Bouvet — Annual Report 2025

Apr 16, 2026

ÅRSRAPPORT

2025

bouvet

VI GÅR FORAN OG BYGGER

FREMTIDENS SAMFUNN

---

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Styrets årsberetning

Intro	4
Våre nøkkeltall	4
Om Bouvet	6
Våre regioner og kontorer	7
Konsernsjefen har ordet	8

Årsberetning 10

Bærekraft	26
Generelt	28
Klima & miljø	50
Sosiale forhold	72
Styring	88
Vedlegg	92
Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse	100
Eierstyring	104
---	---
Eierstyring og selskapsledelse	106
Aksjonær	112
---	---
Aksjonærinformasjon	114
Styret og administrerende direktørs signatur	116
Årsregnskap	118
---	---
Bouvet – Konsern	120
Bouvet ASA – Morselskap	158
Styrets og ledelsens erklæring	176
Revisors beretning	178
Alternative resultatmål	184
Definisjoner	185

---

Intro | Våre nøkkeltall

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Våre nøkkeltall

TNOK	2025	2024	2023	2022	2021
Resultat
Driftsinntekter	3 912 343	3 921 399	3 525 761	3 085 470	2 695 124
EBITDA	572 623	610 792	503 910	480 738	409 793
Driftsresultat (EBIT)	473 430	490 361	406 992	401 692	340 086
Resultat før skattekostnad	472 544	491 187	418 418	400 985	335 114
Årsresultat	358 673	383 442	325 292	316 316	265 858
EBITDA-margin	14,6 %	15,6 %	14,3 %	15,6 %	15,2 %
EBIT-margin	12,1 %	12,5 %	11,5 %	13,0 %	12,6 %
Balance
Anleggsmidler	467 545	461 872	492 522	361 235	333 215
Omløpsmidler	1 261 271	1 338 959	1 223 232	1 083 678	1 027 026
Sum eiendeler	1 728 816	1 800 831	1 715 754	1 444 913	1 360 241
Egenkapital	423 992	464 844	458 374	456 966	449 255
Langsiktig gjeld	256 833	248 384	259 095	178 908	168 211
Kortsiktig gjeld	1 047 991	1 087 603	998 285	809 039	742 775
Egenkapitalandel	24,5 %	25,8 %	26,7 %	31,6 %	33,0 %
Likviditetsgrad	1,20	1,23	1,23	1,34	1,38
Kontantstrøm
Netto operasjonell kontantstrøm	347 111	838 330	506 085	321 878	294 144
Netto fri kontantstrøm	343 125	827 273	453 359	288 118	264 900
Netto kontantstrøm	-162 037	352 293	38 621	-97 764	-35 595
Kontantstrøm margin	8,9 %	21,4 %	14,4 %	10,4 %	10,9 %
Aksje informasjon
Antall aksjer	103 800 637	103 800 637	103 800 637	103 800 637	103 800 637
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	102 848 136	103 126 447	103 258 878	103 233 238	102 956 511
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	103 788 395	104 007 681	104 069 876	104 157 700	104 186 828
EBIT pr. utestående aksje	4,60	4,75	3,94	3,88	3,30
Utvannet EBIT pr. aksje	4,56	4,71	3,91	3,81	3,26
Resultat pr. utestående aksje	3,49	3,72	3,15	3,06	2,58
Utvannet resultat pr. aksje	3,46	3,69	3,13	3,03	2,55
Bokført egenkapital pr. aksje	4,08	4,48	4,42	4,40	4,33
Utbetalt utbytte pr. aksje	3,70	3,60	3,05	2,30	2,70
Ansatte
Antall ansatte ved årets slutt	2 367	2 360	2 311	2 041	1 841
Gjennomsnittlig antall ansatte	2 352	2 345	2 191	1 948	1 761
Driftsinntekter pr. ansatt	1 663	1 672	1 609	1 584	1 530
Driftskostnader pr. ansatt	1 462	1 463	1 423	1 378	1 337
EBIT pr. ansatt	201	209	186	206	193

Driftsinntekter

Driftsresultat (EBIT)

Antall ansatte ved årets slutt

Omsetningen fra kunder som er 100 % offentlig eid: 46,7 %

Omsetning per sektor

■ Helse og sosial	1,3 %
■ Industri	3,1 %
■ Info og kommunikasjon	2,5 %
■ Kraftforsyning	19,8 %
■ Off. adm. og forsvar	19,1 %
■ Olje, gass og fornybart	40,1 %
■ Tjenesteyting	6,3 %
■ Transport	3,9 %
■ Varehandel	2,5 %
■ Andre	1,4 %

---

Intro | Om Bouvet

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Om Bouvet

Bouvet er et ledende konsulentselskap innen IT og digital kommunikasjon. Gjennom et tjenestespekter som spenner fra teknologi og sikkerhet til forretningsutvikling og design, evner vi å skape helhetlig og langvarig verdi for våre kunder.

Vår årelange erfaring, nærhet til kundene og brede kompetanse gjør Bouvet til en svært ettertraktet digitaliseringspartner for både private og offentlige aktører. Vi bygger og drifter sikre, pålitelige digitale løsninger som kan skaleres, vi gjør reelle brukerbehov om til sømløse opplevelser som reduserer friksjon og driver adopsjon, og ved å kombinere faglig spisskompetanse med domene- og sektorkompetanse skaper vi både tydelig forretningsverdi og organisatorisk endring.

Digitalisering er en avgjørende faktor for virksomheters leveranseevne og konkurransekraft. Ikke bare for å håndtere stadig hyppigere endringer i samfunnet, men også for innovasjon og utnyttelse av ny teknologi. Det er et omfattende og kontinuerlig arbeid som handler om å levere produkter og tjenester i tråd med brukernes forventninger, til å møte utfordringer så vel som å utnytte muligheter.

I Bouvet har vi opparbeidet oss en evne til å forstå oppdragsgivernes virksomhet og til å samarbeide for å

skape og utvikle gode digitale løsninger som gir varig verdi. Dette har gitt oss svært nære kunderelasjoner og stadig økende oppdragsmengde – fra eksisterende kunder og nye. Vi er en strategisk partner for mange virksomheter, og vårt brede tjenestespekter gjør at vi ofte velges som totalleverandør.

Den nære relasjonen til kundene er imidlertid kun mulig fordi vi gjennomfører alle oppdrag med strenge krav til sikkerhet og etterrettelighet. Vår regionale modell gir redusert byråkrati og korte beslutningsveier, noe som gir oss nødvendig tilpasningsevne for å kunne svare på den enkelte kundes utfordringer i et stadig skiftende landskap.

Tette bånd er en konkurransefordel, men også en forutsetning for å kunne utvikle løsninger av stadig høyere kvalitet – slik vi har en visjon om å gjøre. Gjennom å løse oppgaver for og med viktige samfunnsaktører er vi med å utvikle samfunnet.

Våre regioner og kontorer

Ved utgangen av 2025 har Bouvet 2 367 medarbeidere fordelt på 14 kontorer i Norge og ett i Sverige. Vår filosofi er at kompetansen skal utnyttes på tvers av konsernet, mens prosjektene skal forankres lokalt.

Regioner	Ansatte
Akershus, Buskerud og Innlandet	109
Bergen	195
Nord	230
Rogaland	927
Sverige	59
Sør	122
Øst	677
Felles Norge	48

---

Intro | Konsernsjefen har ordet

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

KONSERNSJEFEN HAR ORDET

2025 – et godt år i et mer krevende marked

Jeg vil rette en stor takk til alle medarbeiderne i Bouvet for et godt gjennomført 2025. Vi har fortsatt å bygge Bouvet i tråd med vår ambisjon, om å være et konsulentselskap bygget på kompetanse og troverdighet, med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene.

Til tross for at verden rundt oss har bydd på utfordringer og mer krevende markedsforhold, har vi sammen med våre kunder fortsatt å bygge et fremtidens samfunn bundet sammen av enda bedre digitale tjenester. Vi har alle grunn til å være stolte over verdier skapt gjennom året!

Året var preget av tilpasning av rekrutteringsaktiviteten til markedsmulighetene. For året leverer vi således en omsetning på nivå med fjoråret. Fokus på god drift har bidratt til at vi kan se tilbake på et år med god lønnsomhet, en tilpasning til markedsmulighetene vi er stolte over.

I Bouvet tror vi på styrken som ligger i vårt fellesskap. Vi jobber hver dag for å bygge et selskap tuftet på en kultur hvor folk skal trives, hvor alle skal kunne være seg selv, hvor kompetanse og delingskultur er blant våre viktigste ledestjerner. I mer enn 20 år har vi strukket oss etter denne ambisjonen, og året vi nå legger bak oss er nok et steg på denne reisen.

Vår bransje har alltid stått i sterk utvikling, og vi har kontinuerlig omfavnet nye verktøy, nye metoder og nye måter å organisere våre leveranser på. Dette har alltid preget Bouvet, måten vi lærer og deler kompetanse på – kort sagt kulturen i Bouvet. I året vi legger bak oss har den teknologiske utviklingen, spesielt med hensyn til kunstig intelligens, akselerert. Med den raske teknologiske utviklingen vi nå ser utfordres vi til å innarbeide nye verktøy, nye måter og nye metoder i våre kundeleveranser. Denne utviklingen er vi godt skodd for, og dette arbeidet vil bare styrkes fremover.

Gjennom året har vi stått sammen med våre kunder i å levere på våre kunders samfunnsoppdrag. Det er oppdrag som gir stor mening for oss som virksomhet, og er lærende og utviklende for oss som fagpersoner. Vi har kunnet bidra med vår kompetanse i våre kunders digitale omstilling, til å benytte teknologi og digitalisering til å styrke konkurransekraft og bygge enda bedre samfunnskritiske tjenester.

Når vi ser tilbake på året og ser all tilliten som er vist oss vil jeg uttrykke takknemlighet. Gjennom nye kontrakter og fornyet tillit er det lagt et godt grunnlag for årene som kommer. Vi ser lærende og utviklende oppdrag vi skal bidra i for mange år fremover. Tusen takk til alle våre kunder for tilliten som vises oss!

Fremover ser vi et teknologisk landskap som utvikler seg raskere enn noen gang. Vi ser et samfunn hvor digitalisering er gjennomgripende og står sentralt i alle virksomheter.

I Bouvet har vi aldri tidligere vært i bedre posisjon til å møte denne muligheten og utfordringen. Vi har en bredde i våre tjenester som etterspørres. Vi har en tillit hos viktige samfunnsaktører hvor vi i dag får være med å bygge fremtidens samfunn. Vi har medarbeidere

som omfavner læring og utvikling i en kultur som setter kompetanse i sentrum. Og sist men ikke minst, vi har en soliditet som gir oss handlerom til å investere i dagens og morgendagens kompetanse. På denne måten er vi godt rustet til å fortsette vår fantastiske utvikling.

Igjen, takk til våre kunder for tillit vist oss gjennom 2025, og takk til alle medarbeidere i Bouvet for et godt levert år!

Per Gunnar Tronsli Administerende direktør

---

Årsberetning

Innhold

Intro

Årsberetning

Bærekraft

Eierstyring

Aksjonær

Årsregnskap

Tilbake

Årsberetning

Sidene

10-117

utgjør styrets

årsberetning

for 2025

---

Årsberetning

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Viktige hendelser

2025 har vært preget av til dels utfordrende markedsforhold. Det har vært solid etterspørsel i sektorene der konsernet har sin hovedaktivitet, men også redusert etterspørsel i enkelte sektorer. Ledighet i bransjen har totalt sett vært økende, som også har gitt økt konkurranse om oppdragene. Med dette som utgangspunkt har Bouvet fortsatt å levere god lønnsomhet gjennom året.

Virksomheter må i stadig økende grad forholde seg til hyppig utvikling av teknologi, endring i rammebetingelser og et urolig verdensbilde. Den enkelte virksomhets evne til omstilling, innovasjon og digitalisering blir på denne måten avgjørende for både langsiktig verdiskaping og utvikling. På bakgrunn av dette ønsker markedet tverrfaglighet i oppgaveløsning. Bouvet merker dette ved at hovedvekten av utvidelsene og avtalene er knyttet til teamleveranser.

En betydelig del av konsernets oppdrag og avtaler for 2025 var knyttet til langsiktige partnerskap og eksisterende kunder, men det er også inngått flere nye avtaler gjennom året. I 2025 har konsernet forlenget og inngått strategiske partnerskap med blant annet AkerBP, Statens vegvesen, Skatteetaten, Statnett, Equinor og Riksrevisjonen.

I løpet av året har Bouvet opplevd god aktivitet innen sektorene kraftforsyning og øye gass og fornybart. Konsernet forvalter og utvikler samfunnskritiske løsninger for noen av de største virksomhetene i sektorene, og har i 2025 forlenget og inngått store og viktige avtaler med flere av disse.

I andre kvartal inngikk Bouvet en ny rammeavtale og forlenget konsernets største leveranseavtale med Equinor. Begge avtaler har en varighet på fem år, med opsjoner på ytterligere fem år. I over 20 år har Bouvet vært en strategisk leverandør for Equinor, gjennom digital ekspertise og opparbeidet forretningsforståelse. De inngåtte avtalene er en anerkjennelse av det langsiktige samarbeidet og resultater skapt over tid. Avtalene omfatter leveranser i et bredt spekter av tjenester innen informasjonsteknologi og vil bidra til å akselerere Equinors digitale transformasjon gjennom effektivisering og innovasjon.

I samme kvartal ble det klart at konsernet skal fortsette å bistå Statnett med elektrifiseringen av Norge gjennom en ny rammeavtale. Digitalisering av energinettet og kraftforsyningen er avgjørende for å sikre en fleksibel, robust og bærekraftig energiforsyning, styrke forsyningssikkerheten og fremme deltakelse i det europeiske energisamarbeidet. Avtalen dekker hele konsernets tjenestebredde, og den viderefører og styrker selskapenes strategiske og langsiktige samarbeid.

En annen ny og viktig avtale var med Aker BP, som i 2025 valgte Bouvet som hovedleverandør for digitale prosjekter. Rammeavtalen som er inngått omfatter komplette prosjektleveranser, inkludert alle roller fra prosjektledelse og støttefunksjoner til operative ressurser.

Gjennom utvikling og forvaltning av flere samfunnskritiske løsninger for store og viktige norske virksomheter er Bouvet sterkt eksponert innen det som kategoriseres som totalforsvaret. En økende internasjonal uro bidrar til at beredskap, forsvar og sikkerhet får stadig større oppmerksomhet. Bouvet opplever god etterspørsel og tillit fra de aktuelle kundene. Dette eksemplifiseres blant annet av konsernets langsiktige samarbeid med Forsvaret.

Offentlig sektor er en annen viktig sektor for Bouvet. Virksomhetene i sektoren må ikke bare forholde seg til teknologiutviklingen og økte krav til kvalitet, sikkerhet og brukeropplevelse, men også til skjerpende regulatoriske krav og forventninger knyttet til økt effektivitet. I 2025 har Bouvet utviklet, fornyet og forbedret tjenester for blant annet Digitaliseringsdirektoratet, Stavanger kommune, Kystverket, Miljødirektoratet, Arbeidstilsynet, Utdanningsdirektoratet, Skatteetaten og KS Digital.

Kunstig intelligens (KI) har opptatt både Bouvet og konsernets kunder gjennom 2025. Utviklingen av KI påvirker ikke bare enkeltvirksomheter, men hele den digitale omstillingen i samfunnet. Sammen med kundene har Bouvet jobbet med å finne de riktige anvendelsene og skape mest mulig forretningsverdi. Anvendelsen har variert fra prediksjon, beslutningsstøtte og analyse av store datamengder til effektivisering av kundesenter og optimalisering av arbeidstverdag. Et fellestrekk for virksomhetene som lykkes er at de tar utgangspunkt i utfordringer og muligheter i virksomheten og ikke i teknologien alene.

For Bouvet som konsern har kunstig intelligens bidratt til alt fra å effektivisere interne administrative prosesser og analysere anbudsdokumentasjon til å heve kvalitet i tilbudsdokumentasjon, brukerhistorier og referanser. Gjennom året er det jobbet med kompetanseutvikling og -deling, kursing samt utvikling og forbedring av metoder, verktøy og arbeidsflyt.

Det er fortsatt stor etterspørsel i markedet etter kompetanseutvikling innen Bouvets fagområder. Kursvirksomheten opplever vekst og har i året som gikk gjennomført 426 kurs med totalt 6 240 deltakere. I tillegg har Bouvet arrangert 45 frokostmøter som til sammen samlet over 4 000 deltakere. Etterspørselen har vært særlig høy innen produktledelse, teamledelse, bruk av kunstig intelligens, designdrevet innovasjon, moderne systemarkitektur og digital transformasjon. Bouvets regionale modell og strategiske plattform gjør Bouvet godt posisjonert til å støtte lokale markeder og utnytte kompetanse og ekspertise på tvers av konsernets regioner og kontorer.

Bouvet har en tydelig ambisjon om å være konsulent-selskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene. Årets medarbeiderundersøkelse viser fortsatt høy trivsel og sterk lojalitet, noe som bekrefter at arbeidet med kultur, ledelse og kompetanseutvikling gir gode resultater. Kundetilfredshetsundersøkelsen underbygger også dette bildet. Bouvet scorer høyt på relevant kompetanse, langsiktighet i samarbeid, troverdighet, pålitelighet, tilgjengelighet og samarbeidsevne. Til sammen viser resultatene at Bouvets langsiktige prioriteringer, basert på en tydelig visjon og verdigrunnlag, gir økt verdi for både medarbeidere og kunder. Dette styrker Bouvets posisjon i markedet og bygger varig konkurransekraft.

Gjennom året har Bouvet videreført en rekrutteringsstrategi tilpasset behovene i markedet. Det har blant annet betydd en sterkere vektlegging av erfarne fagspesialister og seniorprofiler, særlig innen fagfelt med høy etterspørsel. Rekruttering av nyutdannede har på annen side vært redusert. Denne tilnærmingen har gjort det mulig å styrke kapasiteten der markedet trenger det mest, samtidig som kvalitet og leveransevne opprettholdes. Bouvet vokste totalt med 7 medarbeidere i 2025 og hadde 2 367 faste ansatte ved årsskiftet.

Godt rekrutteringsarbeid bidrar til både høy faglig tyngde og attraktivitet som arbeidsgiver, og i 2025 ble Bouvet løftet frem som en attraktiv arbeidsgiver gjennom plasseringer på flere rangeringer som måler arbeidsgiverattraktivitet. En av plasseringene var i Universums kåring blant yrkesaktive i IT-bransjen. Her kom Bouvet på ellevteplass av hundre virksomheter og var ett av kun to konsulentselskaper som nådde topp 15.

På Arendalsuka i år satte Bouvet søkelys på totalberedskap gjennom konseptet Bederskapsbrygga, hvor blant annet DSB, NKOM, NSM, Virke, Næringslivets sikkerhetsråd og Kystverket deltok. Her ble også Bouvets rapport "Den sorte svanen" lansert, som handler om hvorvidt næringslivet er godt nok forberedt på kriser og katastrofe.

Virksomheten

Bouvet er en langsiktig og strategisk partner for flere store og viktige virksomheter på tvers av sektorer. Kundene verdsetter Bouvets evne til å forstå og løse virksomhetenes unike problemstillinger gjennom tverrfaglige team bestående av ulik spisskompetanse. For å møte de ulike og komplekse behovene i markedet, tilbyr Bouvet et helhetlig tjenestetilbud som spenner fra strategi og ledelse til systemutvikling, design, innsikt og analyse. Dette omfatter blant annet tjenester innen kunstig intelligens, data og arkitektur, moderne systemutvikling, sky- og plattformtjenester og tjenester direkte rettet mot å optimalisere den digitale arbeidsplassen. Designtjenester er ofte en integrert del av leveransene, og konsernet tilbyr også forvaltningsjenester som sikrer kvalitet, stabilitet og sikkerhet over tid.

---

Årsberetning

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Ved å tilpasse leveransemodeller knyttet direkte opp mot den enkeltes kundes behov blir Bouvet en fleksibel partner for et stort omfang av virksomheter. Dette skaper tillit og kontinuitet gjennom langsiktige relasjoner og samarbeid.

Delingskultur

Å dele er en av bærebjelkene i Bouvet-kulturen. I praksis kommer dette til uttrykk gjennom et mangfold av initiativer og arenaer for kompetansedeling, men enda viktigere så er det en integrert del av hverdagen. Godt samarbeid, raushet og vilje til å løfte hverandre fremmer ikke bare kontinuerlig utvikling og læring, men gir medarbeidere, team og regioner muligheten til å gripe nye utfordringer og skape de beste løsningene for kundene.

BouvetOne, konsernets interne fagkonferanse som arrangeres to ganger årlig, er kanskje den største samlingsplassen for kompetansedeling internt. På tvers av fagfelt, interesser og erfaring deler konsernets medarbeidere innsikt og kunnskap til sine kollegaer, noe som gjør konferansen til en sentral drivkraft for faglig utvikling på tvers av hele organisasjonen.

Kunnskap deles også aktivt eksternt gjennom Bouvets egne kanaler – blant annet blogginnlegg, podcaster, nyhetsbrev, sosiale medier, foredrag, frokostseminarer og kurs.

Bouvets regionale modell

Bouvets regionale modell gir hver enkelt region, område og avdeling stor grad av selvbestemmelsesrett og mulighet til å raskt og kontinuerlig kunne ta desentraliserte beslutninger og tilpasse seg medarbeidernes behov og endringer i markedet. Sammen med konsernets strategiske plattform, visjon og verdigrunnlag legger dette til rette for en situasjonsbasert og tillitsbasert ledelse som skal hindre byråkrati.

For å lykkes med denne modellen er rollen til hver enkelt leder svært viktig. Det er lederne som følger opp organisk og lønnsom vekst og sikrer at Bouvet vokser tilstrekkelig i de markedene konsernet til enhver tid satser.

Nærhet til kundene

Den regionale modellen sørger for nærhet til kundene og gir fordeler inn mot lokale markeder som krever ulik tilpassing. Gjennom lokal tilstedeværelse, kulturell forståelse, konkret fagkompetanse og domene- og bransjekunnskap er Bouvet godt rustet og posisjonert til å møte et bredt spekter av behov i markedet. Det sørger for effektiv tilnærming til kundenes utfordringer og gir et godt fundament for langsiktige samarbeid.

Samarbeid på tvers av konsernets ulike regionskontorer gjør at lokale kunder får tilgang på hele bredden av konsernets kompetanse og erfaringer. Dette stimulerer lokal tjenesteutvikling og videreutvikler kvaliteten på alle leveranser.

Strategiske kunde- og leverandørforhold

Konsernet jobber med store, viktige og komplekse samfunnsaktører. Slike samarbeid krever gjensidig forpliktelse, høy fleksibilitet og god bredde av kompetanse. Bouvet tilpasser og utvikler sine leveranseformer kontinuerlig i samråd med disse kundene. Over tid har det vært en større dreining i markedet fra enkeltstående oppdragsleveranser til forpliktende og skalerbare tjenesteleveranser. Dette skaper merverdi både for kundene selv og konsernets medarbeidere.

Høy kompetanse

Kunnskap er kjernen i Bouvets virksomhet. I møte med kundenes utfordringer skal Bouvet kunne bistå med problemløsning i hele verdikjeden – fra strategi og analyse, til utvikling, design og endring. Alltid med sikkerhet, kvalitet og forretningsforståelse i sentrum. Kombinert med domenekunnskap innen ulike sektorer og bransjer gjør dette Bouvet til en attraktiv samarbeidspartner.

På denne måten blir medarbeidernes kompetanse konsernets viktigste ressurs, og kompetanseutvikling inngår som en integrert og løpende del av virksomheten. Kompetansen bygges i stor grad gjennom arbeid i tverrfaglige team, der ulike perspektiver og erfaringer bidrar til læring og økt kvalitet, men suppleres også av strukturerte tiltak og programmer. Bouvet har etablert flere opplæringsløp innen sikkerhet, teamledelse, virksomhetsarkitektur, Power Platform, designmetodikk og kunstig intelligens. I tillegg benyttes Bouvets interne kurstilbud for relevante sertifiseringer og for å utvikle kompetanse innen nye fagfelt. Samlet bidrar dette til at konsernet er godt rustet til å møte kundenes komplekse behov med et robust og bredt tjenestespekter.

Mange av Bouvets kunder leverer tjenester som inngår i kritisk infrastruktur for samfunnet. Om disse blir rammet av dataangrep kan det få enorme konsekvenser. Bouvet jobber kontinuerlig med forsterking og videreutvikling av sikkerhetskompetanse hos medarbeiderne.

I 2025 gjennomførte Bouvet oppfølgingsrevisjon av konsernets styringssystemer for Kvalitet (ISO 9001), Miljøstyring (ISO 14001), Informasjonssikkerhet (ISO 27001) og Arbeidsmiljø (ISO 45001). Det ble ikke identifisert noen avvik.

Balansert kundeportefølje

Bouvet har over lengre tid opparbeidet seg en bred og stabil kundeportefølje som inkluderer flere langvarige kundeforhold og strategiske partnerskap med virksomheter som utfører viktige samfunnsoppdrag. Gjennom utvalget av virksomheter og sektorbredden er konsernet mindre utsatt for konjektur kostnader. Tette og langsiktige samarbeid er i tillegg med på å redusere salgskostnader. Av omsetningen i 2025 kom 98,2 prosent fra kunder som også var kunder i 2024, og inntektene fra konsernets 20 største kunder utgjorde 75,1 prosent av de samlede inntektene i 2025.

Gode ambassadører og referanser er viktig for Bouvet, og tette relasjoner og fornøyde kunder bidrar direkte inn mot arbeidet med salg, omdømmebygging og rekruttering.

I tillegg til forlengelser og nye oppdrag hos eksisterende kunder, vant Bouvet også oppdrag for nye kunder i løpet av året. Til sammen bidrar dette til god omsetning innenfor de største sektorene konsernet befinner seg i.

Solid virksomhet

Bouvets strategiske plattform, tydelige verdier og klare visjon som sier "Vi går foran og bygger fremtidens samfunn", legger grunnlaget for en solid, veldrevet virksomhet med godt omdømme. I 2025 var markedet preget av noe svakere etterspørsel enn foregående år. Dette har påvirket hele IT-bransjen. Bouvet har likevel fortsatt å levere god lønnsomhet og vist god evne til å utvikle virksomheten til å håndtere både de muligheter og de utfordringer som foreligger. Resultatene som er skapt understreker styrken i konsernet forretningsmodell og evnen til å tilpasse tjenesteporteføljen til kundenes behov og medarbeidernes ønske om faglige utfordringer og samfunnsnyttige oppdrag.

Hovedtrekk i markedet

Markedet for Bouvets tjenester har vært noe svakere i 2025 sammenlignet med 2024, men i takt med en verden i stor endring, farten til ny teknologi og virksomheter med stadig nye og komplekse behov, kan fremtidsutsiktene fortsatt kategoriseres som gode. For året som helhet stod de fire sektorene olje, gass og fornybart, offentlig administrasjon og forsvar, kraftforsyning og tjenesteytende, for 85,1 prosent av konsernets omsetning. Dette er sektorer der konsernets tjenestebredde i stor grad vil være relevant fremover.

Sikkerhet

I 2025 har sikkerhetsmarkedet vært preget av økende kompleksitet og større ulikhet i digital motstandskraft. Geopolitiske spenninger, mer sårbare og komplekse leverandørkjeder og angrep som stadig blir mer sofistikerte, målrettede og tilpassede gjør trusselbildet mer uforutsigbart. Gapet mellom virksomheters sikkerhets evne har også økt gjennom året. Spesielt mindre virksomheter opplever i større grad at de ikke er tilstrekkelig beskyttet, mens større virksomheter har høyere tillit til egen infrastruktur. For mange store virksomheter er leverandørkjeden nå den største bekymringen, drevet av begrenset innsyn i underleverandørs sikkerhetsnivå og risikoen for at ett svakt ledd kan ramme hele nettverket.

Trusselaktører benytter i økende grad kunstig intelligens (KI) for å gjøre angrep mer treffsikre og omfattende, og det er en tydelig trend med økt phishing og sosial manipulering. Samtidig har KI-drevet sikkerhet modnet betydelig, og flere virksomheter tar i bruk automatisering og avansert deteksjon i sitt sikkerhetsarbeid. Å ta i bruk KI har likevel også en potensiell nedside for sikkerheten. Mange innfører KI-verktøy uten å gjennomføre tilstrekkelige sikkerhetsvurderinger, og samtidig øker også regulering og krav. Mangelen på cybersikkerhetskompetanse gjør det derfor krevende å følge opp både etterlevelse og risikoreduserende tiltak.

For både Bouvet og konsernets kunder forsterker dette behovet for en risikobasert tilnærming, der kritiske verdier og systemer identifiseres og tiltak prioriteres der risikoen er størst. Trening gjennom trusselmodellering brukes av mange for å være bedre forberedt. Implementering av Zero Trust-prinsipper, der ingen bruker eller enhet automatisk gis tillit, blir også stadig viktigere for å redusere konsekvensen av angrep,

---

Årsberetning

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

særlig i komplekse verdikjeder. Som samfunnsaktør og leverandør til kunder med viktige samfunnsoppdrag har Bouvet en sentral rolle i å støtte kundene i dette arbeidet gjennom sikkerhetsrådgivning, implementering av sikkerhetsløsninger og bistand ved hendelser.

Skyteknologi

Flere virksomheter kombinerer i økende grad skyplattformer, standardiserte komponenter og Software as a service-tjenester for å dekke behov på tvers av organisasjonen. Dette gir høyere endringstakt og fleksibilitet, og gjør det enklere å skalere, modernisere og gripe nye muligheter, blant annet innen kunstig intelligens. For mange kan en slik tilnærming også bidra til mer forutsigbare kostnader og effektivisering av drift og sikkerhetsarbeid, forutsatt riktig styring og kontroll.

Samtidig stiller både kunder og myndigheter tydeligere krav til sikkerhet, robusthet og leverandøroppfølging. NIS2-direktivet, som er EUs oppdatere direktiv for nettverk og informasjonssikkerhet, forsterker behovet for systematisk risikostyring, sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og kontroll i leverandørkjeden. Dette påvirker hvordan virksomheter planlegger og gjennomfører skysatsinger. Flere norske virksomheter gjør også grundige vurderinger knyttet til bruk av amerikanske skyleverandører, spesielt knyttet til risiko rundt datatilgang og eierskap til data. Dette gir økt oppmerksomhet rundt alt fra datalagring, kryptering og logging til kontraktsvilkår og arkitekturvalg som kan redusere risiko.

I 2025 har konsernet bistått kunder med å realisere gevinster fra skyplattformer gjennom leveranser innen blant annet kunstig intelligens og maskinlæring, automatisering, analyse- og dataplattformer, selvbetjeningsløsninger og mobil- og integrasjonsutvikling. Bouvet er en aktuell og god partner for virksomhetene gjennom lang erfaring, bredt tjenestespekter og solide partnerskap med offentlige skytjenester, kombinert med kompetanse innen sikkerhet og compliance.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens har i løpet av 2025 gått fra mye utprøving og enkeltstående prosjekter til å ta større plass både i arbeidshverdagen og i utvikling- og effektiviseringsarbeidet til mange virksomheter.

Bruken spenner fra effektivisering av interne prosesser og beslutningsstøtte, til prediksjon, automatisering og styrket analyse- og innsiktsgrunnlag. Virksomheter

vurderer ikke lenger om KI skal tas i bruk, men hvordan det skal innføres på en trygg måte, som gir dokumentert verdi og kan skaleres i virksomheten. Bouvet har gjennom året jobbet med verdiskaping, kvalitetssikring og kunnskapstygging innen teknologien, både internt og sammen med kundene.

Erfaringene fra året viser at å lykkes forutsetter mer enn tilgang til modeller og verktøy. Tydelige prioriteringer og konkrete bruksområder, god datakvalitet og datastyring, samt sikkerhet og etterlevelse fra start er avgjørende. Like viktig er endringsledelse, kompetansebygging og god forankring i fagmiljøene, slik at løsningene faktisk tas i bruk og gir varig effekt. Å etablere styringsmodeller for ansvarlig KI, inkludert risikovurderinger, kontrollmekanismer og tydelig rolle og ansvarsdeling er også en nøkkel for suksess.

En tydelig utvikling i 2025 er fremveksten av KI-agenter, der KI ikke bare støtter enkeltoppgaver, men kan planlegge, koordinere og utføre arbeidsflyt på tvers av systemer og roller. Dette legger til rette for nye arbeidsformer, høyere grad av automatisering og mer flyt i prosesser. Samtidig øker det også behovet for kontroll, sporbarhet og sikker integrasjon med virksomhetens data og systemer. KI-agenter forventes å påvirke store deler av hvordan virksomheter jobber med alt fra kundedialog og saksbehandling til analyse, utvikling og drift.

Kunstig intelligens og KI-assistert utvikling har også påvirket rollen som systemutvikler. Utviklere kan med støtte fra KI-agenter jobbe mer effektivt med blant annet kravforståelse, kodegenerering, test, dokumentasjon og feilretting. Dette endrer ikke betydningen av utviklerkompetanse, men domenekunnskap, arkitekturforståelse, sikkerhetskompetanse og evne til å oversette forretningsbehov til robuste løsninger blir enda viktigere.

Datadrevne virksomheter

En datadrevet tilnærming gir virksomheter bedre grunnlag for effektivisering, innovasjon, analyse, samhandling og forretningsutvikling. Kvalitet i data og god styring av data er i tillegg en forutsetning for å realisere reelle gevinster fra kunstig intelligens.

Et stort flertall av konsernets kunder har kommet langt i arbeidet om å bli datadrevne. Dataplattformen er allerede på plass, og arbeidet handler mer om å legge til funksjonalitet i eksisterende dataplattformer

samt organisering og styring for å skape størst mulig verdi. Dette omfatter tydelig eierskap og ansvar (data governance), forbedring av datakvalitet og sporbarhet, samt å knytte plattformteam og fag-/produktmiljøer tett til forretningens prioriteringer. Flere ønsker også rådgiving rundt hva de skal gjøre med dataene sine i forbindelse med KI.

Bouvet støtter kundene både gjennom rådgivning og ved å ta ansvar for tverrfaglige team og løsninger forbundet med verdiskapingen. Bouvets fag- og tjenestebredde muliggjør helhetlige leveranser der strategi, brukerbehov og forretningsmål kobles tett til teknologi og gjennomføring. Arbeidet inkluderer ofte kompetanse innen rådgivning, tjenestedesign, brukeropplevelse, data science, skyteknologi og systemutvikling. Økte krav til sikkerhet fører til at tilgangsstyring, logging, risikohåndtering og ansvarlig bruk av data og KI inngår som en integrert del av arbeidet.

Gjennom året har Bouvet videreutviklet og styrket partnerskapene med Microsoft og Databricks knyttet til analyse, data engineering, kunstig intelligens og plattformleveranser, med mål om å støtte kundene på en trygg og verdiskapende måte.

Helhetlige rådgivingstjenester tilpasset et komplekst marked

Å utnytte teknologi for å effektivisere, endre eller innovere setter høye krav til virksomheter og berører langt mer enn bare de tekniske løsningene. Arbeidet påvirker menneskene, arbeidsformer og organisasjonskultur. Å lykkes forutsetter tydelig ledelse, god endringsstyring og evne til å håndtere et komplekst og raskt skiftende digitalt landskap. Bouvet videreutvikler derfor kontinuerlig helhetlige rådgivningstjenester i skjæringspunktet mellom teknologi, forretning og mennesker.

Denne kompleksiteten er godt forstått hos konsernets kunder som i økende grad etterspør kompetanse innen endringsledelse, produktledelse, prosjektledelse og digital ledelse. I tett samarbeid med kundene bidrar Bouvet med tverrfaglig rådgivning fra innsikt, kartlegging og strategivalg, til utvikling, utforming og gevinstrealisering.

Design

For å lykkes med digitalisering er det avgjørende å ta utgangspunkt i menneskene løsningene er ment for. Teknologi alene skaper ikke verdi, men oppstår

når digitale løsninger faktisk fungerer i menneskers hverdag og støtter virksomhetens mål. En helhetlig tilnærming som forener brukerbehov, forretningsforståelse og teknologiske muligheter er derfor avgjørende.

Design er i denne sammenhengen langt mer enn estetikk. Design og tilhørende metodikk fungerer som en strategisk brobygger mellom innsikt, strategi og teknologi. Gjennom å forstå menneskers behov, kontekst og atferd bidrar design til å avdekke de riktige problemene før løsningene utvikles. Det legger grunnlaget for bedre beslutninger, mer treffsikre løsninger og varig forretningsverdi.

I Bouvet har designere med kompetanse innen tjenestedesign, brukeropplevelse, visuell design og universell utforming en sentral rolle i denne verdiskapingen. Ved å arbeide systematisk og innsiktsdrevet utvikles helhetlige kunde- og ansattopplevelser som ikke bare er funksjonelle, men som oppleves meningsfulle, tilgjengelige og effektive for brukerne.

Rask teknologiutvikling og økende kompleksitet i organisasjoner og samfunn forsterker behovet for menneskesentrerte og helhetlige løsninger. Virksomheters økende forståelse for sammenhengen mellom brukeropplevelse, endringsevne og forretningsresultater bidrar til høy etterspørsel etter tjenester innen design og brukeradopsjon. Dette befester Bouvet sin posisjon som en ettertraktet partner.

Bærekraft

Økende regulatoriske krav og økt bevissthet innen bærekraft bidrar til at forventningene til konsernets kunder skjerpes. Som følge av dette etterspør virksomheter i økende grad støtte fra Bouvet til å utvikle løsninger som gir bedre transparens og etterprøvbarhet i klima- og bærekraftsarbeidet. Bærekraft vektlegges også i større grad i anskaffelser, noe som påvirker både prioriteringer og krav til dokumentasjon.

Behovet går på tvers av sektorene Bouvet er til stede i, og berører store deler av konsernets fag- og tjenesteportefølje. Konsernets viktigste bidrag innen bærekraft skjer gjennom løsningene som utvikles og leveres til kundene. I løpet av året har Bouvet levert flere oppdrag som berører flere deler av bærekraftsområdet.

---

Årsberetning

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Økonomi og finans

Driftsinntekter

Bouvet hadde i 2025 driftsinntekter på 3 912,3 millioner kroner sammenlignet med 3 921,4 millioner kroner forrige år. Dette er en reduksjon på 0,2 prosent fra 2024 og følger i hovedsak av at faktureringsgraden for konsernets medarbeidere reduseres med 1,9 prosentpoeng. Gjennomsnittlig antall medarbeidere øker med 0,3 prosent og prisene på konsernets timebaserte tjenester øker med 3,3 prosent. Dette påvirker driftsinntektene positivt.

Det har i 2025 vært en god utvikling i omsetningen fra eksisterende kunder. Kunder som også var kunder i 2024 stod for 98,3 prosent av driftsinntektene. I tillegg har nye kunder som har tilkommet gjennom året bidratt med en samlet driftsinntekt på 67,2 millioner kroner.

Bouvet har som strategi å benytte egne medarbeidere i sine tjenesteleveranser. Ved kapasitetsmangel benyttes underkonsulenter i den utstrekning innleie er innenfor gjeldende reguleringer. Underkonsulentenes andel av total omsetning var 7,8 prosent i 2025 som er en nedgang fra 2024 hvor underkonsulentenes andel av total omsetning utgjorde 8,5 prosent.

Driftskostnader

Den samlede kostnadsutviklingen i Bouvet viste en økning i driftskostnadene på 0,2 prosent, og de totale driftskostnadene endte på 3 438,9 millioner kroner i 2025 sammenlignet med 3 431,0 millioner kroner foregående år.

Kostnad knyttet til underkonsulenter og viderefakturerte kostnader reduseres med 7,0 prosent til 302,1 millioner kroner. Personalkostnadene for året som helhet øker med 2,2 prosent fra foregående år til 2 731,0 millioner kroner. Økning i gjennomsnittlig antall ansatte og generell lønnsvekst øker personalkostnadene, mens redusert resultatbetinget godtgjørelse til ansatte og bortfall av fjorårets krav om 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift (15,8 millioner kroner i 2024) reduserer personalkostnadene. Konsernet har hatt en generell lønnsvekst på 4,4 prosent i 2025, dette er samme økning som i 2024. Avskrivninger og amortiseringer utgjør 99,2 millioner kroner sammenlignet med 120,4 millioner kroner foregående år. Andre driftskostnader reduseres samlet med 7,9 millioner kroner fra

foregående år til 306,7 millioner kroner. Reduksjonen i andre driftskostnader skyldes hovedsakelig lavere kostnader til sosiale arrangementer.

Resultat

I 2025 oppnådde Bouvet et driftsresultat (EBIT) på 473,4 millioner kroner sammenlignet med 490,4 millioner kroner i 2024. Dette representerer en nedgang på 3,5 prosent. EBIT-marginen endte på 12,1 prosent sammenlignet med 12,5 prosent i 2024.

Resultat før skatt endte på 472,5 millioner kroner i 2025 sammenlignet med 491,2 millioner kroner i 2024. Dette tilsvarer en reduksjon på 3,8 prosent.

Resultat etter skatt endte på 358,7 millioner kroner i 2025 sammenlignet med 383,4 millioner kroner i 2024. Dette tilsvarer en reduksjon på 6,5 prosent. Resultat per utestående aksje endte på 3,49 kroner i 2025 sammenlignet med 3,72 kroner i 2024.

Balanse, kontantstrøm og finansielle forhold

Bouvet hadde ved regnskapsårets slutt en totalbalanse på 1 728,8 millioner kroner sammenlignet med 1 800,8 millioner kroner året før. Konsernet har god kontroll og oversikt over fordringsmassen og oppfatter denne som solid.

Konsernets egenkapital utgjorde på balansedagen 424,0 millioner kroner sammenlignet med 464,8 millioner kroner foregående år. I løpet av 2025 har Bouvet utbetalt utbytte til aksjonærene på til sammen 384,1 millioner kroner. Konsernets soliditet målt ved bokført egenkapitalandel var per 31. desember 2025 på 24,5 prosent sammenlignet med 25,8 prosent per 31. desember 2024.

Konsernet hadde en positiv kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 347,1 millioner kroner i 2025 mot 841,1 millioner kroner i 2024. Konsernet har ingen rentebærende gjeld utover leieforpliktelser, og likviditetsbeholdningen på 672,3 millioner kroner per 31. desember 2025 er plassert i bank.

De samlede investeringene i konsernet i 2025 var 28,2 millioner kroner. Av årets investeringer har 26,3 millioner kroner medgått til innkjøp av nye driftsmidler og 0,1 millioner kroner til investering i immaterielle eiendeler. Videre er det utbetalt 2,8 millioner kroner i

tilleggsvederlag i tilknytning til kjøpet av Headit AS i oktober 2023 og innbetalt 0,9 millioner kroner i tilknytning til avslutning av en depositiumskonto relatert til en husleiekontrakt. Konsernet har i løpet av året solgt driftsmidler for 0,3 millioner kroner og mottatt renter primært fra bankinnskudd for 23,9 millioner kroner, slik at netto investeringer for året er -4,0 millioner kroner sammenlignet med -11,1 millioner i 2024.

Styret mener Bouvet har tilstrekkelig kapital til å finansiere konsernets forpliktelser, investeringsbehov og drift gjennom interne midler.

Årsresultatet for morselskapet Bouvet ASA endte på 448,9 millioner kroner mot 428,0 millioner kroner i 2024. Størsteparten av konsernets resultat stammer fra inntektsført utbytte og konsernbidrag fra datterselskapet Bouvet Norge AS. For morselskapet er investeringen i Bouvet Norge AS den største eiendelen. Morselskapets gjeld består i all hovedsak av avsatt utbytte og gjeld til datterselskapet. Kontantstrømmen fra driften var 455,1 millioner kroner i 2025 mot 407,4 millioner kroner i 2024. Kontantstrømmen påvirkes positivt av overføringer fra datterselskap.

Disponering av årets resultat

Bouvet ASAs resultat etter skatt ble 448,9 millioner kroner i 2025 sammenlignet med 428,0 millioner kroner i 2024. Morselskapets egenkapital pr. 31. desember 2025 før avsatt utbytte er 570,3 millioner kroner.

Styret foreslår at det i Bouvet ASA utbetales et utbytte på 311,4 millioner kroner tilsvarende 3,00 kroner per aksje. Resterende resultat etter utbetalt utbytte foreslås overført til annen egenkapital.

Forskning og utvikling

Det har ikke vært vesentlige forsknings- og utviklingsaktiviteter i konsernet for 2025 og 2024.

Forutsetning om fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven § 2-2 bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2025 er avlagt under denne forutsetningen. Vurderingen er basert på konsernets

langsiktige prognoser, samt dets egenkapital og likviditetssituasjon. Styret er ikke kjent med forhold som gir grunnlag for vesentlig usikkerhet om konsernets evne til fortsatt drift.

Risiko og usikkerhetsforhold

Risikobildet påvirkes av den ustabile geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt, som bidrar til usikkerhet i global og norsk økonomi, herunder høyere inflasjon og endret etterspørsel. For Bouvet vurderes disse forholdene primært å ha indirekte betydning gjennom konjunkturer og markedsutviklingen for konsulenttjenester.

Bouvet er eksponert for ulike risiko- og usikkerhetsfaktorer av operasjonell, finansiell og markedsmessig karakter. Styring og håndtering av disse er en integrert del av forretningsdriften for å bidra til å nå konsernets strategiske og finansielle mål. Styret i Bouvet sørger for at konsernledelsen kartlegger relevante risikofaktorer, og at det foreligger hensiktsmessige risikohåndterings-systemer og -verktøy for å redusere sannsynlighet og konsekvens av uønskede hendelser av strategisk, operasjonell eller finansiell karakter.

Operasjonelle risikofaktorer

De viktigste operasjonelle risikofaktorene er knyttet til gjennomføring av kundeprosjekter og tilgang på ansatte med relevant kompetanse.

Estimatrisiko

Estimatrisiko er risiko for avvik i estimater som ligger til grunn for kontrakter, særlig der kontraktene har elementer av fastpris.

Omdammerisiko

Omdammerisiko kan primært oppstå dersom leveranser ikke har tilstrekkelig kvalitet. Bouvet følger risikoen tett gjennom kvalitetsnettverk og kontinuerlig videreutvikling av kvalitetsledelsessystemet.

Risiko knyttet til tilgang på kompetanse

Bouvet er avhengig av relevant kompetanse for å kunne levere kvalitet og dekke kundenes etterspørsel. Et generelt stramt arbeidsmarked kan øke denne risikoen. Arbeid med medarbeidertilfredshet, rekruttering

---

Årsberetning

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

og omdømmeutvikling er sentrale tiltak for å redusere risikoen.

IT-sikkerhetsrisiko

Et høyt internasjonalt trusselnivå medfører økt informasjonssikkerhetsrisiko både i kundeleveranser og for Bouvets interne infrastruktur og systemer. Som leverandør til store private og offentlige aktører, herunder samfunnskritisk infrastruktur, prioriteres personell sikkerhet, fysisk sikring og IT-sikring. Leverandørkjedeangrep er vurdert som en vesentlig trussel av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og av Bouvets kunder.

Konsernet arbeider fortløpende med:

• oppdatering av teknologiske sikkerhetsløsninger, prosedyrer og rutiner
• evaluering og oppfølging av leverandører og samarbeidspartnere
• trusselovervåkning og hendelseshåndtering

Bouvet forholder seg aktivt til NSMs retningslinjer og anbefalte tiltak, samarbeider med kunder om beredskap ved sikkerhetshendelser, og gjennomfører jevnlige bevissthetskampanjer og øvelser for å opprettholde en sterk sikkerhetskultur.

Finansielle risikofaktorer

De viktigste finansielle risikofaktorene Bouvet er eksponert for er relatert til likviditet og kreditt. Styret foretar løpende vurderinger og fastsetter retningslinjer for hvordan ledelsen skal håndtere disse.

Kunde- og kredittrisiko

Bouvets kundeportefølje består hovedsakelig av store, finansielt solide foretak og organisasjoner med høy kredittverdighet. Konsernet har en konsentrasjon mot enkelte kunder som utgjør en vesentlig del av inntektene. Ledelsen og styret overvåker kundekonsentrasjon og kredittrisiko løpende. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller til grupper av motparter med lik kredittrisiko. Eksponeringen reduseres ved kredittvurdering før vesentlig kreditt innvilges. Konsentrasjonsrisikoen vurderes som håndterbar gitt kundenes finansielle soliditet og kontraktsstruktur.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at Bouvet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser ved forfall. Konsernet håndterer denne risikoen ved å opprettholde tilstrekkelige kontantbeholdninger og tilgjengelige kredittfasiliteter, både under normale og ekstraordinære omstendigheter. Det føres løpende oversikter over forfallsstrukturen for finansielle forpliktelser, med hensyn til mulige krav om tidligere innløsning. Ved utgangen av 2025 hadde Bouvet ingen rentebærende gjeld, bankinnskudd på 672,3 millioner kroner, og ubenyttede kredittfasiliteter på til sammen 100,0 millioner kroner. Styret vurderer konsernets likviditet som meget solid, og likviditetsrisikoen anses ikke å true konsernets evne til fortsatt drift.

Markedsrisiko

Markedsrisiko omfatter eksterne faktorer som kan påvirke virkelige verdier eller fremtidige kontantstrømmer, herunder generelle konjunkturer og etterspørsel etter konsulenttjenester i Skandinavia.

Renterisiko

Endringer i rentenivå påvirker finansielle inntekter og kostnader. Ved utgangen av 2025 hadde Bouvet ingen rentebærende gjeld. Konsernets renterisiko er derfor begrenset til en eventuell reduksjon i finansielle inntekter og anses som begrenset.

Valutarisiko

Mesteparten av Bouvets virksomhet er i norske kroner. Unntakene er den svenske virksomheten (SEK som funksjonell valuta). Valutarisikoen vurderes som begrenset.

Prisrisiko

Den finansielle utviklingen i Bouvet påvirkes av markeds- og prisutviklingen i det skandinaviske tjenestemarkedet innen teknologi, kommunikasjon og virksomhetsstyring. Med høy andel faste kostnader er konsernet eksponert for svingninger i aktivitetsnivået. Bouvet har som strategi å benytte egne medarbeidere i tjenesteleveranser. Ved kapasitetsmangel benyttes underkonsulenter der innleie er innenfor gjeldende reguleringer.

Risikodekning

Til tross for at Bouvet søker å redusere konsekvensene av uønskede hendelser gjennom systematisk risikohåndtering, vil det alltid gjenstå risikofaktorer som ikke kan håndteres fullt ut med preventive tiltak. Bouvet søker derfor så langt som mulig å dekke slik risiko gjennom relevante forsikringsordninger, herunder skade- og ansvarsforsikringer.

Ansvarsforsikring for styremedlemmer og ledelse

Bouvet ASA har tegnet ansvarsforsikring for styremedlemmer i Bouvet ASA og datterselskaper, samt for konsernledelsen og ledelse i datterselskapene.

Samfunnsansvar

Samfunnsrolle

Bouvet skal være et konsern som skaper positive ringvirkninger i samfunnet. Dette skjer gjennom verdiskaping hos kunder, medarbeidernes bidrag til utvikling og gjennom rollen som arbeidsgiver. Konsernet har oppdrag innenfor de fleste sektorene. I samarbeid med kundene defineres og utvikles løsninger som vil påvirke og skape effekter i samfunnet. Visjonen «vi går foran og bygger fremtidens samfunn» gir retning og motivasjon. Den påvirker valg i den enkeltes hverdag, i oppdrag, i kunde- og partnerrelasjoner og i samarbeid med utdanningsinstitusjoner.

Bouvet utøver samfunnsansvar ved å:

• ivareta rettigheter, legge vekt på sosiale forhold og faglig utvikling for sine medarbeidere og ved å være ISO 45001-sertifisert

• levere produkter og tjenester som skaper verdi for konsernets kunder, deres kunder og samfunnet som helhet

• utvikle og dele kompetanse mellom medarbeidere, med kunder, fagmiljøer og andre, og på den måten bidra til utviklingen av Norge som teknologinasjon

• ta miljøhensyn i den daglige driften, med etablerte rutiner som er sertifisert i henhold til ISO 14001 og Miljøfyrtnam

• tufte virksomheten på prinsipper om god forretnings-skikk og aktiv bekjempe kriminalitet og korrupsjon

• bidra i samfunnet gjennom prosjekter og egen drift i henhold til samfunnets verdier sett fra globale retningslinjer og situasjon

• bidra i oppdrag hvor driverne ikke kun er økonomiske, men har insentiver innen bærekraftig utvikling

En tydelighet rundt samfunnsansvar er med på å øke Bouvets muligheter til å tiltrekke seg nye medarbeidere, kunder og partnere. Slik kan konsernet bidra med kompetanse innen digitalisering for å dekke samfunnets behov for å utvikle en bærekraftig verden for nåværende og kommende generasjoner.

Konsernet jobber innenfor fire fokusområder:

• Vi skal ha fokus på bærekraft i alle relasjoner med kunder og samarbeidspartnere
• Vi skal utvikle og dele kompetanse på bærekraft
• Vi skal omfavne en inkluderende og mangfoldig kultur
• Vi skal gå foran og holde orden i eget hus

Konsernet rapporterer for regnskapsåret 2025 i henhold til ESRS (European Sustainability Reporting Standard), se kapittelet Bærekraft side 26 i årsrapporten.

Medarbeidere og organisasjon

Bouvets medarbeidere og deres kompetanse er den viktigste ressursen i Bouvet. Det legges derfor stor vekt på faglig utvikling gjennom seminarer, sertifiseringer og kunnskapsdeling – og ved at læring er integrert i arbeidsutførelsen.

Medarbeidere har stort faglig engasjement som bidrar til å synliggjøre konsernets kompetanse og gjøre Bouvet til en attraktiv arbeidsplass. I tillegg til å tilby utfordrende arbeidsoppgaver jobber konsernet aktivt for å beholde og forsterke et godt sosialt miljø. Bouvet har også i 2025 gjennomført lederprogrammet Grunnsteiner i Bouvets lederskap for nye ledere og Lederskolen for ledere med personalansvar. Programmene vektlegger kulturbygging, trygghet i lederrollen og lederverktøy. Medarbeiderundersøkelsen gjennomført høsten 2025 viser at Bouvetene har høy arbeidsglede som resultat av interessante oppgaver

---

Årsberetning

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

med spennende utfordringer og stolthet rundt egen arbeidsplass.

Totalt sykefravær i 2025 var 4,5 prosent, en reduksjon fra 4,8% i 2024. Det totale sykefraværet var på 193 246 timer. Det er i 2025 meldt 4 yrkesskader til Nav.

Bouvet har avtale med lokale legesentre for bedriftshelsetjeneste. Helse, miljø og sikkerhet er et prioritert område. På dette området har Bouvet dokumenterte rutiner og ansvarsforhold. Dette inkluderer lokale verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Bouvet arbeider langsiktig med å øke kvinneandelen blant konsernets medarbeidere. Kvinneandelen i selskapet er 32,2 prosent, en økning fra 31,6 prosent i 2024. I ledelsen er kvinneandelen 33,2 prosent som er en nedgang fra foregående år.

For mer informasjon om arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26a se Likestillingsredegjørelsen som er tilgjengelig på bouvet.no.

Mangfold og inkludering

Alle medarbeidere er forpliktet til å bidra til et positivt og profesjonelt arbeidsmiljø. Dette innebærer at i Bouvet behandler en hverandre med respekt og alle former for diskriminering er uakseptabel. Dette gjelder blant annet diskriminering basert på livssyn, etnisitet, kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, alder, funksjonsnedsettelse, graviditet og omsorgsoppgaver, eller fag og erfaring.

Bouvet jobber med å skape et trygt ansattmiljø som er bygget på mangfold, bred kompetanse og rom for at folk med ulik bakgrunn kan bidra. Mangfold inkluderer også mangfold i faglig bakgrunn. Denne allsidigheten er viktig for at Bouvet skal kunne levere råd, løsninger og tjenester som ser helheten hos konsernets kunder. Bouvet ser mangfold og inkludering som en forutsetning for en moderne virksomhet, et moderne samfunnsvirke og suksess.

Miljø

Bouvet har som mål å jobbe med kontinuerlige forbedringer for å bidra på Parisavtalens målsetning. For Bouvet er det derfor viktig å jobbe med eget klima- og miljøavtrykk. Det er integrert i virksomheten og en naturlig del av konsernets oppgave.

Bouvet er miljøsertifisert i henhold til standardene Miljøfyrtn og ISO 14001. Nye kontorer sertifiseres etter hvert som de blir etablert. Beskrivelse av arbeidet se kapittel om bærekraft.

Bouvet omfattes av EUs taksonomiforordning og vil for regnskapsåret 2025 rapportere i henhold til 7.7. Anskaffelse og eierskap av bygninger.

Korrupsjon

Bouvet finner enhver form for korrupsjon uakseptabelt, og alle ansatte må utvise stor varsomhet når det gjelder gaver og invitasjoner fra kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Det er ikke varslet om kritikkverdige forretningsforhold i 2025.

Etikk

Bouvet ser viktigheten av å ha klare etiske retningslinjer for sine medarbeidere. Som konsulentselskap er dette særdeles viktig. Retningslinjene slår fast at de alltid skal gi råd som er best for kunden, at de til enhver tid gjeldende lover og regler følges og at medarbeidere har en respektfull omgang med andre mennesker i sitt arbeid. Etiske retningslinjer og Etiske retningslinjer for leverandører er tilgjengelig på bouvet.no. Det er mottatt og håndtert to varsler om uforsvarlig arbeidsmiljø i 2025.

Grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Bouvet vurderer det slik at konsernet opererer i en bransje og på lokasjoner der det er lav risiko for brudd på sentrale områder som personvern, forretningsførsel, HMS, menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Per 31. desember 2025 har konsernet kommersielle relasjoner med totalt over 1598 leverandører. Av disse har vi gjennomført leverandørevulueringer av alle direkteleverandører der vi har kjøpt varer og tjenester for mer enn 2 MNOK per år. Vi har utelatt enkeltpersonsforetak og underkonsulenter med maks tre ansatte siden vi vurderer at denne type leverandør har liten risiko for brudd på rettighetene. Dette gir oppfølging av 61 direkteleverandører.

Bouvet har for konsernet valgt å redegjøre for arbeidet med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen rapport. Åpenhetsloven 2025 er tilgjengelig bouvet.no.

Organisasjon

Bouvet arbeider etter en regional modell der nærhet til kundene er viktig. Strukturen lar Bouvet jobbe som en nettverksorganisasjon med lokal, relevant og fremtidsrettet kompetanse.

Konsernet har 14 kontorer i Norge og ett i Sverige. Disse ligger i Arendal, Bergen, Drammen, Førde, Grenland, Haugesund, Innlandet, Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Sandvika, Stavanger, Stockholm, Tromsø og Trondheim. Antall medarbeidere økte til 2 367 ved utgangen av 2025, som er 7 flere enn ved utgangen av 2024.

Bouvet vil fortsette å bygge videre på den regionale modellen, men samtidig være fellesskapsoorientert. Ambisjonen er å være bransjeledende i regionene vi opererer i.

Sesam

Per 1.1.2025 ble Sesam.io AS innfusionert i Bouvet Norge AS. Med dette ble viktig integrasjonskompetanse hentet videre til nye oppdrag, samtidig som programvaren kunne forvaltes videre.

Olavstoppen

Olavstoppen er et datterselskap av Bouvet ASA lokalisert i Stavanger. Olavstoppen leverer designdrevet produktutvikling til kunder som Equinor, AkerBP og Lyse i tett samarbeid med Bouvet.

Selskapet forener menneskelige behov med forretningsambisjoner og teknologiske muligheter, og omsetter dette til komplette, banebrytende løsninger for aktører som driver samfunnet fremover.

Olavstoppen har siden oppstart vokst organisk og har i dag mer enn 70 ansatte designere og utviklere.

Utsikter

Digitalisering er fortsatt et høyt prioritert satsingsområde i både offentlig og privat sektor, og ses som en sentral forutsetning for å holde tritt med samfunns- og teknologiutviklingen. Utviklingstakten påvirkes av den geopolitiske situasjonen, endrede rammebetingelser, økt økonomisk usikkerhet, rask teknologisk utvikling samt et mer komplekst trusselbilde. Evnen til omstilling, effektiv utnyttelse av ny teknologi og innovasjon blir i dette landskapet en konkurransefordel. Skjerpede krav til bærekraft og demografiske endringer som en aldrende befolkning, forsterker også behovet for omstilling.

I dette markedet opplever Bouvet økte forventninger fra kundene, med tydeligere krav til dokumentert verdi, kvalitet og ansvar for leveranser. Behovet for sikkerhet, og spesielt cybersikkerhet, er også økende og påvirker både Bouvet og IT-bransjen som helhet. Summen av dette bidrar til at virksomheter i økende grad etterspør tverrfaglige miljøer, fleksible leveransemodeller og mer integrerte partnerskap.

Ny teknologi og kunstig intelligens er i seg selv en viktig driver for digitalisering. Virksomheter forventer at Bouvet benytter KI til effektivisering, automatisering, innovasjon og forbedring av prosesser. Det er også en forventning til at det kan bidra til lavere utviklings- og driftskostnader samt at Bouvet utvikler nye KI-løsninger for kundene. I takt med utviklingen kommer forventninger om trygg og sikker bruk, etterlevelse av regelverk og sikker håndtering av data.

Virksomhetene som igangsetter arbeid med kunstig intelligens, forstår at å lykkes handler om mye mer enn teknologi. Det handler først og fremst om å finne de riktige anvendelsene for å skape reell forretningsverdi, men videre handler det om å skape endring i organisasjonen og tilpasse arbeidsprosesser. Bouvet bistår flere kunder med alt fra data- og integrasjonsarkitektur til rådgivning rundt målbilde og ansvarlig bruk. Governance, informasjons- og cybersikkerhet, kompetansebygging og endringsledelse er også ofte en del av leveransen. På denne måten kommer hele Bouvets tjenestespekter til nytte. Kompleksiteten i dette arbeidet øker også kravet til forretningsforståelse

---

Årsberetning

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

og domenekunnskap. Gjennom lang tilstedeværelse i flere store og samfunnskritiske sektorer er Bouvet godt rustet for denne utviklingen.

Forståelsen om at en tverrfaglig tilnærming til problemløsing gir best resultat er tydelig blant konsernets kunder. Som følge av dette gjennomføres en stor andel av konsernets oppdrag som tverrfaglige teamleveranser. Ved å ikke bare hensynta teknologien og kundens forretning, men også menneskene som skal benytte teknologien, sørger Bouvet for å lage helhetlige løsninger som virker, varer og gir verdi.

Kombinert med skjerpede krav til kvalitet, dokumentert forretningsverdi og sikkerhet bidrar dette til at virksomheter i større grad etterspør langsiktige samarbeid og tettere partnerskap. Bouvets faglige bredde, regionale tilstedeværelse og omfattende erfaring gir konsernet et godt utgangspunkt for å møte disse behovene.

Digitalisering er en sentral forutsetning for videre utvikling i sektorene kraftforsyning og olje gass og fornybart, som er viktige sektorer for konsernet. Bouvet støtter virksomheter i sektorene gjennom etablerte kundeforhold og strategiske partnerskap. Virksomhetene stiller tydelige forventninger til at Bouvet bidrar aktivt til innovasjon gjennom nye ideer, forbedringstiltak og initiativer som understøtter virksomhetenes langsiktige mål. I leveransene vektlegges etterlevelse av regelverk og sikkerhet, og flere aktører har et økende fokus på å styrke cybersikkerheten.

Et mer uforutsigbart geopolitisk landskap og skjerpet sikkerhetsbilde gjør at sikkerhet prioriteres høyt hos alle konsernets kunder. Forsvarsektoren og totalforsvaret er særlig påvirket av utviklingen og de pågående endringene. Gjennom langsiktige kundeforhold og et bredt spekter av oppdrag har Bouvet over tid opparbeidet betydelig domenekompetanse innen dette området.

Regulatoriske krav og anskaffelsesregelverk knyttet til bærekraft bidrar til å øke omstillingstakten i både offentlige og private virksomheter. Kravene innebærer tydeligere forventninger til gjennomføring, rapportering og ansvarlighet. Gjennom løsningene konsernet utvikler og leverer, støtter Bouvet kunder i arbeidet med bærekraft på flere områder og i ulike deler av verdikjeden.

Bouvet er bygget på en langsiktig «medarbeider først»-tilnærming, med sterk delingskultur, systematisk kompetanseutvikling og et solid omdømme i rekrutteringsmarkedet. Dette bidrar til å sikre oppdatert og relevant kompetanse i leveranser til kundene. Sammen med en bred kundeportefølje og øvrige markedsforhold gir dette et godt grunnlag for videreutvikling av en allerede kompetent og motivert organisasjon som skal fortsette å sikre fornøyde kunder, høy gjenkjøpsgrad og en fortsatt positiv utvikling.

Styret anser konsernets fremtidsutsikter som gode.

---

Bærekraft

Innhold

Intro

Årsberetning

Bærekraft

Eierstyring

Aksjonær

Årsregnskap

Tilbake

Bærekraft

Generelt 28

Klima & miljø 50

Sosiale forhold 72

Styring 88

Vedlegg 92

Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse 100

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Generelt

ESRS 2 Generelle redegjørelser

29

BP-1	Generelt grunnlag for utarbeidelsen av bærekraftserklæringen	29
BP-2	Informasjon om spesifikke forhold	29
GOV-1	Sammensetning og rolle til styrende organer	30
G1-GOV-1	Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene	32
GOV-2	Informasjon gitt til og bærekraftspørsmål behandlet av virksomhetens administrative, ledende og tilsynsførende organer	33
GOV-3	Bærekraftrelaterte ytelser integrert i insentivordninger	33
E1-GOV-3	Bærekraftrelaterte ytelser integrert i belønningsordninger	34
GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurdering	34
GOV-5	Risikostyring og internkontroll	35
SBM-1	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	35
SBM-2	Interessene og synspunktene til interessenter	37
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	39
IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	42
E1-IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	46
G1-IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til forretningspraksis	47
IRO-2	Rapporteringskrav i ESRS dekket av virksomhetens bærekraftserklæring	48

ESRS 2 Generelle redegjørelser

BP-1

Generelt grunnlag for utarbeidelsen av bærekraftserklæringen

Bouvet ASAs bærekraftsrapport er utarbeidet på konsolidert nivå og omfatter konsernet med datterselskapene Bouvet Norge AS, Olavstoppen AS og Bouvet AB. Datterselskapet Sesam.io AS ble fusjonert inn i Bouvet Norge AS fra 1. januar 2025

Bouvet ASA og konsernets datterselskaper er pålagt å utarbeide bærekraftserklæring i henhold til regnskapsloven.

Rapporten er levert i henhold til artikkel 48 i direktiv 2013/34/EU.

Bærekraftsrapporten for 2025 dekker hele verdikjeden, men fokuserer særlig på konsernets egne medarbeidere. Dette er i tråd med funnene i konsernets dobbelte vesentlighetsanalyse (DVA) for 2025.

Med mindre annet er spesifisert, er rapporterte nøkkel- tall og øvrige opplysninger i bærekraftsrapporten ikke validert av annen ekstern instans enn revisors begrensede bekreftelse.

BP-2

Informasjon om spesifikke forhold

Bærekraftsrapporten omhandler perioden 1. januar 2025 – 31. desember 2025. Det er ikke registrert spesielle hendelser i rapporteringsperioden.

Tidshorisonten

Bouvet benytter de anbefalte tidshorisontene i ESRS ved vurdering og rapportering av påvirkninger, risikoer og muligheter.

Tidshorisontene er definert som følger:

• Kort sikt: inntil 1 år
• Mellomlang sikt: 1 til 5 år
• Lang sikt: mer enn 5 år

De samme definisjonene av tidshorisonten benyttes på tvers av bærekraftsrapporteringen, og det er ikke anvendt virksomhetsspesifikke eller avvikende tidshorisonten.

Datakilder

Beregninger som inkluderer verdikjededata innenfor klima (ESRS E1) er utført ved hjelp av Miljøfyrtns rammeverk. Beregningene kombinerer selskapsspesifikk data (for eksempel klimagassutslipp fra leverandører) med sjablongdata Miljøfyrtnverktøyet. Når det gjeler scope 3 kategori 1 gjøres beregningene i konsernets regnskapssystem basert på utslippsfaktorene i Klimakost fra Asplan Viak.

Data relatert til egen arbeidsstyrke (ESRS S1) hentes fra konsernets HR-, prosjekt- og timeføringssystemer, samt økonomisystemet. I tillegg benyttes resultater fra Bouvets medarbeiderundersøkelse.

Innhenting av data

Data knyttet til miljø- og klimarapportering innhentes i Bouvets regioner av representanter for hver enkelt region. Konsernets økonomifunksjon bidrar med uttrekk fra regnskapssystem, prosjektssystemer og timeføring. Ansvarlig for miljønettverket kontrollerer at dataene er korrekte. Prosessen omfatter også Bouvets datterselskaper.

Øvrige data hentes ut av HR-avdelingen i samarbeid med økonomicontrollere for beregning, sammenstilling og kvalitetssikring.

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Datakvalitet

Data som benyttes til rapportering om egne operasjoner og oppstrøms anses å ha forsvarlig kvalitet med hensyn til kravene i Miljøfyrtnets rammeverk og grunnlaget for utslippsfaktorene i Klimakost.

For Scope 3 i 2025 er det ikke benyttet primærdata, og beregningene er fullt ut basert på estimerte data og generiske utslippsfaktorer.

Forbedring av dataunderlag og -kvalitet

Bouvet arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på datagrunnlaget. Over tid vil muligheter for automatisering av datafangst bli vurdert som erstatning for manuelle prosesser.

Det er noe usikkerhet knyttet til kvalitative måltall i klimaregnskapet, spesielt innen scope 2 og 3. Usikkerheten gjelder både datainnsamling, kilder og beregningsmetoder, særlig for CO₂-utslipp relatert til energiforbruk og avfall, hvor variasjoner kan oppstå mellom leverandørers metoder.

Beregninger

Konsernets klimaregnskap er basert på Miljøfyrtnets verktøy for beregninger. I tillegg benyttes regnskapssystemet som utfører beregninger basert på Klimakost. Data som omhandler energiforbruk, bygger på tall fra leverandører og utleier. For avfall benyttes ulike grunnlag ved Bouvets kontorer ved registrering i Miljøfyrtn.

Endringer fra tidligere rapportering og relasjon til andre lovpålagte rapporter

Det er ikke gjennomført vesentlige endringer i rapporteringsprosessen fra tidligere år, og det foreligger ingen avvik i forhold til andre lovpålagte redegjørelser.

Bouvet rapporterer i tråd med kravene i Åpenhetsloven og likestillingsredegjørelsen som utarbeides etter lov om likestilling og forbud mot diskriminering.

Begge rapportere er offentlig tilgjengelige på bouvet.no/investor.

Det er ikke avdekket vesentlige feil i tidligere rapportering.

Standarder og sertifiseringer

Bouvet er sertifisert i henhold til

• NS-ISO/IEC 9001:2015 Kvalitetsledelse
• NS-ISO/IEC14001:2015 Miljøstyring
• NS-ISO/IEC 27001:2017 Informasjonssikkerhet
• NS-ISO/IEC 45001:2017 Arbeidsmiljø
• Miljøfyrtn

Konsernets retningslinjer som inngår i ledelsessystemet, er revidert i tråd med ISO-sertifiseringene.

GOV-1

Sammensetning og rolle til styrende organer

Styresammensetning	Total
Antall ledende personer	0
Antall uavhengige personer	5

Konsernets styre bestod ved utgangen av 2025 av fem aksjonærvalgte medlemmer. Konsernsjefen er ikke styremedlem. Bouvet ASA har ingen medarbeidere og følgelig hadde styret ikke ansattrepresentanter.

De fem aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengige. Samlet har de har lang og variert erfaring fra bransjene bygg og anlegg, IT, olje og gass, energi, bank/finans og offentlig forvaltning samt kompetanse på organisasjon, ledelse og finans.

Kjønnsbalanse	Totalt antall
Styremedlemmer	5 (100 %)
Kvinner	2 (40 %)
Menn	3 (60 %)
Styremedlemmer	Total (%)
---	---
Uavhengige styremedlemmer	100
Kjønnsbalanse, styremedlemmer og ledende personer (CEO og CFO)	Totalt antall
---	---
Styremedlemmer og ledende personer	7 (100 %)
Kjønnsbalanse, styremedlemmer og ledende personer (CEO og CFO)	Totalt antall
---	---
Kvinner	2 (28,6 %)
Menn	5 (71,4 %)

I henhold til instruksen skal styret ha overordnet kontroll med forvaltning av konsernet samt oppfølging av risiko og internkontroll.

Revisjonsutvalgets overordnede funksjon er å føre en uavhengig kontroll med konsernets regnskapsrapportering, bærekraftsrapportering, revisjon, internkontroll og den samlede risikostyring som beskrevet i utvalgets retningslinjer.

Kompensasjonsutvalget overordnede funksjon er å være et rådgivende utvalg for styret i lønns- og kompensasjonsspørsmål relatert til området S-16.

Ansvarsforhold

Ansvaret for bærekraft er forankret i ledelsen og styret som beskrevet under:

• Styret: overordnet strategisk ansvar for bærekraft
• Revisjonsutvalget: overordnet funksjon i å føre uavhengig kontroll med bærekraftsrapportering og revisors attestasjon
• CEO: øverste ansvarlig for at Bouvet etterlever lover og regler innenfor bærekraft og konsernets strategiske plattform
• Regionleder: ansvarlig for den regionale kunde-, kompetanse- og tjenesteutviklingen
• CCO: ansvarlig for sammenstilling og rapportering samt Åpenhetsloven
• Kvalitetsleder/CISO: ansvarlig for kvalitet i leveranser inkludert sikkerhet, forvaltning, implementering av ISO-sertifiseringer og -resertifiseringer
• Leder HR: ansvarlig for å organisere og gjennomføre lederutvikling, for etiske retningslinjer og for aktivitets- og redegjørelsesplikt samt utvikling av klimaregnskap i samarbeid med økonomi
• Kommunikasjonsdirektør: ansvarlig for intern og ekstern kommunikasjon overfor selskapets interessenter

Rapporteringsstruktur

Den regionale modellen er grunnleggende for Bouvets styrings- og rapporteringsstruktur. Områdene som er vesentlige for konsernet med tanke på bærekraft, samsvarer hovedsakelig med eksisterende fokusområder i virksomheten. Dermed er rapportering på konsernets vesentlige områder i DVA-en integrert i eksisterende fora og nettverk, systemer for kvalitetskontroll og konsernets ledelsessystem.

Konsernets rapporteringsplattform ivaretar i all hovedsak områder som er vesentlige for oppfølging av resultater. Lederne får derfor kontinuerlig innsikt i og kan følge med på egen utvikling. På klimaområdet utarbeides det kvartalsvise rapporter til de enkelte regioner.

Rapportering fra medarbeiderkartleggingen og andre årlige aktiviteter er ikke inkludert i rapporteringsplattformen.

Oppfølging av målsettinger og måloppnåelse

Den dobbelte vesentlighetsanalysen viser at hovedområdene som er satt som vesentlige for konsernet er naturlig koblet til virksomhetens langsiktige mål: beste arbeidsplass, langsiktige kundeforhold og suksessfull virksomhet (Se utfyllende beskrivelse av strategi og mål under SBM-1 – Strategi, forretningsmodell og verdikjede). Derfor er tilnærmingen til mål og indikatorer innenfor bærekraft naturlig knyttet til konsernets og regionenes planarbeid.

Innen klimaendringer er målene knyttet til drift. De følges opp årlig og i sammenheng med inngåelser av leverandørkontrakter i henhold til konsernets innkjøpsveileder.

Kompetanse på bærekraft i styret, ledelsen og organisasjonen generelt

Bærekraft er en del av styrets årshjul, hvor kompetanseøkende tiltak inngår ved behov. I tillegg har to av styrets medlemmer kompetanse på bærekraft fra kurs og andre verv.

Ledelsen har lang erfaring fra konsulentbransjen. De får opplæring gjennom konsernets lederprogrammer, som utvikles kontinuerlig. I tillegg til at temaer innenfor bærekraft, da spesielt innen ESRS 2, deltar de i de ulike ledergruppenes utviklingsmøter ved behov.

Den dobbelte vesentlighetsanalysen viser at den sosiale dimensjonen, egne medarbeidere, er konsernets viktigste område innen bærekraft. I Bouvet

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

kommer medarbeiderne først, og slik har det vært siden selskapet ble opprettet i 2002. «Medarbeiderne først» er en del av DNA-et i virksomheten og grunnlaget for konsernets strategi, struktur og daglige beslutninger.

Videre har konsernet over tid bygget kompetanse på klimarelaterte områder, blant annet gjennom implementeringen av Miljøfyrtårn i 2015 og ISO 14001-sertifisering fra 2021. Konsernets miljøagenter, som er en del av virksomhetens miljønettverk, jobber med klima- og miljøproblemstillinger. Dette omfatter kompetanseutvikling innenfor oppgaver knyttet til krav fra Miljøfyrtårn og ISO 14001.

Alle medarbeidere får opplæringen de trenger for å fylle sine roller, både gjennom onboardingprogram og opplæringsprogrammet Grunnsteiner i Bouvet.

G1-GOV-1 Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene

Styrets rolle

Styret kontrollerer at konsernledelsen følger god forretningsskikk og etterlever gjeldende regelverk og konsernets etiske retningslinjer. Styret følger opp konsernets strategi, risikostyring og bærekraftsarbeid gjennom jevnlige rapporteringer og behandling av relevante saker. Styrets arbeid er nærmere beskrevet over i GOV-1 – Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene.

Ledelsens ansvar

Ledelsen skal kartlegge alle relevante risikofaktorer som finansiell, markeds- og operasjonell risiko. Dette inkluderer omdømmerisiko, risiko knyttet til tilgang på kompetanse og IT-sikkerhetsrisiko. Videre skal ledelsen sørge for at konsernet har nødvendige risikohåndteringssystemer og -verktøy for å redusere omfanget av uønskede hendelser av strategisk, operasjonell eller finansiell art.

Etiske retningslinjer og lederansvar

De etiske retningslinjene slår fast at konsernet er forpliktet til å drive virksomheten ansvarlig, etisk og i tråd med lover og regler. Ledere skal være gode rollemodeller, og de har et særlig ansvar for å opptre i samsvar med intensjonene i de etiske retningslinjene. Lederne skal jevnlig kommunisere betydningen av etterlevelse av de etiske retningslinjene og sørge for nødvendig opplæring av medarbeiderne.

Lederprinsipper

God ledelse er nøkkelen til trygghet, trivsel og gode resultater. Konsernet har fem prinsipper som er nært beslektet med verdiene. De utgjør et tydelig rammeverk for godt lederskap:

• Vær tett på.
• Bygg gode fellesskap.
• Dyrk mangfoldet.
• Jobb langsiktig.
• Grip mulighetene.

Medarbeiderrepresentasjon og medvirkning

Regionale tillitsvalgte og tillitsvalgte fra bedriftsgrupper bidrar til god samhandling med de ansatte.

Arbeidsmiljøutvalget er et besluttende og rådgivende organ. Det har like mange representanter fra arbeidsgiversiden som fra arbeidstakersiden. AMU behandler saker knyttet til helse, miljø og sikkerhet samt tiltak for et godt arbeidsmiljø.

Kvalitet og styringssystemer

Kvalitetsleder har en sentral rolle i konsernets risikostyring og kvalitetssikring av oppdrag. Rollen omfatter også ansvar for konsernets ledelsessystem og ISO-sertifiseringer.

De regionale kvalitetslederne inngår i konsernets kvalitetsnettverk, som ledes av kvalitetsleder. Nettverket har ansvar for den operative oppfølgingen av kvalitetsarbeidet i regionene og for å sikre etterlevelse, rådgivning og bistand i bruk av kvalitetssystemet på lokalt nivå.

Kvalitetsleder og de regionale kvalitetslederne samarbeider tett om forvaltning og videreutvikling av ledelsessystemet for å sikre kontinuerlig forbedring og konsistent praksis i hele konsernet.

GOV-2 Informasjon gitt til og bærekraftspørsmål behandlet av virksomhetens administrative, ledende og tilsynsførende organer

Regionledere, ledere av fellesfunksjoner og andre interessenter deltar hvert år i arbeidet med å utvikle den dobbelte vesentlighetsanalysen. Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) som er avdekket, er knyttet til områder som allerede er en del av virksomheten. Det vil si at eierskap, forankring, informasjon og implementering er omfattet av eksisterende informasjonsstrukturer og beslutningsorganer. Oppfølging av bærekraftsmålene sikres gjennom felles rapporteringsløsning for salg og ledelse i konsernet.

Videre er bærekraft godt forankret i styret og revisjonsutvalget som en del av agendaen på styremøter og møter i revisjonsutvalget. Styret sikrer oppfølging av bærekraftsmål gjennom fast rapportering på nøkkelen-dikatorer.

Se nærmere beskrivelse under GOV-1 – Sammensetning og rolle til styrende organer.

Vesentlige områder innen bærekraft som påvirker virksomhetens strategi

Konsernet anser at de vesentlige IRO-ene er dekket av Bouvets visjon, ambisjon, forretningsidé, langsiktige mål og verdier. Det vurderes dermed at konsernets vesentlige områder innen bærekraft er integrert i konsernets strategiske avveininger mellom økonomiske, klima- og miljømessige og sosiale hensyn for hele verdikjeden.

I løpet av rapporteringsperioden har styret og revisjonsutvalget behandlet temaer som klima og energi (ESRS E1), etisk forretningspraksis, medarbeiderutvikling (S1) samt forretningsatferd (G1).

GOV-3 Bærekraftrelaterte ytelser integrert i insentivordninger

Konsernet praktiserer godtgjørelse basert på felles ytelseskriterier som skal fremme samarbeid på tvers, bidra til utvikling og sikre måloppnåelse i tråd med Bouvets verdier, ambisjon og langsiktige mål.

Lønn til konsernsjefen og konsernledelsen består av fast grunnlønn og en variabel del i form av overskuddsdeling. Ordningen har ikke en fast prosentsats direkte knyttet til bærekraft, men de økonomiske målene omfatter områder som i henhold til den dobbelte vesentlighetsanalysen også er vesentlige for bærekraft.

Insentivordningen godkjennes årlig av styret. Retningslinjene for ledergodtgjørelse er tilgjengelige på bouvet.no/investor.

Godtgjørelse	Total (%)
Variabel godtgjørelse avhengig av bærekraftrelaterte mål og/eller påvirkninger	0

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

E1-GOV-3

Bærekraftrelaterte ytelser integrert i belønningsordninger

Bouvet har ikke knyttet klimarelaterte faktorer til insentivordningen. Dette med bakgrunn i at konsernet ikke har individuelle bonusordninger på ledelsesnivå.

Insentivordningen har fokus på felles eierskap til utvikling av virksomheten som beskrevet i avsnittet over: GOV-3 – Bærekraftrelaterte ytelser integrert i insentivordninger.

Bouvet vurderer ikke ledelsen ut fra reduksjon i klimagassutslipp, men har kontinuerlig søkelys på forbedringsområder.

Godtgjørelse	Total (%)
Godtgjørelse knyttet til klimatiltak	0

I og med at Bouvet ikke har en insentivordning knyttet til klimagassutslipp, blir klimarelaterte faktorer ikke vurdert for bonusordningen.

GOV-4

Erklæring om aktsomhetsvurdering

Grunnleggende elementer i aktsomhetsvurdering	Avsnitt i bærekraftsrapporten
(a) Integrering av aktsomhetsvurdering i styring, strategi og forretningsmodell	Se side 35 ESRS 2 – SBM1: Strategi, forretningsmodell og verdikjede
(b) Involvering av berørte interessenter i alle viktige steg av aktsomhetsvurderingen	Se side 37 ESRS 2 – SBM2: Interessenter og deres synspunkter
(c) Identifisering og vurdering av negative påvirkninger	Se side 39 ESRS 2 – SBM3: Konsernets vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter – strategi og forretningsmodell
(d) Tiltak for å håndtere negative påvirkninger	Se side 62 ESRS E1 og side 72 ESRS S1
(e) Effekt av tiltak	Se side 62 ESRS E1 og side 72 ESRS S1

GOV-5

Risikostyring og internkontroll

Ledelsen legger stor vekt på gode rutiner for risikostyring og internkontroll, som omfatter områdene identifisert i den dobbelte vesentlighetsanalysen. Arbeidet dekker blant annet klima og miljø, sosiale forhold og informasjonssikkerhet i hele verdikjeden.

Konsernet er sertifisert etter ISO 9001, 14001, 27001 og 45001 og gjennomfører årlige interne og eksterne revisjoner for å sikre at rutiner og kontrollprosesser fungerer som forutsatt. I henhold til Åpenhetsloven blir leverandører ved inngåelse av kontrakt vurdert med tanke på eventuelle brudd på menneskerettighetene. I tillegg gjennomføres internkontroll kvartalsvis av et forvaltningsorgan med representanter fra fellesfunksjoner.

Risikovurdering og metode

ESRSs struktur legger føringer for håndtering av risiko. Rammeverket gir en detaljert beskrivelse av stegene i prosessen med bærekraftrapportering. Risikostyringen følger konsernets etablerte metodikk for vurdering av sannsynlighet og konsekvens som grunnlag for prioritering og tiltak. Supplerende prosesser og metodeverk evalueres årlig for å sikre datakvalitet, etterlevelse av regelverk og oppdatering av risikobildet.

SBM-1

Strategi, forretningsmodell og verdikjede

Forretningsmodell og tjenester

Bouvet er et skandinavisk konsulentselskap som bistår virksomheter med å utvikle effektive og brukerorienterte løsninger innen teknologi, rådgivning og design. Tjenestene utvikles kontinuerlig i tett samarbeid med kundene for å sikre relevans, verdi og støtte til bærekraftige mål.

Det var ingen vesentlige endringer i forretningsmodellen i 2025.

Integrasjon og hovedrisikoer

Risikoer identifisert i den dobbelte vesentlighetsanalysen er vurdert opp mot internkontrollen og funnet sammenfallende, og de håndteres derfor innenfor eksisterende rutiner og prosesser. Kjernegruppen for bærekraftsrapportering består av representanter fra flere funksjoner og sikrer helhetlig vurdering av risikoer. De mest sentrale gjelder medarbeidernes trivsel og utvikling samt informasjonssikkerhet. Tiltak for å håndtere disse er integrert i strategi, ledelsesprinsipper og konsernets kontrollrutiner. I tillegg forholder konsernet seg aktivt til NSMs retningslinjer og anbefalte tiltak for sikkerhet.

Oppfølging og rapportering

Den årlige risiko- og internkontrollen, inkludert resultater fra kunde- og medarbeiderundersøkelser, rapporteres til styret. Årlige vurderinger gjennomføres for å fange opp endringer i datakvalitet, tilgjengelighet og beregninger samt endringer i lovgivning. Det er etablert kontroller for å sikre kvalitet, fullstendighet og konsistens i datagrunnlaget. Ved hendelser som berører informasjonssikkerhet eller leverandørkjeder iverksettes umiddelbare tiltak, risikovurdering og rapportering.

Ansatte og omsetning

Faste ansatte	Totalt antall
Samlet	2 367
Norge	2 308
Sverige	59
Omsetning	Total (MNDK)
---	---
Omsetning	3 912,3

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Marked og kunder

Bouvet opererer i Norge og Sverige, og leverer tjenester til sentrale samfunnsaktører innen blant annet energi, offentlig sektor, industri og tjenesteyting. Oversikten viser sektorene som utgjør den største andelen av omsetningen i konsernet:

Sektor	Jan-Des 2025
Kraftforsyning	19,8 %
Helse og sosial	1,3 %
Industri	3,1%
Informasjon og kommunikasjon	2,5 %
Off. adm. og forsvar	19,1 %
Olje, gass og fornybart	40,1 %
Tjenesteyting	6,3 %
Transport	3,9 %
Varehandel	2,5 %

Bouvet tilbyr ingen produkter eller tjenester som er forbudte og har ingen aktivitet innen fossil energiutvinning, våpen-, kjemikalie- eller tobakksindustri.

Samarbeidet med kunder og partnere er konsernets viktigste påvirkningsarena for bærekraft, spesielt i skjæringspunktet mellom digitalisering, miljø og samfunnsansvar. Bouvet er totalleverandør og langsiktig strategisk partner for flere kunder, og bidrar i oppdrag innen blant annet regulatoriske krav, digitalt samfunnsansvar og informasjonssikkerhet.

Strategisk tilnærming og bærekraftsmål

Bouvets styringsprinsipper bygger på modellen Beyond Budgeting. Den strategiske plattformen gir retning, men det er konsernets kultur og løpende beslutninger som former strategien.

Den regionale modellen sikrer nærhet til kundene, korte beslutningsveier og høy endringsevne.

Regionene vurderer kunder og oppdrag med utgangspunkt i konsernets strategiske plattform:

• Visjon: «Vi går foran og bygger fremtidens samfunn»
• Langsiktige mål: «beste arbeidsplass», «kundeorientert og langsiktig» og «suksessfull virksomhet»
• Ambisjon: «Vi skal være det mest troverdige konsulentselskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene».

Tjenester blir utviklet i tett samarbeid med kundene for at de skal være aktuelle og dekke behovene deres. Dette arbeidet pågår kontinuerlig også innenfor bærekraft.

Innenfor bærekraft har Bouvet fire fokusområder:

• Bouvet skal vektlegge bærekraft i alle relasjoner med kunder og samarbeidspartnere.
• Bouvet skal utvikle og dele kompetanse på bærekraft.
• Bouvet skal omfavne en inkluderende og mangfoldig kultur.
• Bouvet skal gå foran og holde orden i eget hus.

Denne tilnærmingen støtter håndteringen av påvirkninger, risikoer og muligheter identifisert i konsernets doble vesentlighetsanalyse.

Verdikjede

Bouvets verdikjede er kunnskapsbasert og skaper verdi gjennom mennesker, samarbeid og teknologi. For mange kunder er Bouvet en langsiktig strategisk partner med et bredt tjenestespekter innen informasjonsteknologi, design, kommunikasjon og virksomhetsstyring.

• Input: Medarbeiderkompetanse, erfaring og kontinuerlig faglig utvikling.
• Aktiviteter: Tverrfaglig rådgivning, teknologiutvikling og design som bidrar til effektivisering og bærekraft hos kundene.
• Output: Digitale løsninger og tjenester som skaper langsiktig verdi for kunder og samfunn.

Ved behov i oppdrag samarbeider Bouvet med ulike teknologipartnere og underkonsulenter. Disse vil være fra land konsernet er til stede i – og i den utstrekning innleie er innenfor gjeldende reguleringer.

Leverandører av maskinvare som PC/Mac og mobiltelefoner og andre varer følges opp i henhold til konsernets retningslinjer for ansvarlige innkjøp.

Mål

Bouvet skal være det mest troverdige konsulentselskapet, med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene. Konsernet skal oppnå høy medarbeider- og kundetilfredshet, langsiktige kundeforhold og vekst i tråd med visjonen om å bygge fremtidens samfunn.

SBM-2

Interessene og synspunktene til interessenter

Bouvet har gjennom flere år hatt løpende dialog med interne og eksterne interessenter for å forstå deres forventninger og perspektiver på bærekraft.

Formålet med dialogen er å innhente innsikt som bidrar til å forbedre konsernets arbeid, redusere risiko og negativ påvirkning, og identifisere områder der Bouvet kan ha positiv effekt.

Interessentinvolveringen foregår både gjennom formelle prosesser og i daglig samhandling, blant annet i oppdrag, tilbudsprosesser og kunde- og medarbeiderdialoger. Eierne bidrar gjennom tilbakemeldinger til styret og konsernledelsen.

Denne helhetlige tilnærmingen gir et godt bilde av interessentenes prioriteringer innen påvirkning, risiko og muligheter (IRO).

Interessentinvolvering og deres fokus

Interessenter	Involvering	Fokus
Medarbeidere	• medarbeidersamtaler
• medarbeiderkartlegging
• involvering av ansattrepresentanter i tråd med den dobbelte vesentlighetsanalysen	• engasjement rundt hva konsernet kan levere innenfor bærekraft, hvordan det kan gjøres – og hvordan den enkelte kan ta initiativ og bidra
• trivsel og ønske om å delta i konsernets utvikling
• påvirkning knyttet til egne oppdrag
Potensielle nye medarbeidere	• markedsanalyser
• rekrutteringsprosesser
• tilstedeværelse på relevante arenaer	• strategi, samfunnsansvar og bidrag innen bærekraft, samt opplevelsen av virksomhetens verdier, er viktige i valg av arbeidsgiver
• konsernets oppdrag
• informasjon om at konsernet har orden i eget hus

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Interessenter	Involvering	Fokus
Kunder	• kundetilfredshetsundersøkelse
• tilbudsforespørsler
• kundeoppdrag
• kundesamtaler
• kundesamtaler relatert til den dobbelte vesentlighetsanalysen	• flere kunder har ambisjoner innen bærekraft
• større krav til Bouvet som leverandør og del av kundenes verdikjede
Leverandører	• kvartalsvise vurderinger	• økt fokus på bærekraft i hele verdikjeden
• Åpenhetsloven og økt oppmerksomhet om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold påvirker relasjonen
Partnere	• dialog og kompetansedeling
• halvårlige vurderinger	• skypartnere jobber kontinuerlig med nye tjenester og verktøy for å redusere klima- og miljøavtrykk som følge av datalagring. I kundeoppdrag er det viktig å ha dialog om dette arbeidet og dele kompetanse med våre partnere.
• Åpenhetsloven og økt oppmerksomhet om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold påvirker relasjonen
Interesseorganisasjoner	• aktiv deltagelse i bransjenettverk
• aktiv sponsor av GoForIt under TEK Norge	• IKT-bransjen er spesielt viktig for at den enkelte virksomhet og Norge som helhet skal kunne ta i bruk ny teknologi som virkemiddel i arbeidet med bærekraftsmålene
• interesseorganisasjoner kan virksomheter samarbeide, dele kompetanse og erfaringer samt bidra i fellesintlativer som blant annet påvirker verdikjeden, jf. Åpenhetsloven
Eiere	• dialog med styrerepresentanter og utvalgte eiere
• styre- og eiersamtaler relatert til den dobbelte vesentlighetsanalysen	• Bouvets eiere er opptatt av langsiktighet og bidrag i samfunnsnytige oppdrag, samt konsernets interne kultur og strategi i arbeidet med bærekraft
Andre interessenter (myndigheter, samfunnet og finanssektoren)	• samtaler med finanssektoren relatert til den dobbelte vesentlighetsanalysen	• stiller krav og har forventninger til Bouvet og konsernets utvikling

Bruk av interessentdialog i konsernets arbeid

Innskten fra interessentdialogene brukes aktivt til å oppdatere og validere konsernets doble vesentlighetsanalyse som danner grunnlaget for prioriteringer og tiltak innen bærekraft.

Gjennom denne dialogen har Bouvet fått bekreftet at den strategiske plattformen og forretningsmodellen er i tråd med markedets behov, og at medarbeidere trives og bidrar i samarbeid med kundene.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Bouvets doble vesentlighetsanalyse identifiserer de mest relevante påvirkningene, risikoene og mulighetene (IRO) innen miljø (E), sosiale forhold (S) og virksomhetsstyring (G). Analysen dekker både egne aktiviteter og verdikjeden, og oppdateres gjennom interessentdialoger og behandling i konsernledelsen og styret.

Identifiserte temaer har direkte sammenheng med konsernets strategi, forretningsmodell og tjenesteutvikling, og brukes til å prioritere tiltak og sette retning for arbeidet med bærekraft. Temaene er ikke vesentlig endret etter forrige rapporteringsperiode.

Bouvets dobbelte vesentlighetsanalyse (DVA)

Klimaendringer (ESRS E1)

Tema	Verdikjede	Påvirkning, mulighet, risiko
Scope 1 – faktisk utslipp fra egne operasjoner	Egne operasjoner	Negativ påvirkning
Scope 2 – faktisk utslipp fra kjøpt energi til egne operasjoner	Egne operasjoner	Negativ påvirkning
Scope 3 – indirekte utslipp fra leverandørkjeden	Oppstrøms verdikjede	Negativ påvirkning
Scope 3 – indirekte utslipp fra kundeprosjekter gjennom hvordan prosjektene gjennomføres og indirekte eller direkte påvirker kundenes klima- og miljømål	Nedstrøms verdikjede	Negativ påvirkning

Sosiale forhold – egne medarbeidere (ESRS S1)

Tema	Undertema	Verdikjede	Påvirkning, mulighet, risiko
Arbeidsforhold	(i) Sikker ansettelse	Egne operasjoner	Positiv påvirkning
Arbeidsforhold	(ii) Arbeidstid	Egne operasjoner	Positiv påvirkning
Arbeidsforhold	(vii) Balanse mellom arbeid og fritid	Egne operasjoner	Positiv påvirkning
Lik behandling og muligheter for alle	(i) Likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi	Egne operasjoner	Positiv påvirkning
Lik behandling og muligheter for alle	(ii) Opplæring og ferdighetsutvikling	Egne operasjoner	Positiv påvirkning

Forretningsatferd (ESRS G1)

Tema	Undertema	Verdikjede	Påvirkning, mulighet, risiko
Forretningsatferd	Selskapstruktur og retningslinjer for forretningsatferd	Egne operasjoner	Positiv påvirkning

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Vesentlige temaer og påvirkning

Klimaendringer (ESRS E1)

Bouvet har negativ påvirkning gjennom klimagassutslipp i scope 1–3:

• Scope 1: Utslipp fra et fåtall antall tjenestebiler.
• Scope 2: Utslipp fra innkjøpt energi til egne lokaler.
• Scope 3: Den største negative påvirkningen, hovedsakelig knyttet til oppstrøms leverandører, i tillegg medarbeideres reisevirksomhet. Nedstrøms påvirkning avhenger av oppdragstype og hvordan Bouvet kan bidra til kundenes klima- og miljømål, og i hvilken grad Bouvet bidrar i kundenes tiltak på bærekraftsområdet.

Tiltak for reduksjon av negativ påvirkning av klimagassutslipp inngår i policy for klima og miljø samt innkjøp- og reise.

Sosiale forhold – egne medarbeidere (ESRS S1)

Den største påvirkningen gjelder medarbeidernes arbeidshverdag: trygghet i jobben, balanse mellom arbeid og fritid, rettferdige betingelser, kompetanseutvikling og varsling.

Den regionale modellen skaper lokal tilstedeværelse, arbeidsplasser og kompetansebygging og muligheten til å være «tett på» medarbeidere og kunder.

Virksomhetsstyring og forretningsatferd (ESRS G1)

God virksomhetsstyring og ansvarlig forretningsatferd påvirker både kultur og arbeidsforholdene spesielt.

Etiske retningslinjer, styringsprinsipper og kvalitetsprosesser sikrer høy integritet i valg og gjennomføring av oppdrag, og legger grunnlaget for tillit i markedet.

Vesentlighetsvurderingen avdekket ikke vesentlige områder innen risiko og muligheter.

Sammenheng mellom IRO-er, strategi og forretningsmodell

Bouvets forretningsmodell – å tilby spisskompetanse innen design, kommunikasjon, rådgivning og teknologi – støtter bærekraftsmålene og de identifiserte vesentlige påvirkningene. Den strategiske plattformen er utformet for å være robuste over tid og relevante på tvers av teknologisk og samfunnsmessig utvikling.

• Miljø (E1): Den regionale modellen og prinsippet «tett på kunder og medarbeidere» bidrar til å redusere reisevirksomhet, som er en av konsernets største utslippskilde.
• Sosialt (S1): Strategien vektlegger medarbeidertilfredshet, utvikling og trygghet som grunnlag for langsiktig verdiskaping. Dette støtter oppunder ambisjonen om å være «det mest troverdige konsulentselskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene». Lederprinsippene, styringsstrukturen og den regionale modellen bygger oppunder ambisjonen samt det langsiktige målet «beste arbeidsplass».
• Styring (G1): Bouvets verdier, troverdighet, frihet, entusiasme, jordnærhet og delingskultur, ligger til grunn for beslutninger, oppdrag og kulturbygging. Dette er grunnleggende verdier i arbeidet med påvirkning, risiko og muligheter innen etisk forretningsatferd.

IRO-ene påvirker strategiske prioriteringer, særlig med fokus på egne medarbeidere, valg av samarbeidspartnere, tiltak som reduserer utslipp og fremmer ansvarlig drift.

Påvirkning på mennesker og miljø

• Miljø (E1) – Negativ påvirkning på miljøet Utslipp fra egne operasjoner er små, men vurderes som vesentlige frem til målene i Parisavtalen nås. Utslipp i verdikjeden (scope 3) utgjør størstedelen av konsernets påvirkning. Konsernet vil fortsette å følge opp miljøaspektet ved innkjøp og valg av leverandører. På lengre sikt vil konsernet forvente å få mer kunnskap pga. økt datakvalitet om hvordan konsernet kan påvirke positivt.

• Mennesker (S1) – Positiv påvirkning på mennesker Konsernet har positiv påvirkning gjennom å være en trygg arbeidsplass bygget på valg av sektorer, type oppdrag og langsiktige kunderelasjoner samt gode utviklingsmuligheter. Bouvet legger vekt på balanse mellom arbeid og fritid, og på å være en attraktiv og inkluderende arbeidsgiver hvor alle behandles på like vilkår og gir den enkelte utviklingsmuligheter.

• Forretningsatferd (G1) Konsernet påvirker positivt gjennom etisk forretningsskikk og årlige aktionsomhetsvurderinger i tråd med Åpenhetsloven Bouvet fremmer menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen drift og leverandørkjede.

Påvirkning på strategi og forretningsmodell

Påvirkningen innen ESRS S1 og ESRS G1 er tett forbundet med Bouvets forretningsmodell, som er å levere spisskompetanse innen digitalisering, rådgivning, design og kommunikasjon. Forretningsmodellen gir fleksibilitet til å tilpasse leveranser til kundenes behov og sikre verdiskaping i tråd med konsernets visjon og bærekraftsambisjoner.

Den regionale modellen, med prinsippet «tett på kunder og medarbeidere», gir både kortere beslutningsveier og lokal tilstedeværelse. Dette reduserer behovet for reisevirksomhet og bidrar til å begrense utslipp innen scope 3 – konsernets største negative miljøpåvirkning under ESRS E1.

Samlet støtter strategien og forretningsmodellen opp under konsernets arbeid med å redusere miljøpåvirkning, fremme gode arbeidsforhold og sikre etisk og ansvarlig virksomhetsstyring.

Tidshorisont og forbedringsarbeid

Konsernet jobber etter prinsippet om kontinuerlig forbedring. Ut ifra denne tilnærmingen vurderes egne utslipp og påvirkninger årlig. For leverandørkjeden (scope 3) er det satt en tidshorisont på 2–5 år for å styrke datagrunnlag og reduksjonstiltak.

Innenfor ESRS S1 og ESRS G1 setter regionene egne mål for S1 og G1 hvert år, og konsernfunksjonene videreutvikles i takt med nye behov, lovkrav og markedsendringer.

Arbeidsform og påvirkningsmuligheter

Størst påvirkning oppnås i kundeoppdrag innen olje og gass og fornybart, kraftforsyning, offentlig administrasjon og forsvar m.fl. Bouvet deltar i næringsklynger og bransjefora, og er til stede på utdanningsinstitusjoner for å styrke relevant kompetanse og legge til rette for ansvarlig digitalisering.

Påvirkning på finansielle forhold

Resultater fra den doble vesentlighetsanalysen kan indirekte påvirke nøkkeltall som omsetning, driftsresultat og antall ansatte, hovedsakelig gjelder det områder satt som vesentlig innenfor ESRS S1, men også ESRS E1. Det forventes ingen vesentlige finansielle effekter på kort, mellomlang eller lang sikt.

Per 31. desember 2025 ser Bouvet ingen behov for endringer i dagens rapporteringspraksis.

Strategisk robusthet

Bouvets strategi og forretningsmodell er bygget for smidighet og tilpasning. Den regionale strukturen setter konsernet i stand til raskt å håndtere endringer i påvirkning, risiko og muligheter. Strategien er nærmere beskrevet under SBM-1 – strategi, forretningsmodell og verdikjede.

Forretningsplanene oppdateres årlig som gir en kontinuerlig evaluering av den strategiske plattformen på bakgrunn av kommende års marked, kunder og medarbeidere.

Endringer innen påvirkning, risiko og muligheter fra tidligere rapportering

Konsernet har ikke avdekket vesentlige avvik fra tidligere rapporteringer og dermed ingen vesentlige endringer knyttet til IROer rapportert for regnskapsår 2025.

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Forståelse av Bouvets forretningsmodell, virksomhetsidé, aktiviteter og verdikjede danner grunnlaget for å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er). Bouvet har kartlagt aktiviteter, interessenter og lokasjoner i verdikjeden oppstrøms og nedstrøms, inkludert i egen virksomhet.

Metodikk

Prosessen for å identifisere påvirkninger og finansielle risikoer og muligheter bygger på kravene i ESRS og veiledningen fra Implementation Guidance for Value Chain (VCIG) og Materiality Assessment (MAIG) samt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Metodikken besto av følgende elementer:

• Videreutvikle beskrivelsen av konsernet og konsernets verdikjede
• Gjennomføre og analysere interessentdialoger
• Kartlegge «long list» over bærekraftsforhold definert i ESRS 1, avsnitt AR16, for å sikre fullstendighet
• Utføre scenarioanalyse for å forstå mulige fremtidige tilstander og påvirkninger
• Definere terskler for gjennomføring av vesentligvurderinger
• Kartlegge avhengigheter

Disse aktivitetene dannet grunnlag for å identifisere både iboende og konsernspesifikke IRO-er og var sentrale i utviklingen av den dobbelte vesentlighetsanalysen.

Kobling til aktsomhetsvurdering

Bouvet gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Prosessen er den samme som ligger til grunn for redegjørelsen etter Åpenhetsloven og gjennomføres fortløpende som en risikobasert vurdering av konsernets aktivitet og forretningsforhold.

Aktsomhetsvurderingen omfatter:

1. Forankring av ansvarlig forretningsatferd i konsernets retningslinjer og styringssystemer
2. Identifisering og vurdering av faktiske og potensielle negative konsekvenser i egen virksomhet, leverandørkjeder og forretningsforhold
3. Iverksettelse av tiltak for å stanse, forebygge eller redusere negative konsekvenser
4. Oppfølging og overvåking av gjennomføring og effekt av tiltak
5. Kommunikasjon med berørte interessenter om hvordan negative konsekvenser håndteres

Der det er aktuelt, omfatter prosessen også samarbeid om gjenoppretting og erstatning.

De to første stegene danner grunnlaget for identifisering og vurdering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i samsvar med ESRS.

Vurderingsprosess (sekstrinnsmetode)

For å identifisere og vurdere påvirkninger i steg 2, er det benyttet en sekstrinnsprosess:

1. Forstå konsernets kontekst og verdikjede. Bouvet har kartlagt aktiviteter, interessenter og lokasjoner i verdikjeden oppstrøms og nedstrøms.

2. Gjennomføre interessentanalyse og -dialog. Identifisering av interessenter er basert på «long list» over interessenter som nevnt i ESRS samt egendefinerte som er relevante for virksomheten. Listen over nøkkelinteressenter inkluderer alle som Bouvets drift og verdikjede kan påvirke positiv eller negativ, direkte eller indirekte – og som potensielt påvirker Bouvet økonomisk.

3. Identifisere områder med påvirkninger, risikoer og muligheter. Gjennom interessentdialoger, ekspertkilder og relevante interne data avdekke områder hvor virksomheten har negativ eller positiv påvirkning, har en finansiell risiko eller har identifisert muligheter.

4. Definere vesentligheten av de ulike områdene. Gjennom en iterativ prosess har konsernet gjennomført en vesentlighetsvurdering.

5. Definere terskelverdier og konkludere de vesentligste emnene. For å definere de vesentligste områdene, vurderer konsernet alvorlighet (som inkluderer scale, scope og uoppretelighet) og, der det er aktuelt, sannsynlighet.

6. Få tilbakemelding på de valgte vesentlige områdene. Styret, konsernledelsen og relevante funksjoner i virksomheten har vært involvert for å sikre enighet om områdene som utpekt som vesentlige og hvilke som er i grenseland for vurdering.

Resultat og avgrensning

Identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter er basert på listen definert i ESRS. Konsernet har ikke identifisert andre områder som bør inkluderes.

Prosessen med å identifisere mulige og faktiske negative påvirkninger på mennesker og miljø i egne operasjoner og hos leverandører, kunder og samarbeidspartnere har vært en integrert del av vesentlighetsvurderingen. Bouvet har vurdert både egne operasjoner og påvirkninger fra forretningspartnere. På bakgrunn av dette er omfanget av vurderingen definert til egne operasjoner og tilhørende verdikjede.

Interessentdialoger er gjennomført før og underveis i prosessen for å identifisere, vurdere og prioritere temaer. Dialogene er gjennomført i form av intervjuer, møter, workshops og konferansedeltakelse. Prosessen har vært iterativ, med ulik grad av involvering avhengig av interessentgruppen. Bouvet følger også løpende interaksjon med interessenter gjennom året for å fange opp endringer i mønstre og forventninger som kan påvirke vesentlighetsvurderingene.

Kriterier og skala

I tråd med ESRS 2 IRO-1 vurderes vesentlighet ut fra både alvorlighet (severity) og sannsynlighet (likelyhood).

Alvorlighet vurderes etter kriteriene omfang (scale), utbredelse (scope) og uoppretelighet (inremediability), mens sannsynlighet vurderes for potensielle påvirkninger.

I gjennomføringen av vesentlighetsvurderingene ble det i steg 5 brukt en skala med definerte terskelverdier for å sikre en konsistent og etterprøvbar vurdering.

For faktiske negative påvirkninger beregnes alvorligheten som et gjennomsnitt av scale, scope og uoppretelighet på en poengskala fra 1 til 5. Dersom én av faktorene får høyeste score (5), tilordnes dette automatisk maksimal alvorlighet.

Ved potensielle påvirkninger vurderes alvorlighet sammen med sannsynlighet.

For påvirkninger på menneskerettigheter tillegges alvorlighet større vekt enn sannsynlighet, i tråd med ESRS og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Ved positive påvirkninger fjernes kriteriet for uoppretelighet, ettersom dette ikke er relevant for vurderingen.

Dersom produktet av faktorene gir en totalscore på 20 eller høyere, defineres området som vesentlig. Dersom resultatet er lavere, vurderes de enkelte faktorene hver for seg for å sikre at mulige vesentlige temaer ikke overses. Skala og terskelverdier er validert av konsernledelsen for å sikre enhetlig anvendelse og robusthet i vurderingene.

Alle forhold som har betydelig innvirkning på mennesker eller miljø vurderes som vesentlige, uavhengig av om de har finansielle konsekvenser. Dette sikrer at Bouvet vurderer både påvirkningsvesentlighet (impact materiality) og finansiell vesentlighet (financial materiality) i tråd med prinsippet om dobbelt vesentlighet.

I tillegg til vurderingen av alvorlighet og sannsynlighet er avhengigheter analysert som del av den dobbelte vesentlighetsvurderingen. For Bouvet er disse særlig knyttet til egne medarbeidere – likebehandling, like muligheter og arbeidsforhold – da konsernet er avhengig av å tiltrekke seg og beholde kompetente medarbeidere for å kunne levere kvalitet i digitaliseringsoppdrag og sikre gode utviklingsmuligheter. Risiko og muligheter er, så langt det har vært mulig, vurdert ved hjelp av samme metode og skala som beskrevet over.

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Skala

Score	Miljøpåvirkning (E1, E2, E3, E4, E5, og G1)	Sosial påvirkning (S1 og G1)	Sosial påvirkning (S2, S3, S4 og G1)
1	Nærmest intet/begrenset område påvirket	~ 0–10 % av egen arbeidsstokk	~ 0–10 % av den definerte befolkningen
2	Betydelig påvirkning	Betydelig påvirkning på egne ansatte	Betydelig påvirkning på berørte grupper
3	Middels påvirkning	Middels påvirkning på egne ansatte	Middels påvirkning på berørte grupper
4	Høy påvirkning	Stor påvirkning på egne ansatte	Stor påvirkning på berørte grupper
5	Kritisk påvirkning	Kritisk/dødelig påvirkning	Kritisk/dødelig påvirkning

Omfang

Score	Miljøpåvirkning (E1, E2, E3, E4, E5, og G1)	Sosial påvirkning (S1 og G1)	Sosial påvirkning (S2, S3, S4 og G1)
1	Nesten ingenting/begrenset område påvirket, f.eks. begrenset til ett område/sted	~ 0 – 10 % av egen arbeidsstokk	~ 0 – 10 % av den definerte befolkningen
2	Begrenset/konsentrert område	~ 1 –30 % av egen arbeidsstokk	~ 11–30 % av den definerte befolkningen
3	Middels område (alle lokasjoner og omgivelser)	~ 31–50 % av egen arbeidsstokk	~ 31–50 % av den definerte befolkningen
4	Utbredt område (nasjonalt nivå mv.)	~ 51–70 % av egen arbeidsstokk	~ 51–70 % av den definerte befolkningen
5	Globalt område påvirket	~ 71–100 % av egen arbeidsstokk	~ 71–100 % av den definerte befolkningen

Uopprettelighet

Score	Miljøpåvirkning (E1, E2, E3, E4, E5, og G1)	Sosial påvirkning (S1 og G1)	Sosial påvirkning (S2, S3, S4 og G1)
1	Lett å avhjelpe (lave kostnader/kort sikt)	Lett å avhjelpe	Lett å avhjelpe
2	Ganske lett å avhjelpe	Ganske lett å avhjelpe	Ganske lett å avhjelpe
3	Vanskelig å avhjelpe (mer innsats/middels sikt)	Vanskelig å avhjelpe	Vanskelig å avhjelpe
4	Svært vanskelig å avhjelpe (omfattende innsats/lang sikt)	Svært vanskelig å avhjelpe	Svært vanskelig å avhjelpe
5	Ikke mulig å avhjelpe (irreversibel)	Ikke mulig å avhjelpe	Ikke mulig å avhjelpe

Styring, prioritering og årlig revisjon

Bærekraftsrelaterte risikoer prioriteres på linje med øvrige risikokategorier i konsernet. Det skilles ikke på hvordan de ulike risikoene prioriteres.

Risikoreduserende tiltak prioriteres der risikoene anses å være størst, og for de prioriterte områdene er tiltak enten planlagt, utviklet eller iverksatt. Hvert område har dedikerte ansvarlige personer i Bouvet.

Prosessen for å fastsette vesentlige emner har vært iterativ og omfattet involvering av øverste ledelse, revisjonsutvalg og styret. I første fase ble forslag til vesentlige områder drøftet, før endelig liste ble godkjent av konsernledelsen og formelt besluttet av styret.

Arbeidet har vært ledet av CCO, i tett samarbeid med en kjernegruppe bestående av leder for HR, CISO, konsernrådgiver og internkontroller. Eksterne rådgivere har støttet prosessen.

Prosessen med å identifisere, vurdere og håndtere påvirkninger og risikoer er integrert i konsernets overordnede risikostyringsprosess og ledelsessystem. Den dobbelte vesentlighetsanalysen revideres årlig for å sikre at vurderingene gjenspeiler endringer i virksomhet, rammebetingelser og interessentforventninger.

Bouvet har en regional modell der konsernets syv regioner utvikler årlige forretningsplaner basert på en styringsmodell bygget på grunnprinsippene i Beyond Budgeting. Modellen sikrer nærhet til kunder, markeder og medarbeidere og legger til rette for rask tilpasning til endringer i omgivelser og risikoeksponering..

Dialoger med interessenter og informasjon fra andre kilder er veiledende i prosessen med å identifisere, vurdere og håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter. Dette omfatter risikoindekser og vitenskapelige rapporter om menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøspørsmål samt bransje- og sektorrapporter. Bouvet følger også løpende interaksjon med interessenter i daglig drift, utviklingen i IKT-sektoren og øvrige markeder for å kunne respondere raskt på endringer som krever tiltak.

Metoden og prosessen for vesentlighetsvurdering som er beskrevet ovenfor, ble benyttet for regnskapsåret 2024 og danner grunnlaget for konsernets DVA for 2025. For regnskapsåret 2025 har konsernet vurdert endringer som kan påvirke DVA, inkludert oppdateringer i EFRAG IG 1. Det er ikke avdekket vesentlige endringer som påvirker konsernets DVA eller tilhørende datapunkter.

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

E1-IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter

Bouvet følger en strukturert prosess for å identifisere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter som en del av konsernets overordnede IRO-prosess. Prosessen eies av konsernledelsen med CO2 som ansvarlig, og integreres i årlige risikovurderinger.

Klimascenarioene ble gjennomført som et supplement for å sikre bred kartlegging av klimarisiko og -muligheter, med særlig vekt på scenarier med høye utslipp.

Miljøpåvirkning kartlegges gjennom Miljøfyrtningsertifisering og i henhold til ISO 14001. Alle kontorsteder har miljøagenter som kartlegger og rapporterer miljøpåvirkning i operasjoner. Nettverket rapporterer data kvartalsvis til oppdatert klimaregnskap. Det gjennomføres årlig internrevisjon og ledelsesgjennomgang.

Leverandørene vurderes ved signering av avtale, samt halvårlig med tanke på klima- og miljøaspektet. Eventuelle avdekkede forhold vurderes etter vesentlighet med hensyn til sannsynlighet og potensiell påvirkning på virksomheten.

I prosessen med å avdekke og vurdere hvordan eiendeler og tjenester kan bli utsatt for og er følsomme overfor klimarelaterte farer, og kan bli påvirket av klimarelaterte overgangshendelser har konsernet tatt utgangspunkt i den strategiske plattformen og konsernets historikk.

Bouvet har ikke avdekket vesentlige klimarelaterte farer på kort, mellomlang eller lang sikt. Konsernet har en fleksibel forretningsmodell som tilpasser tjenester løpende til kundenes behov, også ved klimarelaterte endringer. Det er ikke avdekket behov for vesentlige omstillingsaktiviteter.

Bouvet har per 1. januar 2025 inkludert Kategori 1 -innkjøp av varer og tjenester i Scope 3 etter tilgjengeliggjøring av klimaregnskapsmodul i konsernets regnskapssystem. Miljøfyrtningsrammeverk benyttes for beregning av de resterende Scope 3-utslippene, og arbeidet med å forbedre datagrunnlag og leverandør-vurderinger pågår kontinuerlig.

Resultatene fra vurderingen brukes som grunnlag for prioritering av tiltak, målsettinger og oppfølging innenfor Bouvets klima- og bærekraftsarbeid.

Ved vurdering av klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter (E1) benytter Bouvet tidshorisonten som er definert i tråd med ESRS. Definisjonene av kort, mellomlang og lang sikt fremgår av ESRS 2, BP-2 – Informasjon om spesifikke forhold, og er lagt til grunn i klimavurderingene.

Som del av vesentlighetsanalysen ble det utviklet tre fremtidsscenarioer for å identifisere og vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter:

• Bærekraft – den grønne veien: utslippsreduksjon og oppnåelse av Parisavtalens mål.
• Middelveien – vi fortsetter som før: forsinket gjennomføring av tiltak, Parisavtalens mål nås ikke.
• Regional rivalisering – den humpete veien: høye utslipp og betydelige fysiske konsekvenser, også i Norge.

Scenariene dekker både overgangs- og fysiske risikoer, med vurdering av globale og nasjonale forhold. Resultatene brukes til å teste robustheten i forretningsmodellen og langsiktige mål. Ingen kritiske klimarelaterte forutsetninger ble identifisert som påvirker finansregnskapet. Bouvet har en fleksibel forretningsmodell som muliggjør tilpasning til endrede klimarammer og kundekrav.

G1-IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til forretningspraksis

Prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til virksomhetsstyring og forretningsatferd følger samme tilnærming som beskrevet under IRO-1.

Denne inkluderer dialog med interessenter og kartlegging av relevante temaer innen forretningsatferd. Teamene blir kartlagt på bakgrunn av formelle og uformelle dialoger med interessenter og andre aktører som påvirker Bouvets virksomhet. Disse vurderes for å avdekke eventuelle påvirkninger, risikoer og muligheter.

Det er ikke avdekket vesentlige risikoer eller muligheter relatert til forretningsatferd på kort, middels eller lang sikt. Dette på bakgrunn av at Bouvet opererer i et regulert og gjennomsiktig marked, har etablerte etiske retningslinjer og opprettholder høye standarder for personvern og informasjonssikkerhet. Disse tiltakene reduserer risiko og styrker selskapets posisjon som en pålitelig digitaliseringspartner.

---

Bærekraft | Generelt

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

IRO-2 Rapporteringskrav i ESRS dekket av virksomhetens bærekraftserklæring

Bouvet har kartlagt hvilke temaer og rapporteringskrav i ESRS som dekkes i selskapets bærekraftserklæring. Kartleggingen viser også hvilke temaer som ikke er vesentlige for virksomheten.

Følgende temaer er vurdert som ikke relevante for Bouvet fordi konsernet ikke har egen produksjon:

• forurensing
• vann og marine ressurser
• biologisk mangfold og økosystemer
• ressursbruk og sirkulær økonomi
• arbeidstakere i verdikjeden
• berørte samfunn
• sluttbrukere

Vurderinger gjennomført av temaer som ikke anses som vesentlige:

• Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert forurensing som ikke relevant.

• Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert vann og marine ressurser som ikke relevant.

• Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert biodiversitet og økosystem som ikke relevant.

• Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert sirkulærøkonomi som ikke relevant. Konsernet vil følge opp dette på medium og lang sikt med hensyn til leverandører og vår påvirkning i denne sammenhengen.

• Bouvet har vurdert at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning innen ESRS S1 – egne ansatte.

• Bouvet anser at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning på leverandørkjeden. Dette som resultat av gjennomført aktsomhetsvurdering, jf. åpenhetsloven.

• Bouvets egne operasjoner blir vurdert til å ikke ha vesentlig negativ påvirkning i lokalsamfunnet.

• Som en konsulentvirksomhet som samarbeider tett med sine oppdragsgivere, kan Bouvet være en pådriver overfor sluttbrukere gjennom tjenestene konsernet leverer og gjennom kompetansedeling. Konsernet anser derfor at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning på området.

• Bouvet har vurdert at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning innen ESRS G1.

Bouvet har gjennom sitt arbeid med ledelsessystemet, åpenhetsloven, likestillingsredegjørelsen, Miljøfyrtningsertifisering, sertifisering innen ISO 9001, 14001, 45001 og 27001 samt finansiell rapportering avdekket hvilken informasjon som er relevant for vesentlige områder. I dette arbeidet er det også benyttet eksterne kilder.

Se Tabell 1 under Vedlegg for en tabelloversikt over alle datapunktene som stammer fra annen EU-lovgivning, som oppgitt i ESRS 2 Vedlegg B. Tabellen inneholder en referanse til hvor i redegjørelsen hvert datapunkt er adressert, hvis vesentlig.

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Klima & miljø

EU-taksonomirapport for Bouvet

51

• Rapporteringskrav for Bouvet: 51
• Oppsummering: 51
• Taksonomivurdering: 51
• Generelle kommentarer: 61

ESRS E1 Klimaendringer

62

• E1-1: Omstillingsplan for klimatiltak: 62
• E1-SBM-3: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell: 63
• E1-2: Retningslinjer for klimatiltak og -tilpasning: 63
• E1-3: Tiltak og ressurser knyttet til retningslinjer for klimatiltak: 64
• E1-4: Mål for klimatiltak og -tilpasning: 67
• E1-6: Brutto scope 1, 2, 3 og totale klimagassutslipp: 70

EU-taksonomirapport for Bouvet

EUs taksonomiforordning (Forordning 2020/852) trådte i kraft 12. juli 2020. Siden har EU gjennomført delegerte rettsakter for å utvide taksonomirammeverket ytterligere. De delegerte rettsaktene som er gjeldende, inkluderer den delegerte klimaforordningen (Forordning 2021/2139), den delegerte opplysningsforordningen (Forordning 2021/2178) og den supplerende delegerte klimaforordningen (Forordning 2022/1214).

I tillegg ble en annen delegert rettsakt, den delegerte miljøforordningen (Forordning 2023/2486), og endringer i den delegerte klimaforordningen (Forordning 2023/2485) vedtatt juni 2023, med ikrafttredelse den 1. januar 2024. Fra dette tidspunktet er store foretak av allmenn interesse pålagt å rapportere i henhold til EUs taksonomiforordning.

Rapporteringskrav for Bouvet

I henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) omfattes Bouvet, som børsnotert selskap med mer enn 500 ansatte, av taksonomiforordningen.

Oppsummering

Alle relative tall i tabellen nedenfor henviser til totalen for konsernet.

	Omsetning	Investeringsutgifter	Driftskostnader
Totalt (absolutt verdi)	TNOK 3 912 343	TNOK 111 154	0
Kvalifisert	0 %	0 %	-
Omfattet, men ikke kvalifisert	0 %	76,3 %	-
Ikke omfattet	100 %	0 %	-

Taksonomivurdering

Bouvet er et skandinavisk konsulentselskap med datterselskapene Bouvet Norge AS, Bouvet AB og Olavstoppen AS.

Bouvet har gjennomført taksonomivurderingen for alle økonomiske aktiviteter i konsernet. Omfanget av taksonomivurderingen spiller omfanget av konsernets finansielle rapportering.

Hele Bouvets virksomhet er kartlagt i henhold til aktivitetene som er definert i den delegerte klimaforordningen, den supplerende delegerte klimaforordningen og den delegerte miljøforordningen. Virksomhetens aktiviteter er klassifisert som enten omfattede eller ikke-omfattede i henhold til forordningens beskrivelse. De omfattede og ikke-omfattede aktivitetene er oppført i tabellen på neste side:

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Aktiviteter vurdert som omfattet av EU-taksonomien

Aktivitet	Grunnen til at aktiviteten anses som omfattet
Anskaffelse og eierskap av bygninger	I henhold til Europakommisjonens presisering fra desember 2023 omfattes også leid fast eiendom av EU-taksonomiens aktivitet 7.7 «Anskaffelse og eierskap av bygninger», jf. NACE-kode L68 og regnskapsmessig behandling etter IFRS 16.

Bouvet har inngått nye leieavtaler for fem kontorer i rapporteringsperioden. Bærekraft har inngått i vurderingene av leieobjektene, og aktiviteten er derfor vurdert og rapportert i samsvar med EU-taksonomiens regelverk. |

Aktiviteter vurdert som ikke omfattet av EU-taksonomien

Rådgivnings- og programvarerelaterte aktiviteter er vurdert til å ikke være omfattet av EU-taksonomien. Begrunnelsen er at når en aktivitet bidrar til mer enn ett klimamål, er alle bidragene til klimamålene vurdert i henhold til taksonomien, og den anses dermed som ikke omfattet:

Aktivitet	Grunnen til at aktiviteten ikke anses som omfattet
Programmering, konsulentvirksomhet og beslektede aktiviteter	Aktiviteten er en klimarelatert tilpasningsaktivitet som etter EU-taksonomiens regelverk ikke kan klassifiseres som en muliggjørende aktivitet. Kun CapEx og OpEx knyttet til konkrete tilpasningstiltak basert på vurdert fysisk klimarisk og en omfattes. Bouvet har ikke gjennomført slike risikovurderinger eller iverksatt tilpasningstiltak i rapporteringsperioden, og har derfor ingen omsetning, CapEx eller OpEx som er omfattet av taksonomien for denne aktiviteten.
Databehandling, hosting og beslektede aktiviteter	Bouvet har ikke eid eller drevet datasentre, eller hatt aktiviteter knyttet til databehandling gjennom datasentre, inkludert edge computing, i rapporteringsperioden. Aktiviteten anses derfor som ikke omfattet av EU-taksonomien.
Datadrevne løsninger for reduksjon av klimagassutslipp	Bouvet har ikke utviklet eller tatt i bruk IKT-løsninger der hovedformålet er å levere data og analyser som muliggjør reduksjon av klimagassutslipp. Aktiviteten anses som ikke omfattet av EU-taksonomien.
Levering av IT/OT-datadrevne løsninger	Bouvet har i rapporteringsperioden levert konsulentbistand og skreddersydd systemutvikling innen IT- og OT-området basert på kundens spesifikasjoner og under kundens ledelse. Bouvet har ikke utviklet eller kommersialisert egne programvareprodukter eller selvstendige løsninger knyttet til fjernovervåking, prediktiv vedlikehold, livssyklusvurderinger, økodesign, leverandørstyring eller styring av livssyklusytelse. Aktiviteten anses derfor som ikke omfattet av EU-taksonomien.
Programvare som muliggjør styring av fysisk klimarisk og samt tilpasningstiltak	Bouvet har hatt konsulenter i oppdrag innen utvikling av programvare relatert til styring av fysisk klimarisk. Leveransene har imidlertid bestått av konsulentbistand under kundens ledelse, uten eierskap til eller ansvar for ferdig programvare. Ansvaret for eventuell taksonomrapportering vurderes å ligge hos kunden som eier programvaren. Aktiviteten anses derfor som ikke omfattet av EU-taksonomien.
Rådgivning knyttet til styring av fysisk klimarisk samt tilpasningstiltak	Bouvet har bidratt med digital kompetanse i kundestyrte prosjekter knyttet til styring av fysisk klimarisk og tilpasningstiltak. Konsulentene har ikke hatt faglig ansvar for vurdering eller styring av klimarisk. Aktiviteten anses derfor som ikke omfattet av EU-taksonomien.
Aktiviteter knyttet til installasjon, vedlikehold og reparasjon	Bouvet har ikke investert i eller utført aktiviteter knyttet til taksonomiens bygningsrelaterte aktiviteter innen installasjon, vedlikehold eller reparasjon, herunder ladestasjoner for elektriske kjøretøy, energieffektiviseringsutstyr, måle- og styringsutstyr for energitytelse eller teknologier for fornybar energi. Aktiviteten anses derfor som ikke omfattet.

Vurdering av kriterier og definisjon på hva som er i tråd med taksonomien

Alle aktiviteter knyttet til Bouvets definerte rapporteringsenheter er vurdert opp mot de tekniske kartleggingskriteriene som gjelder for de forskjellige aktivitetene slik de er definert i den delegerte klimaforordningen, den supplerende delegerte klimaforordningen og den delegerte miljøforordningen.

Ettersom gjennomføringen av taksonomiforordningen fortsatt er i en tidlig fase, har søkelyset vært på åpenhet, beste intensjoner og å forklare valgene som er gjort i fortolkningen av kriteriene. Kriteriefortolkningen er basert på både den eksplisitte informasjonen som er tilgjengelig og Bouvets forståelse av formålet til det enkelte kravet.

Vurdering av kriteriene for vesentlig bidrag

Bouvets vurdering av fem nye leieavtaler for eiendommer inngått i løpet av regnskapsåret 2025 er basert på dokumentasjon mottatt fra gårdeiere.

En av eiendommene oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag knyttet til energimerking. Resterende eiendommer er blitt vurdert og oppfyller ikke kriteriene for vesentlige bidrag til energimerking, og har ikke blitt vurdert nøyere.

Vurdering av DNSH-kriterier

Bouvet har ikke identifisert taksonomitilpassede aktiviteter som medfører krav om særskilt vurdering av DNSH-kriteriene. For den aktuelle eiendommen som oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag, omfatter leieavtalen kun deler av bygget, og det er derfor ikke gjennomført en selvstendig DNSH-vurdering.

Vurdering av minimumstiltak

Taksonomiforordningen inneholder foreløpig ikke eksplisitte kriterier for minimumstiltak utover henvisninger til OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper. Slik Bouvet forstår det, er det nødvendig at selskapet og dets aktiviteter underlegges definerte krav om minimumstiltak for å kunne vurdere om disse aktivitetene er i tråd med taksonomien.

Bouvet har derfor vurdert egen etterlevelse av minimumstiltak ut fra en vurdering av en rekke krav knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, antikorrupsjon, skatt og rettferdig konkurranse. Kravene er hentet fra prosessen for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv som beskrevet i OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Det er imidlertid viktig å merke seg at Bouvets aktiviteter ikke er omfattet av taksonomien.

Omsetning

Bouvet har ikke avdekket eller rapportert inntekter fra prosjekter eller aktiviteter som er i tråd med EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter.

I tillegg har Bouvet ikke allokert omsetning til konkrete prosjekter som anses å være i tråd med taksonomien. Følgelig er det ikke rapportert inntekter fra aktiviteter rettet mot å redusere klimagassutslipp eller mot å bidra til overgangen til lavutslippsvirksomhet. Denne tilnærmingen sikrer at KPI-en for omsetning gir et korrekt bilde av konsernets økonomiske resultater uten å tilordne inntekter til aktiviteter som ikke er i tråd med EU-taksonomien.

Kapitalinvesteringer

Anskaffelse og eierskap av bygninger er vurdert i samsvar med gjeldende krav i EU-taksonomien og tilhørende tekniske kriterier for bygg.

Innregning av fem nye leieavtaler av kontorlokaler er utført i henhold til IFRS 16. Se note 16 i konsernregnskapet for nærmere omtale.

Driftskostnader

Bouvet har ikke identifisert driftskostnader knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med EU-taksonomien. Med andre ord er det ikke avdekket eller rapportert om driftskostnader knyttet til disse økonomiske aktivitetene. Konsernet har sin finansielle rapportering heller ikke tatt med kostnader knyttet til prosjekter som har som mål å redusere klimagassutslipp eller å støtte overgangen til lavutslippsvirksomhet.

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Inntekter fra produkter/ tjenester knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2025

Økonomiske aktiviteter (1)	2025			Kriterier for vesentlige bidrag						DNSH-kriterier ('Gjør ingen vesentlig skade')						Kategori (overgange -aktivitet) (20)	Kategori (muliggjørende aktivitet) (10)
	Kost (2)	Omsetning (3)	Andel av omsetning (4) (4.1)	Okt (5)	Klimatilpasning (6)	Begravning av klimatmeldinger (7)	Vær (8)	Forsvar (9)	Sikkerhedsbeskrivelse (10)	Bilagisk mangfold av ekosystemer (11)	Sikkerhedsbeskrivelse (12)	Klimatilpasning (13)	Bilagisk mangfold (14)	Forsvar (15)	Sikkerhedsbeskrivelse (16)
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. miljøet (i samsvar med taksonomien)
Omsetning for bærekraftige aktiviteter ift. miljøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)	0	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	E
hvorav muliggjørende	0	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	T
hvorav knyttet til overgangen	0	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	E
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)	0	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	T
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)	0	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	T
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	3 912 343 000	100,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	T
Totalt (A+B)	3 912 343 000	100,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	T

Andel av omsetningen / Totalomsetning

	I tråd med taksonomien, per mål	Omfattet av taksonomien, per mål
CCM	0,00 %	0,00 %
CCA	0,00 %	0,00 %
WTR	0,00 %	0,00 %
CE	0,00 %	0,00 %
PPC	0,00 %	0,00 %
BIO	0,00 %	0,00 %

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Investeringer knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2025

Økonomiske aktiviteter (1)	2025			Kriterier for vesentlige bidrag						DNSH-kriterier ('Gjør ingen vesentlig skade')						Kategori (overgange -aktivitet) (20)	Kategori (muliggjørende aktivitet) (30)	Andel av CapEx som er i samsvar med ca. 1 eller omfattet av (A.2.) taksonomien, år H-1 (18)	Økonomisk aktivitet (17)
	Kode	%	1 - 14 h/TEL	1 - 14,7 h/TEL	1 - 14,7 h/TEL	1 - 14,7, h/TEL	1 - 14,7, h/TEL	1 - 14,7, h/TEL	1 - 14,7, h/TEL	1 - 14,7, h/TEL	1 - 14,7, h/TEL	1 - 14,7, h/TEL	1 - 14,7, h/TEL	1	1
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. miljøet (i samsvar med taksonomien)
CapEx for bærekraftige aktiviteter ift. miljøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)	0	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N
hvorav muliggjørende	0	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	E
hvorav knyttet til overgangen	0	0,00 %	0,00 %							Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	T
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)
Anskaffelse og eierskap av bygninger	CCM 7.7, CCA 7.7	84 834 484	76,3 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
CapEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)	84 834 484	76,3 %
CapEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)	84 834 484	76,3 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
CapEx for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	26 320 000	23,7 %
Totalt (A+B)	111 154 484	100,00 %

Som en konservativ tilnærming er aktiviteter som kan bidra både til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer, men som ikke har noen tilpasningsfinansiering allokert til dem, merket med N for miljøet om tilpasning til klimaendringer. Denne konservative tilnærmingen følger Konmisjonens kunngjøring om tolkningen av visse juridiske bestemmelser i den delegerte rettsakten om offentliggjøring av opplysninger i henhold til artikel II i EUs taksonomforordning om rapportering av økonomiske aktiviteter og eiendeler som er omfattet av taksonomien (2022/C 385/01), som fastslår at aktiviteter som bidrar til tilpasning og ikke er muliggjørende, kun skal vurdere CapEx og OpEx knyttet til klimatilpasningstiltak som omfattet av taksonomien (og potensielt i samsvar med taksonomien).

Andel av CapEx / CapEx totalt

	I tråd med taksonomien, per mål	Omfattet av taksonomien, per mål
CCM	0,00 %	76,3 %
CCA	0,00 %	0,00 %
WTR	0,00 %	0,00 %
CE	0,00 %	0,00 %
PPC	0,00 %	0,00 %
BIO	0,00 %	0,00 %

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Driftskostnader knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2025

Driftskostnader

Bouvet har ingen aktiviteter som faller innunder taksonomidefinisjonen.

Økonomiske aktiviteter (1)	2025			Kriterier for vesentlige bidrag						DNSH-kriterier ('Gjør ingen vesentlig skade')						Kategori (overgange-aktivitet) (20) (21) (22) (23) (24) (25)	Anmeldelser (11) (12) (13) (14) (15) (16) (17) (18) (19)	Anmeldelser (26) (27) (28) (29) (30) (31) (32) (33) (34) (35) (36) (37) (38) (39)
	Kode (2)	OpEx (3)	Andel av OpEx år N (4)	Begrensning av klimaendringer (5)	Klimatilpasning (6)	Forurensning (8)	Sirkulærekonomi (9)	Biløsgisk mangfold og akutpridning (10)	Forurensning (14)	Vann (15)	Klimatilpasning (12)	Begrensning av klimaendringer (11)	Biløsgisk mangfold (16)	Vann (17)	Kategori (overgange-aktivitet) (20) (21) (22) (23) (24) (25)
		NOK	%	Y : N : N/IEL	Y : N : N/IEL	Y : N : N/IEL	Y : N : N/IEL	Y : N : N/IEL	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	%	E	T

A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. miljøet (i samsvar med taksonomien)
OpEx for bærekraftige aktiviteter ift. miljøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)	0	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N
hvorav muliggjørende	0	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N
hvorav knyttet til overgangen	0	0,00 %	0,00 %						Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N
															E
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)				EL : N/IEL	EL : N/IEL	EL : N/IEL	EL : N/IEL	EL : N/IEL
OpEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)	0	0,00 %
OpEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)	0	0,00 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
OpEx for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	0	0,00 %
Totalt (A+B)	0	100,00 %

Som en konservativ tilnærming er aktiviteter som kan bidra både til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer, men som ikke har noen tilpasningsfinansiering allokert til dem, merket med N for målet om tilpasning til klimaendringer. Denne konservative tilnærmingen følger Kommisjonens kunngjøring om tolkningen av visse juridiske bestemmelser i den delegerte rettsakten om offentliggjøring av opplysninger i henhold til artikkel 8 i ELIs taksonomiforordning om rapportering av økonomiske aktiviteter og eiendeler som er omfattet av taksonomien (2022/C 385/01), som fastslår at aktiviteter som bidrar til tilpasning og ikke er muliggjørende, kun skal vurdere CapEx og OpEx knyttet til klimatilpasningstiltak som omfattet av taksonomien (og potensielt i samsvar med taksonomien).

Andel av OpEx / OpEx totalt

	I tråd med taksonomien, per mål	Omfattet av taksonomien, per mål
CCM	0,00 %	NaN %
CCA	0,00 %	NaN %
WTR	0,00 %	NaN %
CE	0,00 %	NaN %
PPC	0,00 %	NaN %
BIO	0,00 %	NaN %

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro • Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Generelle kommentarer

Taksonomivurderingen er utarbeidet med de beste intensjonene og vekt på åpenhet, samt å forklare valgene som er gjort i fortolkningen av kriteriene. Fortolkningen er basert både på den eksplisitte informasjonen som var tilgjengelig på vurderingstidspunktet og på Bouvets forståelse av kravenes formål.

Taksonomiforordningen er gjenstand for kontinuerlig oppdatering og presisering, og beste praksis for rapporteringen er fortsatt under utvikling. Bouvet følger nøye med på eventuelle avklaringer fra EU-kommisjonen samt eventuelle endringer i beste praksis i bransjen når det gjelder tolkning av aktivitetsbeskrivelsene og de tekniske kartleggingskriteriene.

Opplysninger om aktiviteter knyttet til kjernekraft og fossilgass:

Kjernekraftrelaterte aktiviteter

1.	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for forskning, utvikling, demonstrasjon og iverksetting av innovative kraftproduksjonsanlegg som produserer energi fra kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselssyklusen.	NEI
2.	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging og sikker drift av nye kjernefysiske anlegg for produksjon av elektrisitet eller prosessvarme, herunder for fjernvarmeformål eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	NEI
3.	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for sikker drift av eksisterende kjernefysiske anlegg som produserer elektrisitet eller prosessvarme, inkludert for fjernvarmeformål eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon fra kjernekraft, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.	NEI

Fossilgassrelaterte aktiviteter

4.	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging eller drift av kraftproduksjonsanlegg som produserer elektrisitet ved hjelp av fossilgass.	NEI
5.	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging, rehabilitering og drift av kombinerte varme-/kjøle- og kraftproduksjonsanlegg som bruker fossilgass.	NEI
6.	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging, rehabilitering og drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved hjelp av fossilgass.	NEI

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

ESRS E1 Klimaendringer

E1-1

Omstillingsplan for klimatiltak

Verdenssamfunnet står overfor store endringer i arbeidet med å nå klimamålene i Parisavtalen. Norges mål er å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 og 90–95 prosent innen 2050. Bouvet skal bidra til dette gjennom sine egne mål og tiltak.

Konsernet har satt et overordnet mål om å redusere konsernets klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030, med 2024 som basisår, og å være net-zero innen 2050.

Konsernets forretningsmodell er basert på konsulentvirksomhet og medfører derfor ikke utslipp fra egenproduksjon eller betydelige utslipp knyttet til skydrift. Den største kilden til utslipp er reisevirksomhet, særlig flyreiser. Tiltakene for å redusere utslipp omfatter virkemidler som motiverer medarbeidere til å redusere klimafotavtrykket ved forretningsreiser.

Bouvet ser per i dag ikke behov for investeringer for å nå utslippsmålene, ettersom reduksjonstiltakene er tett knyttet til beslutninger i den daglige driften.

Konsernet har gjennomført taksonomivurdering og konkludert med at Bouvet har aktiviteter som omfattes av EUs taksonomi, men at disse ikke er bærekraftige. Det er ikke identifisert klimagassutslipp som medfører risiko for at målene ikke nås. Bouvet er heller ikke ekskludert fra EUs PAB-indeks.

Forbedringsarbeidet er integrert i den ordinære virksomhetsstyringen. Bærekraft er en del av nøkkeltallene som inngår i ledelsens rapportering og oppfølging. Ledelsen har godkjent mål og tiltak, og arbeidet følges opp som del av ordinær drift.

Regionene mottar kvartalsvise rapporter om egne $\mathrm{CO}_{2}$-utslipp for å kunne følge utviklingen i egne operasjoner. Bouvet videreutvikler rapportene kontinuerlig for å styrke vurderinger av leverandører og forbedringsarbeid.

Bouvet har per nå ikke en egen omstillingsplan for klimatilpasning i henhold til ESRS, men vurderer at konsernets strategiske plattform og forretningsmodell er tilpasset fremtidige krav til omstilling og utvikling. Målet er å opprettholde en bærekraftig økonomi og bidra til redusert global oppvarming i tråd med Parisavtalen.

Basert på videreutvikling av klimaregnskapet og bedre kvalitet på eksterne data vil Bouvet i løpet av 2026 vurdere om dagens tilnærming er tilstrekkelig for å oppfylle kravene til en fullstendig omstillingsplan etter ESRS E1-1.

E1-SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Den dobbelte vesentlighetsanalysen avdekker ikke vesentlige klimarelaterte fysiske og overgangsrisikoer for Bouvet.

Vurderingen er gjennomført med utgangspunkt i konsernets strategi og styringsstruktur, der korte beslutningslinjer og lav grad av byråkrati legger til rette for rask tilpasning til markedets behov og regulatoriske endringer. Fysiske klimaendringer vurderes å ha begrenset direkte påvirkning på virksomheten.

Bouvets strategiske plattform og forretningsmodell er bygget som et rammeverk basert på Beyond Budgeting-prinsippet, der styringen skjer gjennom relative mål og nøkkelindikatorer (KPI-er). Denne tilnærmingen har vist seg robust og har bidratt til høy omstillingsvne både i markedsmessige og samfunnsmessige endringer.

Konsernet vurderer at det per i dag ikke er behov for endringer i strategi eller forretningsmodell som følge av klimarelaterte forhold. Dette vurderes imidlertid fortløpende dersom eksterne forhold endres på en måte som kan påvirke konsernets virksomhet.

E1-2

Retningslinjer for klimatiltak og -tilpasning

Bouvets vesentlige påvirkning på klima gjelder klimagassutslipp. Konsernets klima- og miljøpolicy beskriver tiltak for å redusere utslipp og inneholder føringer for konsernets miljø- og klimapåvirkning, forpliktelser og strategiske prioriteringer innen innkjøp, energiforbruk, avfallshåndtering og transport.

Klima- og miljøpolicyen er integrert i konsernets ledelsessystem for miljø. Det inneholder retningslinjer, prosedyrer og roller knyttet til gjennomføring og oppfølging av miljøarbeidet, herunder:

• instrukser for miljøansvarlige inkludert områder for kompetanseutvikling
• internrevisjon
• retningslinjer for vurdering av leverandører inkludert
• risikovurdering
• gjennomføring av aktsomhetsvurderinger

Policyen omfatter hovedsakelig egen virksomhet, inkludert medarbeiderne, med mål om å holde «orden i eget hus», det vil si konsernet. Samtidig skal den bidra til å påvirke både leverandører og kunder i en mer miljøbevisst retning.

Ansvar for implementering ligger hos leder HR og kvalitetsleder, mens regionlederne har ansvar for kontinuerlig oppfølging. Miljøagentene i konsernets miljønettverk er ansvarlige for lokal gjennomføring i egne regioner.

Implementering omfattes av ledelsessystemene for miljøstyring, sertifisert i henhold til ISO 14001 og Miljøfyrtn. Sertifiseringene viser at konsernet har en systematisk tilnærming til miljø og klima. Ledelsessystemene og tilhørende retningslinjer er tilgjengelige for alle medarbeidere på intranettet.

Policyen er utformet som del av arbeidet med ISO- og Miljøfyrtn-sertifiseringene i samarbeid med det interne miljønettverket. I tillegg er eksterne informasjonskilder som klima- og miljørapporter, bransjerapporter og annen ekspertinformasjon benyttet. Bouvet arbeider kontinuerlig med å forankre policyen og skape bevissthet om klima og miljø hos medarbeiderne.

Klima- og miljøpolicyen er tilgjengelig på bouvet.no/om-bouvet/miljo.

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

E1-3 Tiltak og ressurser knyttet til retningslinjer for klimatiltak

Nøkkeltiltak er som beskrevet under hvorav datapunkter for rapportering er inkludert:

Tiltak scope 2

	Øke andelen fornybare energikilde	Redusere energiforbruket ved kontorene
Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Tiltaket er relatert til ESRS E1 scope 2, der konsernet har negativ påvirkning fra egen drift gjennom kjøpt energi.
Relaterte retningslinjer	Klima- og miljøpolicy
Bærekraftstema	Konsernets klimautslipp vil bli redusert ved overgang til mer fornybar energi i henhold til temaet klimaendringer.	Klimautslipp vil bli redusert ved å redusere energiforbruket ved kontorene i henhold til temaet klimaendringer.
Omfang i egen virksomhet		Per 31. desember 2025 leier konsernet 15 kontrolokaler, 14 i Norge og ett i Sverige. Bouvet påvirker eget energibruk i stor grad gjennom valg og utforming av lokalene.
Omfanget i verdikjeden	• Det stilles krav om fornybare energikilder ved anskaffelse av nye lokaler.
• Samarbeid med gårdeierne om reduksjon av utslipp. Ved valg av eller oppussing av lokaler stiles det blant annet krav om moderne styringssystemer for energibruk.	Som leietaker ved alle kontorsteder innebærer tiltaket at Bouvet påvirker gårdeiere til å benytte fornybare energikilder.
Dekning av tiltak	Hovedtiltak gjelder oppstrøms aktiviteter i verdikjeden for å øke andelen av fornybare energikilder på kontorene.	Hovedtiltak gjelder oppstrøms aktiviteter i verdikjeden for å tilrettelegge for å redusere energiforbruket på kontorene.
Status	Kontinuerlig arbeid i samarbeid med gårdeiere.
Resultater	Tiltaket vil resultere i at konsernet bruker energi fra fornybare kilder som både produseres på en bærekraftig måte uten skade på miljøet og bidrar til lavere utslipp	Tiltaket vil resultere i at konsernets energiforbruk per medarbeider og per kvadratmeter går ned.
Fremdrift		Klimaregnskapet viser at energiforbruket per medarbeider er redusert iht sammenligningstall fra fjoråret.
Investeringer og ressurser	Ingen investeringer knyttet tiltakene.
Forutsetninger	Samarbeid med gårdeiere er en forutsetning for oppnåelsen av målet om økt andel fornybar energi.	Samarbeid med gårdeiere er en forutsetning i arbeidet for å redusere energiforbruket ved kontorene.
	Øke andelen fornybare energikilde
---	---	---
Dekarboniseringsgrep	Økt forbruk av fornybar energi skal bidra til reduserte utslipp.
Avhengigheter	Tiltaket har ikke behov for ekstra ressurser for implementering og anses som del av eksisterende drift.
Tiltak scope 3	Motivere og beholde snitt- levetiden på medarbeidernes pc/Mac til fire år eller mer	Motivere og beholde snittlevetiden på mobil til tre år eller mer
Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Tiltaket er relatert til ESRS E1 scope 3, der konsernet har negativ påvirkning fra egen drift gjennom utslipp fra leverandørkjeden.
Relaterte retningslinjer	Klima- og miljøpolicy	Mobilpolicy Innkjøpspraksis for mobiltelefoner
Bærekraftstema	Konsernet vil redusere innkjøp med tanke på klimautslipp i henhold til temaet klimaendringer.
Omfang i egen virksomhet	• Følge opp de enkelte regionene for å motivere medarbeidere til å beholde utstyr lengre.	• Kontinuerlig arbeid med å følge opp mobilpolicy og innkjøpspraksis for mobiltelefoner.
• Videreføre det å se på informasjon til den enkelte medarbeider ved valg av reiser.
Omfanget i verdikjeden	• Eldre datamaskiner blir solgt til ansatte.
• Videreføre at utstyr som ikke blir kjøpt av ansatte går til gjenbruk, helt eller som deler.	• Salg av brukte telefoner til medarbeidere.	• Videreutvikling av datainnhenting/ sammenstilling fra reiseleverandører.
Dekning av tiltak	Hovedtiltak er rettet mot ledere og medarbeidere med mål om at utstyr får lengre levetid/blir gjenbrukt.
Status	Tiltaket er påbegynt og er gjenstand for kontinuerlig forbedring.

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

	Motivere og beholde snittlevetiden på medarbeidernes pc/Mac til fire år eller mer	Motivere og beholde snittlevetiden på mobil til tre år eller mer	Informere og motivere medarbeidere til å velge færre og mer miljøvennlige reiser
Resultater	Tiltaket vil øke levetiden på datamaskiner i tråd med målsettingen.	Tiltaket bidrar til at ansatte beholder mobiltelefonen sin så lenge den dekker formålet.	Tiltaket øker kunnskapen og bidrar til lavere utslipp ved at den enkelte endrer atferd.
Fremdrift	Per 31.12.2025 er den totale levetiden på konsernets datamaskiner 3,26 år som er en positiv økning fra fjoråret.	Per 31.12.2025 var snittlevetiden for mobiltelefoner 2,98 år som er en positiv økning fra fjoråret.	Klimaregnskapet viser at utslipp fra tjenestereiser har gått ned med 2,7 prosent i 2025 sammenlignet med fjoråret.
Investeringer og ressurser	Ingen investeringer knyttet til dette tiltaket. Oppgaven tilfaller eksisterende roller i konsernet.
Forutsetninger	Tiltaket er ikke avhengig av spesifikke betingelser.
Dekarboniseringsgrep	Tiltaket har som formål å redusere utslipp i forsyningskjeden gjennom færre innkjøp grunnet lengre levetid på utstyr.	Atferdsendring og lavere forbruk skal bidra til reduserte utslipp.
Avhengigheter	Tiltaket har ikke behov for ekstra ressurser for implementering. Det anses å være en del av eksisterende drift.

E1-4

Mål for klimatiltak og -tilpasning

Bouvet har satt mål for reduksjon av klimagassutslipp fra egen virksomhet. Det overordnede målet er forankret i konsernets arbeid med å håndtere klimarelaterte risikoer og muligheter og består av to milepæler: å redusere egne utslipp med 55 prosent innen 2030 (med utgangspunkt i basisåret 2024) og å være net zero innen 2050.

I periodene mellom milepælene settes det søkelys på kontinuerlig forbedring og økt bevissthet rundt klimavennlige valg i daglig drift.

Som konsulentselskap vil Bouvets samlede klimagassutslipp i stor grad avhenge av antall medarbeidere. Derfor er målet definert som utslipp per medarbeider, i tråd med Norges forpliktelser under Parisavtalen.

Målene følges opp gjennom konsernets klimaregnskap og kvartalsvise rapportering av utslipp i regionene. Resultatene brukes i forbedringsarbeidet og som grunnlag for ledelsens vurdering av fremdrift mot klimamålene.

Mål er som beskrevet under, hvor datapunkter for rapportering er inkludert:

	Kontinuerlig redusere scope 2 – utslipp per medarbeider	Kontinuerlig redusere scope 3 – utslipp per medarbeider
Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Målet er relatert til ESRS E1 klimaendringer. Konsernet har negativ påvirkning innenfor scope 2 – energiforbruk i egne operasjoner.	Målet er relatert til ESRS E1 klimaendringer. Konsernet har negativ påvirkning innen scope 3 – indirekte utslipp fra leverandørkjeden.
Relaterte retningslinjer	• klima- og miljøpolicy
• etiske retningslinjer for ansatte
• etiske retningslinjer for leverandører
• innkjøpsveileder
Bærekraftstema	Målet skal bidra til å redusere klimautslipp.
Forholdet mellom målet og policyens målsettinger	Klima- og miljøpolicyen beskriver områdene innsatsen rettes mot med tanke på kontinuerlig forbedring av virksomheten og reduksjon av negativ klimapåvirkning. Policyen danner grunnlaget for ledernes og medarbeidernes valg i det daglige.
Periode	Konsernet har satt et overordnet mål om å redusere egne utslipp med 55 prosent innen 2030 med utgangspunkt i basisåret 2024 og være net-zero innen 2050.

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

	Kontinuerlig redusere scope 2 – utslipp per medarbeider	Kontinuerlig redusere scope 3 – utslipp per medarbeider
Omfang	Utslipp innenfor scope 2 omfatter hovedsakelig kjøpt energi til egne operasjoner på alle kontorsteder i konsernet.	Konsernet jobber primært med insentivordninger og nøkkeltall for å motivere den enkelte og gi ledere informasjon som skal veilede og bidra til at medarbeidere treffer riktige beslutninger. Konsernet vil kontinuerlig ha dialog med egne leverandører for å bidra til lavere klimautslipp fra produksjon, produkt og distribusjon.
Bouvet benytter Miljøfyrtårns styringsverktøy for beregning av klimaregnskap og i tillegg utslippsfaktorer fra Klimakost. Mål settes med bakgrunn i miljøprestasjoner slik de fremgår av styringsverktøyet. Data benyttes til å identifisere forbedringsområder og tiltak som sikrer kontinuerlig forbedring. Kontinuerlig forbedring basert på langsiktige mål og veloverveide vurderinger er i tråd med styringsprinsippene.
Dekning	Målet omfatter forbedringer i egne operasjoner.
Metoder og forutsetninger brukt for	Målet tar utgangspunkt i Norges forpliktelser til Parisavtalen om betydelig reduksjon i klimautslipp. Som konsulentvirksomhet har konsernet sett på egne operasjoner for å identifisere områder for forbedringer.
Mål basert på vitenskapelige bevis	Bouvet har ikke satt vitenskapelige mål.
Involvering av interessenter	Konsernet har jobbet med målene over flere år og har involvert ulike interessenter i arbeidet for å verifisere, utvikle og implementere, se nærmere beskrivelse SBM-2 – interessene og synspunktene til interessenter.
Type involvering av interessenter	Involvering har skjedd gjennom dialog med interessenter om kommende forventninger, samt involvering av ledelsen og styret i beslutningsprosessen se nærmere beskrivelse SBM-2 – interessene og synspunktene til interessenter.
Endringer	Konsernet har ikke endret mål, metoder, kilder eller prosesser i perioden, med unntak av at det jobbes kontinuerlig med forbedring av datakvalitet.	I arbeidet med kontinuerlig forbedring av datakvalitet har konsernet inkludert data fra regnskapsystemet som også har påvirket endringer i prosessen. Det er ikke gjort andre endringer iht mål eller metode i perioden.
Resultat	Bouvets totale energiforbruk er redusert i 2025 sammenlignet med året før.	Bouvets totale utslipp innenfor scope 3 øker da konsernet vokser, både i antall medarbeidere og kontorsteder. I tillegg bidrar bedre metoder til at utslipp blir kartlagt i større grad. Dette omfatter økt datakvalitet innen forretningsreiser og inkludering av kategori 1 innkjøp av varer og tjenester.
	Kontinuerlig redusere scope 2 – utslipp per medarbeider	Kontinuerlig redusere scope 3 – utslipp per medarbeider
---	---	---
Fremdrift	Gjennomførte og påbegynte aktiviteter bidrar til måloppnåelse innen 2050.	Det er gjennomført aktiviteter for oppfølging og muliggjøring av mål med å få frem mer detaljerte data. Dette vil videreføres i 2026.
Basisverdi	Konsernet har rapportert energiforbruket siden 2015. Forbruk i basisåret er faktisk forbruk rapportert direkte fra leverandør eller fra gårdeiere det aktuelle året.	Konsernet har rapportert sine indirekte utslipp siden 2015. Forbruk i basisåret er faktisk målt utslipp i henhold til etablert metode det aktuelle året.
Endring av basisverdi	Basisiverdi er ikke endret.
Rammeverk og metoder	Bouvet benytter Miljøfyrtårns styringsverktøy for beregning av klimaregnskap. Mål settes med bakgrunn i miljøprestasjonene slik de fremgår av styringsverktøyet. Data benyttes til å identifisere forbedringsområder og tiltak som sikrer kontinuerlig forbedring. Kontinuerlig forbedring basert på langsiktige mål og veloverveide vurderinger er i tråd med styringsprinsippene.
Mål for reduksjon av klimagassutslipp er vitenskapsbasert og kompatibelt med å begrense global oppvarming til halvannen grad celsius	Bouvets mål om å redusere egne klimagassutslipp er basert på anerkjent vitenskap og skal bidra til å begrense global oppvarming til 1,5 grad.
Målet mht. begrenset global oppvarming	Målet bidrar til målene i Parisavtalen gjennom redusert klimautslipp.
Dekarboniseringsgrep	Lavere utslipp innenfor scope 2 skal oppnås gjennom energieffektivitet og økt bruk av fornybar energi.	Lavere utslipp innen scope 3 skal oppnås gjennom redusert reisevirksomhet og færre varekjøp for bruk i egen drift.
Klimascenarier	Bouvet har utført analyse av ulike fremtidsscenarier i arbeidet med å redusere egne klimautslipp.
Klimascenarier og vurdering dekarboniseringsgrep	Bouvet påvirker energibruk og energikilder gjennom bevisste valg av kontorlokaler og forhandling med gårdeiere.	Bouvet påvirker reisevirksomhet og innkjøp gjennom organisering av arbeidsoppgaver, tilgjengeliggjøring av digitale verktøy og bevisste innkjøp.
Konsistens for reduksjon av klimagassutslipp	Miljøfyrtårns rammeverk gir nødvendig innsikt til å sette realistiske forbedringsmål.

Oppsummering

Mål	Totalutslipp per ansatt (ICO_{2} og/antall ansatte)	1. milepæl	Sluttmål
Kontinuerlig redusere scope 3-utslipp per ansatt	2,11 (2024)	1,16 (2030)	0 (2050)
Kontinuerlig redusere scope 2-utslipp per ansatt	0,07 (2024)	0,04 (2030)	0 (2050)

---

Bærekraft | Klima & miljø

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

E1-6 Brutto scope 1, 2, 3 og totale klimagassutslipp

Tema	2024 (basiskr)	2025	Endring fra 2024 (%)
Brutto scope 1 – utslipp (tCO_{2}eq)	0,9	0,4	-55,6 %
Brutto lokasjonsbasert scope 2 – klimagassutslipp (tCO_{2}eq)	154,2	153,5	-0,5 %
Brutto markedsbaserte scope 2 – klimagassutslipp (tCO_{2}eq)	1 871,6	1 305,3	-30,3 %
Totale brutto indirekte (scope 3) klimagassutslipp (tCO_{2}eq)	4 969,7	5 101,1	2,6 %
1 Varer og tjenester¹	4 165,0	4 321,0	3,7 %
3 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter	70,8	65,4	-7,6 %
5 Avfall generert gjennom drift	1,7	2,1	23,5 %
6 Forretningsreiser¹	732,2	712,6	-2,7 %
Totale GHG utslipp lokasjonsbasert (tCO_{2}eq)	5 124,8	5 255,0	2,5 %
Totale GHG utslipp markedsbasert (tCO_{2}eq)	6 276,0	6 406,0	2,1 %
Totale GHG utslipp lokasjonsbasert per ansatt (tCO_{2}eq/antall ansatte²)	2,17	2,23	2,5 %
Totale GHG utslipp markedsbasert per ansatt (tCO_{2}eq/antall ansatte²)	2,66	2,71	1,7 %

¹ Inkludert i klimaregnskapet fra og med regnskapsåret 2025. Sammenligningstall for 2024 er omarbeidet for å sikre konsistens og sammenlignbarhet. Tallene for 2024 inkluderer estimerte verdier for Bouvet AB, basert på utslippsdata for regnskapsåret 2025. ² Forbedret datakvalitet for utslipp knyttet til togreiser. ³ Beregningene er gjort ut ifra totalt antall fast ansatte per 31. desember gjeldende regnskapsår.

Beregning og rapportering av scope 3-utslipp er for regnskapsåret 2025 basert på Miljøfyrtårns rammeverk og utslippsfaktorer fra Klimakost. Bruken av utslippsfaktorer fra Klimakost representerer en endring fra tidligere praksis.

Rapporteringen for 2025 omfatter avfall og forretningsreiser i egen drift, produksjonsutslipp og overføringstap knyttet til drivstoff, elektrisitet, fjernvarme og -kjøling, i tillegg til innkjøp av varer og tjenester (scope 3, kategori 1). Data for kategori 1 er hentet fra konsernets regnskapssystem og beregnet ved bruk av utslippsfaktorer fra Klimakost. Øvrige scope 3-kategorier er ikke inkludert i rapporteringen.

Endringer i datagrunnlag og sammenlignbarhet

For regnskapsåret 2025 er det gjennomført vesentlige forbedringer i datagrunnlaget for klimaregnskapet. Dette inkluderer forbedret datakvalitet for forretningsreiser samt inkludering av innkjøp av varer og tjenester (scope 3, kategori 1). Disse endringene har medført en betydelig økning i rapporterte scope 3-utslipp sammenlignet med tidligere år, hvor inkluderingen av kategori 1 utgjør den største påvirkningen.

Økningen i rapporterte utslipp i 2025 reflekterer i hovedsak forbedret datadekning og metodikk, og i mindre grad endringer i konsernets faktiske aktivitetsnivå. For å sikre et mer relevant og fullstendig sammenligningsgrunnlag for konsernets mål og utvikling, har konsernet inkludert scope 3 kategori 1 også for regnskapsåret 2024 og samtidig endret basisår fra 2022 til 2024.

Oppdateringen av konsernets innkjøpspolicy, med økt vekt på klima- og miljøhensyn i leverandørkjeden, er gjennomført for å legge til rette for mer systematisk oppfølging av leverandører. Endringen har ikke medført justeringer i definisjonen av rapporteringsenheten eller avgrensningen av konsernets verdikjede i rapporteringsåret.

Bouvet har ikke rapportert spesifikke aktiviteter utover de som er nevnt oppstrøms og nedstrøms i klimaregnskapet.

Intensitetsverdier	Total
	2025	2024
GHG klimagassintensitet, lokasjonsbasert (tCO_{2}eq/MNOK)	1,3	1,3
GHG klimagassintensitet, markedsbasert (tCO_{2}eq/MNOK)	1,6	1,6
GHG klimautslipp¹	Total
	2025	2024
Lokasjonsbasert scope 2 GHG klima-utslipp per ansatt (tCO_{2}eq/antall ansatte)	0,06	0,07
Markedsbasert scope 2 GHG klimautslipp per ansatt (tCO_{2}eq/antall ansatte)	0,55	0,79
Totale brutto indirekte (scope 3) klimagassutslipp per ansatt (tCO_{2}eq/ antall ansatte)	2,16	2,11

¹ Beregningene er gjort ut ifra totalt antall fast ansatte per 31. desember gjeldende regnskapsår

Omsetning benyttet av klimaintensitet er konsernets totalomsetning se SBM-1 – Strategi, forretningsmodell og verdikjede og konsernets konsoliderte resultatregnskap.

---

Bærekraft | Sosiale forhold

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Sosiale forhold

ESRS S1 Egen arbeidsstyrke

73

S1-SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	73
S1-1	Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke	74
S1-2	Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om faktiske og potensielle påvirkninger på egen arbeidsstyrke	75
S1-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer	76
S1-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke og effektiviteten av disse tiltakene	77
S1-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	80
S1-6	Opplysninger om konsernets ansatte	82
S1-13	Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling	83
S1-15	Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid	84
S1-16	Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)	85
S1-17	Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	86

ESRS S1 Egen arbeidsstyrke

S1-SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Bouvets strategi og forretningsmodell er tett knyttet til konsernets påvirkning på egne ansatte. Evnen til å tiltrekke og beholde kompetente medarbeidere er avgjørende for leveranseevnen og forretningsmessig suksess. Medarbeiderengasjement, kompetanseutvikling og likebehandling er sentrale innsatsområder.

Vesentlighetsanalysen omfatter hele arbeidsstokken, inkludert innleide konsulenter. Det er ikke identifisert vesentlig negativ påvirkning, tvangsarbeid eller barnearbeid. Tvert imot har Bouvet positiv påvirkning på trygghet, utviklingsmuligheter og mulighet for en interessant jobb som gir et godt livsgrunnlag.

Strategisk plattform vektlegger fast ansettelse, langsiktighet og lokal tilstedeværelse. Dette gir forutsigbarhet, trygg inntekt og mulighet for å jobbe der man bor. Bouvet tilpasser arbeidstid og -sted etter individuelle behov, og prosjekter planlegges og estimeres med utgangspunkt i normal arbeidstid.

Bouvet fremmer likebehandling og like muligheter gjennom strukturert medarbeiderdialog, og nettverksarbeid som gir bredere forståelse for eventuelle hindre for likebehandling. Dokumenterte rutiner, tydelig ansvarsfordeling, mål og kartlegging bidrar til kontinuerlig forbedring. Kompetanseutvikling er en kjerneaktivitet som styrker medarbeidertilfredshet, kundeverdi og vekstpotensial.

Objektive kriterier og analyseverktøy for lønnsfastsettelse bidrar til rettferdig lønn.

Lav turnover, sterkt omdømme og evnen til å tiltrekke og beholde medarbeidere representerer betydelige muligheter for økt omsetning og resultat. Sammenhengen mellom disse faktorene og strategien er beskrevet i ESRS 2 – SBM-3.

---

Bærekraft | Sosiale forhold

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

S1-1

Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke

Bouvet har etablert flere policyer som gjelder egne ansatte, samt innleide og samarbeidspartnere og underleverandører. Dette inkluderer:

• strategisk plattform
• policy for arbeidsmiljø (Miljøfyrtn og ISO 45001-sertifisert)
• etiske retningslinjer
• etiske retningslinjer for leverandører og innleide konsulenter

Disse policyene dekker vesentlige påvirkningsområder som:

• arbeidsforhold og HMS
• likebehandling og mangfold
• kompetanseutvikling og karriere

Bouvet har vesentlig positiv påvirkning på ansatte gjennom trygghet i arbeidsforhold, balanse mellom arbeid og fritid, likestilling, rettferdig lønn og gode utviklingsmuligheter. Dette fremgår av den dobbelte vesentlighetsanalysen.

Konsernets strategiske plattform uttrykker ambisjonen om å være det mest troverdige konsulentselskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene. Langsiktighet, god arbeidsplass og lokal tilstedeværelse er sentrale prinsipper.

Lederprinsipper og verdier definerer forventet atferd og beslutningsgrunnlag. Bouvet fremmer en inkluderende kultur der mangfold, kompetanse og fellesskap står sentralt. Dette er også befestet i arbeidsmiljø-policyen.

Etiske retningslinjer beskriver hvordan ledere og medarbeidere skal opptre for å etterleve konsernets policyer. De slår fast at diskriminering og trakassering

ikke skal forekomme, og at man skal handle aktivt dersom slikt observeres. Det gjelder alle diskrimineringsgrunnlag i norsk lov.

Lederne har et særskilt ansvar for å dyrke mangfoldet. Dette er nedfelt i lederprinsippene. Mangfold fremmer både arbeidsglede, innovasjon og verdiskapning.

Policyene implementeres og måles gjennom fastsatte strukturer:

• opplæringsprogrammer for ledere og nyansatte
• medarbeiderkartlegginger
• nettverk for mangfold og inkludering
• strukturert dialog og tilbakemeldingskultur

Policyene er i tråd med relevante internasjonalt anerkjente standarder. Bouvet respekterer menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter nedfelt i norsk lov, FNs menneskerettighetserklæring og ILO-konvensjoner. Brudd på lover og interne retningslinjer håndteres i henhold til konsernets prosedyrer. Gjennom etiske retningslinjer for leverandører stiller konsernet krav til leverandørene med hensyn til sikkerhet og arbeidsvilkår, menneskehandel og bruk av tvangsarbeid og barnearbeid.

Konsernet jobber systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennom dokumenterte rutiner og definerte ansvarsforhold. Bouvet er sertifisert i henhold til ISO-45001 og Miljøfyrtn. Beredskapsplanen beskriver ansvar og roller i en eventuell krisesituasjon.

Policyene er tilgjengelige for ansatte via intranett og ledelsessystem, og for eksterne interessenter på bouvet.no. Etterlevelse sikres gjennom rutiner, kommunikasjon og ledelsesforankring, hvor den øverste ledelsen står ansvarlig.

S1-2

Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om faktiske og potensielle påvirkninger på egen arbeidsstyrke

Bouvet legger stor vekt på involvering og dialog med egne medarbeidere som en integrert del av strategiarbeidet og utviklingen av konsernet. Ledelsesprinsippet «tett på» understreker betydningen av nærhet, tillit og god kommunikasjon mellom ledere og ansatte.

Medarbeiderinvolvering skjer både direkte og gjennom representanter, og er organisert gjennom flere strukturerte arenaer:

• Medarbeidersamtaler: Gjennomføres årlig og følges opp gjennom året. Samtalene kartlegger ambisjoner, utviklingsbehov og trivsel, og danner grunnlag for konkrete tiltak.
• Arbeidsmiljøutvalg (AMU): Kvartalsvise møter med representanter fra ledelsen og ansatte. Diskuterer mål, tiltak og evaluerer arbeidsmiljørelaterte aktiviteter. Referater og årsrapporter publiseres på intranettet.
• Verneombud: Etablert på alle kontorsteder. Deltar i månedlige møter, gjennomfører vernerunder og følger opp avvik.
• Tillitsvalgte: Regionale og lokale tillitsvalgte bidrar til god samhandling og ivaretakelse av ansattes interesser.
• Nettverket for mangfold og inkludering: Arrangerer foredrag, workshops og delingsarenaer for å styrke bevissthet og forståelse rundt mangfold, inkludering og kjønnsbalanse.
• Samarbeidsutvalg: Tverrfaglig forum som supplerer AMU i spørsmål om HMS og arbeidsmiljø.

Bouvet er ikke part i tariffavtaler, men har etablert rutiner som sikrer bred involvering og medvirkning.

Kanalstrategien beskriver hvordan informasjon formidles og hvilke kanaler som benyttes. Den er tilgjengelig på intranettet og inngår i onboarding for nyansatte. Dette sikrer at medarbeidere vet hvor og hvordan de får relevant informasjon.

Ledelsen har ansvar for å sikre god dialog og etterlevelse av rutiner. Revisjon og evaluering av samhandlingsarenaene inngår i konsernets forbedringsarbeid.

---

Bærekraft | Sosiale forhold

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer

Bouvet har etablert etiske retningslinjer som beskriver krav til opptreden og forpliktelser for ansatte og ledelse. Alle medarbeidere får opplæring og støtte for å etterleve disse.

Konsernet fremmer en kultur preget av åpenhet, psykologisk trygghet og læring. Lederne har et særskilt ansvar for å være tilgjengelige, gi støtte og skape rom for tilbakemeldinger.

Resultater fra medarbeiderkartleggingen bekrefter at konsernets tiltak for å redusere negativ påvirkning på arbeidsstyrken har positiv effekt. Resultatene viser blant annet høy medarbeidertilfredshet, høy tillit og sterk psykologisk trygghet.

Kanaler for å uttrykke bekymringer inkluderer:

• medarbeidersamtaler og 1:1-samtaler – individuell dialog med leder
• arbeidsmiljøutvalg, verneombud og tillitsvalgte – for kollektiv medvirkning
• anonym medarbeiderkartlegging – gjennomføres årlig av ekstern aktør og med mulighet for fritekstsvar
• digital varslingskanal for kritikkverdige forhold – tilgjengelig via bouvet.no, også for anonym varsling

Alle varsler behandles i henhold til konsernets rutiner, med krav om habilitet, konfidensialitet og rettferdig prosess. HR involveres i alle saker og sikrer korrekt saksgang og oppfølging.

Bouvet garanterer at ansatte som varsler forsvarlig ikke utsettes for gjengjeldelse. Varslerens identitet behandles konfidensielt. Varslingsrutinene er nærmere beskrevet i ESRS G1-GOV-1.

S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke og effektiviteten av disse tiltakene

Bouvet jobber aktivt for å sikre gode arbeidsforhold og redusere negativ påvirkning på arbeidsstyrken. Tiltakene er forankret i en sterk organisasjonskultur og inkluderer:

• betydelig lederansvar å sørge for spennende oppgaver og faglig utvikling for den enkelte medarbeider

• sosiale aktiviteter skaper trivsel og bygger fellesskap

• lønnsgjennomgang med rapporteringsverktøy og lederopplæring for rettferdig lønnsfastsettelse

• mangfolds- og inkluderingssnettverk som bidrar til bevisstgjøring og forebygging av forskjellsbehandling

• informasjon og opplæring om klimapåvirkning for å støtte bærekraftige beslutninger og redusere negativ påvirkning

• kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljø gjennom samarbeidsfora, systematisk avvikshåndtering og internrevisjoner

Effekten måles gjennom høy medarbeidertilfredshet, lav turnover og evne til å tiltrekke og beholde kompetanse. Medarbeiderkartlegginger brukes systematisk for å evaluere tiltakene.

Bouvet har ikke egne budsjetter for disse aktivitetene. Ansvaret ligger hos konsernets øverste ledelse. Arbeidet med å styrke ansattopplevelsen og fagmiljøene fortsetter som en strategisk prioritet.

---

Bærekraft | Sosiale forhold

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Nøkkeltiltak er som beskrevet under. Datapunkter for rapportering er inkludert.

	Forsterke og synliggjøre fagmiljøene	Forsterke ansattopplevelser
Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Tiltaket er relatert til ESRS S1 – egen arbeidsstyrke, tema Likebehandling og like muligheter for alle. Sterke fagmiljøer tiltrekker og motiverer ansatte og reduserer turnover.
Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for nærmere beskrivelse.	Tiltaket er relatert til ESRS S1 – egen arbeidsstyrke, tema Arbeidsforhold og Likebehandling og like muligheter for alle. Gode ansattopplevelser har vesentlig positiv påvirkning på trivsel og reduserer turnover.
Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for nærmere beskrivelse.
Relaterte retningslinjer	• Bouvets strategiske plattform
• arbeidsmiljøpolicy
Bærekraftstema omfattet av tiltaket	Likebehandling og like muligheter:
• læring og utvikling av ferdigheter
• likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi	Arbeidsforhold:
• balanse mellom arbeid og fritid
Likebehandling og like muligheter
• likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi
Omfang av tiltak i egen virksomhet	Tiltaket handler om å bygge konsernets kompetanse som helhet, samt den enkeltes mulighet for utvikling og interessante arbeidsoppgave.
Nøkkeltiltaket omfatter aktiviteter som individuell kompetanseutvikling, kompetansedeling internt, interne kompetanseutviklingsprogram, deltakelse på konferanser og i nettverk og utvikling av metode.
Fagambassadører er/skal etableres i hver region og som nettverk på tvers for å sikre fremdrift.	Tiltaket handler om at alle skal ha opplevelse av trygghet og fellesskap, samt like rettigheter og like muligheter. Dette krever et kontinuerlig arbeid med å forsterke organisasjonskulturen og aktiviteter rettet mot arbeidsforhold, helse og utvikling.
I begrepet ansattopplevelser ligger aktiviteter som onboarding, sosiale og faglige samlinger, firmaturer, studentprosjekter og rekrutteringseventer.
Ansattes årsrapport er et viktig tiltak for å synliggjøre ansattopplevelser. Rapporten har blitt produsert de siste fire år.
Omfanget av tiltak i verdikjeden	Deling av fag med kunder og andre samarbeidspartnere.	Evnen til å tiltrekke og beholde kompetanse påvirker konsernets leveranseevne.
Dekning av tiltak	Tiltaket er hovedsakelig rettet mot egne ansatte, men også potensielle ansatte og kunder.	Tiltaket er hovedsakelig rettet mot egne ansatte, men også potensielle ansatte.
Status	Tiltak som beskrevet er utviklet og justert iterativt siden konsernets etablering i 2002. Konsernet har søkelys på kontinuerlig forbedring og videre utvikling.	Tiltaket er påbegynt og er gjenstand for kontinuerlig forbedring.
	Forsterke og synliggjøre fagmiljøene	Forsterke ansattopplevelser
---	---	---
Resultater	Konsernet forsterker fagmiljøer og kompetanseutvikling fordi det:
• bidrar til økt stolthet og omdømme
• muliggjør spennende prosjekter, interessante oppgaver og utfordringer
• gir trygge arenaer for utvikling og mestring
• tiltrekker nye ansatte og kompetanse
• reduserer turnover

Bouvet bidrar kontinuerlig til sterke fagmiljøer gjennom ulike aktiviteter som skaper trivsel, utvikling og motivasjon. | Konsernet forsterker ansattopplevelser fordi det: • forsterker kulturen, samholdet og fellesskapet • bidrar til god psykisk og fysisk helse • bidrar til mer samarbeid på tvers av enheter • øker omdømmet internt og eksternt • tiltrekker nye ansatte og kompetanse • reduserer turnover

Bouvet bidrar kontinuerlig til gode ansattopplevelser gjennom ulike aktiviteter som bidrar til trivsel og arbeidsglede. | | Fremdrift | Rollen som fagambassadør er etablert i ulike regioner. | Konsernet har definert et oppgavesett som de ulike regionene har implementert, og ansvar for ansattopplevelser er etablert i hver region. Det er etablert et ansattopplevelsesnettverk på tvers av regionene for inspirasjon og erfaringsutveksling. | | Investeringer og ressurser tildelt tiltaket | Bouvet har ingen investeringer knyttet til disse tiltakene. Oppgaven tilfaller eksisterende roller i konsernet. | | | Spesifikke forutsetninger | Tiltakene er ikke avhengig av spesifikke betingelser. | | | Erstatning og påvirkninger på egen arbeidsstyrke | Aktivitetene bidrar positivt til å øke mulighetene for faglig utvikling og interessante arbeidsoppgaver. | Aktivitetene bidrar positivt til å forsterke konsernets omdømme blant medarbeiderne (inkl. potensielle). |

---

Bærekraft | Sosiale forhold

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Mål og tiltak besluttes innenfor hver enhet i samarbeid med enhetens medarbeidere. Disse målene legger grunnlaget for målene som fastsettes på neste nivå i organisasjonen og helt opp til den øverste ledelsen, som setter målene på konsernnivå. Målene er videre avstemt med ansattrepresentanter.

Medarbeiderne er involvert i oppfølging av mål og av kartleggingen.

Resultater fra medarbeiderkartleggingen gjennomgås av den øverste ledelsen på konsernnivå, og deretter på alle nivå ned til hver enkelt enhets medarbeidere, samt i arbeidsmiljøutvalget. I tillegg til oppnådde resultater, er forbedringstiltak også tema i alle enheter, på alle nivå i konsernet.

Mål er som beskrevet under hvorav datapunkter for rapportering er inkludert:

	Minimum oppnå 90 indekspoeng på Omdømme i medarbeiderkartlegging	Minimum oppnå 80 indekspoeng på Jobbinnhold i medarbeiderkartlegging
Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Målet er relatert til ESRS S1 – egen arbeidsstyrke, tema Arbeidsforhold. Godt omdømme bidrar til en trygg og stabil arbeidsplass.
Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for utdypende beskrivelse.	Målet er relatert til ESRS S1 – egen arbeidsstyrke, tema Likebehandling og like muligheter. Jobbinnhold handler om å ha interessante og utviklende arbeidsoppgaver, kunne bruke ferdigheter og oppleve nødvendig autonomi, samt motta rettferdig godtgjørelse.
Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for utdypende beskrivelse.
Relaterte retningslinjer	• Bouvets strategiske plattform
• arbeidsmiljøpolicy
• etiske retningslinjer	• Bouvets strategiske plattform
• arbeidsmiljøpolicy
Bærekraftstema	Arbeidsforhold:
• sikker ansettelse
• arbeidstid
• balanse mellom arbeid og fritid	Likebehandling og like muligheter:
• læring og utvikling av ferdigheter
• likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi
Forholdet mellom målet og policyens målsetninger	Konsernets langsiktige mål er å være beste arbeidsplass for våre medarbeidere, et relativt mål konsernet har hatt siden etableringen. Det måles gjennom medarbeidertilfredshet, som i medarbeiderkartleggingen kommer til uttrykk som arbeidsglede og lojalitet. Kartleggingen viser at indikatorene omdømme og jobbinnhold påvirker medarbeidertilfredsheten mest.
Periode	Medarbeiderkartleggingen skjer årlig, og resultatet ses opp mot målet.
Omfang	Omdømme er fokusområder i alle avdelinger. Målet om minimumsskåren gjelder også alle avdelinger. Godt omdømme bidrar til lav turnover, som er viktig for leveransekapasitet overfor kunder.	Jobbinnhold er fokusområder i alle avdelinger. Målet om minimumsskåren gjelder også alle avdelinger. Dette er i tillegg viktig for konsernets kunder fordi det bidrar til opplevd kvalitet og stabil leveransekapasitet.
Dekning	Målene er rettet mot egne operasjoner.
	Minimum oppnå 90 indekspoeng på Omdømme i medarbeiderkartlegging	Minimum oppnå 80 indekspoeng på Jobbinnhold i medarbeiderkartlegging
---	---	---
Metoder og forutsetninger	Medarbeiderkartleggingen har blitt gjennomført hvert år siden 2019, og den blir utført av en ekstern leverandør. Undersøkelsen er basert på anerkjent kunnskap om menneskelig adferd og markedsledende statistikk. Mål om minimumsscore er basert på at Bouvet ønsker å opprettholde a) høy måloppnåelse (over 75 poeng) og b) skår over benchmark.
Resultatene fra medarbeiderkartleggingen vises som poeng på en skala fra 10-100, der 100 er best. Skår over 75 indekspoeng er å anse som høy måloppnåelse. Kartleggingen inneholder også benchmark mot selskaper av henholdsvis samme størrelse og bransje i Norge.
Involvering av interessenter	Interessenter som medarbeidere, ledelse og styre har vært involvert i fastsettelse av målene.
Type involvering av interessenter	Resultatene fra kartleggingen blir gjennomgått og diskutert i alle enheter. Nye mål og tiltak blir avklart. På overordnet nivå settes mål av ledelsen i samarbeid med ansattrepresentanter.
Endringer	Det er ikke gjort vesentlige endringer i medarbeiderkartleggingen med hensyn til mål og indikatorer siden fjoråret.
Resultater	Bouvet har opprettholdt tilnærmet samme høye nivå på de vesentligste fokusområder over flere år. I samme periode har antall medarbeidere økt betraktelig. Dette viser at konsernets fokus og aktiviteter rettet mot egne ansatte gir ønsket effekt.
Fremdrift	I 2025 ga medarbeiderkartleggingen en skår på 88 indekspoeng, som er to poeng under målet og ett indekspoeng lavere enn året før.	I 2025 ga medarbeiderkartleggingen en skår på 78 indekspoeng, som er to poeng under målet og ett indekspoeng lavere enn året før.
Målets forhold til påvirkninger, risikoer og muligheter	Målene er rettet mot forsterket positiv påvirkning på egne medarbeidere.

Oppsummering

Mål	Kontinuerlig årlig mål
Minimum indekspoeng på Omdømme i medarbeiderkartlegging	90
Minimum indekspoeng på Jobbinnhold i medarbeiderkartlegging	80

---

Bærekraft | Sosiale forhold

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

S1-6 Opplysninger om konsernets ansatte

Kjønn	Antall
	2025	2024
Kvinner	768	753
Menn	1 611	1 617
Totalt	2 379	2 370
	Kvinner
---	---	---
	2025	2024
Ansatte	768	753
Fast ansatte	762	745
Midlertidig ansatte	1	3
Timelønnede ansatte	5	5
Fulltidsansatte	732	718
Deltidsansatte¹	36	35

¹ Ansatte som har valgt å jobbe deltid av velferdsmessige grunner.

	Norge		Sverige		Totalt antall
	2025	2024	2025	2024	2025	2024
Ansatte	2 320	2 312	59	58	2 379	2 370
Fast ansatte	2 308	2 302	59	58	2 367	2 360
Midlertidig ansatte	3	5	0	0	3	5
Timelønnede ansatte	9	5	0	0	9	5
Fulltidsansatte	2 254	2 251	59	58	2 313	2 309
Deltidsansatte	66	61	0	0	66	61
Totalt antall ansatte ved slutten av perioden, som et gjennomsnitt over perioden, og antall ansatte som har sluttet i løpet av rapporteringsperioden	Totalt
---	---	---
	2025	2024
Antall ansatte per 31.12.25	2 379	2 370
Gjennomsnittlig antall ansatte i rapporteringsperioden	2 366	2 363

Bouvet offentliggør ikke turnover da tallet ikke inngår i konsernets rapportering til børsmarkedet.

Bouvet har som utgangspunkt kun faste ansatte i 100-prosentstillinger. De som jobber deltid, gjør det av egne velferdsgrunner. Midlertidig ansatte jobber i vikariater eller har arbeid av annen midlertidig karakter. Ved noe fravær innenfor virksomhetsstøtte benyttes et lite antall (ni) tilkallingsvikarer.

Bouvet registrerer kun juridisk kjønn på medarbeiderne og opererer dermed kun med kategoriene kvinner og menn.

I 2025 kom 7,8 prosent av omsetningen fra innleide underkonsulenter. En nedgang fra fjoråret som var på 8,5 prosent.

Se nøkkeltall for konsern på side 4 i årsrapporten for nærmere informasjon om antall ansatte i tilknytning til finansielle nøkkeltall.

S1-13 Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling

	Total (%)
	2025	2024
Medarbeidere som har deltatt i regelmessige resultatsamtaler og karriereutviklingsvurderinger
Kvinner	66,27	67,92
Menn	75,20	74,24

Årlige utviklingssamtaler er et viktig verktøy i dialogen mellom leder og medarbeider. I samtalen formidles strukturerte tilbakemeldinger og utviklingsmål og -tiltak blir fastsatt. I tillegg står temaer som trivsel og tilrettelegging på agendaen.

HRM-systemet benyttes til gjennomføring og dokumentasjon av de årlige utviklingssamtalene, mål og tiltak. Både medarbeider og leder er aktiv deltaker gjennom prosessen. Alle fast ansatte medarbeidere skal minst ha en utviklingssamtale hvert år. De ulike enhetene i konsernet gjennomfører på ulike tidspunkt.

Antall gjennomførte samtaler i 2025 er hentet ut fra systemet. Underrapportering er sannsynlig da det kan være gjennomført utviklingssamtaler uten at verktøyet er benyttet fullt ut. Det kan også være forskjvninger i periodene slik at samtale ikke fant sted i 2025. Medarbeidere i permisjon har vanligvis ikke samtale før de er tilbake fra permisjon. Kvinner tar i gjennomsnitt lengre permisjon enn menn som påvirker gjennomsnitt av gjennomførte samtaler blant kvinner.

---

Bærekraft | Sosiale forhold

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

S1-15 Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid

Familierelatert permisjon	Total (%)
	2025	2024
Andel ansatte som har rett til å ta familierelatert permisjon ¹	100	100
Andel ansatte som tok ut familierelatert permisjon	8,14	7,71
Kvinner	13,63	11,02
Menn	5,54	6,19

¹ Beregningen av uttak av familierelatert permisjon er basert på antall fast ansatte. Bruken av midlertidige ansatte har vært kortvarige vikarlater i forbindelse med permisjon.

Det å kunne være hjemme og prioritere familien ved barnefødsler er et viktig element i å oppnå balanse mellom arbeid og fritid.

Data er basert på antall ansatte som har hatt fravær med bakgrunn i foreldrepermisjon, lønnet og ulønnet i henhold til arbeidsmiljøloven i 2025.

Alle ansatte har rettigheter etter folketrygdloven. Alle fast ansatte har i tillegg rettigheter til å få dekket en stor andel av differansen mellom Folketrygdens ytelser og faktisk lønn.

S1-16 Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)

Lønnsgap mellom kjønn	Total (%)
	2025	2024
Lønnsgap mellom kvinner og menn	5,47	4,85
Lønnsgap mellom kjønnene etter ansattfunksjon	Total (%)
	2025	2024
Lønnsgap mellom kjønnene etter ansattfunksjon	5,47	4,85
Konsulenter	5,48	4,60
Virksomhetsstøtte	5,96	5,00
Ledelse	5,57	7,84

Forskjell i godtgjørelser mellom kvinner og menn, oppgitt som differansen i prosent mellom gjennomsnittlig timelønn for hhv. kvinner og menn.

Gjennomsnittet for kvinner er lavere enn gjennomsnitt for menn i alle tre kategorier.

Forholdstall	Total
	2025	2024
Årlig godtgjørelsesgrad for samlede ytelser	5,82	5,85

Årlig godtgjørelsesgrad for samlede ytelser viser forskjellen mellom samlede ytelser til den best betalte ansatte i forhold til medianen av årlig samlede ytelser for alle øvrige ansatte.

Beregningene er basert på kvantitative data hentet ut fra egne systemer og inkluderer faste ansatte ved utgangen av 2025. Grunnlønn og faste tillegg omregnet til 100 prosent for ansatte i deltid. En 100-prosentstilling tilsvarer 1 950 timer per år. Midlertidige stillinger er ikke inkludert, da disse utgjør en svært lav andel av de ansatte og ikke gir et sammenlignbart bilde av lønnsituasjonen.

---

Bærekraft | Sosiale forhold

Innhold • Intro • Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

S1-17

Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd

Tilfeller	Totalt antall
	2025	2024
Meldte tilfeller av diskriminering	0	3

Antall varslingssaker er en indikator på i hvilken grad konsernet lykkes med å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø.

Data rapportert tilsvarer antall saker meldt gjennom etablerte varslingskanaler i 2025 i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §2A.

Varslingssaker	Totalt antall
	2025	2024
Saker rapportert i ansattes varslings-kanaler	2	3
Beløp bøter etc.	Total (NOK)
---	---	---
	2025	2024
Beløp, bøter, straffereaksjoner og erstatning som følge av rapporterte hendelser og klager	0	0

Ingen av de rapporterte sakene har resultert i bøter, straffer eller utbetaling av erstatning.

Rapporterte hendelser er basert på varsler mottatt gjennom etablerte varslingskanaler i konsernet. Varslingsrutinene beskriver to måter å varsle kritikkverdige forhold på:

1. Det skal som hovedregel varsles tjenestevei, eventuelt via tillitsvalgt. HR konsern skal alltid involveres og loggføre sakene.
2. En digital varslingskanal er tilgjengelig via nettsiden. Der er det også mulig å varsle anonymt. Mottaker av varsler er HR konsern og CEO i det aktuelle selskapet.

Det er ikke avdekket menneskerettighetsbrudd overfor egne ansatte.

Brudd	Totalt antall
	2025	2024
Alvorlige menneskerettighetsbrudd knyttet til egne medarbeidere	0	0
Hendelser som innebærer brudd på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet eller OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper	0	0
Andre hendelser	0	0
Beløp	Totalt (NOK)
---	---	---
	2025	2024
Totalt beløp, bøter, straffereaksjoner og erstatning etter rapporterte alvorlige menneskerettighetsbrudd knyttet til egne ansatte	0	0

De rapporterte sakene er behandlet og avsluttet.

---

Bærekraft | Styring

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Styring

ESRS G1 Forretningsatferd 89

G1-1 Retningslinjer for forretningsatferd og selskapskultur 89

ESRS G1 Forretningsatferd

G1-1 Retningslinjer for forretningsatferd og selskapskultur

Bouvet har etablert et omfattende rammeverk av policyer og retningslinjer som understøtter konsernets arbeid med forretningsetikk og selskapskultur. Disse inkluderer:

• Bouvets strategiske plattform
• etiske retningslinjer
• etiske retningslinjer for leverandører
• varsling av kritikkverdige forhold
• fullmaktstruktur
• sikkerhetsinstruks
• disiplinærprosess
• prinsipper ved innkjøp og samarbeid med leverandører
• vurderingskriterier ved innkjøp
• evaluering av leverandører, og underleverandører
• prosedyre for å leie inn, forlenge eller avslutte underkonsulent
• registrering av avvik, observasjoner og
• forbedringsforslag
• styring av oppdrag og leveranser
• retningslinjer for personelsikkerhet
• retningslinjer for fjernarbeid og mobil arbeidsstyrke
• behandling av persondata i Bouvet
• ansvarsdeling for å unngå interessekonflikter
• ansettelse og innleie
• rekrutteringsprosessen
• ledelse og lederrollen
• lederrekruttering

Bouvet har en positiv påvirkning på sine interessenter og samfunnet gjennom å sikre at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og relevante standarder for kvalitet, miljø, sikkerhet og arbeidsmiljø.

Retningslinjer dekker temaer som forretningskultur, varsling, antikorrupsjon, innkjøp, innleie, leverandørstyring, fullmaktstruktur, sikkerhetskultur og disiplinærprosess.

Måten Bouvet styrer og organiserer virksomheten på, påvirker direkte arbeidet med bærekraft og resultatene som oppnås. (Se GOV-1 til GOV-3 for mer informasjon.). Konsernet vurderer bærekraftsområdet som viktig på bakgrunn av sin størrelse, regionale struktur og verdigrunnlag. Gjennom kartlegging av ESG-temaene miljø og klima, sosiale forhold og styring, har Bouvet vurdert sin egenart med hensyn til virksomhetsstyring og hvordan denne påvirker og blir påvirket av bærekraftsrelaterte forhold.

Som konsulentselskap kan Bouvet påvirke positivt gjennom digital kompetanse og gjennomføringsevne overfor kunder, interessenter og samfunnet som helhet. Den største klima- og miljøpåvirkningen skjer i kundeoppdrag.

Bouvet skal bidra til økt likestilling og mangfold, både internt og u IT-sektoren som helhet. Som kunnskapsvirksomhet er kontinuerlig kompetanseutvikling en grunnleggende premiss for fornøyde medarbeidere og suksessfull virksomhet.

Ved innkjøp skal konsernet forsikre seg om at menneskerettighetene blir overholdt, bidra til gode arbeidsforhold og unngå konfliktmineraler i leverandørkjeden.

Innenfor selskapsstyring bistår Bouvet kunder innen informasjonssikkerhet og personvern. Samtidig tar konsernet ansvar for egen informasjonssikkerhet og for beskyttelse av kunders og ansattes personopplysninger.

Bouvet skal sikre integritet og antikorrupsjon i både oppdrag og intern drift. Forholdet til leverandørkjeden skal være etisk og gjennomsiktig. Tilnærmingen til bærekraft i leverandørkjeden omfatter både forretningspartnere og leverandører, samt øvrige interessenter som beskrevet i ESRS 2.

Øverste ledelse har ansvaret for at retningslinjene for at bærekraft og forretningsetikk blir implementert og etterlevd i organisasjonen. Retningslinjene inngår i konsernets strategiske plattform lederprinsippene og styringsstrukturen.

---

Bærekraft | Styring

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Rammene for arbeidet med bærekraft blir blant annet gitt av ISO-standardene som Bouvet er sertifisert etter. Videre er forespørsler og krav fra kunders innkjøpsportaler viktige, men ikke styrende for arbeidet med bærekraft.

Retningslinjene gjennomgås årlig som del av internkontroll- og ledelsesgjennomgangen, og oppdateres ved behov for å sikre at de forblir relevante og i tråd med gjeldende regelverk og beste praksis.

Retningslinjer som gjelder eksterne interessenter er tilgjengelige på bouvet.no, mens retningslinjer som gjelder interne forhold er tilgjengelige på intranettet og i ledelsessystemet.

Varslingsrutiner

Bouvet skal ha en åpen og trygg kultur der medarbeidere, innleide medarbeidere, samarbeidspartnere og andre enkelt og sikkert kan varsle dersom de har kjennskap til eller mistanke om forhold som bryter med lover, forskrifter eller normer for etikk og moral.

Varsling skal som hovedregel skje tjenestevei, det vil si til nærmeste leder. Dersom dette ikke er hensiktsmessig, kan det varsles til annen leder, verneombud, tillitsvalgt eller via den elektroniske varslingskanalen på bouvet.no.

Kjennskap til, eller mistanke om, brudd på lovverk, interne retningslinjer eller etiske retningslinjer kan varsles gjennom både interne og eksterne kanaler, anonymt dersom ønskelig.

Alle ansatte er informert om hvordan kritikkverdige forhold skal meldes. De kjenner de etiske retningslinjene som beskriver forventet adferd for både ledere og medarbeidere. Det er gjennomført nødvendig opplæring av alle ledere i regi av ekstern samarbeidspartner.

Alle meldinger skal bli vurdert seriøst og håndtert i tråd med prinsippene om habilitet, konfidensialitet og kontradiksjon. Dersom mottakere av et varsel er inhabile, benyttes ekstern juridisk partner i behandlingen.

Bouvet følger bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 2-3 og kapittel 2-4 for håndtering av varsling. Retningslinjer for beskyttelse av varslere er etablert, implementert og forankret i konsernets ledelsessystem.

Varslingsrutinene vurderes årlig som del av internkontroll- og HR-prosessene for å sikre at de fungerer etter hensikten og til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk.

Prosedyrer for undersøkelse av hendelser knyttet til korrupsjon og bestikkelser

Konsernets varslingsrutiner inkluderer varsling og oppfølging av korrupsjon, bestikkelser og annen økonomisk kriminalitet. Alle varsler vurderes seriøst og håndteres i tråd med prinsippene om habilitet, konfidensialitet og kontradiksjon.

Gjennomsiktige prosesser og fire-øyne-prinsippet i håndtering av faktura, utlegg og regnskaps bidrar til å redusere risiko for underslag og utilbørlige fordeler.

Bouvets etiske retningslinjer, publisert på bouvet.no, beskriver konsernets forpliktelser og krav til etisk opptreden. De gir veiledning i håndtering av etiske dilemmaer og hjelper medarbeidere med å ta gode riktige avgjørelser.

Retningslinjene gjelder for alle faste og midlertidige ansatte, underkonsulenter og andre som handler på vegne av Bouvet, inkludert styret. Det forventes at alle hjelper hverandre med å følge reglene, gir beskjed om forbedringsbehov og varsler om kritikkverdige forhold. Ved tvil skal man rådføre seg med nærmeste leder.

Alle ansatte får opplæring i de etiske retningslinjene som en del av onboardingsprogrammet og opplæringsprogrammet Grunnsteiner i Bouvet. Ledere får i tillegg grundig opplæring gjennom konsernets lederutdanning.

Bouvet vurderer at medarbeidere innen salg og ledelse har størst risiko for å bli utsatt for forsøk på korrupsjon eller bestikkelser, og disse rollene prioriteres derfor særskilt i opplæring og bevisstgjøring.

Håndtering av korrupsjons- og bestikkelsessaker gjennomgås årlig som del av internkontroll og revisjon for å sikre etterlevelse og kontinuerlig forbedring av tiltak og prosesser.

---

Bærekraft | Vedlegg

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Vedlegg

Liste over datapunkter som stammer fra andre lovverk som spesifisert i IRO – 2 paragraf 56, med henvisning til hvor i redegjørelsen hvert datapunkt er adressert, hvis vesentlig.

Opplysninge krav og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark-forordningen	Henvisning til EUs klimatov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
ESRS 2 GOV-1 Kjønnsmargfold i styret punkt 21(d)	Indikator nr. 13, Tabell #1 i Bilag 1		Delegert kommisjons-forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		Side 30
ESRS 2 GOV-1 Prosentandel uavhengige styremed-lemmer punkt 21(e)			Delegert kommisjons-forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		Side 30
ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering punkt 30	Indikator nr. 10, Tabell #3 i Bilag 1				Side 34
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossile brensler-aktiviteter punkt 40(d)	Indikator nr. 4, Tabell #1 i Bilag 1	Artikkel 449a i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/245313 Tabell 1: Kvalitative opplysninger om miljørisiko og Tabell 2: Kvalitative opplysninger om sosial risiko	Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon punkt 40(d)	Indikator nr. 9, Tabell #2 i Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen punkt 40(d)	Indikator nr. 14 Tabell #1 i Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/181814, Artikkel 12(1) Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrkning og produksjon av tobakk punkt 40(d)			Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 12(1) Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS E1-1 Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050 punkt 14				Forordning (EU) 2021/1119, Artikkel 2(1)	Side 62
ESRS E1-1 Foretak unntatt fra referanseverdier iht. Paris-avtaler punkt 18(g)		Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mid 1: Bankbok Omstillingsrisiko knyttet til klimaendringer: Eksponeringers kredittkvalitet fordelt på sektor, utslipp og nestløpetid	Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 12.1(d)-(g), og Artikkel 12.2		Side 62

---

Bærekraft | Vedlegg

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Opplysning kr. av og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark-forordningen	Henvisning til EUs klimatov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
ESRS E1-4 Mål for klimagassreduksjon punkt 34	Indikator nr. 4 Tabelt #2 i Bilag 1	Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mål 3: Bankbok – Risiko i forbindelse med klimaomstilling: Tilpasningsparametre	Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikel 6		Side 67
ESRS E1-5 Energiforbruk fra fossile kilder fordelt på kilder (kun sektorer med stor klimapåvirkning) punkt 38	Indikator nr. 5 Tabelt #1 og indikator nr. 5, Tabelt #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E1-5 Energiforbruk og -miks punkt 37	Indikator nr. 5 Tabelt #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E1-5 Energiintensitet forbundet med aktiviteter i sektorer med stor klimapåvirkning punkt 40-43	Indikator nr. 6 Tabelt #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E1-6 Bruttoklimagassutslipp under anvendelsesområde 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp punkt 44	Indikator nr. 1 og 2 Tabelt #1 i Bilag 1	Artikkel 449a; Forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mål 1: Bankbok – omstillingsrisiko forbundet med klimaendringer: Eksponeringsers kredittkvalitet fordelt på sektor, utslipp og restløpetid	Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikel 5(1), 6 og 8(1)		Side 70
ESRS E1-6 Bruttoklimagassutslippsintensitet punkt 53-55	Indikator nr. 3 Tabelt #1 i Bilag 1	Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mål 3: Bankbok – omstillingsrisiko forbundet med klimaendringer: Tilpasningsparametre	Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikel 8(1)		Side 70
ESRS E1-7 Klimagassopptak og klimakvoter punkt 56				Forordning (EU) 2021/1119, Artikel 2(1)	IKKE VESENTLIG
ESRS E1-9 Benchmarkporteføljens eksponering til klimarealisert fysisk risiko punkt 66			Delegert forordning (EU) 2020/1818, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
Opplysning kr. av og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark-forordningen	Henvisning til EUs klimatov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
---	---	---	---	---	---
ESRS E1-9 Pengebeløp fordelt etter akutt og kronisk fysisk risiko punkt 66(a)		Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453 punkt 46 og 47; Mål 5: Bankbok – Fysisk risiko knyttet til klimaendringer: Eksponeringer som er utsatt for fysisk risiko			IKKE VESENTLIG
ESRS E1-9 Spesifikasjon av bokført verdi av eien-
stomsaktiva fordelt på energiklasser punkt 67(c)		Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453 punkt 34; Mål 2: Bankbok – Omstillingsrisiko forbundet med klima-
endringer. Lån med sikkerhet i fast eiendom – Sikkerhetstillitsens energieffektivitet			IKKE VESENTLIG
ESRS E1-9 Porteføljens eksponeringsgrad til klimaralaterte muligheter punkt 69			Delegert forordning (EU) 2020/1818, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS E2-4 Mengden av de enkelte forurensede stofferne oppført i Bilag II til EP9TR-forordningen (det europeiske register over utslippsoverføring av forurensede stoffer) som slippes ut til luft, vann og jord punkt 28	Indikator nr. 8 Tabelt #1 i Bilag 1 Indikator nr. 2 Tabelt #2 i Bilag 1 Indikator nr. 1 Tabelt #2 i Bilag 1 Indikator nr. 3 Tabelt #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E3-1 Vann- og havressurser punkt 9	Indikator nr. 7 Tabelt #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E3-1 Egen politikk punkt 13	Indikator nr. 8 Tabelt 2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E3-1 Bæredyktige verdenshav og sjø punkt 14	Indikator nr. 12 Tabelt #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E3-4 Samlet mengde vann som blir gjenvunnet og gjenbrukt punkt 28(c)	Indikator nr. 6.2 Tabelt #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E3-4 Samlet vannforbruk i m³ i forhold til netto inntjening fra egen virksomhet punkt 29	Indikator nr. 6.1 Tabelt #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG

---

Bærekraft | Vedlegg

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Opplysning kr. ev og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark-forordningen	Henvisning til EUA klimalov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
ESRS 2 - SBM-3 - E4 punkt 16(a)	Indikator nr. 7
Tabell #1 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS 2 - SBM-3 - E4 punkt 16(b)	Indikator nr. 10
Tabell #2 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS 2 - SBM-3 - E4 punkt 16(c)	Indikator nr. 14
Tabell #2 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS E4-2 Bæredyktig jord-/landbrukspraksis eller -politikk punkt 24(b)	Indikator nr. 11
Tabell #2 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS E4-2 Bæredyktig praksis eller politikk for verdenshavsløp punkt 24(c)	Indikator nr. 15
Tabell #2 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS E5-5 Ikke-gjenvunnet avfall punkt 37(d)	Indikator nr. 13
Tabell #2 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS E5-5 Farlig avfall og radioaktivt avfall punkt 39	Indikator nr. 9
Tabell #1 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS 2 — SBM3 — S1 Risiko for tilfeller av tvangsarbeid punkt 14(f)	Indikator nr. 13
Tabell #3 i Bilag 1				Side 73
ESRS 2 - SBM3 - S1 Risiko for tilfeller av barnesarbeid punkt 14 (g)	Indikator nr. 12
Tabell #3 i Bilag 1				Side 73
ESRS S1-1 Politiske forpliktelser på menneskerettighetsområdet punkt 20	Indikator nr. 9
Tabell #3 og
Indikator nr. 11
Tabell #1 i Bilag 1		Delegert forordning (EU)
2020/1816, Bilag II		Side 74
ESRS S1-1 Aktionsretspolitikk vedrørende spørsmål omfattet av ILOs grunnleggende konvensjoner 1–8 punkt 21				Delegert forordning (EU)
2020/1816, Bilag II	Side 74
ESRS S1-1 Prosesser og forholdsregler for å forebygge menneskehandel punkt 22	Indikator nr. 11
Tabell #3 i Bilag 1				Side 74
Opplysning kr. ev og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark-forordningen	Henvisning til EUA klimalov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
---	---	---	---	---	---
ESRS S1-1 Politikk eller styringssystem for forebygging av arbeidsulykker punkt 23	Indikator nr. 1
Tabell #3 i Bilag 1				Side 74
ESRS S1-3 Mekanismer for varsel-/klagehåndtering punkt 32(c)	Indikator nr. 5
Tabell #3 i Bilag 1				Side 76
ESRS S1-14 Antall dødsfall og antall og andel arbeidsrelaterte ulykker punkt 88(b) og (c)	Indikator nr. 2
Tabell #3 i Bilag 1		Delegert forordning (EU)
2020/1816, Bilag II		IKKE
VESENTLIG
ESRS S1-14 Antall tapte arbeidsdager som følge av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom punkt 88(e)	Indikator nr. 3
Tabell #3 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS S1-16 Ukorrige lønnsforskjell mellom kvinner og menn punkt 97(a)	Indikator nr. 12
Tabell #1 i Bilag 1		Delegert forordning (EU)
2020/1816, Bilag II		Side 85
ESRS S1-16 Andel av for høy lønn til administrerende direktør, 97(b)	Indikator nr. 8
Tabell #3 i Bilag 1				Side 85
ESRS S1-17 Tilfeller av forskjellsbehandling punkt 103(a)	Indikator nr. 7
Tabell #3 i Bilag 1				Side 86
ESRS S1-17 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer punkt 104(a)	Indikator nr. 10
Tabell #1 og
Indikator nr. 14
Tabell #3 i Bilag 1		Delegert forordning (EU)
2020/1816, Bilag II
Delegert forordning (EU)
2020/1818 Art 12(1)		Side 86
ESRS 2 - SBM3 - S2 Betydelig risiko for barnesarbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden punkt 11(b)	Indikator nr. 12
og nr. 13
Tabell #3 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS S2-1 Politiske forpliktelser på menneskerettighetsområdet punkt 17	Indikator nr. 9
Tabell #3 og
Indikator nr. 11
Tabell #1 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS S2-1 Politikk vedrørende arbeidere i verdikjeden punkt 18	Indikator nr. 11
og nr. 4
Tabell #3 i Bilag 1				IKKE
VESENTLIG
ESRS S2-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer punkt 19	Indikator nr. 10
Tabell #1 i Bilag 1		Delegert forordning (EU)
2020/1816, Bilag II
Delegert forordning (EU)
2020/1818, Art 12(1)		IKKE
VESENTLIG

---

Bærekraft | Vedlegg

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Opplysning kr. og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark-forordningen	Henvisning til EU's klimatov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
ESRS S2-1
Aktsomhetspolitikk vedrørende spørsmål omfattet av ILOs grunnleggende konvensjoner 1-6 punkt 19			Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS S2-4
Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med virksomhetens oppstrøms- og nedstrøms verdikjede punkt 36	Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S3-1 Politiske forpliktelser på menneskerettighetsområdet punkt 16	Indikator nr. 9 Tabell #3 i Bilag 1 og Indikator nr. 11 Tabell #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S3-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper og OECDs retningslinjer punkt 17	Indikator nr. 10 Tabell #1 Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II
Delegert forordning (EU) 2020/1818, Art 12(1)		IKKE VESENTLIG
ESRS S3-4
Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser punkt 36	Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S4-1 Politikk vedrørende forbrukere og sluttbrukere punkt 16	Indikator nr. 9 Tabell #3 og Indikator nr. 11 Tabell #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S4-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer punkt 17	Indikator nr. 10 Tabell #1 i Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II
Delegert forordning (EU) 2020/1818, Art 12(1)		IKKE VESENTLIG
ESRS S4-4
Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser punkt 35	Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S1-1 FNs antikonvulsjonskonvensjon punkt 10(b)	Indikator nr. 15 Tabell #3 i Bilag 1				BETINGET, IKKE RELEVANT
ESRS S1-1 Beskyttelse av varslere punkt 10 (d)	Indikator nr. 6 Tabell #3 i Bilag 1				Side 89
Opplysning kr. og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark-forordningen	Henvisning til EU's klimatov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
---	---	---	---	---	---
ESRS G1-4 Bøter for brudd på regelverk mot korruption og bestikkelser punkt 24(a)	Indikator nr. 17 Tabell #3 i Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II)		IKKE VESENTLIG
ESRS G1-4 Standarder for bekjempelse av korruption og bestikkelser punkt 24(b)	Indikator nr. 16 Tabell #3 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG

---

Bærekraft Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse Innhold Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Stapsutarbeidets revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 3155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Forskalsregisteret: NO 976 369 387 MVA TE +47 24 00 24 00 www.ep.no Medlemmer av Den norske Revisorforening

Til generalforsamlingen i Bouvet ASA

UAVHENGIG BÆREKRAFTSREVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE MED MODERAT SIKKERHET

Konklusjon med moderat sikkerhet

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporten til Bouvet ASA (-konsernet-) inkludert i avsnitt Bærekraft i årsberetningen (–bærekraftsrapporten–), per 31. desember 2025 og for året avsluttet per denne datoen.

Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke i det att vesentlige er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:

• samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som konsernet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen (–Prosessen–) er i samsvar med beskrivelsen i IRO-1 Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ("ESRS 2 IRO-1"), og
• at opplysningene i underavsnitt EU-taksonomirapport for Bouvet i avsnittet om miljø i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 (–taksonomiforordningen–).

Grunnlaget for konklusjonen

Vi har utført vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon ISAE 3000 (revidert) fra International Auditing and Assurance Standards Board.

Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver og plikter.

Vår uavhengighet og kvalitetsstyring

Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.

Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Ansvar for bærekraftsrapporten

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i ESRS 2 IRO-1 i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer:

• å forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser finner sted, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
• å identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan

A member firm of Ernst & Young Global Limited

EY

Shape the future with confidence

forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,

• å vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
• å ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.

Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert:

• samsvar med ESRS, og
• å utarbeide opplysningene i underavsnitt EU-taksonomirapport for Bouvet om miljø i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen,
• å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.

Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten

Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.

Bærekraftrevisors oppgaver og plikter

Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet.

Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utover vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.

Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer:

• å oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen,
• å vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og
• å utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med konsernets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i ESRS 2 IRO-1.

Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:

• å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og
• å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

Uavhengig bærekraftrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet – Bouvet ASA

A member firm of Ernst & Young Global Limited

---

Bærekraft Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse Innhold Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

EY

Shape the future with confidence

Sammendrag av utført arbeid

Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.

Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,

• opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved
• å foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter),
• å gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
• vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen implementert av selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i ESRS 2 IRO-1.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til den konsoliderte bærekraftsrapporten,

• opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved
• å opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av den konsoliderte bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og
• å opparbeide oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess,
• vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,
• vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
• rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
• utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
• sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
• vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon,
• opparbeidet oss en forståelse av konsernets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftsrapporten,
• vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten,
• rettet forespørsler til relevante personer, utførte analytiske handlinger og substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.

Oslo, 15. april 2026 ERNST & YOUNG AS Attestasjonsuttalelsen er signert elektronisk

Petter Frode Larsen statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet - Bouvet ASA

A member firm of Ernst & Young Global Limited

PENN30

Signaturnne i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penn30™ - sikker digital signatur". De signerende panter sin identitet er registrert, og er fotet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Dette dokumentet er signert digitalt via Penn30.com. De signerte dataene er validert ved hjelp av den matematiken henvendens av det originale dokumentet. All kopiingsfoto besiddelse er innebygd i denne PDF-en for fremtidig validering.

Dette dokumentet er forseglet med et kvalifisert elektronisk segf. For mer informasjon om Penn30's kvalifiserte tilbudsbrev, se https://eucl.penn30.com.

Slik kan du bekrefta at dokumentet er originalt Når du åpner dokumentet i Adobe Reader, kan du se at det er certifisert av Penn30-BIS. Dette trenser at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret siden tidspunktet for signeringen. Bevis for de individuelle signatarrene digitale signaturer er vedlagt dokumentet.

Du kan bekrefte de kopiingsfoto bevisene ved hjelp av Penn30's validator, https://penn30.com/validator, eller andre valideringsverktøy for digitale signaturer.

---

Eierstyring

Innhold

Intro

Årsberetning

Bærekraft

Eierstyring

Aksjonær

Årsregnskap

Tilbake

Eierstyring og selskapsledelse

---

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Bouvet ASA (Bouvet) er opptatt av å praktisere god eierstyring og selskapsledelse for å styrke tilliten til selskapet og dermed bidra til best mulig langsiktig verdiskaping til lavest mulig risiko til fordel for aksjonærer, ansatte og andre interessenter. Formålet med god eierstyring og selskapsledelse er å klargjøre rolledelingen mellom aksjonærene, styret og ledelsen utover det som følger av lovgivningen.

Bouvet er underlagt krav til redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse. I henhold til regnskapsloven § 2-9 redegjør selskapet for prinsipper og praksis for foretaksstyring. Videre krever Euronext Oslo Børs at det årlig gis en samlet redegjørelse i samsvar med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Denne redegjørelsen gjelder for regnskapsperioden 2025 og tar utgangspunkt i lovens disposisjon samt hovedpunktene i anbefalingen.

Anbefalingen datert 28. august 2025 gjelder fra og med regnskapsåret 2025. Bouvet følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse og har i denne redegjørelsen lagt til grunn oppdaterte anbefalinger der dette er relevant, og beskriver eventuelle avvik under de enkelte punkter. Informasjonen er tilgjengelig i årsrapporten og på www.bouvet.no.

1. Redegjørelse for Eierstyring og selskapsledelse i Bouvet

Etterlevelse

Styret i Bouvet er ansvarlig for at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet utgir årlig en samlet redegjørelse for prinsipper og etterlevelse i årsrapporten, i tillegg til løpende offentliggjøring på selskapets nettside. Styret og den daglige ledelsen gjennomgår årlig denne redegjørelsen.

For Bouvet er tillit til ledelse og virksomhet avgjørende for konkurransekraften. Forholdet mellom eierne og selskapet skal preges av respekt, god og rettidig informasjon og likebehandling av aksjonærene.

Verdigrunnlag, etikk og samfunnsansvar

Bouvet skal opptre troverdig overfor medarbeidere, kunder, myndigheter og andre interessenter. Retningslinjer for samfunnsansvar er tilgjengelig på selskapets nettsider og i årsrapporten.

2. Virksomhet

Bouvet leverer tjenester innen design, kommunikasjon, informasjonsteknologi og rådgivning, og er strategisk partner for en rekke virksomheter i deres digitaliseringsarbeid. Dette omfatter blant annet strategi, analyse, design, utvikling og forvaltning av digitale løsninger. Sammen med kundene skaper Bouvets medarbeidere verdier innen økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Bouvets visjon er «Vi går foran og bygger fremtidens samfunn».

Bouvet har en regional modell der nærhet til kundene er sentralt. Med lokal kompetanse og forankring skapes langsiktige kunderelasjoner, samtidig som kompetanse og erfaring deles på tvers av selskapet. En beskrivelse av virksomheten finnes på bouvet.no.

3. Selskapskapital og utbytte

Egenkapital

Bouvet har opplevd vekst i omsetningen og har fortsatt muligheter for lønnsom vekst. For å utnytte disse mulighetene skal konsernet ha solid egenkapital og god likviditet. Konsernets egenkapital per 31. desember 2025 var 424,0 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 24,5 prosent. Styret vurderer kapitalstrukturen som tilfredsstillende.

Utbyttepolitikk

Bouvet-aksjen skal være en lønnsom investering for eierne gjennom verdistigning og utbetaling av utbytte. En vesentlig del av forårets overskudd etter skatt skal deles ut til eierne. Ved forslag til utbytte vurderer administrasjonen og styret blant annet likviditetsreserve, soliditet, finansiering og planlagte investeringer.

Større investeringer skal normalt finansieres med opptak av ny finansiering i form av gjeld, egenkapital.

eller en kombinasjon av gjeld og egenkapital. Utbyttegraden kan imidlertid reduseres dersom det planlegges større investeringer.

Fullmakt til kapitalforhøyelse

Styrefullmakter til å øke aksjekapitalen bør begrenses til definerte formål og normalt gjelde frem til neste ordinære generalforsamling. Generalforsamlingen behandler derfor hver fullmakt som egen sak. Bouvet avholdt ordinær generalforsamling 7. mai 2025. Styret ble gitt fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med inntil NOK 1 000 000 til finansiering ved kjøp av selskaper/virksomheter, og med inntil NOK 200 000 i forbindelse med aksjeprogram for ansatte. Fullmaktene gjelder til 30. juni 2026.

Som hovedregel vil eksisterende aksjeeiere ha fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser. Dersom fortrinnsretten foreslås fravæket, vil styret innta en konkret og begrunnet vurdering i børsmeldingen som offentliggjør kapitalforhøyelsen, herunder hvordan hensynet til likebehandling er ivaretatt.

Fullmakt til kjøp av egne aksjer

Selskapets fullmakt til tilbakekjøp av egne aksjer gis normalt frem til neste ordinære generalforsamling. Per 31. desember 2025 hadde styret fullmakt til å erverve egne aksjer med samlet pålydende verdi NOK 1 000 000 (hver aksje pålydende NOK 0,10), forutsatt at selskapets beholdning av egne aksjer ikke overstiger 10 prosent av aksjekapitalen. Aksjene kan benyttes helt eller delvis som vederlag ved erverv av virksomhet, holdes i beredskap for slike erverv, samt brukes til gjennomføring av selskapets aksjeprogram for konsernets ansatte.

Erverv skjer på børs eller til børskurs på annen måte, i tråd med prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Fullmakten gjelder til 30. juni 2026.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Likebehandling

Bouvet har én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme. Aksjonærene skal likebehandles, med mindre det foreligger saklig og kvalifisert begrunnelse for annet. Eventuelle transaksjoner i egne aksjer søkes gjennomført på børs eller til børskurs.

Emisjoner og fortrinnsrett

Dersom styret foreslår å fravike aksjeeiernes fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse – enten beslutningen fattes av generalforsamlingen eller med grunnlag i styrefullmakt – vil styret særskilt angi og begrunne forslaget. Begrunnelsen vil fremgå av børsmeldingen som offentliggjør kapitalforhøyelsen og konkret redegjøre for hvordan hensynet til likebehandling ivaretas.

Transaksjoner med nærstående

Som hovedregel skal det ikke finne sted transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer eller ledende ansatte (eller deres nærstående). Hvis slike interesser foreligger, skal styret underrettes og saken styrebehandles. For transaksjoner som ikke er uvesentlige innhentes uavhengig vurdering, og styret skal påse at ingen forfordeling skjer.

5. Aksjer og omsettelighet

Bouvets aksjer er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på eierskap, omsettelighet eller stemmerett.

6. Generalforsamling

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Bouvet legger til rette for at flest mulig aksjeeiere kan delta og stemme, og at generalforsamlingen blir en effektiv møteplass mellom aksjeeiere og styret.

Innkalling og saksdokumenter

Innkalling og saksdokumenter gjøres tilgjengelig i god tid, senest 21 dager før møtet, på selskapets nettsider. Aksjeeiere kan kreve tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles. Saksdokumentene skal være tilstrekkelig utfyllende til at aksjeeierne kan ta stilling til sakene. Påmeldingsfristen settes så nær møtet som mulig og ikke mer enn fem virkedager før møtet.

Gjennomføring og stemmegivning

Generalforsamlingen gjennomføres fysisk, og det legges til rette for elektronisk deltakelse. Aksjeeiere som ikke kan delta, kan avgi stemme gjennom fullmakt. Fullmaktsskjema utformes slik at det kan stemmes over hver sak og hver kandidat. Det oppnevnes en person som kan opptre som fullmektig for aksjeeiere.

---

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Generalforsamlingen kan velge en uavhengig møteleder.

Deltakelse

Styrets leder og leder av valgkomiteen deltar på ordinær generalforsamling sammen med representanter for ledelsen. Andre styremedlemmer har rett til å delta. Revisor deltar når sakene tilsier det. Det legges til rette for dialog med aksjeeierne.

Møteledelse og protokoll

Styret bestemmer agenda for generalforsamlingen. Hovedpunktene i agendaen følger av krav i aksjeloven, samt i selskapets vedtekter § 6. På hver generalforsamling utnevnes en møteleder slik at generalforsamlingen har en uavhengig møteleder.

Protokollen fra generalforsamlingen offentliggjøres uten ugrynnet opphold på selskapets nettsider og gjøres også tilgjengelig gjennom Oslo Børs' informasjonssystem. Dette sikrer åpenhet om avstemningsresultater og beslutninger fattet av generalforsamlingen.

7. Selskapets valgkomité

Bouvet har vedtektsfestet valgkomité bestående av tre personer valgt for to år. Valgkomiteen foreslår kandidater til styret og til valgkomiteen, samt godtgjørelse til medlemmene i disse organene. Valgkomiteens innstilling begrunnes og inneholder relevant informasjon om kandidatenes kompetanse og uavhengighet. En oversikt over valgkomiteens medlemmer finnes tilgjengelig på selskapets nettsider.

Aksjeeierne informeres om hvordan de kan foreslå kandidater til valgkomiteen via selskapets nettsider. Frister for innspill kommuniseres i forbindelse med innkalling til generalforsamling.

8. Styrets sammensetning og uavhengighet

Styrets sammensetning

I henhold til vedtektene skal styret bestå av fem til åtte medlemmer. Ved utløpet av 2025 besto styret av fem aksjonærvalgte medlemmer, hvorav to kvinner og tre menn. Konsernsjefen er ikke styremedlem. De aksjonærvalgte representantene har bred erfaring fra relevante bransjer og fagområder. Oversikt over styrets medlemmer finnes på selskapets nettsider.

Uavhengighet

Styret er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Alle aksjonærvalgte medlemmer anses uavhengige av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets hovedaksjeeiere.

Styrets samlede aksjebeholdning opplyses i konsernregnskapets noteverk, og per person i godtgjørelsesrapporten som er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Loven åpner for valgperioder inntil fire år. Bouvet praktiserer valgperioder på inntil to år i tråd med anbefalingen. Eventuelle avvik forklares i redegjørelsen.

9. Styrets arbeid

Styrets oppgaver

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jf. allmennaksjeloven § 6 12, og skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet, jf. § 6 13. Styrets ansvar omfatter blant annet å fastsette strategi, mål og risikoprofil for virksomheten, samt å påse at selskapet har forsvarlige systemer for risikostyring og intern kontroll.

Styret har vedtatt en årlig plan for sitt arbeid, med særlig fokus på strategiutvikling, oppfølging av implementering, risikostyring og kontrollfunksjoner. I tillegg utøver styret tilsyn for å sikre at virksomhetens mål oppnås og at risiko håndteres på en forsvarlig måte.

Styret behandler alle saker av vesentlig betydning eller av spesiell karakter for selskapet. I 2025 ble det avholdt 11 styremøter.

Styreinstruks og instrukser for daglig leder og styreutvalg

Styret har fastsatt styreinstruks og instruks for daglig leder med tydelig intern ansvars- og oppgavefordeling. Det er også fastsatt instrukser for revisjons- og kompensasjonsutvalget.

Avtaler med tilknyttede parter og inhabilitet

Avtaler mellom selskapet og tilknyttede parter behandles av styret. For ikke-uvesentlige transaksjoner innhentes uavhengig vurdering. Styret redegjør for slike avtaler i årsberetningen. Styremedlemmer og daglig leder deltar ikke i behandling av saker der de har fremtredende særinteresse.

Finansiell rapportering og bærekraftsrapportering

Styret mottar periodisk rapportering om finansiell og operasjonell utvikling. I tillegg følger styret opp lovpålagt bærekraftsrapportering. For kvartalsrapportering følges frister gitt av børsens regelverk.

Styreutvalg og egenevaluering

Styret har etablert revisjons- og kompensasjonsutvalg. Revisjonsutvalget fører en uavhengig kontroll med finansiell rapportering, bærekraftsrapportering, intern kontroll og risikostyring. Kompensasjonsutvalget forbereder saker om godtgjørelse til ledende ansatte. Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse.

10. Risikostyring og intern kontroll

Styret og ledelsen legger stor vekt på etablering og vedlikehold av hensiktsmessige systemer for risikostyring og intern kontroll. Styret gjennomgår årlig de viktigste risikoområdene og den interne kontrollen, herunder kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon/kommunikasjon og oppfølging.

Opplæring og motivasjon av ansatte

Bouvet arbeider systematisk for at medarbeidere er faglig oppdatert og har en god utvikling. Det legges vekt på kvalitet, åpenhet og et godt arbeidsmiljø. Årlige arbeidsmiljøundersøkelser inngår i internkontrollen.

Arbeidsprosedyrer, instrukser og fullmakter

I tillegg til ansettelsesavtalene har Bouvet interne regler og rutiner med fokus på opplæring og forståelse av disse.

Finansiell rapportering og prosjektoppfølging

Bouvet har interne retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig finansiell rapportering. Revisjonsutvalget følger opp systemene for intern kontroll, og konsernets finansdirektør og økonomidirektør deltar i utvalgets møter. Konsernregnskapet for 2025 er utarbeidet i samsvar med IFRS slik de er vedtatt av EU.

Styret mottar en månedlig rapportering av finansielle resultater og nøkkeltall, sammen med ledelsens redegjørelse vedrørende konsernets stilling. Konsernet benytter ikke budsjetter, men utarbeider en forretningsplan for året som helhet. Avvik fra forretningsplanen med fokus på sentrale nøkkeltall rapporteres og behandles månedlig i styret. Hver måned utarbeides det prognoser for resultat- og likviditetsutvikling for de kommende 12 månedene som presenteres for styret.

Alle prosjekter hvor konsernet har et leveranseansvar gjennomgås og gjenværende arbeid estimeres på nytt hver måned for å sikre korrekt periodisering av prosjektene i regnskapsrapporteringen.

Kundekvalitet, oppdrag og motpartsrisiko

Det gjennomføres jevnlige kundeundersøkelser. Konsernet leverer oppdrag både på løpende timer og med fastpris-/resultatelementer, og gjør løpende risikovurderinger. Bouvet vurderer jevnlig motpartsrisiko for kunder og leverandører, og gjennomfører grundige vurderinger av nye kunder.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter styrehonoraret etter forslag fra valgkomiteen. Honorarene er faste og ikke resultatavhengige. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Oversikt over godtgjørelse fremgår av note i årsrapporten og per person i godtgjørelsesrapporten.

12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

Styret fastsetter vilkår for administrerende direktør og retningslinjer for godtgjørelse til øvrige ledende ansatte. Retningslinjene fremlegges for generalforsamlingen. Ordningene skal være enkle og transparente, bidra til sammenfallende interesser mellom aksjeeiere og ledelse og støtte selskapets langsiktige verdiskaping.

---

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Bouvet har en modell for overskuddsdeling i to utforminger:

• Overskuddsdeling på regionnivå for enhetsledere, selgere og konsulenter; og
• Overskuddsdeling på selskapsnivå for ansatte i felles administrasjon og stabsfunksjoner

Resultatavhengig godtgjørelse kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fast årslønn.

Administerende direktør og andre ledende personer har en oppsigelsestid på tre måneder regnet fra utløpet av den kalendermåned oppsigelsen finner sted. Beskrivelse av retningslinjer for godtgjørelse for ledende personer er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Det er informert om samlede godtgjørelser til selskapets ledelse i note 7 i årsrapporten. Detaljer pr. person er gitt i godtgjørelsesrapporten tilgjengelig på bouvet.no.

13. Informasjon og kommunikasjon

Styret offentliggjør finansiell og annen informasjon under hensyn til kravet om likebehandling i verdipapirmarkedet. All relevant informasjon publiseres rettidig, effektivt og ikke-diskriminerende. Børsmeldinger og rapporter gjøres tilgjengelige på selskapets nettsider og hos Oslo Børs.

Bouvet holder åpne kvartalspresentasjoner ledet av administrerende direktør. Den finansielle kalenderen offentliggjøres innen utgangen av desember via Oslo Børs' informasjonssystem og på selskapets nettsider. Styret har også fastsatt retningslinjer for kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamlingen.

14. Selskapsovertakelse

Ved eventuelle overtakelsestilbud skal styret og ledelsen sikre likebehandling av aksjeeierne og at de har tilstrekkelig informasjon og tid til å ta stilling til budet. Styret vil ikke iverksette tiltak som kan hindre gjennomføringen av et slikt tilbud uten generalforsamlingens godkjenning etter at budet er kjent. Styret vil avgi en uttalelse med anbefaling og innhente uavhengig verdivurdering dersom det er hensiktsmessig.

15. Revisor

Bouvet revideres av Ernst & Young AS. Ekstern revisor fremlegger årlig hovedtrekkene i revisjonsplanen for revisjonsutvalget/styret, inkludert planlagte tjenester utover revisjon.

Revisor deltar i revisjonsutvalgets møter og i styremøtet som behandler årsregnskapet og bærekraftsrapporteringen. I møtet vil revisor gjennomgå revisjonsarbeidet, eventuelle endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurdering av vesentlige regnskapsestimater, vurdering av selskapets interne kontroller og alle forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjon.

Revisor skal minst en gang i året ha gjennomgang med revisjonsutvalget hvor selskapets interne kontroll og eventuelle svakheter med forbedringsforslag skal gjennomgås. Videre skal styret og revisor ha minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er tilstede.

Revisjonshonoraret skal presenteres for revisjonsutvalget som vurderer honoraret og innstiller til styret som igjen innstiller overfor generalforsamlingen. Det er redegjort for revisorshonorarer i note 9 i årsrapporten.

---

Aksjonær

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Aksjonær-informasjon

---

Aksjonær | Aksjonærinformasjon

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Nøkkeldata

NOK	2025	2024	2023	2022
Markedsverdi per 31.12 (MNOK)	6 394,1	7 940,7	6 321,5	6 228,0
Aksjekurs per 31.12	61,60	76,50	60,90	60,00
Utbetalt utbytte	3,70	3,60	3,05	2,80

Bouvet aksjen er notert på Oslo Børs, under tickerkoden BOUV.

I løpet av 2025 har aksjekursen til Bouvet sunket med 19,5 prosent. Ved inngangen til 2025 var selskapets markedsverdi NOK 7 940,7 millioner, og ved utgangen av året hadde selskapets markedsverdi sunket til NOK 6 394,1 millioner.

nettsider er et viktig verktøy for å sikre at tilgjengelig informasjon er utfyllende og oppdatert. All informasjon gjøres også tilgjengelig på selskapets nettsider www.bouvet.no. Bouvet vil kontinuerlig arbeide med å forbedre selskapets nettsider, slik at sidene til enhver tid er oppdatert med relevant informasjon.

Bouvet offentliggjør ikke prognoser for nøkkeltall for kommende perioder, men baserer kommentarer på en forventet generell markedsutvikling.

I forbindelse med fremleggelse av kvartalsresultater avholder selskapets ledelse en presentasjon for investorer, analytikere, media og andre interessenter. I løpet av 2025 har Bouvet avholdt fire slike presentasjoner.

Utbytte

Det er Bouvets målsetting å gi aksjonærene avkastning i form av utbytte og verdistigning som minst er på nivå med investeringsalternativer med sammenlignbar risiko. Utbytte foreslås dersom det etter styrets vurdering ikke påvirker konsernets fremtidige vekstambisjoner og kapitalstruktur negativt.

På Bouvets ordinære generalforsamling 7. mai 2025 ble styrets forslag om utbytte på NOK 3,00 per aksje vedtatt, og aksjen ble handlet eksklusive utbytte 8. mai 2025.

I styremøte 11. november 2025 besluttet styret i Bouvet ASA å benytte fullmakten gitt av generalforsamlingen til å vedta et tilleggsutbytte for regnskapsåret 2024 på NOK 0,70 per aksje. Aksjen ble handlet eksklusive utbytte fra og med 13. november 2025.

Aksjonærpolitikk

Bouvet kommuniserer åpent om forhold som er relevant for selskapets finansielle stilling og fremtidige utvikling, slik at markedsaktørene skal kunne danne seg et best mulig bilde av selskapet. Alle aksjonærer skal likebehandles, og informasjonen skal gis til rett tid, være presis og tilstrekkelig utfyllende.

Kursensitiv informasjon gis samtidig til markedet gjennom meldingssystemet ved Oslo Børs. Selskapets

Analysedekning

Fem norske meglerhus har analysedekning av selskapet:

• ABG Sundal Collier
• Sparebank1 Markets
• Kepler Cheuvreux
• Pareto Securities
• Arctic Securities

Aksjedata

I løpet av 2025 har Bouvet-aksjen vært omsatt mellom NOK 56,00 per aksje og NOK 84,00 per aksje. Totalt 23 003 053 aksjer ble omsatt på Oslo Børs, fordelt på 52 764 transaksjoner. Selskapets aksjekurs per 31. desember 2025 var NOK 61,60 per aksje. Totalt antall aksjer per 31.12.2025 var 103 800 637, pålydende NOK 0,10 per aksje.

På generalforsamlingen 7. mai 2025 ble styret tildelt fullmakt til å forhøye aksjekapitalen i konsernet med inntil NOK 1 000 000 til finansiering av kjøp av andre selskaper og virksomheter. I tillegg fikk styret fullmakt

til å forhøye aksjekapitalen med opp til NOK 200 000 i forbindelse med aksjeprogram for konsernets ansatte. Styret fikk også fullmakt til å erverve egne aksjer med samlet pålydende verdi på NOK 1 000 000 til hel eller delvis betaling ved erverv av virksomhet og for å ha

en beholdning av aksjer i beredskap til dette formål, samt til gjennomføring av konsernets aksjeprogram for ansatte. Fullmaktene er tidsbegrenset frem til 30. juni 2026.

	2025	2024	2023	2022
Høyeste aksjekurs (NOK)	84,00	76,90	70,00	75,00
Laveste aksjekurs (NOK)	56,00	57,50	52,60	52,00
Antall handler	52 764	30 054	30 649	43 122
Antall aksjer handler	23 003 053	12 074 107	9 850 696	16 815 020
Antall aksjer per 31.12	103 800 637	103 800 637	103 800 637	103 800 637

Aksjonærer

Ved årets slutt hadde selskapet totalt 6 612 aksjonærer, hvorav 6 398 norske og 214 utenlandske. De 20 største aksjonærene eide 53,4 prosent av aksjene. Ved utgangen av 2025 eide Bouvet 437 585 egne aksjer, mens selskapet eide 318 632 egne aksjer foregående år.

Spredning	Antall aksjonærer	Totalt antall aksjer	Prosent
1 - 100	1 298	52 834	0,05 %
101 - 1 000	2 874	1 248 890	1,20 %
1 001 - 10 000	1 891	5 889 051	5,67 %
10 001 - 100 000	433	11 843 980	11,41 %
100 001 - 1 000 000	100	32 941 010	31,73 %
1 000 001 -	16	51 824 872	49,93 %
Totalt	6 612	103 800 637	100,00 %

Finansiell kalender 2026

I forbindelse med fremleggelse av kvartalsresultater avholder selskapets ledelse en presentasjon der investorer, analytikere, media og andre interessenter kan møte ledelsen i selskapet. Presentasjonene avholdes i Oslo.

Hendelse	Dato
Ordinær generalforsamling	13. mai 2026
Første kvartal 2026	13. mai 2026
Andre kvartal 2026	19. august 2026
Tredje kvartal 2026	4. november 2026
Fjerde kvartal 2026	Besluttes senere

Kontofører

Nordea Bank Norge ASA Verdipapirservice Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo

Investor relations kontakter

Finansdirektør er selskapets primære talsmann når det gjelder finansiell informasjon, slik som kvartals- og årsrapporter. Når det gjelder øvrige saker, slik som vesentlige kontraktsinngåelser og andre kurssensitive opplysninger er administrerende direktør den primære kontaktperson. Øvrig ledelse i Bouvet vil kunne benyttes som talsmann i spesielle saker når det er hensiktsmessig.

---

Aksjonær | Styret og administrerende direktørs signatur

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Styret og administrerende direktørs signatur

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Bouvet ASA per 31. desember 2025.

Oslo, 15. april 2026

Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn Styrets leder

Tove Raanes Styrets nestleder

Sverre Hurum Styremedlem

Linda Vigdel Styremedlem

Egil Christen Dahl Styremedlem

Per Gunnar Tronsli Administrerende direktør

---

Årsregnskap

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Årsregnskap

Bouvet – Konsern	120
Bouvet ASA – Morselskap	158
Styrets og ledelsens erklæring	176
Revisors beretning	178
Alternative resultatmål	184
Definisjoner	185

---

Årsregnskap | Bouvet - Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Regnskap med noter

Konsern

• Konsolidert resultatregnskap 122
• Konsolidert oppstilling andre inntekter og kostnader 123
• Konsolidert balanse 124
• Konsolidert kontantstrømoppstilling 126
• Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen 127

Noter

• Note 01 Generelle regnskapsprinsipper 128
• Note 02 Oversikt over datterselskaper 130
• Note 03 Inntekter fra kundekontrakter 131
• Note 04 Kostnad underkonsulenter og viderefakturert kostnad 133
• Note 05 Lønnskostnader og godtgjørelser 133
• Note 06 Pensjoner 134
• Note 07 Transaksjoner med nærstående parter 134
• Note 08 Aksjeprogram ansatte 136
• Note 09 Annen driftskostnad 137
• Note 10 Skatt 138
• Note 11 Resultat per aksje 140
• Note 12 Estimatusikkerhet 141
• Note 13 Nedskrivningstest av goodwill 142
• Note 14 Andre immaterielle eiendeler 144
• Note 15 Varige driftsmidler 146
• Note 16 Leieavtaler 147
• Note 17 Finansielle instrumenter 150
• Note 18 Kundefordringer 152
• Note 19 Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger 153
• Note 20 Likvide midler 153
• Note 21 Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte 154
• Note 22 Annen kortsiktig gjeld 156
• Note 23 Hendelser etter balansedagen 157

---

Årsregnskap | Bouvet - Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Konsolidert resultatregnskap

1. januar - 31. desember

TNOK	Note	2025	2024
Driftsinntekter	3	3 912 343	3 921 399
Driftskostnader
Kostnad underkonsulenter og viderefakturert kostnad	4	302 085	324 955
Personalkostnad	5, 6	2 730 967	2 671 115
Avskrivning varige driftsmidler	15, 16	90 411	92 594
Amortisering immaterielle eiendeler	14	8 782	27 837
Annen driftskostnad	9, 16	306 668	314 537
Sum driftskostnader		3 438 913	3 431 038
Driftsresultat		473 430	490 361
Finansinntekter og finanskostnader
Renteinntekt		23 942	25 259
Annen finansinntekt		1 507	825
Rentekostnader		-25 479	-23 664
Annen finanskostnad		-856	-1 594
Netto finansposter		-886	826
Ordinært resultat før skattekostnad		472 544	491 187
Skattekostnad
Skattekostnad på ordinært resultat	10	113 871	107 745
Sum skattekostnad		113 871	107 745
Årets resultat		358 673	383 442
Henføres til:
Eiere i morselskapet		358 673	383 442
Utvannet resultat pr. aksje	11	3,46	3,69
Resultat pr. utestående aksje	11	3,49	3,72

Konsolidert oppstilling andre inntekter og kostnader

1. januar - 31. desember

TNOK	Note	2025	2024
Årets resultat		358 673	383 442
Poster som kan reklassifiseres over resultat i senere perioder
Omregningsdifferanser valuta		286	64
Sum andre inntekter og kostnader		286	64
Totalresultat		358 959	383 506
Henføres til:
Eiere i morselskapet		358 959	383 506

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Konsolidert balanse

Pr. 31. desember

TNOK	Note	2025	2024
EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Utsatt skattefordel	10, 12	7 910	13 052
Goodwill	12, 13, 14	54 568	54 010
Andre immaterielle eiendeler	12, 14	17 368	26 071
Sum immaterielle eiendeler		79 846	93 133
Varige driftsmidler
Inventar	15	43 953	39 788
Kontormaskiner og kjøretøy	15	6 289	5 451
IT-utstyr	15	21 387	22 929
Rett-til-bruk-eiendeler	16	314 846	298 558
Sum varige driftsmidler		386 475	366 726
Finansielle anleggsmidler
Andre langsiktige fordringer		1 224	2 013
Sum finansielle anleggsmidler		1 224	2 013
Sum anleggsmidler		467 545	461 872
Omløpsmidler
Igangværende arbeid	3	56 332	30 069
Kundefordringer	18	477 213	411 213
Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	19	55 422	63 336
Likvide midler	20	672 304	834 341
Sum omløpsmidler		1 261 271	1 338 959
SUM EIENDELER		1 728 816	1 800 831
TNOK	Note	2025	2024
---	---	---	---
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	21	10 380	10 380
Egne aksjer - pålydende verdi		-44	-32
Overkurs		179	179
Sum innskutt egenkapital		10 515	10 527
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		413 477	454 317
Sum opptjent egenkapital		413 477	454 317
Sum egenkapital		423 992	464 844
Gjeld
Langsiktig gjeld
Leieforpliktelser	16	256 833	242 839
Andre avsetninger for forpliktelser	14	0	5 545
Sum langsiktig gjeld		256 833	248 384
Kortsiktig gjeld
Kortsiktige leieforpliktelser	16	85 092	72 921
Leverandørgjeld		74 266	80 760
Betalbar skatt	10	104 635	115 405
Skyldige offentlige avgifter		318 696	332 084
Fakturert ikke opptjent inntekt	3, 12	6 478	6 177
Annen kortsiktig gjeld	22	458 824	480 256
Sum kortsiktig gjeld		1 047 991	1 087 603
Sum gjeld		1 304 824	1 335 987
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		1 728 816	1 800 831

Oslo, 15. april 2026

Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn

Styrets leder

Tove Raanes

Styrets nestleder

Sverre Hurum

Styremedlem

Linda Vigdel

Styremedlem

Egil Christen Dahl

Styremedlem

Per Gunnar Tronsli

Administrerende direktør

---

Årsregnskap | Bouvet - Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Konsolidert kontantstrømoppstilling

1. januar - 31. desember

TNOK	Note	2025	2024
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Ordinært resultat før skattekostnad		472 544	491 187
Betalte skatter	10	-117 013	-93 159
(Gevinst)/tap ved salg av anleggsmidler		-290	-98
Ordinære avskrivninger	15, 16	90 411	92 415
Amortisering immaterielle eiendeler	14	8 782	27 837
Aksjebasert avlønning		21 824	17 775
Endring i igangværende arbeid, debitorer og kreditorer		-98 757	201 159
Renteinntekter og rentekostnader		-22 849	-24 245
Endring i andre tidsavgrensninger		-7 542	125 460
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		347 111	838 330
Kontantstrøm fra investeringsaktivitet
Salg av varige driftsmidler		303	185
Kjøp av varige driftsmidler	15	-26 257	-29 751
Utbetalinger til egenutviklet software	14	-63	-6 750
Mottatte renter		23 942	25 259
Innbetaling av finansielle fordringer / investering i datterselskap		-1 912	0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet		-3 986	-11 057
Kontantstrøm fra finansieringsaktivitet
Kjøp egne aksjer		-73 884	-50 185
Salg av egne aksjer		31 493	31 200
Utbetalinger av renter leieforpliktelser	16	-24 386	-22 650
Utbetalinger av hovedstol leieforpliktelser	16	-57 412	-56 513
Kjøp fra minoritet		0	-4 917
Betalte renter		-1 093	-1 014
Utbetalinger av utbytte	21	-379 879	-370 900
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet		-505 162	-474 979
Netto endring i likvide midler		-162 037	352 293
Likvide midler i begynnelsen av året		834 341	482 048
Likvide midler ved årets slutt		672 304	834 341
Ubenyttede kredittfasiliteter		100 000	100 000

Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen

1. januar - 31. desember

Note	TNOK	Aksje-kapital	Egne aksjer	Overkurs	Sum innskutt egen-kapital	Annen egen-kapital	Omregningslåft- eranser	Sum opptjent egen-kapital	Ikke-kontroll- erende interesser	Sum egen-kapital
	Egenkapital pr. 01.01.2024	10 380	-19	179	10 540	442 362	398	442 760	5 074	458 374
	Periodens resultat					0	383 442	383 442		383 442
	Andre inntekter og kostnader					0	64	64		64
8, 21	Kjøp av egne aksjer		-100		-100	-50 172		-50 172		-50 272
8, 21	Salg av egne aksjer		87		87	31 133		31 133		31 220
	Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital				0	20 616		20 616		20 616
2	Endring ikke-kontrollerende interesser				0	157		157	-5 074	-4 917
21	Utbytte				0	-373 682		-373 682		-373 682
	Egenkapital pr. 31.12.2024	10 380	-32	179	10 527	453 857	462	454 317	0	464 844
	Egenkapital pr. 01.01.2025	10 380	-32	179	10 527	453 857	462	454 317	0	464 844
	Periodens resultat					0	358 673	358 673		358 673
	Andre inntekter og kostnader				0		286	286		286
8, 21	Kjøp av egne aksjer		-100		-100	-73 784		-73 784		-73 884
8, 21	Salg av egne aksjer		88		88	31 404		31 404		31 492
	Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital				0	22 460		22 460		22 460
21	Utbytte				0	-379 879		-379 879		-379 879
	Egenkapital pr. 31.12.2025	10 380	-44	179	10 515	412 730	748	413 477	0	423 992

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Noter

Note 01 Generelle regnskapsprinsipper

Konsernregnskapet til Bouvet ASA for perioden som slutter 31.12.2025 ble godkjent i styremøte 15. april 2026.

Bouvet ASA er et almennaksjeselskap registrert i Norge og notert på Oslo Børs. Konsernets hovedkontor er lokalisert i Sørkedalsveien 8, 0369 Oslo, Norge. Bouvet er et skandinavisk konsulentselskap innen IT og digital kommunikasjon. Konsernets forretningsidé er å skape muligheter og effektivisere prosesser for sine kunder ved hjelp av nye idéer og ny teknologi i nært samarbeid med kunden.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Konsernregnskapet for regnskapsåret 2025 er avlagt i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS®) og fortolkninger som er vedtatt av EU, og obligatoriske for regnskapsåret 2025.

Regnskapet legger til grunn prinsippene etter historisk kost.

Konsernregnskapet er utarbeidet med ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold.

Konsernets presentasjonsvaluta er NOK og morselskapets funksjonelle valuta er NOK. Balanseposter i datterselskaper med annen funksjonell valuta enn NOK omregnes til balansedagens kurs med omregningsdifferanser mot oppstilling andre inntekter og kostnader. Resultatposter omregnes til gjennomsnittskurs. Alle verdier er presentert i nærmeste tusen (NOK 000), så lenge ikke annet er presisert.

Segment

Internt rapporterer ikke konsernet på separate forretningsområder. Konsernets virksomhet er ensartet og innenfor det skandinaviske markedet for IT-konsulenttjenester. Risiko og avkastning følges opp for virksomheten samlet, med felles markeder, på prosjektbasis og per konsulent. Basert på dette har konsernet ett rapporterbart driftssegment.

Finansiell informasjon vedrørende geografisk fordeling av inntekter er presentert i note 3.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet inkluderer morselskapet Bouvet ASA og selskaper som Bouvet ASA har kontroll over. Et foretak vurderes å være kontrollert av konsernet når konsernet er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i vedkommende foretak, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Kontroll foreligger normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet.

Overtakelsesmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.

Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert intern fortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert.

Utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Monetære poster i utenlandsk valuta omregnes ved hver periodeslutt til balansedagens kurs. Ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet. Ikke-monetære poster som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Omregning av utenlandske datterselskaper

Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, med annen funksjonell valuta enn norske kroner, omregnes til norske kroner med valutakurs på balansedagen. Inntekter og kostnader omregnes basert på gjennomsnittskurser for hvert rapporterte kvartal.

Omregningsdifferanser innregnes i oppstilling over andre inntekter og kostnader. Når en utenlandsk virksomhet avhendes på en slik måte at Bouvet ASA ikke lenger har kontroll, resultatføres akkumulerte omregningsdifferanser og reverseres samtidig i oppstilling over andre inntekter og kostnader.

Egenkapital

Gjeld og egenkapital

Renter, utbytte, gevinst og tap relatert til et finansielt instrument klassifisert som gjeld, vil bli presentert som kostnad eller inntekt. Utdelinger til innehavere av finansielle instrumenter som er klassifisert som egenkapital vil bli regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

Egne aksjer

Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Pålydende verdi ved kjøp av egne aksjer føres mot "Egne aksjer", mens overskytende vederlag føres mot annen egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner

Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.

Omregningsdifferanser

Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valuta-forskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter.

Valutaforskjeller på pengeposter (gjeld eller fordring) som i realiteten er en del av et selskaps netto-investering i en utenlandsk enhet inngår også som omregningsdifferanser.

Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført.

Offentlige tilskudd

Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Konsernet har hovedsakelig offentlige tilskudd i form av SkatteFUNN-prosjekter. SkatteFUNNs-tilskudd innregnes i takt med skatteFUNN-prosjektets ferdigstellingsgrad, der andel tilskudd tilknyttet kostnadsførte utgifter innregnes som kostnadsreduksjon og andel tilskudd tilknyttet balanseførte utgifter innregnes som reduksjon av anskaffelseskost på den balanseførte eiendel. SkatteFUNN-tilskuddet kommer til direkte fradrag på den beregnede betalbare skatten i konsernet. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes på en systematisk måte over tilskuddssperioden. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens brukstid. Investeringstilskudd innregnes ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi.

Avsetninger og periodiseringer

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse som en følge av en tidligere hendelse og det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.

Eventuelle restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort i bedriften. Restruktureringskostnadene belastes resultatregnskapet på respektive rader som samsvarer utgiftens opphav.

Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. Justeringen kommer som reduksjon av inntekt.

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Endringer i standarder og tolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Konsernet vil anvende IFRS 18 – Presentasjon og opplysninger i finansregnskapet fra og med regnskapsåret 2027, i tråd med standardens ikrafttredelsesdato. Konsernet er langt på vei i analysen av hvilke effekter den nye standarden vil ha, og basert på det foreløpige arbeidet forventes kun uvesentlige effekter på resultatoppstillingen samt mindre endringer i linjene i primæroppstillingene og kontantstrømoppstillingen. Arbeidet med vurderingene vil fortsette frem mot implementeringen.

Det er ellers ingen standarder og tolkninger som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet som er vurdert å ha vesentlig effekt på regnskapet.

Note 02 Oversikt over datterselskaper

Følgende datterselskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet:

Selskap	Hjemland	Hovedvirksomhet	Resultat 2025	Egenkapital 31.12.2025	Resultat 2024	Egenkapital 31.12.2024	Eierandel	Slemme-andel
Olavstoppen AS	Norge	IT-konsulentselskap	11 565	5 804	12 212	5 238	100 %	100 %
Bouvet AB	Sverige	IT-konsulentselskap	-12 717	15 115	-10 356	10 108	100 %	100 %
Sesam.IO AS¹	Norge	Softwareelskap	0	0	-10 184	45 050	100 %	100 %
Bouvet Norge AS	Norge	IT-konsulentselskap	371 027	466 163	398 106	506 332	100 %	100 %

¹ Sesam IO AS ble fusjonert inn i Bouvet Norge AS med virkning fra 1. januar 2025.

Note 03 Inntekter fra kundekontrakter

Konsernet leverer mesteparten av sine tjenester basert på løpende regning og har i de fleste tilfeller en håndhevbar rett til betaling for ytelser levert til dato. I den grad konsernet har inntekter fra prosjekter hvor konsernet skal levere et forhåndsdefinert resultat til en pris som enten er fast eller har elementer som gjør at inntekten pr. time ikke er kjent før prosjektene er ferdigstilt, resultatføres disse i takt med prosjektets fullføringsgrad. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. I disse tilfellene er det kunden som kontrollerer eiendelen som skapes eller forbedres.

Når prosjektets utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres, såfremt det er sannsynlig at inntektene vil være større enn påløpte prosjektkostnader. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. Eventuelt gjenværende arbeide på kontraktene dekkes ved tapsavsetning.

Inntekter fra salg av varer innregnes på det tidspunkt der kontrollen over eiendelen overføres til kunden. Konsernet produserer og leverer også spesialtilpassede produkter til kunder bestående av både varer og betydelige integrerte tjenestekomponenter. Slike produkter vil utgjøre en leveringsforpliktelse om ikke løftet om å overføre varen og tjenesten til kunden kan identifiseres atskilt fra hverandre. Slike produkter innregnes over tid i de tilfeller der kunden kontrollerer eiendelen som utarbeides og der det ikke finnes noen alternativ bruk og har en håndhevbar rett til å motta betaling for ytelser utført til dato. Omsetning fra salg av lisenser ol. der Bouvet opptrer som agent inntektsføres netto over inntekt i stedet for brutto over inntekt og varekost.

Informasjon om geografisk fordeling av inntekt

Inntekter fra eksterne kunder fordeler seg på følgende områder:

TNOK	2025	2024
Norge	3 842 306	3 848 707
Sverige	67 406	71 806
Andre land	2 630	888
Sum	3 912 343	3 921 399

Informasjon om vesentlige kunder

Inntekter for 2025 inkluderer MNOK 1 935,2 fra konsernets to største kunder, på henholdsvis MNOK 1 320,7 og MNOK 614,5 (2024: MNOK 1 981,9, og henholdsvis MNOK 1372,1 og MNOK 609,8).

Ingen øvrige kunder utgjør individuelt mer enn 10% av total andel omsetning.

Kunder som også var kunder i 2024 stod for 98,3 prosent av driftsinntektene. I tillegg har nye kunder, som har tilkommet etter 2024, bidratt med samlet driftsinntekt på MNOK 67,2 i 2025.

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Spesifikasjon driftsinntekter:

TNOK	2025	2024
Kontraktstype
Fast- og målpris	5 070	7 071
Løpende timer (variabelt priset)	3 907 273	3 914 328
Sum driftsinntekter	3 912 343	3 921 399
Bransje
Helse og sosial	49 190	55 523
Industri	122 129	146 029
Info og kommunikasjon	98 406	123 566
Kraftforsyning	774 607	799 508
Off. adm. og forsvar	745 523	664 274
Olje, gass og fornybart	1 569 630	1 582 153
Tjenesteyting	247 887	228 185
Transport	152 768	167 299
Varehandel	95 888	99 537
Andre	56 315	55 326
Sum driftsinntekter	3 912 343	3 921 399
Offentlig/privat
Offentlig (100% eid)	1 825 517	1 760 706
Privat	2 086 826	2 160 693
Sum driftsinntekter	3 912 343	3 921 399
Igangværende arbeid	56 332	30 069
Fakturert ikke opptjent inntekt	6 478	6 177

På balansedagen var i alt MNOK 56,3 (2024: MNOK 30,1; 2023: MNOK 51,5) opparbeidede ikke fakturerte tjenester. Tjenester levert på løpende regning i slutten av regnskapsåret 2025 (2024) ble fakturert kunder i begynnelsen av januar 2026 (2025). Opparbeidede inntekter relatert til kundeprosjekter med elementer av fastpris er avregnet basert på fullføringsgrad som beskrevet ovenfor.

Note 04 Kostnad underkonsulenter og viderefakturert kostnad

TNOK	2025	2024
Innleide underkonsulenter	273 093	296 614
Innleide kursinstruktører	18 366	18 544
Innkjøp kursdokumentasjon	1 688	1 698
Innkjøp software og hardware for videresalg	8 938	8 100
Sum varekostnad underkonsulenter og viderefakturert kostnad	302 085	324 955

Note 05 Lønnskostnader og godtgjørelser

TNOK	2025	2024
Lønn	2 072 075	1 992 133
Bonus/overskuddsdeling	137 984	179 193
Arbeidsgiveravgift	346 549	343 238
Pensjonskostnader (se note 6)	128 395	120 770
Personalforsikringer	15 352	13 852
Aksjeprogram (se note 8)	28 190	24 359
Andre ytelser	2 484	4 404
Balanseførte utviklingskostnader (se note 14)	-63	-6 835
Totale personalkostnader	2 730 967	2 671 115
Gjennomsnittlig antall årsverk
Administrasjon, salg og ledelse	283	278
Øvrige ansatte	2 052	2 033
Totalt	2 334	2 311
Gjennomsnittlig antall ansatte
Administrasjon, salg og ledelse	284	284
Øvrige ansatte	2 068	2 061
Totalt	2 352	2 345

Se note 7 for transaksjoner med nærstående parter.

For detaljer se lederlønnrapport tilgjengelig på bouvet.no

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Note 06 Pensjoner

Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov og er innskuddsbaserte ordninger.

Innskuddsplan

Konsernet har innskuddsplaner for ansatte i Norge og Sverige, og konsernets forpliktelse ovenfor den ansatte består i å yte tilskudd på mellom 5 % og 10 % av lønnen til den enkeltes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonsutbetalingen til den enkelte ansatte er avhengig av tilskuddenes størrelse og avkastning på pensjonssparingen. Konsernets forpliktelse er fullt ut innfridd ved tilskuddsbetalingen. Ved regnskapsårets utgang er det 2 367 ansatte med i konsernets ordninger. Kostnadsført innskudd for ordningen i Norge utgjorde TNOK 120 864 og TNOK 113 051 i henholdsvis 2025 og 2024. I Sverige ble det kostnadsført innskudd for ordningen med TNOK 7 531 og TNOK 7 719 i henholdsvis 2025 og 2024. Totalt innbetalt tilskudd til innskuddsplaner for konsernet utgjør TNOK 128 395 og TNOK 120 770 for 2025 og 2024.

Avstemming av årets totale pensjonskostnad:

TNOK	2025	2024
Innskuddsplan - innbetalt tilskudd for året	128 395	120 770
Årets regnskapsmessige pensjonskostnad (note 5)	128 395	120 770

Note 07 Transaksjoner med nærstående parter

Bouvet ASA er morforetak i konsernet og avlegger konsolidert offentlig tilgjengelig konsernregnskap der mellom- værende balanseposter og transaksjoner med nærstående elimineres. Transaksjoner med nærstående parter er gjennomført etter prinsipp om armlengdes avstand. Det henvises til note 2 for oversikt over datterselskaper. Balanse- og resultatposter knytter seg til Bouvets normale drift i form av langsiktige aksjeposter, kortsiktige mellom- værende og kostnader/inntekter knyttet til konserninterne tjenester.

Godtgjørelse til styret

TNOK	Utbetalt honorar 2025	Utbetalt honorar 2024
Samlet godtgjørelse	1 661	1 580

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Godtgjørelse til ledelsen 2025

TNOK	Lønn	Overskudds- deling	Ytelse til pensjons- ordning	Annen godt- gjørelse	Totalt 2025
Samlet godtgjørelse	6 284	1 932	198	100	8 515

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer. Jfr. note B Aksjeprogram ansatte.

Godtgjørelse til ledelsen 2024

TNOK	Lønn	Overskudds- deling	Ytelse til pensjons- ordning	Annen godt- gjørelse	Totalt 2024
Samlet godtgjørelse	6 227	2 403	207	103	8 941

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer. Jfr. note B Aksjeprogram ansatte.

Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av styret og ledelsen

Antall aksjer	31.12.2025	31.12.2024
Aksjer eid direkte eller indirekte av styret	4 058 580	5 045 580
Aksjer eid direkte eller indirekte av ledelsen	79 100	77 138
Sum antall aksjer	4 137 680	5 122 718

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

---

Årsregnskap Bouvet – Konsern Innhold Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Note 08 Aksjeprogram ansatte

Aksjeprogram

Konsernet har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte i uoppsagte stillinger, som har tiltrådt sin stilling senest den første dag i måneden hvor tilbudet gis. Tilbudet omfatter ikke ansatte med timelønn. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte ansatte vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den ansatte anledning til å tegne aksjer til en verdi fra NOK 7 500 til NOK 15 000 pr. år mot et lønnstrekk på 80% av tegningsverdien. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt.

Det ble i 2025 solgt 475 537 aksjer til en kurs à NOK 57,55 med fradrag av 20% rabatt til de ansatte. 1 856 ansatte deltok i programmet. Foregående år ble det solgt 372 206 aksjer til en kurs à NOK 72,63 med fradrag av 20% rabatt til de ansatte. 1 827 ansatte deltok i programmet.

Konsernet har også et aksjeprogram som omfatter ledelsen. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte leder vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den enkelte leder anledning til å tegne aksjer til en verdi inntil NOK 22 500 pr. år til markedskurs uten subsidiering fra Bouvet. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt.

Det ble i 2025 solgt 70 330 aksjer til en kurs à NOK 57,55. 185 ledende ansatte deltok i programmet. Foregående år ble det solgt 55 105 aksjer til en kurs à NOK 72,63. 183 ledende ansatte deltok i programmet.

Det ble utdelt 335 180 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2022 aksjeprogrammet i 2025. Foregående år ble det utdelt 243 380 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2021 aksjeprogrammet.

Virkelig verdi av programmene er beregnet på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden på tre år. Det er kostnadsført TNOK 19 436 i kompensasjonskostnader i 2025. Tilsvarende beløp i 2024 var TNOK 18 192. Gjenstående estimerte kompensasjonskostnader for 2026 til 2028 er pr. 31. desember 2025 på TNOK 38 972 (for 2024: 2025 til 2027 TNOK 36 704). Kompensasjonskostnadene innregnes som lønnskostnad med motpost i annen egenkapital. Arbeidsgiveravgift innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode. Kostnader knyttet til aksjeprogrammene med motpost i annen egenkapital er i 2025 bokført med TNOK 21 824 (for 2024: TNOK 17 775).

Note 09 Annen driftskostnad

TNOK	2025	2024
Kontorlokaler	26 649	27 047
Reise og transport	11 335	15 618
Sosiale kostnader og velferdstiltak	76 538	91 642
IKT-kostnader	86 977	85 424
Kompetanseutvikling	16 502	18 429
Rekrutteringskostnader	19 342	17 979
Markedsføring	18 403	15 122
Fremmede tjenester	16 867	18 614
Møtekostnader	14 786	12 706
Elektronisk kommunikasjon	12 806	8 093
Øvrige kostnader	6 462	3 863
Sum annen driftskostnad	306 668	314 537

Honorar til revisor

TNOK	2025	2024
Ordinær revisjon	1 992	2 143
Andre tjenester	315	365
Andre attestasjonstjenester	606	1 220
Sum	2 913	3 729

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Note 10 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt forpliktelse/ eiendel. Utsatt skatt eiendel/ forpliktelse er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser med unntak av:

• midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget
• midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet når konsernet kontrollerer tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid.

Eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapenes virksomhet innenfor skattejurisdiksjonen vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre den utsatte skatteeiendelen.

Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skatt eiendel i den grad det er sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skatteeiendelen.

Likeledes vil selskapet redusere utsatt skatt eiendel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skatteeiendelen.

Utsatt skatt forpliktelse/eiendel er målt basert på vedtatt fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller.

Utsatt skatt forpliktelse/eiendel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse/ eiendel i balansen.

Betalbar skatt og utsatt skatt forpliktelse/ eiendel er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad de underliggende transaksjonene er regnskapsført mot egenkapitalen.

Skattekostnad

TNOK	2025	2024
Betalbar skatt	105 442	113 663
Justering betalbar skatt foregående år	2 555	0
Endring utsatt skatt	5 874	-5 918
Skattekostnad	113 871	107 745

Betalbar skatt i balansen

TNOK	2025	2024
Beregnet betalbar skatt	104 635	115 405
Skyldig betalbar skatt	104 635	115 405

Avstemming av effektiv skattesats

TNOK	2025	2024
Resultat før skatt	472 544	491 187
Skatt beregnet til 22%	103 960	108 061
Effekt av for mye/for lite betalt forrige år	3 401	-723
Ikke fradragsberettigede kostnader	1 100	374
Ikke skattepliktig inntekt	0	-15
Ikke balanseført underskudd til fremføring	5 688	2 048
Andre permanente forskjeller	-279	-2 001
Skattekostnad	113 871	107 745
Effektiv skattesats	24 %	22 %

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt

TNOK	2025	2024
Grunnlag utsatt skattefordel
Driftsmidler	0	-3 193
Andre forskjeller	-40 169	-30 395
Akkumulert fremførbart skattemessig underskudd datterselskap¹	-74 899	-64 401
Herav ikke bokført Sverige¹	73 559	30 955
Grunnlag utsatt skattefordel – brutto	-41 510	-67 034
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse
Immaterielle eiendeler	383	561
Driftsmidler	4 730	5 573
Periodisering av inntektsføring	441	458
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse – brutto	5 554	6 592
Grunnlag utsatt skatt - netto	-35 956	-60 441
Netto regnskapsført utsatt skatt / skattefordel (-)	-7 910	-13 052

¹ Selskapsskatten i Sverige er i 2025 og 2024 20,6 %

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Note 11 Resultat per aksje

Ordinært resultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller aksjeeierne i morselskapet på MNOK 358,7 (MNOK 383,4 i 2024) og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære aksjer gjennom regnskapsåret på 102,8 mill. (103,1 mill. i 2024).

I beregningen av utvannet resultat per aksje er resultatet som tilfaller aksjeeierne og antall vektet gjennomsnittlig utestående aksjer justert for utvanningseffekter knyttet til aksjeprogrammene for de ansatte (se note 8).

	2025	2024
Årets resultat til eierne i morselskapet (TNOK)	358 673	383 442
Gjennomsnittlig antall utstedte aksjer	103 800 637	103 800 637
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	102 848 136	103 126 447
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	103 788 395	104 007 681
Resultat pr. utestående aksje (NOK)	3,49	3,72
Utvannet resultat pr. aksje (NOK)	3,46	3,69
Gjennomsnittlig antall aksjer
Gjennomsnittlig antall utstedte aksjer	103 800 637	103 800 637
Gjennomsnittlig antall egne aksjer	-952 501	-674 190
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	102 848 136	103 126 447
Effekt av aksjeprogram	940 259	881 234
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	103 788 395	104 007 681

Note 12 Estimatusikkerhet

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke konsernets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat.

Konsernets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

• Nedskrivning av goodwill og andre immaterielle eiendeler (note 13)
• Antall ansatte som forventes å slutte i opptjeningsperioden for aksjeprogrammet (note 8)
• Antall ansatte som forventes å slutte eller er i opppsigelsesperiode før utbetaling av overskuddsdeling
• Beregning av verdi på balanseførte utviklingskostnader (note 14)

Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Se også note 3.

Konsernets balanseførte goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid vurderes årlig for nedskrivning (jfr. note 13 og 14). Nedskrivningstestene baserer seg på gitte forventninger fra oppkjøpstidspunktet og ved vesentlig endring i disse forventningene må en nedskrivning vurderes. Forventningene knytter seg til moderat vekst i antall ansatte, markeder og kunder.

Bouvet fordeler kostpris for ervervede virksomheter på ervervede eiendeler og overtatt gjeld basert på anslått virkelig verdi. Konsernet har selv gjort de nødvendige beregninger for å fastsette virkelig verdi av ervervede eiendeler og overtatt gjeld. Verdivurderingene forutsetter at ledelsen gjør betydelige vurderinger ved valg av metode, estimater og forutsetninger. Vesentlige oppkjøpte immaterielle eiendeler som konsernet har innregnet, omfatter kundekontrakter og kunderelasjoner. Forutsetninger som legges til grunn for vurdering av immaterielle eiendeler omfatter, men er ikke begrenset til, anslått levetid på kundekontrakter og kunderelasjoner basert på kundeavgang. Forutsetninger som legges til grunn for verdifastsettelse av eiendeler omfatter, men er ikke begrenset til, gjenanskaffelseskost for varige driftsmidler. Ledelsens beregninger av virkelig verdi er basert på forutsetninger som antas å være rimelige, men som har en iboende usikkerhet, og som følge av dette kan de faktiske resultatene avvike fra beregningene.

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Note 13 Nedskrivningstest av goodwill

Balanseført goodwill er et resultat av tidligere virksomhetskjøp der goodwill er balanseført til differanse mellom vederlag som anskaffelseskost og den identifiserte substansverdi fratrukket eventuelle akkumulert nedskrivninger. Goodwill er allokert til kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som er forventet å ha synergieffekter av virksomhetssammenslutningen, og testes minst årlig for nedskrivning. Nedskrivningstester gjøres på generell basis ved regnskapsårets slutt og eventuelt ytterligere ved indikasjon på varig verdifall. Allokeringen av vederlaget ved virksomhetssammenslutningen blir endret dersom det opptil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Overtatte eiendeler og gjeld ved virksomhetssammenslutninger balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet (se også note 12 og 14).

Balanseført goodwill i konsernet utgjør pr 31.12.2025 MNOK 54,6 (2024: MNOK 54,0), der endringen i 2025 skyldes omregningsdifferanser valuta. Goodwillen er i hovedsak knyttet til oppkjøp av selskapene Nordic Integrator Management AS (MNOK 15,3) i 2007, Bouvet AB (MNOK 3,4) i 2008 og Headit AS (MNOK 20,6) i 2023, samt oppkjøp av virksomhetene Capgemini i Trondheim (MNOK 8,9) i 2014 og Ciber i Stockholm (MNOK 6,0) i 2016.

Etter oppkjøpene har virksomheten i Nordic Integrator Management AS, Capgemini Trondheim, Ciber i Stockholm og HeadIT AS blitt integrert med Bouvets virksomhet i henholdsvis Bergen, Trondheim, Stockholm og Innlandet, slik at disse virksomhetene ikke lenger er egne kontantstrømgenererende enheter, men måles sammen med kontantstrømmer fra øvrig virksomhet i henholdsvis regionene Bergen, Nord, Sverige og Akershus, Buskerud og Innlandet. Alt goodwill fra disse oppkjøpene er allokert til de respektive kontantstrømgenererende enhetene.

Samfunnet er inne i en digital transformasjon som forventes å skape store strukturelle endringer. Endringene skjer raskt og evnen til omstilling er avgjørende for å lykkes. Bouvet jobber aktivt med kompetanseutvikling, prosesser og egne verktøy for å være rustet til å levere på markedets behov. Konsernet tilbyr tjenester og løsninger som er etterspurt i denne samfunnsendringen og har opplevd god etterspørsel fra sine kunder. Det forventes fortsatt god etterspørsel fremover. Nedskrivningstest av goodwill anses derfor ikke å påvirkes negativt av disse faktorer.

Nøkkelforutsetninger ved bereging av bruksverdi

Gjenvinnbart beløp er fastsatt basert på en vurdering av virksomhetens bruksverdi. Bruksverdien er beregnet basert på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer før skatt, diskontert med en relevant diskonteringsrente før skatt som hensyntar løpetid og risiko. Fremtidige kontantstrømmer er basert på budsjetterte verdier og en forventning om moderat vekst. Det er lagt til grunn 2% årlig vekst for timepriser og driftskostnader. Renten som er benyttet for diskontering av kontantstrømmene er 7,78% før skatt. Dette er basert på en risikofri rente på 4,16%, tillagt en risikopremie på 3,62%. Diskonteringsrenten er basert på en beregnet WACC utledet fra CAPM metoden. WACC-renten benyttet til å diskontere fremtidig kontantstrøm baserer seg på en risikofri rente, markedets forventning til avkastning, aktiva beta, avkastning gjeld og skattesats.

Fremskrivning av kontantstrømmer er basert på budsjetterte verdier for de fem første årene, hvor det er lagt inn en forventning om moderat vekst i totalmarkedet, markedsandel og priser på tjenester. Etter ledelsens oppfatning er dette rimelig å anta, da det fortsatt er betydelig etterspørsel etter IT-tjenester. Etter femårsperioden er det lagt inn et forsiktig anslag på 2% nominell vekst (tilsvarende forventet inflasjon) i netto kontantstrømmer før skatt.

Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger

Virksomhetene er kjøpt opp i tidsrommet 2006-2023. Ledelsen er av den oppfatning at dette er kjøp som har gitt merverdier for konsernet, og at verdien av enhetene overstiger bokført goodwill. Verdien er imidlertid basert på enkelte nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt kan dette medføre behov for nedskrivning av goodwill.

Spesifikasjon av goodwill

MNOK	Kjøp	Goodwill		Kontantstrømgenererende enhet
		31.12.2025	31.12.2024
Virksomhet				Del av virksomheten i region
Headit AS	2023	20,6	20,6	Akershus, Buskerud og Innlandet
Bouvet AB og Ciber Stockholm	2008 og 2016	9,4	8,8	Bouvet AB
Capgemini Trondheim	2014	8,9	8,9	Del av virksomheten i region Nord
Nordic Integrator Management AS	2007	15,3	15,3	Del av virksomheten i region Bergen
Ontopia	2006	0,5	0,5	Del av virksomheten i region Øst
Sum goodwill		54,6	54,0

Virksomhetene vil først være i en nedskrivningssituasjon ved betydelig endring i forutsetningene som er lagt til grunn. Ledelsen er av den oppfatning at ingen endringer innenfor et rimelig mulighetsområde vil medføre at balanseførte verdier overstiger gjennovinnbart beløp.

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Note 14 Andre immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til anskaffelseskost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost redusert for eventuell av – og nedskrivning.

Anskaffelseskost for immaterielle eiendeler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter.

Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Goodwill og andre immaterielle eiendeler uten bestemt levetid avskrives/amortiseres ikke, men testes minst årlig for verdifall (se note 13) Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller – periode behandles som estimatendring (se note 12).

Forskning og utvikling

Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper.

Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og:

• konsernet har tilstrekkelig ressurser og til hensikt å ferdigstille utviklingen, og
• det er sannsynlig at det vil tilflyte konsernet fremtidig økonomiske fordeler, og
• utgiftene til utvikling kan måles pålitelig.

Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter.

Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.

Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid.

TNOK	Kunde-relasjoner	Software	Inter-nett	Goodwill	Totalt 2025	Kunde-relasjoner	Software	Inter-nett	Goodwill	Totalt 2024
Anskaffelseskost
Akkumulert 1. januar	19 117	110 836	6 241	53 871	190 065	19 117	107 057	6 241	53 871	186 286
Egenutvikling av immaterielle eiendeler	0	63	0	0	63	0	6 750	0	0	6 750
Skattefunn	0	0	0	0	0	0	-2 971	0		-2 971
Akkumulert 31. desember	19 117	110 899	6 241	53 871	190 128	19 117	110 836	6 241	53 871	190 065
Amortiseringer
Akkumulert 1. januar	19 116	84 767	6 241	-140	109 984	17 821	58 232	6 241	0	82 294
Årets ordinære amortiseringer	0	8 782	0	0	8 782	1 302	26 535	0	0	27 837
Omregningsdifferanse valuta	0	-16	0	-558	-574	-7	0	0	-140	-147
Akkumulert 31. desember	19 116	93 533	6 241	-698	118 192	19 116	84 767	6 241	-140	109 984
Bokført verdi
Bokført verdi 1. januar	0	26 070	0	54 010	80 081	1 295	48 826	0	53 871	103 993
Bokført verdi 31. desember	0	17 368	0	54 568	71 936	0	26 070	0	54 010	80 081
Økonomisk levetid	10 år	3 år	5 år	Ubestemt		10 år	3 år	5 år	Ubestemt
Amortiseringsmetode	lineær	lineær	lineær	IA		lineær	lineær	lineær	IA

Amortiseringer representerer amortiseringer knyttet til kunderelasjoner, software og egenutviklet inter-nett-side. Verdi av kunderelasjoner er basert på forventede fremtidige kontantstrømmer før skatt, diskontert med en relevant diskonteringsrente som hensyntar løpetid og risiko på konsernetableringstidspunktet. Verdien av software ervervet gjennom kjøp av datterselskaper baserer seg på forventede fremtidige vedlikeholdsinntekter. Internett-side amortiseres over forventet levetid.

Konsernet har utviklet Sesam, en programvare levert som en tjeneste (SaaS). Sesam tilbyr en stand-alone,

generisk komponent til bruk i dataplattformer – en masterdata-hub som kontinuerlig utveksler data med virksomhetens fagsystemer. Sesam leverer en unik plattformkomponent som sikrer kontinuerlig optimal datakvalitet, og gjør det enklere og raskere å bygge kosteffektive, verdiøkende løsninger på basis av plattformen. Så langt er det investert TNOK 108 332 som aktiveres og amortiseres i moduler. Modulene har en forventet levetid på 3 år.

Foretaket har ikke hatt kostnadsførte utgifter til forskning og utvikling i regnskapsåret.

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Note 15 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatført.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Utrangeringsverdi estimeres ved hver årsavslutning og endringer i estimat på utrangeringsverdi er regnskapsført som en estimatendring.

TNOK	IT-utstyr	Kontor-maskiner og kjøretøy	Inventar	Totalt 2025	IT-utstyr	Kontor-maskiner og kjøretøy	Inventar	Totalt 2024
Anskaffelseskost
Akkumulert 1. januar	93 616	14 895	71 109	179 620	95 583	13 170	57 450	166 203
Tilgang i året	10 700	2 606	12 952	26 257	11 146	2 809	15 796	29 751
Avgang i året	-9 023	-1 009	-5 813	-15 845	-13 157	-1 084	-2 147	-16 387
Omregningsdifferanse valuta	185	0	170	355	44	0	10	54
Akkumulert 31. desember	95 478	16 492	78 418	190 387	93 616	14 895	71 109	179 620
Avskrivninger
Akkumulert 1. januar	70 687	9 444	31 321	111 451	68 609	8 827	25 954	103 389
Avgang ordinære avskrivninger	-8 939	-1 008	-5 713	-15 659	-13 551	-1 078	-1 659	-16 289
Årets ordinære avskrivninger	12 189	1 767	8 827	22 783	15 596	1 695	7 019	24 310
Omregningsdifferanse valuta	153	0	29	182	33	0	8	41
Akkumulert 31. desember	74 090	10 203	34 464	118 757	70 687	9 444	31 321	111 451
Bokført verdi
Bokført verdi 1. januar	22 929	5 451	39 788	68 168	26 975	4 345	31 495	62 815
Bokført verdi 31. desember	21 387	6 289	43 953	71 629	22 929	5 451	39 788	68 168
Økonomisk levetid	3-5 år	5 år	5-10 år		3-5 år	5 år	5-10 år
Avskrivningsmetode	lineær	lineær	lineær		lineær	lineær	lineær

Bokført verdi av totale anleggsmidler, med unntak for utsatt skattefordel, rett-til-bruk-eiendeler og finansielle eiendeler, lokalisert i Norge er MNOK 130 (2024: MNOK 135), og resterende i Sverige MNOK 13 (2024: MNOK 13).

Note 16 Leieavtaler

Konsernet har inngått avtaler med kommersielle aktører om leie av kontorlokaler på de 16 lokasjoner det drives virksomhet. For enkelte av disse lokasjoner inngår også parkeringsplasser. Lengden på avtalene varierer mellom 1-10 år der flere avtaler inkluderer opsjoner om forlengelse. For leieavtaler som anses som vesentlige av størrelse og lengde identifiserer konsernet en leieforpliktelse med tilhørende rett-til-bruk-eiendel basert på diskonterte kontantstrømmer utledet av kontraktens innhold. Hver enkelt kontrakt, eller der ulike elementer av en kontrakt kan identifiseres som separate eiendeler og forpliktelser innregens balansepostene som separate elementer. Revurdering av balanseførte poster gjøres løpende i takt med endringer i konstraktens art og omfang eller ved justering av pris.

Kontrakter som anses uvesentlig enten som følge av kort varighet eller lav verdi kostnadsføres direkte. Eksempler på leieforhold som kostnadsføres direkte er leie av kaffemaskiner, vannmaskiner, og parkeringsplasser.

• Kortsiktige leieavtaler defineres som varighet på 12 måneder eller kortere.
• Eiendeler av lav verdi defineres som verdi NOK 50 000 eller lavere.

Rett-til-bruk-eiendeler

TNOK	Husleieavtaler 2025	Husleieavtaler 2024
Anskaffelseskost
Akkumulert 1. januar	474 747	457 666
KPI-justering	6 236	5 082
Diverse justeringer	-7 494	110
Tilgang	84 834	44 995
Avgang i året	-16 697	-33 360
Omregningsdifferanse valuta	430	254
Akkumulert 31. desember	542 056	474 747
Avskrivninger
Akkumulert 1. januar	176 189	141 198
Avgang ordinære avskrivninger	-16 697	-33 359
Årets ordinære avskrivninger	67 628	68 105
Omregningsdifferanse valuta	90	246
Akkumulert 31. desember	227 210	176 189
Bokført verdi
Bokført verdi 1. januar	298 558	316 468
Bokført verdi 31. desember	314 846	298 558

Rett-til-bruk-eiendeler avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og slutten av bruksrettelendelenes utnyttbare levetid. Det er i forbindelse med starten av året gjort en konsumprisindeksjustering av leiekontraktene. Konsumprisreguleringen utgjør TNOK 6 236 (2024: TNOK 5 082).

Endringen i årets tilganger og avganger skyldes nye leieavtaler i Bergen, Haugesund, Grenland og Sandefjord, dette medførte at tidligere leieavtaler ble avregnet og nye leieavtaler ble innregnet.

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Leieforpliktelser

Endringer i leieforpliktelser

TNOK	2025	2024
Totale leieforpliktelser 1. januar	315 760	320 867
KPI-justering	6 236	5 082
Andre justeringer	-7 494	110
Nye leieforpliktelser innregnet i perioden	84 834	47 385
Avgang leieforpliktelser i året	0	-1 973
Betaling av leieforpliktelser	-82 129	-79 163
Renteelement leieforpliktelser	24 386	22 650
Omregningsdifferanser	331	184
Totale leieforpliktelser 31. desember	341 924	315 760
Langsiktige leieforpliktelser	256 833	242 839
Kortsiktige leieforpliktelser	85 092	72 921

I 2025 ble det betalt totalt MNOK 83,2 (2024: 81,7) for leieavtaler, hvorav MNOK 1,1 (2024: MNOK 2,6) gjelder ikke balanseførte leieavtaler.

Avstemming av forpliktelser som stammer fra finansieringsaktiviteter

TNOK	IB	Kontant-strøm	Uten påvirkning på kontantstrøm				UB
			Omregnings-differanser	Endringer i virkelig verdi	Tilgang leieavtaler	Annet
Leieforpliktelser 2025	315 760	-82 129	331	0	84 834	23 128	341 924
Leieforpliktelser 2024	320 867	-79 163	184	0	47 385	26 487	315 760
TNOK	Fremtidige leiebetalinger	Fremtidige leiebetalinger pr. år
---	---	---	---	---	---	---	---
		< 1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år
Udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2025	437 111	87 582	60 178	54 991	54 216	50 682	129 462
TNOK	Fremtidige leiebetalinger	Fremtidige leiebetalinger pr. år
---	---	---	---	---	---	---	---
		< 1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år
Udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2024	411 096	74 975	73 212	45 766	40 715	39 958	136 469

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Konsernet har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.

Andre leiekostnader innregnet i resultatet

TNOK	2025	2024
Driftskostnader knyttet til lav verdi leieavtaler	1 094	2 619
Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader	1 094	2 619

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Flere av leieavtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer konsernet om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves. Konsernets potensielle fremtidige leiebetalinger som ikke er inkludert i leieforpliktelsene knyttet til forlengelsesopsjoner er MNOK 303,2 (brutto) per 31. desember 2025. Tilsvarende beløp pr. 31. desember 2024 var MNOK 305,5 (brutto).

148 149

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Note 17 Finansielle instrumenter

Finansiell risiko

Konsernet har kun finansielle instrumenter knyttet til kundefordringer og leverandørgjeld. Det er knyttet kredittrisiko og likviditetsrisiko til disse.

(i) Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter, uten å risikere uakseptable tap eller redusert anseelse. Ubenyttede kreditmuligheter er omtalt i note 20.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 måned):

TNOK	Gjenværende periode					Totalt
	Under 1 måned	1-3 måneder	3-12 måneder	1-5 år	Mer enn 5 år
31.12.2025
Leverandørgjeld	37 616	36 650	0	0	0	74 266
Andre forpliktelser¹	7 299	14 597	65 687	220 067	129 462	437 111
31.12.2024
Leverandørgjeld	67 710	13 050	0	0	0	80 760
Andre forpliktelser¹	6 248	12 496	56 231	199 652	136 469	411 096

¹ Forfall ikke-regnskapsførte forpliktelser relatert til leieavtaler

(ii) Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at en motpart ikke vil oppfylle sine forpliktelser knyttet til et finansielt instrument eller en kontrakt, noe som fører til et økonomisk tap. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer, bankinnskudd og andre kortsiktige fordringer.

Konsernet reduserer sin eksponering mot kredittrisiko ved at alle motparter som får kreditt hos konsernet, for eksempel kunder, skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet.

Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe som følge av likheter i kredittrisikoen.

Konsernet har retningslinjer som skal sikre at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer.

Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer (se note 18), andre kortsiktige fordringer (se note 19) og bankinnskudd (se note 20).

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser

Tabellen under viser klassifisering av finansielle instrumenter:

TNOK	Amortisert kost	Sum 31.12.2025	Virkelig verdi 31.12.2025	Amortisert kost	Sum 31.12.2024	Virkelig verdi 31.12.2024
Lån og fordringer
Igangværende arbeid¹	56 332	56 332	56 332	30 069	30 069	30 069
Kundefordringer	477 213	477 213	477 213	411 213	411 213	411 213
Likvide midler	672 304	672 304	672 304	834 341	834 341	834 341
Forpliktelser
Leieforpliktelser	341 925	341 925	341 925	315 760	315 760	315 760
Leverandørgjeld	74 266	74 266	74 266	80 760	80 760	80 760

¹ I hovedsak tjenester levert på løpende regning, som er fakturert kunder i begynnelsen av januar året etter.

Kundefordringer

Per 31. desember 2025 hadde konsernet 8 kunder (2024: 13) med utestående på mer enn TNOK 5 000 hver som utgjorde omtrent 69,9 % (2024: 63,5 %) av alle utestående fordringer og kontraktseiendeler.

Konsernet opplever i liten grad tap på fordringer, men en analyse av forventet tap blir utført på hvert rapporteringstidspunkt. Avsetningene er basert på tapsmønstre og antall dager over forfall. Beregningen reflekterer det sannsynlighetsvektede utfallet, tidsverdien av penger og rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige på rapporteringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om fremtidige økonomiske forhold. Generelt vil kundefordringer nedskrives hvis de er forfalt med mer enn ett år eller mer og innkrevingsaktivitet ikke foregår.

Konsernet anser risikoen med hensyn til kundefordringer som lav, da kundene befinner seg i flere ulike bransjer og opererer hovedsakelig i uavhengige markeder.

Kapitalforvaltning

Hovedformålet for konsernets forvaltning av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet har en solid egenkapital for å sikre videre drift samtidig som konsernet har handlingsrom til å forfølge muligheter for ytterligere lønnsom vekst.

Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer.

Konsernet forvalter sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter og muligheter man ser på kort og mellomlang sikt.

Forvaltning av kapitalstrukturen gjøres gjennom å justere utbytteandeler, gjøre tilbakekjøp av egne aksjer, nedsetting av aksjekapital eller ved å emittere nye aksjer. Ingen endringer av retningslinjer på dette området har funnet sted gjennom 2024 og 2025.

Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å se på egenkapitalandelen, som er definert som egenkapital i prosent av totalkapitalen. Konsernets policy er å ha en solid egenkapital. Egenkapitalandelen var 24,5 % pr. 31.12.2025, og anses for å være i tråd med hva styret anser som forsvarlig egenkapital.

TNOK	2025	2024
Egenkapital	423 992	464 844
Totalkapital	1 728 816	1 800 831
Egenkapitalandel	24,5 %	25,8 %

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Note 18 Kundefordringer

TNOK	2025	2024
Kundefordringer brutto	478 026	412 618
Avsetning til forventet kredittap	-813	-1 405
Kundefordringer	477 213	411 213

Kundefordringer er ikke-rentebærende. Se note 17 for en analyse av fordringer fra kunder, beskrivelse av avsetning til forventede kredittap og beskrivelse av konsernets håndtering av kredittrisiko. Forventet kredittap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet.

Bevegelsen i avsetning til forventet kredittap er som følger:

TNOK	2025	2024
IB	1 405	1 177
Årets avsetning til forventet kredittap	1 231	773
Årets konstanterte kredittap	-666	-229
Reversering tidligere avsetning	-1 157	-317
UB	813	1 405

Per 31.desember hadde konsernet følgende kundefordringer som var forfalt, men ikke betalt og ikke avskrevet:

TNOK	Sum	Ikke forfalt	<30 d	30-60d	60-90d	>90d
2025	477 213	330 508	144 400	1 096	1 044	164
2024	411 213	351 033	50 584	6 452	1 243	1 900

Kontraktseiendeler for konsernet er relatert til kundeprosjekter med element av fastpris og er spesifisert i balansen under igangværende arbeid. Disse kundeprosjektene utgjør en liten andel av konsernets virksomhet. Se note 3 for nærmere spesifikasjon. Det er ikke forventet kredittap på disse.

Note 19 Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger

TNOK	2025	2024
Fordringer på ansatte	28 025	26 342
Forskuddsbetalt husleie	101	60
Forskuddsbetalt software	11 823	22 064
Forskuddsbetalte andre kostnader	15 455	14 872
Andre kortsiktige fordringer	18	0
Sum andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	55 422	63 336

Note 20 Likvide midler

Likvide midler er bankbeholdning og kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder. Midler som opprinnelig er bundet i mer enn 3 måneder inngår ikke i likvide midler.

TNOK	2025	2024
Likvide midler - ubundne midler	579 884	743 794
Ansattes skattetrekk - bundne midler	92 420	90 547
Likvide midler i balansen	672 304	834 341

Konsernet har ubenyttede kredittfasiliteter på MNOK 100 pr. 31.12.2025 (MNOK 100 i 2024). Det foreligger ingen restriksjoner på bruken av disse midlene.

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Note 21 Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte

Aksjer i tusen	2025	2024
Ordinære aksjer, pålydende NOK 0,10	103 801	103 801
Sum antall aksjer	103 801	103 801

Endringer i aksjekapital og overkurs

TNOK	Antall aksjer		Aksjekapital
	2025	2024	2025	2024
Ordinære aksjer utstedt og betalt pr. 31.12.	103 801	103 801	10 380	10 380
Egne aksjer til pålydende	-438	-319	-44	-32

Bouvet ASA har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte (se note 8). Gjennom året er det kjøpt 1 000 000 egne aksjer til en snittkurs på NOK 73,88 pr. aksje og solgt 881 047 aksjer til ansatte til en samlet verdi på MNOK 50,7 til en snittkurs på NOK 57,55 pr. aksje. Kontantvederlaget for aksjene var MNOK 26,0. Beholdning av egne aksjer pr. 31.12.2025 var 437 585 aksjer.

Nominell verdi pr. aksje er NOK 0,10. Alle aksjene i selskapet har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Beregning av resultat pr. aksje er vist i note 11.

Oversikt over de 20 største aksjonærene pr 31.12.2025

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel
FOLKETRYGDFONDET	7 659 999	7,38 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORDEN	5 807 586	5,59 %
STENSHAGEN INVEST AS	5 366 990	5,17 %
VERDIPAPIRFONDET FIRST VERITAS	4 675 000	4,50 %
VARNER KAPITAL AS	4 513 000	4,35 %
The Bank of New York Mellon (nominee acc.)	3 602 932	3,47 %
J.P. Morgan SE (nominee acc.)	3 491 375	3,36 %
SVERRE FINN HURUM	2 965 610	2,86 %
VERDIPAPIRFONDET HOLBERG NORGE	2 950 000	2,84 %
MP PENSJON PK	2 650 820	2,55 %
MUSTAD INDUSTRIER AS	1 600 000	1,54 %
Landkreditt Utbytte	1 474 818	1,42 %
SALT VALUE AS	1 469 349	1,42 %
J.P. Morgan SE (nominee acc.)	1 314 373	1,27 %
The Northern Trust Comp, London 8r (nominee acc.)	1 270 000	1,22 %
VEVLEN KAPITAL AS	1 013 020	0,98 %
VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJENORGE IN	992 034	0,96 %
The Bank of New York Mellon SA/NV (nominee acc.)	930 000	0,90 %
ERIK STUBØ	869 500	0,84 %
DYVI INVEST AS	823 314	0,79 %
ØVRIGE AKSJONÆRER	48 360 917	46,59 %
Totalt	103 800 637	100,00 %

Utbytte

Selskapet har betalt ut følgende utbytter:

TNOK	Jan-Des 2025	Jan-Des 2024
Ordinært utbytte for 2024: NOK 0,70 per aksje (november 2025)	72 660
Ordinært utbytte for 2024: NOK 3,00 per aksje (mai 2025)	311 402
Ordinært utbytte for 2023: NOK 1,00 per aksje (november 2024)		103 801
Ordinært utbytte for 2023: NOK 2,60 per aksje (mai 2024)		269 882
Sum	384 062	373 683

Foreslått utbytte til godkjenning i generalforsamlingen er NOK 3,00 per aksje, totalt TNOK 311 402 (2024: NOK 3,00 per aksje, totalt TNOK 311 402).

---

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Note 22 Annen kortsiktig gjeld

TNOK	2025	2024
Påløpt lønn, feriepenger og bonus	404 900	428 798
Ansattes ferie- og avspasseringssaldo	48 481	42 971
Annen kortsiktig gjeld	5 443	8 489
Sum annen kortsiktig gjeld	458 824	480 256

Note 23 Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om konsernets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke konsernets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Det har ikke vært hendelser etter balansedagen som vesentlig påvirker konsernets finansielle stilling.

---

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Regnskap med noter Morselskap

Resultatregnskap 159

Balanse 160

Kontantstrømoppstilling 162

Oppstilling av endringer i egenkapitalen 163

Noter 164

Note 01 Regnskapsprinsipper 164

Note 02 Driftsinntekter 165

Note 03 Lønnskostnader og godtgjørelser 166

Note 04 Transaksjoner med nærstående parter 166

Note 05 Aksjeprogram ansatte 167

Note 06 Annen driftskostnad 168

Note 07 Finansinntekter og finanskostnader 168

Note 08 Skatt 169

Note 09 Resultat per aksje 171

Note 10 Oversikt over datterselskaper 171

Note 11 Finansielle instrumenter 172

Note 12 Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger 172

Note 13 Likvide midler 173

Note 14 Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte 173

Note 15 Annen kortsiktig gjeld 175

Note 16 Hendelser etter balansedagen 175

Resultatregnskap

1. januar - 31. desember

TNOK	Note	2025	2024
Driftsinntekter	2	3 311	1 053
Driftskostnader
Personalkostnad	3, 4, 5	2 124	1 985
Annen driftskostnad	6	8 871	5 765
Sum driftskostnader		10 995	7 750
Driftsresultat		-7 684	-6 697
Finansinntekter og finanskostnader
Annen renteinntekt	7	1 239	949
Utbytte og konsembidrag	7	469 792	469 971
Annen finansinntekt	7	1	167
Annen rentekostnad	7	-2 155	-2 286
Annen finanskostnad	7	-12 334	-34 153
Netto finansposter		456 543	434 648
Ordinært resultat før skattekostnad		448 859	427 951
Skattekostnad
Skattekostnad på ordinært resultat	8	0	0
Sum skattekostnad		0	0
Årets resultat		448 859	427 951
Disponering:
Avsatt til ordinært utbytte		311 402	311 402
Overført annen egenkapital		137 457	116 549
Sum disponert		448 859	427 951

---

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Balance

Pr. 31. desember

TNOK	Note	2025	2024
EIENDELER
Anleggsmidler
Finansielle anleggsmidler
Aksjer i datterselskaper	10	196 511	191 142
Sum finansielle anleggsmidler		196 511	191 142
Sum anleggsmidler		196 511	191 142
Omløpsmidler
Konsernfordringer	10	393 213	361 946
Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	12	144	174
Likvide midler	13	21 610	10 482
Sum omløpsmidler		414 967	372 602
SUM EIENDELER		611 478	563 744
TNOK	Note	2025	2024
---	---	---	---
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	14	10 380	10 380
Egne aksjer - pålydende verdi	14	-44	-32
Overkurs	14	179	179
Sum innskutt egenkapital		10 515	10 527
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		248 383	199 960
Sum opptjent egenkapital		248 383	199 960
Sum egenkapital		258 898	210 487
Langsiktig gjeld
Lån fra foretak i samme konsern	10	40 000	40 000
Sum langsiktig gjeld		40 000	40 000
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld		96	381
Skyldige offentlige avgifter		955	946
Annen kortsiktig gjeld	14, 15	311 529	311 929
Sum kortsiktig gjeld		312 580	313 256
Sum gjeld		352 580	353 256
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		611 478	563 744

Oslo, 15. april 2026

Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn

Styrets leder

Tove Raanes

Styrets nestleder

Sverre Hurum

Styremedlem

Linda Vigdel

Styremedlem

Egil Christen Dahl

Styremedlem

Per Gunnar Tronsli

Administrerende direktør

---

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Kontantstrømoppstilling

1. januar - 31. desember

TNOK	Note	2025	2024
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Ordinært resultat før skattekostnad		448 859	427 951
Nedskriving av investeringer i datterselskaper	10	12 142	34 050
Inntektsført konsernbidrag og utbytte	7	-469 792	-469 971
Endring i debitorer og kreditorer		-282	278
Innbetaling av konsernbidrag og utbytte fra datterselskaper		469 971	366 877
Endring i andre tidsavgrensninger		-9 986	45 418
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		450 911	404 603
Kontantstrøm fra investeringsaktivitet
Investering i datterselskap	10	-17 510	-13 246
Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet		-17 510	-13 246
Kontantstrøm fra finansieringsaktivitet
Kjøp av egne aksjer	14	-73 884	-50 185
Salg av egne aksjer	14	31 493	31 115
Utbetalinger av utbytte	14	-379 879	-370 900
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet		-422 271	-389 970
Netto endring i likvide midler		11 129	1 387
Likvide midler i begynnelsen av året		10 482	9 095
Likvide midler ved årets slutt		21 610	10 482

Oppstilling av endringer i egenkapitalen

1. januar - 31. desember

Note	TNOK	Aksjekapital	Egne aksjer - pålydende verdi	Overkurs	Sum innskutt egenkapital	Annen egenkapital	Sum
	Egenkapital pr. 01.01.2024	10 380	-19	179	10 539	185 573	196 112
	Årets resultat					427 951	427 951
14	Kjøp av egne aksjer		-80		-80	-50 105	-50 185
14	Salg av egne aksjer		67		67	31 051	31 118
5	Aksjeprogram ansatte før mot egenkapital					20 694	20 694
14	Utbetalt utbytte					-103 801	-103 801
14	Avsatt Utbytte					-311 402	-311 402
	Egenkapital pr. 31.12.2024	10 380	-32	179	10 527	199 960	210 487
	Egenkapital pr. 01.01.2025	10 380	-32	179	10 527	199 960	210 487
	Årets resultat					448 859	448 859
14	Kjøp av egne aksjer		-100		-100	-73 804	-73 904
14	Salg av egne aksjer		88		88	31 426	31 514
5	Aksjeprogram ansatte før mot egenkapital					26 007	26 007
14	Utbetalt utbytte					-72 660	-72 660
14	Avsatt Utbytte					-311 402	-311 402
	Egenkapital pr. 31.12.2025	10 380	-44	179	10 515	248 383	258 898

---

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Noter

Note 01 Regnskapsprinsipper

Regnskapet til Bouvet ASA for perioden som slutter 31.12.25 ble godkjent i styremøte 15. april 2026.

Bouvet ASA er et almennaksjeselskap registrert i Norge og notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Sørkedalsveien 8, 0369 Oslo, Norge.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Selskapsregnskapet for regnskapsåret 2025 er avlagt i samsvar med Regnskapsloven og god regnskapsskikk (NGAAP). Regnskapet legger til grunn prinsippene etter historisk kost.

Selskapets funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta er NOK. Alle verdier er presentert i nærmeste tusen (NOK 000), såfremt ikke annet er presisert.

Bruk av estimater

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

Utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Monetære poster i utenlandsk valuta omregnes ved hver periodeslutt til balansedagens kurs. Ikke-monetære poster som måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet. Ikke-monetære poster som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Aksjer i datterselskap

Datterselskapet vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig.

etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført samme år som det er avsatt i givers regnskap eller er foreslått med overveidende sannsynlighet for endelig vedtak i generalforsamlingen for foretak som avlegger regnskap under IFRS. Overstiger utbyttet / konsernbidraget andel av opptjent resultat etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen til morselskapet.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt forpliktelse/ eiendel. Utsatt skatt forpliktelse/ eiendel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser med unntak av:

• midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget
• midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet når selskapet kontrollerer tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid.

Utsatt skatt eiendel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre den utsatte skatteeiendelen. Selskapet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skatt eiendel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skatteeiendelen. Likeledes vil selskapet redusere den utsatte skatteeiendel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skatteeiendelen.

Utsatt skatt forpliktelse/ eiendel er målt basert på vedtatt fremtidig skattesats.

Utsatt skatt forpliktelse føres opp til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse i balansen.

Betalbar skatt og utsatt skatt forpliktelse/eiendel er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad de underliggende transaksjonene er regnskapsført mot egenkapitalen.

Likvide midler

Likvide midler er bankbeholdning og kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Likvide midler omfatter bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Egenkapital

Egne aksjer

Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner

Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.

Aksjeprogram ansatte

Selskapet har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte i konsernet i uoppsagte stillinger, som har tiltrådt sin stilling senest den første dag i måneden hvor tilbudet gis. Virkelig verdi av programmet måles på tildelingsdatoen og kostnadsføres over innvinningsperioden på tre år. Programmet er i sin helhet belastet ut til datterselskapene og er en ordning med oppgjør i aksjer hvor kostnaden innregnes som lønnskostnad med beregning av arbeidsgiveravgift med forpliktelse mot morselskap, som har innregnet dette med motpost i annen egenkapital. Utviklingen av aksjekursen belastes ut ved økt verdi og godtgjøres ved redusert verdi til datterselskapene ved oppgjørstidspunktet av aksjeprogrammet. Dette medfører inntekts-/kostnadsføring i Bouvet ASA.

Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Note 02 Driftsinntekter

TNOK	2025	2024
Driftsinntekter
Viderefakturert driftskostnader konsern	3 311	1 053
Sum driftsinntekter	3 311	1 053

---

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Note 03 Lønnskostnader og godtgjørelser

TNOK	2025	2024
Styrehonorar¹	1 724	1 640
Arbeidsgiveravgift	250	245
Andre ytelser	150	100
Sum lønnskostnader	2 124	1 985

¹ Inkluderer honorar til valgkommittéen på TNOK 63 (2024: TNOK 60).

Note 04 Transaksjoner med nærstående parter

Godtgjørelse til styret

TNOK	Utbetalt honorar 2025	Utbetalt honorar 2024
Samlet godtgjørelse	1 661	1 580

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Godtgjørelse til ledelsen

Ledelsen har fått sin godtgjørelse fra Bouvet Norge AS. For informasjon om godtgjørelse til ledelsen, se note 7 i konsernregnskapet. Se også www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av styret og ledelsen

Antall aksjer	31.12.2025	31.12.2024
Aksjer eid direkte eller indirekte av styret	4 058 580	5 045 580
Aksjer eid direkte eller indirekte av ledelsen	79 100	77 138
Sum antall aksjer	4 137 680	5 122 718

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Note 05 Aksjeprogram ansatte

Selskapet hadde ingen ansatte i 2025 eller 2024. Kostnaden knyttet til aksjeprogrammet for konsernets ansatte blir belastet datterselskapene i sin helhet.

Aksjeprogram

Konsernet har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte i uoppsagte stillinger, som har tiltrådt sin stilling senest den første dag i måneden hvor tilbudet gis. Tilbudet omfatter ikke ansatte med timelønn. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte ansatte vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den ansatte anledning til å tegne aksjer til en verdi fra NOK 7 500 til NOK 15 000 pr. år mot et lønnstrekk på 80% av tegningsverdien. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt.

Det ble i 2025 solgt 475 537 aksjer til en kurs à NOK 57,55 med fradrag av 20% rabatt til de ansatte. 1 856 ansatte deltok i programmet. Foregående år ble det solgt 372 206 aksjer til en kurs à NOK 72,63 med fradrag av 20% rabatt til de ansatte. 1 827 ansatte deltok i programmet.

Konsernet har også et aksjeprogram som omfatter ledelsen. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte leder vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den enkelte leder anledning til å tegne aksjer til en verdi inntil NOK 22 500 pr. år til markedskurs uten subsidiering fra Bouvet. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt.

Det ble i 2025 solgt 70 330 aksjer til en kurs à NOK 57,55. 185 ledende ansatte deltok i programmet. Foregående år ble det solgt 55 105 aksjer til en kurs à NOK 72,63. 183 ledende ansatte deltok i programmet.

Det ble utdelt 335 180 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2022 aksjeprogrammet i 2025. Foregående år ble det utdelt 243 380 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2021 aksjeprogrammet.

Aksjeprogrammene er behandlet i henhold til NRS 15A. Virkelig verdi av programmene er beregnet på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden på tre år. Det er belastet TNOK 19 436 i kompensasjonskostnader til datterselskapene i 2025. Tilsvarende beløp i 2024 var TNOK 18 192. Gjennstående estimerte kompensasjonskostnader for 2026 til 2028 er pr. 31. desember 2025 på TNOK 38 972 (for 2024: 2025-2027 TNOK 36 704). Kompensasjonskostnadene innregnes som lønnskostnad med motpost i annen egenkapital. Arbeidsgiveravgift innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode. Kostnader knyttet til aksjeprogrammene med motpost i annen egenkapital er i 2025 bokført med TNOK 21 824 (for 2024: TNOK 17 775)

---

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Note 06 Annen driftskostnad

TNOK	2025	2024
Reise og transport	11	15
IKT-kostnader	809	713
Fremmede tjenester	3 270	2 589
Noteringskostnader	2 033	1 754
Øvrige kostnader	2 747	694
Sum annen driftskostnad	8 871	5 765

Honorar til revisor

Art	2025	2024
Ordinær revisjon	730	683
Andre tjenester	90	86
Andre attestasjonstjenester	558	1 076
Sum	1 378	1 845

Note 07 Finansinntekter og finanskostnader

TNOK	2025	2024
Finansinntekter
Avsatt utbytte og konsernbidrag	469 792	469 971
Annen finansinntekt¹ og annen renteinntekt	1 240	1 116
Sum finansinntekter	471 032	471 087
Finanskostnader
Annen rentekostnad	2 155	2 286
Annen finanskostnad²	12 334	34 153
Sum finanskostnader	14 489	36 439

¹ Avregning av oppgjør aksjeprogram til datterselskap. ² Nedskrivning av aksjer i Bouvet AB.

Note 08 Skatt

Skattekostnad

TNOK	2025	2024
Betalbar skatt	0	0
Endring utsatt skatt	0	0
Skattekostnad	0	0

Betalbar skatt

TNOK	2025	2024
Ordinært resultat før skattekostnad	448 859	427 951
Permanente forskjeller	-448 859	-427 951
Endring i midlertidige forskjeller	0	0
Utbytte	0	0
Grunlag betalbar skatt	0	0
Skatt 22% som utgjør betalbar skatt på årets resultat	0	0

Betalbar skatt i balansen

TNOK	2025	2024
Beregnet betalbar skatt	0	0
Betalbar skatt før direkte mot egenkapitalen	0	0
Skyldig betalbar skatt	0	0

---

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Avstemming av effektiv skattesats

TNOK	2025	2024
Resultat før skatt	448 859	427 951
Skatt beregnet til 22 %	98 749	94 149
Ikke skattepliktig inntekt	-98 749	-94 149
Skattekostnad	0	0
Effektiv skattesats	0 %	0 %

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt

TNOK	2025	2024
Grunnlag utsatt skattefordel
Andre forskjeller	0	0
Grunnlag utsatt skattefordel – brutto	0	0
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse
Andre forskjeller	0	0
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse – brutto	0	0
Grunnlag utsatt skatt - netto	0	0
Netto regnskapsført utsatt skatt / skattefordel (-)	0	0

Note 09 Resultat per aksje

Ordinært resultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller aksjeeierne på MNOK 448,86 (427,95 i 2024) og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære aksjer gjennom regnskapsåret på 102,85 (103,13 mill i 2024).

I beregningen av utvannet resultat per aksje er resultatet som tilfaller aksjeeierne og antall vektet gjennomsnittlig utestående aksjer justert for utvanningseffekter knyttet til aksjeprogrammene for de ansatte (se note 5).

TNOK	2025	2024
Årets resultat (TNOK)	448 859	427 951
Gjennomsnittlig antall utstedte aksjer	103 800 637	103 800 637
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	102 848 136	103 126 447
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	103 788 395	104 007 681
Resultat pr. utestående aksje (NOK)	4,36	4,15
Utvannet resultat pr. aksje (NOK)	4,32	4,11
Gjennomsnittlig antall aksjer
Gjennomsnittlig antall utstedte aksjer	103 800 637	103 800 637
Gjennomsnittlig antall egne aksjer	-952 501	-674 190
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	102 848 136	103 126 447
Effekt av aksjeprogram	940 259	881 234
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	103 788 395	104 007 681

Note 10 Oversikt over datterselskaper

Aksjer i datterselskap består av følgende:

TNOK	Selskap	Hjemland	Hovedvirksomhet	Balansetørt verdi	Eierandel	Stemmeandel
	Olavstoppen AS	Norge	IT-konsulentselskap	14 590	100 %	100 %
	Bouvet AB¹	Sverige	IT-konsulentselskap	24 651	100 %	100 %
	Sesam.IO AS²	Norge	Softwareselskap	0	100 %	100 %
	Bouvet Norge AS	Norge	IT-konsulentselskap	157 269	100 %	100 %
	Sum datterselskaper			196 511

¹ Aksjene i Bouvet AB er nedskrevet med TNOK 12 142 i 2025. ² Sesam IO AS fusjonerte med Bouvet Norge i 2025.

---

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Lån, fordringer og gjeld mellom Bouvet ASA og datterselskaper

Selskap	2025		2024
	Kortsiktige fordringer mot datterselskap	Lån fra datterselskap	Kortsiktige fordringer mot datterselskap	Lån fra datterselskap
Bouvet Norge AS	381 183	40 000	349 932	40 000
Olavstoppen AS	12 027	0	12 006	0
Sesam IO AS	0	0	3	0
Bouvet AB	3	0	6	0
Sum	393 213	40 000	361 947	40 000

Jfr. note 2 i konsernregnskapet for spesifikasjon av resultat og egenkapital i datterselskaper.

Bouvet ASA har stillt selvskyldnergaranti i forbindelse med husleieavtaler i Bouvet Norge AS og Olavstoppen AS

Sted	Leieperiode	Garantibeløp THOK
Oslo	17.12.2016-16.12.2026	For alle forpliktelser under leieavtalen
Porsgrunn	01.04.2025-31.03.2030	For alle forpliktelser under leieavtalen
Stavanger	01.12.2023-30.11.2033	For alle forpliktelser under leieavtalen
Stavanger (Olavstoppen)	01.12.2023-30.11.2033	For alle forpliktelser under leieavtalen, begrenset oppad til 12 mnd. leie og driftskostnader
Drammen	08.02.2022-07.02.2027	6 måneders leie inkludert felleskostnader
Sandvika	01.06.2022-01.06.2027	6 måneders leie inkludert felleskostnader
Trondheim	01.02.2024-31.01.2031	For alle forpliktelser under leieavtalen
Sandefjord	01.01.2025-31.12.2029	For alle forpliktelser under leieavtalen
Bergen	01.10.2024-31.12.2034	6 måneders leie inkludert felleskostnader og energi

Note 11 Finansielle instrumenter

Selskapet er ett rent holdingselskap og har i liten grad finansielle instrumenter ut over investeringer i datterselskaper, samt konsernmellomværende. For omtale av selskapets håndtering av finansiell risiko, likviditetsrisiko og forvaltning av kapitalstruktur, se note 17 i konsernregnskapet.

Note 12 Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger

THOK	2025	2024
Forskuddsbetalte kostnader	97	90
Forskuddsbetalt software	47	83
Sum andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	144	174

Note 13 Likvide midler

Likvide midler er bankbeholdning og kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder.

THOK	2025	2024
Likvide midler - ubundne midler	20 794	9 662
Skattetrekk styrehonorar - bundne midler¹	816	820
Sum likvide midler i balansen	21 610	10 482

¹ Inkluderer også skattetrekk beregnet på honorar til valgkommittén ref. note 3

Note 14 Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte

Aksjer i tusen	2025	2024
Ordinære aksjer, pålydende NOK 0,10	103 801	103 801
Sum antall aksjer	103 801	103 801

Endringer i aksjekapital og overkurs:

THOK	Antall aksjer		Aksjekapital
	2025	2024	2025	2024
Ordinære aksjer utstedt og betalt pr. 31.12.	103 801	103 801	10 380	10 380
Egne aksjer til pålydende	-438	-319	-44	-32

Bouvet ASA har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte (se note 8). Gjennom året er det kjøpt 1 000 000 egne aksjer til en snittkurs på NOK 73,88 pr. aksje og solgt 881 047 aksjer til ansatte til en samlet verdi på MNOK 50,7 til en snittkurs på NOK 57,55 pr. aksje. Kontantvederlaget for aksjene var MNOK 26,0. Beholdning av egne aksjer pr. 31.12.2025 var 437 585 aksjer.

Nominell verdi pr. aksje er NOK 0,10. Alle aksjene i selskapet har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Beregning av resultat pr. aksje er vist i note 9.

---

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

Oversikt over de 20 største aksjonærene pr 31.12.2025

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel
FOLKETRYGDFONDET	7 659 999	7,38 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORDEN	5 807 586	5,59 %
STENSHAGEN INVEST AS	5 366 990	5,17 %
VERDIPAPIRFONDET FIRST VERITAS	4 675 000	4,50 %
VARNER KAPITAL AS	4 513 000	4,35 %
The Bank of New York Mellon (nominee acc.)	3 602 932	3,47 %
J.P. Morgan SE (nominee acc.)	3 491 375	3,36 %
SVERRE FINN HURUM	2 965 610	2,86 %
VERDIPAPIRFONDET HOLBERG NORGE	2 950 000	2,84 %
MP PENSJON PK	2 650 820	2,55 %
MUSTAD INDUSTRIER AS	1 600 000	1,54 %
Landkreditt Utbytte	1 474 818	1,42 %
SALT VALUE AS	1 469 349	1,42 %
J.P. Morgan SE (nominee acc.)	1 314 373	1,27 %
The Northern Trust Comp, London Br (nominee acc.)	1 270 000	1,22 %
VEVLEN KAPITAL AS	1 013 020	0,98 %
VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJENORGE IN	992 034	0,96 %
The Bank of New York Mellon SA/NV (nominee acc.)	930 000	0,90 %
ERIK STUBØ	869 500	0,84 %
DYVI INVEST AS	823 314	0,79 %
ØVRIGE AKSJONÆRER	48 360 917	46,59 %
Totalt	103 800 637	100,00 %

Utbytte

Selskapet har betalt ut følgende utbytter:

TNOK	Jan-Des 2025	Jan-Des 2024
Ordinært utbytte for 2024: NOK 0,70 per aksje (november 2025)	72 660
Ordinært utbytte for 2024: NOK 3,00 per aksje (mai 2025)	311 402
Ordinært utbytte for 2023: NOK 1,00 per aksje (november 2024)		103 801
Ordinært utbytte for 2023: NOK 2,60 per aksje (mai 2024)		269 882
Sum	384 062	373 683

Foreslått utbytte til godkjenning i generalforsamlingen er NOK 3,00 per aksje, totalt TNOK 311 402 (2024: NOK 3,00 per aksje, totalt TNOK 311 402).

Note 15 Annen kortsiktig gjeld

TNOK	2025	2024
Annen kortsiktig gjeld	127	527
Avsatt utbytte	311 402	311 402
Sum annen kortsiktig gjeld	311 529	311 929

Note 16 Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet.

Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

---

Årsregnskap | Styrets og ledelsens erklæring

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap

Tilbake

Styrets og ledelsens erklæring

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Bouvet ASA per 31. desember 2025.

Etter vår beste overbevisning, bekrefter vi at:

• Konsernregnskapet for Bouvet ASA er utarbeidet i samsvar med IFRSer og IFRICs godkjent av EU, samt supplerende norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven, at årsregnskapet for Bouvet ASA er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven, og at

• årsberetningen for konsernet og morselskapet er i samsvar med regnskapslovens krav og norsk regnskapsstandard nr. 16, og at

• opplysningene som er presentert i årsregnskapene gir et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2025, og at

• årsberetningen for konsernselskapet og morselskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, den finansielle stillingen og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står overfor.

Oslo, 15. april 2026

Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn Styrets leder

Tove Raanes Styrets nestleder

Sverre Hurum Styremedlem

Linda Vigdel Styremedlem

Egil Christen Dahl Styremedlem

Per Gunnar Tronsli Administerende direktør

---

Årsregnskap | Revisors beretning

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap Tilbake

EY Shape the future with confidence

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS

Stortorvet 7, 3155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Forsøksregisteret: NO 976 369 387 MVA Tlf. +47 24 00 24 00

www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening

Til generalforsamlingen i Bouvet ASA

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Bouvet ASA som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, oppstilling av endringer i egenkapitalen og kontantstramoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet som består av konsolidert balanse per 31. desember 2025, konsolidert resultatregnskap, konsolidert oppstilling andre inntekter og kostnader, konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen og konsolidert kontantstramoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrammer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrammer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene) som gjelder for revisjon av regnskaper til foretak av allmenn interesse, og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Bouvet ASAs revisor sammenhengende i 30 år fra stiftelsen av selskapet den 3. mai 1995 for regnskapsåret 1995.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2025. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

A member firm of Ernst & Young Global Limited

EY Shape the future with confidence

Innregning av inntekter fra kontrakter med kunder

Grunnlag for det sentrale forholdet

Inntekter fra kontrakter med kunder innregnes når Bouvet har oppfylt leveringsbetingelsene ved levering av avtalt tjeneste til kunde. Bouvet leverer tjenester der kontraktene inkluderer ulike vilkår, priser og leveringsbetingelser. Innregning av inntekter fra de ulike kundekontraktene krever vurdering og måling av om leveringsforpliktelsene er oppfylt. Som følge av antall kontrakter, kompleksiteten i enkelte kontrakter og ulike kontraktsmessige forhold, er det risiko for at inntekter ikke blir innregnet med riktig beløp i korrekt periode. Innregning av inntekter fra kontrakter med kunder var derfor et sentralt forhold ved revisjonen.

Våre revisjonshandlinger

Vi vurderte konsernets regnskapsprinsipper knyttet til innregning av inntekter fra kontrakter med kunder. For et utvalg kundekontrakter, kontrollerte vi innregnet inntekt mot kontraktsvilkår og påløpte timer basert på timelister for å vurdere om innregningen var foretatt med riktig beløp i korrekt periode. Videre kontrollerte vi balanseført verdi av igangværende arbeid og fakturert, ikke opptjent inntekt ved utgangen av regnskapsåret mot påløpte timer og etterfølgende fakturering. Vi testet et utvalg fakturaer utstedt før og etter balansedato og kreditnotaer utstedt etter balansedato for å kontrollere korrekt periodisering. Vi gjennomførte også detaljanalyser av konsernets inntekter. Vi henviser til omtalen i note 3 om inntekter fra kundekontrakter.

Øvrig informasjon

Styret og administrerende direktør (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss i revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring.

Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Uavhengig revisors beretning - Bouvet ASA 2025

A member firm of Ernst & Young Global Limited

---

Årsregnskap | Revisors beretning

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

EY

Shape the future with confidence

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utover vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Uavhengig revisors beretning - Bouvet ASA 2025

A member firm of Ernst & Young Global Limited

EY

Shape the future with confidence

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Bouvet ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn bouvetass-2025-12-31-1-no i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandeloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAS) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 15. april 2026

ERNST & YOUNG AS

Revisjonsberetningen er signert elektronisk

Petter Frode Larsen

statsautorisert revisor

Uavhengig revisors beretning - Bouvet ASA 2025

A member firm of Ernst & Young Global Limited

---

Årsregnskap | Revisors beretning

Innhold • Intro Årsberetning Bærekraft Eierstyring Aksjonær Årsregnskap

Tilbake

PENN30

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekræfter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Dette dokumentet er signert digitalt via Penneo.com. De signerte dataene er validert ved hjelp av den matematiske hushverden av det originale dokumentet. All logistografisk besiddning er innebygd i denne FSB-en for fremtidig validering.

Dette dokumentet er forseglet med et kvalifisert elektronisk segf. For mer informasjon om Penneos kvalifiserte tillitstjenester, se https://eud.penneo.com

Slik kan du bekrefte at dokumentet er originalt

Slik ta åpner dokumentet i tablike Boodor, kan du se at det er sertifisert av Penneo A/S. Dette trenser at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret siden tidspunktet for signeringen. Skriv for de individuelle signatarntes digitale signaturer er vedlagt dokumentet.

Du kan bekrefte de logistografiske bevisene ved hjelp av Penneos voldskru. https://penneo.com/volldater eller andre voldæringsverktøy for digitale signaturen

---

Årsregnskap | Alternative resultatmål

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap • Tilbake

Alternative resultatmål

The European Securities and Markets Authority ("ESMA") publiserte retningslinjer om alternative resultatmål (APM) som trådte i kraft 3. juli 2016. Bouvet legger frem alternative resultatmål som ofte er brukt av investorer, analytikere og andre interessenter. Ledelsen mener at de fremlagte alternative resultatmål gir økt innsikt i Bouvets drift, finansiering og utsikter. Bouvet har definert følgende alternative resultatmål:

EBITDA er forkortelse for "earnings before interest, taxes, depreciation, and amortization". EBITDA beregnes som periodens resultat før skattekostnad, finansposter, avskrivninger og nedskrivninger.

EBIT er forkortelse for «earnings before interest and taxes». EBIT tilsvarer driftsresultat i det konsoliderte resultatregnskapet.

Netto fri kontantstrøm defineres som netto operasjonell kontantstrøm minus netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.

EBITDA-margin defineres som EBITDA dividert på driftsinntekter.

EBIT-margin defineres som EBIT dividert med driftsinntekter.

Kontantstrøm margin defineres som netto operasjonell kontantstrøm dividert med driftsinntekter.

Egenkapitalandel defineres som sum egenkapital dividert på sum eiendeler.

Likviditetsgrad defineres som omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld.

Definisjoner

Begrep	Definisjon
EBITDA	Driftsresultat + avskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
EBIT	Driftsresultat
EBITDA-margin	EBITDA / driftsinntekter
EBIT-margin	EBIT / driftsinntekter
Egenkapitalandel	Bokført egenkapital / total kapital
Likviditetsgrad	Omløpsmidler / kortsiktig gjeld
Netto fri kontantstrøm	Netto operasjonell kontantstrøm + netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kontantstrøm margin	Netto operasjonell kontantstrøm / driftsinntekter
Antall aksjer	Antall utstedte aksjer ved årets slutt
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	Utstedte aksjer justert for egne aksjer i gjennomsnitt for året
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	Utstedte aksjer justert for egne aksjer og aksjeprogram i gjennomsnitt for året
EBIT pr. utestående aksje	EBIT / gjennomsnittlig antall utestående aksjer
Utvannet EBIT pr. aksje	EBIT / gjennomsnittlig antall utvannede aksjer
Resultat pr. utestående aksje	Årsresultat / gjennomsnittlig antall utestående aksjer
Utvannet resultat pr. aksje	Årsresultat / gjennomsnittlig antall utvannede aksjer
Bokført egenkapital pr. aksje	Bokført egenkapital / antall aksjer
Utbetalt utbytte pr. aksje	Utbytte pr aksje utbetalt i året
Driftsinntekter pr. ansatt	Driftsinntekter / gjennomsnittlig antall ansatte
Driftskostnader pr. ansatt	Driftskostnader / gjennomsnittlig antall ansatte
EBIT pr. ansatt	EBIT / gjennomsnittlig antall ansatte

---

Innhold • Intro • Årsberetning • Bærekraft • Eierstyring • Aksjonær • Årsregnskap Tilbake

Våre kontorer

Bouvet ASA har 16 kontorer fordelt på Norge og Sverige. Vår filosofi er at kompetansen skal utnyttes på tvers av selskapet, mens prosjektene skal forankres lokalt.

Oslo

Sørkedalsveien 8 0369 Oslo Postboks 5327 Majorstuen 0304 Oslo Telefon: (+47) 23 40 60 00

Arendal

Frolandsveien 6 4847 Arendal Telefon: (+47) 23 40 60 00

Bergen

Solheimgatan 15 5058 Bergen Telefon: (+47) 55 20 09 17

Drammen

Doktor Hansteins gate 13 3044 Drammen Telefon: (+47) 23 40 60 00

Førde

Elvevegen 13 6800 Førde Telefon: (+47) 55 20 09 17

Grenland

Hydrovegen 55 3936 Porsgrunn Telefon: (+47) 23 40 60 00

Haugesund

Diktervegen 8 5538 Haugesund Telefon: (+47) 52 82 10 17

Innlandet

Lavstadvegen 7 2312 Ottestad Telefon: (+47) 23 40 60 00

Kristiansand

Kjøta 6 4830 Kristiansand Telefon: (+47) 23 40 60 00

Sandefjord

Fokserødveien 12 3241 Sandefjord Telefon: (+47) 23 40 60 00

Sandvika

Malmskriverveien 18 1337 Sandvika Telefon: (+47) 23 40 60 00

Stavanger

Labergel 28 4020 Stavanger Postboks 130 4065 Stavanger Telefon: (+47) 51 20 00 20

Trondheim

Professor Brochs gate 14 7030 Trondheim Telefon: (+47) 23 40 60 00

Tromsø

Kirkegata 1 9008 Tromsø Telefon: (+47) 73 53 70 00

Stockholm

Måster Samuelsgatan 42 111 57 Stockholm Telefon: (+46) 0 771 611 100

---

artbox.no

bouvet

BOUVET.NO