Annual Report • Apr 20, 2016
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
| DETTE ER SCHIBSTED MEDIA GROUP 3 |
|
|---|---|
| KONSERNSJEFEN 4 |
|
| NØKKELTALL 6 |
|
| ÅRSBERETNING | 8 |
| LEDERLØNNSERKLÆRING46 | |
| REDEGJØRELSE OM SAMFUNNSANSVAR | 52 |
| REDEGJØRELSE OM FORETAKSSTYRING68 | |
| KONSERNSTYRETS MEDLEMMER 90 |
|
| VALKGKOMITEENS REDEGJØRELSE | 94 |
| AKSJEINFORMASJON96 | |
| ÅRSREGNSKAP / KONSERN | 102 |
| NOTER / KONSERN 108 |
|
| ÅRSREGNSKAP / ASA | 159 |
| NOTER / ASA | 162 |
| REVISORS BERETNING | 174 |
Vår strategi om å bli en global leder på vårt felt er ambisiøs. Den består av tre elementer som er vevd inn i hverandre: rubrikkannonser, vekst og mediehus.
Vi tar sikte på å være en global leder i markedet for rubrikkannonser på nett og tilby de beste løsningene og tjenestene for våre brukere.
Vi investerer i dyktige gründere og hjelper dem å oppskalere virksomheten lokalt og internasjonalt ved å utnytte Schibsteds økosystem.
Vi bygger digitale mediehus i verdensklasse som vil forme medielandskapet i mange år fremover.
Fra Mexico til Malaysia, fra Brasil til Norge – millioner av mennesker har daglig kontakt med Schibsted-selskaper.
Vi møter kundenes behov med vårt stadig større utvalg av smarte produkter og tjenester. Schibsted blir stadig mer internasjonalt, og vi går raskt fremover.
Vi sørger for at nye og gamle sofaer blir solgt. Nyhetsreportasjer blir lest og sett når, hvor og slik forbrukerne ønsker det. Værmeldingen kan sjekkes med raske nettbaserte tjenester.
Du finner en snekker ved hjelp av et par klikk. TV-tittingen kan planlegges. Kart og ruter sjekkes. Jobbsøkere og arbeidsgivere koples sammen. Avtaler blir gjort. Gamle biler finner nye eiere. Priser blir sammenlignet. Og siste mote sjekkes ... Dette er bare noen eksempler på hvordan våre tjenester hjelper folk i det daglige. Over hele verden.
Vår internasjonale kontaktflate krever at vi forstår og er sensitive for mangfoldet blant våre kunder og selskaper. Vi har som mål hele tiden å være innovative og skape bedre tjenester for å oppfylle behovene til folk over hele verden. I dag og i morgen.
Schibsted ser at mange spennende muligheter oppstår gjennom den digitale omstillingen, og i 2015 rustet vi oss for å kunne utnytte disse enda bedre.
Schibsted leverte gode resultater i 2015. I Europa har våre populære markedsplasser ledende posisjoner i land som Norge, Sverige, Frankrike, Irland, Spania, Østerrike og Italia. Alle disse gjør det bra, spesielt Leboncoin i Frankrike. Vi videreførte også arbeidet med å utvikle og ytterligere styrke posisjonene til mange av våre viktigste markedsplasser. Jeg vil nevne Spania spesielt, der vi har en rekke ledende nettsteder, som Vibbo (tidligere Segundamano), Milanuncios, Infojobs, Coches og Fotocasa. Vi la ned mye godt arbeid i disse virksomhetene i 2015, og resultatutviklingen er positiv. Samtidig har det makroøkonomiske klimaet i Spania tatt seg opp, og vi ser på Spania som et viktig land for fremtidig vekst.
For mediehusene er det en bemerkelsesverdig prestasjon at Aftonbladet når ut til over 3,5 millioner lesere (rundt halve befolkningen) i Sverige hver dag. Aftonbladet har samme daglige rekkevidde som Facebook, noe som er unikt for et mediehus. I Norge har også VG en sterk digital posisjon, med en rekkevidde på 2,3 millioner lesere hver dag. Begge disse løssalgsavisene har opplevd en sterk nedgang i opplag for papirutgavene de siste årene, men har samtidig økt sin digitale rekkevidde.
For abonnementsavisene ser vi at abonnementstallene holder seg godt, drevet av populære digitale tilbud.
Som forventet fortsatte trenden med nedgang i annonseinntekter fra papiravisene for alle våre mediehus. Vi har også sett et fall i digitale annonser i Norge. Vårt mål er å forbedre dette ved å lansere nye og bedre digitale annonseprodukter og fortsette å forbedre tilbudet til leserne. Jeg noterer med glede at våre mediehus i 2015 fortsetter å vinne prestisjefylte priser både nasjonalt og internasjonalt. Jeg er mektig imponert over alle de sterke historiene vi avdekker. Vi setter dagsordenen og holder leserne godt orientert.
Vi har jobbet hardt i flere år nå med å bygge opp fremtidens digitale mediehus. Det vil vi fortsette med, samtidig som vi erkjenner hvor vanskelig oppgaven er og hvilke konsekvenser fallende inntekter, nedbemanning og uvisshet har for våre ansatte.
Jeg anser innføringen av B-aksjen som en sentral begivenhet i vår historie. Den nye aksjeklassen er et viktig verktøy for å kunne utnytte vekstmuligheter som vil være av stor betydning for konsernet når vi fortsetter ferden mot neste nivå. Den vellykkede emisjonen av B-aksjer var derfor en viktig begivenhet for oss i 2015 og ga konsernet en brutto utvidelse av egenkapitalen på NOK 2 656 mill. Pengene vil bli brukt til å styrke vår overordnede strategi, som er å søke å oppnå fortsatt vekst innen online rubrikk, utvikle digitale mediehus i verdensklasse og bygge opp innloggede økosystemer. I tillegg til å støtte opp om organisk vekst gir dette oss også finansiell styrke til å foreta strategiske oppkjøp, særlig innen online rubrikksegmentet. Vi har allerede inngått en avtale om å kjøpe 80 prosent av den svenske eiendomsportalen Hemnet til en verdsettelse på NOK 1,5 mrd. Vi forventer at konkurransemyndighetene vil godkjenne oppkjøpet i løpet av første halvår 2016.
Hver dag ser vi hvordan den pågående digitale revolusjonen endrer verden rundt oss i raskt tempo. Den forandrer folks bruk av medier og digitale tjenester raskere enn de fleste kunne forutse. For at vi fortsatt skal være relevante for brukerne, må vi ligge i forkant og levere tjenester av ypperste merke.
I 2015 fortsatte vi derfor arbeidet med å bygge opp en produkt- og teknologiorganisasjon i verdensklasse som har begynt å levere fremragende digitale produkter, systemer og løsninger i samarbeid med lokale team. Vi bygger en ny, moderne medieplattform for våre mediehus. Plattformen er et strategisk viktig verktøy for å forstå våre lesere og deres atferd slik at vi kan levere enda bedre digital journalistikk og skreddersy brukeropplevelsen. Den ble først lansert i Svenska Dagbladet våren 2015.
Vi fokuserer sterkt på å utvikle nye, digitale produkter for annonsørene. Vi lanserte et nytt geografisk målrettingsprodukt i Norge samt et selvbetjeningsprodukt i Leboncoin – et kraftig verktøy som lar små og mellomstore annonsører lage sine egne tekstannonser for å treffe brukere basert på geografisk plassering og interesser.
Når ting endrer seg så raskt, er det bare naturlig at vi endrer oss med dem slik at vi er klare til å gripe de mulighetene som byr seg. Derfor har vi en ny organisasjonsstruktur som vi mener vil være bedre tilpasset rask utvikling og innføring av ny teknologi og nye produkter som gir brukerne gode digitale og skreddersydde opplevelser i de formatene de foretrekker.
I den nye organisasjonen vil våre solide felles produkt- og teknologiorganisasjoner gjøre det mulig å få et globalt perspektiv på all ny utvikling og innovasjon, noe som i sin tur betyr raskere beslutninger og kortere vei til markedet.
Fremover vil vi styrke Schibsteds posisjon som et globalt, brukerorientert selskap med sterke, nasjonale, digitale økosystemer, sentrert rundt data knyttet til indentifiserte brukere. Vi vil sette alt inn på å nå våre strategiske mål:
Vi har et sterkt grunnlag å bygge videre på. Kulturen vår er definert av høyt motiverte mennesker som er opptatt av å bygge og skape noe nytt. Vi har både valgt nye veier og funnet nye måter å gjøre ting på før. Nå må vi gjøre det en gang til, men denne gangen grundigere enn noen gang tidligere. Med våre ledende posisjoner, sterke varemerker og kompetente medarbeidere ser jeg optimistisk på at vi vil klare å nå målene vi har satt oss.
KONSERNSJEF Schibsted Media Group
| (NOK mill.) | 2015 | 2014 | 2013 Omarbeidet |
2012 Omarbeidet |
2011 |
|---|---|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 15 117 | 14 975 | 14 870 | 14 763 | 14 378 |
| Driftskostnader | (13 101) | (13 034) | (13 093) | (12 754) | (12 232) |
| Inntekt fra tilknyttede selskaper | 34 | 39 | |||
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 2 016 | 1 941 | 1 777 | 2 043 | 2 185 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (498) | (467) | (476) | (479) | (505) |
| Andel resultat fra felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper | 52 | (841) | (123) | ||
| Nedskrivninger | (488) | (131) | (150) | (548) | (191) |
| Andre inntekter og kostnader | 1 079 | 8 | 647 | (287) | (50) |
| Driftsresultat | 2 161 | 510 | 1 675 | 729 | 1 439 |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 1 966 | 382 | 1 490 | 620 | 1 331 |
| Brutto driftsmargin (EBITDA) (%) | 13 | 13 | 12 | 14 | 15 |
| Egenkapitalandel (%) | 51 | 38 | 46 | 40 | 41 |
| Netto rentebærende gjeld/EBITDA | 0,4 | 1,1 | 0,6 | 0,7 | 0,8 |
| Resultat per aksje (NOK) | 5,79 | (0,84) | 4,72 | 0,66 | 3,50 |
| Resultat per aksje - justert (NOK) | 3,17 | (0,73) | 1,95 | 4,09 | 4,38 |
| Utvannet resultat per aksje (NOK) | 5,78 | (0,84) | 4,71 | 0,66 | 3,50 |
| Kontantstrøm fra driftsaktiviteter per aksje (NOK) | 4,56 | 5,73 | 3,34 | 5,96 | 7,62 |
| ONLINE RUBRIKK Driftsinntekter |
5 640 | 4 741 | 4 184 | 3 647 | 3 198 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 1 641 | 1 402 | 992 | 1 100 | 993 |
| Driftsmargin (EBITDA) (%) | 29 | 30 | 24 | 30 | 31 |
| SCHIBSTED NORGE MEDIEHUS Driftsinntekter |
5 687 | 6 217 | 6 338 | 6 485 | 6 529 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 397 | 537 | 723 | 772 | 926 |
| Driftsmargin (EBITDA) (%) | 7 | 9 | 11 | 12 | 14 |
| SCHIBSTED SVERIGE MEDIEHUS Driftsinntekter |
3 893 | 3 762 | 3 720 | 3 538 | 3 611 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 418 | 385 | 354 | 429 | 445 |
| Driftsmargin (EBITDA) (%) | 11 | 10 | 10 | 12 | 12 |
EBITDA margin Brutto driftsresultat / Driftsinntekter. Egenkapitalandel Egenkapital / Sum eiendeler.
Resultat per aksje Majoritetens andel av periodens resultat / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer. Utvannet resultat per aksje Majoritetens andel av periodens resultat / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet). Kontantstrøm fra driftsaktiviteter per aksje Kontantstrøm fra driftsaktiviteter / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer.
I 2015 har Schibsted tatt et langt skritt på veien mot å bli et teknologibasert, globalt medieselskap. I løpet av det siste året har vi rekruttert mange høyt kvalifiserte produkt- og teknologieksperter, og det fint å kunne konstatere at de første produktene ble lansert i løpet av første kvartal 2016. Vi tror fullt og fast på fordelen av å investere i ny teknologi for å utnytte vår globale posisjon og oppnå størst mulig verdiskapning for våre kunder, annonsører og aksjonærer.
Årsaken er enkel og ligger i at utviklingen på Schibsteds markeder går stadig raskere. Ny teknologi og endring i kundeatferd skaper både muligheter og utfordringer for våre mediehus, digitale markedsplasser og vekstselskap. Vi må investere for å være konkurransedyktige.
For å sikre produktiv bruk av teknologiinvesteringene implementerer Schibsted en ny organisasjonsmodell. Formålet er å støtte, fremskynde og strømlinjeforme produkt- og teknologiutviklingsprosessene. Produkt- og teknologiledelsen er organisert som sentrale enheter som betjener alle våre selskaper. For våre brukere betyr dette at de får tilgang til gode digitale produkter som oppdateres hyppig.
I Sverige og Norge har Schibsted en sterk lederposisjon både når det gjelder medier og markedsplasser. Ved å kombinere disse posisjonene kan vi samle, prosessere og analysere Schibsted Media Groups styre 2015-2016 Fra venstre: Jonas Fröberg, Tanya Cordrey, Eva Berneke, Christian Ringnes, Ole Jacob Sunde (styreleder), Finn Våga, Eugenie van Weichen, Ingunn Saltbones og Birger Steen. Arnaud de Puyfontaine var ikke tilstede da bildet ble tatt.
brukerdata og tilby målrettede og personaliserte løsninger – ikke bare når det gjelder reklame, men også for redaksjonelt innhold og rubrikkannonser. De sterke varemerkene og trafikkposisjonene som våre online rubrikkvirksomhet utenfor Skandinavia har gir mulighet for å utvikle økosystemer også i disse markedene.
Økosystemstrategien er viktig for å sikre langsiktige konkurranseposisjoner for alle forretningsområdene. Vi går mot en innlogget verden. Konkurransebildet redefineres og vi vil vurdere å gå sammen med andre aktører for ytterligere å styrke våre posisjoner når det gjelder teknologi, tilgang til brukerdata og innhold.
I løpet av 2015 opprettet vi en B-aksjeklasse, som vil være et viktig verktøy med tanke på videre vekst. En struktur med to aksjeklasser vil gjøre det mulig for oss å utnytte egenkapitalmarkedene fullt ut. I september 2015 benyttet vi oss av dette og reiste NOK 2,6 mrd. i ny egenkapital. Planen er å bruke provenyet til å styrke vår vekst. Vi følger spesielt med på konsolideringstrenden i online rubrikkmarkedene og har finansiell og operasjonell kapasitet til å styrke vår portefølje hvis det skulle dukke opp interessante muligheter.
FNs bærekraftmål nr. 12 "Ansvarlig forbruk og produksjon" handler om å gjøre mer med mindre ressurser. For å oppnå økonomisk vekst og bærekraftig utvikling, kreves det at vi reduserer vårt økologiske fotavtrykk ved å endre måten vi produserer og forbruker varer og ressurser på. Med online rubrikknettstedene har Schibsted etablert en arena for gjenbruk der folk kan kjøpe og selge brukte ting i stedet for å kjøpe nytt. Den beregnede potensielle miljøeffekten på fem av markedsplassene våre viser at nettstedene potensielt kan spare jordkloden for 12,5 millioner tonn karbondioksid hvert år. Alle som bruker disse tjenestene, bidrar til å redusere miljøpåvirkningen i hverdagen. For Schibsted går dette hånd i hånd med vår misjon "Empowering people in their daily lives".
I et år med rask endring i mediemarkedet fortsatte Schibsted å utvikle seg i tråd med den strategiske kursen som styret har staket ut. Målet er å bygge globalt lederskap innen Online rubrikk og utvikle digitale mediehus i verdensklasse.
Våre online rubrikkvirksomheter har fortsatt å styrke sine markedsposisjoner og øke inntektene i raskt tempo. Dette gjelder både våre etablerte markeder i Europa og markeder i Europa i tidlig fase samt fremvoksende markeder. Det siste året har vi sett fordelene med konsolidering i online rubrikkmarkedene. Schibsted har vært blant bransjelederne når det gjelder konsolidering gjennom oppkjøp og ved å opprette felleskontrollerte virksomheter. Dette skaper bedre markedsplasser og produkter for både forbrukere og profesjonelle aktører ved å øke tallet på annonser og nettstedenes likviditet. Samtidig gjør dette det mulig å vesentlig redusere investeringene i det enkelte marked.
For å kunne levere enda bedre produkter til våre brukere og kunder, implementerer vi en ny organisasjonsstruktur med fire geografiske områder og sterkere fokus på globale produkter og teknologi. Gjennom en kombinasjon av en vesentlig økning i produkt- og teknologiutvikling og sentralisering av ressurser og beslutningsprosesser vil vi bli raskere, mer innovative og mer konkurransedyktige. Schibsteds kultur kjennetegnes av høyt motiverte mennesker som målbevisst og engasjert skaper nye produkter og tjenester, og som er villige til å utfordre eksisterende produkter og konvensjoner dersom det er nødvendig. Kort sagt setter vi brukerne i første rekke.
Mediehusene har oppnådd større rekkevidde og økt inntektene fra digitale produkter, samtidig som de har tilpasset kostnadsgrunnlaget til markedsutviklingen for papiraviser. Inntektsnedgangen for papirannonser i bransjen og lavere digital vekst har likevel ført til press på lønnsomhetsmarginer for mediehusene totalt sett.
I 2015 opprettet Schibsted en B-aksjeklasse for å få fleksibilitet til å foreta verdiskapende fusjoner og oppkjøp. NOK 2,6 milliarder i ny egenkapital ble reist gjennom en rettet emisjon i september 2015.
Styret foreslår at det avsettes et utbytte på NOK 1,75 per aksje for regnskapsåret 2015.
Schibsted Media Group rapporterer sitt konsernregnskap i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) godkjent av EU.
| SCHIBSTED MEDIA GROUP (NOK mill.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 15 117 | 14 975 |
| Driftskostnader | (13 101) | (13 034) |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 2 016 | 1 941 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (498) | (467) |
| Andel resultat fra felleskontrollerte og tilknyttede selskaper | 52 | (841) |
| Nedskrivninger | (488) | (131) |
| Andre inntekter og kostnader | 1 079 | 8 |
| Driftsresultat | 2 161 | 510 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 13 % | 13 % |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) eks. SCM organiske investeringer | 2 527 | 2 444 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin eks. SCM organiske investeringer | 17 % | 16 % |
| SCM organiske investeringer | (511) | (503) |
Rapporterte driftsinntekter for konsernet har økt med 1 prosent fra 2014 til 2015. Inntektsøkningen kommer fra god vekst innenfor konsernets online rubrikktjenester, samt digitale medier i det svenske mediehuset.
Segmentet Online rubrikk hadde en vekst i driftsinntekter fra 2014 til 2015 på 19 prosent. De viktigste vekstdriverne var Leboncoin.fr, de spanske nettstedene og Subito.it. Det norske markedsledende online rubrikknettstedet Finn.no rapporterte lavere vekst på grunn av beslutningen om å gjøre privatannonser på Torget gratis, et svakere marked for displayannonsering samt volumnedgang i vertikalen stillingsannonser.
Annonseinntekter (medregnet online rubrikk) har økt med 4 prosent fra 2014 til 2015. Den strukturelle overgangen fra papir til nett gjorde at annonseinntekter fra trykte medier ble redusert med 22 prosent. Online avisannonser hadde en underliggende vekst på 3 prosent, mens annonseinntektene fra online rubrikk økte med 17 prosent.
Endringer i leservaner og raskere overgang til digitale medier har, som tidligere år, ført til en betydelig nedgang i opplaget for løssalgsavisene VG og Aftonbladet. Prisøkninger kompenserte i vesentlig grad for opplagsnedgangen, og de totale opplagsinntektene for papir og online falt med 4 prosent. Abonnementsavisene klarte å stagge abonnementsnedgangen gjennom attraktive pakkeløsninger for papir og nett i kombinasjon med enkelte prisøkninger. Opplagsinntektene fra avisabonnementer økte underliggende med 2 prosent. Konsernets totale driftskostnader viste en rapportert økning på 1 prosent. For å fange opp muligheter i markedet og bygge nummer én-posisjoner, investerer Schibsted betydelige beløp i utvikling av online rubrikkprodukter og markeder. I 2015 var investeringen, definert som et proporsjonalt negativt brutto driftsresultat (EBITDA) for virksomheter i investeringsfase, på NOK 848 mill. Av dette påvirket NOK 511 mill. brutto driftsresultat negativt. Det overskytende NOK 337 mill. påløp i felleskontrollerte selskaper og rapporteres i henhold til IFRS på grunnlag av netto resultat (egenkapitalmetoden), inklusiv netto driftsresultat (EBIT). Det er i tillegg påløpt vesentlige kostnader knyttet til digitale produkter og teknologi. Schibsted Payment ID (SPiD), avansert dataanalyse, mobile plattformer og nett-TV er noen eksempler. Konsernet jobber kontinuerlig med å tilpasse kostnadsgrunnlaget i mediehusene til markedsutviklingen. Det er gjort betydelige kostnadsreduksjoner på flere fronter i 2015, og dette fokuset vil bli opprettholdt fremover.
Nedskrivninger på NOK 488 mill. (NOK 131 mill.) er i hovedsak resultat av en negativ utvikling for papiravisene de siste årene og at den negative trenden for Schibsteds norske abonnementsaviser fortsatte i 2015. Digitale inntekter økte, men dette er ikke nok til å oppveie inntektsnedgangen fra papiravisene. NOK 428 mill. av nedskrivningen er knyttet til immaterielle verdier i abonnementsavisene. Etter nedskrivningen er totalt bokført verdi for Schibsteds abonnementsaviser i Norge ca. NOK 1 mrd., hvorav ca. NOK 200 mill. er knyttet til goodwill. Mesteparten av denne verdien kom inn i Schibsteds balanse i forbindelse med konsolideringen av abonnementsavismarkedet i 2009. Nedskrivningene i 2014 var i hovedsak knyttet til varige driftsmidler i trykkerivirksomheten.
Resultatandelen fra felleskontrollerte og tilknyttede selskaper på NOK 52 mill. i 2015 innbefatter en salgsgevinst på NOK 450 mill. knyttet til Schibsteds avtale med Naspers, Telenor og Singapore Press Holdings.
Andre inntekter og kostnader i 2015 var på netto NOK 1 079 mill. (NOK 8 mill.). En gevinst på NOK 858 mill. fra revurdering av tidligere eierandel i nye datterselskaper, hovedsakelig Shpock (Finderly), er et vesentlig positivt bidrag. Gevinsten på NOK 239 mill. fra salget av Aspiro og NOK 124 mill. fra salget av Schibsteds online rubrikkvirksomhet i Sveits bidro også vesentlig. Avsetninger til omstrukturering på NOK 141 mill. knyttet til Schibsteds kontinuerlige arbeid med kostnadsjusteringer i mediehusene for å tilpasse kostnadsgrunnlaget til endringer i markedet bidro negativt.
Generalforsamlingen i Schibsted 8. mai 2015 godkjente selskapets innføring av en ny B-aksjeklasse med redusert stemmerett. Opprettelsen av den nye klassen av B-aksjer ble gjennomført gjennom en splitt av selskapets aksjer slik at for hver A-aksje mottok hver aksjonær én B-aksje. B-aksjene er ordinære, fullt betalte aksjer med like rettigheter på alle områder bortsett fra at B-aksjene bare har 1/10 av stemmeretten til A-aksjene. Aksjesplitten trådte i kraft 1. juni 2015.
Schibsteds strategi fokuserer fortsatt på at selskapet skal bli en global leder innen online rubrikk og utvikling av digitale mediehus i verdensklasse. Selskapet innførte B-aksjeklassen for å sikre at vi har finansiell stabilitet til å delta i verdiøkende vekstinitiativ fremover. Dette gir Schibsted full adgang til egenkapitalmarkedet samtidig som man bevarer den sentrale rollen til Tinius-fondet og Blommenholm Industrier som støttespillere for Schibsted.
Generalforsamlingen i Schibsted 8. mai 2015 ga styret fullmakt til å tilby inntil 10 800 361 B-aksjer, tilsvarende 5 % av den eksisterende aksjekapitalen eller 10 % av eksisterende utestående B-aksjer. Styret utøvde denne fullmakten 9. september 2015. Emisjonen var en rettet emisjon til institusjonelle investorer i Norge og internasjonalt. Emisjonen ble godt mottatt og ble gjennomført med en emisjonskurs på NOK 246 per aksje, som ble fastsatt gjennom en akselerert bookbuilding-prosess.
I mai 2015 la Schibsted inn et betinget bud på kjøp av den svenske eiendomsvertikalen Hemnet. Samtlige fire eksisterende aksjonærer i Hemnet aksepterte Schibsteds tilbud, og en avtale ble inngått. To av de fire eksisterende aksjonærene, Mäklarsamfundet og FMF (Fastighetsmäklarforbundet), aksepterte tilbudet i slutten av desember 2015, men vil beholde en aksjepost på 10 prosent hver. Dette betyr at Schibsted vil eie 80 prosent av Hemnet. I tilbudet er selskapsverdien av Hemnet verdsatt til SEK 1 500 mill. på 100 prosent basis. Oppkjøpet må godkjennes av svenske konkurransemyndigheter (KKV). Schibsted ser optimistisk på muligheten for å få godkjenning. Transaksjonen forventes å være fullført i løpet av første halvår 2016.
Schibsteds strategi innebærer en eiendelsportefølje som fokuserer på kjernevirksomhet. I 2015 solgte Schibsted sine aksjer i musikkstrømmetjenesten Aspiro, gratisavisene 20 Minutes i Frankrike (gjennomført 7. januar 2016) og 20 Minutos i Spania samt forlagshuset Schibsted Forlag, inklusiv Ebok.no.
Schibsted og det irske nettbaserte medieselskapet Distilled Media besluttet å gå sammen på det irske online rubrikkmarkedet, noe som viste Schibsteds vilje til å gjennomføre strategien med konsolidering i markedet. Den nye enheten vil kombinere Schibsteds online rubrikkvirksomhet på generalistmarkedet DoneDeal.ie, mens Distilled Media bidrar med Irlands ledende annonsenettsted for eiendom Daft.ie og generalistnettstedet Adverts.ie. Dette gir det sammenslåtte selskapet ledende posisjoner i generalist-, bil- og eiendomssegmentene i Irland, samtidig som det skaper en betydelig nettbasert annonsevirksomhet som kan konkurrere på like fot med de internasjonale internettgigantene.
Underliggende vekst i inntekter (der tallene er justert for valutaeffekter, oppkjøp og salg, og der felleskontrollerte virksomheter er medregnet ved bruk av forholdsmessig konsolidering) var 12 prosent for Online rubrikk i 2015. Online rubrikkvirksomheten utenfor Norge økte med 15 prosent underliggende.
Schibsted Norge Media House hadde en underliggende inntektsnedgang på 6 prosent i 2015, mens Schibsted Sverige Media House hadde en underliggende inntektsøkning på 1 prosent i 2015.
Konsernet hadde en inntektsøkning på 1 prosent underliggende.
Underliggende utvikling i Schibsteds driftskostnader var -2 prosent i 2015.
Totalt bidro valutaeffekter positivt til Schibsteds driftsinntekter med NOK 371 mill. i 2015. Driftskostnadene økte tilsvarende med NOK 328 mill. på grunn av valutaendringer.
EFTAs overvåkingsorgan ESA godkjente 25. januar 2016 norske myndigheters forslag om å innføre momsfritak for elektroniske nyhetstjenester med effekt fra 1. mars 2016. Formålet med dette tiltaket er å bringe momsbehandlingen av elektroniske nyhetstjenester i tråd med det som gjelder for papiraviser, der momsfritaket vil bli stående uendret. De endelige reglene for avgrensning av hva som defineres som elektroniske nyhetstjenester er ikke ferdig utarbeidet.
Schibsted har vært involvert i en tvist med norske skattemyndigheter vedrørende beskatning ved salg og tilbakeleie av eiendom. Oslo Tingrett avga i mars 2016 en dom i favør av norske skattemyndigheter. I årsregnskapet for 2015 har Schibsted avsatt for de eventuelle skatteforpliktelser som kan oppstå som følge av denne saken. Schibsted vil vurdere å anke dommen.
For å sikre at Schibsted har nødvendig økonomisk fleksibilitet til å delta i verdiskapende veksttiltak fremover, innførte selskapet en ny B-aksjeklasse med redusert stemmerett 1. juni 2015. Dette gir Schibsted full adgang til egenkapitalmarkedet samtidig som
man bevarer den sentrale rollen til Tinius-fondet og Blommenholm Industrier som støttespillere for Schibsted.
Opprettelsen av denne nye klassen av B-aksjer ble gjennomført gjennom en splitting av selskapets aksjer slik at for hver A-aksje mottok hver aksjonær én B-aksje. B-aksjene er ordinære, fullt betalte aksjer med like rettigheter på alle områder bortsett fra at B-aksjene bare har 1/10 av stemmeretten til A-aksjene. Generalforsamlingen godkjente innføringen av B-aksjer 8. mai 2015, og aksjesplitten trådte i kraft 1. juni 2015.
Balanseført verdi av konsernets eiendeler økte i løpet av 2015 med NOK 3 742 mill., til NOK 21 616 mill. Økningen skyldes i hovedsak selskapssammenslåinger, kontanttilførsel fra aksjeemisjon og valutaforskjeller (svekket NOK i forhold til EUR og SEK). Konsernets netto rentebærende gjeld falt med NOK 1 291 mill. til NOK 792 mill. Konsernets egenkapitalandel var 51 prosent ved utgangen av 2015 og 38 prosent ved utgangen av 2014.
Schibsteds beholdning av egne aksjer, kjøpt i henhold til gjeldende fullmakt fra generalforsamlingen for å øke antallet egne aksjer til maksimalt 10 800 361 i løpet av en periode på 12 måneder, er redusert fra 582 218 aksjer før aksjesplitten i B-aksjer for SCH-tickeraksjer i begynnelsen av 2015 til 314 079 egne A-aksjer og 565 204 egne B-aksjer ved utgangen av 2015. Nedgangen er et resultat av aksjer solgt og overført til ansatte i forbindelse med ulike incentivordninger.
Schibsteds netto rentebærende gjeld var NOK 0,8 mrd. per 31. desember 2015, mot NOK 2,1 mrd. per 31. desember 2014.
I juni inngikk Schibsted ASA en ny langsiktig låneavtale på EUR 50 mill. med Den nordiske investeringsbank. Lånet vil bli nedbetalt med halvårlige avdrag fra 2019 og løper frem til juni 2025. En obligasjon på NOK 400 mill. ble tilbakebetalt ved forfall i desember.
Schibsted har to langsiktige løpende kreditter på i alt EUR 425 mill. Den ene av disse, den rullerende kreditten på EUR 300 mill., ble forlenget med ett år, og den nye forfallsdatoen er nå 15. juli 2020. Det er fremdeles én opsjon på forlengelse med mulighet til å forlenge kreditten til 15. juli 2021. Per 31. desember 2015 var det ikke trukket på noen av disse lånefasilitetene.
Schibsteds trekkfasiliteter og banklån er underlagt finansielle betingelser knyttet til forholdet mellom netto rentebærende gjeld og brutto driftsresultat (EBITDA). Dette forholdet var 0,4 ved utgangen av 2015 og er godt innenfor lånebetingelsene.
Etter emisjonen av B-aksjer i september 2015 er konsernets likviditetsreserve mye høyere enn tidligere. Konsernets likviditetsreserve består av langsiktige, ubenyttede trekkfasiliteter og kontantbeholdning, og utgjorde NOK 6,0 mrd. ved årsslutt. Dette gir en likviditetsreserve på 40 prosent av årlig omsetning.
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter var NOK 993 mill. for året 2015, sammenlignet med NOK 1 230 mill. i 2014. Endringen er i hovedsak knyttet til svakere utvikling i arbeidskapitalen.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var NOK -1 513 mill. for året 2015, sammenlignet med NOK -1 580 mill. i 2014. Konsernet har investert NOK 460 mill. (NOK 630 mill.) i varige og immaterielle eiendeler. Innbetaling ved salg av varige og immaterielle eiendeler var på NOK 34 mill. (NOK 375 mill.). Netto utbetaling knyttet til virksomhetssammenslutninger var NOK 753 mill. (NOK 532 mill.). Innbetaling ved salg av datterselskaper, virksomheter og andre eierinteresser var NOK 604 mill. (NOK 14 mill.). Utbetalinger knyttet til investeringer i andre aksjer var NOK 856 mill. (NOK 835 mill.). En overveiende del av investeringene i andre aksjer er knyttet til kapitalinnskudd til tapsbringende felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper.
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var NOK 1 683 mill. for året 2015, sammenlignet med NOK -116 mill. i 2014. Kapitalutvidelsen i september 2015 bidro med NOK 2 634 mill. Utbytte utbetalt til aksjonærer i morselskapet og minoritetseiere var på NOK 567 mill. (NOK 509 mill.). Netto endring i rentebærende gjeld utgjorde NOK -213 mill. (NOK 512 mill.), og netto utbetaling i forbindelse med endring av eierandel utgjorde NOK -187 mill. (-NOK 150 mill.).
Schibsteds visjon er "Shaping the media of tomorrow. Today." For å oppnå dette, må vi hele tiden fornye og forbedre produktene vi tilbyr våre brukere, både på våre markedsplasser og i mediehusene. Schibsted Media Group har stått i sentrum for den digitale omstillingen i 20 år, og vi investerer fortsatt betydelige ressurser i å forbedre og videreutvikle produktene våre.
Brukerne endrer atferd mye raskere enn før. De konsumerer medier på nye måter og på
tvers av plattformer, de forventer at nettjenester følger dem sømløst. De forventer at tjenestene vet hvem de er og forutser deres behov, de søker ettklikksløsninger og umiddelbar respons, og de er flinkere som digitale forbrukere. Vi må leve opp til deres høye forventninger.
I 2015 er det derfor brukt betydelige ressurser på å fremskynde opprettelsen av en sentral organisasjon for utvikling av produkter og teknologi på tvers av konsernet som svar på både brukernes og annonsørenes behov. Ved å sentralisere en større del av den viktigste teknologiutviklingen er tanken å frigjøre kapasitet i driftsenhetene til ny produktutvikling. Den økte globaliseringen av konkurransen i onlinesektoren og overgangen til mer identitetsdrevne produkter krever en sentralisert tilnærming for å redusere tiden det tar før nye produkter basert på ny teknologi når markedet.
Innovasjon har alltid vært en viktig del av den genetiske sammensetningen til Schibsted Media Group og dets organisasjoner og selskaper. "We are Innovative" er en av våre fire kjerneverdier. Schibsted Media Group er anerkjent som et av verdens mest innovative medieselskaper. Kontinuerlig innovasjon er nøkkelen til å opprettholde denne posisjonen. Innovasjonsarbeidet vårt fokuserer primært på online rubrikkplattformer, medieplattformer, nettbaserte betalingsløsninger, annonseteknologi, dataanalyse og identitet. For å understreke hvor viktig innovasjon er for Schibsted, ble det utdelt en innovasjonspris for femte år på rad.
Det ble satt ny rekord med hele 44 kandidater til innovasjonsprisen for 2015, som ble vunnet av teamet bak nye Schibsted Media Platform. Den nye medieplattformen har et perspektiv som setter brukeren først og omfatter hele produksjonsprosessen i redaksjonen. Plattformen kan lett skaleres opp til å omfatte alle mediehusene og gir dem mulighet til å gå rett over på en fullstendig digitalisert redaksjon.
Alle konsernets selskaper arbeider kontinuerlig med både å videreutvikle eksisterende produkter og utvikle nye produkter som skal gi nye inntektsstrømmer. Kostnader knyttet til utvikling av immaterielle eiendeler blir først bokført når den fremtidige økonomiske verdien kan påvises.
Schibsted opererer i en bransje som er i konstant endring. Vår ambisjon, underbygget av forretningsmodellen og strategien, er å være robuste i møte med de store pågående disruptive hendelsene i bransjen. Dette gjør vi gjennom innovasjon og ved at vi hele tiden utfordrer oss selv til å bli bedre.
Schibsteds annonseinntekter er til en viss grad påvirket av utviklingen i makroøkonomiske størrelser som BNP-vekst, arbeidsledighet og forbrukertillit. Annonseinntektene fra stillingsmarkedet, og til en viss grad eiendomsmarkedet og tekstannonser, er de inntektsstrømmene som er mest utsatt for konjunktursvingninger. Annonseinntektene utgjorde 60 prosent (59 %) av den totale omsetningen i 2015. I alt kommer seks prosent av Schibsteds inntekter fra stillingsannonser, hvorav 90 prosent er digitale annonser. Mesteparten av inntektene fra stillingsannonser kommer fra papiraviser i Schibsted Norge, InfoJobs Spania og Finn.no. Fremtidig vekst i annonseinntektene ventes i stor grad å komme fra forbrukerorienterte rubrikktjenester som Vibbo og Leboncoin. Disse inntektene vurderes å være lite sykliske.
Konsernets inntekter fra papiravisene påvirkes av strukturelle endringer i mediekonsum, noe som medfører raskere overgang i konsum fra papiraviser til digitale medier. Videre står konsernet overfor strukturelle endringer i det digitale annonsemarkedet etter hvert som annonseinntektene følger brukernes forbruksmønstre fra stasjonære til mobile plattformer. Konsernet har som ambisjon å takle og redusere konsekvensene av denne risikoen, og de sentrale fokusområdene i konsernstrategien bidrar til dette. Det ble for eksempel iverksatt tiltak som innføring av brukerbetalingssystemer i alle mediehusene, i tillegg til tiltak for å bygge opp en posisjon innen nett-TV. Konsernet øker innsatsen på felles utvikling av plattformer for mediehus og online rubrikk i tillegg til annonseteknologi og analyse.
Som en global aktør i en bransje som er utsatt for stadig raskere teknologisk utvikling, er konsernet eksponert for mulig konkurranse fra ny teknologi og nye forretningsmodeller. Rubrikkvirksomheten møter også konkurranse på flere markeder. Strategitiltak som konsernets satsing på teknologi og innovasjon og på diversifisering av inntektsstrømmene fra mediehusene, online rubrikk og vekstselskapene, tar alle sikte på å redusere konsekvensene av denne risikoen. Risikoen innen online rubrikk for visse virksomheter på nye markeder er ytterligere redusert og diversifisert gjennom partnerskap med Telenor, Singapore Press Holdings og Naspers.
Schibsted har norske kroner (NOK) som basisvaluta og er eksponert for svingninger i andre valutaer gjennom sine virksomheter utenfor Norge. Schibsted har valutarisiko knyttet både til balanseførte pengeposter og omregning av eierandeler i utenlandske virksomheter. Konsernet benytter lån i utenlandsk valuta, finansielle derivater (terminkontrakter og valutaswap) for å redusere valutarisikoen. Beholdningen av lån i utenlandsk valuta og finansielle derivater styres aktivt av Schibsted i tråd med konsernets strategi for å redusere valutarisiko.
Valutakurssvingninger vil kunne påvirke netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat (EBITDA). En generell svekkelse av NOK på 10 prosent vil øke netto rentebærende gjeld med ca. NOK 34 mill. per 31. desember 2015 og svekke nøkkeltallet netto rentebærende gjeld i forhold til EBITDA med ca. 0,02.
Tilnærmet hele konsernets gjeld per 31. desember 2015 er til flytende rente. Følgelig påvirker renteendringer både rentebærende gjeld og kontantbeholdninger. En generell endring på ett prosentpoeng i den flytende renten vil endre Schibsteds netto rentekostnader med ca. NOK 8 mill.
Schibsted forbruker avispapir og er eksponert mot prisendringer i papirmarkedet. En endring i prisen på ett prosentpoeng gir et utslag i råvarekostnaden på ca. NOK 5 mill. per år. Avispapirprisene for Norge og Sverige forhandles årlig med leverandørene.
Konsernet har ved utgangen av 2015 begrenset eksponering i aksjemarkedet og derfor mindre tapsrisiko.
Kundefordringer er diversifisert gjennom et stort antall kunder, kundekategorier og markeder. Kundefordringer består av en kombinasjon av forhåndsbetalte abonnementer eller annonser og salg fakturert etter at produktet er levert. Det er lav kredittrisiko knyttet til noen kundefordringer (forhåndsbetalte abonnementer og betaling med kredittkort på kjøpetidspunktet), men kredittrisikoen er høyere for andre kundefordringer. Kredittrisikoen vil også variere mellom landene vi opererer i. Kredittforsikring benyttes også til en viss grad. Alt i alt anses kredittrisikoen for å være lav.
| ONLINE RUBRIKK (NOK mill.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 5 640 | 4 741 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 1 641 | 1 402 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 29 % | 30 % |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) eks. organiske investeringer | 2 152 | 1 905 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin eks. SCM organiske investeringer | 40 % | 41 % |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) organiske investeringer | (511) | (503) |
Schibsted har markedsledende og lønnsomme posisjoner i online rubrikk i Norge, Sverige, Frankrike, Spania, Italia, Irland, Østerrike, Malaysia og Ungarn. I tillegg omfatter forretningsområdet online rubrikk nettsteder på markeder i investeringsfase, både heleide og gjennom felleskontrollerte virksomheter.
• Schibsted kjøpte det meksikanske online rubrikknettstedet Anumex i juni 2015. Nettstedet bidrar til å styrke den markedsledende posisjonen til vårt eksisterende nettsted segundamano.mx. Schibsted anser det meksikanske onlinemarkedet for å være meget attraktivt, men forholdsvis umodent. Både internettbruken og økonomien generelt viser høye vekstrater.
Leboncoin.fr er det ledende nettstedet for rubrikkannonser i Frankrike. Nettstedet er blant de fem største i trafikk målt etter sidevisninger (kilde: Comscore, desember 2015) og har en sterk posisjon innen generalist-, bil-, eiendoms- og stillingsannonser.
| LEBONCOIN.FR (EUR MILL.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 179,7 | 150,7 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 110,6 | 101,5 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 62 % | 67 % |
• Leboncoin har gjort flere forbedringer i appene for iOS og Android i 2015, for eksempel når det gjelder geografiske plasseringsfunksjoner. iOS-appen er nå universell, noe som betyr at det er samme app for iPhone og iPad. Det økte fokuset på mobilutvikling sees også på at appene har fått bedre rating i app-butikkene. Mobiltrafikken står allerede for rundt 60 prosent av nettstedsbesøkene og andelen vil fortsette å vokse raskt.
Blocket.se er markedsledende på online rubrikkannonser i Sverige og et av landets sterkeste merkenavn. Bytbil.se er det ledende nettstedet for rubrikkannonser for biler i Sverige.
| BLOCKET.SE/BYTBIL.SE (SEK MILL.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 958 | 857 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 552 | 508 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 58 % | 59 % |
Finn.no er det klart ledende nettstedet for online rubrikkannonser i Norge. Selskapet er markedsleder innenfor bil-, eiendoms- og stillingssegmentet og Torget-annonser.
| FINN.NO (NOK MILL.)* | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 1 472 | 1 421 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 655 | 637 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 44 % | 45 % |
* Mittanbud inkludert fra Q1 2015.
SCM Spania er klart ledende på det spanske online rubrikkmarkedet med klare nummer én-posisjoner innen generalist, bilannonser og stillingsannonser, og på delt førsteplass innen eiendom. Selskapet opererer under hovedvaremerkene Segundamano.es, Milanuncios.com, Coches.net, InfoJobs.net og Fotocasa.es.
| SCM SPANIA (EUR MILL.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 99,0 | 84,7 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 24,7 | 14,0 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 25 % | 17 % |
Subito.it (Italia) er det ledende generalistnettstedet i Italia. For å ytterligere øke avstanden til konkurrenter på det italienske online rubrikkmarkedet har Subito.it gjort betydelige investeringer i markedsføring i 2015. Dette har gitt gode resultater i form av økt takt i inntekts- og trafikkveksten. Subito.it er det ellevte største nettstedet i Italia i trafikk målt etter sidevisning (kilde: Comscore, desember 2015).
Schibsted og det irske online medieselskapet Distilled Media ble enige om å gjøre felles sak på det irske online rubrikkmarkedet i juli 2015 ved å slå sammen de svært vellykkede nettstedene DoneDeal.ie, Daft.ie og Adverts.ie. Det nye selskapet har ledende posisjoner innen segmentene generalist, bil og eiendom i Irland. Konsolideringsavtalen i Irland er et godt eksempel på Schibsteds strategi med konsolidering innad i markedet.
Willhaben.at (Østerrike) er ledende på generalist- og eiendomsmarkedet. Det har også en sterk posisjon i bilmarkedet, og nettstedet er blant topp sju i Østerrike i trafikk målt etter sidevisning (kilde: Comscore, desember 2015). Nettstedet fortsetter å vokse raskt i trafikk, med tilsvarende inntektsvekst.
Mudah.my er den klare markedslederen innen rubrikkannonser i Malaysia og har sterke posisjoner innen generalist, bil og eiendom. Mudahs investeringer viste en solid vekst nok en gang i 2015, og nettstedet hadde positiv EBITDA for andre år på rad.
Schibsted eier det ledende nettstedet for bilannonser i Ungarn, Haznaltauto.hu. Nettstedet har en sterk posisjon på det ungarske markedet. Inntektene viste god vekst i 2015, og nettsiden produserer solide EBITDA-marginer.
Schibsted Classified Media legger grunnlaget for fremtidig vekst ved å utnytte ressursene som ligger i personell og teknologi. Flere vekstmuligheter følges opp, spesielt ved å videreutvikle eksisterende nettsider med nye, innovative produkter og tjenester og ekspandere i nye vertikaler på eksisterende markeder. Strukturell ekspansjon kan skje gjennom å kjøpe eierandeler i utvalgte gründervirksomheter, konsolidering i eksisterende markeder gjennom felleskontrollerte virksomheter eller fusjoner og oppkjøp. Hovedsakelig er virksomhetene i denne fasen basert på det svenske suksesskonseptet Blocket. Erfaringer fra vellykkede etableringer i kjernemarkedene danner grunnlag for investeringer i online rubrikk på nye markeder.
I 2015 har porteføljen av online rubrikknettsteder i investeringsfasen vist fin utvikling, og trafikken har økt betydelig.
Schibsted, sammen med Telenor, Naspers og Singapore Press Holdings, har felleskontrollerte virksomheter med varierende eierandeler i Brasil, Indonesia, Thailand og Bangladesh. De felleskontrollerte virksomhetene har sterke markedslederposisjoner i alle markeder, unntatt i Bangladesh, der de ligger som nummer to.
Schibsted har markedsposisjoner med stort potensial i flere markeder. Nettsteder som Segundamano.mx i Mexico, Yapo.cl i Chile (50/50 felleskontrollert virksomhet med Telenor) og Tori.fi i Finland er alle nummer én på sine respektive markeder.
I Marokko fusjonerte Schibsted sitt online rubrikknettsted Bikhir.ma med hovedkonkurrenten Avito.ma i 2014 og dannet en felleskontrollert virksomhet. Schibsted økte sin eierandel til 100 prosent i 2015. Trafikk og inntekter utvikler seg i henhold til planen.
Schibsted har økt eierandelen i mobilappen Shpock. Appen har vist en lovende tendens i Østerrike, Tyskland og Storbritannia.
I alt omfatter Schibsted Classified Medias virksomheter i investeringsfase aktiviteter i 19 land.
Totalt investert beløp falt i 2015. I 2015 var investeringer belastet brutto driftsresultat (EBITDA) på EUR 57,0 mill. (EUR 59,9 mill.). I tillegg ble EUR 38,3 mill. (EUR 100,6 mill.) investert gjennom felleskontrollerte virksomheter, et beløp som ikke påvirker EBITDA, men som påvirker driftsresultatet (EBIT). Totalt beløp investeringene seg til EUR 95,3 mill. (EUR 160,5 mill.).
Mediehusene i Schibsted Norge omfatter løssalgsavisen VG (papir og nettavis), abonnementsavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen (papir og nettavis), trykkerivirksomhet, distribusjon og Schibsted Growth.
| SCHIBSTED NORGE MEDIEHUS (NOK MILL.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 5 687 | 6 217 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 397 | 537 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 7 % | 9 % |
Verdens Gang utgir Norges klart ledende nettavis VG.no og den markedsledende løssalgsavisen VG. VG.no er blant de absolutt største nettstedene i Norge uansett kategori.
| VERDENS GANG (NOK MILL.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 1 817 | 2 009 |
| herav papiravis | 1 186 | 1 292 |
| herav online | 631 | 717 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 272 | 328 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 15 % | 16 % |
Schibsted Norge eier ledende abonnementsbaserte aviser i fire av Norges største byer: Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Alle avisene har nettutgaver som er ledende i sitt marked.
| SCHIBSTED NORGE ABONNEMENTSAVISER (NOK MILL.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3 073 | 3 381 |
| herav papiravis | 2 521 | 2 841 |
| herav online | 552 | 540 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 185 | 253 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 6 % | 7 % |
Schibsted Sverige består av tre sentrale virksomhetsområder: Aftonbladet (Sveriges ledende nettavis og største papirbaserte løssalgsavis), Svenska Dagbladet (papirbasert abonnementsavis og nettavis) og Schibsted Growth (nettbaserte vekstselskaper som også omfatter Hitta).
| SCHIBSTED SVERIGE MEDIEHUS (NOK MILL.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3 893 | 3 762 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 418 | 385 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 11 % | 10 % |
Aftonbladet er et avishus med nummer én-posisjon både på papir og nett. Aftonbladet er Sveriges ledende nyhetsmedium i alle kanaler – på trykk, nett, mobil og nett-TV.
| AFTONBLADET (SEK MILL.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 1 935 | 2 019 |
| herav papiravis | 1 152 | 1 320 |
| herav online | 783 | 699 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 233 | 237 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 12 % | 12 % |
Svenska Dagbladet er den nest største abonnementsavisen i Sverige og har en spesielt sterk posisjon i stockholmsområdet.
| SVENSKA DAGBLADET (SVD) (SEK MILL.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 944 | 960 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 51 | 35 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 5 % | 4 % |
Schibsted Growth består av en portefølje av nettbaserte vekstselskaper. Vekstselskapene i porteføljen nyter godt av sterke trafikkposisjoner og merkenavn for etablerte virksomheter i Sverige.
| SCHIBSTED GROWTH (SEK MILL.) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 1 008 | 953 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 210 | 207 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 21 % | 22 % |
Schibsted ser fortsatt vekstpotensial og en god margin for sin portefølje av etablerte Online rubrikknettsteder. Med en mellomlang til langsiktig horisont ligger målet for årlig inntektsvekst fremdeles på 15–20 prosent.
Vårt ledende franske nettsted Leboncoin.fr har et betydelig langsiktig potensial i nye vertikaler og produkter, som for eksempel eiendom og stillinger. Stillingsvertikalen vil ventelig begynne å generere inntekter i 2016. Leboncoin investerer betydelige beløp i nye mobilprodukter, noe som vil bedre kommersialiseringen. Disse produktene blir innført i løpet av 2016.
Schibsted vil fokusere på verdiskapende konsolidering på eksisterende markeder fremover. Dette kan oppnås både gjennom bolt-on-oppkjøp og gjennom partnerskap.
Strategien med å bygge opp online rubrikkposisjoner på nye markeder og rulle ut nye produkter på eksisterende markeder vil bli videreført. Det forventes at investeringene i native-apper som Shpock vil øke i 2016. Totalt sett forventes det at investeringer som påvirker lønnsomheten (delt mellom konsernselskaper og felleskontrollerte virksomheter) vil ligge på nesten samme nivå som i 2015.
Mediehusene i Schibsted vil fortsette omstillingen mot digitale mediehus i verdensklasse, basert på sterke redaksjonelle produkter. Schibsted ruller ut en ny medieplattform som har et perspektiv som setter brukeren først og omfatter hele produksjonsprosessen i redaksjonen. Plattformen kan lett skaleres opp til å omfatte alle medieselskapene og gir publiseringshusene mulighet til å gå rett over på en fullstendig digitalisert redaksjon.
Generelt forventes det at den strukturelle digitale omstillingen og endringsprosessen vil fortsette. Schibsted vil fortsatt fokusere på digital produktutvikling kombinert med kostnadstilpasninger, med sikte på å skape sunne kontantstrømmer og driftsmarginer.
Utviklingen av Schibsteds sentrale teknologi- og produktutviklingsressurser vil bli videreført i 2016 for å legge til rette for den digitale omstillingen og strategien med å utvikle identitetsbaserte økosystemer. Schibsted har sterke trafikkposisjoner og solide varemerker i Skandinavia som dekker et bredt spekter av nettjenester. Vi vil bruke disse sterke, nasjonale økosystemene som grunnlag for å utvikle produkter som forbedrer evnen til å tilby målrettet annonsering, personaliserte produkter for forbrukere både innen online rubrikk og nyheter.
Styrkingen og endringen av organisasjonen knyttet til produkt og teknologi vil gi høyere effektivitet og økt utviklingstempo. Det vil også skape nye inntektsmuligheter fremover. Globalt hadde investeringene en negativ effekt på lønnsomheten på ca. NOK 150 mill. i 2015. Dette forventes å øke til NOK 250–300 mill. i 2016.
Konsernet har en god økonomisk og finansiell stilling. Basert på konsernets langsiktige strategi og prognoser og i samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2015 er utarbeidet under denne forutsetningen.
I samsvar med regnskapsloven § 3-3b er en redegjørelse om foretaksstyring utarbeidet. Redegjørelsen er inntatt i eget dokument i årsrapporten.
I samsvar med regnskapsloven § 3-3c er en redegjørelse om samfunnsansvar utarbeidet. Redegjørelsen er inntatt i eget dokument i årsrapporten.
Schibsted skal være et ledende konsern i Europa når det gjelder å utvikle talenter, ledere og ansatte. Arbeidet med å tiltrekke seg talenter, utvikle gode ledere og skape kompetente organisasjoner prioriteres av toppledelsen i konsernet og i datterselskapene. Konkurransedyktige betingelser og et stimulerende arbeidsmiljø med gode muligheter for personlig og faglig utvikling er en del av denne strategien.
Antall ansatte i Schibsted var ved årsskiftet cirka 6 900 (6 800), hvorav cirka 4 000 (3 800) hadde sitt virke utenfor Norge. Sykefraværet i konsernet var tre prosent (3 %) av total arbeidstid.
Blant konsernets selskaper er det virksomheten ved trykkeribedriftene og avisdistribusjon som har høyest skaderisiko.
Ved utgangen av året drev Schibsted tre avistrykkerier: Schibsted Norges trykkerier i Oslo, Bergen og Stavanger. I tillegg ble ett trykkeri stengt i løpet av 2015. I 2015 var det tre fraværsskader og ti mindre personskader som blåmerker og kuttsår.
Schibsted distribuerer aviser i Norge på vegne av både egne aviser og andre publikasjoner. I 2015 var det 39 personskader på ansatte, hvorav 35 fraværsskader og fire mindre personskader som blåmerker og kuttsår. De fleste uhellene skyldes glatte forhold, våte gulv og fall i forbindelse med distribusjon. Det ble også rapportert fem personskader på innleid personell.
De siste årene har trusselen mot våre journalister og redaktører økt. Vold og trusler om vold mot journalister er ikke noe nytt fenomen, men truslene har endret karakter. Dette gjelder både journalister som dekker hendelser i konfliktområder, og de som dekker våre hjemmemarkeder som Sverige og Norge.
I tillegg til den økte risikoen forbundet med å ha en tilstedeværelse i konfliktområder, utgjør religiøse og politiske ekstremister og personer i psykisk ubalanse en trussel.
Schibsted har derfor skjerpet fokuset på sikkerhet for å beskytte våre ansatte. Dette inkluderer både å få en bedre forståelse av truslene vi står overfor og få på plass spesifikke sikkerhetstiltak for enkeltpersoner, mediehus og arrangementer i regi av Schibsted. Dette arbeidet vil bli videreført.
Schibsted Media Group en betydelig aktør i markedet for gjenbruk av produkter gjennom våre online rubrikknettsteder. Våre markedsplasser forlenger levetiden til mange produkter og bidrar slik til å redusere behovet for produksjon av nye produkter.
Produksjon av konsernets aviser er en digital prosess frem til trykk og påvirker i liten grad det ytre miljø. Trykking av aviser er relativt miljønøytralt, og kjemikalier som brukes i fremstillingen av avisene behandles som spesialavfall og resirkuleres i størst mulig grad. Avtaler med godkjente transportører sikrer forsvarlig henting av spesialavfall. Under vanlig drift er det ikke fare for utslipp fra trykkerianleggene.
I 2015 forbrukte trykkeriene i Norge 59 tusen tonn papir (68 tusen tonn), 1,5 tusen tonn trykkfarge (1,7 tusen tonn) og 26,8 GWh (28,5 GWh) elektrisk energi. Konsernets avishus i Norge og Sverige sørger for at usolgte aviser blir returnert og videresolgt for gjenvinning. Konsernets øvrige virksomheter forurenser i liten grad det ytre miljø.
2015 markerer et vendepunkt i Schibsteds organisasjonsutvikling der konsernet dreier fra en hovedsakelig desentralisert struktur til en matriseorganisasjon. Grunnlaget for denne endringen ble lagt i 2015 gjennom omorganiseringsprosjektet "#Sch-Nxt-Org", som i all hovedsak vil bli implementert i første halvår 2016.
| NORWAY Didrik Munch |
SWEDEN Raoul Grünthal |
EUROPE ESTABLISHED Sondre Gravir |
EMERGING MARKETS Gianpaolo Santorsola |
|
|---|---|---|---|---|
| PRODUCT: Terje Seljeseth | ||||
| TECHNOLOGY: Rian Liebenberg | ||||
| PEOPLE, CHANGE & STRATEGY: Tina Stiegler | ||||
| FINANCE: Trond Berger | ||||
| COMMUNICATION/CSR: Lena K Samuelsson |
Den nye organisasjonen med fire geografiske områder og sterkere globale funksjoner vil gjøre det mulig for Schibsted å levere enda bedre produkter til våre brukere og kunder. Schibsted vil utnytte den felles styrken som ligger i våre populære markedsplasser, mediehus og veksttjenester for å bygge opp nasjonale økosystemer. Den nye modellen er enkel og transparent, med klart resultatansvar i de geografiske områdene. Samtidig muliggjør organisasjonen skalerbarhet og høyt tempo ved innføringen av Produkt og Teknologi som nye globale funksjoner.
Schibsted utarbeidet nye ledelsesprinsipper i 2015. Ledelsesprinsippene er et sett holdninger og atferdsmåter som utgjør ledelseskulturen vi ønsker i Schibsted. De handler om å sikre at vi lykkes i fremtiden ved å utvikle våre ansatte slik at de leverer i forhold til selskapets strategiske og økonomiske mål. I overkant av 70 ledere i hele konsernet var med på å utarbeide ledelsesprinsippene.
Ledelsesprinsippene danner også grunnlaget for opplæringen vi gir lederne våre. I løpet av 2016 vil ny topplederopplæring for Schibsteds 300 øverste ledere operasjonalisere ledelsesprinsippene. Denne prosessen bidrar til å utvikle en sterk Schibsted-kultur i hele konsernet gjennom en felles forståelse av virksomheten og økt kunnskapsutveksling. Digital omstilling og verktøy for å drive frem endring i en matriseorganisasjon er viktige temaer. I 2015 reviderte vi ledelsesgjennomgangen for at den skulle være tilpasset den nye matriseorganisasjonen, og for å bidra til å fremme en felles prestasjonskultur i konsernet som helhet.
Organisasjonsutviklingsteamet i Schibsted leverer mange gode opplæringsprogrammer til datterselskapene. Løpende programmer som Sales Academy, Brand Academy og Journalism Academy får i gjennomsnitt en rating på over 5 av 6 mulige av deltakerne. Schibsted Sales Academy feiret 10-årsjubileum i 2015, og over 750 deltakere har fullført opplæringen i løpet av denne tiden. Sales Academy fremstår som en viktig arena for kompetansebygging og etablering av en felles salgsmetodikk i hele Schibsted. Programmet startet som et skandinavisk tiltak og har siden unnfangelsen i 2013 blitt tilpasset våre internasjonale salgsorganisasjoner. Schibsted Brand Academy har endret på konseptet og kjører nå det åttende programmet på rad, med hovedfokus på innovasjon og varemerkeforvaltning.
I 2015 har Schibsted Brand & Sales Academy arrangert over 20 kursmoduler, som alle har skåret høyt på forretningsmessig relevans og deltakertilfredshet. Videre har teamet jobbet tett sammen med salgsorganisasjonen og arrangert workshops og gitt støtte til innsiktbasert salg, og tilrettelagt for utveksling og utvikling av salgsmetodikkverktøy innad i selskapet.
Siden 2013 har Schibsted Journalism Academy gitt 700 journalister og redaktører ny, spesialisert kunnskap og nye metoder og verktøy til å levere journalistikk i verdensklasse. I 2015 deltok over 240 reportere og mellomledere på fire ulike mesterklasseprogrammer og workshops, alle sammen under ledelse av noen av de beste fagfolkene i verden. Det akademiske programmet ble utvidet med opplæring og utdanning i mobiljournalistikk, live-TV-reportasjer og digital sikkerhet.
Traineeprogrammene i Schibsted tar sikte på å rekruttere de dyktigste studentene med stort potensial som går ut av universiteter og handelshøgskoler. Våre trainees roterer på krevende oppdrag i alle de geografiske områdene i konsernet, noe som gir dem mulighet til å utvikle seg og innta fremtidige nøkkelposisjoner. Traineeprogrammet startet i 1997 som et norsk-svensk initiativ og utviklet seg til et internasjonalt program i 2013, noe som avspeiler Schibsteds internasjonale ambisjoner. Programmet fokuserer på kompetanseprofiler innen innovasjon og teknologi og forbereder kandidatene på en internasjonal karriere.
Schibsteds årlige medarbeiderundersøkelse skårer høyere enn sammenlignbar benchmark på viktige områder som f.eks. arbeidsglede. Undersøkelsen bidrar til at selskapene og teamene får innsikt i arbeidsmiljøene og medarbeidernes jobbtilfredshet. Globale data om arbeidsmiljøet i hele Schibsted danner grunnlag for den strategiske organisasjonsutviklingen i konsernet. Schibsted implementerer en global HR-plattform for å styrke organisasjonsutviklingen i datterselskapene og de geografiske områdene ytterligere.
Konsernsikkerhetsfunksjonen i Schibsted er ansvarlig for sikkerhet og beredskapsplanlegging i konsernets divisjoner og datterselskaper. Som følge av terrorangrepet mot Charlie Hebdo 7. januar 2015 har hovedmålet for konsernsikkerhetsfunksjonen vært å få en bedre forståelse av truslene vi står overfor i form av politisk motivert vold. En annen prioritert oppgave har vært å implementere spesifikke sikkerhetstiltak for individer, mediehus og arrangementer i regi av Schibsted.
Schibsteds virksomhet er kjennetegnet av store muligheter og like store utfordringer. Vi tror fullt og fast at våre største verdier og konkurransefortrinn ligger i våre medarbeidere og kultur. Det er ved å utnytte disse ressursene på en god måte at vi vil bringe Schibsted videre til neste nivå.
Selskapenes arbeidsmiljøutvalg jobber kontinuerlig for å fremme et godt arbeidsmiljø og på den måten minimere tilfeller av diskriminering på arbeidsplassen. Ytterligere tiltak for å fremme formålet i diskrimineringsloven anses ikke som nødvendig.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap, og det er et mål for konsernet at aksjer i selskapet skal bli oppfattet som et attraktivt investeringsalternativ. Konkurransedyktig avkastning skal baseres på en sunn økonomi. Målet er å sikre konkurransedyktig avkastning gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Selskapets aksjer skal i størst mulig grad oppnå en prising som reflekterer den langsiktige inntjeningsevnen i selskapet.
Schibsted har sterke posisjoner i det skandinaviske mediemarkedet. Sterke merkenavn og markedsledende posisjoner for mediehusene er med på å sikre en god kontantstrøm, selv med fortsatte strukturelle endringer og lavere lønnsomhet for papiraviser. Online rubrikkvirksomhet både i Skandinavia og internasjonalt bidrar med en sterk og lønnsom vekst. 2015 har vært et godt år for Schibsted Media Group, med solid inntjening og bedring i mange av de markedene konsernet opererer i. Konsernets finansielle fleksibilitet har vært stabil gjennom året. Konsernet har ved utgangen av 2015 en sterk balanse, god kontantstrøm og god likviditet.
Schibsted er fremdeles inne i en investeringsfase når det gjelder nettaktiviteter som danner grunnlaget for fremtidig vekst i lønnsomheten. Konsernstyret har hatt en balansert tilnærming til forslag til utbytte, og tatt i betraktning det faktum at konsernet i økende grad styrker sin vekstprofil. På denne bakgrunn vil konsernstyret foreslå for generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på NOK 1,75 per aksje for regnskapsåret 2015. Det totale antall aksjer økte fra 108 millioner til 227 millioner etter splittingen av aksjen i to aksjeklasser (A og B) samt emisjonen av B-aksjer i september 2015. Et utbytte på NOK 1,75 per aksje betyr en utbetaling på i alt NOK 395 mill. (justert for aksjer eid av Schibsted).
Schibsted ASA er morselskapet i konsernet. Selskapsregnskapet er avlagt i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge.
Driftsinntektene ble NOK 33 mill. (NOK 71 mill.). Driftskostnadene på NOK 262 mill. (NOK 321 mill.) er knyttet til den løpende driften av konsernadministrasjonen. Driftsresultatet i 2015 ble NOK -229 mill. (NOK -250 mill.). Netto finansielle poster inkluderer utdelinger (utbytte og konsernbidrag) fra datterselskap med NOK 975 mill. Resultatet før skatt ble NOK 826 mill. (NOK 385 mill.).
Antall ansatte i Schibsted ASA var ved årsskiftet 78 (91), hvorav 19 (19) er trainees som er utplassert i konsernets selskaper. Konsernsjefen er Schibsted ASAs administrerende direktør.
Styret i Schibsted ASA foreslår følgende disponering av årets resultat:
ÅRSRESULTAT NOK 703 mill.
Avsatt utbytte, NOK 1,75 per aksje NOK 395 mill. Overført til annen egenkapital NOK 308 mill.
Det ytes konsernbidrag til datterselskaper med NOK 445 mill.
Oslo, 31. mars 2016
OLE JACOB SUNDE STYRETS LEDER
TANYA CORDREY
FINN E. VÅGA
EUGENIE VAN WIECHEN
BIRGER STEEN
JONAS FRÖBERG
EVA BERNEKE
INGUNN SALTBONES
CHRISTIAN RINGNES
ROLV ERIK RYSSDAL, KONSERNSJEF
ARNAUD DE PUYFONTAINE
Denne lederlønnserklæringen er utarbeidet av konsernstyret i Schibsted ASA i henhold til paragraf 6-16 a) i allmennaksjeloven
Konsernstyret i Schibsted ASA ("Schibsted") betrakter de ansatte som konsernets viktigste ressurs. Derfor er det avgjørende for virksomheten å ha en konkurransedyktig lønnspolitikk for å kunne rekruttere og holde på dyktige medarbeidere. Konsernet har etablert retningslinjer som omfatter flere personalpolitiske forhold, herunder betingelser knyttet til lønn og pensjon, arbeidsmiljø, utviklingsprogrammer og mer tradisjonelle ytelser til ansatte.
Retningslinjene for lederlønn fastsettes av konsernstyret. Schibsteds konsernsjef og konsernledelse er direkte omfattet av retningslinjene. Retningslinjene er også normgivende for lønn til andre ledende ansatte og ledergrupper i kjerneforretningsområdene.
Lederlønnserklæringen gjelder det neste regnskapsåret, se paragraf 6-16 a) (2) i allmennaksjeloven. Frem til 2014 var Schibsteds praksis å fremlegge forslag til lederlønnserklæring for generalforsamlingen for inneværende år. I 2014 ble denne praksisen endret til å fremlegge styrets lederlønnserklæring for generalforsamlingen året før det regnskapsåret erklæringen skal gjelde for. Ovennevnte praksis innebærer at denne lederlønnserklæringen omfatter regnskapsåret 2017. Konsernstyret vil basere seg på denne erklæringen, etter behandling på ordinær generalforsamling 11. mai 2016.
Konsernstyret vurderer regelmessig konsernets lederlønnspolitikk for å sikre at lønnspakkene som tilbys våre ledere er rimelige, velbalanserte og konkurransedyktige.
Konsernledernes faste lønn skal være moderat og danne grunnlaget for fastsettelse av ulike tilleggsytelser som del av ledernes totale godtgjørelse, herunder årlig variabel lønn, langtidsincentiver og pensjonsordninger.
Konsernets videre vekst og lønnsomhet avhenger av medarbeidernes innsats for å sikre
kontinuerlig utvikling av virksomheten og øke lønnsomheten. For å motivere lederne til slik innsats, er variabel lønn knyttet til faktorer de kan påvirke direkte. Andre incentivordninger er mer rettet mot å beholde ansatte og er utformet for å støtte en dynamisk organisasjon der talent kan flyttes rundt for at konsernet skal være tilpasset et mediemarked i rask endring. Disse ordningene må være rimelige i forhold til konsernets resultater og verdiskapning for aksjonærene.
Den faste lønnen (årlig bruttolønn før skatt og før variabel lønn og andre tilleggsytelser er beregnet) skal være en vesentlig del av lederlønnen. Den generelle økningen i fast lønn forventes å være moderat.
Ansatte mottar ikke styrehonorar for styreverv de påtar seg som del av arbeidet for konsernet. Ansatterepresentanter er unntatt fra denne regelen.
Ledende ansatte vil vanligvis motta naturalytelser som er i tråd med markedspraksis, som mobiltelefon, bærbar PC, bredbånd, aviser, firmabil eller bilgodtgjørelse og parkering. Det er ingen spesifikke begrensninger på hvilke andre ytelser som kan avtales. Utvalgte ledere har noe utestående subsidierte lån fra en tidligere ordning som ble avviklet i 2006.
Det er fastsatt retningslinjer for bruk av variabel lønn og andre incentivordninger i konsernet. Konsernstyret mener det er behov for incentivordninger for å sikre langsiktig verdiskapning og entreprenørånd. Slike ordninger kan bestå av korttidsincentiver (vanligvis for ett år) og langtidsincentiver (vanligvis for tre til fem år).
Ledende ansatte er med i en årlig variabel lønnsordning som er knyttet til måloppnåelse. Andre konsernansatte kan også delta i slike ordninger. Den variable lønnen er begrenset til maksimalt seks måneders lønn for konsernsjefen og varierer fra tre måneder til seks måneders lønn for andre medlemmer av konsernledelsen. For topplederen/sjefredaktøren i større enheter er den maksimale utbetalingen vanligvis begrenset til fire måneders lønn. For andre ansatte som deltar i korttidsincentivordninger, er den maksimale utbetalingen vanligvis begrenset til tre måneders lønn.
Den variable lønnen er todelt. Den ene delen er knyttet til finansielle kriterier, den andre til strategiske, driftsmessige og organisasjonsmessige kriterier. Disse kriteriene er del av en totalvurdering.
Utbetalingen av variabel lønn til ledende ansatte for regnskapsåret 2015 fremgår av note 27 til regnskapet.
Formålet med langtidsincentivordninger er å fremme langsiktig verdiskapning. Ved at lederne mottar en mindre del av den langsiktige verdiskapningen, blir ledernes og aksjonærenes interesser sammenfallende. I 2010 ble Schibsteds opsjonsordning erstattet av en langtidsincentivordning (LTI-programmet), en årlig rullerende treårig aksjekjøpsordning. Ordningen ble i 2012 utvidet til å omfatte flere online rubrikkselskaper og ledergrupper. Se note 27 for en nærmere beskrivelse av LTI-programmet. I et mediemarked som hele tiden er i rask endring og møter økt konkurranse, gjennomgår konsernstyret incentivordningene fortløpende for å sikre at ordningene støtter konsernets strategiske mål og oppfyller kravene for talent- og lederrekruttering. I 2015 ble LTI-programmet erstattet av to nye ordninger; Key Contributor Plan (KCP) og Senior Executive Plan (SEP). KCP og SEP gir oppgjør i Schibsted-aksjer da det å eie Schibsted-aksjer fremmer felles mål og oppmuntrer til samarbeid mellom selskapene. SEP og KCP er rettet mot å holde på ansatte, med kursutviklingen i Schibsted-aksjen som en ekstra driver for alle som deltar i ordningene.
Særskilte incentivordninger kan innføres for utvalgte selskaper og er særlig aktuelt i vekstselskaper og nystartede selskaper. Slike ordninger vil også være langsiktige, men kan inneholde elementer av kontantoppgjør.
SEP gjelder for konsernsjefen og medlemmer av konsernledelsen, mens KCP gjelder for utvalgte nøkkelledere i konsernet, ledere og ledergrupper i sentrale datterselskaper, personer med stort potensial og viktige bidragsytere i hele konsernet. Ved oppstart av ordningen tildeles hver deltaker et antall aksjer basert på en viss prosentandel av den faste lønnen og aksjekursen ved oppstart. SEP er en femårig ordning. Antallet aksjer beregnet ved oppstart av SEP vil være opptjent i sin helhet etter fem år og bli overført til deltakeren i tre like porsjoner, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt. Den første tredjedelen av aksjene opptjenes ved oppstart av ordningen, den andre tredjedelen etter tre år og den siste tredjedelen etter fem år. KCP er en treårig ordning. Antallet aksjer beregnet ved oppstart vil være opptjent i sin helhet etter tre år og bli overført til deltakeren i tre like porsjoner, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt. Den første tredjedelen av aksjene opptjenes etter ett år, den andre tredjedelen etter to år og den siste tredjedelen etter tre år.
En deltaker som slutter i en stilling som kvalifiserer til deltagelse i programmet vil miste retten til alle aksjer som ikke er tildelt. Det er fastsatt retningslinjer for nivået av tildelinger til de ulike deltakerne for å sikre fleksibilitet og mobilitet, samtidig som det tas hensyn til individuelle lønnsforskjeller og variasjon i kompensasjonsordningene.
For at topplederne og Schibsteds aksjonærer skal ha sammenfallende interesser, mener konsernstyret at konsernsjefen og medlemmer av konsernledelsen bør ha en betydelig
aksjepost i Schibsted-aksjer. Konsernsjefen forventes å bygge opp og opprettholde en aksjepost i Schibsted-aksjer som i verdi minst tilsvarer fire ganger hans faste lønn. Andre medlemmer av konsernledelsen forventes å bygge opp og opprettholde en aksjepost i Schibsted-aksjer som i verdi minst tilsvarer to ganger deres faste lønn. Ingen tilsvarende begrensninger gjelder for deltakere i KCP-ordningen.
Konsernstyret fastsetter tildelingen til konsernsjefen. Andre tildelinger fastsettes av konsernsjefen innenfor ordningens rammer og i samsvar med styrets retningslinjer for tildeling. Konsernsjefens tildelinger rapporteres til styret.
Den endelige kostnaden ved hver av de langsiktige incentivordningene, målt som kostnaden over ordningens løpetid, avhenger av antallet deltakere, den enkelte deltakers lønn og utviklingen i aksjekursen gjennom tildelingsperioden.
For å motivere og holde på våre konsernansatte besluttet konsernstyret å innføre en aksjespareordning for alle konsernansatte i 2014. Denne ordningen erstattet den tidligere aksjekjøpsordningen for ansatte i Norge og Sverige.
Alle konsernansatte vil bli invitert til å spare inntil 5 prosent, begrenset oppad til NOK 50 000, årlig av sin brutto fastlønn gjennom lønnstrekk for å kjøpe aksjer i Schibsted. Aksjekjøp vil skje til markedspris fire ganger i året, etter at Schibsteds kvartalsresultater er offentliggjort. Ansatte som velger å eie aksjene i to år ("besittelsesperiode") og fremdeles er ansatt i konsernet ved utgangen av besittelsesperioden, vil motta én gratis bonusaksje fra Schibsted for hver to aksjer de har kjøpt og eid i besittelsesperioden.
Konsernsjefen og andre seniorledere i Norge er, i likhet med andre ansatte, omfattet av konsernets pensjonsordninger, se note 21 til Schibsteds konsernregnskap.
Konsernsjefen og andre ledende ansatte i konsernet har individuelle pensjonsordninger som i hovedsak gir dem rett til uførepensjon, førtidspensjon fra 62 år (tidligpensjon) og deretter en livslang alderspensjon. Pensjonskostnadene knyttet til ledende ansatte i Schibsted ASA er angitt i note 27 til regnskapet. Fra og med 2012 er konsernets pensjonsordning for nye ledere i Norge en innskuddsbasert pensjonsordning. Dette anses å være i tråd med utviklingen i markedet og vil over tid bidra til å redusere konsernets pensjonskostnader.
Konsernets ledende ansatte som er basert i Sverige, har hovedsakelig pensjonsforsikringer som sikrer dem ytelser i tråd med norske ledende ansatte fra 62 år. Konsernstyret er av
den oppfatning at dagens ordninger for ledende ansatte basert i Sverige er tilpasset markedet, og disse ordningene vil bli videreført uten større endringer.
Pensjonsnivåer og ordninger for ledende ansatte utenfor Norge og Sverige må sees i sammenheng med den enkelte leders totale lønns- og ansettelsesforhold og skal være sammenlignbar med den totale lønnspakken som tilbys ledere i Norge og Sverige. Det tas hensyn til lokale regler knyttet til pensjonsrettigheter, trygderettigheter, skatt osv. ved utformingen av de enkelte pensjonsordningene.
Konsernsjefen har rett til etterlønn tilsvarende 18 månedslønner i tillegg til lønn i oppsigelsestiden på seks måneder. Øvrige konsernledelse og ledende ansatte har normalt etterlønnsordninger på 6–18 månedslønner, avhengig av stillingsnivå. Det er normalt konkurranseforbud og avkortningsbestemmelser i etterlønnsperioden.
I 2015 inngikk Schibsted avtaler med utvalgte ledende ansatte om deltakelse i de langsiktige aksjebaserte incentivordningene SEP og KCP. Konsernstyret mener at aksjebasert godtgjørelse fremmer verdiskapning i konsernet, og at effekten disse avtalene har på selskapet og aksjonærene er positiv.
Oslo, mars 2016 Konsernstyret i Schibsted ASA
"Sammen med selskapene i konsernet og våre brukere tror vi Schibsted kan gjøre en forskjell. Forretningsområdene våre gir oss mulighet til å skape et bedre samfunn gjennom god journalistikk, demokratisert handel og transparente markedsplasser – og ved å gi folk mulighet til å leve mer miljøvennlig gjennom brukthandel. Å være en ansvarlig bedrift er del av vår historie. Og vår fremtid."
Lena K. Samuelsson, EVP Communication and Corporate Social Responsibility
Helt fra begynnelsen har Schibsted vært et selskap hvor forbrukeren står i fokus. Vi er
stolte av vår misjon 'Empowering people in their daily life'. Vår misjon støttes av våre verdier:
Vi definerer vårt samfunnsansvar ut fra hvordan vi integrerer samfunns- og miljøspørsmål i forretningsdriften og samhandler med interessentene våre, samtidig som vi møter aksjonærenes forventninger. Med andre ord hvordan vi ivaretar våre brukere og lesere, våre ansatte, lokalsamfunn som blir berørt av virksomheten vi driver, miljøet og samfunnet for øvrig. Målet er
å skape størst mulig felles verdier for aksjonærene, interessentene og samfunnet og samtidig minimere eventuelle negative konsekvenser av virksomheten vår.
I Schibsted skiller vi mellom vårt samfunnsansvar – som er et strategisk forretningsspørsmål – og veldedighet i form av økonomisk støtte, filantropi og andre former for partnerskap. Vi mener at dette kan være verdifulle bidrag til en bedre verden og ha positiv påvirkning på selskapenes omdømme og varemerker, men vi mener bestemt at vårt samfunnsansvar går lenger enn dette.
I 2015 var samfunnsansvar en viktig post på dagsordenen for konsernet. Under det årlige strategitoppmøtet i konsernet i september hvor ledere fra alle selskapene var samlet, lanserte vi vår nettside for samfunnsansvar, How We Care (howwecare.schibsted.com). Vi har også sett på hva vi kan gjøre sammen med våre brukere for å hjelpe syriske flyktninger, både gjennom tiltak på tvers av konsernet og i de enkelte selskapene. Vi har satt "Women in Tech" på dagsordenen. Og ikke minst har vi lansert "the Second Hand Effect" prosjektet der vi har målt utslippsbesparelser fra brukthandel på fem av våre europeiske markeder. Denne redegjørelsen gir et overblikk over våre viktigste regler og prinsipper for de samfunnsansvarsområdene som er viktige for oss og våre interessenter, våre viktigste tiltak i 2015 og planer for 2016.
Som et mediekonsern med over 200 millioner brukere over hele verden ligger vår primære påvirkning av samfunnet i samspillet med våre brukere og lesere. Når vi gjør jobben vår på riktig måte, kan ord endre samfunnet til det bedre – det er journalistikkens kraft. Journalistikken avslører urettferdighet, legger press på politikere om å handle og gir folk en stemme. Dette er kjernen i Schibsteds mediehus. Våre nettbaserte markedsplasser og tjenester gir brukerne et enkelt verktøy til å sammenligne og utveksle varer og tjenester. Noen av disse tjenestene har dramatisk økt åpenheten omkring pris i flere markeder og har noen ganger også endret spillereglene.
To grunnleggende menneskerettigheter som direkte påvirker våre brukere og lesere – ytringsfriheten og retten til privatliv – er selve kjernen i virksomheten vår. Vårt arbeid for å støtte og respektere disse rettighetene er beskrevet nedenfor. For å se andre eksempler på tiltak selskapene våre har iverksatt, henvises det til "Societal Impact" på vår nettside for samfunnsansvar, How We Care.
Ytringsfrihet og pressefrihet er bærebjelker i et demokratisk samfunn. Schibsted Media Groups standpunkt til ytringsfrihet og redaksjonell uavhengighet kan spores over 175 år tilbake, til grunnleggerne av to av våre eldste aviser. I denne tradisjonen ligger også ansvar for selvregulering og etterlevelse av etiske prinsipper.
Et av Schibsted Media Groups fremste ansvarsområder er å sikre redaksjonell frihet og ytringsfrihet. Gjennom vedtektene er Schibsteds aksjonærer forpliktet til å legge forholdene til rette slik at selskapets informasjonsvirksomhet kan drives på en måte som fullt ut sikrer redaksjonell frihet og integritet. For nærmere informasjon om redaksjonell styring, uavhengighet, selvregulering, redaksjonelle etiske prinsipper, etiske regler og ansvarlig markedsføring, henvises det til "How We Act" på vår nettside for samfunnsansvar, How We Care.
Artikler som publiseres på online plattformene til de fleste av våre mediehus, er åpne for kommentarer fra leserne. Økt leserengasjement, som mobile plattformer legger til rette for, øker åpenheten og fokuserer på kvalitet i forholdet mellom leserne og journalistene. Dessuten bringer
de digitale debattarenaene offentlige debatter ut til flere innbyggere og gjør at flere blir hørt. Å åpne for kommentarer fra leserne innebærer også et ansvar for å beskytte dem som er omtalt i artiklene og alle som legger igjen kommentarer. Mediehusene har innført flere tiltak for å unngå trakassering, trusler og hatutsagn. Våre moderatorer overvåker kommentarfeltene og fjerner kommentarer som anses å være upassende. Alle våre mediehus krever at brukerne må være innlogget gjennom sosiale medier for å kunne kommentere artikler.
Våre mediehus har en unik mulighet til å påvirke samfunnet og forme opinionen gjennom innholdet som presenteres. I Norge og Sverige rapporterer mediehusene våre i omfattende grad om alt fra politikk og samfunnsutvikling til teknologiens innvirkning på folks hverdag. I 2015 lanserte flere av mediehusene redaksjonelle tiltak og kampanjer som omhandlet bærekraft, og noen av dem blir presentert i denne redegjørelsen. Les mer om hvilken innvirkning våre mediehus har under "Societal Impact" på vår nettside for samfunnsansvar, How We Care.
I september 2015 innså Europa omfanget av den syriske flyktningkrisen. Flere Schibsted-selskaper i Skandinavia og Europa iverksatte tiltak. I september gikk 40 Schibsted-nettsteder sammen med Rød Kors om å trykke annonser for å spre Røde Kors' budskap og samle inn penger. I september startet Schibsted Sverige en kampanje sammen med den svenske
sjøredningstjenesten. Ideen bak kampanjen Gula båtarna var enkel: den svenske sjøredningstjenesten kan redde liv, mens Schibsted kan samle inn penger og skape økt oppmerksomhet gjennom sine nasjonale mediekanaler i Sverige.
"Dette er starten på en livredningsaksjon som dessverre kan måtte forlenges. Sammen med datterselskaper som Blocket, Svenska Dagbladet og Aftonbladet når Schibsted Sverige ut til to tredeler av den svenske befolkningen. Vi vil utnytte alle våre kanaler til å gjøre det lett for våre lesere og brukere å bidra til redningsarbeidet."
Raoul Grünthal, Executive Vice President, Schibsted Sverige
Aksjonen startet internt med at ansatte frivillig ga én prosent av månedslønnen til den svenske sjøredningstjenesten og
at Schibsted Sverige finansierte starten av redningsaksjonen for å redde livene til folk som flyktet over Middelhavet. Våre svenske aviser Aftonbladet og Svenska Dagbladet sendte korrespondentteam til Samos. I over en måned rapporterte de nesten daglig om det viktige arbeidet som Gula Båtarna utfører på Samos.
Nettsiden for aksjonen en.gulabatarna.se/ ble lansert for å samle inn penger fra privatpersoner og bedrifter. Siden båtene ble operative den 28. oktober 2015 har aksjonen bidratt til å rette 1741 liv per 17. mars 2016, og det er samlet inn nesten 7,4 millioner svenske kroner fra lesere, brukere og bedrifter. Det koster ca. 1,5 millioner svenske kroner å drifte båtene per måned, og kampanjen fortsetter inn i 2016. I mars 2016 fikk kampanjen hedersomtale på prisutdelingen Årets Dagstidning.
"Jeg er stolt av dette. Denne type anerkjennelse er viktig for oss, spesielt nå som vi trenger å samle inn mer penger raskt dersom vi skal fortsette å redde liv."
Magnus Ringman, Schibsted Sveriges prosjektleder for Gule Båterna
I desember lanserte Schibsteds rubrikkannonsenettsted Finn.no nettstedet Finn Hjerterom, en idé som oppsto med bakgrunn i Finns årlige hackathon. Finn Hjerterom er en digital tjeneste som kopler huseiere med flyktninger som har fått innvilget opphold, og som desperat leter etter husrom slik at de kan komme i gang med sitt nye liv. Siden lanseringen i desember 2015 er det lagt ut over tusen annonser hvor flyktninger tilbys husrom.
Vårt svenske rubrikkannonsenettsted Blocket støtter et prosjekt som ble igangsatt av Emma Rosman og Kim Wijk, to Blocket-kolleger som så behovet for en nettjeneste hvor lokalsamfunn og asylsøkere kan knytte nettverk. Appen Welcome ble lansert for å hjelpe flyktninger med å bli kjent med nye folk og bli integrert i det svenske samfunnet.
Aftonbladets kampanje "We are helping" inviterer leserne til å presentere tiltak for å hjelpe flyktninger. Dette betyr at alle som ønsker å bidra, kan finne ut hva som skjer i lokalsamfunnet og bestemme seg for om de vil bli med eller bli inspirert til å starte nye aksjoner. Budskapet er tydelig: alle kan gjøre en innsats. Responsen har vært overveldende. Tusenvis av initiativer kom inn til Aftonbladet bare i løpet av et par dager, og aksjonen fortsetter på Facebook.
Schibsted respekterer og støtter prinsippene som er fastsatt i UNICEFs Prinsipper for barn og næringslivets samfunnsansvar. Dette innbefatter å styrke lokale og sentrale tiltak for å verne om og støtte barns rettigheter. Schibsted har bidratt ved å støtte sosiale investeringsprogrammer for barn under utdanning. I 2015 videreførte to av våre datterselskaper sine kampanjer for å fremme leseopplæring for barn og lære dem å delta i debatter fra ung alder. De sjokkerende funnene om dårlige leseferdigheter blant svenske femtenåringer i den internasjonale Pisa-rapporten ga støtet til en landsomfattende debatt i Sverige i 2014. Svenska Dagbladet lanserte en nettside som skulle inspirere unge til å lese. Nettsiden gir lærere, foreldre og elever nyttige verktøy som kan stimulere interessen for å lese og skrive, og som kan brukes
som støtte i undervisningen, i tillegg til journalistikkveiledninger til bruk i klasserommet.
"Det føles godt å dele kunnskap på denne måten. Leseforståelse er grunnlaget for all læring. Å lese mye og ofte styrker evnen til å se ting fra ulike synspunkter, til å føle seg trygg og kunne delta i debatter og uttrykke egne meninger. Dette er viktig for alle elever, både nå og i fremtiden."
Siden 2012 har vårt norske mediehus Aftenposten gitt ut Aftenposten Junior, en ukeavis for barn. Avisen forklarer hva som skjer i verden på en måte som barn kan forstå og har innslag fra unge journalister. I september 2015 fulgte Svenska Dagbladet opp med en svensk versjon.
Retten til privatliv er en grunnleggende menneskerettighet ifølge FNs menneskerettighetserklæring. I Schibsted samler vi inn persondata om våre brukere som en del av den ordinære driften. Disse dataene er en verdifull ressurs for oss som innovativ, global mediebedrift og hjelper oss å nå våre forretningsmål på alle forretningsområder. Vi satser hardt på å verne om persondataene vi innhenter på en måte som tilfredsstiller brukernes forventninger og gjeldende lovkrav. Det er laget en personvernplan som skal hjelpe konsernet å oppfylle disse forpliktelsene. Planens hovedmålsettinger er å sikre at lovkravene blir oppfylt, at personvernet ligger innbakt i bedriftskulturen og produktene våre, at vi beholder brukernes og samfunnets tillit og at det gis støtte og veiledning til Schibsteds datadrevne innovasjonsarbeid.
I 2015 etablerte vi et personvernkontor i
konsernet som skal bidra til at disse målene blir nådd, og Ingvild Næss, som er en ledende advokat på personvernområdet i Norge, er ansatt som nytt personvernombud fra januar 2016. Kontoret vil bli utvidet i løpet av 2016. For å forankre kompetansen, engasjementet og oppfølgningen på personvernområdet på de ulike forretningsområdene er det også etablert et nettverk av lokale personvernrepresentanter. Med hjelp fra personvernombudet har de lokale personvernrepresentantene gjennomført omfattende internkontroller i sine respektive forretningsområder, og de vil fortsette arbeidet med å forbedre de lokale personvernresultatene det kommende året.
I 2015 utarbeidet vi en personvernpolicy som er bindende for alle ansatte. Den fastsetter de grunnleggende prinsippene for behandling av persondata i henhold til norsk og europeisk lovgivning. En datapolicy for annonsørers og andre eksterne parters tilgang til Schibsteds data ble innført i flere forretningsområder, og den vil bli rullet ut i hele konsernet. Andre rutiner og retningslinjer for dataoppbevaring, vurderinger av risiko og innvirkning på personvernet samt anonymisering og identifikasjonsfjerning ble også innført. Vi vil utarbeide flere policyer på konsern- og selskapsnivå i 2016 for å sikre at flere aspekter ved behandlingen av persondata oppfyller brukernes forventninger og våre juridiske forpliktelser.
I 2016 vil vi også jobbe videre med å utvikle verktøy som skal sikre og skape økt transparens og brukerinvolvering. Videre vil vi fokusere mer på aktiviteter knyttet til opplæring og bevisstgjøring omkring personvern og forberede oss på innføringen av den nye EU-forskriften om behandling
av persondata som ventelig vil tre i kraft i 2017–2018.
Schibsted har en god dialog med Datatilsynet. Datatilsynet offentliggjorde i november 2015 en rapport om kommersiell bruk av persondata, med særlig vekt på den digitale annonseindustrien i Norge. Schibsted vil fortsette å samarbeide tett med Datatilsynet om de temaene som er omhandlet i rapporten og andre personvernspørsmål.
Alle våre markedsplasser opererer i henhold til regler som skal hindre både bedrageri og annonsering av ulovlige og uetiske varer.
Alle våre nettsteder informerer brukerne om vilkår og betingelser for bruk, og flere nettsteder har innført omfattende og åpne regler for forbrukersikkerhet, især Blocket, LetsDeal og Finn. Vi har nulltoleranse for misligheter og jobber proaktivt og strategisk med sikkerhet. I tillegg samarbeider virksomhetene våre med myndigheter som politi og tollvesen for å forhindre misligheter på våre nettsteder.
Manuelle og automatiske prosesser for kontroll av annonser er på plass lokalt for å hindre at det ikke blir annonsert for ulovlige våpen, narkotika og andre ulovlige varer eller ulovlige etterligninger.
Våre nettsteder har også nulltoleranse for pornografi og prostitusjon. Dersom konsernet erverver selskaper som ikke følger våre regler på oppkjøpstidspunktet, har vi fastsatt prosedyrer for å sikre at slik virksomhet opphører så snart som mulig etter oppkjøpet.
De siste ti årene har Schibsted kontinuerlig og metodisk søkt opp og støttet oppstartsbedrifter og lovende gründervirksomheter. Målet er å finne digitale ideer som løser folks hverdagsproblemer på nye måter. Våre digitale tjenester hjelper forbrukere å sammenligne tilbud og priser på en rekke områder som lån, forsikring, leie og forbruksvarer og setter dem i stand til å foreta informerte valg om egen økonomi. Disse tjenestene har på mange måter endret spillereglene på forbrukermarkedene idet tilbud og produkter nå lett kan sammenlignes med konkurrentenes tilbud og produkter på nettet, noe som gir forbrukerne mer makt.
For å se eksempler fra våre datterselskaper, se under "Innovation" på vår nettside for samfunnsansvar How We Care.
I 2015 publiserte vi vår andre utgave av Future Report. Future Report er Schibsted Media Groups forsøk på å samle og forstå noen av de nyeste digitale trendene og noen av de dyptgående endringene i brukeratferd og teknologi som revolusjonerer folks dagligliv over hele verden – og mulighetene som disse endringene skaper. Vi ønsker å dele denne kunnskapen med våre selskaper og verden rundt oss for å skape forståelse for utfordringene og mulighetene, og for å starte en dialog om fremtiden.
Future Report finner du her: futurereport.schibsted.com/.
For å se eksempler fra våre datterselskaper, se under "Societal Impact" på vår nettside for samfunnsansvar How We Care.
Aldri før har journalistikken i våre mediehus blitt presentert på flere måter og arenaer. Til tross for et nytt år med betydelig fall i annonseinntekter og papiropplag fortsatte Schibsteds mediehus i 2015 å prioritere redaksjonell produktutvikling og journalistisk innhold. Mediehusene leverte nye TV-konsepter, podcast-formater og multimedia-prosjekter. Samtidig formidlet man nyhetshendelser på nye måter. Mer enn 600 000 mennesker fulgte Aftonbladets sendinger hver time gjennom natten etter terrorangrepet i Paris.
Til tross for nedbemanning og omfattende omorganiseringsprosesser i flere mediehus fant vi allikevel ressurser til å dekke internasjonale hendelser som flyktningkrisen, gjeldskrisen i Hellas og de mange terroristangrepene.
I Sverige vekket kampanjen «Gula båtarna» oppsikt. Schibsted Sverige, Aftonbladet og SVD samlet inn penger og sendte redningsbåter til Middelhavet. Redaksjonenes journalister og fotografer fulgte med. Fotografen Magnus Wennmanns bilder og reportasjen «#derbarnensover» ble sett og lest over hele verden. Også Carina Bergfeldts «The deadly coast» mottok internasjonal anerkjennelse.
I Norge gikk Aftenposten og Bergens Tidende i bresjen for å forklare implikasjonene av flyktningkrisen, Hellas-krisen og terroristangrepene. Men også VG, E24 og de andre regionavisene var tett på og satset betydelig med ressurser på disse sakene. E24 fremstod ledende under Hellas-krisen i Norge og Volkswagens «Dieselgate». VG TV skapte nasjonal debatt gjennom sitt innslag der de ringte opp mennesker som hadde ytret seg i sterke ordelag mot flyktningene i Middelhavet.
Mens 2014 var et gullår for bredden i den undersøkende journalistikken, ble 2015 mer preget av gode enkeltprosjekter. VGs benyttet seg av avansert datateknologi å spore og konfrontere norske brukere av barneporno i prosjektet «Nedlasterne». Den såkalte «Cruise-saken» i Bergens Tidende førte til at byens ordfører trakk seg, og etter hvert ble siktet for korrupsjon. Saken fikk stor oppmerksomhet rett foran byens lokalvalg. I Sverige lanserte SVD og Aftonbladet podcasten «Fallet», hvor journalist Anders Johanson gransket et 29 år gammelt mord. Per utgangen av mars 2016 har serien blitt lastet ned 2,5 millioner ganger. VG laget en lignende type podcast med saken «Uløst», om det uløste drapet på 16 år gamle Birgitte Tengs.
Etterhvert som omorganiseringene fra året før satte seg, kom også bra digitalt innhold i de mindre lokalavisene eid av regionsaviser. Askøyværingens prosjekt #kandulove er et godt eksempel på informativ journalistikk av høy kvalitet. Det handlet om å få politikerne til å svare ja eller nei på folks spørsmål om lokalpolitikk.
Både i Norge og Sverige fortsatte debatten om mediehusenes fremtid, finansiering og evne til å løse samfunnsoppdraget. Schibsteds mediehus var også i fjor var blant de beste til å etterleve presseetiske regelverk. I mai publiserte Aftonbladet bilder av to mistenkte ranere. Bildene ble anonymisert med begrunnelse i journalistikketiske vurderinger. Politiet ba om tilgang til de uredigerte bildene. Kravet ble fremmet i det svenske rettsvesenet. Svensk høyesterett avviste politiets krav om å få utlevert bildene. Høyesteretts beslutning støtter altså opp under Aftonbladets holdning om at informasjonsfrihet har en vesentlig betydning for det svenske samfunnet.
VG ble rapportert for brudd på Pressens Vær Varsom plakat relatert til «content marketing». Samtidig høstet VG lovord fra flere hold i bransjen for sitt arbeid med å utvikle nødvendige retningslinjer for uavhengig journalistikk og betalt innhold. Det digitale annonsemarkedet er i betydelig endring, og store internasjonale aktører tar en stadig større del av markedet i Norge og Sverige. I begge land har mediehusene nå egne avdelinger som produsere ulike former for betalt og sponset innhold. Enhetene for «content marketing» har medarbeidere uten tilknytning til redaksjonene.
Sekstito prosent av inntektene i Schibsted var i fjerde kvartal i 2015 digitale, og mediehusenes andel av denne inntektsstrømmen er betydelig. Utviklingen påvirkes av at mediehusene opplevde betydelige fall i papiropplaget og annonseinntekter.
Endringene i våre leseres brukervaner fortsatte, og mobiltelefon er den foretrukne plattformen. I 2015 hadde Aftonbladet en daglig rekkevidde på 3,5 millioner brukere, hvilket er høyere enn noen gang. I Norge hadde VG den største rekkevidden med 2,3 millioner brukere. Mest grunn til å være fornøyd hadde kanskje Fædrelandsvennen som i 2014 gjennomførte store kostnadskutt. Mediehuset hadde i 2015 færre medarbeidere, men tok grep for å tilpasse seg den nye medievirkeligheten og kunne ved årets slutt se tilbake på den sterkeste trafikkveksten i 2015 i Norge – 7 prosent vekst i papiropplaget og 26 prosent vekst i mobiltrafikken. De høstet også anerkjennelse for flere journalistisk gode prosjekter.
Samtlige redaksjoner hadde i fjor fokus på å modernisere sine arbeidsmetoder. Omfattende omorganiseringsprosesser ble gjennomført, prosesser man vil høste frukter av i 2016. Det finnes flere grunner til omorganiseringene. Fordi nyhetsrapporteringen må gå mye raskere enn før, og fordi omfanget av informasjon er så stor, må noe av innholdet formidles i ande formater og sammenhenger. Vi må finne nye måter å tilby våre lesere nyheter på.
Aftonbladet og VG har nå redaksjoner som er tilpasset den nye virkeligheten. En redaksjon har fullt fokus på nyhetsbildet, en annen driver med undersøkende og agendasettende journalistikk og en tredje redaksjon prioriterer betalt innhold. Denne utviklingen følges nøye, også utenfor Schibsted.
Samarbeidet mellom mediehus ble styrket i 2015. Abonnementsavisenes samarbeid om satsinger som 100 prosent Sport, Riks og Sysla fikk i 2015 følge av flere prosjekter, ett av disse var «Debattert,» en podcastsatsing på debatt og meninger. Regionsavisenes satsing på Sysla utviklet seg også positivt i 2015.
Mot slutten av året sluttet Jan Helin som publisher for Aftonbladet etter åtte år og en verdifull og viktig innsats for både Aftonbladet og Schibsted. En av hans siste
leveranser var en rapport som skisserte en publishingstrategi for Schibsted. Funnene fra denne rapporten vil følges opp videre i 2016. Mot slutten av 2015 og starten av 2016 tok toppledere i Schibsted i Norge offentlig til orde for et nasjonalt samarbeid om å presentere innhold på en felles plattform, som en del av en strategi for å styrke norske mediers evne til oppfylle samfunnsoppdraget.
Omni og E24 hadde også en positiv utvikling i 2015. To år etter lanseringen har Omni endret måten flere hundretusen svensker leser nyheter på. En undersøkelse som Novus gjorde i høst, på oppdrag for SVT etter Paris-terroren, viste at Omni i dag er den tredje mest populære nyhetskilden i Sverige. Omnis sterke fokus på lesere og brukere, satsning på «native advertising» og utvikling av eget content management system (CMS), driftet på en egen plattform, er hovedårsak til deres suksess.
Schibsteds Media Platform, som dekker hele produksjonsprosessen fra nyhetsovervåking til distribusjon og trafikkoptimalisering bygger på Omnis modell. I Svenska Dagbladet er journalister og redaksjonelle ledere svært fornøyd med plattformen som vil rulles ut til alle Schibsteds mediehus i 2016.
Journalistene synes at plattformen er enkel å arbeide i, noe som gjør at de kan fokusere på det viktigste nemlig innholdet. Svenska Dagbladets redaksjon benytter seg nå av en algoritme som hjelper redaksjonen med å utforme førstesiden på mobil og desktop. Dette frigjør verdifull tid til å fokusere på innhold og de enkelte artikkelsider.
På tross av stramme budsjetter i de fleste mediehusene i Sverige og Norge, satset vi også i 2015 satset betydelige midler på kompetansebygging i Schibstedredaksjonene. Nærmere 250 journalister og redaksjonelle ledere deltok på spesialiserte undervisningsprogram i regi av Schibsted Journalism Academy. Her gis deltakerne innblikk i fremtidens journalistikk, og teknologier som Virtual Reality, 360-fotografering og robotjournalistikk debatteres og testes.
Teknologiutviklingen har ført til at redaksjonelt materiale og anonyme kilder må beskyttes på en annen måte enn før. I 2015 utviklet mediehusenes felles sikkerhetsforum en policy og retningslinjer for dette. Schibsted Journalism Academy utdannet 28 superbrukere som skal være eksperter på digital sikkerhet og kildevern i sine organisasjoner.
Schibsteds mediehus har fått flere priser som vitner om den høye standarden redaksjonene har. VG fikk prisene både for «årets nyhetsavis», «årets nyhetsmagasin» og «årets nettsted» under Mediebedriftenes prisutdeling i Bergen mai. For sitt arbeid med SCA-skandalen i Sverige, vant Andreas Cervenka och Torbjörn Isacson fra Svenska Dagbladet både «Guldspaden», Schibsted Journalism Awards og «Stora Journalistpriset för årets avslöjande» 2015. Aftonbladet ble årets avis i Sverige, Aftenposten fikk prisen for beste Tablet-produkt på WAN-IFRA 2015 og tok også «Gullruten» for TV-serien «Sweatshop». Og listen kunne fort ha vært gjort lenger, hvilket understreker det høye faglige nivået, det gode samarbeidet og tilpasningsevnene til medarbeiderne og lederne i Schibsteds redaksjoner.
Schibsted Media Group satser på at virksomheten skal ha minst mulig innvirkning på miljøet. Schibsted Media Group skal følge aktuelle lokale forskrifter og internasjonale standarder. Videre ønsker vi å skape økt bevissthet og oppfordre folk til å bidra til redusert miljøpåvirkning ved å gi dem mulighet til å ta miljøvennlige valg gjennom å kjøpe brukt.
Schibsted har en føre-var tilnærming når det gjelder virksomhetens miljøpåvirkning. Med unntak av trykkeriene, der utslippene viser en synkende tendens, forurenser virksomheten vår miljøet i svært begrenset grad.
I 2015 var Second Hand Effect prosjektet vårt viktigste samfunnsansvarsprosjekt. Dette er vår tilnærming til FNs 12. bærekraftmål: Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. Brukthandel verner miljøet ved at det ikke blir produsert nye varer. Ved å kjøpe brukt kan brukerne våre redusere vannforbruk, utslipp av klimagasser, bruk av kjemikalier og andre behandlingsformer knyttet til produksjonsprosesser som har negative miljøkonsekvenser.
Vi bestemte oss for å rulle ut den metoden vårt svenske datterselskap Blocket har brukt siden 2012 for å beregne den positive klimaeffekten av brukthandelen. Schibsted valgte ut ytterligere fire nettsteder som representerer våre største europeiske markeder (leboncoin.fr, vibbo.es, finn.no og subito.it) til å delta i prosjektet.
"Klimaendringer er av de største utfordringene i vår tid. Jeg er svært fornøyd med resultatet. Schibsted har moderne digitale markedsplasser i 30 land, og gjør det enkelt for våre brukere å kjøpe og selge brukt."
Formålet med Second Hand Effect prosjektet er å skape økt bevissthet omkring den positive miljøeffekten som brukthandel har på utvalgte markeder gjennom å øke miljøbevisstheten i befolkningen. Den viktigste målgruppen er brukere av de respektive nettstedene, forbrukere på hjemmemarkedene samt ansatte, forretningspartnere, media og investorer.
Hver måned besøker mer enn 46 millioner unike brukere våre fem markedsplasser; Finn i Norge, Leboncoin i Frankrike, Subito i Italia, Blocket i Sverige og Vibbo i Spania. Vi tror at vi sammen med våre brukere kan gjøre en forskjell for miljøet. Brukthandel er en del av mange menneskers hverdag, og en enkel måte å bidra til å redusere vår miljøpåvirkning.
"Å samarbeide med våre brukere for et bedre miljø og spre kunnskap om nytten av brukthandel er en viktig del av Schibsteds samfunnsansvar."
Lena K Samuelsson, EVP Communications and CSR
Som del av prosjektet har deltakerbedriftene blitt vurdert med hensyn til bærekraft av det svenske konsulentbyrået Ethos, og ledergruppene i selskapene får opplæring i samfunnsansvar i 2016.
Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid
med IVL Svenska Miljöinstitutet og hviler på følgende forutsetninger:
Den totale potensielle utslippsmengden som blir spart av brukerne av våre fem nettsteder er ikke mindre enn imponerende og tilsvarer 12,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer årlige utslipp fra 1,5 millioner europeere eller stans av all trafikk i Paris i 3 år og 4 måneder.
Vi offentliggjorde resultatene fra arbeidet den 15. mars 2016. Mer informasjon om
metodikk, resultatene og hvordan enkeltpersoner kan redusere sitt eget miljøfotavtrykk finnes på vår kampanjeside secondhandeffect.schibsted.com. De nasjonale resultatene og kampanjer ble publisert i mars og april, og har blitt bredt kommunisert i de ulike markedene for å skape økt bevissthet blant våre brukere og i samfunnet for øvrig om de positive miljøeffektene av brukthandel.
I 2015 satte Aftenposten klimaendring på dagsordenen gjennom en rekke multimediahistorier kalt #klodenvår. Aftenposten sluttet seg også til Climate Publishers Network, et samarbeid mellom 25 mediehus rundt om i verden der medlemmene deler innhold om klimaspørsmål for å gi leserne et mer fullstendig bilde i oppkjøringen til klimatoppmøtet COP Paris. The Guardian, India Today, Politiken og Sydney Morgan Herald er noen av avisene som er med. For nærmere informasjon om tiltaket og andre eksempler fra våre datterselskaper, se under "Environment" på vår nettside for samfunnsansvar How We Care.
Avisproduksjon har alltid vært den største
kilden til klimagassutslipp for virksomheten vår, der utslipp knyttet til papir står for 79 prosent av de totale utslippene. Den digitale omstillingen har bidratt til en betydelig reduksjon i papirforbruket, og dermed til en reduksjon i utslippene på 50 prosent siden vi begynte å måle utslippene i 2009. Dette tallet fortsetter å falle år for år.
Etter den digitale omleggingen blir innholdet i våre medier i økende grad produsert, sett og delt ved hjelp av digital teknologi,
og miljøavtrykket av vårt digitale innhold forventes å øke. I 2015 sto datasentre for rundt 2 prosent av de globale utslippene. I 2016 nedsatte CSR Media Forum, der Schibsted er med, en arbeidsgruppe som skal undersøke klimapåvirkningen av digitalt medieinnhold. Dette arbeidet vil fortsette i 2016, og Schibsted vil følge arbeidet tett.
Hvert år gjennomfører Schibsted en undersøkelse av klimagassutslipp fra våre største virksomheter. Selskapene som er
med i undersøkelsen representerer 95 prosent av driftsinntektene og over 65 prosent av våre ansatte. Resultatet av undersøkelsen danner grunnlaget for vår rapport til CDP (Carbon Disclosure Project). Hovedtallene er presentert i tabellen under, og nærmere opplysninger finnes i vår årlige CDP-rapport på www.cdp.net. Vi vil publisere vårt miljøregnskap når det foreligger på våre sider for samfunnsansvar.
| Scope 1 utslipp: Transport og stasjonær forbrenning | tCO2e | 1 579 | 1 857 | 1 020 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Scope 2 emission: Elektrisitet, oppvarming og avkjøling | tCO2e | 2 946 | 3 841 | 5 668 | |
| Scope 3 emission: Avispapir brukt til trykking av konsernets aviser | tCO2e | 43 031 | 45 698 | 55 150 | |
| Totale utslipp i tonn CO2-ekvivalenter | tCO2e | 47 556 | 51 396 | 61 838 |
Alle de største selskapene i konsernet og hovedkontoret i Oslo har gjennomført tiltak for å redusere miljøpåvirkningen, spesielt gjennom resirkulering og avfallshåndtering, samt miljøvennlige trykkeriløsninger. Schibstedhuset i sentrum av Stockholm, som huser mesteparten av vår svenske virksomhet, er et av verdens meste moderne kontorbygg når det gjelder energiløsninger og materialvalg. Mer informasjon om Schibstedhuset finnes under 'Environment' på vår nettside for samfunnsansvar How We Care.
I 2015 utvidet og oppgraderte vi våre videokonferansefasiliteter og investerte i flere samarbeidsverktøy i hele konsernet slik at behovet for forretningsreiser ble mindre.
Per 31. desember 2015 eide Schibsted fire trykkerier: ett i Oslo, to i Bergen og ett i Stavanger. Ett av trykkeriene i Bergen ble lagt ned 1. januar 2016. Alle trykkeriene Schibsted eier i Norge har lisens av Stiftelsen Miljømerking i Norge for å kunne benytte miljømerket Svanen på alle trykksaker som produseres. Miljømerket Svanen er den mest kjente og brukte merkeordningen i Norden og innebærer at produksjonsprosessen i et trykkeri har svært lav miljøpåvirkning sammenlignet med andre trykkerier. I tillegg krever miljømerket Svanen at papiret er produsert gjennom bærekraftig skogbruksforvaltning og at trykkeriene oppfyller strenge miljøkrav når det gjelder forurensning, kjemikalier og andre miljøkonsekvenser av papirproduksjonen.
Forhandling med papirleverandører gjennom-
føres sentralt på konsernnivå, og alle papirleverandører til våre trykkerier møter strenge miljøkrav som Svanen, Forest Stewardship Council og Programme for the Endorsement of Forest Certification. Konsernet benytter for tiden ikke resirkulert papir i trykkeprosessen, men avisbedriftene i Norge og Sverige sørger for at usolgte aviser blir returnert og solgt til resirkulering.
Produksjon av konsernets aviser er en digital prosess frem til trykk og påvirker i liten grad det ytre miljø. Trykkeriene våre jobber hele tiden med å forbedre prosessene i henhold til Lean-prinsippene, med effektivisering og avfallsreduksjon. Kildesortering er innført for nesten alle typer avfall, og våre trykkerier sorterer nå hele 99 prosent av avfallet. Papiravfall, papp, rester fra papirruller og ikke-distribuerte aviser står for hele 96 prosent av den totale avfallsmengden.
Dersom forurensende kjemikalier blir brukt, skjer prosessene i lukkede systemer, og kjemikaliene blir behandlet som spesialavfall i den grad det er mulig. Spesialavfall blir hentet av godkjente transportselskaper og behandlet i samsvar med Svanen-krav og miljølovgivningen.
Vårt største trykkeri i Oslo publiserer en årlig helse-, miljø- og sikkerhetsrapport. Våre svenske mediehus kjøper trykkeritjenester eksternt. De benytter for tiden V-TAB for mesteparten av sine trykkeribehov. V-TAB har et system for miljø- og kvalitetskontroll, og alle deres trykkerier er sertifiserte i henhold til ISO 14001:2004 og ISO 9001:2008.
En av Schibsted Media Groups verdier er "We have integrity". Integritet har alltid vært en viktig del av hvordan vi driver vår virksomhet, da det er avgjørende for å bevare den tilliten som en medieorganisasjon er avhengig av. Schibsted Media Group har i mange år vist at vi opprettholder et høyt integritetsnivå.
Våre etiske retningslinjer angir våre prinsipper knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljøvern og antikorrupsjon. I 2015 ble retningslinjene revidert og omfatter nå også spørsmål som personvern og tiltak mot hvitvasking. Styret godkjente den oppdaterte versjonen av de etiske retningslinjene i fjerde kvartal 2015.
| KONSERNETS TRYKKERIER | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|---|
| Avispapir (tusen tonn) | 59 | 68 | 100 | 118 |
| Trykkfarge (tusen tonn) | 1,5 | 1,7 | 2,3 | 2,7 |
| Elektrisitet (GWh) | 26,8 | 28,5 | 36,9 | 38,9 |
De etiske retningslinjene understøtter konsernverdien integritet og gjelder for alle ansatte i Schibsted Media Group, inklusiv enheter der vi har over 50 prosent av stemmerettene. Der Schibsted Media Group ikke utøver kontroll skal styremedlemmer oppnevnt av Schibsted fremme hovedprinsippene som er beskrevet i disse etiske retningslinjene.
I 2016 vil vi rulle ut et e-læringsprogram for alle våre ansatte for å sikre at alle kjenner til og forstår de oppdaterte etiske retningslinjene. I tillegg vil vi fortsatt inkluderer de etiske retningslinjene på programmer som Schibsted Sales Academy, Schibsted Leadership Program, Management Trainee Program, Schibsted Journalism Academy og Project Management Program, samt kursing av utvalgte funksjoner.
I 2015 gjennomførte vi en etikk- og complianceundersøkelse der daglig leder i våre 30 største enheter og konsernfunksjoner svarte på spørsmål om compliance innen utvalgte nøkkelområder i de etiske retningslinjene. Resultatene av undersøkelsen ble presentert for konsernledelsen, revisjonsutvalget og styret.
Schibsted Media Groups ekspansjon på nye markeder i de siste årene har betydd at vi jobber i nye kulturelle miljøer. Selv om dette innebærer utfordringer med hensyn til de etiske retningslinjene, mener vi at vår bedriftskultur, styringsmodell og tette oppfølgning av den lokale ledelsen bidrar til å redusere risikoen som er forbundet med internasjonalisering. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre kommunikasjon, forståelse og kontroll med at de etiske retningslinjene blir overholdt på våre nye og etablerte
markeder. Vi vil fortsette å styrke vårt arbeid for å bli anerkjent som et mediekonsern med en sterk forpliktelse til integritet i hele vår virksomhet.
Schibsted Media Group fremmer en kultur der det å drøfte spørsmål omkring overholdelse av eksterne og interne regelverk er en integrert del av virksomheten, og der ansatte føler seg komfortable med å ta opp spørsmål om uetisk forretningsatferd med kolleger og overordnede.
Det finnes en rekke kanaler for rapportering av uetisk forretningsatferd utover linjeorganisasjonen, for eksempel ansattrepresentanter i selskapene og konsernet, juridiske avdelinger lokalt og i konsernet, compliance-funksjonen og personalavdelingen. I 2012 innførte vi varslingssystemet SpeakUp. SpeakUp er siste utvei for rapportering av uetisk forretningsatferd. Både mottak og behandling av rapporterte saker gjennom SpeakUp-systemet er satt ut til eksterne parter, og systemet tilbyr anonymitet for varsleren og mulighet for dialog. Varsling kan skje på varslerens morsmål ved hjelp av en nettløsning eller telefon. Se Schibsted Media Groups etiske retningslinjer for nærmere informasjon.
I 2015 ble ingen vesentlige forhold rapportert gjennom SpeakUp.
Schibsted Media Group har nulltoleranse for korrupsjon, også smøring. Våre etiske retningslinjer omfatter regler for bestikkelser og smøring, gaver og representasjon, samt interessekonflikter. Retningslinjene er en rettesnor for våre ansatte, ledere og styremedlemmer på dette viktige området. I tillegg har vi utarbeidet en veiledning med eksempler på gaver og representasjon som utgangspunkt for diskusjon og beslutninger. Antikorrupsjonsarbeidet er en integrert del av vår opplæring i de etiske retningslinjene og er skreddersydd til å håndtere den risikoen enkelte forretningsområder og funksjoner står overfor. Det ble ikke identifisert noen tilfeller av påvist eller påstått korrupsjon i forbindelse med etikkog complianceundersøkelsen 2015.
I 2011 godkjente konsernstyret Schibsted Classified Medias retningslinjer for internasjonalisering. Retningslinjene er i tråd med offisiell norsk utenrikspolitikk og prinsippene i stortingsmeldingen fra 2009 om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Ved oppstart av virksomhet i nye land gjelder følgende prinsipper:
Videre skal beslutningen om å starte virksomhet i et nytt land godkjennes av konsernledelsen.
Konsernet har rubrikkvirksomhet i Hviterussland gjennom nettstedet Kufar. Den norske regjeringen, Den europeiske union og den amerikanske regjeringen har innført sanksjoner mot Hviterussland. Kufars virksomhet er ikke direkte påvirket
av sanksjonene. Group Treasury og Compliance Officer i konsernet har allikevel hatt tett dialog med Kufar for å sikre at nettstedet forbyr annonser for kjøp og salg av produkter omfattet av sanksjonene, samt for å sikre at virksomheten ikke har vesentlige forretningsforhold med personer, selskap og virksomheter som er identifisert i sanksjonsbestemmelsene.
Schibsted er et kunnskapsbasert foretak som er avhengig av dyktige medarbeidere. Prinsippene for likestilling er nedfelt i våre etiske retningslinjer. Vi vil sikre at beslutninger knyttet til ansettelsesforhold er basert på relevante kvalifikasjoner, dyktighet, prestasjoner og andre jobbrelaterte
faktorer, og vi vil ikke tolerere diskriminering i arbeidsforhold. Som et eksempel har Schibsted et klart mål om å tilby like muligheter for både menn og kvinner. Vi jobber for å oppnå god balanse mellom kjønnene ved rekruttering av kandidater til våre kompetanse- og traineeprogram. Konsernledelsen jobber aktivt for å forbedre balansen mellom kjønnene ytterligere.
Balanse mellom kjønnene er en del av vår totale mangfoldsstrategi. For å øke antallet kvinnelige ledere har vår styringsparameter vært at 50 prosent av alle nyansatte ledere i hele konsernet skal være kvinner. Vi fokuserer også på kvinnelige ledere i våre ledervurderinger og på å rekruttere og oppmuntre kvinnelige kandidater i rekrutteringsprosessen. Våre Academy-programmer har en god balanse mellom kjønnene, og vi arrangerer samlinger og nettverksmuligheter for å gjøre kvinnelige ledere mer synlige.
Tallene for 2015 viser at 35 prosent av våre ansatte og 47 prosent av våre nyansatte ledere er kvinner. Når vi ser på de enkelte ledernivåene i konsernet er bildet et annet: i konsernledelsen (nivå 1) er andelen kvinnelige ledere 20 prosent. I ledergruppene på divisjonsnivå (nivå 2) er andelen kvinnelige ledere 26 prosent. I ledergruppene på selskapsnivå (nivå 3) er bildet mer differensiert og varierer mellom forretningsområder. Generelt sett er andelen kvinnelige ledere ca. 33 prosent på nivå 3. Etter hvert som Schibsted mer og mer blir et teknologiselskap, forventes det at andelen vil falle noe da det er få kvinner i teknologistillinger globalt.
Vår årlige medarbeiderundersøkelse måler hvorvidt ansatte mener de blir likebehandlet uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og seksuell legning. Da de ansatte i forbindelse med 2015-undersøkelsen ble spurt om de følte seg likebehandlet i Schibsted Media Group, lå gjennomsnittsskåren på 82 av 100.
I 2015 ble Schibsted en enda mer internasjonal organisasjon. Vi fokuserer mer på mangfold generelt og mener at den rette miksen av nasjonaliteter er viktig og at mangfold når
det gjelder nasjonalitet, kompetanse, trosretning, bakgrunn, alder og kjønn vil styrke vår evne til innovasjon. Vi vil videreføre vårt fokus på mangfold i 2016.
I 2015 lanserte vi Women in Tech som svar på FNs mål om bærekraftig utvikling på likestillingsområdet. Vi ønsker å få flere kvinner til å søke på teknologistillinger i Schibsted Media Group ved å sette søkelyset på betydningen av arbeidet mange av Schibsteds kvinnelige ansatte allerede gjør og gjøre det mulig for dem å påta seg lederansvar. For oss er Women in Tech ikke bare kvinnesak, men også viktig for selskapet.
I september 2015 sto Women in Tech på dagsordenen på konsernets årlige strategitoppmøte for å bevisstgjøre og inspirere våre ledere og direktører til å gjøre tiltak. Vi har promotert Women in Tech internt gjennom en rekke artikler som er publisert på intranettet, der vi setter søkelyset på noen av våre rollemodeller, og eksternt schibsted.com/en/Career/Women-in-Tech/. Women in Tech var tema for en artikkel i 2016-utgaven av Future Report, se futurereport.schibsted.com/wanted-morewomen-in-tech/.
Women in Tech var også tema for et av våre to Lean In-seminarer som fokuserte på hvordan vi kan rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Det andre Lean In-seminaret fokuserte på ledelse i Schibsted Media Groups svenske og norske mediehus. Presentasjonen på strategitoppmøtet og Lean In-seminarene er tilgjengelig for strømming til alle ansatte på vårt intranett.
I 2016 var Schibsted en av hovedsponsorene til Women in Tech-konferansen i Stockholm 8. mars, og vi vil fortsette konferanseserien om Lean In og artikler som promoterer rollemodeller for Women in Tech.
Schibsted støtter og respekterer internasjonale menneskerettigheter. Det betyr at vi driver vår virksomhet på en måte som respekterer menneskerettighetene slike disse er nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, og at vi krever det samme av våre forretningspartnere.
Schibsted støtter og respekterer internasjonale arbeidstakerrettigheter. Vi anerkjenner og respekterer arbeidstakernes rett til å organisere seg og deres rett til kollektive forhandlinger. Schibsted Media Group skal påse at virksomheten ikke krenker slike arbeidstakerrettigheter, herunder helse, miljø og sikkerhet. Vi har nulltoleranse for tvangsarbeid og barnearbeid i hele konsernet.
Selskapenes arbeidsmiljøutvalg jobber hele tiden med å legge til rette for et trygt og godt arbeidsmiljø og dermed minimere mulighetene for diskriminering av ansatte på arbeidsplassen.
De ansattes representasjon er ivaretatt på flere måter. De viktigste arenaene er beskrevet under. Se schibsted.com for nærmere informasjon.
Ansattes styrerepresentasjon: I dag består konsernstyret av 10 styremedlemmer, hvorav tre er ansattrepresentanter som velges for to år av gangen.
De konserntillitsvalgte besøker våre datterselskaper regelmessig og går gjennom lokale arbeidsforhold og resultatene av den årlige medarbeiderundersøkelsen i Schibsted med den lokale ledelsen. Representantene organiserer også møter der alle lokalt ansatte er invitert for å informere om de ulike nivåene for ansatterepresentasjon i konsernet.
Schibsted Media Group har vært medlem av FNs næringslivsinitiativ Global Compact siden 2009 og fortsetter å støtte og fremme de ti prinsippene i Global Compact.
Schibsted har også forpliktet seg til å følge OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper som har frivillige prinsipper som omfatter mange ulike spørsmål rundt selskapenes samfunnsansvar.
CARBON DISCLOSURE PROJECT (CDP)
Schibsted har rapportert til CDP siden 2010.
CDP er en verdensomspennende frivillig organisasjon som tilbyr verdens eneste globale rapporteringssystem for naturkapital, og representerer 822 institusjonelle investorer.
I 2011 ble Schibsted medlem av Nordic Media CSR Forum, med sikte på å sette agendaen for bedriftenes samfunnsansvar innen mediesektoren. Siden 2012 har Schibsted deltatt i det britiske CSR Media Forum. For nærmere informasjon og forumets aktivitetsrapport for 2015, se www.mediacsrforum.org.
I 2011 ble Schibsted Media Group medlem av Transparency International, som driver bevisstgjøring med hensyn til skadevirkningene av
korrupsjon og samarbeider med partnere i det offentlige, næringslivet og det sivile samfunn for å utarbeide og gjennomføre effektive tiltak mot korrupsjon.
Etter gjennomgangen i desember 2015 ble Schibsted bekreftet som en del av FTSE4Good Global-indeksen. FTSE4Good utarbeides av den globale indeksleverandøren FTSE Russell og er en egenkapitalindeks som skal gjøre det enklere å investere i selskaper som oppfyller internasjonalt anerkjente standarder for samfunnsansvar. Selskaper i FTSE4Goodindeksen oppfyller strenge krav til miljø, samfunnsansvar og styresett og er godt posisjonert til å utnytte fordelene som ligger i ansvarlig forretningspraksis.
God foretaksstyring er en viktig forutsetning for å nå Schibsted Media Groups visjon og gjennomføre vår strategi. God foretaksstyring bidrar til konsernets langsiktige verdiskapning, samtidig som ressursene blir utnyttet på en effektiv og bærekraftig måte.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap, og våre retningslinjer for foretaksstyring er i henhold til anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Siste versjon av anbefalingen ble utgitt 30. oktober 2014 og finnes på www.nues.no.
Konsernstyrets redegjørelse om foretaksstyring følger strukturen i anbefalingen. Redegjørelsen har også et punkt 16, som beskriver andre nøkkelfunksjoner i konsernet. I tillegg er opplysninger om foretaksstyring i henhold til regnskapsloven § 3-3b inkludert i denne rapporten.
Foretaksstyringen i Schibsted gjennomgås og vurderes årlig av konsernstyret. Konsernstyret har gjennomgått denne redegjørelsen om foretaksstyring.
Konsernstyret har godkjent konsernets policy for foretaksstyring som stadfester at konsernet vil følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.
Konsernets verdier er et viktig fundament for foretaksstyring, og de er viktige for å utvikle en sunn og sterk bedriftskultur.
En nærmere beskrivelse av konsernets misjon, visjon og verdier finnes på nettsiden www.schibsted.com.
En sunn bedriftskultur er viktig for å bygge opp og opprettholde tillit både internt og eksternt. Schibsteds konsernstyre har utarbeidet etiske retningslinjer som ble godkjent av styret i desember 2011 og oppdatert i oktober 2015. De etiske retningslinjene gjelder for styremedlemmer i konsernet og alle ansatte i Schibsted Media Group. Schibsted Media Groups etiske retningslinjer skal tjene som veiledning for våre medarbeideres valg og handlinger i det daglige arbeid, og skal klargjøre vår standard for riktig atferd. De etiske retningslinjene gjennomgås jevnlig og ligger på konsernets nettside. Enkelte datterselskaper har vedtatt selskapsspesifikke etiske retningslinjer i tillegg til prinsippene som er nedfelt i konsernets etiske retningslinjer. Schibsted SpeakUp – varslertelefonen med anonym ekstern rapportering – ble lansert i 2012.
Schibsteds viktigste samfunnsansvar er å sikre og fremme redaksjonell frihet og transparente markedsplasser. Schibsted tar mål av seg til å være et konsern som bidrar til demokrati og mangfold gjennom integritet og redaksjonell uavhengighet. En fri og uavhengig presse er en viktig forutsetning og støtte for sterke og levende demokratier. Schibsteds kjerneverdier hviler på denne forutsetningen og er nedfelt i konsernvedtektene.
For nærmere informasjon om Schibsteds etiske retningslinjer, samfunnsansvar og antikorrupsjonsprogram, se vår redegjørelse for samfunnsansvar eller besøk vår nettside howwecare.schibsted.com/how-we-care/.
Schibsteds formålsparagraf har følgende ordlyd: Selskapets formål er informasjonsvirksomhet og beslektet næringsvirksomhet. Aksjonærene skal legge forholdene til rette slik at selskapet i sin informasjonsvirksomhet drives på en måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet og integritet. Kravet til redaksjonell frihet og integritet skal være retningsgivende for alle medier og utgivelser i Schibstedkonsernets norske og utenlandske virksomheter.
Vedtektene er i sin helhet gjengitt på nettsiden www.schibsted.com.
Schibsted Media Group er et internasjonalt mediekonsern med hovedkontor i Oslo. Schibsted driver virksomhet i 26 land. Schibsteds strategi omfatter to hovedmål: videreutvikling av mediehusene og verdensomfattende online rubrikkvirksomheter.
Sterke mediehus og online rubrikkaktiviteter representerer kjernen i virksomheten, og vår vekststrategi er basert på tett samarbeid mellom ulike mediekanaler. Målet er å utvikle forretningvirksomheten slik at vi kan tilby brukerne et bredt spekter av tjenester, uavhengig av hvilke kanaler de velger å benytte. Mangfoldet i Schibsteds produktutvalg er tett knyttet opp mot vår sterke tradisjon for redaksjonell frihet og vår evne til å tilpasse oss et mediemarked som hele tiden er i rask endring.
Konsernets mål og hovedstrategier er nærmere beskrevet på nettsiden www.schibsted.com.
Per 31.12.2015 har konsernet en egenkapital på NOK 11 090 mill., noe som tilsvarer en egenkapitalandel på 51 prosent. Konsernstyret anser at dette egenkapitalnivået er tilfredsstillende i forhold til konsernets mål, strategi og risikoprofil.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap som tar sikte på å oppnå en konkurransedyktig avkastning basert på en solid økonomi. Konsernstyret mener det er viktig at selskapets aksjer oppfattes som en attraktiv investering. Det er derfor et mål å skape høyest mulig avkastning for aksjonærene gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Schibsted legger vekt på å ha et fast utbytteforhold som over tid skal ligge på 25–40 prosent av konsernets normaliserte kontantstrøm per aksje. Generalforsamlingen godkjenner utbyttet for året på grunnlag av konsernstyrets anbefaling. Utbyttepolitikken er nærmere beskrevet under punktet Aksjonærinformasjon.
For å ha fleksibilitet i kapitalstyringsstrategien har konsernstyret bedt generalforsamlingen om fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. Generalforsamlingen gir slik fullmakt for ett år av gangen.
På den ordinære generalforsamlingen i 2015 fikk konsernstyret forlenget sin fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i henhold til allmennaksjelovens bestemmelser. Fullmakten stiller visse vilkår og betingelser:
For informasjon om hvordan fullmakten er benyttet, se under punktet Aksjeinformasjon. 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående
Schibsted har to aksjeklasser. Hver A-aksje gir rett til 10 stemmer, og hver B-aksje gir rett til 1 stemme på generalforsamlingen. For øvrig har A-aksjer og B-aksjer like rettigheter.
Med bakgrunn i Schibsteds publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift, er Schibsteds uavhengighet og integritet sikret gjennom eier- og stemmerettsbegrensninger i vedtektene. I vedtektenes § 6 heter det:
"Ingen aksjonær kan eie mer enn 30 % av aksjene eller stemme for mer enn 30 % av det samlede antall stemmer som kan avgis i henhold til selskapets vedtekter."
Vedtektenes § 7 er en garanti for at viktige beslutninger som angår konsernets sentrale virksomheter blir forelagt aksjonærene i Schibsted til avgjørelse. Slik bestemmelsen er utformet skal enhver vedtektsendring og ethvert salg av aksjer, virksomhet og tilsvarende transaksjoner i ethvert datterselskap fremlegges for Schibsteds generalforsamling til godkjennelse, så lenge det ikke dreier seg om konserninterne transaksjoner som er unntatt i sin helhet. Gjennom årlige vedtak kan generalforsamlingen gi konsernstyret fullmakt til å forvalte spesifikke deler av det vernet som ligger i bestemmelsen. Slik fullmakt ble gitt på generalforsamlingen i 2015 og gjelder frem til neste ordinære generalforsamling. Fullmakten som ble gitt i 2015, sier følgende:
"I medhold av vedtektene § 7 tredje ledd gis styret fullmakt til å treffe beslutning i følgende saker som omhandlet i vedtektene § 7 annet ledd bokstav a:
Styret kan innenfor rammen av konsernsjefens alminnelige fullmakt delegere sin myndighet etter denne fullmakten videre til administrasjonen.
Styremedlem utpekt i medhold av vedtektene § 8 annet ledd kan kreve at bestemte saker som omfattes av denne fullmakten likevel skal forelegges generalforsamlingen til avgjørelse."
Erverv av egne aksjer i henhold til konsernstyrets fullmakt omtalt under punkt 3 i denne redegjørelsen, må skje i markedet til børskurs, i tråd med god børsskikk i Norge. Ervervede aksjer kan selges i markedet eller brukes som oppgjør ved kjøp av virksomheter, til generelle aksjeordninger for konsernets ansatte og til konsernets langtidsincentiver (LTI-program) for utvalgte ledere i konsernet. LTI-programmet er nærmere omtalt i Lederlønnserklæringen og i innkallingen til generalforsamlingen.
Styret slår fast at det i 2015 ikke var noen transaksjoner mellom selskapet og aksjonærer, konsernstyremedlemmer, ledelse eller nærstående til noen av disse som kunne beskrives som vesentlige transaksjoner, og som derfor krevde verdifastsettelse fra en uavhengig tredjepart.
Schibsteds aksjer er fritt omsettelige med de begrensninger som følger av vedtektenes § 6, som sier:
"Ingen aksjonær kan eie mer enn 30 % av aksjene eller stemme for mer enn 30 % av det samlede antall stemmer som kan avgis i henhold til selskapets vedtekter."
Schibsteds langsiktige incentivprogram (LTI-programmet) er et resultatbasert aksjekjøpsprogram for en stor gruppe ledere. Aksjekjøpsprogrammet muliggjør vederlag i Schibsted-aksjer. Enkelte begrensninger gjelder for salg av aksjer som distribueres gjennom aksjekjøpsprogrammet. For nærmere informasjon, se Lederlønnserklæringen.
Gjennom generalforsamlingen utøver aksjonærene den høyeste myndighet i selskapet. Generalforsamlingen behandler og fatter vedtak i saker som er viktige for Schibsted, på en måte som avspeiler aksjonærenes syn.
Generalforsamling skal holdes innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret. Ekstraordinær generalforsamling skal holdes etter behov i henhold til vedtektene eller allmennaksjeloven eller dersom minst fem prosent av aksjonærene ber om det.
Ordinær generalforsamling er i år berammet til 11. mai 2016. Innkalling til generalforsamling og saksdokumenter er tilgjengelig på Schibsteds nettside senest 21 dager før generalforsamlingen holdes. Aksjonærer som ikke er registrert elektronisk, vil motta innkallingen i posten med henvisning til at saksdokumenter er tilgjengelige på våre nettsider. Fristen for elektronisk påmelding er to virkedager før generalforsamlingen.
På generalforsamlingen deltar representanter fra konsernstyret, minst én representant for valgkomiteen og ekstern revisor. Fra administrasjonen deltar som et minimum konsernsjef og konserndirektør økonomi og finans.
Aksjeeiere som ikke har anledning til å delta på generalforsamlingen, men som ønsker å benytte sin stemmerett, kan innen påmeldingsfristens utløp gi fullmakt til egen fullmektig. Fullmakt med stemmeinstruks kan også gis til konsernstyrets leder. Fullmaktsformular som skal benyttes, vedlegges innkallingen. Det gis nærmere informasjon om bruk av fullmakt og aksjeeiers rett til å få behandlet saker på generalforsamlingen både i innkallingen og på Schibsteds nettsider.
I 2015 ble ordinær generalforsamling holdt 8. mai. I alt 29 aksjonærer var til stede eller representert ved fullmakt, og således var 77,96 prosent av samlet aksjekapital representert.
Dagsorden fastsettes av konsernstyret, der hovedpunktene følger vedtektenes § 10.
Protokoll fra ordinær generalforsamling ligger på konsernets nettside www.schibsted.com.
Ordningen med valgkomité er vedtektsfestet i § 10 i Schibsteds vedtekter, der også valgkomiteens mandat i hovedsak er gjengitt.
Valgkomiteen utarbeider en innstilling til generalforsamlingen på valg av aksjonærenes representanter til konsernstyret og eventuelt deres vararepresentanter. Valgkomiteens viktigste oppgave er å sørge for en kontinuerlig evaluering av konsernstyrets samlede kompetanse og erfaring opp mot de utfordringer konsernet til enhver tid står overfor.
Valgkomiteen foreslår også honorar til konsernstyrets medlemmer på den årlige generalforsamlingen.
Valgkomiteen velges av generalforsamlingen for to år av gangen og består av tre medlemmer. Generalforsamlingen velger valgkomiteens leder.
Flertallet i valgkomiteen er uavhengig av både konsernstyret og ledelsen i Schibsted. Konsernsjefen og konsernstyrets leder møter i valgkomiteen ved behov, normalt en til to ganger i året. Schibsteds IR-direktør ivaretar sekretariatsfunksjonen i valgkomiteen.
Gjeldende valgkomité ble valgt på ordinær generalforsamling 8. mai 2015 og består av John A. Rein (leder), Spencer Adair og Ann Kristin Brautaset.
For mer informasjon om valgkomiteens arbeid henvises det til punktet Valgkomiteens redegjørelse.
Schibsted er unntatt fra reglene om etablering av bedriftsforsamling. Det er inngått avtale med de ansatte om styrerepresentasjon i konsernet.
I henhold til Schibsteds vedtekter § 8 skal konsernstyret bestå av seks til elleve medlemmer i tillegg til eventuelle varamedlemmer. Konsernets ansatte skal være representert i konsernstyret med et antall som følger gjeldende avtaler med selskapet (representasjonsavtalen).
Styret har ti medlemmer, hvorav syv aksjonærvalgte representanter og tre ansatterepresentanter. To ansatterepresentanter velges fra Norge og én fra det landet hvor vi har størst virksomhet utenfor Norge, for tiden Sverige.
Generalforsamlingen velger de aksjonærvalgte representantene til styret. Valgkomiteen lager en innstilling til styrekandidater før valget. Innstillingen sendes til aksjonærene sammen med innkallingen til ordinær generalforsamling. Generalforsamlingen velger styrets leder.
Konsernstyrets aksjonærvalgte medlemmer velges for ett år av gangen, mens ansatterepresentanter velges for to år av gangen. I henhold til § 8 i vedtektene har enhver aksjonær som eier minst 25 prosent av aksjene i selskapet, rett til å velge ett styremedlem direkte. Blommenholm Industrier AS, som eier 26,1 prosent av aksjene, er den eneste aksjonæren som har denne retten. På generalforsamlingen i 2015 utøvet Blommenholm Industrier AS sin rett til å oppnevne ett styremedlem direkte og varslet om at denne personen er Ole Jacob Sunde.
Konsernstyret har valgt en representant fra Schibsteds redaktørforum til å være observatør.
Nærmere informasjon om de enkelte styremedlemmene finnes på nettsiden www.schibsted.com.
Konsernstyrets uavhengighet er nærmere omtalt i Valgkomiteens redegjørelse.
I henhold til § 6-27 i lov om allmennaksjeselskaper må et styremedlem ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av et spørsmål som har slik betydning for egen del, eller for noen nærstående, at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Hvert enkelt styremedlem er personlig ansvarlig for å vurdere om det foreligger slike forhold som objektivt sett er egnet til å påvirke den allmenne tillit til styremedlemmets habilitet, eller som kan medføre interessekonflikt i forbindelse med en sak som skal behandles av styret. Slike forhold må tas opp med konsernstyrets leder. I konsernstyrets instruks er styremedlemmers deltagelse i konkurrerende virksomhet spesielt omtalt.
Styremedlemmenes aksjeposter er vist i note 11 i Schibsted ASAs årsregnskap. Blommenholm Industrier er største aksjonær i Schibsted. Styret i Blommenholm Industrier består av John A. Rein (styreleder), Ole Jacob Sunde og Per Egil Hegge. Stiftelsen Tinius kontrollerer Blommenholm Industrier. Styret i Stiftelsen Tinius består av Ole Jacob Sunde (styreleder), John A. Rein og Per Egil Hegge.
Ole Jacob Sunde er styreleder i Schibsteds konsernstyre. John A. Rein er leder for valgkomiteen.
I 2015 er det avholdt til sammen 13 styremøter, hvorav ett av møtene var et todagers strategimøte. I tillegg ble enkelte saker avgjort på e-post. Styret anser at en slik fremgangsmåte er forsvarlig når sakene tidligere har vært drøftet på et styremøte. Møter som ikke står på møteplanen, kan gjennomføres per telefon.
Strategimøtet holdes vanligvis i juni og danner grunnlaget for konsernets strategiog budsjettprosesser.
| Møter i | Møter i | ||
|---|---|---|---|
| Deltagelse i møter | Styremøter | revisjonsutvalget | kompensasjonsutvalget |
| Ole Jacob Sunde | 13/13 | 4/4 | |
| Jonas Fröberg | 13/13 | 2/2 (til mai 2015) | |
| Eugénie van Wiechen | 11/13 | 4/4 | |
| Finn Våga | 7/9 (ny mai 2015) | 2/2 (ny mai 2015) | |
| Arnaud de Puyfontaine | 9/13 | 5/7 | |
| Eva Berneke | 13/13 | 7/7 | |
| Christian Ringnes | 12/13 | 6/7 | |
| Tanya Cordrey | 12/13 | ||
| Birger Steen | 12/13 | ||
| Anne Lise Mørch von der Fehr | 3/4 (til mai 2015) | ||
| Gunnar Kagge | 4/4 (til mai 2015) | ||
| Ingunn Saltbones | 9/9 (ny mai 2015) | ||
Konsernstyret fører tilsyn med konsernets daglige ledelse slik den utøves av konsernsjefen og overvåker Schibsteds generelle virksomhet. Konsernstyret deltar aktivt i utformingen av Schibsteds strategi og sikrer forsvarlig organisering av virksomhetene og at tilstrekkelige styrings- og kontrollsystemer er implementert. Konsernstyret fører i tillegg tilsyn med konsernets økonomiske utvikling, fastsetter nødvendige retningslinjer og vedtar planer og budsjetter for virksomhetene. Konsernstyret tilsetter konsernsjef, utarbeider stillingsinstruks og fastsetter vilkår og betingelser knyttet til stillingen. Konsernstyret vurderer også spørsmål knyttet til ansettelser i sentrale posisjoner i konsernet.
Konsernstyret har utarbeidet en styreinstruks som beskriver styrets ansvar, plikter og retningslinjer for styrearbeidet. Styreinstruksen beskriver også oppgavene til konsernsjefen og hans/hennes forpliktelser overfor styret. Konsernstyret foretar en årlig vurdering av instrukser for styret og daglig ledelse.
Konsernstyret arbeider ut fra en årlig møteplan som normalt vedtas på første møte etter generalforsamlingen. Møteplanen omfatter blant annet strategiarbeid, forretningsmessige problemstillinger og tilsynsarbeid. I samme møte velger konsernstyret medlemmer til styrets kompensasjonsutvalg og revisjonsutvalg. Selskapets IR-direktør er sekretær for konsernstyret.
Konsernsjefen, i samråd med konsernstyrets leder, forbereder saker som skal behandles av konsernstyret. Det legges vekt på at sakene er godt forberedt med dokumentasjon sendt ut i forkant, slik at konsernstyret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag. Styrebehandlingen ledes av konsernstyrets leder. Konsernstyret møtes i 30 minutter uten deltakelse fra representanter fra konsernledelsen ved starten av hvert styremøte.
Møteplan, styredokumenter og andre viktige dokumenter knyttet til styrearbeidet (børshåndbok, styreinstruks, mandater for konsernstyret og utvalgene, børs- og pressemeldinger o.a.), samt generelle analyser og markedsinformasjon er tilgjengelig for styremedlemmene gjennom styreportalen, som er et nettbasert verktøy for styremedlemmene. Styreportalen forenkler og effektiviserer styrearbeidet og gir konsernstyret tilgang til oppdatert informasjon. Det gir også styremedlemmene anledning til å lese presentasjoner som er holdt på møtene, informasjon om rammebetingelser, konkurransesituasjonen m.m.
Konsernstyret evaluerer sitt eget arbeid hvert år og leverer en skriftlig rapport til valgkomiteen. Rapporten danner grunnlaget for valgkomiteens årlige evaluering av styrets arbeid. Valgkomiteen foretar ytterligere vurderinger av konsernstyret ved å intervjue styremedlemmene selv eller ved bruk av eksterne konsulenter. Konsernstyret vurderer det slik at styret fungerer godt, og at styremedlemmene utfyller hverandre med hensyn til kompetanse og erfaring.
Konsernstyret blir med jevne mellomrom invitert til å delta på utvalgte seminarer og konferanser arrangert av Schibsted – for
eksempel den årlige utdelingen av Schibsteds Journalism Award.
Schibsted er medlem av Norsk Institutt for Styremedlemmer. Medlemskapet gir styremedlemmene anledning til å delta på seminarer og i debattgrupper som tar for seg viktige saker som berører styrets arbeid og arbeidet i utvalgene.
Schibsted har nedsatt et revisjonsutvalg og et kompensasjonsutvalg som bidrar til grundige forberedelser og vurdering av saker innenfor utvalgenes arbeidsområder.
Etter hvert som Schibsted gradvis har vokst og blitt mer internasjonalt, har styrets arbeidsomfang og kompleksiteten i saker som skal behandles, økt. Styret anser at opprettelsen av kompensasjonsutvalget og revisjonsutvalget har forbedret styrets saksforberedende arbeid og vurdering av komplekse saker. Utvalgene fungerer godt og samhandler godt med styret, både med hensyn til informasjonsutveksling og rolle- og ansvarsfordeling. Utvalgene gir konsernstyret mulighet for grundig saksbehandling på viktige områder knyttet til foretaksstyring, risikostyring, internkontroll og kompensasjonsordninger, og gir styret mer tid til å vurdere prinsipielle og strategiske spørsmål. Samtidig er konsernstyret bevisst på at bruken av utvalg kan føre til pulverisering av styrets ansvar. Utvalg benyttes derfor bare når det er nødvendig ut fra spesifikke sakers kompleksitet og omfang.
Kompensasjonsutvalget er et utvalg under konsernstyret og har ingen selvstendig
beslutningsmyndighet. Medlemmene i kompensasjonsutvalget velges av og blant konsernstyremedlemmene for ett år av gangen.
Kompensasjonsutvalget forbereder saker som gjelder avlønning av konsernsjefen. I tillegg bistår utvalget konsernstyret med å behandle prinsipielle spørsmål, retningslinjer og strategi knyttet til kompensasjon for den øvrige konsernledelsen og toppledere i sentrale datterselskaper.
Utvalget overvåker bruk av langtidsincentiver i konsernet og forbereder konsernstyrets årlige behandling av konsernets langtidsincentiver (LTI-program) for utvalgte ledere. Se punkt 12 i denne redegjørelsen for nærmere opplysninger.
Konsernsjefen møter i utvalget med mindre hans egen avlønning diskuteres. Selskapets Compensation and Benefit Manager ivaretar sekretariatsfunksjonen for kompensasjonsutvalget.
Utvalget ble opprett i 2004. Kompensasjonsutvalget har følgende medlemmer: Ole Jacob Sunde (leder), Eugenie van Wiechen og Finn Våga.
Revisjonsutvalget er et utvalg under konsernstyret og har ingen selvstendig beslutningsmyndighet. Medlemmene i revisjonsutvalget velges av og blant konsernstyremedlemmene for ett år av gangen.
Revisjonsutvalget forbereder konsernstyrets kvalitetssikring av den finansielle rapporteringen. I tillegg overvåker utvalget konsernets internkontrollsystem og
risikostyringssystemer for den finansielle rapporteringen, samt vurderer og overvåker ekstern revisors arbeid og uavhengighet. Revisjonsutvalget foretar gjennomganger av konsernets sentrale virksomheter hvor representanter fra konsernadministrasjonen og lokal ledelse er til stede.
Konserndirektør økonomi og finans er ledelsens hovedrepresentant i revisjonsutvalget og deltar på alle møter i utvalget. Ekstern revisor møter i revisjonsutvalget når saker som kommer inn under ekstern revisors ansvarsområde skal behandles. Sekretariatsfunksjonen for revisjonsutvalget ivaretas av selskapets Compliance Officer.
Revisjonsutvalget ble opprettet i 2007 og har for tiden følgende medlemmer: Christian Ringnes (leder), Eva Berneke og Arnaud de Puyfontaine.
Schibsteds system for risikostyring og internkontroll over finansiell rapportering er basert på internasjonalt anerkjente rammeverk, som for eksempel Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO). Risikostyrings- og internkontrollsystemene speiler Schibsteds ledelsesmodell, og administrerende direktør og finansdirektør i enhetene er ansvarlige for at man har et effektivt internkontrollsystem for finansiell rapportering. Dette omfatter også å sikre at enheten har den kapasitet og kompetanse som er nødvendig for å utføre forsvarlig internkontroll.
Administrasjonen fremlegger regelmessig rapporter om konsernets stilling for å bistå styret med oppfølgingen og kontrollen med konsernets virksomheter. Rapportene omfatter finansiell rapportering av hovedtall for konsernet, status på forretningsmessige forhold, finansmarkedsinformasjon, ikkefinansielle indikatorer og statusrapport per virksomhetsområde. Konsernstyret har etablert rutiner for oppfølging og styring av konsernets løpende prosjekter. Revisjonsutvalget er en viktig funksjon i den finansielle rapporteringen i konsernet.
Revisjonsutvalget har som hovedoppgave å overvåke selskapets prosess for regnskapsavslutning, finansiell rapportering og internkontroll. Dette inkluderer gjennomgang av revidert årsregnskap og kvartalsregnskap samt det som fremkommer ved ekstern revisors revisjon av årsregnskap og eventuelle interimsrevisjoner. Kvartalsrapporter og årsrapporter gjennomgås også av konsernstyret. Utover en normal gjennomgang av tallene vektlegges også en gjennomgang av skjønnsmessige vurderinger og estimater i tillegg til eventuelle endringer i regnskapspraksis.
Konsernregnskapsavdelingen i Schibsted utarbeider den finansielle rapporteringen for konsernet og påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og lovgivning. I forbindelse med kvartalsrapportering utføres generelle rimelighetskontroller og mer detaljerte avstemmingskontroller både i forbindelse med kvalitetssikring av innrapportering fra datterselskaper og i kvalitetssikring av konsoliderte tall. Konsernregnskapsavdelingen bistår datterselskapene med fagkompetanse ved behov. Det gjennomføres også kvartalsvise review-møter med de største selskapene innenfor våre virksomhetsområder.
Konsernregnskapsavdelingen har utarbeidet detaljerte økonomi- og regnskapsmanualer som er tilgjengelige for alle datterselskap på konsernets intranettsider. Disse manualene gir en beskrivelse av rapporteringskrav, innhold, retningslinjer og tidsfrister.
For informasjon om ekstern rapportering av finansiell informasjon og dialog med aksjonærene vises det til punkt 13, Informasjon og kommunikasjon.
Alle ledere i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll innenfor sine respektive ansvarsområder. Schibsted jobber kontinuerlig med å implementere og videreutvikle retningslinjer for alle selskaper i forhold til deres løpende oppfølging av risikostyring og internkontroll for finansiell rapportering.
Compliance Officer er ansvarlig for å initiere og overvåke den årlige risikostyringsog internkontrollprosessen i konsernet på vegne av konserndirektør økonomi og finans og konsernsjefen. Compliance Officer rapporterer funksjonelt og administrativt til konserndirektør økonomi og finans. Om nødvendig rapporterer Compliance Officer direkte til revisjonsutvalget.
Høsten 2015 gjennomførte ledergrupper i virksomhetsområdene en "bottom-up" og "top-down" risikovurdering innenfor våre virksomhetsområder. Konsernledelsen gjennomgikk en samlet risikovurdering av strategiske, markedsmessige, juridiske, compliancemessige og etiske samt operasjonelle og organisatoriske risikofaktorer. Resultatet av risikovurderingen er gjennomgått i møter med revisjonsutvalget og konsernstyret.
Schibsted er et norsk konsern med betydelige internasjonale eierandeler. Selskaper utenfor Norge har egne styringsorganer i samsvar med lokal lovgivning i sine respektive land. Oppfølging av internkontroll over finansiell rapportering skjer gjennom styringsorganene, med bistand fra ledelsens daglige oppfølging og ekstern revisors kontroll.
For ytterligere informasjon om konsernets markedsrisiko henvises det til avsnittet om analyse av markedsrisiko i styrets beretning. For ytterligere informasjon om konsernets finansielle risiko henvises det til note 9 i konsernets årsregnskap.
| Risikofaktor | Iboende risiko | Restrisiko |
|---|---|---|
| Konkurranse fra nye aktører/forretningsmodeller | Høy | Høy |
| Stor grad av avhengighet av annonseinntekter | Høy | Høy |
| Strukturell endring i mediekonsum | Høy | Høy |
| Konkurranserisiko i utvalgte rubrikkannonsemarkeder | Høy | Middels |
Generalforsamlingen fastsetter årlig konsernstyrets godtgjørelse. Styremedlemmenes honorar fastsettes forskuddsvis for ett år av gangen og er et fast beløp som er uavhengig av resultater og som heller ikke omfatter incentivordninger.
Dersom det er gitt godtgjørelser til styremedlemmer utover vanlig styrehonorar, opplyses dette i note 27 til konsernets årsregnskap.
For ytterligere informasjon om godtgjørelse til konsernstyret vises det til valgkomiteens redegjørelse samt note 27 i konsernets årsregnskap.
Kompensasjonsutvalget forbereder styresaker som gjelder avlønning av konsernsjefen. I tillegg bistår utvalget konsernstyret med å behandle prinsipielle spørsmål, retningslinjer og strategi knyttet til generell kompensasjon for den øvrige konsernledelsen og toppledere i sentrale datterselskaper.
Schibsteds lederlønnserklæring beskriver hovedprinsippene i selskapets lederlønnspolitikk, herunder omfang og organisering av bonusordninger og konsernets langsiktige incentivordninger (LTI-programmet).
Lederlønnserklæringen behandles av generalforsamlingen og gjøres tilgjengelig for aksjonærene på selskapets nettsider samtidig med innkalling til ordinær generalforsamling.
Kontakten med det norske og internasjonale aksjemarkedet har høy prioritet i Schibsted. En dedikert og aktiv ledelse og investor relations-avdeling arbeider løpende mot finansmarkedet for å sikre at markedet mottar relevant og tilstrekkelig informasjon til rett tid. Målsettingen er å øke bevisstheten rundt selskapet, skape tillit til Schibsted i investormarkedet, oppnå bedre likviditet i aksjen og danne grunnlag for en riktig prising av aksjen. Åpenhet, tilgjengelighet og transparens er et fundament for å sørge for gode relasjoner til investorer, analytikere og øvrige aktører i finansmarkedet. Konsernstyret orienteres jevnlig om denne virksomheten.
Schibsteds mål er at investorene skal ha tillit til integriteten i selskapets finansielle rapportering. Konsernstyrets revisjonsutvalg følger i henhold til sitt mandat arbeidet med selskapets finansielle rapportering.
Schibsted publiserer finansielle tall kvartalsvis. I forbindelse med konsernets kvartalsvise resultatfremleggelser arrangeres det åpne investorpresentasjoner. Her gjennomgår konsernsjefen og konserndirektør økonomi og finans resultatene og kommenterer markedet og framtidsutsikter. På disse presentasjonene deltar også konsernstyrets leder. Medlemmer fra konsernledelsen deltar etter behov.
Presentasjonene i forbindelse med kvartalsresultatene gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider. Fullstendig årsregnskap med årsberetning gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider senest 21 dager før generalforsamlingen. Selskapets finanskalender publiseres for ett år av gangen og er tilgjengelig på selskapets nettsider.
I henhold til verdipapirhandelloven og børsloven distribueres meldinger til Oslo Børs, nasjonale og internasjonale nyhetsbyråer og offentliggjøres på selskapets nettsider.
Schibsted arrangerer regelmessig investordager for å presentere sin strategi og andre viktige utviklingstrekk. Schibsteds investordag ble sist holdt 18. november 2014 i Barcelona. En videopresentasjon av arrangementet og presentasjonene er lagt ut på selskapets nettside.
For ytterligere informasjon henvises det til punktet Aksjonærinformasjon samt selskapets nettsider.
Konsernstyret har utarbeidet prinsipper og retningslinjer for håndtering av eventuelle overtakelsestilbud. Disse prinsippene ble revidert i 2011.
For nærmere informasjon vises det til omtale av vedtektenes eier- og stemmerettsbegrensninger under punkt 4 i denne redegjørelsen.
Som omtalt i denne redegjørelsens punkt 3 fikk konsernstyret ved ordinær generalforsamling i 2015 videreført fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i henhold til lov om allmennaksjeselskaper. Fullmakten presiserer at konsernstyret står fritt med hensyn til ervervsmåte og eventuelt senere salg av aksjene samt at fullmakten også skal kunne anvendes for kjøp og salg av aksjer i oppkjøpssituasjoner.
Verdipapirhandellovens § 6-17 annet ledd åpner for at generalforsamlingen kan gi styret slike fullmakter. I henhold til punkt 14 i anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse er imidlertid styrets utnyttelse av en slik fullmakt begrenset. Konsernstyret må vurdere bruken av slike fullmakter i den aktuelle oppkjøpssituasjonen. Som tidligere nevnt har konsernstyret utarbeidet retningslinjer for håndtering av eventuelle overtakelsestilbud, og temaet rundt bruk av fullmakter i oppkjøpssituasjoner er spesielt fremhevet som en av konsernstyrets viktigste oppgaver i forbindelse med oppkjøp.
Ekstern revisor velges av generalforsamlingen. Revisjonsutvalget fremmer en anbefaling til konsernstyret om valg av ekstern revisor. Konsernstyrets anbefaling legges så frem for generalforsamlingen, som gjør det endelige valg. Som en generell regel skal alle selskaper i konsernet bruke det samme revisjonsselskapet. Unntak kan godkjennes av konsernets direktør for økonomi og finans.
Konsernets eksternrevisjonstjenester ble høsten 2010 lagt ut på anbud fra og med regnskapsåret 2011. Etter en grundig evaluering fra administrasjonen og revisjonsutvalget ble det besluttet å fortsette med Ernst & Young som konsernets revisor.
Revisjonsutvalget er ansvarlig for å sikre at Schibsted blir underlagt en uavhengig og effektiv ekstern revisjon. Revisjonsutvalget foretar årlig en evaluering av følgende forhold knyttet til ekstern revisor:
Revisjonsutvalget evaluerer honorar til ekstern revisor og fremmer en anbefaling til konsernstyret. Konsernstyret fremmer forslag til generalforsamlingen om godkjenning av honorar til ekstern revisor. For informasjon om honorar til ekstern revisor for regnskapsåret 2015 henvises det til note 27 i konsernets årsregnskap.
Ekstern revisor fremlegger årlig en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet.
Denne planen presenteres for revisjonsutvalget. Selskapets eksterne revisor er til stede ved administrasjonens fremleggelse av foreløpig konsernregnskap for konsernstyret, og eventuelt også i forbindelse med den endelige resultatfremleggelsen. Ekstern revisor har også en årlig gjennomgang i revisjonsutvalget av selskapets internkontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Ekstern revisor møter fast i revisjonsutvalget og avholder i tillegg møter med konsernstyret uten at administrasjonen er til stede.
Ekstern revisor er til stede på selskapets generalforsamling og kommenterer revisjonsberetningen.
Ekstern revisor må ikke under noen omstendighet utføre rådgivende tjenester eller andre tjenester hvis dette kan påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet. Konsernet har utformet retningslinjer når det gjelder forholdet til ekstern revisor.
Andelen av rådgivningstjenester utført av ekstern revisor i regnskapsåret 2015 er i tråd med kravene i revisorloven og Finanstilsynets retningslinjer. Etter konsernstyrets vurdering p åvirker ikke rådgivningstjenestene utført av ekstern revisor i regnskapsåret 2015 revisors uavhengighet, men konsernstyret er bevisst problemstillinger knyttet til dette. Revisjonsutvalget er ansvarlig for å påse at revisor ikke yter rådgivningstjenester til konsernet i strid med regelverket. Se note 27 til årsregnskapet for opplysninger om konsernets honorarer knyttet til revisjon og rådgiving.
Det er etablert en konserntillitsvalgtordning i konsernet som skal ivareta de ansattes interesse overfor konsernledelsen i saker som behandles på konsernnivå og som kan ha betydning for de ansatte i konsernet som helhet.
Schibsteds konsernråd ble etablert i 2004 basert på reglene om Etablering av Europeisk Samarbeidsutvalg.
Formålet med konsernrådet er å fremme utvikling, motivasjon, medansvar og gjensidig tillit mellom ledelsen og de ansatte. Konsernrådet skal sikre et aktivt samarbeid og være et forum for informasjon, diskusjon og dialog i konsernet. Konsernrådet samarbeider tett med de konserntillitsvalgte. Konsernrådet er et supplement til de ansattes representasjon i egen bedrift.
Konsernrådet legger vekt på løpende kontakt mellom ansatte på tvers av landegrensene. Rådet møtes to ganger i året. Konsernrådet består av 35 representanter fra syv land, valgt av og blant de ansatte. Rådet ledes av konserntillitsvalgt Morten Lia.
Etter konsernets egen vurdering avviker vi fra tre av anbefalingene fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse:
Punkt 3 – Selskapskapital og utbytte I anbefalingen heter det at "styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelser bør begrenses til definerte formål". Fullmakten til å foreta kapitalforhøyelse som ble gitt av generalforsamlingen i 2015 og gjennomført i september 2015, var ikke begrenset til definerte formål.
I anbefalingen heter det at "selskapet bør ha kun én aksjeklasse". I 2015 innførte Schibsted en klasse B-aksjer med lavere stemmeretter for å sikre at konsernet har nødvendige finansielle verktøy til å delta i verdiskapende vekstinitiativer i tiden som kommer. B-aksjene gjør det mulig for Schibsted å hente ny egenkapital uten at det kommer i konflikt med interessene til Stiftelsen Tinius, som skal opprettholde friheten og uavhengigheten til mediehusene i konsernet.
Gjennom Blommenholm Industrier har Stiftelsen Tinius visse negative kontrollrettigheter gjennom sin aksjepost i Schibsted. Disse rettighetene er avgjørende for at stiftelsen skal kunne oppfylle sitt formål.
Før B-aksjeklassen ble innført hadde Schibsted begrenset evne til å hente ny egenkapital fordi Stiftelsen Tinius ikke kunne gi sin støtte til en aksjeemisjon som ville medføre at stiftelsen tapte sine negative kontrollrettigheter.
Innføringen av B-aksjen gjør det mulig for Schibsted å gå inn på egenkapitalmarkedet uten at de negative kontrollrettigheter til Stiftelsen Tinius blir berørt.
B-aksjene er ordinære, fullt betalte aksjer med like rettigheter på alle områder bortsett fra at B-aksjene har 1/10 av stemmeretten til A-aksjene.
Med bakgrunn i Schibsteds publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift er Schibsteds uavhengighet og integritet sikret gjennom eier- og stemmerettsbegrensninger i vedtektene. I vedtektenes § 6 heter det:
"Ingen aksjonær kan eie mer enn 30 % av aksjene eller stemme for mer enn 30 % av det samlede antall stemmer som kan avgis i henhold til selskapets vedtekter."
Punkt 6 – Generalforsamling Styreleder er alltid tilgjengelig for å svare på eventuelle spørsmål. Andre styremedlemmer deltar ved behov.
Schibsteds konsernstyre består i dag av ti styremedlemmer. Sju velges av aksjonærene, mens tre velges av og blant de ansatte.
Styremedlem fra mai 2000. Styreleder fra mai 2002. Leder for kompensasjonsutvalget siden etableringen i 2004.
Grunnlegger og styreleder i Formuesforvaltning ASA (2000–). Etablerte Industrifinans Forvaltning ASA (1983), daglig leder inntil 2000. Tidligere konsulent i McKinsey & Co. (1980–83). Diverse styreverv, blant annet i styreleder i Stiftelsen Tinius og styremedlem i Blommenholm Industrier AS. Styremedlem i The Scott Trust og Prinsesse Märtha Louises Fond.
Siviløkonom (Université de Fribourg, Sveits) 1976 og Kellogg School of Mangement, Northwestern University (USA) (with distinction) 1980.
Styremedlem siden 2014. Tanya Cordrey er digital rådgiver med base i London, og var tidligere Chief Digital Officer i Guardian News & Media der hun satt i toppledelsen. I 2015 ble hun kåret til UK Chief Digital Officer of the Year.
Hun har tidligere vært General Manager UK og Chief Marketing Officer i Zopa, verdens første og Europas største P2P-tjeneste for lån mellom privatpersoner. Før dette var hun Product Director UK i eBay AG, General Manager i BabyCentre.co.uk og Manager, Strategy and Marketing i BBC News and Current Affairs.
Tanya Cordrey har en MBA (with distiction) fra London Business School (1997), MA fra Westminster University (1994) og BA (Hons) European History, East Anglia University.
Styremedlem siden 2014. Birger Steen har vært CEO i Parallels siden 2010 og er bosatt i Seattle. Styremedlem i Nordea siden 2015.
Tidligere Vice President med ansvar for Worldwide SMB and Distribution i Microsoft Corporation og administrerende direktør for Microsoft Russland og Microsoft Norge. Før han begynte i Microsoft i 2002 var Birger Steen konsernsjef i Scandinavia Online og direktør for forretningsutvikling i Schibsted ASA. Hans første engasjement hos Schibsted var som konsulent i McKinsey & Company der han arbeidet fra 1993 til 1996. Steens første heltidsjobb var som oljetrader i Norwegian Oil Trading i Litauen.
Han er utdannet sivilingeniør i informatikk og industriell økonomi fra NTNU i Trondheim. Han har også gjennomført russiskkurs ved Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste og har en MBA fra INSEAD i Frankrike.
Styremedlem i Schibsted fra mai 2010. CEO i KMD siden mars 2014. Senior Executive Vice President TDC Business 2012–2014 og ulike lederstillinger i TDC siden 2007. Partner i McKinsey & Company 1993–2007.
Maskiningeniør fra Danmarks Tekniske Universitet (1992) og MBA fra INSEAD (Executive Management Training Program) (1995). Styremedlem i Lego, Danmarks Tekniske Universitet og medlem av representantskapet i Danmarks Nationalbank.
Varamedlem til konsernstyret i Schibsted fra mai 2002 til 2005. Valgt inn som medlem fra mai 2005. Administrerende direktør og største eier i Eiendomsspar AS og Victoria Eiendom AS (1984–). Konsulent i McKinsey & Company (1981–82) og
prosjektansvarlig (1983–84), Manufactures Hanover Trust Company, Assistant to Area Manager, Nordic Countries (1978–79).
Styreleder i Pandox AB, NSV-Invest AS, Sundt AS, Dermanor AS, Oslo Flaggfabrikk AS og Mini Bottle Gallery AS. Styremedlem i Thor Corporation AS og Norges Banks Real Estate Investment Board. Diverse styreverv i selskaper i Eiendomsspar-gruppen.
Harvard Business School, Boston, USA (1979–81), Master of Business Administration. Ecole des Hautes Etudes Commerciales, Université de Lausanne (1975–78), siviløkonom.
Fra april 2009 CEO i Hearst UK, det britiske datterselskapet av amerikanske Hearst. Ledet i som sjef for Hearst i 2011 kjøpet av 102 utenlandske magasiner fra Lagardère Group, og ble i juni 2011 utnevnt til Executive Vice President med ansvar for Hearst Magazines International. I august 2013 ble han adm. direktør for Vest-Europa.
Utdannet ved Paris School of Management, Frankrike, (MBA), ESCP (1988), Harvard Business School (2000). Uavhengig styremedlem i Kepler, styremedlem i Telecom Italia, medlem av Advisory Committee i Innit, styremedlem i Melty Group.
Styremedlem i Schibsted fra mai 2012. Konsernsjef i Vivendi siden 2014.
Konsulent i Arthur Andersen og prosjektleder i Rhône-Poulenc i 1989. I 1990 begynte han som Executive Director i Le Figaro. Var en av grunnleggerne av Emap Group i Frankrike i 1995, CEO i Emap Frankrike i 1998. Styreleder og CEO i Emap Frankrike i 1999. Fra 2000 til 2005 var han styreleder i EMW, som er det digitale datterselskapet til Emap/Wanadoo. I 2006 ble han utnevnt til styreleder og CEO i Editions Mondadori Frankrike og var leder for all digital virksomhet i Mondadori Group i 2007.
Styremedlem i Schibsted fra mai 2012. CEO i FD Mediagroep, Nederland.
Tidligere administrerende direktør i LinkedIn.com, Nederland (2009–2011); administrerende direktør i eBay.nl, Marktplaats.nl, Nederland (2008–2009; forlegger i Young Women's Magazines og Director of Consumer Marketing (2006–2008) og Director of Consumer and Trade Marketing (2003–2006) i Sanoma Uitgevers, Nederland; konsulent og prosjektansvarlig i McKinsey & Company, Nederland (1995–2003).
Eugénie van Wiechen har en MSc-grad i kjemiteknikk fra Amsterdam Universitet (1994) og en MBA-grad fra INSEAD, Fontainebleau, Frankrike (1997).
Styremedlem i the Dutch Cancer Society.
Styremedlem i Schibsted Media Group fra mai 2001 til mai 2003 og siden mai 2015. Journalist i VG siden 1997, der hun har dekket nyheter, helse og kongestoff og i den senere tid sex og samliv. Hun var Paris-korrespondent for VG i perioden 2002–2003. Hovedverneombud i VG fra 2011. Leder av redaksjonsklubben fra 1999 til 2001. TV- og radioreporter for NRK Buskerud fra 1996 til 1997, frilanser for NRK Nyheter fra 1995 til 1996. Hun har også jobbet for TV2 Nyheter, NRK Dagsnytt og avisen Vårt Land.
Ingunn Saltbones har utdannelse som journalist fra Høgskolen i Oslo og Akershus (1994–96) og i fransk fra Universitetet i Oslo (1992–94).
Styremedlem i Schibsted Media Group fra mai 2012. Han har vært i Svenska Dagbladet siden 2006 som næringslivsjournalist, kommentator og motorredaktør. Reporter og nettredaktør i økonomiredaksjonen i Dagens Nyheter (2005–2006). Stedsfortredende regionssjef i Svensk Näringsliv (1999–2005).
Mastergrad i statsvitenskap fra Umeå universitet (1997), BBA fra Handelshögskolan ved Umeå universitet (1998), Bachelor of Arts i Business Administration, University of Derby (1998). Studerte kulturjournalistikk ved Umeå universitet (2005).
Styremedlem i Schibsted Sverige (2009–2012). Styremedlem i Svenska Dagbladet (2009–). Representant i Journalistklubben Svenska Dagbladet (2008-).
Varamedlem i konsernstyret i Schibsted Media Group fra mai 2013 og styremedlem siden mai 2015. Begynte i Stavanger Aftenblad i 1982. Illustrasjonsredaktør i Stavanger Aftenblad og tidligere reise- og featurejournalist. Leder av lokallaget av Norsk Journalistlag i Stavanger Aftenblad (1996–2002 og 2002–2012), leder for konsernrådet i Schibsted Norge (2008–2012), styremedlem i Norsk Journalistlag Schibsted (2008–2012), varamedlem i landsstyret i Norsk Journalistlag (2003–) og medlem av konsernlaget i Norsk Journalistlag (2007–).
Våga er utdannet fotograf.
Valgkomiteen består av John A. Rein (leder), Ann Kristin Brautaset og Spencer Adair. Brautaset og Adair ble valgt for første gang på generalforsamlingen i mai 2015, mens Rein ble gjenvalgt. Valgkomiteen velges for to år av gangen.
I de senere år og som følge av økt globalisering av konsernets virksomhet har valgkomiteen hatt et langsiktig fokus på internasjonalisering av konsernstyret. Videre jobber valgkomiteen langsiktig for å utvide styrets kompetansegrunnlag, særlig på det digitale området.
Konsernstyret består for tiden av syv medlemmer valgt av aksjonærene og tre medlemmer valgt av de ansatte. I tillegg er sjefredaktøren i Verdens Gang, Oslo, oppnevnt som observatør til konsernstyret.
De ansatte har valgt ett varamedlem til styret. Varamedlemmer deltar bare i møtene ved forfall. Aksjonærene har ikke valgt varamedlemmer.
Konsernstyrets arbeidsspråk er engelsk.
Konsernstyrets aksjonærvalgte medlemmer er på valg hvert år. Valgkomiteen vurderer konsernstyrets effektivitet og arbeider kontinuerlig med rekruttering av nye styremedlemmer.
Valgkomiteen arbeider for å sikre at styrerekrutteringen i Schibsted skaper en god balanse mellom kontinuitet og fornyelse, og at konsernstyret har kompetanse og erfaring innenfor konsernets virksomhetsområder, både i og utenfor Skandinavia. I tillegg må Schibsted følge kravet til kjønnsbalanse i norsk lov om allmennaksjeselskaper.
I valgperioden 2015–2016 (frem til 13. april 2016) har valgkomiteen hatt 15 møter, inkludert intervjuer med mulige styrekandidater.
Høsten 2015 benyttet valgkomiteen et eksternt rekrutteringsfirma til å foreta en omfattende styreevaluering. Dette omfattet intervjuer med samtlige styremedlemmer og sentrale medlemmer av toppledelsen. Styregjennomgangen er drøftet i sin helhet i styret.
Basert på styregjennomgangen konkluderte valgkomiteen med at det sittende styret er høyt kvalifisert, har en god kompetansemiks og at medlemmene jobber godt sammen.
Eva Berneke har imidlertid underrettet valgkomiteen om at hun ikke ønsker gjenvalg på generalforsamlingen i 2016. Derfor har en viktig del av valgkomiteens arbeid dette året vært å finne en erstatter. Et ledende internasjonalt konsulentfirma har bistått valgkomiteen i denne prosessen og har funnet frem til over 50 kandidater fra syv land.
Valgkomiteen ber derfor generalforsamlingen stemme på følgende styremedlemmer for perioden 2016–2017:
Ole Jacob Sunde (styreleder, norsk)
Tanya Cordrey (britisk) Arnaud de Puyfontaine (fransk) Christian Ringnes (norsk) Birger Steen (norsk) Eugenie van Wiechen (nederlandsk)
Ny kandidat: Marianne Budnik (amerikansk)
Kandidatene vil bli presentert i innkallingen til generalforsamling. Innkallingen og en detaljert presentasjon av kandidatene er tilgjengelig på Schibsteds nettside www.schibsted.com.
Valgkomiteen foreslår valg på hvert enkelt styremedlem på generalforsamlingen 11. mai 2016.
Under "Eierstyring og selskapsledelse" er det gitt opplysninger om styremedlemmenes forretningsmessige relasjoner til aksjonærer, eller andre med tilknytning til aksjonærene, eller til Schibsted. Representasjonen i konsernstyret reflekterer eierforholdene i Schibsted og den rett til å velge styremedlemmer som iht. Schibsteds vedtekter tilligger aksjonærer som eier minst 25 prosent av A-aksjene (§8). Som en følge av Ole Jacob Sundes tilknytning til Blommenholm Industrier og Stiftelsen Tinius, anser ikke valgkomiteen ham for å være uavhengig styremedlem. Valgkomiteen anser de øvrige styremedlemmene for å være uavhengige. Dermed er seks av syv aksjonærvalgte styremedlemmer uavhengige.
Medlemmene av kompensasjonsutvalget og revisjonsutvalget velges begge av konsernstyret for en ettårsperiode. Disse to utvalgene forbereder saker for diskusjon og beslutning i konsernstyret etter behov.
I vurderingen av konsernstyrets arbeid beskrives arbeidet i utvalgene som viktige og positive bidrag til en forsvarlig og grundig behandling av kompliserte saker.
All godtgjørelse til Schibsteds selskapsorganer fastsettes forskuddsvis for ett år av gangen og fastsettes av generalforsamlingen basert på forslag fra valgkomiteen.
Valgkomiteen vurderer at den nåværende godtgjørelsen til konsernets styremedlemmer er i tråd med praksis i det norske markedet. Godtgjørelsen til konsernstyret har imidlertid falt under nivået til mange internasjonale aktører vi sammenligner oss med. Med den stadig økende globaliseringen av virksomheten og vårt ønske om å fortsette internasjonaliseringen av konsernstyret, anser vi at dette kan være til hinder for rekruttering av styremedlemmer av høyest mulig kvalitet. Valgkomiteen foreslår derfor en større økning dette året enn hva som har vært vanlig de siste årene. På lang sikt bør imidlertid godtgjørelsen normalt justeres årlig for å avspeile den generelle lønnsøkningen i samfunnet.
Ut fra dette foreslår valgkomiteen følgende godtgjørelser for perioden 2016–2017. En sammenligning med dagens godtgjørelser vises i tabellen nedenfor:
| Alle tall i NOK | 2016–2017 | 2015–2016 | |
|---|---|---|---|
| a) Konsernstyrets medlemmer | |||
| Styreleder | 980 000 | 800 000 | |
| Øvrige styremedlemmer | 460 000 | 375 000 | |
| Varamedlemmer | 20 000 | 16 000 | |
| b) Medlemmer av kompensasjonsutvalget | |||
| Leder | 115 000 | 93 000 | |
| Øvrige medlemmer | 75 000 | 62 000 | |
| c) Medlemmer av revisjonsutvalget | |||
| Leder | 170 000 | 137 000 | |
| Øvrige medlemmer | 105 000 | 88 000 | |
| d) Medlemmer av valgkomiteen | |||
| Leder, per møte | 16 000 | 16 000 | |
| Øvrige medlemmer, per møte | 11 000 | 11 000 |
Et tillegg i godtgjørelsen på inntil NOK 100 000 kan gis til konsernets styremedlemmer bosatt utenfor Oslo. For kommende periode 2016–2017 har valgkomiteen vedtatt følgende satser for godtgjørelse:
NOK 50 000 for konsernets styremedlemmer bosatt utenfor Oslo, men i de nordiske landene, og NOK 100 000 for konsernets styremedlemmer bosatt utenfor Norden.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap, og det er et mål for konsernet at aksjer i selskapet skal bli oppfattet som et attraktivt investeringsalternativ. Konkurransedyktig avkastning skal baseres på en sunn økonomi og sikres gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Selskapets aksjekurs skal reflektere den langsiktige verdiskapningen i selskapet.
Strategien og visjonen som Schibsteds styre har vedtatt, innebærer høy omstillingstakt og rask utvikling av konsernets virksomheter. Schibsteds kapitalstruktur må være tilstrekkelig robust for at vi skal kunne opprettholde ønsket handlefrihet og utnytte verdiskapende muligheter i lys av konkurransedynamikken og svingningene i generelle og økonomiske forhold. I 2015 besluttet generalforsamlingen i Schibsted å splitte aksjen i en A-aksje med 10 stemmeretter og en B-aksje med 1 stemmerett. Aksjesplitten trådte i kraft 1. juni 2015. Aksjesplitten styrker Schibsteds langsiktige økonomiske fleksibilitet gjennom at selskapet får friere adgang til egenkapitalmarkedet.
Den etablerte online rubrikkvirksomheten bidrar til sterk, lønnsom vekst. Samtidig har Schibsted en ambisiøs vekststrategi for online rubrikkannonser og investerer betydelige beløp over driften for å utvide konsernets internasjonale tilstedeværelse. I tillegg investerer konsernet i produktutvikling og teknologi på tvers av geografiske skillelinjer. Sterke merkenavn og markedsledende posisjoner bidrar godt til konsernets kontantstrøm.
| 2015 A-aksjer / B-aksjer* |
2014 | 2013*** | 2012**** | 2011 | 2010 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Høyeste aksjekurs (NOK)' | 324,00 / 309,00 | 243,70 | 201,95 | 120,00 | 91,35 | 86,40 |
| Laveste aksjekurs (NOK)* | 218,40 / 230,50 | 145,20 | 109,85 | 75,10 | 60,00 | 59,55 |
| Aksjekurs ved årsslutt (NOK)* | 292,20 / 282,10 | 236,85 | 200,60 | 117,75 | 74,45 | 86,00 |
| Resultat per aksje* | 5,79 | -0,84 | 4,72 | 0,66 | 3,50 | 13,52 |
| Resultat per aksje - justert* | 3,17 | -0,73 | 1,95 | 4,09 | 4,38 | 4,86 |
| Utbytte per aksje** | 1,75 | 1,75 | 1,75 | 1,75 | 1,75 | 1,50 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 218 135 315 | 214 777 470 | 214 547 174 | 214 053 846 | 212 041 428 | 206 675 014 |
| Antall utestående aksjer ved årsslutt | 225 928 308 | 214 842 794 | 214 697 080 | 214 208 920 | 213 883 314 | 207 546 350 |
*) Historiske tall justert for splitt i A- og B-aksjer fra og med 1. juni 2015.
**) Konsernstyrets forslag.
***) 2013-tall omarbeidet i 2014 for å reflektere implementeringen av IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger.
****) 2012-tall omarbeidet i 2013 for å reflektere implementering av IAS 19 Ytelser til ansatte.
*****) Børsnotert på Oslo Børs 1. juni 2015.
Antall aksjonærer i Schibsted økte i 2015 fra 4 399 til 4 884. Ved utgangen av 2015 var 58 prosent av Schibsted-aksjene eid av ikke-norske aksjonærer (NWT Media AS regnes som en svensk aksjonær). Dette tallet er uendret i forhold til året før. Gjennomsnittlig ble det omsatt 329 000 Schibsted A-aksjer på Oslo Børs i 2015, og 233 000 Schibsted B-aksjer ble omsatt daglig siden børsnoteringen 1. juni 2015. Verdien av omsetningen av Schibstedaksjer på Oslo Børs økte med 24 prosent til NOK 123,9 mill. per dag i 2015. Omsetningshastigheten i Schibsted A-aksjen på Oslo Børs var 58,1 prosent i 2015. Schibsted B-aksjen har hatt en omsetningshastighet på 30,4 prosent siden børsnoteringen 1. juni 2015. Omsetningshastigheten for aksjene på Oslo Børs økte totalt sett fra 52,0 prosent i 2014 til 57,1 prosent i 2015. Rundt 35 prosent av omsetningen av Schibsted A-aksjen skjedde på alternative handelsplattformer i 2015. I 2014 var dette tallet rundt 40 prosent. For B-aksjen foregikk rundt 20 prosent av omsetningen på alternative plattformer i 2015.
Fire ganger i året gjennomfører Schibsted en analyse av hvilke aksjonærer som er registrert under nominee-konti. Her er resultatet av denne analysen, som gir et rikere bilde av Schibsteds underliggende eiere enn aksjonærregisteret i VPS. Oppdatert per 22. januar 2016.
| Nr | Navn | Andel i % | A-aksjer | B-aksjer | Antall aksjer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Blommenholm Industrier AS | 25,04 % | 28 188 589 | 28 598 589 | 56 787 178 |
| 2 | Baillie Gifford & Co. | 8,35 % | 9 102 106 | 9 842 700 | 18 944 806 |
| 3 | Folketrygdfondet | 6,37 % | 5 596 577 | 7 905 577 | 13 502 154 |
| 4 | Luxor Capital Group, L.P. | 5,23 % | 3 150 012 | 6 475 669 | 9 625 681 |
| 5 | Adelphi Capital LLP | 4,21 % | 4 943 829 | 4 521 314 | 9 465 143 |
| 6 | NWT Media AS | 3,59 % | 4 000 000 | 4 150 000 | 8 150 000 |
| 7 | Capital World Investors | 3,54 % | 2 882 283 | 5 107 283 | 7 989 566 |
| 8 | Caledonia (Private) Investments Pty Limited | 2,78 % | 3 210 329 | 3 094 083 | 6 304 412 |
| 9 | Alecta pensionsförsäkring, ömsesidigt | 2,49 % | 3 200 000 | 2 422 000 | 5 622 000 |
| 10 | Tybourne Capital Management (HK) Limited | 2,23 % | 2 434 513 | 2 816 292 | 5 250 805 |
| 11 | Marathon Asset Management LLP | 1,80 % | 1 884 811 | 1 895 877 | 3 780 688 |
| 12 | Pelham Capital Ltd | 1,70 % | 0 | 3 689 109 | 3 689 109 |
| 13 | The Vanguard Group, Inc. | 1,63 % | 1 589 135 | 1 700 758 | 3 289 893 |
| 14 | Swedbank Robur AB | 1,38 % | 1 376 988 | 1 521 988 | 2 898 976 |
| 15 | SAFE Investment Company Limited | 1,29 % | 2 060 022 | 696 661 | 2 756 683 |
| 16 | Scopia Capital Management LP | 1,23 % | 1 443 549 | 1 312 921 | 2 756 470 |
| 17 | BlackRock Institutional Trust Company, N.A. | 1,22 % | 802 600 | 1 740 975 | 2 543 575 |
| 18 | Platinum Investment Management Ltd. | 1,16 % | 1 326 602 | 1 193 539 | 2 520 141 |
| 19 | KLP Forsikring | 1,03 % | 988 669 | 1 428 901 | 2 417 570 |
| 20 | Mitsubishi UFJ Trust and Banking Corporation | 1,01 % | 1 162 124 | 1 004 294 | 2 166 418 |
Aksjonærdataene er fremskaffet av Nasdaq OMX. Dataene er skaffet til veie gjennom analyse av underliggende eierskap og informasjon fra fondsforvaltere som er gitt som svar på anmodning om informasjon om eierskap som er sendt til alle depotbankene i Schibsteds aksjonærregister. Alle rimelige anstrengelser er gjort for å kvalitetssikre dataene, men likevel kan verken Nasdaq OMX eller Schibsted garantere analyseresultatets nøyaktighet.
For en oversikt over de 20 største aksjonærene pr 31.12.2015 fra den offentlige VPS-registeret, se årsregnskap for Schibsted ASA, note 11.
For å tilpasse kapitalstrukturen er utbytte, kombinert med mulighet for tilbakekjøp av aksjer, ansett som egnede virkemidler. Schibsteds utbyttepolitikk vektlegger betaling av et stabilt til økende utbytte over tid. I år med økonomiske nedgangstider, eller når det av andre grunner er svakere kontantstrøm i selskapet, kan selskapet velge å redusere utbyttet eller å ikke betale utbytte.
Styret har besluttet å foreslå et utbytte for 2015 på NOK 1,75 per aksje for generalforsamlingen 11. mai 2016. Avhengig av generalforsamlingens beslutning vil utbyttet bli utbetalt 24. mai 2016 til de som er registrert som aksjonær på generalforsamlingsdatoen.
Generalforsamlingen har gitt Schibsteds styre fullmakt til å kjøpe tilbake inntil 10 prosent av aksjene i selskapet. Tilbakekjøp vil gjennomføres i markedet over tid og må sees i sammenheng med Schibsteds utbyttepolitikk, investeringsmuligheter og vårt langsiktige perspektiv på konsernets kapitalstruktur. Styret vil be om at generalforsamlingen gir fullmakt også for kommende periode. Fullmakten kan også brukes i en oppkjøpssituasjon. I 2015 ble det ikke gjennomført tilbakekjøp av aksjer.
Blommenholm Industrier, som i sin tur er kontrollert av Stiftelsen Tinius, er Schibsteds største aksjonær, noe som gir konsernet langsiktig stabilitet på eiersiden. En konsekvens av dette er også at antall utstedte A-aksjer normalt vil være stabilt over lang tid. B-aksjene kan sammen med gjeld brukes som finansieringskilde for vekst i form av oppkjøp eller organiske investeringer.
Schibsteds aksjer er fritt omsettelige. Selskapets vedtekter er utformet med tanke på konsernets publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift. Schibsteds uavhengighet og integritet er sikret gjennom eier- og stemmerettsbegrensninger i vedtektenes § 6. Ingen aksjonær kan eie eller stemme for mer enn 30 prosent av aksjene som er representert på generalforsamlingen.
Enhver aksjonær som eier 25 prosent eller mer av A-aksjene i Schibsted, har rett til å utpeke ett styremedlem direkte. Blommenholm Industrier AS, som eier 26,1 prosent av A-aksjene, er for tiden den eneste aksjonæren med en slik rettighet. Stiftelsen Tinius har en kontrollerende eierinteresse i Blommenholm Industrier.
Schibsted-aksjene er notert på Oslo Børs med ticker-kode SCHA og SCHB. Begge aksjeklassene er blant de mest omsatte i Norge. Frem til 1. juni 2015, da selskapet bare hadde én aksjeklasse, var aksjen omfattet av OBX-indeksen. Begge aksjeklassene var med i OBX fra 1. juni til 18. juni, da indekssammensetningen ble endret. B-aksjen ble da tatt ut av indeksen fordi det manglet omsetningshistorikk. Basert på omsetningsvolumet mellom juni og november 2015 ble B-aksjene igjen tatt inn på OBX-indeksen 18. desember 2015.
Analytikere i meglerhus i Skandinavia og i London dekker Schibsted. Ved årsskiftet 2015 var det totalt 18 analytikere med offisiell dekning av Schibsted (mot 15 året før), hvorav seks hadde base utenfor Skandinavia.
I 2015 ga Schibsted-aksjen en avkastning til aksjonærene på i alt 22,1 prosent, inkludert utbytte på NOK 3,50 per aksje (reinvestert). Til sammenligning ga Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) en avkastning på 5,9 prosent.
| (NOK mill.) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 7 | 15 117 | 14 975 |
| Varekostnad | 26 | (575) | (696) |
| Lønnskostnader | 27 | (5 884) | (5 564) |
| Andre driftskostnader | 28 | (6 642) | (6 774) |
| Brutto driftsresultat | 2 016 | 1 941 | |
| Avskrivninger og amortiseringer | 11, 12 | (498) | (467) |
| Andel resultat fra felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper | 13 | 52 | (841) |
| Nedskrivninger | 11, 12, 13 | (488) | (131) |
| Andre inntekter og kostnader | 8 | 1 079 | 8 |
| Driftsresultat | 2 161 | 510 | |
| Finansinntekter | 29 | 57 | 46 |
| Finanskostnader | 29 | (252) | (174) |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 1 966 | 382 | |
| Skattekostnad | 30 | (575) | (509) |
| Årsresultat | 1 391 | (127) | |
| Minoritetens andel av årsresultat | 35 | 128 | 53 |
| Majoritetens andel av årsresultat | 1 263 | (180) | |
| Resultat per aksje (kroner) | 31 | 5,79 | (0,84) |
| Utvannet resultat per aksje (kroner) | 31 | 5,78 | (0,84) |
| Resultat per aksje – justert (kroner) | 31 | 3,17 | (0,73) |
| Utvannet resultat per aksje – justert (kroner) | 31 | 3,16 | (0,73) |
| (NOK mill.) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Årsresultat | 1 391 | (127) | |
| Øvrige resultatelementer: | |||
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatet: | |||
| Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 21 | 563 | (804) |
| Inntektsskatt knyttet til ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 30 | (151) | 217 |
| Andel av øvrige resultatelementer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper | 13 | 5 | (42) |
| Poster som senere vil bli reklassifisert til resultatet: | |||
| Valutakursdifferanser ved omregning av utenlandske virksomheter | 446 | 435 | |
| Sikring av nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter | (79) | (24) | |
| Inntektsskatt knyttet til sikring av nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter | 30 | 21 | 7 |
| Sum øvrige resultatelementer | 805 | (211) | |
| Totalresultat | 2 196 | (338) | |
| Minoritetens andel av totalresultat | 129 | 53 | |
| Majoritetens andel av totalresultat | 2 067 | (391) |
| (NOK mill.) | Note | 31.12.2015 | 31.12.2014 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Immaterielle eiendeler | 11 | 14 292 | 11 906 |
| Investeringseiendom | 12 | 67 | 67 |
| Varige driftsmidler | 12 | 1 070 | 1 220 |
| Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper | 13 | 929 | 547 |
| Eiendel ved utsatt skatt | 30 | 244 | 413 |
| Andre langsiktige eiendeler | 14, 15 | 181 | 123 |
| Langsiktige eiendeler | 16 783 | 14 276 | |
| Varebeholdninger | 16 | 14 | 56 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 17 | 2 928 | 2 797 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 18 | 1 891 | 745 |
| Kortsiktige eiendeler | 4 833 | 3 598 | |
| Sum eiendeler | 21 616 | 17 874 | |
| EGENKAPITAL OG GJELD | |||
| Aksjekapital | 19 | 113 | 108 |
| Egne aksjer | 19 | - | (1) |
| Annen innbetalt egenkapital | 4 217 | 1 527 | |
| Annen egenkapital | 6 446 | 4 926 | |
| Majoritetens andel av egenkapital | 10 776 | 6 560 | |
| Minoritetsinteresser | 35 | 314 | 230 |
| Egenkapital | 11 090 | 6 790 | |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 30 | 842 | 760 |
| Pensjonsforpliktelser | 21 | 1 386 | 1 911 |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 22 | 2 365 | 2 132 |
| Annen langsiktig gjeld | 23 | 515 | 970 |
| Langsiktig gjeld | 5 108 | 5 773 | |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 22 | 318 | 696 |
| Betalbar skatt | 161 | 291 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 24 | 4 939 | 4 324 |
| Kortsiktig gjeld | 5 418 | 5 311 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 21 616 | 17 874 |
Ole Jacob Sunde Styrets leder
Birger Steen Arnaud de Puyfontaine Tanya Cordrey
Oslo, 31. mars 2016 Styret i Schibsted ASA
Christian Ringnes
Eva Berneke
Ingunn Saltbones Finn E. Våga
Jonas Fröberg Eugénie Van Wiechen
Rolv Erik Ryssdal Konsernsjef
104
| (NOK mill.) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØM FRA DRIFTSAKTIVITETER | |||
| Resultat før skattekostnad | 1 966 | 382 | |
| Gevinst ved ny måling ved trinnvis overtakelse og verdiendring betinget vederlag | (778) | (91) | |
| Andel resultat fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper | 13 | (52) | 841 |
| Mottatt utbytte fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper | 13 | 27 | 36 |
| Betalte skatter | (738) | (635) | |
| Salgstap / (-gevinst) langsiktige eiendeler | (437) | (121) | |
| Amortisering og nedskrivninger immaterielle eiendeler | 11 | 698 | 231 |
| Av- og nedskrivninger varige driftsmidler | 12 | 274 | 367 |
| Nedskrivinger tilknyttede selskaper | 13 | 14 | - |
| Nedskrivninger finansielle instrumenter | 29 | 14 | - |
| Endring i arbeidskapital * | 5 | 220 | |
| Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter | 993 | 1 230 | |
| KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER | |||
| Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 11, 12 | (460) | (630) |
| Netto utbetaling ved kjøp av datterselskap | 32 | (753) | (532) |
| Innbetaling ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 34 | 375 | |
| Netto innbetaling ved salg av datterselskap | 32 | 470 | 9 |
| Netto kontantstrøm ved kjøp / salg av andre aksjer og andeler | (722) | (786) | |
| Netto kontantstrøm fra andre investeringer / salg | (82) | (16) | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | (1 513) | (1 580) | |
| Netto kontantstrøm før finansieringsaktiviteter | (520) | (350) | |
| KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER | |||
| Opptak av ny rentebærende gjeld | 1 123 | 871 | |
| Nedbetaling av rentebærende gjeld | (1 335) | (359) | |
| Utbetaling ved økning i eierinteresse i datterselskap | (188) | (150) | |
| Innbetaling av ny kapital | 19 | 2 634 | 23 |
| Kjøp / salg av egne aksjer | 16 | 8 | |
| Utbytte betalt til majoritet | 20, 32 | (376) | (376) |
| Utbytte betalt til minoritetsinteresser | 32, 35 | (191) | (133) |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 1 683 | (116) | |
| Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter | (17) | 9 | |
| Netto økning/ (reduksjon) i kontanter og kontantekvivalenter | 1 146 | (457) | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 1.1 | 745 | 1 202 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 | 18 | 1 891 | 745 |
* Endring i arbeidskapital består av årets endringer i kundefordringer, andre kortsiktige fordringer og gjeld og andre tidsavgrensningsposter mv.
| (NOK mill.) | Note | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Annen innbetalt kapital |
Tilbake holdt resultat |
Omregnings differanser |
Sum | Minoritets interesser |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2013 Omarbeidet | 108 | (1) | 1 490 | 5 712 | 16 | 7 325 | 261 | 7 586 | |
| Årsresultat 2014 | - | - | - | (180) | - | (180) | 53 | (127) | |
| Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 21 | - | - | - | (804) | - | (804) | - | (804) |
| Inntektsskatt knyttet til ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
30 | - | - | - | 217 | - | 217 | - | 217 |
| Andel av øvrige resultatelementer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
13 | - | - | - | (42) | - | (42) | - | (42) |
| Omregningsdifferanser | - | - | - | - | 435 | 435 | - | 435 | |
| Sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet | - | - | - | - | (24) | (24) | - | (24) | |
| Skatteeffekt sikring av nettoinvestering i utenlandsk | |||||||||
| virksomhet | 30 | - | - | - | - | 7 | 7 | - | 7 |
| Totalresultat 2014 | - | - | - | (809) | 418 | (391) | 53 | (338) | |
| Innbetaling av ny kapital | - | - | - | - | - | - | 23 | 23 | |
| Aksjebasert avlønning | - | - | 37 | - | - | 37 | - | 37 | |
| Utbytte til majoritet | 20 | - | - | - | (376) | - | (376) | - | (376) |
| Utbytte til minoritetsinteresser | - | - | - | 26 | - | 26 | (133) | (107) | |
| Endring egne aksjer | 19 | - | - | - | 8 | - | 8 | - | 8 |
| Virksomhetssammenslutninger | 5 | - | - | - | - | - | - | 5 | 5 |
| Endring eierandel datterselskap uten tap av kontroll | - | - | - | (69) | - | (69) | 21 | (48) | |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | 37 | (411) | - | (374) | (84) | (458) | |
| Per 31.12.2014 | 108 | (1) | 1 527 | 4 492 | 434 | 6 560 | 230 | 6 790 |
| (NOK mill.) | Note | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Annen innbetalt kapital |
Tilbake holdt resultat |
Omregnings differanser |
Sum | Minoritets interesser |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2014 | 108 | (1) | 1 527 | 4 492 | 434 | 6 560 | 230 | 6 790 | |
| Årsresultat 2015 | - | - | - | 1 263 | - | 1 263 | 128 | 1 391 | |
| Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 21 | - | - | - | 561 | - | 561 | 2 | 563 |
| Inntektsskatt knyttet til ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
30 | - | - | - | (150) | - | (150) | (1) | (151) |
| Andel av øvrige resultatelementer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
13 | - | - | - | 5 | - | 5 | - | 5 |
| Omregningsdifferanser | - | - | - | - | 446 | 446 | - | 446 | |
| Sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet | - | - | - | - | (79) | (79) | - | (79) | |
| Skatteeffekt sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet |
30 | - | - | - | - | 21 | 21 | - | 21 |
| Totalresultat 2015 | - | - | - | 1 679 | 388 | 2 067 | 129 | 2 196 | |
| Innbetaling av ny kapital | 19 | 5 | - | 2 635 | - | - | 2 640 | - | 2 640 |
| Aksjebasert avlønning | - | - | 55 | - | - | 55 | - | 55 | |
| Utbytte til majoritet | 20 | - | - | - | (376) | - | (376) | - | (376) |
| Utbytte til minoritetsinteresser | - | - | - | 15 | - | 15 | (191) | (176) | |
| Endring egne aksjer | 19 | - | 1 | - | 15 | - | 16 | - | 16 |
| Virksomhetssammenslutninger | 5 | - | - | - | - | - | - | 111 | 111 |
| Tap av kontroll datterselskap | - | - | - | - | - | - | (3) | (3) | |
| Endring eierandel datterselskap uten tap av kontroll | 4 | - | - | - | (208) | - | (208) | 38 | (170) |
| Andel av transaksjoner med eierne i felleskontrollerte | |||||||||
| virksomheter og tilknyttede selskaper | 13 | - | - | - | 7 | - | 7 | - | 7 |
| Sum transaksjoner med eierne | 5 | 1 | 2 690 | (547) | - | 2 149 | (45) | 2 104 | |
| Per 31.12.2015 | 113 | - | 4 217 | 5 624 | 822 | 10 776 | 314 | 11 090 |
Alle beløp er i NOK millioner med mindre annet opplyses særskilt.
Schibsted ASA er et allmennaksjeselskap med hovedkontor i Apotekergaten 10, Oslo (Norge). Aksjene er fra 1. juni 2015 splittet i A-aksjer og B-aksjer, børsnotert på Oslo Børs under ticker SCHA og SCHB. Selskapets postadresse er Postboks 490 Sentrum, 0105 Oslo.
Schibsted Media Group er et av Skandinavias ledende mediekonsern. De største virksomhetene ligger i Norge, Sverige, Frankrike og Spania, men konsernet driver også virksomhet i andre land i Europa, Latin-Amerika, Asia og Afrika. Schibsteds virksomhet er fordelt på tre driftssegmenter; Online rubrikk, Schibsted Norge mediehus og Schibsted Sverige mediehus. Schibsteds viktigste virksomheter er innen rubrikk, papir- og nettavis, samt online vekstvirksomheter tilknyttet media og rubrikk.
Regnskapet er godkjent av styret 31. mars 2016 og vil bli fremlagt for generalforsamlingen 11. mai 2016.
Konsernregnskapet er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) som godkjent av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost, med unntak for finansielle instrumenter i kategoriene «Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet» og «Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg» som måles til virkelig verdi og «Utlån og fordringer» og «Øvrige finansielle forpliktelser» som måles til amortisert kost.
I konsernets resultatregnskap presenteres kostnader ved hjelp av en klassifisering basert på kostnadenes art.
Ved beregning av visse eiendelers og forpliktelsers balanseførte verdi kreves at ledelsen estimerer virkningene av usikre fremtidige hendelser på disse eiendelene og forpliktelsene på balansedagen. Viktige kilder til estimeringsusikkerhet på balansedagen som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret opplyses om i note 3 Vesentlige regnskapsvurderinger og viktige kilder til estimeringsusikkerhet.
De anvendte regnskapsprinsippene samsvarer med prinsippene benyttet i regnskapsåret 2014. Resultat per aksje og kontantstrøm fra driftsaktiviteter per aksje for tidligere perioder er justert for å reflektere aksjesplitt i juni 2015.
Konsernregnskapet omfatter morselskapet Schibsted ASA og alle datterselskap, presentert som regnskapet til en enkelt økonomisk foretaksenhet. Konserninterne mellomværender, transaksjoner, inntekter og kostnader er eliminert.
Datterselskap er alle foretak Schibsted ASA, direkte eller indirekte, kontrollerer. Konsernet kontrollerer et foretak når det er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra engasjementet i foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Makt over et foretak foreligger når konsernet har eksisterende rettigheter som for øyeblikket gir mulighet til å styre de aktivitetene som i betydelig grad påvirker avkastningen fra foretaket.
Generelt er det en presumsjon for at majoritet av stemmeretter medfører kontroll. Konsernet tar i betraktning alle relevante fakta og omstendigheter når det vurderes om kontroll foreligger, inkludert kontraktsregulerte ordninger og potensielle stemmeretter i den utstrekning disse er reelle.
Datterselskap inngår i konsernregnskapet fra det tidspunkt Schibsted ASA faktisk oppnår kontroll over datterselskapet (overtakelsestidspunktet) og frem til det tidspunkt Schibsted ASAs kontroll over datterselskapet opphører.
Minoritetsinteresse er et datterselskaps egenkapital som ikke direkte eller indirekte kan henføres til morselskapet Schibsted ASA. Minoritetsinteresser presenteres i konsernets balanse i egenkapitalen, atskilt fra egenkapitalen til morselskapets eiere. Minoritetsinteressers andel av periodens resultat og periodens totalresultat vises som fordeling av periodens resultat og periodens totalresultat henførbart til henholdsvis minoritetsinteresser og eiere av morselskapet.
Alle virksomhetssammenslutninger hvor Schibsted ASA eller et datterselskap er overtakende foretak, dvs. er foretaket som oppnår kontroll over et annet foretak eller en annen virksomhet, regnskapsføres etter overtakelsesmetoden.
De identifiserbare anskaffede eiendelene og de overtatte forpliktelsene inklusive betingede forpliktelser måles til deres virkelige verdi på overtakelsestidspunktet. Minoritetsinteresser i det overtatte foretaket måles enten til virkelig verdi eller til forholdsmessig andel av det overtatte foretakets identifiserbare nettoeiendeler. Overført vederlag måles til virkelig verdi. Overskytende av den samlede summen av overført vederlag, beløp innregnet for minoritetsinteresser og virkelig verdi av eventuelle tidligere holdte egenkapitalinteresser i det overtatte foretaket i forhold til nettoverdien av identifiserbare anskaffede eiendeler og overtatte forpliktelser, innregnes som goodwill. Utgifter som påløper i tilknytning til overtakelsen, utover de som er knyttet til gjeld og egenkapital, kostnadsføres.
Virkelig verdi på overtakelsestidspunktet for betinget vederlag innregnes som del av det overførte vederlaget i bytte mot det overtatte foretaket. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av betinget vederlag klassifisert som forpliktelse innregnes i resultatet.
I virksomhetssammenslutninger som gjennomføres trinnvis, måles tidligere eierinteresse på nytt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet, og tilknyttede gevinster og tap innregnes i resultatet.
Endringer i eierinteresser i datterselskap som ikke medfører tap av kontroll, regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Minoritetsinteressenes balanseførte verdi justeres for å gjenspeile endringene i deres relative andel i datterselskapet. Eventuelle forskjeller mellom det beløp som minoritetsinteressene justeres for og den virkelige verdien av det vederlaget som betales eller mottas, innregnes direkte i egenkapitalen og henføres til morselskapets eiere.
Ved tap av kontroll over et datterselskap fraregnes datterselskapets eiendeler og forpliktelser og den balanseførte verdien av eventuelle minoritetsinteresser. Vederlag som eventuelt er mottatt og eventuelle investeringer som er beholdt i det tidligere datterselskapet innregnes til virkelig verdi. Differanse mellom fraregnede og innregnede beløp innregnes som gevinst eller tap i resultatregnskapet. Beløp innregnet i andre inntekter og kostnader (totalresultat) som gjelder datterselskapet omklassifiseres til resultat eller overføres til egenkapital på samme måte som om morselskapet hadde solgt eiendelene og forpliktelsene direkte. Beløp som omklassifiseres til resultatet (herunder akkumulerte omregningsdifferanser og akkumulerte verdiendringer på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg) inkluderes i gevinst eller tap ved tap av kontroll i datterselskap i resultatregnskapet.
En felleskontrollert ordning er en ordning der to eller flere parter har felles kontroll. Felles kontroll er den avtalte delingen av kontroll over en ordning og foreligger når beslutninger om relevante aktiviteter krever enstemmighet mellom de partene som deler kontrollen. Investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres som felleskontrollerte virksomheter hvis de er strukturert gjennom et separat foretak og partene har rett til ordningenes netto eiendeler.
Et tilknyttet selskap er et foretak hvor Schibsted ASA, direkte eller indirekte gjennom datterselskaper, har betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse antas normalt å foreligge når konsernet kontrollerer 20 % eller mer av stemmerettene i selskapet det er investert i.
Investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden. Ved førstegangsinnregning innregnes investeringen til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i selskapet som det er investert i innregnes i resultatregnskapet og andel av endringer i øvrige resultatelementer innregnes i øvrige resultatelementer med en tilsvarende justering av investeringens balanseførte verdi. Utdelinger mottatt reduserer investeringens balanseførte verdi.
Når konsernets andel av tapene til en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap er lik eller overstiger interessen i den felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet, inkludert eventuelle langsiktige usikrede fordringer, opphører konsernet å innregne sin andel av ytterligere tap med mindre det har pådratt seg juridiske eller underforståtte plikter.
Bruk av egenkapitalmetoden opphører fra det tidspunkt en investering opphører å være en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap. Forskjellen mellom summen av den virkelige verdien av eventuelle investeringer som beholdes og eventuelle provenyer fra avhendingen av en delinteresse i en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap, og investeringens balanseførte verdi, innregnes som gevinst eller tap i resultatregnskapet.
Hvis konsernets eierinteresse i en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap reduseres, men egenkapitalmetoden fortsatt anvendes, innregnes gevinst eller tap fra den delvise avhendingen i resultatregnskapet. Den gjenværende eierinteressen måles ikke på nytt.
Gevinster og tap fra oppstrøms- og nedstrømstransaksjoner mellom konsernet og en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap, herunder salg
eller overføring av datterselskap til en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap, innregnes bare i samme utstrekning som ikke-tilknyttede investorers eierinteresser i den felleskontrollerte virksomheten eller i det tilknyttede selskapet.
Når det foreligger objektive indikasjoner på at en investering kan ha falt i verdi, blir investeringen testet for verdifall og et tap ved verdifall innregnes hvis investeringens gjenvinnbare beløp (høyeste verdi av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter) er mindre enn dens balanseførte verdi. Reversering av tap ved verdifall foretas dersom grunnlaget for verdifall ikke lenger finnes.
Som omløpsmidler klassifiseres kontanter og kontantekvivalenter, eiendeler som inngår i den ordinære driftssyklusen og andre finansielle eiendeler som forventes å bli realisert innen tolv måneder etter rapporteringsperioden. Som kortsiktige forpliktelser klassifiseres forpliktelser som inngår i den ordinære driftssyklusen og forpliktelser som forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter rapporteringsperioden. Andre eiendeler og forpliktelser klassifiseres som henholdsvis langsiktige eiendeler og langsiktige forpliktelser.
Inndeling i driftssegmenter er definert på grunnlag av konsernets organisering og samsvarer med den interne rapporteringen til selskapets øverste beslutningstaker, definert som konsernsjef.
Driftsinntekter fra varesalg innregnes når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning knyttet til eierskapet er overført til kjøperen. Driftsinntekter fra tjenesteyting innregnes basert på transaksjonens fullføringsgrad (metoden for løpende avregning) forutsatt at utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Avslag og rabatter behandles som reduksjon av driftsinntekten.
Annonseinntekter i trykte medier innregnes ved innrykk. Abonnementsinntekter i trykte medier faktureres forskuddsvis og innregnes i takt med leveransene over abonnementsperioden. Driftsinntekter fra annet varesalg, herunder løssalgsinntekter, innregnes når levering har funnet sted, hensyntatt estimat for fremtidig retur.
Annonseinntekter på internett inntektsføres ved publisering. Øvrige inntekter fra virksomhet på internett, herunder abonnementsbaserte inntekter, innregnes over perioden tjenestene leveres.
Provisjonskostnader knyttet til annonsesalg og løssalg innregnes som driftskostnad.
Når varer selges eller tjenester ytes i bytte mot varer eller tjenester av en annen art innregnes driftsinntekt i samsvar med innregningsprinsippet for inntekt knyttet til den relevante vare eller tjeneste. Driftsinntekt måles til den virkelige verdien av den leverte eller den mottatte ytelse, avhengig av hvilken ytelse som kan måles pålitelig.
Renteinntekter innregnes etter effektiv rente-metode og utbytte innregnes når rett til å motta betaling er etablert.
Offentlige tilskudd innregnes når det foreligger rimelig sikkerhet for at vilkårene knyttet til tilskuddene vil bli oppfylt, og for at tilskuddene vil bli mottatt.
Offentlige tilskudd, herunder pressestøtte, innregnes i resultatet på systematisk grunnlag over de regnskapsperiodene da foretaket innregner som kostnad de tilknyttede kostnadene som de offentlige tilskuddene er ment å kompensere for.
Konsernet førstegangsinnregner lån, fordringer og innskudd på anskaffelsestidspunktet. Alle andre finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser (inkludert eiendeler øremerket til virkelig verdi over resultatet) blir førstegangsinnregnet på avtaletidspunktet, når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser.
Konsernet klassifiserer ved anskaffelse sine finansielle instrumenter i følgende kategorier: Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, Utlån og fordringer, Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og Øvrige finansielle forpliktelser. Klassifiseringen avhenger av hensikten med det finansielle instrumentet.
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet omfatter finansielle instrumenter holdt for omsetning som er anskaffet primært med sikte på salg innen kort tid. Finansielle derivater utgjør denne kategorien med mindre de er utpekt som og er effektive sikringsinstrumenter. Balanseført verdi av finansielle derivater inngår i balansepostene Kunde-fordringer og andre fordringer, Annen kortsiktig gjeld og Annen langsiktig gjeld.
Ved førstegangsinnregning måles disse eiendelene og forpliktelsene til virkelig verdi og henførbare transaksjonsutgifter føres over resultatet når de er påløpt. I etterfølgende perioder måles instrumentene til virkelig verdi, og endringer i verdien, inkludert renteinntekter, innregnes i resultatet og klassifiseres som finansinntekter eller finanskostnader.
Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke blir notert i et aktivt marked. Kategorien Utlån og fordringer inngår i balansepostene Andre langsiktige eiendeler, Kundefordringer og andre fordringer samt Kontanter og kontantekvivalenter. Utlån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Utlån og fordringer av kortsiktig karakter blir for praktiske formål ikke gjenstand for effektiv renteberegning. Effektiv rente på utlån og fordringer resultatføres som finansinntekter.
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som ledelsen velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen av de andre kategoriene. Balanseført verdi av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg inngår i balanseposten Andre langsiktige eiendeler.
Ved førstegangsinnregning måles disse eiendelene til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader. Endringer i virkelig verdi innregnes i totalresultat med mindre det foreligger et tap ved verdifall hvor nedskrivning innregnes i resultatet. Når en investering er fraregnet, overføres akkumulert gevinst eller
tap til resultatet under finansposter. Utbytte fra investeringer i finansielle instrumenter innregnes som finansinntekter når konsernets rett på utbytte er fastsatt.
Finansielle forpliktelser som ikke inngår i ovenstående kategorier klassifiseres som øvrige finansielle forpliktelser. Kategorien øvrige finansielle forpliktelser inngår i balansepostene Langsiktig rentebærende gjeld, Annen langsiktig gjeld, Kortsiktig rentebærende gjeld og Annen kortsiktig gjeld. Øvrige finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig verdi. Etter førstegangsinnregning måles øvrige finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode. Effektiv rente resultatføres som finanskostnader. Finansielle forpliktelser som er av kortsiktig karakter blir for praktiske formål ikke gjenstand for effektiv renteberegning.
Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta kontantstrømmer fra eiendelen ikke lenger er til stede og konsernet har overført alle vesentlige risiki og gevinstpotensialer knyttet til eie av eiendelen. Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen i henhold til avtalen er oppfylt, kansellert eller er utløpt. Alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved denne type overføring innregnes separat som eiendeler eller forpliktelser.
Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes dersom konsernet har en juridisk rett til å motregne beløpene samt har til hensikt enten å gjøre dem opp på nettogrunnlag eller å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett.
På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdifall av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på verdifall på aksjen. Indikasjoner på verdifall vurderes separat for hver investering, men normalt vil et fall i verdi med mer enn 20 % i forhold til anskaffelseskost anses som betydelig, og et verdifall under anskaffelseskost som varer i mer enn 12 måneder anses normalt som langvarig.
For Kundefordringer og andre fordringer vil utsettelser og mangler ved betaling, vesentlige økonomiske problemer eller sannsynlighet for konkurs eller gjeldsforhandlinger hos kunden vurderes som objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Balanseført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto og endringer i avsetningen innregnes som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Nedskrivning av øvrige finansielle eiendeler innregnes som finanskostnader.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter baseres på noterte priser i et aktivt marked hvor slike markeder eksisterer. Når et aktivt marked ikke eksisterer fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder som forventes å gi et realistisk estimat av den virkelige verdien. Virkelig verdi av børsnoterte verdipapirer baseres på børskurs. Virkelig verdi av ikke-børsnoterte verdipapirer er basert på neddiskontert verdi av kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten reflekterer den relevante risikofrie renten med tillegg av en risikopremie spesifikk for det enkelte verdipapir. Virkelig verdi av finansielle terminkontrakter er beregnet som differansen mellom terminkontraktens spotkurs og balansedagskursen. Termintillegg og -fradrag resultatføres som renteinntekt eller -kostnad. Virkelig verdi av rente- og valutaswaper er beregnet basert på diskonterte kontantstrømmer, hvor fremtidige rentesatser avledes av markedsbaserte terminrenter.
Egne egenkapitalinstrumenter som kjøpes tilbake (egne aksjer) trekkes fra i egenkapitalen. Det innregnes ikke gevinst eller tap i resultatet ved kjøp, salg, utstedelse eller annullering av egne aksjer. Vederlag som er betalt eller mottatt innregnes direkte i egenkapitalen.
Transaksjonsutgifter for utstedelse eller kjøp av egne egenkapitalinstrumenter regnskapsføres som et fradrag i egenkapitalen, fratrukket eventuelle tilknyttede skattemessige fordeler.
Hvert enkelt foretak som inngår i konsernregnskapet måler sitt resultat og finansielle stilling ved bruk av valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet det opererer (den funksjonelle valutaen). Konsernregnskapet presenteres i norske kroner som er Schibsted ASAs funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til foretakets funksjonelle valuta ved førstegangsinnregning ved bruk av den dagskurs som gjelder på transaksjonsdagen. På balansedagen omregnes eiendeler og forpliktelser fra utenlandsk valuta til foretakets funksjonelle valuta ved at
Valutakursdifferanser som følge av oppgjør eller omregning av monetære poster som ikke er utpekt som sikringsinstrument innregnes i resultatet i den perioden de oppstår. Når gevinst eller tap på en ikke-monetær post innregnes i totalresultat, innregnes også valutakurselementet av gevinsten eller tapet i totalresultat. Når gevinst eller tap på en ikke-monetær post innregnes i resultatet, innregnes også valutakurselementet av gevinsten eller tapet i resultatet.
Ved innarbeiding i konsernregnskapet av utenlandsk virksomhet ved konsolidering eller etter egenkapitalmetoden, omregnes resultater og finansiell stilling fra den utenlandske virksomhetens funksjonelle valuta til norske kroner (presentasjonsvalutaen) ved bruk av trinnvis konsolideringsmetode. Eiendeler og forpliktelser omregnes til sluttkurs på balansedagen og inntekter og kostnader omregnes månedlig til månedens gjennomsnittlige kurser for måneden og akkumuleres. Valutakursdifferanser som fremkommer innregnes i totalresultat inntil avhendelse av den utenlandske virksomheten.
Følgende er de vesentligste valutakurser benyttet:
| Gjennomsnittskurs | Sluttkurs per 31.12 | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| EUR | 8,9530 | 8,3534 | 9,6190 | 9,0365 |
| SEK | 95,71 | 91,84 | 104,75 | 95,97 |
Goodwill og reguleringer av eiendelers og forpliktelsers balanseførte verdi til virkelig verdi ved overtakelse av utenlandsk virksomhet, behandles som eiendeler og forpliktelser i den utenlandske virksomheten. Disse uttrykkes således i den utenlandske virksomhetens funksjonelle valuta og omregnes til sluttkurs på balansedagen.
Ved etablering av en sikring, skjer det en formell øremerking og dokumentasjon av forholdet mellom sikringsinstrument(ene) og sikringsobjekt(ene). Dokumentasjonen inkluderer selskapets mål og strategi for risikohåndtering ved å påta seg sikringen, samt beskrivelse av hvordan selskapet vil vurdere sikringsforholdets effektivitet. Ved inngåelse av sikringen samt på løpende grunnlag for de perioder som sikringen er øremerket, vurderer konsernet om sikringsinstrumentet forventes å være svært effektivt med hensyn til å oppnå utlignende endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer fra de respektive sikringsobjekter.
Ved virkelig verdi-sikring innregnes gevinst eller tap fra ny måling av et derivativt sikringsinstrument til virkelig verdi i resultatet. Gevinsten eller tapet på sikringsobjektet som er henførbar til den sikrede risikoen innregnes også i resultatet.
Gevinster og tap knyttet til lån eller valutaderivater i utenlandsk valuta, som er utpekt som sikringsinstrument for nettoinvestering i utenlandsk virksomhet, innregnes i totalresultat inntil avhending av virksomheten.
Varige driftsmidler omfatter eiendom, anlegg og utstyr og måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Avskrivbart beløp (anskaffelseskost fratrukket restverdi) for eiendom, anlegg og utstyr fordeles systematisk over eiendelens utnyttbare levetid. Hver enkeltdel av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr med en anskaffelseskost som er betydelig i forhold til enhetens samlede anskaffelseskost, avskrives separat.
Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes i resultatet etter hvert som de påløper. Utgifter til utskifting av enkeltdeler og påkostninger innregnes i eiendelens balanseførte verdi.
Den balanseførte verdien av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr fraregnes ved avhending eller når ingen fremtidige økonomiske fordeler forventes fra eiendelens bruk eller avhending. Gevinst eller tap som oppstår av fraregning inngår i resultatet når enheten fraregnes.
Som investeringseiendom klassifiseres eiendommer som ikke er eierbenyttet, men som innehas for å opptjene leieinntekter eller for verdistigning på kapital. Investeringseiendom måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Immaterielle eiendeler måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte amortiseringer og akkumulerte tap ved verdifall. Amortisering av immaterielle eiendeler med bestemt utnyttbar levetid fordeles systematisk over eiendelens utnyttbare levetid. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid amortiseres ikke.
Utgifter til utvikling av programvare og andre immaterielle eiendeler kostnadsføres inntil alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Kriteriene for balanseføring omfatter blant annet krav til sannsynliggjøring av fremtidige økonomiske fordeler og krav til pålitelig måling av anskaffelseskost. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er oppfylt innregnes som en eiendel. Anskaffelseskost for en internt utviklet immateriell eiendel er summen av de utgifter som påløper fra tidspunktet alle kriterier for balanseføring er oppfylt og til tidspunktet eiendelen er i stand til å virke slik den var tiltenkt av ledelsen.
Etterfølgende utgifter som påløper i driftsfasen for å forbedre eller vedlikeholde en immateriell eiendel vil normalt kostnadsføres da kravet til sannsynliggjøring av økte fremtidige økonomiske fordeler normalt ikke vil oppfylles.
Varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og goodwill testes for verdifall hvis det foreligger indikasjoner på at eiendelen har falt i verdi. Goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid testes uansett årlig for verdifall. Indikasjoner på verdifall vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon eller teknologisk utvikling.
Tap ved verdifall innregnes i linjen Nedskrivninger i resultatregnskapet dersom den balanseførte verdien av en eiendel (kontantgenererende enhet) overstiger dens gjenvinnbare beløp.
Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Bruksverdi estimeres ved å beregne nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer eiendelen forventes å generere. Estimater over kontantstrømmer baseres på ledelsens erfaring og markedskunnskap for gjeldende periode, normalt de første fem årene. For etterfølgende perioder legges til grunn vekstfaktorer som ikke overstiger langsiktig gjennomsnittlig vekst for det relevante marked. Diskontering av forventede kontantstrømmer gjøres med diskonteringsrenter etter skatt som hensyntar forventet langsiktig rente med risikopåslag tilpasset de eiendeler som testes. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene, unntatt goodwill, på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Goodwill som er overtatt i en virksomhetssammenslutning tilordnes på overtakelsestidspunktet til de kontantgenererende enheter, eller grupper av kontantgenererende enheter, som forventes å nyte godt av synergieffektene av sammenslutningen. Vurdering av verdifall for goodwill gjennomføres ved sammenligning av gjenvinnbart beløp og balanseført verdi for de samme grupper av kontantgenererende enheter som goodwill er tilordnet til. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantgenererende enheter, reduseres først balanseført verdi av eventuell goodwill. Deretter fordeles eventuelt gjenværende beløp forholdsmessig på øvrige eiendeler i enheten. Reversering av tap ved verdifall foretas dersom grunnlaget for verdifall ikke lenger er til stede for alle varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med unntak for goodwill hvor tap ved verdifall ikke reverseres.
Leieavtaler klassifiseres enten som finansielle eller operasjonelle leieavtaler. Som finansielle leieavtaler klassifiseres leieavtaler som i det vesentligste overfører all risiko og avkastning som er forbundet med en eiendel. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.
Når Schibsted er leietaker i en finansiell leieavtale, innregnes den leide eiendelen og leieforpliktelsen i balansen. Avskrivbare leide eiendeler avskrives systematisk over eiendelenes utnyttbare levetid. Leiebetaling fordeles mellom rentekostnader og reduksjon av leieforpliktelsen.
Leiebetalinger i henhold til en operasjonell leieavtale innregnes som kostnad i løpet av leieperioden.
Låneutgifter innregnes normalt som kostnad i den regnskapsperioden de påløper. Låneutgifter som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en eiendel som krever lang tid for å bli klar for påtenkt bruk eller salg («kvalifiserende eiendel»), kapitaliseres som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost.
Beholdninger måles til laveste verdi av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av metoden først inn, først ut (FIFO) og omfatter alle kjøpsutgifter, bearbeidingsutgifter og andre utgifter pådratt for å bringe beholdningene til deres nåværende plassering og tilstand.
Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet med fradrag for beregnede utgifter for ferdigstilling og beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget.
Pensjonsordninger, herunder flerforetaksordninger, klassifiseres som innskuddsbaserte eller ytelsesbaserte avhengig av det økonomiske innholdet i pensjonsordningen. Som innskuddsbaserte pensjonsordninger klassifiseres ordninger hvor Schibsteds plikt er begrenset til betaling av avtalt bidrag og hvor den aktuarielle risikoen og investeringsrisikoen faller på den ansatte. Øvrige ordninger klassifiseres som ytelsesbaserte.
Som pensjonsforpliktelse innregnes nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen på balansedagen, minus den virkelige verdien av pensjonsmidler.
Netto pensjonskostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger omfatter kostnad ved pensjonsopptjening og netto rente på den netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som innregnes i resultatet og virkning av nye målinger av den netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som innregnes i øvrige resultatelementer (totalresultat).
Nåverdien av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser, kostnaden ved inneværende periodes pensjonsopptjening og kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening, beregnes i samsvar med «påløpte ytelsers metode» basert på aktuarielle forutsetninger om demografiske variabler og økonomiske variabler.
Kostnad ved tidligere perioders opptjening er endringen i nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som er et resultat av en endring av eller en avkorting i en ordning. Kostnad ved tidligere perioders opptjening innregnes på det tidligste tidspunktet av når endringen eller avkortingen i ordningen skjer eller når tilknyttede restruktureringskostnader eller sluttvederlag innregnes.
Periodens betalbare bidrag til en innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som kostnad.
Flerforetaksordninger som er klassifisert som ytelsesbaserte pensjonsordninger, men hvor det ikke finnes tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre ordningene som ytelsesbaserte pensjonsordninger, regnskapsføres som om de var innskuddsbaserte pensjonsordninger.
Arbeidsgiveravgift inngår i beregning av pensjonsforpliktelser og i netto pensjonskostnad.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i egenkapital måles tjenestene og den motsvarende økningen i egenkapital indirekte med henvisning til den virkelige verdien av de tildelte egenkapitalinstrumentene. Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene måles på tildelingstidspunktet og innregnes som lønnskostnad og som økning i egenkapital umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom de tildelte egenkapitalinstrumentene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode.
På hver balansedag revurderer selskapene sine estimater for antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli innvunnet. Ved endringer justeres kostnadsført beløp for å gjenspeile det antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli, eller faktisk blir, innvunnet.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i kontanter måles tjenestene og den pådratte forpliktelsen til forpliktelsens virkelige verdi. De mottatte tjenestene og forpliktelsen innregnes umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom rettighetene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode. Fram til forpliktelsen gjøres opp, måles forpliktelsens virkelige verdi på nytt på hvert rapporteringstidspunkt og på oppgjørstidspunktet, med endringer i virkelig verdi innregnet i periodens resultat.
Periodeskatt, som er beløpet for inntektsskatt som skal betales knyttet til skattepliktig inntekt i en periode, innregnes som en forpliktelse i den grad den ikke er betalt. Dersom betalt beløp overstiger det skyldige beløpet innregnes det overskytende som en eiendel.
En forpliktelse ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller, med unntak for forpliktelser som oppstår av førstegangsinnregning av goodwill.
En eiendel ved utsatt skatt innregnes for skattereduserende midlertidige forskjeller, fremføring av uutnyttede skattemessige underskudd og fremføring av uutnyttede skattefradrag i den utstrekning det er sannsynlig at det vil bli tilgjengelig fremtidig skattepliktig inntekt som disse fordelene kan utnyttes mot.
Det innregnes ikke forpliktelse ved utsatt skatt for skatteøkende midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterselskap og andeler i felleskontrollert virksomhet når Schibsted er i stand til å kontrollere tidspunktet for tilbakeføring av den midlertidige forskjellen og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reversere i overskuelig fremtid.
Konsernet avsetter for usikre og omtvistede skatteposisjoner med beløp som forventes å skulle betales. Avsetningen reverseres hvis den omtvistede skatteposisjonen avgjøres til fordel for konsernet eller ikke lenger kan bli anket.
Kostnad (inntekt) ved skatt omfatter kostnad (inntekt) ved periodeskatt og kostnad (inntekt) ved utsatt skatt. Alle beløp som innregnes som eiendeler eller forpliktelser ved periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt innregnes i resultatet, med mindre skatten oppstår som følge av en transaksjon eller hendelse som er innregnet i totalresultat eller direkte i egenkapitalen eller oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning.
En avsetning innregnes når det foreligger en forpliktelse (juridisk eller underforstått) som er resultat av en tidligere hendelse, der det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen, og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsesbeløpet.
Beste estimat av de utgifter som kreves for å gjøre opp forpliktelsen innregnes som avsetning. Når effekten er vesentlig diskonteres avsetningen med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt.
Avsetning for omstrukturering av virksomheten innregnes når en underforstått plikt oppstår. En slik plikt anses å ha oppstått når omstillingsplanen er vedtatt og gjennomføring av planen har begynt eller hovedtrekkene i planen er kunngjort for dem som berøres av den.
Betingede forpliktelser og betingede eiendeler innregnes ikke. Betingede forpliktelser omtales i note med mindre muligheten for at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, er svært usannsynlig. Betingede eiendeler omtales i note når et økonomisk oppgjør som følge av eiendelen er sannsynlig.
Inntekter og kostnader som inngår i driftsresultatet, men er av uregelmessig karakter og har vesentlig betydning for driftssegmentene vises på separat linje i resultatregnskapet. Andre inntekter og kostnader vil typisk inkludere restruktureringskostnader, vesentlige gevinster eller tap ved avhending av immaterielle eiendeler eller eiendom, anlegg og utstyr samt gevinster eller tap ved avhending av datterforetak, andeler i felleskontrollert virksomhet eller tilknyttede selskaper.
Et anleggsmiddel (eller en avhendingsgruppe) klassifiseres som holdt for salg dersom deres balanseførte verdi i hovedsak vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk.
En avhendingsgruppe omfatter eiendeler som skal avhendes sammen i en enkelt transaksjon ved salg eller på annen måte samt forpliktelsene direkte tilknyttet disse eiendelene som vil bli overført i transaksjonen.
Et anleggsmiddel eller en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg måles til laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg og anleggsmidler som er en del av en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg avskrives ikke.
Anleggsmidler og eiendeler i en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg presenteres atskilt fra andre eiendeler i balansen. Forpliktelsene til en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg presenteres separat fra andre forpliktelser i balansen.
Resultat av avviklet virksomhet presenteres separat i resultatregnskapet. Som avviklet virksomhet klassifiseres en del av konsernet som enten er avhendet eller er klassifisert som holdt for salg, og som representerer en separat og vesentlig virksomhet.
Resultat av avviklet virksomhet presenteres separat fra og med den periode virksomheten avhendes eller klassifiseres som holdt for salg. Tidligere
perioders resultatregnskap omklassifiseres slik at alle poster tilknyttet avviklet virksomhet presenteres atskilt fra videreført virksomhet for alle perioder som presenteres.
Oppstilling av kontantstrømmer er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og plasseringer med forfall innen tre måneder fra plasseringstidspunktet.
Resultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for ordinære aksjer. Resultat per aksje beregnes ved å dele majoritetens andel av resultat med et veid gjennomsnittlig antall ordinære utestående aksjer. Utvannet resultat per aksje beregnes av majoritetens andel av resultat dividert med gjennomsnittlig antall ordinære utestående aksjer justert for potensielle utvanningseffekter.
Utbytte innregnes som forpliktelse på det tidspunkt et slikt utbytte er behørig godkjent av selskapets generalforsamling.
IASB har vedtatt visse nye standarder og fortolkninger samt endringer til eksisterende standarder og fortolkninger som ikke har trådt i kraft for regnskapsåret som avsluttes 31.12.2015 og som ikke er anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Nye og endrede standarder og fortolkninger som antas å være relevante for konsernets finansielle stilling, resultat eller noteopplysninger er omtalt nedenfor. Ingen av de omtalte endringene er EU-godkjent.
IFRS 9 Finansielle instrumenter ble ferdigstilt i 2014 og innebærer endringer knyttet til klassifisering og måling, sikringsbokføring og nedskrivning av finansielle instrumenter. Standarden vil erstatte IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling. Standarden vil implementeres med retrospektiv virkning, med unntak for sikringsbokføring som hovedsakelig implementeres prospektivt. Standarden trer i kraft fra 1.1.2018. Schibsted vil vurdere potensielle virkninger av standarden i perioden frem mot ikrafttredelse, men har foreløpig ikke identifisert forhold som antas å kunne ha vesentlig effekt for konsoliderte finansregnskapet.
IFRS 15 Revenues from Contracts with Customers vil erstatte alle eksisterende standarder og fortolkninger for inntektsføring. Hovedprinsippet i IFRS 15 er at inntekter innregnes for å reflektere overføringen av avtalte varer og tjenester til kunder med et beløp som gjenspeiler vederlaget selskapet forventer å ha rett til å motta. Standarden gjelder for alle inntektsbringende kontrakter og inneholder også en modell for innregning og måling av salg av enkelte ikke-finansielle eiendeler. IFRS 15 skal implementeres ved bruk av enten full retrospektiv eller modifisert metode. Standarden trer i kraft fra 1.1.2018. Schibsted vil vurdere potensielle virkninger av standarden i perioden frem mot ikrafttredelse, men har foreløpig ikke identifisert forhold som antas å kunne ha vesentlig effekt for konsernets finansregnskap.
IFRS 10 Konsernregnskap og IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet endres for å eliminere en inkonsistens disse standardene imellom når det gjelder salg eller overføring av eiendeler mellom en investor og investorens tilknyttede selskap eller felleskontrollerte virksomhet. Den viktigste endringen er at gevinst eller tap skal innregnes fullt ut når en transaksjon omfatter en virksomhet. Under gjeldende regnskapsprinsipper innregnes gevinst
eller tap kun i samme utstrekning som ikke-tilknyttede investorers eierinteresser i den felleskontrollerte virksomheten eller i det tilknyttede selskapet. Pliktig ikrafttredelsestidspunkt er utsatt på ubestemt tid ettersom enkelte spørsmål knyttet til salg eller overføring av eiendeler mellom en investor og investorens tilknyttede selskap skal adresseres av IFRS' forskningsprosjekt knyttet til egenkapitalmetoden. Endringene vil implementeres med prospektiv virkning for transaksjoner som gjennomføres i regnskapsår som starter på eller etter ikrafttredelsestidspunktet.
IFRS 16 Leases ble publisert i januar 2016 og innebærer at det skal innregnes en eiendel og en tilhørende forpliktelse for de fleste leieavtaler. Standarden vil påvirke både periodisering og klassifisering av leiekostnad. Leiekostnad vil endres fra å være lineær over leieperioden til å bli degressiv og leiekostnaden vil endre klassifisering fra andre driftskostnader til en kombinasjon av avskrivninger og finanskostnader. Schibsted har ikke-balanseførte forpliktelser knyttet til operasjonelle leieavtaler på NOK 2 887 mill. per 31.12.2015. Ved implementering av standarden vil totale eiendeler og totale forpliktelser øke med nåverdien av motsvarende forpliktelser på implementeringstidspunktet. Konsernets egenkapitalandel vil bli negativt påvirket. Standarden trer i kraft fra 1.1.2019.
Utarbeidelse av konsolidert regnskap i samsvar med IFRS krever at ledelsen foretar vurderinger som ledd i anvendelsen av regnskapsprinsipper. De vurderinger som har mest betydelig effekt på innregnede beløp er omtalt under.
I juli 2015 slo Schibsted og Distilled Media seg sammen i det irske markedet og etablerte et holdingselskap (Digital Media Ventures Ltd) som eier datterselskaper som driver online rubrikk nettstedene DoneDeal.ie, Daft.ie og Adverts.ie. Schibsted og Distilled Media eier hver 50 % i Digital Media Ventures Ltd. Schibsted konsoliderer Digital Media Ventures Ltd og dets datterselskaper. Schibsteds vurdering er at Schibsted har mulighet til å utøve kontroll over Digital Media Ventures Ltd gjennom en aksjonæravtale som for øyeblikket gir Schibsted mulighet til å styre de vesentligste aktivitetene som påvirker avkastningen fra investeringen.
I januar 2015 økte Schibsted sin eierinteresse i Finderly GmbH, et selskap som driver den mobile markedsplassen Shpock, fra 49,99 % til 81,9 %. Finderly GmbH var tidligere klassifisert som et tilknyttet selskap og ble fra januar 2015 klassifisert som en felleskontrollert virksomhet. Schibsteds vurdering var at Schibsted ikke for øyeblikket hadde mulighet til å utøve kontroll over Finderly GmbH grunnet en aksjonæravtale som ga andre eiere felles kontroll over de vesentligste aktivitetene som påvirker avkastningen fra investeringen. I september 2015 økte Schibsted sin eierinteresse ytterligere til 90,95 %. Som følge av samtidige endringer i aksjonæravtalen har Schibsted for øyeblikket mulighet til å styre de vesentligste aktivitetene som påvirker avkastningen fra investeringen og selskapet er klassifisert som et datterselskap fra september.
Det konsoliderte finansregnskapet er på mange områder påvirket av estimater.
Sentrale områder hvor bruk av estimater har vesentlig betydning for regnskapsførte verdier, og således innebærer risiko for endringer som kan påvirke resultater i fremtidige perioder, er omtalt under.
Verdsettelse av immaterielle eiendeler i forbindelse med virksomhetssammenslutninger samt testing av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler for verdifall (se note 11 Immaterielle eiendeler og note 12 Varige driftsmidler og investeringseiendom) vil i stor grad baseres på estimerte fremtidige kontantstrømmer. Tilsvarende vil forventet brukstid og restverdi som inngår i beregning av avskrivninger og amortiseringer være basert på estimater. Konsernet har virksomhet innenfor etablerte medier, men er også aktiv i forhold til å etablere posisjoner på et tidlig tidspunkt i nye mediekanaler både gjennom virksomhetssammenslutninger og egen etablering. Estimater knyttet til fremtidige kontantstrømmer og valg av diskonteringsrente for å beregne nåverdi er basert på ledelsens forventninger til markedsutvikling, konkurransesituasjon, teknologisk utvikling, evnen til å realisere synergier, rentenivå og andre relevante forhold. Slike estimater er beheftet med usikkerhet, og ledelsens syn på, og faktisk utvikling i forannevnte forhold kan endres over tid. Endringer i ledelsens oppfatning og faktisk utvikling kan medføre behov for nedskrivninger av eiendeler i fremtidige perioder.
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler testes for nedskrivning hvis det foreligger indikasjoner på et mulig verdifall. Immaterielle eiendeler som ikke amortiseres testes, som et minimum, årlig for nedskrivning. Indikasjoner på verdifall vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon og teknologisk utvikling. På samme måte vurderes avskrivnings- og amortiseringsplaner og eventuelle restverdier periodisk.
Risiko for endringer i forventede kontantstrømmer som påvirker regnskapet vil naturlig være høyere i markeder i tidlig fase og være mer begrenset i etablerte markeder. Videre vil risikoen for endringer være betydelig høyere i perioder med usikre makroøkonomiske prognoser.
De strukturelle endringene i mediaforbruk, med økende overgang fra papir til digital fører til press på resultat og kontantstrømmer for mediehusene i Norge og Sverige. Rask tilpasning av forretningsmodell og kostnadsbase er påkrevd for å være relevant og lønnsom i den digitale fremtiden. Manglende evne til å konvertere kontantstrømmer fra papir til kontantstrømmer fra digital kan således medføre at konsernets estimerte kontantstrømmer må nedjusteres.
Schibsted innregnet i 2015 nedskrivning av goodwill med NOK 430 mill. hvorav NOK 428 mill. er knyttet til norske abonnementsbaserte aviser. Nedskrivningene er en følge av den negative utviklingen som har vært de senere år for norske aviser grunnet strukturelle endringer.
Bruksverdi for de norske abonnementsbaserte avisene og tilknyttede virksomheter er beregnet ved bruk av en diskonteringsrente før skatt (WACC) på 10,3 % og en vekstfaktor på 0 %. Endringer i vesentlige beregningsforutsetninger ville økt (redusert) gjenvinnbart beløp (NOK mill.) per 31.12.2015 for disse virksomhetene som følger:
| WACC | +1 % | (78) |
|---|---|---|
| (1 %) | 95 | |
| Vekst år 6 og fremover | +1 % | 106 |
| (1 %) | (81) |
En økning i WACC og en reduksjon i vekst år 6 og fremover med ett prosentpoeng ville medført ytterligere nedskrivninger i 2015 i samsvar med beløpene indikert over. En reduksjon i WACC og en økning i vekst år 6 og fremover med ett prosentpoeng ville medført redusert nedskrivning av goodwill i 2015 i samsvar med beløpene indikert over.
Som beskrevet over, påvirkes beregnet gjenvinnbart beløp også av de forventninger som legges til grunn for fremtidig kontantstrøm. Disse estimatene er beheftet med usikkerhet. En reduksjon av de forventede fremtidige netto kontantstrømmene knyttet til de norske abonnementsbaserte avisene med 10 % i forhold til de estimater som faktisk er lagt til grunn, ville medført en reduksjon i gjenvinnbart beløp på NOK 97 mill. med tilsvarende effekt for nedskrivning av goodwill innregnet i 2015.
Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser innebærer valg av økonomiske forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, forventet lønns-, pensjons- og G-regulering. Effekt på ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser av endringer i økonomiske aktuarielle forutsetninger er vist i note 21 Pensjonsordninger.
Visse finansielle instrumenter måles til virkelig verdi. I de tilfeller observerbar markedsverdi ikke foreligger, er virkelig verdi estimert basert på ulike verdsettelsesmetoder. Konsernets finansielle instrumenter og verdsettelsesmetoder fremkommer i note 10 Finansielle instrumenter etter kategori.
Betingede vederlag ved virksomhetssammenslutninger og nåverdi av fremtidig kjøpesum knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner på aksjer i datterselskaper regnskapsføres som gjeld, se note 25 Finansielle forpliktelser virksomhetssammenslutninger og økninger i eierinteresser. Forpliktelsene er regnskapsført med estimert verdi, og estimatet kan endres i fremtidige perioder siden vederlagene som skal betales er knyttet til fremtidig virkelig verdi og / eller fremtidige resultater.
Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for ubenyttede fremførbare underskudd i den grad det kan sannsynliggjøres at skattemessige overskudd vil være tilgjengelige for utnyttelse av underskuddene. Vurderinger er påkrevd for å fastsette hvilke eiendeler ved utsatt skatt som kan innregnes, med basis i sannsynlig tidspunkt for og nivå på fremtidige skattemessige overskudd samt strategier for skatteplanlegging.
Schibsted vil til enhver tid kunne være involvert i rettstvister som en følge av konsernets ordinære virksomhet. Regnskapsmessig konsekvens av rettstvister vurderes løpende og det innregnes en forpliktelse i den grad det er sannsynlig at tvister vil medføre en fremtidig utbetaling og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsen.
Schibsted har i 2015 investert NOK 918 mill. (netto NOK 753 mill. korrigert for kontanter i overtatt selskap) knyttet til kjøp av nye datterselskaper og virksomheter (virksomhetssammenslutninger). Se note 5 Virksomhetssammenslutninger for utfyllende informasjon knyttet til virksomhetssammenslutningene.
Schibsted har i 2015 investert NOK 188 mill. knyttet til økning av eierinteresse i datterselskap. Investert beløp gjelder hovedsakelig økning i eierinteresse i Lets deal AB (51 % til 100 %) og DoneDeal Ltd (90,1 % til 100 % før virksomhetssammenslutningen i Irland i juli 2015).
Endringer i eierinteresse i datterselskaper regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Virkningen på majoritetens andel av egenkapital er presentert i tabellen under:
| Endring majoritetens andel av egenkapitalen | 134 |
|---|---|
| Endring minoritetsinteresser | (50) |
| Finansielle forpliktelser tidligere innregnet knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner |
172 |
| Netto vederlag mottatt (betalt) | 12 |
Endringene i egenkapitalen presentert over inngår i linjen Endring eierandel datterselskap uten tap av kontroll i konsolidert oppstilling av endring i egenkapitalen. I den linjen inkluderes også endringer i finansielle forpliktelser knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner innregnet i egenkapitalen som omtalt i note 25 Finansielle forpliktelser virksomhetssammenslutninger og økninger i eierinteresser.
I februar 2015 solgte Schibsted sin online rubrikkvirksomhet i Romania til Naspers. I mars 2015 solgte Schibsted sin eierinteresse på 75,94 % i Aspiro AB etter å ha akseptert et offentlig bud. Schibsteds eierinteresse var eiet av Streaming Media AS, et datterselskap hvor Schibsted eide 74,62 %. I juni 2015 solgte Schibsted bokforlaget Schibsted Forlag AS og den digitale bokhandelen Ebok.no AS. Samlet salgssum fra salg av datterselskaper og virksomheter utgjør NOK 470 mill. og en netto gevinst på NOK 273 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
I juni 2015 solgte Schibsted sin eierinteresse i en felleskontrollert virksomhet som driver online rubrikkvirksomhet i Sveits (Tutti.ch og Car4You.ch). Schibsted har også solgt sin eierinteresse i det tilknyttede selskapet Metro Nordic Sweden AB. En netto gevinst ved salg av andeler i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper på NOK 149 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
I november 2014 inngikk Schibsted, Naspers, Telenor and Singapore Press Holdings (SPH) avtale om å etablere partnerskap for utvikling av online rubrikkplattformer i de fire sentrale markedene – Brasil, Indonesia, Thailand og Bangladesh. Transaksjonene ble gjennomført i januar 2015 og selskapene ble etablert. Eierstrukturen i selskapene er som følger:
• Bangladesh: 50,3 % SnT Classifieds og 49,7 % Naspers
Som en del av transaksjonen overførte 701 Search sin online rubrikkvirksomhet på Filippinene til Naspers. Online rubrikkvirksomheter i visse andre markeder i Asia og Latin-Amerika ble også overført mellom partene. SnT Classifieds er et likeverdig partnerskap mellom Schibsted og Telenor og regnskapsføres som en felleskontrollert virksomhet (egenkapitalmetoden). 701 Search, 702 Search og 703 Search er partnerskap mellom Schibsted, Telenor og SPH og regnskapsføres som tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden). En netto gevinst på ca. NOK 450 mill., hovedsakelig knyttet til Brasil, er innregnet i resultatet på linjen Andel resultat fra felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper og reflekterer Schibsteds andel av gevinster innregnet av SnT Classifieds, 701 Search, 702 Search og 703 Search. Transaksjonen var nøytral med hensyn til kontantstrøm og hadde ikke vesentlige skattemessige effekter.
DoneDeal Ltd, SnT Classifieds, 701 Search, 702 Search og 703 Search er inkludert i driftssegment Online rubrikk. Schibsted Forlag AS og Ebok.no AS er inkludert i driftssegment Schibsted Norge mediehus. Lets deal AB og Metro Nordic Sweden AB er inkludert i driftssegment Schibsted Sverige mediehus. Streaming Media AS og Aspiro AB er inkludert i Andre.
Schibsted har i 2014 investert NOK 555 mill. (netto NOK 532 mill. korrigert for kontanter i overtatt selskap) knyttet til kjøp av nye datterselskaper (virksomhetssammenslutninger). Se note 5 Virksomhetssammenslutninger for utfyllende informasjon knyttet til virksomhetssammenslutningene.
Schibsted har i 2014 investert NOK 206 mill. knyttet til økning av eierinteresse i datterselskap. Investert beløp gjelder hovedsakelig økning i eierinteresse fra 50,09 % til 90,1 % i DoneDeal Ltd. samt økning i eierinteresse fra 98,5 % til 100 % i InfoJobs S.A.
Endringer i eierinteresse i datterselskaper regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Virkningen på majoritetens andel av egenkapital er presentert i tabellen under:
| Betalt vederlag | (206) |
|---|---|
| Finansielle forpliktelser tidligere innregnet knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner |
211 |
| Endring minoritetsinteresser | - |
| Endring majoritetens andel av egenkapitalen | 5 |
Schibsted har i 2014 tapt kontroll over visse datterselskaper gjennom salg. Salgspris utgjør NOK 9 mill. og en netto gevinst på NOK 27 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
Schibsted solgte i september 2014 en kontorbygning i Stavanger gjennom salg av 100 % av aksjene i Nykirkebakken 2 AS. En avtale om tilbakeleie som utløper ved utgangen av tredje kvartal 2026, med opsjon på forlengelse, er inngått. Transaksjonen vil ha en netto negativ årlig effekt på brutto driftsresultat på ca. NOK 25 mill. En gevinst ved salg på NOK 89 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
DoneDeal Ltd. og InfoJobs S.A. er inkludert i driftssegment Online rubrikk. Nykirkebakken 2 AS er inkludert i driftssegment Schibsted Norge mediehus.
Schibsted har i 2015 investert NOK 726 mill. knyttet til kjøp av nye datterselskaper og virksomheter (virksomhetssammenslutninger). Beløpet omfatter utbetalt kontantvederlag fratrukket kontanter og kontantekvivalenter i overtatt virksomhet. Schibsted har i tillegg betalt NOK 27 mill. i betinget vederlag knyttet til virksomhetssammenslutninger gjennomført i tildligere år (hovedsakelig Compricer AB).
I februar 2015 kjøpte Schibsted Naspers' OLX-virksomhet i Ungarn gjennom kjøp av eiendeler. Schibsted vil med dette bli den ledende online rubrikkaktøren i Ungarn.
I juni 2015 kjøpte Schibsted 100 % av aksjene i Anuncios Clasificados de Mexico, S.A. de C.V., et selskap som driver online rubrikkvirksomheten Anumex.com. Schibsted styrker dermed sin ledende posisjon i Mexico.
I juli 2015 økte Schibsted, gjennom kjøp av aksjer, sin eierinteresse fra 52 % til 100 % i Le Rouge AB, et selskap som gjennom et datterselskap driver en marokkansk online rubrikkvirksomhet (Avito.ma). Den tidligere eierinteressen ble regnskapsført som en felleskontrollert virksomhet og virksomhetssammenslutningen er regnskapsført som en trinnvis overtakelse.
I juli 2015 slo Schibsted seg sammen med det digitale medieselskapet Distilled Media ved å kombinere nettsidene DoneDeal.ie, Daft.ie og Adverts.ie. Det nye selskapet vil ha ledende posisjoner i generalist-, bil- og eiendomssegmentet i Irland. Schibsted og Distilled Media eier hver 50 % av det nye selskapet. Den sammenslåtte virksomheten behandles regnskapsmessig som et datterselskap. Transaksjonen regnskapsføres som en virksomhetssammenslutning hvor Daft.ie og Adverts.ie overtas kombinert med redusert eierinteresse i DoneDeal.ie.
I september 2015 økte Schibsted, gjennom kjøp av aksjer, sin eierinteresse fra 81,9 % til 90,95 % i Finderly GmbH, et selskap som driver den mobile markedsplassen Shpock. Den tidligere eierinteressen ble regnskapsført som en felleskontrollert virksomhet og virksomhetssammenslutningen er regnskapsført som en trinnvis overtakelse.
Schibsted har i tillegg vært involvert i enkelte andre mindre virksomhetssammenslutninger.
Ved trinnvise overtakelser er tidligere holdt eierinteresse målt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet og en samlet gevinst ved ny måling er innregnet i resultatet med NOK 858 mill. i linjen Andre inntekter og kostnader.
Utgifter på NOK 6 mill. i tilknytning til gjennomførte virksomhetssammenslutninger er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
I tabellene nedenfor vises vederlaget til selger og de innregnede beløpene for anskaffede eiendeler og overtatte forpliktelser etter virksomhetssammenslutningene:
| Finderly | Andre | Sum | |
|---|---|---|---|
| Vederlag: | |||
| Kontanter | 153 | 738 | 891 |
| Betinget vederlag | - | 15 | 15 |
| Ikke-kontrollerende eierandel i datterselskap | - | 199 | 199 |
| Sum vederlag overført | 153 | 952 | 1 105 |
| Virkelig verdi tidligere holdt egenkapitalinteresse | 995 | 119 | 1 114 |
| Sum | 1 148 | 1 071 | 2 219 |
| Varemerker (ubestemt utnyttbar levetid) | 213 | 115 | 328 |
|---|---|---|---|
| Varemerker (bestemt utnyttbar levetid) | - | 2 | 2 |
| Kunderelasjoner | - | 44 | 44 |
| Datasystemer og lisenser | 30 | 58 | 88 |
| Varige driftsmidler | - | 3 | 3 |
| Andre langsiktige eiendeler | - | 2 | 2 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 25 | 29 | 54 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 104 | 61 | 165 |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | (61) | (32) | (93) |
| Annen langsiktig gjeld | - | (2) | (2) |
| Kortsiktig gjeld | (12) | (57) | (69) |
| Sum identifiserbare nettoeiendeler | 299 | 223 | 522 |
| Minoritetsinteresser | (27) | (84) | (111) |
| Goodwill | 876 | 932 | 1 808 |
| Sum | 1 148 | 1 071 | 2 219 |
Goodwill innregnet med NOK 1 808 mill. er knyttet til ikke-utskillbare ikke kontraktsfestede kunderelasjoner, selskapenes samlede arbeidsstokk samt synergieffekter. Av den innregnede goodwillen forventes NOK 86 mill. å være skattemessig fradragsberettiget. Virksomhetssammenslutningene er gjennomført som en del av Schibsteds strategi for vekst, og de overtatte virksomhetene passer strategisk godt med eksisterende virksomheter i Schibsted Media Group.
Den virkelige verdien av overtatte fordringer er NOK 54 mill., hvorav NOK 15 mill. er kundefordringer. Det er ikke vesentlig avvik mellom brutto kontraktsmessige fordringer og fordringenes virkelige verdi.
Minoritetsinteresser er målt til forholdsmessig andel av det overtatte foretakets identifiserbare nettoeiendeler. I de tilfeller det foreligger plikt for Schibsted til å kjøpe minoritetsaksjonærers eierandeler, innregnes dette som en finansiell forpliktelse i regnskapet med motsvarende endring i egenkapital, se note 25 Finansielle forpliktelser virksomhetssammenslutninger og økninger i eierinteresser.
Selskapene overtatt i virksomhetssammenslutninger gjennomført ved kjøp av aksjer har siden overtakelsestidspunktene bidratt med NOK 59 mill. i driftsinntekter og bidratt negativt med NOK 109 mill. til konsernets årsresultat. Dersom overtakelsestidspunktet for alle virksomhetssammenslutningene gjennomført ved kjøp av aksjer hadde vært 1.1.2015 ville konsernets driftsinntekter økt med NOK 90 mill. og årsresultatet blitt redusert med NOK 7 mill. Beløpene over inkluderer ikke virksomhetssammenslutninger
gjennomført ved kjøp av eiendeler hvor det ikke foreligger separate regnskaper for virksomhetene.
I mai 2015 la Schibsted inn et betinget bud på å kjøpe det svenske rubrikknettstedet for eiendom Hemnet. Budet er akseptert av alle de fire eksisterende aksjonærene og en avtale hvor Schibsted kjøper 80 % av aksjene ble signert i desember 2015. Tilbudet verdsatte Hemnet til SEK 1 500 mill. (enterprise value) på 100 % basis. Kjøpet er betinget av klarering av svenske konkurransemyndigheter. Schibsted er optimistisk med tanke på mulighetene for å oppnå en klarering og transaksjonen ventes å bli gjennomført i løpet av første halvår 2016.
Allokeringen av kjøpesummen presentert i årsregnskapet for 2014 knyttet til kjøpet av Milanuncios var foreløpig i påvente av en endelig vurdering av de identifiserbare eiendelene. I den endelige allokeringen gjennomført i 2015 er beløp allokert til varemerker (ubestemt utnyttbar levetid) redusert med NOK 358 mill. fra NOK 475 mill. med en korresponderende økning i goodwill. Endringene i allokeringen av kjøpesummen har ingen effekt på balansen eller resultatregnskapet for regnskapsåret 2014.
Schibsted har i 2014 investert NOK 532 mill. knyttet til kjøp av nye datterselskaper (virksomhetssammenslutninger). Beløpet omfatter utbetalt kontantvederlag fratrukket kontanter og kontantekvivalenter i overtatt virksomhet.
I mars 2014 økte Schibsted sin eierinteresse i Használtautó Informatikai Kft fra 50 % til 100 % gjennom kjøp av aksjer. Selskapet driver en nettbasert markedsplass for biler i Ungarn (hasznaltauto.hu). Den tidligere eierinteressen ble regnskapsført som en felleskontrollert virksomhet og virksomhetssammenslutningen er regnskapsført som en trinnvis overtakelse.
I november 2014 kjøpte Schibsted Milanuncios.com, en av de ledende nettbaserte rubrikkvirksomhetene i generalistsegmentet i Spania gjennom kjøp av eiendeler. Virksomheten ble overtatt i bytte mot en kontantdel på EUR 50 mill. og en 10 % eierinteresse i det samlede Schibsted Classified Media Spain som omfatter alle konsernets rubrikkvirksomheter i Spania. Allokeringen av kjøpesummen for Milanuncios slik denne er presentert under var foreløpig i påvente av endelig vurdering av de identifiserbare eiendelene og er endret i 2015 som beskrevet over.
Schibsted har i tillegg gjennomført enkelte andre mindre virksomhetssammenslutninger, herunder også virksomhetssammenslutninger regnskapsført som trinnvise overtakelser. Ved trinnvise overtakelser er tidligere holdt eierinteresse målt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet og en samlet gevinst ved ny måling er innregnet i resultatet med NOK 40 mill. i linjen Andre inntekter og kostnader.
Utgifter i tilknytning til overtakelsene på NOK 10 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
I tabellene vises vederlaget til selger og de innregnede beløpene for anskaffede eiendeler og overtatte forpliktelser etter virksomhetssammenslutningene:
| Milanuncios | Andre | Sum | |
|---|---|---|---|
| Vederlag: | |||
| Kontanter | 435 | 120 | 555 |
| Betinget vederlag | - | 2 | 2 |
| Ikke-kontrollerende eierandel i datterselskap | 463 | - | 463 |
| Sum vederlag overført | 898 | 122 | 1 020 |
| Virkelig verdi tidligere holdt egenkapitalin | |||
| teresse | - | 120 | 120 |
| Sum | 898 | 242 | 1 140 |
| Varemerker (ubestemt utnyttbar levetid) | 475 | 20 | 495 |
|---|---|---|---|
| Kunderelasjoner | - | 34 | 34 |
| Datasystemer og lisenser | 5 | 3 | 8 |
| Varige driftsmidler | 1 | 2 | 3 |
| Kundefordringer og andre fordringer | - | 5 | 5 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | 23 | 23 |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | - | (7) | (7) |
| Kortsiktig gjeld | - | (7) | (7) |
| Sum identifiserbare nettoeiendeler | 481 | 73 | 554 |
| Minoritetsinteresser | - | (5) | (5) |
| Goodwill | 417 | 174 | 591 |
| Sum | 898 | 242 | 1 140 |
Goodwill innregnet med NOK 591 mill. er knyttet til ikke-utskillbare ikke kontraktsfestede kunderelasjoner, selskapenes samlede arbeidsstokk samt synergieffekter. Av den innregnede goodwillen forventes NOK 417 mill. å være skattemessig fradragsberettiget. Virksomhetssammenslutningene er gjennomført som en del av Schibsteds strategi for vekst, og de overtatte virksomhetene passer strategisk godt med eksisterende virksomheter i Schibsted Media Group.
Den virkelige verdien av overtatte fordringer er NOK 5 mill., hvorav NOK 4 mill. er kundefordringer. Det er ikke vesentlig avvik mellom brutto kontraktsmessige fordringer og fordringenes virkelige verdi.
Minoritetsinteresser er målt til forholdsmessig andel av det overtatte foretakets identifiserbare nettoeiendeler. I de tilfeller det foreligger plikt for Schibsted til å kjøpe minoritetsaksjonærers eierandeler, innregnes dette som en finansiell forpliktelse i regnskapet med motsvarende endring i egenkapital, se note 25 Finansielle forpliktelser virksomhetssammenslutninger og økninger i eierinteresser.
Selskapene overtatt i virksomhetssammenslutningene har siden overtakelsestidspunktene bidratt med NOK 30 mill. i driftsinntekter og bidratt positivt med NOK 3 mill. til konsernets årsresultat.
Dersom overtakelsestidspunktet for alle virksomhetssammenslutningene, unntatt overtakelsen av Milanuncios.com, hadde vært 1.1.2014 ville konsernets driftsinntekter økt med NOK 13 mill. og årsresultatet ville økt med NOK 1 mill. Det eksisterer ikke separat regnskap for virksomheten Milanuncios.com for perioden før overtakelsen.
EFTAs overvåkingsorgan ESA godkjente 25. januar 2016 norske myndigheters forslag om å innføre momsfritak for elektroniske nyhetstjenester med effekt fra 1. mars 2016. Formålet med dette tiltaket er å bringe momsbehandlingen av elektroniske nyhetstjenester i tråd med det som gjelder for papiraviser, der momsfritaket vil bli stående uendret. De endelige reglene for avgrensning av hva som defineres som elektroniske nyhetstjenester er ikke ferdig utarbeidet.
Schibsted har vært involvert i en tvist med norske skattemyndigheter vedrørende beskatning ved salg og tilbakeleie av eiendom. Oslo Tingrett avga i mars 2016 en dom i favør av norske skattemyndigheter. Schibsted har avsatt for de eventuelle skatteforpliktelser som kan oppstå som følge av denne saken i årsregnskapet for 2015. Schibsted vil vurdere å anke dommen.
Schibsted rapporterer tre driftssegmenter; Online rubrikk, Schibsted Norge mediehus og Schibsted Sverige mediehus.
Driftssegment Online rubrikk omfatter alle konsernets online rubrikkvirksomheter i hele verden.
Driftssegment Schibsted Norge mediehus omfatter mediehusene VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, trykkeri- og distribusjonsvirksomhet og forlagsvirksomheten Schibsted Forlag (solgt juni 2015, se note 4 Endringer i konsernets sammensetning).
Driftssegment Schibsted Sverige mediehus omfatter Publishing, der Aftonbladet og Svenska Dagbladet utgjør de vesentligste enhetene, og Schibsted Growth, som består av en portefølje av nettbaserte vekstselskaper (inkludert online katalogtjenesten Hitta).
Andre omfatter virksomheter som ikke inngår i de tre rapporterte driftssegmentene, herunder 20 Minutter i Spania (solgt i juli 2015) og Frankrike, Aspiro (solgt i mars 2015, se note 4 Endringer i konsernets sammensetning) og Mötesplatsen. I 2014 ble Mediehus Internasjonal presentert som et eget driftssegment. I 2015 er gjenværende virksomhet i Mediehus Internasjonal inkludert i Andre. Sammenlignbare tall for 2014 er omarbeidet.
Hovedkontor omfatter konsernets hovedkontor Schibsted ASA og sentraliserte funksjoner innenfor finans, eiendom og IT.
Elimineringer omfatter interne salg mellom driftssegmentene. Transaksjoner mellom driftssegmenter gjennomføres på normale forretningsmessige vilkår.
Inndeling i driftssegmenter samsvarer med styringsstrukturen og den interne rapporteringen til konsernets øverste beslutningstaker, definert som konsernsjefen. Inndelingen er delvis basert på virksomhetstype og delvis basert på geografisk lokalisering.
I presentert informasjon om driftssegmenter benyttes Brutto driftsresultat som mål for driftssegmentenes resultat. I intern styring og oppfølging benyttes også Driftsresultat som mål for driftssegmentenes resultat.
| Schibsted Norge |
Schibsted Sverige |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | Online rubrikk | mediehus | mediehus | Andre | Hovedkontor | Elimineringer | Sum |
| Abonnementsinntekter | - | 1 426 | 475 | - | - | - | 1 901 |
| Løssalgsinntekter | - | 1 129 | 921 | - | - | - | 2 050 |
| Annonseinntekter | 5 178 | 2 157 | 1 731 | 75 | - | - | 9 141 |
| Øvrige driftsinntekter | 351 | 881 | 667 | 114 | 12 | - | 2 025 |
| Eksterne driftsinntekter | 5 529 | 5 593 | 3 794 | 189 | 12 | - | 15 117 |
| Interne driftsinntekter | 111 | 94 | 99 | 3 | 355 | (662) | - |
| Driftsinntekter | 5 640 | 5 687 | 3 893 | 192 | 367 | (662) | 15 117 |
| Driftskostnader | (3 999) | (5 290) | (3 475) | (217) | (782) | 662 | (13 101) |
| Brutto driftsresultat | 1 641 | 397 | 418 | (25) | (415) | - | 2 016 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (165) | (171) | (94) | (3) | (65) | - | (498) |
| Andel resultat fra felleskontrollerte virksomheter | |||||||
| og tilknyttede selskaper | 65 | (22) | (2) | (2) | 13 | - | 52 |
| Nedskrivninger | (33) | (441) | 2 | - | (16) | - | (488) |
| Andre inntekter og kostnader | 941 | (63) | (32) | 238 | (5) | - | 1 079 |
| Driftsresultat | 2 449 | (300) | 292 | 208 | (488) | - | 2 161 |
| Schibsted Norge |
Schibsted Sverige |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | Online rubrikk | mediehus | mediehus | Andre | Hovedkontor | Elimineringer | Sum |
| Abonnementsinntekter | - | 1 424 | 440 | - | - | - | 1 864 |
| Løssalgsinntekter | - | 1 232 | 989 | - | - | - | 2 221 |
| Annonseinntekter | 4 434 | 2 568 | 1 666 | 122 | - | - | 8 790 |
| Øvrige driftsinntekter | 203 | 931 | 598 | 362 | 6 | - | 2 100 |
| Eksterne driftsinntekter | 4 637 | 6 155 | 3 693 | 484 | 6 | - | 14 975 |
| Interne driftsinntekter | 104 | 62 | 69 | 9 | 367 | (611) | - |
| Driftsinntekter | 4 741 | 6 217 | 3 762 | 493 | 373 | (611) | 14 975 |
| Driftskostnader | (3 339) | (5 680) | (3 377) | (593) | (656) | 611 | (13 034) |
| Brutto driftsresultat | 1 402 | 537 | 385 | (100) | (283) | - | 1 941 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (135) | (192) | (73) | (10) | (57) | - | (467) |
| Andel resultat fra felleskontrollerte virksomheter | |||||||
| og tilknyttede selskaper | (871) | 2 | (4) | (2) | 34 | - | (841) |
| Nedskrivninger | (22) | (105) | (4) | - | - | - | (131) |
| Andre inntekter og kostnader | 82 | (85) | 29 | 1 | (19) | - | 8 |
| Driftsresultat | 456 | 157 | 333 | (111) | (325) | - | 510 |
| Driftsinntekter | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Rubrikk | 5 639 | 4 695 |
| Papiravis | 6 292 | 6 985 |
| Nettavis | 3 635 | 3 439 |
| Annet | 555 | 778 |
| Elimineringer | (1 004) | (922) |
| Sum | 15 117 | 14 975 |
I driftsinntekter inngår offentlige tilskudd med NOK 54 mill. i 2015 og NOK 54 mill. i 2014. I tillegg inngår barteravtaler med NOK 53 mill. i 2015 og NOK 57 mill. i 2014.
Ved presentasjon av geografisk informasjon, fordeles driftsinntekter på grunnlag av konsernselskapenes lokalisering. Det er ingen vesentlige avvik mellom fordelingen av driftsinntekter basert på konsernselskapenes lokalisering og en fordeling basert på kundenes lokalisering. Eiendeler fordeles på grunnlag av eiendelens geografiske lokalisering.
| Driftsinntekter | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Norge | 7 113 | 7 801 |
| Sverige | 4 778 | 4 636 |
| Frankrike | 1 603 | 1 259 |
| Spania | 970 | 835 |
| Øvrig Europa | 540 | 364 |
| Øvrige land | 113 | 80 |
| Sum | 15 117 | 14 975 |
| Anleggsmidler | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Norge | 2 437 | 3 077 |
| Sverige | 2 042 | 2 005 |
| Frankrike | 4 102 | 3 874 |
| Spania | 4 054 | 3 829 |
| Øvrig Europa | 2 597 | 769 |
| Øvrige land | 1 131 | 192 |
| Sum | 16 363 | 13 746 |
I anleggsmidler inngår eiendeler som forventes gjenvunnet mer enn tolv måneder etter balansedagen med unntak av eiendeler definert som finansielle instrumenter og eiendel ved utsatt skatt.
Driftsinntekter og -kostnader som er av uregelmessig karakter og har vesentlig betydning for driftssegmentene skilles fra ordinære driftsinntekter og -kostnader og vises på egen linje i resultatregnskapet.
Andre inntekter og kostnader består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Restruktureringskostnader | (141) | (239) |
| Gevinst (tap) ved salg av datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper |
422 | 27 |
| Gevinst (tap) ved salg av immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og investeringseiendom |
3 | 89 |
| Gevinst ved ny måling av tidligere holdt egenkapitalinteresse ved trinnvis overtakelse |
858 | 40 |
| Oppkjøpskostnader | (34) | (10) |
| Annet | (29) | 101 |
| Sum | 1 079 | 8 |
Restruktureringskostnader på NOK 141 mill. knytter seg i hovedsak til nedbemanning og avslutning av leieavtaler i SCM Spania, Schibsted Norge mediehus og Schibsted Sverige mediehus.
Gevinst ved salg av datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper er innregnet med NOK 422 mill. i 2015. Beløpet inkluderer gevinster og tap fra salg av online rubrikkvirksomhet i Romania og Sveits, salg av Aspiro AB samt salg av annen virksomhet. For mer utfyllende beskrivelse, se note 4 Endringer i konsernets sammensetning.
Virksomhetssammenslutninger regnskapsført som trinnvise overtakelser gjelder økt eierinteresse i Le Rouge AB og Finderly GmbH. Samlet gevinst ved ny måling av tidligere eierinteresser er innregnet med NOK 858 mill.
Oppkjøpskostnader på NOK 34 mill. vedrører i hovedsak etableringen av partnerskap i Brasil, Indonesia, Thailand og Bangladesh, samt kjøpet av Hemnet Sverige AB.
Annet består av verdiendring av betinget vederlag knyttet til tidligere kjøp av eierinteresse i datterselskap og felleskontrollert virksomhet, samt endring i avsetning knyttet til refokusering av online rubrikkvirksomheten i Frankrike.
Restruktureringskostnader på NOK 239 mill. knytter seg i hovedsak til nedbemanning i abonnementsavisene i Schibsted Norge og Schibsted Sverige, samt avvikling av trykkerivirksomheten i Kristiansand.
En gevinst på NOK 27 mill. er innregnet knyttet til tap av kontroll over virksomheter gjennom salg samt innskudd i felleskontrollert virksomhet. Transaksjoner inkluderer salg av reisenettstedet Destinationpunktse AB og innskuddet av Schibsteds online rubrikkvirksomhet i Marokko i en nyetablert felleskontrollert virksomhet.
En gevinst på NOK 89 mill. er innregnet knyttet til salg av en kontorbygning i Stavanger. For nærmere beskrivelse se note 4 Endringer i konsernets sammensetning.
Schibsted har gjennomført visse virksomhetssammenslutninger regnskapsført som trinnvise overtakelser, herunder overtakelsen av Használtautó Informatikai Kft. En samlet gevinst ved ny måling av tidligere eierinteresser er innregnet med NOK 40 mill.
Oppkjøpskostnader på NOK 10 mill. vedrører oppkjøpet av den spanske rubrikknettsiden Milanuncios.
Annet inkluderer reduksjon av betinget vederlag knyttet til tidligere virksomhetssammenslutning og endring i avsetning knyttet til refokusering av online rubrikkvirksomheten i Frankrike.
Schibsted er et børsnotert selskap som skal gi konkurransedyktig avkastning basert på en sunn økonomi. Det er en målsetting å maksimere aksjonærenes avkastning gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte.
Selskapets strategi og visjon innebærer høy omstillingstakt og høy grad av utvikling av konsernets virksomheter. Schibsteds kapitalstruktur må være tilstrekkelig robust for at konsernet skal opprettholde ønsket handlefrihet og utnytte vekstmuligheter basert på strenge vurderinger knyttet til kapitalallokering.
Konsernets kapital består av netto rentebærende gjeld og egenkapital:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Langsiktig rentebærende gjeld | 2 365 | 2 132 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 318 | 696 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 1 891 | 745 |
| Netto rentebærende gjeld | 792 | 2 083 |
| Konsernets egenkapital | 11 090 | 6 790 |
| Netto gearing (netto rentebærende gjeld/ egenkapital) |
0,07 | 0,31 |
| Ubenyttede langsiktige lånerammer | 4 088 | 3 841 |
Schibsteds utbyttepolitikk vektlegger betaling av et stabilt til økende utbytte over tid. I år med økonomiske nedgangstider, eller når det av andre grunner er svakere kontantstrøm i selskapet, kan selskapet velge å redusere utbyttet eller å ikke betale utbytte.
Ekstern opplåning og styring av refinansieringsrisiko håndteres på morselskapsnivå av konsernets finansavdeling. Schibsted har en diversifisert portefølje av lån, både med hensyn til lånekilder og forfallsprofil. De viktigste lånekildene er det norske obligasjonsmarkedet og banker. Schibsted har ikke offisiell kredittrating, men har fått rating fra flere av bankene og de fleste har klassifisert Schibsted med rating BBB. Schibsteds målsetning er å ha en «investment grade» rating over tid (BBB- eller bedre) og foreløpig anses det ikke som nødvendig med offisiell rating. Den finansielle fleksibiliteten vurderes som god og konsernets netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat var etter låneavtalenes definisjon 0,4 ved utgangen av 2015. Det målsatte intervallet er 1–2. Refinansieringsrisikoen vurderes som lav.
Tilgjengelig likviditet skal til enhver tid utgjøre minimum 10 % av forventet årlig omsetning. Med tilgjengelig likviditet menes konsernets kontantbeholdning og tilgjengelige langsiktige lånerammer.
Schibsted er eksponert overfor finansielle risiki, som valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernets finansavdeling er ansvarlig for å holde eksponering mot finansielle risiki i henhold til konsernets finansstrategi over tid.
Schibsted har norske kroner (NOK) som basisvaluta, men er gjennom virksomhet utenfor Norge også eksponert for endringer i andre lands valutakurser,
hovedsakelig euro (EUR) og svenske kroner (SEK). Schibsted har valutarisiko knyttet både til balanseførte pengeposter og til netto eierandeler i utenlandske enheter. Schibsted benytter lån i utenlandsk valuta, terminkontrakter og swapavtaler for å redusere valutarisiko. Lån og derivater i valuta administreres løpende i tråd med konsernets finansstrategi. Konsernets pengeposteksponering fremgår av note 22 Rentebærende gjeld og note 18 Kontanter og kontantekvivalenter. Konsernet har per 31.12.2015 flere terminkontrakter med salg av valuta og flere rente- og valutaswaper inngått for dette formål.
Valutagevinster og -tap knyttet til lån og terminkontrakter som sikrer nettoinvestering i utenlandsk virksomhet innregnes i totalresultat inntil den utenlandske enheten avhendes. Øvrige valutagevinster og -tap resultatføres løpende som andre finansinntekter eller -kostnader.
Per 31.12. har Schibsted følgende terminkontrakter, som alle kommer til forfall i 2016:
| 2015 | 2014 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Valuta | Beløp | NOK | Beløp | NOK | |
| Terminkontrakter, salg | SEK | 308 | 323 | 150 | 144 |
| Terminkontrakter, salg | CHF | - | - | 6 | 45 |
| Terminkontrakter, salg | EUR | - | - | 10 | 90 |
| Terminkontrakter, salg | MXN | 30 | 15 | - | - |
| Terminkontrakter, salg | USD | 28 | 247 | - | - |
Av inngåtte terminkontrakter per 31.12.2015 er salg av SEK 108 mill. knyttet til sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet. Tilsvarende tall per 31.12.2014 var SEK 150 mill. Virkelig verdi av kontraktene som sikringsbokføres var NOK (4) mill. per 31.12.2015 og NOK (6) mill. per 31.12.2014. Virkelig verdi på øvrige terminkontrakter var NOK (13) mill. per 31.12.2015 og NOK 1 mill. per 31.12.2014.
Kontantstrøm i valuta relatert til betydelige investeringer og større spesifikke transaksjoner sikres ved bruk av finansielle instrumenter. Konsernet hadde ingen slike kontrakter ved årets slutt. Konsernets driftsrelaterte valutarisiko er lav, da størstedelen av kontantstrømmene foregår i de enkelte virksomheters lokale valuta.
Schibsted har per 31.12.2015 følgende rente- og valutaswapavtaler, som kommer til forfall i 2017–2019:
| Valuta | Betaler valuta |
Mottar NOK |
|||
|---|---|---|---|---|---|
| Rente- og valutaswap |
EUR | 21 | Euribor 3 måneder + margin |
195 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
EUR | 38 | Euribor 3 måneder + margin |
315 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
EUR | 50 | Euribor 3 måneder + margin |
405 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
SEK | 392 | Stibor 6 måneder + margin |
400 | Nibor 6 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
SEK | 200 | Stibor 3 måneder + margin |
185 | Nibor 3 måneder + margin |
Schibsted hadde per 31.12.2014 følgende rente- og valutaswapavtaler, som kommer til forfall i 2015–2017:
| Valuta | Betaler valuta |
Mottar NOK |
|||
|---|---|---|---|---|---|
| Rente- og valutaswap |
EUR | 35 | Euribor 6 måneder + margin |
300 | Nibor 6 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
EUR | 38 | Euribor 3 måneder + margin |
315 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
EUR | 50 | Euribor 3 måneder + margin |
405 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
SEK | 450 | Stibor 3 måneder + margin |
400 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
SEK | 200 | Stibor 3 måneder + margin |
185 | Nibor 3 måneder + margin |
Rente- og valutaswapavtalene er knyttet til løpende obligasjonslån og samsvarer fullstendig med betalingene på obligasjonslånene i kontraktenes løpetid. Avtalene sikringsbokføres. Virkelig verdi av swapavtalene var NOK (171) mill. per 31.12.2015 og NOK (136) million per 31.12.2014.
Schibsted følger en valutasikringsstrategi der nettoinvestering i utenlandsk virksomhet til en viss grad sikres. Per 31.12.2015 var 66 % av konsernets rentebærende gjeld og derivater i EUR. Tilsvarende var 35 % av konsernets rentebærende gjeld og derivater i SEK. Per 31.12.2014 var 60 % av konsernets rentebærende gjeld og derivater i EUR og 27 % i SEK.
Sensitiviteten av valutakursendringer er som følger: dersom NOK endres med 10 % sammenlignet med faktisk kurs i forhold til SEK og EUR per 31.12.2015, vil balanseført verdi av konsernets netto rentebærende gjeld og valutaderivater samlet endres med om lag NOK 233 mill. Dette vil i begrenset grad påvirke konsernets resultat som følge av at verdiendringene ville være knyttet til instrumenter som sikrer nettoinvestering i utenlandsk virksomhet eller matcher rentebærende lån til utenlandske datterselskaper.
Endring i valutakurser påvirker også omregningen av netto eiendeler i utenlandsk virksomhet til norske kroner. Effekten av slike endringer på konsernets egenkapital begrenses til en viss grad av konsernets valutasikring, hvor verdiendringer knyttet til netto eiendeler i utlandet motvirkes av verdiendringer knyttet til konsernets rentebærende gjeld og valutaderivater.
Schibsted har i henhold til sin finansstrategi i hovedsak flytende rente på rentebærende gjeld, se note 22 Rentebærende gjeld, og påvirkes dermed av endringer i rentemarkedet. For hvert prosentpoeng endring i den flytende renten vil Schibsteds rentekostnader endres med ca. NOK 27 mill. Dette vil delvis oppveies av en endring i renteinntekter på ca. NOK 19 mill.
I forbindelse med utstedelse av fastrenteobligasjoner i 2012 er det inngått renteswaper som medfører flytende rente basert på Nibor 6 måneder med tillegg av en margin. Det er også inngått renteswap for konvertering fra Nibor 3 måneder med tillegg av margin til Nibor 6 måneder med tillegg av margin for obligasjonslån med flytende rente som ble utstedt i desember 2012.
Schibsted har per 31.12.2015 og 31.12.2014 følgende renteswapavtaler i NOK mill.:
| Beløp | Betaler | Mottar | |
|---|---|---|---|
| Renteswap | 150 | Nibor 6 måneder + margin | 5,9 % |
| Renteswap | 150 | Nibor 6 måneder + margin | 5,9 % |
| Renteswap | 250 | Nibor 6 måneder + margin | 5,4 % |
| Renteswap | 150 | Nibor 6 måneder + margin | Nibor 3 måneder + margin |
Renteswap-avtalene hadde en virkelig verdi på totalt NOK 55 mill. per 31.12.2015 og NOK 56 mill. per 31.12.2014. Renteswap-avtalene som involverer fast rente er regnskapsført som sikring med et motsvarende tap knyttet til sikringsobjektet.
Schibsted har forbruk av avispapir, og er derfor eksponert for prisendringer. En endring i prisen på 1 % gir et utslag i råvarekostnaden for konsernet på ca. NOK 5 mill. per år. Avispapirprisene for Norge og Sverige forhandles årlig med leverandørene og er allerede fastsatt for 2016.
Konsernet har lave resultatførte tap knyttet til kundefordringer, se note 17 Kundefordringer og andre fordringer.
Kundefordringer er diversifisert gjennom et stort antall kunder, kundekategorier og markeder. Kundefordringene består av en kombinasjon av forskuddsbetalte abonnementer og annonser betalt ved bestilling eller i etterkant av leveranse av det avtalte produkt. For noen kundefordringer er det ingen eller veldig begrenset kredittrisiko (forskuddsbetalte abonnementer og annonser betalt med kredittkort ved bestilling), mens det for andre fordringer er noe høyere kredittrisiko. Kredittrisiko varierer også fra land til land hvor Schibsted opererer. Kredittforsikring blir til en viss grad benyttet. Kredittrisikoen anses som lav. Balanseført verdi av konsernets finansielle eiendeler, med unntak av egenkapitalinstrumenter, representerer maksimal kreditteksponering, og eksponeringen per 31.12.2015 fremgår av note 10 Finansielle instrumenter etter kategori. Eksponering knyttet til konsernets kundefordringer fremgår av note 17 Kundefordringer og andre fordringer.
Schibsted følger en konservativ plasseringspolicy der overskuddslikviditet benyttes til å nedbetale lån. Frem til forfall på lånene plasseres overskuddslikviditet i konsernets konsernkontoordning og eventuelt korte pengemarkedsplasseringer hos konsernets samarbeidsbanker. Schibsted stiller krav om at samarbeidsbankene skal ha god rating.
Konsernets låneavtaler består ved utgangen av året av en diversifisert portefølje av lån og lånerammer, både med hensyn til forfallsprofil og långivere.
Per 31.12.2015 har Schibsted en langsiktig likviditetsreserve på NOK 5 979 mill., og netto rentebærende gjeld er NOK 792 mill. Likviditetsreserven tilsvarer 40 % av konsernets omsetning. Per 31.12.2014 var Schibsteds langsiktige likviditetsreserve på NOK 4 586 mill., og netto rentebærende gjeld var NOK 2 083 mill. Likviditetsreserven tilsvarte 31 % av konsernets omsetning. Konsernet har en målsetning om at den samlede likviditetsreserven skal være minimum 10 % av de neste 12 måneders forventede omsetning.
Schibsteds bankfasiliteter inneholder krav til netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat. Forholdstallet skal normalt ikke overstige 3, men kan rapporteres høyere i inntil 3 kvartaler i løpet av låneavtalenes løpetid, såfremt forholdstallet ikke overstiger 4. Beregnet i henhold til låneavtalenes definisjon var forholdstallet 0,4 per 31.12.2015 og 1,1 per 31.12.2014.
Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser fordelt på kategorier er som følger:
| Note | Balanse per 31.12.2015 |
Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
Utlån og fordringer |
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
Øvrige finansielle forpliktelser |
Andre eiendeler og forpliktelser |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Immaterielle eiendeler | 11 | 14 292 | - | - | - | - | 14 292 |
| Varige driftsmidler og investeringseiendom | 12 | 1 137 | - | - | - | - | 1 137 |
| Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
13 | 929 | - | - | - | - | 929 |
| Eiendel ved utsatt skatt | 30 | 244 | - | - | - | - | 244 |
| Andre langsiktige eiendeler | 14, 15 | 181 | - | 163 | 17 | - | 1 |
| Varebeholdninger | 16 | 14 | - | - | - | - | 14 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 17 | 2 928 | 20 | 2 570 | - | - | 338 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 18 | 1 891 | - | 1 891 | - | - | - |
| Sum eiendeler | 21 616 | 20 | 4 624 | 17 | - | 16 955 | |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 30 | 842 | - | - | - | - | 842 |
| Pensjonsforpliktelser | 21 | 1 386 | - | - | - | - | 1 386 |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 22 | 2 365 | - | - | - | 2 365 | - |
| Annen langsiktig gjeld | 23 | 515 | 168 | - | - | 219 | 128 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 22 | 318 | - | - | - | 318 | - |
| Betalbar skatt | 161 | - | - | - | - | 161 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 24 | 4 939 | 36 | - | - | 3 937 | 966 |
| Sum gjeld | 10 526 | 204 | - | - | 6 839 | 3 483 |
| Note | Balanse per 31.12.2014 |
Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
Utlån og fordringer |
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
Øvrige finansielle forpliktelser |
Andre eiendeler og forpliktelser |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Immaterielle eiendeler | 11 | 11 906 | - | - | - | - | 11 906 |
| Varige driftsmidler og investeringseiendom | 12 | 1 287 | - | - | - | - | 1 287 |
| Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
13 | 547 | - | - | - | - | 547 |
| Eiendel ved utsatt skatt | 30 | 413 | - | - | - | - | 413 |
| Andre langsiktige eiendeler | 14, 15 | 123 | - | 100 | 17 | - | 6 |
| Varebeholdninger | 16 | 56 | - | - | - | - | 56 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 17 | 2 797 | - | 2 499 | - | - | 298 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 18 | 745 | - | 745 | - | - | - |
| Sum eiendeler | 17 874 | - | 3 344 | 17 | - | 14 513 | |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 30 | 760 | - | - | - | - | 760 |
| Pensjonsforpliktelser | 21 | 1 911 | - | - | - | - | 1 911 |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 22 | 2 132 | - | - | - | 2 132 | - |
| Annen langsiktig gjeld | 23 | 970 | 140 | - | - | 703 | 127 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 22 | 696 | - | - | - | 696 | - |
| Betalbar skatt | 291 | - | - | - | - | 291 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 24 | 4 324 | 5 | - | - | 3 147 | 1 172 |
| Sum gjeld | 11 084 | 145 | - | - | 6 678 | 4 261 |
| Eiendeler | Forpliktelser | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Terminkontrakter valuta |
- | - | 17 | 5 |
| Rente og valuta swap |
20 | - | 180 | 134 |
| Tegningsretter | - | - | 7 | 6 |
| Sum | 20 | - | 204 | 145 |
| 31.12.2015: | Level 1 | Level 2 | Level 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | - | - | 17 | 17 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
- | 20 | - | 20 |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
- | 204 | - | 204 |
| Finansielle forpliktelser virksomhetssam menslutninger og økninger i eierinteresser |
- | - | 1 070 | 1 070 |
| 31.12.2014: | Level 1 | Level 2 | Level 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | - | - | 17 | 17 |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
- | 145 | - | 145 |
| Finansielle forpliktelser virksomhetssam menslutninger og økninger i eierinteresser |
- | - | 826 | 826 |
De ulike verdsettelsesnivåene er definert som følger:
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig og baserer seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.
Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 1.1 | (809) | (527) |
| Tilgang | (179) | (526) |
| Avgang | 1 | |
| Oppgjør | 199 | 206 |
| Verdiendring innregnet i egenkapitalen | (201) | 13 |
| Verdiendring innregnet i øvrige resultat elementer (totalresultat) |
(46) | (23) |
| Verdiendring innregnet i resultatet | (18) | 48 |
| Balanseført verdi 31.12 | (1 053) | (809) |
Verdiendring innregnet i øvrige resultatelementer (totalresultat) er innregnet i linjen Omregningsdifferanser. Verdiendringer innregnet i resultatet er innregnet i linjen Finanskostnader og Andre inntekter og kostnader.
| Andre immaterielle |
|||
|---|---|---|---|
| Goodwill | eiendeler | Sum | |
| 1.1 – 31.12.2015 | |||
| Balanseført verdi 1.1.2015 | 8 234 | 3 672 | 11 906 |
| Tilgang | - | 300 | 300 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | 1 808 | 462 | 2 270 |
| Avgang | - | (8) | (8) |
| Avgang ved salg av virksomhet | (225) | (21) | (246) |
| Reklassifisering | 396 | (398) | (2) |
| Amortisering | - | (251) | (251) |
| Nedskrivning | (430) | (17) | (447) |
| Omregningsdifferanser | 539 | 231 | 770 |
| Balanseført verdi 31.12.2015 | 10 322 | 3 970 | 14 292 |
| Forventet brukstid | 31.12.2015 | 31.12.2014 | |
|---|---|---|---|
| Varemerker | Ubestembar | 3 281 | 3 163 |
| Varemerker | Begrenset | 18 | 40 |
| Datasystemer og lisenser | Begrenset | 594 | 412 |
| Kunderelasjoner | Begrenset | 77 | 57 |
| Sum | 3 970 | 3 672 |
| Driftssegment | 2015 | 2014 | ||
|---|---|---|---|---|
| Schibsted Norge | Schibsted Norge mediehus |
440 | 440 | |
| Schibsted Sverige | Schibsted Sverige mediehus |
124 | 108 | |
| SCM Konsern | Online rubrikk | 215 | - | |
| SCM Spania | Online rubrikk | 1 172 | 1 473 | |
| SCM Frankrike | Online rubrikk | 873 | 820 | |
| SCM Italia | Online rubrikk | 198 | 186 | |
| SCM Irland | Online rubrikk | 155 | 55 | |
| SCM Belgia | Online rubrikk | 61 | 58 | |
| SCM Marokko | Online rubrikk | 24 | - | |
| SCM Ungarn | Online rubrikk | 19 | 18 | |
| SCM Romania | Online rubrikk | - | 5 | |
Varemerker med ubestembar levetid er ervervet gjennom oppkjøp og forventes å kunne generere inntektsstrømmer over en ubestembar periode.
Sum 3 281 3 163
Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid amortiseres som hovedregel lineært over forventet brukstid. Amortiseringstid for immaterielle eiendeler er 1,5–10 år. Amortiseringsmetode og forventet brukstid vurderes årlig.
Schibsted har en klar målsetting om å bygge et grunnlag for fremtidig vekst ved å etablere seg i nye markeder. Dette skjer i betydelig grad innen Schibsted Classified Media ved etablering av virksomheter som i hovedsak er basert på det svenske suksesskonseptet Blocket.se.
For etableringer som blir suksessfulle vil det være utviklet teknologi, varemerker og goodwill som kan ha betydelig verdi gjennom de kostnader som er nedlagt. Disse kostnadene oppfyller dog ikke kravene for balanseføring som immaterielle eiendeler i etableringsfasen, og alle kostnader knyttet til slike utrullinger, hovedsakelig markedsføringsutgifter, blir derfor resultatført når de påløper. Slike investeringer belastet Brutto driftsresultat med NOK 511 mill. i 2015 og NOK 503 mill. i 2014.
| Per 31.12.2015 |
|---|
| ---------------- |
| Balanseført verdi | 10 322 | 3 970 | 14 292 |
|---|---|---|---|
| Akkumulert amortisering og nedskrivning |
(2 317) | (1 624) | (3 941) |
| Anskaffelseskost | 12 639 | 5 594 | 18 233 |
| Andre immaterielle |
|||
|---|---|---|---|
| Goodwill | eiendeler | Sum | |
| 1.1 – 31.12.2014 | |||
| Balanseført verdi 1.1.2014 | 7 235 | 2 977 | 10 212 |
| Tilgang | - | 200 | 200 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | 591 | 537 | 1 128 |
| Avgang | - | (1) | (1) |
| Avgang ved salg av virksomhet | - | (1) | (1) |
| Reklassifisering | - | (2) | (2) |
| Amortisering | - | (205) | (205) |
| Nedskrivning | (4) | (22) | (26) |
| Omregningsdifferanser | 412 | 189 | 601 |
| Balanseført verdi 31.12.2014 | 8 234 | 3 672 | 11 906 |
| Balanseført verdi | 8 234 | 3 672 | 11 906 |
|---|---|---|---|
| og nedskrivning | (1 770) | (1 451) | (3 221) |
| Akkumulert amortisering | |||
| Anskaffelseskost | 10 004 | 5 123 | 15 127 |
| Driftssegment | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|
| Schibsted Forlag | Schibsted Norge mediehus | - | 55 |
| VG konsern | Schibsted Norge mediehus | 58 | 58 |
| Schibsted Vekst | Schibsted Norge mediehus | 6 | 8 |
| Øvrige Schibsted Norge Schibsted Norge mediehus | 213 | 644 | |
| Schibsted Sverige | Schibsted Sverige mediehus | 565 | 467 |
| Compricer | Schibsted Sverige mediehus | 271 | 248 |
| Hitta | Schibsted Sverige mediehus | 141 | 129 |
| Finn.no | Online rubrikk | 306 | 306 |
| SCM Konsern | Online rubrikk | 888 | - |
| SCM Frankrike | Online rubrikk | 3 100 | 2 913 |
| SCM Spania | Online rubrikk | 2 932 | 2 385 |
| SCM Sverige | Online rubrikk | 547 | 501 |
| SCM Irland | Online rubrikk | 359 | 57 |
| SCM Mexico | Online rubrikk | 322 | - |
| SCM Ungarn | Online rubrikk | 264 | 161 |
| SCM Marokko | Online rubrikk | 207 | - |
| SCM Belgia | Online rubrikk | 98 | 92 |
| Øvrige online rubrikk | Online rubrikk | 11 | 26 |
| Aspiro | Andre | - | 153 |
| Mötesplatsen | Andre | 34 | 31 |
| Sum | 10 322 | 8 234 |
Goodwill og andre immaterielle eiendeler innregnet som følge av kjøpet av Finderly GmbH er allokert til de grupper av kontantgenererende enheter som forventes å nyte godt av virksomhetssammenslutningen. Allokeringen til enkeltstående grupper av kontantgenererende enheter vil ferdigstilles i 2016.
Gjenvinnbart beløp for de kontantgenererende enhetene blir estimert på grunnlag av bruksverdi. De forventede kontantstrømmene for norske abonnementsbaserte aviser er i 2015 diskontert med en diskonteringsrente på 10,3 % og en forventet vekst i år 6 og fremover på 0 %. For øvrige virksomheter er varierende diskonteringsrenter benyttet. Disse tar hensyn til risikofri rente og risikopåslag for relevant land, samt virksomhetsspesifikk risiko. For øvrige virksomheter reflekterer forventet vekst veksten i det relevante marked.
Ved estimering av kontantstrømmer benyttet i beregning av bruksverdi tas hensyn til konkurransesituasjonen, nåværende utvikling i inntekter og marginer, trender og makroøkonomiske forventninger for det relevante virksomhetsområdet. Mediehusene i Norge og Sverige opplever press på resultat og kontantstrømmer som følge av de strukturelle endringene i mediakonsumpsjon mens online rubrikk virksomhet har god vekst.
For SCM Frankrike og SCM Spania er gjenvinnbart beløp betydelig høyere enn balanseført verdi. For Schibsted Norge (abonnementsbaserte aviser og tilknyttede virksomheter) er det i 2015 innregnet en nedskrivning av goodwill med NOK 428 mill. og balanseført verdi er lik bruksverdi.
| Tomter, bygninger og fast eiendom |
Investerings eiendom |
Maskiner og anlegg |
Driftsløsøre, inventar og lignende |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1.1 – 31.12.2015 | |||||
| Balanseført verdi 1.1.2015 | 247 | 67 | 351 | 622 | 1 287 |
| Tilgang | 5 | - | 20 | 135 | 160 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | 1 | - | - | 2 | 3 |
| Avgang | (13) | - | (10) | (29) | (52) |
| Avgang ved salg av virksomhet | - | - | - | (2) | (2) |
| Reklassifisering | - | - | - | 2 | 2 |
| Avskrivning | (13) | - | (71) | (163) | (247) |
| Nedskrivning | - | - | (8) | (19) | (27) |
| Omregningsdifferanser | - | - | - | 13 | 13 |
| Balanseført verdi 31.12.2015 | 227 | 67 | 282 | 561 | 1 137 |
| Anskaffelseskost | 429 | 68 | 1 959 | 1 344 | 3 800 |
|---|---|---|---|---|---|
| Akkumulert av- og nedskrivning | (202) | (1) | (1 677) | (783) | (2 663) |
| Balanseført verdi | 227 | 67 | 282 | 561 | 1 137 |
| Tomter, bygninger og fast eiendom |
Investerings eiendom |
Maskiner og anlegg |
Driftsløsøre, inventar og lignende |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1.1 – 31.12.2014 | |||||
| Balanseført verdi 1.1.2014 | 526 | 68 | 460 | 445 | 1 499 |
| Tilgang | 3 | - | 87 | 340 | 430 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | - | - | - | 2 | 2 |
| Avgang | (274) | - | - | (10) | (284) |
| Avgang ved salg av virksomhet | 13 | - | - | (15) | (2) |
| Reklassifisering | - | - | (4) | 6 | 2 |
| Avskrivning | (21) | - | (88) | (153) | (262) |
| Nedskrivning | - | (1) | (104) | - | (105) |
| Omregningsdifferanser | - | - | - | 7 | 7 |
| Balanseført verdi 31.12.2014 | 247 | 67 | 351 | 622 | 1 287 |
| Per 31.12.2014 |
| Anskaffelseskost | 434 | 68 | 2 079 | 1 505 | 4 086 |
|---|---|---|---|---|---|
| Akkumulert av- og nedskrivning | (187) | (1) | (1 728) | (883) | (2 799) |
| Balanseført verdi | 247 | 67 | 351 | 622 | 1 287 |
Varige driftsmidler og investeringseiendom, unntatt tomter, avskrives lineært over forventet brukstid. Avskrivningsplanene tar hensyn til restverdi for driftsmidler. Varige driftsmidler hvor det kan identifiseres vesentlige kostkomponenter med ulik brukstid avskrives over den enkelte komponents forventede brukstid.
Avskrivninger gjennomføres basert på følgende brukstider: Bygninger (25–50 år), Maskiner og anlegg (5–20 år), Driftsløsøre, inventar og lignende (3–10 år). Avskrivningsmetode, forventet brukstid og eventuell restverdi vurderes årlig.
Schibsted har per 31.12.2015 to eiendommer klassifisert som investeringseiendom. En utskillbar, ubenyttet tomt i Stavanger med balanseført verdi på NOK 63 mill. og et forretningsbygg i Farsund med en balanseført verdi på NOK 4 mill. Det er innhentet verdivurdering fra eiendomsmegler for begge eiendommene og virkelig verdi per 31.12.2015 antas ikke å avvike vesentlig fra balanseført verdi.
Per 31.12.2014 inkluderte varige driftsmidler eiendeler eiet under finansielle leieavtaler. Disse leieavtalene ble avsluttet i 2015. Eiendelene er fortsatt en del av varige driftsmidler, men er ikke lenger klassifisert som eiet under finansielle leieavtaler. Per 31.12.2014 hadde driftsmidlene en kostpris på NOK 23 mill. og en balanseført verdi på NOK 7 mill. Årets avskrivning var i 2014 NOK 2 mill.
Schibsted har leieforpliktelser knyttet til ikke-balanseførte varige driftsmidler, hovedsakelig forretningsbygg. Leiekostnad var NOK 493 mill. i 2015 og NOK 474 mill. i 2014. De største leiekontraktene er relatert til leie av VG og Aftenpostens lokaler i Akersgata 55 i Oslo (avtalen opphører i 2023), Schibsted Norges lokaler i Sandakerveien 121 i Oslo (avtalen opphører i 2025), Schibsted Sveriges lokaler i Västra Järnvägsgatan 21 i Stockholm (avtalen opphører i 2020) samt Stavanger Aftenblads lokaler i Nykirkebakken 2 i Stavanger (avtalen opphører i 2026). De vesentligste av konsernets leieavtaler inneholder rett til forlengelse.
Fremtidige minimumsbetalinger under ikke-oppsigelige operasjonelle leieavtaler hvor Schibsted er leietaker er som følger:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Innen 1 år | 502 | 469 |
| Mellom 1 og 5 år | 1 593 | 1 637 |
| Mer enn 5 år | 792 | 1 061 |
Det er innregnet NOK 3 mill. i fremleiebetalinger i 2015 og NOK 22 mill. i 2014. Fremtidig minsteleie for fremleie som forventes mottatt under uoppsigelige fremleieavtaler var NOK 6 mill. per 31.12.2015 og NOK 136 mill. per 31.12.2014.
Schibsted har inntekter relatert til operasjonelle leieavtaler av forretningsbygg, hvor det er innregnet NOK 2 mill. i leieinntekter i 2015 og NOK 14 mill. i 2014.
Fremtidige minimumsinnbetalinger under ikke-oppsigelige operasjonelle leieavtaler hvor Schibsted er utleier er som følger:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Innen 1 år | 3 | 6 |
| Mellom 1 og 5 år | 8 | 7 |
| Mer enn 5 år | 1 | 1 |
Alle investeringer hvor Schibsted har felles kontroll sammen med andre parter er klassifisert som felleskontrollert virksomhet. Alle felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden.
| 2015 | 2014 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Felleskontrollert virksomhet |
Tilknyttede selskaper |
Sum | Felleskontrollert virksomhet |
Tilknyttede selskaper |
Sum | |
| Balanseført verdi 1.1 | (17) | 455 | 438 | (4) | 549 | 545 |
| Tilgang | 675 | 177 | 852 | 638 | 152 | 790 |
| Avgang | (100) | (22) | (122) | (1) | - | (1) |
| Overgang fra (til) datterselskap | (340) | - | (340) | (4) | (10) | (14) |
| Overgang fra (til) felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
35 | (35) | - | (1) | 1 | - |
| Andel resultat | 158 | (106) | 52 | (649) | (192) | (841) |
| Andel øvrige resultatelementer | - | 5 | 5 | - | (42) | (42) |
| Gevinst (note 4) | 124 | 25 | 149 | - | 1 | 1 |
| Netto reversering av nedskrivninger * | - | 7 | 7 | - | - | - |
| Mottatt utbytte | - | (27) | (27) | - | (36) | (36) |
| Omregningsdifferanser | (115) | 5 | (110) | (16) | 6 | (10) |
| Andel av transaksjoner med eierne i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
7 | - | 7 | - | - | - |
| Andre endringer | 4 | 14 | 18 | 20 | 26 | 46 |
| Balanseført verdi 31.12 | 431 | 498 | 929 | (17) | 455 | 438 |
| Hvorav presentert som Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
431 | 498 | 929 | 92 | 455 | 547 |
| Hvorav presentert som avsetninger under Annen kortsiktig gjeld |
- | - | - | (90) | - | (90) |
| Hvorav presentert som reduksjon av Andre langsiktige eiendeler |
- | - | - | (19) | - | (19) |
* I 2015 er totale nedskrivninger relatert til investeringer i tilknyttede selskaper på NOK 14 mill, som inkluderer nedskrivninger på NOK 21 mill. på fordringer mot tilknyttede selskaper som vurderes som del av nettoinvestering i tilknyttede selskaper.
Tilganger består hovedsakelig av innbetaling av kapital til felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper som går med underskudd.
Nettoinvestering i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper inkluderer evt. usikrede fordringer. Innregnet underskudd utover investeringen i aksjer føres mot fordringer som vurderes som del av nettoinvesteringen. Når verdien av nettoinvesteringen er redusert til null, blir ytterligere tap tatt hensyn til i den utstrekning juridiske eller underforståtte plikter er pådratt på vegne av den felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet.
Gjennom flere transaksjoner i 2015 som har økt eierandelen i Finderly GmbH fra 49,99 % til 91,95 %, har klassifisering av investeringen endret seg fra tilknyttet selskap til felleskontrollert virksomhet og videre til datterselskap. Finderly GmbH (Shpock) opererer i mobilbaserte markedsplasser i Østerrike, Tyskland og Storbritannia, og på et tidlig stadium i Italia, Sverige og Norge. Klassifiseringen av Le Rouge AB, som opererer markedsplassen Avito.ma i Marokko, har blitt endret fra felleskontrollert virksomhet til datterselskap i 2015 som følge av økt eierinteresse til 100 %.
| 2015 | 2014 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eierandel | Felles kontrollerte virksomheter |
Tilknyttede selskaper |
Eierandel | Felles kontrollerte virksomheter |
Tilknyttede selskaper |
|
| SnT Classifieds ANS | 50,00 % | 390 | - | 50,00 % | (90) | - |
| 20 Minutes France S.A.S | 50,00 % | 30 | - | 50,00 % | 31 | - |
| Wilhaben Internet Service GmbH | 50,00 % | 5 | - | 50,00 % | (4) | - |
| Swiss Classified Media AG * | - | - | - | 50,00 % | (15) | - |
| Le Rouge AB * | - | - | - | 52,00 % | 57 | - |
| Polaris Media ASA | 28,99 % | - | 224 | 28,99 % | - | 213 |
| Prêt d'Union SA | 13,77 % | - | 66 | 18,30 % | - | 63 |
| 701 Search Pte Ltd | 33,33 % | - | 56 | 33,33 % | - | 35 |
| 702 Search BV | 33,33 % | - | 25 | - | - | - |
| 703 Search BV | 31,50 % | - | 6 | - | - | - |
| TT Nyhetsbyrån AB | 33,37 % | - | 46 | 30,00 % | - | 38 |
| Finderly GmbH * | - | - | - | 49,99 % | - | 35 |
| Metro Nordic Sweden AB * | - | - | - | 35,00 % | - | 16 |
| Andre | 6 | 75 | 4 | 55 | ||
| Balanseført verdi 31.12 | 431 | 498 | (17) | 455 |
Balanseført verdi av investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper består av følgende investeringer:
* Le Rouge og Finderly er reklassifisert til datterselskaper i 2015. Metro Nordic Sweden og Swiss Classified Media ble solgt i henholdsvis april 2015 og juni 2015.
Schibsted styrer sine investeringer innenfor Online rubrikk-virksomhet gjennom datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper.
20 Minutes France er en felleskontrollert virksomhet som utgir gratisaviser i Frankrike. Polaris Media er et norsk mediekonsern som opererer lokale og regionale mediehus. Prêt d'Union er et tilknyttet selskap som opererer som kredittinstitusjon «mellom privatpersoner» i Europa. Willhaben Internet Service opererer markedsplassene willhaben.at og car4you.at i Østerrike. TT Nyhetsbyrån er et svensk nyhetsbyrå.
I november 2014 inngikk Schibsted, Naspers, Telenor og Singapore Press Holdings (SPH) avtale om å etablere partnerskap for utvikling av online rubrikktjenester i de fire viktige markedene Brasil, Indonesia, Thailand og
Bangladesh. Transaksjonene ble gjennomført i januar 2015 og selskapene ble da etablert. For mer informasjon om disse transaksjonene, se note 4 Endringer i konsernets sammensetning. En netto gevinst på i størrelsesorden NOK 450 mill., hovedsakelig knyttet til Brasil, er innregnet i resultatet i linjen Andel resultat fra felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper. Gevinsten reflekterer Schibsteds andel av gevinster innregnet av SnT Classifieds, 701 Search, 702 Search og 703 Search.
SnT er en felleskontrollert virksomhet som opererer i Brasil (olx.com.br), Chile (yapo.cl), og Bangladesh (ekhanei.com). 701 Search, 702 Search og 703 Search er tilknyttede selskaper som opererer markedsplasser i Thailand (kaidee.com), Malaysia (mudah.my), Indonesia (olx.co.id) og Vietnam (chotot.vn).
| 2015 | 2014 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SnT | Finderly* | Andre | Sum | SnT | Andre | Sum | |
| Eierandel 31.12 | 50,00 % | 50,00 % | |||||
| Resultatregnskap og oppstilling over totalresultat: | |||||||
| Driftsinntekter | 17 | 4 | 63 | ||||
| Avskrivninger og amortiseringer | (1) | - | (2) | ||||
| Renteinntekter | - | - | 4 | ||||
| Rentekostnader | - | - | (34) | ||||
| Skattekostnad | 1 | - | - | ||||
| Årsresultat | 602 | (131) | (1 202) | ||||
| Øvrige resultatelementer | - | - | - | ||||
| Totalresultat | 602 | (131) | (1 202) | ||||
| Andel av årsresultat | 301 | (107) | (36) | 158 | (601) | (48) | (649) |
| Andel av øvrige resultatelementer | - | - | - | - | - | - | - |
| Andel av totalresultat | 301 | (107) | (36) | 158 | (601) | (48) | (649) |
| Mottatt utbytte | - | - | - | - | - | - | - |
| Balanseoppstilling: | |||||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 88 | 59 | |||||
| Andre kortsiktige fordringer | 35 | 173 | |||||
| Langsiktige eiendeler | 676 | 96 | |||||
| Kortsiktige finansielle forpliktelser (eks. leverandørgjeld) | (37) | (430) | |||||
| Annen kortsiktig gjeld | (23) | (60) | |||||
| Langsiktige finansiell forpliktelser (eks. leverandørgjeld) | (5) | (43) | |||||
| Annen langsiktig gjeld | - | - | |||||
| Minoritetsinteresser | (43) | - | |||||
| Netto eiendeler | 691 | (205) | |||||
| Andel netto eiendeler | 345 | (103) | |||||
| Goodwill | 45 | 13 | |||||
| Balanseført verdi 31.12 | 390 | - | 41 | 431 | (90) | 73 | (17) |
| Virkelig verdi (der markedspris kan fastslås) | n/a | n/a | n/a |
* Finderly er klassifisert som datterselskap fra september 2015 da Schibsted fikk kontroll over selskapet. Resultatet presentert over er for perioden 1. januar til tidspunktet selskapet ble et datterselskap.
Tall for SnT gjelder det konsoliderte underkonsernet.
Andre inkluderer alle individuelt uvesentlige felleskontrollerte virksomheter.
| 2015 | 2014 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Polaris Media | Andre | Sum | 701 Search Polaris Media | Andre | Sum | ||
| Eierandel 31.12 | 28,99 % | 33,33 % | 28,99 % | ||||
| Resultatregnskap og oppstilling over totalresultat: | |||||||
| Driftsinntekter | 1 624 | 59 | 1 659 | ||||
| Årsresultat | 19 | (523) | 107 | ||||
| Øvrige resultatelementer | 19 | - | (100) | ||||
| Totalresultat | 38 | (523) | 7 | ||||
| Andel av årsresultat | 5 | (111) | (106) | (174) | 31 | (49) | (192) |
| Andel av øvrige resultatelementer | 6 | (1) | 5 | - | (29) | (13) | (42) |
| Andel av totalresultat | 11 | (112) | (101) | (174) | 2 | (62) | (234) |
| Mottatt utbytte | (14) | (13) | (27) | - | (25) | (11) | (36) |
| Balanseoppstilling: | |||||||
| Kortsiktige eiendeler | 366 | 281 | 395 | ||||
| Langsiktige eiendeler | 1 093 | 12 | 1 165 | ||||
| Kortsiktig gjeld | (411) | (185) | (433) | ||||
| Langsiktig gjeld | (494) | (3) | (585) | ||||
| Netto eiendeler | 554 | 105 | 542 | ||||
| Andel netto eiendeler | 161 | 35 | 150 | ||||
| Goodwill | 63 | - | 63 | ||||
| Balanseført verdi 31.12 | 224 | 274 | 498 | 35 | 213 | 207 | 455 |
| Virkelig verdi (der markedspris kan fastslås) | 271 | n/a | 298 |
Tall for Polaris Media og 701 Search gjelder de konsoliderte underkonsernene.
Andre langsiktige eiendeler består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Andre aksjer (note 15) | 17 | 17 |
| Lån til felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
26 | 31 |
| Forskuddsbetalte kostnader | 5 | 6 |
| Andre fordringer | 133 | 69 |
| Sum | 181 | 123 |
Det er ikke vesentlige avvik mellom virkelig verdi og balanseført verdi av fordringer på felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper samt andre fordringer, da fordringene renteberegnes med markedsrente.
Utvikling i balanseført verdi av andre aksjer tilgjengelig for salg er som følger:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Per 1.1 | 17 | 17 |
| Tilgang | 4 | - |
| Avgang | (3) | - |
| Overgang fra/til felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
1 | - |
| Nedskrivning | (2) | - |
| Per 31.12 | 17 | 17 |
| Herav andre langsiktige eiendeler | 17 | 17 |
| Herav andre kortsiktige eiendeler | - | - |
Andre aksjer består kun av unoterte aksjer pr 31.12.2015 og pr 31.12.2014.
Varebeholdning består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Bøker og andre varer | 2 | 37 |
| Innkjøpt avispapir | 12 | 19 |
| Sum | 14 | 56 |
Det var ikke tap ved verdifall hverken i 2015 eller i 2014.
Per 31.12.2015 var det ingen varer som bokføres til virkelig verdi redusert for salgskostnader, mens tilsvarende varer per 31.12.2014 utgjorde NOK 29 mill.
Kundefordringer og andre fordringer består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 1 873 | 1 836 |
| Nedskrivning for estimert tap på kundefordringer |
(72) | (73) |
| Kundefordringer (netto) | 1 801 | 1 763 |
| Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter |
459 | 315 |
| Krav på tilbakebetaling av skatt | 95 | 111 |
| Lån til felleskontrollerte og tilknyttede selskap |
16 | 22 |
| Andre fordringer | 557 | 586 |
| Sum | 2 928 | 2 797 |
Balanseført verdi av kundefordringer og andre fordringer anses å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi.
Schibsted har mottatt krav fra svenske avgiftsmyndigheter om tilbakebetaling av merverdiavgift for tidligere år med SEK 291 mill. Bakgrunn for kravene er en beslutning i EU-domstolen i 2010 som fastsetter at visse trykkeritjenester skal ha en sats for merverdiavgift på 6 % og ikke 25 %. To dommer fra 26. februar 2014 i Högsta Förvaltningsdomstolen i Sverige i tilsvarende saker tilsier at svenske avgiftsmyndigheter vil være berettiget til å kreve tilbakebetaling av merverdiavgift for tidligere år under forutsetning av at Schibsted er i stand til å få motsvarende beløp refundert fra leverandøren av trykkeritjenester. Schibsteds vurdering er at konsernets økonomiske eksponering er svært begrenset. I årsregnskapet for 2015 er tilbakebetalingen på SEK 291 mill. (SEK 295 mill. i 2014) innregnet som eiendel i Andre fordringer og tilsvarende beløp i Annen gjeld, se note 24 Annen kortsiktig gjeld.
Maksimal eksponering for kredittrisiko for kundefordringer og andre fordringer på rapporteringstidspunktet tilsvarer balanseført verdi av fordringene. I enkelte konsernselskaper er det etablert kredittforsikring og andre sikkerhetsordninger. Bokført verdi av kundefordringer med sikkerhet er per 31.12.2015 NOK 185 mill.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Per 1.1 | (73) | (85) |
| Nedskrivning for estimert tap på fordringer | (12) | (36) |
| Fordringer som er avskrevet som tapt | 9 | 38 |
| Reversering av ikke brukte beløp | 3 | 13 |
| Avgang ved salg av konsernselskaper | 3 | - |
| Omregningsdifferanser | (2) | (3) |
| Per 31.12 | (72) | (73) |
Per 31.12.2015 var kundefordringer på NOK 127 mill. nedskrevet. Størrelsen på avsetningen var NOK 72 mill. Per 31.12.2014 var kundefordringer på NOK 88 mill. nedskrevet og avsetningen var NOK 73 mill.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Ikke forfalt* | 17 | 14 |
| Inntil 45 dager | 13 | 8 |
| Over 45 dager | 97 | 66 |
| Sum | 127 | 88 |
* Inkluderer også ikke-individualiserte avsetninger
Per 31.12.2015 var kundefordringer på NOK 535 mill. forfalt, men ikke nedskrevet, sammenlignet med NOK 597 mill. per 31.12.2014. Fordringene relaterer seg til flere uavhengige kunder i ulike lokaliteter.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Inntil 45 dager | 375 | 421 |
| Over 45 dager | 160 | 176 |
| Sum | 535 | 597 |
| 2015 | 2014 |
|---|---|
| 1 891 | 745 |
Balanseført verdi av konsernets kontanter og kontantekvivalenter per valuta:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| NOK | 1 425 | 293 |
| SEK | 79 | 124 |
| EUR | 307 | 298 |
| Andre | 80 | 30 |
| Sum | 1 891 | 745 |
Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter anses å utgjøre en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Schibsted har en flervaluta konsernkontoordning i Danske Bank hvor tilnærmet alle datterselskapene i Norden samt en del av de europeiske datterselskapene inngår. Konsernkontosystemet er opprettet for å bidra til en optimal likviditetsstyring for Schibsted.
Konsernet har en trekkramme knyttet til konsernkontoordningen på NOK 400 mill. Ved utgangen av 2015 var det ikke trukket på denne rammen.
Overskuddslikviditet plasseres hovedsakelig på konsernkonto eller i det kortsiktige pengemarkedet, mens bankbeholdning tilhørende datterselskaper utenfor Norden er plassert i lokale banker.
Innskudds- og trekkrente i Danske Bank er basert på Ibor-renter for respektive valuta med fradrag eller tillegg av en margin. Ibor fastsettes daglig i markedet. Det er etablert nettoføring av marginer på tvers av valutaene i konsernkontosystemet.
Annen bankbeholdning godskrives renter basert på bankens daglige innskuddsrente i det enkelte land.
Konsernet har NOK 17 mill. som er å anse som bundne bankmidler per 31.12.2015. Forskuddstrekk inngår ikke i bundne bankmidler da selskapene i konsernet har en skattetrekksgaranti for formålet.
Utvikling i aksjekapital og annen innbetalt kapital fremgår av Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen. Utvikling i antall utstedte og utestående aksjer er som følger:
| Antall A-aksjer 2015 |
Antall B-aksjer 2015 |
Sum antall aksjer 2015 |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utestående | Egne aksjer | Utstedt | Utestående | Egne aksjer | Utstedt | Utestående | Egne aksjer | Utstedt | |
| Per 1.1 | 107 421 397 | 582 218 | 108 003 615 | - | - | - | 107 421 397 | 582 218 | 108 003 615 |
| Avgang egne aksjer før aksjesplitt |
17 014 | (17 014) | - | - | - | - | 17 014 | (17 014) | - |
| Aksjesplitt | - | - | - | 107 438 411 | 565 204 | 108 003 615 | 107 438 411 | 565 204 | 108 003 615 |
| Avgang egne aksjer etter aksjesplitt |
251 125 | (251 125) | - | - | - | - | 251 125 | (251 125) | - |
| Kapitalforhøyelse | - | - | - | 10 800 361 | - | 10 800 361 | 10 800 361 | - | 10 800 361 |
| Per 31.12 | 107 689 536 | 314 079 108 003 615 | 118 238 772 | 565 204 | 118 803 976 225 928 308 | 879 283 226 807 591 |
| Sum antall aksjer 2014 |
|||
|---|---|---|---|
| Utestående | Egne aksjer | Utstedt | |
| Per 1.1 | 107 348 540 | 655 075 | 108 003 615 |
| Avgang egne aksjer | 72 857 | (72 857) | - |
| Per 31.12 | 107 421 397 | 582 218 108 003 615 |
Generalforsamlingen i Schibsted ASA vedtok 8. mai 2015 en splitt av selskapets aksjer og dannelse av en ny aksjeklasse B. Aksjesplitten ble gjennomført 1. juni 2015 og aksjonærene mottok én B-aksje for hver A-aksje. B-aksjene er stemmesvake aksjer med én stemme per aksje mens A-aksjene har 10 stemmer per aksje.
I september gjennomførte Schibsted en rettet emisjon av 10 800 361 B-aksjer, tilsvarende 5 % av eksisterende total aksjekapital i selskapet. Kapitalforhøyelsen ble gjennomført med en tegningskurs på NOK 246 per aksje, som medfører en brutto innbetalt kapital på NOK 2 657 mill. Kostnader knyttet til kapitalforhøyelsen beløp seg til NOK 23 mill. Netto kostnader etter skatt utgjorde NOK 17 mill.
Schibsted ASAs aksjekapital etter gjennomføring av aksjesplitt og emisjon er NOK 113 403 795,50 fordelt på 108 003 615 A-aksjer à NOK 0,50 og 118 803 976 B-aksjer à NOK 0,50. Utestående aksjer per 31.12.2015 består av 107 689 536 A-aksjer og 118 238 772 B-aksjer. Egne aksjer per 31.12.2015 består av 314 079 A-aksjer og 565 204 B-aksjer.
Ingen aksjonærer kan eie mer enn 30 % av aksjene eller stemme for mer enn 30 % av det samlede antall stemmer som kan avgis i henhold til selskapets vedtekter.
Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å erverve egne aksjer begrenset til 10 % av selskapets aksjer. Fullmakten ble fornyet på generalforsamlingen 8. mai 2015 for perioden frem til ordinær generalforsamling i 2016. På generalforsamlingen 11. mai 2016 vil styret fremme forslag om at styret gis forlenget fullmakt til erverv og avhendelse av inntil 10 % av aksjekapitalen i Schibsted ASA i henhold til lov om allmennaksjeselskaper på de vilkår som fremgår av innkallingen til generalforsamlingen.
Schibsted overførte i 2015 til sammen 223 691 egne A-aksjer til sentrale ledere i forbindelse med aksjebasert avlønningsordning. Virkelig verdi av aksjene som ble overført var NOK 58 mill.
I 2015 ble 17 014 egne A-aksjer, før aksjesplitt, og 27 434 egne A-aksjer, etter aksjesplitt, solgt i forbindelse med et aksjekjøpsprogram for konsernets ansatte. Samlet vederlag var NOK 16 mill.
I forbindelse med utøvelse av aksjeopsjoner under et tidligere opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere solgte Schibsted i 2014 4 211 egne aksjer for et samlet vederlag på NOK 0,2 mill.
Schibsted overførte i 2014 til sammen 45 112 egne aksjer til sentrale ledere i forbindelse med aksjebasert avlønningsordning. Virkelig verdi av aksjene som ble overført var NOK 7 mill.
I 2014 ble 23 534 egne aksjer solgt i forbindelse med et aksjekjøpsprogram for konsernets ansatte. Samlet vederlag var NOK 8 mill.
Selskapet har i løpet av 1. kvartal 2016 redusert beholdningen av egne A-aksjer med 21 068 og beholdningen av egne B-aksjer med 95 979 i forbindelse med aksjebaserte avlønningsordninger. Beholdningen av egne aksjer per 31. mars 2016 er 293 011 A-aksjer og 469 225 B-aksjer.
På Shibsteds generalforsamling 11. mai 2016 vil det bli foreslått et utbytte på NOK 1,75 per aksje (totalt NOK 395 mill.). Det er ikke avsatt for dette utbyttet i konsernets balanse per 31.12.2015.
I 2015 ble det utbetalt NOK 3,50 per aksje (før aksjesplitt) i utbytte (totalt NOK 376 mill.).
Utbetaling av utbytte gir ingen skatteeffekt for Schibsted.
Schibsted har tjenestepensjonsordninger i flere land etablert delvis som ytelsesbaserte ordninger (i Norge), delvis som ytelsesbaserte flerforetaksordninger som regnskapsføres som innskuddsbaserte pensjonsordninger (i Norge og Sverige) og delvis som innskuddsbaserte pensjonsordninger (i Norge, Sverige og andre land).
Schibsted har tjenestepensjonsordninger for sine ansatte i norske virksomheter i Storebrand Livsforsikring AS. Tjenestepensjonsordningene oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon som gjelder for norske selskaper. En vesentlig andel av de eksisterende sikrede ytelsesbaserte ordningene er lukkede ordninger.
Betingelsene i de sikrede ytelsesbaserte ordningene er i hovedtrekk sammenfallende. Ytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Hovedtyngden av de ytelsesbaserte ordningene omfatter livsvarig alderspensjon fra 67 år og full alderspensjon utgjør tilnærmet 66 % av pensjonsgrunnlaget (begrenset til 12G) inklusiv antatt pensjon fra folketrygden (basert på beregnet folketrygd). Noen av ordningene inkluderer ektefellepensjon, barnepensjon og uførepensjon.
Per 31.12.2015 omfattet de sikrede ytelsesbaserte norske pensjonsordningene ca. 1 550 yrkesaktive medlemmer og ca. 1 900 pensjonister. Forventede pensjonspremier for ovennevnte sikrede ytelsesbaserte ordninger er i 2016 ca. NOK 115 mill. Fremtidige pensjonspremier vil avhenge av opptjeningstiden for det enkelte medlemmets pensjonsrettighet i samsvar med prinsippet om lineær opptjening.
Betingelsene for årlig innskudd i de innskuddsbaserte ordningene i Norge er i hovedtrekk sammenfallende, og utgjør for de fleste selskapene 5 % av lønn i intervallet 1G til 6G, og 8 % av lønn i intervallet 6G til 12G. Ordningene inkluderer uførepensjon.
I tillegg til de pensjonsforpliktelsene som oppstår gjennom sikrede ytelsesbaserte pensjonsordninger har konsernets norske virksomheter usikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser knyttet til uførepensjon (hvor dette ikke er dekket i andre pensjonsordninger eller forsikringsdekninger), tilleggspensjoner for lønn utover 12G, Avtalefestet pensjon (AFP) og førtidspensjoner.
Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger, hovedsakelig innskuddsbaserte ordninger, i samsvar med lokal praksis og lokale lover og regler.
Konsernet har visse pensjonsordninger i Norge og Sverige som er etablert i flerforetaksplaner. Disse flerforetaksplanene er ytelsesbaserte pensjonsordninger, men konsernet har for regnskapsårene 2015 og 2014 ikke hatt tilgang til nødvendig informasjon for å kunne regnskapsføre ordningene som ytelsesbaserte planer, og ordningene regnskapsføres derfor som innskuddsbaserte planer.
| 155 | 134 |
|---|---|
| (16) | 16 |
| 36 | 34 |
| (563) | 804 |
| (388) | 988 |
| 185 | 160 |
| 74 | |
| (123) | 1 222 |
| 419 | 372 |
| (15) | 12 |
| 36 | 34 |
| 804 | |
| 80 (563) |
Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening omfatter restruktureringskostnader i form av pensjoner og effekt av planendringer.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Nåverdi av sikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 3 509 | 4 044 |
| Verdi av pensjonsmidlene | (2 997) | (3 176) |
| Nåverdi av usikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 874 | 1 043 |
| Netto pensjonsforpliktelse | 1 386 | 1 911 |
Den gjennomsnittlige varigheten til den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen er ved utløpet av rapporteringsperioden 24 år.
| 2015 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto pensjons forpliktelse |
Ytelsesbasert pensjons forpliktelse |
Pensjons midler |
Netto pensjons forpliktelse |
Ytelsesbasert pensjons forpliktelse |
Pensjons midler |
|
| Per 1.1 | 1 911 | 5 087 | 3 176 | 1 114 | 4 168 | 3 054 |
| Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening | 155 | 155 | - | 134 | 133 | (1) |
| Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening og gevinster og tap etter oppgjør |
(16) | (61) | (45) | 16 | 16 | - |
| Renteinntekt og rentekostnad | 36 | 106 | 70 | 34 | 161 | 127 |
| Ny måling | (563) | (631) | (68) | 804 | 829 | 25 |
| Bidrag til ordningen * | (36) | 3 | 39 | (85) | 3 | 88 |
| Betalinger fra ordningen | (75) | (204) | (129) | (82) | (199) | (117) |
| Virksomhetssammenslutninger og salg | (12) | (58) | (46) | - | - | - |
| Arbeidsgiveravgift | (14) | (14) | - | (24) | (24) | - |
| Per 31.12 | 1 386 | 4 383 | 2 997 | 1 911 | 5 087 | 3 176 |
* Bidrag til ordningen inkluderer NOK 3 mill. (NOK 3 mill. i 2014) i bidrag fra deltakere i ordningen.
| Ny måling av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse | (631) | 829 |
|---|---|---|
| Andre virkninger av ny måling (erfaringsavvik) | (224) | (107) |
| Aktuarmessige gevinster og tap som oppstår av endringer i finansielle forutsetninger | (407) | 936 |
| 2015 | 2014 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Avkastning på pensjonsmidler, ekskludert beløp som er inkludert i renteinntekt | (40) | 86 |
| Kostnader ved forvaltning av pensjonsmidler | (15) | (17) |
| Andre virkninger av ny måling (erfaringsavvik) | (13) | (44) |
| Ny måling av virkelig verdi av pensjonsmidler | (68) | 25 |
| Notert i aktivt | Notert i aktivt | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | marked | Unotert | 2014 | marked | Unotert | |
| Globale aksjer | 4,7 % | 100 % | - | 5,2 % | 100 % | - |
| Norske aksjer | 1,0 % | 100 % | - | 1,5 % | 100 % | - |
| Private equity | 2,9 % | - | 100 % | 2,6 % | - | 100 % |
| Alternative investeringer | 2,3 % | - | 100 % | 2,5 % | - | 100 % |
| Eiendom | 12,1 % | - | 100 % | 8,7 % | - | 100 % |
| Omløpsobligasjoner | 7,5 % | 95 % | 5 % | 10,6 % | 95 % | 5 % |
| Kreditt | 22,1 % | 80 % | 20 % | 24,0 % | 80 % | 20 % |
| Anleggsobligasjoner | 45,3 % | 80 % | 20 % | 45,9 % | 80 % | 20 % |
| Pengemarked / Annet | 2,1 % | 100 % | - | (1,0 %) | 100 % | - |
| Sum | 100,0 % | 100,0 % |
Faktisk avkastning på pensjonsmidler (verdijustert avkastning for relevant portefølje av midler) var ca. 3,9 % i 2015 og ca. 6,6 % i 2014.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 2,70 % | 2,30 % |
| Fremtidig lønnsregulering | 2,50 % | 2,75 % |
| Fremtidig G-regulering | 2,25 % | 2,50 % |
| Fremtidig pensjonsregulering | 0,00 % | 0,00 % |
Schibsted fastsetter diskonteringsrenten med referanse til foretaksobligasjoner av høy kvalitet. Schibsted har konkludert med at det eksisterer et dypt marked for OMF-obligasjoner i Norge og at denne renten derfor skal benyttes som referanse etter IAS 19 Ytelser til ansatte. Forutsetning for forventet pensjonsregulering er benyttet for pensjoner som reguleres i samsvar med lov om foretakspensjon. For pensjonsavtaler med separate bestemmelser om pensjonsregulering, er disse bestemmelsene lagt til grunn.
Endringer i finansielle forutsetninger i 2015 medførte en reduksjon i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser med NOK (407) mill. Beløpet ble innregnet i Øvrige resultatelementer (totalresultat) som del av nettobeløpet på NOK (563) mill. i linjen Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente – økning 0,5 prosent poeng | (318) | (394) |
| Diskonteringsrente – reduksjon 0,5 prosent poeng | 361 | 453 |
| Fremtidig lønnsregulering – økning 0,5 prosent poeng | 171 | 233 |
| Fremtidig lønnsregulering – reduksjon 0,5 prosent poeng | (163) | (224) |
| Fremtidig G-regulering – økning 0,5 prosent poeng | (78) | (108) |
| Fremtidig G-regulering – reduksjon 0,5 prosent poeng | 71 | 100 |
| Fremtidig pensjonsregulering – økning 0,5 prosent poeng | 259 | 316 |
| Fremtidig pensjonsregulering – reduksjon 0,5 prosent poeng | (35) | (34) |
Eventuelle økninger eller reduksjoner i nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsordninger som følge av endringer i aktuarielle forutsetninger innregnes i Øvrige resultatelementer (totalresultat).
Konsernet har følgende sammensetning av og forfallsstruktur på rentebærende gjeld:
| Kortsiktig Langsiktig |
||||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Obligasjonslån | - | 400 | 1 800 | 1 800 |
| Banklån | 263 | 294 | 541 | 317 |
| Finansiell leasing | - | 2 | - | 1 |
| Lån fra tilknyttede selskaper | 55 | - | - | - |
| Andre lån | - | - | 24 | 14 |
| Sum balanseført verdi | 318 | 696 | 2 365 | 2 132 |
| Forfall innen 3 måneder | 260 | 271 | - | - |
| Forfall mellom 3 måneder og 1 år | 63 | 430 | - | - |
| Forfall mellom 1 og 2 år | - | - | 545 | 275 |
| Forfall mellom 2 og 5 år | - | - | 478 | 868 |
| Forfall om mer enn 5 år | - | - | 1 350 | 1 000 |
| Sum kontraktsfestet beløp | 323 | 701 | 2 373 | 2 143 |
Schibsted har utstedt to fastrenteobligasjoner, men som følge av inngåtte renteswapavtaler har konsernet i praksis flytende rente på tilnærmet all langsiktig rentebærende gjeld. For informasjon om renterisiko, se note 9 Finansiell risikostyring. Renteperiodene på konsernets utestående gjeld varierer fra en til seks måneder.
Schibsted har en låneportefølje med diversifisert forfallsprofil. Obligasjonslånene har en differanse mellom bokført verdi og markedsverdi (basert på ligningskurs per 31.12.2015) på NOK (63) mill. Dette er delvis kompensert gjennom inngåtte renteswapavtaler, se note 9 Finansiell risikostyring. Eksisterende betingelser på konsernets øvrige lån per 31.12.2015 er gjennomgått og sammenlignet med markedspris ved utgangen av året, og balanseført verdi av rentebærende gjeld anses etter dette å utgjøre en rimelig tilnærming til virkelig verdi.
Balanseført rentebærende gjeld har følgende fordeling per valuta i NOK mill.:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| NOK | 1 900 | 2 330 |
| EUR | 728 | 498 |
| Annet | 55 | - |
| Sum | 2 683 | 2 828 |
Schibsted ASA har ikke utstedt nye obligasjonslån i 2015, men har innfridd et lån på NOK 400 mill. ved forfall i desember. Det er per 31.12.15 utstedt obligasjoner for totalt NOK 1 800 mill.:
| Lån | Beløp | Rente |
|---|---|---|
| ISIN NO0010637176 (2012–2017) | 500 | FRN: Nibor 3 måneder + 215 bps |
| ISIN NO0010637275 (2012–2019) | 300 | 5,9 % |
| ISIN NO0010667843 (2012–2022) | 250 | 5,4 % |
| ISIN NO0010667850 (2012–2022) | 150 | FRN: Nibor 3 måneder + 250 bps |
| ISIN NO0010710569 (2014–2021) | 600 | FRN: Nibor 3 måneder + 110 bps |
Obligasjoner med fast rente og obligasjonen med flytende rente som forfaller i 2022 er alle swap'et til flytende rente, Nibor 6 måneder med tillegg av en margin.
Det er i tillegg inngått flere rente- og valutaswapavtaler som samsvarer med betalingene til flere av obligasjonslånene, se note 9 Finansiell risikostyring.
Konsernet har et banklån på EUR 25 mill. Lånet ble tatt opp i januar 2011 og forfaller i januar 2016. Lånet er avdragsfritt. Lånet har rentebetingelser basert på Euribor med tillegg av en margin.
Konsernet har et banklån på NOK 94 mill. Lånet har en løpetid på 12 år fra 2007 og rentebetingelsene er seks måneders Nibor med tillegg av en margin. Lånet nedbetales ved halvårlige avdrag.
Konsernet har et banklån på EUR 50 mill. Lånet har en løpetid på 10 år fra 2015 og rentebetingelsene er seks måneders Euribor med tillegg av en margin. Lånet nedbetales ved halvårlige avdrag fra 2019.
Konsernet har to kortsiktige lån fra de tilknyttede selskapene 701 Search Pte Ltd og 702 Search BV. Lånene utgjør henholdsvis SGD 6 mill. og USD 2 mill. Det beregnes ikke renter på lånet fra 701 Search Pte Ltd.
Schibsted har to langsiktige lånefasiliteter med total låneramme på EUR 425 mill. Den ene fasiliteten på EUR 300 mill. ble inngått i 2014 med løpetid på 5 år og med opsjon på forlengelse i ett pluss ett år. Den første opsjonen ble benyttet i 2015 og endelig forfall vil derfor være i 2020 eller 2021 avhengig av om den andre opsjonen benyttes. Den andre fasiliteten på EUR 125 mill. ble inngått i 2013 og forfaller i 2018. For begge lånefasilitetene er långiverne en gruppe på totalt syv nordiske og internasjonale banker. Fasilitetene har rentebetingelser basert på Euribor med tillegg av en margin. Schibsted må betale beredskapsprovisjoner for å ha rammen tilgjengelig. Beredskapsprovisjon kalkuleres som en prosent av marginen på lånet, på den delen av rammen som ikke er trukket. Ingen av lånefasilitetene var trukket ved utgangen av 2015 og tilgjengelig ramme utgjør totalt NOK 4 088 mill.
Schibsteds banklån og lånefasiliteter inneholder krav til netto rentebærende gjeld (NIBD) i forhold til Brutto driftsresultat (EBITDA). Konsernet holder seg godt innenfor låneavtalenes krav per 31.12.2015. Se note 9 Finansiell risikostyring – Likviditetsrisiko.
Konsernet har avgitt garantier for NOK 5 mill. Konsernet har ingen pantsikret gjeld.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Finansiell forpliktelse knyttet til minoritets interessers salgsopsjoner (note 25) |
187 | 584 |
| Finansielle derivater (note 10) | 168 | 140 |
| Betinget vederlag ved virksomhets overdragelser (note 25) |
4 | 94 |
| Andre langsiktige ytelser til ansatte | 64 | 58 |
| Avsetning for restruktureringsforpliktelser | 46 | 51 |
| Avsetninger for andre forpliktelser | 20 | 19 |
| Annen gjeld | 26 | 24 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 515 | 970 |
Avsetning for restruktureringskostnader per 31.12.2015 gjelder de skandinaviske selskapene.
Annen kortsiktig gjeld består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Finansiell forpliktelse knyttet til minoritets interessers salgsopsjoner (note 25) |
757 | 123 |
| Betinget vederlag ved virksomhets overdragelser (note 25) |
122 | 25 |
| Leverandørgjeld | 809 | 778 |
| Forskuddsbetalt inntekt | 832 | 795 |
| Skyldige offentlige avgifter | 585 | 614 |
| Påløpt lønn | 699 | 648 |
| Påløpte kostnader | 388 | 425 |
| Avsetning for restruktureringskostnader | 107 | 198 |
| Annen gjeld | 640 | 718 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 4 939 | 4 324 |
Konsernet har ikke vesentlige øvrige forpliktelser med usikkert betalingstidspunkt.
Leverandørgjeld er usikret og gjøres normalt opp innen 60 dager. Balanseført verdi av leverandørgjeld og annen betalbar kortsiktig gjeld antas å være til virkelig verdi, på grunn av sin kortsiktige natur.
Avsetning for restruktureringskostnader per 31.12.2015 gjelder de skandinaviske selskapene.
Schibsted har mottatt krav fra svenske avgiftsmyndigheter om tilbakebetaling av merverdiavgift for tidligere år med SEK 291 mill. Bakgrunn for kravene er en beslutning i EU-domstolen i 2010 som fastsetter at visse trykkeritjenester skal ha en sats for merverdiavgift på 6 % og ikke 25 %. To dommer fra 26. februar 2014 i Högsta Förvaltningsdomstolen i Sverige i tilsvarende saker tilsier at svenske avgiftsmyndigheter vil være berettiget til å kreve tilbakebetaling av merverdiavgift for tidligere år under forutsetning av at Schibsted er i stand til å få motsvarende beløp refundert fra leverandøren av trykkeritjenester. Schibsteds vurdering er at konsernets økonomiske eksponering er svært begrenset. I årsregnskapet for 2015 er tilbakebetalingen av SEK 291 mill. (SEK 295 mill. i 2014) innregnet som forpliktelse i Annen gjeld med tilsvarende beløp i Andre fordringer, se note 17 Kundefordringer og andre fordringer.
For informasjon om konsernets håndtering av likviditetsrisiko, se note 9 Finansiell risikostyring.
Utvikling i innregnede finansielle forpliktelser knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner og betingede vederlag i virksomhetssammenslutninger er som følger:
| Minoritetsinteressers salgsopsjoner |
Betingede vederlag |
|||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Per 1.1 | 707 | 375 | 119 | 169 |
| Tilgang | 164 | 522 | 15 | 4 |
| Oppgjør | (172) | (206) | (27) | - |
| Avgang | (1) | - | - | - |
| Endring i virkelig verdi i egenkapital | 201 | (13) | - | - |
| Endring i virkelig verdi i årsresultat | - | - | 6 | (59) |
| Rentekostnader | 9 | 8 | 3 | 3 |
| Omregningsdifferanser | 36 | 21 | 10 | 2 |
| Per 31.12 | 944 | 707 | 126 | 119 |
| Herav langsiktig (note 23) | 187 | 584 | 4 | 94 |
| Herav kortsiktig (note 24) | 757 | 123 | 122 | 25 |
Forfallsprofilen for de finansielle forpliktelsene er som følger:
| Minoritetsinteressers salgsopsjoner |
Betingede vederlag |
|||
|---|---|---|---|---|
| Forfall innen 1 år | 757 | 123 | 122 | 25 |
| Forfall mellom 1 og 2 år | 29 | 536 | - | 90 |
| Forfall mellom 2 og 5 år | 158 | 48 | 4 | 4 |
I de tilfeller minoritetsinteresser har salgsopsjoner knyttet til aksjer i datterselskaper og det foreligger en plikt for Schibsted til kjøp av disse, innregnes dette som en finansiell forpliktelse. Enhver forpliktelse som følger av en ordning med betinget vederlag i en virksomhetssammenslutning, innregnes som en finansiell forpliktelse, som del av vederlaget overført i bytte mot det overtatte foretaket.
Forpliktelsene måles til virkelig verdi som er basert på beste estimat for fremtidig vederlag. Estimatene hensyntar prinsippene for fastsettelse av vederlag i gjeldende avtaleverk. Estimatene hensyntar videre, i de tilfeller dette er relevant, ledelsens forventninger til fremtidig økonomisk utvikling lagt til grunn ved beregning av gjenvinnbart beløp i forbindelse med testing for verdifall.
En forpliktelse knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner førstegangsinnregnes direkte i egenkapitalen. Endring i virkelig verdi av forpliktelsen, utover rentekostnad, innregnes også direkte i egenkapitalen. I konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen er endringer i beløp inkludert i linjen Endring eierandel datterselskap uten tap av kontroll.
Endringer i virkelig verdi av en forpliktelse knyttet til betinget vederlag innregnes i resultatet.
De vesentligste innregnede forpliktelsene knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner per 31.12.2015 er knyttet til aksjer i Schibsted Classified Media Spain S.L. (Online rubrikk), Finderly GmbH (Online rubrikk) og ServiceFinder Sverige AB (Schibsted Sverige mediehus).
Innregnede forpliktelser knyttet til ordninger med betinget vederlag per 31.12.2015 er hovedsakelig knyttet til overtakelsen av Compricer AB (Schibsted Sverige mediehus).
Varekostnad består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Avispapir, råvarer og innkjøpte | ||
| handelsvarer | 569 | 691 |
| Endring varebeholdning | 6 | 5 |
| Sum | 575 | 696 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Lønninger | 4 207 | 4 082 |
| Arbeidsgiveravgift | 979 | 914 |
| Pensjonskostnader (note 21) | 419 | 372 |
| Aksjebasert avlønning | 95 | 74 |
| Andre personalkostnader | 184 | 122 |
| Sum | 5 884 | 5 564 |
| Antall årsverk | 6 929 | 6 946 |
| Medlem av konsernledelsen: | Lønn inkl. feriepenger |
Variabel lønn (opptjent 2015) |
LTI-program (opptjent 2015) |
Andre ytelser |
Pensjons kostnader |
Utestående lån* |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Rolv Erik Ryssdal | 3 428 | 1 285 | 4 285 | 133 | 2 351 | - |
| Trond Berger | 2 796 | 938 | 2 865 | 214 | 1 650 | 800 |
| Raoul Grünthal | 3 426 | 778 | 3 013 | - | 993 | - |
| Didrik Munch | 2 916 | 980 | 2 880 | 186 | 1 735 | - |
| Lena K. Samuelsson | 2 396 | 420 | 1 897 | - | 640 | - |
| Terje Seljeseth | 2 750 | 1 198 | 2 816 | 177 | 3 011 | - |
| Rian Liebenberg** | 2 288 | 865 | 1 211 | 2 | 172 | - |
| Gianpaolo Santorsola** | 2 286 | 489 | 2 494 | 422 | 147 | - |
| Sondre Gravir** | 2 168 | 385 | 1 157 | 155 | 870 | - |
| Tina Stiegler** | 1 944 | 213 | 328 | 127 | 216 | - |
| Frode Eilertsen** | 2 478 | 830 | 2 562 | 14 | 286 | - |
| Christian Printzell Halvorsen** | 2 797 | 545 | 1 075 | 344 | 1 613 | - |
| Camilla Jarlsby** | 1 649 | 444 | 971 | 183 | 1 113 | - |
* Lånene til konsernledelsen er avdragsfrie, og rentebetingelsene er 1 % under normalrentesatsen.
** Camilla Jarlsby sluttet i konsernledelsen 31. oktober 2015. Frode Eilertsen og Christian Printzell Halvorsen sluttet i konsernledelsen 24. november 2015. Gianpaolo Santorsola, Sondre Gravir og Tina Stiegler ble tatt opp i konsernledelsen 24. november 2015. Rian Liebenberg ble tatt opp i konsernledelsen 16. juni 2015. Samlet godgjørelse for medlemmer i konsernledelsen som har enten sluttet eller blitt tatt opp, inkluderer total lønn og andre ytelser mottatt i konsernet.
| Aksjer ikke utbetalt 1.1 |
Aksjer tildelt |
Justering aksjer tildelt |
Aksjer utbetalt |
Aksjer ikke utbetalt 31.12 |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Rolv Erik Ryssdal | 21 378 | 7 242 | (2 365) | (9 568) | 16 687 |
| Trond Berger | 14 412 | 4 896 | (1 592) | (6 448) | 11 268 |
| Raoul Grünthal | 11 802 | 4 239 | (1 354) | (5 059) | 9 628 |
| Didrik Munch | 13 428 | 5 112 | (1 434) | (5 876) | 11 230 |
| Lena K. Samuelsson | 5 308 | 2 169 | (395) | (2 971) | 4 111 |
| Terje Seljeseth | 14 130 | 4 800 | (1 561) | (6 322) | 11 047 |
| Rian Liebenberg | - | 4 899 | - | (1 633) | 3 266 |
| Gianpaolo Santorsola | 14 145 | 8 244 | - | (9 710) | 12 679 |
| Sondre Gravir | 2 805 | 4 377 | (278) | (2 890) | 4 014 |
| Tina Stiegler | 1 868 | 831 | (677) | - | 2 022 |
| Frode Eilertsen | 8 392 | 4 434 | (1 364) | (1 478) | 9 984 |
| Christian Printzell Halvorsen | 6 330 | 6 020 | (550) | (4 067) | 7 733 |
| Camilla Jarlsby | 10 164 | 1 167 | (1 139) | (4 467) | 5 725 |
| Medlem av konsernledelsen: | Lønn inkl. feriepenger |
Variabel lønn (utbetalt 2014) |
LTI -program (utbetalt 2014) |
Andre ytelser |
Pensjons kostnader |
Utestående lån* |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Rolv Erik Ryssdal | 3 388 | 1 332 | 3 113 | 178 | 1 925 | - |
| Trond Berger | 2 692 | 1 134 | 2 382 | 223 | 1 400 | 800 |
| Frode Eilertsen | 2 353 | 988 | 1 375 | 28 | 281 | - |
| Raoul Grünthal | 3 335 | 782 | 2 534 | - | 939 | - |
| Camilla Jarlsby | 1 909 | 515 | 1 680 | 174 | 913 | 400 |
| Didrik Munch | 2 862 | 751 | 2 337 | 174 | 1 089 | - |
| Lena K. Samuelsson | 2 365 | 420 | 573 | - | 605 | - |
| Terje Seljeseth | 2 654 | 1 111 | 2 343 | 240 | 2 552 | 400 |
* Lånene til konsernledelsen er avdragsfrie, og rentebetingelsene er 1 % under normalrentesatsen.
Schibsteds konsernsjef og øvrig konsernledelse deltar i et årlig program for variabel lønn som er knyttet til årlig måloppnåelse. Målene er todelte og knyttes til finansielle og ikke-finansielle mål. Kriteriene inngår i en samlet vurdering. For konsernsjefen er variabel lønn begrenset til maksimalt seks månedslønner. For øvrig konsernledelse varierer den variable andel av lønnen fra maksimalt tre til seks månedslønner. Konsernsjefen og øvrig konsernledelse deltar i tillegg i Schibsteds aksjebaserte program (LTI).
Konsernsjefen har etterlønn tilsvarende atten månedslønner utover oppsigelsestiden på seks måneder. Øvrig konsernledelse og ledende ansatte har normalt etterlønnsordninger fra 6–18 månedslønner avhengig av stillingsnivå. Det gjelder normalt konkurransebegrensninger og avkortningsbestemmelser i etterlønnsperioden. Styrets leder har ingen særskilte vederlagsordninger ved fratredelse.
Konsernsjefen har rett, og hvis Schibsted krever det, plikt til å fratre ved fylte 62 år. Full årlig førtidspensjon utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget. Alderspensjonsløsningen innebærer at konsernsjefen ved fylte 67 år mottar en livsvarig alderspensjon tilsvarende 66 % av fastlønn. Uførepensjonen er 66 % av fastlønn. Ektefelle/samboerpensjon er 50 % av fastlønn og barnepensjonen er 15 % av fastlønn.
De norske konserndirektørene har rett, og hvis Schibsted krever det, plikt til å fratre ved fylte 62 år. I perioden frem til ordinær pensjonsalder (67 år) får de en pensjon på 66 % av fastlønn. Full årlig alderspensjon/uførepensjon for de norske konserndirektørene utgjør 66 % av fastlønnen. Øvrige medlemmer av konsernledelsen har ulike pensjonsløsninger innenfor rammen av det som gjelder for de norske konserndirektørene med hensyn til ytelsesnivå. Konserndirektørene for Sverige har en ytelsesbasert pensjonsforsikring på nivå med de norske konserndirektørene. Pensjonsnivåer og ordninger for ledende ansatte utenfor Norge og Sverige må sees i sammenheng med den enkelte leders totale lønns- og ansettelsesforhold og skal være sammenlignbar med den totale lønnspakken som tilbys ledere i Norge og Sverige.
| Styre honorar * |
Honorar komiteer og utvalg |
Styrehonorar fra andre foretak i konsernet |
Lønn inkl. feriepenger |
Andre ytelser |
Pensjons kostnader |
Samlet godtgjørelse |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsernstyret, utvalg og komiteer: | |||||||
| Ole Jacob Sunde, styrets leder og leder kompensasjonsutvalg | 780 | 90 | - | - | - | - | 870 |
| Eva Berneke, styremedlem og medlem revisjonsutvalg | 385 | 85 | - | - | - | - | 470 |
| Tanya Cordrey, styremedlem | 435 | - | - | - | - | - | 435 |
| Arnaud de Puyfontaine, styremedlem og medlem revisjonsutvalg | 416 | 85 | - | - | - | - | 501 |
| Christian Ringnes, styremedlem og leder revisjonsutvalg | 335 | 133 | - | - | - | - | 468 |
| Birger Steen, styremedlem | 435 | - | - | - | - | - | 435 |
| Eugénie van Wiechen, styremedlem og medlem kompensasjonsutvalg | 435 | 60 | - | - | - | - | 495 |
| Jonas Fröberg, ansattrepresentant i styret, og medlem kompensasjons utvalg t.o.m. 08.05.15** |
385 | 60 | - | 456 | 5 | 66 | 972 |
| Anne-Lise Mørch von der Fehr, ansattrepresentant i styret t.o.m. 08.05.15** |
416 | - | - | 758 | 81 | 146 | 1 401 |
| Gunnar Kagge, ansattrepresentant i styret t.o.m. 08.05.15** | 335 | - | - | 748 | 20 | 112 | 1 215 |
| Torbjörn Harald Ek, vara ansattrepresentant i styret t.o.m. 29.06.15** | - | - | - | 770 | - | 85 | 855 |
| Finn Våga, vara ansattrepresentant i styret t.o.m. 08.05.15, ansattrepresentant i styret og medlem kompensasjonsutvalg f.o.m. 08.05.15** |
16 | - | - | 1 130 | 123 | 86 | 1 355 |
| Ingunn Saltbones, ansattrepresentant i styret f.o.m. 08.05.15** | - | - | - | 741 | - | 69 | 810 |
| Frank Lynum, vare ansattrepresentant i styret f.o.m. 08.05.15** | 30 | - | 60 | 677 | - | 49 | 816 |
| John A. Rein, leder valgkomite | - | 16 | - | - | - | - | 16 |
| Nils Bastiansen, medlem valgkomite t.o.m. 08.05.15 | - | 11 | - | - | - | - | 11 |
| Gunn Wærsted, medlem valgkomite t.o.m. 08.05.15 | - | 11 | - | - | - | - | 11 |
| Ann Kristin Brataset, medlem valgkomite f.o.m. 08.05.15 | - | - | - | - | - | - | - |
| Spencer Adair, medlem valgkomite f.o.m. 08.05.15 | - | - | - | - | - | - | - |
| Sum | 4 403 | 551 | 60 | 5 280 | 229 | 613 | 11 136 |
* Styrehonorar inkluderer kompensasjon for tidsbruk ved lang reise for medlemmer som ikke bor i Oslo.
** For ansatterepresentanter inkluderer samlet godtgjørelse også lønn og andre ytelser i ordinær stilling.
Oversikt over honorar til konsernets revisorer for regnskapsåret 2015 (NOK 1 000, eks. mva):
| Lovpålagt revisjon |
Andre attestasjons tjenester |
Skatte- og avgiftsrådgivning |
Andre tjenester utenfor revisjon |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Schibsted konsern | |||||
| Ernst & Young | 12 558 | 535 | 2 497 | 1 023 | 16 613 |
| Andre revisorer | 1 202 | - | 82 | 91 | 1 375 |
| Sum | 13 760 | 535 | 2 579 | 1 114 | 17 988 |
| Schibsted ASA | |||||
| Ernst & Young | 1 359 | - | 688 | 996 | 3 043 |
Oversikt over honorar til konsernets revisorer for regnskapsåret 2014 (NOK 1 000, eks. mva):
| Lovpålagt revisjon |
Andre attestasjons tjenester |
Skatte- og avgiftsrådgivning |
Andre tjenester utenfor revisjon |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Schibsted konsern | |||||
| Ernst & Young | 12 715 | 323 | 2 034 | 3 886 | 18 958 |
| Andre revisorer | 992 | 30 | 478 | 802 | 2 302 |
| Sum | 13 707 | 353 | 2 512 | 4 688 | 21 260 |
| Schibsted ASA | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Ernst & Young | 1 063 | 68 | 153 | 134 | 1 418 |
Schibsted innførte i 2010 et årlig rullerende treårig prestasjonsbasert aksjekjøpsprogram («LTI-program») for sentrale ledere i konsernet. Programmet ble utvidet i 2012 for å inkludere Online rubrikk-selskaper og deres ledelse. Ordningen omfatter totalt 91 deltakere i 2012 programmet, 100 deltakere i 2013 programmet og 119 deltakere i 2014 programmet. I 2015 ble LTI-programmet erstattet av to nye ordninger, Key Contributor Plan (KCP) og Senior Executive Plan (SEP). Programmene som startet før 2015 løper til utgangen av den respektive LTI-program perioden. 2015 programmet inkluderer 128 deltakere.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Aksjebasert avlønning (inkludert i lønnskostnader) |
95 | 74 |
| Herav transaksjoner med oppgjør i egenkapital |
55 | 27 |
| Herav transaksjoner med oppgjør i kontanter |
40 | 47 |
LTI-programmet er delt inn i fire deltakernivåer. Nivå 1 er for konsernsjefen, nivå 2 for medlemmer av konsernledelsen og nivå 3 og 4 for utvalgte nøkkelpersoner i konsernet samt ledere/ledergrupper i sentrale datterselskaper. For hvert nivå får deltakerne et definert grunnbeløp som regnes i prosent av fastlønnen. Styret har etablert retningslinjer for prosentandelen som skal allokeres til hvert nivå, slik at man sikrer fleksibilitet og mobilitet og samtidig tar hensyn til individuelle forskjeller i avlønning og kompensasjon.
Mellom 11 % og 33 % av grunnbeløpet («aksjekjøpsbeløpet») tildeles ved
programmets oppstart i form av aksjer i Schibsted og har en bindingstid ut programmets løpetid (3 år). Dersom en deltaker på nivå 1 eller 2 slutter i løpet av bindingstiden skal aksjekjøpsbeløpet tilbakebetales. En tilsvarende begrensning gjelder ikke for deltakere på nivå 3 og 4.
Resten, det vil si mellom 67 % og 89 % av grunnbeløpet («prestasjonsbeløpet»), knyttes til treårige prestasjonskriterier. Ved utløpet av treårsperioden får deltakerne oppgjør i Schibsted-aksjen basert på måloppnåelse, og antall aksjer beregnes med utgangspunkt i snittkurs over programmets treårsperiode. Deltakere på nivå 1, 2 og 3 mottar hele prestasjonsbeløpet etter tre år. Deltakere på nivå 4 får 1/3 av prestasjonsbeløpet etter tre år og resterende 2/3 etter ett års bindingstid. Maksimal utbetaling i hvert program vil være avhengig av grad av måloppnåelse i perioden. Dersom minimum måloppnåelse ikke nås over treårsperioden, vil kun aksjekjøpsbeløpet være utbetalt ved avslutning av treårsprogrammet.
SEP gjelder for konsernsjefen og medlemmer av konsernledelsen, mens KCP gjelder for utvalgte nøkkelledere i konsernet, ledere og ledergrupper i sentrale datterselskaper, personer med stort potensial og viktige bidragsytere i hele konsernet. Ved oppstart av ordningen tildeles hver deltaker et antall aksjer basert på en viss prosentandel av den faste lønnen og aksjekursen ved oppstart.
SEP er en femårig ordning. Antallet aksjer beregnet ved oppstart av SEP vil være opptjent i sin helhet etter fem år og bli overført til deltakeren i tre like transjer, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt. Den første tredjedelen av aksjene opptjenes ved oppstart av ordningen, den andre tredjedelen etter tre år og den siste tredjedelen etter fem år.
KCP er en treårig ordning. Antallet aksjer beregnet ved oppstart vil være opptjent i sin helhet etter tre år og bli overført til deltakeren i tre like transjer, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt. Den første tredjedelen av aksjene opptjenes etter ett år, den andre tredjedelen etter to år og den siste tredjedelen etter tre år.
Ved utbetaling av aksjekjøpsbeløp og prestasjonsbeløp er Schibsted ansvarlig for gjennomføring av skattetrekk slik at kun nettobeløp etter gjennomført skattetrekk utbetales i form av aksjer i Schibsted. Programmet behandles derfor regnskapsmessig delvis som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i kontanter (skattetrekk) og delvis som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital (netto utbetaling i form av aksjer). Kostnad knyttet til andelen som behandles som aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital innregnes i egenkapitalen, mens kostnad knyttet til andelen som behandles som aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i kontanter innregnes som en forpliktelse.
Kostnad og økning i egenkapital eller forpliktelse innregnes over innvinningsperioden på 3, 4 eller 5 år for de deler av den samlede kompensasjonen som har et reelt krav om tjenestetid ut 3-, 4- eller 5-årsperioden. Dette gjelder for prestasjonsbeløp (relatert til LTI 2012–2014) og andel av aksjekjøpsbeløp for nivå 1 og 2 som behandles som aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. Resterende kostnad og økning i egenkapital eller forpliktelse innregnes umiddelbart ved programmets oppstart.
Prestasjonsbeløp vil variere basert på grad av oppnåelse av gitte resultatmål. Kostnad som skal innregnes over innvinningsperioden estimeres ved slutten av hver rapporteringsperiode basert på forventet virkelig verdi av forpliktelsen for transaksjoner som gjøres opp i kontanter og basert på antall egenkapitalinstrumenter som forventes innvunnet for transaksjoner som gjøres opp i egenkapital.
Estimerte totale kostnader for LTI-programmets løpetid:
| 2015 Program |
2014 Programe |
2013 Program |
2012 Program |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Verdi aksjekjøps beløp ved tildeling |
7 | 15 | 15 | 21 | |
| Verdi prestasjons beløp ved tildeling |
- | 63 | 54 | 54 | |
| SEP 3 og 5 år | 14 | - | - | - | |
| KCP 1, 2 og 3 år | 47 | - | - | - | |
| Justert verdi prestasjonsbeløp |
- | (8) | (4) | 12 | |
| Sum | 68 | 70 | 73 | 87 | |
| Innregnet i lønns kostnad tidligere år |
- | - | 37 | 52 | |
| Innregnet i lønns kostnad 2014 |
- | 28 | 19 | 27 | 74 |
| Innregnet i lønns kostnad 2015 |
40 | 35 | 12 | 8 | 95 |
| Innregnes over gjenværende inn vinningsperiode |
28 | 7 | 5 | - |
| Gjennomsnittlig aksjekurs på opptjeningsdato (NOK per aksje) | 259 |
|---|---|
| Antall aksjer ikke-opptjent per 31.12.2015 | 329 921 |
| Antall aksjer opptjent gjennom perioden | (223 691) |
| Antall aksjer tildelt | 167 272 |
| Antall aksjer tildelt, ikke-opptjent per 1.1.2015 | 386 340 |
Dersom minimum måloppnåelse innfris vil estimerte totale kostnader for prestasjonsbeløp over LTI-programmets løpetid reduseres eller økes med inntil 50 % i forhold til beløp ved tildeling. Oppnås ikke minimumskravet vil prestasjonsbeløpet bli NOK 0.
Forutsetninger som er benyttet for beregning av verdi LTI-program (NOK per aksje):
| 2015 Program |
2014 Program |
2013 Program |
2012 Program |
|
|---|---|---|---|---|
| Utbytte | 1,75 | 1,75 | 1,75 | 1,56 |
| Sluttkurs benyttet ved bonusaksjer nivå 1, 2 og 3 tildelt 30.6 |
- | 172,00 | 123,30 | 93,25 |
| Sluttkurs benyttet ved bonusaksjer nivå 4 tildelt 13.12.12. |
- | - | - | 119,05 |
| Sluttkurs benyttet ved tildeling av aksjer SEP |
250,70 | - | - | - |
| Gjennomsnittlig kurs i programmet |
262,92 | 221,40 | 196,54 | 172,42 |
| Sluttkurs 31.12 | 292,20 | 292,20 | 292,20 | 292,20 |
| Risikofri rente | - | 0,94 % | - | - |
| Modell | - | Monte Carlo |
Monte Carlo |
Monte Carlo |
Aksjepris og utbytte er justert med tilbakevirkende kraft som om aksjer utstedt ved aksjesplitt (se note 19 Utestående aksjer) har vært utestående også i tidligere presenterte perioder for å gi sammenlignbar informasjon om resultat per aksje.
Ansatte kan fire ganger i året delta i en spareplan for ansatte («Employe Share Saving Plan»). Målet er å gi de ansatte muligheten til å delta i verdiskapningen i Schibsted gjennom sparing i Schibsted aksjer. Alle med 50 % (eller høyere) stilling i et majoritetseid Schibsted selskap har rett til å delta.
Aksjene kjøpes kvartalsvis på den ansattes vegne til markedspris og de månedlige sparebeløpene trekkes fra netto lønn i lokal valuta. Ansatte kan fritt selge sine aksjer men vil da gi fra seg retten til gratis bonusaksjer. Etter to år fra kjøpstidspunktet, vil den ansatte motta én gratis Schibsted-aksje for hver andre Schibsted-aksje de har spart (bonusaksjer).
Andre driftskostnader består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Distribusjon | 964 | 1 020 |
| Provisjoner | 806 | 893 |
| Husleie, vedlikehold, kontorkostnader og energi |
632 | 636 |
| PR, reklame og kampanjer | 1 490 | 1 367 |
| Trykkerientrepriser | 322 | 354 |
| Redaksjonelt stoff | 429 | 428 |
| Eksterne tjenester | 815 | 801 |
| Reisekostnader | 278 | 271 |
| IT-kostnader | 506 | 372 |
| Øvrige driftskostnader | 400 | 632 |
| Sum | 6 642 | 6 774 |
Finansinntekter og finanskostnader består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Renteinntekter | 41 | 41 |
| Gevinst ved salg av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
12 | 5 |
| Andre finansinntekter | 4 | - |
| Sum finansinntekter | 57 | 46 |
| Rentekostnader | (138) | (144) |
| Netto agio (disagio) | (80) | (10) |
| Nedskrivning finansielle eiendeler | (12) | - |
| Nedskrivning finansielle eiendeler tilgjengelig for salg (note 15) |
(2) | - |
| Tap ved salg av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
(1) | - |
| Andre finanskostnader | (19) | (20) |
| Sum finanskostnader | (252) | (174) |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Netto agio (disagio) valutaderivater | (111) | (108) |
| Netto agio (disagio) andre finansielle | ||
| instrumenter | 31 | 98 |
| Netto agio (disagio) | (80) | (10) |
I rentekostnader inngår NOK 36 mill. (NOK 34 mill. i 2014) som vedrører pensjonsforpliktelser, se note 21 Pensjonsordninger.
Schibsted sikrer sin valutaeksponering i SEK og EUR ved bruk av lån og derivater, se note 9 Finansiell risikostyring. Sikringsbokføring medfører begrensede agioeffekter i resultatregnskapet. Netto disagio i 2015 og 2014 er hovedsakelig knyttet til valutakurseffekter i konsernets virksomheter utenfor Sverige og eurosonen.
I ovennevnte finansinntekter og -kostnader er det inkludert følgende renteinntekter og -kostnader knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke inngår i kategorien Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Renteinntekter | 19 | 39 |
| Rentekostnader | (149) | (144) |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Periodeskatt | 561 | 580 |
| Endring utsatt skatt | 138 | (295) |
| Skattekostnad | 699 | 285 |
| Herav innregnet i resultat | 575 | 509 |
| Herav innregnet i øvrige resultat elementer (totalresultat) |
130 | (224) |
| Herav innregnet i egenkapitalen | (6) | - |
Konsernets effektive skattekostnad avviker fra nominelle skattesatser i de land hvor konsernet har virksomhet. Forholdet mellom skattekostnad og regnskapsmessig overskudd er som følger:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 1 966 | 382 |
| Beregnet skattekostnad basert på nominell sats i Norge |
531 | 103 |
| Skatteeffekt andel resultat fra felles kontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
(14) | 227 |
| Skatteeffekt nedskrivning av goodwill | 116 | 1 |
| Skatteeffekt gevinst ved ny måling av opprinnelig eierinteresse ved trinnvis overtakelse |
(232) | (11) |
| Skatteeffekt andre permanente forskjeller | (65) | 11 |
| Endring ikke balanseført eiendel ved utsatt skatt |
166 | 146 |
| Effekt av skattesatsforskjell utland | 45 | 29 |
| Effekt av endringer i skattesatser | 28 | - |
| Effekt av justering innregnet for tidligere perioder |
- | 3 |
| Skattekostnad innregnet i resultatet | 575 | 509 |
I permanente forskjeller inngår, i tillegg til ikke-fradragsberettigede driftsutgifter, også skattefrie utbytter og gevinster (tap) ved salg av aksjer samt ikke fradragsberettigede nedskrivninger av aksjer. Slike aksjegevinster (tap) inngår i Andre inntekter og kostnader hva gjelder gevinst (tap) ved salg av datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap og i Finansinntekter og finanskostnader hva gjelder gevinst (tap) ved salg av aksjer kategorisert som finansielle eiendeler tilgjengelig for salg.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Kortsiktige poster | (57) | (84) |
| Pensjonsforpliktelser | (333) | (496) |
| Andre langsiktige poster | 1 177 | 1 138 |
| Fremførbare underskudd | (824) | (814) |
| Beregnet forpliktelse (eiendel) ved utsatt skatt |
(37) | (256) |
| Ikke-innregnet eiendel ved utsatt skatt | 635 | 603 |
| Innregnet forpliktelse (eiendel) ved utsatt skatt |
598 | 347 |
| Herav forpliktelse ved utsatt skatt | 842 | 760 |
| Herav eiendel ved utsatt skatt | (244) | (413) |
Konsernets fremførbare underskudd er knyttet til virksomhet i Spania, Italia, Belgia, Mexico og Brasil samt andre land hvor Schibsted Classified Media har etablert online rubrikkvirksomhet. I hovedsak kan underskuddene fremføres i ubegrenset tid. Cirka 30 % av underskuddene forfaller i perioden frem til 2025.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Per 1.1 | 347 | 619 |
| Endring inkludert i skattekostnad | 138 | (295) |
| Endringer i konsernets sammensetning | 99 | 7 |
| Reklassifisert til / fra betalbar skatt | (24) | - |
| Omregningsdifferanser | 38 | 16 |
| Per 31.12 | 598 | 347 |
Eiendel ved utsatt skatt innregnes når det kan sannsynliggjøres at fordelen kan utnyttes mot fremtidige skattepliktige overskudd. Konsernets innregnede eiendeler ved utsatt skatt er hovedsakelig knyttet til virksomhet i Norge og Spania. Konsernets ikke-innregnede eiendeler ved utsatt skatt er i hovedsak knyttet til virksomhet i utlandet med skattemessige underskudd hvor fremtidige skattemessige overskudd ikke nødvendigvis blir tilgjengelige før underskuddene forfaller.
Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt nettoføres for forpliktelser og eiendeler i selskaper som inngår i lokale skattekonsern.
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet) er beregnet som følger:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer * | 218 135 315 | 214 777 470 |
| Justering for utvanningseffekt utestående aksjer |
340 779 | 21 180 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet) |
218 476 094 | 214 798 650 |
Utvanningseffekt fremkommer som differansen mellom det antall aksjer som kan erverves ved utøvelse av utestående opsjoner og det antall aksjer som kunne vært ervervet til virkelig verdi (beregnet som gjennomsnittlig kurs på Schibsted-aksjen i perioden) for det vederlag som ytes for aksjer som kan erverves basert på utestående opsjoner.
Resultat per aksje beregnes av majoritetens andel av årsresultat dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Majoritetens andel av årsresultat | 1 263 | (180) |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 218 135 315 | 214 777 470 |
| Resultat per aksje (NOK) | 5,79 | (0,84) |
Utvannet resultat per aksje er beregnet av majoritetens andel av årsresultat dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer justert for utvanningseffekt av alle potensielle aksjer.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Majoritetens andel av årsresultat | 1 263 | (180) |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet) |
218 476 094 | 214 798 650 |
| Utvannet resultat per aksje (NOK) | 5,78 | (0,84) |
Resultat per aksje – justert er beregnet av majoritetens andel av årsresultat korrigert for poster rapportert i resultatregnskapet på linjene Andre inntekter og kostnader og Nedskrivninger, justert for skattekostnad og minoritetens andel. Antall aksjer som inngår i beregningen er samme antall som for resultat per aksje og utvannet resultat per aksje som beskrevet over.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Majoritetens andel av årsresultat | 1 263 | (180) |
| Andre inntekter og kostnader | (1 079) | (8) |
| Nedskrivninger | 488 | 131 |
| Skatte- og minoritetseffekt av Andre inntekter og kostnader og Nedskrivninger |
19 | (100) |
| Majoritetens andel av årsresultat – justert | 691 | (157) |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 218 135 315 | 214 777 470 |
| Resultat per aksje – justert (NOK) | 3,17 | (0,73) |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet) |
218 476 094 | 214 798 650 |
| Utvannet resultat per aksje – justert (NOK) | 3,16 | (0,73) |
* Gjennomsnittlig antall utestående aksjer er justert med tilbakevirkende kraft som om aksjer utstedt ved aksjesplitt (se note 19 Utestående aksjer) har vært utestående også i tidligere presenterte perioder for å gi sammenlignbar informasjon om resultat per aksje.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| I kontantstrøm fra driftsaktiviteter: | ||
| Betalte renter | (85) | (92) |
| Mottatte renter | 41 | 41 |
| Mottatt utbytte (note 13) | 27 | 36 |
| I kontantstrøm fra finansierings aktiviteter: |
||
| Utbytte betalt til majoritet | (376) | (376) |
| Utbytte betalt til minoritetsinteresser | (191) | (133) |
Schibsteds konsoliderte oppstilling av kontantstrømmer viser netto utbetaling og innbetaling ved kjøp og salg av datterselskaper.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Kontanter i kjøpte selskaper | 165 | 23 |
| Anskaffelseskost andre kortsiktige eiendeler |
54 | 5 |
| Anskaffelseskost langsiktige eiendeler | 2 275 | 1 131 |
| Samlet anskaffelseskost eiendeler | 2 494 | 1 159 |
| Egenkapital og overtatt gjeld | (275) | (19) |
| Betinget vederlag betalt | 27 | - |
| Betinget vederlag utsatt | (15) | (2) |
| Brutto kjøpesum | 2 231 | 1 138 |
| Virkelig verdi tidligere holdt egenkapital interesse (note 5) |
(1 114) | (120) |
| Kontanter i kjøpte selskaper | (165) | (23) |
| Kjøpesum oppgjort i annet enn kontanter og kontantekvivalenter |
(199) | (463) |
| Netto utbetaling ved kjøp av datterselskap |
753 | 532 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Kontanter i solgte selskaper | 38 | 9 |
| Balanseført verdi andre kortsiktige eiendeler |
136 | 7 |
| Balanseført verdi langsiktige eiendeler | 286 | 2 |
| Samlet balanseført verdi eiendeler | 460 | 18 |
| Egenkapital og overdratt gjeld | (225) | (11) |
| Gevinst (tap) | 273 | 11 |
| Brutto salgssum | 508 | 18 |
| Kontanter i solgte selskaper | (38) | (9) |
| Netto innbetaling ved salg av datterselskap |
470 | 9 |
For ytelser til ledelsen, se note 27 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning.
Schibsted har felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper, se note 13 Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper. For fordringer på felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper, se note 14 Andre langsiktige eiendeler og note 17 Kundefordringer og andre fordringer. For gjeld til felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper, se note 22 Rentebærende gjeld.
I desember 2015 kjøpte Schibsted 0,13 % av aksjene i Finn.no AS fra det tilknyttede selskapet Polaris Media ASA for NOK 15 mill.
Følgende datterselskap var direkte og indirekte eid per 31.12.:
| Online rubrikk | Forretningskontor | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Finn.no AS | Oslo | 90,01 % | 89,88 % |
| Eiendomsprofil AS | Bergen | 40,64 % | 40,58 % |
| Finn Eiendom AS | Oslo | 79,68 % | 79,56 % |
| Finn SMB AS | Oslo | 90,01 % | 89,88 % |
| Lendo AS | Oslo | 90,01 % | 89,88 % |
| Mittanbud.no AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Penger.no AS | Oslo | 90,01 % | 89,88 % |
| Personal Finance AS | Oslo | 90,01 % | 89,88 % |
| Sentinel Software AS | Trondheim | 78,35 % | 78,23 % |
| Schibsted Classified Media AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Adverts Marketplace Ltd | Dublin | 50,00 % | - |
| Anuncios Clasificados de Mexico SA de CV | Guadalajara | 100,00 % | - |
| Anuntis Chile, S.A. | Santiago de Chile | 99,99 % | 99,99 % |
| ASM Classificados de México SA de CV | Mexico City | 100,00 % | 100,00 % |
| Avito SCM Sarl ** | Casablanca | 100,00 % | - |
| Beryl IP AB | Stockholm | 100,00 % | - |
| Bikhir IP AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Blocket AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Blocket Växt AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Byt Bil Nordic AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| CustoJusto Unipessoal, Lda | Lisboa | 100,00 % | 100,00 % |
| Daft Media Ltd | Dublin | 50,00 % | - |
| Digital Media Ventures Ltd | Dublin | 50,00 % | - |
| DoneDeal Ltd | Wexford | 50,00 % | 90,10 % |
| Dotadv S.r.l * | Roma | - | 100,00 % |
| Editora Balcão Ltda | Rio de Janeiro | 99,99 % | 99,99 % |
| Editora Urbana Ltda | Bogotá | 100,00 % | 100,00 % |
| Finderly GmbH ** | Wien | 90,95 % | - |
| Használtautó Informatikai Kft | Budapest | 100,00 % | 100,00 % |
| Hebdo Mag Brazil Holdings BV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| Hebdo Mag Brazil Holdings Ltda | Rio de Janeiro | 99,99 % | 99,99 % |
| Infobras Spain S.L | Barcelona | 76,23 % | 76,23 % |
| Infojobs Brasil Atividades de Internet Ltda | Sao Paulo | 76,23 % | 76,23 % |
| InfoJobs Italia S.r.l | Milano | 74,00 % | 74,00 % |
| Kapaza BV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| Kapaza! Belgium NV | Brüssel | 100,00 % | 100,00 % |
| LBC France, SASU | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| Le Rouge AB ** | Stockholm | 100,00 % | - |
| Le Rouge Holding BV ** | Amsterdam | 100,00 % | - |
| OOO Schibsted Classified Media | Minsk | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted AG | Berlin | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Dominican Republic Srl | Santo Domingo | 100,00 % | - |
| Schibsted Classified Media Hungary Kft | Budapest | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Ireland Ltd | Dublin | 100,00 % | 100,00 % |
|---|---|---|---|
| Schibsted Classified Media NV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Spain SL | Barcelona | 90,00 % | 90,00 % |
| Schibsted Classified Media Tunisia SARL | Tunis | 100,00 % | - |
| Schibsted Développement SASU | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted France SASU | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Ibérica S.L | Madrid | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Spain, S.L (tidligere 20 Minutos España, S.L.) | Madrid | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Growth Partner AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Hellas MEPE | Athen | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Local, SASU | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Northern Europe AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Servizi S.r.l. | Milano | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Suomi Oy | Helsinki | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Ventures AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Ventures BV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| ServiceFinder Sverige AB | Stockholm | 69,95 % | 69,95 % |
| Sibmedia Interactive S.R.L. | Sibiu | 100,00 % | 95,00 % |
| Skupe Net Ltd | Dublin | 25,50 % | - |
| Subito.it S.r.l | Milano | 100,00 % | 100,00 % |
| Tripwell Sweden AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Norge mediehus | Forretningskontor | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Schibsted Norge AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Aftenposten AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Aftenposten Mobil AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| AS Farsund Aktiebogtrykkeri | Farsund | 86,20 % | 86,20 % |
| Askøyværingen AS | Askøy | 100,00 % | 100,00 % |
| Avisretur AS | Oslo | 50,10 % | 50,10 % |
| Bergens Tidende AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| BetaVest AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Bygdanytt AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Distribution Innovation AS | Oslo | 60,00 % | 60,00 % |
| Duplo Media AS | Horten | 96,00 % | 70,00 % |
| E24 Dine Penger AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Ebok.no AS | Oslo | - | 97,57 % |
| Forlaget Strilen AS | Lindås | 100,00 % | 100,00 % |
| Fædrelandsvennen AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Husleie.no AS | Lillehammer | 57,79 % | 57,76 % |
| Ilaks AS | Godvik | 51,00 % | 51,00 % |
| Janaflaten 24 AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Katapult Bøker AS | Oslo | - | 100,00 % |
| Kaupang Konferanser AS | Bergen | - | 50,00 % |
| Kickback AS | Oslo | 57,60 % | 57,57 % |
| Kristiansand Avis AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Let's Deal AS | Oslo | 97,96 % | 74,20 % |
| Lindesnes AS | Mandal | 100,00 % | 100,00 % |
| Livvin AS (tidligere BT Adrift1 AS) | Bergen | 80,00 % | 100,00 % |
| Lokalavisene AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Media AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
|---|---|---|---|
| Offshore.no AS * | Bergen | - | 100,00 % |
| Radio Sør AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Riks AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Distribusjon AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Distribusjon Vest AS | Sandnes | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Distribusjon Øst AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Eiendom Vest AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Forlag AS | Oslo | - | 100,00 % |
| Schibsted Förlag AB | Helsingborg | - | 100,00 % |
| Schibsted Magasiner AS | Oslo | - | 100,00 % |
| Schibsted Norge Annonseproduksjon AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Norge Kundesenter AS | Fagernes | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Tech Polska sp z.o.o | Krakow | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Bergen AS | Godvik | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Flesland AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Kristiansand AS * | Kristiansand | - | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Oslo AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Stavanger AS | Sandnes | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Vekst AS | Oslo | 96,00 % | 95,95 % |
| Schibsted Vekst Holding AS | Oslo | 96,00 % | 95,95 % |
| Stavanger Aftenblad AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Stokkamyrveien 30 AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Strandgaten og Eilertsbakken Eiendomsselskap AS | Farsund | 86,20 % | 86,20 % |
| Søgne og Songdalen Budstikke AS | Søgne | 97,14 % | 97,14 % |
| Sørlandssamkjøringen AS | Mandal | 62,00 % | 62,00 % |
| Trafikkfondet AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| TV Sør AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Verdens Gang AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Vestnytt AS | Fjell | 100,00 % | 100,00 % |
| VG Partnerstudio AS | Oslo | 100,00 % | - |
| VGTV AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Webtraffic AS (tidligere Schibsted Norge Salg AS) | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Sverige mediehus Forretningskontor |
2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|
| Schibsted Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| A Perfect Guide Sales Scandinavia AB | Stockholm | 91,46 % | 84,50 % |
| A Perfect Guide Scandinavia AB | Stockholm | 91,46 % | 84,50 % |
| Aftonbladet Hierta AB | Stockholm | 91,00 % | 91,00 % |
| Allt om Stockholm AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Beauty The You Way AB | Stockholm | 91,00 % | 91,00 % |
| Bokavård Sverige AB | Stockholm | - | 51,00 % |
| Compricer AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| European Factoring Exchange AB | Stockholm | 80,93 % | 74,97 % |
| FlexiDrive Sverige AB | Stockholm | - | 80,00 % |
| HB Svenska Dagbladets AB & Co | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| Hittapunktse AB | Stockholm | 90,20 % | 90,20 % |
| Klart Vädertjänster AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Kundkraft i Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
|---|---|---|---|
| Lendo AB | Stockholm | 100,00 % | 98,50 % |
| Lendo OY | Helsinki | 100,00 % | 98,50 % |
| Lets deal AB | Stockholm | 100,00 % | 51,55 % |
| Mini Media Sweden AB | Stockholm | 51,00 % | 51,00 % |
| Mobilio Sweden AB | Stockholm | 100,00 % | 85,00 % |
| Omnipunktse AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Personal Finance Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| PGME Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Pricespy Ireland Ltd | Dublin | 100,00 % | 100,00 % |
| Pricespy Ltd | London | 100,00 % | - |
| PriceSpy Media Ltd | Manukau | 100,00 % | 100,00 % |
| Prisjakt Finland OY | Helsinki | 100,00 % | - |
| Prisjakt Norge AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Prisjakt Polen Sp z.o.o | Krakow | 100,00 % | 100,00 % |
| Prisjakt Sverige AB | Ängelholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Centralen AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Lifestyle Online AB | Stockholm | 100,00 % | - |
| Schibsted Media AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Personal Finance Bolån AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Sales and Inventory AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Tillväxtmedier AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Tillväxtmedier Annonsförsäljning AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted TM AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted TM II AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Suredo AB | Stockholm | 100,00 % | 98,50 % |
| Svenska Dagbladet Annons AB | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| Svenska Dagbladet Holding AB | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| Svenska Dagbladets AB | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| Tecnocreative AB (tidligere Mediateam Bemanning AB) | Stockholm | 51,00 % | 51,00 % |
| TVNU Sweden AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| UR Vinintressenter AB | Stockholm | 91,46 % | - |
| Viktklubbpunktse AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Vin- & Cocktailguiden i Sverige AB | Stockholm | 68,25 % | - |
| Andre | Forretningskontor | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Streaming Media AS | Oslo | - | 74,62 % |
| Aspiro AB | Malmö | - | 56,67 % |
| Aspiro AS | Oslo | - | 56,67 % |
| Aspiro Innovation AB | Malmö | - | 56,67 % |
| Aspiro Søk AS | Oslo | - | 56,67 % |
| Aspiro TV AS | Oslo | - | 56,67 % |
| RADR Entertainment AB | Stockholm | - | 56,67 % |
| Rubberduck Media Lab Inc | Carlsbad | - | 56,67 % |
| SMS Opplysningen 1985 AS | Oslo | - | 56,67 % |
| SMS Opplysningen 2100 AS | Oslo | - | 56,67 % |
| TIDAL International AB | Malmö | - | 56,67 % |
| TIDAL US AB | Malmö | - | 56,67 % |
| WiMP Music AB | Malmö | - | 56,67 % |
| WiMP Music ApS | København | - | 56,67 % |
|---|---|---|---|
| WiMP Music AS | Oslo | - | 56,67 % |
| WiMP Music GmbH | Berlin | - | 56,67 % |
| WiMP Music SP. Z O.O. | Warszawa | - | 56,67 % |
| WiMP Norway AS | Oslo | - | 56,67 % |
| Tesked AB | Varberg | 98,00 % | 97,98 % |
| Mötesplatsen i Norden AB | Varberg | 98,00 % | 97,98 % |
| 20 Min Holding AG | Zürich | - | 100,00 % |
| 20 Min International B.V. | Rotterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| E24 International AB * | Stockholm | - | 100,00 % |
| Grupo 20 Minutos S.L. | Madrid | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Multimedia AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Print Media AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Hovedkontor | Forretningskontor | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Schibsted Eiendom AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted ePayment AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted IT AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Products & Technology AS (tidligere Schibsted Payment AS) | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Products & Technology S.L | Madrid | 100,00 % | - |
| Schibsted Products & Technology AB (tidligere Plan 3 AB) | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Products & Technology Switzerland AG | Zürich | 100,00 % | - |
| Schibsted Products & Technology Ltd (tidligere Schibsted Media Group UK Ltd) | London | 100,00 % | 100,00 % |
* Fusjonert med andre selskap i konsernet.
** Fra felleskontrollert virksomhet til datterselskap.
Vesentlige minoritetsinteresser relaterer seg til følgende datterselskap:
| 2015 | 2014 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forretnings kontor |
Minoritets interesser (%) |
Minoritetens andel av årsresultat |
Akkumulert minoritets interesser |
Utbytte betalt til minoritets interesser |
Minoritets interesser (%) |
Minoritetens andel av årsresultat |
Akkumulert minoritets interesser |
Utbytte betalt til minoritets interesser |
|
| Finn konsern | Oslo | 9,99 % | 57 | 62 | 64 | 10,12 % | 58 | 77 | 103 |
| Aftonbladet Hierta konsern | Stockholm | 9,00 % | 12 | 58 | 17 | 9,00 % | 16 | 58 | 17 |
| Streaming Media konsern | Oslo | - | 54 | - | 82 | 25,38 % | (26) | 46 | - |
| Lets Deal AB | Stockholm | - | 2 | - | 11 | 48,45 % | 15 | 15 | 3 |
| Digital Media Ventures konsern |
Dublin | 50,00 % | 1 | 149 | - | - | - | - | - |
| Andre | 2 | 45 | 17 | (10) | 34 | 10 | |||
| Sum | 128 | 314 | 191 | 53 | 230 | 133 |
| Finn konsern | ||||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | |||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 568 | 736 | ||
| Andre kortsiktige eiendeler | 182 | 167 | ||
| Langsiktige eiendeler eksklusiv goodwill | 114 | 145 | ||
| Goodwill | 306 | 306 | ||
| Sum eiendeler | 1 170 | 1 354 | ||
| Kortsiktig gjeld | 678 | 504 | ||
| Langsiktig gjeld | 90 | 111 | ||
| Sum gjeld | 768 | 615 | ||
| Driftsinntekter | 1 447 | 1 446 | ||
| Brutto driftsresultat | 637 | 637 | ||
| Årsresultat | 428 | 440 | ||
| Totalresultat | 443 | 425 | ||
| Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter | 488 | 507 | ||
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | (22) | (147) | ||
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | (634) | (794) | ||
| Netto økning (reduksjon) i kontanter og kontantekvivalenter | (168) | (434) |
| (NOK mill.) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 2 | 33 | 71 |
| Lønnskostnader | 3 | (121) | (152) |
| Avskrivninger og amortiseringer | 4 | (4) | (4) |
| Andre driftskostnader | 5 | (137) | (165) |
| Driftsresultat | (229) | (250) | |
| Finansinntekter | 6 | 1 560 | 1 021 |
| Finanskostnader | 6 | (505) | (386) |
| Finansielle poster | 1 055 | 635 | |
| Resultat før skattekostnad | 826 | 385 | |
| Skattekostnad | 7 | (123) | 9 |
| Årsresultat | 703 | 394 |
| (NOK mill.) | Note | 31.12.2015 | 31.12.2014 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Utsatt skattefordel | 7 | 105 | 110 |
| Varige driftsmidler og lisenser | 4 | 17 | 18 |
| Investeringer i datterselskap | 8 | 17 561 | 17 022 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 8 | 128 | 128 |
| Andre langsiktige fordringer | 9 | 7 775 | 5 849 |
| Langsiktige eiendeler | 25 586 | 23 127 | |
| Kortsiktige fordringer | 9 | 700 | 438 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 10 | 1 353 | 164 |
| Kortsiktige eiendeler | 2 053 | 602 | |
| Sum eiendeler | 27 639 | 23 729 | |
| EGENKAPITAL OG GJELD | |||
| Aksjekapital | 113 | 108 | |
| Egne aksjer | - | (1) | |
| Annen innskutt egenkapital | 4 135 | 1 447 | |
| Opptjent egenkapital | 10 541 | 10 191 | |
| Egenkapital | 12 | 14 789 | 11 745 |
| Pensjonsforpliktelser | 13 | 214 | 249 |
| Annen langsiktig gjeld | 14 | 3 683 | 3 396 |
| Langsiktig gjeld | 3 897 | 3 645 | |
| Kortsiktig gjeld | 14 | 8 953 | 8 339 |
| Sum egenkapital og gjeld | 27 639 | 23 729 |
Oslo, 31. mars 2016 Styret i Schibsted ASA
Ole Jacob Sunde Styrets leder
Eva Berneke
Birger Steen Arnaud de Puyfontaine Tanya Cordrey
Jonas Fröberg Eugénie Van Wiechen
Christian Ringnes
Rolv Erik Ryssdal Konsernsjef
Ingunn Saltbones Finn E. Våga
160
| (NOK mill.) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØM FRA DRIFTSAKTIVITETER | |||
| Resultat før skattekostnad | 826 | 385 | |
| Avskrivninger og amortiseringer | 4 | 4 | 3 |
| Nedskrivning aksjer (netto reverserte nedskrivninger) | 6 | (113) | 79 |
| Netto tap (gevinst) ved salg av anleggsmidler | 6 | 42 | - |
| Aksjebasert avlønning | 1 | (6) | |
| Konsernbidrag inntektsført som finansinntekt | 6 | (652) | (247) |
| Endring i kortsiktige eiendeler | 141 | (1 322) | |
| Endring i kortsiktig gjeld | 722 | (5 128) | |
| Forskjell mellom pensjonskostnad og inn- og utbetalinger i pensjonsordninger | (5) | 11 | |
| Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter | 966 | (6 225) | |
| KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER | |||
| Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler | 4 | (2) | (4) |
| Endring i langsiktige eiendeler | 9 | (1 926) | 4 466 |
| Utbetalinger ved kjøp av aksjer | (293) | - | |
| Innbetaling ved salg av aksjer | 122 | - | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | (2 099) | 4 462 | |
| KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER | |||
| Innbetaling ved kapitalforhøyelse - emisjon | 12 | 2 634 | - |
| Nedbetaling (opptak) av langsiktig rentebærende gjeld | 14 | 314 | (2) |
| Nedbetaling (opptak) av kortsiktig rentebærende gjeld | 14 | (483) | 750 |
| Endring avsetning for langsiktige forpliktelser | - | 1 | |
| Mottatt konsernbidrag (netto) | 159 | 921 | |
| Betalt utbytte | 12 | (376) | (376) |
| Kjøp (salg) av egne aksjer | 12 | 74 | 26 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 2 322 | 1 320 | |
| Netto kontantstrøm fra fusjon med datterselskap | - | 600 | |
| Netto økning (reduksjon) i kontanter og kontantekvivalenter | 1 189 | 157 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 1.1 | 164 | 7 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 | 10 | 1 353 | 164 |
Alle beløp er i NOK millioner med mindre annet opplyses særskilt
| NOTE 1: | REGNSKAPSPRINSIPPER |
|---|---|
| NOTE 2: | DRIFTSINNTEKTER |
| NOTE 3: | LØNNSKOSTNADER OG ANTALL ÅRSVERK |
| NOTE 4: | VARIGE DRIFTSMIDLER OG LISENSER |
| NOTE 5: | ANDRE DRIFTSKOSTNADER |
| NOTE 6: | FINANSIELLE POSTER |
| NOTE 7: | SKATTER |
| NOTE 8: | INVESTERINGER I AKSJER |
| NOTE 9: | LANGSIKTIGE OG KORTSIKTIGE FORDRINGER |
| NOTE 10: KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER | |
| NOTE 11: | EIERSTRUKTUR |
| NOTE 12: | EGENKAPITAL |
| NOTE 13: PENSJONSORDNINGER | |
| NOTE 14: LANGSIKTIG OG KORTSIKTIG GJELD | |
NOTE 15: GARANTI OG SIKKERHETSSTILLELSER
Selskapsregnskapet til Schibsted ASA er avlagt i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge.
Driftsinntekter inntektsføres når tjenesten er ytet.
Eiendeler og gjeld knyttet til virksomhetens ordinære driftssyklus klassifiseres som henholdsvis omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld som ikke er knyttet til den ordinære driftssyklusen klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld dersom de er av kortsiktig art, normalt med forfall innen ett år. Aksjer og investeringer som ikke er til varig eie klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler klassifiseres som anleggsmidler og øvrig gjeld som langsiktig.
Aksjer vurderes etter kostmetoden og nedskrives dersom verdien i balansen overstiger gjenvinnbart beløp. Reversering av nedskrivning foretas hvis grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Mottatt konsernbidrag er inntektsført under finansinntekter under forutsetning av at mottatt konsernbidrag ikke representerer en tilbakebetaling av investert kapital. Konsernbidrag som representerer en tilbakebetaling av investert kapital regnskapsføres som redusert kostpris. Netto avgitt konsernbidrag (brutto konsernbidrag fratrukket tilhørende skatteeffekt) tillegges anskaffelseskost for investering i datterselskaper. Utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper er inntektsført under finansinntekter.
Gevinst ved konserninternt salg av aksjer i datterselskap som overstiger tilbakeholdt resultat i datterselskapet, føres som utsatt inntekt og klassifiseres som langsiktig gjeld.
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler nedskrives dersom verdien i balansen overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer eiendelen forventes å generere. Reversering av nedskrivning foretas dersom grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Leieavtaler klassifiseres enten som finansielle eller operasjonelle. Leieavtaler som i det vesentligste overfører all risiko og avkastning som er forbundet med en eiendel, klassifiseres som finansiell. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle.
Når Schibsted ASA er leietaker i en finansiell leieavtale, innregnes den leide eiendelen og leieforpliktelsen i balansen. Avskrivbare leide eiendeler avskrives systematisk over eiendelenes utnyttbare levetid. Leiebetaling fordeles mellom rentekostnader og reduksjon av leieforpliktelsen.
Leiebetalinger i henhold til en operasjonell leieavtale innregnes som kostnad i løpet av leieperioden.
Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes til dagskurs. Valutagevinster og -tap presenteres som Finansinntekter og Finanskostnader.
Kundefordringer vurderes til virkelig verdi, hensyntatt forventede tap på fordringer.
Kjøpspris og salgsverdi for egne aksjer føres mot egenkapitalen.
Schibsted ASA har i henhold til NRS 6 valgt å anvende målereglene og reglene om resultatspesifikasjon i IAS 19R – Ytelser til ansatte.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.
Som følge av anvendelse av IAS 19R, beregnes periodens netto rentekostnad ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene, begge beregnet med diskonteringsrenten.
Endringer i netto pensjonsforpliktelse som følge av premiebetalinger og utbetaling av pensjon hensyntas. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes med endelig virkning direkte i annen egenkapital.
Periodens pensjonsopptjening og netto renteinntekt (-kostnad) resultatføres umiddelbart. Periodens pensjonsopptjening er klassifisert som lønnskostnader i resultatregnskapet, mens netto renteinntekt (-kostnad) klassifiseres som finanspost. Verdiendringer, både midler og forpliktelser, innregnes med endelig virkning direkte i annen egenkapital.
Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening, som er endringen i nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som resultat av en endring av eller avkorting i en ordning, innregnes når endringen eller avkortingen skjer. En endring av en ordning skjer når en ytelsesbasert pensjonsordning innføres eller trekkes tilbake eller ytelsene under en eksisterende ytelsesbasert pensjonsordning endres. En avkorting skjer når antallet ansatte som omfattes av en ordning reduseres i vesentlig grad.
For pensjonsplaner som regnskapsmessig er definert som tilskuddsplaner, regnskapsføres tilskuddet som periodens pensjonskostnad.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i egenkapital måles virkelig verdi av tjenestene og den motsvarende økningen i egenkapital indirekte med henvisning til den virkelige verdien av de tildelte egenkapitalinstrumentene. Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene måles på tildelingstidspunktet og innregnes som lønnskostnad og som økning i
egenkapital umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom de tildelte egenkapitalinstrumentene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode.
På hver balansedag revurderes estimatet for antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli innvunnet. Ved endringer justeres kostnadsført beløp for å gjenspeile det antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli, eller faktisk blir, innvunnet.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i kontanter måles tjenestene og den pådratte forpliktelsen til forpliktelsens virkelige verdi. De mottatte tjenestene og forpliktelsen innregnes umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom rettighetene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode. Fram til forpliktelsen gjøres opp, måles forpliktelsens virkelige verdi på nytt på hvert rapporteringstidspunkt og på oppgjørstidspunktet, med endringer i virkelig verdi innregnet i periodens resultat.
Kostnader knyttet til restrukturering og omstilling av virksomheten periodiseres i henhold til sammenstillingsprinsippet. Prinsippet innebærer at de kostnader som ikke er knyttet til senere perioders inntekter kostnadsføres når de er pådratt. Kostnader knyttet til restrukturering og omstilling anses som pådratt når plan for gjennomføring er vedtatt og kunngjort.
Skattekostnad knyttes til det regnskapsmessige resultatet og består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse beregnes i henhold til gjeldsmetoden uten neddiskontering og beregnes for alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av eiendeler og forpliktelser, samt fremførbare underskudd. Utsatt skattefordel balanseføres kun når det forventes at skattefordelen kan realiseres gjennom tilstrekkelig skattepliktig inntekt skapt av forventet fremtidig inntjening.
Usikre forpliktelser regnskapsføres dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør. Beste estimat av verdien av oppgjøret balanseføres under andre avsetninger for forpliktelser. Andre vesentlige forhold som ikke regnskapsføres omtales i note.
Utbytte for regnskapsåret basert på styrets forslag regnskapsføres som gjeld per 31.12.
Oppstilling av kontantstrømmer er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter i oppstilling av kontantstrømmer omfatter kontanter, bankinnskudd og plasseringer med forfall innen tre måneder fra plasseringstidspunktet.
Driftsinntekter består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 33 | 71 |
| Sum | 33 | 71 |
Driftsinntekter består av konsulenthonorar og inntekt fra utleie av kontorlokaler, samt avgift for datterselskapers deltakelse i konsernprogrammer for ledelsesog organisasjonsutvikling
Lønnskostnader består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Lønnskostnader | 74 | 101 |
| Arbeidsgiveravgift | 13 | 17 |
| Pensjonskostnader (note 13) | 14 | 19 |
| Andre personalkostnader | 5 | 5 |
| Aksjebasert avlønning | 15 | 10 |
| Sum | 121 | 152 |
Antall årsverk, inkludert traineer, var 74 i 2015 (94 i 2014). For nærmere opplysninger om godtgjørelse til revisor samt ytelser til ledende ansatte, herunder aksjebasert betaling, se konsernregnskapets note 27 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning.
| Driftsløsøre, inventar og lignende |
Lisenser | |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1.1.2015 | 24 | 10 |
| Tilgang | 1 | 1 |
| Avgang | (1) | - |
| Anskaffelseskost 31.12.2015 | 24 | 11 |
| Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer 1.1.2015 |
(14) | (1) |
| Akkumulerte avskrivninger ved avgang | 1 | - |
| Årets avskrivninger og amortiseringer | (2) | (2) |
| Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer 31.12.2015 |
(15) | (3) |
| Balanseført verdi 31.12.2015 | 9 | 8 |
| Avskrivningsmetode | Lineær | Lineær |
| Avskrivningsperiode | 3–10 år | 3–5 år |
Årets avskrivninger og amortiseringer inkluderer avskrivning av påkostninger leide lokaler med NOK 1 mill. Leie av ikke-balanseførte driftsmidler er kostnadsført med NOK 31 mill. i 2015 og består i hovedsak av leie av datateknologi på NOK 7 mill. samt leie av kontorlokaler på NOK 22 mill., hvor gjenværende forpliktelse er 3,5 år med opsjon for ytterligere 2 år og 9 måneder.
Andre driftskostnader består av:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Leiekostnader (note 4) | 31 | 31 |
| Kontor- og administrasjonskostnader | 14 | 25 |
| Honorarer | 52 | 67 |
| Reiser, møter og markedsføring | 40 | 42 |
| Sum | 137 | 165 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Renteinntekter | 22 | 29 |
| Brutto renteinntekter i konsernets konsernkontoordning (note 10) |
171 | 165 |
| Mottatt konsernbidrag | 652 | 247 |
| Utbytte fra datterselskaper | 123 | 125 |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper | 214 | 385 |
| Netto reversert nedskrivning på aksjer | 113 | - |
| Gevinst ved salg av aksjer | 27 | - |
| Agio | 238 | 70 |
| Sum | 1 560 | 1 021 |
Netto reverserte nedskrivninger av aksjer i 2015 består av nedskrivning av aksjene i Schibsted Eiendom AS på NOK 77 mill., Schibsted IT AS på NOK 22 mill. og Schibsted Products & Technology AS på NOK 20 mill. samt tilbakeføring av nedskrivning fra tidligere år vedrørende Schibsted Multimedia AS på NOK 155 mill. og Schibsted Print Media AS på NOK 77 mill.
Ved konserninternt salg av Schibsted Forlag i 2012 ble gevinst som oversteg tilbakeholdt resultat i datterselskapet som ble solgt, ført som utsatt inntekt og klassifisert som langsiktig gjeld (se note 14 Langsiktig og kortsiktig gjeld). I 2015 ble Schibsted Forlag solgt ut av Schibsted-konsernet og gevinsten på NOK 27 mill. er nå klassifisert som finansinntekt.
Agio er i hovedsak knyttet til bankkonti, se note 14 Langsiktig og kortsiktig gjeld.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Rentekostnader | 83 | 89 |
| Brutto rentekostnader i konsernets konsernkontoordning (note 10) |
46 | 82 |
| Rentekostnader pensjonsordninger (note 13) | 5 | 7 |
| Nedskrivning av aksjer | - | 79 |
| Tap ved salg av aksjer | 70 | - |
| Disagio | 283 | 108 |
| Andre finanskostnader | 18 | 21 |
| Sum | 505 | 386 |
Rentekostnader på NOK 83 mill. er knyttet til obligasjonslån. I 2014 utgjorde denne rentekostnaden NOK 84 mill.
Nedskrivning av aksjer i 2014 gjelder Schibsted Products & Technology AS på NOK 21 mill., Schibsted Eiendom AS på NOK 54 mill. og Schibsted IT AS på NOK 4 mill.
Tap ved salg av aksjer på NOK 70 mill. gjelder likvidering av Streaming Media AS i 2015, se note 8 Investering i aksjer.
Disagio på NOK 283 mill. er knyttet til finansielle derivater på NOK 70 mill., langsiktige lån på NOK 60 mill., kortsiktige lån på NOK 15 mill. samt valutatap fra bankkonti på NOK 138 mill.
Andre finanskostnader gjelder i hovedsak gebyrer knyttet til finansielle instrumenter og banktransaksjoner.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 826 | 385 |
| Mottatt utbytte og skattefritt konsernbidrag |
(327) | (499) |
| Avgitt konsernbidrag | (445) | (87) |
| Andre permanente forskjeller | (71) | 75 |
| Endring i midlertidige forskjeller | 10 | 160 |
| Effekt av prinsippendring og estimatavvik i pensjonsforpliktelse |
30 | (34) |
| Effekt av emisjonskostnad ført mot egenkapital (note 12) |
(23) | - |
| Grunnlag betalbar skatt | - | - |
| Skattesats | 27 % | 27 % |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Beregnet betalbar skatt på årets resultat | - | - |
| Endring netto utsatt skattefordel | (3) | (43) |
| Skatt knyttet til endret skattesats på utsatt skattefordel |
8 | - |
| Skatt knyttet til emisjonskostnad ført mot egenkapital (note 12) |
6 | - |
| Skatt på prinsippendring og estimatavvik i pensjonsforpliktelse |
(8) | 9 |
| Skatt knyttet til avgitt konsernbidrag | 120 | 23 |
| For lite avsatt skatt i fjor | - | 2 |
| Skattekostnad | 123 | (9) |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Skatteøkende (-reduserende) midlertidige forskjeller: |
||
| Varige driftsmidler | (1) | (1) |
| Pensjonsforpliktelser | (214) | (249) |
| Annen kortsiktig gjeld | (203) | (157) |
| Sum grunnlag utsatt skattefordel | (418) | (407) |
| Skattesats | 27 % | 27 % |
| Netto utsatt skatteforpliktelse (-fordel) med 27 % skatt |
(113) | (110) |
| Effekt på utsatt skatteforpliktelse (-fordel) knyttet til endret skattesats fra 27 % til 25 % |
8 | - |
| Netto utsatt skatteforpliktelse (-fordel) | (105) | (110) |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 826 | 385 |
| Beregnet skattekostnad basert på nominell sats |
223 | 104 |
| Skatteeffekt av permanente forskjeller | (107) | (115) |
| Skatt knyttet til endret skattesats fra 27 % til 25 % på utsatt skattefordel |
8 | - |
| For lite avsatt skatt i fjor | (1) | 2 |
| Skattekostnad | 123 | (9) |
| Aksjer i datterselskap, direkteeid ** | Eierandel 31.12.2015 |
Forretnings kontor |
Balanseført verdi 2015 |
Balanseført verdi 2014 |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Schibsted Norge AS | 100,00 % | Bergen | 3 649 | 3 649 | |
| Schibsted Eiendom AS | 100,00 % | Oslo | 81 | 155 | |
| Schibsted Multimedia AS | 100,00 % | Oslo | 11 792 | 11 373 | |
| Schibsted Print Media AS | 100,00 % | Oslo | 246 | 171 | |
| Schibsted Sverige AB | 100,00 % | Stockholm | 63 | 63 | |
| Schibsted IT AS | 100,00 % | Oslo | - | - | |
| Schibsted Products & Technology AS (tidligere Schibsted Payment AS) | 100,00 % | Oslo | - | 5 | |
| Schibsted Products & Technology UK Ltd | 100,00 % | London | 263 | - | |
| Schibsted ePayment AS | 100,00 % | Oslo | 14 | - | |
| Streaming Media AS (avviklet i 2015, se note 6) | - | Oslo | - | 191 | |
| Finn.no AS * | 40,00 % | Oslo | 1 427 | 1 413 | |
| Schibsted Vekst AS * | 10,00 % | Oslo | 26 | 2 | |
| Schibsted Tech Polska sp. z.o.o * | 1,00 % | Krakow | - | - | |
| Sum | 17 561 | 17 022 |
* Selskapene er datterselskaper av Schibsted ASA gjennom kombinasjon av direkte og indirekte eierinteresser. Samlet eierinteresse fremgår av konsernregnskapets note 34 Datterselskap. **Tabellen viser kun direkteeide aksjer i datterselskaper. Konsernet har også indirekte eierinteresser i andre datterselskaper, spesifisert i konsernregnskapets note 34 Datterselskap.
Aksjene i Schibsted ePayment AS ble kjøpt fra Schibsted Products & Technology AS ved en konsernintern transaksjon i januar 2015.
Avgitt konsernbidrag (netto) som er tillagt balanseført verdi, utgjør NOK 325 mill.
| Aksjer i tilknyttede selskaper | Eierandel 31.12.2015 |
Forretnings kontor |
Balanseført verdi |
Egenkapital | Årsresultat |
|---|---|---|---|---|---|
| Polaris Media ASA | 28,99 % | Trondheim | 127 | 1 583 | 938 |
| Svanedamsveien 10 AS | 25,00 % | Kristiansand | 1 | 58 | 3 |
| Sum | 128 |
Virkelig verdi av aksjene i Polaris Media ASA per 31.12.2015 er NOK 271 mill.
Langsiktige og kortsiktige fordringer består av:
| Langsiktig | Kortsiktig | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Konsernselskapers trekk i konsernkontoordning (note 10) | 7 750 | 5 836 | - | - |
| Andre fordringer mot konsernselskaper | 16 | - | 667 | 390 |
| Andre fordringer | 9 | 13 | 33 | 48 |
| Sum | 7 775 | 5 849 | 700 | 438 |
Langsiktige fordringer mot konsernselskaper i 2015 består av et lån til ASM Classificados de México SA de CV på NOK 15 mill. og et lån til Sentinel Software AS på NOK 1 mill.
Schibsted ASA er konsernspiss i Schibsteds flervaluta konsernkontoordning i Danske Bank hvor tilnærmet alle datterselskapene i Norden inngår. Konsernkontosystemet er opprettet for å bidra til en optimal likviditetsstyring for Schibsted. Netto midler i konsernkontoordningen per 31.12.2015 utgjør NOK 1 352 mill. av totalt bankinnskudd på NOK 1 353 mill.
Konsernkontoordningen innebærer at Schibsted ASA har en såkalt fasilitetskonto i Danske Bank. Schibsted ASA er bankens kontraktsmessige kunde, og det er på fasilitetskontoen at mellomværende (innestående eller trekk) med banken fremkommer. For hvert selskap som Schibsted ASA tilknytter fasilitetskontoen, oppretter banken en eller flere såkalte detaljkonti med de enkelte tilknyttede selskaper som kontoinnhaver. Fasilitetskontoen og detaljkontiene utgjør til sammen konsernkontosystemet. Det er et prorata ansvar knyttet til konsernkontoordningen.
Gjennom detaljkontiene overføres penger til/fra de tilknyttede selskaper til/ fra fasilitetskontoen. Hver gang det betales inn via en detaljkonto, oppstår det i prinsippet en fordring på fasilitetskontoinnhaveren, og hver gang det betales fra en detaljkonto oppstår det gjeld til fasilitetskontoinnhaveren. Utbetalinger fra detaljkontoen kan kun foretas dersom det er innestående disponible midler på fasilitetskontoen.
Datterselskapenes trekk og innestående på detaljkonti klassifiseres som henholdsvis fordring og gjeld i Schibsted ASA sin balanse. Gjeld klassifiseres i sin helhet som kortsiktig. Klassifiseringen av fordringer som kortsiktig eller langsiktig avhenger av avtalen med det enkelte datterselskap. Per 31.12.2015 er fordringene i sin helhet langsiktig.
Av gjeld til konsernselskap per 31.12.2015 utgjør NOK 7 754 mill. innestående på detaljkonto (note 14 Langsiktig og kortsiktig gjeld), og av fordring på konsernselskap per 31.12.2015 utgjør NOK 7 750 mill. trekk på detaljkonto (note 9 Langsiktige og kortsiktige fordringer). Fordringer og gjeld er renteberegnet til markedsmessige vilkår.
Se konsernregnskapets note 18 Kontanter og kontantekvivalenter.
| Antall A-aksjer |
Antall B-aksjer |
Sum antall aksjer |
Eierandel | Stemmeandel | |
|---|---|---|---|---|---|
| Blommenholm Industrier AS | 28 188 589 | 28 598 589 | 56 787 178 | 25,1 % | 26,0 % |
| Folketrygdfondet | 5 656 577 | 8 020 577 | 13 677 154 | 6,1 % | 5,4 % |
| NWT Media AS | 4 000 000 | 4 150 000 | 8 150 000 | 3,6 % | 3,7 % |
| Deutsche Bank AG | 1 766 291 | 6 329 387 | 8 095 678 | 3,6 % | 2,0 % |
| J.P.Morgan Chase Bank N.A. London | 2 882 283 | 5 107 283 | 7 989 566 | 3,5 % | 2,8 % |
| Goldman Sachs & Co – Equity, Security Client Segregation | 2 314 535 | 3 750 368 | 6 064 903 | 2,7 % | 2,3 % |
| UBS AG, London Branch | 3 262 957 | 2 499 298 | 5 762 255 | 2,6 % | 2,9 % |
| The Northern Trust company Ltd | 3 200 000 | 2 422 000 | 5 622 000 | 2,5 % | 2,9 % |
| State Street Bank and Trust Co | 2 208 693 | 2 308 604 | 4 517 297 | 2,0 % | 2,0 % |
| J.P.Morgan Chase Bank N.A. London | 1 760 994 | 1 760 994 | 3 521 988 | 1,6 % | 1,6 % |
| Morgan Stanley & Co. LLC | 1 347 632 | 1 773 489 | 3 121 121 | 1,4 % | 1,3 % |
| State Street Bank and Trust Co | 1 492 340 | 1 511 352 | 3 003 692 | 1,3 % | 1,4 % |
| UBS AG, London Branch | 1 358 869 | 1 416 230 | 2 775 099 | 1,2 % | 1,3 % |
| Clearstream Banking S.A | 2 304 808 | 451 762 | 2 756 570 | 1,2 % | 2,0 % |
| The Northern Trust Co. | 1 289 482 | 1 238 163 | 2 527 645 | 1,1 % | 1,2 % |
| The Bank Of New York Mellon | 1 112 609 | 1 334 047 | 2 446 656 | 1,1 % | 1,0 % |
| Morgan Stanley & Co International | 1 052 121 | 1 118 675 | 2 170 796 | 1,0 % | 1,0 % |
| Adelphi Investment Funds Public | 1 155 964 | 976 527 | 2 132 491 | 0,9 % | 1,0 % |
| State Street Bank & Trust Company | 1 018 342 | 1 096 544 | 2 114 886 | 0,9 % | 0,9 % |
| Baillie Gifford Glalpha Pen | 1 040 706 | 1 040 706 | 2 081 412 | 0,9 % | 1,0 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 68 413 792 | 76 904 595 | 145 318 387 | 64,3 % | 63,7 % |
* Oversikten er basert på den offentlige VPS-listen. For ytterligere informasjon om underliggende eierforhold, se kapittelet om Aksjonærinformasjon i Schibsteds årsrapport.
| Antall A-aksjer |
Antall B-aksjer |
Sum antall aksjer |
|
|---|---|---|---|
| Ole Jacob Sunde (Styrets leder) | 40 000 | 100 000 | 140 000 |
| Tanya Cordrey (styremedlem) | - | - | - |
| Birger Steen (styremedlem) | - | - | - |
| Christian Ringnes (styremedlem) | 40 000 | 40 000 | 80 000 |
| Eva Berneke (styremedlem) | 4 020 | 4 020 | 8 040 |
| Arnaud De Puyfontaine (styremedlem) | - | - | - |
| Eugénie Van Wiechen (styremedlem) | - | - | - |
| Ingunn Saltbones (ansattrepresentant i Styret) | 290 | 240 | 530 |
| Finn Våga (ansattrepresentant i Styret) | 96 | 96 | 192 |
| Jonas Fröberg (ansattrepresentant i Styret) | - | - | - |
| Rolv Erik Ryssdal | 20 072 | 20 217 | 40 289 |
| Trond Berger | 4 140 | 12 605 | 16 745 |
| Sondre Gravir | 4 292 | 1 315 | 5 607 |
| Raoul Grünthal | 17 196 | 11 738 | 28 934 |
| Rian Liebenberg | 1 633 | - | 1 633 |
| Didrik Munch | 13 507 | 7 543 | 21 050 |
| Lena K. Samuelsson | 8 967 | 5 597 | 14 564 |
| Gianpaolo Santorsola | 8 347 | 1 426 | 9 773 |
| Terje Seljeseth | 6 653 | 9 020 | 15 673 |
| Tina Stiegler | 530 | 530 | 1 060 |
| Sum styret og konsernledelsen | 169 743 | 214 347 | 384 090 |
Totalt utstedte aksjer i Schibsted ASA per 31.12.2015 er 108 003 615 A-aksjer og 118 803 976 B-aksjer. B-aksjen gir 1 stemme per aksje, mens A-aksjen gir 10 stemmer per aksje. Antall aksjonærer er 4 884. Utenlandsandelen er 57,01 % (51,56 % i 2014). Antall egne aksjer per 31.12.2015 består av 314 079 A-aksjer og 565 204 B-aksjer.
Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å erverve egne aksjer begrenset til 10 % av selskapets aksjer. Fullmakten ble fornyet på generalforsamlingen 8. mai 2015 for perioden frem til ordinær generalforsamling i 2016. På generalforsamlingen 11. mai 2016 vil styret fremme forslag om at styret gis forlenget fullmakt til erverv og avhendelse av inntil 10 % av aksjekapitalen i Schibsted ASA i henhold til lov om allmennaksjeselskaper på de vilkår som fremgår av innkallingen til generalforsamlingen.
Ole Jacob Sunde er også styremedlem i Blommenholm Industrier.
Utviklingen i selskapets egenkapital i 2015 er som følger:
| Aksjekapital | Egne aksjer | Annen innskutt egenkapital |
Opptjent egenkapital |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 31.12.2014 | 108 | (1) | 1 447 | 10 191 | 11 745 |
| Kapitaløkning – emisjon | 5 | - | 2 635 | - | 2 640 |
| Endring egne aksjer | - | 1 | 53 | 20 | 74 |
| Estimatavvik i pensjonsforpliktelse | - | - | - | 22 | 22 |
| Årets resultat | - | - | - | 703 | 703 |
| Avsatt utbytte | - | - | - | (395) | (395) |
| Egenkapital per 31.12.2015 | 113 | - | 4 135 | 10 541 | 14 789 |
Schibsted ASAs aksjekapital består av 108 003 615 A-aksjer pålydende NOK 0,50 per aksje og 118 803 976 B-aksjer pålydende NOK 0,50 per aksje. Pålydende av egne aksjer er oppført på egen linje under annen innskutt egenkapital med negativt beløp.
Generalforsamlingen i Schibsted ASA vedtok 8. mai 2015 en splitt av selskapets aksjer og dannelse av en ny aksjeklasse B. Aksjesplitten ble gjennomført 1. juni 2015 og aksjonærene mottok én B-aksje for hver A-aksje. B-aksjene er stemmesvake aksjer med én stemme per aksje mens A-aksjene har 10 stemmer per aksje.
I september gjennomførte Schibsted en rettet emisjon av 10 800 361 B-aksjer, tilsvarende 5 % av eksisterende total aksjekapital i selskapet. Kapitalforhøyelsen ble gjennomført med en tegningskurs på NOK 246 per aksje, som medfører en brutto innbetalt kapital på NOK 2 657 mill. Kostnader knyttet til kapitalforhøyelsen beløp seg til NOK 23 mill. Netto kostnader etter skatt utgjorde NOK 17 mill.
Ingen aksjonærer kan eie eller på generalforsamling stemme for mer enn 30 % av aksjene.
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.
Per 31.12.2015 hadde selskapets pensjonsordning 78 medlemmer (94 per 31.12.2014). Det vises til konsernregnskapets note 21 Pensjonsordninger for nærmere beskrivelse av pensjonsordningene og anvendte forutsetninger.
Schibsted ASA har i henhold til NRS 6 valgt å anvende målereglene og reglene om resultatspesifikasjon i IAS 19R – Ytelser til ansatte. Se note 1 Regnskapsprinsipper.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening |
10 | 16 |
| Netto rentekostnad av pensjonsforpliktelsen |
4 | 7 |
| Netto pensjonskostnad ytelsesordninger |
14 | 23 |
| Pensjonskostnad innskuddspensjon | 5 | 3 |
| Sum pensjonskostnad | 19 | 26 |
| Herav klassifisert som Lønnskostnader | 14 | 19 |
| Herav klassifisert som Finanskostnader | 5 | 7 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Nåverdi av sikrede ytelsesbaserte | ||
| pensjonsforpliktelser | 54 | 65 |
| Verdi av pensjonsmidlene | (48) | (54) |
| Nåverdi (netto etter pensjonsmidler) av sikrede ytelsesbaserte pensjons |
||
| forpliktelser | 6 | 11 |
| Nåverdi av usikrede ytelsesbaserte | ||
| pensjonsforpliktelser | 208 | 238 |
| Pensjonsforpliktelser | 214 | 249 |
| Arbeidsgiveravgift er inkludert i nåverdi | ||
| av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 26 | 31 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Per 1.1 | 249 | 203 |
| Netto pensjonskostnad | 14 | 23 |
| Innbetalte bidrag og utbetalte ytelser | (19) | (11) |
| Estimatavvik innregnet mot egenkapital | (30) | 34 |
| Per 31.12 | 214 | 249 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Aktuarmessige gevinster og tap som oppstår av endringer i finansielle |
||
| forutsetninger | (26) | 41 |
| Andre virkninger av ny måling (erfaringsavvik) |
(4) | (7) |
| Ny måling av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse |
(30) | 34 |
| Kortsiktig | Langsiktig | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 267 | 298 | 548 | 320 |
| Obligasjonslån | - | 400 | 1 800 | 1 800 |
| Finansielle derivater | - | 52 | 168 | 82 |
| Finansielle derivater, urealisert tap på terminkontrakter | 17 | 6 | - | - |
| Utsatt inntekt ved salg av datterselskaper * | - | - | 1 157 | 1 184 |
| Avsatt utbytte | 395 | 376 | - | - |
| Konsernselskapers innestående i konsernkontoordning (note 10) ** | 7 754 | 7 024 | - | - |
| Annen gjeld konsernselskaper | 452 | 96 | - | - |
| Påløpt rente | 28 | 33 | - | - |
| Leverandørgjeld | 3 | 2 | - | - |
| Skyldig offentlige avgifter | 8 | 11 | - | - |
| Betalbar skatt (note 7) | - | 2 | - | - |
| Annen gjeld | 29 | 39 | 10 | 10 |
| Sum | 8 953 | 8 339 | 3 683 | 3 396 |
* Ved konserninternt salg av datterselskaper er gevinst som overstiger tilbakeholdt resultat i datterselskapet som ble solgt, ført som utsatt inntekt, se note 6 Finansielle poster.
**Konsernselskapers trekk og innestående på detaljkonto i konsernkontoordningen er renteberegnet til markedsmessige vilkår (note 10 Kontanter og kontantekvivalenter).
Ekstern finansiering og styring av refinansieringsrisiko håndteres på morselskapsnivå av konsernets finansavdeling. Schibsted har en diversifisert portefølje av lån, både med hensyn til lånekilder og forfallsprofil. De viktigste lånekildene er det norske obligasjonsmarkedet og banker.
For styring av renterisiko og valutarisiko, se konsernregnskapets note 9 Finansiell risikostyring og note 22 Rentebærende gjeld.
Schibsted ASA har ikke utstedt nye obligasjonslån i 2015, men har innfridd et lån på NOK 400 mill. ved forfall i desember. Det er per 31.12.15 utstedt obligasjoner for totalt NOK 1 800 mill.
| Kortsiktig | Langsiktig | Rente | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | ||
| ISIN NO0010593262 (2010–2015) | - | 400 | - | - | FRN: Nibor 3 måneder + 205 bps |
| ISIN NO0010637176 (2012–2017) | - | - | 500 | 500 | FRN: Nibor 3 måneder + 215 bps |
| ISIN NO0010637275 (2012–2019) | - | - | 300 | 300 | 5,9 % |
| ISIN NO0010667843 (2012–2022) | - | - | 250 | 250 | 5,4 % |
| ISIN NO0010667850 (2012–2022) | - | - | 150 | 150 | FRN: Nibor 3 måneder + 250 bps |
| ISIN NO0010710569 (2014–2021) | - | - | 600 | 600 | FRN: Nibor 3 måneder + 110 bps |
| Sum Obligasjonslån | - | 400 | 1 800 | 1 800 | |
| Den Nordiske Investeringsbank, NOK | 27 | 27 | 67 | 94 | FRN: Nibor 6 måneder + 50 bps |
| Den Nordiske Investeringsbank, EUR 50 mill. | - | - | 481 | - | FRN: Nibor 6 måneder + 50 bps |
| Eksportfinans 5Y EUR 25 mill. | 240 | - | - | 226 | FRN: Nibor 3 måneder + 43,75 bps |
| Skandinaviske Enskilda Bank, EUR 30 mill. | - | 271 | - | - | 1,15 % |
| Sum Gjeld til kredittinstitusjoner | 267 | 298 | 548 | 320 |
Schibsted har per 31.12.2015 følgende rente- og valutaswapavtaler, som kommer til forfall i 2017–2019:
| Valuta | Betaler valuta | Mottar NOK | Rente | Kortsiktig gjeld | Langsiktig gjeld | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Rente- og valutaswap | EUR | 21 | 195 | Nibor 3 måneder + margin | - | 6 |
| Rente- og valutaswap | EUR | 38 | 315 | Nibor 3 måneder + margin | - | 50 |
| Rente- og valutaswap | EUR | 50 | 405 | Nibor 3 måneder + margin | - | 76 |
| Rente- og valutaswap | SEK | 392 | 400 | Nibor 6 måneder + margin | - | 11 |
| Rente- og valutaswap | SEK | 200 | 185 | Nibor 3 måneder + margin | - | 25 |
| Sum | - | 168 |
Rente- og valutaswapavtalene er knyttet til løpende obligasjonslån og samsvarer fullstendig med betalingene på obligasjonslånene i kontraktenes løpetid. Virkelig verdi av swapavtalene var NOK (171) mill. per 31.12.2015 sammenlignet med NOK (136) mill. per 31.12.2014. Avtalene sikringsbokføres og urealisert tap er klassifisert som kortsiktig gjeld med NOK (17) mill. per 31.12.2015 sammenlignet med NOK (6) mill. per 31.12.2014.
Schibsted ASA har et banklån på EUR 25 mill. Lånet ble tatt opp i januar 2011 og forfaller i januar 2016. Lånet er avdragsfritt. Rentebetingelsene for lånet er basert på Euribor med tillegg av en margin.
Schibsted ASA har et banklån på NOK 94 mill. Lånet har en løpetid på 12 år fra 2007 og rentebetingelsene er seks måneders Nibor med tillegg av en margin. Lånet nedbetales ved halvårlige avdrag.
Schibsted ASA har et banklån på EUR 50 mill. Lånet har en løpetid på 10 år fra 2015 og rentebetingelsene er seks måneders Euribor med tillegg av en margin. Lånet nedbetales ved halvårlige avdrag fra 2019.
Schibsted ASA har i januar 2015 innfridd et banklån som utgjorde EUR 30 mill. per 31.12.2014.
Schibsted har to langsiktige lånefasiliteter med total låneramme på EUR 425 mill. Den ene fasiliteten på EUR 300 mill. ble inngått i 2014 med løpetid på 5 år og med opsjon på forlengelse i ett pluss ett år. Den første opsjonen ble benyttet i 2015 og endelig forfall vil derfor være enten i 2020 eller i 2021 avhengig av om den andre opsjonen benyttes. Den andre fasiliteten på EUR 125 mill. ble inngått i 2013 og forfaller i 2018. For begge lånefasilitetene er långiverne en gruppe på totalt syv nordiske og internasjonale banker. Fasilitetene har rentebetingelser basert på Euribor med tillegg av en margin. Schibsted må betale beredskapsprovisjoner for å ha rammen tilgjengelig. Beredskapsprovisjon kalkuleres som en prosent av marginen på lånet, på den delen av rammen som ikke er trukket. Ingen av lånefasilitetene var trukket ved utgangen av 2015 og tilgjengelig ramme utgjør totalt NOK 4 088 mill.
Schibsteds banklån og lånefasiliteter inneholder krav til netto rentebærende gjeld (NIBD) i forhold til Brutto driftsresultat (EBITDA). Konsernet holder seg godt innenfor låneavtalenes krav per 31.12.2015. Se note konsernregnskapets note 9 Finansiell risikostyring – Likviditetsrisiko.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Andre garantier på vegne av | ||
| konsernselskaper | 571 | 288 |
| Annet garantiansvar | 5 | 7 |
| Sum | 576 | 295 |
Andre garantier på vegne av konsernselskaper vedrører garanti overfor Danske Bank for inntil NOK 525 mill. for skattetrekksgarantier og andre garantier, samt garanti for enkelte datterselskapers usikrede pensjonsforpliktelser knyttet til noen ledende ansatte med NOK 46 mill.
Av annet garantiansvar gjelder NOK 3,5 mill. garanti for udekkede pensjonsforpliktelser og NOK 1,5 mill. gjelder garanti for lån til ansatte i konsernet. For opplysninger om lån til ledende ansatte, se konsernregnskapets note 27 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning.
Schibsted ASA har i tillegg stilt morselskapsgaranti for vesentlige leieforhold som sikkerhet for betaling av kontorleie.
Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2015, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står ovenfor.
Oslo, 31. mars 2016 Styret i Schibsted ASA
Ole Jacob Sunde Styrets leder
Birger Steen Tanya Cordrey
Eva Berneke Christian Ringnes Arnaud de Puyfontaine
Eugénie Van Wiechen Ingunn Saltbones Finn E. Våga
Jonas Fröberg Rolv Erik Ryssdal
Konsernsjef
Schibsted ASA Apotekergaten 10 Postboks 490 Sentrum
0105 Oslo
Telefon +47 23 10 66 00 Faks +47 23 10 66 01 [email protected]
www.schibsted.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.