Årsrapport 2009

Innhold

"The recovery will be great for Schibsted" Godt rustet for fortsettelsen President and CEO Kjell Aamot Av konsernsjef Rolv Erik Ryssdal THE QUICK READ	> >	1 2
Our company Nøkkeltall Our key figures	> > >	4 2 5
Our results Vårt selskap/Visjon/Strategi	> >	6 4
Our media world Vårt år 2009 Our responsibility	> > >	7 6 8
Our strategy Virksomhetsbeskrivelse Our business area	> > 10 >	9 7
Our year 2008 - Virksomhetsområder	> 12 >	8
- Media Norge OUR STRATEGY	> > 13	10
Our product strategy - VG / Schibsted Sverige	> 15 >	12
Our media house strategy - Schibsted International Editorials	> 16 >	14
Our capability strategy - Gratisaviser	> 18 >	15
- Nettaviser DESCRIPTION OF OPERATIONS	> > 19	16
Business areas - Andre	> 20 >	17
Media houses - Schibsted Classified Media Printed newspapers	> 22 > > 28	18
Free newspapers Online newspapers Samfunnsansvar	> 30 > 31 >	20
Classifieds/Directories - Redaksjonell frihet Other online activities	> 33 > > 37	20
- Stiftelsen Tinius Lice pictures	> > 38	21
Other - Miljø og likestilling Our arena	> 39 > > 42	21
Aksjonærinformasjon OUR RESPONSIBILITIES	> > 43	22
Editorial freedom Konsernråd / Konserntillitsvalgte	> 44 >	23
The Tinius Trust Eierstyring og selskapsledelse Gender equality and environment	> 44 > > 46	24
Valgkomiteens redegjørelse Thrine Schibsted – The Social Lady Shareholders information	> > 47 > 48	27
Schibsted group council Styrets beretning og årsregnskap Group employee representatives - Erklæring om fastsettelse av lønn	> 50 > > 50	29
og annen godtgjørelse CORPORATE GOVERNANCE	> > 51	40
The Nomination Committee - Vedtekter	> 57 >	42
- Regnskap BOARD OF DIRECTORS REPORT	> > 59	43

GODT RUSTET FOR FORTSETTELSEN

Av konsernsjef Rolv Erik Ryssdal

2009 har vært et vanskelig år for mange. Mediebransjen blir alltid spesielt hardt rammet i lavkonjunkturer. Omtrent halvparten av Schibsteds inntekter kommer fra annonser. Når disse inntektene, som i annet kvartal, faller 20 prosent, sier det seg selv at balansen kommer i ulage. Vår virksomhet er slik at vi har en stor andel faste kostnader som ikke lar seg fjerne umiddelbart.

Heldigvis er situasjonen for oss mye bedre enn for mange av våre konkurrenter. Etter å ha lagt bak oss et meget spesielt år, står vi bedre rustet enn de fleste andre. Det har særlig tre årsaker:

For det første har vi gjennomført et veldig stort og omfattende lønnsomhetsprogram, verdt over én milliard kroner. Og vi har solgt unna en del virksomheter som ikke tilhørte våre kjerneområder.

For det andre har vi gjennomført en meget vellykket emisjon, som ble godt mottatt og overtegnet. Våre aksjonærer signaliserte tro på selskapet da vi trengte det. Det gjør at vi har en god finansiell situasjon og fleksibilitet.

For det tredje er det heldigvis slik at verden ikke har falt helt sammen. Selv om vi er til stede i markeder, som det spanske, som ble veldig hardt rammet, gikk det heldigvis veldig mye bedre her nord.

Vi møter fremtiden med sterke strategiske ben å stå på.

Det første benet er de store mediehusene. Det største er Media Norge. De andre store er VG og Schibsted Sverige, hvor Aftonbladet og Svenska Dagbladet snart flytter inn i et felles bygg. I tillegg har vi spennende, men litt mindre, mediehus i andre deler av Europa: 20 minutter i Spania og Frankrike, og Eesti Meedia i Estland.

Det andre strategiske beinet er rubrikktjenester på nettet, der vi har en ledende posisjon i Europa. Schibsted var tidlig ute med å se satsingsmuligheter på nettet. I dag kan vi si at vår sterke posisjon i rubrikkmarkedet på nettet er en viktig grunn til at vi har kommet oss rimelig bra gjennom finanskrisen. Vi ser fortsatt vekstmuligheter for Schibsted på dette feltet – i et internasjonalt perspektiv.

Mediehusene kommer fortsatt til å være i omstilling. Etableringen av Media Norge er en milepæl for Schibsted. Hele konstruksjonen er et samarbeid, et fellesskap og et redskap som vil sette våre store, norske, regionaviser bedre i stand til å løse sine primæroppgaver på en god måte og sikre redaksjonell kvalitet og bredde.

Schibsted Sverige er på mange måter den samme konstruksjonen, som i tillegg har den praktiske fordelen at begge hovedvirksomhetene befinner seg i Stockholm og kan dele hus. Det gir selvfølgelig ytterligere muligheter som det blir interessant å følge når samlokaliseringen skjer ved årsskiftet 2010/2011.

Det er først og fremst i mediehusene vårt lønnsomhetsprogram har vært gjennomført. Det har vært harde tak, men de har satt seg selv i stand til å møte fremtiden med forventning.

I særlig grad venter utfordringene innen nettsegmentet. Foreløpig er det bare Aftonbladet og VG som har funnet de virkelig gode forretningsmodellene av våre redaksjonelt baserte nettsteder. Flere må gjennom videreutvikling finne fram til slike modeller.

Å være en positiv pådriver i samfunnsdebatten og dermed samfunnsutviklingen preger Schibsteds virksomhet. Her ligger våre gener og hele vårt DNA. Det preger våre vedtekter og Stiftelsen Tinius som er vår største eier. Gjennom våre redaksjonelt baserte medier tar vi vårt samfunnsoppdrag på stort alvor.

Våre medier skal være gode, og de skal være lønnsomme. Skal vi fylle den rollen i fremtiden må vi være flinke til å tenke videreutvikling. Historisk har vi vært veldig gode på dette, men det er viktig hele tiden å huske på utvikling hvis vi fortsatt skal ligge foran og holde våre solide posisjoner.

Kompetanseutvikling er et av Schibsteds fundamenter som kunnskapskonsern, og nødvendig for å realisere våre ambisjoner, fra rekruttering gjennom traineeprogrammet til utvikling av salgskorps og ledere. Å skape et godt internt nettverk og et dynamisk arbeidsmiljø er et av målene i alle våre utviklingsprogrammer.

Avis er en kjernevirksomhet for Schibsted. Vi har tro på at våre aviser skal overleve og være fremgangrike også på lang sikt.

Vår etter hvert internasjonale rubrikksatsing på nettet har vært vellykket og utvikles stadig videre.

Blocket er bare ett eksempel, et lite eventyr som er i ferd med å bli et stort. Det startet opprinnelig i det lille tettstedet Fjälkinge utenfor byen Kristianstad i Sør-Sverige i 1996, som et lokalt annonsemarked for kjøp og salg i regionen Skåne. I dag er det Sveriges fremste nasjonale markedsplass på nett. Konseptet er eksportert til 11 land, og er blitt den største salgsportalen i Spania, Frankrike og i Malaysia. Det vitner om gode muligheter for videre vekst, både for eksisterende konsepter og nye tjenester.

Schibsted har flotte og dyktige medarbeidere i mange selskaper i mange land. Jeg takker alle for innsats ut over det man med rimelighet har lov til å forlange i det krevende året vi har vært igjennom.

Den spennende fortsettelsen er alt i gang. Morgendagen blir krevende, men Schibsted er godt rustet til å møte den.

Vår rapportering er basert på dimensjonene i styringsstrukturen: Norge, Sverige og Internasjonal.

nøkkeltall

21 % internasjonal driftsinntekter per virksomhetsområde

50 % Norge

05 06 07 08 09 1000 2000 3000 4000 5000 6000 05 06 07 08 09 1000 2000 3000 4000 5000 6000 driftsinntekter driftsresultat (ebita)

6000

UTVIKLING PER VIRKSOMHETSOMRÅDE DRIFTSINNTEKTER OG RESULTAT (EBITA) nok mill.

Norge sverige Internasjonal

1: papiravis 2: nettavis 3: rubrikk/katalog 4: levende bilder 5: annet 0 200 400 600 1 2 3 4 5 DRIFTSRESULTAT (ebita) per kanal NOK mill.

2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 05 06 07 08 09 driftsinntekter schibstedkonsernet NOK mill.

12 745 832

KONSERN DRIFTSiNNTEKTER 2009 NOK mill.

KONSERN DRIFTSRESUlTAT (EBITA) 2009 NOK mill.

59% Nettaktivitetenes andel av driftsresultat (EBITA)

vårt resultat

---------------------------------------

(NOK mill.)	2009	2008	2007	2006*
Driftsinntekter	12 745	12 851	12 745	11 648
Driftskostnader	(11 184)	(11 420)	(11 177)	(10 375)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	(67)	(73)	149	179
Driftsresultat ekskl avskrivninger (EBITDA)	1 494	1 358	1 717	1 452
Avskrivninger og amortiseringer	(662)	(592)	(560)	(439)
Driftsresultat før nedskrivninger og
andre inntekter og kostnader (EBITA)	832	766	1 157	1 013
Driftsresultat (EBIT )	435	(310)	1 186	2 495
Ordinært resultat før skattekostnad	279	(740)	970	2 413
Driftsmargin:
EBITDA (%)	11,7	10,6	13,5	12,5
EBITA (%)	6,5	6,0	9,1	8,7
EBIT (%)	3,4	(2,4)	9,3	21,4
Fortjenestemargin (%)	3,1	(7,1)	5,0	18,4
Egenkapitalandel (%)	34,7	22,8	31,0	31,2
Netto rentebærende gjeld/EBITDA	1,7	4,0	2,4	2,3
Resultat per aksje (kroner)	4,7	(14,0)	9,5	32,5
Utvannet resultat per aksje (kroner)	4,7	(13,9)	9,5	32,5
Kontantstrøm per aksje (kroner)	19,3	26,1	19,4	39,5
NOR GE
Driftsinntekter	6 499	6 034	6 078	5 351
Driftsresultat (EBITA)	660	748	973	533
Driftsresultat (EBIT)	501	1 513	1 170	1 532
Driftsmargin (EBITA) (%)	10,2	12,4	16,0	10,0
SVERI GE
Driftsinntekter	3 692	3 866	3 587	4 626
Driftsresultat (EBITA)	143	58	27	430
Driftsresultat (EBIT)	(6)	(250)	(59)	971
Driftsmargin (EBITA) (%)	3,9	1,5	0,8	9,3
INTERNASJO NALT
Driftsinntekter	2 705	3 053	3 172	1 735
Driftsresultat (EBITA)	240	213	332	50
Driftsresultat (EBIT)	185	(1 320)	250	(8)
Driftsmargin (EBITA) (%)	8,9	7,0	10,5	2,9

AG	2009	2008	2007	2006
Aftenposten morgen, hverdager	243 188	247 557	250 179	248 503
Aftenposten Aften, hverdager	111 566	124 807	131 089	137 141
Aftenposten, søndag	212 834	216 465	219 152	221 067
Verdens Gang, hverdager	262 374	284 414	309 610	315 549
Verdens Gang, søndag	221 349	240 264	262 786	268 355
Aftonbladet, hverdager	348 800	368 200	387 933	416 500
Aftonbladet, søndag	410 800	425 600	455 508	475 300
Svenska Dagbladet, hverdager	195 400	193 300	194 900	194 900
Svenska Dagbladet, søndag	204 900	203 800	204 500	203 400
ANNONSEVOL UM (SPALT EM ETER)
Aftenposten	65 356	84 509	89 917	79 589
Verdens Gang	11 146	11 721	11 098	9 278
Aftonbladet	18 158	16 749	15 129	15 296
Svenska Dagbladet	23 788	26 020	26 384	25 350

DEFINISJONER NØKKELTALL

Driftsmargin:

EBITDA margin

Driftsresultat før avskrivninger, amortiseringer, nedskrivninger og andre inntekter og kostnader / Driftsinntekter

EBITA margin

Driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader / Driftsinntekter

EBIT margin

Driftsresultat / Driftsinntekter

Fortjenestemargin

Majoritetens andel av årsresultatet / Driftsinntekter

Egenkapitalandel

Egenkapital/Totalkapital

Resultat per aksje

Majoritetens andel av årsresultatet / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer

Kontantstrøm per aksje

(Ordinært resultat før skattekostnad + avskrivninger +/- endring i netto pensjonsforpliktelse +/- andel resultat og mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper - betalbar skatt) / Gj.sn. utestående antall aksjer

Valutakurser	2009	2008
SEK/NOK	82,23	85,48
EUR/NOK	8,729	8,223
EEK / NOK	55,79	52,55

* Tallene for 2006 er ikke omarbeidet til nye virksomhetsområder.

Vårt selskap

Schibsted er et skandinavisk mediekonsern med visjon om å være det mest attraktive i Europa. I dag har vi 7 500 ansatte fordelt på 26 land. Vår virksomhet er organisert i tre ledelsessegmenter, Norge, Sverige og Internasjonal. Vi strategiske retning er todelt, videreutvikling av våre mediehus og etablering av rubrikktjenester på nettet.

Vår internasjonale rubrikksatsing ble i 2008 organisert i et eget selskap, Schibsted Classified Media (SCM). Selskapet har i dag virksomhet i 18 land, de fleste er kopier av den svenske suksessen "Blocket". Etableringen er et godt eksempel på hvordan produktstrategien skjerpes og styrkes.

To etableringer i 2009 må sies å utgjøre milepæler for Schibsted. I Norge ble samarbeidet mellom regionavisene, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fæderlandsvennen, endelig formalisert gjennom etableringen av Media Norge. Målet er å utnytte stordriftsfordelene gjennom redaksjonelt og kommersielt samarbeid. Et samarbeid som vil sette dem i stand til å løse sine primæroppgaver på en god måte og sikre den redaksjonelle kvaliteten.

I Sverige ble Schibsted Sverige etablert. I dette inngår alle virksomheter i konsernet Aftonbladet og SvD-gruppen. Konstruksjonen har klare likheter med den i Norge, og målene er de samme. I Sverige har de også den fordelen at begge selskaper befinner seg i Stockholm og kan samordne sine virksomheter i ett bygg. Det skjer omtrent ved årsskiftet 2010/2011.

Sterke mediehus danner kjernen i vår virksomhet og vår vekststrategi er bygget på tett samspill mellom forskjellige mediekanaler. Vi skal utvikle vår virksomhet slik at vi har et sterkt tilbud uansett hvilke kanaler brukerne velger. Vårt mangfold av produkter bindes sammen av en sterk tradisjon for redaksjonell frihet og vår evne til å tilpasse oss et mediemarked i rask utvikling.

Virksomhet i 26 land:

Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Nederland, Belgia, Frankrike, Portugal, Spania, Italia, Hellas, Sveits, Østerrike, Ungarn, Mexico, Colombia, Brasil, Argentina, Singapore, Malaysia, Filippinene og Indonesia. (Se oversikt på side 7)

konsernledelsen

* Inntil 1. april 2010

vår visjon

"Schibsted skal være det mest attraktive mediekonsernet i Europa gjennom mennesker som tør, som utfordrer og som skaper."

vår strategi

Schibsteds strategi er tuftet på to sterke ben:

En ledende posisjon når det gjelder redaksjonelle virksomheter på papir og nett i Norge, Sverige og internasjonalt.

En ledende posisjon i Europa når det gjelder etablering av markedsplasser på nettet.

Produktstrategi

Schibsted har gjennom de siste årene bevist at enkeltprodukter og konsepter utviklet i konsernets mediehus kan etableres i nye markeder og stå på egne ben. Dette elementet i Schibsteds vekststrategi har skaffet konsernet gode posisjoner i viktige markeder.

I løpet av 2009 ble mange nye selskaper etablert. Rubrikk på nett er et marked med store vekstmuligheter for Schibsted. Solide produkter som FINN, Blocket og Infojobs danner utgangspunktet for eksport til andre land. Schibsteds mål er å være den ledende multinasjonale aktøren innen en produktnisje, for eksempel eiendom, jobb eller bil. Veksten de neste årene baserer seg først og fremst på videre utvikling, etablering av nye produkter, men også kartlegging av muligheter i nye markeder.

Strukturert samarbeid som kontinuerlig foregår mellom selskapene er et godt eksempel på hvordan produktutvikling og innovasjon drives på tvers av landegrensene.

Mediehusstrategi

Schibsteds mediehusstrategi er et viktig grunnlag for konsernets suksess i Skandinavia. I kjernen ligger ambisjonen om å videreutvikle dominerende posisjoner og solide, folkekjære merkevarer i de enkelte nasjonale markeder. Mediehusstrategien er produktutvikling under samme tak og samme merkevareparaply. Vårt mål er å skape lojalitet til merkenavnet, uavhengig av kanal. Internt i mediehusene søkes det å optimalisere hver kanals egenskaper, og sørge for at de utfyller hverandre når det gjelder innhold og bruksområder.

For å opprettholde mediehusenes styrke vektlegger Schibsted å sikre innovasjon og brukertilpasning for sine produkter på nett, samtidig som de tradisjonelle avisenes forretningsmodell kontinuerlig fornyes. Formidling av nyheter, nytte og underholdning i flere kanaler er kongstanken rundt etablering av mediehusene. Strategien er sentral for vekst både i Skandinavia og i andre utvalgte geografiske områder, som Estland, Frankrike og Spania.

Hovedelementene i mediehusstrategien:

Fra produkt til kundefokus.
Økt satsing på markedsinnsikt.
Strukturert samarbeid når det gjelder innovasjon, produktutvikling og intern effektivitet.

Schibsteds mediehus: Aftonbladet og Svenska Dagbladet i Sverige, avishusene i Media Norge og VG i Norge, Eesti Meedia i Estland, 20 Minutos i Spania og 20 Minutes i Frankrike. Alle har ledende posisjoner i sine markeder, og har avisvirksomhet som fundament.

Kompetanseutvikling

Lederutvikling, kontinuerlig forbedring, salg og markedsinnsikt er sentrale elementer i kompetanseutviklingen av Schibsted og avgjørende for at vi skal nå vår ambisjon om å bli blant de mest attraktive medieselskapene i Europa.

Vår mediehusstrategi vi må endre for å bevare.
Vår produktstrategi et fundament for internasjonal eksport.

Vår kompetansestrategi er avgjørende for å realisere våre ambisjoner og gjøre Schibsted til en attraktiv arbeidsplass der vi utnytter fordelene ved å være et internasjonalt konsern med erfaring fra ulike markeder preget av ulike medievaner.

Schibsteds strategiske ben

Vårt år 2009

1. kvartal

Schibsted rammet av finanskrisen. Annonseinntektene faller med 18 prosent.
Et lønnsomhetsprogram på NOK 1 milliard blir vedtatt og iverksatt.
Schibsted Sverige etablert som eget selskap, med en egen konsernledelse.

2. kvartal

Metronome Film & Television selges for SEK 719 millioner.
Schibsteds konsernstyre utnevner Rolv Erik Ryssdal til ny konsernsjef etter Kjell Aamot, som går av etter 20 år i stillingen.
Media Norge etableres som selskap. Arbeidet med å realisere samordningseffekter mellom de fire mediehusene intensiveres.
Svenska Dagbladet kåres til beste salgsorganisasjon under Stockholm Media Week.
Aftenposten.no kåres til Årets nettsted i Norge.

3. kvartal

Schibsted gjennomfører fortrinnsrettsemisjon, og henter inn NOK 1,3 milliarder i ny egenkapital.
Nye medlemmer av Schibsteds konsernledelse utnevnt.
Schibsted selger Retriever for SEK 115 millioner.
Schibsted øker eierandelen i 20 Minutter Spania fra 80 til 100 prosent.

4. kvartal

Schibsted investerer EUR 33 millioner i stillingsportalen InfoJobs.net i Spania, og øker eierandelen fra 75,2 til 98,5 prosent. Transaksjonen medfører også en eierandel i InfoJobs i Italia på 73 prosent, mot 56 prosent tidligere.
Schibsted selger Basefarm og Teleadress for henholdsvis NOK 155 millioner og SEK 60 millioner.
Blocket-kopien Tori lanseres i Finland. Det er det tiende landet utenfor Sverige hvor Blocket rulles ut. Tori er den fjerde nye lanseringen av Blocket-konseptet i 2009.
Schibsted øker eksponeringen mot FINN. no fra 71 til 80 prosent.
Aftenposten.no nådde 1,3 millioner unike brukere og hadde positivt driftsresultat for første gang.
E24 Europas største næringslivsnettsted med mer enn 5,3 millioner unike brukere per måned. Har virksomhet i Sverige, Norge, Frankrike og Estland.

1. kvartal 2010

Schibsteds svenske nettsteder sjokkåpnet 2010 med to nye rekorder. Aftonbladet.se med mer enn fem millioner unike brukere på én uke, og over to millioner brukere på ett døgn. Næringslivsnettstedet E24.se nådde en million brukere på én uke.
Schibsted Classified Media lanserer nye rubrikktjenester, tutti.ch i Sveits og jófogás.hu i Ungarn.
Blocket.se valgt til Sveriges syvende beste varemerke av organisasjonen Superbrands. Hitta.se ble nummer åtte.

Virksomhetsbeskrivelse

Vår Medieverden

Norge

Papiraviser, nettaviser, rubrikk/katalog, levende bilder, annet. 3 450 ansatte.

sverige

Papiraviser, nettaviser, rubrikk/katalog, levende bilder, annet 1 337 ansatte.

DaNMARK

Levende bilder. 25 ansatte.

finland Rubrikk, annet. 11 ansatte.

Estland Papiraviser, nettaviser, rubrikk, levende bilder, annet. 963 ansatte.

latvia Annet. 2 ansatte

litauen Papiraviser, nettaviser, rubrikk, annet. 241 ansatte.

russland Papiraviser, nettaviser. 74 ansatte.

Nederland

Rubrikk. 1 ansatt.

belgia Rubrikk. 14 ansatte.

frankrike Papiraviser, nettaviser, rubrikk. 188 ansatte.

PORTUGAL Rubrikk. 3 ansatte.

spania Papiraviser, nettaviser, rubrikk, annet. 909 ansatte.

italia Rubrikk. 24 ansatte.

Hellas Rubrikk. 4 ansatte.

sveits Rubrikk. 1 ansatt.

Østerrike Rubrikk. 16 ansatte.

Ungarn Rubrikk. 1 ansatt. MEXICO Rubrikk. 44 ansatte.

COLOMBIA Rubrikk. 76 ansatte.

BRAsIL Rubrikk. 18 ansatte.

ARGENTINA Rubrikk. 94 ansatte.

Antall ansatte

singapore Rubrikk. 2 ansatte.

malaysia Rubrikk. 6 ansatte.

Filippinene Rubrikk. 4 ansatte.

indonesia Rubrikk.

Totalt 2009 7500

virksomhetsområder

Norge

Schibsted lanserte en ny konsernstruktur etter en geografisk modell i 2006. Norge er det største av virksomhetsområdene. VG og avishusene under Media Norge samt Schibsted Forlag er de viktigste norske selskapene. Media Norge er konsolidert som datterselskap i Schibsted fra og med 2. halvår 2009.

Også virksomheten i Norge er preget av de økonomiske krisetidene, selv om utslagene er mindre her enn mange andre steder. Den generelle medietrenden med overgang fra papir til nett holder seg.

Til tross for synkende opplag har VG høyere opplagsinntekter enn i 2008, grunnet nye produkter og høyere pris. Lavere annonseinntekter gjør at samlede inntekter, margin og resultat er omtrent på nivå med fjoråret.

Media Norge

Media Norge ASA, etablert 25. juni 2009, er et ledende norsk medieselskap. I selskapet inngår Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad som heleide datterselskaper, samt FINN.no.

Media Norge er ledende på det norske markedet både når det gjelder trykte medier, nettjenester, trykk og distribusjon. Daglig bruker to millioner nordmenn over 12 år ett eller flere av konsernets medier.

Media Norge konsern hadde i 2009 en samlet omsetning på NOK 4 945 millioner, og et resultat (EBITA) på NOK 322 millioner. Media Norges mediehus har sterk regional forankring. Nærheten til publikum og marked er viktig for den posisjon mediehusene har bygget opp. Felles tiltak, felles støtteapparat og synergier gjennom Media Norge skal bidra til å frigjøre ressurser slik at mediehusenes slagkraft og egenart kan styrkes ytterligere.

Største aksjonær er Schibsted ASA, med en eierandel på 80,4 prosent. Hovedkontoret er i Bergen.

Sverige

Schibsteds virksomheter i Sverige ble i 2009 samlet i ett konsern, Schibsted Sverige AB. Konsernet består av tre enheter: Aftonbladet, Svenska Dagbladet og Schibsted Tillväxtmedier. Adm. direktør og konsernsjef er Raoul Grünthal. Blocket og Byt Bil er som tidligere en del av Schibsted Classified Media.

Eierandelen i Aftonbladet ble endret da svensk LO reduserte sin eierandel fra 50,01 prosent preferanseaksjer til ni prosent ordinære aksjer. Schibsted Sverige kontrollerer dermed 91 prosent av Aftonbladets aksjer.

Selskapet Teleadress ble avhendet i 2009. Samtidig kjøpte man andeler i internettselskapet Lendo AB og nett-tv-produsenten Hard Hat AB.

Det pågår et arbeid med sikte på å samlokalisere Schibsteds svenske selskaper. I oktober ble det undertegnet en leiekontrakt med eiendomsselskapet Jernhusen om vel 10 000 m2 kontorer i nybygget Kungsbrohuset i Stockholm City. Innflytting skjer ved årsskiftet 2010/2011.

Aftonbladet og Svenska Dagbladet har i løpet av året gjennomført omfattende spareprogrammer, som blant annet innebærer omfattende personalreduksjoner. Omstruktureringskostnadene utgjør SEK 166 millioner. Samtidig har avisene omorganisert den daglige driften, blant annet gjennom integrering av det redaksjonelle arbeidet mellom papiravisen og nettavisen.

Opplagsnedgangen fortsetter for Aftonbladet (-5%), til 348 800 eksemplarer på hverdager. Svenske Dagbladets opplag ble 195 400

eksemplarer (1%) på hverdager.

Hitta.se hadde en salgsvekst på over 15 prosent. For første gang nådde selskapet over tre millioner unike internettbrukere i løpet av en uke, en trafikkvekst på 15 prosent. I løpet av året ble "Street View", gatebilder, introdusert for 29 byer. Hitta.se ble utnevnt til Sveriges åttende sterkeste varemerke av den globale organisasjonen Superbrands.

E24 ble i 2009 Europas største nettsted for økonomi og næringsliv med fem millioner unike

Internasjonal

Alle Schibsteds virksomheter utenfor Norge og Sverige, det være seg redaksjonelle eller annonsebaserte, har siden 2006 vært organisert i Schibsted International. Våren 2008 ble konsernets rubrikkvirksomhet, med unntak av FINN.no og soov.ee, samlet i Schibsted Classified Media AS (SCM).

Samlingen markerte en strategisk opptrapping og strukturering av konsernets internasjonale portefølje. Dermed ble man bedre rustet til å

videreutvikle eksisterende tjenester og etablere nye. 2009 har vært et viktig år når det gjelder lansering i nye markeder, en utvikling som fortsetter i 2010. Innovasjon og strukturert samarbeid er viktige stikkord for videre vekst.

Schibsteds internasjonale redaksjonelle virksomheter utenfor Skandinavia består av gratisavisene 20 Minutes i Frankrike, 20 Minutos i Spania og Moj rajon i StPetersburg i Russland (med tilhørende nyhetsnettsteder), samt en rekke selskaper i Estland og Litauen. De sistnevnte er organisert gjennom holdingselskapet Eesti Meedia Group med hovedkvarter i Tallinn.

Annonsemarkedene falt kraftig i alle landene i 2009 – minst i Frankrike, mest i Baltikum og Russland. Som følge av dette måtte samtlige selskaper gjennom omfattende nedskjæringer og kostnadskutt. Slutten på året ga imidlertid håp om at bunnivået er passert, med beste kvartalsresultat noen sinne for 20 Minutes i Frankrike. Eesti Meedia Group leverte positivt årsresultat, en sterk prestasjon gitt den voldsomme tilbakegangen i den estiske og litauiske økonomien i 2009.

Alle hovedvirksomhetene trygget sine ledende markedsposisjoner i 2009: Gratisavisene 20 Minutter er Frankrikes og Spanias

Nøkkeltall

driftsresultat norge

NOK mill.	2009	2008
Abonnementsinntekter	938	729
Løssalgsinntekter	1 535	1 462
Annonseinntekter	2 910	2 855
Øvrige inntekter	1 116	988
Driftsinntekter	6 499	6 034
Driftskostnader	(5 759)	(5 299)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	(80)	13
Driftsresultat (EBIT A)	660	748
Nedskrivninger	(83)	(12)
Andre inntekter og kostnader	(76)	777
Driftsresultat (EBIT )	501	1 513

Driftsmargin (EBIT A) (%)	10,2	12,4

Driftsinntekter og resultat (ebita)

Tallene for 2005/2006 er ikke omarbeidet i henhold til nye virksomhetsområder.

brukere per måned. Den svenske rekorden, med 951 862 unike brukere, ble oppnådd høsten 2009. Aktie-SM, Sveriges største børskonkurranse, ble gjennomført våren 2009 med rekordstor deltakelse. Nyheten E24 Entreprenör ble raskt Sveriges største nettsted for mindre selskaper og entreprenører. Et nytt spennende samarbeid med Financial Times innebærer at E24 lanserer en ny seksjon for internasjonale næringslivsnyheter.

driftsresultat sverige

NOK mill.	2009	2008
Abonnementsinntekter	377	375
Løssalgsinntekter	1 334	1 402
Annonseinntekter	1 303	1 447
Øvrige inntekter	678	642
Driftsinntekter	3 692	3 866
Driftskostnader	(3 563)	(3 736)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	14	(72)
Driftsresultat (EBIT A)	143	58
Nedskrivninger	(50)	(228)
Andre inntekter og kostnader	(99)	(80)
Driftsresultat (EBIT )	(6)	(250)

Driftsmargin (EBIT A) (%)	3,9	1,5

Driftsinntekter og resultat (ebita)

Tallene for 2005/2006 er ikke omarbeidet i henhold til nye virksomhetsområder.

mest leste generelle nyhetsaviser, mens avisen Postimees, tv-kanalen Kanal 2, ukebladforlaget Ajakirjade Kirjastus og trykkeriet Kroonpress er nummer én i sine markeder i Estland.

Schibsted International driver nå virksomhet i Estland, Litauen, Russland, Frankrike, Spania, Portugal, Italia, Belgia, Nederland, Sveits, Østerrike, Ungarn, Hellas, Argentina, Mexico, Brasil, Colombia, Malaysia, Filippinene og Indonesia.

driftsresultat internasjonal

NOK mill.	2009	2008
Abonnementsinntekter	111	103
Løssalgsinntekter	102	208
Annonseinntekter	2 128	2 450
Øvrige inntekter	364	292
Driftsinntekter	2 705	3 053
Driftskostnader	(2 464)	(2 826)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	(1)	(14)
Driftsresultat (EBIT A)	240	213
Nedskrivninger	(28)	(1 318)
Andre inntekter og kostnader	(27)	(215)
Driftsresultat (EBIT )	185	(1 320)

Driftsmargin (EBIT A) (%)	8,9	7,0

Tallene for 2005/2006 er ikke omarbeidet i henhold til nye virksomhetsområder.

Media Norge

(100%)

Aftenposten Distribusjon AS (100 %), Din Mat AS (43,3 %), Distribution Innovation AS (60 %), E24 Næringsliv AS (60 %), Edda Distribusjon AS (13 %), FINN.no (23,4 %), Mediapost AS (33,3 %), Mylder AS (35 %), Norsk Telegrambyrå (11,1 %), Romerike Mediadistribusjon AS (34 %), 100 % Fotball DA (20 %), (Media Norge's ownership in per cent).

Aftenposten er et av Norges største mediehus med sterke posisjoner både på papir og Internett. Mediehuset har daglig totalt cirka 1,1 millioner lesere på papir og/eller nett. Morgen- og aftenutgaven på papir er henholdsvis nest største og tredje største avis i Norge.

Året 2009 var preget av et ambisiøst og målrettet arbeid for å bedre lønnsomheten. Det kraftige fallet i annonseinntektene høsten 2008 fortsatte også inn i 2009, og ble møtt blant annet med betydelig kostnadskutt. Det ble også iverksatt en betydelig snuoperasjon for nettvirksomheten, som i 2009 for første gang ga et positivt resultat. Også forlagsvirksomheten gikk med overskudd.

Aftenpostens morgenutgave har en tilbakegang i opplaget med 4 369 eksemplarer, til 243 188. Sammenlignet med de andre store avisene i Norge, er reduksjonen begrenset. Aftenutgaven, som fra mai ble redusert fra fem til tre ukentlige utgivelser, fikk i 2009 en opplagsnedgang på 13 241 eksemplarer, til 111 566. Aften beholdt sin posisjon som landets tredje største avis.

Parallelt med lønnsomhetsprogrammet er det satset på produktutvikling innenfor både papir og nett. Morgenutgaven fikk i mai utvidet sin utenriksdekning gjennom en egen daglig seksjon, Verden. Reaksjonene fra leserne har vært udelt positive. Innenfor nettvirksomheten er det etablert egne, inntektsskapende rubrikktjenester for eiendom og stilling. Bruken av Aftenpostens mobiltjenester er mer enn doblet i løpet av året. Aftenposten.no ble av Mediebedriftenes Landsforening kåret til "Årets nettsted".

Året som gikk

Nettvirksomheten oppnådde overskudd for første gang siden starten.
• Nedsalg av FINN.no og salg av eierandeler i Retriever.
• Aftenutgaven redusert fra fem til fire utgivelser per uke.
• Vesentlige kostnadskutt etter en betydelig snuoperasjon i hele mediehuset.
• Hilde Haugsgjerd ansatt som ny sjefredaktør etter Hans Erik Matre.

ambisjoner

Markedsnær produktutvikling innenfor både papiravisen og nettaktivitetene.
• Fortsatt intenst arbeid for å redusere kostnadene.
• Kontinuerlig arbeid for å utvikle og styrke organisasjonen.
• Målet er å arbeide for at prosessene forbedres i hele organisasjonen.

driftsresultat

NOK mill.	2009	2008
Opplagsinntekter 1)	798	755
Annonseinntekter	1 058	1 373
Øvrige inntekter	270	293
Driftsinntekter	2 126	2 421
Driftskostnader	(2 063)	(2 356)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	-	(-2)
Driftsresultat (EBIT A)	63	63
Driftsmargin (EBIT A) (%)	3,0	2,6
Antall ansatte	749	953

1) Opplagsinntekter består av abonnements- og løssalgsinntekter

Opplag	2009	2008
Aftenposten, morgen, hverdager	243 188	247 557
Aftenposten, Aften, hverdager	111 566	124 807
Aftenposten, søndager	212 834	216 465

Driftsinntekter og resultat (ebita)

NOK mill. (Aftenposten ekskl. FINN.no)

(100 %)

Avisprodukter AS (100 %), Bergensopplevelser AS (100 %), BT Respons AS (100 %), BTV AS(100 %), Din Mat AS (16,4 %), FINN.no (11,3 %), Forlaget Strilen (100 %), Lokalavisene AS (100 %), Mediatrykk AS (100 %), Vestnytt AS (100 %), Åsaneposten (100 %), 100 % Fotball DA (20 %) (Media Norges eierandeler).

Bergens Tidende er Vestlandets ledende mediehus med sterke posisjoner både på papir og Internett. Mediehuset har daglig ca. 330.000 lesere på papir og/eller nett. Papiravisen er Norges største avis utenfor Oslo. Daglig opplag i 2009 var 83 086 eksemplarer (- 2 740). Mediehuset omfatter også fem lokalaviser og en gratisavis. I tillegg drives en omfattende trykkeriog distribusjonsvirksomhet.

I 2009 gjennomgikk mediehuset en betydelig omstilling, med stort fokus på kostnadsreduserende tiltak. Samtidig fortsatte produktutviklingen både på nett og papir.

Året som gikk

"Årets avis" for andre gang på tre år.
Redaksjonell "Faktasjekk" påvirker valgkampen.
Lokalfjernsynskanalen BTV nedlegges.
35 000 ny publikumsrekord på "Lysfesten".

Ambisjoner

Øke lesing og økte markedsandeler.
Vekst på nett og mobil, lønnsom digital drift.
Videreføring av lønnsomhetsprogrammet.

driftsresultat

NOK mill.	2009	2008
Opplagsinntekter 1)	253	243
Annonseinntekter	510	613
Øvrige inntekter	231	217
Driftsinntekter	994	1 073
Driftskostnader	(964)	(1 004)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	-	-
Driftsresultat (EBIT A)	30	69
Driftsmargin (EBIT A) (%)	3,0	6,4
Antall ansatte	599	692

1) Opplagsinntekter består av abonnements- og løssalgsinntekter

Opplag	2009	2008
Bergens Tidende, hverdager	83 086	85 826
Bergens Tidende, søndag	80 235	82 634

Aftenbladet Distribusjon AS (100 %), Aftenbladet Eiendom AS (100 %), Aftenbladet Trykk AS (100 %), Din Mat AS (15,6 %), FINN.no (11,3 %), Woldcam AS (100 %), 100 % Fotball DA (20 %) (Media Norges eierandeler).

(100 %)

Stavanger Aftenblad er Sør-Vestlandets ledende mediehus med sterke posisjoner både på papir og Internett. Mediehuset har daglig 230 000 lesere på papir og/eller nett. Omfattende trykkeri- og distribusjonsvirksomhet.

En gjennomgripende og tøff omstilling gir et solid fundament for tiden fremover. Det satses redaksjonelt på å engasjere mer, fornye temakrets og kilder, forstå og møte brukernes behov og å møte publikum der de er. Digitalområdet gjennomgikk en konsolidering i 2009 og vil få styrket fokus i 2010. Papirutgavens daglige opplag i 2009 var 65 298 eksemplarer (-1 046).

Året som gikk

25 prosent færre årsverk.
Avvikling av lokal-TV.
Satsing på lokal- og gravejournalistikk.

Ambisjoner

Kraftig forbedring av resultatet.
Øke kvaliteten og leservennligheten.
Nye nytte- og betalingstjenester på nett.

driftsresultat

NOK mill.	2009	2008
Opplagsinntekter 1)	157	140
Annonseinntekter	365	482
Øvrige inntekter	93	85
Driftsinntekter	615	707
Driftskostnader	(634)	(695)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	-	-
Driftsresultat (EBIT A)	(19)	12
Driftsmargin (EBIT A) (%)	(3,1)	1,7
Antall ansatte	426	454
1) Opplagsinntekter består av abonnements- og løssalgsinntekter

Opplag	2009	2008
Stavanger Aftenblad morgen, hverdager 65 298		66 344

AS Farsunds Aktiebogtrykkeri (87 %), Fædrelandsvennen Distribusjon AS (100 %), Kristiansand Avis (49 %), Lindesnes AS (100 %), Media AS (100 %), Pragma AS (34 %), Radio Lindesnes AS (68 %), Søgne og Songdalen Budstikke AS (57,6 %), Sør Distribusjon AS (96 %), Sørlandssamkjøringen AS (67 %), TV Sør (100 %), 100 % Fotball DA (15 %) (Media Norges eierandeler).

Sørlandets ledende mediehus, utgir avisen Fædrelandsvennen og nettavisen fvn.no, som daglig har totalt ca. 150 000 unike lesere. Mediehuset eier flere lokalaviser og har eget trykkeri og egen distribusjonsvirksomhet.

2009 var preget av redusert omsetning og redusert lønnsomhet. Som følge av dette har Fædrelandsvennen vært gjennom et omfattende omstillingsprosjekt som har tatt ned kostnadsbasen betydelig. Dette skal gjøre Fædrelandsvennen i stand til på møte nye utfordringer i 2010. Papirutgavens daglige opplag i 2009 var 39 454 eksemplarer (- 1 275).

Året som gikk

Kjøper Farsunds Avis og Kristiansand Avis.
Effektiviseringsprosjektet "Ny Tid" gir vesentlig reduksjon i kostnadsbasen.
Kringkastingsdistribuert TV nedlegges.
Økt satsing på levende bilder på nett.

Ambisjoner

Utarbeide ny strategiplan for å sikre vekst.
Videreutvikle papiravisen.
Videreutvikle nettsatsningen.

driftsresultat

NOK mill.	2009	2008
Opplagsinntekter 1)	111	99
Annonseinntekter	257	278
Øvrige inntekter	77	89
Driftsinntekter	445	466
Driftskostnader	(436)	(437)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	0	2
Driftsresultat (EBIT A)	9	31
Driftsmargin (EBIT A) (%)	2,0	6,7
Antall ansatte	319	366
1) Opplagsinntekter består av abonnements- og løssalgsinntekter

Opplag 2009 2008 Fædrelandsvennen, hverdager 39 454 40 729

(100 %)

(50,01 %)

Finn Bil AS (100 %), Finn Eiendom AS (87,4 %), Finn Oppdrag AS (tidligere Schibsted Søk) (100 %), Finn Jobb AS (100 %), Finn Reise AS (100 %), Finn Torget AS (100 %), Sentinel Software AS (33 %), SFI Holding AS (30 %), Tesked AB (40 %). (Media Norges eierandeler. I tillegg eier Schibsted 39,9 % direkte).

FINN er Norges klart ledende rubrikkportal, med hovedmarkedene Bil, Båt, Eiendom, Jobb, Torget og Reise. FINN.no AS er morselskap.

FINN har i 2009 opprettholdt sin posisjon med nær 100 prosent markedsandel innefor bil og eiendomsmarkedet, mens jobbmarkedet ligger på en markedsandel rundt 80 prosent. Torget har opplevd betydelig volumvekst, mens Reise har hatt en meget sterk høst og tatt betydelige markedsandeler. FINN er Norges femte mest besøkte nettside, men avstanden til tredjeplass har aldri vært kortere enn i 2009.

Året som gikk

Rubrikkannonse nummer 10 000 000 publisert.
Kåret til Norges nest beste arbeidsplass.
Schibsted Søk og Sesam media nedskalert.
Passerte to millioner unike brukere på én uke.
Christian Printzell Halvorsen ny adm. direktør.

Ambisjoner

Lansere FINN oppdrag, neste generasjons anbudstorg for håndverkertjenester.
Bygge opp B2C e-handel på FINN torget.
Styrke søkerhåndtering på FINN jobb.
Effektivisere i salg og produktutvikling.

driftsresultat

NOK mill.	2009	2008
Driftsinntekter	764	723
Driftskostnader	(487)	(457)
Driftsresultat (EBIT A)	277	266
Driftsmargin (EBIT A) (%)	36,3	36,8
Antall ansatte	283	366

VG Multimedia AS (100 %)
Dine Penger AS (100 %)
Avisretur AS (50,1 %)
Pengenedine AS (100 %)
Schibsted Trykk AS (40 %)
NTB AS (10,7 %)
Nettby AS(70 %)

Mediehuset VG utgir Norges største avis VG, publiserer på www.vg.no, Norges største nettsted og utgir Norges største magasin for personlig økonomi Dine Penger. VG er majoritetseier i nettsamfunnet Nettby.no som hadde over 810 000 borgere ved utgangen av 2009. VG driver også, sammen med Aftenposten, E24 som er Norges mest besøkte nettsted for nyheter om økonomi og finans. Datterselskapet Pengenedine AS lanserte tjenesten Mittanbud.no i 2009.

VG skal oppleves som Norges fremste leverandør av nyheter, underholdning og nyttestoff gjennom døgnet. Gjennom ulike kanaler (papir/nett/mobil) nås over 53 prosent av Norges befolkning over 12 år daglig. I aldersgruppen 20 – 39 år når VG over 60 prosent hver dag. Mediehuset kan utvikle og tilby annonsørene spennende og attraktive løsninger som kombinerer papir, nett og mobil.

Med et hverdagsopplag på i snitt 262 374 eksemplarer (- 22 040) og 1,1 million lesere daglig vant VG markedsandeler i et fallende løssalgsmarked. Opplagsfallet på hverdager var i underkant av åtte prosent. I et krevende avismarked har VG opprettholdt opplagsinntekter gjennom etablering av nye produkter og økt pris. Sammenlignet med rekordåret 2008 falt annonseomsetningen for VG konsern med 12,6 prosent i 2009.

VG Nett er Norges største nettsted. VG Multimedia har hatt betydelig økonomisk vekst i et utfordrende år. VGTVs utvikling har vært svært god. Fotballsatsing har hatt en vellykket lansering på nett. VG Mobil styrket sin nummer én posisjon i løpet av året. Det ble utviklet fire populære applikasjoner for iPhone.

ÅRET SOM GIKK

(100 %)

Lønnsomhetstiltak og nedbemanning sikret gode resultater.
VG Multimedia har bevart sin solide nummer én posisjon trafikkmessig og styrket sin markedsandel.
Vellykket lansering og utnyttelse av fotballrettigheter på nett.
Lansering av VG Fredag, et nytt forbrukerrettet avismagasin, i januar 2009.
Prisøkning på VG fra kr 11,- til kr 12,- mandag torsdag fra 1. juli 2009.

AMBISJONER

VG skal videreutvikle og styrke publiseringsstrategien på nett, papir, mobil.
VG Lørdag og VG Helg skal styrkes.
VG skal styrke nr. 1-posisjonen på mobilt Internett.
VG skal ha digital vekst.
VG skal tilpasse organisasjon og kostnadsnivå.

driftsresultat

NOK mill.	2009	2008
Opplagsinntekter 1)	1 269	1 216
Annonseinntekter	611	699
Øvrige inntekter	81	70
Driftsinntekter	1 961	1 985
Driftskostnader	(1 638)	(1 659)
Driftsresultat (EBIT A)	323	326
Driftsmargin (EBIT A) (%)	16,5	16,4
Antall ansatte	491	519

1) Opplagsinntekter består av abonnements- og løssalgsinntekter

Opplag	2009	2008
Verdens Gang, hverdager	262 374	284 414
Verdens Gang, søndager	221 349	240 264

driftsinntekter og resultat

driftsinntekter driftsresultat (ebita)

Schibsted VG sverige

(91,0 %)

Aftonbladet Kolportage AB(100 %)
Tidningsretur Nyköping AB(50 %)

Aftonbladet er Sverige største avis og nyhetsnettsted. Hver dag engasjerer Aftonbladet 2,5 millioner lesere i sine ulike kanaler. 2009 var et turbulent år for mediehuset, med nedskjæringer og sviktende opplagsutvikling for den trykte avisen.

Derimot nådde man nye rekordnivåer på nettet. Ikke før hadde man gått inn i 2010 før en drømmegrense ble passert: Fem millioner unike brukere per uke for aftonbladet.se. Og antallet bare øker. Også lesernes medvirkning med kommentarer, bilder og annen interaktivitet øker stadig. Det samme er tilfellet med de mobile tjenestene.

I forbindelse med nedskjæringene ble det gjennomført en omorganisering der nettavisen og papiravisen ble til én redaksjon. Den nye organisasjonen ble satt på prøve umiddelbart i forbindelse med det spektakulære helikopterranet i Stockholm.

Tross de vanskelige tidene ser avisen fremover og startet et omfattende varemerkearbeid i løpet av året. I en stor undersøkelse ble leserne spurt om hva de ville ha fra Aftonbladet. Arbeidet ble presentert på en konferanse i september.

For å utvikle avisens journalistikk og produkter har medarbeiderne gjennom workshops lært seg å kjenne de nye målgruppene. Dette arbeidet la grunnen for flere offensive satsinger i starten på 2010 for å styrke avisen som nyhetskilde og gi økt troverdighet blant leserne.

Til tross for lavkonjunkturen klarte annonseomsetningen seg godt. På nettet vendte kurvene oppover på slutten av året. Undersøkelser for årets siste fire måneder viser at forspranget til konkurrenten Expressen øker, både når det gjelder hovedavisen og bilag.

Aftonbladet er klart for det mest nyhetsintensive året på lenge, med Vinter-OL, Kronprinsessebryllup, Fotball-VM. I tillegg er det valgår.

Året som gikk

Nedbemanning gjennomført med avgangsvederlag og avtelefestet pensjon.
• Sammenslåing av papir- og nettredaksjonene.
• Sterke resultater tross vanskelig annonsemarked.
• Ny strategisk agenda med klare mål.
• Rekordtrafikken på nett nådde ny drømmegrense.

ambisjoner

Flere nysatsinger lansert i starten av 2010.
Ny satsing skal gi høyere annonseinntekter.
Ligge i forkant med tekniske utvikling på nett og mobil.
Samling i et nytt Schibsted-hus i Stockholm gir muligheter.

driftsresultat

sek mill.	2009	2008
Opplagsinntekter 1)	1 595	1 617
Annonseinntekter	701	776
Øvrige inntekter	113	159
Driftsinntekter	2 409	2 552
Driftskostnader	(2 212)	(2 225)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	7	5
Driftsresultat (EBIT A)	204	332
Driftsmargin (EBIT A) (%)	8,5	13,0
Antall ansatte	566	615
1) Opplagsinntekter består av abonnements- og løssalgsinntekter
Opplag	2009	2008

Aftonbladet, hverdager 348 800 368 200 Aftonbladet, søndager 410 800 425 600

sek mill. 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 05 06 07 08 09

driftsinntekter driftsresultat (ebita) Ikke sammenlignbart for 2005-2007.

HB Svenska Dagbladet AB (100 %)
SvD Annons SB (100 %)
Pressens Morgontjänst AB (50 %)

Finanskrisen stilte SvD overfor den klassiske utfordringen: Å gi gass og bremse samtidig. Et kraftig spareprogram og stor nedbemanning, først og fremst i redaksjonen, ble kombinert med en offensiv satsing på å utvikle journalistikken, i alle kanaler.

I august ble den største redaksjonelle endringen på mange år i SvD lansert. En stor satsing på helg, kultur og mer fordypning. Arbeidet med å skape den nye journalistikken sammen med leserne ble intensivert. Et lysende eksempel på dette er "SvD:s Öppna artikelserier", som ble belønnet med prisen "Best Innovative Entry" i Schibsted Journalism Awards.

Man utviklet også opinionsjournalistikken med satsningen Korseld, er unikt redaksjonelt samarbeid med Aftonbladet som har blitt en lesersuksess. SvDs twitrende og bloggende lederavdeling fikk i tillegg mer plass i papiravisen.

Med et spennende samarbeid mellom annonseavdelingen og næringslivsredaksjonen ble også ukebilaget SvD Bil & Motor født. Parallelt hadde annonse- og markedsavdelingen stor fremgang på tross av det vanskelige markedet. SvD økte sine markedsandeler og styrket ytterligere sin posisjon innen eiendom-, jobb-, og bilmarkedet. Annonseavdelingen ble belønnet med Schibsted Sales Award for beste salgsavdeling.

Opplagsmessig gikk SvD nok en gang mot strømmen. Papiravisens hverdagsopplag økte med 2 100 eksemplarer. I første kvartal hadde avisen 538 000 lesere, det største lesertallet noen sinne. 2009 ble det syvende året med økning i lesertallet.

Midt i lavkonjunkturen startet man også SvD accent, der det selges spesielle produkter som reiser, kunst, kjøkkenutstyr, forskjellige kurs etc. Et nytt inntektsområde innenfor rammen av SvDs varemerke som er blitt meget godt mottatt.

året som gikk

(99,4%)

Økt markedsandel i papiravismarkedet.
Endret papiravis med satsing på helg, kultur, livsstil og fordypning.
Journalistikk med sterkere lesermedvirkning.
• Vekst i alle kanaler samtidig.
Økt opplag og opplagsinntekter.

ambisjoner

Fortsatt redaksjonell utvikling, ny satsning i januar 2010.
Forsterke posisjonen som næringslivsavisen SvD.
Legge grunnlaget for en vellykket flytting til Schibsted Sveriges nye mediehus.
Fortsette å ta markedsandeler i alle markeder.

driftsresultat

SEK mill.	2009	2008
Opplagsinntekter 1)	481	461
Annonseinntekter	516	615
Øvrige inntekter	82	71
Driftsinntekter	1 079	1 147
Driftskostnader	(1 096)	(1 156)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	3	3
Driftsresultat (EBIT A)	(14)	(6)
Driftsmargin (EBIT A) (%)	(1,3)	(0,5)
Antall ansatte	398	456

1) Opplagsinntekter består av abonnements- og løssalgsinntekter

Opplag	2009	2008
Svenska Dagbladet, hverdager	195 400	193 300
Svenska Dagbladet, søndag	204 900	203 800

driftsinntekter og resultat (Ebita)

tillväxtmedier

Sveriges ledende nettsted for alle som leter etter bedrifter, personer og steder. Etablert i 2004 og satte i 2009 trafikkrekord med tre millioner unike brukere i uken. Har lansert flere nye tjenester, bl.a. "Gatubild".

Sveriges største og beste nettsted for mat med nær 25 000 oppskrifter og 200 000 brukere per uke. Fjerdeplass på Internetworlds 100-toppliste for 2009. Mobil.tasteline.com er kåret til Sveriges fjerde beste mobile nettsted av avisen Mobil.

Nettstedet Prisjakt.nu er Sveriges største når det gjelder sammenligning av priser. Kom på åttendeplass da Internetworld rangerte Sveriges beste nettsteder. Tjenesten er tilpasset flere språk, slik at det er mulig å ekspandere internasjonalt.

Ble lansert med full kraft i 2009 – og ble lønnsomt. Destinations bookingsystem søker gjennom flere hundre reisearrangørers tilbud. Ambisjonen er å samle alle svenske reiser på ett sted. Bygger på samme teknikk som norske FINN Reise.

Schibsted Tillväxtmedier kjøpte Sveriges største reisesamfunn på nettet, Resdagboken. se som ble startet i 2000. Medlemstallet er nå 240 000. Brukerne skriver dagbøker og legger inn bilder når de er ute og reiser.

Sveriges største tv-guide på nettet. Etablert i 1999 og har i dag en lederposisjon. Hjelper brukerne til å finne frem i jungelen av tilbud når det gjelder levende bilder i alle kanaler. Lansert i Spania og Italia.

Hard Hat ble startet 1. november 2009, Schibsted Tillväxtmedier overtok 70 prosent av selskapet 1. desember. Hard Hat utvikler og produserer levende bilder for alle digitale kanaler og har et nært samarbeid med flere av de største nettvirksomhetene innen ulike bransjer.

international editorials

20 Minutos er Spanias mest leste generelle nyhetsavis, med 2,4 millioner lesere hver dag mandag til fredag. Avisen kommer ut i 15 forskjellige lokale versjoner som dekker Spanias største byområder. Lesertallet gikk noe tilbake, grunnet redusert opplag. Avstanden til andre gratisaviser økte på tross av dette.

Annonsemarkedet har falt i takt med den generelle nedgangen i spansk økonomi som startet i 2007. 20 Minutos gikk gjennom et tøft 2009, med stor nedgang i driftsinntektene og betydelige nedskjæringer.

20minutos.es er Spanias tredje største nyhetsnettsted, med tilnærmet ti millioner unike brukere i måneden ved inngangen til 2010.

ÅRET SOM GIKK

Schibsted kjøpte ut minoritetseieren Grupo Zeta.
20 Minutos befestet posisjonen som den mest leste nyhetsavisen i Spania.
Trafikkveksten på 20minutos.es fortsatte.
Store kostnadsreduksjoner.

AMBISJONER

Trygge posisjonen som Spanias mest leste avis.
Øke markedsandelen i annonsemarkedet.
Fortsette trafikkveksten på 20minutos.es og videreutvikle seksjoner som bil/motor, bolig, økonomi med mer.

driftsresultat

Eur Mill.	2009	2008
Driftsinntekter	28,2	37,3
Driftskostnader	(31,8)	(43,0)
Driftsresultat (EBIT A)	(3,6)	(5,7)
Driftsmargin (EBIT A) (%)	(12,8)	(15,3)

Antall ansatte	188	241

20 Minutes befestet i 2009 posisjonen som Frankrikes mest leste avis, med god margin til konkurrentene Metro, L'Equipe (sportsavis), Le Parisien og Le Monde. Kommer ut i åtte av landets største byer og leses hver ukedag av 2,7 millioner franskmenn.

(50 %)

Nettstedet 20minutes.fr viste fin trafikkutvikling i 2009, og er et av Frankrikes fem mest populære nyhetsnettsteder.

I et tungt fransk annonsemarked økte 20 Minutes sin markedsandel. Omsetningen lå på nivå med 2008, men et sesongmessig sterkt fjerde kvartal ga det beste resultatet i selskapets historie, med 33 % driftsmargin (EBITDA) for hele selskapet samlet.

ÅRET SOM GIKK

Avisen økte lesertallet til 2 745 000.
Avisen økte sin andel av annonsemarkedet. • 20minutes.fr passerte fire millioner unike
brukere per måned.
E24.fr samlokalisert med 20minutes.fr.

AMBISJONER

Trygge posisjonen som Frankrikes mest leste avis.
Fortsette å ta andeler i annonsemarkedet.
Fortsette trafikkveksten på 20minutes.fr.

driftsresultat

eur Mill.	2009	2008
Driftsinntekter	49,3	50,4
Driftskostnader	(48,4)	(49,7)
Driftsresultat (EBIT A)	0,9	0,7
Driftsmargin (EBIT A) (%)	1,8	1,4

Antall ansatte	175	182

(100 %)

Postimees (100 %), Ühinenud Ajalehed (66 %), SL Õhtuleht (50 %), Linnaleht (50 %), Ajakirjade Kirjastus (50 %), Kroonpress (99,7 %), Kanal 2 (100 %), Soov (100 %), ZLG (100 %), 15 Min (100 %), Plius (100 %)

Eesti Meedia Group er eierselskapet for alle Schibsteds virksomheter i Estland og Litauen. Det dominerende medieselskapet i Estland. Eier også den største tv-kanal (Kanal 2).

Den litauiske virksomheten består av ukebladforlaget ZLG, gratisavisen 15 Min og rubrikkselskapet Plius, som alle har ledende posisjoner i sine markedssegmenter.

De baltiske landene har fått hard medfart av de økonomiske nedgangstidene i Europa. Bruttonasjonalproduktet falt med rundt 15 prosent og annonsemarkedene med hele 50 prosent i enkelte segmenter. Inntektsnedgangen førte til betydelige nedskjærings- og omstruktureringsprosesser.

ÅRET SOM GIKK

Positivt driftsresultat til tross for stor økonomisk nedgang.
God vekst i ordremengde, omsetning og resultat for Kroonpress.
Sterk trafikkvekst for nyhetsnettstedene Postimees.ee og 15min.lt.
E24 lansert i Estland med stor suksess.

AMBISJONER

Fortsette de gode resultatene.
Trygge nummer én-posisjonene.
Fortsette veksten på nett.
Utnytte synergier i Litauen.

driftsresultat

eek Mill.	2009	2008
Driftsinntekter	1 069	1 309
Driftskostnader	(1 048)	(1 282)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	1	2
Driftsresultat (EBIT A)	22	29
Driftsmargin EBIT A (%)	2,1	2,2

Antall ansatte	1 200	1 271

Postimees er Estlands største avis, med et opplag på 59 000 for den estiskspråklige varianten og 12 000 for den russiskspråklige. I tillegg driver Postimees ukeavisen Den za dnjom, som er den nest mest leste russiskspråklige avisen etter Postimees. 242 ansatte.

(100 %)

(50 %)

ÅRET SOM GIKK

Avisopplaget stabilt tross nedgangstider.
Postimees og Den za dnjom dominerer nå det russiskspråklige avismarkedet.
E24.ee, som drives av Postimees.ee, er Estlands mest besøkte økonominettsted.

Õhtuleht er Estlands nest største avis, etter Postimees. En mer tabloid avis enn Postimees, men abonnement er likevel den viktigste distribusjonsformen. Õhtuleht klarte seg relativt bra i 2009, og var et av Eesti Meedias mest innbringende prosjekter. 52 ansatte.

ÅRET SOM GIKK

Avisen er Estlands nest mest leste.
Nedgang i annonseinntektene, men likevel
tilfredsstillende driftsresultat.
27 prosent trafikkvekst for Ohtuleht.ee.

(66 %) Ühinenud Ajalehed

Ühinenud Ajalehed er moderselskapet til fem av Estlands viktigste lokal- og regionalaviser. Estlands svar på Media Norge ble etablert ved årsskiftet 2008–2009. De lokale annonsemarkedene gikk mindre tilbake enn det nasjonale i 2009, og de fem avisene leverte samlet sett et bra driftsresultat i 2009. 119 ansatte.

ÅRET SOM GIKK

Alle avisene beholdt den sterke markedsposisjonen i sine regioner.
Samlet opplag tilbake cirka 10 %.
Sterk trafikkvekst for avisenes nettsider.

gratisaviser

20 minutos / 20 minutes Se side 14

(79,4 %)

Ukeavisen Moj rajon er St. Petersburgs nest mest leste avis, med 738 000 lesere per utgave. Den kommer ut i 14 forskjellige varianter hver fredag og distribueres hovedsakelig på kjøpesentre og supermarkeder. Nettstedet Mr7.ru viste fin trafikkutvikling i 2009, og er ved inngangen til 2010 et av St. Petersburgs tre største nyhetsnettsteder. 74 ansatte.

ÅRET SOM GIKK

Moj rajon mistet posisjonen som St. Petersburgs mest leste avis til Argumenty i fakty, men ligger like bak på leserstatistikken.
Schibsted økte sin eierandel fra 66,6 prosent til 79,4 prosent etter omstrukturering av selskapet.
Moskvautgaven av avisen omgjort til en franchise.

(100 %)

Den litauiske gratisavisen 15 Min er nest største avis i landets tre viktigste byer Vilnius, Kaunas og Klaipeda. På grunn av nedgangen i annonsemarkedet ble antall utgivelser redusert fra fem til tre dager per uke sent i 2009. Nettsatsningen 15min.lt, lansert så sent som i august 2008, viste meget sterk trafikkvekst i 2009, og aspirerer ved inngangen til 2010 til posisjonen som Litauens tredje mest besøkte nyhetsnettsted. 97 ansatte.

ÅRET SOM GIKK

Redusert fra fem til tre utgivelser i uken.
Sterk trafikkvekst for 15min.lt.
Papir- og nettredaksjonene slått sammen.

(50 %)

Linnaleht er den ledende gratisavisen i Estland. Frekvensen ble redusert i 2009, og den kommer nå ut én gang i uken i byene Tallinn, der avisen kommer ut med både estisk og russisk utgave, Tartu og Pärnu. 11 ansatte.

NETTAVISER

(91,0 %)

Sverige største nyhetsnettsted. De fleste velger Aftonbladet.se som nyhetskilde, en engasjerende møteplass for brukerne. Store nyheter som Michael Jacksons død og helikopterranet i Stockholm har økt trafikken til utrolige høyder, fem millioner unike brukere per uke på nyåret 2010. Voldsom økning også for nett-tv og lesermedvirkning. Det samme gjelder mobil. Enda et bevis på av det går fremover. Også annonseinntektene på nettet økte i de fire siste månedene av 2009.

ÅRET SOM GIKK

Suksess med dekningen av helikopterranet og Michael Jacksons død.
Nett-tv lokker imponerende seertall.
Lesermedvirkningen blir stadig mer sentral.

Nettby Community AS (70 %)
E24 AS (40 %)
Tesked AB(30 %)
Absolutt Fotball AS (50 %)
Pengene Dine (100 %)

VG Nett har en etablert posisjon som Norges største nettsted. Har gjennom år bygget trafikk gjennom solid dekning av nyheter, sport, underholdning og forbrukerrelatert stoff. Legger til rette for stor grad av interaktivitet. Har hatt betydelig trafikkvekst i et utfordrende år, svært god utvikling for VGTV, og har lansert vellykket fotballsatsing på nett. VG Mobil styrket sin nummer én posisjon i løpet av året. Det ble utviklet fire populære applikasjoner for iPhone. 92 ansatte i VG Multimedia.

ÅRET SOM GIKK

• Bevarte den solide nummer én posisjon.
• Vellykket lansering av fotball på nett.
• VGTV markerte seg med levende bilder med animasjonsserien Fanthomas.

(80,44 %)

Med en massiv nyhetsdekning kombinert med en rekke nyttige og brukervennlige tjenester opprettholder Aftenposten.no sin posisjon som en av landets største nettaviser. Samtidig er resultatet snudd fra underskudd til overskudd. Bruken av Aftenpostens mobiltjenester er mer enn doblet i 2009.

ÅRET SOM GIKK

• Kåret til Årets nettsted.
• Ny rubrikktjeneste for stilling og eiendom.
• Lansering av egne iPhone-applikasjoner.

Har notert en rekke nye besøksrekorder og har nå nesten 900 000 brukere per uke, en økning på 25 prosent. Samtidig varer besøkene lenger. Satsingen på større lesermedvirkning har vært en suksess. Fremgangene belønnes med økte inntekter og kraftig økte markedsandeler, og med Schibsted Sales Award, blant annet.

ÅRET SOM GIKK

• Kraftig økning i nettrafikken.
• Suksess med ny gravende nettjournalistikk. • Økte markedsandeler med ny form og mer annonsevennlige formater.

20minutos.es er Spanias tredje største nyhetsnettsted, med tilnærmet ti millioner unike brukere i måneden ved inngangen til 2010.

(50 %)

(100 %

Nettstedet 20minutes.fr viste fin trafikkutvikling i 2009, og har ved inngangen til 2010 over fire millioner brukere i måneden. Det gjør 20minutes.fr til et av Frankrikes fem mest populære nyhetsnettsteder.

Europas største økonominettsted med over fem millioner brukere i måneden. Lansert også i Estland i 2009. Gjennomfører også Sveriges største børskonkurranse, E24 Aktie-SM, med rekordmange deltagere. E24 Entreprenör ble lansert i 2009 og ble umiddelbart Sveriges største nettsted for småbedrifter og entreprenører. 32 ansatte.

E24.no er et samarbeid mellom Aftenposten (60 %) og VG (40 %), og er Norges største økonomi- og næringslivsavis på nett. Avisen inneholder både raske børs meldinger og aksjekurser, samt dyptgående artikler, kommentarer og analyser. 24 ansatte.

E24.fr er den franske utgaven av Schibsteds økonomisatsning på nett. Nettstedet ble lansert i oktober 2008, og ble i begynnelsen av 2010 samlokalisert med 20minutes.fr.

E24.ee drives i samarbeid med Postimees nettavis. Økonominettstedet ble lansert i april 2009 og ble umiddelbart Estlands mest besøkte nettsted i sin genre.

(100 %)

Nettstedet til avisen Postimees er Estlands nest største nyhetsnettsted. Det hadde 600 000 unike brukere ved utgangen av 2009. Hadde inntektsvekst til tross for et fallende marked.

Gratisavisen 15 Min lanserte sitt nettsted så sent som i august 2008, men er allerede et av Litauens ti største nettsteder med 450 000 brukere per måned. Konkurransen innen nyheter er tøff, men 15min.lt aspirer til å ta tredjeplassen blant landets viktigste nyhetsnettsteder. En rekke nye tjenester lansert i løpet av året, bl.a. Zmones24.lt, i samarbeid med ZLG. 97 ansatte.

(79,4 %)

Gratisavisen Moj rajons nyhetsnettsted ble relansert i februar 2009 med nytt domene – Mr7.ru, en nyhetsportal for St. Petersburg, men dekker også det viktigste av nasjonale og internasjonale nyheter. Med i overkant av 300 000 unike brukere per måned er Mr7.ru et av St. Petersburgs tre største nyhetsnettsteder. 74 ansatte.

Annet

Dette var Schibstedkonsernets begynnelse i 1839. Nå er forlaget det fjerde største bokdominerte forlaget i Norge og et av de mest lønnsomme, doblet driftsresultatet i 2009. Utgir generell litteratur, oversatt skjønnlitteratur, barnebøker, underholdningslitteratur, tegneserier og spesialmagasiner. 82 ansatte.

(100 %)

TV-kanalen Kanal 2 er Estlands største, med en seerandel på 20 prosent. Beholdt sin posisjon som Estlands ledende tv-kanal. Annonsesvikt skapte utfordringer. Den digitale nisjekanalen Kanal 11 forbedret sin markedsandel. 52 ansatte.

Schibsted Trykk er Norges største avistrykkeri med et moderne produksjonsanlegg i Nydalen i Oslo. Produserer Aftenpostens morgenutgave og Aften, VG og Dagsavisen. Har en betydelig omsetning knyttet til produksjon av reklamebilag. 229 ansatte.

(99,7 %)

Kroonpress i byen Tartu produserer alle Schibsteds estiske aviser, og ukeblader for både Estland og Litauen. I tillegg publikasjoner for interne og eksterne kunder. Sterk vekst i trykking av ukeblader og oppdrag fra Skandinavia og Litauen. 244 ansatte.

ZLG (Zurnalu leidybos grupe) er den største ukebladutgiveren i Litauen. Selskapet gir ut 12 forskjellige blader, hvorav Zmones ("Folk") er det viktigste. Nysatsing på bøker ga lovende resultat. 110 ansatte.

Plius er et av Litauens største rubrikkselskaper med sterk posisjon innen bil (Autoplius.lt) og eiendom (Domoplius.lt). Selskapet ble overført fra SCM til Eesti Meedia. Autoplius.lt er Litauens viktigste sted for kjøp og salg av bil. 34 ansatte.

(100 %)

(50 %)

med Schibsted ASA i Oslo.

finans

Eiendom

(100 %)

Annonsefinansiert nyhetsavis for helsesektoren med leger, sykepleiere, farmasøyter og andre i helsevesenet som målgruppe og kan derfor reklamere for reseptbelagte legemidler. Opplag 22 000. 11 ansatte.

Konsernets eiendomsselskap eier og leier inn kontor- og produksjonseiendommer i Norge. Lokalene benyttes hovedsakelig av søsterselskaper. Selskapet opererer i kontorfellesskap

Selskapet har ansvaret for konsernets eksterne innlån og plasseringer, valuta- og renteposisjoner og er konsernets interne bank. For mer om Schibsteds finansprinsipper se Regnskapsprin-

(100 %)

(100 %)

Den ledende leverandøren av visuelle produkter til norske medier. Samarbeider med de store internasjonale billedbyråene og har også virksomhet i de baltiske land. Omsetning ned 20 prosent, grunnet finanskrisen og strukturelle endringer i bransjen. Har hatt en omfattende prosess for å tilpasse driften. 59 ansatte. nettby.no nettby.no nettby.no nettby.nonettby.no

Nettby.no hadde ved utgangen av 2009 over 810 000 aktive og lojale borgere. Sosiale medier får stadig oppmerksomhet blant mediekundene. Åtte ansatte.

(100 %)

Dine Penger AS utgir bladet Dine Penger, nettsiden dinepenger.no, bøker og er VGs fagredaksjon for økonomistoff. Dine Penger er en privatøkonomisk rådgiver for folk flest. Markedsleder i segmentet økonomitidsskrifter. 25 ansatte.

Sandrew Metronome er et av Nordens ledende filmselskaper. Forretningsideen er å skape, kjøpe og forvalte filmrettigheter i det nordiske markedet. Selskapet har kontorer i Stockholm, Oslo, København og Helsingfors.

(100 %)

Ajakirjade Kirjastus, som eies likt av Eesti Meedia og Ekspress Group, er den dominerende aktøren i ukebladmarkedet i Estland. Kroonika viktigste tittel. Vanskelig annonsemarked. Én tittel stoppet, to nye lansert. 73 ansatte.

sipper i note 2 til regnskapet.

Schibsted classified media

(100 %)

classified media

blocket.se, Sverige (100 %)
BytBil.se, Sverige (100 %)
leboncoin.fr, Frankrike (50 %)
Car & Boat Media, Frankrike (50 %)
AnuntisSegundamano, Spania (76,23 %)
InfoJobs.net, Spania (98,5 %)
Infojobs.it, Italia (72,9 %)
subito.it srl, Italia (100 %)
willhaben.at, Østerrike (50 %)
mudah.my, Malaysia (50 %)
Kapaza!, Nederland (100 %)
CustoJusto.pt, Portugal (100 %)
AggelioPolis.gr, Hellas (100 %)
AyosDito.ph, Filippinene (50 %)
berniaga.com, Indonesia (50 %)
tori.fi, Finland (100 %)
tutti.ch, Sveits (100 %)
jófogás.hu, Ungarn (100 %)
(lansert 1 kv. 2010)

Etableringen av SCM i 2008 markerte en strategisk opptrapping og strukturering av Schibsteds internasjonale ekspansjon. 2009 har vært et viktig år med tanke på nylanseringer i nye markeder, samt fokus på videre vekst i etablerte markeder og salg av virksomheter som faller utenfor selskapets strategi. Innovasjon og strukturert samarbeid er viktige stikkord for videre vekst.

I 2009 har SCMs nye adm. direktør, Terje Seljeseth (overtok etter konsernsjef Rolv Erik Ryssdal), gått inn i Schibsteds konsernledelse. Satsningen på internasjonal rubrikkvirksomhet er en hovedpilar i Schibsteds fremtidige strategi, og konsernet tror store deler av forventet inntektsvekst vil komme herfra. Terje Seljeseth kom fra stillingen som administrerende direktør i FINN. no og har med sin bakgrunn mye å tilføre SCM.

SCM ønsker å legge til rette for synergier, kompetanseutvikling og -deling på tvers av markeder og landegrenser. Vi har også utviklet en sterk vekststrategi for våre rubrikkvirksomheter. SCM driver nå rubrikkvirksomhet i Sverige, Frankrike, Spania, Argentina, Mexico, Brasil, Colombia, Italia, Østerrike, Malaysia, Belgia, Portugal, Hellas, Filippinene, Indonesia og Finland. I tillegg startet selskapet ny virksomhet i Sveits og Ungarn i første kvartal 2010. Ambisjonen er å etablere Blocket-konseptet i nye markeder og styrke etablerte markedsposisjoner. Papirbasert virksomhet er i all hovedsak lagt ned. I løpet av 2009

stoppet utgivelsen av bilannonser på papir i Frankrike og Mexico. Vi solgte virksomheten Secondamano i Italia, som utga en del papirbaserte produkter, samt vår eierandel i Bolha i Slovenia.

ÅRET SOM GIKK

Høy takt på nylanseringer av Blocket-konseptet.
Kjøpte seg opp i Infojobs og eier nå 98,5 % i Spania og 72,9 % i Italia.
Nedleggelse av papirbasert virksomhet i all hovedsak gjennomført.
Virksomhet i Italia som lå under selskapet SCM srl (Secondamano) solgt.

AMBISJONER

Etablere Blocket-konseptet i nye markeder.
Styrke etablerte markedsposisjoner.
Bli markedsleder for generalisttjenester på nett i land med nye Blocket-konsept.
Øke inntektene i eksisterende portefølje.

driftsresultat

eur mill.	2009	2008
Driftsinntekter	186,6	227,2
Driftskostnader	(155,1)	(191,8)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	0,0	0,2
Driftsresultat (EBIT A)	31,5	35,6
Driftsmargin (EBIT A) (%)	16,9	15,7

Antall ansatte	1 207	1 637

(Sverige) (100 %)

Etablert i 1996 og har vokst fra å være et regionalt selskap til å bli Sveriges største markedsplass. Er Sveriges tredje største nettsted med over tre millioner unike brukere per uke. Nesten syv av 10 svensker har kjøpt eller solgt noe på Blocket. I Sverige ble det annonsert varer på Blocket for SEK 192 milliarder i 2009 (tilsvarende € 19 mrd/NOK 155 mrd). Det tilsvarer 6,4 prosent av Sveriges BNP. Konseptet er med stor suksess eksportert til flere andre land.

ÅRET SOM GIKK

Fortsatt sterk trafikk- og annonseøkning.
Kontinuerlig forbedring av tjenesten og nye funksjoner som for eksempel iPhone-applikasjon.
Lansert i fire nye land i 2009: Filippinene, Hellas, Indonesia og Finland.

Bybil.com startet i 1997 som en av de første nettstedene for bil i Sverige. Siden starten har man utelukkende arbeidet med selskaper. I dag er cirka 95 prosent av alle handler med biler i Sverige med på Bytbil. Markedsposisjonen er med andre ord meget sterk.

(Sverige) (100%)

ÅRET SOM GIKK

Vellykket satsing på å øke antall brukere.
Fortsatt utvikling av bytbil.com.
Nytt produktnettsted .
Utvikling av system for publisering.
Ny versjon av service online.

driftsresultat (NB: blocket og BytBil)

sek mill.	2009	2008
Driftsinntekter	551	475
Driftskostnader	(228)	(195)
Driftsresultat (EBIT A)	323	280
Driftsmargin EBIT A (%)	58,7	58,9

Antall ansatte	62	50

Infojobs.net (Spania) (98,5 %)

Infojobs.it (Italia) (72,9 %)

Infojobs.net har i 2009 beholdt sin posisjon som den soleklare markedsleder innen online rekruttering i det spanske jobbmarkedet. I tillegg til stillingsannonser fra mer enn 12 000 selskaper, registreres et betydelig antall CV-er på nettstedet. Arbeidsledigheten har økt kraftig som følge av harde tider i spanske jobbmarkedet, noe som har gitt utslag for Infojobs. Færre annonserte stillinger påvirker annonsemengden og inntektene.

Infojobs.net i Spania eier 74 prosent av tilsvarende nettsted i Italia. Infojobs.it er basert på samme konsept og teknologi, og ble lansert i 2004. Jobbnettstedet i Italia har ikke like sterk posisjon som i Spania ennå, noe som skyldes sterk konkurranse fra andre aktører i det italienske jobbmarkedet. Nettstedet ligger foran hovedkonkurrenten Monster på unike brukere i måneden. Antall årsverk: 167 i Infojobs Spania og 14 i Infojobs Italia

(Spania) (76,2 %)

(Frankrike) (50 %)

The marketplace of Malaysia

(Malaysia) (50 %)

Segundamano.es er selskapets nettsted for kjøp og salg av stort og smått i Spania. Rubrikkvirksomheten kjører på den samme tekniske løsningen som Blocket i Sverige. Segundamano.es er klar markedsleder i det spanske generalistmarkedet. Antall annonser i basen er 1,2 millioner og mer enn fem millioner bruker nettstedet i måneden.

(Spania) (76,2 %)

Fotocasa.es er eiendomsportalen i Spania og har sammen med hovedkonkurrenten Idealista en ledende posisjon i eiendomsvertikalen. I flere år har de to aktørene konkurrert om markedslederposisjonen. Fotocasa har nesten en halv million boliger i databasen. Selskapet jobber fortsatt mot målet om å bli den dominerende markedslederen i det spanske eiendomsmarkedet.

(Spania) (76,2 %)

Coches.net er tjenesten for bilrubrikk i Spania. Coches.net er dobbelt så stor som hovedkonkurrenten AutoScout24.es og har rundt 2,5 millioner brukere per måned. Nettstedet har hatt god utvikling i hele 2009, og fokus i 2010 er å beholde og styrke posisjonen.

Antall årsverk: Alle de spanske virksomhetene (eksklusiv Infojobs.net) 557.

Latin-Amerika (76,2 %)

Flere rubrikknettsteder i Latin-Amerika. De viktigste er Autofoco.com og Segundamano. com.ar (Argentina), Infojobs.com.br og Balcao. com.br (Brasil) og Segundamano.com.mx (Mexico). I tillegg finnes tjenester i Colombia. Antall årsverk: 235

(Italia) (100 %)

Nettsted for salg av stort og smått som ble lansert i 2007 basert på Blockets konsept og teknologi. Tjenesten har mer enn en million annonser og over fem millioner brukere i måneden. Subito.it møter sterk konkurranse fra andre aktører, blant annet fra eBay og eBays rubrikkselskap Kijiji. Åtte årsverk.

Har konsept og teknologi fra Blocket.se i Sverige, og er et 50/50 joint venture med det franske medieselskapet SPIR. Lansert i 2006. Er det største rubrikknettstedet i Frankrike. Etter to og et halvt år hadde selskapet positiv EBITDA og i 2009 en EBITDA-margin på 47 prosent. Nettstedet har hele 9,3 millioner annonser i basen og mer enn 200 000 nye annonser per dag. Mer enn 20 millioner benytter seg av tjenesten i måneden. Leboncoin.fr er klar markedsleder i det franske generalistmarkedet. Antall årsverk: 11

(Frankrike) (50 %)

Et 50/50 joint venture med det franske medieselskapet SPIR, etablert i 2007. Til tross for sterk konkurranse og mange aktører, har selskapet en sterk posisjon innenfor bilrubrikkmarkedet og er ansett som et høykvalitets nettsted for bilannonser. Har operert på papir og nett, men i løpet av 2009 er mesteparten av den papirvirksomheten lagt ned. Opplever sterk konkurranse fra leboncoin.fr på privatannonsemarkedet. Antall årsverk: 203

(Østerrike) (50 %)

Lansert i januar 2006 basert på samme konsept og teknologi som FINN.no. Østerriksk rubrikknettsted, et joint venture mellom SCM og Styria Medien AG. Nettstedet er spesielt sterk på vertikalene Eiendom og Torget og har generell god trafikkutvikling. Antall årsverk: 27

(Belgia) (100 %)

Selskapet ble kjøpt av Schibsted i mai 2008, og har den største og mest brukte nettsiden for rubrikkannonser i Belgia. Mer enn tre millioner unike brukere per måned. Generalist med styrke innen torg og bil. Åtte årsverk.

(Portugal) (100 %)

CustoJusto.pt ble startet i siste kvartal 2008 og er del av Blocket-familien. Navnet betyr "Fair Price / Rettferdig pris". Konkurransen fra markedsleder olx.pt har vært sterkere enn først antatt og vi har ennå ikke oppnådd ønsket posisjon i det portugisiske markedet. Antall årsverk: 1

Mudah.my (navnet betyr «enkel» og «praktisk») ble startet i Malaysia i desember 2007, den første «Blocket-satsingen» utenfor Europa. Nettstedet er et samarbeid med Singapore Press Holdings og er den største rubrikktjenesten i Malaysia med cirka to millioner brukere i måneden. Det er en halv million annonser i basen.

I tillegg har SCM i samarbeid med Singapore Press Holdings lansert AyosDito.ph i Filippinene og Berniaga.com i Indonesia i løpet av 2009, som også medlemmer av Blocket-familien. Antall årsverk: Totalt omfatter de asiatiske virksomhetene 23 årsverk.

(Hellas) (100 %)

Blocket-kopi som ble lansert i juli 2009. Nettstedet er i en oppbyggingsfase og har vist en god trafikkutvikling i ung alder. Antall årsverk: 1

Vårt fremste samfunnsansvar:

DEN REDAKSJONELLE FRIHET

Tre nøkkelord står helt sentralt for et stort og seriøst mediekonsern som Schibsted: Troverdighet, ansvarlighet og kvalitet. Det gjelder i forholdet til lesere og brukere av våre medier, det gjelder kunder, ansatte, aksjonærer og det samfunnet vi arbeider i.

Fremst står det publisistiske ansvaret: Vernet om den redaksjonelle uavhengighet og forsvaret for ytringsfriheten i de medier vi eier. Frie medier er blant de fremste bidragsytere til sterke og levende demokratier. Konsernets verdigrunnlag hviler på dette utgangspunktet. Det er nedfelt og forankret i Schibsted ASAs vedtekter:

"Aksjonærene skal legge forholdene til rette slik at selskapet i sin informasjonsvirksomhet drives på en måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet og integritet. Kravet til redaksjonell frihet og integritet skal være retningsgivende for alle medier og utgivelser i Schibstedkonsernets norske og utenlandske virksomheter", heter det i formålsparagrafen.

Konsernets ledelse er pålagt å sikre at Schibsted som medieeier lever opp til sine publisistiske prinsipper.

Demokrati og mangfold

Schibsteds redaksjonelle medier forsvarer viktige verdier som trosfrihet, toleranse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper. Det er medier med forskjellige politiske og ideologiske forankringer. De speiler et mangfold av meninger som favner så vel fagbevegelsen og sosialdemokratiet, som liberale holdninger og konservatisme. Derfor bidrar de også med ulike innfallsvinkler og syn på sentrale spørsmål i samfunnsdebatten.

Bare en grunnleggende ideologisk begrensning ligger i konsernets verdigrunnlag: For Schibsted er eierskap ikke aktuelt i meningsbærende medier som ikke står for et demokratisk samfunnssyn.

Frihet og ansvar

All redaksjonell virksomhet i de medier Schibsted eier, skal skje i samsvar med lovgivning og etisk regelverk i det landet der virksomheten skjer. Redaksjonell kvalitet og troverdighet er fundamentet i konsernets publisistiske virksomhet, som sammen med det enkelte mediums vedtekter danner grunnlaget for redaktørenes arbeid. Ansvarlig redaktør har full frihet og det personlige og fulle ansvar for innholdet i det mediet han eller hun bestyrer.

Over 2 000 journalister er ansatt i konsernets hel- og deleide selskaper. Det er en viktig oppgave å inkludere redaksjonelle medarbeidere i Schibsteds grunnleggende holdninger til redaksjonell virksomhet, uansett hvor de arbeider.

En viktig milepæl i arbeidet med å styrke konsernet publisistisk var etableringen av Schibsted Editors' Forum høsten 2007. Gjennom redaktørforumet har Schibsted fått et europeisk nettverk der ledende redaktører i våre mediebedrifter kan drøfte felles utfordringer, utveksle ideer og erfaringer, og ta hånd om prinsipielle problemstillinger som gjelder redaktører i det enkelte land og på tvers av landegrensene.

Forumet representerer også en paneuropeisk redaktørstemme inn mot Schibsteds konsernledelse og styrende organer. Forumet møtes fast to ganger i året. Ved utgangen av 2009 talte Schibsted Editors' Forum cirka 40 ansvarlige redaktører, stedfortredende sjefredaktører og nyhetsredaktører/redaksjonssjefer fra Norge, Sverige, Frankrike, Spania, Estland, Russland og Litauen.

Prisverdig journalistikk

Når informasjonsflommen i mediene øker blir troverdigheten, brukernes tillit, stadig viktigere. Som bidrag til å styrke kvaliteten i det journalistiske arbeidet. For å vise tydelig at god journalistikk er grunnleggende betydningsfullt i Schibsted etablerte konsernet i 2008 "Schibsted Journalism Awards".

Det konkurreres om tre priser - for beste historie, beste nyskapning og beste avsløring. Prosjekter fra konsernets journalister og fotografer i alle land der Schibsted driver redaksjonell virksomhet ble vurdert av en tverrnasjonal fagjury. Utdelingen og et journalistseminar for 250 redaksjonelle medarbeidere finner for 2010 sted i Oslo Konserthus i begynnelsen av juni.

Bærekraftigverdiskapning

Schibsted har sluttet seg til FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, to dokumenter som danner et utgangspunkt for begrepene bærekraftig verdiskapning og «Corporate Social Responsibility».

Bærekraftig verdiskapning innebærer å skape både økonomiske og samfunnsmessige verdier. Fokus settes på bedriftenes forhold til menneskerettigheter, likestilling og anti-diskriminering, helse, miljø og sikkerhet (HMS), ansvarlig forretningsadferd, mot tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering og korrupsjon samt og et bredt spekter av miljøspørsmål.

OECDs retningslinjer er frivillige prinsipper som dekker en rekke områder vedrørende selskapers samfunnsansvar. Det gjelder blant annet selskapers adferd både i eller ut fra land som har sluttet seg til retningslinjene og overalt ellers der selskaper driver virksomhet. Dette er de eneste retningslinjer for flernasjonale selskaper som er bifalt av myndigheter.

Schibsteds ledende datterselskaper har klare retningslinjer innenfor disse områdene. Konsernets lederprinsipper og visjoner, kjent blant alle datterselskapers toppledere, er også sentrale. Fremover arbeides videre med FNs Global Compact, OECDs retningslinjer og bærekraftig verdiskapning på ledernivå i alle deler av konsernet.

Stiftelsen Tinius

«Eierskapet betyr noe meget mer for en avis enn for en vanlig industribedrift. Avisen er ikke et vanlig produkt, men mer et forum for samfunnsinformasjon og meningsbrytning som vår demokratiske samfunnsform hviler på.»

Dette sa nå avdøde Tinius Nagell-Erichsen, Schibsteds største aksjonær og den første styrelederen, da han annonserte opprettelsen av stiftelsen i 1996. Hans begrunnelse for å opprette stiftelsen, var å holde sitt eierskap i Schibstedkonsernet samlet.

Han ønsket å bruke innflytelsen til å verne om Schibsted som mediekonsern med frie og uavhengige redaksjoner, troverdighet og kvalitet som kjennetegn, og en langsiktig og sunn økonomisk utvikling. Dette er også nedfelt i formålsparagrafen i stiftelsens vedtekter.

Tinius NagelL-erichsen

Stiftelsen er Schibsteds største eier med en aksjepost på 27,0 prosent. Styret i Stiftelsen Tinius: Ole Jacob Sunde (leder), Per Egil Hegge og John Rein (styremedlemmer).

Likestilling og miljø

Schibstedkonsernet er et kunnskapskonsern som lever av dyktige medarbeidere. Vår klare målsetting er å sikre kvinner og menn like utviklingsmuligheter. I 2009 var det i kompetanseprogrammene 47 prosent kvinner og 53 prosent menn. Historisk har fordelingen vært 46/54. Schibsteds traineeprogrammer hadde fordelingen 45/55 prosent. Siden programmene startet har 46 prosent av deltagerne vært kvinner, 54 prosent menn.

Mange av våre selskaper arbeider aktivt med likestilling. Blant de fire store mediehusene arbeides det aktivt med å rekruttere dyktige kvinner. Selv om våre bedrifter ligger på et høyt nivå som øker svakt fra år til år, er det fortsatt et stykke igjen før man kan si at full likestilling er oppnådd.

Av de aksjonærvalgte medlemmene i konsernstyret er 50 prosent kvinner og 50 prosent menn. Fordelingen er den samme hvis vi tar med de ansattes representanter.

Arbeidsmiljø

Vi ønsker sikre arbeidsplasser med høy trivsel, godt samarbeid mellom kolleger og mellom ledelse og øvrige medarbeidere. Gjennom det kontinuerlig HMS-arbeidet og jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser oppnås forbedringer. Schibsted ASA og et stadig stigende antall datterselskaper deltar i Great Place to Work Institutes årlige undersøkelser. Mange tiltak er iverksatt i flere bedrifter i kjølvannet av resultatene. For to år siden deltok 2 500 medarbeidere fra Schibsted. I undersøkelsen som ble avsluttet i februar 2010 deltok 3 748 fra 39 selskaper i seks land.

Sykefraværet i konsernet samlet er redusert til under fem prosent. Skadeomfanget i konsernets bedrifter er lavt. Spesielt utsatt er virksomheten ved trykkeribedriftene, men heller ikke i 2009 er det rapportert om ulykker eller større uhell. Til sammen er det registrert 15 mindre skader i våre trykkeribedrifter gjennom året, stort sett klemog sårskader.

YTRE MILJØ

Våre selskaper driver innenfor rammen av gjeldende miljøforskrifter. Avisproduksjonen foregår digitalt frem til trykkeriet. Schibsted eier nå seks trykkerier: Schibsted Trykk i Oslo og Kroonpress i Estland, i tillegg til Media Norges to trykkerier i Bergen, ett i Stavanger og ett i Kristiansand.

I utgangspunktet er trykkeridrift en relativt renslig industri. Der det benyttes forurensende stoffer foregår prosessene i lukkede systemer. Kildesortering er innført for nesten alt avfall. Schibsted Trykk kildesorterer nå hele 99 prosent av alt avfall. Spesialavfall hentes av godkjente transportører. Avfallsmengden er betydelig redusert. Makulatur, papp, rester fra papirruller og ikke distribuerte aviser utgjør hele 96 prosent av den totale mengde.

Trykkeriet i Nydalen i Oslo er medlem av Grønt Punkt og betaler miljøgebyr som sikrer forsvarlig behandling av all emballasje og kontroll av eksterne leverandører. Trykkeriet har startet prosessen med godkjenning for bruk av Svanemerket.

Trykkeriene hadde i 2009 et samlet forbruk på 117 tusen tonn papir, 2 466 tonn trykksverte og farge, og 38,2 GWh elektrisk energi. Papirforbruket økte dermed kraftig, men økningen skyldes at Media Norges trykkerier er kommet til.

De to trykkerier som er sammenlignbare med fjoråret hadde en samlet nedgang på 8,8 prosent, betydelig nedgang for Schibsted Trykk og god fremgang for Kroonpress.

Avisbedriftene i Norge og Sverige sørger for innsamling av usolgte aviser for gjenvinning.

Aksjonærinformasjon

Schibsted er et børsnotert selskap, og Schibsteds konsernstyre legger stor vekt på at aksjer i selskapet skal bli oppfattet som et interessant investeringsalternativ. Konkurransedyktig avkastning skal baseres på en sunn økonomi. Målet er å sikre avkastningen gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Selskapets aksjer skal i størst mulig grad oppnå en prising som reflekterer den langsiktige inntjeningsevnen i selskapet.

Strategien og visjonen som Schibsteds styre har vedtatt innebærer høy omstillingstakt og høy grad av utvikling av konsernets virksomheter. Schibsteds kapitalstruktur må være tilstrekkelig robust for at vi skal opprettholde ønsket handlefrihet. Et hovedfundament for Schibsted er posisjoner i det skandinaviske mediemarkedet, og tyngdepunktet er i avismarkedet. Dette er virksomheter hvor konjunkturmessige svingninger gjør seg gjeldende. På den andre siden bidrar sterke merkenavn, som VG, Aftenposten og Aftonbladet, samt veletablerte posisjoner innenfor nettbaserte rubrikktjenester i flere land til en langsiktig stabil posisjon.

Stabilitet

Blommenholm Industrier, som i sin tur er kontrollert av Stiftelsen Tinius, er Schibsteds største aksjonær, noe som gir konsernet langsiktig forutsigbarhet på eiersiden. En konsekvens av dette er også at antall utstedte aksjer normalt vil være stabilt over lang tid. Det innebærer at inntjening fra driften, kombinert med lån, vil være den viktigste kilden til finansiering av vekst i form av oppkjøp eller nye satsingsområder. Dette taler for å sikre handlefrihet gjennom en relativt høy egenkapital og lav gjeldsgrad over tid. Økonomisk uavhengighet og en god finansiell stilling er samtidig sentralt for å sikre tillit og troverdighet i samfunnet for våre ulike medier.

Utbytte og tilbakekjøp av aksjer

For å tilpasse kapitalstrukturen er utbytte, kombinert med mulighet for tilbakekjøp av aksjer, ansett som egnede virkemidler. Schibsted legger vekt på en fast utdelningsgrad for utbytte, som over tid skal være 25-40 prosent av konsernets kontantstrøm per aksje. I tillegg ønsker styret at det skal være en stabilitet i utbytte over tid. I år med svakere konjunkturer vil utbyttenivået opprettholdes så lenge konsernets kapitalstruktur tillater det.

Styret har for generalforsamlingen 12. mai 2010 besluttet å foreslå et

utbytte for 2009 på NOK 1,50 per aksje. Avhengig av generalforsamlingens beslutning vil utbyttet bli utbetalt 27. mai 2010 til de som er registrert som aksjonær på generalforsamlingsdatoen.

Generalforsamlingen har gitt Schibsteds styre fullmakt til å kjøpe tilbake inntil 10 prosent av aksjene i selskapet. Tilbakekjøp vil gjennomføres i markedet over tid, og må sees i sammenheng med Schibsteds utbyttepolitikk, investeringsmuligheter og vårt langsiktige perspektiv på konsernets kapitalstruktur. Styret foreslår for generalforsamlingen at fullmakten for kommende periode også kan benyttes i en oppkjøpssituasjon. Det ble ikke kjøpt tilbake aksjer i markedet i løpet av 2009, men 39 500 Schibsted-aksjer ble ervervet som følge av etableringen av Media Norge. Aksjene er eid av Bergens Tidende.

Kommunikasjon med eiere, investorer og analytikere i det norske og internasjonale markedet er en høyt prioritert oppgave for Schibsteds ledelse og for avdelingen for investorkontakt (IR), slik at relevant informasjon skal tilflyte markedet til rett tid. Dette skal danne grunnlag for en korrekt prising av Schibsted-aksjen.

Schibsteds offentliggjør all finansiell informasjon, som presentasjoner, kvartals- og årsrapporter, børsmeldinger etc. på hjemmesiden, www.schibsted.no/ir.

Aksjekursutvikling

Schibsted-aksjen er notert på Oslo Børs. Ved inngangen til 2009 var aksjekursen NOK 66,16, justert for effekten av utskillelse av tegningsretter i forbindelse med fortrinnsrettsemisjon. Ved utgangen av året var kursen NOK 130,10. Det ble ikke utbetalt utbytte for 2008. Avkastningen var dermed 96,6 prosent i 2009. Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) hadde en avkastning på 64,8 prosent i samme periode. DJ Stoxx Media-indeksen, som er en bred målestokk på mediesektoren i Europa, hadde en avkastning på 6,5 prosent i 2009. Indeksen er regnet for å være mindre påvirket av sykliske svingninger enn Schibsted-aksjen.

I gjennomsnitt ble det i 2009 omsatt 453 675 Schibsted-aksjer daglig. Det var 23 prosent mer enn i 2008. 45 prosent av Schibsted-aksjene var ved utgangen av 2009 eid av utenlandske aksjonærer. Ett år tidligere var andelen 46 prosent. Antall aksjonærer økte i løpet av 2009 fra 4 195 til 4 754.

* Styrets forslag til generalforsamlingen 12. mai 2010

Aksjeordning for ansatte

Schibsted har ulike insentivprogrammer som gir ansatte muligheten til å ta del i den verdiskapningen som skjer i konsernet. De ansatte fikk i 2009 tilbud om å kjøpe aksjer til en markedsverdi av NOK 7 500 med 20 prosent rabatt, i henhold til skattelovens regler. 13 prosent av de ansatte som ble tilbudt å kjøpe aksjer benyttet seg av dette, mot 21 prosent i 2008.

Finanskalender 2010:

Rapport 1. kvartal 2010: 12. mai 2010 Ordinær generalforsamling 2010: 12. mai 2010 Rapport 2. kvartal 2010: 13. august 2010 Rapport 3. kvartal 2010: 12. november 2010

Investorkontakter

Trond Berger, konserndirektør økonomi og finans E-post: [email protected]

Jo Christian Steigedal, IR-direktør E-post: [email protected] Telefon: +47 23 10 66 00 Telefaks: +47 23 10 66 01

konsernrådet

Schibsteds konsernråd eller Schibsted European Work Council (EWC) ble etablert i 2004. Det er opprettet etter retningslinjer fra EU. Rådet skal være et forum for informasjon, dialog og konsultasjon mellom ansatte og konsernledelse. En viktig oppgave er også å skape kontakt og dialog mellom ansatte på tvers av landegrensene.

Konsernrådet består i dag av 34 representanter valgt av og blant de ansatte. Fra starten var rådets medlemmer fra Norge, Sverige og Estland. I 2009 var i tillegg Spania, Frankrike, Litauen og Russland representert. I desember ble det besluttet at Italia får en plass som ambulerende representant for de land som ikke har fast plass.

Rådet har møter to ganger i året. Møtene går over tre dager og konsernsjefen legger fram en situasjonsrapport. De to konserntillitsvalgte Marianne Falk fra SvD og Terje Johansen fra Aftenposten, har delt lederjobben frem til vårmøtet i april 2010. I tillegg til disse har arbeidsutvalget bestått av Anne-Lise von der Fehr fra VG, som også er en av de ansattes representanter i konsernstyret, og Per Syversen fra Aftenposten.

konserntillitsvalgte

Siden oktober 2007 har Schibsted hatt to konserntillitsvalgte på heltid. Deres funksjon er forankret i det sentrale norske avtaleverket. I 2007 ble det inngått en avtale mellom Schibsted ASA og de lokale klubbene i Aftenposten, Schibsted Trykk og VG om valg av to slike tillitsvalgte.

Deres oppgaver er å ivareta alle ansattes, organiserte og uorganiserte, interesser overfor konsernet, i saker som behandles på konsernnivå. Den ene konserntillitsvalgte skal velges i Norge, den andre i det land som i øyeblikket er det viktigste eller mest sentrale i Schibsted-sfæren utenfor Norge. For tiden er det Sverige. De to tillitsvalgte møter, med tale- og forslagsrett i konsernstyret og arbeider tett med de to valgte ansattes representanter i konsernstyret, med konsernrådets arbeidsutvalg og andre forum for ansatte.

Marianne Falk ble valgt i Sverige av svenske klubbledere. Hun har arbeidet som journalist og prosjektleder i Svenska Dagbladet. Terje Johansen ble valgt av norske klubbledere. Han er typograf i Aftenposten og tidligere formann i Aftenpostens Grafiske Klubb.

10 største Aksjonærer pr. 31. desember 2009

	Antall aksjer	% - andel
Blommenholm Industrier	29 158 589	27,0 %
Folketrygdfondet	7 062 543	6,5 %
JPMorgan Chase Bank*	6 108 925	5,7 %
State Street Bank And Trust*	5 764 758	5,3 %
Bank Of New York Mellon*	5 067 340	4,7 %
Schibsted ASA	4 660 641	4,3 %
NWT Media AS	2 962 619	2,7 %
Skandinaviska Enskilda Banken*	2 119 000	2,0 %
Orkla ASA	1 945 200	1,8 %
SHB Stockholm Clients*	1 940 237	1,8 %
*) Nominee-konto
Andel utenlan dske aks jonærer		44,6 %
Antall aksjonærer	4 754
Antall aksjer utstedt	108 003 615
Herav egne aksjer	4 700 141
Andel eiere fordelt på lan d
Norge		55,4 %
USA		14,3 %
Storbritannia		13,0 %
Sverige		5,4 %

Eierstyring og selskapsledelse

Schibsteds eierstyring og selskapsledelse tar utgangspunkt i Schibsteds publisistiske tradisjon og det verdigrunnlaget som alltid har stått sentralt i konsernets virksomhet.

Som et av flere fundamenter i Schibsteds visjon inngår at Schibsted skal være et konsern som bidrar til demokrati og mangfold gjennom integritet og redaksjonell uavhengighet. Schibsted skal respektere at ulike medier bygger på forskjellige publisistiske og politiske ståsteder og har ulik egenart. Konsernets utgivelser skal tilstrebe kvalitet og troverdighet, og skal forsvare verdier som trosfrihet, toleranse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper. Styret arbeider for en langsiktig og sunn økonomisk utvikling av Schibsted-konsernet.

Kravet til redaksjonell frihet og integritet skal være retningsgivende for alle medier og utgivelser i konsernets norske og utenlandske virksomheter. Dette står så sentralt i utøvelsen av eierskapet og ledelsen av konsernet at det også er nedfelt i Schibsteds vedtekter.

Schibsteds eierstyring og selskapsledelse tar også utgangspunkt i Norsk anbefaling til eierstyring og selskapsledelse («Anbefalingen»). Hovedprinsippene i Schibsteds eierstyring og selskapsledelse er gjengitt nedenfor. Andre elementer fra Anbefalingen har det vært mer naturlig å omtale andre steder i årsrapporten.

Aksjonærforhold

Schibsted er etablert med én aksjeklasse, med like rettigheter knyttet til hver aksje.

Med bakgrunn i Schibsteds publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift, er Schibsteds uavhengighet og integritet sikret gjennom eier- og stemmerettsbegrensninger i vedtektene.

Vedtektenes § 7 er en garanti for at viktige beslutninger som angår konsernets sentrale virksomheter blir forelagt aksjonærene i Schibsted til avgjørelse. Slik bestemmelsen er utformet, skal i utgangspunktet enhver vedtektsendring og ethvert salg av aksjer, virksomhet og tilsvarende transaksjoner i ethvert datterselskap fremlegges for Schibsteds generalforsamling til godkjennelse, så lenge det ikke dreier seg om konserninterne transaksjoner som er unntatt i sin helhet. Gjennom årlig vedtak kan generalforsamlingen gi konsernstyret fullmakt til å forvalte nærmere angitte deler av det vernet som ligger i bestemmelsen. En slik fullmakt ble gitt på fjorårets generalforsamling og foreslås videreført på årets generalforsamling med visse forenklinger. Forslaget til fullmakt innebærer i sum at større transaksjoner faller utenfor styrets fullmakt og derved må forelegges generalforsamlingen i Schibsted. Det er redegjort nærmere for forslaget i innkallingen til generalforsamlingen.

Enhver aksjonær som innehar minst 25 prosent av aksjene i selskapet har rett til å utpeke ett styremedlem direkte. Blommenholm Industrier, med en eierandel på 27,0 prosent er eneste aksjonær som innehar denne retten. De fire stemmeberettigede A-aksjene i Blommenholm Industrier eies av Stiftelsen Tinius. De 999 996 B-aksjene eies av aksjeselskapene Alba, Odden, Faros og Beltenut med 249.999 aksjer hver. Disse fire selskapene var ved årsskiftet eiet av Tinius Nagell-Erichsens dødsbo. Stiftelsen Tinius er nærmere omtalt under samfunnsansvar, i stiftelsens egen årsberetning og på Stiftelsens hjemmesider www.tinius.com.

Sentrale organer

Selskapet er organisert som et allmennaksjeselskap med generalforsamlingen som øverste myndighet, et konsernstyre, en ekstern revisor og en konsernsjef som øverste ansvarlig overfor konsernstyret. Schibsted er unntatt fra reglene om etablering av bedriftsforsamling.

Konsernstyret

Konsernstyret består av åtte styremedlemmer. Seks velges av aksjonærene, to av og blant de ansatte i konsernets norske selskaper. Styrets aksjonærvalgte medlemmer velges for ett år av gangen. De ansattevalgte representantene velges for to år av gangen.

Konserntillitsvalgte

Det er etablert en konserntillitsvalgtordning i konsernet som skal ivareta de ansattes interesse overfor konsernledelsen i saker som behandles på konsernnivå og som kan ha betydning for de ansatte i konsernet som helhet. Det er valgt én konsernstillitsvalgt fra Norge og én fra Sverige. Begge møter som observatører i konsernstyret. Konserntillitsvalgtordningen er nærmere omtalt på side 23.

Redaktørene

Konsernets internasjonale redaktørforum er nærmere omtalt under samfunnsansvar. Blant redaktørkollegiet er det valgt en observatør til konsernstyret.

Styrets arbeid

Styret arbeider ut fra en årlig møteplan som normalt vedtas i første møte etter generalforsamlingen. I samme møte velger styret medlemmer til styrets kompensasjonsutvalg og revisjonsutvalg. Selskapets juridiske direktør er styresekretær for konsernstyret.

Møteplan, styredokumenter og andre viktige dokumenter knyttet til styrearbeidet (børshåndbok, styreinstruks, mandater for styret og utvalgene, børs- og pressemeldinger o.a), samt generelle analyser og markedsinformasjon er tilgjengelig for styremedlemmene gjennom Styreportalen, som er et nettbasert leseverktøy for styremedlemmene.

Styret inviteres jevnlig til utvalgte fagsamlinger og konferanser i regi av Schibsted , for eksempel Schibsteds årlige "Journalism Award" . Fra tid til annen inviteres styremedlemmer også til å delta på Schibsteds analytikerpresentasjoner utenfor Oslo. Schibsted ble i 2009 medlem av Styreinstituttet, som gir styrets medlemmer mulighet for å delta på fagseminarer og i diskusjonsgrupper hvor sentrale temaer som berører styrearbeidet og arbeidet i styrets underutvalg blir fokusert. Styrets leder er til stede på Schibsteds kvartalspresentasjon i Oslo.

I 2009 avholdt styret totalt ti møter, hvorav to ekstraordinære møter, og ett strategimøte som gikk over to dager. I tillegg ble enkelte saker

kompensasjonsutvalget

Marie ehrling Ole Jacob sunde Eva Lindquist

besluttet per e-post, etter forutgående behandling i møter. Styret mener en slik saksbehandling kan være forsvarlig når saker tidligere har vært behandlet i styremøtet. Strategimøtet legges hvert år til forsommeren, normalt juni, og danner basis for konsernets budsjettprosesser. Det er svært lite forfall til styremøtene og utvalgsmøtene. I valgperioden 2009-2010 var det ett forfall, til et møte i revisjonsutvalget grunnet sykdom.

Styret foretar en årlig vurdering av instrukser for styret og daglig ledelse. Som styringsverktøy for den kontinuerlige oppfølgingen og kontrollen med konsernets virksomheter, mottar konsernstyret en grundig situasjonsrapport fra administrasjonen. Denne omfatter finansiell rapportering av hovedtall for konsernet, status på forretningsmessige forhold, finansmarkedsinformasjon og statusrapport per virksomhetsområde. Konsernstyret har etablert rutiner for oppfølging og styring av konsernets løpende prosjekter. Etableringen av et revisjonsutvalg har styrket denne funksjonen i konsernet.

Styret innførte i 2009 en ordning med "styrets halvtime", hvor kun de åtte styremedlemmene er til stede. Observatører og administrasjonen deltar ikke. Typiske saker for denne delen av møte vil være saker som er forberedt av kompensasjonsutvalget.

For å styrke og utnytte styremedlemmenes kompetanse og erfaring knyttet til Schibsted-konsernets virksomheter, innehar enkelte konsernstyremedlemmer også styreverv i konsernets datterselskaper. Blant de aksjonærvalgte konsernstyremedlemmene gjelder det i dag Karl-Christian Agerup som har styreverv i Aftenposten og Monica Caneman som har styreverv i Schibsted Sverige.

Bruk av utvalg i styrets arbeid

Etter hvert som Schibsted har økt i størrelse og omfang og konsernet internasjonaliseres, har styrets arbeidsomfang og sakenes kompleksitet tiltatt. Konsernstyrets vurdering er at opprettelsen av et kompensasjonsutvalg og et revisjonsutvalg har styrket styrets saksforberedelse og diskusjon i kompliserte saker innenfor utvalgenes arbeidsområder. Utvalgene fungerer godt og samspillet mellom utvalgene og styret er bra, både hva gjelder informasjonsutveksling, ansvars- og arbeidsfordeling. Utvalgene gir styret mulighet for grundig saksbehandling på viktige områder innenfor virksomhetsstyring og internkontroll, og frigjør tid til å diskutere prinsipielle og strategiske spørsmål i styrearbeidet. Konsernstyret er samtidig bevisst at etableringen av utvalg kan bidra til en pulverisering av styrets ansvar. Utvalg brukes derfor bare der sakenes kompleksitet og omfang krever det.

Konsernstyrets kompensasjonsutvalg

Kompensasjonsutvalget velges av konsernstyret for ett år av gangen. Kompensasjonsutvalget forbereder saker for konsernstyret som gjelder avlønning av konsernsjefen. I tillegg behandler utvalget prinsipielle spørsmål og retningslinjer knyttet til avlønning av den øvrige konsernledelsen og toppledere i sentrale datterselskaper. Arbeidet omfatter blant annet spørsmål knyttet til lønn, variabel lønn og andre incentivordninger, etterlønnsordninger og pensjonsordninger. Retningslinjene danner grunnlag for konsernets lederlønnspolitikk.

I tillegg beskjeftiger Kompensasjonsutvalget seg med spørsmål knyttet til suksesjon i sentrale posisjoner i konsernet,

Konsernsjefen møter i utvalget med mindre hans egen avlønning diskuteres. Selskapets juridiske direktør ivaretar sekretariatsfunksjonen for Kompensasjonsutvalget.

Kompensasjonsutvalgets mandat er tilgjengelig på Schibsteds hjemmesider.

En oversikt over gjeldende retningslinjer knyttet til kompensasjon fremgår av styrets lederlønnserklæring.

Konsernstyrets revisjonsutvalg

Revisjonsutvalget velges av konsernstyret for ett år av gangen. Revisjonsutvalget forbereder styrets kvalitetssikring av den finansielle rapporteringen. I tillegg overvåker revisjonsutvalget om virksomhetens interne kontrollsystem og risikostyringssystemer funger effektivt, den lovpliktige revisjonen av årsregnskapet og revisors uavhengighet.

Konserndirektør økonomi og finans og ekstern revisor møter fast i revisjonsutvalget. Konserncontroller jobber med internkontroll og rapporterer til konserndirektør økonomi og finans. Om nødvendig rapporter konserncontroller direkte til revisjonsutvalget.

Revisjonsutvalgets mandat er tilgjengelig på Schibsteds hjemmesider.

Risikostyring og internkontroll

Styret anser god foretaksstyring som en nødvendig forutsetning for verdiskapning, troverdighet og tillit, samt tilgang på kapital.

Revisjonsutvalget har som særskilt ansvar å overvåke prosessen før regnskapsavslutning samt følge opp internkontrollen knyttet til finansiell rapportering. Dette skjer gjennom rapportering fra administrasjonen og ekstern revisor.

Schibsted ASA er et norsk konsern med betydelige internasjonale interesser. Selskaper utenfor Norge har egne styringsorganer i samsvar med lokal lovgivning i hvert enkelt land. Oppfølging av internkontroll knyttet til finansiell rapportering skjer gjennom styringsorganene, med bistand fra ledelsens daglige oppfølging og ekstern revisjonens testing.

For ytterligere å styrke fokus på risikostyring og internkontroll holder Schibsted på å implementere mer detaljerte retningslinjer for alle selskapene i forhold til deres løpende oppfølging av risikostyring og internkontroll over finansiell rapportering.

Den årlige evalueringen av styrearbeidet

Konsernstyret foretar ved årsskiftet en egenevaluering av sitt arbeid

revisjonsutvalget

Monica Caneman Christian Ringnes Carl-Christian agerup

og sin arbeidsform. Dette danner grunnlag for Valgkomiteens arbeid med den årlige styreevalueringen.

Konsernstyret bedømmer styret som velfungerende, med styremedlemmer som utfyller hverandre i kompetanse og bakgrunn. Etter at styret ble redusert har styret fått bedre og mer åpne diskusjoner. Det har også bidratt til å tydeliggjøre den enkeltes ansvar og til at hvert medlem engasjerer seg mer aktivt i diskusjonene. Styrets møtefrekvens og møtesteder fungerer godt. I 2009 ble det avholdt åtte ordinære møter, inklusiv strategimøtet som gikk over to dager inkludert bedriftsbesøk. I tillegg ble det avholdt to ekstraordinære møter.

Det gis anledning til å delta per telefon i møter som ikke er satt opp på møteplanen eller når andre gode grunner taler for det.

Styreportalen forenkler og effektiviserer styrearbeidet og gir styret tilgang til oppdatert informasjon på en enklere måte. Det gir også styremedlemmene anledning til selvstudier av presentasjoner som er holdt i møtene, av rammebetingelser, markeds- og konkurransesituasjonen i bransjen m.m.

Styrets uavhengighet

Styret i Blommenholm Industrier, Schibsteds største aksjonær, består av John A. Rein (styreleder) Ole Jacob Sunde og Per Egil Hegge. Ole Jacob Sunde er styreleder i Schibsted. Stiftelsen Tinius kontroller Blommenholm Industrier. Styret i Stiftelsen Tinius består av Ole Jacob Sunde (leder), John A. Rein og Per Egil Hegge. Schibsteds styremedlem Karl-Christian Agerup er valgt som personlig varamedlem for Ole Jacob Sunde i Stiftelsen Tinius. John A. Rein er styremedlem i Verdens Gang.

For nærmere informasjon om Stiftelsen, se under "vårt ansvar", Schibsteds hjemmesider, stiftelsens egen årsberetning eller stiftelsens hjemmesider www.tinius.com.

Formuesforvaltning, hvor Ole Jacob Sunde er en betydelig aksjonær, har forvaltningsavtale med Blommenholm Industrier.

Christian Ringnes kontroller selskapet som leier ut kontorer til Schibsteds hovedkontor i Tallin, Eesti Meedia.

Konsernstyret tilfredsstiller kravene i Anbefalingen til uavhengighet. Det vises til Valgkomiteens redegjørelse for nærmere opplysninger om dette.

Valgkomiteen

Valgkomiteen velges av generalforsamlingen for to år av gangen. Generalforsamlingen velger Valgkomiteens leder. Valgkomiteens mandat er i hovedsak gjengitt i § 10 i Schibsteds vedtekter. Valgkomiteens viktigste oppgave er å sørge for en kontinuerlig evaluering av konsernstyrets samlede kompetanse og erfaring opp mot de utfordringer konsernet til enhver tid står overfor.

Konsernsjefen og styrets leder møter i Valgkomiteen ved behov, normalt 1-2 ganger i året. Schibsteds juridiske direktør ivaretar sektretariatsfunksjonen i Valgkomiteen.

Schibsteds Konsernråd

Schibsteds Konsernråd ble etablert i 2004 basert på reglene om Etablering av Europeisk Samarbeidsutvalg.

Formålet med Konsernrådet er å fremme utvikling, motivasjon, medansvar og gjensidig tillit mellom ledelsen og de ansatte. Konsernrådet skal sikre et aktivt samarbeid og være et forum for informasjon, diskusjon og dialog i konsernet. Konsernrådet samarbeider tett med de to konserntillitsvalgte. Konsernrådet er et supplement til de ansattes representasjon i egen bedrift.

Konsernrådet er nærmere presentert på side 23 i årsrapporten

Revisjon

Ernst & Young er revisor for Schibsted ASA. Selskapets revisor er til stede ved administrasjonens fremleggelse av foreløpig konsernregnskapet for konsernstyret, og eventuelt også i forbindelse med den endelige resultatfremleggelsen. Revisor møter også fast i revisjonsutvalget.

Revisor benytter styremøtene til å gå igjennom problemstillinger som har vært vurdert i løpet av året og svare på spørsmål fra styret. Revisor er også til stede på selskapets generalforsamling og kommenterer revisjonsberetningen.

Konsernets samlede honorar til Ernst & Young for lovpålagt revisjon utgjorde i 2009 kr 12,0 millioner, hvorav kr 1,0 millioner relaterer seg til Schibsted ASA. Andre tjenester fra Ernst & Young er fakturert særskilt og utgjorde i 2009 kr 4,8 millioner for konsernet og kr 1,7 millioner for Schibsted ASA. Bistanden er hovedsakelig knyttet opp til arbeid med emisjonen, utredning av skatte- og avgiftsmessige spørsmål og nødvendige revisorbekreftelser i forbindelse med selskapsmessige endringer i konsernet.

En del av konsernets datterselskaper benytter andre revisjonsselskaper enn Ernst & Young. Samlede honorarer til disse selskapene utgjør i 2009 totalt kr 6,5 millioner hvorav kr 4,3 millioner gjaldt lovpålagt revisjon. For øvrig henvises til note 11 i konsernregnskapet, hvor tjenestenes omfang er nærmere beskrevet.

Etter konsernstyrets vurdering influerer ikke konsulenttjenestene utført av Ernst & Young og andre revisjonsselskaper på revisors uavhengighet, men konsernstyret er bevisst problemstillinger knyttet til dette. Spørsmålet overvåkes også av revisjonsutvalget.

Valgkomiteens redegjørelse

Valgkomiteen består av Lars A. Christensen (leder), Gunn Wærsted og Nils Bastiansen.

Valgkomiteen velges for to år av gangen og er på valg på årets generalforsamling.

Valgkomiteens medlemmer stiller seg til disposisjon for valg. Selskapets største aksjonærer ble i brev den 8. januar 2010 oppfordret til å fremme forslag til kandidater til Valgkomiteen og komme med synspunkter på Valgkomiteens arbeid. Synspunktene er hensyntatt i Valgkomiteens arbeid.

Konsernstyret sammensetning

Styret består av åtte medlemmer: seks aksjonærvalgte og to valgt blant de ansatte i konsernets norske selskaper. Det er ikke valgt varamedlemmer for de aksjonærvalgte medlemmene. De ansatte har i tråd med representasjonsavtalen valgt fire varamedlemmer. Styrets medlemmer er presentert på side 14-15.

Valg av aksjonærvalgte styremedlemmer ogvaramedlemmer

Styrets aksjonærvalgte medlemmer og varamedlemmer er på valg hvert år. Valgkomiteen arbeider derfor kontinuerlig med styrerekruttering og evaluering av styrets arbeid.

Selskapets største aksjonærer ble i brev den 8. januar 2010 oppfordret til å komme med synspunkter på styrets sammensetning og om de hadde forslag til kandidater. Synspunktene er hensyntatt i Valgkomiteens arbeid.

Valgkomiteen arbeider for å sikre at styrerekrutteringen i Schibsted har en tilstrekkelig balanse mellom hensynet til kontinuitet og fornyelse, samtidig som styret totalt sett skal ha kompetanse og erfaring i forhold til konsernets virksomheter i og utenfor Skandinavia. I tillegg må allmennaksjelovens krav til kjønnsbalanse ivaretas. I vurderingen av styret har Valgkomiteen tatt hensyn til styrets egenevaluering og hatt individuelle samtaler med de aksjonærvalgte styremedlemmene.

Valgkomiteens innstilling på valg av aksjonærvalgte styremedlemmer fremgår av innkallingen til generalforsamlingen. En nærmere presentasjon av kandidatene er vedlagt innkallingen og er også tilgjengelig på Schibsteds hjemmesider.

Valgkomiteen har vurdert om det bør gjennomføres valg på hvert enkelt styremedlem, og ikke det samlede styre. I Norsk Anbefalings pkt. 6 anbefales en slik løsning. Enkelte aksjonærer har også påpekt dette overfor styret og Valgkomiteen. Valgkomiteen mener at valg av styret bør ses under ett fordi den enkeltes kompetanse og erfaring må ses i sammenheng med styrets samlede kompetanse og behov. I tillegg vanskeliggjør kravet til kjønnsbalanse i styret stemmegivning på hver enkelt kandidat. Generalforsamlingen må ta stilling til om det skal gjennomføres valg på hvert enkelt styremedlem eller på styret samlet. Dette vil blant annet bli påvirket av om det foreslås ytterligere kandidater til styret utover de som er foreslått av Valgkomiteen.

Styremedlemmenes uavhengighet

Under "Eierstyring og selskapsledelse" er det gitt opplysninger om styremedlemmenes forretningsmessige relasjoner til aksjonærer eller andre med tilknytning til disse, eller til Schibsted. Representasjonen i konsernstyret reflekterer eierforholdene i Schibsted og den rett til å velge styremedlemmer som i hht selskapets vedtekter tilligger aksjonærer som eier mer enn 25 prosent. Valgkomiteens vurdering er at Ole Jacob Sundes tilknytning til Blommenholm Industrier og Stiftelsen Tinius, og Karl-Christian Agerups tilknytning til Stiftelsen Tinius ved at han er valgt som Ole Jacob Sundes personlige varamedlem, innebærer at disse to, i relasjon til denne vurderingen, ikke vurderes som uavhengige styremedlemmer. Valgkomiteen vurderer for øvrig styrets medlemmer som uavhengige, slik at fire av seks aksjonærvalgte styremedlemmer anses som uavhengige.

Styreleder Ole Jacob Sunde og styremedlem Monica Caneman har ytet konsulenttjenester til selskapet og er honorert særskilt for dette. Det er redegjort for honorarene i note 34 til regnskapet. Av hensyn til styrets uavhengighet mener Valgkomiteen at styremedlemmer som hovedregel ikke bør ha særskilte oppdrag for administrasjonen.

Konsernstyremedlemmers styreverv i datterselskaper

Valgkomiteen er kjent med at enkelte av konsernstyrets medlemmer har styreverv i datterselskapene. Valgkomiteen anser ikke konsernstyremedlemmenes styreverv i datterselskapene for å svekke deres uavhengighet som konsernstyremedlemmer. Valgkomiteen har i sin vurdering av denne praksisen også lagt vekt på at majoriteten av styremedlemmene i datterselskapene består av styremedlemmer som ikke har styreverv i konsernstyret. Valgkomiteen vurderer derfor dette som et ressurstilfang når sentrale temaer skal diskuteres og har ingen innvendinger mot denne praksisen.

Konsernstyrets kompensasjonsutvalg og revisjonsutvalg

Konsernstyrets kompensasjonsutvalg og revisjonsutvalg er saksforberedende organer for konsernstyret. Utvalgenes mandater er tilgjengelig på Schibsteds hjemmesider.

I styrets egenevaluering er arbeidet i utvalgene fremhevet som positivt og viktig når kompliserte saker innenfor utvalgenes arbeidsfelt skal behandles i konsernstyret. Valgkomiteen ser behovet for at konsernstyret kan forberede kompliserte saker i utvalg, men understreker samtidig styrets samlede ansvar for de vurderinger og beslutninger som tas også i de spørsmål som forberedes i utvalg. Valgkomiteen henleder oppmerksomheten på problemstillingen, da det stiller krav til hvordan utvalgene forbereder og presenterer sakene i konsernstyret.

Honorarer

I 2008 uttalte Valgkomiteen at honorarene normalt bør justeres årlig for å få en jevnere utvikling i honorarene og følge den generelle lønnsøkningen i samfunnet. For perioden 2008-2009 ble samtlige honorar justert noe i tråd med dette. Konsernets spesielle situasjon i

2009 innebar at det ikke ble foretatt justering av noen honorarer for perioden 2009-2010. For å sikre at konsernet har et honorarnivå som i tilstrekkelig grad reflekterer den økende arbeidsmengden og ansvaret som følger med styrevervet, og i tillegg sikrer rekrutteringen av de rette styremedlemmene også internasjonalt, foreslår Valgkomiteen en større økning av styre- og utvalgshonorarene enn den generelle lønnsutviklingen skulle tilsi. Samtidig foreslås at grunnhonoraret på NOK 35 000 til styremedlemmenes varamedlemmer fjernes.

Valgkomiteen forutsetter at styremedlemmene prioriterer styrearbeidet og at det kun i ekstraordinære tilfeller er aktuelt å melde forfall til et styremøte. Dette er også grunnen til at Valgkomiteen de siste årene ikke har foreslått at det velges varamedlemmer for de aksjonærvalgte styremedlemmene, og at Valgkomiteen foreslår at grunnhonoraret til varamedlemmene fjernes. Valgkomiteen registrerer for øvrig at det er svært lite forfall til styremøtene.

Forslaget til honorar for perioden 2010 – 2011 til konsernstyrets medlemmer, konsernstyrets revisjonsutvalg og kompensasjonsutvalg, samt Valgkomiteens medlemmer er gjengitt i innkallingen til generalforsamlingen.

Fastsettelse og utbetaling av honorarer

Alle honorar til Schibsteds selskapsorganer fastsettes forskuddsvis for ett år om gangen på ordinær generalforsamling og utbetales ved valgperiodens slutt. Honorar som fastsettes på generalforsamlingen 12. mai 2010 gjelder derved for perioden mai 2010 – mai 2011. Honorar for valgperioden mai 2009 – mai 2010 ble fastsatt på generalforsamlingen i mai 2009 og utbetales i mai 2010.

Schibsted er et Skandinavisk mediekonsern med hovedkontor i Oslo. Hovedtyngden av virksomheten er knyttet til Norge og Sverige, men konsernet driver virksomhet i 26 land.

styrets beretning

Schibsted har ambisjoner om å være det mest attraktive mediekonsernet i Europa.

Konsernet har to strategiske ben. Det ene er de sterke mediehusene i kjernemarkedene. Mediehusene har solide posisjoner og sterke merkevarer i ulike kanaler, særlig på papir og internett, men også web-tv og mobil. Schibsted vil fortsette å styrke mediehusenes posisjoner og videreutvikle produkter i gamle og nye kanaler samtidig som det jobbes med å drive mediehusene mest mulig effektivt.

Schibsteds andre strategiske ben er posisjonen som en av Europas ledende selskaper innenfor nettbaserte markedsplasser og rubrikktjenester. Schibsted har markedsledende og lønnsomme virksomheter innenfor en rekke kategorier i Norge, Sverige, Spania og Frankrike. Basert på vellykkede konsepter i kjernemarkedene er det etablert online rubrikktjenester i flere land også utenfor kjernemarkedene. Schibsted jobber videre med å skape vekst innenfor online rubrikk, både gjennom utvikling av nye inntektsstrømmer for

Hendelser og tiltak gjennom 2009:

Papiravisene opplevde et kraftig inntekstfall mot slutten av 2008. De svake konjunkturene fortsatte å påvirke konsernets annonseinntekter negativt i 2009.
Schibsted trappet opp arbeidet med lønnsomhetsforbedrende tiltak høsten 2008 og et nytt omfattende lønnsomhetsprogram som skulle gi besparelser på NOK 1 mrd. for 2009. Vellykket gjennomføring av lønnsomhetsprogrammet har i 2009 hatt en virkning på driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader på NOK 1,2 mrd. Det er lagt opp til ytterligere forbedringer i 2010 og 2011.
Arbeidet med kapitalfrigjørende tiltak ble ytterligere intensivert i 2009. Selskaper som ble definert utenfor kjernevirksomhet ble solgt, eksempelvis Metronome, Basefarm, Retriever og Teleadress Information.
På grunn av usikkerheten i markedene og for å sikre finansiell fleksibilitet, valgte Schibsted å gjennomføre en fortrinnsrettsemisjon i juli 2009. NOK 1,3 mrd. ble hentet inn i ny egenkapital. Emisjonsbeløpet fratrukket emisjons kostnader ble benyttet til å nedbetale gjeld.

etablerte virksomheter og gjennom å rulle ut etablerte konsepter i nye markeder.

For å underbygge de strategiske målene jobber Schibsted systematisk med å kartlegge og videreutvikle kompetanse i alle selskaper. Lederutvikling, kontinuerlig forbedring, salg og markedsinnsikt er sentrale elementer i konsernets kompetanseutvikling.

Schibsted har fått betydelig styrkede markedsposisjoner og en bedret inntjening gjennom 2009. Det er fortsatt god vekst og lønnsomhet for konsernets rubrikkbaserte nett-tjenester selv i et finanskriseår. Mediehusene har sterke markedsposisjoner både på trykk og nett og en fortsattt videreutvikling av nett og trykte medier har gjort at man har kommet styrket ut av 2009.

Det ble en sterk avslutning på 2009. Fjerde kvartal endte med det høyeste driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader noen gang.

Ved utgangen av 2009 vurderes konsernets finansielle fleksibilitet å være meget god i forhold til det målsatte intervallet for gjeldsgrad.
Konsernet fikk et driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader i 2009 på NOK 832 mill. (766 mill.) som gir en driftsmargin på seks prosent (6 %).
Organiske prosjekter belaster driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader i 2009 med NOK 135 mill. (272 mill.).
Styrets forslag til utbytte for regnskapsåret 2009 er NOK 1,50 (0,00) per aksje.
Media Norge ble etablert 25. juni 2009. I konsernet inngår mediehusene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad samt FINN.no.
Rolv Erik Ryssdal tok over som konsernsjef 1. juni 2009 etter Kjell Aamot.

Analyse av årsregnskapet 2009

Schibsted rapporterer sitt konsernregnskap i samsvar med International Financial Reporting Standards som er godkjent av EU (IFRS).

schibsted Konsern

(NOK mill.)	2009	2008
Driftsinntekter	12 745	12 851
Driftskostnader	(11 184)	(11 420)
Avskrivninger og amortiseringer	(662)	(592)
Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, ned skrivninger og andre inntekter og kostnader	899	839
Inntekt fra tilknyttede selskaper	(67)	(73)
Driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader	832	766
Nedskrivninger	(161)	(1 558)
Andre inntekter og kostnader Driftsresultat	(236) 435	482 (310)

Driftsinntektene i 2009 har falt med en prosent sammenlignet med 2008. Korrigert for tilgang og avgang av selskaper samt valutaeffekter, har driftsinntektene falt fire prosent sammenlignet med 2008. Økt arbeidsledighet og svakere eiendomsmarkeder som følge av realøkonomisk svekkelse har gitt betydelig fall for papirbaserte annonsemarkeder. Spesielt gjelder dette rubrikkannonser. For konsernet samlet har annonseinntektene underliggende falt med ni prosent fra 2008 til 2009. Nettaktivitetene viser imidlertid en underliggende vekst på ni prosent i totale inntekter i perioden.

Driftsresultatet før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader har økt med ni prosent fra 2008 til 2009. Korrigert for tilgang og avgang av selskaper, valutaeffekter og engangseffekter som er inkludert i inntekt fra tilknyttede selskaper, har driftsresultatet før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader falt med 16 prosent.

Schibsted fortsatte å utvikle sine virksomheter i 2009, men med en lavere takt enn tidligere. Satsningene skjedde særlig innenfor internasjonalisering av rubrikktjenester, katalog, søketjenester og gratisavis. Satsningene gir et negativt bidrag til driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader på NOK 135 mill. (272 mill.) i 2009.

Schibsteds vellykkede lønnsomhetsprogram har gitt en effekt på NOK 1,2 mrd. i 2009. Dette er foran planen på NOK 1 mrd. og skyldes blant annet raskere gjennomføring av tiltak.

Inntekt fra tilknyttede selskaper inkluderer -NOK 47 mill. knyttet til

Schibsteds konsernstyre

Ole Jacob Sunde styreleder

Leder av Kompensasjonsutvalget. Styremedlem i Schibsted ASA fra mai 2000. Styreleder fra mai 2002. Grunnlegger og styreleder i Formuesforvaltning ASA siden 2000. Etablerte Industrifinans Forvaltning ASA (1983), daglig leder inntil 2000. Tidligere konsulent i McKinsey & Co. (1980-83). Diverse styreverv, blant annet i styreleder i Stif-

telsen Tinius og styremedlem i Blommenholm Industrier AS. Siviløkonom (Université de Fribourg, Sveits) 1976 og Kellogg School of Mangement, Northwestern University (USA) (with distinction) 1980.

Marie ehrling Styremedlem - Medlem av Kompensasjonsutvalget

Styremedlem i Schibsted siden mai 2008. Styremedlem i Nordea AB, Securitas AB, Loomis AB, Oriflame Cosmetics SA, Safegate AB, Centre for Advanced Studies of Leadership (CASL) ved Handelshögskolan i Stockholm, Business Executive Council IVA og for World Childhood Foundation.

Marie Ehrling var adm. direktør for TeliaSonera AB (2003 - 2006). Fra 1982 til 2002 jobbet hun for SAS-konsernet, blant annet som viseadministrerende direktør i SAS AB og leder for SAS Scandinavian Airlines (2001-2002) og som leder for SAS Ground Services (1997-2001). Informasjonssjef ved det svenske Finansdepartementet (1980- til 1982) og ved det svenske Utdanningsdepartementet (1979- 1980), finansanalytiker ved Fourth Swedish National Pension Fund (1977-1979). Bachelor of Science Business Administration and Economics, Handelshøyskolen i Stockholm (1977).

Anne-Lise von der fehr Styremedlem - ansattes representant

Journalist i VG siden april 2002, først samfunnsavdelingen, nå forbruker og forskning. Flere perioder som nyhetsleder. Valgt til klubbleder i 2007. Medlem av konsernrådet i Schibsted (2008-). Leder av NJs konsernlag i Schibsted (2008-). Vara til styret i VG AS (2007-2009). Journalist og

nestleder i Asker og Bærum Budstikke (2000-2002). Researcher i Holmgang, TV2 (1999-2000). Styremedlem i Stiftelsen Asker og Bærum Budstikke (2009-). Vara til styre i Universitas (2008-). Hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, grunnfag i allmenn litteraturvitenskap og International Diploma in Journalism fra England.

Eva lindquist Styremedlem - Medlem av Kompensasjonsutvalget

Tidligere Senior Vice President Mobile Business i TeliaSonera, President og Head of Business Area TeliaSonera International Carrier, Senior Vice President og Head of Business Area Telia Equity, Managing Partner Sandberg Trygg, forskjellige stillinger i Ericsson during 1981-1999. Styrefor-

mann i Xelerated AB og i Admeta AB, og styreverv i Assa Abloy AB, Niscayah AB, Birdstep ASA, Transmode AB, og Nordia Innovation AB. MBA, Melbourne University, Australia (1992). MSc, Linköping Univerisity (1981).

restruktureringskostnader i Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen i første halvår 2009.

Regnskapet i 2009 er belastet med nedskrivninger på NOK 161 mill (1,6 mrd.).

Andre inntekter og kostnader består i 2009 av netto gevinst ved salg av selskaper på NOK 83 mill. (herunder Teleadress Information, Retriever og Basefarm) og restruktureringskostnader på NOK 319 mill., hvor det alt vesentlige er knyttet til lønnsomhetsprogrammet.

Balansen

Konsernet har ved utgangen av 2009 totale eiendeler balanseført til NOK 15,2 mrd. (16,4 mrd.) Langsiktige eiendeler utgjør den største posten på NOK 10,9 mrd. (12,7 mrd.). Konsernets balanseførte verdi av goodwill og andre immaterielle eiendeler er NOK 7,2 mrd. (7,6 mrd.).

I forbindelse med årsoppgjøret for 2009 har Schibsted gjort verdivurderinger av immaterielle eiendeler og goodwill i balansen. Goodwill er i 2009 nedskrevet med NOK 80 mill. (1,4 mrd.) og immaterielle eiendeler med NOK 58 mill (170 mill).

Investeringer i aksjer og tilknyttede selskaper er balanseført med NOK 628 mill. (2,9 mrd.) Nedgangen fra 2008 skyldes først og fremst etableringen av Media Norge-konsernet hvor Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen gikk fra å være tilknyttede selskaper til å bli datterselskaper.

Konsernet har i 2009 investert NOK 196 mill. (1,0 mrd.) i aksjer og andeler og NOK 390 mill. (603 mill.) i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. I tillegg er det utbetalt EUR 67 mill. knyttet til økning i eierandel i Infojobs.net.

Balanseført verdi av konsernets eierandeler er i 2009 redusert med NOK 1,2 mrd. til NOK 15,2 mrd. Totale eiendeler øker på grunn av etablering av Media Norge, mens styrket krone trekker i motsatt retning. Etableringen av Media Norge bidrar også til økt total gjeld, men effekten er motvirket av styrket norsk krone og nedbetaling av gjeld.

Schibsted har i 2009 kjøpt 39 500 egne aksjer. Det er ikke solgt egne aksjer i perioden. Kjøp av egne aksjer var relatert til Schibsted-aksjer eid av Bergens Tidende ved etableringen av Media

Carl-Christian agerup Styremedlem - Medlem av Revisjonsutvalget

Valgt inn som varamedlem til konsernstyret i mai 2004. Fast møtende medlem etter Tinius Nagell-Erichsens bortgang i november 2007. Valgt som ordinært styremedlem på generalforsamlingen i mai 2008.

Forskningsparken AS, Adm. Dir. (2010 - d.d.) Northzone Ventures, Gründer og partner (1994-2009). HUGIN AS, Gründer og adm.dir. (1995-1999). McKinsey & Co, Associate (1991-93), Engagement Manager (1993-94). Millipore Corp, Boston, USA, Corporate Planner (1990-91). Nestleder i styret i Norfund. Massachusetts Institute of Technology (MIT) - Alfred P Sloan School of Management, Master of Science in Management (1990). Handelshøjskolen i København. Siviløkonom/HA (1988). Ole Jacob Sundes personlige varamedlem i Stiftelsen Tinius.

Christian ringnes Styremedlem - Medlem av Revisjonsutvalget

Varamedlem til konsernstyret fra mai 2002 til 2005. Valgt inn som medlem fra mai 2005. Eiendomsspar AS/Victoria Eiendom AS, Adm. dir. og største eier (1984-d.d.). McKinsey & Company, INC - Scandinavia, konsulent (1981/82) og prosjektansvarlig (1983/84), Manufactures Hanover

Trust Company, Assistant to Area Manager, Nordic Countries (1978/79). Styreformann i NSV-Invest AS, Sundt AS, Dermanor AS ogMini Bottle Gallery. Styremedlem i Thor Corporation AS og Oslo Bys Råd for Byarkitektur. Harvard Business School, Boston, USA (1979-81), Master of Business Administration. Ecole des Hautes Estudes Commerciales, Universite de Lausanne (1975-78), Siviløkonom.

Gunnar kagge Styremedlem - ansattes representant

Gunnar Kagge, har vært journalist i Aftenpostens økonomiredaksjon fra 1997. Tidligere ansatt i NTB og Næringslivets Hovedorganisasjon (NTB). Det journalistiske fagområdet har vært grenseland mellom politikk og økonomi. Har jobbet med arbeidsliv, lønnsoppgjør og næringsorganisasjo-

nene i 20 år. Ble valgt som klubbleder høsten 2007. Utdannet historiker fra Blindern, med hovedfag i 1990. Arbeidet i Aftenposten gjennom studietid og skolegang. Hadde første arbeidsdag i Aftenposten ca. 1975.

Monica caneman Styremedlem - Leder av Revisjonsutvalget

Styremedlem i Schibsted siden mai 2003. Tidligere viseadministrerende direktør SE-Banken (1997-2001), ansatt i SE-Banken fra 1977. Styreleder i Linkmed AB, Point Scandinavia AB, SOS International AS og Fjärde APFonden samt styremedlem i SJ AB (Statens Järnvägar), Poolia AB,

Orexo AB, Investment AB Öresund, Schibsted Sverige AB og Securia AB. Utdannet ved Handelshøyskolen i Stockholm (1976).

Norge. Schibsted ASA eier ved utgangen av året 4 700 141 egne aksjer, tilsvarende 4,4 prosent av utstedte aksjer.

På grunn av usikkerheten i annonsemarkedene og for å sikre videre vekst for Schibsted-konsernet, ble det gjennomført en fortrinnsrettsemisjon i juli 2009. Emisjonen ble overtegnet med 40 prosent og tilførte Schibsted NOK 1,3 mrd. i ny egenkapital. Emisjonsbeløpet fratrukket emisjonskostnader ble benyttet til å nedbetale rentebærende gjeld.

Netto rentebærende gjeld er redusert fra NOK 5,4 mrd. ved utgangen av 2008 til NOK 2,5 mrd. ved utgangen av 2009. Ved utgangen av 2009 hadde Schibsted to lånefasiliteter med forfall i slutten av 2011. Den ene fasiliteten har en låneramme på EUR 250 mill., den andre en låneramme på EUR 375 mill. (opprinnelig EUR 500 mill.). I tillegg har Schibsted langsiktige lån fra Nordiska Investeringsbanken. Hoveddelen av konsernets finansiering er som følge av dette langsiktig.

I løpet av året er EUR-andelen for konsernets gjeld redusert til om lag 50 %. I tillegg til EUR og NOK har konsernet rentebærende gjeld og terminkontrakter i SEK og EEK. Gjeldens valutasammensetning er balansert i henhold til konsernets kontantstrømmer. Valutakurssvingninger fremover vil derfor i mindre grad enn tidligere påvirke netto rentebærende gjeld i forhold til driftsresultat før avskrivninger, amortiseringer, nedskrivninger og andre inntekter og kostnader (EBITDA).

Kontantstrøm

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i 2009 var NOK 933 mill. (757 mill.) Sterkere utvikling i ordinær drift på slutten av året bidrog til økningen.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var NOK 148 mill. Konsernet har i 2009 solgt aksjer og andeler for NOK 1 168 mill. I samme periode er det investert NOK 390 mill. (603 mill.) i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt NOK 196 mill. (1 001 mill.) i aksjer.

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var i 2009 negativ med NOK 573 mill. Effekten av fortrinnsrettsemisjonen i juli i 2009 er motvirket av redusert rentebærende gjeld.

Analyse av risiko

Markedsrisiko

Schibsteds annonseinntekter er i høy grad avhengig av utviklingen i realøkonomiske størrelser som BNP-vekst og arbeidsledighet. Annonseinntektene i 2009 utgjør 50 prosent (53 %) av totale inntekter. Svake konjunkturer fortsatte å påvirke konsernets annonseinntekter negativt i 2009. Det er spesielt Aftenposten og regionsavisene, som har en betydelig andel av sine annonseinntekter fra stillings- og eiendomsmarkedet, og InfoJobs, som har sine annonseinntekter fra stillingsmarkedet, som er berørt av dette.

Makroøkonomiske prognoser i markedet indikerer en viss utflating eller vekst i de kommende kvartaler, men det er betydelig variasjon mellom markedene. Også internettbaserte medier er påvirket av den svake konjunkturen. I første rekke gjelder dette nettaviser og rekrutteringsnettsteder. Øvrige rubrikknettsteder er i mindre grad påvirket. Nettmediene forventes å fortsette å styrke sin relative posisjon.

Schibsted har norske kroner som basisvaluta, men er gjennom virksomhet utenfor Norge også eksponert for endringer i andre lands valutakurser, hovedsakelig euro samt svenske og estiske kroner. Schibsted har valutarisiko knyttet til balanseførte pengeposter og omregning av eierandeler i utenlandske enheter. Konsernet benytter lån i utenlandsk valuta og terminkontrakter for å redusere valutarisikoen. Beholdningen av lån i utenlandsk valuta og terminkontrakter styres aktivt i tråd med konsernets strategi for å redusere valutarisiko.

Av konsernets gjeld per 31.12.2009 er tilnærmet 100 prosent til flytende rente. Konsernets gjeld påvirkes av endringer i rentemarkedet: For hver prosentpoengs endring i den flytende rente, endres Schibsteds rentekostnader med cirka kr 30 mill. En betydelig andel av konsernets inntekter er annonseinntekter, noe som gjør selskapet konjunkturfølsomt. Schibsted vil derfor normalt ha god inntjening i en høykonjunktur (og kan dermed tåle en høyere rente) og en lavere inntjening i lavkonjunktur (og drar da nytte av lavere rentenivå).

Schibsted forbruker avispapir og er derfor eksponert mot prisendringer i papirmarkedet. En endring i prisen på 1 prosentpoeng gir et utslag i råvarekostnaden på cirka NOK 8 mill. per år. Dette er en økning fra tidligere år som følge av at totalt råvareforbruk er økt for konsernet etter etableringen av Media Norge. Avispapirprisene for Norge, Sverige og Spania forhandles årlig med leverandørene og er fastsatt for 2010.

Konsernet har ved utgangen av 2009 begrenset eksponering i aksjemarkedet og derfor mindre tapsrisiko.

Det er lav kredittrisiko knyttet til konsernets opplagsinntekter, ettersom mange av konsernets produkter selges basert på forhåndsbetaling (abonnementsavisene) eller ved kontant betaling (løssalgsavisene). For store deler av konsernets annonseomsetning er det etablert depositumsordninger og kredittforsikringer. For private annonser på nett skjer en betydelig andel av betalingen ved belastning av kredittkort ved bestilling av annonsen.

Likviditet

Schibsted har ved utgangen av 2009 to lånefasiliteter som forfaller i slutten av 2011. Total trekkramme for fasilitetene var opprinnelig EUR 750 mill. Schibsted reduserte den ene lånerammen med EUR 125 mill. høsten 2009. Total låneramme er derfor EUR 625 mill. ved utgangen av året. Refinansiering av fasilitetene planlegges gjennomført i løpet av 2010. Det vil i denne sammenheng bli lagt vekt på å oppnå en mer diversifisert forfallsstruktur samtidig som flere kapitalkilder vil bli vurdert. I tillegg har Schibsted langsiktige lån fra den Nordiske Investeringsbanken (NIB).

Ved inngangen til 2009 var Schibsteds netto rentebærende gjeld NOK 5 390 mill. Økningen i rentebærende gjeld på slutten av 2008 ble forsterket av svak NOK ved årsskiftet. Samtidig merket selskapet for alvor effekten av de økonomiske nedgangstidene i våre markeder.

Schibsted har i løpet av 2009 redusert netto rentebærende gjeld til NOK 2 554 mill. Lønnsomhetsforbedrende tiltak i kombinasjon med fortrinnsrettemisjonen og salg av eiendeler muliggjorde gjeldsreduksjonen. Sterkere NOK har også bidratt positivt til utviklingen i netto rentebærende gjeld. Netto rentebærende gjeld i forhold til EBITDA var 1,7 ved utgangen av 2009 og er godt innenfor selskapets finansielle lånebetingelser og konsernets finansielle måltall. Den finansielle fleksibiliteten vurderes å være meget god, og innenfor det målsatte intervallet for gjeldsgrad.

Schibsteds langsiktige finansiering skal sørge for at konsernet har tilstrekkelig finansiell fleksibilitet. Schibsted har en målsetting om at den samlede likviditetsreserven skal utgjøre minimum cirka 10 prosent av de neste 12 måneders forventede omsetning.

Ved utgangen av 2009 har Schibsted en langsiktig likviditetsreserve på cirka NOK 3,4 mrd., tilsvarende cirka 26 prosent av omsetningen i 2009.

Organiske prosjekter

Schibsteds organiske prosjekter er investeringer i ny virksomhet og fremtidig vekst. De oppfyller ikke kriteriene for FOU-prosjekter i regnskapsmessig forstand og blir dermed ikke balanseført. De organiske prosjektene skal styrke konsernets posisjon og understøtte visjonen om å være det mest attraktive mediekonsernet i Europa. Prosjektene er først og fremst rettet mot nye markeder samt utvikling av produkter der konsernet ikke har en posisjon fra før. Prosjektene preges av kort utviklingsfase og aktiv markedsføring for å bygge markedsposisjoner.

Organiske prosjekter belastet i 2009 driftsresultatet før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader med NOK 135 mill. (272 mill.). De største prosjektene var:

Internasjonalisering av rubrikk (Subito.it, CustoJusto.pt, Mudah. my, Willhaben.at, AggelioPolis.gr, Ayosdito.ph)
Søk og katalog i Norge og Sverige (Sesam og sesamkatalogen)
Redaksjonelle produkter (Gratisavisen15 minuciu Litauen, E24.fr)

Fremtidig organisk vekst vil særlig skje innenfor Schibsted Classified Media.

Lønnsomhetsprogrammet

Konsernstyret vedtok på slutten av 2008 et lønnsomhetsprogram på NOK 1 mrd. Programmet ble vellykket og gjennomført som planlagt, og effekten var NOK 1,2 mrd. inkludert ytterligere tiltak som ikke var en del av det opprinnelige lønnsomhetsprogrammet.

Lønnsomhetsprogrammet inkluderte flere type tiltak og berørte hele konsernet og inkluderte blant annet:

Vesentlig reduksjon i antall ansatte. Reduksjonen i ansatte er gjennomført blant annet ved bruk av sluttpakker, ansettelsesstopp, avtalefestet pensjon og ved nedleggelse eller salg av virksomhet.
Økt utsalgspris på noen produkter og andre produktrelaterte justeringer.
Reduksjon av eller nedleggelse av produkter.
Salg eller nedleggelse av virksomheter.
Reduksjon i variable kostnader gjennom endringer i distribusjon og opplag for gratisaviser samt reduserte formater.
Reduksjon i generelle kostnader som markedsføring, reiser, møtekostnader og utgifter til eksterne konsulenter.

Antall ansatte som ble påvirket av lønnsomhetsprogrammet i form av nedbemanning i 2009 var 800. Inkludert nedbemanning gjennomført i 4. kvartal 2008 har lønnsomhetsprogrammet medført en reduksjon på ca 1 240 ansatte.

Restruktureringskostnader på NOK 256 mill. knyttet til lønnsomhetsprogrammet er i 2009 belastet regnskapet som andre inntekter og kostnader. I tillegg har regionaviser som var eid som tilknyttede selskaper i første halvår 2009, hatt restruktureringskostnader på NOK 83 mill.

Virksomhetsanalyse – Norge, Sverige og Internasjonal

Virksomhetsområde Norge

(NOK mill.)	2009	2008
Driftsinntekter	6 499	6 034
Driftskostnader	(5 470)	(5 055)
Avskrivninger og amortiseringer	(289)	(244)
Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, ned skrivninger og andre inntekter og kostnader	740	735
Inntekt fra tilknyttede selskaper	(80)	13
Driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og
kostnader	660	748
Nedskrivninger	(83)	(12)
Andre inntekter og kostnader	(76)	777
Driftsresultat	501	1 513

Virksomhetsområde Norge hadde i 2009 driftsinntekter på NOK 6,5 mrd., en økning på åtte prosent fra 2008. Konsolideringen av Media Norge fra og med andre halvår 2009 er hovedårsaken til økningen. Underliggende trekker økte opplagsinntekter i Media Norge og VG i positiv retning. Det samme gjelder annonseinntekter i FINN.no. Nedgang i annonsesalg for papirpublikasjoner og visse nettaviser trekker i negativ retning. Driftsresultatet før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader for de norske virksomhetene var i 2009 NOK 660 mill. (748 mill.)

Media Norge

Media Norge ble etablert 25. juni 2009. I konsernet inngår mediehusene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad som heleide datterselskaper, samt FINN.no. (50,01 %). Schibsted er i dag største aksjonær i Media Norge med en eierandel på 80,4 prosent. Schibsted eier i tillegg direkte 39,9 prosent av aksjene i FINN.no.

Før etablering av Media Norge var Aftenposten og FINN.no datterselskaper i Schibsted konsernet, eid med henholdsvis 100 prosent og 62 prosent. Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad var tilknyttede selskaper, hvor Schibsteds eierandel var henholdsvis 52,8 prosent, 25 prosent og 94,3 prosent.

Mediehuset Aftenposten

Året 2009 var preget av et ambisiøst og målrettet arbeid for å bedre lønnsomheten. Det kraftige fallet i annonseinntektene høsten 2008 fortsatte inn i 2009, og ble blant annet møtt med betydelig kostnadskutt. Annonseinntektene for papiravisen falt med 25 prosent i 2009 sammenlignet med 2008. Eiendoms- og stillingsmarkedet ble hardest rammet. På slutten av 2009 var annonseinntektene fortsatt betydelig påvirket av svake markeder, men fallet var mindre bratt enn i begynnelsen av året.

Morgenutgaven viser en reduksjon i opplaget på to prosent (4 020 eksemplarer) sammenlignet med 2008. Aftenutgaven, som fra mai ble redusert fra fem til tre ukentlige utgivelser, viser en reduksjon på 11 prosent (13 695 eksemplarer). Søndagsutgaven viser en reduksjon på en prosent (3 086 eksemplarer). Opplagsinntektene for papiravisen viser en fremgang på seks prosent sammenlignet med 2008 som følge av økning i abonnementsprisene.

Totale driftskostnader for papiravisen ble kraftig redusert som følge av et omfattende lønnsomhetsprogram. Nedgangen i totale driftskostnader fra 2008 til 2009 var 14 prosent.

FINN

FINNs driftsinntekter økte i 2009 med syv prosent (20 %). Fra 1. juli 2009 ble Schibsted Søks norske aktiviteter integrert i FINNs virksomhet og regnskapstall. Driftsmarginen for FINN er 40 prosent (43 %). Også FINN merket de svekkede konjunkturene i begynnelsen av året, men fikk en sterk avslutning på året. Det var bare området FINN Jobb som hadde driftsinntekter som var lavere enn i 2008. For 2009 sett under ett har veksten i inntektene fra Stilling vært -16 prosent (15 %), Eiendom 8 prosent (18 %), Bil 18 prosent (25 %), Reise 32 prosent (91 %) og Torget 35 prosent (19 %).

Mediehuset BergensTidende

Annonseomsetningen for papiravisene i Bergens Tidende mediehus falt med 18 prosent i 2009 sammenlignet med 2008. Opplagsinntektene har økt med fire prosent til tross for at opplaget har falt tre prosent på hverdager (2 740 eksemplarer) og søndager (2 399 eksemplarer). Opplagsinntektene økte som følge av prisøkninger. I 2009 gjennomgikk mediehuset en betydelig omstilling, med stort fokus på kostnadsreduserende tiltak. Driftskostnadene ble redusert med fem prosent sammenlignet med 2008.

Mediehuset Stavanger Aftenblad

Annonseomsetningen for Stavanger Aftenblad papiravis falt med 26 prosent i 2009 sammenlignet med 2008. Opplagsinntektene har økt med 12 prosent til tross for et opplagsfall på to prosent (1 046 eksemplarer). Opplagsinntektene økte som følge av prisøkninger. I 2009 gjennomgikk mediehuset en betydelig omstilling, med stort fokus på kostnadsreduserende tiltak. Driftskostnadene ble redusert med ni prosent sammenlignet med 2008.

Mediehuset Fædrelandsvennen

Annonseomsetningen for Fædrelandsvennen papiravis falt med 15 prosent i 2009 sammenlignet med 2008. Opplagsinntektene har økt med tre prosent til tross for at opplaget har falt tre prosent (1 275 eksemplarer). Opplagsinntektene økte som følge av prisøkninger. Mediehuset har vært gjennom et omstillingsprosjekt i 2009 som har tatt ned kostnadsbasen med tre prosent.

Mediehuset vg

(NOK mill.)	2009	2008
Driftsinntekter	1 961	1 985
herav papir	1 645	1 653
herav VG Multimedia	305	310
Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, nedskrivninger og andre inntekter og kostnader	323	326
herav papir	255	214
herav VG Multimedia	69	109

Annonseomsetningen for VG papiravis falt med 15 prosent (+ 2 %) i 2009 sammenlignet med 2008. Annonsevolumet falt med fem prosent. Prispresset i markedet har vært stort i 2009. Opplagsinntektene har økt med fem prosent (- 1 %) til tross for at opplaget har falt nesten åtte prosent på både hverdager (22 040 eksemplarer) og søndager (18 915 eksemplarer). Opplagsinntektene økte som følge av prisøkninger på løssalg. Avisen har redusert kostnadene gjennom lønnsomhetsprogrammet og viser en økning i driftsresultatet i forhold til 2008 på 19 prosent (-11 %).

Omsetningen for VG Multimedia inkludert Nettby falt med to prosent (+11 %) sammenlignet med 2008. Annonseomsetningen falt med syv prosent i perioden. Driftsresultatet ble redusert med 37 prosent. Reduksjonen i driftsresultat skyldes fallet i inntektene og økte kostnader knyttet til fotballsatsning. Driftsmarginen ble 23 prosent (35 %) i 2009.

Virksomhetsområde sverige

(NOK mill.)	2009	2008
Driftsinntekter	3 692	3 866
Driftskostnader	(3 416)	(3 603)
Avskrivninger og amortiseringer	(147)	(133)
Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, nedskrivninger og andre inntekter og kostnader	129	130
Inntekt fra tilknyttede selskaper	14	(72)
Driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter
og kostnader	143	58
Nedskrivninger	(50)	(228)
Andre inntekter og kostnader	(99)	(80)
Driftsresultat	(6)	(250)

I 2009 var driftsinntektene i virksomhetsområdet Sverige NOK 3,69 mrd., en nedgang på 4,5 prosent sammenlignet med 2008. Hitta.se er den viktigste bidragsyteren i positiv retning. Aftonbladet og Svenska Dagbladet bidrar negativt til veksten som følge av svake annonsemarkeder og at opplaget i Aftonbladet utviklet seg negativt. Salg av virksomhet i 2009 bidrar også til nedgangen. Driftsresultatet før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader i 2009 i virksomhetsområde Sverige var NOK 143 mill. (58 mill.)

Schibsted Sverige

De fleste av Schibsteds virksomheter i Sverige ble i 2009 samlet under ett holdingselskap, Schibsted Sverige AB. Konsernet består av tre enheter: Aftonbladet Hierta, Svenska Dagbladet og Schibsted Tillväxt-medier.

Aftonbladet hierta

(SEK mill.)	2009	2008
Driftsinntekter	2 409	2 552
herav papiravis	2 042	2 185
herav Aftonbladet Nya Medier	367	367
Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, nedskrivninger og andre inntekter og kostnader	197	327
herav papiravis	129	225
herav Aftonbladet Nya Medier	68	102

Eierandelen i Aftonbladet ble endret da svensk LO reduserte sin eierandel fra vel 50,01 prosent preferanseaksjer til ni prosent ordinære aksjer. Schibsted Sverige kontrollerer dermed 91 prosent av Aftonbladets aksjer.

Annonseinntektene i Aftonbladet papiravis falt med 18 prosent fra 2008 til 2009, samtidig med at annonsevolumet økte med åtte prosent. Prispresset har vært sterkt i det svenske avismarkedet i 2009. Sammenlignet med 2008 viser opplaget en nedgang på 19 400 eksemplar (-5 %) på hverdager og 14 800 eksemplar (-3 %) på søndager. Opplagsinntektene falt med en prosent (+ 3 %) fra 2008 til 2009. Aftonbladet økte utsalgsprisen på avisen 21. desember fra SEK 10 til SEK 11. Det ga begrenset effekt i 2009, men forventes å gi en økt inntekt i 2010 på SEK 70 mill. gitt samme opplagsvolum som i 2009. Driftskostnadene er redusert med to prosent i 2009 sammenlignet med 2008. Driftsresultatet falt med 25 prosent og driftsmarginen ble seks prosent (10 %).

Driftsinntektene fra Aftonbladet Nya Medier i 2009 ble lik driftsinntektene i 2008. Annonseinntektene har imidlertid økt med 4 prosent (+22 %) sammenlignet med 2008. Driftsresultatet falt med 33 prosent og driftsmarginen falt til 19 prosent (28 %).

svenska dagbladet (SVD)

(SEK mill.)	2009	2008
Driftsinntekter	1 079	1 147
herav papiravis	1 028	1 060
herav nettaktiviteter	51	87
Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, ned skrivninger og andre inntekter og kostnader
herav papiravis	(17)	(9)
herav nettaktiviteter	(6) (11)	9 (18)

Opplagsmessig gikk SvD papiravis nok en gang mot strømmen. Papiravisens opplag økte med 2 100 eksemplarer (1 %) på hverdager (1 %) og 1 100 eksemplarer (0,5 %) på søndager. Opplagsinntektene økte med fire prosent i 2009 sammenlignet med 2008. Annonseinntektene falt imidlertid også for SvD. Fallet ble 12 prosent i forhold til 2008. Annonsevolumet falt med ni prosent i tilsvarende periode. Selskapet har redusert kostnadene med to prosent slik at det store fallet i annonseinntektene (SEK 61 mill.) ikke har slått så hardt på driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader.

schibsted tillväxtmedier

(SEK mill.)	2009	2008
Driftsinntekter	621	392
herav Hitta	306	235
Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, ned skrivninger og andre inntekter og kostnader	11	(42)
herav Hitta	51	21

Schibsted Tillväxtmedier består av en portefølje med nettbaserte vekstselskaper. Hitta.se er klart størst målt i driftsinntekter og driftsresultat. Samlet sett økte driftsinntektene for selskapene innenfor Tillväxtmedier med 58 prosent i 2009 i forhold til 2008. Driftsresultatet snudde seg fra negative SEK 42 mill. til positive SEK 11 mill. fra 2008 til 2009. Hitta.se økte driftsinntektene med 30 prosent fra 2008 til 2009, og driftsresultatet med 243 prosent. Driftsmarginen for Hitta.se økte i 2009 til 17 prosent (9 %).

Virksomhetsområde Internasjonal

(NOK mill.)	2009	2008
Driftsinntekter	2 705	3 053
Driftskostnader	(2 242)	(2 614)
Avskrivninger og amortiseringer	(222)	(212)
Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, nedskrivninger og andre inntekter og kostnader	241	227
Inntekt fra tilknyttede selskaper Driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter	(1)	(14)
og kostnader	240	213
Nedskrivninger	(28)	(1 318)
Andre inntekter og kostnader	(27)	(215)
Driftsresultat	185	(1 320)

Virksomhetsområde Internasjonal hadde i 2009 driftsinntekter på NOK 2,71 mrd. (3,05 mrd). Nedleggelse av papirbaserte virksomheter i Schibsted Classified Media og salg av den italienske virksomheten Secondamano bidro sammen med 20 Minutter i Spania og Frankrike samt situasjonen i Baltikum til den negative inntektsutviklingen. Internettbaserte rubrikkvirksomheter i Schibsted Classified Media viste vekst i 2009. Driftsresultatet (EBITA) i 2009 var NOK 240 mill. (213 mill.) Vekst og god kostnadskontroll i de nettbaserte rubrikkvirksomhetene samt kostnadsreduksjoner i 20 Minutter og Baltikum bidrar til fremgangen.

Schibsted Classified Media (SCM)

(EUR mill.)	2009	2008
Driftsinntekter	186,6	227,2
herav Blocket/Bytbil	51,8	49,5
Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, ned skrivninger og andre inntekter og kostnader	31,5	35,6
herav Blocket/Bytbil	31,0	29,3

Etableringen av SCM i 2008 markerte en strategisk opptrapping og strukturering av Schibsteds internasjonale ekspansjon. 2009 har vært et viktig år, med nylanseringer i nye markeder, fokus på videre vekst i etablerte markeder og salg av virksomheter som faller utenfor selskapets strategi. Innovasjon og strukturert samarbeid er viktig for videre vekst.

SCM driver rubrikkvirksomhet i Sverige, Frankrike, Spania, Argentina, Mexico, Brasil, Colombia, Italia, Østerrike, Malaysia, Belgia, Portugal, Hellas, Filippinene, Indonesia og Finland. Ambisjonen er å etablere Blocket-konseptet i nye markeder og styrke etablerte markedsposisjoner. Papirbasert virksomhet er i all hovedsak avviklet. I løpet av 2009 opphørte utgivelsen av bilannonser på papir i Frankrike og Mexico. Virksomheten Secondamano i Italia og vår eierandel i Bohla i Slovenia (49,6 %) ble solgt.

Totale driftsinntekter for SCM ble i 2009 EUR 186,6 mill. (227,2 mill.), en nedgang på 18 prosent fra 2008 til 2009. Inntektene fra nettaktivitetene økte med en prosent (20 %), mens inntektene fra papirselskapene falt med 76 prosent (48 %). Nedgangen for papirselskapene skyldes den negative utviklingen for trykte publikasjoner, nedleggelsen av papirvirksomheten i Spania, Frankrike og Mexico samt salget av virksomheten i Italia.

Nettaktivitetene deles inn i nettvirksomhet i etablert fase og nettvirksomhet i investeringsfase.

Nettvirksomheten i etablert fase omfatter virksomhetene i Sverige (Blocket/Bytbil), Spania/Latin-Amerika (Anuntis og InfoJobs) og Frankrike (LaCentrale/Caradisiac og LeBoncoin (fra tredje kvartal 2009)). Driftsinntektene for disse selskapene har samlet falt en prosent fra 2008 til 2009. Driftsresultat før avskrivninger, amortiseringer, nedskrivninger og andre inntekter og kostnader falt fem prosent fra 2008 til 2009.

De svenske selskapene Blocket/Bytbil har hatt en vekst i driftsinntektene i 2009 målt i lokal valuta på 16 prosent (24 %) og tilsvarende en vekst i driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader på 15 prosent (31 %). Driftsmarginen var 59 prosent både i 2008 og 2009.

Driftsinntektene til den spanske stillingsportalen InfoJob.net falt 30 prosent fra 2008 til 2009. Selskapet er preget av den svake realøkonomiske situasjonen i Spania med høy arbeidsledighet. Det påvirker volumet av stillingsannonser negativt i betydelig grad. Driftsmarginen har falt til 54 prosent (66 %).

Anuntis Segundamano opererer innenfor vertikalene bil, bolig og "torget-tjenester". Selskapet hadde en vekst i inntektene i 2009 på fem prosent. Driftsmarginen økte fra 18 prosent i 2008 til 25 prosent i 2009.

De franske selskapene Car & Boat Media (LaCentrale/Caradisiac innen bilrubrikk) og Blocket-kopien LeBoncoin er joint ventures som Schibsted eier 50/50 sammen med SPIR. Selskapene har hatt vekst i både driftinntekter og driftsresultat i 2009 sammenlignet med 2008.

Nettaktivitetene i investeringsfase inkluderer utrulling av Blocketkonseptet til 11 land utenfor Sverige. Selskapene har hatt en vekst i driftsinntektene i 2009 på 18 prosent.

20 minutter

2009	2008

28,2	37,3
24,7	25,2

(3,6)	(5,7)
0,5	0,4

20Minutes Frankrike befestet i 2009 posisjonen som Frankrikes mest leste avis, med god margin til konkurrentene. I et tungt fransk annonsemarked økte 20Minutes sin markedsandel gjennom året. Driftsinntektene falt med to prosent (+11 %) fra 2008 til 2009. Underliggende var det en flat utvikling i inntektene i perioden. Driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader vokste med 29 prosent.

20Minutos Spania fikk en nedgang i driftsinntektene i 2009 i forhold til 2008 på 24 prosent (- 20 %). Annonsemarkedet har falt i takt med den generelle nedgangen i spansk økonomi som startet i 2007. 20Minutos gikk gjennom et tøft 2009, med betydelige nedskjæringer. Til tross for nedgangen i driftsinntektene har selskapet som resultat av lønnsomhetsprogram forbedret driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader fra -EUR 5,7 mill. i 2008 til -EUR 3,6 mill. i 2009.

Baltikum (EEK mill.) 2009 2008 Driftsinntekter 1 069 1 309

Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper,
nedskrivninger og andre inntekter og kostnader	22	27

De baltiske landene har fått hard medfart av de økonomiske nedgangstidene i Europa. BNP falt med rundt 15 prosent og annonsemarkedene med hele 50 prosent i enkelte segmenter. Inntektsnedgangen førte til betydelige nedskjærings- og omstruktureringsprosesser.

Eesti Meedia er eierselskapet for alle Schibsteds virksomheter i Estland og Litauen. Konsernet er det største mediekonsernet i Estland og er også eier av den største tv-kanalen (Kanal 2). Driftsinntektene for Baltikum ble redusert med 18 prosent i 2009 sammenlignet med 2008. Annonseinntektene falt med 37 prosent, mens nedgangen i opplagsinntektene ble 11 prosent. Opplaget falt samlet sett med åtte prosent. Selskapene har gjennomført et omfattende lønnsomhetsprogram og redusert kostnadene med 18 prosent, slik at fallet i driftsresultatet ble begrenset til 18 prosent.

Postimees er Estlands største avis. Driftsinntektene falt i 2009 med 16 prosent. Nedgangen i annonseinntektene ble 29 prosent, mens opplagsinntektene økte to prosent.

Trykkeriet Kroonpress produserer alle Schibsteds estiske aviser og ukeblader for både Estland og Litauen. I tillegg trykkes publikasjoner for interne og eksterne kunder i Skandinavia. Det er sterk vekst i inntektene fra trykking av ukeblader og økning i oppdrag fra kunder fra Skandinavia og Litauen, men tilbakegang i oppdrag fra Latvia og Russland. Driftsinntektene økte i 2009 med 15 prosent og driftsresultatet ble nesten tredoblet i forhold til 2008.

Den estiske tv kanalen, Kanal 2 er nummer en målt i antall seere. Totale driftsinntekter og annonseinntektene har falt med 29 prosent i 2009 sammenlignet med 2008.

Schibsteds virksomhet i Litauen hadde en nedgang i totale driftsinntekter på 42 prosent i 2009 sammenlignet med 2008. Fallet i annonseinntektene i perioden ble 54 prosent.

Fremtidsutsikter

Schibsteds annonseinntekter er i høy grad avhengig av utviklingen i realøkonomiske størrelser som BNP-vekst og arbeidsledighet. Makroøkonomiske prognoser i markedet indikerer en viss utflating eller vekst i de kommende kvartaler, men det er betydelig variasjon mellom markedene. Også internettbaserte medier er påvirket av den svake konjunkturen. I første rekke gjelder dette nettaviser og rekrutteringsnettsteder. Øvrige rubrikknettsteder er påvirket i mindre grad. Nettmediene forventes å fortsette og styrke sin relative posisjon.

I Skandinavia er annonsemarkedene fortsatt avventende, men det er ventet fortsatt underliggende små forbedringer i visse kategorier. Spesielt gjelder dette rubrikkannonser på internett. Nettbaserte rubrikkvirksomheter ventes å utvikle seg bedre enn papirpublikasjonene. Tabloidaviser er utsatt for press mot opplaget som følge av migrasjon til nettbaserte nyhetsmedier. Det er ventet at VG og Aftonbladet fortsatt vil være preget av denne trenden. For abonnementsaviser ventes en mer stabil opplagsutvikling.

I Schibsteds øvrige hovedmarkeder - Spania, Frankrike og Baltikum - ventes det at strukturell overgang til nettmedier vil støtte opp om utviklingen for Schibsteds aktiviteter. Uavhengige makroøkonomiske prognoser viser likevel få tegn til bedring i annonsemarkedene på kort sikt. Markedene i Spania og Baltikum er særlig krevende.

Schibsted fortsetter arbeidet med kostnadsfokus og lønnsomhetsforbedrende tiltak. Lønnsomhetsprogrammet hadde i 2009 en effekt på NOK 1,2 mrd. akkumulert i 2009, inkludert ytterligere tiltak som ikke var en del av det opprinnelige lønnsomhetsprogrammet. Programmet har en målsetting om å nå NOK 1,6 mrd. akkumulert innen utgangen av 2011.

Konsernet fortsetter målrettede investeringer i vekstposisjoner på internett. Etablering av nye rubrikkbaserte nettsteder vil fortsette, og avhengig av hvilke muligheter som byr seg i markedet vil nivået på denne type investeringer kunne være noe høyere i 2010 enn i 2009.

Schibsted forventer 15-20 prosent nedgang i prisen på avispapir i 2010 sammenlignet med 2009.

Fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2009 er utarbeidet under denne forutsetningen. Til grunn for antagelsen ligger konsernets langsiktige strategiske prognoser. Konsernet har en god økonomisk og finansiell stilling.

Arbeidsmiljø

Schibsted skal være et ledende konsern i Europa når det gjelder å utvikle talenter, ledere og ansatte. Arbeidet med å tiltrekke seg talenter, utvikle gode ledere og skape kompetente organisasjoner prioriteres av toppledelsen i konsernet og i datterselskapene. Konkurransemessige betingelser og et stimulerende arbeidsmiljø med gode muligheter for personlig og faglig utvikling er en del av prioriteringen.

Antall ansatte i Schibsted var ved årsskiftet cirka 7 500 (8 100), cirka 4 000 (5 400) hadde sitt virke utenfor Norge. Sykefraværet i konsernet var fem prosent av den totale arbeidstid. Dette er en oppgang fra året før (4 %). Det er imidlertid lavere enn nivået fra tidligere år som lenge lå stabilt på seks prosent.

Blant konsernets selskaper er det særlig virksomheten ved trykkeribedriftene som kan ha en viss skaderisiko. Schibsted eide ved årsskiftet fem avistrykkerier: Schibsted Trykk i Oslo, Kroonpress i Tartu, Estland og i tillegg Media Norges trykkerier i Bergen, Stavanger og Kristiansand. Det er ikke registrert ulykker eller større uhell ved noen av trykkeriene i 2009. Det var i 2009 totalt 15 mindre skader i våre trykkeribedrifter. Dette var lettere personskader, som klem- og sårskader.

Ytre miljø

Produksjon av konsernets aviser er en digital prosess frem til trykk som i liten grad påvirker det ytre miljø. Et avistrykkeri er relativt miljønøytralt, og kjemikalier som brukes i fremstillingen av avisene behandles som spesialavfall og resirkuleres i størst mulig grad. Avtaler med godkjente transportører sikrer forsvarlig henting av spesialavfall. Under vanlig drift er det ikke fare for utslipp fra trykkerianleggene.

Trykkeriene forbrukte i 2009 117 tusen tonn papir (91,6), 2,5 tusen tonn trykkfarge (1,9) og 38,2 GWh (26,5) i elektrisk energi. Det har vært kraftige økninger i alle tre innsatsfaktorene, men dette skyldes tilgang på tre trykkerier fra Media Norge i 2009.

Konsernets avisbedrifter i Norge og Sverige sørger for at usolgte aviser blir returnert og videresolgt for gjenvinning.

Konsernets øvrige virksomheter forurenser i liten grad det ytre miljø.

Likestilling

Schibsted lever av dyktige ledere og medarbeidere. Det er avgjørende for konsernets videre suksess at kvinner og menn sikres like gode utviklingsmuligheter.

I en rekke av konsernets datterselskaper arbeides det aktivt med å sikre kvinner og menn like vilkår, lik eksponering i forhold til lederstillinger og like rammebetingelser i forbindelse med rekruttering og utviklingsaktiviteter. Også konsernadministrasjonen jobber systematisk med å sikre balanse mellom kjønnene, bl.a. gjennom utviklingsprogrammene i konsernets egen regi og Schibsteds traineeprogram. Enkelte områder, for eksempel innen trykkerivirksomhetene, tradisjonelle grafiske produksjonsområder og IT, domineres av menn.

Kvinneandelen i datterselskapenes ledelse har vært relativt stabil de siste årene, dog har noen selskaper økt kvinneandelen fra 2008 til 2009. Ved årsskiftet var andel av kvinner blant ledelsen i noen av konsernets største datterselskap som følger:

Aftenposten	20 prosent (30 %)
Aftonbladet	46 prosent (41 %)
Svenska Dagbladet	50 prosent (45 %)
VG	43 prosent (36 %)
SCM Spania / LatAm	29 prosent (33 %)

I Schibsteds konsernledelse var det per 31. desember 2009 syv menn og to kvinner (22 prosent kvinner). 50 prosent av konsernstyrets medlemmer er kvinner.

Diskriminering

Selskapenes arbeidsmiljøutvalg jobber kontinuerlig for å fremme et godt arbeidsmiljø og derigjennom minimere mulighetene for at diskriminering blant ansatte kan forekomme på arbeidsplassen. Ytterligere tiltak for å fremme formålet i diskrimineringsloven anses ikke som nødvendig.

Utbytte og kapitalstruktur

Schibsted er et børsnotert selskap som skal gi konkurransedyktig avkastning basert på en sunn økonomi. Styret i Schibsted vurderer det som helt sentralt at aksjer i selskapet oppfattes som et interessant investeringsalternativ. Det er derfor en målsetting for styret å maksimere aksjonærenes avkastning gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Styret vil arbeide for at selskapets aksjer oppnår en prising som i størst mulig grad reflekterer den langsiktige inntjeningsevnen i selskapet.

Tyngdepunktene for Schibsted er posisjoner i mediemarkedene i Skandinavia, Baltikum, Spania og Frankrike. Virksomheten er fordelt over de fleste kategorier av medier. For konsernet er i dag elektroniske medier like sentralt som papiraviser. Felles for de fleste virksomhetene i Schibsted er at konjunkturmessige svingninger gjør seg gjeldende. Samtidig bidrar sterke merkenavn som VG, Aftenposten og Aftonbladet innenfor redaksjonelle publikasjoner og Blocket, Finn og InfoJobs innenfor annonsebaserte medier til en langsiktig stabil posisjon.

Selskapets styre vedtok i 2005 en ny visjon og strategi. Strategien innebærer økt omstillingstakt og utvikling av konsernets virksomheter. Schibsteds kapitalstruktur må fremstå som tilstrekkelig robust for at vi skal opprettholde den finansielle handlefriheten som konsernets vekstambisjoner krever.

Ved inngangen til 2009 var den finansielle fleksibiliteten begrenset. Dette var et resultat av betydelige netto investeringer de seneste årene, utsettelse av etableringen av Media Norge og svak NOK, samtidig som de økonomiske nedgangstidene påvirket selskapets inntjening negativt. Dette medførte at konsernets gjeld var høyere enn tidligere forventet. Hensynet til konsernets kapitalstruktur i en situasjon med svak utvikling i annonsemarkedene og usikkerheten rundt den makroøkonomiske utviklingen i Schibsteds markeder medførte at konsernstyret anbefalte generalforsamlingen å ikke utbetale utbytte for 2008.

Det siste året har vært preget av svakere omsetning og krevende kostnadsreduksjoner med betydelige bemanningsreduksjoner. Samtidig har det blitt hentet inn NOK 1,3 mrd. gjennom fortrinnsrettsemisjonen. På det tidspunkt emisjonen ble gjennomført var det stor usikkerhet knyttet til de realøkonomiske utsiktene fremover. Det var viktig å sikre den finansielle fleksibiliteten og videre vekst. Sett i ettertid ble resultatene bedre enn fryktet og det er realisert betydelige verdier gjennom salg av eiendeler. Det er tegn som tyder på at vi har sett bunnen i konjunkturen, selv om det fortsatt er svake markeder for mange av våre virksomheter.

Schibsted vil legge vekt på en fast utdelingsgrad for utbytte, som over tid skal være 25-40 prosent av konsernets normaliserte kontantstrøm per aksje. I år med svakere konjunkturer vil selskapet søke å utbetale utbytte i øvre del av målsatt intervall, så lenge konsernets kapitalstruktur tillater det.

Konsernstyret vil overfor generalforsamlingen anbefale at det utbetales utbytte for regnskapsåret 2009. Som følge av fortsatt usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen fremover anbefaler styret at utdelingsgraden ligger i den lave enden og foreslår et utbytte for regnskapsåret for 2009 på NOK 1,50 per aksje. Dette utgjør om lag 25 % av en normalisert kontantstrøm per aksje.

Som følge av fortrinnsrettemisjonen i juli 2009 er totalt antall aksjer økt fra 69,25 mill. til 108 mill. Et utbytte på NOK 1,50 per aksje medfører derfor en utbetaling på cirka NOK 155 mill. (korrigert for at det ikke betales utbytte på aksjer i eget eie) og tilsvarer et utbytte på NOK 2,34 basert på antall aksjer før emisjonen.

Schibsted ASA

Schibsted ASA er morselskapet i konsernet. Selskapsregnskapet er avlagt i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP).

Driftsinntektene ble NOK 36 mill. (36 mill.). De ordinære driftskostnadene på NOK 282 mill. (289 mill.) er knyttet til den løpende driften av konsernadministrasjonen. Driftsresultat ble - NOK 246 mill. (-253 mill.), mens resultat av finansielle poster ble NOK 1 313 mill. (1 000 mill.). De finansielle postene består i det vesentlige av mottatt utbytte fra Media Norge på NOK 700 mill.og mottatt konsernbidrag fra konsernselskaper på NOK 626 mill. Ordinært resultat før skattekostnad ble NOK 1 067 mill. (747 mill.)

Schibsted ASA har en fri egenkapital på NOK 3 481 mill. (2 034 mill.) ved utgangen av 2009.

Antall ansatte i Schibsted ASA var ved årsskiftet 97 (127) hvorav 27 (41) er traineer utplassert i konsernets selskaper. Konsernsjefen er Schibsted ASAs administrerende direktør.

Styret i Schibsted ASA foreslår følgende disponering av årets resultat:

Årsresultat	NOK 969 mill.
Forslag til disponering:
Overført til annen egenkapital	NOK 814 mill.
Avsatt utbytte, NOK 1,50 per aksje	NOK 155 mill.

Det ytes konsernbidrag til datterselskaper med NOK 319 mill.

Styrets leder

Anne-Lise von der Fehr Gunnar Kagge Rolv Erik Ryssdal

Oslo, 22. Mars 2010 Styret i Schibsted ASA

Marie Ehrling Eva Lindqvist Christian Ringnes

Ole Jacob Sunde Karl-Christian Agerup Monica Caneman

Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Schibsted ASA

1. Utgangspunktet for selskapets lederlønnspolitikk

Konsernstyret i Schibsted ser på de ansatte som konsernets viktigste ressurs og er opptatt av at konsernet tilbyr konkurransedyktige vilkår slik at selskapet tiltrekker seg og beholder dyktige medarbeidere. Selskapets personalpolitikk omfatter flere forhold, blant annet lønnsog pensjonsvilkår, arbeidsmiljø, ulike utviklingsprogram og mer tradisjonelle velferdsgoder. Lederlønnspolitikken er en del av selskapets personalpolitikk.

2. Hvem er omfattet av retningslinjene

Retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er fastsatt av konsernstyret og gjelder avlønningen av ledende ansatte. Konsernsjefen og konsernledelsen i Schibsted er direkte omfattet av retningslinjene. Retningslinjene er også retningsgivende for avlønningen av andre toppledere og ledergrupper i konsernets kjernevirksomheter i og utenfor Norge.

3. Hvilken periode gjelder erklæringen for

Erklæringen gjelder for det kommende regnskapsåret, jf allmennaksjeloven § 6-16 a) (2). Styret vil legge erklæringen til grunn for sitt arbeid etter behandlingen på ordinær generalforsamling 12. mai 2010.

4. Hovedprinsippene i selskapets lederlønnspolitikk

Fastlønnen blant konsernets ledere oppfattes som moderat. Dette ligger også til grunn som en forutsetning for konsernstyrets vurdering av ulike tilleggsytelser som en naturlig del av ledernes totalkompensasjon.

Konsernets videre vekst og lønnsomhet avhenger av de ansattes innsats for vedvarende utvikling av virksomheten og forbedring av lønnsomheten. For å motivere lederne til innsats knyttes variabel lønn og andre incentivordninger opp til faktorer som lederne selv kan påvirke. Ordningene skal fremstå som rimelige ut fra konsernets resultat og verdiskapning for aksjonærene det enkelte år.

4.1. Fastlønn

Fastlønnen (brutto årslønn før skatt og før beregning av variabel lønn og andre tilleggsytelser) skal være en viktig del av lederlønnen. Med enkelte unntak var det ingen lønnsvekst for ledende ansatte i konsernet fra 2008 til 2009. Det forutsettes at utviklingen i fastlønnen er moderat i 2010.

4.2. Styrehonorar

Ansatte mottar ikke styrehonorar for styreverv de påtar seg som ledd i arbeidet for konsernet. Ansatterepresentanter omfattes ikke av denne regelen.

4.3. Naturalytelser og andre særlige ordninger

Ledende ansatte vil normalt ha naturalytelser som er vanlige for sammenlignbare stillinger, dvs. fri telefon, bærbar-pc, fri bredbåndstilknytning og bruk, aviser, firmabil eller bilgodtgjørelse og parkering. Det gjelder ingen særskilte begrensninger for hva slags andre ytelser som kan avtales.

Konsernets lederlånsordning ble avviklet i 2006 og er etter dette ikke tilbudt nye ledere. Ordningen ga rett til lån i størrelsesordenen kr 400 000 – 800 000 mot pant i låntakers bolig innenfor 100 prosent av godkjent markedsverdi. Schibsted ASA har etablert en selvskyldnerkausjon for den totale låneporteføljen som per i dag utgjør ca kr 5 mill. for hele konsernet.

4.4. Variabel lønn og andre incentivordninger

Det er fastsatt retningslinjer for bruk av variabel lønn og andre incentivordninger i konsernet. Konsernstyret mener det er behov for å kunne tilby ulike incentivordninger for å sikre langsiktig verdiskapning og entreprenørskap. Slike incentivordninger kan bestå av korttidsincentiver (normalt årlig bonus) og langtidsincentiver (normalt treårig).

4.4.1. Årlig bonus

Ledende ansatte deltar i et årlig program for variabel lønn som er knyttet til årlig måloppnåelse. Også andre ansatte i konsernet kan delta i slike ordninger. Variabel lønn er begrenset til maksimalt seks månedslønner for konsernsjef og varierer fra fire til seks månedslønner for øvrige medlemmer av konsernledelsen. For andre ansatte er utbetalingen det enkelte år normalt begrenset til tre månedslønner. Variabel lønn skal være todelt, hvor én del knyttes opp til finansielle kriterier og én del knyttes opp til strategiske og operasjonelle kriterier. Kriteriene inngår i en samlet vurdering.

Utbetalinger av variabel lønn til ledende ansatte for regnskapsåret 2009 fremgår av note 11 til regnskapet.

4.4.2. Langsiktige incentivordninger

Formålet med flerårige incentivordninger er å fremme langsiktig verdiskapning i virksomhetene og bidra til økt eierskap hos sentrale ledere i konsernet, slik at ledelsen og aksjonærene har sammenfallende interesser.

Konsernstyret har det siste året foretatt en omfattende gjennomgang av Schibsteds gjeldende opsjonsprogram. Styrets konklusjoner og anbefalinger overfor generalforsamlingen med hensyn til fremtidig langsiktig incentivprogram for Schibstedkonsernet er vedlagt innkallingen som separat vedlegg. Fullstendig versjon av lederlønnserklæringen er tilgjengelig på Schibsteds hjemmesider og vil også være tilgjengelig ved henvendelse til Schibsted, og på selskapets generalforsamling den 12. mai 2010.

5. Pensjonsordninger

Konsernsjefen og andre ledende ansatte i Norge er på lik linje med andre ansatte med i konsernets kollektive pensjonsordninger, se note 26 til Schibsteds konsernregnskap.

Konsernsjefen og andre ledende ansatte i konsernet har individuelle pensjonsavtaler, som i hovedsak gir rett til alderspensjon fra fylte 62 år (førtidspensjon) og livsvarig, samt uførepensjon, barnepensjon og ektefelle/samboerpensjon. Full alderspensjon/uførepensjon utgjør normalt 66 prosent av fastlønnen. Det gjelder samordningsbestem-

melser, konkurransebegrensninger og avkortningsbestemmelser så lenge ledende ansatte mottar førtidspensjon eller annen pensjon fra Schibsted.

Fra og med 2007 er pensjonsordninger utover de kollektive ordningene sikret over drift fra de respektive selskaper. Pensjonskostnadene knyttet til ledende ansatte i Schibsted ASA er angitt i note 11 til regnskapet.

Konsernet har som mål å skape et mest mulig enhetlig pensjonssystem i konsernet og vil fortsette dette arbeidet i 2010. Ordningene vurderes i forhold til ledernes totalkompensasjon og i forhold til sammenlignbare selskaper.

Konsernets ledende ansatte med base i Sverige har i hovedsak innskuddsbaserte pensjonsforsikringer, som sikrer en ytelse på nivå med norske ledende ansatte fra fylte 62 år. Det er etablert retningslinjer for fastsettelse av innskuddssatser basert på alder og lønn. Konserndirektør Sverige har en ytelsesbasert pensjonsforsikring på nivå med de norske konserndirektørene. Konsernstyret anser dagens ordninger for ledende ansatte med base i Sverige for å være markedstilpasset og ordningene videreføres uten vesentlige endringer.

Pensjonsnivå og løsningen for ledende ansatte utenfor Norge og Sverige ses i sammenheng med samlede lønns- og ansettelsesvilkår for den enkelte leder, og skal være sammenlignbar med totalløsningen for lederne i Norge og Sverige. Lokale regler knyttet til pensjonslovgivning, trygderettigheter, skatt m.v. hensyntas ved utformingen av de individuelle pensjonsavtalene.

6. Etterlønnsordninger

Konsernsjefens etterlønn tilsvarer 18 månedslønner utover oppsigelsestiden på seks måneder. Øvrige konsernledelse og ledende ansatte har normalt etterlønnsordninger på 6 - 18 månedslønner, avhengig av stillingsnivå. Det er konkurranseforbud og normalt avkortningsbestemmelser i etterlønnsperioden. Etterlønn utbetales bare ved selskapets oppsigelse; ikke ved lederens oppsigelse og ikke hvis det foreligger avskjedsgrunn.

7. Virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler som er inngått eller endret i 2009

Rammen for tildeling av opsjoner i 2009 var på 198 750 opsjoner, hvorav 150 000 opsjoner ble tildelt til 14 deltakere.

Opsjonsprogrammet inneholder en justeringsmekanisme for tilfeller der selskapets finansielle struktur endres, blant annet som følge av emisjoner. Fortrinnsrettsemisjon sommeren 2009 var en slik begivenhet som skulle tilsi justering. Ettersom justeringsmekanismen ikke var tydelig omtalt i lederlønnserklæring for 2008, er det med forbehold for generalforsamlingens godkjennelse inngått avtale om en kontantkompensasjon for opsjoner som er innløst i perioden mellom fortrinnsrettsemisjon og ordinær generalforsamling 12. mai 2010. Kostnadene for selskapet ved kompensasjonsordningen antas ikke å ville overstige kr 2 mill. For opsjoner som utøves etter generalforsamlingen, tilsier justeringsmekanismen at antall aksjer og innløsningskurs justeres i samsvar med Børsens Derivatregelverk, slik at verdien av opsjonene opprettholdes etter emisjonen.

Styret anser at retningslinjene for aksjebaserte godtgjørelser fremmer verdiskapningen i selskapet/konsernet og at virkningene for selskapet og aksjeeierne på denne bakgrunn er positive.

Omleggingen av selskapets såkalte «top-hat-ordning» knyttet til pensjon for selskapets ledende ansatte i 2007 ble gjort som følge av nye skatteregler. Reelt er pensjonskostnadene for konsernet tilnærmet de samme, men likviditetsvirkningene er forskjøvet til tidspunktene for utbetaling.

Oslo, 22. mars 2010

Konsernstyret i Schibsted ASA

Vedtekter for Schibsted ASA

Sist endret på ekstraordinær generalforsamling 10. juni 2009.

§ 1 Navn

Selskapet er et allment aksjeselskap med navnet Schibsted ASA.

§ 2 Forretningskontor

Selskapets forretningskontor er i Oslo.

§ 3 Formål

Selskapets formål er informasjonsvirksomhet og beslektet næringsvirksomhet.

Aksjonærene skal legge forholdene til rette slik at selskapet i sin informasjonsvirksomhet drives på en måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet og integritet. Kravet til redaksjonell frihet og integritet skal være retningsgivende for alle medier og utgivelser i Schibstedkonsernets norske og utenlandske virksomheter.

§ 4 Aksjekapital

Aksjekapitalen er kr. 108 003 615,-, fordelt på 108 003 615 aksjer á kr. 1,-, fullt innbetalt og lydende på navn. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.

§ 5 Omsettelighet

Selskapets aksjer er fritt omsettelige med de begrensninger som følger av § 6 nedenfor.

§ 6 Eierbegrensning og stemmerett

Ingen aksjonær kan eie eller på generalforsamlingen stemme for mer enn 30 % av aksjene. Like med aksjonærens egne aksjer regnes her de aksjer som eies eller overtas av

a) aksjonærens ektefelle, mindreårige barn eller personer som aksjonæren har felles husholdning med;
b) selskap hvor aksjonæren har slik innflytelse som nevnt i allmennaksjelovens § 1-2;
c) selskap innen samme konsern som aksjonæren, og
d) noen som aksjonæren har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjonær.

§ 7 Vedtektsendringer

Beslutning om endring av vedtektene fattes av generalforsamlingen og krever tilslutning av mer enn 3/4 av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.

Første ledd gjelder tilsvarende for beslutning om, eller stemmegivning vedrørende:

a) Endring av vedtektene i direkte eller indirekte eide datterselskaper eller salg av aksjer eller virksomhet, herunder rettede emisjoner, fusjoner eller fisjoner, i slike datterselskaper til andre enn annet selskap i Schibstedkonsernet.
b) Overdragelse av utgivelsesrettighetene til Aftenposten og Verdens Gang til andre enn annet selskap i Schibstedkonsernet.

Generalforsamlingen kan med flertall som nevnt i første ledd beslutte å gi styret fullmakt til å treffe avgjørelse i saker som nevnt i annet ledd a) og b).

Styret påser at det i datterselskapers vedtekter inntas bestemmelser som er nødvendig for å sikre gjennomføringen av denne bestemmelsen.

§ 8 Styre

Selskapets styre skal bestå av 6 til 11 medlemmer, samt varamedlemmer, etter generalforsamlingens nærmere beslutning. De ansatte i konsernet skal være representert i styret med det antall representanter som følger av gjeldende avtaler med selskapet. Det innebærer at de ansatte i konsernet skal ha 2 styremedlemmer når styret består av 6,7 eller 8 medlemmer, og at de ansatte i konsernet skal ha 3 styremedlemmer når styret består av 9, 10 eller 11 medlemmer.

Aksjonær som eier 25 % eller mer av aksjekapitalen skal ha rett til å utpeke ett av de styremedlemmer som velges av aksjonærene. Styrets medlemmer velges for 1 år om gangen.

§ 9 Firma

Selskapets firma tegnes av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap. Styret kan meddele prokura.

§ 10 Generalforsamling

Den ordinære generalforsamling skal behandle og avgjøre:

1. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd.
1. Fastsettelse av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.
1. Valg av valgkomité når Valgkomiteen er på valg. Til Valgkomiteen skal velges 3 medlemmer. Generalforsamlingen velger Valgkomiteens leder. Valgkomiteen velges for 2 år om gangen, og innstiller blant annet overfor generalforsamlingen på valg av aksjonærvalgte styremedlemmer og evt. varamedlemmer når disse er på valg, eller når det må foretas suppleringsvalg. Valgkomiteen skal så vidt mulig kunngjøre sine kandidatforslag i innkallingen til generalforsamlingen.

Valgkomiteen foreslår honorar til styrets medlemmer overfor generalforsamlingen. Forslag til styrehonorar skal fremmes forskuddsvis for 1 år av gangen regnet fra generalforsamlingen.

Valgkomiteen kan forøvrig uttale seg om, og eventuelt fremme forslag overfor generalforsamlingen, i saker som angår styrets størrelse, sammensetning og arbeidsform, og kan uttale seg om forhold som angår selskapets forhold til revisor, herunder fremme forslag om valg av revisor og revisors honorarer.

1. Valg av aksjonærvalgte styremedlemmer og evt. varamedlemmer som er på valg.
1. Selskapet kan i innkalling til generalforsamling angi en frist for påmelding som ikke må utløpe tidligere enn 5 dager før generalforsamlingen.
1. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.

Innhold årsregnskap

konsolidert regnskap

Side 44-47		Side
Resultatregnskap	>	44
Oppstilling over totalresultat	>	44
Balanse	>	45
Kontantstrømoppstillling	>	46
Oppstilling over endringer i egenkapitalen	>	47

Side 48-76

Noter
1 Selskapsinformasjon	>	48
2 Vesentlige regnskapsprinsipper	>	48
3 Finansiell risikostyring	>	53
4 Bruk av estimater	>	54
5 Vesentlige transaksjoner	>	54
6 Avviklet virksomhet	>	56
7 Hendelser etter balansedagen	>	56
8 Informasjon om virksomhetsområder	>	56
9 Andre inntekter og kostnader	>	58
10 Varekostnad	>	58
11 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning	>	58
12 Andre driftskostnader	>	61
13 Finansielle poster	>	61
14 Skatter	>	61
15 Immaterielle eiendeler	>	62
16 Varige driftsmidler og investeringseiendom	>	63
17 Investeringer i tilknyttede selskaper	>	64
18 Finansielle instrumenter etter kategori	>	65
19 Finansielle eiendeler	>	66
20 Andre langsiktige eiendeler	>	66
21 Varebeholdninger	>	66
22 Kundefordringer og andre fordringer	>	66
23 Kontanter og kontantekvivalenter	>	67
24 Resultat per aksje	>	67
25 Utbytte	>	68
26 Pensjonsordninger	>	68
27 Rentebærende gjeld	>	69
28 Annen langsiktig gjeld	>	70
29 Annen kortsiktig gjeld	>	70
30 Finansielle forpliktelser knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner	>	70
31 Felleskontrollert virksomhet	>	71
32 Datterselskap	>	71
33 Tilleggsopplysninger til kontantstrømoppstilling	>	76
34 Transaksjoner med nærstående parter	>	76

regnskap schibsted asa

Side 78-80		Side
Resultatregnskap	>	78
Balanse	>	79
Kontantstrømoppstilling	>	80

Side 81-85

Noter
1 Regnskapsprinsipper	>	81
2 Driftsinntekter	>	82
3 Lønnskostnader og antall årsverk	>	82
4 Varige driftsmidler og lisenser	>	82
5 Andre driftskostnader	>	82
6 Finansielle poster	>	82
7 Skatter	>	82
8 Investeringer i aksjer	>	83
9 Fordringer	>	83
10 Bankinnskudd, kontanter og lignende	>	84
11 Eierstruktur	>	84
12 Egenkapital	>	84
13 Pensjonsordninger	>	85
14 Kortsiktig gjeld	>	85
15 Garanti og sikkerhetsstillelser	>	85
16 Hendelser etter balansedagen	>	85

Konsolidert resultatregnskap 1. januar - 31. desember

(NOK mill.)	Note	2009	2008	2007
Driftsinntekter	8	12 745	12 851	12 745
Varekostnad	10	(1 334)	(1 470)	(1 593)
Beholdningsendring varer		(37)	(36)	8
Lønnskostnader	11	(4 533)	(4 590)	(4 308)
Avskrivninger og amortiseringer	15,16	(662)	(592)	(560)
Andre driftskostnader	12	(5 280)	(5 324)	(5 284)
Driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, nedskrivninger og andre inntekter og kostnader		899	839	1 008

Inntekt fra tilknyttede selskaper	17	(67)	(73)	149
Driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader		832	766	1 157
Nedskrivninger	15,16	(161)	(1 558)	(33)
Andre inntekter og kostnader	9	(236)	482	62
Driftsresultat		435	(310)	1 186

Finansinntekter	13	206	88	90
Finanskostnader	13	(362)	(518)	(306)
Ordinært resultat før skattekostnad		279	(740)	970
Skattekostnad	14	(94)	(169)	(289)
Resultat videreført virksomhet		185	(909)	681
Resultat avviklet virksomhet	6	327	39	56
Årsresultat		512	(870)	737

Minoritetens andel av årsresultat		117	36	102
Majoritetens andel av årsresultat		395	(906)	635
Resultat per aksje (kroner)	24	4,74	(13,95)	9,52
Resultat per aksje videreført virksomhet (kroner)	24	0,81	(14,55)	8,68
Utvannet resultat per aksje (kroner)	24	4,74	(13,94)	9,49
Utvannet resultat per aksje videreført virksomhet (kroner)	24	0,81	(14,54)	8,65
Resultat per aksje - justert (kroner)	24	4,42	2,79	8,31
Utvannet resultat per aksje - justert (kroner)	24	4,42	2,79	8,28

konsolidert oppstilling over totalresultat 1. januar - 31. desember

(NOK mill.)	2009	2008	2007
Årsresultat	512	(870)	737
Virkelig verdi investeringer tilgjengelig for salg	207	(7)	29
Omregningsdifferanser	(1 035)	1 161	(299)
Effekt sikring nettoinvestering i utenlandsk virksomhet	565	(780)	124
Totalresultat	249	(496)	591
Minoritetens andel av totalresultat	116	49	87
Majoritetens andel av totalresultat	133	(545)	504

Konsolidert balanse per 31. desember

	Note	2009	2008	2007
(NOK mill.) EIENDELER
Eiendel ved utsatt skatt	14	234	514	194
Immaterielle eiendeler	15	7 222	7 617	8 093
Investeringseiendom	16	63	-	-
Varige driftsmidler	16	2 459	1 615	1 720
Investeringer i tilknyttede selskaper	17	411	2 743	2 001
Langsiktige finansielle eiendeler	19	217	122	155
Andre langsiktige eiendeler	20	246	81	82
Langsiktige eiendeler		10 852	12 692	12 245
Varebeholdninger	21	138	164	123
Kundefordringer og andre fordringer	22	2 490	2 781	2 466
Kortsiktige finansielle eiendeler	19	485	7	3
Kontanter og kontantekvivalenter	23	1 255	747	842
Kortsiktige eiendeler		4 368	3 699	3 434

Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg	16	-	-	312
Sum eiendeler		15 220	16 391	15 991


EGENKAPIT AL OG GJELD
Aksjekapital Egne aksjer		108 (5)	69 (5)	69 (3)
Annen innskutt kapital		1 416	198	190
Annen egenkapital		3 318	3 355	4 514
ajoritetens andel av egenkapital		4 837	3 617	4 770
Minoritetsinteresser		437	124	193
Egenkapital		5 274	3 741	4 963

Forpliktelse ved utsatt skatt	14	552	674	508
Pensjonsforpliktelser	26	1 567	861	744
Langsiktig rentebærende gjeld Annen langsiktig gjeld	27 28	3 405 111	5 418 137	757 1 557
Langsiktig gjeld		5 635	7 090	3 566

Kortsiktig rentebærende gjeld	27	404	726	4 206
Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld	29	71 3 836	255 4 579	193 3 063

Sum egenkapital og gjeld 15 220 16 391 15 991

Ole Jacob Sunde Karl-Christian Agerup Monica Caneman Styrets leder

Oslo, 22. mars 2010 Styret i Schibsted ASA

Marie Ehrling Eva Lindqvist Christian Ringnes

Anne-Lise von der Fehr Gunnar Kagge Rolv Erik Ryssdal Konsernsjef

Konsolidert kontantstrømoppstilling 1. Januar - 31. Desember

(NOK mill.)	Note	2009	2008	2007
KONTANTSTR ØM FRA DRI FTSAKTIVITETER
Ordinært resultat før skattekostnad (videreført virksomhet)		279	(740)	970
Ordinært resultat før skattekostnad avviklet virksomhet	6	335	56	58
Inntekt fra tilknyttede selskaper	17	67	73	(149)
Mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper	17	37	109	70
Betalte skatter		(206)	(217)	(203)
Salgstap / (-gevinst) langsiktige eiendeler		(424)	(880)	(311)
Amortisering og nedskrivning immaterielle eiendeler	15	461	1 845	280
Av- og nedskrivninger varige driftsmidler	16	372	333	339
Nedskrivninger finansielle instrumenter	13	43	82	-
Endring i varelager, kundefordringer, leverandørgjeld og periodiseringer		(31)	96	91
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter		933	757	1 145
KONTANTSTR ØM FRA INVESTERI NGSAKTIVITETER
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	15,16	(390)	(603)	(619)
Netto utbetaling ved kjøp av datterselskap og felleskontrollert virksomhet	33	(491)	(249)	(323)
Innbetaling ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler		33	1 221	352
Netto innbetaling ved salg av datterselskap og felleskontrollert virksomhet	33	797	(28)	353
Netto kontantstrøm ved kjøp / salg av andre aksjer og andeler		360	(744)	(768)
Netto kontantstrøm fra andre investeringer / salg		(161)	(15)	68
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		148	(418)	(937)
Netto kontantstrøm før finansieringsaktiviteter		1 081	339	208
KONTANTSTR ØM FRA FINANSIERI NGSAKTIVITETER
Opptak av ny rentebærende gjeld		1 146	5 672	1 560
Nedbetaling av rentebærende gjeld		(2 928)	(5 361)	(2 501)
Innbetaling av ny kapital	24	1 252	-	-
Minoritetens kapitalinnskudd og uttak		(43)	(134)	(79)
Kjøp / salg av egne aksjer		-	(221)	(252)
Betalt utbytte	25	-	(390)	(334)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		(573)	(434)	(1 606)
Netto økning (reduksjon) i kontanter og kontantekvivalenter		508	(95)	(1 398)

Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar		747	842	2 240
Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember	23	1 255	747	842

Konsolidert kontantstrømoppstilling 1. Januar - 31. Desember Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapitalen

(Nok mill.)	Aksje kapital	Egne aksjer	Overkurs fond	Annen innbetalt kapital	Tilbake holdt resultat	Omreg nings differan ser	Fond for urealiser te gevin ster	Sum	Minor itets interesser	Sum
Per 31. desember 2006	69	(2)	76	102	4 550	49	31	4 875	294	5 169
Årsresultat 2007	-	-	-	-	635	-	-	635	102	737
Endring virkelig verdi investeringer tilgjengelig for salg (note 19)	-	-	-	-	-	-	29	29	-	29
Omregningsdifferanser	-	-	-	-	-	(284)	-	(284)	(15)	(299)
Effekt sikring nettoinvestering i utenlandsk virksomhet	-	-	-	-	-	124	-	124	-	124
Totalresultat for perioden	-	-	-	-	635	(160)	29	504	87	591
Aksjebasert avlønning (note 11)	-	-	-	8	-	-	-	8	-	8
Utbytte (note 25)	-	-	-	-	(334)	-	-	(334)	-	(334)
Utbytte til minoritet	-	-	-	-	-	-	-	-	(88)	(88)
Endring egne aksjer (note 24)	-	(1)	-	4	(255)	-	-	(252)	-	(252)
Tilgang, avgang og endring eierandel datterselskap og tilknyttet selskap	-	-	-	-	(31)	-	-	(31)	(100)	(131)
Sum transaksjoner med eierne	-	(1)	-	12	(620)	-	-	(609)	(188)	(797)
Per 31. desember 2007	69	(3)	76	114	4 565	(111)	60	4 770	193	4 963
Årsresultat 2008	-	-	-	-	(906)	-	-	(906)	36	(870)
Endring virkelig verdi investeringer tilgjengelig for salg (note 19)	-	-	-	-	-	-	(7)	(7)	-	(7)
Omregningsdifferanser	-	-	-	-	-	1 148	-	1 148	13	1 161
Effekt sikring nettoinvestering i utenlandsk virksomhet	-	-	-	-	-	(780)	-	(780)	-	(780)
Totalresultat for perioden	-	-	-	-	(906)	368	(7)	(545)	49	(496)
Aksjebasert avlønning (note 11)	-	-	-	8	-	-	-	8	-	8
Utbytte (note 25)	-	-	-	-	(390)	-	-	(390)	-	(390)
Utbytte til minoritet	-	-	-	-	-	-	-	-	(136)	(136)
Endring egne aksjer (note 24)	-	(2)	-	-	(220)	-	-	(222)	-	(222)
Tilgang, avgang og endring eierandel datterselskap og tilknyttet selskap	-	-	-	-	(4)	-	-	(4)	18	14
Sum transaksjoner med eierne	-	(2)	-	8	(614)	-	-	(608)	(118)	(726)
Per 31. desember 2008	69	(5)	76	122	3 045	257	53	3 617	124	3 741

Årsresultat 2009	-	-	-	-	395	-	-	395	117	512
Endring virkelig verdi investeringer tilgjengelig for salg (note 19)	-	-	-	-	-	-	207	207	-	207
Omregningsdifferanser	-	-	-	-	-	(1 034)	-	(1 034)	(1)	(1 035)
Effekt sikring nettoinvestering i utenlandsk virksomhet	-	-	-	-	-	565	-	565	-	565
Totalresultat for perioden	-	-	-	-	395	(469)	207	133	116	249
Innbetaling av ny kapital	39	-	1 213	-	-	-	-	1 252	-	1 252
Aksjebasert avlønning (note 11)	-	-	-	5	-	-	-	5	-	5
Utbytte (note 25)	-	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Utbytte til minoritet	-	-	-	-	-	-	-	-	(43)	(43)
Endring egne aksjer (note 24)	-	-	-	-	(2)	-	-	(2)	-	(2)
Tilgang, avgang og endring eierandel datterselskap og tilknyttet selskap Sum transaksjoner med eierne	- 39	- -	- 1 213	- 5	(168) (170)	- -	- -	(168) 1 087	240 197	72 1 284

Per 31. desember 2009	108	(5)	1 289	127	3 270	(212)	260	4 837	437	5 274

Noter til konsernregnskapet

Alle beløp i millioner kroner med mindre annet opplyses særskilt

Note 1: Selskapsinformasjon

Schibsted ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor ligger i Apotekergt. 10, Oslo. Selskapets postadresse er Postboks 490 Sentrum, 0105 Oslo. Selskapet er et allmennaksjeselskap som er børsnotert på Oslo Børs under ticker SCH.

Schibsted er et av Skandinavias ledende mediekonsern. De største virksomhetene ligger i Norge, Sverige, Baltikum, Spania og Frankrike, men konsernet driver også virksomhet i Danmark, Finland, Østerrike, Italia, Sveits, Ungarn, Belgia, Nederland, Portugal, Hellas, Russland, Singapore, Malaysia, Filippinene, Indonesia og Latin-Amerika. Schibsted er tilstede innen papiravis, nettavis, rubrikk, katalog og levende bilder.

Regnskapet er godkjent av styret 22. mars 2010 og vil bli fremlagt for generalforsamlingen 12. mai 2010.

Note 2: Vesentlige regnskapsprinsipper

GRUNNLAGET FOR REGNSKAPSUTARBEIDELSEN

Konsernregnskapet er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) utarbeidet av International Accounting Standards Board (IASB), godkjent av EU og i samsvar med regnskapsloven § 3-9. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost, med unntak for finansielle instrumenter i kategoriene "Finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet" og "Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg" som måles til virkelig verdi.

I konsernets resultatregnskap spesifiseres kostnader klassifisert på grunnlag av kostnadens art.

Ved beregning av visse eiendelers og forpliktelsers balanseførte verdi kreves at ledelsen estimerer virkningene av usikre fremtidige hendelser på disse eiendelene og forpliktelsene på balansedagen. Viktige kilder til estimeringsusikkerhet på balansedagen som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret opplyses om i note 4.

ENDRING I REGNSKAPSPRINSIPPER

Konsernet har implementert følgende IFRS-standarder med virkning fra 1.1.2009:

IFRS 8 Driftssegmenter

Segmentinformasjon som presenteres etter IFRS 8 er basert på ledelsestilnærming og presenteres på samme måte som intern rapportering for styringsformål. Tidligere segmentrapportering var basert på geografisk inndeling av primærsegment.

Konsernet har tre segmenter med virkning fra 2009: Norge, Sverige og Internasjonal. Også til og med 2008 hadde konsernet tre segmenter: Norge, Sverige og Internasjonal. Innholdet i segmentene er dog noe endret, hovedsakelig ved at konsernets rubrikkvirksomhet i Sverige, som styringsmessig inngår i den internasjonale rubrikkvirksomheten er overført fra segment Sverige til segment Internasjonal.

Tidligere perioders segmentinformasjon er omarbeidet for sammenligningsformål.

Revidert IAS 23 Låneutgifter

Konsernet har tidligere kostnadsført låneutgifter, men har prospektivt fra 1.1.2009 balanseført låneutgifter som er direkte henførbare til kvalifiserende eiendeler.

Revidert IAS 1 Presentasjon av finansregnskap

Implementeringen endrer konsernets presentasjon av resultatregnskap og endring i egenkapital. Oppstilling over endring i egenkapitalen viser kun detaljer om transaksjoner med eierne. Ikke eierrelaterte endringer i egenkapitalen vises gjennom to oversikter; Resultatregnskap og Oppstilling over totalresultat.

Sammenligningstall er omarbeidet.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Konsernregnskapet omfatter morselskapet Schibsted ASA og alle datterselskap, presentert som regnskapet til en enkelt økonomisk foretaksenhet. Konserninterne mellomværender, transaksjoner, inntekter og kostnader er eliminert.

Datterselskap er alle foretak Schibsted ASA, direkte eller indirekte, kontrollerer. Kontroll er makt til å styre foretakets finansielle og driftsmessige prinsipper og oppnås normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmerettene i foretaket eller gjennom avtale med andre investorer. Tilstedeværelsen og virkningen av potensielle stemmeretter som for øyeblikket kan utøves eller er konvertible, tas i betraktning når det avgjøres om kontroll foreligger.

Datterselskap inngår i konsernregnskapet fra det tidspunkt Schibsted ASA faktisk oppnår kontroll over datterselskapet (overtagelsestidspunktet) og frem til det tidspunkt Schibsted ASAs kontroll over datterselskapet opphører.

Minoritetsinteresse er den del av resultatet av og nettoeiendelene til et datterselskap som er henførbare til egenkapitalinteresser som ikke eies, direkte eller indirekte, av Schibsted ASA. Minoritetsinteressene presenteres i konsernbalansen i egenkapitalen, atskilt fra egenkapitalen til aksjeeierne i morselskapet. Resultat som kan henføres til minoritetsinteresser spesifiseres i resultatregnskapet som fordeling av periodens resultat.

Alle virksomhetssammenslutninger hvor Schibsted ASA eller et datterselskap er overtakende foretak, dvs. er foretaket som oppnår kontroll over et annet foretak eller en annen virksomhet, regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Virksomhetssammenslutningens anskaffelseskost fordeles ved å innregne det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser til deres virkelige verdier på overtakelsestidspunktet. Overskytende beløp, når anskaffelseskost overstiger virkelig verdi av overtatte netto eiendeler, innregnes som goodwill. Overskytende beløp, når virkelig verdi av overtatte netto eiendeler overstiger anskaffelseskost, innregnes umiddelbart i resultatet.

Ved trinnvis kjøp av aksjer innregnes identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Enhver justering til virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, fra tidligere transaksjonstidspunkter til overtakelsestidspunktet, regnskapsføres som verdiendring direkte i egenkapitalen. Goodwill innregnes med summen av goodwill beregnet separat for hver enkelt transaksjon.

Ved økning av eierandel i datterselskap innregnes goodwill knyttet til kjøpt eierandel, målt i samsvar med prinsippene i oppkjøpsmetoden. Resterende differanse mellom anskaffelseskost for den økte eierandelen og balanseført verdi av den tilknyttede minoritetsinteressen, innregnes direkte i egenkapitalen. Redusert eierandel i datterselskap uten bortfall av kontroll regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon. Gevinst ved salg, beregnet som salgsvederlag fratrukket solgt andel av identifiserbare netto eiendeler og goodwill, innregnes i egenkapital inntil kontroll opphører.

Felleskontrollert virksomhet

Som felleskontrollert virksomhet defineres selskaper hvor Schibsted ASA eller datterselskaper har eierinteresser og den økonomiske aktiviteten er regulert gjennom avtale mellom eierne slik at disse har felles kontroll.

Schibsted innregner sin andel i felleskontrollert virksomhet ved hjelp av forholdsmessig konsolidering og Schibsteds andel av resultat- og balanseposter innarbeides linje for linje i konsernregnskapet.

Tilknyttede selskaper

Som tilknyttede selskaper defineres selskaper hvor Schibsted ASA, direkte eller indirekte gjennom datterselskaper ikke har kontroll, men betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse antas normalt å foreligge når Schibsted kontrollerer 20 % eller mer av stemmerettene i foretaket.

Tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På anskaffelsestidspunktet innregnes investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Investeringer i tilknyttede selskaper inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger. Schibsteds andel av resultat etter skatt og gevinster og tap ved salg, innregnes på egen linje i resultatregnskapet innenfor driftsresultatet. Konsernet innregner ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ. I balansen inngår investeringen til anskaffelseskost korrigert for innarbeidet resultatandel, ikke resultatførte egenkapitalendringer og mottatt utbytte.

PERIODISERINGS-, KLASSIFISERINGS- OG VURDERINGSPRINSIPPER Klassifisering – sondringen kortsiktig / langsiktig

Som omløpsmidler klassifiseres kontanter og kontantekvivalenter, eiendeler som inngår i den ordinære driftssyklusen og andre finansielle eiendeler som forventes å bli realisert innen tolv måneder etter balansedagen. Som kortsiktige forpliktelser klassifiseres forpliktelser som inngår i den ordinære driftssyklusen og forpliktelser som forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter balansedagen. Andre eiendeler og forpliktelser klassifiseres som henholdsvis langsiktige eiendeler og langsiktige forpliktelser.

Driftssegmenter

Inndeling i driftssegmenter er definert på grunnlag av konsernets organisering og samsvarer med den interne rapporteringen til selskapets øverste beslutningstaker, definert som konsernsjef.

Inntektsføring

Driftsinntekter fra varesalg innregnes når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning knyttet til eierskapet er overført til kjøperen. Driftsinntekter fra tjenesteyting innregnes basert på transaksjonens fullføringsgrad (metoden for løpende avregning) forutsatt at utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Avslag og rabatter behandles som reduksjon av driftsinntekten.

Annonseinntekter i trykte medier innregnes ved innrykk. Abonnementsinntekter i trykte medier faktureres forskuddsvis og innregnes i takt med leveransene over abonnementsperioden. Driftsinntekter fra annet varesalg, herunder løssalgsinntekter, innregnes når levering har funnet sted, hensyntatt estimat for fremtidig retur.

Annonseinntekter på internett inntektsføres ved publisering. Øvrige inntekter fra virksomhet på internett, herunder abonnementsbaserte inntekter, innregnes over perioden tjenestene leveres.

Provisjoner knyttet til annonsesalg og løssalg innregnes som driftskostnad. Inntekter fra TV- og filmproduksjoner innregnes etter metoden for løpende avregning.

Når varer selges eller tjenester ytes i bytte mot varer eller tjenester av en annen art innregnes driftsinntekt i samsvar med innregningsprinsippet for inntekt knyttet til den relevante vare eller tjeneste. Driftsinntekt måles til den virkelige verdien av den leverte eller den mottatte ytelse, avhengig av hvilken ytelse som kan måles pålitelig.

Renteinntekter innregnes etter effektiv rente-metode og utbytte innregnes når rett til å motta betaling er etablert.

Offentlige tilskudd

Offentlige tilskudd innregnes når det foreligger rimelig sikkerhet for at vilkårene knyttet til tilskuddene vil bli oppfylt, og for at tilskuddene vil bli mottatt.

Offentlige tilskudd (pressestøtte) innregnes som inntekt på systematisk grunnlag over de regnskapsperiodene som er nødvendig for å sammenstille dem med kostnadene som de er ment å kompensere for.

Finansielle instrumenter

Konsernet førstegangsinnregner lån, fordringer og innskudd på anskaffelsestidspunktet. Alle andre finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser (inkludert eiendeler øremerket til virkelig verdi over resultatet) blir førstegangsinnregnet på avtaletidspunktet, når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser.

Konsernet klassifiserer ved anskaffelse sine finansielle instrumenter i følgende kategorier: Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og øvrige finansielle forpliktelser. Klassifiseringen avhenger av hensikten med det finansielle instrumentet.

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet omfatter finansielle instrumenter holdt for omsetning som er anskaffet primært med sikte på salg innen kort tid. Finansielle derivater utgjør denne kategorien med mindre de er utpekt som og er effektive sikringsinstrumenter. Balanseført verdi av finansielle derivater inngår i balansepostene kundefordringer og andre fordringer og annen kortsiktig gjeld i balansen.

Ved førstegangsinnregning måles disse eiendelene og forpliktelsene til virkelig verdi og henførbare transaksjonsutgifter føres over resultatet når de er påløpt. I etterfølgende perioder måles instrumentene til virkelig verdi, og endringer i verdien inkl. renteinntekter, innregnes i resultatet og klassifiseres som finansinntekter eller finanskostnader.

Lån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke blir notert i et aktivt marked. Kategorien lån og fordringer inngår i balansepostene andre langsiktige eiendeler, kundefordringer og andre fordringer samt kontanter og kontantekvivalenter. Lån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles lån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Lån og fordringer av kortsiktig karakter blir for praktiske formål ikke gjenstand for effektiv renteberegning. Effektiv rente på lån og fordringer resultatføres som finansinntekter.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som ledelsen velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen av de andre kategoriene. Balanseført verdi av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg inngår i balansepostene langsiktige og kortsiktige finansielle eiendeler.

Ved førstegangsinnregning måles disse eiendelene til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader. Endringer i virkelig verdi innregnes direkte mot egenkapitalen (fond for urealiserte gevinster) med mindre det foreligger et tap ved verdifall hvor nedskrivning innregnes i resultatet. Når en investering er fraregnet, overføres akkumulert gevinst eller tap til resultatet under finansposter. Utbytte fra investeringer i finansielle instrumenter innregnes som finansinntekter når konsernets rett på utbytte er fastsatt.

Finansielle forpliktelser som ikke inngår i ovenstående kategorier klassifiseres som øvrige finansielle forpliktelser. Kategorien øvrige forpliktelser inngår i balansepostene langsiktig rentebærende gjeld, annen langsiktig gjeld, kortsiktig rentebærende gjeld og annen kortsiktig gjeld. Øvrige finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig verdi. Etter førstegangsinnregning måles øvrige finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode. Effektiv rente resultatføres som finanskostnader. Finansielle forpliktelser som er av kortsiktig karakter blir for praktiske formål ikke gjenstand for effektiv renteberegning.

Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta kontantstrømmer fra eiendelen ikke lenger er til stede og konsernet har overført alle vesentlige risiko og gevinstpotensialer knyttet til eie av eiendelen. Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen i henhold til avtalen er oppfylt, kansellert eller er utløpt. Alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved denne type overføring innregnes separat som eiendeler eller forpliktelser.

Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes dersom konsernet har en juridisk rett til å motregne beløpene samt har til hensikt enten å gjøre de opp på nettogrunnlag eller å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett. Ved motregning presenteres beløpene netto i balansen.

På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdifall av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på verdifall på aksjen. Indikasjoner på verdifall vurderes separat for hver investering, men normalt vil et fall i verdi med mer enn 20% i forhold til anskaffelseskost anses som betydelig, og et verdifall under anskaffelseskost som varer i mer enn 12 måneder anses normalt som langvarig. For kundefordringer og andre fordringer vil utsettelser og mangler ved betaling, vesentlige økonomiske problemer eller sannsynlighet for konkurs eller gjeldsforhandlinger hos kunden vurderes som objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Balanseført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto og endringer i avsetningen innregnes som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Nedskrivning av øvrige finansielle eiendeler innregnes som finanskostnader.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter baseres på noterte priser i et aktivt marked hvor slike eksisterer. Når et aktivt marked ikke eksisterer fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder som forventes å gi et realistisk estimat av den virkelige verdien. Virkelig verdi av børsnoterte verdipapirer baseres på børskurs. Virkelig verdi av ikke børsnoterte verdipapirer er basert på neddiskontert verdi av kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten reflekterer den relevante risikofrie renten med tillegg av en risikopremie spesifikk for det enkelte verdipapir. Virkelig verdi av finansielle terminkontrakter er beregnet som differansen mellom terminkontraktens spotkurs og balansedagskursen. Termintillegg og -fradrag resultatføres som renteinntekt eller -kostnad. Virkelig verdi av rente- og valutaswaper er beregnet basert på diskonterte kontantstrømmer, hvor fremtidige rentesatser avledes av markedsbaserte terminrenter.

Egenkapital og egne aksjer

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter, som er direkte henførbare til utstedelse av ordinære aksjer og aksjeopsjoner, innregnes som en reduksjon av egenkapital (overkursfond) netto etter eventuell skatt.

Aksjekapital som kjøpes tilbake klassifiseres som egne aksjer og presenteres separat. Vederlag ved kjøp, inkludert direkte henførbare kostnader, reduserer egenkapitalen, netto etter skatt. Når egne aksjer selges, eller utstedes på nytt, innregnes mottatt beløp som en økning i egenkapitalen.

Omregning av utenlandsk valuta

Hvert enkelt foretak som inngår i konsernregnskapet måler sitt resultat og finansielle stilling ved bruk av valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet det opererer (den funksjonelle valutaen). Konsernregnskapet presenteres i Norske kroner som er Schibsted ASAs funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta.

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til foretakets funksjonelle valuta ved førstegangsinnregning ved bruk av den dagskurs som gjelder på transaksjonsdagen. På balansedagen omregnes eiendeler og forpliktelser fra utenlandsk valuta til foretakets funksjonelle valuta ved at

monetære poster omregnes til balansedagens kurs,
ikke-monetære poster som måles til historisk kost uttrykt i utenlandsk valuta omregnes til valutakursen på transaksjonstidspunktet, og
ikke-monetære poster som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen på tidspunktet virkelig verdi ble fastsatt.

Valutakursdifferanser som følge av oppgjør eller omregning av monetære poster som ikke er utpekt som sikringsinstrument innregnes i resultatet i den perioden de oppstår. Når gevinst eller tap på en ikke-monetær post innregnes direkte i egenkapitalen, innregnes også valutakurselementet av gevinsten eller tapet direkte i egenkapitalen. Når gevinst eller tap på en ikke-monetær post innregnes i resultatet, innregnes også valutakurselementet av gevinsten eller tapet i resultatet.

Ved etablering av en sikring, skjer det en formell øremerking og dokumentasjon av forholdet mellom sikringsinstrument(ene) og sikringsobjekt(ene). Dokumentasjonen inkluderer selskapets mål og strategi for risikohåndtering ved å påta seg sikringen, samt beskrivelse av hvordan selskapet vil vurdere sikringsforholdets effektivitet. Ved inngåelse av sikringen samt på løpende grunnlag for de perioder som sikringen er øremerket, vurderer konsernet om sikringsinstrumentet forventes å være svært effektiv med hensyn til å oppnå utlignende endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer fra de respektive sikringsobjekter.

Gevinster og tap knyttet til lån eller valutaderivater i utenlandsk valuta, som er utpekt som sikringsinstrument for nettoinvestering i utenlandsk virksomhet, innregnes direkte i egenkapitalen inntil avhending av virksomheten.

Ved innarbeiding i konsernregnskapet av utenlandsk virksomhet ved konsolidering, forholdsmessig konsolidering eller etter egenkapitalmetoden, omregnes resultater og finansiell stilling fra den utenlandske virksomhetens funksjonelle valuta til Norske kroner (presentasjonsvalutaen). Eiendeler og forpliktelser omregnes til sluttkurs på balansedagen og inntekter og kostnader omregnes til gjennomsnittlige kurser for perioden. Valutakursdifferanser som fremkommer innregnes som atskilt egenkapitalpost inntil avhendelse av den utenlandske virksomheten.

Goodwill og reguleringer av eiendelers og forpliktelsers balanseførte verdi til virkelig verdi ved overtagelse av utenlandsk virksomhet, behandles som eiendeler og forpliktelser i den utenlandske virksomheten. Disse uttrykkes således i den utenlandske virksomhetens funksjonelle valuta og omregnes til sluttkurs på balansedagen.

Varige driftsmidler

Eiendom, anlegg og utstyr måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

Avskrivbart beløp (anskaffelseskost fratrukket restverdi) for eiendom, anlegg og utstyr fordeles systematisk over eiendelens utnyttbare levetid. Hver enkeltdel av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr med en anskaffelseskost som er betydelig i forhold til enhetens samlede anskaffelseskost, avskrives separat.

Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes i resultatet etter hvert som de påløper. Utgifter til utskifting av enkeltdeler og forbedringer innregnes i eiendelens balanseførte verdi.

Den balanseførte verdien av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr fraregnes ved avhending eller når ingen fremtidige økonomiske fordeler forventes fra eiendelens bruk eller salg. Gevinst eller tap som oppstår av fraregning inkluderes i resultatet når enheten fraregnes.

Investeringseiendom

Som investeringseiendom klassifiseres eiendommer som ikke er eierbenyttet, men som innehas for å opptjene leieinntekter eller for verdistigning på kapital. Investeringseiendom måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte amortiseringer og akkumulerte tap ved verdifall. Utgifter til utvikling av programvare og andre immaterielle eiendeler kostnadsføres inntil alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er oppfylt, herunder krav til sannsynliggjøring av varig verdi gjennom forventede fremtidige økonomiske fordeler og pålitelig måling av anskaffelseskost, blir balanseført.

Amortisering av immaterielle eiendeler med bestemt utnyttbar levetid fordeles systematisk over eiendelens utnyttbare levetid. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid amortiseres ikke.

Verdifall på ikke finansielle eiendeler

Varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og goodwill testes for verdifall hvis det foreligger indikasjoner på at eiendelen har falt i verdi. Goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid testes uansett årlig for verdifall. Indikasjoner på verdifall vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon eller teknologisk utvikling.

Tap ved verdifall innregnes i linjen nedskrivninger i resultatregnskapet dersom den balanseførte verdien av en eiendel (kontantstrømgenererende enhet) overstiger dens gjenvinnbare beløp.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Bruksverdi estimeres ved å beregne nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer eiendelen forventes å generere. Estimater over kontantstrømmer baseres på ledelsens erfaring og markedskunnskap for gjeldende periode, normalt de første fem årene. For etterfølgende perioder legges til grunn vekstfaktorer som ikke overstiger langsiktig gjennomsnittlig vekst for det relevante marked. Diskontering av forventede kontantstrømmer gjøres med diskonteringsrenter før skatt som hensyntar forventet langsiktig rente med risikopåslag tilpasset de eiendeler som testes. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantgenererende enheter, reduseres først balanseført verdi av eventuell goodwill. Deretter fordeles eventuelt gjenværende beløp forholdsmessig på øvrige eiendeler i enheten. Reversering av tap ved verdifall foretas dersom grunnlaget for verdifall ikke lenger er tilstede for alle varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med unntak for goodwill hvor tap ved verdifall ikke reverseres.

Leieavtaler

Leieavtaler klassifiseres enten som finansielle eller operasjonelle leieavtaler. Som finansielle leieavtaler klassifiseres leieavtaler som i det vesentligste overfører all risiko og avkastning som er forbundet med en eiendel. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.

Når Schibsted er leietaker i en finansiell leieavtale innregnes den leide eiendelen og leieforpliktelsen i balansen. Avskrivbare leide eiendeler avskrives systematisk over eiendelenes utnyttbare levetid. Leiebetaling fordeles mellom rentekostnader og reduksjon av leieforpliktelsen.

Leiebetalinger i henhold til en operasjonell leieavtale innregnes som kostnad i løpet av leieperioden.

Låneutgifter

Låneutgifter innregnes normalt som kostnad i regnskapsperioden da de har påløpt. Låneutgifter som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon

av en eiendel som krever en lang periode for å bli klar for påtenkt bruk eller salg ("kvalifiserende eiendel"), balanseføres som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost.

Beholdninger

Beholdninger måles til laveste verdi av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av metoden først inn, først ut (FIFO) og omfatter alle kjøpsutgifter, bearbeidingsutgifter og andre utgifter pådratt for å bringe beholdningene til deres nåværende sted og tilstand.

Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet fratrukket estimerte salgskostnader.

Pensjonsytelser

Pensjonsordninger, herunder flerforetaksordninger, klassifiseres som innskuddsbaserte eller ytelsesbaserte avhengig av det økonomiske innholdet i pensjonsordningen. Som innskuddsbaserte pensjonsordninger klassifiseres ordninger hvor Schibsteds plikt er begrenset til betaling av avtalt bidrag og hvor den aktuarielle risikoen og investeringsrisikoen faller på den ansatte. Øvrige ordninger klassifiseres som ytelsesbaserte.

Som netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse innregnes nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen på balansedagen, minus den virkelige verdien av pensjonsmidler, korrigert for ikke innregnede aktuarielle gevinster (tap) og ikke innregnede kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening.

Periodens kostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger omfatter kostnad ved inneværende periodes opptjening, rentekostnad, forventet avkastning på pensjonsmidler, innregnet andel av aktuarielle gevinster (tap) og innregnet kostnad ved tidligere perioders opptjening.

Nåverdien av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser, kostnaden ved inneværende periodes pensjonsopptjening og kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening, beregnes i samsvar med "påløpte ytelsers metode" basert på aktuarielle forutsetninger om demografiske variabler og økonomiske variabler.

Netto kumulative aktuarielle gevinster og tap som overstiger høyeste verdi av enten 10 % av nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen eller 10 % av den virkelige verdien av pensjonsmidler, innregnes i resultatet over forventet gjennomsnittlig gjenværende tjenestetid for de ansatte som deltar i pensjonsordningen.

Kostnad ved tidligere perioders opptjening innregnes i resultatet over den gjennomsnittlige perioden frem til ytelsene er innvunnet. Kostnaden innregnes umiddelbart i den utstrekning ytelsene blir innvunnet allerede umiddelbart etter innføringen av eller endringer i en ytelsesbasert pensjonsordning.

Periodens betalbare bidrag til en innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som kostnad.

Flerforetaksordninger som er klassifisert som ytelsesbaserte pensjonsordninger, men hvor det ikke finnes tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre ordningen som en ytelsesbasert pensjonsordning, regnskapsføres som om den var en innskuddsbasert pensjonsordning.

Arbeidsgiveravgift inngår i beregning av pensjonsforpliktelser og i netto pensjonskostnad.

Aksjebasert avlønning

I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i egenkapital måles virkelig verdi av tjenestene og den motsvarende økningen i egenkapital indirekte med henvisning til den virkelige verdien av de tildelte egenkapitalinstrumentene. Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene måles på tildelingstidspunktet og

innregnes som lønnskostnad og som økning i egenkapital umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom de tildelte egenkapitalinstrumentene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode.

På hver balansedag revurderer selskapene sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli innvunnet. Ved endringer justeres kostnadsført beløp for å gjenspeile det antall opsjoner som forventes å bli, eller faktisk blir, innvunnet.

I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i kontanter måles tjenestene og den pådratte forpliktelsen til forpliktelsens virkelige verdi. De mottatte tjenestene og forpliktelsen innregnes umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom rettighetene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode. Fram til forpliktelsen gjøres opp, måles forpliktelsens virkelige verdi på nytt på hvert rapporteringstidspunkt og på oppgjørstidspunktet, med endringer i virkelig verdi innregnet i periodens resultat.

Inntektsskatt

Periodeskatt, som er beløpet for inntektsskatt som skal betales knyttet til skattepliktig inntekt i en periode, innregnes som en forpliktelse i den grad den ikke er betalt. Dersom betalt beløp overstiger det skyldige beløpet innregnes det overskytende som en eiendel.

En forpliktelse ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller, med unntak for forpliktelser som oppstår av førstegangsinnregning av goodwill.

En eiendel ved utsatt skatt innregnes for skattereduserende midlertidige forskjeller, fremføring av uutnyttede skattemessige underskudd og fremføring av uutnyttede skattefradrag i den utstrekning det er sannsynlig at det vil bli tilgjengelig fremtidig skattepliktig inntekt som disse fordelene kan utnyttes mot.

Det innregnes ikke forpliktelse ved utsatt skatt for skatteøkende midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og andeler i felles kontrollert virksomhet når Schibsted er i stand til å kontrollere tidspunktet for tilbakeføring av den midlertidige forskjellen og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reversere i overskuelig fremtid.

Kostnad (inntekt) ved skatt omfatter kostnad (inntekt) ved periodeskatt og kostnad (inntekt) ved utsatt skatt. Alle beløp som innregnes som eiendeler eller forpliktelser ved periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt innregnes i resultatet, med mindre skatten oppstår som følge av en transaksjon eller hendelse som er innregnet direkte i egenkapitalen eller som følge av en virksomhetssammenslutning.

Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

En avsetning innregnes når det foreligger en forpliktelse (juridisk eller underforstått) som er resultat av en tidligere hendelse, der det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen, og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsesbeløpet.

Beste estimat av de utgifter som kreves for å gjøre opp forpliktelsen innregnes som avsetning. Når effekten er vesentlig diskonteres avsetningen med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt.

Avsetning for omstrukturering av virksomheten innregnes når en underforstått plikt oppstår. En slik plikt anses å ha oppstått når omstillingsplanen er vedtatt og gjennomføring av planen har begynt eller hovedtrekkene i planen er kunngjort for dem som berøres av den.

Betingede forpliktelser og betingede eiendeler innregnes ikke. Betingede forpliktelser omtales i note med mindre muligheten for at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, er svært usannsynlig. Betingede eiendeler omtales i note når et økonomisk oppgjør som følge av eiendelen er sannsynlig.

Andre inntekter og kostnader

Inntekter og kostnader som inngår i driftsresultatet, men er av uregelmessig karakter og har vesentlig betydning for virksomhetsområdene, skilles fra ordinære driftsinntekter og -kostnader og vises på separat linje innenfor driftsresultatet. Andre inntekter og kostnader vil typisk inkludere restruktureringskostnader, vesentlige gevinster eller tap ved avhending av immaterielle eiendeler eller eiendom, anlegg og utstyr, samt gevinster eller tap ved avhending av datterforetak, andeler i felleskontrollert virksomhet eller tilknyttede foretak.

Anleggsmidler holdt for salg

Et anleggsmiddel (eller en avhendingsgruppe) klassifiseres som holdt for salg dersom deres balanseførte verdi i hovedsak vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk.

En avhendingsgruppe omfatter eiendeler som skal avhendes sammen i en enkelt transaksjon ved salg eller på annen måte, samt forpliktelsene direkte tilknyttet disse eiendelene som vil bli overført i transaksjonen.

Et anleggsmiddel eller en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg måles til laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg og anleggsmidler som er en del av en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg avskrives ikke.

Anleggsmidler og eiendeler i en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg presenteres atskilt fra andre eiendeler i balansen. Forpliktelsene til en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg presenteres separat fra andre forpliktelser i balansen.

Avviklet virksomhet

Resultat av avviklet virksomhet presenteres separat i resultatregnskapet. Som avviklet virksomhet klassifiseres en del av konsernet som enten er avhendet eller er klassifisert som holdt for salg, og som representerer en separat og vesentlig virksomhet.

Resultat av avviklet virksomhet presenteres separat fra og med den periode virksomheten avhendes eller klassifiseres som holdt for salg. Tidligere perioders resultatregnskap omarbeides slik at alle poster tilknyttet avviklet virksomhet presenteres atskilt fra videreført virksomhet for alle perioder som presenteres.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter i konsernets kontantstrømoppstilling omfatter kontanter, bankinnskudd og plasseringer med forfall innen tre måneder fra plasseringstidspunktet.

Resultat per aksje

Resultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for ordinære aksjer. Resultat per aksje beregnes ved å dele majoritetens andel av resultat med et veid gjennomsnittlig antall ordinære utestående aksjer.Utvannet resultat per aksje beregnes av majoritetens andel av resultat dividert med gjennomsnittlig antall ordinære utestående aksjer, justert for potensielle utvanningseffekter. Utvanningseffekter skyldes aksjeopsjoner til ansatte.

Utbytte

Utbytte innregnes som forpliktelse i balansen på det tidspunkt et slikt utbytte er behørig godkjent av selskapets generalforsamling.

IFRS-STANDARDER OG IFRIC FORTOLKNINGER SOM IKKE HAR TRÅDT I KRAFT

Det er flere nye standarder, endringer og fortolkninger som ikke har trådt i kraft for året som avsluttes 31. desember 2009 og som ikke er anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet.

Revidert IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger

Den reviderte standarden omfatter blant annet en adgang til å velge om goodwill skal tilordnes minoritet eller ikke. I tillegg skal goodwill ved trinnvise oppkjøp kun måles på kontrollovertakelsestidspunktet. Betingede vederlag skal innregnes til virkelig verdi og i tillegg skal oppkjøpsutgifter kostnadsføres.

Revidert IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap

Revidert versjon av standarden som blant annet omfatter regnskapsføring av endring av eierandel i datterselskap uten tap av kontroll, nedsalg i datterselskap med tap av kontroll, samt allokering av negativ egenkapitalandel til minoritet ved underskudd i datterselskap.

Tilføyelse til IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling - Eligible Hedged Items

Det gis nærmere veiledning om hvordan bestemmelsen om at deler av kontantstrømmer og virkelig verdi kan utpekes som sikringsobjekt skal anvendes.

Note 3: Finansiell risikostyring

Valutarisiko

Schibsted har norske kroner som basisvaluta, men er gjennom virksomhet utenfor Norge også eksponert for endringer i andre lands valutakurser, hovedsakelig euro, svenske og estiske kroner. Schibsted har valutarisiko knyttet både til balanseførte pengeposter og på omregning av eierandeler i utenlandske enheter. Schibsted benytter lån i utenlandsk valuta og terminkontrakter for å redusere valutarisiko. Konsernets pengepost eksponering fremgår av note 27 Rentebærende gjeld og note 23 Kontanter og kontantekvivalenter. Konsernet har per 31.12.2009 flere terminkontrakter med kjøp og salg av valuta inngått for dette formål.

Valutagevinster og –tap knyttet til lån og terminkontrakter som sikrer nettoinvestering i utenlandsk virksomhet regnskapsføres mot egenkapitalen inntil den utenlandske enheten avhendes. Øvrige valutagevinster og –tap resultatføres løpende som andre finansinntekter eller -kostnader.

Schibsted har per 31.12.2009 følgende terminkontrakter, som alle kommer til forfall i 2010:

	Valuta	Beløp	NOK
Terminkontrakter, salg	SEK	482	390
Terminkontrakter, salg	EEK	239	127
Terminkontrakter, kjøp	SEK	667	540

Av inngåtte terminkontrakter per 31.12.2009 var salg av SEK 482 mill. knyttet til sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet. Virkelig verdi av kontraktene som sikringsbokføres er per 31.12.2009 kr 0,3 mill. Virkelig verdi på øvrige terminkontrakter er per 31.12.2009 kr 1,7 mill.

Kontantstrøm i valuta relatert til betydelige investeringer og større spesifikke transaksjoner sikres ved bruk av finansielle instrumenter. Konsernet hadde ingen slike kontrakter ved årsskiftet. Konsernets driftsrelaterte valutarisiko er lav, da størstedelen av kontantstrømmene foregår i de enkelte virksomheters lokale valuta.

Schibsted følger en valutasikringsstrategi der nettoinvestering i utenlandsk virksomhet sikres. Sikringsgraden er imidlertid redusert i løpet av 2009 i forhold til tidligere som følge av ønsket om å redusere andelen av rentebærende gjeld i EUR. Per 31.12.2009 var ca 50 % av konsernets netto rentebærende gjeld i EUR. Forøvrig har konsernet rentebærende gjeld i NOK, SEK og EEK i form av rentebærende lån og terminkontrakter. Selskapets gjeld er som følge av endringene også bedre balansert i forhold til den kontantstrøm som genereres i de respektive valutaene.

Sensitiviteten av valutakursendringer er som følger: dersom valutakursforholdet mellom NOK og EUR endres med 1 % sammenlignet med faktisk kurs per 31.12.2009, vil konsernets rentebærende gjeld (inkludert valutaderivater) endres med om lag NOK 20 mill. Tilsvarende vil en endring i valutakursforholdet mellom NOK og SEK på 1 % gi et utslag på konsernets rentebærende gjeld med om lag NOK 1 mill. Dette vil i begrenset grad påvirke konsernets resultat som følge av at verdiendringene ville være knyttet til instrumenter som sikrer nettoinvestering i utenlandsk virksomhet.

En endring i valutakurser påvirker også omregningen av netto eiendeler i utenlandsk virksomhet til norske kroner. Effekten av slike endringer på konsernets egenkapital begrenses av konsernets valutasikring, hvor verdiendringer knyttet til netto eiendeler i utlandet motvirkes av verdiendringer knyttet til konsernets rentebærende gjeld og valutaderivater.

Renterisiko

Schibsted har flytende rente på rentebærende gjeld, jfr. note 27 Rentebærende gjeld, og påvirkes dermed av endringer i rentemarkedet. For hver 1 prosentpoeng endring i den flytende renten, vil Schibsteds rentekostnader endres med ca kr 30 mill. En betydelig andel av konsernets inntekter er annonseinntekter, noe som gjør selskapet konjunkturfølsomt. Schibsted vil derfor normalt ha god inntjening i en høykonjunktur (kan dermed tåle en høyere rente) og en lavere inntjening i lavkonjunktur (og drar da nytte av lavere rentenivå).

Råvarerisiko

Schibsted har forbruk av avispapir, og er derfor eksponert mot prisendringer. En endring i prisen på 1% gir et utslag i råvarekostnaden for konsernet på ca. kr 8 mill. per år. Dette er noe høyere enn tidligere som følge av etableringen av Media Norge. Avispapirprisene for Norge, Sverige og Spania forhandles årlig med leverandørene og er allerede fastsatt for 2010.

Kredittrisiko

Konsernet har lave resultatførte tap knyttet til kundefordringer, se note 22 Kundefordringer og andre fordringer.

Det er begrenset kredittrisiko knyttet til konsernets opplagsinntekter ettersom mange av konsernets produkter selges basert på forhåndsbetaling (abonnementsavisene). For deler av konsernets annonseomsetning er det etablert depositumsordninger og kredittforsikringer. For private annonser på nett skjer en betydelig andel av betalingen ved belastning av kredittkort ved bestilling av annonsen. Balanseført verdi av konsernets finansielle eiendeler, med unntak av egenkapital instrumenter, representerer maksimal kreditteksponering, og eksponeringen per 31.12.2009 fremgår av note 18 Finansielle instrumenter etter kategori. Eksponering knyttet til konsernets kundefordringer fremgår av note 22 Kundefordringer og andre fordringer.

Likviditetsrisiko

Schibsteds langsiktige finansiering, som i dag inkluderer to lånefasiliteter og banklån, skal sørge for at konsernet har tilstrekkelig finansiell fleksibilitet.

Ved utgangen av 2009 har Schibsted en langsiktig likviditetsreserve på ca kr 3,4 mrd., og netto rentebærende gjeld er kr 2 554 mill. Likviditetsreserven tilsvarer ca 26 prosent av konsernets omsetning. Konsernet har en målsetning om at den samlede likviditetsreserven skal være minimum ca 10 prosent av de neste 12 måneders forventede omsetning.

Per 31.12.2009 hadde Schibsted to lånefasiliteter med forfall i slutten av 2011. Den ene fasiliteten har en total ramme på EUR 250 mill. og den andre fasiliteten har en total ramme på EUR 375 mill. (opprinnelig EUR 500 mill.). Schibsted planlegger å gjennomføre refinansiering av de to lånefasilitetene i løpet av 2010.

Schibsteds låneavtaler inneholder krav til netto rentebærende gjeld (NIBD) i forhold til driftsresultat før avskrivninger og amortiseringer (EBITDA). Forholdstallet kan ikke overstige 3,25 i 2010. Schibsted rapporterte NIBD/EBITDA på 1,7 per 31.12.2009 og er dermed godt innenfor tillatte nivå.

Kapitalforvaltning

Schibsted følger en plasseringspolicy der overskuddslikviditet benyttes til å nedbetale lån. Frem til forfall på lånene plasseres overskuddslikviditet i konsernets cashpool og eventuelt i form av korte pengemarkedsplasseringer hos våre samarbeidsbanker.

Note 4: Bruk av estimater

Konsernets regnskap er på mange områder påvirket av estimater. Sentrale områder hvor bruk av estimater har vesentlig betydning for regnskapsførte verdier og således innebærer risiko for endringer som kan påvirke resultater i fremtidige perioder er omtalt under.

Verdsettelse av immaterielle eiendeler i forbindelse med oppkjøp samt testing av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler for verdifall (jfr note 15 Immaterielle eiendeler og note 16 Varige driftsmidler og investeringseiendom) vil i stor grad baseres på estimerte fremtidige kontantstrømmer. Tilsvarende vil forventet brukstid og restverdi som inngår i beregning av avskrivninger være basert på estimater. Konsernet har virksomhet innenfor etablerte medier, men er også aktiv i forhold til å etablere posisjoner på et tidlig tidspunkt i nye mediekanaler både gjennom oppkjøp og egen etablering. Estimater knyttet til fremtidige kontantstrømmer og valg av diskonteringsrente for å beregne nåverdi er basert på ledelsens forventninger til markedsutvikling, konkurransesituasjon, teknologisk utvikling, evnen til å realisere synergier, rentenivå og andre relevante forhold. Slike estimater er beheftet med usikkerhet, og ledelsens syn på, og faktisk utvikling i forannevnte forhold kan endres over tid. Endringer i ledelsens oppfatning og faktisk utvikling kan medføre behov for nedskrivninger av eiendeler i fremtidige perioder.

Risiko for endringer i forventede kontantstrømmer som påvirker regnskapet vil naturlig være høyere i markeder i tidlig fase og være mer begrenset i etablerte markeder. Videre vil risikoen for endringer være betydelig høyere i perioder med usikre makroøkonomiske prognoser.

Immaterielle eiendeler som ikke avskrives testes årlig for behov for nedskrivning. Øvrige eiendeler testes for nedskrivning hvis det foreligger indikasjoner på verdifall. Slike indikasjoner vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon og teknologisk utvikling. På samme måte vurderes avskrivningsplaner og eventuelle restverdier periodisk.

Schibsted har i 2009 nedskrevet goodwill og andre immaterielle eiendeler med kr 137 mill. som følge av verdifall. De vesentligste nedskrivningene er knyttet til goodwill Sesam Media i Norge som følge av beslutning om avvikling av virksomheten samt nedskrivning av immaterielle eiendeler i Sandrew Metronome i Sverige.

I note 15 Immaterielle eiendeler vises fordeling av goodwill og andre immaterielle eiendeler.

Schibsted nedskrev i 2008 goodwill med kr 1 291 mill. knyttet til SCM Spania. Endringer i vesentlige beregningsforutsetninger ville økt (redusert) gjenvinnbart beløp (NOK mill) per 31.12.2009 for denne enheten:

WACC	+1%	(482)
	(1%)	602
Vekst år 6 og fremover	+1%	433
	(1%)	(347)

Ingen av disse forutsetningsendringene ville medført behov for ytterligere nedskrivning av goodwill knyttet til SCM Spania i 2009.

Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser (note 26 Pensjonsordninger) innebærer valg av økonomiske forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, forventet lønns-, pensjons- og G-regulering. Endringer i forutsetninger påvirker virkelig verdi av pensjonsforpliktelser, men vil få effekt for konsernets resultatregnskap

gjennom amortisering først når akkumulerte estimatavvik overstiger 10% av det høyeste av pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler.

En økning / reduksjon av diskonteringsrenten med 1 prosentpoeng vil redusere / øke nåverdiene av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser med ca 6%.

Finansielle instrumenter vurderes til virkelig verdi. I de tilfeller observerbar markedsverdi ikke foreligger er virkelig verdi estimert basert på ulike verdsettelsesmetoder.

Nåverdi av fremtidig kjøpesum knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner på aksjer i datterselskaper regnskapsføres som gjeld, se note 30 Finansielle forpliktelser knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner. Forpliktelsen er regnskapsført med estimert verdi og estimatet kan endres i fremtidige perioder da utøvelsesprisen er knyttet til fremtidig virkelig verdi og / eller fremtidige resultater.

Note 5: Vesentlige transaksjoner

Kjøp og salg av virksomhet 2009

Schibsted har i 2009 investert kr 22 mill. knyttet til kjøp av datterselskap. Foreløpig allokering av kjøpesum til overtatte eiendeler og forpliktelser har medført innregning av goodwill og andre immaterielle eiendeler med kr 27 mill. Schibsted har i 2009 investert kr 163 mill. knyttet til økning eierandel datterselskap. Kjøp av minoritetsposter har medført innregning av goodwill og andre immaterielle eiendeler med kr 202 mill.

Investeringer knyttet til økning eierandel datterselskaper inkluderer kjøp av 1,24% av aksjene i Finn.no. Videre er eierandel i Aftonbladet Hierta AB endret ved at svensk LO, med virkning fra 1. juli 2009, har redusert sin eierandel fra eie av 50,01% av de stemmeberettigede aksjene gjennom preferanseaksjer med fast årlig avkastning til eie av 9% ordinære aksjer.

Schibsted har i tillegg utbetalt EUR 67 mill. knyttet til økning i eierandel i Infojobs fra 70,56 % til 98,5 %. Det utbetalte beløp har redusert tidligere innregnet finansiell forpliktelse knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner.

Media Norge ble etablert 25. juni 2009. I konsernet inngår mediehusene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad samt Finn.no (88,64% eid av Media Norge før salg av 38,63% til Schibsted). Schibsted eier 80,44% av Media Norge. Før etablering av Media Norge var Aftenposten og Finn.no datterselskaper i Schibsted konsernet med eierandeler på henholdsvis 100% og 62%. Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad var tilknyttede selskaper for Schibsted konsernet med eierandeler på henholdsvis 52,8%, 25,0% og 94,3%.

Etableringen av Media Norge innebærer ombytte av eierposisjoner som for Schibsted innebærer at tidligere tilknyttede selskaper blir datterselskaper, kombinert med økning eierandel i visse datterselskaper og redusert eierandel i andre datterselskaper. I mangel av kontantvederlag eller noterte kurser er estimert virkelig verdi lagt til grunn for regnskapsføring av nye datterselskaper og endringer i eierandel i datterselskaper som følge av etableringen. Ingen gevinster eller tap er resultatført som følge av etableringen.

I nedenstående tabell vises effekt for Schibsteds balanse av etableringen, spesifisert som:

Balanseførte verdier av eiendeler og forpliktelser i selskaper som blir datterselskaper i Schibsted som følge av etableringen.
Innregnede verdireguleringer (foreløpige) relatert til nye datterselskaper og endring eierandel i eksisterende datterselskaper.
Andre justeringer, herunder eliminering av tidligere balanseført verdi av tilknyttede selskaper som blir datterselskaper.

Balanseført verdi Innregnede verdireguleringer Andre justeringer Effekt Schibsted Goodwill 99 703 - 802 Andre immaterielle eiendeler 63 455 - 518 Varige driftsmidler 991 335 - 1 326 Investeringer i tilknyttede selskaper 9 13 (1 756) (1 734) Andre langsiktige eiendeler 275 - (244) 31 Kortsiktige eiendeler 472 - - 472 Sum eiendeler 1 909 1 506 (2 000) 1 415 Egenkapital 844 1 149 (1 855) 138 Langsiktig gjeld 511 357 (106) 762 Kortsiktig gjeld 554 - (39) 515 Sum gjeld og egenkapital 1 909 1 506 (2 000) 1 415

Verdireguleringer relatert til immaterielle eiendeler er knyttet til varemerker, kundekontrakter / -relasjoner og software. Verdireguleringer relatert til varige driftsmidler er knyttet til kontorbygg og trykkerier. Videre er i verdireguleringer hensyntatt økning i pensjonsforpliktelser og utsatt skatt knyttet til verdireguleringer av eiendeler og forpliktelser.

Dersom etableringen av Media Norge hadde skjedd med regnskapsmessig virkning fra 1.1.2009 ville konsernets driftsinntekter økt med ca kr 966 mill. og periodens resultat ville vært redusert med ca kr 38 mill.

Selskaper som ble datterselskaper ved etablering av Media Norge bidrar, for perioden etter etableringen, med kr 4 mill. til konsernets årsresultat.

Schibsted har i desember 2009 økt eierandel i Finn.no med 7,63 % gjennom kjøp av 38,63 % av aksjene i Finn.no fra Media Norge. Etter kjøp av aksjer er Schibsteds eierandel i Finn.no 80,1 %.

Schibsted avhendet datterselskapene SCM Italia Srl og Bolha i juni 2009, Retriever AB i august 2009, Basefarm AS i november 2009, Teleadress Information AB og Kartago i desember 2009. Total gevinst er NOK 83 mill. Se note 9 Andre inntekter og kostnader.

Schibsted avhendet datterselskapet Metronome Film & Television AB i april 2009. Se note 6 Avviklet virksomhet.

Schibsted inngikk 30. mars 2009 en Total Return Swap (TRS) knyttet til 23,1% av aksjene i Aspiro. Inngåelse av avtalen innebærer at Schibsteds andel av stemmerettene i Aspiro ble redusert fra 42,9% til 19,8%, mens den økonomiske interessen forblir hos Schibsted. Frem til 30. mars 2009 var Schibsteds eierinteresse i Aspiro regnskapsmessig behandlet som tilknyttet selskap. Etter denne dato behandles Schibsteds gjenværende eierinteresse som finansielle eiendeler tilgjengelig for salg.

Schibsted inngikk 11. juni 2009 en Total Return Swap (TRS) knyttet til 36,3% av aksjene i Polaris. Inngåelse av avtalen innebærer at Schibsteds andel av stemmerettene i Polaris ble redusert fra 43,4% til 7,1%, mens den økonomiske interessen forblir hos Schibsted. Frem til avtaleinngåelsen var Schibsteds eierinteresse i Polaris regnskapsmessig behandlet som tilknyttet selskap. Etter denne dato behandles Schibsteds gjenværende eierinteresse som finansielle eiendeler tilgjengelig for salg.

TRS-avtalene innebærer at Schibsted har finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som representerer de rettigheter og forpliktelser Schibsted har mot avtalemotparten. Eiendelene inngår i balansen i kortsiktige finansielle eiendeler med kr 476 mill. mens forpliktelsene inngår i annen kortsiktig gjeld med kr 457 mill., se note 19 Finansielle eiendeler og note 29 Annen kortsiktig gjeld.

Kjøp og salg av virksomhet 2008

Schibsted har i 2008 investert kr 1 001 mill. i aksjer og andeler, hvorav kr 249 mill. er knyttet til aksjer i datterforetak. Investeringer i datterforetak er behandlet etter oppkjøpsmetoden og har gitt opphav til konsernmerverdier, hovedsakelig i form av goodwill og immaterielle eiendeler.

Schibsted kjøpte i mai 2008 100% av aksjene i Kapaza Holding for kr 162 mill. Selskapet driver det belgiske rubrikknettstedet Kapaza.be. Allokering av kjøpesum til overtatte eiendeler og forpliktelser har medført innregning av goodwill med kr 121 mill., andre immaterielle eiendeler med kr 55 mill. og utsatt skatt med kr 14 mill.

Schibsted har i tillegg gjennomført et antall mindre virksomhetskjøp. Samlet har disse kjøpene medført innregning av goodwill med kr 17 mill., andre immaterielle eiendeler med kr 6 mill og utsatt skatt med kr 2 mill. Schibsted har i 2008 investert kr 70 mill. knyttet til økning av eierandel i datterforetak, hovedsakelig knyttet til Finn Eiendom AS og Nettby AS.

Schibsted har i 2008 investert kr 700 mill. i aksjer i tilknyttede foretak, hvorav kr 350 mill. er knyttet til kjøp av 19,76% av aksjene i Stavanger Aftenblad ASA og kr 316 mill. til kjøp av 35% av aksjene i Metro Nordic Sweden AB.

Schibsted solgte i mars 2008 bygget i Akersgaten 55, VG bygget, gjennom salg av 100% av aksjene i Akersgaten 55 AS for kr 1 196 mill. Den regnskapsmessige gevinsten var kr 843 mill. og er inkludert i Andre inntekter og kostnader, se note 9. Det er inngått avtale om tilbakeleie av deler av bygget, som etter salget medfører en netto reduksjon av konsernets driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, nedskrivninger og andre inntekter og kostnader på ca kr 60 mill. per år.

Aftonbladet nedla i mai 2008 gratisavisen Punkt SE. Virksomheten belastet konsernets driftsresultat før inntekt fra tilknyttede selskaper, nedskrivninger og andre inntekter og kostnader med SEK 75 mill. i 2008 og SEK 198 mill. i 2007. Se note 9 Andre inntekter og kostnader vedrørende nedleggelseskostnader.

Polaris Media ASA ble etablert i oktober 2008 ved fusjon av Adresseavisen ASA og Harstad Tidende Gruppen AS. Schibsted hadde før fusjonen en eierandel i Adresseavisen ASA på 35,65% (tilknyttet foretak) og 78,96% i Harstad Tidende Gruppen AS (datterforetak). Schibsteds eierandel i Polaris Media ASA er 43,4%, og investeringen var behandlet regnskapsmessig som tilknyttet foretak. En gevinst på kr 40 mill. ble innregnet i resultatet knyttet til redusert eierandel i Harstad Tidende Gruppen AS, se note 9 Andre inntekter og kostnader.

Kjøp og salg av virksomhet 2007

Schibsted har i 2007 investert kr 1 160 mill. i aksjer og andeler. Investeringer i datterselskap er behandlet etter oppkjøpsmetoden og har gitt opphav til konsernmerverdier, hovedsakelig i form av goodwill og immaterielle eiendeler.

Schibsted kjøpte 15. mai 2007 gjennom datterselskapet Metronome Film & Television AB 100 % av aksjene i Stockholm - Köpenhamn Produktion AB for kr 52 mill. Merverdi som oppsto i forbindelse med oppkjøpet, er allokert til goodwill (kr 38 mill.) og immaterielle eiendeler (kr 13 mill.). I tillegg til kjøpesummen vil det kunne bli utbetalt et ytterligere beløp i 2011 basert på selskapets inntjening i perioden fram til 2011.

Schibsted kjøpte 28. september Endemol Finance BV sin eierandel på 35 % i Metronome Film & Television AB for kr. 122 mill. Transaksjonen ga opphav til en goodwill på kr 51 mill. Merverdier henførbare til identifiserbare eiendeler er belastet direkte mot egenkapital med kr 23 mill. Etter at denne transaksjonen var gjennomført eier Schibsted 100 % av aksjene i Metronome Film & Television AB.

Schibsted har i løpet av 2007 kjøpt 7 624 aksjer i Harstad Tidende for til sammen kr 42 mill. Ved transaksjonen ble det innregnet goodwill med kr 7 mill. Posten utgjør 27,49% av den totale aksjekapitalen i selskapet, slik at Schibsted med dette har økt sin eierandel fra 51,45% til 78,94%.

Schibsted har i tillegg gjennomført et antall mindre virksomhetskjøp.

Beløp som er allokert til goodwill vil i hovedsak være knyttet til oppkjøpte selskapers markedsposisjon, arbeidsstyrke og synergieffekter mot konsernets øvrige virksomhet.

Ved vesentlige oppkjøp benytter Schibsted eksterne konsulenter i forbindelse med verdsettelse av overtatte eiendeler og forpliktelser.

I februar inngikk Schibsted og SPIR Communications en avtale om å fusjonere deler av den franske virksomheten til Schibsted Classified Media (tidligere Trader Classified Media) med den franske bilportalen på nett, Caradisiac, som er eid av SPIR. Gjennomføring av avtalen forutsatte godkjennelse fra franske konkurransemyndigheter. Denne ble gitt i september. Det fusjonerte selskapet eies 50 % av Schibsted og 50 % av SPIR og innregnes som felleskontrollert virksomhet. Transaksjonen ga ikke vesentlige regnskapsmessige effekter for Schibsted.

Schibsted solgte i februar alle sine 1 039 560 aksjer i Asker og Bærums Budstikke ASA for kr. 46 mill. Posten tilsvarte en eierandel på 10,1 %. Kjøperne var Asker og Bærums Budstikke ASA, 1 030 000 aksjer, og Stiftelsen Magnus Blikstads Stipendiefond, 9 560 aksjer. Den regnskapsmessige gevinsten for Schibsted ble kr. 25 mill. og er inkludert i finansinntekter, se note 13 Finansielle poster.

I 2006 solgte Scanpix Scandinavia og Bonnier hver 20 % i den felles kontrollerte virksomheten Scanpix Sweden til Tidningarnas Telegrambyrå AB (TT). Samtidig fikk TT en rett, men ikke en plikt til å kjøpe resterende 60 % av aksjene i selskapet i perioden fra avtalens inngåelse og frem til 15 dager etter at utkast til årsregnskap for 2006 forelå for SEK 75 mill. Denne opsjonen ble utøvet i sin helhet i februar 2007 og medførte en regnskapsmessig gevinst på kr 21 mill. Gevinsten inngår i linjen for Andre inntekter og kostnader, se note 9.

Schibsted solgte i mars et kontorbygg i Apotekergaten 10 i Oslo for kr 334 mill. Den regnskapsmessige gevinsten for Schibsted ble på kr 198 mill. og er inkludert i Andre inntekter og kostnader, se note 9.

Schibsted kjøpte i perioden mai-juli 3 055 438 aksjer i Stavanger Aftenblad for til sammen kr 716 mill. Posten utgjorde 42,21% av den totale aksjekapitalen i selskapet. Schibsteds beholdning etter kjøpet er på 5 424 078 aksjer, tilsvarende 74,57 % av aksjene i selskapet.

Schibsted solgte i november en kontorbygning i Jenagade 22 i København, Danmark for DKK 110 mill. Den regnskapsførte gevinsten for Schibsted ble på kr 72 mill. Gevinsten fordeles til videreført virksomhet (kr 8 mill.), se note 9 Andre inntekter og kostnader, og avviklet virksomhet (kr 64 mill.), se note 6 Avviklet virksomhet.

Note 6: Avviklet virksomhet

Schibsted solgte 28. april 2009 100% av aksjene i Metronome Film & Television AB. Resultatet for Metronome Film & Television AB er med virkning fra 2009, og med effekt for tidligere perioder, presentert på separat linje i konsernets resultatregnskap som avviklet virksomhet.

Resultat avviklet virksomhet består av:

(NOK mill.)	2009	2008	2007
Driftsinntekter	258	889	865
Varekostnad	(170)	(617)	(624)
Lønnskostnader	(44)	(124)	(130)
Avskrivninger og amortiseringer	(9)	(28)	(26)
Andre driftskostnader	(23)	(64)	(65)
Driftsresultat før nedskrivninger og andre inntekter og kostnader	12	56	20
Andre inntekter og kostnader	-	-	40
Driftsresultat	12	56	60
Finansinntekter	-	2	3
Finanskostnader	-	(2)	(5)
Ordinært resultat før skattekostnad	12	56	58
Skattekostnad tilknyttet ordinært resultat	(5)	(17)	(2)
Gevinst ved salg	323	-	-
Skattekostnad tilknyttet gevinst ved salg	(3)	-	-
Resultat avviklet virksomhet	327	39	56

Resultat avviklet virksomhet er i sin helhet henførbar til majoritetens andel av årsresultatet.

3,93		0,84

3,93	0,60	0,84
		0,60

Note 7: Hendelser etter balansedagen

Ny lov om Avtalefestet pensjon (AFP) i Norge ble vedtatt 19. februar 2010. Schibsted har regnskapsført den gamle AFP-ordningen som en ytelsesbasert pensjonsordning. Pensjonskostnad for 2010 vil kunne påvirkes av at det vil innregnes gevinst (tap) som følge av avkorting og oppgjør av innregnede forpliktelser knyttet til gammel AFPordning for ansatte som blir omfattet av ny AFP-ordning. Ny AFP-ordning er en ytelsesbasert flerforetaksplan, men dersom ikke tilstrekkelig informasjon kan fremskaffes, vil den bli regnskapsført som en innskuddsbasert ordning. Det er usikkert når tilstrekkelig informasjon vil foreligge, og det foreligger heller ikke pålitelige beregninger av gevinst (tap) som følge av avkortning og oppgjør av gammel ordning. Det er derfor på tidspunkt for avleggelse av årsregnskapet ikke mulig å kvantifisere effekten av endringen i AFP-ordningen på pensjonskostnaden for 2010.

Note 8: Informasjon om virksomhetsområder

Schibsted rapporterer tre driftssegmenter; Norge, Sverige og Internasjonal.

Segment Norge inkluderer mediehusene VG og Media Norge samt konsernets forlagsvirksomhet. Media Norge omfatter mediehusene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, samt den norske rubrikkvirksomheten Finn.no.

Segment Sverige inkluderer mediehusene Aftonbladet og Svenska Dagbladet samt en portefølje av nettbaserte vekstselskaper (Schibsted Tillväxtmedier). Videre inngår filmselskapet Sandrew Metronome.

Segment Internasjonal inkluderer Schibsted Classified Media som omfatter konsernets rubrikkvirksomhet med unntak av Finn.no, samt konsernets internasjonale redaksjonelle virksomheter.

Holding omfatter konsernets hovedkontor Schibsted ASA og konsernets sentraliserte finansfunksjon Schibsted Finans AS.

Elimineringer omfatter interne salg mellom segmentene. Transaksjoner mellom segmentene gjennomføres til normale forretningsmessige vilkår.

Inndeling i driftssegmenter samsvarer med den interne rapporteringen til selskapets øverste beslutningstaker, definert som konsernsjef. Inndelingen gjenspeiler en inndeling delvis basert på virksomhetstype og delvis basert på geografisk lokalisering.

Schibsted benytter Driftsresultat som mål for segmentenes resultat.

Regnskapstall fordelt på virksomhetsområder vises nedenfor:

2009	Norge	Sverige	Internasjonal			Holding Elimineringer Schibsted konsern
Abonnementsinntekter	938	377	111	-	-	1 426
Løssalgsinntekter	1 535	1 334	102	-	-	2 971
Annonseinntekter	2 910	1 303	2 128	-	-	6 341
Øvrige driftsinntekter	1 053	657	295	2	-	2 007
Sum eksterne inntekter	6 436	3 671	2 636	2	-	12 745
Interne inntekter	63	21	69	34	(187)	-
Sum inntekter	6 499	3 692	2 705	36	(187)	12 745
Driftskostnader	(5 470)	(3 416)	(2 242)	(243)	187	(11 184)
Avskrivninger og amortiseringer	(289)	(147)	(222)	(4)	-	(662)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	(80)	14	(1)	-	-	(67)
Nedskrivninger	(83)	(50)	(28)	-	-	(161)
Andre inntekter og kostnader	(76)	(99)	(27)	(34)	-	(236)
Driftsresultat	501	(6)	185	(245)	-	435

Eiendeler	15 757	3 162	6 454	4 561	(14 714)	15 220
Herav aksjer i tilknyttede selskaper	120	287	4	-	-	411
Gjeld	(6 278)	(3 140)	(10 523)	(4 719)	14 714	(9 946)
Investeringer	195	83	108	4	-	390

2008
Abonnementsinntekter	729	375	103	-	-	1 207
Løssalgsinntekter	1 462	1 402	208	-	-	3 072
Annonseinntekter	2 855	1 447	2 450	-	-	6 752
Øvrige driftsinntekter	917	638	262	3	-	1 820
Sum eksterne inntekter	5 963	3 862	3 023	3	-	12 851
Interne inntekter	71	4	30	33	(138)	-

Sum inntekter	6 034	3 866	3 053	36	(138)	12 851
Driftskostnader	(5 054)	(3 603)	(2 614)	(287)	138	(11 420)
Avskrivninger og amortiseringer	(245)	(133)	(212)	(2)	-	(592)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	13	(72)	(14)	-	-	(73)
Nedskrivninger	(12)	(228)	(1 318)	-	-	(1 558)
Andre inntekter og kostnader	777	(80)	(215)	-	-	482
Driftsresultat	1 513	(250)	(1 320)	(253)	-	(310)

Eiendeler	9 401	4 493	7 514	6 242	(11 259)	16 391
Herav aksjer i tilknyttede selskaper	2 246	479	18	-	-	2 743
Gjeld	(4 476)	(1 768)	(11 478)	(6 187)	11 259	(12 650)
Investeringer	218	182	200	3	-	603

2007
Abonnementsinntekter	716	376	93	-	-	1 185
Løssalgsinntekter	1 466	1 386	258	-	-	3 110
Annonseinntekter	2 922	1 297	2 560	-	-	6 779
Øvrige driftsinntekter	905	526	239	1	-	1 671
Sum eksterne inntekter	6 009	3 585	3 150	1	-	12 745
Interne inntekter	69	2	22	19	(112)	-
Sum inntekter	6 078	3 587	3 172	20	(112)	12 745
Driftskostnader	(4 989)	(3 464)	(2 643)	(193)	112	(11 177)
Avskrivninger og amortiseringer	(256)	(107)	(195)	(2)	-	(560)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	140	11	(2)	-	-	149
Nedskrivninger	(25)	(5)	(3)	-	-	(33)
Andre inntekter og kostnader	222	(81)	(79)	-	-	62
Driftsresultat	1 170	(59)	250	(175)	-	1 186

Eiendeler	5 660	2 974	8 129	4 612	(5 384)	15 991
Herav aksjer i tilknyttede selskaper	1 751	221	29	-	-	2 001
Gjeld	(2 380)	(1 191)	(7 944)	(4 897)	5 384	(11 028)
Investeringer	210	186	223	-	-	619

Informasjon om produkter og tjenester

Driftsinntekter (NOK mill.)	2009	2008	2007
Papiravis	8 355	8 608	9 146
Nettavis	1 014	874	774
Rubrikk/katalog	2 676	2 449	1 921
Levende bilder	466	512	477
Annet	234	408	427
Sum	12 745	12 851	12 745

I driftsinntekter inngår offentlige tilskudd med kr 55 mill. i 2009, kr 64 mill. i 2008 og kr 57 mill. i 2007. I tillegg inngår barteravtaler med kr 101 mill. i 2009, kr 73 mill. i 2008 og kr 61 mill. i 2007.

Informasjon om geografiske områder

Ved presentasjon av geografisk informasjon, fordeles driftsinntekter på grunnlag av konsernselskapenes lokalisering. Det er ingen vesentlige avvik mellom fordelingen av driftsinntekter basert på konsernselskapenes lokalisering og en fordeling basert på kundenes lokalisering. Eiendeler fordeles på grunnlag av eiendelens geografiske lokalisering.

Driftsinntekter (NOK mill.)	2009	2008	2007
Norge	6 452	5 939	5 940
Sverige	3 915	4 086	3 839
Baltikum	610	695	648
Øvrig Europa	1 687	2 037	2 204
Øvrige land	81	94	114
Sum	12 745	12 851	12 745


Anleggsmidler (NOK mill.)	2009	2008	2007
Norge	3 932	4 093
Sverige	929	1 675	3 760 1 757
Baltikum	420	452	397
Øvrig Europa	4 823	5 634	6 095
Øvrige land	80	159	161

I anleggsmidler inngår eiendeler som forventes gjenvunnet mer enn tolv måneder etter balansedagen og ikke er definert som finansielle instrumenter.

Note 9: Andre inntekter og kostnader

Driftsinntekter og -kostnader som er av uregelmessig karakter og har vesentlig betydning for virksomhetsområdene skilles fra andre ordinære driftsinntekter og -kostnader og vises på egen linje innenfor driftsresultatet.

Andre inntekter og kostnader inkluderer:	2009	2008	2007
Restruktureringskostnader Norge	(122)	(105)	(22)
Restruktureringskostnader Sverige	(142)	(75)	(81)
Restruktureringskostnader Internasjonal	(21)	(127)	(75)
Restruktureringskostnader Holding	(34)	-	-
Gevinst ved salg av varige driftsmidler og investeringseiendom	-	843	206
Gevinst (tap) ved salg av datterselskap, felles kontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper	83	(59)	21
Annet	-	5	13
Sum	(236)	482	62

2009

Restruktureringskostnader utgjør kr 319 mill i 2009. Schibsted iverksatte i 2008 et lønnsomhetsprogram som omfatter flere typer tiltak og omfatter mer eller mindre samtlige selskaper i konsernet. Tiltakene inkluderer blant annet vesentlige personalreduksjoner og reduksjon av eller nedleggelse av produkter og virksomheter. Av restruktureringskostnadene i 2009 er kr 211 mill. knyttet til lønninger og arbeidsgiveravgift, kr 58 mill. til pensjonskostnader, kr 31 mill. til avslutning av trykkerikontrakter og kr 19 mill. øvrige kostnader.

Gevinst (tap) ved salg av datterselskap på kr 83 mill. er knyttet til salg av Bolha med kr 4 mill., Retriever med kr 41 mill., Teleadress Information med kr 43 mill., Basefarm med kr 11 mill., Kartago med kr -6 mill. og SCM Italia med kr -10 mill.

2008

Restruktureringskostnadene i Norge er knyttet til sluttpakker i forbindelse med nedbemanning i Aftenposten med kr 79 mill., avtalefestet pensjon (AFP) i VG med kr 16 mill., og nedskrivning varelager samt nedbemanningskostnader i Schibsted Förlag med kr 10 mill.

I Sverige er det bokført restruktureringskostnader på kr 59 mill. knyttet til nedleggelsen av Punkt SE og kr 22 mill. vedrørende sluttpakker i Svenska Dagbladet.

Restruktureringskostnadene på virksomhetsområde Internasjonal er i hovedsak knyttet til restrukturering av printdelen av Schibsted Classified Media i Spania med kr 125 mill.

Schibsted solgte i 1. kvartal bygget i Akersgaten 55 med regnskapsmessig gevinst på kr 843 mill.

Det er bokført en gevinst ved nedsalg i Harstad Tidende på kr 40 mill. og en avsetning knyttet til Schibsted Classified Media i Italia på kr 94 mill.

2007

I Norge er det gjennomført en restrukturering av søketjenestene i Schibsted Søk. Engangskostnadene på kr 17 mill. er i hovedsak knyttet til sluttpakker. Rest restruktureringskostnader Norge på kr 5 mill. er knyttet til kostnadsprogrammet VG implementerte i 2006. Årets kostnad relaterer seg til avtalefestet pensjon (AFP).

I Sverige er restruktureringskostnadene knyttet til førtidspensjoner i Aftonbladet papiravis.

Restruktureringskostnader Internasjonal relaterer seg til restrukturering innenfor Schibsted Classified Media.

Salg av hovedkontoret i Apotekergaten 10 medførte en gevinst på kr 198 mill. i 2. kvartal. I 4. kvartal ga salget av en kontorbygning i Jenagade 22 i København en gevinst på kr 8 mill.

I 1. kvartal solgte Schibsted den felleskontrollerte virksomheten Scanpix Sweden med en regnskapsmessig gevinst på kr 21 mill.

Note 10: varekostnad

Varekostnad består av:
------------------------	--

	2009	2008	2007
Innkjøp av råvarer og innkjøpte handelsvarer	1 083	1 161	1 323
Produksjonskostnader TV / Film	251	309	270
Sum	1 334	1 470	1 593

Note 11: Lønnskostnader og aksjebasert avlønning

Lønnskostnader består av:

	2009	2008	2007
Lønninger	3 294	3 419	3 184
Arbeidsgiveravgift	716	687	710
Pensjonskostnader (note 26)	349	278	265
Aksjebasert avlønning	5	8	8
Andre personalkostnader	169	198	141
Sum	4 533	4 590	4 308

Antall årsverk	7 957	8 689	8 973

Oversikt over lønn, bonus og andre ytelser gitt til konsernledelsen og styret i 2009 (Tall i kr 1 000):

				Regn
		Bonus		skapsført	Ute
	Lønn inkl.	(utbetalt	Andre	pensjons	stående
Navn:	feriepenger	2009)	ytelser	kostnad	lån
Rolv Erik Ryssdal	2 445	580	221	1 333	800
Kjell Aamot	3 129	248	268	1 451	800
Trond Berger	2 326	184	181	1 410	800
Camilla Jarlsby	1 267	104	121	399	400
Jan Erik Knarbakk	1 940	154	170	957	-
Birger Magnus	2 499	198	172	1 462	-
Sverre Munck	2 378	184	197	1 351	370
Cathrine Foss Stene	1 402	117	147	841	-
Gunnar Strömblad	2 722	227	129	2 851	-

Lånene til konsernledelsen er avdragsfrie, og rentebetingelsene er 1% under normalrentesatsen.

Rolv Erik Ryssdal tiltrådte som ny konsernsjef 01.06.2009. Kjell Aamot fratrådte som konsernsjef fra samme dato. Han fortsetter med samme økonomiske rettigheter fram til oppnådd førtidspensjonsalder ved fylte 62 år, det vil si til 07.09.2012. Birger Magnus fratrådte som konserndirektør fra 15.08.2009. Hans ansettelsesforhold med Schibsted opphørte 15.02.2010. Etterlønn utbetales i 18 måneder etter opphørstidspunktet. Jan Erik Knarbakk fratrådte som konserndirektør fra 15.08.2009. Han fortsetter i Schibsted frem til førtidspensjonsalder ved fylte 60 år, det vil si til 31.05.2012.

Bonus

Schibsteds konsernledelse har et bonusprogram som er knyttet til oppnåelse av måltall. Bonus for regnskapsåret 2009 beregnes og utbetales i juni 2010. Bonusrammen er fire til seks månedslønner. Bonusen skal være todelt, hvor en del knyttes til finansielle måltall og en del til strategiske temaer. Kriteriene inngår i en samlet vurdering.

Etterlønnsordninger

Konsernsjefens etterlønn tilsvarer 18 månedslønner utover oppsigelsestiden på 6 måneder. Avkortningsbestemmelser gjelder dersom annen lønn mottas de siste 12 månedene av etterlønnsperioden. Dagens konserndirektører har etterlønnsordninger tilsvarende18 måneders lønn utover oppsigelsestiden på 6 måneder. Øvrig konsernledelse og ledende ansatte har normalt etterlønnsordninger på 6-18 månedslønn, avhengig av stillingsnivå. Det vil gjelde konkurransebegrensninger og avkortningsbestemmelser i etterlønnsperioden. Styrets leder har ingen særskilte vederlagsordninger ved fratredelse.

Pensjonsordninger

Konsernsjefen har rett, og hvis Schibsted krever det, plikt til å fratre ved fylte 62 år. Full årlig førtidspensjon utgjør 66% av pensjonsgrunnlaget. Alderspensjonsløsningen innebærer at konsernsjefen ved fylte 67 år mottar en livsvarig alderspensjon tilsvarende 66% av pensjonsgrunnlaget. Uførepensjonen er 66% av pensjonsgrunnlaget. Ektefelle/samboerpensjon er 50% av pensjonsgrunnlaget og barnepensjonen er 15% av pensjonsgrunnlaget.

De norske konserndirektørene har rett, og hvis Schibsted krever det, plikt til å fratre ved fylte 62 år. Ved enighet mellom partene kan de fratre ved fylte 60 år. I perioden frem til ordinær pensjonsalder (67 år) får de en pensjon på 66 % av fastlønn. Ytelsen avkortes ved mindre enn 10 års ansiennitet. Retten til førtidspensjon for konsernsjefen og konserndirektøren bortfaller dersom lederen selv sier opp sin stilling, eller den ledende ansatte sies opp av selskapet på grunn av grovt mislighold/ avskjedigelse. Full årlig alderspensjon/uførepensjon for de norske konserndirektørene utgjør 66% av fast lønn. Øvrige medlemmer av konsernledelsen har ulike pensjonsløsninger innenfor rammen av det som gjelder for de norske konserndirektørene med hensyn til ytelsesnivå. Konserndirektør for Sverige har en ytelsesbasert pensjonsforsikring på nivå med de norske konserndirektørene.

Konsernstyret, utvalg og komiteer:	Styrehonorar*)	Honorar komiteer og utvalg	Naturalytelser	Styrehonorar fra andre foretak i konsernet	Samlet godtgjørelse
Ole Jacob Sunde, styrets leder og leder kompensasjonsutvalg	660	65	7	-	732
Karl-Christian Agerup, styremedlem og medlem revisjonsutvalg	315	-	-	70	385
Monica Caneman, styremedlem og leder revisjonsutvalg	309	100	-	74	483
Marie Ehrling, styremedlem og medlem kompensasjonsutvalg	315	38	-	-	353
Christian Ringnes, styremedlem og medlem revisjonsutvalg	260	60	-	-	320
Eva Lindqvist, styremedlem og medlem kompensasjonsutvalg	315	38	-	-	353
Anne-Lise Mørch von der Fehr, ansattmedlem	-	-	-	-	-
Gunnar Kagge, ansattmedlem	-	-	-	-	-
Frank Johan Johansen, ansattvaramedlem	-	-	-	-	-
Arve Jakobsen, ansattvaramedlem	-	-	-	-	-
Hege Lyngved Odinsen, ansattvaramedlem	-	-	-	-	-
Øystein Simensen, ansattvaramedlem	-	-	-	-	-
Lars A. Christensen, leder valgkomite	-	150	-	-	150
Gunn Wærsted, medlem valgkomite	-	60	-	-	60
Nils Bastiansen, medlem valgkomite	-	70	-	-	70
Avgåtte styre- og komitemedlemmer:
Cato A. Holmsen, medlem revisjonsutvalg	-	60	-	70	130
Audun Solberg, ansattmedlem	265	-	1	-	266
Berit Simenstad, ansattmedlem	265	-	1	-	266
Per Syversen, ansattvaramedlem	35	-	-	-	35
Hilde Kristin Mork, ansattvaramedlem	35	-	-	-	35
Berit Bjerg, ansattvaramedlem	35	-	-	-	35
Håkon Rene Bach Mikkelsen, ansattvaramedlem	35	-	-	-	35
Sum	2 844	641	9	214	3 708

*) Styrehonorar inkluderer kompensasjon for tidsbruk ved lang reisevei. 20% av styrehonoraret er knyttet til fremmøte.

Revisor

Honorar til konsernets revisorer for regnskapsåret 2009 utgjør følgende:

(Tall i NOK 1 000, eks. mva) Schibsted konsern	Lovpålagt revisjon	Andre at testasjons tjenester	Skatte og avgifts rådgivning	Andre tjenester utenfor revisjon	Sum
Ernst & Young	11 979	1 878	779	2 165	16 801
Andre revisorer	4 299	112	851	1 196	6 458
Sum	16 278	1 990	1 630	3 361	23 259

Schibsted ASA

Ernst & Young	990	1 415	277	-	2 682

Aksjebasert avlønning

Opsjonsprogrammet omfattet ved utgangen av 2009 14 personer.

Utvikling i utestående opsjoner er som følger:

	2009	2008	2007
Utestående 1. januar	662 500	632 500	566 250
Tildelt	150 000	180 000	190 000
Utøvet	-	(12 500)	(123 750)
Utløpt og gått tapt	(230 000)	(137 500)	-
Utestående 31. desember	582 500	662 500	632 500

Herav fullt opptjent	292 500	426 667	453 333

Utestående opsjoner per 31. desember 2009 har følgende betingelser:

Utløpsdato	Innløsningskurs Antall opsjoner
31. desember 2010	179,40	147 500
31. desember 2011	302,10	145 000
24. juni 2013	166,70	140 000
7. oktober 2014	64,10	150 000

Maksimal gevinst per aksje som ledende ansatte kan oppnå ved innløsning av opsjonene er lik 1,460375 multiplisert med innløsningsprisen per aksje.

Styret vil foreslå for generalforsamlingen i 2010 at det foretas justering for den verdimessige utvanningseffekten som følge av fortrinnsrettsemisjonen Schibsted gjennomførte sommeren 2009. Justeringen vil bli foreslått i henhold til Børsens derivatregelverk, for tildelte opsjoner i 2009 og tidligere år.

Det er ikke innløst noen opsjoner i 2009. Samlet innløsningspris for utøvde opsjoner i 2008 var kr 2,0 mill. Virkelig verdi av aksjene på utøvelsestidspunktet var kr 3,0 mill. Samlet innløsningspris for utøvde opsjoner i 2007 var kr 12,5 mill. Virkelig verdi av aksjene på utøvelsestidspunktet var kr 31,1 mill.

Under vises oversikt over tildelinger og utestående opsjoner for de ledere som omfattes av opsjonsprogrammet:

	Beholdning 1.1.2009	Tildelt 2009	Utløpt og gått tapt 2009	Beholdning 31.12.2009	Gj. sn. innløsningskurs*	Gj.sn. løpetid
Rolv Erik Ryssdal	30 000	30 000	7 500	52 500	129,00	3,6
Kjell Aamot	120 000	-	40 000	80 000	222,00	2,0
Trond Berger	60 000	15 000	15 000	60 000	178,00	2,8
Sverre Munck	60 000	15 000	15 000	60 000	178,00	2,8
Gunnar Strömblad	52 500	15 000	7 500	60 000	178,00	2,8
Jan Erik Knarbakk	60 000	-	15 000	45 000	216,00	2,2
Birger Magnus	60 000	-	30 000	30 000	241,00	1,5
Bernt Olufsen	30 000	7 500	7 500	30 000	178,00	2,8
Lena K. Samuelsson	30 000	7 500	7 500	30 000	178,00	2,8
Raoul Grünthal	22 500	7 500	-	30 000	178,00	2,8
Hans Erik Matre	30 000	-	7 500	22 500	216,00	2,2
Cathrine Foss Stene	7 500	7 500	-	15 000	115,00	4,1
Jan Helin	7 500	7 500	-	15 000	115,00	4,1
Torry Pedersen	7 500	7 500	-	15 000	115,00	4,1
Olav Mugaas	17 500	-	10 000	7 500	220,00	1,3
Camilla Jarlsby	-	7 500	-	7 500	64,00	4,8
Mats Eriksson	-	7 500	-	7 500	64,00	4,8
Erik Hjelmstedt	-	7 500	-	7 500	64,00	4,8
Gunilla Asker	-	7 500	-	7 500	64,00	4,8
Carl Gyllfors	30 000	-	30 000	-	-	-
Mats Alders	15 000	-	15 000	-	-	-
Kristin Skogen Lund	15 000	-	15 000	-	-	-
Aslak Ona	7 500	-	7 500	-	-	-
Sum	662 500	150 000	230 000	582 500

* Gjennomsnittlig innløsningskurs for beholdning av opsjoner ved utgangen av regnskapsåret.

Beregning av opsjonsverdi

Virkelig verdi av opsjoner tildelt i perioden er beregnet ved hjelp av Black-Scholes modell for opsjonsprising. Virkelig verdi i 2009 er beregnet til kr 4,0 mill. (2008: kr 6,6 mill., 2007: kr 14,4 mill.)

2009 2008 2007 Kurs ved tildeling 96,3 166,7 302,1 Innløsningskurs 64,1 166,7 302,1 Opsjonens varighet 5 år 4 år 4 år Risikofri rente 3,6 % 5,5 % 5,3 % Volatilitet 30,0 % 30,0 % 30,0 %

Det er flere faktorer som er lagt til grunn i prismodellen og som påvirker beregnet virkelig verdi av tildelte opsjoner. Som forutsetninger for beregningene er benyttet: Volatilitet er et statistisk mål på kursbevegelser og forteller dermed noe om sannsyn-

ligheten for at en opsjon på den underliggende aksjen skal få verdi. Forventet volatilitet er målt som standardavviket til aksjens daglige avkastninger for de siste tre årene.

Ansatte i konsernet tilbys årlig å kjøpe aksjer til en verdi av kr 7.500 med 20% rabatt gjennom stiftelsen Schibsted Ansattes Aksjekjøp.

Note 12: Andre driftskostnader

Andre driftskostnader består av:

	2009	2008	2007
Distribusjon	1 170	1 106	988
Provisjoner	892	935	1 035
Husleie, vedlikehold, kontorkostnader og energi	452	499	447
PR, reklame og kampanjer	653	662	659
Trykkerientrepriser	556	650	739
Redaksjonelt stoff	310	298	279
Eksterne tjenester	405	400	371
Reisekostnader	193	230	180
Øvrige driftskostnader	649	544	586
Sum	5 280	5 324	5 284

Note 13: Finansielle poster

Finansinntekter og finanskostnader består av:

	2009	2008	2007
Renteinntekter	33	79	45
Netto agio	169	-	1
Gevinst ved finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	1	4	41
Mottatt utbytte	1	2	1
Andre finansinntekter	2	3	2
Sum finansinntekter	206	88	90
Rentekostnader	(280)	(360)	(284)
Netto endring i virkelig verdi av
rentebytteavtaler ført over resultat	-	(10)	-
Netto disagio	-	(43)	-
Verdiendringer investeringer tilgjengelig
for salg	(43)	(82)	(2)
Nedskrivning utlån og fordringer	-	(8)	-
Andre finanskostnader	(39)	(15)	(20)
Sum finanskostnader	(362)	(518)	(306)

Netto agio/disagio består av følgende: Netto agio/disagio på fordringer	2009	2008
og gjeldsposter Netto endring i virkelig verdi av	47	(17)
terminkontrakter ført over resultat	122	(26)
Netto agio/disagio	169	(43)

Agiogevinst er i hovedsak knyttet til reduksjon av gjeld i valuta (lån og terminkontrakter). Som følge av nedskrivninger av goodwill i 2008 ble terminkontrakter og lån tilsvarende nedskrevet beløp omklassifisert fra å være sikringsinstrumenter for nettoinvestering i utenlandsk virksomhet hvor valutagevinster og - tap føres mot egenkapitalen til å være i terminkontrakter og lån hvor valutagevinster og - tap innregnes løpende i resultatet. Styrking av NOK i løpet av den perioden i 2009 som ble brukt til gradvis å konvertere disse terminkontraktene og lånene til NOK medførte betydelig positiv resultateffekt.

I ovennevnte finansinntekter og - kostnader er inkludert følgende renteinntekter og kostnader knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke inngår i kategorien finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:

	2009	2008
Renteinntekt	26	48
Rentekostnad	(275)	(360)

Note 14: skatter

Konsernets skattekostnad er sammensatt som følger:

	2009	2008	2007
Periodeskatt	137	166	269
Endring utsatt skatt	184	(283)	70
Effekt sikringsbokføring valuta innregnet i egenkapitalen	(219)	303	(48)
Skattekostnad	102	186	291
Herav skattekostnad videreført virksomhet	94	169	289
Herav skattekostnad avviklet virksomhet (note 6)	8	17	2

Konsernets effektive skattekostnad avviker fra nominell skattesats i de land hvor konsernet har virksomhet. Konsernets effektive skatt fremkommer som følger:

	2009	2008	2007
Ordinært resultat før skattekostnad (videreført virksomhet)	279	(740)	970
Ordinært resultat før skattekostnad avviklet
virksomhet	12	56	58
Gevinst ved salg avviklet virksomhet	323	-	-
Sum ordinært resultat før skattekostnad	614	(684)	1 028

Beregnet skattekostnad basert på nominell sats
i Norge	172	(192)	288
Skatteeffekt inntekt tilknyttede selskaper	19	20	(42)
Skatteeffekt nedskrivning goodwill	20	376	-
Skatteeffekt andre permanente forskjeller	(91)	(44)	26
Endring ikke balanseført eiendel ved utsatt skatt	(24)	125	28
Effekt av skattesatsforskjell utland	6	3	(9)
Effekt av endringer i skattesatser	(2)	(32)	-
Effekt av justering innregnet for tidligere perioder	2	(70)	-
Skattekostnad	102	186	291
Herav skattekostnad videreført virksomhet	94	169	289
Herav skattekostnad avviklet virksomhet (note 6)	8	17	2

I permanente forskjeller inngår i tillegg til ikke fradragsberettigede utgifter også skattefrie gevinster ved salg av aksjer og ikke fradragsberettigede nedskrivninger av aksjer. Slike aksjegevinster inngår i Andre inntekter og kostnader hva gjelder gevinst ved salg av datterselskap og tilknyttede selskap og i Finansinntekter hva gjelder gevinst ved salg av aksjer kategorisert som Aksjer tilgjengelig for salg. Nedskrivning aksjer inngår i Finanskostnader.

Konsernets eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt er sammensatt som følger:

	2009	2008	2007
Kortsiktige poster	(31)	(64)	(31)
Pensjonsforpliktelser	(439)	(239)	(207)
Andre langsiktige poster	985	730	673
Fremførbare underskudd	(474)	(711)	(407)
Beregnet forpliktelse (eiendel) ved utsatt

skatt	41	(284)	28
Ikke innregnet eiendel ved utsatt skatt	277	444	286
Sum innregnet forpliktelse (eiendel) ved
utsatt skatt	318	160	314

Herav forpliktelse ved utsatt skatt	552	674	508

Endringer i beregnede forpliktelser (eiendeler) ved utsatt skatt knyttet til pensjonsforpliktelser og andre langsiktige poster er hovedsakelig en konsekvens av konsolidering av nye datterselskaper som følge av etableringen av Media Norge. Konsernets fremførbare underskudd er i hovedsak knyttet til virksomhet i Norge, Sverige, Frankrike og Spania. I hovedsak kan underskuddene fremføres i ubegrenset tid. Kun ca 10 % av underskuddene forfaller i perioden frem til 2019.

Utvikling i innregnet netto forpliktelse ved utsatt skatt er som følger:

	2009	2008	2007
Per 1. januar	160	314	338
Endring inkludert i skattekostnad	184	(283)	70
Endring ved kjøp og salg av datterselskaper	40	29	(74)
Valutaomregning	(66)	100	(20)
Per 31. desember	318	160	314

Eiendel ved utsatt skatt innregnes når det kan sannsynliggjøres at fordelen kan utnyttes mot fremtidige skattepliktige underskudd. Konsernets innregnede eiendeler ved utsatt skatt er hovedsakelig knyttet til pensjonsforpliktelser og fremførbare underskudd i norsk virksomhet samt fremførbare underskudd i Sverige og Spania. Konsernets ikke innregnede eiendeler ved utsatt skatt er i hovedsak knyttet til virksomhet i utlandet hvor utnyttelsen må skje gjennom egne fremtidige skattepliktige overskudd i den enkelte virksomhet.

Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt nettoføres for forpliktelser og eiendeler i selskaper som inngår i lokale skattekonsern.

Note 15: Immaterielle eiendeler

	Goodwill	Andre immaterielle eiendeler	Sum
1. januar – 31. desember 2007
Balanseført verdi 1.1.2007	5 762	2 287	8 049
Tilgang	-	244	244
Tilgang ved kjøp av virksomhet	698	33	731
Avgang	-	(10)	(10)
Avgang ved salg av virksomhet	(199)	(126)	(325)
Reklassifisering	(15)	15	-
Årets amortisering	-	(247)	(247)
Årets nedskrivning	(8)	(25)	(33)
Omregningsdifferanser	(235)	(81)	(316)
Balanseført verdi 31.12.2007	6 003	2 090	8 093

Per 31. desember 2007
Anskaffelseskost	6 478	2 783	9 261
Akkumulert amortisering og nedskrivning Balanseført verdi	(475) 6 003	(693) 2 090	(1 168) 8 093
1. januar – 31. desember 2008
Balanseført verdi 1.1. 2008	6 003	2 090	8 093
Tilgang	-	283	283
Tilgang ved kjøp av virksomhet	257	71	328
Avgang	-	(27)	(27)
Avgang ved salg av virksomhet	(24)	(2)	(26)
Reklassifisering	-	10	10
Justering put opsjon	(713)	-	(713)
Årets amortisering	-	(287)	(287)
Årets nedskrivning	(1 388)	(170)	(1 558)
Omregningsdifferanser	1 147	367	1 514
Balanseført verdi 31.12.2008	5 282	2 335	7 617

Per 31. desember 2008 Anskaffelseskost	7 270	3 551	10 821

Akkumulert amortisering og nedskrivning	(1 988)	(1 216)	(3 204)
Balanseført verdi	5 282	2 335	7 617

	Goodwill	Andre immate rielle eiendeler	Sum
1. januar – 31. desember 2009
Balanseført verdi 1.1. 2009	5 282	2 335	7 617
Tilgang	-	170	170
Tilgang ved kjøp av virksomhet	1 019	530	1 549
Avgang	-	(2)	(2)
Avgang ved salg av virksomhet	(308)	(50)	(358)
Reklassifisering	-	9	9
Justering put opsjon	(264)	-	(264)
Årets amortisering	-	(324)	(324)
Årets nedskrivning	(80)	(57)	(137)
Omregningsdifferanser	(708)	(330)	(1 038)
Balanseført verdi 31.12.2009	4 941	2 281	7 222
Per 31. desember 2009
Anskaffelseskost	6 703	3 751	10 454
Akkumulert amortisering og nedskrivning	(1 762)	(1 470)	(3 232)
Balanseført verdi	4 941	2 281	7 222

Andre immaterielle eiendeler inkluderer:

	Forventet		Balanseført verdi 31. desember
	brukstid	2009	2008	2007
Varemerker	Ubestembar	1 724	1 536	1 159
Varemerker	Begrenset	188	204	233
Filmrettigheter	Begrenset	-	132	263
Datasystemer og lisenser Begrenset		296	339	249
Kunderelasjoner	Begrenset	73	124	186
Sum		2 281	2 335	2 090

Varemerker med ubestembar levetid er ervervet gjennom oppkjøp og forventes å kunne generere inntektsstrømmer over en ubestembar periode.

Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid amortiseres som hovedregel lineært over forventet brukstid. Filmrettigheter amortiseres degressivt eller etter annen systematisk metode avhengig av hva som forventes best å reflektere forventet profil på fremtidige økonomiske fordeler fra angjeldende rettighet. Amortiseringstid for immaterielle eiendeler er 1,5-10 år. Amortiseringsmetode, forventet brukstid og eventuell restverdi vurderes årlig.

Goodwill kan spesifiseres på selskap som følger:

	Virksom hetsområde	2009	2008	2007
Media Norge	Norge	624	-	-
Finn	Norge	281	-	-
Schibsted Forlag AS	Norge	55	56	56
Dine Penger AS	Norge	61	62	62
Basefarm AS	Norge	-	85	85
Sesam Media AS	Norge	-	51	51
Aftonbladet Hierta AB	Sverige	272	186	174
Metronome Film & Television Sverige		-	192	134
Hitta.se/TA Teleadress Holding AB Sverige		109	127	116
Blocket AB	Internasjonal	373	416	390
20 Min Holding AG	Internasjonal	119	127	102
AS Eesti Meedia	Internasjonal	175	153	161
Schibsted Classified Media	Internasjonal	2 752	3 512	4 383
Andre	Norge	26	132	96
Andre	Sverige	91	140	175
Andre	Internasjonal	3	43	18
Sum		4 941	5 282	6 003

Gjenvinnbart beløp for de kontantgenererende enhetene blir estimert på grunnlag av bruksverdi. Diskontering av forventede kontantstrømmer er i 2009 basert på diskonteringsrenter før skatt (WACC) fra 9,4% til 13,4%. Ved fastsettelse av WACC er hensyntatt risikofri rente og risikopåslag for relevant land, samt justerin-

ger for virksomhetsspesifikk risiko.

Som følge av sviktende inntjening er det i 2008 nedskrevet goodwill med kr 1 388 mill. og andre immaterielle eiendeler med kr 170 mill. Av goodwillnedskrivningen er kr 1 291 mill. knyttet til SCM Spania i konsernets internasjonale segment og kr 48 mill. til Sandrew Metronome i konsernets Sverigesegment. Nedskrivningen av immaterielle eiendeler er i sin helhet relatert til Sandrew Metronome. I 2007 er konsernets resultatregnskap belastet med kr 5 mill. knyttet til nedskrivning av goodwill i Aftonbladet Allt Om AB og kr 3 mill. i den litauiske avisen LT.

Note 16: VARIGE DRIFTSMIDLER OG INVESTERINGSEIENDOM

	Tomter, bygninger og fast eiendom	Investerings eiendom	Anlegg under utførelse	askiner og anlegg	Driftsløsøre, inventar og lignende	Sum
1. januar – 31. desember 2007
Balanseført verdi 1.1. 2007	871	139	24	750	425	2 209
Tilgang	6	-	80	50	239	375
Tilgang ved kjøp av virksomhet	-	-	-	-	3	3
Avgang	(118)	-	-	-	(13)	(131)
Avgang ved salg av virksomhet	(33)	(14)	-	-	(3)	(50)
Reklassifisering	(184)	(123)	(12)	2	5	(312)
Årets avskrivning	(50)	-	-	(98)	(191)	(339)
Omregningsdifferanser	(1)	(2)	(1)	(3)	(28)	(35)
Balanseført verdi 31.12.2007	491	-	91	701	437	1 720
Per 31. desember 2007
Anskaffelseskost	786	-	94	1 413	1 363	3 656
Akk. av- og nedskrivning	(295)	-	(3)	(712)	(926)	(1 936)
Balanseført verdi	491	-	91	701	437	1 720
1. januar – 31. desember 2008
Balanseført verdi 1.1. 2008	491	-	91	701	437	1 720
Tilgang	39	-	42	9	230	320
Tilgang ved kjøp av virksomhet	-	-	-	-	1	1
Avgang	(1)	-	-	-	(19)	(20)
Avgang ved salg av virksomhet	(27)	-	-	(85)	(14)	(126)
Reklassifisering	32	-	(132)	100	(10)	(10)
Årets avskrivning	(42)	-	-	(102)	(189)	(333)
Omregningsdifferanser	(11)	-	15	23	36	63
Balanseført verdi 31.12.2008	481	-	16	646	472	1 615

Per 31. desember 2008
Anskaffelseskost	782	-	16	1 431	1 569	3 798
Akk. av- og nedskrivning	(301)	-	-	(785)	(1 097)	(2 183)
Balanseført verdi	481	-	16	646	472	1 615
1. januar – 31. desember 2009
Balanseført verdi 1.1. 2009	481	-	16	646	472	1 615
Tilgang	11	-	2	10	197	220
Tilgang ved kjøp av virksomhet	764	63	-	345	156	1 328
Avgang	(5)	-	-	(7)	(9)	(21)
Avgang ved salg av virksomhet	(10)	-	-	-	(164)	(174)
Reklassifisering	-	-	(9)	-	-	(9)
Årets avskrivning	(46)	-	-	(100)	(201)	(347)
Årets nedskrivning	(1)	-	-	(2)	(21)	(24)
Omregningsdifferanser	(10)	-	(2)	(31)	(23)	(66)
Balanseført verdi 31.12.2009	1 184	63	7	861	407	2 522
Per 31. desember 2009
Anskaffelseskost	1 514	63	7	1 725	1 326	4 635
Akk. av- og nedskrivning	(330)	-	-	(864)	(919)	(2 113)
Balanseført verdi	1 184	63	7	861	407	2 522

Varige driftsmidler og investeringseiendom, unntatt tomter, avskrives lineært over forventet brukstid. Avskrivningsplanene tar hensyn til restverdi for driftsmidler. Varige driftsmidler hvor det kan identifiseres vesentlige kostkomponenter med ulik brukstid avskrives over den enkelte komponents forventede brukstid.

Avskrivninger gjennomføres basert på følgende brukstider: Bygninger (25-50 år), Maskiner og anlegg (5-20 år), Driftsløsøre, inventar og lignende (3-10 år). Avskrivningsmetode, forventet brukstid og eventuell restverdi vurderes årlig.

Anleggsmidler holdt for salg

Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg i 2007 gjelder i sin helhet kontorbygg i Akersgaten 55. Bygget ble solgt i 2008, se note 5 Vesentlige transaksjoner.

Investeringseiendom

Konsernet har per 31.12.2009 en eiendom klassifisert som investeringseiendom. Eiendommen er en ubenyttet tomt i Stavanger med balanseført verdi på kr 63 mill.

I 2007 var to kontorbygg klassifisert som investeringseiendom. Den ene eiendommen (Jenagade 22 i København) ble solgt i 2007, se note 5 Vesentlige transaksjoner. Den andre eiendommen (Akersgaten 55 i Oslo) ble i 2007 reklassifisert til Anleggsmidler holdt for salg.

Leieavtaler

Varige driftsmidler inkluderer eiendeler eiet under finansielle leieavtaler. Driftsmidlene har en kostpris på kr 12 mill. og en balanseført verdi på kr 0 mill. Årets avskrivning utgjør kr 4 mill.

Schibsted har leieforpliktelser knyttet til ikke balanseførte varige driftsmidler, hovedsakelig forretningsbygg.

Inntekt fra og balanseført verdi av tilknyttede selskaper er som følger:

være tilknyttede selskaper til å være datterselskaper, se note 5 Vesentlige transaksjoner. Videre inngår kr 416 mill. som er effekt av inngåelse av TRS-avtaler knyttet til Aspiro og Polaris, hvor investeringene gikk over fra å være tilknyttede selskaper

				Inntekt		Balanseført verdi
Adresseavisen ASA	Forretningskontor Trondheim	Eierandel % 31.12.2009 -	2009 -	2008 16	2007 32	2009 -	2008 -	2007 170
Aspiro AB	Stockholm	-	(2)	(82)	8	-	113	187
Bergens Tidende AS	Bergen	-	(17)	7	56	-	633	646
Fædrelandsvennen AS	Kristiansand	-	(4)	6	13	-	55	57
Metro Nordic Sweden AB	Stockholm	35	9	5	-	304	339	-
Polaris Media ASA	Trondheim	-	(4)	(8)	-	-	340	-
Stavanger Aftenblad AS	Stavanger	-	(56)	(10)	34	-	1 179	859
Andre			7	(7)	6	107	84	82
Sum			(67)	(73)	149	411	2 743	2 001

Konsernets andel av eiendeler, forpliktelser, driftsinntekter og resultat i til-

knyttede selskaper er som følger:

	2009	2008	2007
Eiendeler	563	3 838	2 893
Gjeld	(152)	(1 095)	(892)
Balanseført verdi	411	2 743	2 001

Driftsinntekter	1 243	2 108	1 759
Resultat etter skatt	(67)	(73)	149

Fremtidige minimumsbetalinger under ikke-oppsigelige operasjonelle leieavtaler er som følger:

	2009
Innen 1 år	309
Mellom 1 og 5 år	1 124
Mer enn 5 år	186

Note 17: Investeringer i tilknyttede selskaper

Utviklingen i balanseført verdi aksjer i tilknyttede selskaper er som følger:

	2009	2008	2007
Balanseført verdi 1. januar	2 743	2 001	1 164
Tilgang	38	849	768
Avgang	(2 196)	(12)	(1)
Inntekt fra tilknyttede selskaper	(67)	(73)	149
Mottatt utbytte	(37)	(109)	(70)
Omregningsdifferanse	(52)	33	(18)
Andre endringer	(18)	54	9
Balanseført verdi 31. desember	411	2 743	2 001

I avgang i 2009 inngår kr 1 770 mill. som er effekt av etablering av Media Norge hvor Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen gikk over fra å til finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, se note 5 Vesentlige transaksjoner og note 19 Finansielle eiendeler.

Note 18: Finansielle instrumenter etter kategori

Klassifikasjon av konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser:

	Note	Balanse per 31.12.2009	Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultat*	Utlån og fordringer	Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	Øvrige finansielle forpliktelser	Ikke finansielle instrumenter
Eiendel ved utsatt skatt	14	234	-	-	-	-	234
Immaterielle eiendeler	15	7 222	-	-	-	-	7 222
Varige driftsmidler og investeringseiendom	16	2 522	-	-	-	-	2 522
Investeringer i tilknyttede selskaper	17	411	-	-	-	-	411
Langsiktige finansielle eiendeler	19	217	-	-	217	-	-
Andre langsiktige eiendeler	20	246	-	217	-	-	29
Varebeholdninger	21	138	-	-	-	-	138
Kundefordringer og andre fordringer	22	2 490	-	2 172	-	-	318
Kortsiktige finansielle eiendeler	19	485	-	-	485	-	-
Kontanter og kontantekvivalenter	23	1 255	-	1 255	-	-	-
Sum eiendeler		15 220	-	3 644	702	-	10 874
Forpliktelse ved utsatt skatt	14	552	-	-	-	-	552
Pensjonsforpliktelser	26	1 567	-	-	-	-	1 567
Langsiktig rentebærende gjeld	27	3 405	-	-	-	3 405	-
Annen langsiktig gjeld	28	111	-	-	-	109	2
Kortsiktig rentebærende gjeld	27	404	-	-	-	404	-
Betalbar skatt		71	-	-	-	-	71
Annen kortsiktig gjeld	29	3 836	2	-	-	3 834	-
Sum gjeld		9 946	2	-	-	7 752	2 192
	Note	Balanse per 31.12.2008
Eiendel ved utsatt skatt	14	514	-	-	-	-	514
Immaterielle eiendeler	15	7 617	-	-	-	-	7 617
Varige driftsmidler og investeringseiendom	16	1 615	-	-	-	-	1 615
Investeringer i tilknyttede selskaper	17	2 743	-	-	-	-	2 743
Langsiktige finansielle eiendeler	19	122	-	-	122	-	-
Andre langsiktige eiendeler	20	81	-	43	-	-	38
Varebeholdninger	21	164	-	-	-	-	164
Kundefordringer og andre fordringer	22	2 781	1	2 678	-	-	102
Kortsiktige finansielle eiendeler	19	7	-	-	7	-	-
Kontanter og kontantekvivalenter	23	747	-	747	-	-	-
Sum eiendeler		16 391	1	3 468	129	-	12 793
Forpliktelse ved utsatt skatt	14	674	-	-	-	-	674
Pensjonsforpliktelser	26	861	-	-	-	-	861
Langsiktig rentebærende gjeld	27	5 418	-	-	-	5 418	-

Sum gjeld		12 650	103	-	-	10 721	1 826
Annen kortsiktig gjeld	29	4 579	103	-	-	4 476	-
Betalbar skatt		255	-	-	-	-	255
Kortsiktig rentebærende gjeld	27	726	-	-	-	726	-
Annen langsiktig gjeld	28	137	-	-	-	101	36

	Note	Balanse per 31.12.2007
Eiendel ved utsatt skatt	14	194	-	-	-	-	194
Immaterielle eiendeler	15	8 093	-	-	-	-	8 093
Varige driftsmidler og investeringseiendom	16	1 720	-	-	-	-	1 720
Investeringer i tilknyttede selskaper	17	2 001	-	-	-	-	2 001
Langsiktige finansielle eiendeler	19	155	-	-	155	-	-
Andre langsiktige eiendeler	20	82	-	39	-	-	43
Varebeholdninger	21	123	-	-	-	-	123
Kundefordringer og andre fordringer	22	2 466	10	2 096	-	-	360
Kortsiktige finansielle eiendeler	19	3	-	-	3	-	-
Kontanter og kontantekvivalenter	23	842	-	842	-	-	-
Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg	16	312	-	-	-	-	312
Sum eiendeler		15 991	10	2 977	158	-	12 846

(Fortsettelse fra foregående side)	Note	Balanse per 31.12.2007	Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultat*	Utlån og fordringer	Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	Øvrige finansielle forpliktelser	Ikke finansielle instrumenter
Forpliktelse ved utsatt skatt	14	508	-	-	-	-	508
Pensjonsforpliktelser	26	744	-	-	-	-	744
Langsiktig rentebærende gjeld	27	757	-	-	-	757	-
Annen langsiktig gjeld	28	1 557	-	-	-	1 508	49
Kortsiktig rentebærende gjeld	27	4 206	-	-	-	4 206	-
Betalbar skatt		193	-	-	-	-	193
Annen kortsiktig gjeld	29	3 063	5	-	-	2 486	572
Sum gjeld		11 028	5	-	-	8 957	2 066

* Virkelig verdi på finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet er i sin helhet basert på noterte priser i et aktivt marked.

Virkelig verdi av balanseførte finansielle derivater er som følger:

	Eiendeler			Forpliktelser
	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Terminkontrakter valuta	-	1	10	2	93	-
Rente og valuta swap	-	-	-	-	10	5
Sum	-	1	10	2	103	5

Note 19: finansielle eiendeler

		Utvikling i balanseført verdi av investeringer kategorisert som tilgjengelig for
salg er som følger:

	2009	2008	2007
Per 1. januar	129	158	159
Tilgang	11	68	69
Avgang	(36)	(8)	(96)
Endring ved oppkjøp eller salg av datterselskap Reklassifisert til/fra tilknyttet selskap eller	19	1	-
datterselskap	416	(4)	(1)
Verdiendringer
Verdiendring mot egenkapital	207	(3)	54
Verdiendring ført over resultatregnskap	(43)	(82)	(2)
Verdiendring fra egenkapital ved avgang	-	(4)	(25)
Omregning	(1)	3	-
Per 31. desember	702	129	158
Herav kortsiktig	485	7	3
Herav langsiktig	217	122	155

Finansielle eiendeler består av følgende poster:
Aksjer	2009	2008	2007
Børsnotert Skandinavia	614	-	-
Børsnotert Canada	-	-	10
Børsnotert Frankrike	-	17	-
Unotert	88	105	145
Kortsiktige rentebærende plasseringer	-	7	3

Sum finansielle eiendeler	702	129	158

Beløpene over inkluderer aksjer i Polaris og Aspiro eiet under Total Return Swap (TRS) avtaler hvor Schibsted har den økonomiske interessen, men ikke stemmerettigheter knyttet til de underliggende aksjene. Se note 5 Vesentlige transaksjoner.

	2009	2008	2007
Fordringer på felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper	1	6	9
Forskuddsbetalte kostnader	29	38	43
Andre fordringer	216	37	30
Sum	246	81	82

Det er ikke vesentlige avvik mellom virkelig verdi og balanseført verdi av fordringer på felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper og andre fordringer som følge av at fordringene renteberegnes med markedsrente.

Note 21: varebeholdninger

Note 20: andre langsiktige eiendeler

Andre langsiktige eiendeler består av:

Varebeholdning består av:

	2009	2008	2007
Bøker	47	51	57
Innkjøpt avispapir	55	75	39
DVD og visningsrettigheter	36	38	27
Sum	138	164	123

Tap ved verdifall var i 2009 på kr 1 mill., i 2008 på kr 16 mill., og i 2007 på kr 0. Varer som er bokført til virkelig verdi redusert for salgskostnader utgjør per 31.12.2009 kr 2 mill., per 31.12.2008 kr 33 mill og kr 0 per 31.12.2007.

Note 22: Kundefordringer og andre fordringer

Kundefordringer og andre fordringer består av:

	2009	2008	2007
Kundefordringer	1 766	1 859	1 877
Nedskrivning for forventede tap på kunde fordringer	(76)	(87)	(71)
Kundefordringer (netto)	1 690	1 772	1 806
Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inn tekter	239	421	360
Finansielle derivater (note 18)	-	1	10
Andre fordringer	561	587	290
Sum	2 490	2 781	2 466

Bevegelse i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger:

	2009	2008
Per 1. januar	(87)	(71)
Avsetning for nedskrivning av fordringer	(62)	(63)
Fordringer som er avskrevne for tap i løpet av
året	50	42
Reversering av ikke brukte beløp	4	5
Avgang ved salg av konsernselskaper	8	-
Omregningsdifferanser	11	-
Per 31. desember	(76)	(87)

Balanseført verdi av kundefordringer og andre fordringer anses å være en rimelig tilnærming på virkelig verdi.

Per 31.12.2009 var kundefordringer på kr 421 mill. forfalt, men ikke nedskrevet. Per 31.12.2008 var kundefordringer på kr 495 mill. forfalt, men ikke nedskrevet. Disse relaterer seg til flere uavhengige kunder i ulike lokaliteter. Aldersfordelingen på de forfalte, ikke nedskrevne, fordringene er som følger:

	2009	2008
Inntil 90 dager	368	405
Over 90 dager	53	90
Sum	421	495

Note 23: Kontanter og kontantekvivalenter

	2009	2008	2007
Kasse og bank	1 255	747	842

Balanseført verdi av konsernets kontanter og kontantekvivalenter per valuta:

	2009	2008
NOK	772	(13)
SEK	242	343
DKK	11	9
EUR	127	317
EEK	40	66
Andre	63	25
Sum	1 255	747

Balanseført verdi av bankinnskudd, kontanter og lignende anses å utgjøre en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Schibsted har en konsernkontoordning i Danske Bank hvor tilnærmet alle datterselskaper i Norden inngår. Konsernkontosystemet er opprettet for å bidra til en optimal likviditetsstyring for Schibsted.

Konsernet har en trekkramme knyttet til konsernkontoordningen på kr 400 mill. Ved utgangen av 2009 var det ikke trukket på denne rammen.

Overskuddslikviditet plasseres hovedsakelig på konsernkonto eller i pengemarkedet, men bankbeholdning tilhørende datterselskaper utenfor Norden er plassert i lokale banker.

Innskudds- og trekkrente i Danske Bank er basert på Danske BID og Danske BOR. Danske BID og Danske BOR fastsettes daglig av banken med basis i markedets rentenivå i de enkelte land. Det er etablert en marginalnetting på tvers av landegrensene for konsernkontosystemet.

Annen bankbeholdning godskrives renter basert på bankens daglige innskuddsrente i de enkelte land.

Konsernet har kr 8 mill. som er å anse som bundne bankmidler per 31.12.2009.

Note 24: resultat per aksje

Utvikling i aksjekapital og annen innbetalt kapital fremgår av Oppstilling over endring i egenkapitalen. Utvikling i antall utstedte og utestående aksjer er som følger:

	Antall aksjer
	Utestående	Egne aksjer	Utstedt
Per 1. januar 2007	66 876 378	2 373 622	69 250 000
Kjøp egne aksjer	(1 016 900)	1 016 900	-
Salg egne aksjer	155 186	(155 186)	-
Per 31. desember 2007	66 014 664	3 235 336	69 250 000
Kjøp egne aksjer	(1 495 450)	1 495 450	-
Salg egne aksjer	70 145	(70 145)	-
Per 31. desember 2008	64 589 359	4 660 641	69 250 000
Kjøp egne aksjer	(39 500)	39 500	-
Emisjon	38 753 615	-	38 753 615
Per 31. desember 2009	103 303 474	4 700 141	108 003 615

Selskapets aksjekapital består av 108 003 615 aksjer pålydende kr 1. Ingen aksjonær kan eie eller på generalforsamlingen stemme for mer enn 30 % av aksjene.

Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å erverve egne aksjer begrenset til 6 925 000 aksjer (10 %). Fullmakten ble fornyet på generalforsamlingen 15. mai 2009 for perioden frem til ordinær generalforsamling i 2010. På generalforsamlingen 12. mai 2010 vil styret fremme forslag om at styret gis fornyet fullmakt til erverv og avhendelse av inntil 10 % av aksjekapitalen i Schibsted ASA i henhold til lov om allmennaksjeselskaper på de vilkår som fremgår av innkallingen til generalforsamlingen.

I 2007 kjøpte Schibsted 1 016 900 aksjer til et samlet vederlag på kr 274 mill.

I 2007 solgte Schibsted 155 186 egne aksjer. 123 750 aksjer ble solgt til ledelsen i konsernet i forbindelse med utøvelse av opsjoner. Av disse ble 105 000 aksjer solgt til kurs kr 98, og 18 750 solgt til kurs kr 120. I 2007 ble det videre solgt 31 436 aksjer til Stiftelsen Schibsted Ansattes Aksjekjøp til kurs kr 302 per aksje i forbindelse med tilbud til ansatte om kjøp av aksjer til rabattert kurs.

I 2008 har Schibsted kjøpt 1 495 450 aksjer til et samlet vederlag på kr 230 mill.

I 2008 har Schibsted solgt 70 145 egne aksjer. 12 500 aksjer ble solgt til ledelsen i konsernet i forbindelse med utøvelse av opsjoner. Av disse ble 7 500 aksjer solgt til kurs kr 151 og 5 000 solgt til kurs kr 179. Det vises til styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Schibsted ASA for beskrivelse av opsjonsprogrammet. I 2008 ble det videre solgt 57 645 aksjer til Stiftelsen Schibsted Ansattes Aksjekjøp til kurs kr 117 per aksje i forbindelse med tilbud til ansatte om kjøp av aksjer til rabattert kurs.

I 2009 har Schibsted ervervet 39 500 egne aksjer. Økningen er relatert til Schibsted-aksjer eiet av Bergens Tidende AS ved etablering av Media Norge.

Schibsted gjennomførte i juli 2009 en fortrinnsrettsemisjon der det ble tegnet 38 753 615 nye aksjer. Tegningskursen var kr 34 og totalt tegningsbeløp kr 1 318 mill. Emisjonskostnader etter skatt beløp seg til kr 66 mill.

Schibsted har en beholdning på 4 700 141 egne aksjer per 31.12.2009. Bakgrunnen for kjøpene er at styret har vurdert tilbakekjøp av aksjer som fordelaktig opp mot alternative investeringer og for å optimalisere kapitalstrukturen i konsernet. Deler av aksjene er kjøpt med sikte på anvendelse i forbindelse med aksjeordninger for ansatte.

Selskapet har i løpet av 1. kvartal 2010 ikke kjøpt eller solgt egne aksjer. Beholdningen per 22. mars 2010 er 4 700 141 aksjer.

Resultat per aksje beregnes av majoritetens andel av resultatet dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer:

	2009	2008	2007
Majoritetens andel av årsresultat	395	(906)	635
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	83 256 121	64 969 763	66 718 726
Resultat per aksje (kroner)	4,74	(13,95)	9,52

Resultat per aksje videreført virksomhet er beregnet av majoritetens andel av resultat fra videreført virksomhet dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer.

	2009	2008	2007
Majoritetens andel av årsresultat videreført virksomhet	68	(945)	579
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	83 256 121	64 969 763	66 718 726
Resultat per aksje videreført virksomhet (kroner)	0,81	(14,55)	8,68

Utvannet resultat per aksje er beregnet av majoritetens andel av resultat dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer justert for utvanningseffekt av alle potensielle aksjer.

Utvanningseffekt fremkommer som differanse mellom det antall aksjer som kan erverves ved utøvelse av utestående opsjoner og det antall aksjer som kunne vært ervervet til virkelig verdi (beregnet som gjennomsnittlig kurs på Schibsted-aksjen i perioden) for det vederlag som ytes for aksjer som kan erverves basert på utestående opsjoner.

	2009	2008	2007
Majoritetens andel av årsresultatet	395	(906)	635
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	83 256 121	64 969 763	66 718 726
Justering for utvanningseffekt utestående opsjoner	6 949	18 035	206 030
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet)	83 263 070	64 987 798	66 924 756
Utvannet resultat per aksje (kroner)	4,74	(13,94)	9,49

Utvannet resultat per aksje videreført virksomhet er beregnet av majoritetens andel av resultat fra videreført virksomhet dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer justert for utvanningseffekt av alle potensielle aksjer.

	2009	2008	2007
Majoritetens andel av årsresultat videreført virksomhet	68	(945)	579
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	83 256 121	64 969 763	66 718 726
Justering for utvanningseffekt utestående opsjoner	6 949	18 035	206 030
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet)	83 263 070	64 987 798	66 924 756
Utvannet resultat per aksje videre ført virksomhet (kroner)	0,81	(14,54)	8,65

Justert resultat per aksje er beregnet av majoritetens andel av resultat korrigert for poster rapportert i resultatregnskapet på linjene andre inntekter og kostnader og nedskrivninger, hensyntatt skattekostnad, minoritetsandel og avviklet virksomhet. Antall aksjer som inngår i beregningen er samme antall som for resultat per aksje og utvannet resultat per aksje som beskrevet over.

Majoritetens andel av årsresultatet	2009 395	2008 (906)	2007 635
Andre inntekter og kostnader	236	(482)	(62)
Nedskrivninger	161	1 558	33
Skatte- og minoritetseffekt av andre inn tekter og kostnader og nedskrivninger	(104)	11	(12)
Annen inntekt og kostnad i avviklet virksomhet	-	-	(40)
Gevinst ved salg (etter skatt) avviklet virksomhet	(320)	-	-
ajoritetens andel av årsresultatet - justert	368	181	554
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	83 256 121	64 969 763	66 718 726
Resultat per aksje - justert (kroner)	4,42	2,79	8,31
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet)	83 263 070	64 987 798	66 924 756
Utvannet resultat per aksje - justert (kroner)	4,42	2,79	8,28

Note 25: utbytte

Det ble ikke utbetalt utbytte i 2009. I 2008 og 2007 ble det utbetalt utbytte med henholdsvis kr 390 mill. (kr 6,00 per aksje) og kr 334 mill. (kr 5,00 per aksje).

På konsernets generalforsamling 12. mai 2010 vil det bli foreslått et utbytte på kr 1,50 per aksje (totalt kr 155 mill.). Det er ikke avsatt for dette utbyttet i konsernets balanse per 31.12.2009.

Note 26: Pensjonsordninger

Schibsted har kollektive tjenestepensjonsordninger i Storebrand Livsforsikring AS for sine ansatte i norske virksomheter. Ordningene ble flyttet fra Vital Forsikring ASA med risikoovergang per 30.12.2007. Disse ordningene er hovedsakelig etablert som ytelsesplaner, men enkelte selskaper har etablert tilskuddsplaner. Selskapene i Norge er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapenes pensjonsordninger oppfyller kravene etter denne loven. Polisene knyttet til ytelsesplaner i de enkelte selskaper er tilnærmet ensartet. Hovedbetingelsene er 30 års tjenestetid for rett til full pensjon, ca. 66 % samlet alderspensjonsnivå fra 67 år, ektefelle- og barnepensjon. Per 31.12.2009 omfattet de kollektive pensjonsordningene ca 2 950 yrkesaktive medlemmer og ca. 1 550 pensjonister.

Forventede pensjonspremier for ovennevnte ytelsesbaserte ordninger i 2010 er ca kr 125 mill.

I tillegg til de pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom kollektive tjenestepensjonsordninger, har konsernets norske virksomheter udekkede pensjonsforpliktelser. Forpliktelsene gjelder personer som ikke er innmeldt i pensjonsordningene, tilleggspensjoner for lønn utover 12G, avtalefestet pensjon (AFP), førtidspensjoner samt uførepensjoner for de selskaper som ikke har forsikret uførepensjonen.

Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lokale lovregler. En vesentlig andel av konsernets pensjonsordninger i Sverige er etablert i flerforetaksplaner. Disse flerforetaksplanene er ytelsesplaner, men konsernet har for regnskapsårene 2009, 2008 og 2007 ikke hatt tilgang til nødvendig informasjon for å kunne regnskapsføre ordningene som ytelsesplaner, og ordningene er i samsvar med IAS 19.30 regnskapsført som tilskuddsplaner. Av kostnad rapportert som pensjonskostnad tilskuddsplaner, er ca 30% i 2009, ca 31% i 2008 og ca 65% i 2007 knyttet til slike flerforetaksplaner.

Beløp innregnet i resultatregnskapet er som følger:

	2009	2008	2007
Kostnad ved inneværende periodes pensjons opptjening	179	122	135
Rentekostnader	141	123	113
Forventet avkastning på pensjonsmidler	(132)	(109)	(99)
Innregnede aktuarielle gevinster og tap	2	4	2
Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening	57	89	5
Netto pensjonskostnad ytelsesplaner	247	229	156
Pensjonskostnad tilskuddsplaner	160	118	96
Netto pensjonskostnad	407	347	252
Herav inkludert i Lønnskostnader (note 11)	349	278	265
Herav inkludert i Andre inntekter og kostnader	58	69	(13)

Beløp innregnet i balansen er som følger:

	2009	2008	2007
Nåverdi av sikrede ytelsesbaserte pensjons forpliktelser	3 246	2 497	2 171
Verdi av pensjonsmidlene	(2 798)	(2 007)	(1 858)
Nåverdi (netto etter pensjonsmidler) av sikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser	448	490	313
Nåverdi av usikrede ytelsesbaserte pensjons forpliktelser	826	611	415
Ikke resultatført virkning av estimatendringer	293	(240)	16
Netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse	1 567	861	744
Arbeidsgiveravgift inkludert i nåverdi av ytelsesba serte pensjonsforpliktelser	157	135	89

Utvikling i nåverdien av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser er som følger:

	2009	2008	2007
Nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsfor-pliktelser per 1.1	3 108	2 586	2 660
Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening Rentekostnader	179 141	122 123	135 113
Aktuarielle gevinster og tap	(642)	375	(141)
Utbetalte ytelser	(114)	(95)	(186)
Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening	57	89	5
Kjøp og salg av virksomhet	1 343	(92)	-
Nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser per 31.12	4 072	3 108	2 586

Faktabaserte justeringer	(282)	110
Virkninger av endringer i aktuarielle forutsetninger	(360)	265
Aktuarielle gevinster og tap	(642)	375

Faktabasert justeringer er virkninger av differanser mellom de tidligere aktuarielle forutseningene og hva som faktisk skjedde.

Utvikling i virkelig verdi av pensjonsmidler er som følger:

	2009	2008	2007
Virkelig verdi av pensjonsmidler per 1.1	2 007	1 858	1 888
Forventet avkastning på pensjonsmidler	132	109	99
Aktuarielle gevinster og tap	(102)	87	(84)
Bidrag fra arbeidsgiver	65	72	119
Utbetalte ytelser	(59)	(48)	(164)
Kjøp og salg av virksomhet	755	(71)	-
Virkelig verdi av pensjonsmidler per 31.12	2 798	2 007	1 858

Aktuarielle gevinster og tap er i sin helhet henførbare til faktabaserte justeringer.

Følgende vesentlige økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av netto pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse for konsernets ytelsesplaner:

	Pensjonskostnad			Pensjonsforpliktelser
	2009	2008	2007	31.12. 2009	31.12. 2008	31.12. 2007
Diskonteringssats	4,00%	5,00%	4,50%	4,50%	4,00%	5,00%
Forventet avkastning på pensjonsmidler	5,70%	6,00%	5,50%	-	-	-
Forventet lønnsregulering	4,00%	4,50%	4,50%	4,25%	4,00%	4,50%
Forventet G-regulering	3,75%	4,25%	4,25%	4,00%	3,75%	4,25%
Forventet pensjons regulering	1,75%	2,25%	1,60%	1,50%	1,75%	2,25%
Uttakstilbøyelighet AFP		15,00% 15,00% 15,00% 15,00% 15,00% 15,00%
Demografiske forutsetninger om dødelighet	K2005	K2005	K1963	K2005	K2005	K2005

Konsernets pensjonsmidler har følgende sammensetning per 31.12.:

	2009	2008	2007
Aksjer	16%	9%	25%
Omløpsobligasjoner	34%	40%	22%
Pengemarked	23%	22%	7%
Eiendom	14%	17%	16%
Anleggsobligasjoner	8%	-	28%
Hedgefond	2%	4%	-
Annet	3%	8%	2%
Sum	100%	100%	100%

Faktisk avkastning på pensjonsmidler (verdijustert avkastning for relevant portefølje av midler) var ca 5,4% i 2009, ca -0,5% i 2008 og ca 9,0% i 2007.

Note 27: Rentebærende gjeld

Konsernet har følgende sammensetning av og forfallsstruktur på rentebærende gjeld:

	Kortsiktig				Langsiktig
	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Kassekreditt	-	-	5	-	-	-
Sertifikatlån	300	500	1 300	-	-	-
Banklån	6	80	2 837	3 372	5 352	747
Finansiell leasing	2	-	6	13	-	1
Andre lån	96	146	58	20	66	9
Sum	404	726	4 206	3 405	5 418	757
Forfall mellom 1 og 2 år				3 127	88	71
Forfall mellom 2 og 5 år				157	4 974	410
Forfall om mer enn 5 år				121	356	276
Sum				3 405	5 418	757

Konsernets rentebærende gjeld har flytende rente på tilnærmet all langsiktig gjeld. For informasjon om renterisiko, se note 3 Finansiell risikostyring. Renteperiodene på konsernets utestående gjeld varierer fra 1 til 6 mnd.

Schibsted reforhandlet betingelsene på konsernets lånefasiliteter og andre banklån høsten 2009. Eksisterende betingelser på konsernets lån per 31.12.2009 er gjennomgått og sammenlignet med markedspris ved utgangen av året, og balanseført verdi av rentebærende gjeld anses etter dette å utgjøre en rimelig tilnærming til virkelig verdi.

Balanseført rentebærende gjeld har følgende fordeling per valuta i NOK mill.:

	2009	2008	2007
NOK	1 384	703	1 531
SEK	303	316	5
EEK	8	11	8
EUR	2 114	5 114	3 394
USD	-	-	25
Sum	3 809	6 144	4 963

Konsernet har ett banklån i EUR med gjenværende saldo på EUR 13 mill. Lånet, som ble tatt opp i 2004, reduseres ved halvårlige avdrag og vil være nedbetalt i 2014. Rentebetingelsene for lånet er seks måneders Euribor med tillegg av en margin. Konsernet har ett banklån på NOK 202 mill. Lånet har en løpetid på 12 år fra 2007 og rentebetingelsene er seks måneders Nibor med tillegg av en margin. Lånet nedbetales ved halvårlige avdrag. Første avdrag er i 2012.

Schibsted konsernet inngikk høsten 2005 en syndikert flervaluta lånefasilitet med en total låneramme på EUR 250 mill., syndikert til åtte norske og internasjonale banker. Fasiliteten er en 5-års trekkfasilitet med en opsjon på å forlenge for ytterligere et år. Opsjonen er benyttet og endelig forfall på fasiliteten er i desember 2011. Fasiliteten var ved årsskiftet trukket med EUR 85 mill. Rentebetingelser er basert på Euribor pluss en margin. Schibsted må betale beredskapsprovisjoner av ubenyttede rammer når fasiliteten ikke er fullt utnyttet (commitment fee). Commitment fee kalkuleres som en prosent av marginen på lånet, på den delen av rammen som ikke er trukket.

Schibsted konsernet inngikk høsten 2008 en ny tre-års flervaluta lånefasilitet med total ramme på EUR 500 mill. Fasiliteten er inngått som en club-fasilitet der fem nordiske banker er långivere. Etter gjennomføring av fortrinnsretts emisjonen i 2009 valgte Schibsted å redusere lånerammen til EUR 375 mill. Ved årsskiftet var det trukket EUR 287 mill. på fasiliteten. Rentebetingelser er basert på Euribor pluss en margin. Schibsted må betale beredskapsprovisjon for å ha rammen tilgjengelig (commitment fee). Commitment fee kalkuleres som en prosent av marginen på lånet, på den delen av rammen som ikke er trukket.

Schibsted konsernet har siden mars 2007 utstedt lån i det norske sertifikatmarkedet. Ved årsskiftet utgjorde utetstående lån totalt kr 300 mill.

Andre lån består hovedsakelig av gjeld knyttet til factoringavtale i felleskontrollert virksomhet.

Schibsteds låneavtaler inneholder krav til netto rentebærende gjeld (NIBD) i forhold til driftsresultat før avskrivninger og amortiseringer (EBITDA). Konsernet holder seg godt innenfor låneavtalenes krav per 31.12.2009. Se note 3 Finansiell risikostyring - Likviditetsrisiko.

Konsernet har avgitt garantier for kr 16 mill. Pantsikret gjeld utgjør kr 58 mill. som utgjør Schibsteds andel av pantsikret gjeld i felleskontrollert virksomhet. Balanseført verdi av pantsatte eiendeler er kr 58 mill.

Schibsted har en langsiktig ubenyttet trekkramme på ca kr 2,1 milliarder i form av ubenyttede rammer på de to lånefasilitetene på hhv EUR 250 mill. og EUR 375 mill. I tillegg har Schibsted kortsiktige trekkfasiliteter på kr 400 mill. i form av ubenyttet kassekredittramme knyttet til konsernets konsernkontoordning i Danske Bank, jfr note 23 Kontanter og kontantekvivalenter.

Note 28: Annen langsiktig gjeld

Annen langsiktig gjeld består av:

	2009	2008	2007
Finansiell forpliktelse knyttet til minoritets interessers salgsopsjoner (note 30)	64	-	1 465
Avsetninger for andre forpliktelser	-	-	17
Betinget vederlag ved virksomhets overdragelser	2	47	4
Andre langsiktige ytelser til ansatte	2	36	32
Annen langsiktig gjeld	43	54	39
Sum annen langsiktig gjeld	111	137	1 557

Enkelte avtaler om virksomhetssammenslutninger inneholder kriterier for betingede vederlag basert på fremtidige hendelser, normalt finansiell utvikling. Beregnet forpliktelse innregnes som gjeld. Samlet forpliktelse per 31.12.2008 på kr 47 mill. var i hovedsak knyttet til kjøp av 100% av aksjene i STO-CPH Production AB og Friday TV AB. Denne forpliktelsen tilhører Metronome Film & Television AB som ble solgt i 2009.

Note 29: Annen kortsiktig gjeld

Annen kortsiktig gjeld består av:
	2009	2008	2007
Finansiell forpliktelse knyttet til minoritets
interessers salgsopsjoner (note 30)	227	1 197	-
Finansiell forpliktelse knyttet til TRS
avtaler (note 5)	457	-	-
Leverandørgjeld	723	895	852
Forskuddsbetalt fra kunder	631	643	572
Skyldige offentlige avgifter	432	412	460
Påløpt lønn	536	492	460
Påløpte kostnader	289	483	465
Finansielle derivater (note 18)	2	103	5
Avsetning for restruktureringskostnader	196	157	72
Annet	343	197	177
Sum annen kortsiktig gjeld	3 836	4 579	3 063

Konsernet har ikke vesentlige øvrige forpliktelser med usikkert betalingstidspunkt.

Avsetning for restruktureringskostnader per 31.12.2009 er knyttet til ikke betalt del av restruktureringskostnader knyttet til lønnsomhetsprogrammet iverksatt i 2008, se note 9 Andre inntekter og kostnader. Avsetning for restruktureringskostnader per 31.12.2008 er knyttet til aksepterte sluttpakker og avsetning relatert til SCM Italia.

Note 30: Finansielle forpliktelser knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner

Følgende finansielle forpliktelser er innregnet knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner:

	2009	2008	2007
Anuntis Segundamano Holdings SL / Anuntis Segundamano Espana SL	227	795	1 228
InfoJobs S.A	64	402	237
Sum finansielle forpliktelser knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner	291	1 197	1 465
Herav kortsiktig (note 29)	227	1 197	-
Herav langsiktig (note 28)	64	-	1 465

Det eksisterer kjøps-/salgsopsjoner mellom Schibsted og minoritetseierne (23,77%) i Anuntis Segundamano Espana. Schibsted har en kjøpsopsjon som kan utøves i perioden 1.7.-31.12.2013. Minoritetsinteressene har en salgsopsjon som kan utøves i perioden 17.10.2010-31.12.2019. Opsjonene knyttet til Anuntis Segundamano Espana er en videreføring av tidligere opsjoner knyttet til Anuntis Segundamano Holdings. Schibsted betalte i oktober 2009 EUR 33 mill. i forbindelse med at eierskapet til InfoJobs S.A ble flyttet utenfor underkonsernet hvor minoriteter eier 23,77%. Schibsteds effektive eierandel i InfoJobs S.A økte ved dette fra 75,1% til 98,5%.

Det eksisterer kjøps-/salgsopsjoner mellom Schibsted og minoritetseierne (1,5%) i InfoJobs S.A. Schibsted har en kjøpsopsjon som kan utøves i perioden 31.12.2013- 31.12.2015. Minoritetsinteressene har en salgsopsjon som kan utnyttes i perioden 31.12.2011-31.12.2013. Minoritetsinteressene i InfoJobs S.A reduserte sin eierandel i april 2009 med 6,94% ved utøvelse av salgsopsjon. Anuntis Segundamano Holdings SL betalte EUR 34 mill. for aksjene.

Opsjonene skal utøves til verdier som følger av gjeldende avtaleverk, noe som normalt vil tilsvare en markedsverdi på utøvelsestidspunktet.

Innregnet forpliktelse er basert på beste estimat for fremtidig vederlag. Estimatene hensyntar prinsippene for verdifastsettelse i gjeldende avtaleverk. Estimatene hensyntar videre, i de tilfeller dette er relevant, ledelsens forventninger til fremtidig økonomisk utvikling lagt til grunn ved beregning av gjenvinnbart beløp i forbindelse med testing for verdifall.

Forpliktelsene knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner vurderes til nåverdi og det er resultatført en rentekostnad på ca kr 30 mill. i 2009 (ca kr 68 mill. i 2008 og ca kr 40 mill. i 2007).

Endring i forpliktelse, utover endring som følge av tilbakeholdt resultat knyttet til minoritetsinteressers eierandel og beregnet rentekostnad, innregnes som endring i goodwill.

Note 31: Felleskontrollert virksomhet

De vesentligste virksomheter som rapporteres som felleskontrollert er:

	Eierandel per 31. desember
Selskap	2009	2008		2007 Forretningskontor Segment		Virksomhet
20 Minutes France S.A.S	50%	50%	50% Paris		Internasjonal	Gratisavis
AS Arjakirjade Kirjastus	50%	50%		50% Tallinn	Internasjonal	Magasiner
AS SL Õhtuleht	50%	50%		50% Tallinn	Internasjonal	Avis
Car & Boat Media konsern	50%	50%	50% Paris		Internasjonal	Rubrikkannonser på internett
Editions Aixoises Multimedia S.A.S	50%	50%	50% Paris		Internasjonal	Rubrikkannonser på internett
Fellesdistribusjonen Østfold AS	-	50%		50% Fredrikstad	Norge	Distribusjon
Romerike Mediadistribusjon AS	34%	34%		34% Kjeller	Norge	Distribusjon
Express Post AS	50%	50%		50% Tallinn	Internasjonal	Distribusjon
Scanpix Sweden AB	-	-	-	Stockholm	Sverige	Billedbyrå
Willhaben Internet Service GmbH & Co KG	50%	50%		50% Wien	Internasjonal	Rubrikkannonser på internett

Fellesdistribusjonen Østfold AS ble solgt i 2009. I 4. kvartal 2007 ble Car & Boat Media konsern etablert ved fusjon av deler av den franske virksomheten til Schibsted Classified Media og den franske nettportalen for biler, Caradisiac. Scanpix Sweden AB ble solgt i løpet av 2007.

Følgende beløp inngår i konsernets resultatregnskap og balanse fra felleskontrollert virksomhet som er innregnet ved forholdsmessig konsolidering:

Driftsinntekter	2009 674	2008 672	2007 484
Driftskostnader	(625)	(641)	(500)
Driftsresultat før nedskrivning og andre inntekter og kostnader	49	31	(16)
Resultat før skatt	30	24	(17)

	2009	2008	2007
Langsiktige eiendeler	537	622	504
Kortsiktige eiendeler	396	505	351
Sum eiendeler	933	1 127	855
Langsiktig gjeld	127	240	198
Kortsiktig gjeld	279	422	295
Sum gjeld	406	662	493
Netto eiendeler	527	465	362

Note 32: Datterselskap

Følgende datterselskap var direkte og indirekte eid per 31.12.:

Virksomhetsområde Norge	Forretningskontor	2009	2008	2007
Media Norge ASA	Bergen	80,44%	100,00%	-
Aftenposten AS	Oslo	80,44%	100,00% 100,00%
Aftenposten Distribusjon AS	Oslo	80,44%	100,00% 100,00%
Aftenposten Multimedia AS *	Oslo	-	-	100,00%
Distribution Innovation AS	Oslo	48,26%	60,00%	60,00%
E24 Næringsliv AS	Oslo	88,26%	100,00% 100,00%
Eiendomsprofil AS	Bergen	35,69%	27,63%	26,16%
FINN Bil.no AS	Oslo	80,10%	62,00%	62,00%
FINN Eiendom.no AS	Oslo	69,99%	54,18%	51,29%
FINN Jobb.no AS	Oslo	80,10%	62,00%	62,00%
Finn Tech AS *	Oslo	-	-	62,00%
Finn Torget AS	Oslo	80,10%	62,00%	62,00%
Finn Reise AS	Oslo	80,10%	62,00%	62,00%
FINN.no AS	Oslo	80,10%	62,00%	62,00%
Turistinfo AS *	Oslo	-	62,00%	62,00%
Finn HC AS *	Oslo	-	62,00%	37,20%
Finn Foto Prosjekter AS (tidligere Finn Foto AS)	Oslo	80,10%	54,18%	51,29%
Vision Completed Baltic Osaühing	Tallin	-	-	51,29%
Finn Foto AS (tidligere Meglerassistenten AS)	Gjølme	80,10%	54,18%	-
Schibsted Søk AS	Oslo	80,10%		79,10% 100,00%
Sesam Media AS *	Oslo	-		79,10% 100,00%
Mediearkivet AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Mediearkivet.no AS	Oslo	-	100,00% 100,00%

Virksomhetsområde Norge	Forretningskontor	2009	2008	2007
Retriever Holding AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Retriever Norge AS	Oslo	-	100,00% 100,00%
Retriever Sverige AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Retriever Information AB	Stockholm	-	88,00%	88,00%
Mediehusene AS	Oslo	80,44%	100,00% 100,00%
Din Mat AS	Stavanger	67,49%	-	-
Fædrelandsvennen AS	Kristiansand	80,44%	-	-
Fædrelandsvennen Distribusjon AS	Kristiansand	80,44%	-	-
Radio Sør AS	Kristiansand	80,44%	-	-
Media AS	Kristiansand	80,44%	-	-
TV Sør AS	Kristiansand	80,44%	-	-
Lindesnes AS	Mandal	80,44%	-	-
Sørlandssamkjøringen AS	Mandal	49,88%	-	-
Søgne og Songdalen Budstikke AS	Søgne	46,35%	-	-

AS Farsund Aktiebogtrykkeri	Farsund	69,34%	-	-
Sør Distribusjon AS	Mandal	76,78%	-	-
Radio Lindesnes AS	Lindesnes	54,38%	-	-
Kristiansand Avis AS	Kristiansand	39,42%	-	-
Stavanger Aftenblad AS	Stavanger	80,44%	-	-
Aftenbladet Trykk AS	Sandnes	80,44%	-	-
Aftenbladet Distribusjon AS	Sandnes	80,44%	-	-
Aftenbladet Eiendom AS	Stavanger	80,44%	-	-
WoldCam AS	Stavanger	80,44%	-	-
Bergens Tidende AS	Bergen	80,44%	-	-
BT Respons AS	Bergen	80,44%	-	-
BTV AS	Bergen	80,44%	-	-
Bergensopplevelser AS	Bergen	80,44%	-	-
Avisprodukter AS	Bergen	80,44%	-	-
Mediatrykk AS	Bergen	80,44%	-	-
Åsaneposten AS	Bergen	80,44%	-	-
Vestnytt AS	Fjell	80,44%	-	-
Forlaget Strilen AS	Lindås	80,44%	-	-
Lokalavisene AS	Bergen	80,44%	-	-
Askøyværingen AS	Askøy	80,44%	-	-
Fanaposten AS	Bergen	80,44%	-	-
Bygdanytt AS	Bergen	80,44%	-	-
Bergens Ringen DA	Bergen	80,44%	-	-
Basefarm AS	Oslo	-	71,57%	71,57%
Basefarm AB	Stockholm	-	71,57%	71,57%
Harstad Tidende Gruppen AS	Harstad	-	-	78,94%
Bladet Tromsø AS	Tromsø	-	-	75,50%
Brønnøysund Avis AS	Brønnøysund	-	-	54,26%
Framtid i Nord AS	Nordreisa	-	-	78,05%
Harstad Tidende AS	Harstad	-	-	78,94%
HTG Distribusjon AS	Harstad	-	-	78,94%
HTG Multimedia AS	Harstad	-	-	77,82%
HTG Trykk AS	Harstad	-	-	78,94%
Nordlandsposten AS	Harstad	-	-	78,94%
Radio 10 BA	Harstad	-	-	78,94%
Troms Folkeblad AS	Finnsnes	-	-	78,94%
TV 10 Harstad AS	Harstad	-	-	78,94%
Schibsted Eiendom AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Akersgaten 55 AS	Oslo	-	-	100,00%
Sandakerveien 121 AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Stålfjæra 5 ANS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Schibsted Forlag AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Kartago Förlag AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Schibsted Förlag AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Schibsted Magasiner AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Verdens Gang AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%

Avisretur AS	Oslo	50,10%	50,10%	50,10%
Nettby Community AS	Oslo	70,00%	70,00%	60,00%
Radio VG AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
VG Multimedia AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Dine Penger AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%

Virksomhetsområde Norge	Forretningskontor	2009	2008	2007
Pengenedine AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Absolutt Fotball AS	Oslo 80,16%		-	-
European Media Ventures AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Gratisavisen avis1 AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Schibsted Movie AS (tidligere Metronome AS)	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Osloavisen AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Schibsted Finans AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Schibsted Interactive Studio AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Schibsted Multimedia AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Schibsted Print Media AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Schibsted Trykk AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Adwise Network AS (tidligere Sesam.no AS)	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Media Norge Salg AS	Oslo	64,35%	-	-

Virksomhetsområde Sverige	Forretningskontor	2009	2008	2007
E24 International AB	Stockholm	100,00%	100,00%	99,65%
Metronome Film & Television AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
C. Wikander Produktion AB *	Stockholm	-	-	100,00%
Cosmo Televisjon AS	Oslo	-	-	100,00%
Drivankaret AB	Stockholm	-	50,00%	50,00%
Dropout AS	Oslo	-	-	100,00%
Endemol Entertainment Produktion AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Filip Hammar Rättigheter AB *	Stockholm	-	-	100,00%
Filmlance International AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Fredrik Wikingsson Rättigheter AB *	Stockholm	-	-	100,00%
Friday TV AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Helikopter Digital Media AB *	Göteborg	-	-	100,00%
Intrige Televisjon AS	Oslo	-	100,00%	67,00%
Mekano Film & Television AB *	Stockholm	-	-	100,00%
Meteor Films OÜ	Tallinn	-	100,00% 100,00%
Meter Film & Television AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Metrix Interactive AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Metronome Digital Media AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Metronome Film & Television Oy	Helsingfors	-	100,00% 100,00%
Metronome Film A/S	København	-	100,00% 100,00%
Metronome International AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Metronome LLC	Los Angeles	-	100,00%	-
Metronome Productions A/S	København	-	100,00% 100,00%
Metronome Spartacus AB *	Stockholm	-	-	100,00%
Metronome Spartacus AS	Oslo	-	100,00% 100,00%
Mutter Media AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Peter Emanuel Falck Produktion AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Rocilla Script AB	Stockholm	-	100,00%	-
Rubicon Film AS	Oslo	-	100,00% 100,00%
Rubicon TV AS	Oslo	-	100,00% 100,00%
Spartacus TV production KB	Stockholm	-	-	67,00%
STO-CPH Produktion AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Studios A/S	København	-	100,00% 100,00%
Studios AS	Oslo	-	100,00% 100,00%
Studios Mekaniken AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
TV Spartacus AB *	Stockholm	-	-	100,00%
Tvålkoppen AB	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Premiärpaketet Lance AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Sandrew Metronome AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
AB Sandrew-Ateljéerna	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%

Filmfolket A/S*	Fredriksberg	-	100,00% 100,00%
Movie 24 AS	Oslo	-	100,00% 100,00%
Produktion S. Bauman AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Sandrew Film 86 KB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Sandrew Film 87 KB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Sandrew Film 97 KB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Sandrew Metronome Danmark A/S	København	100,00%	100,00% 100,00%
Sandrew Metronome Distribution Finland OY	Helsingfors	100,00%	100,00% 100,00%
Sandrew Metronome Distribution Sverige AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Sandrew Metronome International AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%

Virksomhetsområde Sverige	Forretningskontor	2009	2008	2007
Sandrew Metronome Norge AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Sandrew Metronome Video Danmark A/S*	København	-	100,00% 100,00%
Selskabet af 2/9 1999 ApS	København	100,00%	100,00% 100,00%
Scanpix Scandinavia AB	Stockholm	100,00%	88,23%	88,23%
OÜ Scanpix Baltics	Tartu	100,00%	94,00%	94,00%
Scanpix Norge AS	Oslo	50,10%	44,20%	44,20%
Schibsted Sverige AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Aftonbladet Allt Om AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Aftonbladet Gratistidningen AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Aftonbladet Hierta AB **	Stockholm	91,00%	100,00% 100,00%
Aftonbladet Kolportage AB	Stockholm	91,00%	100,00% 100,00%
Aftonbladet Kvällstidningen AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Aftonbladet Mediehusbolaget AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Aftonbladet Nya Medier AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Aftonbladet Produktion AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Aftonbladet Tillväxtmedier Annonsförsäljning AB	Stockholm	100,00%	100,00%	-
Aftonbladet Tillväxtteknik 2 AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Aftonbladet Tillväxtteknik AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Aftonbladet TV AB	Stockholm	-	-	100,00%
ASF Sverige AB *	Stockholm	-	-	99,90%
Bostadsmobilen AB	Stockholm	-	49,71%	99,41%
Destination Redaktionell Produktion AB	Stockholm	100,00%	81,00%	-
Destinationpunktse AB	Stockholm	90,05%		81,00% 100,00%
E24 Näringsliv HB	Stockholm	100,00%	99,65%	99,65%
Fastighets AB Tidningsfabriken*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Hard Hat AB	Stockholm	70,00%	-	-
HB Svenska Dagbladets AB & Co	Stockholm	99,41%	99,41%	99,41%
Hierta Affärsutveckling AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Hittapunktse AB	Stockholm	100,00%	100,00%	99,70%
Jobb 24 HB	Stockholm	94,03%	88,39%	99,71%
Kundkraft i Sverige AB	Stockholm	91,00%	-	-
Mediateam Bemanning AB	Stockholm	51,00%	51,00%	-
Mini Media Sweden AB	Stockholm	51,00%	51,00%	-
MinTur AB	Stockholm	99,41%	90,46%	90,46%
PriceSpy Media Ltd	Wellington	70,00%	-	-
Prisjakt.nu AB	Ängelholm	70,00%	70,00%	70,00%
Resdagboken AB Rörlig Bild Sverige AB (tidligere Schibsted Rörliga Bild AB)	Stockholm Stockholm	100,00% 100,00%	- 99,82%	- 99,82%
Schibsted Sök AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Schibsted Tillväxtmedier AB (tidligere Aftonbladet Tillväxtmedier AB)	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Skivklubben Alfa AB (tidligere Svenska Skivklubben Delfin AB)	Skara	46,41%	51,00%	51,00%
Svenska Dagbladet Annons AB	Stockholm	99,41%	99,41%	99,41%
Svenska Dagbladet Digitala Medier AB	Stockholm	99,41%	99,41%	99,41%
Svenska Dagbladet Distribution AB	Stockholm	99,41%	99,41%	99,41%
Svenska Dagbladet Executive Club AB	Stockholm	99,41%	99,41%	99,41%
Svenska Dagbladet Holding AB	Stockholm	99,41%	99,41%	99,41%
Svenska Dagbladet Venture AB	Stockholm	99,41%	99,41%	99,41%
Svenska Dagbladets AB	Stockholm	99,41%	99,41%	99,41%
TA Teleadress Holding AB*	Stockholm	-	100,00%	99,70%
Tasteline Sweden AB	Stockholm	100,00%	100,00%	93,84%
Teleadress Information AB	Kalmar	-	80,10%	99,70%
Tidningstryckarna Aftonbladet Svenska Dagbladet AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
Tidningstryckarna Holding Sweden AB*	Stockholm	-	100,00% 100,00%
TV.nu Sweden AB	Stockholm	51,00%	50,91%	50,91%
WebTraffic Norge AS	Oslo	100,00%	-	-
WebTraffic Sverige AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
SI Företagstjänster Holding AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
SI Företagstjänster AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Tesked AB	Varberg	92,04%	84,80%	84,80%
Mötesplatsen i Norden AB	Varberg	92,04%	84,80%	84,80%
Virksomhetsområde Internasjonal	Forretningskontor	2009	2008	2007
20 Min Holding AG	Zürich	100,00%	100,00% 100,00%
20 Min International B.V.	Rotterdam	100,00%	100,00% 100,00%
20 Minutos España S.A.	Madrid	100,00%	80,00%	80,00%

Virksomhetsområde Internasjonal	Forretningskontor	2009	2008	2007
Multiciudad SL	Madrid	88,00%	76,00%	-
Multiprensa Y M@s S.L.	Madrid	99,87%	80,00%	80,00%
20 Min Holding AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%
Regional Independent Newspapers North-West	Moskva	79,41%	66,67%	66,67%
20 Min Holding Germany GmbH (tidligere Ganymed GmbH)	Köln	100,00%	100,00% 100,00%
AS Eesti Meedia	Tartu	100,00%	100,00% 100,00%
AS Kroonpress	Tartu	99,90%	99,90%	99,71%
AS Postimees	Tallinn	100,00%	100,00% 100,00%
Postimees Online OÜ	Tallinn	100,00%	100,00% 100,00%
OÜ Meediasüsteemid	Tartu	100,00%	100,00% 100,00%
Soov Kirjastus OU	Tallinn	100,00%	100,00% 100,00%
AS Kanal 2	Tallinn	100,00%	100,00% 100,00%
Ühinenud Ajalahed AS	Tartu	66,00%	-	-
Valgamaalase Kirjastus OÜ (tidligere AS Litero)	Valga	66,00%	100,00%	95,10%
Pärnu Postimees OÜ	Pärnu	66,00%	100,00% 100,00%
Virumaa Teataja OÜ (tidligere AS Viru Press)	Rakvere	66,00%	53,13%	53,13%
Järva Teataja OÜ	Paide	66,00%	-	-
Sakala Kirjastus OÜ	Viljandi	66,00%	-	-
AS Schibsted Baltics	Tallinn	100,00%	100,00% 100,00%
UAB 15 Minuciu	Vilnius	100,00%	65,99%	65,99%
UAB Ekstra Žinios	Vilnius	98,88%	98,88%	65,98%
UAB Zurnalu Leidybos Grupe (ZLG)	Vilnius	100,00%	66,67%	66,67%
UAB Plius	Vilnius	100,00%	51,00%	51,00%
E24 France SAS	Paris	85,00%	84,75%	-
Schibsted Classified Media AS	Oslo	100,00%	100,00% 100,00%

Anuntis Chile S.A.	Santiago	76,22%	76,23%	76,23%
Anuntis Peru S.A.C	Lima	76,22%	76,23%	76,23%
Anuntis Segundamano Argentina Holdings S.A.	Buenos Aires	76,23%	76,23%	76,23%
Anuntis Segundamano Argentina S.A.	Buenos Aires	76,23%	76,23%	76,23%
Anuntis Segundamano Espana SL	Barcelona	76,23%	76,23%	76,23%
Anuntis Segundamano Holdings SL	Barcelona	100,00%	76,23%	76,23%
Anuntis Segundamano Trademark (Mexico) BV	Amsterdam	100,00%	76,23%	76,23%
Anuntis Venezuela S.A.	Caracas	72,65%	76,23%	76,23%
ASM Clasificados de Mexico SA de CV	Mexico	76,22%	76,23%	76,23%
Blocket AB	Stockholm	100,00%	100,00%	99,90%
Byt Bil Nordic AB	Stockholm	100,00%	100,00% 100,00%
Cerca e Trova SA	Lugano	-	-	100,00%
CustoJusto, Unipessoal Lda	Lisboa	100,00%	100,00%	-
Editoria Anuntis Segundamano Online do Brazil Ltda.	Rio de Janeiro	76,22%	76,23%	76,23%
Editora Balcão Ltda	Rio de Janeiro	99,89%	76,15%	76,15%
Editora Urbana Ltda	Bogotá	68,61%	68,61%	68,61%
Hebdo Mag Brazil Holdings B.V.	Amsterdam	100,00%	76,23%	76,23%
Hebdo Mag Brazil Holdings Ltda.	Rio de Janeiro	99,99%	76,23%	76,23%
InfoJobs S.A.	Barcelona	98,50%	70,56%	71,40%
InfoJobs Italia Srl	Milano	72,89%	-	-
Inmobolsa Factory SL	Barcelona	76,23%	38,88%	38,88%
IT competence Center S.L	Barcelona	76,23%	76,23%	76,23%
Kapaza Holding BV	Utrecht	100,00%	100,00%	-
Kapaza BV	Utrecht	100,00%	100,00%	-
Kapaza Belgium NV	Brüssel	100,00%	-	-
Schibsted Classified Media Hellas MEPE	Athen	100,00%	-	-
Schibsted Classified Media NV	Amsterdam	100,00%	76,23%	76,23%
Schibsted Classified Media (Switzerland) S.A.	Lugano	-	-	100,00%
Schibsted Classified Media Srl (tidligere Editoriale Secondamano S.R.L.)	Milano	-	100,00% 100,00%
Servicios de Geomarketing Immobiliario S.L.	Barcelona	76,23%	76,23%	76,23%
Subito.it Srl (tidligere SCM Italy Srl)	Milano	100,00%	100,00% 100,00%
Unimail S.A.*	Madrid	-	76,23%	76,23%
Schibsted AG	Berlin	100,00%	100,00% 100,00%
Schibsted Iberica SL	Madrid	100,00%	100,00% 100,00%
SFI Holding AS	Oslo	94,00%	88,60%	88,60%

* Fusjonert med andre selskap i konsernet.

**Aftonbladet Hierta AB var frem til 1. juli 2009 eiet av Schibsted og svensk LO. LO eide 50,1% av de stemmeberettigede aksjene gjennom preferanseaksjer med fast årlig avkastning (SEK 1,4 mill.). Schibsted eide 49,9% av de stemmeberettigede aksjene og hadde det industrielle og økonomiske eieransvaret for Aftonbladets utvikling.

Note 33: Tilleggsopplysninger til kontantstrømoppstilling

Renter og utbytter er inkludert i kontantstrømoppstillingen som følger:

	2009	2008	2007
I kontantstrøm fra driftsaktiviteter:
Betalte renter	(270)	(384)	(318)
Mottatte renter	32	81	47
Mottatte utbytter	38	111	71

I kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter:
Betalt utbytte (til majoritet)	-	(390)	(334)
Betalt utbytte (til minoritetsinteresser)	(43)	(136)	(88)

Schibsteds kontantstrømoppstilling viser netto utbetaling og innbetaling ved kjøp og salg av datterselskaper og andeler i felleskontrollert virksomhet.

Likviditetsvirkningen av kjøp fremkommer som følger:

	2009	2008	2007
Kontanter i kjøpte selskaper	167	6	7
Anskaffelseskost andre kortsiktige eiendeler	313	5	11
Anskaffelseskost langsiktige eiendeler	1 167	331	216
Samlet anskaffelseskost eiendeler	1 647	342	234
Egenkapital og overtatt gjeld	(989)	(87)	96
Brutto kjøpesum	658	255	330
Kontanter i kjøpte selskaper	(167)	(6)	(7)
Netto utbetaling ved kjøp av datterselskap	491	249	323

Likviditetsvirkningen av salg fremkommer som følger:

	2009	2008	2007
Kontanter i solgte selskaper	49	36	11
Balanseført verdi andre kortsiktige eiendeler	295	45	53
Balanseført verdi langsiktige eiendeler	563	12	358
Samlet balanseført verdi eiendeler	907	93	422
Egenkapital og overdratt gjeld	(475)	(118)	(131)
Gevinst (tap)	414	33	73
Brutto salgssum	846	8	364
Kontanter i solgte selskaper	(49)	(36)	(11)
Netto innbetaling ved salg av datterselskap	797	(28)	353

Note 34: Transaksjoner med nærstående parter

For ytelser til ledelsen, se note 11 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning.

For lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter, se note 20 Andre langsiktige eiendeler.

Verdens Gang AS har trykkeriavtaler med norske regionsaviser som i første halvår var tilknyttede selskaper for konsernet. Total kostnad under disse avtalene var kr 83 mill. i første halvår 2009.

Christian Ringnes, styremedlem, kontrollerer selskapet som leier ut kontorer til Schibsteds datterselskap Eesti Meedia i Tallinn.

Styreleder Ole Jacob Sunde og styremedlem Monica Caneman har ytet konsultenttjenester til Schibsted ASA via egne selskaper og er honorert særskilt for dette med henholdsvis kr 420 000 og kr 60 000.

schibsted asa resultatregnskap 1. januar -31. desember

(NOK mill.)	Note	2009	2008
Driftsinntekter	2	36	36

Lønnskostnader	3	(187)	(149)
Avskrivninger og amortiseringer	4	(4)	(3)
Andre driftskostnader	5	(91)	(137)

Driftsresultat		(246)	(253)

Finansinntekter	6	1 556	1 115
Finanskostnader	6	(243)	(115)
Finansielle poster		1 313	1 000

Ordinært resultat før skattekostnad		1 067	747

Skattekostnad	7	(98)	(122)

Årsresultat		969	625

schibsted asa balanse per 31. desember

(NOK mill.)	Note	2009	2008
EIENDELER
Lisenser	4	1	1
Utsatt skattefordel	7	38	21
Immaterielle eiendeler		39	22

Varige driftsmidler	4	8	8

Investeringer i datterselskap	8	4 181	2 217
Investeringer i tilknyttede selskaper	8	1 670	2 164
Investeringer i aksjer og andeler	8	143	2
Langsiktige fordringer		15	-
Finansielle anleggsmidler		6 009	4 383

Anleggsmidler		6 056	4 413

Fordringer	9	742	838
Bankinnskudd, kontanter og lignende	10	173	24
Omløpsmidler		915	862

Sum eiendeler		6 971	5 275

EGENKAPIT AL OG GJELD
Aksjekapital		108	69
Egne aksjer		(5)	(5)
Overkursfond		1 289	76
Innskutt annen egenkapital		116	112
Innskutt egenkapital		1 508	252

Annen egenkapital		3 253	2 439
Opptjent egenkapital		3 253	2 439
Egenkapital	12	4 761	2 691

Pensjonsforpliktelser	13	119	73
Avsetninger for forpliktelser		119	73

Kortsiktig gjeld	14	2 091	2 511

Sum egenkapital og gjeld		6 971	5 275

Ole Jacob Sunde Karl-Christian Agerup Monica Caneman Styrets leder

Oslo, 22. mars 2010 Styret i Schibsted ASA

Marie Ehrling Eva Lindqvist Christian Ringnes

Anne-Lise von der Fehr Gunnar Kagge Rolv Erik Ryssdal Konsernsjef

schibsted asa kontantstrømoppstilling 1. januar -31. desember

(NOK mill.)	2009	2008
KONTANTSTR ØM FRA DRI FTSAKTIVITETER
Ordinært resultat før skattekostnad	1 067	747
Betalte skatter	-	(9)
Avskrivninger og amortiseringer	4	3
Tilbakeført tildligere års nedskrivninger av aksjer	(170)	-
Nedskrivning aksjer	169	-
Gevinst ved salg av anleggsmidler	(31)	(183)
Aksjebasert avlønning	4	5
Konsernbidrag inntektsført som finansinntekt	(626)	(797)
Endring i kortsiktige fordringer	(73)	(15)
Endring i kortsiktig gjeld	296	3
Forskjell mellom pensjonskostnad og inn- og utbetalinger i pensjonsordninger	46	21
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter	686	(225)
KONTANTSTR ØM FRA INVESTERI NGSAKTIVITETER Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	(4)	(3)
Endring i langsiktige fordringer	(15)	-
Utbetalinger ved kjøp av aksjer	(1 473)	(688)
Innbetalinger ved salg av aksjer	141	450
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	(1 351)	(241)
KONTANTSTR ØM FRA FINANSIERI NGSAKTIVITETER
Innbetaling av ny kapital	1 226	-
Nedbetaling / opptak av kortsiktig rentebærende gjeld	(734)	837
Mottatt konsernbidrag (netto)	322	256
Betalt utbytte	-	(390)
Kjøp / salg av egne aksjer	-	(221)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	814	482
Netto økning i kontanter og kontantekvivalenter	149	16
Kontanter og kontantekvivalenter 01.01	24	8
Kontanter og kontantekvivalenter 31.12	173	24

Schibsted asa Noter til regnskapet

Alle beløp er i millioner kroner med mindre annet opplyses særskilt

Note 1: Regnskapsprinsipper

Selskapsregnskapet til Schibsted ASA er avlagt i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge.

Inntektsføring

Driftsinntekter inntektsføres når varen er levert eller tjenesten ytet.

Klassifisering

Eiendeler og gjeld knyttet til virksomhetens varekretsløp klassifiseres som henholdsvis omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld som ikke er knyttet til varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld dersom de er av kortsiktig art, normalt med forfall innen ett år. Aksjer og investeringer som ikke er til varig eie klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler klassifiseres som anleggsmidler og øvrig gjeld som langsiktig.

Aksjer

Aksjer vurderes etter kostmetoden og nedskrives dersom verdien i balansen overstiger gjenvinnbart beløp. Reversering av nedskrivning foretas hvis grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Mottatt konsernbidrag er inntektsført under finansinntekter under forutsetning av at mottatt konsernbidrag ikke representerer en tilbakebetaling av investert kapital. Konsernbidrag som representerer en tilbakebetaling av investert kapital regnskapsføres som redusert kostpris. Netto avgitt konsernbidrag (brutto konsernbidrag fratrukket tilhørende skatteeffekt) tillegges anskaffelseskost for investering i datterselskaper. Utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper er inntektsført under finansinntekter.

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger. Varige driftsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler nedskrives dersom verdien i balansen overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer eiendelen forventes å generere. Reversering av nedskrivning foretas dersom grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Leieavtaler

Leieavtaler klassifiseres som finansielle eller operasjonelle med basis i avtalenes reelle innhold. Dersom det vesentligste av de økonomiske rettigheter og forpliktelser knyttet til det underliggende leieobjektet overføres til Schibsted klassifiseres leieavtalen som finansiell. Driftsmidler i finansielle leieavtaler balanseføres og avskrives planmessig som varige driftsmidler. Avdragsdelen av leieforpliktelsen medtas i langsiktig rentebærende gjeld. Gjelden reduseres løpende med betalt leie fratrukket renteelementet i leien. Andre leieavtaler klassifiseres som operasjonelle, og årlig leasingavgift kostnadsføres som leiekostnad.

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes til dagskurs. Valutagevinster og -tap presenteres som Finansinntekter og Finanskostnader.

Kundefordringer

Kundefordringer vurderes til virkelig verdi hensyntatt forventede tap på fordringer.

Egne aksjer

Kjøpspris og salgsverdi for egne aksjer føres mot egenkapitalen.

Pensjonskostnader

Pensjonsforpliktelser knyttet til ytelsesplaner vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen, og beregnes på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, forventet fremtidig lønnsvekst og pensjonsregulering. Pensjonsmidler vurderes til markedsverdi. Netto pensjonsforpliktelse relatert til underfinansierte ordninger er klassifisert som avsetning for forpliktelser, mens netto pensjonsmidler relatert til overfinansierte ordninger er klassifisert som finansielle anleggsmidler. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, korrigert for virkninger av endring i estimater og pensjonsplaner, inngår i posten lønnskostnader. Endringer i pensjonsforpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplan resultatføres over opptjeningstiden eller resultatføres umiddelbart dersom endringen medfører umiddelbar endring i opptjente rettigheter.

Endringer i pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene resultatføres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av den akkumulerte virkning som overstiger 10 % av den største av pensjonsmidlene eller pensjonsforpliktelsene. For pensjonsplaner som regnskapsmessig er definert som tilskuddsplaner, regnskapsføres tilskuddet som periodens pensjonskostnad.

Aksjebasert avlønning

Virkelig verdi på tildelingstidspunktet for utstedte opsjoner til ansatte regnskapsføres som lønnskostnad over opptjeningsperioden. Arbeidsgiveravgift knyttet til tildelte opsjoner, beregnet av avvik mellom utøvelseskurs og markedskurs på aksjen på balansedagen periodiseres over opptjeningsperioden.

Omstillingskostnader

Kostnader knyttet til restrukturering og omstilling av virksomheten periodiseres i henhold til sammenstillingsprinsippet. Prinsippet innebærer at de kostnader som ikke er knyttet til senere perioders inntekter kostnadsføres når de er pådratt. Kostnader knyttet til restrukturering og omstilling anses som pådratt når plan for gjennomføring er vedtatt og kunngjort.

Skatter

Skattekostnad knyttes til det regnskapsmessige resultatet og består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse beregnes i henhold til gjeldsmetoden uten neddiskontering og beregnes for alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av eiendeler og forpliktelser, samt fremførbare underskudd. Utsatt skattefordel balanseføres kun når det forventes at skattefordelen kan realiseres gjennom tilstrekkelig skattepliktig inntekt skapt av forventet fremtidig inntjening.

Betingede utfall og usikre forpliktelser

Betingede utfall og usikre forpliktelser regnskapsføres dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør. Beste estimat av verdien av oppgjøret balanseføres under andre avsetninger for forpliktelser. Andre vesentlige forhold som ikke regnskapsføres omtales i note.

Utbytte

Utbytte for regnskapsåret basert på styrets forslag regnskapsføres som gjeld per 31.12.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømoppstilling omfatter kontanter, bankinnskudd og plasseringer med forfall innen tre måneder fra plasseringstidspunktet.

Note 2: driftsinntekter

Driftsinntekter består av:
	2009	2008
Salgsinntekter	36	36
Sum	36	36

Salgsinntekter består av konsulenthonorar og avgift for datterselskapers deltakelse i programmer for leder-og organisasjonsutvikling.

Note 3: Lønnskostnader og antall årsverk

Lønnskostnader består av:
	2009	2008
Lønnskostnader	105	94
Arbeidsgiveravgift	16	12
Pensjonskostnader (note 13)	61	30
Andre personalkostnader	1	8
Aksjebasert avlønning	4	5
Sum	187	149

Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 109 årsverk inklusive traineer. For nærmere opplysninger om godtgjørelse til revisor samt ytelser til ledende ansatte, herunder aksjebasert betaling, viser til note 11 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning i konsernregnskapet.

Note 4: Varige driftsmidler og lisenser

Anskaffelseskost 01.01.2009	Driftsløsøre, inventar og lignende 46	Lisenser 2
Tilgang	2	2
Avgang	(18)	-
Anskaffelseskost 31.12.2009	30	4
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer 01.01.2009	(38)	(1)
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer avgang	18	-
Årets avskrivninger og amortiseringer	(2)	(2)
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer 31.12.2009	(22)	(3)
Balanseført verdi 31.12.2009	8	1
Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær
Avskrivningsperiode	3 – 10 år	3 – 5 år

Årets avskrivninger og amortiseringer inkluderer avskrivning av påkostninger leide lokaler med kr 0,4 mill. Leie av ikke balanseførte driftsmidler er kostnadsført med kr 20 mill. og består i hovedsak av leide lokaler hvor gjenværende forpliktelse er 10 år.

Note 5: Andre driftskostnader

Andre driftskostnader består av:

	2009	2008
Lokalkostnader (note 4)	24	19
Kontor- og administrasjonskostnader	17	23
Honorarer	28	51
Reiser, møter og markedsføring	22	44
Sum	91	137

Note 6: Finansielle poster

Finansinntekter består av:

	2009	2008
Renteinntekter	9	1
Mottatt konsernbidrag	626	797
Utbytte fra datterselskaper	700	-
Utbytte fra tilknyttede selskaper	17	127
Utbytte fra andre selskaper	1	5
Tilbakeføring tidligere års nedskrivning av aksjer	170	-
Gevinst ved salg av aksjer	31	183
Andre finansinntekter	2	2
Sum	1 556	1 115

Tilbakeføring av tidligere års nedskrivning av aksjer i 2009 gjelder Schibsted Multimedia AS. Gevinst ved salg av aksjer i 2009 vedrører i sin helhet salget av Basefarm AS til Reiten & Co Capital Partners VII LP. Utbytte fra datterselskaper vedrører utbytte fra Media Norge ASA.

Finanskostnader består av:

	2009	2008
Rentekostnader	10	-
Rentekostnader konsernkontoordningen (note 10)	59	110
Rentekostnader til konsernselskap	-	2
Nedskrivning aksjer	169	-
Andre finanskostnader	5	3
Sum	243	115

Nedskrivning aksjer i 2009 gjelder Schibsted Movie AS, 20 Min Holding AS og Schibsted Trykk AS. Andre finanskostnader i 2009 og 2008 gjelder disagio.

Note 7: skatter

resultat og årets skattegrunnlag:

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig

	2009	2008
Ordinært resultat før skattekostnad	1 067	747
Permanente forskjeller	(718)	(309)
Endring i midlertidige forskjeller	61	17
Grunnlag betalbar skatt	410	455

Skattesats	28%	28%

Betalbar skatt og årets skattekostnad er beregnet som følger:

	2009	2008
Beregnet betalbar skatt	115	127
Beregnet skatt knyttet til kostnader ved emisjon	(26)	-
Betalbar skatt knyttet til avgitt konsernbidrag	(89)	(127)
Betalbar skatt	-	-

	2009	2008
Betalbar skatt på årets resultat	-	-
Endring netto utsatt skattefordel	(17)	(5)
Beregnet skatt knyttet til kostnader ved emisjon	26	-
Skatt knyttet til avgitt konsernbidrag	89	127
Skattekostnad	98	122

Netto utsatt skattefordel består av følgende:

	2009	2008
Skatteøkende (-reduserende) midlertidige forskjeller:
Varige driftsmidler	(2)	(2)
Pensjonsforpliktelser	(119)	(73)
Annen kortsiktig gjeld	(15)	-
Sum grunnlag utsatt skattefordel	(136)	(75)

Skattesats	28%	28%

Netto utsatt skatteforpliktelse (-fordel)	(38)	(21)

Note 8: Investeringer i aksjer

Aksjer i datterselskaper	Eierandel i % 31.12.09	Forretningskontor	Balanseført verdi
20 MIN Holding AS	100,00	Oslo	-

Schibsted Movie AS	100,00	Oslo	130
Osloavisen AS	100,00	Oslo	-
Schibsted Eiendom AS	100,00	Oslo	124
Schibsted Finans AS	100,00	Oslo	392
Schibsted Forlag AS	100,00	Oslo	46
Schibsted Multimedia AS	100,00	Oslo	1 098
Schibsted Print Media AS	100,00	Oslo	546
Schibsted Sverige AB	100,00	Stockholm	67
SFI Holding AS	70,00	Oslo	20
Verdens Gang AS	100,00	Oslo	25
Media Norge ASA	80,07	Bergen	1 733
Sum			4 181

Av avgitt konsernbidrag til døtre er kr 229 mill. (netto) tillagt balanseført verdi av aksjer i datterselskap.

	Eierandel i
Aksjer i tilknyttede selskaper	% 31.12.09	Forretningskontor	Balanseført verdi	Egenkapital	Årsresultat
Finn.no AS	39,87	Oslo	1 412	566	209
Schibsted Trykk AS	40,00	Oslo	257	510	26
Svanedamsveien 10 AS	25,00	Kristiansand	1	68	3
Sum			1 670
Andre aksjer
Scanpix Scandinavia AB	13,32	Stockholm	2
Polaris Media ASA	32,29	Trondheim	141
Stålfjæra ANS	1,00	Oslo	-
Sum			143

Eierandel er identisk med stemmeandel, med unntak for Polaris Media ASA hvor stemmeandelen er 7,1%.

Aftenposten AS, Fædrelandsvennen AS, Fædrelandsvennen Trykkeri AS, Stavanger Aftenblad ASA og Bergens Tidende AS ble i juni 2009 fusjonert inn i det nye selskapet Media Norge ASA. Transaksjonen er regnskapsmessig behandlet til kontinuitet.

For aksjer i Polaris Media ASA foreligger det kursnoteringer. Basert på siste omsetningskurs er verdi av aksjer i Polaris Media ASA kr 363 mill.

Basefarm AS ble i november 2009 solgt til Reiten & Co Capital Partners VII LP med en regnskapsmessig gevinst på kr 31 mill.

Schibsted ASA inngikk 11. juni 2009 en Total Return Swap (TRS) relatert til 25,2% av aksjene i Polaris Media ASA. Inngåelse av avtalen innebærer at Schibsted ASAs andel av stemmeberettigede aksjer i Polaris er redusert fra 32,3% til 7,1%, mens den økonomiske interessen fortsatt forblir hos Schibsted ASA. Inntil inngåelse av avtalen ble Schibsteds eierandel i Polaris regnskapsført som et tilknyttet selskap. Etter denne datoen er Schibsted ASAs gjenværende eierinteresse (inkludert aksjer eiet under TRS avtalen) regnskapsført som andre aksjer og andeler.

TRS-avtalen innebærer at Schibsted ASA har finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som representerer de rettigheter og plikter Schibsted har mot avtalemotparten. Eiendelene inngår i finansielle anleggsmidler med 110 millioner kroner, og forpliktelsene er inkludert i annen kortsiktig gjeld med kr 271 mill. Henviser til note 14 Kortsiktig gjeld.

Note 9: fordringer

Fordringer består av:

	2009	2008
Kortsiktige fordringer konsernselskaper	636	819
Andre fordringer	106	19
Sum	742	838

I andre fordringer inngår kr 91 mill. i fordring mot SEB Enskilda som relaterer seg til TRS avtalen for Polaris Media ASA.

Note 10: Bankinnskudd, kontanter og lignende

Av totalt innestående på kr 173 mill. er kr 8 mill. stillet som sikkerhet for handler på Nord Pool ASA.

Schibsted ASAs driftskonto inngår i Schibsteds konsernkontoordning i Danske Bank. Konsernkontosystemet er opprettet for å bidra til en optimal likviditetsstyring for Schibstedkonsernet. Schibsted ASA har pr. 31.12.2009 trukket kr 1.272 mill. på underkonto i konsernkonto-systemet, som administreres og disponeres av Schibsted Finans AS. Trekket er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen. For redegjørelse av finansiell markedsrisiko vises det til konsernregnskapets note 3 Finansiell risikostyring og note 23 Kontanter og kontantekvivalenter.

Note 11: eierstruktur

De 20 største aksjonærene pr. 31. desember 2009:

	Antall aksjer	Andel i %
Nye Blommenholm Industrier AS	29 158 589	27,00
Folketrygdfondet	7 062 543	6,54
JPMorgan Chase Bank	6 108 925	5,66
State Street Bank AN A/C (Omnibus D)	5 764 758	5,34
Bank of New York S/A Mellon	5 067 340	4,69
Schibsted ASA	4 660 641	4,32
NWT Media AS	2 962 619	2,74
Skandinaviska Enskilda Banken, Sverige	2 119 000	1,96
Orkla ASA	1 945 200	1,80
SHB Stockholm Clients	1 940 237	1,80
Clearstream Banking	1 563 575	1,45
State Street Bank AN A/C (Omnibus F)	1 115 654	1,03
Citibank N.A. London A/C	1 000 000	0,93
Bank of New York S/A Mellon	963 615	0,89
JPMorgan Chase Bank	956 804	0,89
Skandinaviska Enskilda Banken, Sverige	946 000	0,88
DnB Nor Bank ASA Egenhandelskonto	808 496	0,75
JPMBLSA	761 839	0,71
BNP Paribas Secs Service Paris	758 400	0,70
RBC Dexia Investor Service Trust	755 648	0,70
Sum 20 største aksjonærer	76 419 883	70,78

Aksjer eid av styret og konsernledelsen:	Antall aksjer
Karl-Christian Agerup	11 082
Monica Caneman	-
Marie Ehrling	-
Anne Lise von der Fehr	100
Gunnar Kagge	125
Eva Lindqvist	-
Christian Ringnes	135 200
Ole Jacob Sunde	161 244
Rolv Erik Ryssdal	7 165
Trond Berger	15 891
Sverre Munck	13 975
Cathrine Foss Stene	1 713
Gunnar Strömblad	7 657
Camilla Jarlsby	266
Terje Seljeseth	12 910
Didrik Munch	-
Torry Pedersen	520
Sum styret og konsernledelsen	367 848

Totalt utstedte aksjer i Schibsted ASA per 31.12.2009 er 108 003 615 og antall aksjonærer er 4 754. Utenlandsandelen er 44,6%. Schibsted ASA eier 4 700 141 egne aksjer inkludert 39 500 aksjer eiet av datterselskapet Bergens Tidende AS per 31.12.2009. Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å erverve egne aksjer begrenset til 6 925 000 aksjer (10 %). Fullmakten ble fornyet på generalforsamlingen 15. mai 2009 for perioden frem til ordinær generalforsamling i 2010. På generalforsamlingen 12. mai 2010 vil styret fremme forslag om at styret gis fornyet fullmakt til erverv og avhendelse av inntil 10 % av aksjekapitalen i Schibsted ASA i henhold til lov om allmennaksjeselskaper på de vilkår som fremgår av innkallingen til generalforsamlingen.

Note 12: egenkapital

Utviklingen i selskapets egenkapital i 2009 er som følger:

	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkursfond	Innskutt annen egenkapital Annen egenkapital		Sum
Egenkapital pr. 31.12.2008	69	(5)	76	112	2 439	2 691
Innbetaling av ny kapital	39	-	1 213	-	-	1 252
Aksjebasert avlønning	-	-	-	4	-	4
Årets resultat	-	-	-	-	969	969
Avsatt utbytte	-	-	-	-	(155)	(155)
Egenkapital pr. 31.12.2009	108	(5)	1 289	116	3 253	4 761

Schibsted ASAs aksjekapital består av 108 003 615 aksjer pålydende kr 1. Pålydende av egne aksjer er oppført på egen linje under innskutt egenkapital med negativt beløp.

I 2009 gjennomførte selskapet en emisjon og det ble tegnet 38 753 615 aksjer til kurs NOK 34.

Ingen aksjonærer kan eie eller på generalforsamling stemme for mer enn 30% av aksjene.

Note 13: pensjonsordninger

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Per 31.12.2009 hadde selskapets pensjonsordning 99 medlemmer. Det vises til konsernregnskapets note 26 for nærmere beskrivelse av pensjonsordningene og anvendte forutsetninger.

Beløp innregnet i resultatregnskapet er som følger:	2009	2008
Kostnad ved inneværende perioders pensjonsopptjening	18	16
Rentekostnader	9	6
Forventet avkastning på pensjonsmidler	(3)	(3)
Innregnede aktuarielle gevinster og tap	5	3
Kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening	26	4
Netto pensjonskostnad ytelsesplaner	55	26
Netto pensjonskostnad tilskuddsplaner	6	4
Netto pensjonskostnad	61	30

Beløp innregnet i balansen er som følger:	2009	2008
Nåverdi av sikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser	60	66
Verdi av pensjonsmidlene	(49)	(49)
Nåverdi (netto etter pensjonsmidler) av sikrede ytel sesbaserte pensjonsforpliktelser	11	17
Nåverdi av usikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser	162	108
Ikke resultatført virkning av estimatendringer	(54)	(52)
Balanseført netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse	119	73
Arbeidsgiveravgift inkludert i nåverdi av ytelsesbaserte
pensjonsforpliktelser	23	15
Utvikling balanseført netto ytelsesbaserte pensjons forpliktelse er som følger:	2009	2008
Per 1. januar	73	52
Netto pensjonskostnad	55	26
Inn- / utbetalt	(9)	(5)
Per 31. desember	119	73

Note 14: Kortsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld består av:	2009	2008
Leverandørgjeld	9	6
Betalbare skatter (note 7)	-	-
Skyldig offentlige avgifter	6	4
Avsatt utbytte	155	-
Gjeld til konsernselskap (konsernkonto-ordning) (note 10)	1 272	2 006
Kortsiktig gjeld til konsernselskaper	334	466
Finansiell forpliktelse knyttet til TRS avtaler (note 8)	271	-
Annen kortsiktig gjeld	44	29
Sum	2 091	2 511

Note 15: Garanti og sikkerhetsstillelser

	2009	2008
Garanti for lån og trekkrettigheter på vegne av konsern
selskaper	7 246	8 797
Andre garantier på vegne av konsernselskaper	300	257
Annet garantiansvar	16	9
Sum	7 562	9 063

Av garanti for lån og trekkrettigheter på kr 7,2 mrd. er kr 3,7 mrd. trukket på lånerammen ved utgangen av 2009. Kr 5,9 mrd. var trukket ved utgangen av 2008. Andre garantier på vegne av konsernselskaper vedrører garanti overfor Danske Bank for inntil kr 300 mill. for skattetrekksgarantier og andre garantier. Det er også stilt garanti for lån til ansatte i konsernet med kr 5 mill. samt udekkede pensjonsforpliktelser på kr 4 mill. For opplysninger om lån til ledende ansatte, vises til note 11 Lønnskostnader og aksjerbasert avlønning i konsernregnskapet.

Note 16: Hendelser etter balansedagen

Schibsted ASA solgte i 2010 sin andel i Schibsted Trykk AS til Media Norge ASA for kr 257 mill.

ERKLÆRING FRA STYRETS MEDLEMMER OG KONSERNSJEF

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2009, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står ovenfor.

Oslo, 22. mars 2010

Ole Jacob Sunde Karl-Christian Agerup Monica Caneman

Marie Ehrling Eva Lindqvist Christian Ringnes Anne-Lise von der Fehr Gunnar Kagge Rolv Erik Ryssdal

Konsernsjef

schibstedS HISTORIE

Christian Michael Schibsted

Han vokste opp under trange kår og ble tidlig foreldreløs. Han ble plassert på Christiania Opfostringsanstalt, som hadde et boktrykkeri og retten til å gi ut «Christiania Intelligenssedler». Her ble han utdannet som typograf og boktrykker. Med dette var grunnlaget for et stort mediekonsern skapt. Her er han sammen med sin hustru Thomasine Dorthea og sønnen Amandus, som senere ble en legendarisk redaktør og leder i Aftenposten.

2009

Media Norge etablert
Schibsted Sverige etablert

2006

Kjøp av utvalgte deler av Trader Classified Media
Etablering i Russland gjennom gratisavisen Moj rajon

2005

Ny visjon med europeisk ambisjon
E24 Näringsliv lansert

2003

Kjøp av Blocket AB

2002

Lansering av 20 Minutes i Frankrike

2001

Lansering av 20 Minutos i Spania

2000

Børsnotering av Scandinavian Online (SOL)

1991

Gratisaviskonseptet 20 Minutter lanseres > FINN.no etableres

1998

Kjøp av Svenska Dagbladet
Investering i Eesti Meedia Group

1996

Kjøp av Aftonbladet

1995

Kjøp av Metronome Film & Television
Ny visjon med skandinavisk ambisjon
Første investeringer innen Internett og nye medier
Første investeringer i Estland Kanal 2

1992

Notering på Oslo Børs
Første investeringer i tv og film

1989

Fra privat selskap til aksjeselskap og konsern

1966

Overtakelse av VG

1911

Aftenposten med «enerett» på Amundsens sydpolferd

1885

Aftenposten gis ut to ganger daglig

1860

Christiania Adresseblad/Aftenposten lanseres

1839

Chr. Schibsteds Forlag grunnlegges

Telefon: + 47 23 10 66 00 Faks: + 47 23 10 66 01 E-post: [email protected]

AI assistant

Vend Marketplaces ASA — Annual Report 2009

3738_rns_2010-04-19_47e0087b-eb54-4f2e-a0e5-7ab7da1a2522.pdf

Innhold

GODT RUSTET FOR FORTSETTELSEN

Av konsernsjef Rolv Erik Ryssdal

Vår rapportering er basert på dimensjonene i styringsstrukturen: Norge, Sverige og Internasjonal.

nøkkeltall

6000

vårt resultat

DEFINISJONER NØKKELTALL

Driftsmargin:

EBITDA margin

EBITA margin

EBIT margin

Fortjenestemargin

Egenkapitalandel

Resultat per aksje

Kontantstrøm per aksje

Vårt selskap

Virksomhet i 26 land:

konsernledelsen

vår visjon

vår strategi

Produktstrategi

Mediehusstrategi

Kompetanseutvikling

Schibsteds strategiske ben

Vårt år 2009

1. kvartal

2. kvartal

3. kvartal

4. kvartal

1. kvartal 2010

Virksomhetsbeskrivelse

Vår Medieverden

Norge

sverige

DaNMARK

finland Rubrikk, annet. 11 ansatte.

belgia Rubrikk. 14 ansatte.

virksomhetsområder

Norge

Media Norge

Sverige

Nøkkeltall

driftsresultat norge

Driftsinntekter og resultat (ebita)

driftsresultat sverige

Driftsinntekter og resultat (ebita)

driftsresultat internasjonal

Media Norge

Året som gikk

ambisjoner

driftsresultat

Driftsinntekter og resultat (ebita)

Året som gikk

Ambisjoner

driftsresultat

Året som gikk

Ambisjoner

driftsresultat

Året som gikk

Ambisjoner

driftsresultat

Året som gikk

Ambisjoner

driftsresultat

ÅRET SOM GIKK

AMBISJONER

driftsresultat

driftsinntekter og resultat

Schibsted VG sverige

(91,0 %)

Året som gikk

ambisjoner

driftsresultat

året som gikk

ambisjoner

driftsresultat

Vend Marketplaces ASA Annual Report 2009