AI assistant
Goodtech — Annual Report 2013
Apr 4, 2014
3609_iss_2014-04-04_9450f5d1-7c9e-4063-99f9-4af689d0d01c.pdf
Annual Report
Open in viewerOpens in your device viewer
Årsrapport Goodtech ASA
Dette er Goodtech
Goodtech er et teknologikonsern som jobber målrettet for å fornye og utvikle viktige funksjoner i samfunnet. Med vår kjernekompetanse innen elektro, automatisering, IT, maskin og prosessteknikk bidrar vi til en mer optimalisert energiforsyning, bedre infrastruktur og mer effektiv og miljøvennlig produksjon.
Goodtech er notert på Oslo Børs, omsetter for over NOK 2,4 milliarder og har ca. 1 500 medarbeidere på et 40 talls steder i Norge, Sverige og Finland.
Virksomheten er organisert i fem forretningsområder: Projects & Services, Infra, Solutions, Environment og Products.
Vi utgjør en forskjell
Uansett om det handler om el-installasjoner innen industri og offentlig sektor, montering av fordelingstavler, automatiseringsløsninger, vannrenseanlegg eller effektiviseringsløsninger for industrien, er Goodtechs virksomhet nærværende i samfunnet. Vi setter varige spor gjennom de anleggene og systemene som oppføres.
Oppgradering av energisystemer og infrastruktur
Goodtech bidrar til bedre infrastruktur gjennom å delta i prosjekter som for eksempel Hallandsåsen jernbanetunnel i Skåne, som er en viktig del i utbyggingen av Vestkystbanen mellom Göteborg og Lund. Goodtech bidrar også til bedre utnyttelse av eksisterende kraftsystemer, samt utbygging av mer grønn energi gjennom rammeavtalen med Småkraft AS. Sist, men ikke minst, bidrar Goodtech til en sikrere strømforsyning i fremtiden. I samarbeid med Statnett har Goodtech utviklet Promaps Online, en risikosimulator som kan forutse feil i strømforsyningen. Systemet, som ble satt i drift hos Statnett i oktober 2013, vil gi betydelige besparelser på grunn av bedre flyt i kraftsystemet, mindre flaskehalser og færre mørklagte områder på grunn av linjeavbrudd. Promaps Online ble nominert til Årets Teknologibragd 2013.
Økt effektivitet og konkurransekraft i industrien
Goodtech medvirker til effektivisering og økt konkurransekraft i industrien gjennom å utvikle og levere løsninger som gir økt automatisering, bedre logistikk, mindre transport og lavere energiforbruk. Goodtech gjennomførte fire store og viktige oppdrag til den nye jernmalmgruven i Kaunisvaara utenfor Pajala. Andre eksempler er leveransene av høylager til GEKÅS Ullared og ny maskin til en pakkelinje for Fresenius Kabi.
Samfunnets behov for mer miljøvennlige produkter og løsninger
Goodtechs virksomhet ble i sin tid tuftet på miljøteknologi og har et stort engasjement for utvikling av miljøvennlige løsninger på alle områder. Miljøløsningene spenner fra minirenseanlegg for behandling av avløpsvann fra hytter og hus til store prosjekter for slambehandling, varmegjenvinning fra slam og komplette biogassanlegg. I 2013 vant Goodtech blant annet kontrakt for et komplett biogassanlegg til Nordvästra Skånes Renhållnings AB (NSR) og et nytt avløpsrenseanlegg som skal betjene hele Haugesund kommune og deler av Karmøy kommune.
Nøkkeltall
| Ordre- og resultattall (MNOK) *) | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
|---|---|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | 562,0 | 1 085,2 | 2 007,6 | 2 179,0 | 2 434 |
| EBITDA | 27,2 | 70,0 | 64,3 | 76,7 | 86,2 |
| EBITDA % | 4,8 % | 6,4 % | 3,2 % | 3,5 % | 3,5 % |
| Resultat før skatt (EBT) | 21,2 | -31,5 | 11,5 | 51,2 | 54,6 |
| EBT % | 3,8 % | -2,9 % | 0,6 % | 2,4 % | 2,2 % |
| Resultat etter skatt for videreført virksomhet | 16,5 | -43,6 | 18,6 | 51,3 | 41,5 |
| Årsresultat | 16,5 | -45,8 | 17,7 | 54,5 | 41,5 |
| Ordrereserve 31.12 | 195,9 | 1 080,6 | 1 016,2 | 1 143,1 | 1 306,5 |
| Kontantstrøm | |||||
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 23,4 | 73,1 | -89,5 | 115,6 | -8,7 |
| Balanse | |||||
| Totale eiendeler | 520,9 | 1 326,3 | 1 393,0 | 1 443,3 | 1 536,8 |
| Egenkapital | 373,3 | 650,6 | 667,0 | 687,8 | 725,2 |
| Egenkapitalandel | 71,7 % | 49,1 % | 47,9 % | 47,7 % | 47,2 % |
| Egenkapitalrentabilitet | 4,6 % | -8,5 % | 2,8 % | 7,6 % | 5,9 % |
| Netto rentebærende gjeld | -87,9 | 26,9 | 141,6 | 56,1 | 162,2 |
| Netto gjeldsgrad | -23,6 % | 4,1 % | 21,2 % | 8,2 % | 22,4 % |
| Likviditetsgrad | 2,16 | 1,11 | 1,21 | 1,19 | 1,13 |
| Aksjen | |||||
| Aksjekurs 31.12 (kr) | 2,15 | 2,01 | 1,57 | 11,65 | 15,90 |
| Resultat per aksje (kr) | 0,10 | -0,23 | 0,06 | 1,58 | 1,28 |
| Utvannet resultat per aksje (kr) | 0,10 | -0,23 | 0,06 | 1,58 | 1,28 |
| Utbytte per aksje (kr) | - | 0,15 | 0,08 | 1,50 | 0,65 |
| Historisk informasjon vist for år 2011 og tidligere år er ikke justert for aksjespleisen som ble gjennomført i 2012. |
| Ansatte | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Antall ansatte per 31.12 | 347 | 1 443 | 1 371 | 1 411 | 1 482 |
| Antall årsverk HMS |
327 | 646 | 1 372 | 1 388 | 1 438 |
| Sykefravær | 3,94 % | 3,26 % | 3,47 % | 4,33 % | 3,83 % |
*) Videreført virksomhet
Definisjoner finansielle nøkkeltall:
| EBITDA: Driftsresultat før av- og nedskrivninger og spesielle poster |
|---|
| EBITDA %: (Driftsresultat før av- og nedskrivninger og spesielle poster)/salgsinntekter |
| EBT%: Resultat før skatt/salgsinntekter |
| Egenkapitalandel: Egenkapital/totalkapital |
| Egenkapitalrentabilitet: Resultat etter skatt/gjennomsnittlig egenkapital |
| Gjennomsnittlig egenkapital: (Egenkapital 1.1 + Egenkapital 31.12)/2 |
| Resultat per aksje: Resultat etter skatt/gjennomsnittlig utestående aksjer |
| Netto gjeldsgrad: Netto rentebærende gjeld/egenkapital |
Likviditetsgrad: Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
Årsberetning 2013
Goodtech rundet 100 år i 2013, og det har vært et spennende og utviklende jubileumsår. Goodtech har i 2013 etablert en ny strategisk plattform for videre utvikling og vekst i konsernet. Som et ledd i dette har Goodtech også fornyet visjon, forretningsidé, verdigrunnlag og kundeløfter. Styret og ledelsen ser markedsforhold, strategisk posisjon og Goodtechs fremtidsutsikter som gode.
Virksomheten
Goodtech er et børsnotert teknologikonsern med fem virksomhetsområder; Projects & Services, Infra, Solutions, Environment og Products.
Goodtech ASA er morselskap i konsernet, og er notert på Oslo Børs. Konsernets hovedkontor ligger i Oslo. Konsernet har stor aktivitet i Sverige og på Åland i tillegg til i Norge.
Visjon og verdier
Goodtechs visjon er å skape en bedre verden gjennom integrasjon av bærekraftige løsninger.
Goodtech bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom oppgradering av infrastruktur og energisystemer. Vår ambisjon er å levere effektive løsninger som øker konkurransekraften i industrien samt og møter samfunnets miljøutfordringer.
Goodtechs forretningsidé er å utvikle og levere prosjekter, tjenester og produkter for Industri, Energi, Miljø og Infrastruktur som skaper verdi for våre kunder.
Goodtech er i dag en av Nordens ledende leverandører av automatisering, elektro, industri- og miljøteknikk. Konsernet er et av Nordens ledende elektro og automatiseringsselskap, og den største prosessmontasjeentreprenøren.
Goodtechs verdier er å være kundefokusert, engasjert, delaktig, innovativ og presterende.
Verdiene er våre leveregler. Bedriftskulturen og verdigrunnlaget sammenfattes i disse fem stikkordene som underbygger Goodtechs strategier og bidrar til vår fremgang og vilje til å utgjøre en forskjell.
Strategi
Gjennom 2013 har Goodtech etablert en ny vekststrategi for fremtiden, hvor organisk vekst innen etablerte områder med god posisjon vil bli ytterligere stimulert. I tillegg har konsernet utpekt 3 strategiske satsningsområder som skal utvikles på sikt. Disse områdene er:
- Energi/Kraft
- Havbruk
- Olje og Gass
I tilknytning til dette har konsernet påbegynt et lederutviklingsprogram som underbygger gjennomføringen av den strategiske satsningen. Det strategiske programmet omtalt som «The Goodtech Way» danner grunnlag for hvordan vi vil videreutvikle vår posisjon i markedet og vår virksomhet. Utover dette arbeider vi målrettet videre med tiltak for å bedre resultatmarginene og likviditeten i driften ytterligere.
Året 2013
| Nøkkeltall (NOK 1.000) | 2013 | 2012 | Endring |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 2 433 776 | 2 179 002 | 11,7 % |
| Driftsresultat ( EBITDA ) | 86 218 | 76 661 | 12,5 % |
| EBITDA margin % | 3,5 % | 3,5 % | |
| Resultat før skatt | 54 621 | 51 215 | 6,7 % |
| Ordrereserve | 1 306 466 | 1 143 089 | 14,3 % |
| Antall ansatte | 1 482 | 1 411 | 5,0 % |
Det er gledelig å se at lønnsomheten innen konsernets største forretningsområde Projects & Services er økende i 2013. Det samme gjelder forretningsområdet Infra. Dette bekrefter at de integrerings- og forbedringstiltak som er gjennomført i løpet av de foregående to årene har gitt resultater. Samtidig har 2013 gitt utfordringer innen andre forretningsområder. Solutions har hatt et meget svakt år i 2013, som følge av treghet i markedet og dårlig lønnsomhet i noen enkeltprosjekter. Solutions har imidlertid levert sitt største enkeltstående prosjekt i perioden, noe som løfter virksomheten opp i en ny divisjon. Det er gjennomført en rekke tiltak både på markedssiden og i forhold til interne rutiner og styringssystemer for å styrke organisasjonen og bedre lønnsomheten fremover. Det forventes at gjennomførte tiltak og kostnadstilpasninger i Solutions skal gi positiv resultatutvikling i 2014.
Konsernet har hatt en meget god ordreinngang i 2013, med flere store kontrakter innenfor både Projects & Services og Infra. Ordrereserven er opprettholdt på et stabilt nivå, og utgjør NOK 1.306,5 mill. ved utgangen av året, mot NOK 1.143,1 mill. ved utgangen av fjoråret. Goodtech har også vunnet flere viktige kontrakter i begynnelsen av 2014. Markedsutsiktene er gode, men det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til global økonomi.
Med den strategiske posisjonen som Goodtech har etablert, ser styret og ledelsen Goodtechs fremtidsutsikter som gode. Som grunnlag for fremtidig vekst vil selskapets styre øke innsatsen for å stimulere til vekst i tråd med etablert strategi. Styret ser dette som et godt grunnlag for en positiv verdiutvikling for selskapets aksjonærer, og vil videreføre en aktiv utbyttepolitikk fra selskapet fremover.
Forretningsområdet Projects & Services
Innen Projects & Services utfører Goodtech elektro-, automatiserings- og montasjeoppdrag av ulik karakter, fra forprosjekt og leveranseprosjekt til drift og vedlikehold.
| Nøkkeltall (NOK 1.000) | 2013 | 2012 | Endring |
|---|---|---|---|
| Omsetning | 1 576 982 | 1 424 007 | 10,7 % |
| EBITDA | 79 800 | 44 587 | 79,0 % |
| EBITDA margin % | 5,1 % | 3,1 % | |
| Ordrereserve | 813 476 | 618 134 | 31,6 % |
| Antall ansatte | 1 162 | 1 101 | 5,5 % |
Forretningsområdets har 1.162 ansatte ved utgangen av året, hvorav 975 i Sverige, mot 1.101 ansatte (924 i Sverige) ved utgangen av 2012.
Det har vært høy aktivitet innen forretningsområdet i 2013, med flere store pågående prosjekter. Det er gledelig å se at lønnsomheten innen konsernets største forretningsområde Projects & Services er økende i 2013, og EBITDA har økt med hele 79 % sammenlignet med fjoråret. Dette bekrefter at de integrerings- og forbedringstiltak som er gjennomført i løpet av de foregående to årene har gitt resultater.
Goodtech har vunnet flere store og viktige kontrakter i 2013, blant annet ny kontrakt med MaxLab IV for Peab, totalleveranse av el- og teleinstallasjoner til Nordens største kjøpesenter Mall of Scandinavia i Stockholm, og kontrakt med Svenska Kraftnät for bygging av den nye stamnetstasjonen Karlslund. I Norge fornyet Småkraft i 2013 samarbeidet for 2 nye år.
Store prosjekter som Brista, MaxLab IV og Stockholmsarenaen har bidratt til høy aktivitet i Projects & Services i 2013. Det har også vært høy aktivitet på kraftsiden i Sverige, blant annet med prosjektene Tuna for Svenska Kraftnät og Storfinnforsen for EON.
Generelt vurderes markedsutsiktene i Sverige som gode. I Nord-Sverige er det innenfor vannkraft, vindkraft og oppgradering av gruver planlagt milliardinvesteringer i årene som kommer. Behov for opprustning av energi/kraftsektoren gir også et økende markedspotensial i både Sverige og Norge. Industrien er noe mer preget av forsiktighet knyttet til usikkerhet i internasjonal økonomi.
Goodtech har etablert et markeds-/kundeprogram, «Power by Goodtech» hvor vår samlede kapabilitet innen energi og kraftløsninger for våre kraftkunder er tydeliggjort.
Det pågår løpende en del aktiviteter for å styrke virksomheten for å møte videre vekst:
- Forbedrede prosjektstyringssystemer
- Kompetanseheving og opplæring
- Aktiviteter for å øke debiteringsgrad og reduksjon av indirekte tid gjennom bedret ressursutnyttelse
- Samkjøring av prosedyrer og arbeidsrutiner
Dette forventes å bidra til ytterligere effektivisering og optimalisering av driftsmarginer fremover.
Forretningsområdet Infra
Konsernets virksomhet knyttet til jernbane og tunnelbane er et eget forretningsområde, Infra. Dette er et område hvor konsernet har hatt kraftig vekst de siste årene, og hvor konsernet besitter betydelig kompetanse innen gjennomføring av tilknyttede prosjekter. Konsernet arbeider videre med å øke kapasitet, strukturere denne virksomheten, og posisjonere Goodtech i et marked hvor det er planlagt store investeringer i årene fremover. Behov for opprustning av bane og økte krav til sikkerhet er sterke drivere i dette segmentet.
| Nøkkeltall (NOK 1.000) | 2013 | 2012 | Endring |
|---|---|---|---|
| Omsetning | 294 412 | 204 142 | 44,2 % |
| EBITDA | 10 621 | 4 937 | 115,1 % |
| EBITDA margin % | 3,6 % | 2,4 % | |
| Ordrereserve | 285 736 | 291 906 | -2,1 % |
| Antall ansatte | 66 | 54 | 22,2 % |
Infra har vunnet flere store kontrakter de siste to årene. Kontrakten på MSEK 150 for Trafikverket i tilknytning til Hallandsåsen jernbanetunnel i Skåne i begynnelsen av 2013 bekrefter vår posisjon i markedet, og inkluderer flere av Goodtechs kompetanseområder innenfor jernbane, elkraft og tunnelinstallasjoner. Infra har for tiden flere pågående store prosjekter. De underliggende marginer er økende. Det arbeides videre med å forbedre kapasitetsutnyttelsen og lønnsomheten.
Innen skinnegående infrastruktur i Sverige og Norge er det planlagt å iverksette mange prosjekter fremover. Med det svenske Trafikverkets milliardplaner kommende år, finnes det gode muligheter for økende aktivitet og kontrakter på jernbanesiden. Markedsutsiktene for Infra vurderes også som gode i Norge, hvor Goodtech arbeider med å forberede fremtidig satsning.
Forretningsområdet Solutions
Innen dette forretningsområdet leveres produksjonslinjer, maskiner og logistikkløsninger. Goodtech har egne teknologier, med varemerker som Portabulk® og MTH Warehouse, LECAB produksjonslinjer som eksempler. Goodtech leverer også egen teknologi og løsninger innen robotceller og materialtransport. Goodtech eksporterer også utvalgte produkter og teknologier.
| Nøkkeltall (NOK 1.000) | 2013 | 2012 | Endring |
|---|---|---|---|
| Omsetning | 199 301 | 256 843 | -22,4 % |
| EBITDA | -10 282 | 8 455 | -221,6 % |
| EBITDA margin % | -5,2 % | 3,3 % | |
| Ordrereserve | 73 184 | 71 733 | 2,0 % |
| Antall ansatte | 133 | 145 | -8,3 % |
Antall ansatte i forretningsområdet er ved årets utgang 133, hvorav 110 i Sverige, mot 145 ansatte (123 i Sverige) ved utgangen av 2012.
Solutions har hatt et meget svakt år i 2013, som følge av treghet i markedet og nedskriving på tre enkeltprosjekter innenfor system, prosjektleveranser og bulkhåndtering. Disse prosjektene er nå avsluttet. Organisasjonen er styrket for å kunne gjennomføre større og flere prosjekter i fremtiden. Prosjektstyringsrutiner og styringssystemer er i ferd med å oppgraderes for å legge til rette for bedre prosjektgjennomføring. Det forventes at gjennomførte tiltak og kostnadstilpasninger i Solutions skal gi positiv resultatutvikling i 2014.
Etter en periode med svak utvikling innen enkelte deler av markedet har dette bedret seg den siste tiden. Sammen med stor salgs- og markedsaktivitet har dette resultert i økt ordreinngang i slutten av 2013, og Solutions har vunnet flere nye kontrakter innenfor høylager, produksjonslinjer og emballasje. Prospektmassen er økende, og det er akseptabelt belegg fremover knyttet til pågående prosjekt og løpende avtaler utover dette.
Markedsutsiktene oppleves som gode, selv om utsiktene er noe ulike for de forskjellige industriområdene vi er engasjert i. Farmasi, næringsmiddelindustrien og bilindustrien forventes å gi Solutions gode muligheter fremover.
Forretningsområdet Environment
Dette forretningsområdet leverer miljøteknologi, vann- og avløpsrenseanlegg, samt løsninger innen vannrensing. Det meste av aktiviteten foregår i selskapet Goodtech Environment AB, som er lokalisert på Åland (Finland), og i Norge. Kjente varemerker er Biovac®, Fluidtec® og KOBIX. I det norske markedet er Goodtech markedsleder innen minirenseanlegg med Biovac®.
| Nøkkeltall (NOK 1.000) | 2013 | 2012 | Endring |
|---|---|---|---|
| Omsetning | 296 566 | 239 282 | 23,9 % |
| EBITDA | 8 016 | 17 088 | -53,1 % |
| EBITDA margin % | 2,7 % | 7,1 % | |
| Ordrereserve | 129 835 | 147 820 | -12,2 % |
| Antall ansatte | 78 | 71 | 9,9 % |
Forretningsområdet har 78 ansatte ved årets utgang, hvorav 42 på Åland, mot 71 ansatte i fjor (38 på Åland).
Hovedårsaken til svakere resultat i 2013 sammenlignet med rekordåret 2012, er svakere Biovac® produktsalg i 2013. Sesongen kom sent i gang på grunn av frost. I flere geografiske områder har myndighetene forskjøvet frister for gjennomføring av pålagte fornyelser av avløpsanlegg. I tillegg har det vært organisatoriske utfordringer i 2013 hvor styrking av organisasjonen er gjennomført. Environment på Åland er fullt belagt med prosjekter hvor effektiv og aktiv prosjektledelse fortsetter å gi gode marginer, selv om avslutningen på året ble litt svakere enn forventet som følge av økte kostnader i avslutningsfasen på et enkeltstående prosjekt.
Ordrereserven er på et stabilt høyt nivå, og Environment har vunnet flere viktige kontrakter i løpet av året både innenfor VA-sektoren og innenfor biogass. Etter årsslutt har Environment vunnet tildelingen av kontrakt for Tønsberg-Vestfold Biogass på ca NOK 40 mill.
På produktsiden er det positive forventninger for 2014, med forventet oppstart av kommunal regulering i flere geografiske områder i Norge. Det har vært en betydelig økning av salg av Biovac® produkter i det svenske markedet, som skyldes implementering av miljøtiltak i en rekke svenske kommuner. Dette er en viktig bekreftelse på det potensialet vi ser i det svenske markedet på litt sikt. Environment i Norge har implementert nytt økonomistyringssystem og flyttet inn i nye lokaler som er tilrettelagt for videre volumvekst.
Det er fortsatt et høyt aktivitetsnivå for større offentlige anskaffelser innenfor VA-sektoren, med bra tilgang på prospekter og anbud. Innenfor biogass har Goodtech økende aktivitetsnivå og tilbudsaktiviteten er økende.
Forretningsområdet Products
Goodtech er distributør av automatiserings-, kommunikasjons- og elektrokomponenter og instrumentering. Goodtech representerer flere kjente produsenter.
| Nøkkeltall (NOK 1.000) | 2013 | 2012 | Endring |
|---|---|---|---|
| Omsetning | 92 716 | 80 082 | 15,8 % |
| EBITDA | 7 092 | 8 766 | -19,1 % |
| EBITDA margin % | 7,6 % | 10,9 % | |
| Ordrereserve | 4 235 | 13 496 | -68,6 % |
| Antall ansatte | 24 | 22 | 9,1 % |
Ordrereserven ved utgangen av året er NOK 4,2 mill. Imidlertid er den største delen av omsetningen løpende produktsalg, og kun en mindre del av omsetningen går via den registrerte ordrereserven.
Goodtech Products har i 2013 vunnet flere viktige kontrakter for leveranse av produkter og løsninger til olje- og servicenæringen. Goodtech har fått tildelt flere kontrakter innen vei- og samferdselssektoren og er etablert i markedet som en ledende leverandør av kontrollsystemer til tunnel- og trafikkovervåking. Goodtech Products er også godt posisjonert i miljømarkedet.
Markedsutsiktene anses som gode for områdene olje & gass, samferdsel og vann/miljø. Innenfor tradisjonell landbasert industri er markedsutsiktene svakere med fortsatt relativt lavt investeringsnivå.
Det er bra tilgang på prospekter, og våre tilbudsaktiviteter er økende i Products. Organisasjonen er styrket med mer salgskompetanse og nye økonomisystemer i 2013, for å stå godt rustet for videre vekst.
Kontantstrøm, investeringer, finansiering og likviditet
Konsernets totalkapital er ved utgangen av året NOK 1.536,8 mill. Av dette utgjør omløpsmidler NOK 772,6 mill. og anleggsmidler NOK 764,2 mill. Egenkapitalen per 31. desember er på NOK 725,2 mill. noe som gir en egenkapitalgrad på 47,2 % mot 47,7 % i fjor.
Kontantstrøm fra driften er negativ NOK 8,7 mill. i 2013 mot positiv kontantstrøm fra driften i 2012 på NOK 117,1 mill. Kontantstrøm fra driften vil naturlig svinge fra periode til periode, avhengig av sammensetning av prosjektmassen og faktureringstidspunkt i prosjektene. Kontantstrøm fra driften i 2013 er betydelig påvirket av kapitalbinding i noen større prosjekter. Goodtech har fokus på god likviditetsstyring, og har i 2013 hatt sterkt fokus på tiltak for å bedre kontantstrømmen i prosjektene, inkludert forbedring av faktureringsrutiner og oppfølging av utestående fordringer. Iverksatte tiltak har gitt en god oppsving på slutten av året, og skal gi bedre utvikling i likviditeten fremover.
Netto rentebærende gjeld utgjør NOK 162,2 mill. ved utløpet av 2013, hvorav NOK 43,8 mill. er kortsiktig (NOK 56,1 mill. i 2012 hvorav NOK -57,1 mill. var kortsiktig). Konsernet har ubenyttede kredittrammer på ca NOK 130,8 mill. ved utgangen av året mot NOK 170,0 mill. i fjor. Netto gjeldsgrad (netto rentebærende gjeld/egenkapital) utgjør 22,4 % ved utgangen av 2013 mot 8,2 % året før. Konsernet har med dette en sunn finansiering og gjeldsgrad.
Aksje- og aksjonærforhold
Selskapets aksjekapital består av 32.528.905 aksjer pålydende kr 2 til sammen kr 65.057.810.
Alle aksjonærer i Goodtech skal ha like rettigheter. Selskapet har én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme på generalforsamlingen. Aksjene er fritt omsettelige, og det er ikke fastsatt noen omsetningsbegrensninger for selskapets aksjer i vedtektene.
EL & Industrimontage Tannergård AB er ved utgangen av året selskapets største aksjonær med 28,9 % av aksjene. Holmen Industri Invest 1 AS er nest største aksjonær med en eierandel på 24,1 %. Deretter følger Skagen Vekst med 6,5 %. Sedlak Holding AS, et selskap eid av styremedlem og konserndirektør for teknologi og forretningsutvikling Veroslav Sedlak, eier 4,8 % av aksjene. EIO AS, et selskap eid av konsernsjef Vidar Låte, eier 4,7 % av aksjene.
Konsernet har også i 2013 gjennomført aksjespareprogram for konsernets ansatte med god deltakelse. Rundt halvparten av konsernets ansatte er aksjonærer i Goodtech ASA.
Goodtech ASA hadde ved årets utgang 26.160 egne aksjer, tilsvarende 0,1 % av selskapet aksjekapital.
Styret mottok i 2013 bud på konsernets installasjons- og kraftvirksomhet i Sverige, og det ble innledet en prosess der det ble inngått en intensjonsavtale med Bravida om salg av denne delen av virksomheten. Intensjonsavtalen ble senere terminert, da partene ikke lykkes i å komme til enighet om kommersielle vilkår. Goodtech fortsetter etter dette sin satsning i forhold til gjeldende strategiske plan om videreutvikling og vekst i hele konsernet.
Det henvises ellers til et eget kapittel om aksjonærforhold i årsrapporten.
Personale, arbeidsmiljø og sikkerhet
Goodtech arbeider aktivt med å styrke fokus på HMS og sikkerhet på arbeidsplassen. Aktiviteter skal planlegges og utføres slik at ingen blir påført skade eller sykdom, at miljøet ikke forurenses og at materielle verdier ikke skades.
Fra å ha vært forskånet fra alvorlige ulykker i mange år, har konsernet i løpet de to siste årene blitt rammet at 3 alvorlige personulykker. Disse ble startskuddet for et krafttak med målrettede aktiviteter som er gjennomført gjennom 2013 for å sette HMS arbeidet i fokus og styrke konsernets sikkerhetskultur. I forbindelse med satsning innenfor kraft og energi har Goodtech ytterligere styrket fokus på HMS og sikkerhet på arbeidsplassen.
HMS er et lederansvar som følger selskapets linjeorganisasjon, og skal drives i henhold til lover og myndighetskrav, og i henhold til Goodtechs HMS-rutiner i bedriftens styringssystem.
For Goodtech omfatter HMS-begrepet følgende:
- Sikkerhet for menneskers liv og helse, inkludert arbeidsmiljø
- Sikkerhet for det ytre miljø
- Sikkerhet for eiendom og materiell
Konsernet har en egen MQSP avdeling («Method, Quality,Safety & Procurement») på konsernnivå som har til oppgave å:
- arbeide for å beskytte miljøet og menneskene, herunder sikkerhet på arbeidsplassen og kontinuerlige forbedringer innen kvalitet, miljø og arbeidsmiljø
- sikre at vi har kompetanse til å drive og lede større og/eller komplekse prosjekter
- sikre og styrke konsernets felles metoder
- effektivisere og sikre konsernets prosjektgjennomføring
- forvalte og utvikle konsernets virksomhetsstyringssystem (VLS) med prosesser, strukturer, rutiner og maler.
Goodtech har som målsetning å ha bransjens mest effektive prosjektgjennomføring og metoder, samt kompetent personell som setter sikkerhet, kundene og medarbeiderne i fokus. Prioritert oppgave for MQSP er forvaltning av rutiner og metoder, og forbedringsarbeid i prosjektbasert virksomhet representert med ca. 75% av virksomheten i Goodtech.
Hele virksomheten innenfor Projects & Services og Infra, samt deler av Solutions er ISO-sertifisert. De øvrige enhetene i konsernet planlegges sertifisert i løpet av 2014.
| Helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Rapporterte arbeidsuhell | 75 | 46 |
| Rapporterte arbeidsuhell med fravær | 18 | 18 |
| Sykefravær | 3,83 % | 4,33 % |
| Dødsfall blant ansatte | 0 | 0 |
I løpet av de to siste årene har Goodtech hatt en økende fokus på rapportering av ulykker og uønskede hendelser. Alles helse og sikkerhet har høyeste prioritet, og i tillegg til løpende risikovurderinger er det av avgjørende betydning å lære av egne feil. Dette har Goodtech satt i system gjennom rapportering og oppfølging av uønskede hendelser og arbeidsuhell. Sammen med løpende kartlegging av risiko og risikoanalyser er dette et viktig virkemiddel i det forebyggende HMS arbeidet. Arbeidet med å nå Goodtechs visjon om null skader og ulykker på arbeidsplassen fortsetter, og det legges ned betydelige ressurser for å heve HMS-nivået videre i 2014.
Konsernets overordnede retningslinjer stiller krav til at alle ansatte skal behandles med respekt og ha en arbeidsplass som er fri for mobbing og/eller trakassering. Goodtech har som mål å være en arbeidsplass der det ikke forekommer forskjellsbehandling som følge av rase, kjønn eller legning. Konsernet skal ikke utøve noen form for diskriminering i sin rekrutterings- og ansettelsespraksis eller når det gjelder tilgang til utdanning, forfremmelse og belønning. Goodtechs overordnede retningslinjer og leveregler er i tråd med diskrimineringslovens formål om å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.
Det lave sykefraværet i konsernet indikerer at trivselen og motivasjonen for å gå på jobb er god. Goodtech gjennomfører jevnlige tilfredshetsundersøkelser og medarbeidersamtaler, slik at eventuelle forbedringer og endringer vurderes løpende.
| Ansatte | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Antall ansatte | 1 482 | 1 411 |
| Andel kvinnelige ansatte | 8,8 % | 8,6% |
| Kvinner (aksjonærvalgte) i Goodtechs styre | 33% | 42% |
Konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og er i en kontinuerlig prosess for å få flere kvinner som søkere til ledige stillinger. Konsernets kvinnelige ansatte arbeider i dag hovedsaklig innen økonomi, administrasjon og marketing. Goodtech ASA oppfyller ikke kravet til 40% kvinneandel i styret ved årsskiftet. Dette skyldes fratreden fra styret gjennom året, og vil bli rettet opp ved førstkommende generalforsamling.
Godtgjørelse til konsernsjef og selskapets styre er opplyst i note til regnskapet. Det vises til styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i note 28 til årsregnskapet.
Miljørapportering
Goodtech bidrar positivt til samfunnets utvikling gjennom å levere kostnadseffektive prosjekter og innovative teknologiløsninger. Samtidig forbruker virksomheten råvarer og forårsaker utslipp til luften gjennom transport. Goodtech har identifisert og valgt noen vesentlige miljøaspekter med kontinuerlig fokus:
- Vi velger (og selger) energieffektive løsninger som reduserer kundenes energiforbruk
- Vi minimerer transporten gjennom planlegging, IT/telekommunikasjon, samordnede innkjøp, samkjøring, bruk av offentlige transportmidler, miljøvennlige biler og oppfordring til sparsom kjøring.
- Vi velger helse- og miljøvennlige produkter og materiell
- Vi tar hånd om avfallet vårt på best mulig måte ut i fra lokale forutsetninger, og forsøker å gjenbruke eller gjenvinne mesteparten
- Vi minimerer bruken av kjemikalieprodukter og velger slike i fra et helse- og miljøperspektiv
- Vi minimerer risikoen for miljøulykker i form av brann eller kjemikalielekkasje, men har beredskap for å håndtere en eventuell ulykke
Det henvises ellers til redegjørelse for samfunnsansvar i kapittelet om menneske, samfunn og miljø i årsrapporten.
Risikofaktorer og risikostyring
Goodtech ASA og de enkelte selskapene i konsernet er eksponert for ulike former for risiko av både markedsmessig, operasjonell og finansiell karakter. I tillegg er enkelte selskaper eksponert mot regulatoriske risikofaktorer og politisk risiko. Politiske beslutninger som vedrører infrastruktur og miljø er eksempler på slike.
Styret er opptatt av å sikre en systematisk og bevisst håndtering av risiko i alle deler av virksomheten, og anser dette som en forutsetning for langsiktig verdiskapning for aksjonærer og trygging av arbeidsplasser for selskapets ansatte. Goodtech arbeider aktivt med å håndtere risiko i alle sine forretningsområder, og det gjøres regelmessig risikovurderinger hvor de viktigste risikoforhold belyses og vurderes.
En stor del av Goodtechs virksomhet knytter seg til utføring av enkeltprosjekter. Prosjektenes kompleksitet, størrelse, varighet og risiko varierer. Det er derfor avgjørende for å oppnå gode resultater at prosjektrisiko blir analysert på anbudsstadiet og håndtert på en systematisk og profesjonell måte i gjennomføringsfasen. Konsernets balanse inneholder eiendeler og gjeld relatert til pågående prosjekter. Enkelte poster inneholder estimatusikkerhet der konsernets ledelse og prosjektansvarlige har utøvd skjønn basert på gitte forutsetninger. Disse forutsetningene har vært vurdert og funnet realistiske. Konsernet er for tiden i avslutningsfasen på noen større prosjekter, der det pågår avklaringer med kunden for endelig avslutning og økonomisk oppgjør. Beste estimat er lagt til grunn for den regnskapsmessige behandlingen per 31.12.13.
I løpet av en prosjektperiode kan det oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke konsernets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat. Konsernet har rutiner og systemer for risikovurdering i prosjektene, fra anbudsfasen og frem til ferdig prosjekt. Gjennomgang og vurdering av prosjektene gjøres hver måned. Formålet med dette er gjennom korrigerende tiltak å begrense uønskede økonomiske og produksjonsmessige konsekvenser, samt å ha løpende realistiske estimater på prosjektene. Samtidig fokuseres det på å utnytte positive muligheter i prosjektene.
Konsernets fremtidige drift vil blant annet avhenge av at konsernets medarbeidere har de kvaliteter og den kompetanse som skal til for å sikre at levering skjer i henhold til inngåtte kontrakter. Viktige elementer i denne forbindelse er å imøtekomme kundenes fremtidige krav til service, teknologi og effektivitet. Risikoen reduseres ved at det er stor spredning i kontraktene med hensyn til antall og størrelse, og ingen kontrakter er store og dominerende i forhold til den totale omsetningen. Det er fortsatt press i arbeidsmarkedet, særlig på prosjektledersiden. Dette vil kunne påvirke konsernets tilgang på relevant kompetanse. Disse risikoforholdene har høy fokus, og søkes oppveid gjennom det systematiske arbeidet som ledes av MQSP-avdelingen. Konsernet har blant annet eget opplæringsprogram Goodtech Academy for opplæring og opprusting av nye og eksisterende prosjektledere. I tillegg gjennomføres Goodtech Business Workshop på alle kontorsteder hvor fokus er på resultatforbedring og forbedret bruk av systemer, rutiner og forretningsdrift. Det vil utarbeides flere opplæringsprogram innen flere områder. Økt kompetanse og trening er viktige satsningsområder for å nå selskapets målsetninger om vekst og inntjening.
Goodtech opererer i flere europeiske land. Kontraktene er primært i valutaene NOK, SEK, EUR og USD. Svingninger i valuta kan medføre endret inntjening i NOK for utenlandske prosjekter. Goodtech har en vesentlig del av virksomheten i Sverige og er derfor eksponert mot SEK. Det tilstrebes at innkjøp og salg i de enkelte prosjekter foretas i samme valuta, noe som reduserer risikoen knyttet til kurssvingninger. Konsernet har i tillegg flervaluta konsernkontosystem, noe som bidrar til å utjevne valutarisikoen. Konsernet har i løpet av året ikke gjort vesentlige sikringsforretninger med kredittinstitusjoner når det gjelder valuta. Goodtech har kunder innen mange bransjer, noe som gjør konsernet mindre eksponert for konjunktursvingninger.
Motpartsrisiko anses som moderat, og historisk har konsernet kun ført begrensede tap på krav. Goodtech har etablert klare retningslinjer og kriterier for vurdering av kredittrisiko. Det er også stor spredning blant kundene, både med hensyn til antall og størrelse, samt at kundene i hovedsak er veletablerte selskaper og offentlige institusjoner. Dette reduserer sårbarheten for tap på enkeltkunder.
Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende. Konsernets strategi er til enhver tid å ha tilstrekkelig med kontanter, kontantekvivalenter og/eller kredittmuligheter for å kunne finansiere drift og investeringer i samsvar med konsernets strategiplan. Overskuddslikviditet plasseres hovedsakelig i norske kroner. Rentebærende gjeld tas hovedsakelig opp i NOK eller SEK. For å redusere Goodtechs eksponering mot endringer i rentenivået, er det inngått avtale om fastrente på selskapets langsiktige lån. For øvrig har konsernet lånerammer og låneopptrekk med flytende rente.
Goodtechs arbeid med å styrke fokus på HMS og sikkerhet på arbeidsplassen er omtalt under kapitlet om personale, arbeidsmiljø og sikkerhet.
Det gjøres regelmessige risikovurderinger hvor de viktigste risikoforholdene belyses og vurderes.
Forskning og utvikling
Goodtech arbeider løpende med større og mindre teknologiutviklingsprosjekter. En stor del av utviklingen er knyttet til løsninger som skal leveres til kunde. Vi har samlet de løsningsorienterte teknologiene i Solutions. Dette er et godt og naturlig grunnlag for satsning på teknologi- og produktutvikling. Som eksempel selger vi vår egen teknologiløsning for høylager, materialhåndtering og robotceller og kombinasjoner av disse.
Goodtech Recovery Technology AS har inngått R&D-kontrakt for gjenvinning av energi med Dubai Aluminium (Dubal). Kontrakten med Dubal åpner store muligheter for fremtidige leveranser til aluminiumsindustrien, men vil også kreve ytterligere investeringer fremover. Kostnadene forbundet med denne utviklingen balanseføres.
Goodtechs høyteknologiske produkt, Promaps, var en av finalistene nominert til Teknisk Ukeblad sin utmerkelse Årets Teknologibragd 2013. Promaps er Goodtechs unike løsning og verktøy for overvåking, analyse og beregning av risikobildet i kraftnettet. Promaps er en online risikosimulator, første i sitt slag, og ble installert og satt i drift hos Statnett i oktober 2013. En finaleplass er en stor anerkjennelse for det innovative utviklingsarbeidet som er gjennomført med Promaps gjennom flere år, og er en bekreftelse på at Goodtech ligger langt fremme både teknisk og kompetansemessig. Produktet kan også brukes innenfor andre strømningssystemer. Kostnadene forbundet med denne utviklingen balanseføres.
Eierstyring og selskapsledelse
Styret i Goodtech har arbeidet frem prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som skal sikre interessene til selskapets eiere, ansatte og øvrige interessenter. I tillegg klargjøres rolledelingen mellom aksjeeiere, styret og den daglige ledelse.
Formålet med selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er å skape økt forutsigbarhet og gjennomsiktighet, og dermed redusere usikkerhet forbundet med virksomheten. Prinsippene skal støtte opp om de mål selskapet styrer etter. Styret søker å ha retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse som er i samsvar med den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.
Prinsipper for eierstyring og selskapsledelse vedtatt av styret 20. mars 2014 er omtalt i eget kapittel i årsrapporten.
Redegjørelse for årsregnskapet
Årsregnskapet for konsernet er avlagt i henhold til Internasjonal Financial Reporting Standards (IFRS). Årsregnskapet for morselskapet Goodtech ASA er avlagt etter regnskapslovens bestemmelser og god norsk regnskapsskikk (NGAAP). Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av morselskapets og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapsloven § 3-3a og god regnskapsskikk (GRS) bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.
Årets resultat i konsernet og i morselskapet Goodtech ASA
Goodtech-konsernet viser et årsresultat på NOK 41,5 mill. Resultat per aksje fra videreført virksomhet utgjør NOK 1,28 per aksje.
Morselskapet Goodtech ASA viser et overskudd på NOK 7,1 mill. i 2013. Styret foreslår at det utbetales et utbytte på NOK 0,65 per aksje for regnskapsåret 2013, tilsammen NOK 21,1 mill. Utbytte utover årets resultat foreslås dekket ved overføring fra annen egenkapital på NOK 10,7 mill. og overføring fra annen innskutt egenkapital på NOK 10,4 mill.
Goodtech ASAs (morselskapet) egenkapital ved utgangen av året etter årets foreslåtte utbytte utgjør NOK 590,0 mill.
Hendelser etter årets utløp
Goodtech signerte 21. februar kontrakt med Hydro for levering av elektro- og automasjonstavler til Hydros anlegg på Karmøy. Kontrakten går over 1,5 år og har en verdi på NOK 35 millioner. Kontrakten inngås av Goodtech Projects & Services AS, og innbefatter også leveranser fra søsterselskapet Goodtech Products AS. Goodtech Environment AB har etter kvartalslutt vunnet tildelingen av en kontrakt for Tønsberg-Vestfold Biogass på ca NOK 40 mill.
I mars 2014 ble prosjektet MAX IV tildelt prisen for Beste fremtidsprosjekt på byggmessen MIPIM i Cannes. Goodtech har bidratt til dette prisbelønnede prosjektet gjennom det 50 % eide selskapet GAQ Contracting AB, som har hatt leveranser for ca 190 MSEK inn i prosjektet.
Konsernets fremtidige utvikling
Goodtech fortsetter sin satsning i henhold til gjeldende strategiske plan for videreutvikling og vekst i hele konsernet, som kan gjennomføres både ved organisk vekst, mulige oppkjøp og andre strukturgrep.
Goodtech vil bygge videre på eksisterende langsiktige kundeforhold, som utgjør en betydelig andel av vår omsetning, og har etablert planer for videre vekst. Det strategiske programmet «The Goodtech way» danner grunnlaget for hvordan vi vil videreutvikle vår posisjon i markedet og vår virksomhet. Det vil bli arbeidet målrettet videre med tiltak for å bedre resultatmarginene og likviditeten i driften ytterligere.
Vi vurderer markedsutsiktene som gode, men med noe usikkerhet knyttet til global økonomi. På kort sikt kan det svinge en del innen enkelte markedsområder.
Med den strategiske posisjonen som Goodtech har etablert, ser styret og ledelsen Goodtechs fremtidsutsikter som gode.
Som grunnlag for fremtidig vekst vil selskapets styre øke innsatsen for å stimulere til vekst i tråd med etablert strategi. Styret ser dette som et godt grunnlag for en positiv verdiutvikling for selskapets aksjonærer, og vil videreføre en aktiv utbyttepolitikk fra selskapet fremover.
Oslo, 20. mars 2014
Stig Grimsgaard Andersen Styrets leder
Rolf Tannergård Styremedlem
Karl-Erik Staubo Styremedlem
Håvard Kristiansen Styremedlem, ansattes representant
Åsa Otterlund Styremedlem
Gunnar Strand Styremedlem, ansattes representant
Veroslav Sedlak Styremedlem
AnneM. Sødahl Wessel Styremedlem
Vidar Låte Konsernsjef
Resultatregnskap Goodtech konsern
1. januar - 31. desember
| (Alle tall i NOK 1.000) | Note | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3 | 2 433 776 | 2 179 002 |
| Varekostnader | 3 | -1 197 535 | -1 030 026 |
| Lønn- og personalkostnader | 4, 21, 28 | -905 011 | -821 407 |
| Andre driftskostnader | 5 | -245 012 | -250 908 |
| Driftsresultat før avskrivninger og spesielle driftsposter | 86 218 | 76 661 | |
| Avskrivninger | 10,11 | -24 021 | -22 854 |
| Spesielle driftsposter | 6 | -3 087 | - |
| Driftsresultat | 59 110 | 53 807 | |
| Finansinntekter | 7 | 2 893 | 5 434 |
| Finanskostnader | 7 | -11 298 | -9 074 |
| Netto finanskostnader | -8 406 | -3 639 | |
| Andel resultat i tilknyttede selskaper | 12 | 3 917 | 1 047 |
| Resultat før skattekostnad | 54 621 | 51 215 | |
| Skattekostnad | 8 | 13 132 | -76 |
| Resultat etter skatt for videreført virksomhet | 41 489 | 51 291 | |
| Netto gevinst/tap for solgt virksomhet | 2 | - | 3 159 |
| Årsresultat | 41 489 | 54 450 | |
| Fordelt på: | |||
| - Aksjonærene i morselskapet | 41 171 | 54 427 | |
| - Ikke-kontrollerende eierinteresser | 318 | 22 | |
| Årsresultat | 41 489 | 54 450 | |
| Resultat per aksje for videreført virksomhet (tall i NOK) | 9 | 1,28 | 1,58 |
| Utvannet resultat per aksje (tall i NOK) | 9 | 1,28 | 1,58 |
| Resultat per aksje for solgt virksomhet (tall i NOK) | 9 | - | 0,10 |
Utvidet resultatoppstilling konsern
| (Alle tall i NOK 1.000) | Note | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Årsresultat | 41 489 | 54 450 | |
| Øvrige resultatelementer | |||
| Poster som ikke vil bli reklassifisert over resultatet i etterfølgende perioder | |||
| Estimatavvik pensjoner, netto etter skatt | 21 | -164 | 970 |
| Poster som vil bli reklassifisert over resultatet i etterfølgende perioder | |||
| Effekt sikringsbokføring, netto etter skatt | 26 | 238 | -611 |
| Omregningsdifferanser | 44 329 | -8 074 | |
| Utvidet årsresultat, etter skatt | 44 403 | -7 715 | |
| Totalresultat | 85 892 | 46 735 | |
| Fordelt på: | |||
| - Aksjonærene i morselskapet | 85 574 | 46 712 | |
| - Ikke-kontrollerende eierinteresser | 318 | 22 | |
| Totalresultat | 85 892 | 46 735 |
Note 1 - 31 følger etter årsregnskapet og er en integrert del av dette.
Balanse per 31. desember konsern
| (Alle tall i NOK 1.000) | Note | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Anleggsmidler | |||
| Varige driftsmidler | 10 | 61 841 | 44 788 |
| Immaterielle eiendeler | 11 | 662 201 | 611 024 |
| Investering i tilknyttet selskap | 12 | 3 556 | 1 744 |
| Utsatt skattefordel | 8 | 34 561 | 34 735 |
| Andre anleggsmidler | 13 | 2 080 | 169 |
| Sum anleggsmidler | 764 239 | 692 460 | |
| Omløpsmidler | |||
| Varelager | 14 | 26 951 | 29 180 |
| Kundefordringer | 15 | 446 847 | 423 695 |
| Andre kortsiktige fordringer | 16 | 265 434 | 215 132 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 17 | 33 365 | 82 857 |
| Sum omløpsmidler | 772 598 | 750 864 | |
| Sum eiendeler | 1 536 837 | 1 443 324 |
| EGENKAPITAL OG GJELD | ||
|---|---|---|
| Egenkapital | ||
| Innskutt egenkapital | ||
| Aksjekapital 18 |
65 058 | 65 058 |
| Egne aksjer 18 |
-52 | -70 |
| Overkurs 18 |
35 318 | 35 318 |
| Annen innskutt egenkapital 18 |
500 000 | 500 000 |
| Sum innskutt egenkapital | 600 323 | 600 305 |
| Opptjent egenkapital | ||
| Annen egenkapital | 123 950 | 86 908 |
| Sum opptjent egenkapital | 123 950 | 86 908 |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 919 | 602 |
| Sum egenkapital | 725 192 | 687 815 |
| Gjeld | ||
| Langsiktig gjeld | ||
| Lån 20 |
118 340 | 113 197 |
| Pensjonsforpliktelser 21 |
679 | 1 621 |
| Utsatt skatt 8 |
10 854 | 9 298 |
| Sum langsiktig gjeld | 129 873 | 124 117 |
| Kortsiktig gjeld | ||
| Lån og kreditter 20 |
77 218 | 25 803 |
| Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 22 |
579 044 | 594 804 |
| Betalbar skatt 8 |
3 573 | 3 959 |
| Avsetninger 23 |
21 936 | 6 825 |
| Sum kortsiktig gjeld | 681 771 | 631 392 |
| Sum gjeld | 811 645 | 755 509 |
| Sum egenkapital og gjeld | 1 536 837 | 1 443 324 |
Note 1 - 31 følger etter årsregnskapet og er en integrert del av dette.
Oslo, 20. mars 2014
| Stig Grimsgaard Andersen | Rolf Tannergård | Veroslav Sedlak |
|---|---|---|
| Styrets leder | Styremedlem | Styremedlem |
| Karl-Erik Staubo | Åsa Otterlund | AnneM. Sødahl Wessel |
| Styremedlem | Styremedlem | Styremedlem |
| Håvard Kristiansen Styremedlem, ansattes representant |
Gunnar Strand Styremedlem, ansattes representant |
Vidar Låte Konsernsjef |
Oppstilling av endringer i konsernets egenkapital
| ( All all i N OK 1. 00 0 ) e t |
An ne n |
Ikk e - |
|||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ak sj e- |
Eg ne |
inn sk utt |
An ne n |
Sik rin g s- |
Es tim ik ata vv |
Om nin reg g s- |
ko oll nd ntr ere e |
Su m |
|||
| ka ita l p |
ak sj er |
Ov erk urs |
ka ita l eg en p |
ka ita l eg en p |
res erv er |
sj p en on er |
dif fer an se r |
To tal t |
eie rin ter es se r |
ka ita l eg en p |
|
| Eg ka ita l p 1.1 .20 12 en p er |
65 05 8 |
-10 7 |
35 44 0 |
50 0 0 00 |
68 61 1 |
-17 7 |
-90 8 |
-1 51 2 |
66 6 4 04 |
58 0 |
66 6 9 84 |
| Års ulta t res |
- | - | - | - | 54 42 7 |
- | - | - | 54 42 7 |
22 | 54 45 0 |
| Utv ide års ulta t t res |
- | - | - | - | - | -61 1 |
97 0 |
-8 07 4 |
-7 71 5 |
- | -7 71 5 |
| Utb tte y Kj ak sj /in nlø ing øp av eg ne er sn |
- | - | - | - | -25 98 0 |
- | - | - | -25 98 0 |
- | -25 98 0 |
| åa ksj sm on ær er |
- | 37 | - | - | 16 1 |
- | - | - | 198 | - | 198 |
| Ka ita lfo rhø els e if bm leis p y sp |
- | - | -45 | - | - | - | - | - | -45 | - | -45 |
| An dre dri en ng er |
- | - | -76 | - | - | - | - | - | -76 | - | -76 |
| Eg ka ita l p 31 .12 .20 12 en p er |
65 05 8 |
-70 | 35 31 8 |
50 0 0 00 |
97 22 0 |
-78 8 |
62 | 58 -9 6 |
68 7 2 13 |
60 2 |
15 68 7 8 |
| Eg ka ita l p 1.1 .20 13 en p er |
65 05 8 |
-70 | 35 31 8 |
50 0 0 00 |
97 22 0 |
-78 8 |
62 | -9 58 6 |
68 7 2 13 |
60 2 |
68 7 8 15 |
| Års ulta t res |
- | - | - | - | 41 17 1 |
- | - | - | 41 17 1 |
31 8 |
41 48 9 |
| års Utv ide t ulta t res |
- | - | - | - | - | 23 8 |
-16 4 |
44 32 9 |
44 40 3 |
- | 44 40 3 |
| Utb tte y |
- | - | - | - | -48 62 1 |
- | - | - | -48 62 1 |
- | -48 62 1 |
| Kj /sa lg aks j øp av eg ne er |
- | 18 | - | - | 88 | - | - | - | 106 | - | 106 |
| Eg ka ita l p 31 .12 .20 13 en p er |
65 05 8 |
-52 | 35 31 8 |
50 0 0 00 |
89 85 8 |
-55 0 |
-10 2 |
34 74 3 |
72 4 2 72 |
91 9 |
72 5 1 92 |
Note 1 - 31 følger etter årsregnskapet og er en integrert del av dette.
Kontantstrømoppstilling konsern
| (Alle tall i NOK 1.000) | Note | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter | |||
| Årsresultat | 41 489 | 54 450 | |
| Justert for | |||
| - Skattekostnad | 8 | 13 132 | -76 |
| - Avskrivninger | 10,11 | 24 021 | 22 854 |
| - Andel resultat etter skatt av tilknyttet selskap | 12 | -3 917 | - |
| - Mottatt utbytte fra tilknyttet selskap | 12 | 2 293 | - |
| - Netto endring i avsetninger for forpliktelser | 23 | 14 912 | 5 294 |
| - Forskjell mellom resultatført og betalt pensjon | 21 | -1 032 | -774 |
| - Renteinntekter | 7 | -774 | -1 498 |
| - Rentekostnader | 7 | 4 754 | 5 353 |
| - Andre endringer | 239 | 3 587 | |
| Endringer i arbeidskapital | |||
| - Varelager | 14 | 2 228 | -6 527 |
| - Kundefordringer og andre fordringer | 15, 16 | -73 455 | -21 045 |
| - Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 22 | -15 562 | 61 646 |
| Kontantstrømmer fra driften | 8 331 | 123 263 | |
| Mottatte renter | 7 | 774 | 1 498 |
| Betalte renter | 7 | -4 754 | -5 353 |
| Betalte skatter | 8 | -13 084 | -2 317 |
| Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter | -8 734 | 117 091 | |
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | |||
| Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler | 3, 10 | -26 262 | -7 350 |
| Innbetaling ved salg av varige driftsmidler | 10 | - | 540 |
| Utbetaling ved kjøp av immaterielle eiendeler | 11 | -16 924 | -981 |
| Innbetaling ved salg av datterselskap | 2 | 4 000 | - |
| Finansielle investeringer | - | -928 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -39 187 | -8 719 | |
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | |||
| Utbetaling av utbytte | -48 621 | -25 980 | |
| Innbetaling ved salg av egne aksjer | 1 493 | 1 020 | |
| Utbetaling ved kjøp av egne aksjer | -1 363 | -1 074 | |
| Opptak av lån | 20 | 83 255 | - |
| Endring av kortsiktige lån og kreditter | 20 | -30 622 | -844 |
| Nedbetaling av lån | 20 | -90 931 | -32 263 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -86 788 | -59 142 | |
| Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter | -134 709 | 49 230 | |
| Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 01.01 | 17 | 82 857 | 32 973 |
| Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter | 5 965 | 654 | |
| Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 31.12 *) | -45 886 | 82 857 | |
| *) Består av: | |||
| Kontanter og kontantekvivalenter i balansen | 17 | 33 365 | 82 857 |
| Trekk på kassekreditt | 20 | -79 251 | - |
| Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømanalysen | -45 886 | 82 857 |
Note 1 - 31 følger etter årsregnskapet og er en integrert del av dette.
Noter til konsernregnskapet for 2013
Note 1 Regnskapsprinsipper
Goodtech ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Per Krohgs vei 4, 1065 Oslo, Norge.
Goodtech er et teknologikonsern som bidrar til samfunnets utvikling gjennom oppgradering av infrastruktur og energisystem, effektivisering og økt konkurransekraft innen industrien og gjennom å møte samfunnets miljøutfordringer.
Selskapet er Nordens ledende automatiseringsselskap og den største prosessmontasje- entreprenøren.
Selskapet er notert på Oslo Børs, omsetter for ca. NOK 2,4 milliarder og har ca 1500 medarbeidere på et 40talls steder i Norge, Sverige og Finland.
Virksomheten er organisert i fem forretningsområder; Projects & Services, Infra, Solutions, Environment og Products.
Regnskapet ble godkjent for offentliggjøring av styret den 20.03.2014.
1.1 Hovedprinsippet Goodtech avlegger konsernregnskapet i overensstemmelse med regnskapslovens regler og Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som fastsatt av EU, og med sammenlignbare tall for fjoråret. Nye regnskapsstandarder som er tatt i bruk i løpet av året er omtalt nedenfor. Nye IFRS-er og fortolkningsuttalelser som er utgitt men som ikke er obligatorisk å anvende per 31.12.2013 er nærmere omtalt i punkt 1.32.
Konsernregnskapet bygger i utgangspunktet på et historisk kost prinsipp. Avvik fra dette er behandling av finansielle derivater som er regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat.
Konsernregnskapet er utarbeidet med ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold.
Nye og endrede standarder som er tatt i bruk
Fra 1. januar 2013 er følgende standarder tatt i bruk;
Endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap angående utvidet resultat. Endringen innebærer at poster i utvidet resultat skal grupperes etter hvorvidt de senere kan omklassifiseres til det tradisjonelle resultatet. Endringene har kun betydning for presentasjon, og har ingen påvirkning på konsernets finansielle stilling eller resultat.
IAS 19 Ansatteytelser ble endret i juni 2011. Endringen medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders opptjening ved endring i ordningen, og et skifte fra rentekostnad på forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene til et netto rentebeløp der diskonteringsrenten benyttes på netto pensjonsforpliktelse (-eiendel). Konsernets pensjonsforpliktelser er relativt små sett i forhold til totalregnskapet og endringene har ikke vesentlig betydning. Konsernet har ikke benyttet seg av muligheten for korridor, slik at denne endringen har ikke medført noen endringer for konsernet.
IFRS 10 Konsoliderte finansregnskap er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig.
IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger erstatter IAS 31. Bruttometoden opphører med innføring av IFRS 11, men dette innebærer ikke at felles kontroll alltid skal innregnes etter egenkapitalmetoden. IFRS 11 har to hovedkategorier av felles kontroll: Joint Ventures og Joint Operations. For Joint Ventures skal felles kontroll innregnes etter egenkapitalmetoden, men ved Joint Operations skal partene innregne sine rettigheter i eiendeler og forpliktelser som inngår i samarbeidet. For Joint Operations kan regnskapsføring i noen tilfeller bli lik som bruttometoden under IAS 31, men ikke alltid.
IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak inneholder opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for særskilte formål "SPE" og andre ikke-balanseførte selskaper.
IFRS 13 Måling av virkelig verdi definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepet benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre IFRSer.
1.2 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernet presenterer sitt regnskap i NOK. Dette er også morselskapets funksjonelle valuta. Datterselskap med annen funksjonell valuta, omregnes til balansedagens kurs for balanseposter, og resultatregnskapet til gjennomsnittkurs for perioden. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat. Ved tap av kontroll, betydelig innflytelse eller felles kontroll blir akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til investering som er henført til kontrollerende eierinteresser resultatført.
1.3 Konsolideringsprinsipper
Datterselskap
Konsernregnskapet inkluderer Goodtech ASA og selskaper som Goodtech ASA har kontroll over, jfr. note 19. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører. Ikke-kontrollerende eierinteresser inngår i konsernets egenkapital.
Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.
Endringer i eierandeler i datterselskapene som ikke medfører tap av kontroll regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon. Vederlaget innregnes til virkelig verdi og differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser regnskapsføres mot kontrollerende eieres egenkapital
Ved endring i eierandel som medfører tap av kontroll måles vederlaget til virkelig verdi. Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i datterselskapet og ikke-kontrollerende eierinteressene fraregnes på tidspunkt for tap av kontroll. Differansen mellom vederlaget, balanseført verdi av nettoeiendeler og eventuelle ikke-kontrollerende eierinteresser innregnes i resultatet som gevinst eller tap. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.
Investeringer i tilknyttede selskaper
Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll (normalt ved eierandel på mellom 20% og 50%), over den finansielle og operasjonelle styringen. Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.
Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor.
Konsernet har vurdert sin investering i felleskontrollert virksomhet som en felleskontrollert driftsordning. Felleskontrollerte driftsordninger regnskapsføres ved bruk av bruttometoden. Implementeringen av IFRS 11 har ikke medført noen endringer i regnskapsføringen i tidligere perioder.
Konsernregnskapet tar inn felleskontrollert virksomhet etter bruttometoden fra det tidspunkt felles kontroll oppnås og til felles kontroll opphører. Bruttometoden innebærer at andel felleskontrollert virksomhet tas inn linje for linje i konsernet for eiendeler, gjeld, inntekt og kostnader.
Felleskontrollert virksomhet er virksomhet som konsernet har felles kontroll over gjennom en kontraktsfestet avtale mellom partene. Et felleskontrollert selskap innebærer etablering av en egen enhet hvor hver av partene har sin eierandel og hvor det er felles kontroll.
Eliminering av transaksjoner ved konsolidering
Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper er eliminert med konsernets andel i selskapet/virksomheten. Tilsvarende er urealisert tap eliminert, men kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendelen som er solgt internt.
1.4 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og innestående på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
I kontantstrømoppstillingen er kassekreditt inkludert i beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter. Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter er videre spesifisert på kontantbeholdning og kontantekvivalenter og trekk på kassekreditt.
1.5 Kundefordringer Kundefordringer regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket tap ved verdifall.
1.6 Prosjekter under utførelse og forskudd fra kunder
Utført, ikke fakturert produksjon bokføres til anskaffelseskost pluss andel av fortjeneste opptjent på balansedagen, se 1.21 for beskrivelse av prinsipper for inntektsføring. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til spesifikke prosjekter og en andel av faste og variable indirekte utgifter påløpt i konsernets kontraktsaktiviteter basert på den høyeste av normal og aktuell kapasitetsutnyttelse.
Ved fastsettelsen av påløpte utgifter sees det bort fra utgifter som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse utgiftene vises som varer, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.
I balansen vises utført, ikke fakturert produksjon, fratrukket avsetning for forventede tap og forskuddsbetalinger, under posten "andre kortsiktige fordringer". I tilfeller der forskuddsbetalingen overstiger utført produksjon, er mottatt forskudd oppført under posten "leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld".
1.7 Varelager
Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert til salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på den høyeste av normal og aktuell kapasitetsutnyttelse.
1.8 Finansielle derivater og sikringsinstrumenter Separate derivater måles til virkelig verdi. Konsernet anvender rentebytteavtaler som sikringsinstrument for sikring av kontantstrømmer knyttet til langsiktig finansiering.
Kontantstrømsikring
Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, regnskapsføres over utvidet resultat.
Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet. Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under "Finanskostnader".
Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet på linjen "Netto andre (tap) gevinster".
1.9 Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, utlån og fordringer og eiendeler tilgjengelig for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse, og gjør en ny vurdering av denne klassifiseringen på hver rapporteringsdato. I rapporteringsperioden har konsernet kun finansielle eiendeler klassifisert som "lån og fordringer".
Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Disse klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer, andre kortsiktige fordringer og andre anleggsmidler" i balansen, og regnskapsføres til amortisert kost.
1.10 Nedskrivning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost nedskrives når det ut fra objektive bevis er sannsynlig at instrumentets kontantstrømmer har blitt påvirket i negativ retning av en eller flere begivenheter som har inntrådt etter førstegangs regnskapsføring av instrumentet og frem til balansedagen. Nedskrivningsbeløpet resultatføres. Dersom årsaken til nedskrivningen i en senere periode bortfaller, og bortfallet kan knyttes objektivt til en hendelse som skjer etter at verdifallet er innregnet, reverseres den tidligere nedskrivningen. Reverseringen skal ikke resultere i at den balanseførte verdien av den finansielle eiendelen overstiger beløpet for det som amortisert kost ville ha vært dersom verdifallet ikke var blitt innregnet på tidspunktet da nedskrivningen blir reversert.
1.11 Varige driftsmidler Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.
Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende brukstid:
Bygninger 20-30 år Maskiner, inventar m.m 3-10 år
Avskrivningsperiode, -metode og utrangeringsverdi vurderes årlig.
1.12 Leieavtaler
Finansielle leieavtaler
Leieavtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Ved leieperiodens begynnelse innregnes finansielle leieavtaler til et beløp tilsvarende det laveste av virkelig verdi og minsteleiens nåverdi, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ved beregning av leieavtalens nåverdi benyttes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten dersom det er mulig å beregne denne, i motsatt fall benyttes selskapets marginale lånerente. Direkte utgifter knyttet til etablering av leiekontrakten er inkludert i eiendelens kostpris.
Samme avskrivningstid benyttes som for konsernets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at konsernet vil overta eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av periodene for leieavtalens løpetid eller for eiendelens økonomiske levetid.
Operasjonelle leieavtaler
Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen, ikke er overført til leietaker, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden.
1.13 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet
Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld er klassifisert som holdt for salg hvis deres bokførte verdi vil bli gjenvunnet gjennom en salgstransaksjon i stedet for via fortsatt bruk. Dette er ansett oppfylt bare når salg er høyst sannsynlig og anleggsmidlet (eller grupper av anleggsmidler og gjeld) er tilgjengelig for umiddelbart salg i dets nåværende form. Ledelsen må ha forpliktet seg til et salg og salget må være forventet gjennomført innen ett år fra dato for klassifiseringen.
Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av tidligere bokført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader.
1.14 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av –og nedskrivning.
Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.
Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og –periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og/eller –periode behandles som estimatendring.
Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes årlig for nedskrivning, se pkt 1.16.
Patenter og lisenser
Patenter og lisenser balanseføres til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Avskrivninger foretas med lineær metode over estimert utnyttbar levetid, som varierer fra 5-10 år. Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig.
Forskning og utvikling
Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført når det er sannsynlig at prosjektet vil gi fremtidige økonomiske fordeler. Forutsetning for balanseføring er at prosjektet er teknisk og kommersielt gjennomførbart, at konsernet har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og at kostnaden kan måles pålitelig. Andre utgifter til utvikling resultatføres når de påløper. Utviklingskostnader som tidligere er kostnadsført blir ikke balanseført i senere perioder. Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og andre direkte henførbare utgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.
Balanseførte utviklingskostnader med bestemt utnyttbar levetid avskrives over eiendelens estimerte økonomiske levetid. Dette kan skje enten ved bruk av lineær avskrivning eller prosjektallokering av avskrivningskostnad over brukstid.
Kundekontrakter
Ved kjøp av virksomhet vil kundeavtaler som tilfredsstiller definisjonen av immaterielle eiendeler i IAS 38 skilles ut og innregnes separat. Inntjeningsbaserte modeller benyttes som grunnlag for fastsettelse av virkelig verdi. Kundeavtalene har bestemt utnyttbar levetid og avskrives lineært over kontraktsperioden.
1.15 Virksomhetssammenslutninger og goodwill
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til oppkjøpsmetoden. For omtale av måling av ikke-kontrollerende eierinteresser vises det til note 1.20. Transaksjonsutgifter resultatføres etter hvert som de påløper.
Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutning kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.
Når virksomheten erverves i flere trinn skal eierandelen fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunket med resultatføring av verdiendringen.
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Det betingede vederlaget er klassifisert som en forpliktelse i henhold til IAS 39 og regnskapsføres til virkelig verdi i etterfølgende perioder med verdiendringen over resultatet
Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall, ref pkt 1.16.
Den del av virkelig verdi av egenkapitalen som overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.
1.16 Verdifall på ikke finansielle eiendeler
Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikator på at fremtidig kontantstrøm ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag for salgskostnader og bruksverdi.
Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).
Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir goodwill allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen av goodwill skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet.
1.17 Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
1.18 Avsetninger En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (juridisk eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlighetsovervekt for at det vil skje et økonomisk oppgjør og forpliktelsens størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen.
En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe.
Restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort.
Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri de kontraktsfestede forpliktelsene.
1.19 Egenkapital
Utgifter ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonsutgifter direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.
Omregningsdifferanser
Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter. Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført.
1.20 Ikke-kontrollerende eierinteresser Ikke-kontrollerende eierinteresser i konsernregnskapet utgjør den ikke-kontrollerende eierinteressens andel av balanseført verdi av egenkapital.
Datterselskapets resultat, samt de enkelte komponentene av andre inntekter og kostnader, er henførbare til eiere av morforetaket og de ikke-kontrollerende eierinteressene. Totalresultatet henføres til morforetakets eiere og til de ikkekontrollerende eierinteressene selv om dette fører til at ikke-kontrollerende eierinteresse blir negativ.
1.21 Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter.
Varesalg
Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskapet er overført til kjøperen, og Goodtech ikke lenger har kontroll eller administrativ innflytelse over varene.
Anleggskontrakter
Inntekter fra salg av langsiktige kundekontrakter om tilvirkning av eiendel resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles ved bruk av to målemetoder; påløpte kostnader på balansedagen i forhold til totalt estimerte kostnader på prosjektene, eller påløpte timer i forhold til totalt estimert timer. Valg av metode gjøres ut i fra type prosjekt; timebasert- eller produktbasert prosjekt. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader/timer inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet.
Tjenester
Inntekter fra salg av tjenester resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad. Fremdriften måles i påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. Enkelte prosjekter omfatter leveranse av både tjenester og produkter som en samlet leveranse. Slike prosjekter regnskapsføres etter prinsippene for anleggskontrakter. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet.
Royalty inntekter resultatføres når de opptjenes, i samsvar med reelt innhold i den underliggende avtale.
Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rente-metode etter hvert som de opptjenes.
Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.
1.22 Utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
Følgende valutakurser benyttes ved omregning;
| SEK | EUR | |
|---|---|---|
| Valutakurs 1.1.2013 | 85,49 | 7,34 |
| Valutakurs 31.12.2013 | 94,72 | 8,38 |
| Gjennomsnittlig kurs 2013 | 90,20 | 7,81 |
Virksomhet i utlandet
Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, inkludert goodwill og virkelig verdi justeringer, som fremkommer ved konsolideringen, omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Inntekter og kostnader fra utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner ved å benytte gjennomsnittskurs. Gjennomsnittskurs beregnes for hvert kvartal. Valutakursdifferanser innregnes i egenkapital. Omregningsdifferanser i egenkapitalen resultatføres ved avhendelse av utenlandsk virksomhet.
1.23 Ansatteytelser
Pensjonsordninger
Konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. I henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon har alle konsernets ansatte i Norge pensjonsordninger som minst ivaretar lovens krav.
For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelig midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. En ytelsesordning er definert som en ordning som ikke er en innskuddsordning.
En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjonseringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
Netto forpliktelse er beregnet med utgangspunkt i nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som den ansatte har opptjent på balansedagen, fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer. Diskonteringsrenten er utledet basert på renten på foretaksobligasjoner (OMF), og tilpasset løpetiden på forpliktelsen. Beregningene er basert på lineær opptjeningsmodell, og inkluderer arbeidsgiveravgift for netto faktisk underfinansierte ordninger.
Introduksjon av en ny ytelsesplan eller en forbedring av nåværende ytelsesplan medfører endringer i pensjonsforpliktelsen. Dette blir kostnadsført lineært frem til effekten av endringen er opptjent. Innføring av nye ordninger eller endringer i eksisterende ordninger som skjer med tilbakevirkende kraft slik at de ansatte umiddelbart har opptjent en fripolise (eller endring i fripolise) resultatføres umiddelbart. Gevinst eller tap knyttet til innskrenkninger eller avslutning av pensjonsplaner resultatføres når dette skjer.
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egnekapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger
De fleste av konsernets datterselskaper har innskuddsbaserte pensjonsordninger. Konsernet betaler faste bidrag til forsikringsselskap, og har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag. Innskuddet kostnadsføres når den påløper.
Overskuddsdeling og bonusplaner
Konsernet regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse.
1.24 Lånekostnader Låneutgifter som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en kvalifiserende eiendel, kapitaliseres som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost.
1.25 Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes på en systematisk måte over tilskuddsperioden. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens utnyttbare levetid. Investeringstilskudd innregnes ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi.
1.26 Inntektsskatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av midlertidig forskjell knyttet til goodwill.
Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Konsernet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at konsernet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil konsernet redusere utsatt skattefordel i den grad konsernet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse og finansielt anleggsmiddel i balansen.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.
1.27 Segmentinformasjon Goodtech rapporterer segmentinformasjon i henhold til IFRS 8, Driftssegmenter, som krever at segmentinformasjon skal baseres på interne ledelsesrapporter som følges opp jevnlig av konsernets øverste beslutningstaker for å evaluere segmentenes resultater samt for å allokere ressurser til dem. Konsernet presenterer segmentinformasjon for driftssegmenter og geografiske segmenter (se note 3).
Konsernet rapporterer på følgende fem hovedsegmenter: Projects & Services, Infra, Solutions, Environment og Products.
Sammenligningsdata utarbeides for endringer i rapporteringssegmenter, se note 3 for Driftssegmenter.
1.28 Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser, som ikke har sannsynlighetsovervekt for et økonomisk oppgjør eller ikke kan måles pålitelig er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav.
En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet.
1.29 Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om konsernets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke konsernets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
1.30 Estimatusikkerhet Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater og dermed påvirke konsernets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat.
Konsernets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:
- Anleggskontrakter
- Vurdering av goodwill
- Utsatt skattefordel
Anleggskontrakter vil ha en rekke utfordringer fra anbudsfasen til overleveringsfasen. De estimater som legges til grunn i regnskapet er basert på ensartede prinsipper og underlagt kontrollprosedyrer som skal sikre god måling av prosjektresultater og fremdrift. Kompleksitet og omfang medfører likevel at prosjektene har en iboende risiko for at estimatfeil kan forekomme på tross av konsernets fokus på riktig måling.
Konsernets balanseførte goodwill vurderes årlig eller når det foreligger indikasjoner på verdifall. Faktorer som utløser en vurdering av eiendelens verdi inkluderer dårlige resultater i forhold til historiske resultater eller i forhold til forventede resultater, vesentlig negativ industriell eller økonomisk utvikling, eller vesentlige endringer i den overordnede forretningsstrategien. Estimater av gjenvinnbart beløp av eiendeler og selskaper må delvis baseres på ledelsens vurderinger, herunder å bestemme egnede kontantstrømsgenererende enheter, estimering av fremtidige resultater, eiendelens inntektsgivende kapasitet og antakelser om fremtidige markedsforhold og utnyttelse av synergieffekter. Endringer i omstendighetene og i ledelsens forutsetninger kan føre til nedskrivinger.
Utsatt skattefordel basert på fremførbare underskudd er balanseført i den grad forventede fremtidige inntekter til det aktuelle selskap, hensyntatt konsernbidragsmuligheter, på mellomlang sikt vil være tilstrekkelig til å utnytte disse underskuddene. Dette gjør det nødvendig å estimere den fremtidige inntekten til selskapet. Slike anslag kan endres over tid og forårsake endringer i balanseført verdi av utsatt skattefordel.
1.31 Endringer i regnskapsprinsipp
Nye og endrede standarder med i krafttredelse i 2013 har ikke medført endringer i konsernets regnskapsprinsipper.
1.32 Standarder ikke trådt i kraft
Følgende nye standarder, rettelser og fortolkninger av standarder, er ikke trådt i kraft per 31. desember 2013, og er ikke tatt i bruk i dette konsernregnskapet.
IFRS 9 "Financial Instruments" regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober 2010, og erstatter de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Standarden vil få innvirkning på hvordan selskapet presenterer sitt resultat. I henhold til IFRS 9 vil gevinster knyttet til avhendelse av finansielle instrumenter tilgjengelig for salg ikke føres over resultatet, men bare inngå i totalresultatet. Ikrafttredelse av standarden er satt til regnskapsperioder som begynner 1. januar 2015 eller senere.
For øvrig er det ingen andre IFRS'er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.
Nye regnskapsstandarder og fortolkninger som er relevante vil bli tatt i bruk fra det tidspunkt de er obligatoriske.
Note 2 Endringer i konsernets struktur
Virksomhetssammenslutning 2013
Konsernet overtok virksomheten til Profitek AB 1. juli 2013. Vederlaget for overdragelsen var på SEK 1,6 mill. Overtagelsen inkluderte 21 medarbeidere, mindre driftsmateriell og løpende kontrakter.
Kjøpsvederlaget er i sin helhet klassifisert som goodwill i konsernet. Goodwill er knyttet til ansatte med spesiell kompetanse og forventede synergier med øvrige konsernselskaper. Disse verdiene oppfyller ikke balansekriteriene i IAS 38 og er derfor ikke balanseført separat.
Virksomhetssammenslutning og organisasjonsmessige endringer 2012
Virksomhetssammenslutning
Ingen vesentlige oppkjøp ble gjennomført i 2012.
Organisasjonsmessige endringer
Konsernets virksomhet knyttet til jernbane og tunnelbane ble med virkning fra 1.januar 2012 skilt ut som eget forretningsområde, Infra. Denne virksomheten inngikk tidligere i segmentet Projects & Services.
Salg av virksomhet 2013
Konsernet har ikke solgt eller avviklet virksomhet i 2013.
Salg av virksomhet 2012
Med virkning fra 31.12.2012 avhendet konsernet Interntransportvirksomheten i Goodtech Products AS. Inntekter og kostnader for avhendet virksomhet er vist netto på linjen netto gevinst/tap for solgt virksomhet i resultatregnskapet for 2012.
Tabellen nedenfor spesifiserer beløp for ikke-videreført virksomhet inkludert i resultatregnskapet for 2012.
| Tall i NOK 1.000 | 2012 |
|---|---|
| Driftsinntekter | 9 078 |
| Driftskostnader | -8 673 |
| Driftsresultat | 405 |
| Netto finanskostnader | - |
| Resultat før skattekostnad | 405 |
| Skattekostnad | 113 |
| Gevinst ved salg etter skatt | 2 867 |
| Resultat for solgt virksomhet | 3 159 |
Avviklet virksomhet påvirket følgende balanseposter i konsernregnskapet:
| Tall i NOK 1.000 | 2012 |
|---|---|
| Varelager | -8 |
| Inventar | -9 |
| Sum eiendeler | -17 |
Netto kontant vederlag ved salg, mottatt januar 2013 4 000
Kontantstrøm fra avviklet virksomhet anses å være tilsvarende som EBITDA for 2012. Avviklet virksomhet har ikke hatt vesentlige investeringseller finansieringsaktivitet. Kontantstrømmen fra avviklet virksomhet er vurdert å ikke være vesentlig og følgelig ikke vist separat i kontantstrømoppstillingen for konsern.
Note 3 Segmentinformasjon
(Alle tall i NOK 1.000)
Driftssegmenter
Segmentinformasjon er utarbeidet i samsvar med IFRS 8 og er basert på den rapportering styret bruker når det gjøres vurderinger av prestasjoner,lønnsomhet og ressursallokering.
Goodtech er organisert virksomheten i fem rapporteringspliktige segmenter (forretningsområder), basert på type prosjekter, produkter og tjenester som leveres og ulike kundegrupper som følger:
- Forretningsområdet Projects & Services leverer kvalifiserte tekniske løsninger innen elektro- og prosessmontasje, kraft og automatisering, til nordisk industri og offentlig sektor. Leveransene er alt fra store og teknisk krevende prosjekter til mindre, lokale løpende oppdrag.
- Forretningsområdet Infra leverer tjenester og løsninger for oppgradering av infrastruktur. Infra ble skilt ut fra Projects & Services fra 1. januar 2012, for å arbeide dedikert mot jernbane og tunnelbane.
- Forretningsområdet Solutions leverer løsninger for automatisering og effektivisering av produksjon, materialhåntering, lager og logistikk, til skandinavisk industri, samt til utvalgte kunder og bransjer internasjonalt.
- Forretningsområdet Environment leverer skreddesydd miljøteknikk, produkter og løsninger for miljøproblemer, til kommuner, industribedrifter og privatmarkedet.
- Forretningområdet Products leverer produkter innen automatisering, instrumentering, industriell kommunikasjon og logistikk.
| Projects & | Konsern | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 | Services | Infra | Solutions | Environment | Products | poster | Total |
| Inntekter fra eksterne kunder | 1 563 267 | 294 385 | 195 560 | 295 302 | 85 261 | - | 2 433 776 |
| Inntekter mellom segmenter | 13 715 | 27 | 3 741 | 1 263 | 7 454 | -26 200 | 0 |
| Totale segmentinntekter | 1 576 982 | 294 412 | 199 301 | 296 566 | 92 716 | -26 200 | 2 433 776 |
| Varekostnader | -615 517 | -213 905 | -101 470 | -224 865 | -58 364 | 16 586 | -1 197 535 |
| Lønnskostnader | -688 666 | -53 539 | -82 443 | -41 202 | -17 948 | -21 212 | -905 011 |
| Andre driftskostnader | -192 999 | -16 347 | -25 670 | -22 482 | -9 312 | 21 798 | -245 012 |
| Driftsresultat før avskrivninger og spesielle driftsposter |
79 800 | 10 621 | -10 282 | 8 016 | 7 092 | -9 028 | 86 218 |
| Avskrivninger | -18 525 | -277 | -2 215 | -1 087 | -461 | -1 456 | -24 021 |
| Spesielle driftsposter | - | - | - | - | - | -3 087 | -3 087 |
| Driftsresultat | 61 274 | 10 343 | -12 497 | 6 929 | 6 631 | -13 570 | 59 110 |
| Netto finanskostnader | -3 509 | -2 | -676 | -3 792 | -599 | 171 | -8 406 |
| Andel resultat tilknyttede selskaper | 5 117 | - | - | - | - | -1 200 | 3 917 |
| Resultat før skattekostnad | 62 883 | 10 342 | -13 172 | 3 137 | 6 032 | -14 600 | 54 621 |
| Eiendeler | 1 109 853 | 13 312 | 154 856 | 172 324 | 39 463 | 47 029 | 1 536 837 |
| Anskaffelse av varige driftsmidler | 3 867 | 193 | 9 045 | 8 073 | 2 948 | 2 136 | 26 262 |
| Projects & | Konsern | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2012 | Services | Infra | Solutions | Environment | Products | poster | Total |
| Inntekter fra eksterne kunder | 1 415 559 | 204 142 | 250 899 | 238 587 | 69 606 | 209 | 2 179 002 |
| Inntekter mellom segmenter | 8 448 | - | 5 943 | 695 | 10 476 | -25 562 | 0 |
| Totale segmentinntekter | 1 424 007 | 204 142 | 256 843 | 239 282 | 80 082 | -25 353 | 2 179 002 |
| Varekostnader | -566 288 | -130 738 | -138 647 | -167 990 | -46 875 | 20 512 | -1 030 026 |
| Lønnskostnader | -625 623 | -45 354 | -83 824 | -33 952 | -16 558 | -16 097 | -821 407 |
| Andre driftskostnader | -187 509 | -23 114 | -25 917 | -20 252 | -7 882 | 13 766 | -250 908 |
| Driftsresultat før avskrivninger og spesielle driftsposter |
44 587 | 4 937 | 8 455 | 17 088 | 8 766 | -7 171 | 76 661 |
| Avskrivninger | -18 383 | -345 | -2 112 | -829 | -333 | -850 | -22 854 |
| Spesielle driftsposter | - | - | - | - | - | - | - |
| Driftsresultat | 26 204 | 4 592 | 6 343 | 16 259 | 8 433 | -8 022 | 53 807 |
| Netto finanskostnader | -4 313 | -1 | -738 | 1 294 | -50 | 167 | -3 639 |
| Andel resultat tilknyttede selskaper | 1 047 | - | - | - | - | - | 1 047 |
| Resultat før skattekostnad | 22 938 | 4 591 | 5 605 | 17 553 | 8 383 | -7 855 | 51 215 |
| Eiendeler | 1 066 986 | 9 164 | 144 290 | 164 402 | 41 489 | 16 992 | 1 443 324 |
| Anskaffelse av varige driftsmidler | 3 538 | 131 | 366 | 1 710 | 461 | 1 144 | 7 350 |
Segmentene rapporteres brutto inkludert salg til øvrige segmenter. Konsernposter i oppstillingen inneholder eliminering av salg mellom segmentene samt konsernaktiviteter i morselskapet Goodtech ASA som ikke er fordelt på segmentene.
Transaksjoner og overføringer mellom konsernets segmenter skjer etter ordinære forretningsmessige betingelser, tilsvarende som mot eksterne parter.
Eiendeler under Konsernposter består i hovedsak av eiendeler eid av morselskapet.
| Inntekter per produktgruppe | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Varesalg | 142 209 | 127 423 |
| Anleggskontrakter | 1 637 730 | 1 460 026 |
| Tjenester | 632 692 | 578 734 |
| Andre inntekter | 21 145 | 12 819 |
| Sum inntekter | 2 433 776 | 2 179 002 |
| Informasjon om geografiske områder | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Norge | 464 386 | 446 747 |
| Sverige | 1 910 360 | 1 634 433 |
| Finland | 1 426 | 6 954 |
| Danmark | 5 227 | 13 209 |
| Brasil | 1 870 | 3 115 |
| Polen | 3 564 | 14 326 |
| Russland | 2 244 | 3 836 |
| USA | 7 135 | - |
| Japan | 16 227 | 19 293 |
| England | 237 | 22 485 |
| Tyskland | 111 | 2 325 |
| Frankrike | 309 | - |
| Belgia | 1 154 | 164 |
| Færøyene | 1 950 | 101 |
| Estland | 585 | - |
| Tsjekkia | 953 | 950 |
| Bahrain | 2 202 | - |
| De forente arabiske emirater | 5 607 | 4 485 |
| Marokko | 580 | - |
| Chile | 7 349 | 4 614 |
| Andre | 300 | 1 967 |
| Sum inntekter | 2 433 776 | 2 179 002 |
Informasjon om geografiske områder er basert på der hvor kunden er hjemmehørende.
| Anleggsmidler | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Hjemstat/Norge | 17 119 | 12 393 |
| Sverige | 42 475 | 32 031 |
| Øvrig | 7 883 | 2 277 |
| Sum anleggsmidler | 67 477 | 46 701 |
Anleggsmidler består av varige driftsmidler, investering i tilknyttet selskap og andre anleggsmidler presentert i balanseoppstillingen.
Note 4 Lønn og personalkostnader
| (Alle tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Lønn | 641 008 | 580 904 |
| Aksjebasert avlønning (Aksjespareprogram) | 263 | 257 |
| Arbeidsgiveravgift | 164 065 | 145 882 |
| Pensjonskostnader | 54 648 | 53 391 |
| Andre personalkostnader | 45 027 | 40 973 |
| Totale lønnskostnader | 905 011 | 821 407 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk sysselsatt i perioden | 1 438 | 1 388 |
| Antall ansatte per 31.12. | 1 482 | 1 411 |
Konsernets aksjespareprogram er videreført i 2013. Konsernets ansatte ble tilbudt å kjøpe aksjer i Goodtech ASA til en rabattert pris i forhold til markedspris. Rabatten utgjorde 20%, tilsvarende kr 1.500 pr ansatt som er kostnadsført som lønnskostnad. Totalt 196 av konsernets ansatte tegnet seg i aksjespareprogrammet med til sammen 88.984 aksjer.
Note 5 Andre driftskostnader
| (Alle tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Husleie og drift lokaler | 44 697 | 41 092 |
| Reisekostnader | 40 585 | 46 540 |
| Bilkostnader | 32 544 | 32 015 |
| Salgs- og markedsføringskostnader | 16 282 | 15 787 |
| Konsulenter, rådgivere og andre innleide tjenester | 28 905 | 40 694 |
| Porto- og telefonkostnader | 11 554 | 11 790 |
| Tap på fordringer | 1 540 | 161 |
| Andre driftskostnader | 68 906 | 62 829 |
| Sum andre driftskostnader | 245 012 | 250 908 |
Godtgjørelse til revisorer i Goodtech er inkludert i Konsulenter, rådgivere og andre innleide tjenester og fordeles som følger:
| Godtgjørelse til revisor | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Revisjonshonorar | 1 263 | 1 636 |
| Andre attestasjonstjenester | 33 | 119 |
| Skatterådgivning | 156 | 246 |
| Andre ikke-revisjonstjenester | 195 | 190 |
| Sum ekskl. mva | 1 647 | 2 190 |
Note 6 Spesielle driftsposter
Spesielle driftsposter inkluderer vesentlige poster som ikke antas å være av tilbakevendende natur. Eksempler på slike poster kan være nedskriving av goodwill, oppkjøpsutgifter og restruktureringskostnader.
I 2013 er det kostnadsført NOK 3,1 mill. som spesielle driftsposter. Dette gjelder konsulentkostnader påløpt i forbindelse med avsluttet intensjonsavtale om mulig salg av virksomhet.
Note 7 Finansinntekter og –kostnader
| (Alle tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Renteinntekt | 615 | 1 398 |
| Agio gevinst | 2 118 | 3 936 |
| Andre finansinntekter | 159 | 100 |
| Sum finansinntekt | 2 893 | 5 434 |
| Rentekostnad lån | -3 233 | -4 923 |
| Rentekostnad trekk kassekreditt | -1 521 | -430 |
| Garantiprovisjon | -475 | -583 |
| Agio tap | -5 425 | -2 601 |
| Andre finanskostnader | -644 | -537 |
| Sum finanskostnader | -11 298 | -9 074 |
| Netto finanskostnader | -8 406 | -3 639 |
Note 8 Skatt
(Alle tall i NOK 1.000)
| Skattekostnad | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Årets betalbare skatt *) | 13 506 | 10 466 |
| For mye / for lite avsatt tidligere år | 105 | -56 |
| Skatt på resultat avhendet virksomhet | - | -1 228 |
| Endring utsatt skattefordel | 234 | -7 593 |
| Endring utsatt skatt | -714 | -1 665 |
| Skattekostnad | 13 132 | -76 |
| Effektiv skattesats i % | 24,0 % | -0,1 % |
Med effekt fra 01.01.2014 er selskapsskatten i Norge redusert fra 28% til 27%, og selskapsskatten i Finland redusert fra 24,5% til 20%. Selskapsskatten i Sverige ble redusert fra 26,3% til 22% med effekt fra 01.01.2013. Den effektive skattesatsen i 2012 ble betydelig påvirket av innregning av tidligere ikke-balanseført utsatt skattefordel.
| *) Betalbar skatt i balansen | 3 573 | 3 959 |
|---|---|---|
Avstemming av effektiv skattesats
Skattekostnaden avviker fra det beløp som hadde fremkommet dersom nominell skattesats hadde vært benyttet. Differansen mellom nominell skattesats og effektiv skattesats er spesifisert nedenfor. De vesentligste komponentene er spesifisert.
| (tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Resultat før skatt | 54 621 | 51 215 |
| Skatteeffekt av ikke videreført virksomhet | - | -1 228 |
| Skatt beregnet til skattesats 28% | 15 294 | 14 340 |
| Permanente forskjeller | 1 878 | 3 413 |
| Endring ikke balanseført utsatt skattefordel | - | -15 741 |
| Valutadifferanser | -330 | 334 |
| Effekt endring skattesats | 1 141 | 249 |
| For mye / for lite avsatt tidligere år | 105 | - |
| Endring utsatt skatt ved egenkapitaltransaksjoner | - | -377 |
| Skattesatser utenfor Norge som avviker fra 28% | -4 956 | -1 065 |
| Skattekostnad | 13 132 | -76 |
Vanlig skattesats for selskaper i Norge er 28%. Goodtechs virksomheter i land med andre skattesatser enn 28% bidrar til at skattekostnaden blir redusert. I 2013 er netto utsatt skattefordel redusert med NOK 1,1 mill. på grunn av lavere selskapsskatt i Norge og Finland fra og med 2014.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel
| Utsatt skattefordel | Balanse | ||
|---|---|---|---|
| (tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 | |
| Anleggsmidler | -5 764 | -5 594 | |
| Omløpsmidler | -165 | -1 362 | |
| Pensjon | 244 | 454 | |
| Avsetninger | 637 | 480 | |
| Gevinst og tapskonto | -838 | -1 087 | |
| Underskudd til fremføring | 40 448 | 41 843 | |
| Balanseført utsatt skattefordel | 34 561 | 34 735 |
Utsatt skattefordel gjelder hovedsakelig fremførbare underskudd.Tidligere ikke-innregnede eiendeler ved utsatt skatt ble innregnet i 2012 basert på konsernets positive utvikling og forventede fremtidige skattemessige overskudd.
| Utsatt skatt | Balanse | |||
|---|---|---|---|---|
| (tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 | ||
| Sikringsreserve i egenkapitalen | 158 | - | ||
| Anleggsmidler Sverige | 2 380 | 5 246 | ||
| Avsetninger Sverige | 7 091 | 2 902 | ||
| Anleggsmidler Finland | 1 225 | 1 151 | ||
| Balanseført utsatt skatt | 10 854 | 9 298 |
Balanseført utsatt skatt vedrører midlertidige forskjeller i Sverige og industrieiendom i Finland som ikke kan utlignes mot utsatt skattefordel. Konsernet nettofører forpliktelse og eiendel ved utsatt skatt kun dersom konsernet har en legal rett til å utligne disse og kun forpliktelse og eiendel ved utsatt skatt som er innenfor samme skatteregime.
Spesifisering endring utsatt skatt
| (tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Per 1.januar, netto eiendeler/forpliktelser | 25 437 | 16 179 |
| Innregnet i resultatregnskapet | 480 | 9 258 |
| Innregnet i utvidet resultat | -97 | - |
| Innregnet direkte i egenkapital | - | 377 |
| Omregningsdifferanser på utsatt skatt | -2 112 | -376 |
| Per 31. desember, netto eiendeler/forpliktelser | 23 707 | 25 437 |
Endring i utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse
Utsatt skattefordel
| (tall i NOK 1.000) | Anleggs- midler |
Omløps midler |
Pensjon | Avsetninger | Gevinst og tapskonto |
Underskudd til fremføring |
Ikke innregnet |
Total |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Balanse 01.01.2012 | -5 293 | 612 | 910 | 285 | -243 | 46 596 | -15 724 | 27 142 |
| Innregnet i resultatregnskapet | -301 | -1 974 | -456 | 196 | -843 | -4 752 | 15 724 | 7 593 |
| Innregnet i utvidet resultat | - | - | - | - | - | - | - | - |
| Balanse 31.12.2012 | -5 594 | -1 362 | 454 | 480 | -1 087 | 41 844 | 0 | 34 735 |
| Innregnet i resultatregnskapet | -170 | 1 197 | -270 | 156 | 248 | -1 395 | - | -234 |
| Innregnet i utvidet resultat | - | - | 61 | - | - | - | - | 61 |
| Balanse 31.12.2013 | -5 764 | -165 | 244 | 637 | -838 | 40 449 | -0 | 34 561 |
| Utsatt skatteforpliktelse | Sikrings reserve i |
Anleggs | Avsetninger | Anleggsmidler | |
|---|---|---|---|---|---|
| (tall i NOK 1.000) | egenkap. | midler | Sverige | Finland | Total |
| Balanse 01.01.2012 | - | 8 485 | 1 487 | 990 | 10 963 |
| Innregnet i resultatregnskapet | - | -6 424 | 105 | -31 | -6 349 |
| Omregningsdifferanser | - | 3 185 | 1 309 | 191 | 4 685 |
| Balanse 31.12.2012 | - | 5 246 | 2 902 | 1 151 | 9 298 |
| Innregnet i resultatregnskapet | - | -4 053 | 3 848 | -508 | -714 |
| Innregnet i utvidet resultat | 158 | - | - | - | 158 |
| Omregningsdifferanser | - | 1 187 | 342 | 583 | 2 112 |
| Balanse 31.12.2013 | 158 | 2 380 | 7 091 | 1 225 | 10 854 |
Konsernets fremførbare skattemessige underskudd med utløpstidspunkt
| (tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| 2015 eller senere | - | - |
| Ingen forfallsfrist | -149 807 | -149 440 |
| Sum underskudd til fremføring | -149 807 | -149 440 |
| Fremførbare skattemessige underskudd fordelt på land | 2013 | 2012 |
| Norge | -149 514 | -149 162 |
| Sverige | -293 | -278 |
| Sum underskudd til fremføring | -149 807 | -149 440 |
Eiendel ved utsatt skatt er bare balanseført i den grad det er sannsynlig at det vil være fremtidig skattepliktig overskudd som er stort nok til å utnytte skattefordelen, enten ved at enheten har vist overskudd nylig eller med all sannsynlighet vil kunne generere overskudd. I den utstrekning man ikke kan sannsynliggjøre tilstrekkelig overskudd i fremtiden til å absorbere de skattereduserende midlertidige forskjellene, er eiendel ved utsatt skatt ikke innregnet.
Det svenske skattekonsernet har vært i betalbar skatteposisjon i 2013. Det resterende skattemessige underskudd til fremføring er sperret til og med 2014 i henhold til regelen vedrørende konsernbidragssperre i Sverige.
Note 9 Resultat per aksje
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapet har ingen potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
| (tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer | 41 171 | 54 427 |
| Veid gjennomsnitt antall utstedte aksjer (i tusen) | 32 454 | 32 471 |
| Resultat/utvannet resultat per aksje (NOK) | 1,27 | 1,68 |
| (tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
| Årsresultat for videreført virksomhet som er tilordnet selskapets aksjonærer | 41 489 | 51 291 |
| Årsresultat for solgt virksomhet som er tilordnet selskapets aksjonærer | - | 3 159 |
| Veid gjennomsnitt antall utstedte aksjer (i tusen) | 32 454 | 32 471 |
| Resultat/utvannet resultat per aksje for videreført virksomhet (NOK) | 1,28 | 1,58 |
| Resultat/utvannet resultat per aksje for solgt virksomhet (NOK) | 0,00 | 0,10 |
| (antall aksjer i tusen) | 2013 | 2012 |
| Utstedte ordinære aksjer per 31. desember | 32 503 | 32 494 |
| Effekt av egne aksjer | 26 | 35 |
| Sum | 32 529 | 32 529 |
| Veid gjennomsnitt antall ordinære aksjer per 31.desember | 32 454 | 32 471 |
Note 10 Varige driftsmidler
| Maskiner / | |||
|---|---|---|---|
| (Alle tall i NOK 1.000) | Bygninger | Inventar | Sum |
| Per 1. januar 2012 | |||
| Anskaffelseskost | 11 853 | 66 610 | 78 464 |
| Akkumulerte avskrivninger | -2 275 | -25 619 | -27 894 |
| Balanseført verdi 01.01.12 | 9 578 | 40 991 | 50 569 |
| Regnskapsåret 2012 | |||
| Balanseført verdi 01.01.12 | 9 578 | 40 991 | 50 569 |
| Omregningsdifferanser | -343 | -475 | -818 |
| Tilgang | - | 7 350 | 7 350 |
| Avgang | - | -502 | -502 |
| Årets avskrivninger | -404 | -11 407 | -11 812 |
| Balanseført verdi 31.12.12 | 8 831 | 35 957 | 44 788 |
| Per 31. desember 2012 | |||
| Anskaffelseskost | 11 510 | 72 984 | 84 494 |
| Akkumulerte avskrivninger | -2 679 | -37 026 | -39 706 |
| Balanseført verdi 31.12.12 | 8 831 | 35 957 | 44 788 |
| Regnskapsåret 2013 | |||
| Balanseført verdi 01.01.13 | 8 831 | 35 957 | 44 788 |
| Omregningsdifferanser | 1 083 | 2 171 | 3 254 |
| Tilgang | 5 714 | 20 548 | 26 262 |
| Avgang | - | - | - |
| Årets avskrivninger | -435 | -12 029 | -12 464 |
| Balanseført verdi 31.12.13 | 15 194 | 46 647 | 61 841 |
| Per 31. desember 2013 | |||
| Anskaffelseskost | 18 308 | 95 703 | 114 010 |
| Akkumulerte avskrivninger | -3 114 | -49 055 | -52 170 |
| Balanseført verdi 31.12.13 | 15 194 | 46 647 | 61 841 |
| Økonomisk levetid 1) | 20-30 år | 3-10 år | |
| Avskrivningsmetode | lineært | lineært |
1) Eiendelskategoriene som presenteres i tabellen over er en aggregert sum av ulike eiendelskomponenter som tilhører en bestemt kategori, og avskrivningssatsene representerer intervallet av levetiden som allokeres til komponentene.
Note 11 Immaterielle eiendeler
| (Alle tall i NOK 1.000) | Utviklings prosjekt |
Kunde kontrakter |
Goodwill | Patenter og lisenser |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Regnskapsåret 2012 | |||||
| Balanseført verdi 01.01.12 | 17 494 | 30 413 | 585 308 | - | 633 215 |
| Omregningsdifferanser | -475 | -7 437 | - | -7 912 | |
| Tilgang | 981 | - | - | - | 981 |
| Avgang 1) | -4 218 | - | - | - | -4 218 |
| Årets avskrivninger | -98 | -10 944 | - | - | -11 042 |
| Balanseført verdi 31.12.12 | 14 159 | 18 995 | 577 870 | - | 611 024 |
| Per 31. desember 2012 | |||||
| Anskaffelseskost | 14 527 | 45 885 | 657 870 | 384 | 718 667 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger | -369 | -26 890 | -80 000 | -384 | -107 643 |
| Balanseført verdi 31.12.12 | 14 159 | 18 995 | 577 870 | 0 | 611 024 |
| Regnskapsåret 2013 | |||||
| Balanseført verdi 01.01.13 | 14 159 | 18 995 | 577 870 | - | 611 024 |
| Omregningsdifferanser | - | 1 453 | 45 199 | - | 46 652 |
| Tilgang | 14 483 | - | 1 600 | - | 16 083 |
| Avgang | - | - | - | - | - |
| Årets avskrivninger | -98 | -11 459 | - | - | -11 558 |
| Balanseført verdi 31.12.13 | 28 544 | 8 988 | 624 670 | - | 662 201 |
| Per 31. desember 2013 | |||||
| Anskaffelseskost | 29 011 | 47 338 | 704 670 | 384 | 781 402 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger | -467 | -38 350 | -80 000 | -384 | -119 201 |
| Balanseført verdi 31.12.13 | 28 544 | 8 988 | 624 670 | 0 | 662 201 |
| Økonomisk levetid 2) | 4 - 6 år | 10 år | |||
| Avskrivningsmetode | lineær | lineær |
1) Avgang utviklingskostnader er nettoført tilskudd fra NFR. Viser til note 30.
2) Eiendelskategoriene som presenteres i tabellen over er en aggregert sum av ulike eiendelskomponenter som tilhører en bestemt kategori, og avskrivningssatsene representerer intervallet av levetiden som allokeres til komponentene.
Utviklingsprosjekt
Balanseførte utviklingskostnader gjelder hovedsaklig utviklingsprosjekt i Goodtech Recovery Technology AS tilknyttet utvikling av teknologi for effektivisering av produksjon av aluminium. Årets balanseførte tilgang er NOK 9,7 mill. Dette er netto tilgang etter eliminering av konsernintern fortjeneste tilknyttet kjøpte timer fra konsernselskap på NOK 0,8 mill. Utviklingskostnadene vil amortiseres over utnyttbar levetid.
Resterende tilgang på NOK 4,8 mill. er tilknyttet utviklingprosjekter i Goodtech Projects & Services AS. Utviklingskostnadene amortiseres over utnyttbar levetid.
Konsernet har ingen kostnader vedrørende forskning i 2013 (NOK 0,0 mill i 2012).
Goodwill
Goodwill amortiseres ikke løpende. Denne eiendelen testes derfor minst årlig for verdifall. I Goodtech gjøres dette ved årslutt. I tilfellet det foreligger indikasjoner på verdifall gjennomføres verdifalltester hyppigere.
Goodwill som har oppstått gjennom oppkjøp av virksomhet er allokert til den enkelte enhet der kontantstrømmene er identifiserbare.
| Fordeling av goodwill på kontantgenererende enheter | ||
|---|---|---|
| (tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
| Goodtech Intressenter AB (tidligere E&I Intressenter AB) | 402 550 | 361 845 |
| Goodtech Projects & Services AS | 142 725 | 142 725 |
| Goodtech Electro AS | 302 | 302 |
| Segment Projects & Services | 545 577 | 504 872 |
| Goodtech Solutions AS | 4 463 | 4 463 |
| Goodtech Solutions AB | 62 543 | 56 448 |
| Segment Solutions | 67 006 | 60 911 |
| Goodtech Environment AS | 5 634 | 5 634 |
| Segment Environment | 5 634 | 5 634 |
| Goodtech Products AS | 6 453 | 6 453 |
| Segment Products | 6 453 | 6 453 |
| Balanseført verdi per 31.12 | 624 670 | 577 870 |
Goodwill relatert til overtakelse av Profitek AB pålydende SEK 1,6 mill. inngår i goodwill på Goodtech Intressenter AB.
Med unntak av endringen i goodwill Goodtech Intressenter AB som gjelder overtakelsen av Profitek AB skyldes endringen i goodwill fra 2012 endringer i valutakurs.
Goodwill er for alle enhetene knyttet til ansatte med spesiell kompetanse og forventede synergier med øvrige konsernselskap.
Testing av verdifall av kontantgenererende enheter som omfatter Goodwill
Testing for verdifall for kontantgenererende enheter med vesentlig balanseført verdi på goodwill og immaterielle eiendeler er basert på gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er fastsatt basert på en vurdering av den kontantstrømsgenerende enhetens bruksverdi. Bruksverdien er beregnet basert på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer over en periode på 5 år, inkludert en terminalverdi basert på Gordons vekstformel. Det brukes likviditetsprognoser basert på budsjett godkjent av ledelsen. Kontantstrømmer utover godkjente budsjetter er utledet med utgangspunkt i konsernets langsiktige strategiplaner.
| Vektet avkastningskrav benyttet i nedskrivningstesten (WACC) | Etter skatt | Før skatt |
|---|---|---|
| Goodtech Intressenter AB | 9,0 % | 11,5 % |
| Goodtech Projects & Services AS | 9,2 % | 12,8 % |
| Goodtech Electro AS | 9,2 % | 12,8 % |
| Goodtech Solutions AS | 9,2 % | 12,9 % |
| Goodtech Solutions AB | 8,7 % | 10,9 % |
| Goodtech Environment AS | 8,8 % | 12,3 % |
| Goodtech Products AS | 8,8 % | 12,4 % |
Diskonteringsrenten som benyttes er risikotilpasset for hver kontantstrømgenererende enhet for å reflektere eiendelens særskilte risiko og skattejustert til før skatt ved bruk av metoder beskrevet i IAS 36.
Risikofri rente er fastsatt basert på 10- årige norske og svenske statsobligasjoner og 10-årig swap-rente i Norge og Sverige. Den norske og den svenske risikofrie renten er benyttet i de respektive beregninger av avkastningskrav for å være konsistent med enhetenes valuta i kontantstrømmene.
Beregninger av fremtidig kontantstrøm bygger på en rekke forutsetninger. Dette gjelder blant annet økonomisk og markedsmessige utviklinger. Virksomhetene i konsernet er påvirket av svingninger i markedene og estimater laget i svake markeder kan skille seg betydelig fra estimater laget i sterkere markeder. Dette forteller at det i selskaper i volatile markeder kan være vanskelig å fatte riktige, langsiktige beslutninger når markedet er preget av store kortsiktige svingninger.
Ledelsen forventer at markedet for konsernets produkter og tjenester vil øke i de nærmeste årene, og at konsernet vil kunne ta en større markedsandel innenfor nevnte segmenter. Det er lagt til grunn stabil omsetningsvekst og moderate forbedringer i EBITDA-marginer i de enkelte enhetene. Det er lagt inn moderate vekstforventninger og inntjeningsøkninger utover budsjettperiode, og forutsetningene som er satt er vurdert å være moderate. Viser forøvrig til sensitivitetsanalyse nedenfor for nærmere omtale av de enheter hvor neddiskontert verdi bare er marginalt høyere enn balanseført verdi av anvendt kapital.
Nedskriving av goodwill
Ved gjennomføring av nedskrivningstest i henhold til IAS 36 pr 31.12.13 er det det ikke funnet grunnlag og behov for å skrive ned goodwill og immaterielle eiendeler.
Sensitivitetsanalyse
Dersom forutsetningene utvikler seg forskjellig fra det som er forutsatt, kan dette medføre behov for nedskriving av goodwill og immaterielle eiendeler. Nøkkelforutsetninger benyttet i beregningen av gjenvinnbart beløp er diskonteringsrente og utvikling i EBITDA.
Den beregnede verdien av den enkelte kontantstrømsgenererende enhet overstiger balanseført verdi med relativt god margin for Goodtech Intressenter AB, Goodtech Electro AS, Goodtech Environment AS og Goodtech Products AS ved utgangen av 2013.
Sensitivitetsanalyser viser at Goodtech Projects & Services AS, Goodtech Solutions AS og Goodtech Solution AB er enhetene som er mest sårbare for endringer i nøkkelforutsetninger utover rimelig endring.
Goodtech Projects & Services AS
Verdien av goodwill og immaterielle eiendeler tilknyttet Goodtech Projects & Services AS er avhengig av at selskapet videre oppnår minimum EBITDA-margin tilsvarende årets oppnådde margin. Selskapet ser positive resultater av interne prosesser som utføres for å forbedre sine marginer. Ut i fra de prognoser, forventninger og forutsetninger som er lagt til grunn fremover, forsvarer Goodtech Projects & Services AS de balanseførte verdier pr 31.12.2013.
Sensitivitetsanalysen er utført basert på de forutsetningene som anses å være de mest relevante; diskonteringsrente og EBITDA-margin. Følgende nivåer er kritiske i forhold til mulig nedskrivningsbehov, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstant;
a) Økning i diskonteringsrente før skatt til over 19,7% b) EBITDA-margin lavere enn 5,7% i fremtidige perioder.
En økning i diskonteringsrente før skatt til over 19,7% eller en EBITDA-margin lavere enn 5,7% i fremtidige perioder vil kunne initiere ett nedskrivningsbehov. Det er lagt til grunn en vekst i terminalverdien på 0% i kalkuleringen av minimumsnivåene.
Goodtech Solutions AS
Verdien av goodwill tilknyttet Goodtech Solutions AS er avhengig av at årets negative resultat snus til et positivt resultat. Det er iverksatt tiltak som skal legge grunnlag for økt omsetning og forbedret inntjening. Ut i fra de prognoser, forventninger og forutsetninger som er lagt til grunn fremover, forsvarer Goodtech Solutions AS de balanseførte verdier pr 31.12.2013.
Sensitivitetsanalysen er utført basert på den forutsetningen som anses å være mest relevant; EBITDA-margin. Følgende nivå er kritisk i forhold til mulig nedskrivningsbehov, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstant;
a) EBITDA-margin lavere enn 0,7% i fremtidige perioder.
En EBITDA-margin lavere enn 0,7% vil kunne initiere et nedskrivningsbehov. Det er lagt til grunn en vekst i terminalverdien på 0% i kalkuleringen av minimumsnivåene.
Goodtech Solutions AB
Verdien av goodwill tilknyttet Goodtech Solutions AB er avhengig av at selskapet oppnår vesentlig resultatforbedring i forhold til årets resultat. Årets resultat er påvirket av treghet i markedet og nedskriving på enkeltprosjekter innenfor system og prosjektleveranse, som ble avsluttet i løpet av året. Det er iverksatt tiltak for å forbedre prosjektgjennomføringen og kostnadstilpasninger som forventes å legge grunnlag for en positiv resultatutvikling i fremtidige perioder. Markedet viste en positiv utvikling mot slutten av året, hvor selskapet styrket ordrereserven betydelig, noe som legger grunnlag for økt prosjektaktivitet og omsetning.
Sensitivitetsanalysen er utført basert på de forutsetningene som anses å være de mest relevante; diskonteringsrente og EBITDA-margin. Følgende nivåer er kritiske i forhold til mulig nedskrivningsbehov, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstant;
a) Økning i diskonteringsrente før skatt til over 11%
b) EBITDA-margin lavere enn 5,0% i fremtidige perioder.
En økning i diskonteringsrente før skatt til over 11,0% eller en EBITDA-margin lavere enn 5,0% i fremtidige perioder vil kunne initiere ett nedskrivningsbehov. Det er lagt til grunn en vekst i terminalverdien på 1,5% i kalkuleringen av minimumsnivåene.
Note 12 Investering i tilknyttet selskap
(Alle tall i NOK 1.000)
Nedenfor en oversikt over konsernets investeringer i tilknyttet selskap.
| Selskap | Kontor | Virksomhet | Eierandel 1) |
|---|---|---|---|
| Krafkompaniet | Stockholm, Sverige | Elinstallasjoner | 40 % |
1) Stemmeandel er lik eierandel, 40%
| Tunnelentreprenad | |||
|---|---|---|---|
| (tall i NOK 1.000) | Kraftkompaniet | Bravida EIAB HB | Sum |
| Balanseført verdi 1.1.2011 | 38 | - | 38 |
| Andel resultat 2011 | 664 | - | 664 |
| Omregningsdifferanser | 5 | - | 5 |
| Balanseført verdi 31.12.2011 | 707 | - | 707 |
| Andel resultat 2012 | 1 047 | - | 1 047 |
| Omregningsdifferanser | -10 | - | -10 |
| Balanseført verdi 31.12.2012 | 1 744 | - | 1 744 |
| Andel resultat 2013 | 3 556 | 361 | 3 917 |
| Utbetalt utbytte | -1 932 | -361 | -2 293 |
| Omregningsdifferanser | 189 | - | 189 |
| Balanseført verdi 31.12.2013 | 3 556 | 0 | 3 556 |
Tunnelentreprenaden Bravida EIAB HB ble likvidert i 2013. Selskapet har ikke hatt noen virksomhet i den senere tid og selskapets eiendeler har regnskapsmessig blitt nedskrevet tidligere år. Selskapets eiendeler ble solgt i forbindelse med likviditering og Goodtech Projects & Services Abs andel av oppgjøret utgjør andel resultat 2013.
Nedenfor sammendratt finansiell informasjon for Kraftkompaniet som er regnskapført ved bruk av egenkapitalmetoden. Tabellen viser 100% -tall.
| Sammendratt balanse og resultatoppstilling | Kraftkompaniet | |
|---|---|---|
| (tall i NOK 1.000) | 31.12.2013 31.12.2012 |
|
| Kortsiktige poster | ||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 10 458 | 10 159 |
| Andre omløpsmidler | 7 042 | 16 523 |
| Sum omløpsmidler | 17 500 | 26 682 |
| Finansiell forpliktelser (eks leverandørgjeld) | 7 742 | 8 597 |
| Andre kortsiktige forpliktelser (inkl leverandrøgjeld) | 1 336 | 13 632 |
| Sum kortsiktig gjeld | 9 078 | 22 229 |
| Langsiktige poster | ||
| Eiendeler | 262 | - |
| Finansielle forpliktelser | - | - |
| Netto eiendeler | 8 684 | 4 453 |
| (tall i NOK 1.000) | 31.12.2013 | 31.12.2012 |
| Driftsinntekter | 37 965 | 79 478 |
| Driftskostnader | 29 732 | 76 860 |
| Netto finansposter | 33 | - |
| Resultat før skatt | 8 267 | 2 619 |
Note 13 Andre anleggsmidler
| (Alle tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Langsiktig rentebærende fordring | 1 986 | - |
| Andre finansielle investeringer | 94 | 169 |
| Sum andre anleggsmidler | 2 080 | 169 |
Avtalt rentesats på den langsiktige rentebærende fordring er 4% og fordringen er i henhold til avtalt nedbetalingsplan ferdig innbetalt 15. januar 2017.
Note 14 Varelager
| (Alle tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Råmaterialer | 15 207 | 18 177 |
| Varer i arbeid | 1 804 | 1 978 |
| Ferdigvarer | 12 392 | 11 696 |
| Ukurans | -729 | -1 058 |
| Nedskrivninger | -1 722 | -1 612 |
| Sum netto varelager | 26 951 | 29 180 |
| Varekostnad totalt i perioden | 1 197 535 | 1 030 026 |
| Balanseført verdi av varelager stilt som sikkerhet | 3 737 | 4 335 |
Varelager inkluderer i hovedsak salgsvarer og materiell som benyttes ved leveranse av varer og tjenester. Nedskrivning av varelager er kostnadsført som varekostnad.
Balanseført verdi av varelager stilt som sikkerhet inngår som del av floating charge pant mot SEB og pant mot Nordea Bank Finland Abp. Se forøvrig note 20.
Note 15 Kundefordringer
(Alle tall i NOK 1.000)
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 448 330 | 424 174 |
| Avsetning tap | 1 483 | 479 |
| Kundefordringer netto | 446 847 | 423 695 |
| Endring avsetning tap | 1 004 | -310 |
| Konstaterte tap | 662 | 98 |
Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet.
| Ikke | 0-30 | 30-60 | 60-90 | over 90 | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Aldersfordelt kundefordringer | forfalt | dager | dager | dager | dager | Sum |
| 2013 | 339 517 | 58 977 | 34 592 | 3 339 | 10 423 | 446 848 |
| 76 % | 13 % | 8 % | 1 % | 2 % | 100 % | |
| 2012 | 341 387 | 63 272 | 4 887 | 5 687 | 8 462 | 423 695 |
| 81 % | 15 % | 1 % | 1 % | 2 % | 100 % |
Avsetning tap på kundefordringer er fordelt forholdsmessig.
Av utestående fordringer per 31.12.13 er NOK 369,3 mill. innbetalt per 5. mars 2014.
| Kortsiktige fordringer | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Kundefordringer netto | 446 847 | 423 695 |
| Andre kortsiktige fordringer - ref. note 14 | 265 434 | 215 132 |
| Sum kortsiktige fordringer | 712 281 | 638 826 |
| Kortsiktige fordringer - bokført verdi per valuta | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|---|
| Beløp i lokal valuta | NOK | NOK | ||
| USD | 388 | 4 | 2 363 | 25 |
| EUR | 816 | 747 | 6 841 | 5 480 |
| SEK | 624 902 | 588 733 | 591 907 | 503 308 |
| NOK | 111 089 | 129 956 | 111 089 | 129 956 |
| Andre valutaer | 81 | 58 | ||
| Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer | 712 281 | 638 826 |
Note 16 Andre kortsiktige fordringer
(Alle tall i NOK 1.000)
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Forskuddsbetalte kostnader | 24 090 | 26 319 |
| Utført ikke fakturert produksjon (fastpris prosjekter) | 205 354 | 130 535 |
| Utført ikke fakturert produksjon (andre prosjekter) | 27 931 | 29 949 |
| Andre kortsiktige fordringer | 8 060 | 28 329 |
| Sum andre kortsiktige fordringer | 265 434 | 215 132 |
Konsernet foretar for en stor del tilvirkning etter fastpriskontrakt. Disse anleggskontraktene regnskapsføres i samsvar med løpende avregningsmetode. Fremdrift beregnes som påløpne tilvirkningskostnader i forhold til forventede totale tilvirkningskostnader.
Spesifikasjon av løpende avregning prosjekter under utførelse.
Prosjekter under utførelse er akkumulerte driftsinntekter for alle løpende fastprisprosjekter.
| Igangværende prosjekter per 31.12. | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Påløpte inntekter | 3 379 560 | 2 674 957 |
| Påløpte kostnader | -3 221 364 | -2 564 252 |
| Innregnet resultat | 158 196 | 110 705 |
Prosjekter der opptjent inntekt er høyere enn A-konto fakturert beløp presenteres som fordring i balansen. Prosjekter der opptjent inntekt er lavere enn A-konto fakturert beløp presenteres som gjeld i balansen.
| 1 182 502 |
|---|
| 1 051 968 |
| 130 535 |
| 36 165 |
| 4 374 |
| 2012 |
| 1 519 732 |
| 1 673 224 |
| 153 492 |
| 43 071 |
| 1 526 |
Konsernet er for tiden i avslutningsfasen på noen større prosjekter, der det pågår avklaringer med kunden for endelig avslutning og økonomisk oppgjør. Beste estimat er lagt til grunn for den regnskapsmessige behandlingen pr 31.12.13.
Note 17 Kontanter og kontantekvivalenter
| (Alle tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Kontanter i bank og kasse | 33 365 | 82 857 |
| Kontanter og kontantekvivalenter i balansen | 33 365 | 82 857 |
| Kassekreditt | -79 251 | - |
| Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømsanalysen | -45 886 | 82 857 |
Konsernet har etablert konsernkontosystem. Goodtech ASA er i henhold til avtalene konsernkontoinnehaver og øvrige konsernselskaper er underkontoinnehavere eller deltagere. Banken kan avregne trekk og innestående mot hverandre slik at nettoposisjonen representerer mellomværende mellom banken og konsernkontoinnehaver.
Inkludert i kontanter og kontantekvivalenter, er bundne bankinnskudd (skattetrekksmidler) per 31. desember 2013 NOK 9,1 mill. (2012: NOK 7,8 mill.)
Note 18 Aksjekapital, overkurs og innskutt egenkapital
| Annen innskutt | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (tall i NOK 1.000) | Aksjekapital | Egne aksjer | Overkurs | egenkapital | Sum |
| Per 1. januar 2012 | 65 058 | -107 | 35 440 | 500 000 | 600 390 |
| Årets endring egne aksjer | - | 37 | - | - | 37 |
| Kapitalforhøyelse ifbm spleis | - | - | -45 | - | -45 |
| Andre endringer | - | - | -76 | - | -76 |
| Per 31. desember 2012 | 65 058 | -70 | 35 318 | 500 000 | 600 306 |
| Per 1. januar 2013 | 65 058 | -70 | 35 318 | 500 000 | 600 306 |
| Årets endring egne aksjer | - | 18 | - | - | 18 |
| Per 31. desember 2013 | 65 058 | -52 | 35 318 | 500 000 | 600 323 |
Aksjekapital
Nominell verdi per aksje er NOK 2,00. Alle aksjene har lik stemmerett. Samtlige utstedte aksjer er fullt innbetalt.
Generalforsamlingen har gitt fullmakt til styret til å forhøye aksjekapitalen med inntil NOK 32.528.904. Fullmakten utløper 30. juni 2014. Formålet med fullmakten er å gi styret finansiell handlefrihet i forbindelse med eventuelle oppkjøp eller lignende disposisjoner. Fullmakten er per dags dato ikke benyttet.
Egne aksjer
Goodtech ASA har gjennom året ervervet 80.000 egne aksjer. I desember ble 88.984 egne aksjer solgt til ansatte via konsernets aksjespareprogram. Goodtech ASA hadde ved årets utgang 26.160 egne aksjer, tilsvarende 0,08 % av selskapet aksjekapital.
Generalforsamlingen har gitt fullmakt til styret til på vegne av selskapet til å erverve egne aksjer med samlet pålydende inntil 6.275.492. Det høyeste beløp som kan betales per aksje er NOK 80, det laveste beløp er pålydende NOK 2. Fullmakten er utløper 30. juni 2014. Aksjer ervervet i henhold til fullmakten skal brukes til gjennomføring av aksjespareprogram for ansatte, ved oppkjøp hvor vederlaget skal bestå av aksjer i selskapet, til innløsning av mindre aksjeposter og til andre formål.
| Utbytte | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Utbetalt utbytte per aksje (NOK) | 1,50 | 0,80 |
| Totalt utbetalt utbytte (NOK 1.000) | 48 621 | 25 980 |
| Utbytte per aksje foreslått av styret | 0,65 | 1,50 |
| 20 største aksjonærer per 31. desember 2013 | Antall aksjer | % av total |
|---|---|---|
| El & Industrimontage Tannergård AB | 9 403 911 | 28,91 |
| Holmen Industri Invest | 7 850 288 | 24,13 |
| Skagen Vekst | 2 116 842 | 6,51 |
| Sedlak Holding AS | 1 547 271 | 4,76 |
| EIO AS | 1 520 641 | 4,67 |
| Skandinaviska Enskill. A/C Clients account (nom.) | 520 855 | 1,60 |
| MP Pensjon PK | 474 000 | 1,46 |
| Svenska Handelsbanken C/O Handelsebanken AS (nom.) | 460 446 | 1,42 |
| Swedbank Clients account (nom.) | 372 733 | 1,15 |
| Trollhaug Invest | 320 000 | 0,98 |
| Skandinaviska Enskil. Egenhandelskonto (publ) Oslofilialen | 300 000 | 0,92 |
| Avanza Bank AB Meglerkonto | 281 850 | 0,87 |
| VPF Nordea SMB C/O JPMogan Europe | 279 084 | 0,86 |
| Tvenge Torstein Ingvald | 250 000 | 0,77 |
| Termos Eiendom AS | 250 000 | 0,77 |
| Paulsberg Invest AS | 200 000 | 0,61 |
| Verdipapirfondet DNB | 190 000 | 0,58 |
| Mustad Industrier AS | 176 839 | 0,54 |
| Nordea Bank AB Clients account (nom.) | 170 786 | 0,53 |
| Flemming Davanger | 107 430 | 0,33 |
| Sum 20 største | 26 792 976 | 82,4 % |
| Øvrige aksjonærer | 5 735 929 | 17,6 % |
| Sum | 32 528 905 | 100,00 |
Ved utgangen av 2013 hadde Goodtech ASA 1.870 aksjonærer mot 1.670 ved utgangen av 2012.
| Aksjer eid av styret og ledelsen per 31.12.2013 | Antall aksjer |
|---|---|
| Stig Grimsgaard Andersen (Styrets leder) *) | 107 201 |
| Rolf Tannergård via El & Industrimongage Tannergård AB (Styremedlem) | 9 403 911 |
| Karl Erik Staubo (Styremedlem) *) | 35 000 |
| Veroslav Sedlak via Sedlak Holding AS (Styremedlem/ledende ansatt) | 1 547 725 |
| Åsa Otterlund (Styremedlem) | 27 965 |
| Håvard Kristiansen (Styremedlem, ansatterepresentant) | 2 388 |
| Vidar Låte og via Eio AS (Konsernsjef) | 1 520 641 |
| Synnøve Granli (Økonomisjef) | 13 394 |
| Arve Teie (Konserndirektør Strategic Marketing) | 56 986 |
| Robert Bylin (Konserndirektør MQSP) | 1 570 |
| Magnus Falkman (Konserndirektør, Projects & Services Sverige Syd) | 37 395 |
| Magne Reierson (Konserndirektør, Projects & Services Norge) | 10 454 |
| Hans R. Vedde (Konserndirektør Solutions) | 35 246 |
| Rune Hoseth (Konserndirektør Environment) | 2 988 |
| Eiliv Elvebakk (Konserndirektør Products) | 819 |
*) I tillegg indirekte eierandel i Holmen Industri Invest 1 AS
I tillegg har ledere i enkelte datterselskaper i konsernet mindre aksjeposter.
Kursutvikling
Ved årets slutt ble aksjene notert til kr 15,90 per aksje, sammenlignet med kr 11,65 ved årsslutt i 2012.
Note 19 Konsernselskaper og ikke-kontrollerende eierinteresser
De største datterselskapene som inngår i konsolideringen av Goodtech konsernet fremgår av følgende tabell. Selskaper eiet direkte av Goodtech ASA er uthevet.
| Konsernets | Konsernets | |||
|---|---|---|---|---|
| Selskap | eierandel | stemmeandel | Forretningskontor | Land |
| Goodtech Industry Holding AS | 100,0 % | 100,0 % | Oslo | Norge |
| Goodtech Electro AS *) | 50,0 % | 50,0 % | Oslo | Norge |
| Goodtech Projects & Services AS | 100,0 % | 100,0 % | Oslo | Norge |
| Goodtech Solutions AS | 100,0 % | 100,0 % | Porsgrunn | Norge |
| Goodtech Recovery Technology AS | 100,0 % | 100,0 % | Oslo | Norge |
| Goodtech Products AS | 100,0 % | 100,0 % | Oslo | Norge |
| Goodtech Intressenter AB | 100,0 % | 100,0 % | Umeå | Sverige |
| Goodtech Projects & Services AB | 100,0 % | 100,0 % | Umeå | Sverige |
| Goodtech Process AB | 100,0 % | 100,0 % | Umeå | Sverige |
| Goodtech Solutions AB | 100,0 % | 100,0 % | Karlstad | Sverige |
| Goodtech Solutions Manufacturing AB | 100,0 % | 100,0 % | Arvika | Sverige |
| Goodtech Environment AB | 100,0 % | 100,0 % | Mariehamn | Åland (Finland) |
| Goodtech Environment AS | 100,0 % | 100,0 % | Lindeberg | Norge |
| Goodtech Environment Gøteborg AB | 100,0 % | 100,0 % | Gøteborg | Sverige |
*) Goodtech Industry Holding AS representerer flertallet av stemmene i selskapets styre.
Alle datterselskapene er konsolidert. Stemmerettighetene følger ordinære aksjer.
Ikke-kontrollerende eierinteresser i Goodtech Electro AS på balansedagen er NOK 0,9 mill. Den ikke-kontrollerende interessen er vurdert som ikke vesentlig for konsernet. Følgelig er ikke sammendratt finansiell informasjon presentert, jfr. IFRS 12.
Note 20 Lån og kreditter
Rentebærende gjeld
| ( All all i N OK ) e t 1. 00 0 |
Ba lan før se |
erd i t v |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 20 13 |
20 12 |
No nte ts m. re sa |
rfa Fo ll |
Va lut a |
åly e i P de nd lut va a |
Se lsk ap |
|
| La sik tig bæ de j eld nte ng re ren g |
|||||||
| ån Sk din isk a E kild a B ke n ( SE B), la sik tig l an av ns an ng |
53 04 3 |
71 81 2 |
Sti bo 1, 0% r + |
30 .12 .20 15 |
SE K |
56 00 0 |
Go od h I AB tec ntr ter ess en |
| No rde a B k F inla nd Ab an p |
83 7 5 |
- | Eu rib + 1 % 75 or , |
31 .10 .20 23 |
EU R |
90 5 |
Go od h E iro t A B tec nv nm en |
| Div e b kl ån - f ly de ten nte ers an re |
9 9 72 |
7 1 67 |
1, 86 % - 5 65 % , |
28 .02 .20 31 |
SE K |
10 52 8 |
Go od h S olu tio Ma fac ing AB tec tor ns nu |
| å l Tre kk sik tig kre dit ( Kre dit SE K 8 1 m ill.) tra tra p an g mm e mm e |
|||||||
| Sk din isk a E kild a B ke n ( SE B) an av ns an |
30 78 4 |
58 98 8 |
Sti bo 1, 0% r + |
30 .12 .20 15 |
SE K |
32 50 0 |
Go od h I AB tec ntr ter ess en |
| Sk din isk a E kild a B ke n ( SE B) an av ns an |
45 00 0 |
- | Nib + 1 0% or , |
30 .12 .20 15 |
NO K |
45 00 0 |
Go od h A SA tec |
| Su lan sik tig nte bæ de j eld m g re ren g |
14 6 3 83 |
13 7 9 67 |
|||||
| To tal lan sik tig j eld g g |
146 38 3 |
137 96 7 |
|||||
| års dra lan sik tig j eld 1. av g g g |
-28 75 1 |
-25 80 3 |
|||||
| Su års lan sik tig j eld ek sk l. f te dra ørs m g g av g |
11 7 6 32 |
11 2 1 64 |
|||||
| Ko ikt ig teb de j eld rts ren ær en g |
|||||||
| La sik tig j eld for fal l < år 1 ng g , |
26 90 7 |
24 49 0 |
|||||
| ån for fal år Div e b kl l < 1 ers an , |
1 8 43 |
1 3 13 |
|||||
| ( SE ill) Ka kre ditt kre ditt K 1 75 sse ram me m |
48 46 7 |
- | / Sti Nib bo 1, 1% or r + |
NO SE K & |
K | ||
| Su ko ikt ig j eld rts m g |
77 21 8 |
25 80 3 |
|||||
| Su j teb de eld m ren ær en g |
19 4 8 50 |
13 7 9 67 |
|||||
| ån Fo rfa ll f lan sik tig e l fø lg or g er so m er |
20 13 |
20 12 |
|||||
| år 0 - 2 |
133 90 7 |
51 89 7 |
|||||
| år 2 - 5 |
4 7 45 |
85 33 2 |
|||||
| år Ov 5 er |
8 4 39 |
1 7 72 |
Rentebytteavtaler
Det er inngått avtale om fast rente (renteswap) på det langsiktige lånet (opprinnelig lån SEK 84 mill) i SEB for perioden 01.01.13 til 31.12.15 på 3,06 % inkludert margin. Det er også inngått avtale om fast rente (renteswap) på det langsiktige lånet (opprinnelig lån EUR 0,9 mill) i Nordea for perioden 31.07.13 til 31.10.23 på 1,91 % inkludert margin.
| ( All all i N OK 1. 00 0 ) e t |
Ba lan før erd i t v se |
No mi lt ne |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 20 13 |
20 12 |
Re nte ts sa |
Fo rfa ll |
Va lut a |
be løp lut va a |
Se lsk ap |
|
| ( ån åly SE ill.) Re nte lan sik tig l de nd alu ta K 5 6 m sw ap g p e v |
62 2 |
1 0 34 |
3, 06 % |
30 .12 .20 15 |
SE K |
56 00 0 |
Go od tec h I ntr ter AB ess en |
| ån åly Re ( lan sik tig l de nd alu EU R 0 9 m ill.) nte ta sw ap g p e v , |
86 | - | 1, 91 % |
31 .10 .20 23 |
EU R |
90 9 |
Go od h E iro t A B tec nv nm en |
| Su vir ke lig rdi by tal nte tte m ve re av er |
70 8 |
1 0 34 |
Avstemming mot balanseoppstilling
Virkelig verdi av rentebytteavtalene inngår i regnskapslinjen Lån i balanseoppstillingen.
| Ba lan før erd i t v se |
||
|---|---|---|
| ( OK ) All e t all i N 1. 00 0 |
20 13 |
20 12 |
| Re bæ de j eld nte ren g |
117 63 2 |
112 16 4 |
| Re by ale nte tte avt r |
70 8 |
1 0 34 |
| ån Su lan sik tig l i b ala sti llin m g ns eo p p g |
11 8 3 40 |
11 3 1 97 |
Oversikt over benyttede og ubenyttede lånerammer
| Ka ek red ittr ss am me r |
To tal ra mm e NO K |
Ub tte t en y ram me |
|---|---|---|
| SE ( SE ill.) B k ek red itt k K 1 75 ass on se rnr am me m |
165 76 0 |
117 29 3 |
| Åla No rde nd kas kre ditt ( EU R 1 5 m ill.) a se ram me , |
12 57 4 |
12 57 4 |
| Su kas kre ditt m se |
178 33 4 |
129 86 6 |
| La sik tig kkr ( SE K 8 1 m ill.) tre ng am me |
76 72 3 |
93 9 |
| To tal t |
25 5 0 57 |
13 0 8 06 |
Konsernets hovedbankforbindelse er Skandinaviska Enskilda banken (SEB). Konsernet har etablert en konsernkontoordning for alle norske og svenske konsernselskaper i SEB. Konsernet har flervaluta driftskredittrammer på SEK 175 mill. og en langsiktig kredittramme på SEK 81 mill i SEB. Kredittrammen løper til 31.12.2015. Det betales en beredskapsprovisjon på 0,25 % per år av den til enhver tid utrukne del av den langsiktige kredittrammen i SEB.
Avtale med SEB vedrørende lån, kreditter og garantier stiller krav til finansielle nøkkeltall for konsernet. Konsernet Goodtech ASA skal ha en netto rentebærende gjeld/EBITDA på maksimalt 2,5 samt at EBITDA/renter og amortisering skal være minimum 1,5. I tillegg kreves kvartalsvis rapportering av regnskapsinformasjon og covenants. Konsernet er ikke i konflikt med covenants per 31.12.2013.
Sikkerhetsstillelser og garantier
Som sikkerhet for engasjementet med SEB har SEB klausul om negativ pledge, samt førsteprioritetspant i floating charge i Goodtech Projects & Services AB på SEK 106,9 mill. og Goodtech Process AB på SEK 6,0 mill., totalt SEK 112,9 mill. De typer eiendeler som eksisterte i selskapene ved inngåelse av kredittavtalen er omhandlet i floating charge pant.
Nordea Bank Finland Abp har pant i Goodtech Environment AB's eiendeler opptil EUR 1,6 mill. som sikkerhet for kassekredittrammen på EUR 1,5 mill og andre forpliktelser. Som sikkerhet for Goodtech Environment Abs lån har morselskapet Goodtech ASA stilt kausjon ovenfor Nordea Bank Finland Abp for lån og renter på hovedforpliktelsen.
Morselskapet Goodtech ASA har stilt kausjon inntil SEK 2 mill. ovenfor Westra Wermlands Sparebank for diverse banklån i Goodtech Solutions Manufactoring AB.
Konsernets totale garantirammer i bank og hos andre garantiinstitutter er NOK 356,1 mill., hvorav NOK 252,3 mill. er opptrukket pr 31.12.13.
Goodtech Årsrapport 2013 46
Note 21 Pensjoner
Norske virksomheter i konsernet er underlagt lov om obligatorisk tjenestepensjon og pensjonsordningene som tilbys i Norge er i tråd med denne.
Goodtech har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. De norske virksomhetene har hovedsaklig etablert innskuddsbasert ordning. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper. Konsernets innskuddsbaserte pensjonsordninger i norske virksomheter omfatter de fleste ansatte i Norge, og utgjør mellom 2% og 8% av lønnen.
Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lokale lovregler.
Ansatte i de svenske datterselskapene har pensjonsordninger (ITP – Industrins och handelns tilläggspension) dekket gjennom forsikringer i Alecta AB. ITP pensjonsforsikringen er forvaltet av Alecta AB og administrert av Collectum. ITP omfatter samtlige «tjänsteman» i konsernets svenske virksomhet. Industrins och handelns tilläggspension er en tjenestepensjon for privatansatte tjenestemen i Sverige. Tjenestepensjonsordningene i Sverige er basert på obligatoriske tariffbestemte ordninger, forhandlet gjennom i kollektivavtaler. ITP ordningen inneholder alderspensjon, sykeforsikring og etterlattepensjon.
Ansatte født etter 1979 inngår i ITP-ordning alternativ 1, som er en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor pensjonspremien hver termin er fast basert på prosentintervaller iht. kollektivavtale. Ansatte født 1978 eller tidligere omfattes av ITP-ordning alternativ 2, men kan velge å ha ITP-ordning alternativ 1. ITP 2 er en ytelsesbasert pensjonsordning, hvor pensjonspremien varierer fra termin til termin basert på ulike beregningsvariabler. De ansatte som har ITP 2 ordning har i tillegg en innskuddsbasert pensonsordning, ITPK. ITPK-ordninger i svenske virksomheter utgjør 2% av lønnen. Den ytelsesbaserte ordningen for Goodtechs ansatte fungerer som en innskuddsordning for konsernet hvor årlige premier kostnadsføres løpende. Dette er en flerforetaksordning hvor forsikringstakerne ikke har tilgang til nødvendig informasjon for å kunne regnskapsføre ordningen som ytelsesbasert pensjonsordning. Pensjonsordningen er følgelig regnskapsført tilsvarende som en innskuddsbasert pensjonsordning, i samsvar med IAS 19.34.
Totale pensjonskostnader for innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger utgjør NOK 54,6 mill. for 2013 (NOK 53,4 mill for 2012) som inngår i lønnskostnader i resultatregnskapet (jfr note 4).
Ytelsespensjon:
4 personer, 3 ansatte og 1 pensjonist, er dekket gjennom konsernets ytelsespensjonsordning per 31.12.2013. Ordningen omfatter alderspensjon fra fylte 67 år som løper livsvarig. Ordningen inkluderer også uføre-, etterlatte- og barnepensjon.
I tillegg har konsernet en usikret pensjonsavtale overfor 3 personer.
Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi ved utgangen av året.
Pensjonsforpliktelsene (netto nåverdi av pensjonsytelsen opptjent på balansedagen justert for framtidige lønnsøkninger) er vurdert etter beste estimat basert på forutsetninger per balansedagen. De aktuarielle beregningene av pensjonsforpliktelsene er utført av uavhengig aktuar.
Forpliktelsen er beregnet ved bruk av lineær opptjening.
Effekt av endring i regnskapsprinsipp
Effektene av endring i regnskapsprinsipp er vurdert som uvesentlige for konsernet. Konsernet har ikke tidligere benyttet seg av muligheten for korridor, slik at denne endringen har ikke medført noen endringer for konsernet. Overgangen fra beregning av brutto forpliktelse til netto forpliktelse gir en uvesentlig effekt på netto pensjonsforpliktelsen pr 01.01. Effekten er følgelig ikke innregnet og medført endringer i sammenligningstallene.
| Beregning av årets pensjonskostnad | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 432 | 498 |
| Netto rentekostnad | 37 | -21 |
| Reversert kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening | -566 | - |
| Administrasjonskostnader | 48 | 49 |
| Arbeidsgiveravgift | 139 | 74 |
| Årets pensjonskostnad ytelsesbasert pensjonsordning | 90 | 601 |
| Årets pensjonskostnad innskuddsbasert pensjonsordning 1) | 54 558 | 52 790 |
| Årets totale pensjonskostnad | 54 648 | 53 391 |
| Pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler | 2013 | 2012 |
| Brutto pensjonsforpliktelse | 8 044 | 7 701 |
| Virkelig verdi pensjonsmidler | 7 564 | 6 352 |
| Netto pensjonsforpliktelse | 480 | 1 349 |
| Arbeidsgiveravgift | 199 | 272 |
| Balanseført pensjonsforpliktelse | 679 | 1 621 |
| Endring i forpliktelsen | 2013 | 2012 |
| Netto pensjonsforpliktelse 1.1. | 1 621 | 3 251 |
| Resultatført pensjonskostnad | 90 | 601 |
| Premiebetalinger | -1 256 | -883 |
| Estimatavvik ført mot utvidet resultatoppstilling | 224 | -1 348 |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12. | 679 | 1 621 |
| Ved beregning av pensjonskostnaden og netto pensjonsforpliktelse er følgende forutsetninger lagt til grunn |
2013 | 2012 |
| Diskonteringsrente | 4,00% | 3,90 % |
| Avkastning på pensjonsmidler | 4,00% | 4,00 % |
| Lønnsvekst | 3,75% | 3,50 % |
|---|---|---|
| Pensjonsregulering | 0,60% | 0,20 % |
| G-regulering | 3,50% | 3,25 % |
| Gjennomsnittlig turnover | 0,00% | 0,00 % |
1) Årets pensjonskostnad innskuddsbasert pensjonsordning inkluderer innskuddsbaserte pensjonsordningene i Norge og ytelsesbasert pensjonsordning i Sverige som er regnskapsmessig behandlet som en innskuddsordning.
Konsernet valgte f.o.m. regnskapsåret 2012 å benytte diskonteringsrente basert på OMF-renten. Konsernet har vurdert at foretaksobligasjonsrenten reflektere en mer realistisk rente sammenlignet med rente for statsobligasjoner. Netto effekten mot egenkapital som følge av endret grunnlag for diskonteringsrenten var NOK 1 mill. i 2012.
Pensjonsmidlene i en forsikringsbasert ordning består av forsikringspolisen. Forsikringspolisen måles til virkelig verdi. Virkelig verdi tilsvarer flytteverdien på polisen og eventuelle premiefondsmidler. Livselskapets investeringsprofil er fastlagt i retningslinjer fra Kredittilsynet.
| Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Aksjer | 7,6% | 8,7 % |
| Eiendom | 16,6% | 16,5 % |
| Obligasjoner til amortisert kost | 39,9% | 39,4 % |
| Omløpsobligasjoner | 33,6% | 32,0 % |
| Annet | 2,3% | 3,4 % |
| Totalt | 100,0% | 100,0 % |
Note 22 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
| (Alle tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Leverandørgjeld | 205 515 | 206 722 |
| Skyldig offentlige avgifter | 67 324 | 62 373 |
| Skyldig feriepenger/lønn | 95 018 | 83 858 |
| Utført ikke fakturert produksjon (fastpris prosjekter) (ref. note 16) | 150 134 | 153 492 |
| Utført ikke fakturert produksjon (andre prosjekter) | 11 058 | 15 345 |
| Påløpte kostnader | 40 075 | 38 694 |
| Annen kortsiktig gjeld | 9 919 | 34 321 |
| Sum | 579 044 | 594 804 |
Note 23 Avsetninger
(Alle tall i NOK 1.000)
| Kortsiktige avsetninger | Garanti | Forpliktelse | Tapskontrakter | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Balanse 1. januar 2012 | 3 050 | 2 409 | - | 5 460 |
| Valutaeffekt på IB | -13 | -42 | - | -55 |
| Avsatt 2012 | 7 797 | - | - | 7 797 |
| Avsetning reversert i 2012 | 4 009 | - | - | 4 009 |
| Benyttet avsetning i 2012 | - | 2 367 | - | 2 367 |
| Balanse 31. desember 2012 | 6 825 | 0 | - | 6 825 |
| Kortsiktige avsetninger | Garanti | Forpliktelse | Tapskontrakter | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Balanse 1. januar 2013 | 6 825 | - | - | 6 825 |
| Valutaeffekt på IB | 489 | - | - | 489 |
| Reklassifisert balanse 1. januar 2013 | 3 789 | - | 5 750 | 9 538 |
| Avsatt 2013 | 14 440 | - | 862 | 15 301 |
| Avsetning reversert i 2013 | 474 | - | 1 894 | 2 368 |
| Benyttet avsetning i 2013 | 5 126 | - | 3 761 | 8 887 |
| Effekt av valutakursendringer | 524 | - | 512 | 1 037 |
| Balanse 31. desember 2013 | 20 468 | - | 1 468 | 21 936 |
Garantier
Avsetning for garantiarbeider relaterer seg til kostnader ved mulig fremtidig garantiarbeid på produkter og tjenester levert av Goodtech. Avsetningen er basert på forpliktelser konsernet har i henhold til inngåtte kontrakter samt historisk erfaring med hyppighet og kostnader ved garantiarbeider. Konsernet gir fra 1 til 5 års garanti på solgte produkter og tjenester.
Garantiavsetning innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Garantiavsetninger inngår i prosjektprognosene og opparbeides gjennom prosjektets levetid i takt med fullføringsgraden. Når prosjektene avsluttes og overleveres kunde, vurderes garantiavsetningen, og innregnes avsetningskonto i balansen. I løpet av 2013 er flere store prosjekter avsluttet og innregnet som avsetning.
Gjennomført reklassifisering i tabell gjelder garantiavsetninger som i 2012 inngikk som del av kortsiktig gjeld, som nå er overført og klassifisert som avsetning.
Forpliktelser
Avsetning i forbindelse med restrukturering ble i sin helhet benyttet i 2012.
Tapskontrakter
Forventede tap på kontrakter kostnadsføres når forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uungåelige kostnader som påløper for å innfri de kontraktsfestede forpliktelsene. Utført, ikke utfakturert produksjon balanseført som eiendel nedskrives før avsetning for tap på kontrakter føres i balansen.
Gjennomført reklassifisering i tabell gjelder avsetninger for forventet tap på kontrakter som i 2012 var innregnet utført, ikke utfakturert produksjon.
Note 24 Felleskontrollert virksomhet
Sammen med APQ EI AB etablerte Goodtech Projects & Services AB i slutten av 2011 et prosjektselskap, GAQ Contracting AB, for leveranse av selskapenes felles prosjekter. GAQ Contracting AB er eid 50% av Goodtech Projects & Services AB og 50% av APQ El AB. Aksjonæravtalene innebærer at Goodtech Projects & Services AB og APQ EI AB har felles kontroll med virksomheten.
Felleskontrollert virksomhet er innregnet ved bruk av bruttometoden (forholdsmessig konsolidering), basert på 50% eierandel. Eierandelen i GAQ Contracting AB er definert som joint operations i henhold til IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger.
| Selskap | Kontor | Virksomhet | Eierandel |
|---|---|---|---|
| GAQ Contracting AB | Malmø, Sverige | Montasje og konsulentvirksomhet innen el bransjen | 50 % |
Nedenfor en oversikt over andel av eiendeler, gjeld, driftsinntekter, driftskostnader og netto resultat i fellekontrollert virksomhet som er forholdsmessig konsolidert i konsernregnskapet. Beløpene er vist brutto før effekt av elimineringer i konsernregnskapet som gjelder konserninterne transaksjoner. Se note 27 for oversikt over transaksjoner og mellomværender mellom felleskontrollert virksomhet og konsernselskaper.
| (Alle tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Eiendeler | ||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 5 650 | 3 030 |
| Andre omløpsmidler | 4 858 | 3 310 |
| Sum omløpsmidler | 10 508 | 6 340 |
| Gjeld | ||
| Annen kortsiktig gjeld | 7 853 | 5 135 |
| Sum kortsiktig gjeld | 7 853 | 5 135 |
| Netto eiendeler | 2 655 | 1 205 |
| Driftsinntekter | 33 988 | 16 408 |
| Driftskostnader | 30 808 | 14 811 |
| Netto finansposter | 47 | -14 |
| Resultat før skatt | 3 227 | 1 583 |
| Skatt | 725 | 419 |
| Resultat etter skatt | 2 501 | 1 165 |
Goodtech Projects & Services AB og APQ EI AB er solidarisk ansvarlig for forpliktelser i GAQ Contracting AB. Selskapene stiller solidarisk garanti ovenfor tredjepart som GAQ Contracting AB inngår forpliktelser mot som ledd i sin ordinære drift.
Note 25 Leieavtaler
(Alle tall i NOK 1.000)
Konsernets svenske datterselskap Goodtech Projects & Services AB har i løpet av 2013 inngått nye leasingavtaler med ny leasingpartner for selskapets servicebiler og personbiler. Nye leasingavtalene er klassifisert som operasjonelle leieavtaler (personbiler) og finansielle leieavtaler (servicebiler). Tidligere ble selskapets biler leid som operasjonelle leieavtaler.
Inngåtte operasjonelle leieavtaler for servicebiler som var inngått med tidligere leasingpartner vil fortsette å løpe som operasjonell leieavtale ut avtalt leieperioden også hos den nye leasingpartneren. Nye avtaler vil opprettes som finansielle leieavtaler. Dette medfører at man over tid, etterhvert som opprinnelige operasjonelle leieavtaler utløper, vil utfase antall operasjonelle leieavtaler og nye avtaler vil inngås som finansielle leieavtaler. Utfasingsperioden er vurdert å være ca 4 år.
I henhold til IAS 17 Leieavtaler skal en innregne finansielle leieavtaler som eiendeler og forpliktelser i balanseoppstillingen. Etterfølgende målinger skal innregnes som avskrivinger på balanseført eiendel, og leiekostnaden fordeles mellom finansieringsutgift og reduksjon på balanseført forpliktelse. Per 31.12.2013 er det inngått et mindre antall nye finansielle leieavtaler. Summen av virkelig verdi/minsteleienes nåverdi av bilene er vurdert som uvesentlige for konsernet. Følgelig er ikke de finansielle leieavtalene innregnet i balanseoppstillingen pr 31.12. Finansielle leieavtaler vil bli innregnet fra og med 01.01.2014.
Operasjonelle leieavtaler
Konsernet har operasjonelle leieavtaler tilknyttet maskiner, biler, inventar og bygninger/kontorlokaler.
Kostnader knyttet til operasjonelle leieavtaler gir uttrykk for minimumsleie i oppsigelsesperioden.
Leiekostnad bestod av følgende;
| Bygninger/ kontorlokaler | Maskiner/biler/inventar | Sum | |
|---|---|---|---|
| Årlig leie ikke balanseførte driftsmidler | 33 481 | 30 059 | 63 540 |
| Estimert neste års leie | 33 247 | 29 561 | 62 808 |
Fremtidig minimumsleie knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler forfaller som følger:
| Fremtidig minimumsleie | 85 249 |
|---|---|
| Etter 5 år | 5 287 |
| 2 til 5 år | 52 075 |
| Innen 1 år | 27 887 |
Finansielle leieavtaler
Virkelig verdi/minsteleienes nåverdi av inngåtte finansielle leiavtaler er vurdert som uvesentlige for konsernet og er ikke innregnet som eiendel og forpliktelse i balanseoppstillingen. Inngåtte avtaler har en løpetid på mellom 6 mnd og 48 mnd.
Nedenfor en oversikt over inngåtte avtalers fremtidige minimumsleie;
| Biler | |
|---|---|
| Innen 1 år | 1 051 |
| 2 til 5 år | 1 911 |
| Etter 5 år | - |
| Fremtidig minimumsleie | 2 962 |
| Gjennomsnittlig rente | 2,83% |
| Diskonteringseffekt | 178 |
| Nåverdi av fremtidige minimumsleie | 2 784 |
Note 26 Finansiell risiko og finansielle instrumenter
Finansiell risiko
Goodtech konsernet driver virksomhet i flere europeiske land og er utsatt primært for renterisiko, valutarisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko.
Styret har lagt opp til årlig gjennomgang av rutiner for håndtering av risiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikoer og fastsetter retningslinjer for hvordan disse håndteres. Ledelsen innenfor hvert forretningsområde har ansvaret for løpende oppfølging av risikoforhold innenfor sitt ansvarsområde.
Kapitalforvaltning
Styrets mål er å opprettholde en sterk kapitalbase, for å bevare investorers, kreditorers og markedets tillit, og for å utvikle forretningsvirksomheten. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer.Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt.
Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å se på gjeldsgrad, som er definert som netto rentebærende gjeld dividert på egenkapital. I tillegg styres konsernets policy bl.a. av kapitalkrav (covenants krav) knyttet til gjeld til kredittinstitusjoner. Konsernet skal ha en netto rentebærende gjeld/EBITDA på maksimalt 2,5, samt at EBITDA/renter og amortisering skal være minimum 1,5.
| (Tall i NOK 1 000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Rentebærende gjeld (note 20) | 194 850 | 137 967 |
| Kontanter (note 17) | 33 365 | 82 857 |
| Netto rentebærende gjeld/kontanter | 161 485 | 55 110 |
| Total egenkapital | 725 193 | 687 815 |
| Gjeldsgrad | 22,3% | 8,0% |
| EBITDA *) | 86 218 | 76 661 |
| Netto rentebærende gjeld/EBITDA <2,5 | 1,87 | 0,72 |
| Rentekost + amortisering | 31 276 | 28 860 |
| EBITDA/rentekostnad + amortisering >1,5 | 2,76 | 2,66 |
*) EBITDA er Driftsresultat før avskrivninger og spesielle driftsposter.
Ingen selskaper i konsernet er underlagt eksterne kapitalkrav utover covenants krav knyttet til gjeld til kredittinstitusjoner.
Kredittrisiko
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser ansees som lav. Goodtech har etablert klare retningslinjer og kriterier for vurdering av kredittrisiko. I tillegg er det stor spredning på kundene både med hensyn til antall og størrelse, samt at kundene i hovedsak er etablerte solide selskaper. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen. Kunder som ønsker kreditt blir kredittvurdert løpende. Dette reduserer sårbarheten for tap på enkeltkunder, og de senere års drift viser også at det har vært lite tap på fordringer. Det er derfor ikke behov for ytterligere avsetninger utover ordinære avsetninger for tap på krav. Se også note 15 for informasjon om aldersfordeling og tap på fordringer.
Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være regnskapsførte verdier av kundefordringer og andre omløpsmidler.
Maks kreditteksponering
| (Alle tall i NOK 1.000) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter (note 17) | 33 365 | 82 857 |
| Kundefordringer (note 15) | 446 847 | 423 695 |
| Andre kortsiktige fordringer (note 16) | 265 434 | 215 132 |
Renterisiko
Konsernets eksponering for renterisiko er i hovedsak knyttet til finansiering med flytende rente. Overskuddslikviditet er primært plassert i bankinnskudd og lavrisiko pengemarkedsfond. Renteinntekter og rentekostnader innregnet i resultatet påvirkes av renteendringer i markedet.
Hovedmålet med styring av finansiell renterisiko er å reduserer den finansielle risikoen, samt å minimere rentekostnaden over tid. Konsernets rentebærende gjeld er inngått med flytende rente. Konsernet har inngått rentebytteavtaler, fast-rente avtaler, som sikring mot to av konsernets langsiktige lån. Viser forøvrig til note 20.
Sensitivitetsanalyse med hensyn på renterisiko
Endringer i rentenivået på konsernets lån vil ha effekt på rentekostnaden i konsernet. Sensitivitetsanalyse utført reflekterer en endring i rentenivået med 0,5 basispunkter i forhold rentenivå per 31.12.2013. Dersom alle renter for alle valutaer hadde blitt redusert eller økt 0,5 basispunkter for Goodtech ASA og datterselskapene ville rentekostnaden for konsernet være NOK 1,0 mill. høyere eller lavere per 31.12.2013 (NOK 0,7 mill. per 31.12.2012).
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å oppfylle forpliktelser ved forfall.
Goodtech konsernets strategi er å ha tilstrekkelig kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter til enhver tid for å kunne finansiere drift og investeringer i samsvar med konsernets strategiplan. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i note 20. Overskuddslikviditet plasseres hovedsakelig i norske kroner.
Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på nominelle avdrag og estimerte rentebetalinger. Estimerte fremtidige rentebetalinger er basert på forfallsprofil for konsernets finansielle forpliktelser.
Forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser 31.12.2013
| (Alle tall i NOK 1.000) | < 1 år | 1-3 år | 3-5 år | Mer enn 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| Rentebærende gjeld | |||||
| Banklån | 28 365 | 29 996 | 1 957 | 2 697 | 63 016 |
| Langsiktig trekk rammeavtale | - | 75 784 | - | - | 75 784 |
| Kassekreditt | 48 853 | 1 157 | 1 157 | 4 884 | 56 051 |
| Sum rentebærende gjeld | 77 218 | 106 937 | 3 114 | 7 582 | 194 851 |
| Ikke-rentebærende gjeld | |||||
| Leverandørgjeld | 205 515 | - | - | - | 205 515 |
| Annen kortsiktig gjeld | 212 336 | - | - | - | 212 336 |
| Sum ikke-rentebærende gjeld | 417 852 | - | - | - | 417 852 |
| Totalt | 495 070 | 106 937 | 3 114 | 7 582 | 612 702 |
| Fremtidige rentebetalinger | 3 767 | 4 143 | 526 | 841 | 9 277 |
| Totalt inkludert rentebetalinger | 498 837 | 111 080 | 3 640 | 8 423 | 621 979 |
| Forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser 31.12.2012 | |||||
| (Alle tall i NOK 1.000) | < 1 år | 1-3 år | 3-5 år | Mer enn 5 år | Totalt |
| Rentebærende gjeld | |||||
| Banklån | 25 803 | 50 119 | 1 284 | 1 772 | 78 979 |
| Langsiktig trekk rammeavtale | - | 58 988 | - | - | 58 988 |
| Kassekreditt | - | - | - | - | - |
| Sum rentebærende gjeld | 25 803 | 109 107 | 1 284 | 1 772 | 137 967 |
| Ikke-rentebærende gjeld | |||||
| Leverandørgjeld | 206 722 | - | - | - | 206 722 |
| Annen kortsiktig gjeld | 219 246 | - | - | - | 219 246 |
| Sum ikke-rentebærende gjeld | 425 968 | - | - | - | 425 968 |
| Totalt | 451 771 | 109 107 | 1 284 | 1 772 | 563 935 |
| Fremtidige rentebetalinger | 3 269 | 5 421 | 293 | 85 | 9 068 |
| Totalt inkludert rentebetalinger | 455 040 | 114 528 | 1 578 | 1 857 | 573 003 |
Valutarisiko
Goodtech er utsatt for valutarisiko, da konsernet opererer i flere land i og utenfor Europa. Kontraktene er primært inngått i lokal valuta (NOK, SEK, EUR og USD). Svingninger i valuta kan medføre endret inntjening i NOK for utenlandske prosjekter. Den vesentligste av risikoen er knyttet til svingninger i SEK, USD og EUR. Imidlertid tilstrebes det at mest mulig av innkjøp og salg i de enkelte prosjekter er i samme valuta, noe som reduserer risikoen knyttet til kurssvingninger.
Balanseført verdi av konsernets nettoinvesteringer i utenlandske foretak fluktuerer med endringer i norske kroner sammenlignet med relevante valutaer. Resultat etter skatt for konsernet er også påvirket av endringer i valutakurser, da resultatet fra utenlandske foretak omregnes til norske kroner ved bruk av en vektet gjennomsnittskurs for perioden.
Konsernet har i tillegg etablert flervaluta konsernkontosystem som bidrar til å utjevne valutarisikoer. Selskapet har i løpet av året ikke gjort noen vesentlige sikringsforretninger med kredittinstitusjoner når det gjelder valuta.
Sensitivitetsanalyse med hensyn på valutarisiko
Følgende tabell viser konsernets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, med alle andre forhold holdt konstant. Beregningen legger til grunn like endring mot alle relevante valutaer. Effekten i resultatet kommer av endringer i verdien på pengeposter, og effekten på egenkapitalen kommer fra verdien av netto investeringer i utenlandsk valuta.
| Regnskapsmessig effekt 2013 | Regnskapsmessig effekt 2012 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (tall i NOK 1.000) | Resultat før skatt | Egenkapital | Resultat før skatt | Egenkapital | ||
| 10% økn/-red SEK/NOK | (+/-) 4 606 | (-/+) 3 234 | (+/-) 2 598 | (-/+) 7 244 | ||
| 10% økn/-red EURO/NOK | (+/-) 768 | (-/+) 4 040 | (+/-) 985 | (-/+) 10 031 |
Fastsettelse av virkelig verdi
Under følger en sammenligning av balanseførte verdier og virkelig verdi for konsernets finansielle instrumenter. Med untak av renteswap som er bokført til virkelig verdi er alle finansielle instrumenter målt til amortisert kost.
Det ikke er vesentlig avvik mellom virkelig verdi og bokført verdi. Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer og leverandørgjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til "normale" betingelser. Gjeld til kredittinstitusjoner er inngått med flytende rente og balanseført verdi er vurdert å være tilnærmet lik virkelig verdi.
| Kategorier av finansielle instrumenter | 2013 | 2012 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| (tall i NOK 1.000) | Note Balanseført verdi | Virkelig verdi Balanseført verdi | Virkelig verdi | ||
| Finansielle eiendeler målt til amortisert kost | |||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 17 | 33 365 | 33 365 | 82 857 | 82 857 |
| Kundefordringer | 15 | 446 847 | 446 847 | 423 695 | 423 695 |
| Andre kortsiktige fordringer | 16 | 23 053 | 23 053 | 54 648 | 54 648 |
| Finansielle forpliktelse målt til amortisert kost | |||||
| Lån | 20 | 117 632 | 117 632 | 112 164 | 112 164 |
| Lån og kreditter | 20 | 77 218 | 77 218 | 25 803 | 25 803 |
| Leverandørgjeld | 22 | 205 515 | 205 515 | 206 722 | 206 722 |
| Annen kortsiktig gjeld | 22 | 212 336 | 212 336 | 219 246 | 219 246 |
| Finansiell forpliktelse målt til virkelig verdi | |||||
| Renteswap | 20 | 708 | 708 | 1 034 | 1 034 |
Verdsettelseshierarki
Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene. Ingen finansielle eiendeler eller forpliktelser har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt
De forskjellige verdsettelsesnivåene har blitt definert som:
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter. Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra prises).
Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).
| (tall i NOK 1.000) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
|---|---|---|---|
| Finansiell forpliktelse målt til virkelig verdi | |||
| Renteswap | - | 708 | - |
| Sum | - | 708 | - |
| 2012 | |||
| (tall i NOK 1.000) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Finansiell forpliktelse målt til virkelig verdi | |||
| Renteswap | - | 1034 | - |
| Sum | - | 1034 | - |
Note 27 Transaksjoner med nærstående parter
Goodtech ASA er morsselskap og har direkte og indirekte eierskap og kontroll i 14 selskaper. Direkte eide selskaper er presentert i note 11 i regnskapet for Goodtech ASA, mens de indirekte eide selskapene er presentert i note 19 Konsernselskaper og ikke kontrollerende eierinteresser. Transaksjoner mellom konsernselskaper er eliminert i konsolidert konsernregnskap. Aktivitet mellom konsernselskaper er presentert i segmentinformasjon i note 3 i konsernregnskapet. Konserninterne mellomværender med morselskapet er presentert i note 10 i Goodtech ASA regnskapet.
Goodtech har eierinteresser i felleskontrollert virksomhet. Felleskontrollert virksomhet er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet, bruttometoden, basert på andel eierskap. Transaksjoner og mellomværender med felleskontrollert virksomhet er eliminert i konsolidert konsernregnskap. Viser til note 24 i konsernregnskapet for informasjon om konsernets eierinteresser i felleskontrollert virksomhet. Per 31.12.2012 hadde Goodtech et utestående lån til felleskontrollert virksomhet på SEK 1,5 mill.. Dette lånet ble i sin helhet tilbakebetalt i andre kvartal 2013. Transaksjoner mellom konsernselskaper og med felleskontrollert virksomhet er gjennomført basert på armlengdes prinsipp.
Som ledd i en prosess for å strukturere og optimalisere driften i konsernet solgte Goodtech sin 50% eierandel i Tunnelentreprenad AB i 2011 til selskapet EI & Industrimontage Tannergård AB, eid av Rolf Tannergård. Rolf Tannergård er styremedlem og eier gjennom EI & Industrimontage Tannergård AB 28,9% av aksjene i Goodtech ASA. I sammenheng med salget ble det etablert en leveranseavtale mellom Goodtech Projects & Services AB og TEAB som ivaretar Goodtechs løpende interesser og leveranser av ressurser inn i Norra Länken prosjektet frem til 2015.
Felleskostnader i Goodtech ASA er fordelt på konsernselskaper i samsvar med fordelingsnøkler i henhold til armlengdes prinsipp.
Konsernet har ikke identifisert andre transaksjoner med nærstående parter enn transaksjoner nevnt ovenfor.
Note 28 Ytelser til styret, ledelsen mv.
Godtgjørelse til styret og styrekomiteer
Godtgjørelse til styret består av et fast årlig styrehonorar avhengig av rolle i styret samt honorar for deltagelse i andre komiteer etablert av styret.
Total godtgjørelse til styret, valgkomitee og styrekomiteer kostnadsført i 2013 var henholdsvis NOK 1,7 mill., NOK 0,1 mill., og NOK 0,1 mill. I 2012 utgjorde godtgjørelsen henholdsvis NOK 1,5 mill., NOK 0,1 mill. og NOK 0,2 mill.
Viser til note 18 for oversikt over aksjer eid av styret og konsernledelsen. Aksjebeholdning for styremedlemmer og konsernledelse inkluderer deres nærstående.
| Ordinært | Honorar | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Styret og valgkomité | Periode | styrehonorar | styrekomiteer Sum 2013 Sum 2012 | |||
| Stig Grimsgaard Andersen | Styrets leder | 275 | 4 | 279 | 225 | |
| Karl Erik Staubo | Styremedlem | 175 | 21 | 196 | 186 | |
| Veroslav Sedlak | Styremedlem | 175 | 175 | 150 | ||
| Annema Sødahl Wessel | Styremedlem | 175 | 14 | 189 | 150 | |
| Stig Martin | Styremedlem | til apr 13 | 175 | 175 | 150 | |
| Tine G. Wollebekk | Styremedlem | apr 12-nov 13 | 175 | 4 | 179 | 150 |
| Anna-Stina N. Nilsson | Styremedlem | apr 11-okt 12 | 88 | 14 | 102 | 186 |
| Selma Kveim | Styremedlem | til apr 13 | 175 | 7 | 182 | 150 |
| Osvaldo Chamorro | Styremedlem, ansatterep. | okt 11-des 13 | 88 | 88 | 38 | |
| Robert Karlsson | Styremedlem, ansatterep. | til juli 12 | 15 | 7 | 22 | 111 |
| Håvard Kristiansen | Styremedlem, ansatterep. | 88 | 88 | 75 | ||
| Göran Rönnbäck | Styremedlem, ansatterep. | juli 12-feb 14 | 73 | 73 | 0 | |
| Nicolas Brun-Lie | Valgkomiteens leder | 50 | 50 | 50 | ||
| Per Raaum | Valgkomite medlem | 30 | 30 | 30 | ||
| Harald Skogholt | Valgkomite medlem | 30 | 30 | 30 |
Ansatterepresentantene i styret mottar også ordinær lønn, opptjener pensjonsrettigheter og mottar øvrige godtgjørelser som ansatt, som ikke er inkludert i tabellen over.
| Lønn, honorarer |
Andre | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsernledelsen | Valuta | m.v | Pensjon | ytelser Sum 2013 Sum 2012 | |||
| Vidar Låte | Konsernsjef | NOK | 1 993 | 63 | 115 | 2 171 | 1 818 |
| Synnøve Granli | Finansdirektør | NOK | 1 176 | 63 | 14 | 1 253 | 1 118 |
| Arve Teie | Konserndirektør, Strategic Marketing | NOK | 1 074 | 64 | 101 | 1 239 | 1 262 |
| Robert Bylin 1) | Konserndirektør, MQSP | SEK | 1 271 | 365 | 51 | 1 687 | 1 445 |
| Stefan Helmvall 1) | Konserndirektør, Projects & Services Sv Nord | SEK | 1 636 | 432 | 50 | 2 119 | 1 680 |
| Magnus Falkman 1) | Konserndirektør, Projects & Services Sv Syd | SEK | 1 507 | 333 | 86 | 1 927 | 1 939 |
| Magne Reierson 1) | Konserndirektør, Projects & Services Norge | NOK | 1 243 | 63 | 34 | 1 340 | 1 260 |
| Anders Lundmark 1) | Konserndirektør, Infra | SEK | 1 008 | 215 | 93 | 1 316 | 1 278 |
| Hans Vedde | Konserndirektør, Solutions | NOK | 1 019 | 63 | 158 | 1 240 | 1 217 |
| Rune Hoseth | Konserndirektør, Environment | NOK | 1 041 | 63 | 94 | 1 198 | 1 176 |
| Eiliv Elvebakk | Konserndirektør, Products | NOK | 872 | 53 | 64 | 988 | 128 |
1) Godtgjørelse er utbetalt fra datterselskap i konsernet.
Lønn, honorarer mv. i tabell ovenfor inkluderer ekstra godtgjørelser og feriepenger utover ordinær månedslønn. Andre ytelser inkluderer forsikring, bilordning og elektronisk kommunikasjon.
Alle tall er ekslusive arbeidsgiveravgift.
Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for ledelsen.
Lån til ansatte
Deltakere i konsernets aksjespareprogram for 2013 fikk tilbud om å finansiere dette med lån kr 6.000 som nedbetales i løpet av ett år ved månedlig trekk i lønn. Utover dette er det ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for ansatte.
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Styret i Goodtech ASA har fastsatt retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i selskapet og konsernselskaper ("Goodtech" eller "Konsernet") for det kommende regnskapsåret. Erklæringen er utarbeidet i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a. Denne skal behandles på selskapets ordinære generalforsamling 2014, jf. allmennaksjeloven § 5-6, 3. ledd.
Alle selskaper i Konsernet skal følge de fastsatte retningslinjene for selskapet slik de er beskrevet nedenfor. Det er et mål å koordinere lønnspolitikken og de ordningene som benyttes for variable ytelser i hele Konsernet.
1. Hovedprinsipper for selskapets lederlønnspolitikk
Lederlønnen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende – selskapet skal tiltrekke seg og beholde dyktige ledere Lønningene (summen av godtgjørelse som mottas) skal normalt ligge rundt gjennomsnittet av lederlønninger for tilsvarende ledere i sammenlignbare virksomheter i det aktuelle landet hvor lederen er hjemmehørende.
Lederlønnen skal være motiverende – lønnen skal være slik sammensatt at den motiverer til ekstra innsats for stadig forbedring av virksomheten og selskapets resultater
Hovedelementet i lederlønningene skal være fastlønn, men det kan gis variable tilleggsytelser av en slik art at det virker motiverende på ledernes innsats for selskapet. Variable ytelser skal være rimelige ut fra selskapets resultat det aktuelle året. For at de variable ytelsene skal fungere som incentiv for ekstra innsats, skal kriteriene være knyttet til faktorer som den enkelte har mulighet til å påvirke. Goodtech ønsker at lønnsystemet skal bygge opp om en lagånd internt i Konsernet og stimulere til innsats som gir resultater utover den enkeltes ansvarsområde. En del av den samlede kompensasjonen kan også skje i form av aksjer i selskapet.
Lønnsystemet skal være fleksibelt – slik at tilpasning kan skje når behovene endres
For å kunne tilby konkurransedyktig lønn må Goodtech ha et fleksibelt lønnssystem med rom for spesialtilpasninger. Goodtech skal ha lønninger som er konkurransedyktige i forhold til å kunne tiltrekke seg og beholde ledere i de ulike geografiske områder der Goodtech opererer, og lønnssystemet må åpne for at det kan avtales spesialløsninger og gjøres tilpasninger i forhold til dette. Lønnsystemet skal være forståelig og akseptabelt både internt i Goodtech og eksternt. Lønnsystemet skal ikke være uforholdmessig vanskelig å forklare for allmennheten og skal ikke medføre uforholdsmessig kompleksitet for administrasjonen.
2. Prinsipper for fastsettelse av lønn
Utgangspunktet for lønnsfastsettelsen er det samlede nivået av fastlønn og andre ytelser. Dette nivået skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Fastlønnen skal normalt være hovedelementet i ledernes lønn.
3. Prinsipper for ytelser som kan gis i tillegg til fastlønn
Godtgjørelse til ledende ansatte kan i tillegg til fastlønn inneholde følgende elementer:
- Naturalytelser
- Bonuser
- Aksjebasert avlønning
- Pensjonsordninger
- Etterlønnsordninger
- Andre godtgjørelser
Nedenfor kommenteres de enkelte ytelser som benyttes mer spesifikt. Når noe annet ikke fremgår nedenfor, skal det ikke gjelde spesielle vilkår, rammer eller tildelingskriterier for de nevnte godtgjørelsene.
Naturalytelser
Naturalytelser vil typisk bestå av bilordning, aviser/tidsskrifter og elektronisk kommunikasjon. Tildeling av naturalytelser skal ha sammenheng med funksjon eller i tråd med markedsmessig praksis. Ytelsene bør ikke være vesentlige i forhold til avlønning.
Bonuser
Det eksisterer enkelte salgsbonusavtaler og lederbonusavtaler av begrenset karakter i noen av konsernets datterselskaper.
Konsernet er i ferd med å utarbeide et insentiv- og bonusprogram for konsernledelsen. Programmet skal bidra til å drive organisasjonen mot å nå konsernets strategiske mål.
Aksjebasert avlønning
Konsernet har per i dag ingen etablerte aksjebaserte insentivprogram særskilt for ledende ansatte i Konsernet. I den grad Konsernet etablerer aksjespareprogram for ansatte, gis ledende ansatte tilgang til å delta i dette på lik linje med øvrige ansatte. Konsernet har de siste årene hatt et slikt program hvor alle ansatte i Konsernet har fått tilbud om å kjøpe eksisterende aksjer i Goodtech til en rabatt på 20 % i forhold til markedspris. Programmet er gjennomført ved at selskapet har ervervet egne aksjer i henhold til fullmakt fra generalforsamlingen.
Styret kan også i inneværende og kommende regnskapsår etablere aksjespareprogram for ansatte, herunder også for daglig leder og andre ledende ansatte. Styret foreslår for den ordinære generalforsamling at styret gis fullmakt til erverv av egne aksjer som omfatter dette formålet.
Pensjonsordninger
Ledende ansatte inngår i Konsernets ordinære pensjons- og forsikringsordninger som gjelder for alle ansatte. Dette sikrer dem en pensjonsutbetaling som står i forhold til lønnsnivået i arbeid.
Etterlønnsordninger
Konsernsjefen og konserndirektører har avtale om etterlønnsordning varierende mellom 12 og 18 måneder.
Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er 6 måneder. Dersom Goodtech bringer ansettelsesforholdet til opphør er det avtalt et sluttvederlag tilsvarende inntil 18 måneders lønn. Konsernsjefen har med dette en avtale som ivaretar selskapets behov for å kunne be konsernsjefen fratre umiddelbart dersom dette anses å være i selskapets interesse. Etterlønnsordningen må derfor være tilstrekkelig til at konsernsjefen aksepterer en avtale om redusert oppsigelsesvern.
Det kan inngås avtaler om etterlønn også for andre ledere, for å ivareta selskapets behov for til enhver tid å sikre at sammensetningen av ledere er i overensstemmelse med selskapets behov. Slike avtaler vil i henhold til arbeidsmiljøloven ikke være bindende for andre ledere enn konsernsjefen.
Etterlønnsordninger skal søkes utformet slik at de er akseptable internt og eksternt. I tillegg til lønn og annen godtgjørelse i oppsigelsestiden, skal slike ordninger ikke gi rett til etterlønn i mer enn 18 måneder.
Andre godtgjørelser
Det kan benyttes andre variable elementer i godtgjørelsen eller tildeles andre særskilte ytelser enn det som er nevnt ovenfor, dersom dette anses formålstjenelig for å tiltrekke seg og/eller beholde en leder. Det gjelder ingen særskilte begrensinger for hva slags andre ytelser som kan avtales.
Generelt
Styret har opprettet et kompensasjonsutvalg som er et saksforberedende og rådgivende utvalg for Styret. Kompensasjonsutvalget skal
- Forberede saker for styrets vurdering og vedtak om godtgjørelse av, og andre saker vedrørende, selskapets ledende ansatte.
- Forberede styrets vurderinger og vedtak om styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6 16a.
- Foreslå retningslinjer for kompensasjon og ansettelsesbetingelser for Selskapets ledende ansatte.
Godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av styrets leder i samråd med styret. Godtgjørelse til øvrig ledende ansatte fastsettes av konsernsjef i samråd med styrets leder. Selskapet praktiserer standard ansettelseskontrakter og standard ansettelsesbetingelser vedrørende oppsigelsestid og etterlønn for stillingen som konsernsjef og konserndirektører.
Note 29 Usikre forpliktelser
Drift- og prosjektrisiko og usikkerhet
Konsernet mottar fra tid til annen krav som følge av sin ordinære drift. Dette kan være garantikrav og krav på erstatning som følge av skade på mennesker eller eiendom som har oppstått ved bruk av selskapets produkter og løsninger. Ledelsen er ikke kjent med noen pågående saker som vil medføre vesentlige forpliktelser for konsernet.
Konsernet har prosjekter som bygger på langsiktige kontrakter og noen av dem er totalkontrakter til fastpris. Manglende evne til å møte leveringstider eller ytelsesgarantier samt økning i prosjektkostnadene, kan resultere i kostnader som ikke kan dekkes inn og som kan være større enn inntektene fra det aktuelle prosjektet. Der hvor et prosjekt er identifisert som tapsbringende, føres det avsetninger for å dekke fremtidige tap. Regnskapsmessig behandling er basert på tilgjengelig informasjon og anbefalinger. Omstendigheter og informasjon kan endre seg i etterfølgende perioder, og endelig utfall kan derfor bli bedre eller dårligere enn hva vurderingene gjort på tidspunktet for utarbeidelsen av regnskapet tilsa.
Usikre forpliktelser
Goodtech ASA og dets datterselskaper vil kunne ha løpende saker til vurdering hos lokale skattemyndigheter i enkelte av landene konsernet opererer i. Goodtech ASA har i henhold til IFRS behandlet de sakene som ikke er endelig avgjort ut fra tilgjengelig informasjon på tidspunkt for avleggelse av årsregnskapet.
Konsernet har for tiden ingen vesentlige pågående saker til vurdering hos skattemyndigheter.
Bank- og konserngarantier
Konsernet har stilt sikkerhet ovenfor SEB og andre bankforbindelser i forbindelse med konsernets konsernkontoordning og driftkredittrammer. Viser til note 20 for nærmere omtale av disse sikkerhetstillelser.
Sammen med medeier APQ EI AB er konsernets datterselskap, Goodtech Projects & Services AB, solidarisk ansvarlig for forpliktelser i det felleskontrollerte virksomhet, GAQ Contracting AB. Selskapene stiller solidarisk garanti ovenfor tredjeparter som GAQ Contracting AB inngår forpliktelser mot. Se også note 24 i konsernregnskapet.
Note 30 Offentlige tilskudd
Konsernet er i 2013 bevilget NOK 0,8 mill. i tilskudd fra Norsk Forskningsråd, til utviklingsprosjekt vedrørende utvikling av teknologi for effektivisering av produksjon av aluminium (NFR Heat Pipe). I 2012 mottok konsernet NOK 5,4 mill. i tilskudd fra Norsk Forskningsråd.
Utviklingsprosjektet er balanseført, jfr note 11.
Konsernet endret i 2012 metode for presentasjon i regnskapet av tilskudd fra Norsk Forskningsråd. Tilskuddet blir trukket i fra ved beregning av balanseført verdi av utviklingsprosjekt. Investeringstilskuddet ble tidligere innregnet i regnskapet som utsatt inntekt. Tilskudd mottatt i 2012 er innarbeidet som reduksjon av tilgang Utviklingskostnader i note 11, mens tilskuddet mottatt i 2011 er vist som avgang utviklingskostnader 2012.
I 2013 mottok konsernet tilskudd til forsknings- og utviklingsprosjekter via SkatteFUNN ordningen på NOK 1,1 mill. Beløpet er i sin helhet ført som reduksjon av aktiverte kostnader tilknyttet prosjektet. I 2012 mottok konsernet NOK 0,9 mill. i tilskudd.
Note 31 Hendelser etter balansedagen
Ingen vesentlige hendelser med betydning for avleggelse av regnskapet for 2013.
Resultatregnskap Goodtech ASA morselskap
1. januar - 31. desember
| (Alle tall i NOK 1.000) | Note | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | |||
| Salgsinntekter | 2 | 19 746 | 17 313 |
| Sum driftsinntekter | 19 746 | 17 313 | |
| Driftskostnader | |||
| Lønnskostnader | 3 | 22 865 | 18 060 |
| Avskrivninger | 7 | 1 365 | 770 |
| Andre driftskostnader | 3,4 | 15 018 | 10 746 |
| Sum driftskostnader | 39 247 | 29 577 | |
| Driftsresultat | -19 501 | -12 264 | |
| Finansinntekter og finanskostnader | |||
| Inntekt på investering i datterselskap | 11 | 25 348 | 24 636 |
| Finansinntekter | 5 | 3 270 | 3 946 |
| Finanskostnader | 5 | 625 | 714 |
| Netto finansposter | 27 994 | 27 867 | |
| Resultat før skatt | 8 493 | 15 603 | |
| Skattekostnad | 6 | 1 389 | -13 272 |
| Årsresultat | 7 103 | 28 875 | |
| Disponering/dekning av årets resultat | |||
| Avsetning til/fra annen egenkapital og annen innskutt egenkapital | -14 023 | -19 866 | |
| Avsetning til utbytte | 13 | 21 127 | 48 741 |
| Sum disponeringer | 7 103 | 28 875 |
Balanse per 31. desember
| (Alle tall i NOK 1.000) | Note | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Anleggsmidler | |||
| Immaterielle eiendeler | |||
| Immaterielle eiendeler | 7 | 78 | - |
| Utsatt skattefordel | 6 | 40 172 | 41 562 |
| Sum immaterielle eiendeler | 40 250 | 41 562 | |
| Varige driftsmidler | |||
| Varige driftsmidler | 7 | 5 901 | 5 207 |
| Sum varige driftsmidler | 5 901 | 5 207 | |
| Finansielle anleggsmidler | |||
| Investeringer i datterselskap | 11 | 480 864 | 480 864 |
| Lån til foretak i samme konsern | 10 | 89 222 | 89 007 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 570 086 | 569 871 | |
| Sum anleggsmidler | 616 237 | 616 640 | |
| Omløpsmidler | |||
| Kundefordringer | 10 | 18 462 | 10 567 |
| Andre kortsiktige fordringer | 10 | 40 297 | 42 990 |
| Bankinnskudd og kontanter | 8 | 22 409 | 34 553 |
| Sum omløpsmidler | 81 168 | 88 111 | |
| SUM EIENDELER | 697 405 | 704 750 |
| Note | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|
| GJELD OG EGENKAPITAL | |||
| Egenkapital | |||
| Innskutt egenkapital | |||
| Aksjekapital | 12,13 | 65 058 | 65 058 |
| Pålydende egne aksjer | 13 | - 52 | - 70 |
| Overkurs | 13 | 35 318 | 35 318 |
| Annen innskutt egenkapital | 13 | 489 628 | 500 000 |
| Sum innskutt egenkapital | 589 952 | 600 305 | |
| Opptjent egenkapital | |||
| Annen egenkapital | 13 | 0 | 3 444 |
| Sum opptjent egenkapital | 0 | 3 444 | |
| Sum egenkapital | 589 952 | 603 749 | |
| Gjeld | |||
| Langsiktig gjeld | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 9 | 45 000 | - |
| Langsiktig gjeld konsern | 10 | 4 000 | - |
| Sum langsiktig gjeld | 49 000 | - | |
| Kortsiktig gjeld | |||
| Leverandørgjeld | 2 002 | 1 675 | |
| Skyldig offentlige avgifter | 1 102 | 1 107 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 9 | 34 222 | 49 479 |
| Avsatt til utbytte | 13 | 21 127 | 48 741 |
| Sum kortsiktig gjeld | 58 454 | 101 001 | |
| Sum gjeld | 107 454 | 101 001 | |
| SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 697 405 | 704 750 |
Oslo, 20. mars 2014
| Stig Grimsgaard Andersen | Rolf Tannergård | Veroslav Sedlak |
|---|---|---|
| Styrets leder | Styremedlem | Styremedlem |
| Karl-Erik Staubo | Åsa Otterlund | AnneM. Sødahl Wessel |
| Styremedlem | Styremedlem | Styremedlem |
| Håvard Kristiansen Styremedlem, ansattes representant |
Gunnar Strand Styremedlem, ansattes representant |
Vidar Låte Konsernsjef |
Kontantstrømoppstilling
| (Alle tall i NOK 1.000) | Noter | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter | |||
| Årsresultat | 7 103 | 28 875 | |
| Justert for: | |||
| - Skattekostnad | 6 | 1 389 | -13 272 |
| - Avskrivninger | 7 | 1 365 | 770 |
| - Konsernbidrag og utbytte ført som finansinntekt | 11 | - 25 348 | -24 636 |
| Innbetaling av utbytte | 11 | 9 002 | 6 822 |
| Innbetaling av renter på lån | 3 082 | 816 | |
| Endringer i arbeidskapital: | |||
| - Kundefordringer og andre fordringer | -10 193 | 12 700 | |
| - Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 9 361 | -315 | |
| Endring andre tidsavgrensninger | - 65 | 5 555 | |
| Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter | -4 304 | 17 316 | |
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | |||
| Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler | 7 | - 2 034 | -1 144 |
| Utbetaling ved kjøp av immaterielle eiendeler | 7 | -102 | - |
| Endring langsiktige fordringer | -1 000 | - | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -3 136 | -1 144 | |
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | |||
| Opptak av langsiktig gjeld | 9, 10 | 49 000 | - |
| Innbetaling av konsernbidrag | 13 206 | 12 032 | |
| Kjøp/salg av egne aksjer | 130 | 198 | |
| Utbetaling av utbytte | - 48 741 | -25 980 | |
| Endring trekk konsernkonto | - 18 300 | 31 588 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | - 4 704 | 17 838 | |
| Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter | - 12 144 | 34 010 | |
| Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 01.01 | 34 553 | 543 | |
| Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 31.12 | 22 409 | 34 553 |
Noter til regnskapet for 2013 for Goodtech ASA morselskap
Note 1 Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. De mest sentrale prinsippene er beskrevet nedenfor.
Bruk av estimater
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.
Valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på måletidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter.
Kriterier for inntektsføring
Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når kravet på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.
Skatt
Skattekostnaden sammenstilles med ordinært resultat før skatt. Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 27 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte egenkapitalen.
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler er i balansen oppført til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og nedskrivninger. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid.
Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.
Datterselskap/tilknyttet selskap/felles kontrollert virksomhet
Datterselskap, tilknyttede selskap og felles kontrollert virksomhet vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Foretatt nedskrivning reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er tilstede.
Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført samme år som det er avsatt i givers regnskap. Overstiger utbyttet / konsernbidraget andel av opptjent resultat etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.
Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter for selskapet består av kassebeholdninger, saldo på særskilte bankkontoer for selskapet samt netto innestående på konsernets konsernkontoordning. Forskjellen på netto innestående på selskapets konto i konsernets konsernkontoordning og netto innestående på konsernkontoordningen totalt for konsernet blir presentert som konserninternt mellomværende.
Kortsiktige plasseringer
Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.
Leasing
Leieavtaler vurderes som finansiell eller operasjonell leasing etter en konkret vurdering av den enkelte avtale. Driftsmidler i leieavtaler vurdert som finansiell leasing balanseføres og avskrives som ordinære driftsmidler. Avdrags-delen av leieforpliktelsen vises som langsiktig gjeld. Forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad.
Ved operasjonelle leasingavtaler foretas oppføring i balansen kun i den grad det er foretatt forskuddsbetaling til utleier. Leien klassifiseres som driftskostnader, og fordeles lineært over leieperioden
Transaksjoner med nærstående parter
Transaksjoner mellom konsernselskaper skjer til markedsmessige betingelser.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metode. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i enhetens årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet.
Endring tidligere års regnskap
I forbindelse med utarbeidelse av årsregnskap 2013 er det avdekket en klassifiseringsfeil i fjorårsbalansen. Avdekkede forhold er korrigert slik at sammenligningstallene blir korrekt i forhold til 2013 balansen.
Reklassifiseringen gjelder trekk på konsernkontoordning som er nettoført mot innskudd på konsernkonto. Reklassifisering fra "annen kortsiktig gjeld" til "bankinnskudd og kontanter" -kr 10 101 094
Note 2 Segmentinformasjon
(Alle tall i NOK 1.000)
| Geografisk fordeling av inntekter | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Norge | 15 619 | 13 770 |
| Sverige | 2 505 | 2 013 |
| Finland | 1 622 | 1 529 |
| Sum | 19 746 | 17 313 |
Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.
(Alle tall i NOK 1.000)
| Lønnskostnader | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Lønninger *) | 16 787 | 13 802 |
| Arbeidsgiveravgift | 2 549 | 1 692 |
| Pensjonskostnader | 875 | 655 |
| Andre ytelser | 2 654 | 1 912 |
| Sum | 22 865 | 18 060 |
*) Inkluderer styrehonorar på NOK 1,9 mill. i 2013 (NOK 1,8 mill. i 2012)
Selskapet hadde 21 ansatte per 31.12.2013 og gjennomsnittlig antall ansatte gjennom året var 20.
For info om ytelser til styret og ledende ansatte, se note 28 i konsernregnskapet.
Obligatorisk tjenestepensjon - OTP
Selskapet har avtale om innskuddsbasert Obligatorisk tjenestepensjon - OTP. Ordningen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ordningen omfatter alle ansatte. Innbetalt pensjonspremie kostnadsføres løpende gjennom året.
| Godtgjørelse til revisor | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Revisjonshonorar | 229 | 410 |
| Andre attestasjonstjenester | - | 12 |
| Skatterådgivning | - | 137 |
| Andre ikke-revisjonstjenester | 101 | 122 |
Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret.
Note 4 Andre driftskostnader
(Alle tall i NOK 1.000)
| Andre driftskostnader | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Husleie og drift lokaler | 1 036 | 1 173 |
| Vedilkehold/serviceavtaler | 1 179 | 682 |
| Reisekostnader | 1 144 | 1 064 |
| Bilkostnader | 343 | 233 |
| Salgs- og markedsføringskostnader | 335 | 678 |
| Fremmede tjenester o.l. | 8 535 | 4 293 |
| Porto- og telefonkostnader | 403 | 370 |
| Kostnader vedr børs, vps o.l | 1 026 | 1 196 |
| Andre driftskostnader | 1 017 | 1 057 |
| Sum andre driftskostnader | 15 018 | 10 746 |
Note 5 Finansinntekter / finanskostnader
(Alle tall i NOK 1.000)
| Finansinntekter | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Renteinntekter innenfor konsernet | 2 929 | 3 508 |
| Annen renteinntekt | - | 438 |
| Andre finansinntekter | 341 | - |
| Sum | 3 270 | 3 946 |
| Finanskostnader | 2013 | 2012 |
| Annen rentekostnad | 468 | 315 |
| Andre finanskostnader | 156 | 400 |
| Sum | 625 | 714 |
Note 6 Skatt
(Alle tall i NOK 1.000)
| Årets skattekostnad fordeler seg på | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Betalbar skatt | - | - |
| Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel | 1 389 | - 13 272 |
| Sum skattekostnad | 1 389 | - 13 272 |
| Beregning av årets skattegrunnlag | ||
| Resultat før skattekostnad | 8 493 | 15 603 |
| Permanente forskjeller | -8 844 | - 6 842 |
| Endring i midlertidige forskjeller | -531 | - 1 090 |
| Tilegnet/benyttet underskudd til fremføring | 882 | - 7 671 |
| Årets skattegrunnlag | 0 | 0 |
| Oversikt over midlertidige forskjeller | ||
| Omløpsmidler/kortsiktig gjeld | -61 | - 76 |
| Anleggsmidler | 787 | 272 |
| Underskudd til fremføring | -149 513 | -148 631 |
| Sum | -148 786 | -148 435 |
| Beregnet utsatt skattefordel | -40 172 | - 41 562 |
| Balanseført utsatt skattefordel | -40 172 | - 41 562 |
| Avstemming av effektiv skattesats | ||
| 28 % skatt av resultat før skatt | 2 378 | 4 369 |
| Permanente forskjeller (28%) | -2 476 | - 1 916 |
| Endring ikke balanseført utsatt skattefordel | - | - 15 725 |
| Effekt endret skattesats | 1 488 | - |
| Beregnet skattekostnad | 1 389 | - 13 272 |
| Effektiv skattesats (skattekostnad i forhold til resultat før skatt) | 16% | -85% |
Permanente forskjeller inkluderer mottatt utbytte fra konsernselskap samt ikke fradragsberettigede kostnader.
Utsatt skattefordel gjelder hovedsakelig fremførbare underskudd. Konsernet oppdaterte i 2012 sine vurderinger forhold til balanseføring av eiendel ved utsatt skatt tilknyttet morselskapets skattemessige underskudd. Med bakgrunn i konsernets positive utvikling og mulighetene for skatteplanlegging i form av konsernbidrag besluttet morselskapet å balanseføre resterende andel av ikke-tidligere innregnet eiendel ved utsatt skatt.
Note 7 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
| Maskiner | Immaterielle | ||
|---|---|---|---|
| (Alle tall i NOK 1.000) | og inventar | eiendeler | Sum |
| Anskaffelseskost per 01.01 | 7 588 | - | 7 588 |
| Tilgang | 2 034 | 102 | 2 136 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 9 621 | 102 | 9 723 |
| Akkumulerte avskrivninger 31.12. | -3 719 | -25 | -3 744 |
| Bokført verdi per 31.12 | 5 901 | 78 | 5 979 |
| Årets avskrivninger | 1 340 | 25 | 1 365 |
Selskapet benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden for maskiner og inventar er beregnet til 3 - 10 år, og immaterielle eiendeler 5 år.
Vesentlige leieavtaler
Goodtech ASA leier kontorlokaler i Per Krohgs vei 4 på Karihaugen. Kontorlokalene er fremleiet av datterselskapet Goodtech Projects & Services AS. Leiekostnadene utgjorde NOK 1 mill. for 2013.
Kostnader tilknyttet operasjonell leie bil er i 2013 NOK 0,2 mill. Leieavtalen utløper 1. april 2014.
Note 8 Bankinnskudd
| (Alle tall i NOK 1.000 ) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Bankinnskudd innenfor konsernkonto | 21 466 | 33 677 |
| Bankinnskudd utenfor konsernkonto | 943 | 876 |
| Sum bankinnskudd | 22 408 | 34 553 |
Av betalingsmidlene i selskapet er NOK 0,8 mill. bundet til skyldig skattetrekk. Tilsvarende per 31.12 i fjor var NOK 0,7 mill.
Se note 17 i konsernet for beskrivelse av konsernkontosystemet.
Note 9 Gjeld
(Alle tall i NOK 1.000)
| Langsiktig gjeld | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Trekk på langsiktig kredittramme | 45 000 | - |
| Lån fra foretak i samme konsern | 4 000 | - |
| Sum langsiktig rentebærende gjeld | 49 000 | - |
Goodtech ASA konsernet har en langsiktig kredittramme på SEK 81 mill. i SEB. Kredittrammen løper til 31.12.2015. Rentebetingelsen for trekk under den langsiktige kredittrammen er NIBOR +1,0%.
Viser forøvrig til note 20 i konsernregnskapet for informasjon vedrørende den langsiktige kassekredittrammen.
| Annen kortsiktig gjeld | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld konsern | 26 934 | 43 778 |
| Skyldige feriepenger | 2 069 | 2 119 |
| Påløpte kostnader | 4 781 | 1 777 |
| Annen kortsiktig gjeld | 438 | 1 804 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 34 222 | 49 479 |
Note 10 Mellomværende med selskaper i samme konsern
(Alle tall i NOK 1.000)
| Fordringer | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Lån til foretak i samme konsern | 89 222 | 89 007 |
| Kundefordringer konsern | 18 462 | 10 547 |
| Andre kortsiktige fordringer konsern | 38 834 | 42 431 |
| Sum | 146 519 | 141 985 |
| Gjeld | ||
| Lån fra foretak i samme konsern | 4 000 | - |
| Leverandørgjeld innen konsern | 396 | 396 |
| Annen kortsiktig gjeld konsern | 26 934 | 35 369 |
| Sum | 27 330 | 35 764 |
Lån til foretak i samme konsern består av lån til Goodtech Industry Holding AS på NOK 84 mill. og lån til Goodtech Solutions AS på NOK 5 mill. Lån fra foretak i samme konsern er lån fra Goodtech Environment Ab. Lånene forfaller til betaling 30 dager etter påkrav fra lånegiver, og er klassifisert som langsiktig fordring. Lånebetingelsene er basert på markedsmessige vilkår.
Øvrig mellomværende mellom konsernselskaper vedrører hovedsaklig kjøp og salg av varer og tjenester, krav på konsernbidrag samt renter på utestående fordringer. Fordringene forfaller innen ett år.
Konsernets norske og svenske datterselskaper inngår i morselskapets konsernkontoordning i SEB. Per 31.12.2013 hadde datterselskapene til gode på konsernkonto NOK 25,5 mill. (per 31.12.2012: NOK 43,7 mill.). Posten er klassifisert som kortsiktig gjeld konsern og inngår i annen kortsiktig gjeld.
Note 11 Datterselskap
(Alle tall i NOK 1.000)
Nedenfor vises aksjer i datterselskaper eid av Goodtech ASA. Flere av datterselskapene i tabellen eier aksjer i andre datterselskaper som er beskrevet i deres respektive årsregnskaper.
| Selskap | Eier-/ stemme andel |
Forretnings kontor |
Anskaffelses kost |
Akk. neds skrivninger *) |
Balanseført verdi 2013 |
Årets inntekt på inv. i datterselskap |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Goodtech Intressenter AB | 100 % | Sverige | 357 884 | -74 577 | 283 307 | - |
| Goodtech Environment AS | 100 % | Norge | 9 661 | -163 | 9 499 | - |
| Goodtech Industry Holding AS *) | 100 % | Norge | 123 501 | -7 487 | 116 014 | 16 346 |
| Goodtech Environment Ab | 100 % | Åland (Finland) | 21 822 | -8 699 | 13 123 | 9 002 |
| Goodtech Solutions AB | 100 % | Sverige | 66 806 | -7 885 | 58 921 | - |
| Totalt | 579 674 | -98 810 | 480 864 | 25 348 |
Nedskrivninger i Goodtech Environment Sørumsand AS og Goodtech Industry Holding AS knytter seg til tidligere mottatte konsernbidrag som da oversteg opptjent inntekt i eierperioden, og ble behandlet som tilbakebetaling av investert kapital.
*) Årets inntekt på investering i datterselskap består av konsernbidrag fra datterselskapene Goodtech Projects & Services AS og Goodtech Products AS. Selskapene er heleide datterselskap av Goodtech Industry Holding AS.
Note 12 Aksjekapital
For informasjon om aksjekapital/aksjonærer i selskapet /egne aksjer, se note 18 i konsernregnskapet.
Note 13 Egenkapital
| Aksje- Egne |
Annen innskutt | Annen | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Alle tall i NOK 1.000 ) | kapital | aksjer | Overkurs | egenkapital | egenkapital | Totalt |
| Egenkapital per 1.1 | 65 058 | -70 | 35 318 | 500 000 | 3 444 | 603 749 |
| Avsetning til utbytte | - | - | - | -10 372 | -10 755 | -21 127 |
| Endring egne aksjer | - | 18 | - | - | 88 | 106 |
| Årets resultat | - | - | - | - | 7 103 | 7 103 |
| Andre endringer | - | - | - | - | 120 | 120 |
| Egenkapital per 31.12 | 65 058 | -52 | 35 318 | 489 628 | 10 755 | 589 952 |
Det er foreslått et utbytte på kr 0,65 per aksje for regnskapsåret 2013, til sammen NOK 21,1 mill.
Note 14 Pantstillelser og garantier
Konsernets norske og svenske datterselskaper inngår i morselskapets konsernkontoordning i SEB. Konsernets innskudd på driftskredittrammen under konsernkontoordningen per 31.12.2013 utgjør NOK 21,5 mill.
Datterselskapenes mellomværender med morselskapet under konsernkontoordningen fremgår av note 10.
For nærmere informasjon om konsernets lån og kredittrammer, se note 20 i konsernregnskapet.
Goodtech ASA har bankgarantirammer som også benyttes av datterselskapene. Totale garantirammer er NOK 356,1 mill., hvor NOK 252,3 mill. er opptrukket per 31. desember 2013.
Goodtech ASA stiller i tillegg fra tid til annen garantier på vegne av datterselskaper ovenfor kunder og leverandører som ledd i ordinær drift. Per 31.12.2013 utgjør utstedt morselskapsgarantier NOK 0,8 mill.
Goodtech ASA har stilt kausjon ovenfor Nordea Bank Finland Abp for lån til Goodtech Environment Ab på Euro 0,9 mill., og ovenfor Westra Wermlands Sparebank for lån inntil SEK 2 mill. for lån til Goodtech Solutions Manufactoring AB.
For sikkerhetsstillelser og garantier se note 20 i konsernregnskapet.
Note 15 Finansiell markedsrisiko
Selskapet benytter seg ikke av finansielle instrumenter i forbindelse med styringen av finansiell risiko.
Renterisiko
Renterisiko oppstår på kort og mellomlang sikt som et resultat av at selskapets gjeld har flytende rente.
Valutarisiko
Utvikling i valutakurser innebærer lav risiko for selskapet. Selskapets utlån til konsernselskaper er hovedsaklig i norske kroner.
Note 16 Nærstående parter
Kjøp og salg av varer og tjenester mellom konsernselskaper og nærstående parter er basert på markedsmessige betingelser. Lån mellom selskaper er gitt på markedsmessige betingelser.
Det er ikke utbetalt godtgjørelse fra morselskapet til nærstående utenom konsernselskaper og ansatte i 2013.
Viser til note 27 og 28 i konsernregnskapet for oversikt over transaksjoner med nærstående parter.
Erklæring fra styret og konsernsjef
Styret og konsernsjef har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for Goodtech ASA, konsern og morselskap, per 31. desember 2013.
Årsregnskapet for konsernet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRSer og tilhørende fortolkningsuttalelser, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven og som skal anvendes per 31.12.2013. Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk per 31.12.2013. Årsberetningen for konsern og mor er i samsvar med regnskapslovens krav og norsk god regnskapsskikk nr. 16 per 31.12.2013.
Etter vår beste overbevisning:
- er årsregnskapet 2013 for morselskapet og konsernet utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder
- gir opplysningene i regnskapet et rettvisende bilde av konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2013
- gir årsberetningen for konsernet og morselskapet en rettvisende oversikt over
- o utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og morselskapet
- o de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og selskapet står overfor.
Oslo, 20. mars 2014
Stig Grimsgaard Andersen Rolf Tannergård Karl-Erik Staubo Styrets leder Styremedlem Styremedlem
Veroslav Sedlak Anne M. Sødahl Wessel Åsa Otterlund Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Håvard Kristiansen Gunnar Strand Vidar Låte Styremedlem Styremedlem Konsernsjef
Ti il generalfors samlingen i G Goodtech AS SA
R Revisors b beretning
Ut Uttalelse om m årsregnsk gkapet
Vi Se re re de fo re i har revidert elskapsregns egnskapsåret egnskapsprin esember 2013 or regnskapså egnskapsprin t årsregnskap kapet består t avsluttet pe nsipper og an 3, resultatreg året avsluttet nsipper og an pet for Good r av balanse p r denne dato ndre noteopp gnskap, utvid t per denne d ndre noteopp dtech ASA som per 31. desem oen, og en be plysninger. K det resultatr datoen, og en plysninger. m består av s mber 2013, re eskrivelse av Konsernregns egnskap, end n beskrivelse selskapsregn esultatregnsk vesentlige an skapet består dringer i egen av vesentlig nskap og kon kap og konta nvendte r av balanse p nkapital og k ge anvendte nsernregnska antstrøm for per 31. kontantstrøm ap. m
St tyret og dagl lig leders ans svar for årsr regnskapet
St sa sa og et fei tyret og kons amsvar med r amsvar med I g for slik inte årsregnskap il. sernsjef er an regnskapslov Internationa ern kontroll s p som ikke in nsvarlig for å vens regler o al Financial R som styret og nneholder ves utarbeide år og god regnsk Reporting Sta g konsernsjef sentlig feilin rsregnskapet kapsskikk i N andards som f finner nødv nformasjon, v t og for at det Norge for sels m fastsatt av E vendig for å m verken som fø t gir et rettvi skapsregnska EU, for konse muliggjøre u følge av misli isende bilde i apet og i ernregnskap utarbeidelsen igheter eller i et, n av
Re evisors oppg gaver og plik kter
Vå gj In pl in år oppgave e ennomført re nternational S lanlegger og g nneholder ves er å gi uttrykk evisjonen i s Standards on gjennomføre sentlig feilinf k for en meni amsvar med n Auditing. R er revisjonen formasjon. ing om dette d lov, forskrif Revisjonsstan n for å oppnå e årsregnskap ft og god revi ndardene kre å betryggende pet på bakgru sjonsskikk i ever at vi ette e sikkerhet fo unn av vår re Norge, heru erlever etiske or at årsregn evisjon. Vi ha nder e krav og nskapet ikke ar
En op vu m re ut fo av av n revisjon inn pplysningene urderingen av misligheter ell elevant for se tforme revisj or en mening v om de anve v ledelsen er nebærer utfø e i årsregnska v risikoene fo ler feil. Ved e elskapets utar onshandling om effektivi endte regnska rimelige, sam ørelse av han apet. De valg for at årsregn en slik risikov rbeidelse av ger som er he iteten av sels apsprinsippe mt en vurder ndlinger for å gte handlinge nskapet inneh vurdering ta et årsregnsk ensiktsmessig skapets intern ene er hensik ring av den sa å innhente re ene avhenger holder vesen ar revisor hen kap som gir e ge etter omst ne kontroll. E ktsmessige og amlede prese evisjonsbevis r av revisors ntlig feilinform nsyn til den in t rettvisende tendighetene En revisjon o g om regnska entasjonen a s for beløpen skjønn, heru masjon, ente nterne kontr e bilde. Form e, men ikke f omfatter ogs apsestimaten av årsregnska e og under en det skylde rollen som er målet er å for å gi uttryk å en vurderin ne utarbeide apet. es rkk ng t
Et ko tter vår oppfa onklusjon. fatning er inn nhentet revisj sjonsbevis til strekkelig og g hensiktsme essig som gru unnlag for vå år
Pr T: St ricewaterhous : 02316, org. n tatsautoriserte seCoopers AS, no.: 987 009 7 e revisorer, m , Postboks 748 713 MVA, www medlemmer av 8 Sentrum, NO w.pwc.no v Den norske R O-0106 Oslo Revisorforenin ng og autorise ert regnskapsf førerselskap
Ko onklusjon om m selskapsre egnskapet
Et re re re tter vår meni ettvisende bil esultater og k egnskapslove ing er morse lde av den fin kontantstrøm ens regler og lskapets regn nansielle still mmer for regn god regnska nskap avgitt lingen til Go nskapsåret s apsskikk i No i samsvar m odtech ASA om ble avslu orge. ed lov og for per 31. desem uttet per denn rskrifter og g mber 2013, o ne datoen i s ir et og av selskap amsvar med d
Ko onklusjon om m konsernreg gnskapet
Et bi re In tter vår meni ilde av den fi esultater og k nternational F ing er konser nansielle stil kontantstrøm Financial Re rnregnskapet llingen til ko mmer for regn eporting Stan et avgitt i sam onsernet Goo nskapsåret s ndards som f msvar med lo dtech ASA p om ble avslu fastsatt av EU v og forskrift er 31. desem uttet per denn U. fter og gir et r mber 2013, og ne datoen i s rettvisende g av konserne amsvar med )pets ets d
Ut Uttalelse om m øvrige for rhold
Ko onklusjon om m årsberetni ingen
Ba år ov asert på vår r rsberetningen verskuddet e revisjon av å n om årsregn r konsistente rsregnskapet nskapet, foru e med årsreg t som beskre utsetningen o gnskapet og e evet ovenfor, om fortsatt d er i samsvar m mener vi at drift og forsla med lov og fo opplysninge aget til anven forskrifter. ene i ndelse av
Ko onklusjon om m registrerin ng og dokum mentasjon
Ba nø "A in re bo asert på vår r ødvendig i he Attestasjonso nformasjon" m egistrering og okføringsskik revisjon av å enhold til int oppdrag som mener vi at l g dokumenta kk i Norge. rsregnskapet ternasjonal s ikke er revis edelsen har o asjon av selsk t som beskre standard for a sjon eller for oppfylt sin p kapets regnsk evet ovenfor, attestasjonso enklet reviso plikt til å sørg kapsopplysn og kontrollh oppdrag ISAE orkontroll av ge for ordentl inger i samsv handlinger vi AE 3000 v historisk fin lig og oversik var med lov i har funnet nansiell ktlig og god
Os Pr slo, 20. mars ricewaterh s 2014 houseCoope ers AS
Bj St jørn Leiknes tatsautorisert t revisor