Bouvet

Annual Report • Apr 11, 2025

ÅRSRAPPORT KVARTALSRAPPORT

2024

VI GÅR FORAN OG

FREMTIDENS

SAMFUNN

BYGGER

Intro	4
Våre nøkkeltall	4
Om Bouvet	6
Våre regioner og kontorer	7
Konsernsjefen har ordet	8

Årsberetning	10

Bærekraft	24
Generelt	26
Klima & miljø	48
Sosiale forhold	70
Styring	86
Vedlegg	90
Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse	98
Eierstyring	104
Eierstyring og selskapsledelse	106
Aksjonær	114
Aksjonærinformasjon	116
Styret og administrerende direktørs signatur	118
Årsregnskap	120
Bouvet – Konsern	122
Bouvet ASA – Morselskap	160
Styrets og ledelsens erklæring	178

Revisors beretning 180 Alternative resultatmål 186 Definisjoner 187

Våre nøkkeltall

TNOK	2024	2023	2022	2021	2020
Resultat
Driftsinntekter	3 921 399	3 525 761	3 085 470	2 695 124	2 401 844
EBITDA	610 792	503 910	480 738	409 793	381 527
Driftsresultat (EBIT)	490 361	406 992	401 692	340 086	314 559
Resultat før skattekostnad	491 187	418 418	400 985	335 114	311 738
Årsresultat	383 442	325 292	316 316	265 858	241 199
EBITDA-margin	15,6 %	14,3 %	15,6 %	15,2 %	15,9 %
EBIT-margin	12,5 %	11,5 %	13,0 %	12,6 %	13,1 %
Balanse
Anleggsmidler	461 872	492 522	361 235	333 215	345 808
Omløpsmidler	1 338 959	1 223 232	1 083 678	1 027 026	949 536
Sum eiendeler	1 800 831	1 715 754	1 444 913	1 360 241	1 295 344
Egenkapital	464 844	458 374	456 966	449 255	422 921
Langsiktig gjeld	248 384	259 095	178 908	168 211	188 688
Kortsiktig gjeld	1 087 603	998 285	809 039	742 775	683 735
Egenkapitalandel	25,8 %	26,7 %	31,6 %	33,0 %	32,5 %
Likviditetsgrad	1,23	1,23	1,34	1,38	1,39
Kontantstrøm
Netto operasjonell kontantstrøm	841 112	506 085	321 878	294 144	450 876
Netto fri kontantstrøm	830 055	453 359	288 118	264 900	423 491
Netto kontantstrøm	352 293	38 621	-97 764	-35 595	232 061
Kontantstrøm margin	21,4 %	14,4 %	10,4 %	10,9 %	18,8 %
Aksje informasjon
Antall aksjer	103 800 637	103 800 637	103 800 637	103 800 637	102 863 630
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	103 126 447 104 007 681	103 258 878 104 069 876	103 233 238 104 157 700	102 956 511 104 186 828	102 536 065 103 569 241
EBIT pr. utestående aksje	4,75	3,94	3,88	3,30	3,07
Utvannet EBIT pr. aksje	4,71	3,91	3,81	3,26	3,04
Resultat pr. utestående aksje	3,72	3,15	3,06	2,58	2,35
Utvannet resultat pr. aksje	3,69	3,13	3,03	2,55	2,33
Bokført egenkapital pr. aksje	4,48	4,42	4,40	4,33	4,11
Utbetalt utbytte pr. aksje	3,60	3,05	2,30	2,70	1,65
Ansatte
Antall ansatte ved årets slutt	2 360	2 311	2 041	1 841	1 656
Gjennomsnittlig antall ansatte	2 345	2 191	1 948	1 761	1 609
Driftsinntekter pr. ansatt	1 672	1 609	1 584	1 530	1 493
Driftskostnader pr. ansatt	1 463	1 423	1 378	1 337	1 297
EBIT pr. ansatt	209	186	206	193	195

OMSETNING FRA KUNDER

%Omsetning offentlig/privat

Omsetningen fra kunder som er 100 % offentlig eid: 45,7 %

Omsetning fra kunder som er helt eller delvis privat eid: 54,3 %

OMSETNING PER BRANSJE

Helse og sosial	1,4 %
Industri	3,7 %
Info og kommunikasjon	2,1 %
Kraftforsyning	20,4 %
Off. adm. og forsvar	17,8 %
Olje, gass og fornybart	40,5 %
Tjenesteyting	6,0 %
Transport	4,3 %
Varehandel	2,5 %
Andre	1,2 %

Våre regioner og kontorer

Bouvet ASA har 16 kontorer fordelt på̊ Norge og Sverige. Vår filosofi er at kompetansen skal utnyttes på tvers av konsernet, mens prosjektene skal forankres lokalt.

Om Bouvet

I dagens samfunn er digitalisering en avgjørende faktor for virksomheters leveranseevne og konkurransekraft. Bouvet er et ledende konsulentselskap innen IT og digital kommunikasjon, og vår årelange erfaring, nærhet til kundene og brede kompetanse gjør oss til en svært ettertraktet digitaliseringspartner for både private og offentlige aktører.

Digitalisering handler om å utnytte teknologi til å levere produkter og tjenester i tråd med brukernes forventninger, til å møte utfordringer så vel som å utnytte muligheter. Det er et omfattende og kontinuerlig arbeid, for en virksomhet kan aldri si seg «ferdigdigitalisert». Digitalisering er kort sagt å forberede seg for fremtiden hver dag.

I Bouvet har vi opparbeidet oss en evne til å forstå oppdragsgivernes virksomhet og til å samarbeide for å skape og utvikle gode og langsiktige digitale løsninger. Dette har gitt oss svært nære kunderelasjoner og stadig økende oppdragsmengde – fra eksisterende kunder og nye. Vi er en strategisk partner for mange virksomheter, og vårt brede tjenestespekter innen informasjonsteknologi, design, kommunikasjon og rådgiving gjør at vi ofte velges som totalleverandør.

Den nære relasjonen til kundene er imidlertid kun mulig fordi vi gjennomfører alle oppdrag med strenge krav til sikkerhet og etterrettelighet. Vår regionale modell gir redusert byråkrati og korte beslutningsveier, noe som gir oss nødvendig tilpasningsevne for å kunne svare på den enkelte kundes utfordringer i et stadig skiftende landskap.

Tette bånd er en konkurransefordel, men også en forutsetning for å kunne utvikle løsninger av stadig høyere kvalitet – slik vi har en visjon om å gjøre. Gjennom å løse oppgaver for og med viktige samfunnsaktører er vi med å utvikle samfunnet.

Ved utgangen av 2024 har Bouvet 2 360 medarbeidere fordelt på 14 kontorer i Norge og to i Sverige.

Regioner	Ansatte
Akershus, Buskerud og Innlandet	101
Bergen	186
Nord	213
Rogaland	933
Sverige	58
Sør	130
Øst	670
Felles Norge	44
Sesam	25

KONSERNSJEFEN HAR ORDET

2024 – et historisk sterkt år!

Gjennom et sterkt fellesskap har vi skapt resultater som gjør at vi kan se tilbake på et av våre sterkeste år. Jeg vil derfor bruke denne anledningen til å takke alle medarbeidere i Bouvet. Jeg slutter aldri å bli imponert over jobben som gjøres hver dag, over verdiene som skapes sammen med våre kunder, over Bouveteres evne til å videreutvikle fagmiljøene og det sosiale fellesskapet i Bouvet. Tusen takk!

Bouvet er bygget på en kultur som setter medarbeideren i sentrum. Vi dyrker fellesskapet og strekker oss hver eneste dag etter å dele med hverandre og jobbe for at alle skal trives og få realisert sin utvikling. Vi søker kort sagt at Bouvet skal være verdens beste arbeidsplass.

Dette året samlet vi hele Bouvet til festival. Med mer enn 2000 Bouvetere samlet på én plass ble det en markering av fellesskap og humør som vi skal bære med oss videre. Aldri tidligere har vi vært flere Bouvetere samlet for å markere nettopp det vi er mest glad i – fellesskapet vi har sammen med kjære Bouvetkolleger.

Utvikling gjennom langsiktige kundeforhold, i sektorer som er viktige for vår samfunnsutvikling, har vært et fundament for Bouvets vekst og utvikling i mer enn 20 år. Langsiktige partnerskap har sørget for at vi sammen med våre kunder har fått være med på å forme samfunnet vi lever i. Dette gir medarbeiderne i Bouvet

både mening i hverdagen og en unik arena for læring og kompetanseutvikling.

Nærhet til kundene og dyp kjennskap til den enkelte virksomhet er en annen bærebjelke i Bouvets historie. I Bouvet er vi tett på med lokal tilstedeværelse, inngående forretningsforståelse og bred og relevant fagkompetanse. Vi takker våre kunder og samarbeidspartnere for tilliten i året som har gått. Vi gleder oss til veien videre!

Året vi legger bak oss er et år som også har vært historisk sterkt resultatmessig. Vi øker omsetningen, vi styrker lønnsomheten og vi får også dette året flere Bouvetere med på laget. Vi gjør dette i en tid hvor markedsforholdene er krevende for mange, hvor usikkerheten råder og konkurransen er tiltagende. Det er nettopp i slike tider Bouvetkulturen viser sin styrke!

Fremover ser vi at digitaliseringen hos våre kunder er viktigere enn noen gang tidligere. Elektrifisering av samfunnet, forutsigbare energileveranser, modernisering og utbygging av nettet har aldri vært av større betydning. For oss som forbrukere har betydningen av en forutsigbar energiforsyning blitt tydeligere enn noen gang. Hoveddelen av Bouvets samlede aktivitet finner vi nettopp i energisektoren – og samfunnsoppdraget har aldri vært viktigere.

Forsvarssamarbeidet i Europa styrkes, integrasjonen av nye NATO medlemmer i Norden skal skje raskt og våre nasjonale forsvar står foran store løft og investeringer. Og ikke bare er det Forsvaret som står foran store investeringer og løft, men også det samlede totalforsvaret skal bidra til å garantere for vår sikkerhet. I mange år har vi i Bouvet bygget inngående erfaring og kjennskap til disse sektorene og vi har i årene som kommer store oppgaver foran oss.

Også i alle øvrige sektorer hvor vi er engasjert, det være seg helse, offentlige tjenester, industri eller transport, er digitalisering og datadreven utvikling en

stor del av svaret på langsiktig og bærekraftig utvikling. Her spiller Bouvet en viktig rolle.

Vi ser med forventning fremover mot alt vi skal bygge og skape. Vi gis tillit fra virksomheter som leverer samfunnskritiske tjenester som er avgjørende for samfunnsutviklingen. Det finnes knapt et viktigere samfunnsoppdrag å levere på – vi går foran og bygger fremtidens samfunn sammen med våre kunder.

Takk for et strålende 2024!

Per Gunnar Tronsli Administrerende direktør

Vi ser med forventning fremover mot alt vi skal bygge og skape.

Sidene 10-119 utgjør styrets årsberetning for 2024

Årsberetning

økte antall medarbeidere med 49 personer gjennom året og hadde 2360 medarbeidere ved årets slutt.

Bouvet har også utmerket seg i andre kåringer, blant annet som beste lavkode-partner på Microsoft Partner Awards. Konsernet ble også rangert som topp tre i kategoriene «Data og AI» og «Education». Vinnere ble valgt basert på innovasjon, tett samarbeid og verdifullt bidrag til teknologivekst i det norske markedet.

Virksomheten

Bouvet er en langsiktig og strategisk digitaliseringspartner for flere store og viktige virksomheter på tvers av sektorer. I oppdrag bistår konsernet med ekspertise innen et bredt spekter av tjenester innen teknologi, rådgiving, sikkerhet, design og kommunikasjon. Kundene verdsetter Bouvets evne til å forstå og løse virksomhetenes unike problemstillinger gjennom tverrfaglige team bestående av ulik spisskompetanse. Ved å tilpasse leveransemodeller knyttet direkte opp mot den enkeltes kundes behov blir Bouvet en fleksibel partner for et stort omfang av virksomheter. Dette skaper tillit og kontinuitet gjennom langsiktige relasjoner og samarbeid.

Delingskultur

Delingskultur er én av de viktigste markørene i Bouvetkulturen. Helt konkret utarter det seg i utallige delingsinitiativer og arrangementer, men enda viktigere er det en tydelig føring i Bouvets daglige arbeid, der samarbeid og raushet står sentralt. Dette skaper en kultur som søker kontinuerlig videreutvikling og læring, der hver enkelt medarbeider, hvert team og hver region får gripe muligheter tilpasset aktuelle oppdrag, kunder og andre muligheter.

Delingen av kunnskap skjer også i Bouvets kanaler gjennom blogger, podcaster, nyhetsbrev, sosiale medier, foredrag og kurs. BouvetOne, Bouvets faglige internkonferanse som avholdes to ganger i året, er likevel den største arenaen for intern kunnskapsdeling. I år stilte over 500 foredragsholdere opp og delte med sine kollegaer.

Bouvets regionale modell

Bouvets regionale modell gir hver enkelt region, område og avdeling stor grad av selvbestemmelsesrett og mulighet til å raskt og kontinuerlig kunne ta desentraliserte beslutninger og tilpasse seg medarbeidernes

behov og endringer i markedet. Sammen med konsernets strategiske plattform, visjon og verdigrunnlag legger dette til rette for en situasjonsbasert og tillitsbasert ledelse som skal hindre byråkrati.

For å lykkes med denne modellen er rollen til hver enkelt leder svært viktig. Det er lederne som følger opp organisk og lønnsom vekst og sikrer at Bouvet vokser tilstrekkelig i de markedene konsernet til enhver tid satser.

Nærhet til kundene

Den regionale modellen sørger for nærhet til kundene og gir fordeler inn mot lokale markeder som krever ulik tilpassing. Gjennom lokal tilstedeværelse, kulturell forståelse, konkret fagkompetanse og domene- og bransjekunnskap er Bouvet godt rustet og posisjonert til å møte et bredt spekter av behov i markedet. Det sørger for effektiv tilnærming til kundenes utfordringer og gir et godt fundament for langsiktige samarbeid.

Samarbeid på tvers av konsernets ulike regionskontorer gjør at lokale kunder får tilgang på hele bredden av konsernets kompetanse og erfaringer. Dette stimulerer lokal tjenesteutvikling og videreutvikler kvaliteten på alle leveranser.

Strategiske kunde- og leverandørforhold

Konsernet jobber med store, viktige og komplekse samfunnsaktører. Slike samarbeid krever gjensidig forpliktelse, høy fleksibilitet og god bredde av kompetanse. Bouvet tilpasser og utvikler sine leveranseformer kontinuerlig i samråd med disse kundene. Over tid har det vært en større dreining i markedet fra enkeltstående oppdragsleveranser til forpliktende og skalerbare tjenesteleveranser. Dette skaper merverdi både for kundene selv og konsernets medarbeidere.

Høy kompetanse

I møte med kundenes utfordringer kan Bouvet bistå med problemløsing i hele verdikjeden – fra strategi og analyse, til utvikling, design og endring. Alltid med sikkerhet, kvalitet og forretningsforståelse i sentrum. Kombinert med domenekunnskap innen ulike sektorer og bransjer gjør dette Bouvet til en attraktiv samarbeidspartner.

For å lykkes med dette arbeidet kreves det en bredde av kompetanse innen kommunikasjon, design, rådgiving og teknologi. Medarbeidernes kompetanse er i så måte konsernets viktigste ressurs. Arbeidet med

Viktige hendelser

2024 var et historisk godt år for Bouvet. Konsernet har hatt god vekst i både omsetning og resultat, og ved utgangen av et år har antall medarbeidere aldri vært høyere.

Året har vært preget av høy gjenkjøpsgrad fra konsernets eksisterende kunder. Hovedvekten av utvidelsene og avtalene er knyttet til teamleveranser. Dette gjenspeiler behovet i markedet etter tverrfaglig kompetanse. I 2024 har konsernet forlenget og inngått strategiske partnerskap med blant annet Lerøy Seafood Group, Husbanken, Statens Lånekasse for utdanning, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, NAV, Hydro Aluminium og Stortinget.

Bouvet har i løpet av 2024 opplevd økt aktivitet innen sektorene kraftforsyning og olje gass og fornybart. Konsernet forvalter og utvikler samfunnskritiske løsninger for flere av de største virksomhetene i sektorene. For Equinor har Bouvet blant annet fått jobbet med løsninger innen olje- og gassutvinning og innen energiforsyning. For Statnett har konsernet blant annet fått være med på å styrke det norske kraftsystemet.

Sikkerhetssituasjonen for konsernets kunder preges av et urolig verdensbilde. Bouvets langsiktige engasjement innen totalforsvaret har i så måte aldri vært viktigere. I løpet av året har Bouvet bidratt til å øke kunders digitale sikkerhet og levert tjenester til blant annet Forsvaret, NATO og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

En annen sektor der konsernet har bidratt med digitalisering og organisasjonsutvikling er innen Helse og velferd. Effektiv utnyttelse av teknologi og innovativ bruk av digitale løsninger vil være avgjørende for at sektoren skal kunne løse de utfordringene fremtidens helsevesen vil møte. I 2024 har konsernet blant annet inngått en ny avtale med Sykehusinnkjøp HF om bistand til strategiutvikling til helseforetakene i Norge. Dette er en avtale som gjelder alle helseregioner i Norge. Avtalen omfatter strategiutvikling, forbedringsprosesser, innovasjon og kontinuerlig forbedring, samt prosjekt- og prosessledelse.

I 2024 har etterspørselen etter tjenester innen generativ kunstig intelligens og kunstig intelligens fortsatt i økende takt på tvers av sektorer. For virksomhetene som er i gang med å bruke teknologien blir det spesielt viktig å skulle hensynta utfordringer knyttet til sikkerhet og sikring av god kvalitet. Bouvet jobber aktivt med verdiskaping, kvalitetssikring og kunnskapsbygging innen kunstig intelligens, både sammen med kunder og internt i virksomheten.

Det er stor interesse i markedet for å tilegne seg ny kunnskap innen Bouvets ulike fagfelt. Bouvets kursavdeling har gjennom 566 kurs tatt imot 7026 deltakere og arrangert en rekke frokostseminarer med aktuelle temaer.

Bouvets regionale modell og strategiske plattform gjør Bouvet godt posisjonert til å støtte lokale markeder og utnytte kompetanse og ekspertise på tvers av konsernets regioner og kontorer. Et oppdrag fra året som eksemplifiserer dette er for Innovasjon Norge der flere av konsernets regioner samarbeider om å levere tjenester innen utvikling, forvaltning og vedlikehold av Innovasjon Norge sine digitale produkter.

Bouvet har en tydelig ambisjon om å være konsulentselskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført ved utgangen av året viste høy tilfredshet og lojalitet blant medarbeiderne. Årets kundetilfredshetsundersøkelse viste høy tilfredshet innen relevant kompetanse, kvalitet, samarbeidsevne, tilgjengelighet og langsiktighet i partnerskap blant kundene. Dette viser at Bouvets langsiktige arbeid med en tydelig visjon og klare verdier som drivere gir resultater.

I 2024 ble Bouvet anerkjent gjennom gode plasseringer på flere lister som måler arbeidsgiveres attraktivitet. Dette reflekterer virksomhetskulturen i Bouvet og det gode og kontinuerlige arbeidet som gjøres av konsernets medarbeidere hver dag. Bouvet har rekruttert kontinuerlig gjennom året, spesielt innen fagområder med stor etterspørsel. Høyere erfaringskategorier har vært prioritert over rekruttering av nyutdannede. Alt dette i tråd med etterspørsel i markedet. Konsernet

tradisjonelle sikkerhetsmodeller antar at ingen enhet eller bruker automatisk kan stoles på, er et tiltak mange gjør for bedre beskyttelse. Virksomheter som ikke har begynt dette arbeidet møter fremtiden med stor risiko.

Summen av denne utviklingen understreker behovet for å prioritere cybersikkerhet og å investere i tiltak som beskytter systemer, infrastruktur og data.

Som samfunnsaktør og leverandør for kunder med viktige samfunnsoppdrag har Bouvet en viktig rolle i å hjelpe kundene med å møte disse utfordringene. Gjennom sikkerhetsrådgivning, implementering av sikkerhetsløsninger og bistand ved hendelser kan Bouvet bidra til å øke sikkerhetsnivået hos sine kunder.

Skyteknologi

Stadig flere velger å kombinere skyplattformer, standardiserte komponenter og SaaS-tjenester for å løse behov i hele virksomheten. Dette gir fleksibilitet og rigger virksomheter til å gripe muligheter raskere og endre seg i takt med raskt endrede rammebetingelser. Det legger opp til brukerdrevet og forretningsdrevet innovasjon og legger til rette for mer bruk av kunstig intelligens. For mange vil det også betyr lavere sikkerhetskostnader.

I 2024 har konsernet hjulpet kunder med å utnytte effekten av skyplattformer gjennom oppdrag innen maskinlæring, kunstig intelligens, automatisering, stordatanalyse, selvbetjeningsløsninger og mobilapplikasjoner.

Gjennom lang erfaring og et bredt tjenestespekter er Bouvet en aktuell partner for virksomheters skysatsinger. Konsernet har solide partnerskap med leverandører av offentlige skytjenester.

Kunstig intelligens

2024 var preget av stadig økende interesse for kunstig intelligens. Generativ KI og språkmodeller har drevet mye av denne interessen, og det har blant annet vært stor interesse rundt Copilotene til Microsoft. Det har i tillegg vært en økning innen tradisjonell KI i form av data science og maskinlæring. I takt med økende bruk ser stadig flere virksomheter på hvordan de skal hensynta utfordringer knyttet til sikkerhet og sikring av god kvalitet. Bouvet jobber aktivt med verdiskaping, kvalitetssikring og kunnskapsbygging innen teknologen, både internt og ut mot markedet. Gjennom året

har konsernet levert tjenester innen både tradisjonell og generativ kunstig intelligens til flere kunder.

Lavkode

Interessen og antall leveranser innen Lavkode har også økt i 2024. Stadig flere ser verdien av å gi egne ansatte med unik domenekunnskap verktøy som gjør at de kan lage sine egne løsninger. Lavkode muliggjør blant annet at virksomheter kan snu seg raskt og innovere i takt med nye behov. Dette gjenspeiler et samfunn i rask endring. Lavkodeløsningene konsernet leverer kan både supplere tradisjonelle løsninger, men også benyttes direkte for å digitalisere manuelle og tidkrevende oppgaver. Teknologien kan brukes for å skape verdier innen blant annet arbeidsflyt, innovasjon, logikk, datamodellering og datafangst.

Bouvet leverer tjenester innenfor adopsjon (implementering av verktøy i organisasjonen), governance (kontroll på lavkodeløsningene som lages) og utviklingsbistand (støtte til selvbetjening). I løpet av året har konsernet levert tjenester inne lavkode for blant annet Lyse, Haugaland Kraft og Statnett.

Bouvet jobber kontinuerlig med å utdanne og videreutvikle egne ansatte innen lavkode, blant annet gjennom et eget Power Platform Academy.

Datadrevne virksomheter

Å jobbe datadrevet gir virksomheter fordeler innen blant annet effektivisering, innovasjon, samarbeid, prediksjon, analyse og forretningsutvikling. I tillegg er det en avgjørende faktor for å skulle ta ut de virkelige effektene innen kunstig intelligens og generativ KI.

Et stort flertall av konsernets kunder er godt i gang med arbeid for å bli mer datadrevne. De fleste virksomheter diskuterer ikke lenger om de trenger en dataplattform, men hvordan de skal organisere arbeidet for å skape mest mulig verdi. Bouvet støtter kunder i denne reisen både i form av rådgivning, men også ved å ta ansvar for team og løsninger forbundet med verdiskapingen. Et godt eksempel fra året er for Offshore Norge der Bouvet bistår i utvikling og forvaltning av deres dataplattfrom Collabor8 – Subsurface. Denne blir kalt den viktigste dataplattformen i norsk oljenæring og sørger blant annet for lovpålagt rapportering av produksjon og boreaktivitet samt innrapportering av salg av gass i Norge og Europa. Denne avtalen ble forlenget i det fjerde kvartalet i 2024 for seks nye år.

kompetanseheving er derfor kontinuerlig og høyt prioritert. Den viktigste utviklingen skjer gjennom tverrfaglige konsulentteam med ulike perspektiver og erfaringer, men også gjennom konkrete tiltak. Blant annet har konsernet flere opplæringsprogram innen tjenesteområder som sikkerhet, teamledelse, virksomhetsarkitektur, designmetodikk og Power Platform. Medarbeidere benytter også Bouvets eget kurstilbud for å ta relevante sertifiseringer og utvikle egen kompetanse innenfor nye områder.

Summen av dette arbeidet fører til at Bouvet er godt rustet til å møte ulike kunders komplekse behov med et bredt og solid tjenestetilbud.

Mange av Bouvets kunder leverer tjenester som inngår i kritisk infrastruktur for samfunnet. Om disse blir rammet av sikkerhetsangrep kan det få enorme konsekvenser. Bouvet jobber kontinuerlig med forsterking og videreutvikling av sikkerhetskompetanse hos medarbeiderne.

I 2024 gjennomførte Bouvet resertifisering av konsernets Kvalitets- (ISO 9001) og Miljøstyringssystem (ISO 14001), og oppgraderte styringssystemet for Informasjonssikkerhet til nyeste versjon av standarden (ISO27001:2023). I tillegg sertifiserte konsernet seg innenfor Arbeidsmiljø (ISO 45001). Dette vil bidra ytterligere til å øke eksisterende og potensielle kunders tillit til Bouvets leveransekvalitet og -evne.

Balansert kundeportefølje

Bouvets kundeportefølje er preget av langsiktige kundeforhold og partnerskap innenfor et bredt spekter av sektorer. Slike partnerskap legger grunnlaget for en stabil kundebase som gjør konsernet mindre utsatt for konjunktursvingninger. Det reduserer også salgskostnadene. Tette, langsiktige og strategiske samarbeid med kundene over tid sørger for at flere ønsker utvidet bistand fra Bouvet. Av omsetningen i 2024 kom 98,8 prosent fra kunder som også var kunder i 2023, og inntektene fra konsernets 20 største kunder utgjorde 76,0 prosent av de samlede inntektene i 2024.

I årets kundetilfredshetsundersøkelse, som ble gjennomført høsten 2024, opprettholdt konsernet en allerede svært god score. Fornøyde kunder er de beste ambassadørene og gir verdifulle referanser i forbindelse med salg og omdømmebygging.

I tillegg til økningen av oppdrag hos eksisterende kunder vant Bouvet også nye oppdrag for nye kunder i løpet av året. Til sammen bidrar dette til en betydelig økning i omsetning innenfor de største sektorene konsernet befinner seg i.

Solid virksomhet

2024 ble et historisk godt år for Bouvet. Disse resultatene understreker at konsernets strategiske plattform og forretningsmodell er godt tilpasset behovene til kundene og medarbeiderne. Bouvet har over lang tid vært styrt etter tydelige verdier og retningslinjer, og resultatene er nok et bevis på at dette gir en solid, veldrevet og velrenommert virksomhet.

Hovedtrekk i markedet

Markedet for Bouvets tjenesteområder er godt. For året som helhet stod de fire sektorene olje, gass og fornybart, offentlig administrasjon og forsvar, kraftforsyning og tjenesteytende, for 84,8 prosent av konsernets omsetning.

Sikkerhet

Sikkerhetslandskapet i 2024 var preget av økende kompleksitet. Cyberangrepene blir mer sofistikerte, og trusselaktørene utnytter nye teknologier og metoder for å nå sine mål. Angrepene blir også stadig mer målrettet og tilpasset. Fortsatt er angrep på leverandørkjeden en stor trussel. Aktørene utnytter i slike angrep sårbarheten hos underleverandørene for å nå et større mål.

En trend er at trusselaktørene i økende grad benytter kunstig intelligens (KI). På den andre siden har KI-drevet sikkerhet også modnet stort i 2024 og flere har implementert dette i sitt sikkerhetsarbeid.

Den geopolitiske spenningen har også påvirket trusselbildet for cyberangrep. Statsstøttede cyberangrep og ikke minst cyberspionasje har blitt mer vanlig i 2024 og vil øke i hyppighet fremover.

For Bouvet og konsernets kunder fører dette til en risikobasert tilnærming der det er avgjørende å identifisere kritiske verdier og systemer for så å prioritere tiltakene deretter. Trening gjennom trusselmodellering er noe mange virksomheter benytter seg av for å være forberedt på potensielle trusler. Implementering av Zero Trust-sikkerhetsmodeller, som i motsetning til

Varekostnadene reduseres med 6,5 prosent til 325,0 millioner kroner. Personalkostnadene for året som helhet øker med 13,1 prosent fra foregående år til 2 671,1 millioner kroner og påvirkes av kravet til 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift for lønn og godtgjørelse over 850 000 kroner med en ekstra kostnad på 15,8 millioner kroner. Avskrivninger og amortiseringer utgjør 120,4 millioner kroner sammenlignet med 96,9 millioner kroner foregående år. Andre driftskostnader øker samlet med 1,1 millioner kroner fra foregående år til 314,5 millioner kroner. Økningen i andre driftskostnader skyldes hovedsakelig økte kostnader til programvare samt sosiale- og faglige arrangementer.

Konsernet har hatt en økning i gjennomsnittlig lønnskostnad per ansatt på 4,4 prosent i 2024, sammenlignet med en økning på 3,7 prosent i 2023.

Resultat

I 2024 oppnådde Bouvet et driftsresultat (EBIT) på 490,4 millioner kroner sammenlignet med 407,0 millioner kroner i 2023. Dette representerer en økning på 20,5 prosent. EBIT- marginen endte på 12,5 prosent sammenlignet med 11,5 prosent i 2023.

Resultat før skatt endte på 491,2 millioner kroner i 2024 sammenlignet med 418,4 millioner kroner i 2023. Dette tilsvarer en økning på 17,4 prosent.

Resultat etter skatt endte på 383,4 millioner kroner i 2024 sammenlignet med 325,3 millioner kroner i 2023. Dette tilsvarer en økning på 17,9 prosent. Resultat per utestående aksje endte på 3,72 kroner i 2024 sammenlignet med 3,15 kroner i 2023.

Balanse, kontantstrøm og finansielle forhold

Bouvet hadde ved regnskapsårets slutt en totalbalanse på 1 800,8 millioner kroner sammenlignet med 1 715,8 millioner kroner året før. Konsernet har god kontroll og oversikt over fordringsmassen og oppfatter denne som solid.

Konsernets egenkapital utgjorde på balansedagen 464,8 millioner kroner sammenlignet med 458,4 millioner kroner foregående år. I løpet av 2024 har Bouvet utbetalt utbytte til aksjonærene på til sammen 373,7 millioner kroner. Konsernets soliditet målt ved bokført egenkapitalandel var per 31. desember 2024 på 25,8 prosent sammenlignet med 26,7 prosent per 31. desember 2023.

Konsernet hadde en positiv kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 841,1 millioner kroner i 2024 mot 506,1 millioner kroner i 2023. Konsernet har ingen rentebærende gjeld, og likviditetsbeholdningen på 834,3 millioner kroner per 31. desember 2024 er plassert i bank.

De samlede investeringene i konsernet i 2024 var 41,4 millioner kroner. Av årets investeringer har 29,8 millioner kroner medgått til innkjøp av nye driftsmidler og 6,8 millioner kroner til investering i immaterielle eiendeler. Videre er det betalt 4,9 millioner kroner til tilbakekjøp av aksjer i datterselskapet Sesam.io AS. Konsernet har i løpet av året solgt driftsmidler for 0,2 millioner kroner og mottatt renter primært fra bankinnskudd for 25,3 millioner kroner, slik at netto investeringer for året er 16,0 millioner kroner sammenlignet med 52,7 millioner i 2023.

1. oktober 2024 gjennomførte Bouvet ASA tilbakekjøp av 99 000 aksjer i datterselskapet Sesam.io AS, tilsvarende 9,9 prosent av selskapets aksjer, fra ansatte og tidligere ansatte i Sesam.io AS. Bakgrunnen for tilbakekjøpet av aksjene er at Bouvet ASA ønsket å oppnå 100 prosent eierskap i Sesam.io AS for å kunne gjennomføre en konsernfusjon mellom det heleide selskapet Bouvet Norge AS og Sesam.io AS etter de forenklede reglene i aksjeloven § 13-24. Forventet virkningstidspunkt for fusjonen er 01.01.2025. Fusjonen innebærer at Sesam.io AS slettes på tidspunkt for endelig gjennomføring av fusjonen.

Styret mener Bouvet har tilstrekkelig kapital til å finansiere konsernets forpliktelser, investeringsbehov og drift gjennom interne midler.

Årsresultatet for morselskapet Bouvet ASA endte på 428,0 millioner mot 356,6 millioner i 2023. Størsteparten av konsernets resultat stammer fra inntektsført utbytte og konsernbidrag fra datterselskapet Bouvet Norge AS. For morselskapet er investeringen i Bouvet Norge AS den største eiendelen. Morselskapets gjeld består i all hovedsak av avsatt utbytte og gjeld til datterselskaper. Kontantstrømmen fra driften var 407,8 millioner kroner i 2024 mot 336,0 millioner kroner i 2023. Kontantstrømmen påvirkes positivt av overføringer fra datterselskap.

Fag- og tjenestebredden i Bouvet gjør at konsernet jobber strategisk og helhetlig sammen med flere kunder for å skape bruker- og forretningsdrevet utvikling. Fagdisipliner som ofte inkluderes i arbeidet er rådgiving, tjenestedesign, brukeropplevelse, data science, skyteknologi og systemutvikling.

Bouvet har gjennom året styrket partnerskapene med Microsoft og Databricks forbundet med analyse og data engineering.

Digitalisering av virksomheten

Vellykket digitalisering krever mye av en virksomhet. Det påvirker ikke bare tekniske systemer, men menneskene og organisasjonskulturen. Det krever god ledelse, styring av endring og evne til å navigere i et komplekst og stadig skiftende digitalt landskap. Bouvet jobber kontinuerlig med å forsterke og videreutvikle helhetlige rådgivningstjenester i krysningen mellom teknologi, forretning og mellommenneskelige relasjoner.

Konsernets kunder forstår denne kompleksiteten og etterspør tjenester innen blant annet endringsledelse, produktledelse, prosjektledelse og digital ledelse. I tett samarbeid med kundene bidrar Bouvet med tverrfaglig kompetanse og rådgiving helt fra innsikt, kartlegging og strategi til utvikling, utforming og gevinstrealisering.

Design

For å lykkes med digitalisering er det avgjørende med en helhetlig tilnærming som ikke bare vurderer det teknologiske mulighetsrommet, men ser på hvordan imøtekomme brukernes og forretningens behov for å skape verdi.

I Bouvet har designere med ekspertise innen tjenestedesign, visuell design, brukeropplevelse og universell utforming en nøkkelrolle i denne prosessen. Gjennom en systematisk, innsiktsdrevet og brukerorientert tilnærming benyttes designmetodikk for å utvikle sømløse kunde- og ansattopplevelser.

I takt med den hurtige teknologiutviklingen er behovet for brukersentrerte, helhetlige løsninger større enn noensinne. Forståelsen av dette blant Bouvet sine kunder bidrar til høy etterspørsel etter tjenester innen design og brukeradopsjon – og befester Bouvet sin posisjon som en ettertraktet partner.

Bærekraft

I takt med flere regulatoriske krav og økt bevissthet rundt bærekraft i samfunnet økes kravene og forventningene til konsernets kunder. Som en effekt av dette ønsker virksomheter bistand fra Bouvet til å utvikle løsninger som er transparente rundt klimaspørsmål. Behovene gjelder alle sektorene Bouvet er til stede i og berører alle konsernets fag- og tjenesteområder.

Det er gjennom løsningene Bouvet utvikler og leverer til kundene konsernet kan ha størst påvirkning innen området bærekraft. Bouvet har i løpet av året bidratt i flere oppdrag som berører flere av fasettene innenfor bærekraft.

Økonomi og finans

Driftsinntekter

Bouvet hadde i 2024 driftsinntekter på 3 921,4 millioner kroner sammenlignet med 3 525,8 millioner kroner forrige år. Dette er en økning på 11,2 prosent fra 2023 og følger i hovedsak av at gjennomsnittlig antall medarbeidere øker med 7,0 prosent, prisene på konsernets timebaserte tjenester øker med 5,3 prosent og at faktureringsgraden for konsernets konsulenter øker med 1,9 prosentpoeng.

Det har i 2024 vært en god utvikling i omsetningen fra eksisterende kunder. Kunder som også var kunder i 2023 stod for 98,8 prosent av driftsinntektene. I tillegg har nye kunder som har tilkommet gjennom året bidratt med en samlet driftsinntekt på 46,6 millioner kroner.

Bouvet har som strategi å benytte egne medarbeidere i sine tjenesteleveranser. Ved kapasitetsmangel benyttes underkonsulenter i den utstrekning innleie er innenfor gjeldende reguleringer. Underkonsulentenes andel av total omsetning var 8,5 prosent i 2024 som er en nedgang fra 2023 hvor underkonsulentenes andel av total omsetning utgjorde 10,3 prosent.

Driftskostnader

Den samlede kostnadsutviklingen i Bouvet viste en vekst i driftskostnadene på 10,0 prosent, og de totale driftskostnadene endte på 3 431,0 millioner kroner i 2024 sammenlignet med 3 118,8 millioner kroner foregående år.

Finansielle risikofaktorer

De viktigste finansielle risikofaktorene Bouvet er eksponert for er relatert til likviditet og kreditt. Styret foretar løpende vurderinger og fastsetter retningslinjer for hvordan ledelsen skal håndtere disse.

Kunde- og kredittrisiko

Bouvets kundeportefølje består hovedsakelig av store, finansielt solide foretak og organisasjoner med høy kredittverdighet. Konsernet har en konsentrasjon rundt enkelte kunder som utgjør en vesentlige del av inntektene. Ledelsen og styret er oppmerksomme på omfanget og overvåker kundekonsentrasjonen. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet mot en enkelt motpart, eller flere motparter som kan ses på som en gruppe som følge av likheter i kredittrisikoen. Konsernet reduserer sin eksponering ved at motparter underlegges kredittvurdering før eventuell vesentlig kreditt godkjennes.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at Bouvet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Konsernet håndterer denne typen risiko ved å til enhver tid ha tilstrekkelig med likvider til å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter. Konsernet fører løpende oversikter over forfallstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser hvor det gjennomgående tas høyde for alle muligheter for krav om tidligere innløsning. Konsernet hadde ved utgangen av året ingen rentebærende gjeld og bankinnskudd på 834,3 millioner kroner. Videre har konsernet ubenyttede kredittfasiliteter på̊ til sammen 100,0 millioner kroner.

Markedsrisiko

Markedsrisiko omfatter i hovedsak eksterne faktorer som kan påvirke virkelige verdier eller fremtidige kontantstrømmer.

Renterisiko

Endringer i rentenivået påvirker finansielle inntekter, finansielle kostnader og resultatoppstillingen. Ved utgangen av 2024 hadde Bouvet ingen rentebærende gjeld. Konsernets renterisiko begrenser seg derfor kun til en eventuell reduksjon i finansielle inntekter og kan således betegnes som begrenset.

Valutarisiko

Mesteparten av Bouvets virksomhet er i norske kroner, dvs. foruten den svenske virksomheten som har SEK som funksjonell valuta og Sesam som benytter amerikanske dollar i sin abonnementstjeneste, og risiko knyttet til valutasvingninger kan således betraktes som begrenset.

Prisrisiko

Den finansielle utviklingen i Bouvet er primært avhengig av markeds- og prisutviklingen i det skandinaviske tjenestemarkedet innenfor teknologi, kommunikasjon og virksomhetsstyring generelt. Med høy andel faste kostnader er konsernet eksponert for svingninger i aktivitetsnivået. Bouvet har som strategi å benytte egne medarbeidere i sine tjenesteleveranser. Ved kapasitetsmangel benyttes underkonsulenter i den utstrekning innleie er innenfor gjeldende reguleringer.

Risikodekning

Til tross for at Bouvet søker å redusere konsekvensene av uønskede hendelser gjennom risikohåndteringssystemer, vil det alltid gjenstå risikofaktorer som ikke kan håndteres av preventive tiltak på̊ en adekvat måte. Bouvet søker derfor så langt som mulig å dekke denne typen risiko gjennom kjøp av forsikringer som skadeog ansvarsforsikring.

Ansvarsforsikring for styremedlemmer og ledelse

Bouvet ASA har tegnet ansvarsforsikring for styremedlemmer i Bouvet ASA og datterselskaper, samt for konsernledelsen og ledelse i datterselskapene.

Samfunnsansvar

Samfunnsrolle

Bouvet skal være et konsern som skaper positive ringvirkninger i samfunnet. Dette skjer gjennom konsernets verdiskaping, medarbeidernes bidrag til utvikling, effektivisering hos kunder og gjennom rollen som arbeidsgiver. Konsernet har oppdrag innenfor de fleste sektorene. I samarbeid med kundene defineres og utvikles løsninger som vil påvirke og skape effekter i samfunnet. Visjonen «vi går foran og bygger fremtidens samfunn» gir retning og motivasjon. Den påvirker valg i den enkeltes hverdag, i oppdrag, i kunde- og partnerrelasjoner og i samarbeid med utdanningsinstitusjoner.

Disponering av årets resultat

Bouvet ASAs resultat etter skatt ble 428,0 millioner kroner i 2024 sammenlignet med 356,6 millioner kroner i 2023. Morselskapets egenkapital pr. 31. desember 2024 før avsatt utbytte er 521,9 millioner kroner.

Styret foreslår at det i Bouvet ASA utbetales et utbytte på 311,4 millioner kroner tilsvarende 3,00 kroner per aksje. Resterende resultat etter utbetalt utbytte foreslås overført til annen egenkapital.

Forutsetning om fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2024 er satt opp under denne forutsetning. Til grunn for dette legges konsernets langsiktige prognoser samt dets egenkapital- og likviditetssituasjon.

Risiko og usikkerhetsforhold

Risikobildet preges av den ustabile geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen, samt energiknapphet. Dette skaper usikkerhet i både den globale og norske økonomien. Økt inflasjon er en av konsekvensene. Denne usikkerheten er forsterket av den pågående krigen i Ukraina og Midtøsten.

Bouvet er eksponert for ulike risiko- og usikkerhetsfaktorer av operasjonell, finansiell og markedsmessig karakter. Styring og håndtering av usikkerhetsfaktorer er en integrert del av forretningsdriften for å bidra til å nå konsernets strategiske og finansielle mål.

Styret i Bouvet sørger for at konsernets ledelse kartlegger alle relevante risikofaktorer og at det foreligger nødvendige risikohåndteringssystemer og -verktøy for å redusere omfanget av uønskede hendelser av strategisk, operasjonell eller finansiell karakter.

Operasjonelle risikofaktorer

De viktigste operasjonelle risikofaktorene Bouvet er eksponert for er knyttet til gjennomføring av prosjekter for kunder og tilgang på ansatte med relevant kompetanse.

Estimatrisiko

Estimatrisiko er risiko for avvik i estimater som ligger til grunn for inngåelse av kontrakter med kunder, hvor kontraktene har elementer av fastpris.

Omdømmerisiko

Omdømmerisiko vil i hovedsak kunne oppstå som en følge av at en leveranse ikke har tilstrekkelig kvalitet. Bouvet følger risikoen tett opp gjennom kvalitetsnettverk og kontinuerlig utvikling av kvalitetsledelsessystemet.

Risiko knyttet til tilgang på kompetanse

Bouvet er avhengig av tilgang på relevant kompetanse for å kunne levere kvalitet og for å dekke kundenes etterspørsel. Et generelt stramt arbeidsmarked er et viktig element knyttet til slik risiko. Arbeidet innen medarbeidertilfredshet og omdømmeutvikling er elementer for å redusere denne risikoen.

IT-sikkerhetsrisiko

Urolighet globalt gjør at trusselnivået med hensyn til IT-sikkerhet er høyt nasjonalt og globalt. Dette innebærer økende informasjonssikkerhetsrisiko i våre kundeleveranser og med hensyn til konsernets interne infrastruktur og egne systemer. Vår rolle som samfunnsaktør og en viktig leverandør til store private og offentlige organisasjoner i utvikling av samfunnskritisk infrastruktur gjør at både personellsikkerhet, fysisk sikring og IT-sikring er høyt prioritert.

Leverandørkjedeangrep er vurdert som å være en stor trussel av både Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), og av Bouvets kunder. Konsernet jobber aktivt for å motvirke sikkerhetsbrudd på egne interne systemer gjennom til enhver tid å oppdatere teknologiske sikkerhetsløsninger, prosedyrer og rutiner. Dette innbefatter også evaluering av leverandører og samarbeidspartnere. Konsernet arbeider også aktivt med trusselovervåkning for å avverge hendelser.

Bouvet forholder seg aktivt til NSMs retningslinjer og anbefalte tiltak for å styrke sikkerheten og samarbeider aktivt med sine kunder med beredskap i tilfelle sikkerhetshendelser. I tillegg gjennomfører konsernet jevnlige bevissthetskampanjer og øvelser for å opprettholde en god sikkerhetskultur.

kunder. Bouvet ser mangfold og inkludering som en forutsetning for en moderne virksomhet, et moderne samfunnsvirke og suksess.

Miljø

Bouvet har som mål å jobbe med kontinuerlige forbedringer for å bidra på Parisavtalens målsetning. For Bouvet er det derfor viktig å jobbe med eget klima- og miljøavtrykk. Det er integrert i virksomheten og en naturlig del av konsernets oppgave.

Bouvet er miljøsertifisert i henhold til standardene Miljøfyrtårn og ISO 14001. Nye kontorer sertifiseres etter hvert som de blir etablert. Beskrivelse av arbeidet innen bærekraft er tatt inn i eget kapittel i bærekraftsrapporten.

Bouvet omfattes av EUs taksonomiforordning og vil for regnskapsåret 2024 rapportere i henhold til 7.7. Anskaffelse og eierskap av bygninger.

Korrupsjon

Bouvet finner enhver form for korrupsjon uakseptabelt, og alle ansatte må utvise stor varsomhet når det gjelder gaver og invitasjoner fra kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Det er ikke varslet om kritikkverdige forretningsforhold i 2024.

Etikk

Bouvet ser viktigheten av å ha klare etiske retningslinjer for sine medarbeidere. Som konsulentselskap er dette særdeles viktig. Retningslinjene slår fast at de alltid skal gi råd som er best for kunden, at de til enhver tid gjeldende lover og regler følges og at medarbeidere har en respektfull omgang med andre mennesker i sitt arbeid. Etiske retningslinjer og Etiske retningslinjer for leverandører er tilgjengelig på bouvet.no. Det er mottatt og håndtert tre varsler om trakasserende oppførsel i 2024.

Grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Bouvet vurderer det slik at konsernet opererer i en bransje og på lokasjoner der det er lav risiko for brudd på sentrale områder som personvern, forretningsførsel, HMS, menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Per 1. januar 2025 har Bouvet kommersielle relasjoner med totalt over 1 875 leverandører. Av disse har Bouvet valgt å gå i dialog med alle direkteleverandører der det er kjøpt varer og tjenester for mer enn 2

millioner kroner per år. Enkeltmannsforetak og underkonsulenter med maks tre ansatte er utelatt siden konsernet anser at denne type underleverandør har liten risiko for brudd på rettighetene. Dette gir oppfølging av 70 direkteleverandører.

Bouvet har for konsernet valgt å redegjøre for arbeidet med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen rapport. Rapport Åpenhetsloven 2024 er tilgjengelig på bouvet.no.

Organisasjon

Bouvet arbeider etter en regional modell der nærhet til kundene er viktig. Strukturen lar Bouvet jobbe som en nettverksorganisasjon med lokal, relevant og fremtidsrettet kompetanse.

Konsernet har 14 kontorer i Norge og to i Sverige. Disse ligger i Arendal, Bergen, Drammen, Førde, Grenland, Haugesund, Innlandet, Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Sandvika, Stavanger, Stockholm, Tromsø, Trondheim og Örebro. Antall medarbeidere økte til 2 360 ved utgangen av 2024, som er 49 flere enn ved utgangen av 2023.

Bouvet vil fortsette å bygge videre på̊ den regionale modellen, men samtidig være fellesskapsorientert. Ambisjonen er å være bransjeledende i regionene vi opererer i.

Sesam

Sesam fortsatte sin leveranse av Sesam HUB, en motor spesialisert på dataintegrasjon og masterdata management. I fjerde kvartal kjøpte Bouvet tilbake aksjene i datterselskapet Sesam for å innfusjonere Sesam i Bouvet Norge AS. Forventet virkningstidspunkt for fusjonen er 01.01.2025. Med dette hentes viktig integrasjonskompetanse til nye oppdrag, samtidig som produktforpliktelser vil forvaltes videre.

Olavstoppen

Olavstoppen er et datterselskap lokalisert i Stavanger. Olavstoppen leverer designdrevet digital produktutvikling til kunder som Equinor, AkerBP og Lyse i tett samarbeid med Bouvet.

Bouvet utøver samfunnsansvar ved å:

• ivareta rettigheter, legge vekt på sosiale forhold og faglig utvikling for sine medarbeidere og ved å være ISO 45001-sertifisert
• levere produkter og tjenester som skaper verdi for konsernets kunder, deres kunder og samfunnet som helhet
• dele sin kompetanse med kunder, fagmiljøer og andre, og på den måten bidra til utviklingen av Norge som teknologinasjon
• ta miljøhensyn i den daglige driften, med etablerte rutiner som er sertifisert i henhold til ISO 14001 og Miljøfyrtårn
• tufte virksomheten på prinsipper om god forretningsskikk og aktivt bekjempe kriminalitet og korrupsjon
• bidra i samfunnet gjennom prosjekter og egen drift i henhold til samfunnets verdier sett fra globale retningslinjer
• bidra i oppdrag hvor driverne ikke kun er økonomiske, men har insentiver innen bærekraftig utvikling

En tydelighet rundt samfunnsansvar er med på å øke Bouvets muligheter til å tiltrekke seg nye medarbeidere og kunder. Slik kan konsernet bidra med kompetanse innen digitalisering for å dekke samfunnets behov for å utvikle en bærekraftig verden for nåværende og kommende generasjoner.

Konsernet jobber innenfor fire fokusområder:

• Vi skal ha fokus på bærekraft i alle relasjoner med kunder og samarbeidspartnere
• Vi skal utvikle og dele kompetanse på bærekraft
• Vi skal omfavne en inkluderende og mangfoldig kultur
• Vi skal gå foran og holde orden i eget hus

Konsernet rapporterer for regnskapsåret 2024 i henhold til ESRS (European Sustainability Reporting Standard), se kapittelet Bærekraft side 24 i årsrapporten.

Medarbeidere og organisasjon

Bouvets medarbeidere og deres kompetanse er den viktigste ressursen i Bouvet. Det legges derfor stor vekt på faglig utvikling gjennom seminarer, sertifiseringer og kunnskapsdeling – og ved at læring er integrert i arbeidsutførelsen.

Medarbeidere har stort engasjementet som bidrar til å synliggjøre konsernets kompetanse og gjøre Bouvet til en attraktiv arbeidsplass. I tillegg til å tilby utfordrende arbeidsoppgaver jobber konsernet aktivt for å beholde og forsterke et godt sosialt miljø. Bouvet har også i 2024 gjennomført lederprogrammet Grunnsteiner i Bouvet for nye ledere og Lederskolen for ledere med personalansvar. Programmene vektlegger kulturbygging, trygghet i lederrollen og lederverktøy. Medarbeiderundersøkelsen gjennomført høsten 2024 viser at Bouvetere har høy arbeidsglede som resultat av interessante oppgaver med spennende utfordringer og stolthet rundt egen arbeidsplass.

Totalt sykefravær i 2024 var 4,8 prosent, det samme som i 2023. Det totale sykefraværet var på 200 260 timer. Det er i 2024 ikke registrert yrkesskader, men det har vært én ulykke med personskade i forbindelse med et sosialt arrangement utenfor arbeidstid.

Bouvet har avtale med lokale legesentre for bedriftshelsetjeneste. Helse, miljø og sikkerhet er et prioritert område. På̊ dette området har Bouvet dokumenterte rutiner og ansvarsforhold. Dette inkluderer lokale verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Bouvet arbeider langsiktig med å øke kvinneandelen blant konsernets medarbeidere. Kvinneandelen i selskapet er 31,6 prosent, en økning fra 31,3 prosent i 2023. I ledelsen er kvinneandelen 35,6 prosent som er en nedgang fra foregående år.

For mer informasjon om arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26a se Likestillingsredegjørelsen som er tilgjengelig på bouvet.no.

Mangfold og inkludering

Alle medarbeidere er forpliktet til å bidra til et positivt og profesjonelt arbeidsmiljø. Dette innebærer at i Bouvet behandler en hverandre med respekt og alle former for diskriminering er uakseptabelt. Dette gjelder blant annet diskriminering basert på̊ livssyn, etnisitet, kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, alder, funksjonsnedsettelse, graviditet og omsorgsoppgaver, eller fag og erfaring.

Bouvet jobber med å skape et trygt ansattmiljø som er bygget på mangfold, bred kompetanse og rom for at folk med ulik bakgrunn kan bidra. Mangfold inkluderer også̊ mangfold i faglig bakgrunn. Denne allsidigheten er viktig for at Bouvet skal kunne levere råd, løsninger og tjenester som ser helheten hos konsernets

nye muligheter og øke innovasjon- og utviklingstakten. Kunstig intelligens (KI) og generativ KI er gode eksempler på teknologi som krever god håndtering av data. Innføring av kunstig intelligens krever inngående veiledning og opplæring, og Bouvet bistår allerede flere virksomheter med dette. Med utviklingen av skyteknologi og kunstig intelligens vil kravet til domenekunnskap og forretningsforståelse fra innleide konsulenter øke. Gjennom lang tilstedeværelse i flere store og samfunnskritiske sektorer er Bouvet godt rustet for denne utviklingen.

Ny og bedre teknologi vil ikke gi en virksomhet ønsket verdi om ikke menneskene som skal bruke den hensyntas tilstrekkelig. For å nyte full effekt av digitale tjenester og digital utvikling av virksomheten er håndtering av strukturelle og organisatoriske hindre særs viktig. På toppen av selve teknologiutviklingen kreves det strategisk arbeid og kompetanse innen kommunikasjon, endringsledelse, smidig utvikling, digital lederkompetanse, prosjektledelse, produktledelse og medarbeiderinvolvering.

Forståelsen om at en tverrfaglig tilnærming til problemløsing gir best resultat er i så måte tydelig blant konsernets kunder. Hovedvekten av konsernets oppdrag er derfor knyttet til teamleveranser. Det er også forventet at utviklingen av leveranser av team innenfor entrepriseavtaler vil øke. Kombinert med økte krav til kvalitet, direkte forretningsverdi og sikkerhet, sørger dette for at virksomheter søker langsiktige samarbeid og tette partnerskap. Bouvets fag- og tjenestebredde, regionale modell og brede erfaring gjør konsernet godt rustet til å levere på disse behovene.

Konsernets langsiktige prioritering av medarbeider først, kompetanseutvikling, delingskultur og godt omdømme ved rekruttering sikrer at Bouvet tilbyr relevant og oppdatert kompetanse. Summen av dette, sett sammen med konsernets kundeportefølje og en rekke andre trekk i markedet, legger til rette for videreutvikling av en allerede kompetent og motivert organisasjon. Dette skal fortsette å sikre fornøyde kunder, høy gjenkjøpsgrad og en fortsatt positiv utvikling.

Styret anser konsernets fremtidsutsikter som gode.

Selskapet er spesialister i å definere og løse nye problemer, og designer og utvikler komplette, banebrytende løsninger for aktørene som driver samfunnet vårt fremover.

Olavstoppen har siden oppstart vokst organisk og har i dag over 75 ansatte designere og utviklere.

Utsikter

Virksomheter innen både offentlig og privat sektor satser fortsatt stort innen digitalisering. Digitaliseringstakten er preget av at stadig flere virksomheter må ta innover seg og håndtere endrede rammebetingelser knyttet til uforutsigbare økonomiske rammer, et endret trusselbilde og hurtig teknologisk utvikling. Økte krav til sikkerhet og bærekraft samt en aldrende befolkning er også viktige drivere. Digitalisering ses i så måte på som avgjørende for å holde tritt med samfunns- og teknologiutviklingen.

Nye muligheter og verdier som kan skapes ved digitalisering kan også være endringsdrivende. Den samlende interessen og investeringsvilligheten rundt generativ kunstig intelligens på tvers av sektorer er et eksempel på dette.

Energisektoren er en sektor hvor digitalisering spiller en avgjørende rolle for utvikling. Bouvet bistår sektoren med digitalisering gjennom solide kundeforhold og strategiske partnerskap. Hvordan håndtere kraftunderskudd i sammenheng med produksjon og distribusjon er en viktig driver for digitalisering for sektoren.

Et usikkert verdensbilde og en stadig skjerpet sikkerhetssituasjon fører til at sikkerhet står høyt på agendaen til konsernets kunder. Forsvarssektoren og totalforsvaret er spesielt preget av situasjonen og endringene. Gjennom flere langsiktige kundeforhold og oppdrag har Bouvet bygget opp stor domenekompetanse innen sektoren.

Nåværende og fremtidige regulatoriske krav og anskaffelsesregler innen bærekraft er og vil være en aktiv pådriver for omstilling og endring for virksomheter. Kravene setter en forventing om handling og ansvarliggjøring. Gjennom løsningene Bouvet utvikler og leverer til kundene bistår konsernet innen flere fasetter av bærekraft.

I takt med tilgang på ny og spennende teknologi forstår virksomheter viktigheten av å ha kontroll, tilgang og oversikt over data. Flere ønsker derfor å jobbe datadrevet. Denne måten å jobbe på kan åpne

Bærekraft

Generelt	26
Klima & miljø	48
Sosiale forhold	70
Styring	86
Vedlegg	90
Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse	98

ESRS-2 Generelle redegjørelser

BP-1 Generelt grunnlag for utarbeidelsen av bærekraftserklæringen

Bouvet ASAs bærekraftsrapport er utarbeidet på konsolidert grunnlag. Den omfatter konsernet med datterselskapene Bouvet Norge AS, Olavstoppen og Bouvet AB.

Datterselskapet Sesam.io AS er en SaaS-leverandør som leverer produkter spesialisert på dataintegrasjon og masterdata management. Selskapet er ikke inkludert i årets rapport fordi det ikke utgjør en vesentlig andel av Bouvets omsetning og selskapstype. Sesam. io. AS vil per 1.1.2025 bli fusjonert inn i Bouvet Norge AS.

• Bouvet ASA og konsernets datterselskaper er pålagt å levere erklæring for å utarbeide regnskap. Rapporten er levert i henhold til artikkel 48i i direktiv 2013/34/EU.
• Bærekraftsrapporten for 2024 dekker hele verdikjeden, men fokuserer mest på egne medarbeidere som resultat av konsernets dobbelte vesentlighetsanalyse for 2024.

BP-2

Informasjon om spesifikke forhold

Bærekraftsrapporten omhandler perioden 1. januar 2024 – 31. desember 2024. Konsernet har ikke opplevd spesielle hendelser i perioden.

Datakilder

Beregninger som inkluderer verdikjededata innenfor klimaendringer (ESRS E1) er utregnet ved hjelp av rammeverket til Miljøfyrtårn. Beregningene er basert på selskapsspesifikk data (for eksempel klimagassutslipp knyttet til leverandører), som konsernet henter inn selv, i kombinasjon med sjablongdata for klimagassutslipp i verktøyet fra Miljøfyrtårn.

Data knyttet til rapporteringsområder innen egen arbeidsstyrke (ESRS S1) er hentet fra virksomhetssystemene for HR, prosjekt- og timeføring og regnskapssystem.

I tillegg benyttes resultater fra Bouvets medarbeiderundersøkelse.

Innhenting av data

Data knyttet til miljø- og klimarapportering innhentes i Bouvets regioner av representanter for hver enkelt

region. I tillegg bidrar konsernets økonomifunksjon med uttrekk fra regnskapssystemet og timeføring- og prosjektsystemet. Dataene er underlag for rapportering via Miljøfyrtårn. Ansvarlig for miljønettverket i Bouvet kontrollerer at informasjon er korrekt. Prosessen inkluderer data fra Bouvets datterselskaper.

Andre data hentes ut fra konsernets systemer av HR i samarbeid med økonomicontrollere for beregninger, sammenstilling og kvalitetssjekk.

Datakvalitet

• Data hentet ut for bruk til rapportering i forbindelse med egne operasjoner og oppstrøms, anses å ha en forsvarlig kvalitet med hensyn til kravene i Miljøfyrtårnets rammeverk.
• Scope 3 for året 2024 er i størst mulig grad basert på estimater.

Forbedring av dataunderlag og -kvalitet

Konsernet vil fremover se på nye løsninger for innhenting av data. Det jobbes kontinuerlig med forbedring av datakvalitet, og over tid vil mulighetene

Generelt

	ESRS-2 Generelle redegjørelser
BP-1	Generelt grunnlag for utarbeidelsen av bærekraftserklæringen	27
BP-2	Informasjon om spesifikke forhold	27
GOV-1	Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene	28
G1-GOV-1	Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene	30
GOV-2	Informasjon gitt til og bærekraftspørsmål behandlet av virksomhetens administrative, ledende og tilsynsførende organer	31
GOV-3	Bærekraftrelaterte ytelser integrert i insentivordninger	31
E1-GOV-3	Bærekraftrelaterte ytelser integrert i belønningsordninger	32
GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurdering	33
GOV-5	Risikostyring og interne kontrollmekanismer for bærekraftrapportering	33
SBM-1	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	34
SBM-2	Interessene og synspunktene til interessenter	36
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	38
IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	41
E1-IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	45
G1-IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til forretningspraksis	46
IRO-2	Rapporteringskrav i ESRS dekket av virksomhetens bærekraftserklæring	47

finans og offentlig forvaltning, samt kompetanse på organisasjon, ledelse og finans.

Kjønnsbalanse	Totalt antall
Styremedlemmer	5 (100 %)
Kvinner	2 (40 %)
Menn	3 (60 %)

Styremedlemmer	Total (%)
Uavhengige styremedlemmer	100

Kjønnsbalanse, styremedlemmer og ledende personer (CEO og CFO)	Totalt antall
Styremedlemmer og ledende personer	7 (100 %)
Kvinner	2 (28,57 %)
Menn	5 (71,43 %)

I henhold til instruksen skal styret ha overordnet kontroll med forvaltning av selskapet samt oppfølging av risiko og internkontroll.

Revisjonsutvalgets overordnede funksjon er å føre en uavhengig kontroll med konsernets regnskapsrapportering, bærekraftsrapportering, revisjon, internkontroll og den samlede risikostyring som beskrevet i utvalgets retningslinjer.

Kompensasjonsutvalget overordnede funksjon er å være et rådgivende utvalg for styret i spørsmål relatert til lønns- og kompensasjonsspørsmål relatert til området S-16.

Ansvarsforhold

Ansvaret for bærekraft er forankret i ledelsen og styret som beskrevet under:

• Styret: overordnet strategisk ansvar for bærekraft
• Revisjonsutvalget: overordnede funksjon er å føre en uavhengig kontroll med bærekraftsrapportering og revisors attestasjon
• CEO: øverste ansvarlig for at Bouvet etterlever lover og regler innenfor ESG, og konsernets strategiske plattform
• Regionleder: ansvarlig for den regionale kunde-, kompetanse- og tjenesteutviklingen
• CCO: ansvarlig for sammenstilling og rapportering samt åpenhetsloven
• Kvalitetsleder/CISO: ansvarlig for kvalitet i leveranser inkludert sikkerhet, forvaltning, implementering av ISO-sertifiseringer og -resertifiseringer
• Leder HR: ansvarlig for å organisere og gjennomføre lederutvikling, for etiske retningslinjer og for aktivitets- og redegjørelsesplikt, samt utvikling av klimaregnskap i samarbeid med økonomi
• Kommunikasjonsdirektør: ansvarlig for intern og ekstern kommunikasjon overfor selskapets interessenter

Rapporteringsstruktur

Den regionale modellen er grunnleggende for Bouvets styringsstruktur. Den gir regionene og ledelsen stor grad av selvbestemmelsesrett innenfor rammene av konsernets strategiske plattform, ledelsesprinsipper, ledelsessystemer og styringssystemer.

Områdene som er vesentlige for konsernet med tanke på bærekraft, samsvarer hovedsakelig med eksisterende fokusområder i virksomheten. Dermed er rapporteringsstrukturen integrert i eksisterende fora og nettverk, systemer for kvalitetskontroll og rapportering av nøkkeltall til virksomhetens ledere som oppfølging av vesentlige områder under ESRS-S1 i Bouvets Power BI-rapporteringsløsning. Klimaregnskap rapporteres kvartalsvis til regionene.

Ledelsessystemet omfatter områder som avdekket som vesentlige i konsernets dobbelte vesentlighetsanalyse. Nye og endrede krav blir innlemmet i ledelsessystemet og annen systemstøtte. Dette arbeidet pågår kontinuerlig.

Oppfølging av målsettinger og måloppnåelse

Den dobbelte vesentlighetsanalysen viser at hovedområdene som er satt som vesentlige for konsernet er naturlig koblet til virksomhetens langsiktige mål: beste arbeidsplass, langsiktige kundeforhold og suksessfull virksomhet. (Se utfyllende beskrivelse av strategi og mål under SBM-1 – Strategi, forretningsmodell og verdikjede.) Derfor er tilnærmingen til mål og indikatorer innenfor bærekraft relatert til konsernets og regionenes planarbeid.

Innen klimaendringer er målene knyttet til drift. De følges opp årlig og i sammenheng med oppgaver som for eksempel inngåelse av leiekontrakter.

for automatisering av datafangst som erstatning for manuelle prosesser bli vurdert.

Innen ESRS-E1 jobber konsernet med å avdekke hvilke data som vil være relevante og tilgjengelige i en objektiv og korrekt rapportering av Bouvets påvirkning i kundedimensjonen. Dette skjer gjennom kundedialog og kartlegging av interne og eksterne datakilder. Dette vil være et langsiktig arbeid. Når det gjelder forbedringer innen leverandørkjeden, jobbes det kontinuerlig med å finne bedre og rikere datagrunnlag fra interne og eksterne kilder.

Når det gjelder kvalitative måltall som er publisert i rapporten, er det usikkerhet knyttet til konsernets klimaregnskap, spesielt scope 2 og scope 3. Usikkerheten er knyttet til datainnsamling og datakilder samt beregningsmetoder. Dette inkluderer beregning av CO2-utslipp knyttet spesielt til energiforbruk og avfall, som kan variere på grunn av leverandørenes datainnsamling og beregningsmetoder.

Innenfor scope 3 jobber konsernet med å videreutvikle regnskapet til å omfatte en større andel av leverandører av produkter og tjenester.

Beregninger

Konsernets klimaregnskap er basert på Miljøfyrtårns verktøy for beregninger. Data i regnskapet som inkluderer energiforbruk, er basert på leverandører og utleiers beregninger. Når det gjelder avfall, benyttes ulike grunnlag ved Bouvets kontorer ved registering i Miljøfyrtårn.

Endringer fra tidligere rapportering og relasjon til andre lovpålagte rapporter

For regnskapsåret 2024 har konsernet

videreutviklet rapporteringen i henhold til ESRSrapporteringsstandarden og gjennomført en revisjon av den dobbelte vesentlighetsanalysen. Vurderinger i utført dobbelt vesentlighetsanalyse ligger til grunn for hvilke datapunkter konsernet anser som vesentlige og inkludert for rapportering. S1-13 inngår i rapporten for regnskapsåret 2024, mens konsernet vil ikke rapportere på S1-9, S1-10, Cybersikkerhet og G1-4, som var inkludert i bærekraftsrapporten for 2023.

Det er ikke avdekket større feil i forhold til tidligere rapportering. Verktøyet til Miljøfyrtårn, som Bouvet benytter for utregning av klimaregnskap, har i 2024 blitt oppdatert, slik at beregningsmetodikk og utslippsfaktorer er i henhold til GHG-protokollen. Konsernet har derfor oppdatert klimaregnskap for basisår og fjorår i henhold til nye beregninger.

Bouvet rapporterer i tråd med kravene i åpenhetsloven og likestillingsredegjørelsen som er skrevet med utgangspunkt i lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Rapportene er tilgjengelig på bouvet.no/investor.

Standarder og sertifiseringer

• Bouvet er sertifisert i henhold til
• NS-ISO/IEC 9001:2015 Kvalitetsledelse
• NS-ISO/IEC14001:2015 Miljøstyring
• NS-ISO/IEC 27001:2017 Informasjonssikkerhet
• NS-ISO/IEC 45001:2017 Arbeidsmiljø
• Miljøfyrtårn

Konsernets retningslinjer, som inngår i Bouvets ledelsessystem, er revidert i henhold til konsernets ISO-sertifiseringer.

GOV-1

Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene

Styresammensetning	Total
Antall ledende personer	0
Antall uavhengige personer	5

Konsernets styre bestod ved utgangen av 2024 av fem aksjonærvalgte medlemmer. Konsernsjefen er ikke styremedlem. Bouvet ASA har ingen medarbeidere. Følgelig var styremedlemmene ikke ansatt, og styret hadde ikke ansattrepresentanter.

De fem aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengige. Samlet har de har lang og variert erfaring fra bransjene bygg og anlegg, IT, industri, energi, bank/

GOV-2

Informasjon gitt til og bærekraftspørsmål behandlet av virksomhetens administrative, ledende og tilsynsførende organer

Regionledere, ledere av fellesfunksjoner og andre interessenter har deltatt hvert år i arbeidet med å utvikle den dobbelte vesentlighetsanalysen. Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter som er avdekket, er knyttet til områder som allerede er en del av virksomheten. Det vil si at eierskap, forankring, informasjon og implementering er omfattet av eksisterende informasjonsstrukturer og beslutningsorganer.

Konsernets rapporteringsplattform ivaretar i all hovedsak områder som er vesentlige for oppfølging av resultater. Lederne får derfor kontinuerlig innsikt og kan følge med på egen utvikling samt sette mål basert på lokale forhold. På klimaområdet utarbeides det kvartalsvise rapporter til de enkelte regioner.

Rapportering fra medarbeiderundersøkelsen og andre årlige aktiviteter er ikke inkludert i rapporteringsplattformen.

Videre er bærekraft godt forankret i styret og revisjonsutvalget som en del av agendaen på styremøter og møter i revisjonsutvalget. Se nærmere beskrivelse GOV-1 – Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene.

Konsernets ansvarlige for dataforvaltning og analyse har ansvar for datakvalitet og tilgjengeliggjøring av

• nøkkeltall i konsernet. Klimaregnskapet er per i dag ikke inkludert i dette ansvarsområdet. Dette vil bli vurdert fremover.
• Vesentlige områder innen bærekraft som påvirker virksomhetens strategi
• Konsernet anser at områdene som er vesentligst med tanke på påvirkning, risiko og muligheter innen bærekraft, er dekket av Bouvets visjon, ambisjon, forretningsidé, langsiktige mål og verdier – som også ligger til grunn for styringsstrukturer, internkontroll og risikostyring.
• Konsernet vurderer kontinuerlig fordeler og ulemper ved avveininger i henhold til konsernets strategiske plattform knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter som blir avdekket i den dobbelte vesentlighetsanalysen. Dette omfatter hele verdikjeden.
• I lederprogrammene gjennomføres dilemmatrening for at lederne skal kunne gjøre de riktige valgene i sitt daglige virke.
• Spesielle områder som er trukket frem i dialog med interessenter i styret, er Bouvets fremtidige håndtering av ESRS-E1 i oppdrag. Resterende områder er representert i den dobbelte vesentlighetsanalysen.

GOV-3

Bærekraftrelaterte ytelser integrert i insentivordninger

Konsernet praktiserer godtgjørelse knyttet til ytelseskriterier. Bonusordningen for lederne er basert på felles selskapsmål som skal stimulere til deling på tvers, at ansatte strekker seg mot visjonen, bidrar til utvikling og oppnår resultater tuftet på konsernets verdier, ambisjon og langsiktige mål.

Ledernes bonusordning inneholder ikke en fast prosentsats knyttet direkte til bærekraftige forhold. Det vil si at lønn til konsernsjefen og andre personer i konsernledelsen består av en fast grunnlønn og en variabel del i form av overskuddsdeling. Størrelsen

• på den variable delen avhenger av i hvilken grad de økonomiske målene blir nådd. Utfra den dobbelte vesentlighetsanalysen vil de økonomiske målene også omfatte områdene som er vesentlige med tanke på bærekraft.
• Insentivordningen blir godkjent av styret årlig.
• Retningslinjene for ledergodtgjørelse er nærmere beskrevet på bouvet.no/investor.

Kompetanse på bærekraft i styret, ledelsen og organisasjonen generelt

Høsten 2024 fikk styret en innføring i bærekraftsområdet på bakgrunn av regel- og rapporteringsendringer. I tillegg har to av styrets medlemmer kompetanse på bærekraft fra kurs og andre verv.

Ledelsen har lang erfaring fra konsulentbransjen. De får opplæring gjennom konsernets lederprogrammer, som utvikles kontinuerlig.

Den dobbelte vesentlighetsanalysen viser at den sosiale dimensjonen, egne medarbeidere, er konsernets viktigste område innen bærekraft. I Bouvet kommer medarbeiderne først, og slik har det vært siden selskapet ble opprettet i 2002. «Medarbeiderne først» er en del av DNA-et i virksomheten og grunnlaget for konsernets strategi, struktur og daglige beslutninger.

Videre har konsernet over tid bygget kompetanse på klimarelaterte områder, blant annet gjennom implementeringen av Miljøfyrtårn i 2015 og ISO 14001-sertifisering. Konsernets miljøagenter, som er en del av virksomhetens miljønettverk, jobber med klima- og miljøproblemstillinger. Dette omfatter kompetanseutvikling innenfor oppgaver knyttet til krav fra Miljøfyrtårn og ISO 14001.

På konsernnivå jobber organisasjonen med å bygge kompetanse på ESRS-E. Dette for å videreutvikle rapporteringsgrunnlaget for aktiviteter nedstrøms og oppstrøms i verdikjeden.

Alle medarbeidere får opplæringen de trenger for å fylle sine roller, både gjennom onboardingprogram og opplæringsprogrammet Grunnsteiner i Bouvet.

G1-GOV-1 Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene

Styret kontrollerer at konsernledelsen følger god forretningsskikk og etterlever gjeldende regelverk og

konsernets etiske retningslinjer. Styret er nærmere beskrevet over i GOV-1 – Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene.

Ledelsen skal kartlegge alle relevante risikofaktorer som finansiell, markeds- og operasjonell risiko. Dette inkluderer omdømmerisiko, risiko knyttet til tilgang på kompetanse og IT-sikkerhetsrisiko. Videre skal ledelsen sørge for at konsernet har nødvendige risikohåndteringssystemer og -verktøy for å redusere omfanget av uønskede hendelser av strategisk, operasjonell eller finansiell art.

De etiske retningslinjene slår fast at konsernet er forpliktet til å drive virksomheten ansvarlig, etisk og i tråd med lover og regler. Ledere skal være gode rollemodeller, og de har et særlig ansvar for å opptre i samsvar med intensjonene i de etiske retningslinjene. Lederne skal jevnlig kommunisere betydningen av etterlevelse av de etiske retningslinjene og sørge for nødvendig opplæring av medarbeiderne.

God ledelse er nøkkelen til trygghet, trivsel og gode resultater. Konsernet har fem prinsipper som er nært beslektet med verdiene. De utgjør et tydelig rammeverk for godt lederskap:

• Vær tett på.
• Bygg gode fellesskap.
• Dyrk mangfoldet.
• Jobb langsiktig.
• Grip mulighetene.

Regionale tillitsvalgte og tillitsvalgte fra bedriftsgrupper bidrar til god samhandling med de ansatte.

Arbeidsmiljøutvalget er et besluttende og rådgivende organ. Det har like mange representanter fra arbeidsgiversiden som fra arbeidstakersiden.

Kvalitetsleder er sentral i risikostyring og kvalitetssikring av oppdrag. Rollen har også ansvar for ledelsessystemet og ISO-sertifiseringer. Regionale kvalitetsledere står for den operative oppfølgingen av kvalitetsarbeidet lokalt. De skal i tillegg sikre etterlevelse, rådgivning og bistand i kvalitetssystemet på regionsnivå. De regionale kvalitetsledere samarbeider med kvalitetsleder om forvaltning og videreutvikling av ledelsessystemet.

GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering

Grunnleggende elementer i aktsomhetsvurdering Avsnitt i bærekraftsrapporten

Grunnleggende elementer i aktsomhetsvurdering	Avsnitt i bærekraftsrapporten
(a) Integrering av aktsomhetsvurdering i styring, strategi og forretningsmodell	Se side 34 ESRS2 -SBM1: Strategi, forretningsmodell og verdikjede
(b) Involvering av berørte interessenter i alle viktige steg av aktsomhetsvurderingen	Se side 36 ESRS2 - SBM2: Interessenter og deres synspunkter
(c) Identifisering og vurdering av negative påvirkninger	Se side 38 ESRS2 – SBM3: Konsernets vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter – strategi og forretningsmodell
(d) Tiltak for å håndtere negative påvirkninger	Se side 62 ESRS E1 og side 76 ESRS – S1
(e) Effekt av tiltak	Se side 62 ESRS E1 og side 76 ESRS – S1

GOV-5

Risikostyring og interne kontrollmekanismer for bærekraftrapportering

Ledelsen legger stor vekt på gode rutiner for risikostyring og internkontroll. Disse omfatter områdene som er avdekket i den dobbelte vesentlighetsanalysen.

Ledelsen har særskilt søkelys på:

• opplæring og motivasjon av medarbeidere
• arbeidsprosedyrer, regelverk, instrukser og fullmakter
• organisatoriske forhold
• finansiell rapportering
• informasjonssikkerhet
• beslutningsstøtte og informasjonstilgjengelighet
• kundetilfredshet
• oppdrag og leveranse

Den årlige medarbeiderundersøkelsen kartlegger arbeidsglede og lojalitet, og er grunnlag for tiltaksområder for den enkelte leder og region. Arbeidsmiljøutvalget er involvert i internkontrollen.

Når det gjelder arbeidsprosedyrer, regelverk, instrukser og fullmakter, gjennomføres det årlig audit og resertifisering av ISO 27001, ISO 9001, ISO 14001 og ISO 45001. Innenfor disse ISO-rammeverkene innarbeides arbeids- og kontrollrutiner.

Kvalitetsnettverket vurderer leverandører med tanke på eventuelle brudd på menneskerettighetene. Et forvaltningsorgan med representanter fra fellesfunksjoner gjennomfører internkontroll kvartalsvis.

Overordnede risikoer og oppfølgingstiltak knyttet til bærekraftrapporteringen

ESRSs struktur legger føringer for håndtering av risiko. Rammeverket gir en detaljert beskrivelse av stegene i prosessen med bærekraftrapportering.

Supplerende metodeverk og prosesser dokumenteres og evalueres årlig for å fange opp eventuelle endringer i tilgang på data, endret datakvalitet og eksterne og interne faktorer inkludert lovendringer. Hvert steg i metoden blir evaluert og videreutviklet for å sikre at konsernet rapporterer på områder som er vesentlige.

Kjernegruppen som jobber med bærekraftsrapporten er et tverrfaglig team som representerer ulike funksjoner. I tillegg kan både egne konsulenter og eksterne krefter trekkes inn for å sikre riktig og oppdatert kompetanse på bærekraft.

Målet med overskuddsdelingen er å motivere alle medarbeidere til verdiskaping i fellesskap uavhengig av rolle. Den er derfor ikke splittet i særskilte KPI-er.

Den dobbelte vesentlighetsanalysen viser at Bouvets største påvirkninger, finansielle risikoer og muligheter primært er knyttet til egne medarbeidere (ESRS – S1). Det understreker betydningen av at medarbeiderne trives og ønsker å delta i selskapets utvikling. Lederne vurderer derfor status ut fra indikatorer som nøkkeltall for vekst i antall medarbeidere, sykefravær og faktureringsgrad. Disse blir sett i sammenheng med resultatene fra den årlige medarbeiderundersøkelsen.

Eksterne markedsanalyser som viser hvor attraktiv Bouvet er som arbeidsgiver, er viktige for å avdekke områder det må jobbes med for å tiltrekke kvalifiserte

medarbeidere.

I og med at medarbeidere er området som har høyest vesentlighet, vil nøkkeltall innen HR og økonomi være grunnleggende i Bouvets utvikling. Nøkkeltallene er underlag for arbeidet med å motiver lederne til å ta eierskap til og bidra til videreutvikling av kulturen,

medarbeidere, kunder og resultater.

Godtgjørelse Total (%)

Variabel godtgjørelse avhengig av

bærekraftrelaterte mål og/eller påvirkninger 0

E1-GOV-3 Bærekraftrelaterte ytelser integrert i belønningsordninger

Bouvet har ikke knyttet klimarelaterte faktorer til insentivordningen. Dette med bakgrunn i at konsernet ikke har individuelle bonusordninger på ledelsesnivå. Insentivordningen har fokus på felles eierskap til utvikling av virksomheten som beskrevet i avsnittet over: GOV-3 – Bærekraftrelaterte ytelser integrert i insentivordninger.

Bouvet vurderer ikke ledelsen ut fra reduksjon i klimagassutslipp, men har kontinuerlig søkelys på forbedringsområder.

Godtgjørelse	Total (%)
Godtgjørelse knyttet til klimatiltak	0

I og med at Bouvet ikke har en insentivordning knyttet til klimagassutslipp, blir klimarelaterte faktorer ikke vurdert for bonusordningen.

Konsernets kunder har store komplekse og gjensidig avhengige behov innen digitalisering og bærekraft. Det er i samarbeid med kunder og samarbeidspartnere konsernet har størst påvirkning i arbeidet innen bærekraft. Dette samsvarer med utviklingen i sektoren kunden tilhører, deres vesentlighetsområder og tilhørende ESG-mål og tiltak.

Med sitt brede tjenestespekter er Bouvet totalleverandør og langsiktig strategisk partner for mange kunder – og dermed en viktig tilrettelegger og bidragsyter i deres arbeid med bærekraft. Oppdragene kan blant annet omfatte håndtering av regulatoriske krav på miljø- og klimafeltet, digitalt samfunnsansvar og krav til informasjonssikkerhet.

Tjenester

For mange kunder er Bouvet en langsiktig, strategisk partner med et bredt tjenestespekter innen informasjonsteknologi, design, kommunikasjon og virksomhetsstyring. Gjennom tverrfaglig tilnærming og vektlegging av utvikling og endring, bidrar vi til langsiktig gevinst innenfor flere perspektiver innen bærekraft.

Tjenesteutviklingen pågår kontinuerlig i tett samarbeid med kundene. Målet er at tilbudet skal være oppdatert, relevant og dekke kundenes behov.

I dette arbeidet tar Bouvet utgangspunkt i den strategiske plattformen og de langsiktige målene, som danner grunnlaget for strategiske valg og retning innen bærekraft.

Bouvets mål er høy medarbeider- og kundetilfredshet og langsiktige kundeforhold, i tillegg flere nye kunder hvor konsernet kan bidra i tråd med visjonen.

Strategien vurdert opp mot markedet og bærekraft

Regionene vurderer kunder og oppdrag med utgangspunkt i den strategiske plattformen. Vurderingene knyttes til visjonen «Vi går foran og bygger fremtidens samfunn» og de langsiktige målene «beste arbeidsplass», «kundeorientert og langsiktig» og «suksessfull virksomhet». Dette betyr at oppdrag blir vurdert ut fra flere kriterier enn de økonomiske. Ett område som vektlegges sterkt, er ambisjonen: «Vi skal være det mest troverdige konsulentselskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene». Den fremhever

medarbeiderne og deres kompetanseutvikling, arbeidsforhold og bidrag til verdiskaping.

Tjenester blir utviklet i tett samarbeid med kundene for at de skal være aktuelle og dekke behovene deres. Dette arbeidet pågår kontinuerlig også innenfor bærekraft.

Strategisk tilnærming

Bouvets styringsprinsipper er basert på modellen "Beyond budgeting". Den strategiske plattformen gir grunnsteiner og rammer, men det er Bouvets kultur og beslutningene som blir tatt over tid som skaper strategien. Den regionale modellen støtter oppunder dette. Nærhet til kundene, korte beslutningsveier og lite byråkrati skaper dynamikken som utvikler konsernet og gir den enkelte medarbeider tilgang og kompetanse på å løse komplekse utfordringer i et samfunn som endres i høyt tempo.

Innenfor bærekraft er det vedtatt fire satsingsområder:

• Bouvet skal vektlegge bærekraft i alle relasjoner med kunder og samarbeidspartnere.
• Bouvet skal utvikle og dele kompetanse på bærekraft.
• Bouvet skal omfavne en inkluderende og mangfoldig kultur.
• Bouvet skal gå foran og holde orden i eget hus.

LANGSIKTIGHET ANSVARLIGHET Vi skal ha fokus på bærekraft i alle relasjoner med kunder og samarbeidspartnere Vi skal gå foran og holde orden i eget hus Vi skal omfavne en inkluderende og mangfoldig kultur Vi skal utvikle og dele kompetanse på bærekraft

Integrasjon av risikovurdering og internkontroll innen bærekraft

Én risiko som er avdekket, er at medarbeiderne ikke opplever at konsernet etterlever ambisjonen om å sette medarbeideren først, for eksempel ved at de ikke opplever at de utvikler kompetanse, har utfordrende og meningsbærende oppdrag, en trygg arbeidsplass og balanse mellom jobb og fritid. Konsernet jobber kontinuerlig med å leve opp til ambisjonen, og tiltak er innarbeidet i strategi, ledelsesprinsipper, struktur og styringsprinsipper.

Når det gjelder risiko knyttet til informasjonssikkerhet, personell sikkerhet og fysisk sikring, jobbes det systematisk for å øke medarbeidernes kompetanse på alle nivåer. Målet er å sikre kundenes og egne data mot sikkerhetsbrudd. Konsernet jobber aktivt for å motvirke sikkerhetsbrudd på interne systemer gjennom kontinuerlig oppdatering av tekniske sikkerhetsløsninger, prosedyrer og rutiner, i tillegg til evaluering av leverandører og samarbeidspartnere.

Konsernet overvåker dessuten trusselbildet for å avverge hendelser. Bouvet forholder seg aktivt til NSMs retningslinjer og anbefalte tiltak for å styrke sikkerheten, og samarbeider aktivt med kundene om beredskap i tilfelle sikkerhetshendelser. I tillegg gjennomføres jevnlige bevissthetskampanjer og øvelser for å opprettholde en god sikkerhetskultur. Informasjonssikkerhet følges tett opp av en egen rolle, leder av informasjonssikkerhet, som rapporterer til daglig leder.

Risiko i egen leverandørkjede blir vurdert i henhold til åpenhetsloven.

Risiko som er avdekket i den dobbelte vesentlighetsanalysen er vurdert opp mot internkontrollen og funnet sammenfallende. Det innebærer at de blir håndtert innenfor eksisterende rutiner og prinsipper.

Den årlige risiko- og internkontrollen rapporteres til styret. Dette gjelder også kunde- og medarbeiderundersøkelsene, som er viktige som underlag for styret og lederne i arbeidet med videreutvikling av virksomheten, medarbeidere og kunder.

Ved hendelser som berører informasjonssikkerheten og leverandørkjeder blir det umiddelbart utført risikokontroll for videre rapportering.

SBM-1

Strategi, forretningsmodell og verdikjede

Bouvet er et ledende konsulentselskap som bistår virksomheter med å utvikle effektive og brukerorienterte løsninger innen tjenesteområdene teknologi, rådgivning og design.

I 2024 var det ikke endringer i Bouvets forretningsmodell, men i regnskapsåret er tjenestespekteret videreutviklet i tett samarbeid med kunder og samarbeidspartnere.

Faste ansatte	Totalt antall
Samlet	2 360
Norge	2 302
Sverige	58
Omsetning	Total (MNOK)
Omsetning	3 921,4

Marked

Bouvet opererer i Norge og Sverige og har kunder som er viktige samfunnsaktører innen sektorer. Oversikten viser sektorene som utgjør den største andelen av omsetningen i konsernet

Sektor	Jan-Des 2024
Kraftforsyning	20,4 %
Helse og sosial	1,4 %
Industri	3,7 %
Informasjon og kommunikasjon	2,1 %
Off. adm. og forsvar	17,8 %
Olje, gass og fornybart	40,5 %
Tjenesteyting	6,0 %
Transport	4,3 %
Varehandel	2,5 %

Interessenter	Involvering	Fokus
Kunder	• kundetilfredshetsundersøkelse • tilbudsforespørsler • kundeoppdrag • kundesamtaler • kundesamtaler relatert til den dobbelte vesentlighetsanalysen	• flere kunder har ambisjoner innen bærekraft • større krav til Bouvet som leverandør og del av kundenes verdikjede
Leverandører	• halvårlige vurderinger	• økt fokus på bærekraft i hele verdikjeden • åpenhetsloven og økt oppmerksomhet om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold påvirker relasjonen
Partnere	• dialog og kompetansedeling • halvårlige vurderinger	• skypartnere jobber kontinuerlig med nye tjenester og verktøy for å redusere klima- og miljøavtrykk som følge av datalagring. I kundeoppdrag er det viktig å ha dialog om dette arbeidet og dele kompetanse med våre partnere. • åpenhetsloven og økt oppmerksomhet om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold påvirker relasjonen
Interesse organisasjoner	• aktiv deltagelse i bransjenettverk • aktiv sponsor av GoForIt under IKT-Norge	• IKT-bransjen er spesielt viktig for at den enkelte virksomhet og Norge som helhet skal kunne ta i bruk ny teknologi som virkemiddel i arbeidet med bærekraftsmålene • i interesseorganisasjoner kan virksomheter samarbeide, dele kompetanse og erfaringer samt bidra i fellesinitiativer som blant annet påvirker verdikjeden, jf. åpenhetsloven
Eiere	• dialog med styrerepresentanter og utvalgte eiere • styre -og eiersamtaler relatert til den dobbelte vesentlighetsanalysen	• Bouvets eiere er opptatt av langsiktighet og bidrag i samfunnsnyttige oppdrag, samt konsernets interne kultur og strategi i arbeidet med bærekraft
Andre interessenter (myndigheter, samfunnet og finanssektoren)	• samtaler med finanssektoren relatert til den dobbelte vesentlighetsanalysen	• stiller krav og har forventninger til Bouvet og konsernets utvikling

Interessentinvolvering er grunnlaget for den dobbelte
vesentlighetsanalysen, som danner grunnmuren i
arbeidet med kontinuerlig utvikling innen arbeidet med
bærekraft. Dette omfatter områder som interessentene
mener konsernet bør jobbe med over tid, og som er
kommunisert til kjerneteamet som jobber med bære
kraft. Styret er involvert i arbeidet med å utvikle den
dobbelte vesentlighetsanalysen for å sikre at deres
perspektiver og interesser er ivaretatt og implementert
i organisasjonen.

Gjennom interessentinvolvering har Bouvet fått bekreftet at den strategiske plattformen og forretningsmodellen er i tråd med markedets behov, og at medarbeidere trives og bidrar i samarbeid med kundene.

Denne tilnærmingen er dermed vurdert til å legge til rette for den videre utviklingen innenfor påvirkning, risiko og muligheter som er avdekket i den dobbelte vesentlighetsanalysen.

Verdikjede

Som konsulentselskap er Bouvet opptatt av å rekruttere medarbeidere som motiveres av konsernets verdier og kultur, og som ønsker å bidra i sektorer og oppdrag hvor konsernet er til stede. Medarbeidere rekrutteres på bakgrunn av ulik formalkompetanse og erfaringer, som danner grunnlag for kvalitet i leveranser og innovasjon.

I tillegg legges det stor vekt på kompetanseutvikling i form av oppdrag, kurs, konferanser og ikke minst kunnskapsdeling mellom kollegaer i oppdrag og på interne arrangementer. Samlet danner dette et grunnlag for at

den enkelte skal kunne være oppdatert på trender og krav innenfor sitt fagområde.

I oppdrag samarbeider Bouvet med ulike teknologipartnere der det er relevant. Underleverandører er hovedsakelig underkonsulenter fra land hvor konsernet er til stede. Bruk av underkonsulenter bidrar til verdiskapingen hos kundene og følger gjeldende regelverk.

Arbeidet med åpenhetsloven har avdekket at det er nødvendig med oppfølging av leverandører som produsenter av hardware som pc/Mac og mobiltelefoner, et område hvor Bouvet har liten påvirkning. Disse to gruppene følges opp i tråd med konsernets prosedyrer.

Mål

Bouvets mål er høy medarbeider- og kundetilfredshet og langsiktige kundeforhold, i tillegg flere nye kundeforhold der konsernet kan bidra i henhold til visjonen.

SBM-2 Interessene og synspunktene til interessenter

Gjennom de siste fem årene har dialog med interessenter avdekket hva de mener er viktig for arbeidet med bærekraft. Målet med dialogen er å skaffe kunnskap om interessentenes perspektiver og forventninger.

Basert på tilegnet kunnskap kan konsernet identifisere, prioritere og jobbe med oppgaver som reduserer risiko og negativ påvirkning – og gir muligheter, fart og fokus der det har positiv påvirkning.

Dialogen med interessenter er i stor grad situasjonsbestemt. Den kan foregå i det daglige gjennom involvering av egne medarbeidere og kunder, og i forbindelse med tilbudsforespørsler og avtaleinngåelser. Eierne involveres gjennom sine tilbakemeldinger og spørsmål til konsernets arbeid. Oppdragstypen gir også innsikt. Samlet gir dette god forståelse for det interessentene er opptatt av innen påvirkning, risiko og muligheter.

Interessentinvolvering og deres fokus

Interessenter	Involvering	Fokus
Medarbeidere	• medarbeidersamtaler • medarbeiderundersøkelse • involvering av ansattrepresentanter i tråd med den dobbelte vesentlighetsanalysen	• engasjement rundt hva konsernet kan levere innenfor bærekraft, hvordan det kan gjøres – og hvordan den enkelte kan ta initiativ og bidra • trivsel og ønske om å delta i konsernets utvikling • påvirkning knyttet til egne oppdrag
Potensielle nye • markedsanalyser medarbeidere • rekrutteringsprosesser • tilstedeværelse på relevante arenaer		• strategi, samfunnsansvar og bidrag innen bærekraft, samt opplevelsen av virksomhetens verdier, er viktige i valg av arbeidsgiver • konsernets oppdrag • informasjon om at konsernet har orden i eget hus

Vesentlighetsvurderingen avdekket ikke vesentlige områder innen risiko og muligheter.

Vesentlige områders påvirkning på strategi og forretningsmodell

Bouvets forretningsmodell er å tilby spisskompetanse innen design, kommunikasjon, rådgivning og teknologi som er tilpasset kundenes behov. Konsernet anser at forretningsmodellen og den strategiske plattformen støtter oppunder målene tilknyttet vesentlige påvirkninger og vurderte områder innen risikoer og muligheter, slik de kommer frem i den dobbelte vesentlighetsanalysen. Langsiktige mål er formulert med tanke på at de skal være relevante over tid, uavhengig av generasjons-, samfunns- og teknologiutviklingen. De omfatter derfor bærekraftsområdet.

Når det gjelder egne medarbeidere, er ambisjonen om å være «det mest troverdige konsulentselskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene» i tråd med resultatene i den dobbelte vesentlighetsanalysen. Den påpeker at det er på området S1-1 – egne ansatte konsernet har størst påvirkning, risiko og muligheter. Lederprinsippene, styringsstrukturen og den regionale modellen bygger oppunder ambisjonen.

I tillegg er visjonen «vi går foran og bygger fremtidens samfunn» og to av våre tre langsiktige mål, «kundeorientert og langsiktig» og «suksessfull virksomhet», førende for konsernets beslutninger. Følgelig vil det være i tråd med den overordnede strategien at det blir jobbet med tiltak innenfor påvirkning, risiko og muligheter på bærekraftsområdet gjennom samarbeid med medarbeidere og kunder.

I ESRS – GOV 1, hvor den dobbelte vesentlighetsanalysen setter søkelys på konsernets kulturutvikling, orden i eget hus, sikkerhetsaspektet og påvirkning i egen leverandørkjede både oppstrøms og nedstrøms, ligger dette tett opp til Bouvets verdier som troverdighet, frihet, entusiasme, jordnærhet og delingskultur. Dette er grunnleggende verdier i arbeidet med påvirkning, risiko og muligheter.

Vurderinger av hvordan negativ og positiv påvirkning kan ha effekt på mennesker og miljø

ESRS – E – Negativ påvirkning på miljøet

Når det gjelder negativ påvirkning innen ESRS - E1 – utslipp fra egne operasjoner, scope 1, er disse små sett

opp mot hele verdikjeden. De karakteriseres like fullt som vesentlige frem til målene i Parisavtalen nås. Dette gjelder også scope 2, som omhandler utslipp relatert til energi i egne lokaler. Medarbeidere skal kunne sitte i Bouvets eller kundens lokaler.

Når det gjelder utslipp fra leverandørkjeden, scope 3, antas det at disse utgjør en større andel av de totale utslippene. Denne negative påvirkningen anses som vesentlige frem til målene i Parisavtalen nås. Konsernet vil fortsette å følge opp miljøaspektet ved innkjøp og valg av leverandører.

På medium og lang sikt vil konsernet, som følge av økt mengde tilgjengelige data, få mer kunnskap om hvordan det kan påvirke positivt i sektorer som i dag eller fremover må omstille seg – og hvor digitalisering er et virkemiddel.

ESRS-S – Positiv påvirkning på mennesker

Den dobbelte vesentlighetsanalysen avdekker positiv påvirkning på mennesker, spesielt innen ESRS – S1 – egne ansatte. Konsernet etterstreber at Bouvet skal være en trygg arbeidsplass selv i tider med økonomisk ustabilitet i samfunnet. Dette skal oppnås gjennom beslutninger om hvilke sektorer konsernet er til stede i, type oppdrag, kunderelasjoner og interne styringsprinsipper.

Videre påvirker konsernet positivt den enkeltes trivsel, utvikling og bidrag til selskapet.

I tillegg påvirker konsernet medarbeidernes opplevelsen av at alle behandles på like vilkår og har like muligheter, også når det gjelder betingelser.

En annen side av dette er god balanse mellom jobb og fritid. Her har Bouvet stor påvirkning i oppdrag og kunderelasjoner, hvor den enkelte skal kunne være et «helt menneske».

ESRS – G – Påvirkning på forretningsatferd

Som konsulentvirksomhet har Bouvet en positiv påvirkning på forretningsskikk gjennom egen forretningsatferd. Innenfor ESRS – G1 og egne etiske retningslinjer presiseres forventningene til egne ansatte. Konsernet har etiske retningslinjer for leverandører og gjennomfører årlige aktsomhetsvurderinger for å avdekke hvordan menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold blir ivaretatt i leverandørkjeden.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Bouvets dobbelte vesentlighetsanalyse (DVA)

Klimaendringer (ESRS E1)

Tema	Verdikjede	Påvirkning, mulighet, risiko
Scope 1 – faktisk utslipp fra egne operasjoner	Egne operasjoner	Negativ påvirkning
Scope 2 – faktisk utslipp fra kjøpt energi til egne operasjoner	Egne operasjoner	Negativ påvirkning
Scope 3 – indirekte utslipp fra leverandørkjeden	Oppstrøms verdikjede	Negativ påvirkning
Scope 3 – indirekte utslipp fra kundeprosjekter gjennom hvordan prosjektene gjennomføres og indirekte eller direkte påvirker kundenes klima- og miljømål	Nedstrøms verdikjede	Negativ påvirkning

Sosiale forhold – egne medarbeidere (ESRS – S1)

Tema	Undertema	Verdikjede	Påvirkning, mulighet, risiko
Arbeidsforhold	(i) Sikker ansettelse	Egne operasjoner	Positiv påvirkning
Arbeidsforhold	(ii) Arbeidstid	Egne operasjoner	Positiv påvirkning
Arbeidsforhold	(vii) Balanse mellom arbeid og fritid	Egne operasjoner	Positiv påvirkning
Lik behandling og muligheter for alle	(i) Likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi	Egne operasjoner	Positiv påvirkning
Lik behandling og muligheter for alle	(ii) Opplæring og ferdighetsutvikling	Egne operasjoner	Positiv påvirkning

Forretningsatferd (ESRS – G1)

Tema	Undertema	Verdikjede	Påvirkning, mulighet, risiko
Forretningsatferd	Selskapsstruktur og retningslinjer for	Egne operasjoner	Positiv påvirkning
	forretningsatferd

Bouvets arbeid med dobbelt vesentlighetsanalyse viser størst påvirkning på følgende:

• ESRS – E1: Konsernet har negativ påvirkning når det gjelder CO2-utslipp i scope 1, 2 og 3. I scope 1 har Bouvet, som leietaker av kontorlokaler og eier av et lite antall biler, ikke vesentlige utslipp. I scope 2 er utslipp knyttet til kjøpt energi til egne lokaler. Scope 3 er området der konsernet har størst negativ påvirkning. Her er de største utslippene knyttet til medarbeideres reisevirksomhet. Innen nedstrømsaktiviteter er den negative påvirkningen på dette området avhengig av typen oppdrag, hvilke valg som tas og hvordan oppdragene blir utført – og i hvilken grad Bouvet bidrar i kundenes tiltak på bærekraftsområdet.

• ESRS – S1: Bouvets største påvirkning i egne operasjoner, gjelder medarbeidernes mulighet til å ha en sikker og trygg jobb, mulighet til å kombinere jobb og privatliv, rettferdige betingelser, arbeidsform og utviklingsmuligheter, samt hendelser og varsling tilknyttet menneskerettigheter. Den regionale modellen gir tilstedeværelse, arbeidsplasser og lokal kompetansebygging.

• ESRS – G1: Virksomhetsstyring og forretningsatferd påvirker konsernet generelt – og kulturen og arbeidsforholdene spesielt. I tillegg har styring og atferd stor betydning, for eksempel for hvilke oppdrag Bouvet påtar seg og hvordan de blir utført.

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Forståelse av Bouvets forretningsmodell og -idé, aktiviteter samt verdikjede er grunnlaget for å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter. Bouvet har kartlagt aktiviteter, interessenter og lokasjoner i verdikjeden oppstrøms og nedstrøms, inkludert i egen virksomhet.

Metodikken som er benyttet for å identifisere påvirkninger og finansielle risikoer og muligheter (IRO-er) for regnskapsåret 2024, bestod av følgende elementer:

• Videreutvikle beskrivelsen av konsernet og konsernets verdikjede
• Gjennomføre og analysere interessentdialoger
• Kartlegge «long list» over bærekraftsforhold definert i ESRS1, avsnitt AR16 for å sikre fullstendighet
• Utføre scenarioanalyse for å forstå mulige fremtidige tilstander og deres påvirkninger
• Definere terskler for gjennomføring av vesentligvurderinger
• Kartlegge avhengigheter

Dette ga grunnlag for å identifisere både iboende og konsernspesifikke IRO-er og var en del av prosessen for å definere vesentlige områder i den dobbelte vesentlighetsanalysen.

Sammen med OECD-retningslinjene var metodikken basert på kravene angitt i ESRS og veiledningen fra «Implementation guidance for value chain» (VCIG) og «Implementation guidance for the materiality assessment» (MAIG).

Prosessen med å identifisere mulige og faktiske områder med høyere risiko for negativ påvirkning på mennesker og miljø, inngår i aktsomhetsvurderingen for ansvarlig næringsliv slik den er definert av OECD. Aktsomhetsvurderingsprosessen er en risikobasert tilnærming som inkluderer det se på temaer, sektorer og aktiviteter som det antas har høyere potensiell risiko for negativ påvirkning på mennesker og miljø. Prosessen består av fem steg:

• steg 1: Integrere ansvarlig forretningsatferd i retningslinjer og ledelsessystemer
• steg 2: Identifisere og vurdere negative konsekvenser i operasjoner, forsyningskjeder og forretningsforhold
• steg 3: Stanse, forebygge eller redusere negative konsekvenser
• steg 4: Overvåke gjennomføring og resultater
• steg 5: Kommunisere hvordan konsekvenser håndteres

De to første stegene avdekker områder konsernet skal vurdere som vesentlige med tanke på risiko og negativ påvirkning.

For å identifisere og vurdere påvirkninger i steg 2, er det benyttet en sekstrinnsprosess:

• 1. Forstå konsernets kontekst og verdikjede. Bouvet har kartlagt aktiviteter, interessenter og lokasjoner i verdikjeden oppstrøms og nedstrøms.
• 1. Gjennomføre interessentanalyse og -dialog. Identifisering av interessenter er basert på «long list» over interessenter som nevnt i ESRS, samt egendefinerte som er relevante for virksomheten. Listen over nøkkelinteressenter inkluderer alle som Bouvets drift og verdikjede kan påvirke positivt eller negativt, direkte eller indirekte – og som potensielt påvirker Bouvet økonomisk.
• 1. Identifisere områder med påvirkninger, risikoer og muligheter. Gjennom interessentdialoger, ekspertkilder og relevante interne data avdekke områder hvor virksomheten har negativ eller positiv påvirkning, har en finansiell risiko eller har identifisert muligheter.
• 1. Definere vesentligheten av de ulike områdene. Gjennom en iterativ prosess har konsernet gjennomført en vesentlighetsvurdering
• 1. Definere terskelverdier og konkludere de vesentligste emnene. For å definere de vesentligste områdene, vurderer konsernet alvorlighet (som inkluderer scale, scope og uopprettelighet) og, der det er aktuelt, sannsynlighet.
• 1. Få tilbakemelding på de valgte vesentlige områdene. Styret, konsernledelsen og relevante funksjoner i virksomheten har vært involvert for å sikre enighet om områdene som utpekt som vesentlige og hvilke som er i grenseland for vurdering.

Bouvet kan bidra mest i samarbeid med kunder i oppdrag hvor effektmålene er rettet mot positiv påvirkning av klima og miljø – og gjennom tjenester som ivaretar det digitale samfunnsansvaret og er tilgjengelig for brukerne.

Påvirkning relatert til strategi og forretningsmodell

Når det gjelder påvirkning innenfor ESRS – S1 og ESRS – G1, er disse i tråd med Bouvets forretningsmodell: tilby spisskompetanse innenfor digitalisering. Påvirkningen er tett knyttet til medarbeiderne og den strategiske modellen, styringsprinsippene og verdisett. Forretningsmodellen, som primært er basert på løpende timer, gir rom for tilpasning og evne til å levere i tråd med visjonen – og dermed på bærekraftsområdet.

Den regionale modellen, med lokale tilstedeværelse og prinsipp om «tett på medarbeidere og kunder», bidrar til å redusere de ansattes reisevirksomhet innenfor scope 3, som er konsernets største negative påvirkning innen ESRS – E1.

Tidshorisont

Med utgangspunkt i den strategiske tilnærmingen, jobber Bouvet etter prinsippet om kontinuerlig forbedring for å raskt kunne respondere på endringer og uforutsigbare hendelser. Egne utslipp blir vurdert årlig. Innen ESRS – E1 er det satt en tidshorisont på 2–5 år i arbeidet med leverandørkjeden.

Historisk sett har konsernet alltid vektlagt kontinuerlig forbedring på forhold innenfor ESRS – S1 og ESRS – G1. Regionene setter hvert år sine egne mål for hva de skal jobbe med og hvordan. Fellesfunksjonen i konsernet blir utviklet i samsvar med regionenes behov for støtte, samt behovet som oppstår som følge av lovendringer og andre eksterne forhold.

Arbeidet med de ulike områdene identifisert for påvirkning

Bouvet har mange kunder innenfor sektorene olje, gass og fornybart, kraftforsyning, transport, offentlig administrasjon og forsvar, informasjon og kommunikasjon, industri, helse og sosiale tjenester, tjenesteytende og varehandel.

De største mulighetene for påvirkning ligger i samarbeid med kundene. I tillegg involverer konsernet seg også i næringsklynger og andre forum hvor det kan

påvirke gjennom blant annet kunnskapsdeling om digitalisering.

Konsernet er også til stede på utdanningsinstitusjoner og konferanser. Hensikten er å bidra til økt kunnskap om behovet for teknisk og tilhørende kompetanse, tiltrekke seg gode kandidater og sikre at utdanningsinstitusjonene utdanner kandidater med riktig kompetanse.

Medarbeiderne bidrar med kompetansedeling på interne og eksterne arenaer. Dette skaper forståelse og kunnskap om hvordan digitaliseringen påvirker alle områdene knyttet til bærekraft.

Effekter på finansiell rapportering

Bouvets nøkkeltall innen finansiell rapportering av omsetning, driftsresultat, EBIT-margin, antall ansatte, endring i faktureringsgrad, timeprisutvikling og driftskostnader kan bli indirekte påvirket av resultatene i den dobbelte vesentlighetsanalysen. Primært gjelder det områder satt som vesentlig innenfor ESRS-S1, men også ESRS – E1, som kan påvirke det å tiltrekke og beholde medarbeidere. Det er ikke forventet noen direkte vesentlige finansielle effekter på kort, mellomlang og lang sikt.

Analysens resultater tilsier at Bouvet per 31. desember 2024 ikke ser noen behov for endring i dagens rapportering.

Strategiens og forretningsmodellens robusthet vedrørende kapasiteten til å håndtere vesentlige påvirkninger

Bouvets strategi åpner for at den enkelte region og regionene i felleskap kan ta raske beslutninger. Det gir smidigheten og tilpasningsevnen som konsernet trenger for å håndtere områdene der det har vesentlig påvirkningsevne. Strategien er nærmere beskrevet under SBM-1 – strategi, forretningsmodell og verdikjede.

Ledelsen gjennomgår forretningsplanene som er basert på den strategiske plattformen og styringsprinsippene. Dermed blir plattformen evaluert årlig på bakgrunn av kommende års marked, kunder og medarbeidere.

Endringer innen påvirkning, risiko og muligheter fra tidligere rapportering

Konsernet har ingen store avvik fra tidligere rapporter, bortsett fra endringer i tråd med resultatet av den dobbelte vesentlighetsanalysen i 2024.

Skala
-------	--

Score	Miljøpåvirkning (E1, E2, E3, E4, E5, og G1)	Sosial påvirkning (S1 og G1)	Sosial påvirkning (S2, S3, S4 og G1)
1	Mindre påvirkning på klima eller natur osv.	Mindre påvirkning på alle ansatte, f.eks. mindre skader/hendelser	Mindre påvirkning på mennesker, f.eks. mindre skader/hendelser
2	Betydelig påvirkning på klima eller natur osv.	Betydelig påvirkning på egen arbeidsstokk, f.eks. betydelige skader/hendelser	Betydelig påvirkning på mennesker, f.eks. betydelige skader/hendelser
3	Middels påvirkning på klima eller natur osv.	Middels påvirkning på egen arbeidsstokk, f.eks. middels skader/hendelser.	Middels påvirkning på mennesker, f.eks. middels skader/hendelser
4	Høy påvirkning på klima eller natur osv.	Stor påvirkning på egen arbeidsstokk, f.eks. store skader/ hendelser	Stor påvirkning på mennesker, f.eks. store skader/hendelser
5	Kritisk påvirkning på klima eller natur osv.	Kritisk/dødelig påvirkning på egen arbeidsstokk, f.eks. dødsfall eller alvorlige skader	Kritisk/dødelig påvirkning på mennesker, f.eks. dødsfall eller alvorlige skader
Omfang Score	Miljøpåvirkning (E1, E2, E3, E4, E5, og G1)	Sosial påvirkning (S1 og G1)	Sosial påvirkning (S2, S3, S4 og G1)
1	Nesten ingenting/begrenset område påvirket, f.eks. begrenset til ett område/sted	~ 0 – 10 % av egen arbeidsstokk	~ 0 – 10 % av den definerte befolkningen
2	Begrenset/konsentrert område, f.eks. konsentrert rundt få steder	~ 11 – 30 % av egen arbeidsstokk	~ 11 – 30 % av den definerte befolkningen
3	Noe/middels område, f.eks. alle steder et selskap har, inkludert deres omgivelser	~ 31 – 50 % av egen arbeidsstokk	~ 31 – 50 % av den definerte befolkningen
4	Utbredt område, f.eks. utbredt område rundt et selskaps steder og/eller på nasjonalt nivå	~ 51 – 70 % av egen arbeidsstokk	~ 51 – 70 % av den definerte befolkningen
5	Globalt område påvirket	~ 71 – 100 % av egen	~ 71 – 100 % av den definerte

befolkningen

Identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter er basert på listen definert i ESRS. Konsernet har ikke identifisert andre områder som bør inkluderes.

Prosessen med å identifisere mulige og faktiske negative påvirkninger på mennesker og miljø i egne operasjoner og operasjoner med leverandører, kunder eller samarbeidspartnere, har vært en del av vesentlighetsvurderingen skissert over.

Bouvet har vurdert både egne operasjoner og eventuelle påvirkninger skapt gjennom forretningspartnere. Ut fra denne vurderingen er omfanget av vesentlighetsvurderingene satt til egne operasjoner og tilhørende verdikjede.

Interessentdialoger er gjennomført før og underveis i prosessen for å identifisere, vurdere og prioritere områder.

Dialog med interessenter er gjennomført i form av intervjuer, møter og deltakelse på konferanser samt workshops. Dette har vært en iterativ prosess med involvering på forskjellige steder i prosessen, avhengig av interessentgruppen.

I tillegg observerer Bouvet interaksjon med interessenter gjennom året for å fange endringer i mønstre som påvirker vesentlighetsvurderingene.

I prosessen for gjennomføring av vesentlighetsvurderinger nevnt over, ble det i steg 5 brukt en skala med definerte terskelverdier.

For faktiske negative påvirkninger var alvorligheten basert på et gjennomsnitt av skala, scope og uopprettelighet, med en poengskala fra 1–5. Alvorligheten kunne også nå en maksimal poengsum dersom én av faktorene (skala, scope eller uopprettelighet) hadde en høy poengsum (f.eks. ville 5 i omfang gi 5 i alvorlighet).

I tilfelle en potensiell negativ påvirkning på menneskerettighetene, vil alvorligheten veie tyngre enn sannsynlighet i beregning av om IRO er vesentlig. Ved positive påvirkninger vurderes ikke uopprettelighet, og denne faktoren fjernes fra vurderingen. For potensielle påvirkninger vurderes alvorligheten sammen med sannsynligheten både ved produktvurdering og ved vurdering av faktorene hver for seg.

Der produktet av faktorene resulterte i et tall lik eller større enn 20, ble området automatisk definert som vesentlig. Dersom produktet var lavere enn 20, vurderte en i tillegg faktorene hver for seg for å sikre at ikke mulige vesentlige områder ble oversett.

Alle forhold som har en betydelig innvirkning på mennesker og miljø, uavhengig av finansielle konsekvenser, anses som betydelige for selskapets kontinuerlige arbeid. Dette begrunnes med at problemstillinger uten finansiell risiko også bør adresseres.

I arbeidet med utvikling av den dobbelte vesentlighetsanalysen har avhengigheter blitt vurdert. For konsernet er avhengighetene primært relatert til egne medarbeidere, og de omfatter likebehandling, like muligheter for alle og arbeidsforhold. Dette i lys av at Bouvet er avhengig av å tiltrekke seg dyktige medarbeidere for å kunne levere god kvalitet i digitaliseringsoppdrag og sørge for gode utviklingsmuligheter.

Risiko og muligheter ble så langt det var mulig også vurdert ved hjelp av nevnte metode og skala som beskrevet.

42			43

E1-IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter

Prosessen med å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til klima, var sammenfallende med prosessen beskrevet over (IRO1). For å kartlegge så mange risikoer og muligheter tilknyttet klimarisiko som mulig, ble det i tillegg gjennomført tre fremtidsscenarioer.

Best case-scenarioet er basert på at klimapolitikken fører til at utslippene går ned og at verdenssamfunnet når målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

I middel-scenarioet tar det lengre tid før globale klimaavtaler er på plass, politikken tar grep og tiltak gjennomføres. Resultatet er at verdenssamfunnet ikke når målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

I worst case-scenarioet er verdenssamfunnet langt unna Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til to grader, og de fysiske konsekvensene av klimaendringene blir høye også i Norge.

I dette arbeidet ble det ikke avdekket klimarelaterte farer på kort, middels eller lang sikt. Dette med bakgrunn i at konsernet har en robust og fleksibel forretningsmodell som legger til rette for at tjenester enkelt kan tilpasses eksisterende og nye kunders behov, også relatert til klima, som følge av samarbeid og felles kompetanseutvikling.

Bouvet er sertifisert Miljøfyrtårn i henhold til ISO 14001. Konsernet følger Miljøfyrtårn-sertifiseringens prosesser og rutiner i sitt arbeid. Alle kontorsteder har en miljøagent som er en del av miljønettverket. Nettverket kartlegger miljøpåvirkningen i operasjoner. Basert på kartleggingen mottar regionlederne klimaregnskap kvartalsvis. I tillegg blir det utført en årlig internrevisjon og en gjennomgang ved ledelsen. Sistnevnte inkluderer kartlegging og evaluering av leverandører. Videre blir leverandørene vurdert én gang i halvåret med tanke på miljøaspektet.

Konsernet har ikke inkludert kategori 1 innkjøp av varer og tjenester i scope 3 etter vurdering av vesentlighet og datakvalitet. Per 31. desember 2024 ikke Bouvet en egen prosess for å kartlegge CO2-utslipp fra egen

• leverandørkjede. I stedet benyttes Miljøfyrtårns rammeverk i utregningen av scope 3. Kontinuerlig innhenting av valide data blir vurdert for å kunne inkludere slike utslipp i leverandørevalueringer.
• Som beskrevet over er det brukt fremtidsscenarioer for å identifisere klimarelaterte farer, med særlig vekt på scenarier med høye utslipp.
• Prosessen for å avdekke og vurdere hvordan eiendeler og tjenester kan bli utsatt for og er følsomme overfor klimarelaterte farer har tatt utgangspunkt i den strategiske plattformen og konsernets historikk.
• Bouvet har ikke avdekket klimarelaterte farer.
• Det er gjennomført fremtidsscenarioer som underlag for konsernets dobbelte vesentlighetsanalyse.
• I vurderingen av tjenester og sektorer som Bouvet er engasjert i som konsulentselskap, er det ikke avdekket behov for større omstillingsaktiviteter. Likevel gjennomfører konsernet kontinuerlig utvikling i tråd med endringer knyttet til kundekrav, som for eksempel 30 prosent miljøvekting i offentlige anbud.
• Det ble utviklet tre fremtidsscenarioer for å identifisere overgangsrisiko:
• Bærekraft den grønne veien: Scenarioet er basert på at klimapolitikken resulterer i reduksjon i klimautslipp og verden når målet i Parisavtalen.
• Middelveien vi fortsetter som før: Det tar lengre tid før globale klimaavtaler er på plass og før politikken tar grep og tiltak gjennomføres. Resultatet er at verden ikke klarer å nå målet satt i Parisavtalen.
• Regional rivalisering den humpete veien: Verden er langt unna å oppnå målene i Parisavtalens og de fysiske konsekvensene av klimaendringene blir høye også i Norge.

I prosessen med å avdekke og vurdere hvordan eiendeler og tjenester kan bli påvirket av klimarelaterte overgangshendelser har konsernet tatt utgangspunkt i den strategiske plattformen og konsernets historikk.

Fremtidsscenarioene har ikke avdekket noen kritiske klimarelaterte antakelser i relasjon til i finansregnskapet.

Uopprettelighet

Score	Miljøpåvirkning (E1, E2, E3, E4, E5, og G1)	Sosial påvirkning (S1 og G1)	Sosial påvirkning (S2, S3, S4 og G1)
1	Lett å avhjelpe, f.eks. lave kostnader	Lett å avhjelpe, f.eks. lave	Lett å avhjelpe, f.eks. lave kostnader
	og/eller kort sikt	kostnader og/eller kort sikt	og/eller kort sikt
2	Ganske lett å avhjelpe, f.eks. få	Ganske lett å avhjelpe, f.eks. få	Ganske lett å avhjelpe, f.eks. få
	anstrengelser og/eller kort sikt	anstrengelser og/eller kort sikt	anstrengelser og/eller kort sikt
3	Vanskelig å avhjelpe, f.eks. mer anstrengelser og/eller middels sikt	Vanskelig å avhjelpe, f.eks. mer anstrengelser og/eller middels sikt	Vanskelig å avhjelpe, f.eks. mer anstrengelser og/eller middels sikt
4	Veldig vanskelig å avhjelpe, f.eks.	Veldig vanskelig å avhjelpe, f.eks.	Veldig vanskelig å avhjelpe, f.eks.
	omfattende anstrengelser og/eller	omfattende anstrengelser og/	omfattende anstrengelser og/eller
	lang sikt	eller lang sikt	lang sikt
5	Ikke mulig å avhjelpe, f.eks.	Ikke mulig å avhjelpe, f.eks.	Ikke mulig å avhjelpe, f.eks.
	irreversibel sikt	irreversibel sikt	irreversibel sikt

Bærekraftsrelaterte risikoer prioriteres sammen med andre typer risikoer i konsernet, og det er ingen forskjeller i hvordan de ulike risikoene prioriteres. Risikoreduserende tiltak prioriteres der risikoene anses å være størst.

Når det gjelder de prioriterte områdene, er tiltak enten planlagt, utviklet eller iverksatt. Alle områdene vil ha dedikerte ansvarlige personer i Bouvet.

Det har vært gjennomført en iterativ prosess som har konkludert om vesentlige emner. Prosessen inkluderte involvering av øverste ledelse, revisjonsutvalg og styre. I første runde ble forslaget diskutert før endelig liste ble konkludert og besluttet av øverste ledelse og til slutt styret. Prosessen har vært ledet av CCO, som har samarbeidet tett med en kjernegruppe bestående av leder for HR, CISO, konsernrådgiver og internkontroller. I tillegg har konsernet benyttet eksterne rådgivere i prosessen.

Prosessen med å identifisere, vurdere og håndtere påvirkninger og risikoer er integrert i den overordnede risikostyringsprosessen og ledelsessystemet. Den dobbelte vesentlighetsanalysen blir revidert hvert år.

Bouvets har en regional modell der konsernets syv regioner utvikler årlige forretningsplaner basert på en styringsmodell bygget på grunnprinsippene i Beyond budgeting. Dette gir den enkelte leder og region mulighet til å være tett på kunder, markeder og medarbeidere.

Dialoger med interessenter og informasjon fra andre kilder er veiledende i prosessen med å identifisere, vurdere og håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter. Informasjonen kan være risikoindekser og vitenskapelige rapporter om menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøspørsmål samt bransjeog sektorrapporter.

I tillegg følger konsernet interaksjonen med interessenter i daglig drift, utviklingen i IKT-sektoren og sektorer hvor det opererer og samfunnet for øvrig. Målet er å kunne respondere raskt på endringer innen påvirkninger, risiko og muligheter som fordrer aktiviteter og tiltak.

Prosessen med å identifisere, vurdere og håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter er ikke endret siden rapportering for regnskapsåret 2023.

IRO-2

Rapporteringskrav i ESRS dekket av virksomhetens bærekraftserklæring

Følgende temaer er ikke relevante for Bouvet:

• forurensing
• vann og marine ressurser
• biologisk mangfold og økosystemer
• ressursbruk og sirkulær økonomi
• arbeidstakere i verdikjeden
• berørte samfunn
• sluttbrukere

Vurderinger gjennomført av emner som ikke anses som vesentlige:

• Bouvet har som konsulentselskap negativ påvirkning innen scope 1, 2 og 3.
• Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert forurensing som ikke relevant.
• Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert vann og marine ressurser som ikke relevant.
• Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert biodiversitet og økosystem som ikke relevant.
• Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert sirkulærøkonomi som ikke relevant. Konsernet vil følge opp dette på medium og lang sikt med hensyn til leverandører og vår påvirkning i denne sammenhengen.
• Bouvet har vurdert at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning innen ESRS S1 – egne ansatte.
• Bouvet anser at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning på leverandørkjeden. Dette som resultat av gjennomført aktsomhetsvurdering, jf. åpenhetsloven.
• Bouvets egne operasjoner blir vurdert til å ikke ha vesentlig negativ påvirkning i lokalsamfunnet.
• Som en konsulentvirksomhet som samarbeider tett med sine oppdragsgivere, kan Bouvet være en pådriver overfor sluttbrukere gjennom tjenestene konsernet leverer og gjennom kompetansedeling. Konsernet anser derfor at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning på området.
• Bouvet har vurdert at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning innen ESRS G1.

Bouvet har gjennom sitt arbeid med kvalitets- og ledelsessystemet, åpenhetsloven, likestillingsredegjørelsen, Miljøfyrtårn-sertifisering, sertifisering innen ISO 9001, 14001, 45001 og 27001 samt finansiell rapportering avdekket hvilken informasjon som er relevant for vesentlige områder. I dette arbeidet er det også benyttet eksterne kilder.

Se Tabell 1 under Vedlegg for en tabelloversikt over alle datapunktene som stammer fra annen EU-lovgivning, som oppgitt i ESRS 2 Appendix B. Tabellen inneholder en referanse til hvor i redegjørelsen hvert datapunkt er adressert, hvis vesentlig.

G1-IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til forretningspraksis

Prosessen med å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til virksomhetsstyring/forretningsatferd var sammenfallende med prosessen beskrevet over (IRO - 1).

Bouvet følger en trinnvis prosess som inkluderer dialog med interessenter og kartlegging av relevante områder innen forretningsatferd. Områdene blir kartlagt på bakgrunn av formelle og uformelle dialoger med berørte interessenter og andre aktører som påvirker Bouvets virksomhet. Innspillene blir inkludert i prosessen med å avdekke påvirkninger, risikoer og muligheter.

I dette arbeidet ble det ikke avdekket vesentlige risikoer eller muligheter relatert til forretningsatferd på kort, middels eller lang sikt. Dette med bakgrunn i at konsernet arbeider i et velregulert og gjennomsiktig marked og har sterke og innarbeidede etiske retningslinjer for forretningsdrift og atferd. Et sterkt søkelys på personvern og informasjonssikkerhet i både interne prosesser og kundeoppdrag reduserer risikoen på disse områdene. I tillegg bidrar det til å opprettholde Bouvets muligheter som partner i digitaliseringsprosjekter for kunder og i markedet generelt.

EU-taksonomirapport for Bouvet

EUs taksonomiforordning (Forordning 2020/852) trådte i kraft 12. juli 2020. Siden har EU gjennomført delegerte rettsakter for å utvide taksonomirammeverket ytterligere. De delegerte rettsaktene som er gjeldende, inkluderer den delegerte klimaforordningen (Forordning 2021/2139), den delegerte opplysningsforordningen (Forordning 2021/2178) og den supplerende delegerte klimaforordningen (Forordning 2022/1214).

I tillegg ble en annen delegert rettsakt, den delegerte miljøforordningen (Forordning 2023/2486), og endringer i den delegerte klimaforordningen (Forordning 2023/2485) vedtatt juni 2023, med ikrafttredelse den 1. januar 2024. Fra dette tidspunktet er store foretak av allmenn interesse pålagt å rapportere i henhold til EUs taksonomiforordning.

Rapporteringskrav for Bouvet

I henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) må ikke-finansielle foretak rapportere om taksonomien for regnskapsåret 2024 i 2025 dersom de er foretak av allmenn interesse (dvs. børsnoterte) og har mer enn 500 ansatte (for konsern, på konsolidert basis). Ikke-finansielle foretak som er omfattet av CSRD må rapportere hvilken andel av virksomheten som er omfattet av taksonomien og hvilken andel som er i tråd med taksonomien.

Som børsnotert selskap med mer enn 500 ansatte, omfattes Bouvet av taksonomiforordningen.

Oppsummering

Alle relative tall i tabellen nedenfor henviser til totalen for konsernet.

	Omsetning	Investeringsutgifter	Driftskostnader
Totalt (absolutt verdi)	TNOK 3 921 399	TNOK 111 098	TNOK 0
Kvalifisert	0 %	0 %	-
Omfattet, men ikke kvalifisert	0 %	38,7 %	-
Ikke omfattet	100 %	61,3 %	-

Klima & miljø

EU-taksonomirapport for Bouvet
Rapporteringskrav for Bouvet	49
Oppsummering	49
Taksonomivurdering	50
Generelle kommentarer	53

ESRS-E1 Klimaendringer 60

E1-1	Omstillingsplan for klimatiltak	60
E1-SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	61
E1-2	Retningslinjer for klimatiltak og -tilpasning	61
E1-3	Tiltak og ressurser knyttet til retningslinjer for klimatiltak	62
E1-4	Mål for klimatiltak og -tilpasning	65
E1-6	Brutto scope 1, 2, 3 og totale klimagassutslipp	68

Aktiviteter vurdert som ikke omfattet av EU-taksonomien

Rådgivnings- og programvarerelaterte aktiviteter er vurdert som ikke-omfattet av EU-taksonomien. Vurderingen er sett mot at når en aktivitet bidrar til mer enn ett klimamål, er alle bidragene til klimamålene vurdert i henhold til taksonomien, og vurdert som ikke omfattet:

I utgangspunktet kan beskrivelsen av denne aktiviteten tyde på at den er relevant for Bouvet. Ettersom denne aktiviteten er en tilpasningsaktivitet som ikke kan være muliggjørende, er det imidlertid kun CapEx og OpEx knyttet til tilpasningsløsninger som kan anses som omfattet. Dette gjelder bare når en vurdering av fysisk klimarisiko er utført og tilpasningsløsninger er gjennomført med utgangspunkt i vurderingen. Omsetning kan ikke være omfattet av taksonomien.

(Jf. spørsmål 8, 18 og 19 i Kommisjonens kunngjøring om tolkning og gjennomføring av visse rettslige bestemmelser i den delegerte opplysningsforordningen iht. artikkel 8 i EUs taksonomiforordning om rapportering av økonomiske aktiviteter og eiendeler som er omfattet av og i tråd med taksonomien

Bouvet har ikke iverksatt noen løsninger mht. fysisk klimarisiko i rapporteringsperioden, og har derfor ingen finansielle data som er omfattet av taksonomien som skal rapporteres i forbindelse med denne

Bouvet har ikke eid eller drevet datasentre eller hatt aktiviteter som omfatter lagring, manipulering, styring, bevegelse, kontroll, visning, kobling, utveksling, overføring eller behandling av data gjennom

Bouvet har ikke utviklet eller tatt bruk i bruk IKT-løsninger som er rettet mot innsamling, overføring, lagring, modellering eller bruk av data, der slike aktiviteter hovedsakelig tjener formålet å levere data

Bouvet har ikke utviklet, programmert eller levert profesjonelle tjenester knyttet til programvare og tjenester for fjernovervåking og forutsigende vedlikehold samt programvare for sporing, livssyklusvurderinger, økodesign, leverandørstyring og styring av livssyklusytelse i

Aktivitet	Grunnen til at aktiviteten anses som omfattet
Programmering, konsulentvirksomhet og beslektede aktiviteter	med utgangspunkt i vurderingen. Omsetning kan ikke være omfattet av taksonomien. (Kommisjonens andre kunngjøring) (C/2023/6747).)
	aktiviteten.
Databehandling, hosting og beslektede aktiviteter	datasentre, inkludert edge computing i løpet av rapporteringsperioden.
Datadrevne løsninger for reduksjon av klimagassutslipp	og analyser som muliggjør reduksjon av klimagassutslipp.
Levering av IT/ OT-datadrevne løsninger	og tjenester for fjernovervåking og forutsigende vedlikehold samt programvare for rapporteringsperioden. Aktiviteten fokuserer på sirkulær økonomi.
Programvare som muliggjør styring av fysisk klimarisiko, samt tilpasningstiltak	rapportering knyttet til denne aktiviteten ligger hos kunden som eier programvaren.
Rådgivning knyttet til styring av fysisk klimarisiko samt tilpasningstiltak	tilpasningstiltak. Bouvet bidrar imidlertid kun i disse oppdragene under kundens ledelse. ikke omfattet av taksonomien.
Aktiviteter knyttet til installasjon, vedlikehold og reparasjon	omfattet av taksonomien.

I 2024 hadde Bouvet medarbeidere i oppdrag som dekkes av denne aktiviteten, som er knyttet til utvikling av programvare eller programmeringsaktiviteter med sikte på å levere programvare for prognoser, prosjektering og overvåking av klimarisiko, systemer for tidlig varsling av klimarisiko eller styring av klimarisiko. Ettersom kundeleveransene imidlertid består av å tilby konsulentenes kunnskap og kompetanse for diverse prosjekter, vurderes disse leveransene å falle utenfor aktivitetens omfang, slik at aktiviteten anses som ikke omfattet av taksonomien. Bouvet vurderer at ansvaret for rapportering knyttet til denne aktiviteten ligger hos kunden som eier programvaren.

I 2024 hadde Bouvet medarbeidere i oppdrag knyttet til styring av fysisk klimarisiko samt tilpasningstiltak. Bouvet bidrar imidlertid kun i disse oppdragene under kundens ledelse. Konsulentene har vært innleid for å bidra med sin kompetanse innen digitalisering, og ikke hatt faglig ansvar for styring av fysisk klimarisiko og tilpasningstiltak. Bouvet anser derfor denne aktiviteten som

Bouvet har ikke investert i tiltak knyttet til taksonomiens fire aktiviteter knyttet til spesifikke bygningsmessige tiltak: installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for elektriske kjøretøy i bygninger (samt parkeringsplasser knyttet til bygninger); installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektiviseringsutstyr; installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og utstyr for måling, regulering og styring av bygningers energiytelse; installasjon, vedlikehold og reparasjon av teknologier for fornybar energi, i rapporteringsperioden og har derfor ingen aktiviteter som er

Taksonomivurdering

Bouvet er et skandinavisk konsulentselskap med datterselskapene Bouvet Norge AS, Bouvet AB, Olavstoppen AS og Sesam.io AS. Sesam.io AS er et Saas (software as a service)-selskap som er fusjonert med Bouvet Norge AS fra 1. januar 2025.

Bouvet har gjennomført taksonomivurderingen for alle økonomiske aktiviteter i konsernet. Omfanget av taksonomivurderingen speiler omfanget av konsernets finansielle rapportering.

Hele Bouvets virksomhet er kartlagt i henhold til aktivitetene som er definert i den delegerte klimaforordningen, den supplerende delegerte klimaforordningen og den delegerte miljøforordningen. Virksomhetens aktiviteter er klassifisert som enten omfattede eller ikke-omfattede i henhold til forordningens beskrivelse. De omfattede og ikke-omfattede aktivitetene er oppført i tabellen under:

Aktiviteter vurdert som omfattet av EU-taksonomien

Aktivitet	Grunnen til at aktiviteten anses som omfattet
7.7. Anskaffelse og eierskap av bygninger	I Kommisjonens kunngjøring fra desember 2023 om fortolkningen og gjennomføringen av visse rettslige bestemmelser i den delegerte rettsakten om offentliggjøring av opplysninger i henhold til artikkel 8 i EUs taksonomiforordning om rapportering av økonomiske aktiviteter og eiendeler som er omfattet av og i tråd med taksonomien, utstedte Europakommisjonen en kunngjøring som la til følgende presisering under spørsmål 17 om leid fast eiendom:
	«I forbindelse med sine taksonomiske KPI-er bør aktører som leier fast eiendom derfor vurdere hvordan de fører denne eiendelen i regnskapet. NACE-kode L68 som er sitert i avsnitt 7.7 («Erverv og eierskap av bygninger») i den delegerte klimaforordningen dekker også leid fast eiendom.»
	Bouvet har inngått nye leieavtaler i Trondheim og Stockholm. Bærekraft inngikk i vurderingene av leieobjekter, jf. Bouvets rapport om IFRS 16.

Vurdering av kriterier og definisjon på hva som er i tråd med taksonomien

Alle aktiviteter knyttet til Bouvets definerte rapporteringsenheter er vurdert opp mot de tekniske kartleggingskriteriene som gjelder for de forskjellige aktivitetene, definert i den delegerte klimaforordningen, den supplerende delegerte klimaforordningen og den delegerte miljøforordningen.

Ettersom gjennomføringen av taksonomiforordningen fortsatt er i en tidlig fase, har søkelyset vært på åpenhet, beste intensjoner og å forklare valgene som er gjort i fortolkningen av kriteriene. Kriteriefortolkningen er basert på både den eksplisitte informasjonen som er tilgjengelig og Bouvets forståelse av formålet til det enkelte kravet.

Vurdering av kriteriene for vesentlig bidrag

Bouvets vurdering av to nye leieavtaler for eiendommer i Trondheim og Stockholm er basert på dokumentasjon mottatt fra gårdeiere.

Eiendommen i Trondheim er fortsatt under oppføring og mangler derfor dokumentasjon for energimerking. Eiendommen i Stockholm er merket med energikarakter D. De to eiendommene oppfyller dermed ikke kriteriene for vesentlige bidrag til energimerking, og har ikke blitt vurdert nøyere.

Vurdering av DNSH-kriterier

Bouvet har ingen aktiviteter som må oppfylle kriteriene om ikke å gjøre vesentlig skade (do no significant harm, DNSH).

Vurdering av minimumstiltak

Taksonomiforordningen inneholder foreløpig ikke eksplisitte kriterier for minimumstiltak utover henvisninger til OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper. Slik Bouvet forstår det, er det nødvendig at selskapet og dets aktiviteter underlegges definerte krav om minimumstiltak for å kunne vurdere om disse aktivitetene er i tråd med taksonomien.

Bouvet har derfor vurdert egen etterlevelse av minimumstiltak ut fra en vurdering av en rekke krav knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, antikorrupsjon, skatt og rettferdig konkurranse. Kravene er hentet fra prosessen for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv som beskrevet i OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Det er imidlertid viktig å merke seg at Bouvets aktiviteter ikke er omfattet av taksonomien.

Omsetning

Bouvet har ikke avdekket eller rapportert inntekter fra prosjekter eller aktiviteter som er i tråd med EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter.

I tillegg har Bouvet ikke allokert omsetning til konkrete prosjekter som anses å være i tråd med taksonomien. Følgelig er det ikke rapportert inntekter fra aktiviteter rettet mot å redusere klimagassutslipp eller mot å bidra til overgangen til lavutslippsvirksomhet. Denne tilnærmingen sikrer at KPI-en for omsetning gir et korrekt bilde av konsernets økonomiske resultater uten å tilordne inntekter til aktiviteter som ikke er i tråd med EU-taksonomien.

Kapitalinvesteringer

Anskaffelse og eierskap av bygninger med utgangspunkt i oppdatert veiledning mottatt i år.

Innregning av to nye leieavtaler av kontorene i Trondheim og Stockholm i henhold til IFRS 16. Se note 16 i konsernregnskapet

Driftskostnader

Bouvet har sin finansielle rapportering ikke tatt med driftskostnader knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien. Med andre ord er det ikke avdekket eller rapportert om driftskostnader knyttet til de økonomiske aktivitetene som er i tråd med taksonomien. Konsernet har sin finansielle rapportering heller ikke tatt med kostnader knyttet til prosjekter som har som mål å redusere klimagassutslipp eller å støtte overgangen til lavutslippsvirksomhet.

Generelle kommentarer

Taksonomivurderingen er utarbeidet med de beste intensjoner og vekt på åpenhet, samt å forklare valgene som er gjort i fortolkningen av kriteriene. Fortolkningen er basert både på den eksplisitte informasjonen som var tilgjengelig på vurderingstidspunktet og på Bouvets forståelse av kravenes formål.

Taksonomiforordningen er gjenstand for kontinuerlig oppdatering og presisering, og beste praksis for rapporteringen er fortsatt under utvikling. Bouvet følger nøye med på eventuelle avklaringer fra EU-kommisjonen samt eventuelle endringer i beste praksis i bransjen når det gjelder tolkning av aktivitetsbeskrivelsene og de tekniske kartleggingskriteriene.

Opplysninger om aktiviteter knyttet til kjernekraft og fossilgass:

Kjernekraftrelaterte aktiviteter

• 1. Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for forskning, utvikling, demonstrasjon og iverksetting av innovative kraftproduksjonsanlegg som produserer energi fra kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselssyklusen.
• 1. Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging og sikker drift av nye kjernefysiske anlegg for produksjon av elektrisitet eller prosessvarme, herunder for fjernvarmeformål eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.
• 1. Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for sikker drift av eksisterende kjernefysiske anlegg som produserer elektrisitet eller prosessvarme, inkludert for fjernvarmeformål eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon fra kjernekraft, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.

NEI
NEI
NEI
NEI
NEI
NEI

Fossilgassrelaterte aktiviteter

• 1. Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging eller drift av kraftproduksjonsanlegg som produserer elektrisitet ved hjelp av fossilgass.
• 1. Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging, rehabilitering og drift av kombinerte varme-/ kjøle- og kraftproduksjonsanlegg som bruker fossilgass.
• 1. Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging, rehabilitering og drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved hjelp av fossilgass.

Inntekter fra produkter/ tjenester knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2024
	2024					Kriterier for vesentlige bidrag							DNSH-kriterier ('Gjør ingen vesentlig skade')
Økonomiske aktiviteter (1)	Om set Ko nin (3) (2) de g	An de l av om set nin N ( g å 4) r	klim gre aen dri ng (5) er	Be Klim ati nsn lpa ing sni av (6) ng	Va (7) nn	For ure nsn ing (8)	(9)	Bio log Sir isk kul ma øko ær sys ngf øko old tem no (10 og mi er )	Be klim gre aen nsn dri ing ng (11 av er )	Klim ati lpa sni (12 ng )	Va (13 nn )	For ure nsn (14 ing )	Sir kul ær øko no (15 mi )	Bio log isk ma ngf (16 old )	Min imu ms tilt (17 ak )	An (A. (A. som de 2.) 1.) er l av ta elle i s kso om r o am no mf set sva N-1 mie att nin r m et (18 n, å ge ed av n ) r	(m ulig gjø ren de akt Ka teg ivit (19 et) ori )	(ov erg ang s-a Ka ktiv teg (20 ite ori t) )
	NOK	%	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	%	E	T
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien)
Omsetning for bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)	0	0,00 %		0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %					Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N
hvorav muliggjørende	0	0,00 %		0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %					Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N		E
hvorav knyttet til overgangen	0	0,00 %	0,00 %						Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N			T
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)			EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet
(ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)	0	0,00 %
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien(A.1+A.2)	0	0,00 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	3 921 399 000 100,00 %
Totalt (A+B)	3 921 399 000 100,00 %

Andel av omsetningen / totalomsetning

	I tråd med taksonomien, per mål	Omfattet av taksonomien, per mål
CCM	0,00 %	0,00 %
CCA	0,00 %	0,00 %
WTR	0,00 %	0,00 %
CE	0,00 %	0,00 %
PPC	0,00 %	0,00 %
BIO	0,00 %	0,00 %

Investeringer knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2024

	2024			Kriterier for vesentlige bidrag						DNSH-kriterier ('Gjør ingen vesentlig skade')
Økonomiske aktiviteter (1)	Ko (2) de	Ca pEx (3)	An de l av Ca pEx N ( år 4)	Be klim gre aen nsn dri ing ng av (5) er	Klim ati lpa sni (6) ng	Va (7) nn	For ure nsn ing (8)	Sir kul ær øko no (9) mi	Bio log isk øko ma sys ngf old tem (10 og er )	Be klim gre aen nsn dri ing ng (11 av er )	Klim ati lpa sni (12 ng )	Va (13 nn )	For ure nsn (14 ing )	Sir kul ær øko no (15 mi )	Bio log isk ma ngf (16 old )	Min imu ms tilt (17 ak )	tak er elle son An i sa r o om de ms mf l av ien var att Ca , år et me N- av pEx d ( (A. 1 (1 so A.1 2.) 8) m .)	(m ulig gjø ren de akt Ka teg ivit (19 et) ori )	(ov erg ang s-a Ka ktiv teg (20 ite ori t) )
		NOK	%	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	%	E	T
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien)
CapEx for bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)		0	0,00 %					0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %		Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N
hvorav muliggjørende		0	0,00 %					0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %		Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N		E
hvorav knyttet til overgangen		0	0,00 %	0,00 %						Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N			T
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)				EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL
Anskaffelse og eierskap av bygninger	CCM 7.7, CCA 7.7	42 993 264	38,70 %	EL	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
CapEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige
ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)		42 993 264	38,70 %
CapEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)		42 993 264	38,70 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
CapEx for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		68 105 000	61,30 %
Totalt (A+B)		111 098 264 100,00 %

Som en konservativ tilnærming er aktiviteter som kan bidra både til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer, men som ikke har noen tilpasningsfinansiering allokert til dem, merket med N for målet om tilpasning til klimaendringer. Denne konservative tilnærmingen følger Kommisjonens kunngjøring om tolkningen av visse juridiske bestemmelser i den delegerte rettsakten om offentliggjøring av opplysninger i henhold til artikkel 8 i EUs taksonomiforordning om rapportering av økonomiske aktiviteter og eiendeler som er omfattet av taksonomien (2022/C 385/01), som fastslår at aktiviteter som bidrar til tilpasning og ikke er muliggjørende, kun skal vurdere CapEx og OpEx knyttet til klimatilpasningstiltak som omfattet av taksonomien (og potensielt i samsvar med taksonomien).

Andel av CapEx / CapEx totalt

	I tråd med taksonomien, per mål	Omfattet av taksonomien, per mål
CCM	0,00 %	38,70 %
CCA	0,00 %	0,00 %
WTR	0,00 %	0,00 %
CE	0,00 %	0,00 %
PPC	0,00 %	0,00 %
BIO	0,00 %	0,00 %

Driftskostnader knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2024

Bouvet har ingen aktiviteter som faller innunder taksonomidefinisjonen.	2024				Kriterier for vesentlige bidrag				DNSH-kriterier ('Gjør ingen vesentlig skade')
Økonomiske aktiviteter (1)	Ko (2) de	Op (3) Ex	An de l av Op N Ex (4) år	Be klim gre aen nsn dri ing ng av (5) er	Klim ati lpa sni (6) ng	Va (7) nn	For ure nsn ing (8)	Sir kul ær øko no (9) mi	Bio log isk ma øko ngf sys old tem (10 og er )	Be klim gre aen nsn dri ing ng (11 av er )	Klim ati lpa sni (12 ng )	Va (13 nn )	For ure nsn (14 ing )	Sir kul ær øko no (15 mi )	Bio log isk ma ngf (16 old )	Min imu ms tilt (17 ak )	tak elle An son i sa de r o om l av ms mf ien var att Op , år et me Ex N- av d ( som 1 (1 (A. A.1 2.) er 8) .)	(m ulig gjø ren de akt Ka teg ivit (19 et) ori )	(ov erg ang s-a Ka ktiv teg (20 ite ori t) )
		NOK	%	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y ; N ; N/EL	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	%	E	T
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien)
OpEx for bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)		0	0,00 %		0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %					Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N
hvorav muliggjørende		0	0,00 %		0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %					Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N		E
hvorav knyttet til overgangen		0	0,00 %	0,00 %						Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N			T
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)				EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL	EL : N/EL
OpEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet
(ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)		0	0,00 %
OpEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)		0	0,00 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		0	0.00 %
Totalt (A+B)			0 100.00 %

Som en konservativ tilnærming er aktiviteter som kan bidra både til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer, men som ikke har noen tilpasningsfinansiering allokert til dem, merket med N for målet om tilpasning til klimaendringer. Denne konservative tilnærmingen følger Kommisjonens kunngjøring om tolkningen av visse juridiske bestemmelser i den delegerte rettsakten om offentliggjøring av opplysninger i henhold til artikkel 8 i EUs taksonomiforordning om rapportering av økonomiske aktiviteter og eiendeler som er omfattet av taksonomien (2022/C 385/01), som fastslår at aktiviteter som bidrar til tilpasning og ikke er muliggjørende, kun skal vurdere CapEx og OpEx knyttet til klimatilpasningstiltak som omfattet av taksonomien (og potensielt i samsvar med taksonomien).

Andel av OpEx / OpEx totalt

	I tråd med taksonomien, per mål	Omfattet av taksonomien, per mål
CCM	0,00 %	NaN%
CCA	0,00 %	NaN%
WTR	0,00 %	NaN%
CE	0,00 %	NaN%
PPC	0,00 %	NaN%
BIO	0,00 %	NaN%

E1-SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Den dobbelte vesentlighetsanalysen avdekker ikke vesentlige klimarelaterte fysiske og overgangsrisikoer.

Dette er vurdert med utgangspunkt i strategi og styringsstrukturer, hvor korte beslutningslinjer og lite byråkrati legger til rette for at tjenester raskt kan tilpasses markedets behov og regulatoriske endringer. Fysiske klimaendringer vil i liten grad påvirke direkte.

Den strategiske plattformen og forretningsmodellen

er bygget som et rammeverk basert på Beyond budgeting-prinsippet. Det vil si at det settes relative mål som KPI-er. Det har til nå vist at konsernet viser omstillingsevne i markeds- og samfunnssituasjoner og er rigget for kontinuerlig omstilling ved større eksterne endringer.

Konsernet vurderer at behov for endring av strategi og modell ikke er påkrevd, men dette vil blir vurdert kontinuerlig ved endringer som påvirker konsernet.

E1-2 Retningslinjer for klimatiltak og -tilpasning

Bouvets vesentlige påvirkning på klima gjelder klimagassutslipp. Klima- og miljøpolicyen inneholder tiltak for å redusere utslippene. Den beskriver konsernets miljø- og klimapåvirkninger samt forpliktelser og strategi på områdene innkjøp, energiforbruk, avfallshåndtering og transport, i tillegg til miljø- og klimapåvirkninger og forpliktelser.

Miljø- og klimapolicyen er en del av ledelsessystemet for miljø. Miljøsystemet inneholder en rekke retningslinjer og prosedyrer:

• instrukser for miljøansvarlige inkl. områder for kompetanseutvikling
• internrevisjon
• retningslinjer for vurdering av leverandører inkludert risikovurdering
• gjennomføring av aktsomhetsvurderinger

Policyen omfatter hovedsakelig egen virksomhet, inkludert medarbeiderne, hvor målet er å holde orden i eget hus, det vil si konsernet. Videre omfatter den målet om å påvirke både leverandører og kunder positivt med tanke på miljøbevissthet.

Implementering av retningslinjene ligger primært til rollene leder HR og kvalitetsleder. Regionlederne har hovedansvar for kontinuerlig oppfølging. Miljøagentene i miljønettverket er ansvarlig for utførelse i egen region.

Implementering omfattes av ledelsessystemene for miljøstyring, sertifisert i henhold til ISO 14001 og Miljøfyrtårn. Sertifiseringene viser at konsernet har en systematisk tilnærming til miljø og klima. Ledelsessystemene er tilgjengelige på intranettet.

Policyen er utformet som del av arbeidet med ISO- og Miljøfyrtårn-sertifiseringene som blir utført i samarbeid med det interne miljønettverket. I tillegg er eksterne informasjonskilder som klima- og miljørapporter, bransjerapporter og annen ekspertinformasjon benyttet. Bouvet jobber kontinuerlig med å forankre policyen hos medarbeidere.

Klima- og miljøpolicyen er tilgjengelig på bouvet.no/ om-bouvet/miljo.

ESRS-E1 Klimaendringer

E1-1 Omstillingsplan for klimatiltak

Verdenssamfunnet står overfor betydelige endringer i arbeidet med å nå klimamålene i Parisavtalen. Norges mål er å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 og 90–95 prosent innen 2050. Dette skal Bouvet bidra til. Konsernet har satt overordnet ambisjon om å redusere egne klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030, med utgangspunkt i basisåret 2022, og være net-zero innen 2050.

Konsernets forretningsmodell er knyttet til konsulentvirksomhet. Det vil si at det ikke har klimagassutslipp knyttet til egen produksjon eller større utslipp knyttet til skydrift.

Reisevirksomhet er området der konsernet har størst utslipp. Tiltak vil omfatte virkemidler som motiverer medarbeiderne til å redusere avtrykk i forbindelse med forretningsreiser.

Bouvet ser ikke behovet for investeringer for å redusere utslipp siden disse henger tett sammen med beslutninger i den daglige driften.

Bouvet har utført taksonomivurdering. Konklusjonen er at konsernets aktiviteter innen 7.7 er omfattet av taksonomien.

Det er ikke identifisert GHG-utslipp som kan medføre risiko for at mål ikke blir nådd. Bouvet er ikke ekskludert fra EUs PAB-indeks.

Forbedringsarbeidet inngår naturlig i Bouvets operasjoner. Bærekraft er integrert i nøkkeltallene som lederne mottar som underlag i den daglige driften.

Ledelsen har godkjent mål, tiltak for gjennomføring og at konsernet jobber med tiltakene i ordinær drift.

Regionene har i 2024 mottatt rapporter kvartalsvis om egne CO2-utslipp for å kunne vurdere utslipp fra egne operasjoner.

Konsernet vil jobbe videre med forståelse og bruk av rapportene, og hvordan de kan brukes i vurderinger av leverandører.

Bouvet har ikke en omstillingsplan for klimatilpasning i henhold til ESRS. Konsernet vurderer at den strategiske plattformen og dagens forretningsmodell er kompatible med kommende behov for omstilling og utvikling med mål om å både ha en bærekraftig økonomi og bidra til redusert global oppvarming i henhold til Parisavtalen.

Basert på videreutvikling av vårt eget klimaregnskap og økt kvalitet på eksterne data, vil det i løpet av 2025 bli vurdert om konsernets tilnærming er tilstrekkelig.

knyttet til dette.

E1-3				Øke andelen fornybare energikilde		Redusere energiforbruket ved kontorene
Tiltak og ressurser knyttet til retningslinjer for klimatiltak			Dekarboniseringsgrep	Økt forbruk av fornybar energi skal bidra til reduserte utslipp		Lavere energiforbruk skal bidra til reduserte utslipp
Nøkkeltiltak er som beskrevet under hvorav datapunkter for rapportering er inkludert: Tiltak scope 2		Avhengigheter	Tiltaket har ikke behov for ekstra ressurser for implementering og anses som del av eksisterende drift	eksisterende drift		Tiltaket har ikke behov for ekstra ressurser for implementering og anses som del av
	Øke andelen fornybare energikilde	Redusere energiforbruket ved kontorene
Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Tiltaket er relatert til ESRS E1 scope 2, der konsernet har negativ påvirkning fra egen drift gjennom kjøpt energi	Tiltaket er relatert til ESRS E1 scope 2, der konsernet har negativ påvirkning fra egen drift gjennom kjøpt energi	Tiltak scope 3	Motivere og beholde snitt levetiden på medarbeidernes pc/Mac til fire år eller mer	Motivere og beholde s nittlevetiden på mobil til tre år eller mer		Informere og motivere medarbeidere til å velge færre og mer miljøvennlige reiser
Relaterte retningslinjer	Klima- og miljøpolicy	Klima- og miljøpolicy	Relaterte påvirkninger,	Tiltaket er relatert til ESRS	Tiltaket er relatert til ESRS E1 scope 3, der konsernet har negativ påvirkning fra egen drift gjennom utslipp fra leverandørkjeden Mobilpolicy Innkjøpspraksis for mobiltelefoner		Tiltaket er relatert til ESRS
Bærekraftstema	Konsernets klimautslipp vil bli redusert ved overgang til mer fornybar energi i henhold til temaet klimaendringer	Klimautslipp vil bli redusert ved å redusere energiforbruket ved kontorene i henhold til temaet klimaendringer	risikoer og muligheter	E1 scope 3, der konsernet har negativ påvirkning fra egen drift gjennom utslipp fra leverandørkjeden			E1 scope 3, der konsernet har negativ påvirkning fra egen drift gjennom utslipp fra leverandørkjeden
Omfang i egen virksomhet		Per 31. desember 2024 leier konsernet 16 kontorlokaler, 14 i Norge og to i Sverige. Bouvet påvirker eget energibruk i stor grad gjennom valg og utforming av lokalene.	Relaterte retningslinjer	Klima- og miljøpolicy			Klima- og miljøpolicy
Omfanget i verdikjeden	• Det stilles krav om fornybare energikilder ved anskaffelse av nye lokaler	Som leietaker ved alle kontorsteder innebærer tiltaket at Bouvet påvirker gårdeiere til å benytte	Bærekraftstema	Konsernet vil redusere innkjøp med tanke på klimautslipp i henhold til	Konsernet vil redusere innkjøp med tanke på klimautslipp i henhold til temaet		Lavere klimautslipp gjennom redusert reisevirksomhet og/ eller transport i henhold til
	• Samarbeid med gårdeierne om reduksjon av utslipp. Flere av lokalene er nye i 2024, og ved valg av nye lokaler stiles det blant annet krav om moderne styringssystemer for energibruk.	fornybare energikilder	Omfang i egen virksomhet	temaet klimaendringer • Avskrivningsperioden på alle datautstyr økt til fire år • Power BI-rapport gir ledere	klimaendringer • Innført ny mobilpolicy og innkjøpspraksis for mobiltelefoner		temaet klimaendringer • Utsendelse av klimaregnskap kvartalsvis til regionene for at den den enkelte skal få kunnskap og forståelse for
Dekning av tiltak	Hovedtiltak gjelder oppstrøms aktiviteter i verdikjeden for å øke andelen av fornybare	Hovedtiltak gjelder oppstrøms aktiviteter i verdikjeden for å tilrettelegge for å redusere		og IT bedre oversikt over avskrivbart utstyr • Gjennomført en større			utslipp fra reisevirksomhet • Utvikle og forbedre
Status	energikilder på kontorene Kontinuerlig arbeid i samarbeid med gårdeiere	energiforbruket på kontorene Kontinuerlig arbeid i samarbeid med gårdeiere		gjennomgang av utstyr, slik at lageret er oppdatert med			Informasjon til den enkelte til bruk ved valg av reiser
Resultater	Tiltaket vil resultere i at konsernet bruker energi fra fornybare kilder som både produseres på en bærekraftig måte uten skade på miljøet og bidrar til lavere utslipp	Tiltaket vil resultere i at konsernets energiforbruk per medarbeider og per kvadratmeter går ned.	Omfanget i verdikjeden	tanke på gjenbruk. • I 2024 startet arbeidet med å bytte pc-leverandør på bakgrunn av krav til bærekraft. Valg av ny	• Vurdere å utvikle løsninger sammen med leverandør som støtter salg av brukte telefoner internt mellom		• Informasjon til ledere • Økte krav til datainnhenting fra reiseleverandører • Dialog med leverandører
Fremdrift		Klimaregnskapet viser at energiforbruket per medarbeider er redusert fra fjoråret.		leverandør ble basert på bærekraft i leverandørkjede, emballering og tilbud om	medarbeidere		og kunder om behov og nødvendighet av reiser
Investeringer og ressurser	Ingen investeringer knyttet tiltaket	Ingen investeringer knyttet til tiltaket		fire års garanti • Eldre datamaskiner blir solgt til ansatte
Forutsetninger Samarbeid med gårdeiere er en forutsetning Samarbeid med gårdeiere er en forutsetning for oppnåelsen av målet om økt andel fornybar i arbeidet for å redusere energiforbruket ved energi kontorene			• Utstyr som ikke blir kjøpt av ansatte går til gjenbruk, helt eller som deler. I 2025 vil konsernet forbedre løsningen og rutinene

E1-4 Mål for klimatiltak og -tilpasning

Konsernet har satt mål for reduksjon av klimagassutslipp fra egen virksomhet. Overordnet mål er knyttet til Parisavtalen og to milepæler: redusere eget utslipp med 55 prosent innen 2030 (med utgangspunkt i basisåret 2022) og være net-zero innen 2050. I periodene mellom milepælene settes det søkelys på kontinuerlig forbedring.

Det jobbes også kontinuerlig med forbedringer i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Som konsulentselskap vil Bouvets klimautslipp i stor grad avhenge av antall ansatte. Konsernet har derfor valgt å benytte mål basert på utslipp per ansatt og ta utgangspunkt i Norges forpliktelser i henhold til Parisavtalen.

Mål er som beskrevet under hvorav datapunkter for rapportering er inkludert:

	Kontinuerlig redusere scope 2 – utslipp per medarbeider	Kontinuerlig redusere scope 3 – utslipp per medarbeider
Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Målet er relatert til ESRS E1 klimaendringer. Konsernet har negativ påvirkning innenfor scope 2 – energiforbruk i egne operasjoner.	Målet er relatert til ESRS E1 klimaendringer. Konsernet har negativ påvirkning innen scope 3 – indirekte utslipp fra leverandørkjeden
Relaterte retningslinjer	• klima- og miljøpolicy • etiske retningslinjer for ansatte • etiske retningslinjer for leverandører • innkjøpsveileder
Bærekraftstema	Målet skal bidra til å redusere klimautslipp
Forholdet mellom målet og policyens målsettinger	Klima- og miljøpolicyen beskriver områdene innsatsen rettes mot med tanke på kontinuerlig forbedring av virksomheten og reduksjon av negativ klimapåvirkning. Policyen danner grunnlaget for ledernes og medarbeidernes valg i det daglige.
Periode	utgangspunkt i basisåret 2022 og være net-zero innen 2050	Konsernet har satt et overordnet mål om å redusere egne utslipp med 55 prosent innen 2030 med
Omfang	Utslipp innenfor scope 2 omfatter hovedsakelig kjøpt energi til egne operasjoner på alle kontorsteder i konsernet	Konsernet jobber primært med insentivordninger og nøkkeltall for å motivere den enkelte og gi ledere informasjon som skal veilede og bidra til at medarbeidere treffer riktige beslutninger. Konsernet vil kontinuerlig ha dialog med egne leverandører for å bidra til lavere klimautslipp fra produksjon, produkt og distribusjon.
		Bouvet benytter Miljøfyrtårns styringsverktøy for beregning av klimaregnskap. Mål settes med bakgrunn i miljøprestasjoner slik de fremgår av styringsverktøyet. Data benyttes til å identifisere forbedringsområder og tiltak som sikrer kontinuerlig forbedring. Kontinuerlig forbedring basert på langsiktige mål og veloverveide vurderinger er i tråd med styringsprinsippene.
Dekning	Målet omfatter forbedringer i egne operasjoner

	Motivere og beholde snitt	Motivere og beholde s	Informere og motivere
	levetiden på medarbeidernes	nittlevetiden på mobil til	medarbeidere til å velge færre
	pc/Mac til fire år eller mer	tre år eller mer	og mer miljøvennlige reiser
Dekning av tiltak	Hovedtiltak er rettet mot	Hovedtiltak er rettet mot ledere	Hovedtiltak er rettet mot ledere
	ledere og medarbeidere med	og medarbeidere med mål om	og medarbeidere for bedre
	mål om at utstyr får lengre	at utstyr får lengre levetid/blir	informasjon og økt kunnskap om
	levetid/blir gjenbrukt	gjenbrukt	utslipp og alternative reisemåter
Status	Tiltaket er påbegynt og er gjenstand for kontinuerlig forbedring	Tiltaket er påbegynt og er gjenstand for kontinuerlig forbedring	Tiltaket er påbegynt og er gjenstand for kontinuerlig forbedring siden behovet for reiser er uforutsigbart og avhengig av reisens formål
Resultater	Tiltaket vil øke levetiden	Tiltaket bidrar til at ansatte	Tiltaket øker kunnskapen og
	på datamaskiner i tråd med	beholder mobiltelefonen sin så	bidrar til lavere utslipp ved at
	målsettingen	lenge den dekker formålet	den enkelte endrer atferd
Fremdrift	Per 31.12.2024 er den totale levetiden på konsernets datamaskiner tre år	Per 31.12.2024 var snittlevetiden for mobiltelefoner to år	Klimaregnskapet viser at utslipp fra tjenestereiser ikke har gått ned i 2024 sammenlignet med året før
Investeringer og ressurser	Ingen investeringer knyttet til dette tiltaket. Oppgaven tilfaller eksisterende roller i konsernet.	Ingen investeringer knyttet til dette tiltaket. Oppgaven tilfaller eksisterende roller i konsernet.	Ingen investeringer knyttet til dette tiltaket. Oppgaven tilfaller eksisterende roller i konsernet.
Forutsetninger	Tiltaket er ikke avhengig av	Tiltaket er ikke avhengig av	Tiltaket er ikke avhengig av
	spesifikke betingelser	spesifikke betingelser	spesifikke betingelser
Dekarboniseringsgrep	Tiltaket har som formål å redusere utslipp i forsyningskjeden gjennom færre innkjøp grunnet lengre levetid på utstyr	Tiltaket har som formål å redusere utslipp i forsyningskjeden gjennom færre innkjøp grunnet lengre levetid en av eksisterende på utstyr	Atferdsendring og lavere forbruk skal bidra til reduserte utslipp
Avhengigheter	Tiltaket har ikke behov	Tiltaket har ikke behov	Tiltaket har ikke behov
	for ekstra ressurser for	for ekstra ressurser for	for ekstra ressurser for
	implementering. Det anses å	implementering. Det anses å	implementering. Det anses å
	være en del av eksisterende	være en del av eksisterende	være en del av eksisterende
	drift.	drift.	drift.

	Kontinuerlig redusere scope 2 – utslipp per medarbeider	Kontinuerlig redusere scope 3 – utslipp per medarbeider		Kontinuerlig redusere scope 2 – utslipp per medarbeider	Kontinuerlig redusere scope 3 – utslipp per medarbeider
Metoder og forutsetninger brukt for	Målet tar utgangspunkt i Norges forpliktelser til Parisavtalen om betydelig reduksjon i klimautslipp. Som konsulentvirksomhet har konsernet sett på egne operasjoner for å identifisere områder for forbedringer.		Dekarboniseringsgrep	Lavere utslipp innenfor scope 2 skal oppnås gjennom energieffektivitet og økt bruk av fornybar energi	Lavere utslipp innen scope 3 skal oppnås gjennom redusert reisevirksomhet og færre varekjøp for bruk i egen drift
Mål basert på vitenskapelige bevis	Bouvet har ikke satt vitenskapelige mål		Klimascenarioer	Bouvet har utført analyse av ulike fremtidsscenarioer i arbeidet med å redusere egne klimautslipp
Involvering av interessenter	til interessenter	Konsernet har jobbet med målene over flere år og har involvert ulike interessenter i arbeidet for å verifisere, utvikle og implementere, se nærmere beskrivelse SBM-2 – interessene og synspunktene	Klimascenarioer og vurdering dekarboniseringsgrep	Bouvet påvirker energibruk og energikilder gjennom bevisste valg av kontorlokaler og forhandling med gårdeiere	Bouvet påvirker reisevirksomhet og innkjøp gjennom organisering av arbeidsoppgaver, tilgjengeliggjøring av digitale verktøy og bevisste innkjøp
Type involvering av interessenter	Involvering har skjedd gjennom dialog med interessenter om kommende forventninger, samt involvering av ledelsen og styret i beslutningsprosessen se nærmere beskrivelse SBM-2 – interessene og synspunktene til interessenter.		Konsistens for reduksjon av klimagassutslipp	Miljøfyrtårns rammeverk gir nødvendig innsikt til å sette realistiske forbedringsmål
Endringer	Konsernet har ikke endret mål, metoder, kilder eller prosesser i perioden, med unntak av at det jobbes kontinuerlig med forbedring av datakvalitet.
Resultat	Bouvets totale energiforbruk er redusert i 2024 sammenlignet med året før	Bouvets totale utslipp innenfor scope 3 øker da konsernet vokser, både i antall medarbeidere og kontorsteder. I tillegg bidrar bedre metoder til at utslipp blir kartlagt i større grad. Målt per medarbeider går forbruket opp.	Oppsummering Mål		Totalutslipp per ansatt (tCO2eq/antall ansatte)	1. milepæl	Sluttmål
				Kontinuerlig redusere scope 3 – utslipp per ansatt	0,39 (2022)	0,21 (2030)	0 (2050)
Fremdrift	Gjennomførte og påbegynte aktiviteter bidrar til måloppnåelse innen 2050.	Det er gjennomført aktiviteter for oppfølging og muliggjøring av mål. En mer detaljert plan vil bli vurdert i 2025.		Kontinuerlig redusere scope 2 – utslipp per ansatt	0,12 (2022)	0,06 (2030)	0 (2050)
Basisverdi	Konsernet har rapportert energiforbruket siden 2015. Forbruk i basisåret 2022 er faktisk forbruk rapportert direkte fra leverandør eller fra gårdeiere det aktuelle året.	Konsernet har rapportert sine indirekte utslipp siden 2015. Forbruk i basisåret 2022 er faktisk målt utslipp i henhold til etablert metode det aktuelle året.
Endring av basisverdi	Basisår er ikke endret
Rammeverk og metoder	Bouvet benytter Miljøfyrtårns styringsverktøy for beregning av klimaregnskap. Mål settes med langsiktige mål og veloverveide vurderinger er i tråd med styringsprinsippene.	bakgrunn i miljøprestasjonene slik de fremgår av styringsverktøyet. Data benyttes til å identifisere forbedringsområder og tiltak som sikrer kontinuerlig forbedring. Kontinuerlig forbedring basert på
Mål for reduksjon av klimagassutslipp er vitenskapsbasert og kompatibelt med å begrense global oppvarming til halvannen grad celsius	å begrense global oppvarming til 1,5 grad.	Bouvets mål om å redusere egne klimagassutslipp er basert på anerkjent vitenskap og skal bidra til
Målet mht. begrenset global oppvarming	Målet bidrar til målene i Parisavtalen gjennom redusert klimautslipp

E1-6 Brutto scope 1, 2, 3 og totale klimagassutslipp

Tema	2022 (basisår)	2023	2024	Endring fra 2023 (%)
Brutto scope 1 – utslipp (tCO2eq)	1,9	0,7	0,9	27,1
Brutto lokasjonsbasert scope 2 – klimagassutslipp (tCO2eq)	97,0	175,4	154,2	-12,1
Brutto markedsbaserte scope 2 – klimagassutslipp (tCO2eq)	1	1 331,9	1 871,6	40,5
Totale brutto indirekte (scope 3) klimagassutslipp (tCO2eq)	829,9	696,3	804,7	15,6
3 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter	46,2	62,5	70,8	13,3
5 Avfall generert gjennom drift	0,9	1,2	1,7	41,7
6 Forretningsreiser	782,8	632,6	732,2	15,7
Totale GHG utslipp lokasjonsbasert (tCO2eq)	928,4	872,4	959,8	10,0
Totale GHG utslipp markedsbasert (tCO2eq)		2028,9	2 677,2	32,0
Totale GHG utslipp lokasjonsbasert per ansatt (tCO2eq/antall ansatte)	0,45	0,38	0,41	7,7
Totale GHG utslipp markedsbasert per ansatt (tCO2eq/antall ansatte)		0,88	1,13	29,2

¹ Kjøp av opprinnelsesgarantier var ikke tilgjengelig for regnskapsår før 2023. Markedsbasert beregninger for regnskapsåret 2022 er derfor ikke inkludert i klimaregnskapet.

Miljøfyrtårn har oppdatert verktøyet i 2024 i henhold til GHG-protokollen som har hatt en påvirkning på beregningsmetodikk og utslippsfaktorer. Konsernet har oppdatert klimaregnskapet med tilbakevirkende kraft for sammenligningsformål. Tallene for basisår og 2023 vil derfor avvike fra tidligere rapportering

Utslipp per ansatt er utregnet basert på antall faste ansatte ved periodens slutt.

Utregning og rapportering av scope 3 er basert på Miljøfyrtårns rammeverk. Scope 3 tilsvarer avfall og forretningsreiser i egen drift, i tillegg til produksjonsutslipp og overføringstap fra drivstoff, elektrisitet, fjernvarme og -kjøling. Øvrige kategorier er ikke inkludert, for eksempel innkjøp av varer og tjenester, etter vurdering av datakvalitet.

Bouvet har lagt vekt på et konsistent og sammenlignbart klimaregnskap i perioden konsernet har fulgt opp og rapportert CO2-utslipp.

I løpet av 2025 vil konsernet utvide regnskapet til å inkludere scope 3 kategori 1 Innkjøp av varer og tjenester i samsvar med konsernets tiltak og mål, se E1-3 – Tiltak og ressurser knyttet til retningslinjer for klimatiltak.

Bouvet har ikke rapportert spesifikke aktiviteter utover de som er nevnt nedstrøms eller oppstrøms.

Intensitetsverdier	Total
GHG klimagassintensitet, lokasjonsbasert
(tCO2eq/MNOK)	0,24
GHG klimagassintensitet, markedsbasert
(tCO2eq/MNOK)	0,68

Omsetning benyttet av klimaintensitet er konsernets totalomsetning se SBM-1 – Strategi, forretningsmodell og verdikjede og konsernets konsoliderte resultatregnskap.

GHG klimautslipp 20241	Total
Lokasjonsbasert scope 2 GHG klima utslipp per ansatt (tCO2eq/antall ansatte)	0,07
Markedsbasert scope 2 GHG klimautslipp per ansatt (tCO2eq/antall ansatte)	0,79
Totale brutto indirekte (scope 3) klimagassutslipp per ansatt (tCO2eq/
antall ansatte)	0,34

¹ Beregningene er gjort ut ifra totalt antall fast ansatte.

ESRS-S1 Egne ansatte

S1–SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Konsernets policy og målsetninger knyttet til ansatte, kunder og samfunn er basert på Bouvets strategiske plattform. I ESRS 2, SBM-3 – vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell, er sammenhengen mellom den strategiske plattformen og konsernets vesentlige påvirkning på egne ansatte beskrevet.

Bouvets påvirkning på ansatte er tett knyttet til forretningsmodellen og strategien.

Bouvets evne til å tiltrekke og beholde kompetente medarbeidere er avgjørende for leveranseevnen. Kartlegging og analyse av medarbeiderengasjement og fremtidige behov er vesentlige bidrag til strategiarbeidet.

Vesentlighetsanalysen omfatter hele arbeidsstokken, også innleide konsulenter.

Likebehandling og like muligheter uavhengig av forhold som kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder er et viktig område for Bouvet. Gjennom strukturert medarbeiderdialog, kartlegging og nettverksarbeid skapes bredere forståelse for eventuelle hindre for likebehandling.

Konsernet jobber kontinuerlig med forbedring av arbeidsforholdene gjennom dokumenterte rutiner, tydelig ansvarsfordeling, mål, kartlegging, oppfølging og kommunikasjon.

Den dobbelte vesentlighetsanalysen avdekker ikke vesentlig negativ påvirkning på egne ansatte.

Positivt har konsernet betydelig påvirkning på opplevelsen av å ha en sikker, trygg og interessant jobb som gir et godt livsgrunnlag.

Strategisk plattform fastslår at virksomheten er basert på fast ansatte og at de er i fokus. Alle stillinger er som utgangspunkt fulltidsstillinger. Det gir forutsigbar og trygg inntekt. Bouvet er bygd på prinsippet om langsiktighet. Det betyr at i vanskelige tider er kortsiktige grep som å redusere antall medarbeidere, og dermed kompetanse, det siste alternativet. Det gjelder også prinsippet om å stå ved avtaler med nyansatte som er på vei inn.

Bouvets regionale modell, med mange kontorsteder, gir medarbeidere mulighet til å ha en sikker og trygg jobb der de bor. Modellen gjør det også mulig å flytte, for eksempel tilbake til hjemstedet, uten å måtte bytte arbeidsgiver.

Balanse mellom arbeid og fritid er viktig, og Bouvet påvirker gjennom vilje til tilrettelegging av arbeidstid og arbeidssted, ha dialog om dette med kunder og sørge for god gjennomføring av oppdrag. Ved ønske tilpasses arbeidstid og arbeidssted så langt som mulig med hensyn til den enkeltes behov. Prosjekter planlegges og estimeres med utgangspunkt i normal arbeidstid.

Gjennom policyer, verdier, kultur, strukturer og måter å jobbe på har Bouvet stor påvirkning på medarbeideres mulighet til å oppleve å bli behandlet likt, få like muligheter og lik lønn for likt arbeid. Objektive kriterier og analyseverktøy for lønnsfastsettelse bidrar til rettferdig lønn.

Bouvet påvirker medarbeideres mulighet til opplæring og kompetanseutvikling gjennom opplæringsprogrammer, intern fagutvikling, ekstern kursing, utvikling av oppdrag og prosjektoppgaver, lederutvikling og andre kompetansetiltak. Økt samarbeid i egen og på tvers av regioner bygger faglige og sosiale nettverk. Kompetanseutvikling og -utveksling styrker den enkeltes trivsel med egne oppgaver og i samarbeid med kolleger.

Sosiale forhold

ESRS-S1 Egne ansatte 71

S1–SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	71
S1-1	Policy for ansatte	72
S1-2	Prosesser for involvering av ansatte og deres representanter i saker knyttet til påvirkninger	74
S1-3	Prosesser for å utbedre negative påvirkninger og kanaler der ansatte kan melde fra om bekymringer	75
S1-4	Tiltak for vesentlige påvirkninger på ansatte samt tilnærminger for å håndtere vesentlige risikoer, utnytte vesentlige muligheter og vurdere effekten av disse på egne medarbeidere	76
S1-5	Mål knyttet til håndtering av vesentlige negative påvirkninger, styrking av positive påvirkninger og håndtering av vesentlige risikoer og muligheter	79
S1-6	Kjennetegn ved konsernets ansatte	81
S1-13	Måltall for opplæring og kompetanseutvikling	82
S1-15	Balanse arbeid–fritid	83
S1-16	Lønnsgap mellom kjønnene	84
S1-17	Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	85

Den øverste ledelsen er ansvarlig for implementering og etterlevelse av strategisk plattform, policy for arbeidsmiljø og etiske retningslinjer.

Bouvets policyer er gjort tilgjengelige for interne og eksterne interessenter. Policyer er tilgjengelige for medarbeiderne på intranettet og i ledelsessystemet. Eksterne interessenter finner relevant informasjon på bouvet.no.

Prosessen for etterlevelse av grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet følger av rutinen for samsvarsvurdering i ledelsessystemet.

Bouvet respekterer menneskerettighetene og arbeidstakerrettighetene til egne og kunders medarbeidere, leverandører og samarbeidspartnere slik de er nedfelt i interne retningslinjer og instrukser, lovverk og internasjonale konvensjoner.

Medarbeiderne skal etterleve gjeldende lover og regler. Dette gjelder både eksterne krav og internt regelverk, herunder lover og forskrifter, retningslinjer og instrukser.

Brudd på gjeldende lover og regler aksepteres ikke. Eventuelle brudd eller avvik skal håndteres i henhold til konsernets prosedyrer og kan gi arbeidsrettslige, strafferettslige og erstatningsrettslige konsekvenser.

Policyene er i tråd med relevante internasjonalt anerkjente standarder.

Bouvets strategiske plattform og etiske retningslinjer skal være i tråd med norsk lov, FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og ILO-konvensjoner.

Konsernets etiske retningslinjer for (under)leverandører adresserer eksplisitt menneskehandel, tvangsarbeid og barnearbeid.

Konsernet jobber systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennom dokumenterte rutiner og definerte ansvarsforhold. Bouvet er sertifisert i henhold til ISO-45001 og Miljøfyrtårn. Beredskapsplanen beskriver ansvar og roller i en eventuell krisesituasjon.

De etiske retningslinjene slår fast at diskriminering og trakassering ikke skal forekomme, og at man skal handle aktivt dersom slikt observeres. Lederne har et særskilt ansvar for å dyrke mangfoldet. Dette er nedfelt i lederprinsippene.

Bestemmelser om likestilling og ikke-diskriminering gjelder alle diskrimineringsgrunnlag i norsk lov.

Et ledelsesprinsipp er dyrking av mangfold. Her har ledere et særskilt ansvar. Mangfold handler om å dyrke ulike erfaringer, egenskaper og måter å tenke og jobbe på. Dette styrker selskapet som organisasjon og den enkeltes utvikling. Mangfold fremmer både arbeidsglede, innovasjon og verdiskapning.

Policyer implementeres gjennom fastsatte strukturer.

Gjennom opplæringsprogram for ledere og kurs for nyansatte formidles policyer og retningslinjer. I tillegg bidrar nettverket for mangfold og inkludering med aktiviteter knyttet til bevisstgjøring og forståelse. Strukturer for jevnlig dialog og tilbakemelding er også verktøy for å fremme organisasjonskultur og policyer.

Policy for arbeidsmiljø er ny i 2024 i forbindelse med sertifisering i henhold til ISO45001 (arbeidsmiljø). Øvrige policyer er ikke vesentlig endret i 2024.

Etiske retningslinjer for leverandører omhandler sikkerhet og arbeidsvilkår, menneskehandel samt bruk av tvangsarbeid og barnearbeid, og er i tråd med gjeldende ILO-standarder.

Både konsernets nettside, intranett, intern meldingstjeneste, leder – medarbeiderdialog og lederprogrammer benyttes for å kommunisere og sikre etterlevelse av policyer og retningslinjer.

Kompetanseutvikling er en kjerneaktivitet i virksomheten. Det tiltrekker medarbeidere og påvirker vekstpotensialet til Bouvet og kundetilfredsheten, som igjen påvirker omsetning og resultat. Mye utvikling skjer gjennom oppgaver, og kundemassen – som har mange samfunnskritiske oppgaver – gir mulighet for spennende og utviklende oppgaver.

Bouvet opererer i Norge og Sverige.

Bouvet har ikke en omstillingsplan i henhold til ESRS for klimatilpasning som vil ha en påvirkning på konsernets ansatte. Se nærmere beskrivelse under ESRS – E1 Omstillingsplan for klimatiltak.

Det er ikke avdekket risiko for tvangsarbeid eller barnearbeid blant egne medarbeidere.

Medarbeiderne er konsernets viktigste ressurs,

og konsernets samlede kompetanse er en viktig konkurransefordel. Kompetanseutvikling, spennende oppgaver og prosjekter, godt arbeidsmiljø, en inkluderende kultur og lite byråkrati tiltrekker nye medarbeidere og bidrar til lavere turnover. Dette betyr igjen reduserte kostnader til rekruttering, flere ansettelser og større markedsandel. Sterkt omdømme og vekst i antall medarbeidere representerer betydelige muligheter for økt omsetning og økt resultat.

Det er ikke avdekket vesentlig risiko knyttet til egne ansatte.

Sammenhengen mellom muligheter og risiko knyttet til egne ansatte og Bouvets strategi og forretningsmodell besvares i ESRS 2 – SBM-3 – vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell.

S1-1 Policy for ansatte

Policyer som dekker egne ansatte, er:

• strategisk plattform
• policy for arbeidsmiljø
• etiske retningslinjer
• etiske retningslinjer for leverandører (innleide)

Vesentlig påvirkning på egne ansatte gjelder:

• arbeidsforhold
• likebehandling og like muligheter for alle
• kompetanseutvikling

Trygg arbeidsplass, arbeidstid, balanse mellom arbeid og fritid, likestilling og lik lønn for likeverdig arbeid samt opplæring og kompetanseutvikling er områder hvor Bouvet har vesentlig positiv påvirkning på ansatte. Dette fremgår av den dobbelte vesentlighetsanalysen.

Bouvets strategiske plattform bekrefter konsernets policy og målsettinger knyttet til arbeidsstokken. Konsernet strekker seg etter ambisjonen om å være det mest troverdige konsulentselskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene.

Det langsiktige målbildet er å være beste arbeidsplass for våre medarbeidere.

Lederprinsippene beskriver hvilken atferd som forventes av lederne. Verdiene forteller hvilket grunnlag vurderinger og beslutninger skal være tuftet på. Også konsernets virksomhetsidé vektlegger medarbeiderne. Kultur, kompetanse, fellesskap og nærhet til kundene er sentrale elementer.

Den årlige medarbeiderundersøkelsen er den viktigste kartleggingen av medarbeidertilfredshet.

Policy for arbeidsmiljø beskriver hvordan konsernet jobber med medarbeiderengasjement og hvordan det forplikter seg med hensyn til arbeidsmiljø og faglig utvikling.

De etiske retningslinjene beskriver hvordan ledere og medarbeidere skal opptre for å etterleve konsernets policyer.

Bouvets policy og etiske retningslinjer gjelder også for innleide medarbeidere, samarbeidspartnere og underleverandører. Policyen omfatter alle aktiviteter som skal tiltrekke, beholde og utvikle medarbeidere.

S1-3

Prosesser for å utbedre negative påvirkninger og kanaler der ansatte kan melde fra om bekymringer

Bouvets etiske retningslinjer beskriver grunnleggende forpliktelser og krav til konsernets og de ansattes opptreden. Retningslinjene skal være troverdige og i henhold til lover og regler. Videre slås det fast at de ansatte skal få den opplæringen og støtten de trenger for å etterleve forpliktelsene og kravene.

Bouvet søker å skape et arbeidsmiljø preget av åpen kommunikasjon som inspirerer til innsats og hvor det er takhøyde for å si fra og lære av feil. På den måten oppnår konsernet utvikling.

Lederne har et særlig ansvar for å ivareta og veilede, skape en kultur for tilbakemelding og være tett på medarbeiderne, slik at de får den støtten de trenger.

Aktiviteter for å redusere negativ påvirkning på medarbeidere har positiv effekt.

Medarbeiderne har tilgang på relevant informasjon i relevante kanaler.

Medarbeiderkartleggingen viser høy medarbeidertilfredshet og god skår på spørsmål om psykologisk trygghet og opplevelse av likebehandling. Det betyr at Bouvet i stor grad lykkes på områdene som er viktige for konsernet og medarbeiderne.

I den årlige medarbeiderundersøkelsen, som er anonym, er det også mulig å gi tilbakemelding i fritekst-form.

Undersøkelsen gjennomføres av eksternt analyseselskap.

Konsernet er opptatt av høy deltakelse i medarbeiderundersøkelsen. Det er viktig at så mange som mulig benytter seg av muligheten til å gi tilbakemeldinger. I 2024 var responsgraden 89 prosent, noe som gir god holdbarhet i resultatene.

• Undersøkelsen inneholder blant annet spørsmål om i hvilken grad man har tillit til ledelsens beslutninger og opplever en åpen, tillitsfull arbeidskultur og likebehandling – og i hvilken grad man er fri til å ytre sine meninger. Konsernet skårer høyt på disse spørsmålene, og kartleggingen viser generelt høy medarbeidertilfredshet.
• Medarbeidersamtalen er en viktig kanal for den enkelte til å ta opp bekymringer og behov med sin leder. Alle kan melde saker til arbeidsmiljøutvalget eller via verneombud/tillitsvalgt.
• Kritikkverdige forhold skal alltid varsles til konsernet. Som utgangspunkt varsles det tjenestevei, det vil si til nærmeste leder, men det kan også varsles tillitsvalgt eller gjennom en elektronisk kanal som er tilgjengelig på bouvet.no. Der er det også mulig å varsle anonymt og den er tilgjengelig for eksterne. Varslingsrutinene er nærmere beskrevet i ESRS G1-GOV-1.
• Den digitale varslingskanalen leveres av ekstern leverandør, men resultater håndteres internt.
• I henhold til konsernets varslingsrutiner skal alle varsler vurderes seriøst og håndteres slik at prinsippet om habilitet, konfidensialitet og kontradiksjon ivaretas.
• HR blir alltid involvert i saker som gjelder kritikkverdige forhold. HR har ansvar for å sikre riktig saksgang, oversikt, dokumentasjon og oppfølging av partene i saken.
• Varslingsrutinene fastslår at en ansatt som varsler om kritikkverdige forhold på en forsvarlig måte ikke skal bli utsatt for noen form for gjengjeldelse på grunn av varselet. Varslerens identitet skal være konfidensiell.

S1-2 Prosesser for involvering av ansatte og deres representanter i saker knyttet til påvirkninger

Medarbeidernes synspunkter er viktige i utviklingen av strategi og konsernet som helhet.

Ledelsesprinsippet «tett på» reflekterer viktigheten av god dialog og betydningen av at lederne kjenner medarbeiderne godt. En rekke strukturerte aktiviteter, som medarbeiderkartlegging, medarbeidersamtaler, utvalg og nettverk sikrer at det blir tatt hensyn til medarbeideres perspektiver.

Involvering og samarbeid med egne medarbeidere skjer både direkte med den enkelte og gjennom ansattrepresentanter.

Dialog mellom ledere og medarbeidere foregår på flere ulike arenaer:

• Medarbeidersamtaler mellom den enkelte medarbeider og leder er et verktøy for dialog og tilbakemelding. Her blir ambisjoner, behov og ønsker for utvikling kartlagt og fulgt opp med mål og konkrete tiltak. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig og følges opp gjennom året med kortere statusgjennomganger.
• Arbeidsmiljøutvalget består av representanter for både medarbeiderne og konsernet. Utvalget er en viktig arena for diskusjoner om overordnede målsettinger og tiltak knyttet til arbeidsstyrken samt evaluering av aktiviteter. Arbeidsmiljøutvalget møtes kvartalsvis. Møtereferater og årsrapporter fra utvalget publiseres på intranettet.
• Verneombud er etablert på hvert kontorsted slik at perspektiver fra alle lokasjoner blir lyttet til.

Verneombudene deltar på månedlige teamsmøter, gjennomfører årlige vernerunder og følger opp avvik.

• Regionale tillitsvalgte og tillitsvalgte fra bedriftsgrupper bidrar til god samhandling med ansattgruppen ved behov.
• Nettverket Mangfold og inkludering har en særskilt rolle når det gjelder å øke bevisstheten rundt mangfold, inkludering og kjønnsbalanse. Nettverket arrangerer foredrag med interne og eksterne foredragsholdere, workshops og nettverk for deling.
• Et samarbeidsutvalg med representanter fra ulike fagområder fungerer som et supplement til arbeidsmiljøutvalget i spørsmål om arbeidsmiljø og HMS.

Bouvet er ikke part i tariffavtaler eller andre overenskomster.

Den øverste ledelsen er ansvarlig for å sikre god dialog mellom konsernet og medarbeiderne.

Revisjon inngår som del av rutinene for de enkelte samhandlingsorganene for å utvikle og revidere effekt.

Bouvets kanalstrategi forteller hvilke kanaler det informeres i og hvordan. Dette bidrar til at medarbeiderne vet hvilke kanaler de til enhver tid skal følge for å få nødvendig informasjon, hvilke de selv kan velge å følge av egen interesse og hvor de kan finne informasjon de trenger i arbeidsdagen. Kanalstrategien er beskrevet på intranettet, og nyansatte gjøres kjent med strategien gjennom onboardingprosessen.

Nøkkeltiltak er som beskrevet under. Datapunkter for rapportering er inkludert.

	Forsterke og synliggjøre fagmiljøene	Forsterke ansattopplevelser
Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Tiltaket er relatert til ESRS S1 – egne ansatte, tema Likebehandling og like muligheter for alle. Sterke fagmiljøer tiltrekker og motiverer ansatte og reduserer turnover.	Tiltaket er relatert til ESRS S1 – egne ansatte, tema Arbeidsforhold og Likebehandling og like muligheter for alle. Gode ansattopplevelser har vesentlig positiv påvirkning på trivsel og reduserer turnover.
	Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for nærmere beskrivelse.	Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for nærmere beskrivelse
Relaterte retningslinjer	• Bouvets strategiske plattform • arbeidsmiljøpolicy
Bærekraftstema omfattet av tiltaket	Likebehandling og like muligheter: • læring og utvikling av ferdigheter • likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi	Arbeidsforhold: • balanse mellom arbeid og fritid Likebehandling og like muligheter • likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi
Omfang av tiltak i egen virksomhet	Tiltaket handler om å bygge konsernets kompetanse som helhet, samt den enkeltes mulighet for utvikling og interessante arbeidsoppgave. Nøkkeltiltaket omfatter aktiviteter	Tiltaket handler om at alle skal ha opplevelse av trygghet og fellesskap, samt like rettigheter og like muligheter. Dette krever et kontinuerlig arbeid med å forsterke organisasjonskulturen og aktiviteter rettet mot arbeidsforhold, helse og utvikling.
	som individuell kompetanseutvikling, kompetansedeling internt, interne kompetanseutviklingsprogram, deltakelse på konferanser og i nettverk og utvikling av metode.	I begrepet ansattopplevelser ligger aktiviteter som onboarding, sosiale og faglige samlinger, firmaturer, studentprosjekter og rekrutteringseventer.
	Fagambassadører er/skal etableres i hver region og som nettverk på tvers for å sikre fremdrift.	Ansattes årsrapport er et viktig tiltak for å synliggjøre ansattopplevelser. Rapporten har blitt produsert de siste fire år.
Omfanget av tiltak i verdikjeden	Deling av fag med kunder og andre samarbeidspartnere	Evnen til å tiltrekke og beholde kompetanse påvirker konsernets leveranseevne
Dekning av tiltak	Tiltaket er hovedsakelig rettet mot egne ansatte, men også potensielle ansatte og kunder.	Tiltaket er hovedsakelig rettet mot egne ansatte, men også potensielle ansatte
Status	Tiltak som beskrevet er utviklet og justert iterativt siden konsernets etablering i 2002. Konsernet har søkelys på kontinuerlig forbedring og videre utvikling.	Tiltaket er påbegynt og er gjenstand for kontinuerlig forbedring

S1-4

Tiltak for vesentlige påvirkninger på ansatte samt tilnærminger for å håndtere vesentlige risikoer, utnytte vesentlige muligheter og vurdere effekten av disse på egne medarbeidere

Bouvet har god dialog med konsernets kunder og egne medarbeidere for å ivareta gode arbeidsforhold i oppdrag.

For å redusere negativ påvirkning på ansatte med hensyn til rettferdig lønn, er det innført et rapporteringsverktøy som gir oversikt over lønnssituasjonen og som bidrar til å kvalitetssikre lønnsfastsettelsen. I tillegg gjennomføres opplæring av ledere.

I Bouvet utfører nettverket Mangfold og inkludering et viktig arbeid for å øke forståelse for og bevissthet rundt mangfold, inkludering og kjønnsbalanse i selskapet. Nettverket bidrar blant annet med foredrag av interne og eksterne foredragsholdere, workshops og nettverk for deling. Dette bidrar til redusert risiko for forskjellsbehandling og trakassering.

Konsernet har fokus på bevisstgjøring og tilgjengeliggjøring av informasjon og data om klimautslipp og tiltak for å redusere klimautslipp. Dette er nødvendig for å gjøre ledere og medarbeidere i stand til å ta gode beslutninger og dempe opplevelse av negativ påvirkning.

Konsernet jobber kontinuerlig med tiltak for å opprettholde trivsel og engasjement og utvikle gode praksiser for egne ansatte.

Tiltakene er fundamentert i en sterk organisasjonskultur som er bygget, opprettholdt og utviklet over mange år. Ønsket effekt måles gjennom at konsernet klarer å tiltrekke og beholde nødvendig kompetanse, opprettholde høy trivsel og høy kvalitet i leveranser.

Tilnærmingen til organisasjonskulturen dreier seg hovedsakelig om å forsterke de positive aspektene ved den.

Årlige internrevisjoner bidrar til å avdekke om konsernet lykkes. Gjennomgang av eventuelle avvik bidrar til læring og muliggjør forbedring av policyer og rutiner. Internrevisjoner er blant annet knyttet til sertifiseringer. Det sørger for en helhetlig tilnærming som dekker ulike områder av driften.

Bouvet opererer ikke med budsjetter for disse aktivitetene. Ansvaret for gjennomføringen ligger hos den øverste ledelsen.

Konsernets viktigste ressurs er ledernes arbeid med å sikre at medarbeiderne får spennende oppgaver, opplever faglig utvikling og har et helsefremmende arbeidsmiljø. Innsatsen som legges ned i mangfoldsog inkluderingsnettverket, samarbeidsutvalg og andre medarbeiderutvalg er også viktige ressurser.

Bouvet vil fortsette arbeidet med gode ansattopplevelser og sterke fagmiljøer for å opprettholde høy medarbeidertilfredshet, da dette bidrar til å redusere risiko for manglende evne til å tiltrekke seg nye ansatte og turnover. Konsernet vil benytte medarbeiderundersøkelser også fremover for å måle effekten av arbeidet.

Gode ansattopplevelser og sterke fagmiljøer krever et kontinuerlig arbeid. Konsernet vil fortsette å forsterke, fornye og forbedre policy, kultur og aktiviteter rettet mot de ansattes arbeidsforhold, helse og utvikling.

	Minimum oppnå 90 indekspoeng på Omdømme i medarbeiderkartlegging	Minimum oppnå 80 indekspoeng på Jobbinnhold i medarbeiderkartlegging
Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Målet er relatert til ESRS S1 – egne ansatte, tema Arbeidsforhold. Godt omdømme bidrar til en trygg og stabil arbeidsplass.	Målet er relatert til ESRS S1 – egne ansatte, tema Likebehandling og like muligheter. Jobbinnhold handler om å ha interessante og utviklende arbeidsoppgaver, kunne bruke ferdigheter
	Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for utdypende beskrivelse.	og oppleve nødvendig autonomi, samt motta rettferdig godtgjørelse.
		Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for utdypende beskrivelse.
Relaterte retningslinjer	• Bouvets strategiske plattform • arbeidsmiljøpolicy • etiske retningslinjer	• Bouvets strategiske plattform • arbeidsmiljøpolicy
Bærekraftstema	Arbeidsforhold: • sikker ansettelse • arbeidstid • balanse mellom arbeid og fritid	Likebehandling og like muligheter: • læring og utvikling av ferdigheter • likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi
Forholdet mellom målet og policyens målsetninger	Konsernets langsiktige mål er å være beste arbeidsplass for våre medarbeidere, et relativt mål konsernet har hatt siden etableringen. Det måles gjennom medarbeidertilfredshet, som i medarbeiderkartleggingen kommer til uttrykk som arbeidsglede og lojalitet. Kartleggingen viser at indikatorene omdømme og jobbinnhold påvirker medarbeidertilfredsheten mest.
Periode	Medarbeiderkartleggingen skjer årlig, og resultatet ses opp mot målet

	Forsterke og synliggjøre fagmiljøene	Forsterke ansattopplevelser	S1-5
Resultater	Konsernet forsterker fagmiljøer og kompetanseutvikling fordi det:	Konsernet forsterker ansattopplevelser fordi det: • forsterker kulturen, samholdet og fellesskapet		Mål knyttet til håndtering av vesentlige negative påvirkninger, styrking av positive påvirkninger og håndtering av vesentlige risikoer og muligheter
	• bidrar til økt stolthet og omdømme • muliggjør spennende prosjekter, interessante oppgaver og utfordringer • gir trygge arenaer for utvikling og mestring • tiltrekker nye ansatte og kompetanse • reduserer turnover	• bidrar til god psykisk og fysisk helse • bidrar til mer samarbeid på tvers av enheter • øker omdømmet internt og eksternt • tiltrekker nye ansatte og kompetanse • reduserer turnover		Mål og tiltak besluttes innenfor hver enhet i samarbeid med enhetens medarbeidere. Disse målene legger grunn laget for målene som fastsettes på neste nivå i organisasjonen og helt opp til den øverste ledelsen, som setter målene på konsernnivå. Målene er videre avstemt med ansattrepresentanter.
	Bouvet bidrar kontinuerlig til sterke fagmiljøer gjennom ulike aktiviteter som skaper trivsel,	Bouvet bidrar kontinuerlig til gode ansattopplevelser gjennom ulike aktiviteter som bidrar til trivsel og arbeidsglede.		Medarbeiderne er involvert i oppfølging av mål.
	utvikling og motivasjon.			Resultater fra medarbeiderkartleggingen gjennomgås av den øverste ledelsen på konsernnivå, og deretter på alle nivå ned til hver enkelt enhets medarbeidere, samt i arbeidsmiljøutvalget.
Fremdrift	Rollen som fagambassadør er etablert i ulike	Konsernet har definert et oppgavesett som de		Medarbeiderne er involvert i oppfølging av kartleggingen.
	regioner	ulike regionene har implementert, og ansvar for ansattopplevelser er etablert i hver region. Det er		I tillegg til oppnådde resultater, er forbedringstiltak også tema i alle enheter, på alle nivå i konsernet.
	etablert et ansattopplevelsesnettverk på tvers av regionene for inspirasjon og erfaringsutveksling.		Mål er som beskrevet under hvorav datapunkter for rapportering er inkludert:
Investeringer og ressurser tildelt tiltaket	Bouvet har ingen investeringer knyttet til disse tiltakene. Oppgaven tilfaller eksisterende roller i konsernet.			Minimum oppnå 90 indekspoeng på Omdømme i medarbeiderkartlegging	Minimum oppnå 80 indekspoeng på Jobbinnhold i medarbeiderkartlegging
Spesifikke forutsetninger	Tiltakene er ikke avhengig av spesifikke betingelser		Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Målet er relatert til ESRS S1 – egne ansatte, tema Arbeidsforhold. Godt omdømme bidrar til en trygg og stabil arbeidsplass.	Målet er relatert til ESRS S1 – egne ansatte, tema Likebehandling og like muligheter. Jobbinnhold handler om å ha interessante og utviklende
Erstatning og påvirkninger på egen arbeidsstyrke	Aktivitetene bidrar positivt til å øke mulighetene for faglig utvikling og interessante arbeidsoppgaver	Aktivitetene bidrar positivt til å forsterke konsernets omdømme blant medarbeiderne (inkl. potensielle)		Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for utdypende beskrivelse.	arbeidsoppgaver, kunne bruke ferdigheter og oppleve nødvendig autonomi, samt motta rettferdig godtgjørelse.

S1-6 Kjennetegn ved konsernets ansatte

Kjønn	Antall
Kvinner	753
Menn	1 617
Totalt	2 370
Land	Antall
Norge	2 312
Sverige	58

	Kvinner	Menn	Totalt antall
Ansatte	753	1 617	2 370
Fast ansatte	745	1 615	2 360
Midlertidig ansatte	3	2	5
Timelønnede ansatte	5	0	5
Fulltidsansatte	718	1 591	2 309
Deltidsansatte1	35	26	61

¹ Ansatte som har valgt å jobbe deltid av velferdsmessige grunner.

	Norge	Sverige	Totalt antall
Ansatte	2 312	58	2 370
Fast ansatte	2 302	58	2 360
Midlertidig ansatte	5	0	5
Timelønnede ansatte	5	0	5
Fulltidsansatte	2 251	58	2 309
Deltidsansatte	61	0	61

Totalt antall ansatte ved slutten av perioden, som et gjennomsnitt over perioden, og antall ansatte som har sluttet i løpet av rapporteringsperioden	Totalt
Antall ansatte per 31.12.24	2 370
Gjennomsnittlig antall ansatte

i rapporteringsperioden 2 363

Bouvet offentliggjør ikke turnover da tallet ikke inngår i konsernets rapportering til børsmarkedet.

Bouvet har som utgangspunkt kun faste ansatte i 100-prosentstillinger. De som jobber deltid, gjør det av egne velferdsgrunner. Midlertidig ansatte jobber i vikariater eller har arbeid av annen midlertidig karakter. Ved noe fravær innenfor virksomhetsstøtte benyttes et lite antall (fem) tilkallingsvikarer.

Bouvet registrerer kun juridisk kjønn på medarbeiderne og opererer dermed kun med kategoriene kvinner og menn.

I 2024 kom 8,5 prosent av omsetningen fra innleide underkonsulenter.

Se nøkkeltall for konsern på side 4 i årsrapporten for nærmere informasjon om antall ansatte i tilknytning til finansielle nøkkeltall.

	Minimum oppnå 90 indekspoeng på Omdømme i medarbeiderkartlegging	Minimum oppnå 80 indekspoeng på Jobbinnhold i medarbeiderkartlegging
Omfang	Omdømme er fokusområder i alle avdelinger. Målet om minimumsskåren gjelder også alle avdelinger. Godt omdømme bidrar til lav turn over, som er viktig for leveransekapasitet overfor kunder.	Jobbinnhold er fokusområder i alle avdelinger. Målet om minimumsskåren gjelder også alle avdelinger. Dette er i tillegg viktig for konsernets kunder fordi det bidrar til opplevd kvalitet og stabil leveransekapasitet.
Dekning	Målene er rettet mot egne operasjoner
Metoder og forutsetninger	Medarbeiderundersøkelsen har blitt gjennomført hvert år siden 2019, og den blir utført av en ekstern leverandør. Undersøkelsen er basert på anerkjent kunnskap om menneskelig adferd og markedsledende statistikk. Mål om minimumsscore er basert på at Bouvet ønsker å opprettholde a) høy måloppnåelse (over 75 poeng) og b) skår over benchmark.
	Resultatene fra medarbeiderkartleggingen vises som poeng på en skala fra 10–100, der 100 er benchmark mot selskaper av henholdsvis samme størrelse og bransje i Norge.	best. Skår over 75 indekspoeng er å anse som høy måloppnåelse. Kartleggingen inneholder også
Involvering av interessenter	Interessenter som medarbeidere, ledelse og styre har vært involvert i fastsettelse av målene
Type involvering av interessenter	Resultatene fra kartleggingen blir gjennomgått og diskutert i alle enheter. Nye mål og tiltak blir avklart. På overordnet nivå settes mål av ledelsen i samarbeid med ansattrepresentanter.
Endringer	Det er ikke gjort vesentlige endringer i medarbeiderkartleggingen med hensyn til mål og indikatorer siden fjoråret
Resultater	Bouvet har opprettholdt tilnærmet samme høye nivå på de vesentligste fokusområder over flere år. I samme periode har antall medarbeidere økt betraktelig. Dette viser at konsernets fokus og aktiviteter rettet mot egne ansatte gir ønsket effekt.
Fremdrift	I 2024 ga medarbeiderkartleggingen en skår på 89 indekspoeng, som er ett poeng under målet	I 2024 ga medarbeiderkartleggingen en skår på 79 indekspoeng, som er ett poeng under målet
Målets forhold til påvirkninger, risikoer og muligheter	Målene er rettet mot forsterket positiv påvirkning på egne medarbeidere

Oppsummering

Mål	Kontinuerlig årlig mål
Minimum indekspoeng på Omdømme i medarbeiderkartlegging	90
Minimum indekspoeng på Jobbinnhold i medarbeiderkartlegging	80

S1-15 Balanse arbeid–fritid

Familierelatert permisjon	Total (%)
Andel ansatte som har rett til å
ta familierelatert permisjon 1	100
Andel ansatte som tok ut
familierelatert permisjon	7,71
Kvinner	11,02
Menn	6,19

¹ Beregningen av uttak av familierelatert permisjon er basert på antall fast ansatte. Bruken av midlertidige ansatte har vært kortvarige vikariater i forbindelse med permisjon.

Det å kunne være hjemme og prioritere familien ved barnefødsler er et viktig element i å oppnå balanse mellom arbeid og fritid.

Data er basert på antall ansatte som har hatt fravær med bakgrunn i foreldrepermisjon, lønnet og ulønnet i henhold til arbeidsmiljøloven i 2024.

Alle ansatte har rettigheter etter folketrygdloven. Alle fast ansatte har i tillegg rettigheter til å få dekket en stor andel av differansen mellom Folketrygdens ytelser og faktisk lønn.

S1-13 Måltall for opplæring og kompetanseutvikling

	Total (%)
Medarbeidere som har deltatt i regelmessige resultatsamtaler og karriereutviklingsvurderinger	72,25
Kvinner	67,92
Menn	74,24

Årlige utviklingssamtaler er et viktig verktøy i dialogen mellom leder og medarbeider. I samtalen formidles strukturerte tilbakemeldinger og utviklingsmål og -tiltak blir fastsatt. I tillegg står temaer som trivsel og tilrettelegging på agendaen.

HRM-systemet benyttes til gjennomføring og dokumentasjon av de årlige utviklingssamtalene, mål og tiltak. Både medarbeider og leder er aktiv deltaker gjennom prosessen. Alle fast ansatte medarbeidere skal minst ha én utviklingssamtale hvert år. De ulike enhetene i konsernet gjennomfører på ulike tidspunkt.

Antall gjennomførte samtaler i 2024 er hentet ut fra systemet. Underrapportering er sannsynlig da det kan være gjennomført utviklingssamtaler uten at verktøyet er benyttet fullt ut. Det kan også være forskyvninger i periodene slik at samtale ikke fant sted i 2024. Medarbeidere i permisjon har vanligvis ikke samtale før de er tilbake fra permisjon.

S1-17

Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd

Tilfeller	Totalt antall
Meldte tilfeller av diskriminering	3

Antall varslingssaker er en indikator på i hvilken grad konsernet lykkes med å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø.

Data rapportert tilsvarer antall saker meldt gjennom etablerte varslingskanaler i 2024 i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §2A.

Varlingssaker	Totalt antall
Saker rapportert i ansattes varslingskanaler	3
Beløp bøter etc.	Total (NOK)

Beløp, bøter, straffereaksjoner og erstatning som følge av rapporterte hendelser og klager 0

Ingen av de rapporterte hendelsene har resultert i bøter, straffer eller utbetaling av erstatning.

Rapporterte hendelser er basert på varsler mottatt gjennom etablerte varslingskanaler i konsernet. Varslingsrutinene beskriver to måter å varsle kritikkverdige forhold på:

• 1. Det skal som hovedregel varsles tjenestevei, eventuelt via tillitsvalgt. HR konsern skal alltid involveres og loggføre sakene.
• 1. En digital varslingskanal er tilgjengelig via nettsiden. Der er det også mulig å varsle anonymt. Mottaker av varsler er HR konsern og CEO i det aktuelle selskapet.

Det er ikke avdekket menneskerettighetsbrudd overfor egne ansatte.

Brudd	Totalt antall
Alvorlige menneskerettighetsbrudd knyttet til egne medarbeidere	0
Hendelser som innebærer brudd på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs erklæring om grunn leggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet eller OECDs retningslinjer for multinasjonale
selskaper	0
Andre hendelser	0
Beløp	Totalt (NOK)
Totalt beløp, bøter, straffereaksjoner og erstatning etter rapporterte alvorlige menneske rettighetsbrudd knyttet til egne ansatte	0

De rapporterte hendelsene er undersøkt, tiltak iverksatt og sakene avsluttet.

S1-16 Lønnsgap mellom kjønnene

Lønnsgap mellom kjønn	Total (%)
Lønnsgap mellom kvinner og menn	4,85
Lønnsgap mellom kjønnene etter ansattfunksjon	Total (%)
Lønnsgap mellom kjønnene etter ansattfunksjon	4,85
Konsulenter	4,60
Virksomhetsstøtte	5,00
Ledelse	7,84

Forskjell i godtgjørelser mellom kvinner og menn, oppgitt som differansen i prosent mellom gjennomsnittlig timelønn for hhv. kvinner og menn.

Forholdstall	Total
Årlig godtgjørelsesgrad for samlede ytelser	5,85

Årlig godtgjørelsesgrad for samlede ytelser viser forskjellen mellom samlede ytelser til den best betalte ansatte i forhold til medianen av årlig samlede ytelser for alle øvrige ansatte.

Gjennomsnittet for kvinner er lavere enn gjennomsnitt for menn i alle tre kategorier.

Beregningene er basert på kvantitative data hentet ut fra egne systemer og inkluderer faste ansatte ved utgangen av 2024. Grunnlønn og faste tillegg er omregnet til 100 prosent for ansatte i deltid. En 100-prosentstilling tilsvarer 1 950 timer per år. Midlertidige stillinger er ikke inkludert, da disse utgjør en svært lav andel av de ansatte og ikke gir et sammenlignbart bilde av lønnssituasjonen.

ESRS-G1 Forretningsatferd

G1-1 Retningslinjer for forretningsatferd og selskapskultur

Policyer relatert til forretningsetikk:

• Bouvets strategiske plattform
• etiske retningslinjer
• etiske retningslinjer for leverandører
• varsling av kritikkverdige forhold
• fullmaktstruktur
• sikkerhetsinstruks
• disiplinærprosess
• evaluering av leverandører, underleverandører og partnere
• registrering av avvik, observasjoner og forbedringsforslag
• styring av oppdrag og leveranser
• retningslinjer for personellsikkerhet
• ansettelse og innleie
• rekrutteringsprosessen
• ledelse og lederrollen
• lederrekruttering

Bouvet har en positiv påvirkning på våre interessenter og samfunnet forøvrig ved at forretningsdriften etterlever lover og regler samt relevante standarder for kvalitet, miljø, sikkerhet og arbeidsmiljø.

Bouvets retningslinjer omfatter forretningskultur, varsling av kritikkverdige forhold, korrupsjon, leverandørhåndtering, fullmaktstruktur, sikkerhetskultur og disiplinærprosess.

Måten Bouvet opererer og styrer sin virksomhet på, påvirker i stor grad arbeidet med bærekraft og resultatene som skapes (Se GOV-1 til GOV-3 for mer informasjon). Bouvet identifiserer bærekraftsområdet som viktig på bakgrunn av konsernets størrelse, regionale struktur og verdisett (som for eksempel verdiene frihet og engasjement). Konsernet har identifisert hva ESG-temaene miljø og klima, sosiale forhold og styring innebærer av risikoer og muligheter – og dermed hvilke områder som skal vektlegges i fremtiden. I denne kartleggingen har konsernet vurdert sin egenart med hensyn til virksomhetsstyring og hvordan denne påvirker og blir påvirket av bærekraftsrelaterte forhold.

Som konsulentselskap kan Bouvet påvirke positivt gjennom digital kompetanse og gjennomføringsevne for kunder, andre interessenter og samfunnet som helhet. Miljø- og klimapåvirkningen er størst i kundeoppdrag.

Bouvet skal bidra til økt likestilling og mangfold i både organisasjonen og IT-sektoren som helhet. Som et konsulentselskap med kunnskapsmedarbeidere er kontinuerlig kompetanseutvikling en grunnleggende premiss for fornøyde medarbeidere og suksessfull virksomhet.

Ved innkjøp skal konsernet forsikre seg om at menneskerettighetene blir overholdt, bidra til gode arbeidsforhold og unngå konfliktmineraler i leverandørkjeden.

Innenfor selskapsstyring bistår Bouvet kunder innen informasjonssikkerhet og personvern. Samtidig tar konsernet ansvar for egen informasjonssikkerhet og kunders og ansattes personopplysninger.

Videre har Bouvet ansvar for å sikre integritet og unngå korrupsjon i oppdrag og egen drift. Forholdet til leverandørkjeden skal være etisk og gjennomsiktig.

Tilnærmingen til bærekraft i leverandørkjeden omfatter både forretningspartnere og leverandører samt interessenter som beskrevet i ESRS 2.

Den øverste ledelsen har ansvaret for at retningslinjene for bærekraft blir implementert i organisasjonen. Retningslinjene inngår i den strategiske plattformen, lederprinsippene og styringsstrukturen.

Rammene for arbeidet med bærekraft blir blant annet gitt av ISO-standardene som Bouvet er sertifisert etter. Videre er forespørsler og krav fra kunders innkjøpsportaler viktige, men ikke styrende for arbeidet med bærekraft.

Styring

ESRS-G1 Forretningsatferd
G1-1	Retningslinjer for forretningsatferd og selskapskultur	87

Retningslinjer som angår eksterne interessenter, er tilgjengelige på bouvet.no. Retningslinjer som bare angår ansatte, er tilgjengelige på intranettet og i ledelsessystemet.

Varslingsrutiner

Ansatte, innleide medarbeidere og samarbeidspartnere og andre skal enkelt og trygt kunne varsle dersom de har kjennskap til eller mistanke om forhold som bryter med lover og forskrifter eller normer for etikk og moral.

I utgangspunktet skal det varsles tjenestevei, det vil si til nærmeste leder. Hvis dette ikke er hensiktsmessig, kan det varsles til annen leder, verneombud/ tillitsvalgt eller via den elektroniske varslingskanalen på bouvet.no.

Kjennskap til, eller mistanke om, brudd på lovverk, retningslinjer og etiske retningslinjer kan varsles om via både eksterne kanaler (anonymt hvis ønskelig) og interne kanaler.

Alle ansatte er informert om hvordan kritikkverdige forhold skal meldes. De kjenner de etiske retningslinjene, som legger klare føringer for hvordan ledere og medarbeidere skal opptre.

Det er gjennomført nødvendig opplæring av alle ledere i regi av ekstern samarbeidspartner.

Alle meldinger skal bli vurdert seriøst og håndtert på en måte som ivaretar prinsippet om habilitet, konfidensialitet og kontradiksjon. I tilfeller der de som mottar slike varsler er inhabile, benyttes ekstern juridisk partner i varselhåndteringen. For øvrig vises det til § 2-3 og kapittel 2-A i arbeidsmiljøloven.

Retningslinjer for beskyttelse av varslere er etablert og innarbeidet.

Prosedyrer for undersøkelse av hendelser knyttet til korrupsjon og bestikkelser

Konsernets varslingsrutiner inkluderer varsling og oppfølging av korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet. Alle varsler blir vurdert seriøst og håndtert i henhold til prinsipper om habilitet, konfidensialitet og kontradiksjon.

Gjennomsiktige prosesser og fire-øyne-prinsippet i faktura-, utlegg- og regnskapshåndtering reduserer risiko for underslag og utilbørlige fordeler.

Bouvets etiske retningslinjer er publisert på bouvet.no. De beskriver grunnleggende forpliktelser og krav til opptreden, gir veiledning i etiske dilemmaer og hjelper alle ansatte med å ta gode avgjørelser.

De etiske retningslinjene gjelder for faste og midlertidige ansatte, underkonsulenter og andre som handler på vegne av Bouvet, inkludert styret. Det forventes at alle hjelper hverandre med å følge reglene, sier fra om noe bør forbedres og varsler ved kritikkverdige forhold. Ved tvil skal man rådføre seg med nærmeste leder.

Alle ansatte får opplæring i våre etiske retningslinjer både gjennom onboardingprogrammet og opplæringsprogrammet Grunnsteiner i Bouvet. I tillegg får ledere grundig opplæring i lederutdanningen.

I en organisasjon som Bouvet vil det være representanter for salg og ledelse som har størst risiko for å bli utsatt for forsøk på korrupsjon og bestikkelser.

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark forordningen	Henvisning til EUs klimalov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
ESRS 2 GOV-1 Kjønnsmangfold i styret punkt 21(d)	Indikator nr. 13, Tabell #1 i Bilag 1		Delegert kommi sjons-forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		Side 29
ESRS 2 GOV-1 Prosentandel uavhengige styremed lemmer punkt 21(e)			Delegert kommi sjons-forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		Side 29
ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering punkt 30	Indikator nr. 10, Tabell #3 i Bilag 1				Side 33
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossile brensler-aktiviteter punkt 40(d)i	Indikator nr. 4, Tabell #1 i Bilag 1	Artikkel 449a i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/245313 Tabell 1: Kvalitative opplysninger om miljørisiko og Tabell 2: Kvalitative opplysninger om sosial risiko	Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon punkt 40(d)ii	Indikator nr. 9, Tabell #2 i Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen punkt 40(d)iii	Indikator nr. 14 Tabell #1 i Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/181814 , Artikkel 12(1) Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrkning og produksjon av tobakk punkt 40(d)iv			Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 12(1) Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS E1-1 Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050 punkt 14				Forordning (EU) 2021/1119, Artikkel 2(1)	Side 60
ESRS E1-1 Foretak unntatt fra referanseverdier iht. Paris-avtalen punkt 16(g)		Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjen nomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mal 1: Bankbok Omstillingsrisiko knyttet til klimaendringer: Eksponeringers kreditt kvalitet fordelt på sektor, utslipp og restløpetid	Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 12.1(d)-(g), og Artikkel 12.2		Side 60

Vedlegg

Liste over datapunkter som stammer fra andre lovverk som spesifisert i IRO – 2 paragraf 56, med henvisning til hvor i redegjørelsen hvert datapunkt er adressert, hvis vesentlig.

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark forordningen	Henvisning til EUs klimalov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)	Opplysnings krav og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark forordningen	Henvisning til EUs klimalov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
ESRS E1-4 Mål for klima gassreduksjon punkt 34	Indikator nr. 4 Tabell #2 i Bilag 1	Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjen nomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mal 3: Bankbok – Risiko i forbindelse med klimaomstilling: Tilpasningsparametre	Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 6		Side 65	ESRS E1-9 Pengebeløp fordelt etter akutt og kronisk fysisk risiko punkt 66(a) ESRS E1-9 Plassering av betydelige aktiva som har vesentlig fysisk risiko punkt 66(c)		Artikkel 449a i forord ning (EU) Nr. 575/ 2013; Kommisjonens gjennomføringsforord ning (EU) 2022/ 2453 punkt 46 og 47; Mal 5: Bankbok – Fysisk risiko knyttet til klimaendringer: Eksponeringer som er utsatt for fysisk risiko			IKKE VESENTLIG
ESRS E1-5 Energiforbruk fra fossile kilder fordelt på kilder (kun sektorer med stor klimapåvirkning) punkt 38	Indikator nr. 5 Tabell #1 og indikator nr. 5, Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG	ESRS E1-9 Spesifikasjon av bokført verdi av eien domsaktiva fordelt på energiklasser punkt 67(c)		Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/ 2013; Kommisjonens gjen nomføringsforordning (EU) 2022/ 2453 punkt 34; Mal 2: Bankbok – Omstillingsrisiko forbundet med klima		IKKE VESENTLIG
ESRS E1-5 Energiforbruk og -miks punkt 37	Indikator nr. 5 Tabell #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E1-5 Energiintensitet forbundet med aktiviteter i sektorer med stor klimapå virkning punkt 40-43	Indikator nr. 6 Tabell #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG			endringer. Lån med sikkerhet I fast eiendom – Sikkerhetsstillelsens energieffektivitet
ESRS E1-6 Indikator nr. 1 Bruttoklimagassutslipp og 2 Tabell #1 i under anvendelsesområde Bilag 1 1, 2, 3 og samlede klimag	Artikkel 449a; Forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjen nomføringsforordning	Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 5(1), 6 og 8(1)		Side 68	ESRS E1-9 Porteføljens eksponeringsgrad til klimarelaterte muligheter punkt 69			Delegert forordning (EU) 2020/1818, Bilag II		IKKE VESENTLIG
assutslipp punkt 44		(EU) 2022/2453 Mal 1: Bankbok – omstil lingsrisiko forbundet med klimaendringer: Eksponeringers kreditt kvalitet fordelt på sektor, utslipp og restløpetid				ESRS E2-4 Mengden av de enkelte forurensede stoffene oppført i Bilag II til EPRTR-forordningen (det europeiske register over utslipp/overføring av forurensede stoffer) som	Indikator nr. 8 Tabell #1 i Bilag 1 Indikator nr. 2 Tabell #2 i Bilag 1 Indikator nr. 1 Tabell #2 i Bilag 1 Indikator				IKKE VESENTLIG
ESRS E1-6 Bruttoklimagass utslippsintensitet punkt	Indikator nr. 3 Tabell #1 i Bilag 1	Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013;	Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 8(1)		Side 68	slippes ut til luft, vann og jord punkt 28	nr. 3 Tabell #2 i Bilag 1
53-55		Kommisjonens gjen nomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mal 3: Bankbok – omstil				ESRS E3-1 Vann- og havressurser punkt 9	Indikator nr. 7 Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
		lingsrisiko forbundet med klimaendringer: Tilpasningsparametre				ESRS E3-1 Egen politikk punkt 13	Indikator nr. 8 Tabell 2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E1-7 Klimagassopptak og klimakvoter punkt 56				Forordning (EU) 2021/1119, Artikkel 2(1)	IKKE VESENTLIG	ESRS E3-1 Bæredyktige verdenshav og sjø punkt 14	Indikator nr. 12 Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E1-9 Benchmarkporteføljens eksponering til klimarelatert fysisk risiko punkt 66			Delegert forordning (EU) 2020/1818, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG	ESRS E3-4 Samlet mengde vann som blir gjenvunnet og gjenbrukt punkt 28(c)	Indikator nr. 6.2 Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
						ESRS E3-4 Samlet vann forbruk i m3 i forhold til netto inntjening fra egen virksomhet punkt 29	Indikator nr. 6.1 Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark forordningen	Henvisning til EUs klimalov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
ESRS S1-1 Politikk eller styringssystem for fore bygging av arbeidsulykker punkt 23	Indikator nr. 1 Tabell #3 i Bilag I				Side 73
ESRS S1-3 Mekanismer for varsel-/klagehåndtering punkt 32(c)	Indikator nr. 5 Tabell #3 i Bilag I				Side 75
ESRS S1-14 Antall dødsfall og antall og andel arbeids relaterte ulykker punkt 88(b) og (c)	Indikator nr. 2 Tabell #3 i Bilag I		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS S1-14 Antall tapte arbeidsdager som følge av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom punkt 88(e)	Indikator nr. 3 Tabell #3 i Bilag I				IKKE VESENTLIG
ESRS S1-16 Ukorrigert lønnsforskjell mellom kvinner og menn punkt 97(a)	Indikator nr. 12 Tabell #1 i Bilag I		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		Side 84
ESRS S1-16 Andel av for høy lønn til administrerende direktør, 97(b)	Indikator nr. 8 Tabell #3 i Bilag I				Side 84
ESRS S1-17 Tilfeller av forskjellsbehandling punkt 103(a)	Indikator nr. 7 Tabell #3 i Bilag I				Side 85
ESRS S1-17 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og mennes kerettigheter og OECDs retningslinjer punkt 104(a)	Indikator nr. 10 Tabell #1 og Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag I		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1818 Art 12(1)		Side 85
ESRS 2- SBM3 – S2 Betydelig risiko for barne arbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden punkt 11(b)	Indikator nr. 12 og nr. 13 Tabell #3 i Bilag I				IKKE VESENTLIG
ESRS S2-1 Politiske forpliktelser på menneske rettighetsområdet punkt 17	Indikator nr. 9 Tabell #3 og Indikator nr. 11 Tabell #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S2-1 Politikk vedrørende arbeidere i verdikjeden punkt 18	Indikator nr. 11 og nr. 4 Tabell #3 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S2-1 Manglende over holdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer punkt 19	Indikator nr. 10 Tabell #1 i Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1818, Art 12(1)		IKKE VESENTLIG

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark forordningen	Henvisning til EUs klimalov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
ESRS 2- SBM-3 - E4 punkt 16(a)i	Indikator nr. 7 Tabell #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS 2- SBM-3 - E4 punkt 16(b)	Indikator nr. 10 Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS 2- SBM-3 - E4 punkt 16(c)	Indikator nr. 14 Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E4-2 Bæredyktig jord-/landbrukspraksis eller -politikk punkt 24(b)	Indikator nr. 11 Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E4-2 Bæredyktig praksis eller politikk for verdenshav/sjø punkt 24(c)	Indikator nr. 12 Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E4-2 Politikk for bekjempelse av skogrydding punkt 24(d)	Indikator nr. 15 Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E5-5 Ikke-gjenvunnet avfall punkt 37(d)	Indikator nr. 13 Tabell #2 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS E5-5 Farlig avfall og radioaktivt avfall punkt 39	Indikator nr. 9 Tabell #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS 2 — SBM3 — S1 Risiko for tilfeller av tvangsarbeid punkt 14(f)	Indikator nr. 13 Tabell #3 i Bilag I				Side 72
ESRS 2- SBM3 - S1 Risiko for tilfeller av barnearbeid punkt 14 (g)	Indikator nr. 12 Tabell #3 i Bilag I				Side 72
ESRS S1-1 Politiske forpliktelser på menneske rettighetsområdet punkt 20	Indikator nr. 9 Tabell #3 og Indikator nr. 11 Tabell #1 i Bilag I		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		Side 73
ESRS S1-1 Aktsomhetspolitikk vedrø rende spørsmål omfattet av ILOs grunnleggende konvensjoner 1–8 punkt 21				Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II	Side 73
ESRS S1-1 Prosesser og forholdsregler for å fore bygge menneskehandel punkt 22	Indikator nr. 11 Tabell #3 i Bilag I				Side 73

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark forordningen	Henvisning til EUs klimalov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
ESRS G1-4 Bøter for brudd på regelverk mot korrupsjon og bestikkelser punkt 24(a)	Indikator nr. 17 Tabell #3 i Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II)		IKKE VESENTLIG
ESRS G1-4 Standarder for bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser punkt 24(b)	Indikator nr. 16 Tabell #3 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt	Henvisning til SFDR	Henvisning til pilar 3	Henvisning til benchmark forordningen	Henvisning til EUs klimalov	Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)
ESRS S2-1 Aktsomhetspolitikk vedrø rende spørsmål omfattet av ILOs grunnleggende konvensjoner 1–8 punkt 19			Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II		IKKE VESENTLIG
ESRS S2-4 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbin delse med virksomhetens oppstrøms- og nedstrøms verdikjede punkt 36	Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S3-1 Politiske forpliktelser på menneske rettighetsområdet punkt 16	Indikator nr. 9 Tabell #3 i Bilag 1 og Indikator nr. 11 Tabell #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S3-1 Manglende over holdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper og OECDs retningslinjer punkt 17	Indikator nr. 10 Tabell #1 Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1818, Art 12(1)		IKKE VESENTLIG
ESRS S3-4 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser punkt 36	Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S4-1 Politikk vedrørende forbrukere og sluttbrukere punkt 16	Indikator nr. 9 Tabell #3 og Indikator nr. 11 Tabell #1 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS S4-1 Manglende over holdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer punkt 17	Indikator nr. 10 Tabell #1 i Bilag 1		Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1818, Art 12(1)		IKKE VESENTLIG
ESRS S4-4 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser punkt 35	Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag 1				IKKE VESENTLIG
ESRS G1-1 FNs antikorrupsjonskonvensjon punkt 10(b)	Indikator nr. 15 Tabell #3 i Bilag 1				BETINGET, IKKE RELEVANT
ESRS G1-1 Beskyttelse av varslere punkt 10 (d)	Indikator nr. 6 Tabell #3 i Bilag 1				Side 88

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo

Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no

Medlemmer av Den norske Revisorforening

A member firm of Ernst & Young Global Limited

-

-

Til generalforsamlingen i Bouvet ASA

UAVHENGIG BÆREKRAFTSREVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE MED MODERAT SIKKERHET

Konklusjon med moderat sikkerhet

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporten til Bouvet ASA («selskapet») inkludert i avsnitt «Bærekraft» i årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen.

Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:

• samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som selskapet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i IRO-1 – Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter («ESRS 2 IRO-1»), og
• at opplysningene i EU-taksonomirapport for Bouvet i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).

Grunnlaget for konklusjonen

Vi har utført vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon ISAE 3000 (revidert) fra International Auditing and Assurance Standards Board.

Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver og plikter.

Vår uavhengighet og kvalitetsstyring

Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBAreglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.

Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Ansvar for bærekraftsrapporten

Styret og daglig leder («ledelsen») er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i ESRS 2 IRO-1 i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer:

Penneo Dokumentnøkkel: S0YNC-4QONX-V9LVJ-G4WH2-ES222-SGU22

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet – Bouvet ASA 2024 Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert: Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernets. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet. Bærekraftrevisors oppgaver og plikter Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet. Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget. Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer: Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:

-

2 å forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser finner sted, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter, å identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt, å vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og å ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene. samsvar med ESRS, og å utarbeide opplysningene i EU-taksonomirapport for Bouvet i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen, å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene. å oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen, å vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og å utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i ESRS 2 IRO-1. Penneo Dokumentnøkkel: S0YNC-4QONX-V9LVJ-G4WH2-ES222-SGU22

-

-

4

Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet – Bouvet ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

vurdert om informasjon om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten,

rettet forespørsler til relevante personer, utførte analytiske handlinger og substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.

Oslo, 10. april 2025 ERNST & YOUNG AS

Attestasjonsuttalelsen er signert elektronisk

Petter Frode Larsen

statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor

Penneo Dokumentnøkkel: S0YNC-4QONX-V9LVJ-G4WH2-ES222-SGU22

		Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.
Larsen, Petter Frode Statsautorisert revisor Serienummer: no_bankid:9578-5994-4-4118388 IP: 147.161.xxx.xxx 2025-04-10 09:42:41 UTC		"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."
			Penneo Dokumentnøkkel: S0YNC-4QONX-V9LVJ-G4WH2-ES222-SGU22
sertifikat og et tidsstempel fra en kvalifisert tillitstjenesteleverandør.	Dette dokumentet er signert digitalt via Penneo.com. De signerte dataene er validert ved hjelp av den matematiske hashverdien av det originale dokumentet. All kryptografisk bevisføring er innebygd i denne PDF-en for fremtidig validering. Dette dokumentet er forseglet med et kvalifisert elektronisk segl ved bruk av et	Slik kan du bekrefte at dokumentet er originalt Når du åpner dokumentet i Adobe Reader, kan du se at det er sertifisert av Penneo A/S. Dette beviser at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret siden tidspunktet for signeringen. Bevis for de individuelle signatørenes digitale signaturer er vedlagt dokumentet. Du kan bekrefte de kryptografiske bevisene ved hjelp av Penneos validator, https://penneo.com/validator, eller andre valideringsverktøy for digitale signaturer.

Eierstyring og selskapsledelse

Bouvet ASA (Bouvet) er opptatt av å praktisere god eierstyring og selskapsledelse for å styrke tilliten til selskapet og dermed bidra til best mulig langsiktig verdiskaping til lavest mulig risiko til fordel for aksjonærer, ansatte og andre interessenter. Formålet med god eierstyring og selskapsledelse er å regulere rollefordelingen mellom aksjonærene, styret og toppledelsen utover det som følger av lovgivningen.

Bouvet er underlagt formelle krav om å redegjøre for selskapets eierstyring og selskapsledelse. I henhold til regnskapsloven §3-3b, er selskapet pliktig til å redegjøre for prinsipper og praksis for foretaksstyring. I tillegg krever Oslo Børs en årlig redegjørelse for selskapets prinsipper i samsvar med gjeldende Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ("anbefalingen") fra Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES).

Denne redegjørelsen gjelder for regnskapsperioden 2024 og tar utgangspunkt i lovens disposisjon, samt hovedpunktene til NUES. Redegjørelse om foretaksstyring etter regnskapsloven, i henhold til lovens disposisjon.

• 1. Selskapet følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
• 1. Anbefalingen finnes på www.nues.no
• 1. Styret har nedenfor avgitt en redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, og eventuelle avvik er kommentert under det enkelte punkt
• 1. Under kapittel 10 i redegjørelsen blir hovedelementene for Bouvets risiko og internkontroll i regnskaps- og rapporteringsprosessene beskrevet
• 1. Bouvet har ingen vedtektsbestemmelser som utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjelovens kapittel 5
• 1. Sammensetning til styre, kontrollkomité og arbeidsutvalg for styret blir det redegjort for under kapittel 8. Hovedelementene i deres instrukser og retningslinjer er beskrevet under kapittel 8 og 9
• 1. Vedtektsbestemmelser som regulerer valgperioden for styremedlemmer, er beskrevet under kapittel 8 i redegjørelsen
• 1. Vedtektsbestemmelser og fullmakter til styret for utstedelse eller tilbakekjøp av aksjer eller egenkapitalbevis er beskrevet under kapittel 3

1. Redegjørelse for Eierstyring og selskapsledelse i Bouvet

Etterlevelse

Styret i Bouvet følger den gjeldende anbefalingen fra NUES utgitt 14. oktober 2021. Styret er ansvarlig for å påse at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet utgir årlig en samlet redegjørelse for sine prinsipper og etterlevelse av eierstyring og selskapsledelse i sin årsrapport, i tillegg til at informasjonen blir tilgjengeliggjort på selskapets nettside www.bouvet.no.

Styret og den daglige ledelsen foretar årlig en gjennomgang av redegjørelsen for selskapet, hvor redegjørelsen for 2024 ble vedtatt 9. april 2025.

For Bouvet er tillit til selskapets ledelse og virksomhet avgjørende for nåværende og fremtidig konkurransekraft. Selskapet etterlever åpenhet i sin ledelse og bygger gjennom denne tillit internt og eksternt.

Forholdet mellom eierne og selskapet skal preges av respekt for eierne, god og rettidig informasjon og likebehandling av aksjonærene.

Verdigrunnlag, etikk og samfunnsansvar

For Bouvet er det et gjennomgripende prinsipp at selskapet skal opptre troverdig overfor medarbeidere, kunder, myndigheter og andre interessenter. Retningslinjer for Bouvets samfunnsansvar er tilgjengelig på selskapets nettsider og i årsrapporten.

2. Virksomhet

Bouvet leverer tjenester innenfor design, kommunikasjon, informasjonsteknologi og rådgivning. Selskapet er strategisk partner for en rekke virksomheter og hjelper disse med digitalisering. Dette innebærer blant annet strategi, analyse, design, utvikling og forvaltning av digitale løsninger. Sammen med kunder jobber Bouvets medarbeidere for å skape verdier innen økonomiske, sosiale og miljømessiges forhold. Medarbeidere strekkes mot Bouvets visjon «vi går foran og bygger fremtidens samfunn» slik at den enkelte er med å skape verdi for samfunnet, kunder og eiere på en bærekraftig måte.

Bouvet har en regional modell der nærhet til kundene er sentralt. Med lokal kompetanse og forankring skapes langsiktige kunderelasjoner, samtidig som kompetanse og erfaring deles på tvers av selskapet.

En beskrivelse av Bouvets virksomhet er tilgjengelig på bouvet.no.

3. Selskapskapital og utbytte

Egenkapital

Bouvet har opplevd en vekst i omsetningen og har fortsatt muligheter for ytterligere lønnsom vekst. For å dra nytte av disse mulighetene skal konsernet ha en solid egenkapital og god likviditet.

Konsernets egenkapital per 31. desember 2024 var 464,8 millioner kroner tilsvarende 25,8 prosent egenkapitalandel. Styret vurderer konsernets kapitalstruktur som tilfredsstillende.

Utbyttepolitikk

Bouvetaksjen skal være en lønnsom investering for eierne gjennom verdistigning og utbetaling av utbytte. En vesentlig del av fjorårets overskudd etter skatt skal deles ut til eierne. Ved utarbeidelsen av forslag til utbytte skal administrasjonen og styret ta følgende forhold i betraktning:

• Bouvet bør ha tilstrekkelig likviditetsreserve enten i form av bankinnskudd eller låneadgang
• Bouvet skal være et selskap med god soliditet og balansert finansiering

Større investeringer skal normalt finansieres med opptak av ny finansiering i form av gjeld, egenkapital eller en kombinasjon av gjeld og egenkapital. Utbyttegraden kan imidlertid reduseres dersom det planlegges større investeringer.

Fullmakt til kapitalforhøyelse

Det er styrets innstilling at fullmakter generalforsamlingen gir styret for å øke selskapets aksjekapital bør begrenses til definerte formål, med inntil ett års varighet. Generalforsamlingen bør derfor behandle styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelser som særskilt sak for hvert formål og ikke som samlefullmakt.

Bouvet avholdt ordinær generalforsamling 22. mai 2024. Styret ble her tildelt fullmakt til å forhøye aksjekapitalen i selskapet med opptil 1 million kroner til finansiering ved kjøp av andre selskaper og virksomheter. I tillegg fikk styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med opp til 200 000 kroner i forbindelse med aksjeprogram for konsernets ansatte.

Begge fullmaktene er tidsbegrenset frem til 30. juni 2025.

Som hovedregel vil eksisterende eiere ha fortrinnsrett til tildeling og tegning ved vesentlige emisjoner. Dersom hovedregelen fravikes, skal det offentliggjøres en begrunnelse i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.

Fullmakt til kjøp av egne aksjer

Det er styrets innstilling at selskapets fullmakter til tilbakekjøp av egne aksjer skal gis for en periode begrenset til neste ordinære generalforsamling.

Styret hadde per 31. desember 2024 fullmakt til å på vegne av selskapet å erverve egne aksjer med en samlet pålydende verdi NOK 1 000 000 hver aksje pålydende NOK 0,10, dog slik at den samlede beholdning av egne aksjer etter ervervet ikke overstiger ti prosent av selskapets aksjekapital til hel eller delvis betaling ved erverv av virksomhet, for beredskap til erverv av virksomhet samt til gjennomføring av selskapets aksjeprogram for konsernets ansatte. Ervervet skal foretas på̊ børs eller på̊ annen måte til børskurs og slik at prinsippet om likebehandling av aksjonærer etterleves. Fullmakten gjelder frem til 30. juni 2025.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Likebehandling

Bouvet har én aksjeklasse og hver aksje gir én stemme. Aksjonærene skal likebehandles, med mindre det foreligger kvalifisert begrunnelse for annet. Selskapets eventuelle transaksjoner i egen aksje skal søkes gjennomført over børs eller på̊ annen måte til børskurs.

Transaksjoner med nærstående

I henhold til Bouvets rutiner skal det som utgangspunkt ikke finne sted transaksjoner mellom selskapet og aksjeeierne, styremedlem eller ledende ansatte eller deres nærstående. Dersom noen av disse har en interesse i en transaksjon som involverer selskapet, skal styret underrettes, og saken skal om nødvendig behandles av styret. Styret skal, med mindre transaksjonen er av uvesentlig karakter, innhente tredjepartsvurdering av transaksjonen og for øvrig forsikre seg om at det ikke skjer noen forfordeling av aksjonærer, tillitsmenn, ansatte eller andre.

5. Aksjer og omsettelighet

Bouvets aksjer er fritt omsettelige, og selskapets vedtekter inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.

6. Generalforsamling

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Bouvet legger til rette for at så mange aksjonærer som mulig kan delta på generalforsamlingen, og at den blir en effektiv møteplass for aksjonærene og styret slik at eierne kan utøve sine rettigheter.

Innkalling

Innkalling og saksdokumenter skal utstedes i god tid før generalforsamlingen, senest 21 dager i forkant på̊ selskapets nettsider. Alle aksjonærer med kjent adresse i Verdipapirsentralen (VPS) får innkalling og agenda sendt per post senest 21 dager før generalforsamlingen finner sted. I henhold til selskapets vedtekter §6 er det tilstrekkelig at saksdokumenter gjøres tilgjengelig på selskapets internettsider. En aksjeeier kan allikevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på̊ generalforsamlingen. Saksdokumentasjonen skal inneholde

all nødvendig dokumentasjon slik at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles. Påmeldingsfristen er maks fem virkedager før generalforsamlingen.

Gjennomføring

Generalforsamlingen gjennomføres fysisk og det legges tilrette for at aksjeeierne kan delta elektronisk.

Aksjeeiere som selv ikke kan delta, skal gis anledning til å stemme. Selskapet vil gi informasjon om fremgangsmåten for å møte med fullmektig eller oppnevne en person som kan stemme for aksjeeieren som fullmektig. I tillegg vil det bli utarbeidet et fullmaktsskjema som utformes slik at det kan stemmes over hver enkelt sak som skal behandles og kandidater som skal velges.

Deltakelse

Styrets leder og leder av valgkomiteen deltar på den ordinære generalforsamlingen, samt representanter fra selskapets ledelse. Andre styremedlemmer har rett til å delta. I tillegg skal minst et medlem av styret delta ved alle ekstraordinære generalforsamlinger. Revisor vil delta når de saker som skal behandles er av en slik art at dette må̊ anses for å være nødvendig.

Det vil legges til rette for dialog med aksjeeierne på generalforsamlingen.

Uavhengig møteledelse

Styret bestemmer agenda for generalforsamlingen. Hovedpunktene i agendaen følger av krav i aksjeloven, samt i selskapets vedtekter § 6. På hver generalforsamling utnevnes en møteleder slik at generalforsamlingen har en uavhengig møteleder, i tråd med anbefalingen.

Protokoller fra generalforsamlinger blir publisert på selskapets nettside, samt på nettsiden til Oslo Børs.

7. Selskapets valgkomité

Bouvet har vedtektsfestet at de skal ha en valgkomité, jfr. Vedtektene §7. Det er utarbeidet egen instruks for valgkomiteens arbeid, fastsatt av generalforsamlingen. I henhold til vedtektene skal valgkomiteen bestå av tre personer som velges for en periode på to år. Valgkomiteens oppgaver er å foreslå kandidater til styret, samt gi en anbefaling om honorarer til medlemmene i styret. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes

og inkludere relevant informasjon om kandidatene og deres uavhengighet. En oversikt over valgkomiteens medlemmer finnes tilgjengelig på selskapets nettsider.

8. Styrets sammensetning og uavhengighet

Styrets sammensetning

I henhold til selskapets vedtekter §5, skal styret bestå av fem til åtte medlemmer. Selskapets styre bestod ved utløpet av 2024 av fem aksjonærvalgte styremedlemmer, hvorav to kvinner og tre menn. Konsernsjefen er ikke styremedlem. De aksjonærvalgte representantene har lang og variert erfaring fra bransjene bygg og anlegg, industri, energi, bank/ finans, informasjonsteknologi og offentlig forvaltning og har kompetanse innen områdene organisasjon, ledelse og finans. En oversikt over selskapets styremedlemmer finnes tilgjengelig på selskapets nettside.

Styrets uavhengighet

Styret er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Alle de aksjonærvalgte representantene anses som uavhengige av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets hovedaksjonærer.

En oversikt over styrets samlede aksjebeholdning i Bouvet er tilgjengelig i Note 7 i konsernregnskapet. Detaljer pr. person er gitt i godtgjørelsesrapporten tilgjengelig på bouvet.no.

Avvik fra anbefalingen: Loven åpner for at styremedlemmer kan velges for inntil fire år, men NUES anbefaler at valgperioden ikke varer mer enn to år. Bouvet sine vedtekter regulerer ikke prosessen for oppnevning og utskiftning av styremedlemmer.

9. Styrets arbeid

Styrets oppgaver

Styret har overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring av selskapets strategi og aktiviteter, inkludert organisasjon, godtgjørelse og risikostyring. Styret har også overordnet ansvar for kontroll og tilsyn med daglig leder og konsernets virksomhet. Styrets plikter og ansvar følger av gjeldende lov, selskapets vedtekter, samt fullmakter og instrukser gitt av generalforsamlingen.

Styrets plikter og ansvar kan deles inn i to hovedkategorier:

• Styrets forvaltning av selskapet, jfr. allmennaksjeloven, §6-12
• Styretstilsynsansvar, jfr. allmennaksjeloven, §6-13

Styret har vedtatt en årlig plan for sitt arbeid hvor det fokuseres på styrets oppgaver; å utvikle selskapets strategi og å overvåke implementeringen av denne. I tillegg vil styret utøve tilsyn for å sikre at selskapet innfrir virksomhetens målsetninger og at de utfører risikostyring på en klok og tilfredsstillende måte.

Styret diskuterer alle saker relatert til selskapets aktiviteter som er av vesentlig betydning eller er av spesiell karakter. Det ble i 2024 avholdt til sammen 11 styremøter.

Styreinstruks

I overensstemmelse med bestemmelser i aksjeloven er styrets ansvars og oppgavefordeling utformet i et formelt mandat som inkluderer spesifikke regler og retningslinjer for styrets arbeid og beslutninger.

Styrets leder er ansvarlig for å sikre at styrets arbeid blir utført på en effektiv og ordentlig måte og i overensstemmelse med gjeldende lovgivning.

Styret har i tillegg til en styreleder en uavhengig leder for diskusjoner om saker der styreleder er inhabil eller har meldt forfall.

Avtaler med tilknyttede parter

I overensstemmelse med allmennaksjeloven er det styrets ansvar å saksbehandle samtlige avtaler mellom selskapet og nærstående. En grundig behandling av slike avtaler skal sikre at selskapet er kjent med mulige interessekonflikter og skal hindre at verdier overføres fra selskapet til tilknyttede parter.

Interessekonflikter og inhabilitet

Styret har ansvar for at selskapet til enhver tid er kjent med vesentlige interesser, slik at saker og spørsmål kan bli behandlet på̊ en uhildet og betryggende måte.

Styremedlemmer og daglig leder skal ikke behandle saker de har fremtredende særinteresse i, jf. reglene om inhabilitet i allmennaksjeloven.

Instruks for administrerende direktør

Styret er ansvarlig for utnevnelsen av selskapets administrerende direktør. Styret fastsetter også instruks, fullmakter og betingelser for administrerende direktør.

Finansiell rapportering

Styret mottar periodisk rapportering hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. For kvartalsrapportering, følger selskapet fristene til Oslo Børs.

Styreleder

Styreleder har ansvar for å sikre god og effektiv organisering av styrearbeidet og at styret oppfyller sine forpliktelser.

Administrerende direktør forbereder styresaker i samråd med styrets leder.

Styreleder har oppgaver i forhold til gjennomføring av generalforsamling.

For å sikre uavhengig behandling, leder annet styremedlem styrets behandling i saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er eller har vært aktivt engasjert. Dette gjelder selv om styreleder ikke er inhabil etter allmennaksjeloven § 6-27.

Styreutvalg

Styret har opprettet to utvalg; revisjons- og kompensasjonsutvalg. Styret har vedtatt instrukser for arbeidet i revisjons- og kompensasjonsutvalget.

Styrets revisjonsutvalg

Revisjonsutvalget velges av og blant styrets medlemmer, for en periode på 2 år eller inntil de fratrer sin stilling som medlem av styret. Revisjonsutvalget er satt sammen av to medlemmer, som har den nødvendige kompetanse for å ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlemmene i revisjonsutvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.

En oversikt over utvalgets medlemmer er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Revisjonsutvalgets overordnede funksjon er å føre en uavhengig kontroll med selskapets regnskap- og bærekraftsrapportering, revisjon, intern kontroll og den samlede risikostyring.

Revisjonsutvalget skal, (jfr Allmennaksjeloven § 6-43 Revisjonsutvalgets oppgaver):

• a. informere styret om resultatet av den lovfestede revisjonen og attestasjonen av pliktig bærekraftsrapportering, forklare hvordan revisjonen og attestasjonen bidro til regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering med integritet og revisjonsutvalgets rolle i den prosessen,
• b. forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen og prosessen for bærekraftsrapporteringen, inkludert den digitale rapporteringsprosessen og prosessen for å identifisere informasjonen som er rapportert i henhold til standardene for bærekraftsrapportering, og komme med anbefalinger eller forslag for å sikre dens integritet,
• c. for så vidt gjelder selskapets regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering, overvåke systemene for internkontroll, risikostyring og internrevisjon uten at det bryter med revisjonsutvalgets uavhengige rolle,
• d. ha løpende kontakt med selskapets valgte revisorer om revisjonen av årsregnskapet og attestasjonen av bærekraftsrapporteringen, herunder særlig overvåke revisjonsutførelsen i lys av forhold Finanstilsynet har påpekt i henhold til revisjonsforordningen artikkel 26 nr. 6,
• e. vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter revisorloven og revisjonsforordningen, særlig at tjenester er levert i samsvar med revisjonsforordningen artikkel 5 og revisorloven § 12-4 a,
• f. vurdere revisors bekreftelse av uavhengighet og gjennomføre drøfting, som angitt i revisjonsforordningen artikkel 6 nr. 2,
• g. ha ansvaret for å forberede selskapets valg av revisor og gi sin anbefaling i samsvar med revisjonsforordningen artikkel 16.

Revisjonsutvalget bestemmer selv hvem som skal møte. Foruten revisjonsutvalgets medlemmer vil normalt finansdirektør, økonomidirektør og representant for ekstern revisor møte.

Revisjonsutvalget skal minst en gang hvert år ha et separat møte med henholdsvis representant for ekstern revisor og administrerende direktør.

Styrets kompensasjonsutvalg

Bouvet har etablert et kompensasjonsutvalg som består av tre medlemmer fra styret, og som er uavhengige av selskapets ledelse. Medlemmene i kompensasjonsutvalget oppnevnes av styret for en periode på 2 år, eller til de fratrer sin stilling som medlem av styret. En oversikt over utvalgets medlemmer er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Kompensasjonsutvalget har som oppgave å vurdere innholdet og prinsippene i bedriftens lønns- og bonussystem, og forberede diskusjonen om dette i styret i samarbeid med administrerende direktør. Utvalget sammenligner Bouvets godtgjørelser med blant annet andre bedrifter og fremmer forslag for resten av styret til eventuelle endringer.

Styrets egenevaluering

Styret evaluerer sitt arbeid og sin kompetanse årlig.

10. Risikostyring og intern kontroll

Styret og ledelsen i Bouvet legger stor vekt på etablering og vedlikehold av rutiner for risikostyring og intern kontroll. Styret foretar årlig gjennomgang av de viktigste risikoaspektene ved virksomheten, herunder vurderes spesielt:

Opplæring og motivasjon av ansatte

Opplæring og motivasjon av de ansatte er en sentral faktor i Bouvets virksomhet. Høy kvalitet på arbeidet, åpenhet og ærlighet i forholdet mellom personer og bedrifter er viktige prinsipper i Bouvet. Det arbeides systematisk for at de ansatte skal være faglig à jour og ha en god utvikling. Det satses for at bedriften skal ha et godt sosialt miljø. Videre er det en målsetting at arbeidsdagen ikke skal være lenger enn at de ansatte kan ha en god fritid. Bouvet gjennomfører årlige arbeidsmiljøundersøkelser som en del av den interne kontrollen.

Arbeidsprosedyrer, regelverk, instrukser og fullmakter

Bouvet har i tillegg til de instrukser som fremgår av ansettelsesavtalene, etablert interne regler for ansatte og har fokus på opplæring og forståelse av de interne reglene.

Finansiell rapportering

Bouvet har utarbeidet interne retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig finansiell rapportering inklusive rutiner for intern kontroll. Revisjonsutvalget følger opp systemene for intern kontroll, og konsernets finansdirektør og økonomidirektør deltar i revisjonsutvalgets møter. Konsernregnskapet for regnskapsåret 2024 er avlagt i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger som er vedtatt av EU, og obligatoriske for regnskapsåret 2024.

Styret mottar en månedlig rapportering av finansielle resultater og nøkkeltall, sammen med ledelsens redegjørelse vedrørende konsernets stilling. Konsernet benytter ikke budsjetter, men utarbeider en forretningsplan for året som helhet. Avvik fra forretningsplanen med fokus på sentrale nøkkeltall rapporteres og behandles månedlig i styret. Hver måned utarbeides det prognoser for resultat- og likviditetsutvikling for de kommende 12 måneder som presenteres for styret.

Alle prosjekter hvor konsernet har et leveranseansvar gjennomgås og gjenværende arbeid estimeres på nytt hver måned for å sikre korrekt periodisering av prosjektene i regnskapsrapporteringen.

Kundetilfredshet

Det foretas regelmessige kundeundersøkelser for å hente inn opplysninger om kundetilfredshet.

Oppdrag

Bouvet leverer de fleste oppdrag basert på løpende regning. Men konsernet leverer også oppdrag hvor et forhåndsdefinert resultat skal leveres til en pris som er fast eller har elementer av faste priser. Det vil her kunne være avvik mellom den endelige inntekten per time sammenlignet med kalkulert inntekt per time ved oppstart og underveis i oppdragene. Det gjøres en løpende vurdering av risiko knyttet til oppdragene.

Motpartsrisiko

Bouvet foretar en jevnlig gjennomgang av både kunder og leverandører for å avdekke motpartsrisiko. Nye kunder blir også gjenstand for en grundig vurdering for å avdekke eventuelle risiko knyttet til kunden.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter styrehonorarene etter forslag fra valgkomiteen.

Honorarene er faste, og ikke resultatavhengige. En oversikt over alle styremedlemmenes samlede godtgjørelser er tilgjengelig under note 7 i årsrapporten. Detaljer pr. person er gitt i godtgjørelsesrapporten tilgjengelig på bouvet.no. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene.

12.Godtgjørelse til ledende personer

Styret bestemmer vilkårene for administrerende direktør, samt gir retningslinjer til godtgjørelsen til andre ledende personer. Retningslinjene fremlegges for generalforsamlingen.

Hovedprinsippene for Bouvets fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør og andre ledende personer er at disse skal tilbys vilkår som er konkurransedyktige.

Utgangspunktet er videre at Bouvet skal tilby vilkår som oppmuntrer til innsats og verdiskapning for selskapet og dets aksjonærer og som fremmer ledende personers lojalitet til selskapet.

Bouvet har en modell for overskuddsdeling i to utforminger:

• Overskuddsdeling på regionnivå for enhetsledere, selgere og konsulenter; og
• Overskuddsdeling på selskapsnivå for ansatte i felles administrasjon og stabsfunksjoner

Resultatavhengig godtgjørelse kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fast årslønn.

Administrerende direktør og andre ledende personer har en oppsigelsestid på tre måneder regnet fra utløpet av den kalendermåned oppsigelsen finner sted. Beskrivelse av retningslinjer for godtgjørelse for ledende personer er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Det er informert om samlede godtgjørelser til selskapets ledelse i note 7 i årsrapporten. Detaljer pr. person er gitt i godtgjørelsesrapporten tilgjengelig på bouvet.no.

13. Informasjon og kommunikasjon

Bouvet er av den oppfatning at objektiv, detaljert og relevant informasjon til markedet er en forutsetning for riktig verdsettelse av selskapets aksjer og har derfor en kontinuerlig dialog med analytikere og investorer.

Informasjon om viktige hendelser i Bouvet, samt selskapets periodiske rapportering av resultater offentliggjøres i henhold til de retningslinjer selskapet er underlagt ved notering på Oslo Børs.

Bouvet tilstreber å kontinuerlig publisere all relevant informasjon til markedet på en rettidig, effektiv og ikke-diskriminerende måte. Alle børsmeldinger blir gjort tilgjengelig på selskapets nettside og på nettsiden til Oslo Børs.

Bouvet skal gi alle aksjonærer lik informasjon til samme tid. I den grad analytikere eller aksjonærer kontakter selskapet for å få ytterligere informasjon, skal selskapet og styret påse at kun allerede offentlig tilgjengelig informasjon formidles.

Bouvets nettsider er et viktig verktøy i selskapets informasjonspolitikk. All publisert informasjon vil også bli publisert på selskapets nettsider. Via nettsidene vil selskapet også ta imot innspill til valgkomiteen og andre henvendelser fra aksjonærene.

Bouvet holder åpne kvartalspresentasjoner. Disse presentasjonene gir en oversikt over den operasjonelle og finansielle utviklingen i et avsluttet kvartal, samt en oversikt over markedsutsiktene og selskapets fremtidsutsikter. Presentasjonene holdes av selskapets administrerende direktør. Kvartalsrapporter og presentasjonsmateriell blir gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside.

Styret fastsetter selskapets finansielle kalender. Kalenderen bestemmer tidspunkt for publisering av kvartalsrapporter, delårsrapporter, avholdelse av ordinær generalforsamling. Den finansielle kalenderen offentliggjøres innen utgangen av desember via Oslo Børs' informasjonssystem, og på Bouvets hjemmesider.

14.Selskapsovertakelse

Ved et eventuelt bud på selskapets aksjer skal styret og selskapets ledelse sikre at alle aksjeeiere blir likebehandlet og får tilgang til tilstrekkelig informasjon for å kunne ta stilling til budet. Styret skal ikke, med mindre generalforsamlingen instruerer styret, ta i bruk forsvarsmekanismer for å hindre budets gjennomføring.

Styret vil overfor aksjonærene uttrykke sin oppfatning om budet og styrets medlemmer plikter i den forbindelse å informere aksjonærene om hvorvidt de selv tenker å akseptere budet, så fremt de har tatt stilling til det.

Dersom styret finner at de ikke er i stand til å anbefale hvorvidt aksjonærene bør akseptere budet, vil de redegjøre for årsakene til at denne anbefalingen ikke kan gis. Dersom styrets anbefaling ikke er enstemmig, vil dette forklares.

Styret vil vurdere om det bør innhentes en vurdering av en uavhengig ekspert.

15.Revisor

Bouvet blir revidert av EY AS.

Bouvet bruker ikke revisor som rådgiver uten at dette er godkjent av revisjonsutvalget eller revisjonsutvalgets leder på forhånd. Ekstern revisor fremlegger hvert år en plan for sitt arbeid for revisjonsutvalget og planen skal spesifisere planlagte tjenester utover revisjon.

Revisor deltar i revisjonsutvalget og i styremøtet som behandler årsregnskapet. I møtet vil revisor gjennomgå revisjonsarbeidet, eventuelle endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurdering av vesentlige regnskapsestimater, vurdering av selskapets interne kontroller og alle forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjon.

Revisor skal minst en gang i året ha gjennomgang med revisjonsutvalget hvor selskapets interne kontroll og eventuelle svakheter med forbedringsforslag skal gjennomgås. Videre skal styret og revisor ha minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er tilstede.

Revisjonshonoraret skal presenteres for revisjonsutvalget som vurderer honoraret og innstiller til styret som igjen innstiller overfor generalforsamlingen. Det er redegjort for revisorshonorarer i note 9 i årsrapporten.

Aksjonærinformasjon

Nøkkeldata

NOK	2024	2023	2022	2021
Markedsverdi per 31.12	7 940,7 mill.	6 321,5 mill.	6 228,0 mill.	7 836,9 mill.
Aksjekurs per 31.12	76,50	60,90	60,00	75,50
Utbetalt utbytte	3,60	3,05	2,80	2,70

Bouvet aksjen er notert på Oslo Børs, under tickerkoden BOUV.

I løpet av 2024 har aksjekursen til Bouvet steget med 25,6 prosent. Ved inngangen til 2024 var selskapets markedsverdi NOK 6 321,5 millioner, og ved utgangen av året hadde selskapets markedsverdi steget til NOK 7 940,7 millioner.

Utbytte

Det er Bouvets målsetting å gi aksjonærene avkastning i form av utbytte og verdistigning som minst er på nivå med investeringsalternativer med sammenlignbar risiko. Utbytte foreslås dersom det etter styrets vurdering ikke påvirker konsernets fremtidige vekstambisjoner og kapitalstruktur negativt.

På Bouvets ordinære generalforsamling 22. mai 2024 ble styrets forslag om utbytte på NOK 2,60 per aksje vedtatt, og aksjen ble handlet eksklusive utbytte 23. mai 2024.

I styremøte 12. november 2024 besluttet styret i Bouvet ASA å benytte fullmakten gitt av generalforsamlingen til å vedta et tilleggsutbytte for regnskapsåret 2023 på NOK 1,00 per aksje. Aksjen ble handlet eksklusive utbytte fra og med 14. november 2024.

Aksjonærpolitikk

Bouvet kommuniserer åpent om forhold som er relevant for selskapets finansielle stilling og fremtidige utvikling, slik at markedsaktørene skal kunne danne seg et best mulig bilde av selskapet. Alle aksjonærer skal likebehandles, og informasjonen skal gis til rett tid, være presis og tilstrekkelig utfyllende.

Kurssensitiv informasjon gis samtidig til markedet gjennom meldingssystemet ved Oslo Børs. Selskapets nettsider er et viktig verktøy for å sikre at tilgjengelig informasjon er utfyllende og oppdatert. All informasjon gjøres også tilgjengelig på selskapets nettsider www.bouvet.no. Bouvet vil kontinuerlig arbeide med å forbedre selskapets nettsider, slik at sidene til enhver tid er oppdatert med relevant informasjon.

Bouvet offentliggjør ikke prognoser for nøkkeltall for kommende perioder, men baserer kommentarer på en forventet generell markedsutvikling.

I forbindelse med fremleggelse av kvartalsresultater avholder selskapets ledelse en presentasjon for investorer, analytikere, media og andre interessenter. I løpet av 2024 har Bouvet avholdt fire slike presentasjoner.

Analysedekning

Fem norske meglerhus har analysedekning av selskapet: • ABG Sundal Collier

• Sparebank1 Markets
• Kepler Cheuvreux
• Pareto Securities
• Arctic Securities

Aksjedata

I løpet av 2024 har Bouvet-aksjen vært omsatt mellom NOK 57,50 per aksje og NOK 76,90 per aksje. Totalt 12 074 107 aksjer ble omsatt på Oslo Børs, fordelt på 30 054 transaksjoner. Selskapets aksjekurs per 31. desember 2024 var NOK 76,50 per aksje.

Totalt antall aksjer per 31.12.2024 var 103 800 637, pålydende NOK 0,10 per aksje.

På generalforsamlingen 22. mai 2024 ble styret tildelt fullmakt til å forhøye aksjekapitalen i konsernet med inntil NOK 1 000 000 til finansiering av kjøp av andre selskaper og virksomheter. I tillegg fikk styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med opp til NOK 200 000 i forbindelse med aksjeprogram for konsernets ansatte. Styret fikk også fullmakt til å erverve egne aksjer med samlet pålydende verdi på NOK 1 000 000 til hel eller delvis betaling ved erverv av virksomhet og for å ha en beholdning av aksjer i beredskap til dette formål, samt til gjennomføring av konsernets aksjeprogram for ansatte. Fullmaktene er tidsbegrenset frem til 30. juni 2025.

	2024	2023	2022	2021
Høyeste aksjekurs (NOK)	76,90	70,00	75,00	79,20
Laveste aksjekurs (NOK)	57,50	52,60	52,00	56,00
Antall handler	30 054	30 649	43 122	41 427
Antall aksjer handlet	12 074 107	9 850 696	16 815 020	15 785 026
Antall aksjer per 31.12	103 800 637	103 800 637	103 800 637	103 800 637

Aksjonærer

Ved årets slutt hadde selskapet totalt 5 691 aksjonærer, hvorav 5 437 norske og 254 utenlandske. De 20 største aksjonærene eide 50,9 prosent av aksjene. Ved utgangen av 2024 eide Bouvet 318 632 egne aksjer, mens selskapet eide 189 323 egne aksjer foregående år.

Spredning	Antall aksjonærer	Totalt antall aksjer	Prosent
1 - 100	1 096	42 551	0,04 %
101 - 1 000	2 449	1 044 990	1,01 %
1 001 - 10 000	1 568	4 922 414	4,74 %
10 001 - 100 000	449	12 248 407	11,80 %
100 001 - 1 000 000	113	36 367 163	35,04 %
1 000 001 -	16	49 175 112	47,37 %
Totalt	5 691	103 800 637	100,00 %

Finansiell kalender 2025

I forbindelse med fremleggelse av kvartalsresultater avholder selskapets ledelse en presentasjon der investorer, analytikere, media og andre interessenter kan møte ledelsen i selskapet. Presentasjonene avholdes i Oslo.

Hendelse	Dato
Ordinær generalforsamling	7. mai 2025
Første kvartal 2025	21. mai 2025
Andre kvartal 2025	26. august 2025
Tredje kvartal 2025	11. november 2025
Fjerde kvartal 2025	Besluttes senere

Kontofører

Nordea Bank Norge ASA Verdipapirservice Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo

Investor relations kontakter

Finansdirektør er selskapets primære talsmann når det gjelder finansiell informasjon, slik som kvartals- og årsrapporter. Når det gjelder øvrige saker, slik som vesentlige kontraktsinngåelser og andre kurssensitive opplysninger er administrerende direktør den primære kontaktperson. Øvrig ledelse i Bouvet vil kunne benyttes som talsmenn i spesielle saker når det er hensiktsmessig.

Styret og administrerende direktørs signatur

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Bouvet ASA per 31. desember 2024.

Oslo, 9. april 2025 Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn Styrets leder

Tove Raanes Styrets nestleder

Sverre Hurum Styremedlem

Lill Hege Hals Styremedlem

Egil Christen Dahl Styremedlem

Per Gunnar Tronsli Administrerende direktør

Bouvet – Konsern	116
Bouvet ASA – Morselskap	154
Styrets og ledelsens erklæring	172
Revisors beretning	174
Alternative resultatmål	180
Definisjoner	181

Årsregnskap

Regnskap med noter Konsern

Konsolidert resultatregnskap	118
Konsolidert oppstilling andre inntekter og kostnader	119
Konsolidert balanse	120
Konsolidert kontantstrømoppstilling	122
Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen	123

Noter		124
	Note 01 Regnskapsprinsipper	124
	Note 02 Oversikt over datterselskaper	126
	Note 03 Inntekter fra kundekontrakter	127
	Note 04 Varekostnad	129
	Note 05 Lønnskostnader og godtgjørelser	129
	Note 06 Pensjoner	130
	Note 07 Transaksjoner med nærstående parter	130
	Note 08 Aksjeprogram ansatte	132
	Note 09 Annen driftskostnad	133
Note 10 Skatt		134
	Note 11 Resultat per aksje	136
	Note 12 Estimatusikkerhet	137
	Note 13 Nedskrivningstest av goodwill	138
	Note 14 Andre Immaterielle eiendeler	140
	Note 15 Varige driftsmidler	142
	Note 16 Leieavtaler	143
	Note 17 Finansielle instrumenter	146
	Note 18 Kundefordringer	148
	Note 19 Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	149
	Note 20 Likvide midler	149
	Note 21 Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte	150
	Note 22 Annen kortsiktig gjeld	152

Note 23 Hendelser etter balansedagen 153

Konsolidert resultatregnskap

1. januar - 31. desember

TNOK	Note	2024	2023
Driftsinntekter	3	3 921 399	3 525 761
Driftskostnader
Varekostnad	4	324 955	347 460
Personalkostnad	5, 6	2 671 115	2 360 906
Avskrivning varige driftsmidler	15, 16	92 594	79 178
Amortisering immaterielle eiendeler	14	27 837	17 740
Annen driftskostnad	9, 16	314 537	313 485
Sum driftskostnader		3 431 038	3 118 769
Driftsresultat		490 361	406 992
Finansinntekter og finanskostnader
Renteinntekt		25 259	16 274
Annen finansinntekt		825	4 666
Rentekostnader		-23 664	-8 748
Annen finanskostnad		-1 594	-766
Netto finansposter		826	11 426
Ordinært resultat før skattekostnad		491 187	418 418
Skattekostnad
Skattekostnad på ordinært resultat	10	107 745	93 126
Sum skattekostnad		107 745	93 126
Årets resultat		383 442	325 292
Henføres til:
Eiere i morselskapet		383 442	325 419
Ikke-kontrollerende eierinteresse		0	-127
Utvannet resultat pr. aksje	11	3,69	3,13
Resultat pr. utestående aksje	11	3,72	3,15

Konsolidert oppstilling andre inntekter og kostnader

1. januar - 31. desember

TNOK	Note	2024	2023
Årets resultat		383 442	325 292
Poster som kan reklassifiseres over resultat i senere perioder
Omregningsdifferanser valuta		64	1 660
Sum andre inntekter og kostnader		64	1 660
Totalresultat		383 506	326 952
Henføres til:
Eiere i morselskapet		383 506	327 080

TNOK	Note	2024	2023
Årets resultat		383 442	325 292
Poster som kan reklassifiseres over resultat i senere perioder
Omregningsdifferanser valuta		64	1 660
Sum andre inntekter og kostnader		64	1 660
Totalresultat		383 506	326 952
Henføres til:
Eiere i morselskapet		383 506	327 080
Ikke-kontrollerende interesse		0	-127

Konsolidert balanse

Pr. 31. desember

TNOK	Note	2024	2023
EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Utsatt skattefordel	10, 12	13 052	7 013
Goodwill	12, 13, 14	54 010	53 871
Andre immaterielle eiendeler	12, 14	26 071	50 122
Sum immaterielle eiendeler		93 133	111 006
Varige driftsmidler
Inventar	15	39 788	31 495
Kontormaskiner og kjøretøy	15	5 451	4 345
IT-utstyr	15	22 929	26 975
Rett-til-bruk-eiendeler	16	298 558	316 468
Sum varige driftsmidler		366 726	379 283
Finansielle anleggsmidler
Øvrige finansielle anleggsmidler		10	10
Andre langsiktige fordringer		2 003	2 223
Sum finansielle anleggsmidler		2 013	2 233
Sum anleggsmidler		461 872	492 522
Omløpsmidler
Igangværende arbeid	3, 12	30 069	51 486
Kundefordringer	18	411 213	629 880
Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	19	63 336	59 818
Likvide midler	20	834 341	482 048
Sum omløpsmidler		1 338 959	1 223 232
SUM EIENDELER		1 800 831	1 715 754

TNOK	Note	2024	2023
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	21	10 380	10 380
Egne aksjer - pålydende verdi		-32	-19
Overkurs		179	179
Sum innskutt egenkapital		10 527	10 540
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		454 317	442 760
Sum opptjent egenkapital		454 317	442 760
Ikke-kontrollerende interesser		0	5 074
Sum egenkapital		464 844	458 374
Gjeld
Langsiktig gjeld
Leieforpliktelser	16	242 839	253 550
Andre avsetninger for forpliktelser		5 545	5 545
Sum langsiktig gjeld		248 384	259 095
Kortsiktig gjeld
Kortsiktige leieforpliktelser	16	72 921	67 317
Leverandørgjeld		80 760	119 685
Betalbar skatt	10	115 405	95 210
Skyldige offentlige avgifter		332 084	304 440
Fakturert ikke opptjent inntekt	3, 12	6 177	5 899
Annen kortsiktig gjeld	22	480 256	405 734
Sum kortsiktig gjeld		1 087 603	998 285
Sum gjeld		1 335 987	1 257 380

EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	21	10 380	10 380
Egne aksjer - pålydende verdi		-32	-19
Overkurs		179	179
Sum innskutt egenkapital		10 527	10 540
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		454 317	442 760
Sum opptjent egenkapital		454 317	442 760
Ikke-kontrollerende interesser		0	5 074
Sum egenkapital		464 844	458 374
Gjeld
Langsiktig gjeld
Leieforpliktelser	16	242 839	253 550
Andre avsetninger for forpliktelser		5 545	5 545
Sum langsiktig gjeld		248 384	259 095
Kortsiktig gjeld
Kortsiktige leieforpliktelser	16	72 921	67 317
Leverandørgjeld		80 760	119 685
Betalbar skatt	10	115 405	95 210
Skyldige offentlige avgifter		332 084	304 440
Fakturert ikke opptjent inntekt	3, 12	6 177	5 899
Annen kortsiktig gjeld	22	480 256	405 734
Sum kortsiktig gjeld		1 087 603	998 285
Sum gjeld		1 335 987	1 257 380
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		1 800 831	1 715 754

Oslo, 9. april 2025 Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

	Pål Egil Rønn	Tove Raanes	Sverre Hurum
	Styrets leder	Styrets nestleder	Styremedlem
	Lill Hege Hals	Egil Christen Dahl	Per Gunnar Tronsli
126	Styremedlem	Styremedlem	Administrerende direktør	127

Konsolidert kontantstrømoppstilling

1. januar - 31. desember

TNOK	Note	2024	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Ordinært resultat før skattekostnad		491 187	418 418
Betalte skatter	10	-93 159	-82 627
(Gevinst)/tap ved salg av anleggsmidler		-98	-135
Ordinære avskrivninger	15, 16	92 415	79 178
Amortisering immaterielle eiendeler	14	27 837	17 740
Aksjebasert avlønning		17 775	19 218
Endring i igangværende arbeid, debitorer og kreditorer		201 159	-18 197
Renteinntekter og rentekostnader		-24 245	-14 887
Endring i andre tidsavgrensninger		128 242	87 377
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		841 112	506 085
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Salg av varige driftsmidler		185	382
Kjøp av varige driftsmidler	15	-29 751	-28 907
Utbetalinger til egenutviklet software	14	-6 750	-22 674
Kjøp av virksomhet		0	-17 801
Mottatte renter		25 259	16 274
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-11 057	-52 726
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Kjøp egne aksjer		-50 185	-63 545
Salg av egne aksjer		31 200	28 710
Utbetalinger av renter leieforpliktelser	16	-22 650	-7 361
Utbetalinger av hovedstol leieforpliktelser	16	-56 513	-54 563
Kjøp fra minoritet		-4 917	0
Betalte renter		-1 014	-1 387
Utbetalinger av utbytte	21	-373 682	-316 592
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviter		-477 761	-414 738
Netto endring i likvide midler		352 293	38 621
Likvide midler i begynnelsen av året		482 048	443 427
Likvide midler ved årets slutt		834 341	482 048
Ubenyttede kredittfasiliteter		100 000	100 000

Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen

1. januar - 31. desember

	Note TNOK	Aksje kapital	Egne	aksjer Overkurs	Sum innskutt egen kapital	Annen egen kapital	Omregn ingsdiff eranser	Sum opptjent egen kapital	Ikke kontroll erende interesser	Sum egen kapital
	Egenkapital pr. 01.01.2023	10 380	-6	179		10 553 442 472		-1 262 441 210		5 202 456 966
	Periodens resultat					0 325 419		325 419		-127 325 292
21	Andre inntekter og kostnader				0		1 660	1 660		1 660
	8, 21 Kjøp av egne aksjer		-100			-100 -63 432		-63 432		-63 532
	8, 21 Salg av egne aksjer		87		87	35 277		35 277		35 364
	Aksjeprogram ansatte ført
8	mot egenkapital				0	19 218		19 218		19 218
21	Utbytte					0 -316 592		-316 592		-316 592
	Egenkapital pr. 31.12.2023	10 380	-19	179		10 540 442 362		398 442 760		5 074 458 374
	Egenkapital pr. 01.01.2024	10 380	-19	179		10 540 442 362		398 442 760		5 074 458 374
	Periodens resultat					0 383 442		383 442		383 442
21	Andre inntekter og kostnader				0		64	64		64
	8, 21 Kjøp av egne aksjer		-100			-100 -50 172		-50 172		-50 272
	8, 21 Salg av egne aksjer		87		87	31 133		31 133		31 220
8	Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital				0	20 616		20 616		20 616
2	Endring ikke-kontrollerende interesser				0	157		157	-5 074	-4 917
21	Utbytte					0 -373 682		-373 682		-373 682
	Egenkapital pr. 31.12.2024	10 380	-32	179		10 527 453 857		462 454 317		0 464 844

Noter

Note 01 Regnskapsprinsipper

Konsernregnskapet til Bouvet ASA for perioden som slutter 31.12.2024 ble godkjent i styremøte 9. april 2025.

Bouvet ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og notert på Oslo Børs. Konsernets hovedkontor er lokalisert i Sørkedalsveien 8, 0369 Oslo, Norge. Bouvet er et skandinavisk konsulentselskap innen IT og digital kommunikasjon. Konsernets forretningsidé er å skape muligheter og effektivisere prosesser for sine kunder ved hjelp av nye idéer og ny teknologi i nært samarbeid med kunden.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Konsernregnskapet for regnskapsåret 2024 er avlagt i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS®) og fortolkninger som er vedtatt av EU, og obligatoriske for regnskapsåret 2024.

Regnskapet legger til grunn prinsippene etter historisk kost.

Konsernregnskapet er utarbeidet med ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold.

Konsernets presentasjonsvaluta er NOK og morselskapets funksjonelle valuta er NOK. Balanseposter i datterselskaper med annen funksjonell valuta enn NOK omregnes til balansedagens kurs med omregningsdifferanser mot oppstilling andre inntekter og kostnader. Resultatposter omregnes til gjennomsnittskurs. Alle verdier er presentert i nærmeste tusen (NOK 000), såfremt ikke annet er presisert.

Segment

Internt rapporterer ikke konsernet på separate forretningsområder. Konsernets virksomhet er ensartet og innenfor det skandinaviske markedet for IT-konsulenttjenester. Risiko og avkastning følges opp for virksomheten samlet, med felles markeder, på prosjektbasis og per konsulent. Basert på dette har konsernet ett rapporterbart driftssegment.

Finansiell informasjon vedrørende geografisk fordeling av inntekter er presentert i note 3.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet inkluderer morselskapet Bouvet ASA og selskaper som Bouvet ASA har kontroll over. Et foretak vurderes å være kontrollert av konsernet når konsernet er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i vedkommende foretak, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Kontroll foreligger normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet.

Overtakelsesmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.

Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert intern fortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert.

Utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Monetære poster i utenlandsk valuta omregnes ved hver periodeslutt til balansedagens kurs. Ikke-monetæreposter måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet. Ikke-monetære poster som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Omregning av utenlandske datterselskaper

Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, med annen funksjonell valuta enn norske kroner, omregnes til norske kroner med valutakurs på balansedagen. Inntekter og kostnader omregnes basert på gjennomsnittskurser for hvert rapporterte kvartal.

Omregningsdifferanser innregnes i oppstilling over andre inntekter og kostnader. Når en utenlandsk virksomhet avhendes på en slik måte at Bouvet ASA ikke lenger har kontroll, resultatføres akkumulerte omregningsdifferanser og reverseres samtidig i oppstilling over andre inntekter og kostnader.

Egenkapital

Gjeld og egenkapital

Renter, utbytte, gevinst og tap relatert til et finansielt instrument klassifisert som gjeld, vil bli presentert som kostnad eller inntekt. Utdelinger til innehavere av finansielle instrumenter som er klassifisert som egenkapital vil bli regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

Egne aksjer

Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Pålydende verdi ved kjøp av egne aksjer føres mot "Egne aksjer", mens overskytende vederlag føres mot annen egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner

Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.

Omregningsdifferanser

Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter.

Valutaforskjeller på pengeposter (gjeld eller fordring) som i realiteten er en del av et selskaps nettoinvestering i en utenlandsk enhet inngår også som omregningsdifferanser.

Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført.

Offentlige tilskudd

Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Konsernet har hovedsakelig offentlige tilskudd i form av SkatteFUNN- prosjekter. SkatteFUNNs-tilskudd innregnes i takt med skatteFUNN-prosjektets ferdigstillingsgrad, der andel tilskudd tilknyttet kostnadsførte utgifter innregnes som kostnadsreduksjon og andel tilskudd tilknyttet balanseførte utgifter innregnes som reduksjon av anskaffelseskost på den balanseførte eiendel. SkatteFUNN-tilskuddet kommer til direkte fradrag på den beregnede betalbare skatten i konsernet. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes på en systematisk måte over tilskuddsperioden. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens brukstid. Investeringstilskudd innregnes ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi.

Avsetninger og periodiseringer

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse som en følge av en tidligere hendelse og det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.

Eventuelle restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort i bedriften. Restruktureringskostnadene belastes resultatregnskapet på respektive rader som samsvarer utgiftens opphav.

Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. Justeringen kommer som reduksjon av inntekt.

Endringer i standarder og tolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Vi arbeider med å analysere effektene og påvirkningene av IFRS 18.

Note 02 Oversikt over datterselskaper

Følgende datterselskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet:

Selskap	Hjemland	Hovedvirksomhet	Resultat 2024	Egenkapital 31.12.2024	Resultat 2023	Egenkapital 31.12.2023	Eierandel	Stemme andel
HeadIt AS 1	Norge	IT-konsulentselskap	0	0	-281	7 532	100 %	100 %
Olavstoppen AS	Norge	IT-konsulentselskap	12 172	17 197	10 453	15 026	100 %	100 %
Bouvet AB	Sverige	IT-konsulentselskap	-10 356	10 108	-7 307	12 102	100 %	100 %
Sesam.IO AS2	Norge	Softwareselskap	-10 184	45 050	-1 285	55 216	100 %	100 %
Bouvet Norge AS Norge		IT-konsulentselskap	400 383	514 826	333 456	471 746	100 %	100 %

¹ Headt AS ble kjøpt opp i sin helhet av Bouvet Norge AS med overtakelse av kontroll 2. oktober 2023. Samtlige 35 ansatte ble på oppkjøpstidspunktet tatt inn i Bouvet Norge AS. Headit AS ble fusjonert inn i Bouvet Norge AS med virkning fra 1. januar 2024.

² Bouvet ASA kjøpte de resterende 9,9 % aksjene i Sesam IO AS i 2024 og eier nå samtlige aksjer i selskapet.

Note 03 Inntekter fra kundekontrakter

Konsernet leverer mesteparten av sine tjenester basert på løpende regning og har i de fleste tilfeller en håndhevbar rett til betaling for ytelser levert til dato. I den grad konsernet har inntekter fra prosjekter hvor konsernet skal levere et forhåndsdefinert resultat til en pris som enten er fast eller har elementer som gjør at inntekten pr. time ikke er kjent før prosjektene er ferdigstilt, resultatføres disse i takt med prosjektets fullføringsgrad. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. I disse tilfellene er det kunden som kontrollerer eiendelen som skapes eller forbedres.

Når prosjektets utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres, såfremt det er sannsynlig at inntektene vil være større enn påløpte prosjektkostnader. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. Eventuelt gjenværende arbeide på kontraktene dekkes ved tapsavsetning.

Inntekter fra salg av varer innregnes på det tidspunkt der kontrollen over eiendelen overføres til kunden. Konsernet produserer og leverer også spesialtilpassede produkter til kunder bestående av både varer og betydelige integrerte tjenestekomponenter. Slike produkter vil utgjøre èn leveringsforpliktelse om ikke løftet om å overføre varen og tjenesten til kunden kan identifiseres atskilt fra hverandre. Slike produkter innregnes over tid i de tilfeller der kunden kontrollerer eiendelen som utarbeides og der det ikke finnes noen alternativ bruk og har en håndhevbar rett til å motta betaling for ytelser utført til dato. Omsetning fra salg av lisenser ol. der Bouvet opptrer som agent inntektsføres netto over inntekt i stedet for brutto over inntekt og varekost.

Informasjon om geografisk fordeling av inntekt

Inntekter fra eksterne kunder fordeler seg på følgende områder:

TNOK	2024	2023
Norge	3 848 707	3 423 129
Sverige	71 806	101 103
Andre land	888	1 530
Sum	3 921 399	3 525 761

Norge	3 848 707	3 423 129
Sverige	71 806	101 103
Andre land	888	1 530
Sum	3 921 399	3 525 761

Informasjon om vesentlige kunder

Inntekter for 2024 inkluderer MNOK 1 981,9 fra konsernets to største kunder, på henholdsvis MNOK 1 372,1 og MNOK 609,8 (2023: MNOK 1 691,4, og henholdsvis MNOK 1 275,6 og MNOK 415,8).

Ingen øvrige kunder utgjør individuelt mer enn 10 % av total andel omsetning.

Kunder som også var kunder i 2023 stod for 98,8 prosent av driftsinntektene. I tillegg har nye kunder, som har tilkommet etter 2023, bidratt med samlet driftsinntekt på MNOK 46,6 i 2024.

Spesifikasjon driftsinntekter:

TNOK	2024	2023
Kontraktstype
Fast- og målpris	7 071	4 561
Løpende timer (variabelt priset)	3 914 328	3 521 200
Sum driftsinntekter	3 921 399	3 525 761
Bransje
Kraftforsyning	801 552	600 427
Helse og sosial	55 084	54 873
Industri	146 089	148 796
Info og kommunikasjon	83 063	141 705
Off. adm. og forsvar	699 948	608 459
Olje, gass og fornybart	1 589 175	1 445 690
Tjenesteyting	233 436	181 015
Transport	168 023	170 843
Varehandel	98 568	109 645
Andre	46 460	64 308
Sum driftsinntekter	3 921 399	3 525 761
Offentlig/privat
Offentlig (100 % eid)	1 792 545	1 453 345
Privat	2 128 854	2 072 416
Sum driftsinntekter	3 921 399	3 525 761
Igangværende arbeid	30 069	51 486
Fakturert ikke opptjent inntekt	6 177	5 899

På balansedagen var i alt MNOK 30,1 (2023: MNOK 51,5) opparbeidede ikke fakturerte tjenester. Tjenester levert på løpende regning i slutten av regnskapsåret 2024 ble fakturert kunder i begynnelsen av januar 2025. Opparbeidede inntekter relatert til kundeprosjekter med elementer av fastpris er avregnet basert på fullføringsgrad som beskrevet i noten på forrige side.

Note 04 Varekostnad

TNOK	2024	2023
Innleide underkonsulenter	296 614	316 867
Innleide kursinstruktører	18 544	19 980
Innkjøp kursdokumentasjon	1 698	1 471
Innkjøp software og hardware for videresalg	8 100	9 142
Sum varekostnad	324 955	347 460

Note 05 Lønnskostnader og godtgjørelser

TNOK	2024	2023
Lønn	1 992 133	1 792 103
Bonus/overskuddsdeling	179 193	133 681
Arbeidsgiveravgift	343 238	314 319
Pensjonskostnader (se note 6)	120 770	108 400
Personalforsikringer	13 852	10 767
Aksjeprogram (se note 8)	24 359	22 438
Andre ytelser	4 404	2 193
Skattefunn	0	-310
Balanseførte utviklingskostnader (se note 14)	-6 835	-22 685
Totale lønnskostnader	2 671 115	2 360 906
Gjennomsnittlig antall årsverk
Administrasjon, salg og ledelse	278	269
Øvrige ansatte	2 033	1 891
Totalt	2 311	2 159
Gjennomsnittlig antall ansatte
Administrasjon, salg og ledelse	284	273
Øvrige ansatte	2 061	1 942
Totalt	2 345	2 215

Administrasjon, salg og ledelse
Øvrige ansatte
Totalt

Administrasjon, salg og ledelse
Øvrige ansatte
Totalt

Se note 7 for transaksjoner med nærstående parter.

For detaljer se lederlønnrapport tilgjengelig på bouvet.no

Note 06 Pensjoner

Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov og er innskuddsbaserte ordninger.

Innskuddsplan

Konsernet har innskuddsplaner for ansatte i Norge og Sverige, og konsernets forpliktelse ovenfor den ansatte består i å yte tilskudd på mellom 5 % og 10 % av lønnen til den enkeltes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonsutbetalingen til den enkelte ansatte er avhengig av tilskuddenes størrelse og avkastning på pensjonssparingen. Konsernets forpliktelse er fullt ut innfridd ved tilskuddsbetalingen. Ved regnskapsårets utgang er det 2 360 ansatte med i konsernets ordninger. Kostnadsført innskudd for ordningen i Norge utgjorde TNOK 113 051 og TNOK 100 204 i henholdsvis 2024 og 2023. I Sverige ble det kostnadsført innskudd for ordningen med TNOK 7 719 og TNOK 8 196 i henholdsvis 2024 og 2023. Totalt innbetalt tilskudd til innskuddsplaner for konsernet utgjør TNOK 120 770 og TNOK 108 400 for 2023.

Avstemming av årets totale pensjonskostnad:

TNOK	2024	2023
Innskuddsplan - innbetalt tilskudd for året	120 770	108 400
Årets regnskapsmessige pensjonskostnad (note 5)	120 770	108 400

Note 07 Transaksjoner med nærstående parter

Bouvet ASA er morforetak i konsernet og avlegger konsolidert offentlig tilgjengelig konsernregnskap der mellomværende balanseposter og transaksjoner med nærstående elimineres. Transaksjoner med nærstående parter er gjennomført etter prinsipp om armlengdes avstand. Det henvises til note 2 for oversikt over datterselskaper. Balanse- og resultatposter knytter seg til Bouvets normale drift i form av langsiktige aksjeposter, kortsiktige mellomværende og kostnader/inntekter knyttet til konserninterne tjenester.

Godtgjørelse til styret

TNOK	Utbetalt honorar 2024	Utbetalt honorar 2023
Samlet godtgjørelse	1 580	1 190

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Godtgjørelse til ledelsen 2024

TNOK	Lønn	Overskudds deling	Ytelse til pensjons ordning	Annen godt gjørelse	Totalt 2024
Samlet godtgjørelse	6 227	2 403	207	103	8 941

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer. Jfr. note 8 Aksjeprogram ansatte.

Godtgjørelse til ledelsen 2023

TNOK	Lønn	Overskudds deling	Ytelse til pensjons ordning	Annen godt gjørelse	Totalt 2023
Samlet godtgjørelse	5 994	2 144	213	94	8 445

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer. Jfr. note 8 Aksjeprogram ansatte.

Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av styret pr. 31.12.2024

TNOK	Antall aksjer
Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av styret pr. 31.12.2024	5 045 580

Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av ledelsen pr. 31.12.2024

TNOK	Antall aksjer
Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av ledelsen pr. 31.12.2024	77 138

Total sum aksjer

TNOK	Antall aksjer
Total sum aksjer	5 122 718

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Note 08 Aksjeprogram ansatte

Aksjeprogram

Konsernet har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte i uoppsagte stillinger, som har tiltrådt sin stilling senest den første dag i måneden hvor tilbudet gis. Tilbudet omfatter ikke ansatte med timelønn. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte ansatte vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den ansatte anledning til å tegne aksjer til en verdi fra NOK 7 500 til NOK 15 000 pr. år mot et lønnstrekk på 80 % av tegningsverdien. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt.

Det ble i 2024 solgt 372 206 aksjer til en kurs à NOK 72,63 med fradrag av 20 % rabatt til de ansatte. 1 827 ansatte deltok i programmet. Foregeående år ble det solgt 438 812 aksjer til en kurs à NOK 56,69 med fradrag av 20 % rabatt til de ansatte. 1 684 ansatte deltok i programmet.

Konsernet har også et aksjeprogram som omfatter ledelsen. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte leder vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den enkelte leder anledning til å tegne aksjer til en verdi inntil NOK 22 500 pr. år til markedskurs uten subsidiering fra Bouvet. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt.

Det ble i 2024 solgt 55 105 aksjer til en kurs à NOK 72,63. 183 ledende ansatte deltok i programmet. Foregående år ble det solgt 64 944 aksjer til en kurs à NOK 56,69. 170 ledende ansatte deltok i programmet.

Det ble utdelt 243 380 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2021 aksjeprogrammet i 2024. Foregående år ble det utdelt 248 099 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2020 aksjeprogrammet.

Virkelig verdi av programmene er beregnet på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden på tre år. Det er kostnadsført TNOK 18 192 i kompensasjonskostnader i 2024. Tilsvarende beløp i 2023 var TNOK 17 554. Gjenstående estimerte kompensasjonskostnader for 2025 til 2027 er pr. 31. desember 2024 på TNOK 36 704 (for 2023: 2024 til 2026 TNOK 33 312). Kompensasjonskostnadene innregnes som lønnskostnad med motpost i annen egenkapital. Arbeidsgiveravgift innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode. Kostnader knyttet til aksjeprogrammene med motpost i annen egenkapital er i 2024 bokført med TNOK 17 775 (for 2023: TNOK 19 218).

Note 09 Annen driftskostnad

TNOK	2024	2023
Kontorlokaler	27 047	27 562
Reise og transport	15 618	17 555
Sosiale kostnader og velferdstiltak	91 642	79 773
IKT-kostnader	85 424	82 392
Kompetanseutvikling	18 429	21 153
Rekrutteringskostnader	17 979	26 360
Markedsføring	15 122	14 545
Fremmede tjenester	18 614	18 303
Møtekostnader	12 706	11 651
Elektronisk kommunikasjon	8 093	7 375
Øvrige kostnader	3 863	6 816
Sum annen driftskostnad	314 537	313 485

Honorar til revisor

TNOK	2024	2023
Ordinær revisjon	2 143	2 129
Andre tjenester	365	361
Andre attestasjonstjenester	185	189
Sum	2 694	2 679

TNOK	2024	2023
Ordinær revisjon	2 143	2 129
Andre tjenester	365	361
Andre attestasjonstjenester	185	189
Sum	2 694	2 679

Note 10 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt forpliktelse/ eiendel. Utsatt skatt eiendel/ forpliktelse er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser med unntak av:

• midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget
• midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet når konsernet kontrollerer tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid.

Eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapenes virksomhet innenfor skattejurisdiksjonen vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre den utsatte skatteeiendelen.

Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skatt eiendel i den grad det er sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skatteeiendelen.

Likeledes vil selskapet redusere utsatt skatt eiendel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skatteeiendelen.

Utsatt skatt forpliktelse/eiendel er målt basert på vedtatt fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller.

Utsatt skatt forpliktelse/eiendel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse/ eiendel i balansen.

Betalbar skatt og utsatt skatt forpliktelse/ eiendel er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad de underliggende transaksjonene er regnskapsført mot egenkapitalen.

Skattekostnad

TNOK	2024	2023
Betalbar skatt	113 663	95 604
Endring utsatt skatt	-5 918	-2 478
Skattekostnad	107 745	93 126

Betalbar skatt i balansen

TNOK	2024	2023
Beregnet betalbar skatt	115 405	95 520
Skattefunn	0	-310
Skyldig betalbar skatt	115 405	95 210

Avstemming av effektiv skattesats

TNOK	2024	2023
Resultat før skatt	491 187	418 418
Skatt beregnet til 22 %	108 061	92 052
Effekt av for mye/for lite betalt forrige år	-723	0
Ikke fradragsberettigede kostnader	374	479
Ikke skattepliktig inntekt	-15	739
Skattefunn	0	-68
Ikke balanseført underskudd til fremføring	2 048	-76
Andre permanente forskjeller	-2 001	0
Skattekostnad	107 745	93 126
Effektiv skattesats	22 %	22 %

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt

TNOK	2024	2023
Grunnlag utsatt skattefordel
Driftsmidler	-3 193	-131
Andre forskjeller	-30 395	-21 986
Akkumulert fremførbart skattemessig underskudd datterselskap1	-64 401	-49 212
Herav ikke bokført Sverige 1	30 955	30 465
Grunnlag utsatt skattefordel – brutto	-67 034	-40 865
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse
Immaterielle eiendeler	561	1 792
Driftsmidler	5 573	6 060
Periodisering av inntektsføring	458	40
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse – brutto	6 592	7 892
Grunnlag utsatt skatt - netto	-60 441	-32 972
Netto regnskapsført utsatt skatt / skattefordel (-)	-13 052	-7 013

lmmaterielle eiendeler
Driftsmidler
Periodisering av inntektsføring
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse - brutto

¹ Selskapsskatten i Sverige er i 2024 og 2023 20,6 %

Note 11 Resultat per aksje

Ordinært resultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller aksjeeierne i morselskapet på MNOK 383,4 (MNOK 325,4 i 2023) og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære aksjer gjennom regnskapsåret på 103,1 mill (103,3 mill i 2023).

I beregningen av utvannet resultat per aksje er resultatet som tilfaller aksjeeierne og antall vektet gjennomsnittlig utestående aksjer justert for utvanningseffekter knyttet til aksjeprogrammene for de ansatte (se note 8).

	2024	2023
Årets resultat til eierne i morselskapet (TNOK)	383 442	325 419
Gjennomsnittlig antall utstedte aksjer	103 800 637	103 800 637
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	103 126 447	103 258 878
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	104 007 681	104 069 876
Resultat pr. utestående aksje (NOK)	3,72	3,15
Utvannet resultat pr. aksje (NOK)	3,69	3,13
Gjennomsnittlig antall aksjer
Gjennomsnittlig antall utstedte aksjer	103 800 637	103 800 637
Gjennomsnittlig antall egne aksjer	-674 190	-541 759
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	103 126 447	103 258 878
Effekt av aksjeprogram	881 234	810 997
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	104 007 681	104 069 876

Note 12 Estimatusikkerhet

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke konsernets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat.

Konsernets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

• Nedskrivning av goodwill og andre immaterielle eiendeler (note 13)
• Antall ansatte som har sluttet i opptjeningsperioden for aksjeprogrammet (note 8)
• Antall ansatte som har sluttet eller er i opppsigelsesperiode før utbetaling av overskuddsdeling
• Beregning av verdi på balanseførte utviklingskostnader (note 14)

Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Se også note 3.

Konsernets balanseførte goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid vurderes årlig for nedskrivning (jfr. note 13 og 14). Nedskrivningstestene baserer seg på gitte forventninger fra oppkjøpstidspunktet og ved vesentlig endring i disse forventningene må en nedskrivning vurderes. Forventningene knytter seg til moderat vekst i antall ansatte, markeder og kunder.

Bouvet fordeler kostpris for ervervede virksomheter på ervervede eiendeler og overtatt gjeld basert på anslått virkelig verdi. Konsernet har selv gjort de nødvendige beregninger for å fastsette virkelig verdi av ervervede eiendeler og overtatt gjeld. Verdivurderingene forutsetter at ledelsen gjør betydelige vurderinger ved valg av metode, estimater og forutsetninger. Vesentlige oppkjøpte immaterielle eiendeler som konsernet har innregnet, omfatter kundekontrakter og kunderelasjoner. Forutsetninger som legges til grunn for vurdering av immaterielle eiendeler omfatter, men er ikke begrenset til, anslått levetid på kundekontrakter og kunderelasjoner basert på kundeavgang. Forutsetninger som legges til grunn for verdifastsettelse av eiendeler omfatter, men er ikke begrenset til, gjenanskaffelseskost for varige driftsmidler. Ledelsens beregninger av virkelig verdi er basert på forutsetninger som antas å være rimelige, men som har en iboende usikkerhet, og som følge av dette kan de faktiske resultatene avvike fra beregningene.

Note 13 Nedskrivningstest av goodwill

Balanseført goodwill er et resultat av tidligere virksomhetskjøp der goodwill er balanseført til differanse mellom vederlag som anskaffelseskost og den identifiserte substansverdi fratrukket eventuelle akkumulert nedskrivninger. Goodwill er allokert til kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som er forventet å ha synergieffekter av virksomhetssammenslutningen, og testes minst årlig for nedskrivning. Nedskrivningstester gjøres på generell basis ved regnskapsårets slutt og eventuelt ytterligere ved indikasjon på varig verdifall. Allokeringen av vederlaget ved virksomhetssammenslutningen blir endret dersom det opptil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Overtatte eiendeler og gjeld ved virksomhetssammenslutninger balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet (se også note 12 og 14).

Balanseført goodwill i konsernet utgjør pr 31.12.2024 MNOK 54,0 (2023: MNOK 53,9), der endringen i 2024 skyldes omregningsdifferanser valuta. Goodwillen er i hovedsak knyttet til oppkjøpene av Nordic Integrator Management AS (MNOK 15,3) som ble gjennomført i 2007, Bouvet AB (MNOK 3,2) som ble gjennomført i 2008 og Headit AS (MNOK 20,6) som ble gjennomført i 2023, samt oppkjøpet i 2014 av virksomheten til Capgemini i Trondheim (MNOK 8,9) og oppkjøpet i 2016 av virksomheten til Ciber i Stockholm (MNOK 5,6).

Etter oppkjøpene har virksomheten i Nordic Integrator Management AS, Capgemini Trondheim og Ciber i Stockholm blitt integrert med Bouvets virksomhet i henholdsvis Bergen, Trondheim og Stockholm, slik at disse virksomhetene ikke lenger er egne kontantstrømgenererende enheter, men måles sammen med kontantstrømmer fra øvrig virksomhet i henholdsvis Bergen, Trondheim og Sverige. I 2023 er det gjennomført en fusjon av de tre selskapene, Public skills AB, Bouvet AB og Bouvet Sverige AB, slik at gjenværende selskap, Bouvet AB, er identifisert som den kontantstrømgenererende enhet. Goodwillen fra oppkjøpet av HeadIT er allokert til region Akershus, Buskerud og Innlandet som kontantgenererende enhet. All goodwill fra disse oppkjøpene er allokert til de respektive kontantstrømgenererende enhetene.

Samfunnet er inne i en digital transformasjon som forventes å skape store strukturelle endringer. Dette er påvirket av globale uroligheter og ustabilitet, økt risiko for sensitiv informasjon på avveie, generell økt sikkerhetsrisiko rundt informasjonsteknologi, samt økt fokus på bærekraft og introduksjon av ESG. Konsernet tilbyr tjenester og løsninger som er sterkt etterspurt i denne samfunnsendringen og har opplevd en høy etterspørsel fra sine kunder. Det forventes fortsatt høy etterspørsel fremover. Nedskrivningstest av goodwill anses derfor ikke å påvirkes negativt av disse faktorer. Goodwill som er identifisert og balanseført er vurdert å ikke ha noen direkte påvirkning fra klimaendringer.

Gjenvinnbart beløp er fastsatt basert på en vurdering av virksomhetens bruksverdi. Bruksverdien er beregnet basert på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer før skatt, diskontert med en relevant diskonteringsrente før skatt som hensyntar løpetid og risiko. Fremtidige kontantstrømmer er basert på budsjetterte verdier og en forventning om moderat vekst. Det er lagt til grunn 2 % årlig vekst for timepriser og driftskostnader. Renten som er benyttet for diskontering av kontantstrømmene er 8,55 % før skatt. Dette er basert på en risikofri rente på 3,85 %, tillagt en risikopremie på 4,70 %. Diskonteringsrenten er basert på en beregnet WACC utledet fra CAPM metoden. WACCrenten benyttet til å diskontere fremtidig kontantstrøm baserer seg på en risikofri rente, markedets forventning til avkastning, aktiva beta, avkastning gjeld og skattesats. WACC pr 31.12.2024 er 0,30 %-poeng over WACC pr. 31.12.2023 (8,25 %). Endringen skyldes en økning av risikofri rente (3,85 i 2024 mot 3,29 i 2023), reduksjon av egenkapitalens risikopremie (4,70 i 2024 mot 4,96 i 2023 og økning av betaverdien (0,98 i 2024 mot 0,94 i 2023). EBIT-marginen tar sikte på mellom 12-15 % for de norske foretakene og 5 % for driften i Sverige.

Kontantstrømgenererende enheter

Fremskrivning av kontantstrømmer er basert på budsjetterte verdier for de fem første årene, hvor det er lagt inn en forventning om moderat vekst i totalmarkedet, markedsandel og priser på tjenester. Etter ledelsens oppfatning er dette rimelig å anta, da det fortsatt er betydlig etterspørsel etter IT-tjenester. Etter femårsperioden er det lagt inn et forsiktig anslag på 2 % nominell vekst i netto kontantstrømmer før skatt.

Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger Headit AS / del av virksomheten i Akershus, Buskerud og Innlandet

Headit AS ble i 2023 kjøpt opp av Bouvet Norge AS, og i 2024 ble selskapet fusjonert inn i Bouvet Norge AS. Ledelsen er av den oppfatning at dette er et kjøp som har gitt merverdi for konsernet, og at verdien av selskapet overstiger goodwillen på totalt MNOK 20,6. Verdien er imidlertid basert på enkelte nøkkelforutsetninger.

Ciber Stockholm / del av virksomheten i Bouvet AB

Cibers virksomhet i Stockholm ble kjøpt i 2016. Ledelsen er av den oppfatning at dette er et kjøp som har gitt merverdi for konsernet, og at verdien av virksomheten overstiger goodwillen på totalt MNOK 5,6. Verdien er imidlertid basert på enkelte nøkkelforutsetninger.

Capgemini Trondheim / del av virksomheten i Trondheim

Capgeminis virksomhet i Trondheim ble kjøpt i 2014. Ledelsen er av den oppfatning at dette er et kjøp som har gitt merverdi for konsernet, og at verdien av virksomheten overstiger goodwillen på totalt MNOK 8,9. Verdien er imidlertid basert på enkelte nøkkelforutsetninger.

Bouvet AB

Bouvet AB ble kjøpt i 2008. Ledelsen er av den oppfatning at dette er et kjøp som har gitt merverdi for konsernet, og at verdien av selskapet overstiger goodwillen på totalt MNOK 3,2. Verdien er imidlertid basert på enkelte nøkkelforutsetninger.

Nordic Integrator Management AS / del av virksomheten i Bergen

Nordic Integrator Management AS ble kjøpt i 2007 og fusjonert inn i Bouvet Norge AS i 2022. Virksomheten ble integrert med Bouvet Norge AS sin virksomhet i Bergen i 2007. Ledelsen er av den oppfatning at dette er et kjøp som har gitt merverdi for konsernet, og at verdien av selskapet minst overstiger goodwillen på totalt MNOK 15,3. Verdien er imidlertid basert på enkelte nøkkelforutsetninger.

Det er i vurderingen av indikasjoner på verdifall, og med det eventuelle behov for nedskrivning, gjennomført verdiberegninger som beskrevet over for alle de nevnte kontantstrømgenerende enheter. Resultatene av beregningene viser verdier som overstiger de balanseførte goodwillposter. Tilsvarende er nøkkelforutsetningene fortsatt ivaretatt. Ingen endring av forutsetningene innenfor et rimelig mulighetsområde vil føre til nedskrivning.

Note 14 Andre Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til anskaffelseskost. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost redusert for eventuell av – og nedskrivning.

Anskaffelseskost for immaterielle eiendeler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter.

Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Goodwill og andre immaterielle eiendeler uten bestemt levetid avskrives/amortiseres ikke, men testes minst årlig for verdifall (se note 13) Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller – periode behandles som estimatendring (se note 12).

Forskning og utvikling

Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper.

Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og;

• konsernet har tilstrekkelig ressurser og til hensikt å ferdigstille utviklingen, og
• det er sannsynlig at det vil tilflyte konsernet fremtidig økonomiske fordeler, og
• utgiftene til utvikling kan måles pålitelig.

Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter.

Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.

Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid.

TNOK	Kunde relasjoner Software		Inter nett	Goodwill	Totalt 2024	Kunde relasjoner Software		Inter nett	Goodwill	Totalt 2023
Anskaffelseskost
Akkumulert 1. januar		19 117 107 057 6 241			53 871 186 286		16 993 84 382 6 241			32 732 140 348
Tilgang i året1					0	2 078			20 559	22 637
Egenutvikling av
immaterielle eiendeler		6 750			6 750		22 675			22 675
Skattefunn 2023		-2 971			-2 971					0
Omregningsdifferanse
valuta					0	46			580	626
Akkumulert 31. desember		19 117 110 836 6 241			53 871 190 065		19 117 107 057 6 241			53 871 186 286
Amortiseringer
Akkumulert 1. januar		17 821 58 232 6 241			82 294		15 971 42 342 6 241			64 554
Årets ordinære
amortiseringer		1 302 26 535			27 837		1 850 15 890			17 740
Omregningsdifferanse valuta	-7			-140	-147					0
Akkumulert 31. desember		19 116 84 767 6 241			-140 109 984		17 821 58 232 6 241		0	82 294
Bokført verdi
Bokført verdi 1. januar		1 295 48 826	0		53 871 103 993		1 021 42 041	0	32 732	75 794
Bokført verdi 31. desember		0 26 070	0	54 010	80 081		1 295 48 826	0		53 871 103 993
Økonomisk levetid		10 år 5-10 år		5 år Ubestemt			10 år 5-10 år		5 år Ubestemt
Amortiseringsmetode	lineær		lineær lineær	IA		lineær		lineær lineær	IA

¹ Tilganger i 2023 er i forbindelse med virksomhetssammenslutning.

Amortiseringer representerer amortiseringer knyttet til kunderelasjoner, software og egenutviklet internett-side. Verdi av kunderelasjoner er basert på forventede fremtidige kontantstrømmer før skatt, diskontert med en relevant diskonteringsrente som hensyntar løpetid og risiko på konsernetableringstidspunktet. Verdien av software ervervet gjennom kjøp av datterselskaper baserer seg på forventede fremtidige vedlikeholdsinntekter. Internett-side amortiseres over forventet levetid.

Konsernet har utviklet Sesam, en programvare levert som en tjeneste (SaaS). Sesam tilbyr en stand-alone, generisk komponent til bruk i dataplattformer – en masterdata-hub som kontinuerlig utveksler data med virksomhetens fagsystemer. Sesam leverer en unik plattformkomponent som sikrer kontinuerlig optimal datakvalitet, og gjør det enklere og raskere å bygge kosteffektive, verdiøkende løsninger på basis av plattformen. Det er investert TNOK 108 332 som er aktivert og amortisert i moduler. Modulene har en forventet levetid på 5-10 år.

I forbindelse med utviklingen av programvaren Sesam mottar konsernet SkatteFUNN, lik TNOK 2 971.

Note 15 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatført.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Utrangeringsverdi estimeres ved hver årsavslutning og endringer i estimat på utrangeringsverdi er regnskapsført som en estimatendring.

TNOK	IT-utstyr	Kontor maskiner og kjøretøy	Inventar	Totalt 2024	IT-utstyr	Kontor maskiner og kjøretøy	Inventar	Totalt 2023
Anskaffelseskost
Akkumulert 1. januar	95 583	13 170	57 450	166 203	80 416	12 931	50 820	144 168
Tilgang i året	11 146	2 809	15 796	29 751	18 624	2 066	7 484	28 174
Tilgang fra virksomhets
sammenslutning				0		428	305	733
Avgang i året	-13 157	-1 084	-2 147	-16 387	-3 620	-2 255	-1 206	-7 081
Omregningsdifferanse valuta	44		10	54	163		47	209
Akkumulert 31. desember	93 616	14 895	71 109	179 620	95 583	13 170	57 450	166 203
Avskrivninger
Akkumulert 1. januar	68 609	8 827	25 954	103 389	56 621	9 248	21 619	87 487
Avgang ordinære avskrivninger	-13 551	-1 078	-1 659	-16 289	-3 772	-2 007	-1 278	-7 057
Årets ordinære avskrivninger	15 596	1 695	7 019	24 310	15 653	1 586	5 577	22 817
Omregningsdifferanse valuta	33		8	41	107		36	143
Akkumulert 31. desember	70 687	9 444	31 321	111 451	68 609	8 827	25 954	103 389
Bokført verdi
Bokført verdi 1. januar	26 975	4 345	31 495	62 815	23 795	3 684	29 201	56 679
Bokført verdi 31. desember	22 929	5 451	39 788	68 168	26 975	4 345	31 495	62 815
Økonomisk levetid	3-5 år	5 år	5-10 år		3-5 år	5 år	5-10 år
Avskrivningsmetode	lineær	lineær	lineær		lineær	lineær	lineær

Bokført verdi av totale anleggsmidler, med unntak for utsatt skattefordel, rett-til-bruk-eiendeler og finansielle eiendeler, lokalisert i Norge er MNOK 135 (2023: MNOK 156), og resterende i Sverige MNOK 13 (2023: MNOK 11).

Note 16 Leieavtaler

Konsernet har inngått avtaler med kommersielle aktører om leie av kontorlokaler på de 16 lokasjoner det drives virksomhet. For enkelte av disse lokasjoner inngår også parkeringsplasser. Lengden på avtalene varierer mellom 1- 10 år der flere avtaler inkluderer opsjoner om forlengelse. For leieavtaler som anses som vesentlige av størrelse og lengde identifiserer konsernet en leieforpliktelse med tilhørende rett-til-bruk-eiendel basert på diskonterte kontantstrømmer utledet av kontraktens innhold. Hver enkelt kontrakt, eller der ulike elementer av en kontrakt kan identifiseres som separate eiendeler og forpliktelser innregens balansepostene som separate elementer. Revurdering av balanseførte poster gjøres løpende i takt med endringer i konktraktens art og omfang eller ved justering av pris.

Kontrakter som anses uvesentlig enten som følge av kort varighet eller lav verdi kostnadsføres direkte. Eksempler på leieforhold som kostnadsføres dirkete er leie av kaffemaskiner og vannmaskiner.

• Kortsiktige leieavtaler defineres som variget på 12 måneder eller kortere.
• Eiendeler av lav verdi defineres som verdi NOK 50 000 eller lavere.

Rett-til-bruk-eiendeler

TNOK	Husleieavtaler 2024	Husleieavtaler 2023
Anskaffelseskost
Akkumulert 1. januar	457 666	374 331
KPI-justering	5 082	14 542
Justering opsjon	0	2 959
Diverse justeringer	110	0
Tilgang	44 995	233 422
Avgang i året	-33 360	-167 660
Omregningsdifferanse valuta	254	72
Akkumulert 31. desember	474 747	457 666
Avskrivninger
Akkumulert 1. januar	141 198	152 033
Avgang ordinære avskrivninger	-33 359	-67 224
Årets ordinære avskrivninger	68 105	56 361
Omregningsdifferanse valuta	246	28
Akkumulert 31. desember	176 189	141 198
Bokført verdi
Bokført verdi 1. januar	316 468	222 299
Bokført verdi 31. desember	298 558	316 468

Rett-til-bruk-eiendeler avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og slutten av bruksretteiendelenes utnyttbare levetid. Det er i forbindelse med starten av året gjort en konsumprisindeksjustering av leiekontraktene. Konsumprisreguleringen utgjør TNOK 5 082 (2023: TNOK 14 542).

Endringen i årets tilganger og avganger skyldes i hovedsak at Trondheim og Stockholm inngikk nye leieavtaler, dette medførte at tidligere leieavtaler ble avregnet og nye leieavtaler ble innregnet.

-

Leieforpliktelser

Endringer i leieforpliktelser

TNOK	2024	2023
Totale leieforpliktelser 1. januar	320 867	228 963
KPI-justering og andre justeringer	5 810	14 542
Justering utøvd opsjon forlengelse	0	2 959
Nye leieforpliktelser innregnet i perioden	47 385	233 422
Avgang leieforplitelser i året	-1 973	-104 484
Betaling for leieavtaler	-79 163	-61 924
Betaling av renter	22 650	7 361
Omregningsdifferanser	184	28
Totale leieforpliktelser 31. desember	315 760	320 867
Langsiktige leieforpliktelser	242 839	253 550
Kortsiktige leieforpliktelser	72 921	67 317

I 2024 ble det betalt totalt MNOK 81,7 (2023: 63,8) for leieavtaler, hvorav MNOK 2,6 (2023: MNOK 1,9) gjelder ikke balanseførte leieavtaler

Avstemming av forpliktelser som stammer fra finansieringsaktiviteter

			Uten påvirkning på kontantstrøm
TNOK	IB	Kontant strøm	Omregnings differanser	Endringer i virkelig verdi	Tilgang leieavtaler	Annet	UB
Leieforpliktelser 2024	320 867	-79 163	184	0	47 385	26 487	315 760
Leieforpliktelser 2023	228 963	-61 924	28	0	233 422	-79 622	320 867

		Fremtidige leiebetalinger pr. år
TNOK	Fremtidige leiebetalinger	< 1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år
Udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2024	411 096	74 975	73 212	45 766	40 715	39 958	136 469

TNOK		Fremtidige leiebetalinger pr. år
	Fremtidige leiebetalinger	< 1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år
Udiskonterte leieforpliktelser
31.12.2023	425 839	68 903	63 403	61 842	37 516	33 707	160 468

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Konsernet har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.

Andre leiekostnader innregnet i resultatet

TNOK	2024	2023
Driftskostnader knyttet til lav verdi leieavtaler	2 619	1 919
Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader	2 619	1 919

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Flere av leieavtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer konsernet om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves. Konsernets potensielle fremtidige leiebetalinger som ikke er inkludert i leieforpliktelsene knyttet til forlengelsesopsjoner er MNOK 305,5 (brutto) per 31. desember 2024. Tilsvarende beløp pr. 31. desember 2023 var MNOK 271,4 (brutto)

Note 17 Finansielle instrumenter

Finansiell risiko

Konsernet har kun finansielle instrumenter knyttet til kundefordringer og leverandørgjeld. Det er knyttet kredittrisiko og likviditetsrisiko til disse.

(i) Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter, uten å risikere uakseptable tap eller redusert anseelse. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i note 20.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 måned):

	Gjenværende periode
TNOK	Under 1 måned	1-3 måneder	3-12 måneder	1-5 år	Mer enn 5 år	Totalt
31.12.2024
Leverandørgjeld	67 710	13 050	0	0	0	80 760
Andre forpliktelser 1	6 248	12 496	56 231	199 652	136 469	411 096
31.12.2023
Leverandørgjeld	119 307	205	118	0	55	119 685
Andre forpliktelser 1	7 338	14 676	66 044	273 902	167 306	529 266

¹ Forfall ikke-regnskapsførte forpliktelser relatert til leieavtaler

(ii) Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at en motpart ikke vil oppfylle sine forpliktelser knyttet til et finansielt instrument eller en kontrakt, noe som fører til et økonomisk tap. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer, bankinnskudd og andre kortsiktige fordringer.

Konsernet reduserer sin eksponering mot kredittrisiko ved at alle motparter som får kreditt hos konsernet, for eksempel kunder, skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet.

Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe som følge av likheter i kredittrisikoen.

Konsernet har retningslinjer som skal sikre at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer.

Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer (se note 18), andre kortsiktige fordringer (se note 19) og bankinnskudd (se note 20).

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser

Tabellen under viser klassifisering av finansielle instrumenter:

TNOK	Amortisert	kost Sum 31.12.2024	Virkelig verdi 31.12.2024	Amortisert	kost Sum 31.12.2023	Virkelig verdi 31.12.2023
Lån og fordringer
Igangværende arbeid 1	30 069	30 069	30 069	51 486	51 486	51 486
Kundefordringer	411 213	411 213	411 213	629 880	629 880	629 880
Likvide midler	834 341	834 341	834 341	482 048	482 048	482 048
Forpliktelser
Leieforpliktelser	315 760	315 760	315 760	320 867	320 867	320 867
Leverandørgjeld	80 760	80 760	80 760	119 685	119 685	119 685

¹ I hovedsak tjenester levert på løpende regning, som er fakturert kunder i begynnelsen av januar året etter.

Kundefordringer

Per 31. desember 2024 hadde konsernet 13 kunder (2023: 14) med utestående på mer enn TNOK 5 000 hver som utgjorde omtrent 63,5 % (2023: 69 %) av alle utestående fordringer og kontraktseiendeler.

Konsernet opplever i liten grad tap på fordringer, men en analyse av forventet tap blir utført på hvert rapporteringstidspunkt. Avsetningene er basert på tapsmønstre og antall dager over forfall. Beregningen reflekterer det sannsynlighetsvektede utfallet, tidsverdien av penger og rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige på rapporteringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om fremtidige økonomiske forhold. Generelt vil kundefordringer nedskrives hvis de er forfalt med mer enn ett år eller mer og innkrevingsaktivitet ikke foregår.

Konsernet anser risikoen med hensyn til kundefordringer som lav, da kundene befinner seg i flere ulike bransjer og opererer hovedsakelig i uavhengige markeder.

Kapitalforvaltning

Hovedformålet for konsernets forvaltning av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet har en solid

• egenkapital for å sikre videre drift samtidig som konsernet har handlingsrom til å forfølge muligheter for ytterligere lønnsom vekst.
• Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer.
• Konsernet forvalter sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter og muligheter man ser på kort og mellomlang sikt.
• Forvaltning av kapitalstrukturen gjøres gjennom å justere utbytteandeler, gjøre tilbakekjøp av egne aksjer, nedsetting av aksjekapital eller ved å emittere nye aksjer. Ingen endringer av retningslinjer på dette området har funnet sted gjennom 2023 og 2024.
• Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å se på egenkapitalandelen, som er definert som egenkapital i prosent av totalkapitalen. Konsernets policy er å ha en solid egenkapital. Egenkapitalandelen var 25,8 % pr. 31.12.2024, og anses for å være i tråd med hva styret anser som forsvarlig egenkapital.

TNOK	2024	2023
Egenkapital	464 844	458 374
Totalkapital	1 800 831	1 715 754
Egenkapitalandel	25,8 %	26,7 %

Note 18 Kundefordringer

TNOK	2024	2023
Kundefordringer brutto	412 618	631 057
Avsetning til forventet kredittap	-1 405	-1 177
Kundefordringer	411 213	629 880

Kundefordringer er ikke-rentebærende. Se note 17 for en analyse av fordringer fra kunder, beskrivelse av avsetning til forventede kredittap og beskrivelse av konsernets håndtering av kredittrisiko. Forventet kredittap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet.

Bevegelsen i avsetning til forventet kredittap er som følger:

TNOK	2024	2023
IB	1 177	258
Årets avsetning til forventet kredittap	773	974
Årets konstanterte kredittap	-229	-13
Reversering tidligere avsetning	-317	-42
UB	1 405	1 177

Per 31.desember hadde konsernet følgende kundefordringer som var forfalt, men ikke betalt og ikke avskrevet:

TNOK	Sum	Ikke forfalt	<30 d	30-60d	60-90d	>90d
2024	411 212	351 033	50 584	6 452	1 243	1 900
2023	629 880	396 957	214 772	12 334	3 765	2 052

Kontraktseiendeler for konsernet er relatert til kundeprosjekter med element av fastpris og er spesifisert i balansen under igangværende arbeid. Disse kundeprosjektene utgjør en liten andel av konsernets virksomhet. Se note 3 for nærmere spesifikasjon. Det er ikke forventet kredittap på disse.

Note 19 Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger

TNOK	2024	2023
Fordringer på ansatte	26 342	23 991
Forskuddsbetalt husleie	60	0
Forskuddsbetalt software	22 064	18 305
Forskuddsbetalte andre kostnader	14 872	17 270
Andre kortsiktige fordringer	0	252
Sum andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	63 336	59 818

Note 20 Likvide midler

Likvide midler er bankbeholdning og kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder. Midler som opprinnelig er bundet i mer enn 3 måneder inngår ikke i likvide midler.

TNOK	2024	2023
Likvide midler - ubundne midler	743 794	398 074
Ansattes skattetrekk - bundne midler	90 547	83 974
Likvide midler i balansen	834 341	482 048

Konsernet har ubenyttede kredittfasiliteter på TNOK 100 000 pr. 31.12.2024 (TNOK 100 000 i 2023). Det foreligger ingen restriksjoner på bruken av disse midlene.

Note 21 Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte

Aksjer i tusen	2024	2023
Ordinære aksjer, pålydende NOK 0,10	103 801	103 801
Sum antall aksjer	103 801	103 801

Endringer i aksjekapital og overkurs

Antall aksjer			Aksjekapital
TNOK	2024	2023	2024	2023
Ordinære aksjer utstedt og betalt pr. 31.12.	103 801	103 801	10 380	10 380
Egne aksjer til pålydende	-319	-189	-32	-19

Bouvet ASA har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte (se note 8). Gjennom året er det kjøpt 800 000 egne aksjer til en snittkurs på NOK 62,73 pr. aksje og solgt 670 691 aksjer til ansatte til en samlet verdi på TNOK 48 712 til en snittkurs på NOK 72,63 pr. aksje. Kontantvederlaget for aksjene var TNOK 25 596. Beholdning av egne aksjer pr. 31.12.2024 var 318 632 aksjer.

Nominell verdi pr. aksje er NOK 0,10. Alle aksjene i selskapet har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Beregning av resultat pr. aksje er vist i note 11.

Oversikt over de 20 største aksjonærene pr 31.12.2024

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel
FOLKETRYGDFONDET	8 142 744	7,84 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORDEN	5 807 586	5,59 %
STENSHAGEN INVEST AS	5 366 990	5,17 %
VARNER KAPITAL AS	5 000 000	4,82 %
The Bank of New York Mellon (nominee acc.)	4 574 063	4,41 %
J.P. Morgan SE (nominee acc.)	3 548 206	3,42 %
SVERRE FINN HURUM	3 115 610	3,00 %
MP PENSJON PK	2 640 820	2,54 %
VERDIPAPIRFONDET FIRST VERITAS	2 015 000	1,94 %
VEVLEN GÅRD AS	1 853 020	1,79 %
MUSTAD INDUSTRIER AS	1 400 000	1,35 %
J.P. Morgan SE (nominee acc.)	1 314 373	1,27 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORGE	1 270 570	1,22 %
VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJENORGE IN	1 057 691	1,02 %
The Northern Trust Comp, London Br (nominee acc.)	1 056 153	1,02 %
Landkreditt Utbytte	1 012 286	0,98 %
ERIK STUBØ	971 928	0,94 %
The Bank of New York Mellon (nominee acc.)	948 612	0,91 %
The Bank of New York Mellon SA/NV (nominee acc.)	930 000	0,90 %
VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE	855 438	0,82 %
ØVRIGE AKSJONÆRER	50 919 547	49,06 %
Totalt	103 800 637	100,00 %

Utbytte

Selskapet har betalt ut følgende utbytter:

TNOK	2024	2023
Ordinært utbytte for 2023: NOK 1,00 per aksje (november 2024)	103 801
Ordinært utbytte for 2023: NOK 2,60 per aksje (mai 2024)	269 882
Ordinært utbytte for 2022: NOK 0,55 per aksje (november 2023)		57 090
Ordinært utbytte for 2022: NOK 2,50 per aksje (mai 2023)		259 502
Sum	373 683	316 592

Foreslått utbytte til godkjenning i generalforsamlingen er NOK 3,00 per aksje, totalt TNOK 311 402.

Note 22 Annen kortsiktig gjeld

TNOK	2024	2023
Påløpt lønn, feriepenger og bonus	428 798	356 239
Ansattes ferie- og avspasseringssaldo	42 971	39 583
Annen kortsiktig gjeld	8 489	9 912
Sum annen kortsiktig gjeld	480 256	405 734

Note 23 Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om konsernets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke konsernets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Det har ikke vært hendelser etter balansedagen som vesentlig påvirker konsernets finansielle stilling.

Regnskap med noter Morselskap

Resultatregnskap	155
Balanse	156
Kontantstrømoppstilling	158
Oppstilling av endringer i egenkapitalen	159

Noter	160
Note 01 Regnskapsprinsipper	160
Note 02 Driftsinntekter	161
Note 03 Lønnskostnader og godtgjørelser	162
Note 04 Transaksjoner med nærstående parter	162
Note 05 Aksjeprogram ansatte	163
Note 06 Annen driftskostnad	164
Note 07 Finansinntekter og finanskostnader	164
Note 08 Skatt	165
Note 09 Resultat per aksje	167
Note 10 Oversikt over datterselskaper	167
Note 11 Finansielle instrumenter	168
Note 12 Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	168
Note 13 Likvide midler	169
Note 14 Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte	169
Note 15 Annen kortsiktig gjeld	171
Note 16 Hendelser etter balansedagen	171

Resultatregnskap

	1. januar - 31. desember

TNOK	Note	2024	2023
Driftsinntekter	2	1 053	451
Driftskostnader
Personalkostnad	3, 4, 5	1 985	1 512
Annen driftskostnad	6	5 765	4 013
Sum driftskostnader		7 750	5 525
Driftsresultat		-6 697	-5 074
Finansinntekter og finanskostnader
Annen renteinntekt	7	949	784
Utbytte og konsernbidrag	7	469 971	366 877
Annen finansinntekt	7	167	2
Annen rentekostnad	7	-2 286	-2 457
Annen finanskostnad	7	-34 153	-3 499
Netto finansposter		434 648	361 707
Ordinært resultat før skattekostnad		427 951	356 633
Skattekostnad
Skattekostnad på ordinært resultat	8	0	0
Sum skattekostnad		0	0
Årets resultat		427 951	356 633
Disponering:
Avsatt til ordinært utbytte		311 402	269 882
Overført annen egenkapital		116 549	86 751
Sum disponert		427 951	356 633

	Views (
2	1 053	451
3, 4, 5	1 985	1 512
റ	5 765	4 013
	7 750	5 525
	-6 697	-5 074
7	949	784
7	469 971	366 877
7	167	2
7	-2 286	-2 457
7	-34 153	-3 499
	434 648	361 707
	427 951	356 633
8	0	O
	O	o
	427 951	356 633
	311 402	269 882
	116 549	86 751
	427 951	356 633

Balanse

Pr. 31. desember

TNOK	Note	2024	2023
EIENDELER
Anleggsmidler
Finansielle anleggsmidler
Aksjer i datterselskaper	10	191 142	211 946
Sum finansielle anleggsmidler		191 142	211 946
Sum anleggsmidler		191 142	211 946
Omløpsmidler
Konsernfordringer	10	361 946	373 914
Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	12	174	796
Likvide midler	13	10 482	9 095
Sum omløpsmidler		372 602	383 805
SUM EIENDELER		563 744	595 751

TNOK	Note	2024	2023
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	14	10 380	10 380
Egne aksjer - pålydende verdi	14	-32	-19
Overkurs	14	179	179
Sum innskutt egenkapital		10 527	10 540
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		199 960	185 572
Sum opptjent egenkapital		199 960	185 572
Sum egenkapital		210 487	196 112
Langsiktig gjeld
Lån fra foretak i samme konsern	10	40 000	40 000
Sum langsiktig gjeld		40 000	40 000
Kortsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld til konsernselskap	10	0	87 984
Leverandørgjeld		381	741
Skyldige offentlige avgifter		946	694
Annen kortsiktig gjeld	14, 15	311 929	270 220
Sum kortsiktig gjeld		313 256	359 639
Sum gjeld		353 256	399 639

EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	14	10 380	10 380
Egne aksjer - pålydende verdi	14	-32	-19
Overkurs	14	179	179
Sum innskutt egenkapital		10 527	10 540
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		199 960	185 572
Sum opptjent egenkapital		199 960	185 572
Sum egenkapital		210 487	196 112
Langsiktig gjeld
Lån fra foretak i samme konsern	10	40 000	40 000
Sum langsiktig gjeld		40 000	40 000
Kortsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld til konsernselskap	10	0	87 984
Leverandørgjeld		381	741
Skyldige offentlige avgifter		946	694
Annen kortsiktig gjeld	14, 15	311 929	270 220
Sum kortsiktig gjeld		313 256	359 639
Sum gjeld		353 256	399 639
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		563 744	595 751

Oslo, 9. april 2025 Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn
Styrets leder

Tove Raanes

Styrets nestleder

Sverre Hurum Styremedlem

Lill Hege Hals Styremedlem

Egil Christen Dahl Styremedlem

Per Gunnar Tronsli Administrerende direktør

Kontantstrømoppstilling

1. januar - 31. desember

TNOK	Note	2024	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Ordinært resultat før skattekostnad		427 951	356 633
Nedskriving av investeringer i datterselskaper	10	34 050	0
Inntektsført konsernbidrag og utbytte	7	-469 971	-366 877
Endring i debitorer og kreditorer		278	143
Innbetaling av konsernbidrag og utbytte fra datterselskaper		366 877	267 502
Endring i andre tidsavgrensninger		48 200	78 557
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		407 385	335 958
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Investering i datterselskap	10	-13 246	0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-13 246	0
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Kjøp av egne aksjer	14	-50 185	-63 445
Salg av egne aksjer	14	31 115	35 277
Utbetalinger av utbytte	14	-373 682	-316 592
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviter		-392 752	-344 760
Netto endring i likvide midler		1 387	-8 801
Likvide midler i begynnelsen av året		9 095	17 897
Likvide midler ved årets slutt		10 482	9 095

Oppstilling av endringer i egenkapitalen

1. januar - 31. desember

	Note TNOK	Aksjekapital	Egne aksjer - pålydende	verdi Overkurs	Sum innskutt egenkapital	Annen egenkapital	Sum
	Egenkapital pr. 01.01.2023	10 380	-6	179	10 553	164 844	175 397
	Årets resultat					356 633	356 633
	14 Kjøp av egne aksjer		-100		-100	-63 345	-63 445
	14 Salg av egne aksjer		87		87	35 193	35 280
5	Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital					19 218	19 218
	14 Utbetalt utbytte					-57 090	-57 090
	14 Avsatt Utbytte					-269 882	-269 882
	Egenkapital pr. 31.12.2023	10 380	-19	179	10 539	185 573	196 112
	Egenkapital pr. 01.01.2024	10 380	-19	179	10 539	185 573	196 112
	Årets resultat					427 951	427 951
	14 Kjøp av egne aksjer		-80		-80	-50 105	-50 185
	14 Salg av egne aksjer		67		67	31 051	31 118
5	Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital					20 694	20 694
	14 Utbetalt utbytte					-103 801	-103 801
	14 Avsatt Utbytte					-311 402	-311 402
	Egenkapital pr. 31.12.2024	10 380	-32	179	10 527	199 960	210 487

Noter

Note 01 Regnskapsprinsipper

Regnskapet til Bouvet ASA for perioden som slutter 31.12.24 ble godkjent i styremøte 9. april 2025.

Bouvet ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Sørkedalsveien 8, 0369 Oslo, Norge.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Selskapsregnskapet for regnskapsåret 2024 er avlagt i samsvar med Regnskapsloven og god regnskapsskikk (NGAAP). Regnskapet legger til grunn prinsippene etter historisk kost.

Selskapets funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta er NOK. Alle verdier er presentert i nærmeste tusen (NOK 000), såfremt ikke annet er presisert.

Bruk av estimater

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

Utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Monetære poster i utenlandsk valuta omregnes ved hver periodeslutt til balansedagens kurs. Ikke-monetære poster som måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet. Ikke-monetære poster som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Aksjer i datterselskap

Datterselskapet vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig

etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført samme år som det er avsatt i givers regnskap eller er foreslått med overveidende sannsynlighet for endelig vedtak i generalforsamlingen for foretak som avlegger regnskap under IFRS. Overstiger utbyttet / konsernbidraget andel av opptjent resultat etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen til morselskapet.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt forpliktelse/ eiendel. Utsatt skatt forpliktelse/ eiendel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser med unntak av:

• midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget
• midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet når selskapet kontrollerer tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid.

Utsatt skatt eiendel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre den utsatte skatteeiendelen. Selskapet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skatt eiendel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skatteeiendelen. Likeledes vil selskapet redusere den utsatte skatteeiendel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skatteeiendelen.

Utsatt skatt forpliktelse/ eiendel er målt basert på vedtatt fremtidig skattesats.

Utsatt skatt forpliktelse føres opp til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse i balansen.

Betalbar skatt og utsatt skatt forpliktelse/eiendel er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad de underliggende transaksjonene er regnskapsført mot egenkapitalen.

Likvide midler

Likvide midler er bankbeholdning og kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Likvide midler omfatter bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Egenkapital

Egne aksjer

Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner

Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.

Aksjeprogram ansatte

Selskapet har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte i konsernet i uoppsagte stillinger, som har tiltrådt sin stilling senest den første dag i måneden hvor tilbudet gis. Virkelig verdi av programmet måles på tildelingsdatoen og kostnadsføres over innvinningsperioden på tre år. Programmet er i sin helhet belastet ut til datterselskapene og er en ordning med oppgjør i aksjer hvor kostnaden innregnes som lønnskostnad med beregning av arbeidsgiveravgift med forpliktelse mot morselskap, som har innregnet dette med motpost i annen egenkapital. Utviklingen av aksjekursen belastes ut ved økt verdi og godtgjøres ved redusert verdi til datterselskapene ved oppgjørstidspunktet av aksjeprogrammet. Dette medfører inntekts-/kostnadsføring i Bouvet ASA.

Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Note 02 Driftsinntekter

Driftsinntekter

TNOK	2024	2023
Driftsinntekter
Viderefakturert driftskostnader konsern	513	451
Sum driftsinntekter	513	451

Note 03 Lønnskostnader og godtgjørelser

TNOK	2024	2023
Styrehonorar 1	1 640	1 245
Arbeidsgiveravgift	245	187
Andre ytelser	100	80
Sum lønnskostnader	1 985	1 512

¹ Inkluderer honorar til valgkommiteen på TNOK 60 (2023: TNOK 55).

Note 04 Transaksjoner med nærstående parter

Godtgjørelse til styret

TNOK	Utbetalt honorar 2024	Utbetalt honorar 2023
Samlet godtgjørelse	1 580	1 190

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Godtgjørelse til ledelsen

Ledelsen har fått sin godtgjørelse fra Bouvet Norge AS. For informasjon om godtgjørelse til ledelsen, se note 7 i konsernregnskapet. Se også www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av styret pr. 31.12.2024

TNOK	Antall aksjer
Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av styret pr. 31.12.2024	5 045 580

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av ledelsen pr. 31.12.2024

TNOK	Antall aksjer
Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av ledelsen pr. 31.12.2024	77 138

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Note 05 Aksjeprogram ansatte

Selskapet hadde ingen ansatte i 2024 eller 2023. Kostnaden knyttet til aksjeprogrammet for konsernets ansatte blir belastet datterselskapene i sin helhet.

Aksjeprogram

Konsernet har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte i uoppsagte stillinger, som har tiltrådt sin stilling senest den første dag i måneden hvor tilbudet gis. Tilbudet omfatter ikke ansatte med timelønn. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte ansatte vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den ansatte anledning til å tegne aksjer til en verdi fra NOK 7 500 til NOK 15 000 pr. år mot et lønnstrekk på 80 % av tegningsverdien. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt.

Det ble i 2024 solgt 372 206 aksjer til en kurs à NOK 72,63 NOK med fradrag av 20 % rabatt til de ansatte. 1 827 ansatte deltok i programmet. Foregående år ble det solgt 438 812 til en kurs à NOK 56,69 med fradrag av 20 % rabatt til de ansatte. 1 684 ansatte deltok i programmet.

Konsernet har også et aksjeprogram som omfatter ledelsen. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte leder vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den enkelte leder anledning til å tegne aksjer til en verdi inntil NOK 22 500 pr. år til markedskurs uten subsidiering fra Bouvet. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt.

Det ble i 2024 solgt 55 105 aksjer til en kurs à NOK 72,63. 183 ledende ansatte deltok i programmet. Foregående år ble det solgt 64 944 aksjer til en kurs à NOK 56,69. 170 ledende ansatte deltok i programmet.

Det ble utdelt 243 380 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2021 aksjeprogrammet i 2024. Foregående år ble det utdelt 248 099 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2020 aksjeprogrammet.

Aksjeprogrammene er behandlet i henhold til NRS 15A. Virkelig verdi av programmene er beregnet på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden på tre år. Det er belastet TNOK 18 192 i kompensasjonskostnader til datterselskapene i 2024. Tilsvarende beløp i 2023 var TNOK 17 554. Gjennstående estimerte kompensasjonskostnader for 2025 til 2027 er pr. 31. desember 2024 på TNOK 36 704 (for 2023: 2024-2026 TNOK 33 312). Kompensasjonskostnadene innregnes som lønnskostnad med motpost i annen egenkapital. Arbeidsgiveravgift innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode. Kostnader knyttet til aksjeprogrammene med motpost i annen egenkapital er i 2024 bokført med TNOK 17 775 (for 2023: TNOK 19 218)

Note 06 Annen driftskostnad

TNOK	2024	2023
Reise og transport	15	3
IKT-kostnader	713	712
Fremmede tjenester	2 589	1 488
Noteringskostnader	1 754	1 655
Øvrige kostnader	694	155
Sum annen driftskostnad	5 765	4 013

Honorar til revisor

Art	2024	2023
Ordinær revisjon	683	647
Andre tjenester	86	115
Andre attestasjonstjenester	41	45
Sum	810	807

Note 07 Finansinntekter og finanskostnader

TNOK	2024	2023
Finansinntekter
Avsatt utbytte og konsernbidrag	469 971	366 877
Annen finansinntekt1 og annen renteinntekt	1 116	786
Sum finansinntekter	471 087	367 663
Finanskostnader
Annen rentekostnad	2 286	2 457
Annen finanskostnad 2	34 153	3 499
Sum finansinntekter	36 439	5 956

¹ Avregning av oppgjør aksjeprogram til datterselskap.

² Nedskrivning av aksjer i Bouvet AB.

Note 08 Skatt

Skattekostnad
TNOK	2024	2023
Betalbar skatt	0	0
Endring utsatt skatt	0	0
Skattekostnad	0	0

Betalbar skatt

TNOK	2024	2023
Ordinært resultat før skattekostnad	427 951	356 633
Permanente forskjeller	-427 951	-356 633
Endring i midlertidige forskjeller	0	0
Grunnlag betalbar skatt	0	0
Skatt 22 % som utgjør betalbar skatt på årets resultat	0	0

Betalbar skatt i balansen

TNOK	2024	2023
Beregnet betalbar skatt	0	0
Betalbar skatt ført direkte mot egenkapitalen	0	0
Skyldig betalbar skatt	0	0

Avstemming av effektiv skattesats

TNOK	2024	2023
Resultat før skatt	427 951	356 633
Skatt beregnet til 22 %	94 149	78 459
Ikke skattepliktig inntekt	-94 149	-78 459
Skattekostnad	0	0
Effektiv skattesats	0 %	0 %

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt

TNOK	2024	2023
Grunnlag utsatt skattefordel
Andre forskjeller	0	0
Grunnlag utsatt skattefordel – brutto	0	0
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse
Andre forskjeller	0	0
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse – brutto	0	0
Grunnlag utsatt skatt - netto	0	0
Netto regnskapsført utsatt skatt / skattefordel (-)	0	0

Note 09 Resultat per aksje

Ordinært resultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller aksjeeierne på MNOK 427,95 (356,63 i 2023) og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære aksjer gjennom regnskapsåret på 103,13 (103,26 mill i 2023).

I beregningen av utvannet resultat per aksje er resultatet som tilfaller aksjeeierne og antall vektet gjennomsnittlig utestående aksjer justert for utvanningseffekter knyttet til aksjeprogrammene for de ansatte (se note 5).

TNOK	2024	2023
Årets resultat (TNOK)	427 951	356 633
Gjennomsnittlig antall utstedte aksjer	103 800 637	103 800 637
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	103 126 447	103 258 878
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	104 007 681	104 069 876
Resultat pr. utestående aksje (NOK)	4,15	3,45
Utvannet resultat pr. aksje (NOK)	4,11	3,43
Gjennomsnittlig antall aksjer
Gjennomsnittlig antall utstedte aksjer	103 800 637	103 800 637
Gjennomsnittlig antall egne aksjer	-674 190	-541 759
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	103 126 447	103 258 878
Effekt av aksjeprogram	881 234	810 997
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	104 007 681	104 069 876

Note 10 Oversikt over datterselskaper

Aksjer i datterselskap består av følgende:

TNOK
Selskap	Hjemland	Hovedvirksomhet	Balanseført verdi	Eierandel	Stemmeandel
Olavstoppen AS	Norge	IT-konsulentselskap	14 590	100 %	100 %
Bouvet AB	Sverige	IT-konsulentselskap	19 283	100 %	100 %
Sesam.IO AS	Norge	Softwareselskap	42 759	100 %	100 %
Bouvet Norge AS	Norge	IT-konsulentselskap	114 510	100 %	100 %
Sum datterselskaper			191 142

Aksjene i Bouvet AB er nedskrevet med TNOK 34 049 i 2024.

Bouvet ASA kjøpte de resterende 9,9 % aksjene i Sesam IO AS i 2024 og eier nå samtlige aksjer i selskapet.

Lån, fordringer og gjeld mellom Bouvet ASA og datterselskaper

Selskap	Kortsiktige fordringer mot datterselskap	Lån fra datterselskap
Bouvet Norge AS	349 932	40 000
Olavstoppen AS	12 006	0
Sesam.IO AS	3	0
Bouvet AB	6	0
Sum	361 946	40 000

Jfr. note 2 i konsernregnskapet for spesifikasjon av resultat og egenkapital i datterselskaper.

Bouvet ASA har stillt selvskyldnergaranti i forbindelse med husleieavtaler i Bouvet Norge AS og Olavstoppen AS

Sted	Leieperiode	Garantibeløp TNOK
Oslo	17.12.2016-16.12.2026	For alle forpliktelser under leieavtalen
Porsgrunn	03.05.2021-31.12.2026	For alle forpliktelser under leieavtalen
Stavanger	01.12.2023-30.11.2033	For alle forpliktelser under leieavtalen
Stavanger (Olavstoppen)	01.12.2023-30.11.2033	For alle forpliktelser under leieavtalen, begrenset oppad til 12 mnd. leie og driftskostnader
Drammen	08.02.2022-07.02.2027	6 måneders leie inkludert felleskostnader
Sandvika	01.06.2022-01.06.2027	6 måneders leie inkludert felleskostnader
Trondheim	01.02.2024-31.01.2031	For alle forpliktelser under leieavtalen

Note 11 Finansielle instrumenter

Selskapet er ett rent holdingselskap og har i liten grad finansielle instrumenter ut over investeringer i datterselskaper, samt konsernmellomværende. For omtale av selskapets håndtering av finansiell risiko, likviditetsrisiko og forvaltning av kapitalstruktur, se note 17 i konsernregnskapet.

Note 12 Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger

TNOK	2024	2023
Forskuddsbetalte kostnader	90	643
Forskuddsbetalt software	83	152
Sum andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	174	796

Note 13 Likvide midler

Likvide midler er bankbeholdning og kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder.

TNOK	2024	2023
Likvide midler - ubundne midler	9 662	8 522
Skattetrekk styrehonorar - bundne midler 1	820	573
Sum likvide midler i balansen	10 482	9 095

¹ Inkluderer også skattetrekk beregnet på honorar til valgkommiteen ref. note 3

Note 14 Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte

Aksjer i tusen	2024	2023
Ordinære aksjer, pålydende NOK 0,10	103 801	103 801
Sum antall aksjer	103 801	103 801

Endringer i aksjekapital og overkurs:

	Antall aksjer		Aksjekapital
TNOK	2024	2023	2024	2023
Ordinære aksjer utstedt og betalt pr. 31.12.	103 801	103 801	10 380	10 380
Egne aksjer til pålydende	-319	-189	-32	-19

Bouvet ASA har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte. Gjennom året er det kjøpt 800 000 egne aksjer til en snittkurs på NOK 62,73 pr. aksje og solgt 670 691 aksjer til ansatte til en samlet verdi på TNOK 48 712 til en snittkurs på NOK 72,63 pr. aksje. Kontantvederlaget for aksjene var TNOK 25 596. Beholdning av egne aksjer pr. 31.12.2024 var 318 632 aksjer.

Nominell verdi pr. aksje er NOK 0,10. Alle aksjene i selskapet har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Beregning av resultat pr. aksje er vist i note 9.

Oversikt over de 20 største aksjonærene pr 31.12.2024

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel
FOLKETRYGDFONDET	8 142 744	7,84 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORDEN	5 807 586	5,59 %
STENSHAGEN INVEST AS	5 366 990	5,17 %
VARNER KAPITAL AS	5 000 000	4,82 %
The Bank of New York Mellon (nominee acc.)	4 574 063	4,41 %
J.P. Morgan SE (nominee acc.)	3 548 206	3,42 %
SVERRE FINN HURUM	3 115 610	3,00 %
MP PENSJON PK	2 640 820	2,54 %
VERDIPAPIRFONDET FIRST VERITAS	2 015 000	1,94 %
VEVLEN GÅRD AS	1 853 020	1,79 %
MUSTAD INDUSTRIER AS	1 400 000	1,35 %
J.P. Morgan SE (nominee acc.)	1 314 373	1,27 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORGE	1 270 570	1,22 %
VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJENORGE IN	1 057 691	1,02 %
The Northern Trust Comp, London Br (nominee acc.)	1 056 153	1,02 %
Landkreditt Utbytte	1 012 286	0,98 %
ERIK STUBØ	971 928	0,94 %
The Bank of New York Mellon (nominee acc.)	948 612	0,91 %
The Bank of New York Mellon SA/NV (nominee acc.)	930 000	0,90 %
VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE	855 438	0,82 %
ØVRIGE AKSJONÆRER	50 919 547	49,06 %
Totalt	103 800 637	100,00 %

Utbytte

Selskapet har betalt ut følgende utbytter:

TNOK	Jan-Des 2024	Jan-Des 2023
Ordinært utbytte for 2023: NOK 1,00 per aksje (november 2024)	103 801
Ordinært utbytte for 2023: NOK 2,60 per aksje (mai 2024)	269 882
Ordinært utbytte for 2022: NOK 0,55 per aksje (november 2023)		57 090
Ordinært utbytte for 2022: NOK 2,50 per aksje (mai 2023)		259 502
Sum	373 683	316 592

Foreslått utbytte til godkjenning i generalforsamlingen er NOK 3,00 per aksje, totalt TNOK 311 402.

Note 15 Annen kortsiktig gjeld

TNOK	2024	2023
Annen kortsiktig gjeld	527	339
Avsatt utbytte	311 402	269 882
Sum annen kortsiktig gjeld	311 929	270 220

Note 16 Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Det har ikke vært hendelser etter balansedagen som vesentlig påvirker selskapets finansielle stilling.

Styrets og ledelsens erklæring

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Bouvet ASA per 31. desember 2024.

Etter vår beste overbevisning, bekrefter vi at:

• Konsernregnskapet for Bouvet ASA er utarbeidet i samsvar med IFRSer og IFRICs godkjent av EU, samt supplerende norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven, at årsregnskapet for Bouvet ASA er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven, og at
• årsberetningen for konsernet og morselskapet er i samsvar med regnskapslovens krav og norsk regnskapsstandard nr. 16, og at
• opplysningene som er presentert i årsregnskapene gir et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2024, og at
• årsberetningen for konsernselskapet og morselskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, den finansielle stillingen og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står overfor.

Oslo, 9. april 2025 Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn Styrets leder

Tove Raanes Styrets nestleder

Sverre Hurum Styremedlem

Lill Hege Hals Styremedlem

Egil Christen Dahl Styremedlem

Per Gunnar Tronsli Administrerende direktør

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo

Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Til generalforsamlingen i Bouvet ASA

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Bouvet ASA som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling av endringer i egenkapitalen og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet som består av konsolidert balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling andre inntekter og kostnader, oppstilling av endringer i egenkapitalen og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Bouvet ASAs revisor sammenhengende i 29 år fra stiftelsen av selskapet den 3. mai 1995 for regnskapsåret 1995.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Penneo Dokumentnøkkel: DFD7E-1OZJC-YV5MG-3GOIK-IXL5A-RNH07

Uavhengig revisors beretning - Bouvet ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Innregning av inntekter fra kontrakter med kunder Grunnlag for det sentrale forholdet Inntekter fra kontrakter med kunder innregnes når Bouvet har oppfylt leveringsbetingelsene ved levering av avtalt tjeneste til kunde. Bouvet leverer tjenester der kontraktene inkluderer ulike vilkår, priser og leveringsbetingelser. Innregning av inntekter fra de ulike kundekontraktene krever vurdering og måling av om leveringsforpliktelsene

er oppfylt. Som følge av antall kontrakter, kompleksiteten i enkelte kontrakter og ulike kontraktsmessige forhold, er det risiko for at inntekter ikke blir innregnet med riktig beløp i korrekt periode. Innregning av inntekter fra kontrakter med kunder var derfor et sentralt forhold ved revisjonen.

Øvrig informasjon

Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss i revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring.

Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal

Uavhengig revisors beretning - Bouvet ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

4 revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Bouvet ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn bouvetasa-2024-12-31-0-no i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEFregelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRLmarkeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 10. april 2025 ERNST & YOUNG AS Revisjonsberetningen er signert elektronisk Petter Frode Larsen statsautorisert revisor Penneo Dokumentnøkkel: DFD7E-1OZJC-YV5MG-3GOIK-IXL5A-RNH07

Larsen, Petter Frode	Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor. "Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."
Statsautorisert revisor Serienummer: no_bankid:9578-5994-4-4118388 IP: 147.161.xxx.xxx 2025-04-10 09:42:41 UTC
	Penneo Dokumentnøkkel: DFD7E-1OZJC-YV5MG-3GOIK-IXL5A-RNH07
Dette dokumentet er signert digitalt via Penneo.com. De signerte dataene er validert ved hjelp av den matematiske hashverdien av det originale dokumentet. All kryptografisk bevisføring er innebygd i denne PDF-en for fremtidig validering. Dette dokumentet er forseglet med et kvalifisert elektronisk segl ved bruk av et sertifikat og et tidsstempel fra en kvalifisert tillitstjenesteleverandør.	Slik kan du bekrefte at dokumentet er originalt Når du åpner dokumentet i Adobe Reader, kan du se at det er sertifisert av Penneo A/S. Dette beviser at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret siden tidspunktet for signeringen. Bevis for de individuelle signatørenes digitale signaturer er vedlagt dokumentet. Du kan bekrefte de kryptografiske bevisene ved hjelp av Penneos validator, https://penneo.com/validator, eller andre valideringsverktøy for digitale signaturer.

Alternative resultatmål

The European Securities and Markets Authority ("ESMA") publiserte retningslinjer om alternative resultatmål (APM) som trådte i kraft 3. juli 2016. Bouvet legger frem alternative resultatmål som ofte er brukt av investorer, analytikere og andre interessenter. Ledelsen mener at de fremlagte alternative resultatmål gir økt innsikt i Bouvets drift, finansiering og utsikter. Bouvet har definert følgende alternative resultatmål:

EBITDA er forkortelse for "earnings before interest, taxes, depreciation, and amortization". EBITDA beregnes som periodens resultat før skattekostnad, finansposter, avskrivninger og nedskrivninger.

EBIT er forkortelse for «earnings before interest and taxes». EBIT tilsvarer driftsresultat i det konsoliderte resultatregnskapet.

Netto fri kontantstrøm defineres som netto operasjonell kontantstrøm minus netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.

EBITDA-margin defineres som EBITDA dividert på driftsinntekter.

EBIT-margin defineres som EBIT dividert med driftsinntekter.

Kontantstrøm margin defineres som netto operasjonell kontantstrøm dividert med driftsinntekter.

Egenkapitalandel defineres som sum egenkapital dividert på sum eiendeler.

Likviditetsgrad defineres som omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld.

Definisjoner

EBITDA	Driftsresultat + avskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
EBIT	Driftsresultat
EBITDA-margin	EBITDA / driftsinntekter
EBIT-margin	EBIT / driftsinntekter
Egenkapitalandel	Bokført egenkapital / total kapital
Likviditetsgrad	Omløpsmidler / kortsiktig gjeld
Netto fri kontantstrøm	Netto operasjonell kontantstrøm + netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kontantstrøm margin	Netto operasjonell kontantstrøm / driftsinntekter
Antall aksjer	Antall utstedte aksjer ved årets slutt
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	Utstedte aksjer justert for egne aksjer i gjennomsnitt for året
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	Utstedte aksjer justert for egne aksjer og aksjeprogram i gjennomsnitt for året
EBIT pr. utestående aksje	EBIT / gjennomsnittlig antall utestående aksjer
Utvannet EBIT pr. aksje	EBIT / gjennomsnittlig antall utvannede aksjer
Resultat pr. utestående aksje	Årsresultat / gjennomsnittlig antall utestående aksjer
Utvannet resultat pr. aksje	Årsresultat / gjennomsnittlig antall utvannede aksjer
Bokført egenkapital pr. aksje	Bokført egenkapital / antall aksjer
Utbetalt utbytte pr. aksje	Utbytte pr aksje utbetalt i året
Driftsinntekter pr. ansatt	Driftsinntekter / gjennomsnittlig antall ansatte
Driftskostnader pr. ansatt	Driftskostnader / gjennomsittlig antall ansatte
EBIT pr. ansatt	EBIT / gjennomsnittlig antall ansatte

ekter
er
l / total kapital
tsiktig gjeld
kontantstrøm + netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
kontantstrøm / driftsinntekter
jer ved årets slutt
tert for egne aksjer i gjennomsnitt for året
tert for egne aksjer og aksjeprogram i gjennomsnitt for året
tlig antall utestående aksjer
tlig antall utvannede aksjer
omsnittlig antall utestående aksjer
omsnittlig antall utvannede aksjer
l / antall aksjer
betalt i året
ennomsnittlig antall ansatte
jennomsittlig antall ansatte
tlig antall ansatte

Våre kontorer

Bouvet ASA har 16 kontorer fordelt på Norge og Sverige. Vår filosofi er at kompetansen skal utnyttes på tvers av selskapet, mens prosjektene skal forankres lokalt.

Oslo

Sørkedalsveien 8 0369 Oslo Postboks 5327 Majorstuen 0304 Oslo Telefon: (+47) 23 40 60 00

Arendal

Frolandsveien 6 4847 Arendal Telefon: (+47) 23 40 60 00

Bergen

Solheimsgaten 15 5058 Bergen Telefon: (+47) 55 20 09 17

Drammen

Doktor Hansteins gate 13 3044 Drammen Telefon: (+47) 23 40 60 00

Førde

Elvevegen 13 6800 Førde Telefon: (+47) 55 20 09 17

Grenland

Hydrovegen 55 3936 Porsgrunn Telefon: (+47) 23 40 60 00

Haugesund

Diktervegen 8 5538 Haugesund Telefon: (+47) 52 82 10 17

Innlandet

Løvstadvegen 7 2312 Ottestad Telefon: (+47) 23 40 60 00

Kristiansand

Kjøita 6 4630 Kristiansand Telefon: (+47) 23 40 60 00

Sandefjord

Fokserødveien 12 3241 Sandefjord Telefon: (+47) 23 40 60 00

Sandvika

Malmskriverveien 18 1337 Sandvika Telefon: (+47) 23 40 60 00

Stavanger

Laberget 28 4020 Stavanger Postboks 130 4065 Stavanger Telefon: (+47) 51 20 00 20

Trondheim

Professor Brochs gate 14 7030 Trondheim Telefon: (+47) 23 40 60 00

Tromsø

Kirkegata 1 9008 Tromsø Telefon: (+47) 73 53 70 00

Stockholm

Mäster Samuelsgatan 42 111 57 Stockholm Telefon: (+ 46) 0 771 611 100

Örebro

Kungsgatan 1 702 11 Örebro Telefon: (+46) 0 709 431 411