TTS

ÅRSRAPPORT 2009

Marine Port and Logistics Energy

TTS GROUP ASA

KONSERNET

Finansielle hovedtall 6
Viktige hendelser 2009 8
Konsernsjefen 9

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

Historisk utvikling 13
Divisjon Marine 14
Divisjon Energy 18
Divisjon Port and Logistics 22
Tilbyr service "world wide" 26
10 års suksesshistorie i Kina 28
På lag med fremtiden 30

VIRKSOMHETSSTYRING

Aksjonærforhold 32
Eierstyring og selskapsledelse 34
Konsernledelsen 38
Styret i TTS Group ASA 40

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Styrets beretning 43

REGNSKAP OG NOTER

Konsern 51
TTS Group ASA 89

Revisors beretning 106
Erklæring 107

ORGANISASJON

Dette er TTS 108
Selskaper i TTS-gruppen 114

TTS Group ASA er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer utstyr til den maritime og olje & gass industrien. Fra 1. januar 2010 er virksomheten organisert i forretningsområdene Marine, Energy og Port and Logistics. TTS er blant verdens ledende leverandører innenfor sine markedssegmenter.

TTS er børsnotert og har en årlig omsetning på ca NOK 3.800 millioner. TTS Group har hovedkontor i Bergen og har ca 1.200 medarbeidere. Konsernet har operative enheter i Norge, Sverige, Tyskland, USA, Kina, Finland, Korea, Tsjekkia, Vietnam, Kanada, Singapore, Italia, Hellas og Mexico.

Marine

Utstyr til cruisebåter
Elektiske vinsjer
Lukedeksler
Hydrauliske vinsjer
Marinekraner
Daviter
Utstyr til megayacher
RoRo-utstyr
Sideportanlegg

Energy

Boreutstyr
Borepakker
Landrigger
Mud systemer
Offshore kraner
Offshore skipsutstyr
Offshore vinsjer
Bølgekompenserings-systemer

Port and Logistics

Tungløftsystemer
Cargohåndtering
Rådgiving
Containerterminaler
Havneutstyr
Skipslast- og transportsystemer
Verftsutstyr

4-11

KONSERNET

12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

32-41 VIRKSOMHETSSTYRING

42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

108-116 ORGANISASJON

TTS skal kontinuerlig skape lønnsomhet ved å være den foretrukne globale leverandør av håndteringsutstyr til den maritime og olje & gass industrien.

KONSERNLEDELSEN

Fra venstre: Lennart Svensson,

Ivar K. Hanson, Inge Gabrielsen,

Mette Henriksen, Johannes D. Neteland.

DITTO: LEIP SKAAR

4-11

KONSERNET

12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

32-41 VIRKSOMHETSSTYRING

42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

108-115 ORGANISASJON

Finansielle hovedtall

HOVEDTALL

	2009	2008	2007	2006	2005
RESULTAT - KONSERN (NOK 1.000)
Sum driftsinntekter	3 825 317	4 196 482	2 459 964	1 604 030	1 149 831
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA)	-84 265	145 459	167 767	107 061	73 966
Driftsresultat (EBIT)	-230 800	114 616	134 636	98 145	66 402
Resultat før skattekostnad	-311 942	36 819	97 568	84 492	56 297
Årsresultat	-248 482	36 392	79 041	60 481	40 239
BALANSE - KONSERN (NOK 1.000)
Anleggsmidler	1 550 755	1 508 802	1 215 577	460 996	429 629
Omløpsmidler	2 138 720	2 871 919	1 886 377	1 172 135	753 157
Sum eiendeler	3 689 475	4 380 721	3 101 954	1 633 130	1 182 786
Egenkapital	935 883	989 056	933 596	598 061	394 932
Langsiktig gjeld	452 876	532 297	588 878	196 635	77 279
Kortsiktig gjeld	2 300 715	2 825 808	1 579 479	838 434	710 574
Sum gjeld og egenkapital	3 689 475	4 380 721	3 101 954	1 633 130	1 182 786

NØKKELTALL

SOLIDITET
Egenkapitalandel (i prosent av totalkapitalen)	25,4 %	22,6 %	30,1 %	36,6 %	33,4 %
LØNNSOMHET
Driftsresultat før avkastning (EBITDA)	-2,2 %	3,5 %	6,8 %	6,7 %	6,4 %
Driftsresultat (EBIT)	-6,0 %	2,7 %	5,5 %	6,1 %	5,8 %
Resultatmargin (før skatt)	-8,2 %	0,9 %	4,0 %	5,3 %	4,9 %
Resultatmargin (etter skatt)	-6,5 %	0,9 %	3,2 %	3,8 %	3,5 %
RENTABILITET
EK-rentabilitet	-33,3 %	3,7 %	10,5 %	14,1 %	14,3 %
Totalkapital-rentabilitet	-6,3 %	2,6 %	4,3 %	5,5 %	5,0 %
AKSJER
Egenkapital pr. aksje	13,78	38,18	36,20	26,59	21,39
Fortjeneste pr. aksje	-5,72	1,41	3,40	2,92	2,19
Antall aksjer pr. 31.12.	67 908	25 908	25 738	22 493	20 116
Gjennomsnittlig antall aksjer	43 408	25 840	23 250	20 832	18 460
Pålydende verdi pr. 31.12.	0,50	0,50	0,50	0,50	0,50

Definisjoner

Fortjeneste pr. aksje: Resultat etter skatter dividert på gjennomsnittlig antall aksjer i regnskapsåret.

Egenkapitalrentabilitet: Resultat før skatt i prosent av egenkapital.

Totalkapitalrentabilitet: Driftsresultat i prosent av samlet kapital.

OMSETNING
Tall i MNOK

EBITDA
Tall i MNOK

ORDRERESERVE
Tall i MNOK

OMSETNING
2009

2008

ORDRERESERVE
2009

2008

DRY CARGO HANDLING

MNOK	2009	2008
Omsetning	1 216,0	1 239,6
EBITDA	41,7	85,0
Ordrereserve pr 31.12.	2 441,0	3 151,0

MARINE CRANES

MNOK	2009	2008
Omsetning	1 094,0	1 107,0
EBITDA	-97,7	41,8
Ordrereserve pr 31.12.	896,0	2 370,0

DECK MACHINERY

MNOK	2009	2008
Omsetning	372,0	447,8
EBITDA	17,7	22,3
Ordrereserve pr 31.12.	796,0	902,0

PORT AND MATERIAL HANDLING

MNOK	2009	2008
Omsetning	331,0	350,5
EBITDA	19,5	32,5
Ordrereserve pr 31.12.	242,0	326,0

DRILLING EQUIPMENT

MNOK	2009	2008
Omsetning	791	1 057.4
EBITDA	-52,3	-24,6
Ordrereserve pr 31.12.	134,0	1 410,0

4-11

12-31

32-41

42-107

108-115

KONSERNET

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

VIRKSOMHETSSTYRING

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ORGANISASJON

Hovedpunkter 2009

TTS fikk et driftsresultat før avskrivninger på minus 84,3 millioner kroner basert på en omsetning på 3.825 millioner kroner. I regnskapet er det foretatt nedskrivninger av goodwill på 100 millioner kroner som i tillegg til svak drift ga et resultat før skatt på minus 311,9 millioner kroner.

TTS har etter et år preget av konkurser for kunder og samarbeidspartnere, kanselleringer og svak ordretilgang likevel en ordrereserve på 4.510 millioner kroner.

TTS har tilpasset bemanningen i forhold til etterspørselssvikten i viktige markeder; i hovedsak gjennom reduksjon i bruk av innleid arbeidskraft. Organisasjonen er godt rustet til å delta i konkurransen om nye oppdrag.

TTS har endret organisasjonen for å øke graden av samhandling og sikre mer effektiv drift. Fra 1. januar 2010 er konsernet inndelt i de tre forretningsdivisjonene Marine, Energy og Port and Logistics.

TTS har tatt steget inn i nye markeder gjennom etableringer av kontorer i Singapore, Hellas og Mexico.

TTS har bygget opp kompetanse og et apparat for service og ettersalg som øker mulighetene for vesentlig større aktivitet og høyere kundetilfredshet i den mest lønnsomme delen av verdikjeden.

TTS gjennomførte i juli 2009 en kapitalutvidelse med 252 millioner kroner og reforhandlet selskapets obligasjonslån på 500 millioner kroner på gunstige vilkår. Samtidig utvidet selskapets hovedbankforbindelser sine kredittrammer med 200 millioner kroner.

JOHANNES NETELAND

KONSERNSJEF

TTS GROUP ASA

Vi står fortsatt på!

Å kalle en spade for en spade uttrykker at man sier tingene akkurat som de er. Så derfor: Resultatmessig ble 2009 et veldig dårlig år. Vi har realistiske forventninger til at inneværende år skal bli bedre enn fjoråret, og ser vi litt lengre frem skal vi igjen kunne levere gode resultater til våre eiere.

I fem års-perioden fra 2003 til og med 2007 kunne TTS fremvise kontinuerlig vekst i omsetning, driftsresultat og ordrereserve. I 2008 fikk vi, i hovedsak som følge av nedskriving i forhold til en enkelt kontrakt, et noe svakere driftsresultat enn i rekordåret 2007, men fortsatte fremgangen både med hensyn til omsetning og ordrereserve. I dette perspektivet ble 2009 et "annus horribilis", med negativ bunnlinje og svekket ordrereserve.

Reduksjonen i ordrereserven var ventet. I TTS konsernet hadde vi til utgangen av 2008 opparbeidet en ordrereserve på over åtte milliarder kroner. Ordrereserven var før årsskiftet nedjustert som følge av et stort antall kanselleringer i kjølvannet av finanskrisen høsten 2008. Ved begynnelsen av 2009 tok vi i tillegg høyde for ytterligere kanselleringer i størrelsesorden 500 millioner kroner. Samtidig fremholdt vi at markedet for våre hovedprodukter innen maritimt utstyr var på vei nedover, og at ordre-tilgangen derfor kom til å synke ytterligere. Dette skyldes delvis overkontrahering av skip over en lengre periode, men på grunn av den verdensomspennende økonomiske krisen ble nedgangen brattere og lengre enn man kunne ha forventet.

Det overordnede bildet ved inngangen til 2009 var likevel at TTS med basis i den rekordhøye ordrereserven ville ha mer enn nok med å få utført alle leveranser innenfor avtalte frister. Vi anså det på den bakgrunn som realistisk å kunne øke vår omsetning og oppnå et akseptabelt resultat. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Ingen er mer skuffet over det enn meg.

Forklaringen på at omsetningen i 2009 falt 9 prosent sammenlignet med 2008 er at det i praktisk talt samtlige divisjoner oppstod tidsmessige forskyvninger av planlagte prosjekter som følge av den økonomiske krisen. Vi har

derfor justert kapasiteten i forhold til dette, i første rekke ved mindre bruk av innleid arbeidskraft. Det positive er at trenden i kanselleringer av inngåtte kontrakter var sterkt fallende gjennom året. Mange prosjekter innenfor tradisjonell skipsbygging som ble satt på "vent" i 2009, er eller kommer til å bli tatt opp igjen. Imidlertid er det fortsatt mange prosjekter på vent innenfor offshoresegmentet.

Den viktigste enkeltforklaring på den markerte resultatnedgangen er imidlertid konkursen i det norske Ability Drilling ASA. Dette selskapet var en viktig kunde på energisektoren. Her har vi måttet tapsføre 72 millioner kroner på kundefordringer. I tillegg har vi nedskrevet goodwill knyttet til energisektoren med ca. 100 millioner kroner.

TTS har vært kritisk til deler av bobehandlingen etter konkursen og følger denne nøye for å sikre juridisk korrekt og rettferdig fordeling av midlene i boet til selskapets kreditorer, hvorav TTS er den nest største. Bostyrets heving av kontraktene for leveranser av landrigger og erstatningskravet i den forbindelse, savner etter vårt syn faktisk og rettslig grunnlag. TTS har på den bakgrunn reist sak mot Ability Drilling sine datterselskaper med krav om fastsettelsesdom for at hevingen av leveransekontraktene er ugyldig, samt krav om betaling av restoppgjør.

Saken er fortsatt ikke berammet i rettssystemet, men vi håper dette kan skje i løpet av høsten slik at den usikkerhet saken medfører for TTS vil falle bort i løpet av 2010.

Vi har endret organisasjonen for å øke graden av samhandling og sikre sterkere markedsorientering og mer effektiv drift i konsernet.

4-11

12-31

32-41

42-107

108-115

KONSERNET

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

VIRKSOMHETSSTYRING

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ORGANISASJON

I tillegg til Ability-konkursen er det også andre konkurser, blant annet ved Wadan-verftet i Tyskland, som har rammet TTS økonomisk og svekket vårt resultat. Dette illustrerer at vi som globalt konsern må leve med høyere risiko enn virksomheter som produserer og leverer innenfor avgrensede og oversiktlige markeder. Like fullt har den økonomiske "tsunami" som startet høsten 2008 også gitt oss erfaringer og lærdom som det er viktig å ta med oss i vårt videre arbeid.

En viktig konsekvens av den raske nedkjølingen av økonomien og derav kanselleringer og utsettelse av igangsatte prosjekter, er økt binding av arbeidskapital for TTS-konsernet. Innen Port og Marine-produktene er dette i ferd med å bedre seg, men ved årsskiftet var det fortsatt en betydelig kapitalbinding innenfor energi sektoren. Konsernet har satt i gang flere aktiviteter for å redusere balansen, men vi må nok forvente at arbeidskapitalen vil være relativt høy i 2010.

Fjorårets økonomiske resultater gir som påpekt ikke grunn til særlig glede. Likevel er det i konsernet utrettet mye for å sikre vår posisjon og gi TTS en bedre fremtid:

Vi har endret organisasjonen for å øke graden av samhandling og sikre sterkere markedsorientering og mer effektiv drift i konsernet. Fra 1. januar i år er vi helt operative i de tre forretningsområdene Marine, Energy og Port and Logistics. Denne organiseringen skal gi kostnadsfordeler, men først og fremst øke vår markedsmessige slagkraft.
Vi har refinansiert konsernet gjennom en vellykket kapitalutvidelse, reforhandlet vårt obligasjonslån til gunstige betingelser, samt at våre bankforbindelser har utvidet sine kredittrammer.
Vi har lagt en ambisiøs strategi for å utvikle potensialet på ettermarkedet, og fundamentet med en global tilstedeværelse for å støtte opp om veksten er nå lagt.
Vi har på tross av krisen lykkes med å bevare nøkkelkompetanse og har jobbet målrettet med utvikling av nye produkter og tjenester i hele organisasjonen.

Dermed er vi godt rustet med et bredt produktspekter når etterspørselen er tilbake innenfor våre tre definerte forretningsområder.

Vi har tatt skritt for å effektivisere og konsolidere virksomheten i etablerte markedsområder. I tillegg har vi tatt steget inn i nye markeder gjennom etableringer av kontorer i Singapore, Hellas og Mexico.

Markedsutsiktene er på kort sikt usikre og det vil sannsynligvis ta noe tid før ordretilgangen igjen blir tilfredsstillende. Men det er også klare tegn til bedring. Jeg sikter da først og fremst til Kina og flere andre land i Asia, som har vist imponerende evne til å stimulere økonomisk aktivitet. Det er godt nytt for TTS som har betydelig virksomhet i Kina.

Vi forventer at både divisjon Marine og divisjon Port and Logistics vil bidra positivt i 2010. I det korte bildet knytter det seg størst usikkerhet til hvordan markedet for våre produkter og tjenester til energisektoren kommer til å utvikle seg. De fundamentale betingelsene for investeringer i utstyr som kan øke tilgangen på både fossilt og fornybar energi er tilstede. Likevel tror vi at det kan gå 6–12 måneder før det forventede oppsvinget kommer.

I 2010 må vi derfor på noen områder måtte balansere hensynet til å opprettholde organisasjon og kompetanse til vi får ny oppsving i markedet, med helt nødvendig tilpasning av kostnadene til våre inntekter. Samtidig skal vi som alltid se etter muligheter for å styrke vår virksomhet og forretning. For om fjoråret resultatmessig ble skuffende er det likevel grunn til å understreke at vi innenfor våre markedsmessige nisjer har en sterk merkevare med en kompetent og innsatsvillig organisasjon som viktigste aktivum. Forutsetningene for å nå nye og høyere mål er med andre ord gode. Vi står fortsatt på!

Johannes D. Neteland

KONSERNSJEF

– Vi har på tross av krisen lykkes med å bevare nøkkelkompetanse og har jobbet målrettet med utvikling av nye produkter og tjenester.

FOTO: LEH MAGE
11

4-11
12-31
32-41
42-107
108-115
KONSERNET
VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
VIRKSOMHETSSYRING
ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
ORGANISASJON

VIRKSOMHETS-BESKRIVELSE

Historisk utvikling

ETABLERINGER

1966 TTS etableres.
1995 TTS noteres på Oslo Børs.
2001 TTS etablerer joint venture i Shanghai, Kina.
2002 TTS etablerer avdelingskontor i Pusan, Sør-Korea.
2005 TTS etablerer TTS Bohai, Dalian, Kina.
2005 TTS etablerer TTS Marine Inc. i Fort Lauderdale, USA.
2006 TTS etablerer TTS Marine s.r.l., Genova, Italia.
2006 TTS etablerer TTS Vietnam, Haiphong, Vietnam.
2007 TTS etablerer Sense Drill Fab AS, Norge.
2007 TTS etablerer Sense EDM Pte. Ltd., Singapore.
2007 TTS etablerer TTS Keyon Marine Equipment, Shanghai, Kina.
2008 TTS etablerer Jiangnan TTS, Kina.
2008 TTS etablerer TTS Marine Equipment (Dalian), Kina.
2009 TTS etablerer TTS Greece Ltd. Hellas.
2009 TTS etablerer TTS Mexico, Mexico.
2009 TTS etablerer TTS Singapore Pte. Ltd., Singapore.

KJØP/SALG

1996 TTS kjøper Mongstad Engineering AS i Bergen, Norge.
1997 TTS kjøper Norlift AS i Bergen, Norge.
2000 TTS kjøper Aktro AS i Molde, Norge.
2001 TTS selger TTS Construction AS i Bergen, Norge.
2001 TTS kjøper Hamworthy KSE AB, Dry Cargo divisjon.
2001 TTS kjøper Hydralift Marine, og selger TTS-Aktro AS.
2004 TTS kjøper 100 % av joint venture i Shanghai, Kina.
2004 TTS kjøper krandivisjonen til LMG, Lübeck, Tyskland.
2004 TTS kjøper Liftec, Tampere, Finland.
2005 TTS kjøper Navciv Engineering AB, Göteborg, Sverige.
2005 TTS kjøper Kocks GmbH, Bremen, Tyskland.
2007 TTS kjøper ICD Projects AS, Ålesund, Norge.
2007 TTS kjøper 100 % av joint venture i Korea.
2007 TTS kjøper Sense EDM AS, Kristiansand, Norge.
2007 TTS kjøper Sense MUD AS, Kristiansand, Norge.
2008 TTS kjøper Wellquip Holding AS, Kristiansand, Norge.

OMSETNING
MNDK

Port and Material Handling Equipment
Marine Equipment
Offshore and Drilling Equipment

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Divisjon Marine

Hekkrampe

Lukedeksel

Wire-luffed cargokran

Fortøynings-vinsj

Davit

IVAR K. HANSON

DIREKTØR

DIVISJON MARINE

ETTER ET ÅR PREGET AV betydelige utfordringer for hele den maritime industrien, har TTS valgt å samle ressursene innenfor dette virksomhetsområdet for å øke konkurransekraften i markedet. Divisjon Marine ledes fra Bergen i Norge, der divisjonen har flere lokasjoner. Divisjonen har også sterke forretningsenheter i Sverige, Tyskland og i Kina.

Ivar K. Hanson er direktør og leder for divisjon Marine. Han var tidligere direktør for divisjon Marine Cranes, som han ble leder for i 2004. Hanson er siviløkonom og maskiningeniør og har arbeidet i TTS i til sammen 15 år.

Våre ressurser er innrettet mot salg og gjennomføring av prosjekter. Med den nye organisasjonen skal vi bli flinkere til å ivareta kundenes totale behov for utstyrsleveranser og ikke minst service og vedlikehold av disse. En godt utviklet serviceorganisasjon skal gjøre kunden tilfreds med våre produkter gjennom hele deres levetid, og på den måten sørge for langvarige kundeforhold, sier Hanson.

På grunn av økende konkurranse vil det bli gjennomført et tverrgående prosjekt for å oppnå kostnadsforbedringer innen de fleste produktområder, både knyttet til eksterne innkjøp og til arbeidsprosesser og rutiner internt i divisjonen.

Vi må gjennomføre den nye organiseringen og hente ut de effektivitetsgevinstene denne skal gi uten å miste trykket i markedet. Samtidig må vi opprettholde innsatsen for å sikre likviditet gjennom god betalingsoppfølging. Finanskrisen er ikke avblåst for vårt vedkommende, understreker Ivar K. Hanson.

Virksomheten

Divisjon Marine er resultat av sammenslåing av de tidligere divisjonene Dry Cargo Handling, Deck Machinery, Services og den delen av divisjon Marine Cranes som har utviklet og levert kraner til skip.

Virksomheten er delt i fire forretningsområder: Deck Equipment; som omfatter dekksmaskineri, lukedeksler og cargokraner, Cargo Access; som omfatter RoRo-utstyr, sideporter og utstyr til cruiseskip og mega yatcher, Services og endelig joint venture-selskapene i Kina.

Ved inngangen til 2010 hadde divisjon Marine 681 medarbeidere, hvorav de fleste med ingeniørfaglig kompetanse. De ansatte fordeler seg geografisk med 117 i Norge, 89 i Sverige, 165 i Tyskland, 37 i Tsjekkia, 7 i Italia, 5 i Hellas, 11 i USA, 193 i Kina, 45 i Sør-Korea, 5 i Singapore og 7 i Vietnam. Joint Ventureselskapene i Kina har totalt 391 medarbeidere. Divisjonen vil om nødvendig foreta tilpasninger av bemanningen til ordresituasjonen i 2010.

TTS har med bakgrunn i behovet for å øke graden av samhandling og sikre mer effektiv drift, samlet konsernets virksomhet rettet mot maritim sektor i divisjon Marine. Målet er at TTS skal være den foretrukne globale leverandør av maritim utstyr og tjenester.

En godt utviklet service-organisasjon skal gjøre kunden tilfreds med våre produkter gjennom hele deres levetid.

POTTO: LEM MLAAR
15

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-116 ORGANISASJON

Med den nye organisasjonen skal vi bli flinkere til å ivareta kundenes totale behov for utstyrsleveranser og ikke minst service og vedlikehold av disse.

Produkter

Divisjon Marine er leverandør av design og engineering av utstyr for lasthåndtering og lastadkomst på skip. Produktutvikling skjer internt i hver forretningsenhet og på tvers av disse.

TTS er blant verdens ledende leverandører av lasthåndteringssystemer på skip; sideport-anlegg, RoRo-utstyr, lukedeksler og spesialutstyr til yatcher og cruiseskip. I kranmarkedet er TTS en av verdens største leverandører av slangehåndteringskraner og er også en betydelig leverandør av proviantkraner og lastekraner. TTS har også en sterk posisjon som leverandør av vinsjer og annet dekksmaskineri.

Vår viktigste produktutvikling i tiden som kommer vil være innenfor service og ettersalg. Her har vi en jobb å gjøre med å lage serviceprogrammer som er tilpasset kundenes behov for produkt- og beredskapsgarantier, og få disse introdusert og etablert i markedet, påpeker Ivar K. Hanson.

Markedsutsikter

Ved inngangen til 2010 var ordrereserven i divisjon Marine MNOK 3.758. TTS har vært forberedt på at det etter svært mange gode år i skipsbyggingsmarkedet ville komme en nedgang i kontrahering av nye skip. Ordreinngangen i 2009 var svak og det antas at markedet i hovedsak også vil være preget av liten etterspørsel i 2010 – for denne ventelig igjen tar seg opp i 2011.

Ordrereserven innenfor forretningsområdet Deek Equipment var god ved starten av 2010, men det er fortsatt en viss risiko for kanselleringer av ordrer både for luker og kraner. Markedet

for leveranser av utstyr til bulkskip viser tegn til bedring, og tilsvarende gjelder for utstyr til LNG-skip og tungloftsfartøyer. TTS forventer at omorganiseringen av virksomheten i Sør-Korea skal øke salget av utstyr til nybygg ved koreanske verft.

For forretningsområdet Cargo Access har TTS god ordrereserve både i 2010 og 2011, og det generelle inntrykket av kontraktsmassen er at prosjektene har betryggende finansiering. Det vil likevel fortsatt være en viss risiko for kanselleringer, men i mindre grad enn i 2009. Markedet for leveranser av serier med utstyr til like skip er avløst av færre og mer engineering-intensive prosjekter. Det ventes økende etterspørsel av utstyrsleveranser til RoRo-skip og cruiseskip. TTS kommer også til å styrke markedsføringen i forhold til den marine forsvarsindustrien.

Overkapasiteten i verftsindustrien globalt gjør det mer aktuelt for rederne å vurdere investeringer i nybygg. Prispresset gjør seg ikke i samme grad gjeldende for utstyrsleveranser. Dette dels fordi prisveksten på skipsutstyr ikke har vært like sterk som prisveksten på skip de siste to–tre årene, og dermed ikke blir like sterkt rammet av prispress i et svakere marked. Dels skyldes dette også at behovene her er mer spesialiserte og derved lettere å differensiere med hensyn til pris. Spesielt gjelder dette i Cargo Access segmentet og i mer spesialiserte kransegmenter, sier Ivar K. Hanson.

Markedet for service og ettersalg antas å øke for TTS de nærmeste årene som følge av den sterke tilveksten av nye skip over den siste fem års-perioden. – Mange har måttet utsette innkjøp av servicetjenester som følge av den økonomiske krisen. Behovene for å gjøre nødvendig vedlikehold vil derfor medføre økning i etterspørselen av deler og teknisk service, selv om markedet for våre produkter og tjenester overordnet er svakt. TTS har bygget opp et apparat for å håndtere service både på eget utstyr og andre leverandørs utstyr, og vi vil jobbe hardt for å øke vår andel i denne generelt meget lønnsomme delen av markedet, påpeker Hanson.

TTS er godt posisjonert i Kina som er i ferd med å bli verdens største skipsbyggingsnasjon. Markedet for leveranser av utstyr har som følge av myndighetenes effektive motkonjunktur-politikk vært mindre utsatt for svingninger enn i andre deler av verden, og veksten ventes å fortsette. Les mer om TTS i Kina på side 28.

Strategi

For divisjon Marine vil den viktigste oppgave være å øke innsatsen for å tydeliggjøre TTS-konsernets kompetanse og posisjon som leverandør av servicetjenester. Dette skal fortrinnsvis skje ved å forbedre distribusjonen av disse tjenestene gjennom etablering

KONSERNET 4-11

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 12-31

VIRKSOMHETSSTYRING 32-41

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 42-107

ORGANISASJON 108-115

Baug dører og rampe

leverert av TTS

på Viking Line's

"Viking Xprs"

av et effektivt servicenettverk. Det skal blant annet utvikles et program for å introdusere faste serviceavtaler til kundene.

I 2010 vil det også være viktig å organisere og styre den nye divisjonen med sikte på størst mulig grad av kostnadsforbedringer. Ledelsen vil blant annet ha sterkt fokus på fastlegging av prosedyrer for innkjøp til alle forretningsenheter som optimaliserer hensynene til pris og kvalitet for underleveranser, og som effektiviserer interne arbeidsrutiner.

TTS har over tid lykkes med å overføre kompetanse innen engineering og produksjon av maritimt utstyr fra Europa til Kina. Dette har vært avgjørende for å opprettholde konsernets konkur-

ransekraft i viktige markeder. Divisjon Marine vil vurdere ytterligere tiltak i denne retning som kan gi kostnadsforbedringer.

For TTS er det kritisk at divisjon Marine lykkes med å organisere et effektivt samarbeid om salg på tvers av forretningsenhetene. Det er ansatt en felles salgs- og markedsdirektør i divisjonen for å forsterke arbeidet med koordinering og styring av salgsarbeidet i divisjonen.

Vår overordnede strategiske målsetting er å gjenopprette god lønnsomhet i alle forretningsenheter og å klargjøre organisasjonen for ny vekst i våre markeder, sier Ivar K. Hanson.

Divisjon Energy

TTS har fra og med 2010 valgt å samle all virksomhet som retter seg mot energisektoren i divisjon Energy. TTS skal innenfor utvalgte nisjer tilby produkter og løsninger som anerkjennes som de beste i markedet.

TTS har samlet alle aktiviteter relatert til boring og offshore-utstyrshåndtering i Energy-divisjonen.

FOTO: LEIF HEALD

KONSERNET 4-11
VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 12-31
VIRKSOMHETSSTYRING 02-41
ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 42-107
ORGANISASJON 108-115

INGE GABRIELSEN

DIREKTØR

DIVISJON ENERGY

TTS GJORDE BOREUTSTYR til et eget forretningsområde gjennom oppkjøpet av Sense EDM i 2007. Samme år gjør opptok TTS virksomheten som leverandør av kraner til offshorektoren. Etterspørselen etter boreutstyr, offshorekraner og annet håndteringsutstyr til denne sektoren var svak i 2009, men med en relativt betydelig ordrereserve opprettholdt TTS likevel et høyt aktivitetsnivå. På kort sikt er dette de forretningsområdene i TTS-konsernet som har de største markedsmessige utfordringene. Samtidig vurderes inntekts- og lønnsomhetspotensialet å være betydelig når markedet for divisjonens produkter og tjenester tar seg opp igjen.

I 2009 fullførte TTS Sense leveransen av en komplett boreutstyrspakke til Jurong Shipyard i Singapore. Utstyrspakken inngår i verftets leveranse av en meget avansert jack up-rigg for boring og produksjon i Nordsjøen, og blir installert og testet i løpet av inneværende år. I 2010 blir det levert en tilsvarende utstyrspakke til Keppel FELS i Singapore.

TTS Sense i Kanada fullførte i 2009 leveransen av syv 150 tonns mobile landrigger til oljeserviceselskapet Weatherford. Markedet for landrigger har imidlertid vært sterkt påvirket av finanskrisen og svekkelsen av verdensøkonomien.

TTS har siden selskapet igjen ble leverandør av kraner til offshorektoren utviklet og introdusert et bredt sortiment av kraner til rigger og offshorefartøy, samt ankerhåndteringsvinsjer og annet håndteringsutstyr. TTS har med sin unike teknologi for bølgekompensering tatt en posisjon for håndtering av større laster på store havdyp. Divisjon Energy skal i 2010 levere sin første 250 tonns aktiv hivkompenserte offshorekran, og anser potensialet i dette markedet som betydelig.

Inge Gabrielsen er direktør og leder for divisjon Energy og er også administrerende direktør i TTS Sense AS. Han er sivilingeniør fra NTNU og var inntil desember i fjor driftsdirektør i TTS Sense. Han har tidligere arbeidet i Subsea 7 ASA og i flere Aker-selskaper.

TTS er gjennom TTS Sense i rettslig konflikt med bostyret etter konkursen i Ability Drilling. Selskapets oppfølging av denne saken er omtalt i Styrets årsberetning for 2009.

Virksomheten

Den nyopprettede divisjon Energy er resultat av sammenslåing av tidligere divisjon Drilling Equipment og den delen av divisjon Marine Cranes som har utviklet og levert kraner og vinsjer til rigger og offshorefartøy.

Divisjon Energy ledes fra Kristiansand i Norge. Virksomheten er delt i de to forretningsområdene Drilling og Offshore- &

Boreutstyr

Kontroll- og borekabin

Landrigg

Service

Offshorekran

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Subsea, hvorav førstnevnte ledes fra Kristiansand og sistnevnte fra Bergen.

Ved inngangen til 2010 hadde divisjon Energy 395 medarbeidere, hvorav 325 i Norge, 58 i Edmonton, Kanada, 11 i Singapore og 1 i Houston, USA. Bemanningen ble redusert i 2009, i første rekke ved reduksjon i bruk av innleid arbeidskraft.

Produkter

TTS designer, utvikler og leverer avansert utstyr for rigger offshore og onshore, og til fartøy som betjener offshoremarkedet. Produktene befinner seg innenfor hovedkategoriene boreutstyr, borepakker, landrigger, mud-systemer, offshorekraner, utstyr til offshorefartøy, offshorevinsjer og bølgekompenserende systemer. Utviklingen av utstyr skjer i nært samarbeid med divisjonens kunder med basis i overordnede mål for kvalitet, funksjonalitet, sikkerhet og produktivitet.

Innenfor begge våre to forretningsområder har TTS kompetanse og teknologi som gjør det mulig for kundene å få utviklet utstyr tilpasset sine behov. Vår største utfordring nå er å øke salget basert på det omfattende produktutvalget vi kan tilby, fremholder Inge Gabrielsen.

Markedsutsikter

Ved inngangen til 2010 var ordrereserven i divisjon Energy MNOK 510. TTS har vært forberedt på at det etter flere gode år kunne bli lavere etterspørsel både etter boreutstyr og offshorekraner og -vinsjer, og det raske omslaget i norsk og internasjonal økonomi har bidratt til å forsterke denne tendensen. Derfor var ordreinngangen i 2009 svak, og det antas at dette bildet i hovedsak vil være det samme i 2010 – før etterspørselen ventelig igjen tar seg opp i 2011.

På grunn av vesentlig lavere investeringstakt i nye prosjekter knyttet til leting og boring etter olje og gass orienterte TTS seg i 2009 mer mot behovene for oppgradering av installasjoner. Så langt har denne innsatsen resultert i noen mindre kontrakter, og bearbeidelsen av denne delen av markedet vil bli videreført.

TTS har en posisjon som leverandør av landrigger i ulike størrelser med kompakt design, lav vekt og avanserte løsninger for styring og automatisering, og som lett lar seg flytte fra brønn til brønn. Etter et år med meget lav etterspørsel er det tegn til bedring i dette markedet. Potensialet er størst i Mexico, Venezuela og Midt-Osten. På noe sikt vil også markedet for skifergass i USA bli et satsingsområde for leveranser av slike rigger som konstrueres spesielt for formålet.

Strategi

For divisjon Energy vil det være overordnet å unngå at den usikre markedssituasjonen for betydelige deler av produktsortimentet får negativ effekt i organisasjonen. Markedsbearbeidelsen blir på den bakgrunn konsentrert om nisjer og prosjekter som i mindre grad er påvirket av utviklingen i internasjonal økonomi og som kan iverksettes innenfor tidsmessig korte horisonter.

Divisjon Energy ønsker å ta en posisjon som leverandør av utstyr og teknologi for leting og utvinning av olje- og gassressurser i Brasil. I denne forbindelse etablerte TTS, i januar 2010, et eget selskap i landet.

Divisjon Energy er med bakgrunn i sine leveranser av komplette boreutstyrspakker og representasjon i Singapore godt posisjonert for ekspansjon i det asiatiske markedet. I tillegg er et eget selskap planlagt etablert i Kina i løpet av 2010. Med dette utgangspunktet er det et mål også å inngå strategisk samarbeid om leveranser av utstyr til petroleumsindustrien både i Kina og Sør-Korea.

Inntekts- og lønnsomhetspotensialet vurderes
å være betydelig når markedet for divisjonens produkter
og tjenester tar seg opp igjen.

21

Smart Rucker, helautomatisert rørhåndtering.

Divisjon Port and Logistics

For divisjon Port and Logistics blir hovedutfordringen i 2010 å skape synergier gjennom større grad av koordinering og samhandling på tvers i divisjonen.

Forventningene til omsetning og resultater er preget av nøktern optimisme.

Markedspotensialet for divisjonens logistikkløsninger i forbindelse med etablering av vindkraftverk vurderes som betydelig.

LENNART SVENSSON
DIREKTØR DIVISJON
PORT AND LOGISTICS

Divisjon Port and Logistics kommer i 2010 til å fokusere på salg av allerede utviklede produkter og løsninger.

FOTO: JJDF VELAR

KONSERNET 4-11
VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 12-31
VIRKSOMHETSSTYRING 02-41
ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 42-107
ORGANISASJON 108-115

TTS HAR OVER DE SENERE ÅR bygget opp terminal- og materialhåndteringsutstyr til et betydelig forretningsområde i konsernet. Fra og med 2010 er tidligere divisjon Port and Material Handling videreført som divisjon Port and Logistics. Den nye divisjonen bygges opp med flere felles funksjoner som skal ivareta behovet for større grad av samhandling på tvers av enhetene i Sverige, Norge og Finland.

De markedsmessige konsekvensene av finanskrisen har vært mindre dramatiske for virksomhetene som inngår i divisjon Port and Logistics enn for øvrige divisjoner i TTS. I sum oppnådde divisjonen i 2009 en akseptabel omsetning og resultat, men resultatutviklingen blant de tre enhetene var forskjellig i forhold til tidligere år.

Som følge av omorganiseringen i TTS blir det i divisjon Port and Logistics etablert flere administrative fellesfunksjoner som gjør divisjonen mindre avhengig av ressurser i øvrige divisjoner og i konsernselskapet. I divisjonen, som ledes fra Goteborg, er det gjort ansettelser av ledere for finans og marketing. Disse inngår i divisjonsledelsen sammen med lederne for de tre operative enhetene.

Lennart Svensson, som i 2008 ble direktør for divisjon Port and Material Handling, fortsetter som direktør for divisjon Port and Logistics. Han er utdannet maskiningenør og har ledet TTS Port Equipment AB i Goteborg siden starten i 2005. Han kom da fra stilling som markedsdirektør i TTS Ships Equipment AB, og har i det meste av sin karriere arbeidet med lasthåndtering på skip.

Virksomheten

Ved inngangen til 2010 hadde divisjon Port and Logistics 61 medarbeidere, hvorav de fleste med ingeniørfaglig kompetanse. De ansatte fordeler seg geografisk med 16 i Sverige, 18 i Norge og 27 i Finland. Det planlegges økning med totalt 11 personer i 2010.

I Sverige er kompetansen konsentrert om lasteutstyr for bruk i havner, i Norge om produksjonslinjer og utstyr for tungloft på verft og i annen industri, mens man i Finland har spesialisert seg på systemer og kjøretøy for transport av containere og lastekassetter.

For virksomheten knyttet til utvikling og leveranser av

havneutstyr vil aktivitetsnivået i 2010 være høyt. Dette skyldes blant annet at beslutninger om slike investeringer som var forventet tidlig i 2009 ble utsatt seks til ni måneder samt nye prosjekter som det ble gjort avtale om på tampen av fjoråret. Vi har god etterspørsel etter linkspan, som er spesialramper mellom skip og kai, og passasjergangbroer, mens markedet for utstyr til containerhavner er tregere, forteller Lennart Svensson.

Når det gjelder leveranser av utstyr for tungloft har ordretilgangen generelt vært god. TTS registrerte tidlig i 2009 nedgang i markedet av utstyr til nye verft, og har av den grunn endret fokus fra nye verft til reparasjonsverft. Her antas behovet for oppgradering av utstyr å bli stort i årene som kommer.

I Finland ble virksomheten i 2009 flyttet til en industripark i nærheten av flyplassen i Tampere, og produksjonskapasiteten er økt vesentlig. Ordretilgangen har generelt vært svak, men bedret seg mot slutten av fjoråret.

Produkter

TTS har en omfattende produktportefølje for lasthåndtering i havner som foruten linkspan og passasjergangbroer også omfatter automatiske fortøyningsanordninger og systemer for håndtering av containere og kassetter. Kassettene egner seg også for spesielle transportbehov i blant annet stål- og papirindustrien. Det er også utviklet en avansert transportvogn for dette formålet, kalt Durion, som både kan styres manuelt og fjernstyres. Durion fikk sitt markedsmessige gjennombrudd i 2009. TTS tilbyr dessuten et helhetlig robotisert transportsystem som kan benyttes både for håndtering av laster på RoRo-skip og i containerhavner. En løsning til ny containerhavn i Rotterdam er under utvikling med sikte på levering i 2013.

TTS har i en årrække vært leverandør av produksjonslinjer til verft og for systemer og løsninger som ivaretar behovet for tunge løft, både på verft og i annen industri.

TTS ser et betydelig marked i utvikling og salg av løsninger for logistikk i forbindelse med utplassering og etablering av vindkraftverk både på land og offshore, særlig som følge av at vindmollene stadig blir større. – TTS har vært engasjert i vindenergi

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Linkspans levert
i Hoek van Holland
til de nye Stena
Superferries

prosjekter i blant annet Tyskland. For vår del dreier det seg om å anvende kunnskap om blant annet tungloft og tilpasse våre produkter og løsninger på en måte som gir effektiv og sikkerhetsmessig forsvarlig forflytning av opp til 90 meter høye installasjoner, påpeker Lennart Svensson. Han anser markedet for logistikk i forbindelse med etablering av vindkraftverk for å være størst i Nord-Europa og Storbritannia, men ser også muligheter i USA. Divisjon Port and Logistics vil samarbeide med divisjon Energy om utvikling og markedsføring av logistikkløsninger for vindkraftverk offshore.

Markedsutsikter

Ved inngangen til 2010 var ordrereserven i divisjon Port and Logistics 242 millioner kroner, mot 325 millioner kroner året før.

Vi har nokterne forventninger til omsetning og resultater i 2010, og gjør for divisjonen som helhet ikke regning med vesentlige endringer i forhold til 2009. Fordelingen mellom selskapene kommer imidlertid til å bli noe annerledes, påpeker Svensson.

Divisjon Port and Logistics leverer størstedelen av sine produkter

TTS ser et betydelig marked i utvikling og salg av løsninger for logistikk i forbindelse med utplassering og etablering av vindkraftverk.

og tjenester til kunder i Europa, men har også betydelige leveranser til land i Asia.

Vi vil intensivere markedsføringen av våre produkter for lasthåndtering i havner til land rundt Middelhavet. Når det gjelder linkspan og passasjergangbroer vil ombygging av havneanlegg i Nord-Europa og Storbritannia for å håndtere en økende andel trafikk med RoRo-skip gi oss muligheter. Vi tror også Frankrike blir et interessant marked for utstyrsleveranser i forbindelse med terminalombygginger.

Brasil peker seg ut som et interessant marked for leveranser av tungloftsutstyr og produksjonslinjer som følge av at det her planlegges etablering av nye skipsverft. Både i Europa og i Asia anses markedet for tungloftsutstyr til reparasjonsverksted som betydelig.

Strategi

Divisjon Port and Logistics kommer i 2010 til å fokusere på salg av allerede utviklede produkter og løsninger til kunder både i etablerte og i nye markedsområder. Omorganiseringen i TTS innebærer større krav til divisjonen om intern samhandling med hensyn til markedsføring av produkter og tjenester. Det skal også bygges opp et felles apparat for alle enheter i divisjonen knyttet til service og ettersalg.

Forretningsutviklingen i divisjon Port and Logistics vil overordnet baseres på leveranser som ivaretar behovet for effektivitet ved størst mulig grad av automatiserte systemer, og miljøhensyn ved energibruk i hovedsak basert på elektrisitet.

På noen års sikt antar vi at konjunkturene vil ha endret seg på en måte som gir vesentlig større etterspørsel etter våre produkter og tjenester, kanskje spesielt for manuelle og automatiske containersystemer. I dette perspektivet blir våre viktigste utfordringer å bevare lønnsomheten, sikre kontinuerlig kompetanseutvikling og opprettholde et godt omdømme både med hensyn til produkter, pris og kvalitet. Det skal vi klare først og fremst gjennom samordning og styrking av markedsføringen av divisjonens tjenester, sier Lennart Svensson.

Automatisk fortøynings-system

Translifter og kassett-system

Multi-wheeler

Passasjer gangbro

Durion, transportvogn som kan fjernstyres eller styres manuelt

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Tilbyr service "world wide"

TTS bygger opp et verdensomspennende apparat for service og ettersalg. – Vi skal bli foretrukket som leverandør av servicetjenester basert på kompetanse og tilstedeværelse der kunden er, sier direktør og leder for dette forretningsområdet i divisjon Marine, Margrethe Hauge.

TTS HAR FRA OG MED 2010 etablert tre divisjoner med organisasjoner som ivaretar den totale verdiskapning innenfor de respektive virksomhetsområdene. Dermed har også hver divisjon kompetanse knyttet til service og ettersalg. Samtidig søker en å oppnå synergier på tvers av divisjonene for å optimalisere ressursbruken og forenkle kundekontakten.

Bygger opp globalt nettverk

Divisjon Marine er som global leverandør av marint utstyr den divisjonen som har størst kundegrunnlag og potensial for leveranser av servicetjenester. Selskapene som i dag utgjør TTS, solgte produkter under andre varemerker før de ble en del av konsernet. Dette kundegrunnlaget utgjør en viktig del av dagens servicemarked for TTS. Den enheten Margrethe Hauge leder har til sammen 200 medarbeidere fordelt i Norge, Sverige, Tyskland, Hellas, USA, Sør-Korea, Vietnam og Singapore, hvorav avdelingene i Hellas, Singapore og Bremerhaven, Tyskland kom til i 2009.

Vi har valgt å etablere oss på få, men velvalgte lokasjoner. Behovet for ytterligere service-representasjon vurderes løpende, og vi ser en økende etterspørsel i blant annet Midt-Østen, Brasil og Sør-Afrika. I disse og andre nye markeder vil vi vurdere om TTS skal etablere seg i egen regi eller om vi skal benytte lokale partnere. Behovene i hele konsernet legges til grunn for opprettelse av nye representasjoner. I Brasil vil det for eksempel være naturlig at divisjon Marine og divisjon Energy går sammen om å bygge opp virksomhet som inkluderer servicetjenester, sier Margrethe Hauge.

Kina er i følge Hauge et av de mest interessante markedene for service i divisjon Marine. – Veksten i dette markedet kommer til å bli formidabel de neste årene, og vi ønsker gjennom samarbeid med våre kinesiske joint venture-partnere å ta en del av denne veksten.

"One stop"-partner

TTS har de senere årene endret sin serviceorganisasjon. Fra å være en støttefunksjon i selskapet som i hovedsak baserte seg på et nettverk med lokale serviceagenter, har TTS tatt større eierskap til egen serviceoperasjon og bemanner denne opp med egne ingeniører og teknikere.

Bakgrunnen er en ambisjon om å ta tilbake service på eget utstyr, og å utvikle kompetansen slik at TTS blir "one stop" servicepartner for kunden.

Mindre konjunkturutsatt

Servicemarkedet er mindre utsatt for sykliske og konjunkturelle svingninger i skipsbyggingsmarkedet, og lønnsomheten på leveranser av deler og tekniske tjenester er normalt høyere enn på nytt utstyr. Derfor er det viktig å øke service-omsetningen, påpeker Hauge.

Innen marin sektor ga innsatsen knyttet til service og ettersalg i 2009 driftsinntekter på nivå med 2008. Markedet var svakt i bulk- og containersegmentet, mens omsetningen økte i andre segmenter. For inneværende år legges det opp til en vekst på 30 prosent, blant annet med bakgrunn i et antatt etterslep knyttet til nødvendig vedlikehold for skip som har ligget i opplag og som følge av større lokal tilstedeværelse for kunden. For TTS er det viktig å oppnå størst mulig grad av standardisering knyttet til innkjøp av deler og komponenter som benyttes i servicearbeidet.

Har høye ambisjoner

Vi anser det som realistisk å doble omsetningen innen service de neste tre til fem år, fremholder Margrethe Hauge. Strategien er både å styrke den geografisk tilstedeværelsen og å utvide servicetilbudet. - Det er viktig å lytte til kundens behov og å skreddersy serviceavtaler slik at kundene knyttes nærmere til TTS

TTS ser et betydelig potensial i markedet for ombygging og oppgradering av eksisterende utstyr. Ved avdelingen til divisjon Marine i Kristiansand er det blant annet etablert en egen avdeling for ombygging av kraner.

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON
AHC kran under testing på
TTS Marine Shanghai

10 års suksesshistorie i Kina

TTS har hatt Kina som satsingsområde i snart ti år. For verdiskapningen i konsernet har egne og joint venture-baserte selskaper i "Midtens rike" fått stadig større betydning. Kina høster beundring for effektiv håndtering av finanskrisen, og er i ferd med å passere Japan som verdens nest største økonomi. Både maritim industri og offshoresektoren er viktige satsingsområder for kineserne, og det nyter TTS godt av.

FOR TTS VAR DET OVERTAKELSEN av Dry Cargo Handling-divisjonen i Hamworthy KSE i 2001 som åpnet døren til Kina. Oppkjøpet medførte at TTS ble 50 prosent eier i joint venture-selskapet som nå heter TTS Hua Hai Ships Equipment i Shanghai. Partner er det kinesiske statsselskapet China State Shipbuilding Corporation (CSSC), som hadde valgt denne strategien for å få tilgang til teknologi som kan gjøre Kina verdensledende innen skipsbygging. Samme år ble kranselskapet som nå bærer navnet TTS Marine Shanghai etablert. Dette er et heleid datterselskap i TTS-konsernet.

TTS har i samarbeid med CSSC bygget opp TTS Hua Hai til et selskap med 58 ansatte. Virksomheten er konsentrert om engineering og salg av lukedeksler til verft i Kina. Innenfor denne nisjen har selskapet en markedsandel på nær 70 prosent. Omsetningen i 2009 var MNOK 873 og selskapets driftsresultat før avskrivninger ble MNOK 47. Ordrereserven ved ingangen til 2010 var MNOK 2.363. Madame He Pu har vært administrerende direktør i TTS Hua Hai siden 1998.

Kraner og dekksmaskineri i Dalian

De positive erfaringene fra samarbeidet i TTS Hua Hai førte til at TTS i 2005 inngikk avtale om 50 prosent joint venture med den kinesiske verftsgruppen Dalian Shipbuilding Industry Corporation (DSIC) om engineering, produksjon og salg av skipskraner til verft i Kina. TTS Bohai Machinery er vel etablert i moderne lokaler i Dalian og har 83 medarbeidere. Innenfor denne nisjen har selskapet fått en markedsandel i underkant av 25 prosent. Omsetningen i 2009 var MNOK 255 og selskapets driftsresultat før avskrivninger ble MNOK 6,6. Ordrereserven ved årsskiftet var ca 230 MNOK. Li Dali har vært administrerende direktør siden starten. Han er utdannet ved Harbin Shipbuilding Engineering College og hadde over 30 års erfaring fra Dalian New Shipyard før han begynte i selskapet.

TTS Bohai Machinery har suksessivt styrket produksjonskapasiteten. Selskapet vil årlig kunne levere ca 300 cargokraner og ca 100 slangehåndteringskraner.

I 2007 ble det startet en avdeling for produksjon av vinsjer og dekksmaskineri i Dalian. Året etter ble denne organisert som et heleid datterselskap av TTS; TTS Marine Equipment Dalian. Selskapet omsatte i 2009 for MNOK 48, og driftsresultat før avskrivninger ble MNOK 0. Ordrereserven ved ingangen til 2010 er inkludert i morselskapet i Bremen, men leveranser for det kinesiske markedet tilsier beskjeftigelse for selskapet godt inn i 2010. TTS Marine Equipment Dalian ledes av Göran Bertilson. Han er utdannet siviløkonom og begynte i TTS i 2008.

Bygger opp offshorekompetanse

Som følge av etableringen av TTS Bohai Machinery er fokus for virksomheten i TTS Marine Shanghai endret til å omfatte asiatiske skipsbyggingsmarkeder utenfor Kina, først og fremst Sør-Korea. TTS Marine Shanghai leverer cargokraner, slangehåndteringskraner, mindre service- og

29
```markdown

proviantkraner, samt daviter. Selskapet har investert i et nytt verkstedsbygg og har de siste årene utvidet virksomhetsområdet til også å omfatte offshorekraner. Selskapet har nå 144 ansatte. TTS Marine Shanghai har kapasitet til levere 250–300 standardkraner og flere store offshorekraner hvert år. Den første offshorekranen ble levert i 2009.

Omsetningen i 2009 var MNOK 213 og selskapets driftsresultat før avskrivninger var MNOK 13. Ordrereserven ved inngangen til 2010 var MNOK 212. Arne Knudsen har vært administrerende direktør i TTS Marine Shanghai siden 2002. Han er utdannet ingeniør og begynte i selskapet som teknisk sjef i 2000.

Eierskap i stålproduksjon

TTS ble i 2008 eier av halvparten av aksjene i produksjonselskapet TTS Keyon Marine Equipment, der private kinesiske investorer eier den andre halvparten. Bakgrunnen var behovet for større kontroll med leveranser av stålstrukturer til de øvrige virksomhetene. Bedriften ligger i Zhangjiagang nordøst for Shanghai. Selskapet, som i tillegg til 250 innleide har 189 ansatte, produserer stålstrukturer i en verkstedshall på 32.000 kvm. Dagens kapasitet på vel 30.000 tonn stål i året vil kunne trappes opp til 80.000 tonn.

Joint venture-selskapet TTS Hua Hai er eier av 40 prosent av aksjene i et produksjonselskap i Nantong som ligger nordvest for Shanghai. Jiangnan TTS Ships Equipment har 50 egne ansatte og produserer stålstrukturer til lukedeksler.

Skal satse mer på service

Samlet omsetning i selskaper i Kina som inngår i TTS-konsernet i 2009 var MNOK 1.476 og driftsresultat før avskrivninger ble MNOK 74.

Kina har hatt som mål å bli verdens største skipsbyggingsnasjon innen 2015. Dette målet ser ut til å kunne bli nådd allerede i 2012, sier direktør for divisjon Marine i TTS, Ivar K. Hanson. Han viser til at kinesiske rederier har overtatt kontrakter på bygging av rundt 100 skip som ble kansellert som følge av finanskrisen. – Denne oppbyggingen av kapasitet på transportsektoren gir TTS nye muligheter i Kina, ikke minst knyttet til service og ettersalg.
Vi har hatt en fantastisk utvikling i TTS Hua Hai og oppnådd en markedsposisjon vi skal jobbe hardt for å forsvarer. I markedene både for skipskraner og offshorekraner har vi klare vekstmuligheter. Og vi tror vi gjennom konstruktivt samarbeid med våre partnere kan bli en betydelig aktør i servicemarkedet.

Den overordnete strategi for divisjon Marine i Kina er å utvikle de virksomhetene selskapet er involvert i. Over tid er det bygget opp betydelig kompetanse knyttet til engineering. Denne innsatsen videreføres, blant annet ved at ansvaret for engineering av cargokraner overføres fra Tyskland til Kina. Divisjon Energy planlegger etablering av selskap i Kina i 2010.

TTS er vel forberedt til å fortsette den gode reisen i Kina, konkluderer Ivar K. Hanson.

På lag med fremtiden

TTS har i løpet av de siste tre årene teknologisk tatt steget opp i eliteserien hva angår utvikling og leveranser av utstyr til bruk ved leting og utvinning av olje og gass. Ikke minst har selskapets offshorekraner med aktiv hiv kompensering fått svært god mottakelse i markedet. TTS jobber også målrettet med konsepter for utplassering av vindmølleparker offshore.

V I SATSER MYE PÅ å kunne tilby funksjonelle løsninger både for dagens og morgendagens energiforsyning, sier Sven-Erik Hernes, direktør og leder for forretningsområdet Offshore Handling i divisjon Energy. Innenfor dette forretningsområdet har TTS sterke fagmiljøer i Ålesund og Bergen, som samarbeider nært med kundene om skreddersydde løsninger for ulike offshore-operasjoner.

Satset på teknologi fra TTS

Volstad Shipping i Ålesund fikk i september 2009 levert en 70 tonns kran med aktiv hiv kompensering fra TTS til sitt nye spesialfartøy for undervannsoperasjoner. GSP Prince skal de neste fem årene delta i undersøkelser av havbunnen i Svartehavet, og blir etter hvert også benyttet i forbindelse med legging av rørledninger for transport av olje og gass.

Operasjonene for den rumenske undervannsentreprenøren GSP foregår på vel 300 meters dyp og ned til 1.700 meter. Det kreves stor nøyaktighet og presisjon, og

det er derfor kritisk at bevegelser i fartøyet på overflaten ikke forstyrrer løftene som skal gjøres på havbunnen, sier teknisk sjef i Volstad Shipping, Jan Rogne.

Rederiet hadde ikke erfaring med aktiv hiv kompenserte kraner før man i 2006 kontraherte det første av to nye offshorefartøy. – Da var det lange leveringstider på det meste av utstyret vi trengte om bord. Men heldigvis kom TTS i begynnelsen av 2007 tilbake som leverandør av offshorekraner, og vi var kjappe med å bestille to identiske kraner med denne teknologien, forteller Rogne. Volstad får i år levert det andre subsea-fartøyet fra et verft i Vigo i Spania.

Offshorekraner for alle behov

TTS tilbyr en komplett serie med aktiv hiv kompenserte offshore-kraner; i størrelser fra 12,5 tonn til 400 tonn. Kranene kan operere på inntil 3.000 meters dyp og utjevne bevegelser fartøyet må påregnes å bli utsatt for i røffe farvann, som blant annet i Nordsjøen. TTS har også intro-

KONSERNET 4-11
VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 12-31
VIRKSOMHETSSTYRING 02-41
ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 42-107
ORGANISASJON 108-115

dusert en serie vinsjer med aktiv hiv kompensering som er utviklet spesielt for ankerhåndteringsfartøy. – Alle våre kraner og vinsjer blir skreddersydd for å møte våre kunders behov og kan leveres i flere konfigurasjoner, påpeker Hernes.

Fleksibel løsning for RUE

Rise Underwater Engineering (RUE) i Haugesund fikk i desember 2009 overlevert sitt nye og allsidige offshore-fartøy, Atlantis Dweller. Skipet er utstyrt med en spesial-designet 60 tonns kran med 10 tonns hjelpevinsj fra TTS, der begge vinsjer er aktiv hiv kompensert.

MPSV Atlantis Dweller er et relativt lite fartøy med lengde 70 meter og vel 16 meter i bredden. – Kranen er plassert midtskips i akterkant av overbygget for å rekke over hele dekket, samt betjene begge hangarer babord og styrbord. I tillegg til hovedvinsjen er kranen også utstyrt med hjelpevinsj som gjør løft på inntil 10 tonn. Både hoved- og hjelpevinsj har aktiv hiv kompensering. Dermed har vi full fleksibilitet i utførelsen av arbeidsoperasjoner som tidvis krever ekstrem presisjon, forteller operasjons-sjef Arvid Bertelsen.

Dette er ikke den eneste finessen med kranen på Atlantis Dweller. Her er også alt maskineri og hydraulikk er plassert under dekk. – Vi ba om dette for å få vekt og tyngdepunkt så lavt som mulig på skipet, men også for å gi utstyret mest mulig beskyttelse. I det farvannet fartøyet nå opererer utgjør både sand og salt en trussel for funksjonsdyktigheten. Derfor er det viktig å ha de følsomme delene av utstyret borte fra dekk.

I tillegg til kranen med aktiv hiv kompensering har TTS også levert en ordinær servicekran til skipet som gjør løft på inntil 10 tonn.

Fjerndiagnostikk på web

Før Atlantis Dweller satte kurs mot Nigeria for sitt første dykke- og ROV-oppdrag ble alt teknisk utstyr om bord grundig testet. – Skulle det oppstå problemer med driften av det aktiv hivkompenserte systemet vet vi at hjelpen aldri er langt unna. Det web-baserte systemet for fjern-diagnostikk innebærer at spesialistene i TTS i Ålesund kan logge seg på programmet som styrer kranen og foreta feilsøk og rettelser i software for hydraulikk og styringssystem – uansett hvor fartøyet befinner seg i verden. Det gir en fantastisk trygghet mot kostbare driftsavbrudd, påpeker Bertelsen. TTS skal i år levere identisk kran til søsterskipet til Atlantis Dweller som er under bygging.

60 tonns AHC offshore kran
på MPSV Atlantis Dweller.

Anvendelig teknologi

I tillegg til leveranser av kraner og vinsjer med aktiv hiv kompensering har TTS også utviklet løsninger med den samme teknologien til arbeidsplattformer på båter, og til landganger mellom flytende skip og faste installasjoner offshore. I 2009 fikk PGS levert et hiv kompensert helikopterdekk til et av sine seismikkskip.

Teknologi til vindmølleparker offshore

Vindmølleparker offshore er også et interessant forretningsområde for TTS. – Vår ambisjon er verken å produsere understell, søyler eller møller, men å bistå med teknologi som medfører at disse får en sikker og effektiv utplassering på bestemmelsesstedet, samt at tilkomsten både for folk og utstyr i forbindelse med drift og vedlikehold blir hensiktsmessig. Vår kompetanse innen aktiv hiv kompensering kombinert med den kompetansen TTS har på løft av særlig tunge installasjoner gjør oss egnet som samarbeidspartner for vindmølleindustrien, fremholder Sven-Erik Hernes.

Han opplyser at TTS samarbeider med den norske vindmølleentreprenøren NorWind om systemer for håndtering, plassering og festing av vindmøller fra spesialfartøy. – Prosjektet er ennå i sin begynnelse. Men vi ser betydelige muligheter i dette markedet, ikke minst i Tyskland, Danmark og Skottland – land som alle satser offensivt på å styrke energiforsyningen med vindenergi.

4-11

12-31

32-41

42-107

108-115

KONSERNET

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

VIRKSOMHETSSTYRING

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ORGANISASJON

Aksjonærforhold

KURSUTVIKLING

TTS Group ASA gjennomførte i mars 1995 en offentlig emisjon og ble 3. mai 1995 notert på SMB-listen ved Oslo Børs.

Dato		Kurs
Tegningskursen ved emisjonen	NOK	23,00
Åpningskurs 03.05.95	NOK	26,50
31.12.95	NOK	25,24
31.12.96	NOK	29,26
31.12.97	NOK	29,26
31.12.98	NOK	10,97
31.12.99	NOK	10,24
31.12.00	NOK	17,92
31.12.01	NOK	12,44
31.12.02	NOK	5,67
31.12.03	NOK	7,56
31.12.04	NOK	14,13
31.12.05	NOK	23,43
31.12.06	NOK	52,9
31.12.07	NOK	73,32
31.12.08	NOK	12,47
31.12.09	NOK	5,70

(Aksjekursen er justert for aksjesplitt 1:2 i april 1996.)

I tidsrommet 01.01.09 – 27.04.10. har det vært følgende handel i TTS aksjen:

	01.01.09	27.04.10
Antall aksjonærer	1 384	1 785
Utenlandske (beh.)	28,0 %	10,34 %
	01.01.09 – 27.04.10	Gj.snitt pr. handledag
Antall handler	9 327	37
Verdi (1000 NOK)	269 805	818
Antall akjser ('000)	38 851	118
Gj.snitt kurs	6,90

INFORMASJON

TTS legger vekt på at eierne, aksjemarkedet og allmennheten skal gis grunnlag for best mulig forståelse av konsernets virksomhet. Relevant informasjon vil bli formidlet som børs- og pressemeldinger. Den faste økonomiske rapportering består av årsberetning og kvartalsrapportering. I tillegg holdes jevnlig kontakt med finansanalytikerne.

Selskapets finanskalender er som følger:

4. kvartal 2009/foreløpig årsresultat 2009	26. februar
1. kvartal 2010	12. mai
2. kvartal 2010	19. august
3. kvartal 2010	4. november
Ordinær generalforsamling	3. juni

Ordinær generalforsamling vil bli avholdt i selskapets lokaler i Bergen.

KONSERNET 4-11

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 12-31

VIRKSOMHETSSTYRING 32-41

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 42-107

ORGANISASJON 108-115

UTVIKLING I AKSJEKAPITAL

Tidspunkt	Type transaksjon	Aksjekapital etter endring	Antall aksjer	Pålydende i NOK
03.05.95	Offentlig emisjon	1 911 000	1 911 000	1,00
19.04.96	Aksjesplitt	1 911 000	3 822 000	0,50
20.05.96	Rettet emisjon	2 101 000	4 202 000	0,50
10.12.96	Rettet emisjon	2 146 130	4 292 260	0,50
10.01.97	Rettet emisjon	2 223 879	4 447 758	0,50
16.01.97	Rettet emisjon	2 348 149	4 696 298	0,50
23.04.97	Rettet emisjon	2 578 149	5 146 298	0,50
26.05.98	Rettet emisjon	2 680 649	5 361 298	0,50
04.10.99	Rettet emisjon	2 930 649	5 861 298	0,50
17.04 00	Rettet emisjon	3 220 649	6 441 298	0,50
26.04.00	Rettet emisjon	3 436 681	6 873 362	0,50
10.05.01	Rettet emisjon	3 494 181	6 988 362	0,50
18.01.02	Rettet emisjon	3 851 323,5	7 702 647	0,50
28.02.02	Rettet emisjon	7 422 752	14 845 504	0,50
15.10.04	Rettet emisjon	8 157 552	16 315 104	0,50
14.02.05	Rettet emisjon	8 857 552	17 715 104	0,50
22.02.05	Rettet emisjon	8 970 552	17 941 104	0,50
31.03.05	Rettet emisjon	9 026 802	18 053 604	0,50
04.07.05	Rettet emisjon	9 101 802	18 203 604	0,50
12.09.05	Rettet emisjon	10 001 802	20 003 604	0,50
30.09.05	Rettet emisjon	10 058 052	20 116 104	0,50
30.05.06	Rettet emisjon	10 133 052	20 266 104	0,50
11.09.06	Rettet emisjon	10 226 802	20 453 604	0,50
12.12.06	Rettet emisjon	11 246 452	22 492 904	0,50
25.05.07	Rettet emisjon	11 624 838,5	23 249 677	0,50
29.05.07	Rettet emisjon	11 681 088,5	23 362 177	0,50
19.11.07	Rettet emisjon	12 781 088,5	25 562 177	0,50
21.12.07	Rettet emisjon	12 869 139,5	25 738 279	0,50
28.05.08	Rettet emisjon	12 954 139,5	25 908 279	0,50
30.07.09	Fortrinnsrettet emisjon	33 954 139,5	67 908 279	0,50

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Eierstyring og selskapsledelse

TTS Group ASA (TTS) anvender den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, datert 21. oktober 2009, som retningslinjer for sitt arbeid. Følgende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er vedtatt i styret til TTS Group ASA:

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Hensikten med TTS sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er å klargjøre rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Prinsippene inngår i selskapets årsrapport. "The Spirit of TTS" er å finne på selskapets hjemmeside; www.ttsgroup.com. Heftet beskriver 1) Visjon og Strategi 2) Bedriftskultur og verdigrunlag 3) Ledelse og 4) Etiske retningslinjer.

Som et globalt konsern med aktiviteter i 15 land er det kontinuerlig fokus på våre kjerneverdier og vår bedriftskultur. Gjennom en prosess som har involvert samtlige selskaper og divisjoner har vi diskutert og etablert vårt verdigrunlag, som er: integritet, åpenhet, lojalitet og initiativ. Kjerneverdiene skal prege TTS sin virksomhet slik at disse bidrar til samarbeid og fremgang for alle i gruppen.

2. Virksomhet

TTS Group ASA sine vedtekter er å finne på selskapets hjemmeside. I § 3 er virksomhetens formål definert:

Selskapets formål er å engasjere seg i industriell virksomhet knyttet til skipsbygging, olje- og gassutvinning og havnevirksomhet, inkludert hva som kan knyttes til dette og deltakelse i eller oppkjøp av andre forretningsenheter.

Konsernets mål og hovedstrategier omtales på konsernets nettsider; www.ttsgroup.com.

3. Selskapskapital og utbytte

EGENKAPITAL

Totalkapitalen pr. 31. desember 2009 var MNOK 3.689 med en egenkapital på MNOK 936, tilsvarende en egenkapitalandel på 25,4 prosent. Selskapets behov for soliditet vurderes til enhver tid i lys av selskapets mål, strategi og risikoprofil.

TTS har et usikret obligasjonslån hvor krav til covenants er MNOK 550 i egenkapital og mer en 22,5 prosents egenkapitalandel, hvor egenkapitalandelen er retningsgivende for minimum egenkapital.

AKSJONÆRPOLITIKK

Det er TTS sin målsetting at aksjonærene over tid skal oppnå en konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets virksomhet. Basert på vekststrategien til TTS bør aksjonærenes avkastning bli realisert gjennom en økning i verdien av aksjene i kombinasjon med utbytte når forholdene tilsier dette. Vekst i form av oppkjøp vil bli gjennomført ved bruk av en balansert finansiering bestående av egenkapital og lån.

Generalforsamlingen fastetter det årlige utbyttet, basert på forslag fra styret.

Styret i TTS Group ASA foreslår til ordinær generalforsamling 3. juni 2010 at det ikke utdeles utbytte for regnskapsåret 2009.

STRATEGI FOR VEKST

TTS har siden 1996 gjennomført fjorten vellykkede oppkjøp og har etablert en sterk posisjon innen sine segmenter av markedet for håndteringsutstyr. Dette medførte en betydelig vekst og omsetningen har økt fra ca. MNOK 260 i 1997 til ca. MNOK 4.200 i 2008. I 2009 har TTS redusert omsetningen til 3.800 MNOK.

De globale markeder og konjunkturer har utviklet seg negativt det siste året. Den internasjonale offshore- og skipsbyggingsindustrien har opplevd et vanskelig år noe som også har rammet TTS. Markedsforholdene har blitt vanskeligere både for offshore- og skipsutstyr som er TTS sin hovedvirksomhet, og også for havneutstyr.

TTS sin ordrereserve er derfor redusert betydelig fra utgangen av 2008 til utgangen av 2009.

Utviklingen det siste året har gitt en større usikkerhet med hensyn til den videre utvikling i våre markeder fremover.

TTS vil arbeide for fortsatt ekspansjon av gruppens aktiviteter innen sine segmenter for håndteringsutstyr til skip, havner og offshore-installasjoner, samt avansert boreutstyr for offshore og landbaserte enheter.

FULLMAKTER TIL STYRET

Den 15. juni 2009 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 6.000.000 aksjer mot kontantinnskudd eller mot vederlag i annet enn penger, inklusiv fusjon. Fullmakten var gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2009, 3. juni 2010. Det er ikke utstedt aksjer i henhold til fullmakten pr. 31.03.10.

Den 24. mai 2007 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 380.000 aksjer mot kontantinnskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten var gyldig frem til 24. mai 2009. 380.000 aksjer var tildelt som opsjon. Ingen av opsjonene ble innløst innen fristen.

Den 22. mai 2008 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 420.000 aksjer mot kontantinnskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten er gyldig til 22. mai 2010. 420.000 aksjer er tildelt som opsjon. Ingen opsjoner er innløst pr. 31.03.10.

Den 15. juni 2009 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 420.000 aksjer mot kontantinnskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten er gyldig til 15. juni 2011. 300.000 aksjer er tildelt som opsjon med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat pr. 1. kvartal 2010 tilsvarende maksimalt 50 prosent av tildelte opsjoner. Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse av resultat for henholdsvis 2., 3., 4. kvartal 2010 og 1. kvartal 2011, i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere.

Beholding av egne aksjer pr. 31. mars 2010 var 35.210 med maksimum beholding i perioden på 133.100 aksjer.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRER

Aksjekapitalen pr. 31. desember 2009 og pr. 31. mars 2010 var NOK 33.954.139,5 fordelt på 67.908.279 aksjer pålydende NOK 0,50.

Selskapet har kun en aksjeklasse med fritt omsettelige aksjer som er notert på Oslo Børs Match liste med ticker TTS. En aksje gir en stemme.

Liste over de 20 største aksjonærene er å finne på selskapets hjemmeside.

EGNE AKSJER

Egne aksjer kjøpes på Oslo Børs. TTS ga i 2009 alle ansatte tilbud om kjøp av aksjer.

STYRET OG KONSERNLEDELSEN

Styret i TTS Group ASA og konsernledelsen behandles som nærstående til TTS, som benytter Oslo Børs for transaksjon av aksjer i TTS.

For styret og konsernledelsen har det ikke vært nærstående transaksjoner med TTS. I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør selskapet ha retningslinjer som sikrer at nærstående melder fra om vesentlige nærstående transaksjoner. Med utgangspunkt i dagens styre og konsernledelse har selskapet ikke funnet dette nødvendig.

NÆRSTÅENDE SELSKAP

I TTS konsernet behandles joint venture-selskapene som nærstående selskap med transaksjoner som vist i note 19.

5. Fri omsettelighet

Som det fremgår av selskapets vedtekter er det ikke vedtektsfestet noen form for begrensninger i omsetningen av aksjer i TTS.

6. Generalforsamling

Ordinær generalforsamling avholdes normalt i slutten av mai/begynnelsen av juni.

For 2009 avholdes ordinær generalforsamling 3. juni 2010 i henhold til endring i finanskalender for 2009.

Saksdokumenter til generalforsamlingen, inkludert valgkomiteens innstilling sendes aksjeeierne senest tre uker før generalforsamling avholdes, og er tilgjengelig på selskapets hjemmeside senest tre uker før generalforsamling.

Saksdokumentene er utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles.

Aksjeeiere som selv ikke kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt. Det blir sendt ut fullmaktsark som hver enkelt kan fylle ut og sende til administrasjonen. I fullmaktsarket blir det gitt mulighet til å stemme på hver enkelt sak. Påmeldingsfristen settes til dagen før generalforsamling avholdes.

Styreleder, leder for valgkomiteen, revisor og konsernsjef er til stede på generalforsamlingen. I tillegg er andre styremedlemmer til stede når dette passer. Generalforsamlingen velger møteleder. Normalt blir dette styreleder.

På grunn av lavt fremmøte på generalforsamlingene har TTS ikke funnet det nødvendig å stille krav om at hele styret skal være til stede. Av samme grunn har vi heller ikke funnet det nødvendig å etablere rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse i generalforsamlingen. Dersom det er spesielle saker på agendaen som tilsier behov for dette, blir tiltak vurdert fra generalforsamling til generalforsamling.

Det legges til rette for at generalforsamlingen får mulighet til å stemme på hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer.

7. Valgkomité

I TTS er valgkomité vedtektsfestet. Og i henhold til ordinær generalforsamling 15. juni 2009 ble følgende valgkomité valgt:

NAVN	STILLING
Johan Aasen	Formuesforvalter, Skagenfondene
Bjørn Sjaastad	Konsulent
Bjørn Olafsson	Adm. dir., Frende Liv AS

Valgkomiteen velger selv leder. Bjørn Olafsson er valgt til leder.

Ingen i valgkomiteen er medlem av styret i TTS Group ASA eller inngår i ledelsen i TTS, slik at uavhengighet er ivaretatt. Valgkomiteen har kunnskap om TTS og dets aksjonærer slik at hensynet til aksjonærfelleskapets interesser blir ivaretatt.

Valgkomiteen foreslår kandidater til styret og tilhørende honorarer hvor komiteens innstilling begrunnes.

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør leder av valgkomité velges av generalforsamling. TTS vurderer det mest hensiktsmessig at komiteen vurderer fordeling av arbeidsoppgaver og dermed også valg av leder.

Generalforsamlingen fastsetter valgkomiteens honorar.

8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet

Styringsmodell for TTS Group ASA inkluderer ikke bedriftsforsamling da selskapet har færre enn 200 ansatte. Ansatte har to styremedlemmer i konsernstyret, TTS Group ASA.

På ordinær generalforsamling 15. juni 2009 ble det valgt følgende aksjonærvalgte styremedlemmer:

NAVN	STATUS	STILLING
Nils O. Aardal	Gjenvalg	Direktør, J.O. Odfjell AS
Anne Breive	Ikke for valg	CFO, Løvenskiold Vækerø AS
Kjerstin Fyllingen	Fremskutt gjenvalg	Konserndirektør, TrygVesta AS
Birger Skeie	Fremskutt gjenvalg	Skeie Technology AS
Bjarne Skeie	Ikke for valg	Skeie Technology AS

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

I henhold til ordinært valg av to ansattes representanter til styret i TTS Group ASA er det foretatt følgende valg i september 2008:

NAVN	SELSKAP	POSISJON
Olav Smeland	TTS Marine Cranes AS	styremedlem
Anne-Karin Bedringås	TTS Marine Cranes AS	styremedlem
Mette Abrahamsen	TTS Marine Cranes AS	1. vararepresentant
Jan Ove Hovdenak	TTS Marine Cranes AS	2. vararepresentant

På ekstraordinær generalforsamling 4. november 2009 ble Trym Skeie valgt til nytt styremedlem etter Birger Skeie sitt dødsfall. Trym Skeie ble valgt til styreleder.

Styremedlemmer i TTS velges for to år av gangen. CV for styremedlemmene fremgår av årsrapporten.

Trym Skeie og Bjarne Skeie er begge representanter for Skeie-familien som samlet er selskapets største aksjonær. De andre aksjonærvalgte styremedlemmer er uavhengig av daglig ledelse, selskapets hovedaksjeeiere og vesentlige forretningsforbindelser. Videre er sammensetningen slik at en ivaretar aksjonærfellesskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold i et godt kollegialt organ. Den komplementære kompetansen i styret sikrer at styremedlemmene er i stand til å vurdere saker fra ulike perspektiv før endelige avgjørelser fattes.

Pr. 31. mars 2010 var styreformann Trym Skeie, gjennom Tamafe Holding AS der han eier alle aksjene, eier av 2.160.735 aksjer i TTS Group ASA. Styremedlem Bjarne Skeie var, gjennom Skeie Technology og Skeie Consultants der han eier alle de stemmeberettigede aksjene, eier av 9.882.912 aksjer i TTS Group ASA. Styremedlem Nils O. Aardal er eier av 171.582 aksjer. Styremedlem Olav Smeland eide 2.030 aksjer. De øvrige styremedlemmene eide ikke aksjer i TTS Group ASA. Ingen i styret har opsjoner.

Deltagelsen på styremøtene har vært god i 2009.

I henhold til norsk anbefaling for "Eierstyring og selskapsledelse" bør leder av styret velges av generalforsamlingen. I TTS velger styret selv styreleder.

9. Styrets arbeid

Styret har normalt åtte faste møter hvert år, og det blir fastsatt en årlig plan for møtene. I tillegg avholdes ekstra møter etter behov. Det ble avholdt 23 styremøter i 2009.

Styrets arbeid er intensivert som følge av de finansielle utfordringene som TTS har hatt i 2009. På grunn av dette har risikoanalyser og risikostyring vært hovedfokus for styret de siste kvartalene.

Det er etablert styreinstruks for styret og daglig ledelse med blant annet vekt på ansvars- og oppgavefordeling.

Styret forholder seg til reglene om inhabilitet iht. Allmennaksjeloven § 6-27.

Konsernet har vedtektsfestet bruk av valgkomite. I tillegg har styret i TTS Group ASA opprettet en revisjonskomité:

REVISJONSKOMITÉ
Nils Olav Aardal (leder)
Anne Breive
Kjerstin Fyllingen

Revisjonskomiteen har hatt tre møter knyttet til årsregnskapet 2009. Styret har p.t ikke en kompensasjonskomité. Dette vurderes årlig. TTS har tidligere hatt en kompensasjonskomité. Det er ingen andre komiteer i styret. Styret i TTS har p.t. ikke nestleder. Dette vurderes årlig. TTS har tidligere hatt nestleder. Styret har gjennomført en egen evaluering i 2009.

10. Risikostyring og intern kontroll

TTS konsernet har en desentralisert struktur med operative styrer i hvert selskap med normalt seks-åtte styremøter i året. Det største selskapet i hver av divisjonene rapporterer også alle selskapene i egen divisjon. Konsernsjef er styreleder i alle divisjonsstyrer. Divisjonsleder er styreleder i selskapene innen divisjonen. I tillegg består styrene av personell fra ulike selskap i ulike divisjoner, samt eksterne styremedlemmer etter behov. Det er etablert fullmaktsmatrise for hva som han behandles på de ulike nivå.

Det er utarbeidet prosedyrer og systemer som ivaretar enhetlig rapportering. Administrasjonen utarbeider månedlige resultatrapporter som oversendes og gjennomgås av styremedlemmene. I tillegg utarbeides kvartalsvise økonomirapporter som blir gjennomgått i de kvartalsvise styremøtene. I rapporteringen inngår eventuelle avvik og tiltak for de mest kritiske prosjekter. I tillegg til den løpende risikostyringen gjennomfører styret og administrasjonen spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større investering, inngåelse av kontrakter samt løpende risikoanalyse av prosjekter. Risikostyring er en del av styrets arbeid og i tillegg den løpende gjennomgangen er dette også en del av budsjett- og strategiarbeidet.

Styret foretar en grundig gjennomgang av selskapets finansielle status i årsberetningen. Der beskrives også hovedelementene i HMS- og risikoaspektene.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamling beslutter godtgjørelse til styret basert på anbefaling fra valgkomité. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Styret har heller ikke opsjonsordning.

Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet har normalt ikke særskilte oppgaver for TTS i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det, er dette, godkjent av styret. Det var ingen slike oppgaver i 2009.

Forslag fra valgkomité til godtgjørelse til styret er vist i innkalling til ordinær generalforsamling 3. juni 2010.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Styret har utarbeidet retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Konsernsjefens betingelser fastsettes av styret.

Styrets holdning til lederlønninger er at de skal være konkurranse- dyktige og motiverende, men ikke ledende når det gjelder nivå.

Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål.

Retningslinjene er vist i note 4. I henhold til noten er en del av godtgjørelsen aksjeopsjoner. Aksjeopsjoner til ledende ansatte (ref. pkt. 3, avsnittet Fullmakter til styret) omfatter konsernledelsen. Utøvelse av aksjeopsjoner er avhengig av aksjekursen på Oslo Børs. Ved utgangen av 2009 og pr. 31. mars 2010 var det totalt 720.000 autoriserte opsjoner til konsernledelsen. 380.000 opsjoner kan bli utøvd til og med 22. mai 2010 til en pris av NOK 81 og 300.000 opsjoner kan bli utøvd til og med 15. juni 2011 til en pris av NOK 7,55.

FORDELING AV OPSJONER OG AKSJER PR. 27. APRIL 2010

Navn	Stilling	Antall opsjoner	Antall eide aksjer
Johannes D. Neteland	Konsernsjef	220 000	185 000
Olav Bruåsdal	Direktør	40 000	34 000
Hans-Jan Erstad	Personalsjef	40 000	37 000
Ivar K. Hanson	Divisjonsdirektør	100 000	52 422
Edgar Bethmann	Direktør	40 000	20 000
Tom Fedog 1)	Direktør	40 000	737 630
Lennart Svensson	Divisjonsdirektør	60 000	200
Margrethe Hauge	Direktør	40 000	880
Mette Henriksen	Konsernregn.sjef	60 000	0
Göran K. Johansson	Direktør	40 000	52 422
Inge Gabrielsen	Divisjonsdirektør	0	450
Sum		680 000	1 120 004

1) Eier Wary AS (100 %) som eier 50 % av Itlution AS og Itlution II AS som eier totalt 1.475.261 aksjer i TTS Group ASA.

13. Informasjon og kommunikasjon

Selskapet har etablert retningslinjer for informasjon og kommunikasjonshåndtering. Disse dekker også kontakt med eiere utenfor generalforsamling. TTS sin rapportering av finansiell og annen informasjon er basert på åpenhet og tar hensyn til kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet.

Finanskalender er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Eventuelt forslag til utbytte presenteres i 4. kvartalsrapport, samt i innkalling til generalforsamling.

Informasjon til selskapets aksjeeiere legges ut på selskapets hjemmeside samtidig som den sendes aksjonærene (bortsett fra innkalling til ordinær generalforsamling, ref. pkt. 6).

14. Selskapsovertakelse

Det er ingen forsvarsmekanismer mot selskapsovertakelse i selskapets vedtekter. Det er heller ikke andre hindringer for å begrense kjøp av selskapets aksjer.

Det er ikke etablert hovedprinsipper for hvordan TTS vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud, bortsett fra at norsk anbefaling til "Eierstyring og selskapsledelse" vil være retningsgivende.

15. Revisor

Revisor har minimum to møter i året med revisjonskomiteen hvor deler av møtet er uten administrasjonen. Ett av møtene er i forbindelse med gjennomgang av årsregnskapet, og et av møtene behandler selskapets interne kontroll. Revisor er til stede på styremøter etter behov. Godtgjørelse til revisor med fordeling mellom revisjon og andre tjenester er vist i note 4.

Omfanget av andre tjenester utenom revisjon behandles i møtet mellom revisor og revisjonskomiteen. Styret har ikke funnet det nødvendig med ytterligere retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.

4-11

12-31

32-41

42-107

108-115

KONSERNET

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

VIRKSOMHETSSTYRING

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ORGANISASJON

Konsernledelsen

Johannes D. Neteland

KONSERNSJEF

Neteland (52) er konsernsjef i TTS Group ASA. Han er siviløkonom fra NHH. Neteland arbeidet i Statoil i 1981-88, var viseadministrerende direktør i Block Watne Boliger 1988-89 og markedsdirektør i Ekorneskonsernet 1989-91. I 1991-98 var han divisjonsdirektør i Vital Forsikring inntil han tiltrådte sin nåværende stilling.

Ivar K. Hanson

DIVISJONSDIREKTØR

Hanson (45) er divisjonsdirektør for Marine. Han er siviløkonom fra NHH og ingeniør innen maskin. Hanson har arbeidet som kontraktskoordinator og tilbudsleder. Han begynte i TTS som verftskonsulent i 1994 og ble administrerende direktør i TTS Automation AS i 1999 og TTS Handling Systems AS i 2000. I 2003-2004 var Hanson direktør i Prosafe Drilling Services AS med ansvar for Teknologi & Prosjekter, engineering-divisjonen, og tiltrådte deretter sin nåværende stilling.

Lennart Svensson

DIVISJONSDIREKTØR

Svensson (53) er divisjonsdirektør for Port and Logistics. Svensson er utdannet innen skipskonstruksjon og maskinteknikk. Han har åtte års erfaring fra ulike virksomheter i MacGregor-gruppen, samt to års erfaring som salgsdirektør for Daros Piston Rings AB. Svensson ble ansatt i TTS i 1996, og ble utnevnt til administrerende direktør for TTS Port Equipment AB ved selskapets etablering i 2005. Han tiltrådte sin nåværende stilling høsten 2008.

Inge Gabrielsen

DIVISJONSDIREKTØR

Gabrielsen (57) er konstituert
divisjonsdirektør for Energy
og administrerende direktør
for TTS Sense AS.

Gabrielsen er utdannet sivil-
ingeniør ved NTH i Trondheim

Gabrielsen begynte i TTS Sense
i 2007 og kom da fra stilling
som direktør for fartøysdriften
i Subsea 7 ASA. Før dette
arbeidet han i ulike selskap i
Aker Maritime systemet i 10 år.

Gabrielsen tiltrådte sin nåværende
stilling høsten 2009 og kom
da fra stilling som driftsdirektør
i TTS Sense AS.

Mette Henriksen

FINANSDIREKTØR, KONSTITUERT

Henriksen (48) er konstituert
finansdirektør i TTS Group ASA.
Hun er utdannet siviløkonom
fra NHH og har Høyere Revisor-
studium fra samme sted.

Henriksen arbeidet i 15 år hos
Deloitte i Oslo og Bergen som
oppdragsleder for mindre
og større foretak. Henriksen
begynte som konsernregnskapss
jef i TTS i 2005. Hun kom da
fra stilling som regnskapssjef
i Hansa Borg Bryggerier ASA.

Henriksen har vært konstituert
finansdirektør siden januar
2009. Fra 1. april gikk Henriksen
tilbake til stillingen som konsern-
regnskapssjef.

Arild Apelthun

FINANSDIREKTØR

Apelthun (38) tiltrådte stillingen
som CFO i april 2010.

Apelthun kommer fra stilling som
CFO i Aker Process, Nederland.

De siste syv årene har Apelthun
hatt ulike stillinger i Aker
Solution sine datterselskaper
i USA og Europa. Han har
tidligere vært ansatt hos ABB,
Aker Maritime og Ementor.

Arild Apelthun er utdannet sivil-
økonom ved Graduate School
of Business i Bodø.

4-11

12-31

32-41

42-107

108-115

KONSERNET

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

VIRKSOMHETSSTYRING

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ORGANISASJON

Styret i TTS Group ASA

Trym Skeie

STYRELEDER

Skeie (41) er en av hovedgrunnleggerne av Skagerak Venture Capital AS (SVC). Han er partner og styreleder i selskapet. Før stiftelsen av SVC i 2006, var han kapitalforvalter innen IT/Telekom hos Kistefos Venture Capital. Videre har han bakgrunn fra offshoreindustrien, gjennom aktiv deltakelse og styreverv i selskaper som Sinvest ASA, Premium Drilling AS, Venture Drilling AS og Wellquip AS. Skeie har tidligere vært vise administrerende direktør i Silicon Capital Ltd., direktør i Accenture og offshore stålkonstruktør og prosjektleder i Hydralift ASA.

Skeies styreverv i SVC-portfolioen omfatter: UFIS Airport Solutions AS, Presens AS, Mobile Nordic AS og Nordic Energy Services. Han er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole, og sivilingeniør ved Norges Tekniske Høyskole. Skeie har vært styreleder i TTS Group ASA siden november 2009. Han har 2.160.735 aksjer (Tamafe Holding AS) og ingen opsjoner i selskapet. Skeie er norsk statsborger.

Kjerstin Fyllingen

STYREMEDLEM

Fyllingen (52) er konserndirektør i TrygVesta og leder for selskapet i Norge. Hun er diplomøkonom fra BI og har en mastergrad i ledelse fra BI. Tidligere har Fyllingen vært ansatt i Vital Forsikring hvor hun var leder for forretningsområdet offentlig sektor og leder for for Kundservice Person og Bedrift. Fyllingen har også hatt lederstillinger i DnB innenfor området IT og Økonomi. Hun har vært leder for Infodoc International og har arbeidet med økonomi i DnV. Fyllingen har vært styremedlem i TTS Group ASA siden 2008. Hun har ingen aksjer eller opsjoner i TTS Group ASA. Fyllingen er norsk statsborger.

Nils O. Aardal

STYREMEDLEM

Aardal (62) har med bakgrunn i økonomistudier mer enn 30 års erfaring fra shipping og offshore virksomhet gjennom leder- og styreverv i Jo Tankers og Odfjell Drilling. Han har i tillegg hatt en rekke verv som styremedlem innen bank, maritim forsikring og interesseorganisasjoner. Aardal er i dag arbeidende styremedlem i de skipseiende selskaper som disponeres av Jo Tankers, samtidig som han har styreverv innenfor den maritime næringen. Aardal har vært medlem av styret i TTS Group ASA siden 1999. Han eier 171.582 aksjer i selskapet, og har ingen opsjoner. Aardal er norsk statsborger.

Anne Karin Bedringås

STYREMEDLEM

Bedringås (45) har tre-årig
handelskole fra Lillesand og
Arendal. Hun har vært ansatt i
Hydralift, senere TTS siden 1985.
Hun har tidligere arbeidet
på Aftersales og Lager med
saksbehandling, transport og
remburser og som innkjøper i
Kristiansand. Bedringås er nå
medarbeider på teknisk, salg
og transport i TTS Marine AS
i Kristiansand. Bedringås
har ingen aksjer eller opsjoner
i TTS Group ASA. Hun har vært
de ansattes representant i styret
i TTS Group ASA siden 2008.
Bedringås er norsk statsborger.

Bjarne Skeie

STYREMEDLEM

Skeie (64) har med utgangspunkt som ingeniør en karriere som gründer, industriutvikler og investor i rigg-, offshore- og utstyrsindustrien. Dette innbefatter etablering av Maritime Hydraulics AS (1970), samt kjøp og restrukturering av en rekke selskaper som ble fusjonert og notert på Oslo Børs som Skeie Group (1986/87). Videre etablering og kjøp av nye selskaper hvorav Hydralift (1990) som vokste kraftig organisk og gjennom oppkjøp. Hydralift ble solgt til National Oilwell høsten 2002 som var største aksjonær (39,1 %) i TTS Group ASA. Han etablerte Sinvest i 2002 som ble solgt i 2006. I 2006 ble Skeie Drilling & Production etablert og Skeie Energy i 2007. Pr. april 2009 eide Skeie Technology AS 3.406.917 aksjer (13,2 %) i TTS Group ASA. Bjarne Skeie eier 20 % av alle aksjene og 100 % av de stemmeberettigede A-aksjene i Skeie Technology AS. Han har ingen opsjoner i TTS Group ASA. Skeie var styreleder i TTS Group ASA i tidsrommet 2002-2003 og har vært styremedlem siden 2008. Skeie er norsk statsborger.

Anne Breive

STYREMEDLEM

Breive (44), er CFO i Løvenskiold Vækerø AS. Hun er siviløkonom fra BI og har en MBA grad fra Glasgow University. I perioden 1994-2005 hadde hun ulike lederstillinger i Norske Skog konsernet, blant annet som Vice President Corporate Funding og Vice President Corporate Controlling. Fra 2005 til 2008 var Breive konserndirektør og CFO i Statnett. Breive har vært medlem av styret i TTS Group ASA siden 2005. Hun har ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Breive er norsk statsborger.

Olav Smeland

STYREMEDLEM

Smeland (35) er utdannet Teknisk-Økonomisk Ingeniør (Maskin) ved Høgskolen i Agder avd. Grimstad. Han har vært ansatt i Hydralift, senere TTS, siden 1998. Han har for det meste arbeidet som innkjøper av deler til kranproduksjon. Smeland arbeider nå som prosjektleder i TTS Marine i Kristiansand. Han har vært de ansattes representant i styret i TTS Group ASA siden 2006. Han eier 2.030 aksjer i selskapet, og har ingen opsjoner. Smeland er norsk statsborger.

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Styrets årsberetning for 2009

Innledning

For TTS-konsernet (TTS) ble 2009 et år preget av virkningene av finanskrisen og den realøkonomiske nedgangen internasjonalt. Markedet ble utfordrende med en nedgang i kontrahering av nye prosjekter, finansiell usikkerhet og i noen tilfeller konkurser blant våre kunder.

Det svake resultatet skyldes i hovedsak kansellerte kontrakter, tap på kundefordringer, nedskrivning av goodwill og høyere utviklingskostnader enn forventet.

Omsetningen i TTS i 2009 var MNOK 3.825 (MNOK 4.196 i 2008).

Konsernets driftsresultat for avskrivning (EBITDA) for året ble MNOK –84,3 (MNOK 145,5). Resultat for skatt ble MNOK –311,9 (MNOK 36,8) og resultat etter skatt ble MNOK –248,5 (MNOK 36,4).

Det er særlig Drilling Equipment og Marine Cranes divisjonene som leverte svake resultater, men også Dry Cargo Handling divisjonen fikk svekket resultatet på grunn av konkurser ved verftene Gdynia i Polen og Wadan i Tyskland. For de andre divisjonene var omsetningen og driftsresultatene tilfredsstillende i et vanskelig marked.

Den generelle nedgangen innen energimarkedet sammen med redusert inntjening som følge av konkursen i Ability forte også til nedskriving av goodwill i morselskapet i 2009.

Ordrereserven ved årsskiftet var MNOK 4.510 (MNOK 8.159).

Konsernet har fra 1. januar 2010 reorganisert selskapet fra fem til tre divisjoner. Hovedformålet er å bedre drift, øke synergier innen divisjonene, blant annet gjennom lavere kostnader og større markedsfokus. Gjennom reorganisering ble det også besluttet å endre navn fra TTS Marine ASA til TTS Group ASA.

Det er fremdeles knyttet usikkerhet til hvordan markedene vil utvikle seg på kort sikt, spesielt innenfor energisektoren. I tillegg er det risiko for at det kan komme ytterligere konkurser eller forskyvninger av overlevering av prosjekter som følge av det usikre markedet. Det er derfor forventet at 2010 blir et utfordrende år for konsernet.

TTS har det siste året investert betydelig i å utvide produktporteføljen innen den nye Energy divisjonen for å posisjonere divisjonen for den forventede oppgangen innen denne sektoren.

KONSERNET 4-11
VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 12-31
VIRKSOMHETSSTYRING 32-41
ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 42-107
ORGANISASJON 108-115

Virksomheten

TTS er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndteringsutstyr til den maritime industrien og til olje- og gassindustrien. Virksomheten var i 2009 organisert i fem divisjoner; Dry Cargo Handling, Marine Cranes, Port and Material Handling, Deck Machinery og Drilling Equipment, og rapportering gjøres i henhold til denne organiseringen.

Fra og med 2010 er virksomheten omorganisert i tre divisjoner; Marine, Energy og Port and Logistics. I 2009 ble det som følge

av de senere års utvidelse av selskapets forretningsområder foretatt navneendring fra TTS Marine ASA til TTS Group ASA. Ved å omorganisere til tre divisjoner vil konsernet fremstå som mer enhetlig i markedet, som sikrer at konsernet får en klarere markedsprofil innen de ulike produktsegmentene.

I hver av de tre divisjonene blir det arbeidet for å øke samarbeid og samhandling for å oppnå inntekts- og kostnadsmessige synergier. Fokusområder er markedsføring og markedsstøtte, innkjøp, teknisk drift, samt service og ettersalg. Samarbeid mellom divisjonene relatert til service og ettersalg vil gi kundene optimale løsninger med hensyn til geografisk tilstedeværelse og kompetanse.

TTS etablerte i 2009 nye avdelinger i Singapore, Mexico og Hellas for å øke den globale tilstedeværelsen både med hensyn til salg av produkter til nye prosjekter og som ledd i oppbyggingen av et apparat for service og ettersalg. Samlet består konsernet av 28 operative enheter i 15 land.

I Kina eier TTS 50 prosent i de to joint venture-selskapene TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd. og TTS Bohai Machinery Co. Ltd. med henholdsvis China State Shipbuilding Corporation

(CSSC) og Dalian Shipbuilding Industry Co. (DSIC) som partnere. TTS er gjennom Marine divisjonen også 50 prosents eier i det privateide produksjonsselskapet TTS Keyon Marine Equipment Co. Ltd., som leverer stålstrukturer til lukedeksler, RoRo-utstyr og kraner. Joint venture-selskapet TTS Hua Hai Ships Equipment deltar også med en eierandel på 40 prosent i selskapet Jiangnan TTS (Nantong) Ships Equipment Co. Ltd., som er produsent av lukedeksler.

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-116 ORGANISASJON

DIVISJONER OG MARKED

Dry Cargo Handling divisjonen har i en årrekke vært en av verdens ledende leverandører av lastehandteringssystemer på skip; sideportanlegg, RoRo-utstyr, lukedeksler og spesialutstyr til yachter og cruiseskip.

Markedet for divisjonens produkter svekket seg vesentlig i 2009. Med bakgrunn i en sterk ordrereserve var imidlertid aktivitetsnivået på samme nivå som rekordåret 2008. Som følge av blant annet konkursen ved Wadan-verftet i Tyskland måtte divisjonen regnskapsføre tap på enkelte kontrakter. Dette medførte at resultatet ble vesentlig svakere enn i 2008.

Marine Cranes divisjonen utvikler og leverer kraner til skip, og TTS er verdens største leverandør av slangehåndteringskraner. Divisjonen er også en betydelig leverandør av proviantkraner og lastekraner. Til offshoreektoren har divisjonen i de senere år utviklet og levert kraner og annet håndteringsutstyr til fartøy og installasjoner.

Også for Marine Cranes divisjonen ble 2009 et krevende år. Aktivitetsnivået var høyt, men driften ga ikke de forventede marginer. Det svake resultatet skyldes blant annet store utviklingskostnader til avanserte offshorekraner og offshore vinsjer.

Port and Material Handling divisjonen er leverandør av produksjonslinjer og systemer for lasthåndtering på verft og i annen industri, samt laste- og transportsystemer til havner.

De markedsmessige konsekvensene av finanskrisen og generelt svakere konjunkturer var mindre dramatiske for denne divisjonen enn for øvrige divisjoner i TTS. I sum oppnådde derfor divisjonen gode resultater.

Deck Machinery divisjonen har hatt fokus på produksjon av vinsjer og annet dekksmaskineri til maritim industri og til offshore-ektoren. Omsetning og resultat i 2009 var på samme nivå som i 2008.

Drilling Equipment divisjonen utvikler og leverer boreutstyr til offshorerigger samt komplette rigger til landboring. Omsetningen ble vesentlig lavere enn i 2008 som følge av konkursen i Ability Drilling. Resultatet ble dessuten sterkt preget av avsetninger for potensielle tap i forbindelse med denne konkursen. Det er i tillegg kostnadsført betydelige utviklingskostnader for å ferdigstille produkter til komplette borepakker til jackup rigger.

TTS-KONSERNET

Morselskapet TTS Group ASA har hovedkontor i Bergen, Norge og er notert på Oslo Børs.

I slutten av 2009 var det ansatt 1.135 personer i konsernet, ca 100 færre enn i slutten av 2008. Geografisk fordeler dette seg som følger:

LAND	ANSATTE
Norge	459
Kina	193
Tyskland	165
Sverige	105
Kanada	58
Sør Korea	45
Øvrige land	110

MÅL OG STRATEGI

TTS har som mål å utvikle og levere utstyr til maritim industri og til olje- og gassindustrien med produkter og kvalitet som styrker våre kunders produktivitet og verdiskaping. Konsernets

DRY CARGO HANDLING

OMSETNING
Tall i MNOK

ORDRERESERVE
Tall i MNOK

EBITDA
Tall i MNOK

kompetanse og ressurser er rettet mot salg, design og engineering, montering og testing av produkter samt satsingsområdet ettersalg og service. Andre aktiviteter som hører med i en totalleveranse blir i hovedsak kjøpt fra samarbeidspartnere.

Strategien til TTS er å bygge og vedlikeholde tillit hos kundene gjennom utvikling og leveranser av produkter som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet. Det innebærer at TTS må være globalt konkurransedyktig i hvert ledd av verdikjeden for å være den foretrukne leverandør. I de tre divisjonene er det utarbeidet konkrete handlingsplaner med tiltak for gjennomføring av en slik operasjonell strategi.

TTS har basert sin vekst og utvikling på en kombinasjon av organisk vekst og oppkjøp av nye virksomheter som skaper positive synergier på produkt-/markedssiden og/eller kostnadssiden. Denne strategien vil bli videreført innenfor rammen av konsernets tre definerte virksomhetsområder.

Redegjørelse for årsregnskapet

ÅRSRESULTATET FOR 2009

TTS oppnådde i 2009 et resultat før skatt på MNOK –311,9 (MNOK 36,8) og et resultat etter skatt på MNOK –248,5 (MNOK 36,4). Fortjeneste per aksje ble NOK –5,72 (NOK 1,41).

Konsernets omsetning var MNOK 3.825 (MNOK 4.196). Driftsresultat for avskrivning (EBITDA) ble MNOK –84,3 (MNOK 145,5). Omsetningen ble redusert med 8,8 prosent etter fem år med kontinuerlig vekst.

REGNSKAPSPRINSIPPER

TTS Group ASA avlegger årsregnskap for konsernet i samsvar med regnskapslovens § 3-9 årsregnskap i overensstemmelse med IFRS, International Financial Reporting Standards. TTS Group ASAs selskapsregnskap avlegges etter god norsk regnskapsskikk.

Regnskapsprinsippene er de samme som ble benyttet i forbindelse med årsregnskapet for 2008.

BALANSE

Totalkapitalen per 31. desember 2009 var MNOK 3.689,5 (MNOK 4.380,7) med en egenkapital på MNOK 935,9 (MNOK 989,1), tilsvarende en egenkapitalandel på 25,4 prosent (22,6 prosent).

Obligasjonslånet til TTS på MNOK 450, som ble tatt opp i 2007 i forbindelse med oppkjøpet av Sense EDM AS og reforhandlet i 2009, forutsetter et krav til egenkapital på minimum MNOK 550 og en egenkapitalandel på 22,5 prosent.

Finansielle anleggsmidler utgjør MNOK 111,2 (MNOK 104,1) hvorav MNOK 94,0 (MNOK 87,4) er eierandeler i de tre joint venture-selskapene i Kina.

Reduksjon i omløpsmidler til MNOK 2.138,7 (MNOK 2.871,9) skyldes i hovedsak redusert aktivitet.

Netto rentebærende gjeld per 31. desember 2009 var MNOK 838,5 (MNOK 509,7). Kontantbeholdningen på samme tidspunkt var MNOK 192,0 (MNOK 267,2).

TTS har inntekter og utgifter i ulike valutaer der den finansielle risikoen er redusert gjennom bruk av sikringsinstrumenter. Disse er nærmere beskrevet i kapittelet Regnskapsprinsipper.

Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med IFRS, International Financial Reporting Standards. Regnskapet gir et riktig bilde av selskapets økonomiske stilling per 31. desember 2009. Styret og ledelsen er ikke kjent med hendelser inntruffet etter balansedato 31. desember 2009 som er av vesentlig betydning for TTS og årsregnskapet for 2009.

MARINE CRANES

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-116 ORGANISASJON

Ved utgangen av 2009 hadde TTS Group ASA en aksjekapital på NOK 33.954.139,50, fordelt på 67.908.279 aksjer á NOK 0,50.

FOU

I 2009 er det gjennomført betydelig utviklingsarbeid, hvorav MNOK 65 er aktivert i balansen. I hovedsak gjelder dette utviklingen av produkter innen offshoresektoren hvor man har utviklet komplette borepakkeløsninger, samt aktiv hiv kompenserte kraner og vinsjer.

ORDRERESERVEN

Ordreserven per 31. desember 2009 var MNOK 4.510 (MNOK 8.159). Tallene inkluderer 50 prosent av ordrereserven i joint venture-selskapene i Kina.

Ordrereserven er justert i henhold til bekreftede og antatte kanselleringer som følge av den realøkonomiske utviklingen i markedet som er viktige for TTS.

FORTSATT DRIFT

I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningene for fortsatt drift er tilstede, og at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med dette. Egenkapitalandelen per 31. desember 2009 var 25,4 prosent av en totalbalanse på MNOK 3.389,5 og med en netto rentebærende gjeld på MNOK 838,5.

Virksomhetsområder

TTS utvikler og leverer håndteringsutstyr til den maritime industrien og til olje- og gassindustrien. Virksomheten var i 2009 organisert i fem divisjoner.

DRY CARGO HANDLING DIVISJONEN

Omsetningen i Dry Cargo Handling i 2009 var MNOK 1.215 (MNOK 1.240). Driftsresultat for avskrivninger (EBITDA) ble MNOK 41,7 (MNOK 85,0). EBITDA-marginen ble 3,4 prosent mot 6,9 prosent i 2008. Divisjonens ordrereserve er per 1. januar 2010 tilført den nyopprettede Marine divisjonen. Ordrereserven var MNOK 2.441 (MNOK 3.151).

MARINE CRANES DIVISJONEN

Omsetningen i Marine Cranes i 2009 var MNOK 1.093 (MNOK 1.107). Driftsresultat for avskrivninger (EBITDA) ble MNOK -97,7 (MNOK 41,8). EBITDA-marginen ble -8,9 prosent mot 3,8 prosent i 2008. Divisjonens ordrereserve er per 1. januar 2010 dels tilført den nyopprettede Marine divisjonen og dels Energy divisjonen. Ordrereserven var MNOK 896 (MNOK 2.371).

PORT AND MATERIAL HANDLING DIVISJONEN

Omsetningen i Port and Material Handling i 2009 var MNOK 331 (MNOK 351). Driftsresultat for avskrivninger (EBITDA) ble MNOK 19,5 (MNOK 32,5). EBITDA-marginen ble 5,9 prosent mot 9,3 prosent i 2008. Divisjonens ordrereserve per 31. desember 2009 er tilført den nyopprettede Port and Logistics divisjon. Ordrereserven var MNOK 242 (MNOK 325).

DECK MACHINERY DIVISJONEN

Omsetningen i Deck Machinery i 2009 var MNOK 372 (MNOK 448). Driftsresultat for avskrivninger (EBITDA) ble MNOK 17,7 (MNOK 22,3). EBITDA-marginen ble 4,8 prosent mot 5,0

PORT AND MATERIAL HANDLING

OMSETNING
Tall i MNOK

ORDRERESERVE
Tall i MNOK

EBITDA
Tall i MNOK

prosent i 2008. Divisjonens ordrereserve er per 1. januar 2010 tilført den nyopprettede Marine divisjonen. Ordrereserven var MNOK 796 (MNOK 902).

DRILLING EQUIPMENT DIVISJONEN

Omsetningen i Drilling Equipment i 2009 var MNOK 791 (MNOK 1.057). Driftsresultat for avskrivninger (EBITDA) ble MNOK -52,3 (MNOK -24,6). EBITDA-marginen ble -6,5 prosent mot -2,3 prosent i 2008.

I regnskapet for 2009 er det foretatt nedskrivninger knyttet til kontrakter med konkursrammede Ability Drilling med totalt MNOK 72. I tillegg er regnskapet i divisjonen belastet med goodwill-avskrivninger på ca MNOK 34 knyttet til oppkjøpet av Wellquip.

Divisjonens ordrereserve er per 1. januar 2010 tilført den nyopprettede Energy divisjonen. Ordrereserven var MNOK 134 (MNOK 1.410).

Risikofaktorer og risikostyring

Konsernet er eksponert for ulike former for risiko. Markedsrisiko knyttet til utvikling i marked, finansiell risiko knyttet til kreditt, likviditet og valuta, samt operasjonell risiko knyttet til blant annet gjennomføring av prosjekter.

Styret gjennomgår månedlige driftsrapporter fra administrasjonen. I tillegg til den løpende risikostyringen gjennomfører styret og administrasjonen spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større investeringer, inngåelse av nye kontrakter, samt løpende risikoanalyse av prosjekter.

MARKEDSMESSIG RISIKO

Generelt er det knyttet betydelig markedsmessig risiko til lavere aktivitet både innenfor den maritime industrien og offshoreindustrien. Det ventes imidlertid oppsving for disse sektorene. Selskapet evaluerer kontinuerlig indikatorer for markedsutvikling innen de aktuelle markedene hvor TTS er representert.

TTS har ved inngangen til 2010 fortsatt en betydelig ordre-reserve. Usikkerheten i internasjonal økonomi medfører imidlertid usikkerhet knyttet til ordrereserven ved at det kan inntreffe kanselleringer eller utsettelser.

FINANSIELL RISIKO

TTS er eksponert for finansiell risiko som omfatter både kreditt-, likviditets- og valutarisiko.

Kredittrisiko er risiko for tap dersom kontraktspartnere ikke oppfyller sine forpliktelser. Kundemassen er differensiert og med unntak av 2009 har konsernet hatt beskjedne tap på fordringer. Den generelle økonomiske utviklingen, og spesielt innen verfts- og offshorenæringen, har imidlertid medført økning i kreditt-risikoen. Konsernet har på denne bakgrunn iverksatt tiltak for å begrense risikoeksponeringen blant annet ved systematisk evaluering av alle våre samarbeidspartnere.

I regnskapet for 2009 er det gjort avsetninger for tap på kundefordringer med MNOK 139,5 hvorav MNOK 72,0 vedrører Ability Drilling. Det er også gjort nedskrivninger av goodwill med ca MNOK 65 knyttet til Drilling Equipment divisjonen.

Konkursen i Ability Drilling i 2009 har fått et etterspill, og saken kan ikke ventes avklart før mot slutten av 2010. Bostyret

DECK MACHINERY

OMSETNING
Tall i MNOK

ORDRERESERVE
Tall i MNOK

EBITDA
Tall i MNOK
*) Kun 4. kvartal

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-116 ORGANISASJON

varslet først krav mot TTS Group ASA og datterselskapet TTS Sense AS om tilbakebetaling og erstatning på totalt NOK 481.924.168, med grunnlag i en påstått heving av leveransekontrakter for landrigger bestilt fra TTS Sense AS. Vurderingen i TTS var at dette kravet manglet faktisk og rettslig grunnlag. TTS stevnet på denne bakgrunn datterselskaper til Ability Drilling ASA med krav om fastsettelsesdom for at hevingen av de aktuelle kontraktene er ugyldig, samt krav om betaling av restoppgjør.

Til dette mottok TTS tilsvar og stevning i motsøksmål. I motsøksmålet er TTS i sum saksøkt til å betale Ability Drilling ASA sine datterselskaper NOK 555.910.052. Okningen i forhold til det først fremsatte kravet skyldes påslag for moms. Kravet er blitt avvist av TTS, og saken må således behandles rettslig. Se nærmere beskrivelse i note 26. Rettssaken er ikke berammet, men forventes gjennomført i 2010.

Likviditetsrisiko er risiko for at TTS ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. TTS har per 31. desember 2009 en ubenyttet kassekreditt på MNOK 330.

Konsernet har iverksatt tiltak for å redusere arbeidskapitalen.

Det jobbes også aktivt med å selge tre landrigger som per 31. desember 2009 er ført som lagerbeholdning. Det er forventet at en stor andel av salgsproveny fra disse vil bli brukt til nedbetaling av den økte trekkfasilitet på MNOK 200. Det er også iverksatt et prosjekt som jobber for å optimalisere selskapets rutiner og prosesser for å redusere arbeidskapitalbehovet.

Konsernet har betydelige likvider lokalisert utenfor Norge. Det arbeides for mest mulig effektiv likviditetsflyt mellom morselskapet og de ulike datterselskapene lokalisert i utlandet, blant annet gjennom å inkludere flere selskaper i konsernets konsernkontosystem.

TTS har et krav til covenants på selskapets obligasjonslån på minimum MNOK 550 i egenkapital og en egenkapitalandel på minimum 22,5 prosent. Disse kravene var tilfredsstilt per 31. desember 2009. Selskapet gjennomførte i 2009 reforhandling av selskapets obligasjonslån. MNOK 50 forfaller mai 2010, mens resten løper til 24. mai 2012 på gjeldende krav til covenants.

Konsernets avtale med banksyndikatet, ledet av Nordea, forhandles årlig og er under forhandlinger. Det forventes at en ny avtale er på plass i løpet av 2. kvartal 2010. Ved årskifte hadde selskapet fått "waiver" for conventant knyttet til den kortsiktige fasiliteten på MNOK 200. Se nærmere beskrivelse i note 24.

Konsernet har en betydelig valutaeksponering som følge av sin høye eksportandel. Konsernets viktigste handelsvalutaer er EUR og USD. Konsernets policy er å begrense valutarisiko gjennom å sikre alle kontraktsfestede inntekter.

OPERASJONELL RISIKO

Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. Konsernet jobber kontinuerlig med å forbedre drift og prosjektgjennomføring. Selskapet har hatt betydelig utviklingsarbeid på nye produkter det siste året og forventer at dette bidrar til å redusere den fremtidige operasjonelle risikoen ved salg og gjennomføring av nye prosjekter.

Organisasjon

ORGANISASJON OG MILJØ

Antall ansatte i TTS-konsernet ble i 2009 redusert med 101 personer til 1.135, som følge av lavere etterspørsel etter konsernets produkter og tjenester. I de tre joint venture-selskapene ble bemanningen redusert fra 418 til 391.

DRILLING EQUIPMENT

OMSETNING
Tall i MNOK

ORDRERESERVE
Tall i MNOK

EBITDA
Tall i MNOK

Sykefraværet i konsernet var 2,8 prosent i 2009, mot 2,4 prosent i 2008. Det ble meldt 12 personskader i 2009, mot 13 i 2008. Fravær i forbindelse med personskader utgjorde til sammen 60 (83) dager. Det arbeides systematisk og kontinuerlig for å oppnå forbedringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). TTS har utarbeidet sin egen HMS-håndbok som er oversatt til de fleste språk konsernets medarbeidere har som morsmål.

TTS legger ned betydelige ressurser i å knytte ledere og medarbeidere over landegrensene sammen. I konsernets divisjoner og enheter blir det arbeidet for å etablere og vedlikeholde en felles kultur basert på kjerneverdiene; integritet, åpenhet, lojalitet og initiativ. Kjerneverdiene skal prege virksomheten på en måte som bidrar til samarbeid og fremgang for alle i TTS-konsernet.

TTS arbeider systematisk for å øke kvaliteten på alle leve- ranser. Det har over flere år pågått en prosess for kvalitetsstyring i konsernet. Konsernet har gjennomført en prosess for å ISO sertifisere alle selskaper i gruppen. Per 1. januar var alle selskaper sertifisert med unntak av tre selskaper som forventes å bli sertifisert i 2010.

Virksomheten i TTS er i hovedsak salg, design og engineering, samt montasje og testing av utstyr. I forbindelse med sammen- stilling og testing benyttes i liten grad kjemikalier som kan være skadelige for helse og miljø.

Produktene TTS leverer opereres i hovedsak elektrohydraulisk, som i liten grad forurenser det ytre miljø. Virksomheten i konsernet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg.

LIKESTILLING

TTS har som mål å være en arbeidsplass med like arbeidsvilkår, like muligheter og lik behandling uavhengig av kjønn, religion og etnisk bakgrunn. Det er et mål å tilby alle like muligheter for faglig og personlig utvikling.

Blant de ansatte i TTS har de fleste kompetanse i ingeniør- faget. Dette har tradisjonelt vært et mannsdominert fagområde. 218 av totalt 1.135 ansatte i konsernet er kvinner, det vil si 19,2 prosent (17,6 prosent i Norge). 128 av kvinnene i TTS har still- linger innen administrasjon, økonomi og salg/markedsføring, som gir en kvinneandel på 36,1 prosent innen disse funksjonene.

I styret i TTS Group ASA, som har syv medlemmer, er det tre kvinner. To av disse er valgt av aksjonærene og en av de ansatte.

I forhold til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) har TTS vektlagt å lokalisere sine virksomheter med adkomst og kontorløsninger som ikke er til hinder for ansatte som er avhengig av rullestol. Det er også selskapets policy å legge arbeids-

plassene til rette for medarbeidere som har syns- eller hørsels- problemer.

STYRET

Styreleder i TTS Group ASA, Birger Skeie, døde 26. august 2009. På styremøte 7. september ble Nils O. Aardal valgt til styreleder. På ekstraordinær generalforsamling 4. november 2009 ble Trym Skeie valgt inn som nytt medlem av styret. Styret konstituerte seg samme dag med Trym Skeie som ny styreleder.

REVISOR

På samme generalforsamling ble KPMG AS valgt som selskapets nye revisor.

NYE LEDERE I 2009

I forbindelse med omorganisering i TTS med endring fra fem til tre divisjoner, gjeldende fra 1. januar 2010, ble det i 2009 utnevnt ledere til de nye divisjonene.

Direktør for Marine Cranes divisjonen, Ivar K. Hanson, ble 20. august 2009 utnevnt som direktør og leder for Marine divisjonen. Direktør for Port and Material Handling divisjonen, Lennart Svensson, ble samtidig utnevnt som direktør og leder for Port and Logistics divisjonen.

Inge Gabrielsen ble 14. desember 2009 konstituert som direktør for Energy divisjonen og ble fra samme tidspunkt ansatt som administrerende direktør i TTS Sense AS. Gabrielsen kom fra stilling som driftsdirektør i selskapet, og er sivilingeniør fra NTNU. Han har blant annet arbeidet i Subsea 7 ASA og i flere Aker-selskaper.

Ivar K. Hanson, Lennart Svensson og Inge Gabrielsen tiltrådte formelt som ledere for sine respektive divisjoner 1. januar i år.

Arild Apelthun er i 2010 ansatt som finansdirektør (CFO) i TTS Group ASA. Han er utdannet siviløkonom ved Graduate School of Business i Bodø og kommer fra stilling som CFO i Aker Process i Nederland. Han tiltrådte i april 2010.

Apelthun vil inngå i konsernledelsen i TTS Group ASA sammen med konsernsjefen og lederne for de tre divisjonene i selskapet.

Eierstyring

INNLEDNING

Gjeldende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i TTS fremgår av redegjørelse på side 32-37 i årsrapporten. Det samme gjelder valg av styre og valgkomité på ordinær generalforsamling 16. juni 2009, samt de ansattes valg av styremedlemmer.

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-116 ORGANISASJON

KAPITALFORHOLD

Selskapets aksjekapital ved inngangen til 2009 NOK 12.954.140, – fordelt på 25.908.280 aksjer à NOK 0,50.

På selskapets generalforsamling 16. juni 2009 ble det besluttet å gjennomføre en fortrinnsrettsemisjon ved forhøyelse av aksjekapitalen med NOK 21.000.000 gjennom utstedelse av 42.000.000 aksjer med tegningskurs NOK 6. Fortrinnsrettsemisjonen ble overtegnet med 10 prosent og tegningsgarantistenes tegningsforpliktelser ble ikke utløst.

Aksjekapitalen etter fortrinnsrettsemisjonen i 2009 er NOK 33.954.139,50, fordelt på 67.908.279 aksjer, hver pålydende NOK 0,50.

Fremtidsutsikter

Finanskrisen og den påfølgende realøkonomiske krisen har stilt spesielle krav til ledelse og styring av risiko for virksomheten i TTS. Styret er tilfreds med at selskapet i 2009 lyktes med å styrke det finansielle grunnlaget for virksomheten gjennom kapitalutvidelse og reforhandling av selskapets obligasjonslån på forretningsmessige vilkår.

Styret vurderer markedssituasjonen på kort sikt som usikker.

Imidlertid har aktivitetsnivået på forespørselssiden økt gjennom de første månedene i 2010. TTS har reorganisert virksomheten for bedre å tilpasse seg til markedet og for å redusere kostnadene. Dette vil gjøre konsernet bedre rustet i forhold til konkurransen i markedet fremover.

TTS har som mål i 2010 å befeste sin markedsposisjon og opprettholde andelen av markedsomsetningen, samt å forbedre selskapets resultatmarginer. På lengre sikt forventes det at en positiv utvikling av markedene for våre produkter vil bidra til at de høye investeringene i utviklingsprosjektene de siste årene vil gi den forventede avkastningen.

Disponering av resultat for TTS Group ASA

Konsernets resultat etter skatt i 2009 var MNOK –248,5. Egenkapitalen per 31. desember 2009 var MNOK 935,9.

TTS Group ASA fikk et resultat etter skatt i 2009 på MNOK –265,2. Egenkapitalen per 31. desember 2009 var MNOK 797,4.

Styret foreslår at underskuddet i TTS Group ASA for 2009 dekkes ved overførsel fra annen egenkapital. Det foreslås ikke utbetaling av utbytte til aksjonærene.

Bergen, 27. april 2010
Styret i TTS Group ASA

Trym Skeie
STYRELEDER

Nils Olav Aardal
STYREMEDLEM

Olav Smeland
STYREMEDLEM

Kjerstin Fyllingen
STYREMEDLEM

Anne Breive
STYREMEDLEM

Bjarne Skeie
STYREMEDLEM

A.K. Bedrings
Anne-Karin Bedrings
STYREMEDLEM

Johannes D. Neteland
KONSERNSJEF

KONSERNET
VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
VIRKSOMHETSSTYRING
ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
ORGANISASJON
4-11
12-31
02-41
42-107

Resultatregnskap

TTS KONSERN

1. JANUAR - 31. DESEMBER

(TALL I 1 000 NOK)		IFRS 2009	IFRS 2008
DRIFTSINNTEKTER	NOTER
Prosjektinntekter	1, 2	3 784 087	4 176 497
Annen driftsinntekt		41 232	19 985
Sum driftsinntekter		3 825 319	4 196 482
DRIFTSKOSTNADER
Varekostnader		3 081 232	3 333 041
Lønnskostnader m.m.	4, 5	483 127	448 051
Avskrivning på varige driftsmidler	6, 7	47 306	30 496
Andre avskrivninger/nedskrivninger	8	99 229	347
Annen driftskostnad	18	277 917	283 726
Tap på fordringer		88 949	3 917
Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet	10	-21 641	-17 712
Sum driftskostnader		4 056 118	4 081 866
Driftsresultat		-230 800	114 616
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Annen renteinntekt	22	24 459	18 107
Annen finansinntekt	22	37 581	28 067
Annen rentekostnad	22	-97 337	-89 663
Annen finanskostnad	22	-45 844	-34 307
Resultat av finansposter		-81 142	-77 797
Resultat før skattekostnad		-311 942	36 819
Skattekostnad	14	-63 460	427
Årsresultat		-248 482	36 392
OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT FOR PERIODEN 01.01.-31.12
Årsresultat		-248 482	36 392
Omregningsdifferanser valuta	25	-41 337	42 757
Totalresultat for perioden		-289 819	79 149
Fortjeneste pr. aksje (NOK)	23	-5,72	1,41
Utvannet fortjeneste pr. aksje (NOK)	23	-5,72	1,41

4-11

12-31

32-41

48-107

108-115

KONSERNET

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

VIRKSOMHETSSTYRING

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ORGANISASJON

Balance

TTS KONSERN

EIENDELER

(TALL I 1 000 NOK)		IFRS	IFRS
		31.12.09	31.12.08
Anleggsmidler	NOTER
IMMATERIELLE EIENDELER
Utsatt skattefordel	14	187 630	74 793
Forskning og utvikling	7	279 818	236 838
Konsesjoner, patenter og lignende	7	10 708	9 654
Andre immaterielle eiendeler	7	3 575	4 097
Goodwill	7	828 083	954 614
Sum immaterielle eiendeler		1 309 814	1 279 996
VARIGE DRIFTSMIDLER
Tomter m.m	6	13 489	14 673
Bygninger	6	27 040	29 288
Maskiner og transportmidler	6	24 111	24 785
Inventar og kontorutstyr	6	65 143	55 950
Sum varige driftsmidler		129 783	124 696
FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
Investeringer i felleskontrollert virksomhet	10, 19	93 960	87 403
Investeringer i aksjer og andeler	8	1 945	1 945
Andre fordringer	11	5 584	3 400
Pensionsfordring	5	9 668	11 362
Sum finansielle anleggsmidler		111 157	104 110
Sum anleggsmidler		1 550 754	1 508 802
Omløpsmidler
Varer	3	420 495	212 828
Varer i arbeid	3	41 693	33 105
Sum varer		462 188	245 933
FORDRINGER
Kundefordringer	11	565 141	732 239
Andre fordringer	11	192 348	468 076
Opptjent, ikke fakturert produksjon	2	456 185	884 156
Derivater	20	53 210	70 360
Prosjekter i arbeid	2	217 741	203 922
Sum fordringer		1 484 625	2 358 753
Bankinnskudd og kontanter	15	191 907	267 233
Sum omløpsmidler		2 138 720	2 871 919
Sum eiendeler		3 689 474	4 380 721

EGENKAPITAL OG GJELD

(TALL I 1 000 NOK)

		IFRS	IFRS
		31.12.09	31.12.08
Egenkapital	NOTER
Aksjekapital	16	33 954	12 954
Egne aksjer	16	-18	-67
Overkursfond	16	337 911	122 891
Annen egenkapital	16	564 036	853 278
Sum egenkapital		935 883	989 056

Gjeld

AVSETNING FOR FORPLIKTELSER
Utsatt skatt	14	22 339	33 560
Sum avsetning for forpliktelser		22 339	33 560
ANNEN LANGSIKTIG GJELD
---	---	---	---
Gjeld til kredittinstitusjoner	12, 13	430 537	532 297
Sum annen langsiktig gjeld		430 537	532 297
KORTSIKTIG GJELD
---	---	---	---
Gjeld til kredittinstitusjoner	13, 15	600 005	244 634
Leverandørgjeld		339 466	607 375
Betalbar skatt	14	19 308	4 211
Skyldige offentlige avgifter		37 706	44 775
Forskudd fra kunde	2	639 938	931 910
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører	2	149 791	72 102
Derivater	20	91 876	351 342
Annen kortsiktig gjeld	17, 21	422 624	569 459
Sum kortsiktig gjeld		2 300 715	2 825 808
Sum gjeld		2 753 591	3 391 664
Sum egenkapital og gjeld	3 689 474	4 380 721
---	---	---

Bergen, 27. april 2010

Styret i TTS Group ASA

Trym Skeie
STYRELEDER

Anne Breive
STYREMEDLEM

Nils Aardal
STYREMEDLEM

Bjarne Skeie
STYREMEDLEM

Olav Smeland
STYREMEDLEM

Anne-Karin Bedringås
STYREMEDLEM

Kjerstin Fyllingen
STYREMEDLEM

Johannes D. Neteland
KONSERNSJEF

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
40-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Egenkapitaloppstilling

TTS-KONSERN

(IFRS)

(TALL I 1 000 NOK)	NOTE	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkursfond	Annen EK	Sum
Egenkapital pr. 31.12.07		12 869	-2	611 580	309 149	933 596
Nedskrivning overkursfond		0	0	-500 000	500 000	0
Utbetaling utbytte		0	0	0	-32 173	-32 173
Egne aksjer		0	-66	0	-2 849	-2 915
Emisjon	16	85	0	5 865	0	5 950
Emisjonskostnader	16	0	0	0	0	0
Opsjonsplaner	16	0	0	5 447	0	5 447
Totalresultat		0	0	0	79 149	79 149
Egenkapital pr. 31.12.08		12 954	-67	122 892	853 277	989 056
Egne aksjer		0	49	0	576	625
Emisjon	16	21 000	0	231 000	0	252 000
Emisjonskostnader	16	0	0	-21 417	0	-21 417
Opsjonsplaner	16	0	0	5 437	0	5 437
Totalresultat		0	0	0	-289 819	-289 819
Egenkapital pr. 31.12.09		33 954	-18	337 911	564 036	935 883

Kontantstrømoppstilling

TTS KONSERN

JANUAR - 31. DESEMBER

(TALL I 1 000 NOK)

	2009	2008
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt	-311 942	36 819
Periodens betalte skatt	-13 903	-36 806
Avskrivninger	47 305	30 497
Neskrivning anleggsmidler/goodwill	99 229	347
Netto endring i tidsavgrensning prosjekter	283 209	219 861
Rentekostnader	77 737	89 663
Andel resultat i felleskontrollert virksomhet	-21 641	-17 712
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordning	1 694	-7 720
Varer, kunder og leverandører	-371 704	-106 657
Andre tidsavgrensningsposter	-148 813	-123 924
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-358 829	84 368
Kontantstrøm fra investeringsaktivitet
Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datter)	0	-70 000
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	4 531	0
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	-44 674	-67 701
Utbetaling ved egen utvikling	-68 218	-72 507
Ut-/innbetalinger på andre lånefordringer	-2 185	-1 509
Valutaeffekter knyttet til investeringsaktivitet	604	-3 968
Netto kontantstrøm brukt på investeringsaktivitet	-109 942	-215 685
Kontantstrøm fra finansieringsaktivitet
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld	-98 092	-24 976
Netto endring i kassekreditt	351 703	181 179
Utbetalinger av utbytte	0	-32 173
Rentekostnader	-77 737	-89 663
Innbetalinger av egenkapital	231 208	3 035
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	407 082	37 402
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter	-61 689	-93 915
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse	267 231	353 138
Valutagevinst på kontanter og kontantekvivalenter	-13 635	8 008
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt	191 907	267 231
Denne består av:
Bankinskudd m.v.	191 907	267 231

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Regnskapsprinsipper

TTS KONSERN

1. Generell informasjon

TTS Group ASA er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndteringsutstyr for skip, havner og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten er frem til og med 2009 organisert i de fem divisjonene Dry Cargo Handling, Marine Cranes, Port and Material Handling, Deck Machinery og Drilling Equipment. Fra 01.01.10 vil TTS rapportere på tre divisjoner Marine, Energy og Port and Logistics. TTS-gruppen er blant de ledende leverandørene innenfor sine markedssegmenter.

TTS Group ASA er registrert og hjemmehørende i Norge, med hovedkontor i Bergen. Konsernet har selskaper i Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Tsjekkia, Italia, Kanada, Singapore, Korea, Hellas, Mexico, samt avdelingskontor i Vietnam. Selskapet er notert på Oslo Børs.

Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 27. april 2010.

2. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

2.1 Basisprinsipper

Konsernregnskapet for TTS Group ASA Konsern er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Frivillige standarder og tolkninger pr. 31.12.09 er ikke implementert.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: aksjer tilgjengelig for salg, og finansielle derivater er vurdert til virkelig verdi over resultatet.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i punkt 4.

ENDRINGER AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM FØLGE AV NYE ELLER ENDREDE STANDARDER ELLER FORTOLKNINGER

Med virkning fra og med 1. januar 2009 har konsernet endret regnskapsprinsipp på følgende områder:

fastsettelse og presentasjon av driftssegment
presentasjon av finansregnskap
regnskapsføring av lånekostnader

REGNSKAPSFØRING AV LÅNEKOSTNADER

Låneutgifter som oppstår 1. januar 2009 eller senere, og som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en

kvalifiserende eiendel, kapitaliseres som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Tidligere ble låneutgifter innregnet som en kostnad for konsernet. Denne endringen i regnskapsprinsipp skjedde som følge av implementeringen av IAS 23 Låneutgifter (2007).

I samsvar med overgangsbestemmelsene har sammenligningstallene ikke blitt omarbeidet. Endringen i regnskapsprinsipp har ikke hatt vesentlig innvirkning på resultat per aksje. Konsernet har balanseført låneutgifter knyttet til FOU i TTS Marine Cranes AS og TTS Sense AS.

FASTSETTELSE OG PRESENTASJON AV DRIFTSSEGMENT

Fra og med 1. januar 2009 fastsetter og presenterer konsernet driftssegmentene basert på informasjonen som gis til administrerende direktør, som er konsernets øverste beslutningstaker. Denne endringen i regnskapsprinsipp følger av implementeringen av IFRS 8 Driftssegmenter. Tidligere ble driftssegmenter fastsatt og presentert i samsvar med IAS 14 Segmentrapportering.

Et driftssegment er en bestanddel i et selskap som driver forretningsvirksomhet som gjør at selskapet får driftsinntekter og pådrar seg kostnader, herunder driftsinntekter og kostnader knyttet til transaksjoner med andre bestanddeler i samme selskap. Driftssegmentets driftsresultat gjennomgås regelmessig av administrerende direktør for å vurdere behovet for allokering av ressurser og vurdere driftssegmentets prestasjoner. Det foreligger atskilt finansiell informasjon om driftssegmentet.

Resultat fra driftssegmenter som rapporteres til konsernets direktør og andre beslutningstagere, omfatter poster som er direkte henførbare til segmentet, samt poster som med rimelighet kan allokeres til segmentet. Poster som ikke kan fordeles omfatter for eksempel selskapets hovedkontor, utgifter til hovedkontoret, samt eiendeler og forpliktelser ved skatt.

Investeringsutgifter består av kostnader knyttet til erverv av eiendom, anlegg og utstyr, og immaterielle eiendeler med unntak av goodwill.

Implementering av IFRS 8 Driftssegmenter, har ikke ført til endring av segmentinformasjon. Fra regnskapsåret 2010 vil TTS rapportere på tre segmenter som tilsvarer den nye interne rapportering.

PRESENTASJON AV ÅRSREGNSKAPET

Konsernet anvender IAS 1 Presentasjon av finansregnskap som trådte i kraft 1. januar 2009. Konsernet fører derfor endringer i egenkapitalen som skyldes transaksjoner med eierne i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. Andre endringer i egenkapitalen presenteres i oppstillingen av andre inntekter og kostnader.

Sammenlignbar informasjon er omarbeidet slik at den er i samsvar med den reviderte standarden. Endringen i regnskapsprinsipp får ingen innvirkning på resultat per aksje, da det kun er presentasjonsmessige forhold som påvirkes.

REGNSKAPSSTANDARDER OG FORTOLKNINGER SOM ER UTGITT, MEN IKKE TATT I BRUK

Det er flere nye standarder, endringer og fortolkninger som ikke har trådt i kraft for året som avsluttes 31. desember 2009 og som ikke er anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Ingen av disse vil ha effekt på konsernregnskapet, med unntak av Eligible hedged items – Amendments to IAS 39 Financial instruments: Recognition and Measurement, som klargjør de eksisterende prinsipper for å avgjøre hvorvidt spesifikke risiko eller deler av kontantstrømmer er kvalifisert for øremerking i et sikringsforhold. Tillegget, som blir gjeldende for konsernets 2010-regnskap, forventes ikke å påvirke konsernregnskapet vesentlig.

2.2 Konsolideringsprinsipper

(A) DATTERSELSKAPER

Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører.

Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper med virksomhet. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av: eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet (se punkt 2.6).

Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

B) FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Felleskontrollert virksomhet er enheter der konsernet gjennom avtale har kontroll sammen med andre, men ikke alene. Investeringer i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert virksomhet til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert ved eventuelle senere nedskrivninger) (se punkt 2.6).

Konsernets andel av over- eller underskudd i felleskontrollert virksomhet resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det felleskontrollerte selskapets forpliktelser.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og felleskontrollerte virksomheter elimineres mot investeringen. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de felleskontrollerte selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

2.3 Segmentinformasjon

Et driftssegment er en del av konsernet som driver forretningsvirksomhet som kan generere inntekter og kostnader. Alle driftssegmentenes driftsresultater gjennomgås jevnlig av konsernets direktør og konsernets øvrige beslutningstakere, for å evaluere segmentenes resultater, samt allokere ressurser til dem, og hvor adskilt finansiell informasjon er tilgjengelig. Selskapets øvrige beslutningstakere er konsernledelsen.

2.4 Omregning av utenlandsk valuta

A) FUNKSJONELL VALUTA OG PRESENTASJONSVALUTA

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

B) TRANSAKSJONER OG BALANSEPOSTER

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen for de respektive konsernselskapene med valutakurs på transaksjonstidspunktet. Monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta med valutakurs på balansedagen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres.

C) KONSERNSELSKAPER

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen
ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs
iii. omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat

Goodwill ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Dette gjelder kun for oppkjøp fra 2004 og senere.

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

2.5 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Når vesentlige enkeltdeler av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter.

Påfølgende kostnader legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Hver komponent av driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger	50 år
Maskiner/transportmidler	3-5 år
Inventar/kontorutstyr	5 år
Datautstyr	3 år

Avskrivninger på varige driftsmidler resultatføres på egen linje i resultatregnskapet.

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

Behov for nedskrivning blir vurdert løpende ved overvåkning av indikatorer.

2.6 Immaterielle eiendeler

A) GOODWILL

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel i henhold til gjennomført oppkjøpsanalyse som viser fordeling av merverdier mellom goodwill og andre eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i felleskontrollert virksomhet er inkludert i linjen investering i felleskontrollert virksomhet i henhold til egenkapitalmetoden. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke.

(B) PATENTER, TEKNOLOGI OG UTVIKLING

Patenter og teknologi har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger og tap ved verdifall.

Patenter og teknologi avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år).

Utviklingskostnader i forbindelse med markedsundersøkelser, markedsutvikling og utvikling av nye produkter belastes normalt driftsresultatet etter hvert som de påløper. Ordrerelatert utvikling belastes direkte på prosjektene. For enkelte spesielle prosjekter balanseføres utviklingskostnaden, jfr. note 7. I slike tilfeller avskrives utviklingskostnaden over forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år). Utviklingskostnader balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjennomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har til hensikt, og har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn, direkte henførbare fellesutgifter og balanseførte lånekostnader. Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper. Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

Avskrivninger på immaterielle eiendeler resultatføres på egen linje sammen med nedskrivninger i resultatregnskapet.

2.7 Finansielle eiendeler

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier:

a) utlån og fordringer
b) eiendeler tilgjengelige for salg (investeringer i aksjer)
c) eiendeler til virkelig verdi over resultatet (derivater)

A) UTLÅN OG ANDRE FORDRINGER

Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Lån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle tap ved verdifall. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen (Punkt 2.11).

B) EIENDELER TILGJENGELIG FOR SALG (INVESTERINGER I AKSJER OG ANDELER)

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som øremerkes tilgjengelig for salg og som ikke klassifiseres i noen av de øvrige kategoriene. Investeringer i aksjer og andeler inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringene vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Eventuell endring i virkelig verdi føres direkte mot andre inntekter og kostnader.

Ved eventuelt salg eller nedskrivning, føres samlet verdiregulering som er ført i andre inntekter og kostnader over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.

2.8 Leasingavtaler

Leieavtaler for eiendom, anlegg og utstyr på betingelser som i det alt vesentlige overfører risiko og fordeler forbundet med eierskap til konsernet, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieavtalens begynnelse til laveste verdi av virkelig verdi av den leide eiendelen og nåverdien av minsteleien. Leieinnbetalingene fordeles på finansieringskostnader og reduksjon i leieforpliktelser.

Eiendeler anskaffet gjennom finansielle leieavtaler, avskrives over det korteste av eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens varighet. Eiendelene testes også for eventuelt tap ved verdifall.

Leieavtaler hvor en vesentlig del av risiko og fordel forbundet med eierskap beholdes av utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Utbetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler, utgiftsføres lineært i resultatregnskapet.

2.9 Derivater og sikring

I henhold til vedtatte retningslinjer og konsernets strategi foretas sikring av kontraktsfestede inntekter i utenlandskvaluta på tidspunkt for signering av kontrakt. Det samme kan gjelde for enkelte større underleveranser i utenlandsk valuta.

VIRKELIG VERDISIKRING

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt valutaterminkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Henførbare transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Konsernet inngår kun valutaterminkontakter som kvalifiserer for virkelig verdi sikring.

Ved etableringen av en sikring, skjer det en formell øremerking og dokumentasjon av sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens begynnelse og løpende i sikringsperioden opp mot grensene på 80 %-125 %.

Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i note 20. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.

Endringer i virkelig verdi for et derivativt sikringsinstrument øremerket som en virkelig verdisikring, innregnes i resultatet. Sikringsobjektet vurderes også til virkelig verdi når det gjelder den risikoen som blir sikret. Gevinst eller tap som er henførbart til den sikrede risikoen innregnes i resultatet og justerer sikringsobjektets balanseførte verdi.

Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres derivatet til virkelig verdi over resultat. Dette gjelder derivater hvor den underliggende leveransekontrakten er kansellert.

DERIVATER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTAT

Derivater som ikke oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres til virkelig verdi over resultat. Endringer i virkelig verdi på derivatene resultatføres som finanskostnader og finansinntekt.

INNEBYGDE DERIVATER

Innebygde derivater separeres fra vertskontrakten og regnskapsføres separat dersom:

de økonomiske karakteristika og risikoer for vertskontrakten ikke er nært knyttet til hverandre,
et separat instrument med de samme vilkårene som det innebygde derivatet ville oppfylt definisjonen av et derivat, og
det kombinerte instrumentet ikke måles til virkelig verdi over resultatet

Endringer i virkelig verdi for innebygde derivater som kan separeres fra vertskontrakten, innregnes umiddelbart i resultatet.

2.10 Varer

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke.

Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet fra trukket estimerte utgifter til ferdigstillelse og gjennomføring av salget.

2.11 Kundefordringer

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til pålydende som anses å være virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til til amortisert kost som normalt tilsvarer pålydende, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden vil gå konkurs og vesentlige utsettelser med betaling anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Endringer i avsetningen resultatføres som tap på fordringer. Kundefordringer i utenlandsk valuta vurderes til balanse-dagens kurs.

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-116 ORGANISASJON

2.12 Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Kontanter og bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Trekk på kassakreditt inngår i kortsiktig gjeld.

2.13 Aksjekapital og overkurs

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer). Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.

2.14 Lån

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld.

2.15 Leverandørgjeld

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rentemetode.

2.16 Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodeskatt og endring i utsatt skatt. Periodeskatt og utsatt skatt innregnes i resultatet, med unntak for skatt påposter knyttet til virksomhetssammenslutninger eller skatter som er innregnet direkte i egenkapital eller i andre inntekter og kostnader.

Periodeskatt er betalbar skatt eller skatt til gode på skattepliktig inntekt eller tap for året, basert på skattesatser som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Endring i beregnet periodeskatt for tidligere år inngår i beløpet.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. For følgende midlertidige forskjeller innregnes ikke utsatt skatt:

førstegangsinnregning av eiendeler eller forpliktelser i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning og som ikke påvirker regnskapsmessig eller skattemessig resultat ved innregningen,
forskjeller knyttet til investeringer i datterselskap i den grad det er sannsynlig at forskjellene ikke vil reversere i overskuelig fremtid
skatteøkende forskjeller ved førstegangsinnregning av goodwill

Eiendeler og forpliktelser motregnes dersom:

konsernet har en juridisk rett til å motregne eiendeler og forpliktelser ved periodeskatt
eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet på samme skattepliktige enhet, eller ulike skattepliktige enheter som har til hensikt å gjøre opp skatten netto, eller å realisere enhetenes skatteeiendeler og forpliktelser samtidig.

Midlertidige forskjeller er kun utlignet mellom selskaper i samme land.

Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

2.17 Pensionsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte

(A) PENSIONSFORPLIKTELSER

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensionsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.

Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger.

En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering.

Pensionsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene og justert for ikke resultatførte estimatavvik. Pensionsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på

en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten for norske ordninger er basert på renten på 10-årige norske statsobligasjoner på balansedagen, justert for å reflektere løpetiden på pensjonsforpliktelsene.

Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode.

Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.

Arbeidsgiveravgift kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie, samt periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse.

Innregning av netto pensjonsmidler begrenses til summen av:
- kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening som ennå ikke er innregnet, og
- nåverdi av eventuelle fremtidige tilbakebetalinger fra ordningen eller reduksjon i fremtidige innskudd til ordningen.

(B) ANSATTEOPSJONER

I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling er ledelsen i konsernet gitt opsjoner til å kjøpe aksjer i morselskapet. Virkelig verdi av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende økning i egenkapitalen. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet og fordeles over periodene frem til de ansatte har opparbeidet en ubetinget rett til å benytte opsjonene. Kostnadsført beløp justeres for å gjenspeile faktisk antall aksjeopsjoner hvis tilknyttede tjeneste- og ikke-markedsbetingelser forventes å bli oppfylt, slik at totalt kostnadsført beløp er basert på antall aksjeopsjoner som oppfyller tjeneste- og ikke-markedsbetingelser på innvinningstidspunktet. For aksjebasert betaling med ikke-innvinningsbetingelser er slike betingelser reflektert ved måling av virkelig verdi av den aksjebaserte betalingen på tildelingstidspunktet, og det foretas ingen justering av kostnadsført beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser.

Virkelig verdi av tildelte opsjoner estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Sholes. Se note 16.

(C) KONSERNBONUS

Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for eventuell konsernbonus. Hvorvidt bonus skal beregnes og utbetales, samt størrelsen på denne, avhenger av årets resultat. Bonusen utbetales i påfølgende år.

2.18 Avsetninger

Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering, rettslige krav, mv. når: Det eksisterer en juridisk eller selv pålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.

Konsernet regnskapsfører avsetninger knyttet til forventede garanti-forpliktelser basert på erfaring og kontrakt. Videre regnskapsfører konsernet avsetninger knyttet til gjenstående arbeid eller krav fra kunder knyttet til tilvirkningskontrakter som er overlevert kunde.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økning i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

Avsetning til omstrukturering innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell omstruktureringsplan, og omstruktureringen enten er påbegynt eller er kunngjort for de som berøres.

2.19 Inntektsføring

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av mottatt vederlag, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag.

Konsernets inntekter relaterer seg til langsiktige tilvirkningskontrakter, servicekontrakter og ettersalg.

Inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter blir regnskapsført i henhold til krav og retningslinje i IAS 11 etter løpende avregningsmetode, se nærmere under punkt 2.20. Konsernets produkter selges ofte med en garantiperiode +/- 2 år. Viser for øvrig til informasjon vedrørende garantiansvar under avsnitt 4 og note 21.

Inntekter knyttet til servicekontrakter og ettersalg blir inntektsført i den periode de er opptjent.

Konserninterne inntekter elimineres.

Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp.

2.20 Anleggskontrakter

Kontraktsinntekter inkluderer opprinnelig kontraktsbeløp, samt endringsordre og omtvistede beløp, i den grad det er sannsynlig at inntekten realiseres og pålitelige estimater kan gjøres. Inntekter fra langsiktige tilvirkningsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-116 ORGANISASJON

pålitelig måte i henhold til krav og retningslinjer i IAS 11. Det brukes flere metoder for å beregne fremdriften i prosjektene, alt etter hvilke metode de enkelte selskapene mener best viser fremdriften. Noen selskaper måler fremdriften etter påløpte timer i forhold til totalt estimert antall timer, mens andre måler fremdriften etter hvor mye tid (uker, måneder) man har brukt i forhold til estimert total tid det tar å produsere produktet. Til slutt måler noen selskaper teknisk fremdrift der prosjektet deles inn i ulike aktiviteter og fremdriften beregnes ved at man måler hvor langt man har kommet i hver aktivitet og til slutt vektes hver aktivitet i forhold til hvor stor del den utgjør av total-prosjektet. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet.

Kostnader knyttet til tilvirkningsprosjekter resultatføres i takt med fullføringsgraden på lik linje med inntektene.

Ved fastsettelse av påløpte kostnader for tilvirkningskontrakter sees det bort fra innkjøp som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse innkjøpene/kostnadene vises som varer, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.

Påløpte kostnader og fortjeneste vedrørende samtlige anleggskontrakter under utførelse, der påløpne kostnader og fortjeneste (fratrukket resultatførte tap) overstiger å-konto fakturert beløp, balanseføres som en eiendel. Eiendeler klassifiseres som opptjent ikke fakturert inntekt.

Dersom å-konto fakturert beløp for samtlige anleggskontrakter under arbeid overstiger påløpte kostnader og resultatført fortjeneste (fratrukket tap) vises dette som mottatt forskuddsbetaling fra kunde under kortsiktig gjeld.

2.21 Verdifall på eiendeler

FINANSIELLE EIENDELER

På balansedagen (rapporteringstidspunktet) vurderes finansielle eiendeler som ikke vurderes til virkelig verdi med verdiendringene over resultatet, med hensyn til om det er objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel anses for å være utsatt for verdifall dersom det finnes objektive indikasjoner på at en eller flere hendelser har hatt en negativ effekt på estimert fremtidig kontantstrøm for eiendelen, og dette kan males pålitelig.

IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

På balansedagen (rapporteringstidspunktet) vurderes det om det er indikasjon på verdifall knyttet til balanseført verdi av ikke-finansielle eiendeler, med unntak av varelager og eiendeler ved utsatt skatt. Er slike indikasjoner til stede, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. For goodwill og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelige for bruk, eller som har ubestemt utnyttbar levetid, estimeres gjenvinnbart beløp hvert år på samme tidspunkt.

Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente for skatt. Renten hensyntar tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. Med test av verdifall som formål er eiendeler som ikke er testet individuelt gruppert i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantgenererende enhet eller KGE). Ved gjennomføring av en test for øvre grense for driftssegment ved vurdering av verdifall på goodwill, er de KGE hvor goodwill er allokert til, samlet slik at nivået av verdifallet som testes reflekterer det laveste nivået hvor goodwill er overvåket for interne rapporteringsformål. Goodwill allokeres til den kontantgenererende enheten som forventes å få fordeler av synergien knyttet til sammenslutningen.

Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantgenererende enheter, reduseres først balanseført verdi av eventuell goodwill. Deretter fordeles eventuelt gjenværende beløp forholdsmessig på øvrige eiendeler i enheten (gruppen av enheter).

2.22 Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.

2.23 Resultat per aksje

Basisresultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for ordinære aksjer. Basisresultat per aksje beregnes ved å dele periodens resultat som henføres til eiere av de ordinære aksjene med et veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer i perioden, justert for andel egne aksjer.

Utvannet resultat per aksje beregnes ved å justere resultat og det veide gjennomsnittlige antall ordinære utestående aksjer, juster for andel egne aksjer, for potensielle utvanningseffekter. Utvanningseffekter skyldes aksjeopsjoner til ansatte.

2.24 Finansinntekter og -kostnader

Finansinntekt består av renteinntekt på finansielle investeringer og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat. Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metode.

Finanskostnader består av rentekostnader på lån, renteeffekten på neddiskonterte avsetninger, endringer i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Lånekostnader som ikke er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av kvalifiserende eiendel, innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metode.

Valutagevinster og -tap rapporteres som et nettobeløp.

3. Finansiell risikostyring

3.1 Finansielle risikofaktorer

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og flytende renterisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko.

Styret har overordnet ansvar for etablering av og tilsyn med konsernets rammeverk for risikostyring. Det er etablert prinsipper for risikostyring for å identifisere og analysere den risiko konsernet er eksponert for. Prinsipper og systemer for risikostyring gjennomgås jevnlig for å gjenspeile endringer i aktiviteter og markedsbetingelser.

Revisjonskomiteen følger opp ledelsens overvåking av at virksomheten overholder konsernets prinsipper og prosedyrer for risikostyring.

Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater.

Konsernet driver internasjonal virksomhet og er spesielt utsatt for valutarisiko. Konsernet benytter seg av terminsikring for å redusere risikoen knyttet til valutaeksponering.

Konsernet har en desentralisert struktur med operativ oppfølging i de ulike forretningsenheter hvor retningslinjer for overordnet styring av finansiell risiko er fastsatt av styret. Dette gjelder områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og bruk av finansielle derivater.

For klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser se note 28.

MARKEDSRISIKO

Markedsrisiko er risiko for at endringer i markedspriser, som valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle instrumenter. Styring av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innefor de fastsatte rammer.

Konsernet er spesielt eksponert for endringer i prisen på stål. Konsernet overvåker utviklingen i stålprisene kontinuerlig.

Selskapene i konsernet kjøper og selger derivater, og pådrar seg finansielle forpliktelser for å styrer markedsrisiko. Transaksjonene gjennomføres innenfor retningslinjer som er satt i konsernet. For å styre volatiliteten i resultatet anvendes sikringsbokføring der det er mulig.

A) VALUTARISIKO

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Konsernregnskapet er i stor grad påvirket av kursen på norske kroner målt mot SEK, USD og EUR. Konsernet søker å redusere eksponeringen for valutakursendringer ved å oppnå best mulig balanse mellom innbetalinger og utbetalinger i samme valuta, samt valutaterminforretninger til akseptabel valutakurs. Valutarisiko er i all vesentlig grad knyttet til leveransekontrakter som medfører inntekter og kostnader i fremmed valuta. Ved kontraktsinngåelse er retningslinjene at valuta selges og kjøpes på termin for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Med en produksjonsprosess basert på bruk av et internasjonalt nettverk av underleverandører kan innkjøpene også optimaliseres med hensyn til valutaforhold.

For å styre valutarisikoen fra fremtidige handelstransaksjoner og balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker enhetene i konsernet valutaterminkontrakter. Ved behov rulleres valutaterminkontrakter ved forfall. Disse sikringsaktivitetene tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring.

Renter på lån er i valuta som samsvarer med kontantstrømmer generert av underliggende drift, primært i euro. Dette gir en økonomisk sikring uten at det benyttes derivater og det gir derfor ikke grunnlag for sikringsbokføring.

For andre monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta, holdes nettoeksponeringen på et akseptabelt nivå ved at utenlandsk valuta kjøpes og selges til spotpriser ved behov.

Selskapet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Omregningsdifferanser er ytterligere omtalt i note 25.

VESENTLIGE VALUTAKURSER GJENNOM ÅRET

	Gjennomsnittskurser				Spotkurser
	Q1	Q2	Q3	Q4	31.12.09
SEK	0,8584	0,8233	0,8304	0,8184	0,8099
EUR	9,3775	8,9540	8,7390	8,3875	8,3150
USD	6,8396	6,5303	6,0790	5,7771	5,7767

SENSITIVITETSANLAYSE

10 % styrking av EUR mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler holdes konstante.

	Egenkapital	Resultat etter skatt
31. desember 2009	18 716	-1 938
31. desember 2008	9 406	6 559

10 % svekkelse av EUR mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt, men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler holdes konstante.

10 % styrking av SEK mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler holdes konstante.

	Egenkapital	Resultat etter skatt
31. desember 2009	25 294	6 202
31. desember 2008	28 770	6 022

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

10% svekkelse av SEK mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt, men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler holdes konstante.

B) RENTERISIKO

Konsernets rentebærende gjeld er basert på flytende rente. Dette medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Konsernets overskuddslikviditet er plassert i bankinnskudd og ikke i likvide papirer. Eventuelle avvik fra bruk av flytende rente og plassering av overskuddslikviditet i bank skal besluttes av styret.

Poster som er utsatt for renterisiko er bankinnskudd og langsiktig gjeld.

SENITIVITETSANALYSE AV KONTANTSTRØM FOR INSTRUMENTER MED VARIABEL RENTE

Beregninger hensyntar alle rentebærende poster. Alle effekter vi kommer over resultatregnskapet, da selskapet ikke har sikringsinstrumenter knyttet til rente som vil bli ført rett mot egenkapitalen.

Analysen forutsetter at øvrige variabler holdes konstante.

	Endring i rentenivå	Effekt på resultat etter skatt	Effekt på egenkapital
2009	+/- 1 %-poeng	8 831	0
2008	+/- 1 %-poeng	5 285	0

Beregningene er foretatt på grunnlag av et gjennomsnitt av netto rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld er ytterligere omtalt i note 12.

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap om en kunde eller motpart til et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder.

Kredittrisikoene reduseres gjennom spredning på flere motparter, og det er etablert krav til motpartens kredittverdighet, og nye kunder kredittvurderes. Videre benytter konsernet i utstrakt grad Letter of Credits overfor kundene for å minimere risikoen for tap.

Konsernets maksimale risikoeksponering er representert ved de balanseførte størrelsene for finansielle eiendeler. I en hypotetisk, usannsynlig situasjon der ingen fordringer blir innfridd tilsvarer dette:

(Tall i 1 000 NOK)	2009	2008
Kundefordringer	565 141	732 239
Kontanter	191 907	267 233
Fordringer knyttet til prosjektet	673 926	671 998
Derivater	53 210	70 360
Andre fordringer	192 348	468 076
Sum	1 676 532	2 625 986

Motpart for pensjonsmidler er et norsk forsikringsselskap og risiko knyttet til dette anses minimal. Motpart ved derivater er banker, og kredittrisikoen knyttet til disse anses ikke å være betydelig. Det samme er tilfelle for bankinnskudd.

Dagens uro i finansmarkedene tilsier økt kredittrisiko. Konsernet har i 2008 og 2009 iverksatt tiltak mot økt risiko ved tett oppfølging av kunder og leverandører. Høyrisikokunder overvåkes spesielt. Etter historisk sett ikke å ha vesentlige tap på kundefordringer, har konsernet i 2009 tapsført mer enn 100 MNOK knyttet til konkurser. Dette knytter seg i hovedak til konkursene i Wadan Verftet og Ability Drilling ASA.

Konkursen i Ability Drilling i 2009 har fått et etterspill, og saken kan ikke ventes avklart før mot slutten av 2010. Bostyret varslet først krav mot TTS Group ASA og vårt datterselskap TTS Sense AS om tilbakebetaling og erstatning med totalt NOK 481 924 168, med grunnlag i en påstått heving av leveransekontrakter for landrigger bestilt fra TTS Sense AS. Vurderingen i TTS var at dette kravet manglet faktisk og rettslig grunnlag. TTS stevnet på denne bakgrunn datterselskaper til Ability Drilling ASA med krav om fastsettelsesdom for at hevingen av de aktuelle kontraktene er ugyldig, samt krav om betaling av restoppgjør.

Til dette mottok TTS tilsvar og stevning i motsøksmål. I motsøksmålet er TTS i sum saksøkt til å betale Ability Drilling ASA sine datterselskaper NOK 555 910 052. Økningen i forhold til det første fremsatte kravet skyldes påslag for moms. Kravet er blitt avvist av TTS, og saken må således behandles rettslig. Se nærmere beskrivelse i note 26.

Rettssaken er ikke berammet, men styret håper retten kan behandle saken i løpet av høsten slik at den usikkerhet saken medfører for TTS vil falle bort innen året er omme.

Pr. 31.12. hadde konsernet følgende aldersfordeling på sine eksterne kunder (inkludert fordring på JV selskapene som pr. 31.12.09 totalt utgjør 65 MNOK over 3 måneder):

	Sum	Ikke forfalt	0-3 måneder	3-6 måneder	> 6 måneder
31.12.2009	565 141	256 839	150 497	38 317	119 488
31.12.2008	732 239	331 082	274 189	88 761	38 208

For kundefordringer som ikke har forfalt til betaling er vurderingen, basert på tidligere erfaring, at det ikke er behov for nedskrivning for verdifall. Disse relaterer seg til flere uhavhengige kunder, som ikke tidligere har misligholdt sine forpliktelser overfor konsernet. Fakturering skjer i stor grad iht. milepælbasert fremdrift i prosjektene. Grunnet forsinkelse i leveransen kan det derfor oppstå større gap mellom forfallsdato og betalingsdato.

Pr. 31.12.09 er avsetning tap på krav MNOK 139,5 mot tilsvarende MNOK 15,4 i 2008. Kundefordringer er ytterligere omtalt i note 11. Hovedvekten av beløpet knytter seg til avsetninger i forbindelse med Abilitykonkursen.

LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall, uten at det medfører uakseptable tap eller risiko for å skade konsernets omdømme. Det sikres at det er tilgjengelig tilstrekkelig likviditet til å møte forventede driftskostnader, samt midler til å betjene finansielle forpliktelser frem i tid. Høsten 2009 iverksatte konsernet tiltak for å redusere arbeidskapitalen. Dette inkluderer aktivt salg av aktiva som pr. 31.12. er balanseført som varelager. Videre er det igangsatt et prosjekt som jobber for å optimalisere selskapets rutiner og prosesser for å redusere arbeidskapitalbehovet.

TTS har et konsernkontosystem hvor de fleste datterselskapene deltar. Konsernkontosystemet bedrer tilgjengelighet og fleksibilitet i likviditetsstyringen. Det arbeides for å inkludere flere av de utenlandske datterselskapene i konsernkontosystemet, for å gi en enda mer effektiv likviditetsflyt i konsernet. Konsernets likviditetsstyring følges løpende basert på jevnlige likviditetsprognoser fra alle enhetene i konsernet.

Konsernets strategi er å ha tilstrekkelige kontanter eller kredittmuligheter for til enhver tid å kunne finansiere drift og investeringer gjennom året i samsvar med konsernets strategiplan. Konsernet ser det som sannsynlig at de vil kunne fornye låneavtalene eller forhandle frem alternative finansieringsavtaler ved utløpet av de nåværende avtalene. Overskuddslikviditet plasseres i bankinnskudd til de beste betingelser.

Tabellen under gir en oversikt over forfallstruktur for konsernets finansielle forpliktelser.

GJENVÆRENDE PERIODE:

2009	< 6 måneder	6-12 måneder	1-5 år	Mer enn 5 år	Totalt
Langsiktige finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig gjeld	0	0	427 537	3 000	430 537
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld	56 287	6 286	0	0	62 573
Rentebærende kortsiktig gjeld	475 000	62 432	0	0	537 432
Derivater	45 000	46 876	0	0	91 876
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	400 000	362 090	0	0	762 090
Sum finansielle forpliktelser	976 287	474 016	431 205	3 000	1 884 508

Syndikatlån fra Nordea inngår som kortsiktig lån og skal fornyes innenfor 6 mnd. Det vises til note 13 og 24 for ytterligere omtale om syndikatlånet.

2008	< 6 måneder	6-12 måneder	1-5 år	Mer enn 5 år	Totalt
Langsiktige finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig gjeld	0	0	531 811	486	532 297
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld	15 484	15 483	0	0	30 967
Rentebærende kortsiktig gjeld	175 730	27 937	0	0	213 667
Derivater	175 000	176 342	0	0	351 342
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	600 000	576 834	0	0	1 176 834
Sum finansielle forpliktelser	901 214	881 596	531 811	486	2 315 107

Syndikatlån fra Nordea inngår som kortsiktig lån og skal fornyes innenfor 6 mnd. Det vises til note 13 og 24 for ytterligere omtale om syndikatlånet.

Finansielle forpliktelser er nærmere omtalt i note 12, 13, 15, 17, 20 og 29. I tillegg kommer forskudd fra kunde og kostnader ved anlegg under utførelse. Disse postene er periodiseringsposter og forfaller normalt innen et år. Postene er nærmere omtalt i note 2.

OPERASJONELL RISIKO

Operasjonell risiko er risikoen for direkte eller indirekte tap som følge av et bredt spekter av årsaker knyttet til konsernets prosesser, personell, teknologi og infrastruktur, samt fra eksterne faktorer utenom kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko som følger av lover, regler og allment aksepterte standarder for bedrifters atferd. Operasjonell risiko oppstår i alle konsernets virksomhetsområder.

Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre drift og prosjektgjennomføring. Dette inkluderer også kredittvurdering av betydelige underleverandører for å sikre gjennomføringen av prosjektene.

Konsernets formål er å håndtere operasjonell risiko slik at det oppnår en balanse mellom å unngå økonomisk tap og skade konsernets omdømme og generell kostnadseffektivitet og å unngå kontrollrutiner som begrenser initiativ og kreativitet.

Hovedansvaret for utvikling og implementering av kontroller designet for å håndtere operasjonell risiko er tildelt toppledelsen innen hvert virksomhetsområde. Dette ansvaret er støttet ved utviklingen av den overordnede konsernstandarden for styring av operasjonell risiko på ulike områder.

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

3.2 Risiko knyttet til kapitalforvaltning

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Kapitalavkastningen overvåkes av styret.

Styret ønsker å opprettholde en balanse mellom høyere avkastning, som kan oppnås med høyere gjeldsgrad, og fordelene og sikkerheten som følger av en solid egenkapital. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån.

Selskapets gearing pr 31.12.2009 og 31.12.2008 er vist under,:

	2009	2008
Totale lån	1 030 542	776 931
*- kontanter og kontantekvivalenter	191 907	267 233
Netto rentebærende gjeld	838 635	509 698
Egenkapital	935 883	989 056
Total	1 774 518	1 498 754
Gearing	47,0 %	34,0 %

3.3 Vurdering av virkelig verdi

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som handles i et aktivt marked er basert på markedskurs på balansedagen. Eksempler på dette er terminkontrakter i utenlandsk valuta der virkelig verdi beregnes ved å benytte marked-to-marked kurs på balansedagen.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmer ved bruk av verdsettelsesteknikker (primært neddiskonterte fremtidige forventede kontantstrømmer) eller annen relevant informasjon for å sette det beste estimat på virkelig verdi på balansedagen. Eksempler på dette er aksjer holdt tilgjengelig for salg som er vurdert ut fra informasjon om transaksjoner der aksjene inngår.

Kundefordringer og leverandørgjeld vurderes til pålydende med fradrag for inntrufne eller estimerte tap på balansedagen noe som antas å tilsvare postens virkelige verdi.

Virkelig verdi av ansattes aksjeopsjoner måles ved å benytte Black-Scholes-formelen. Grunnlagsdata for målingen inkluderer aksjekurs på måletidspunktet, opsjonens utøvelseskurs, forventet volatilitet, vektet gjennomsnittlig forventet levetid for instrumentene, forventet utbytte, samt risikofri rente. Tjenestebetingelser og ikke-markedsbaserte betingelser tas ikke med i betraktningen ved beregning av virkelig verdi.

4. Risiko knyttet til viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger er basert på beste estimat. Estimater vurderes ut fra tilgjengelig informasjon på balansedagen, samt ledelsens erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige. Ved vurdering av beste estimat hensyntas relevante hendelser etter balansedagen og frem til styregodkjenning av regnskapet i den grad slike hendelser antas å endre estimatene vesentlig. Det er alltid forbundet med usikkerhet med estimater og dermed de bokførte balanse- og resultatstørrelsene. Dagens uro i finansmarkedene øker usikkerheten i forutsetninger for estimater og vurdering av sannsynlige fremtidige hendelser vesentlig. Nedenfor følger en drøftelse av de viktigste balansepostene og tilhørende resultatposter hvor det er knyttet største risiko til estimatene som er lagt til grunn i regnskapet.

(A) RISIKO KNYTTET TIL VESENTLIG VERDIFALL PÅ GOODWILL OG ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER

Bokført verdi av goodwill og andre immaterielle eiendeler vurderes årlig og for hver balansedag når det foreligger eksterne eller interne nedskrivingsindikatorer. Vurderingen bygger på gjennomførte tester av eventuelt nedskrivingsbehov som utføres i henhold til krav og retningslinjer angitt i IAS 36. Som det fremgår av note 7 er det gjennomført nedskrivingstester som tilsier at det ikke foreligger nedskrivingsbehov per 31.12.09. Forutsetninger som ligger til grunn for denne vurderingen kan bli vesentlig påvirket av fremtidige endringer i markedsforhold eller hendelser. Det vises til ytterligere omtale av disse balansepostene i avsnitt 2.6 og regnskapmessige verdier i note 7.

(B) RISIKO KNYTTET TIL VURDERING AV ANLEGGSKONTRAKTER ETTER LØPENDE AVREGNING METODEN

Regnskapsføring av inntekter og tilhørende varekostnader fra anleggskontrakter skjer etter løpende avregning metoden etter krav og retningslinjer angitt i IAS 11. Metoden krever at konsernet utarbeider pålitelige estimater (prognose) for fremtidige inntekter og kostnader for hvert prosjekt samt ferdiggrad på balansedagen. Regnskapsmessige verdier knyttet til anleggskontrakter er omtalt i avsnitt 2.19 og note 11. Inntektsprognoser er basert på kontraktsfestet verdi der fremtidige inntekter i valuta er sikret med terminkontrakter. Terminkontrakter og sikringsbokføring er omtalt i avsnitt 2.9 og regnskapsmessige verdier av sikringsinstrumenter i note 20. Prognose for varekostnad er basert på vurdering av kalkulert volum og vurdering av fremtidig prisnivå. Spesielt endring i stålpris vil kunne endre estimat for varekostnad vesentlig. I dagens marked er det spesiell risiko knyttet til utsettelser eller kanselleringer av inngåtte kontrakter. Konsernet vurderer sannsynlighet for utsettelser og kanselleringer løpende. Utsettelser og kanselleringer medfører risiko for reduserte inntekter, økte kostnader og at eventuelt tidligere estimerte marginer må kostnadsføres. Ved kanselleringer bortfaller grunnlag for sikringsbokføring i henhold til IAS 39. Dette medfører risiko for urealiserte tap på terminkontrakter knyttet til kansellerte prosjekter.

Konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet i avsnitt 2.7, 2.8, 2.9, 2.11, 2.12, 2.14 og 2.15. Risiko knyttet til valuta, rente, kreditt og likviditet, samt kapitalforvalting er omtalt i avsnitt 3. Dagens uro i finansmarkedene vil kunne påvirke forutsetninger for verdsettelse, estimert kontantstrøm og likviditet vesentlig i løpet av neste regnskapsår. For ytterligere omtale av dette vises til avsnitt 3 og regnskapmessige verdier i note 11, 12, 15, 20, 22, og 29.

(D) RISIKO KNYTTET TIL GARANTIANSVAR

Konsernet tilbyr vanligvis en garantiperiode på +/- 2 år på sine leveranser. Ledelsen estimerer avsetning for fremtidige garantiforpliktelser basert på informasjon om historiske garantikrav, sammen med informasjon som tyder på at informasjon om tidligere utgifter kan være forskjellige fra fremtidige forpliktelser. Faktorer som kan påvirke estimerte forpliktelser inkluderer utfallet av produktivitets- og kvalitetsinitiativ, så vel som delepriser og arbeidskostnader. Garantikostnader er nærmere omtalt i avsnitt 2.17 og regnskapsmessige verdier i note 21.

(E) RISIKO KNYTTET TIL PENSIONSFORPLIKTLESER

Netto pensjonsforpliktelser er fastsatt etter aktuarberegninger som bygger på forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, fremtidig lønnsvekst, pensjonsregulering, forventet avkastning på pensjonsmidler, samt demografiske forhold som uførhet og dødelighet. Forutsetningene fastsettes basert på observerbare markedspriser og historisk utvikling i konsernet og samfunnet for øvrig. Endringer i forutsetninger vil kunne ha betydelige effekter på den beregnede pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad. Pensjonskostnader og andre kompensasjonsytelser til ansatte er ytterligere omtalt i avsnitt 2.17 og regnskapsmessige verdier i note 5.

(F) RISIKO KNYTTET TIL VIRKELIG VERDI PÅ AKSJER

Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernets vurderer og velger metoder og forutsetninger som hovedsakelig er basert på markedsforholdene på balansedagen. Endringer i markedsforholdene kan påvirke virkelig verdi av aksjer vesentlig. Regnskapsmessige verdier av aksjer er ytterligere omtalt i note 8.

(G) UTSATT SKATTEFORDEL

Konsernet har balanseført utsatt skattefordel som i hovedsak knytter seg til de norske selskapene. Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot:

Konsernet har tilstrekkelig midlertidige forskjeller
Skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker

Skattepliktig inntekt de neste årene kan utlignes mot det fremførbare underskuddet, og skattefordelen vil kunne utnyttes.

(H) FOU

I 2009 er det gjennomført betydelig utviklingsarbeid, hvorav MNOK 65 er aktivert i balansen som FoU i 2009. I hovedsak gjelder dette utvikling av produkter innen den nye Energy divisjonen. Dette gjelder utvikling innenfor offshoresektoren, hvor man har utviklet komplette borepakke-løsninger, avanserte hiv kompenserte kraner og vinsjer.

4-11

12-31

32-41

48-107

108-115

KONSERNET

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

VIRKSOMHETSSTYRING

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ORGANISASJON

Noter til regnskapet

TTS KONSERN

Note 1 Segmentinformasjon

(Tall i 1 000 NOK)

PRIMÆRT RAPPORTERINGSFORMAT – VIRKSOMHETSSEGMENTER

Konsernet TTS Group ASA var frem til 01.01.10 delt inn i 5 strategiske forretningsenheter som er organisert og ledet separat. De forskjellige forretningssegmentene selger forskjellige produkter og har ulik risikoprofil. Informasjon om resultatet til hvert av de rapporterte segmentene er inkludert nedenfor. Inntjeningen måles basert på segmentresultat før skatt, slik det fremgår av interne ledelsesrapporter som gjennomgås av konsernets leder. Prising av transaksjoner mellom segmenter fastsettes basert på armlengdes prinsipp.

Konserninterne transaksjoner er eliminert innenfor det enkelte segment.

Transaksjoner og overføringer mellom forskjellige segmenter skjer til ordinære betingelser som ville ha vært de samme for uavhengige parter. Disse er ikke skilt ut på egen linje da beløpene er uvesentlige.

Konsernet er delt inn i følgende forretningssegmenter:

DCH: Dry Cargo Handling

MC: Marine Cranes

PMH: Port and Material Handling

DM: Deck Machinery

DE: Drilling Equipment

Annet: Corporate and others

2009	Hovedtall resultat
	MC	DCH	PMH	DM	DE	Annet	Total
Omsetning	1 093 490	1 215 494	331 048	372 187	791 171	21 929	3 825 319
Inntekt felleskontrollert virksomhet	935	20 706	0	0	0	0	21 641
Driftsresultat før avskrivning	-97 679	41 710	19 531	17 731	-52 256	-13 301	-84 264
Avskrivninger/nedskrivninger	-9 764	-3 499	-2 345	-2 295	-62 266	-66 367	-146 536
Driftsresultat	-107 443	38 211	17 186	15 436	-113 522	-80 668	-230 800
Finansinntekt	16 501	11 287	6 224	6 109	1 567	20 352	62 040
Finanskostnad	-30 877	-19 859	-5 771	-18 674	-19 899	-48 103	-143 182
Segmentresultat før skatt	-121 819	29 639	17 639	2 871	-131 854	-108 418	-311 942
2008	Hovedtall resultat
---	---	---	---	---	---	---	---
	MC	DCH	PMH	DM	DE	Annet	Total
Omsetning	1 107 028	1 239 622	350 484	447 748	1 057 357	-5 757	4 196 482
Inntekt felleskontrollert virksomhet	0	16 573	0	0	0	1 140	17 713
Driftsresultat før avskrivning	41 781	84 957	32 501	22 269	-24 565	-11 482	145 461
Avskrivninger/nedskrivninger	-7 036	-3 494	-2 686	-2 231	-12 819	-2 579	-30 845
Driftsresultat	34 745	81 463	29 815	20 038	-37 384	-14 061	114 616
Finansinntekt	834	8 925	8 604	6 259	2 001	19 551	46 174
Finanskostnad	-28 562	-17 692	-6 273	-8 705	-19 627	-43 112	-123 971
Segmentresultat før skatt	7 017	72 696	32 146	17 592	-55 010	-37 622	36 819
2009	Segmentgjeld og -eiendeler pr. 31.12. og investeringsutgifter er:
---	---	---	---	---	---	---	---
	MC	DCH	PMH	DM	DE	Annet	Total
Eiendeler	1 142 326	644 929	187 605	265 601	1 214 499	140 555	3 595 514
Felleskontrollert virksomhet	0	77 468	0	0	3 913	12 579	93 960
Sum segmenteiendeler	1 142 326	722 397	187 605	265 601	1 218 412	153 134	3 689 474
Gjeld	1 024 248	266 261	53 196	156 768	1 203 618	49 501	2 753 592
Investeringsutgifter	38 624	228 182	3 137	48 539	58 572	1 505	378 558
2008	Segmentgjeld og -eiendeler pr. 31.12. og investeringsutgifter er:
---	---	---	---	---	---	---	---
	MC	DCH	PMH	DM	DE	Annet	Total
Eiendeler	1 140 014	1 142 179	312 796	281 825	1 228 724	187 779	4 293 318
Felleskontrollert virksomhet	0	70 888	0	0	3 201	13 314	87 403
Sum segmenteiendeler	1 140 014	1 213 067	312 796	281 825	1 231 925	201 093	4 380 721
Gjeld	991 012	789 678	207 870	226 695	1 055 777	120 632	3 391 664
Investeringsutgifter	37 196	179 993	8 344	46 165	166 635	941	439 273

SEKUNDÆRT RAPPORTERINGSFORMAT - GEOGRAFISKE SEGMENTER

Konsernets aktiviteter er i hovedsak fordelt på følgende regioner:
- Skandinavia
- Resten av Europa
- Asia
- USA/Kanada
- Resten av verden

Salgsinntekter	2009	2008
Skandinavia	592 671	917 143
Resten av Europa	925 056	1 131 496
Asia	1 917 247	1 782 568
USA/Kanada	361 357	328 679
Resten av verden	28 988	36 596
	3 825 319	4 196 478

Salg allokeres basert på kundens hjemland.

Segment eiendeler	2009	2008
Skandinavia	2 339 353	2 893 013
Resten av Europa	860 793	1 038 591
Asia	331 690	275 883
USA/Kanada	157 639	173 237
Resten av verden	0	0
	3 689 474	4 380 721

Eiendeler er basert på hvor eiendelene befinner seg.

Investeringsutgifter	2009	2008
Skandinavia	100 919	199 756
Resten av Europa	252 810	197 991
Asia	19 828	28 006
USA/Kanada	5 001	9 331
Resten av verden	0	4 189
	378 558	439 273

Investeringsutgifter er basert på hvor eiendelene befinner seg.

Note 2 Anleggskontrakter

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Kontraktsinntekter	3 784 087	4 176 497
POSTER I BALANSEN KNYTTET TIL ANLEGGSKONTRAKTER
Omløpsmidler
Utført produksjon	1 093 058	1 410 289
Fakturert produksjon	636 873	526 133
Opptjent, ikke fakturert produksjon	456 185	884 156
Prosjekter i arbeid	217 741	203 922
Sum omløpsmidler knyttet til prosjekter i arbeid	673 926	1 088 077
Kortsiktig gjeld
Utført produksjon	1 135 276	597 996
Fakturert produksjon	1 775 214	1 529 906
Forskudd fra kunder	-639 938	-931 910
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører	-149 790	-72 102
Sum kortsiktig gjeld knyttet til prosjekter i arbeid	-789 729	-1 004 012

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.20 og 4.

71-99 NOTER TIL REGNSKAPET TTS KONSERN

Note 3 Varer

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Ferdigvarer inkludert ukurans	438 103	230 953
Ukurans	-17 608	-18 125
Sum ferdigvarer	420 495	212 828
Varer i arbeid	41 693	33 105
Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld	305 436	78 461

Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

(Tall i 1 000 NOK)

Lønnskostnader	2009	2008
Lønn	375 959	351 741
Arbeidsgiveravgift	50 054	47 332
Pensjonskostnader ytelsesbasert	16 124	7 020
Pensjonskostnader innskuddsbasert	20 503	20 102
Andre ytelser	20 487	21 855
Sum lønnskostnader	483 127	448 051
Antall ansatte pr 31.12.	1 135	1 236

Antall ansatte i konsernet ble redusert med 100 personer fra 2008 til 2009. Etablering av ny virksomhet medførte en økning i antall ansatte med 10.

Godtgjørelse til styret	2009	2008
Birger Skeie (styreformann til august 2009)	183	160
Trym Skeie (styreformann fra november 2009)	46	0
Bjarne Skeie	175	102
Nils O. Aardal (styreformann to mnd i 2009)	262	245
Anne Breive	205	205
Kjerstin Fyllingen (fra 22.05.08)	205	120
Olav Smeland	88	88
Anne Karin Bedringås (fra september 2008)	88	51
Hilde P. Aa. Krøgenes (til 22.05.08)	0	73
Agnar Gravdal (til 22.05.08)	0	73
Oddmund Hatletun (til september 2008)	0	37
Sum	1 251	1 153

*) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling.
For regnskapsåret 2009 er det benyttet samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2009.
Forslag til godtgjørelse fra generalforsamlingen i 2009 til generalforsamlingen i 2010, er vist i innkalling til generalforsamling 03.06.09.
Det samme gjelder for valgkomiteen.

GODTGJØRELSE TIL VALGKOMITÉ

TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen. Kompensasjon for 2009 var TNOK 40 til leder og TNOK 25 til medlemmer, totalt TNOK 90.

PRINSIPPER OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I SELSKAPET

TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus.

Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning. Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte.

Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % pr. kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. Den kollektive pensjonsordningen i Norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12*G, bortsett fra TTS Sense AS som har innskuddsbasert ordning. For ansatte i utlandet gjelder de ordninger som gjelder i de selskapene de er ansatt.

Oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag fra 6 til 24 måneder inklusiv oppsigelsestid.

Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef.

GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG KONSERNLEDELSEN, 2009

Navn	Posisjon	Grunnlønn	Andre ytelser	Bonus betalt	Opsjons-gevinst	Sum inntekt	Pensjonskostnad
Johannes D. Neteland	Konsernsjef	1 676	483	842	0	3 001	224
Mette Henriksen	Konst. finansdirektør	950	17	0	0	967	128
Ivar K. Hanson	Div. dir., Marine	1 378	18	0	0	1 396	81
Lennart Svensson	Div. dir., Port and Logistics	836	58	0	0	894	234
Inge Gabrielsen	Div. dir., Energy	1 130	0	0	0	1 130	46
Grunnlønn	Skattbar grunnlønn
Andre ytelser	Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis med mer
Bonus betalt	Bonus utbetalt for det relevante året
Opsjonsgevinst	Forskjell mellom markedspris og innløsningskurs ved utøvelse av opsjoner
Sum inntekt	Sum skattepliktig inntekt

Skattbar pensjonsordning er førtidspensjon og top-hat pensjon (kons.sjef) som tidligere var basert på en livrente løsning. I forbindelse med endring av skattereglene pr. 01.01.07, skal disse regnes som skattbare ytelser. Førtidspensjonsordningen gjelder for konsernsjef fra fylte 60 år. Oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusiv oppsigelsestid for konsernsjef og fra 6 til 24 mnd. for øvrig konsernledelse.

REVISJONSHONORAR

	2009	2008
Lovpålagt revisjon	4 370	3 884
Andre attestasjonstjenester	24	123
Andre tjenester inkludert skatterådgiving	1 726	2 065
Sum	6 121	6 072

Note 5 Pensjon

(Tall i 1 000 NOK)

De norske selskapene i konsernet, med unntak av TTS Sense AS, har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen inkluderer 281 personer pr 31.12.09. Konsernets forpliktelse er i hovedsak dekket av et forsikringsselskap. Morselskapet har også usikrede pensjonsforpliktelser som det er foretatt avsetning for.

Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lovregler, som er av innskuddsbasert karakter. TTS Sense AS har også innskuddsbasert ordning.

Balanseførte netto pensjonsforpliktelse basert på forutsetninger pr 31.12.09 er fastsatt som følger:

	2009			2008
	Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
Markedsverdi av pensjonsmidler	72 070	0	72 070	62 917	0	62 917
- Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse	-89 958	-1892	-91 850	-87 281	-1658	-88 939
+ Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik	32 635	-271	32 363	41 641	-206	41 435
- Periodisert arbeidsgiveravgift	2 650	267	2916	3 817	234	4051
= Netto pensjonsforpliktelser etter arbeidsgiveravgift	12 098	-2 430	9 668	13 460	-2 098	11 362

Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:

	Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	10 565	275	10 839	5 541	174	5 715
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen	3 313	60	3 373	2 820	71	2 890
Forventet avkastning på pensjonsmidlene	-3 295	0	-3 295	-3 062	0	-3 062
Resultatførte estimatendringer og estimatavvik	3 719	-52	3 667	723	-28	696
Endring i arbeidsgiveravgift	1 492	48	1 540	747	35	782
Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader	15 794	330	16 124	6 769	252	7 020

Endring i balanseførte midler:

	2009	2008
Balanseført verdi 1.1.	11 362	792
Kostnad resultatført i året (se over)	16 124	7 020
Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie	14 429	17 589
Balanseført verdi 31.12.	9 668	11 362

71-09 NOTER TIL REGNSKAPET TTS KONSERN

Note 5 forts.

Økonomiske forutsetninger lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene:	2009		2008
	31.12.	1.1.	31.12.	1.1.
Avkastning på pensjonsmidler	5,60 %	6,10 %	5,80 %	6,10 %
Diskonteringsrente	4,40 %	5,10 %	3,80 %	5,10 %
Årlig lønnsvekst	4,25 %	4,50 %	4,80 %	4,50 %
Årlig G-regulering	4,00 %	4,25 %	3,80 %	4,25 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling	4,00 %	2,35 %	3,80 %	2,35 %
Frivillig avgang	10,00 %	10,00 %	10,00 %	10,00 %
Uttakstilbøyelighet AFP	45,00 %	45,00 %	45,00 %	45,00 %
Arbeidsgiveravgift	14,10 %	14,10 %	14,10 %	14,10 %

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.17 og 4.

Note 6 Varige driftsmidler

(Tall i 1 000 NOK)

	Tomter	Bygninger	Maskiner/transportmidler	Inventar/kontorutstyr	Datautstyr	Sum
PR. 1. JANUAR 2008
Anskaffelseskost 1.1.	15 466	19 012	29 631	12 453	72 848	149 410
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	0	-2 136	-20 847	-8 580	-39 529	-71 092
Balanseført verdi 1.1.	15 466	16 876	8 784	3 873	33 319	78 318
REGNSKAPSÅRET 2008
Balanseført verdi 1.1.	15 466	16 876	8 784	3 873	33 319	78 318
Omregningsdifferanser	-793	2 460	568	995	2 091	5 321
Oppkjøp av datterselskaper	0	0	0	1 450	0	1 450
Tilgang i året	0	12 531	20 548	14 810	15 792	63 681
Avgang i året	0	89	-317	0	-54	-282
Årets avskrivninger	0	-2 667	-4 798	-3 436	-12 894	-23 795
Balanseført verdi 31.12.	14 673	29 289	24 785	17 692	38 254	124 693
PR. 31. DESEMBER 2008
Anskaffelseskost 31.12.	14 673	34 092	50 430	29 708	90 681	219 584
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	0	-4 803	-25 645	-12 016	-52 423	-94 887
Balanseført verdi 31.12.	14 673	29 288	24 785	17 692	38 258	124 696
REGNSKAPSÅRET 2009
Balanseført verdi 1.1.	14 673	29 288	24 785	17 692	38 258	124 696
Omregningsdifferanser	-1 184	-1 624	-1 535	-368	-1 316	-6 027
Oppkjøp av datterselskaper	0	0	0	0	0	0
Tilgang i året	0	791	7 595	29 709	6 579	44 674
Avgang i året	0	0	-3 089	-46	-1 397	-4 531
Årets avskrivninger	0	-1 415	-3 645	-16 961	-7 008	-29 028
Balanseført verdi 31.12.	13 489	27 040	24 111	30 026	35 117	129 783
PR. 31. DESEMBER 2009
Anskaffelseskost 31.12.	13 489	33 259	53 401	59 003	94 548	253 699
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	0	-6 218	-29 290	-28 977	-59 432	-123 916
Balanseført verdi 31.12.	13 489	27 041	24 111	30 026	35 116	129 783

Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, viser til note 13.

ANDEL LEASET BELØP AV DRIFTSMIDLER

	Maskiner/transportmidler	Datautstyr
REGNSKAPSÅRET 2009
Balanseført verdi 1.1.	909	1 832
Tilgang i året	0	0
Avgang i året	-909	-1 832
Årets avskrivninger	0	0
Balanseført verdi 31.12.	0	0
REGNSKAPSÅRET 2007
Balanseført verdi 1.1.	632	3 258
Tilgang i året	1 009	0
Avgang i året	-632	0
Årets avskrivninger	-100	-1 426
Balanseført verdi 31.12.	909	1 832

Note 7 Immaterielle eiendeler

(Tall i 1 000 NOK)

	Kundeportefølje	FoU, Patenter, Konsesjoner^{1)}	Goodwill^{2)}	Sum
PR. 1. JANUAR 2008
Anskaffelseskost 1.1.	5 219	179 616	878 752	1 063 587
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-600	-9 172	-22 081	-31 853
Balanseført verdi 1.1.	4 619	170 444	856 671	1 031 734
REGNSKAPSÅRET 2008
Balanseført verdi 1.1.	0	21 202	307 779	328 981
Balanseført verdi 1.1.	4 619	170 444	856 671	1 031 734
Omregningsdifferanser	0	0	26 129	26 129
Tilgang i året - egenutviklet	0	72 227	0	72 227
Oppkjøp av datterselskap	0	10 000	71 814	81 814
Avgang i året	0	0	0	0
Årets avskrivninger	-522	-6 179	0	-6 701
Balanseført verdi 31.12.	4 097	246 492	954 614	1 205 203
PR. 31. DESEMBER 2008
Anskaffelseskost 31.12.	5 219	261 843	976 695	1 243 777
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-1 122	-15 351	-22 081	-38 554
Balanseført verdi 31.12.	4 097	246 492	954 614	1 205 203
REGNSKAPSÅRET 2009
Balanseført verdi 1.1.	4 097	246 492	954 614	1 205 203
Omregningsdifferanser	0	-183	-21 210	-21 393
Tilgang i året - egenutviklet	0	65 033	0	65 033
Oppkjøp av datterselskaper	0	0	3 185	3 185
Avgang i året	0	-3 016	0	-3 016
Nedskrivning	0	0	-108 506	-108 506
Årets avskrivninger	-522	-17 800	0	-18 322
Balanseført verdi 31.12.	3 575	290 526	828 083	1 122 184
PR. 31. DESEMBER 2009
Anskaffelseskost 31.12.	5 219	323 677	958 670	1 287 586
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-1 644	-33 151	-130 587	-165 382
Balanseført verdi 31.12.	3 575	290 526	828 083	1 122 184

BALANSEFØRT VERDI FOU, PATENTER OG KONSESJONER PR 31.12. BESTÅR AV:

EU prosjekt "Terminal System"	10 172
Utvikling drilling equipment	214 642
Utvikling Heave compensering VME	9 012
Utvikling offshorekraner	36 043
Diverse inkl. patenter og konsesjoner	20 657
Sum	290 526

For egenutviklede produkter vurderes det løpende om kriteriene for balanseføring av utviklingskostnader er innfridd.

71-99 NOTER TIL REGNSKAPET TTS KONSERN

Note 5 forts.

1) POSTEN BESTÅR AV:

TTS Port Equipment AB har aktivert egenutvikling TNOK 10 172 relatert til utvikling av terminalystemer.
TTS Drilling Equipment AS har aktivert R&P riggløsning, andre borepakkeløsninger, joint integrated machine (JIM) tangen og mudmikseanlegg.
TTS Offshore Equipment AS har aktivert egenutvikling av autohåndteringsvinsjer med høytrykks hydraulikk.
TTS Marine Cranes AS har aktivert egenutvikling av konseptrange for Subsea offshorekraner med sekundærregulert AHC-teknologi.

2) ET SAMMENDRAG AV ALLOKERING AV GOODWILL PÅ SEGMENTNIVÅ ER SOM FØLGER:

2009	MC	DCH	PMH	DM	DE	Annet	Sum
Skandinavia	54 394	156 424	3 603	0	478 061	0	692 482
Resten av Europa	28 853	22 963	36 166	45 566	0	0	133 549
Asia	2 053	0	0	0	0	0	2 053
Resten av verden	0	0	0	0	0	0	0
Sum	85 300	179 387	39 769	45 566	478 061	0	828 083
2008	MC	DCH	PMH	DM	DE	Annet	Sum
Skandinavia	51 458	156 424	4 274	0	586 499	0	798 655
Resten av Europa	33 975	22 963	42 908	54 060	0	0	153 906
Asia	2 053	0	0	0	0	0	2 053
Resten av verden	0	0	0	0	0	0	0
Sum	87 486	179 387	47 182	54 060	586 499	0	954 614

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.6 og 4.

VURDERING AV NEDSKRIVINGSBEHOV FOR GOODWILL

Det foreligger eksterne nedskrivingsindikatorer per 31.12.2009 og vurdering av nedskrivingsbehov er gjennomført for hver kontantstrømgenerende enhet basert på krav og retningslinjer angitt i IAS 36. Det er definert fem kontantstrømgenererende enheter i konsernet som samsvarer med de fem angitte divisjonene ovenfor. Balanseført verdi av goodwill og viktige forutsetninger ved gjennomføring av nedskrivingstest er angitt i tabell nedenfor:

	Goodwill 31.12.09 (MNOK)	Omsetning 2009 (MNOK)	EBITDA Margin				WACC
			2008	2009	2010-2014	2014
DIVISION (CGU)
Dry Cargo Handling	179	1 215	6,7 %	3,4 %	6,7 % - 9,5 %	10,1 %	10,5 %
Marine Cranes	86	1 093	3,8 %	-8,9 %	2,4 % - 6,8 %	6,9 %	10,5 %
Port and Material Handling	40	331	9,3 %	5,9 %	4,9 % - 10,0 %	10,0 %	10,5 %
Deck Machinery	46	372	5,0 %	4,8 %	5,1 % - 7,4 %	8,0 %	10,5 %
Drilling Equipment	478	791	-2,3 %	-6,6 %	0,7 % - 12,5 %	12,5 %	11,2 %
Sum	828	3 803

Det ble i første kvartal foretatt nedskrivinger av goodwill på konsernnivå på 65 MNOK. I tillegg ble det nedsrevet goodwill på 34 MNOK i Drilling Equipment divisjonen knyttet til kjøpet av Wellquip Holding AS i 2008. Det vises forøvrig til avsnitt under for nærmere beskrivelse av metode for nedskrivningstest.

Nedskrivingstest gjennomføres ved at det beregnes en bruksverdi for hver divisjon som sammenlignes mot bokført verdi. Beregnet bruksverdi er basert på neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Følgende forutsetninger er lagt til grunn:

Forventede kontantstrømmer settes til EBITDA fratrukket investeringer og behov for arbeidskapital og er basert på faktisk styregodkjent forretningsplan for hver divisjon. Det er lagt til grunn ulik og svingende omsetning frem til 2015. Fra 2015 er det forutsatt en vekst lik inflasjon, og på denne bakgrunn er det beregnet en terminalverdi ved utløpet av det sjette året (2015).
Salgsinntekter er basert på grundige markedsanalyser og evalueringer av de ulike markedene de ulike selskapene og divisjonene opererer. Det er ulik utvikling mellom divisjonene spesielt i 2010-2011, der det for Marine Cranes og Drilling Equipment divisjonen er hensyntatt det utfordrende markedet i nevnte år. Etter 2011 er det for disse divisjonene lagt til grunn en vekst i omsetningen.
Forventet fremtidig inntjening (EBITDA) er forutsatt på nivå med konkurrerende og sammenlignbare selskaper i markedet. Den positive utviklingen i EBITDA-margin skyldes tildels økte volum, men også at det forventes generelt høyere margin når markedene bedres. Det er også lagt til grunn, spesielt for Marine Cranes og Drilling Equipment at de store utviklingsprosjektene som er gjennomført, vil gi avkastning og lavere kostnader fremover.
Det er lagt til grunn en inflasjon på 2,5 % hvert år og alle verdier i beregningene er basert på realverdier (fratrukket inflasjon). Inflasjonsforutsetningen er i samsvar med estimater fra Norges Bank.

Avkastningskrav (WACC) er beregnet på grunnlag av kapitalverdi-modellen. Avkastningskravet til totalkapitalen er før skatt og fratrukket inflasjon. Alle divisjoner med unntak av Drilling Equipment divisjonen er forutsatt samme avkastningskrav (10,5 %). Avkastningskrav for Drilling Equipment divisjonen er beregnet til 11,2 % på grunn av annen Beta-verdi enn de andre divisjonene. Beta-verdiene er beregnet ved å sammenligne med andre tilsvarende børsnoterte selskaper. Det er for alle divisjoner lagt til grunn et risikopåslag på 5 % for egenkapitalen.
Investeringsbehov i hver divisjon er basert på styregodkjent investeringsplan. Med bakgrunn i de store investeringene de siste årene, er det lagt til grunn lavere investering enn foregående år.
Endring i arbeidskapital er beregnet ut i fra den forutsetning at arbeidskapitalen skal være 8 % av driftsinntektene for divisjonen. Utover dette er det for Marine Cranes divisjonen lagt til grunn noe bedring av arbeidskapitalen i 2010 som følge ekstraordinært stor arbeidskapital ved utløpet av 2009. For Drilling Equipment divisjonen er det også lagt til grunn salg av tre lagerførte rigger i 2010.

Basert på de forutsetninger som er lagt til grunn viser beregnet bruksverdi at det ikke foreligger behov for nedskriving i noen av divisjonene. Det presiseres imidlertid at det er betydelig grad av usikkerhet med hensyn til forutsetningene og at endringer i disse vil kunne medføre fremtidige nedskrivinger. Konsernet har foretatt sensitivitetanalyser som viser at det ikke er behov for nedskrivinger gitt at det legges til grunn følgende endringer:
- 10 % reduksjon av salgsinntekter
- 1 %-poeng nedgang i EBITDA margin
- 1 %-poeng økning i diskonteringsrenten

Sensitivitetsanalysen viser dog at risikoen for at bruksverdi faller under bokført verdi er størst for Drilling Equipment divisjonen. Ved en nedgang på 1,0 %-poeng i EBITDA samtidig som avkastningskravet økes med 1,2 %-poeng vil det foreligge et nedskrivningsbehov på ca MNOK 10. Det vil først ved nedgang på 12 % i omsetningen, samtidig som EBITDA går ned med 1,0 %-poeng, foreligge et nedskrivningsbehov. Beløpet er i så fall i størrelsesorden 15 MNOK.

Note 8 Investering i aksjer og andeler

(Tall i 1 000 NOK)

	Eierandel	Anskaffelseskost	Balanseført verdi
			2009	2008
ANLEGGSMIDLER
Shin Young Heavy industry	13,4 %	222	222	222
FastShip Inc.*	6,7 %	13 326	1 723	1 723
Annet		2	0	0
Sum aksjer andre foretak		13 550	1 945	1 945

Andre investeringer i aksjer er i sin helhet definert som tilgjengelig for salg.

*) I balansen per 31.12. har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 1,7 MNOK. Aksjene ble skrevet ned med MNOK 11,4 i 2007 og ytterligere 0,2 i 2008. I tillegg er det bokført tre konvertible lån med 1,1 MNOK i posten andre fordringer. De konvertible lånene ble nedskrevet med 4,5 MNOK i 2007 og 0,1 MNOK i 2008. Totale nedskrivninger vedrørende FastShip pr. 2009 er 16,2 MNOK. TTS har vært involvert i FastShip prosjektet siden 1996. Det er fortsatt aktivitet i prosjektet. Dersom prosjektet ikke blir realisert og TTS må avskrive de resterende aktivapostene, vil egenkapitalen reduseres med et tilsvarende beløp.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7 og 4.

71-99 NOTER TIL REGNSKAPET TTS KONSERN

Note 9 Datterselskaper

(Tall i 1 000 NOK)

Følgende datterselskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet:

TTS GROUP ASA

Datterselskaper	Forretningskontor	Anskaffelse	Eierandel	Stemmeandel
TTS Handling Systems AS	Drøbak, Norge	1994	100 %	100 %
TTS Ships Equipment AS	Bergen, Norge	1996	100 %	100 %
Norlift AS	Bergen, Norge	1994	100 %	100 %
Hydralift Marine AS	Kristiansand, Norge	2003	100 %	100 %
TTS Ships Equipment AB	Gøteborg, Sverige	2002	100 %	100 %
TTS Marine Shanghai Co. Ltd.	Shanghai, Kina	2002	100 %	100 %
TTS Marine Cranes AS	Bergen, Norge	2006	100 %	100 %
TTS Cranes Norway AS	Bergen, Norge	2007	100 %	100 %
TTS Offshore Handling Equipment AS	Ålesund, Norge	2007	100 %	100 %
TTS Sense AS	Kristiansand, Norge	2007	100 %	100 %
TTS Marine AS	Bergen, Norge	2009	100 %	100 %
TTS Singapore Pte. Ltd.	Singapore	2009	100 %	100 %
TTS Greece Ltd.	Pireus, Hellas	2009	100 %	100 %

Felleskontrollert virksomhet

TTS Bohai Machinery Co. Ltd.	Dalian, Kina	2005	50 %	50 %

TTS SHIPS EQUIPMENT AB HAR FØLGENDE INVESTERINGER

Datterselskaper	Forretningskontor	Anskaffelse	Eierandel	Stemmeandel
TTS Ships Equipment GmbH	Bremen, Tyskland	1997	100 %	100 %
TTS Marine Inc.	Virginia, USA	1994	100 %	100 %
TTS Hua Hai AB	Gøteborg, Sverige	2002	100 %	100 %
TTS Liftec Oy	Tampere, Finland	2004	100 %	100 %
TTS Port Equipment AB	Gøteborg, Sverige	2005	100 %	100 %
TTS Marine S.r.l	Genova, Italia	2006	100 %	100 %

Felleskontrollert virksomhet

TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd	Shanghai, Kina	2002	50 %	50 %
TTS JV Jiangsu	Shanghai, Kina	2007	50 %	50 %
TTS Keyon Marine Equipment Co. Ltd	Shanghai, Kina	2007	50 %	50 %

TTS SHIPS EQUIPMENT GMBH HAR FØLGENDE INVESTERINGER

Datterselskap	Forretningskontor	Anskaffelse	Eierandel	Stemmeandel
TTS-LMG Marine Cranes GmbH	Lübeck, Tyskland	2004	100 %	100 %
TTS Kocks GmbH	Bremen, Tyskland	2005	100 %	100 %

TTS KOCKS GMBH HAR FØLGENDE INVESTERINGER

Datterselskap	Forretningskontor	Anskaffelse	Eierandel	Stemmeandel
TTS Kocks Ostrava s.r.o	Ostrava, Tsjekkia	2005	100 %	100 %
TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd	Korea	2007	100 %	100 %
TTS Marine Equipment	Dalian, Kina	2008	100 %	100 %

TTS SENSE AS HAR FØLGENDE INVESTERINGER

Datterselskap	Forretningskontor	Anskaffelse	Eierandel	Stemmeandel
TTS Sense (Canada) Ltd.	Edmonton, Kanada	2007	100 %	100 %
TTS Sense MUD AS	Kristiansand, Norge	2007	100 %	100 %
TTS Sense Pte. Ltd. Singapore	Singapore	2007	100 %	100 %
TTS Sense Drillfab AS	Kristiansand, Norge	2007	50 %	50 %
TTS EDM Inc.	USA	2007	100 %	100 %
Maskinering og Sveiseservice	Kristiansand, Norge	2007	34 %	34 %
TTS Mexico S.A de C.V	Mexico	2009	100 %	100 %

Felleskontrollerte selskaper er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Note 10 Investeringer i felleskontrollert virksomhet

(Tall i 1 000 NOK)

Investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

PR. 31.12. HAR KONSERNET HAR FØLGENDE INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Selskap	Forretningskontor	Anskaffelse	Eierandel	Stemmeandel
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd.	Shanghai, Kina	2002	50 %	50 %
TTS Jiangsu	Shanghai, Kina	2007	50 %	50 %
TTS Bohai Machinery Co., Ltd.	Dalian, Kina	2005	50 %	50 %
TTS Keyon Marine Equipment Co., Ltd.	Kina	2007	50 %	50 %
Sense Drillfab AS	Kristiansand, Norge	2007	50 %	50 %
Maskin og Sveiseservice AS	Kristiansand, Norge	2007	34 %	34 %
ANDELER I FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER	TTS Bohai Machinery Co. Ltd	TTS Hua Hai Ships Equipment inkl. Jiangsu	TTS Keyon Marine Equipment Co. Ltd	Sense Drillfab
---	---	---	---	---
IB 01.01.	13 394	62 077	8 785	3 148
Oppkjøp/oppstart av selskap	0	0	0	0
Resultatandel	935	17 566	3 140	0
Valutaeffekt/korr. tidligere år	-1 750	-12 849	-1 250	765
UB 31.12.	12 579	66 794	10 675	3 913

Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andeler i de felles kontrollerte virksomhetene, og ingen betingede forpliktelser i de felles kontrollerte virksomhetene i seg selv.

KONSERNETS ANDEL AV RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PR. 31.12.09	Langsiktige eiendeler	Kortsiktige eiendeler	Langsiktig gjeld	Kortsiktig gjeld	Inntekt	Resultat
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd. inkl. Jiangsu	21 050	137 191	0	91 447	251 819	17 566
TTS Bohai Machinery Co., Ltd.	1 956	75 076	0	64 453	127 271	935
TTS Keyon Marine Equipment Co., Ltd.	4 500	45 000	0	38 825	0	3 140
Sense Drillfab	0	3 913	0	0	0	0
Sum	27 506	261 180	0	194 725	379 090	21 641
KONSERNETS ANDEL AV RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PR 31.12.08	Langsiktige eiendeler	Kortsiktige eiendeler	Langsiktig gjeld	Kortsiktig gjeld	Inntekt	Resultat
---	---	---	---	---	---	---
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd. inkl. Jiangsu	22 332	192 682	0	152 909	282 198	14 020
TTS Bohai Machinery Co., Ltd.	761	73 306	0	60 674	121 088	1 140
TTS Keyon Marine Equipment Co., Ltd.	4 557	42 409	0	38 180	69 500	2 552
Sense Drillfab	0	3 148	0	0	0	0
Sum	27 650	311 545	0	251 763	472 786	17 712

Note 11 Kundefordringer og andre fordringer

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Kundefordringer	704 684	747 633
Avsetning tap på krav	-139 542	-15 394
Kundefordringer netto	565 141	732 239

Regnskapsført verdi av konsernets kundefordringer pr. valuta:

Euro	178 375	256 239
USD	211 856	126 823
NOK	139 239	232 344
Andre valutaer	35 671	116 833
Totalt	565 141	732 239

For ytterligere informasjon om kundefordringer og tilhørende risiko vises det til pkt. 2.11, 3.1 og pkt. 4.0 under Regnskapsprinsipper.

Andre fordringer under finansielle anleggsmidler:

Lånekapital Fast Ship 1)	1 143	1 143
Depositum	259	259
Lån	4 182	1 998
Andre fordringer	5 584	3 400

Andre fordringer under kortsiktige fordringer:

Objekt av terminsikringer	89 864	357 688
Andre fordringer	102 484	110 388
Andre kortsiktige fordringer	192 348	468 076

1) TTS Group ASA har et konvertibelt lån TNOK 1 143 rettet mot FastShip Inc., ref. note 8. Lånet ble skrevet ned med TNOK 4 549 i 2007 og ytterligere TNOK 138 i 2008. Samtlige fordringer er langsiktige uten fastsatt forfallstidspunkt.

71-09 NOTER TIL REGNSKAPET TTS KONSERN

Note 12 Langsiktig gjeld

(Tall i 1 000 NOK)

AVDRAGSPROFIL OG FORFALL

	Saldo 31.12.09	2010	2011	2012	2013	2014	2015 og senere
Obligasjonsgjeld	450 000	50 000	0	400 000	0	0	0
Annen langsiktig gjeld	46 880	16 343	16 107	5 430	3 000	3 000	3 000
Sum langsiktig gjeld	496 880
- første års avdrag langsiktig gjeld	-66 343	0	0	0	0	0	0
Sum langsiktig gjeld ihht regnskap	430 537	66 343	16 107	405 430	3 000	3 000	3 000
Forfall renter		26 000	23 000	10 000	550	500	450

SPESIFIKASJON AV LÅN

	Lånetype	Valuta	Nominell rente	Forfall	Avdrags-betingelser	Balanseført verdi 2009	Balanseført verdi 2008
TTS GROUP ASA
Nordea	Pantelån	NOK	Nibor + 2.75 %	2011	4 per år	10 730	17 870
Norfund	Pantelån	NOK	5,52 %	2009	4 per år	0	140
Norsk tillitsmann	Obligasjonslån	NOK	Nibor + 3,375 %*	2012	ingen	450 000	500 000
Innovasjon Norge	Pantelån	NOK	5,75 %	2015	4 per år	14 925	0
TTS MARINE CRANES AS
SG Finans	Annen langs.	NOK	5,50 %	2010	12 per år	0	1 832
TTS SHIPS EQUIPMENT AS
Skandia Banken	Annen langs.	NOK	4,50 %	2010	12 per år	0	909
TTS LIFTEC OY
Sampo Bank	Pantelån	EUR	2 %	2009	4 per år	0	764
TTS SHIPS EQUIPMENT GMBH
Nordea	Pantelån	EUR	Euribor + 2.75 %	2011	4 per år	11 226	24 406
TTS KOCKS GMBH
HypoVereinsbank	Pantelån	EUR	Euribor + 1.275 %	2010	4 per år	0	3 768
TTS KOCKS KOREA
Pusan Bank	Pantelån	KRW	4,40 %	2014	4 per år	6 695	11 197
TTS KOCKS OSTRAVA
Unicredit Bank	Pantelån	CZK	Euribor + 1,275 %	2012	4 per år	3 304	8 486
Sum						496 880	573 994

*) I tillegg kommer ca. 0,3 % i periodiserte omkostninger. Obligasjonslånet forfallet i sin helhet 27.05.2012.
Virkelig verdi av lån er vurdert å være tilnærmet lik balanseført verdi ettersom lånene har markedsbaserte betingelser, og da det ikke forekommer fastrentebetingelser.

Balanseført verdi av konsernets langsiktige lån i ulike valutaer er som følger:

	2009	2008
NOK	475 655	525 372
EUR	11 226	28 939
CZK	3 304	8 486
KRW	6 695	11 197
Sum	496 880	573 994

Samtlige av lånene er i selskapenes egen valuta. Se note 13 for pant av langsiktig gjeld.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7, 2.14, 3 og 4.

Note 13 Pantstillelser og garantier

(Tall i 1 000 NOK)

Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert (50/50) med Nordea Norge ASA (Nordea) og Sparebanken Vest hvor Nordea er agent. TTS Group ASA har følgende avtaler:

	2009		2008
	Ramme	Trekk	Ramme	Trekk
Konsernkonto	330 000	-152	330 000	6 179
Trekkfasilitet, drift	475 000	475 000	175 000	175 000
Garantiramme for konsern (inkl Sense Norge)	425 000	427 598	425 000	423 753

Pr. 31.12.09 deltar selskapene i Norge, samt TTS Sense Canada, TTS Ships Equipment AB, TTS Port Equipment AB og TTS Ships Equipment GmbH i konsernkontosystemet. Det samme gjelder garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier.

For ovennevnte avtaler er følgende eiendeler (fra TTS Group ASA, TTS Marine Cranes AS, TTS Sense AS, TTS Handling Systems AS, TTS Ships Equipment AS og Norlift AS, som også har solidansvar) stillet som sikkerhet ovenfor Nordea:

	2009	2008
Pantesikret gjeld (konsernkontosystem)	10 740	198 179
Trekkfasilitet	475 000	175 000
Totale trekk i garantirammesystemet	427 598	423 753

Eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld:

Kunde-/konsernfordringer	300 148	371 402
Ufakturert produksjon	226 954	439 193
Varelager/varer i arbeid	305 437	78 461
Forskudd til leverandører	145 010	198 954
Eiendommer	3 155	3 080
Sum eiendeler stilt til sikkerhet	980 703	1 091 090

Ovennevnte inkluderer, varelager, utestående fordringer og innestående på konti.

I tillegg kommer pant leierett med bedriftstilbehør pantsatt, samt aksjene i TTS Ships Equipment AB. Panteobligasjonen lyder på TNOK 200 000. Sikkerhet ovenfor Nordea vil inkludere de norske selskapene, samt pant i aksjene til TTS Ships Equipment AB.

TTS GROUP ASA

TTS Group ASA har et lån i Innovasjon Norge for etablering av TTS Marine Equipment (Dalian, Kina) Co., Ltd. Lånet er på 15,0 MNOK. Banken har pant i aksjene i TTS Marine Equipment Co., Ltd.

TTS-LMG MARINE CRANES GMBH

TTS-LMG Marine Cranes GmbH har utstedt bankgarantier på 20,2 MNOK (0,9 MUSD og 1,8 MEUR) gjennom Bayerische Hypo- und Vereinsbank Aktiengesellschaft (HypoVereinsbank) i Tyskland. Dette beløpet er garantert av Nordea. TTS-LMG Marine Cranes GmbH har i dag ingen avtale med HypoVereinsbank og alle fremtidige garantier vil bli utstedt gjennom Nordea.

TTS LIFTEC OY

TTS Liftec Oy har en ramme for bankgarantier på 25 MNOK (3,0 MEUR) med Sampo Pankki Oyi (Sampo Bank) i Finland. Det var pr. 31.12.09 trukket 0,8 MNOK (93 650 EUR). Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på 27,5 MNOK (3,3 MEUR).

TTS MARINE SHANGHAI CO. LTD.

Kredittavtalen i TTS Marine Shanghai Co. Ltd. er etablert med DnB Bank ASA, Shanghai Branch med en kredittramme på 33,3 MNOK (4 MEUR) med et trekk på 33,3 MNOK (4,0 MEUR) pr. 31.12.09. Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på 8,3 MNOK (1 MEUR).

TTS SHIPES EQUIPMENT AB

TTS Ships Equipment AB har en ramme for bankgarantier på 405,0 MNOK (500 MSEK) med Bohus Banken (en del av danske Bank). Det var pr. 31.12.09 trukket 119,0 MNOK (146,9 MSEK).

TTS KOCKS OSTRAVA s.r.o

Kredittavtalen i TTS Kocks Ostrava s.r.o. er etablert med UniCredit Bank Czech Republic a.s. i Tsjekkia med kredittramme på 1,6 MNOK (5 MCZK), med et trekk på 1,2 MNOK (3,9 MCZK) pr. 31.12.09. Banken har pant i eiendelene til selskapet, i tillegg er TTS Group ASA med-debitor. Eiendelene i selskapet er bokført til 18,3 MNOK (58,0 MCZK).

TTS KOCKS KOREA

Lån i TTS Kocks Korea s.r.o. på MNOK 7,7 (MKRW 1 561,6) er etablert med Pusan Bank i Korea. Selskapet har også en kredittramme på 12,3 MNOK (MKRW 2 500,0), der MNOK 11,8 (MKRW 2 414,4) var trukket. Banken har pant i bygningen i selskapet, i tillegg er TTS Group ASA med-debitor. Bygningen i selskapet er bokført til 16,6 MNOK (3 387,7 MKRW).

COVENANTS

Konsernet har et avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger: Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 800 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandel skal til enhver tid være større enn 25 %, samt krav til EBITDA for 2009. Med en egenkapital på 936 MNOK og en EK-andel på 25,4 % tilfredstiller konsernet egenkapitalskravene pr. utgangen av 2009, men ikke kravet til EBITDA. Nordea har innvilget waiwer på EBITDA-krav. TTS er i forhandlinger om forlengelse og ny nedbetalingsplan av utvidet trekkfasilitet på MNOK 200 med opprinnelig forfall 31. mars 2010. Det resterende av Syndikat-lånet fra Nordea er underlagt en årlig fornyelse innen 30. juni 2010. Formelt sett forfaller følgelig det resterende lånet på dette tidspunktet. Det vises i den forbindelse til forfallsstruktur for konsernets finansielle forpliktelser i avsnitt 3.1 under Regnskapsprinsipper.

71-99 NOTER TIL REGNSKAPET TTS KONSERN

Konsernet har et avtalefestet krav til soliditet ovenfor Norsk Tillitsmann ASA som følger:

Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 550 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandelen skal være større enn 22,5 % pr. 31.12.09. Med en egenkapital på MNOK 936 og en EK andel på 25,4 % tilfredsstiller konsernet kravene.

Når det gjelder obligasjonslånet er det i tillegg til covenantskrav på 22,5 % egenkapitalandel og nominell egenkapital på MNOK 500 flere andre standard mislighetsklausuler for denne type obligasjonslån. Herunder betraktes obligasjonslånet som misligholdt dersom nevnte syndikatlån mot Nordea misligholdes (cross default).

Note 14 Skatt

(Tall i 1 000 NOK)

Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført:

	2009	2008
UTSATT SKATTEFORDEL
- Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder	-187 630	-74 793
- Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder
Sum balanseført utsatt skattefordel	-187 630	-74 793
UTSATT SKATT
- Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder	22 339	33 560
- Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder
Sum balanseført utsatt skatt	22 339	33 560
Netto utsatt skatt i balansen	-165 291	-41 233
Endring i balanseført utsatt skatt:
Balanseført verdi 1.1.	-41 233	-17 936
Resultatført i perioden (se spesifikasjon under)	-123 004	-30 144
Utsatt skatt relatert til oppkjøp av TTS Sense ført mot goodwill	-6 426	6 426
For mye avsatt utsatt skatt	-1 054	421
Balanseført verdi 31.12.	-165 291	-41 233

Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt (uten nettoføring innen samme skatteregime):

	1.1.2008	Endring 2008	31.12.2008	Endring 2009	31.12.2009
UTSATT SKATT
Anleggsmidler	7 552	-508	7 044	4 749	11 793
Anleggskontrakter	59 887	33 071	92 958	-6 306	86 652
Andre midlertidige forskjeller	4 530	11 915	16 445	21 028	37 473
Sum utsatt skatt	71 969	44 478	116 447	19 471	135 918
UTSATT SKATTEFORDEL
Fordringer	-612	-2 190	-2 802	-2 596	-5 398
Varebeholdning	-1 120	168	-952	-2 837	-3 789
Pensionsmidler	149	3 001	3 150	-760	2 390
Andre avsetninger for forpliktelser	-3 615	3 217	-398	-17 161	-17 559
Sum utsatt skattefordel	-5 198	4 196	-1 002	-23 354	-24 356
Netto utsatt skatt	66 771	48 674	115 445	-3 882	111 563
Kreditfradrag til fremføring	-6 182	0	-6 182	0	-6 182
Godtgjørelse til fremføring	-1 260	0	-1 260	0	-1 260
Underskudd til fremføring	-81 982	-78 818	-160 800	-119 122	-279 922
Netto utsatt skattefordel	-22 653	-30 144	-52 797	-123 004	-175 802
Endring utsatt skatt pga.
oppkjøpsanalyse Sense	0	0	6 426	0	-6 426
For mye avsatt	3 458	421	3 879	-1 054	2 825
Ikke balanseført utsatt skattefordel
knyttet til godtgjørelse	1 260	0	1 260	0	1 260
Netto utsatt skattefordel i balansen	-17 935	-2 009	-41 232	-124 050	-165 291

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt.

TTS-konsernet og spesielt de norske selskapene hadde i 2008 og 2009 vanskelige år med store skattemessige tap. Dette skyldes i hovedsak tap på kontrakter knyttet til kanselleringer, kostnadsførte skattemessige utviklingskostnader og skattemessige tap på kunder. Dette er engangstilfeller som ikke vil inntreffe i de kommende årene.

Konsernet har mottatt og forventer ordrer som vil gi positiv skattepliktig inntekt de neste årene. Skattepliktig inntekt kan utlignes mot det fremførbare underskuddet, og skattefordelen vil kunne utnyttes.

Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot:

konsernet har tilstrekkelige midlertidige forskjeller
skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker

Skattepliktig inntekt de neste årene kan utlignes mot det fremførbare underskuddet, og skattefordelen vil kunne utnyttes.

Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat

før skatt og årets skattegrunnlag:	2009	2008
Resultat før skatt	-311 942	36 819
Permanente forskjeller	40 307	-14 334
Endring i midlertidige resultatforskjeller	-439 301	-107 657
Anvendelse av underskudd til fremføring	-361	-245
Årets skattegrunnlag	-711 297	-85 417

Sammensetning av skattekostnaden:

Betalbar skatt 1)	59 544	30 571
Endring i utsatt skatt	-123 004	-30 144
Skattekostnad	-63 460	427

1) Betalbar skatt knytter seg til utenlandske datterselskapers skattemessige overskudd, som ikke kan motregnes mot fremførbart skattemessig underskudd i Norge.

Betalbar skatt i balansen:	2009	2008
Betalbar skatt	59 544	30 571
Forskuddsbetalt skatt i utenlandske datterselskaper	-40 236	-26 360
Betalbar skatt i balansen	19 308	4 211
Gjennomsnittlig skatteprosent for konsernet utgjør:	22,0 %	22,5 %
---	---	---
Beregnet skatt ved konsernets nominelle skattesats	-68 627	8 100
For lite/mye avsatt utsatt skatt	1 060	421
Resultat JV	-4 761	-4 959
Permanente forskjeller	8 868	-3 136
Beregnet skattekostnad	-63 460	427

Note 15 Betalingsmidler/rentebærende gjeld

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12.	191 907	267 233
Innskudd+/trekk- på konsernkonto-ordningen pr 31.12.	152	-6 179
Netto rentebærende gjeld-/innskudd+	-838 635	-509 698

For trekkfasiliteter, pantestillelser og covenants henvises det til note 13.

71-09 NOTER TIL REGNSKAPET TTS KONSERN

Note 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

(Tall i 1 000 NOK)

Antall aksjer pr 31.12.	Pålydende	Balanseført AK
67 908 279	0,50	33 954 140

FØLGENDE SELSKAPER INNGÅR I KONSERNET TTS GROUP

Selskap	Eier	Eierandel		Aksjekapital	Antall aksjer
Norlift AS (tidligere TTS Eiendom AS)	TTS Group ASA	100 %	NOK	500 000	500
TTS Handling Systems AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	950 000	95 000
TTS Ships Equipment AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	2 500 000	2 500
Hydralift Marine AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	100 000	1 000
TTS Ships Equipment AB	TTS Group ASA	100 %	SEK	2 000 000	2 000
TTS Marine Shanghai Co Ltd	TTS Group ASA	100 %	USD	200 000	3 500
TTS Marine AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	1 000 000	1 000
TTS Singapore	TTS Group ASA	100 %	SGD	1 141 813	1 141 813
TTS Greece	TTS Group ASA	100 %	EUR	200 000	2 000
TTS Ships Equipment GmbH	TTS Ships Equipment AB	100 %	EUR	255 646	5 000
TTS Marine Inc.	TTS Ships Equipment AB	100 %	USD	190 000	1 900
TTS-LMG Marine Cranes GmbH	TTS Ships Equipment GmbH	100 %	EUR	25 000	1
TTS Liftec Oy	TTS Ships Equipment AB	100 %	EUR	76 500	1 020
TTS Port Equipment AB	TTS Ships Equipment AB	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Kocks GmbH	TTS Ships Equipment GmbH	100 %	EUR	1 000 000	1 000
TTS Kocks Ostrava s.r.o.	TTS Ships Equipment GmbH	100 %	EUR	310 291	1 000
TTS Marine Equipment	TTS Ships Equipment GmbH	100 %	RMB	15 728 611	1 000
TTS Marine S.r.l	TTS Ships Equipment AB	100 %	EUR	10 400	1 000
TTS Marine Cranes AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	1 000 000	1 000
TTS Cranes Norway	TTS Group ASA	100 %	NOK	500 000	1 000
TTS Offshore Handling Equipment	TTS Group ASA	100 %	NOK	100 000	100 000
TTS Sense AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	1 200 288	400 076
TTS Kocks Korea	TTS Ships Equipment GmbH	100 %	KRW	1 513 390 000	1 000
TTS Hua Hai AB	TTS Ships Equipment AB	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Sense (Canada) Ltd	TTS Sense AS	100 %	CAD	100	10
TTS Sense MUD AS	TTS Sense AS	100 %	NOK	1 000 000	1 000
TTS Sense Pte Ltd Singapore	TTS Sense AS	100 %	SGD	100 000	100 000
TTS Sense Drillfab	TTS Sense AS	50 %	NOK	1 000 000	100 000
TTS EDM Inc	TTS Sense AS	100 %	USD	100 000	1 000
TTS Mexico	TTS Sense AS	100 %	MXN	50 000	50 000

DE STØRSTE AKSJONÆRENE I TTS GROUP ASA PR 31.12.09

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel	Stemmeandel
Rasmussengruppen AS	10 650 800	15,68 %	15,68 %
Skeie Technology AS	8 929 879	13,15 %	13,15 %
Lesk AS	5 306 058	7,81 %	7,81 %
Stisk AS	5 306 058	7,81 %	7,81 %
Citibank N.A. London	3 396 306	5,00 %	5,00 %
Skandinaviska Enskilda Banken	3 231 052	4,76 %	4,76 %
Skagen Vekst	2 834 000	4,17 %	4,17 %
Odin Maritim	2 164 000	3,19 %	3,19 %
Tamafe Holding AS	2 160 735	3,18 %	3,18 %
Holberg Norge	1 397 700	2,06 %	2,06 %
Itlution AS	1 352 922	1,99 %	1,99 %
DnB Nor Smb	984 943	1,45 %	1,45 %
Odin Europa Smb	953 819	1,40 %	1,40 %
Skeie Consultants AS	953 033	1,40 %	1,40 %
SHB Stockholm Clients Account	896 129	1,32 %	1,32 %
Pensjonskassen StatoilHydro	837 407	1,23 %	1,23 %
Sundt AS	656 000	0,97 %	0,97 %
Holberg Norden	469 300	0,69 %	0,69 %
Hustadlitt AS	349 000	0,51 %	0,51 %
VPF Nordea SMB	305 899	0,45 %	0,45 %
Sum 20 største aksjonærer	53 135 040	78,25 %	78,25 %
Sum øvrige	14 773 240	21,75 %	21,75 %
Totalt	67 908 280	100,00 %	100,00 %

AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG KONSERNLEDELSEN OG DERES NÆRSTÅENDE

Styret	Pr 31.12.09	Pr. 27.04.10
Trym Skeie^{1)}	2 160 735	2 160 735
Bjarne Skeie^{2)}	9 882 912	9 882 912
Nils O. Aardal	171 582	171 582
Olav Smeland	2 030	2 030
Konsernledelsen
---	---	---
Johannes D. Neteland	185 000	185 000
nærstående datter Anna S. Neteland	100	100
Ivar K. Hanson	20 000	20 000
Lennart Svensson	200	200
Inge Gabrielsen	450	450

1) Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding.
2) Eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og eier 100 % av aksjene og 100 % av de stemmeberettigede aksjene i Skeie Consultant AS.

Den 15.06.09 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 6 000 000 aksjer i tilfelle oppkjøp eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2009, senest 30.06.10. Det er ikke utstedt aksjer i 2009 knyttet til denne fullmakten.

Pr. 31.12.2009 var det tildelt 420 000 opsjoner som kan utøves frem til 22.05.10 med innløsningskurs NOK 81 (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 22.05.08). I tillegg er det utstedt 300 000 opsjoner som kan utøves frem til 15.06.11 med innløsningskurs NOK 7,55 (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 15.06.09).

FORDELINGEN AV OPSJONER ER SOM FØLGER

| Navn | Stilling | Selskap | Antall opsjoner
Kan utøves
til 22.05.10 | Innlosnings-kurs | Antall opsjoner
Kan utøves
til 15.06.11 | Innlosnings-kurs | Totalt |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Johannes D. Neteland | Konsernsjef | TTS Group ASA | 100 000 | 81,00 | 120 000 | 7,55 | 220 000 |
| Mette Henriksen | Konst. finansdirektør | TTS Group ASA | 0 | 81,00 | 60 000 | 7,55 | 60 000 |
| Lennart Svensson | Divisjonsdirektør | TTS Port Equipment AB | 0 | 81,00 | 60 000 | 7,55 | 60 000 |
| Olav Bruåsdal | Direktør | TTS Group ASA | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Hans-Jan Erstad | Stabssjef | TTS Group ASA | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Göran K. Johansson | Direktør | TTS Ships Equipment AB | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Ivar K. Hanson | Divisjonsdirektør | TTS Marine AS | 40 000 | 81,00 | 60 000 | 7,55 | 100 000 |
| Stellan Bernsro | Direktør | TTS Ships Equipment AB | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Edgar Bethmann | Direktør | TTS Kocks GmbH | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Tom Fedog | Direktør | Sense EDM AS | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Margrethe Hauge | Direktør | TTS Marine AS | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Sum antall opsjoner til ledende ansatte | | | 420 000 | | 300 000 | | 720 000 |

Det har ikke blitt utøvd opsjoner i 2009.

I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009 er det utstedt opsjonsprogrammer til konsernledelsen. Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen på det tidspunktet aksjekjøpsprogrammet ble igangsatt.

Opsjonspremie estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS).

Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5 %) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år.

Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn.

For opsjoner tildelt i 2007 benyttes 35 % volatilitet, for 2008 42 % og for 2009 74 % volatilitet.

For 2007 er det benyttet 4,5 % i risikofri rente, 5,0 % for 2008 og 2,95 % for 2009. For 2009 er det kostnadsført NOK 5 437 i opsjonspremie klassifisert som lønn i resultatregnskapet.

Arbeidsgiveravgift kostnadsføres når opsjoner realiseres.

EGNE AKSJER

Den 15.06.09 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om ikke å gi styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer. I perioden har TTS hatt maks 133 100 aksjer. Beholdning av egne aksjer per 31.12.09 var 35 210.

71-09 NOTER TIL REGNSKAPE I TTS KONSERN

Note 17 Annen kortsiktig gjeld

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Avsetning for overleverte prosjekter (se note 21)	140 451	144 419
Andre avsetninger til forpliktelser (se note 21)	87 058	69 111
Objekt av terminsikringer	55 675	80 782
Annen kortsiktig gjeld	139 440	275 147
Sum annen kortsiktig gjeld	422 624	569 459

Beste estimat for forfallstidspunkt for overleverte prosjekter er innen 12 mnd. fra balansedato.

Note 18 Annen driftskostnad

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Husleie, kostnader lokaler	58 325	48 919
EDB-kostnader	18 866	16 774
Markedsføring, reiser	80 543	82 973
Øvrig	120 183	135 060
Sum annen driftskostnad	277 917	283 726

Note 19 Nærstående parter

(Tall i 1 000 NOK)

Alle underliggende datterselskaper (note 9), felleskontrollerte virksomheter (note 10), og medlemmer av styret (note 4) og konsernledelsen er å anse som nærstående parter.

Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte virksomheter. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser.

Salg av varer og tjenester:	2009	2008
Felleskontrollert virksomhet	50 658	52 476
Kjøp av varer og tjenester:
Felleskontrollert virksomhet	193 738	201 574 7

BALANSEPOSTER SOM FØLGE AV KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER:

Forderinger:

Felleskontrollert virksomhet	124 080	132 191
Gjeld:
Felleskontrollert virksomhet	10 266	53 422

Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 16. Det foreligger ingen andre transaksjoner med nærstående parter.

Note 20 Derivater

(Tall i 1 000 NOK)

	2009		2008
	Eiendeler	Forpliktelser	Eiendeler	Forpliktelser
Valutaterminkontrakter – virkelig verdi sikring	52 795	88 911	70 350	340 692
Valutaterminkontrakter som ikke kvalifiserer for sikring	415	2 965	18	12 300
Valutaterminkontrakter totalt	53 210	91 876	70 368	352 992

Virkelig verdi av sikringsinstrumenter er klassifisert som kortsiktig eiendel eller forpliktelse. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.

	Forfall
Q1 2010	-12 409
Q2 2010	-5 947
Q3 2010	-4 409
Q4 2010	-5 514
2011	-9 861
2012	-526
Totalt	-38 666

VALUTATERMINKONTRAKTER

Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr 31. desember er MNOK 2 271 mot MNOK 4 596 i 2008.

Derivater innregnes i utgangspunktet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse. Verdien justeres til virkelig verdi i senere perioder.

TTS inngår sikringskontrakter som kvalifiserer som og som er regnskapsmessig behandlet som virkelig verdi sikring. I tillegg har konsernet sikringskontrakter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring da underliggende leveransekontrakt er kansellert. Disse er regnskapsmessig behandlet til virkelig verdi over resultat.

Endring i virkelig verdi på derivater som er en effektiv sikring, er innregnet i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi på eiendelen eller gjelden som sikres. Endring i virkelig verdi på derivater er resultatført som finansinntekt eller finanskostnad både for derivater som er effektiv sikring og de som ikke kvalifiserer for sikring.

Den innefektive resultatførte andelen av verdisikringen beløper seg til NOK 2 550 og er ført sammen med verdiendringen i derivatene.

Eiendelen eller gjelden som sikres er kontraktsfestet inntekt eller kostnad knyttet til tilvirkningskontraktene. Balanseført sikret eiendel eller gjeld er regnskapsført til virkelig verdi. Den sikrede eiendelen eller gjelden representerer blant annet den delen av kontraktsfestet inntekt eller kostnad som på balansedagen ikke er fakturert kunde eller hvor det ikke er mottatt faktura fra leverandør. Eiendelen eller gjelden er inkludert i henholdsvis andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld. I tillegg er den sikrede eiendelen eller gjelden for enkelte kontrakter representert gjennom bank, kunder eller leverandører.

For ytterligere omtale av valuta og tilhørende risiko henvises det til Regnskapsprinsipper pkt 2.9 og 3.1.

Note 21 Avsetninger til forpliktelser

(Tall i 1 000 NOK)

	Overleverte prosjekter*	Garantier	Øvrig	Sum
1. januar 2009	144 419	33 375	35 736	213 530
Årets avsetninger	49 237	13 494	21 752	84 483
Benyttet i løpet av året	-53 205	-6 843	-10 456	-70 504
31. desember 2009	140 451	40 026	47 032	227 509
Klassifikasjon i balansen			2009	2008
Annen kortsiktig gjeld			227 509	213 530

*) Forpliktelse knyttet til etterarbeid og andre krav fra kunder.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.17 og 4.

Note 22 Finansposter og valutagevinst/-tap

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Annen renteinntekt	24 459	18 107
Renter banklån	-97 337	-89 663
Netto annen finanskostnad	-8 264	-6 240
Sum	-81 143	-77 797

Netto annen finanskostnad består i hovedsak av valutagevinster og valutatap, og i tillegg transaksjonomkostninger med bank.

71-99 NOTER TIL REGNSKAPET TTS KONSERN

Note 23 Resultat pr. aksje

(Tall i 1 000 NOK)

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.

	2009	2008
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer	-248 482	36 392
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer	43 408	25 839
Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)	-5,72	1,41

UTVANNET RESULTAT PR. AKSJE

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapet har aksjeopsjoner hvor det blir gjort en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten på de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer beregnet som forklart over sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. Forskjellen tillegges nevneren i brøken som utstedte aksjer uten vederlag.

	2009	2008
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje	-248 482	36 392
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer	43 408	25 839
Justeringer for aksjeopsjoner	0	0
Gjennomsn. antall ord. aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje	43 408	25 839
Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)	-5,72	1,41

Note 24 Hendelser etter balansedagen

Det er ikke foreslått utbytte til aksjonærene for 2009.

TTS er i forhandlinger med banken om forlengelse og ny nedbetalingsplan av utvidet trekkfasilitet på MNOK 200 innvilget i 2009, med forfall 31. mars 2010. Det forventes at endelig avtale er på plass i løpet av juni 2010.

TTS sin hovedavtale med Nordea reforhandles årlig og for 2010 forventes denne å være på plass i løpet av 2. kvartal 2010.

Vi viser også til meldinger til Oslo Børs over nye kontrakter som er inngått i 2010. Det har ikke vært kanselleringer av betydning i perioden.

Se note 26 for nærmere beskrivelse av Ability-saken.

AFP-tilskottsloven er vedtatt 19.02.10 med ikrafttredelse 01.01.10. Regnskapsmessige effekter tilknyttet implementeringen av den nye loven vil ha liten betydning for TTS da konsernet kun har 4 AFP-pensjonister.

Note 25 Omregningsdifferanser

(Tall i 1 000 NOK)

Omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene til de utenlandske virksomhetene som ikke er en integrert del av driften i foretaket.

Pr. 01.01.2008	-10 601
Omregningsdifferanser 2008
Konsernselskap	32 784
Felleskontrollert virksomhet	10 000
Pr. 31.12.2008	32 183
Omregningsdifferanser 2009
---	---
Konsernselskap	-25 488
Felleskontrollert virksomhet	-15 849
Pr. 31.12.2009	-9 154

Note 26 Betingede utfall

Det er foretatt avsetning til betingede forpliktelser (ref. Note 21). Det forventes ikke vesentlige forpliktelser utover det som allerede er avsatt. Tidligere eiere av TTS Offshore Handling Equipment AS har en earn-out på maks. 2 MNOK i 2007, 4 MNOK i 2008 og 9 MNOK i 2009, maksimalt akkumulert til 15 MNOK. 2 MNOK er realisert for 2007 og ble utbetalt i 2008.

MNOK 3,2 er relaisert for 2008 og ble utbetalt i 2009. Det er ikke opptjent earn-out for 2009.

Tidligere eiere av Sense EDM AS har en earn-out på maks. 75 MNOK for regnskapsårene 2007 og 2008. Denne earn-outen er ikke utbetalt. Tidligere eiere av Wellquip har en earn-out på maks. 20 MNOK i 2008 og 2009. Denne vil ikke komme til utbetaling.

ABILITY

TTS konsernet har en rettstvist med konkursboet etter Ability Drilling ASA og spesifikt datterselskapene Ability Drilling Malta Ltd og Ability Drilling Malta 2 Germany Ltd. Bakgrunnen for rettstvisten er at disse datterselskapene har fremmet krav om erstatning med grunnlag i en påstått heving av leveransekontrakter for landrigger bestilt fra TTS Sense AS. I tillegg til TTS Sense AS er morselskapet TTS Group ASA part i konflikten gjennom morselskapsgarantier.

Konkursboet etter Ability Drilling ASA fremmet opprinnelig et krav på i overkant av MNOK 480 på vegne av de nevnte datterselskapene. Dette kravet ble fremmet i slutten av juni 2009. Kravet ble etter en grundig gjennomgang avvist av TTS. Korrespondanse og annen kontakt mellom partene førte ikke til noen løsning. Samtidig foretok konkursboet etter Ability Drilling ASA ingen rettslige skritt for å forfølge sitt og datterselskapenes påståtte krav. Med basis i TTS sin klare oppfatning av at kravet mangler både faktisk og rettslig grunnlag, stevnet vi derfor 6. oktober 2009 de nevnte datterselskapene av Ability Drilling ASA for Stavanger Tingrett, med krav om fastsettelsesdom for at hevingen av leveransekontraktene er ugyldig. Stevningen inneholdt også krav om betaling av restoppgjør fra Ability Drilling Malta Ltd og Ability Drilling Malta 2 Germany Ltd. Disse datterselskapene er ikke slått konkurs.

Den 14. desember 2009 mottok TTS tilsvar på stevningen og stevning i motsøksmål. I motsøksmålet ble TTS i sum saksøkt til å betale Ability Drilling ASA sine datterselskaper i overkant av NOK 555 mill. Økningen fra det opprinnelige beløpet utgjorde påslag for merverdiavgift. Samtidig er det gjort fradrag for drøyt MNOK 40 fra salg av rigg nr. 1. TTS fant ikke at motsøksmålet brakte frem noe nytt når det gjelder det faktiske og rettslige grunnlaget. Følgelig ble det 15. februar 2010 sendt tilsvar til Stavanger Tingrett som avviser de fremsatte krav. Medio mars mottok vi nytt prosesskriv fra motparten. Dette inneholdt ikke noe vesentlig materielt nytt, bortsett fra en problematisering av erstatningsberegningen, jfr. omtalen av vårt krav på restoppgjør fra de maltesiske datterselskapene ovenfor. Våre advokater har følgelig gjennomført en fornyet vurdering av denne beregningen. Dette har medført at vårt krav har økt fra i overkant av MNOK 230 til i overkant av MNOK 240. De vesentlige endringene er at TTS nå krever full erstatning knyttet til landriggene 5 til 9, samtidig har våre advokater kommet til at det ikke skal beregnes merverdiavgift på erstatningen. Dette siste er i tråd med motpartens innvendinger. Det er også nedlagt påstand om at de to saksøkte selskapene blir dømt til å dekke våre saksomkostninger. TTS sin hensikt er å få rettssaken berammet hurtigst mulig.

I TTS sine regnskaper pr 31.12.2009 er det ikke bokført noen krav på Ability Drilling Malta Ltd og Ability Drilling Malta 2 Germany Ltd. Alle fordringer på Ability Drilling ASA og dets datterselskaper ble tapsført i TTS sitt regnskap for første kvartal 2009. Landrigg 3 og 4 var under bygging i TTS sitt verksted på Jättå ved Stavanger når konkursen i Ability Drilling ASA ble åpnet. Med basis i TTS sin tilbakeholdsrett og dekningssalgsrett som følge av manglende kontraktsmessig betaling fra kunden, ble det besluttet å bokføre landrigg 3 og 4 som halvfabrikata/varelager ved regnskapsavslutningen pr 30.03.09.

Landrigg 3 og 4 ble konservativt vurdert ved balanseføringen. De ble skjønsmessig vurdert til 60 % av opprinnelig kontraktsverdi justert for ferdigstillelsesgrad. Dette for å ta hensyn til den betydelige usikkerheten som eksisterte i landriggmarkedet, og påfølgende antatt verdifall på landrigger siden etableringen av kontraktsprisen. Riggene ble etter dette bokført til MNOK 105. Det ble også gjort en avsetning på MNOK 14 mill for kostnadene ved en antatt oppstart av produksjonen for ferdigstillelse av riggene. Riggene er pr. 31.12.09 ca 90 % og 80 % ferdigstilt. Verdivurderingen i balansen er den samme som ved utgangen av første kvartal.

TTS gjør vesentlige fremstøt for å selge landrigg 3 og 4. Med den nåværende markedssituasjonen bør det ikke være urealistisk å anta at de vil være solgt i løpet av første halvår 2010. Salgsprovenyet vil bli motregnet mot de restkrav vi har på Ability Drilling Malta 2 Germany Ltd (landrigg 3) og Ability Drilling Malta Ltd (landrigg 4). Vår motpart har ved flere anledninger, sist i sitt tilsvar og motsøksmål, uttrykt at de bestrider våre dekningssalgsrett for landrigg 3 og 4 og angitt at de vil vurdere en begjæring om midlertidig forføyning for å hindre et eventuelt dekningssalg. Etter vår vurdering har TTS en ubestridt rett til å foreta dekningssalg da kundene ikke har foretatt oppgjør i henhold til inngåtte avtaler. Som følge av manglende krav mot TTS foreligger det ikke grunnlag for å begjære en midlertidig forføyning. Selv om en domstol skulle komme til at konkursboet skulle ha et berettiget krav mot TTS, er det vår vurdering at det ikke foreligger grunnlag for en midlertidig forføyning da konkursboet med datterselskaper mangler sikringsgrunn. Et dekningssalg av riggene vil ikke medføre at motpartens påståtte krav blir vesentlig vanskeliggjort eller utsatt for vesentlige skade eller ulempe, hvilket er lovens krav.

Det er per 31.12.2009 ikke gjort avsetning i TTS sine regnskaper for de krav Ability Drilling Malta Ltd og Ability Drilling Malta 2 Germany Ltd har fremmet mot TTS Sense AS og TTS Group ASA. Forretningsforholdet til Ability-selskapene er regulert av kjøpsrettslige og avtale-/kontraktsrettslige regler. Ut fra det faktum som foreligger i saken og den kontraktsrettslige reguleringen som er etablert, kan ikke våre jurister se at motparten kan vinne frem med de krav de fremmer. Gitt denne forståelsen er det vår vurdering at det ikke er riktig å avsette for beløpet ut fra de kriterier IAS 37 angir.

71-09 NOTER TIL REGNSKAPET TTS KONSERN

Note 27 Offentlige tilskudd

TTS har gjennom sine datterselskap i 2009 ikke fått utbetalt midler for et forsknings- og utviklingsprosjekt som er godkjent under den norske statlige Skattefunnordningen. Offentlige tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet vil bli mottatt og at konsernet vil oppfylle betingelsene knyttet til tilskuddet.

Note 28 Finansiell risikostyring

(Tall i 1 000 NOK)

Finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet under regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7, 2.9, 2.11, 2.12, 2.14 og 2,15. Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsmessige verdiene og finansiell risikostyring er omtalt under regnskapsprinsipper avsnitt 3.

Se også nærmere beskrivelse i regnskapsprinsippene.

KLASSIFISERING AV FINANSIELLE EIENDELER

	2009				2008
	Derivater knyttet til sikringsformål	Utlån og fordringer	Eiendeler tilgjengelig for salg	Totalt 2009	Derivater knyttet til sikringsformål	Utlån og fordringer	Eiendeler tilgjengelig for salg	Totalt 2008
Finansielle anleggsmidler:
Aksjer	0	0	1 945	1 945	0	0	1 945	1 945
Andre fordringer	0	5 584	0	5 584	0	3 400	0	3 400
Finansielle omløpsmidler:
Kundefordringer	0	565 141	0	565 141	0	732 239	0	732 239
Andre kortsiktige fordringer	0	192 348	0	192 348	0	468 076	0	468 076
Opptjent, ikke fakturert produksjon	0	456 185	0	456 185	0	884 156	0	884 156
Derivater	53 210	0	0	53 210	70 360	0	0	70 360
Forskudd til leverandører	0	217 741	0	217 741	0	203 922	0	203 922
Kontanter og kontantekvivalenter	0	191 907	0	191 907	0	267 231	0	267 231
Sum finansielle eiendeler	53 210	1 628 905	1 945	1 759 159	70 360	2 559 024	1 945	2 631 329

Konsernet har ingen finansielle eiendeler klassifisert i gruppene holde til forfall eller tilgjenglig for salg på tidspunktene 31.12.08 eller 31.12.09.

KLASSIFISERING AV FINANSIELLE FORPLIKTELSER

	2009			2008
	Derivater knyttet til sikringsformål	Andre finansielle forpliktelser	Totalt 2009	Derivater knyttet til sikringsformål	Finansielle forpliktelser	Totalt 2008
Langsiktige finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig gjeld	0	430 537	430 537	0	532 297	532 297
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld	0	66 343	66 343	0	30 967	30 967
Rentebærende kortsiktig gjeld	0	533 662	533 662	0	213 667	213 667
Forskudd fra kunder	0	639 938	639 938	0	931 910	931 910
Kostnader anlegg u/utførelse	0	149 791	149 791	0	72 102	72 102
Derivater	91 876	0	91 876	351 342	0	351 342
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	0	762 091	762 091	0	1 176 834	1 176 834
Sum finansielle forpliktelser	91 876	2 582 361	2 674 237	351 342	2 957 777	3 309 119

Virkelig verdi av finansielle forpliktelser:

Konsernets derivater består av valutaterminkontrakter. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte market-to-market kurs på balansedagen som er oppgitt av banken.

Virkelig verdi knyttet til langsiktig lån anses å være tilnærmet lik bokført verdi, da lån er gitt til markedsbetingelser og flytende rente.

KONSERNET 4-11
VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 12-31
VIRKSOMHETSSTYRING 32-41
ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 42-107
ORGANISASJON 108-115

Resultatregnskap

TTS GROUP ASA

1. JANUAR - 31. DESEMBER

(TALL I 1 000 NOK)		NGAAP	NGAAP
		2009	2008
DRIFTSINNTEKTER	NOTER
Konserninterne driftsinntekter		3 515	2 727
Annen driftsinntekt		25	102
Konsernavgift fra TTS - døtre		32 580	26 753
Sum driftsinntekter		36 120	29 582
DRIFTSKOSTNADER
Varekostnader		203	24
Lønnskostnader m.m	1, 2	19 853	18 842
Avskrivning på varige driftsmidler	3	669	395
Annen driftskostnad	1, 13	21 793	22 841
Nedskrivning aksjer	4	-	349
Sum driftskostnader		42 518	42 451
Driftsresultat		-6 398	-12 869
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Resultat på investering i datterselskap	5	-242 917	21 580
Resultat på investering i felleskontroller virksomhet	5	935	1 140
Renteinntekt fra foretak i samme konsern	15	4 958	5 785
Annen renteinntekt	15	19 776	19 551
Annen finansinntekt	15	577	5
Annen rentekostnad	15	-40 871	-46 772
Annen finanskostnad	15	-10 279	-688
Resultat av finansposter		-267 821	600
Resultat før skattekostnad		-274 219	-12 269
Skatt	9	-8 977	-9 767
Årsresultat		-265 242	-2 502

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-116 ORGANISASJON

Balanse

TTS GROUP ASA

EIENDELER

(TALL I 1 000 NOK)		NGAAP	NGAAP
		31.12.09	31.12.08
Anleggsmidler	NOTER
Utsatt skattefordel	9	65 722	56 745
Sum immaterielle eiendeler		65 722	56 745
VARIGE DRIFTSMIDLER
Maskiner og transportmidler	3	443	686
Inventar og kontorutstyr	3	1 466	440
Sum varige driftsmidler		1 909	1 126
FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
Andel i datterselskap	5	852 748	1 134 250
Investeringer i felleskontrollert virksomhet	5	12 925	13 740
Lån til foretak i samme konsern	6	180 602	149 782
Investeringer i aksjer og andeler	4	1 945	1 945
Andre fordringer	6	1 143	1 143
Pensionsmidler	2	1 107	1 663
Sum finansielle anleggsmidler		1 050 471	1 302 522
Sum anleggsmidler		1 118 102	1 360 394
Omløpssmidler
FORDRINGER
Kundefordringer	6	-	2 936
Konserninterne kundefordringer	6	51 805	25 618
Andre fordringer		6 980	3 700
Andre konserninterne fordringer		848	1 710
Sum fordringer		59 633	33 964
Bankinnskudd, kontanter og lignende	10	508 094	128 039
Sum omløpsmidler		567 727	162 003
Sum eiendeler		1 685 829	1 522 398

EGENKAPITAL OG GJELD

(TALL I 1 000 NOK)

NGAAP
31.12.09
NGAAP
31.12.08

Egenkapital

INNSKUTT EGENKAPITAL	NOTER
Aksjekapital	11	33 954	12 954
Egne aksjer	11	-18	-67
Overkursfond		337 911	122 891
Sum innskutt egenkapital		371 847	135 779
OPPTJENT EGENKAPITAL
Fond for vurderingsforskjeller		-	134 309
Annen egenkapital		425 565	607 646
Sum opptjent egenkapital		425 565	741 955
Sum egenkapital		797 412	877 734

Gjeld

ANNEN LANGSIKTIG GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner	7, 8	475 155	522 632
Sum annen langsiktig gjeld		475 155	522 632
KORTSIKTIG GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner		400 000	100 000
Leverandørgjeld		802	1 112
Konsernintern leverandørgjeld		4 001	1 271
Skyldige offentlige avgifter		1 933	1 505
Annen konsernintern gjeld		11	18
Annen kortsiktig gjeld	12	6 515	18 127
Sum kortsiktig gjeld		413 262	122 033
Sum gjeld		888 417	644 665
Sum egenkapital og gjeld		1 685 829	1 522 399

Bergen, 27. april 2010

Styret i TTS Group ASA

Trym Skeie
STYRELEDER

Anne Breive
STYREMEDLEM

Nils Aardal
STYREMEDLEM

Bjarne Skeie
STYREMEDLEM

Olav Smeland
STYREMEDLEM

Aksbedrings
Anne-Karin Bedringås
STYREMEDLEM

Kjerstin Fyllingen
STYREMEDLEM

Johannes D. Neteland
KONSERNSJEF

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-116 ORGANISASJON

Egenkapitaloppstilling

TTS GROUP ASA

(TALL I 1 000 NOK)	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkursfond	Fond for vurderings-forskjeller	Annen EK	Sum
Egenkapital pr 31.12.08	12 954	-67	122 892	187 885	554 069	877 733
Opsjoner	0	0	0	0	0	0
Egne aksjer	0	49	0	0	576	625
Emisjon	21 000	0	231 000	0	0	252 000
Emisjonskostnader	0	0	-21 417	0	0	-21 417
Opsjonsplaner	0	0	5 437	0	0	5 437
Valutadifferanser vedr. egenkapitalmetoden	0	0	0	0	-51 724	-51 724
Avsatt til utbytte			0	0	0	0
Årets resultat	0	0	0	-187 885	-77 357	-265 242
Egenkapital pr 31.12.09	33 954	-18	337 912	0	425 564	797 412

Kontantstrømoppstilling

TTS GROUP ASA

JANUAR - 31. DESEMBER

(TALL I 1 000 NOK)	2009	2008
Resultat før skatt	-274 219	-12 269
Resultat fra investering i datter	242 917	-21 580
Avskrivninger	669	395
Gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler	0	349
Andel resultat i felleskontrollert virksomhet	-935	-1 140
Valutagevinst/tap på lån	5 309	1 704
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordning	796	-1 454
Kundefordringer og andre fordringer	-25 668	31 512
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	-8 770	-75 059
Kontantstrømmer fra driften	-59 901	-77 541
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kjøp av/oppstart datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datter)	-11 503	0
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	54	173
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	-1 505	-941
Innbetalinger på andre lånefordringer	0	329
Utbetalinger på konserninterne lånefordringer	-30 820	-59 084
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-43 774	-59 523
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld	300 000	100 000
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld	-47 477	-9 185
Utbetalinger av utbytte	0	-32 173
Innbetalinger av egenkapital	231 208	3 035
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	483 731	61 678
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter	380 055	-75 386
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse	128 039	203 426
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt	508 094	128 039
Denne består av:
Bankinskudd m.v.	508 094	128 039

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Regnskapsprinsipper

TTS GROUP ASA

Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov og god regnskapsskikk i Norge.

Datterselskap, tilknyttet selskap

Datterselskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Morselskapets andel av resultatet er basert på de investerte selskapenes resultat etter skatt med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere enn den ervervede andelen av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelene vist under finansposter, mens eiendelene i balansen er vist under finansielle anleggsmidler.

Også felleskontrollerte selskap (Joint Ventures) er inkludert i regnskapet i henhold til egenkapitalmetoden. Dette betyr at resultat inkluderes som finansinntekt, og at andel av egenkapitalen er inkludert under finansielle anleggsmidler.

Driftsinntekter

Driftsinntekter omfatter inntekter på varer som er levert og tjenester som er utført i løpet av året. Inntektsføringen skjer etter hvert som tjenestene leveres.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/ langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer, en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.

Pensjonskostnader

Pensjonsordninger er ytelsesbasert. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjenings-tid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).

Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie for pensjonsordninger og periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Midlertidige forskjeller er kun utlignet på de norske selskapene.

Valuta

Balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til balansedagens kurs.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs.

Noter til regnskapet

TTS GROUP ASA

Note 1 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

(Tall i 1 000 NOK)

Lønnskostnader	2009	2008
Lønn	15 165	13 710
Arbeidsgiveravgift	2 511	2 583
Pensjonskostnader	1 865	533
Andre ytelser	312	2 016
Sum lønnskostnader	19 853	18 842
Antall ansatte pr 31.12.	0	8
Godtgjørelse til styret	2009	2008
---	---	---
Birger Skeie (styreformann til august 09)	183	160
Trym Skeie (styreformann fra november 09)	46	0
Bjarne Skeie	175	102
Nils O. Aardal (styreformann to mnd i 2009)	262	245
Anne Breive	205	205
Kjerstin Fyllingen (fra 22.05.08)	205	120
Olav Smeland	88	88
Anne Karin Bedringås (fra september 08)	88	51
Hilde P. Aa. Krøgenes (til 22.05.08)	0	73
Agnar Gravdal (til 22.05.08)	0	73
Oddmund Hatletun (til september 08)	0	37
Sum	1 251	1 153

GODTGJØRELSE TIL VALGKOMITÉ

TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen. Kompensasjon for 2009 var TNOK 40 til leder og TNOK 25 til medlemmer, totalt TNOK 90.

PRINSIPPER OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I SELSKAPET

TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus.
Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning.

Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50% for andre ledende ansatte.

Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % pr. kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. Den kollektive pernsjonsordningen i Norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12 G, bortsett fra TTS Sense AS som har innskuddsbasert ordning. For ansatte i utlandet gjelder de ordninger som gjelder i de selskapene de er ansatt. Oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag fra 6 til 24 måneder inklusiv oppsigelsestid.

95-105 NOTER TIL REGNSKAPET TTS GROUP ASA

Note 1 forts.

GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG KONSERNLEDELSEN, 2009

Navn	Posisjon	Grunnlønn	Andre ytelser	Bonus betalt	Opsjons-gevinst	Sum inntekt	Pensjons-kostnad
Johannes D. Neteland	Konsernsjef	1 676	423	842	0	3 001	224
Mette Henriksen	Konst. finansdirektør	950	17	0	0	967	128
Ivar K. Hanson	Div. direktør, Marine	1 378	18	0	0	1 396	81
Lennart Svensson	Div. direktør, Port Et Logistics	836	58	0	0	894	234
Inge Gabrielsen	Div. direktør, Energy	1 130	0	0	0	1 130	46
Grunnlønn	Skattbar grunnlønn
Andre ytelser	Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis med mer
Bonus betalt	Bonus utbetalt for det relevante året
Opsjonsgevinst	Forskjell mellom markedspris og innløsningskurs ved utøvelse av opsjoner
Sum inntekt	Sum skattepliktig inntekt

Skattbar pensjonsordning er førtidspensjon og top-hat pensjon som tidligere var basert på en livrente løsning. I forbindelse med endring av skattereglene pr. 01.01.07, skal disse regnes som skattbare ytelser. Førtidspensjonsordningen gjelder for konsernsjef fra fylte 60 år.

Oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusiv oppsigelsestid for konsernsjef og fra 6 til 24 mnd. for øvrig konsernledelse.

REVISJONSHONORAR (EKS. MVA.)

	2009	2008
Lovpålagt revisjon	502	516
Andre attestasjonstjenester	14	52
Annen bistand, inkludert skatterådgiving	593	832
Sum	1 109	1 407

Note 2 Pensjon

(Tall i 1 000 NOK)

Selskapet er forpliktet til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har pensjonsordning som tilfredstiller kravene etter loven. De norske selskapene i konsernet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden.

Pensjonsordningen inkluderer 9 personer pr 31.12.09.

Balanseførte netto pensjonsforpliktelser er fastsatt som følger:

	2009			2008
	Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
Markedsverdi av pensjonsmidler	13 940	0	13 940	13 144	0	13 144
- Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse	-17 091	-80	-17 171	-14 805	-84	-14 889
+ Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik	5 064	-303	4 761	3 997	-336	3 661
+ Ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening	0	0	0	0	0	0
- Periodisert arbeidsgiveravgift	-412	-11	-423	-242	-12	-254
= Netto pensjonsforpliktelser etter arbeidsgiveravgift	1 501	-394	1 107	2 578	-408	1 663

Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:

	2009			2008
	Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	1 220	10	1 229	602	11	613
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen	626	3	629	485	9	494
Forventet avkastning på pensjonsmidlene	-647	0	-647	-640	0	-640
Resultatførte estimatendringer og estimatavvik	535	-52	482	38	-39	-1
Endring i arbeidsgiveravgift	169	2	171	63	3	66
Kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening	0	0	0	0	0	0
Tap ved reduksjon av pensjonsordning	0	0	0	0	0	0
Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader	1 902	-38	1 865	548	-16	532

Endring i balanseførte midler:

	2009	2008
Balanseført verdi 1.1.	1 663	209
Kostnad resultatført i året (se over)	-1 865	-532
Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie	1 309	1 987
Balanseført verdi 31.12.	1 107	1 663

Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene:

	2009		2008
	31.12.	1.1	31.12.	1.1
Avkastning på pensjonsmidler	5,60 %	5,80 %	5,80 %	5,40 %
Diskonteringsrente	4,40 %	3,80 %	3,80 %	4,35 %
Årlig lønnsvekst	4,25 %	4,80 %	4,80 %	4,50 %
Årlig G-regulering	4,00 %	3,80 %	3,80 %	4,25 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling	4,00 %	3,80 %	3,80 %	1,65 %
Frivillig avgang	10,00 %	10,00 %	10,00 %	10,00 %
Uttakstilbøyelighet AFP	45,00 %	45,00 %	45,00 %	45,00 %
Arbeidsgiveravgift	14,10 %	14,10 %	14,10 %	14,10 %

95-105 NOTER TIL REGNSKAPET TTS GROUP ASA

Note 3 Varige driftsmidler

(Tall i 1 000 NOK)

	Maskiner/transportmidler	Inventar/kontorutst.	Datautstyr	Sum
PR. 1. JANUAR 2008
Anskaffelseskost 1.1.	840	501	0	1 341
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-487	-102	0	-589
Balanseført verdi 1.1.	353	399	0	752
REGNSKAPSÅRET 2008
Balanseført verdi 1.1.	353	399	0	752
Avgang ifbm. virksomhetsoverdragelse	0	0	0	0
Avgang akk. Avskrivninger	0	0	0	0
Tilgang i året	700	137	104	941
Avgang i året	-173	0	0	-173
Årets avskrivninger	-194	-181	-20	-395
Balanseført verdi 31.12.	687	355	84	1 126
PR. 31. DESEMBER 2008
Anskaffelseskost 31.12.	1 368	638	104	2 110
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-681	-283	-20	-984
Balanseført verdi 31.12.	687	355	84	1 126
REGNSKAPSÅRET 2009
Balanseført verdi 1.1.	687	355	84	1 126
Tilgang i året	0	74	1 432	1 506
Avgang i året	-54	0	0	-54
Årets avskrivninger	-189	-231	-249	-669
Balanseført verdi 31.12.	444	198	1 267	1 909
PR. 31. DESEMBER 2009
Anskaffelseskost 31.12.	1 314	712	1 536	3 562
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-870	-514	-269	-1 653
Balanseført verdi 31.12.	444	198	1 267	1 909

Note 4 Aksjer i andre selskaper

(Tall i 1 000 NOK)

	Eierandel	Anskaffelseskost	Balanseført verdi
			2009	2008
Anleggsmidler
Shin Young Heavy industry	13,4 %	222	222	222
FastShip Inc.*	6,7 %	13 326	1 723	1 723
Sum aksjer andre foretak		13 548	1 945	1 945

*) I balansen per 31.12. har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 1,7 MNOK. Aksjene ble skrevet ned med MNOK 11,4 i 2007 og ytterligere 0,2 i 2009. I tillegg er det bokført tre konvertible lån med 1,1 MNOK i posten andre fordringer. De konvertible lånene ble nedskrevet med 4,5 MNOK i 2007 og 0,1 MNOK i 2008. Totale nedskrivninger vedrørende FastShip per 2009 er 16,2 MNOK. TTS har vært involvert i FastShip prosjektet siden 1996. Det er fortsatt aktivitet i prosjektet. Dersom prosjektet ikke blir realisert og TTS må avskrive de resterende aktivapostene, vil egenkapitalen reduseres med et tilsvarende beløp.

(Tabi i 1 000 NOK)

Note 5 Datterselskaper/felleskontrollert virksomhet

Datterselskaper	Forretningskontor	Anskaffelse	Eierandel	Stemmeandel
TTS Handling Systems AS	Drøbak, Norge	1994	100 %	100 %
TTS Ships Equipment AS	Bergen, Norge	1996	100 %	100 %
Norlift AS	Bergen, Norge	1994	100 %	100 %
Hydralift Marine AS	Kristiansand, Norge	2003	100 %	100 %
TTS Ships Equipment AB	Gøteborg, Sverige	2002	100 %	100 %
TTS Marine Shanghai Co. Ltd.	Shanghai, Kina	2002	100 %	100 %
TTS Marine Cranes AS	Bergen, Norge	2006	100 %	100 %
TTS Cranes Norway AS	Bergen, Norge	2007	100 %	100 %
TTS Offshore Handling Equipment AS	Ålesund, Norge	2007	100 %	100 %
TTS Sense AS	Kristiansand, Norge	2007	100 %	100 %
TTS Marine AS	Bergen, Norge	2009	100 %	100 %
TTS Singapore	Singapore	2009	100 %	100 %
TTS Greece	Pireus, Hellas	2009	100 %	100 %

Felleskontrollert virksomhet

TTS Bohai Machinery Co. Ltd.	Dalian, Kina	2005	50 %	50 %

Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

	TTS HS	Norlift	TTS SE AS	TTS SE AB	TTS Ma.Sh	TTS Cranes AS	TTS Cranes Norway AS	TTS OHE AS	TTS Sense AS	TTS Singap	TTS Greece	TTS Marine AS	Total
Ansk.kost på kjøpstidspkt.	9 589	500	14 232	303 180	1 386	40 000		25 000	619 253				1 013 140
Herav goodwill			7 129	255 163	2 053			23 165	506 719				794 229
Herav merverdier		453							19 950				19 497
Uavskrevet merverdier/goodwill pr. 31.12.
Goodwill			4 161	206 764	1 796	-1 493		22 200	433 267				666 695
Avskrivning GW			-424	-13 524	-103	-1 493		-965	-87 083				-103 592
Uavskrevet goodwill pr. 31.12.	0	0	3 737	193 240	1 693	-2 986	0	21 235	346 184				563 103
Beregning av årets resultat
Andel årets resultat	12 301	117	7 511	46 247	4 466	-96 335	1 468	-6 504	-106 360	-1 819	-568		-139 475
Avskrivning goodwill			-424	-13 524	-103	-1 493		-965	-87 083				-103 592
Elimin. av konserntransak.	150			0									150
Resultat invest. dattersels.	12 451	117	7 087	32 723	4 363	-97 828	1 468	-7 469	-193 443	-1 819	-568		-242 917
Andel datter:
IB 01.01.	18 733	324	28 008	436 726	11 629	22 074	2 353	33 630	580 777	0	0	0	1 134 254
Tilgang tilkn. selskap/datter	0	0	0	0	0	0	0	3 185	0	5 064	1 812	1 020	11 081
Gjeld konvertert til AK	0	0	0	0	0	0							0
Resultat investering datter	12 451	117	7 087	32 723	4 363	-97 828	1 468	-7 469	-193 443	-1 819	-568	0	0
Konsernbidrag/utbytte	0	0	0	0	0								0
Valutaeffekter	0	0	0	-47 068	-2 090	0	0	0	0	-366	-143	0	-49 667
UB 31.12.	31 184	441	35 095	422 381	13 902	-75 754	3 821	29 346	387 334	2 879	1 101	1 020	852 748

ANDELER I FELLESKONTROLLERTE
TTS Bohai
VIRKSOMHETER
Machinery Co., Ltd

IB 01.01.	13 740
Oppkjøp/Oppstart av selskap	0
Resultatandel	935
Utbytte	0
Ettergivelse av gjeld	0
Valutaeffekt	-1750
Avgang andel tilknyttet selskap	0
UB 31.12.	12 925

95-105 NOTER TIL REGNSKAPET TTS GROUP ASA

Note 6 Kundefordringer og andre fordringer

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Kundefordringer	0	2 936
Konserninterne kundefordringer	51 805	25 618
Kundefordringer netto	51 805	28 554
FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR
Andre fordringer	1 143	1 143
Lån til foretak i samme konsern	180 602	149 782
Sum	181 745	150 925

TTS Group ASA har et konvertibelt lån TNOK 1 280 rettet mot FastShip Inc. ref. note 5.

Det er ingen konserntransaksjoner av kredittrisiko innenfor kundefordringer da selskapet har mange kunder fordelt på en rekke land.

Note 7 Langsiktig gjeld

(Tall i 1 000 NOK)

AVDRAGSPROFIL OG FORFALL
	Saldo 31.12.09	2010	2011	2012	2013	2014	2015 og senere
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	475 155	57 140	6 590	403 000	3 000	3 000	2 425
Spesifikasjon av lån	Lånetype	Valuta	Rente	Forfall		Avdrags-betingelser	Balanse-ført verdi
Nordea	Pantelån	NOK	Nibor + 2,75 %	2011		4 per år	10 730
Innovasjon Norge	Pantelån	NOK	5,75 %	2015		2 per år	14 425
Norsk Tillitsmann ASA	Obligasjonslån	NOK	Nibor + 3,275 %*	2012		MNOK 50 i 2010	450 000
							475 155

*) I tillegg kommer ca. 0,3 % i periodiserte omkostninger.

Se note 9 for pant av langsiktig gjeld.

101

Note 8 Pantstillelser og garantier

(Tall i 1 000 NOK)

Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert (50/50) med Nordea Norge ASA (Nordea) og Sparebanken Vest hvor Nordea er agent. TTS Group ASA har følgende avtaler:

	2009		2008
	Ramme	Trekk	Ramme	Trekk
Konsernkonto	330 000	-152	330 000	6 179
Trekkfasilitet, drift	475 000	475 000	175 000	175 000
Garantiramme for konsern	425 000	427 598	425 000	423 753

Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontaktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier.

TTS Group ASA har også trekkfasiliteter for drift. (samt langsiktig lån, se note 8).

For ovennevnte avtaler er følgende eiendeler (TTS Group ASA, TTS Handling Systems AS, TTS Ships Equipment AS og Norlift AS, som også har solidaransvar) stillet som sikkerhet ovenfor Nordea.

	2009	2008
Pantesikret gjeld	410 730	117 870
Eiendeler til bokført verdi
Kunde-/konsernfordringer	227 280	178 335
Opptjent, ikke fakturert produksjon	0	0
Varelager/varer i arbeid	0	0
Forskudd til leverandører	-	-
Eiendommer	0	0
Sum eiendeler stilt til sikkerhet	227 280	178 335

I tillegg er leierett i Norge med driftstilbehør pantsatt, samt aksjene til TTS Ships Equipment AB.

Panteobligasjonen lyder på TNOK 200 000.

COVENANTS

Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger:

Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 800 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandelen skal til enhver tid være større enn 25 %. Med en egenkapital på 936 MNOK og en EK andel på 25,4 % tilfredstiller konsernet kravene pr. utgangen av 2009. For 2009 hadde også konsernet et covenantkrav på EBITDA. Dette kravet ble ikke tilfredsstilt pr. 31.12.09. Nordea har innvilget waiver på dette covenantkravet pr. 31.12.09. Syndikatlånet fra Nordea er underlagt en årlig fornyelse innen 31. mai 2010. Formelt sett forfaller følgelig dette lånet på dette tidspunktet. Det vises i den forbindelse til forfallsstruktur for konsernets finansielle forpliktelser i avsnitt 3.1 under Regnskapsprinsipper.

Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Norsk Tillitsmann ASA som følger:

95-105 NOTER TIL REGNSKAPET TTS GROUP ASA

Note 9 Skatt

(Tall i 1 000 NOK)

Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt:	1.1.2008	Endring 2008	31.12.2008	Endring 2009	31.12.2009
UTSATT SKATT
Anleggsmidler	0	0	0	0	0
Fordringer	0	0	0	0	0
Anleggskontrakter	0	0	0	0	0
Pensjonsmidler	59	407	466	-156	310
Andre midlertidige forskjeller	0	0	0	0	0
Sum utsatt skatt	59	407	467	-156	311
UTSATT SKATTEFORDEL
Anleggsmidler	144	-48	96	-311	-215
Fordringer	0	0	0	0	0
Varebeholdning	0	0	0	0	0
Pensjonsmidler	0	0	0	0	0
Andre avsetninger for forpliktelser	0	0	0	0	0
Sum utsatt skattefordel	0	0	0	-311	-215
Netto utsatt skattefordel	59	407	467	-467	96
Kreditfradrag til fremføring	-6 182	0	-6 182	0	-6 182
Godtgjørelse til fremføring	-1 260	0	-1 260	0	-1 260
Underskudd til fremføring	-44 456	-10 127	-54 583	-8 852	-63 435
Netto utsatt skattefordel	-51 839	-9 720	-61 558	-9 318	-70 780
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet
til andre midlertidige forskjeller	3 457	0	3 457	341	3 798
Ikke balanseført utsatt skattefordel
knyttet til godtgjørelse	1 260	0	1 260	0	1 260
Netto utsatt skattefordel i balansen	-47 122	-9 720	-56 841	-8 977	-65 722

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig at selskapet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt.

Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattegrunnlag:	2009	2008
Resultat før skatt	-32 237	-12 269
Permanente forskjeller	176	106
Endring i ligning i forhold til regnskap forrige år	0	0
Endring i midlertidige resultatforskjeller	447	-1 285
Tilbakeført resultatandel datter og felleskontrollert virksomhet	0	-22 720
Anvendelse av underskudd til fremføring	0	0
Årets skattegrunnlag	-31 613	-36 168
Sammensetning av skattekostnaden:
---	---	---
Betalbar skatt	0	0
Endring i utsatt skatt	-8 977	-9 768
Skattekostnad	-8 977	-9 768
Betalbar skatt i balansen:
---	---	---
Betalbar skatt	0	0
Skattevirkning av konsernbidrag	0	0
Betalbar skatt i balansen	0	0
Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28 % av resultat før skatt:
---	---	---
28 % av resultat før skatt	-9 026	-3 436
Permanente forskjeller	49	30
Resultat i datter og felleskontrollert virksomhet	0	-6 362
Skatt av emisjonskostnader ikke resultatført	0	0
Beregnet skattekostnad	-8 977	-9 768

103

Note 10 Betalingsmidler

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12.	508 094	128 039
Innskudd+/trekk- på konsernkontoordningen pr 31.12.	152	-6 179

TTS Group ASA administrerer en konsernkontoordning. Det er innvilget en kredittramme for konsernet på TNOK 330 000. I tillegg har TTS Group ASA en trekkfasilitet på TNOK 475 000.

Note 11 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Antall aksjer pr 31.12.	Pålydende	Balanseført AK
67 908 279	0,50	33 954 140

FØLGENDE SELSKAPER INNGÅR I KONSERNET TTS GROUP:

(Tall i 1 000 NOK)

Selskap	Eier	Eierandel		Aksjekapital	Antall aksjer
Norlift AS (tidligere TTS Eiendom AS)	TTS Group ASA	100 %	NOK	500 000	500
TTS Handling Systems AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	950 000	95 000
TTS Ships Equipment AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	2 500 000	2 500
Hydralift Marine AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	100 000	1 000
TTS Ships Equipment AB	TTS Group ASA	100 %	SEK	2 000 000	2 000
TTS Marine Shanghai Co. Ltd.	TTS Group ASA	100 %	USD	200 000	3 500
TTS Marine AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	1 000 000	1 000
TTS Singapore	TTS Group ASA	100 %	SGD	1 141 813	1 141 813
TTS Greece	TTS Group ASA	100 %	EUR	200 000	2 000
TTS Ships Equipment GmbH	TTS Ships Equipment AB	100 %	EUR	255 646	5 000
TTS Marine Inc.	TTS Ships Equipment AB	100 %	USD	190 000	1 900
TTS-LMG Marine Cranes GmbH	TTS Ships Equipment GmbH	100 %	EUR	25 000	1
TTS Liftec Oy	TTS Ships Equipment AB	100 %	EUR	76 500	1 020
TTS Port Equipment AB	TTS Ships Equipment AB	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Kocks GmbH	TTS Ships Equipment GmbH	100 %	EUR	1 000 000	1 000
TTS Kocks Ostrava s.r.o.	TTS Ships Equipment GmbH	100 %	EUR	310 291	1 000
TTS Marine Equipment	TTS Ships Equipment GmbH	100 %	RMB	15 728 611	1 000
TTS Marine S.r.l	TTS Ships Equipment AB	100 %	EUR	10 400	1 000
TTS Marine Cranes AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	1 000 000	1 000
TTS Cranes Norway	TTS Group ASA	100 %	NOK	500 000	1 000
TTS Offshore Handling Equipment	TTS Group ASA	100 %	NOK	100 000	100 000
TTS Sense AS	TTS Group ASA	100 %	NOK	1 200 288	400 076
TTS Kocks Korea	TTS Ships Equipment GmbH	100 %	KRW	1 513 390 000	1 000
TTS Hua Hai AB	TTS Ships Equipment AB	100 %	SEK	100 000	1 000
TTS Sense (Canada) Ltd	TTS Sense AS	100 %	CAD	100	10
TTS Sense MUD AS	TTS Sense AS	100 %	NOK	1 000 000	1 000
TTS Sense Pte. Ltd. Singapore	TTS Sense AS	100 %	SGD	100 000	100 000
TTS Sense Drillfab	TTS Sense AS	50 %	NOK	1 000 000	100 000
TTS EDM Inc.	TTS Sense AS	100 %	USD	100 000	1 000
TTS Mexico	TTS Sense AS	100 %	MXN	50 000	50 000

95-105 NOTER TIL REGNSKAPET TTS GROUP ASA

Note 11 forts.

DE STØRSTE AKSJONÆRENE I TTS GROUP ASA PR 31.12.09

(Tall i 1 000 NOK)

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel	Stemmeandel
Rasmussengruppen AS	10 650 800	15,68 %	15,68 %
Skeie Technology AS	8 929 879	13,15 %	13,15 %
Lesk AS	5 306 058	7,81 %	7,81 %
Stisk AS	5 306 058	7,81 %	7,81 %
Citibank N.A. London	3 396 306	5,00 %	5,00 %
Skandinaviska Enskilda Banken	3 231 052	4,76 %	4,76 %
Skagen Vekst	2 834 000	4,17 %	4,17 %
Odin Maritim	2 164 000	3,19 %	3,19 %
Tamafe Holding AS	2 160 735	3,18 %	3,18 %
Holberg Norge	1 397 700	2,06 %	2,06 %
Itlution AS	1 352 922	1,99 %	1,99 %
DnB Nor Smb	984 943	1,45 %	1,45 %
Odin Europa Smb	953 819	1,40 %	1,40 %
Skeie Consultants AS	953 033	1,40 %	1,40 %
SHB Stockholm Clients Account	896 129	1,32 %	1,32 %
Pensjonskassen StatoilHydro	837 407	1,23 %	1,23 %
Sundt AS	656 000	0,97 %	0,97 %
Holberg Norden	469 300	0,69 %	0,69 %
Hustadlitt AS	349 000	0,51 %	0,51 %
VPF Nordea SMB	305 899	0,45 %	0,45 %
Sum 20 største aksjonærer	53 135 040	78,25 %	78,25 %
Sum øvrige	14 773 240	21,75 %	21,75 %
Totalt	67 908 280	100,00 %	100,00 %

AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG KONSERNLEDELSEN OG DERES NÆRSTÅENDE

Styret	Pr 31.12.09	Pr. 27.04.10
Trym Skeie 1)	2 160 735	2 160 735
Bjarne Skeie 2)	9 882 912	9 882 912
Nils O. Aardal	171 582	171 582
Olav Smeland	2 030	2 030
Konsernledelsen
---	---	---
Johannes D. Neteland	185 000	185 000
nærstående datter Anna S. Neteland	100	100
Ivar K. Hanson	20 000	20 000
Lennart Svensson	200	200
Inge Gabrielsen	450	450

1) Eier Tamafe Holding (100 %)
2) Eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og eier 100 % av aksjene og 100 % av de stemmeberettigede aksjene i Skeie Consultant AS.

Pr. 31.12.2009 var det tildelt 420 000 opsjoner som kan utøves frem til 22.05.10 med innløsningskurs NOK 81. (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 22.05.08). I tillegg er det utstedt 300 000 opsjoner som kan utøves frem til 15.06.11 med innløsningskurs NOK 7,55. (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 15.06.09).

FORDELINGEN AV OPSJONER ER SOM FØLGER:

| Navn | Stilling | Selskap | Antall opsjoner
Kan utøves
til 24.05.10 | Inn-løsnings-kurs | Antall opsjoner
Kan utøves
til 24.08.11 | Inn-løsnings-kurs | Gjen-stående opsjoner |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Johannes D. Neteland | Konsernsjef | TTS Group ASA | 100 000 | 81,00 | 120 000 | 7,55 | 220 000 |
| Mette Henriksen | Konst. finansdirektør | TTS Group ASA | 0 | 81,00 | 60 000 | 7,55 | 60 000 |
| Lennart Svensson | Divisjonsdirektør | TTS Port Equipment AB | 0 | 81,00 | 60 000 | 7,55 | 60 000 |
| Olav Bruåsdal | Direktør | TTS Group ASA | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Hans-Jan Erstad | Stabssjef | TTS Group ASA | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Göran K. Johansson | Direktør | TTS Ships Equipment AB | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Ivar K. Hanson | Divisjonsdirektør | TTS Marine AS | 40 000 | 81,00 | 60 000 | 7,55 | 100 000 |
| Stellan Bernsro | Direktør | TTS Ships Equipment AB | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Edgar Bethmann | Direktør | TTS Kocks GmbH | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Tom Fedog | Direktør | TTS Sense AS | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Margrethe Hauge | Direktør | TTS Marine AS | 40 000 | 81,00 | 0 | 7,55 | 40 000 |
| Sum antall opsjoner til ledende ansatte | | | 420 000 | | 300 000 | | 720 000 |

Det har ikke blitt utøvd opsjoner i 2009.
Den 15.06.09 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om ikke å gi styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer.
I perioden har TTS hatt maks 133 100 aksjer. Beholdning av egen aksjer pr 31.12.09 var 35 210.

Note 12 Annen kortsiktig gjeld

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Avsatte feriepenger	1 121	941
Andre avsetninger for kostnader	5 394	7 399
Kortsiktig gjeld ifbm. oppkjøp Sense	0	9 785
Sum annen kortsiktig gjeld	6 515	18 126

Note 13 Annen driftskostnad

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Husleie, kostnader lokaler	1 951	735
EDB-kostnader	2 473	2 055
Markedsføring, reiser	5 914	6 221
Øvrig	11 454	13 830
Sum annen driftskostnad	21 793	22 841

Note 14 Nærstående parter

Alle underliggende datterselskaper (note 6), felleskontrollerte virksomheter (note 6), og medlemmer av styret og toppledelsen er å anse som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte virksomheter.
Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser.

Note 15 Finansposter og valutagevinst/-tap

(Tall i 1 000 NOK)

	2009	2008
Resultat fra investering i datterselskap	-242 917	21 580
Inntekt på investering i tilknyttet selskap	935	1 140
Renteinntekt fra foretak i samme konsern	4 958	5 785
Annen renteinntekt	19 776	19 551
Utbytte	0	5
Rentekostnad på gjeld til kredittinstitusjoner	-40 871	-46 773
Annen finanskostnad	-6 500	-3 547
Netto valutagevinster (tap)	-3 202	2 859
Sum	-267 821	600

VALUTAGEVINST/-TAP
Valutadifferanser inntektsført og kostnadsført i resultatregnskapet er som følger:

	2009	2008
Valutainntekt	30 089	35 270
Valutakostnad	-33 291	-32 411
Sum	-3 202	2 859

Valutainntektene er inkudert i annen finansinntekt i resultatregnskapet, valutakostnadene i annen finanskostnad.

Revisjonsberetning

2009

KPMG

KPMG AS
Postboks 4 Nygårdstangen
St. Jakobs plass 9
N-5838 Bergen

Telephone +47 04063
Fax +47 55 32 71 20
Internet www.kpmg.no
Enterprise 935 174 627 MVA

Til generalforsamlingen i TTS Group ASA

REVISJONSBERETNING FOR 2009

Ledelsens ansvar og revisors oppgave

Vi har revidert årsregnskapet for TTS Group ASA for regnskapsåret 2009, som viser et tap på TNOK 265.242 for morselskapet og et totalresultat på minus TNOK 289.819 for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av tapet. Årsregnskapet består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, egenkapitaloppstilling og noteopplysninger. Konsernregnskapet består av resultatregnskap og oppstilling av totalresultat, balanse, kontantstrømoppstilling, egenkapitaloppstilling og noteopplysninger. Morselskapets regnskap er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Regnskapslovens regler og Internasjonale standarder for finansiell rapportering som fastsatt av EU er anvendt ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Grunnlaget for vår uttalelse

Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og internkontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

Uttalelse

Vi mener at

selskapsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling 31. desember 2009 og av resultatet, kontantstrømmene og endringene i egenkapitalen i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge
konsernregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling 31. desember 2009 og av totalresultatet, kontantstrømmene og endringene i egenkapitalen i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og Internasjonale standarder for finansiell rapportering som fastsatt av EU
ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger
opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av tapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter

Bergen, 29. april 2010

KPMG AS

Knut Olav Karlsen
Statsautorisert revisor

Offelse til

Orla	Danskes	Revisjon
Beth	Haugesund	Søndreveien
Kai	Koldemund	Søndre
Anndal	Løvik	Tønder
Berger	Våv-Rørø	Sundheim
Dorken	Hjelle	Tøndberg
Førrøren	Tønnk	Albøvik
Høme	Røros

107

Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2009, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor.

Bergen, 27. april 2010
Styret i TTS Group ASA

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Dette er TTS

109

TTS GROUP

Johannes D. Neteland
PRESIDENT & CEO

ENERGY

Inge Gabrielsen
EXECUTIVE VICE PRESIDENT

DRILLING

Inge Gabrielsen

OFFSHORE HANDLING

Sven-Erik Hernes

SERVICES

Pål Larsen

PORT AND LOGISTICS

Lennart Svensson
EXECUTIVE VICE PRESIDENT

TTS Sense AS
Inge Gabrielsen

TTS Energy Bergen AS
Sven-Erik Hernes

TTS Liftec Oy
Tots Miikkulainen

TTS Sense Canada Ltd.
Michael Symehuk

TTS Energy Ålesund AS
Stig Espeseth

TTS Pald Equipment AB
Lennart Svensson

TTS Sense Mud AS
Arne Lindekleiv

TTS Sense
Singapore Pte. Ltd.
Bergtor Haugaa

TTS Handling Systems AS
Rolf-Atle Tomassen

Sense BrillFab AS
Jan Uve Aasen

TTS Sense Mexico S.A de C.V
Juan Chavez Villavazo

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Marine

Edgar Bethmann

Göran Johansson

Margrethe Hauge

Ivar K. Hanson

Jens Meldal

Madame He Pu

Jan-Magnar Grøtte

Dimitris Manolias

Li Dali

Arne Knudsen

Massimo Triglia

Jan Ove Hovdenak

Göran Bertilson

Thomas Fojtik

Torsten Paas

Marcus Bergmann

Dan Magnusson

Kyung-Hwan Kim

110

111

Energy

Port and Logistics

Inge Gabrielsen

Sven-Erik Hernes

Pål Larsen

Tatu Miikkulainen

Michael Symchuk

Arne Lindekleiv

Bergtor Haugaa

Lennart Svensson

Jan Ove Aasen

Juan Chavez Villavazo

Stig Espeseth

Rolf-Atle Tomassen

112

113

4-11 KONSERNET
12-31 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE
32-41 VIRKSOMHETSSTYRING
42-107 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
108-115 ORGANISASJON

Selskaper i TTS-gruppen

CANADA

TTS Sense Canada Ltd

6708-75th Street
Edmonton, Alberta
Canada T6E 6T9
Tel: +1 780 430-1833
Fax: +1 780 430-1834
[email protected]

CHINA

TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd

18th floor, 3255 Zhou Jia Zui Road
CN-200093 Shanghai
Tel: +86 21 6539 8257
Fax: +86 21 6539 7400
[email protected]

TTS Bohai Machinery (Dalian) Co Ltd

Beihai Industrial Park
Sujia, Dalianwan Street
Ganjingzi District
CN-Dalian
Tel: +86 411 8711 2670
Fax: +86 411 8711 2702
[email protected]

TTS-Keyon Marine Equipment Co Ltd

Lan Gan Qiao
Fenghuang Town
CN-216514 Zhang Jia Gang City
Tel: +86 5125 8425 988
Fax: +86 5125 8425 908
[email protected]

TTS Marine (Shanghai) Co Ltd

No.389 GaoDong Er. Road
GaoDong Industrial Park
Pudong
CN-Shanghai 200137
Tel: +86 21 5848 5300
Fax: +86 21 5848 5311
[email protected]

TTS Marine (Dalian) Co Ltd

Tuchengzi Cun
Dalianwan Street
Ganjingzi District
CN-Dalian 116034
Tel: +86 411 8711 9663
Fax: +86 411 8711 9678
[email protected]

CZECH REPUBLIC

TTS Marine (Czech Republic) s.r.o.

U Reky 808
CZ-720 00 Ostrava-Hrabová
Tel: +420 596 782 708
Fax: +420 596 782 707
[email protected]

FINLAND

TTS Liftec Oy

Sorkkalantie 394
33980 Pirkkala
Tel: +358 3 3140 1400
Fax: +358 3 3140 1444
[email protected]

GERMANY

TTS Marine GmbH

Wachtstrasse 17-24
DE-28195 Bremen
P.O. Box 104080
DE-28040 Bremen
Tel: +49 421 52008-0
Fax: +49 421 52008-20
[email protected]

TTS-LMG

Marine Cranes GmbH

Einsiedelstrasse 6
DE-23554 Lübeck
Tel: +49 451 4501 730
Fax: +49 451 4501 392
[email protected]

GREECE

TTS Greece Ltd

Skouze 1
18535 Piraeus
Tel: +30 210 42 94 480
Fax: +30 210 42 93 933
[email protected]

ITALY

TTS Marine s.r.l

Ponte Colombo
IT-16126 Genova
Tel: +39 010 24 81 205
Fax: +39 010 25 43 191
[email protected]

KOREA

TTS Marine (Korea) Co Ltd

1664-10, Songjeong-Dong

Gangseo-Gu
Busan 618-819 Korea
Tel: +82 51 831 8401
Fax: +82 51 979 5610
[email protected]

MEXICO

TTS Mexico S.A de C.V

Torre Esmeralda II
Blvd. Manuel Ávila Camacho
No. 35 Ofic. 1061
Col. Lomas de Chapultepec
Delegación: Miguel Hidalgo
C.P. 11000 México DF
Tel: +52 55 9171 2201
[email protected]

115

NORWAY

TTS Group ASA

Folke Bernadottes vei 38
Postboks 3577 Fyllingsdalen
NO-5845 Bergen
Tel: +47 55 94 74 00
Fax: +47 55 94 74 01
[email protected]

TTS Energy Ålesund AS

Hundsværgate 8
NO-6008 Ålesund
Tel: +47 70 11 51 51
Fax: +47 70 13 00 73
[email protected]

TTS Energy Bergen AS

Folke Bernadottesvei 38
Postboks 3566 Fyllingsdalen
NO-5845 Bergen
Tel: +47 55 34 84 00
Fax: +47 55 34 84 01
[email protected]

TTS Handling Systems AS

Holterkollveien 6
P.O. Box 49
NO-1441 Drøbak
Tel: +47 64 90 79 10
Fax: +47 64 93 16 63
[email protected]

Sense Drillfab AS

Spjotneset
Postboks 13
NO-4685 Nodeland
Tel: +47 48 03 05 00
Fax: +47 38 18 90 01
[email protected]

TTS Sense AS

Andøyfaret 3
NO-4623 Kristiansand
Tel: +47 380 000 570
Fax: +47 380 000 572
[email protected]

TTS Sense Mud AS

Andøyfaret 7
NO-4623 Kristiansand
Tel: +47 38 00 05 70
Fax: +47 38 00 05 71
[email protected]

TTS Ships Equipment AS

Folke Bernadottesvei 38
P.O. Box 3517, Fyllingsdalen
NO-5845 Bergen
Tel: +47 55 11 30 50
Fax: +47 55 11 30 60
[email protected]

TTS Marine AS

Barstølveien 26
Servicebox 602
NO-4606 Kristiansand
Tel: +47 38 04 95 00
Fax: +47 38 04 93 41
[email protected]

SINGAPORE

TTS Sense

Singapore Pte Ltd

Enterprise Road 16
Enterprise 10
Singapore 627699
Tel: +65 68 67 90 65
Fax: +65 62 64 40 11
[email protected]

TTS Singapore Pte Ltd

Enterprise Road 16
Enterprise 10
Singapore 627699
Tel: +65 68 67 90 70
Fax: +65 68 67 47 30
[email protected]

SWEDEN

TTS Ships Equipment AB

Kämpegatan 3
SE-411 04 Göteborg
Tel: +46 31 725 79 00
Fax: +46 31 725 78 00
[email protected]

TTS Port Equipment AB

Kämpegatan 3
SE-411 04 Göteborg
Tel: +46 31 725 79 00
Fax: +46 31 725 78 04
[email protected]

USA

TTS Marine Inc

6555 North Powerline Road,
Suite #410
Fort Lauderdale, FL 33309
Tel: +1 954 493 6405
Fax: +1 954 493 6409
[email protected]

VIETNAM

TTS Vietnam

4th Floor, Harbour View Building
No 4, Tran Phu Street
Haiphong City, Vietnam
Tel: +84 31 36 86 518
Fax: +84 31 36 86 516
[email protected]

TTS Group ASA
Folke Bernadottesvei 38
PO Box 3577 Fyllingsdalen
N-5845 Bergen, Norway
Tel: +47 55 94 74 00
Fax: +47 55 94 74 01
E-mail: [email protected]
www.ttsgroup.com

AI assistant

Nekkar — Annual Report 2009

3669_rns_2010-04-30_28ab93b3-5a41-4ac2-9f27-b617750bf75a.pdf

Marine Port and Logistics Energy

KONSERNET

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

VIRKSOMHETSSTYRING

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

REGNSKAP OG NOTER

ORGANISASJON

Marine

Energy

Port and Logistics

Finansielle hovedtall

HOVEDTALL

NØKKELTALL

Definisjoner

DRY CARGO HANDLING

MARINE CRANES

DECK MACHINERY

PORT AND MATERIAL HANDLING

DRILLING EQUIPMENT

Hovedpunkter 2009

Vi står fortsatt på!

Vi har endret organisasjonen for å øke graden av samhandling og sikre sterkere markedsorientering og mer effektiv drift i konsernet.

ETABLERINGER

KJØP/SALG

Divisjon Marine

Virksomheten

Produkter

Markedsutsikter

Strategi

Divisjon Energy

Virksomheten

Produkter

Markedsutsikter

Strategi

Divisjon Port and Logistics

Virksomheten

Produkter

Markedsutsikter

Strategi

Tilbyr service "world wide"

Bygger opp globalt nettverk

"One stop"-partner

Mindre konjunkturutsatt

Har høye ambisjoner

10 års suksesshistorie i Kina

Kraner og dekksmaskineri i Dalian

Bygger opp offshorekompetanse

Eierskap i stålproduksjon

Skal satse mer på service

Satset på teknologi fra TTS

Offshorekraner for alle behov

Fleksibel løsning for RUE

Fjerndiagnostikk på web

Anvendelig teknologi

Teknologi til vindmølleparker offshore

Aksjonærforhold

KURSUTVIKLING

INFORMASJON

Eierstyring og selskapsledelse

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

2. Virksomhet

3. Selskapskapital og utbytte

EGENKAPITAL

AKSJONÆRPOLITIKK

STRATEGI FOR VEKST

FULLMAKTER TIL STYRET

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRER

EGNE AKSJER

STYRET OG KONSERNLEDELSEN

NÆRSTÅENDE SELSKAP

5. Fri omsettelighet

6. Generalforsamling

7. Valgkomité

8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet

9. Styrets arbeid

10. Risikostyring og intern kontroll

Nekkar Annual Report 2009