STYRETS ÅRSBERETNING 2009

STYRETS BERETNING FOR 2009

HEXAGON KONSERNET HAR OPPNÅDD FØLGENDE VIKTIGE STRATEGISKE MÅL SIDEN FØRRIGE ÅRSRAPPORTERING:

Ragasco har gjennomført et vellykket ombyggingsprogram som forventes å gi en produksjonskapasitet på opp mot 2 millioner enheter mot slutten av 2010.
Høytrykksområdet har ferdigstilt kvalifiseringsprogrammet for TITAN™ beholderen.
Høytrykksområdet har fått ordre på levering av TITAN™ moduler til PetroVietnam for 12 MNOK

Hexagon Composites hadde i 2009 det beste finansielle resultat noensinne. Årsomsetningen ble på 867,5 MNOK (767,3), en økning på 13 % i forhold til 2008. Driftsresultat for avskrivninger (EBITDA) ble på 128,6 MNOK (105,6). Driftsresultatet (EBIT) ble på 72,0 MNOK (59,6), noe som er 21 % bedre enn året før. Resultat før skatt ble på 86,4 MNOK (-9,8).

Hexagon-konsernet hadde i 4. kvartal en omsetning på 184,4 MNOK (210,7), og oppnådde et driftsresultat for avskrivninger (EBITDA) på 15,6 MNOK (37,8). Driftsresultatet (EBIT) ble på 1,0 MNOK (22,9). Resultat før skatt i 4. kvartal ble 0,8 MNOK (-24,4). Det siste kvartalet i 2009 har vært svakt. Dette var forventet og skyldes igangkjøring av ny fabrikk i Lincoln Composites, ombygging av fabrikkanlegget på Ragasco, og et svakt marked for Devold AMT. Ragasco hadde i 4. kvartal et driftsresultat på 10,2 MNOK (17,6). Forretningsområdet for høytrykksbeholdere fikk et driftsresultat på -2,4 MNOK (-1,7). Forretningsområdet Devold AMT fikk et driftsresultat på -3,8 MNOK (7,9).

FORRETNINGSOMRÅDENE

KOMPOSITTBEHOLDERE - RAGASCO

OMSETNING OG MARKED

2009 har finansielt vært det aller beste fra Ragasco noensinne. Selskapet hadde en årsomsetning på 451,7 MNOK (326,0). Dette er en 39 % økning fra 2008. Den sterke veksten skyldes høy etterspørsel etter selskapets LPG-beholdere og en god produktivitetsutvikling. Selskapet har hatt vesentlig salgsøkning i Europa, Sør-Amerika, og Midt-Østen.

Markedet for Ragascos LPG/propan beholdere utvikler seg godt og selskapet legger opp til videre sterk vekst i salget i 2010 sammenlignet med 2009. Det

forventes vekst i alle etablerte salgsregioner samt salgspenetrasjon av minst en større region i løpet av 2010.

Selskapets produktområde for salg av høytrykksbeholdere til gassdrevne personbiler er i ferd med å posisjonere neste generasjons gassbeholdere for salg til nye bilmodeller. Dette har potensial til å utvikles til et selvstendig forretningsområde i konsernet på mellomlang sikt.

PRODUKSJON OG MARGINER

Driftsmarginen for de første tre kvartalene i 2009 lå på over 20 %, og den ble samlet for hele 2009 på 18 %. Fjerde kvartals margin ble den svakeste grunnet stans og ombygging i desember. Totalmarginen for selskapet i året 2009 ble negativt påvirket av leveransene av høytrykksbeholdere til gassbiler.

KOSTNADER OG RESULTAT

Driftsresultatet (EBIT) for 2009 ble på 81,0 MNOK (47,0). Dette er det beste driftsresultatet i Ragasco noensinne. Driftsresultatet for 4. kvartal ble på 10,2 MNOK (17,6). Det forventes et svakt første kvartal i 2010 grunnet stans i januar og lavere produksjonskapasitet i oppstartfasen, men gode resultater for resten av året.

ANNET

Antall ansatte i virksomhetsområdet per 31.12.2009 var 110 (110). Det var i 2009 registrert 1 fravær som følge av arbeidsskade. Sykefraværet for 2009 var 8,9 % (4,6). Arbeidsmiljøet i bedriften ansees som tilfredsstillende.

Ragasco sin produksjon på Raufoss gir avgasser av styren som renses gjennom et eget renseanlegg. Det foretas årlige registreringer av eksternt utslipp som rapporteres til SFT.

Avfall fra Ragascos produksjon kildesorteres og leveres til godkjente mottak. Det samme gjelder spesialavfall som oljeemulsjoner. Øvrig restavfall blir deponert i interkommunale deponi.

Ragasco AS er basert i Raufoss, Norge.

HØYTRYKKSBEHOLDERE

- LINCOLN COMPOSITES/RAUFOSS FUEL SYSTEMS

OMSETNING OG MARKED

Høytrykksområdet omsatte totalt for 251,1 MNOK (178,3) i 2009. Dette er en 41 % økning i forhold til 2008, og skyldes en god utvikling i markedet for naturgassdrevne busser, spesielt i Europa.

Forretningsområdet hadde i fjerde kvartal en omsetning på 50,9 MNOK (37,0). Dette er lavere enn foregående kvartal, men en økning i forhold til samme periode i fjor. Lincoln Composites omsetter stabilt godt mot sitt hjemmemarked i Nord-Amerika. Omsetningen i Raufoss Fuel Systems har vært god i årets første ni måneder og svak i 4. kvartal p.g.a. at flere kunder ikke var tilpasset de nye emisjonskravene innen EU.

Kvalifiseringen av TITAN™-beholderen hos Lincoln Composites er nå ferdigstilt. Lincoln opplever stor interesse for TITAN™ internasjonalt. Denne interessen forsterkes av den stigende differansen mellom oljepris og gasspris, som stimulerer etterspørselen etter gass. Den første ordren på 12 MNOK for salg av TITAN™ moduler til PetroVietnam er mottatt og skal leveres i 1. halvår 2010. Det forventes flere ordrer på TITAN™ i løpet av første halvår.

Det forventes bra vekst i omsetningen i 2010.

PRODUKSJON OG MARGINER

Begge selskapene i høytrykksområdet har hatt positive driftsmarginer for året 2009 samlet. De faste kostnadene har vært på et høyere nivå i hele 2009 enn det som er normalt i et vanlig driftsår pga drift i to produksjonsanlegg. Det gamle produksjonsanlegget for TUFFSHELL® beholdere ble stengt ned i februar 2010. Fjerde kvartal har vært svakt i begge selskapene.

KOSTNADER OG RESULTAT

Driftsresultat (EBIT) i forretningsområdet for året 2009 ble på 10,6 MNOK (1,8). Dette er en vesentlig forbedring fra 2008. Driftsresultatet for fjerde kvartal ble på -2,4 MNOK (-1,7). Det forventes en klar bedring i resultatene i 2010.

ANNET

Antall ansatte i forretningsområdet per 31.12.2009 var 100 (105). I 2009 var det ingen fravær som følge av arbeidsskader eller skader på materiell. Sykefraværet for 2009 var 3,6 % (4,5 %). Arbeidsmiljøet i bedriftene i forretningsområdet ansees som tilfredsstillende.

Forretningsområdets produksjon eller avfall krever ingen spesielle tillatelse. Avfallet deponeres på godkjente deponi eller resirkuleres. Det er ingen helsefare knyttet til produktene når de forlater bedriften.

Lincoln Composites Inc. er basert i Lincoln Nebraska, USA. Raufoss Fuel System AS er lokalisert i Raufoss, Norge.

KOMPOSITTARMERINGER - DEVOLD AMT

OMSETNING OG MARKED

Devold AMT fikk en samlet omsetning på 165,2 MNOK (266,5) i 2009. Dette er en vesentlig svekkelse fra foregående år.

Devold AMT hadde en omsetning på 33,0 MNOK (71,4) i fjerde kvartal. Dette var årets svakeste kvartal, og er en halvering i forhold til samme periode i fjor.

Selskapet sitt hovedmarked er den globale vindkraftindustrien. Den underliggende trenden for vekst i vindkraft er sterk. De ulike geografiske markedene vokser med ulik takt. I 2010 var det Kina som hadde den sterkeste veksten, og Europa som hadde den svakeste. Devold AMT har hoveddelen av sin virksomhet i Europa.

Det forventes at omsetningen i 2010 vil ligge på samme lave nivå som 2009.

PRODUKSJON OG MARGINER

Aktiviteten i dette forretningsområdet ga ikke tilstrekkelig inndekning av faste kostnader i 2009. Det jobbes intensivt med kostnadsreduserende tiltak (herunder permitteringer) og ytterligere flytting av produksjonskapasitet fra Norge til Litauen.

KOSTNADER OG RESULTAT

Forretningsområdet fikk et driftsresultat (EBIT) i 2009 på -10,0 MNOK (18,3). Driftsresultatet for fjerde kvartal ble på -4,0 MNOK (7,9). Det forventes at resultatet for 2010 vil være noe bedre enn i 2009, men at det vil være negative resultater i første halvår.

ANNET

Devold AMT AS hadde 50(55) ansatte per 31.12.09. Det er registrert 2 mindre arbeidsulykker som ikke har medført fravær og 1 arbeidsulykke som medførte fravær i 2009. Totalfraværet i 2009 var på 9,0% (8,5%). Bedriften har fortsatt fokus på sykefravær og har siden 2003 vært IA-bedrift. Ved virksomhetens datterselskap i Litauen, UAB Baltija AMT var det 38 (43) ansatte pr. 31.12.09. Sykefraværet for 2009 var 2,2% (2,0%). Ved virksomhetens joint venture i Shelby, North Carolina, USA PPG-Devold LLC var det 16 (22) ansatte og av disse er 14 innleid. PPG-Devold LLC har rapportert 1 arbeidsulykke som medførte 4 dagers fravær. Arbeidsmiljøet i virksomhetene ansees som tilfredsstillende.

Devold AMT AS er sertifisert etter ISO 14001. Forretningsområdets produksjon eller avfall krever ingen spesielle tillatelser. Avfallet videreselges delvis som råvare og resten deponeres på godkjent deponi. Det er ingen helsefare forbundet med produktene når de forlater bedriften.

Devold AMT sitt hovedkontor er basert i Langevåg, Norge. UAB Baltija AMT er lokalisert i Kursenai i Litauen og PPG-Devold LLC joint venture ligger i Shelby, North Carolina, USA.

MORSELSKAP

Konsernadministrasjonen er lokalisert i Ålesund. Den omfattet i 2009 konsernsjef, IR-ansvarlig og konserndirektør for høytrykksområdet. Alle disse er ansatt. I tillegg leies økonomidirektør, konsernregnskapssjef og sekretær inn fra Flakk Gruppen på deltid. Dette gir en kostnadseffektiv konsernadministrasjon. Driftsresultatet ble -9,7 MNOK (-7,6) i 2009.

KONSERN

Hexagon konsernet fikk en samlet omsetning i 2009 på 867,5 MNOK (767,3). Driftsresultat for avskrivninger (EBITDA) ble på 128,6 MNOK (105,6). Driftsresultatet (EBIT) ble på 72,0 MNOK (59,6). Resultat før skatt ble på 86,4 MNOK (-9,8).

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 139,0 MNOK (96,0). Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var på -46,8 MNOK (-73,3). Konsernet har i løpet av 2009 investert 75,2 MNOK (49,1) i varige driftsmidler og 19,8 MNOK (27,8) i immaterielle eiendeler. Årets investeringer er betalt med positivt bidrag fra driften.

Egenkapitalandel i konsernet er på 34,0% (24,9) og likviditeten er god. De tiltakene som har vært implementert for å redusere balansen i konsernet har hatt god effekt i 2009. Totalbalansen i konsernet har blitt redusert med nesten 50 MNOK gjennom året, fra 806,2 MNOK til 758,6 MNOK.

Alle Hexagon-konsernets aksjer i Comrod Communication ASA ble solgt den 27. oktober 2009. Salget styrket likviditeten med ca 46 MNOK. Salget skjedde til bokførte verdier og fikk dermed ikke noen vesentlig resultatmessig effekt.

Styret er tilfreds med utviklingen i Ragasco og at selskapet har gjennomført nok et vellykket ombyggingsprogram. Dette ombyggingsprogrammet forventes å gi en økning i produksjonskapasiteten fra 1,2 mill. enheter i 2009 opp mot 2 mill. enheter mot slutten av 2010.

Styret er tilfreds med at kvalifiseringsprogrammet for TITAN™ beholderen endelig er ferdigstilt, og at den første ordren på levering av TITAN™ moduler er mottatt. Dette sammen med det nye anlegget for produksjon av TUFFSHELL® beholder, gjør at forretningsområdet har god kapasitet for fremtidig lønnsom vekst.

Styret er skuffet over utviklingen i Devold AMT i 2009.

For Hexagon-konsernet samlet forventes et svakt 1.kvartal i 2010, men utsiktene for året som helhet vurderes som gode.

Styret og ledelsen i konsernet ønsker å fremme mangfold og likestilling på alle områder. Derfor legges det vekt på å søke etter kvalifiserte kvinner ved ny ansettelser, og kvinner blir foretrukket under ellers like vilkår. Et flertall av arbeidsplassene i konsernet er imidlertid knyttet til industriell produksjon, innenfor områder som tradisjonelt er mannsdominerte. Her har Hexagon Composites en utfordring ved alle sine lokasjoner. Andel kvinner i konsernstyret er 40 %.

Årsregnskapet for 2009 er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. I henhold til krav i regnskapslovens § 3-3a, bekrefter styret at forutsetningene er til stede.

Styret har vedtatt konsernets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance). Konsernets prinsipper er i all hovedsak i samsvar med den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Det vises til mer utfyllende informasjon om dette lenger bak i årsrapporten.

DISKRIMINERING

Hexagon-konsernet har en policy som tar sikte på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn eller etnisk opprinnelse. Det er ikke registrert noen tilfeller av diskriminering i konsernet i 2009.

MILJØRAPPORTERING

Konsernet har ingen utslipp til det ytre miljø som krever konsesjon av noen art, og det er ikke forbundet helsefare med konsernets produkter. Avfall fra produksjonen i alle datterselskapene og joint ventures, som for eksempel metallspon, leveres til godkjente mottak. Det gjelder også for spesialavfall som olje-emulsjoner. Øvrig restavfall blir kildesortert og levert til interkommunale deponi. Ragascos produksjon på Raufoss gir avgasser av styren som renses gjennom et renseanlegg. Det foretas årlige registreringer av eksternt utslipp som rapporteres til Statens Forurensings-tilsyn (SFT). Lincoln Composites følger gjeldende miljøreglementer i USA, Nebraska. Disse er særlig spesifisert i Nebraska Hazardous Waste Regulations. Raufoss Fuel Systems og Devold AMT har miljøstyringssystem som er sertifisert i henhold til ISO 14001.

FORSKNING OG UTVIKLING

Hexagon-konsernets strategi er å være teknologisk ledende innenfor utvalgte forretningsområder. Det foregår en kontinuerlig teknologisk utvikling, og for å være ledende krever det at vi kontinuerlig investerer i teknologi- og prosessutvikling. Konsernet hadde i 2009 FOU-kostnader på 4,5 MNOK (2,7). Konsernet har

mottatt offentlig tilskudd på 4,8 MNOK (1,9) som reduserer forskning- og utviklingskostnadene i 2009. Det er i 2009 i tillegg aktivert kostnader knyttet til FOU på til sammen 19,8 MNOK (27,8). De største investeringene i 2009 har vært produktutvikling av TITAN™ Stortank.

FREMTIDSUTSIKTER

Det er generelt en positiv utvikling for Hexagon-konsernet ved inngangen til 2010.

Ragasco har ordrer og kundeinteresse for 2010 som tilsier en økt omsetning. Det vurderes som lite sannsynlig at markedet for Ragascos propangassbeholdere skulle stagnere på grunn av generell nedgang i kjøpsvillighet hos forbrukerne. Ragasco er den ledende aktøren som leverer propanbeholdere i kompositt. Utfordringen med et voksende marked er at det tiltrekker seg konkurrenter, og selskapets største målsetning for fremtiden er å være den ledende aktøren både på produktdesign, produktfunksjonalitet samt å beholde kostnadslederskapet. Markedet for gassdrevne personbiler er også i vekst, og det forventes at Ragasco vil ta en betydelig andel av gasstankleveransene til dette markedet i årene som kommer, selv om 2010 og 2011 vil være moderate. Samlet sett synes utsiktene for Ragasco for 2010 å være gode.

Høytrykksområdet har hatt en god vekst i gassbussmarkedet i Europa i 2009 og dette forventes å fortsette i 2010. Det er stor interesse fra sentrale myndigheter for å promotere miljøvennlige kjøretøyer som gassdrevne busser (CNG og biogass). Den økonomiske utviklingen generelt i Europa vil påvirke lokale myndigheters villighet til å gi økonomiske stimulanser til kjøp av gassbusser. I USA er fortsatt ikke viktige føderale økonomiske incentivordninger for gasskjøretøyer vedtatt i Senatet eller Kongressen. Dette forventes å komme på plass i løpet av første halvår, og forventes å stimulere til ytterligere vekst for gasskjøretøyer. Generelt er det en økende interesse i USA for bruk av gass som drivstoff i kjøretøyer. Utviklingen av nye løsninger for bulktransport av gass har møtt stor interesse, særlig i Asia og Sør-Amerika. Salget av den unike TITAN™ beholderen, som er spesialutviklet for dette markedet, har startet og det forventes flere større ordrer for året. Samlet sett ser markedutsiktene bra ut for høytrykksområdet i 2010.

Devold AMT har opplevd synkende salgsvolumer i 2009, spesielt på salg av glassfiberarmeringer til vindkraftindustrien. Det er usikkert om selskapet vil selge mer til dette markedet i 2010 enn det gjorde i 2009. Utviklingen i salget av spesialarmeringer med karbonfiber har utviklet seg bra i 2009, og dette forventes å fortsette i 2010. Samlet sett ser utsiktene svake ut for Devold AMT i 2010, men noe bedre resultatmessig enn 2009.

FINANSIELL RISIKO

1) MARKEDSRISIKO

Hexagon-konsernet opererer i mange markeder både på salgs- og innkjøpsiden. En vesentlig del av selskapets omsetning er eksport. Konsernet har datterselskaper i Norge, Litauen og USA. Marked og produkter er beskrevet tidligere i årsrapporten. Det vises til side 10-26. Markedsrisiko er omtalt på side 10-13.

Hexagon-konsernets konkurranseevne påvirkes over tid av verdiutviklingen av NOK i forhold til andre valutaer. Konsernet er for tiden spesielt eksponert for endringer i valutakursene USD og EUR i forhold til NOK. Egne produksjonsenheter i USA og Litauen bidrog i 2009 til å redusere risiko-eksponeringen og styrke konsernets totale konkurranseevne. Netto kontantstrøm anvendes som styrings-

32
parameter for å sikre en akseptabel valutaeksponering. Valutainstrumenter som terminforretninger og rente- og valutaswapper benyttes for å redusere risikoen.

2) RENTERISIKO

Konsernet er kun i mindre grad utsatt for endringer i rentenivået. I april 2008 ble det gjort en rentebytteavtale på 200 MNOK. Fastrentesats 5,52%. I tillegg kommer margin på 2,4%. Fra før hadde konsernet sikret MNOK 45. Det betyr at konsernet har sikret 245 MNOK og har en sikringsandel på 82,0% for langsiktig gjeld. Rentebinding var gunstig i starten av 2008 med daværende meget høye rentenivå og usikkerhet i rentemarkedet. I dagens rentemarked er dette mindre gunstig. Rentebindingen gjelder frem til 27. juni 2011.

3) KREDITTRISIKO

Den globale finanskrisen økte konsernets kredittrisiko. Konsernets utestående fordringer følges opp løpende for å avdekke uregelmessigheter i betalingene og begrense tap og tapsrisiko. Konsernet har historisk hatt lave tap på fordringer og dette var også situasjonen pr 31.12.2009. Tap på krav i 2009 var 1,1 MNOK (0). Totale utestående fordringer ved utgangen av året var 162,5 MNOK (157,6). Kredittrisiko for kunder håndteres ved at datterselskaper benytter instrument som kredittforsikring, remburser og lignende. Konsernet har en egen kreditt-policy.

4) LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko styres ved å ha en likviditetsreserve som skal tilsvare en prosent-sats av omsetningen. Likviditetsreserven skal tilpasses slik at den sikrer fremtidig vekst, løpende forpliktelser, forfallsstrukturen på gjeld og eventuell betaling av utbytte. Konsernet hadde ved årsskiftet en ubenyttet disponibel konsernkreditt i DnBNOR på 85,6 MNOK (48,1). Konsernets likviditet vurderes som tilfredsstillende.

5) RÅVARERISIKO

For råvarer som utgjør en vesentlig del av konsernets vareinnkjøp inngås det avtaler for pris og kvantum for avtaleperioden. Vanligvis inngås slike avtaler på årsbasis. Normalt søker man å oppnå tilsvarende bindingstid i avtaler om råvarekjøp som man har for salg av ferdigvarer. Muligheten for prissikring er i hovedsak avgrenset til fastprisavtaler med leverandører. Konsernet er spesielt eksponert mot prisutviklingen i glassfiber og karbonfiber.

KURSUTVIKLING

Hexagon-aksjen ble i 2009 en av vinnerne ved Oslo Børs. Aksjen fikk en positiv utvikling på 296%. Ved inngangen av året var kursen notert til NOK 2,45 og ved utgangen av året til NOK 9,70. I samme perioden, fikk OBX-indeksen en positiv utvikling på 70,4%. Det vises til årsrapporten for ytterligere informasjon om aksjeforhold og kursutvikling.

FASTSETTELSE AV LØNN TIL LEDERE

HOVEDPRINSIPP FOR SELSKAPETS LEDERLØNNSPOLITIKK

Som en større internasjonal aktør innenfor sin bransje er Hexagon Composites ASA, ved fastleggelse av lønninger for ledere i selskapet, henvist til å konkurrere i et marked som på toppledernivå er internasjonalt.

Som ledende aktør innenfor sin næring, er Hexagon Composites ASA avhengig av å tilby lønninger som kan rekruttere og beholde dyktige ledere og nøkkelpersoner.

Det er styrets politikk at man, for å sikre seg det best mulige lederskap, må tilby lønninger som er konkurransedyktige i et internasjonalt marked.

LØNN OG ANDRE GODER

Det er selskapets politikk at lederlønningene i all hovedsak skal komme til uttrykk i en fast månedslønn som reflekterer det nivå vedkommendes stilling og praksis innebærer.

Pensjonsordninger skal i utgangspunktet være de samme for ledere som fastsatt generelt for ansatte i virksomheten. Førtidspensjonsordninger kan inngås med ledende ansatte, med gjensidig rett til å kreve fratreden som utløser førtidspensjon ved fylte 62 år.

Bonusordninger for ledergruppen skal være knyttet opp mot selskapets resultat og etter styrets skjønnsmessige vurdering.

Styret har mulighet til å tilby opsjonsordninger for ledergruppen. Opsjoner kan tildeles de som styret anser som sentrale i forhold til selskapets verdiutvikling. Styret vedtok i 2004 et eget opsjonsprogram for konsernets nøkkelpersoner.

Ansatte i lederstillinger tilbys fri bilordning i den utstrekning dette anses i samsvar med praksis. For tiden gjelder dette 2 ansatte.

Styret i Hexagon Composites ASA fastsetter lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Det ble i 2009 nedsatt et eget kompensasjonsutvalg for styret. Styrets kompensasjonsutvalg er et underutvalg av styret. Formål er å være et saksforberedende og rådgivende organ for styrets behandling av spørsmål om godtgjørelse og kompensasjon til ledende ansatte. Utvalget er bare ansvarlig overfor det samlede styret i Hexagon Composites ASA og har kun innstillende myndighet overfor dette. Det foreligger egen instruks for kompensasjonsutvalget. For tiden har kompensasjonsutvalget en gjennomgang av godtgjørelser og kompensasjon til ledende ansatte.

Styrer i datterselskaper fastsetter lønn og annen godtgjørelse til daglige ledere. Konsernsjef fastsetter lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i konsernledelse i samråd med styreleder.

Etterlønnsordninger som etableres ved fratreden, vil bli sett i sammenheng med konfidensialitetsklausuler og konkurransebegrensende klausuler i den enkeltes arbeidsavtale, slik at de kompenserer for slike begrensninger i vedkommendes adgang til å ta nytt arbeid. Etterlønnsordninger skal som utgangspunkt ha fradrag for inntekter på annet hold.

LØNNSPOLITIKKEN I FOREGÅENDE REGNSKAPSÅR (2009)

Lederlønns politikken i foregående regnskapsår har vært ført i samsvar med de prinsipper som er gjeldende også for 2010. Det vises til det som ovenfor er anført.

GENERALFORSAMLINGENS ROLLE

De ovenfor foreslåtte retningslinjer for fastsettelse av lønn til ledere skal behandles av generalforsamlingen, og generalforsamlingen skal holde "rådgivende avstemming", der man kan godkjenne retningslinjene, eventuelt forkaste disse.

Når det gjelder retningslinjer om aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelser (aksje-/opsjonsprogram mv, jf allmennaksjeloven § 6-16a første ledd tredje punktum nr 3), skal disse godkjennes av generalforsamlingen, jf allmennaksjeloven § 5-6 (3).

DISPONERING AV ÅRSRESULTATET I HEXAGON COMPOSITES ASA

Styret i Hexagon Composites ASA (morselskap) foreslår følgende disponering av årets resultat:

ÅRETS OVERSKUDD 15,5 MNOK DISPONERES SOM FØLGER

Avsatt til utbytte	30,7 MNOK
Overført fra annen egenkapital	15,2 MNOK
Sum disponeringer	15,5 MNOK

SELSKAPETS FRIE EGENKAPITAL PR 31.12.2009 VAR

Annen egenkapital	8,1 MNOK
Annen innskutt egenkapital	1,8 MNOK
Egne aksjer	-0,1 MNOK
Balanseført skattefordel	-0,9 MNOK
Fri egenkapital	8,9 MNOK

Ålesund, 18.03.2010

Styret for Hexagon Composites ASA

REGNSKAP 2009

REGNSKAP KONSERN

35 Resultatregnskap
36 Finansiell stilling konsern
37 Kontantstrømanalyse
37 Oppstilling over endringer i egenkapitalen
38 Noter

REGNSKAP MORSELSKAP

71 Resultatregnskap
72 Balanse
74 Kontantstrømanalyse
75 Noter

84 LEDELSESERKLÆRING
85 REVISJONSBERETNING

RESULTATREGNSKAP KONSERN

Konsolidert resultatregnskap for perioden 1. januar til 31. desember

(NOK 1 000)	NOTE	2009	2008	2007
DRIFTSINNTEKTER
Salgsinntekter	4	867 542	767 273	599 391
Sum driftsinntekter		867 542	767 273	599 391
DRIFTSKOSTNADER
Varekostnad	13	457 049	432 394	320 312
Lønn og sosiale kostnader	9, 18, 25, 28	173 151	123 762	137 031
Av- og nedskrivninger	10, 11	56 654	46 009	37 416
Andre driftskostnader	14, 23	108 702	105 484	90 348
Sum driftskostnader		795 556	707 649	585 107
Driftsresultat		71 985	59 624	14 283
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Finansinntekter	6, 24	84 026	35 682	32 303
Finanskostnader	6, 20, 21	66 515	95 581	42 785
Netto finansposter		17 511	-59 900	-10 481
Andel resultat fra tilknyttede selskap	26	-3 112	-9 493	2 455
Resultat før skatt		86 385	-9 769	6 257
Skattekostnader	7	24 946	39	2 630
Årsresultat	27	61 439	-9 808	3 627
Resultat pr aksje (NOK)	8	0,46	-0,07	0,03
Utvannet resultat pr aksje (NOK)	8	0,46	-0,06	0,04
OPPSTILLING OVER TOTALRESULTATET
Årsresultat etter skatt		61 439	-9 808	3 627
Omregningsdifferanser ved omregning av utenlandsk virksomhet		-10 791	13 962	-6 115
Periodens endring estimatavvik pensjoner		3 456	-3 596	-6 781
Skatt på periodens endring estimatavvik pensjoner		-968	1 007	1 899
Virkelig verdi justering sikringsinstrumenter		6 850	-15 845	-571
Skatt på virkelig verdi justering sikringsinstrumenter		-1 939	4 444	173
Andre inntekter og kostnader i tilknyttede selskap		-2 258	3 703	-1 443
Sum andre inntekter og kostnader etter skatt		-5 650	3 675	-12 838
Totalresultat		55 789	-6 133	-9 211
Totalresultat pr aksje (NOK)	8	0,42	-0,05	-0,07
Utvannet totalresultat pr aksje (NOK)	8	0,42	-0,04	-0,06

FINANSIELL STILLING KONSERN

KONSOLIDERTE TALL
(NOK 1 000)	Note	31-12-09	31-12-08
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Varige driftsmidler	10	286 201	279 625
Immaterielle eiendeler	11	123 115	110 472
Netto pensjonsmidler	18	334	0
Investeringer i tilknyttede selskaper	26	6 097	58 087
Andre langsiktige eiendeler	12	529	649
Utsatt skatt eiendel	7	1 889	25 455
Sum anleggsmidler		418 166	474 287
OMLØPSMIDLER
Varelager	13	95 397	145 551
Kundefordringer	14	160 923	156 305
Valutaterminkontrakter	24	15 316	0
Andre kortsiktige omløpsmidler	15	22 281	20 068
Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter	16	46 563	9 938
Sum omløpsmidler		340 481	331 863
Sum eiendeler	27	758 648	806 150
GJELD OG EGENKAPITAL
EGENKAPITAL
Aksjekapital	17	13 329	13 329
Overkursfond	17	157 955	157 955
Egne aksjer	17	-73	-73
Innskutt annen egenkapital		6 147	4 902
Sum innskutt egenkapital		177 359	176 114
Fond for verdiendringer		-7 070	-11 981
Annen egenkapital		87 611	36 736
Sum opptjent egenkapital		80 541	24 755
Sum egenkapital		257 900	200 869
LANGSIKTIG GJELD
Rentebærende langsiktig gjeld	6, 20, 23	309 898	311 825
Derivater	24	9 031	24 783
Pensjonsforpliktelse	18	5 319	8 493
Utsatt skatt forpliktelse	7	9 699	3 923
Sum langsiktig gjeld		333 947	349 024
KORTSIKTIG GJELD
Kortsiktige lån	6, 16, 21, 23	31 905	60 184
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	22	128 602	192 791
Betalbar skatt	7	2 663	602
Avsetninger	19	3 631	2 680
Sum kortsiktig gjeld		166 801	256 257
Sum gjeld	24, 27	500 748	605 281
Sum gjeld og egenkapital		758 648	806 150

Ålesund, 18.03.2010

Styret for Hexagon Composites ASA

KONTANTSTRØMANALYSE KONSERN

(NOK 1 000)	NOTE	2009	2008
KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER
Resultat før skatt		86 385	-9 769
Periodens betalte skatt		-1 439	-1 247
Av- og nedskrivninger	10, 11	56 654	46 009
Netto rentekostnader	6	23 985	28 578
Andel resultat fra tilknyttede selskap	26	3 112	9 493
Endring i varelager/kunder/leverandørgjeld		12 480	-1 728
Endring i avsetning pensjon		-54	-17 577
Endring i andre tidsavgrensningsposter		-42 089	42 211
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktivitet		139 033	95 971
KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler		61	627
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler		-75 219	-49 056
Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler		-19 763	-27 825
Innbetalinger renter	6	1 442	347
Innbetalinger/utbetalinger andre investeringer		46 664	2 620
Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet		-46 815	-73 287
KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER
Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld		0	33 516
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld		-1 646	-41 873
Netto endring i kassakreditt	21	-28 561	16 008
Utbetalinger renter	6	-25 386	-29 115
Innbetalinger av egenkapital		0	1 734
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet		-55 593	-19 730
Netto endring i betalingsmidler		36 625	2 954
Beholdning av betalingsmidler ved periodens begynnelse		9 938	6 984
Beholdning av betalingsmidler ved periodens slutt	16	46 563	9 938
Ubenyttet disponibel konsernkreditt	16	85 633	48 105
Bundne midler inklusive i betalingsmidler	16	5 905	4 830

OPPSTILLING OVER ENDRINGER I EGENKAPITALEN

(NOK 1 000)	FOND
	AKSJE-KAPITAL	OVERKURS-FOND	FOR VERDI-ENDRINGER	EGNE AKSJER	INNSKUTT ANNEN EK	ANNEN EGENKAPITAL	TOTAL
Balanse 01.01.2008	13 287	156 264	-580	-73	3 522	31 467	203 886
Totalresultat i perioden			-11 401			5 268	-6 133
Aksjeopsjoner benyttet av ansatte	43	1 692					1 734
Aksjebasert avlønning					1 380		1 380
Balanse pr 31.12.2008	13 329	157 955	-11 981	-73	4 902	36 735	200 869
(NOK 1 000)	FOND
	AKSJE-KAPITAL	OVERKURS-FOND	FOR VERDI-ENDRINGER	EGNE AKSJER	INNSKUTT ANNEN EK	ANNEN EGENKAPITAL	TOTAL
Balanse 01.01.2009	13 329	157 955	-11 981	-73	4 902	36 735	200 869
Totalresultat i perioden			4 911			50 878	55 789
Aksjebasert avlønning					1 245		1 245
Balanse pr 31.12.2009	13 329	157 955	-7 070	-73	6 147	87 613	257 900

Egne aksjer utgjør anskaffelseskost for foretakets aksjer som er eiet av konsernet. Den 31. desember 2009 eide konsernet 34 000 (34 000) egne aksjer.

NOTER KONSERN

NOTE 1 GENERELT

Hexagon Composites ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Korsegata 8, 6002 Ålesund, Norge.

Årsregnskapet ble godkjent for publisering av styret 18.mars 2010.

Konsernets virksomhet er beskrevet i note 4.

NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

2.1 GRUNNLAGET FOR UTARBEIDETE AV ÅRSREGNSKAPET

EU har vedtatt at børsnoterte foretak i EU må ta i bruk International Financial Reporting Standards (IFRS) i konsernregnskapet fra og med avleggelsen av årsregnskapet 2005. Som følge av EØS-avtalen gjelder dette også for norske børsnoterte konsern.

Konsernets årsregnskap er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av International Accounting Standards Board og implementert av EU pr. 31.12.2009.

Konsernregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av:

Finansielle derivater til virkelig verdi over resultatet.
Finansielle derivater som benyttes i kontantstrømsikringer.

Konsernregnskapet er utarbeidet med ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold.

2.2 FUNKSJONELL VALUTA OG PRESENTASJONSVALUTA

Konsernets presentasjonsvaluta er NOK. Dette er også morselskapets funksjonelle valuta. Datterselskap med annen funksjonell valuta, omregnes til balansedagens kurs for balanseposter, og resultatregnskapet til vektet gjennomsnittskurs for perioden. Omregningsdifferanser føres mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet.

2.3 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Konsernregnskapet inkluderer Hexagon Composites ASA og selskaper som Hexagon Composites ASA har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50% av aksjene i selskapet, og når konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Det vises til note 31 som viser oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter.

Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsern-regnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Anskaffelseskost ved oppkjøp inkluderer direkte kostnader forbundet ved selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler, balanseføres som goodwill.

Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom 20% og 50%). Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet. Anskaffelseskost som overstiger kjøpt andel av egenkapitalen i tilknyttet selskap balanseføres som goodwill.

Konsernregnskapet tar inn felleskontrollert virksomhet etter bruttometoden fra det tidspunkt felles kontroll oppnås og til felles kontroll opphører. Bruttometoden innebærer at andel felleskontrollert virksomhet tas inn linje for linje i konsernet for eiendeler, gjeld, inntekt og kostnader.

Felleskontrollert virksomhet er virksomhet som konsernet har felles kontroll over gjennom en kontraktsfestet avtale mellom partene. Et felleskontrollert selskap innebærer etablering av en egen enhet hvor det er på partene har sin eierandel og hvor det er felles kontroll.

Alle andre investeringer er regnskapsført i overensstemmelse med IAS 39, Finansielle instrumenter – innregning og måling.

Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert intern-fortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert. Ved transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet elimineres andel av gevinster og tap.

2.4 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter i kasse og bankbeholdning. I kontantstrømanalysen er eventuell positiv saldo på kassakreditt inkludert i kontanter og kontantekvivalenter. Kontantstrømanalysen er utarbeidet etter den indirekte metoden. I balansen er kassakreditt inkludert i kortsiktige lån.

2.5 KUNDEFORDRINGER

Kundeforderinger regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket tap ved verdifall.

2.6 VARELAGER

Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av gjennomsnittlig anskaffelseskost og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse.

2.7 VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi tilbakeført i regnskapet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmiddelet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.

Anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid (brukstid), som er:
- Bygninger 10-20 år
- Maskiner og utstyr 4-15 år
- Inventar og transportmidler 3-10 år

Dersom ulike deler av et varig driftsmiddel har forskjellig levetid, blir driftsmiddelet dekomponert. De forskjellige delene blir avskrevet separat dersom kostpris i forhold til driftsmiddelets totale kostpris og forskjellen i levetid er vesentlig.

Avskrivning blir i hovedsak beregnet ved bruk av lineær metode, men konsernet benytter også avskrivninger etter unit-metoden (antall forventet produserte enheter).

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Anlegg under utførelse er klassifisert som driftsmiddel og er oppført til kost inntil tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før driftsmidlet blir tatt i bruk.

2.8 LEASING

Finansielle leieavtaler

Leieavtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Ved leieperiodens begynnelse innregnes finansielle leieavtaler til et beløp tilsvarende det laveste av virkelig verdi og minsteleiens nåverdi. Ved beregning av leieavtalens nåverdi benyttes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten dersom det er mulig å beregne denne, i motsatt fall benyttes selskapets marginale lånerente. Direkte utgifter knyttet til etablering av leiekontrakten er inkludert i eiendelens kostpris.

Samme avskrivningstid benyttes som for selskapets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at selskapet vil overta eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av periodene for leieavtalens løpetid og for eiendelens brukstid.

Operasjonelle leieavtaler

Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er på kontraktsmotparten, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden.

2.9 FINANSIELLE INSTRUMENTER

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Foruten tradisjonelle finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld og rentebærende gjeld, har konsernet inngått terminkontrakter i utenlandsk valuta. Terminkontrakter i utenlandsk valuta verdsettes til virkelig verdi over resultatet. Verdiendringer resultatføres løpende i posten finansinntekt eller finanskostnad. Virkelig verdi av valutaterminkontraktene er klassifisert som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld når de tilhører varekretssløpet og de underliggende objekter er klassifisert som kortsiktige poster. Instrumentene klassifiseres som langsiktige når de underliggende objektene er klassifisert som langsiktige.

Lån regnskapsføres til virkelig verdi med fradrag for transaksjonskostnader på etableringstidspunktet. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Rentesikringsinstrumenter balanseføres til virkelig verdi på etableringstidspunktet. Senere verdiendringer føres under andre inntekter og kostnader i totalresultatet.

2.10 SIKRING

Konsernet benytter valutaterminer for å redusere valutaeksponering, men benytter ikke sikringsbokføring knyttet til valutainstrumentene.

Kontantstrømsikring

Konsernet praktiserer sikringsbokføring av sikringsinstrumenter inngått for å redusere konsernets renteeksponering. Den effektive delen av endringer i virkelig verdi på et sikringsinstrument regnskapsføres mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Den ineffektive delen av sikringsinstrumentet resultatføres løpende.

Når et sikringsinstrument utløper eller selges, avsluttes eller utøves, eller foretaket opphever sikringsforholdet til tross for at den sikrede transaksjonen fremdeles forventes å inntreffe, resultatføres akkumulerte gevinster eller tap som er regnskapsført mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet frem til dette tidspunktet i resultatregnskapet.

Dersom sikringsforholdet ikke lenger møter kriteriene for regnskapsmessig sikring resultatføres akkumulerte gevinster og tap som er regnskapsført mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet frem til dette tidspunktet i resultatregnskapet.

Dersom den sikrede transaksjonen ikke lenger er forventet å inntreffe, resultatføres akkumulerte urealiserte gevinster eller tap på sikringsinstrumentet som tidligere er ført mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet.

2.11 IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av- og nedskrivning.

Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på verdifall. Avskrivningsmetode og -periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og/eller -periode behandles som estimatendring.

Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller for kontantstrømgenererende enheter. En kontantstrømgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe som genererer inngående kontantstrøm som i alt vesentlig er uavhengig fra andre eiendeler eller grupper. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke. Levetiden vurderes årlig i forhold til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares. Hvis ikke behandles endringen til bestemt levetid prospektivt.

Goodwill

Forskjellen mellom anskaffelseskost ved oppkjøp og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler på oppkjøpstidspunktet klassifiseres som goodwill. Overtatte eiendeler og gjeld ved virksomhetssammenslutninger balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Minoritetsandel beregnes basert på minoritetens andel av disse eiendelene og gjeld.

Goodwill føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med dette allokeres goodwill til kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å ha synergieffekter av virksomhetssammenslutningen. Måling av kontantstrømgenererende enheter gjøres på et høyere nivå enn for andre eiendeler, men begrenses til segmentrapportering som høyeste nivå. Nedskrivning resultatføres når gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført beløp.

Patenter og lisenser

Beløp betalt for patenter og lisenser balanseføres og avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid for patenter og lisenser varierer fra 6 til 17 år.

Teknologiutvikling

Utgifter til forskning kostnadsføres når de påløper. Utviklingskostnader på prosjekter (relatert til design og testing av nye eller forbedrede produkter) balanseføres som immaterielle eiendeler når følgende kriterier er oppfylt:

a) det er teknisk mulig å ferdigstille eiendelen slik at den i fremtiden kan benyttes eller være til salgs;
b) ledelsens hensikt er å ferdigstille eiendelen og bruke eller selge den;
c) det er mulig å bruke eller selge eiendelen;
d) det kan påvises hvordan eiendelen vil generere fremtidige inntekter;
e) teknologiske og finansielle ressurser er tilgjengelig for å ferdigstille eiendelen;
f) kostnadene kan måles pålitelig.

Andre utviklingskostnader resultatføres når de påløper. Utviklingskostnader som tidligere er kostnadsført blir ikke balanseført i senere perioder. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid eller så avskrives den etter unit-metoden når brukstiden er nært knyttet til produksjonsutstyr som avskrives etter unit-metoden.

Balanseførte utviklingskostnader med ubestemt levetid eller relatert til prosjekter under utvikling testes årlig for verdifall i tråd med IAS 36.

Kunderelasjoner

Kjøpte kundekontrakter har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av avskrivning. Kundekontrakter og teknologi avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid (5 til 10 år).

2.12 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer

på at fremtidig inntjening ikke kan forsvarer eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). En kontantstrømgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe som genererer inngående kontantstrøm som i alt vesentlig er uavhengig fra andre eiendeler eller grupper. Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill og øvrige immaterielle eiendeler med ubestemt levetid).

2.13 AVSETNINGER

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettlig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å nediskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente for skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risiko spesifikt knyttet til forpliktelsen. En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester leveres. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som antas å påløpe for å innfri forpliktelsene etter kontrakten.

2.14 EGENKAPITAL

(i) Egne aksjer

Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

(ii) Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner

Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

(iii) Annen egenkapital

(a) Omregningsdifferanser

Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter, og føres direkte mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Valutaforskjeller på gjeld som inngår som en del av selskapets sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet inngår i omregningsdifferanser.

Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført.

(b) Endring i estimatavvik pensjonsforpliktelser

Aktuarmessig gevinst eller tap (estimatavvik) som oppstår som følge av endringer i forutsetninger og grunnlagsdata føres direkte mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet.

Årets totalresultat, med unntak av poster som skal føres mot fond for verdiendringer, føres mot annen egenkapital.

(iv) Innskutt annen egenkapital – Aksjebasert avlønning

Virkelig verdi av ledelsens opsjoner til å tegne aksjer i morselskapet kostnadsføres over opptjeningsperioden som en lønnskostnad med tilsvarende økning i annen innskutt egenkapital. Virkelig verdi blir beregnet ut fra Black & Scholes-modellen på tildelingstidspunktet.

(v) Fond for verdiendringer

Valutaterminkontrakter og rentederivater som anses som sikringsinstrumenter (kontantstrømsikring), balanseføres til virkelig verdi med motpost i andre inntekter og kostnader i totalresultatet og overføres fond for verdiendringer (netto etter skatt). Ved realisasjon resultatføres eventuelt tap eller gevinst for å motregne gevinst eller tap på de poster som var valutasikret.

2.15 PRINSIPPER FOR INNTEKTSFØRING

Konsernets inntekter kommer i all hovedsak fra salg av egenproduserte varer innenfor de forskjellige segmentene:

Komposittbeholdere gass
Haytrykksbeholdere
Komposittarmeringer

Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter.

Inntekter fra salg av varer og tjenester resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Royalties resultatføres i tråd med betingelsene i royaltyavtalene. Renteinntekter inntektsføres etter hvert som de opptjenes.

Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.

2.16 UTENLANDSK VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjons tidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjons tidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Utenlandske enheter

Eiendeler og forpliktelser i utenlandske enheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvaluta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Inntekter og kostnader fra utenlandske enheter omregnes til norske kroner ved å benytte vektet gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskurs). Omregningsdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader i totalresultatet.

Omregningsdifferanse som følge av omregning av nettoinvestering i utenlandsk enhet, og fra relaterte sikringsobjekter, spesifiseres som omregningsdifferanse i totalresultatet. Omregningsdifferanser i totalresultatet overføres til ordinært resultat ved avhendelse av utenlandske enheter.

2.17 ANSATTEYTELSER

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Konsernets selskaper i Norge har ytelsesbaserte pensjonsordninger. Netto forpliktelse er beregnet med utgangspunkt i nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som den ansatte har opptjent på balansedagen, fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler.

Diskonteringsrenten tilsvarer renten på 10 års statsobligasjon med et tillegg for å hensynta løpetiden. Beregningene er utført av en kvalifisert aktuar, og er basert på lineær opptjeningsmodell. Aktuarmessig gevinst eller tap (estimatavvik) føres direkte mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet.

Det er forskjellige ordninger i de ulike selskapene. Pensionsutbetalingene er avhengig av alder, antall år i selskapet og lønn. Periodens netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidler) inngår i posten lønn og sosiale kostnader. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene og beregnes ut fra brutto pensjonsforpliktelse.

Alle konsernets ansatte i datterselskaper i Norge deltar i AFP-ordningen gjennom LO/NHO. Ordningen er basert på standard krav og vilkår i LO/NHO-ordningen. AFP-ordningen er behandlet som en ytelsesbasert ordning. Ordningen går ut på å yte alderspensjon til arbeidstakere som ønsker å trappe ned sin arbeidsinnsats før de har nådd aldersgrensen for alderspensjon fra folketrygden (67 år). Arbeidstaker kan fritt velge uttakstidspunkt mellom 62-67 år. For å oppfylle kravene til AFP må arbeidstakeren ha arbeidet i konsernet de siste tre år eller ha vært tilsluttet ordningen de siste fem år og hatt 10 år med pensjonsopptjening i folketrygden etter fylte 50 år. Hexagon betaler i tillegg til en årlig premie i forhold til ansattes arbeidstid en egenandel som utgjør 25% av den enkeltes årlige pensjonsutbetaling. I perioden 62-64 år dekker hele pensjonen av AFP-ordningen finansiert gjennom premie og egenandelen. Etter fylte 64 år dekker staten 40% av pensjonsutgiftene for AFP-utbetalingen. Beregning for estimert AFP-forpliktelse foretas av kvalifisert aktuar, og er basert på en lineær opptjeningsmodell.

Eventuell introduksjon av en ny ytelsesplan eller en forbedring av nåværende ytelsesplan medfører endringer i pensjonsforpliktelsen. Dette blir kostnadsført lineært frem til effekten av endringen er opptjent. Innføring av nye ordninger eller endringer i eksisterende ordninger som skjer med tilbakevirkende kraft slik at de ansatte umiddelbart har opptjent en fripolise (eller endring i fripolise) resultatføres umiddelbart. Gevinst eller tap knyttet til innskrenkninger eller avslutning av pensjonsplaner resultatføres når dette skjer.

Innskuddsplan

fortsatte i den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Ny innskuddsordning i 2009 har innskuddssatser på 5% for lønn i intervallet opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) og 8% for lønn i intervallet 6 til 12 G. Konsernets selskap i USA har og en innskuddsbasert pensjonsordning.

Pensjonspremier knyttet til innskuddsplaner kostnadsføres når de påløper.

Aksjebasert avlønning

De ledende ansatte i konsernet har fått opsjoner til å tegne aksjer i morselskapet. Virkelig verdi av tildelte opsjoner er målt på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden som en lønnskostnad med tilsvarende økning i annen innskutt egenkapital. Virkelig verdi er beregnet ut fra Black & Scholes-modellen. Arbeidsgiveravgift periodiseres ut over opptjeningsperioden basert på egenverdien.

2.18 OFFENTLIGE TILSKUDD

Offentlige tilskudd inklusiv Skattefunn regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene og til at tilskuddene vil bli mottatt. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens brukstid. Investeringstilskudd innregnes ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi.

2.19 INNTEKTSSKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller, unntatt:

når eiendelen ved utsatt skatt oppstår som en følge av førstegangs innregning av goodwill eller av en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning og ikke påvirker verken regnskapsmessig eller skattemessig gevinst eller tap på transaksjonstidspunktet; og
med hensyn til skattemessige midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, hvor tidspunktet for reversering av midlertidige forskjeller kan kontrolleres og det er sannsynlig at de midlertidige forskjellene ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.

Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller, fremføring av ubenyttede skattefradrag og skattemessige tap i den utstrekning det foreligger objektive bevis på at det vil være tilstrekkelig skattemessig overskudd tilgjengelig til å motregne skattereduserende midlertidige forskjeller, fremføring av ubenyttede skattefradrag og skattemessige tap. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen.

Utsatt skatt føres over totalresultatet dersom skattepostene relateres til poster ført mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Utsatt skatt føres direkte mot egenkapitalen dersom skattepostene relateres til poster ført direkte mot egenkapitalen.

2.20 SEGMENT

For ledelsesformål er konsernet organisert i forskjellige forretningsområder etter produkt/tjenestespekter. Forretningsområdene utgjør basisen for den primære segmentrapporteringen. Finansiell informasjon vedrørende segmenter og geografisk fordeling er presentert i note 4. Konsernet er organisert i følgende forretningsområder:

Komposittbeholdere gass - Ragasco
Høytrykksbeholdere – Lincoln Composites / Raufoss Fuel Systems / Hexagon Technology
Komposittarmeringer – Devold AMT

I segmentrapporteringen er transaksjoner og internfortjeneste innad i segmentene eliminert.

2.21 BETINGEDE FORPLIKTELSER OG EIENDELER

Betingede forpliktelser hvor det ikke er sannsynlig at forpliktelsen vil inntreffe en ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. Betingede eiendeler er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet.

2.22 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene.

For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån. Videre kan en påvirke kapitalstrukturen ved å dele ut utbytte eller ved å tilbakebetale kapital til aksjonærene.

På samme måte som for andre konserner i bransjen overvåkes kapitalforvaltningen med utgangspunkt i nivået på gearingen i konsernet. Gearingen beregnes ved at netto gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total gjeld (inkludert lån, leverandørgjeld og annen gjeld, som vist i balansen) minus kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld.

Konsernets langsiktige strategi er å ha en egenkapitalandel på minimum 35%.

2.23 VIRKSOMHET BESLUTTET UTSKILT

Virksomhet besluttet utskilt er regnskapsført til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader.

2.24 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

2.25 BRUK AV ESTIMAT I UTARBEIDELSEN AV ÅRSREGNSKAPET

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende.

Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Det henvises til note 3.

2.26 NYE REGNSKAPSSTANDARDER

Konsernet har implementert følgende nye standarder / endringer i standarder i 2009:

Endring til IFRS 2

Aksjebasert betaling: Inntjeningsbetingelser og kanselleringer

Endringen av IFRS 2 har gitt klarere veiledning til hva som er innvinningsbetingelser og hva som ikke er det. Videre reguleres også regnskapsføring av bortfalte rettigheter i opsjonsordninger som skyldes at andre betingelser enn innvinningsbetingelser, ikke oppfylles. Konsernet har anvendt endringen i standarden fra og med 1. januar 2009.

IFRS 8

Driftssegmenter

IFRS 8 har erstattet IAS 14 - Segmentrapportering. Standarden krever at konsernet bruker en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Generelt skal informasjonen som rapporteres være det som ledelsen benytter internt for å evaluere segmentenes resultater og for å bestemme hvordan ressurser skal allokeres til segmentene. IFRS 8 krever opplysninger om grunnlaget segmentinformasjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produkter og tjenester hvert segment har inntekter. Ikrafttrerdelsestidspunktet for IFRS 8 var 1. januar 2009, og konsernet har anvendt IFRS 8 fra og med 1. januar 2009. Implementering av IFRS 8 har ikke medført endringer i segmentinndelingen, eller endrede måleregler for segmentresultat, segmenteiendeler og segmentforpliktelser.

IAS 1 (revidert)

Presentasjon av finansregnskap

Den reviderte standarden medførte endringer i oppstillingsplanene, særlig i egenkapitaloppstillingen, og innførte en oppstilling av ikke-eier transaksjoner i "Oppstilling over Sum Innegnede Kostnader og Inntekter" (Totalresultatet). Ikrafttrerdelsestidspunktet for IAS 1 (R) var 1. januar 2009.

IAS 23 (revidert)

Låneutgifter

Den største endringen i IAS 23 (R) var at det ikke lenger er tillatt å løpende kostnadsføre låneutgifter som relaterer seg til en kvalifiserende eiendel. Balanseføring av låneutgifter er dermed eneste tillatte løsning. Ikrafttrerdelsestidspunktet for IAS 23 (R) var 1. januar 2009.

IFRIC 14 – IAS 19

The limit on a defined benefit asset, minimum funding requirements and their interaction

Fortolkningen omhandler begrensninger i balanseføring av pensjonsmidler hvor lovpålagte eller kontraktsfestede minimumsbeløp som innbetales overstiger forpliktelsen. Fortolkningen ble godkjent av EU for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2008, og konsernet har anvendt IFRIC 14 fra og med 1. januar 2009.

Implementering av endringene listet opp ovenfor har ikke gitt vesentlige effekter på konsernregnskapet.

Standarder og fortolkninger som har relevans for konsernet og som per 7. januar 2010 var offentliggjort, men ikke trådt i kraft for regnskapsåret 1. januar - 31. desember 2009. Listen omfatter også endringer/nyheter hvor ikrafttrerdelsestidspunkt iht IASB er passert, men som ennå ikke er EU-godkjent og derfor ikke tillatt å anvende. Konsernet forventer ikke at kommende endringer vil gi vesentlige effekter på konsernregnskapet.

Endring til IFRS 2 Aksjebasert betaling – Group Cash-settled Share-based Payment Transactions

Endringene i IFRS 2 medfører mer veiledning knyttet til aksjebasert betaling gjort opp i kontanter. Også definisjonen av aksjebasert betaling er noe endret. Veiledningen i IFRIC 8 Virkeområdet for IFRS 2 og IFRIC 11 IFRS 2 – Transaksjoner med konsernets aksjer og egne aksjer innarbeides i standarden og IFRIC 8 og 11 trekkes tilbake. Ikrafttrerdelsestidspunkt for endringen er satt til 1. januar 2010, men den er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringen fra og med 1. januar 2010.

IFRS 3 (revidert) Virksomhetssammenslutninger

I forhold til gjeldende IFRS 3 medfører den reviderte standarden enkelte endringer og presiseringer som gjelder anvendelsen av oppkjøpsmetoden. Konkrete forhold som berøres er blant annet goodwill ved trinnvise oppkjøp, minoritetsinteresser og betingede vederlag. Oppkjøpsutgifter ut over emisjons- og låneopptaksutgifter skal kostnadsføres etter hvert som de pådras. Ikrafttrerdelsestidspunktet for revidert IFRS 3 er satt til 1. juli 2009. Konsernet planlegger å anvende IFRS 3 (R) fra og med 1. januar 2010.

IFRS 9 Financial instruments

IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Ikrafttrerdelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013.

IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter

I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Den reviderte standarden gir også noen lettelser i kravene til tilleggsopplysninger for offentlige virksomheter. Ikrafttrerdelsestidspunktet er satt til 1. januar 2011, men endringen er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende revidert IAS 24 fra og med 1. januar 2011.

IAS 27 (revidert) Konsernregnskap og separat finansregnskap

I forhold til gjeldende IAS 27 gir den reviderte standarden mer veiledning knyttet til regnskapsføring av endret eierandel i datterforetak og utgang datterforetak. Innføringen av den reviderte standarden innebærer at når konsernet mister kontroll med et datterforetak skal den eventuelle gjenværende eierandel i det tidligere datterforetaket måles til virkelig verdi og gevinsten eller tapet innregnes i resultatregnskapet. Videre endres dagens regler knyttet til fordeling av tap mellom majoritet og minoritet slik at underskudd skal belastes ikke-kontrollerende eierinteresser (minoritetsinteresser) selv om balanseført verdi av minoritetsinteressen blir negativ. Ikrafttrerdelsestidspunktet er 1. juli 2009. Konsernet planlegger å anvende IAS 27 (R) fra og med 1. januar 2010.

Endring til IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling – Eligible Hedged Items

Endringene i IAS 39 innebærer en klargjøring av reglene når et finansielt instrument (sikringsobjekt) er sikret med henhold til utvalgte risikoer eller komponenter av kontantstrømmer. De vedtatte endringene gir i første rekke ytterligere retningslinjer for sikring av ensidig risiko (sikring med opsjoner) og sikring av inflasjonsrisiko, men klargjør også retningslinjene om at de utpekte risikoene og kontantstrømmene må være identifiserbare og pålitelig målbare. Ikrafttredelsesdato er 1. juli 2009. Konsernet planlegger å anvende endringen i IAS 39 fra og med 1. januar 2010.

Endring til IFRIC 14 IAS 19 – begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem – Prepayments of a Minimum Funding Requirement

Endringen innebærer at foretak som har minimumskrav til funding av en pensjonsordning vil ha anledning til å behandle forskuddsbetaling av premiekrav i en ytelsesbasert pensjonsordning som en økonomisk fordel. Etter endringen vil slike forskuddsbetalinger kvalifisere for balanseføring. Endringen til IFRIC 14 har ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2011, men er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringen fra 1. januar 2011.

IFRIC 16 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet

Tolkningen omhandler regnskapsføring av sikring av valutaeksponering knyttet til nettoinvestering i utenlandske enheter. Fortolkningen klargjør hvilke typer sikringer som vil kunne kvalifisere for sikringsvurdering og hvilke risikoer som vil kunne sikres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2009. Konsernet vil anvende IFRIC 16 fra 1. januar 2010.

IASB's årlige forbedringsprosjekt

Gjennom sitt årlige forbedringsprosjekt har IASB vedtatt endringer i en rekke standarder. Disse endringene trer i kraft med virkning for regnskapsåret 2010. Endringene er fortsatt ikke godkjent av EU.

IFRS 2 Aksjebasert betaling: Innskudd av virksomhet ved etablering av felles kontrollert enhet og virksomhetssammenslutninger under samme kontroll er utenfor virkeområdet til IFRS 2.
IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet: Det tas inn presisering om at det kun er opplysningskravene i IFRS 5 som gjelder for anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet. Opplysningskrav i andre standarder gjelder ikke med mindre det fremgår særlig at de også gjelder for eiendeler og virksomheter som inngår i virksområdet til IFRS 5.
IFRS 8 Driftssegmenter: Det tas inn presisering om at det bare er segmenteiendeler og gjeld som rapporteres særlig for interne beslutningsformål som det må opplyses om i segmentinformasjonen.
IAS 1 Presentasjon av finansregnskap: Det tas inn en presisering om at dersom långiver til enhver tid har rett til å konvertere et konvertibelt lån til egenkapital, påvirker det ikke klassifiseringen av lånet.
IAS 7 Kontantstrømoppstillingen: Det tas inn en presisering om at bare utgifter som balanseføres skal inngå i kontantstrøm fra investeringsaktivitet.
IAS 17 Leieavaler: Den særlige omtalen av kriterier for klassifisering som finansiell leieavtale for tomter tas ut.
IAS 18 Driftsinntekter: Det tas inn mer veiledning til vurdering av om et selskap er agent eller selger på egen regning og risiko som prinsipal.
IAS 36 Verdifall på eiendeler: Det tas inn en presisering om at driftssegment er det høyeste nivået en kan allokere goodwill til i en virksomhetssammenslutning.
IAS 38 Immaterielle eiendeler: Det tas inn en presisering om at dersom en immateriell eiendel kun er identifiserbar sammen med en annen immateriell eiendel, kan de to presenteres som én eiendel forutsatt at brukstiden er tilnærmelsesvis lik.
IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling:
Det tas inn en presisering om at en forskuddsbetalingsopsjon anses å være nært knyttet til vertskontrakten når utøvelsesprisen er tilnærmelsesvis lik nåverdien av gjenstående rentebetalinger i vertskontrakten.
Det tas inn en presisering om at unntaket for avtaler mellom overtaker og overdrager i virksomhetssammenslutninger som vedrører fremtidige overdragelser av eiendeler i målselskapet, kun gjelder terminkontrakter.
Det tas inn en presisering om at gevinster og tap på instrumenter i kontantstrømsikringer der den forventede fremtidige kontantstrømmen vil lede til balanseføring av et finansielt instrument, først skal resultatføres når de sikrede fremtidige kontantstrømmene påvirker resultatet.
IFRIC 9 Revurdering av innebygde derivater: Det tas inn en presisering om at IFRIC 9 ikke gjelder revurdering av innebygde derivater i virksomhetssammenslutninger mellom selskaper under samme kontroll eller ved etablering av felles kontrollerte enheter.
IFRIC 16 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet: Det tas inn en presisering om at sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter kan gjennomføres ved hjelp av sikringsinstrumenter i ethvert konsernselskap. Det er således ikke krav om at morselskapet selv anskaffer sikringsinstrument.

NOTE 3 ESTIMATUSIKKERHET

Estimator og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

Konsernet utarbeider estimater og gjør forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og forutsetninger representerer en risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår.

Konsernets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.
Nedskrivning av goodwill og andre immaterielle eiendeler, samt varige driftsmidler.
Virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser ved oppkjøp.
Investeringer i tilknyttet selskap.
Utsatt skatt eiendel.
Garantiavsetninger.
Netto pensjonsforpliktelser.

I tillegg vil valg av regnskapsprinsipper og skjønn ved utøvelsen av disse, kunne påvirke regnskapet. Utover regnskapsestimatene nevnt over, anser ledelsen at det ikke foreligger bruk av skjønn som har vesentlig innvirkning på regnskapsposter eller prinsipper. Fremtidige hendelser og endringer i rammebetingelser kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Nye uttalelser og tolkninger av standarder kan medføre at valg av prinsipper og presentasjon vil bli endret. Slike endringer vil bli regnskapsført når nye estimater blir utarbeidet og nye krav til presentasjon eventuelt foreligger.

Konsernledelsen fastsetter økonomisk levetid og tilknyttede avskrivningssatser for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Forventet brukstid på konsernets produksjonsutstyr er i stor grad påvirket av den teknologiske utvikling. Dagens avskrivningsperiode er på 3-20 år, og det er et rimelig usikkerhetsintervall mellom 10 og 20 år. Den nye produksjonslinjen i Ragasco avskrives fra og med 01.10.2006 etter unit-metoden, dvs. etter antall beholdere produsert. Levetid er beregnet ut fra 7 000 000 beholdere og det avskrives etter produserte enheter pr år. Det er et rimelig usikkerhetsintervall utover 7 000 000 beholdere. Tilsvarende avskrives også den nye produksjonslinjen for Titan-beholdere i Lincoln Composites Inc etter unit-metoden, dvs. etter antall beholdere produsert. Levetid er beregnet ut fra 5 000 Titan-beholdere og det avskrives etter produserte enheter pr år. Per 31.12.2009 var det produsert totalt 10 Titan-beholdere og dette tilsvarer avskrivningsgrunnlaget. Samme avskrivningsmetode og grunnlag er også benyttet for aktiverte utviklingskostnader knyttet til Titan-beholderen. Det er et rimelig usikkerhetsintervall utover 5 000 beholdere. Det vises til note 10 og note 11.

Konsernets balanseførte goodwill, samt balanseført teknologiutvikling vurderes årlig for nedskrivning. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater og forutsetninger om fremtidig utvikling i henholdsvis inntekter og kostnader. Det vises til note 11.

Konsernet benytter egenkapitalmetoden på investeringer i tilknyttede selskaper. Når balanseført verdi på eierandelen i tilknyttede selskaper er høyere enn estimert virkelig verdi nedskrives verdien på eierandelen til virkelig verdi. Dette er vurderinger som krever bruk av estimater og forutsetninger om fremtidig avkastning på investeringene. Det vises til note 26.

Konsernets balanseførte utsatt skatt eiendel vurderes løpende og balanseføres kun i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig overskudd vil være stort nok til å nyttiggjøre seg skattefordelen. Det vises til note 7.

Ledelsen estimerer avsetningen for fremtidige garantiforpliktelser basert på informasjon om historiske garantikrav, sammen med annen informasjon for å beregne fremtidig garantiforpliktelse. Faktorer som kan påvirke estimerte forpliktelser inkluderer utfallet av produktivitets- og kvalitetsinitiativ, så vel som delepriser og arbeidskostnader. Det vises til note 19.

Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av flere faktorer som fastsettes ved bruk av en rekke aktuarmessige forutsetninger. Enhver endring i disse forutsetningene vil påvirke balanseført beløp for pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten fastsettes ved årsslutt. Dette er renten som benyttes for å beregne nåverdien av fremtidige nødvendige utbetalinger for å dekke pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten baseres på statsobligasjoner med tilsvarende lik forfallstid som pensjonsforpliktelsen. Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser forutsetter at det estimeres en sluttlønn. I tilknytning til dette fastsettes en forutsetning om lønnsvekst med utgangspunkt i inflasjon og reallønnsutvikling. Estimater på forventet langsiktig lønnsvekst er beheftet med betydelig usikkerhet. Andre grunnleggende forutsetninger for pensjonsforpliktelsen er delvis basert på faktiske markedsforhold. Forutsetningene om døds- og uføreutviklingen er basert på standardiserte forutsetninger, samt andre demografiske faktorer utarbeidet av Forsikringens Hovedorganisasjon. Konsernet har valgt å føre alle aktuarielle gevinster eller tap umiddelbart mot egenkapitalen.

Konsernet besluttet i 2008 overgang fra ytelsespensjonsordning til innskuddspensjonsordning for alle aktuelle norske selskaper. Dette reduserte konsernets fremtidige pensjonsforpliktelser og tilhørende usikkerhet knyttet til beregning av konsernets fremtidige pensjonsforpliktelse. Ytelsespensjonsordning ble opprettholdt og lukket for ansatte i norske selskaper eldre enn 52 år på overgangstidspunktet. Det vises til note 18.

NOTE 4 SEGMENTINFORMASJON

Konsernets virksomhet er delt inn i strategiske forretningsenheter som er organisert og ledet separat. De forskjellige forretningssegmentene selger forskjellige produkter, retter seg mot forskjellige kundegrupper og har ulik risikoprofil.

HEXAGON-KONSERNET ER DELT INN I FØLGENDE FORRETNINGSSEGMENTER

a. Komposittbeholdere gass - Ragasco
b. Høytrykksbeholdere - Lincoln Composites / Raufoss Fuel Systems / Hexagon Technology
c. Komposittarmeringer - Devold AMT

Ragasco lager trykktanker i kompositt. Det vil si beholdere for propan-gass. Produkter selges gjennom distribusjonsnett til Statoil, BP, AGA og Antargaz med flere.

Lincoln Composites/Raufoss Fuel Systems utvikler og leverere komplette lagrings- og transportsystem for naturgass og hydrogen til bus-sindustrien for bulktransport av gass under trykk.

Devold AMT er en leverandør av strikkede multiaksiale fiberarmeringer. Dette er materialer som gjør vindmøller og skip sterkere og lettere.

Prising av transaksjoner mellom segmentene skjer etter armlengdes prinsipp.

GEOGRAFISK SEGMENT

Konsernets aktiviteter er i hovedsak fordelt på følgende regioner: Europa, Nord-Amerika og Sør-Øst Asia.

Transaksjoner innen de ulike segment er eliminert.

FORRETNINGSSEGMENT DATA (NOK 1 000)

	KOMPOSITTBEHOLDERE			HØYTRYKKSBEHOLDERE			KOMPOSITTARMERINGER
	2009	2008	2007	2009	2008	2007	2009	2008	2007
PRIMÆRSEGMENT
INNTEKTER FRA EKSTERNE KUNDER
Salg	451 417	326 048	251 629	249 622	174 690	151 530	166 501	266 504	197 951
Annet
Sum inntekter fra
eksterne kunder	451 417	326 048	251 629	249 622	174 690	151 530	166 501	266 504	197 951
Interne transaksjoner	271	0	2 207	1 498	3 592	552	0	0	0
Sum inntekter	451 688	326 048	253 836	251 120	178 282	152 082	166 501	266 504	197 951
Segment driftsresultat	80 948	47 040	25 392	10 594	1 836	4 970	-9 838	18 300	-8 054
Uallokerte kostnader
Driftsresultat
Resultatandel tilknyttede selskap
Netto finanskostnader
Skattekostnader
Årsresultat
Segment eiendeler	393 837	308 029	296 574	265 385	237 793	185 551	142 244	201 376	156 247
Segment gjeld	287 008	212 200	212 164	179 286	188 943	133 310	129 407	181 721	147 609
Årets investeringer i anleggsmidler
og immaterielle eiendeler	35 169	24 718	27 158	52 402	40 176	30 916	4 331	10 497	19 918
Av- og nedskrivninger pr segment	36 583	29 411	22 544	11 480	7 634	5 075	8 568	8 964	9 798
GEOGRAFISK SEGMENT-DATA (NOK 1 000)
	EUROPA			NORD-AMERIKA			SØR-ØST ASIA
	2009	2008	2007	2009	2008	2007	2009	2008	2007
SEKUNDÆRSEGMENT
Inntekt fra eksterne kunder	520 975	579 569	506 360	166 912	161 844	121 285	6 132	4 090	10 801
Segment eiendeler	555 884	608 739	584 377	202 764	197 411	126 819
Årets investeringer i anleggsmidler og immaterielle eiendeler	57 106	59 064	39 850	37 876	17 817	38 142

IKKE ALLOKERT			ELIMINERING			KONSOLIDERT
2009	2008	2007	2009	2008	2007	2009	2008	2007
2	30	0	0	0	-1 719	867 542	767 273	599 391
2	30	0			-1 719	867 542	767 273	599 391
4 357	3 631	530	-6 126	-7 223	-3 289	0	0	0
4 359	3 661	530	-6 126	-7 223	-5 008	867 542	767 273	599 391
						81 704	67 176	22 308
						9 719	7 552	8 025
						71 985	59 624	14 283
						-3 112	-9 493	2 455
						-17 511	59 900	10 481
						24 946	39	2 630
						61 439	-9 808	3 627
52 132	71 439	65 267	-94 950	-12 487	7 557	758 648	806 150	711 196
13 285	26 867	0	-108 238	-4 450	14 226	500 748	605 281	507 309
3 080	1 490	0				94 982	76 881	77 992
23	0	0				56 654	46 009	37 416
MIDT-DSTEN			ANDRE			ELIMINERING
2009	2008	2007	2009	2008	2007	2009	2008	2007
65 927	20 427	0	107 597	1 343	2 685	0	0	-41 740

NOTE 5 ENDRINGER I KONSERNETS STRUKTUR

Konsernet solgte 28. oktober 2009 aksjene i det tilknyttede selskapet Comrod Communication ASA. For utfyllende informasjon se note 26. For øvrig har det ikke vært vesentlige endringer i konsernets struktur i løpet av 2009.

NOTE 6 NETTO FINANSKOSTNADER

	2009	2008	2007
Renteinntekt	1 443	347	4 043
Gevinst ved realisasjon av renteswap	0	0	4 536
Gevinst valutaterminkontrakter til virkelig verdi	50 789	0	4 282
Øvrige agioposter	31 794	35 334	19 442
Sum finansinntekt	84 026	35 682	32 303
Øvrige disagioposter	38 981	30 376	11 249
Tap valutaterminkontrakter til virkelig verdi	0	34 781	2 157
Rentekostnad på lån mm	25 675	28 611	28 235
Rentekostnad på finansielle leieavtaler	714	1 039	745
Andre finanskostnader	1 145	774	399
Sum finanskostnader	66 515	95 581	42 785
Netto finansposter	17 511	-59 900	-10 481

NOTE 7 SKATT

SKATTEKOSTNAD	2009	2008	2007
Betalbar skatt	-1 487	-862	3 166
Endring utsatt skatt over resultatregnskapet	26 433	901	-536
Skattekostnad	24 946	39	2 630
Årets betalbare skatt	2 663	602	3 166
Forskuddsbetalt skatt utland (note 15)	-4 988	-1 367	0
For mye/lite betalt skatt tidligere år	838	-97	0
Sum betalbar skatt	-1 487	-862	3 166
Nominell skattesats i Norge:	28%	28%	28%
Resultat før skatt	86 385	-9 769	6 257
Skatt beregnet til nominell skattesats i Norge	24 188	-2 735	1 752
Effekt av for mye/for lite betalt forrige år	838	-97	0
Andel resultat fra tilknyttede selskap	871	2 658	-687
Emisjonskostnader ført mot egenkapital	0	0	-566
Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader	-673	498	685
Forskjell knyttet til utenlandsk datterselskap	-278	-285	1 446
Skattekostnad	24 946	39	2 630
Effektiv skattesats i konsernet	28,9 %	-0,4 %	42,0 %
Skattekostnad i resultatregnskapet	24 946	39	2 630
Skattekostnad	24 946	39	2 630

> FORTSETTELSE

NOTE 7 SKATT

	BALANSE - KONSOLIDERT		ENDRING UTSATT SKATT OVER RESULTATREGNSKAPET
	2009	2008	2009	2008	2007
UTSATT SKATT EIENDEL OG UTSATT SKATT FORPLIKTELSE
Pensjon	-1 382	-2 332	-18	4 891	-69
Underskudd til fremføring	-4 426	-15 112	10 686	2 528	-6 908
Varer og kundefordringer	-3 789	-3 237	-552	-1 107	-287
Derivater	-2 749	-14 621	9 932	-9 932	0
Avsetning for forpliktelser/annen kortsiktig gjeld	-2 900	-2 604	-296	117	-1 783
Annet	-1 093	-289	-804	-227	1 265
Utsatt skatt eiendel – brutto	-16 339	-38 195	18 948	-3 731	-7 782
UTSATT SKATT FORPLIKTELSE
Varige driftsmidler	19 861	16 664	3 197	5 638	7 226
Derivater	4 288	0	4 288	-1 005	19
Utsatt skatt forpliktelse – brutto	24 149	16 664	7 485	4 632	7 246
Netto regnskapsført utsatt skatt forpliktelse / eiendel (-)	7 810	-21 531	26 433	901	-536
BALANSEFØRT SOM
Utsatt skatt eiendel	-1 889	-25 455
Utsatt skatt forpliktelse	9 699	3 923
Netto regnskapsført utsatt skatt eiendel / utsatt skatt forpliktelse	7 810	-21 531

Konsernet har totalt MNOK 15,3 (54,0) i underskudd til fremføring per 31. desember 2009, hvorav MNOK 15,1 er relatert til utenlandsk virksomhet.

Utsatt skatt eiendel er balanseført i sin helhet da det forventes at konsernet vil ha skattemessig overskudd til å nyttiggjøre eiendelen. Underskudd til fremføring har i all vesentlighet ubegrenset fremføringsrett.

UTSATT SKATT SOM ER REGNSKAPSFØRT I OPPSTILLING OVER ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER I TOTALRESULTATET ER SOM FØLGER:

	2009	2008	2007
Estimatavvik pensjoner	-968	1 007	1 899
Derivater	-1 939	4 444	173
Sum	-2 907	5 451	2 072

NOTE 8 RESULTAT PER AKSJE

Resultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære aksjer.

I beregningen av utvannet resultat per aksje er resultatet og antall vektet gjennomsnittlig utestående aksjer justert for alle utvanningseffekter knyttet til aksjeopsjoner. I "nevneren" er alle aksjeopsjoner hensyntatt, og det er korrigert for resultatførte opsjonskostnader i telleren. I beregningene er aksjeopsjoner ansett å ha blitt konvertert på tildelingsdatoen. Innloste opsjoner er tatt med fra utstedelsestidspunktet.

	2009	2008	2007
ÅRETS RESULTAT SOM TILFALLER INNEHAVERE AV ORDINÆRE AKSJER
Årets resultat	61 439	-9 808	3 627
Årets resultat som tilfaller innehavere av ordinære aksjer	61 439	-9 808	3 627
Årets totalresultat som tilfaller innehavere av ordinære aksjer	55 789	-6 133	-9 211
GJENNOMSNITTLIG VEKTET ANTALL UTESTÅENDE AKSJER 31.12 (NOTE 17)
Utstedte ordinære aksjer 01.01	133 294 868	132 869 868	127 039 868
Effekt av egne aksjer - hele året	-34 000	-34 000	-34 000
Effekt av rettet emisjon februar	0	0	4 583 333
Effekt av innløste ansatteopsjoner/aksjeprogram - september	0	141 667	276 667
Gjennomsnittlig vektet antall utestående aksjer 31.12	133 260 868	132 977 535	131 865 868
Resultat pr aksje	0,46	-0,07	0,03
Totalresultat pr aksje	0,42	-0,05	-0,07
UTVANNET ANTALL UTESTÅENDE AKSJER 31.12 (NOTE 17)
Utstedte ordinære aksjer 01.01	133 294 868	132 869 868	127 039 868
Effekt av egne aksjer - hele året	-34 000	-34 000	-34 000
Effekt av rettet emisjon februar	0	0	4 583 333
Effekt av innløste ansatteopsjoner/aksjeprogram - september	0	141 667	276 667
Effekt av utstedte ansatt-opsjoner	2 640 000	2 640 000	2 520 000
Gjennomsnittlig vektet antall utestående aksjer 31.12 justert for utvanningseffekter	135 900 868	135 617 535	134 385 868
Utvannet resultat pr. aksje	0,46	-0,06	0,04
Utvannet totalresultat pr. aksje	0,42	-0,04	-0,06

NOTE 9 LØNNSKOSTNADER OG ANTALL ANSATTE

	2009	2008	2007
Lønn/honorarer¹⁾	132 148	115 216	114 418
Bonus/overskuddsdeling	11 766	3 336	4 507
Pensjonskostnad ytelsesplaner (Note 18)	2 303	-11 380	5 038
Pensjonskostnad innskuddsordninger (Note 18)	5 125	1 786	1 674
Andre sosiale kostnader	21 808	14 804	11 393
Totale lønnskostnader	173 151	123 762	137 031

¹⁾ Balanseførte lønnskostnader utgjorde TNOK 5 412 i 2009 (10 186)

Antall årsverk	315	316	288
KONSERNLEDELSE	3	3	3
KOMPOSITTARMERINGER
Norge	45	52	67
Litauen	40	42	28
USA	16	19	20
KOMPOSITTBEHOLDERE
Norge	107	101	86
USA	1	1
HØYTRYKKSBEHOLDERE
Norge	14	14	14
USA	89	84	70
Totalt	315	316	288

NOTE 10 VARIGE DRIFTSMIDLER

	TOMTER OG BYGNINGER	MASKINER OG UTSTYR	INVENTAR OG KJØRETØY	ANLEGG U. UTFØRELSE	2009 SUM	2008 SUM	2007 SUM
ANSKAFFELSESKOST
Anskaffelseskost 01.01	25 569	416 379	17 770	14 026	473 744	403 647	430 911
Tilgang	3 532	42 810	2 552	36 167	85 061	59 676	69 807
Avgang	0	-519	-1	-9 842	-10 362	-11 257	-6 126
Avgang ved fisjon	0	0	0	0	0	0	-86 043
Omregningsdifferanser	-1 240	-17 032	-620	-2 334	-21 226	21 679	-4 903
Anskaffelseskost 31.12	27 861	441 638	19 701	38 017	527 216	473 744	403 647
AKKUMULERTE AV- OG NEDSKRIVNINGER
Akkumulerte avskrivninger 01.01	5 200	178 137	10 782	0	194 120	146 824	139 963
Årets avskrivninger	2 333	47 074	3 023	0	52 430	42 328	36 195
Årets nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0
Avgang	0	-446	-15	0	-461	-10	0
Avgang ved fisjon	0	0	0	0	0	0	-28 179
Omregningsdifferanser	-319	-4 514	-240	0	-5 074	4 978	-1 156
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12	7 213	220 250	13 551	0	241 015	194 120	146 824
Regnskapsført verdi pr 31.12	20 647	221 388	6 150	38 017	286 201	279 625	256 824
Herav pantsatt					286 201	279 625	256 824
Avskrivningsprosent	5-10%	7-25%	10-33%
Økonomisk levetid	10-20 år	4-15 år	3-10 år
Avskrivningsmetode	Lineært/unit-metode	Lineært/unit-metode

1) Tilgang/avgang:
Ragasco og Lincoln Composites har anlegg under utførelse for totalt TNOK 38 017 (14 026).

2) Finansielt leaset utstyr:
Regnskapsført verdi var henholdsvis TNOK 19 484 og TNOK 18 590 pr 31. desember 2009 og 31. desember 2008. Se også note 23 leieavtaler.

3) Byggelånsrenter:
Ingen byggelånsrenter er aktivert hverken i 2008 eller 2009.

4) En produksjonslinje i Ragasco avskrives etter unit-metoden, det vil si etter antall beholdere produsert. Levetid er beregnet ut fra 7 000 000 beholdere og er fra 2006 avskrevet etter produserte enheter pr. år.

5) Produksjonslinje for Titan-tanker i Lincoln Composites avskrives etter unit-metoden, dvs etter antall tanker produsert. Levetid er beregnet ut fra 5 000 tanker og er fra 2009 avskrevet etter produserte enheter pr. år.

NOTE 11 IMMATERIELLE EIENDELER

HEXAGON COMPOSITES ASA HAR FØLGENDE KJØPTE OG EGENUTVIKLEDE IMMATERIELLE EIENDELER

	GOODWILL	PATENTER OG LISENSER	TEKNOLOGI-UTVIKLING¹⁾	2009 SUM	2008 SUM	2007 SUM
KOSTPRISS
Inngående balanse	64 985	9 437	43 150	117 571	86 169	163 928
Tilgang	0	33	19 730	19 763	27 825	8 184
Avgang ved fisjon	0	0	0	0	0	-83 804
Omregningsdifferanse	-2 750	-5	-140	-2 895	3 577	-2 140
Anskaffelseskost 31.12	62 235	9 466	62 740	134 439	117 571	86 169
AKKUMULERTE AV- OG NEDSKRIVNINGER
Inngående balanse	1 121	4 555	1 422	7 099	3 416	3 748
Årets avskrivning	0	1 140	3 087	4 226	2 560	1 148
Nedskrivning	0	0	0	0	1 121	75
Avgang ved fisjon	0	0	0	0	0	-1 554
Omregningsdifferanse	0	0	0	0	2	0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12	1 121	5 695	4 510	11 325	7 099	3 416
Regnskapsført verdi 31.12	61 114	3 770	58 231	123 115	110 472	82 753

¹⁾ Teknologiutvikling ved egne ressurser.

Avskrivningsprosent	Ingen	6-17 %	5-20%
Økonomisk levetid	Ubestemt	6-17 år	5-20 år
Avskrivningsmetode	Ingen	Lineært	Lineært/unit-metode

Årets tilgang knytter seg i all hovedsak til teknologiutvikling i forretningsområdet høytrykksbeholdere og kan relateres til den delen av Titan-prosjektet som oppfyller kravet til balanseføring. Utviklingsprosjektet er sluttført årsskiftet 2009/2010. Avskrivninger blir foretatt etter unit-metoden basert på et estimat på 5 000 enheter, som tilsvarer forventet avskrivningstid på 10-15 år.

Forskning- og utviklingskostnader på totalt netto 4,5 MNOK (2,7) er blitt kostnadsført i 2009. Konsernet har mottatt offentlige tilskudd på 4,8 MNOK (1,9) som har redusert forskning- og utviklingskostnader i 2009.

TESTING FOR VERDIFALL

Goodwill blir ikke avskrevet. Imidlertid blir det foretatt nedskrivningstester hvert år for å se om antatt virkelig verdi er lavere enn bokført verdi.

NEDSKRIVNINGSTEST ER UTFØRT FOR FØLGENDE KONTANTSTRØMGENERERENDE ENHETERS GOODWILLPOSTER

	2009	2008
Ragasco	32 350	32 350
Raufoss Fuel Systems	15 409	15 409
Lincoln Composites	13 355	16 105
Total goodwill	61 114	63 864

Bruksverdi er beregnet via neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Nåverdiberegningene er utarbeidet basert på forventede fremtidige kontantstrømmer for de ulike kontanstrømgenererende enhetene som alle utgjør egne datterselskap. Estimatene for fremtidige kontantstrømmer er laget med utgangspunkt i styregodkjente budsjetter og markedsplaner for 2010, samt prognoser til og med 2014 med grunnlag i respektive enheters strategiplaner. Kontantstrøm for årene deretter er gjort med en fremskrivning lik kontantstrøm i 2014, da enhetene forventes ikke å ha noen begrenset levetid. Fremskrivningen er gjort uten tillegg av prisstigning eller annen form for vekst i kontantstrømmene.

For selskap hvor det er avdekket nedskrivningsindikatorer i selskapets eiendeler, er test av verdifall gjennomført hvor selskapets veide kapitalkostnad (WACC) er brukt som estimat for diskonteringsrenten (= avkastningskrav for totalkapitalen). Tilsvarende er og WACC benyttet ved årlige tester for verdifall. WACC-satsen som er benyttet til å diskontere fremtidige kontantstrømmer er basert på 10 års risikofrie renter i markedet, selskapets lånerente, beta, egenkapitalandel og markedsrisikopremie.

De viktigste forutsetningene er knyttet til estimatene for driftsinntekter, driftsmargin, samt avkastningskrav. For alle selskaper er det benyttet et avkastningskrav på minimum 14% før skatt.

> FORTSETTELSE

NOTE 11 IMMATERIELLE EIENDELER

Lincoln Composites og Raufoss Fuel Systems utgjør forretningsområdet "høytrykksbeholdere". Det forventes vekst i begge selskapers hovedprodukt som er lagrings- og transportsystemer for komprimert naturgass (CNG) og på mellomlang sikt forventer man et betydelig potensial i tilsvarende produkter for komprimert hydrogen. Virksomhetsområdet har posisjonert seg som den ledende aktøren på dette området internasjonalt. Markedet for trykkbeholdere for komprimert naturgass vokser i Europa, USA og Asia. Raufoss Fuel Systems forventer å gå resultatmessig i balanse i 2010, mens det for Lincoln Composites forventes en fortsatt omsetningsvekst og tilfredsstillende driftsresultat. Utover dette er det i estimatene benyttet en gjennomsnittlig driftsmargin på ca 5-10%. Veksten for forretningsområdet forventes å bli tilfredsstillende basert på forventet salg til eksisterende og nye kunder. Flere utviklingsavtaler er inngått vedrørende hydrogenprosjekt. Det forventes også tilfredsstillende aktivitet for bulk-hauling.

Det er ikke identifisert nedskrivningsbehov i regnskapsåret. Det ble i 2008 foretatt nedskrivning på goodwill i Raufoss Fuel Systems med TNOK 1 121 som følge av identifisert nedskrivningsbehov.

NOTE 12 ANDRE LANGSIKTIGE EIENDELER

	2009	2008
Lån til ansatte	328	448
Andre langsiktige eiendeler	201	201
Sum andre langsiktige eiendeler	529	649

Flere detaljer angående lån til ansatte er gitt i note 28.

NOTE 13 VARELAGER

	2009	2008
Råmaterialer og forbruksvarer	70 475	101 570
Arbeid under utføring	7 670	4 645
Ferdigvarer	17 252	39 336
Sum varelager	95 397	145 551
Resultatført nedskrivning utgjør	1 212	-284
Balanseført verdi av beholdninger gjenstand for sikkerhetsstillelse	59 593	93 200

Varelageret i de norske enhetene er i sin helhet pantsatt.

NOTE 14 KUNDEFORDRINGER

	2009	2008
Kundefordringer	162 478	157 605
Avsetning for tap	-1 555	-1 300
Kundefordringer etter avsetning for tap	160 923	156 305

Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Avsetning for tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Ved vurderingen tas det hensyn til garanterte og forsikrede beløp.

Balanseført verdi av kundefordringer som er gjenstand for sikkerhetsstillelse	130 016	130 251
ENDRINGEN I AVSETNING FOR TAP ER SOM FØLGER	2009	2008
IB	1 300	604
Årets avsetning til tap på krav	1 715	724
Årets konstaterte tap	-1 138	0
Reversert tidligere avsetning	-322	-28
UB	1 555	1 300

Kredittrisiko og valutarisiko vedrørende kundefordringer er nærmere omtalt i note 24.

PR 31.12 HADDE SELSKAPET FØLGENDE KUNDEFORDRINGER SOM VAR FORFALT, MEN IKKE BETALT

	SUM	IKKE FORFALT	<30D	30-60D	60-90D	>90D
2009	162 478	47 364	38 335	47 425	11 124	18 231
2008	157 605	87 421	45 267	2 136	10 834	11 947
2007	127 000	79 492	30 848	6 657	265	9 737

Fordringer med forfall eldre enn 60 dager er i hovedsak gjort opp primo 2010.

NOTE 15 ANDRE KORTSIKTIGE OMLØPSMIDLER

	2009	2008
Opptjente, ikke fakturerte inntekter	1 700	0
Forskuddsbetalte kostnader	2 260	1 870
Tilgode merverdiavgift	10 048	12 878
Forskuddsbetalt skatt utland	4 988	1 367
Annet	3 285	3 953
Sum andre omløpsmidler	22 281	20 068

NOTE 16 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

	2009	2008
Kontanter i bank og kasse	46 563	9 938
Kontanter og kontantekvivalenter i balansen	46 563	9 938
Kassakreditt	28 251	56 812
Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømanalysen	46 563	9 938
Ubenyttet disponibel konsernkreditt	85 633	48 105
Bundne midler inklusive i betalingsmidler¹⁾	5 905	4 830

¹⁾ Skattetrekksmidler

NOTE 17 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

	2009	2008
Ordinære aksjer, pålydende NOK 0,10	133 294 868	133 294 868
Sum antall aksjer	133 294 868	133 294 868

Selskapets aksjekapital består av en aksje-klasse.

ENDRINGER I AKSJEKAPITAL OG OVERKURS
	ANTALL AKSJER		AKSJEKAPITAL (1 000)		OVERKURS (1 000)
	2009	2008	2009	2008	2009	2008
ORDINÆRE AKSJER
Utstedt og betalt 01.01	133 294 868	132 869 868	13 329	13 287	157 955	156 264
Utøvde aksjeopsjoner		425 000		43		1 692
Utstedt og betalt 31.12	133 294 868	133 294 868	13 329	13 329	157 955	157 955
EGNE AKSJER
01.01	34 000	34 000	3	3
31.12	34 000	34 000	3	3

Selskapet kjøpte 34 000 av sine egne aksjer 07.09.2001. Anskaffelseskost på 73 TNOK er ført som fradrag i egenkapitalen. Aksjene holdes som "egne aksjer" og selskapet har rett til å selge disse på et senere tidspunkt.

20 STØRSTE AKSJONÆRER PR 31.12.2009	ANTALL AKSJER	ANDEL
Flakk Holding AS^{1)}	51 285 988	38,48%
Rasmussengruppen AS	15 268 000	11,45%
MP Pensjon	12 903 097	9,68%
Bøckmann Holding AS	11 547 531	8,66%
Skagen Vekst	3 100 000	2,33%
The Northern Trust Corporation (Klientkonto)	3 000 000	2,25%
Verdipapirfondet Holberg Norge	2 544 000	1,91%
Knut Flakk^{1)}	1 931 248	1,45%
Spilka International AS	1 787 607	1,34%
Verdipapirfondet DnB NOR SMB	1 550 000	1,16%
WarrenWicklund Norge	1 317 000	0,99%
Lars Ivar Flydal	1 273 325	0,96%
Strafo AS	1 160 000	0,87%
Verdipapirfondet Terra Norge	953 000	0,71%
Ivar Arvid Molvær	800 000	0,60%
Tore Johan Fjell	741 044	0,56%
Yamba AS	550 000	0,41%
Grete Flakk	524 000	0,39%
NBI HF Iceland (Klientkonto)	502 400	0,38%
Carnaca AS	500 000	0,38%
Sum 20 største aksjonærer	113 238 240	84,95%
Resterende	20 056 628	15,05%
Sum	133 294 868	100,00%

1) Disse aksjepostene kontrolleres av styrets leder Knut Flakk

EIERSTRUKTUR

Totalt antall aksjonærer per 31. desember .2009 var 1 450 hvorav 52 var utenlandske. Antall aksjer på utenlandske aksjonærer var 5 930 906 eller 4,4%.

Styret har fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med inntil NOK 3 750 000 ved nytegning av inntil 37 500 000 aksjer, pålydende NOK 0,10.

Styret foreslår overfor generalforsamlingen å utbetale et utbytte på NOK 0,23 per aksje, totalt TNOK 30.658. Beløpet er ikke innregnet som fordeling til eierne i perioden.

NOTE 18 PENSJONER OG ANDRE LANGSIKTIGE ANSATTEYTELSER

Konsernets norske selskaper er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. De norske pensjonsordningene tilfredsstiller kravene i denne lov.

Konsernet vedtok i desember 2008 å opphøre ytelsesbasert pensjonsordning i Norge for ansatte som var under 52 år på overgangstidspunktet. Disse ansatte ble meldt inn i innskuddsbasert pensjonsordning med virkning fra 1. januar 2009. Ansatte som var over 52 år på overgangstidspunktet fortsatte i den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Regnskapsmessig effekt av opphør av den ytelsesbaserte pensjonsordningen for de under 52 år utgjorde TNOK 19 073 med virkning for regnskapsåret 2008 (presentert som redusert lønnskostnad).

De som var over 52 år på overgangstidspunktet fortsatte i sine respektive ytelsesbaserte pensjonsordninger og ordningene ble lukket. Betingelsene er 60% og 66% pensjon av sluttlønn og 30 års opptjeningstid. Ordningene inkluderer uførepensjon. Noen selskaper har også ektefellepensjon. I tillegg deltar alle som er ansatt i datterselskaper i Norge i AFP-ordningen gjennom LO/NHO. Det er i 2010 vedtatt endringer i AFP-ordningen som medfører en inntektsføring på MNOK 3 440 for konsernet i første kvartal 2010.

Forpliktelsen er beregnet ved bruk av lineær opptjening. Urealiserte gevinster og tap som følge av endringer i aktuarmessige forutsetninger føres løpende mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Netto akkumulerte estimatavvik etter skatt pr. 31. desember 2009 utgjør TNOK -16 330 mot TNOK -18 818 pr. 31. desember 2008.

Ny innskuddsordning i de norske selskapene har innskuddssatser på 5% for lønn i intervallet opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) og 8% for lønn i intervallet 6 til 12 G. Kostnadsført innskudd utgjorde TNOK 2 855 i 2009 mot TNOK 0 tidligere år.

Pr. 31.12.2009 hadde de norske ordningene 176 medlemmer, hvorav 154 var med i den innskuddsbaserte ordningen og 22 var med i ytelsesbaserte ordninger.

ÅRETS PENSJONSKOSTNAD KNYTTET TIL YTELESORDNINGENE ER BEREGNET SOM FØLGER

	2009	2008	2007
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	1 851	5 917	3 863
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser	610	1 727	1 090
Forventet avkastning på pensjonsmidlene	-556	-1 139	-735
Administrasjonskostnader	114	236	197
Arbeidsgiveravgift	285	951	623
Kostnad (inntekt) ved overgang til ny pensjonsordning	0	-19 073	0
Sum	2 303	-11 380	5 038
PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSMIDLER
Nåverdi av påløpte sikrede forpliktelser	15 735	16 171
Virkelig verdi av pensjonsmidler	-11 367	-8 727
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse	616	1 049
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12	4 984	8 493
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 01.01	8 493	22 474
Resultatført pensjonskostnad	2 303	-11 380
Premiebetalinger	-2 145	-6 012
Pensjonsutbetalinger drift	-211	-186
Estimatavvik ført mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet	-3 456	3 597
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12	4 984	8 493
Pensjonsforpliktelse	5 318	8 493
---	---	---
Pensionsmidler	334	0
ENDRING I PENSJONSFORPLIKTELSEN GJENNOM ÅRET
Pensjonsforpliktelse 01.01	16 171	37 428
Nåverdi av årets opptjening	1 851	5 917
Rentekostnad	610	1 727
Estimatavvik tap / gevinst (-)	-2 522	26
Pensjonsutbetalinger	-375	-546
Kostnad (inntekt) ved overgang til ny pensjonsordning	0	-28 381
Pensjonsforpliktelse 31.12	15 735	16 171

> FORTSETTELSE

NOTE 18 PENSJONER OG ANDRE LANGSIKTIGE ANSATTEYTELSER

PENSJONSFORPLIKTELSENE ER FORDELT PÅ FØLGENDE ORDNINGER

Sikrede ordninger Norge	12 253	12 568
AFP-ordningen Norge	3 440	3 407
Andre ordninger Norge	42	196
Pensjonsforpliktelse 31.12	15 735	16 171

ENDRING I VIRKELIG VERDI AV PENSJONSMIDLER GJENNOM ÅRET

Pensjonsmidler 01.01	8 727	17 731
Avkastning på pensjonsmidler	556	1 139
Estimatavvik gevinst / tap (-)	507	-3 125
Administrasjonskostnader	-114	-236
Betaling av pensjonspremie	1 879	5 269
Utbetalte pensjoner	-189	-383
Inntekt (kostnad) ved overgang til ny pensjonsordning	0	-11 668
Pensjonsmidler 31.12	11 367	8 727

Alle midlene er knyttet til sikrede ordninger i Norge.

GJENNOMSNITTLIG FORDELING AV PENSJONSMIDLENE PÅ INVESTERINGSKATEGORIER PR 31.12

	2009	2008
Aksjer	14%	6%
Obligasjoner/sertifikater	68%	72%
Eiendom	17%	17%
Annet	2%	5%
Sum	100%	100%

Faktisk avkastning på pensjonsmidlene i 2009 var TNOK 973 hensyntatt tidligere års estimatavvik.

VED BEREGNING AV PENSJONSKOSTNAD OG NETTO PENSJONSFORPLIKTELSE ER FØLGENDE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN

	2009	2008	2007
Diskonteringsrente*)	4,40%	3,80%	4,70%
Avkastning på pensjonsmidler	5,60%	5,80%	5,75%
Lønnsvekst	4,25%	4,00%	4,50%
Pensjonsregulering	1,30%	1,50%	2,00%
Regulering av folketrygdens grunnbeløp	4,00%	3,75%	4,25%
Uttakstilbøyelighet AFP	40%	40%	40%
Dødelighetstabell	K2005	K2005	K2005

*) Diskonteringsrenten er basert på tiårig statsobligasjonsrente og det er benyttet en vektet gjennomsnittlig rente pr. 31. desember.

INNSKUDDSPLAN USA

Lincoln Composites Inc i USA har innskuddsplan i samsvar med lokale lover. Innskuddsplanen omfatter kun heltidsansatte og utgjør henholdsvis 5% og 6% av lønnen for henholdsvis timelønte og månedslønte. I tillegg foretas det en tilleggsbetaling ved årets slutt i henhold til betingelsene i innskuddsplanen. Per 31. desember 2009 var det 87 medlemmer i ordningen.

Kostnadsført innskudd utgjorde TNOK 2 270 i 2009 mot TNOK 1 786 i 2008 og TNOK 1 674 i 2007.

NOTE 19 AVSETNINGER

VEDLIKEHOLDSGARANTIER	2009	2008
Balance 01.01	2 680	3 366
Avsatt i løpet av året	1 000	0
Avsetning reversert i løpet av året	-49	-686
Benyttet avsetning i løpet av året	0	0
Balance 31.12	3 631	2 680

VEDLIKEHOLDSGARANTIER

Avsetninger for garantier knyttet til LPG- og CNG-beholdere. Avsetninger er basert på estimater på grunnlag av historiske garantikostnader for lignende produkter og tjenester.

NOTE 20 LANGSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD

	RENTEBETINGELSER	VALUTA	FORFALL	BALANSEFØRT VERDI
				2009	2008
USIKRET
Obligasjonslån	NIBOR 3 mnd + 2,40%	NOK	27-06-11	298 694	297 732
Sum usikret langsiktig gjeld				298 694	297 732
SIKRET
Forpliktelser fra finansielle leasing kontrakter	Euribor + 0,95%	EUR	2013	4 592	6 900
Forpliktelser fra finansielle leasing kontrakter	Libor/Euro 6mnd + 1,5%	EUR	2014	5 209	7 485
Forpliktelser fra finansielle leasing kontrakter	8,99%	USD	2012	1 989	3 080
Forpliktelser fra finansielle leasing kontrakter	6,82%	USD	2014	3 067	0
Sum sikret langsiktig gjeld				14 857	17 465
Total langsiktig gjeld				313 552	315 197
1. års avdrag langsiktig gjeld				-3 654	-3 372
Sum langsiktig gjeld eksklusiv første års avdrag				309 898	311 825

Alle langsiktige lån har kvartalsvise renteforfall.

ESTIMERT AVDRAGSTRUKTUR PÅ LEASING-GJELD PER 31.12.09 (TNOK)

2010	2011	2012	2013	2014	DERETTER
3 654	3 804	3 817	2 232	1 350	-

Som sikkerhet for banklån er det stilt pant i kundefordringer, varelager, driftstilbehør og fast eiendom i de norske datterselskapene i konsernet. Det er videre stilt selvskyldnerkausjoner fra norske datterselskaper til morselskap hver pålydende 135 MNOK.

Garanti på 5 MUSD er også stilt til DnB NOR ASA, New York Branch, USA vedrørende kassekreditt for Lincoln Composites.

SOM VILKÅR FOR BANKLÅN (KASSAKREDITT) ER DET FASTSATT FØLGENDE BETINGELSER

Egenkapital i forhold til anvendt kapital (egenkapital + rentebærende gjeld) skal være mer enn 30%.

SOM VILKÅR FOR USIKRET OBLIGSJONSLÅN GJELDER FØLGENDE HOVEDBETINGELSER

Egenkapital i forhold til anvendt kapital (egenkapital + rentebærende gjeld) skal være mer enn 30%.
Maksimum seniorgjeld 20% av anvendt kapital.
Maksimalt årlig utbytte skal ikke overstige 50% av konsernets netto resultat etter skatt.

Obligasjonslån pålydende MNOK 225 ble utstedt den 27. juni 2006. Lånet ble trukket opp med pålydende MNOK 75 den 25. juni 2007. Totalt obligasjonslån er 300 MNOK og forfaller i sin helhet 27. juni 2011. Lånet er notert på Oslo Børs' Alternative Bond Market (ABM) med ISIN: NO 001032289.4.

Ved ny kontrollerende eier (det vil si eierskap større enn 50%) har obligasjonseierne en innløsingsrett til kurs 103% av pålydende.

Konsernet har ikke hatt brudd på covenants.

NOTE 21 KORTSIKTIGE RENTEBÆRENDE LÅN

	2009	2008
MED SIKKERHET
Kortsiktig rentebærende gjeld	28 251	56 812
1. års avdrag langsiktig rentebærende gjeld	3 654	3 372
Sum	31 905	60 184

Per 31. desember 2009 består kortsiktige rentebærende lån av trekk på kassakreditt USA og 1. års avdrag langsiktig gjeld.

Samme vilkår gjelder for kortsiktig som for langsiktig gjeld. Se note 20. Rentebetingelser for kassakreditt i Norge er NIDR + 0,6% mens den for trekk i USA er DnB overnight Eurodollar rate + 2,5%. I tillegg kommer limitprovisjon på 0,2% pr. kvartal.

NOTE 22 LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD

	2009	2008
Leverandørgjeld	86 450	119 677
Leverandørgjeld til nærstående parter	1 174	1 004
Valutaterminkontrakter	0	35 472
Skyldige offentlige avgifter	10 361	9 858
Påløpte kostnader og annen kortsiktig gjeld	30 617	26 780
Sum	128 602	192 791

NOTE 23 LEIEAVTALER

KONSERNET SOM LEIETAKER – FINANSIELLE LEIEAVTALER

Konsernets eiendeler under finansielle leieavtaler gjelder:

Leasingavtale for en strikkemaskin i Devold AMT AS. Selskapet er ansvarlig for vedlikehold og forsikring. Leieavtalen ble inngått i 2006 og leieperiode er 7 år. Rest leietid er 4 år. Det leasede utstyret er stillet som sikkerhet for leasingforpliktelsene. Leasingavtalen har en forlengelsesopsjon.

Leasingavtale i UAB AMT Baltija for en strikkemaskin med hjelpeutstyr. Selskapet er ansvarlig for vedlikehold og forsikring. Leieperiode er 7 år. Rest leietid er 4 år. Det leasede utstyret er stillet som sikkerhet for leasingforpliktelsene. Leasingavtalen har en forlengelsesopsjon.

Leasingavtale i PPG-Devold LLC for to strikkemaskiner. Selskapet er ansvarlig for vedlikehold og forsikring. Leieperiode er 5 år for begge maskinene. Rest leietid er henholdsvis 3 og 5 år. Det leasede utstyret er stillet som sikkerhet for leasingforpliktelsene.

EIENDELER UNDER FINANSIELLE LEIEAVTALER ER SOM FØLGER

	2009	2008
Maskiner og utstyr	26 508	22 491
Akkumulerte avskrivninger	7 023	3 901
Netto balanseført verdi	19 484	18 590
OVERSIKT OVER FREMTIDIG MINIMUMSLEIE
Neste 1 år	4 262
1 til 5 år	12 114
Etter 5 år	0
Fremtidig minimumsleie	16 376

NÄVERDI AV FREMTIDIG MINIMUMSLEIE

Hvorav

kortsiktig gjeld 3 654
langsiktig gjeld 11 203

KONSERNET SOM LEIETAKER – OPERASJONELLE LEIEAVTALER

Konsernet har inngått flere forskjellige operasjonelle leieavtaler av maskiner, fabrikkanlegg og andre fasiliteter. De fleste leieavtalene har en forlengelsesopsjon. Øvrige er tidsbegrenset. Hoveddelen av leieavtalene er knyttet til leie av lokaler. Leieavtalene har ulik løpetid fra 3 år til 20 år. Leieavtaler reguleres typisk ut fra endringer i KPI-indeks, økninger i offentlige avgifter, rentenivå, etc. Ingen av leieavtalene omfatter betingelser om variabel leie. Det foreligger ingen juridisk rett til kjøp av leide objekter.

LEIEKOSTNAD BESTOD AV FØLGENDE

	2009	2008
Ordinære leiebetalinger	23 285	19 624
Sum	23 285	19 624

FREMTIDIG MINIMUMSLEIE KNYTTET TIL TIDSBEGRENSEDE LEIEAVTALER FORFALLER SOM FØLGER

Innen 1 år	21 271
1 til 5 år	83 120
Etter 5 år	71 692
Sum	176 083

NOTE 24 FINANSIELLE INSTRUMENTER

FINANSIELL RISIKO

Konsernet benytter finansielle instrumenter som banklån og obligasjonslån. Formålet med disse finansielle instrumentene er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig for konsernets virksomhet. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld og lignende som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. For sikringsformål har konsernet enkelte finansielle derivater.

Konsernet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder finansielle derivater, for omsetningsformål.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret og foretas av en sentral økonomidirektør i samarbeid med datterselskapene.

De viktigste finansielle risiko konsernet er utsatt for er knyttet til renterisiko, likviditetsrisiko, valutarisiko og kredittrisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risiko og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres.

Konsernet benytter finansielle instrumenter for å sikre risikoen knyttet til fluktuasjoner i rentenivå og utenlandsk valuta. I samsvar med konsernets strategi for rente- og valutakesponering benytter konsernet finansielle derivater for å redusere denne risikoen. Regnskapsmessig behandling av finansielle derivater er omtalt i note 2.

KONSERNET HAR FØLGENDE FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER FORDELT PÅ ULIKE KATEGORIER FOR REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING, AVSTEMT MOT BALANSEPOSTENE

31-12-09	VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET	DERIVATER BENYTTET SOM SIKRING	BANKINNSKUDD,UTLÅN OG RENTEBÆRENDE GJELD	ANDRE FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER	TOTAL
EIENDELER
Derivater					0
Pensjonsmidler				334	334
Investeringer i tilknyttede selskaper				6 097	6 097
Andre langsiktige eiendeler			328	201	529
Kundefordringer				160 923	160 923
Valutaterminkontrakter	15 316				15 316
Andre kortsiktige omløpsmidler				10 048	10 048
Bankinnskudd og kontantekvivalenter			46 563		46 563
Sum finansielle eiendeler	15 316	0	46 891	177 603	239 810
FORPLIKTELSER
Rentebærende langsiktig gjeld			309 898		309 898
Derivater	-788	9 820			9 031
Pensjonsforpliktelser				5 319	5 319
Kortsiktige lån			31 905		31 905
Valutaterminkontrakter					0
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld				97 985	97 985
Sum finansielle forpliktelser	-788	9 820	341 803	103 304	454 138
31-12-08	VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET	DERIVATER BENYTTET SOM SIKRING	BANKINNSKUDD,UTLÅN OG RENTEBÆRENDE GJELD	ANDRE FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER	TOTAL
---	---	---	---	---	---
EIENDELER
Derivater					0
Investeringer i tilknyttede selskaper				58 087	58 087
Andre langsiktige eiendeler			448	201	649
Kundefordringer				156 305	156 305
Valutaterminkontrakter					0
Andre kortsiktige omløpsmidler				12 878	12 878
Bankinnskudd og kontantekvivalenter			9 938		9 938
Sum finansielle eiendeler	0	0	10 386	227 471	237 857
FORPLIKTELSER
Rentebærende langsiktig gjeld			311 825		311 825
Derivater	8 143	16 640			24 783
Pensjonsforpliktelser				8 493	8 493
Kortsiktige lån			60 184		60 184
Valutaterminkontrakter	35 472				35 472
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld				130 539	130 539
Sum finansielle forpliktelser	43 615	16 640	372 009	139 032	571 296

> FORTSETTELSE

NOTE 24 FINANSIELLE INSTRUMENTER

(I) KREDITTRISIKO

Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Konsernet reduserer sin eksponering mot kredittrisiko ved at alle motparter som får kreditt hos konsernet, for eksempel kunder, skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet.

Konsernet har et fåtall større kunder eller motparter som kan sees på som en gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen. Risikoen knyttet til disse motpartene vurderes løpende og er blant annet redusert ved bruk av kredittforsikringer.

Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Videre benyttes kredittopplysninger i den løpende vurderingen av nye og eksisterende kunder.

Konsernet har ikke garantert for tredjeparters gjeld.

Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater, i balansen. Da motparten i derivathandelen normalt er banker anses kredittrisikoen knyttet til derivater for å være liten. Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer (se note 14) og andre kortsiktige omløpsmidler (se note 15).

(II) RENTERISIKO

Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom sine finansieringsaktiviteter (se note 20 og 21). Deler av den rentebærende gjelden har flytende rentebetingelser som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået.

Formålet med konsernets styring av renterisiko er å redusere rentekostnadene og på samme tid holde volatiliteten på fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer. Konsernets strategi er at finansfunksjonen løpende vurderer rentekponeringen på Hexagon's gjeld ut fra en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil. Samlet rentebinding skal ikke være under 0 år og ikke over 10 år. Konsernet benytter ulike derivater for å justere den effektive rentekponering. Alle rentedrivater er tilpasset løpetid og øvrige betingelser for spesifikke lån. Ved bruk av sikringsinstrumenter hadde ca 245 MNOK av konsernets rentebærende gjeld fast rente pr. 31.12.2009. Hensyntatt rentedrivater har konsernet 78% av langsiktig gjeld til fast rente.

RENTESIKRINGSAVTALER	VALUTA	BELØP(1 000)	FORFALL	FASTRENTE	VIRKELIG VERDI
Rente valutaswap	NOK/EUR	EUR 2 522	27-06-11	6,47%	-1 873
Rente valutaswap	NOK/USD	USD 4 023	27-06-11	8,13%	247
Renteswap	NOK	NOK 200 000	27-06-11	7,92%	-7 406

Fastrenteavtaler bokføres som sikringsinstrumenter der underliggende sikringsobjekt er obligasjonslån med flytende rente. Hele den virkelige verdien av rente valutaswapper er klassifisert som langsiktig eiendel eller langsiktig forpliktelse (derivater) da det underliggende sikringsobjektet er det langsiktige obligasjonslånet.

Alle renteswapper er sikring for kontantstrøm. Alle renteswapper er balanseført til virkelig verdi, med verdiendring over andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Valutadelen av derivatet er balanseført til virkelig verdi med verdiendring over resultatregnskapet.

Følgende tabell viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen hensyntar alle rentebærende instrumenter og tilhørende rentedrivater.

	ENDRING I RENTENIVÅET I BASISPUNKTER	EFFEKT PÅ TOTALRESULTATET ETTER SKATT (NOK 1 000)	EFFEKT PÅ EGEN-KAPITALEN (NOK 1 000)
2009	+50	-353	825
	-50	353	-825
2008	+50	-465	1 572
	-50	465	-1 572

Hensyntatt de finansielle instrumentene som eksisterte per 31. desember 2009 vil en økning på 1% i rentenivået redusere konsernets resultat etter skatt med TNOK 706 (931).

GJENNOMSNITTLIG EFFEKTIV RENTE PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER VAR SOM FØLGER:

	2009	2008
Kassakreditt	2,8 %	6,8 %
Banklån, trekkfasilitet		6,9 %
Finansielle leieavtaler	4,4 %	6,2 %
Obligasjonslån	5,3 %	9,2 %

> FORTSETTELSE

NOTE 24 FINANSIELLE INSTRUMENTER

(III) LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri våre finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter, uten å risikere uakseptable tap eller på bekostning av konsernets rykte. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i note 16 og note 20.

Overskuddslikviditet er for det meste investert i bankinnskudd.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 måned):

31-12-09 GJENVÆRENDE PERIODE	UNDER 1 MÅNED	1-3 MÅNEDER	3-12 MÅNEDER	1-5 ÅR	MER ENN 5 ÅR	TOTALT
Kassakreditt			28 251			28 251
Obligasjonslån og tilhørende derivater				307 725		307 725
Finansiell leasing	305	609	2 741	11 203		14 857
Offentlige avgifter	10 361					10 361
Betalbar skatt	0		2 663			2 663
Leverandørgjeld	57 416	30 208				87 624
Andre forpliktelser	3 062	6 124	18 371	16 392	5 319	49 268
Sum	71 143	36 941	52 025	335 320	5 319	500 748
31-12-08 GJENVÆRENDE PERIODE	UNDER 1 MÅNED	1-3 MÅNEDER	3-12 MÅNEDER	1-5 ÅR	MER ENN 5 ÅR	TOTALT
---	---	---	---	---	---	---
Kassakreditt			56 812			56 812
Obligasjonslån og tilhørende derivater				322 515		322 515
Finansiell leasing	281	562	2 529	14 093		17 465
Offentlige avgifter	9 858					9 858
Betalbar skatt	0		602			602
Leverandørgjeld	61 908	58 414				120 322
Andre forpliktelser	3 368	13 198	36 250	16 398	8 493	77 707
Sum	75 415	72 174	96 193	353 006	8 493	605 281

Obligasjonslånet forfaller til betaling 27.06.2011. I den forbindelse er det iverksatt tiltak for å sikre refinansiering.

Se note 20 for informasjon om langsiktige lån, note 21 og note 22 for informasjon om kortsiktig gjeld og note 23 for informasjon om forpliktelser i forbindelse med finansielle leasing avtaler.

(IV) VALUTARISIKO

Konsernet er eksponert for valutasvingninger knyttet til verdien av norske kroner relativt mot andre valutaer på grunn av produksjon og salg i forskjellige land med ulik funksjonell valuta. Balanseført verdi av konsernets nettoinvesteringer i utenlandske foretak fluktuerer med endringer i norske kroner sammenlignet relevante valutaer. Resultat etter skatt for konsernet er også påvirket av endringer i valutakurser, da resultatet fra utenlandske foretak omregnes til norske kroner ved bruk av en vektet gjennomsnittskurs for perioden. Konsernet inngår terminkontrakter for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Valutarisiko blir beregnet for hver utenlandsk valuta og tar hensyn til eiendeler og gjeld, ikke balanseførte forpliktelser og svært sannsynlige kjøp og salg i den aktuelle valutaen.

Følgende tabell viser konsernets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, med alle andre forhold holdt konstant. Beregningen legger til grunn like endring mot relevante valutaer. Effekten i resultatet kommer av endringer i verdien på pengeposter, og effekten på egenkapitalen kommer fra resultateffekten samt verdien av sikringsinstrumenter (valutaderivater) og netto investeringer i utenlandsk valuta.

	ENDRING I KRONEKURSEN MOT USD	EFFEKT PÅ RESULTAT ETTER SKATT	EFFEKT PÅ EGENKAPITAL
2009	+5 %	154	-2 431
	-5 %	-154	2 431
2008	+5 %	270	-2 791
	-5 %	-270	2 791
	ENDRING I KRONEKURSEN MOT EUR*)	EFFEKT PÅ RESULTAT ETTER SKATT	EFFEKT PÅ EGENKAPITAL
2009	-	-	-
	+5 %	8 667	11 891
2008	-5 %	-8 667	-11 891
	+5 %	10 159	13 833
	-5 %	-10 159	-13 833

*) Inkluderer også effekt av enheten i Litauen da LTL har fast tilknytningskurs mot EUR.

> FORTSETTELSE

NOTE 24 FINANSIELLE INSTRUMENTER

Virkelig verdi av derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter er regnskapsført som andre omløpsmidler/annen kortsiktig gjeld eller andre langsiktige eiendeler/annen langsiktig gjeld avhengig av forfallstidspunktet til det tilhørende sikringsobjektet.

Per 31.12.09 hadde konsernet følgende terminkontrakter som sikret forventet fremtidig salg til kunder. Terminkontrakter brukes til å redusere valutarisiko knyttet til forventet fremtidig salg. Betingelsene i kontraktene er som følger:

VALUTATERMINKONTRAKTER	BELØP (1 000)	FORFALL	VALUTAKURS	VIRKELIG VERDI 31.12.09
Terminer for sikring av forventet fremtidig salg¹)	EUR 22 973	2010	8,36-9,77	11 247
Terminer for sikring av forventet fremtidig salg¹)	EUR 11 689	2011	8,63-9,77	4 069
Sum				15 316

¹) Gjelder terminkontrakter som er vurdert som ineffektive etter IAS 39.

Per 31.12.08 hadde konsernet følgende terminkontrakter som sikret fremtidig salg til kunder:

VALUTATERMINKONTRAKTER	BELØP (1 000)	FORFALL	VALUTAKURS	VIRKELIG VERDI 31.12.08
Terminer for sikring av forventet fremtidig salg¹)	EUR 23 436	2009	8,12-9,80	-28 391
Terminer for sikring av forventet fremtidig salg¹)	EUR 7 373	2010	8,36-9,77	-7 076
Terminer for sikring av forventet fremtidig salg¹)	EUR 294	2011	9,77	-6
Sum				-35 472

¹) Gjelder terminkontrakter som er vurdert som ineffektive etter IAS 39.

Negativ verdi på terminkontraktene er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

(V) FASTSETTELSE AV VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av valuta terminkontrakter er beregnet ved å sammenholde avtalt terminkurs og på balansedagen estimert tilsvarende terminkurs på samme forfall, multiplisert med terminfestet volum. Virkelig verdi av opsjoner er fastsatt ved bruk av opsjonspris på balansedagen. Virkelig verdi av rente/valutaswapper er fastsatt ved å sammenligne med observerbare markedsdata (prising av finansielle instrumenter i finansmarkedene). For alle ovennevnte derivater er virkelig verdi bekreftet av den finansinstitusjon som selskapet har inngått avtalene med.

Følgende av selskapets finansielle instrumenter er ikke verdsatt til virkelig verdi: Kontanter og kontantekvivalenter, kundefordringer, andre kortsiktige fordringer og kassakreditt. Disse postene er i balansen per 31.12.09 ført opp til pålydende verdi uten at man har tatt hensyn til diskonteringsfaktor som følger av at inn- og utbetalinger skal skje frem i tid. Langsiktig gjeld er verdsatt til amortisert kost.

Pålydende beløp anses å reflektere virkelig verdi for fordringer og gjeld med varighet på mindre enn ett år.

Virkelig verdi på langsiktig gjeld er basert på fremtidige rente og avdragsbetalinger.

For finansielle eiendeler og gjeld regnskapsført til virkelig verdi, er virkelig verdi beregnet som nåverdi av estimerte kontantstrømmer diskontert med den rente som gjelder for tilsvarende gjeld og eiendeler på balansedagen. Dette gjelder:

Lån til ansatte (se note 28)
Gjeld som følge av finansielle leieavtaler (se note 23)

FØRING AV INNTEKTER OG KOSTNADER MOT TOTALRESULTATET OG OVERFØRT TIL FOND FOR VERDIENDRINGER:

Virkelig verdi av kontantstrømsikring 01.01.09	-11 981
Endring	4 986
Periodens resultatføring	-75
Virkelig verdi av kontantstrømsikring 31.12.09	-7 070

> FORTSETTELSE

NOTE 24 FINANSIELLE INSTRUMENTER

	2009		2008
	BOKFØRT VERDI	VIRKELIG VERDI	BOKFØRT VERDI	VIRKELIG VERDI
FINANSIELLE EIENDELER
Pensjonsmidler	334	334	0	0
Investeringer i tilknyttede selskaper	6 097	6 097	58 087	58 087
Andre langsiktige eiendeler	529	529	649	649
Kundefordringer	160 923	160 923	156 305	156 305
Valutaterminkontrakter	15 316	15 316	0	0
Andre kortsiktige omløpsmidler	10 048	10 048	12 878	12 878
Bankinnskudd, kontanter, og kontantekvivalenter	46 563	46 563	9 938	9 938
FINANSIELL GJELD
Obligasjonslån	298 694	282 000	297 732	270 150
Finansiell leasing	11 203	11 203	14 092	14 092
Rente/valutaswapper*)	9 031	9 031	24 783	24 783
Pensjonsforpliktelser	5 319	5 319	8 493	8 493
Kortsiktig lån	31 905	31 905	60 184	60 184
Valutaterminkontrakter	0	0	35 472	35 472
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	97 985	97 985	130 539	130 539

*) Disse kontraktene regnskapføres som kontantstrømsikring og anses som effektiv sikring av aktiva i tilsvarende valuta. Rentesikring sammenfaller i løpetid og beløp med obligasjonslån.

FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI MED VERDIENDRING OVER RESULTATREGNSKAPET

	2009	2008
Basert på priser i et aktivt marked	0	0
Observerbare markedsdata	16 104	-43 615
Annet enn observerbare markedsdata	0	0
Sum finansielle instrumenter til virkelig verdi	16 104	-43 615

FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI MED VERDIENDRING OVER ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER I TOTALRESULTATET

	2009	2008
Basert på priser i et aktivt marked	0	0
Observerbare markedsdata	-9 820	-16 640
Annet enn observerbare markedsdata	0	0
Sum finansielle instrumenter til virkelig verdi	-9 820	-16 640

ØVRIGE OPPLYSNINGER VEDRØRENDE FINANSIELLE INSTRUMENTER

Ingen finansielle eiendeler har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt.

(VI) KAPITALSTRUKTUR OG EGENKAPITAL

Hovedformålet for konsernets forvaltning av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kredittrating og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives.

Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer.

Konsernet forvalter sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt.

Forvaltning av kapitalstrukturen gjøres i hovedsak gjennom å emittere nye aksjer. Ingen endringer av retningslinjer på dette området har funnet sted gjennom 2008 og 2009.

Målsetting for egenkapitalandel i Hexagon Composites er minimum 35%.

NOTE 25 OPSJONER TIL ANSATTE

OPSJONSPROGRAM

Selskapet har et opsjonsprogram som omfatter ansatte i utvalgte ledende stillinger i mor- og datterselskap. Per 31.12.09 er 20 ansatte i konsernet med i opsjonsprogrammet. De ansatte må arbeide i konsernet for å få rett til å utøve opsjonene på innløsningsstidspunktet. Alle opsjonene har negativ egenverdi på tildelingstidspunktet. Opsjonene gjøres opp i aksjer på utøvelsestidspunktet. Opsjonene er vanlige europeiske kjøpsopsjoner med fastsatt innløsningsdato.

Virkelig verdi av opsjonene beregnes på tildelingstidspunktet, basert på Black-Scholes modellen, og kostnadsføres over opptjeningsperioden på 3 år. Det er kostnadsført henholdsvis TNOK 1 245 i 2009, TNOK 1 380 i 2008 og TNOK 1 236 i 2007 knyttet til opsjonsprogrammet. Virkelig verdi på alle opsjoner tildelt i 2009 er TNOK 950 (1 131).

OVERSIKT OVER ANTALL UTESTÅENDE OPSJONER

(ANTALL I 1 000)	2009	2008
Utestående opsjoner 01.01	2 530	2 270
Tildelte opsjoner	820	1 060
Utøvde opsjoner	0	-425
Utgåtte opsjoner	-1 010	-375
Utestående opsjoner 31.12	2 340	2 530
Hvorav fullt opptjent	0	0

Virkelig verdi av opsjonene på utøvelsestidspunktet i 2009 var negativ og ingen opsjoner ble utøvd. Innløsningskurs for opsjoner som kunne innløses var NOK 7,91 for opsjoner tildelt 2006, NOK 10,14 for opsjoner tildelt 2007 og NOK 5,49 for opsjoner tildelt 2008.

UTESTÅENDE OPSJONER HAR FØLGENDE BETINGELSER

	UTLØPSDATO	UTØVELSESKURS	ANTALL (1 000)
OPSJONSPROGRAM 1	2010	10,99	670
OPSJONSPROGRAM 2	2010	5,99	120
	2011	6,49	730
OPSJONSPROGRAM 3	2010	4,68	30
	2011	5,10	30
	2012	5,53	760
			2 340

Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs på opsjoner er NOK 7,40.

Opsjonsprogram 1 gjelder opsjoner tildelt 30. august 2007, opsjonsprogram 2 gjelder opsjoner tildelt 14. august 2008 og opsjonsprogram 3 gjelder opsjoner tildelt 25. august 2009.

PROGRAM 1		OPSJON 3
Aksjepris på tildelingstidspunktet		8,45
Aksjepris på innløsningspunktet		10,99
Volatilitet		40,0 %
Risikofri rente		4,73%
Forventet utbytte 2009-2010		0
Tid til forfall (år)		1
PROGRAM 2	OPSJON 2	OPSJON 3
---	---	---
Aksjepris på tildelingstidspunktet	4,99	4,99
Aksjepris på innløsningspunktet	5,99	6,49
Volatilitet	40,0 %	40,0 %
Risikofri rente	5,48%	5,03%
Forventet utbytte 2009-2011	0	0
Tid til forfall (år)	1	2
PROGRAM 3	OPSJON 1	OPSJON 2
---	---	---
Aksjepris på tildelingstidspunktet	4,25	4,25
Aksjepris på innløsningspunktet	4,68	5,10
Volatilitet	55,0 %	52,5 %
Risikofri rente	2,05%	2,29%
Forventet utbytte 2009-2012	0	0
Tid til forfall (år)	1	2

> FORTSETTELSE

25 OPSJONER TIL ANSATTE

Forventet volatilitet er satt lik historisk volatilitet for underliggende aksje og skjønnsmessige vurderinger for fremtidig utvikling. Det er forutsatt at 100% av de ansatte vil utøve opsjonene på innløsningsdagen. Opsjonenes forventede løpetid er 3 år. Vektet gjennomsnittlig tid til utløp er 1,75 år.

BEHOLDING AV AKSJER OG OPSJONER FOR LEDENDE ANSATTE
PR. 31.12.2009

	OPSJONER	AKSJER
Erik Espeset, konsernsjef	300 000	454 544
Tor Olsen Husø, økonomidirektør	150 000	218 365
Tore Fjell, konserndirektør	150 000	741 044

NOTE 26 INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAP

HEXAGON COMPOSITES ASA HAR FØLGENDE INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

ENHET	EIER-ANDEL	ANSK.-KOST	BALANSEFØRT VERDI 31.12.2008	ANDELRESULTATETTER SKATT 2009	NED-SKRIVNING EIERANDEL 2009	POSTEROVER TOT.RES. OG EK	AVREGN. FRA TOT.RES. OG EK	MOTTATT SALGS-BELØP	BALANSE-FØRT VERDI 31.12.2009
Comrod Communication ASA¹), Komposittantenner, Norge	0,0 %	56 692	50 857	3 531	-5 424	-2 333	-86	-46 545	0
Carbontech Holding AS¹), Teknologiutvikling, Norge	29,8 %	8 600	7 230	-1 133	0	0	0	0	6 097
Totalt		65 292	58 087	2 398	-5 424	-2 333	-86	-46 545	6 097

¹) Aksjene i Comrod Communication ASA ble solgt 28. oktober 2009. Før dette hadde Hexagon Composites ASA en eierandel på 25% i selskapet. Andel resultat er tatt inn frem til salgsdato. Alle tidligere føringer mot andre inntekter og kostnader i totalresultat og mot egenkapital er reversert og ført mot resultatet på realisasjonstidspunktet. Tap ved realisasjon er gjenspeilet i nedskrivning pr. 3. kvartal på TNOK 5 424 og inngår i andel resultat fra tilknyttede selskap.

SAMMENFATTET FINANSIELL INFORMASJON 31.12.2009 OM DE ENKELTE TILKNYTTEDE SELSKAPENE, BASERT PÅ 100% TALL

ENHET	EIENDELER	GJELD	EK	DRIFTSINNTEKTER	RESULTAT ETTER SKATT
Carbontech Holding AS	13 925	4 620	9 305	65	-2 941

NOTE 27 INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Investering i felleskontrollert virksomhet er innregnet ved bruk av bruttometoden (forholdsmessig konsolidering), basert på eierandelen.

Hexagon Composites ASA har følgende investering i felleskontrollert virksomhet. Virksomheten er organisert som selskap med begrenset ansvar, og selskapet har egen ledelse som står for den daglige driften. Imidlertid er styresammensetningen og retningslinjene for driften av selskapet basert på aksjonæravtale. Aksjonæravtalen innebærer at deltakerne i selskapet har felles kontroll med virksomheten.

FKV	LAND	VIRKSOMHET	EIERANDEL
PPG-Devold, LLC	USA	Komposittarmeringer	50%

Hexagon Composites ASA sin andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader relatert til investeringen i felleskontrollert virksomhet som er inkludert i konsernregnskapet er som følger:

	2009	2008
EIENDELER
Omløpsmidler	9 954	14 985
Anleggsmidler	16 864	16 898
GJELD
Kortsiktig gjeld	5 964	9 794
Langsiktig gjeld	4 291	2 410
Netto eiendeler	16 564	19 679
Driftsinntekter	25 670	33 300
Driftskostnader	24 824	31 414
Netto finansposter	-311	-227
Resultat før skatt	535	1 659
Skatt	-187	-580
Resultat etter skatt fra felleskontrollert virksomhet	348	1 079

Konsernet har plikt til å innbetale ytterligere egenkapital på MUSD 0,5, dersom egenkapitalen når et avtalt minimum. Utover dette er det ingen betingede forpliktelser eller avgitt tilsagn relatert til den felleskontrollerte virksomheten PPG-Devold, LLC.

NOTE 28 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Konsernets nærstående parter består av hovedaksjonærer, medlemmer av styret og ledelsen.

Hexagon-konsernet har inngått flere avtaler med selskaper i Flakk Gruppen. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. Med Flakk Gruppen menes selskaper kontrollert av Flakk Holding AS. Styreleder Knut Flakk har eierinteresser og lederverv i dette konsernet.

DE VESENTLIGE AVTALENE ER SOM FØLGER:

a) Kjøp av administrative tjenester fra Flakk International AS og Flakk Invest AS TNOK 3 175 (3 000) for 2009.
Denne avtale omfatter leie av økonomidirektør, konsernregnskapssjef, innkjøpssjef, regnskapstjenester, sekretærtjenester, lokaler og datatjenester.

b) Leie av eiendom fra O. A. Devolds Sønner AS og UAB Scandpark i Litauen. Totale leiebetalinger utgjorde TNOK 8 537 (8 235) i 2009.

Avtalen gjelder leie av produksjon- og administrasjonsbygg for Devold AMT AS i Langevåg og UAB AMT Baltija i Litauen.

BALANSEN INKLUDERER FØLGENDE BELØP SOM FØLGE AV TRANSAKSJONER MED SELSKAPER I FLAKK GRUPPEN:

	2009	2008
Leverandørgjeld	1 174	1 004

GODTGJØRELSE TIL STYRE OG LEDELSE

	STYRE-HONORAR	LØNN	UTBETALT BONUS	NATURAL-YTELSER	VERDI AV UTØVDE OPSJONER	BETALT PENSJONS PREMIE	SAMLET GODTGJØRELSE 2009	SAMLET GODTGJØRELSE 2008	SAMLET GODTGJØRELSE 2007
LEDENDE ANSATTE
Erik Espeset, konsernsjef		1 353	520	111	0	120	2 104	1 725	2 227
Tore J. Fjell, konserndir.		1 211	0	55	0	57	1 323	1 268	1 236
STYRET
Knut Flakk, styreleder	120						120	120	100
Kristin Krohn Devold, nestleder	100						100	80	56
Sverre Narvesen	80						80	80	75
Annelin Henriksen	0						0	0	0
Rune Selmar	0						0	0	0
Tidligere styremedlemmer	160						160	160	225
Samlet godtgjørelse	460	2 563	520	166	0	177	3 886	3 433	3 919

Økonomidirektør Tor Olsen Husø er leid inn fra Flakk International AS og mottar sin lønn der.

Konsernsjef og styreleder har ingen avtale om sluttvederlag. Konsernsjef har en avtale om bonus etter nærmere angitte målekriterier. Kostnadsført bonus i 2009 er TNOK 520 mot TNOK 200 i 2008. Konsernsjef har i arbeidsavtalen oppsigelsestid på fire måneder.

Konsernledelsen i selskapet deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som er beskrevet i pensjonsnoten.

Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styret eller medlemmer av andre valgte selskapsorganer eller noen av deres nærstående.

Konsernledelsen og 15 andre personer i selskapet har mottatt opsjoner på selskapets aksjer i løpet av året. Opsjonsordningen er nærmere omtalt i note 25.

KONSERNLEDELSEN HAR FØLGENDE BEHOLDNING AV OPSJONER:

	BEHOLDNING OPSJONER IB	TILDELTE OPSJONER	UTØVDE/ UTGÅTTE OPSJONER	BEHOLDNING OPSJONER UB	GJ.SNITTLIG UTØVELSES- PRIS-B	GJ.SNITTLIG LØPETID
LEDENDE ANSATTE
Erik Espeset, konsernsjef	300 000	100 000	100 000	300 000	7,67	1,25
Tore J. Fjell, konserndir.	150 000	50 000	50 000	150 000	7,67	1,25
Tor Olsen Husø, øk.dir.	150 000	50 000	50 000	150 000	7,67	1,25
Sum	600 000	200 000	200 000	600 000

A - gjennomsnittlig utøvelsespris for opsjoner utøvd i regnskapsåret (ingen opsjoner utøvd 2009).
B - gjennomsnittlig utøvelsespris for beholdning av opsjoner ved utgangen av regnskapsåret.

>FORTSETTELSE

NOTE 28 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

AKSJER EID AV STYREMEDLEMMER ELLER NÆRSTÅENDE

	2009	2008
Knut Flakk (styreleder)	53 217 236	53 217 236
Rune Selmar (styremedlem)	15 268 000	14 580 000
Gunnar S. Bøckmann (varamedlem)	11 747 531	11 747 531
Line Flakk	81 802	81 802
Maria Flakk	10 000	10 000

1 Av aksjer eiet av Knut Flakk er 1 931 248 eiet privat og 51 285 988 er eiet gjennom Flakk Holding AS.
2 Aksjer eid av Rasmussengruppen AS hvor Rune Selmar er ledende ansatt.
3 Av aksjer eiet av Gunnar S. Bøckmann er 200 000 eiet privat og 11 547 531 eiet gjennom Bøckmann Holding AS.
4 Line Flakk er gift med Knut Flakk. Maria Flakk er datter av Knut Flakk.

Det er gitt billån til tre ansatte i ledende stillinger i konsernet. Restsaldo er TNOK 548. Lånene er med et unntak gitt til markedsmessige betingelser.

KOSTNADSFØRTE HONORARER TIL REVISOR UTGJØR TNOK 2 419 (2 511) I 2009 OG ER FORDELT PÅ FØLGENDE TJENESTER (EKS.MVA)

	2009	2008	2007
Lovpålagt revisjon	1 691	1 498	1 006
Andre attestasjonstjenester	83	103	165
Skatterådgiving	255	293	52
Andre tjenester utenfor revisjon	390	617	726

Styret skal etter allmennaksjeloven §6-16a utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. Det vises til særskilt ledelseserklæring i årsrapporten.

NOTE 29 KJØPSFORPLIKTELSER

KONSERNET HAR FØLGENDE FORPLIKTELSER SOM FØLGE AV KONTRAKTER VEDRØRENDE INVESTERINGER I PRODUKSJONSANLEGG/MASKINER

	2009	2008
2009	0	15 903
2010	16 421	0
Deretter	0	0
Sum	16 421	15 903

Alle kontrakter gjelder investeringer i produksjonsanlegg/maskiner.

NOTE 30 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det er ikke oppstått hendelser etter balansedagen av vesentlig karakter.

NOTE 31 OVERSIKT OVER DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTEDE SELSKAPER

FØLGENDE DATTERSELSKAPER ER INKLUDERT I DET KONSOLIDERTE REGNSKAPET

SELSKAP	HJEMLAND	FORRETNINGSKONTOR	HOVEDVIRKSOMHET	EIERANDEL	STEMMEANDEL
DATTERSELSKAPER
Devold AMT AS	Norge	Langevåg	Komposittarmeringer	100%	100%
Ragasco AS	Norge	Raufoss	Komposittbeholdere	100%	100%
Raufoss Fuel Systems AS	Norge	Raufoss	Høytrykksbeholder/system	100%	100%
Lincoln Composites Inc.	USA	Lincoln, NE	Høytrykksbeholder/system	100%	100%
Hexagon Technology AS	Norge	Ålesund	Høytrykksbeholder/system	100%	100%
TILKNYTTET SELSKAP
Comrod Communication ASA¹)	Norge	Tau	Komposittantenner	0,0 %	0,0 %
Carbontech Holding AS	Norge	Bergen	Teknologiutvikling	29,8 %	29,8 %

¹) Aksjene i Comrod Communication ASA ble solgt 28.oktober 2009. Før dette hadde Hexagon en eierandel på 25% i selskapet. Se note 26.

NOTE 32 VALUTAKURSER

| | VALUTAKURS
01-01-09 | GJENNOMSNITTLIG
VALUTAKURS 2009 | VALUTAKURS
31-12-09 |
| --- | --- | --- | --- |
| USD | 6,9989 | 6,2482 | 5,7767 |
| EUR | 9,8650 | 8,6905 | 8,3150 |
| GBP | 10,1210 | 9,8052 | 9,3170 |
| CHF | 663,75 | 578,13 | 559,69 |
| LTL | 2,8571 | 2,5169 | 2,4082 |
| SEK | 90,42 | 82,23 | 80,99 |

RESULTATREGNSKAP MORSELSKAP

Resultatregnskap Hexagon Composites ASA

(NOK 1 000)	NOTE	2009	2008
Salgsinntekter		4 359	3 662
Sum driftsinntekter		4 359	3 662
Lønn og sosiale kostnader	8,10,13	5 884	4 093
Avskrivning	2	23	0
Andre driftskostnader	10	8 169	7 121
Driftsresultat		-9 718	-7 552
Inntekt på investering i datterselskap		43 193	1 290
Finansinntekter	11,12	32 679	46 442
Finanskostnader	11,12	45 864	40 515
Ordinært resultat før skattekostnad		20 291	-334
Skattekostnad på ordinært resultat	9	4 795	1 004
Ordinært resultat		15 496	-1 338
Årsresultat		15 496	-1 338
Avsatt til utbytte	1	30 658	0
Overført annen egenkapital	1	-15 162	-1 338
Sum disponert		15 496	-1 338

BALANSE MORSELSKAP
Balance Hexagon Composites ASA

(NOK 1 000)	NOTE	2009	2008
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
IMMATERIELLE EIENDELER
Utsatt skattefordel	9	913	5 217
Sum immaterielle eiendeler		913	5 217
VARIGE DRIFTSMIDLER
Tomter, bygninger og annen fast eiendom	2	4 453	1 391
Driftslosøre, inventar, verktøy o.l.	2	224	230
Sum varige driftsmidler		4 677	1 620
FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
Investeringer i datterselskap	3	152 605	145 532
Lån til foretak i samme konsern	4, 5	303 433	320 382
Investeringer i tilknyttet selskap	3	6 097	59 457
Investeringer i aksjer og andeler		201	201
Overfinansiering av pensjonsforpliktelser	8	334	0
Sum finansielle anleggsmidler		462 670	525 572
Sum anleggsmidler		468 259	532 410
OMLØPSMIDLER
FORDRINGER
Andre fordringer	5	43 728	24 710
Sum fordringer		43 728	24 710
Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter	6	36 642	1 616
Sum omløpsmidler		80 370	26 326
Sum eiendeler		548 629	558 736

(NOK 1 000)	NOTE	2009	2008
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
INNSKUTT EGENKAPITAL
Aksjekapital	1, 7	13 329	13 329
Egne aksjer	1	-73	-73
Overkursfond	1	157 955	157 955
Innskutt annen egenkapital	1	1 842	1 459
Sum innskutt egenkapital		173 054	172 671
OPPTJENT EGENKAPITAL
Annen egenkapital	1	8 099	22 822
Sum opptjent egenkapital		8 099	22 822
Sum egenkapital		181 153	195 493
GJELD
Pensjonsforpliktelser	8	0	173
Sum avsetninger for forpliktelser		0	173
ANNEN LANGSIKTIG GJELD
Obligasjonslån	4, 12	297 906	305 771
Sum annen langsiktig gjeld		297 906	305 771
KORTSIKTIG GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner	4, 12	0	50 009
Leverandørgjeld	5	1 079	756
Betalbar skatt	9	661	0
Skyldige offentlige avgifter		607	281
Avsatt utbytte	1	30 568	0
Annen kortsiktig gjeld	5	36 564	6 254
Sum kortsiktig gjeld		69 570	57 300
Sum gjeld		367 476	363 243
Sum egenkapital og gjeld		548 629	558 736

Ålesund, 18.03.2010
Styret for Hexagon Composites ASA

KONTANTSTRØMANALYSE MORSELSKAP

(NOK 1 000)	2009	2008
KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER
Resultat før skatt	20 291	-334
Avskrivninger	23	0
Tap ved realisasjon/nedskrivning aksjer	6 815	5 835
Inntektsført konsernbidrag og utbytte	-43 193	-1 290
Endring i leverandørgjeld	324	138
Endring i avsetning pensjon	103	-153
Endring i andre tidsavgrensningsposter	-6 843	1 205
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-22 479	5 401
KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	0	450
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	-3 080	-1 490
Innbetalinger ved salg av aksjer	46 545	0
Netto endring utlån til/fra datterselskap	64 049	-9 975
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	107 513	-11 015
KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER
Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld	0	33 516
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld	0	-44 516
Netto endring i kassekreditt	-50 009	16 219
Innbetalinger av egenkapital	0	1 734
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-50 009	6 953
Netto endring i betalingsmidler	35 026	1 339
Beholdning av betalingsmidler ved periodens begynnelse	1 616	277
Beholdning av betalingsmidler ved periodens slutt	36 642	1 616
Ubenyttet disponibel konsernkreditt	85 000	34 991

NOTER MORSELSKAP

(NOK 1 000)

REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk i Norge.

KONSERNREGNSKAP

Det er utarbeidet eget konsernregnskap etter de internasjonale regnskapsreglene IFRS.

SALGSINNTEKTER

Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene.

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretslopet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Kostnader knyttet til opptak av obligasjonslån amortiseres over lånets løpetid etter effektiv rentemetode.

FORDRINGER

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

EIENDELER OG GJELD I UTENLANDSK VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta bokføres til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes til kursen ved regnskapsårets slutt. Agio/disagio knyttet til fordringer/gjeld klassifiseres som finansposter.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmiddelets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt med driftsmiddelet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.

FINANSIELLE INSTRUMENTER

Foruten de tradisjonelle finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld og rentebærende gjeld benytter selskapet valuta- og renteswapper for å begrense selskapets valuta- og renteeksponering. Effektene av disse instrumentene regnskapsføres løpende sammen med de objekter som de er ment å sikre. Renteinstrumentene måles ikke til virkelig verdi på balansetidspunktet. Valutainstrumentene måles til virkelig verdi, omregnet til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet.

AKSJER

I selskapsregnskapet benyttes kostmetoden for alle aksjer.

AKSJEBASERT AVLØNNING

PENSJONSKOSTNADER

NRS 6A, anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning, benyttes i selskapsregnskapet. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) nullstilles løpende ved føring mot egenkapitalen (netto etter skatt).

SKATT

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret.

Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort.

RENTEBÆRENDE LÅN OG LÅNEKOSTNADER

Lån innregnes med initielt mottatt beløp minus direkte tilknyttede transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder blir rentebærende lån og låneopptak verdsatt til amortisert kost ved bruk av den effektive rentemetode. Gevinst og tap føres i resultatregnskapet når gjeld fraregnes fra balansen samt via ordinær amortisering. Lånekostnader blir kostnadsført løpende.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømpopstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter og bankinnskudd.

BRUK AV ESTIMATER

Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutsetninger som påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen.

Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres løpende.

(NOK 1 000)

NOTE 1 EGENKAPITAL

	AKSJEKAPITAL	EGNE AKSJER	OVERKURSFOND	INNSKUTT ANNEN EGENKAPITAL	ANNEN EGENKAPITAL	SUM EGENKAPITAL
Egenkapital 01.01.2009	13 329	-73	157 955	1 459	22 822	195 493
Årets resultat					15 496	15 496
Avsatt utbytte					- 30 658	- 30 658
Aksjebasert avlønning				383		383
Årets endring estimatavvik pensjoner					439	439
Egenkapital pr 31.12.2009	13 329	-73	157 955	1 842	8 099	181 153

(NOK 1 000)

NOTE 2 VARIGE DRIFTSMIDLER

	TOMTER/BYGNINGER OG ANNEN EIENDOM	DRIFTSLØSØRE, INVENTAR OG LIGNENDE	SUM
Anskaffelseskost pr 01.01.2009	1 391	263	1 653
Tilgang kjøpte driftsmidler	3 062	18	3 080
Anskaffelseskost 31.12.2009	4 453	280	4 733
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2009	0	56	56
Balanseført verdi pr. 31.12.2009	4 453	224	4 677
Årets avskrivninger	0	23	23
Økonomisk levetid	20 år - evig	3 år - evig

(NOK 1 000)

NOTE 3 AKSJER I DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAP

DATTERSELSKAP	FORRETNINGSKONTOR	EIERANDEL	STEMMEANDEL	BOKFØRT VERDI
Devold AMT AS	Langevåg	100%	100%	31 639
Ragasco AS	Raufoss	100%	100%	73 588
Raufoss Fuel Systems AS	Raufoss	100%	100%	22 159
Hexagon Technology AS	Ålesund	100%	100%	6 200
Lincoln Composites Inc.	Nebraska, USA	100%	100%	19 020
				152 605

(NOK 1 000)

EGENKAPITAL OG RESULTAT I FØLGE SISTE ÅRSREGNSKAP (SELSKAPSREGNSKAP)

	DEVOLD AMT AS	RAGASCO AS	RAUFOSS FUEL SYSTEMS AS	HEXAGON TECHNOLOGY AS	LINCOLN COMPOSITES INC.
Anskaffelseskost	31 639	73 588	22 159	6 200	19 020
Egenkapital pr. 31.12.2009	17 133	78 667	36 111	13 057	34 876
Resultat 2009	-6 222	64 794	16 839	4 902	657
TILKNYTTEDE SELSKAP	FORRETNINGSKONTOR	EIERANDEL	STEMMEANDEL	REGNSKAPS-FØRT VERDI
---	---	---	---	---
Comrod Communication ASA	Tau	0,0 %	0,0 %	0
Carbontech Holding AS	Bergen	29,8 %	29,8 %	6 097
				6 097

*) Aksjene i Comrod Communication ASA ble solgt 28. oktober 2009 og medførte et tap på TNOK 4 313.

EGENKAPITAL OG RESULTAT IFØLGE SISTE ÅRSREGNSKAP	CARBONTECH HOLDING AS
Anskaffelseskost	8 600
Egenkapital pr 31.12.2009	9 305
Resultat 2009	-2 941

NOTE 4 FORDRINGER OG GJELD

(NOK 1 000)

FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN 1 ÅR	2009	2008
Lån til foretak i samme konsern	303 433	320 382
Sum	303 433	320 382
LANGSIKTIG GJELD MED FORFALL SENERE ENN 5 ÅR	2009	2008
Gjeld til kredittinstitusjoner	0	0
Sum	0	0
Gjeld sikret ved pant	0	50 009

OBLIGASJONSLÅN	VALUTABELØP	BOKFØRT VERDI	RENTE	LØPETID	FORFALL
Obligasjonslån	300 000	297 906	Nibor 3 mnd + 2,40%	5 år	27-06-11

Ved bruk av rente- og valutaswapper er deler av obligasjonslånet omgjort til valutalån og lån med fast rente.

FORDELINGEN PR. 31.12.2009	USD 4 023	28 153	8,13%
	EUR 2 523	24 885	6,47%
	NOK 200 000	200 000	7,92%

Kostnader knyttet til opptak av obligasjonslånet amortiseres over lånets løpetid etter effektiv rentemetode og inngår i bokført verdi av lånet. Saldo pr. 31.12.2009 er TNOK 1 305.

Enkelte låneavtaler innebærer bestemmelser som pålegger selskapet å holde nøkkeltall innenfor bestemte nivåer.

For obligasjonslånet og lån i bank er det krav om at konsernets egenkapital må være over 30% av sum rentebærende gjeld pluss egenkapital (anvendt kapital). Videre er det krav om at summen av sikret rentebærende gjeld med prioritet foran obligasjonslånet skal utgjøre maksimum 20% av anvendt kapital.

	31-12-09
Virkelig verdi av rente- og valutaswapper	-9 031
Netto virkelig verdi av ikke bokførte rente- og valutaswapper	-9 031

Urealisert tap på rentedel av rente- og valutaswap, TNOK 9 820 er ikke resultatført.

NOTE 5 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN

(NOK 1 000)

FORDRINGER	2009	2008
Lån til foretak i samme konsern	303 433	320 382
Andre kortsiktige fordringer	43 193	24 316
Sum	346 626	344 699
GJELD	2009	2008
Annen kortsiktig gjeld	35 447	5 600
Sum	35 447	5 600

NOTE 6 BANKINNSKUDD

( NOK 1 000 ) 2009
Bundne skattetrekskmidler utgjør 452

Konsernets likviditet er organisert i en konsernkontoordning. Dette innebærer at datterselskapenes kontantbeholdning formelt sett er fordringer på morselskapet, og alle konsernselskaper er solidarisk ansvarlige for de trekk konsernet har gjort.

7 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

(BELØP NOK)

AKSJEKAPITALEN BESTÅR AV:	ANTALL	PÅLYDENDE	BALANSEFØRT
A-aksjer	133 294 868	0,10	13 329 487

Selskapets aksjekapital består av en aksjeklasse.

OVERSIKT OVER DE STØRSTE AKSJONÆRENE PR 31.12.2009:	ANTALL AKSJER	ANDEL
Flakk Holding AS 1)	51 285 988	38,48%
Rasmussengruppen AS	15 268 000	11,45%
MP Pensjon	12 903 097	9,68%
Bøckmann Holding AS	11 547 531	8,66%
Skagen Vekst	3 100 000	2,33%
The Northern Trust Corporation (Klientkonto)	3 000 000	2,25%
Verdipapirfondet Holberg Norge	2 544 000	1,91%
Knut Flakk 1)	1 931 248	1,45%
Spilka International AS	1 787 607	1,34%
Verdipapirfondet DnB NOR SMB	1 550 000	1,16%
WarrenWicklund Norge	1 317 000	0,99%
Lars Ivar Flydal	1 273 325	0,96%
Strafo AS	1 160 000	0,87%
Verdipapirfondet Terra Norge	953 000	0,71%
Ivar Arvid Molvær	800 000	0,60%
Tore Johan Fjell	741 044	0,56%
Yamba AS	550 000	0,41%
Grete Flakk	524 000	0,39%
NBI HF Iceland (Klientkonto)	502 400	0,38%
Camaca AS	500 000	0,38%
Sum 20 største aksjonærer	113 238 240	84,95%
Resterende	20 056 628	15,05%
Sum	133 294 868	100,00%

1) Disse aksjepostene kontrolleres av styrets leder Knut Flakk

Totalt antall aksjonærer pr 31.12.2009 var 1 450, hvorav 52 var utenlandske.

NOTE 8 PENSJONER OG PENSJONSFORPLIKTELSER

(NOK 1 000)

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Morselskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt fire personer, tre aktive og en pensjonist. Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til NRS 6A for pensjonskostnader.

Selskapet vedtok i desember 2008 å opphøre ytelsesbasert pensjonsordning for ansatte som var under 52 år på overgangstidspunktet. Disse ansatte ble meldt inn i innskuddsbasert pensjonsordning med virkning fra 1. januar 2009. Ansatte som var over 52 år på overgangstidspunktet fortsatte i den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Regnskapsmessig effekt av opphør av den ytelsesbaserte pensjonsordningen for de under 52 år utgjorde TNOK 311 med virkning for regnskapsåret 2008.

Ytelsesordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom en forsikringsordning.

Den nye innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser på 5% for lønn i intervallet opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) og 8% for lønn i intervallet 6 til 12 G.

Årets innskudd er kostnadsført med TNOK 67 eksklusiv arbeidsgiveravgift.

ÅRETS PENSJONSKOSTNAD I YTELSESBASERT ORDNING ER BEREGNET SOM FØLGER	2009	2008
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	69	185
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser	58	96
Forventet avkastning på pensjonsmidlene	-78	-105
Administrasjonskostnader	42	35
Arbeidsgiveravgift	13	30
Kostnad (inntekt) ved overgang til ny pensjonsordning	0	-311
Sum	103	-70
PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSMIDLER	2009	2008
Nåverdi av påløpte sikrede forpliktelser	1 657	1 580
Virkelig verdi av pensjonsmidler	-1 949	-1 429
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse	-41	21
Netto balanseført pensjonsforpliktelse/-midler (-) 31.12	-334	173
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 01.01	173	129
Resultatført pensjonskostnad	103	-70
Premiebetalinger/utbetalte ytelser	0	-83
Estimatavvik ført direkte mot egenkapital	-610	196
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12	-334	173
Pensjonsforpliktelse	0	173
Pensjonsmidler	334	0
Akkumulerte estimatavvik ført direkte mot egenkapital (netto etter skatt)	23	462
ØKONOMISKE FORUTSETNINGER
Diskonteringsrente	4,40%	3,80%
Forventet lønnsregulering	4,25%	4,00%
Forventet pensjonsregulering	1,30%	1,50%
Regulering av folketrygdens grunnbeløp	4,00%	3,75%
Forventet avkastning på fondsmidler	5,60%	5,80%
Dødelighetstabell	K2005	K2005

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

NOTE 9 SKATT

(1 000 NOK)

ÅRETS SKATTEKOSTNAD FORDELER SEG PÅ:	2009	2008
Betalbar skatt	661	0
Endring i utsatt skatt	4 134	1 004
Sum skattekostnad	4 795	1 004

BEREGNING AV ÅRETS SKATTEGRUNNLAG:

Resultat før skattekostnad	20 291	-334
Permanente forskjeller *)	-3 166	3 920
Endring i midlertidige forskjeller	3 322	47
Anvendelse av underskudd til fremføring	-18 086	-3 634
Årets skattegrunnlag	2 362	0

OVERSIKT OVER MIDLERTIDIGE FORSKJELLER:

Fordringer	-3 425	0
Anleggsmidler	2	0
Avsetning etter god regnskapsskikk	-170	-374
Pensjoner	334	-173
Underskudd til fremføring	0	-18 086
Sum	-3 260	-18 632
28% utsatt skatt	-913	-5 217
---	---	---

FORKLARING TIL HVORFOR ÅRETS SKATTEKOSTNAD IKKE UTGJØR 28% AV RESULTAT FØR SKATT:

28% skatt av resultat før skatt	5 681	-94
Permanente forskjeller (28%)	-886	1 098
Beregnet skattekostnad	4 795	1 004
Effektiv skattesats **)	23,6 %	-300,6 %
---	---	---

) Inkluderer ikke-fradragsberettige kostnader, som for eksempel representasjon.
*) Skattekostnad i forhold til resultat før skatt.

NOTE 10 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM.

(1 000 NOK)

LØNNSKOSTNADER	2009	2008
Lønninger og honorarer	3 871	3 295
Arbeidsgiveravgift (inkl. aga på opsjoner)	739	323
Pensjonskostnader	170	-70
Innleid arbeidskaft	235	0
Andre ytelser	869	545
Sum	5 884	4 093

Det har i løpet av regnskapsåret vært tre ansatte i selskapet.

LEDENDE ANSATTE	STYREHONORAR	LØNN	UTBETALT BONUS	NATURAL- YTELSER	BETALT PENSJONS- PREMIE	VERDI AV UTØVDE OPSJONER	SAMLET GODTGJØRELSE
Erik Espeset, konsernsjef		1 353	520	111	120	0	2 104
Tore J. Fjell, konserndirektør		901	0	53	57	0	1 012
STYRET
Knut Flakk, styreleder	120						120
Kristin Krohn Devold, nestleder	100						100
Sverre Narvesen	80						80
Annelin Henriksen	0						0
Rune Selmar	0						0
Tidligere styremedlemmer	160						160
Samlet godtgjørelse	460	2 254	520	165	177	0	3 575

> FORTSETTELSE

NOTE 10 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM.

Konsernsjef og styreleder har ingen avtale om sluttvederlag. Konsernsjef har en avtale om bonus etter nærmere angitte målekriterier. Kostnadsført bonus i 2009 er TNOK 520.

Konsernledelsen i selskapet deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som er beskrevet i pensjonsnoten.

Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styret eller medlemmer av andre valgte selskapsorganer.

Økonomidirektør er leid inn fra Flakk International AS og mottar sin lønn der.

Konsernledelsen og 15 andre personer i selskapet har mottatt opsjoner på selskapets aksjer i løpet av året. Opsjonsordningen er nærmere omtalt i note 13.

KONSERNLEDELSEN HAR FØLGENDE BEHOLDNING AV OPSJONER:

(BELØP NOK)	BEHOLDNING OPSJONER IB	TILDELTE OPSJONER	UTØVDE/ UTGÅTTE OPSJONER	BEHOLDNING OPSJONER UB	GJ.SNITTLIG UTØVELSES PRIS-B	GJ.SNITTLIG LØPETID
LEDENDE ANSATTE
Erik Espeset, konsernsjef	300 000	100 000	100 000	300 000	7,67	1,25
Tore J. Fjell, konserndirektør	150 000	50 000	50 000	150 000	7,67	1,25
Tor Olsen Husø, økonomidirektør	150 000	50 000	50 000	150 000	7,67	1,25
Sum	600 000	200 000	200 000	600 000

A - gjennomsnittlig utøvelsespris for opsjoner utøvd i regnskapsåret (ingen opsjoner utøvd i 2009).
B - gjennomsnittlig utøvelsespris for beholdning av opsjoner ved utgangen av regnskapsåret.

KOSTNADSFØRT HONORARER TIL REVISOR UTGJØR TNOK 685 OG ER FORDELT PÅ FØLGENDE TJENESTER (EKSKL. MVA)

Lovpålagt revisjon	530
Andre tjenester utenfor revisjon	155

NOTE 11 POSTER SOM ER SLÅTT SAMMEN I REGNSKAPET

(1 000 NOK)

FINANSINNTEKTER	2009	2008
Renteinntekt fra foretak i samme konsern	25 310	25 195
Annen renteinntekt	483	1 773
Mottatt aksjeutbytte	0	2 500
Annen finansinntekt (agio)	6 886	16 974
Sum finansinntekter	32 679	46 442
FINANSKOSTNADER	2009	2008
Rentekostnad	22 844	25 716
Periodisert provisjon obligasjonslån	962	725
Disagio	14 713	7 500
Nedskrivning aksjer	2 503	5 835
Tap ved realisasjon av aksjer	4 313	0
Annen finanskostnad	529	739
Sum finanskostnader	45 864	40 515

NOTE 12 FINANSIELL MARKEDSRISIKO

(1 000 NOK)

Da selskapet driver internasjonal virksomhet er det utsatt for valutarisiko og renterisiko. En benytter seg av derivater for å redusere disse risikoene i henhold til konsernets strategi for rente- og valutaeksponering.

RENTERISIKO

Renterisiko oppstår på kort og mellomlang sikt som et resultat av at deler av selskapets gjeld har flytende rente. Selskapet benytter renteswapper for å redusere risikoen.

VALUTARISIKO

Utvikling i valutakurser innebærer både direkte og indirekte en økonomisk risiko for selskapet. Selskapet benytter valutaswapper samt opplåning i valuta for å redusere risikoen.

NOTE 13 OPSJONER TIL ANSATTE

(1 000 NOK)

OPSJONSPROGRAM

Virkelig verdi av opsjonene beregnes på tildelingstidspunktet, basert på Black-Scholes modellen, og kostnadsføres over opptjeningsperioden på 3 år. I selskapsregnskapet er det kostnadsført henholdsvis TNOK 383 (424) knyttet til opsjonsprogrammet for de som er ansatt i morselskapet. Virkelig verdi på alle opsjoner tildelt i 2009 er TNOK 950 (1 131).

OVERSIKT OVER ANTALL UTESTÅENDE OPSJONER

(ANTALL i 1 000)	2009	2008
Utestående opsjoner 01.01	2 530	2 270
Tildelte opsjoner	820	1 060
Utøvde opsjoner	0	-425
Utgåtte opsjoner	-1 010	-375
Utestående opsjoner 31.12	2 340	2 530
Hvorav fullt opptjent	0	0

Innlosningskurs for opsjoner som kunne innløses i 2009 var NOK 7,91 for opsjoner tildelt 2006, NOK 10,14 for opsjoner tildelt 2007 og NOK 5,49 for opsjoner tildelt 2008. Virkelig verdi av opsjonene på utøvelsestidspunktet var negativ og ingen opsjoner ble utøvd.

UTESTÅENDE OPSJONER HAR FØLGENDE BETINGELSER

	UTLØPSDATO	UTØVELSESKURS	ANTALL (1 000)
OPSJONSPROGRAM 1	2010	10,99	670
OPSJONSPROGRAM 2	2010	5,99	120
	2011	6,49	730
OPSJONSPROGRAM 3	2010	4,68	30
	2011	5,10	30
	2012	5,53	760
			2 340

Vektet gjennomsnittskurs på opsjoner er NOK 7,40.

Opsjonsprogram 1 gjelder opsjoner tildelt 30. august 2007, opsjonsprogram 2 gjelder opsjoner tildelt 14. august 2008 og opsjonsprogram 3 gjelder opsjoner tildelt 25. august 2009.

> FORTSETTELSE

NOTE 13 OPSJONER TIL ANSATTE

PROGRAM 1		OPSJON 3
Aksjepris på tildelingstidspunktet		8,45
Aksjepris på innløsningspunktet		10,99
Volatilitet		40,0 %
Risikofri rente		4,73%
Forventet utbytte 2009-2010		0
Tid til forfall (år)		1
PROGRAM 2		OPSJON 2
---	---	---
Aksjepris på tildelingstidspunktet		4,99
Aksjepris på innløsningspunktet		5,99
Volatilitet		40,0 %
Risikofri rente		5,48%
Forventet utbytte 2009-2011		0
Tid til forfall (år)		1
PROGRAM 3	OPSJON 1	OPSJON 2
---	---	---
Aksjepris på tildelingstidspunktet	4,25	4,25
Aksjepris på innløsningspunktet	4,68	5,10
Volatilitet	55,0 %	52,5 %
Risikofri rente	2,05%	2,29%
Forventet utbytte 2009-2012	0	0
Tid til forfall (år)	1	2

NOTE 14 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det er ikke oppstått hendelser etter balansedagen av vesentlig karakter.

HEXAGON COMPOSITES

ERKLÆRING FRA STYRETS MEDLEMMER OG DAGLIG LEDER TIL ÅRSRAPPORT 2009 FOR HEXAGON COMPOSITES ASA

DENNE ERKLÆRING ER AVGITT I HENHOLD TIL VERDIPAPIRHANDELLOVEN § 5-5 (2) NR 3.

Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for Hexagon Composites ASA, konsern og morselskap, for kalenderåret 2009 og per 31. desember 2009 (årsrapporten 2009).

Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRS standarder og tilhørende fortolkningsuttalelser, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av regnskapsloven og som skal anvendes per 31. desember 2009. Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk per 31. desember 2009.

ETTER VÅR BESTE OVERBEVISNING:

er årsregnskapet 2009 for konsernet og morselskapet utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapssstandarder,
gir opplysningene i regnskapet et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2009,
gir årsberetningen for konsernet og morselskapet en rettvisende oversikt over:
utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og morselskapet,
de mest sentrale risikofaktorer som konsernet og morselskapet står overfor.

Ålesund, 18.03.2010

Styret for Hexagon Composites ASA

ERNST & YOUNG

Statsautoriserte revisorer

Ernst & Young AS

DaaeGården Langelandsvegen 1

NO-6010 Ålesund

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA

Tlf.: +47 70 11 82 82

Fax: +47 70 14 34 86

www.ey.no

Medlemmer av Den norske Revisorforening

Til generalforsamlingen i Hexagon Composites ASA

Revisjonsberetning for 2009

Vi har revidert årsregnskapet for Hexagon Composites ASA for regnskapsåret 2009, som viser et overskudd på kr 15 496 000 for morselskapet og et overskudd på kr 61 439 000 for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Konsernregnskapet består av resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, balanse, kontantstrømoppstilling, oppstilling over endringer i egenkapitalen og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av morselskapets regnskap. International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU er anvendt ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og administrerende direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

Vi mener at

selskapsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling 31. desember 2009 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge
konsernregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av konsernets økonomiske stilling 31. desember 2009 og av resultatet, kontantstrømmene og endringene i egenkapital i regnskapsåret i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU
ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge
opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Ålesund, 18. mars 2010

ERNST & YOUNG AS

Har-Andre Norvik

statsautorisert revisor

A member firm of Ernst & Young Global Limited

AI assistant

Hexagon Composites — Annual Report 2009

3619_rns_2010-03-18_dfa407f3-d794-4869-a16d-cbb56417b081.pdf

STYRETS ÅRSBERETNING 2009

STYRETS BERETNING FOR 2009

HEXAGON KONSERNET HAR OPPNÅDD FØLGENDE VIKTIGE STRATEGISKE MÅL SIDEN FØRRIGE ÅRSRAPPORTERING:

FORRETNINGSOMRÅDENE

KOMPOSITTBEHOLDERE - RAGASCO

OMSETNING OG MARKED

PRODUKSJON OG MARGINER

KOSTNADER OG RESULTAT

ANNET

HØYTRYKKSBEHOLDERE

- LINCOLN COMPOSITES/RAUFOSS FUEL SYSTEMS

OMSETNING OG MARKED

PRODUKSJON OG MARGINER

KOSTNADER OG RESULTAT

ANNET

KOMPOSITTARMERINGER - DEVOLD AMT

OMSETNING OG MARKED

PRODUKSJON OG MARGINER

KOSTNADER OG RESULTAT

ANNET

MORSELSKAP

KONSERN

DISKRIMINERING

MILJØRAPPORTERING

FORSKNING OG UTVIKLING

FREMTIDSUTSIKTER

FINANSIELL RISIKO

1) MARKEDSRISIKO

2) RENTERISIKO

3) KREDITTRISIKO

4) LIKVIDITETSRISIKO

5) RÅVARERISIKO

KURSUTVIKLING

FASTSETTELSE AV LØNN TIL LEDERE

HOVEDPRINSIPP FOR SELSKAPETS LEDERLØNNSPOLITIKK

LØNN OG ANDRE GODER

LØNNSPOLITIKKEN I FOREGÅENDE REGNSKAPSÅR (2009)

GENERALFORSAMLINGENS ROLLE

DISPONERING AV ÅRSRESULTATET I HEXAGON COMPOSITES ASA

ÅRETS OVERSKUDD 15,5 MNOK DISPONERES SOM FØLGER

SELSKAPETS FRIE EGENKAPITAL PR 31.12.2009 VAR

REGNSKAP 2009

REGNSKAP KONSERN

REGNSKAP MORSELSKAP

RESULTATREGNSKAP KONSERN

FINANSIELL STILLING KONSERN

KONTANTSTRØMANALYSE KONSERN

OPPSTILLING OVER ENDRINGER I EGENKAPITALEN

NOTER KONSERN

NOTE 1 GENERELT

NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

2.1 GRUNNLAGET FOR UTARBEIDETE AV ÅRSREGNSKAPET

2.2 FUNKSJONELL VALUTA OG PRESENTASJONSVALUTA

2.3 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

2.4 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

2.5 KUNDEFORDRINGER

2.6 VARELAGER

2.7 VARIGE DRIFTSMIDLER

2.8 LEASING

Finansielle leieavtaler

Operasjonelle leieavtaler

2.9 FINANSIELLE INSTRUMENTER

2.10 SIKRING

Kontantstrømsikring

2.11 IMMATERIELLE EIENDELER

Goodwill

Patenter og lisenser

Teknologiutvikling

Kunderelasjoner

2.12 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

2.13 AVSETNINGER

2.14 EGENKAPITAL

(i) Egne aksjer

(ii) Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner

(iii) Annen egenkapital

(a) Omregningsdifferanser

(b) Endring i estimatavvik pensjonsforpliktelser

Hexagon Composites Annual Report 2009