Annual Report • Apr 11, 2014
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
| DETTE ER SCHIBSTED MEDIA GROUP | 3 |
|---|---|
| KONSERNSJEFEN 4 |
|
| NØKKELTALL 6 |
|
| ÅRSBERETNING | 8 |
| LEDERLØNNSERKLÆRING | 40 |
| SAMFUNNSANSVAR46 | |
| REDEGJØRELSE OM FORETAKSSTYRING | 60 |
| KONSERNSTYRETS MEDLEMMER 82 |
|
| VALGKOMITEENS REDEGJØRELSE86 | |
| AKSJEINFORMASJON88 | |
| ÅRSREGNSKAP / KONSERN | 92 |
| NOTER / KONSERN 98 |
|
| ÅRSREGNSKAP / ASA145 | |
| NOTER / ASA148 | |
Schibsted Media Group er et internasjonalt mediekonsern med rundt 6 900 ansatte fordelt på 29 land. Schibsted har to strategiske pilarer. For det første vil vi videreutvikle våre sterke mediehus, hvor ambisjonen er digitale mediehus i verdensklasse. For det andre vil vi vokse innenfor Online rubrikk gjennom videreutvikling av etablerte posisjoner og utrulling i nye markeder. Ambisjonen er en global lederposisjon innenfor online rubrikk.
Nesten halvparten av våre samlede driftsinntekter og to tredjedeler av vår EBITDA kommer fra nettbaserte plattformer, og vår digitale vekst bygger på tett samspill mellom ulike mediekanaler både i mediehusene og innenfor online rubrikk. Det gjelder både utvikling av nye konsepter og teknologi, utveksling av trafikk på internett, kompetanse, innsamling og analyse av brukerdata og salg.
Som et fundament ligger Schibsteds sterke tradisjon for stadig tilpasning til et mediemarked i rask utvikling. Vi har en historisk forankring som formidler av uavhengige nyheter, informasjon og transparente markedsplasser. Dette føres videre gjennom vår Mission statement «Empowering people in their daily life.»
• Aktiviteter i 17 markeder med lokal virksomhet
Når vi nå har lagt 2013 bak oss, kan vi trygt si at vi har kommet langt i å bli en global leder innen online rubrikk og utvikle digitale mediehus i verdensklasse.
Medievirksomheten står midt oppi en massiv omstilling fra trykte til digitale medier. Det er derfor med stor glede jeg kan konstatere at Schibsted Media Group har levert solide økonomiske resultater i 2013. Det er også tilfredsstillende å se at vi har nådd flere strategiske milepæler. Vi har blant annet klart å sikre og styrke posisjonen til våre online rubrikknettsteder rundt om i verden. Samtidig går vi videre med den digitale omstillingen i mediehusene med full kraft og med en tydelig retning for fremtiden.
Vårt overordnede mål er "Empowering people in their daily life". Ved å skape gode digitale markedsplasser oppfyller vi nettopp dette målet. Nettsteder som Leboncoin (Frankrike), Blocket (Sverige) og Finn (Norge) er ekstremt populære og har blitt en viktig del av folks hverdag. Våre øvrige nettsteder blir også stadig mer populære og har blitt markedsledende i blant annet Italia, Østerrike og Malaysia. Mange av nettstedene våre har vokst betydelig i 2013, og jeg har store forventninger til fremtiden.
I 2013 investerte vi rundt 1 milliard kroner i etablering og oppbygging av våre online rubrikknettsteder rundt om i verden. Dette arbeidet går etter planen, og vi vil fortsatt ha et høyt investeringsnivå i 2014. Vi gjør dette fordi vi mener det er forretningsmessig fornuftig, det er bra for folk, og det er bra for miljøet at brukte varer kan omsettes på en enkel måte. Blockets undersøkelse i Sverige (i samarbeid med Svenska Miljöinstitutet) viste at Blocket har en stor og positiv miljøpåvirkning. Dette er noe vi er svært stolte av.
Vi har gått sammen med Telenor for å styrke innsatsen i Sør-Amerika og Asia. Schibsted og Telenor passer svært godt sammen: vi er en ledende leverandør av online rubrikkannonser som når ut til rundt 100 millioner mennesker over hele verden; Telenor er et av verdens ledende mobilselskaper og leverer allerede kommunikasjons- og internettjenester til 150 millioner kunder i Europa og Asia.
Sammen kan vi øke vår mulighet til å lykkes på disse spennende markedene.
Jeg er også glad for at vi nå eier hele Anuntis i Spania. Spania er et viktig land der vi har sterke posisjoner. Jeg mener vi vil være godt posisjonert når den spanske økonomien en gang friskner til.
Våre mediehus har spilt en viktig rolle i samfunnet i over hundre år, og vil fortsette å gjøre det også når leserne i økende grad bruker våre mobile og digitale plattformer i stedet for trykte medier.
Per november 2013 hadde alle våre mediehus i Skandinavia – Aftonbladet, VG, SvD, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende,
Fædrelandsvennen og Aftenposten – innført digitale betalingsløsninger for vår kvalitetsjournalistikk. Selv om de benytter litt ulike modeller, ser vi at våre kunder og lesere generelt har reagert positivt på endringen. Det er økende forståelse for at det koster penger å produsere kvalitetsinnhold, og vi er takknemlige overfor alle våre lesere som følger oss inn i den digitale tidsalderen.
Vi produserer betydelige mengder kvalitetsinnhold for nett-TV. Aftonbladets splitter nye TV-studio er skreddersydd for direktesendinger og direkte kontakt med seerne. Aftonbladet har hatt direktesendinger på nett-TV fire kvelder i uka og har lansert flere nye nett-TV-show, blant annet kriminalserien "Brottcentralen" fra virkeligheten. VGTV gjør det også godt, og dekningen av verdenmesterskapet i sjakk var rett og slett imponerende. Jeg er mer overbevist enn noen gang om at nett-TV er et viktig element i fremtidens digitale mediehus. Dette er et område som vi vil satse mer på.
Jeg vil også gjerne nevne Aftenpostens initiativ "Min stemme i 2013", et prosjekt som tok sikte på å motivere unge mennesker til å bruke sin stemme ved stortingsvalget.
Gjennom en serie artikler og i samarbeid med 25 andre aviser sendte det ut en klar melding: bruk stemmeretten! Kampanjen bidro til at flere unge brukte stemmeretten i 2013 enn de siste 25 årene! Jeg vil løfte dette tiltaket frem som et godt eksempel på medienes samfunnsansvar.
Den digitale omstillingen vil fortsatt være vår høyeste prioritet i 2014. Mange spennende prosjekter og initiativer er på gang. Selv om vi leder utviklingen, har vi likevel en lang vei å gå. Med våre solide posisjoner, sterke varemerker og kompetente medarbeidere er jeg optimistisk med hensyn til at vi vil klare å nå målene vi har satt oss.
Vi har allerede lagt til rette for sikre og enkle digitale innloggings- og betalingsløsninger for alle nettsteder i Schibsted. I begynnelsen av 2014 var over to millioner brukere registrert i Schibsted Payment iD (SPiD). Det er viktig at vi kjenner kundene våre
bedre slik at vi kan gi dem innhold som er relevant for dem. Vi vil derfor fokusere på avansert dataanalyse, et spennende område der vi har mye å lære og mye å hente. Dette er et viktig område for både mediehusene og rubrikknettstedene og utgjør en viktig byggestein i Schibsteds digitale omstilling. Jeg føler meg trygg på at vi vil gjøre store fremskritt på dette området i årene som kommer.
I Schibsted har vi ry på oss for å være innovative og foretaksomme. Beslutningen vi tok for femten år siden om å utnytte mulighetene Internett byr på – gjennom etablering av Finn.no og ved at vi tidlig fokuserte på digitale løsninger i mediehusene – har lagt grunnlaget for hvor vi står i dag. Følgelig vil prioriteringene våre i dag forme vår digitale fremtid i morgen. Den digitale utviklingen vil fortsette i høyt tempo, uten tvil med enkelte overraskende vendinger underveis. Jeg er sikker på at Schibsted Media Group står godt rustet til å utnytte de spennende mulighetene som den digitale omstillingen byr på.
CEO SCHIBSTED MEDIA GROUP
| (NOK mill.) | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 | 2009 |
|---|---|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 15 232 | 14 763 | 14 378 | 13 768 | 12 745 |
| Driftskostnader | (13 573) | (12 754) | (12 232) | (11 605) | (11 184) |
| Inntekt fra tilknyttede selskaper | 13 | 34 | 39 | 36 | (67) |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 1 672 | 2 043 | 2 185 | 2 199 | 1 494 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (490) | (479) | (505) | (588) | (662) |
| Nedskrivninger | (150) | (548) | (191) | (110) | (161) |
| Andre inntekter og kostnader | 1 169 | (287) | (50) | 1 909 | (236) |
| Driftsresultat | 2 201 | 729 | 1 439 | 3 410 | 435 |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 2 015 | 620 | 1 331 | 3 399 | 279 |
| Brutto driftsmargin (EBITDA) (%) | 11 | 14 | 15 | 16 | 12 |
| Egenkapitalandel (%) | 47 | 40 | 41 | 42 | 35 |
| Netto rentebærende gjeld/EBITDA | 0,7 | 0,7 | 0,8 | 0,8 | 1,7 |
| Resultat per aksje (NOK) | 14,32 | 1,32 | 7,00 | 27,04 | 4,74 |
| Resultat per aksje - justert (NOK) | 3,90 | 8,18 | 8,76 | 9,72 | 4,42 |
| Utvannet resultat per aksje (NOK) | 14,31 | 1,32 | 6,99 | 27,01 | 4,74 |
| Kontantstrøm fra driftsaktiviteter per aksje (NOK) | 5,92 | 11,91 | 15,24 | 18,78 | 11,77 |
| ONLINE RUBRIKK | |||||
| Driftsinntekter | 4 265 | 3 647 | 3 198 | ||
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 862 | 1 100 | 993 | ||
| Driftsmargin (EBITDA) (%) | 20 | 30 | 31 | ||
| SCHIBSTED NORGE MEDIE HUS | |||||
| Driftsinntekter | 6 368 | 6 485 | 6 529 | ||
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 724 | 772 | 926 | ||
| Driftsmargin (EBITDA) (%) | 11 | 12 | 14 | ||
| SCHIBSTED SVERIGE MEDIE HUS | |||||
| Driftsinntekter | 3 731 | 3 538 | 3 611 | ||
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 363 | 429 | 445 | ||
| Driftsmargin (EBITDA) (%) | 10 | 12 | 12 | ||
| MEDIEHUS INTERNASJONAL | |||||
| Driftsinntekter | 728 | 939 | 1 004 | ||
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 2 | (3) | 38 | ||
| Driftsmargin (EBITDA) (%) | - | - | 4 |
DEFINISJONER
EBITDA margin Brutto driftsresultat / Driftsinntekter. Egenkapitalandel Egenkapital / Sum eiendeler.
Resultat per aksje Majoritetens andel av periodens resultat / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer. Utvannet resultat per aksje Majoritetens andel av periodens resultat / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet). Kontantstrøm fra driftsaktiviteter per aksje Kontantstrøm fra driftsaktiviteter / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer.
Dersom du ikke klarer å forandre deg i samme tempo som kundene, vil bedriften snart lide. Dette gjelder spesielt i mediebransjen, der endringstakten akselererer, ledet av raske teknologiske fremskritt og etterfølgende endringer i kunders atferd og preferanser.
Schibsteds visjon, "Shaping the media of tomorrow – Today", anerkjenner denne utfordringen. Vi skal ikke frykte forandring; vi skal omfavne og alliere oss med den. Etter 15 år er den digitale omstillingen i bransjen fremdeles i en tidlig fase. Styrets førsteprioritet er å sikre at Schibsted arbeider med full kraft for å oppfylle sine ambisjoner på det digitale området:
I løpet av 2014, etter 175 års drift hovedsakelig basert på trykte produkter, vil Schibsted bryte en grense; over 50 prosent av inntektene vil komme fra digitale kilder. For å oppnå dette vil styret fortsatt støtte et høyt investeringsnivå innen online rubrikk, med vekt på oppnå lønnsomme posisjoner på våre nye markeder. Vårt nye partnerskap med Telenor vil hjelpe oss å nå dette målet. Schibsted har allerede en lederposisjon i flere land. I 2014 vil vi investere for å styrke våre ledere i deres bestrebelser på å øke lønnsomheten.
For at vi fortsatt skal være relevante for leserne, ser styret det som viktig at Schibsted fortsetter å utvikle digitale mediehus i verdensklasse. Vi støtter derfor de mange initiativene innen digital produktutvikling, brukerbetaling og kvalitetsjournalistikk på digitale plattformer i mediehusene. Styret forventer at denne utviklingen vil fortsette i 2014.
Foran, fra venstre: Christian Ringnes, Jonas Fröberg, Anne Lise von der Fehr, Karl-Christian Agerup, Marie Ehrling Bak, fra venstre: Eva Berneke, Eugénie van Wiechen, Ole Jacob Sunde (konsernstyrets leder), Arnaud de Puyfontaine, Gunnar Kagge
Den pågående digitaliseringsprosessen bringer ulike deler av Schibsted Media Group nærmere hverandre. Forretningsområdene har mange felles utfordringer som vi takler med felles løsninger. Ett eksempel er den vellykkede innføringen av Schibsted Payment ID (SPiD) for innlogging og digital betaling på våre nettsider. Dette gjør i sin tur at vi kan utforske avansert dataanalyse ytterligere som en viktig byggestein i vår digitale omstilling. Vi tar sikte på at bedre analyse av dataene vil gi oss innsikt som vil komme brukerne til gode gjennom bedre og mer relevante produkter. I 2014 vil vi investere betydelig i digital kompetanse og kapasitet.
Teknologisk forandring påvirker og utfordrer alle deler av virksomheten. Ny teknologi og økt globalisering har endret virksomheten og vi har ikke lenger den beskyttede posisjonen som nasjonale grenser og språk ga oss tidligere. Mediehusene har lenge merket konkurransen på annonsemarkedet fra internasjonale giganter som Facebook og Google. Dette gjelder også for innhold. Vi må innse at kvalitetsnettsider som BBC, New York Times og andre nå er konkurrenter som bare er noen tastetrykk unna på smarttelefonen. Følgelig må Schibsted Media Group være globalt orientert på alle forretningsområder og i alle nye initiativer. Fordi endring er det eneste som er konstant, bestreber vi oss på å utvikle en organisasjon som hele tiden lærer nye ting og tilpasser seg endring på en positiv måte. Endring vil skje stadig raskere, på alle nivåer, og vil påvirke hvordan vi utfører arbeidsprosessene både individuelt og som team. For å oppfylle vår misjon "Empowering people in their daily life", må vi dyktiggjøre våre ansatte videre i det daglige arbeidet.
I 2013 gjorde Schibsted Media Group viktige tiltak for å innfri sine ambisjoner om å bli en global leder innen online rubrikk og utvikle digitale mediehus i verdensklasse.
De etablerte virksomhetene innen online rubrikk og mediehusene oppnådde solide økonomiske resultater. Samtidig har en betydelig økning i investeringene resultert i styrkede posisjoner for online rubrikk på nye markeder.
Styret foreslår at det avsettes et utbytte på NOK 3,50 (3,50) per aksje for regnskapsåret 2013.
Schibsted Media Group rapporterer sitt konsernregnskap i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) godkjent av EU. Endringene i IAS 19 Ytelser til ansatte er implementert med tilbakevirkende kraft og sammenlignbare tall for 2012 er omarbeidet.
| SCHIBSTED MEDIA GROUP (NOK mill.) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 15 232 | 14 763 |
| Driftskostnader | (13 573) | (12 754) |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) før andel resultat fra tilknyttede selskaper |
1 659 | 2 009 |
| Andel resultat fra tilknyttede selskaper | 13 | 34 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 1 672 | 2 043 |
| Avskrivinger og amortiseringer | (490) | (479) |
| Nedskrivinger | (150) | (548) |
| Andre inntekter og kostnader | 1 169 | (287) |
| Driftsresultat | 2 201 | 729 |
| EBITDA margin | 11 % | 14 % |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) eks. SCM organiske investeringer |
2 672 | 2 573 |
| EBITDA margin eks. SCM organiske investeringer | 18 % | 18 % |
| SCM organiske investeringer | (1 000) | (530) |
Rapporterte driftsinntekter for konsernet har økt med tre prosent fra 2012 til 2013. Underliggende vekst (justert for kjøp og salg av virksomheter og valutasvingninger) var på to prosent. Inntektsøkningen kommer fra god vekst innenfor konsernets online rubrikktjenester, samt digitale medier innenfor mediehusene.
Segmentet Online rubrikk hadde en underliggende vekst i driftsinntekter fra 2012 til 2013 på 14 prosent. Veksten var i hovedsak relatert til Leboncoin, Finn og Blocket. Topplinjen er påvirket av en svak økonomi i Spania. Underliggende vekst i driftsinntektene, sett bort fra den spanske virksomheten, var 18 prosent.
Underliggende vekst i annonseinntektene fra 2012 til 2013 var to prosent (inkludert online rubrikkannonser). Den strukturelle overgangen fra papir til nett gjorde at annonseinntekter fra trykte medier ble redusert med underliggende 14 prosent. Online avisannonser hadde en underliggende vekst på 14 prosent, mens annonseinntektene fra online rubrikk økte med 12 prosent.
Endringer i leservaner og raskere overgang til digitale medier har ført til en betydelig nedgang i opplaget for løssalgsavisene VG og Aftonbladet. Prisøkninger kompenserte delvis for opplagsnedgangen, og de totale opplagsinntektene falt med underliggende sju prosent. Abonnementsavisene står overfor de samme utfordringene med opplagsnedgang, men i et mindre omfang. Opplagsinntektene fra abonnementsavisene økte underliggende med tre prosent.
Konsernets totale driftskostnader viste en underliggende vekst på seks prosent. For å fange opp muligheter i markedet og bygge nummer én-posisjoner, investerer Schibsted betydelige beløp i lansering av online rubrikknettsteder i nye markeder basert på Blocket-teknologi. Prosjektene preges av kort utviklingsfase og aktiv markedsføring for å etablere markedsposisjoner og fremtidig vekst. I 2013 ble konsernregnskapet belastet med et negativt brutto driftsresultat (EBITDA) på NOK 1 000 mill.(NOK 530 mill.) fra porteføljen av rubrikknettsteder i investeringsfase. Det er i tillegg påløpt vesentlige kostnader knyttet til digital kompetanse og teknologi. Schibsted Payment ID (SPiD), CRM-systemer, mobile plattformer og nett-TV er noen eksempler. Samtidig er kostnadene i papiravisene redusert.
Nedskrivninger på NOK 150 mill. (NOK 548 mill.) er resultat av en negativ utvikling i enkelte markeder. Tapene i 2013 var i hovedsak knyttet til konsernets 35 prosent eierandel i Metro Nordic Sweden AB. Tapene i 2012 var knyttet til konsernets online rubrikkvirksomhet i Spania og i Metro Nordic Sweden AB.
Andre inntekter og kostnader i 2013 var på netto NOK 1 169 mill. (NOK -287 mill.). På plussiden oppnådde konsernet en nettogevinst ved salg av datterselskaper, joint ventures og tilknyttede selskaper (hovedsakelig samarbeidsprosjektet med Telenor i SnT/701 Search) og en gevinst ved salg av eiendom i Norge. På minussiden tapte konsernet på salg av datterselskaper, joint ventures og tilknyttede selskaper (i hovedsak Eesti Meedia i Baltikum). Konsernet pådro seg også omstruktureringskostnader i tilknytning til kostnadsreduksjonsprogrammet for mediehusene som ble iverksatt i 2012.
Schibsted inngikk i februar 2014 en avtale om kjøp av Milanuncios.com som de siste årene har oppnådd en betydelig posisjon i Spania. Dette styrker vår posisjon som en klar leder på det spanske markedet for rubrikkannonser på nett. Grunnleggeren av Milanuncios vil motta vederlag på EUR 50 mill. kontant og 10 prosent andel av aksjene i det sammenslåtte Schibsted Classified Media Spania (uten 20 Minutos). Forventet avsluttet i april 2014.
Schibsted har i 2014 kjøpt ut minoritetene i det irske online rubrikk nettstedet DoneDeal.ie. I 2011 kjøpte Schibsted 50,1 prosent av selskapet. I mars 2014 ble eierandelen økt til 90,1 prosent.
Ved utgangen av 2013 hadde konsernet balanseført totale eiendeler på NOK 17,2 mrd. (NOK 15,4 mrd.). Langsiktige eiendeler utgjorde den største posten med NOK 13,2 mrd. (NOK 11,8 mrd.). Den bokførte verdien av konsernets goodwill og andre immaterielle eiendeler var NOK 10,3 mrd. (NOK 9,1 mrd.).
Den bokførte verdien av goodwill og immaterielle eiendeler som har ubestemt utnyttbar levetid, ble verdivurdert per 31. desember 2013. Det var ingen nedskrivning av goodwill i 2013. Goodwill ble i 2012 nedskrevet med NOK 350 mill. Immaterielle eiendeler ble nedskrevet med NOK 17 mill. i 2013 (NOK 7 mill.).
Schibsteds beholdning av egne aksjer, kjøpt i henhold til gjeldende fullmakt fra generalforsamlingen til å øke antallet egne aksjer til 10 800 361 i løpet av en periode på 12 måneder, er redusert fra 899 155 aksjer til 655 075 aksjer i løpet av 2013. Nedgangen er et resultat av aksjer solgt og overført til ansatte i forbindelse med ulike incentivordninger.
Schibsteds netto rentebærende gjeld var NOK 1,2 mrd. per 31.12.2013, ned fra NOK 1,4 mrd. per 31. desember 2012.
Det ble ikke utstedt nye obligasjoner med fast eller flytende rente (FRN) i 2013, men én obligasjon med flytende rente ble tilbakebetalt ved forfall i desember 2013. En lånefasilitet på EUR 175 mill. med forfall i august 2013, ble i 1. kvartal 2013 videreført som en lånefasilitet på EUR 125 mill. med fem års løpetid. Medregnet den nye lånefasiliteten har Schibsted langsiktige lånefasiliteter på i alt EUR 450 mill. Ved utgangen av 2013 var det ikke trukket på noen av lånefasilitetene. Schibsted har en diversifisert låneportefølje både med hensyn til långivere og forfallstidspunkt.
Trekkfasilitetene forfaller i 2015 og 2018. Trekkfasiliteten med utløp i 2015 er planlagt refinansiert i 2014.
Schibsteds trekkfasiliteter og banklån er underlagt finansielle betingelser knyttet til forholdet mellom netto rentebærende gjeld og brutto driftsresultat (EBITDA). Dette forholdet var 0,63 ved utgangen av 2013 og er godt innenfor lånebetingelsene.
På grunn av avtalen mellom Schibsted og Telenor (SnT) og salget av en eiendom i 4. kvartal var likviditeten ved utgangen av året svært god. Konsernets likviditetsreserve besto ved utgangen av året av langsiktige, ubenyttede trekkfasiliteter og kontantbeholdning, og utgjorde NOK 5,0 mrd. Dette gir en likviditetsreserve på 33 prosent av årlig omsetning.
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter i 2013 var NOK 635 mill. mot NOK 1 275 mill. i 2012. Redusert overskudd før skatt, justert for andre inntekter og kostnader, samt en mindre positiv utvikling i arbeidskapitalen er de viktigste årsakene til reduksjonen fra 2012.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde NOK 477 mill. (NOK -400 mill.). Konsernet har investert NOK 531 mill. (NOK 366 mill.) i varige og immaterielle eiendeler. Netto utbetaling knyttet til sammenslåing av virksomheter beløp seg til NOK 257 mill. (94 mill.). Netto innbetaling fra salg av datterselskaper, felleskontrollerte selskaper samt materielle og immaterielle anleggsmidler kom på NOK 1 358 mill. (33 mill.).
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var i 2013 NOK -1 059 mill. (NOK -591 mill). Utbytte utbetalt til aksjonærer i Schibsted ASA og minoritetseiere utgjorde NOK 433 mill. (NOK 429 mill.). Netto nedbetaling av rentebærende gjeld utgjorde NOK 173 mill. (NOK 183 mill.), og netto utbetaling i forbindelse med endring av eierandel i datterselskap utgjorde NOK 478 mill. (NOK 39 mill.).
De strukturelle endringene i medielandskapet skjer raskere enn noen gang før. Lesebrett og smarttelefoner påskynder overgangen til digitale plattformer. Schibsteds mediehus må derfor investere betydelig i digital kompetanse og samtidig redusere kostnadsbasen. I august 2012 annonserte Schibsted Media Group en ambisjon om å redusere kostnadene over de neste to årene med en helårseffekt på omlag NOK 500 mill. i abonnementsavisene i Norge og Sverige og gratisavisen i Spania. Omlag NOK 400 mill. av besparelsene vil bli gjort i de norske abonnementsavisene Aftenposten,
Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Omlag SEK 50 mill. av de kostnadsreduserende tiltakene er planlagt i de svenske mediehusene, hovedsakelig i Svenska Dagbladet, og tiltak på til sammen NOK 40–50 mill. i helårseffekt er allerede implementert i den spanske gratisavisen. En vesentlig del av kostnadsreduksjonene vil bli realisert gjennom nedbemanning.
Kostnadsreduksjonene ble gjennomført i tråd med planen i 2013 og vil fortsette i 2014 for å oppnå full effekt innen utgangen av året.
Restruktureringskostnader på NOK 161 mill. (NOK 260 mill.) er belastet driftsregnskapet i 2013, og inngår i "Andre inntekter og kostnader".
Schibsteds visjon er "Shaping the media of tomorrow. Today." For å oppnå dette, må vi hele tiden fornye og forbedre oss. Dette arbeides det systematisk med på tvers av forretningsområdene, både i mediehusene og i online rubrikk. Schibsted Media Group investerer betydelige ressurser i å forbedre så vel som å utvikle produkter for nye plattformer og markeder.
Innovasjon har alltid vært en viktig del av den Schibsted Media Group sitt DNA, dets organisasjoner og selskaper. "We are Innovative" er en av våre fire kjerneverdier. Sett på bakgrunn av utfordringene som følger av den digitale omstillingsprosessen og raskt skiftende markedsforhold, vil innovasjon være et enda viktigere verktøy for fremtidig vekst. I 2013 ønsket Schibsted å hylle fremragende prestasjoner og gjøre innovasjon til en enda mer synlig del av det vi gjør. Det ble derfor opprettet to innovasjonspriser, én for innovasjon for nye virksomheter og én for innovasjon innen kjernevirksomheten.
Schibsteds innovasjonspris for nye virksomheter for 2013 ble tildelt OMNI (Sverige) for deres unike redaksjonelle konsept. OMNI samler nyheter fra alle på ett sted. OMNI tør å gå løs på den eksisterende virksomheten og har utviklet en helt ny arbeidsprosess som vil påvirke måten vi jobber med nyheter på i fremtiden. De andre finalistene var Tactus - VG Mobil (Norge) og FINN Småjobber (Norge).
Bomnegocio (Brasil) vant innovasjonsprisen for kjernevirksomheter for 2013. Bomnegocios konsept er optimalisering av markedsføringskostnader online. Dette vil i betydelig grad påvirke kostnadsnivå og treff for SCM-nettsteder og er banebrytende i et svært konkurranseutsatt marked. De andre finalistene var VGTV (Norge) og FINN Mobil (Norge).
Alle konsernets selskaper arbeider kontinuerlig med å videreutvikle eksisterende produkter og utvikle produkter som skal gi nye inntektsstrømmer. Utgifter knyttet til utvikling av immaterielle eiendeler kostnadsføres normalt, da kravet om å dokumentere sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler regnskapsmessig normalt ikke vil være oppfylt.
Schibsted opererer i en bransje som er i konstant endring. Vår ambisjon, underbygget av vår forretningsmodell og strategi, er å være robust, selv under store, stadige forstyrrelser, gjennom innovasjon og ved at vi hele tiden utfordrer oss selv til å bli bedre.
Schibsteds annonseinntekter er til en viss grad påvirket av utviklingen i realøkonomiske størrelser som BNP-vekst, arbeidsledighet og forbrukertillit. Annonseinntektene fra stillingsmarkedet, og til en viss grad eiendomsmarkedet og annonser på tekstsider, er de inntektsstrømmene som er mest utsatt for konjunktursvingninger. Annonseinntektene utgjorde 59 prosent (59 %) av den totale omsetningen i 2013. I alt kommer fem prosent av Schibsteds inntekter fra stillingsannonser, hvorav 73 prosent digitale annonser. Spesielt papiravisene i Schibsted Norge, InfoJobs Spania og Finn.no har annonseinntekter fra disse segmentene. Fremtidig vekst ventes i stor grad å komme fra forbrukerorienterte rubrikktjenester som Blocket og Leboncoin. Disse inntektene vurderes å være lite sykliske.
Konsernets inntekter fra papiravisene påvirkes av strukturelle endringer i mediekonsumet, noe som medfører raskere overgang i konsum fra papiraviser til digitale medier. Videre står konsernet overfor strukturelle endringer i det digitale annonsemarkedet etter hvert som annonseinntektene følger brukernes forbruksmønstre fra papir til digitale plattformer. Konsernet har som ambisjon å takle og redusere konsekvensene av denne risikoen, og de sentrale fokusområdene i konsernstrategien bidrar til dette. Det ble for eksempel iverksatt tiltak som innføring av brukerbetalingssystemer i alle mediehusene innen 31. desember 2013, i tillegg til tiltak for å bygge opp en posisjon innen nett-TV. Konsernets nåværende teknologi og innsats innen avansert dataanalyse er eksempler fremover.
Som en global aktør i en bransje som er utsatt for en stadig raskere teknologisk utvikling, er konsernet eksponert for mulig konkurranse fra uroelementer, teknologi eller forretningsmodeller. Rubrikkvirksomheten møter også et konkurrerende miljø på flere markeder. Strategiske tiltak som konsernets satsing på teknologi og innovasjon og på diversifisering av inntektsstrømmene fra mediehusene, online rubrikk og vekstselskapene, tar alle sikte på å redusere konsekvensene av denne risikoen. For å redusere og diversifisere risikoen og gripe muligheter innen online rubrikk på nye markeder, inngikk Schibsted et partnerskap med Telenor i 2013.
Schibsted har norske kroner (NOK) som basisvaluta og er gjennom sin virksomhet utenfor Norge eksponert for svingninger i andre valutakurser. Schibsted har valutarisiko knyttet både til balanseførte pengeposter og omregning av eierandeler i utenlandske virksomheter. Konsernet benytter lån i utenlandsk valuta, finansielle derivater (terminkontrakter og valutaswap) for å redusere valutarisikoen. Beholdningen av lån i utenlandsk valuta og finansielle derivater styres aktivt i tråd med konsernets strategi for å redusere valutarisiko.
Valutakurssvingninger vil kunne påvirke netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat (EBITDA). En generell svekkelse av NOK på 10 prosent vil øke netto rentebærende gjeld per 31.12.2013 med ca. NOK 115 mill. og svekke nøkkeltallet netto rentebærende gjeld i forhold til EBITDA med ca. 0,06.
Tilnærmet hele konsernets gjeld per 31.12.2013 er til flytende rente. Netto rentebærende gjeld påvirkes av endringer i rentemarkedet. For hvert prosentpoeng endring i den flytende renten, endres Schibsteds rentekostnader med ca. NOK 12 mill.
Schibsted forbruker avispapir og er derfor eksponert mot prisendringer i papirmarkedet. En endring i prisen på ett prosentpoeng gir et utslag i råvarekostnaden på ca. NOK 4 mill. per år. Avispapirprisene for Norge, Sverige og Spania forhandles årlig med leverandørene.
Konsernet har ved utgangen av 2013 begrenset eksponering i aksjemarkedet og derfor mindre tapsrisiko.
Kundefordringer er diversifisert på mange kunder, kundekategorier og markeder. Kundefordringer består av en kombinasjon av forhåndsbetalte abonnementer eller annonser og salg fakturert etter at produktet er levert. Det er lav kredittrisiko knyttet til noen kundefordringer (forhåndsbetalte abonnementer og betaling med kredittkort på kjøpstidspunktet), men kredittrisikoen er høyere for andre kundefordringer. Kredittrisikoen vil også variere mellom landene vi driver virksomhet i. Kredittforsikring benyttes også til en viss grad. Alt i alt anses kredittrisikoen for å være lav.
Robuste offentlige ordninger og støtte til mediebedrifter har vært svært viktig for å sikre mediemangfoldet og skape en offentlig arena for meningsutveksling og debatt i Norge. Nå som vi står midt oppi den digitale omstillingen, er slike ordninger og støtte viktigere enn noensinne. Schibsted jobber derfor aktivt for å påvirke myndighetenes mediepolitikk sammen med Mediebedriftenes landsforening og andre deltakere.
Schibsted er av den oppfatning at den nye regjeringen signaliserer endringer som vil modernisere landets mediepolitikk og bringe den i samsvar med dagens utfordringer i mediebransjen.
Schibsted fortsetter å delta i og følge nøye den videre prosessen og debatten om medieeierskap.
| ONLINE RUBRIKK (NOK mill.) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 4 265 | 3 647 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 862 | 1 100 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) eks. organiske investeringer | 1 862 | 1 630 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) organiske investeringer | (1 000) | (530) |
Schibsted har sterke og lønnsomme markedsposisjoner i online rubrikk i Norge, Sverige, Frankrike, Spania, Italia, Irland, Østerrike, Malaysia og Ungarn. I tillegg omfatter virksomhetsområdet en portefølje av rubrikktjenester i investeringsfase i en rekke ulike markeder.
Finn.no er det klart ledende nettstedet for online rubrikkannonser i Norge. Selskapet er markedsleder innenfor bil-, eiendoms- og stillingssegmentet og Torget-annonser.
| FINN.NO (NOK mill.) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 1 406 | 1 266 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) før andel resultat | 691 | 622 |
| fra tilknyttede selskaper |
Blocket.se er markedsledende på online rubrikkannonser i Sverige og et av landets sterkeste merkenavn. Bytbil.se er det ledende nettstedet for rubrikkannonser for biler i Sverige.
| BLOCKET.SE/BYTBIL.SE (SEK mill.) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 866 | 774 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) før andel resultat | 448 | 415 |
| fra tilknyttede selskaper |
Leboncoin.fr er det klart ledende nettstedet for rubrikkannonser i Frankrike. Nettstedet er blant topp fire i Frankrike av samtlige nettsteder når det gjelder trafikk målt etter sidevisning (kilde: Comscore, desember 2013).
| LEBONCOIN.FR (EUR mill.) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 124,3 | 97,7 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) før andel resultat fra tilknyttede selskaper |
83,6 | 66,7 |
Anuntis (Spania) består av det ledende generalistnettstedet, Segundamano.es, det ledende rubrikknettstedet for biler, Coches.net, og det spanske eiendomsnettstedet, Fotocasa.es. Inntektene falt med fire prosent fra 2012 til 2013. Etter at Schibsted tok full kontroll over Anuntis i juli 2013, flyttes nå fokuset over på vekst i trafikk og markedsandel.
Infojobs (Spania). Arbeidsledigheten i Spania var på 26 prosent ved utgangen av 2013, og i et svært krevende år falt inntektene for InfoJobs.net med åtte prosent sammenlignet med 2012, men marginene er gode. Nettstedet har beholdt sin posisjon som den foretrukne jobbportalen, både for bedrifter og jobbsøkere.
Donedeal.ie (Irland) er det ledende generalistnettstedet i Irland. Nettstedet har fortsatt den gode utviklingen med fin vekst i inntekter og trafikk. Deler av inntektsøkningen er reinvestert i bedre produkter og markedsposisjoner.
Subito.it (Italia) er det ledende generalistnettstedet i Italia. Til tross for et vanskelig makroøkonomisk miljø opplevde Subito god vekst i 2013. Subito.it er det niende største nettstedet i Italia generelt i trafikk målt etter sidevisning (kilde: Comscore, desember 2013).
Willhaben.at (Østerrike) er ledende på generalist- og eiendomsmarkedet. Det har også en sterk posisjon i bilmarkedet, og nettstedet er blant topp fem i Østerrike av alle nettsteder i trafikk målt etter sidevisning (kilde: Comscore, desember 2013). I 2013 fortsatte inntekstveksten, og EBITDA-marginene ble bedre.
Den malaysiske Blocket-kopien Mudah.my ble flyttet fra investeringsfase til etablert fase i 2013. Mudah er den klare markedslederen innen rubrikkannonser i Malaysia og har sterke posisjoner innen generalist, bil og eiendom. Mudahs inntekter viser sunn vekst, og nettstedet skaper positiv EBITDA. Nettstedet er det fjerde største nettstedet i Malaysia i trafikk målt etter sidevisning (kilde: Comscore, desember 2013).
Schibsted kjøpte 50 prosent av Haznaltauto.hu, det ledende nettstedet for bilannonser i Ungarn, i slutten av 2012. Nettstedet har en sterk posisjon på det ungarske markedet og er lønnsomt.
Schibsted Classified Media har en klar målsetting om å legge grunnlaget for fremtidig vekst ved å etablere seg i nye markeder. Hovedsakelig er virksomhetene i denne fasen basert på det svenske suksesskonseptet Blocket. Erfaringer fra vellykkede etableringer i kjernemarkedene danner grunnlag for investeringer i online rubrikk i nye markeder. I de fleste markeder er avkastningen på investeringene positiv vurdert ut fra bedre rekkevidde for nettstedene og styrkede posisjoner sammenlignet med konkurrentene.
Schibsted Classified Medias virksomheter i investeringsfase inkluderer aktiviteter i totalt 35 land. Online virksomheter ble lansert i 18 av disse landene uten en lokal organisasjon.
Investeringene økte i 2013, hovedsakelig som et resultat av økt markedsføring i tidligere etablerte markeder, men også gjennom etablering i nye markeder. I 2013 var investeringene ført mot EBITDA på EUR 128,1 mill., en kraftig økning sammenlignet med EUR 70,9 mill. i 2012. Investeringene gjøres i hovedsak i form av markedsføring.
Mediehusene i Schibsted Norge omfatter løssalgsavisen VG (papir- og nettavis), abonnementsavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen (papir- og nettaviser), trykkerivirksomhet og distribusjon, bokforlaget Schibsted Forlag og Schibsted Vekst.
| SCHIBSTED NORGE MEDIEHUS (NOK mill.) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 6 368 | 6 485 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 724 | 772 |
Schibsted Norge eier ledende abonnementsbaserte aviser i fire av Norges største byer: Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Alle avisene har nettutgaver som er ledende i sitt marked.
| 2013 | 2012 |
|---|---|
| 3 726 | 3 906 |
| 3 261 | 3 556 |
| 465 | 350 |
| 365 | 406 |
| 305 | 371 |
| 60 | 35 |
| 381 869 | 399 875 |
| 119 946 | 130 838 |
1) Sum Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen
Verdens Gang utgir Norges klart ledende løssalgsavis. Nettutgaven, VG.no, er den største nettavisen i Norge og blant de absolutt største nettstedene uansett kategori.
| VERDENS GANG (NOK mill.) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 1 951 | 1 920 |
| herav papiravis | 1 329 | 1 429 |
| herav online | 586 | 454 |
| herav annet | 36 | 37 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) før andel resultat fra tilknyttede selskaper |
313 | 310 |
| herav papiravis | 157 | 196 |
| herav online | 150 | 110 |
| herav annet | 6 | 4 |
| Opplag ukedager (eksemplar) | 164 430 | 188 353 |
| Annonsevolum (spaltemeter) | 11 778 | 10 713 |
Schibsted Sverige består av tre sentrale virksomhetsområder: Aftonbladet (papirbasert løssalgsavis og nettavis) Svenska Dagbladet (papirbasert abonnementsavis og nettavis) og Schibsted Tillväxtmedier (nettbaserte vekstselskaper, inkludert Hitta).
| SCHIBSTED SVERIGE MEDIEHUS (NOK mill.) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3 731 | 3 538 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 363 | 429 |
• Driftsinntektene falt underliggende én prosent i 2013 sammenlignet med 2012. Abonnementsinntektene økte to prosent, mens inntekter fra løssalg falt åtte prosent.
Aftonbladet er et avishus med nummer én-posisjon både på papir og nett. Aftonbladet er Sveriges ledende nyhetsmedium i alle kanaler – på trykk, nett, mobil og nett-TV.
| AFTONBLADET (SEK mill.) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 2 066 | 2 168 |
| herav papiravis | 1 443 | 1 621 |
| herav online | 623 | 547 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) før andel resultat fra tilknyttede selskaper |
283 | 312 |
| herav papiravis | 154 | 170 |
| herav online | 129 | 142 |
| Opplag ukedager (eksemplar) | 176 475 | 207 300 |
| Annonsevolum (spaltemeter) | 16 913 | 17 725 |
Svenska Dagbladet er den tredje største abonnementsavisen i Sverige og har en spesielt sterk posisjon i Stockholmsområdet.
| SVENSKA DAGBLADET (SEK mill.) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 1 033 | 1 087 |
| herav papiravis | 951 | 1 020 |
| herav online | 82 | 67 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) før andel resultat fra tilknyttede selskaper |
1 | 59 |
| herav papiravis | -16 | 42 |
| herav online | 17 | 17 |
| Opplag ukedager (eksemplar) | 159 000 | 174 400 |
| Annonsevolum (spaltemeter) | 22 688 | 22 780 |
Schibsted Tillväxtmedier består av en portefølje av nettbaserte vekstselskaper. Vekstselskapene i porteføljen nyter godt av sterke trafikkposisjoner og merkenavn for etablerte virksomheter i Sverige.
| SCHIBSTED TILLVÄXTMEDIER (SEK mill.) | 2012 | 2011 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 1 043 | 1 000 |
| herav Hitta | 322 | 348 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) før andel resultat fra tilknyttede selskaper |
151 | 124 |
| herav Hitta | 84 | 83 |
Mediehus Internasjonal består av konsernets gratisaviser: 20 Minutter Frankrike og 20 Minutter Spania. Mediehusvirksomheten (aviser, magasiner og TV-kanaler) i Baltikum ble solgt med virkning fra 1. september 2013.
| MEDIEHUS INTERNASJONAL (NOK mill.) | 2012 | 2011 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 728 | 939 |
| herav Eesti Meedia (Baltikum) | 407 | 588 |
| herav 20 Minutter | 318 | 348 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) før andel resultat fra tilknyttede selskaper |
2 | (3) |
| herav Eesti Meedia (Baltikum) | 39 | 45 |
| herav 20 Minutter | (37) | (48) |
• Driftsinntektene falt underliggende seks prosent i 2013 sammenlignet med 2012.
• Den svake markedsutviklingen møtes med kostnadsreduksjoner. 20 Minutter Spania er en del av Schibsteds pågående endringsprogram, og kostnadstiltak med en årlig effekt på rundt NOK 40–50 mill. ble gjennomført i løpet av 3. kvartal 2012. Totale driftskostnader for de spanske virksomhetene ble redusert med 23 prosent fra 2012 til 2013. 20 Minutter Frankrike reduserte driftsutgiftene med sju prosent fra 2012 til 2013.
Schibsted ser fortsatt vekstpotensial og en god margin for sin portefølje av etablerte Online rubrikknettsteder.
Nye produkttilbud og fortsatt prisoptimalisering forventes å gi økt betaling for store trafikkvolumer i de viktigste virksomhetene i Norge, Sverige og Frankrike. Finn blir gratis i visse kategorier for å øke brukerengasjementet. Deler av privatannonsene på Finn Torget vil bli gratis i en såkalt freemium-modell i løpet av 2014. Denne endringen er ett av flere tiltak som forventes å få fart på veksten i annonser og øke trafikken. Dette tiltaket kan ha en negativ inntektseffekt i 2014 på rundt NOK 40 mill. En noe svakere makroøkonomisk trend i Norge kan ha en negativ effekt på annonseinntektene, spesielt innen stillingsannonser.
Trafikk- og volumøkninger samt bredere produktplattformer forventes å bidra til inntektsvekst for den gjenværende gruppen av etablerte nettsteder – i Italia, Østerrike, Irland, Malaysia og Ungarn. Schibsted har inntatt en aktiv rolle med tanke på å konsolidere det spanske online rubrikkmarkedet. Etter oppkjøpet av minoritetsaksjonærene i Anuntis i 2013 har vi i februar 2014 inngått avtale om oppkjøp av Milanuncios.com. Med dette styrker vi vår trafikkposisjon i Spania vesentlig og dermed vår posisjon som markedsleder. Etter hvert skaper dette muligheter til å få enda mer ut av det spanske markedet. Vårt ledende franske nettsted Leboncoin.fr har betydelig potensial på lang sikt innen nye segmenter og produkter, men veksten kan sakke av på kort sikt på grunn av en forsiktig prisstrategi og tøffere sammenligninger med tidligere år.
Vi vil videreføre vår strategi med å etablere velprøvde online rubrikkonsepter på nye markeder. De nye joint venture-prosjektene med Telenor på voksende markeder betyr at vi kan gjøre mer – og vi kan gå raskere frem. I tiden fremover vil investeringene i nye selskaper fortsette på et forholdsvis høyt nivå. Sunn vekst i sentrale driftsparametre indikerer god fremgang for nettsteder i investeringsfase, noe som gir tillit til vår investeringsstrategi.
Mediehusene har gjort stor fremgang i overgangen fra tradisjonelle til digitale medier. Konsernet har sterke posisjoner på alle digitale plattformer, særlig for mobil.
Schibsted Media Group vil fortsette omstillingen mot digitale mediehus i verdensklasse, basert på sterke redaksjonelle produkter. Dette innebærer investeringer i digital kompetanse og teknologi, som for eksempel betalingsløsninger (SPiD), CRM-systemer, mobilplattformer, nett-TV, styrkede salgsenheter og videreutvikling av tilbudet innen forbrukerøkonomi. Det ble tidligere annonsert at investeringen i dataanalyse og -teknologi vil få en negativ EBITDA-effekt på NOK 100–150 mill. i 2014. Innsatsen innen nett-TV forventes å påvirke EBITDA negativt med rundt NOK 50 mill.
Et svakere makroøkonomisk marked i Norge ventes å legge ytterligere press på annonseinntekter fra papiraviser, spesielt innen stillingsannonser.
Samlet vil de strukturelle endringene og endringsprosessen ventelig gi lavere marginer for Schibsteds mediehus enn det vi har sett de siste årene.
Konsernets har en god økonomisk og finansiell stilling. Basert på konsernets langsiktige strategi og prognoser og i samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2013 er utarbeidet under denne forutsetningen.
I samsvar med regnskapsloven § 3-3b er en redegjørelse om foretaksstyring utarbeidet. Redegjørelsen er inntatt i eget dokument i årsrapporten.
I samsvar med regnskapsloven § 3-3c er en redegjørelse om samfunnsansvar utarbeidet. Redegjørelsen er inntatt i eget dokument i årsrapporten.
Schibsted skal være et ledende konsern i Europa når det gjelder å utvikle talenter, ledere og ansatte. Arbeidet med å tiltrekke seg talenter, utvikle gode ledere og skape kompetente organisasjoner prioriteres av toppledelsen i konsernet og i datterselskapene. Konkurransemessige betingelser og et stimulerende arbeidsmiljø med gode muligheter for personlig og faglig utvikling er en del av denne strategien.
Antall ansatte i Schibsted var ved årsskiftet cirka 6 900 (7 800), hvorav cirka 3 800 (4 600) hadde sitt virke utenfor Norge. I tallene for 2012 var Eesti Media medregnet med ca. 1 100 ansatte. Eesti Media ble solgt i september 2013 og er ikke tatt med i tallene ved årsslutt 2013. Sykefraværet i konsernet var tre prosent (4 %) av total arbeidstid.
Blant konsernets selskaper er det særlig trykkeribedriftene som kan ha en høyere skaderisiko. Etter at Kroonpress ble solgt i september 2013 eide Schibsted fem avistrykkerier ved årsslutt: Schibsted Norges trykkerier i Oslo, Bergen (2), Stavanger og Kristiansand. Det er i 2013 registrert én (7) skade som har medført fravær. Utover det har det vært to (1) lettere personskader, som klem- og sårskader.
I kraft av våre rubrikknettsteder er Schibsted Media Group en betydelig aktør i markedet for gjenbruk av produkter. Våre markedsplasser forlenger levetiden til mange produkter og bidrar slik til å redusere behovet for produksjon av nye produkter.
Produksjon av konsernets aviser er en digital prosess frem til trykk, noe som i liten grad påvirker det ytre miljø. Et avistrykkeri er relativt miljønøytralt, og kjemikalier som brukes i fremstillingen av avisene behandles som spesialavfall og resirkuleres i størst mulig grad. Avtaler med godkjente transportører sikrer forsvarlig henting av spesialavfall. Under vanlig drift er det ikke fare for utslipp fra trykkerianleggene.
I 2013 forbrukte trykkeriene 100 tusen tonn papir (118 tusen tonn), 2,3 tusen tonn trykkfarge (2,7 tusen tonn) og 36,9 GWh (38,9 GWh) elektrisk energi.
Konsernets avishus i Norge og Sverige sørger for at usolgte aviser blir returnert og videresolgt for gjenvinning.
Konsernets øvrige virksomheter forurenser i liten grad det ytre miljø.
Organisasjonsutvikling i Schibsted handler om gjennomføring av forretningsstrategier. Det viktigste spørsmålet når det gjelder organisasjonsutvikling, er hva som skal til for at våre ansatte og organisasjoner skal være i stand til å levere i forhold til de ulike forretningsmålene.
Etter hvert som den digitale omstillingsprosessen skyter fart, må vi øke innovasjonstempoet. Mens vi i "gamle dager" kunne utforske og bearbeide nye ideer i flere måneder før lansering, jobber vi nå i en stadig syklus med testing, læring og tilpasning. Inspirert av Lean Startuptankegangen og A/B-testing oppmuntrer vi organisasjonene til å ta en viss risiko, handle raskt, lære og tilpasse seg.
En av konsekvensene med Schibsteds forholdsvis desentraliserte struktur og kultur er at selskapene våre er vant til å ha ansvar for egen utvikling og vekst. Etter hvert som vi utvikler mer samarbeid mellom selskapene og etablerer horisontale tjenester, forsøker vi også å finne felles løsninger innen organisasjonsutvikling, som for eksempel medarbeiderundersøkelser, 360 graders lederevalueringer av våre 250 øverste ledere, bransjespesifikke opplæringsprogrammer og mobilitetsprogrammer.
I 2013 har vi jobbet med å utvikle vårt partnerskap innen organisasjonsutvikling. Deltakerne i dette partnerskapet er ansvarlige for organisasjonsutviklingen i hver av våre tre virksomhetsområder og jobber sammen med organisasjonsutviklingsteamet i konsernet. Denne gruppen har valgt å fokusere på et nytt lederutviklingsprogram for å bli bedre på rekruttering og for å innføre resultatledelse i hele konsernet. Schibsted ASA samarbeider med datterselskapene om å etablere en portefølje av opplæringsmoduler for ledere. Modulene, som vil bli lansert i 2014, vil gjøre det mulig for ledere å skreddersy utvikling av egen kompetanse.
Ett av våre fokusområder er å tiltrekke og holde på de beste talentene. I en internasjonal virksomhet som vår, der vi nå kan føle konkurransen fra noen av verdens største selskaper, blir dette mer viktig enn noen gang før. Vi jobber med dette på mange ulike nivåer og med ulike metoder. Basert på antallet og kvaliteten på søkere til våre traineeprogram, og interessen for faste stillinger i våre selskaper fra søkere i alle verdensdeler, er vi i en god posisjon for å videreutvikle organisasjonen.
Partnerskapet innen organisasjonsutvikling har som mål å forbedre effektiviteten og skreddersy organisasjonsutviklingstiltak på alle nivåer i konsernet. Et eksempel på slik tilpasning er samarbeidet mellom organisasjonsutviklingsteamet i konsernet og mediehusene når det gjelder digital opplæring for journalister og redaksjonelle ledere. Vi har blitt enige om at mediehusene selv tar seg av grunnopplæringen av alle redaksjonsansatte, mens Schibsted Academy of Journalism fokuserer på opplæring av operative redaksjonelle ledere og eksperter.
Selskapenes arbeidsmiljøutvalg jobber kontinuerlig for å fremme et godt arbeidsmiljø og på den måten minimere mulighetene for at diskriminering blant ansatte skal kunne forekomme på arbeidsplassen. Ytterligere tiltak for å fremme formålet i diskrimineringsloven anses ikke som nødvendig.
Schibsted er et børsnotert selskap som skal gi konkurransedyktig avkastning basert på en sunn økonomi. Styret i Schibsted vurderer det som helt sentralt at aksjer i selskapet oppfattes som et attraktivt investeringsalternativ. Det er derfor et av styrets mål å maksimere aksjonærenes avkastning gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Styret vil, så langt det er mulig, arbeide for at selskapets aksjer oppnår en prising som reflekterer den langsiktige inntjeningsevnen i konsernet.
Schibsted har sterke posisjoner i det skandinaviske mediemarkedet. Sterke merkenavn og markedsledende posisjoner for mediehusene er med på å sikre en god kontantstrøm, selv med fortsatte strukturelle endringer og lavere lønnsomhet for papiraviser. Online rubrikkvirksomhet både i Skandinavia og internasjonalt bidrar med en sterk og lønnsom vekst. 2013 har vært et godt år for Schibsted Media Group, med god inntjening og bedring i mange av de markedene konsernet opererer i. Konsernets finansielle fleksibilitet har vært stabil gjennom året. Konsernet har ved utgangen av 2013 en sterk balanse, god kontantstrøm og god likviditet.
Schibsteds kapitalstruktur skal være tilstrekkelig robust til å opprettholde ønsket handlingsrom og utnytte vekstmuligheter basert på strenge vurderinger knyttet til fordeling av kapital.
Schibsted vil legge vekt på en fast utdelingsgrad for utbytte, som over tid skal være 25–40 prosent av konsernets normaliserte kontantstrøm per aksje. I år med svakere konjunkturer vil selskapet søke å utbetale utbytte i øvre del av målsatt intervall, så lenge konsernets kapitalstruktur tillater det.
Schibsted er for tiden inne i en investeringsfase når det gjelder nettaktiviteter som skal danne grunnlaget for fremtidig vekst i lønnsomheten. Konsernstyret har hatt en balansert tilnærming til forslag til utbytte, og tatt i betraktning det faktum at konsernet i økende grad styrker sin vekstprofil. På denne bakgrunn vil konsernstyret foreslå overfor generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på NOK 3,50 per aksje for regnskapsåret 2013. Dette er uendret i forhold til 2012. Det totale antall aksjer er 108 mill., og et utbytte på NOK 3,50 per aksje betyr en utbetaling på NOK 376 mill. (justert for aksjer eid av Schibsted). Et utbytte på NOK 3,50 per aksje utgjør rundt 75 prosent av normalisert kontantstrøm for 2013.
Schibsted ASA er morselskapet i konsernet. Selskapsregnskapet er avlagt i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge.
Driftsinntektene ble NOK 49 mill. (NOK 55 mill.). Driftskostnadene på NOK 271 mill. (NOK 249 mill.) er knyttet til den løpende driften av konsernadministrasjonen. Driftsresultatet i 2013 ble NOK -222 mill. (NOK -194 mill.). Netto finansielle poster inkluderer utdelinger (utbytte og konsernbidrag) fra datterselskap med NOK 3 548 mill. Resultatet før skatt ble NOK 2 887 mill. (NOK 2 540 mill.).
Antall ansatte i Schibsted ASA var ved årsskiftet 103 (104), hvorav 32 (35) er traineer som er utplassert i konsernets selskaper. Konsernsjefen er Schibsted ASAs administrerende direktør.
Styret I Schibsted ASA foreslår følgende disponering av årets resultat:
ÅRSRESULTAT NOK 2 804 mill.
Avsatt utbytte, NOK 3,50 per aksje NOK 376 mill. Overført til annen egenkapital NOK 2 428 mill.
Det ytes konsernbidrag til datterselskaper med NOK 289 mill.
Oslo, 25. mars 2014
STYRET I SCHIBSTED ASA
OLE JACOB SUNDE STYRETS LEDER
MARIE EHRLING
ANNE LISE VON DER FEHR
EUGENIE VAN WIECHEN
KARL-CHRISTIAN AGERUP
ARNAUD DE PUYFONTAINE
JONAS FRÖBERG
ROLV ERIK RYSSDAL, KONSERNSJEF
EVA BERNEKE
GUNNAR KAGGE
CHRISTIAN RINGNES
Konsernstyret i Schibsted ASA ("Schibsted") ser på de ansatte som konsernets viktigste ressurs. Derfor er det viktig for virksomheten å ha en konkurransedyktig lønnspolitikk for å kunne rekruttere og holde på dyktige medarbeidere. Selskapets personalpolitikk omfatter flere faktorer som blant annet er knyttet til lønn og pensjon, arbeidsmiljø, utviklingsprogrammer og mer tradisjonelle ytelser til ansatte. Lederlønnspolitikken er en del av selskapets personalpolitikk.
Retningslinjene for lederlønn fastsettes av konsernstyret. Schibsteds konsernsjef og konsernledelse er direkte omfattet av retningslinjene. Retningslinjene er også normgivende for lønn til andre ledende ansatte og ledergrupper i kjerneforretningsområdene.
Erklæringen gjelder det neste regnskapsåret, se paragraf 6-16 a) (2) i allmennaksjeloven. Konsernstyret vil basere seg på denne erklæringen, etter behandling på ordinær generalforsamling 7. april 2014.
Schibsteds praksis var tidligere å fremlegge forslag til lederlønnserklæring for generalforsamlingen for inneværende år. Det foreslås en omlegging av denne praksisen, ved at styrets lederlønnserklæring fremlegges for generalforsamlingen året før det regnskapsåret erklæringen skal gjelde for. Ovennevnte praksis innebærer at denne lederlønnserklæringen omfatter regnskapsårene 2014 og 2015. Fra og med generalforsamlingen i 2015 vil lederlønnserklæringen bare omfatte ett regnskapsår. Dette betyr at den i 2015 vil gjelde for regnskapsåret 2016.
Konsernstyret vurderer regelmessig konsernets lederlønnspolitikk for å sikre at avlønningen er rimelig, velbalansert og konkurransedyktig.
Konsernledernes faste lønn er moderat og danner grunnlaget for fastsettelse av ulike tilleggsytelser som del av ledernes totale godtgjørelse, herunder årlig variabel lønn, langtidsincentiver, pensjonsordninger og andre ytelser.
Konsernets videre vekst og lønnsomhet avhenger av medarbeidernes innsats for å sikre kontinuerlig utvikling av virksomheten og øke lønnsomheten. For å motivere lederne til slik innsats, er variabel lønn og andre incentivordninger knyttet til faktorer de kan påvirke direkte. Disse ordningene må være rimelige i forhold til konsernets resultater og verdiskapning for aksjonærene i det aktuelle året.
Den faste lønnen (årlig bruttolønn før skatt og før variabel lønn og andre tilleggsytelser er beregnet) skal være en viktig del av lederlønnen. Økningen i fast lønn forventes å være moderat.
Ansatte mottar ikke styrehonorar for styreverv de påtar seg som del av arbeidet for konsernet. Ansatterepresentanter er unntatt fra denne regelen.
Ledende ansatte vil vanligvis motta naturalytelser som er vanlig praksis i markedet, som mobiltelefon, bærbar PC, bredbånd, aviser, firmabil eller bilgodtgjørelse og parkering. Det er ingen spesielle begrensninger på hvilke andre ytelser som kan avtales.
Konsernets lederlånsordning ble avviklet i 2006 og har ikke blitt tilbudt nye ledere siden den gang. Denne ordningen ga ledere rett til et lån på mellom NOK 400 000 og 800 000 mot pant i låntakers bolig. Schibsted ASA har bokført en ubetinget garanti på NOK 2,5 mill. for den totale låneporteføljen, som for tiden utgjør rundt NOK 9 mill.
Det er fastsatt retningslinjer for bruk av variabel lønn og andre incentivordninger i konsernet. Konsernstyret mener det er behov for incentivordninger for å sikre langsiktig verdiskapning og entreprenørånd. Slike ordninger kan bestå av korttidsincentiver (vanligvis for ett år) og langtidsincentiver (vanligvis for tre år).
Ledende ansatte er med i en årlig variabel lønnsordning som er knyttet til måloppnåelse hvert år. Andre konsernansatte kan også delta i slike ordninger. Den variable lønnen er begrenset til maksimalt seks måneders lønn for konsernsjefen og varierer fra tre måneder til seks måneders lønn for andre medlemmer av konsernledelsen. For topplederen/sjefredaktøren i større enheter er utbetalingen for ett år vanligvis begrenset til fire måneders lønn. For andre ansatte som deltar i korttidsincentivordninger, er grensen vanligvis tre måneders lønn.
Den variable lønnen er todelt. Den ene delen er knyttet til økonomiske kriterier, den andre til strategiske, driftsmessige og organisasjonsmessige kriterier. Disse kriteriene inngår i en totalvurdering.
Utbetalingen av variabel lønn til ledende ansatte for regnskapsåret 2013 fremgår av note 27 til regnskapet.
Formålet med langtidsincentivordninger er å fremme langsiktig verdiskapning. Ved at lederne mottar en mindre del av den langsiktige verdiskapningen, blir ledernes og aksjonærenes interesser sammenfallende.
I 2010 ble Schibsteds opsjonsordning erstattet av langtidsincentivordningen (LTI-programmet) som er en årlig rullerende treårig aksjekjøpsordning. LTI-programmet ble i 2012 utvidet til å omfatte flere online rubrikkselskaper og ledergrupper.
Innføringen av et LTI-program for en stor gruppe ledere betyr at vi har felles regler for incentivordninger i store deler av konsernet. Dette fører i sin tur til administrative besparelser og skaper større forutsigbarhet og likebehandling i konsernet som helhet.
LTI-programmet gir oppgjør i Schibsted-aksjer, men måloppnåelsen i treårsperioden er i hovedsak knyttet til deltakerens arbeidsgiverselskap. Det å eie Schibsted-aksjer fremmer felles mål og oppmuntrer til samarbeid mellom selskapene.
Særskilte incentivordninger kan innføres for utvalgte selskaper og er særlig aktuelt i vekstselskaper og nystartede selskaper. Slike ordninger vil også være langsiktige, men kan inneholde elementer av kontantoppgjør.
Schibsteds LTI-program er delt inn i fire deltakernivåer. Nivå 1 er for konsernsjefen, nivå 2 for konsernledelsen, mens nivå 3 og 4 er for utvalgt nøkkelpersonell i konsernet samt ledere og ledergrupper i sentrale datterselskaper. Nivå 3 gjelder mediehusvirksomheten, mens nivå 4 gjelder online rubrikk. På hvert nivå mottar deltakerne et definert "grunnbeløp", beregnet som en prosent av deltakerens faste lønn. Det er fastsatt retningslinjer for tildeling til de ulike deltakernivåene for å sikre fleksibilitet og mobilitet, samtidig som det tas hensyn til individuelle lønnsforskjeller og variasjon i kompensasjonsordningene. Mellom 11 og 33 prosent av grunnbeløpet ("aksjekjøpsbeløpet") tildeles i form av Schibsted-aksjer når programmet starter og kan ikke disponeres før programmet opphører (3 år). Dersom en deltaker på nivå 1 eller nivå 2 slutter i løpet av treårsperioden, må aksjer som ble kjøpt for aksjekjøpsbeløpet, leveres tilbake. Ingen tilsvarende begrensning gjelder for deltakere på nivå 3 og nivå 4.
Resten, dvs. mellom 67 og 89 prosent av grunnbeløpet ("prestasjonsbeløpet"), er knyttet til treårige prestasjons- eller måloppnåelse. Ved utgangen av treårsperioden mottar deltakerne oppgjør i Schibsted-aksjer basert på deres måloppnåelse over treårsperioden, og antallet aksjer dette gir («prestasjonsaksjer») beregnes ut fra gjennomsnittskursen i treårsperioden. Deltakere på nivå 1, 2 og 3 mottar hele prestasjonsbeløpet etter tre år.
Deltakere på nivå 4 mottar 1/3 av prestasjonsbeløpet etter tre år og de resterende 2/3 etter en bindingstid på ett år. Maksimalt oppgjør i hver ordning avhenger av måloppnåelsen i perioden. Dersom minimumsmålet ikke blir nådd i løpet av treårsperioden, vil bare aksjekjøpsbeløpet være utbetalt ved utgangen av treårsperioden, og da i form av aksjer.
Konsernstyret fastsetter tildelingen til konsernsjefen. Andre tildelinger fastsettes av konsernsjefen innenfor ordningens rammer og i samsvar med styrets retningslinjer for tildeling. Konsernsjefens tildelinger rapporteres til styret. Det er fastsatt retningslinjer for justering av målene i måleperioden. Det endelige utfallet av LTI-programmet fastsettes av konsernstyret.
Det skjer normalt ingen delvis opptjening dersom en deltaker slutter i opptjeningsperioden. Unntak gjelder aksjekjøpsbeløpet for deltaker på nivå 3 og 4 og generelt dersom en deltaker slutter på grunn av sykdom, død, tidligpensjon, vanlig pensjon eller andre spesielle årsaker. I slike tilfeller gis delvis opptjening.
Ved utgangen av hver treårsperiode i LTI-programmet, gjelder en to års bindingstid på mottatte LTI-aksjer for konsernsjefen og konsernledelsen (nivå 1 og nivå 2). Den endelige kostnaden ved LTI-programmet i 2014, målt som kostnaden over ordningens løpetid, avhenger av antallet deltakere, den enkelte deltakers lønn på tildelingsdatoen, utviklingen i aksjekursen og måloppnåelsen gjennom treårsperioden.
Kostnaden ved LTI-programmet i 2014 (2013 tall i parentes), med 108 (112) deltakere, anslås å være rundt NOK 79 mill. (NOK 76 mill.) dersom forventet måloppnåelse oppnås (ikke medregnet arbeidsgiveravgift). Ved maksimal måloppnåelse, anslås kostnaden å være rundt NOK 161 mill. (NOK 133 mill.) (ikke medregnet arbeidsgiveravgift). Dersom måloppnåelsen ligger under minimumskravet, vil kostnadene bare være knyttet til aksjekjøpsbeløpet og tilsvare rundt NOK 18 mill. (NOK 18 mill.) (ikke medregnet arbeidsgiveravgift).
For å motivere og holde på våre konsernansatte har konsernstyret besluttet å innføre en aksjespareordning for alle konsernansatte. Ordningen vil også omfatte ledere som deltar i LTI-programmet. Aksjespareordningen innføres i 1. halvår 2014. Denne ordningen erstatter den tidligere aksjekjøpsordningen for ansatte i Norge og Sverige.
Alle konsernansatte vil bli invitert til å spare inntil 5 prosent, begrenset oppad til NOK 50 000, årlig av sin brutto fastlønn gjennom lønnstrekk for å kjøpe aksjer i Schibsted. Aksjekjøp vil skje til markedspris fire ganger i året, etter at Schibsteds kvartalsresultater er offentliggjort. Ansatte som velger å eie aksjene i to år ("besittelsesperiode") og fremdeles er ansatt i konsernet, vil motta én gratis bonusaksje fra Schibsted for hver to aksjer de har kjøpt og eid i besittelsesperioden.
Konsernsjefen og andre ledende ansatte i Norge er, i likhet med andre ansatte, omfattet av konsernets pensjonsordninger, se note 21 til Schibsteds konsernregnskap.
Konsernsjefen og andre ledende ansatte i konsernet har individuelle pensjonsordninger som i hovedsak gir dem rett til førtidspensjon fra 62 år (tidligpensjon) og deretter en livslang alderspensjon, uførepensjon, barnepensjon og ektefelle-/samboerpensjon i tillegg til pensjonsrettigheter i folketrygden. Pensjonskostnadene knyttet til ledende ansatte i Schibsted ASA er angitt i note 27 til regnskapet. Fra og med 2012 er konsernets pensjonsordning for nye ledere i Norge en innskuddsbasert pensjonsordning. Dette anses å være i tråd med utviklingen i markedet og vil over tid bidra til å redusere konsernets pensjonskostnader.
Konsernets ledende ansatte som er basert i Sverige, har hovedsakelig innskuddsbaserte pensjonsforsikringer som sikrer dem ytelser i tråd med norske ledende ansatte fra 62 år. Konsernstyret er av den oppfatning at dagens ordninger for ledende ansatte basert i Sverige er tilpasset markedet, og disse ordningene vil bli videreført i 2014 uten større endringer.
Pensjonsnivåer og ordninger for ledende ansatte utenfor Norge og Sverige må sees i sammenheng med den enkelte leders totale lønns- og ansettelsesforhold og skal være sammenlignbar med den totale lønnspakken som tilbys ledere i Norge og Sverige. Det tas hensyn til lokale regler knyttet til pensjonslovgivning, trygderettigheter, skatt osv. ved utformingen av de enkelte pensjonsordningene.
Konsernsjefen har rett til etterlønn tilsvarende 18 månedslønner utover oppsigelsestiden på seks måneder. Øvrige konsernledelse og ledende ansatte har normalt etterlønnsordninger på 6–18 månedslønner, avhengig av stillingsnivå. Det er normalt konkurranseforbud og avkortningsbestemmelser i etterlønnsperioden.
Konsernstyret mener at retningslinjene for aksjebasert godtgjørelse fremmer verdiskapning i selskapet/konsernet, og at effekten for selskapet og aksjonærene er positiv.
Schibsted Media Groups misjon er "Empowering people in their daily life". Dette gjør vi gjennom nyheter og kommentarer, gjennom å skape transparente og sikre markedsplasser, og ved å forsvare pressefrihet og redaksjonell integritet. Gjennom hele vår historie har vi vært drevet av ønsket om å utfordre det etablerte og tenke i nye baner. Vi betrakter oss selv som en definerende aktør i bransjen, og vår visjon er derfor "Shaping the media of tomorrow. Today."
"Det trenger ikke å være et kompromiss mellom bærekraft og lønnsomhet. Det er en misforståelse å tro at bærekraft betyr å gi avkall på lønnsomhet for at vi skal få en bedre verden. Dersom du ser på verdikjeden på ny med fokus på bærekraft, vil du oppdage nye og annerledes måter å drive virksomheten på som er bedre for det ytre miljøet, samtidig som du reduserer kostnadene eller øker inntektene. Slik jeg ser det, er utvikling av en bærekraftig virksomhet tett knyttet til innovasjon. Du ser på virksomheten fra utsiden og spør om du kan organisere den på en mer intelligent måte. Vi har en innovasjonskultur, og jeg er optimistisk med tanke på at identifisering og integrering av bærekraft fortsatt vil være med på å definere vår måte å drive forretningsvirksomhet på."
Ole Jacob Sunde, styreleder, Schibsted Media Group
"Schibsted Media Groups historie hviler på en lang tradisjon av uavhengige nyheter, informasjon og transparente markeder. Troverdighet og kvalitet er avgjørende for
et mediekonsern – brukerne må kunne stole på nyhetene og produktene våre. Vi mener at dette bidrar til å dyktiggjøre medarbeiderne i deres hverdag og dermed skape et mer transparent og bærekraftig samfunn."
Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef, Schibsted Media Group
I Schibsted definerer vi vårt samfunnsansvar ut fra hvordan vi integrerer samfunnsog miljøspørsmål i forretningsdriften og i samspillet med interessentene, samtidig som vi har blikk for aksjonærenes forventninger. Det er tett knyttet opp mot vår misjon, visjon og våre verdier. Dette innebærer at vårt samfunnsansvar dikterer hvordan vi ivaretar våre egne folk og verden rundt oss, herunder våre brukere, lesere, ansatte, lokalsamfunn som blir berørt av virksomheten vi driver, og samfunnet for øvrig. Målet er å skape størst mulig felles
verdier for aksjonærene, interessentene og samfunnet rundt oss, og i tillegg redusere eventuelle negative konsekvenser av virksomheten vår.
I Schibsted skiller vi mellom vårt samfunnsansvar – som er et strategisk forretningsspørsmål – og veldedighet, økonomisk støtte og humanitært arbeid. Vi erkjenner at veldedighet, økonomisk støtte og humanitært arbeid er et verdifullt bidrag til en bedre verden og et positivt bidrag til selskapenes omdømme og varemerker, men vi tror fullt og fast at samfunnsansvaret vårt strekker seg lenger enn som så.
Samfunnsansvaret vårt omfatter også viktige prinsipper knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon som beskrevet i de etiske retningslinjene. I tillegg til områdene som er beskrevet i de etiske retningslinjene, omfatter samfunnsansvaret vårt også prinsipper knyttet til miljø.
Schibsted Media Group har vært medlem av FNs næringslivsinitiativ Global Compact siden 2009 og støtter og fremmer fortsatt de ti prinsippene i Global Compact. Schibsted har også forpliktet seg til å følge OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper som har frivillige prinsipper som omfatter mange ulike spørsmål rundt selskapenes samfunnsansvar.
I 2011 ble Schibsted medlem av Nordic Media CSR Forum, med sikte på å sette agendaen for bedriftenes samfunnsansvar innen mediesektoren. For nærmere informasjon og forumets aktivitetsrapport for 2013, se www.nordicforum.org.
I 2013 iverksatte styret et samfunnsansvarsprosjekt under ledelse av direktøren for kommunikasjon og samfunnsansvar. Prosjektet har hatt tett dialog med styrelederen og konsernsjefen.
Prosjektet er tett knyttet opp mot vår misjon "Empowering people in their daily life" og dermed kjernevirksomheten. Målet med prosjektet er å få samfunnsansvar opp på et strategisk nivå og dermed gjøre det helt tydelig at samfunnsansvar er integrert i vår daglige forretningsvirksomhet. Derfor uttrykker vi vår agenda for samfunnsansvar gjennom to spesifikke dimensjoner:
• "Empower people" og "Empower business"
Vårt samfunnsansvar hviler på seks hovedområder:
Troverdighet og kvalitet er avgjørende for Schibsted – brukerne må kunne stole på nyhetene, produktene og tjenestene våre. Vi mener at dette bidrar til å dyktiggjøre medarbeiderne i deres hverdag og dermed skape mer transparente samfunn.
For mediehusene innebærer dette å ha en systematisk og strukturert kvalitetssikringsprosess for alle trinn i den journalistiske prosessen og en klar bevissthet om hvordan innhold vi publiserer påvirker leserne og samfunnet. Se den redaksjonelle årsrapporten på www.schibsted.com for ytterligere informasjon om kvalitetssikringsprosessen.
For rubrikkannonsevirksomheten og nettjenestene innebærer ansvarlig forretningsdrift å skape markeder som er pålitelige, effektive og trygge for brukerne. Våre rubrikknettsteder jobber aktivt for å hindre ulike former for uønsket aktivitet, som for eksempel annonsering av ulovlige eller uetiske produkter, ulovlig markedsføring og bedrageri.
Et av Schibsted Media Groups fremste ansvarsområder er å sikre redaksjonell frihet og ytringsfrihet. Frie medier spiller en sentral rolle i å støtte opp om sterke, levende demokratier. Gjennom vedtektene er Schibsteds aksjonærer forpliktet til å legge forholdene til rette slik at selskapets informasjonsvirksomhet kan drives på en måte som fullt ut sikrer redaksjonell frihet og integritet.
Schibsteds redaktørforum er en vakthund som verner om prinsippene for redaksjonell virksomhet innen Schibsted Media Group. Redaktørforumet består av rundt 40 redaktører med ansvar for Schibsted Media Groups mediehus, trykte og digitale produkter. De møtes to ganger i året for å drøfte felles utfordringer og utveksle erfaringer, beste praksis og case-studier innen redaksjonell virksomhet. Målet er å
høyne kvaliteten og standardene for journalistikken i konsernet.
I 2011 vedtok Schibsteds redaktørforum et rammeverk for redaksjonell virksomhetsstyring som skal gjelde for konsernets redaksjonelle virksomheter. Her er prinsippet om redaksjonell frihet nedfelt og således presisert for Schibsteds redaksjonelle virksomheter i land hvor det ikke er nedfelt i lokal lovgivning.
innenfor de rammer avisens grunntanker setter.
Dette rammeverket for redaksjonell virksomhetsstyring er fremlagt for og godkjent av konsernstyret.
Schibsteds redaksjonelle virksomheter utarbeider hvert år redaksjonelle rapporter, og rapportene er tilgjengelig på konsernets internettsider. Formålet med de årlige redaksjonelle rapportene er å skape økt åpenhet om vår redaksjonelle virksomhet. I rapporten gir sjefredaktørene en årlig statusrapport der de beskriver redaksjonelle mål, utfordringer og resultater for året som har gått. Sjefredaktørene fremlegger rapporten for sitt respektive styre. Rapporten vil ikke være gjenstand for styrebeslutning på grunn av prinsippet om redaksjonell uavhengighet. Sjefredaktøren kan imidlertid besvare spørsmål om saker som er av interesse for publisering og journalistikk. På tilsvarende måte vil konsernets årlige redaksjonelle rapport bli presentert for konsernstyret én gang i året av lederen i Schibsteds redaktørforum. Den årlige redaksjonelle rapporten gir informasjon om redaksjonell kvalitetskontroll, hvordan avisen jobber med kilder og antall klager til pressens klageorganer i de respektive land. Se www.schibsted.com for de redaksjonelle årsrapportene.
Alle markedsplassene på nett opererer i henhold til regler som skal hindre både bedrageri og annonsering av ulovlige og uetiske varer. Våre nettsteder informerer brukerne om vilkår og betingelser for bruk, og flere nettsteder har innført omfattende og åpne regler for forbrukersikkerhet og personvern, især Blocket, LetsDeal og Finn.
Manuelle og automatiske prosesser for kontroll av annonser er på plass lokalt for å sikre at det ikke blir annonsert for våpen,
narkotika og andre ulovlige varer eller ulovlige etterligninger. Alle nettstedene har også nulltoleranse for pornografi og prostitusjon. Dersom konsernet erverver selskaper som ikke følger våre regler på oppkjøpstidspunktet, har vi fastsatt prosedyrer for å sikre at slik virksomhet opphører så snart som mulig etter oppkjøpet.
Schibsted Payment ble opprettet i 2011 for å legge til rette for ett-trinns innloggings- og betalingsløsning for Schibsted-selskapene. SPiD er Schibsted Payments hovedprodukt og tilbyr en enkel og sikker måte for innlogging og betaling på tvers av tjenester. Målet er å gjøre digital identifisering og betaling trygt og enkelt for brukere og leverandører av tjenester og innhold.
Med denne innloggingsløsningen, i kombinasjon med vårt strategiske fokus på teknologi og avansert dataanalyse, tar vi sikte på at våre data skal gi oss innsikt som kommer brukerne til gode i form av bedre og mer relevante produkter og en unik brukeropplevelse. Vi tror at innhold som er tilpasset den enkelte bruker er fremtiden, og konsernet jobber for tiden med en løsning som gir brukerne valgfrihet. Den internasjonale trenden er å bruke slike funksjoner ikke bare for redaksjonelt innhold, men også for annonsering. I 2013 var det økt fokus på personvern i samfunnet. For Schibsted innebærer mulighetene som digitalisering og økt innsikt gir, også et sterkere fokus på personvern. Med utgangspunkt i konsernverdien integritet er vi fast bestemt på å være åpne og overholde personvernlovgivningen. For å ivareta denne forpliktelsen utpekte konsernet en personvernansvarlig i 2013. Det er viktig for konsernet å gi brukerne tilstrekkelig og lett forståelig informasjon om vilkårene og andre mekanismer for å sikre at de forstår hva vi gjør med opplysningene vi samler inn og hvorfor de mottar spesifikt innhold.
Med mennesker og samfunn menes de samfunnsmessige konsekvensene av tiltak som iverksettes av konsernet og dets datterselskaper, og som er rettet mot eksterne interessenter. Dette omfatter konsepter rettet mot brukere, lokalsamfunn, målgrupper osv. som er utviklet av konsernet og dets datterselskaper eller gjennom strategiske partnerskap.
Endringene i forbruksvaner og overgangen fra tradisjonelle kanaler til mobile plattformer skjøt fart i 2013. Våre mediehus og markedsplasser på nettet har gjort mye for å tilpasse seg denne miljøendringen og oppfylle behovene og forventningene til brukerne av våre tradisjonelle og digitale produkter og tjenester.
Selv om medielandskapet er i endring er medias rolle fremdeles den samme. Ved å belyse og legge til rette for diskusjon av kritikkverdige forhold i samfunnet bidrar mediene til å drive samfunnet videre. Den fremste styrken til media er muligheten til å påvirke endring i samfunnet. Schibsted mener at vårt arbeid med å utvikle digitale mediehus i verdensklasse vil sette oss i stand til å ivareta denne rollen på en enda bedre måte. De digitale plattformene gir nye muligheter for økt produktrelevans gjennom kontinuerlig live-rapportering, interaktiv formidling og økt leserengasjement. Kontinuerlig live-rapportering innebærer at journalistiske beslutninger må tas på en brøkdel av den tiden som er tilgjengelig i tradisjonelle medier, uten at det går ut over kvaliteten og troverdigheten i innholdet.
Artikler som publiseres på onlineplattformene til alle våre mediehus, er åpne for kommentarer fra leserne. Økt leserengasjement, som mobile plattformer legger til rette for, øker åpenheten og fokuserer på kvalitet i forholdet mellom leserne og journalistene. Dessuten bringer de digitale debattarenaene offentlige debatter ut til flere borgere og gjør at flere blir hørt.
Mediehusene har innført flere tiltak for å unngå trakassering, trusler og hatske kommentarer. Mediehusene har moderatorer som overvåker kommentarfeltene og fjerner kommentarer som anses for å være upassende. De fleste av våre mediehus krever at man må være innlogget gjennom sosiale medier for å kunne kommentere artikler. I tillegg til tradisjonell nyhetsrapportering har våre mediehus også skapt flere nye møteplasser for brukerne våre, der de kan utveksle kunnskaper og erfaringer med andre brukere.
Våre nettsteder for rubrikkannonser er markedsplasser som formidler kjøp og salg av varer mellom enkeltpersoner. På flere av våre markeder har online rubrikknettstedene blitt en "folkebevegelse" der sikre og enkle løsninger skaper nye muligheter for forbrukerne. På våre modne markeder skaper brukerne en merverdi på markedsplassen ved å finne nye måter å handle på. Markedsplassene er enkle, praktiske og lokale, og skaper et personlig forhold mellom kjøper og selger. Markedsplassene
våre gjør det mulig for folk å hjelpe hverandre på nyttige måter og passer derfor perfekt inn i konsernets misjon.
Våre onlinetjenester muliggjør transaksjoner av varer og tjenester mellom personer og bedrifter og er portaler for informasjonsinnhenting. Konsumenter bruker våre markedsplasser til å søke etter informasjon de trenger i hverdagen, slik at de kan ta mer velinformerte og smartere kjøpsbeslutninger.
I januar 2013 hadde den anerkjente franske avisen Le Monde en lang artikkel om den formidable suksessen til Schibsteds franske rubrikkannonsenettsted Leboncoin. Etter bare seks år har Leboncoin blitt det nest mest populære nettstedet i Frankrike målt i tid brukt på nettstedet. Det har over 17 millioner unike besøk hver måned, og over 3,6 millioner mennesker besøker nettstedet hver dag. Hvert sekund blir det lagt ut sju nye annonser, og for øyeblikket har tallet kommet opp i 21 millioner annonser i alt.
I artikkelen i Le Monde heter det at "Leboncoin har ikke bare blitt nummer én-nettstedet for salg av fysiske gjenstander. Det er også et verktøy som har gjort at folk kan skape ny forbruker- og formidlingspraksis. Midt i den økonomiske nedgangstiden har mange mennesker funnet nye måter å skaffe seg inntekter på ved hjelp av Leboncoin." Medieviter Jacques Le Goff bemerker at: "Leboncoin er det 21. århundrets markedsplass. Dette er en historisk endring og skaper et personlig forhold mellom kjøper og selger. På den måten gjør Leboncoin det mulig for folk å hjelpe hverandre på nyttige måter."
Under presenteres noen utvalgte eksempler fra våre datterselskaper.
Ved å fremme og forsvare demokrati og ytringsfrihet, drive pålitelig og uavhengig journalistikk og legge til rette for markedsplasser for tjenester og jobber, spiller vi en positiv og viktig rolle i samfunnet og i folks liv.
Under stortingsvalget i 2013 lanserte Aftenposten den redaksjonelle kampanjen Min Stemme som tok sikte på å oppmuntre unge til å delta i valget. Hovedideen var å bruke annonseplass til å motivere folk til å stemme og fokusere på unge mennesker. 26 mediehus og kommersielle og ikkekommersielle samarbeidspartnere sluttet seg til prosjektet, som resulterte i riksdekkende annonsekampanjer, redaksjonell omtale og økt samspill med leserne.
Aftonbladet – Nya Tuffa Sverige: Vanlige folks erfaringer med myndighetene Aftonbladets nettside Nya Tuffa Sverige viser vanlige folks problemer og erfaringer med myndighetenes tøffere holdning til folk som opplever motgang, arbeidsledighet, sykdom osv.
I 2013 satte Bergens Tidenes gravejournalistikk søkelyset på hvordan to norske barn fikk barndommen ødelagt på grunn av systemsvikt og omsorgssvikt. Den såkalte Janne-saken var en av de mest delte artiklene i Norge i 2013 og fikk over 40 000 "Liker" på Facebook. Dette gjorde folk utenfor avisens tradisjonelle leserskare oppmerksom på en alvorlig svikt i den norske velferdsstaten. I artikkelserien "I verdens rikeste land" tok avisen i bruk innovative metoder for å vise hvordan offentlige midler blir brukt.
Økt åpenhet i husleiemarkedet I 2013 lanserte Svenska Dagbladet Hyreskollen som del av en serie undersøkende artikler om knappheten på utleieleiligheter, særlig for unge i stockholmsområdet, og ulovlige prisnivåer for fremleie. I samarbeid med Blocket.se inviterte Hyreskollen leserne og brukerne til å registrere husleien sin slik at de kunne sammenligne prisene på tilsvarende leiligheter. Dette genererte tusenvis av historier, noe som tvang den ansvarlige statsråden til å ta affære.
Facebook-siden «Bak forsiden». Målet med dette tiltaket var å øke lesernes forståelse av den journalistiske prosessen og skape økt åpenhet omkring redaksjonelle beslutninger og etiske dilemmaer journalister og redaktører står overfor. Leserne og andre kan komme med innspill og stille spørsmål direkte til åtte journalister og redaktører. Aftenposten har også en egen side i nettutgaven med tips om hvordan man kan kontakte journalister og med informasjon om Aftenpostens anonyme tipstelefon.
Flere av landene vi driver virksomhet i har høy arbeidsledighet, spesielt blant unge. Flere av våre nettsteder for rubrikkannonser og stillingsannonser er en viktig arena der arbeidsledige kan finne jobber i et vanskelig
jobbmarked. I 2013 ble for eksempel mer enn 500 000 nye stillingsannonser lagt ut på våre nettsteder for stillingsannonser i Spania og Italia.
InfoJobs Spania er medlem av Prepárate, et felles nettsted for stillingsannonser. Det er frivillig organisert av personalbedrifter og coachingfirmaer. I forbindelse med dette prosjektet deler InfoJobs kunnskap og verktøy for å hjelpe jobbsøkere med å gjøre seg mer attraktive på arbeidsmarkedet ved å fokusere mer på personlig og faglig utvikling. I 2009 ble InfoJobs Commitment lansert. Dette er en rekke tiltak som tar sikte på å forbedre jobbmulighetene blant sårbare grupper som ungdom, arbeidsledige, uføre og alle som er spesielt berørt av finanskrisen. Så langt har InfoJobs lansert i alt 16 Compromiso (forpliktelser).
Blocket har et strategisk partnerskap med Retoy.se, en veldedig organisasjon som skaper arenaer og arrangementer der barn kan oppdage hvor morsomt og enkelt det er å være bærekraftig og miljøvennlig. Under arrangementene øver barn seg på bærekraftig forbruk gjennom å bytte leker og ved å lage nye leker av gamle leker og resirkulerte materialer i Retoy Labs. Ved å delta på disse arrangementene lærer barn også om FNs barnekonvensjon. Blocket støtter denne frivillige organisasjonen gjennom kvartalsvise donasjoner og ved at ansatte deltar på Retoys arrangementer.
Aftenpostens SI;D (lansert i 2005) og Bergens Tidendes BTbatt (lansert i 2008) er arenaer der ungdom mellom 13 og 18 kan delta i offentlige debatter ved å uttrykke sine meninger, tanker og bekymringer. Avisen og nettutgavene er viet til debattartikler skrevet av ungdom.
Aftonbladets årlige kampanje Svenska Hjältar hyller hverdagsheltene gjennom redaksjonell omtale på alle plattformer. I 2013 kjørte kampanjen et skoleprosjekt der sjefredaktøren og Svenska Hjältars talsperson Mark Levengood besøkte niendeklassinger fra 16 skoler for å diskutere etikk og moralsk mot basert på historiene til fem svenske helter. I de fem videoene, som også ligger ute på Svenska Hjältars nettside, snakker fem ungdommer om hvordan de kjempet mot mobbing, taklet foreldrenes rusproblemer, klarte seg mot alle odds og grep inn i situasjoner med misbruk og overgrep.
InfoJobs.es i Spania finansierte seks lokale stipender på EUR 1500 hver for å fremme gründerånden hos ungdom (Compromiso nº13). I det forrige programmet, Compromiso 16, inviterte InfoJobs Spania kundene til å støtte skolene økonomisk. Målet er å gi ungdom emosjonell opplæring og praktisk kunnskap.
Schibsteds mediehus har i 2013 mottatt flere priser. For en full oversikt over priser, se konsernets redaksjonelle årsrapport for 2013 som publiseres i mai 2014.
Schibsted Media Group har i løpet av de siste årene lansert flere tjenester som bidrar
til økt åpenhet innen forbrukertjenester. Disse tjenestene er enkle å bruke og er en effektiv måte for forbrukerne å sammenligne ulike tjenesteleverandører på. Ett eksempel er Lendo, en markedsplass for forbrukslån i Sverige og Norge. Når en kunde søker om forbrukslån gjennom Lendo, vil kunden motta tilbud fra flere banker, noe som gjør det enklere å sammenligne vilkårene og deretter velge den banken som tilbyr de gunstigste betingelsene. I 2012 iverksatte Lendo Sverige og den svenske sentralbanken (Riksbanken) en felles undersøkelse for å få en bedre forståelse av hvordan en online markedsplass for forbrukslån påvirker konkurransen i bransjen for forbrukslån. Riksbankens undersøkelse av betalingsmarkedet i Sverige ble offentliggjort i juni 2013 og finnes her: http://www.riksbank.se.
I 2013 inntok Schibsted Media Group en ledende posisjon i det svenske onlinemarkedet for personlig økonomi gjennom oppkjøp av Compricer.se, en markedsplass for personlig økonomi. Compricer har en bred produktportefølje på segmenter innen personlig økonomi med 25 ulike kategorier og står særlig sterkt innen forsikring. Selskapet utfyller Schibsted Tillväxtmediers eksisterende portefølje av nettsteder for personlig økonomi som Lendo, Suredo, Kundkraft, Elpriser.se, Mobilio og MittBolån.se. Synergiene mellom Schibsteds styrke innen online- og offline-media gjør at Compricer kan hjelpe flere forbrukere til å treffe informerte beslutninger om personlig økonomi.
Mittanbud.no er et annet eksempel på en tjeneste som skaper økt åpenhet. Nettstedet ble lansert i 2009 og har blitt den ledende nettbaserte markedsplassen for å formidle kontakt mellom kjøpere og
selgere av tjenester i Norge. Tjenesten ble først utviklet for å annonsere fagarbeid og tjenester, men har senere blitt utvidet med nye tjenester hvert år. Siden lanseringen har Mittanbud.no behandlet over 300 000 prosjekter over hele landet. Nettstedet gir også brukerne råd om hvordan de skal skrive kontrakter og hvordan de kan verifisere tjenesteleverandørenes kvalitet og profesjonalitet, herunder gjennom leverandørevalueringer som er lagt ut av brukerne. Så langt er det registrert 23 000 leverandører, og brukerne har lagt ut over 25 000 leverandørevalueringer av utført arbeid.
I 2012 ervervet Schibsted 96 prosent av Prisjakt.nu. Prisjakt er markedsleder innen forbrukerstøtte på nettbaserte markedsplasser. Prisjakt er en av Sveriges største uavhengige informasjons- og prissammenligningstjenester og hjelper kundene med å ta det beste valget når det gjelder produkter, priser og leverandører.
Schibsted støtter og respekterer internasjonale menneskerettsprinsipper og arbeider for å sikre at konsernet ikke er involvert i saker knyttet til brudd på menneskerettigheter. En viktig del av dette er retten til ytringsfrihet.
Schibsted Media Group anerkjenner arbeidstakernes rett til å være del av arbeidstakerorganisasjoner og kollektive
forhandlinger, og legger til rette for valg av ansattrepresentanter. Schibsted anerkjenner Den internasjonale arbeidsorganisasjonens konvensjoner samt nasjonal lovgivning om arbeidsstandarder. Schibsted har nulltoleranse for tvangsarbeid og barnearbeid, og håndtering av denne risikoen står på dagsorden.
Selskapenes arbeidsmiljøutvalg jobber hele tiden med å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og dermed minimere mulighetene for diskriminering av ansatte på arbeidsplassen.
De ansattes representasjon er ivaretatt på flere måter. De viktigste arenaene for ansattes representasjon er beskrevet under. Se www.schibsted.com for nærmere informasjon.
De konserntillitsvalgte besøker våre datterselskaper regelmessig og går gjennom lokale arbeidsforhold og resultatene av
den årlige medarbeiderundersøkelsen i Schibsted med den lokale ledelsen. Representantene organiserer også møter der alle lokalt ansatte er invitert for å informere om de ulike nivåene for ansatterepresentasjon i konsernet. I 2013 ble intranettsiden Employee News frisket opp og inneholder nå nyheter og oppdateringer om arbeidsforhold og andre spørsmål som berører medarbeiderne i de ulike datterselskapene.
Schibsted er et kunnskapsbasert foretak som er avhengig av dyktige medarbeidere. Prinsippene for likestilling er nedfelt i våre etiske retningslinjer. Vi vil sikre at beslutninger knyttet til ansettelsesforhold er basert på relevante kvalifikasjoner, dyktighet, prestasjoner og andre jobbrelaterte faktorer, og vi vil ikke tolerere diskriminering i arbeidsforhold. Som et eksempel har Schibsted et klart mål om å tilby like muligheter for både menn og kvinner. Vi jobber for å oppnå god balanse mellom kjønnene ved rekruttering av kandidater til våre kompetanse- og traineeprogram. Konsernledelsen har iverksatt tiltak for å forbedre balansen mellom kjønnene ytterligere. Siden 2011 må alle forretningsområder i Schibsted rapportere om likestilling ved rekruttering og forfremmelse til lederstillinger som en del av kvartalsrapportene til konsernledelsen og konsernstyret. Hvert selskap og forretningsområde følger nøye med på sine medarbeiderundersøkelser og iverksetter tiltak på grunnlag av disse resultatene.
I januar 2012 dannet en gruppe kvinnelige ledere fra de svenske selskapene et nettverk med sikte på å fremme kvinners kompetanse. Nettverket organiserer regelmessige møter tilrettelagt av folk i og utenfor organisasjonen. Møtene i nettverket er en plattform for diskusjon omkring muligheter og vekst og for utveksling av erfaringer og ideer.
I 2013 arrangerte Schibsted to Lean In-samlinger med fokus på hvordan man skal fremme kvinners kompetanse i Schibsted. Den første Lean In-samlingen for kvinner i Schibsted Media Group ble arrangert i mai. Hovedtemaet var da inspirert av boken "Lean In" skrevet av driftsdirektøren i Facebook Sheryl Sandberg. Dette tiltaket var svært populært, og den andre samlingen som ble arrangert i november 2013, fokuserte på hvordan kvinnelige ansatte i Schibsted kan gå fra å være en dyktig medarbeider til å bli en leder.
Kompetansebygging og organisasjonsutvikling er viktig for Schibsteds suksess fremover. Som kunnskapsbedrift i en urolig bransje er det strategisk viktig å sikre at medarbeiderne har den rette kompetansen. Vi har prinsipper vi har kalt «the Schibsted Way», i tillegg til flere kompetansebaserte læringsprogrammer, inklusiv innovasjon og merkevarebygging, Schibsted Sales Academy, Schibsted Sales and Business School, and Schibsted Journalism School. Vi har tverrfaglige programmer som for eksempel programmer for lederopplæring, prosjektledelse, mentorordning og kontinuerlig forbedring. Se www.schibsted.com for nærmere informasjon om faglig utvikling i Schibsted Media Group.
European Great Place to Work
I 2013 deltok 2119 selskaper i de nasjonale undersøkelsene for Great Place to Work (GPTW) i 19 land i Europa. Av disse ble 100 selskaper innstilt til prisen som Europas beste arbeidsplass. På listen over de 50 beste små og mellomstore arbeidsplassene var Schibsted Media Group representert med Blocket (nummer 11), InfoJobs (nummer 23) og Finn (nummer 40).
Schibsted Media Group vil sikre at miljøvern blir en integrert del av den daglige virksomheten i hele konsernet. Våre prinsipper knyttet til miljø er en del av våre prinsipper for samfunnsansvar. Vi har som ambisjon å jobbe videre for å redusere miljøkonsekvensene av virksomheten. Videre ønsker vi å bidra til å redusere samfunnets miljøpåvirkning ved å gi folk mulighet til å ta miljøvennlig valg gjennom å kjøpe brukt. Vi søker hele tiden å overføre beste praksis i datterselskapene til hele konsernet.
Med unntak av trykkeriene forurenser virksomheten vår miljøet i svært begrenset grad. Se under for nærmere opplysninger om virksomhetens miljøpåvirkning.
I kraft av våre rubrikknettsteder er Schibsted Media Group en betydelig aktør i markedet for gjenbruk. Våre markedsplasser forlenger levetiden for en rekke produkter og bidrar til å redusere behovet for produksjon av nye varer og letter dermed presset på viktige ressurser. I 2013 ble mer enn 250 millioner annonser plassert på våre største rubrikkannonsenettsteder (Blocket, Leboncoin, Subito, Willhaben og Segundamano). Våre største rubrikkannonsenettsteder legger til rette for formidling av millioner av brukte gjenstander hvert år, til en verdi av flere milliarder euro.
Gjenbruksmarkedet har økt betydelig i våre modne markeder, godt hjulpet av økt fokus på miljøkonsekvensene av forbrukssamfunnet og mer forbigående vintagetrender. En undersøkelse som Blocket gjennomførte i 2013 viser at 39 prosent av brukerne oppgir miljøbevissthet som hovedgrunnen til å bruke tjenesten, en økning fra 29 prosent i 2012. I Frankrike viser en undersøkelse om gjenbruk som ble gjennomført av det franske miljø- og energidirektoratet ADME at folk legger ut for salg ting de tidligere ville ha kastet. I Norge vil Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) iverksette en undersøkelse for å finne ut hvordan bruktmarkeder på nettet påvirker forbruket. Som disse studiene og undersøkelsene viser, begynner innstillingen til det å eie ting å endre seg. Leasing begynner å vinne fotfeste for slike varer som møbler og husholdningsartikler. Rubrikkannonsenettstedene våre gjør dette mulig og gjør at fenomenet skyter fart. Et eksempel som kan illustrere dette, er
at Finn Torget, der privatpersoner selger, gir bort og kjøper brukte ting, registrerte en økning på 17 prosent i 2013 i kategorien "Gis bort", med over 270 000 annonser i løpet av året.
Blocket er på mange områder vårt mest avanserte datterselskap når det gjelder aktiv styring av miljøpåvirkningen. I 2012 satte Blocket i gang en miljøundersøkelse sammen med Svenska Miljöinstitutet (IVL). Målet med undersøkelsen var å fastslå Blockets miljøpåvirkning. Undersøkelsen ble offentliggjort i mai 2013 og viste imponerende resultater. Ifølge undersøkelsen utgjør Blocket-brukernes potensielle utslippsreduksjon og miljøfordelene brukthandelen gir hele 1,6 millioner tonn
CO2-ekvivalenter. For å oppnå samme reduksjon i utslipp av drivhusgasser måtte all biltrafikk i Stockholm stoppe opp i halvannet år eller all biltrafikk i Sverige stoppe opp i én måned.
Videre har Blocket innført en miljøpolitikk som formaliserer prinsipper knyttet til bruk av teknologi, resirkulering og energi.
I 2013 lanserte Finn.no Bruktduellen, en kampanje som bygger på den internasjonale trenden med å kjøpe mindre. Kampanjen inviterte brukerne til å inngå avtaler med venner på sosiale medier og forplikte seg til ikke å kjøpe noe nytt på 50 dager. For hvert emneord (hashtag) som ble lagt ut, donerte Finn.no penger til Regnskogfondet i Norge, noe som gjorde at 13 500 brukere sparte penger, miljøpåvirkningen ble redusert og tre millioner kvadratmeter regnskog ble spart. I desember 2013 lanserte Finn.no en annonsekampanje i
enkelte norske aviser der de oppmuntret leserne og brukerne til å kjøpe brukte julegaver.
Som en del av det redaksjonelle ansvaret for å omtale spørsmål som er viktige for samfunnet, publiserte flere av avisene våre artikler om klimaendring og politiske prosesser.
Bergens Tidende – Reduksjon av forurensing i bykjernen gjennom spill I februar 2013 lanserte Bergens Tidende PUST, en redaksjonell kampanje som oppfordret leserne til å kutte ned på bilbruken for å redusere luftforurensingen og køproblemene i Bergen. På PUST-nettsiden ble privatpersoner og bedrifter invitert til å registrere alternative måter å pendle på og konkurrere med hverandre. Kampanjen resulterte i 3200 deltakere, over 32 000
grønne pendlerreiser og over 32 000 grønne kilometer.
Produksjon av konsernets aviser er en digital prosess frem til trykk og påvirker i liten grad det ytre miljø. Et avistrykkeri er relativt miljønøytralt, og kjemikalier som brukes i fremstillingen av avisene behandles som spesialavfall og resirkuleres i størst mulig grad. Avtaler med godkjente transportører sikrer forsvarlig henting av spesialavfall.
Alle selskap i Schibsted driver innenfor rammen av gjeldende miljøforskrifter. Etter at Kroonpress i Estland ble solgt i august 2013 eier Schibsted nå fem trykkerier: ett i Oslo, to i Bergen, ett i Stavanger og ett i Kristiansand. Produksjon av konsernets aviser er en digital prosess frem til trykk. Dersom forurensende kjemikalier blir brukt, skjer prosessene i lukkede systemer. Kildesortering er innført for nesten alle typer avfall. Schibsted Norge Trykk i Oslo sorterer nå hele 99 prosent av avfallet. Spesialavfall blir hentet av godkjente transportselskaper, og avfallsmengden er betydelig redusert. Papiravfall, papp, rester fra papirruller og ikke-distribuerte aviser står for hele 96 prosent av den totale avfallsmengden.
Trykkeriet i Oslo er med i avfalls- og resirkuleringsfirmaet "Grønt Punkt" og betaler en miljøavgift som sikrer forsvarlig behandling av all emballasje og kontroll med eksterne leverandører.
Under vanlig drift er det ikke fare for miljøskadelige utslipp fra trykkeriene. Alle trykkeriene Schibsted eier i Norge har lisens av Stiftelsen Miljømerking i Norge for
å kunne benytte miljømerket Svanen på alle trykksaker som produseres. Miljømerket Svanen er den mest kjente og brukte merkeordningen i Norden.
I Sverige trykkes store deler av våre aviser hos trykkerileverandøren V-TAB. V-TAB har et system for miljø- og kvalitetskontroll, og ni av ti trykkerier er sertifiserte i henhold til ISO 14001:2004 og ISO 9001:2008. Alle anleggene har lisens fra Ecolabelling Sweden til å bruke Svanemerket på alle trykksaker de produserer.
I Spania og Frankrike trykkes avisene hos ulike eksterne trykkerileverandører. De fleste trykkeriene er sertifiserte i henhold til anerkjente miljøstandarder.
Schibsteds avisbedrifter i Norge, Sverige,
Spania og Frankrike har en ordning for innsamling av usolgte/uavhentede aviser for resirkulering.
Som en direkte følge av digitalisering og strukturelle endringer i mediebransjen i Skandinavia fortsetter forbruket ved våre trykkerianlegg å synke.
Schibstedhuset (Kungsbrohuset) i sentrum av Stockholm er et av verdens meste moderne kontorbygg når det gjelder energiløsninger og materialvalg. Energiforbruket er en tredel av hva som er vanlig for tilsvarende bygg. Overskuddsvarme hentes fra Centralstationen i form av den oppvarmede luften fra de 200 000 menneskene som
| Trend i trykkerienes forbruk av 1 |
||||
|---|---|---|---|---|
| papir, trykkfarge og strøm | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 |
| Papir (tusen tonn) | 100 | 118 | 121 | 116 |
| Trykkfarge (tusen tonn) | 2,3 | 2,7 | 2,7 | 2,6 |
| Strøm (GWh) | 36,9 | 38,9 | 43,6 | 40,8 |
| Samlede utslipp fra de 2 |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| største virksomhetene* | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 | 2009 | |
| Avispapir | tCO2e | 57 544 | 58 561 | 62 521 | 73 356 | 65 864 |
| Papir, heatset | tCO2e | 690 | 652 | 721 | ||
| Sum | 58233,6 | 59 213 | 63242,2 | 73356,4 | 65864,1 | |
| Transport og stasjonær forbrenning | ||||||
| Transport | tCO2e | 1 940 | 1 812 | 1 667 | 1 916 | 2 142 |
| Stasjonær forbrenning | tCO2e | 166 | 173 | 254 | 402 | 242 |
| Sum | tCO2e | 2106 | 1985,4 | 1920,5 | 2317,4 | 2 384 |
| Elektrisitet | ||||||
| Fjernvarme/avkjøling | tCO2e | 434 | 456 | 343 | 618 | 382 |
| Annen elektrisitet | tCO2e | 5234 | 5374 | 4872 | 5402 | 412 |
| Sum | tCO2e | 5668 | 5831 | 5215 | 6020 | 2793 |
| Sum utslipp | tCO2e | 66 008 | 67 029 | 70 378 | 81 694 | 71 042 |
* Utslipp fra norske virksomheter er innrapportert for perioden 1. oktober 2012 til 30. september 2013.
daglig er innom stasjonen. Kjøling hentes fra Klara sjø (en kanal i sentrum av Stockholm). I samlokaliseringsprosessen gjorde Schibsted Sverige flere bevisste valg for å redusere miljøpåvirkningen, for eksempel effektiv utnyttelse av kontorareal, videokonferanseutstyr, oppussing av eksisterende inventar, miljøkrav for hele interiøret, lysstyring, FollowMe utskriftssystemer, miljøkrav for rengjøringstjenester, transportkoordinering og systematisk avfallshåndtering.
Ifølge en undersøkelse utført i samarbeid med KTH Stockholm har vår virksomhet i Sverige redusert miljøpåvirkningen med over 50 prosent siden de flyttet inn i Schibstedhuset i 2011. Schibsted Sverige måler årlig sin miljøpåvirkning på grunnlag av energiforbruk, forretningsreiser, transport og pendling. En rapport med detaljerte analyser og en analyse av hovedtallene er utarbeidet, og nøkkeltallene er presentert for ledergruppen i Sverige.
Schibsted Sverige har flere løpende tiltak, herunder utarbeidelse av en miljøpolitikk for Schibsted Sverige og søknad om miljøsertifisering for Schibstedhuset. På konsernnivå vil vi undersøke hvordan vi kan formalisere og innføre den svenske praksisen i hele konsernet. Konsernet hadde ingen miljøpolitikk som omfattet hele selskapet i 2013, men flere av datterselskapene har innført tiltak for å redusere miljøpåvirkningen.
Alle selskapene i Schibstedhuset i Sverige og flere andre datterselskaper som for eksempel Finn, Leboncoin, Blocket, Bergens Tidende, Aftenposten og InfoJobs Spania har gjennomført tiltak.
Hvert år gjennomfører Schibsted en undersøkelse av klimagasser ved våre største datterselskaper. Resultatet av disse undersøkelsene danner grunnlaget for rapporteringen til Carbon Disclosure Project. En oversikt over utslipp fra konsernets 20 største datterselskap vises i tabell 2.
Se www.cdpproject.net for nærmere informasjon.
I 2013 ble Finn.no nominert til Oslo kommunes miljøpris.
God eierstyring og selskapsledelse er en viktig forutsetning for å nå vår misjon og visjon. Schibsted Media Group legger vekt på åpenhet, transparens, pålitelighet, likebehandling og et langsiktig perspektiv på hvordan vi driver virksomheten. Se Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse for nærmere informasjon om dette i Schibsted Media Group.
Stiftelsen Tinius ble opprettet av Schibsteds tidligere største eier, Tinius Nagell-Erichsen. "Eierskapet må sikre Schibsteds medier frihet og uavhengighet", sa Tinius Nagell-Erichsen. Hans begrunnelse for å opprette stiftelsen var å holde sitt eierskap i Schibstedkonsernet samlet da han mente at det ville bidra til å sikre at Schibsteds aviser og andre medier alltid kan opprettholde sin posisjon som frie og uavhengige organer. Han ønsket å bruke denne innflytelsen til å verne om Schibsted som mediekonsern, med frie og uavhengige redaksjoner, kjennetegnet av troverdighet og kvalitet i kombinasjon med sunn og langsiktig økonomisk utvikling. Videre ønsket han å sikre at konsernets utgivelser forsvarer verdier som trosfrihet, toleranse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper. Disse prinsippene er også nedfelt i formålsparagrafen i stiftelsens vedtekter. Prinsippene avspeiles i selskapets vedtekter, og det er referert til dem i rammeverket for redaksjonell styring.
Mer informasjon om stiftelsen Tinius finner du her: www.tinius.com
En av Schibsted Media Groups kjerneverdier er integritet. Integritet har alltid vært en viktig del av hvordan vi driver vår virksomhet, da det er avgjørende for å bevare den tilliten som en medieorganisasjon er avhengig av. Schibsted Media Group har i mange år vist, og viser fortsatt, at vi opprettholder et høyt integritetsnivå, men vi må hele tiden sikre at vi er årvåkne og fokuserer på å oppnå resultater med integriteten i behold.
I desember 2011 vedtok konsernstyret de etiske retningslinjene for Schibsted Media Group. De etiske retningslinjene støtter klart konsernverdien integritet og gjelder for alle ansatte i Schibsted Media Group, inklusiv enheter der vi eier over 50 prosent av stemmerettene. Der Schibsted Media Group ikke utøver slik kontroll skal styremedlemmer oppnevnt av Schibsted fremme hovedprinsippene som er beskrevet i disse etiske retningslinjene.
De etiske retningslinjene skal tjene som veiledning for hver enkelt medarbeiders valg og handlinger i det daglige arbeidet, og skal klargjøre vår standard for riktig atferd. Gjennom måten vi samhandler med hverandre på, med kunder, leverandører og brukere, bygger vi Schibsted Media Groups omdømme som et mediekonsern med høy integritet. Se Schibsted Media Groups etiske retningslinjer for nærmere informasjon.
Konsernets ekspansjon på nye markeder de siste årene innebærer å jobbe med nye kulturer, noe som kan være utfordrende med tanke på de etiske retningslinjene. Vi mener at vår bedriftskultur, styringsmodell og tette oppfølgning av den lokale ledelsen bidrar til å redusere risikoen som er forbundet med internasjonalisering. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre kommunikasjon, forståelse og kontroll med at de etiske retningslinjene blir overholdt på våre nye og etablerte markeder. Vi skal fortsette, og vi skal styrke vår innsats for å bli anerkjent som et mediekonsern med et sterkt engasjement for å drive virksomheten med integritet.
I 2012 innførte vi de etiske retningslinjene i hele konsernet. I 2013 fokuserte vi på å vurdere resultater og kartlegge forbedringsområder. I 2014 vil vi ha fokus på å integrere opplæring i de etiske retningslinjene i dagens opplæringsprogrammer, som for eksempel Schibsted Way of Sales, Schibsteds ledelsesprogram og opplæringsprogrammene for nyansatte. I tillegg vil vi overvåke bevisstheten omkring de etiske retningslinjene gjennom medarbeiderundersøkelsen og gjennomføre målrettet opplæring ut fra geografiske regioner og stillinger etter behov. Complianceansvarlig vil også gjennomføre
årlige compliancegjennomganger med de daglige lederne av våre datterselskaper.
Schibsted Media Group fremmer en kultur der det å drøfte spørsmål omkring overholdelse av eksterne og interne regelverk er en integrert del av virksomheten, og der ansatte føler seg komfortable med å ta opp slike spørsmål med kolleger og overordnede.
Det finnes en rekke kanaler for rapportering av eventuelle brudd på eksterne og interne regelverk. En av dem er varslingssystemet SpeakUp i Schibsted Media Group som ble
innført i 2012. Varslingssystemet er siste utvei for rapportering av brudd på regelverket og tilbyr anonymitet for varsleren og mulighet for dialog. Varsling kan skje på varslerens morsmål ved hjelp av en nettløsning eller telefon. Håndteringen av rapporterte brudd på regelverket gjennom SpeakUp er satt bort til ekstern part. Se Schibsted Media Groups etiske retningslinjer for nærmere informasjon.
I 2013 ble ingen vesentlige saker rapportert gjennom SpeakUp.
Schibsted Media Group har nulltoleranse
for korrupsjon. Våre etiske retningslinjer omfatter regler for bestikkelser og smøring, gaver og representasjon, og er en rettesnor for våre ansatte, ledere og styremedlemmer på dette viktige området. Se de etiske retningslinjene for nærmere informasjon om våre regler for korrupsjon og hvordan regelbrudd kan rapporteres.
I 2011 meldte Schibsted seg inn i Transparency International. Transparency International driver bevisstgjøring med hensyn til skadevirkningene av korrupsjon og samarbeider med partnere i det offent-lige, næringslivet og det sivile samfunn for å utarbeide og gjennomføre effektive tiltak mot korrupsjon.
I 2013 oppnådde Schibsted en skår på 69 prosent og var ranket som nummer 17 av de 50 selskapene i Transparency International Norges rapport om åpenhet i selskapsrapporteringen for 2013. Vi har hele tiden fokus på å forbedre antikorrupsjonsarbeidet og har identifisert forbedringsområder som vi jobber systematisk med. I 2013 jobbet konsernet med å utarbeide et detaljert rammeverk for å analysere risikoen for bedrageri og korrupsjon. Dette arbeidet vil bli avsluttet og gjennomført i 2014 i forbindelse med den årlige compliancegjennomgangen.
Transparency Internationals rapport omfatter krav til rapportering for hvert enkelt land. Vi offentliggjør lovpålagt landspesifikk informasjon for våre største virksomheter. Selv om vi har ambisjon om å være åpen og transparent i forhold til virksomheten, ville kravene til landspesifikke tall avsløre informasjon om visse markeder som er sensitiv ut fra et strategisk og konkurransemessig synspunkt. Vi valgte derfor å ikke ta med slike rapporter for alle landene, men vil revurdere denne beslutningen årlig.
I 2011 godkjente konsernstyret Schibsted Classified Medias retningslinjer for internasjonalisering. Retningslinjene er i tråd med offisiell norsk utenrikspolitikk og prinsippene i stortingsmeldingen fra 2009 om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Ved oppstart av virksomhet i nye land gjelder følgende prinsipper:
og gjøre rimelige anstrengelser for å sikre at ansatte, samarbeidspartnere og leverandører følger regelverket
Videre skal beslutningen om å starte virksomhet i et nytt land godkjennes av konsernledelsen.
Schibsted har ingen strategiske partnerskap på konsernnivå per 31. desember 2013. Flere av våre datterselskaper har imidlertid engasjert seg i veldedighet og humanitært arbeid i 2013. I tillegg har ansatte i flere datterselskaper, blant andre VG, Fædrelandsvennen, Aftenposten og Ayosdito gitt avkall på julegaven og i stedet gitt pengene til ulike veldedige formål. Et utvalg av tiltak våre ansatte og datterselskaper har stått for i 2013 presenteres her.
CustoJusto – Selge en plass i himmelen: Hjelp til vanskeligstilte familier i Portugal Formålet med CustoJustos veldedighetskampanje i 2013 var å hjelpe brukerne til å hjelpe andre portugisere som var berørt av finanskrisen. I slutten av november lanserte CustoJusto.pt en veldedighetskampanje med tittelen "Vende-se Lugar no Céu" [Selge en plass i himmelen]. Målet med kampanjen var å invitere folk til å gi penger til portugisiske Røde Kors. Pengegavene vil bli brukt av Røde Kors til å hjelpe vanskeligstilte portugisiske familier gjennom å fremme utdanning og integrering av barn i et sosialt miljø.
I februar 2010 begynte DoneDeal å systematisere sin veldedige virksomhet. I 2012 ble stiftelsen DoneDeal opprettet for å formalisere bedriftens humanitære virksomhet. Per oktober 2013 var nesten EUR 600 000 donert til irske veldedighetsorganisasjoner. Stiftelsen DoneDeal fokuserer på veldedig virksomhet som opererer innenfor fire hovedkategorier: mennesker, utdanning, helse og dyr. Ved å utnytte styrken som ligger i e-handel på DoneDeals nettside støtter stiftelsen flere veldedige organisasjoner ved å gi pengegaver som kan få stor innvirkning på arbeidet de gjør. Pengegavene skal sikre effektivitet, gjennomslagskraft og langsiktig suksess for de enkelte veldedige organisasjonene og gruppene. Stiftelsen støtter også informasjonstiltak gjennom annonser på den kommersielle nettsiden for å skape økt bevissthet omkring organisasjonen og øke dens gjennomslagskraft.
Da Filippinene ble rammet av tyfonen Haiyan, samlet Ayosdito.ph inn klær og penger for å hjelpe ofrene. De ansatte ga bort pengene som vanligvis ble brukt på julegaver. I kjølvannet av tyfonen oppfordret Erlend Schei, utvikler og selverklært nerd i Finn.no, kolleger og andre nerder til å støtte Røde Kors' arbeid for tyfonofrene på Filippinene gjennom kampanjen Nerd Aid.
Leboncoin – Oppmuntre ansatte til å engasjere seg i veldedig og humanitært arbeid Ansatte i Leboncoin belønnes med en ekstra fridag som brukes på veldedig og humanitært arbeid.
God foretaksstyring er en viktig forutsetning for å nå Schibsted Media Groups visjon og gjennomføre vår strategi. God foretaksstyring bidrar til konsernets langsiktige verdiskapning, samtidig som ressursene blir utnyttet på en effektiv og bærekraftig måte. Foretaksstyring setter de forretningsmessige rammene som all virksomhet i konsernet opererer innenfor, og klargjør roller og ansvar mellom styrende organer i konsernet.
God foretaksstyring innebærer åpenhet og tillitsfull interaksjon mellom ulike interessenter.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap, og våre retningslinjer for foretaksstyring er i henhold til anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Anbefalingen finnes på NUES' nettside, se www.nues.no. Konsernstyrets redegjørelse om foretaksstyring følger strukturen i anbefalingen og tar for seg hvert punkt i anbefalingen datert 23. oktober 2012. Redegjørelsen har også et punkt 16, som beskriver andre nøkkelfunksjoner i konsernet. Opplysningene om foretaksstyring, som Schibsted er pålagt å gi i årsrapporten i henhold til regnskapsloven, § 3-3b, er inkludert i denne rapporten.
Foretaksstyringen i Schibsted gjennomgås og drøftes årlig av konsernstyret. Konsernstyret har gjennomgått denne redegjørelsen om foretaksstyring.
Konsernstyret har godkjent konsernets policy for foretaksstyring som stadfester at konsernet vil følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.
Konsernets verdier er et viktig fundament for foretaksstyring, og de er viktige for å utvikle en sunn og sterk bedriftskultur.
En nærmere beskrivelse av konsernets misjon, visjon og verdier finnes på nettsiden www.schibsted.com.
En sunn bedriftskultur er viktig for å bygge opp og opprettholde tillit både internt og eksternt. Schibsteds konsernstyre har utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet som ble godkjent av styret i desember 2011. De etiske retningslinjene gjelder for styremedlemmer i konsernet og alle ansatte i Schibsted Media Group. Schibsted Media Groups etiske retningslinjer skal tjene som veiledning for hver enkelt medarbeiders valg og handlinger i det daglige arbeid, og skal klargjøre vår standard for riktig atferd. De etiske retningslinjene gjennomgås en gang i året og ligger på konsernets nettside. I tillegg har en rekke datterselskaper vedtatt selskapsspesifikke etiske retningslinjer som i tillegg til prinsippene som er nedfelt i konsernets etiske retningslinjer, også omfatter andre prinsipper som gjelder det aktuelle selskapet. Schibsted Speak Up – varslertelefonen med anonym ekstern rapportering – ble lansert i begynnelsen av 2012.
Schibsteds viktigste samfunnsansvar er å sikre og fremme redaksjonell frihet. Schibsted tar mål av seg til å være et konsern som bidrar til demokrati og mangfold gjennom integritet og redaksjonell uavhengighet. En fri og uavhengig presse er en viktig forutsetning og støtte for sterke og levende demokratier. Schibsteds kjerneverdier hviler på denne forutsetningen og er nedfelt i konsernets vedtekter som finnes på våre nettsider.
For nærmere informasjon om Schibsteds etiske retningslinjer, samfunnsansvar og antikorrupsjonsprogram, se punktet Samfunnsansvar eller besøk vår nettside www.schibsted.com.
Schibsteds formålsparagraf har følgende ordlyd: Selskapets formål er informasjonsvirksomhet og beslektet næringsvirksomhet. Aksjonærene skal legge forholdene til rette slik at selskapet i sin informasjonsvirksomhet drives på en måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet og integritet. Kravet til redaksjonell frihet og integritet skal være retningsgivende for alle medier og utgivelser i konsernets norske og utenlandske virksomheter.
Vedtektene er i sin helhet gjengitt på www.schibsted.com
Schibsted Media Group er et internasjonalt mediekonsern med hovedkontor i Oslo. Schibsted driver virksomhet i 29 land og har en strategi som omfatter to hovedmål: videreutvikling av mediehusene og verdensomfattende online rubrikkvirksomheter.
Sterke mediehus representerer kjernen i virksomheten, og vår vekststrategi som bedrift er basert på tett samarbeid mellom ulike mediekanaler. Målet er å utvikle forretningsvirksomheten slik at vi kan tilby brukerne et bredt spekter av tjenester, uavhengig av hvilke kanaler de velger å benytte. Mangfoldet i Schibsteds produktutvalg er tett knyttet opp mot vår sterke tradisjon for redaksjonell frihet og vår evne til å tilpasse oss et mediemarked som hele tiden er i rask endring.
Konsernets mål og hovedstrategier er nærmere beskrevet på nettsiden www.schibsted.com.
Per 31.12.13 har konsernet en egenkapital på NOK 8 111 mill., noe som tilsvarer en egenkapitalandel på 47 prosent. Konsernstyret anser at dette egenkapitalnivået er tilfredsstillende i forhold til konsernets mål, strategi og risikoprofil.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap som tar sikte på å oppnå en konkurransedyktig avkastning basert på en sunn økonomi. Konsernstyret mener det er viktig at selskapets aksjer oppfattes som et attraktivt investeringsalternativ. Det er derfor et mål å skape høyest mulig avkastning for aksjonærene gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Schibsted legger vekt på å ha et fast utbytteforhold som over tid skal ligge på 25–40 prosent av konsernets normaliserte kontantstrøm per aksje. Generalforsamlingen godkjenner utbyttet for året på grunnlag av konsernstyrets anbefaling. Utbyttepolitikken er nærmere beskrevet under punktet Aksjeinformasjon.
For å ha fleksibilitet i kapitalstyringen har konsernstyret bedt generalforsamlingen om fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. Generalforsamlingen gir slik fullmakt for
ett år av gangen. På den ordinære generalforsamlingen i 2013 fikk konsernstyret forlenget sin fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i henhold til allmennaksjelovens bestemmelser. Fullmakten stiller visse vilkår og betingelser:
Fullmakten skal også kunne anvendes for kjøp og salg av aksjer i oppkjøpssituasjoner. For nærmere kommentarer vedrørende fullmakten, se punkt 14 i denne rapporten.
For informasjon om hvordan fullmakten er benyttet, se under punktet Aksjeinformasjon.
Schibsted er etablert med én aksjeklasse, med like rettigheter knyttet til hver aksje.
Med bakgrunn i Schibsteds publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift, er Schibsteds uavhengighet og integritet sikret gjennom eier- og stemmerettsbegrensninger i vedtektene. Vedtektenes § 6 sier at ingen aksjonær kan eie, eller på generalforsamlingen stemme for, mer enn 30 prosent av aksjene.
Vedtektenes § 7 er en garanti for at viktige beslutninger som angår konsernets sentrale virksomheter blir forelagt aksjonærene i Schibsted til avgjørelse. Slik bestemmelsen er utformet skal i utgangspunktet enhver vedtektsendring og ethvert salg av aksjer, virksomhet og tilsvarende transaksjoner i ethvert datterselskap fremlegges for Schibsteds generalforsamling til godkjennelse, så lenge det ikke dreier seg om konserninterne transaksjoner som er unntatt i sin helhet. Gjennom årlige vedtak kan generalforsamlingen gi konsernstyret fullmakt til å forvalte nærmere angitte deler av det vernet som ligger i bestemmelsen. Slik fullmakt ble gitt på generalforsamlingen i 2013 og gjelder frem til neste ordinære generalforsamling. Fullmakten som ble gitt i 2013, sier følgende: "I medhold av vedtektene § 7 tredje ledd gis styret fullmakt til å treffe beslutning i følgende saker som omhandlet i vedtektene § 7 annet ledd bokstav a:
der netto vederlag (salgssum, fisjons- eller fusjonsvederlag mv) etter finansielle justeringer ikke overstiger NOK 1 mrd. Styret kan innenfor rammen av konsernsjefens alminnelige fullmakt delegere sin myndighet etter denne fullmakten videre til administrasjonen.
Styremedlem utpekt i medhold av vedtektene § 8 annet ledd kan kreve at bestemte saker som omfattes av denne fullmakten likevel skal forelegges generalforsamlingen til avgjørelse."
Dette innebærer at større transaksjoner ikke vil være omfattet av konsernstyrets fullmakt og må derfor fremlegges for generalforsamlingen i Schibsted. Forslaget er nærmere forklart i innkallingen til generalforsamling.
Erverv av egne aksjer i henhold til konsernstyrets fullmakt omtalt under punkt 3 i denne redegjørelsen, skjer i markedet til børskurs, i tråd med god børsskikk i Norge. Avhendelse av ervervede aksjer skal kunne skje i markedet, som oppgjør ved kjøp av virksomhet, til generelle aksjeordninger for konsernets ansatte og til konsernets langtidsincentiver (LTI-program) for utvalgte ledere i konsernet. Konsernets LTI-program er nærmere omtalt under punktet Lederlønnserklæringen og i innkallingen til generalforsamlingen.
Styret slår fast at det i 2013 ikke var noen transaksjoner mellom selskapet og aksjonærer, konsernstyremedlemmer, ledelse eller nærstående til noen av disse som kunne beskrives som vesentlige transaksjoner, og som derfor krevde verdifastsettelse fra en uavhengig tredjepart.
Schibsteds aksjer er fritt omsettelige med de begrensninger som følger av vedtektenes § 6. Vedtektenes § 6 sier at ingen aksjonær kan eie eller på generalforsamlingen stemme for mer enn 30 prosent av aksjene.
Schibsted har innført et resultatbasert aksjekjøpsprogram (LTI-programmet) for en stor gruppe ledere. Aksjekjøpsprogrammet muliggjør vederlag i Schibsted-aksjer. Det finnes enkelte begrensninger på salg av aksjer som distribueres gjennom aksjekjøpsprogrammet. For nærmere informasjon se Lederlønnserklæringen.
Gjennom generalforsamlingen utøver aksjonærene den høyeste myndighet i selskapet. Generalforsamlingen behandler og fatter vedtak i saker som er viktige for Schibsted, på en måte som avspeiler aksjonærenes syn.
Generalforsamling må være holdt innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret. Ekstraordinær generalforsamling skal holdes etter behov i henhold til vedtektene eller allmennaksjeloven eller dersom minst fem prosent av aksjonærene krever det.
Ordinær generalforsamling i år er berammet til 7. mai 2014. Innkalling til generalforsamling og saksdokumenter er tilgjengelig på Schibsteds nettside senest 21 dager før generalforsamlingen holdes. Aksjonærer som ikke er registrert som elektroniske mottakere, vil motta innkallingen i posten med henvisning til at saksdokumenter er tilgjengelige på nettsiden vår. Fristen for elektronisk påmelding er to virkedager før generalforsamlingen.
På generalforsamlingen deltar representanter fra konsernstyret, minst én representant for valgkomiteen og ekstern revisor. Fra administrasjonen deltar som et minimum konsernsjef og konserndirektør økonomi og finans.
Aksjeeiere som ikke har anledning til å delta på generalforsamlingen, men som ønsker å benytte sin stemmerett, kan innen påmeldingsfristens utløp gi fullmakt til egen fullmektig.
Fullmakt med stemmeinstruks kan også gis til konsernstyrets leder. Fullmaktsformular som skal benyttes, vedlegges innkallingen. Det gis nærmere informasjon om bruk av fullmakt og aksjeeiers rett til å få behandlet saker på generalforsamlingen både i innkallingen og på Schibsteds nettsider.
I 2013 ble ordinær generalforsamling holdt 30. april. I alt 23 aksjonærer var til stede eller representert ved fullmakt, og således var 64,4 prosent av samlet aksjekapital representert.
Dagsorden fastsettes av konsernstyret, der hovedpunktene følger vedtektenes § 10.
Tidligere var det slik at det på generalforsamlingen ble gjort valg på et samlet styre. Dette er et avvik fra anbefalingens punkt 6 om at generalforsamlingen bør få stemme over hver enkelt kandidat. For å følge anbefalingen foreslår valgkomiteen valg på hvert enkelt styremedlem på generalforsamlingen 7. mai 2014.
Referat fra ordinær generalforsamling vil bli lagt ut på konsernets nettside www.schibsted.com
Ordningen med valgkomité er vedtektsfestet i § 10 i Schibsteds vedtekter, der også valgkomiteens mandat i hovedsak er gjengitt.
Valgkomiteen utarbeider en innstilling til generalforsamlingen på valg av aksjonærenes representanter til konsernstyret og eventuelt deres vararepresentanter. Valgkomiteens viktigste oppgave er å sørge for en kontinuerlig evaluering av konsernstyrets samlede kompetanse og erfaring opp mot de utfordringer konsernet til enhver tid står overfor.
Valgkomiteen foreslår også honorar til konsernstyrets medlemmer på den årlige generalforsamlingen.
Valgkomiteen velges av generalforsamlingen for to år av gangen og består av tre medlemmer. Generalforsamlingen velger valgkomiteens leder. Flertallet i valgkomiteen er uavhengig av både konsernstyret og ledelsen i Schibsted. Konsernsjefen og konsernstyrets leder møter i valgkomiteen ved behov, normalt en til to ganger i året. Schibsteds juridiske direktør ivaretar sekretariatsfunksjonen i valgkomiteen.
Gjeldende valgkomité ble gjenvalgt for en to års periode på ordinær generalforsamling 11. mai 2012 og består av John A. Rein (leder), Gunn Wærsted og Nils Bastiansen.
For mer informasjon om valgkomiteens arbeid henvises det til punktet Valgkomiteens redegjørelse.
Schibsted er unntatt fra reglene om etablering av bedriftsforsamling. Det er inngått avtale med de ansatte om styrerepresentasjon i konsernet.
I henhold til Schibsteds vedtekter § 8 skal konsernstyret bestå av seks til elleve medlemmer i tillegg til eventuelle varamedlemmer. Konsernets ansatte skal være representert i konsernstyret med et antall som følger gjeldende avtaler med selskapet (representasjonsavtalen).
Styret har for tiden ti medlemmer, hvorav sju aksjonærvalgte representanter og tre ansattrepresentanter. To ansattrepresentanter velges fra Norge og én fra det landet hvor vi har vår vesentligste virksomhet utenfor Norge, for tiden Sverige.
Generalforsamlingen velger de aksjonærvalgte representantene til styret. Valgkomiteen lager en innstilling til styrekandidater før valget. Innstillingen sendes til aksjonærene sammen med innkallingen til ordinær generalforsamling. Generalforsamlingen velger styrets leder.
Konsernstyrets aksjonærvalgte medlemmer velges for ett år av gangen, mens ansattrepresentanter velges for to år av gangen. I henhold til § 8 i vedtektene har enhver aksjonær som eier minst 25 prosent av aksjene i selskapet, rett til å velge ett styremedlem direkte. Blommenholm Industrier AS, som eier 26,1 prosent av aksjene, er den eneste aksjonæren som har denne retten. På generalforsamlingen i 2013 utøvet Blommenholm Industrier AS sin rett til å oppnevne ett styremedlem direkte og varslet om at denne personen er Ole Jacob Sunde.
Konsernstyret har valgt en representant fra Schibsteds redaktørforum til å være observatør. Nærmere informasjon om redaktørforumet finnes på www.schibsted.com.
Nærmere informasjon om de enkelte styremedlemmene finnes på nettsiden www.schibsted.com.
Konsernstyrets uavhengighet er nærmere omtalt i Valgkomiteens redegjørelse.
I henhold til § 6-27 i lov om allmennaksjeselskaper må et styremedlem ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av et spørsmål som har slik betydning for egen del, eller for noen nærstående, at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det påhviler det enkelte styremedlem fortløpende å vurdere om det foreligger slike forhold som objektivt sett er egnet til å svekke den allmenne tillit til styremedlemmets habilitet, eller som kan åpne for interessekonflikter i forbindelse med styrets saksbehandling. Slike forhold tas opp med konsernstyrets leder. I konsernstyrets instruks er styremedlemmers deltagelse i konkurrerende virksomhet spesielt omtalt.
Styremedlemmenes aksjeposter er vist i note 13 i Schibsted ASAs årsregnskap. Blommenholm Industrier er største aksjonær i Schibsted. Styret i Blommenholm Industrier består av John A. Rein (styreleder), Ole Jacob Sunde og Per Egil Hegge. Stiftelsen Tinius kontrollerer Blommenholm Industrier. Styret i Stiftelsen Tinius består av Ole Jacob Sunde (styreleder),
John A. Rein og Per Egil Hegge. Karl-Christian Agerup, styremedlem i Schibsted, er valgt til Ole Jacob Sundes personlige vara i styrene i Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier. Ole Jacob Sunde er styreleder i Schibsteds konsernstyre. John A. Rein er leder for valgkomiteen.
Formuesforvaltning, der Ole Jacob Sunde (styreleder) er en stor aksjonær, har en forvaltningsavtale med Blommenholm Industrier.
I 2013 avholdt konsernstyret i alt ni møter, hvorav ett strategimøte som gikk over to dager. I tillegg ble enkelte saker avgjort på e-post. Styret anser at en slik fremgangsmåte er forsvarlig når sakene tidligere har vært drøftet på et styremøte. Deltakelse på møter som ikke står på møteplanen, kan skje per telefon.
Strategimøtet holdes vanligvis i juni og danner grunnlaget for konsernets strategiog budsjettprosesser.
| Deltagelse i møter | Styremøter | Møter i revisjonsutvalget | Møter i kompensasjonsutvalget |
|---|---|---|---|
| Ole Jacob Sunde | 9/9 | 3/3 | |
| Karl-Christian Agerup | 9/9 | 3/3 | |
| Marie Ehrling | 8/9 | 8/8 | |
| Anne Lise Mørch von der Fehr | 9/9 | ||
| Gunnar Kagge | 8/9 | ||
| Arnaud de Puyfontaine | 8/9 | ||
| Eva Berneke | 9/9 | 8/8 | |
| Jonas Fröberg | 9/9 | 3/3 | |
| Eugénie van Wiechen | 9/9 | ||
| Christian Ringnes | 8/9 | 7/8 |
Konsernstyret fører tilsyn med konsernets daglige ledelse slik den utøves av konsernsjefen og overvåker Schibsteds generelle virksomhet. Konsernstyret deltar aktivt i utformingen av Schibsteds strategi og sikrer forsvarlig organisering av virksomhetene og at tilstrekkelige styrings- og kontrollsystemer er implementert. Konsernstyret holder seg i tillegg orientert om konsernets økonomiske utvikling, fastsetter nødvendige retningslinjer og vedtar planer og budsjetter for virksomhetene. Konsernstyret tilsetter konsernsjef, utarbeider stillingsinstruks og fastsetter fullmakter og betingelser knyttet til stillingen. Konsernstyret diskuterer også spørsmål knyttet til suksesjon i sentrale posisjoner i konsernet.
Konsernstyret har utarbeidet en styreinstruks som beskriver styrets ansvar, plikter og retningslinjer for styrearbeidet. Styreinstruksen beskriver også oppgavene til konsernsjefen og hans/hennes forpliktelser overfor styret. Konsernstyret foretar en årlig vurdering av instrukser for styret og daglig ledelse.
Konsernstyret arbeider ut fra en årlig møteplan som normalt vedtas i første møte etter generalforsamlingen. Møteplanen omfatter blant annet strategiarbeid, forretningsmessige problemstillinger og kontrollarbeid. I samme møte velger konsernstyret medlemmer til styrets kompensasjonsutvalg og revisjonsutvalg. Selskapets IR direktør er sekretær for konsernstyret.
Konsernsjefen, i samråd med konsernstyrets leder, forbereder saker som skal behandles av konsernstyret. Det legges vekt på at sakene er godt forberedt med dokumentasjon sendt ut i forkant, slik at konsernstyret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag. Styrebehandlingen ledes av konsernstyrets leder.
Møteplan, styredokumenter og andre viktige dokumenter knyttet til styrearbeidet (børshåndbok, styreinstruks, mandater for konsernstyret og utvalgene, børs- og pressemeldinger o.a.), samt generelle analyser og markedsinformasjon er tilgjengelig for styremedlemmene gjennom Styreportalen, som er et nettbasert leseverktøy for styremedlemmene. Styreportalen forenkler og effektiviserer styrearbeidet og gir konsernstyret tilgang til oppdatert informasjon på en enklere måte. Det gir også styremedlemmene anledning til selvstudier av presentasjoner som er holdt i møtene, av rammebetingelser, markeds- og konkurransesituasjonen i bransjen m.m.
Konsernstyret evaluerer sitt eget arbeid hvert år og leverer en skriftlig rapport til valgkomiteen. Rapporten danner grunnlaget for valgkomiteens årlige styreevaluering. Valgkomiteen foretar ytterligere vurderinger av konsernstyret ved å intervjue styremedlemmene selv eller ved bruk av eksterne konsulenter. Konsernstyret vurderer det slik at styret fungerer godt, og at styremedlemmene utfyller hverandre med hensyn til kompetanse og erfaring.
Konsernstyret blir med jevne mellomrom invitert til å delta på utvalgte seminarer og konferanser arrangert av Schibsted – for eksempel den årlige utdelingen av Schibsteds journalistpris.
Schibsted er medlem av Norsk Institutt for Styremedlemmer. Medlemskapet gir styremedlemmene anledning til å delta på seminarer og i debattgrupper som tar for seg viktige saker som berører styrets arbeid og arbeidet i utvalgene.
For å styrke og utnytte styremedlemmenes kompetanse og erfaring i forbindelse med konsernets virksomhet, kan medlemmene i konsernstyret også være styremedlemmer i konsernets datterselskaper. Karl-Christian Agerup er for tiden styremedlem i Aftenposten.
Schibsted har nedsatt et revisjonsutvalg og et kompensasjonsutvalg som bidrar til grundige forberedelser og diskusjoner av saker innenfor utvalgenes arbeidsområder.
Etter hvert som Schibsted gradvis har vokst og blitt mer internasjonalt, har styrets arbeidsomfang og kompleksiteten i saker som skal behandles, økt. Styret anser at opprettelsen av et kompensasjonsutvalg og et revisjonsutvalg har forbedret styrets saksforberedende arbeid og drøftelser av komplekse saker. Utvalgene fungerer godt og samhandler godt med styret, både med hensyn til informasjonsutveksling og ansvars- og arbeidsdeling. Utvalgene gir konsernstyret mulighet for grundig saksbehandling på viktige områder knyttet til foretaksstyring, internkontroll og kompensasjonsordninger, og gir styret mer tid til å drøfte prinsipielle og strategiske spørsmål. Samtidig er konsernstyret bevisst på at bruken av utvalg kan føre til pulverisering av styrets ansvar. Utvalg benyttes derfor bare når det er nødvendig ut fra sakens kompleksitet og omfang.
Kompensasjonsutvalget er et underutvalg av konsernstyret og har ingen selvstendig beslutningsmyndighet. Kompensasjonsutvalget velges av konsernstyret for ett år av gangen.
Kompensasjonsutvalget forbereder saker til konsernstyret som gjelder avlønning av konsernsjefen. I tillegg bistår utvalget konsernstyret med å behandle prinsipielle spørsmål, retningslinjer og strategi knyttet til totalkompensasjon for den øvrige konsernledelsen og toppledere i sentrale datterselskaper.
Utvalget overvåker bruk av langtidsincentiver i konsernet og forbereder konsernstyrets årlige behandling av konsernets langtidsincentiver (LTI-program) for utvalgte ledere. For ytterligere informasjon, se punkt 12 i denne redegjørelsen.
Konsernsjefen møter i utvalget med mindre hans egen avlønning diskuteres. Selskapets juridiske direktør ivaretar sekretariatsfunksjonen for kompensasjonsutvalget.
Utvalget ble opprett i 2004. Kompensasjonsutvalget har følgende medlemmer: Ole Jacob Sunde (leder), Karl-Christian Agerup og Jonas Fröberg.
Revisjonsutvalget er et underutvalg av konsernstyret og har ingen selvstendig beslutningsmyndighet. Revisjonsutvalget velges av konsernstyret for ett år av gangen.
Revisjonsutvalget forbereder konsernstyrets kvalitetssikring av den finansielle rapporteringen. I tillegg overvåker utvalget konsernets internkontrollsystem og risikostyringssystemer for den finansielle rapporteringen, samt vurderer og overvåker ekstern revisors arbeid og uavhengighet. Som ledd i sitt arbeid har revisjonsutvalget gjennomganger av konsernets sentrale virksomheter hvor representanter fra konsernadministrasjonen og lokal ledelse er til stede. I 2013 fokuserte revisjonsutvalgets gjennomgang på tre områder av strategisk betydning for konsernet: Det første er IT-strategi, IT-organisering og -styring samt IT-ansvar. Det andre er Schibsted Payment, herunder forretnings-modell, organisering og styring samt personvern. Det tredje er rubrikkvirksomheten i Brasil, herunder organisering og styring, marked og konkurrenter, operasjonelle og finansielle resultater samt risikostyring og internkontroll.
Konserndirektør økonomi og finans er ledelsens hovedrepresentant i revisjonsutvalget og deltar på alle møter i utvalget. Ekstern revisor møter i revisjonsutvalget når saker som kommer inn under ekstern revisors ansvarsområde skal behandles. Sekretariatsfunksjonen for revisjonsutvalget ivaretas av selskapets compliance officer.
Revisjonsutvalget ble opprettet i 2007 og har for tiden følgende medlemmer: Marie Ehrling (leder), Christian Ringnes og Eva Berneke.
Schibsteds system for risikostyring og internkontroll over finansiell rapportering er basert på internasjonalt anerkjente rammeverk, som for eksempel COSO. Risikostyrings- og internkontrollsystemet speiler Schibsteds ledelsesmodell, og administrerende direktør og finansdirektør i enhetene er ansvarlige for at man har et effektivt internkontrollsystem for finansiell rapportering. Dette omfatter også å sikre at enheten har den kapasitet og kompetanse som er nødvendig for å utføre forsvarlig internkontroll.
Som styringsverktøy for den kontinuerlige oppfølgingen og kontrollen med konsernets virksomheter, mottar konsernstyret en grundig situasjonsrapport fra administrasjonen. Rapportene omfatter finansiell rapportering av hovedtall for konsernet, status på forretningsmessige forhold, finansmarkedsinformasjon, ikke-finansielle indikatorer og statusrapport per virksomhetsområde. Konsernstyret har etablert rutiner for oppfølging og styring av konsernets løpende prosjekter. Etableringen av et revisjonsutvalg i 2007 har styrket denne funksjonen i konsernet.
Revisjonsutvalget har som særskilt ansvar å overvåke selskapets prosess for regnskapsavslutning, finansielle rapportering og internkontroll. Dette innbefatter gjennomgang av rapportering fra administrasjonen og ekstern revisor. Schibsteds kvartalsvise finansielle rapportering gjennomgås av revisjonsutvalget og konsernstyret. Utover en normal gjennomgang av tallene vektlegges også en gjennomgang av skjønnsmessige vurderinger og estimater i tillegg til eventuelle endringer i regnskapspraksis.
Konsernregnskapsavdelingen i Schibsted utarbeider den finansielle rapporteringen for konsernet og påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og lovgivning. I forbindelse med kvartalsrapportering gjøres generelle rimelighetskontroller og mer detaljerte avstemmingskontroller både i forbindelse med kvalitetssikring av innrapportering fra datterselskaper og i kvalitetssikring av konsoliderte tall. Konsernregnskapsavdelingen bistår datterselskapene med fagkompetanse ved behov. Det gjennomføres også kvartalsvise review-møter med de største selskapene innenfor våre virksomhetsområder.
Konsernregnskapsavdelingen har utarbeidet detaljerte økonomi- og regnskapsmanualer som er tilgjengelige for alle datterselskap på konsernets intranettsider. Disse manualene gir en beskrivelse av rapporteringskrav, innhold, retningslinjer og tidsfrister.
For informasjon om ekstern rapportering av finansiell informasjon og dialog med aksjonærene vises det til punkt 13, Informasjon og kommunikasjon.
Enhver leder i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll innenfor sitt ansvarsområde. Schibsted jobber kontinuerlig med å implementere og videreutvikle retningslinjer for alle selskaper i forhold til deres løpende oppfølging av risikostyring og internkontroll over finansiell rapportering.
Compliance officer er ansvarlig for å initiere og overvåke den årlige risikostyrings- og internkontrollprosessen i konsernet på vegne av konserndirektør økonomi og finans og konsernsjefen. Compliance officer rapporterer funksjonelt og administrativt til konserndirektør økonomi og finans. Om nødvendig rapporterer compliance officer direkte til revisjonsutvalget.
Høsten 2013 gjennomførte ledergrupper i virksomhetsområdene en "bottom-up" og "top-down" risikovurdering innenfor våre virksomhetsområder. Konsernledelsen gjennomgikk en samlet risikovurdering av strategiske, markedsmessige, økonomiske, juridiske, compliancemessige og etiske samt operasjonelle og organisatoriske risikofaktorer. Resultatet av risikovurderingen er gjennomgått i møter med revisjonsutvalget og konsernstyret.
Schibsted er et norsk konsern med betydelige internasjonale eierandeler. Selskaper utenfor Norge har egne styringsorganer i samsvar med lokal lovgivning i hvert enkelt land. Oppfølging av internkontroll over finansiell rapportering skjer gjennom styringsorganene, med bistand fra ledelsens daglige oppfølging og ekstern revisors kontroll.
For å styrke kvaliteten på regnskapsrapporteringen i konsernet, redusere sårbarheten og effektivisere prosesser ble det i 2010 opprettet to tjenestesentre, ett i Sverige og ett i Norge. Tjenestesentrene skal være kompetansesentre, rådgivere og tjenesteleverandører innenfor regnskap, kreditt, fakturering og lønn og håndheve de regnskaps-, skatte- og avgiftsmessige lover og regler som konsernet er underlagt.
De fleste datterselskapene i Norge og Sverige får regnskapstjenester levert av tjenestesentrene.
For ytterligere informasjon om konsernets markedsrisiko henvises det til avsnittet om analyse av markedsrisiko i styrets beretning. For ytterligere informasjon om konsernets finansielle risiko henvises det til note 9 i konsernets årsregnskap.
| Risikofaktor | Iboende risiko | Restrisiko |
|---|---|---|
| Strukturelle endringer i markedet for digital annonsering | Høy | Høy |
| Konkurranserisiko i utvalgte rubrikkannonsemarkeder | Høy | Høy |
| Strukturell endring i mediekonsum (raskere overgang) | Høy | Høy |
| Konkurranse fra forstyrrende aktører/forretningsmodeller | Høy | Høy |
| Stor grad av avhengighet av annonseinntekter (konjunkturer) | Høy | Middels |
Generalforsamlingen fastsetter årlig konsernstyrets godtgjørelse. Styremedlemmenes honorar fastsettes forskuddsvis for ett år av gangen og er et fast beløp som er uavhengig av resultater og som heller ikke omfatter incentivordninger.
Dersom det er gitt godtgjørelser til styremedlemmer utover vanlig styrehonorar, opplyses dette i note 27 til konsernets årsregnskap.
For ytterligere informasjon om godtgjørelse til konsernstyret vises det til Valgkomiteens redegjørelse samt note 27 i konsernets årsregnskap.
Kompensasjonsutvalget forbereder saker til konsernstyret som gjelder avlønning av konsernsjefen. I tillegg bistår utvalget konsernstyret med å behandle prinsipielle spørsmål, retningslinjer og strategi knyttet til totalkompensasjon for den øvrige konsernledelsen og toppledere i sentrale datterselskaper.
Schibsteds redegjørelse om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledelsen beskriver hovedprinsippene i selskapets lederlønnspolitikk, herunder omfang og innretning av bonusordninger og konsernets langsiktige incentivordninger (LTI-programmet). Lederlønnserklæringen behandles av generalforsamlingen og gjøres tilgjengelig for aksjonærene på selskapets nettsider samtidig med innkalling til ordinær generalforsamling.
Kontakten med det norske og internasjonale aksjemarkedet har høy prioritet i Schibsted. En dedikert og aktiv ledelse og investor relations-avdeling arbeider daglig mot finansmarkedet for å sikre at relevant og tilstrekkelig informasjon tilflyter markedet til rett tid, og at det dannes grunnlag for en korrekt prising av Schibsted-aksjen. Målsettingen er å øke kunnskapen om selskapet, opparbeide tillit til Schibsted i investormarkedet, samt oppnå bedre likviditet i aksjen og danne grunnlag for en riktig prising av aksjen. Åpenhet, tilgjengelighet og transparens er et fundament for å sørge for gode relasjoner til investorer, analytikere og øvrige aktører i finansmarkedet. Konsernstyret orienteres jevnlig om denne virksomheten.
Schibsteds målsetting er å ha en finansiell rapportering som investorene har tillit til. Konsernstyrets revisjonsutvalg følger i henhold til sitt mandat arbeidet med selskapets finansielle rapportering.
Schibsted publiserer finansielle tall kvartalsvis. I forbindelse med konsernets kvartalsvise resultatfremleggelser arrangeres det åpne investorpresentasjoner. Her gjennomgår konsernsjefen og konserndirektør økonomi og finans resultater og kommenterer markedet og framtidsutsikter. På disse presentasjonene deltar også konsernstyrets leder. Medlemmer fra konsernledelsen deltar etter behov.
Presentasjonene i forbindelse med kvartalsresultatene gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider. Fullstendig årsregnskap med årsberetning gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider senest 21 dager før generalforsamlingen. Selskapets finanskalender gjøres kjent for ett år av gangen og er tilgjengelig på selskapets nettsider.
I henhold til verdipapirhandelloven og børsloven distribueres meldinger til Oslo Børs, nasjonale og internasjonale nyhetsbyråer og offentliggjøres på selskapets nettsider.
Schibsted arrangerer regelmessig investordager for å presentere sin strategi og andre viktige utviklingstrekk. Schibsteds investordag ble sist avholdt 9. oktober (London) og 10. oktober (New York) 2013. En videopresentasjon av arrangementet og presentasjonene er lagt ut på selskapets nettside.
I 2013 var Schibsted – for tredje år på rad – blant topp fem for Stockman-prisen. Stockman-prisen tildeles de børsnoterte selskapene i Norge som er best til å informere løpende om sin virksomhet overfor finansmiljøet og aksjonærer, samt som basert på finansanalytiske prinsipper anses å ha utgitt de beste års- og delårsrapporter.
For ytterligere informasjon henvises det til punktet Aksjonærinformasjon samt selskapets nettsider.
Konsernstyret har utarbeidet prinsipper og retningslinjer for håndtering av eventuelle overtagelsestilbud. Disse prinsippene ble revidert i 2011.
For øvrig vises det til omtale av vedtektenes eier- og stemmerettsbegrensninger under punkt 4 i denne redegjørelsen.
Som omtalt i denne redegjørelsens punkt 3 fikk konsernstyret ved ordinær generalforsamling i 2013 videreført fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i henhold til lov om allmennaksjeselskaper. Fullmakten presiserer at konsernstyret står fritt med hensyn til ervervsmåte og eventuelt senere salg av aksjene samt at fullmakten også skal kunne anvendes for kjøp og salg av aksjer i oppkjøpssituasjoner.
Verdipapirhandellovens § 6-17 annet ledd åpner for at generalforsamlingen kan gi styret slike fullmakter. I henhold til anbefalingens punkt 14 er imidlertid styrets utnyttelse av en slik fullmakt begrenset. Konsernstyret må vurdere bruken av slike fullmakter i den aktuelle oppkjøpssituasjonen. Som tidligere nevnt har konsernstyret utarbeidet retningslinjer for håndtering av eventuelle overtagelsestilbud, og temaet rundt bruk av fullmakter i oppkjøpssituasjoner er spesielt fremhevet som en av konsernstyrets viktigste oppgaver dersom det skulle oppstå en oppkjøpssituasjon.
Ekstern revisor velges av generalforsamlingen. Revisjonsutvalget fremmer en anbefaling til konsernstyret om valg av ekstern revisor. Konsernstyrets anbefaling legges så frem for generalforsamlingen, som gjør det endelige valg av konsernets eksterne revisor. Som en generell regel skal alle selskaper i konsernet bruke det samme revisjonsselskapet. Unntak kan godkjennes av konsernets direktør for økonomi og finans.
Konsernets eksternrevisjonstjenester ble høsten 2010 lagt ut på anbud fra og med regnskapsåret 2011. Etter en grundig evaluering fra administrasjonen og revisjonsutvalget ble det besluttet å fortsette med Ernst & Young som konsernets revisor.
Revisjonsutvalget er ansvarlig for å sikre at Schibsted blir underlagt en uavhengig og effektiv ekstern revisjon. Revisjonsutvalget foretar årlig en evaluering av følgende forhold knyttet til ekstern revisor:
Revisjonsutvalget vil fremme forslag til konsernstyret og generalforsamlingen om godkjenning av honorar til ekstern revisor. For informasjon om honorar til ekstern revisor for regnskapsåret 2013 henvises det til note 27 i konsernets årsregnskap.
Ekstern revisor fremlegger årlig en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Denne planen presenteres for revisjonsutvalget.
Selskapets eksterne revisor er til stede ved administrasjonens fremleggelse av foreløpig konsernregnskap for konsernstyret, og eventuelt også i forbindelse med den endelige resultatfremleggelsen. Ekstern revisor gjennomgår internkontroll som en del av den årlige revisjonen, og rapporterer identifiserte svakheter og forslag til forbedringer til revisjonsutvalget. Ekstern revisor møter fast i revisjonsutvalget og avholder i tillegg møter med konsernstyret uten at administrasjonen er til stede.
Ekstern revisor er til stede på selskapets generalforsamling og kommenterer revisjonsberetningen.
Ekstern revisor må ikke under noen omstendighet utføre rådgivende tjenester eller andre tjenester hvis dette kan påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet. Konsernet har utformet retningslinjer når det gjelder forholdet til ekstern revisor.
Volumet av rådgivningstjenester utført av ekstern revisor i regnskapsåret 2013 er i henhold til kravene i revisorloven og Finanstilsynets retningslinjer. Etter konsernstyrets vurdering påvirker ikke rådgivningstjenestene utført av ekstern revisor i regnskapsåret 2013 revisors uavhengighet, men konsernstyret er bevisst problemstillinger knyttet til dette. Revisjonsutvalget er ansvarlig for å påse at revisor ikke yter rådgivningstjenester til konsernet i strid med regelverket. Se note 27 for opplysninger om konsernets honorarer knyttet til revisjon og rådgiving.
Det er etablert en konserntillitsvalgordning i konsernet som skal ivareta de ansattes interesse overfor konsernledelsen i saker som behandles på konsernnivå og som kan ha betydning for de ansatte i konsernet som helhet. Nærmere omtale av konserntillitsvalgtordningen finnes på www. schibsted.com.
Konsernets internasjonale redaktørforum er nærmere omtalt under punktet Samfunnsansvar.
Schibsteds konsernråd ble etablert i 2004 basert på reglene om Etablering av Europeisk Samarbeidsutvalg.
Formålet med konsernrådet er å fremme utvikling, motivasjon, medansvar og gjensidig tillit mellom ledelsen og de ansatte. Konsernrådet skal sikre et aktivt samarbeid og være et forum for informasjon, diskusjon og dialog i konsernet. Konsernrådet samarbeider tett med de konserntillitsvalgte. Konsernrådet er et supplement til de ansattes representasjon i egen bedrift.
Konsernrådet legger vekt på løpende kontakt mellom ansatte på tvers av landegrensene. Rådet møtes to ganger i året. Konsernrådet består av 35 representanter fra syv land, valgt av og blant de ansatte. Rådet ledes av konserntillitsvalgt Morten Lia.
30 prosent av aksjene.
Etter konsernets egen vurdering avviker vi fra anbefalingen på to punkter:
Punkt 5 – Fri omsettelighet Med bakgrunn i Schibsteds publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift, er Schibsteds uavhengighet og integritet sikret gjennom eier- og stemmerettsbegrensninger i vedtektene. Vedtektenes § 6 sier at ingen aksjonær kan eie eller på generalforsamlingen stemme for mer enn
Punkt 6 – Generalforsamling Styreleder er alltid tilgjengelig for å svare på eventuelle spørsmål. Andre styremedlemmer deltar ved behov.
Schibsteds konsernstyre består i dag av ti styremedlemmer. Sju velges av aksjonærene, mens tre velges av og blant de ansatte. De aksjonærvalgte styremedlemmene er på valg hvert år. De ansattvalgte styremedlemmene er på valg annethvert år.
Styremedlem i Schibsted ASA fra mai 2000. Styreleder fra mai 2002. Grunnlegger og styreleder i Formuesforvaltning ASA siden 2000. Etablerte Industrifinans Forvaltning ASA (1983), daglig leder inntil 2000. Tidligere konsulent i McKinsey & Co. (1980-83). Diverse styreverv, blant annet styreleder i Stiftelsen Tinius og styremedlem i Blommenholm Industrier AS. Siviløkonom (Université de Fribourg, Sveits) 1976 og Kellogg School of Mangement, Northwestern University (USA) (with distinction) 1980.
Valgt inn som varamedlem til konsernstyret i mai 2004. Fast møtende medlem etter Tinius Nagell-Erichsens bortgang i november 2007. Valgt som ordinært styre-medlem på generalforsamlingen i mai 2008. CEO Oslotech AS (2010-dd), Northzone Ventures, gründer og partner (1994-2009). Hugin AS, gründer og adm. dir. (1995-1999). McKinsey & Co, Associate (1991-93), Engagement Manager (1993-94). Millipore Corp, Boston, USA, Corporate Planner (1990-91). Nestleder i styret i Norfund. Massachusetts Institute of Technology (MIT) - Alfred P Sloan School of Management, Master of Science in Management (1990). Handelshøjskolen i København. Siviløkonom/HA (1988).
Ole Jacob Sundes personlige varamedlem i Stiftelsen Tinius.
Styremedlem i Schibsted siden mai 2008. Vice ordförande i Nordea AB, styreleder i Telia Sonera AB, styremedlem i Securitas AB, Oriflame Cosmetics SA, Centre for Advanced Studies of Leadership (CASL) ved Handelshögskolan i Stockholm, Business Executive Council IVA og for World Childhood Foundation. Marie Ehrling var adm. direktør for TeliaSonera AB (2003 - 2006). Fra 1982 til 2002 jobbet hun for SAS-konsernet, blant annet som viseadministrerende direktør i SAS AB og leder for SAS Scandinavian Airlines (2001-2002) og som leder for SAS Ground Services (1997-2001). Informasjonssjef ved det svenske Finansdepartementet (1980- til 1982) og ved det svenske Utdannings-departementet (1979- 1980), finansanalytiker ved Fourth Swedish National Pension Fund (1977-1979). Bachelor of Science Business Administration and Economics, Handelshøyskolen i Stockholm (1977).
Styremedlem i Schibsted fra mai 2010. CEO KMD. Tidligere Koncerndirektør, Wholesale i TDC AS Danmark. Utnevnt som direksjonsmedlem i 2007. Maskiningeniør, DTU, 1992 og MBA, INSEAD (Executive Management Program), 1995. Medlem av styret for Copenhagen Business School. Medlem av Rådet for Teknologi og Innovation under Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling. Medlem av styret for Industrialiseringsfonden for Udviklingslandene (IFU) og Investeringsfonden for Østlandene (IØ).
Varamedlem til konsernstyret fra mai 2002 til 2005. Valgt inn som medlem fra mai 2005. Eiendomsspar AS/Victoria Eiendom AS, adm. dir. og største eier (1984-d.d.). McKinsey & Company, INC - Scandinavia, konsulent (1981/82) og prosjektansvarlig
(1983/84), Manufactures Hanover Trust Company, Assistant to Area Manager, Nordic Countries (1978/79). Styreformann i NSV-Invest AS, Sundt AS, Dermanor AS, Oslo Flaggfabrikk og Mini Bottle Gallery. Styremedlem i Thor Corporation AS og Oslo Bys Råd for byarkitektur. Harvard Business School, Boston, USA (1979-81), Master of Business Administration. Ecole des Hautes Etudes Commerciales, Universite de Lausanne (1975-78), Siviløkonom.
Styremedlem i Schibsted fra mai 2012. CEO FD Mediagroep. Tidligere Forlagsdirektør i FD Mediagroep, Nederland. Administrerende direktør i LinkedIn.com, Nederland; administrerende direktør i eBay. nl, Marktplaats.nl, Nederland; Forlegger Young Women's Magazines og Markedsdirektør i Sanoma Uitgevers, Nederland; konsulent og prosjektansvarlig i McKinsey & Company, Nederland. Utdannet ved Amsterdam Universitet i Chemical Engineering (MSc, 1994) og INSEAD, Fontainebleau, Frankrike (MBA, 1997).
Styremedlem i Schibsted fra mai 2012. Senior Executive Vice President, Media and Content Activities in Vivendi. Tidligere: CEO Hearst Magazines UK & EVP Hearst Magazines International. President i Industrikomiteen i Summit Conference on the Press, Frankrike; President, Mondador France Group & CEO i Mondadori France magazines operations, Frankrike; CEO og styreformann, Emap Frankrike og Excelsior Publications, COO, Emap Frankrike og administrerende direktør Emap Star, Frankrike; Administrerende direktør og forlegger av de daglige aviser Le Figaro Economie, Le Figaro Grande Ecoles and Le Figaro Défense, Le Figaro, Frankrike; OTC Prosjektdirektør, Rhone Poulenc Sante, Indonesia; Konsulent, Revisjon og Rådgivining, Arthur Andersen, Frankrike.
Styreverv: Mondadori; Emap; Magazine Publishing Association APPM Frankrike; PPA UK, Magazine Union SPMI; Distribution Group NMPP; Aspen Institute; 24h00.fr, ecommerce site; SGAM AI 'Le Cercle' og 'Dialogue Economique', Frankrike.
Utdannet ved European School of Management, Frankrike i MBA, ESCP (1988), Harvard Business School (2000).
Gunnar Kagge har vært journalist i Aftenpostens økonomiredaksjon fra 1997. Tidligere ansatt i NTB og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Det journalistiske fagområdet har vært grenseland mellom politikk og økonomi. Har jobbet med arbeidsliv, lønnsoppgjør og næringsorganisasjonene i 20 år.
Var leder i Aftenpostens Redaksjonsklubb fra 2007 til 2010. Har sittet i styret for SKUP, i konsernutvalget i Media Norge, i styret for journalistenes konsernlag i Schibsted og er varamedlem i Norsk Journalistlags landsstyre.
Utdannet historiker fra Blindern, med hovedfag i 1990. Arbeidet i Aftenposten gjennom studietid og skolegang. Hadde første arbeidsdag i Aftenposten ca. 1975.
Journalist og nyhetsleder i VG siden april 2002. Styremedlem i Schibsted siden mai 2009. Leder av Redaksjonsklubben i VG (2007-2010). Medlem av konsernrådet i Schibsted (2008-2010). Leder av NJs konsernlag i Schibsted (2008-2010). Vara til styret i VG AS (2007-2009). Journalist og nestleder i Asker og Bærum Budstikke (2000-2002). Researcher i TV2 (1999-2000). Styremedlem i Stiftelsen Asker og Bærum Budstikke (2009-).
Hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, grunnfag i allmenn litteraturvitenskap og International Diploma in Journalism fra England.
Styremedlem i Schibsted Media Group siden mai 2012. Han har vært i Svenska Dagbladet siden 2006 som næringslivsreporter, spaltist og motorredaktør. Tidligere økonomireporter och webredaktør i Dagens Nyheter (2005-2006).
Stedfortredende regionssjef i Svenskt Näringsliv (1999-2005). Magister i statsvitenskap ved Umeå Universitet 1997, Civilekonom Handelshögskolan Umeå Universitet, BBA University of Derby England (1998). Studier i kulturjournalistikk Umeå universitet 2005. Styremedlem i Schibsted Sverige (2009-2012) og Svenska Dagbladet (2009-).
Valgkomiteen består av John A Rein (leder), Gunn Wærsted og Nils Bastiansen. Valgkomiteen velges for to år av gangen og står på valg ved generalforsamlingen 7. mai 2014.
I de senere år har valgkomiteen hatt et langsiktig fokus på internasjonalisering av konsernstyret.
Konsernstyret består av sju styremedlemmer valgt av aksjonærene og tre styremedlemmer valgt av de ansatte. Lederen for konsernets redaktørforum er oppnevnt som observatør til konsernstyret.
De ansatte har valgt to varamedlemmer til styret. Varamedlemmer deltar bare i møtene ved forfall. Aksjonærene har ikke valgt varamedlemmer.
Konsernstyrets arbeidsspråk er engelsk.
Konsernstyrets aksjonærvalgte medlemmer er på valg hvert år. Valgkomiteen arbeider derfor kontinuerlig med styrerekruttering og evaluering av styrets arbeid.
I 2013 benyttet valgkomiteen et eksternt rekrutteringsbyrå til å foreta en grundig gjennomgang av styret og lete etter mulige styrekandidater. Styregjennomgangen omfattet intervjuer med alle styremedlemmer og nøkkelpersoner i ledelsen. Gjennomgangen ble presentert for og behandlet av styret.
I valgperioden 2013–2014 har valgkomiteen
pr 17. mars 2014 hatt 9 møter, inkludert intervjuer med mulige styrekandidater.
Valgkomiteen arbeider for å sikre at styrerekrutteringen i Schibsted gir en god balanse mellom kontinuitet og fornyelse, og at konsernstyret har kompetanse og erfaring innenfor områdene av konsernets virksomhet, både i og utenfor Skandinavia. I tillegg må Schibsted følge norsk lov om allmennaksjeselskapers krav til kjønnsbalanse.
Basert på gjennomgangen er det valgkomiteens oppfatning at konsernstyret er velfungerende. På generalforsamlingen 7. mai 2014, ber valgkomiteen aksjonærene stemme på aksjonærvalgte styremedlemmer for perioden 2014–2015.
Kandidatene vil bli presentert i innkallingen til generalforsamlingen. Innkallingen, og en detaljert presentasjon av kandidatene, er
tilgjengelig på Schibsteds nettside www.schibsted.com.
Valgkomiteen har på nytt vurdert om det bør gjennomføres valg på hvert enkelt styremedlem. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse anbefaler valg på hvert enkelt styremedlem. For å bringe praksis i tråd med anbefalingen foreslår valgkomiteen nå valg på hvert enkelt styremedlem på generalforsamlingen 7. mai 2014.
Under "Eierstyring og selskapsledelse" er det gitt opplysninger om styremedlemmenes forretningsmessige relasjoner til aksjonærer, eller andre med tilknytning til aksjonærene, eller til Schibsted. Representasjonen i konsernstyret reflekterer eierforholdene i Schibsted og den rett til å velge styremedlemmer som iht. Schibsteds vedtekter tilligger aksjonærer
som eier minst 25 prosent av aksjene (§8). Som en følge av Ole Jacob Sundes tilknytning til Blommenholm Industrier og Stiftelsen Tinius, anser ikke valgkomiteen ham for å være uavhengig styremedlem. Valgkomiteen anser de øvrige styremedlemmene for å være uavhengige. Dermed er seks av syv aksjonærvalgte styremedlemmer uavhengige.
Kompensasjonsutvalget og revisjonsutvalget er begge valgt av konsernstyret for en ettårsperiode. Begge utvalgene forbereder saker for diskusjon og beslutning i konsernstyret.
I den årlige vurderingen av konsernstyrets arbeid beskrives arbeidet i utvalgene som
viktige og positive bidrag til en forsvarlig og grundig behandling av kompliserte saker. Valgkomiteen erkjenner behovet for at konsernstyret kan forberede kompliserte saker i utvalg. På generelt grunnlag legger valgkomiteen vekt på konsernstyrets overordnede ansvar for de vurderinger og beslutninger som er gjort, herunder kompliserte saker som krever en foreløpig undersøkelse i et av utvalgene.
All godtgjørelse til Schibsteds selskapsorganer fastsettes forskuddsvis for ett år av gangen og fastsettes av generalforsamlingen basert på forslag fra valgkomiteen.
Valgkomiteen vurderer den nåværende godtgjørelse til konsernets styremedlemmer til å være markedsorientert. Basert på
denne vurderingen bør godtgjørelsen som en regel justeres årlig, for å oppnå en mer jevn økning i godtgjørelsen og følge den generelle lønnsutviklingen i samfunnet.
Valgkomiteen foreslår å videreføre denne praksisen, og foreslår følgende justeringer for perioden 2014–2015. En sammenligning med dagens godtgjørelser vises i tabellen nedenfor.
| Alle tall i NOK | 2013–14 | 2014–15 | |
|---|---|---|---|
| a) Konsernstyrets medlemmer | |||
| Styreleder | 755 000 | 780 000 | |
| Øvrige styremedlemmer | 325 000 | 335 000 | |
| Varamedlemmer | 16 000 | 16 000 | |
| b) Medlemmer av kompensasjonsutvalget | |||
| Utvalgets leder | 87 000 | 90 000 | |
| Øvrige medlemmer | 57 000 | 60 000 | |
| c) Medlemmer av revisjonsutvalget | |||
| Utvalgets leder | 129 000 | 133 000 | |
| Øvrige medlemmer | 82 000 | 85 000 | |
| d) Medlemmer av valgkomiteen | |||
| Valgkomiteens leder, per møte | 16 000 | 16 000 | |
| Øvrige medlemmer, per møte | 11 000 | 11 000 |
Et tillegg i godtgjørelsen på inntil NOK 100 000 kan gis til konsernets styremedlemmer bosatt utenfor Oslo.
For kommende periode 2014–2015 har valgkomiteen vedtatt følgende satser for godtgjørelse: NOK 50 000 for konsernets styremedlemmer bosatt utenfor Oslo, men i de nordiske landene, og NOK 100 000 for konsernets styremedlemmer bosatt utenfor Norden.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap, og det er et mål for konsernet at aksjer i selskapet skal bli oppfattet som et attraktivt investeringsalternativ. Konkurransedyktig avkastning skal baseres på en sunn økonomi. Målet er å sikre konkurransedyktig avkastning gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Selskapets aksjer skal i størst mulig grad oppnå en prising som reflekterer den langsiktige inntjeningsevnen i selskapet.
Strategien og visjonen som Schibsteds styre har vedtatt, innebærer høy omstillingstakt og høy grad av utvikling av konsernets virksomheter. Schibsteds kapitalstruktur må være tilstrekkelig robust for at vi skal opprettholde ønsket handlefrihet. Et hovedfundament for Schibsted er posisjoner i det skandinaviske mediemarkedet på nett og papir. Deler av denne virksomheten er eksponert i annonsemarkeder som er utsatt for konjunktursvingninger.
Sterke merkenavn og markedsledende posisjoner for våre mediehus er med på å sikre stabil og god kontantstrøm. Den etablerte online rubrikkvirksomheten i Skandinavia, Frankrike og andre land bidrar til sterk, lønnsom vekst. Samtidig har Schibsted en ambisiøs vekststrategi for online rubrikkannonser. Derfor investerer vi betydelige beløp over driften for å utvide vår internasjonale tilstedeværelse.
| 2013 | 2012 | 2011 | 2010 | 2009 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Høyeste aksjekurs (NOK) | 403,90 | 240,00 | 182,70 | 172,80 | 132,30 |
| Laveste aksjekurs (NOK)*) | 219,70 | 150,20 | 120,00 | 119,10 | 27,66 |
| Aksjekurs ved årsslutt (NOK)*) | 401,20 | 235,50 | 148,90 | 172,00 | 130,10 |
| Resultat per aksje | 14,32 | 1,73 | 7,00 | 27,04 | 4,74 |
| Resultat per aksje - justert | 3,90 | 8,41 | 8,76 | 9,72 | 4,42 |
| Utbytte per aksje | 3,50**) | 3,50 | 3,50 | 3,00 | 1,50 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer |
107 273 587 | 107 026 293 | 106 020 714 | 103 337 507 | 83 256 121 |
| Antall utestående aksjer ved årsslutt |
107 348 540 | 107 104 460 | 106 941 657 | 103 773 174 | 103 303 474 |
*) Historiske kurser justert for utskillelse av tegningsretter i forbindelse med fortrinnsrettsemisjon i 2009. **) Konsernstyrets forslag.
For å tilpasse kapitalstrukturen er utbytte, kombinert med mulighet for tilbakekjøp av aksjer, ansett som egnede virkemidler. Konsernets utbyttepolitikk er å betale ut 25–40 prosent av konsernets kontantstrøm per aksje. I år med svakere konjunkturer vil utbyttenivået opprettholdes så lenge konsernets kapitalstruktur tillater det. Et slikt utbyttenivå vil medføre at Schibsteds direkteavkastning er konkurransedyktig både i det norske markedet og blant europeiske medieselskaper.
Styret har besluttet å foreslå et utbytte for 2013 på NOK 3,50 per aksje for generalforsamlingen 7. mai 2014. Avhengig av generalforsamlingens beslutning vil utbyttet bli utbetalt 20. mai 2014 til de som er registrert som aksjonær på generalforsamlingsdatoen.
Generalforsamlingen har gitt Schibsteds styre fullmakt til å kjøpe tilbake inntil 10 prosent av aksjene i selskapet. Tilbakekjøp vil gjennomføres i markedet over tid og må sees i sammenheng med Schibsteds utbyttepolitikk, investeringsmuligheter og vårt langsiktige perspektiv på konsernets kapitalstruktur. Styret foreslår for generalforsamlingen at fullmakten for kommende periode også kan benyttes i en oppkjøpssituasjon. I 2013 ble det ikke gjennomført tilbakekjøp av aksjer.
Blommenholm Industrier, som i sin tur er kontrollert av Stiftelsen Tinius, er Schibsteds største aksjonær, noe som gir konsernet langsiktig stabilitet på eiersiden. En konsekvens av dette er også at antall utstedte aksjer normalt vil være stabilt over lang tid. Det innebærer at inntjening fra driften, kombinert med lån, vil være den viktigste kilden til finansiering av vekst i form av oppkjøp eller organisk vekst. Dette taler for å sikre handlefrihet gjennom en relativt høy egenkapital og lav gjeldsgrad over tid. Økonomisk uavhengighet og en god finansiell stilling er også viktig for å sikre tillit og troverdighet i samfunnet for våre mediebedrifter.
Schibsteds aksjer er fritt omsettelige. Selskapets vedtekter er utformet med tanke på konsernets publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift. Schibsteds uavhengighet og integritet er sikret gjennom eier- og stemmerettsbegrensninger i vedtektenes § 6. Ingen aksjonær kan eie eller stemme for mer enn 30 % av aksjene som er representert på generalforsamlingen.
Enhver aksjonær som eier 25 % eller mer av aksjene i Schibsted, har rett til å utpeke ett styremedlem direkte. Blommenholm Industrier AS, som eier 26,1 prosent av aksjene, er for tiden den eneste aksjonæren med en slik rettighet. Stiftelsen Tinius har en kontrollerende eierinteresse i Blommenholm Industrier.
Schibsted-aksjen er notert på Oslo Børs med ticker-kode SCH. Aksjen er blant de mest omsatte i Norge og har vært en del av OBX-indeksen i 2013.
Analytikere i meglerhus i Skandinavia og i London dekker Schibsted. Ved årsskiftet 2013 var det totalt 14 analytikere med offisiell dekning av Schibsted, hvorav fem var basert utenfor Skandinavia.
I 2013 ga Schibsted-aksjen en avkastning til aksjonærene på 72,9 prosent, inkludert utbytte på NOK 3,50 per aksje (reinvestert). Til sammenligning ga Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) en avkastning på 23,6 prosent.
Oppdatert kursinformasjon, graf med kursutvikling over lengre eller kortere intervaller og sammenligning med andre selskaper er tilgjengelig på Schibsted IR-websider.
Antall aksjonærer i Schibsted ble i 2013 redusert fra 4 869 til 4 707. Ved utgangen av 2013 var 56 prosent av Schibsted-aksjene eiet av ikke-norske aksjonærer (NWT Media AS er innregnet som en svensk aksjonær). Ett år tidligere var denne andelen 54 prosent. I gjennomsnitt ble det i 2013 omsatt 237 000 Schibsted-aksjer per dag på Oslo Børs. Dette er 7 prosent færre enn i 2013. Verdien av omsetningen av Schibsted-aksjer på Oslo Børs økte med 35 prosent til NOK 68,4 mill. per dag i 2013. Omsetningshastigheten i Schibsted-aksjen på Oslo Børs var 54,1 prosent i 2013, sammenlignet med 59,6 prosent i 2012. Den svake nedgangen er bedre enn trenden på Oslo Børs, hvor omsetningshastigheten falt fra 60,7 prosent i 2012 til 48,5 prosent i 2013. Samtidig ser vi at aktivitet på alternative handels-plattformer tar markedsandeler.
| AKSJONÆRER | 2013 | 2012 | 2011 |
|---|---|---|---|
| Andel ikke-norske aksjonærer: | 56 % | 54 % | 48 % |
| Antall aksjonærer: | 4 707 | 4 869 | 5 275 |
| Antall aksjer: | 108 003 615 | 108 003 615 | 108 003 615 |
| Antall egne aksjer | 655 075 | 1 061 958 | 4 230 440 |
Fire ganger i året gjennomfører Schibsted en analyse av hvilke aksjonærer som er registrert under nominee-konti. Her er resultatet av denne analysen, som gir et rikere bilde av Schibsteds underliggende eiere enn aksjonærregisteret i VPS, oppdatert pr. 20. januar 2014.
| Nr | Navn | Andel i % | Antall aksjer |
|---|---|---|---|
| 1 | Blommenholm Industrier AS | 26,10 | 28 188 589 |
| 2 | Folketrygdfondet | 6,90 | 7 456 976 |
| 3 | Luxor Capital Group, L.P. | 6,45 | 6 971 066 |
| 4 | Baillie Gifford & Co. | 6,20 | 6 701 102 |
| 5 | NWT Media As | 3,70 | 4 000 000 |
| 6 | Alecta pensionsförsäkring, ömsesidigt | 3,06 | 3 302 000 |
| 7 | Caledonia (Private) Investments Pty Limited | 2,50 | 2 697 612 |
| 8 | SAFE Investment Company Limited | 1,87 | 2 019 943 |
| 9 | Capital Research Global Investors | 1,76 | 1 902 283 |
| 10 | Marathon Asset Management LLP | 1,74 | 1 882 227 |
| 11 | Taube, Hodson, Stonex Partners, LLP | 1,67 | 1 800 620 |
| 12 | Tweedy, Browne Company LLC | 1,39 | 1 505 622 |
| 13 | Swedbank Robur AB | 1,11 | 1 198 657 |
| 14 | Danske Capital (Norway) | 1,03 | 1 107 120 |
| 15 | Handelsbanken Asset Management | 0,96 | 1 041 227 |
| 16 | Fidelity Worldwide Investment (UK) Ltd. | 0,96 | 1 036 607 |
| 17 | Adelphi Capital LLP | 0,91 | 986 197 |
| 18 | The Vanguard Group, Inc. | 0,91 | 979 477 |
| 19 | Newbrook Capital Advisors, L.P. | 0,89 | 956 364 |
| 20 | DNB Asset Management AS | 0,88 | 947 436 |
| SUM | 71,00 | 76 681 125 |
Dataene er fremskaffet av Nasdaq OMX. Dataene er skaffet til veie gjennom analyse av underliggende eierskap og informasjon fra fondsforvaltere som er gitt som svar på anmodning om informasjon om eierskap som er sendt til alle depotbankene i Schibsteds aksjonærregister. Alle rimelige anstrengelser er gjort for å kvalitetssikre dataene, men likevel kan verken Nasdaq OMX eller Schibsted garantere analyseresultatets nøyaktighet.
For en oversikt over de 20 største aksjonærene pr 31.12.2013 fra den offentlige VPS-listen, se årsregnskap for Schibsted ASA, note 13.
| (NOK mill.) | Note | 2013 | Omarbeidet 2012 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 7 | 15 232 | 14 763 |
| Varekostnad | 26 | (871) | (1 057) |
| Lønnskostnader | 27 | (5 474) | (5 226) |
| Andre driftskostnader | 28 | (7 228) | (6 471) |
| Andel resultat fra tilknyttede selskaper | 13 | 13 | 34 |
| Brutto driftsresultat | 1 672 | 2 043 | |
| Avskrivninger og amortiseringer | 11, 12 | (490) | (479) |
| Brutto driftsresultat etter avskrivninger og amortiseringer | 1 182 | 1 564 | |
| Nedskrivninger | 11, 12, 13 | (150) | (548) |
| Andre inntekter og kostnader | 8 | 1 169 | (287) |
| Driftsresultat | 2 201 | 729 | |
| Finansinntekter | 29 | 51 | 115 |
| Finanskostnader | 29 | (237) | (224) |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 2 015 | 620 | |
| Skattekostnad | 30 | (453) | (426) |
| Årsresultat | 1 562 | 194 | |
| Minoritetens andel av årsresultat | 26 | 53 | |
| Majoritetens andel av årsresultat | 1 536 | 141 | |
| Resultat per aksje (kroner) | 31 | 14,32 | 1,32 |
| Utvannet resultat per aksje (kroner) | 31 | 14,31 | 1,32 |
| Resultat per aksje – justert (kroner) | 31 | 3,90 | 8,18 |
| Utvannet resultat per aksje – justert (kroner) | 31 | 3,90 | 8,17 |
| (NOK mill.) | Note | 2013 | Omarbeidet 2012 |
|---|---|---|---|
| Årsresultat | 1 562 | 194 | |
| Øvrige resultatelementer: | |||
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatet: | |||
| Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 21 | (300) | 812 |
| Inntektsskatt knyttet til ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 30 | 84 | (227) |
| Andel av øvrige resultatelementer i tilknyttede selskaper | - | 9 | |
| Poster som senere vil bli reklassifisert til resultatet: | |||
| Endring i akkumulerte urealiserte gevinster finansielle eiendeler tilgjengelige for salg | 14 | - | (80) |
| Valutakursdifferanser ved omregning av utenlandske virksomheter | 933 | (328) | |
| Sikring av nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter | (132) | 26 | |
| Inntektsskatt knyttet til sikring av nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter | 30 | 37 | (7) |
| Sum øvrige resultatelementer | 622 | 205 | |
| Totalresultat | 2 184 | 399 | |
| Minoritetens andel av totalresultat | 35 | 48 | |
| Majoritetens andel av totalresultat | 2 149 | 351 |
| (NOK mill.) | Note | 31.12.13 | Omarbeidet 31.12.12 |
Omarbeidet 01.01.12 |
|---|---|---|---|---|
| EIENDELER | ||||
| Immaterielle eiendeler | 11 | 10 337 | 9 113 | 9 611 |
| Investeringseiendom | 12 | 68 | 68 | 63 |
| Varige driftsmidler | 12 | 1 439 | 1 777 | 1 929 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 13 | 1 074 | 488 | 483 |
| Langsiktige finansielle eiendeler | 14 | 17 | 16 | 143 |
| Eiendel ved utsatt skatt | 30 | 123 | 96 | 58 |
| Andre langsiktige eiendeler | 15 | 157 | 194 | 213 |
| Langsiktige eiendeler | 13 215 | 11 752 | 12 500 | |
| Varebeholdninger | 16 | 53 | 117 | 143 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 17 | 2 623 | 2 447 | 2 406 |
| Kortsiktige finansielle eiendeler | 14 | 28 | 3 | 500 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 18 | 1 240 | 1 031 | 778 |
| Kortsiktige eiendeler | 3 944 | 3 598 | 3 827 | |
| Sum eiendeler | 17 159 | 15 350 | 16 327 | |
| EGENKAPITAL OG GJELD | ||||
| Aksjekapital | 19 | 108 | 108 | 108 |
| Egne aksjer | 19 | (1) | (1) | (1) |
| Annen innbetalt egenkapital | 1 464 | 1 464 | 1 440 | |
| Annen egenkapital | 6 279 | 4 293 | 4 777 | |
| Majoritetens andel av egenkapital | 7 850 | 5 864 | 6 324 | |
| Minoritetsinteresser | 261 | 245 | 156 | |
| Egenkapital | 8 111 | 6 109 | 6 480 | |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 30 | 741 | 907 | 732 |
| Pensjonsforpliktelser | 21 | 1 114 | 909 | 1 691 |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 22 | 1 971 | 2 124 | 1 907 |
| Annen langsiktig gjeld | 23 | 458 | 296 | 339 |
| Langsiktig gjeld | 4 284 | 4 236 | 4 669 | |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 22 | 428 | 347 | 523 |
| Betalbar skatt | 360 | 365 | 428 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 24 | 3 976 | 4 293 | 4 227 |
| Kortsiktig gjeld | 4 764 | 5 005 | 5 178 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 17 159 | 15 350 | 16 327 |
Ole Jacob Sunde
Styrets leder
Karl-Christian Agerup Arnaud de Puyfontaine Marie Ehrling
Oslo, 25 mars 2014 Styret i Schibsted ASA
Christian Ringnes
Rolv Erik Ryssdal Konsernsjef
Eva Berneke Anne Lise von der Fehr Gunnar Kagge
94
| (NOK mill.) | Note | 2013 | Omarbeidet 2012 |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØM FRA DRIFTSAKTIVITETER | |||
| Resultat før skattekostnad | 2 015 | 620 | |
| Gevinst ved ny måling av tidligere holdt egenkapitalinteresse ved trinnvis overtakelse | (2) | (57) | |
| Andel resultat fra tilknyttede selskaper | 13 | (13) | (34) |
| Mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper | 13 | 56 | 44 |
| Betalte skatter | (636) | (628) | |
| Salgstap / (-gevinst) langsiktige eiendeler | (1 468) | (65) | |
| Amortisering og nedskrivninger immaterielle eiendeler | 11 | 236 | 553 |
| Av- og nedskrivninger varige driftsmidler | 12 | 274 | 295 |
| Nedskrivinger tilknyttede selskaper | 13 | 130 | 179 |
| Nedskriving varelager | 16 | - | 28 |
| Nedskrivninger finansielle instrumenter | 29 | 3 | 1 |
| Endring i arbeidskapital | 40 | 339 | |
| Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter | 635 | 1 275 | |
| KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER | |||
| Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 11, 12 | (531) | (366) |
| Netto utbetaling ved kjøp av datterselskap og felleskontrollert virksomhet | 33 | (257) | (94) |
| Innbetaling ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 344 | 26 | |
| Netto innbetaling ved salg av datterselskap og felleskontrollert virksomhet | 33 | 1 014 | 9 |
| Netto kontantstrøm ved kjøp / salg av andre aksjer og andeler | (66) | 2 | |
| Netto kontantstrøm fra andre investeringer / salg | (27) | 23 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 477 | (400) | |
| Netto kontantstrøm før finansieringsaktiviteter | 1 112 | 875 | |
| KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER | |||
| Opptak av ny rentebærende gjeld | 991 | 1 220 | |
| Nedbetaling av rentebærende gjeld | (1 164) | (1 403) | |
| Utbetaling ved økning i eierinteresse i datterselskap | (478) | (39) | |
| Innbetaling av ny kapital | 1 | 44 | |
| Kjøp / salg av egne aksjer | 24 | 16 | |
| Utbytte betalt til majoritet | 20, 33 | (375) | (375) |
| Utbytte betalt til minoritetsinteresser | 33 | (58) | (54) |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | (1 059) | (591) | |
| Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter | 156 | (31) | |
| Netto økning/ (reduksjon) i kontanter og kontantekvivalenter | 209 | 253 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 1.1 Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 |
18 | 1 031 1 240 |
778 1 031 |
| (NOK mill.) | Note | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Annen innbetalt kapital |
Tilbake holdt resultat |
Omreg nings differanser |
Fond for urealiserte gevinster |
Sum | Minoritets interesser |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2011 | 108 | (1) | 1 440 | 5 239 | (509) | 225 | 6 502 | 157 | 6 659 | |
| Endringer i regnskapsprinsipper | - | - | - | (178) | - | - | (178) | (1) | (179) | |
| Per 01.01.2012 (omarbeidet) | 108 | (1) | 1 440 | 5 061 | (509) | 225 | 6 324 | 156 | 6 480 | |
| Årsresultat 2012 | - | - | - | 141 | - | - | 141 | 53 | 194 | |
| Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 21 | - | - | - | 812 | - | - | 812 | - | 812 |
| Inntektsskatt knyttet til ny måling av ytelses baserte pensjonsforpliktelser |
- | - | - | (227) | - | - | (227) | - | (227) | |
| Andel av øvrige resultatelementer i tilknyttede selskaper |
- | - | - | 9 | - | - | 9 | - | 9 | |
| Endring virkelig verdi investeringer tilgjengelig for salg |
14 | - | - | - | - | - | (80) | (80) | - | (80) |
| Omregningsdifferanser | - | - | - | - | (323) | - | (323) | (5) | (328) | |
| Sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet | - | - | - | - | 26 | - | 26 | - | 26 | |
| Skatteeffekt sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet |
- | - | - | - | (7) | - | (7) | - | (7) | |
| Totalresultat 2012 | - | - | - | 735 | (304) | (80) | 351 | 48 | 399 | |
| Innbetaling av ny kapital | - | - | - | - | - | - | - | 20 | 20 | |
| Aksjebasert avlønning | 27 | - | - | 24 | - | - | - | 24 | - | 24 |
| Utbytte til majoritet | 20 | - | - | - | (375) | - | - | (375) | - | (375) |
| Utbytte til minoritetsinteresser | - | - | - | - | - | - | - | (54) | (54) | |
| Endring egne aksjer | 19 | - | - | - | 16 | - | - | 16 | - | 16 |
| Virksomhetssammenslutninger | 5 | - | - | - | - | - | - | - | 35 | 35 |
| Tap av kontroll datterselskap | - | - | - | - | - | - | - | (3) | (3) | |
| Endring eierandel datterselskap uten tap av kontroll |
- | - | - | (331) | - | - | (331) | 43 | (288) | |
| Andre endringer i konsernets sammensetning | 14 | - | - | - | - | - | (145) | (145) | - | (145) |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | 24 | (690) | - | (145) | (811) | 41 | (770) | |
| Per 31.12.2012 | 108 | (1) | 1 464 | 5 106 | (813) | - | 5 864 | 245 | 6 109 |
| (NOK mill.) | Note | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Annen innbetalt kapital |
Tilbake holdt resultat |
Omreg nings differanser |
Fond for urealiserte gevinster |
Sum | Minoritets interesser |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2012 | 108 | (1) | 1 464 | 5 106 | (813) | - | 5 864 | 245 | 6 109 | |
| Årsresultat 2013 | - | - | - | 1 536 | - | - | 1 536 | 26 | 1 562 | |
| Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 21 | - | - | - | (300) | - | - | (300) | - | (300) |
| Inntektsskatt knyttet til ny måling av ytelses baserte pensjonsforpliktelser |
- | - | - | 84 | - | - | 84 | - | 84 | |
| Omregningsdifferanser | - | - | - | - | 924 | - | 924 | 9 | 933 | |
| Sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet | - | - | - | - | (132) | - | (132) | - | (132) | |
| Skatteeffekt sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet |
- | - | - | - | 37 | - | 37 | - | 37 | |
| Totalresultat 2013 | - | - | - | 1 320 | 829 | - | 2 149 | 35 | 2 184 | |
| Innbetaling av ny kapital | - | - | - | - | - | - | - | 21 | 21 | |
| Aksjebasert avlønning | 27 | - | - | 26 | - | - | - | 26 | - | 26 |
| Utbytte til majoritet | 20 | - | - | - | (375) | - | - | (375) | - | (375) |
| Utbytte til minoritetsinteresser | - | - | - | 8 | - | - | 8 | (58) | (50) | |
| Endring egne aksjer | 19 | - | - | - | 24 | - | - | 24 | - | 24 |
| Virksomhetssammenslutninger | 5 | - | - | - | - | - | - | - | 3 | 3 |
| Tap av kontroll datterselskap | - | - | - | - | - | - | - | (1) | (1) | |
| Endring eierandel datterselskap uten tap av kontroll |
- | - | - | 154 | - | - | 154 | 16 | 170 | |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | 26 | (189) | - | - | (163) | (19) | (182) | |
| Per 31.12.2013 | 108 | (1) | 1 490 | 6 237 | 16 | - | 7 850 | 261 | 8 111 |
Alle beløp er i NOK millioner med mindre annet opplyses særskilt.
Schibsted ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor ligger i Apotekergaten 10, Oslo. Selskapets postadresse er Postboks 490 Sentrum, 0105 Oslo. Selskapet er et allmennaksjeselskap som er børsnotert på Oslo Børs under ticker SCH.
Schibsted Media Group er et av Skandinavias ledende mediekonsern. De største virksomhetene ligger i Norge, Sverige, Frankrike og Spania, men konsernet driver også virksomhet i andre land i Europa, Latin-Amerika, Asia og Afrika. Schibsteds virksomhet er fordelt på fire driftssegmenter; Online rubrikk, Schibsted Norge mediehus, Schibsted Sverige mediehus og Mediehus Internasjonal. Schibsted er til stede innen rubrikk, papiravis, nettavis og katalog.
Regnskapet er godkjent av styret 25. mars 2014 og vil bli fremlagt for generalforsamlingen 7. mai 2014.
Konsernregnskapet er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) som godkjent av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost, med unntak for finansielle instrumenter i kategoriene «Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet» og «Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg» som måles til virkelig verdi og «Utlån og fordringer» og «Øvrige finansielle forpliktelser» som måles til amortisert kost.
I konsernets resultatregnskap presenteres kostnader ved hjelp av en klassifisering basert på kostnadenes art.
Ved beregning av visse eiendelers og forpliktelsers balanseførte verdi kreves at ledelsen estimerer virkningene av usikre fremtidige hendelser på disse eiendelene og forpliktelsene på balansedagen. Viktige kilder til estimeringsusikkerhet på balansedagen som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret opplyses om i note 3.
Med unntak for obligatorisk implementering av endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte og IAS 1 Presentasjon av finansregnskap samt obligatorisk implementering av IFRS 13 Måling av virkelig verdi per 1. januar 2013 er de benyttede regnskapsprinsippene sammenfallende med de som ble benyttet i regnskapsåret 2012.
Endringer til IAS 19 Ytelser til ansatte har fjernet muligheten til utsatt innregning av endringer i pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser («korridorløsningen»).
Aktuarmessige gevinster (tap) og faktisk avkastning på midler («virkning av ny måling») innregnes umiddelbart i balansen med belastning eller godskriving av øvrige resultatelementer (totalresultat) i perioden de oppstår. Virkningen av slike nye målinger blir ikke senere omklassifisert til resultatet. Rentekostnad eller -inntekt beregnes av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse (eiendel) ved bruk av diskonteringsrenten på netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse (eiendel). Denne erstatter rentekostnad på den ytelsesbaserte forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening innregnes i perioden en ordning endres.
Endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte anvendes med tilbakevirkende kraft. Som følge av prinsippendringen er følgende endringer gjort i regnskapene:
| (NOK mill.) | Tidligere rapportert |
Effekt av omarbeidelse |
Omarbeidet |
|---|---|---|---|
| Per 1.1.2012: | |||
| Konsolidert balanse | |||
| Investeringer i tilknyttede selskaper |
492 | (9) | 483 |
| Majoritetens andel av egenkapital |
6 502 | (178) | 6 324 |
| Minoritetsinteresser | 157 | (1) | 156 |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 798 | (66) | 732 |
| Pensjonsforpliktelser | 1 455 | 236 | 1 691 |
| Per, og for året som slutter 31.12.2012: |
|||
| Konsolidert resultatregnskap: | |||
| Lønnskostnader | (5 241) | 15 | (5 226) |
| Andre inntekter og kostnader | (257) | (30) | (287) |
| Finanskostnader | (176) | (48) | (224) |
| Skattekostnad | (443) | 17 | (426) |
| Årsresultat | 240 | (46) | 194 |
| Resultat per aksje (kroner) | 1,73 | (0,41) | 1,32 |
| Utvannet resultat per aksje (kroner) |
1,73 | (0,41) | 1,32 |
| Konsolidert oppstilling av totalresultat: |
|||
| Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
- | 812 | 812 |
| Inntektsskatt knyttet til ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
- | (227) | (227) |
| Andel av øvrige resultat elementer i tilknyttede selskaper |
- | 9 | 9 |
| Sum øvrige resultatelementer | (389) | 594 | 205 |
| Totalresultat | (149) | 548 | 399 |
| Konsolidert balanse | |||
| Majoritetens andel av egenkapital |
5 492 | 372 | 5 864 |
| Minoritetsinteresser | 248 | (3) | 245 |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 763 | 144 | 907 |
| Pensjonsforpliktelser | 1 422 | (513) | 909 |
Endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap har endret grupperingen av poster som presenteres som øvrige resultatelementer (totalresultat). Poster som senere vil bli omklassifisert til resultatet presenteres separat fra poster som ikke vil bli omklassifisert. Sammenlignbare tall for 2012 er omarbeidet.
IFRS 13 Måling av virkelig verdi, som etablerer en enkelt kilde for veiledning rundt all måling til virkelig verdi, er implementert med fremadrettet virkning. Anvendelse av IFRS 13 har ikke hatt vesentlig effekt for konsernets målinger av virkelig verdi.
Konsernregnskapet omfatter morselskapet Schibsted ASA og alle datterselskap, presentert som regnskapet til en enkelt økonomisk foretaksenhet. Konserninterne mellomværender, transaksjoner, inntekter og kostnader er eliminert.
Datterselskap er alle foretak Schibsted ASA, direkte eller indirekte, kontrollerer. Kontroll er makt til å styre foretakets finansielle og driftsmessige prinsipper og oppnås normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmerettene i foretaket eller gjennom avtale med andre investorer. Tilstedeværelsen og virkningen av potensielle stemmeretter som for øyeblikket kan utøves eller er konvertible, tas i betraktning når det avgjøres om kontroll foreligger.
Datterselskap inngår i konsernregnskapet fra det tidspunkt Schibsted ASA faktisk oppnår kontroll over datterselskapet (overtakelsestidspunktet) og frem til det tidspunkt Schibsted ASAs kontroll over datterselskapet opphører.
Minoritetsinteresse er et datterselskaps egenkapital som ikke direkte eller indirekte kan henføres til morselskapet Schibsted ASA. Minoritetsinteresser presenteres i konsernets balanse i egenkapitalen, atskilt fra egenkapitalen til morselskapets eiere. Minoritetsinteressers andel av periodens resultat og periodens totalresultat vises som fordeling av periodens resultat og periodens totalresultat henførbart til henholdsvis minoritetsinteresser og eiere av morselskapet.
Alle virksomhetssammenslutninger hvor Schibsted ASA eller et datterselskap er overtakende foretak, dvs. er foretaket som oppnår kontroll over et annet foretak eller en annen virksomhet, regnskapsføres etter overtakelsesmetoden.
De identifiserbare anskaffede eiendelene og de overtatte forpliktelsene måles til deres virkelige verdi på overtakelsestidspunktet. Minoritetsinteresser i det overtatte foretaket måles enten til virkelig verdi eller til forholdsmessig andel av det overtatte foretakets identifiserbare nettoeiendeler. Overført vederlag måles til virkelig verdi. Overskytende av den samlede summen av overført vederlag, beløp innregnet for minoritetsinteresser og virkelig verdi av eventuelle tidligere holdte egenkapitalinteresser i det overtatte foretaket i forhold til nettoverdien av identifiserbare anskaffede eiendeler og overtatte forpliktelser, innregnes som goodwill. Utgifter som påløper i tilknytning til overtakelsen, utover de som er knyttet til gjeld og egenkapital, kostnadsføres.
Virkelig verdi på overtakelsestidspunktet for betinget vederlag innregnes som del av det overførte vederlaget i bytte mot det overtatte foretaket. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av betinget vederlag klassifisert som forpliktelse innregnes i resultatet.
I virksomhetssammenslutninger som gjennomføres trinnvis, måles tidligere eierinteresse på nytt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet, og tilknyttede gevinster og tap innregnes i resultatet.
Endringer i eierinteresser i datterselskap som ikke medfører tap av kontroll, regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Minoritetsinteressenes balanseførte verdi justeres for å gjenspeile endringene i deres relative andel i datterselskapet. Eventuelle forskjeller mellom det beløp som minoritetsinteressene justeres for og den virkelige verdien av det vederlaget som betales eller mottas, innregnes direkte i egenkapitalen og henføres til morselskapets eiere.
Ved tap av kontroll over et datterselskap fraregnes datterselskapets eiendeler og forpliktelser og den balanseførte verdien av eventuelle minoritetsinteresser. Vederlag som eventuelt er mottatt og eventuelle investeringer som er beholdt i det tidligere datterselskapet innregnes til virkelig verdi. Differanse mellom fraregnede og innregnede beløp innregnes som gevinst eller tap i resultatregnskapet. Beløp innregnet i andre inntekter og kostnader (totalresultat) som gjelder datterselskapet omklassifiseres til resultat eller overføres til egenkapital på samme måte som om morselskapet hadde solgt eiendelene og forpliktelsene direkte. Beløp som omklassifiseres til resultatet (herunder akkumulerte omregningsdifferanser og akkumulerte verdiendringer på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg) inkluderes i gevinst eller tap ved tap av kontroll i datterselskap i resultatregnskapet.
Felleskontrollert virksomhet er økonomisk aktivitet som, med basis i en kontraktsmessig avtale, er underlagt felles kontroll av to eller flere parter. Et felleskontrollert foretak er et foretak hvor Schibsted har eierinteresse, og hvor foretaket er underlagt felles kontroll basert på kontraktsmessig avtale mellom Schibsted og en eller flere andre parter.
Schibsted innregner sin andel i felleskontrollerte foretak ved hjelp av forholdsmessig konsolidering. Konsernet slår sammen sin andel av hver av eiendelene, forpliktelsene, inntektene og kostnadene til felleskontrollerte foretak med tilsvarende poster i konsernregnskapet, post for post.
Ved tap av felles kontroll innregnes forskjellen mellom den virkelige verdien av vederlag som er mottatt og eventuelle investeringer som beholdes og den balanseførte verdien av investeringen, som gevinst eller tap i resultatet.
Som tilknyttede selskaper defineres selskaper hvor Schibsted ASA, direkte eller indirekte gjennom datterselskaper ikke har kontroll, men betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse antas normalt å foreligge når Schibsted kontrollerer 20 % eller mer av stemmerettene i foretaket.
Tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På anskaffelsestidspunktet innregnes investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Investeringer i tilknyttede selskaper inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert med eventuelle senere nedskrivninger. Schibsteds andel av resultat etter skatt og gevinst og tap ved salg, innregnes på egen linje i resultatregnskapet innenfor driftsresultatet. Konsernet innregner ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ. I balansen inngår investeringen til anskaffelseskost korrigert for innregnet resultatandel, ikke resultatførte egenkapitalendringer og mottatt utbytte.
som inngår i den ordinære driftssyklusen og andre finansielle eiendeler som forventes å bli realisert innen tolv måneder etter rapporteringsperioden. Som kortsiktige forpliktelser klassifiseres forpliktelser som inngår i den ordinære driftssyklusen og forpliktelser som forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter rapporteringsperioden. Andre eiendeler og forpliktelser klassifiseres som henholdsvis langsiktige eiendeler og langsiktige forpliktelser.
Inndeling i driftssegmenter er definert på grunnlag av konsernets organisering og samsvarer med den interne rapporteringen til selskapets øverste beslutningstaker, definert som konsernsjef.
Driftsinntekter fra varesalg innregnes når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning knyttet til eierskapet er overført til kjøperen. Driftsinntekter fra tjenesteyting innregnes basert på transaksjonens fullføringsgrad (metoden for løpende avregning) forutsatt at utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Avslag og rabatter behandles som reduksjon av driftsinntekten.
Annonseinntekter i trykte medier innregnes ved innrykk. Abonnementsinntekter i trykte medier faktureres forskuddsvis og innregnes i takt med leveransene over abonnementsperioden. Driftsinntekter fra annet varesalg, herunder løssalgsinntekter, innregnes når levering har funnet sted, hensyntatt estimat for fremtidig retur.
Annonseinntekter på internett inntektsføres ved publisering. Øvrige inntekter fra virksomhet på internett, herunder abonnementsbaserte inntekter, innregnes over perioden tjenestene leveres.
Provisjonskostnader knyttet til annonsesalg og løssalg innregnes som driftskostnad.
Når varer selges eller tjenester ytes i bytte mot varer eller tjenester av en annen art innregnes driftsinntekt i samsvar med innregningsprinsippet for inntekt knyttet til den relevante vare eller tjeneste. Driftsinntekt måles til den virkelige verdien av den leverte eller den mottatte ytelse, avhengig av hvilken ytelse som kan måles pålitelig.
Renteinntekter innregnes etter effektiv rente-metode og utbytte innregnes når rett til å motta betaling er etablert.
Offentlige tilskudd innregnes når det foreligger rimelig sikkerhet for at vilkårene knyttet til tilskuddene vil bli oppfylt, og for at tilskuddene vil bli mottatt.
Offentlige tilskudd, herunder pressestøtte, innregnes i resultatet på systematisk grunnlag over de regnskapsperiodene da foretaket innregner som kostnad de tilknyttede kostnadene som de offentlige tilskuddene er ment å kompensere for.
Konsernet førstegangsinnregner lån, fordringer og innskudd på anskaffelsestidspunktet. Alle andre finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser (inkludert eiendeler øremerket til virkelig verdi over resultatet) blir førstegangsinnregnet på avtaletidspunktet, når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser.
Konsernet klassifiserer ved anskaffelse sine finansielle instrumenter i følgende kategorier: Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, Utlån og fordringer, Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og Øvrige finansielle forpliktelser. Klassifiseringen avhenger av hensikten med det finansielle instrumentet.
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet omfatter finansielle instrumenter holdt for omsetning som er anskaffet primært med sikte på salg innen kort tid. Finansielle derivater utgjør denne kategorien med mindre de er utpekt som og er effektive sikringsinstrumenter. Balanseført verdi av finansielle derivater inngår i balansepostene Kundefordringer og andre fordringer og Annen kortsiktig gjeld i balansen.
Ved førstegangsinnregning måles disse eiendelene og forpliktelsene til virkelig verdi og henførbare transaksjonsutgifter føres over resultatet når de er påløpt. I etterfølgende perioder måles instrumentene til virkelig verdi, og endringer i verdien, inkludert renteinntekter, innregnes i resultatet og klassifiseres som finansinntekter eller finanskostnader.
Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke blir notert i et aktivt marked. Kategorien Utlån og fordringer inngår i balansepostene Andre langsiktige eiendeler, Kundefordringer og andre fordringer samt Kontanter og kontantekvivalenter. Utlån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Utlån og fordringer av kortsiktig karakter blir for praktiske formål ikke gjenstand for effektiv renteberegning. Effektiv rente på utlån og fordringer resultatføres som finansinntekter.
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som ledelsen velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen av de andre kategoriene. Balanseført verdi av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg inngår i balansepostene Langsiktige og Kortsiktige finansielle eiendeler.
Ved førstegangsinnregning måles disse eiendelene til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader. Endringer i virkelig verdi innregnes i totalresultat med mindre det foreligger et tap ved verdifall hvor nedskrivning innregnes i resultatet. Når en investering er fraregnet, overføres akkumulert gevinst eller tap til resultatet under finansposter. Utbytte fra investeringer i finansielle instrumenter innregnes som finansinntekter når konsernets rett på utbytte er fastsatt.
Finansielle forpliktelser som ikke inngår i ovenstående kategorier klassifiseres som øvrige finansielle forpliktelser. Kategorien øvrige forpliktelser inngår i balansepostene Langsiktig rentebærende gjeld, Annen langsiktig gjeld, Kortsiktig rentebærende gjeld og Annen kortsiktig gjeld. Øvrige finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig verdi. Etter førstegangsinnregning måles øvrige finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode. Effektiv rente resultatføres som finanskostnader. Finansielle forpliktelser som er av kortsiktig karakter blir for praktiske formål ikke gjenstand for effektiv renteberegning.
Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta kontantstrømmer fra eiendelen ikke lenger er til stede og konsernet har overført alle vesentlige risikoer og gevinstpotensialer knyttet til eie av eiendelen. Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen i henhold til avtalen er oppfylt,
kansellert eller er utløpt. Alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved denne type overføring innregnes separat som eiendeler eller forpliktelser.
Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes dersom konsernet har en juridisk rett til å motregne beløpene samt har til hensikt enten å gjøre de opp på nettogrunnlag eller å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett.
På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdifall av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på verdifall på aksjen. Indikasjoner på verdifall vurderes separat for hver investering, men normalt vil et fall i verdi med mer enn 20 % i forhold til anskaffelseskost anses som betydelig, og et verdifall under anskaffelseskost som varer i mer enn 12 måneder anses normalt som langvarig. For Kundefordringer og andre fordringer vil utsettelser og mangler ved betaling, vesentlige økonomiske problemer eller sannsynlighet for konkurs eller gjeldsforhandlinger hos kunden vurderes som objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Balanseført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto og endringer i avsetningen innregnes som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Nedskrivning av øvrige finansielle eiendeler innregnes som finanskostnader.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter baseres på noterte priser i et aktivt marked hvor slike markeder eksisterer. Når et aktivt marked ikke eksisterer fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder som forventes å gi et realistisk estimat av den virkelige verdien. Virkelig verdi av børsnoterte verdipapirer baseres på børskurs. Virkelig verdi av ikke børsnoterte verdipapirer er basert på neddiskontert verdi av kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten reflekterer den relevante risikofrie renten med tillegg av en risikopremie spesifikk for det enkelte verdipapir. Virkelig verdi av finansielle terminkontrakter er beregnet som differansen mellom terminkontraktens spotkurs og balansedagskursen. Termintillegg og -fradrag resultatføres som renteinntekt eller -kostnad. Virkelig verdi av rente- og valutaswaper er beregnet basert på diskonterte kontantstrømmer, hvor fremtidige rentesatser avledes av markedsbaserte terminrenter.
Egne egenkapitalinstrumenter som kjøpes tilbake (egne aksjer) trekkes fra i egenkapitalen. Det innregnes ikke gevinst eller tap i resultatet ved kjøp, salg, utstedelse eller annullering av egne aksjer. Vederlag som er betalt eller mottatt innregnes direkte i egenkapitalen.
Transaksjonsutgifter for utstedelse eller kjøp av egne egenkapitalinstrumenter regnskapsføres som et fradrag i egenkapitalen, fratrukket eventuelle tilknyttede skattemessige fordeler.
Hvert enkelt foretak som inngår i konsernregnskapet måler sitt resultat og finansielle stilling ved bruk av valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet det opererer (den funksjonelle valutaen). Konsernregnskapet presenteres i norske kroner som er Schibsted ASAs funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til foretakets funksjonelle valuta ved førstegangsinnregning ved bruk av den dagskurs som gjelder på transaksjonsdagen. På balansedagen omregnes eiendeler og forpliktelser fra utenlandsk valuta til foretakets funksjonelle valuta ved at
Valutakursdifferanser som følge av oppgjør eller omregning av monetære poster som ikke er utpekt som sikringsinstrument innregnes i resultatet i den perioden de oppstår. Når gevinst eller tap på en ikke-monetær post innregnes i totalresultat, innregnes også valutakurselementet av gevinsten eller tapet i totalresultat. Når gevinst eller tap på en ikke-monetær post innregnes i resultatet, innregnes også valutakurselementet av gevinsten eller tapet i resultatet.
Ved etablering av en sikring, skjer det en formell øremerking og dokumentasjon av forholdet mellom sikringsinstrument(ene) og sikringsobjekt(ene). Dokumentasjonen inkluderer selskapets mål og strategi for risikohåndtering ved å påta seg sikringen, samt beskrivelse av hvordan selskapet vil vurdere sikringsforholdets effektivitet. Ved inngåelse av sikringen samt på løpende grunnlag for de perioder som sikringen er øremerket, vurderer konsernet om sikringsinstrumentet forventes å være svært effektivt med hensyn til å oppnå utlignende endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer fra de respektive sikringsobjekter.
Gevinster og tap knyttet til lån eller valutaderivater i utenlandsk valuta, som er utpekt som sikringsinstrument for nettoinvestering i utenlandsk virksomhet, innregnes i totalresultat inntil avhending av virksomheten.
Ved innarbeiding i konsernregnskapet av utenlandsk virksomhet ved konsolidering, forholdsmessig konsolidering eller etter egenkapitalmetoden, omregnes resultater og finansiell stilling fra den utenlandske virksomhetens funksjonelle valuta til norske kroner (presentasjonsvalutaen) ved bruk av trinnvis konsolideringsmetode. Eiendeler og forpliktelser omregnes til sluttkurs på balansedagen og inntekter og kostnader omregnes til gjennomsnittlige kurser for perioden. Valutakursdifferanser som fremkommer innregnes i totalresultat inntil avhendelse av den utenlandske virksomheten.
Goodwill og reguleringer av eiendelers og forpliktelsers balanseførte verdi til virkelig verdi ved overtakelse av utenlandsk virksomhet, behandles som eiendeler og forpliktelser i den utenlandske virksomheten. Disse uttrykkes således i den utenlandske virksomhetens funksjonelle valuta og omregnes til sluttkurs på balansedagen.
Varige driftsmidler omfatter eiendom, anlegg og utstyr og måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Avskrivbart beløp (anskaffelseskost fratrukket restverdi) for eiendom, anlegg og utstyr fordeles systematisk over eiendelens utnyttbare levetid. Hver enkeltdel av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr med en anskaffelseskost som er betydelig i forhold til enhetens samlede anskaffelseskost, avskrives separat.
Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes i resultatet etter hvert som de påløper. Utgifter til utskifting av enkeltdeler og påkostninger innregnes i eiendelens balanseførte verdi.
Den balanseførte verdien av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr fraregnes ved avhending eller når ingen fremtidige økonomiske fordeler forventes fra eiendelens bruk eller avhending. Gevinst eller tap som oppstår av fraregning inngår i resultatet når enheten fraregnes.
Som investeringseiendom klassifiseres eiendommer som ikke er eierbenyttet, men som innehas for å opptjene leieinntekter eller for verdistigning på kapital. Investeringseiendom måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Immaterielle eiendeler måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte amortiseringer og akkumulerte tap ved verdifall. Amortisering av immaterielle eiendeler med bestemt utnyttbar levetid fordeles systematisk over eiendelens utnyttbare levetid. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid amortiseres ikke.
Utgifter til utvikling av programvare og andre immaterielle eiendeler kostnadsføres inntil alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Kriteriene for balanseføring omfatter blant annet krav til sannsynliggjøring av fremtidige økonomiske fordeler og krav til pålitelig måling av anskaffelseskost. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er oppfylt innregnes som en eiendel. Anskaffelseskost for en internt utviklet immateriell eiendel er summen av de utgifter som påløper fra tidspunktet alle kriterier for balanseføring er oppfylt og til tidspunktet eiendelen er i stand til å virke slik den var tiltenkt av ledelsen.
Utgifter knyttet til utvikling av teknologibaserte immaterielle eiendeler for bruk i nye markeder vil normalt kostnadsføres da kravet til sannsynliggjøring av fremtidige økonomiske fordeler normalt ikke vil oppfylles.
Etterfølgende utgifter som påløper i driftsfasen for å forbedre eller vedlikeholde en immateriell eiendel vil normalt kostnadsføres da kravet til sannsynliggjøring av økte fremtidige økonomiske fordeler normalt ikke vil oppfylles.
Varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og goodwill testes for verdifall hvis det foreligger indikasjoner på at eiendelen har falt i verdi. Goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid testes uansett årlig for verdifall. Indikasjoner på verdifall vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon eller teknologisk utvikling.
Tap ved verdifall innregnes i linjen Nedskrivninger i resultatregnskapet dersom den balanseførte verdien av en eiendel (kontantgenererende enhet) overstiger dens gjenvinnbare beløp.
Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Bruksverdi estimeres ved å beregne nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer eiendelen forventes å generere. Estimater over kontantstrømmer baseres på ledelsens erfaring og markedskunnskap for gjeldende periode, normalt de første fem årene. For etterfølgende perioder legges til grunn vekstfaktorer som ikke overstiger langsiktig gjennomsnittlig vekst for det relevante marked. Diskontering av forventede kontantstrømmer gjøres med diskonteringsrenter etter skatt som hensyntar forventet langsiktig rente med risikopåslag tilpasset de eiendeler som testes. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene, unntatt goodwill, på det laveste nivået
der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Goodwill som er overtatt i en virksomhetssammenslutning tilordnes på overtakelsestidspunktet til de kontantgenererende enheter, eller grupper av kontantgenererende enheter, som forventes å nyte godt av synergieffektene av sammenslutningen. Vurdering av verdifall for goodwill gjennomføres ved sammenligning av gjenvinnbart beløp og balanseført verdi for de samme grupper av kontantgenererende enheter som goodwill er tilordnet til. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantgenererende enheter, reduseres først balanseført verdi av eventuell goodwill. Deretter fordeles eventuelt gjenværende beløp forholdsmessig på øvrige eiendeler i enheten. Reversering av tap ved verdifall foretas dersom grunnlaget for verdifall ikke lenger er til stede for alle varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med unntak for goodwill hvor tap ved verdifall ikke reverseres.
Leieavtaler klassifiseres enten som finansielle eller operasjonelle leieavtaler. Som finansielle leieavtaler klassifiseres leieavtaler som i det vesentligste overfører all risiko og avkastning som er forbundet med en eiendel. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.
Når Schibsted er leietaker i en finansiell leieavtale innregnes den leide eiendelen og leieforpliktelsen i balansen. Avskrivbare leide eiendeler avskrives systematisk over eiendelenes utnyttbare levetid. Leiebetaling fordeles mellom rentekostnader og reduksjon av leieforpliktelsen.
Leiebetalinger i henhold til en operasjonell leieavtale innregnes som kostnad i løpet av leieperioden.
Låneutgifter innregnes normalt som kostnad i regnskapsperioden da de har påløpt. Låneutgifter som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en eiendel som krever lang tid for å bli klar for påtenkt bruk eller salg («kvalifiserende eiendel»), kapitaliseres som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost.
Beholdninger måles til laveste verdi av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av metoden først inn, først ut (FIFO) og omfatter alle kjøpsutgifter, bearbeidingsutgifter og andre utgifter pådratt for å bringe beholdningene til deres nåværende plassering og tilstand.
Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet med fradrag for beregnede utgifter for ferdigstilling og beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget.
Pensjonsordninger, herunder flerforetaksordninger, klassifiseres som innskuddsbaserte eller ytelsesbaserte avhengig av det økonomiske innholdet i pensjonsordningen. Som innskuddsbaserte pensjonsordninger klassifiseres ordninger hvor Schibsteds plikt er begrenset til betaling av avtalt bidrag og hvor den aktuarielle risikoen og investeringsrisikoen faller på den ansatte. Øvrige ordninger klassifiseres som ytelsesbaserte.
Som Pensjonsforpliktelse innregnes nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen på balansedagen, minus den virkelige verdien av pensjonsmidler.
Netto pensjonskostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger omfatter kostnad ved pensjonsopptjening og netto rente på den netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som innregnes i resultatet og virkning av nye målinger av den netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som innregnes i øvrige resultatelementer (totalresultat).
Nåverdien av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser, kostnaden ved inneværende periodes pensjonsopptjening og kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening, beregnes i samsvar med «påløpte ytelsers metode» basert på aktuarielle forutsetninger om demografiske variabler og økonomiske variabler.
Kostnad ved tidligere perioders opptjening er endringen i nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som er et resultat av en endring av eller en avkorting i en ordning. Kostnad ved tidligere perioders opptjening innregnes på det tidligste tidspunktet av når endringen eller avkortingen i ordningen skjer eller når tilknyttede restruktureringskostnader eller sluttvederlag innregnes.
Periodens betalbare bidrag til en innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som kostnad.
Flerforetaksordninger som er klassifisert som ytelsesbaserte pensjonsordninger, men hvor det ikke finnes tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre ordningene som ytelsesbaserte pensjonsordninger, regnskapsføres som om de var innskuddsbaserte pensjonsordninger.
Arbeidsgiveravgift inngår i beregning av pensjonsforpliktelser og i netto pensjonskostnad.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i egenkapital måles tjenestene og den motsvarende økningen i egenkapital indirekte med henvisning til den virkelige verdien av de tildelte egenkapitalinstrumentene. Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene måles på tildelingstidspunktet og innregnes som lønnskostnad og som økning i egenkapital umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom de tildelte egenkapitalinstrumentene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode.
På hver balansedag revurderer selskapene sine estimater for antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli innvunnet. Ved endringer justeres kostnadsført beløp for å gjenspeile det antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli, eller faktisk blir, innvunnet.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i kontanter måles tjenestene og den pådratte forpliktelsen til forpliktelsens virkelige verdi. De mottatte tjenestene og forpliktelsen innregnes umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom rettighetene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode. Fram til forpliktelsen gjøres opp, måles forpliktelsens virkelige verdi på nytt på hvert rapporteringstidspunkt og på oppgjørstidspunktet, med endringer i virkelig verdi innregnet i periodens resultat.
Periodeskatt, som er beløpet for inntektsskatt som skal betales knyttet til skattepliktig inntekt i en periode, innregnes som en forpliktelse i den grad den ikke er betalt. Dersom betalt beløp overstiger det skyldige beløpet innregnes det overskytende som en eiendel.
En forpliktelse ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller, med unntak for forpliktelser som oppstår av førstegangsinnregning av goodwill.
En eiendel ved utsatt skatt innregnes for skattereduserende midlertidige forskjeller, fremføring av uutnyttede skattemessige underskudd og fremføring av uutnyttede skattefradrag i den utstrekning det er sannsynlig at det vil bli tilgjengelig fremtidig skattepliktig inntekt som disse fordelene kan utnyttes mot.
Det innregnes ikke forpliktelse ved utsatt skatt for skatteøkende midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterforetak og andeler i felleskontrollert virksomhet når Schibsted er i stand til å kontrollere tidspunktet for tilbakeføring av den midlertidige forskjellen og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reversere i overskuelig fremtid.
Kostnad (inntekt) ved skatt omfatter kostnad (inntekt) ved periodeskatt og kostnad (inntekt) ved utsatt skatt. Alle beløp som innregnes som eiendeler eller forpliktelser ved periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt innregnes i resultatet, med mindre skatten oppstår som følge av en transaksjon eller hendelse som er innregnet i totalresultat eller direkte i egenkapitalen eller oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning.
En avsetning innregnes når det foreligger en forpliktelse (juridisk eller underforstått) som er resultat av en tidligere hendelse, der det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen, og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsesbeløpet.
Beste estimat av de utgifter som kreves for å gjøre opp forpliktelsen innregnes som avsetning. Når effekten er vesentlig diskonteres avsetningen med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt.
Avsetning for omstrukturering av virksomheten innregnes når en underforstått plikt oppstår. En slik plikt anses å ha oppstått når omstillingsplanen er vedtatt og gjennomføring av planen har begynt eller hovedtrekkene i planen er kunngjort for dem som berøres av den.
Betingede forpliktelser og betingede eiendeler innregnes ikke. Betingede forpliktelser omtales i note med mindre muligheten for at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, er svært usannsynlig. Betingede eiendeler omtales i note når et økonomisk oppgjør som følge av eiendelen er sannsynlig.
Inntekter og kostnader som inngår i driftsresultatet, men er av uregelmessig karakter og har vesentlig betydning for driftssegmentene vises på separat linje i resultatregnskapet. Andre inntekter og kostnader vil typisk inkludere restruktureringskostnader, vesentlige gevinster eller tap ved avhending av immaterielle eiendeler eller eiendom, anlegg og utstyr samt gevinster eller tap ved avhending av datterforetak, andeler i felleskontrollert virksomhet eller tilknyttede selskaper.
Et anleggsmiddel (eller en avhendingsgruppe) klassifiseres som holdt for salg dersom deres balanseførte verdi i hovedsak vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk.
En avhendingsgruppe omfatter eiendeler som skal avhendes sammen i en enkelt transaksjon ved salg eller på annen måte samt forpliktelsene direkte tilknyttet disse eiendelene som vil bli overført i transaksjonen.
Et anleggsmiddel eller en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg måles til laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg og anleggsmidler som er en del av en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg avskrives ikke.
Anleggsmidler og eiendeler i en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg presenteres atskilt fra andre eiendeler i balansen. Forpliktelsene til en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg presenteres separat fra andre forpliktelser i balansen.
Resultat av avviklet virksomhet presenteres separat i resultatregnskapet. Som avviklet virksomhet klassifiseres en del av konsernet som enten er avhendet eller er klassifisert som holdt for salg, og som representerer en separat og vesentlig virksomhet.
Resultat av avviklet virksomhet presenteres separat fra og med den periode virksomheten avhendes eller klassifiseres som holdt for salg. Tidligere perioders resultatregnskap omklassifiseres slik at alle poster tilknyttet avviklet virksomhet presenteres atskilt fra videreført virksomhet for alle perioder som presenteres.
Oppstilling av kontantstrømmer er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og plasseringer med forfall innen tre måneder fra plasseringstidspunktet.
Resultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for ordinære aksjer. Resultat per aksje beregnes ved å dele majoritetens andel av resultat med et veid gjennomsnittlig antall ordinære utestående aksjer. Utvannet resultat per aksje beregnes av majoritetens andel av resultat dividert med gjennomsnittlig antall ordinære utestående aksjer justert for potensielle utvanningseffekter.
Utbytte innregnes som forpliktelse i balansen på det tidspunkt et slikt utbytte er behørig godkjent av selskapets generalforsamling.
IASB har vedtatt visse nye standarder og fortolkninger samt endringer til eksisterende standarder og fortolkninger som ikke har trådt i kraft for regnskapsåret som avsluttes 31.12.2013 og som ikke er anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Standarder og fortolkninger som er forventes å ha effekt for konsernets finansielle stilling, resultat eller noteopplysninger er omtalt nedenfor.
Endringer med effekt for regnskapsår som starter 1.1.2014
IFRS 10 Konsernregnskap erstatter de deler av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap som omhandler prinsippene for presentasjon og utarbeidelse av konsoliderte regnskaper. Standarden omfatter også problemstillingene omhandlet i SIC-12 Konsolidering – foretak for særskilte formål. IFRS 10 etablerer en enkelt kontrollmodell som anvendes for alle enheter. En investor kontrollerer et foretak når investoren er eksponert for, eller har rettigheter til, variabel avkastning fra sin investering og har evnen til å påvirke slik avkastning gjennom sin makt over foretaket. IFRS 10 forventes ikke å ha vesentlig effekt for vurdering av hvilke foretak som skal konsolideres i Schibsteds regnskap.
IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger erstatter IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet og SIC-13 Felleskontrollerte foretak – ikke-monetære overføringer fra deltakere. IFRS 11 fjerner muligheten til å innregne felleskontrollerte virksomheter ved bruk av forholdsmessig konsolidering. Felleskontrollerte virksomheter må i stedet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Dette vil påvirke presentasjonen av felleskontrollerte foretak i resultatregnskap og balanse, men vil i utgangpunktet ikke påvirke periodens resultat eller egenkapital. IFRS 11 vil påvirke presentasjonen av alle investeringer som nå rapporteres som felleskontrollert virksomhet ved bruk av forholdsmessig konsolidering, og de vesentligste virksomhetene og deres effekt på konsernregnskapet er presentert i note 32 Felleskontrollert virksomhet.
Bruk av egenkapitalmetoden i omarbeidet regnskap for 2013 innebærer også at gjenværende eierinteresse, ved nedsalg og reklassifisering fra felleskontrollert virksomhet til tilknyttet selskap, ikke skal måles til virkelig verdi. Dette medfører at gevinst på NOK 781 mill. knyttet til redusert eierinteresse i 701 Search Pte., innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader, reduseres til NOK 256 mill. med motsvarende effekt på egenkapital.
Standarden vil bli implementert med retrospektiv virkning og sammenligningstall vil bli omarbeidet. Omarbeidede tall for 2013 antas å ville avvike som følger fra tall presentert i dette konsernregnskapet:
IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak omfatter alle notekrav som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. Disse notekravene er knyttet til et foretaks investeringer i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper og strukturerte foretak. Et antall nye notekrav blir også innført, men har ingen påvirkning på konsernets finansielle stilling eller resultat.
IFRS 9 Financial Instruments omfatter per i dag første og andre fase av IASB's arbeid med å erstatte dagens IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling. Disse omhandler klassifisering og måling av finansielle eiendeler og forpliktelser og sikringsbokføring. Siste fase av dette prosjektet gjelder måling til amortisert kost og nedskrivning av finansielle eiendeler. Intet pliktig virkningstidspunkt er fastsatt. Konsernet vil evaluere potensielle effekter av IFRS 9 så snart endelig standard, inkludert alle fasene, er publisert.
Konsernets regnskap er på mange områder påvirket av estimater. Sentrale områder hvor bruk av estimater har vesentlig betydning for regnskapsførte verdier, og således innebærer risiko for endringer som kan påvirke resultater i fremtidige perioder, er omtalt under.
Verdsettelse av immaterielle eiendeler i forbindelse med virksomhetssammenslutninger samt testing av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler for verdifall (se note 11 Immaterielle eiendeler og note 12 Varige driftsmidler og investeringseiendom) vil i stor grad baseres på estimerte fremtidige kontantstrømmer. Tilsvarende vil forventet brukstid og restverdi som inngår i beregning av avskrivninger og amortiseringer være basert på estimater. Konsernet har virksomhet innenfor etablerte medier, men er også aktiv i forhold til å etablere posisjoner på et tidlig tidspunkt i nye mediekanaler både gjennom virksomhetssammenslutninger og egen etablering. Estimater knyttet til fremtidige kontantstrømmer og valg av diskonteringsrente for å beregne nåverdi er basert på ledelsens forventninger til markedsutvikling, konkurransesituasjon, teknologisk utvikling, evnen til å realisere synergier, rentenivå og andre relevante forhold. Slike estimater er beheftet med usikkerhet, og ledelsens syn på, og faktisk utvikling i forannevnte forhold kan endres over tid. Endringer i ledelsens oppfatning og faktisk utvikling kan medføre behov for nedskrivninger av eiendeler i fremtidige perioder.
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler testes for nedskrivning hvis det foreligger indikasjoner på verdifall. Immaterielle eiendeler som ikke amortiseres testes, som et minimum, årlig for nedskrivning. Indikasjoner på verdifall vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon og teknologisk utvikling. På samme måte vurderes avskrivnings- og amortiseringsplaner og eventuelle restverdier periodisk.
Risiko for endringer i forventede kontantstrømmer som påvirker regnskapet vil naturlig være høyere i markeder i tidlig fase og være mer begrenset i etablerte markeder. Videre vil risikoen for endringer være betydelig høyere i perioder med usikre makroøkonomiske prognoser. I dagens situasjon anser ledelsen de makroøkonomiske forholdene i Spania i særlig grad å være beheftet med usikkerhet. Verdsettelse av konsernets eiendeler i SCM Spania er basert på kontantstrømmer hvor det forventes vekst sammenlignet med dagens kontantstrøm. Manglende forbedring i den makroøkonomiske situasjonen i Spania kan således medføre at konsernets estimerte kontantstrømmer må nedjusteres.
Konsernets goodwill og andre immaterielle eiendeler fordelt på kontantsgenererende enheter fremkommer i note 11 Immaterielle eiendeler.
Schibsted nedskrev i 2012 goodwill med NOK 350 mill., hvorav NOK 345 mill. var knyttet til SCM Spania. Nedskrivningen var hovedsakelig en konsekvens av svak makroøkonomisk utvikling i Spania. Goodwill knyttet til SCM Spania ble nedskrevet også i 2008, med NOK 1 291 mill.
Schibsted har i 2013 ikke nedskrevet goodwill. Bruksverdi for SCM Spania er i 2013 beregnet ved bruk av en diskonteringsrente før skatt på 10,0 % og en vekstfaktor på 1,5 %. Endringer i vesentlige beregningsforutsetninger ville økt (redusert) gjenvinnbart beløp (NOK mill.) per 31.12.2013 for SCM Spania som følger:
| SCM Spania | ||
|---|---|---|
| WACC | +1 % | (426) |
| (1 %) | 576 | |
| Vekst år 6 og fremover | +1 % | 590 |
| (1 %) | (460) |
En økning i WACC og en reduksjon i vekst år 6 og fremover med ett prosentpoeng ville ikke medført innregning av tap ved verdifall i 2013.
Som beskrevet over påvirkes beregnet gjenvinnbart beløp også av de forventninger som legges til grunn for fremtidig kontantstrøm. Disse estimatene er beheftet med usikkerhet. De forventede fremtidige netto kontantstrømmene knyttet til SCM Spania kunne falle med ca. 20 % i forhold til de estimater som faktisk er lagt til grunn, før en nedskrivning av goodwill ville måtte innregnes.
En nedskrivning på NOK 179 mill. ble innregnet i 2012 knyttet til investeringen i det tilknyttede selskapet Metro Nordic Sweden AB. En ytterligere nedskrivning på NOK 130 mill. ble innregnet i 2013 og gjenværende balanseført verdi er NOK 20 mill.
Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser innebærer valg av økonomiske forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, forventet lønns-, pensjons- og G-regulering. Effekt på ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser av endringer i økonomiske aktuarielle forutsetninger er vist i note 21 Pensjonsordninger.
Finansielle instrumenter måles til virkelig verdi. I de tilfeller observerbar markedsverdi ikke foreligger, er virkelig verdi estimert basert på ulike verdsettelsesmetoder. Konsernets finansielle instrumenter og verdsettelsesmetoder fremkommer i note 10 Finansielle instrumenter etter kategori.
Betingede vederlag ved virksomhetssammenslutninger og nåverdi av fremtidig kjøpesum knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner på aksjer i datterselskaper regnskapsføres som gjeld, se note 25 Finansielle forpliktelser virksomhetssammenslutninger og økninger i eierinteresse. Forpliktelsene er regnskapsført med estimert verdi, og estimatet kan endres i fremtidige perioder siden vederlagene som skal betales er knyttet til fremtidig virkelig verdi og / eller fremtidige resultater.
Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for ubenyttede fremførbare underskudd i den grad det kan sannsynliggjøres at skattemessige overskudd vil være tilgjengelige for utnyttelse av underskuddene. Vurderinger er påkrevd for å fastsette hvilke eiendeler ved utsatt skatt som kan innregnes, med basis i sannsynlig tidspunkt for og nivå på fremtidige skattemessige overskudd samt strategier for skatteplanlegging.
Schibsted vil til enhver tid kunne være involvert i rettstvister som en følge av konsernets ordinære virksomhet. Regnskapsmessig konsekvens av rettstvister vurderes løpende og det innregnes en forpliktelse i den grad det er sannsynlig at tvister vil medføre en fremtidig utbetaling og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsen.
Schibsted har i 2013 investert NOK 295 mill. (netto NOK 258 mill. korrigert for kontanter i overtatt selskap) knyttet til kjøp av nye datterselskaper (virksomhetssammenslutninger). Se note 5 Virksomhetssammenslutninger for utfyllende informasjon knyttet til virksomhetssammenslutningene.
Schibsted har i 2013 investert NOK 602 mill. knyttet til økning av eierinteresse i datterselskap. Investert beløp gjelder hovedsakelig økning i eierinteresse fra 76,23 % til 100 % i Anuntis Segundamano Espana SL samt økning i eierinteresse fra 55 % til 95 % i Sibmedia Interactive S.R.L. (tocmai.ro). Ved økning av eierandel i datterselskap blir minoritetsinteressers balanseførte verdi justert for å gjenspeile endringene i deres relative andel i datterselskapet. Forskjellen mellom det beløp minoritetsinteressene er justert for og den virkelige verdien av det vederlaget som ble betalt, utover eventuelt beløp allerede innregnet som forpliktelse knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner, innregnes direkte i egenkapitalen og henføres til morselskapets eiere.
Schibsted har i 2013 solgt aksjer for NOK 33 mill. knyttet til reduksjon av eierinteresse i datterselskap, hovedsakelig relatert til reduksjon av eierinteresse fra 100 % til 90,2 % i Hittapunktse AB. Ved reduksjon av eierandel i datterselskap blir minoritetsinteressers balanseførte verdi justert for å gjenspeile endringene i deres relative andel i datterselskapet. Forskjellen mellom det beløp minoritetsinteressene er justert for og den virkelige verdien av det vederlaget som ble mottatt, innregnes direkte i egenkapitalen og henføres til morselskapets eiere.
Schibsted har i 2013 tapt kontroll over visse datterselskaper gjennom salg. Salgspris utgjør NOK 908 mill. og en netto gevinst på NOK 554 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader. Vesentlige transaksjoner er omtalt under.
Schibsted solgte i september 2013 sin virksomhet i Baltikum. Et tap på NOK 216 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
I september 2013 inngikk Schibsted og Telenor avtale om å etablere et felleskontrollert selskap for drift av online rubrikktjenester i utvalgte nøkkelmarkeder i Sør-Amerika og Asia. Transaksjonen ble gjennomført i desember 2013. Det nye selskapet SnT Classifieds er eiet 50/50 av de to partene. Schibsted bidro med de søramerikanske virksomhetene Bomnegocio. com (Brasil) og Yapo.cl (Chile) til det felleskontrollerte selskapet mens Telenor bidro med den bangladeshiske virksomheten Cellbazaar.com. Schibsted mottok i tillegg et kontantvederlag fra Telenor. En gevinst på NOK 755 mill. knyttet til den solgte eierinteressen på 50 % er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader. Etter gjennomføring av transaksjonen regnskapsfører Schibsted sin investering i SnT Classifieds som et felleskontrollert selskap.
I september 2013 reduserte Schibsted eierinteressen i Schibsted Classified Media AG (tutti.ch) fra 100 % til 50 % ved at virksomheten ble skutt inn i et nyetablert felleskontrollert selskap. I tillegg har Schibsted solgt enkelte andre virksomheter, inkludert filmdistributøren Sandrew Metronome og Aspiro TV. En netto gevinst på NOK 15 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
Samtidig med etableringen av SnT Classifieds, gikk Telenor også inn som likeverdig partner med Schibsted og Singapore Press Holdings i den sørøstasiatiske online rubrikk virksomheten 701 Search Pte. Hver av partene vil eie 1/3 av selskapet. En gevinst på NOK 781 mill., inkludert gevinst ved ny måling til virkelig verdi av investeringen som beholdes, er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader. Virkelig verdi av investeringen som beholdes er målt til pris per aksje betalt av Telenor i transaksjonen. Etter gjennomføring av transaksjonen regnskapsfører Schibsted sin investering i 701 Search Pte. som et tilknyttet selskap.
Schibsted solgte i desember 2013 en kontorbygning i Bergen gjennom salg av 100 % av aksjene i Krinkelkroken 1 AS. En avtale om tilbakeleie som utløper ved utgangen av første kvartal 2017, med opsjon på forlengelse, er inngått. Transaksjonen vil ha en netto negativ årlig effekt på brutto driftsresultat på ca. NOK 20 mill. En gevinst ved salg på NOK 130 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
Anuntis Segundamano Espana SL, Sibmedia Interactive S.R.L, SnT Classifieds, Schibsted Classified Media AG og 701 Search Pte er inkludert i driftssegment Online rubrikk. Hittapunktse AB er inkludert i driftssegment Schibsted Sverige mediehus. Krinkelkroken 1 AS er inkludert i driftssegment Schibsted Norge mediehus. Sandrew Metronome og Aspiro er inkludert i Andre.
Schibsted har i 2012 investert NOK 87 mill. (netto NOK 35 mill. korrigert for kontanter i overtatt selskap) knyttet til kjøp av nye datterselskaper (virksomhetssammenslutninger). Se note 5 Virksomhetssammenslutninger for utfyllende informasjon knyttet til virksomhetssammenslutningene.
Schibsted har i 2012 investert NOK 98 mill. knyttet til økning av eierinteresse i datterselskap. De vesentligste investeringene er økning i eierinteresse fra 64,4 % til 75,9 % i Aspiro AB og økning i eierinteresse fra 70 % til 96 % i Prisjakt AB.
Schibsted har i 2012 solgt aksjer for NOK 59 mill. knyttet til reduksjon av eierinteresse i datterselskap. Salget er knyttet til reduksjon av eierinteresse Fra 100 % til 73,4 % i Streaming Media AS, selskapet som kontrollerer 75,9 % av aksjene i Aspiro AB.
Schibsted har i 2012 solgt enkelte mindre virksomheter, herunder virksomheten i Tasteline Sweden AB og 100 % av aksjene i Flytteportalen AS. Netto tap ved salg av datterselskaper utgjør NOK 7 mill. og er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
I november 2012 kjøpte Schibsted 50 % av aksjene i Használtautó Kft, selskapet som driver Ungarns ledende online rubrikknettsted for biler. Selskapet innregnes som felleskontrollert virksomhet ved hjelp av forholdsmessig konsolidering.
Schibsted reduserte i 2012 sin økonomiske eierinteresse i Polaris Media ASA fra 43,4 % til 29,0 % men økte samtidig sin andel av stemmerettene fra 7,1 % til 29,0 %. Som følge av dette endret konsernets investering i Polaris Media ASA regnskapsmessig klassifisering fra finansiell eiendel tilgjengelig for salg
til investering i tilknyttet selskap. En gevinst på NOK 69 mill. er innregnet som finansinntekt som følge av redusert økonomisk interesse. Se note 14 Finansielle eiendeler.
Flytteportalen AS og Használtautó Kft er inkludert i driftssegment Online rubrikk. Polaris Media ASA er inkludert i drifssegment Schibsted Norge mediehus. Prisjakt AB og Tasteline Sweden AB er inkludert i driftssegment Schibsted Sverige mediehus. Aspiro AB og Streaming Media AS er inkludert i driftsegment Andre.
Schibsted har i 2013 investert NOK 179 mill. knyttet til kjøp av nye datterselskaper (virksomhetssammenslutninger). Beløpet omfatter utbetalt vederlag fratrukket kontanter og kontantekvivalenter i overtatt virksomhet. Schibsted har i tillegg betalt NOK 79 mill. i betinget vederlag knyttet til virksomhetssammenslutning gjennomført i tidligere år (leboncoin.fr).
I juli 2013 økte Schibsted sin eierinteresse i Sentinel Software AS fra 33 % til 87 % gjennom kjøp av aksjer. Selskapet har utviklet og drifter bransjesystemet for håndtering av bruktbil i Norge. Den tidligere eierinteressen ble regnskapsført som et tilknyttet selskap og virksomhetssammenslutningen er regnskapsført som en trinnvis overtakelse. Tidligere holdt egenkapitalinteresse er målt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet og en gevinst ved ny måling er innregnet i resultatet med NOK 2 mill. i linjen Andre inntekter og kostnader.
I september 2013 kjøpte Schibsted 100 % av aksjene i Compricer AB. Selskapet driver en nettbasert markedsplass for tjenester innenfor privatøkonomi (comprice.se) og passer strategisk godt med den eksisterende porteføljen av hurtigvoksende privatøkonomitjenester i Schibsted.
Schibsted har også gjennomført noen andre mindre virksomhetssammenslutninger.
I tabellene nedenfor vises vederlaget til selger og de foreløpige innregnede beløpene for anskaffede eiendeler og overtatte forpliktelser etter virksomhetssammenslutningene:
| Sum virksomhets sammenslutninger |
|
|---|---|
| Vederlag: | |
| Kontanter | 216 |
| Betinget vederlag | 166 |
| Sum vederlag til selger | 382 |
| Virkelig verdi tidligere holdt egenkapitalinteresse | 22 |
| Sum | 404 |
| Varemerker (ubestemt utnyttbar levetid) | 48 |
|---|---|
| Varemerker (bestemt utnyttbar levetid) | 4 |
| Kunderelasjoner | 6 |
| Datasystemer og lisenser | 29 |
| Varige driftsmidler | 3 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 35 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 37 |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | (13) |
| Langsiktig rentebærende gjeld | (5) |
| Annen langsiktig gjeld | (2) |
| Kortsiktig gjeld | (49) |
| Sum identifiserbare nettoeiendeler | 93 |
| Minoritetsinteresser | (3) |
| Goodwill | 314 |
| Sum | 404 |
Goodwill innregnet med NOK 314 mill. er knyttet til ikke utskillbare ikke kontraktsfestede kunderelasjoner, selskapenes samlede arbeidsstokk samt synergieffekter. Av den innregnede goodwillen forventes NOK 14 mill. å være skattemessig fradragsberettiget. Virksomhetssammenslutningene er gjennomført som en del av Schibsteds strategi for vekst, og de overtatte virksomhetene passer strategisk godt med eksisterende virksomheter i Schibsted Media Group.
Den virkelige verdien av overtatte fordringer er NOK 35 mill., hvorav NOK 16 mill. er kundefordringer. Det er ikke vesentlig avvik mellom brutto kontraktsmessige fordringer og fordringenes virkelige verdi.
Minoritetsinteresser er målt til forholdsmessig andel av det overtatte foretakets identifiserbare nettoeiendeler. I de tilfeller det foreligger plikt for Schibsted til å kjøpe minoritetsaksjonærers eierandeler, innregnes dette som en finansiell forpliktelse i regnskapet med motsvarende endring i egenkapital, se note 25 Finansielle forpliktelser virksomhetssammenslutninger og økninger i eierinteresser.
Selskapene overtatt i virksomhetssammenslutningene har siden overtakelsestidspunktene bidratt med NOK 71 mill. i driftsinntekter og bidratt negativt med NOK 9 mill. til konsernets årsresultat.
Dersom overtakelsestidspunktet for alle virksomhetssammenslutningene hadde vært 1.1.2013 ville konsernets driftsinntekter økt med NOK 94 mill. og årsresultatet blitt redusert med NOK 12 mill.
Schibsted har i 2012 investert NOK 35 mill. knyttet til kjøp av nye datterselskaper (virksomhetssammenslutninger). Beløpet omfatter utbetalt vederlag fratrukket kontanter og kontantekvivalenter i overtatt virksomhet.
Schibsted økte i februar sin eierinteresse i Aspiro AB til 64,4 % gjennom kjøp av aksjer med basis i et fremlagt bud på alle aksjene i selskapet. Aspiro AB er en ledende leverandør av streamingtjenester for musikk og TV. Schibsted eide før virksomhetssammenslutningen 18,3 % av aksjene i Aspiro AB og hadde den økonomiske interessen i 21,3 % av aksjene gjennom en TRS-avtale. Disse egenkapitalinteressene ble regnskapsført som finansielle eiendeler tilgjengelige for salg. Virksomhetssammenslutningen regnskapsføres som en trinnvis overtakelse. Tidligere holdt egenkapitalinteresse er målt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet og en gevinst ved ny måling er innregnet i resultatet med NOK 48 mill. i linjen Andre inntekter og kostnader. Utgifter i tilknytning til overtakelsen på NOK 7 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
Schibsted økte i april sin eierinteresse i Economy OK AB fra 37,9 % til 51,5 % gjennom kjøp av aksjer. Economy OK AB driver gruppekjøpstjenesten Let's deal i Sverige. Den tidligere egenkapitalinteressen ble regnskapsført som tilknyttet selskap og virksomhetssammenslutningen regnskapsføres som en trinnvis overtakelse. Tidligere holdt egenkapitalinteresse er målt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet og en gevinst ved ny måling er innregnet i resultatet med NOK 9 mill. i linjen Andre inntekter og kostnader.
Schibsted har også gjennomført noen andre mindre virksomhetssammenslutninger.
Overtakelsen av Economy OK AB følger av strategien om å utvikle nettbaserte vekstselskaper som nyter godt av sterke trafikkposisjoner og merkenavn for etablerte virksomheter i Norge og Sverige. Overtakelsen av Aspiro AB var begrunnet i Schibsteds eksisterende finansielle eksponering i selskapet samt Schibsteds evne til å utvikle nettbaserte virksomheter.
I tabellene nedenfor vises vederlaget til selger og de innregnede beløpene for anskaffede eiendeler og overtatte forpliktelser etter virksomhetssammenslutningene:
| Sum virksomhets sammenslutninger |
|
|---|---|
| Vederlag: | |
| Kontanter | 87 |
| Sum vederlag til selger | 87 |
| Virkelig verdi tidligere holdt egenkapitalinteresse | 134 |
| Sum | 221 |
| Varemerker (ubestemt utnyttbar levetid) | 5 |
|---|---|
| Kunderelasjoner | 5 |
| Datasystemer og lisenser | 36 |
| Varige driftsmidler | 11 |
| Andre langsiktige eiendeler | 5 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 90 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 52 |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | (10) |
| Kortsiktig gjeld | (96) |
| Sum identifiserbare nettoeiendeler | 98 |
| Minoritetsinteresser | (35) |
| Goodwill | 158 |
| Sum | 221 |
Virksomhetssammenslutningene medførte innregning av goodwill med NOK 158 mill. som er knyttet til ikke utskillbare ikke kontraktsfestede kunderelasjoner, selskapenes samlede arbeidsstokk samt synergieffekter. Ingen del av den innregnede goodwillen forventes å være skattemessig fradragsberettiget.
Den virkelige verdien av overtatte fordringer er NOK 90 mill., hvorav NOK 45 mill. er kundefordringer. Det er ikke vesentlig avvik mellom brutto kontraktsmessige fordringer og fordringenes virkelige verdi.
Minoritetsinteresser er målt til forholdsmessig andel av det overtatte foretakets identifiserbare nettoeiendeler.
Selskapene overtatt i virksomhetssammenslutningene har siden overtakelsestidspunktene bidratt med NOK 235 mill. i driftsinntekter og bidratt negativt med NOK 79 mill. til konsernets årsresultat.
Dersom overtakelsestidspunktet for alle virksomhetssammenslutningene hadde vært 1.1.2012 ville konsernets driftsinntekter økt med NOK 75 mill. og årsresultatet blitt redusert med NOK 13 mill.
Schibsted inngikk i februar en avtale om kjøp av Milanuncios.com som de siste årene har oppnådd en betydelig posisjon i Spania. Dette styrker vår posisjon som en klar leder på det spanske markedet for rubrikkannonser på nett. Grunnleggeren av Milanuncios vil motta vederlag på EUR 50 mill. kontant og 10 % andel av aksjene i det sammenslåtte Schibsted Classified Media Spania(uten 20 Minutos). Transaksjonen forventes gjennomført april/mai 2014.
Schibsted har kjøpt ut minoritetene i det irske online rubrikk nettstedet DoneDeal.ie. I 2011 kjøpte Schibsted 50,1 % av selskapet. I mars 2014 ble eierandelen økt til 90,1 %.
Schibsted rapporterer fire driftssegmenter; Online rubrikk, Schibsted Norge mediehus, Schibsted Sverige mediehus og Mediehus Internasjonal.
Driftssegment Online rubrikk omfatter den norske online markedsplassen Finn og Schibsted Classified Media som omfatter alle konsernets online rubrikkvirksomheter utenfor Norge.
Driftssegment Schibsted Norge mediehus omfatter mediehusene VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, trykkeri- og distribusjonsvirksomhet og forlagsvirksomheten Schibsted Forlag.
Driftssegment Schibsted Sverige mediehus omfatter mediehusene Aftonbladet og Svenska Dagbladet samt en portefølje av nettbaserte vekstselskaper (inkludert online katalogtjenesten Hitta).
Mediehus Internasjonal omfatter gratisaviskonseptet 20 Minutter i Spania og Frankrike samt Eesti Meedia Group (solgt september 2013, se note 4) som omfatter konsernets virksomhet i Baltikum.
Andre omfatter virksomheter som ikke inngår i de fire rapporterte driftssegmentene, herunder Sandrew Metronome (solgt 1. april 2013), Aspiro og Mötesplatsen.
Hovedkontor omfatter selskapets hovedkontor Schibsted ASA og sentraliserte funksjoner innenfor finans, eiendom og IT.
Elimineringer omfatter interne salg mellom driftssegmentene. Transaksjoner mellom driftssegmenter gjennomføres på normale forretningsmessige vilkår. Hovedkontor har hoveddelen av sine driftsinntekter fra andre driftssegmenter. De rapporterte driftssegmentene har kun uvesentlige andeler konserninterne driftsinntekter.
Inndeling i driftssegmenter samsvarer med styringsstrukturen og den interne rapporteringen til konsernets øverste beslutningstaker, definert som konsernsjef. Inndelingen gjenspeiler en inndeling delvis basert på virksomhetstype og delvis basert på geografisk lokalisering.
I presentert informasjon om driftssegmenter benyttes Brutto driftsresultat etter avskrivninger og amortiseringer som mål for driftssegmentenes resultat. I intern styring og oppfølging benyttes også Brutto driftsresultat som mål for driftssegmentenes resultat.
Informasjon om driftsinntekter og resultat fordelt på driftssegmenter er som følger:
| Schibsted | Schibsted | Mediehus | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 | Online rubrikk |
Norge mediehus |
Sverige mediehus |
Inter nasjonal |
Andre | Hoved kontor |
Elimi neringer |
Sum |
| Abonnementsinntekter | - | 1 300 | 428 | 59 | - | - | - | 1 787 |
| Løssalgsinntekter | 9 | 1 256 | 1 041 | 29 | - | - | - | 2 335 |
| Annonseinntekter | 4 028 | 2 810 | 1 712 | 467 | - | - | - | 9 017 |
| Øvrige driftsinntekter | 126 | 952 | 495 | 144 | 345 | 31 | - | 2 093 |
| Eksterne driftsinntekter | 4 163 | 6 318 | 3 676 | 699 | 345 | 31 | - | 15 232 |
| Interne driftsinntekter | 102 | 50 | 55 | 29 | - | 324 | (560) | - |
| Driftsinntekter | 4 265 | 6 368 | 3 731 | 728 | 345 | 355 | (560) | 15 232 |
| Driftskostnader | (3 388) | (5 646) | (3 378) | (726) | (396) | (599) | 560 | (13 573) |
| Andel resultat fra tilknyttede selskaper | (15) | 2 | 10 | - | - | 16 | - | 13 |
| Brutto driftsresultat | 862 | 724 | 363 | 2 | (51) | (228) | - | 1 672 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (151) | (209) | (50) | (25) | (14) | (41) | - | (490) |
| Brutto driftsresultat etter avskrivninger og amortiseringer |
711 | 515 | 313 | (23) | (65) | (269) | - | 1 182 |
| Schibsted | Schibsted | Mediehus | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2012 Omarbeidet | Online rubrikk |
Norge mediehus |
Sverige mediehus |
Inter nasjonal |
Andre | Hoved kontor |
Elimi neringer |
Sum |
| Abonnementsinntekter | - | 1 263 | 398 | 83 | - | - | - | 1 744 |
| Løssalgsinntekter | 12 | 1 350 | 1 074 | 42 | - | - | - | 2 478 |
| Annonseinntekter | 3 478 | 2 974 | 1 647 | 555 | - | - | - | 8 654 |
| Øvrige driftsinntekter | 45 | 888 | 376 | 224 | 317 | 37 | - | 1 887 |
| Eksterne driftsinntekter | 3 535 | 6 475 | 3 495 | 904 | 317 | 37 | - | 14 763 |
| Interne driftsinntekter | 112 | 10 | 43 | 35 | - | 310 | (510) | - |
| Driftsinntekter | 3 647 | 6 485 | 3 538 | 939 | 317 | 347 | (510) | 14 763 |
| Driftskostnader | (2 547) | (5 716) | (3 139) | (942) | (356) | (564) | 510 | (12 754) |
| Andel resultat fra tilknyttede selskaper | - | 3 | 30 | - | - | 1 | - | 34 |
| Brutto driftsresultat | 1 100 | 772 | 429 | (3) | (39) | (216) | - | 2 043 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (144) | (207) | (45) | (32) | (15) | (36) | - | (479) |
| Brutto driftsresultat etter avskrivninger | ||||||||
| og amortiseringer | 956 | 565 | 384 | (35) | (54) | (252) | - | 1 564 |
| Driftsinntekter | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Rubrikk | 4 268 | 3 661 |
| Papiravis | 8 249 | 8 415 |
| Nettavis | 2 882 | 2 255 |
| Levende bilder | 5 | 134 |
| Annet | 611 | 864 |
| Elimineringer | (783) | (566) |
| Sum | 15 232 | 14 763 |
I driftsinntekter inngår offentlige tilskudd med NOK 59 mill. i 2013 og NOK 57 mill. i 2012. I tillegg inngår barteravtaler med NOK 77 mill. i 2013 og NOK 67 mill. i 2012.
Ved presentasjon av geografisk informasjon, fordeles driftsinntekter på grunnlag av konsernselskapenes lokalisering. Det er ingen vesentlige avvik mellom fordelingen av driftsinntekter basert på konsernselskapenes lokalisering og en fordeling basert på kundenes lokalisering. Eiendeler fordeles på grunnlag av eiendelens geografiske lokalisering.
| Driftsinntekter | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Norge | 7 726 | 7 842 |
| Sverige | 4 736 | 4 206 |
| Frankrike | 1 173 | 955 |
| Spania | 803 | 823 |
| Baltikum | 381 | 461 |
| Øvrig Europa | 275 | 383 |
| Øvrige land | 138 | 93 |
| Sum | 15 232 | 14 763 |
| Anleggsmidler | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Norge | 3 803 | 3 608 |
| Sverige | 1 960 | 1 412 |
| Frankrike | 3 566 | 3 100 |
| Spania | 2 697 | 2 372 |
| Baltikum | - | 336 |
| Øvrig Europa | 372 | 549 |
| Øvrige land | 525 | 82 |
| Sum | 12 923 | 11 459 |
I anleggsmidler inngår eiendeler som forventes gjenvunnet mer enn tolv måneder etter balansedagen og unntatt eiendeler definert som finansielle instrumenter og eiendel ved utsatt skatt.
Driftsinntekter og -kostnader som er av uregelmessig karakter og har vesentlig betydning for driftssegmentene skilles fra andre ordinære driftsinntekter og -kostnader og vises på egen linje i resultatregnskapet.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Restruktureringskostnader | (161) | (284) |
| Nedskrivning varelager | - | (23) |
| Gevinst (tap) ved salg av datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper |
1 327 | (13) |
| Gevinst (tap) ved salg av immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og investe ringseiendom |
130 | 4 |
| Gevinst (tap) ved endring i pensjonsordninger | (1) | (21) |
| Gevinst ved ny måling av tidligere holdt egenkapitalinteresse ved trinnvis overtakelse |
2 | 57 |
| Oppkjøpskostnader | - | (7) |
| Annet | (128) | - |
| Sum | 1 169 | (287) |
Restruktureringskostnader på NOK 161 mill. kommer i hovedsak fra Schibsted Sverige mediehus, Anuntis og den norske trykkerivirksomheten.
Gevinst (tap) ved salg av datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper omfatter gevinster og tap fra salg av SnT Classifieds, 701 Search Pte, virksomheten i Baltikum og annen virksomhet. For mer utfyllende beskrivelse se note 4 Endringer i konsernets sammensetning.
Gevinst (tap) ved salg av immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og investeringseiendom gjelder gevinst ved salg av en kontorbygning i Bergen.
Annet inkluderer en avsetning knyttet til refokusering av online rubrikk virksomheten i Frankrike.
Restruktureringskostnader på NOK 284 mill. er hovedsakelig knyttet til tiltak implementert i forbindelse med kostnadsprogrammene for å møte de strukturelle endringene papirmediene står overfor. Schibsted Norge og Schibsted Sverige mediehus står for henholdsvis NOK 193 mill. og NOK 55 mill. Disse kostnadene er i hovedsak knyttet til reduksjon i antall ansatte, men omfatter også kostnader ved oppsigelse av trykkerikontrakt.
De resterende restruktureringskostnadene er knyttet til restrukturering av gratisavisene 20 Minutter, endringer i styringsstrukturen i den norske online rubrikkvirksomheten Finn, restrukturering av Aspiro og den pågående nedskaleringen av Sandrew Metronome.
Nedskriving varelager gjelder Schibsted Forlag.
Gevinst ved ny måling av tidligere holdt egenkapitalinteresse ved trinnvis overtakelse og oppkjøpskostnader gjelder Aspiro AB og Economy OK AB.
Schibsted er et børsnotert selskap som skal gi konkurransedyktig avkastning basert på en sunn økonomi. Det er en målsetting å maksimere aksjonærenes avkastning gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte.
Selskapets strategi og visjon innebærer høy omstillingstakt og høy grad av utvikling av konsernets virksomheter. Schibsteds kapitalstruktur må være tilstrekkelig robust for at konsernet skal opprettholde ønsket handlefrihet og utnytte vekstmuligheter basert på strenge vurderinger knyttet til kapitalallokering.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Langsiktig rentebærende gjeld | 1 971 | 2 124 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 428 | 347 |
| Kortsiktige rentebærende plasseringer | 28 | 3 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 1 240 | 1 031 |
| Netto rentebærende gjeld | 1 131 | 1 437 |
| Konsernets egenkapital | 8 111 | 6 109 |
| Netto gearing (netto rentebærende gjeld/ | ||
| egenkapital) | 0,14 | 0,24 |
| Ubenyttede langsiktige lånerammer | 3 772 | 2 386 |
Schibsted vil legge vekt på en fast utdelingsgrad for utbytte, som over tid skal være 25–40 % av konsernets normaliserte kontantstrøm per aksje. I år med svakere konjunkturer vil selskapet søke å utbetale utbytte i øvre del av målsatt intervall, så lenge konsernets kapitalstruktur tillater det.
Ekstern opplåning og styring av refinansieringsrisiko håndteres på morselskapsnivå av konsernets finansavdeling. Schibsted har en diversifisert portefølje av lån, både med hensyn til lånekilder og forfallsprofil. De viktigste lånekildene er det norske obligasjonsmarkedet og banker. Schibsted har ikke offisiell kredittrating, men har fått rating fra flere av bankene og de fleste har klassifisert Schibsted med rating BBB. Schibsteds målsetning er å ha en «investment grade» rating over tid (BBB- eller bedre) og foreløpig anser vi det ikke som nødvendig med offisiell rating. Den finansielle fleksibiliteten vurderes som god og konsernets netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat var etter låneavtalenes definisjon 0,6 ved utgangen av 2013. Det målsatte intervallet er 1–2. Refinansieringsrisiko vurderes som lav.
Tilgjengelig likviditet skal til enhver tid utgjøre minimum 10 % av forventet årlig omsetning. Med tilgjengelig likviditet menes konsernets kontantbeholdning og tilgjengelige langsiktige lånerammer.
Schibsted er eksponert overfor finansielle risiki, som valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernets finansavdeling er ansvarlig for å holde eksponering mot finansielle risiki i henhold til konsernets finansstrategi over tid.
Schibsted har norske kroner (NOK) som basisvaluta, men er gjennom virksomhet utenfor Norge også eksponert for endringer i andre lands valutakurser, hovedsakelig Euro (EUR) og svenske kroner (SEK). Schibsted har valutarisiko knyttet både til balanseførte pengeposter og til netto eierandeler i utenlandske enheter. Schibsted benytter lån i utenlandsk valuta, terminkontrakter og swap-avtaler for å redusere valutarisiko. Lån og derivater i valuta administreres løpende i tråd med konsernets finansstrategi. Konsernets pengeposteksponering fremgår av note 22 Rentebærende gjeld og note 18 Kontanter og kontantekvivalenter. Konsernet har per 31.12.2013 flere terminkontrakter med kjøp og salg av valuta og flere rente- og valutaswaper inngått for dette formål.
Valutagevinster og -tap knyttet til lån og terminkontrakter som sikrer nettoinvestering i utenlandsk virksomhet innregnes i totalresultat inntil den utenlandske enheten avhendes. Øvrige valutagevinster og -tap resultatføres løpende som andre finansinntekter eller -kostnader.
Schibsted har per 31.12.2013 følgende terminkontrakter, som alle forfaller i 2014:
| Valuta | Beløp | NOK | |
|---|---|---|---|
| Terminkontrakter, salg | CHF | 4 | 24 |
| Terminkontrakter, salg | SEK | 155 | 147 |
| Terminkontrakter, kjøp | SEK | 100 | 95 |
| Terminkontrakter, kjøp | SGD | 23 | 109 |
Av inngåtte terminkontrakter per 31.12.2013 er salg av SEK 155 mill. knyttet til sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet. Virkelig verdi av kontraktene som sikringsbokføres er per 31.12.2013 NOK -3 mill. Virkelig verdi på øvrige terminkontrakter er per 31.12.2013 NOK 0 mill.
Kontantstrøm i valuta relatert til betydelige investeringer og større spesifikke transaksjoner sikres ved bruk av finansielle instrumenter. Konsernet hadde ingen slike kontrakter ved årets slutt. Konsernets driftsrelaterte valutarisiko er lav, da størstedelen av kontantstrømmene foregår i de enkelte virksomheters lokale valuta.
Schibsted har per 31.12.2013 følgende rente- og valutaswapavtaler, som kommer til forfall i 2015–2017:
Schibsted har per 31.12.2013 følgende renteswapavtaler i NOK:
| Valuta | Betaler valuta |
Mottar NOK |
|||
|---|---|---|---|---|---|
| Rente- og valutaswap |
EUR | 35 | Euribor 6 måneder + margin |
300 | Nibor 6 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
EUR | 38 | Euribor 3 måneder + margin |
315 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
SEK | 450 | Stibor 3 måneder + margin |
400 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
SEK | 200 | Stibor 3 måneder + margin |
185 | Nibor 3 måneder + margin |
Rente- og valutaswapavtalene er knyttet til løpende obligasjonslån og samsvarer fullstendig med betalingene på obligasjonslånene i kontraktenes løpetid. Avtalene sikringsbokføres. Virkelig verdi av swapavtalene var NOK -33 mill. per 31.12.2013.
Schibsted følger en valutasikringsstrategi der nettoinvestering i utenlandsk virksomhet til en viss grad sikres. Per 31.12.2013 var 75 % av konsernets netto rentebærende gjeld i EUR inkludert inngåtte derivater. Tilsvarende var 25 % av konsernets netto rentebærende gjeld inkludert derivater i SEK. Sikringsandelen er høyere enn normalt på grunn av lav netto rentebærende gjeld ved årets slutt.
Sensitiviteten av valutakursendringer er som følger: dersom NOK endres med 10 % sammenlignet med faktisk kurs i forhold til SEK og EUR per 31.12.2013, vil konsernets netto rentebærende gjeld (inkludert valutaderivater) endres med om lag NOK 114 mill. Dette vil i begrenset grad påvirke konsernets resultat som følge av at verdiendringene ville være knyttet til instrumenter som sikrer nettoinvestering i utenlandsk virksomhet, men vil endre nøkkeltallet netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat med ca. 0,06.
Endring i valutakurser påvirker også omregningen av netto eiendeler i utenlandsk virksomhet til norske kroner. Effekten av slike endringer på konsernets egenkapital begrenses til en viss grad av konsernets valutasikring, hvor verdiendringer knyttet til netto eiendeler i utlandet motvirkes av verdiendringer knyttet til konsernets rentebærende gjeld og valutaderivater.
Schibsted har i henhold til sin finansstrategi i hovedsak flytende rente på rentebærende gjeld, se note 22 Rentebærende gjeld, og påvirkes dermed av endringer i rentemarkedet. For hvert prosentpoeng endring i den flytende renten vil Schibsteds rentekostnader endres med ca. NOK 24 mill. Dette vil delvis oppveies av en endring i renteinntekter på ca. NOK 12 mill.
I forbindelse med utstedelse av fastrenteobligasjoner i 2012 er det inngått renteswaper som medfører flytende rente basert på Nibor 6 måneder med tillegg av en margin. Det er også inngått renteswap for konvertering fra Nibor 3 måneder med tillegg av margin til Nibor 6 måneder med tillegg av margin for obligasjonslån med flytende rente som ble utstedt i desember 2012.
| Beløp | Betaler | Mottar | |
|---|---|---|---|
| Renteswap | 150 | Nibor 6 måneder + margin | 5,9 % |
| Renteswap | 150 | Nibor 6 måneder + margin | 5,9 % |
| Renteswap | 250 | Nibor 6 måneder + margin | 5,4 % |
| Renteswap | 150 | Nibor 6 måneder + margin | Nibor 3 måneder + margin |
Renteswap-avtalene hadde en virkelig verdi på totalt NOK 12 mill. per 31.12.2013.
Schibsted har forbruk av avispapir, og er derfor eksponert mot prisendringer. En endring i prisen på 1 % gir et utslag i råvarekostnaden for konsernet på ca. NOK 4 mill. per år. Avispapirprisene for Norge, Sverige og Spania forhandles årlig med leverandørene og er allerede fastsatt for 2014.
Konsernet har lave resultatførte tap knyttet til kundefordringer, se note 17 Kundefordringer og andre fordringer.
Kundefordringer er diversifisert gjennom et stort antall kunder, kundekategorier og markeder. Kundefordringene består av en kombinasjon av forskuddsbetalte abonnementer og annonser betalt ved bestilling eller i etterkant av leveranse av det avtalte produkt. For noen kundefordringer er det ingen eller veldig begrenset kredittrisiko (forskuddsbetalte abonnementer og annonser betalt med kredittkort ved bestilling), mens det for andre fordringer er noe høyere kredittrisiko. Kredittrisiko varierer også fra land til land hvor Schibsted opererer. Kredittforsikring blir til en viss grad benyttet. Kredittrisiko anses som lav. Balanseført verdi av konsernets finansielle eiendeler, med unntak av egenkapitalinstrumenter, representerer maksimal kreditteksponering, og eksponeringen per 31.12.2013 fremgår av note 10 Finansielle instrumenter etter kategori. Eksponering knyttet til konsernets kundefordringer fremgår av note 17 Kundefordringer og andre fordringer.
Schibsted følger en konservativ plasseringspolicy der overskuddslikviditet benyttes til å nedbetale lån. Frem til forfall på lånene plasseres overskuddslikviditet i konsernets konsernkontoordning og eventuelt korte pengemarkedsplasseringer hos konsernets samarbeidsbanker. Schibsted stiller krav om at samarbeidsbankene skal ha god rating.
Konsernets låneavtaler består ved utgangen av året av en diversifisert portefølje av lån og lånerammer, både med hensyn til forfallsprofil og långivere.
Per 31.12.2013 har Schibsted en langsiktig likviditetsreserve på NOK 5,0 mrd., og netto rentebærende gjeld er NOK 1 131 mill. Likviditetsreserven tilsvarer 33 % av konsernets omsetning. Konsernet har en målsetning om at den samlede likviditetsreserven skal være minimum 10 % av de neste 12 måneders forventede omsetning.
Schibsteds bankfasiliteter inneholder krav til netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat. Forholdstallet skal normalt ikke overstige 3, men kan rapporteres høyere i inntil 3 kvartaler i løpet av låneavtalenes løpetid, såfremt forholdstallet ikke overstiger 4. Beregnet i henhold til låneavtalenes definisjon var forholdstallet 0,6 per 31.12.2013.
| Note | Balanse per 31.12.2013 |
Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
Utlån og fordringer |
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
Øvrige finansielle forpliktelser |
Andre eiendeler og forpliktelser |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Immaterielle eiendeler | 11 | 10 337 | - | - | - | - | 10 337 |
| Varige driftsmidler og investeringseiendom | 12 | 1 507 | - | - | - | - | 1 507 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 13 | 1 074 | - | - | - | - | 1 074 |
| Langsiktige finansielle eiendeler | 14 | 17 | - | - | 17 | - | - |
| Eiendel ved utsatt skatt | 30 | 123 | - | - | - | - | 123 |
| Andre langsiktige eiendeler | 15 | 157 | - | 152 | - | - | 5 |
| Varebeholdninger | 16 | 53 | - | - | - | - | 53 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 17 | 2 623 | 2 | 2 323 | - | - | 298 |
| Kortsiktige finansielle eiendeler | 14 | 28 | - | - | 28 | - | - |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 18 | 1 240 | - | 1 240 | - | - | - |
| Sum eiendeler | 17 159 | 2 | 3 715 | 45 | - | 13 397 | |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 30 | 741 | - | - | - | - | 741 |
| Pensjonsforpliktelser | 21 | 1 114 | - | - | - | - | 1 114 |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 22 | 1 971 | - | - | - | 1 971 | - |
| Annen langsiktig gjeld | 23 | 458 | - | - | - | 398 | 60 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 22 | 428 | - | - | - | 428 | - |
| Betalbar skatt | 30 | 360 | - | - | - | - | 360 |
| Annen kortsiktig gjeld | 24 | 3 976 | 5 | - | - | 3 845 | 126 |
| Sum gjeld | 9 048 | 5 | - | - | 6 642 | 2 401 |
| Note | Omarbeidet balanse per 31.12.2012 |
Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
Utlån og fordringer |
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
Øvrige finansielle forpliktelser |
Andre eiendeler og forpliktelser |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Immaterielle eiendeler | 11 | 9 113 | - | - | - | - | 9 113 |
| Varige driftsmidler og investeringseiendom | 12 | 1 845 | - | - | - | - | 1 845 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 13 | 488 | - | - | - | - | 488 |
| Langsiktige finansielle eiendeler | 14 | 16 | - | - | 16 | - | - |
| Eiendel ved utsatt skatt | 30 | 96 | - | - | - | - | 96 |
| Andre langsiktige eiendeler | 15 | 194 | - | 181 | - | - | 13 |
| Varebeholdninger | 16 | 117 | - | - | - | - | 117 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 17 | 2 447 | 2 | 2 144 | - | - | 301 |
| Kortsiktige finansielle eiendeler | 14 | 3 | - | - | 3 | - | - |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 18 | 1 031 | - | 1 031 | - | - | - |
| Sum eiendeler | 15 350 | 2 | 3 356 | 19 | - | 11 973 | |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 30 | 907 | - | - | - | - | 907 |
| Pensjonsforpliktelser | 21 | 909 | - | - | - | - | 909 |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 22 | 2 124 | - | - | - | 2 124 | - |
| Annen langsiktig gjeld | 23 | 296 | - | - | - | 257 | 39 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 22 | 347 | - | - | - | 347 | - |
| Betalbar skatt | 30 | 365 | - | - | - | - | 365 |
| Annen kortsiktig gjeld | 24 | 4 293 | - | - | - | 3 608 | 685 |
| Sum gjeld | 9 241 | - | - | - | 6 336 | 2 905 |
| Eiendeler | Forpliktelser | |||
|---|---|---|---|---|
| 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | |
| Terminkontrakter valuta |
2 | 2 | 5 | - |
| Rente og valuta swap |
- | - | - | - |
| Sum | 2 | 2 | 5 | - |
| 31.12.2013: | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | - | 28 | 17 | 45 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
- | 2 | - | 2 |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
- | 5 | - | 5 |
| Finansielle forpliktelser virksomhetssam menslutninger og økninger i eierinteresser |
- | - | 544 | 544 |
| 31.12.2012: | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Sum |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | - | 3 | 16 | 19 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
- | 2 | - | 2 |
| Finansielle forpliktelser virksomhetssam menslutninger og økninger i eierinteresser |
- | - | 1 067 | 1 067 |
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig og baserer seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.
Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 1.1 | (1 051) | (821) |
| Tilgang | (173) | (83) |
| Avgang | - | (1) |
| Oppgjør | 677 | 57 |
| Verdiendring innregnet i egenkapitalen | 148 | (217) |
| Verdiendring innregnet i øvrige resultat elementer (totalresultat) |
(103) | 39 |
| Verdiendring innregnet i resultatet | (25) | (25) |
| Balanseført verdi 31.12 | (527) | (1 051) |
Verdiendring innregnet i øvrige resultatelementer (totalresultat) er innregnet i linjen Omregningsdifferanser. Verdiendringer innregnet i resultatet er innregnet i linjen Finanskostnader.
| Andre immaterielle |
|||
|---|---|---|---|
| Goodwill | eiendeler | Sum | |
| 1.1 – 31.12.2013 | |||
| Balanseført verdi 1.1.2013 | 6 452 | 2 661 | 9 113 |
| Tilgang | - | 217 | 217 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | 326 | 110 | 436 |
| Avgang ved salg av virksomhet | (183) | (14) | (197) |
| Reklassifisering | - | 23 | 23 |
| Amortisering | - | (219) | (219) |
| Nedskrivning | - | (17) | (17) |
| Omregningsdifferanser | 725 | 256 | 981 |
| Balanseført verdi 31.12.2013 | 7 320 | 3 017 | 10 337 |
| Balanseført verdi | 7 320 | 3 017 | 10 337 |
|---|---|---|---|
| nedskrivning | (1 766) | (1 187) | (2 953) |
| Akkumulert amortisering og | |||
| Anskaffelseskost | 9 086 | 4 204 | 13 290 |
| Goodwill | immaterielle eiendeler |
Sum | |
|---|---|---|---|
| 1.1 – 31.12.2012 | |||
| Balanseført verdi 1.1.2012 | 6 878 | 2 733 | 9 611 |
| Tilgang | - | 178 | 178 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | 216 | 46 | 262 |
| Avgang ved salg av virksomhet | (12) | (1) | (13) |
| Reklassifisering | - | 17 | 17 |
| Amortisering | - | (196) | (196) |
| Nedskrivning | (350) | (7) | (357) |
| Omregningsdifferanser | (280) | (109) | (389) |
| Balanseført verdi 31.12.2012 | 6 452 | 2 661 | 9 113 |
Per 31.12.2012 Anskaffelseskost 8 203 3 401 11 604 Akkumulert amortisering og nedskrivning (1 751) (740) (2 491) Balanseført verdi 6 452 2 661 9 113
| Andre immaterielle eiendeler består av: | |
|---|---|
| ----------------------------------------- | -- |
| Balanseført verdi | |||
|---|---|---|---|
| Forventet brukstid | 31.12.2013 | 31.12.2012 | |
| Varemerker | Ubestembar | 2 496 | 2 201 |
| Varemerker | Begrenset | 62 | 65 |
| Datasystemer og lisenser | Begrenset | 397 | 340 |
| Kunderelasjoner | Begrenset | 62 | 55 |
| Sum | 3 017 | 2 661 |
| Driftssegment | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|
| Schibsted Norge | Schibsted Norge mediehus |
439 | 439 |
| Schibsted Sverige | Schibsted Sverige mediehus |
107 | 54 |
| SCM Spania | Online rubrikk | 908 | 795 |
| SCM Frankrike | Online rubrikk | 761 | 666 |
| SCM Italia | Online rubrikk | 172 | 151 |
| SCM Belgia | Online rubrikk | 53 | 47 |
| SCM Irland | Online rubrikk | 51 | 45 |
| SCM Romania | Online rubrikk | 5 | 4 |
| Sum | 2 496 | 2 201 |
Varemerker med ubestembar levetid er ervervet gjennom oppkjøp og forventes å kunne generere inntektsstrømmer over en ubestembar periode.
Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid amortiseres som hovedregel lineært over forventet brukstid. Amortiseringstid for immaterielle eiendeler er 1,5–10 år. Amortiseringsmetode, forventet brukstid og eventuell restverdi vurderes årlig.
Schibsted har en klar målsetting om å bygge et fundament for fremtidig vekst ved å etablere seg i nye markeder. Dette skjer i betydelig grad innen Schibsted Classified Media ved etablering av virksomheter som i hovedsak er basert på det svenske suksesskonseptet Blocket.se.
For etableringer som blir suksessfulle vil det være utviklet teknologi, varemerker og goodwill som kan ha betydelig verdi gjennom de kostnader som er nedlagt. Disse kostnadene oppfyller dog ikke kravene for balanseføring som immaterielle eiendeler i etableringsfasen, og alle kostnader knyttet til slike utrullinger, hovedsakelig markedsføringsutgifter, blir derfor resultatført når de påløper. Slike investeringer belastet Brutto driftsresultat med NOK 1 000 mill. i 2013 og NOK 530 mill. i 2012.
| Driftssegment | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|
| Schibsted Forlag | Schibsted Norge mediehus | 55 | 56 |
| VG konsern | Schibsted Norge mediehus | 58 | 58 |
| Schibsted Vekst | Schibsted Norge mediehus | 7 | 7 |
| Øvrige Schibsted Norge Schibsted Norge mediehus | 641 | 624 | |
| Schibsted Sverige | Schibsted Sverige mediehus | 447 | 396 |
| Compricer | Schibsted Sverige mediehus | 242 | - |
| Hitta | Schibsted Sverige mediehus | 128 | 115 |
| Eesti Meedia | Mediehus Internasjonal | - | 167 |
| Finn.no | Online rubrikk | 306 | 265 |
| SCM Frankrike | Online rubrikk | 2 702 | 2 366 |
| SCM Spania | Online rubrikk | 1 811 | 1 589 |
| SCM Sverige | Online rubrikk | 495 | 438 |
| SCM Belgia | Online rubrikk | 86 | 75 |
| SCM Irland | Online rubrikk | 53 | 46 |
| SCM Ungarn | Online rubrikk | 58 | 56 |
| Øvrige online rubrikk | Online rubrikk | 50 | 31 |
| Aspiro | Andre | 151 | 136 |
| Møteplassen | Andre | 30 | 27 |
| Sum | 7 320 | 6 452 |
Som følge av negativ utvikling i enkelte markeder har Schibsted i 2012 nedskrevet goodwill og andre immaterielle eiendeler med NOK 357 mill. Nedskrivningene av goodwill er hovedsakelig knyttet til konsernets Online rubrikk-virksomheter i Spania og er inkludert i beløpet med NOK 345 mill.
Gjenvinnbart beløp for de kontantgenererende enhetene blir estimert på grunnlag av bruksverdi. Diskontering av forventede kontantstrømmer er i 2013 basert på diskonteringsrenter før skatt (WACC) fra 10 % til 12 % (10,5 % til 12,5 %) og forventet vekst i år 6 og fremover fra 1,5 % til 3,5 %. Ved fastsettelse av WACC er det hensyntatt risikofri rente og risikopåslag for relevant land, samt justeringer for virksomhetsspesifikk risiko. For SCM Frankrike er gjenvinnbart beløp vesentlig høyere enn balanseført verdi. For SCM Spania overstiger gjenvinnbart beløp balanseført verdi med ca. NOK 700 mill. Se note 3 Bruk av estimater for sensitivitet knyttet til gjenvinnbart beløp for SCM Spania.
| Tomter, bygninger og fast eiendom |
Investerings eiendom |
Anlegg under utførelse |
Maskiner og anlegg |
Driftsløsøre, inventar og lignende |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1.1 – 31.12.2013 | ||||||
| Balanseført verdi 1.1.2013 | 823 | 68 | - | 584 | 370 | 1 845 |
| Tilgang | 7 | - | - | 69 | 238 | 314 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | - | - | - | - | 2 | 2 |
| Avgang | (204) | - | - | - | (9) | (213) |
| Avgang ved salg av virksomhet | (71) | - | - | (90) | (8) | (169) |
| Reklassifisering | - | - | - | - | (23) | (23) |
| Avskrivning | (31) | - | - | (107) | (133) | (271) |
| Nedskrivning | - | - | - | - | (3) | (3) |
| Omregningsdifferanser | 2 | - | - | 4 | 19 | 25 |
| Balanseført verdi 31.12.2013 | 526 | 68 | - | 460 | 453 | 1 507 |
| Per 31.12.2013 | ||||||
| Anskaffelseskost | 756 | 68 | - | 2 030 | 1 333 | 4 187 |
| Akkumulert av- og nedskrivning | (230) | - | - | (1 570) | (880) | (2 680) |
| Balanseført verdi | 526 | 68 | - | 460 | 453 | 1 507 |
| 1.1 – 31.12.2012 | ||||||
| Balanseført verdi 1.1.2012 | 882 | 63 | 27 | 663 | 357 | 1 992 |
| Tilgang | 17 | - | - | 39 | 132 | 188 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | 2 | - | - | - | 10 | 12 |
| Avgang | (13) | - | - | - | (4) | (17) |
| Reklassifisering | (28) | 5 | (27) | - | 33 | (17) |
| Avskrivning | (32) | - | - | (112) | (139) | (283) |
| Nedskrivning | - | - | - | - | (12) | (12) |
| Omregningsdifferanser | (5) | - | - | (6) | (7) | (18) |
| Balanseført verdi 31.12.2012 | 823 | 68 | - | 584 | 370 | 1 845 |
| Per 31.12.2012 | ||||||
| Anskaffelseskost | 980 | 68 | - | 1 653 | 1 086 | 3 787 |
| Akkumulert av- og nedskrivning | (157) | - | - | (1 069) | (716) | (1 942) |
| Balanseført verdi | 823 | 68 | - | 584 | 370 | 1 845 |
Varige driftsmidler og investeringseiendom, unntatt tomter, avskrives lineært over forventet brukstid. Avskrivningsplanene tar hensyn til restverdi for driftsmidler. Varige driftsmidler hvor det kan identifiseres vesentlige kostkomponenter med ulik brukstid avskrives over den enkelte komponents forventede brukstid.
Avskrivninger gjennomføres basert på følgende brukstider: Bygninger (25–50 år), Maskiner og anlegg (5–20 år), Driftsløsøre, inventar og lignende (3–10 år). Avskrivningsmetode, forventet brukstid og eventuell restverdi vurderes årlig.
Schibsted har per 31.12.2013 to eiendommer klassifisert som investeringseiendom. En utskillbar, ubenyttet tomt i Stavanger med balanseført verdi på NOK 63 mill. og et forretningsbygg i Farsund med en balanseført verdi på NOK 5 mill. Det er innhentet verdivurdering fra eiendomsmegler for begge eiendommene og virkelig verdi per 31.12.13 antas ikke å avvike vesentlig fra balanseført verdi.
Varige driftsmidler inkluderer eiendeler eiet under finansielle leieavtaler. Driftsmidlene har en kostpris på NOK 23 mill. i 2013 og NOK 23 mill. i 2012, og en balanseført verdi på NOK 9 mill. i 2013 og NOK 11 mill. i 2012. Årets avskrivning utgjør NOK 2 mill. i 2013 og NOK 2 mill. i 2012.
Schibsted har leieforpliktelser knyttet til ikke balanseførte varige driftsmidler, hovedsakelig forretningsbygg. Leiekostnad var NOK 413 mill. i 2013 og NOK 404 mill. i 2012. De største leiekontraktene er relatert til leie av Aftenpostens lokaler i Biskop Gunnerus gate 14A i Oslo (revidert avtale i 2013 pga relokalisering i konsernet, avtalen opphører i 2019), Schibsted Sveriges lokaler i Västra Järnvägsgatan 21 i Stockholm (avtalen opphører i 2020), VGs lokaler i Akersgata 55 (avtalen opphører i 2023) samt Schibsted Norges lokaler i Sandakerveien 121 (avtalen opphører i 2025). De vesentligste av konsernets leieavtaler inneholder rett til forlengelse.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Innen 1 år | 444 | 410 |
| Mellom 1 og 5 år | 1 484 | 1 214 |
| Mer enn 5 år | 1 154 | 1 306 |
Det er innregnet NOK 20 mill. i fremleiebetalinger i 2013 og NOK 30 mill. i 2012. Fremtidig minsteleie for fremleie som forventes mottatt under uoppsigelige fremleieavtaler er NOK 5 mill. per 31.12.2013 og NOK 21 mill. per 31.12.2012.
Schibsted har inntekter relatert til operasjonelle leieavtaler av forretningsbygg, hvor det er innregnet NOK 17 mill. i leieinntekter i 2013 og NOK 15 mill. i 2012.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Innen 1 år | 13 | 16 |
| Mellom 1 og 5 år | 10 | 30 |
| Mer enn 5 år | 1 | 7 |
Utviklingen i balanseført verdi av aksjer i tilknyttede selskaper er som følger:
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 1.1 | 488 | 492 |
| Overgang fra felleskontrollert virksomhet | 690 | - |
| Reklassifisering fra finansielle eiendeler | - | 210 |
| Tilgang | 75 | 9 |
| Overgang til datterselskap | (22) | (9) |
| Avgang | (9) | (12) |
| Andel resultat fra tilknyttede selskaper | 13 | 34 |
| Gevinst (tap) | (6) | (5) |
| Nedskrivning | (130) | (179) |
| Mottatt utbytte | (56) | (44) |
| Omregningsdifferanser | 21 | (8) |
| Andre endringer | 10 | - |
| Balanseført verdi 31.12 | 1 074 | 488 |
Nedskrivning av tilknyttede selskaper gjelder Metro Nordic Sweden AB med NOK -130 mill. (NOK -179 mill.) og er et resultat av negativ utvikling i markedet.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Eiendeler | 1 591 | 982 |
| Gjeld | (517) | (494) |
| Balanseført verdi | 1 074 | 488 |
| Driftsinntekter | 982 | 579 |
| Andel resultat | 13 | 34 |
| Eierandel % | Andel resultat | Balanseført verdi | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Forretningskontor | 31.12.2013 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | |
| 701 Search Pte. Ltd. | Singapore | 33 | (12) | - | 679 | - |
| Metro Nordic Sweden AB | Stockholm | 35 | 4 | 20 | 20 | 152 |
| Polaris Media ASA | Trondheim | 29 | 14 | 1 | 209 | 211 |
| Andre | 7 | 13 | 166 | 125 | ||
| Sum | 13 | 34 | 1 074 | 488 |
701 Search Pte. Ltd. gikk i desember 2013 fra å være en felleskontrollert virksomhet til å bli et tilknyttet selskap. Se note 4 Endringer i konsernets sammensetning.
Schibsteds investering i Polaris Media ASA var inntil oktober 2012 klassifisert som en finansiell eiendel i kategorien tilgjengelig for salg, se note 14 Finansielle eiendeler.
For aksjene i Polaris Media ASA foreligger det kursnoteringer. Basert på sluttkurs er verdien av aksjene i Polaris Media ASA NOK 362 mill. (NOK 347 mill.) per 31.12.
Finansielle eiendeler består av følgende poster:
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Per 1.1 | 19 | 643 |
| Tilgang | 26 | 4 |
| Avgang | - | (114) |
| Reklassifisering til tilknyttede selskaper | - | (210) |
| Reklassifisering til datterselskap | - | (67) |
| Verdiendringer | ||
| Verdiendring innregnet i totalresultat | - | 29 |
| Verdiendring innregnet i resultat | - | (1) |
| Omklassifiseringsjusteringer fra totalresultat til resultat ved fraregning | - | (109) |
| Omklassifiseringsjusteringer fra totalresultat til egenkapitalen ved fraregning | - | (145) |
| Omregningsdifferanser | - | (11) |
| Per 31.12 | 45 | 19 |
| Herav langsiktige finansielle eiendeler | 17 | 16 |
| Herav kortsiktige finansielle eiendeler | 28 | 3 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Aksjer unotert | 17 | 16 |
| Kortsiktige rentebærende plasseringer | 28 | 3 |
| Sum finansielle eiendeler | 45 | 19 |
Frem til februar 2012 eide Schibsted 18,3 % av aksjene i Aspiro AB og hadde den økonomiske interessen i ytterligere 21,3 % av aksjene gjennom en Total Return Swap. I februar 2012 økte Schibsted sin eierandel i Aspiro AB til 64,4 % i en trinnvis virksomhetssammenslutning. Endringer i virkelig verdi av den tidligere holdte egenkapitalinteressen på 39,6 % som tidligere var innregnet i totalresultatet ble reklassifisert til resultat. En gevinst ved ny måling av 39,6 % på NOK 48 mill. er innregnet på linjen for Andre inntekter og kostnader.
Frem til oktober 2012 eide Schibsted 7,1 % av aksjene i Polaris Media ASA. Fra september 2011 hadde Schibsted vedvarende engasjement i ytterligere 36,3 % av aksjene gjennom en avtale som utløp i oktober 2012, hvor Schibsted hadde overført disse aksjene til andre eiere, men hvor disse andre eierne hadde rett, men ikke plikt til å selge aksjene tilbake til Schibsted. Frem til september 2011 hadde Schibsted økonomisk interesse i de 36,3 % av aksjene gjennom en TRSavtale. I oktober 2012 ble 21,9 % av aksjene solgt tilbake til Schibsted og fra da av ble Schibsteds egenkapitalinteresse på 29 % regnskapsført som en investering i et tilknyttet selskap. Endringer i virkelig verdi relatert til de 29 % eierinteresse, tidligere innregnet i totalresultatet, ble belastet egenkapitalen med NOK 145 mill. Endringer i virkelig verdi relatert til de 14,4 % av aksjene som ikke ble solgt tilbake og følgelig fraregnet, tidligere innregnet i øvrige resultatelementer som inngår i totalresultatet, ble omklassifisert til resultat. En gevinst ved fraregning på NOK 69 mill. er innregnet på linjen for Finansinntekter.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Fordringer på tilknyttede selskaper | - | 1 |
| Forskuddsbetalte kostnader | 5 | 13 |
| Andre fordringer | 152 | 180 |
| Sum | 157 | 194 |
Det er ikke vesentlige avvik mellom virkelig verdi og balanseført verdi av fordringer på tilknyttede selskaper og andre fordringer som følge av at fordringene renteberegnes med markedsrente.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Bøker og andre varer | 30 | 32 |
| Innkjøpt avispapir | 23 | 46 |
| DVD og visningsrettigheter | - | 39 |
| Sum | 53 | 117 |
Tap ved verdifall var i 2013 på NOK 0 mill. og i 2012 på NOK 28 mill.
Varer som er bokført til virkelig verdi redusert for salgskostnader utgjør per 31.12.2013 NOK 28 mill. og per 31.12.2012 NOK 32 mill..
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 1 982 | 1 856 |
| Nedskrivning for estimert tap på kundefordringer |
(88) | (80) |
| Kundefordringer (netto) | 1 894 | 1 776 |
| Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter |
322 | 291 |
| Krav på tilbakebetaling av skatt | 143 | 155 |
| Lån til tilknyttede selskap | 8 | - |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet (note 10) |
2 | 2 |
| Andre fordringer | 254 | 223 |
| Sum | 2 623 | 2 447 |
Balanseført verdi av kundefordringer og andre fordringer anses å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi.
Maksimal eksponering for kredittrisiko for kundefordringer og andre fordringer på rapporteringstidspunktet tilsvarer balanseført verdi av fordringene. I enkelte konsernselskaper er det etablert kredittforsikring og andre sikkerhetsordninger. Bokført verdi av kundefordringer med sikkerhet er per 31.12.2013 NOK 167 mill.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Per 1.1 | (80) | (79) |
| Nedskrivning for estimert tap på fordringer | (40) | (52) |
| Fordringer som er avskrevet som tapt | 14 | 30 |
| Reversering av ikke brukte beløp | 15 | 19 |
| Avgang ved salg av konsernselskaper | 2 | - |
| Omregningsdifferanser | 1 | 2 |
| Per 31.12 | (88) | (80) |
Per 31.12.2013 var kundefordringer på NOK 121 mill. nedskrevet. Størrelsen på avsetningen var NOK 88 mill. Per 31.12.2012 var kundefordringer på NOK 174 mill. nedskrevet og avsetningen var NOK 80 mill.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Ikke forfalt* | 35 | 88 |
| Inntil 45 dager | 23 | 22 |
| Over 45 dager | 63 | 64 |
| Sum | 121 | 174 |
* Inkluderer også ikke individualiserte avsetninger
Per 31.12.2013 var kundefordringer på NOK 528 mill. forfalt, men ikke nedskrevet, sammenlignet med NOK 478 mill. per 31.12.2012. Fordringene relaterer seg til flere uavhengige kunder i ulike lokaliteter.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Inntil 45 dager | 370 | 366 |
| Over 45 dager | 158 | 112 |
| Sum | 528 | 478 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 1 240 | 1 031 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| NOK | 631 | 450 |
| SEK | 395 | 241 |
| EUR | 167 | 285 |
| Andre | 47 | 55 |
| Sum | 1 240 | 1 031 |
Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter anses å utgjøre en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Schibsted har en flervaluta konsernkontoordning i Danske Bank hvor tilnærmet alle datterselskapene i Norden inngår. Konsernkontosystemet er opprettet for å bidra til en optimal likviditetsstyring for Schibsted.
Konsernet har en trekkramme knyttet til konsernkontoordningen på NOK 400 mill. Ved utgangen av 2013 var det ikke trukket på denne rammen.
Overskuddslikviditet plasseres hovedsakelig på konsernkonto eller i pengemarkedet, men bankbeholdning tilhørende datterselskaper utenfor de nordiske landene er plassert i lokale banker.
Innskudds- og trekkrentene i Danske Bank er basert på Ibor renter for respektive valuta med fradrag eller tillegg av en margin. Ibor rentene fastsettes daglig i markedet. Det er etablert en marginalnetting på tvers av valutaene i konsernkontosystemet.
Annen bankbeholdning godskrives renter basert på bankens daglige innskuddsrente i det enkelte land.
Av konsernets kontanter og kontatkekvivalenter er NOK 17 mill. å anse som bundne bankmidler per 31.12.2013. Forskuddstrekk inngår ikke i bundne bankmidler da konsernet har gitt skattetrekksgaranti for dette.
Utvikling i aksjekapital og annen innbetalt kapital fremgår av Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen. Utvikling i antall utstedte og utestående aksjer er som følger:
| Antall aksjer 2013 |
Antall aksjer 2012 |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utestående | Egne aksjer | Utstedt | Utestående | Egne aksjer | Utstedt | |
| Per 1.1 | 107 104 460 | 899 155 | 108 003 615 | 106 941 657 | 1 061 958 | 108 003 615 |
| Avgang egne aksjer | 244 080 | (244 080) | - | 162 803 | (162 803) | - |
| Per 31.12 | 107 348 540 | 655 075 | 108 003 615 | 107 104 460 | 899 155 | 108 003 615 |
Selskapets aksjekapital består av 108 003 615 aksjer pålydende NOK 1. Ingen aksjonær kan eie eller på generalforsamlingen stemme for mer enn 30 % av aksjene.
Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å erverve egne aksjer begrenset til 10 800 361 aksjer (10 %). Fullmakten ble fornyet på generalforsamlingen 30. april 2013 for perioden frem til ordinær generalforsamling i 2014. På generalforsamlingen 7. mai 2014 vil styret fremme forslag om at styret gis fornyet fullmakt til erverv og avhendelse av inntil 10 % av aksjekapitalen i Schibsted ASA i henhold til lov om allmennaksjeselskaper på de vilkår som fremgår av innkallingen til generalforsamlingen.
I forbindelse med utøvelse av aksjeopsjoner under et tidligere opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere har Schibsted i løpet av 2013 solgt 131 880 egne aksjer for et samlet vederlag på NOK 19 mill.
Schibsted har i mai og juni 2013 overført til sammen 100 363 egne aksjer til kurs NOK 246,60 til sentrale ledere i forbindelse med prestasjonsbasert aksjekjøpsprogram. Samlet vederlag var NOK 25 mill.
I desember 2013 ble 11 837 egne aksjer til kurs NOK 389,30 solgt til en rabattert pris på NOK 311,44 i forbindelse med en rabattert aksjekjøpsordning for konsernets ansatte. Samlet vederlag var NOK 4 mill.
Schibsted har i løpet av 2012 solgt 91 060 egne aksjer til ledende ansatte til kurs NOK 132,70 i forbindelse med utøvelse av 72 500 opsjoner med underliggende rett til kjøp av 91 060 aksjer. Samlet vederlag var NOK 12 mill.
Schibsted har i juli og desember 2012 overført henholdsvis 28 475 egne aksjer til kurs NOK 186,50 og 23 468 egne aksjer til kurs NOK 237,49 til sentrale ledere i forbindelse med prestasjonsbasert aksjekjøpsprogram. Samlet vederlag var NOK 11 mill.
I november 2012 ble 19 800 egne aksjer til kurs NOK 225,10 solgt til en rabattert pris på NOK 180,08 i forbindelse med en rabattert aksjekjøpsordning for konsernets ansatte. Samlet vederlag var NOK 4 mill.
Schibsted har en beholdning på 655 075 egne aksjer per 31.12.2013.
I løpet av 1. kvartal 2014 er beholdningen av egne aksjer uendret. Beholdningen per 14. mars 2014 er 655 075 aksjer.
På konsernets generalforsamling 7. mai 2014 vil det bli foreslått et utbytte på NOK 3,50 per aksje (totalt NOK 376 mill.). Det er ikke avsatt for dette utbyttet i konsernets balanse per 31.12.2013.
I 2013 ble det utbetalt utbytte på NOK 3,50 per aksje (totalt NOK 375 mill.).
Regnskapsprinsipp for ytelsesbaserte pensjonsordninger er endret med effekt fra 1 januar 2013 som følge av pliktig implementering av endringer til IAS 19 Ytelser til ansatte. Se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper for beskrivelse av prinsippendringene og effekt av disse på omarbeidede beløp for tidligere perioder.
Schibsted har tjenestepensjonsordninger i flere land etablert delvis som ytelsesbaserte ordninger (i Norge), delvis som ytelsesbaserte flerforetaksordninger som regnskapsføres som innskuddsbaserte pensjonsordninger (i Norge og Sverige) og delvis som innskuddsbaserte pensjonsordninger (i Norge, Sverige og andre land).
Schibsted har tjenestepensjonsordninger for sine ansatte i norske virksomheter i Storebrand Livsforsikring AS. Tjenestepensjonsordningene oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon som gjelder for norske selskaper. En vesentlig andel av de eksisterende sikrede ytelsesbaserte ordningene er lukkede ordninger.
Betingelsene i de sikrede ytelsesbaserte ordningene er i hovedtrekk sammenfallende. Ytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Hovedtyngden av de sikrede ytelsesbaserte ordningene omfatter livsvarig alderspensjon fra 67 år og full alderspensjon utgjør tilnærmet 66 % av pensjonsgrunnlaget (begrenset til 12G) inklusiv antatt pensjon fra folketrygden (basert på beregnet folketrygd). Noen av ordningene er inkluderer ektefellepensjon, barnepensjon og uførepensjon.
Per 31.12.2013 omfattet de sikrede ytelsesbaserte norske pensjonsordningene ca. 1 850 yrkesaktive medlemmer og ca. 1 800 pensjonister. Forventede pensjonspremier for ovennevnte sikrede ytelsesbaserte ordninger er i 2014 ca. NOK 130 mill. Fremtidige pensjonspremier vil avhenge av opptjeningstiden for det enkelte medlemmets pensjonsrettighet i samsvar med prinsippet om lineær opptjening.
Betingelsene for årlig innskudd i de innskuddsbaserte ordningene i Norge er i hovedtrekk sammenfallende, og utgjør for de fleste selskapene 5 % av lønn i intervallet 1G til 6G, og 8 % av lønn i intervallet 6G til 12G. Ordningene inkluderer uførepensjon.
I tillegg til de pensjonsforpliktelsene som oppstår gjennom sikrede ytelsesbaserte pensjonsordninger har konsernets norske virksomheter usikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser knyttet til uførepensjon (hvor dette ikke er dekket i andre pensjonsordninger eller forsikringsdekninger), tilleggspensjoner for lønn utover 12G, Avtalefestet pensjon (AFP) og førtidspensjoner.
Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger, hovedsakelig innskuddsbaserte ordninger, i samsvar med lokal praksis og lokale lovregler.
Konsernet har visse pensjonsordninger i Norge og Sverige som er etablert i flerforetaksplaner. Disse flerforetaksplanene er ytelsesbaserte pensjonsordninger, men konsernet har for regnskapsårene 2013 og 2012 ikke hatt tilgang til nødvendig informasjon for å kunne regnskapsføre ordningene som ytelsesbaserte planer, og ordningene regnskapsføres derfor som innskuddsbaserte planer.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening |
127 | 183 |
| Kostnad ved tidligere perioders pensjons opptjening og gevinster og tap etter oppgjør |
16 | 44 |
| Netto rente på netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse (-eiendel) |
25 | 48 |
| Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse |
300 | (812) |
| Netto pensjonskostnad ytelsesbaserte pensjonsordninger |
468 | (537) |
| Pensjonskostnad innskuddsbasert pensjonsordning |
144 | 124 |
| Pensjonskostnad ytelsesbaserte fler foretaksplaner som regnskapsføres som innskuddsbaserte pensjonsordninger |
59 | 55 |
| Netto pensjonskostnad | 671 | (358) |
| Herav inkludert i resultatregnskapet – Lønnskostnader (note 27) |
326 | 365 |
| Herav inkludert i resultatregnskapet – Andre inntekter og kostnader |
20 | 41 |
| Herav inkludert i resultatregnskapet – Finanskostnader (note 29) |
25 | 48 |
| Herav inkludert i øvrige resultatelementer – Ny måling av ytelsesbaserte pensjons forpliktelser |
300 | (812) |
Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening omfatter restruktureringskostnader i form av pensjoner og effekt av planendringer.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Nåverdi av sikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
3 305 | 3 015 |
| Verdi av pensjonsmidlene | (3 054) | (2 947) |
| Nåverdi av usikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
863 | 841 |
| Netto pensjonsforpliktelse | 1 114 | 909 |
Den gjennomsnittlige varigheten til den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen er ved utløpet av rapporteringsperioden 28.5 år.
| 2013 | 2012 Omarbeidet | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto pensjons forpliktelse |
Ytelsesbasert pensjons forpliktelse |
Pensjons midler |
Netto pensjons forpliktelse |
Ytelsesbasert pensjons forpliktelse |
Pensjons midler |
|
| Per 1.1 | 909 | 3 856 | 2 947 | 1 691 | 4 617 | 2 926 |
| Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening | 127 | 127 | - | 183 | 183 | - |
| Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening og gevinster og tap etter oppgjør |
16 | 11 | (5) | 44 | 44 | - |
| Renteinntekt og rentekostnad | 25 | 140 | 115 | 48 | 136 | 88 |
| Ny måling | 300 | 264 | (36) | (812) | (890) | (78) |
| Bidrag til ordningen | (147) | - | 147 | (134) | - | 134 |
| Betalinger fra ordningen | (84) | (198) | (114) | (93) | (216) | (123) |
| Virksomhetssammenslutninger og salg | (10) | (10) | - | - | - | - |
| Arbeidsgiveravgift | (22) | (22) | - | (18) | (18) | - |
| Per 31.12 | 1 114 | 4 168 | 3 054 | 909 | 3 856 | 2 947 |
Bidrag til ordningen inkluderer NOK 4 mill. (NOK 3 mill.) i bidrag fra deltakere i ordningen.
| Ny måling av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse | 264 | (890) |
|---|---|---|
| Andre virkninger av ny måling (erfaringsavvik) | (188) | (89) |
| Aktuarmessige gevinster og tap som oppstår av endringer i finansielle forutsetninger | 26 | (801) |
| Aktuarmessige gevinster og tap som oppstår av endringer i demografiske forutsetninger | 426 | - |
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
| Omarbeidet | ||
|---|---|---|
| 2013 | 2012 | |
| Avkastning på pensjonsmidler, ekskludert beløp som er inkludert i renteinntekt | 78 | 43 |
| Kostnader ved forvaltning av pensjonsmidler | (13) | (9) |
| Andre virkninger av ny måling (erfaringsavvik) | (101) | (112) |
| Ny måling av virkelig verdi av pensjonsmidler | (36) | (78) |
| Notert i aktivt | Notert i aktivt | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 | marked | Unotert | 2012 | marked | Unotert | |
| Globale aksjer | 10,0 % | 100 % | - | 8,5 % | 100 % | - |
| Norske aksjer | 2,0 % | 100 % | - | 2,1 % | 100 % | - |
| Private equity | 3,3 % | - | 100 % | 3,3 % | - | 100 % |
| Alternative investeringer | 3,1 % | - | 100 % | 3,7 % | - | 100 % |
| Eiendom | 11,3 % | - | 100 % | 13,6 % | - | 100 % |
| Omløpsobligasjoner | 4,2 % | 95 % | 5 % | 11,6 % | 95 % | 5 % |
| Kreditt | 39,8 % | 80 % | 20 % | 19,5 % | 80 % | 20 % |
| Pengemarked / Annet | 26,3 % | 100 % | - | 37,7 % | 100 % | - |
| Sum | 100,0 % | 100,0 % |
Faktisk avkastning på pensjonsmidler (verdijustert avkastning for relevant portefølje av midler) var ca. 5,3 % i 2013 og ca. 6,8 % i 2013.
Pensjonsmidlene er overført til en ny portefølje per 1 januar 2014. Det er tilsvarende risikoprofil i porteføljene, men den nye porteføljen har en annen fordeling mellom klasser av rentebærende investeringer.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 4,10 % | 3,80 % |
| Fremtidig lønnsregulering | 3,75 % | 3,50 % |
| Fremtidig G-regulering | 3,50 % | 3,25 % |
| Fremtidig pensjonsregulering | 0,60 % | 0,20 % |
Forutsetning for forventet pensjonsregulering er benyttet for pensjoner som reguleres i samsvar med lov om foretakspensjon. For pensjonsavtaler med separate bestemmelser om pensjonsregulering, er disse bestemmelsene lagt til grunn.
Som følge av senere års nedgang i dødeligheten og økt forventet levealder i Norge, er en ny tabell for dødelighet i kollektiv pensjonsforsikring publisert i 2013 og Schibsted har implementert denne nye tabellen (K2013) i 2013. Den derav følgende økningen i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser på NOK 426 mill. er inkludert i Øvrige resultatelementer (totalresultat) som del av nettobeløpet på NOK 300 mill. i linjen Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser.
Schibsted endret i 2012 referanse for fastsettelse av diskonteringsrente for norske pensjonsordninger. Tidligere har denne renten blitt fastsatt med referanse til norske statsobligasjoner. Med virkning fra 2012 fastsettes denne med referanse til foretaksobligasjoner av høy kvalitet. Schibsted har konkludert med at det eksisterer et dypt marked for OMF-obligasjoner i Norge og at denne renten derfor skal benyttes som referanse etter IAS 19 Ytelser til ansatte. Den derav følgende økningen av diskonteringssatsen ga en betydelig reduksjon av nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser per 31.12.2012 og var den viktigste faktoren som bidro til virkning av ny måling av ytelsesbaserte pensjonsordninger på NOK 812 mill. innregnet i Øvrige resultatelementer (totalresultat) i 2012.
Sensitivitetsanalyse for vesentlige aktuarielle forutsetninger, som indikerer økning (reduksjon) i nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser, er som følger:
| 2013 | |
|---|---|
| Diskonteringsrente – økning 0,5 prosent poeng | (299) |
| Diskonteringsrente – reduksjon 0,5 prosent poeng | 339 |
| Fremtidig lønnsregulering – økning 0,5 prosent poeng | 186 |
| Fremtidig lønnsregulering – reduksjon 0,5 prosent poeng | (172) |
| Fremtidig G-regulering – økning 0,5 prosent poeng | (82) |
| Fremtidig G-regulering – reduksjon 0,5 prosent poeng | 77 |
| Fremtidig pensjonsregulering – økning 0,5 prosent poeng | 236 |
| Fremtidig pensjonsregulering – reduksjon 0,5 prosent poeng | (216) |
Eventuelle økninger eller reduksjoner i nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som følge av endringer i aktuarielle forutsetninger innregnes i Øvrige resultatelementer (totalresultat).
| Kortsiktig | Langsiktig | |||
|---|---|---|---|---|
| 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | |
| Obligasjonslån | - | 300 | 1 600 | 1 600 |
| Banklån | 317 | 45 | 368 | 518 |
| Finansiell leasing | 2 | 2 | 3 | 6 |
| Andre lån | 109 | - | - | - |
| Sum | 428 | 347 | 1 971 | 2 124 |
| Forfall innen 3 måneder | 235 | 2 | - | - |
| Forfall mellom 3 måneder og 1 år | 198 | 354 | - | - |
| Forfall mellom 1 og 2 år | - | - | 457 | 221 |
| Forfall mellom 2 og 5 år | - | - | 805 | 1 168 |
| Forfall om mer enn 5 år | - | - | 713 | 742 |
| Sum | 433 | 356 | 1 975 | 2 131 |
Schibsted har utstedt to fastrenteobligasjoner, men som følge av inngåtte renteswapavtaler har konsernet i praksis flytende rente på tilnærmet all langsiktig rentebærende gjeld. For informasjon om renterisiko, se note 9 Finansiell risikostyring. Renteperiodene på konsernets utestående gjeld varierer fra en til seks måneder.
Schibsted har en låneportefølje med diversifisert forfallsprofil. Obligasjonslånene har en differanse mellom bokført verdi og markedsverdi (basert på ligningskurs per 31.12.2013) på NOK -43 mill. Dette er delvis kompensert gjennom inngåtte renteswapavtaler, se note 9 Finansiell risikostyring. Det er ikke utstedt nye obligasjonslån i 2013. Eksisterende betingelser på konsernets øvrige lån per 31.12.2013 er gjennomgått og sammenlignet med markedspris ved utgangen av året, og balanseført verdi av rentebærende gjeld anses etter dette å utgjøre en rimelig tilnærming til virkelig verdi.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| NOK | 1 785 | 2 076 |
| EUR | 423 | 395 |
| Annet | 191 | - |
| Sum | 2 399 | 2 471 |
Schibsted ASA nedbetalte et obligasjonslån på NOK 300 mill. ved forfall i desember og har utstedt obligasjoner for totalt NOK 1 600 mill. per 31.12.2013:
| Lån | Beløp | Rente |
|---|---|---|
| ISIN NO0010593262 (2010-2015) | 400 | FRN: Nibor 3 måneder + 205 bps |
| ISIN NO0010637176 (2012-2017) | 500 | FRN: Nibor 3 måneder + 215 bps |
| ISIN NO0010637275 (2012-2019) | 300 | 5,9 % |
| ISIN NO0010667843 (2012-2022) | 250 | 5,4 % |
| ISIN NO0010667850 (2012-2022) | 150 | FRN: Nibor 3 måneder + 250 bps |
Obligasjoner med fast rente og obligasjonen med flytende rente som forfaller i 2022 er alle swap'et til flytende rente, Nibor 6 måneder med tillegg av en margin.
Det er i tillegg inngått flere rente- og valutaswapavtaler som samsvarer med betalingene til flere av obligasjonslånene, se note 9 Finansiell risikostyring.
Konsernet har to banklån på EUR 25 mill. hver. Lånene ble tatt opp i januar 2011 og forfaller henholdsvis januar 2014 og januar 2016. Lånene er avdragsfrie. Lånene har rentebetingelser basert på Euribor med tillegg av en margin.
Konsernet har et banklån på NOK 148 mill. Lånet har en løpetid på 12 år fra 2007 og rentebetingelsene er seks måneders Nibor med tillegg av en margin. Lånet nedbetales ved halvårlige avdrag.
Konsernet har et banklån i EUR med saldo på EUR 0,4 mill. Lånet, som ble tatt opp i 2004, reduseres ved halvårlige avdrag og vil være nedbetalt i 2014. Rentebetingelsene for lånet er seks måneders Euribor med tillegg av en margin.
I konsernets banklån er det også inkludert en andel (pro rata) av lån tatt opp i felleskontrollert virksomhet, tilsvarende NOK 82 mill.
Andre lån består av et lån fra tilknyttet selskap. Lånet utgjorde NOK 109 mill. per 31.12.2013.
Av den langsiktige lånefasiliteten som ble inngått i august 2010 er det en gjenværende låneramme på EUR 325 mill. som forfaller i 2015. En fasilitet på EUR 175 mill. som hadde forfall i 2013 ble erstattet med en ny langsiktig lånefasilitet på EUR 125 mill. som løper til 2018. For begge lånefasilitetene er långiverne en gruppe på totalt syv nordiske og internasjonale banker. Det var ikke trukket på lånefasilitetene ved utgangen av 2013. Fasilitetene har rentebetingelser basert på Euribor med tillegg av en margin. Schibsted må betale beredskapsprovisjoner for å ha rammen tilgjengelig. Beredskapsprovisjon kalkuleres som en prosent av marginen på lånet, på den delen av rammen som ikke er trukket. Per 31.12.2013 utgjør den langsiktige ubenyttede trekkrammen NOK 3 772 mill. i form av ubenyttede rammer på lånefasiliteter med total ramme på EUR 450 mill.
Schibsteds banklån og lånefasiliteter inneholder krav til netto rentebærende gjeld (NIBD) i forhold til Brutto driftsresultat (EBITDA). Konsernet holder seg godt innenfor låneavtalenes krav per 31.12.2013. Se note 9 Finansiell risikostyring – Likviditetsrisiko.
Konsernet har avgitt garantier for NOK 9 mill. Konsernet har ingen pantsikret gjeld.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Finansiell forpliktelse knyttet til minoritets interessers salgsopsjoner (note 25) |
162 | 205 |
| Avsetninger for andre forpliktelser | 22 | 12 |
| Betinget vederlag ved virksomhetsoverdragelser (note 25) |
169 | - |
| Andre langsiktige ytelser til ansatte | 36 | 28 |
| Utsatt inntektsføring | - | 5 |
| Avsetning for restruktureringsforpliktelser | 16 | 40 |
| Annen langsiktig gjeld | 53 | 6 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 458 | 296 |
Schibsted har mottatt krav fra svenske avgiftsmyndigheter om tilbakebetaling av merverdiavgift for tidligere år med SEK 205 mill. Bakgrunn for kravene er en beslutning i EU-domstolen i 2010 som fastsetter at visse trykkeritjenester skal ha en sats for merverdiavgift på 6 % og ikke 25 %. Schibsted bestrider disse kravene og det er ikke innregnet noen forpliktelse knyttet til disse i regnskapet for 2013 eller 2012. To dommer fra 26. februar 2014 i Högsta Förvaltningsdomstolen i Sverige i tilsvarende saker tilsier at svenske avgiftsmyndigheter vil være berettiget til å kreve tilbakebetaling av merverdiavgift for tidligere år under forutsetning av at Schibsted er i stand til å få motsvarende beløp refundert fra leverandøren av trykkeritjenester. Schibsteds vurdering er at konsernets økonomiske eksponering er svært begrenset.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Finansiell forpliktelse knyttet til minoritets interessers salgsopsjoner (note 25) |
213 | 791 |
| Betinget vederlag ved virksomhets overdragelser (note 25) |
- | 71 |
| Leverandørgjeld | 758 | 717 |
| Forskuddsbetalt inntekt | 757 | 684 |
| Skyldige offentlige avgifter | 630 | 555 |
| Påløpt lønn og andre ytelser til ansatte | 629 | 598 |
| Påløpte kostnader | 449 | 418 |
| Avsetning for restruktureringskostnader | 167 | 243 |
| Annet | 373 | 216 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 3 976 | 4 293 |
Konsernet har ikke vesentlige øvrige forpliktelser med usikkert betalingstidspunkt.
Avsetning for restruktureringskostnader per 31.12.2013 gjelder avsetning for restruktureringskostnader i de skandinaviske virksomhetene.
| Minoritetsinteressers salgsopsjoner |
Betingede vederlag |
|||
|---|---|---|---|---|
| 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | |
| Per 1.1 | 996 | 762 | 71 | 74 |
| Tilgang | 8 | 86 | 166 | - |
| Oppgjør | (598) | (57) | (79) | - |
| Endring i virkelig verdi | (148) | 217 | - | - |
| Rentekostnader | 23 | 23 | 2 | 1 |
| Omregningsdifferanser | 94 | (35) | 9 | (4) |
| Per 31.12 | 375 | 996 | 169 | 71 |
| Herav langsiktig (note 23) | 162 | 205 | 169 | - |
| Herav kortsiktig (note 24) | 213 | 791 | - | 71 |
| Minoritetsinteressers salgsopsjoner |
Betingede vederlag |
|||
|---|---|---|---|---|
| Forfall innen 1 år | 213 | 791 | - | 71 |
| Forfall mellom 1 og 2 år | 110 | 14 | 36 | - |
| Forfall mellom 2 og 5 år | 52 | 191 | 133 | - |
I de tilfeller minoritetsinteresser har salgsopsjoner knyttet til aksjer i datterselskaper og det foreligger en plikt for Schibsted til kjøp av disse, innregnes dette som en finansiell forpliktelse. Enhver forpliktelse som følger av en ordning med betinget vederlag i en virksomhetssammenslutning innregnes som en finansiell forpliktelse som del av vederlaget overført i bytte mot det overtatte foretaket.
Forpliktelsene måles til virkelig verdi som er basert på beste estimat for fremtidig vederlag. Estimatene hensyntar prinsippene for fastsettelse av vederlag i gjeldende avtaleverk. Estimatene hensyntar videre, i de tilfeller dette er relevant, ledelsens forventninger til fremtidig økonomisk utvikling lagt til grunn ved beregning av gjenvinnbart beløp i forbindelse med testing for verdifall.
En forpliktelse knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner førstegangsinnregnes direkte i egenkapitalen. Endring i virkelig verdi av forpliktelsen, utover rentekostnad, innregnes også direkte i egenkapitalen. I konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen er endringer i beløp inkludert i linjen Endring eierandel datterselskap uten tap av kontroll.
Endringer i virkelig verdi av en forpliktelse knyttet til betinget vederlag innregnes i resultatet.
Innregnede forpliktelser knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner per 31.12.2013 er knyttet til eierinteresser i InfoJobs S.A., Done Deal Ltd, Sibmedia Interactive S.R.L. og Infobras Spain S.L innenfor driftssegment Online rubrikk, Duplo Media AS i driftssegment Schibsted Norge mediehus og Lendo AB, Prisjakt Sverige AB, ServiceFinder Sverige AB, Lets Deal AB og FlexiDeive Sverige AB i driftssegment Schibsted Sverige.
Innregnede forpliktelser knyttet til ordninger med betinget vederlag per 31.12.2013 er knyttet til overtakelse av Compricer AB og Offshore.no AS.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Avispapir, råvarer og innkjøpte handelsvarer | 863 | 971 |
| Produksjonskostnader TV / Film | 71 | 83 |
| Endring varebeholdning | (63) | 3 |
| Sum | 871 | 1 057 |
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Lønninger | 4 058 | 3 842 |
| Arbeidsgiveravgift | 884 | 811 |
| Pensjonskostnader (note 21) | 326 | 365 |
| Aksjebasert avlønning | 63 | 46 |
| Andre personalkostnader | 143 | 162 |
| Sum | 5 474 | 5 226 |
| Antall årsverk | 6 935 | 7 951 |
| Medlem av konsernledelsen: | Lønn inkl. feriepenger |
Variabel lønn (utbetalt 2013) |
LTI program |
Andre ytelser |
Regnskapsført pensjonskostnad |
Utestående lån |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Rolv Erik Ryssdal | 3 318 | 845 | 5 368 | 217 | 1 748 | - |
| Trond Berger | 2 636 | 680 | 3 564 | 245 | 1 242 | 798 |
| Camilla Jarlsby | 1 856 | 350 | 2 381 | 126 | 580 | 399 |
| Terje Seljeseth | 2 582 | 795 | 3 217 | 238 | 2 325 | 402 |
| Frode Eilertsen | 1 530 | - | 609 | 13 | 196 | - |
| Raoul Grünthal | 3 504 | 764 | 2 699 | 30 | 940 | - |
| Didrik Munch | 2 823 | 702 | 638 | 234 | 1 050 | - |
| Lena K. Samuelsson | 3 318 | 680 | 1 116 | - | 664 | - |
| Sverre Munck | 2 488 | 1 763 | 2 536 | 189 | 1 130 | - |
| Gunnar Strömblad | 1 285 | 924 | 3 652 | 5 | 170 | - |
Lånene til konsernledelsen er avdragsfrie, og rentebetingelsene er 1 % under normalrentesatsen.
Sverre Munck sluttet i ledelsen 1. september 2013. Gunnar Strömblad sluttet i ledelsen 31. mars 2013.
| Medlem av konsernledelsen: | Lønn inkl. feriepenger |
Variabel lønn (utbetalt 2012) |
LTI program |
Andre ytelser |
Regnskapsført pensjonskostnad |
Utestående lån |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Rolv Erik Ryssdal | 3 263 | 1 041 | 1 266 | 214 | 2 323 | - |
| Trond Berger | 2 574 | 858 | 852 | 236 | 1 448 | 800 |
| Camilla Jarlsby | 1 771 | 392 | 584 | 128 | 653 | 398 |
| Sverre Munck | 2 581 | 858 | 852 | 218 | 1 452 | 370 |
| Terje Seljeseth | 2 493 | 824 | 836 | 234 | 2 502 | 400 |
| Gunnar Strömblad | 1 977 | 624 | 624 | 1 078 | 623 | - |
| Raoul Grünthal | 2 817 | 670 | 782 | - | 804 | - |
| Didrik Munch | 2 770 | 960 | 738 | 213 | 1 073 | - |
Lånene til konsernledelsen er avdragsfrie, og rentebetingelsene er 1 % under normalrentesatsen.
Schibsteds konsernsjef og øvrig konsernledelse deltar i et årlig program for variabel lønn som er knyttet til årlig måloppnåelse. Målene er todelt og knyttes til finansielle og ikke-finansielle mål. Kriteriene inngår i en samlet vurdering. For konsernsjefen er variabel lønn begrenset til maksimalt seks månedslønner. For øvrig konsernledelse varierer den variable andel av lønnen fra maksimalt fire til seks månedslønner. Konsernsjefen og øvrig konsernledelse deltar i tillegg i Schibsteds treårige aksjebaserte program (LTI) som hovedsakelig er knyttet til resultatmål over en treårsperiode.
Konsernsjefen har etterlønn tilsvarende atten månedslønner utover oppsigelsestiden på seks måneder. Øvrig konsernledelse og ledende ansatte har normalt etterlønnsordninger fra 6–18 månedslønner avhengig av stillingsnivå. Det gjelder normalt konkurransebegrensninger og avkortningsbestemmelser i etterlønnsperioden. Styrets leder har ingen særskilte vederlagsordninger ved fratredelse.
Konsernsjefen har rett, og hvis Schibsted krever det, plikt til å fratre ved fylte 62 år. Full årlig førtidspensjon utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget. Alderspensjonsløsningen innebærer at konsernsjefen ved fylte 67 år mottar en livsvarig alderspensjon tilsvarende 66 % av fastlønn. Uførepensjonen er 66 % av fastlønn. Ektefelle/samboerpensjon er 50 % av fastlønn og barnepensjonen er 15 % av fastlønn.
De norske konserndirektørene har rett, og hvis Schibsted krever det, plikt til å fratre ved fylte 62 år. I perioden frem til ordinær pensjonsalder (67 år) får de en pensjon på 66 % av fastlønn. Full årlig alderspensjon/uførepensjon for de norske konserndirektørene utgjør 66 % av fastlønnen. Øvrige medlemmer av konsernledelsen har ulike pensjonsløsninger innenfor rammen av det som gjelder for de norske konserndirektørene med hensyn til ytelsesnivå. Konserndirektørene for Sverige har en ytelsesbasert pensjonsforsikring på nivå med de norske konserndirektørene.
Oversikt over godtgjørelse til styret i 2013 (NOK 1 000):
| Styre honorar * |
Honorar komiteer og utvalg |
Styre honorar fra andre foretak i konsernet |
Lønn inkl. feriepenger |
Natural ytelser |
Regn skapsført pensjons kostnad |
Samlet godtgjørelse |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsernstyret, utvalg og komiteer: | |||||||
| Ole Jacob Sunde, styrets leder og leder kompensasjonsutvalg | 730 | 85 | - | - | 74 | - | 889 |
| Karl-Christian Agerup, styremedlem og medlem kompensasjonsutvalg |
315 | 55 | 90 | - | - | - | 460 |
| Marie Ehrling, styremedlem og leder revisjonsutvalg | 365 | 125 | - | - | - | - | 490 |
| Christian Ringnes, styremedlem og medlem revisjonsutvalg | 315 | 80 | - | - | - | - | 395 |
| Eva Berneke, medlem revisjonsutvalg og styremedlem | 356 | 80 | - | - | - | - | 436 |
| Arnaud de Puyfontaine, styremedlem | 415 | - | - | - | - | - | 415 |
| Eugénie van Wiechen, styremedlem | 405 | - | - | - | - | - | 405 |
| Jonas Fröberg, ansattrepresentant i styret og medlem kompensasjonsutvalg ** |
356 | 55 | - | 382 | - | 54 | 847 |
| Anne-Lise Mørch von der Fehr, ansattrepresentant i styret ** | 405 | - | - | 564 | 697 | 46 | 1 712 |
| Gunnar Kagge, ansattrepresentant i styret ** | 315 | - | - | 748 | 10 | 96 | 1 169 |
| Torbjörn Harald Ek, vara ansattrepresentant i styret ** | - | - | - | 758 | - | 61 | 819 |
| Finn Våga, vara ansattrepresentant i styret f.o.m 30.04.2013 ** | - | - | - | 933 | 116 | 32 | 1 081 |
| Frank Johan Johansen, vara ansattrepresentant i styret til 30.04.2013 ** |
- | - | 75 | 519 | 4 | 36 | 634 |
| Arve Jakobsen, vara ansattrepresentant i styret til 30.04.2013 ** | - | - | - | 562 | 11 | 22 | 595 |
| Hege Lyngved Odinsen, vara ansattrepresentant i styret til 30.04.2013 ** |
- | - | - | 708 | 65 | 51 | 824 |
| Øystein Simensen, vara ansattrepresentant i styret til 30.04.2013 ** | - | - | - | 819 | 12 | 57 | 888 |
| John A. Rein, leder valgkomite | - | 112 | - | - | - | - | 112 |
| Gunn Wærsted, medlem valgkomite | - | 77 | - | - | - | - | 77 |
| Nils Bastiansen, medlem valgkomite | - | 77 | - | - | - | - | 77 |
| Sum | 3 977 | 746 | 165 | 5 993 | 989 | 455 | 12 325 |
* Styrehonorar inkluderer kompensasjon for tidsbruk ved lang reisevei.
** For ansatterepresentanter inkluderer samlet godtgjørelse også lønn og andre ytelser i ordinær stilling.
Honorar til konsernets revisorer for regnskapsåret 2013 utgjør følgende:
| (Tall i NOK 1 000, eks. mva) | Lovpålagt revisjon |
Andre attestasjons tjenester |
Skatte- og avgiftsrådgivning |
Andre tjenester utenfor revisjon |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Schibsted konsern | |||||
| Ernst & Young | 11 762 | 406 | 3 423 | 2 153 | 17 744 |
| Andre revisorer | 959 | - | 192 | 457 | 1 608 |
| Sum | 12 721 | 406 | 3 615 | 2 610 | 19 352 |
| Schibsted ASA | |||||
| Ernst & Young | 571 | 38 | 2 546 | 329 | 3 484 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Kostnad opsjonsprogram | - | 1 |
| Kostnad LTI program | 63 | 45 |
| Sum | 63 | 46 |
| Herav transaksjoner med oppgjør i egenkapital |
29 | 24 |
| Herav transaksjoner med oppgjør i kontanter |
34 | 22 |
Schibsted har frem til 2010 hatt et opsjonsprogram for konsernledelsen og sentrale nøkkelpersoner. Programmet ble terminert i 2010 ved innføring av nytt prestasjonsbasert aksjekjøpsprogram («LTI-program»), men de individuelle utestående opsjonsordningene er fortsatt gyldige. Programmet behandles regnskapsmessig som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. Kostnad og økning i egenkapital innregnes over tjenesteperioden på 3 år.
| 2013 | 2012 |
|---|---|
| 202 500 | 275 000 |
| (90 701) | (72 500) |
| (51 799) | - |
| 60 000 | 202 500 |
| 60 000 | 202 500 |
| Utløpsdato | Utøvelseskurs NOK | Antall opsjoner |
|---|---|---|
| 7. oktober 2014 | 51,00 | 60 000 |
Maksimal gevinst per aksje som ledende ansatte kan oppnå ved utøvelse av opsjonene er lik 1,460375 multiplisert med utøvelsesprisen per aksje. Hver opsjon gir rett til å kjøpe 1 256 aksjer.
Samlet utøvelsespris for utøvde opsjoner i 2013 var NOK 12 mill. (NOK 12 mill.). Virkelig verdi av aksjene på utøvelsestidspunktet var NOK 28 mill. (NOK 17 mill.).
| Beholdning 1.1.2013 |
Utøvet 2013 |
Bortfalt 2013 |
Beholdning 31.12.2013 |
Gj.sn. løpetid |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Rolv Erik Ryssdal | 37 500 | (7 500) | - | 30 000 | 0,76 |
| Gunnar Strömblad | 15 000 | (6 106) | (8 894) | - | - |
| Trond Berger | 30 000 | (15 000) | - | 15 000 | 0,76 |
| Sverre Munck | 30 000 | (18 600) | (11 400) | - | - |
| Raoul Grünthal | 15 000 | (7 500) | - | 7 500 | 0,76 |
| Camilla Jarlsby | 7 500 | - | - | 7 500 | 0,76 |
| Lena K. Samuelsson | 15 000 | (10 553) | (4 447) | - | - |
| Øvrige | 52 500 | (25 442) | (27 058) | - | - |
| Sum | 202 500 | (90 701) | (51 799) | 60 000 |
Schibsted innførte i 2010 et årlig rullerende treårig prestasjonsbasert aksjekjøpsprogram («LTI-program») for sentrale ledere i konsernet. Programmet ble utvidet i 2012 for å inkludere Online rubrikk-selskaper og deres ledelse. Ordningen omfatter totalt 58 deltakere i 2011 programmet, 91 deltakere i 2012 programmet og 100 deltakere i 2013 programmet.
LTI-programmet er delt inn i fire deltakernivåer. Nivå 1 er for konsernsjefen, nivå 2 for medlemmer av konsernledelsen og nivå 3 og 4 for utvalgte nøkkelpersoner i konsernet samt ledere/ledergrupper i sentrale datterselskaper. For hvert nivå får deltakerne et definert «Grunnbeløp» som regnes i prosent av fastlønnen. Styret har etablert retningslinjer for prosentandelen som skal allokeres til hvert nivå, slik at man sikrer fleksibilitet og mobilitet og samtidig tar hensyn til individuelle forskjeller i avlønning og kompensasjon.
Mellom 11 % og 33 % av Grunnbeløpet («Aksjekjøpsbeløpet») tildeles ved programmets oppstart i form av aksjer i Schibsted som har en bindingstid ut programmets løpetid (3 år). Dersom en deltaker på nivå 1 eller 2 slutter i løpet av bindingstiden skal Aksjekjøpsbeløpet tilbakebetales. En tilsvarende begrensning gjelder ikke for deltakere på nivå 3 og 4.
Resten, det vil si mellom 67 % og 89 % av Grunnbeløpet («Prestasjonsbeløpet»), knyttes til treårige prestasjonskriterier. Prestasjonskriteriene er resultatmål som ses mot 3 års EBITA/EBITDA for konsern eller deltakerens virksomhet for nivå 1, 2 og 3. For nivå 4 er prestasjonskriteriene knyttet til utvikling i virksomhetens markedsverdi sammenlignet med en predefinert mål i løpet av opptjeningsperioden. Ved utløpet av treårsperioden får deltakerne oppgjør i Schibsted-aksjen basert på måloppnåelse, og antall aksjer beregnes med utgangspunkt i snittkurs over programmets treårsperiode. Deltakere på nivå 1, 2 og 3 mottar hele prestasjonsbeløpet etter tre år. Deltakere på nivå 4 får 1/3 av prestasjonsbeløpet etter tre år og resterende 2/3 etter ett års bindingstid. Maksimal utbetaling i hvert program vil være avhengig av grad av måloppnåelse i perioden. Dersom minimum måloppnåelse ikke nås over treårsperioden, vil kun Aksjekjøpsbeløpet være utbetalt ved avslutning av treårsprogrammet.
Ved utbetaling av Aksjekjøpsbeløp og Prestasjonsbeløp er Schibsted ansvarlig for gjennomføring av skattetrekk således at kun nettobeløp etter gjennomført skattetrekk utbetales i form av aksjer i Schibsted. Programmet behandles derfor regnskapsmessig delvis som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i kontanter (skattetrekk) og delvis som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital (netto utbetaling i form av aksjer). Kostnad knyttet til andelen som behandles som aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital innregnes i egenkapitalen, mens kostnad knyttet til andelen som behandles som aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i kontanter innregnes som en forpliktelse.
Kostnad og økning i egenkapital eller forpliktelse innregnes over innvinningsperioden på 3 eller 4 år for de deler av den samlede kompensasjonen som har et reelt krav om tjenestetid ut 3- eller 4-årsperioden. Dette gjelder for Prestasjonsbeløp og andel av Aksjekjøpsbeløp for nivå 1 og 2 som behandles som aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. Resterende kostnad og økning i egenkapital eller forpliktelse innregnes umiddelbart ved programmets oppstart.
Prestasjonsbeløp vil variere basert på grad av oppnåelse av gitte resultatmål. Kostnad som skal innregnes over innvinningsperioden estimeres ved
slutten av hver rapporteringsperiode basert på forventet virkelig verdi av forpliktelsen for transaksjoner som gjøres opp i kontanter og basert på antall egenkapitalinstrumenter som forventes innvunnet for transaksjoner som gjøres opp i egenkapital.
| 2013 Program |
2012 Program |
2011 Program |
|
|---|---|---|---|
| Verdi aksjekjøpsbeløp ved tildeling | 15 | 21 | 11 |
| Verdi prestasjonsbeløp ved tildeling | 54 | 54 | 22 |
| Justert verdi prestasjonsbeløp | 8 | (10) | (8) |
| Estimert total kostnad over programmets løpetid |
77 | 65 | 25 |
| 2013 Program |
2012 Program |
2011 Program |
Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Innregnet i lønns kostnad 2011 |
- | - | 15 | 15 |
| Innregnet i lønns kostnad 2012 |
- | 32 | 4 | 36 |
| Innregnet i lønns kostnad 2013 |
37 | 20 | 6 | 63 |
| Innregnes over gjenværende inn vinningsperiode |
40 | 13 | - | 53 |
Dersom minimum måloppnåelse innfris vil estimerte totale kostnader for Prestasjonsbeløp over LTI programmets løpetid reduseres/økes med inntil 50 % i forhold til beløp ved tildeling. Oppnås ikke minimumskravet vil Prestasjonsbeløpet bli NOK 0.
| 2013 Program |
2012 Program |
2011 Program |
|
|---|---|---|---|
| Utbytte | 3,50 | 3,11 | 3,25 |
| Sluttkurs benyttet ved bonusaksjer nivå 1, 2 og 3 tildelt 30.6 |
246,60 | 186,50 | 172,60 |
| Sluttkurs benyttet ved bonusaksjer nivå 4 tildelt 13.12.12 |
- | 238,10 | - |
| Gjennomsnittlig kurs i programmet | 243,95 | 246,69 | 215,53 |
| Sluttkurs 31.12 | 401,20 | 401,20 | 401,20 |
| Risikofri rente | 1,23 % | 1,34 % | 1,46 % |
| Modell | Monte Carlo Monte Carlo | Monte Carlo |
Ansatte i konsernet tilbys årlig å kjøpe aksjer til en verdi av NOK 7 500 med 20 % rabatt.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Distribusjon | 1 104 | 1 140 |
| Provisjoner | 933 | 916 |
| Husleie, vedlikehold, kontorkostnader og energi |
680 | 649 |
| PR, reklame og kampanjer | 1 731 | 1 176 |
| Trykkerientrepriser | 373 | 376 |
| Redaksjonelt stoff | 405 | 372 |
| Eksterne tjenester | 837 | 718 |
| Reisekostnader | 286 | 254 |
| IT-kostnader | 314 | 318 |
| Øvrige driftskostnader | 565 | 552 |
| Sum | 7 228 | 6 471 |
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Renteinntekter | 46 | 37 |
| Gevinst ved salg av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
3 | 70 |
| Mottatt utbytte | 1 | 7 |
| Andre finansinntekter | 1 | 1 |
| Sum finansinntekter | 51 | 115 |
| Rentekostnader | (164) | (190) |
| Netto disagio | (44) | (11) |
| Verdiendringer finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
(3) | (1) |
| Andre finanskostnader | (26) | (22) |
| Sum finanskostnader | (237) | (224) |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Netto agio (disagio) valutaderivater | (4) | 18 |
| Netto agio (disagio) andre finansielle instrumenter |
(40) | (29) |
| Netto disagio | (44) | (11) |
I rentekostnader inngår NOK 25 mill. (NOK 48 mill.) som vedrører pensjonsforpliktelser, se note 21 Pensjonsordninger.
Gevinst ved salg av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er i 2012 i hovedsak relatert til salg av aksjer i Polaris Media ASA.
Schibsted sikrer sin valutaeksponering i SEK og EUR ved bruk av lån og derivater, se note 9 Finansiell risikostyring. Sikringsbokføring medfører begrensede agioeffekter i resultatregnskapet. Netto disagio i 2013 og 2012 er hovedsakelig knyttet til valutakurseffekter i konsernets virksomheter utenfor eurosonen.
I ovennevnte finansinntekter og -kostnader er det inkludert følgende renteinntekter og -kostnader knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke inngår i kategorien finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Renteinntekter | 31 | 29 |
| Rentekostnader | (164) | (190) |
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Periodeskatt | 606 | 504 |
| Endring utsatt skatt | (274) | 156 |
| Skattekostnad | 332 | 660 |
| Herav innregnet i resultat | 453 | 426 |
| Herav innregnet i øvrige resultatelementer (totalresultat) |
(121) | 234 |
Konsernets effektive skattekostnad avviker fra nominell skattesats i de land hvor konsernet har virksomhet. Forholdet mellom skattekostnad og regnskapsmessig overskudd er som følger:
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 2 015 | 620 |
| Beregnet skattekostnad basert på nominell sats i Norge |
564 | 174 |
| Skatteeffekt andel resultat fra tilknyttede selskaper |
(4) | (10) |
| Skatteeffekt nedskrivning goodwill | - | 98 |
| Skatteeffekt nedskrivning investeringer i tilknyttede selskaper |
36 | 50 |
| Skatteeffekt gevinst ved ny måling av opprinnelig eierinteresse ved trinnvis overtakelse |
(1) | (16) |
| Skatteeffekt andre permanente forskjeller | (373) | 18 |
| Endring ikke balanseført eiendel ved utsatt skatt |
236 | 106 |
| Effekt av skattesatsforskjell utland | (3) | 22 |
| Effekt av endringer i skattesatser | 5 | (16) |
| Effekt av justering innregnet for tidligere perioder |
(7) | - |
| Skattekostnad innregnet i resultatet | 453 | 426 |
I permanente forskjeller inngår, i tillegg til ikke fradragsberettigede driftsutgifter, også skattefrie utbytter og gevinster (tap) ved salg av aksjer samt ikke fradragsberettigede nedskrivninger av aksjer. Slike aksjegevinster (tap) inngår i Andre inntekter og kostnader hva gjelder gevinst (tap) ved salg av datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap og i Finansinntekter og Finanskostnader hva gjelder gevinst (tap) ved salg av aksjer kategorisert som Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Kortsiktige poster | (56) | (32) |
| Pensjonsforpliktelser | (292) | (235) |
| Andre langsiktige poster | 1 182 | 1 115 |
| Fremførbare underskudd | (802) | (561) |
| Beregnet forpliktelse (eiendel) ved utsatt skatt |
32 | 287 |
| Ikke innregnet eiendel ved utsatt skatt | 586 | 524 |
| Innregnet forpliktelse (eiendel) ved utsatt skatt |
618 | 811 |
| Herav forpliktelse ved utsatt skatt | 741 | 907 |
|---|---|---|
| Herav eiendel ved utsatt skatt | (123) | (96) |
Konsernets fremførbare underskudd er i hovedsak knyttet til virksomhet i Norge, Sverige, Frankrike, Spania og Italia samt andre land hvor Schibsted Classified Media har etablert online rubrikkvirksomhet. I hovedsak kan underskuddene fremføres i ubegrenset tid. Cirka 20 % av underskuddene forfaller i perioden frem til 2023.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Per 1.1 | 811 | 674 |
| Endring inkludert i skattekostnad | (274) | 156 |
| Endringer i konsernets sammensetning | 13 | 13 |
| Omregningsdifferanser | 68 | (32) |
| Per 31.12 | 618 | 811 |
Eiendel ved utsatt skatt innregnes når det kan sannsynliggjøres at fordelen kan utnyttes mot fremtidige skattepliktige resultater. Konsernets innregnede eiendeler ved utsatt skatt er hovedsakelig knyttet til virksomhet i Norge og Spania. Konsernets ikke innregnede eiendeler ved utsatt skatt er i hovedsak knyttet til virksomhet i utlandet med fremførbare skattemessige underskudd hvor fremtidige skattemessige overskudd ikke nødvendigvis blir tilgjengelige før underskuddene forfaller.
Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt nettoføres for forpliktelser og eiendeler i selskaper som inngår i lokale skattekonsern.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 107 273 587 | 107 026 923 |
| Justering for utvanningseffekt utestående aksjer |
54 623 | 92 101 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet) |
107 328 210 | 107 119 024 |
Utvanningseffekt fremkommer som differansen mellom det antall aksjer som kan erverves ved utøvelse av utestående opsjoner og det antall aksjer som kunne vært ervervet til virkelig verdi (beregnet som gjennomsnittlig kurs på Schibsted-aksjen i perioden) for det vederlag som ytes for aksjer som kan erverves basert på utestående opsjoner.
Resultat per aksje beregnes av majoritetens andel av årsresultat dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Majoritetens andel av årsresultat | 1 536 | 141 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 107 273 587 | 107 026 923 |
| Resultat per aksje (NOK) | 14,32 | 1,32 |
Utvannet resultat per aksje er beregnet av majoritetens andel av årsresultat dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer justert for utvanningseffekt av alle potensielle aksjer.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Majoritetens andel av årsresultat | 1 536 | 141 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet) |
107 328 210 | 107 119 024 |
| Utvannet resultat per aksje (NOK) | 14,31 | 1,32 |
Resultat per aksje - justert er beregnet av majoritetens andel av årsresultat korrigert for poster rapportert i resultatregnskapet på linjene Andre inntekter og kostnader og Nedskrivninger, justert for skattekostnad og minoritetens andel. Antall aksjer som inngår i beregningen er samme antall som for resultat per aksje og utvannet resultat per aksje som beskrevet over.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Majoritetens andel av årsresultat | 1 536 | 141 |
| Andre inntekter og kostnader | (1 169) | 287 |
| Nedskrivninger | 150 | 548 |
| Skatte- og minoritetseffekt av Andre inntekter og kostnader og Nedskrivninger |
(99) | (100) |
| Majoritetens andel av årsresultat – justert |
418 | 876 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 107 273 587 | 107 026 923 |
| Resultat per aksje – justert (NOK) | 3,90 | 8,18 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet) |
107 328 210 | 107 119 024 |
| Utvannet resultat per aksje – justert (NOK) | 3,90 | 8,17 |
| Eierandel | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Selskap | 31.12.2013 | 31.12.2012 | Forretningskontor | Driftssegment | Virksomhet |
| Romerike Mediadistribusjon AS | 34 % | 34 % | Kjeller | Schibsted Norge mediehus | Distribusjon |
| 20 Minutes France S.A.S | 50 % | 50 % | Paris | Mediehus Internasjonal | Gratisavis |
| Willhaben Internet Service GmbH | 50 % | 50 % | Wien | Online classifieds | Rubrikk annonser på internett |
| Használtautó Informatikai Kft | 50 % | 50 % | Budapest | Online rubrikk | Rubrikk annonser på internett |
| SnT Classifieds | 50 % | - | Oslo | Online rubrikk | Rubrikk annonser på internett |
| Swiss Classified Media AG | 50 % | - | Zürich | Online rubrikk | Rubrikk annonser på internett |
| 701 Search Pte. Ltd. | - | 50 % | Singapore | Online rubrikk | Rubrikk annonser på internett |
| AS Ajakirjade Kirjastus | - | 50 % | Tallinn | Mediehus Internasjonal | Magasiner |
| AS SL Õhtuleht | - | 50 % | Tallinn | Mediehus Internasjonal | Avis |
| Express Post AS | - | 50 % | Tallinn | Mediehus Internasjonal | Distribusjon |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 387 | 415 |
| Driftskostnader | (504) | (476) |
| Brutto driftsresultat | (117) | (61) |
| Resultat før skattekostnad | (136) | (77) |
| Langsiktige eiendeler | 141 | 98 |
| Kortsiktige eiendeler | 201 | 238 |
| Sum eiendeler | 342 | 336 |
| Langsiktig gjeld | 90 | 35 |
| Kortsiktig gjeld | 256 | 155 |
| Sum gjeld | 346 | 190 |
| Netto eiendeler | (4) | 146 |
I september 2013 inngikk Schibsted og Telenor avtale om å etablere et felles-kontrollert selskap for drift av online rubrikktjenester i utvalgte nøkkelmarkeder i Sør-Amerika og Asia. Transaksjonen ble gjennomført i desember 2013. Det nye selskapet SnT Classifieds er eiet 50/50 av de to partene. Etter gjennomføring av transaksjonen regnskapsfører Schibsted sin investering i SnT Classifieds som en felleskontrollert virksomhet.
Samtidig med etableringen av SnT Classifieds, gikk Telenor også inn som likeverdig partner med Schibsted og Singapore Press Holdings i den sørøstasiatiske online rubrikk virksomheten 701 Search Pte. Hver av partene vil eie 1/3 av selskapet. Etter gjennomføring av transaksjonen regnskapsfører Schibsted sin investering i 701 Search Pte. som et tilknyttet selskap.
I september 2013 reduserte Schibsted eierinteressen i Schibsted Classified Media AG (tutti.ch) fra 100 % til 50 % ved at virksomheten ble skutt inn i en nyetablert felles kontrollert virksomhet.
I 2012 kjøpte Schibsted Classified Media 50 % av aksjene i selskapet Használtautó Informatikai Kft som driver bilnettsted i Ungarn.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| I kontantstrøm fra driftsaktiviteter: | ||
| Betalte renter | (133) | (118) |
| Mottatte renter (note 29) | 46 | 37 |
| Mottatt utbytte (note 13 og 29) | 57 | 51 |
| I kontantstrøm fra finansierings aktiviteter: |
||
| Utbytte betalt til majoritet | (375) | (375) |
| Utbytte betalt til majoritet | (375) | (375) |
|---|---|---|
| Utbytte betalt til minoritetsinteresser | (58) | (54) |
Schibsteds konsoliderte oppstilling av kontantstrømmer viser netto utbetaling og innbetaling ved kjøp og salg av datterselskaper og andeler i felleskontrollert virksomhet.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Kontanter i kjøpte selskaper | 37 | 55 |
| Anskaffelseskost andre kortsiktige eiendeler |
35 | 91 |
| Anskaffelseskost langsiktige eiendeler | 404 | 279 |
| Samlet anskaffelseskost eiendeler | 476 | 425 |
| Egenkapital og overtatt gjeld | (73) | (142) |
| Betinget vederlag betalt | 79 | - |
| Betinget vederlag utsatt | (166) | - |
| Brutto kjøpesum | 316 | 283 |
| Virkelig verdi tidligere holdt egenkapital interesse (note 5) |
(22) | (134) |
| Kontanter i kjøpte selskaper (note 5) | (37) | (55) |
| Netto utbetaling ved kjøp av datter selskap og felleskontrollert virksomhet |
257 | 94 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Kontanter i solgte selskaper | 88 | 3 |
| Balanseført verdi andre kortsiktige eiendeler |
208 | 1 |
| Balanseført verdi langsiktige eiendeler | 354 | 17 |
| Samlet balanseført verdi eiendeler | 650 | 21 |
| Egenkapital og overdratt gjeld | (193) | (2) |
| Gevinst (tap) | 1 335 | (7) |
| Virkelig verdi av investering som er beholdt |
(690) | - |
| Brutto salgssum | 1 102 | 12 |
| Kontanter i solgte selskaper | (88) | (3) |
| Netto innbetaling ved salg av datter selskap og felleskontrollert virksomhet |
1 014 | 9 |
For ytelser til ledelsen, se note 27 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning.
For fordringer på tilknyttede selskaper, se note 15 Andre langsiktige eiendeler og note 17 Kundefordringer og andre fordringer.
Christian Ringnes, styremedlem og medlem i revisjonsutvalget, kontrollerer selskapet som leier ut kontorer til Schibsteds datterselskap Eesti Meedia i Tallinn. Schibsted solgte Eesti Meedia i september 2013. Leien i perioden fram til salget utgjorde NOK 5 mill. (7 mill.)
| Online rubrikk | Forretningskontor | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Finn.no AS | Oslo | 89,88 % | 89,88 % |
| Bilanalyse AS | Oslo | 78,23 % | - |
| Eiendomsprofil AS | Bergen | 40,58 % | 40,58 % |
| Finn Bil AS * | Oslo | - | 89,88 % |
| Finn Eiendom AS | Oslo | 79,56 % | 79,56 % |
| Finn Foto AS * | Oslo | - | 79,56 % |
| Finn Jobb AS * | Oslo | - | 89,88 % |
| Finn Oppdrag AS * | Oslo | - | 89,88 % |
| Finn Reise AS * | Oslo | - | 89,88 % |
| Finn SMB AS | Oslo | 89,88 % | 89,88 % |
| Penger.no AS | Oslo | 92,92 % | 92,92 % |
| Sentinel Software AS | Trondheim | 78,23 % | - |
| Schibsted Classified Media AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Anuntis Brasil Actividades de Internet Ltda (tidligere Editora Anuntis Segundamano Online do Brazil Ltda) |
Sao Paulo | 76,23 % | 76,22 % |
| Anuntis Chile, S.A. | Santiago de Chile | 99,99 % | 76,22 % |
| Anuntis Perú, S.A.C | Lima | - | 76,22 % |
| Anuntis Segundamano Argentina Holdings SA ** | Buenos Aires | - | 76,23 % |
| Anuntis Segundamano Argentina S.A ** | Buenos Aires | - | 76,23 % |
| Anuntis Segundamano España SL | Barcelona | 100,00 % | 76,23 % |
| ASM Classificados de México SA de CV | Mexico City | 100,00 % | 76,22 % |
| Blocket AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Blocket Wäxt AB | Stockholm | 100,00 % | - |
| Bom Negócio Atividades de Internet Ltda ** | Rio de Janeiro | - | 100,00 % |
| Byt Bil Nordic AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| CustoJusto Unipessoal, Lda | Lisboa | 100,00 % | 100,00 % |
| DoneDeal Ltd | Wexford | 50,09 % | 50,09 % |
| Editora Balcão Ltda | Rio de Janeiro | 99,99 % | 99,99 % |
| Editora Urbana Ltda | Bogotá | 100,00 % | 76,23 % |
| Hebdo Mag Brazil Holdings BV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| Hebdo Mag Brazil Holdings Ltda | Rio de Janeiro | 99,99 % | 99,99 % |
| Infobras Spain S.L | Barcelona | 76,23 % | - |
| InfoJobs Italia S.r.l | Milano | 72,89 % | 72,89 % |
| InfoJobs S.A. | Barcelona | 98,50 % | 98,50 % |
| IT Competence Center S.L | Barcelona | 100,00 % | 76,23 % |
| Kapaza BV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| Kapaza! Belgium NV | Brüssel | 100,00 % | 100,00 % |
| Kapaza! Holding BV * | Amsterdam | - | 100,00 % |
| LBC France, SAS | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| Primerama S.L. | Barcelona | 100,00 % | - |
| Schibsted Chile, SpA ** | Santiago de Chile | - | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Hungary Kft | Budapest | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Ireland Ltd | Dublin | 100,00 % | 100,00 % |
|---|---|---|---|
| Schibsted Classified Media LLC | Minsk | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Morocco SARL | Casablanca | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media NV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Schweiz AG ** | Zürich | - | 100,00 % |
| Schibsted Développement SASU | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted España S.L. | Barcelona | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted France SAS | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Ibérica S.L | Madrid | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Growth Partner AB | Stockholm | 100,00 % | - |
| SCM Hellas MEPE | Athen | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Local, SARL | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Northern Europe AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Suomi Oy | Helsingfors | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Ventures AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Ventures BV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| SFI Holding AS * | Oslo | - | 100,00 % |
| Sibmedia Interactive S.R.L. | Sibiu | 95,00 % | 55,00 % |
| StepStone AB | Stockholm | 100,00 % | - |
| Subito.it S.r.l | Milano | 100,00 % | 100,00 % |
| Tripwell Sweden AB | Stockholm | 100,00 % | - |
| Schibsted Norge mediehus | Forretningskontor | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Schibsted Norge AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Aftenbladet Eiendom AS * | Stavanger | - | 100,00 % |
| Aftenposten AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Aftenposten Mobil AS | Oslo | 100,00 % | - |
| AS Farsund Aktiebogtrykkeri | Farsund | 86,20 % | 86,20 % |
| Askøyværingen AS | Askøy | 100,00 % | 100,00 % |
| Avisprodukter AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Avisretur AS | Oslo | 50,10 % | 50,10 % |
| Bergens Ringen DA | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Bergens Tidende AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| BT Adrift1 AS (tidligere Fanaposten AS) | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| BT Beta AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| BT Respons AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Bydelsavisene Bergen AS | Bergen | 50,00 % | - |
| Bygdanytt AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Byttestrøm.no AS | Oslo | 95,95 % | - |
| Dine Penger AS * | Oslo | - | 100,00 % |
| Distribution Innovation AS | Oslo | 60,00 % | 60,00 % |
| Duplo Media AS | Horten | 70,00 % | 70,00 % |
| E24 Dine Penger AS (tidligere E24 Næringsliv AS) | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Ebok.no AS | Oslo | 97,57 % | 97,57 % |
| Fanaposten AS (tidligere Åsaneposten AS) | Bergen | 50,00 % | 100,00 % |
| Forlaget Strilen AS | Lindås | 100,00 % | 100,00 % |
| Fædrelandsvennen AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Fædrelandsvennen Distribusjon AS * | Kristiansand | - | 100,00 % |
| Infill Eiendom AS | Stavanger | - | 100,00 % |
| Janaflaten 24 AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
|---|---|---|---|
| Katapult Bøker AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Krinkelkroken 1 AS | Bergen | - | 100,00 % |
| Kristiansand Avis AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Lendo AS | Oslo | 95,95 % | 95,95 % |
| Let's Deal AS | Oslo | 74,20 % | 74,20 % |
| Lindesnes AS | Mandal | 100,00 % | 100,00 % |
| Lokalavisene AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Lyderhorn Bydelsavis AS | Bergen | 50,00 % | - |
| Media AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Mittanbud.no AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Nykirkebakken 2 AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Nykirkebakken 7 AS | Stavanger | - | 100,00 % |
| Offshore.no AS (tidligere Bergensopplevelser AS) | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Radio Sør AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Riks AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Distribusjon AS | Oslo | 100,00 % | - |
| Schibsted Distribusjon Vest AS (tidligere Aftenbladet Distribusjon AS) | Sandnes | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Distribusjon Øst AS (tidligere Aftenposten Distribusjon AS) | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Eiendom Vest AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Forlag AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Förlag AB | Helsingborg | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Magasiner AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Norge Annonseproduksjon AS | Kristiansand | 100,00 % | - |
| Schibsted Norge Kundesenter AS | Fagernes | 100,00 % | - |
| Schibsted Norge Salg AS (tidligere WebTraffic Norge AS) | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Tech Polska sp z.o.o | Krakow | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Bergen AS | Godvik | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Flesland AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Kristiansand AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Oslo AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Stavanger AS | Sandnes | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Vekst AS | Oslo | 95,95 % | 95,95 % |
| Schibsted Vekst Hylleselskap 1 AS | Oslo | 95,95 % | 95,95 % |
| Stavanger Aftenblad AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Stokkamyrveien 30 AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Strandgaten og Eilertsbakken Eiendomsselskap AS | Farsund | 86,20 % | 86,20 % |
| Sydvesten Lokalavis AS | Bergen | 50,00 % | - |
| Søgne og Songdalen Budstikke AS | Søgne | 97,14 % | 57,62 % |
| Sørlandspakken Vest AS | Kristiansand | - | 100,00 % |
| Sørlandssamkjøringen AS | Mandal | 62,00 % | 62,00 % |
| Trafikkfondet AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| TV Sør AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Tyggo AS | Oslo | 100,00 % | - |
| Verdens Gang AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Vestnytt AS | Fjell | 100,00 % | 100,00 % |
| VG Mobil AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| VGTV AS | Oslo | 100,00 % | - |
| WoldCam AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
|---|---|---|---|
| WR Start Up 62 AS | Oslo | 50,00 % | - |
| Åsane Tidende AS | Bergen | 50,00 % | - |
| Schibsted Sverige mediehus | Forretningskontor | 2013 | 2012 |
| Schibsted Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| A Perfect Guide Sales Scandinavia AB | Stockholm | 84,50 % | - |
| A Perfect Guide Scandinavia AB | Stockholm | 84,50 % | - |
| Aftonbladet Hierta AB | Stockholm | 91,00 % | 91,00 % |
| Aftonbladet Kolportage AB | Stockholm | 91,00 % | 91,00 % |
| Compricer AB | Stockholm | 100,00 % | - |
| Destinationpunktse AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| E24 Näringsliv AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| FlexiDrive Sverige AB | Stockholm | 80,00 % | - |
| HB Svenska Dagbladets AB & Co | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| Hittapunktse AB | Stockholm | 90,20 % | 100,00 % |
| Jobb 24 HB | Stockholm | - | 100,00 % |
| Klart Vädertjänster AB (tidligere K Lartpunktse Vädertjänster AB) | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Kundkraft i Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Lendo AB | Stockholm | 98,50 % | 98,50 % |
| Lets deal AB | Stockholm | 51,55 % | 51,55 % |
| Mediateam Bemanning AB | Stockholm | 51,00 % | 51,00 % |
| Mini Media Sweden AB | Stockholm | 51,00 % | 51,00 % |
| Mobilio Sweden AB | Stockholm | 85,00 % | 50,10 % |
| Omnipunktse AB (tidligere Resdagboken AB) | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Personal Finance Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| PGME Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Plan 3 AB (previously MinTur AB) | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| PriceSpy Media Ltd | Manukau | 98,00 % | 96,00 % |
| Prisjakt Norge AB | Stockholm | 98,00 % | - |
| Prisjakt Polen Sp z.o.o | Krakow | 98,00 % | 96,00 % |
| Prisjakt Sverige AB | Ängelholm | 98,00 % | 96,00 % |
| Rörlig Bild Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Centralen AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Media AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted PersonalFinance Bolån AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Sales AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Sök AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Tillväxtmedier AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Tillväxtmedier Annonsförsäljning AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted TM AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted TM II AB | Stockholm | 100,00 % | - |
| ServiceFinder Sverige AB | Stockholm | 69,95 % | 69,95 % |
| Suredo AB | Stockholm | 98,50 % | 98,50 % |
| Svenska Dagbladet Annons AB | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| Svenska Dagbladet Digitala Medier AB * | Stockholm | - | 99,41 % |
| Svenska Dagbladet Distribution AB * | Stockholm | - | 99,41 % |
| Svenska Dagbladet Holding AB | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| Svenska Dagbladets AB | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| The You Way AB | Stockholm | 91,00 % | - |
|---|---|---|---|
| TVNU Sweden AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Mediehus Internasjonal | Forretningskontor | 2013 | 2012 |
| 20 Min Holding AG | Zürich | 100,00 % | 100,00 % |
| 20 Min International B.V. | Rotterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| 20 Minutos España S.L. (tidligere 20 Minutos España S.A.) | Madrid | 100,00 % | 100,00 % |
| Carrie & Serena S.L. | Madrid | 99,87 % | 63,92 % |
| Grupo 20 Minutos SL | Madrid | 99,87 % | 99,87 % |
| AS Eesti Meedia | Tartu | - | 100,00 % |
| AS Kanal 2 | Tallinn | - | 100,00 % |
| AS Kroonpress | Tartu | - | 99,90 % |
| AS Postimees | Tallinn | - | 100,00 % |
| AS Schibsted Baltics | Tallinn | - | 100,00 % |
| AS Trio LSL | Tallinn | - | 99,75 % |
| Kultuurinet OÜ | Tartu | - | 51,00 % |
| OÜ Meediasüsteemid | Tartu | - | 100,00 % |
| OÜ Webplanet | Tallinn | - | 100,00 % |
| Reisiguru OÜ | Tartu | - | 51,00 % |
| SIA Tvnet | Riga | - | 100,00 % |
| Soov Kirjastus OU | Tallinn | - | 100,00 % |
| UAB 15 Minuciu | Vilnius | - | 99,90 % |
| UAB 15 Minuciu Online | Vilnius | - | 99,90 % |
| UAB Plius | Vilnius | - | 100,00 % |
| UAB Zurnalu Leidybos Grupe | Vilnius | - | 100,00 % |
| Ühinenud Ajalehed AS | Tartu | - | 66,00 % |
| Andre | Forretningskontor | 2013 | 2012 |
| Sandrew Metronome AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Sandrew Metronome Danmark A/S | København | - | 100,00 % |
| Sandrew Metronome Distribusjon Norge AS | Oslo | - | 100,00 % |
| Sandrew Metronome Distribution Sverige AB | Stockholm | - | 100,00 % |
| Sandrew Metronome International AB | Stockholm | - | 100,00 % |
| Sandrew Metronome Video Finland OY | Helsingfors | - | 100,00 % |
| Streaming Media AS | Oslo | 72,82 % | 73,40 % |
| Aspiro AB | Malmö | 55,30 % | 55,74 % |
| Aspiro AS | Oslo | 55,30 % | 55,74 % |
| Aspiro Innovation AB | Malmö | 55,30 % | 55,74 % |
| Aspiro Søk AS | Oslo | 55,30 % | 55,74 % |
| Aspiro TV AS | Oslo | 55,30 % | 55,74 % |
| RADR Entertainment AB (tidligere Aspiro Inpoc AB) | Stockholm | 55,30 % | 55,74 % |
| Rubberduck Media Lab Inc | Carlsbad | 55,30 % | 55,74 % |
| SMS Opplysningen 1985 AS | Oslo | 55,30 % | 55,74 % |
| SMS Opplysningen 2100 AS | Oslo | 55,30 % | 55,74 % |
| WiMP ApS | København | 55,30 % | 55,74 % |
| WiMP Music AB (tidligere Aspiro Musik AB) | Malmö | 55,30 % | 55,74 % |
| WiMP Music AS | Oslo | 55,30 % | 55,74 % |
| WiMP Music GmbH | Berlin | 55,30 % | 55,74 % |
WiMP Music SP. Z O.O. Warsawa 55,30 % 55,74 %
| WiMP Norway AS | Oslo | 55,30 % | 55,74 % |
|---|---|---|---|
| Tesked AB | Varberg | 97,98 % | 97,98 % |
| Mötesplatsen i Norden AB | Varberg | 97,98 % | 97,98 % |
| 20 Min Holding AS * | Oslo | - | 100,00 % |
| E24 France SAS | Paris | - | 100,00 % |
| E24 International AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| European Media Ventures AS * | Oslo | - | 100,00 % |
| Gratisavisen avis1 AS * | Oslo | - | 100,00 % |
| Scanpix Scandinavia AB | Stockholm | - | 100,00 % |
| Schibsted AG | Berlin | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Movie AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Multimedia AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Print Media AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| SI Företagstjänster AB | Stockholm | - | 100,00 % |
| SI Företagstjänster Holding AB | Stockholm | - | 100,00 % |
| Hovedkontor | Forretningskontor | 2013 | 2012 |
| Schibsted Eiendom AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Finans AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted IT AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Payment AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
* Fusjonert med andre selskap i konsernet.
** Fra datterselskap til felleskontrollert virksomhet.
| Omarbeidet | |||
|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Note | 2013 | 2012 |
| Driftsinntekter | 3 | 49 | 55 |
| Lønnskostnader | 4 | (145) | (125) |
| Avskrivninger og amortiseringer | 5 | (2) | (2) |
| Andre driftskostnader | 6 | (124) | (122) |
| Driftsresultat | (222) | (194) | |
| Finansinntekter | 7 | 3 721 | 2 916 |
| Finanskostnader | 7 | (612) | (182) |
| Finansielle poster | 3 109 | 2 734 | |
| Resultat før skattekostnad | 2 887 | 2 540 | |
| Skattekostnad | 8 | (83) | (134) |
| Årsresultat | 2 804 | 2 406 |
| (NOK mill.) | Note | 2013 | Omarbeidet 2012 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Utsatt skattefordel | 8 | 58 | 52 |
| Varige driftsmidler og lisenser | 5 | 18 | 13 |
| Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler | 76 | 65 | |
| Investeringer i datterselskap | 9 | 14 975 | 5 237 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 9 | 1 541 | 1 541 |
| Investeringer i aksjer og andeler | 9 | 2 | 3 |
| Langsiktige fordringer | 10 | 1 604 | 1 905 |
| Finansielle eiendeler | 18 122 | 8 686 | |
| Langsiktige eiendeler | 18 198 | 8 751 | |
| Kortsiktige fordringer | 11 | 1 279 | 4 381 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 12 | 7 | 13 |
| Kortsiktige eiendeler | 1 286 | 4 394 | |
| Sum eiendeler | 19 484 | 13 145 | |
| EGENKAPITAL OG GJELD | |||
| Aksjekapital | 108 | 108 | |
| Egne aksjer | (1) | (1) | |
| Annen innskutt egenkapital | 1 432 | 1 422 | |
| Innskutt egenkapital | 1 539 | 1 529 | |
| Annen egenkapital | 9 848 | 7 404 | |
| Opptjent egenkapital | 9 848 | 7 404 | |
| Egenkapital | 14 | 11 387 | 8 933 |
| Pensjonsforpliktelser | 15 | 203 | 173 |
| Avsetninger for forpliktelser | 203 | 173 | |
| Langsiktig gjeld | 10 | 2 795 | 3 095 |
| Kortsiktig gjeld | 16 | 5 099 | 944 |
| Sum egenkapital og gjeld | 19 484 | 13 145 |
Oslo, 25 mars 2014 Styret i Schibsted ASA
Ole Jacob Sunde
Styrets leder
Karl-Christian Agerup Arnaud de Puyfontaine Marie Ehrling
Christian Ringnes
Eva Berneke Anne Lise von der Fehr Gunnar Kagge
Jonas Fröberg Eugénie Van Wiechen
Rolv Erik Ryssdal
Konsernsjef
| (NOK mill.) | Note | 2013 | Omarbeidet 2012 |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØM FRA DRIFTSAKTIVITETER | |||
| Resultat før skattekostnad | 2 887 | 2 540 | |
| Betalt skatt | (6) | - | |
| Avskrivninger og amortiseringer | 5 | 2 | 2 |
| Nedskrivning aksjer | 7 | 520 | 72 |
| Gevinst ved salg av anleggsmidler | (6) | (2 060) | |
| Aksjebasert avlønning | (3) | 3 | |
| Konsernbidrag inntektsført som finansinntekt | 7 | (917) | (621) |
| Endring i kortsiktige fordringer | (16) | (28) | |
| Endring i kortsiktig gjeld | 757 | 21 | |
| Forskjell mellom pensjonskostnad og inn- og utbetalinger i pensjonsordninger | 8 | 14 | |
| Endring andre tidsavgrensningsposter | 1 | (5) | |
| Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter | 3 227 | (62) | |
| KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER | |||
| Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler | 5 | (7) | (9) |
| Endring i langsiktige fordringer | 10 | 301 | (439) |
| Utbetalinger ved kjøp av aksjer | (10 350) | (579) | |
| Innbetaling ved salg av aksjer | 9 | 3 541 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | (10 047) | 2 514 | |
| KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER | |||
| Nedbetaling / opptak av langsiktig rentebærende gjeld | (300) | - | |
| Nedbetaling / opptak av kortsiktig rentebærende gjeld | 7 292 | (2 760) | |
| Mottatt konsernbidrag (netto) | 152 | 656 | |
| Betalt utbytte | 14 | (375) | (375) |
| Kjøp / salg av egne aksjer | 45 | 27 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 6 814 | (2 452) | |
| Netto økning (reduksjon) i kontanter og kontantekvivalenter | (6) | - | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 1.1 | 13 | 13 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 | 12 | 7 | 13 |
Alle beløp er i NOK millioner med mindre annet opplyses særskilt
Selskapsregnskapet til Schibsted ASA er avlagt i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge.
Driftsinntekter inntektsføres når varen er levert eller tjenesten ytet.
Eiendeler og gjeld knyttet til virksomhetens varekretsløp klassifiseres som henholdsvis omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld som ikke er knyttet til varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld dersom de er av kortsiktig art, normalt med forfall innen ett år. Aksjer og investeringer som ikke er til varig eie klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler klassifiseres som anleggsmidler og øvrig gjeld som langsiktig.
Aksjer vurderes etter kostmetoden og nedskrives dersom verdien i balansen overstiger gjenvinnbart beløp. Reversering av nedskrivning foretas hvis grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Mottatt konsernbidrag er inntektsført under finansinntekter under forutsetning av at mottatt konsernbidrag ikke representerer en tilbakebetaling av investert kapital. Konsernbidrag som representerer en tilbakebetaling av investert kapital regnskapsføres som redusert kostpris. Netto avgitt konsernbidrag (brutto konsernbidrag fratrukket tilhørende skatteeffekt) tillegges anskaffelseskost for investering i datterselskaper. Utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper er inntektsført under finansinntekter.
Gevinst ved konserninternt salg av aksjer i datterselskap som overstiger tilbakeholdt resultat i datterselskapet, føres som utsatt inntekt og klassifiseres som langsiktig gjeld.
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler nedskrives dersom verdien i balansen overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer eiendelen forventes å generere. Reversering av nedskrivning foretas dersom grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Leieavtaler klassifiseres enten som finansielle eller operasjonelle. Leieavtaler som i det vesentligste overfører all risiko og avkastning som er forbundet med en eiendel klassifiseres som finansiell. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle.
Når Schibsted ASA er leietaker i en finansiell leieavtale innregnes den leide eiendelen og leieforpliktelsen i balansen. Avskrivbare leide eiendeler avskrives systematisk over eiendelenes utnyttbare levetid. Leiebetaling fordeles mellom rentekostnader og reduksjon av leieforpliktelsen.
Leiebetalinger i henhold til en operasjonell leieavtale innregnes som kostnad i løpet av leieperioden.
Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes til dagskurs. Valutagevinster og -tap presenteres som Finansinntekter og Finanskostnader.
Kundefordringer vurderes til virkelig verdi, hensyntatt forventede tap på fordringer.
Kjøpspris og salgsverdi for egne aksjer føres mot egenkapitalen.
Schibsted ASA har i henhold til NRS 6 valgt å anvende målereglene og reglene om resultatspesifikasjon i IAS 19R – Ytelser til ansatte.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.
Som følge av anvendelse av IAS 19R, beregnes periodens netto rentekostnad ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene, begge beregnet med diskonteringsrenten. Endringer i netto pensjonsforpliktelse som følge av premiebetalinger og utbetaling av pensjon hensyntas. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes med endelig virkning direkte i annen egenkapital.
Periodens pensjonsopptjening og netto renteinntekt (-kostnad) resultatføres umiddelbart. Periodens pensjonsopptjening påvirker linjen lønnskostnader i resultatregnskapet, mens netto renteinntekt (-kostnad) klassifiseres som finanspost. Verdiendringer, både midler og forpliktelser, innregnes med endelig virkning direkte i annen egenkapital.
Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer.
En avkortning inntreffer når selskapet vedtar en vesentlig reduksjon av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.
Introduksjon av en ny ytelsesplan eller en forbedring av nåværende ytelsesplan medfører endringer i pensjonsforpliktelsen. Dette blir kostnadsført lineært over perioden frem til effekten av endringen er opptjent. Innføring av nye ordninger eller endringer i eksisterende ordninger som skjer med tilbakevirkende kraft slik at de ansatte umiddelbart har opptjent en fripolise (eller endring i fripolise) resultatføres umiddelbart. Gevinst eller tap knyttet til innskrenkninger eller avslutning av pensjonsplaner resultatføres når dette skjer.
For pensjonsplaner som regnskapsmessig er definert som tilskuddsplaner, regnskapsføres tilskuddet som periodens pensjonskostnad.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i egenkapital måles virkelig verdi av tjenestene og den motsvarende økningen i egenkapital indirekte med henvisning til den virkelige verdien av de tildelte egenkapitalinstrumentene. Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene måles på tildelingstidspunktet og innregnes som lønnskostnad og som økning i egenkapital umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom de tildelte egenkapitalinstrumentene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode.
På hver balansedag revurderes estimatet for antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli innvunnet. Ved endringer justeres kostnadsført beløp for å gjenspeile det antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli, eller faktisk blir, innvunnet.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i kontanter måles tjenestene og den pådratte forpliktelsen til forpliktelsens virkelige verdi. De mottatte tjenestene og forpliktelsen innregnes umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom rettighetene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode. Fram til forpliktelsen gjøres opp, måles forpliktelsens virkelige verdi på nytt på hvert rapporteringstidspunkt og på oppgjørstidspunktet, med endringer i virkelig verdi innregnet i periodens resultat.
Kostnader knyttet til restrukturering og omstilling av virksomheten periodiseres i henhold til sammenstillingsprinsippet. Prinsippet innebærer at de kostnader som ikke er knyttet til senere perioders inntekter kostnadsføres når de er pådratt. Kostnader knyttet til restrukturering og omstilling anses som pådratt når plan for gjennomføring er vedtatt og kunngjort.
Skattekostnad knyttes til det regnskapsmessige resultatet og består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse beregnes i henhold til gjeldsmetoden uten neddiskontering og beregnes for alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av eiendeler og forpliktelser, samt fremførbare underskudd. Utsatt skattefordel balanseføres kun når det forventes at skattefordelen kan realiseres gjennom tilstrekkelig skattepliktig inntekt skapt av forventet fremtidig inntjening.
Usikre forpliktelser regnskapsføres dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør. Beste estimat av verdien av oppgjøret balanseføres under andre avsetninger for forpliktelser. Andre vesentlige forhold som ikke regnskapsføres omtales i note.
Utbytte for regnskapsåret basert på styrets forslag regnskapsføres som gjeld per 31.12.
Oppstilling av kontantstrømmer er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter i oppstilling av kontantstrømmer omfatter kontanter, bankinnskudd og plasseringer med forfall innen tre måneder fra plasseringstidspunktet.
Schibsted ASA har i henhold til NRS 6 valgt å anvende målereglene og reglene om resultatspesifikasjon i IAS 19R – Ytelser til ansatte.
Fra 1. januar 2013 har Schibsted ASA anvendt IAS 19R – Ytelser til ansatte og endret basis for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Foretaket har tidligere benyttet korridormetoden for regnskapsføring av uamortiserte estimatavvik. Korridormetoden er ikke lenger tillatt etter IAS 19R noe som medfører at alle estimatavvik innregnes direkte mot annen egenkapital. I årsregnskapet for 2013 er akkumulert estimatavvik per 1. januar 2012 bokført mot annen egenkapital.
Tidligere ble avkastning på pensjonsmidler beregnet ved bruk at en langsiktig forventet avkastning på pensjonsmidlene. Som følge av anvendelse av IAS 19R, beregnes nå periodens netto rentekostnad ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene, begge beregnet med diskonteringsrenten. Endringer i netto pensjonsforpliktelse som følge av premiebetalinger og utbetaling av pensjon hensyntas. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes med endelig virkning direkte i annen egenkapital.
Selskapet har ved implementering av IAS 19R valgt å endre klassifisering av pensjonskostnadene. Periodens pensjonsopptjening rapporteres som del av linjen lønnskostnader i resultatregnskapet, mens netto renteinntekt (-kostnad) klassifiseres som finanspost.
IAS 19 R er anvendt retrospektivt, og sammenligningstallene er endret.
| Oversikt endringer i balansen per 01.01.2012 |
Balansen 31.12.2011 |
Effekt prinsipp endring |
Balansen per 01.01.2012 |
|---|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelser | 155 | 62 | 217 |
| Utsatt skattefordel | 47 | 17 | 64 |
| Annen egenkapital | 5 354 | (45) | 5 309 |
| Oversikt endringer resultatregnskap 2012 |
Avlagt 2012- regnskap |
Effekt prinsipp endring |
Omarbeidet 2012 |
|---|---|---|---|
| Lønnskostnader | (134) | 9 | (125) |
| Finanskostnader | (175) | (7) | (182) |
| Skattekostnad | (133) | (1) | (134) |
| Årsresultat | 2 405 | 1 | 2 406 |
| Endring pensjons forpliktelse |
Endring usatt skattefordel |
Endring annen egenkapital |
|
|---|---|---|---|
| Estimatavvik innregnet direkte i | |||
| annen egenkapital per 31.12.2012 | 4 | (1) | (3) |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 49 | 55 |
| Sum | 49 | 55 |
Driftsinntekter består av konsulenthonorar og inntekt fra utleie av kontorlokaler, samt avgift for datterselskapers deltakelse i konsern programmer for ledelses- og organisasjonsutvikling.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Lønnskostnader | 93 | 78 |
| Arbeidsgiveravgift | 16 | 15 |
| Pensjonskostnader (note 15) | 19 | 17 |
| Andre personalkostnader | 6 | 4 |
| Aksjebasert avlønning | 11 | 11 |
| Sum | 145 | 125 |
Antall årsverk, inklusive traineer, var 95 i 2013. For nærmere opplysninger om godtgjørelse til revisor samt ytelser til ledende ansatte, herunder aksjebasert betaling, se note 27 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning til konsernregnskapet.
| Driftsløsøre, inventar og lignende |
Lisenser | |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1.1.2013 | 38 | 5 |
| Tilgang | - | 7 |
| Avgang | (16) | (4) |
| Anskaffelseskost 31.12.2013 | 22 | 8 |
| Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer 1.1.2013 |
(26) | (4) |
| Akkumulerte avskrivninger ved avgang | 16 | 4 |
| Årets avskrivninger og amortiseringer | (1) | (1) |
| Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer 31.12.2013 |
(11) | (1) |
| Balanseført verdi 31.12.2013 | 11 | 7 |
| Avskrivningsmetode | Lineær | Lineær |
| Avskrivningsperiode | 3–10 år | 3–5 år |
Årets avskrivninger og amortiseringer inkluderer avskrivning av påkostninger leide lokaler med NOK 1 mill. Leie av ikke balanseførte driftsmidler er kostnadsført med NOK 26 mill. og består i hovedsak av leie av datateknologi på NOK 4 mill. samt leie av kontorlokaler på NOK 20 mill. hvor gjenværende forpliktelse er 4,5 år med opsjon for ytterligere 4 år.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Lokalkostnader (note 5) | 26 | 25 |
| Kontor- og administrasjonskostnader | 23 | 25 |
| Honorarer | 41 | 39 |
| Reiser, møter og markedsføring | 34 | 33 |
| Sum | 124 | 122 |
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Renteinntekter | 140 | 119 |
| Mottatt konsernbidrag | 917 | 621 |
| Utbytte fra datterselskaper | 2 525 | - |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper | 132 | 87 |
| Gevinst ved salg av aksjer | 6 | 2 089 |
| Andre finansinntekter | 1 | - |
| Sum | 3 721 | 2 916 |
Gevinst ved salg av aksjer i 2013 gjelder nedsalg av Streaming Media AS på NOK 0,6 mill. og likvidasjonsutbytte for Scanpix AB på NOK 5,7 mill. (note 9). Gevinst ved salg av aksjer i 2012 er knyttet til gevinst ved fraregning av Polaris Media ASA på NOK 26 mill. (note 9), samt gevinst ved salg av datterselskapene Verdens Gang AS og Schibsted Forlag AS til Schibsted Norge AS på NOK 2 062 mill. Gevinst utover tilbakeholdt resultat i solgte datterselskaper er ført som utsatt inntekt og klassifisert som langsiktig gjeld (note 10).
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Rentekostnader | 83 | 70 |
| Rentekostnader konsernkontoordningen (note 12) |
- | 2 |
| Rentekostnader pensjonsordninger (note 15) |
5 | 7 |
| Nedskrivning aksjer | 520 | 72 |
| Tap ved salg av aksjer | - | 29 |
| Andre finanskostnader | 4 | 2 |
| Sum | 612 | 182 |
Rentekostnader knyttet til obligasjonslån utgjør NOK 83 mill. i 2013 og NOK 65 mill. i 2012. Nedskrivning av aksjer i 2013 gjelder Schibsted Movie AS på NOK 155 mill., og tilbakeføring av nedskrivning vedrørende Streaming Media på NOK 70 mill. Nedskrivning av aksjer i 2012 gjelder Streaming Media AS. Tap ved salg av aksjer i 2012 er relatert til Trafikkfondet AS og Aspiro AB. Andre finanskostnader i 2013 og 2012 gjelder i hovedsak disagio og bankgebyrer.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 2 887 | 2 540 |
| Mottatt utbytte og skattefritt konsernbidrag |
(3 103) | (84) |
| Avgitt konsernbidrag | (289) | (469) |
| Andre permanente forskjeller | 506 | (1 980) |
| Endring i midlertidige forskjeller | 30 | 13 |
| Effekt av prinsippendring og estimatavvik i pensjonsforpliktelse |
(26) | - |
| Grunnlag betalbar skatt | 5 | 20 |
| Skattesats | 28 % | 28 % |
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Beregnet betalbar skatt på årets resultat | 1 | 6 |
| Endring netto utsatt skattefordel | (8) | (4) |
| Skatt knyttet til endret skattesats på utsatt skattefordel |
2 | - |
| Skatt på prinsippendring og estimatavvik i pensjonsforpliktelse |
7 | - |
| Skatt knyttet til avgitt konsernbidrag | 81 | 132 |
| Skattekostnad | 83 | 134 |
| Omarbeidet | ||
|---|---|---|
| Skatteøkende (-reduserende) midlertidige forskjeller: |
2013 | 2012 |
| Varige driftsmidler | (2) | (2) |
| Pensjonsforpliktelser | (203) | (173) |
| Annen kortsiktig gjeld | (8) | (11) |
| Sum grunnlag utsatt skattefordel | (213) | (186) |
| Skattesats | 28 % | 28 % |
| Netto utsatt skatteforpliktelse (-fordel) med 28 % skatt |
(60) | (52) |
| Effekt på utsatt skattefordel knyttet til endret skattesats fra 28 % til 27 % |
2 | - |
| Netto utsatt skatteforpliktelse (-fordel) | (58) | (52) |
| Omarbeidet | ||
|---|---|---|
| 2013 | 2012 | |
| Resultat før skattekostnad | 2 887 | 2 540 |
| Beregnet skattekostnad basert på nominell sats | 808 | 712 |
| Skatteeffekt av permanente forskjeller | (727) | (578) |
| Skatt knyttet til endret skattesats fra 28 % til 27 % på utsatt skattefordel | 2 | - |
| Skattekostnad | 83 | 134 |
| Eierandel i % 31.12.2013 |
Forretnings kontor |
Balanseført verdi 2013 |
Balanseført verdi 2012 |
||
|---|---|---|---|---|---|
| Aksjer i datterselskap | |||||
| 20 Min Holding AS | - | Oslo | - | 2 | |
| Schibsted Norge AS | 100,00 | Bergen | 3 649 | 1 349 | |
| Schibsted Eiendom AS | 100,00 | Oslo | 190 | 164 | |
| Schibsted Finans AS | 100,00 | Oslo | 392 | 392 | |
| Schibsted Movie AS | 100,00 | Oslo | 60 | 215 | |
| Schibsted Multimedia AS | 100,00 | Oslo | 10 285 | 2 352 | |
| Schibsted Print Media AS | 100,00 | Oslo | 169 | 546 | |
| Schibsted Sverige AB | 100,00 | Stockholm | 63 | 63 | |
| Schibsted IT AS | 100,00 | Oslo | 2 | 2 | |
| Schibsted Payment AS | 100,00 | Oslo | 10 | 11 | |
| Streaming Media AS | 73,40 | Oslo | 155 | 141 | |
| Sum | 14 975 | 5 237 |
Avgitt konsernbidrag til døtre på NOK 208 mill. (netto) er tillagt balanseført verdi av aksjer i datterselskap.
Av mottatt konsernbidrag fra Schibsted Norge AS er NOK 300 mill. ansett å representere tilbakebetaling av investert kapital og således innregnet som reduksjon av balanseført verdi av aksjer i Schibsted Norge AS.
| Aksjer i tilknyttede selskaper | Eierandel i % 31.12.2013 |
Forretnings kontor |
Balanseført verdi | Egenkapital | Årsresultat |
|---|---|---|---|---|---|
| Finn.no AS | 39,87 | Oslo | 1 413 | 317 | 581 |
| Polaris Media ASA | 28,99 | Trondheim | 127 | 521 | 41 |
| Svanedamsveien 10 AS | 25,00 | Kristiansand | 1 | 64 | 4 |
| Sum | 1 541 | ||||
| Andre aksjer | |||||
| Schibsted Vekst AS | 10,00 | Oslo | 2 | ||
| Schibsted Tech Polska sp. z.o.o | 1,00 | Krakow | - | ||
| Sum | 2 |
Finn.no AS og Schibsted Vekst AS eies også av andre konsernselskaper, og er i konsernregnskapet presenteres som datterselskap i note 35. For aksjer i Polaris Media ASA foreligger det kursnoteringer. Basert på siste omsetningskurs er verdi av aksjer i Polaris Media ASA NOK 361 mill.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Langsiktige fordringer konsernselskaper | 1 600 | 1 900 |
| Andre fordringer | 4 | 5 |
| Sum | 1 604 | 1 905 |
Langsiktige fordringer konsernselskaper gjelder lån til Schibsted Finans AS. Lånebeløp og betingelser er identiske med det som gjelder for Schibsted ASAs obligasjonslån med Norsk Tillitsmann ASA.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Langsiktig gjeld konsernselskap | 2 | 3 |
| Obligasjonslån | 1 600 | 1 900 |
| Utsatt inntekt ved salg av datterselskaper | 1 184 | 1 184 |
| Annen langsiktig gjeld | 9 | 8 |
| Sum | 2 795 | 3 095 |
Ved konserinternt salg av datterselskaper er gevinst som overstiger tilbakeholdt resultat i datterselskapet ført som utsatt inntekt (note 7).
Schibsted ASA har utstedt fem usikrede lån på totalt NOK 1 600 mill. i det norske obligasjonsmarkedet per desember 2013.
| Lån | Utstedt | Beløp | Forfall | Rente |
|---|---|---|---|---|
| ISIN NO001059326.2 | Des 2010 | NOK 400 mill. | Des 2015 | 3 måneders Nibor pluss 205 basispunkter |
| ISIN NO0010637176 | Mars 2012 | NOK 500 mill. | Mars 2017 | 3 måneders Nibor pluss 215 basispunkter |
| ISIN NO0010637275 | Mars 2012 | NOK 300 mill. | Mars 2019 | 5,9 % |
| ISIN NO0010667850 | Des 2012 | NOK 150 mill. | Des 2022 | 3 måneders Nibor pluss 250 basispunkter |
| ISIN NO0010667843 | Des 2012 | NOK 250 mill. | Des 2022 | 5,4 % |
| Sum | 1 279 | 4 381 |
|---|---|---|
| Andre fordringer | 19 | 18 |
| Fordring relatert til konsernkontoordning (note 12) |
- | 3 688 |
| Kortsiktige fordringer konsernselskaper | 1 260 | 675 |
| 2013 | 2012 |
Av totalt innestående på NOK 7 mill. er NOK 2,5 mill. stillet som sikkerhet for handler på Nord Pool, NASDAQ OMX Oslo ASA og hos StatNett SF.
Schibsted ASAs driftskonto inngår i Schibsteds konsernkontoordning i Danske Bank. Konsernkontosystemet er opprettet for å bidra til en optimal likviditetsstyring for Schibsted-konsernet. Schibsted ASA har per 31.12.2013 trukket NOK 3 604 mill. på underkonto i konsernkontoordningen som administreres og disponeres av Schibsted Finans AS. Beløpet er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen. For redegjørelse om finansiell markedsrisiko vises det til konsernregnskapets note 9 Finansiell risikostyring og note 18 Kontanter og kontantekvivalenter.
| Antall aksjer | Andel i % | |
|---|---|---|
| Blommenholm Industrier | 28 188 589 | 26,1 % |
| Folketrygdfondet | 7 486 976 | 6,9 % |
| State Street Bank and Trust Co. | 4 292 239 | 4,0 % |
| NWT Media AS | 4 000 000 | 3,7 % |
| The North Trust | 3 302 000 | 3,1 % |
| The Bank Of New York | 2 672 320 | 2,5 % |
| JP Morgan Clearing Co | 2 542 180 | 2,4 % |
| Clearstream Banking S.A | 2 139 745 | 2,0 % |
| Morgan Stanley & Co | 1 980 200 | 1,8 % |
| J.P.Morgan Chase Bank | 1 902 283 | 1,8 % |
| UBS AG, London Branch | 1 889 134 | 1,7 % |
| Goldman Sachs & Co – Equity, Security Client Segregation |
1 858 202 | 1,7 % |
| JPMorgan Chase Bank | 1 760 994 | 1,6 % |
| The Northern Trust Co | 1 221 669 | 1,1 % |
| State Street Bank and Trust Co | 1 154 447 | 1,1 % |
| Credit Suisse Securities | 1 138 128 | 1,1 % |
| Skandinaviska Enskilda Banken | 1 107 493 | 1,0 % |
| J.P.Morgan Chase Bank | 1 079 586 | 1,0 % |
| J.P.Morgan Chase Bank | 1 078 051 | 1,0 % |
| Svenska Handelsbanken | 955 577 | 0,9 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 71 749 813 | 66,5 % |
Oversikten er basert på den offentlige VPS-listen. For ytterligere informasjon om eierforhold henvises det til kapitlet om Aksjonærinformasjon i Schibsteds årsrapport.
| Antall aksjer | |
|---|---|
| Ole Jacob Sunde | 121 244 |
| Karl Christian Agerup | 3 082 |
| Eva Berneke | 4 020 |
| Christian Ringnes | 40 000 |
| Anne-Lise Mørch von Der Fehr | 201 |
| Gunnar Kagge | 259 |
| Rolv Erik Ryssdal | 30 417 |
| Trond Berger | 15 843 |
| Camilla Jarlsby | 10 006 |
| Terje Seljeseth | 13 124 |
| Lena K. Samuelsson | 6 730 |
| Didrik Munch | 5 169 |
| Raoul Grünthal | 9 418 |
| Frode Eilertsen | 1 295 |
| Sum styret og konsernledelsen | 260 808 |
Totalt utstedte aksjer i Schibsted ASA per 31.12.2013 er 108 003 615 og antall aksjonærer er 4 707. Utenlandsandelen er 52,1 % (56,6 %). Schibsted ASA eier 655 075 egne aksjer per 31.12.2013. Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å erverve egne aksjer begrenset til 10 800 361 aksjer (10 %). Fullmakten ble fornyet på generalforsamlingen 30. april 2013 for perioden frem til ordinær generalforsamling i 2014. På generalforsamlingen 7. mai 2014 vil styret fremme forslag om at styret gis fornyet fullmakt til erverv og avhendelse av inntil 10 % av aksjekapitalen i Schibsted ASA i henhold til lov om allmennaksjeselskaper, på de vilkår som fremgår av innkallingen til generalforsamlingen.
Ole Jacob Sunde, er også styreleder i Blommenholm Industrier.
| Aksjekapital | Egne aksjer |
Annen innskutt egenkapital |
Annen egenkapital |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 31.12.2011 | 108 | (1) | 1 414 | 5 354 | 6 875 |
| Effekt av prinsippendring og estimatavvik i pensjonsforpliktelse | - | - | - | (45) | (45) |
| Egenkapital per 01.01.2012 | 108 | (1) | 1 414 | 5 309 | 6 830 |
| Endring egne aksjer | - | - | - | 23 | 23 |
| Aksjebasert avlønning | - | - | 8 | - | 8 |
| Årets resultat | - | - | - | 2 406 | 2 406 |
| Avsatt utbytte | - | - | - | (375) | (375) |
| Periodens estimatavvik innregnet direkte i egenkapitalen | - | - | - | 41 | 41 |
| Egenkapital per 31.12.2012 | 108 | (1) | 1 422 | 7 404 | 8 933 |
| Endring egne aksjer | - | - | 3 | 31 | 34 |
| Aksjebasert avlønning | - | - | 7 | - | 7 |
| Årets resultat | - | - | - | 2 804 | 2 804 |
| Avsatt utbytte | - | - | - | (376) | (376) |
| Effekt av prinsippendring og estimatavvik i pensjonsforpliktelse | - | - | - | (15) | (15) |
| Egenkapital per 31.12.2013 | 108 | (1) | 1 432 | 9 848 | 11 387 |
Schibsted ASAs aksjekapital består av 108 003 615 aksjer pålydende NOK 1,-. Pålydende av egne aksjer er oppført på egen linje under innskutt egenkapital med negativt beløp.
Ingen aksjonærer kan eie eller på generalforsamling stemme for mer enn 30 % av aksjene.
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.
Per 31.12.2013 hadde selskapets pensjonsordning 96 medlemmer. Det vises til konsernregnskapets note 21 Pensjonsordninger for nærmere beskrivelse av pensjonsordningene og anvendte forutsetninger.
Selskapet har i 2012 endret referanse for fastsettelse av diskonteringsrenten. Tidligere har denne renten blitt fastsatt med referanse til norske statsobligasjoner. Med virkning fra 2012 fastsettes denne med referanse til foretaksobligasjoner av høy kvalitet. Selskapet har konkludert med at det, ved utgangen av regnskapsåret, eksisterer et dypt marked for OMF-obligasjoner i Norge og at denne renten derfor skal benyttes som referanse etter IAS 19 Ytelser til ansatte. Den derav følgende økningen av diskonteringssatsen ga en betydelig reduksjon av nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser per 31.12.2012.
Selskapet har i henhold til NRS 6 valgt å anvende målereglene og reglene om resultatspesifikasjon i IAS 19 Ytelser til ansatte. Fra 1. januar 2013 har foretaket anvendt IAS 19 Ytelser til ansatte (juni 2011) («IAS 19R») og endret basis for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Se note 1 Regnskapsprinsipper samt note 2 Endring i regnskapsprinsipper for nærmere beskrivelse.
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening |
15 | 14 |
| Netto rentekostnad av pensjons forpliktelsen |
5 | 7 |
| Netto pensjonskostnad ytelses ordninger |
20 | 21 |
| Pensjonskostnad innskuddspensjon | 3 | 3 |
| Pensjonskostnad ny AFP | 1 | - |
| Sum pensjonskostnad | 24 | 24 |
| Herav klassifisert som Lønnskostnader | 19 | 17 |
| Herav klassifisert som Finanskostnader | 5 | 7 |
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Nåverdi av sikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
63 | 55 |
| Verdi av pensjonsmidlene | (58) | (56) |
| Nåverdi (netto etter pensjonsmidler) av sikrede ytelsesbaserte pensjons forpliktelser |
5 | (1) |
| Nåverdi av usikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
198 | 174 |
| Pensjonsforpliktelser | 203 | 173 |
| Arbeidsgiveravgift inkludert i nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
25 | 21 |
| 2013 | Omarbeidet 2012 |
|
|---|---|---|
| Per 1.1 | 173 | 217 |
| Netto pensjonskostnad | 20 | 21 |
| Innbetalte bidrag og utbetalte ytelser | (12) | (9) |
| Estimatavvik innregnet mot egenkapital | 22 | (56) |
| Per 31.12 | 203 | 173 |
Forpliktelse pr. 31.12.2013 er beregnet basert på dødelighetstariff K2013. Forpliktelse pr. 31.12.2012 og kostnad 2013 ble beregnet med dødelighetstariff K2005. Endring i anvendt dødelighetstariff har medført økning i forpliktelsen med NOK 22 mill. pr. 31.12.2013.
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Leverandørgjeld | 3 | 7 |
| Skyldig offentlige avgifter | 12 | 13 |
| Avsatt utbytte | 376 | 375 |
| Gjeld til konsernselskap (konsernkonto-ordning) (note 12) |
3 604 | - |
| Kortsiktig gjeld konsernselskaper | 1 058 | 502 |
| Betalbar skatt (note 8) | 1 | 6 |
| Påløpt rente | 18 | 18 |
| Annen kortsiktig gjeld | 27 | 23 |
| Sum | 5 099 | 944 |
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Garanti for lån og trekkrettigheter på vegne av konsernselskaper |
5 346 | 4 639 |
| Andre garantier på vegne av konsern selskaper |
279 | 266 |
| Annet garantiansvar | 9 | 95 |
| Sum | 5 634 | 5 000 |
Av garanti for lån og trekkrettigheter på NOK 5,3 mrd. er NOK 0,7 mrd. trukket på lånerammene ved utgangen av 2013. NOK 0,6 mrd. var trukket ved utgangen av 2012.
Andre garantier på vegne av konsernselskaper vedrører garanti overfor Danske Bank for inntil NOK 226 mill. for skattetrekksgarantier og andre garantier, garanti overfor BNP Paribas på NOK 5 mill for lån til Multiprensa Y Mas, garanti for enkelte datterselskapers usikrede pensjonsforpliktelser knyttet til noen ledende ansatte med NOK 40 mill. samt garanti ovenfor Grensen 5–7 AS med NOK 8 mill. for kontorleie. Schibsted ASA har også stilt en morselskapsgaranti ovenfor Entra Eiendom AS som sikkerhet for betaling av kontorleie.
Av annet garantiansvar gjelder NOK 4 mill. garanti for udekkede pensjonsforpliktelser, NOK 2,5 mill. sikkerhet for handler på Nord Pool, NASDAQ OMX Oslo ASA og hos StatNett SF, og NOK 2,5 mill. garanti for lån til ansatte i konsernet. For opplysninger om lån til ledende ansatte, se note 27 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning i konsernregnskapet.
Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2013, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse avde mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står ovenfor.
Oslo, 25 mars 2014 Styret i Schibsted ASA
Ole Jacob Sunde
Styrets leder
Karl-Christian Agerup Marie Ehrling
Eva Berneke Christian Ringnes Arnaud de Puyfontaine
Eugénie Van Wiechen Gunnar Kagge Anne Lise von der Fehr
Jonas Fröberg Rolv Erik Ryssdal
Konsernsjef
Apotekergaten 10 Postboks 490 Sentrum 0105 Oslo
Telefon +47 23 10 66 00 Faks +47 23 10 66 01 [email protected]
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.