Goodtech

Annual Report • Apr 4, 2024

Årsrapport 2023

Forside

Innholdsfortegnelse

Konsernsjefen har ordet	Side 3
Nøkkeltall	Side 6
Redegjørelse for samfunnsansvar	Side 7
Styrets årsberetning	Side 13
Eierstyring og selskapsledelse	Side 22
Regnskap og noter Goodtech Konsern	Side 35
Resultat Goodtech Konsern	Side 35
Totalresultatet Goodtech Konsern	Side 36
Konsolidert balanse Goodtech Konsern	Side 37
Endring i egenkapital Goodtech konsern	Side 39
Kontantstrømopps�lling Goodtech konsern	Side 40
Noter Goodtech konsern	Side 41
Regnskap og noter Goodtech ASA	Side 99
Resultatregnskap Goodtech ASA	Side 99
Balanse Goodtech ASA	Side 100
Kontantstrømopps�lling Goodtech ASA	Side 102
Noter Goodtech ASA	Side 103
Erklæring fra styret og konsernsjef	Side 113
Revisors beretning – Deloite	Side 114
APM	Side 119

Konsernsjefen har ordet

Goodtech har lagt bak seg et vik�g år med fremgang på alle nøkkelparametere. Fremgangen kan �lskrives den utrolige innsatsen som konsernets dyk�ge medarbeidere har lagt ned, alle med et stort engasjement for å levere på konsernets bærende idé og for å gjøre nordisk industri konkurranseledende. Eter 2 år med strategisk re-posisjonering begynner vi nå å få vist hvilket potensial som ligger i Goodtech.

I 2023 kan vi se �lbake på en voldsom vekst i både inntekter og lønnsomhet, og merkevaren Goodtech begynner å bli tydeligere og mer kommuniserbar. Konsernets bærende idé er å skape vinnere gjennom innsikt og teknologidrevet transformasjon, og vi kan stolt se �lbake på at 2023 ble nok et år der sentrale industribedri�er - gjennom samarbeid med Goodtech, produserer mer effek�vt, lønnsomt, bærekra�ig og sikkert. Vår kompetanse og teknologi muliggjør at store industrikonsern flyter produksjonen �lbake �l Norden, fra det man �dligere anså som «lavkostland», og med dete øker Goodtech konkurranseevnen i Nordisk produksjonsindustri.

Goodtech sine løsninger bidrar ikke bare �l kostnadsbesparelser gjennom intelligent styring, automa�sering og robo�sering av manuelle prosesser, men også �l ressursop�malisering, svinnreduksjon, energiop�malisering og økt cybersikkerhet. Eterspørselen eter kompetansen Goodtech leverer - fra �dlig-fase �l prosjektgjennomføring og etermarked, er stor både fra eksisterende kunder, nye kunder, og fremvoksende markedssegmenter.

Goodtech leverer konkurransekra�

I over 100 år har Goodtech levert løsninger �l nordiske industriselskaper for op�malisering av deres produksjon, og vi opplever at konsernets lokale �lstedeværelse, kompetanse og erfaring innen operasjonell teknologi (OT) er et konkurransefortrinn. Mulighetene innen OT handler om å bruke data for å op�malisere og bygge markedsledende produksjon. Vi opplever er at industriselskapene o�e mangler denne typen kompetanse i egen

virksomhet, og at de derfor søker å knyte �l seg strategiske partnere som Goodtech for å drive frem bedre styring, sikker dataflyt og ikke minst innsikt i kon�nuerlig og granulert operasjonsdata.

Beslutningstakerne i industribedri�er har tradisjonelt basert sin styringsinformasjon på data fra IT-systemer som ERP - visualisert i excel, Tableau eller PowerBI, og har gjennom dete begrenset evne �l å sann�ds-analysere informasjon fra maskin- og produksjonsinfrastrukturen (OT-infrastrukturen). OT-infrastrukturen – som omhandler so�ware og systemer i sensorer, instrumenter, maskiner, linjer og roboter, har lenge blit anset som for komplisert og risikabelt �l at man tørr å rokke ved det. Nede�d er o�e dyrere enn økt oppe�d, og OTbransjen har i mindre grad evnet å argumentere kommersielt og strategisk for det motsate. Men det er jo her de store effek�viseringsgevinstene ligger!

Gjennom de siste årene har Goodtech tat en dominerende rolle i det nordiske markedet innen OT, hvor op�malisering og styring gir stor merverdi. Vi hjelper produksjonsbedri�ene i sin digitale transformasjon, og vi tar vår oppgave med å oppretholde konkurransekra�en i nordisk industri på alvor. Gjennom stadig mer effek�ve, elektrifiserte og automa�serte løsninger, �lgang på ny teknologi, og sikker digital styring, blir kundene våre vinnere i sine segmenter.

Som uavhengig systemintegrator tar vi de beste valgene for enhver u�ordring. Goodtech har god domenekunnskap og problemforståelse, og etablerer gjennom tet samarbeid med kunden, de beste utstyrsleverandørene, og velvalgte partnere på installasjon og montasje op�male løsninger.

Eter salg av 3 ulike virksomhetsområder de senere årene gikk konsernet inn i 2023 som et fokusert selskap med tydeligere retning, og brukte året på å styrke sin markedsposisjon i flere industrisegmenter. Goodtech har fra før en sterk markedsposisjon innen produksjonsop�malisering av faste næringsmidler, fôrproduksjon, farmasi, prosessindustri, mineraler, smelteverk og sammens�llingslinjer, men lyktes i 2023 også med å vinne flere sentrale transformasjonsprosjekter i nye segmenter som utvinning av sjeldne jordarter, ver�sindustrien, bateriproduksjon og offshore vind. I �llegg gjennomførte Goodtech oppkjøpet av Skala Flytende, som sikret markedslederskap innen flytende næringsmidler og styringssystemer for renhold og flyt i prosessindustri.

Samtlige av disse ini�a�vene kommer som resultat av målretet jobbing med konsernets strategi, som styres med milepæler innenfor organisk vekst, margin-ekspansjon, og oppkjøp.

1 | Organisk vekst

I takt med industriens behov for op�malisering, handler Goodtech sin strategi for organisk vekst om å mo�vere, incen�vere og beholde våre dyk�ge medarbeidere, sam�dig som vi �ltrekker oss nye dyk�ge ressurser på stadig nye lokasjoner.

Goodtech sin ambisjon er å fortsete å øke markedsandelene i konsernets hjemmemarkeder og i utvalgte nye ekspansjonsmarkeder innenfor industriproduksjon. Fra før er konsernet blant Nordens ledende aktører innenfor automasjon, industriell IT, robo�sering, digitalisering og elektrifisering, med sterk �lstedeværelse i prosjektmarkedet for digital transformasjon av både eksisterende og nye produksjonssystemer. Veksten i disse områdene drives av eterspørselen for grønnere produksjon, lavere kost per enhet, sikre arbeidsstasjoner og økt innsikt i egne data. Konsernet opplever sterk eterspørsel eter vår kompetanse eter hvert som �lgjengelig teknologi muliggjør konkurransedyk�g nordisk produksjon, men også som følge av at kundene ønsker kortere verdikjeder. Goodtech sin største u�ordring på dete området er �lgang på nok ingeniørkompetanse.

Konsernets strategi for organisk vekst handler også om å utvide konsernets geografiske �lstedeværelse, hvor Goodtech i 2023 har etablert nye kontorer i Tønsberg og på Klepp. Goodtech er �l stede på alle de store industri hubene i Norge og vil fortsete ekspandere sin �lstedeværelse i eksisterende og nye områder i 2024. Goodtech oppretet i 2022 en forretningsenhet for service og etermarked som skal styrke konsernets �lbud, kapasitet og samhandling, med mål om å bli enda bedre på å følge konsernets kunder gjennom deres livsløp.

Industrikunder eterspør i økende grad bistand i �dlig-fase planleggingen av nye industriprosjekter, der digital, bærekra�ig og robo�sert produksjon står sentralt i kundens investeringsbeslutninger. Goodtech har derfor økt sit fokus på strategisk rådgivende tjenester, som har materialisert seg i større transformasjonsprosjekter for blant andre Aker Solu�ons på Verdal, Nexans i Halden, REEtec i Porsgrunn og for COOP Norge.

Inntektene i konsernet vokste �l 833 MNOK i 2023, fra 515 MNOK i 2022 (+62%).

2 | Margin ekspansjon

Goodtech har lagt et godt grunnlag i arbeidet med å øke lønnsomheten i egen virksomhet, blant annet gjennom �lgang på kon�nuerlig og korrekt styringsinformasjon - og tydeligere målstyring i dri�en. Konsernet har gjennom 2023 videreutviklet sin dashboard-løsning for KPI-oppfølging, fåt på plass gode verktøy for kompetanse- og ressursstyring, samt etablert automa�serte kundehåndteringssystem.

Som et resultat av interne systemforbedringer og �lretelegging av gjennomgående samarbeid på tvers av fag og geografi, har konsernet gjennom 2023 økt faktureringsgraden og utnytelse av ingeniørstaben, og sam�dig økt andelen tjeneste�lbud som åpner for årlig gjentakende inntekter. Eksempler på dete er konsernets �lbud innenfor OT managed services, LT Line so�ware, lisenssalg og serviceavtaler.

Goodtech har også gjennom 2023 videreutviklet og kommersialisert løsninger innen MES, OT-cybersikkerhet, SCADA, WiZX, Unified Namespace, OT managed services og digital modenhetsanalyse. Sam�dig er det mye som skjer på teknologisiden som har økt mulighetsrommet for anvendelse av blant annet maskinlæring og AI både i intern forbedring og i kundeprosjekter.

Disse �ltakene har bidrat �l at konsernet økte EBIT �l 26,3 MNOK i 2023, fra 2,0 MNOK i 2022(+1 215%).

3 | Oppkjøp for å styrke markedsposisjonen

Goodtech har i 2023 primært fokusert på å ta ut effektene fra �ltak innen organisk vekst og margin-ekspansjon i egen virksomhet, men er også åpen for uorganisk vekst. Konsernet har opparbeidet seg en bred oversikt over relevante aktører i konkurrentuniverset i Norge og Sverige, og vil kunne innlede dialog dersom pris, strategiskog kulturell match, geografisk logikk, og tjeneste�lbud �lsier at det vil gi økt aksjonærverdi.

Eksempler på dete er oppkjøpet av Avan� Engineering i 2021, hvor konsernet �legnet seg markedsledende kompetanse på robot vision (maskinsyn og kamerabasert produksjonsstyring), sam�dig som man etablerte strategisk �lstedeværelse i Nord-Norge i Mo Industripark. I 2023 kjøpte Goodtech også Skala Flytende, som sikret konsernet markedslederskap innenfor produksjonsop�malisering og so�ware �l flytende produksjons- og prosessindustri, samt eterspurt ingeniør- og prosjektlederkompetanse og �lstedeværelse på Klepp i Rogaland.

Veien videre

2023 var et år der Goodtech sine aksjonærer fikk se betydelig vekst og lønnsomhetsforbedring, sam�dig som konsernet bidro �l at også kundenes lønnsomhet, fotavtrykk og konkurransekra� ble betydelig styrket. Goodtech har med sine nesten 330 dyk�ge medarbeidere løst store industrielle u�ordringer gjennom dete året. Det ligger fortsat betydelige muligheter i effek�v og lønnsom industriproduksjon i Norden, og i dete arbeidet er Goodtech en vik�g partner for industriselskapene. Konsernet starter 2024 med en sterk ordrebok, og har fortsat tydelige ambisjoner både innenfor organisk vekst, margin ekspansjon, og oppkjøp.

Nøkkeltall

Ordre- og resultattall MNOK*	2018	2019	2020	2021	2022	2023
Sum inntekter	443.6	449.5	512.8	455.8	514.5	833.0
Vekst i sum inntekter	-36 %	1 %	14 %	-11 %	13 %	62 %
EBITDA	18.7	23.4	25.9	11.8	22.4	51.2
EBITDA-margin (%)	4.2 %	5.2 %	5.1 %	2.6 %	4.4 %	6.1 %
EBIT	0.6	1.8	3.6	-8.8	1.98	26.3
EBIT-margin (%)	0.1 %	0.4 %	0.7 %	-1.9 %	0.4 %	3.2 %
Resultat før skatt (EBT)	-58.5	-0.8	1.2	-11.7	0.7	19.5
EBT-margin (%)	13.2 %	-0.2 %	0.2 %	-2.6 %	0.1 %	2.3 %
Resultat etter skatt for videreført virksomhet	-2.7	-1.7	-2.1	-10.3	-1.6	28.9
Årsresultat	-61.7	4.3	-0.1	-17.2	-1.5	8.1
Ordrereserve 31.12	161.0	211.0	232.0	216.0	270.0	292.0
Kontantstrøm	2018	2019	2020	2021	2022	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-4.2	17.6	12.7	2.0	30.5	80.9
Balanse	2018	2019	2020	2021	2022	2023
Totale eiendeler	451.7	444.8	505.0	517.1	547.2	580.3
Egenkapital	233.3	229.9	276.2	261.7	258.9	280.3
Egenkapitalandel	51.7 %	51.7 %	54.7 %	50.6 %	47.3 %	48.3 %
Egenkapitalrentabilitet	-1.0 %	-0.7 %	-0.8 %	-4.0 %	-0.6 %	2.9 %
Netto rentebærende gjeld / (-fordring)	-12.0	7.5	-19.0	12.7	9.1	-48.1
Netto gjeldsgrad %	-5.1 %	3.3 %	-6.9 %	4.8 %	3.5 %	-17.2 %
Likviditetsgrad	1.1	0.9	1.2	1.0	1.0	1.0
Aksjen	2018	2019	2020	2021	2022	2023
Aksjekurs 31.12	3.8	6.9	11.3	9.4	7.8	9.9
Resultat per aksje	2.8	0.2	-	-0.4	-0.1	0.3
Utbytte per aksje	-	-	-	-	-	-
Ansatte	2018	2019	2020	2021	2022	2023
Antall ansatte per 31.12	302.0	273.0	268.0	286.0	290.0	329.0
Antall årsverk	314.0	276.0	272.0	276.0	287.0	283.2
Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)	2018	2019	2020	2021	2022	2023
Sykefravær	2.8 %	2.5 %	2.6 %	3.8 %	3.5 %	4.0 %
H1	2.0	2.1	-	8.3	2.0	2.0
H2	4.0	2.1	-	10.6	4.0	4.0

* Historiske nøkkeltall fra og med 2020 inkluderer ikke-videreført virksomhet

Nøkkeltall	Definisjon
Vekst i sum inntekter	Sum inntekter inneværende periode / sum inntekter forrige periode -1
EBITDA	Driftsresultat før av- og nedskrivninger
EBITDA-margin	Driftsresultat før av- og nedskrivninger / sum inntekter
EBIT	Driftsresultat
EBIT-margin	Driftsresultat / sum inntekter
EBT-margin	Resultat før skatt
EBT-margin	Resultat før skatt / sum inntekter
Ordrebok	Representerer estimert verdi av gjenstående arbeid på inngåtte kontrakter
Ordreinngang	Endring i ordrebok tillagt sum inntekter i perioden
Egenkapitalandel	Egenkapital/totalkapital
Egenkapitalrentabilitet	Resultat etter skatt / gjennomsnittlig egenkapital
Resultat per aksje	Resultat etter skatt / gjennomsnittlig utestående aksjer
Netto gjeldsgrad	Netto rentebærende gjeld / egenkapital
Likviditetsgrad	Omløpsmidler / kortsiktig gjeld
H1	Antall fraværsskader pr. million utført timeverk, beregnet på 12 mnd løpende basis
H2	Antall fraværsskader og medisinsk behandling pr. million utført timeverk, beregnet på 12 mnd løpende basis

Redegjørelse for samfunnsansvar

Bærekra� og samfunnsansvar

Goodtech bidrar �l et mer bærekra�ig samfunn både ved å op�malisere for gjenbruk og bærekra�ige valg i egen virksomhet, og gjennom å �lby løsninger og tjenester som gjør kundene i stand �l å redusere sin miljøbelastning.

Gjennom 2023 har Goodtech fortsat med miljøbevisste valg i egen virksomhet som gjenbruk av IT-utstyr og hardware gjennom partneravtale med Revac, samt fokus på arbeidsreiser og korte leveranseavstander ved innkjøp. Goodtech har utarbeidet sin bærekra�sstrategi, der mål om å arbeide ak�vt med å redusere miljøbelastningen fra egen virksomhet, og sam�dig sikre at gjeldende lovkrav overholdes �l enhver �d står sentralt.

Den største påvirkningskra�en finnes i prosjektene Goodtech leverer. Goodtech transformerer og op�maliserer industri både i Norden og internasjonalt. Med Goodtech sine løsninger kan kunden oppnå svinnreduksjon på sine innsatsfaktorer, ressursop�malisering og gjenbruk der det er mulig. I �llegg leverer Goodtech energiop�malisering gjennom bruk av so�ware og styringssystemer, forbedret arbeidskapitalflyt, samt fotavtrykksreduksjon i verdikjeden - og gjør lokal produksjon i Norden konkurransedyk�g mot internasjonal produksjon. Goodtech bidrar gjennom dete arbeidet posi�vt �l å ivareta det ytre miljø, sikre arbeidsplasser gjennom automa�serte operasjoner, og sam�dig �lfører verdi �l samfunnet gjennom å forbedre verdikjedeflyt. Både personsikkerhet og cybersikkerhet er vik�ge suksesskriterier i Goodtech sine kundeleveranser samt i egen IT-infrastruktur.

I 2023 gjennomførte Goodtech en vurdering av konsernets ak�vitet og påvirkning på FN sine bærekra�smål. Analysen baserer seg på de over 500 ak�ve prosjektene i konsernet, og en kvalita�v vurdering av hvilke av FN sine bærekra�smål de ulike prosjektene påvirker. Formålet med vurderingen var å etablere et grunnlag for arbeidet med konsernets bærekra�strategi. Analysen er en top-down forenklet kvalita�v evaluering prosjekt for prosjekt, hvor et prosjekt kan ha påvirkning på flere bærekra�smål. Påvirkning er logget som en binær variabel, som videre er vektet for sum inntekter på prosjektet i 2023. Analysen er omtrentlig og indika�v i sin natur, og vil ha metodologiske svakheter slik at feil kan forekomme. Goodtech sin vurdering er at evalueringen likevel gir et godt bilde av konsernets områder med påvirkningskra�, og er også anset å gi leseren av denne rapporten et tydeligere bilde av konsernets virksomhet.

Oversikt over konsernets evaluering av prosjekter i 2023 sin påvirkning på FN sine bærekra�smål:

Goodtech s�ller seg bak og søker å påvirke samtlige av FN sine bærekra�smål, og slik det fremgår av figuren over har Goodtech sin prosjektportefølje bred påvirkning. Industri, Innovasjon og Infrastruktur (#9, 49%), Ansvarlig forbruk og produksjon (#12, 47%), Bærekra�ige byer og lokalsamfunn (#11, 17%), Livet i havet (#14, 12%) og Stoppe klimaendringene (#13, 11%) var de målene som Goodtech sin prosjektportefølje hadde størst påvirkning på i 2023.

I 2023 ble det gjennomført en intern undersøkelse, hvor konsernets ledere ga innspill på hvilke bærekra�smål konsernet ser særskilte muligheter for å påvirke og utbedre gjennom sin virksomhet. Resultatet fra evalueringen ble at Goodtech ser særskilt stort potensiale i å påvirke følgende 4 bærekra�smål gjennom sine leveranser:

Ren energi �l alle: Goodtech sine løsninger bidrar både �l energiop�malisering, kra��lgang, og overgang fra fossile brensler �l vann, eller annen fornybar energi. Eksempler på dete er Goodtech sit prosjekt for Wacker Chemicals på Holla, og Goodtech sit prosjekt for Kystnet – hvor Goodtech i begge �lfeller bidrar �l å elektrifisere �dligere fossildrevet produksjon.

Industri, innovasjon og infrastruktur: Goodtech sine prosjekter handler o�e om automa�sering, robo�sering, digitalisering og/eller elektrifisering av industri og infrastruktur gjennom innovasjon. Goodtech sit prosjekt for Aker Solu�ons på Verdal, Haldex i Sverige, Nexans i Halden, REEtec på Herøya og mange flere er prosjekter med effekt på mål #9.

Ansvarlig forbruk og produksjon: Goodtech sine løsninger bidrar i mange �lfeller �l at kunden reduserer svinn i sin produksjon, sam�dig som de får mer ut av innsatsfaktorene og gjerne også gjenbrukt utgangsfaktorer fra sin produksjon. Goodtech sine prosjekter mot fiskefôr- (Biomar, EWOS), bateri- (Freyr, Vianode) og meieribransjen (TINE) er alle eksempler på dete.

Stopp klimaendringene: Goodtech har flere pågående prosjekter som handler om å muliggjøre utslippsreduksjon, svinnreduksjon og/eller andre effekter for kunden i sin produksjon. Dete kan være gjennom måling og visualisering av energiforbruk, es�mert fotavtrykk og anvendelse av innsatsfaktorer. Eksempler på dete er pakkemaskinleveranser �l Toro, produksjonsop�malisering hos Norsk Kylling og COOP Norge.

Goodtech sin bærekra�sstrategi baserer seg på 5 hovedpilarer:

• 1. Bærekra�ige investeringer: Goodtech skal investere i det som gir avkastning �l videre re-investering i nordisk automa�sering og effek�visering, slik at nordisk næringsliv blir konkurranseledende på bærekra�. Eksempler på deter er konsernets satsning på Manufacturing Execu�on System (MES) som op�maliserer produksjonsprosesser, ressursforbruk og energistyring sammen med koordinering av alle deler av produksjonsprosessene. WiZX – som er Goodtech sin egenutviklede so�ware for datahen�ng og kon�nuerlig måling fra produksjon og industriell hardware, brukes �l å gi kundene økt innsikt i egne data i sann�d fra spesielt vanskelig �lgjengelige datakilder slik at flaskehalser og forbruksmønstre i produksjonen kan iden�fiseres og op�maliseres.
• 1. Bærekra�ige relasjoner: Vi skal behandle menneskene rundt oss som om forholdet skulle vare evig. Vi skal også jobbe for at kundens utstyr, prosesser og sikkerhet får op�mal leve�d og kan drives og vedlikeholdes på best mulig måte.
• 1. Bærekra�ig dri�: Vi skal velge lokalt og lavest mulig fotavtrykk i dri� og verdikjede der hvor det lar seg gjøre. Vi skal jobbe med fotavtrykk i egen dri� gjennom bevisstgjøring av våre medarbeidere.
• 1. Effekt på kundene våre: Vi skal hjelpe kunden med å forstå og agere på eget fotavtrykk, ressurssituasjon og kostnadsbase

• Effekt på verdikjeden: Vi skal jobbe mot karbonnøytralitet i egen verdikjede sammen med leverandørene våre, og være selek�ve der det lar seg gjøre

Mer detaljer om evalueringen av bærekra�smål i prosjekter, samt Goodtech sin bærekra�strategi publiseres i konsernets bærekra�srapport for 2023. Rapporten blir publisert i løpet av 2024 på konsernets netsider www.goodtech.no.

Kvalitetsledelse

Konsernet er ser�fisert i henhold �l ISO 9001:2015 for Kvalitetsledelse, og ISO 14001:2015 for Miljøstyring, og �lstreber å leve eter beste praksis og etablerte standarder for kvalitetsledelse samt å skape trygt og godt arbeidsmiljø. Standardene anvendes som støte og retningslinjer i oppretholdelsen av robuste ledelsessystemer i konsernet, og bidrar �l økt bevissthet rundt miljøpåvirkning og endringsevne. Konsernet søker kon�nuerlig å utbedre sine prosesser og ru�ner slik at de best imøtekommer retningslinjer og krav, med overordnet mål om at endringene skal bidra �l redusert belastning på miljøet, sam�dig som det legges �l rete for fortsat bærekra�ig vekst og økt lønnsomhet i konsernet.

Goodtech er godkjent som leverandør for både olje- og gassindustrien og kra�industrien gjennom kvalifiseringsordninger som Achilles JQS og U�li�es NCE, og det jobbes stadig med å kartlegge behovet for yterliggere ser�fisering, opplæring og eterlevelse.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i Goodtech

Goodtech har etablert HMS-policy og målsetninger som gjenspeiler verdiene som konsernet bygger på. Goodtech sine målsetninger og hvordan de eterleves inngår i bedri�ens ledelsessystem og er �lgjengelig for alle ansate.

I Goodtech jobbes det ak�vt med forebyggende ak�viteter i alle ledd. Konsernet har nullvisjon for skader og ulykker på arbeidsplassen, og arbeider forebyggende for at ulykker skal unngås gjennom målbevisst etablering av ru�ner, sikret eterlevelse og ikke minst kon�nuerlig forbedring i samsvar med fastsate krav og utviklingsmål. Konsernet arbeider strukturert for å forebygge personskader, arbeidsrelatert sykdom og alvorlige hendelser. Rapportering av Uønskede Hendelser (RUH), avvik og forbedringsini�a�ver er følges tet som del av konsernets HMS-KPI-er. H1-verdien - definert som fraværsskader per million u�ørte �meverk, beregnet på 12 måneders løpende basis, er også en av konsernets vik�gste sikkerhets-KPI-er og følges med høy bevissthet av alle lederledd i organisasjonen. Det er registrert 1 fraværsskade i 2023 og 1 skade med medisinsk behandling.

H1-verdien er på samme nivå (2,0) som i 2022. Antall RUH-er økte svakt fra 2022 �l 2023. Det arbeides ak�vt med å sikre læring av hendelser for å unngå gjentakelse.

Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen
	2023	2022	2021	2020
Rapporterte Uønskede Hendelser (RUH)	141	135	289	299
Rapporterte arbeidsuhell uten fravær (FAC + MTC)	7	8	1	0
Rapporterte fraværsskader (LTI)	1	1	4	0
Dødsulykker (FAT)	0	0	0	0
H1-tilfeller (FAT + LTI per millioner arbeidstimer)	2.0	2.0	8.3	0.0

Goodtech sin virksomhet har endret seg betydelig de senere årene. Konsernet gjennomgikk i 2021-2023 en strategisk re-posisjonering, hvor blant annet konsernets tavlebyggervirksomhet på Os, maskineringsvirksomhet i Arvika, samt biogass- vann- og avløpsenterpriseorganisasjonen på Åland ble solgt ut av konsernet. Goodtech har betydelig mindre verkstedsak�vitet, og konsernets ingeniører befinner seg primært på kontor hos Goodtech, hos kunde, eller på lokasjonen der kundens prosjekter gjennomføres med gode sikkerhetsru�ner. Konsernets ansate er gjennom dete mindre direkte eksponert mot farlige dri�ssituasjoner i verkstedsmiljø, som kan forklare noe av endringene i sta�s�kkene for HMS presentert i tabellen over.

HMS er en integrert del av Goodtech sin forretningsdri�, og det er etablert et Arbeidsmiljøutvalg (AMU) som møtes jevnlig. Ledelsen og verneorganisasjonen i selskapet har et godt samarbeid gjennom AMU og har kvartalsvise møter for å sikre eterlevelsen av konsernets ambisjoner på området.

Goodtech gjennomfører jevnlige �lfredshetsundersøkelser og medarbeidersamtaler, og konsernet er ser�fisert gjennom Great Place to Work®. Ser�fiseringen innebærer at Goodtech gjennom medarbeidernes �lbakemeldinger er anerkjent som et selskap med �llitsfull og høyprestasjons arbeidsplasskultur. Eventuelle forbedringer og endringer vurderes løpende og implementeres i forretningsenhetene gjennom workshops og milepæler. Goodtech har hat en jevn økning i medarbeider�lfredshet (mål gjennom resultat på Great Place to Work-undersøkelsen) siden 2020, og hadde i 2023 en score på 81%.

Medarbeidertilfredshet	2023	2022	2021	2020
Great Place to Work score	81 %	80 %	78 %	74 %
Sertifisert	JA	JA	JA	JA

Sykefravær

Sykefraværet i Goodtech har vært stabilt lavt. Sykefravær i 2023 var 4,0% mot 3,5% i 2022. Majoriteten av fraværet er kor�dsfravær. Sykefraværet er fortsat over konsernets mål og det jobbes derfor ak�vt med forebyggende �ltak for å redusere sykefraværet i konsernet. Eter COVID19-pandemien har konsernet opplevd en økning i sykefraværet.

Fravær	2023	2022	2021	2020
Sykefravær	4.0 %	3.5 %	3.8 %	2.6 %

E�kk, likes�lling og mangfold

Goodtech jobber kon�nuerlig for å ha høy e�sk standard i all forretningsvirksomhet, og har forankret sine prinsipper og overordnede retningslinjer for e�kk, likes�lling og mangfold i egen Code of Conduct som alle medarbeidere årlig bekre�er at de har gjennomgåt. Goodtech sine overordnede retningslinjer er i tråd med likes�llings- og diskrimineringslovens formål om å fremme likes�lling, sikre like muligheter og re�gheter, og å

hindre diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, språk, religion og livssyn. Konsernet har nulltoleranse for korrupsjon - herunder utpressing og bes�kkelser, og arbeider ak�vt for å sikre at dete ikke forekommer. Konsernets e�ske retningslinjer beskriver integritet, omdømme og mulige interessekonflikter – både i forholdet mellom ansate, kunder og leverandører. Konsernets e�ske retningslinjer gjelder for alle ansate og alle som opptrer på vegne av Goodtech, og det s�lles samme krav �l underleverandører og partnere i verdikjeden. For å tydeliggjøre konsernets forventninger er det utarbeidet egne retningslinjer for e�sk handel som dekker grunnleggende krav �l menneskere�gheter, arbeidstakerre�gheter og miljø, og det er også innført forventningserklæring («Statement of Expecta�ons») �l leverandører i konsernets ordremal.

Goodtech er opptat av å fremme en bedri�skultur der alle ansate skal iden�fisere seg med, og eterleve, disse retningslinjene. Konsernets virksomhetsstyring skal sikre at alle ansate forstår rekkevidden av de e�ske retningslinjene, samt utvikling av ru�ner og prosedyrer for å sikre eterlevelse av gjeldende lover, regler og konsernets e�ske retningslinjer. Goodtech har nulltoleranse for brudd på internasjonalt anerkjente menneskere�gheter, arbeidsre�gheter og for enhver form for bruk av barnearbeid eller slavearbeid.

Gjennom 2023 arbeidet selskapet videre godt med menneskere�ghetsspørsmål, hvor følgende �ltak ble gjennomført også i 2023;

• Oppdatering av interne e�ske retningslinjer
• Oppdatering av e�ske retningslinjer for leverandører
• Dokumentasjon i prosjekter
• Informasjon �l organisasjonen (Intranet, interne rapporter)
• Eget punkt i konsernets risikovurdering
• Etablerte sjekkpunkter i prosjektdokumentasjon
• Goodtech AS og Goodtech ASA omfates av åpenhetsloven, og har gjennomført en risikokartlegging og -vurdering av leverandørkjeden. Det er ikke avdekket nega�ve konsekvenser for menneskere�gheter eller anstendige arbeidsforhold. Samtlige av Goodtech sine leverandører - med unntak av én, er hjemmehørende i land som er vurdert som frie i henhold �l Freedom House sin landindeks. Det er blit gjennomført revisjon av denne ene leverandøren og det ble heller ikke her avdekket nega�ve forhold

Goodtech fordømmer alle former for seksuell trakassering, og anser trakassering på bakgrunn av kjønn som en alvorlig trussel mot medarbeiderens arbeidsmiljø, arbeidsklima, arbeidsglede, helse og muligheter �l utvikling.

Konsernet har etablerte varslingsru�ner og oppfordrer �l ak�v bruk av varslingssystemet ved mistanke om brudd på lovverk og bransjenormer, samt brudd på retningslinjer både i Goodtech og hos kunder, samarbeidspartnere eller leverandører. Varsling kan gjøres anonymt via konsernets egne varslingsportal, og også direkte �l styret i Goodtech ASA.

Goodtech har ansatvalgte styremedlemmer i konsernstyret som velges gjennom etablerte valgkretser. Goodtech har regelmessige møter og løpende dialog med ansates fagforeninger i saker som berører konsernets arbeidstakere, og �lretelegger så langt det lar seg gjøre for fleksible, prak�ske, løsninger for de ansate for å sikre god balanse mellom arbeid og familieliv.

Mangfold og inkludering i Goodtech

Goodtech og alle som representerer Goodtech skal ha en bevisst e�sk oppførsel ovenfor kolleger, kunder, forbindelser, leverandører og samfunnet ellers. Hver ansat er et like vik�g medlem av teamet i Goodtech, og som ansat i konsernet forplikter man seg �l å jobbe for et inkluderende miljø som skal være kjent for likhet og mangfold, re�erdighet, respekt og verdighet.

Goodtech har nulltoleranse for diskriminering av kolleger eller andre i �lknytning �l virksomheten. Diskriminering omfater all ulik behandling, ekskludering eller preferanse basert på rase, kjønn, alder, funksjonshemming, seksuell legning, religion, poli�ske synspunkter, nasjonal eller etnisk opprinnelse eller andre kjennetegn som resulterer i å kompromitere prinsippet om likhet.

Alle lover og regler som behandler spørsmål knytet �l ansetelse skal følges.

Hvordan vi jobber med likes�lling i Goodtech

I Goodtech jobber vi for å fremme likes�lling ved å:

• 1. Handle innenfor de ressursbegrensninger som måte eksistere, der det er nødvendig for å sikre at våre arbeidsforhold er egnet for både menn og kvinner
• 1. Bidra �l å gjøre det letere for menn og kvinner å kombinere arbeid og familie
• 1. Arbeide for å unngå enhver situasjon der en ansat blir utsat for seksuell trakassering
• 1. Kartlegge og analysere eventuelle forskjeller i kompensasjon hvert tredje år og oppdatere handlingsplan for justeringer av eventuelle forskjeller

Hvordan vi jobber mot trakassering og trusler i Goodtech

Høflighet og respekt er vik�ge sider ved et godt arbeidsmiljø. Vi forventer at våre medarbeidere behandler alle forretningsforbindelser på en respek�ull måte. Goodtech tolererer ingen form for trakassering, eller støtende eller skremmende handlinger, inkludert uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter.

Hvordan vi jobber med dete i Goodtech:

• 1. Ta ansvar for å skape og oppretholde et godt arbeidsmiljø
• 1. Respektere andres skikker og kulturer
• 1. Si ifra dersom man observerer a�erd som er i strid med våre retningslinjer

Styrets årsberetning

Virksomheten

Goodtech er en av Nordens ledende spesialister på styringssystemer, digitalisering og produksjonsop�malisering for produksjonsindustrien. Med nesten 330 dyk�ge ingeniører og fagspesialister lokalisert på 12 forskjellige kontorer i Norge og Sverige bidrar konsernet ak�vt i moderniseringen, effek�viseringen og ikke minst den helt nødvendige transformasjonen som pågår i nordisk industri. Goodtech har gjennom 2023 arbeidet ak�vt med å fokusere konsernets virksomhet mot disse kjerneområdene, for å imøtekomme et stadig økende – udekket, behov for å digitalisere og automa�sere de industrielle verdikjedene. Goodtech sine løsninger bidrar også �l å gjøre nordisk industri kostnadsledende med et betydelig lavere fotavtrykk – der den �dligere krevde delproduksjon i lavkostland med lange transportavstander.

Goodtech sin bærende idé er å skape vinnere blant nordiske industribedri�er – gjennom innsikts- og teknologidrevet transformasjon. Vi mener at systemuavhengige integratorer blir vik�gere og vik�ge for å lø�e industriens virksomhet inn i Industri 4.0, og eter hvert også inn i Industri 5.0. Med forretningsorientert fokus skal Goodtech anbefale, utvikle, levere og op�mere prosesser og løsninger som styrker våre kunders konkurransekra�.

Goodtech er notert på hovedlisten på Oslo Børs med morselskapet Goodtech ASA, og har hovedkontor på Helsfyr i Oslo. Konsernet har selskaper i Sverige og Norge, og er i prosess med å selge sin virksomhet på Åland, som dermed er klassifisert som holdt for salg i konsernregnskapet. I desember 2022 ble konsernet enige med NCC om salg av organisasjonen på Åland, som er videre omtalt i konsernregnskapets note 32.

Nøkkeltall Beløp i MNOK	2023	2022
Sum inntekter	833.0	514.5
EBIT	26.3	2.0
EBIT-margin	3.2 %	0.4 %
Resultat før saktt	19.5	0.7
Ordrereserve	292.0	270.0
Antall ansatte per 31.12	329.0	290.0

Strategisk re-posisjonering

Goodtech startet sin strategiske re-posisjonering ut av COVID19-pandemien i 2020-2021, hvor konsernets strategi og fokus ble revidert, og ny konsernledergruppe etablert. Styret og administrasjonen så et tydelig potensial i å fokusere forretningsvirksomheten om en ny, mer definert, kjerne, hvor industrielle transformasjonsprosesser stod i sentrum, og industriell IT, robo�sering, prosessop�malisering og digitalisering ble anset som kjerneverktøy. Oms�llingen er nærmere beskrevet i «Konsernsjefen har ordet» i årsrapporten for 2021 og 2022. Konsernet etablerte i 2022 en ny satsning på service og etermarked, og reduserte ledelseshierarkiet for å sikre god koordinering og korte beslutningsveier.

Gjennom 2023 har Goodtech fortsat spissingen, sam�dig som konsernet har vokst betydelig. Som et videre ledd i konsernets satsning på vekst og margin-ekspansjon i egen virksomhet har Goodtech etablert et eget område for forretningsutvikling, der arbeidet med produk�fisering og kommersialisering av Goodtech sine egne innovasjonsløsninger, samt uorganisk vekst, står sentralt.

Goodtech gjennomførte i 2023 oppkjøpet av Skala AS sin avdeling for industriell IT, automasjon og prosessteknikk i flytende næringsmiddelindustri; Skala Flytende. Enheten er innlemmet med effekt på konsernets regnskaper fra 02.10.2023.

Miljøvirksomheten på Åland – Goodtech Environmental Solu�ons AB, har siden den ble gjenoppstartet i juni 2019 hat fokus på prosjekter med rik�g risikoprofil og å drive lønnsomme prosjekter i rik�g skala. Goodtech ble i desember 2022 enige med NCC om salg av selskapets organisasjon på Åland – bestående av 25 medarbeidere.

Alle eiendeler og forpliktelser er klassifisert som holdt for salg i balansen og klassifisert som ikke-videreført virksomhet i resultatregnskapet.

Konsernets virksomhet

Underliggende dri� hadde sterk vekst gjennom 2023. Markedet i Sverige for større fastprisprosjekter var noe mer avventende enn i Norge eter COVID19-pandemien, men ordreboken har siden andre halvår 2022 vokst jevnt mot de 76 MNOK som rapporteres i ordrebok per 31.12.2023. I den norske virksomheten har ordreinngangen også vokst, og fikk et betydelig hopp da konsernet i 2023 annonserte kontrakten med Aker Solu�ons på Verdal, som har vært en vik�g del av vekst i inntekter spesielt i andre halvår 2023.

Konsernets virksomhet leverte sum inntekter på 833,0 MNOK i 2023 og EBIT på 26,3 MNOK (3,2%), mot 514,5 MNOK og 2,0 MNOK (0,4%) i 2022. Veksten i omsetning i 2023 (62%) kommer delvis fra organisk vekst, samt oppkjøpet av Skala Flytende som ble konsolidert inn i regnskapene fra 02.10.2023. Den organiske veksten kommer blant annet som følge av at konsernet har vært sentral i flere større digitale transformasjonsprosjekter, blant annet Aker Solu�ons sit robo�seringsprosjekt på Verdal, REEtec sin pilo�abrikk på Herøya og Nexans sit nye produksjonstårn i Halden. Veksten i EBIT (1 215%) er anset å komme som et resultat av de forbedringsini�a�ver og den strategiske re-posisjonering som konsernet har gjennomført i 2021-2023. Konsernet har hat fokus på effek�ve interne prosesser, automa�sering, standardisering, service og etermarked og samarbeid på tvers av regioner, sam�dig som konsernet også har tat på seg større prosjektlederansvar og innkjøpskoordinering av kjente komponenter i noe større prosjekter enn �dligere. Marginene i 2023 er fortsat påvirket av at Goodtech innfører forbedringer og nye systemer, samt oppkjøpet av Skala Flytende. I �llegg har konsernets svenske virksomhet i de senere årene drevet betydelig under det som er anset å være kri�sk ordrebokmasse for virksomheten, og gjennom 2023 lykkes konsernet med å få etablert kri�sk masse i ordreboken i Sverige, samt stabil og lønnsom produksjon.

Tjenestesalg i kjernevirksomheten | Prosjekter, rammekontrakter og løpende engasjement

Goodtech har gjennom 2023 drevet frem en rekke spennende milepælsprosjekter innenfor automa�sering, robo�sering, digitalisering og elektrifisering i Norge og Sverige, som muliggjør lønnsom produksjon i Norden. Blant disse er robo�seringen av Aker Solu�ons sit ver� på Verdal, automa�sering og elektrifisering av REEtec sit pilotanlegg for sjeldne jordarter på Herøya, byggingen av Nexans sit nye HVDC Expansion Project sammen med vår partner Mekanisk Service Halden, samt flere industrielle transformasjonsprosjekter både i hjemmemarkedene Norge og Sverige, og internasjonalt.

Utover disse prosjektene, gjennomfører Goodtech flere løpende oppgraderinger og utviklingsjobber for nordiske industribedri�er med op�maliseringsbehov på løpende basis og gjennom rammekontrakter, som skaper stabil kontantstrøm, arbeidskapitalstyring og håndterlig motpartsrisiko.

Goodtech er opptat av å bidra �l at industrien blir mer bærekra�ig, og har gjennom 2023 fortsat sin deltakelse som nøkkelaktør i et prosjekt sammen med SINTEF og andre partnere som skal utvikle karbonfangstløsninger for avfallsanlegget �l Oslo kommune på Haraldrud i Oslo.

Løsningssalg i kjernevirksomheten | Maskiner og automatiserte systemer

Goodtech befester sin posisjon som foretrukken leverandør av helautoma�sk pakking og håndtering av høyverdige bulkvarer gjennom sin Portabulk®-teknologi – FAB (Fully-Automated Bagger). I 2023 vant konsernet et prosjekt med den tyske ammonium og urea-produsenten SKW. I �llegg fornyet konsernet sit 30 år lange samarbeid med Hokuren Federa�on of Agricultural Coopera�ves, hvor Goodtech leverer emballasje- og pakketeknologi �l det japanske gjødselmarkedet.

Parallelt fortseter konsernet å bidra �l å redusere plast som emballasje ved hjelp av våre automa�serte og fleksible pakkemaskiner, Goodtech Robowrapper™, som lager pakkeløsninger for kartong og bølgepapp. I 2023 leverte Goodtech blant annet nyt pakkeanlegg for Toro i Bergen (Orkla) og Brynildsen i Fredrikstad, og vant flere mindre prosjektkontrakter for automa�sering �l næringsmiddelindustrien i dete segmentet.

Eter oppkjøpet av Avan� Engineering AS i 2021 har konsernet også utvidet sit løsnings�lbud innenfor maskiner og automa�serte systemer, �l også å inkludere vaksine-roboter (Robovac™) og ulike sorteringslinjer ved bruk av maskinsynsteknologi (Vision) �l havbruks- og fiskeforedlingsindustrien.

Konsernet satser også videre innenfor områdene maskin og prosess, hvor selskapet forventer å utvide kompetansebasen gjennom rekrutering. I Sverige fortseter fremgangen gjennom nye kontrakter og leveranser av produksjonslinjer for kunder som blant annet Haldex og Inmo�on Technologies.

Gjennom oppkjøpet av Skala Flytende har Goodtech innlemmet et av Nordens ledende automasjonsmiljøer innen hygienisk produksjon, og med dete også det egenutviklede styringssystemet LT Line. LT Line er installert på over 25 industrianlegg for produksjon av flytende næringsmidler i Norge, og oppdateres årlig i takt med endringer i hygieniske forskri�er og ønsker om op�malisering.

Ettermarkedet | Serviceavtaler, vaktlag og OC Managed Services

I 2022 etablerte konsernet et eget forretningsområde for Service og etermarked, og lanserte i 2023 en konsernkoordinert serviceløsning inkludert kon�nuerlig support �l kunder gjennom hele livsløpet på deres produksjonsanlegg. Konsernet har etablert en god løsning for effek�v samhandling med kundene, som �lretelegger for systema�sk arbeid og ressursstyring innen service og etermarked.

Goodtech har i �llegg sin egenutviklede so�ware Opera�ons Control (OC) for OT Managed Services, hvor Goodtech �lbyr sine kunder løpende monitorering av OT- og netverksinfrastruktur i produksjonsbedri�er med fokus på patch-behov, oppgraderinger, sikkerhetshull og forbedringspotensiale. Løsningen er godt etablert innen offshore og energinæringer, og er gjennom 2023 også �lpasset behovene i andre næringer som offshore vind, �ernvarme og ver�sindustrien.

Digitalisering og teknologiutvikling

Goodtech har fortsat å investere i innovasjon og teknologiutvikling gjennom 2023, hvor spesielt konsernets løsninger innenfor Manufacturing Execu�on System (MES), Cybersikkerhet, og Unified Namespace (UNS) har ståt sentralt. Fra før har Goodtech sit egenutviklede MES-system som leveres �l fiskefôrproduksjon både i Norge, Sverige og internasjonalt, og har sam�dig også landets ledende fagmiljøer innenfor AVEVA MES og TrakSYS MES. Goodtech ser også at eterspørselen eter OT cybersikkerhetstjenester øker i takt med trusselbildet, og har dermed også fokusert på videreutvikling av konsernets løsning Cyber Security Management System (CSMS). Unified Namespace er en kommunikasjonsprotokoll som forventes å ha stor effek�viseringseffekt i koding av styrings- og kontrollsystemer i produksjonsindustrien, og Goodtech har dermed også fokusert på videre utbedring av intern kompetanse og leveranse i kundeprosjekter innenfor dete området.

Goodtechs IIoT Gateway WiZX (andre prototype) gikk i 2022 gjennom ser�fiseringsfase, og konsernet har siden det jobber videre med so�waredelen av løsningen, samt valgt foretrukken leverandør av hardware. Løsningen henter ut data fra krevende kilder og gjør motager i stand �l å bruke informasjonen �l å op�malisere dri� og vedlikehold i sine produksjonsprosesser. WiZX-løsningen er i 2023 pilotert på flere mindre test-anlegg, og forventes å rulles ut videre i 2024.

Robust kapitalstruktur og spennende �der fremover

Nordisk industri er i digital oms�lling og automa�seringsbehovet er stort blant industri- og produksjonsselskaper. Goodtech sin kjernekompetanse bidrar sterkt �l denne transformasjonen, og de siste årene har det derfor vært spesielt vik�g for Goodtech å posisjonere selskapet strukturelt, leveransemessig og organisatorisk. Konsernet er eter salgene av tavleverkstedet på Os, maskineringsvirksomheten i Arvika, og

biogass-, vann og avløpsorganisasjonen på Åland, godt rigget innen automasjon, robo�sering og digitalisering og bygget i 2023 videre på en tydeligere Goodtech-merkevare.

Transaksjonene i 2022 bidro også �l at likviditetssituasjonen i konsernet var komfortabel ved utgangen av 2022, og har videre styrket seg gjennom gode resultater i prosjektvirksomheten i 2023.

Kontantstrøm fra operasjonelle ak�viteter endte på 80,9 MNOK i 2023, mot 30,5 MNOK i 2022. Kontantstrøm fra dri�en vil naturlig svinge fra periode �l periode, avhengig av sammensetning av prosjektmassen og fakturerings�dspunkt i prosjektene.

Kontantstrøm fra investeringsak�viteter var -20,1 MNOK i 2023, mot -9,4 MNOK i 2022, og drives primært av ak�verte utviklingsak�viteter og kjøp av anleggsmidler, i �llegg �l kjøp av virksomheten Skala Flytende. Kontantstrøm fra finansieringsak�viteter endte på -48,8 MNOK i 2023, mot -17,5 MNOK i 2022, posi�vt påvirket av innbetaling ved utstedelse av aksjer, og nega�vt påvirket av betaling av avdrag på leieforpliktelser, samt innbetaling på dri�skredit valuta.

Morselskapet i konsernet - Goodtech ASA, hadde en neto kontantstrøm fra dri�sak�viteter på -29,7 MNOK i 2023 mot -15,0 MNOK i 2022, som hovedsakelig kommer av kostnader ved dri� og konserntjenester i Goodtech samt endringer i kortsik�ge konserninterne fordringer og gjeld. Neto kontantstrøm fra investeringsak�viteter var 0,0 MNOK i 2023, mot -4,0 MNOK i 2022. Neto kontantstrøm fra finansieringsak�viteter var 65,3 MNOK i 2023 mot 32,5 MNOK i 2022 – hvor de store utslagene både i 2023 og 2022 drives av posi�ve effekter fra endringer i konsernmellomværende konsernkontoordning, samt innbetaling fra utstedelse av aksjer.

Goodtech jobber kon�nuerlig med likviditetsrisiko, og har høyt fokus på god likviditetsstyring og �ltak for å bedre kontantstrømmen i prosjektene, herunder forbedring av faktureringsru�ner og oppfølging av utestående fordringer. Goodtech følger utestående fordringer tet, og jobber med kon�nuerlig forbedring av kontanthåndteringsru�nene i konsernet.

Konsernets har som mål å ha �lstrekkelig med kontanter, kontantekvivalenter eller �lgang på kredit for å �l enhver �d kunne finansiere dri� og investeringer i samsvar med konsernets strategiplan. Mer om konsernets håndtering av likviditetsrisiko og ubenytede kreditmuligheter er omtalt i hhv. note 19, 20 og 26 i konsernregnskapet for 2023.

Beløp i MNOK	2023	2022
Kortsiktig rentebærende gjeld	0.0	44.4
Langsiktige leieforpliktelser	39.5	35.5
Kortsiktige leieforpliktelser	16.7	13.6
Kontanter og kontantekvivalenter	104.4	84.4
Netto rentebærende gjeld	-48.1	9.1
Egenkapital	280.3	258.9
Egenkapitalandel	48.3 %	47.3 %

Konsernets balanse per 31.12.2023 anses som robust. Konsernets anleggsmidler økte fra 265,9 MNOK i 2022 �l 292,7 MNOK i 2023, primært drevet at økninger i bruksretseiendeler, immaterielle eiendeler og utsat skatefordel. Økning i immaterielle eiendeler kommer som følge av oppkjøp av Skala Flytende, samt utviklingsprosjekter knytet �l konsernets satsning på MES og WiZX. Økning i utsat skatefordel kommer som følge av oppdaterte es�mater for frem�dig inntjening i konsernet, hvor konsernets kontantstrømgenererende enheter forventes å kunne tjene inn utsat skatefordel innen kortere �d enn �dligere es�mert.

Konsernets omløpsmidler økte fra 192,2 MNOK i 2022 �l 254,7 MNOK i 2023 som følge av økning blant annet i kontraktseiendeler, andre kortsik�ge fordringer, og kontanter og kontantekvivalenter.

Sum egenkapital økte gjennom 2023 som følge av posi�vt årsresultat i konsernet, samt at det ble gjennomført emisjoner under emisjonsfullmaktene git fra generalforsamlingen i 2023 knytet �l konsernets aksjespareprogram og RSU-program for ledende ansate.

Sum gjeld i konsernet har økt fra 228,3 MNOK i 2022 �l 283,6 MNOK, drevet primært av økning i leverandørgjeld, annen kortsik�g gjeld og kortsik�ge kontraktsforpliktelser. Per 31.12.2023 hadde konsernet ingen rentebærende gjeld i videreført virksomhet.

Konsernets eiendeler holdt for salg er redusert fra 89,1 MNOK i 2022 �l 32,8 MNOK i 2023 som følge av nedskrivning av eiendomsverdier og avsetning for salgsomkostninger videre omtalt i note 32, samt lavere binding av omløpsmidler knytet �l prosjektvirksomheten i avhendingsgruppen. Gjeld holdt for salg knytet �l den samme avhendingsgruppen gikk ned fra 60,0 MNOK i 2022 �l 16,3 MNOK også som følge av lavere binding av kortsik�g gjeld knytet �l prosjektvirksomheten. Neto endring i verdi på avhendingsgruppen var -12,6 MNOK fra 2022 �l 2023, og skyldes primært den nevnte nedskrivningen av eiendomsverdier.

I morselskapet har sum eiendeler økt fra 327,6 MNOK i 2022 �l 406,9 MNOK i 2023, primært drevet av økning i fordringer på konsernselskap samt økning i kontanter og kontantekvivalenter.

Sum egenkapital i morselskapet økte fra 264,4 MNOK i 2022 �l 277,8 MNOK i 2023 hovedsakelig som følge av økning i innskut egenkapital. Sum gjeld økte fra 63,2 MNOK i 2022 �l 129,1 MNOK i 2023. Endringen i sum gjeld skyldes primært økning i skyldige offentlige avgi�er, samt økning gjeld �l konsernselskaper.

Aksje- og aksjonærforhold

Selskapets aksjekapital består av 28 803 077 aksjer pålydende NOK 2 �l sammen 57,6 MNOK per 31.12.2023. Alle aksjonærer i Goodtech har like re�gheter. Selskapet har én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme på generalforsamlingen. Aksjene er frit omsetelige, og det er ikke fastsat noen omsetningsbegrensninger for selskapets aksjer i vedtektene. En stor andel av konsernets ansate er aksjonærer i Goodtech ASA.

Goodtech ASA hadde ved årets utgang 900 773 egne aksjer, �lsvarende 3,1% av selskapets aksjekapital. Nærmere informasjon om aksjonærer og aksjonærforhold er git i et eget kapitel i årsrapporten, samt i note 24 i konsernregnskapet for 2023.

Personale, arbeidsmiljø og sikkerhet

I Goodtech jobbes det målretet for konsernets nullvisjon for skader på arbeidsplassen – hvor vårt vik�gste mål er at alle kommer trygt hjem fra jobb. Eter et u�ordrende 2021 ble det iverksat �ltak for å minimere risikoen for gjentakelse av fraværsskader, samt gjennomgang av prosedyrer og etablering av prosesser for tetere oppfølging. H1-verdien har hat en god trend mot 2 i 2023, og konsernet fortseter arbeidet mot å nå nullvisjonen.

HMS er et kon�nuerlig fokusområde i Goodtech, og gode sikkerhetsini�a�ver bidrar �l å oppretholde en sterk HMS-kultur i konsernet. Målretet satsning på skadeforebygging har git dokumenterte resultater i 2023, og er godt forankret i konsernets ledelse og medarbeidere. Det er etablert en levende internkontroll som styrker oppfølgingen av dete arbeidet, og Goodtech har ikke opplevd materielle skader, eller skader som følge av slitasje / belastningsskader i arbeidet i 2023.

Goodtech fortsate en god trend innenfor medarbeider�lfredshet i 2023, hvor konsernet scoret 81% på sin årlige Great Place to Work-undersøkelse, opp fra 80% i 2022, og 78% i 2021. Styret er av den oppfatning at de gode resultatene kommer som en respons på tet og god lederoppfølging, økt fokus på �lhørighet, godt samarbeid på tvers av regioner, og samkoordinering av spesialist- og faggrupper i konsernet.

Friskhetsgrad er i �llegg �l medarbeiderundersøkelser og samtaler et vik�g måleparameter for helse, miljø og trivsel i Goodtech. Goodtech har historisk et stabilt sykefravær, og sta�s�kken de siste årene anses å være representa�v for en sunn arbeidskultur. Sykefraværet i 2023 var 4,0% mot 3,5% i 2022. Samlet set indikerer konsernets måleparameter at trivselen og mo�vasjonen for å gå på jobb er god. Mer informasjon om sykefravær og HMS finnes i årsrapporten under «Redegjørelse for samfunnsansvar».

E�ske retningslinjer og compliance

Goodtech sine e�ske retningslinjer gjelder for alle ansate og alle som opptrer på vegne av Goodtech. Goodtech skal drive forretningsmessig virksomhet av en høy e�sk standard, basert på åpen og ærlig konkurranse. Vi skal ha en åpen kultur og jevnlig diskutere e�ske dilemmaer med de ansate.

Goodtech har nulltoleranse for brudd på internasjonalt anerkjente menneskere�gheter, arbeiderre�gheter, og for enhver form for bruk av barnearbeid eller slavearbeid. Dete er krav som også s�lles �l Goodtechs underleverandører. Goodtech sine compliance-prosedyrer og ru�ner skal sikre at alle ansate forstår rekkevidden av konsernets e�ske retningslinjer, samt utvikling av ru�ner og prosedyrer for å forhindre brudd på de e�ske retningslinjene. Vi sikrer dete blant annet ved at konsernet har compliance-prosedyrer, internregelverk og oppfølgingsru�ner, herunder et kon�nuerlig ledelsesfokus på at Goodtechs e�ske retningslinjer ivaretas og eterleves. Konsernets overordnede retningslinjer s�ller krav �l at alle ansate skal behandles med respekt og ha en arbeidsplass som er fri for mobbing og trakassering. Goodtech har som mål å være en arbeidsplass der det ikke forekommer forskjellsbehandling som følge av rase, kjønn eller legning. Konsernet skal ikke utøve noen form for diskriminering i sin rekruterings- og ansetelsespraksis eller når det gjelder �lgang �l utdanning, forfremmelse og belønning.

Goodtech sine overordnede retningslinjer og leveregler er i tråd med likes�llings- og diskrimineringslovens formål om å fremme likes�lling, sikre like muligheter og re�gheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet har etablerte varslingsru�ner der det også er lagt �l rete for anonym varsling.

Konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likes�lling mellom kvinner og menn, og er i en kon�nuerlig prosess for å få flere kvinner som søkere �l ledige s�llinger. Konsernledelsen besto ved utgangen av året av en kvinne og tre menn. Mer om dete og konsernets fokus på e�kk, moral og likes�lling under «Redegjørelse for samfunnsansvar» i årsrapporten for 2023.

Goodtech vil i 2024 arbeide planmessig videre med å fremme likes�lling og hindre diskriminering. Styret i Goodtech består av 2 kvinner og 5 menn. Av de 2 ansatvalgte styremedlemmene er ingen kvinner. Godtgjørelse �l konsernledelsen og selskapets styre er opplyst i note 15 i konsernregnskapet for 2023.

Ansatte	2022	2023
Antall ansatte 31.12	290	329
Andel kvinnelige ansatte	10.5 %	11.9 %
Aksjonærvalgte kvinner i Goodtech sitt styre	2 av 5	2 av 5

Konsernets redegjørelse eter Åpenhetsloven er offentliggjort på selskapets netsider htps://www.goodtech.no/hvem-er-vi/e�kk-personvern-og-compliance/, hvor også konsernets e�ske retningslinjer finnes.

Bærekra� og samfunnsansvar

I arbeidet med å bidra �l et mer bærekra�ig samfunn bygger Goodtech sine prinsipper på FN sine 17 bærekra�smål. Alle bærekra�smålene anses som vik�ge for konsernet, og Goodtech har i �llegg plukket ut fire mål som spesielt relevante for vår virksomhet. Disse er knytet �l ren energi (#7), industri, innovasjon og infrastruktur (#9), ansvarlig forbruk og produksjon (#12), og å stoppe klimaendringene (#13). Eter konsernets strategiske reposisjonering i 2021-2022 ble konsernets fokus og knytning mot særskilte bærekra�smål revidert i 2023, med henblikk på virkningene og effektene i den videreførte virksomheten i konsernet. Mer informasjon om dete finnes i «Redegjørelse for samfunnsansvar» i konsernets årsrapport for 2023.

Det er styrets forståelse at det ikke foregår forurensning �l ytre miljø i særlig grad i konsernet, og at selskapets løsninger i mange �lfeller bidrar med posi�vt miljøbidrag for kundene og verdikjeden. Det henvises for øvrig �l nærmere redegjørelse for samfunnsansvar i kapitelet om bærekra� og samfunnsansvar i årsrapporten.

Komponentsituasjon og leveranserisiko

I 2023 har Goodtech opplevd høyt ak�vitetsnivå og voksende ordrebok både i Norge og Sverige, og en større andel av omsetningen kommer fra varekjøp som leveres som del av prosjektene i konsernet. Den økte eksponeringen for varekjøp medfører økt fokus på valutarisiko i de �lfeller hvor innkjøpene gjøres i andre valuta enn i leveransemarkedet, samt også leveranse�d- og generell verdikjederisiko. Goodtech har opplevd enkelte forsinkelser i komponenter både �l utviklingsprosjekter, maskiner og roboter i kundeleveranser, men har sam�dig operert med slike kontraktsvilkår med kunde og leverandører at det ikke er anset å ha hat nega�v påvirkning på konsernets resultater i 2023.

Komponentmangel, som spesielt var en risiko under og i forlengelsen av COVID19-pandemien, har vist seg å avta noe – og Goodtech har i 2023 opplevd å få tak i de deler og utstyr som har vært nødvendig for å oppretholde sin fremdri� og leveranseevne i prosjektene. Styret og ledelsen følger utviklingen tet og gjør løpende organisasjonsmessige �lpasninger.

Risikofaktorer og risikostyring

Goodtech ASA og de enkelte selskapene i konsernet er eksponert for ulike former for risiko av både markedsmessig, operasjonell og finansiell karakter. I �llegg er enkelte selskaper eksponert mot regulatoriske risikofaktorer og poli�sk risiko. Poli�ske beslutninger som vedrører infrastruktur, miljø og bruk av innleide ressurser er eksempler på slike. Målsetningen med konsernets risikostyring er å sikre at konsernet har effek�ve prosedyrer for god virksomhetsstyring, internregelverk og oppfølgingsru�ner, herunder at Goodtechs e�ske retningslinjer ivaretas og eterleves.

Styret er opptat av å sikre en systema�sk og bevisst håndtering av risiko i alle deler av virksomheten, og anser dete som en forutsetning for langsik�g verdiskapning for aksjonærer og trygging av arbeidsplasser for selskapets ansate. Det gjøres regelmessig risikovurderinger hvor de vik�gste risikoforhold belyses og vurderes.

En stor del av Goodtech sin virksomhet knyter seg �l u�øring av enkeltprosjekter. Prosjektenes kompleksitet, størrelse, varighet og risiko varierer. Det er derfor avgjørende for å oppnå gode resultater at prosjektrisiko blir analysert på anbudsstadiet og håndtert på en systema�sk og profesjonell måte i gjennomføringsfasen.

Konsernets balanse inneholder eiendeler og gjeld relatert �l pågående prosjekter, hovedsakelig illustrert i balansens arbeidskapitalposter. Enkelte poster inneholder es�matusikkerhet der konsernets ledelse og prosjektansvarlige har utøvd skjønn basert på gite forutsetninger. Beste es�mat er lagt �l grunn for den regnskapsmessige behandlingen pr 31.12.2023.

I løpet av en prosjektperiode kan det oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede es�mater, og dermed påvirke konsernets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat. Konsernet har ru�ner og systemer for risikovurdering i prosjektene, fra anbudsfasen og frem �l ferdig prosjekt.

Gjennomgang og vurdering av prosjektene gjøres hver måned. Formålet med dete er å begrense uønskede økonomiske og produksjonsmessige konsekvenser gjennom korrigerende �ltak, samt å ha løpende realis�ske es�mater på prosjektene. Sam�dig fokuseres det på å utnyte posi�ve muligheter i prosjektene. Det foregår et kon�nuerlig forbedringsarbeid i gjennomføringen av disse prosedyrene.

Konsernets frem�dige dri� vil blant annet avhenge av at konsernets medarbeidere har de kvaliteter og den kompetanse som skal �l for å sikre at levering skjer i henhold �l inngåte kontrakter. Vik�ge elementer i denne forbindelse er å imøtekomme kundenes frem�dige krav �l service, teknologi og effek�vitet. Risikoen reduseres ved at det er stor spredning i kontraktene med hensyn �l antall og størrelse. Disse risikoforholdene har høyt fokus og søkes oppveid gjennom det systema�ske arbeidet som gjøres med å forvalte og utvikle prosesser, ru�ner, metoder og kompetanse, og som skal sikre frem�dig vekst og inntjening innen kjerneområdene.

Goodtech opererer og leverer i flere land. Kontraktene er primært i valutaene NOK, SEK, EUR og USD. Svingninger i valuta kan medføre endret inntjening i NOK for utenlandske prosjekter. Det �lstrebes at innkjøp og salg i de enkelte prosjekter foretas i samme valuta, noe som reduserer risikoen knytet �l kurssvingninger. Konsernet har i �llegg konsernkontosystem i flervaluta hos Nordea, noe som bidrar �l å utjevne valutarisikoen.

Konsernet har i løpet av året ikke gjort vesentlige sikringsforretninger med kredi�ns�tusjoner når det gjelder valuta. Goodtech har kunder i mange bransjer, noe som gjør konsernet mindre eksponert for konjunktursvingninger i enkeltsegmenter.

Motpartsrisiko anses som moderat, og historisk har konsernet kun ført begrensede tap på krav i kundeprosjekter. Goodtech har etablert klare retningslinjer og kriterier for vurdering av kreditrisiko. Det er også stor spredning blant kundene, både med hensyn �l antall og størrelse, samt at kundene i hovedsak er veletablerte selskaper og offentlige ins�tusjoner. Dete reduserer sårbarheten for tap på enkeltkunder.

Konsernet har kon�nuerlig fokus på likviditetsforbedrende �ltak. Overskuddslikviditet plasseres hovedsakelig i norske kroner, mens rentebærende gjeld tas hovedsakelig opp i NOK, SEK eller EUR, primært med flytende rente.

Konsernet vurderer løpende hvordan krigen i Ukraina kan påvirke regnskap og dri�. Goodtech har ikke kontor eller prosjektvirksomhet i de påvirkede landområdene, og anser derfor eventuelle effekter fra invasjonen som indirekte. Konsernet monitorerer løpende hvordan verdikjeden kan påvirkes av krigen, og omtaler dete i noteinformasjon hvor relevant i årsregnskapet. For regnskapsåret 2023 anses ikke krigen i Ukraina å ha nega�v påvirkning på konsernets verdivurderinger av egne eiendeler.

Goodtech vurderer også løpende effektene av endringer i rente-, inflasjons- og valutabildet rundt egen verdikjede. Slike makroøkonomiske forhold kan påvirke konsernets verdivurderinger og er derfor videre omtalt i note �l konsernregnskapet der disse faktorene påvirker es�mater.

Markedet s�ller også stadig høyere krav �l klima�lpasning og utslippsbegrensninger. Goodtech har etablert en egen bærekra�strategi og planlegger publisering av egen bærekra�srapport for 2023 i løpet av 2024 som vil omtale konsernets arbeid innenfor ESG både i egen virksomhet og i verdikjeden.

Vurderinger knytet �l es�matusikkerhet, effekt på verdivurderinger og øvrige frems�llinger i regnskapet er presentert i notene �l årsregnskapet for 2023.

Eierstyring og selskapsledelse

Styret i Goodtech har arbeidet frem prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som skal sikre interessene �l selskapets eiere, ansate og øvrige interessenter. I �llegg klargjøres rolledelingen mellom aksjeeiere, styret og den daglige ledelse.

Formålet med selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er å skape økt forutsigbarhet og gjennomsik�ghet, og dermed redusere usikkerhet forbundet med virksomheten.

Prinsippene skal støte opp om de mål selskapet styrer eter. Styret søker å ha retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse som er i samsvar med den �l enhver �d gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Konsernets egne retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse er omtalt i eget kapitel årsrapporten.

Goodtech har tegnet styreansvarsforsikring for mulig ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Daglig leder og øvrige medlemmer av konsernledelsen er også omfatet av forsikringen, som har en dekning opp �l 30 MNOK.

Redegjørelse for årsregnskapet

Årsregnskapet for konsernet er avlagt i henhold �l Internasjonal Financial Repor�ng Standards (IFRS®). Årsregnskapet for morselskapet Goodtech ASA er avlagt eter regnskapslovens bestemmelser og god norsk regnskapsskikk (NGAAP). Styret mener at årsregnskapet gir et retvisende bilde av morselskapets og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle s�lling og resultat. I samsvar med regnskapsloven § 3-3a og god regnskapsskikk (GRS) bekre�es det at forutsetningene om fortsat dri� er �l stede.

Årets resultat i konsernet og morselskapet Goodtech ASA

Goodtech konsern leverer et årsresultat på 8,1 MNOK. Resultat fra videreført virksomhet per aksje utgjør 1,05 NOK per aksje. Resultat fra ikke-videreført virksomhet pr aksje utgjør -0,76 NOK per aksje.

Morselskapet Goodtech ASA viser et årsresultat på 0,3 MNOK i 2023, som foreslås overført �l annen egenkapital i sin helhet. Resultat per aksje i Goodtech ASA utgjør 0,3 NOK per aksje. Styret foreslår at det ikke utdeles utbyte på grunnlag av selskapets årsregnskap for 2023. Goodtech ASAs (morselskapet) egenkapital ved utgangen av året eter foreslåt resultatdisponering utgjør 277,8 MNOK.

Konsernets ikke-videreførte virksomhet på Åland leverte resultat eter skat på -20,8 MNOK i 2023, mot 0,1 MNOK i 2022. Resultatet er påvirket av at det er foretat en oppdatert vurdering av virkelig verdi på avhendingsgruppen, hvor det ble konkludert med nedskrivning på totalt 15,4 MNOK. Mer informasjon om holdt for salg og ikke-videreført virksomhet er omtalt i note 32 i konsernregnskapet for 2023.

Hendelser eter årets utløp

I februar 2024 ble Goodtech enige med Skala AS om siste del av oppgjøret i oppkjøpet av Skala Flytende, hvor beløpet i be�nget vederlag (earn-out) endte på totalt 1,1 MNOK. Beløpet vil være reflektert i konsernets kontantstrøm for Q1 2024, og yterliggere detaljer finnes i konsernregnskapets note 2.

Konsernets frem�dige utvikling

Goodtech er godt posisjonert i våre hovedmarkeder som blant annet omfater næringsmiddel, energi og industri. I �llegg �l å være godt posisjonert i disse tradisjonelle områdene, bruker Goodtech sin kunnskap �l å gå inn i nye markeder med sin kompetanse innen automa�sering, digitalisering og robo�sering. Bateriproduksjon, hydrogenproduksjon, offshore vind, nye jordarter og karbonfangst er nye segmenter hvor Goodtech har befestet sin posisjon gjennom 2023.

Veksten i ordrereserve i konsernets videreførte virksomhet gjennom året synliggjør at usikkerheten som har preget Goodtechs kjernemarkeder gjennom COVID19-pandemien er redusert, og at investeringsviljen i industrien er økende. Sam�dig har 2023 vist at industrien er ivrig eter å transformere egen produksjon, og at Goodtech er blant Nordens foretrukne leverandører av digital transformasjon. Konsernets frem�dige økonomiske utvikling forventes å påvirkes av denne eterspørselen i form av videre vekst, sam�dig som ini�a�ver med fokus på forbedring av egen dri� og automa�sering av interne prosesser og styring vil fortsete å drive konsernets lønnsomhet.

Ved utgangen av 2023 hadde konsernet en egenkapitalandel på 48%, og kontanter og kontantekvivalenter på totalt 104 MNOK, som begge underbygger konsernets robuste kapitalisering inn i 2024.

Styret presiserer sam�dig at det normalt er knytet betydelig usikkerhet �l enhver vurdering av frem�dige forhold, og at indikasjoner git i denne beretningen er basert på informasjon og forutsetninger som foreligger på �dspunkt for signering. Med utgangspunkt i kjernevirksomheten vår – i �llegg �l samfunnets økte fokus på bærekra�ige investeringer og grønn oms�lling, er Goodtech en atrak�v partner for industrien fremover.

Eierstyring og selskapsledelse

1 Styret i Goodtech ASA

Mimi K. Berdal

Styrets leder og leder av kompensasjonsutvalget Aksjer i Goodtech ASA: 40 000

Berdal (f. 1959) er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Hun har siden 2005 vært selvstendig næringsdrivende med fokus på investeringer i nystartede og etablerte selskaper, strategisk rådgivning og forhandlinger samt undervisningsoppdrag. Berdal har �dligere jobbet som advokat og partner i Arntzen de Besche og har også jobbet i Nordisk Ins�tut for Sjøret og i TOTAL Norge. Berdal har bred styreerfaring og er styremedlem i flere norske og utenlandske børsnoterte selskaper. Hun er også leder av valgkomiteen i Borregaard ASA.

Åge Westbø

Styremedlem og medlem av Revisjonskomiteen Aksjer i Goodtech ASA: 2 781 000

Westbø (f. 1963) er utdannet økonom fra BI/NHH og har over 35 års erfaring fra finansbransjen i Europa. Westbø var med-gründer og �dligere Viseadministrende direktør i SKAGEN AS. Han er i dag arbeidende styreleder i Westknight AS og Westhawk AS og utøver ak�vt eierskap og rådgivning i investerte selskaper samt igjennom styreverv flere selskaper i forskjellige bransjer.

Karl-Erik Staubo

Styremedlem og leder av revisjonsutvalget Aksjer i Goodtech ASA: 1 519 787

Staubo (f. 1956) er utdannet siviløkonom med master of interna�onal management fra USA. Han er daglig leder i Frenisa AS, sam�dig som han er styreformann og styremedlem i flere bedri�er i Norge og Norden. Staubo har erfaring fra ledende s�llinger innen fondsmegling, fondsforvaltning og investeringsforetak. Han er også leder av revisjonsutvalget i Goodtech ASA.

Vibeke Strømme

Styremedlem og medlem av Revisjonsutvalget Aksjer i Goodtech ASA: 30 000

Strømme (f. 1964) er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har en MBA fra IMD, Lausanne, Sveits. Hun er i dag selvstendig konsulent, og jobber med styrearbeid. Strømme har bred ledererfaring hovedsakelig innen energi og infrastruktur i norske og internasjonale selskaper. Hun har blant annet vært administrerende direktør i Netpartner og Kiwa Norge. Hun har innehat en rekke styreverv i ulike bransjer.

Frode Haugli

Styremedlem og medlem av Kompensasjonsutvalget Aksjer i Goodtech ASA: 26 000

Haugli (f. 1960) er utdannet Handelsøkonom fra Handelsakademiet, med �lleggsutdannelse fra Henley, The Management College. Han har bred ledererfaring og har hat en rekke ledende s�llinger i norske og internasjonale IT-selskaper, bl.a. som CEO i So�ware Innova�on ASA, samt General Manager for HP Norge og HP Nord-Europa. Haugli er i dag fritstående konsulent og har siden 2010 primært jobbet med styrearbeid.

Thomas Bordvik

Styremedlem og ansattes representant Aksjer i Goodtech ASA: 19 168

Bordvik (f. 1978) er utdannet ingeniør (Bachelor i ingeniørfag, kyberne�kk) fra Høyskolen i Oslo, og jobber som Tech-lead Security i Goodtech i Oslo. Bordvik er en av de ansates representanter i styret.

Malte Svensson

Styremedlem og ansattes representant Aksjer i Goodtech ASA: 206

Svensson (f. 1963) er utdannet ingeniør i maskinteknikk, og jobber som teknisk sjef for Mechanics i Goodtech Solu�ons AB i Karlstad. Svensson er en av de ansates representanter i styret.

2 Konsernledelsen i Goodtech

Margrethe Hauge

Konsernsjef (CEO) Aksjer i Goodtech ASA: 138 131

Hauge (f.1971) har en Master i Economics & Business Administra�on fra Universitetet i Mannheim, Tyskland og �ltrådte som konsernsjef i 2021. Hun har vært CEO i TekniskBureau AS og Regionsdirektør for Norden i MRC Global Inc. Hauge har også bred industriell ledererfaring fra havbruk, landbruk, mari�m næring samt oljeservice, og har hat ledende posisjoner i TTS Group ASA og Kverneland Group ASA. Hauge siter som styremedlem i Borregaard ASA og Mesta AS, og hun er nestleder i styret og leder av revisjonsutvalget i Salmar ASA.

Øyvind Osjord

Chief Financial Officer (CFO) Aksjer i Goodtech ASA: 88 536

Osjord (f. 1993) har en MA i Business & Economics fra The University of Edinburgh, og kommer fra s�llingen som Chief Strategy Officer (CSO) i avfalls- og gjenvinningskonsernet SAR AS hvor han var med å lede selskapets oms�llingsreise og restrukturering. Han har bakgrunn fra private equity og som en del av investeringsteamet i HitecVision, og var dereter CFO i det industrielle investeringsselskapet Roxel Group med virksomhet innenfor samferdsel, elektro og automasjon, havbruk og pumpeteknikk.

Magne Reierson

Chief Operating Officer (COO) Aksjer i Goodtech ASA: 37 315

Reierson (f. 1968) er utdannet sivilingeniør i kyberne�kk fra sivilingeniørutdanningen i Telemark, og har merutdannelse innenfor matema�kk fra Universitetet i Oslo. Han har lang erfaring med operasjon, salg og markedsføring innen automasjon og robo�sering, blant annet fra Umoe, og senere Cronus Engineering AS som i dag er en del av Goodtech ASA. I Goodtech har Magne innehat roller som leder for salg og marked, direktør for Norge, og nå som COO.

Erling Gresvoll Olsen

Chief Service Officer (CSO) Aksjer i Goodtech ASA: 78 436

Olsen (f.1984) har elektrobakgrunn og videreutdannelse fra BI og Høgskulen på Vestlandet (bachelor-nivå). Olsen tar for �den en Execu�ve Master of Business Administra�on på Universitet I Stavanger. Han ble ansat i april 2022 som Direktør etermarked/Chief Service Officer og kom fra s�llingen som Vice President Onshore & Industry i Moreld Life-cycle (TekniskBureau AS og Karsten Moholt AS). Olsen har lang og variert bakgrunn fra store prosjekt-/serviceorganisasjoner på tvers av geografiske lokasjoner hvor forretningsutvikling og dri� har vært sentrale arbeidsoppgaver.

Stefano Bardelloto

Direktør Forretningsutvikling Aksjer i Goodtech ASA: 49 227

Bardelloto (f. 1983) er utdannet ingeniør og har en ingeniørgrad i Kyberne�kk fra Høyskolen i Oslo og Akershus. I �llegg har han en MBA i økonomisk styring og ledelse fra Norges Handelshøyskole (NHH).

Han har �dligere vært Partner i Oslo Finans og har både der og i �dligere posisjoner i Infima AS arbeidet med oppkjøp og transaksjoner, i det siste spesielt innenfor automasjon og industriell digitalisering. Bardelloto startet sin karriere som instrumen�ngeniør i Aker Solu�ons og har jobbet som prosjektleder og kalkulatør både hos Endress+Hauser og i Kværner.

3 Aksjonærinformasjon

Aksjekapital

Goodtech sine aksjer er notert på Oslo Børs og handles under symbolet GOD. Aksjen består av én aksjeklasse og alle aksjene har stemmeret. Aksjen er frit omsetelig. Selskapet har en utstedt aksjekapital på 57,6 MNOK, fordelt på 28 803 077 aksjer, hver med pålydende verdi på NOK 2. Hver aksje representerer én stemme på selskapets generalforsamling. Per 31. desember 2023 har selskapet 900 773 egne aksjer, �lsvarende 3,1% av selskapets aksjekapital. Fra generalforsamlingen i 2023 har styret fullmakt �l å forhøye aksjekapitalen med inn�l 20% av selskapets aksjekapital. Fullmakten er gyldig frem �l 30. juni 2024, og har som formål å gi styret finansiell handlefrihet i forbindelse med eventuelle oppkjøp eller lignende disposisjoner, samt å kunne styrke selskapets egenkapital. Styret har også fullmakt �l å utstede nye aksjer i forbindelse med konsernets incen�vprogrammer. Styret vil foreslå overfor generalforsamlingen å forlenge fullmaktene. Styret har også fullmakt �l å erverve egne aksjer med samlet pålydende inn�l 10% av selskapets aksjekapital. Fullmakten er gyldig �l 30. juni 2024. Mer informasjon om styrets fullmakter �l utstedelse av nye aksjer og erverv av egne aksjer er angit i konsernregnskapets note 26.

Nøkkeltall aksjer	2023	2022	2021	2020	2019	2018
Markedsverdi 31.12 (MNOK)	284.6	216.3	259.3	305.6	156.7	87.8
Antall aksjer omsatt ('000)	11 271	9 987	63 320	49 948	4 149	4 043
Antall utestående aksjer per 31.12 ('000)	28 803	27 735	27 735	27 043	22 876	22 876
Antall aksjonærer (stk)	2 858	2 995	3 407	3 071	1 579	1 585
Antall egne aksjer ('000)	901	901	222	145	264	363
Pålydende per aksje (NOK)	2.00	2.00	2.00	2.00	2.00	2.00
Aksjekurs per 31.12 (NOK)	9.88	7.80	9.35	11.30	6.85	3.84
Høyeste sluttkurs (NOK)	12.30	10.10	15.50	14.40	8.20	6.55
Laveste sluttkurs (NOK)	7.70	7.17	8.57	4.82	4.00	3.84
Resultat per aksje (NOK / aksje)	0.30	-0.06	-0.64	-0.00	0.19	2.76
Utbetalt utbytte per aksje (NOK / aksje)	-	-	-	-	-	-

Aksjonærstruktur

Goodtech hadde ved årets slut 2 858 aksjonærer. De 10 største aksjonærene eide ved årsski�et 47,0% av aksjene. De 20 største aksjonærene eide 61,7% av aksjene:

20 største aksjonærer per 31.12.2023	Antall aksjer	Andel
WESTHAWK AS	2 781 000	9.7 %
GRIEG KAPITAL AS	2 386 966	8.3 %
GORA AS	1 620 021	5.6 %
STACO AS	1 169 103	4.1 %
TVECO AS	1 100 000	3.8 %
MUEN INVEST AS	1 081 130	3.8 %
ALTEA AS	1 000 000	3.5 %
GOODTECH ASA	900 773	3.1 %
ACUMULUS AS	756 388	2.6 %
MP PENSJON PK	739 964	2.6 %
A/S POLYCORP	690 659	2.4 %
WEINTRAUB AS	653 778	2.3 %
PART INVEST AS	400 000	1.4 %
REMIS AS	400 000	1.4 %
OMA INVEST AS	400 000	1.4 %
JØRGEN OVERÅ	360 000	1.2 %
KES AS	350 684	1.2 %
JOF INVEST AS	350 000	1.2 %
TROLLHAUG INVEST AS	320 000	1.1 %
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB	300 000	1.0 %
Total 20 største aksjonærer	17 760 466	61.7 %
Øvrige aksjonærer	11 042 611	38.3 %
Total	28 803 077	100.0 %

Avkastning og likviditet

Goodtech har som langsik�g målsetning å forvalte konsernets ressurser på en slik måte at aksjonærene oppnår en avkastning på investert kapital som over �d er konkurransedyk�g i forhold �l sammenlignbare plasseringer. Aksjonærenes avkastning skal synliggjøres gjennom aksjens kursutvikling og utbyte. Styret har en målsetning om at årlig utbyte skal utgjøre minimum 50 % av resultat per aksje.

Likviditeten i aksjen preges av at flere store, langsik�ge eiere holder en betydelig andel av aksjene i selskapet. I 2023 ble det omsat 11 270 515 aksjer, som �lsvarer 39,0% av utestående aksjer i Goodtech per 31.12.2023.

Goodtech har en likviditetsgaran�stavtale med meglerhuset Norne Securi�es. Avtalen har �l hensikt å bedre likviditeten i selskapets aksjer og redusere skillet mellom kjøps- og salgskurs i handelen med selskapets aksjer.

Investor rela�ons

Goodtech vil �lstrebe at alle investorer og andre interessenter �l enhver �d har �lgang �l den samme finansielle informasjonen om selskapet. Informasjon som kan påvirke prisingen av aksjen gis gjennom meldinger �l Oslo Børs og via selskapets hjemmesider. Goodtech prioriterer kontakten med aksjemarkedet høyt og ønsker en åpen dialog med aktørene.

Goodtechs kvartals- og årsresultat er �lgjengelige på Oslo Børs sine sider og Goodtech sine egne hjemmesider. Selskapet har løpende kontakt med investorer og analy�kere. Goodtechs investoransvarlige er konsernsjef Margrethe Hauge og CFO Øyvind Osjord.

Generalforsamling

Goodtech har én aksjeklasse hvor hver aksje gir én stemme. Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen gjøres �lgjengelig for aksjeeierne på selskapets hjemmesider.

Finansiell kalender

23.02.2024	Resultat 4. kvartal 2023/foreløpig årsresultat 2023
25.04.2024	Ordinær generalforsamling
03.05.2024	Resultat 1. kvartal 2024
19.07.2024	Resultat 2. kvartal 2024
25.10.2024	Resultat 3. kvartal 2024
14.02.2025	Resultat 4. kvartal 2024

Aksjeprisutvikling 2023

Under følger en oversikt over aksjeprisutviklingen i Goodtech ASA mot Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) indeksert �l 100 fra 02.01.2023 �l 31.12.2023. Goodtech-aksjen økte med 25,1% i perioden fra 02.01.2023 �l 31.12.2023, mens OSEBX økte med 9,1% i samme periode.

4 Retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse

God eierstyring og selskapsledelse styrker �lliten �l Goodtech ASA ("Goodtech" eller "Selskapet") og legger grunnlaget for at Goodtech skal nå sine mål og sikre størst mulig verdiskapning over �d, �l beste for aksjeeiere, ansate, kunder og samfunnet ellers. Goodtech sine prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse skal styrke �lliten �l Selskapet og bidra �l størst mulig verdiskapning over �d, �l beste for aksjeeiere, ansate, kunder, leverandører og andre interessenter.

4.1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

God eierstyring og selskapsledelse er styrets ansvar. Prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse gjennomgås årlig av styret i Goodtech, og i årsrapporten gis det en samlet redegjørelse for disse. Prinsippene er gjennomgåt og revidert i henhold �l Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021, jf. www.nues.no ("Anbefalingen") og vedtat av styret den 22.03.2024. I det følgende gis det en samlet redegjørelse for hvordan Goodtech har innretet seg �l hvert enkelt punkt i Anbefalingen gjennom regnskapsåret 2023. Eventuelle avvik er omtalt i �lknytning �l det aktuelle punkt. Goodtech er notert på Oslo Børs og skal �l enhver �d oppfylle de krav som er sat �l Selskapet, blant annet allmennaksjeloven av 1997, verdipapirhandelloven av 2007 og regnskapsloven av 1998, samt løpende forpliktelser for selskaper notert på Oslo Børs. Oslo Børs' løpende forpliktelser er offentlig �lgjengelig på www.oslobors.no. I �llegg skal Selskapet �lstrebe åpenhet rundt økonomiske og andre forhold, slik at kapitalmarkedet, eiere, kunder og leverandører skal kunne vurdere Selskapets situasjon og frem�dsmuligheter.

4.2 Virksomhet

Strategiske mål

Selskapets virksomhet fremgår av vedtektene. Vedtektenes formålsparagraf lyder: "Selskapets formål er å være en totalleverandør av industrielle og miljøteknologiske løsninger, samt hva hermed står i forbindelse, herunder deltakelse i andre selskaper med lignende formål, herunder finansiering og, om ønskelig, garan�s�llelse m.v. for daterselskaper".

Vedtektene skal sammen med Selskapets offentliggjorte mål, hovedstrategier og risikoprofil bidra �l at aksjeeierne har den nødvendige forutsigbarhet hva angår Selskapets virksomhet og sikre at styret treffer beslutninger innenfor den virksomhet generalforsamlingen har fastsat. Konsernets mål og hovedstrategier fremgår av årsberetningen. Styret vurderer årlig konsernets mål, strategier og risikoprofil for å påse at Selskapet skaper verdi for aksjonærene på en bærekra�ig måte. I dete arbeidet skal styret ta hensyn �l økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Virksomhetsstyring og rapportering er �lpasset konsernstrukturen.

Verdiskapning, e�kk og samfunnsansvar

Å bidra �l et mer bærekra�ig samfunn ved hjelp av teknologi er, og har all�d vært, grunntanken i Goodtechs virksomhet. Vi �lfører verdi �l våre kunder og samfunnet ved at vi leverer løsninger og tjenester som øker industriens konkurransekra� gjennom kortere verdikjeder, bedret ressurs- og energiutnytelse, samt en mer effek�v, sikker og miljøvennlig produksjon. Vi skal utøve vår virksomhet basert på en høy e�sk standard. HMS og compliance er en del av vår kultur, og vi har en nullvisjon for skader og ulykker. Dete er nærmere beskrevet i kapitelet «Redegjørelse for samfunnsansvar» i årsrapporten. Goodtechs e�ske retningslinjer er også �lgjengelig på www.goodtech.no. Vår norske og svenske virksomhet er ser�fisert i henhold �l ISO 14001:2015 for Miljøstyring. Denne standarden skal hjelpe oss å redusere vår belastning på miljøet, sam�dig som den legger �l rete for en bærekra�ig vekst og økt lønnsomhet.

4.3 Selskapskapital og utbyter

Goodtech ASA (morselskapet) hadde per 31.12.2023 en egenkapital på 277,8 MNOK. Selskapets kapitalstruktur søkes �l enhver �d �lpasset mål, strategi og risikoprofil. Den langsik�ge målsetningen �l Goodtech er å forvalte konsernets ressurser på en slik måte at aksjeeierne oppnår en avkastning på investert kapital i form av kurss�gning og utbyte som over �d er konkurransedyk�g i forhold �l sammenlignbare plasseringer.

Utbyte

Styret har en målsetning om at årlig utbyte skal utgjøre minimum 50% av resultat per aksje. Som følge av Selskapets resultater og finansielle situasjon har ikke Goodtech utbetalt utbyte de siste årene. Styret foreslår at det ikke deles ut utbyte for regnskapsåret 2023. Vurderingen er basert på konsernets vekstutsikter og �lhørende es�mert arbeidskapitalbehov.

Kapitalforhøyelser

Styrefullmakt �l å vedta kapitalforhøyelser begrenses �l definerte formål og er �dsbegrenset frem �l neste generalforsamling. Ordinær generalforsamling i 2023 �ldelte styret fullmakt �l å gjennomføre kapitalforhøyelser. I henhold �l fullmakten kan Selskapets aksjekapital totalt forhøyes med inn�l 20 % av Selskapets aksjekapital. Fullmakten er gyldig frem �l ordinær generalforsamling 2024, dog senest 30. juni 2024, og har som formål å gi styret finansiell handlefrihet i forbindelse med eventuelle oppkjøp eller lignende disposisjoner, samt å kunne styrke Selskapets egenkapital. Styret har også fullmakt �l å vedta kapitalforhøyelser i forbindelse med konsernets incen�vprogrammer. Mer om styrets fullmakter finnes i konsernregnskapets note 24. Styret vil foreslå overfor den ordinære generalforsamlingen 2024 å fornye fullmaktene frem �l neste ordinære generalforsamling.

Erverv av egne aksjer

Ordinær generalforsamling i 2023 �ldelte styret fullmakt �l, på vegne av Selskapet, å erverve egne aksjer. I henhold �l fullmakten kan Selskapet erverve egne aksjer med samlet pålydende inn�l 10 % av Selskapets aksjekapital. Aksjer ervervet i henhold �l fullmakten skal brukes �l gjennomføring av aksjespareprogram for ansate, ved oppkjøp hvor vederlaget skal bestå av aksjer i Selskapet, �l innløsning av mindre aksjeposter i Selskapet og �l andre formål. Formålet med erverv av aksjer ligger innenfor formålet med fullmakten git av generalforsamlingen.

Fullmakten gjelder �l ordinær generalforsamling 2024, likevel senest 30. juni 2024. Styret vil foreslå overfor den ordinære generalforsamlingen 2024 å fornye fullmakten frem �l neste ordinære generalforsamling. Fullmakten omfater flere formål.

Goodtech eier 900 773 egne aksjer (3,1%) per 31.12.2023.

4.4 Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Goodtech har én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme.

Transaksjoner med egne aksjer

Alle kjøp og salg av egne aksjer skal skje �l markedskurs og handles via Oslo Børs. Det er unntak for bruk av markedskurs ved salg av aksjer �l ansate i Goodtechs aksjespareprogram, der egne aksjer selges med 25% rabat. Goodtech har gjennomført aksjespareprogram for konsernets ansate i 2023.

Transaksjoner med nærstående

Styreinstruksen inneholder også en beskrivelse av hvordan styret og ledelsen skal behandle avtaler med nærstående, herunder om det skal innhentes en uavhengig verdivurdering. Avtaler med �lknytede parter bør saksbehandles slik at de gir �lstrekkelig klarhet for at avtalene er balanserte. Styrets redegjørelse for slike avtaler er inntat i note 28 �l konsernregnskapet for 2023.

4.5 Aksjer og fri omsetelighet

Alle aksjene i Goodtech er frit omsetelige, og Selskapets vedtekter inneholder ingen begrensinger som gjelder adgangen �l å eie, omsete eller stemme for aksjer i Selskapet.

4.6 Generalforsamling

Aksjeeierne utøver den høyeste myndighet i Goodtech gjennom generalforsamlingen.

Goodtech søker å gjennomføre generalforsamlinger i tråd med Anbefalingen. Innkalling med u�ørlige og presise saksdokumenter, inkludert forslag �l vedtak og merknader �l saker der det ikke foreslås vedtak, og fullmaktsskjema gjøres �lgjengelig på Selskapets hjemmeside www.goodtech.no og sendes aksjeeierne senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes. Påmeldingsfristen setes så nær møtet som mulig. En representant fra Selskapet eller en annen person utpekt av aksjeeieren kan gis fullmakt �l å delta og stemme på generalforsamlingen på vegne av aksjeeieren. Informasjon om prosedyrer for å møte med fullmek�g og bruk av fullmaktsskjema, samt opplysning om at innkalling og saksdokumenter er gjort �lgjengelig på Selskapets hjemmeside, angis i innkallingen �l generalforsamling.

Ved styrevalg og andre valg legges det opp �l at man kan stemme separat over hver enkelt kandidat.

Styrets og leder av valgkomiteens deltakelse

Det samlede styret, leder av valgkomiteen, konsernsjef og CFO skal delta på generalforsamlingen, såfremt ikke omstendighetene for øvrig forhindrer dem fra det. Revisor møter i generalforsamlingen når de saker som skal behandles er av en slik art at dete må anses for å være nødvendig.

Uavhengig møteledelse

Styret skal legge �l rete for at generalforsamlingen kan velge en møteleder som er uavhengig. Det er likevel opp �l generalforsamlingen å avgjøre hvem som skal lede møtet. Styret vurderer behovet for å fremlegge konkret forslag �l uavhengig møteleder ved generalforsamling ut fra sakene på dagsorden eller andre omstendigheter. Generalforsamlingsprotokoller gjøres �lgjengelig på Selskapets hjemmeside innen 15 dager eter generalforsamlingen. Selskapet offentliggjør i �llegg at generalforsamling er avholdt i henhold �l løpende forpliktelser for noterte selskaper gjennom Oslo Børs' informasjonssystemer.

Digital deltagelse på generalforsamlingen

Selskapet legger �l rete for at det skal være mulig å delta digitalt på Selskapets generalforsamlinger.

4.7 Valgkomité

Goodtech har vedtektsfestet valgkomité som skal bestå av tre medlemmer. Valgkomiteens mandat er beskrevet i egen instruks vedtat av generalforsamlingen. Minimum to av medlemmene skal være aksjeeiere eller representanter for aksjeeierne. Valgkomiteen i Goodtech oppfyller anbefalingene om uavhengighet fra styret og ledende ansate. Funksjons�den for komiteens medlemmer skal være inn�l to år av gangen. Komiteen skal fremsete forslag for generalforsamlingen �l kandidater ved valg av medlemmer �l styret og gjøre forslaget �lgjengelig innen 21-dagers fristen for innkalling �l generalforsamlingen, samt fremsete forslag om honorar �l styret. Valgkomiteen har kontakt med aksjeeiere, styremedlemmer og konsernsjef i arbeidet med å foreslå kandidater �l styret. Informasjon om hvordan aksjonærene skal gå frem for å foreslå kandidater overfor komiteen, samt frister fremgår av selskapets hjemmeside.

4.8 Styrets sammensetning og uavhengighet

Selskapet er ikke av en slik størrelse at det har vært naturlig å etablere bedri�sforsamling.

Styret i Goodtech ASA består av syv medlemmer, hvorav to er representanter for de ansate. Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er i dag to kvinner og tre menn. Styrets medlemmer velges for en periode på inn�l to år, og styrets leder velges av generalforsamlingen. Styrets medlemmer og deres kompetanse beskrives på www.goodtech.no.

Flertallet av styrets aksjeeiervalgte medlemmer er uavhengige av Selskapets ledende ansate og vesentlige forretningsforbindelser og minst to av styrets aksjeeiervalgte medlemmer er uavhengige av Selskapets større aksjeeiere. Styret har vurdert sin uavhengighet og mener at den er �lfredss�llende eter gjeldende anbefaling.

4.9 Styrets arbeid

Styrets oppgaver

Styrets oppgaver er fastsat i norsk lov og omfater det overordnede ansvaret for forvaltningen av Selskapet og �lsyn med den daglige ledelse og Selskapets virksomhet. Selskapets virksomhet skal drives i samsvar med Anbefalingen, Selskapets vedtekter og gjeldende lover og regler for øvrig.

Instruks for styret og konsernsjefen

Styrets rolle, ansvar og arbeidsoppgaver er presisert i en styreinstruks. Konsernsjefens oppgaver og plikter overfor styret er også konkre�sert i styreinstruksen. Styret fastlegger hvert år en møte- og arbeidsplan, som dekker både strategiarbeid, utviklingsspørsmål og kontrollarbeid. Styret evaluerer årlig sit arbeid og sin kompetanse.

Styret evaluerer fortløpende behov for uavhengig saksbehandling av saker av vesentlig karakter hvor noen av styremedlemmene har vært ak�vt engasjert eller har vesentlig interesse. Styrets medlemmer er oppfordret �l å eie aksjer i selskapet. Informasjon om styremedlemmenes aksjebeholdning fremgår av selskapets Lederlønnsrapport for 2023.

Kompensasjon og kompensasjonsutvalg

Godtgjørelse �l konsernsjef forhandles av styrets leder og behandles i styret. Godtgjørelse �l øvrige ledende ansate fastsetes av konsernsjef i samråd med styrets leder, i henhold �l Selskapets retningslinjer for godtgjørelse �l ledende ansate i henhold �l allmennaksjeloven § 6-16a.

Kompensasjonsutvalget i Goodtech ASA er et underutvalg �l styret, og skal virke som et saksforberedende og rådgivende utvalg for Styret.

Medlemmene av kompensasjonsutvalget er uavhengig av Selskapets ledende ansate. Kompensasjonsutvalgets mandat er beskrevet i egen instruks vedtat av styret.

Kompensasjonsutvalget skal:

• Forberede saker for styrets vurdering og vedtak om godtgjørelse av, og andre saker vedrørende selskapets ledende ansate.
• Forberede styrets vurderinger og forslag �l vedtak om retningslinjer for fastsetelse av lønn og annen godtgjørelse �l ledende ansate i henhold �l allmennaksjeloven § 6- 16a.
• Foreslå retningslinjer for kompensasjon og ansetelsesbe�ngelser for Selskapets ledende ansate.
• Forberede styrets rapport om lederlønn i henhold �l allmennaksjeloven § 6-16b

Revisjonsutvalg

Revisjonsutvalget i Goodtech ASA er et underutvalg av styret og skal virke som et saksforberedende organ for styret og støte styret i utøvelsen av sit ansvar for regnskapsrapportering, revisjon, intern kontroll og den samlede risikostyringen.

Utvalgets sammensetning �lfredss�ller kravene �l uavhengighet og kompetanse slik de er fastsat i allmennaksjeloven.

Revisjonsutvalgets oppgaver er beskrevet i egen instruks vedtat av styret. Utvalget møtes ved behov, men minst en gang i kvartalet. Minst en gang i året skal utvalget ha separate møter med henholdsvis eksternrevisor og konsernsjef. Revisjonsutvalget har myndighet �l å undersøke alle forhold ved konsernets dri�. Blant annet inngår følgende oppgaver i revisjonsutvalgets mandat:

• Vurdere konsernets finansielle og regnskapsmessige rapportering
• Vurdere revisjonen og revisors uavhengighet, inns�lle overfor styret på valg av revisor og redegjøre for honorar �l revisor fordelt på revisjon og andre tjenester
• Gjennomgå selskapets ru�ner for den samlede risikostyringen
• Vurdere andre forhold som styret bestemmer eller som utvalget selv eller revisor ønsker å ta opp.

4.10 Risikostyring og internkontroll

Det er styrets ansvar å påse at Selskapet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Styret foretar årlig en gjennomgang av Selskapets vik�gste risikoområder og den interne kontroll.

Risikostyring er god ledelse i praksis. Goodtech har etablert en organisasjonsstruktur med tydelig fokus på prosjektgjennomføring og risikokontroll, samt en tydelig salgs- og markedsinnretning, med enhetlige prosesser og felles systemer. Formålet med dete er å bedre risikostyringen i konsernet og fremme en kultur hvor alle har et bevisst forhold �l risiko. Kon�nuerlig forbedring skal være en integrert del av Goodtechs virksomhet, og ivaretas gjennom systema�sk arbeid med rapportering og oppfølging av avvik og forbedringsforslag.

Risikoanalyser gjennomføres i alle �lbudsprosesser. En oversikt over risikoelementene allerede i �lbudsfasen øker muligheten for å redusere samlet risiko og �l å prise �lbudet rik�g. Risikoanalysen i �lbudsfasen danner grunnlaget for videre analyse, oppfølging og kontroll av risiko gjennom hele prosjektets livssyklus. Salgs- og �lbudsprosesser følges opp av konsernets salgsansvarlig. Prosjektvirksomheten følges opp av konsernets Prosjekt- og Innkjøpsdirektør, som også er med på �lbudsgodkjenningen sammen med relevant leder i tråd med selskapets fullmaktmatrise.

Selskapet har utarbeidet systemer for internkontroll og risikostyring knytet �l regnskapsrapporteringsprosesser, herunder prosesser knytet �l utarbeidelse og avgivelse av delårsregnskap. Konsernet �lstreber �l enhver �d å ha ak�ve kontrollsystemer som bidrar �l at regnskapsbehandlingen skjer på en forsvarlig måte.

Revisjonsutvalget holder, sammen med Selskapets CFO, den løpende kontakt med Selskapets revisor. Selskapets systemer for internkontroll og risikostyring knytet �l finansiell rapportering har som siktemål å løpende iden�fisere og begrense risikoen for vesentlige feil i Selskapets og konsernets regnskaper. Selskapets regnskapsmessige internkontroll er basert på et organisasjonsmessig skille mellom u�ørelse, kontroll og atestasjon.

Regionslederne, sammen med respek�ve økonomiansvarlige, har ansvaret for den løpende finansielle og dri�smessige rapporteringen �l konsernet. Konsernet gjennomfører årlig budsjetprosess på konsern-, selskaps-, regions- og enhetsnivå, og fremdri� og oppfølging av disse prosessene rapporteres �l styret. Styret har lagt opp �l årlig gjennomgang av ru�ner for håndtering av risiko, fullmakter og rapportering. Dete omfater også en gjennomgang av de vik�gste risikoområder og den interne kontrollen. Internkontrollen bygger på konsernets verdigrunnlag og e�ske retningslinjer.

Goodtech skal bidra �l et bærekra�ig samfunn gjennom å ivareta og utvikle virksomheten i tråd med samfunnets ressurs- og miljøkrav. Styret og ledelsen legger vekt på at Goodtechs samfunnsansvar er en integrert del av selskapets virksomhet og strategier. Les mer om konsernets e�ske retningslinjer og samfunnsansvar i eget kapitel i årsrapporten.

4.11 Godtgjørelse �l styret

Valgkomiteen fremseter forslag om honorar �l styret. Godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, �dsbruk og virksomhetens kompleksitet. Godtgjørelsen �l styret er ikke resultatavhengig, og det er ikke utstedt opsjoner �l styremedlemmene. Honorar �l styremedlemmer for særskilte oppgaver i �llegg �l styrevervet skal forelegges styret for godkjenning.

Informasjon om godtgjørelse �l styremedlemmene er gjengit i note 15 �l regnskapet, og i Selskapets Lederlønnsrapport for 2023.

4.12 Godtgjørelse �l ledende ansate

Styret har utarbeidet retningslinjer for godtgjørelse �l ledende ansate i henhold �l allmennaksjeloven § 6-16a. Retningslinjene fremlegges for Selskapets generalforsamling som eget saksdokument og skal godkjennes av den ordinære generalforsamlingen. Retningslinjene om lønn og annen godtgjørelse skal være tydelige og forståelige, og bidra �l Selskapets forretningsstrategi, langsik�ge interesser og økonomiske bæreevne. Styrets retningslinjer for godtgjørelse �l ledende ansate er u�yllende beskrevet i Selskapets Lederlønnsrapport for 2023. Disse angir hovedprinsippene for Selskapets lederlønnspoli�kk og prinsipper for ytelser som kan gis i �llegg �l fastlønn for 2023, samt en kort redegjørelse for lederlønnspoli�kk og virkninger av avtaler om godtgjørelse for 2023. Ordningene for lønn og annen godtgjørelse skal være enkle, og bidra �l sammenfallende interesser mellom aksjeeierne og ledende ansate.

Goodtech har etablerte bonusprogram for ledende ansate siden 2019. Bonusprogram for alle ansate er innført fra 2020. Det skal setes et tak på slik resultatavhengig godtgjørelse. Selskapet har ikke opsjonsordninger for alle ansate. I 2022 innførte konsernet RSU-program for ledende ansate som er videre beskrevet omtalt i note 33.

4.13 Informasjon og kommunikasjon

Goodtech legger stor vekt på å informere aksjemarkedet om Selskapets resultatutvikling, frem�dsutsikter og andre forhold som er relevante. Styret har fastsat retningslinjer for Selskapets rapportering av finansiell og annen informasjon basert på åpenhet og hensyn �l kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Målet er at finansmarkedene har �lstrekkelig informasjon om Selskapet �l å sikre en prising som reflekterer inntjening og de underliggende verdiene. En overordnet målsetning for investor rela�ons-arbeidet i Goodtech er å skape �llit gjennom lik behandling av alle aktører når det gjelder �lgang �l finansiell informasjon.

Finansiell informasjon, inkludert finansiell kalender, og en beskrivelse av Goodtechs virksomhet finnes på Selskapets hjemmeside www.goodtech.no. Selskapet offentliggjør i �llegg informasjon om vik�ge hendelser gjennom Oslo Børs' informasjonssystemer i henhold �l gjeldende lover og Oslo Børs «Løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper».

I �llegg �l dialogen med aksjeeierne i generalforsamlingen �lstreber styret at aksjonærer kan kommunisere med Selskapet også utenfor generalforsamlingen. Sammendrag av relevant regelverksinformasjon for aksjonærer i norske allmennaksjeselskaper notert på Oslo Børs finner du på www.goodtech.no.

4.14 Selskapsovertakelse

Det ligger ikke forsvarsmekanismer mot overtakelses�lbud i Selskapets vedtekter. Det er foreløpig ikke utarbeidet hovedprinsipper for hvordan styret vil opptre ved eventuelle overtakelses�lbud. Dersom en overtakelsessituasjon som omtalt i Anbefalingen punkt 14 skulle oppstå, vil styret, i �llegg �l å følge relevant lovgivning og regelverk, samt Anbefalingen, søke å følge de anbefalinger som der er git.

4.15 Revisor

Styret og revisjonsutvalg skal sørge for at revisor årlig presenterer en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Videre skal revisor gi styret en skri�lig bekre�else på at uavhengighetskravet er oppfylt. Styret innkaller revisor �l deltakelse i styremøter som behandler årsregnskapet. Revisor gjennomgår eventuelle vesentlige endringer i Selskapets regnskapsprinsipper, vurderinger av sentrale forhold ved revisjonen, vurdering av vesentlige regnskapses�mater og alle vesentlige forhold der det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Styret og revisjonsutvalg har minst en gang i året gjennomgang med revisor av Selskapets interne kontroll samt svakheter som revisor har iden�fisert og forslag �l forbedringer.

Styret og revisjonsutvalg har minst en gang i året møte med revisor uten at representanter fra den daglige ledelsen er �l stede.

Styret har fastsat retningslinjer for den daglige ledelsens adgang �l å benyte revisor �l andre tjenester enn revisjon. Revisjonsutvalget skal påse at de �l enhver �d gite retningslinjer følges. Spesifisert godtgjørelse �l revisor er omtalt i note 8 �l regnskapet og orienteres om i Selskapets ordinære generalforsamling.

Styret i Goodtech ASA, Oslo 22.03.2024

Styrets leder Styremedlem Styremedlem

Signert Signert Styremedlem Konsernsjef

Signert Signert Signert Mimi K. Berdal Karl-Erik Staubo Frode Haugli

Signert Signert Signert Åge Westbø Vibeke Strømme Malte Svensson Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Thomas Bordvik Margrethe Hauge

Signaturen er gjeldende både for Redegjørelse for Samfunnsansvar, Styrets årsberetning, og Redegjørelse for Eierstyring og selskapsledelse.

Resultatregnskap Goodtech Konsern

Konsolidert resultat 1.januar - 31.desember

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Dri�sinntekter	3, 4	831.0	507.8
Andre inntekter	2, 30	2.0	6.7
Sum inntekter		833.0	514.5
Varekostnad	5	-349.7	-140.7
Lønnskostnad	6, 7, 15, 33	-342.7	-287.4
Andre dri�skostnader	8	-89.4	-63.9
EBITDA		51.2	22.4
EBITDA margin %		6.1%	4.4%
Avskrivninger	12, 13, 14	-24.8	-20.5
Dri�sresultat EBIT		26.3	2.0
EBIT margin %		3.2%	0.4%
Andel resultat �lknytede selskaper	31	-0.1	-0.2
Finansinntekter	9	13.3	9.7
Finanskostnader	9	-20.0	-10.7
Neto finansposter		-6.8	-1.3
Resultat før skat		19.5	0.7
Skatekostnad	10	9.4	-2.3
Resultat eter skat videreført virksomhet		28.9	-1.6
Resultat eter skat ikke videreført virksomhet	32	-20.8	0.1
Periodens resultat		8.1	-1.5
Tilordnet:
Aksjonærene i morselskapet		8.1	-1.0
Ikke-kontrollerende eierinteresser		-	-0.5
Sum		8.1	-1.5
Resultat per aksje	11	0.30	-0.06
Resultat pr. aksje videreført virksomhet (i NOK)		1.05	-0.06
Resultat pr. aksje ikke videreført virksomhet (i NOK)	11	-0.76	0.00

Totalresultatet Goodtech Konsern

Konsolidert totalresultat 1.januar - 31.desember

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Periodens resultat		8.1	-1.5
Utvidet resultat
Poster som kan reklassifisertes over resultat i senere perioder
Omregningsdifferanser		0.3	0.8
Sum utvidet resultat		0.3	0.8
Totalresultat for perioden		8.4	-0.7
Tilordnes:
Aksjonærene i morselskapet		8.4	-0.3
Ikke-kontrollerende eierinteresser		-	-0.5
Sum		8.4	-0.7
Fordeling av beløp �lordnet aksjonærene i morselskapet:
Videreført virksomhet		29.1	-0.4
Ikke videreført virksomhet		-20.8	0.1
Sum		8.4	-0.3

Konsolidert balanse Goodtech konsern

Konsolidert balanse per 31. desember

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Varige dri�smidler	12	16.7	17.3
Bruksretseiendeler	13	52.2	46.3
Immaterielle eiendeler	14	176.3	163.7
Investeringer i �lknytede selskaper	31	2.3	2.3
Utsat skatefordel	10	45.2	36.3
Sum anleggsmidler		292.7	265.9
Varelager	16	4.7	2.6
Kundefordringer	17	77.1	73.2
Kontraktseiendeler	17	52.3	21.4
Andre kortsik�ge fordringer	18	16.2	10.6
Kontanter og kontantekvivalenter	19	104.4	84.4
Sum omløpsmidler		254.7	192.2
Eiendeler holdt for salg	32	32.8	89.1
Sum eiendeler		580.3	547.2
Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Aksjekapital	24	57.6	55.5
Egne aksjer	24	-1.8	-1.8
Annen innskut egenkapital	24	440.4	431.5
Sum innskut egenkapital		496.2	485.2
Annen egenkapital		-215.8	-226.3
Sum opptjent egenkapital		-215.8	-226.3
Ikke-kontrollerende eierinteresser		-	-
Sum egenkapital		280.3	258.9
Langsik�ge leieforpliktelser	13, 20	39.5	35.5
Langsik�ge avsetninger	23	0.3	0.5
Sum langsik�g gjeld		39.9	36.0
Leverandørgjeld	21	78.6	38.1
Annen kortsik�g gjeld	21	100.4	66.8
Kortsik�g rentebærende gjeld	20	-	44.4
Kortsik�ge leieforpliktelser	13, 20	16.7	13.6
Kortsik�ge kontraktsforpliktelser	22	39.8	18.2
Kortsik�ge Avsetninger	23	8.2	11.1
Sum kortsik�g gjeld		243.7	192.2
Sum gjeld		283.6	228.3
Gjeld holdt for salg	32	16.3	60.0
Sum egenkapital og gjeld		580.3	547.2

Styret i Goodtech ASA

Oslo, 22.03.2024

Styremedlem Konsernsjef

Signert Signert Signert Mimi K. Berdal Karl-Erik Staubo Frode Haugli Styrets leder Styremedlem Styremedlem

Signert Signert Signert Åge Westbø Vibeke Strømme Malte Svensson Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Thomas Bordvik Margrethe Hauge

Endring i egenkapital Goodtech konsern

Endring egenkapital 1.januar - 31.desember

Beløp i MNOK	Note	Aksje kapital	Egne aksjer	Annen innskut egenkapital	Annen egenkapital	Omregnings differanse	Sum	Ikke kontrollerende eierinteresser	Sum egenkapital
Egenkapital per 01.01.22		54.8	-0.4	428.6	-229.5	6.8	260.2	1.5	261.7
Periodens resultat		-	-	-	-1.0	-	-1.0	-0.5	-1.5
Utvidet årsresultat		-	-	-	-	0.8	0.8	-	0.8
Kjøp/Salg egne aksjer	24	-	-1.4	-	-4.0	-	-5.4	-	-5.4
Utstedelse av aksjer	24	0.7	-	2.0	-	-	2.7	-	2.7
Aksjebasert avlønning	33	-	-	0.9	-	-	0.9	-	0.9
Andre endringer	25	-	-	-	0.7	-	0.7	-1.1	-0.3
Egenkapital per 31.12.22		55.5	-1.8	431.5	-233.8	7.5	258.9	-	258.9
Egenkapital per 01.01.23		55.5	-1.8	431.5	-233.8	7.5	258.9	-	258.9
Periodens resultat		-	-	-	8.1	-	8.1	-	8.1
Utvidet årsresultat		-	-	-	-	0.3	0.3	-	0.3
Utstedelse av aksjer	24	2.1	-	8.8	-	-	11.0	-	11.0
Aksjebasert avlønning	33	-	-	-	2.1	-	2.1	-	2.1
Andre endringer		-	-	-	-	-	-	-	-
Egenkapital per 31.12.23		57.6	-1.8	440.4	-223.6	7.8	280.3	-	280.3

Kontantstrømopps�lling Goodtech konsern

Konsolidert kontantstrøm 1.januar - 31.desember

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Periodens resultat		8.1	-1.5
Justert for
Skatekostnad	10	-9.4	2.3
Avskrivninger og nedskrivninger	12, 14	24.5	5.1
Andel resultat eter skat av �lknytet selskap	31	0.1	0.2
Avskrivninger bruksre�gheter eter IFRS 16	13	16.6	15.3
Neto endring i avsetninger for forpliktelser		-2.4	-7.6
Renteinntekter	9	-7.5	-2.9
Rentekostnader	9	10.0	5.5
Endringer i arbeidskapital;
Endringer i varelager	16	2.4	1.9
Endringer i kundefordringer og andre fordringer	17	-9.1	-25.4
Endringer i leverandørgjeld og annen kortsik�g gjeld	21	51.9	43.0
Andre endringer		-1.8	-2.9
Kontantstrømmer fra operasjonelle ak�viteter før renter og skat		83.4	33.2
Motate renter		7.5	2.9
Betalte renter		-10.0	-5.5
Kontantstrøm fra operasjonelle ak�viteter		80.9	30.5
Utbetaling ved kjøp av varige dri�smidler	12	-4.1	-13.0
Innbetaling ved salg av varige dri�smidler		0.1	0.4
Utbetaling ved kjøp av immaterielle eiendeler	14	-8.5	-5.0
Utbetalinger ved kjøp av virksomhet	2	-7.6	-
Innbetalinger ved salg av virksomhet		-	10.0
Utgang daterselskap innregnet som �lknytet selskap		-	-1.7
Kontantstrøm fra investeringsak�viteter		-20.1	-9.4
Neto innbetaling fra utstedelse av aksjer		11.0	2.7
Innbetaling ved salg av egne aksjer		-	0.2
Utbetaling ved kjøp av egne aksjer		-	-4.4
Betaling av avdrag på leieforpliktelser	13	-15.2	-14.9
Innbetaling dri�skredit valuta	20	-44.5	-1.1
Nedbetaling av lån		-	-
Kontantstrøm fra finansieringsak�viteter		-48.8	-17.5
Kontanter og kontaktekvivalenter IB		93.1	88.7
Kontantstrøm gjennom perioden		12.0	3.6
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter		1.6	0.7
Kontanter og kontaktekvivalenter UB		106.7	93.1
Fordeling av kontanter og kontantekvivalenter UB:

Kontanter og kontantekvivalenter i balansen videreført virksomhet	104.4	84.4
Kontanter og kontantekvivalenter i balansen ikke videreført virksomhet	2.3	8.7
Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømanalysen	106.7	93.1

Note 1 - Regnskapsprinsipper

Goodtech ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge med hovedkontor i Innspurten 15, 0663 Oslo, Norge.

Goodtech er en av Nordens ledende aktører innenfor industriell IT og automasjon, og leverer tjenester innenfor digital transformasjon �l produksjonsindustri både i Norden og internasjonalt. Konsernet er notert på hovedlisten på Oslo børs, og omseter for i overkant av 800 MNOK. Konsernet er i dag strategiske lokalisert på 12 av de vik�gste lokasjonene for industriell ak�vitet både i Norge og Sverige, og eier sam�dig virksomhet holdt for salg på Åland.

Regnskapet ble godkjent for offentliggjøring av styret den 22.03.2024.

1.1. Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Goodtech avlegger konsernregnskapet i overensstemmelse med regnskapslovens regler og Internasjonale standarder for finansiell rapportering IFRS® Accoun�ng Standards som godkjent av EU, og med sammenlignbare tall for �oråret.

Konsernregnskapet er utarbeidet med ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. Anvendte regnskapsprinsipper er konsistente med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperioder der det ikke er særskilt henvist �l annen praksis.

1.2. Endringer i regnskapsprinsipper og noteopplysninger

Det er ingen vesentlige endringer i IFRS-standarder som påvirker konsernregnskapet i 2023. IASB har gjennom året vedtat enkelte mindre endringer og presiseringer som ikke er anset å ha vesentlig effekt på konsernregnskapet.

1.3. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Funksjonell valuta

Funksjonell valuta fastsetes for hvert selskap i konsernet basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der hvert enkelt selskap i konsernet driver sin virksomhet. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes �l funksjonell valuta basert på dagskurs på transaksjons�dspunktet. Ved sluten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta �l slutkurs, ikke-monetære poster måles �l historisk kost omregnet på transaksjons�dspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles �l virkelig verdi omregnes �l valutakursene som gjaldt på �dspunktet for beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer resulta�øres løpende i regnskapsperioden.

Presentasjonsvaluta

Konsernets presentasjonsvaluta er NOK. Dete er også morselskapets funksjonelle valuta. Selskap med annen funksjonell valuta omregnes �l balansedagens kurs for balanseposter, inkludert goodwill, og �l transaksjonskurs for resultatposter. Som en �lnærming �l transaksjonskurs er månedlige gjennomsnitskurser benytet. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat. Ved tap av kontroll, betydelig innflytelse eller felles kontroll blir akkumulerte omregningsdifferanser knytet �l investering som er henført �l kontrollerende eierinteresser resulta�ørt. Ved delvis avhendelse av daterselskaper (ikke tap av kontroll) henføres den forholdsmessige andelen av akkumulerte omregningsdifferanser �l ikke-kontrollerende eierinteresser.

		Balanseposter
	Sluttkurser per 31.12
Følgende valutakurser er benyttet ved omregningen	SEKNOK	EURNOK
Valutakurs 2022	0.95	10.51
Valutakurs 2023	1.01	11.24

1.4. Konsolideringsprinsipper

Datterselskap

Konsernregnskapet inkluderer Goodtech ASA og selskaper som Goodtech ASA har kontroll over, som videre omtalt i note 25. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet har evnen �l å påvirke avkastningen fra en enhet gjennom sin makt over enheten. Daterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og de-konsolideres når kontroll opphører. Konsernet foretar ny revurdering av egen kontroll i et foretak så fort fakta og omstendigheter indikerer at det foreligger endringer i et eller flere av kontrollelementene i foretaket. Ikke-kontrollerende eierinteresser inngår i konsernets egenkapital.

Oppkjøpsmetoden benytes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det �dspunktet kontroll oppnås og inn�l kontroll opphører.

Endringer i eierandeler i daterselskapene som ikke medfører tap av kontroll regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon. Vederlaget innregnes �l virkelig verdi og differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser regnskapsføres mot kontrollerende eieres egenkapital.

Ved endring i eierandel som medfører tap av kontroll måles vederlaget �l virkelig verdi. Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i daterselskapet og ikke-kontrollerende eierinteressene fraregnes på �dspunktet for tap av kontroll. Differansen mellom vederlaget, balanseført verdi av netoeiendeler og eventuelle ikkekontrollerende eierinteresser innregnes i resultatet som gevinst eller tap. Beløp som �dligere er ført i utvidet resultat relatert �l dete selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dete vil kunne innebære at beløp som �dligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres �l resultatet.

Eliminering av transaksjoner ved konsolidering

Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster knytet �l transaksjoner med �lknytede selskaper elimineres også med konsernets andel i selskapet/virksomheten. Tilsvarende vil urealiserte tap elimineres, dog kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendelen som er solgt internt.

1.5. Klassifisering av eiendeler og gjeld

Konsernet skiller mellom omløpsmidler og anleggsmidler ved presentasjon av eiendeler i balanseopps�llingen. På samme måte skilles det mellom kortsik�ge og langsik�ge forpliktelser.

Konsernet klassifiserer en eiendel som et omløpsmiddel når det:

• Forventer å realisere eiendelen eller har til hensikt å selge eller forbruke den i foretakets ordinære driftssyklus
• Primært holder eiendelen for omsetning
• Forventer å realisere eiendelen innen tolv måneder etter rapporteringsperioden
• Eiendelen er i form av kontanter eller kontantekvivalenter

Alle andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler, inkludert utsat skatefordel.

Konsernet klassifiserer gjeld som kortsik�g når forpliktelsen:

• Forventes å bli gjort opp i foretakets ordinære driftssyklus
• Primært holder forpliktelsen for omsetning
• Forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter rapporteringsperioden

Alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktig gjeld, inkludert utsatt skatt.

1.6. Dri�sinntekter fra kontrakter med kunder

Dri�sinntekter fra kontrakter med kunder innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført �l kunden og reflekterer hva konsernet forventer å mota for varen eller tjenesten.

Inntekter fra salg av varer

Inntekter fra salg av varer innregnes på det �dspunkt der kontrollen over eiendelen overføres �l kunden. Kontroll over en eiendel innebærer muligheten �l å styre bruken av - og få så godt som alle gjenværende fordeler ved, eiendelen. Kontroll omfater sam�dig muligheten �l å hindre andre fra å styre bruken av - og få fordelene fra, eiendelen. Inntekt innregnes vanligvis ved levering av varen. Se for øvrig spesifikasjon i note 4.

Konsernet vurderer hvorvidt det er andre leveranser i kontrakten som anses som separate leveringsforpliktelser hvor deler av transaksjonsprisen bør fordeles, i tråd med retningslinjene i IFRS 15. Ved fastsetelse av transaksjonsprisen for salget av en vare tar konsernet hensyn �l effektene av variable vederlag ved leveransen, samt om det eksisterer betydelige finansieringselementer, eller vederlag som skal betales �l kunde.

Variabelt vederlag

Dersom vederlaget avtalt i en kontrakt omfater et variabelt beløp, es�merer konsernet vederlaget som det er bere�get �l i byte mot overføring av de avtalte varene �l en kunde. Det variable vederlaget blir es�mert på �dspunktet for kontraktsinngåelsen og begrenset (�lbakeholdt) inn�l det er «svært sannsynlig» at en «betydelig» reversering av es�mert inntekt ikke vil forekomme i eterfølgende perioder. I noen kontrakter ved salg av varer har kunden volumrabat.

Volumrabatter - Konsernet �lbyr retrospek�ve volumrabater �l utvalgte kunder hvis mengden varer kjøpt overs�ger en bestemt mengde som på forhånd er spesifisert i kontrakten. Rabater avregnes mot kundefordringene. For å es�mere det variable vederlaget for forventede frem�dige rabater anvender konsernet metoden som baserer seg på det mest sannsynlige u�allet for kontrakter med en enkelt volumterskel og forven�ngsverdimetoden for kontrakter med mer enn én volumterskel. Konsernet innregner en forpliktelse for de forventede volumrabatene.

Betydelig finansieringselement

Konsernet mottar i enkelte tilfeller kortsiktige forskuddsbetalinger fra sine kunder. Ved å bruke den praktiske løsningen i IFRS 15, trenger ikke konsernet å justere det avtalte vederlaget for virkningene av et vesentlig finansieringselement dersom man ved kontraktsinngåelsen forventer at perioden mellom det tidspunktet da konsernet overfører en avtalt vare eller tjeneste til kunden, og tidspunktet da kunden betaler for varen eller tjenesten, vil være ett år eller mindre.

Garantiforpliktelser

Konsernet �lbyr garan�er for reparasjoner av feil som eksisterte på salgs�dspunktet i tråd med lovgivning i det aktuelle land. Det foretas en løpende avsetning og vurdering av frem�dige slike garan�forpliktelser.

Inntekter fra salg av tjenester

Konsernet innregner inntekter fra salg av tjenester over �d, da kunden sam�dig motar og forbruker fordeler eter hvert som konsernet �lbyr disse. Konsernet innregner inntekter over �d i henhold �l ferdigs�llelsesgrad i prosjektet, hovedsakelig ved bruk av en inndatametode, slik det er videre detaljert nedenfor. Den metoden som anvendes er den som best reflekterer overføringen av kontroll.

Inntekter fra salg av varer og tjenester

Konsernet �lbyr tjenester som kan selges både separat og som en pakke sammen med salg av �lhørende varer.

Kontrakter for salg av slike pakker med varer og tjenester som består av to leveringsforpliktelser, der hver av disse forpliktelsene består av enten salg av varer eller tjenester, regnskapsføres med hensyn �l prinsippene nevnt over. Transaksjonsprisen fordeles på de to leveringsforpliktelsene basert på de rela�ve fritstående salgsprisene for de underliggende varene og tjenestene. Inntekter fra salg av varer innregnes vanligvis på �dspunktet for levering av varen, og tjenester innregnes over �d basert på fullføringsgrad.

Konsernet produserer og leverer også spesial�lpassede produkter �l kunder bestående av både varer og betydelige integrerte tjenestekomponenter. Slike produkter vil utgjøre én leveringsforpliktelse om ikke lø�et om å overføre varen og tjenesten �l kunden kan iden�fiseres atskilt fra hverandre.

Inntekter fra salg av varer og tjenester som utgjør én leveringsforpliktelse innregnes over �d hvis:

• Konsernets ytelse skaper eller forbedrer en eiendel som kunden kontrollerer etter hvert som eiendelen skapes eller forbedres
• Konsernets ytelse skaper en eiendel som ikke har en alternativ bruk, og konsernet har en håndhevbar rett til å motta betaling for ytelser utført til dato

Inntekter fra kombinerte leveringsforpliktelser innregnes over �d basert på leveransens fullføringsgrad. Fremdri�en måles vanligvis basert på inndatametoder som påløpte kostnader rela�vt �l de es�merte totale kostnader for å fullføre leveransen, eller påløpte �mer rela�vt �l es�merte totale �mer for å fullføre leveransen.

I forbindelse med inngåte kontrakter knytet �l kombinerte leveringsforpliktelser inngås det �dvis endringsordre for �lleggsarbeider. Slike endringsordre vurderes i størrelse og omfang, og hvorvidt de skal behandles som en separat kontrakt eller er en del av den kombinerte leveringsforpliktelsen. Inntektsføring av endringsmeldinger som ikke behandles som separate kontrakter legges �l hovedkontrakten på referanse�dspunkt for inngåelse av kontrakten, og inntektsføres løpende i takt med fremdri� på den kombinerte avtalen. Selv om det i utgangspunktet ikke er krav om at kundekontrakter skal være skri�lige har Goodtech sat skri�lighet som krav for å innregne en endringsmelding. Betalingsbe�ngelser knytet �l endringsmeldinger er i de fleste �lfeller spesifisert for hver separate endringsmelding.

Kontraktsaldoer

Kontraktseiendeler: En kontraktseiendel defineres som reten �l vederlag i byte mot varer eller tjenester som konsernet har overført �l en kunde. Hvis konsernet overfører varer eller tjenester �l en kunde før kunden betaler vederlag eller før betalingsfristen forfaller, innregnes en kontraktseiendel i balansen for opptjent vederlag som er be�nget.

Kundefordringer: En fordring representerer konsernets ret �l vederlag som er ube�nget (eksempelvis kundefordringer). Kundefordringer regnskapsføres �l anskaffelseskost fratrukket tap ved verdifall.

Kontraktsforpliktelser: En kontraktsforpliktelse er en plikt �l å overføre varer eller tjenester �l en kunde som konsernet har motat vederlag fra (eller har ret �l vederlag fra, som er forfalt). Hvis en kunde betaler vederlag før konsernet overfører varer eller tjenester �l kunden, vil en kontraktsforpliktelse innregnes på �dspunktet for betaling. Kontraktsforpliktelser innregnes som inntekt på det det �dspunkt konsernet oppfyller leveringsforpliktelsen slik den er spesifisert i kontrakten.

Eiendeler og forpliktelser knyttet til returrettigheter

Tilbakebetalingsforpliktelser: En �lbakebetalingsforpliktelse er kravet om å �lbakebetale hele eller deler av det vederlaget som er (forventet) motat fra en kunde og måles som det beløpet konsernet �lslut ikke forventer å være bere�get �l. Konsernet oppdaterer sine es�mater på �lbakebetalingsforpliktelser (og den �lhørende endringen i transaksjonsprisen) ved sluten av hver rapporteringsperiode ved å revurdere es�matene knytet �l variabelt vederlag og �lhørende begrensningsmekanismer.

1.7. Segmen�nformasjon

Konsernet rapporterer segmen�nformasjon i henhold �l IFRS 8 Dri�ssegmenter, som krever at segmen�nformasjon skal baseres på interne ledelsesrapporter som følges opp jevnlig av konsernets øverste beslutningstaker for å evaluere segmentenes resultater samt for å allokere ressurser �l dem.

1.8. Inntektsskat

Skatekostnaden som rapporteres i resultatregnskapet består av betalbar skat og endring i utsat skat. Utsat skat/skatefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skatemessig verdi på eiendeler og gjeld, med unntak av midler�dige forskjeller knytet �l goodwill.

Utsat skat og utsat skatefordel er målt basert på forventet frem�dig skatesats �l de selskapene i konsernet hvor det har oppståt midler�dige forskjeller. Utsat skat og utsat skatefordel føres opp �l nominell verdi og er klassifisert som langsik�g forpliktelse og anleggsmiddel i balansen. Utsat skatefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha �lstrekkelige skatemessige overskudd i senere perioder �l å ny�ggjøre skatefordelen. Konsernet regnskapsfører �dligere ikke-regnskapsført utsat skatefordel i den grad det har blit sannsynlig at konsernet kan benyte seg av den utsate skatefordelen. Likeledes vil konsernet redusere utsat skatefordel i den grad konsernet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan ny�ggjøre seg av den utsate skatefordelen.

Betalbar skat og utsat skat er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skatepostene relaterer seg �l egenkapitaltransaksjoner.

1.9. Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, innestående på konsernkontoordning og andre kortsik�ge - let omsetelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpe�d. I balansen er neto posi�v saldo i den enkelte valuta i konsernkontoordningen presentert under kontanter og kontantekvivalenter. Tilsvarende er neto trekk i den enkelte valuta presentert som kortsik�g rentebærende gjeld.

I kontantstrømopps�llingen er konsernkontoordningen inkludert i beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter. Kontanter og kontantekvivalenter for videreført virksomhet er presentert i balansen, mens kontanter og kontantekvivalenter fra ikke videreført virksomhet er presentert under eiendeler holdt for salg. Kontantstrømopps�llingen inneholder bevegelsen for både videreført og ikke videreført virksomhet og skiller mellom kontantbeholdningene nederst i opps�llingen. Trekk på kassekredit fremgår også nederst i kontantstrømopps�llingen.

1.10. Varelager

Varelager regnskapsføres �l det laveste av anskaffelseskost og neto salgspris. Neto salgspris er es�mert �l salgspris ved ordinær dri� fratrukket es�merte utgi�er �l ferdigs�llelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost �lordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgi�er påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene �l nåværende �lstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på den høyeste av normal og aktuell kapasitetsutnytelse.

1.11. Varige dri�smidler

Varige dri�smidler måles �l anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resulta�øres.

Anskaffelseskost for varige dri�smidler er kjøpsprisen, inkludert avgi�er/skater og kostnader direkte knytet �l å sete anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgi�er påløpt eter at dri�smiddelet er tat i bruk, slik som løpende vedlikehold, resulta�øres, mens øvrige utgi�er som forventes å gi frem�dige økonomiske fordeler blir balanseført.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende bruks�d:

• Bygninger: 20-30 år
• Maskiner og inventar: 3-10 år

Avskrivningsperiode, -metode og utrangeringsverdi vurderes årlig.

1.12. Leieavtaler

Vesentlige regnskapsprinsipper

Identifisering av en leieavtale

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt anses som en leieavtale dersom kontrakten overfører reten �l kontroll over bruken av en eiendel over en periode i byte mot et vederlag.

Konsernet som leietaker

Atskillelse av bestanddelene i en leiekontrakt: For kontrakter som utgjør eller inneholder en leieavtale, separerer konsernet leiekomponenter dersom det kan dra nyte av bruken av en underliggende eiendel enten alene eller sammen med andre ressurser som er let �lgjengelige for konsernet, og den underliggende eiendelen hverken er svært avhengig av eller tet forbundet med andre underliggende eiendeler i kontrakten. Konsernet regnskapsfører dereter hver enkelt leiekomponent i kontrakten som en leiekontrakt separat fra ikke-leiekomponenter i kontrakten.

Innregning av leieavtaler og innregningsunntak: På iverksetelses�dspunktet for en leieavtale innregner konsernet en leieforpliktelse og en �lsvarende bruksretseiendel for alle sine leieavtaler, med unntak av følgende anvendte unntak:

• Kortsiktige leieavtaler (leieperiode på 12 måneder eller kortere)
• Eiendeler av lav verdi

For disse leieavtalene innregner konsernet leiebetalingene som andre dri�skostnader i resultatregnskapet på det �dspunkt de påløper.

Leieforpliktelser: Konsernet måler leieforpliktelser på iverksetelses�dspunktet �l nåverdien av leiebetalingene som ikke betales på dete �dspunktet. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i �llegg �l perioder som omfates av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil utøve denne opsjonen.

Leiebetalingene som inngår i målingen av leieforpliktelsen består av:

• Faste leiebetalinger (herunder i realiteten faste betalinger), minus eventuelle fordringer i form av leieinsentiver
• Variable leiebetalinger som er avhengige av en indeks eller en rentesats, første gang målt ved hjelp av indeksen eller rentesatsen på iverksettelsestidspunktet
• Beløp som forventes å komme til betaling for konsernet i henhold til restverdigarantier
• Utøvelseskursen for en kjøpsopsjon, dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil utøve denne opsjonen
• Betaling av bot for å si opp leieavtalen, dersom leieperioden gjenspeiler at konsernet vil utøve en opsjon om å si opp leieavtalen

Leieforpliktelsen måles eterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile u�ørte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nyt for å gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger av justeringer i indekser eller rater.

Konsernet inkluderer ikke variable leiebetalinger i leieforpliktelsen. I stedet innregner konsernet disse variable leiekostnadene i resultatregnskapet. Konsernet presenterer sine leieforpliktelser på egne linjer i balanseopps�llingen.

Bruksretteiendeler: Konsernet måler bruksreteiendeler �l anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall, justert for eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen. Anskaffelseskost for bruksreteiendelene omfater:

• Beløpet fra førstegangsmålingen av leieforpliktelsen
• Alle leiebetalinger ved eller før iverksettelsestidspunktet, minus eventuelle leieinsentiver mottatt
• Alle direkte utgifter til avtaleinngåelse påløpt konsernet
• Et anslag over utgiftene påløpt leietaker for demontering og fjerning av den underliggende eiendelen, gjenoppretting av stedet der enheten er plassert, eller gjenoppretting av den underliggende eiendelen til den stand som vilkårene i leieavtalen krever, med mindre disse utgiftene påløper under produksjonen av varene.

Konsernet anvender avskrivningskravene i IAS 16 ved avskrivning av bruksreteiendelen, med unntak av at bruksreteiendelen avskrives fra iverksetelses�dspunktet fram �l det som inntreffer først av sluten av leieperioden og sluten av bruksreteiendelenes utnytbare leve�d.

Konsernet anvender IAS 36 «Verdifall på eiendeler» for å fastslå om bruksreteiendelen er verdiforringet og for å regnskapsføre eventuelle påviste tap ved verdifall.

1.13. Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres �l kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres �l virkelig verdi på oppkjøps�dspunktet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres �l kost redusert for eventuell av- og nedskrivning. Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Immaterielle eiendeler med bestemt leve�d avskrives over økonomisk leve�d og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dete. Avskrivningsmetode og -periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og/eller -periode behandles som es�matendring.

Immaterielle eiendeler med ubestemt leve�d testes årlig for nedskrivningsbehov / verdifall slik det er videre omtalt i note. 1.14.

Forskning og utvikling

Utgi�er knytet �l forskningsak�viteter resulta�øres når de påløper. Utgi�er knytet �l utviklingsak�viteter blir balanseført når det er sannsynlig at prosjektet vil gi frem�dige økonomiske fordeler. Forutsetning for balanseføring er at prosjektet er teknisk og kommersielt gjennomførbart, at konsernet har �lstrekkelige ressurser �l å ferdigs�lle utviklingen og at kostnaden kan måles pålitelig. Andre utgi�er �l utvikling resulta�øres når de påløper. Utviklingskostnader som �dligere er kostnadsført blir ikke balanseført i senere perioder. Utgi�er som balanseføres inkluderer materialkostnader, lønnskostnader og andre direkte henførbare utgi�er. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen �l anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.

Balanseførte utviklingskostnader med bestemt utnytbar leve�d avskrives over eiendelens es�merte økonomiske leve�d. Dete kan skje enten ved bruk av lineær avskrivning eller prosjektallokering av avskrivningskostnad over bruks�d.

Kundekontrakter

Ved kjøp av virksomhet vil kundeavtaler som �lfredss�ller definisjonen av immaterielle eiendeler i IAS 38 skilles ut og innregnes separat. Inntjeningsbaserte modeller benytes som grunnlag for fastsetelse av virkelig verdi. Kundeavtalene har bestemt utnytbar leve�d og avskrives lineært over kontraktsperioden.

1.14. Verdifall på ikke-finansielle eiendeler

Immaterielle eiendeler og goodwill med ubestemt utnytbar leve�d avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige dri�smidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikator på at frem�dig kontantstrøm ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resulta�øres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag for salgskostnader og bruksverdi.

Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av �dligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntat goodwill).

Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill blir goodwill allokert �l aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen av goodwill skjer �l de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet.

1.15. Virksomhetssammenslutninger og goodwill

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold �l oppkjøpsmetoden. Transaksjonsutgi�er resulta�øres eter hvert som de påløper.

Vederlaget som er yt måles �l virkelig verdi av overførte eiendeler, pådrate forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om be�nget vederlag. Utgi�er knytet �l virksomhetssammenslutning kostnadsføres når de påløper. Iden�fiserbare eiendeler og gjeld regnskapsføres �l virkelig verdi på oppkjøps�dspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang �l gang enten �l virkelig verdi, eller �l sin andel av det overtate foretakets netoeiendeler.

Når virksomheten erverves i flere trinn skal eierandelen fra �dligere kjøp verdsetes på nyt �l virkelig verdi på kontroll�dspunktet med resulta�øring av verdiendringen.

Be�nget vederlag måles �l virkelig verdi på oppkjøps�dspunktet. Det be�ngede vederlaget er klassifisert som en forpliktelse og regnskapsføres �l virkelig verdi i eterfølgende perioder med verdiendringen over resultatet.

Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av �dligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av ikkekontrollerende eierinteresser overs�ger virkelig verdi av iden�fiserbare netoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Dersom summen er lavere enn selskapets netoeiendeler, resulta�øres differansen. Den del av virkelig verdi av egenkapitalen som overs�ger vederlaget (nega�v goodwill) inntektsføres umiddelbart på oppkjøps�dspunktet.

1.16. Tilknytede selskaper

Tilknytede selskaper er enheter der Goodtech har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll. Betydelig innflytelse foreligger som hovedregel når konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmere�ghetene. Resultat, eiendeler og forpliktelser �l et �lknytet selskap innregnet i konsernregnskapet ved bruk av egenkapitalmetoden.

Opps�llingen av totalresultatet neto eter skat for konsernet reflekterer andelen av resultatet �l �lknytede selskaper. Et eventuelt overskudd over anskaffelseskost utover konsernet andel av neto virkelig verdi av iden�fiserbare eiendeler, forpliktelser og be�ngede forpliktelser �l �lknytet selskap innregnet på oppkjøps�dspunktet, innregnes som goodwill. Goodwill inngår i investeringens balanseførte verdi og vurderes for verdifall som en del av investeringen.

Eter anvendelse av egenkapitalmetoden vurderer konsernet om det er nødvendig å bokføre yterligere verdifall på de enkelte investeringene. Konsernet avgjør om det er indikasjoner på verdifall og dersom det er �lfelle beregner konsernet tap ved verdifall som differansen mellom gjenvinnbart beløp for �lknytet selskap og balanseført verdi.

1.17. Offentlige �lskudd

Offentlige �lskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knytet �l �lskuddene, og �lskuddene vil bli motat. Regnskapsføring av dri�s�lskudd innregnes på en systema�sk måte over �lskuddsperioden. Tilskudd føres �l fradrag i den kostnad som �lskuddet er ment å dekke. Investerings�lskudd balanseføres og innregnes på en systema�sk måte over eiendelens utnytbare leve�d. Investerings�lskudd innregnes ved at �lskuddet trekkes fra ved fastsetelse av eiendelens balanseførte verdi.

1.18. Anleggsmidler holdt for salg

Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld er klassifisert som holdt for salg hvis deres balanseførte verdi vil bli gjenvunnet gjennom en salgstransaksjon i stedet for via fortsat bruk. Dete er anset oppfylt bare når salg er høyst sannsynlig og anleggsmidlet (eller grupper av anleggsmidler og gjeld) er �lgjengelig for umiddelbart salg i dets nåværende form. Ledelsen må ha forpliktet seg �l et salg og salget må være forventet gjennomført innen et år fra dato for klassifiseringen.

Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles �l den laveste verdien av �dligere balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader.

1.19. Ikke-videreført virksomhet

Klassifisering som ikke-videreført virksomhet inntreffer ved avgang eller når en foretaksdel oppfyller kravene �l holdt for salg slik de er videre spesifisert i IFRS 5.

En foretaksdel omfater virksomhet og kontantstrømmer som virksomhetsmessig og for finansielle rapporteringsformål klart kan skilles fra resten av foretaket. En avviklet virksomhet er en foretaksdel som enten er avhendet, eller er klassifisert som holdt for salg som:

• Representerer en separat og vesentlig virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk driftsområde
• Er en del av én enkelt samordnet plan om å avhende en separat og vesentlig virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk driftsområde, eller
• Er et datterforetak anskaffet utelukkende for videresalg

Ikke-videreført virksomhet presenteres på egen linje i resultatregnskapet og omarbeides for �dligere perioder som presenteres i finansregnskapet.

1.20. Finansielle instrumenter

Et finansielt instrument er enhver kontrakt som gir opphav �l en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak.

Finansielle eiendeler

Konsernet finansielle eiendeler er: kundefordringer, andre kortsik�ge fordringer, og kontanter og kontantekvivalenter. Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakteris�ka ved de kontraktsmessige kontantstrømmene �l eiendelen, og hvilken forretningsmodell konsernet legger �l grunn i styringen av sine finansielle eiendeler. Med unntak av kundefordringer som ikke har et betydelig finansieringselement, innregner konsernet en finansiell eiendel �l virkelig verdi �llagt, hvis den finansielle eiendelen ikke er målt �l virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader, transaksjonskostnader.

Konsernet klassifiserer sine finansielle eiendeler som finansielle eiendeler målt �l amor�sert kost.

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost: Konsernets finansielle eiendeler �l amor�sert kost inkluderer kundefordringer og andre kortsik�ge innskudd. Kundefordringer som ikke har et betydelig finansieringselement er målt �l transaksjonsprisen i samsvar med IFRS 15 Inntekter fra kontrakter med kunder.

Konsernet måler finansielle eiendeler �l amor�sert kost hvis følgende be�ngelser er oppfylt:

• Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å mota kontraktsfestede kontantstrømmer, og
• Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav �l kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på gite datoer

Eterfølgende måling av finansielle eiendeler målt �l amor�sert kost gjøres ved bruk av effek�v rentes-metode og er gjenstand for tapsavsetning. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.

Fraregning av finansielle eiendeler: En finansiell eiendel (eller, hvis aktuelt, en del av en finansiell eiendel eller en del av en gruppe med like finansielle eiendeler) er fraregnet (tat ut av konsernets konsoliderte balanseopps�lling) hvis:

• Den kontraktsfestede reten �l å mota kontantstrømmer fra den finansielle eiendelen utløper, eller
• Konsernet har overført den kontraktsfestede reten �l å mota kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen eller beholder reten �l å mota kontantstrømmene fra en finansiell eiendel, men sam�dig forplikter seg �l å overføre disse �l en motpart; og enten
  • o At konsernet har overført det vesentligste av risiko og fordeler forbundet med eiendelen, eller
  • o At konsernet har hverken overført eller beholdt det vesentligste av risiko og fordeler forbundet med eiendelen, men har overført kontrollen av eiendelen

Nedskrivning av finansielle eiendeler: Finansielle eiendeler vurdert �l amor�sert kost nedskrives dersom det - ut fra objek�ve bevis, er sannsynlig at instrumentets kontantstrømmer har blit påvirket i nega�v retning av en eller flere begivenheter som har inntrådt eter førstegangs regnskapsføring av instrumentet og frem �l balansedagen. Nedskrivningsbeløpet resulta�øres. Dersom årsaken �l nedskrivningen i en senere periode bor�aller, og bor�allet kan knytes objek�vt �l en hendelse som skjer eter at verdifallet er innregnet, reverseres den �dligere nedskrivningen. Reverseringen skal ikke resultere i at den balanseførte verdien av den finansielle eiendelen overs�ger beløpet for det som amor�sert kost ville ha vært dersom verdifallet ikke var blit innregnet på �dspunktet da nedskrivningen blir reversert.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser er: ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser. Lån og forpliktelser innregnes �l virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader.

Lån: Regnskapsføres �l virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I eterfølgende perioder regnskapsføres lån �l amor�sert kost beregnet ved bruk av effek�v rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resulta�øres over lånets løpe�d. Lån klassifiseres som kortsik�g gjeld med mindre det foreligger en ube�nget ret �l å utsete betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

Låneutgi�er som er direkte henførbare �l anskaffelse, �lvirkning eller produksjon av en kvalifiserende eiendel, kapitaliseres som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost.

Fraregning av finansielle forpliktelser: En finansiell forpliktelse fraregnes når forpliktelsen er innfridd, kansellert eller utløpt. Når en eksisterende finansiell forpliktelse erstates med en ny forpliktelse fra samme långiver hvor vilkårene er vesentlig endret, eller vilkårene på en eksisterende forpliktelse er vesentlig modifisert, fraregnes den opprinnelige forpliktelsen og en ny forpliktelse innregnes. Forskjellen i balanseført verdi innregnes i resultat.

Avsetninger for tap på finansielle eiendeler

Konsernet gjør avsetninger for forventede tap (ECL) på alle gjeldsinstrumenter som ikke er klassifisert som virkelig verdi over resultatregnskapet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kreditrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kreditrisikoen ikke har økt vesentlig eter førstegangs balanseføring skal det avsetes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over leve�den �l instrumentet, men som kan knytes �l begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kreditrisikoen har økt vesentlig eter førstegangsinnregning skal det avsetes for forventet tap over hele leve�den. Forventet kreditap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet leve�d. Med andre ord forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold �l kontrakten og den kontantstrømmen som konsernet forventer å mota, diskontert med effek�v rente på instrumentet. De forventede kontantstrømmene skal omfate kontantstrømmer fra salg av sikkerhetss�llelse eller andre kredi�orbedringer som er integrert i kontraktsvilkårene.

Konsernet anvender en forenklet metode for beregning av tapsavsetninger for kundefordringer og kontraktseiendeler. Konsernet har laget en avsetningsmatrise som er basert på standardisert avsetning for tap på kundefordringer som er forfalt i henholdsvis mellom 31-60 dager, 61-90 dager og over 90 dager per årsslut. I �llegg gjør konsernet en egen vurdering i de �lfeller hvor intern eller ekstern informasjon skulle �lsi at det er usannsynlig at man vil mota kontraktsfestet utestående beløp på enkel�aktura, uten at det tas hensyn �l sikkerhetss�llelser som konsernet holder. En finansiell eiendel nedskrives i sin helhet dersom det ikke er rimelig å forvente at man vil mota de kontraktsfestede kontantstrømmene.

1.21. Avsetninger

En avsetning regnskapsføres når:

• Konsernet har en forpliktelse (juridisk eller selvpålagt) som en følge av en �dligere hendelse,
• Det er sannsynlighetsovervekt for at det vil skje et økonomisk oppgjør, og
• Forpliktelsens størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede frem�dige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skat som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen

En avsetning for garan� innregnes når dets underliggende produkter eller tjenester selges. Konsernet �lbyr garan�er for generelle reparasjoner av feil som eksisterte på kjøps�dspunktet. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garan�er og en vek�ng av mulige u�all mot deres sannsynlighet for å inntreffe.

Restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og restruktureringen enten har startet eller har blit offentliggjort.

Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri de kontraktsfestede forpliktelsene. I et slikt �lfelle vil konsernet bokføre hele tapet på kontrakten i den gjeldende perioden hvor informasjonen om at forventede inntekter er lavere enn uunngåelige kostnader først foreligger.

1.22. Be�ngede forpliktelser og eiendeler

Be�ngede forpliktelser, som ikke har sannsynlighetsovervekt for et økonomisk oppgjør eller ikke kan måles pålitelig er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige be�ngede forpliktelser med unntak av be�ngede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav.

En be�nget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil �lflyte konsernet.

1.23. Egenkapital

Utgifter ved egenkapitaltransaksjoner

Transaksjonsutgi�er direkte knytet �l en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen eter fradrag for skat.

Ikke-kontrollerende eierinteresser

Ikke-kontrollerende eierinteresser i konsernregnskapet utgjør den ikke-kontrollerende eierinteressens andel av balanseført verdi av egenkapital.

Daterselskapets resultat, samt de enkelte komponentene av andre inntekter og kostnader, er henførbare �l eiere av morforetaket og de ikke-kontrollerende eierinteressene. Totalresultatet henføres �l morforetakets eiere og �l de ikke-kontrollerende eierinteressene selv om dete fører �l at ikke-kontrollerende eierinteresse blir nega�v.

Egne aksjer

Ved �lbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resulta�ørt.

Transaksjonskostnader direkte knytet �l en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen eter fradrag for skat.

Aksjebasert betaling

For aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital (betaling i aksjer), skal foretaket måle de motate tjenestene, samt den �lsvarende økningen i egenkapital, direkte �l de motate tjenestenes virkelige verdi, med mindre denne virkelige verdien ikke kan es�meres på en pålitelig måte. Aksjebasert betaling som gjøres opp i egenkapital måles �l virkelig verdi på �ldelings�dspunktet. Konsernet innregner tjenester motat ved �dspunkt for motakelse, og med �lsvarende økning i egenkapital dersom aksjebasert lønn gjøres opp i egenkapital. Egenkapitalinstrumenter som gjøres opp i egenkapital føres mot egenkapitalen, i motsetning �l instrumenter som gjøres opp i kontanter som føres mot gjeld. Dersom de �ldelte egenkapitalinstrumentene ikke innvinnes før motparten fullfører en nærmere angit tjenesteperiode, vil konsernet anta at tjenestene som skal ytes av motparten som vederlag for de samme egenkapitalinstrumentene, vil bli motat i fram�den - i løpet av innvinningsperioden

1.24. Ytelser �l ansate

Pensjonsordninger

Konsernet har kun innskuddsbaserte pensjonsordninger for sine ansate. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger �l forsikringsselskaper. I henhold �l lov om obligatorisk tjenestepensjon har alle konsernets ansate i Norge pensjonsordninger som minst ivaretar lovens krav.

For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen retslige eller selvpålagte forpliktelser �l å skyte inn yterligere midler hvis det viser seg at det ikke er �lstrekkelig midler �l å betale alle ansate de ytelsene som er knytet �l deres opptjening i denne eller �dligere perioder. Innskuddet kostnadsføres når den påløper.

Overskuddsdeling og bonusplaner

Konsernet regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en �dligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse knyttet til overskuddsdeling og / eller bonus til ansatte.

1.25. Hendelser eter balansedagen

Ny informasjon eter balansedagen om konsernets finansielle s�lling på balansedagen er hensyntat i årsregnskapet. Hendelser eter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle s�lling på balansedagen, men som vil påvirke konsernets finansielle s�lling i frem�den, er opplyst om dersom det er vesentlig.

1.26. Es�matusikkerhet og vesentlige skjønnsmessige vurderinger

Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede vurderinger og estimater og dermed påvirke konsernets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat.

Konsernets mest vesentlige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger er knyttet til følgende poster:

• Anleggskontrakter
• Vurdering av goodwill
• Eiendeler og gjeld holdt for salg og ikke-videreført virksomhet

Anleggskontrakter: Som i Goodtech dreier seg om prosjektkontrakter, vil kunne innebære endringer i omfang fra anbudsfasen �l overleveringsfasen. De es�mater som legges �l grunn i regnskapet er basert på ensartede prinsipper i konsernet, og underlagt kontrollprosedyrer lokalt og på konsernnivå som skal sikre god måling av prosjektresultater og fremdri�. Kompleksitet og omfang medfører likevel at prosjektene har en iboende risiko for at es�ma�eil kan forekomme på tross av konsernets fokus på rik�g måling. I hovedsak er es�matusikkerhet knytet �l skjønnsmessig es�mering av gjenstående �mer og / eller kostnader i pågående prosjekter, som kan påvirke konsernets fremdri�svurdering i prosjektene. Slik feil skjønnsmessig vurdering vil derfor kunne få innvirkning på løpende resulta�øring i konsernet fra periode �l periode. Es�mater som foretas baseres i stor grad på erfaringstall fra �lsvarende prosjekter som konsernet har u�ørt �dligere, samt prosjektorganisasjonens egen vurdering av status i prosjektet. Prognose på gjenværende �mer og / eller kostnader oppdateres minimum én gang per måned og er gjenstand for månedlige ledelseskontroller både lokalt og på konsernnivå.

Regnskapsmessig behandling av anleggskontrakter er nærmere behandlet i årsregnskapets note 4.

Konsernets balanseførte goodwill: Vurderes årlig, eller når det foreligger indikasjoner på verdifall. Faktorer som utløser en vurdering av eiendelens verdi inkluderer:

• Forverrede resultater mot historiske eller forventede resultater,
• Vesentlig nega�v industriell eller økonomisk utvikling, eller
• Vesentlige endringer i den overordnede forretningsstrategien

Es�mater av gjenvinnbart beløp av eiendeler og selskaper baseres delvis på ledelsens vurderinger, herunder å bestemme egnede kontantstrømsgenererende enheter, es�mering av frem�dige resultater, eiendelens inntektsgivende kapasitet og antakelser om frem�dige markedsforhold og utnytelse av synergieffekter. Endringer i omstendighetene og i ledelsens forutsetninger kan føre �l nedskrivinger.

Vurdering av balanseført goodwill og øvrige immaterielle eiendeler er videre omtalt i årsregnskapets note 14.

Eiendeler og gjeld holdt for salg og ikke-videreført virksomhet: Konsernet anvender skjønn ved vurdering av kriteriene for klassifisering som holdt for salg og rapportering som ikke-videreført virksomhet er oppfylt.

Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles �l den laveste verdien av �dligere balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. Det anvendes skjønn ved vurdering av virkelig verdi. Videre omtale finnes i note 32 i konsernregnskapet.

Note 2 - Endringer i konsernets struktur

2023

Skala flytende

Goodtech annonserte den 16. august 2023 en avtale om kjøp av Skala AS sin forretningsenhet for industriell IT, automasjon og prosessteknikk i flytende næringsmiddel- og prosessindustri. Enheten er et ledende ingeniørmiljø i sit segment, og styrker Goodtech sin posisjon innenfor meieri- og havbruksprodukter i Nordisk næringsmiddelproduksjon. Overtakelsen ble gjennomført den 2. oktober, og virksomhetens dri� har derfor full effekt på konsernets regnskaper fra og med Q4 2023.

Transaksjonen innebar oppkjøp av spesialso�waren LT Line, immaterielle eiendeler, varelager og kontorutstyr knytet �l enhetens dri�, organisasjonen med 24 ingeniører i Oslo, Trondheim, Klepp og Førde (hvorav 23 ikke benytet seg av reservasjonsreten og ble med over �l Goodtech), samt ordrebok på i overkant av 20 MNOK. Oppkjøpet innebar et opprinnelig kontantvederlag på 7,6 MNOK som fremgår av Goodtech sin kontantstrømopps�llingen for 2023. I �llegg ble partene enige om et be�nget vederlag (earn-out) som ville avgjøres med dekningsbidragsdeling i den overtate ordreboken på i overkant av 20 MNOK. I februar 2024 ble Goodtech enige med Skala AS om beløpet i be�nget vederlag (earn-out) på totalt 1,1 MNOK, som vil være reflektert i konsernets kontantstrøm for Q1 2024. Konsernet gjorde en opprinnelig avsetning for earn-out basert på forventning ved overtakelse 02.10.2023, som per 31.12.2023 er redusert �l endelig avtalt beløp på 1,1 MNOK. Reduksjonen på 0,8 MNOK er bokført som Andre inntekter i 2023.

2022

Avan� Engineering AS

I Q3 2021 annonserte Goodtech oppkjøpet av Avan� Engineering AS, som senere ble fusjonert inn i Goodtech AS fra 01.01.2022 og etablert som ny Region Nord i konsernet. Earn-out relatert �l oppkjøp av Avan� Engineering AS i 2021 utgjorde 2,8 MNOK per 31.12.2021 og ble inntektsført i 2022.

Os Tavleverksted

Den 14. januar 2022 inngikk Goodtech avtale om salg av sin tavlevirksomhet på Os �l Bergen Elektrokompetanse med virkning fra 31. januar 2022. Transaksjonen er i tråd med konsernets strategiske re-posisjonering, hvor Goodtech spisset sin virksomhet videre inn mot kjerneområdene automa�sering, robo�sering, digitalisering og elektrifiseirng. Tavlevirksomheten på Os var frem �l salgs�dspunktet en del av Goodtech AS, og kjøper, Bergen Elektrokompetanse AS overtok virksomhetens innmat - inkludert ansate og avtaler, for et totalt vederlag på 0,76 MNOK, med effekt i Q1 2022.

Goodtech har avslutet sit leieforhold på Os med virkning fra 15. mars 2022, mot dekning av deler av den frem�dige leien ut den opprinnelige leieperioden ut 2025. Goodtech har også en be�nget forpliktelse �l å dekke direkte tap for utleier dersom overtakende selskap misligholder leiebetalinger.

Goodtech Electro AS

Goodtech Electro AS er fra og med 1. juli 2022 endret fra daterselskap �l �lknytet selskap i konsernet. I forbindelse med en ny vurdering av kontrollelementet i selskapet reklassifiseres selskapet som et �lknytet selskap. Se note 31 for mer u�yllende informasjon.

Goodtech Solu�ons Manufacturing AB

Salg og overdragelse av Goodtech Solu�ons Manufacturing AB ble fullført den 1. september 2022, da det svenske konsernet BE Group ervervet 100% av aksjene for 9,3 MNOK. Goodtech Solu�ons Manufacturing AB er et maskineringsverksted i Arvika i Sverige med en årlig omsetning på omkring 20 MNOK. Selskapet har 15 ansate og salget innebar overtakelse av maskiner, eiendom og alt øvrig utstyr i selskapet.

På konsernnivå utløste salget en avgang av daterselskapet med �lhørende gevinst på 2,4 MNOK i Q3 2022. Frem �l salgs�dspunktet 01.09.2022 inkluderes omsetning på 13 MNOK og et resultat før skat på 0,9 MNOK for perioden frem �l overtakelse.

Neuron Solu�on AS

Neuron Solu�on AS er fra og med 1. oktober 2022 endret fra daterselskap �l �lknytet selskap i konsernet. I forbindelse med en emisjon og konvertering av gjeld har Goodtech ASA sin eierandel blit redusert fra 58,6% �l 43,0%. Se for øvrig note 31 for mer u�yllende informasjon.

Goodtech Environmental Solu�ons AB

1. desember 2022 annonserte Goodtech en avtale med NCC om overtakelse av biogass-, vann- og avløpskompetansen i konsernet, lokalisert på Åland. Gjenværende virksomhet - inkludert prosjektvirksomhet, eiendomsmasse og øvrige eiendeler er lagt ut for salg i markedet. Balansen �l Goodtech Environmental Solu�ons AB klassifiseres som holdt for salg på egne linjer i balansen, og resultatet presenteres på egen linje som ikke videreført virksomhet i resultatregnskapet. For yterligere informasjon se egen note 32.

Note 3 - Segmen�nformasjon

I tråd med vilkårene for aggregering i IFRS 8 rapporterer ikke Goodtech på separate segmenter. Konsernposter i tabellene nedenfor er kostnader som ikke kan relateres �l dri�ssegmenter, herunder blant annet konsernets administrasjonskostnader og andre felleskostnader som ikke er allokert �l dri�ssegmentene direkte. Transaksjoner og overføringer mellom konsernets dri�ssegment og morselskap skjer eter ordinære forretningsmessige be�ngelser som er anset å være �lsvarende som for konsernets eksterne forretningsforhold. Eiendeler under konsernposter består av eiendeler eid av morselskapet.

2023
Beløp i MNOK	Dri�ssegment	Konsernposter	Total
Inntekter fra eksterne kunder	831.0	-	831.0
Andre inntekter	2.0	-	2.0
Totale segmen�nntekter	833.0	-	833.0
Varekostnader	-349.7	-	-349.7
Lønnskostnader	-336.5	-6.2	-342.7
Andre dri�skostnader	-79.6	-9.8	-89.4
Dri�sresultat før avskrivninger og nedskrivinger	67.2	-16.0	51.2
Avskrivninger	-24.8	-	-24.8
Nedskrivninger	-	-	-
Dri�sresultat	42.3	-16.0	26.3
Neto finanskostnader	-6.7	-0.1	-6.8
Resultat før skat videreført virksomhet	35.6	-16.1	19.5
Beløp i MNOK	Dri�ssegment	Konsernposter	Total
Totale eiendeler videreført virksomhet	451.2	96.2	547.4
Eiendeler holdt for salg	32.8	-	32.8
Totale eiendeler	484.0	96.2	580.3
Årets investering i varige dri�smidler	4.6		4.6
2022
Beløp i MNOK	Dri�ssegment	Konsernposter	Total
Inntekter fra eksterne kunder	507.8	-	507.8
Andre inntekter	6.7	-	6.7
Totale segmen�nntekter	514.5	-	514.5
Varekostnader	-140.7	-	-140.7
Lønnskostnader	-281.1	-6.3	-287.4
Andre dri�skostnader	-53.9	-10.1	-63.9
Dri�sresultat før avskrivninger og nedskrivinger	38.8	-16.4	22.4
Avskrivninger	-20.4	-0.1	-20.5
Nedskrivninger	-	-	-
Dri�sresultat	18.4	-16.5	2.0
Neto finanskostnader	8.3	-9.6	-1.3
Resultat før skat videreført virksomhet	26.7	-26.0	0.7
Beløp i MNOK	Dri�ssegment	Konsernposter	Total
Totale eiendeler videreført virksomhet	397.5	60.6	458.1

Totale eiendeler	486.6	60.6	547.2
Årets investering i varige dri�smidler	12.9		12.9

Eiendeler holdt for salg 89.1 - 89.1

Note 4 - Dri�sinntekter fra kontrakter med kunder

Under følger en oppdeling av konsernets inntekter: Informasjon om geografiske områder er basert på der hvor kunden er hjemmehørende. Produktgruppene som fremgår av tabellen under representerer konsernets interne rapporteringsinndeling av inntektskategorier:

• Anleggskontrakter er salg av kombinerte varer og tjenester. Konsernet anser at en leveringsforpliktelse oppfylles over �d da det �l enhver �d har en håndhevbar ret �l betaling for arbeid u�ørt �l dato, inkludert en rimelig margin. Eiendelen har videre ingen alterna�v anvendelse for konsernet da konsernet vil eventuelt måte pådra seg et betydelig økonomisk tap, om det skulle ombygge produktet for leveranse �l en annen kunde. Konsernets prosjekt med Aker Solu�ons AS på Verdal i Norge er et eksempel på et slikt prosjekt.

Konsernet innregner inntekter over �d i henhold �l ferdigs�llelsesgrad i prosjektet, hovedsakelig ved bruk av en inndatametode. Fremdri� basert på en inndatametode er vurdert å være mest presis og som best reflekterer overføringen av kontroll for konsernets prosjekter. Konsernet måler fremdri� basert på påløpte kostnader rela�vt �l forventede totale kostnader ved fullførelse av prosjektet, eller basert på påløpte �mer rela�vt �l forventede totale �mer ved fullførelse av prosjektet. Valg av metode gjøres med utgangspunkt i hva som vurderes å være den vesentligste innsatsfaktoren i det enkelte prosjekt. Disse målemetodene anses som mest nøyak�g for å vise konsernets fremdri� mot fullførelse av leveringsforpliktelsen.

Betalingsvilkår for anleggskontrakter er i stor grad basert på kontraktsfestede milepælsfaktureringer som i hvert �lfelle avtales med kunde i forbindelse med inngåelse av kontrakt.

• Tjenester er løpende �mebaserte leveranseforpliktelser. Tjenestene kan selges separat eller i en pakke kombinert med salg av varer. Leveringsforpliktelsen oppfylles løpende da kunden sam�dig motar og forbruker tjenestene konsernet �lbyr. Betalingsbe�ngelser er typisk mellom NET 14 og 30 dager
• Produktsalg representerer konsernets salg av pakke- og teknologiprodukter �l konsernets kunder i Japan og Chile. Produktene er relatert �l konsernets PORTABULK®-merkevare. Leveringsforpliktelsen anses vanligvis oppfylt ved levering av varen, og faktureres på dete �dspunktet. Inntekt innregnes på �dspunkt for levering i henhold �l avtalte INCOTERM leveringsbe�ngelser for den spesifikke leveranse. Betalingsbe�ngelser er typisk mellom NET 14 og 30 dager

Konsernet �lbyr retrospek�ve volumrabater �l utvalgte kunder hvis mengden varer kjøpt overs�ger en bestemt mengde som på forhånd er spesifisert i kontrakten. Rabater avregnes mot kundefordringene. For å es�mere det variable vederlaget for forventede frem�dige rabater anvender konsernet metoden som baserer seg på det mest sannsynlige u�allet for kontrakter. med en enkelt volumterskel og forven�ngsverdimetoden for kontrakter med mer enn en volumterskel. Forventet �lbakebetaling fra retrospek�ve kvantumsrabater avsat i regnskapet er angit i note 22.

I august 2023 annonserte Goodtech ny 5-årskontrakt med Hokuren Federa�on of Agricultural Coopera�ves på Japan.

	Anleggs			Total
Inntekter	kontrakter	Tjenester	Produktsalg	2023
Norge	320.4	348.6	-	669.0
Sverige	65.4	11.5	-	76.8
Finland	-	-	-	-
Europa	21.7	22.7	-	44.3
Andre	6.9	6.2	27.7	40.8
Total	414.3	388.9	27.7	831.0
Andel som inntektsføres på et bestemt tidspunkt	-	-	27.7	27.7
Andel som inntektsføres løpende over tid	414.3	388.9	-	803.3
	Anleggs			Total
Inntekter	kontrakter	Tjenester	Produktsalg	2022
Norge	105.1	286.0	3.4	394.5
Sverige	20.6	14.6	12.3	47.5
Finland	-	-	0.2	0.2
Europa	1.4	20.6	0.1	22.1
Andre	11.4	1.8	30.4	43.6
Total	138.4	322.9	46.5	507.8
Andel som inntektsføres på et bestemt tidspunkt	-	-	46.5	46.5
Andel som inntektsføres løpende over tid	138.4	322.9	-	461.3

Leveringsforpliktelser

Transaksjonsprisen som allokeres �l de resterende leveringsforpliktelsene på anleggskontrakter (ikke-oppfylt eller delvis oppfylt) er som følger:

Resterende leveringsforpliktelser ved årets slutt	MNOK
Innen ett år	152.5
Mer enn ett år	-
Total	152.5

Goodtech sine leveringsforpliktelser er forventet regnskapsført innen et år. Produksjon og levering forventes å skje innen et år. Konsernets ikke-videreført virksomhet holdt for salg på Åland hadde leveringsforpliktelser som strakk seg ut over et år, gjennomsnitlig to år.

Note 5 - Varekostnad

Beløp i MNOK	2023	2022
Innkjøp av varer	317.4	124.6
Underentreprenører Spedisjon og fraktkostnader	32.3 -	16.0 0.2
Sum varekostnad	349.7	140.7

Varekostnadene som rapporteres relaterer seg �l konsernets prosjekt- og produktsalgvirksomhet slik det er videre omtalt i note 4. Varekostnader vil kunne forekomme i alle konsernets inntektskategorier; anleggskontrakter, tjenester og produktsalg.

Note 6 - Lønnskostnader

Beløp i MNOK	2023	2022
Lønn	262.3	221.0
Arbeidsgiveravgi�	44.4	35.8
Pensjonskostnader	19.7	18.1
Andre sosiale kostnader	16.4	12.5
Total lønnskostnader	342.7	287.4
Geografisk fordeling av ansate	2023	2022
Norge	285.0	253.0
Sverige	44.0	37.0
Totalt antall ansate ved utgangen av året	329.0	290.0
Gjennomsnitlig antall årsverk sysselsat i perioden	283.2	311.0

Note 7 - Pensjoner

Goodtechs pensjonsordninger er etablert i samsvar med lokale lover, og omfater innskuddsplaner. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag �l en forvalter uten yterligere forpliktelser eter at innskuddet er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende som lønnskostnad.

Pensjonsordninger i Norge

Norske virksomheter i konsernet er underlagt lov om obligatorisk tjenestepensjon og pensjonsordningene som �lbys i Norge er i tråd med denne. Innskuddsbaserte pensjonsordninger i norske virksomheter omfater alle ansate i Norge. Innskuddssatsen er 5% for pensjonsgivende lønn opp �l 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) og 8% for pensjonsgivende lønn mellom 7,1G og 12G.

De fleste ansate i Norge er �lslutet AFP-ordningen (Avtalefestet pensjon) som er en kollek�v pensjonsordning for tariffestet sektor i Norge. AFP-ordningen er basert på et samarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Regnskapsmessig er ordningen å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Konsernet er ikke i stand �l å iden�fisere sin andel av ordningens underliggende økonomiske s�lling og resultat med �lstrekkelig grad av pålitelighet, og på denne bakgrunn regnskapsføres ordningen som en innskuddsordning. Dete innebærer at forpliktelser fra AFP-ordningen ikke er balanseført. Premier �l ordningen kostnadsføres når de påløper.

Pensjonsordninger i Sverige

Ansate i Sverige har pensjonsordninger (ITP - Industrins och handelns �lläggspension) forvaltet gjennom pensjonsforsikringer i Alecta AB, og er administrert av Collectum. ITP er en tjenestepensjon for privatansate i Sverige som omfater samtlige «tjänsteman» i konsernets svenske virksomhet. Tjenestepensjonsordningene i Sverige er basert på obligatoriske tari�estemte ordninger, forhandlet gjennom i kollek�vavtaler. ITP-ordningen inneholder alderspensjon, sykeforsikring og eterlatepensjon.

Ordningen deles inn i 2:

• ITP 1: Ansate født eter 1979 inngår i ITP-ordning alterna�v 1, som er en innskuddsbasert pensjonsordning hvor pensjonspremien hver termin er fast og basert på prosen�ntervaller fastsat i kollek�vavtale
• ITP 2: Ansate født i 1978 eller �dligere omfates av ITP-ordning alterna�v 2, men kan velge å ha ITPordning alterna�v 1 dersom de selv ønsker. ITP 2 er en ytelsesbasert pensjonsordning hvor

pensjonspremien varierer fra termin �l termin basert på ulike beregningsvariabler. De ansate som har ITP 2 har i �llegg en innskuddsbasert pensjonsordning - ITPK, som i svenske virksomheter utgjør 2% av lønnen

Den ytelsesbaserte ordningen for Goodtechs-ansate fungerer som en innskuddsordning for konsernet hvor årlige premier kostnadsføres løpende. Dete er en flerforetaksordning hvor pensjonsforsikringstakerne ikke har �lgang �l nødvendig informasjon for å kunne regnskapsføre ordningen som ytelsesbasert pensjonsordning, og er derfor regnskapsført �lsvarende innskuddsbasert pensjonsordning i samsvar med IAS 19.34.

Totale pensjonskostnader for konsernets innskuddsbaserte ordninger utgjør 19,7 MNOK for 2023 (18,1 MNOK for 2022) som inngår i lønnskostnader i resultatregnskapet (videre detaljert i årsregnskapets note 6).

Note 8 - Andre dri�skostnader

Beløp i MNOK	2023	2022
Husleie og dri� lokaler	7.8	7.0
Reisekostnader	11.8	8.5
Bilkostnader	2.7	2.4
Salgs- og markedsføringskostnader	1.5	1.6
Konsulenter, rådgivere og andre innleide tjenester	18.2	16.1
IT kostnader	29.0	22.7
Utgi�sført inventar	2.6	2.6
Porto og frakt mv.	0.4	0.2
Tap på fordringer	7.3	-3.4
Andre dri�skostnader	8.1	6.3
Sum andre dri�skostnader	89.4	63.9

Godtgjørelse �l revisor er inkludert i linjen for «Konsulenter, rådgivere og andre innleide tjenester», og er videre spesifisert under:

Beløp i MNOK	2023	2022
Lovpålagt revisjon	3.1	2.6
Andre atestasjonstjenester	0.1	0.2
Skaterådgivning	-	-
Andre tjenester utenfor revisjon	-	-
Totalt	3.2	2.9

Note 9 - Finansinntekter og finanskostnader

Beløp i MNOK	2023	2022
Renteinntekt	7.5	2.9
Valutagevinst	5.8	6.7
Andre finansinntekter	-	-
Sum finansinntekt	13.3	9.7
Renter på lån, dri�skredit og leieforpliktelser	-8.5	-5.5
Garan�provisjon	-0.2	-0.2
Valutatap	-11.1	-4.0
Andre finanskostnader	-0.3	-1.0
Sum finanskostnader	-20.0	-10.7
Neto finanskostnader	-6.7	-1.1

Konsernet har konsernkontoordning i Nordea (videre omtalt i note 1.9) med valutatoppkon� i EUR, SEK, NOK og USD, med egne innskudds- og trekkrenter per valuta. Renteinntekt/-kostnad i hver periode beregnes per valuta, basert på hvorvidt det foreligger neto trekk eller neto posi�vt beløp innestående på den gite valuta toppkonto. Gjennom året vil innestående / trekk på disse kontoene variere, og det forekommer derfor både renteinntekter og rentekostnader som angit i tabellen over.

Note 10 - Skat

Skatekostnad

Beløp i MNOK	2023	2022
Betalbar skat	-	-
For mye/lite avsat �dligere år	-	-0.1
Endring utsat skatefordel	-9.4	2.4
Skatekostnad	-9.4	2.3
Effek�v skatesats i %	-48.0	340.0
Betalbar skat i balansen	-	-

Avstemming av skatekostnad

Skatekostnaden avviker fra det beløp som hadde fremkommet dersom nominell skatesats hadde vært benytet. Differansen mellom nominell skatesats og effek�v skatesats er spesifisert nedenfor, hvor også de vesentligste komponentene er fremhevet.

Beløp i MNOK	2023	2022
Resultat før skat videreført virksomhet	19.5	0.7
Skatekostnad beregnet �l skatesats 22% (skatesats Norge)	4.3	0.1
Effekt av virksomheter med annen skatesats enn Norge	-0.1	0.1
Effekt endring skatesats	-	-
Ikke skateplik�g inntekt	-	-1.1
Ikke fradragsbere�ge kostnader	0.9	0.7
Endring i ikke balanseført utsat skatefordel	-14.3	2.5
For mye (lite) avsat �dligere år	-0.1	-
Skatekostnad	-9.4	2.3

Ordinær selskapsskat for selskaper hjemmehørende i Norge er 22,0% i 2023, som er det samme som i 2022. Konsernet har virksomheter i Sverige (20,6%) og Finland (20,0%) som har lavere skatesatser enn 22,0%. Ingen endringer i skatesats fra 2022.

Utsat skat og utsat skatefordel presentert i balansen

Beløp i MNOK	2023	2022
Anleggsmidler	0.3	1.0
Omløpsmidler	-3.6	-4.6
Avsetninger	4.8	1.8
Gevinst og tapskonto	3.3	4.2
Underskudd �l fremføring	40.3	33.9
Balanseført utsat skatefordel	45.2	36.3

Konsernet gjør årlige beregninger og es�mater av forventet skatemessige resultat for konsernets selskaper for å kunne anslå frem�dig skatemessig utnytelse. Utsat skatefordel er vurdert å �lfredss�lle innregningskriteriene iht. IAS 12 per 31.12.2023, med utgangspunkt i forventning og interne krav �l resulta�orbedringer.

Spesifisering endring utsat skatefordel

Beløp i MNOK	2023	2022
Per 1.januar, neto eiendeler/forpliktelser	36.3	40.0
Innregnet i resultatregnskapet	9.0	-2.4
Skateeffekt oppkjøp i regnskapsåret	-	-
Skateeffekt avgang i regnskapsåret	-	-1.4
Omregningsdifferanse	-0.1	-
Per 31. desember, neto eiendeler/forpliktelser	45.2	36.3

Endring i utsat skatefordel og utsat skateforpliktelse

Innregnet i resultatregnskapet
Beløp i MNOK	2023	Endring	2022	Endring
Anleggsmidler, FoU/ kundekontrakter	0.3	-0.7	1.0	-0.2
Omløpsmidler	-3.6	1.0	-4.6	-3.2
Avsetninger	4.8	3.0	1.8	0.7
Gevinst og tapskonto	3.3	-0.8	4.2	-1.0
Underskudd �l fremføring	40.3	6.4	33.9	-
Total	45.2	8.9	36.3	-3.7

Konsernets fremførbare skatemessige underskudd med utløps�dspunkt:

Beløp i MNOK	2023	2022
Utløper i 2022 eller senere	-	-
Ingen forfallsfrist	-185.3	-242.7
Sum underskudd �l fremføring	-185.3	-242.7
Beregnet utsat skatefordel	40.3	54.6
Herav:
Balanseført fordel	40.3	33.9
Ikke balanseført fordel	-	20.7

Fremførbare skatemessige underskudd fordelt på land:

	2023	2022
Norge	-151.3	-200.0
Sverige	-34.0	-42.7
Sum underskudd �l fremføring	-185.3	-242.7

Underskudd �l fremføring som vedrører ikke videreført virksomhet i Finland utgjør 46,5 MNOK i 2023 mot 37,8 MNOK i 2022. Ikke medregnet i opps�lling.

Note 11 - Resultat per aksje

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er �lordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnit av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året i tråd med fremgangsmåte beskrevet i IAS 33.

Selskapet har iht. IAS 33 vurdert potensielle aksjer som kan medføre utvanning og dermed ha effekt på resultat per aksje, og funnet at det ikke foreligger vesentlige aksjeposter eller andre instrumenter som iht. IAS 33 ville medført utvanning av vesentlig art.

Beløp i MNOK	2023	2022
Periodens resultat som er �lordnet selskapets aksjonærer	8.1	-1.0
Veid gjennomsnit antall aksjer (i tusen)	27,387	27,105
Resultat per aksje �lordnet selskapets aksjonærer (NOK)	0.30	-0.04
Resultat eter skat ikke videreført virksomhet	-20.8	0.1
Resultat per aksje for ikke videreført virksomhet (tall i NOK)	-0.76	0.00
Antall aksjer i tusen	2023	2022
Utstedte ordinære aksjer per 31. desember	28,803	27,735
Effekt av egne aksjer	-901	-902
Sum	27,902	26,833
Veid gjennomsnit antall ordinære aksjer	27,387	27,105

Note 12 - Varige dri�smidler

Beløp i MNOK	Bygninger	Maskiner/ Inventar	Andre dri�smidler	Total
Anskaffelseskost per 01.01.2022	51.1	52.6	24.6	128.3
Tilganger	-	8.3	4.7	12.9
Avganger	-13.2	-40.3	0.2	-53.3
Avgang holdt for salg	-40.2	-3.9	-	-44.1
Valutajusteringer	1.9	-	-	1.9
Andre endringer	0.4	1.4	-1.0	0.8
Anskaffelseskost per 31.12.2022	-	18.1	28.5	46.6
Akkumulerte avskrivninger per 01.01.2022	-15.6	-45.7	-19.7	-81.0
Årets avskrivninger	-	-2.7	-0.5	-3.1
Avgang ved salg	11.9	38.8	-	50.7
Avgang holdt for salg	3.9	0.4	-	4.3
Valutajusteringer	-0.2	-	-	-0.2
Andre endringer	-	-	-	-
Akkumulerte avskrivninger per 31.12.2022	-	-9.1	-20.2	-29.3
Balanseført verdi 31.12.2022	-	9.0	8.4	17.3
		Maskiner/	Andre
Beløp i MNOK	Bygninger	Inventar	dri�smidler	Total
Anskaffelseskost per 01.01.2023	-	18.1	28.5	46.6
Tilganger	-	4.1	0.5	4.6
Avganger	-	-	-0.1	-0.1
Valutajusteringer	-	0.1	-	0.1
Andre endringer	-	-	0.2	0.2
Anskaffelseskost per 31.12.2023	-	22.3	29.2	51.5
Akkumulerte avskrivninger per 01.01.2023	-	-9.1	-20.2	-29.3
Årets avskrivninger	-	-4.5	-0.9	-5.4
Valutajusteringer	-	-0.1	-	-0.1
Andre endringer	-	-	-	-
Akkumulerte avskrivninger per 31.12.2023	-	-13.7	-21.1	-34.8
Balanseført verdi 31.12.2023	-	8.6	8.1	16.7

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende bruks�d:

• Maskiner, inventar og andre dri�smidler: 3-10 år

Eiendelskategoriene som presenteres i tabellen over er en aggregert sum av ulike eiendelskomponenter som �lhører en bestemt kategori, og avskrivningssatsene representerer intervallet av leve�den som allokeres �l komponentene

Note 13 - Bruksretseiendeler

Konsernets eiendeler under balanseførte leieavtaler inkluderer bygninger og annen fast eiendom, tomt, kjøretøy, kontorutstyr og annet. I �llegg �l leiebetalingene har konsernet forpliktelser �l vedlikehold av eiendelene og forsikring.

Bruksretseiendeler

Beløp i MNOK	Bygninger	Tomt	Kjøretøy	Kontorutstyr	Annet	SUM
Balanseført verdi 01.01.22	37.7	3.4	1.5	2.1	2.8	47.4
Tilganger	15.6		1.9	3.1		20.5
Avskrivninger	-11.9		-1.2	-1.3	-1.0	-15.3
Omklassifisert �l holdt for salg		-3.6				-3.6
Avhendinger	-1.9				-0.7	-2.6
Omregningsdifferanser	-0.1	0.2	-	-	-	-
Balanseført verdi 01.01.23	39.3		2.1	3.8	1.0	46.3
Tilganger	17.3		1.8	2.8		21.9
Avskrivninger	-13.4		-1.5	-1.2	-0.4	-16.5
Omregningsdifferanser	0.5		0.1	-	-	0.5
Balanseført verdi 31.12.23	43.6	-	2.5	5.5	0.6	52.2

Leieforpliktelser

Beløp i MNOK	2023	2022
Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger
Innen 1 år	18.8	15.0
1 �l 2 år	15.5	14.1
2 �l 3 år	10.4	11.2
3 �l 4 år	6.2	7.4
4 �l 5 år	4.4	4.3
Eter 5 år	6.9	0.4
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12	62.2	52.4
Diskonteringseffekt	5.9	3.3
Totale leieforpliktelser i balansen 31.12	56.3	49.1
Kortsik�g	16.7	13.6
Langsik�g	39.5	35.5
Leiebetalinger innregnet som andre dri�skostnader i	2023	2022
resultatregnskapet
Dri�skostnader i perioden knytet �l kortsik�ge leieavtaler	0.2	0.5
Dri�skostnader i perioden knytet �l eiendeler av lav verdi	0.7	0.2
SUM	0.9	0.7

Beløp innregnet i kontantstrømopps�lling

Beløp i MNOK	2023	2022
Betaling av avdrag på leieforpliktelser	15.2	14.9
Betaling av renter på leieforpliktelser	2.2	1.8
Leiebetalinger innregnet som andre dri�skostnader i resultatregnskapet og kontantstrøm fra operasjonelle ak�viteter	0.9	0.7
Total kontantstrømeffekt av leasingobjekter	18.3	17.5

IFRS 16-effekter på resultatregnskapet

Beløp i MNOK	2023	2022
Leie - IFRS16	17.4	17.4
EBITDA	17.4	17.4
Avskrivninger IFRS16	-16.6	-15.3
Dri�sresultat EBIT	0.8	2.0
Neto finansposter	-2.1	-1.8
Resultat før skat	-1.3	0.2

Øvrig informasjon, sensi�vitetsanalyse

Beløp i MNOK	2023	2022
Forlengelsesopsjoner ikke innregnet i leieforpliktelser, neddiskontert	43.1	35.0
Leieavtaler inngåt, ikke påbegynt og ikke innregnet i leieforpliktelser	0.4	4.5
Effekt på leieforpliktelser av renteøkning på 0,5%	-0.5	-0.6
Effekt på leieforpliktelser av rentenedgang på 0,5%	0.5	0.7
Vektet gjennomsnitlig marginale lånerente:	4.47	3.51

Anvendte prak�ske løsninger

Konsernet har beslutet å ikke innregne leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi, og innregner dermed ikke leieforpliktelser og bruksreteiendeler for noen av disse leieavtalene. I slike �lfeller kostnadsføres leiebetalingene når de inntreffer. Konsernet innregner heller ikke leieforpliktelser og bruksreteiendeler for kortsik�ge leieavtaler, som presentert i tabellen over.

Konsernet fastseter som et utgangspunkt leieperioden som den uoppsigelige perioden av leieavtaler i henhold �l IFRS 16.18. Goodtech innregner derfor ikke forlengelsesopsjoner før det med rimelig sikkerhet kan fastslås at man vil benyte forlengelsesopsjonene. Tilsvarende innregner man ikke perioder som løper utover en termineringsopsjon, med mindre man med rimelig sikkerhet kan fastslå at man ikke har �l hensikt å utøve opsjonen.

Forlengelses- og termineringsopsjoner hensyntas ved fastsetelse av leieperioden når det med rimelig sikkert kan fastslås at man vil benyte opsjonen. Goodtech har ved utgangen av 2023 en husleieavtale med termineringsopsjon, og fire husleieavtaler med forlengelsesopsjon som ikke er beslutet hvorvidt utøves.

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på selskapets utbytepoli�kk eller finansieringsmuligheter.

Goodtech Environmental Solu�ons AB har en langsik�g leieavtale av tomt på Åland. Balanseført leieforpliktelse og balanseført bruksretseiendel inngår i regnskapslinjene eiendeler og gjeld holdt for salg.

Note 14 - Immaterielle eiendeler

Beløp i MNOK	Goodwill	Utviklings	Ordrereserve/	Total
		prosjekter	kunderelasjoner
Anskaffelseskost per 01.01.2022	158.0	13.2	8.2	179.4
Tilganger	-	5.3	-0.7	4.6
Avganger gjennom virksomhetsoverdragelse	-3.1	-	-	-3.1
Avgang holdt for salg	-	-0.1	-1.7	-1.8
Avganger	-0.3	-	-0.1	-0.4
Valutajusteringer	-0.2	-	-	-0.2
Andre endringer	-0.2	-	0.9	0.8
Anskaffelseskost per 31.12.2022	154.3	18.4	6.7	179.4
Akkumulerte avskrivninger per 01.01.2022	-	-10.4	-4.6	-15.0
Årets avskrivninger	-	-	-1.3	-1.3
Avgang holdt for salg	-	-	0.6	0.6
Valutajusteringer	-	-	-	-
Andre endringer	-	-	-	-
Akkumulerte avskrivninger per 31.12.2022	-	-10.4	-5.3	-15.7
Balanseført verdi 31.12.2022	154.3	8.0	1.4	163.7
Beløp i MNOK	Goodwill	Utviklings prosjekter	Ordrereserve/ kunderelasjoner	Total
Anskaffelseskost per 01.01.2023	154.3	18.4	6.7	179.4
Tilganger	4.7	10.2	0.2	15.0
Valutajusteringer	0.4	-	0.2	0.5
Andre endringer	-	-	-	-
Anskaffelseskost per 31.12.2023	159.3	28.5	7.1	194.9
Akkumulerte avskrivninger per 01.01.2023	-	-10.4	-5.3	-15.7
Årets avskrivninger	-	-1.9	-0.9	-2.7
Valutajusteringer	-	-	-0.2	-0.2
Akkumulerte avskrivninger per 31.12.2023	-	-12.2	-6.3	-18.6
Balanseført verdi 31.12 2023	159.3	16.3	0.7	176.3

Utviklingsprosjekter

Konsernets utviklingsprosjekter er utviklet enten gjennom direkte forespørsel fra kunde eller ved iden�fiserte behov for å møte markedets eterspørsel og på den måten posisjonere seg for frem�dig inntjening.

Utviklingskostnadene avskrives lineært over utnytbar leve�d, og leve�den varierer fra eiendel �l eiendel mellom 3 �l 10 års leve�d. Konsernet vurderer sine utviklingsprosjekter løpende med hensyn på gjenvinnbare verdi og relevant for marked, kunder og / eller intern merverdi. Dersom man i slikt evalueringsarbeid oppdager indikatorer på at verdiene av eiendelene ikke lenger er gjenvinnbare, vil det bli foretat verdifallstest for å kontrollere om eiendelene fortsat kan forsvare sine bokførte verdier. Dersom nye es�mater konkluderer med at verdiene ikke lenger er gjenvinnbare, foretas nedskrivning av eiendelene �l gjenvinnbar verdi - det høyeste av neto salgsverdi og bruksverdi (neddiskontert frem�dig kontantstrømforventning).

Konsernet hadde ingen kostnader knytet �l forskning i hverken 2022 eller 2023.

Tre av utviklingsprosjektene var pågående og ikke fullført ved utgangen av 2023, og det ble dermed ikke gjennomført avskrivninger på disse utviklingsprosjektene i 2023. I tråd med retningslinjene i IAS 38 vil konsernet begynne avskrivning av utviklingsprosjekter eter prosjektenes ferdigs�llelse.

Avskrivningene på 1,9 MNOK i 2023 fordeler seg på følgende ferdigs�lte prosjekter:

• WizX (1,5 MNOK)
• LT line so�ware (0,2 MNOK), samt
• Nedskrivning av LoRaWan-prosjektet (0,2 MNOK)

Det er ikke iden�fisert nedskrivingsbehov for utviklingsprosjekter per 31.12.2023 eter gjennomført årlig verdifalltest. Yterliggere detaljer er presentert lengre nede i denne noten.

Ordrereserve / Kunderelasjoner

Konsernets identifiserte verdier av ordrereserve og kunderelasjoner relaterer seg til oppkjøp av Avanti Engineering AS i 2021. Verdi relatert til ordrereserve ble avskrevet til 0 i 2021, og gjenværende verdi på 0,7 MNOK relaterer seg derfor utelukkende til kunderelasjoner.

I 2023 ble det gjennomført avskrivninger på 0,85 MNOK. Det er ikke identifisert nedskrivningsbehov for ordrereserve / kunderelasjoner per 31.12.2023 etter gjennomført årlig verdifalltest. Ytterliggere detaljer er presentert lengre nede i denne noten.

Goodwill

Ved vurdering av konsernets kontantstrømgenererende enheter (CGU) har Goodtech forholdt seg �l retningslinjene i IAS 36 og vurdert laveste nivå der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer i dri�en. Goodtech sin dri� er basert på enheter i ulike byer som samarbeider tet både om prosjektvirksomhet, salg og markedsarbeid - på en slik måte hvor samarbeid innbefater høy grad av ressursdeling mellom regioner, samt samarbeid om arbeid med kundekontrakter og innkjøp.

Det er vurdert at virksomheten i Norge i sin helhet regnes som en separat kontantstrømgenererende enhet – inkludert oppkjøpte Skala Flytende (videre omtalt i note 2), fordi konsernets regionale kontorer i Norge har like atributer innenfor disse områdene.

Goodtech vurderer ak�viteter i de enkelte land som så nært knytet at hvert land er iden�fisert som en kontantstrømgenerende enheter - �lsvarende som i Norge er det derfor vurdert at konsernets svenske virksomhet – med kontorer i Karlstad og Gøteborg representerer en separat kontantstrømgenererende enhet med eget konkurrentunivers og samarbeid internt.

Goodwill amor�seres ikke løpende, men testes istedenfor minst én gang i året for verdifall, som i Goodtech gjøres i forbindelse med årsslut. For det �lfellet at det skulle foreligge indikasjoner på verdifall gjennomføres verdifalltester hyppigere.

Goodwill som har oppståt gjennom oppkjøp av virksomhet er allokert �l den enkelte enhet der kontantstrømmene er iden�fiserbare.

Fordeling av Goodwill:

Beløp i MNOK	2023	2022
Goodtech AS	154.3	149.6
Virksomhet i Norge	154.3	149.6
Goodtech Solu�on AB	5.0	4.7
Virksomhet i Sverige	5.0	4.7
Balanseført verdi per 31.12	159.3	154.3

Det er ikke iden�fisert nedskrivingsbehov eter gjennomført tes�ng av verdifall av goodwill i hverken CGU Norge eller CGU Sverige per 31.12.2023.

Tes�ng av verdifall av kontantgenererende enheter som omfater Goodwill

Tes�ng av verdifall for kontantgenererende enheter (CGU) med vesentlig balanseført verdi av goodwill og immaterielle eiendeler er basert på gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er fastsat basert på en vurdering av den kontantstrømsgenerende enhetens bruksverdi, hvor bruksverdien er beregnet basert på diskontering av forventede frem�dige kontantstrømmer over en periode på 5 år, inkludert en terminalverdi basert på Gordons veks�ormel.

Vektet avkastningskrav benytet i nedskrivningstesten – eter skat	WACC
CGU Norge	10,5 %
CGU Sverige	11,5 %

Diskonteringsrenten som benytes er risiko�lpasset for hver kontantstrømgenererende enhet for å reflektere eiendelens særskilte risiko og skatejustert �l eter skat ved bruk av metoder beskrevet i IAS 36.

Risikofri rente er fastsat basert på 10-årige norske og svenske statsobligasjoner. Den norske og den svenske risikofrie renten er benytet i de respek�ve beregninger av avkastningskrav for å være konsistent med enhetenes valuta i kontantstrømmene. 10-årige statsobligasjoner er benytet for å es�mere egenkapitalavkastningskravet.

Beregning av frem�dig kontantstrøm bygger på en rekke forutsetninger, herunder økonomiske og markedsmessige betraktninger, samt den kontantstrømgenererende enhetens egne evne �l å generere lønnsomhet historisk og i lys av kjente kontrakter og ordrebok.

Det er lagt �l grunn prognoser basert på budsjet for kommende år (2024) godkjent av konsernledelsen og styret i Goodtech ASA. Kontantstrømmer utover godkjente budsjet for kommende år (prognoseperioden 2025-2028) er utledet med utgangspunkt i ledelsens es�mat og forventet markedsutvikling i den enkelte CGU, set i lys av den kontantstrømgenererende enhetens egne beviselige evne �l å generere lønnsomhet og vekst historisk, samt vekst og lønnsomhet blant sammenliknbare konkurrenter.

Forventet markedsutvikling er derfor set i lys av historiske resultater i de kontantstrømgenererende enhetene, samt set opp mot historisk utvikling for et stort utvalg sammenlignbare/konkurrerende selskaper i hver CGU separat som referanse. Underlag �l disse sammenlikningene er basert på data hentet fra historiske regnskapsavleggelser i perioden 1998-2021 for hvert enkeltselskap. Goodtech er kjent med at slik analyse av årlige regnskapstall kan medføre usikkerhet i vurderingene av enkeltår, og kan være påvirket av regnskapsmessige og / eller dri�smessige enkelthendelser for enkeltselskaper i analysen, som underbygger vik�gheten av et bredt men kvalifisert utvalg konkurrenter og sammenliknbare selskaper i datasetet. Det er de samme konkurrent- og markedsvurderingene som er lagt �l grunn i rimelighetsvurderingene av sensi�vitetsanalysene omtalt under "Nedskrivning av Goodwill" i denne noten.

CGU-ene i konsernet er påvirket av svingninger i markedene, og es�mater laget i svake markeder kan skille seg betydelig fra es�mater laget i sterkere markeder. I selskaper i vola�le markeder kan det derfor være vanskelig å fate rik�ge, langsik�ge beslutninger når markedet er preget av store kortsik�ge svingninger.

Ledelsen forventer at markedet for konsernets løsninger og tjenester vil øke i de nærmeste årene, og at konsernet i �llegg vil kunne ta en større rela�v markedsandel innenfor nevnte kontantstrømgenererende enheter sine respek�ve markeder. Konsernet ser muligheter i et marked i stor endring, hvor automa�sering, robo�seringsløsning og digitalisering av industri og produksjonsvirksomhet i Norden øker i eterspørsel i takt med moderniseringen av Nordisk industri og trenden Industry 4.0. Det er derfor lagt �l grunn budsjet for 2024, eterfulgt av omsetningsvekst og forbedringer i EBITDA-marginer i de enkelte kontantstrømgenererende enhetene i prognoseperioden, dog i tråd med enhetenes evne �l å beviselig levere �lsvarende marginer historisk. Det er lagt inn veks�orventninger og økning i inntjening utover budsjetperiode, og forutsetningene som er sat er vurdert å være rimelige set i lys av CGU-ens egne evne �l å bevise lønnsomhet historisk, samt i lys av konkurrentunivers som omtalt over. Omsetningen for 2024 er godt fundamentert i ordreboken ved årsslut, samt mulighetsbildet som ses konkret i markedet.

Det er ikke foretat kvan�ta�v vurdering eller es�mat av klimapåvirkning i kontantstrømfremskrivningene. Dog er det vurdert kvalita�v påvirkning gjennom;

1. Mulighet for økt eterspørsel i markedet for de respek�ve CGU-enes �lbud innenfor prosess- og energiop�malisering, herunder løsninger for mer effek�v produksjon, ressursutnytelse, svinnkontroll og innsikt i egen produksjon hos kunden. Goodtech har fo�este i flere av Nordens ledende fremvoksende næringer, herunder offshore vind, bateriproduksjon, nye jordarter, karbonfangst og anvendelse, samt hydrogenproduksjon, og anser vekten i disse segmentene som en mulighet for videre vekst i konsernets CGU-er

2. 1. Goodtech leverer styringssystemer og data-innsiktsløsninger som gir kunden økt dokumentasjon, påvirkningskra� og forståelse av eget og egen verdikjedes fotavtrykk, som er hensyntat i kontantstrømmene gjennom planlagt utviklingskost knytet �l løsninger for dete �l markedet
3. 1. Konsernets vekst vil kreve kon�nuerlig rekruteringsevne av talenter �l Goodtech. En vik�gere og vik�gere del av dete er konsernets egen bærekra�sprofil og evne �l å tydelig synliggjøre effekter på samfunn og industri. Konsernet har ambisjon om å publisere egen bærekra�srapport i 2024, og er avhengige av å kunne bevise egen bærekra�sprofil og relevans for morgendagens talenter for å sikre fortsat god �lgang på talent for videre vekst.
4. 1. Det er sam�dig vurdert at klimapåvirkning heller ikke forventes å ha nega�v påvirkning på konsernets resultater. Goodtech leverer løsninger som i de fleste �lfeller bidrar �l å redusere kundens fotavtrykk, eksempelvis gjennom elektrifisering av prosesser som �dligere har gåt på fossilt brennstoff, svinnreduksjon, ressursop�malisering, op�malisering for gjenbruk, samt energistyring. I �llegg opplever Goodtech at stadig flere kunder – slik som Aker Solu�ons på Verdal, ser økt verdi i Goodtech sine løsninger der de kan bidra �l å redusere fotavtrykk fra verdikjede-transport gjennom å muliggjøre lønnsom og konkurransedyk�g produksjon lokalt istedenfor hos tredjeparter internasjonalt. Disse elementene gjør at konsernet vurderer at klimapåvirkninger har neto posi�v effekt på konsernets resultater fordi det er anset å øke eterspørselen eter Goodtech sine løsninger, og at denne trenden også dermed vil fortsete i es�matperioden. Goodtech er også i gang med å utvide sine løsninger �l å inkludere es�mat av energiforbruk, fotavtrykkseffekter og øvrige ressurs-besparelser som gjøres for å videre imøtekomme denne økte eterspørselen i markedet.

Nedskriving av goodwill

Ved gjennomføring av nedskrivningstest av goodwill og immaterielle eiendeler i henhold �l IAS 36 er det per 31.12.2023 ikke iden�fisert verdifallsituasjoner i konsernets CGU-er.

Sensi�vitetsanalyse

Dersom forutsetningene utvikler seg forskjellig fra det som er antat kan dete medføre behov for nedskriving av goodwill og / eller immaterielle eiendeler. Nøkkelforutsetninger benytet i beregningen av gjenvinnbart beløp er diskonteringsrente og utvikling i omsetning og EBITDA. I forbindelse med nedskrivingstes�ng av goodwill har konsernet gjennomført sensi�vitetsanalyser for hver enkelt CGU basert på effektene av de samme nøkkelforutsetningene

CGU Norge

Selskapene i CGU-en leverer �lfredss�llende resultater også i 2023, og med fortsat yterliggere iden�fiserbart forbedringspotensiale. Det arbeides videre med å bedre lønnsomheten i enhetene, hvor fokus på faktureringsgrad og inntektskategorier på spesialist-ingeniørkompetanse har ståt spesielt sentralt. Tilfredss�llende ordrereserve per 31.12.2023 legger grunnlag for forventning om fortsat lønnsom dri�, og markedsutsiktene for perioden som starter i 2024 er anset som lovende og i vekst.

Den beregnede bruksverdien av CGU Norge overs�ger balanseført verdi for CGU Norge ved test av verdifall per 31.12.2023.

Det er u�ørt sensi�vitetsanalyse basert på de forutsetningene som anses å være de mest relevante; diskonteringsrente, EBITDA-margin og omsetningsvekst.

Følgende nivåer på hver nøkkelforutsetning er funnet som nullnivå ("break-even") for nedskrivningsbehov, git at alle andre forutsetninger holdes konstant i analysen;

• 1. Økning i diskonteringsrente (WACC) eter skat �l over 13,7%
• 1. EBITDA-margin lavere enn 3,9% i 5-årsperioden 2024-2028. Set i lys av at den kontantstrømgenererende enhetens anslåte konkurrentunivers i Norge historisk de siste 10 årene har levert en gjennomsnitlig EBITDA-margin på 7,6% er risikoen for nedskrivningsbehov som følge av endringer i EBITDA-margin anset som begrenset

• Årlig omsetningsvekst lavere enn 1,0% i prognoseperioden. Set i lys av at CGU-ens anslåte konkurrentunivers historisk de siste 5 årene har levert en CAGR (annualisert årlig vekst) på 11,4% er risikoen for nedskrivningsbehov som følge av omsetningsendringer anset som lav.

En diskonteringsrente eter skat �l over 13,7% (en økning på 3,2 prosentpoeng sammenlignet med brukt diskonteringsrente i nedskrivingstest), en årlig omsetningsvekst lavere enn 1,0%, eller en EBITDA-margin lavere enn 3,9% i prognoseperioden vil derfor kunne fremprovosere nedskrivningsbehov. Det er lagt �l grunn en vekst i terminalverdien på 2% i kalkuleringen av minimumsnivåene, i tråd med Norges Bank sit inflasjonsmål for den norske økonomien.

CGU Sverige

Goodtech Solu�ons AB leverte et sterkt resultat i 2023, blant annet som følge av at ordreinngang som lot vente på seg under COVID19-pandemien løsnet i 2023, samt at konsernets prosjekt for Aker Solu�ons på Verdal. For 2024 er konsernets styrevedtate budsjet lagt �l grunn, eterfulgt av en årlig omsetningsvekst på 7% i påfølgende prognoseperiode, i tråd med laveste observerte datapunkt fra konsernets interne markedsanalyse.

Sensi�vitetsanalysen er u�ørt basert på de forutsetningene som anses å være de mest relevante; diskonteringsrente, EBITDA-margin og omsetningsvekst. Følgende nivåer på hver nøkkelforutsetning er funnet som nullnivå ("break-even") for nedskrivningsbehov, git at alle andre forutsetninger holdes konstant i analysen;

• 1. Økning i diskonteringsrente eter skat �l over 38,4%
• 1. EBITDA-margin lavere enn -0,7% i 5-årsperioden 2024-2028. Set i lys av at CGU-ens anslåte konkurrentunivers de siste 10 årene har levert en gjennomsnitlig EBITDA-margin på 7,6% er risikoen for nedskrivningsbehov som følge av endringer i EBITDA-margin anset som lav
• 1. Årlig omsetningsreduksjon større enn -7,7% av omsetningsveksten i prognoseperioden. Set i lys av at CGU-ens anslåte konkurrentunivers de siste 5 årene har levert en CAGR (annualisert årlig vekst) på 11,4% er risikoen for nedskrivningsbehov som følge av omsetningsendringer anset som lav

En diskonteringsrente eter skat �l over 38,4% (en økning på 26,8 prosentpoeng sammenlignet med brukt diskonteringsrente i nedskrivingstest), en årlig omsetningsreduksjon større enn -7,7%, eller en EBITDA-margin lavere enn -0,7% i prognoseperioden vil kunne ini�ere et nedskrivningsbehov. Det er lagt �l grunn en vekst i terminalverdien på 2 % i kalkuleringen av minimumsnivåene, i tråd med Sveriges Riksbank sit inflasjonsmål for den svenske økonomien.

Tabellen under viser hvordan gjennvinnbart beløp på goodwill vil påvirkes av endring i de ulike forutsetningene, gitt at øvrige forutsetninger holdes konstant.

Forutsetning	Endring	CGU Norge	CGU Sverige
Diskonteringsrente	+/- 1,0 %	-22,8 / 29,0 MNOK	-6,9 / +10,1 MNOK
Vekstrate i 5-årsperioden (omsetningsvekst)	+/- 0,5 %	+4,2 / -4,2 MNOK	+1,7 / -0,3 MNOK
Endring vekst i terminalleddet	+/- 0,5 %	+10,4 / -9,2 MNOK	+4,0 / -2,3 MNOK

Note 15 - Ytelser �l styret, ledelse mv.

Godtgjørelse �l styret, styrekomiteer og konsernledelsen

Godtgjørelse �l styret består av et fast årlig styrehonorar avhengig av rolle i styret samt honorar for deltagelse i andre komitéer etablert av styret. Styrehonorar vedtas hvert år av ordinær generalforsamling for kommende periode, og utbetalt eterskuddsvis hvert kvartal. Oppgit beløp i tabellen nedenfor er godtgjørelser utbetalt i 2023.

Se ellers note 24 for oversikt over aksjer eid av styret og konsernledelsen. Aksjebeholdning for styremedlemmer og konsernledelse inkluderer deres nærstående.

Godtgjørelse �l styret

Beløp i MNOK	2023	2022
Mimi K. Berdal (Styrets)	0.50	0.47
Karl Erik Staubo (styremedlem)	0.25	0.23
Vibeke Strømme (styremedlem)	0.25	0.23
Frode Haugli (styremedlem)	0.25	0.23
Åge Westbø (styremedlem)	0.25	0.23
Malte Svensson (ansattrepresentant)	0.13	0.12
Thomas Bordvik (ansattrepresentant)	0.13	0.12
Sum	1.75	1.63

Godtgjørelse �l revisjonsutvalget

Beløp i MNOK	2023	2022
Karl Erik Staubo	0.03	0.04
Vibeke Strømme	0.03	0.04
Åge Westbø	0.03	0.04
Sum	0.08	0.11

Godtgjørelse �l valgkomité

Beløp i MNOK	2023	2022
Stig Grimsgaard Andersen (valgkomité leder)	0.06	0.06
Eivind Devold (valgkomité medlem)	0.04	0.04
Terje Thon (valgkomité medlem)	0.04	0.04
Sum	0.13	0.13

Godtgjørelse �l kompensasjonsutvalget

Beløp i NOK 1.000	2023	2022
Frode Haugli	0.01	0.02
Mimi K. Berdal	0.01	0.02
Sum	0.02	0.04

Ansatrepresentantene i styret motar også ordinær lønn, opptjener pensjonsre�gheter og motar øvrige godtgjørelser som ansat. som ikke er inkludert i tabellen over.

Godtgjørelse �l konsernledelsen

Godtgjørelser �l konsernledelsen utbetales fra daterselskapet Goodtech AS.

Beløp i MNOK	Lønn. honorarer m.v	Pensjon	Andre ytelser	Sum 2023	Sum 2022
Margrethe Hauge (CEO fra 01.01.21)	4.44	0.09	0.15	4.67	3.82
Synnøve Granli (CFO frem til 06.12.21) 1)	0.01	-	-	0.01	1.24
Øyvind Osjord (CFO fra 06.12.21)	1.97	0.09	0.14	2.19	1.70
Magne Reierson (COO)	1.89	0.09	0.04	2.02	1.83
Magnus Aleksander Due (CDO frem til 30.06.2023)	0.44	0.02	0.05	0.50	1.56
Magnus Bakken (CCO fra 01.08.21 til 30.09.22)	-	-	-	-	1.29
Erling Gresvoll Olsen (CSO fra 01.04.22)	1.59	0.09	0.13	1.81	1.19
Stefano Bardellotto (Direktør, forretningsutvikling fra 01.05.23)	0.89	0.06	0.07	1.02	-

1) Godtgjørelse i 2023 består av feriepenger

Alle tall i tabellen over er eksklusive arbeidsgiveravgi�. Lønn. honorarer mv. inkluderer ekstra godtgjørelser og feriepenger utover ordinær månedslønn. Andre ytelser inkluderer forsikring. bilordning og elektronisk kommunikasjon.

Konsernet gjennomførte i 2023 sit årlige aksjespareprogram for alle ansate, hvor alle ansate i konsernet �lbys å tegne aksjer gjennom et rentefrit lån som trekkes over lønn over 12 måneder fra �ldelings�dspunktet. Tilbud om deltakelse i aksjespareprogrammet er likt for alle ansate i konsernet. Følgende primærinnsidere har motat lån i forbindelse med tegning i konsernets ordinære aksjespareprogram for alle ansate:

• Margrethe Hauge (CEO): 71 000 NOK
• Øyvind Osjord (CFO): 71 000 NOK
• Erling Gresvoll Olsen (CSO): 71 000 NOK
• Thomas Bordvik (ansatrepresentant i styret i Goodtech ASA): 45 000 NOK

Det er ikke git lån eller s�lt sikkerhet �l styret eller ansate i konsernledelsen ut over lån som opplyst over.

Se for øvrig Retningslinjer for godtgjørelse �l ledende ansate for yterligere informasjon om godtgjørelse �l ledelse og styret. �lgjengelig på www.goodtech.no

Note 16 - Varelager

Beløp i MNOK	2023	2022
Materialer	-	-
Varer under �lvirkning	-	-
Ferdigvarer	5.1	2.6
Ukurans	-0.3	-0.1
Sum neto varelager	4.7	2.6
Varekostnad totalt i perioden	349.7	140.7
Balanseført verdi av varelager s�lt som sikkerhet	4.7	2.6

Varelager inkluderer i hovedsak salgsvarer og materiell som benytes i konsernets prosjektleveranser. Ferdigvarer relaterer seg primært �l innkjøpt automasjonsutstyr (PLC, HMI, robot vision-kamerateknologi, med mer) med lange lede�der som er kjøpt inn på bakgrunn av løpende forbruk i prosjektleveransen i konsernet. Nedskrivning ved ukurans av varelager er kostnadsført som varekostnad i perioden. Balanseført verdi av varelager er s�lt som sikkerhet og inngår som del av pant hos Nordea.

Note 17 - Kundefordringer og kontraktseiendeler

Kundefordringer

Beløp i MNOK	2023	2022
Kundefordringer	84.6	73.4
Avsetning tap	7.5	0.2
Kundefordringer neto	77.1	73.2

Endring avsetning tap -7.4 3.5

Tap på kundefordringer er regnskapsført under andre dri�skostnader i resultatregnskapet. Linjen «avsetning tap» inneholder både konsernets konstaterte tap på fordringer, samt avsetning for tap på fordringer i tråd med konsernets �l enhver �d gjeldende regnskapsprinsipper. I 2023 opplevde konsernet totalt 5,6 MNOK tap på kundefordringer som følge av kundekonkurser. Resterende bokført tap på kundefordringer relaterer seg �l ru�nemessig avsetning for tap på eldre kundefordringer slik det også er videre omtalt i Note 1.20, underpunkt «avsetninger for tap på finansielle eiendeler». Slik ru�nemessig avsetning for tap på eldre kundefordringer vil naturlig vokse eter hvert som konsernet vokser i størrelse.

Aldersfordelt netto kundefordringer

Beløp i MNOK	Ikke forfalt	< 30 Dager	31-60 Dager	61-90 Dager	over 90 dager	Sum
2023	67.9	6.9	1.1	0.6	0.5	77.1
	88%	9%	1%	1%	1%	100%
2022	64.3	6.5	2.2	-0.1	0.4	73.2
	88%	9%	3%	0%	1%	100%

Av utestående fordringer per 31.12.2023 er 68,7 MNOK kroner innbetalt per 1. mars 2024.

Kontraktseiendeler

Beløp i MNOK	2023	2022
Kontraktseiendeler per 1 Januar	21.4	25.8
Tillegg	808.5	514.3
Omklassifisert �l kundefordringer	-777.6	-511.3
Utregnet virksomhet, holdt for salg	-	-7.3
Sum kontraktseiendeler	52.3	21.4

Note 18 - Andre kortsik�ge fordringer

Beløp i MNOK	2023	2022
Fordring offentlige �lskudd	-	1.1
Forskuddsbetalte kostnader	9.7	8.0
Andre kortsik�ge fordringer	6.5	1.5
Sum andre kortsik�ge fordringer	16.2	10.6

Nedenfor en opps�lling over konsernets kortsik�ge fordringer. som presentert i note 17 og 18. spesifisert per valutakategori.

Beløp i MNOK	2023	2022
Kundefordringer	77.1	73.2
Kontraktseiendeler	52.3	21.4
Andre kortsik�ge fordringer	16.2	10.6
Sum kortsik�ge fordringer	145.6	105.2

Kortsik�ge fordringer - bokført verdi per valuta	2023	2022	2023	2022
USD	0.2	0.2	2.0	1.9
EUR	0.4	0.1	4.8	1.2
SEK	34.2	16.8	34.7	15.9
NOK	104.0	86.2	104.0	86.2
Sum kortsik�ge fordringer			145.6	105.2

Note 19 - Kontanter og kontantekvivalenter

Beløp i MNOK	2023	2022
Kontanter i bank og kasse	104.4	84.4
Kontanter og kontantekvivalenter i balansen	104.4	84.4

Konsernet har konsernkontosystem hos Nordea, hvor Goodtech ASA er konsernkontoinnehaver og øvrige konsernselskaper er underkontoinnehavere (deltagere). Nordea avregner trekk og innestående mot hverandre periodevis slik at netoposisjonen representerer mellomværende mellom banken og konsernkontoinnehaver på det gite �dspunktet. Goodtech har behandlet innskudd/opptrekk i ulike valutaer i konsernkontoordningen som separate finansielle instrumenter slik at trekk på konsernkontoordning i én git valuta er behandlet som annen kortsik�g gjeld. Per 31.12.2023 hadde Goodtech posi�v saldo i EUR, USD og NOK, samt neto trekk i SEK (videre omtalt i note 20).

I �llegg har konsernet selskapskontoer utenfor konsernkontoordningen som anvendes �l daglig dri�, samt for bundne bankinnskudd som skatetrekksmidler. Totale kontanter og kontantekvivalenter i balansen fordeler seg dermed som følger:

Kontanter og kontantekvivalenter	30.9
Bundne midler	12.7
Kontanter og kontantekvivalenter på separate selskapskonti	43.7
Cashpool NOK	43.7
Cashpool SEK	-0.0
Cashpool EUR	2.2
Cashpool USD	14.9
Kontanter og kontantekvivalenter i konsernkontosystem	60.7
Totale kontanter og kontantekvivalenter i balansen per 31.12	104.4

Inkludert i det posi�ve netobeløpet i EUR ligger trekk på konsernkredit på 30,1 MNOK relatert �l konsernets virksomhet Goodtech Environmental Solu�ons AB på Åland. Kontantbeholdningen i Goodtech Environmental Solu�ons AB er ikke inkludert i opps�llingen ovenfor etersom den klassifisert som eiendeler holdt for salg. Kontantbeholdning som inngår i eiendeler holdt for salg utgjør 2,3 MNOK per 31.12.2023 mot 8,7 MNOK per 31.12.2022.

Det foreligger ingen restriksjoner på bruken av disse midlene utover covenant-krav fra Nordea (mer informasjon om dete finnes i note 20).

Note 20 - Rentebærende lån og krediter

Goodtech har avtale med Nordea som konsernets hovedbankforbindelse både for dri�skreditrammer og langsik�g lån, og konserngaran�ramme., hvor Kredit- og garan�rammene er gjenstand for årlig fornyelse.

Følgende finansielle be�ngelser (covenants) gjelder for engasjementet i Nordea som måles kvartalsvis:

• Kvartalsvis "cleandown" på konsernkreditrammen i minst fem påfølgende dager eter periodeslut. Dete betyr i praksis at toppkontoen i konsernkrediten konto må ha neto posi�v saldo minst fem påfølgende dager pr kvartal
• Neto rentebærende gjeld /12 måneders rullerende EBITDA < 2,5x.

Goodtech har vært innenfor disse be�ngelsene gjennom hele 2023 og per 31.12.2023.

Oversikt over rentebærende gjeld i konsernet per 31.12.2023 var som følger:

				Balanseført verdi
'Beløp i MNOK	Nom. rentesats	Valuta	Selskap	2023	2022
Rentebærende lån og krediter
Nordea konsernkredit, SEK	7 dagers NIBOR + 1,25%	SEK	Goodtech ASA	-	4.8
Cashpool EUR	7 dager NIBOR + 1,25%	EUR	Goodtech ASA	-	39.7
Leieforpliktelser	1,99%-6,90%			56.3	49.1
Sum rentebærende lån og krediter				56.3	93.5

Per 31.12.2023 hadde konsernet trekk på konsernkontoordningen i SEK er på -0,02 MNOK, som anvist i tabellen over. All annen rentebærende gjeld var relatert �l balanseførte leieforpliktelser.

Klassifisering i balansen

Beløp i MNOK	2023	2022
Klassifisering i balansen
Kortsik�g gjeld	16.7	58.0
Langsik�g gjeld	39.5	35.5
Sum rentebærende lån og krediter	56.3	93.5

Forfallsfordeling for rentebærende gjeld

Beløp i MNOK	2023	2022
Forfall < 1 år	16.7	58.0
Forfall 1-3 år	23.5	24.0
Forfall 3-5 år	9.5	11.1
Forfall > 5 år	6.6	0.3
	56.3	93.5

Kontoer med kortsik�ge dri�skrediter er ikke inkludert i forfallsoversikten.

Engasjementet i Nordea ble reforhandlet i 2021 ved at konsernkreditrammen i Goodtech ASA er økt �l 45 MNOK mot nedsetelse av dri�skreditramme hos Nordea Åland og at konsernets totale garan�ramme ble endret �l 104 MNOK. I 2022 ble garan�rammen redusert �l 96 MNOK.

Oversikt over benytede og ubenytede lånerammer

		Total	Ubenyttet
Beløp i MNOK Nordea konsernkredittramme	Rentesats og provisjon 7 dager NIBOR + 1,25% Rammeprovisjon 0,125% pr kvartal	ramme 45,0	ramme 45,0
Sum driftskreditt		45,0	45,0

Oversikt over benytede og ubenytede garan�rammer

	Total	Benyttet
Beløp i MNOK	ramme	ramme
Garan�rammer i bank og andre garan�-ins�tusjoner	96,0	50,7

Sikkerhetss�llelser og garan�er

Som sikkerhet for bankengasjementet har Nordea førsteprioritets pant i fast eiendom, kundefordringer, varelager og dri�s�lbehør i selskapene i Goodtech-konsernet. I �llegg har Nordea kryssmislighetsklausul og Material Adverse change klausul. Bokførte verdier av fast eiendom, varelager og kundefordringer per 31.12.2023 som er s�lt som pant ovenfor Nordea er er angit i note 12, 16, 17 og 32.

Morselskapet Goodtech ASA har også s�lt kausjon overfor Nordea Finland (Åland) for Goodtech Environmental Solu�on AB sit totale bankengasjement bestående av lån og garan�ramme.

I �llegg har Goodtech ASA s�lt garan�er for lån, dri�sfasiliteter og prosjektgaran�er for �dligere Goodtech Environment AB (GEAB) som gikk konkurs i 2019. Konsernet foretok en avsetning for forventet tap på garan�ene s�lt ovenfor Nordea i forbindelse med konkursen i GEAB, og gjør løpende revurderinger av avsetningen ved �lkomst av ny informasjon om konkurshåndteringsprosessen. Avsetningen er bokført �l 2,7 MNOK per 31.12.2023, og er uendret fra de samme 2,7 MNOK som var avsat per 31.12.2022. Konkursboet eter GEAB er ikke oppgjort på �dspunkt for avleggelse av denne årsrapporten for 2023.

Avstemming mot kontantstrømmer fra finansieringsak�viteter

Beløp i MNOK	2023	2022
Inngående balanse per 01.01	93.5	101.4
Valutaeffekt inngående balanse i SEK og EUR	2.7	-0.2
Nye leieforpliktelser	21.9	20.5
Leieforpliktelser fraregnet. Solgt virksomhet, og holdt for salg		-6.6
Betaling av avdrag og leieforpliktelser	-15.2	-16.0
Lån overført �l gjeld holdt for salg		-5.6
Innbetaling dri�skredit valuta	-44.5	-
Endring klassifisering dri�skredit valuta		-
Andre endringer	-2.1	-
Rentebærende lån og krediter per 31.12	56.3	93.5

Note 21 - Leverandørgjeld og annen kortsik�g gjeld

Leverandørgjeld

Beløp i MNOK	2023	2022
Leverandørgjeld	78.6	38.1
Sum	78.6	38.1

Leverandørgjeld er ikke rentebærende og normal betalingsfrist er mellom 30-60 dager.

Annen kortsik�g gjeld

Beløp i MNOK	2023	2022
Skyldig offentlige avgi�er	43.1	29.0
Skyldig feriepenger/lønn	49.5	34.7
Påløpte kostnader	4.1	2.3
Annen kortsik�g gjeld	3.7	0.8
Sum	100.4	66.8

Note 22 - Kontraktsforpliktelser og �lbakebetalingsforpliktelser

Kontraktsforpliktelser relaterer seg �l vederlag som er motat på forskudd for arbeid knytet �l kontrakter med kunder. Inntekter innregnes når konsernet oppfyller de leveringsforpliktelser som er git av kontrakten. Konsernets leveringsforpliktelser er videre beskrevet i note 4 og prinsippnote 1.6.

Kontraktsforpliktelser

Beløp i MNOK	2023	2022
Forskudd for langsik�ge kontrakter	38.6	16.6
Tilbakebetalingsforpliktelser	1.3	1.6
Sum	39.8	18.2
Kortsik�ge kontraktsforpliktelser	39.8	18.2

Vederlag fra kunder som forventes �lbakebetalt vises nedenfor:

Tilbakebetalingsforpliktelser

Beløp i MNOK	2023	2022
Forventet �lbakebetaling fra retrospek�ve kvantumsrabater	1.3	1.6
Sum	1.3	1.6

Note 23 - Avsetninger

2022
Beløp i MNOK	Garan�er	Avsetninger	Tapskontrakter	Sum
Balanse 01.01.2022	3.5	15.7	-	19.3
Avsetninger i løpet av året	3.5	6.6	0.2	10.3
Avsetning reversert i løpet av året	-4.1	-13.0	-	-17.1
Avsetninger benytet i løpet av året	-0.7	-	-	-0.7
Balanse 31.12.2022	2.2	9.3	0.2	11.7
Forventet �ming av betalinger
Innen de neste 12 mnd	2.2	8.8	0.2	11.1
Eter de neste 12 mnd	-	0.5	-	0.5
Sum	2.2	9.3	0.2	11.7
2023
Beløp i MNOK	Garan�er	Avsetninger	Tapskontrakter	Sum
Balanse 01.01.2023	2.2	9.3	0.2	11.7
Avsetninger i løpet av året	5.5	0.3	0.6	6.4
Avsetning reversert i løpet av året	-2.7	-6.6	-0.2	-9.5
Avsetninger benytet i løpet av året	-0.1	-	-	-0.1
Balanse 31.12.2023	4.9	3.1	0.6	8.5
Forventet �ming av betalinger
Innen de neste 12 mnd	4.9	2.7	0.6	8.2
Eter de neste 12 mnd	-	0.3	-	0.3
Sum	4.9	3.1	0.6	8.5

Garan�er

Avsetning for garan�arbeider relaterer seg �l kostnader ved mulig frem�dig garan�arbeid på produkter og tjenester levert av konsernet. Avsetningen er basert på garan�forpliktelser konsernet har i henhold �l inngåte kontrakter samt historisk erfaring med hyppighet og kostnader ved garan�arbeider. Konsernet gir normalt garan��d på 1 �l 2 år på solgte produkter og tjenester.

Garan�avsetninger inngår i prosjektprognosene og opparbeides gjennom prosjektets leve�d i takt med fullføringsgraden. Når prosjektene avslutes og overleveres �l kunde. vurderes garan�avsetningen. og innregnes avsetningskonto i balansen.

Avsetninger

Avsetninger relaterer seg i hovedsak �l kausjonsansvar relatert �l opphørt virksomhet i forbindelse med konkursen i GE AB som utgjør 2,7 MNOK per 31.12.2023 (videre omtalt i note 20). Det er knytet usikkerhet �l oppgjørs�dspunkt, men det anses sannsynlig at endelig restoppgjør knytet �l avsetninger for opphørt virksomhet foretas i 2024. Beste es�mat er benytet for å es�mere beløp knytet �l avsetninger.

Tapskontrakter

Forventet totalt gjenstående tap på kontrakter kostnadsføres når forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri de kontraktsfestede forpliktelsene. Kontraktseiendeler nedskrives før avsetning for tap på kontrakter føres i balansen.

Note 24 - Aksjekapital overkurs og innskut egenkapital

Beløp i MNOK	Aksje kapital	Egne aksjer	Annen insk. Egenkapital	Sum
Egenkapital per 01.01.2022	54.8	-0.4	428.6	482.9
Kjøp/Salg egne aksjer	-	-1.4	-	-1.4
Utstedelse av aksjer	0.7	-	2.0	2.7
Aksjebasert avlønning	-	-	0.9	0.9
Andre endringer	-	-	-	-
Egenkapital per 31.12.2022	55.5	-1.8	431.5	485.2
Egenkapital per 01.01.2023	55.5	-1.8	431.5	485.2
Utstedelse av aksjer	2.1	-	8.8	11.0
Aksjebasert avlønning	-	-	-	-
Andre endringer	-	-	-	-
Egenkapital per 31.12.2023	57.6	-1.8	440.4	496.2

Aksjekapital

Nominell verdi per aksje i Goodtech ASA er 2,00 NOK / aksje. Alle aksjene har lik stemmeret. Samtlige utstedte aksjer er fullt innbetalt.

Generalforsamlingen har git to ulike fullmakter �l styret �l å forhøye aksjekapitalen:

Fullmakt 1: Aksjekapitalforhøyelse med inn�l 11,2 MNOK er git med formål å gi styret handlefrihet i forbindelse med eventuelle oppkjør, eller lignende disposisjoner, samt å kunne styrke selskapets egenkapital.

Fullmakt 2: Aksjekapitalforhøyelse med inn�l 2,2 MNOK er git med formål å utstede nye aksjer i forbindelse med gjennomføring av selskapets incen�vordninger.

Fullmaktene løper �l 30.06.2024.

Mer informasjon om vedtak på konsernets Generalforsamling finnes på konsernets netside www.goodtech.no.

Det er gjennomført 3 aksjekapitalforhøyelser i 2023 under fullmakt 2:

• Den 17. januar 2023 vedtok Goodtech en kapitalforhøyelse ved utstedelse av 362 262 nye aksjer �l kurs 7,895 per aksje ved en retet emisjon i forbindelse med utstedelse av aksjer �l 2022 aksjeprogrammet for alle ansate, samt incen�vprogram (RSU) for ledende ansate
• Den 1. juni 2023 vedtok Goodtech en kapitalforhøyelse ved utstedelse av 49 227 nye aksjer �l kurs 10,157 per aksje ved en retet emisjon i forbindelse med utstedelse av aksjer �l ledende ansate i henhold �l selskapets incen�vprogram (RSU)
• Den 21. september 2023 vedtok Goodtech en kapitalforhøyelse ved utstedelse av 656 167 nye aksjer �l kurs 11,60 per aksje ved en retet emisjon i forbindelse med utstedelse av aksjer �l 2023 aksjeprogrammet for alle ansate, samt incen�vprogram for ledende ansate (RSU)

Selskapet har eter dete en utstedt aksjekapital på NOK 57 606 154, fordelt på 28 803 077 aksjer – hver med pålydende verdi på NOK 2 / aksje.

Egne aksjer

Goodtech ASA hadde ved årets utgang 900 773 egne aksjer. �lsvarende 3,1 % av selskapets aksjekapital. Totalt 894 429 aksjer av konsernets egne aksjer er per 31.12.2023 reservert i forbindelse med konsernets incen�vprogram for ledende ansate (RSU).

Generalforsamlingen har git styret to ulike fullmakter �l å kjøpe �lbake egne aksjer:

Fullmakt 1: Erverv av egne aksjer med samlet pålydende 5,5 MNOK �l strategiske formål.

Fullmakt 2: Erverv av egne aksjer med samlet pålydende 2,2 MNOK �l bruk i incen�vprogram for ansate

Fullmaktene gjelder �l 30.06.2024, og er oppad begrenset �l at samlet beholdning av egne aksjer ervervet under de to fullmaktene i sum ikke kan overs�ge 10% av utestående aksjer i markedet.

Det er ikke utbetalt utbyte i 2023 eller 2022.

Aksjespareprogram

Konsernets aksjespareprogram for 2022 ble ikke effektuert før januar 2023. For aksjespareprogrammet for ansate for 2022 ble det tegnet 305 265 aksjer. For aksjespareprogrammet for ansate for 2023 ble det tegnet 613 064 aksjer.

Lederlønnsrapport

Mer informasjon om selskapets insen�vprogrammer og lønn �l ledende ansate finnes følgende 3 steder:

• Note 15 og 33 i dete årsregnskapet
• Konsernets lederlønnsrapport for 2023 (�lgjengelig på www.goodtech.no)
• Selskapets Retningslinjer for lønn �l ledende personer (�lgjengelig på www.goodtech.no)

De 20 største aksjonærene i Goodtech ASA per 31.12.2023

Navn	Antall aksjer	Andel %
WESTHAWK AS	2 781 000	9.66 %
GRIEG KAPITAL AS	2 386 966	8.29 %
GORA AS	1 620 021	5.62 %
STACO AS	1 169 103	4.06 %
TVECO AS	1 100 000	3.82 %
MUEN INVEST AS	1 081 130	3.75 %
ALTEA AS	1 000 000	3.47 %
GOODTECH ASA	900 773	3.13 %
ACUMULUS AS	756 388	2.63 %
MP PENSJON PK	739 964	2.57 %
A/S POLYCORP	690 659	2.40 %
WEINTRAUB AS	653 778	2.27 %
PART INVEST AS	400 000	1.39 %
REMIS AS	400 000	1.39 %
OMA INVEST AS	400 000	1.39 %
JØRGEN OVERÅ	360 000	1.25 %
KES AS	350 684	1.22 %
JOF INVEST AS	350 000	1.22 %
TROLLHAUG INVEST AS	320 000	1.11 %
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB	300 000	1.04 %
Totalt 20 største aksjonærer	17 760 466	61.66 %
Totalt antall aksjer	28 803 077	100.00 %

Oppdatert oversikt over selskapets 20 største aksjonærer er �lgjengelig på selskapets hjemmesider htps://www.goodtech.no/investor/

Ved utgangen av 2023 hadde Goodtech ASA 2 858 aksjonærer mot 2 995 ved utgangen av 2022.

Aksjer eid av styret og ledelsen per 31.12.2023	Antall aksjer
Mimi K. Berdal (Styret leder), eid gjennom MKB Invest AS	40 000
Karl Erik Staubo (Styremedlem), eid gjennom STACO AS og KES AS	1 519 787
Vibeke Strømme (Styremedlem)	30 000
Åge Westbø (Styremedlem), eid gjennom Westhawk AS	2 781 000
Frode Haugli (Styremedlem), eid gjennom Edorf Invest AS	26 000
Thomas Bordvik (Styremedlem. ansattrepresentant)	19 168
Malte Svensson (Styremedlem. ansattrepresentant)	206
Margrethe Hauge (Konsernsjef)	138 131
Øyvind Osjord (CFO), 78 436 aksjer eid privat, 10 100 aksjer eid gjennom Osjord Insights AS	88 536
Magne Reierson (COO)	37 315
Erling Gresvoll Olsen (CSO fra 01.04.2022)	78 436
Stefano Bardelletto (Direktør forretningsutvikling fra 01.05.2023)	49 227

Kursutvikling

Ved årets slut ble aksjene notert �l kr 9,88 per aksje. sammenlignet med 7,80 ved årsslut i 2022.

Note 25 - Konsernselskaper

Selskap	Konsernets eierandel	Konsernets stemmeandel	Forretningskontor	Land
Goodtech AS	100.0 %	100.0 %	Oslo	Norge
Goodtech Solutions AB	100.0 %	100.0 %	Karlstad	Sverige
Goodtech Environmental Solutions AB	100.0 %	100.0 %	Mariehamn	Åland (Finland)

100 % av aksjene i Goodtech Solu�ons Manufacturing AB ble solgt den 01.09.2022. Goodtech Environmental Solu�ons AB er beslutet solgt og klassifisert som virksomhet holdt for salg. Tidligere daterselskaper Neuron Solu�on AS (fra og med 01.10.2022) og Goodtech Electro AS (fra og med 01.07.2022) er regnskapsført i konsernet som �lknytet selskap. Det var dermed ingen ikke-kontrollerende eierinteresser per 31.12.2022 eller per 31.12.2023.

Alle daterselskapene er konsolidert i konsernregnskapet og stemmere�ghetene følger ordinære aksjer.

Note 26 - Finansiell risiko og finansielle instrumenter

Finansiell risiko

Konsernet driver virksomhet i flere europeiske land og er utsat primært for renterisiko, valutarisiko, likviditetsrisiko og kreditrisiko.

Styret og administrasjonen gjennomfører årlig risikokartlegging på tvers av konsernets forretningsområder, samt gjennomgang av ru�ner for håndtering av risiko. Konsernets ledelse har videre ansvar for vurdering av disse risikoer og reviderer retningslinjer for hvordan disse håndteres løpende. Ledelsen innenfor hvert forretningsområde har igjen ansvaret for løpende oppfølging av risikoforhold innenfor sit ansvarsområde.

Kapitalforvaltning

Styret og administrasjonen i Goodtech arbeider kon�nuerlig for å sikre robust kapitalstruktur og �lstrekkelig �lgjengelig finansiering i konsernet, slik at konsernet er rigget både for å imøtekomme de risikojusterte muligheter som dukker opp, og sam�dig påse at egenkapitaleiere, kreditorer og øvrige markedsaktører oppretholder sin �llit �l forvaltningen i Goodtech.

Konsernet jobber ak�vt med cash management, og styrer sin kapitalstruktur basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt.

Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å se på følgende parametere:

• Egen gjeldsgrad, definert som neto rentebærende gjeld dividert på egenkapital
• Egenkapitalandel, definert som egenkapital delt på totale eiendeler i balansen
• Parallelt styres Goodtech med fokus på be�ngelser (covenant-krav) på sin gjeldsfinansiering slik det er videre omtalt i note 20. Ingen selskaper i konsernet er underlagt eksterne kapitalkrav utover de krav som er fremsat av Nordea

Kreditrisiko

Goodtech har egne ru�ner for vurdering av kreditverdighet ved eksisterende og nye kunde- og leverandørforhold. Per 31.12.2023 anses risikoen for økonomisk mislighold blant konsernets motparter som moderat. Ru�nemessig avsetning for tap på kundefordringer gjøres periodevis og er videre omtalt i Note 1.6 og 17. Konsernet har ikke iden�fisert noen videre vesentlig kreditrisiko knytet �l motparter.

Konsernets prosjektportefølje har også en naturlig spredning på tvers av kunder og bransjer – både i antall og størrelse, som gjør at konsentrasjonen av kreditrisiko i pågående forhold er anset som moderat per 31.12.2023. Goodtech jobber primært for store industrielle konsern, som er anset å ha høyere kreditverdighet.

Konsernet anser sin maksimale kreditrisikoeksponering �l å være regnskapsførte verdier av kundefordringer og andre omløpsmidler.

Maks kreditteksponering

Beløp i MNOK	2023	2022
Kontanter og kontantekvivalenter (note 19)	104.4	84.4
Kontraktseiendeler (note 17)	52.3	21.4
Kundefordringer (note 17)	77.1	73.2
Andre kortsik�ge fordringer (note 18)	16.2	10.6

Renterisiko

Konsernets eksponering for renterisiko er i hovedsak knytet �l finansiering med flytende rente. Overskuddslikviditet er primært plassert i bankinnskudd, og rentebærende gjeld fremkommer o�est som lån og trekk på konsernkredit, samt leieforpliktelser slik de er definert i IFRS 16. Renteinntekter og rentekostnader innregnet i resultatet påvirkes av renteendringer i markedet, og er videre omtalt i note 9.

Hovedmålet med styring av finansiell renterisiko er å redusere den finansielle risikoen, samt å minimere neto rentekostnader over �d. Konsernets rentebærende gjeld inngås som hovedregel med flytende rente.

Endringer i rentenivået på konsernets lån vil ha effekt på rentekostnaden i konsernet. Sensi�vitetsanalyse u�ørt reflekterer en endring i rentenivået med 0,5 basispunkter i forhold �l rentenivå per 31.12.2023. Dersom alle renter for alle valutaer som er klassifisert som rentebærende gjeld per 31.12.2023 hadde blit redusert eller økt 50 basispunkter for Goodtech ASA og daterselskapene ville rentekostnaden for konsernet vært 0.0 MNOK kroner høyere eller lavere per 31.12.2023 (0.2 MNOK per 31.12.2022).

Endringer i diskonteringsrente på leieforpliktelse vil ha effekt på rentekostnaden i konsernet. Sensi�vitetsanalyse u�ørt reflekterer en endring i diskonteringsrente med 0,5 basispunkter mot benytede diskonteringsrenter per 31.12.2023. Dersom alle diskonteringsrenter hadde blit redusert eller økt 50 basispunkter for Goodtech ASA og daterselskapene ville rentekostnaden for konsernet være ca 0.5 mill. kroner høyere eller lavere per 31.12.2023 (0.7 MNOK per 31.12.2022).

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at konsernet ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser eter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal sikre at �lgjengelig likviditet er �lstrekkelig �l å oppfylle forpliktelser ved forfall. Konsernets strategi er å ha �lstrekkelig kontanter, kontantekvivalenter og / eller kredi�inansieringsmuligheter (videre omtalt i note 20) for å �l enhver �d kunne finansiere løpende dri�- og investeringer i samsvar med konsernets strategiplan.

Konsernet har neto posi�v likviditetsbeholdning per 31.12.2023. Konsernet overvåker likviditetssituasjonen på kort og lang sikt gjennom ak�v overvåking og styring av arbeidskapital, blant annet gjennom kon�nuerlig oppfølging av forfalte fordringer.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser basert på nominelle avdrag og es�merte rentebetalinger. Es�merte frem�dige rentebetalinger er basert på forfallsprofil for konsernets finansielle forpliktelser.

Forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser 31.12.2023

2023
Beløp i MNOK	< 1 år	1-3 år	3-5 år	> 5 år	Totalt
Rentebærende gjeld
Banklån	-	-	-	-	-
Leieforpliktelser	16.7	23.5	9.5	6.6	56.3
Trekk på dri�skredit	-	-	-	-	-
Sum rentebærende gjeld	16.7	23.5	9.5	6.6	56.3
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld	78.6	-	-	-	78.6
Annen kortsik�g gjeld	100.4	-	-	-	100.4
Gjeld holdt for salg	16.3	-	-	-	16.3
Sum ikke-rentebærende gjeld	195.3	-	-	-	195.3
Total rentebærende og ikke-rentebærende gjeld	212.0	23.5	9.5	6.6	251.5
Frem�dige rentebetalinger	-	-	-	-	-
Frem�dige diskonteringsrenter, leieforpliktelser	2.0	2.4	1.1	0.3	5.9
Totalt inkludert rentebetalinger	214.1	25.9	10.6	6.9	257.5
2022
Beløp i MNOK	< 1 år	1-3 år	3-5 år	> 5 år	Totalt
Rentebærende gjeld
Banklån	-	-	-	-	-
Leieforpliktelser	13.6	24.0	11.1	0.3	49.1
Trekk på dri�skredit	44.4	-	-	-	44.4
Sum rentebærende gjeld	58.0	24.0	11.1	0.3	93.5
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld	38.1	-	-	-	38.1
Annen kortsik�g gjeld	66.8	-	-	-	66.8
Gjeld holdt for salg	60.0	-	-	-	60.0
Sum ikke-rentebærende gjeld	164.9	-	-	-	164.9
Total rentebærende og ikke-rentebærende gjeld	222.9	24.0	11.1	0.3	258.4
Frem�dige rentebetalinger	0.6	-	-	-	0.6
Frem�dige diskonteringsrenter, leieforpliktelser	1.4	1.2	0.6	0.1	3.3
Totalt inkludert rentebetalinger	224.9	25.3	11.7	0.4	262.2

Valutarisiko

Goodtech er utsat for valutarisiko knytet �l kundeprosjekter både i og utenfor Europa, hvor kontraktene hovedsakelig inngås i NOK, SEK, EUR eller USD. Svingninger i valuta kan medføre endret inntjening i NOK for utenlandske prosjekter. Dete medfører at konsernets største svingninger i valuta-eksponering skjer i SEK, USD og / eller EUR. Derfor �lstrebes det som hovedregel at innkjøp og salg i de enkelte prosjekter som hovedregel skal gjøres i samme valuta.

Balanseført verdi av konsernets netoinvesteringer i utenlandske foretak fluktuerer og med endringer i norske kroner sammenlignet med relevante valutaer. Resultat eter skat for konsernet er også påvirket av endringer i valutakurser, da resultatet fra utenlandske foretak omregnes �l norske kroner ved bruk av en vektet gjennomsnitskurs for perioden. Se for øvrig note 1.3 for mer informasjon om konsernets prinsipper for valutahåndtering i konsernregnskapet og i selskapsregnskapene.

Konsernet har i �llegg etablert flervaluta konsernkontosystem som bidrar �l å utjevne valutarisikoer (mer info i note 20).

Konsernkonto per valuta	Beløp i	Beløp i
	valuta	NOK
NOK	43.7	43.7
SEK	-	-
EUR	0.2	2.2
USD	1.5	14.9
Sum		60.7

Følgende tabell viser konsernets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, med alle andre forhold holdt konstant. Beregningen legger �l grunn like endring mot alle relevante valutaer. Effekten i resultatet kommer av endringer i verdien på pengeposter, og effekten på egenkapitalen kommer fra verdien av neto investeringer i utenlandsk valuta.

	Regnskapsmessig effekt 2023		Regnskapsmessig effekt 2023
Beløp i MNOK	Resultat før skatt	Egenkapital	Resultat før skatt	Egenkapital
10% økning / reduksjon NOK/SEK	(+/-) 0.9	(+/-) 1.0	(+/-) 0.4	(-/+) 0.2

Konsernet har mulighet �l å foreta valutasikringsforretninger med kredi�ns�tusjoner, men har ikke benytet seg av dete i 2023.

Fastsetelse av virkelig verdi

Under følger en oversikt over bokført og virkelig verdi av konsernets finansielle instrumenter, samt hvordan disse er behandlet i regnskapet. Tabellen viser også på hvilket nivå i verdsetelseshierarkiet de ulike målemetodene for konsernets finansielle instrumenter vurderes å befinne seg opp mot hvor objek�v målemetoden vurderes å være.

Det er ikke iden�fisert vesentlige avvik mellom virkelig verdi og bokført verdi i perioden. Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter og kassekredit er �lnærmet lik virkelig verdi som følge av kort forfalls�d. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer og leverandørgjeld �lnærmet lik virkelig verdi da de inngås �l "normale" be�ngelser i markedet, og normalt gjøres opp innen 30-45 dager. Gjeld �l kredi�ns�tusjoner er inngåt med flytende rente og balanseført verdi er vurdert å være �lnærmet lik virkelig verdi.

Kategorier av finansielle instrumenter

2023
Beløp i MNOK	Finansielle instrumenter målt �l amor�sert kost	Sum
Kundefordringer	77.1	77.1
Andre kortsik�ge fordringer	16.2	16.2
Kontanter og kontantekvivalenter	104.4	104.4
Sum	197.7	197.7
Langsik�g rentebærende gjeld	-	-
Kortsik�g rentebærende gjeld	-	-
Leverandørgjeld	78.6	78.6
Leieforpliktelser	56.3	56.3
Annen kortsik�g gjeld	100.4	100.4
Sum	235.2	235.2
Sum finansielle instrumenter	432.9	432.9

2022

Finansielle instrumenter målt �l amor�sert kost Beløp i MNOK	Sum
Kundefordringer 73.2	73.2
Andre kortsik�ge fordringer 10.6	10.6
Kontanter og kontantekvivalenter 84.4	84.4
Sum 168.2	168.2
Langsik�g rentebærende gjeld -	-
Kortsik�g rentebærende gjeld 44.4	44.4
Leverandørgjeld 38.1	38.1
Leieforpliktelser 49.1	49.1
Annen kortsik�g gjeld 66.8	66.8
Sum 198.4	198.4
Sum finansielle instrumenter 366.6	366.6

Verdsetelseshierarki

Konsernet klassifiserer målinger av virkelig verdi i eget hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene. Ingen finansielle eiendeler eller forpliktelser har blit reklassifisert på en slik måte at verdsetelsesmetode har blit endret fra amor�sert kost �l virkelig verdi, eller motsat i perioden. De forskjellige verdsetelsesnivåene defineres som:

• Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra ak�ve markeder for iden�ske finansielle instrumenter
• Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den som benytes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra prises)
• Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input)

Note 27 – Usikre forpliktelser

Dri�- og prosjektrisiko, og usikkerhet

Konsernet motar fra �d �l annen krav som følge av sin ordinære dri�. Dete kan være garan�krav og krav på erstatning som følge av skade på mennesker eller eiendom som har oppståt ved bruk av selskapets produkter og løsninger. Ledelsen er ikke kjent med noen pågående saker som vil medføre vesentlige forpliktelser for konsernet.

Konsernet har prosjekter som bygger på langsik�ge kontrakter og noen av dem er totalkontrakter �l fastpris. Manglende evne �l å møte leverings�der eller ytelsesgaran�er samt økning i prosjektkostnadene, kan resultere i kostnader som ikke kan dekkes inn og som kan være større enn inntektene fra det aktuelle prosjektet. Der hvor et prosjekt er iden�fisert som tapsbringende, føres det avsetninger for å dekke frem�dige tap. Regnskapsmessig behandling er basert på �lgjengelig informasjon og anbefalinger. Omstendigheter og informasjon kan endre seg i eterfølgende perioder, og endelig u�all kan derfor bli bedre eller dårligere enn hva vurderingene gjort på �dspunktet for utarbeidelsen av regnskapet �lsa.

Retslige tvistemål

Konsernet har ingen pågående retslige tvistemål. Konkursbo �l GEAB et ikke oppgjort på �dspunktet for avleggelse av årsregnskapet. Avsetninger knytet �l GEAB er beskrevet i note 20, 23 og 32.

Bank- og konserngaran�er

Konsernet har s�lt sikkerhet ovenfor Nordea og andre bankforbindelser i forbindelse med konsernets dri�skredit- og garan�rammer. Se note 20 for nærmere omtale av disse sikkerhetss�llelser.

Note 28 - Transaksjoner med nærstående parter

Goodtech ASA er morselskap og har direkte og indirekte eierskap og kontroll i 3 selskaper per 31.12.2023. Disse er presentert i note 25. Transaksjoner mellom konsernselskaper er eliminert i konsolidert konsernregnskap. Konserninterne mellomværender med morselskapet er presentert i note 9 i Goodtech ASA regnskapet. Goodtech foretar i enkelte �lfeller kjøps- og salgstransaksjoner med nærstående parter som en del av normal forretningsdri�. Styremedlem Vibeke Strømme var engasjert �l å bistå konsernet i oppfølging av avdelingen på Åland i 2022. Totalt vederlag for oppdraget utgjorde 0,27 MNOK i 2022.

Opplysninger om godtgjørelse �l styret og ledende ansate er presentert i note 15 i konsernregnskapet.

Note 29 - Hendelser eter balansedagen

I februar 2024 ble Goodtech enige med Skala AS om beløpet i be�nget vederlag (earn-out) på totalt 1,1 MNOK, som vil være reflektert i konsernets kontantstrøm for Q1 2024. Yterliggere detaljer finnes i note 2.

I mars 2024 ble konkursboet eter konsernets �dligere daterselskap – GE AB, avslutet. På �dspunkt for avleggelse av konsernregnskapet foreligger det imidler�d ikke konklusjon på Goodtech sin endelige kausjonseksponering. Det er gjort en skjønnsmessig avsetning for konsernets kausjonsansvar i forbindelse med konkursen, som er videre omtalt i note 23 og 32 i konsernregnskapet for 2023.

Note 30 - Offentlige støteordninger

Goodtech har fåt innvilget støte fra Norsk Forskningsråd for å bistå Haraldrud-anlegget i Oslo med anvendelse av aske fra forbrenningsprosessene deres. Støten resulta�øres løpende etersom vilkårene for støten oppfylles. I 2023 ble det resulta�ørt 1,1 MNOK.

Note 31 - Investering i �lknytede selskaper

Investeringer i �lknytede selskaper regnskapsføres eter egenkapitalmetoden. Tidligere daterselskaper Goodtech Electro AS er regnskapsført �l egenkapitalmetoden med effekt fra og med 01.07.2022. mens Neuron Solu�on AS er regnskapsført �l egenkapitalmetoden fra og med 01.10.2022

Tilknyttede selskaper	Eierandel 2023	Forretningskontor	Land
Goodtech Electro AS	50.0 %	Oslo	Norge
Neuron Solution AS	43.0 %	Bergen	Norge

Bevegelse i balanseført verdi for �lknytede selskaper

Tilknytede selskaper	Balanseført verdi 1.1	Andre endringer	Resultatandel TS i 2023	Balanseført verdi 31.12
Goodtech Electro AS	1.0	0.1	0.2	1.2
Neuron AS	1.3	-	-0.2	1.1
Sum	2.3	0.1	-	2.3

Investeringer i �lknytede selskaper pr. 31.12.2023 inkluderer goodwill med 1.5 MNOK for Neuron Solu�on AS.

	Goodtech Electro AS		Neuron Solu�ons AS
Resultat	2023	2022	2023	2022
Inntekter	8.3	6.0	2.6	2.2
Kostnader	7.6	6.1	3.0	4.2
Dri�sresultat	0.7	-0.1	-0.4	-0.2
Neto finanskostnader	-	-	-	-
Resultat før skat	0.7	-0.1	-0.4	-0.2
Skatekostnad	0.4	-	-	0.4
Resultat eter skat	0.3	-0.1	-0.4	-1.6
Resultat andel fra innregning som TS	0.2	-0.2	-0.2	-

Balanse	2023	2022	2023	2022
Anleggsmidler	0.7	0.9	0.1	0.1
Omløpsmidler	3.0	1.9	0.8	0.8
Sum eiendeler	3.7	2.8	0.9	0.9
Egenkapital	2.4	2.1	0.6	0.2
Langsik�g gjeld	-	-	-	-
Kortsik�g gjeld	1.3	0.7	0.3	0.7
Sum gjeld	1.3	0.7	0.3	0.7
Sum egenkapital og gjeld	3.7	2.8	0.9	0.9

Note 32 - Holdt for salg og ikke videreført virksomhet

Goodtech Environmental Solu�ons AB (GES AB)

1. desember 2022 annonserte Goodtech en avtale med NCC om overtakelse av biogass-. vann- og avløpskompetansen �l konsernet på Åland. Gjenværende virksomhet er lagt ut for salg med eiendommen. Balansen til Goodtech Environmental Solu�ons AB klassifiseres som anleggsmidler holdt for salg og resultatet presenteres som ikke videreført virksomhet.

Det er anvendt skjønn ved vurdering av om kriteriene for klassifisering som holdt for salg og rapportering som ikke videreført virksomhet er oppfylt Det er lagt �l grunn at eiendelene i Goodtech Environmental Solu�ons AB er en gruppe eiendeler som skal avhendes sammen som en gruppe i en enkelt transaksjon ved salg. samt forpliktelser direkte �lknytet disse eiendelene som vil bli overført i transaksjonen. Avhendingsgruppen er �lgjengelig for umiddelbart salg i nåværende �lstand og det er vurdert som høyst sannsynlig at salget gjennomføres innen et år. I forbindelse med avleggelse av årsrapporten for 2023 er det foretat en oppdatert vurdering av konsernets regnskapsføring opp mot IFRS 5, og konkludert med at samme konklusjon som for regnskapet i 2022 består. Den oppdaterte vurderingen bekre�er at ledelsen fortsat har en tydelig realis�sk plan for å selge virksomheten, og at man er ak�vt ute i markedet for å finne en kjøper. I �llegg har man vurdert påvirkninger utenfor konsernets kontroll som har påvirket �dslinjen for salget, og konkludert med at konsernet har �lpasset seg de vilkår som foreligger i markedet, blant annet ved å vurdere at salget pågår med en realis�sk prisforventning. Konsernet vurderer at salgsprosessen for avhendingsgruppen som er klassifisert som holdt for salg er realis�sk innenfor et år.

Ikke videreført virksomhet er en foretaksdel som er klassifisert som holdt for salg og representerer en vesentlig virksomhet med 19% av konsernets totale omsetning ved �dspunktet for første reklassifisering i 2022. Foretaksdelen på Åland omfater virksomhet og kontantstrømmer som virksomhetsmessig klart kan skilles fra resten av foretaket. Virksomheten på Åland anses å utgjøre en vesentlig del av konsernets virksomhet og et separat dri�sområde i konsernet innenfor virksomhetsområdet: biogass-. vann- og avløpskompetanse. Foretaksdelen defineres som ikke videreført virksomhet.

Ikke videreført virksomhet (Beløp i MNOK)	2023	2022
Inntekter	47.4	98.2
Kostnader	68.2	105.5
Resultat før skat	-20.8	-7.3
Skat	-	-
Resultat eter skat ikke videreført virksomhet GES AB	-20.8	-7.3
Resultat eter skat ikke videreført virksomhet GE AB	-	7.4
Totalt resultat eter skat ikke videreført virksomhet	-20.8	0.1

Resultat fra ikke videreført virksomheten Goodtech Environmental Solu�on AB:

Eiendeler og gjeld reklassifisert som holdt for salg for Goodtech Environmental Solu�ons AB:

Eiendeler holdt for salg (Beløp i MNOK)	2023	2022
Sum anleggsmidler	21.6	36.4
Sum omløpsmidler	11.3	52.7
Totale eiendeler fra avhendingsgruppe holdt for salg	32.8	89.1
Gjeld holdt for salg (Beløp i MNOK)
Sum langsik�g gjeld	4.8	4.9
Sum kortsik�g gjeld	11.6	55.1
Total gjeld fra avhendingsgruppe holdt for salg	16.3	60.0

Avhendingsgruppe (neto eiendeler og gjeld) holdt for salg måles �l den laveste verdien av �dligere balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. I tråd med en ny verdsetelse av virkelig verdi på avhendingsgruppen ble det foretat en nedskrivning av eiendommen som er hold for salg i 2023 med 15,3 MNOK.

Goodtech Environmental Solu�on AB leverte et resultat eter skat (ikke videreført virksomhet) på -20,8 MNOK som i hovedsak skyldes nedskrivning og underskudd i løpende dri�. Resultat eter skat (ikke-videreført virksomhet) er posi�vt påvirket av gevinst fra salg av organisasjonen i selskapet �l NCC i 2023.

Kontantstrøm for Goodtech Environmental Solu�on AB:

Beløp i MNOK	2023	2022
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-5.5	-6.3
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-1.8	-1.3
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	0.9	8.0

Goodtech Environmental Solu�ons AB sin kontantbeholdning per 31.12.2023 er på 2,3 MNOK (8.7 MNOK per 31.12.2022)

Goodtech Environment AB (GE AB)

Det ble åpnet konkurs den 13.06.2019 i Goodtech Environment AB som følge av Odderøyaprosjektet. Goodtechs nye selskap på Åland, Goodtech Environmental Solu�ons AB, inngikk 18.06.2019 avtale med bostyrer om overtakelse av GE ABs eiendom og lokaler. Goodtech ASA har s�lt garan�er for lån, dri�sfasiliteter og prosjektgaran�er knytet �l �dligere GE AB. Det er gjort en skjønnsmessig avsetning for forpliktelser for Goodtech ASA knytet �l �dligere GE AB som er videre spesifisert i note 23. Konkursboet ikke oppgjort på �dspunktet for avleggelse av årsregnskapet.

Resultat i konsernet fra effekter knytet �l konkursen i Goodtech Environment AB i perioden 2019-2023:

Beløp i MNOK	2023	2022	2021	2020	2019
Inntekter	-	-	-	-	43.0
Kostnader	-	(7.4)	(1.2)	(2.0)	47.4
Resultat før skatt	-	7.4	1.2	2.0	(4.3)
Skattekostnad	-	-	-	-	(0.9)
Resultat etter skatt	-	7.4	1.2	2.0	(3.5)
Gevinst/tapsberegning ved konkurs	-	-	-	-	0.3
Omregningsdifferanser inneværende år	-	-	-	-	0.50
Akkumulerte omregningsdifferanser tidligere år	-	-	-	-	8.6
Totalt resultat etter skatt	-	7.4	1.2	2.0	6.0

Beløp i MNOK	2023	2022	2021	2020	2019
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-	-	(2.6)	(0.6)	(15.5)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-	-	-	-	(2.4)

Note 33 - Aksjebasert avlønning

Goodtech har lanserte i 2022 et aksjebasert incen�vprogram (RSU Matching Program) for konsern- og regionsledere. Ledende ansate gis anledning �l å investere i selskapet �l markedskurs med en salgsbegrensning som gjelder i en periode på tre år ("begrensede aksjer"). Forutsat at den ledende ansate står i sin s�lling ved utløpet av perioden for salgsbegrensningene kan selskapet �ldele vederlagsfrie aksjer �l den ledende ansate ("Matchingaksjer"). Matchingaksjene i avtalen faller inn under retningslinjene i IFRS2 aksjebasert betaling og vil håndteres i samsvar med standarden for akjsebasert avlønning.

I løpet av 2022 og 2023 har det samme aksjebaserte incen�vprogrammet �l sammen gjennomført fire �ldelingsrunder. Tildelingsdatoene på matchingaksjene er den 24.06.2022, 17.01.2023, 01.06.2023 og 21.09.2023. Innvinningsbe�ngelser er en tjeneste�d på 3 år fra �ldelingsdato. Det foreligger ingen inntjeningsbe�ngelser (prestasjonsbe�ngelse) utover tjeneste�d. Antall matchingaksjer styres av s�llingsnivå og antall tegnete aksjer (begrensede aksjer) mul�pliseres med henholdsvis 1x �l 3x regulert i avtaler som gir totalt antall matchingaksjer om alle inntjenings-be�ngelser oppfylles. Matchingaksjer omtales som opsjoner i IFRS2 og er i prinsippet en aksjeopsjon med utøvelseskurs 0. Tabellen under inneholder derfor ingen opplysninger om gjennomsnitlige utøvelseskurser da denne er 0. men den inneholder en oversikt over antall matchingaksjer:

	2023	2022
Utestående opsjoner ved begynnelsen ved perioden	678 634	-
Opsjoner som er tildelt i løpet av perioden	215 795	678 634
Opsjoner som er gått tapt i løpet av perioden	-	-
Opsjoner som er utøvd i løpet av perioden	-	-
Opsjoner som er utløpt i løpet av perioden	-	-
Utestående opsjoner ved slutten av perioden	894 429	678 634
Opsjoner som kan utøves ved slutten av perioden	-	-

Matchingaksjer er aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital og disse skal måles �l virkelig verdi. Den virkelige verdien av de �ldelte egenkapitalinstrumentene skal måles på �ldelings�dspunktet. De �ldelte egenkapitalinstrumentene skal måles �l virkelig verdi basert på markedskurser som er �lgjengelige på �ldelings�dspunktet. Virkelig verdi for egenkapitalinstrumentene (matching aksjer) er på 7,7 NOK per aksje per 24.06.2022, 7,96 NOK per 17.01.2023, 9,82 NOK per 01.06.2023 og 11,0 NOK per 21.09.2023.

Total kostnad på matchingaksjene reflektert i regnskapet for 2023 er på 2,1 MNOK mot 0,9 MNOK i samme periode i �or. Kostnaden periodiseres over tjeneste�den. Tilhørende avsetning for arbeidsgiveravgi� er hensyntat på 0,8 MNOK per 31.12.2023.

Resultatregnskap Goodtech ASA

Resultat 1. januar – 31. desember

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Dri�sinntekter
Salgsinntekter		-	-
Sum dri�sinntekter		-	-
Dri�skostnader
Lønnskostnader	3	2.7	3.6
Avskrivninger og nedskrivinger	7	-	0.1
Andre dri�skostnader	4	13.3	14.0
Sum dri�skostnader		16.0	17.7
Dri�sresultat		−16.0	−17.7
Finansinntekter og finanskostnader
Inntekt på investering i daterselskap	5	41.4	7.9
Annen finansinntekt	5	5.2	2.3
Sum finansinntekter		46.6	10.2
Nedskrivning finansielle anleggsmidler	5, 11	26.8	24.6
Annen finanskostnad	5	5.3	2.5
Tap ved avgang daterselskap	11	-	−7.4
Sum finanskostnader		32.1	19.7
Neto finans		14.5	−9.6
Resultat før skat		−1.5	−27.2
Skatekostnad	6	−1.8	-
Årsresultat		0.3	−27.2
Disponering/dekning av årets resultat
Overføring �l/fra udekket tap	6	0.3	−27.2
Sum disponeringer		0.3	−27.2

Balanse Goodtech ASA

Balanse per 31. desember

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
EIENDELER
Anleggsmidler
Utsat skatefordel	6	33.4	31.6
Sum immaterielle eiendeler		33.4	31.6
Varige dri�smidler
Dri�sløsøre, inventar, verktøy, kontorm.	7	-	-
Sum varige dri�smidler		-	-
Finansielle anleggsmidler
Investeringer i daterselskap	11	204.4	206.1
Investering i �lknytet selskaper	11	1.8	1.8
Lån �l foretak i samme konsern	10	-	2.5
Sum finansielle anleggsmidler		206.2	210.4
Sum anleggsmidler		239.6	242.0
Omløpsmidler
Fordringer på konsernselskap	9	106.3	59.4
Andre kortsik�ge fordringer	9	0.1	0.7
Sum fordringer		106.4	60.2
Kontanter og kontantekvivalenter	8, 10	60.9	25.4
Sum omløpsmidler		167.3	85.6
Sum Eiendeler		406.9	327.6

Årsrapport 2023

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Egenkapital og Gjeld
Egenkapital
Innskut egenkapital
Aksjekapital	13	57.6	55.5
Pålydende egne aksjer	13	−1.8	−1.8
Annen innskut egenkapital	13	440.4	431.5
Sum innskut egenkapital		496.2	485.2
Opptjent egenkapital
Udekket tap	13	−218.3	−220.7
Sum opptjent egenkapital		−218.3	−220.7
Sum egenkapital		277.8	264.4
Gjeld
Langsik�g gjeld
Langsik�ge avsetninger		2.8	2.8
Sum langsik�g gjeld		2.8	2.8
Kortsik�g gjeld
Leverandørgjeld	10	4.6	5.2
Skyldig offentlige avgi�er		22.2	0.3
Kortsik�g gjeld �l konsernselskap	10	96.0	51.5
Annen kortsik�g gjeld	9	3.6	3.5
Sum kortsik�g gjeld		126.3	60.4
Sum gjeld		129.1	63.2
Sum Egenkapital og Gjeld		406.9	327.6

Styret i Goodtech ASA Oslo, 22.03.2024

Styremedlem Konsernsjef

Signert Signert Signert Mimi K. Berdal Karl-Erik Staubo Frode Haugli Styrets leder Styremedlem Styremedlem

Signert Signert Signert Åge Westbø Vibeke Strømme Malte Svensson Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Thomas Bordvik Margrethe Hauge

Kontantstrømopps�lling Goodtech ASA

Kontantstrøm 1. januar – 31. desember

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Årsresultat		0.3	−27.2
Justert for
- Skatekostnad	6	−1.8	-
- Avskrivninger	7	-	0.1
- Nedskrivning av aksjer	5	26.8	24.6
- Renteinntekter	5	-	0.2
- Konsernbidrag og utbyte ført som finansinntekt	5	−41.4	−7.9
Endring kundefordringer og andre fordringer		0.6	−0.7
Endring leverandørgjeld og annen kortsik�g gjeld	9	21.3	2.2
Endring avsetninger og andre �dsavgrensninger		-	−7.4
Endring kortsik�g konsernintern fordring og gjeld	10	−35.6	1.1
Neto kontantstrøm fra dri�sak�viteter		−29.7	−15.0
Kontantstrømmer fra investeringsak�viteter
Utbetaling �l investeringer i finansielle anleggsmidler		-	−4.0
Innbetaling av konsernbidrag og utbyte		-	-
Neto kontantstrøm fra investeringsak�viteter		-	−4.0
Kontantstrømmer fra finansieringsak�viteter
Kjøp/salg av egne aksjer		-	−1.4
Konserninterne fordringer og gjeld		-	−2.8
Endring konsernmellomværende konsernkontoordning	8	51.9	32.0
Innbetaling fra utstedelse av aksjer	13	11.0	2.7
Endring i konsernintern lånefordring	10	2.5	1.6
Neto kontantstrøm fra finansieringsak�viteter		65.3	32.5
Neto endring i kontanter og kontantekvivalenter		35.5	13.5
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 01.01	8	25.4	12.0
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter		-	-
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 31.12	8	60.9	25.4

Note 1: Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er sat opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. De mest sentrale prinsippene er beskrevet nedenfor.

Bruk av estimater

Ledelsen har brukt es�mater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsetelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold �l god regnskapsskikk.

Valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes �l kursen på transaksjons�dspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes �l norske kroner ved å benyte valutakursen på balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles �l virkelig verdi utrykt i utenlandsk valuta, omregnes �l valutakursen fastsat på måle�dspunktet. Valutakursendringer resulta�øres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter.

Kriterier for inntektsføring

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når kravet på vederlag oppstår. Dete skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet u�øres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjons�dspunktet.

Skatter

Skatekostnaden sammens�lles med ordinært resultat før skat. Skatekostnad består av betalbar skat og endring i utsat skat. Utsat skat/skatefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skatemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsat skat er beregnet med 22 % på grunnlag av de midler�dige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skatemessige verdier, samt skatemessig underskudd �l fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Neto utsat skatefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnytet.

Betalbar skat og utsat skat er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skatepostene relaterer seg �l poster ført direkte mot egenkapitalen.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsik�g gjeld omfater poster som forfaller �l betaling innen et år eter anskaffelses�dspunktet, samt poster som knyter seg �l varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Varige driftsmidler

Varige dri�smidler er i balansen oppført �l anskaffelseskost fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og nedskrivninger. Varige dri�smidler balanseføres og avskrives lineært over dri�smidlets forventede leve�d.

Direkte vedlikehold av dri�smidler kostnadsføres løpende under dri�skostnader, mens påkostninger eller forbedringer �llegges dri�smidlets kostpris og avskrives i takt med dri�smidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av dri�smiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning �l gjenvinnbart beløp.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av neto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de frem�dige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

Datterselskap/tilknyttet selskap/felles kontrollert virksomhet

Daterselskap, �lknytede selskap og felles kontrollert virksomhet vurderes eter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert �l anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretat nedskrivning �l virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig eter god regnskapsskikk. Foretat nedskrivning reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er �l stede.

Utbyte, konsernbidrag og andre utdelinger fra daterselskap er inntektsført samme år som det er avsat i givers regnskap. Overs�ger utbytet / konsernbidraget andel av opptjent resultat eter anskaffelses�dspunktet, representerer den overskytende del �lbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for fordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter for selskapet består av kassebeholdninger, saldo på særskilte bankkontoer for selskapet samt neto innestående på konsernets konsernkontoordning. Forskjellen på neto innestående på selskapets konto i konsernets konsernkontoordning og neto innestående på konsernkontoordningen totalt for konsernet blir presentert som konserninternt mellomværende.

Kortsik�ge plasseringer

Kortsik�ge plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes �l laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Motat utbyte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Leasing

Leieavtaler vurderes som finansiell eller operasjonell leasing eter en konkret vurdering av den enkelte avtale. Dri�smidler i leieavtaler vurdert som finansiell leasing balanseføres og avskrives som ordinære dri�smidler. Avdrags-delen av leieforpliktelsen vises som langsik�g gjeld. Forpliktelsen reduseres med betalt leie eter fradrag for beregnet rentekostnad.

Ved operasjonelle leasingavtaler foretas oppføring i balansen kun i den grad det er foretat forskuddsbetaling �l utleier. Leien klassifiseres som dri�skostnader, og fordeles lineært over leieperioden

Transaksjoner med nærstående parter

Transaksjoner mellom konsernselskaper skjer �l markedsmessige be�ngelser.

Kontantstrømopps�lling

Kontantstrømopps�llingen er utarbeidet med basis i den indirekte metode. Dete innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i enhetens årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer �lført fra henholdsvis ordinær dri�, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet.

Note 2: Dri�sinntekter

Goodtech ASA hadde ingen dri�sinntekter i 2022 og 2023.

Note 3: Lønnskostnad

Beløp i MNOK	2023	2022
Lønn	2.2	1.9
Aksjebasert avlønning	-	0.9
Arbeidsgiveravgi�	0.1	0.4
Pensjonskostnader	-	-
Andre ytelser	0.3	0.3
Sum	2.7	3.6

Lønninger inkluderer styrehonorar på 2,0 MNOK i 2023 (1,8 MNOK i 2022). Lønn �l konsernsjef utbetales fra daterselskap. Lønninger inkluderte aksjebasert avlønning for ledende ansate i 2022 på 0,9 MNOK, årets kostnad er fordelt på daterselskapene. Selskapet har ingen ansate i 2023. For info om ytelser �l styret og ledende ansate, se note 15 i konsernregnskapet.

Note 4: Andre dri�skostnader

Beløp i MNOK	2023	2022
Reisekostnader	-	-
Salgs- og markedsføringskostnader	-	0.1
Fremmede tjenester o.l.	8.6	9.7
Avsetning tap på fordringer	-	-
Kostnader vedr.børs, vps o.l	1.0	1.4
Andre dri�skostnader	3.7	2.7
Sum andre dri�skostnader	13.3	14.0
Godtgjørelse �l revisor:	2023	2022
Revisjonshonorar, lovpålagte revisjonstjenester	2.4	1.6
Andre tjenester	-	0.1
Sum godtgjørelse	2.4	1.7

Merverdiavgi� er ikke inkludert i revisjonshonoraret.

Note 5: Finansinntekter / Finanskostnader

Beløp i MNOK	2023	2022
Motat konsernbidrag	41.4	7.9
Renteinntekter innenfor konsernet	5.2	2.0
Annen renteinntekt	-	0.2
Andre finansinntekter	-	-
Sum	46.6	10.2

Beløp i MNOK	2023	2022
Rentekostnader innenfor konsernet	−4.6	−1.4
Nedskrivning finansielle anleggsmidler	−26.8	−24.6
Andre rentekostnader	−0.1	−0.4
Tap ved avgang daterselskap	-	7.4
Andre finanskostnader	−0.6	−0.7
Sum	−32.1	−19.7
Neto finans	14.5	−9.6

Konsernets daterselskaper inngår i morselskapets konsernkontoordning i Nordea. Rentekostnader i daterselskaper ved neto trekk betales �l Goodtech ASA som står som juridisk motpart med Nordea. Goodtech ASA belastes totale rentekostnader på konsernkontoordningen.

Nedskrivning av finansielle anleggsmidler består av nedskrivning av aksjer i dater Goodtech Environmental Solu�ons AB på 13,1 MNOK og tap på fordring �l samme selskap på 13,7 MNOK som relaterer seg �l gjeld i konsernkontoordningen.

Note 6: Skat

Beløp i MNOK	2023	2022
Endring utsat skat/utsat skatefordel	-1.8	-
Sum skatekostnad	−1.8	-
Beløp i MNOK	2023	2022
Resultat før skatekostnad	−1.5	−27.2
Permanente forskjeller	0.7	2.6
Nedskrivning på aksjer og fordringer	26.8	24.6
Resulta�ørt konsernbidrag	−41.4	−7.9
Endring i midler�dige forskjeller	−0.2	−7.3
Alminnelig inntekt	−15.6	−15.4
Motat konsernbidrag	41.4	7.9
Årets skategrunnlag	25.8	−7.4
Beløp i MNOK	2023	2022
Dri�smidler inkl. goodwill	−0.2	−0.3
Andre avsetninger for forpliktelser	2.7	2.7
Andre forskjeller	-	−0.1
Skatem. fremf. underskudd som utlignes	151.7	177.5
Underskudd �l fremføring	-	-
Sum midler�dige forskjeller/Grunnlag utsat skat	−154.7	−180.7
Utsat skat
Ikke oppført usat skatefordel	-	36.9
Grunnlag utsat skatefordel	151.7	143.8
Beregnet utsat skatefordel	34.0	39.7
Herav ikke balanseført utsat skatefordel	0.6	8.1
Balanseført utsat skatefordel	33.4	31.6

Note 7: Varige dri�smidler

Beløp i MNOK	2023	2022
Anskaffelseskost per 01.01.2023	15.4	15.4
Avskrivning / avdrag	-	-
Anskaffelseskost per 31.12.2023	15.4	15.4
Akkumulerte avskrivninger per 31.12.2023	−15.4	−15.4
Balanseført verdi 31.12.2023	-	-
Avskrivning	-	−0.1

Økonomisk leve�d	3-10 år
Avskrivningsplan	Lineær

Note 8: Kontanter og kontantekvivalenter

Beløp i MNOK	2023	2022
Innskudd/trekk innenfor konsernkonto, daterselskapers saldo	65.7	13.9
Innskudd/trekk innenfor konsernkonto, morselskapets saldo	−12.6	11.2
Sum innskudd innenfor konsernkonto	53.1	25.1
Bankinnskudd utenfor konsernkonto	7.8	0.4
Sum	60.9	25.4
Sum kontanter og kontantekvivalenter som presentert i balansen	60.9	25.4

		Bankinnskudd
Beløp i MNOK	Innskudd/trekk i valuta	u. Konsernkonto i valuta	NOK
NOK	36.0	7.8	43.9
SEK	-	-	-
EUR	0.2	-	2.2
USD	1.5	-	14.9
NOK	-	7.8	60.9

De enkelte daterselskapers innskudd/trekk innenfor konsernkontoordningen er klassifisert som hhv. fordringer på konsernselskap og kortsik�g gjeld �l konsernselskap i balanseopps�llingen. Beløpene er netet per daterselskap. Goodtech ASA sit innskudd/trekk innen konsernkontoordningen er netet og presentert som kontanter. Goodtech ASA har per 31.12.2023 innskudd i NOK, EUR og USD på konsernkontoordningen, og trekk i SEK. Trekk i SEK utgjør 0,02 MNOK.

Av betalingsmidlene i selskapet er 0,2 MNOK bundet �l skyldig skatetrekk. Tilsvarende per 31.12 i �or var 0,2 MNOK. Se note 19 i konsernet for beskrivelse av konsernkonto-ordningen.

Note 9: Fordringer og gjeld

Beløp i MNOK	2023	2022
Fordringer på konsernselskap	106.3	59.5
Andre kortsik�ge fordringer	0.1	0.7
Sum	106.4	60.2
Beløp i MNOK	2023	2022
Langsik�ge avsetninger	2.8	2.8
Sum	2.8	2.8
Beløp i MNOK	2023	2022
Kortsik�g gjeld konsern	96.0	51.5
Leverandørgjeld	4.6	5.2
Skyldig lønn og feriepenger	-	-
Påløpte kostnader	0.8	0.5
Skyldig offentlige avgi�er	22.2	0.3
Avsetninger	2.7	3.0
Sum	126.3	60.4

Avsetninger 2,7 MNOK gjelder skjønnsmessig avsetning for morselskapsgaran�er knytet �l opphørt virksomhet. Goodtech ASA har s�lt garan�er for lån, dri�sfasiliteter og prosjektgaran�er for �dligere GEAB som meldte oppbud i 2019. Konkursboet �l GEAB er ikke gjort opp pr dato for avleggelse av årsregnskapet. Viser �l note 23 i konsernregnskapet.

Note 10: Mellomværende med selskap i samme konsern

Beløp i MNOK	2023	2022
Lån �l foretak i samme konsern Andre kortsik�ge fordringer konsern	- 106.3	2.5 59.5
Sum	106.3	61.9
Beløp i MNOK	2023	2022
Konsernintern leverandørgjeld	3.2	2.5
Kortsik�g gjeld �l konsernselskap	96.0	51.5
Sum	99.2	54.0

Mellomværende mellom konsernselskaper vedrører skyldig merverdiavgi�, konsernbidrag og innskudd på konsernkontoordningen.

Det er foretat en nedskrivning på 13,7 MNOK av fordringen �l Goodtech Environmental Solu�on AB som relaterer seg �l gjeld i konsernkontoordningen.

Konsernets daterselskaper inngår i morselskapets konsernkontoordning i Nordea. Per 31.12.2023 hadde daterselskapene innskudd på konsernkonto på totalt 65,7 MNOK (2022: trekk 13,9 MNOK).

Konsernkontoordning	Innskudd	Trekk
Goodtech AS	96.0	-
Goodtech Solu�ons AB	-	−0.1
Goodtech Environmental Solu�ons AB	-	−30.2
Sum	96.0	−30.2

Note 11: Daterselskap

Goodtech Environmental Solu�ons AB er oppført som et daterselskap per 31.12.2023 og klassifisert som ikke videreført virksomhet i konsern.

				Anskaffelses	Akk.	Balanseført
Selskap	Kontor	Eierandel	Stemmeandel	kost	Nedskrivninger	verdi 31.12
Goodtech AS	Norge	100 %	100 %	184.0	-	184.0
Goodtech Solutions AB	Sverige	100 %	100 %	85.4	-65.0	20.4
Goodtech Environmental Solutions AB	Finland	100 %	100 %	39.4	-39.4	-
Total				308.9	-104.5	204.4

Aksjer i Goodtech Environmental Solu�ons AB er nedskrevet med 13,1 MNOK i 2023

Neuron Solu�on AS og Goodtech Electro AS er regnskapsført i investering i �lknytet selskap. Neuron Solu�on AS fra og med 01.10.2022 og Goodtech Electro AS fra 01.07.2022.

Investeringer i �lknytete selskaper er bokført �l kostpris på 1,79 MNOK. For yterligere informasjon, se note 31 i konsernregnskapet.

Nedskriving av finansielle anleggsmidler - investering i daterselskap

Goodtech ASA gjennomfører minst en årlig tes�ng av verdifall av investeringer i daterselskaper. Dersom det er indikatorer på at verdiene av eiendelene ikke lenger er gjenvinnbare, vil det straks bli foretat verdifallstest for å sjekke om eiendelene fortsat kan forsvare sine regnskapsførte verdier. Dersom nye es�mater konkluderer med at verdiene ikke lenger er gjenvinnbare, foretas nedskrivning av eiendelene �l gjenvinnbart beløp, det høyeste av neto salgsverdi og bruksverdi (neddiskontert kontantstrøm).

Note 12: Aksjekapital

For informasjon om aksjekapital / aksjonærer i selskapet /egne aksjer, se note 24 i konsernregnskapet.

Note 13: Egenkapital

Beløp i MNOK	Aksje kapital	Egne aksjer	Annen insk. Egenkapital	Annen egenkapital	Sum
Egenkapital per 01.01.2023	55.5	−1.8	431.5	-220.7	264.4
Årsresultat	-	-	-	0.3	0.3
Utstedelse av aksjer	2.1	-	8.8	-	11.0
Aksjebasert avlønning	-	-	-	2.1	2.1
Andre endringer	-	-	-	-	-
Egenkapital per 31.12.2023	57.6	−1.8	440.4	-218.3	277.8

Note 14: Pants�llelser og garan�er

Konsernets daterselskaper inngår i morselskapets konsernkontoordning i Nordea. Konsernets innskudd under konsernkontoordningen per 31.12.2023 utgjør 53,1 MNOK. Daterselskapenes mellomværender med morselskapet under konsernkontoordningen fremgår av note 10. For nærmere informasjon om konsernets lån og kreditrammer, se note 20 i konsernregnskapet.

Goodtech ASA har garan�rammer hos bank og garan�ins�tuter som også benytes av daterselskapene. Totale garan�rammer er 96 MNOK, hvor 50,3 MNOK er opptrukket på Goodtech ASA per 31.12.2023.

Goodtech ASA s�ller i �llegg fra �d �l annen garan�er på vegne av daterselskaper ovenfor kunder og leverandører som ledd i ordinær dri�. Per 31.12.2023 utgjør utstedt morselskapsgaran�er 9,3 MNOK

Goodtech ASA har s�lt garan�er for dri�sfasiliteter og prosjektgaran�er for �dligere GEAB, jfr. note 9.

Goodtech ASA har s�lt kausjon inn�l 160 MNOK overfor Nordea Finland (Åland) for Goodtech Environmental Solu�ons ABs totale bankengasjement.

For sikkerhetss�llelser og garan�er se note 20 i konsernregnskapet.

Note 15: Finansiell markedsrisiko

Selskapet benyter seg ikke av finansielle instrumenter i forbindelse med styringen av finansiell risiko.

Renterisiko

Renterisiko oppstår på kort og mellomlang sikt som et resultat av at selskapets gjeld har flytende rente.

Valutarisiko

Utvikling i valutakurser innebærer moderat risiko for selskapet. Selskapets har fra �d �l annen utlån �l konsernselskaper i svenske kroner, og er noe eksponert for valutakursendringer, knytet �l EUR, SEK og USD på bankkontoer.

Note 16: Nærstående

Lån mellom selskaper er git på markedsmessige be�ngelser. Lån mellom selskaper er nærmere omtalt i note 10. Viser �l note 28 i konsernregnskapet for oversikt over transaksjoner med nærstående parter.

Note 17: Hendelser eter balansedagen

Det er ikke skjedd vesentlige hendelser eter balansedagen og frem �l avleggelse av regnskapet som har påvirket selskapets økonomiske s�lling i vesentlig grad, og som burde vært reflektert i det avlagte regnskapet. Viser �l note 29 i konsernregnskapet for oversikt over hendelser eter balansedagen i konsern.

Erklæring fra styret og konsernsjef

Styret og konsernsjef har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for Goodtech ASA, konsern og morselskap, per 31. desember 2023.

Årsregnskapet for konsernet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRS®-er og �lhørende fortolkningsutalelser, samt de yterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven og som skal anvendes per 31.12.2023. Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk per 31.12.2023. Årsberetningen for konsern og mor er i samsvar med regnskapslovens krav og norsk god regnskapsskikk nr. 16 per 31.12.2023.

Eter vår beste overbevisning:

• Er årsregnskapet 2023 for morselskapet og konsernet utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder
• Gir opplysningene i regnskapet et retvisende bilde av morselskapets eiendeler, gjeld og finansielle s�lling og resultat som helhet per 31. desember 2023
• Gir årsberetningen for konsernet og morselskapet en retvisende oversikt over
  • o Utviklingen, resultatet og s�llingen �l konsernet og morselskapet
  • o De mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og selskapet står overfor.

Styret i Goodtech ASA Oslo, 22.03.2024

Signert Signert Signert Mimi K. Berdal Karl-Erik Staubo Frode Haugli Styrets leder Styremedlem Styremedlem

Signert Signert Signert Åge Westbø Vibeke Strømme Malte Svensson Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Signert Signert Thomas Bordvik Margrethe Hauge Styremedlem Konsernsjef

Revisors beretning

-

-

Beskrivelse av det sentrale forhold	Hvordan vår revisjon adresserte det sentrale forholdet
Det vises til omtale av driftsinntekter fra kontrakter	Våre handlinger inkluderte:
med kunder og estimatusikkerhet og vesentlige skjønnsmessige vurderinger i note 1.6, 1.26 og 4 til konsernregnskapet.	· Vurdering av konsernets prosesser og relevante kontroller for oppfølging og vurdering av anleggskontrakter.
Konsernet innregner inntekter fra anleggskontrakter i henhold til ferdigstillelsesgrad i prosjektene.	· Utfordret prosjektledere om forutsetningene for estimatene, herunder metode for måling av ferdigstillelsesgrad og risiko knyttet til fremtidige kostnader.
Regnskapsføring av anleggskontrakter innebærer estimater og vurderinger utarbeidet av ledelsen. Estimatene kan være komplekse og innebærer bruk	· Sammenlignet tidligere estimater med faktiske resultat ved å gjennomgå et utvalg av avsluttede prosjekter.
av skjønn. Viktige estimater inkluderer vurdering av	· Lest gjennom et utvalg kontrakter.
ferdigstillelsesgrad samt estimering av totale kontraktsinntekter og -kostnader.	· Gjennomført samtaler med ledelsen for å vurdere behovet for avsetninger.
Ledelsens utøvelse av skjønn kan påvirke flere poster i regnskapet i vesentlig grad, herunder inntekter, kostnader, kontraktseiendeler og -forpliktelser. Derfor	· Avstemt prosjektregnskapene mot hovedbok. · Kontrollert at selskapets timeregistreringssystem er avstemt mot hva som er registrert på prosjektene.
har dette vært et sentralt forhold i revisjonen.	· Vurdering av innholdet i de tilhørende

Beskrivelse av det sentrale forhold

Hvordan vår revisjon adresserte det sentrale forholdet

Balanseført verdi på goodwill utgjør 159,3 millioner kroner per 31. desember 2023 og utgjør 27,5% av verdiene i balansen. Det vises til omtale av ledelsens vurdering av goodwill i note 1.26 og 14 til konsernregnskapet. Goodwill vurderes minst årlig for verdifall. Ledelsen estimerer i denne sammenheng gjenvinnbart beløp av den enkelte kontantgenererende enhet. Slike verdiberegninger er basert på ledelsens skjønn om viktige forutsetninger, som fremtidige kontantstrømmer og relevant diskonteringsrente. Verdsettelse av goodwill har derfor vært et sentralt forhold i revisjonen.

Våre handlinger inkluderte: · Vurdering av konsernets prosess og relevante kontroller for nedskrivningstest. · Vurdering av metodisk tilnærming mot kravene i regnskapsstandarden IAS 36 Verdifall på eiendeler. · Vi opparbeidet en forståelse for og utfordret de viktigste forutsetningene om forventede fremtidige kontantstrømmer og grunnlaget for disse, herunder forventet marginbilde og vekstrate. · Vurdering av anvendte diskonteringsrenter, samt sammenligning mot uavhengige kilder. · Kontroll av matematisk nøyaktighet i de anvendte verdsette sesmodellene. · Vi foretok en etterfølgende analyse av tidligere ars forventede fremtidige kontantstrømmer mot faktisk oppnådde kontantstrømmer for å vurdere påliteligheten av ledelsens estimat. · Vurdering av innholdet i note 14 i konsernregnskapet vedrørende verdsettelse av goodwill.

Vi har benyttet intern verdsettelsesekspert ved
revisjon av nedskrivningstestene.

-

-

-

Alterna�ve måltall / prestasjonsmål (APM)

Goodtech presenterer noen alterna�ve måltall/prestasjonsmål i hel- og delårsrapportene sine, som et supplement �l finansregnskapet som er utarbeidet iht. IFRS®. Slike måltall er o�e brukt av analy�kere, investorer og andre interessenter, og formålet er gi å bedre innsikt i selskapets dri�, finansiering og frem�dsutsikter

Prestasjonsmål:

EBITDA og EBIT er begreper som vanligvis benytes av analy�kere og investorer

• EBITDA: Er forkortelse for «earnings before interest, taxes, deprecia�on and amor�za�on», og �lsvarer dri�sresultat før av- og nedskrivninger i årsrapporten
• EBITDA-margin: Er brukt for å sammenligne rela�ve resultat mellom perioder. Beregnet som: Dri�sresultat før av- og nedskrivninger / sum inntekter
• EBIT: Er forkortelse for «earnings before interest and taxes», og �lsvarer dri�sresultat i årsrapporten
• EBIT-margin: Beregnet som: «Dri�sresultat / sum inntekter»
• Omsetning: Benytes �lsvarende som «Sum inntekter»

Ordrebok:

• Ordreboken er presentert som alterna�vt prestasjonsmål, da den indikerer selskapets inntekter og dri� i frem�den
• Representerer es�mert verdi av gjenstående arbeid på inngåte kontrakter

Ordreinngang:

• Ordreinngang er presentert som alterna�vt prestasjonsmål da det indikerer selskapets inntekter og dri� i frem�den
• Ordreinngang er beregnet som endring i ordrebok �llagt sum inntekter i perioden, og er es�mert verdi av nye kontrakter, endringsmeldinger og bes�llinger både for anleggskontrakter og løpende salg i perioden

Finansielle måltall:

Alterna�ve måltall for finansiering og egenkapital er presentert da de er indikatorer på selskapets evne �l å oppnå finansiering og betjene sin gjeld.

• Neto rentebærende gjeld: Rentebærende gjeld fratrukket kontanter og kontantekvivalenter.
• Egenkapitalandel: Sum egenkapital / Sum eiendeler