23,2 %

EGENKAPITALANDEL

0,5 H1-VERDI

AF Gruppen er et ledende entreprenør- og industrikonsern formet av entreprenørånd og gjennomføringskraft. Vi leverer tjenester innen anlegg, bygg, eiendom, energi, miljø og offshore, hovedsakelig i Norge og Sverige. AF skaper verdier for medarbeidere, kunder og eiere, og bidrar samtidig til å løse viktige samfunnsutfordringer.

I AF har vi høye ambisjoner og har tro på verdien av en langsiktig strategi. Gjennom å ta på oss de mest krevende jobbene skal vi vokse, utvikle oss og skape konkurransekraft for fremtiden. Økte krav, kompleksitet og skarpere konkurranse krever at vi fortsetter å styre prosjektene sikkert og lønnsomt. Fremtiden vil kreve at vi evner å omstille oss for det grønne skiftet og for økt produktivitet. Vi skal halvere fotavtrykket og påvirke mest der vi er best. I AF bygger vi lagene som utfordrer og bruker entreprenørånd til å finne nye løsninger. Sammen skal vi fortsette å rydde fra fortiden og bygge for fremtiden.

DRIFTSRESULTAT (MNOK)

DRIFTSMARGIN

EGENKAPITALANDEL

AVKASTNING PÅ INVESTERT KAPITAL (ROACE)

UTBYTTE PER AKSJE (NOK)

H1-VERDI SYKEFRAVÆR

OMSETNING (MNOK)

For definisjoner av nøkkeltall se omtale av alternative resultatmål på side 338 og definisjoner på side 340.

OM AF GRUPPEN

01 OM AF GRUPPEN

02	Konsernsjefen
04	Høydepunkter
06	Vår virksomhet
22	Risikostyring
24	Strategi

30 VIRKSOMHETSOMRÅDER

36	Anlegg
40	Bygg
44	Betonmast
48	Eiendom
52	Energi og miljø
56	Sverige
60	Offshore

64 AKSJONÆRINFOMRASJON 68 Konsernledelsen 70 Styret 72 Eierstyring og selskapsledelse 82 Aksjen

86 STYRETS ÅRSBERETNING

92	Styret redegjør for året
	108 Bærekraftsrapport
110	Generelle opplysninger
172	Klima og miljø
222	Sosiale forhold
246	Virksomhetsstyring

254 ÅRSREGNSKAP 258 Konsernregnskap 259 Resultatregnskap 259 Totalresultat 260 Finansiell stilling 262 Endringer i egenkapital 263 Kontantstrømoppstilling 264 Noter 318 Selskapsregnskap 319 Resultatregnskap 319 Totalresultat 320 Finansiell stilling 321 Kontantstrømoppstilling 322 Noter 328 Erklæring fra styret 329 Revisors beretning og attestasjonsuttalelse

341 Adresser
340 Definisjoner
338 Alternative resultatmål

INNHOLD

ET LØFT FOR MILJØET Moderne anlegg for rensing av avløpsvann Side 254

FJERNKJØLING PÅ ULVEN Kjøling med lavere CO 2-avtrykk Side 86

BYGGER NY E6 I INNLANDET Fåbergtunnelen tar form Side 10 og 30

OSLOS NYE HOVEDBAD Et av Norges mest energieffektive badeanlegg Side 64

NØKKELTALL

ÅR	2024	2023	2022	2021	2020
OMSETNING (MNOK)
Driftsinntekter og andre inntekter	30 638	30 530	31 205	27 868	27 025
Ordrereserve	40 351	41 991	39 765	38 646	30 617
Ordreinngang	28 998	32 756	32 324	35 897	29 442

RESULTAT (MNOK)
Resultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)	1 850	1 325	1 937	2 176	2 053
Avskrivninger og nedskrivninger	-701	-576	-528	-567	-573
Driftsresultat (EBIT)	1 149	749	1 409	1 609	1 480
Resultat før skatt (EBT)	1 085	700	1 400	1 580	1 447
Resultat etter skatt	834	515	1 151	1 229	1 158

LØNNSOMHET
EBITDA-margin (%)	6,0	4,3	6,2	7,8	7,6
Driftsmargin (%)	3,8	2,5	4,5	5,8	5,5
Resultatmargin (%)	3,5	2,3	4,5	5,7	5,4
Egenkapitalrentabilitet (%)	26,3	16,4	34,0	36,1	36,6
Avkastning på investert kapital (ROaCE) (%)	24,8	15,9	31,6	36,0	34,8
Economic Value Added (MNOK)	476	144	736	839	788
Kontantstrøm fra driften (MNOK)	2 217	1 552	1 460	1 415	1 189

BALANSE (MNOK)
Totale eiendeler	15 003	14 647	14 457	13 108	12 862
Egenkapital	3 488	3 203	3 494	3 572	3 494
Investert kapital	4 800	4 540	4 900	4 571	4 621
Gjennomsnittlig investert kapital	4 816	5 032	4 561	4 491	4 313
Egenkapitalandel (%)	23,2	21,9	24,2	27,3	27,2
Egenkapitalandel eksklusive effekt av IFRS 16 (%)	24,5	23,2	25,4	28,7	29,0
Brutto rentebærende gjeld	1 312	1 337	1 406	999	1 127
Netto rentebærende gjeld (fordring)	-99	641	329	-29	-90

AKSJEN
Børskurs 31.12 (NOK)	148,40	124,20	143,80	193,60	175,60
Antall aksjer	109 289 800	108 532 000	107 702 000	106 804 500	105 998 497
Markedsverdi (MNOK)	16 219	13 480	15 488	20 677	18 613
Resultat per aksje (NOK)	6,52	3,73	8,96	9,60	9,29
Utvannet resultat per aksje (NOK)	6,52	3,73	8,96	9,57	9,27
Utbytte per aksje første halvår (NOK) 1)	5,00	3,50	6,50	6,50	6,50
Utbytte per aksje andre halvår (NOK)	-	-	-	4,00	4,00
Utdelingsforhold (%) 2)	76,7	93,8	72,5	109,4	113,0
1) Foreslått, ikke vedtatt utbytte for utbetaling 1. halvår 2025 2) For 2024 inkluderer utdelingsforholdet foreslått, ikke vedtatt utbytte.

PERSONAL
Antall funksjonærer	2 571	2 578	2 555	2 580	2 602
Antall fagarbeidere	3 077	3 335	3 420	2 833	2 908
Totalt antall ansatte	5 648	5 913	5 975	5 413	5 510
H1-verdi	0,5	0,8	1,1	1,1	1,8
Sykefravær (%)	4,1	4,1	4,6	4,6	4,6

YTRE MILJØ Klimaspor scope 1 og 2	1,4	1,2	1,1	1,3	1,6
Kildesorteringsgrad – bygging (%)	88	84	86	88	88
Kildesorteringsgrad – rehabilitering (%)	86	87	89	90	87

Kildesorteringsgrad – riving (%) 95 96 95 96 96 Total kildesortering (tonn) 234 972 287 588 278 172 294 776 400 995

I AF skal vi være til å stole på. I snart 40 år har vi vært lojale til våre verdier og vår forretningsidé. Dette har vært avgjørende for å lykkes med å gjennomføre stadig flere samfunnsnyttige prosjekter. Det er folkene i AF som skaper verdiene, med aktiv risikostyring, desentralisert beslutningsmyndighet og verdibasert kultur som sentrale byggesteiner. Det er inspirerende å se hvordan entreprenørånden er til stede i prosjekthverdagen, og hvordan byggesteinene blir til handling gjennom tilstedeværende ledelse og etterlevelse av våre verdier. Erfaringen er at de beste lagene våre er svært dyktige, men i 2024 har spriket i prestasjoner i konsernet vært for stort.

I AF måler vi ikke bare økonomiske prestasjoner – vi setter også sikkerheten til alle som jobber i AF høyt. Vi inkluderer både egne ansatte og våre underentreprenører i statistikken for sikkerhet. Sikkerhetsarbeidet er en viktig del av AF-kulturen, og vi kan se tilbake på et år med svært gode sikkerhetsprestasjoner. Samtidig vet vi at sikkerhet er ferskvare, og vi skal arbeide systematisk hver dag for at alle som jobber i og for AF kommer trygt hjem.

Strategiperioden fra 2021 til 2024 viste seg å by på krevende tider, og det er umulig å oppsummere de siste fire årene uten å nevne at de ytre forholdene har påvirket oss. Vi er heldige som har dyktige folk som har evnet å omstille seg og mobilisere til ekstra innsats. Til tross for dette har vi ikke nådd målene våre om en omsetning på 40 milliarder og 7 prosent driftsmargin. Hovedretningen vi har jobbet etter og målet om lønnsom vekst holder vi fast ved inn i en ny strategiperiode. Vår tilpasningsevne og gjennomføringskraft gjør at AF er godt posisjonert for det fremtiden vil bringe.

Gjennom 2024 er en ny konsernstrategi utarbeidet, og de felles prioriteringene i strategien skal gjøre oss enda bedre på å skape verdier fremover. Det er flere eksterne krefter som påvirker utviklingen til AF, men vår identitet gjennom verdier, visjon og forretningsmodell står støtt og er mer aktuelt enn noen gang. Vi skal fortsette å rydde fra fortiden og bygge for fremtiden, og målsettingen om å ha 7 prosent driftsmargin står fast. Frem mot 2028 skal vi også ha 7 prosent årlig vekst. Målet om null alvorlige personskader og arbeidsrelatert fravær er en forutsetning for lønnsom vekst i AF. I tillegg løfter vi opp et nytt hovedmål om å halvere fotavtrykk innen klima og miljø, og skjerper våre klima- og miljømål ytterligere.

For å lykkes med våre mål, skal vi arbeide videre med innovasjon, ledelse og fag. Vi skal fortsette å bygge de beste lagene som kjennetegnes av prestasjon, arbeidsglede og yrkesstolthet. AF skal drive bransjens beste prosjektstyring gjennom å etterleve våre grunnprinsipper. Samtidig må vi styrke den delen av AF-kulturen som handler om evnen til omstilling og forbedring av produktivitet. Slik skal AF fortsette å levere verdiskapende prosjekter for våre kunder og for samfunnet.

Usikre tider og urolige markeder vil fortsatt prege bransjen og verden for øvrig. Vi i AF må se til egne prestasjoner for å finne nøkkelen til fremtidig verdiskaping. Med en solid ordrereserve og de beste folka på laget går vi inn i en ny og spennende strategiperiode for AF, med stø kurs mot økt lønnsomhet. Sammen skal vi fortsette å rydde fra fortiden og bygge for fremtiden.

INNSIKT SOM GIR KONKURRANSEKRAFT

Konsernsjef Amund Tøftum beskriver et 2024 hvor spriket i prestasjoner har vært for stort, men der de beste lagene fortsetter å prestere. Den nye strategien løfter prosjektstyring, produktivitet og omstillingsevne som viktige suksesskriterier mot 2028.

Q1 / FØRSTE SALVE PÅ FÅBERGTUNNELEN

januar markerte Nye Veier og AF Gruppen starten på drivingen av Fåbergtunnelen. Tunnelen blir 2,7 kilometer lang og får to løp. Den inngår i den nye E6-parsellen mellom Storhove og Øyer nord for Lillehammer, en strekning på 9,6 kilometer. Prosjektet baseres i høy grad på gjenbruk av eksisterende E6. Fåbergtunnelen vil sørge for at tettstedet Fåberg blir kvitt støy fra veien, og den vil bidra til at deler av dagens E6 kan tilbakeføres til natur.

HØYDEPUNKTER FRA 2024

Q3 / FØRSTE ASFALT PÅ RULLEBANEN

Anleggsleder Lars Tore Røen i AF Anlegg konstaterer at asfalteringen er i gang på den nye flyplassen i Mo i Rana. Dette er den første nye flyplassen som bygges i Norge siden Båtsfjord lufthavn sto ferdig i 1999. Avinor er byggherre, og AF Anlegg har fått oppdraget med å bygge en komplett lufthavn med vei, infrastruktur, flytekniske installasjoner, terminalbygg og driftsbygg.

Q4 / AVTALE OM BYGGING AV DIAKONHJEMMET CAMPUS

AF Bygg Oslo er valgt som entreprenør for prosjektet Diakonhjemmet Campus i Oslo. Avtalen omfatter prosjektering og bygging av ny videregående skole for helse- og oppvekstfag, høyskolen VID samt felles kjeller og en stor flerbrukshall. Prosjektet omfatter også perrong for ny T-banestasjon, utvendig teknisk infrastruktur og noe riving. Prosjektet har svært høye miljøambisjoner og høy kompleksitet med bygging inne på sykehusområdet og arbeid med ny perrong for Sporveien.

Q2 / KONGELIG GRUNNSTEINSNEDLEGGELSE

HKH Kronprinsesse Mette-Marit la 4. juni ned grunnsteinen for det nye Vikingtidsmuseet. Verdens best bevarte vikingskip finnes på Bygdøy i Oslo. Det tidligere museet oppfylte ikke kravene til hvordan de gamle skipene og andre gjenstander fra vikingtiden skal oppbevares. Det nye Vikingtidsmuseet bygges i tilknytning til det eksisterende museet. En ny klimaregulert bygning med nye støttesystemer vil sikre de unike skipene for fremtidige generasjoner. Oslos nye verdensattraksjon skal overleveres i 2026.

Vi har levert mange sterke prosjektprestasjoner gjennom året som har gått. Her er et utvalg prosjekter og milepæler som viser bredden og samfunnsnytten i virksomheten.

OM AF GRUPPEN

* Utbyttet for regnskapsåret 2024 er foreslått, ikke vedtatt.

NETTO RENTEBÆRENDE GJELD (-)/ FORDRING (+) (MNOK)

UTBYTTE PER AKSJE (NOK)

Mål 0

DRIFTSMARGIN EGENKAPITALANDEL

UTDELINGSFORHOLD

H1-VERDI KILDESORTERING MEDARBEIDERTILFREDSHET

SYKEFRAVÆR KLIMASPOR SCOPE 1 OG 2 KVINNEANDEL

LØNNSOMHET SOLIDITET UTBYTTE HELSE OG SIKKERHET KLIMA OG MILJØ TRIVSEL OG MEDARBEIDERE

MÅL

AF Gruppen skal ha en avkastning på investert kapital på over 20 prosent og en driftsmargin over 5 prosent. Målet for strategiperioden mot 2028 er å øke driftsmarginen til 7 prosent.

MÅL

AFs utbyttepolitikk er å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning i form av utbytte. Målet er å utbetale minimum 50 prosent av årets resultat per aksje som utbytte per aksje over tid. Utbetalingen av utbytte foretas inntil to ganger per år.

MÅL

AFs mål for soliditet er å ha en egen kapitalandel på minimum 20 prosent, og til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet til å dekke konsernets løpende behov.

MÅL

AFs målsetting innen helse er å ha 0 arbeidsrelatert fravær. Målet innen sikkerhet er å ha 0 alvorlige personskader og 0 fraværsskader, dvs. H1-verdi på 0. Arbeidsmiljøet skal være trygt for alle, og derfor er tall for de som er ansatt hos våre underleverandører også inkludert i vår skadestatistikk.

MÅL

AFs målsetting er å redusere avfallsmengder som går til forbrenning og deponi relativt til omsetning, med minst 50 prosent innen 2030. Minst 70 prosent av ikke-farlig avfall skal tilrettelegges for materialgjenvinning eller ombruk innen 2028. Vårt totale klimagassutslipp skal halveres innen 2030.

MÅL

AF har mål om at scoren på medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) skal være høyere enn 5 på en skala fra 1 til 6. Undersøkelsen gjennomføres annethvert år. AF har et langsiktig strategisk mål om å øke kvinneandelen blant funksjonærer til 40 prosent, og kvinneandelen totalt til 20 prosent.

RESULTAT 2024

AF hadde i 2024 en driftsmargin på 3,8 prosent og avkastning på investert kapital var 24,8 prosent.

RESULTAT 2024

AFs egenkapitalandel ved utgangen av 2024 var på 23,2 prosent. Konsernet hadde netto rentebærende fordring på MNOK 99. Tilgjengelig likviditet per 31. desember 2024, inklusive trekkfasiliteter i Handelsbanken og DNB, er MNOK 4 363.

RESULTAT 2024

AF utbetalte i 2024 utbytte for regnskapsåret 2023 på totalt NOK 3,50 per aksje. Resultat per aksje var i 2023 NOK 3,73. Resultat per aksje var i 2024 NOK 6,52. Styret har foreslått å dele ut et utbytte på MNOK 5,00 per aksje for regnskapsåret 2024.

RESULTAT 2024

AF oppnådde en H1-verdi på 0,5 og et sykefravær på 4,1 prosent.

RESULTAT 2024

Kildesorteringsgraden i 2024 ble 88 prosent for bygging, 86 prosent, for rehabilitering og 95 prosent for riving. Vårt klimaspor scope 1 og 2 for 2024 ble 1,4.

RESULTAT 2024

MTU som sist ble gjennomført i 2023 ga scoren 5,2 på en skala fra 1-6. I 2024 var kvinneandelen i AF på 10,7 prosent totalt, og 21,0 prosent

for funksjonærene.

0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 %

0,0

0,5

EVALUERING AV STRATEGIPERIODEN 2021–2024

Denne strategiperioden har gitt oss alle en ny normal, noe som gir AF en mulighet til å løfte blikket for tiden fremover. Våre omgivelser og forutsetninger har endret seg betydelig i denne strategiperioden, med en stadig mer urolig verden, pandemi, krig i Europa, inflasjon og lavere byggeaktivitet.

AMBISIØST VEKSTMÅL

Vekstmålet om 40 milliarder i 2024 var ambisiøst, noe det skal være for å være sultne på å drive lønnsomt. Med en omsetning på 30,6 milliarder i 2024 er det et stykke igjen til mål. AF har holdt fast ved at veksten skal være lønnsom, og når ikke forutsetningene har ligget til rette for at det er mulig, så har veksten uteblitt. Vi er lojale til vår etablerte oppkjøpsstrategi, og mange oppkjøpskandidater i markedet har gjennom perioden blitt vurdert – uten at vi har kommet i mål med de rette casene. I tillegg er det en erkjennelse at etter en større vekstperiode har det vært viktig å få kontroll på lønnsomheten, og at det derfor har vært mindre fokus på ren vekst i konsernet. Viktige milepæler for videre utvikling av konsernet har vært oppkjøp av Stenseth og RS (2022), Mepex (2022), Betong og Tre (2023) og ETA Norge (2024).

LØNNSOMHET I LYS AV EGNE PRESTASJONER

AF har også hatt ambisiøse målsettinger for lønnsomhet, med et mål om 7 prosent driftsmargin. Denne strategiperioden har vært todelt for AF, og totalt sett har vi levert svakere prestasjoner enn forventet. Virksomhetsområdene som leverer sterke resultater, utfører prosjektene med en grundig AF-kultur som basis. Der vi ikke har nådd opp til våre forventinger om lønnsomhet, er det gjort grundige analyser om bakenforliggende årsaker. Våre egne basisferdigheter har sviktet, noe som understreker viktigheten av en verdibasert kultur der vilje til lønnsom vekst står sterkt. Der vi lykkes å etterleve AF-kulturen, er vi også lønnsomme.

Flere av våre enheter og selskap har levert sterke resultater i denne strategiperioden. AF Anlegg vinner stadig større og mer komplekse prosjekter, og setter fortsatt standarden i AF Gruppen både for prosjektstyring og lønnsom vekst. Virksomhetsområdet Energi og Miljø har i denne strategiperioden posisjonert seg godt for fremtiden med en evne til å levere grønne prosjekter med god lønnsomhet, og de har gjort miljøvennlig verdiskaping til en selvfølge i AF-sammenheng. Dette er bare noen av eksemplene fra en lang liste over gode prestasjoner.

OMSETNING Mål 40 mrd. Resultat 30,6 mrd. DRIFTSMARGIN Mål 7 % Resultat 3,8 %

SIKKERHET VIKTIGERE ENN NOEN GANG

AF Gruppen gikk inn i strategiperioden med 2020 som et svært krevende sikkerhetsår. Vi hadde to hendelser med fatale utfall, og en økning i alvorlige personskader. Dette preget oss, og var en sterk påminner på hvor viktig sikkerhetsarbeidet vårt er. Vi setter sikkerheten til alle som jobber i, og for, AF høyt, og derfor har det vært viktig for oss å lære av våre feil. Gjennom strategiperioden har vi lagt forretningsmodellen for sikkerhet til grunn når vi har arbeidet systematisk med risikostyring av sikkerhetsarbeidet, granskning av uønskede hendelser og forebyggende beredskapsarbeid. Det er avgjørende for gode sikkerhetsprestasjoner at vi fortsetter å arbeide for høy etterlevelse av vår HMS-kultur. I 2024 kan vi stolt presentere en H1-verdi på 0,5, samtidig som vi fortsatt jobber for å oppnå vårt sikkerhetsmål om null alvorlige personskader i AF.

ARBEIDET FOR Å REDUSERE VÅRT FOTAVTRYKK

I 2021 presenterte AF for første gang en strategi med mål relatert til klima og miljø: Målet er, i forhold til omsetning, å halvere klimagassutslippene og avfallsmengdene som ikke kan gjenvinnes for hvert virksomhetsområde innen 2030. I strategiperioden har vi arbeidet systematisk med å skape innsikt om egne miljøprestasjoner gjennom datainnhenting, tilegnet oss ny kunnskap om virkningsfulle tiltak og utviklet fagområdet klima og miljø. I 2024 presenterer vi et fullstendig klimaregnskap for scope 1, 2 og 3, og har god data på mengden avfall fra vår virksomhet. Våre forretningsenheter har brukt sin entreprenørånd til å finne nye løsninger og muligheter for våre kunder, i tillegg til å utvikle flere samfunnsnyttige forretningsmuligheter i egen virksomhet. AF vil fortsette å arbeide for de langsiktige ambisjonene innen klima og miljø, og er bedre rustet enn noen gang når vi nå går inn i en ny strategiperiode for å ta på oss oppdrag med strenge krav til klima og miljø.

EN STØDIG FORRETNINGSMODELL

I denne strategiperioden er Forretningsmodellen til AF introdusert, iverksatt og operasjonalisert i hele organisasjonen. Forretningsmodellen har tydeliggjort hvilke elementer i vår kultur som er viktige å ta vare på. Den fremhever et tydelig AF-språk og fungerer som en viktig verktøykasse i en desentralisert virksomhetsstruktur. AF vil fortsette å fremme Forretningsmodellen som et avgjørende element for god virksomhetsstyring.

H1-VERDI Mål 0 Resultat 0,5

1980 1990 2000

HISTORIEN OM AF

NYE MARKEDER

Nye oppkjøp gir AF tilgang til en større del av verdikjeden i byggog anleggsbransjen, og AF får fotfeste i Sverige. Inntredenen i rivemarkedet i år 2000 blir starten på et nytt veksteventyr for AF gjennom virksomhetsområdene Energi og Miljø og Offshore.

	-










	Concession of the control of the control of

LØNNSOMHET OG VEKST

Verdigrunnlaget bidrar raskt til resultater og større oppdrag, og gir AF muskler til å se mot byggog eiendomsmarkedet. I 1997 fusjonerer AF med entreprenørselskapet Ragnar Evensen AS og legger grunnlaget for virksomhetsområdene Bygg og Eiendom. Samme høst går AF på børs.

ENTREPRENØRÅND

Året er 1985. Per Aftreth og Leif Jørgen Moger stifter Arbeidsfellesskapet, senere AF, med et knippe tidligere kollegaer og en kassekreditt på 20 millioner kroner i ryggen. AF sikter seg inn mot anleggsprosjekter. Høy integritet, grundighet, hardt arbeid og entreprenørånd sørger for positiv bunnlinje allerede i oppstartsåret.

RISIKOSTYRING OG ENTREPRENØRÅND

AF har en systematisk tilnærming til risiko i prosjektene, og vi skal aktivt ta risiko vi kan påvirke. Å gripe muligheter som gir lønnsomhet er en del av vår kultur.

SIKKERHETSKULTUR OG HMS

Møte med offshorebransjens sikkerhetskultur førte til tidlig etablering av HMS-systemer i egen virksomhet.

VERDIBASERT KULTUR

Kjerneverdiene er grunnfjellet i vår virksomhet og har røtter tilbake til etableringen av AF Gruppen i 1985.

	1990	2000	2010	2020	2024
Omsetning (MNOK)	175	1 426	5 828	27 025	30 638
Aksjekurs per 31.12 (NOK)	-	5,00	40,00	175,60	148,40
Ansatte per 31.12	150	860	1 933	5 510	5 648

OMSTILLINGSEVNE OG GJENNOMFØRINGSKRAFT

AF Gruppen består av over 100 selskaper. Den sammensatte kompetansen gjør det mulig å påta seg de mest krevende oppdragene. Vekstambisjoner fortsetter, men skal aldri gå på kompromiss med sikkerhet og etikk. AF skaper verdier for medarbeidere, kunder og eiere, og sikter mot å bli Nordens mest lønnsomme entreprenør.

LEDENDE ENTREPRENØR

AF vokser gjennom oppkjøp, i og utenfor Norge. I tillegg kommer høy organisk vekst, spesielt innen anlegg og bygg. Store oppkjøp i det svenske anleggs- og byggmarkedet med kjøp av Kanonaden og HMB legger grunnlaget for virksomhetsområdet Sverige. Tiåret rundes av med kjøpet av Betonmast, som er det største oppkjøpet i AF Gruppens historie.

AMBISJON OM VEKST

AF vokser med stadig nye selskaper i porteføljen. Kultur og verdier er viktige seleksjonskriterier i oppkjøpsprosesser.

DE BESTE FOLKA

Konkurransekraften ligger i medarbeiderne. Prosjektet «De beste folka» etableres for å støtte enhetene i arbeidet for økt kvinneandel og mangfold. I AF er alle like mye verdt, og

alle skal gis like muligheter.

OM AF GRUPPEN

BETONMAST

Betonmast er en byggentreprenør med virksomhet i de største markedene i Norge. Prosjektporteføljen omfatter alt fra større boligprosjekter til nærings- og offentlige bygg. Betonmast er en betydelig aktør innenfor bygging for det offentlige og har lang erfaring med prosjektutvikling og samspillskontrakter. Betonmast har også en eiendomsportefølje i Norge og Sverige.

BYGG

AF leverer entreprenørtjenester for boliger, offentlige bygg og næringsbygg. Tjenestene spenner fra prosjektering til nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. AF samarbeider tett med kundene for å finne effektive og innovative løsninger tilpasset deres behov. Bygg omfatter den norske virksomheten utenom Betonmast, og er i hovedsak lokalisert på Østlandet og i Bergensregionen.

VIRKSOMHETSSTRUKTUR

AF er et prosjektbasert entreprenør- og industrikonsern med syv operasjonelle virksomhetsområder: Anlegg, Bygg, Betonmast, Eiendom, Energi og Miljø, Sverige og Offshore.

ANLEGG

AF er en av Norges største aktører i anleggsmarkedet, med både offentlige og private kunder. Prosjekt porteføljen inkluderer vei, bane, bru, havn, flyplass, tunnel, fundamentering, rehabilitering og nybygg av betongkonstruksjoner, kraft og energi, samt landanlegg for olje og gass.

EIENDOM

AF utvikler, prosjekterer og gjennomfører bolig- og næringsprosjekter i Norge, og aktiviteten foregår i geografiske områder der AF har egen produksjonskapasitet. AF samarbeider tett med andre aktører i bransjen, og utbyggingsprosjektene er i hovedsak organisert i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.

ENERGI OG MILJØ

AF tilbyr energieffektive løsninger for bygg og industri, og er en ledende aktør innen miljøsanering, riving og materialgjenvinning. I AFs miljøparker, Rimol, Jølsen og Nes, sorteres, renses og resirkuleres forurenset masse.

23	1 510
-39	93
-25	90
	6,2
	5,9
	1 194
	1 455
17	370

SVERIGE

AFs svenske virksomhet innen anlegg, bygg, eiendom og riving er samlet i virksomhetsområdet Sverige. Det geografiske nedslagsfeltet omfatter Stockholm, Mälardalen, Sør-Sverige og Göteborg.

OFFSHORE

AF har et variert tjenestespekter mot maritim virksomhet, havvind og oljeog gassektoren. Tjenestene spenner fra fjerning og gjenvinning av offshoreinstallasjoner til nybygg og modifikasjon av systemer for klimakontroll (HVAC). AF har et moderne anlegg for miljøsanering i Vats.

5 399
79
65
1,5
1,2
4 856
5 127
830

1 081
-201
-236
-18,6
-21,8
1 753
1 424
287

Studenter får teste arbeidslivet

Høsten 2024 var ingeniørgeolog Kriti Panthi en av ti AF-medarbeidere som medvirket i studentkampanjen «Ta jobben min». Her konkurrerer ingeniørstudenter om å vinne praksisplass og utdanningsstipend. Kriti jobber med å kartlegge geologiske forhold i Fåbergtunnelen, som er en sentral del av den nye E6-parsellen som er under bygging nord for Lillehammer.

– Jeg skanner bergmassen når den er sprengt ut, og så anviser jeg sikring som skal brukes etterpå basert på vurderingene jeg har gjort. Det skal være trygt å jobbe i tunnelen og kjøre der senere. forklarer Kriti.

– Det morsomste med jobben er at det ikke bare er kontorarbeid. Det er veldig variert. Jeg kjeder meg aldri på jobb.

FOLKA ER VÅR VIKTIGSTE RESSURS

Beredskapsøvelse på byggeplass

Hva gjør man dersom kranføreren får et illebefinnende? Det var ett av scenariene som ble trent på under en beredskapsøvelse ved Fredrikstads nye avløpsrenseanlegg i oktober. Kranføreren ble firt ned med klatreutstyr, og kranen ble deretter tatt i bruk for å evakuere arbeidere som simulerte en skadesituasjon i en trang betongsjakt. Øvelsen ga verdifull læring både for AF Bygg Østfolds folk og for nødetatene.

Spaghetti og marshmallows

Konkurranseinstinktet ble vekket hos lærlinger i AF Anlegg under en samling høsten 2024. Hvem klarte å bygge det høyeste tårnet av spaghetti og marshmallows? Og hvordan skulle man gå frem for å lage en innretning som hindret et egg fra å bli knust etter et dropp fra to meters høyde? Samlingen omfattet både et faglig program, go-kart og felles middag. – Lærlingene er svært verdifulle for oss, og det er veldig stas å samle dem på denne måten, sier Philip Skaugen, som hadde ansvar for programmet.

Mellom byggeprosjekt og vinylplater

Mikael Augustsson har jobbet i byggebransjen siden 1986. Nå er han arbeidsleder i AF Bygg Syd. Å lede andre har vist seg å passe ham bra, ikke minst fordi han som tidligere betongarbeider har en dyp forståelse for fagarbeidernes hverdag og utfordringer. Etter en intens arbeidsuke kobler han gjerne av med å sette på en vinylplate med favorittbandet Nightwish og la musikken fylle rommet.

– Det er noe spesielt med å bare flyte i vei til musikken, sier han.

I hjertet av Construction City

Prosjektingeniørene Viktoria Amble Larsen og Aslaug Haukeland Mosebø har hatt ansvaret for bygging og montering av den store glassfasaden på Construction City. Veggen skråner inn mot det som blir byggets hjerte – glasshallen. Fasaden består av glasspaneler som måler 115 ganger 50 centimeter. Panelene er montert i profiler festet på et fagverk av stål, et arbeid som har stilt høye krav til presisjon, planlegging og samarbeid. – Det å sette opp den første delen var veldig krevende, og vi brukte mye tid på å kontrollere at alt ble snorrett, sier prosjektingeniør Viktoria Amble Larsen.

VISJON OG VERDIER

FORRETNINGSMODELL

og medeierskap.

Bidrag til samfunnets klimakamp gjennom reduksjon av avfall og klimagasser som oppstår som følge av
Leveranse av bærekraftige tjenester og produkter som er nødvendige for samfunnet.

OM AF GRUPPEN

AF GRUPPENS FORRETNINGSMODELL

Forretningsmodellen adresserer viktige kjennetegn for vår virksomhet, oppsummert i fem hovedpilarer: Sikkerhet, verdibasert kultur, medeierskap, desentralisert beslutningsmyndighet og aktiv risikostyring. Vår forretningsidé står i sentrum av forretningsmodellen, og forutsetter at vi gjennomfører prosjektene våre med entreprenørånd og gjennomføringskraft.

Medeierskap

MEDARBEIDERE TAR DEL I FELLES VERDISKAPING OG UTVIKLING

Målet om at alle medarbeidere skal ha mulighet til å delta i AF Gruppens aksje- og opsjonsprogram er en sentral suksessfaktor. Hensikten er å motivere til økt og langsiktig deltakelse i konsernets verdiskaping, og når AF Gruppen kjøper opp datterselskaper ønsker vi sentrale medarbeidere med på eiersiden. I AF har vi en prestasjonskultur der lønns- og insentivmodeller er utformet for å motivere til verdiskaping i hvert enkelt prosjekt, i hver enhet og for hele konsernet.

Vilje til lønnsom vekst skaper muligheter og utviklingsrom for våre mange dyktige medarbeidere. I AF ønsker vi å utvikle våre ledere internt, og vi har god erfaring med at det gjøres best gjennom læring i linjeorganisasjonen. I tillegg utvikles våre medarbeidere gjennom relevante kurs og kompetansetilbud og verdifull deling av erfaringer på tvers i AF-konsernet.

VI SKAL AKTIVT SØKE RISIKO VI KAN PÅVIRKE

Evnen til å aktivt søke og håndtere risiko er en viktig barriere i vår modell for virksomhetsstyring. På samme måte er det viktig å sikre eller unngå risiko som vi ikke kan påvirke. Risikostyring er en integrert del av alle forretningsmessige aktiviteter i AF, og vi behandler risiko på en enhetlig og strukturert måte. Gjennom tilbudsgjennomganger og kvartalsvis risikogjennomgang av prosjekter og porteføljer dyrker vi et kommersielt tankesett gjennom hele linjeorganisasjonen. Vår tilnærming til risikostyring skaper arenaer for læring og erfaringsdeling slik at vi sammen evner å identifisere og håndtere risiko. Les mer om hvordan vi arbeider systematisk med risikostyring i alle prosjekter og forretningsenheter på side 22.

MÅLRETTET OG SYSTEMATISK HMS-ARBEID

Alle selskap i AF Gruppen skal arbeide målrettet og systematisk for å unngå alvorlige hendelser, med mål om null alvorlige personskader og arbeidsrelatert fravær. Måten vi jobber med HMS skal være forutsigbar og kjent, og skal etterleves i hele organisasjonen. Det systematiske arbeidet består både av å identifisere og forebygge mulige hendelser gjennom løpende risikostyring, barrierestyring og ha robuste beredskapsplaner. I AF har vi tro på at alle hendelser har en årsak og dermed kan unngås. Derfor har vi utarbeidet metoder for granskning av uønskede hendelser der vi finner bakenforliggende årsaker og tar læring fra det som har skjedd.

Kjernen i en god sikkerhetskultur ligger i kombinasjonen av et godt system og god ledelse. Ansvaret for HMS er et linjelederansvar, og i AF setter vi like krav til våre leverandører som til oss selv. Våre medarbeidere er derfor avgjørende for å sikre positive holdninger til HMS i våre prosjekter, gjennom å vise adferd som setter gode eksempler. Alle som jobber for AF skal kunne gjennomføre arbeidsoppgaver på en sikker og helsemessig forsvarlig måte.

MYNDIGHET OG ANSVAR NÆRMEST DER VERDIENE SKAPES

Frihet til å ta beslutninger lokalt er et viktig prinsipp for å skape sterke enheter i AF Gruppen. Ved å la resultatansvar være forankret i linjeorganisasjonen og ha operativ organisering høyt på agendaen tror vi på kraften av lokalt eierskap for størst mulig

verdiskaping.

Alle enheter har utarbeidet egen forretningsplan Det å være en del av AF gir tilgang til verdi-

som understøtter konsernets ambisjoner og mål. Beslutningsmandat og autonomi er viktig for å kunne utfordre det bestående. Samtidig inngår alle enheter i et økonomisk felleskap med plikter og ansvar, i kraft av at AF er et børsnotert selskap. skapende funksjoner og prosesser for å realisere lønnsom vekst. Målrettet utvikling av medarbeidere og organisasjon, strukturkapital i form av etablerte systemer og erfaringsdeling på tvers i konsernet gjør at vi i AF står bedre rustet til å møte krevende prosjekter. I tillegg får selskapene rekrutteringskraft gjennom AF Gruppens markedsposisjon.

EN STERK KULTUR BASERT PÅ ET FELLES SETT AV VERDIER

Våre kjerneverdier danner grunnlaget for vår kultur og har røtter tilbake til etableringen av AF Gruppen i 1985. Ledere i AF Gruppen går foran som tydelige rollemodeller med tilstedeværelse og innlevelse. De har et særegent ansvar som kulturbærere i organisasjonen og fremviser en kompromissløs holdning til sikkerhet og etikk. Våre medarbeidere kjennetegnes av en evne og vilje til å skape verdier. AF Gruppen skaper verdier og muligheter for våre medarbeidere, eiere, kunder og samfunnet gjennom vårt fokus på å realisere lønnsom vekst. AF Gruppens virksomhet og medarbeidere viser god etisk framferd i alle samfunn og markeder vi opererer i, og vi er lojale til vår adferdskode.

Verdibasert kultur

Desentralisert beslutningsmyndighet

Risiko er en usikker hendelse eller handling som kan ha en positiv eller negativ effekt på prosjektmål som tid, kostnad, omfang eller kvalitet. AF Gruppen arbeider systematisk med risikostyring i alle prosjekter og forretningsenheter. Vi ønsker aktivt å ta risiko som vi kan påvirke, og sikre oss mot eller unngå risiko som vi ikke kan påvirke. Denne tilnærmingen til risiko bidrar til at vi kan levere konkurransedyktige tilbud. I tillegg vil vi ha bedre innsikt og beslutningsgrunnlag før operative beslutninger tas i saker med høy risiko og stort utfallsrom. Risikostyring har bidratt til færre tapsprosjekter og generelt økt lønnsomhet.

AFS PROSESSER FOR RISIKOSTYRING

Risikostyring og scenario-tankegang har blitt en integrert del av alle forretningsmessige aktiviteter i AF Gruppen og involverer ledere på alle nivå. En spesialistfunksjon for risikostyring tilrettelegger de nødvendige prosessene knyttet til risiko gjennom en standardisert og handlingsorientert metodikk. Dette gir en enhetlig håndtering av risiko i alle ledd av organisasjonen.

Det er jobbet målrettet med å tilpasse risikostyringen til de forskjellige forretningsenhetene. Læring og informasjon fra tidligere risikovurderinger er tilgjengeliggjort gjennom en felles digital plattform, og kan brukes aktivt i beslutninger og vurderinger.

Risikostyring på prosjektnivå er fundamentet i AFs risikoarbeid, og starter allerede før et tilbud leveres. I

risikogjennomgangen diskuteres ulike muligheter og trusler forbundet med prosjektet og det settes opp ulike scenarioer innenfor 5–10 forhåndsdefinerte risikogrupper. Dette kan for eksempel inkludere risiko knyttet til vår kapasitet, erfaring med kunden, kontraktsbestemmelser, klima og miljø og hvorvidt prosjektet er i tråd med vår strategi og kompetanse. Hensikten er ikke å eliminere risiko, men å identifisere, håndtere og prise risiko riktig. På tilbud over MNOK 100 deltar konserndirektøren for virksomhetsområdet i risikogjennomgangen og konsernledelsen skal godkjenne tilbudet før innlevering. Tilbud med en kontraktssum over MNOK 750 behandles også av styret før innlevering.

I den utførende fasen gjennomføres det for store prosjekter risikogjennomganger hvert kvartal med bred deltagelse fra prosjektorganisasjonen. Prosjektledelsen har ansvar for å definere konkrete og målbare tiltak for å håndtere trusler og utnytte muligheter i prosjektet.

Forretningsenhetens ledergruppe aggregerer prosjektanalysene. Hvert kvartal gjennomføres en risikoanalyse av prosjektporteføljen med en kvantitativ vurdering av utfallsrommet for hvert prosjekt, der representanter fra konsernledelsen deltar. Analysen danner grunnlaget for enhetens prioriteringer i det påfølgende kvartalet og synliggjør risikobildet i enheten for konsernledelsen.

Alle risikogjennomgangene på forretningsenhetsnivå aggregeres av konsernledelsen og hovedpunktene presenteres for styret hvert kvartal.

RISIKOSTYRING – VI SKAL AKTIVT TA RISIKO SOM VI KAN PÅVIRKE

Risikostyring er et sentralt verktøy for at AF Gruppen skal levere gode resultater over tid. AF har en systematisk tilnærming til risikostyring i prosjektene og enhetene i både tilbuds- og gjennomføringsfasen.

Kontinuerlig arbeid med risikostyring i prosjektene. Risikostyring er inkludert i alle prosessene fra tilbudsutvelgelse, prosjektgjennomføring og til ferdigstillelse av prosjektene.

RISIKOPYRAMIDEN

STRATEGI MOT 2028

I AF er kompasset og kursen tydelig: Vi har de sterkeste lagene som tar på seg de mest krevende jobbene. Ved å stadig søke nye utfordringer for å vokse og utvikle oss skaper vi konkurransekraft for fremtiden.

I AF når vi våre mål og har grunnleggende tro på verdien av målrettet utholdenhet og langsiktig strategi. Vi skal fortsette å være ambisiøse. Sikker og lønnsom gjennomføring av prosjekter er viktigere enn noen gang.

Usikre tider og urolige markeder vil fortsette å prege bransjen vår fremover, men vi må først og fremst se til våre egne prestasjoner for å finne nøkkelen til fremtidig verdiskaping. Fokuset må være på det vi selv kan påvirke og styre.

Økte krav, kompleksitet og skarpere konkurranse krever at vi fortsetter å styre prosjektene våre med stø kurs mot økt lønnsomhet. I AF gjør vi det med de beste folka på laget. Vi bygger lagene som utfordrer og tenker nytt, finner løsninger og bruker kompetanse og entreprenørånd til å strekke seg enda lenger. Dette skaper gode prestasjoner, arbeidsglede og yrkesstolthet.

Fremtiden vil kreve at vi evner å omstille oss, både for det grønne skiftet og for økt produktivitet. Vårt mål er å halvere fotavtrykket, og påvirke mest der vi er best. AF skal fortsette å vinne jobber i våre markeder, og for å kunne tilby de beste løsningene må vi ha faktabasert innsikt om vårt fotavtrykk. AF skal sitte på kompetansen til å løse viktige samfunnsutfordringer, og veien mot målet krever at hele bransjen jobber i fellesskap med samlet styrke.

Rå prosjektstyring, rå produktivitet og rå omstillingsevne handler om ledelse og om å sette sammen de beste lagene. Sammen skal vi fortsette å rydde fra fortiden og bygge for fremtiden.

VI RYDDER FRA FORTIDEN OG BYGGER FOR FREMTIDEN

MARKEDSKREFTER

I strategien mot 2028 har vi vurdert eksterne drivere og trender i markedet som påvirker våre strategiske prioriteringer

UROLIG VERDENSBILDE KAMP OM KVALIFISERTE RESSURSER

Økt konfliktnivå i verden
Proteksjonisme, ressurspolitikk og handelskrig
Samtidighet i samfunnsutfordringer kamp om midler til forsvar, helse, utdanning og fornybar energi
Usikkerhet i politiske prioriteringer og prosjektpremisser
Økt aktivitet innen cyberangrep og økonomisk kriminalitet
Redusert arbeidsinnvandring
Aldrende befolking og fallende befolkningsvekst
Fallende produktivitetsvekst
Skiftende arbeidstakerpreferanser som kan påvirke attraktivitet mellom bransjer
Kamp mellom bransjer for å tiltrekke seg de beste hodene og hendene

Strategisk betydning for AF Gruppen

God prosjektutvelgelse og styrket kontraktsledelse som griper mulighetene
Differensiert porteføljestrategi for økt verdiskaping og
redusert sårbarhet for markedssvingninger
Prioritere å følge aktører som er drivende for investeringer i forsvar, helse, utdanning og fornybar
energi i Norge og Sverige
Sikre eller overføre risiko vi ikke kan påvirke

Strategisk betydning for AF Gruppen

Styrke lojalitet for å beholde de rette medarbeiderne
Sikre attraktiviteten for kritiske ledelses- og driftsroller • Satsning på kompetanse innen ledelse og strat egisk
viktige fagområder
Styrket satsning på egne fagarbeidere og fagkompetanse i linja

ØKONOMISKE KONJUNKTURER

Vekst i nybygg fra historisk lave nivåer presset tilgang på jobber på kort sikt
Vekst i infrastruktur og samferdsel
Marginpress som følge av aktivitet, byggekostnader, salgspriser og finansieringskostnad
Det offentlige er mindre utsatt for konjunkturer
Urbanisering og sentralisering fortsetter
Konkurranse, konkurser og konsolidering

Strategisk betydning for AF Gruppen

Balansere kortsiktige og langsiktige hensyn i tilpasning
av vår organisatoriske kapasitet
Være tro mot vår egen selvkost
Prioritere storbysatsning, men utøve mobilitet i virksomheten for å følge kundene
Det offentlige blir viktigere i kundemiksen, og innebærer andre og økte krav til våre prosjektorganisasjoner
Muligheter i potensiell økt tilgang på gode selskap som
søker en robust industriell eier

GRØNT SKIFTE OG TEKNOLOGISKE FREMSKRITT

Regulatoriske krav til bærekraft i hele verdikjeden
Usikkerhet i utviklingstakt dersom oppdragsgivere ikke får regnet hjem grønne initiativer
Energiomstilling, kraftmangel og knapphet på ressurser og materialer
Utslippsavgifter vil over tid gjøre lavutslippsløsninger mer prisgunstige
Fallende produktivitetsvekst, økte byggekostnader og ambisiøse bærekraftsmål tvinger frem teknologiske fremskritt

Strategisk betydning for AF Gruppen

Forsterke utviklingen innen faktabasert innsikt som hever vår kunnskap.
Aktivt identifisere og tilby alternative løsninger for å bidra til å oppfylle våre kunders mål innenfor tid, kostnad, fotavtrykk og kvalitet.
Søke muligheter som skaper ny forretning, konkurransekraft og lønnsomhet.
Måling og utvikling av kritiske operasjoner og kjerneprosesser for å forbedre vår produktivitet og konkurransekraft

AF Gruppen har to strategiske initiativer som skal styrke evnen til å nå våre mål om lønnsomhet, sikkerhet og fotavtrykk.

VÅRE STRATEGISKE INITIATIVER

ROBUST ORGANISERING OG GOD LEDELSESKAPASITET

Gjennom utvikling av ledere og internrekruttering skal vi arbeide planmessig med robust organisering med tilstrekkelig ledelseskapasitet. Vi skal sikre god karriereplanlegging og trening i linjen gjennom målorientert og støttende ledelse. AF driver systematisk etterfølgerplanlegging og evaluering av ledere og ledergrupper, og legger til rette for internmobilitet. Vi må sikre etterlevelse av grunnprinsippene i vår prosjektvirksomhet og utøve ledelse som styrker vår evne til å ta risiko.

MÅLRETTET KOMPETANSEUTVIKLING

AF skal tilby markedets beste lederutvikling for ledere på alle nivåer, og utvikle de fremste fagmiljøene innen strategisk viktige fag. Vi skal systematisk utvikle ledelses- og fagroller gjennom trening i linjen, relevante kompetansetilbud og arenaer for erfaringsdeling. Gjennom AF Akademiet skal vi utvikle kompetanse som kompletterer trening i linjen. Det blir avgjørende å styrke basisferdigheter i prosjektstyring gjennom systematisk opplæring i hver enhet.

STERK KULTUR OG HØY TRIVSEL

I AF etterleves et felles verdigrunnlag som bidrar til en tydelig kultur. Vi skal ha et inkluderende, trygt og godt arbeidsmiljø som sikrer motivasjon, trivsel og like muligheter for alle medarbeidere. Vi bygger de beste lagene kjennetegnet av prestasjon, yrkesstolthet og arbeidsglede. Våre ulikheter og mangfold i ferdigheter, kompetanser, perspektiv og erfaringer skal benyttes som grunnlag for utvikling, innovasjon og konkurransekraft.

PREFERERT ARBEIDSGIVER

AF må sikre at vi er det prefererte valget for våre medarbeidere over tid ved å styrke samarbeidet med prioriterte utdanninginstitusjoner. Vi skal sikre synlighet for rekruttering av de beste folka og bygge stolthet i laget. AF skal tiltrekke seg medarbeidere som ønsker å bidra til verdiskaping og posisjonere oss som et attraktivt valg for prioriterte målgrupper. Fremover skal vi fortsette å arbeide for at AF Gruppen og bygg- og anleggsbransjen er et attraktivt karrierevalg uavhengig av kjønn.

Det strategiske initiativet for ledelse og fag har syv målbare målsettinger som understøtter strategien:

AFS GRUNNPRINSIPPER FOR PROSJEKTSTYRING

Medarbeiderutvikling Minimum utført én årlig

medarbeidersamtale.

Preferert arbeidsgiver

Bransjens mest attraktive arbeidsgiver uavhengig av kjønn på prioriterte målskoler og studieretninger*.

Kompetanseutvikling Etablert og tatt i bruk opplæringsprogram for basisferdigheter i prosjektstyring i hver enhet.

Økt kvinneandel

Andel kvinner rekruttert skal speile rekrutteringsgrunnlaget og relativ andel forfremmelser er lik, uavhengig av kjønn. Langsiktig mål: 40 % kvinner blant funksjonærer, 20 % totalt.

Prosjektutvelgelse Rett prosjektutvelgelse som setter hensyn til lønnsomhet i

første rekke

Kunderelasjoner Prioritere kunder med størst og langsiktig potensial for økt gjensidig verdiskaping

Kalkulasjon Kalkulasjon i team og involvering av utførende ledd i kalkulasjon

Prosjektorganisering Rett og tilstrekkelig prosjektorganisering tilpasset

prosjektets karakter. Kontinuitet i nøkkelroller og team med tydelig strategi ved utskiftninger

Planlegging Tidlig og tilstrekkelig planlegging som sikrer styring og

proaktivitet

Innkjøpskompetanse Sikre samsvar mellom forespørsel og prosjektkrav, og gjøre hensiktsmessige grensesnittsavklaringer

Økonomistyring Realitetsorientert økonomioppfølging og aktiv risikostyring

t
	1-
>
	1-

Kontraktsledelse Profesjonell kontrakts-- og endringsledelse

arbeidsglede og yrkesstolthet

OM AF GRUPPEN KONSERNSJEFEN HØYDEPUNKTER VÅR VIRKSOMHET RISIKOSTYRING STRATEGI 29

FORRETNINGSMULIGHETER

AF skal være den prefererte samarbeidspartneren gjennom god forståelse av kundebehov og markedsutvikling. Vi skal aktivt identifisere og tilby alternative løsninger for å bidra til å oppfylle våre kunders mål innenfor tid, kostnad, fotavtrykk og kvalitet. AF må fortsette å gripe kommersielle muligheter i uløste kundebehov nå og i fremtiden, blant annet ved å identifisere og investere i nye forretningsmuligheter som har potensial til å bli betydelige lønnsomhetsdrivere i fremtidens AF Gruppen. Samtidig skal vi øke og skape forretning som bidrar til unngått utslipp for andre aktører i samfunnet.

KOMPETANSE OG INNSIKT

AF skal skape faktabasert innsikt i egne prestasjoner for å sikre bedre grunnlag for prioritering og forbedring, og benytte leverandørenes kompetanse og data for å optimalisere leveranser. Vi skal aktivt tilegne og tiltrekke oss relevant teknologisk og klima- og miljøfaglig kompetanse, og samtidig ta del i formålstjenlig erfaringsdeling mellom aktører og bransjer for kompetanseheving og videreutvikling. Fremover skal vi heve vår felles forståelse ved å styrke nettverk og arenaer for intern erfaringsdeling og dra nytte av bredden i kompetanse på tvers av virksomheter i AF Gruppen.

HALVERE FOTAVTRYKKET

For å lykkes med våre mål, er det avgjørende å sikre at klima- og miljøarbeid er integrert i forretningsmessige aktiviteter og har eierskap i linjen. AF skal arbeide for å tilby økonomisk realiserbare løsninger som reduserer fotavtrykket, blant annet ved å øke vår grad av tidlig involvering og påvirkning. Vi skal kvantitativt måle og redusere klimagassutslipp i egen virksomhet og i verdikjede. Vi skal også kvantitativt måle og redusere våre avfallsmengder, øke vår materialgjenvinningsgrad og bidra til bedre ressurseffektivitet. Vi skal fortsette å aktivt tilby kunder kompetanse og løsninger med positiv påvirkning på naturen.

FORBEDRE PRODUKSJON OG PROSJEKTVIRKSOMHET

Fremover skal vi styrke konkurransekraften gjennom forbedring av kjerneprosesser og kritiske operasjoner med økt bruk av teknologi, bedre utnyttelse av data og kunstig intelligens. Vi skal identifisere og realisere gevinster i industrialisering av eksisterende virksomhet. Det blir avgjørende å sikre rett kvalitet til lavest mulig kostnad og avtalt tid, og planlegge arbeidet grundig for å utføre rett første gang. Gjennom tidlig involvering og påvirkning ønsker vi å styrke prosjektering og planlegging i prosjektene vi utfører. Tydelig prioritering av innovasjonsinitiativer og sikre eierskap og oppfølging blir viktig for å lykkes. AF skal være en lærende organisasjon gjennom å evaluere og måle oss selv, og søke tilbakemelding fra våre samarbeidspartnere

Det strategiske initiativet for innovasjon har seks målbare målsettinger som understøtter strategien:

Klimagassutslipp

Halvere totale klimagassutslipp innen 2030 1)
Halvere utslipp for scope 1 og 2 innen 2028 2)

Sirkulærøkonomi

Halvere avfallsmengder som går til energiutnyttelse eller deponering innen 2030 3) • Kildesorteringsgrad > 80 %
70 % av ikke-farlig avfall skal tilrettelegges for ombruk eller materialgjenvinning 4)

1) Halvere scope 3 målt i CO2-ekvivalenter per million omsetning i forhold til basisår 2024 2) Halvere scope 1 og 2 målt i CO2-ekvivalenter i forhold til basisår 2020 3) Målt i tonn avfall per million omsetning i forhold til basisår 2023 4) Målt i andel av totalt tonn avfall

AF-KULTUREN

Vår entreprenørånd og gjennomføringskraft

Kompetanse om løsninger og innsikt i fotavtrykk fra egen virksomhet

KUNDEBEHOV

Kundens behov for å økonomisk realisere klimaog miljømål

Samfunnsnyttig forretningsmulighet ved å forstå og løse kundebehov

VI SKAL LØSE VÅRE KUNDERS BEHOV FOR ØKONOMISK REALISERBARE LØSNINGER SOM REDUSERER FOTAVTRYKKET

Økte byggekostnader

Økt myndighetspress

Økte klima- og miljøavgifter

Natur- og miljøpåvirkning

Sirkulærøkonomi

34 OPERASJONELL STRUKTUR
36 ANLEGG
40 BYGG
44 BETONMAST
48 EIENDOM
52 ENERGI OG MILJØ
56 SVERIGE
60 OFFSHORE

VIRKSOMHETS-OMRÅDER

FLYTTER E6 UNDER JORDEN

Den 2,8 kilometer lange Fåbergtunnelen er del av nye E6 mellom Storhove og Øyer i Innlandet. Når veien åpner og trafikken flyttes under bakken, vil den gamle E6-traseen tilbakeføres til natur. Prosjektet vil føre til 40 dekar netto overskudd av dyrket mark. AF Anlegg bygger ny E6 i Innlandet for Nye Veier.

Inne i tunnelens nordgående løp gjøres det klart for lading av sprengstoff. Boreriggen har boret mer enn 100 hull beregnet ut fra tunnelens profil og bergets egenskaper. Til denne salven går det med over 1000 kilo sprengstoff, noe som vil gjøre tunnelen 5,8 meter dypere.

Operasjonell struktur

VIRKSOMHETSOMRÅDER I AF GRUPPEN

JR Anlegg

Målselv Maskin & Transport

Stenseth & RS

Eiqon

VSP Consolvo Protector Fjerby Rakon

AF Bygg Oslo

AF Bygg Østfold

Haga & Berg

Haga & Berg Service Haga & Berg Entreprenør Oslo Brannsikring

Strøm Gundersen

Strøm Gundersen Vestfold

AF Håndverk Thorendahl Oslo Stillasutleie

Storo Blikkenslagerverksted VD Vindu og Dør montasje

Lasse Holst Kirkestuen Betong & Tre

LAB Entreprenør

Helgesen Tekniske Bygg

Åsane Byggmesterforretning

Fundamentering

Betonmast Romerike

Betonmast Buskerud-Vestfold

Betonmast Boligbygg Betonmast Trøndelag

Betonmast Røsand

Betonmast Innlandet Betonmast Asker og Bærum

Betonmast Østfold

Betonmast Eiendom

ENERGI OG MILJØ SVERIGE

AF Decom Jølsen Miljøpark Rimol Miljøpark Nes Miljøpark AF Energi AF Energija Baltic Enaktiva	Kanonaden Kanonaden Entreprenad Bergbolaget i Götaland Kanonaden Mälardalen
ETA Norge Mepex	AF Prefab i Mälardalen AF Härnösand Byggreturer AF Bygg Syd HMB HMB Construction HMB Construction Örebro AF Projektutveckling AF Bygg Öst AF Bygg Väst

AF Offshore Decom AF Miljøbase Vats

Aeron

ANLEGG

ANSATTE ORDRERESERVE MNOK

ANLEGG BESTÅR AV

NØKKELTALL

GEOGRAFISK TILSTEDEVÆRELSE

550

655

Norge Sverige

AF Anlegg
Målselv Maskin & Transport
Stenseth & RS
Eiqon
VSP

Beløp i MNOK	2024	2023	2022	2021	2020
Inntekter	9 590	6 776	5 919	6 002	5 218
Driftsresultat (EBIT)	655	550	445	515	314
Resultat før skatt (EBT)	723	572	440	510	292
Driftsmargin %	6,8	8,1	7,5	8,6	6,0
Resultatmargin %	7,5	8,4	7,4	8,5	5,6
Ordrereserve	16 433	18 140	15 368	6 878	7 319
Ordreinngang	7 883	9 548	14 409	5 561	6 182

* Eiqon og VSP ble overført fra virksomhetsområdet Bygg til virksomhetsområdet Anlegg med virkning fra 1.januar 2021. Sammenligningstall er omarbeidet.

AF er en av Norges største aktører i anleggsmarkedet, med både offentlige og private kunder. Prosjektporteføljen inkluderer vei, bane, bru, havn, flyplass, tunnel, fundamentering, rehabilitering og nybygg av betongkonstruksjoner, kraft og energi, samt landanlegg for olje og gass.

KORT OM ÅRET

Anlegg hadde i 2024 en omsetning på MNOK 9 590 (6 776). Dette representerer en vekst på 42 prosent. Resultat før skatt ble MNOK 723 (572), og dette ga en resultatmargin for anleggsvirksomheten på 7,5 prosent for 2024 mot 8,4 prosent i 2023.

AF Anlegg hadde sterk omsetningsvekst sammenlignet med året før og leverte et godt resultat i 2024. En solid prosjektportefølje med flere store prosjekter i produksjon bidro til det gode resultatet. De største prosjektene var E6 Rentvannstunnel i Oslo, nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby i Oslo, Bergtunnlar Lovö i Stockholm, ny lufthavn i Mo i Rana og E6 Storhove–Øyer.

Målselv Maskin & Transport, Stenseth & RS og VSP leverte svært gode resultater i 2024. Eiqon hadde et svakt resultat.

ORDRERESERVE

I november 2024 inngikk AF kontrakt for fase to av samspillsentreprisen, som inkluderer detaljprosjektering og bygging av nytt vannbehandlingsanlegg. Arbeidene pågår og skal avsluttes i 4. kvartal 2027. AF Gruppens andel av samspillsavtalen har en samlet verdi på ca. MNOK 7 600 ekskl. mva.

Anlegg hadde en ordreinngang på MNOK 7 883 (9 548) i 2024, og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 16 433 (18 140). Etter årsslutt er det børsmeldt en stor kontrakt for prosjektering og bygging av E6 Roterud–Storhove til en verdi på ca. MNOK 6 350 ekskl. mva. I februar 2025 hevet Trafikverket kontrakten med AF Anlegg på prosjektet Bergtunnlar Lovö Stockholm. Gjenværende produksjonsverdi, som inntil hevingen var innregnet i ordrereserven for prosjektet, var ca. MNOK 1 000 ekskl. mva.

MARKEDSUTSIKTER

Anleggsmarkedet i Norge er godt og har tradisjonelt vært mindre sensitivt for konjunktursvingninger, da offentlig etterspørsel er den sterkeste driveren for anleggsinvesteringer. Prognosesenteret forventer per november 2024 en reell vekst i anleggsmarkedet i Norge på 3 prosent i både 2025 og 2026. Ny Nasjonal Transportplan (NTP) ble lagt frem i mars 2024 og indikerer en vridning fra store investeringer til mindre investeringstiltak, drift og vedlikehold i årene fremover. I statsbudsjettet for 2025 er det bevilget NOK 95,2 mrd. til formål under NTP.

Prognosesenteret anslår per november 2024 at det norske anleggsmarkedet utgjorde NOK 144,3 mrd. i 2024, hvorav anleggsinvesteringer utgjorde NOK 88,3 mrd. og drift og vedlikehold utgjorde NOK 56,0 mrd. Prognosesenteret forventer at veksten i 2025 og 2026 drives av anleggsinvesteringer. Det forventes størst bidrag i produksjonsverdi fra segmentene veianlegg og kommunaltekniske anlegg.

HØY VEKST OG STERKT RESULTAT

Anlegg hadde rekordhøy aktivitet i 2024 og leverte et sterkt resultat. Det er flere store prosjekter i produksjon og ordrereserven er solid.

BETONGARBEIDER PÅ VIKINGTIDSMUSEET

På Bygdøy i Oslo bygges et nytt museum som skal huse verdens best bevarte vikingskip. Vikingtidsmuseet skal sikre befolkning og fremtidige generasjoner tilgang til kulturhistorisk kunnskap og forståelse av vikingtiden. Stenseth & RS utfører betongarbeidene ved museet. Mange steder skal det være synlige betongflater i det ferdige bygget, noe som krever ekstra omhu i valg av metode og utførelse av støpen.

FORRETNINGSENHET: STENSETH & RS OPPDRAGSGIVER: AF BYGGFORNYELSE/ STATSBYGG FERDIGSTILLELSE: 2027 KONTRAKTSSUM: MNOK 170 EKSKL MVA

KABELTUNNEL SOGN-ULVEN AF Anlegg bygger en 6,6 kilometer

lang tunnel mellom Sogn og Ulven i Oslo. Total lengde for tunnelsystemet er i overkant av 7,5 km. I den ferdige tunnelen skal det monteres to sett med 420 kV strømkabler. Prosjektet er ett av flere tiltak for å fornye og forsterke strømnettet rundt hovedstaden, og ivareta fremtidens krav til forsyningssikkerhet, byutvikling og miljøløsninger.

FORRETNINGSENHET: AF ANLEGG OPPDRAGSGIVER: STATNETT FERDIGSTILLELSE: 2029 KONTRAKTSSUM: MNOK 1 800 EKSKL MVA

GRUNNARBEIDER PÅ RING 1

Ring 1 mellom Oslo Spektrum og krysset Pilestredet/St. Olavsgate oppgraderes og terrorsikres i forbindelse med byggingen av det nye regjeringskvartalet. Strekningen omfatter blant annet Vaterlandstunnelen og Hammersborgtunnelen. JR Anlegg er tildelt oppdraget med å senke deler av Hammersborgtunnelen åtte meter. Arbeidet omfatter berguttak, injeksjon og fjellsikring.

FORRETNINGSENHET: AF ANLEGG OPPDRAGSGIVER: VEIDEKKE FERDIGSTILLELSE: 2027 KONTRAKTSSUM: MNOK 96 EKSKL MVA

ANLEGG UTVALGTE PROSJEKTER

REHABILITERING AV VÆRLEBRYGGA

Værlebrygga i Moss er en del av kaianlegget som brukes på ferjesambandet Moss-Horten. Consolvo har rehabilitert betongen på undersiden av kaien. Oppdraget innebar fjerning av skadet betong, etablering av katodisk beskyttelse og legging av ny sprøytebetong. Arbeidet foregikk under krevende forhold og stilte store krav til HMS, fagkunnskap og samarbeid.

FORRETNINGSENHET: VSP OPPDRAGSGIVER: MOSS HAVN FERDIGSTILLELSE: 2024 KONTRAKTSSUM: MNOK 22 EKSKL MVA

VIRKSOMHETSOMRÅDER

BYGG

ANSATTE ORDRERESERVE MNOK BYGG BESTÅR AV

NØKKELTALL

Norge

AF Byggfornyelse
AF Bygg Oslo AF Bygg Østfold
Haga & Berg

Vestfold

0 100 2020 2021 2022 2023 2024

Strøm Gundersen Strøm Gundersen
Åsane Byggmesterforretning (ÅBF) Fundamentering
- (FAS)

AF Håndverk LAB Entreprenør Helgesen Tekniske Bygg (HTB)

Beløp i MNOK	2024	2023	2022	2021	2020
Inntekter	8 881	10 182	11 090	8 865	8 684
Driftsresultat (EBIT)	337	396	322	447	502
Resultat før skatt (EBT)	351	378	318	450	513
Driftsmargin %	3,8	3,9	2,9	5,0	5,8
Resultatmargin %	4,0	3,7	2,9	5,1	5,9
Ordrereserve	11 132	9 464	10 045	13 549	9 674
Ordreinngang	10 548	9 601	7 586	12 739	9 243

* Eiqon og VSP ble overført fra virksomhetsområdet Bygg til virksomhetsområdet Anlegg med virkning fra 1.januar 2021. Sammenligningstall er omarbeidet.

AF leverer entreprenørtjenester for boliger, offentlige bygg og næringsbygg. Tjenestene spenner fra prosjektering til nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. AF samarbeider tett med kundene for å finne effektive og innovative løsninger tilpasset deres behov. Bygg omfatter den norske byggevirksomheten utenom Betonmast, og er i hovedsak lokalisert på Østlandet og i Bergensregionen.

KORT OM ÅRET

Bygg hadde i 2024 en omsetning på MNOK 8 881 (10 182) i 2024 og et resultat før skatt på MNOK 351 (378). Dette ga en resultatmargin på 4,0 (3,7) prosent for året.

Bygg hadde et redusert aktivitetsnivå i 2024, med en omsetningsreduksjon på 13 prosent sammenlignet med 2023. Varierende prestasjoner på prosjekt- og forretningsenhetsnivå ga samlet sett en driftsmargin under AF Gruppens marginkrav og målsettinger.

Enhetene AF Bygg Østfold, Haga & Berg, Strøm Gundersen og Åsane Byggmesterforretning utmerket seg med svært god lønnsomhet i 2024. AF Byggfornyelse, Strøm Gundersen Vestfold og HTB leverte gode resultater. AF Bygg Oslo hadde et resultat noe under forventning, mens AF Håndverk, LAB Entreprenør og FAS hadde svake resultater i 2024.

ORDRERESERVE

Det ble børsmeldt 20 nye kontrakter i 2024. Den største kontrakten som ble inngått var prosjekt Diakonhjemmet Campus i Oslo med en verdi på ca. MNOK 1 400 ekskl. mva. Totalentreprisen inkluderer ny videregående skole for helse- og oppvekstfag, høyskolen VID samt felles kjeller for de to skolene inklusive en stor flerbrukshall. Skolebyggene har et totalt bruttoareal på ca. 26 000 kvm. Prosjektet omfatter også perrong for ny T-banestasjon, utvendig teknisk infrastruktur og riving av nordfløyen på Diakonhjemmet 14. Prosjektet har svært høye miljøambisjoner. AF Bygg Oslo har også inngått avtale med KLP Eiendom om bygging av boligprosjektet Nora på Bislett i Oslo, totalentreprisen har en verdi på MNOK

906 ekskl. mva. Prosjektet omfatter riving av eksisterende bygningsmasse og oppføring av 165 leiligheter, samt parkeringskjeller og næringsarealer.

LAB Entreprenør har inngått kontrakt med OBOS Nye Hjem for bygging av et nytt leilighetsprosjekt langs sjøkanten på Nøstet i Bergen sentrum. Prosjektet består av tre leilighetsbygg med underliggende garasje og inkluderer etablering av utomhusområder og ny kaipromenade. Kontrakten er en totalentreprise med en verdi på MNOK 428 ekskl. mva.

Bygg hadde en ordreinngang i 2024 på MNOK 10 548 (9 601), og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 11 132 (9 464).

MARKEDSUTSIKTER

Prognosesenteret anslår per november 2024 at byggmarkedet i Norge utgjorde NOK 394,9 mrd. i 2024, en reduksjon på 6 prosent fra 2023. Prognosesenteret estimerer en oppgang i produksjonsverdi på 7 prosent i 2025, og en oppgang på 5 prosent i 2026. Oppjusteringen i 2025 og 2026 er hovedsakelig knyttet til to nye sykehusbygg i Oslo, i tillegg til forventede rentekutt og stabilisering av byggekostnadene. For hele landet forventes det en sterk vekst i nye bolig- og yrkesbygg på 14 prosent i 2025, mens rehabilitering og tilbygg (ROT) er forventet med moderat vekst på 2 prosent.

Prognosesenteret estimerer at antall igangsatte boliger i Norge var på 21 500 i 2024, en oppgang på omkring 9 prosent siden 2023. Antall igangsatte boliger er ventet å ta seg ytterligere opp i 2025 og 2026, og er anslått til henholdsvis 24 500 og 27 000. Prognosesenterets estimater for igangsatte boliger bygger på antall målte igangsettelsestillatelser. Markedssentimentet medfører økt usikkerhet i estimatet for igangsettelser.

Kostnadsutviklingen på materialer og frakt har vært en betydelig usikkerhetsfaktor de siste årene. Ifølge SSB byggekostnadsindeks for bolig har flere materialprisindekser steget gjennom 2024, etter en relativt flat utvikling i 2023. Trelast, armeringsstål og betong hadde en særskilt prisvekst på henholdsvis 11, 8 og 6 prosent.

BEDRE LØNNSOMHET

Virksomhetsområdet Bygg forbedret lønnsomheten, men hadde et lavere aktivitetsnivå sammenlignet med året før.

OS SKOLE OG IDRETTSANLEGG

Prosjektet omfattet rehabilitering og nybygg ved Os skole i Halden. Det eksisterende skolebygget fra 1914 er innlemmet og rehabilitert på antikvariske premisser. I tillegg er det bygget et tilbygg, nytt amfi og spesialrom. Idrettsarenaen med håndballarena og basishall for turn er delvis nedsenket i terrenget. Det er også etablert ny skolegård og uteanlegg der deler av takflatene er tatt i bruk.

FORRETNINGSENHET: AF BYGG ØSTFOLD OPPDRAGSGIVER: HALDEN KOMMUNE FERDIGSTILLELSE: 2024 KONTRAKTSSUM: MNOK 493 EKSKL MVA

STORØYKILEN

Boligprosjektet ligger på Fornebu med kort vei til fjorden og Nansenparken. Boligene holder høy standard, og flotte gårdsrom og et hyggelig torg gir rom for både aktivitet og avslapning. AF Bygg Oslo er nå i gang med å bygge Storøykilen kvartal 4, som består av 90 boliger fordelt på tre leilighetsbygg med felles kjeller og stedstilpasset uteareal.

FORRETNINGSENHET: AF BYGG OSLO OPPDRAGSGIVER: STORØYKILEN UTVIKLING FERDIGSTILLELSE: 2026 KONTRAKTSSUM: MNOK 340 EKSKL MVA (KVARTAL 4)

DRONNING MAUDS GATE 15

Kontorbygget i Vika i Oslo er rehabilitert i to trinn. Første del av prosjektet gikk ut på rehabilitering av fasaden, rivearbeider og større konstruktive endringer. Deretter ble det etablert glasstak over gårdsrom og bygget ny innvendig fasade mot gårdsrom, samt innredning og nye konstruksjoner i gårdsrommet. Arbeidene ble gjennomført mens det var tilnærmet full drift i bygget og i tett dialog med byantikvaren.

FORRETNINGSENHET: AF BYGGFORNYELSE OPPDRAGSGIVER: MALLING & CO/SAMEIET DRONNING MAUDS GATE 15 OG NORDEA LIV EIENDOM AS FERDIGSTILLELSE: 2024 KONTRAKTSSUM: MNOK 130 ESKL MVA (TRINN 2)

BYGG UTVALGTE PROSJEKTER FJELDVIG

Beboerne i leilighetsprosjektet Fjeldvig i Sandefjord kan glede seg over boliger av høy kvalitet med utsikt over byens havnebasseng. Arkitekturen er inspirert av skipene som passerer på fjorden. Prosjektet har variert høyde, fra 5 til 6 etasjer pluss kjeller, og består av 27 romslige leiligheter med parkeringskjeller samt pent opparbeidet uteområde.

FORRETNINGSENHET: STRØM GUNDERSEN VESTFOLD OPPDRAGSGIVER: FJELDVIG BOLIG AS FERDIGSTILLELSE: 2024 KONTRAKTSSUM: MNOK 133 EKSKL MVA

KORT OM ÅRET

Betonmast hadde i 2024 en omsetning på MNOK 4 367 (4 553) og et resultat før skatt på MNOK 163 (58). Dette ga en resultatmargin på 3,7 (1,3) prosent for året.

Aktivitetsnivået gikk ned med 4 prosent sammenlignet med året før og lønnsomheten var under marginkravet. Det var stor variasjon i enhetenes prestasjoner i 2024. Betonmast Asker og Bærum og Betonmast Østfold leverte svært gode resultater. Betonmast Oslo, Betonmast Romerike, Betonmast Buskerud-Vestfold, Betonmast Røsand og Betonmast Innlandet leverte gode resultater. Betonmast Boligbygg og Betonmast Trøndelag hadde svake resultater i 2024.

Betonmast Eiendom hadde ved utgangen av 2024 ett eiendomsprosjekt med fire enheter i produksjon. Enheten hadde et svakt resultat for året.

ORDRERESERVE

I løpet av 2024 børsmeldte Betonmast ni nye kontrakter, hvorav tre gjelder bygging og rehabilitering av skoler.

Betonmast Østfold har signert avtale med Indre Østfold kommune om rehabilitering og utvidelse av Hovin barneskole i Spydeberg i Østfold. Kontrakten er en samspillsentreprise med en verdi på ca. MNOK 250 ekskl. mva. Betonmast Romerike og Betonmast Asker og Bærum har inngått kontrakter for rehabilitering av henholdsvis Sten-Tærud skole og Rud videregående skole. Kontraktene har en samlet verdi på MNOK 365 ekskl. mva.

Betonmast Boligbygg har i løpet av året inngått kontrakt med Moerveien AS om bygging av 141 leiligheter i Ås sentrum.Totalentreprisen har en verdi på ca. MNOK 400 ekskl. mva. Betonmast Buskerud-Vestfold har signert kontrakt med Folksom og Coop Norge Eiendom om bygging av leiligheter og næringslokaler i Tønsberg. Prosjektet Tolvsrød torg består av 42 leiligheter og næringslokaler med samlet utbyggingsareal på ca. 9 400 m2 . Kontrakten er en totalentreprise med en verdi på MNOK 237 ekskl. mva.

Betonmast hadde en ordreinngang på MNOK 2 996 (6 341) i 2024 og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 4 831 (6 203).

MARKEDSUTSIKTER

Betonmast har virksomhet i de samme markedene som AF Gruppens øvrige norske byggvirksomhet og eiendom i Sverige. Se omtale av markedsutvikling under Bygg og Eiendom.

FORBEDRET RESULTAT

Betonmast forbedret lønnsomheten og resultatet sammenlignet med året før. Varierende prestasjoner i enhetene ga samlet sett et resultat under marginkravet i 2024.

BETONMAST

ANSATTE ORDRERESERVE MNOK

NØKKELTALL

GEOGRAFISK TILSTEDEVÆRELSE

2020 2021 2022 2023 2024

6 203

4 415

7 054

5 715

4 831

BETONMAST BESTÅR AV

Betonmast Oslo	Betonmast Asker og
----------------	--------------------

Betonmast Boligbygg
Betonmast Trøndelag
Betonmast Røsand Betonmast Innlandet
Betonmast Romerike
Betonmast Betonmast Østfold
Buskerud-Vestfold Betonmast Eiendom

Bærum

Norge

Beløp i MNOK	2024	2023	2022	2021*	2020*
Inntekter	4 367	4 553	5 145	5 196	5 808
Driftsresultat (EBIT)	120	34	166	132	182
Resultat før skatt (EBT)	163	58	174	111	173
Driftsmargin %	2,8	0,7	3,2	2,5	3,1
Resultatmargin %	3,7	1,3	3,4	2,1	3,0
Ordrereserve	4 831	6 203	4 415	7 054	5 715
Ordreinngang	2 996	6 341	2 506	6 535	5 823

* Betonmast Sverige ble overført fra virksomhetsområdet Betonmast til virksomhetsområdet Sverige med virkning fra 1. januar 2022. Sammenligningstall er omarbeidet. le en del av AF Gruppen 31.10.2019.

EDVARD MUNCH VGS

Prosjektet omfatter utvidelse av Edvard Munch videregående skole i Oslo inn i arealene til det tidligere Kunstindustrimuseet. Tiltaket består av rehabilitering og ombygging av i alt 11 600 kvadratmeter BTA, hvorav 6 600 kvadratmeter BTA i Kunstindustrimuseet – et fredet bygg fra 1903. Skolen dimensjoneres for 1 230 elever.

FORRETNINGSENHET: BETONMAST OSLO OPPDRAGSGIVER: OSLOBYGG KF FERDIGSTILLELSE: 2026 KONTRAKTSSUM: MNOK 620 EKSKL MVA

SOFIEMYR SKOLE

Nye Sofiemyr skole i Nordre Follo kommune prosjekteres som en fire-parallell barneskole med plass til 784 elever og 100 ansatte. Samlet bygningsmasse er 8 200 kvadratmeter. Skolen bygges med passivhusstandard og skal oppnå minst 35 prosent klimagassreduksjon sammenlignet med et TEK 17-bygg. Målet er å oppnå BREEAM Excellent-sertifisering.

FORRETNINGSENHET: BETONMAST ØSTFOLD OPPDRAGSGIVER: NORDRE FOLLO KOMMUNE FERDIGSTILLELSE: 2025 KONTRAKTSSUM: MNOK 210 EKSKL MVA

VISION

I maritime omgivelser i Horten bygges Vision, et kombinert industri- og kontorbygg. Leietaker er Kongsberg Gruppen, som skal samle sin virksomhet i et effektivt og bærekraftig bygg. Prosjektet skal sertifiseres etter BREEAM-NOR 6.0 Very Good og energiklasse A. Samlet bruttoareal er cirka 45 000 kvadratmeter.

FORRETNINGSENHET: BETONMAST BUSKERUD–VESTFOLD OPPDRAGSGIVER: HORTEN INDUSTRIPARK FERDIGSTILLELSE: 2026 KONTRAKTSSUM: MNOK 840 EKSKL MVA

BETONMAST UTVALGTE PROSJEKTER KLOSTERGATA 56

På Øya sentralt i Trondheim bygges 108 studentboliger for Studentsamskipnaden. Prosjektet består av én bygning med samlet bruksareal på cirka 3 200 kvadratmeter. I tillegg kommer riving av eksisterende bebyggelse og opparbeidelse av uteområder. Bygget vil romme et storkollektiv, hybler og en egen fløy med hybelleiligheter og parleiligheter.

FORRETNINGSENHET: BETONMAST TRØNDELAG OPPDRAGSGIVER: SIT FERDIGSTILLELSE: 2025 KONTRAKTSSUM: MNOK 135 EKSKL MVA

AF utvikler, prosjekterer og gjennomfører boligog næringsprosjekter i Norge, og aktiviteten foregår i geografiske områder der AF har egen produksjonskapasitet. AF samarbeider tett med andre aktører i bransjen, og utbyggingsprosjektene er i hovedsak organisert i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Eiendom består av to enheter, AF Eiendom og LAB Eiendom, med lokal forankring i henholdsvis Stor-Oslo og Bergensregionen.

KORT OM ÅRET

Eiendom hadde et resultat før skatt på MNOK -25 (-8) i 2024. Det negative resultatet skyldes hovedsakelig lav aktivitet og et høyt rentenivå.

AF Eiendom gjennomførte i starten av året kjøpet av tomten Ullevålsveien 114 i Oslo med rammetillatelse for oppføring av ca. 80 boenheter i tillegg til næringslokaler på gateplan. Før årsslutt solgte AF Eiendom sin andel av boligprosjektet Bekkestua Have til Gjelsten Bolig AS. Alle boligene i prosjektet var solgt og i det vesentlige overlevert på transaksjonstidspunktet. LAB Eiendom solgte i desember sin andel av næringsbygget Baneveien 16 i Bergen til EGD Property AS. Transaksjonene har ikke gitt vesentlige resultateffekter.

Et usikkert markedssentiment og høye renter bidrar fortsatt til et lavt boligsalg med 89 (53) inngåtte salgskontrakter for året. AFs andel var 40 (24). Det ble overlevert 578 (172) boliger totalt i 2024, hvorav AFs andel var 277 (85). Rolvsrud Arena i Lørenskog var det eneste boligprosjektet under produksjon ved utgangen av 2024, med 194 enheter i produksjon. AFs andel var 65 enheter og salgsgraden i prosjektet var 49 prosent ved årsslutt. Det var totalt 90 (12) ferdigstilte, usolgte boliger ved utgangen av året, hvorav AFs andel var 42 (6).

AF hadde ved årsskiftet en utviklingsportefølje i Norge estimert til 1 464 (1 629) boenheter. AFs andel av dette var 742 (813) boenheter. I tillegg har AF eierinteresser i 98 849 (73 407) BTA kvm næringseiendom under utvikling, hvorav AFs andel er 52 120 (36 524) BTA kvm. Hovedvekten av porteføljen er lokalisert i Stor-Oslo og Bergen.

MARKEDSUTSIKTER

Norges Bank vedtok i rentemøtet i mars 2025 å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Prognosen for styringsrenten er endret fra forrige pengepolitiske rapport og indikerer nå at kuttene forskyves frem i tid. Norges Bank estimerer fortsatt at styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av 2025.

Et høyt rentenivå og høye byggekostnader legger press på eiendomsprosjektenes lønnsomhet, og påvirker investeringsviljen i nye prosjekter. Prognosesenteret forventer at antall igangsatte boliger skal øke i 2025 og 2026, med henholdsvis 14 og 10 prosent. Prognosesenterets estimater for igangsatte boliger bygger på antall målte igangsettelsestillatelser. Markedssentimentet medfører økt usikkerhet i estimatet for igangsettelser.

LAVT BOLIGSALG OG SVAKT RESULTAT

Eiendom hadde et svakt resultat i 2024, hovedsakelig som følge av et høyt rentenivå og fortsatt lavt boligsalg.

EIENDOM

ANSATTE EIENDOM BESTÅR AV

NØKKELTALL

Norge

AF Eiendom

LAB Eiendom

2020 2021 2022 2023 2024

7575

-20 -39

AF Gruppen 5 648

Beløp i MNOK	2024	2023	2022	2021	2020
Inntekter	23	27	30	35	33
Driftsresultat (EBIT)	-39	-20	75	75	135
Resultat før skatt (EBT)	-25	-8	82	76	132
Investert kapital	846	818	654	703	844

BEKKESTUA HAVE

I hjertet av Bekkestua i Bærum er det utviklet en ny, liten bydel. Eksisterende boliger og næringsbygg er revet og erstattet av 229 boliger. Et levende bygulv er etablert, med lokaler for handel og servering. I sentrum av den nye parken skal et bygg bevares som kulturminne, omkranset av et stort allment tilgjengelig grøntområde.

FORRETNINGSENHET: AF EIENDOM ENTREPRENØR: CONSTO FERDIGSTILLELSE: 2024 EIERANDEL: 50 %

FAGERBLOM

Fagerblom er et boligprosjekt med 82 leiligheter, sentralt beliggende mellom Ullevål og Majorstuen. I byggets bakkeplan kommer 500 kvadratmeter med service- og næringsarealer. Bygningen blir godt tilpasset nabobebyggelsen og får en grønn oase på taket som vil fungere både som et rekreasjonssted og samlingssted for beboerne. Prosjektet utvikles sammen med Usbl.

FORRETNINGSENHET: AF EIENDOM ENTREPRENØR: IKKE TILDELT FERDIGSTILLELSE: ANTATT 2027 EIERANDEL: 50 %

ROLVSRUD ARENA

Prosjektet i Lørenskog omfatter 289 leiligheter fordelt på fem leilighetsbygg. I tillegg kommer cirka 1 100 kvadratmeter næringsarealer på gateplan og underliggende parkeringskjeller. Boligene bygges etter høye miljøkrav og skal miljøsertifiseres BREEAM-NOR Very Good. Området rundt Rolvsrud stadion revitaliseres og skal knyttes sammen med øvrig utvikling av Lørenskog sentrum.

FORRETNINGSENHET: AF EIENDOM ENTREPRENØR: AF BYGG OSLO FERDIGSTILLELSE: 2025 EIERANDEL: 33 %

EIENDOM UTVALGTE PROSJEKTER MIDT

Boligprosjektet består av 295 leiligheter fordelt på fem blokker på opptil ni etasjer. Boligene ligger sentralt på Skårersletta, som er Lørenskogs nye sentrumsgate med butikker, boliger og servicetilbud. MIDT er prosjektert etter miljøsertifiseringen Very Good i BREEAM-NOR klassifiseringen. Siste del av prosjektet ble overlevert i november 2024.

FORRETNINGSENHET: AF EIENDOM ENTREPRENØR: AF BYGG OSLO FERDIGSTILLELSE: 2024 EIERANDEL: 50 %

ENERGI OG MILJØ

ANSATTE ORDRERESERVE MNOK ENERGI OG MILJØ BESTÅR AV

NØKKELTALL

1 510

Norge

Beløp i MNOK	2024	2023	2022	2021	2020
Inntekter	1 510	1 417	1 062	1 152	962
Driftsresultat (EBIT)	93	90	84	109	54
Resultat før skatt (EBT)	90	96	82	107	52
Driftsmargin %	6,2	6,3	7,9	9,4	5,6
Resultatmargin %	5,9	6,8	7,7	9,3	5,5
Ordrereserve	1 194	1 249	640	714	703
Ordreinngang	1 455	2 027	987	1 162	1 294

AF Decom Jølsen Miljøpark Rimol Miljøpark Nes Miljøpark AF Energi AF Energija Baltic

Enaktiva ETA Norge

Mepex

AF tilbyr energieffektive løsninger for bygg og industri og er en ledende aktør innen miljøsanering, riving og materialgjenvinning. I AFs miljøparker Rimol, Jølsen og Nes sorteres, renses og resirkuleres forurenset masse.

Energi og Miljø leverer energibesparende og miljøvennlige tjenester som oppføring av energisentraler og varmeanlegg, miljøsanering-, rive- og materialgjenvinningstjenester, samt materialgjenvinning av forurensede masser. Virksomhetsområdet har ledende kompetanse for rådgivning innen sirkulærøkonomi, avfall og materialgjenvinning.

KORT OM ÅRET

Energi og Miljø hadde i 2024 en omsetning på MNOK 1 510 (1 417) og et resultat før skatt på MNOK 90 (96). Dette ga en resultatmargin på 5,9 prosent for året, mot 6,8 prosent i 2023.

AF Energi økte omsetningen betydelig sammenlignet med fjoråret, og leverte et svært godt resultat for året. AF Energi jobber med flere store prosjekter som bidrar til høy aktivitet. Gjennom Enaktiva har enheten over tid utviklet en modell for medeierskap i energisentraler de selv designer, bygger og drifter.

AF Energi gjennomførte i mai oppkjøpet av ETA Norge AS. ETA er en entreprenør innen bioenergi som leverer varmeanlegg til landbruk og næring. Bioenergi representerer et tilskudd til AF Gruppens tjenester inn mot alternative energiløsninger ved utfasing av fossile brennstoffer.

AF Decom hadde et noe redusert aktivitetsnivå i 2024. Lavere riveaktivitet som følge av et lavt antall igangsettelser i nybyggmarkedet er delvis kompensert av økt aktivitet innen rigg og drift.

Miljøparkene hadde et økt aktivitetsnivå, hovedsakelig som følge av økt mottak av forurensede masser fra anleggsmarkedet. AF Decom leverte et godt resultat for 2024.

ORDRERESERVE

Energi og Miljø børsmeldte to kontrakter i løpet av 2024. AF Decom ble valgt som entreprenør av Helse Sør-Øst RHF for brakkerigg I og II på Nye Rikshospitalet på

Gaustad i Oslo. Oppdraget inkluderer oppstilling, drift og nedrigging av kontor, spise- og skiftebrakker. Avtalen har en estimert verdi på MNOK 129 ekskl. mva. AF Decom ble valgt av Helse Sør-Øst RHF som entreprenør for felles entreprenørrigg på Nye Aker sykehus. Oppdraget består av levering, montering, drift og vedlikehold og nedrigging av entreprenørrigger i forbindelse med Nye Aker sykehus. Avtalen har en estimert verdi på MNOK 120 ekskl. mva.

Energi og Miljø hadde en ordreinngang på MNOK 1 455 (2 027) i 2024, og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 1 194 (1 249).

MARKEDSUTSIKTER

Etterspørselen etter energi- og miljørelaterte tjenester er god. Norske myndigheter har fastsatt ambisiøse mål for reduksjon av energibruk i nye og eksisterende bygg frem mot 2030. Betydelige bevilgninger til energieffektivisering av bygg i statsbudsjettet 2025 sammen med skjerpede miljøkrav for bygg, vil gi gode muligheter for energieffektiviseringsprosjekter for AF Energi.

Høye strømpriser bidrar positivt til investeringer i energieffektiviserende tiltak for både næring og privatpersoner. Samtidig vil eventuelle vedtak om fastpris til privatpersoner kunne virke dempende på incentiver for energieffektivisering. Gjennom oppkjøpet av ETA Norge AS har AF Energi nå et bredere tjenestetilbud som gir et godt grunnlag for fremtidig vekst. Markedet for utvikling av energisentraler påvirkes av aktiviteten i nybyggmarkedet som forventes å vokse i de kommende årene.

Virksomhetsområdets aktivitet innen riving- og materialgjenvinningstjenester er nært knyttet til bygg- og anleggsmarkedet, der nivået på igangsettelser av nye bygg vil påvirke etterspørselen. Prognosesenteret forventet i november at antall igangsettelser på nye boliger vil vokse med 14 prosent og 10 prosent i henholdsvis 2025 og 2026. I tillegg vil etterspørselen etter riving- og materialgjenvinningstjenester påvirkes av aktiviteten i anleggsmarkedet og her estimerer prognosesenteret en reell vekst på 2,5 prosent i 2025 og 2,8 prosent i 2026.

VEKST OG GOD LØNNSOMHET

Energi og Miljø hadde omsetningsvekst på 7 prosent sammenlignet med 2023 og leverte et godt resultat.

ENERGISENTRALER OG KJØLEDISTRIBUSJON TIL RADIUMHOSPITALET

Med nytt klinikk- og protonbygg videreutvikles Radiumhospitalet som et spesialisert kreftsykehus. AF Energi leverte både energisentraler og kjøledistribusjon til sykehusprosjektet. Totalt installeres det åtte kjølemaskiner med ammoniakk som kjølemedium. Systemet er designet slik at det alltid er en maskin i reserve i tilfelle det skulle oppstå driftsforstyrrelser.

FORRETNINGSENHET: AF ENERGI OPPDRAGSGIVER: HELSE SØR-ØST RHF FERDIGSTILLELSE: 2024 KONTRAKTSSUM: MNOK 86,5 EKSKL MVA

RIVING AV FREDRIK SELMERS VEI 12

AF Decom fikk oppdraget med å rive næringsbygget i Fredrik Selmers vei 2 på Helsfyr i Oslo. Under saneringen ble blant annet LED-lamper, toaletter og teppefliser tatt vare på for ombruk. 40 prosent av teglsteinen fra fasaden ble gjenbrukt, mens resten av teglen ble knust og brukt som underlag for sedumtak.

FORRETNINGSENHET: AF DECOM OPPDRAGSGIVER: HENT AS FERDIGSTILLELSE: 2024 KONTRAKTSSUM: MNOK 9,5 EKSKL MVA

ENERGISENTRALER VED NYE DRAMMEN SYKEHUS

I 2025 åpner det nye sykehuset i Drammen. AF Energi sørger for varme og kjøling til sentralbygget samt snøsmelteanlegg som skal holde 7 830 kvadratmeter av sykehustomten fri for is og snø. Også helikopterlandingsplassen på taket får varmesløyfer fra AF Energi. Slik holdes landingsplassen isfri gjennom vinteren.

FORRETNINGSENHET: AF ENERGI OPPDRAGSGIVER: HELSE SØR-ØST RHF FERDIGSTILLELSE: 2025 KONTRAKTSSUM: MNOK 200 EKSKL MVA

ENERGI OG MILJØ UTVALGTE PROSJEKTER RIVING AV BRU OVER DOVREBANEN

Gamle Vormstuguvegen bru over Dovrebanen ble demontert og fjernet under et sporbrudd på 48 timer i august 2024. Prosjektet var en mindre del av en kontrakt mellom AF Decom og AF Anlegg, som bygger ny E6 på stedet. Broen fra 1896 måtte vike for en ny jernbanekulvert, hvor både E6 og en lokalvei vil krysse over. Kulverten skal etableres høsten 2025.

FORRETNINGSENHET: AF DECOM OPPDRAGSGIVER: AF ANLEGG FERDIGSTILLELSE: 2027 KONTRAKTSSUM: MNOK 2,7 EKSKL MVA (HOVEDKONTRAKTEN)

SVERIGE

ANSATTE ORDRERESERVE MNOK SVERIGE BESTÅR AV

NØKKELTALL

Sverige

Kanonaden

AF Prefab i
Mälardalen
AF Härnösand
Byggreturer
AF Bygg Syd HMB
AF Projektutveckling

2020 2021 2022 2023 2024

-152

130

298 302

Beløp i MNOK	2024	2023	2022	2021*	2020*
Inntekter	5 399	7 501	7 445	6 300	6 197
Driftsresultat (EBIT)	79	-152	130	302	298
Resultat før skatt (EBT)	65	-160	127	295	291
Driftsmargin %	1,5	-2,0	1,7	4,8	4,8
Resultatmargin %	1,2	-2,1	1,7	4,7	4,7
Ordrereserve	4 856	5 128	7 638	9 112	5 678
Ordreinngang	5 127	4 991	5 790	9 734	7 336

* Betonmast Sverige ble overført fra virksomhetsområdet Betonmast til virksomhetsområdet Sverige med virkning fra 1. januar 2022.

AF Bygg Öst AF Bygg Väst AFs svenske virksomhet innen anlegg, bygg, eiendom og riving er samlet i virksomhetsområdet Sverige. Det geografiske nedslagsfeltet omfatter Stockholm, Mälardalen, Sør-Sverige og Göteborg.

KORT OM ÅRET

Lønnsomheten har forbedret seg gjennom året, og virksomhetsområdet hadde en resultatmargin på 4,8 prosent i 4. kvartal 2024. Det er fortsatt stort spenn i enhetenes resultater.

Kanonaden opprettholdt høy aktivitet og leverte et svært godt resultat for 2024. AF Prefab i Mälardalen leverte også et svært godt resultat. AF Härnösand Byggreturer og AF Bygg Syd leverte gode resultater for året, mens HMB hadde et resultat noe under forventning. AF Bygg Öst og AF Bygg Väst, som tidligere var en del av Betonmast Sverige, hadde negative resultater som følge av store nedjusteringer av estimater i prosjektporteføljen.

AF Projektutveckling, AFs eiendomsvirksomhet i Sverige, har ferdigstilt ett boligprosjekt med totalt 83 enheter i 2024. Enheten hadde ingen boligprosjekt under produksjon ved utgangen av året. AF Projektutveckling har en tomtebank (boliger under utvikling) som estimeres til 1 231 boenheter. AFs andel av dette er 616 boenheter.

ORDRERESERVE

Det ble børsmeldt syv kontrakter fra den svenske virksomheten i 2024. Den største kontrakten ble tildelt Kanonaden i konsortium med Hitachi Energy, som har blitt tildelt oppdraget om å installere syv nye seriekompenseringsstasjoner for Svenska kraftnät. Kanonadens andel av kontrakten utgjør ca. MSEK 900 ekskl. mva. Svenska kraftnät har i tillegg en opsjon med en kontraktsverdi på ca. MSEK 400 ekskl. mva. HMB har inngått en avtale om å bygge 333 nye leiligheter i Stockholmsområdet på oppdrag for Reliwe. Prosjektet er delt i to byggetrinn og totalentreprisen har en samlet kontraktsverdi på MSEK 459 ekskl. mva.

Virksomhetsområdet Sverige hadde en ordreinngang på MNOK 5 127 (4 991) i 2024, og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 4 856 (5 128).

MARKEDSUTSIKTER

AFs svenske virksomhet påvirkes av makroøkonomiske faktorer på tilnærmet lik linje som den norske virksomheten. Det er stor usikkerhet knyttet til internasjonale politiske spenninger, og hvordan dette vil påvirke svensk og norsk økonomi fremover. I løpet av 2024 har imidlertid styringsrenten i Sverige blitt nedjustert fem ganger. Mars 2025 rapporterer Riksbanken en inflasjon på 2,9 prosent og uendret styringsrente. Styringsrenten i Sverige er per mars 2025 på 2,25 prosent.

Det svenske boligmarkedet hadde vekst i 2024, etter fallende boligpriser i 2022 og svak prisutvikling i 2023 i henhold til Svensk Mäklarstatistik. Ved årsslutt 2024 rapporterte Svensk Mäklarstatistik en prisoppgang på 6 prosent for leiligheter og 5 prosent for eneboliger for året.

Byggföretagen oppgir per oktober 2024 at bygginvesteringer i Sverige er estimert til SEK 479,2 mrd. for 2024, og det forventes en reell oppgang på 5 prosent i 2025, hovedsakelig knyttet til segmentet «Bostäder». For anleggsinvesteringer i Sverige oppgir Byggföretagen et estimat på SEK 150,7 mrd. for 2024, med forventning om at aktivitetsnivået øker med 7 prosent i 2025.

STORT SPENN I PRESTASJON

Et lavere aktivitetsnivå og et stort spenn i prestasjon ga samlet sett et svakt positivt resultat i 2024.

TAMARINDEN

Tamarinden ved Örebro er et nytt boligområde med klimasmarte løsninger der bygningene produserer, reduserer, lagrer og deler energi med hverandre. Her bygger HMB Construction 182 leiligheter pluss forretningslokaler og to bofellesskap som Örebro kommune skal leie av Tornet. Bygningene er utformet for å ha lavt energiforbruk, lite energitap og en ambisjon om å bli selvforsynt med strøm.

FORRETNINGSENHET: HMB CONSTRUCTION OPPDRAGSGIVER: TORNET BOSTADSPRODUKTION FERDIGSTILLELSE: 2025 KONTRAKTSSUM: MSEK 280 EKSKL MVA

SERIEKOMPENSERINGSSTASJON

Kanonaden og Hitachi Energy har de siste årene utført flere oppdrag relatert til kraft for Svenska kraftnät. I Nord-Sverige bygges nå en ny seriekompenseringsstasjon. Stasjonen er viktig for funksjonen til den nye kraftledningen mellom Sverige og Finland, Aurora Line. Kanonaden utfører byggearbeid og monterings- og installasjonsarbeid.

FORRETNINGSENHET: KANONADEN ENTREPRENAD MÄLARDALEN AB OPPDRAGSGIVER: SVENSKA KRAFTNÄT FERDIGSTILLELSE: 2026 KONTRAKTSSUM: MSEK 123 EKSKL MVA

BUSÖR ARV

Prosjektet går ut på å bygge ut og modernisere Busör Avloppsreningsverk like utenfor Halmstad. Det eksisterende anlegget er mer enn 50 år gammelt og moderniseres for å sikre at anlegget fungerer effektivt og i samsvar med fremtidige krav. Anlegget får en ny linje. Når den er klar, gjøres det en omkobling så den eksisterende linjen kan bygges om. Bergvarme og solcelleanlegg skal spare energi og redusere CO2-utslippet fra renseanlegget.

FORRETNINGSENHET: AF BYGG SYD OPPDRAGSGIVER: LAHOLMSBUKTENS VA AB FERDIGSTILLELSE: 2026 KONTRAKTSSUM: MSEK 134 EKSKL MVA

SVERIGE UTVALGTE PROSJEKTER STIGBERGSHYLLAN

Boligprosjektet Stigbergshyllan i Göteborg består av 187 leiligheter i varierende størrelse, men med felles takterrasse med utsikt over havnen. Totalt dreier det seg om tre bygninger på ni etasjer med fasader i gult tegl og lysmalt betong. Boligene ligger i bratt terreng et steinkast fra Masthuggskajen.

FORRETNINGSENHET: AF BYGG VÄST OPPDRAGSGIVER: SVERIGEHUSET FERDIGSTILLELSE: 2024 KONTRAKTSSUM: MSEK 316 EKSKL MVA

VIRKSOMHETSOMRÅDER

OFFSHORE

ANSATTE ORDRERESERVE MNOK OFFSHORE BESTÅR AV

NØKKELTALL

Norsk, nederlandsk og
britisk sokkel Norge

Beløp i MNOK	2024	2023	2022	2021	2020
Inntekter	1 081	1 082	1 238	848	672
Driftsresultat (EBIT)	-201	-124	164	83	-25
Resultat før skatt (EBT)	-236	-139	160	78	-40
Driftsmargin %	-18,6	-11,5	13,2	9,8	-3,7
Resultatmargin %	-21,8	-12,9	12,9	9,2	-5,9
Ordrereserve	1 753	1 410	1 694	1 515	1 365
Ordreinngang	1 424	798	1 417	998	686

AF Offshore Decom AF Miljøbase Vats Aeron

AF har et variert tjenestespekter mot maritim virksomhet, havvind og olje- og gassektoren. Tjenestene spenner fra fjerning og gjenvinning av offshoreinstallasjoner til nybygg og modifikasjon av systemer for klimakontroll (HVAC). AF har et moderne anlegg for miljøsanering i Vats.

KORT OM ÅRET

Offshore hadde i 2024 en omsetning på MNOK 1 081 (1 082) og et resultat før skatt på MNOK -236 (-139). Dette ga en resultatmargin på -21,8 prosent for året, mot -12,9 prosent i 2023.

Aeron økte aktiviteten betydelig og leverte et godt resultat i 2024. AF Offshore Decom hadde nedgang i aktivitet og et negativt resultat i 2024. Det negative resultatet er i sin helhet knyttet til ytterligere nedjusteringer av prosjektestimatet på ett prosjekt i nederlandsk sektor av Nordsjøen. Aktiviteten på miljøbasen i Vats var også lavere sammenlignet med 2023.

ORDRERESERVE

I løpet av året har Offshore børsmeldt tre nye kontrakter. Aerons produkter og tjenester bidrar godt til den pågående energiomstillingen, og enheten ble i løpet av året tildelt en EPCi-kontrakt for leveranse av komplette ventilasjons- og kjølesystemer til et 2GW havvindsprosjekt. Prosjektet skal produsere strøm til husstander i Tyskland og Nederland og er en del av et stort utbyggingsprosjekt i regi av nederlandske TenneT. Avtalen med Aeron har en verdi som overstiger MNOK 500 ekskl. mva.

AF Offshore Decom børsmeldte to kontrakter i 2024. Enheten inngikk avtale med Allseas (Excalibur Marine Contractors SA) for demontering og gjenvinning av en plattformoverbygning på 12 000 tonn. Avtalen inneholder en opsjon for en ekstra overbygning. Samlet tonnasje for avtalen er på mellom 25 000 og 30 000 tonn. AF Offshore Decom inngikk også avtale med Heerema Marine Contractors for prosjektering, mottak, demontering og gjenvinning av Oseberg Øst-plattformen. Vekten på overbygning og understell er nær 18 000 tonn.

Offshore hadde en ordreinngang på MNOK 1 424 (798) i 2024, og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 1 753 (1 410). Etter årsslutt har Aeron inngått kontrakt med Stegra for leveranse av ventilasjonssystemer (HVAC) til deres nye produksjonsanlegg for grønt stål i Sverige. Avtalen har en verdi på om lag MNOK 200 ekskl. mva. Avtalen omfatter detaljprosjektering, design, innkjøp og sammenstilling av HVAC-systemer. Kontrakten er et nytt steg i AFs satsing på fornybar energi.

MARKEDSUTSIKTER

Markedet for fjerning og gjenvinning av offshoreinstallasjoner har gode vekstutsikter. I årene frem til 2030 forventer den britiske bransjeorganisasjonen Offshore Energies UK (OEUK) at årlig kostnad for dekommisjonering i Nordsjøen vil overstige 2,4 milliarder pund. De nylige endringene i skattereglene i Storbritannia for olje- og gassektoren har introdusert nye utfordringer for lønnsomheten i langsiktig produksjon, spesielt for produksjonsanlegg som nærmer seg slutten av livssyklusen. Det prioriteres derfor dekommisjonering av modne plattformer.

Det har vært økt aktivitet i den nederlandske sektoren, med ambisjon om å klargjøre flere offshore-porteføljer for dekommisjonering. Det har vært en moderat aktivitet på norsk sokkel, med en forventning om økt aktivitet nærmere 2030. Økt investeringstakt innen havvind har gitt økt etterspørsel etter store kranfartøyer og verft for å montere og installere neste generasjons havvindparker i Europa. Et stramt fartøysmarked hvor kapasitetene er ønsket både innen plattforminstallasjon, dekommisjonering og vindinstallasjon globalt vil være en kapasitetsutfordring, og AF Offshore Decom jobber med å etablere sterke relasjoner til utvalgte fartøyseiere for å sikre kapasitet de neste årene.

Omstillingen mot et lavutslippssamfunn gir markedsmuligheter for AFs virksomhet innenfor klimakontroll, og den stadig økende CO2 -avgiften vil kunne bidra til å akselerere elektrifiseringstakten. Økte investeringer i havvind gir også nye markedsmuligheter. TenneTs 2GW havvindprosjekt, hvor Aeron leverer ventilasjons- og kjølesystemer, er et godt eksempel på dette.

NEGATIVT RESULTAT

Offshore hadde et stabilt aktivitetsnivå sammenlignet med året før.

Ytterligere tapsavsetninger i ett enkeltprosjekt ga samlet sett et negativt resultat.

HAVVINDKONTRAKT PÅ NEDERLANDSK FELT

Leveranse av komplett ventilasjons- og kjølesystem (HVAC) til et stort nederlandsk havvindprosjekt i regi av det statseide nederlandske selskapet TenneT. Aerons oppdrag inneholder detaljengineering, utstyrsleveranse og installasjon, samt vedlikehold når systemet er ferdig og satt i drift. Store deler av utstyrsleveransen skal produseres av Aerons datterselskap Aermade.

FORRETNINGSENHET: AERON OPPDRAGSGIVER: TENNET FERDIGSTILLELSE: 2028–2029

FJERNING AV MODULER PÅ HEIMDAL

Prosjektering og klargjøring for fjerning av overbygning på Equinors hovedplattform på Heimdalfeltet i den norske delen av Nordsjøen. Prosjektet omfatter kartlegging av offshore-plattformen, etterfulgt av detaljert prosjektering og forberedelse for fjerning av den 20 000 tonn tunge overbygningen ved omvendt installasjon.

FORRETNINGSENHET: AF OFFSHORE DECOM OPPDRAGSGIVER: HEEREMA MARINE CONTRACTORS (HMC) FERDIGSTILLELSE: 2026

OPPSIRKULERING AV STÅLPLATER

Prosjektet omfatter leveranse av et mindre parti med stålplater fra skrogseksjoner på produksjonsskipet Curlew. Stålet brukes i byggeprosjekter som utføres i regi av Statsbygg og Oslo kommune. Cirka 2 prosent av stålet fra Curlew går til oppsirkulering i regi av Nordic Circles. Resten av stålet er sendt til gjenvinning der Shell er oppdragsgiver.

FORRETNINGSENHET: AF OFFSHORE DECOM OPPDRAGSGIVER: NORDIC CIRCLES FERDIGSTILLELSE: 2024

OFFSHORE UTVALGTE PROSJEKTER SLUTTDEPONERING FOR ALLSEAS

Demontering og gjenvinning av en plattformoverbygning på 12 000 tonn. I tillegg er det inngått en avtale om opsjon for fjerning av ytterligere en overbygning. Samlet tonnasje inkludert opsjon, er på mellom 25 000 og 30 000 tonn. Forberedende arbeider på miljøbasen i Vats og prosjektering startet høsten 2024.

FORRETNINGSENHET: AF OFFSHORE DECOM OPPDRAGSGIVER: ALLSEAS FERDIGSTILLELSE: 2027

OSLOS NYE HOVEDBAD

Det nye Tøyenbadet er byens største badeanlegg, og er et av de mest energieffektive badeanleggene i Norge. Varmepumper, energibrønner, solenergi og fjernvarme inngår i energikonseptet. Tøyenbadet er bygget av AF Byggfornyelse for Oslobygg KF.

68 KONSERNLEDELSEN

70 STYRET

72 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

82 AKSJEN

AKSJONÆR-INFORMASJON

Med 50-metersbasseng, familiebasseng, vannsklier og stupetårn både inne og ute, er Tøyenbadet tilrettelagt både for idrett og for publikum. Renset regnvann brukes som bassengvann, noe som reduserer belastningen på det offentlige nettet.

KONSERNLEDELSEN

AMUND TØFTUM (1978) Konsernsjef

Ansatt siden 2005

Erfaring

Konserndirektør for Bygg, Betonmast og Offshore i AF Gruppen Prosjektdirektør i AF Offshore Decom Forretningsutvikler i AF Gruppen Prosjektingeniør, arbeidsleder og driftsleder i AF Anlegg

Utdanning Sivilingeniør i industriell

økonomi fra NTNU

Antall aksjer 148 146

Antall opsjoner 40 477

ANNY ØEN (1974) Konserndirektør Finans

Ansatt siden 2009

Erfaring Konsernregnskapsdirektør

i AF Gruppen Konsernregnskapssjef i Reitangruppen Økonomisjef i Rema 1000 Controller i Reitan Handel Revisor og konsulent i PwC

Utdanning

Høyere revisorstudium fra NHH Siviløkonom fra NHH 1. avdeling jus

Antall aksjer 37 882

Antall opsjoner 23 708

EIRIK WRAAL (1979) Konserndirektør Energi og

Miljø samt deler av Bygg

Ansatt siden 2004

Erfaring Leder for AF Decom Prosjektdirektør i AF Decom Prosjektleder i AF Decom

Utdanning

Sivilingeniør i Produktutvikling og produksjon fra NTNU

Antall aksjer 42 953

Antall opsjoner 24 327

LARS MYHRE HJELMESET (1979)

Konserndirektør Offshore

Ansatt siden

2003

Erfaring Leder for AF Offshore Decom Forretningsutvikler i AF Gruppen Økonomidirektør i AF Offshore Decom

Utdanning

Autorisert Finansanalytikerstudium ved NHH Siviløkonom fra Handels-

høyskolen BI

Antall aksjer

39 874

Antall opsjoner

23 708

BÅRD FRYDENLUND

(1968) Konserndirektør Sverige og Betonmast

Ansatt siden 2000

Erfaring

Konserndirektør HR, kommunikasjon og Bygg i AF Gruppen Direktør Personal og organisasjon i AF Gruppen Direktør Økonomi og IT-service i AF Gruppen Økonomisjef og prosjektøkonom hos SRG Kontorleder Statkraft Anlegg

Utdanning Master i ledelse fra Handelshøyskolen BI Diplomøkonom fra BI

avdeling jus

Antall aksjer 193 637

Antall opsjoner 24 437

Eiendom Ansatt siden

Konserndirektør Offshore i AF Gruppen Konserndirektør Bygg i AF Gruppen Leder av AF Nybygg Avdelingsdirektør i AF Anlegg Anleggsleder og prosjektleder i AF Anlegg

Utdanning

Master Business Administration (MBA) med spesialisering i strategisk ledelse fra NHH Sivilingeniør i bygg- og anleggsteknikk fra NTNU

Antall aksjer 2 629

Antall opsjoner 24 327

TORMOD SOLBERG

(1971) Konserndirektør Bygg

Ansatt siden 2006

Erfaring

Økonomidirektør i AF Bygg Oslo Direktør for kvalitet og risikostyring i AF Gruppen Prosjektleder i ABB Konsulent i PwC

Utdanning Siviløkonom fra NHH

Antall aksjer 64 778

Antall opsjoner 22 796

STYRET

MORTEN GRONGSTAD (1975) Styrets leder siden 2023 Leder av Kompetanseog godtgjørelsesutvalget

Nåværende roller Administrerende direktør i SGF AS Styremedlem i bl.a. Utstillingsplassen Eiendom AS og Stokke Industri AS

Tidligere erfaring

Konsernsjef og konserndirektør i AF Gruppen Leder av Fornebu Utvikling og Orkla Eiendom

Utdanning

Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI

Antall aksjer 25 000

GJERTSEN EBBESEN

(1972) Styremedlem siden 2023 Medlem av Kompetanse- og godtgjørelsesutvalget

Nåværende roller Konserndirektør i

OBOS med ansvar for Boligutvikling Trehus i Norge og Sverige Styremedlem i Arion Bank og flere datterselskaper i OBOS

Tidligere erfaring:

Ulike roller i OBOS' konsernledelse siden 2019 Ledererfaring fra Nordea og DNB Styremedlem i Gjensidige Pensjonsforsikring, Odevo og flere datterselskaper i OBOS

Utdanning

Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI

Antall aksjer Nærstående til OBOS BBL som eier 17 459 483 aksjer

KRISTIAN HOLTH (1984)

Nåværende roller

Leder Constructio AS Prosjektdirektør KB Gruppen AS En rekke styreverv innenfor bygg- og anleggsrelaterte virksomheter

Tidligere erfaring Økonomidirektør

i KB Gruppen AS og Contiga AS Konsulent i McKinsey & Company

Styremedlem siden 2016 Leder av Revisjonsutvalget godtgjørelsesutvalget

Utdanning Sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNU

ERIK VEIBY (1963) Styremedlem siden 2022 Medlem av Kompetanse- og

Nåværende roller Styrets leder i Nordic Concrete Group AS og Kongsvinger Betong AS

Antall aksjer Nærstående til Constructio AS, Flygind AS og KB Gruppen Kongsvinger AS som eier henholdsvis 15 338 012, 1 021 509 og 312 564 aksjer vis 1 511 676, 400 000

Tidligere erfaring

Antall aksjer Nærstående til Vito Kongsvinger AS, ETV Invest AS og KB Gruppen Kongsvinger AS som eier henholds-

og 312 564 aksjer

Leder i Betong Øst og ulike driftsroller i Kongsvinger Betongindustri Bred styreerfaring fra industri- og eiendomsselskaper Finansanalytiker i Fearnley Finans (Fondsmegling) AS Styremedlem i bl.a. Norwegian Property ASA, Fornebu Utvikling

HEGE BØMARK (1963) Styremedlem siden 2012 Medlem av Revisjonsutvalget

Utdanning Handel og kontor ASA, BWG Homes ASA

Nåværende roller Styremedlem i Europris ASA og

OBOS-Banken AS

Tidligere erfaring

(Fonds) AS og Orkla Finans

Utdanning Siviløkonom fra NHH

Antall aksjer Ingen aksjer

SALOUME DJOUDAT

(1977) Styremedlem siden 2021 Medlem av Kompetanse- og godtgjørelsesutvalget

Nåværende roller Partner i Bull & Co Advokatfirma AS Styremedlem i

Atea ASA og AKA AS

Tidligere erfaring Juridisk rådgiver i Uno-X Energi AS

Utdanning Jurist fra Universitetet i Oslo

Antall aksjer Ingen aksjer

RENÉ ELKJÆR KRISTENSEN

(1972) Styremedlem siden 2024 Ansattrepresentant

Nåværende roller

Hovedtillitsvalgt for AF Anlegg Betongarbeider i AF Anlegg

Tidligere erfaring

Kleinsmed hos Betong Tegl AS Fundamentmontør for MT-Højgård Betongarbeider på Operahuset i København Betongarbeider hos NCC i København

Utdanning Fagbrev

Antall aksjer Ingen aksjer

Antall opsjoner Ingen opsjoner

ESPEN JAHR (1972)

Styremedlem siden 2022 Ansattrepresentant

Nåværende roller HMS-sjef i AF Decom

Tidligere erfaring Leder bedriftshelsetjenesten i AF Gruppen HMS-leder AF Anlegg Bedriftssykepleier ved Institutt for Bedriftshelsetjeneste/Bedriftshelse Norge Sykepleier ved skadekirurgisk avdeling AHUS

Utdanning Videreutdanning innen HMS, ledelse og forebyggende helsearbeid

Antall aksjer 6 586

Antall opsjoner 5 587

HILDE WIKESLAND FLAEN (1983) Styremedlem siden 2018 Ansattrepresentant

Nåværende roller Assisterende prosjekt-

leder i JV AF Ghella

Utdanning

Sivilingeniør i Byggeteknikk og arkitektur

Ingen opsjoner

Tidligere erfaring Ulike driftsroller i AF Anlegg Fritzøe Engros AS og

HILDE KRISTIN HERUD (1973) Styremedlem siden 2022 Medlem av

Revisjonsutvalget

Nåværende roller Partner og rådgiver i Hartmark Executive

fra NMBU Antall aksjer 29 016 Antall opsjoner Tremco CPG i Norge Administrerende kommersiell direktør Ulike lederroller

Search Styremedlem i

Stangeskovene AS

Tidligere erfaring General Manager for

direktør og

i Norgips

innen reklame- og forlagsbransjen og nestleder i NHO Byggevareindustrien

Utdanning

Executive Board Program fra INSEAD Norges Markedshøyskole (BI) og Universitetet i Oslo

Antall aksjer

Nærstående til Hilma Invest AS som eier 3 075 aksjer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

SENTRALE HENDELSER I 2024

Utarbeidelse av ny strategi for perioden 2025-2028 har vært sentralt i styrearbeidet i 2024. Strategien viderefører ambisjonen om lønnsom vekst sammen med en kompromissløs holdning til sikkerhet og etikk. I tillegg har selskapet satt ambisiøse mål for klima og miljø, med en halvering av fotavtrykket innen 2028. To initiativ skal prioriteres for å nå målene: Ledelse og fag samt innovasjon. Nøkkelord for innholdet i initiativene er lagbygging, prosjektstyring, omstillingsevne og produktivitet.

Som i 2023 har også 2024 vært et år med stor variasjon i enhetenes prestasjoner. Geopolitisk uro, prisvekst og høyt rentenivå påvirker fortsatt AF Gruppens virksomhet. Styret har gjennom året fulgt virksomheten og utviklingen i markedet tett. Administrasjonens vurderinger av enkeltprosjekter, organisatoriske tiltak og strategiske valg er blant forholdene som har blitt vurdert av styret.

EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) innebærer en vesentlig utvidelse av rapporteringskravene sammenlignet med dagens krav til bærekraftsrapportering gjennom redegjørelsen om samfunnsansvar. AF er omfattet av

dette direktivet fra rapporteringsåret 2024. Innføringen av CSRD har medført et utvidet formelt ansvar for styret, og AFs forberedende arbeid og vurderinger knyttet til direktivet har vært behandlet i styret ved flere anledninger. Blant annet er dobbel vesentlighetsanalyse og vesentlige bærekraftstemaer vedtatt av styret.

STYRETS ARBEID

Styret har det overordnede ansvaret for å forvalte AF Gruppen på vegne av eierne, herunder å føre løpende tilsyn med konsernets ledelse og virksomhet. Styret skal delta i utformingen av strategier, planer, budsjetter og retningslinjer for driften, og skal sørge for at AF har en organisasjon som kan gjennomføre strategien. Det skal også følge opp at virksomheten drives i samsvar med retningslinjene og den vedtatte strategien. En åpen og solid styringsstruktur gir tillit og legger grunnlaget for at AF Gruppen skal nå sine mål og sikre langsiktig verdiskaping for investorer, ansatte, kunder og samfunnet ellers.

Styrets ansvarsområder og saksbehandling er nedfelt i en egen styreinstruks, og arbeidet er organisert med to styreutvalg: Kompetanse- og godtgjørelsesutvalget og

STYRET

STYRETS REVISJONSUTVALG Kristian Holth (leder) Hege Bømark Hilde Kristin Herud STYRETS KOMPETANSE-OG GODTGJØRELSESUTVALG Morten Grongstad (leder) Saloume Djoudat Marianne G. Ebbesen Eirik Tømmeraas Veiby VALGKOMITÉ Roar Engeland (leder) Roy G. Holth Tor Øivind Fjeld jr. Christina Stray

EKSTERN REVISOR

PricewaterhouseCoopers AS

AF Gruppen har en sterk verdibasert kultur. Sammen med aktiv risikostyring utgjør verdiene viktige grunnsteiner for foretaksstyringen.

Styret	I styret fra	Antall aksjer 1)	Valgt av	Oppmøte andel
Morten Grongstad, styrets leder	2023		25 000 Generalforsamlingen	9/9
Marianne Gjertsen Ebbesen	2023		17 459 483 Generalforsamlingen	9/9
Kristian Holth	2016		16 672 085 Generalforsamlingen	9/9
Hege Bømark	2012		- Generalforsamlingen	9/9
Saloume Djoudat	2021		- Generalforsamlingen	9/9
Hilde Kristin Herud	2022		3 075 Generalforsamlingen	9/9
Eirik Tømmeraas Veiby	2022		2 224 240 Generalforsamlingen	9/9
Espen Jahr	2022	6 586	Ansatte	9/9
Hilde W. Flaen	2018	29 016	Ansatte	8/9
René E. Kristensen 2)	2024	-	Ansatte	6/9
Arne Sveen 3)	2010	-	Ansatte	3/9
Sum		36 419 485

1) Antall aksjer eid per 31.12.24 inkluderer aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse.

2) René E. Kristensen ble valgt inn i styret i mai 2024.

3) Sveen trådte ut av styret i mai 2024.

AF GRUPPENS ETTERLEVELSE AV NUES

Punkt i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) Avvik fra anbefalingen

1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse	Ingen avvik
2 Virksomhet	Ingen avvik
3 Selskapskapital og utbytte	Ingen avvik
4 Likebehandling av aksjeeiere	Ingen avvik
5 Aksjer og omsettelighet	Ingen avvik
6 Generalforsamling	To avvik, se tekst over
7 Valgkomité	Ett avvik, se tekst over
8 Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet	Ingen avvik
9 Styrets arbeid	Ingen avvik
10 Risikostyring og internkontroll	Ingen avvik
11 Godtgjørelse til styret	Ingen avvik
12 Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer	Ingen avvik
13 Informasjon og kommunikasjon	Ingen avvik
14 Selskapsovertakelse	Ingen avvik
15 Revisor	Ingen avvik

AVVIK FRA NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Etter styrets vurdering har AF Gruppen avvik knyttet til to av punktene i anbefalingen:

Punkt 6. Generalforsamling

AF Gruppen har to avvik fra anbefalingen på dette punktet. Generalforsamlingen ledes ikke av en uavhengig møteleder, men av styrets leder. Det er vedtektsfestet at generalforsamlingen skal ledes av styreleder. Behovet for uavhengig møteledelse har heller ikke vært vurdert som nødvendig ut fra sakene som behandles på generalforsamlingen og liten grad av uenighet blant aksjonærene.

Det andre avviket fra dette punktet er at ikke alle medlemmer av styret møter på generalforsamlingen. Styret vurderer det som tilstrekkelig at styrets leder samt leder av revisjonsutvalget og kompetanse- og godtgjørelsesutvalget er til stede. Andre styremedlemmer vil møte ved behov.

Punkt 7. Valgkomité

AF Gruppen har ett avvik fra anbefalingen på dette punktet. Flertallet i valgkomitéen er ikke uavhengig av styret. Vurderingen er at kontinuiteten og bransjekunnskapen til representantene fra de største aksjonærene i både valgkomitèen og styret kommer aksjonærfellesskapet til gode.

revisjonsutvalget. Utvalgenes retningslinjer er nedfelt i egne mandater. Det er fastsatt en årsplan for styrets arbeid. I tillegg til de faste sakene behandler styret alle oppkjøp over MNOK 75, tomteinvesteringer over MNOK 120 og kontraktstilbud med en kontraktssum over MNOK 750. I 2024 behandlet styret 16 (13) tilbud før tilbudsinnlevering.

1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

God eierstyring og selskapsledelse er styrets ansvar. Styret vurderer årlig AF Gruppens prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre og tilpasse både de overordnede forvaltningsoppgavene og tilsynet av selskapsledelsen for å sikre etterlevelse av lover og regler, og at styringssystemene er tilpasset virksomheten og det løpende risikobildet. Det er avlagt en redegjørelse i samsvar med den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021, jf. www.nues.no. I det følgende redegjøres det for hvordan de 15 punktene i anbefalingen er fulgt opp i AF Gruppen.

AKSJONÆRINFORMASJON

Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i AF Gruppen. Det er begrunnet og redegjort for to avvik under punkt 6 om generalforsamling og ett under punkt 7 om valgkomité.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

2. VIRKSOMHET

Selskapets vedtektsfestede formål er entreprenør- og industrivirksomhet og alt som står i forbindelse med dette. Dette omfatter også deltakelse i andre foretak. AF Gruppen har prosjektbasert virksomhet innen anlegg, bygg, eiendom, energi, miljø og offshore. Virksomheten er bygget på en bærekraftig visjon: Vi rydder fra fortiden og bygger for fremtiden. Hovedkontoret er i Oslo og i 2024 kom henholdsvis 76 (69) prosent og 24 (30) prosent av inntektene fra enheter i Norge og Sverige, som er AF Gruppens to geografiske hovedmarkeder.

AF Gruppen er et verdibasert selskap med sterk forankring i kjerneverdiene:

Til å stole på
Frihet til å utøve entreprenørånd og disiplin i henhold til mål og krav
Grundighet og hardt arbeid
Vilje til lønnsom vekst
Ledelse gjennom tilstedeværelse og innlevelse

Det forventes at alle medarbeidere i AF skal identifisere seg med og etterleve kjerneverdiene. Det er med forankring i styret utarbeidet en adferdskode som er kommunisert til alle medarbeidere og benyttes aktivt i den daglige driften. Publikasjonene «Hensikt, mål og verdier» og «Adferdskoden» er tilgjengelige på www.afgruppen.no. Alle selskaper i konsernet har etiske retningslinjer som er sammenfallende med AF Gruppens verdier og adferdskode.

Strategier, mål og risikoprofil

Styret følger en fireårig syklus i sitt strategiarbeid. I 2024 ble det utarbeidet en ny strategi for perioden 2025–2028. Strategien bygger på styrets og ledelsens vurdering av selskapets risikoprofil, og viderefører ambisjonene fra tidligere om sikkerhet, lønnsomhet og vekst samt en halvering av fotavtrykket innen klima og miljø. Målet for den neste strategiperioden er en gjennomsnittlig omsetningsvekst på 7 prosent per år, en driftsmargin på 7 prosent, 20 prosent avkastning på investert kapital og 0 arbeidsrelatert fravær og alvorlige personskader. To initiativer skal prioriteres for å nå målene: ledelse og fag og innovasjon. Gjennom ledelse og fag-initiativet skal selskapet tiltrekke, utvikle og beholde markedets beste ledelses- og fagkompetanse, og derigjennom bygge de beste lagene og utøve bransjens øverste standard for prosjektstyring. Innovasjonsinitiativet skal bidra til at

AF blir ledende i å løse viktige samfunnsutfordringer ved å prioritere omstillingsevne og produktivitet. Den nye strategien er nærmere beskrevet i årsrapporten på side 24-29.

Årlig vurderer styret om de mål og retningslinjer som følger av strategien er dekkende, godt operasjonalisert og lettfattelige for ansatte og andre interessenter.

AF Gruppens verdiskaping skal både være sikker og bærekraftig. Alle som jobber for AF skal komme trygt hjem og virksomheten skal i minst mulig grad belaste samfunn, klima og miljø negativt. Kildesorteringsgrad og klimaspor er valgt som AF Gruppens felles måleparametere for ytre miljø. I tillegg leverer AF Gruppen produkter og tjenester som bidrar positivt for både klima og miljø. Det å tilby kompetanse og kapasitet for å bidra til å løse fellesskapets utfordringer er en viktig del av AF Gruppens samfunnsoppdrag.

AF Gruppens retningslinjer for samfunnsansvar omhandler klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Retningslinjene er nærmere beskrevet i de tematiske standardene i vår bærekraftsrapport, samt på www.afgruppen.no.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE

Finansieringen av AF Gruppen skal være robust overfor markedsmessige og operasjonelle svingninger og underbygge utbytte- og vekststrategien. AF har finansieringsrammer i DNB og Handelsbanken på totalt MNOK 3 500. Finansieringsrammen i Handelsbanken er en bærekraftslinket revolverende langsiktig kredittfasilitet på MNOK 1 500, mens finansieringsrammen i DNB er en flervaluta kassekreditt (rullerende 1 års løpetid) på MNOK 2 000.

Konsernet hadde per 31. desember 2024 en solid kapitalstruktur med netto rentebærende gjeld (fordring) på MNOK -99 (641), en egenkapital på MNOK 3 488 (3 203) og en egenkapitalandel på 23,2 prosent (21,9 prosent). Netto rentebærende gjeld inkluderer gjeld knyttet til leieforpliktelser med MNOK 1 027 (1 011), hvorav MNOK 813 (798) er innregnet som følge av IFRS 16 Leieavtaler. Lånebetingelser (covenants) knyttet til AF Gruppens finansieringsrammer måles eksklusive effekten av balanseførte leieavtaler innregnet etter IFRS 16. Den IFRS 16-justerte egenkapitalandelen per 31. desember 2024 var 24,5 prosent (23,2 prosent). Dette er i henhold til konsernets mål om å ha en egenkapitalandel, eksklusive effekter av IFRS 16, på minst 20 prosent og er etter styrets oppfatning tilpasset AF Gruppens mål, strategi og risikoprofil.

Utbytte

AFs utbyttepolitikk er å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning i form av utbytte. Målet er å utbetale minimum 50 prosent av årets resultat per aksje som

utbytte per aksje over tid. Utbetaling av utbytte foretas inntil to ganger per år, vanligvis etter avholdt ordinær generalforsamling, og etter avleggelse av kvartalsrapport for 3. kvartal. Egne aksjer er ikke utbytteberettigede.

Kapitalforhøyelser

Styrefullmakt til å vedta kapitalforhøyelser begrenses til definerte formål og er tidsbegrenset frem til neste generalforsamling. Hvert formål det gis fullmakt til behandles som egen sak i generalforsamlingen. En slik fullmakt ble brukt i forbindelse med AF Gruppens aksjeprogram for ansatte høsten 2024.

Erverv av egne aksjer

AF Gruppen har en fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe egne aksjer. Fullmakten er begrunnet i behovet for å skaffe til veie tilstrekkelig antall aksjer til å gjennomføre aksjesalg til ansatte i forbindelse med AF Gruppens bonus- og aksjeprogram. Fullmakten gjelder frem til neste ordinære generalforsamling.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

4. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE

AF Gruppen ASA har én aksjeklasse og alle aksjene gir de samme rettighetene. Konsernet har som prinsipp at alle aksjeeiere skal behandles likt. AF Gruppen følger Oslo Børs' regler for innsideinformasjon og handlerestriksjoner.

Kapitalforhøyelse

Ved kapitalforhøyelser skal eksisterende aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold tilsier at dette kan fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet i vedtaket til kapitalforhøyelsen. I forbindelse med AF Gruppens aksje- og opsjonsprogram har generalforsamlingen vedtatt å gjøre unntak fra fortrinnsretten for å stimulere til økt aksjeeierskap blant de ansatte. Styret har vedtatt at de ved større virksomhetskjøp med aksjevederlag vil vurdere å invitere til en reparasjonsemisjon for at eksisterende aksjonærer kan opprettholde eierandelen i AF Gruppen ASA etter oppkjøpet.

Transaksjoner med egne aksjer

Alle kjøp og salg av egne aksjer skal skje til markedskurs og handles via Oslo Børs. Fullmakten fra generalforsamlingen gir et unntak fra bruk av markedskurs ved salg av aksjer til ansatte. I forbindelse med AF Gruppens aksje- og bonusprogram selges egne aksjer med 20 prosent rabatt.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

5. AKSJER OG OMSETTELIGHET

Aksjene i AF Gruppen ASA er notert på Oslo Børs og er etter vedtektene fritt omsettelige. Det er heller ikke begrensninger i adgangen til å eie eller stemme for aksjer i AF Gruppen ASA.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

6. GENERALFORSAMLING

Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeiere den høyeste myndighet i AF Gruppen.

Deltagelse på generalforsamling

Styrets leder, konsernsjef, konserndirektør finans, valgkomitéens leder og revisor skal være til stede på generalforsamlingene. Øvrige styremedlemmer og representanter fra konsernledelsen møter ved behov eller i den grad de representerer aksjonærinteresser.

Styret legger til rette for at flest mulig av aksjeeierne kan utøve sine rettigheter ved å delta i generalforsamlingen. Aksjonærer som ikke har anledning til å møte selv, kan møte ved fullmakt. Påmeldingsskjema og fullmaktsskjema vedlegges innkallingen til generalforsamling.

Aksjonærene skal melde sin tilstedeværelse til selskapet senest to dager før generalforsamlingen.

Gjennomføring av generalforsamlingen

Styret legger til rette for at generalforsamlingen skal være en effektiv møteplass for aksjonærene og styret.

Innkalling til generalforsamling, med tilhørende saksdokumenter, sendes elektronisk til alle aksjonærer som har akseptert elektronisk utsendelse. Dette gjelder majoriteten av aksjonærene. For resterende aksjonærer vil saksdokumentene bli postlagt med minst 21 dagers varsel til den adresse som er oppgitt i Verdipapirsentralens aksjeeierregister. Det etterstrebes at saksdokumentene er utførlige og presise nok til at aksjeeierne kan ta stilling til de saker som skal behandles. Saksdokumenter sendes som vedlegg til innkallingen og gjøres samtidig tilgjengelige for aksjonærene på selskapets nettside. Av miljøhensyn distribueres årsrapporten kun i papirformat på forespørsel.

Alle innkallinger og protokoller fra generalforsamlingen børsmeldes.

Valg av nye medlemmer til styret og valgkomitéen er tilrettelagt slik at generalforsamlingen kan stemme over hver kandidat. Styremedlemmer som velges av de ansatte er unntatt. Denne valgprosessen følger en egen prosedyre for valg av ansattrepresentanter. Generalforsamlingen ledes av styrets leder.

Avvik fra anbefalingen:

AF Gruppen har to avvik fra anbefalingen på dette punktet.

Generalforsamlingen ledes ikke av en uavhengig møteleder, men av styrets leder. Det er vedtektsfestet at generalforsamlingen skal ledes av styrets leder.

AKSJONÆRINFORMASJON

Behovet for uavhengig møteledelse har heller ikke vært vurdert som nødvendig ut fra sakene som behandles på generalforsamlingen og liten grad av uenighet blant aksjonærene.

7. VALGKOMITÉ

Generalforsamlingen velger en valgkomité som består av tre til fire medlemmer som velges for ett år av gangen. Ordningen med valgkomité har hjemmel i vedtektene. Generalforsamlingen fastsetter komitéens godtgjørelse.

Valgkomitéens oppgaver:

Innstille til valg av aksjonærvalgte styremedlemmer og varamedlemmer samt medlemmer av valgkomitéen
Foreslå honorarer til styrets medlemmer overfor generalforsamlingen
Uttale seg om og eventuelt fremme forslag overfor generalforsamlingen i saker som angår styrets størrelse, sammensetting og arbeidsform
Vurdere styrets arbeid og utarbeide en årlig rapport til generalforsamlingen

Valgkomiteen har kontakt med aksjeeiere og gjennomfører individuelle samtaler med styremedlemmer og konsernsjefen i arbeidet med å foreslå kandidater til styret.

Valgkomitéens sammensetning og uavhengighet

Det legges vekt på at valgkomitéen har en sammensetning som reflekterer interessene til aksjonærfellesskapet. Ingen ledende ansatte, styremedlemmer eller avtroppende styremedlemmer sitter i valgkomiteen. Medlemmer av valgkomitéen per 10. april 2025 er Roar Engeland (leder), Christina Stray, Roy G. Holth og Tor Øivind Fjeld jr.

Av de fire medlemmene i valgkomitéen er to medlemmer uavhengige av styret. Roy G. Holth har nære forretningsmessige forbindelser og familierelasjon til styremedlem Kristian Holth, samt nære forretningsmessige forbindelser til styremedlem Erik T. Veiby. Tor Øivind Fjeld jr. har nære forretningsmessige forbindelser til styremedlemmene Kristian Holth og Erik T. Veiby. Valgkomitéens leder Roar Engeland er styreleder i OBOS BBL og styremedlem Marianne G. Ebbesen representerer OBOS BBL i AF Gruppens styre. Vi vurderer imidlertid ikke dette som en nær forretningsmessig forbindelse.

Avvik fra anbefalingen:

8. BEDRIFTSFORSAMLING OG STYRET, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET Bedriftsforsamling

Morselskapet AF Gruppen ASA er et holdingselskap uten ansatte og har derfor ikke krav om bedriftsforsamling etter bestemmelsene i Allmennaksjeloven. Det er inngått en avtale mellom de tillitsvalgte og det største driftsselskapet i konsernet, AF Gruppen Norge AS, om at AF Gruppen Norge AS ikke skal ha bedriftsforsamling. De ansatte er imidlertid representert både i styret til AF Gruppen Norge AS og AF Gruppen ASA.

Styrets sammensetning

AF Gruppen ASA har 10 faste styremedlemmer per 10. april 2025. Tre av styremedlemmene er valgt av de ansatte. AF Gruppen oppfyller kravene i allmennaksjeloven om kjønnsfordeling i styret. Av de sju styremedlemmer som er valgt av generalforsamlingen er tre menn og fire kvinner. Av de tre ansattevalgte styremedlemmer er det to menn og en kvinne. Styremedlemmene har en variert bakgrunn innen utdanning og yrkeserfaring, og er sammensatt for å ivareta aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse og kapasitet. Informasjon om styremedlemmenes alder, utdannelse og yrkesmessige erfaring er publisert på www.afgruppen.no.

De aksjonærvalgte styremedlemmene velges for ett år om gangen. De ansattevalgte styremedlemmene velges for to år om gangen. Styrets leder velges av generalforsamlingen.

Styrets uavhengighet

Styret er opptatt av at det opptrer som et kollegialt organ i utøvelsen av sine oppgaver. Årlig vurderer styret sin uavhengighet og følgende momenter er relevante i vurderingen:

Fire av de sju generalforsamlingsvalgte styremedlemmene er uavhengige av selskapets hovedaksjeeiere. Styremedlem Marianne G. Ebbesen representerer OBOS BBL som per 31. desember 2024 eier 16,0 prosent av aksjene i AF Gruppen. Styremedlem Kristian Holth er daglig leder og har vesentlige eierinteresser i Constructio AS og Flygind AS som per 31. desember 2024 eier henholdsvis 14,0 og 0,9 prosent av aksjene i AF Gruppen ASA. Styremedlem Erik Veiby har vesentlige eierinteresser og styreverv i Vito Kongsvinger AS og ETV Invest AS og som per 31. desember 2024 eier henholdsvis 1,4 og 0,4 og prosent av aksjene i AF Gruppen ASA.
Ingen generalforsamlingsvalgte styremedlemmer er involvert i selskapets daglige ledelse eller har

kryssrelasjoner med ledende ansatte. Styrets leder Morten Grongstad har hatt en ledende stilling i AF Gruppen de siste fem år. Han var konsernsjef frem til august 2020.

• Ett av sju generalforsamlingsvalgte styremedlemmer representerer et selskap som er en vesentlig forretningsforbindelse til AF Gruppen. Dette gjelder styremedlem Marianne G. Ebbesen som representerer OBOS BBL som er en vesentlig kunde og forretningspartner til AF Gruppen.

Hvert enkelt styremedlem har en plikt til å varsle om eventuelle habilitets- eller interessekonflikter. Styret har også et kollektivt ansvar og vurderer fortløpende om det foreligger forhold som objektivt sett er egnet til å svekke den allmenne tillit til et styremedlems habilitet, eller som kan åpne for interessekonflikter.

Styremedlemmene er oppfordret til å eie aksjer i AF Gruppen. Informasjon om styremedlemmenes aksjebeholdning er tilgjengelig i årsregnskapet (note 32 – Aksjekapital og aksjonærinformasjon).

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

9. STYRETS ARBEID

Styret har det overordnede ansvaret for å forvalte AF Gruppen på vegne av eierne. Dette innebærer blant annet å føre løpende tilsyn med konsernets ledelse og virksomhet, herunder at det er etablert systemer for internkontroll og risikostyring. Styret deltar i utformingen av strategier, planer, budsjetter og retningslinjer for driften. Det skal også sørge for at AF har en organisasjon som kan gjennomføre strategien og følger opp at virksomheten drives i samsvar med retningslinjene og den vedtatte strategien. AF Gruppen er et verdibasert selskap med publikasjonene «Hensikt, mål og verdier» og «Adferdskoden» som styrende dokumenter for blant annet kjerneverdier og etiske retningslinjer.

Styret ansetter konsernsjef, fastsetter konsernsjefens lønn og arbeidsinstruks. Styret vedtar også konsernets fullmaktsmatrise.

I tillegg til de faste sakene behandler styret alle potensielle oppkjøp med selskapsverdi over MNOK 75, tomteinvesteringer der vår andel er over MNOK 120 og kontraktstilbud med en kontraktssum over MNOK 750. Tilbudene vurderes etter blant annet strategiske, finansielle og organisatoriske kriterier og vesentlige risikoforhold belyses særlig. Kontrakter med lavere kontraktssum behandles også i styret dersom risikobildet eller andre forhold tilsier det.

Styret vurderer løpende behovet for bruk av utvalg. Per 10. april 2025 har styret to utvalg: Revisjonsutvalget og kompetanse- og godtgjørelsesutvalget. Utvalgenes arbeid er rådgivende og saksforberedende for styret. Utvalgenes mandater, medlemmer og aktiviteter er nærmere beskrevet under. Mandatene for begge utvalg oppdateres ved behov og ble sist oppdatert i 2023.

Styreinstruks og styrets medlemmer

Bestemmelser om styrets ansvarsområder og saksbehandling er nedfelt i en egen styreinstruks. Styret arbeider etter en årlig plan med fastlagte temaer og saker for styremøtene. Styreinstruksen gjennomgås årlig eller oftere ved behov.

Styrets leder

Styrets leder har ansvar for at styrets arbeid gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte i henhold til gjeldende lovgivning, vedtekter og vedtatte instrukser. Styresaker forberedes av konsernsjef og administrasjonen i samråd med styrets leder.

I saker av vesentlig karakter der styrets leder er, eller har vært, aktivt engasjert, utnevnes det en setteformann. Det har ikke vært noen slike saker i 2024.

Møtestruktur

Det avholdes i utgangspunktet åtte styremøter gjennom året. Ved behov avholdes ekstraordinære styremøter for å behandle saker som ikke kan vente til neste ordinære styremøte.

Styret har en fastsatt årsplan for sitt arbeid. Årsplanen omfatter gjennomgang av risikoområder og intern kontroll, samt godkjennelse av strategi, kvartalsregnskap, årsregnskap og budsjett. I tillegg gjøres det en gjennomgang av verdigrunnlag, retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, organisasjonsstruktur og prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Styret evaluerer årlig selskapets ledelse og organisasjonsstruktur.

I 2024 ble det avholdt ni styremøter.

Revisjonsutvalg

Revisjonsutvalget er et saksforberedende og rådgivende organ for styret i saker som gjelder den lovfestede revisjonen, prosessen for bærekraftsrapporteringen og prosessen for den finansielle rapporteringen, herunder å overvåke systemene for internkontroll og risikostyring.

Blant annet inngår følgende oppgaver i revisjonsutvalgets mandat:

Forberede styrets kvalitetssikring av den finansielle kvartals- og årsrapporteringen, inkludert den ESEFmerkede årsrapporten. Herunder vurdere:
vurderingsposter og vesentlige hendelser av betydning
betydningen av klimarisiko
nedskrivningstester og vurderinger knyttet til goodwill og andre eiendeler
Behandle ledelsens plan og oppsummering av risikostyring og internkontroll over finansiell rapportering. Herunder vurdere:
formuesforvaltning og likviditetsstyring • Forberede styrets kvalitetssikring av bærekraftsrapporteringen.
Forberede og innstille på valg av ekstern revisor.
Ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, herunder særlig overvåke revisjonsutførelsen i lys av forhold Finanstilsynet har påpekt.
Vurdere og overvåke revisors uavhengighet, herunder godkjenne tilleggstjenester og følge opp størrelsen på revisors honorar for tilleggstjenester.
Behandle revisors plan for revisjonsutførelsen, herunder revisors kvantitative vesentlighetsvurderinger.
Behandle oppsummeringer fra revisor og sikre at pålegg eller anbefalinger fra revisor følges opp av administrasjonen.
Behandle tilleggsrapport fra revisor ved avleggelse av årsregnskapet.

Revisjonsutvalget utarbeider årlig en rapport som legges frem for generalforsamlingen.

Utvalget består av tre aksjonærvalgte styremedlemmer: Kristian Holth (leder), Hege Bømark og Hilde Kristin Herud. Alle medlemmene tilfredsstiller allmennaksjelovens krav til uavhengighet.

Utvalget møtes ved behov, men minst fem ganger årlig. Konserndirektør finans og revisor deltar på alle møtene. I 2024 har utvalget hatt seks møter.

Kompetanse- og godtgjørelsesutvalg

Kompetanse- og godtgjørelsesutvalget er et saksforberedende og rådgivende organ for styret i saker som gjelder lønn og annen godtgjørelse for ledende personer samt all aksjebasert avlønning basert på aksjer i AF Gruppen ASA. Utvalget skal utarbeide forslag til retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte som motiverer og bidrar til langsiktig verdiskaping. Utvalget skal også utarbeide forslag til lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef og følge opp AF Gruppens overordnede arbeid med kompetanse- og lederutvikling.

Kompetanse- og godtgjørelsesutvalget utarbeider årlig en rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Rapporten legges frem for generalforsamlingen for rådgivende avstemming. Retningslinjene for lønn og godtgjørelse skal også behandles og godkjennes av generalforsamlingen ved enhver vesentlig endring og minst hvert fjerde år.

Utvalget består av fire aksjonærvalgte styremedlemmer: Morten Grongstad (leder), Marianne G. Ebbesen, Saloume Djoudat og Erik T. Veiby. I 2024 har utvalget hatt tre møter.

Finansiell rapportering og bærekraftsrapportering

Styret mottar periodisk rapportering hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres, i tillegg til rapportering av måltall og hendelser knyttet til vårt samfunnsansvar og bærekraftsrelaterte forhold. Selskapets ledelse fremlegger og redegjør for delårsregnskap og årsregnskap. Selskapet følger fristene fra Oslo Børs for delårsrapporteringen.

Styrets egenevaluering

Årlig foretas det en egenevaluering av styrets arbeid og arbeidsform som gir grunnlag for endringer og tiltak. I tillegg foretas det en evaluering av styrets kompetanse. Styrets evaluering formidles til valgkomitéen. Styret gjennomfører også en tilsvarende evaluering av konsernsjef.

Instruks for konsernsjef

Styret har utarbeidet en fullmaktsmatrise som beskriver og klargjør de fullmakter som konsernsjefen og administrasjonen har, samt hvilke saker som skal styrebehandles. Styret holdes løpende informert om selskapets økonomiske stilling, virksomhet og formuesforvaltning. I forbindelse med regnskapsbehandlingen avgir konsernsjef og konserndirektør finans en erklæring overfor revisor om at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med og avlagt i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU, at all informasjon stemmer med de faktiske forhold i selskapet og at ingenting av vesentlig betydning er utelatt fra regnskapet.

Avtaler med tilknyttede parter

For å ivareta selskapets omdømme, er AF Gruppen opptatt av åpenhet og varsomhet i forbindelse med avtaler hvor det foreligger forhold som kan bli oppfattet som et uheldig nært engasjement, eller nær relasjon, mellom selskapet og en tilknyttet part. Dette kommer frem av AF Gruppens adferdskode. Et styremedlem deltar ikke i behandlingen av styresaker der styremedlemmets nærstående er en part. Alle transaksjoner med nærstående parter skal inngås etter prinsippet om armlengdes avstand og styreinstruksen angir at styret skal vurdere behovet for uavhengig verdivurdering i slike saker. Hvert enkelt styremedlem har en plikt til å varsle om eventuelle habilitets- eller interessekonflikter. Styret har også et kollektivt ansvar og vurderer fortløpende om det foreligger forhold som objektivt sett er egnet til å svekke den allmenne tillit til et styremedlems habilitet, eller som kan åpne for interessekonflikter.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

10. RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL

Kvartalsvis får styret rapportering om ledelsens vurdering av de mest vesentlige risikofaktorene som påvirker AF Gruppen og håndtering av disse. Styret har også en årlig gjennomgang av konsernets risikoområder og interne kontrollsystemer.

Styret tar også del i AF Gruppens evaluering og oppdatering av klimarisiko. Vurderingen av hvordan klimarelaterte trusler og muligheter kan påvirke AF Gruppens virksomhet og finansielle stilling på kort, mellomlang og lang sikt følger AF Gruppens metodikk for øvrige typer risiko. Oppfølgingen av iverksatte tiltak rapporteres til styret i forbindelse med øvrig rapportering.

Risikostyring

Risikostyring er god ledelse i praksis. AF Gruppen har enhetlige systemer for risikostyring og en kultur hvor alle har et aktivt forhold til risiko. AF Gruppen søker risiko som kan påvirkes og ser etter både muligheter og trusler i risikoanalysen.

Strategisk risiko identifiseres og håndteres av konsernets ledelse med forankring i styret. Operasjonell risiko håndteres i prosjektene med støtte i konsernets strategi, mål og systemer. En egen enhet i konsernstab bistår forretningsenhetene og prosjektene med å identifisere og systematisere risiko. Risikoanalyser gjennomføres i alle tilbudsprosesser, for prosjekter under utførelse og for vurdering av usikkerhet i hele den prosjektbaserte virksomheten. En oversikt over risikoelementene allerede i tilbudsfasen øker muligheten for å redusere samlet risiko og til å prise tilbudet riktig. Den danner også grunnlaget for videre analyse, oppfølging og kontroll av risiko gjennom hele prosjektets livssyklus. Det blir løpende satt i verk tiltak for å redusere negativ risiko, samt iverksatt handlinger for å utnytte positiv risiko.

Risikoen tallfestes og innregnes i den finansielle rapporteringen til hver forretningsenhet løpende gjennom året. Prosjektene risikovurderes i forbindelse med kvartalsrapporteringen. Basert på prioriterte lister over usikkerhetsmomenter fra de vesentligste prosjektene i porteføljen har hver forretningsenhet en samlet risikogjennomgang for hele prosjektporteføljen. I gjennomgangen deltar både ledelsen i forretningsenheten, representanter fra konsernledelsen samt en tilrettelegger fra AF Gruppens egen risikostyringsenhet. De kvartalsvise risikogjennomgangene avsluttes med en oppsummering i konsernledelsen, og de viktigste delene av presentasjonen fremlegges for styret.

Klima- og naturrisiko inngår også i AF Gruppens risikostyring. Styret har det øverste ansvaret for at klimaog miljørelaterte risikoer og muligheter håndteres på en tilfredsstillende måte. AFs klima- og naturrisikoanalyse er beskrevet i bærekraftsrapporten i E1 og E4 IRO-1.

Risikostyringen i AF Gruppen er ytterligere beskrevet på side 22-23 i årsrapporten.

Internkontroll

Internkontroll er en kontinuerlig prosess som utføres i alle deler av organisasjonen. AF Gruppens internkontroll skal gi rimelig grad av sikkerhet for:

Målrettet og kostnadseffektiv drift
Pålitelig ekstern regnskapsrapportering og rapportering av bærekraftsrelaterte forhold
Overholdelse av gjeldende lover og regler

Den regnskapsmessige internkontrollen er basert på et organisasjonsmessig skille mellom utførelse, kontroll og attestasjon. AF Gruppen har omfattende skriftlige arbeidsbeskrivelser på alle nivåer i organisasjonen.

Lederne av forretningsenhetene, sammen med økonomisjefene, har ansvaret for den løpende finansielle og operasjonelle rapporteringen til konsernet. På konsernnivå er det etablert en controllerfunksjon med hovedoppgave å kontrollere og verifisere rapporteringen fra forretningsenhetene. Avvik rapporteres direkte til konsernledelsen. Den finansielle rapporteringen fra forretningsenhetene gjennomgås av konsernledelsen i et eget møte ved hver delårsrapportering.

De nye og utvidede rapporteringskravene innen bærekraft medfører også økt behov for å integrere bærekraftsrelaterte forhold og finansielle data. AFs taksonomirapportering er et godt eksempel på behov for omfattende tverrfaglig samarbeid mellom de som sitter på informasjon om finansielle data og de som har kunnskap om klima- og miljørelaterte forhold i det enkelte prosjekt. De rapporterte bærekraftsresultatene skal være pålitelige og nøyaktige, og AF jobber kontinuerlig med videreutvikling av internkontrollen innen dette området.

Varsling av kritikkverdige forhold

Det er utarbeidet prosedyrer og rutiner knyttet til varsling av kritikkverdige forhold i AF, herunder brudd på lover og etiske retningslinjer, og det er etablert en elektronisk varslingsportal på www.afgruppen.no/varsling. Varslingssystemet gjelder både internt og eksternt, og det er opprettet et eget varslingsutvalg som skal følge opp dette.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

11. GODTGJØRELSE TIL STYRET

Generalforsamlingen fastsetter årlig honorar til styrets medlemmer etter innstilling fra valgkomitéen. Godtgjørelsen til styret skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.

Godtgjørelsen til styret er ikke resultatavhengig. Det utstedes ikke opsjoner til de aksjonærvalgte styremedlemmene. De ansattevalgte styremedlemmene har heller ikke andre lønnsgoder utover honoraret, som

tjenestepensjon eller opsjoner, knyttet til rollen som styremedlem.

De aksjonærvalgte styremedlemmene har ikke andre oppgaver for selskapet enn styrevervet. Note 33 i konsernregnskapet viser godtgjørelser til styret og ledende ansatte i konsernet.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

12. LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE PERSONER

Kompetanse- og godtgjørelsesutvalget fastsetter retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i samarbeid med styret. Retningslinjene er tydelige og forståelige, og utarbeidet slik at de bidrar til sammenfallende langsiktige interesser mellom aksjeeierne og ledende ansatte. Det utarbeides en årlig rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Retningslinjene og rapporten legges frem for Generalforsamlingen og er tilgjengelige på www.afgruppen.no.

Lønn til konsernsjefen fastsettes årlig av styret. Styret fastsetter retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte.

Belønningssystemet

Belønningssystemet for ledende ansatte består av grunnlønn, bonus, mulighet for aksjebasert avlønning og pensjon. AF Gruppen har ikke etterlønnsordninger. Belønningssystemet legger i stor grad til rette for at flest mulig av de ansatte på alle nivå i organisasjonen skal eie aksjer. Ved å ha bindingstid på aksjekjøp og et opsjonsprogram som går over flere år, motiveres de ansatte til å ha et langsiktig perspektiv på eierskap og ansettelsesforhold. Bonus til ledende ansatte bygger på EVA-modellen og utgjør en andel av selskapets regnskapsmessige overskudd. Kjernen i modellen er at oppnådde resultater måles mot krav til avkastning på investert kapital. Dette samsvarer godt med aksjonærenes interesser. Kompetanse- og godtgjørelsesutvalget kan holde regnskapsmessige engangseffekter utenfor bonusgrunnlaget. Belønningssystemet er nærmere beskrevet i note 7 – Lønnskostnader og note 33 – Ytelser til ledende ansatte i konsernets årsregnskap, samt i Rapport om godtgjørelse til ledende personer.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

Styret har fastsatt retningslinjer for AF Gruppens rapportering av finansiell og annen informasjon. Retningslinjene er basert på åpenhet og prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Relevant, samlet og oppdatert informasjon skaper interesse og tillit og er en forutsetning for likviditet i aksjen.

Finansiell informasjon

Styret skal sikre at delårsrapportene og årsrapporten fra AF Gruppen gir et riktig og fullstendig bilde av konsernets finansielle og forretningsmessige stilling samt hvorvidt selskapets operasjonelle og strategiske målsettinger nås.

AF Gruppens kvartalspresentasjoner er åpne for alle interessenter og overføres direkte via webcast. Finansiell kalender og finansiell informasjon offentliggjøres på Oslo Børs' nettsider og publiseres samtidig på AF Gruppens nettside.

Investor relations

AF Gruppen har som mål at vesentlige opplysninger av betydning for aksjonærene og aksjemarkedets vurderinger av selskapet, dets aktiviteter og resultater skal offentliggjøres uten unødig forsinkelse. Offentliggjøring via Oslo Børs og AF Gruppens nettsider sikrer at alle har lik informasjonstilgang. Konsernsjef og konserndirektør finans er ansvarlig for kommunikasjon med aksjonærer. I tiden før resultatfremleggelse vises det ekstra varsomhet for å sikre informasjonssymmetri i markedet. AF Gruppen følger Oslo Børs' IR-anbefaling av 1. mars 2021.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

14. SELSKAPSOVERTAKELSE

Styret har vedtatt retningslinjer for hvordan styret og ledelsen skal opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. Retningslinjene skal sikre likebehandling av aksjeeierne og hovedregelen er at det skal legges til rette for et eventuelt tilbud.

Likebehandling og åpenhet

Styret og ledelsen skal i samtaler med tilbyder og i øvrige handlinger tilstrebe å ivareta AF Gruppens og aksjeeierfellesskapets interesser. Styret og ledelsen har begge et selvstendig ansvar for at alle selskapets aksjeeiere behandles likt og at ikke virksomheten forstyrres unødig. Styret har et særskilt ansvar for at aksjeeierne har informasjon og tid til å kunne ta stilling til tilbudet.

Vurdering av tilbud

Dersom et overtakelsestilbud fremsettes, vil styret innhente en verdivurdering og utarbeide en anbefaling til aksjeeierne om de bør akseptere budet eller ikke. Både den finansielle rådgiveren og andre eventuelle rådgivere engasjert i arbeidet med å vurdere et fremsatt eller varslet tilbud skal være uavhengige. Styret skal ikke søke å forhindre eller vanskeliggjøre fremsettelsen av tilbud som kan være i aksjeeiernes interesse og skal ikke bruke en eventuell emisjonsfullmakt til å forhindre et bud.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

15. REVISOR Valg av revisor

Konsernets revisor velges av generalforsamlingen. I tråd med Revisjonsforordningen skal revisjonsutvalget gi en anbefaling for valg av revisor og denne anbefalingen skal følge med innstillingen til generalforsamlingen. For å sikre revisors uavhengighet samt konkurransedyktige revisjonshonorarer har revisjonsutvalget besluttet at revisjonen skal settes ut på anbud hvert 5–7 år. Forrige anbudsrunde ble gjennomført i 2023. PwC ble valgt på generalforsamlingen i mai 2024 som AF Gruppens finansielle revisor og til å attestere konsernets bærekraftsrapportering etter EUs Bærekraftsdirektiv. PwC har vært AF Gruppens revisor siden 2017.

Styrets forhold til revisor

Revisors primære oppgave er å utføre revisjon pålagt ved lov og faglige standarder med den nøyaktighet, kompetanse og integritet som loven og faglige standarder krever. Det er vedtatt en egen instruks for styrets forhold til revisor, herunder også retningslinjer for selskapets adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Kravet til revisors uavhengighet tilsier at AF Gruppen i minst mulig grad bør benytte valgt ekstern revisor til andre oppgaver enn lovbestemt finansiell revisjon og attestasjonstjenester. Ved mangel på kapasitet eller kompetanse i egen organisasjon blir revisor også benyttet til skatterådgivning og revisjonsrelaterte oppgaver som teknisk bistand med skattemelding og årsregnskap på selskapsnivå. I konsernets årsregnskap er det opplyst om honorarer til revisor i note 8 – Andre driftskostnader.

Revisor har minst en gang i året møte med styret uten at selskapets ledelse er til stede. Revisor skal årlig gi styret skriftlig bekreftelse på at fastsatte uavhengighetskrav oppfylles og oppsummere resultatene av den lovfestede revisjonen. Revisor deltar i styremøtet som behandler årsregnskapet, og i generalforsamlinger.

Revisor deltar i revisjonsutvalgets møter. Revisor fremlegger årlig hovedtrekkene i planen for gjennomføring av revisjonsarbeidet samt revisors gjennomgang av konsernets interne kontrollsystemer, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Revisor gjennomgår også eventuelle vesentlige endringer i AF Gruppens regnskapsprinsipper, vurderinger av vesentlige regnskapsestimater og alle eventuelle forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og selskapets ledelse.

Styret orienterer generalforsamlingen om revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester utover revisjon.

Møter med revisor i 2024

AF Gruppens revisor PwC ved ansvarlig partner Thomas Whyte Gaardsø deltok på ett styremøte i 2024. Revisor deltok også på generalforsamlingen i 2024. Revisor har deltatt på alle møtene som ble avholdt i revisjonsutvalget 2024.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

AKSJEN

I 2024 steg AF-aksjen med 19,5 prosent og avsluttet året med en sluttkurs på 148,40 mot en sluttkurs på 124,2 i 2023. Inkludert utbytte på 3,50 kroner per aksje, gir det en totalavkastning på 22,3 prosent i 2024. Oslo Børs hovedindeks (OSEBX) har i samme periode hatt en avkastning på 9,1 prosent. Med 109 289 800 (108 532 000) utestående aksjer er markedsverdien til AF MNOK 16 219 (13 480) per 31. desember 2024.

HISTORIE

AF Gruppen ble etablert i 1985 og ble børsnotert 8. september 1997. Aksjene i AF Gruppen er notert på Oslo Børs og handles under symbolet AFG. Aksjene består av én aksjeklasse hvor alle aksjene har stemmerett, og inngår i totalindeksen, hovedindeksen,

industriindeksen og fondsindeksen.

AF Gruppen har som mål å skape verdier for aksjonærer

ved å gi en avkastning som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare investeringsalternativer. Avkastningen vil være en kombinasjon av utbytte og kursstigning. De siste fem årene har AF-aksjen hatt en avkastning på 7,6 prosent inkludert utbytte. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig avkastning på 1,5 prosent. Hovedindeksen til Oslo Børs har til sammenligning steget med 53 prosent, noe som tilsvarer en årlig avkastning på 8,9 prosent. Siden børsnoteringen i 1997 har AF-aksjen gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 18,5 prosent, mot Oslo Børs hovedindeks sine 7,9 prosent i samme periode.

UTBYTTE

AF Gruppens målsetting er å utbetale minimum 50 prosent av årets resultat som utbytte over tid. Utbetalingen av utbytte foretas inntil to ganger per år, fortrinnsvis etter avholdt ordinær generalforsamling i mai og etter avleggelse av kvartalsresultat for 3. kvartal. Styret vurderer finansiell posisjon, herunder egenkapital og likviditet samt mulige strategiske disposisjoner før utbytte legges frem for, eller vedtas etter fullmakt fra, generalforsamlingen.

Selskapet utdelte et utbytte for regnskapsåret 2023 på NOK 3,50 (6,50) per aksje i mai 2024. Det ble ikke vedtatt å utdele utbytte i 2. halvår 2024. Utbyttet for regnskapsåret 2023 tilsvarer et utdelingsforhold 93,8 prosent sammenlignet med resultat per aksje. Gjennomsnittlig utdelingsforhold de siste fem årene til og med 2023 var 100,1 prosent.

For regnskapsåret 2024 vil styret legge frem et forslag for generalforsamlingen om å utdele et utbytte på NOK 5,00 per aksje. Utbyttet vil i sin helhet utdeles som tilbakebetaling av innskutt kapital. Utbyttet vil utbetales den 21. mai til de aksjonærene som er registrert den 15. mai 2025. Utbyttet som er foreslått til utbetaling i 1. halvår 2025 tilsvarer 76,7 prosent av resultat per aksje for 2024.

RESULTAT PER AKSJE (NOK) UTBYTTE PER AKSJE (NOK)

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

AF-aksjen utviklet seg positivt i 2024. Totalavkastningen endte på

22,3 prosent for året, mens hovedindeksen på Oslo Børs steg med 9,1 prosent.

	2024	2023	2022	2021	2020	2019	2018	2017	2016	2015
Markedsverdi (MNOK)									16 219 13 480 15 488 20 677 18 613 18 139 13 069 13 078 14 463 12 929
Antall aksjer omsatt (tusen)	7 432	5 594	7 891	6 481	8 292	6 537	4 360	8 137		6 690 10 370
Totalt antall aksjer pr. 31.12 (Mill.)			109,29 108,53 107,70 106,80 106,00 103,07				99,01	97,96	93,61	92,68
Antall aksjonærer pr. 31.12	8 612	8 225	6 610	5 938	4 520	3 582	3 303	3 158	2 737	2 575
Aksjekurs pr. 31.12									148,40 124,20 143,80 193,60 175,60 176,00 132,00 133,50 154,50 139,50
– Høy									149,80 164,80 206,00 207,00 183,00 185,00 142,00 162,00 164,50 139,50
– Lav						115,60 111,20 136,00 164,60 128,50 135,50 118,50 122,00 120,00				77,25
Resultat pr. aksje	6,52	3,73	8,96	9,60	9,29	8,51	7,88	6,43	7,44	7,64
Utvannet resultat pr. aksje	6,52	3,73	8,96	9,57	9,27	8,46	7,88	6,43	7,29	7,50
Utbytte pr. aksje	5,00 1)	3,50	6,50	10,50	10,50	9,50	8,50	8,50	8,50	8,00
Utdelingsforhold (%)	76,7 2)	93,8	72,5	109,4	113,0	111,6	107,9	132,2	114,2	104,7
Direkteavkastning (totalt utbytte) (%)	2,8	4,5	5,4	6,0	5,4	6,4	6,4	5,5	5,7	10,1
Aksjens totalavkastning (%)	22,3	-9,1	-20,3	16,2	5,6	40,3	5,6	-8,3	15,0	89,2
Egenkapitalrentabilitet (ROE) (%)	26,3	16,4	34,0	36,1	36,6	43,7	45,4	35,8	43,3	43,8
Aksjekurs/resultat (P/E)	22,8	33,3	16,0	20,2	18,9	20,7	16,8	20,8	20,8	18,3
Aksjekurs/egenkapital pr. aksje (P/B)	4,6	4,2	4,4	5,8	5,3	6,1	6,2	6,3	7,4	7,1
Avkastning på investert kapital (ROaCE) (%)	24,8	15,9	31,6	36,0	34,8	38,2	53,9	42,7	54,2	53,6
Selskapsverdi/driftsresultat (EV/EBIT)	14,0	18,9	11,2	12,8	12,5	13,7	10,9	12,8	13,4	12,2
Selskapsverdi/investert kapital (EV/CE)	3,4	3,1	3,2	4,5	4,0	4,4	5,5	5,4	6,7	6,4

ÅRLIG TOTALAVKASTNING PER 31. DESEMBER 2024

NØKKELTALL AKSJEN

* Uvektet gjennomsnitt av konkurrerende nordiske entreprenører (lokal valuta)

1) Foreslått, ikke vedtatt utbytte

2) For 2024 inkluderer utdelingsforholdet foreslått, ikke vedtatt utbytte

AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRSAMMENSETNING

Per 31. desember 2024 var aksjekapitalen på 5 464 490 (5 426 600) kroner fordelt på 109 289 800 (108 532 000) aksjer pålydende NOK 0,05. Aksjekapitalen har økt med 37 890 kroner og 757 800 aksjer i 2024 i forbindelse med en emisjon tilknyttet det årlige aksjeprogrammet for ansatte i november.

Antall aksjonærer økte også i 2024, og i løpet av året fikk AF Gruppen 387 (1 615) nye aksjonærer, hvorav omtrent 150 av disse ble aksjonærer gjennom AFs årlige aksjeprogram. Totalt har AF Gruppen 8 612 (8 225) eiere

ved årets slutt hvor omtrent 1 400 av disse er ansatte i selskapet. Til sammen eier ansatte i AF ca. 10,1 prosent (10,3 prosent) av aksjene i selskapet. De ansattes samlede eierandel har gått noe ned de siste årene. Hovedårsaken til dette er at medarbeidere med lang fartstid i selskapet, som har opparbeidet seg betydelige aksjeposter, har gått av med pensjon. Andelen aksjer eiet av norske aksjonærer er på 89,2 prosent (89,0 prosent).

Gjennom 2024 har det kommet flere institusjonelle investorer på aksjonærlisten i AF Gruppen. Aksjefondene Storebrand Norge og First Veritas økte sin

KURSUTVIKLING OG OMSETNING I 2024

aksjebeholdning med henholdsvis 436 234 og 205 000 aksjer fra utgangen av 2023, og er nå inne på listen over de 20 største aksjonærene per 31. desember 2024. På motsatt side har de største salgene i AF-aksjen vært blant privatpersoner og familieselskaper. VITO Kongsvinger reduserte sin aksjebeholdning med 400 000 aksjer i løpet av året som følge av et generasjonsskifte. ØMF Holding forblir AFs største aksjonær med en eierandel på 16,4 prosent. Ved utgangen av 2024 eide de ti største aksjonærene samlet 64,9 prosent av aksjene i selskapet, en nedgang fra 65,5 prosent ved utgangen av 2023.

AF Gruppen eier ingen egne aksjer ved årsslutt. AF Gruppen har fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe inntil 10 prosent av utestående aksjer. Tilbakekjøp av aksjer blir løpende vurdert i lys av selskapets alternative investeringsmuligheter, finansielle situasjon og behovet for egne aksjer i forbindelse med salg til ansatte, opsjonsprogram, bonusprogram og oppkjøp.

AKSJE- OG OPSJONSPROGRAM

Siden etableringen av AF Gruppen i 1985 har medeierskap vært en sentral del av AF-kulturen. Det er en uttalt målsetting at alle medarbeidere skal få muligheten til å ta del i verdiøkningen som følger av felles verdiskaping og utvikling av selskapet. Både funksjonærer og fagarbeidere kan investere i AF-aksjen gjennom det årlige aksjeprogrammet og ved deltagelse i det treårige opsjonsprogrammet.

Gjennom aksjeprogrammet har ansatte anledning til å kjøpe aksjer til en rabattert pris på 20 prosent av markedskurs. I 2024 tegnet totalt 743 ansatte 1 000 000 aksjer til en rabattert kurs på 95,40 per aksje. I forbindelse med salget benyttet styret sin fullmakt og emitterte 757 800 aksjer. De resterende 242 200 aksjene ble overført fra beholdningen av egne aksjer.

AF Gruppen har siden 2008 hatt et eget opsjonsprogram for ansatte, og i mai 2023 vedtok generalforsamlingen et nytt opsjonsprogram for de neste tre årene. Det maksimale antall opsjoner som kan tildeles er 5 000 000 med en opsjonspremie på NOK 1 per opsjon, og ordningen innebærer en årlig tildeling i perioden 2023 til 2025 med utøvelse i mars 2026.

Aksjonær	Beholdning 31.12.2024	% av total	Endring 2023–2024

ØMF Holding AS	17 972 233	16,4 %	-
OBOS BBL	17 459 483	16,0 %	-
Constructio AS	15 338 012	14,0 %	-
Folketrygdfondet	9 171 392	8,4 %	101 252
LJM AS	2 515 217	2,3 %	-
Artel Kapital AS	2 508 267	2,3 %	-
Arne Skogheim AS	1 753 870	1,6 %	-
VITO Kongsvinger AS	1 511 676	1,4 %	-400 000
Janiko AS	1 390 186	1,3 %	20 000
Verdipapirfondet Holberg Norge 1 281 094		1,2 %	180 116
Moger Invest AS	1 242 609	1,1 %	-
Flygind AS	1 021 509	0,9 %	-
Stenshagen Invest AS	739 977	0,7 %	-
Landkreditt Utbytte	666 441	0,6 %	-25 000
Verdipapirfondet KLP Aksjenorge IN	639 067	0,6 %	146 490
Staavi, Bjørn	627 000	0,6 %	-
Verdipapirfondet Storebrand Norge	555 700	0,5 %	436 234
Verdipapirfondet First Veritas	555 000	0,5 %	205 000
Staavi, Bjørn Vegar Prestegård	500 900	0,5 %	-
Staavi, Tom Ragnar Prestegård	500 000	0,5 %	-13 550
Sum 20 største	77 949 633	71,3 %	650 542
Sum øvrige	31 340 167	28,7 %	107 258
Egne aksjer	-	0,0 %	-
Totalt antall aksjer	109 289 800	100 %	757 800

Meglerhus	Telefon
ABG Sundal Collier	+47 22 01 60 98
Carnegie	+47 22 00 93 00
DNB Markets	+47 24 16 92 09
KeplerCheuvreux	+46 87 23 51 75

Antall aksjer	Antall eiere	Prosent
1–100	3 977	0,11 %
101–500	1 798	0,42 %
501–1 000	651	0,46 %
1 001–5 000	1 245	2,78 %
5 001–10 000	389	2,50 %
10 001–100 000	475	11,50 %
100 001–1 000 000	65	15,29 %
> 1 000 000	12	66,95 %
	8 612	100,00 %

Kjøpskursen for aksjene baseres på gjennomsnittlig børskurs uken før de tre respektive tegningsperiodene. For å kunne utøve opsjonene er det et vilkår at man er ansatt i konsernet per 1. mars 2026. AF Gruppen utstedte 4 850 000 i 2023 og 220 553 opsjoner i 2024 til henholdsvis 1 364 og 123 ansatte. Justert for ansatte som har sluttet i løpet av året, er det totalt 4 782 006 utestående opsjoner per 31. desember 2024.

LIKVIDITET

Likviditeten i aksjen er lav og i 2024 var omsetningshastigheten 6,8 prosent, en økning fra 5,2 prosent i 2023. Dette er noe over gjennomsnittlige nivåer de siste tre og fem årene på henholdsvis 5,7 prosent og 6,2 prosent.

Det ble i alt omsatt totalt 7,4 millioner (5,6 millioner) AF-aksjer på børs i 2024, som tilsvarer en gjennomsnittlig omsetning per handelsdag på 29 727 (22 287) aksjer. Av de 7,4 millioner aksjene som ble omsatt sto AF Gruppen selv for 290 000 (242 792) aksjer, tilsvarende 3,9 prosent (4,3 prosent) av den totale omsetningen. Dette er aksjer selskapet har kjøpt over børs for bruk i aksje- og bonusprogrammet for ansatte.

INVESTOR RELATIONS

AF Gruppens målsetting er at alle investorer og interessenter har tilgang til den samme finansielle informasjonen om selskapet til enhver tid. Vi prioriterer kontakten med aksjemarkedet høyt, og ønsker en åpen dialog med aktørene.

Informasjon AF Gruppen gir skal sikre en mest mulig korrekt verdivurdering av aksjen. Er det informasjon som kan påvirke prisingen av aksjen blir informasjonen gitt via børsmeldinger til Oslo Børs og på selskapets hjemmesider.

Presentasjoner av kvartals- og årsresultat holdes offentlig, og presentasjonene overføres direkte via nettsending. Nettsendingene er tilgjengelige på både Oslo Børs' og AFs egne nettsider (afgruppen.no/investor). Selskapet har også løpende kontakt med investorer og analytikere, og på nettsiden finnes en oversikt over analytikere som følger AF-aksjen.

Selskapet følger Oslo Børs' IR-anbefaling av 1. mars 2021. AF Gruppens børsansvarlig er konserndirektør finans, Anny Øen.

KURSUTVIKLING SISTE 10 ÅR SAMMENLIGNET MED KONKURRERENDE ENTREPRENØRSELSKAPER OG OSLO BØRS

Kursutvikling Oslo Børs og konkurrerende entreprenører rebasert til AFs kurs per 31. desember 2014 på 45,73. Lokal valuta, totalavkastning

ET LØFT FOR MILJØET

Det nye avløpsrenseanlegget for Fredrikstad og Hvaler vil bidra til en renere Oslofjord. Anlegget skal fjerne organisk materiale, fosfor, partikler og nitrogen fra avløpsvannet. Rensing av nitrogen vurderes av Miljødirektoratet som et av de viktigste tiltakene for å bedre

tilstanden til Oslofjorden. FREVAR KF er byggherre.

ÅRSBERETNING

FJERNKJØLING PÅ ULVEN

Moderne bygg trenger kjøling. I kjelleren på Construction City bygges Hovinbyen Energy Hub, som er operatøren Hafslund Celsios første fjernkjøleanlegg i Norge. Fullt utbygget kan anlegget dekke kjølebehovet til rundt 600 000 kvadratmeter kontorareal, tilsvarende rundt fire regjeringskvartaler.

90 OM STYRETS ÅRSBERETNING
92 STYRET REDEGJØR FOR ÅRET
92 VIRKSOMHETEN
92 REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET
95 VIRKSOMHETSOMRÅDER
103 RISIKO
105 MARKEDSUTSIKTER OG STRATEGI
107 BØRSMELDTE KONTRAKTER
108 BÆREKRAFTSRAPPORT

STYRETS ÅRSBERETNING

Et fjernkjølingsanlegg er energieffektivt, frigjør kontorareal og har stordriftsfordeler. Hovinbyen Energy Hub vil ha døgnkontinuerlig vaktordning, noe som sparer hvert bygg for driftspersonell. Overskuddsvarme fra anlegget brukes til å varme opp Construction City.

OM STYRETS ÅRSBERETNING

AF presenterer for første gang bærekraftsrapport etter EUs bærekraftsdirektiv som en del av styrets årsberetning.

Vår årsberetning er strukturert i to deler:

I den første delen redegjør styret for året 2024. Redegjørelsen inkluderer informasjon om vår virksomhet, redegjørelse for årsregnskapet, virksomhetsområder, risiko, markedsutsikter og strategi, og børsmeldte kontrakter.

Den andre delen av vår bærekraftsrapport er utarbeidet i tråd med bærekraftsdirektivet, CSRD, og de nye europeiske standardene for bærekraftsrapportering, ESRS. Vi har tidligere rapportert etter anerkjente rammeverk som TCFD og GHG-protokollen, men dette er det første året AF rapporterer etter et fullstendig rammeverk for bærekraftsrapportering.

EU-kommisjonen foreslo i februar 2025 en forenklingspakke som blant annet inkluderer et forslag om å forenkle kravene i CSRD og EU-taksonomien. Dette vil kunne ha påvirkning på vår rapportering fremover og AF Gruppen følger utviklingen på dette området.

Bærekraftsrapporten er strukturert i fire deler i tråd med rammeverket:

Generelle opplysninger
Informasjon om klima og miljø, inkludert taksonomirapportering
Informasjon om sosiale forhold
Informasjon om virksomhetsstyring

DEL I

DEL II

STYRET REDEGJØR FOR ÅRET 2024

VIRKSOMHETEN

AF Gruppen er et av Norges største entreprenør- og industrikonsern og er notert på Oslo Børs med ticker AFG. Helt siden etableringen i 1985 har organisasjonen i AF stolt på egen gjennomføringskraft og evnen til å løse komplekse utfordringer. Entreprenørånden i AF er sterk og preget av kompetanse og vilje til å finne gode og fremtidsrettede måter å skape verdier på.

AF Gruppen har syv virksomhetsområder: Anlegg, Bygg, Betonmast, Eiendom, Energi og Miljø, Sverige og Offshore. Hovedkontoret ligger i Oslo.

AF Gruppens visjon

Vi rydder fra fortiden og bygger for fremtiden.

Forretningsidé

AF Gruppen skal skape verdier og muligheter gjennom prosjektvirksomhet med en kompromissløs holdning til sikkerhet og etikk.

REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

Årsregnskapet til AF Gruppen er avlagt i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. Årsregnskapet for morselskapet AF Gruppen ASA er avlagt etter forenklet IFRS. Styret er av den oppfatning at årsregnskapet gir et riktig og sannferdig bilde av økonomisk resultat i 2024 og finansiell stilling per 31. desember 2024. I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

VIRKSOMHETEN

REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

AF Gruppen hadde en omsetning på MNOK 30 638 med en resultatmargin på 3,5 prosent for 2024. Styret er ikke fornøyd med resultatet. Med tydelige strategiske prioriteringer, en sterk finansiell posisjon og solid ordrereserve mener styret at AF er godt rustet inn i en ny strategiperiode.

OMSETNING (MNOK)

RESULTAT FØR SKATT (MNOK)

Årets resultat

AF Gruppen hadde i 2024 driftsinntekter på MNOK 30 638 (30 530). Resultat før skatt ble MNOK 1 085 (700) og resultat etter skatt ble MNOK 834 (515). For strategiperioden frem til 2024 hadde AF Gruppen et mål om 40 milliarder i omsetning. Dette målet ble ikke nådd. Den organiske veksten innen anlegg har vært sterk, mens byggvirksomheten har hatt redusert omsetning som følge av utfordrende markedsforhold.

Driftsresultatet ble MNOK 1 149 (749) hvilket tilsvarer en driftsmargin på 3,8 prosent AF Gruppen vurderer de langsiktige utsiktene for virksomheten som gode.

(2,5 prosent). Styret er ikke fornøyd med lønnsomhetsnivået i 2024. Året var preget av stor variasjon i prestasjon, og med betydelige nedskrivninger av prosjektestimat i flere av virksomhetsområdene ble resultatet samlet sett svakt. AF Gruppens krav til driftsmargin er 5 prosent og målet som ble satt i strategien mot 2024 var 7 prosent. I ny strategiperiode mot 2028 er vekstmålet satt til 7 prosent årlig vekst, og lønnsomhetsmålet på 7 prosent driftsmargin er videreført.

Økt usikkerhet og geopolitisk uro preger makrobildet og påvirker AF Gruppens norske og svenske virksomhet. Høye finansieringskostnader og materialpriser reduserer lønnsomheten i nye prosjekter. Både lavere investeringsvilje og -evne reduserer antall nye prosjekter som blir igangsatt. Den svake norske kronen er en viktig driver for prisstigningen. Både den norske og svenske kronen svekket seg mot euroen i 2024. Anlegg hadde rekordhøy aktivitet i 2024 med omsetningsvekst på 42 prosent sammenlignet med 2023. En solid prosjektportefølje med flere store prosjekter i produksjon bidro til at anleggsvirksomheten leverte gode resultater for året. Bygg har et lavere aktivitetsnivå med en omsetningsreduksjon på 13 prosent sammenlignet med 2023. Varierende prestasjoner på prosjekt og forretningsenhetsnivå ga samlet sett en driftsmargin under AF Gruppens marginkrav og målsettinger, til tross for en noe forbedret resultatmargin. Betonmast forbedret lønnsomheten og resultatet sammenlignet med året før. Varierende prestasjoner i enhetene ga samlet sett et resultat under marginkravet for Betonmast i 2024. Eiendom hadde et svakt resultat i 2024, hovedsakelig som følge av et høyt rentenivå og fortsatt lavt boligsalg. AF Eiendom gjennomførte i starten av året kjøpet av tomten Ullevålsveien 114 i Oslo med rammetillatelse for oppføring av ca. 80 boenheter i tillegg til næringslokaler på gateplan. Energi og Miljø hadde omsetningsvekst på 7 prosent sammenlignet med 2023 og leverte et godt resultat. Sverige hadde et lavere aktivitetsnivå sammenlignet med året før og et stort spenn i prestasjon ga samlet sett et svakt positivt resultat i 2024. Lønnsomheten har forbedret seg gjennom året. Offshore hadde et stabilt aktivitetsnivå i 2024 sammenlignet med året før. Ytterligere tapsavsetninger i ett enkeltprosjekt ga samlet sett et negativt resultat.

REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

AVKASTNING PÅ INVESTERT KAPITAL

KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN (MNOK)

Balanse og likviditet

Egenkapitalrentabiliteten i 2024 var 26,3 prosent (16,4 prosent). Avkastning på gjennomsnittlig investert kapital ble 24,8 prosent (15,9 prosent).

Totale eiendeler per 31. desember 2024 var MNOK 15 003 (14 647). Ved årsskiftet hadde konsernet netto rentebærende gjeld (fordring) på MNOK -99 (641) og kontanter og kontantekvivalenter på MNOK 1 033 (347). Egenkapitalen ved utgangen av året var MNOK 3 488 (3 203). Det gir en egenkapitalandel på 23,2 prosent (21,9 prosent).

Kontantstrøm fra driften i 2024 var MNOK 2 217 (1 552). Kontantstrøm før kapitaltransaksjoner og finansiering var MNOK 1 991 (939). Det ble i 2024 utbetalt utbytte til aksjonærene i AF Gruppen ASA på MNOK 380 (700).

Sentrale immaterielle ressurser

Det er folkene i AF som skaper verdiene, med aktiv risikostyring, desentralisert beslutningsmyndighet og verdibasert kultur som sentrale byggesteiner. AF Gruppen anser egne ansattes kompetanse og erfaring som en sentral immateriell ressurs. AF er avhengig av at vi tiltrekker oss, utvikler og beholder ledelseskapasitet og fagkompetanse. Vi prioriterer å bygge lag som kan løse og gjennomføre prosjekter som møter kundens behov.

AF Gruppen leter stadig etter nye måter å løse samfunnets utfordringer på. Innen vår miljøvirksomhet har vi for eksempel deltatt i prosjekter knyttet til ny teknologi for behandling av svartarter samt håndtering og behandling av snø fra gaterydding. Samlet sett hadde AF Gruppen begrenset med forsknings- og utviklingsaktiviteter i 2024, og ingen del av dette er innregnet i balansen.

Aksjen

Resultat per aksje i 2024 var NOK 6,52 (3,73). Utvannet resultat per aksje var NOK 6,52 (3,73).

Styret foreslår at det utdeles et utbytte på til sammen MNOK 546 for regnskapsåret 2024. Utbyttet foreslås i sin helhet utdelt som tilbakebetaling etter overkurs og annen innskutt egenkapital. Per aksje tilsvarer dette et utbytte for 1. halvår på NOK 5,00 (3,50). Styret vil foreslå for generalforsamlingen å få fullmakt til å kunne vedta utbytte også for 3. kvartal.

I henhold til AFs utbyttepolicy vil det, så lenge inntjening og finansiell stilling gir grunnlag for det, utbetales halvårlige utbytter. I 2024 ble det, som året før, kun utdelt ett utbytte.

Aksjekursen ved årsslutt var NOK 148,40 (124,20). Dette ga en avkastning på aksjen inklusive utbytte for 2024 på 22,3 prosent (-9,1 prosent).

Disponering av årets totalresultat

Årets totalresultat i morselskapet AF Gruppen ASA ble MNOK 87 og foreslås disponert slik:

BELØP I MNOK	2024
Overført til (fra) annen egenkapital	87
Avsetning for utbytte	546
Overført fra overkurs	-514
Overført fra annen innskutt egenkapital	-32
Sum disponert	87

Hendelser etter balansedagen

Etter publisering av kvartalsrapport for 4. kvartal 2024, ble AF Gruppen meddelt av Trafikverket at de har hevet kontrakten med datterselskapet AF Anläggning AB på prosjektet E4 Forbifart Stockholm. Gjenværende produksjonsverdi ved heving, som var innregnet i ordrereserven på dette prosjektet, var ca. MNOK 1 000 ekskl. mva. AF Gruppen har bestridt grunnlaget for hevingen. Styret følger saken tett.

REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

ÅPENHETSLOVEN

Rapportering etter åpenhetsloven offentliggjøres på AF Gruppens hjemmeside: www.afgruppen.no/apenhetsloven/

VIRKSOMHETSOMRÅDER 2024 ANLEGG

Virksomhetsbeskrivelse

AF er en av Norges største aktører i anleggsmarkedet, med både offentlige og private kunder. Prosjektporteføljen inkluderer vei, bane, bru, havn, flyplass, tunnel, fundamentering, rehabilitering og nybygg av betongkonstruksjoner, kraft og energi, samt landanlegg for olje og gass.

Anleggsvirksomheten i Norge består av fem enheter med tilhørende datterselskaper: AF Anlegg, Målselv Maskin & Transport, VSP, Eiqon og Stenseth & RS.

BELØP I MNOK	2024	2023	2022
Inntekter	9 590	6 776	5 919
Driftsresultat (EBIT)	655	550	445
Resultat før skatt (EBT)	723	572	440
Driftsmargin (%)	6,8	8,1	7,5
Resultatmargin (%)	7,5	8,4	7,4
Ordrereserve	16 433	18 140	15 368
Ordreinngang	7 883	9 548	14 409

Mo i Rana og E6 Storhove–Øyer.

Målselv Maskin & Transport, VSP og Stenseth & RS leverte svært gode resultater i 2024. Eiqon hadde et svakt resultat.

Ordrereserve

AF Anlegg ble i oktober 2022 valgt av Oslo kommune til en samspillsentreprise for bygging av nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby i Oslo. Samspillsentreprisen er en del av prosjekt Ny vannforsyning Oslo som skal sikre innbyggerne en fullgod reservevannforsyning innen 2028. Kontrakten er en samspillentreprise i allianse mellom Oslo kommune v/ Vann- og avløpsetaten, prosjekterende (Multiconsult) og AF Gruppen. Hovedarbeidene utføres inne i fjellanlegget som blir sprengt ut på Huseby i Oslo. Arbeidene til AF inkluderer grunn- og betongarbeider, prosessanlegg, doserings- og slamanlegg og elektroarbeider. Samspillets første fase har inkludert utvikling, planlegging og prosjektering. I november 2024 inngikk AF kontrakt for fase to av samspillsentreprisen, som inkluderer detaljprosjektering og bygging av nytt vannbehandlingsanlegg. Arbeidene pågår og skal avsluttes i 4. kvartal 2027. AF Gruppens andel av samspillsavtalen har en samlet verdi på ca. MNOK 7 600 ekskl. mva. Anlegg hadde en ordreinngang på MNOK 7 883 (9 548) i 2024, og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 16 433 (18 140). Etter årsslutt er det børsmeldt en stor kontrakt for prosjektering og bygging av E6 Roterud–Storhove til en verdi på ca. MNOK 6 350 ekskl. mva. I februar 2025 hevet Trafikverket kontrakten med AF Anlegg på prosjektet Bergtunnlar Lovö Stockholm. Gjenværende produksjonsverdi, som inntil hevingen var innregnet i ordrereserven for prosjektet, var ca. MNOK 1 000 ekskl. mva.

ÅPENHETSLOVEN

VIRKSOMHETS-OMRÅDER

Markedsutsikter

BYGG

Virksomhetsbeskrivelse

AF leverer entreprenørtjenester for boliger, offentlige bygg og næringsbygg. Tjenestene spenner fra prosjektering til nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. AF samarbeider tett med kundene for å finne effektive og innovative løsninger tilpasset deres behov. Bygg omfatter den norske byggevirksomheten utenom Betonmast, og er i hovedsak lokalisert på Østlandet og i Bergensregionen.

Bygg består av 11 enheter med tilhørende datterselskaper: AF Bygg Oslo, AF Byggfornyelse, AF Bygg Østfold, Strøm Gundersen, Strøm Gundersen Vestfold, Haga & Berg, AF Håndverk, LAB Entreprenør, Åsane Byggmesterforretning, Fundamentering (FAS) og Helgesen Tekniske Bygg (HTB). Alle entreprenørenhetene har sterk lokal forankring og et bredt tjenestespekter.

BELØP I MNOK	2024	2023	2022
Inntekter	8 881	10 182	11 090
Driftsresultat (EBIT)	337	396	322
Resultat før skatt (EBT)	351	378	318
Driftsmargin (%)	3,8	3,9	2,9
Resultatmargin (%)	4,0	3,7	2,9
Ordrereserve	11 132	9 464	10 045
Ordreinngang	10 548	9 601	7 586

Bygg hadde i 2024 en omsetning på MNOK 8 881 (10 182) i 2024 og et resultat før skatt på MNOK 351 (378). Dette ga en resultatmargin på 4,0 (3,7) prosent for året.

Ordrereserve

VIRKSOMHETS-OMRÅDER

Diakonhjemmet 14. Prosjektet har svært høye miljøambisjoner. AF Bygg Oslo har også inngått avtale med KLP Eiendom om bygging av boligprosjektet Nora på Bislett i Oslo, totalentreprisen har en verdi på MNOK 906 ekskl. mva. Prosjektet omfatter riving av eksisterende bygningsmasse og oppføring av 165 leiligheter, samt parkeringskjeller og næringsarealer.

Bygg hadde en ordreinngang i 2024 på MNOK 10 548 (9 601), og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 11 132 (9 464).

Markedsutsikter

Prognosesenteret anslår per november 2024 at byggmarkedet i Norge utgjorde NOK Prognosesenteret estimerer at antall igangsatte boliger i Norge var på 21 500 i 2024, Kostnadsutviklingen på materialer og frakt har vært en betydelig usikkerhetsfaktor

394,9 mrd. i 2024, en reduksjon på 6 prosent fra 2023. Prognosesenteret estimerer en oppgang i produksjonsverdi på 7 prosent i 2025, og en oppgang på 5 prosent i 2026. Oppjusteringen i 2025 og 2026 er hovedsakelig knyttet til to nye sykehusbygg i Oslo, i tillegg til forventede rentekutt og stabilisering av byggekostnadene. For hele landet forventes det en sterk vekst i nye bolig- og yrkesbygg på 14 prosent i 2025, mens rehabilitering og tilbygg (ROT) er forventet med moderat vekst på 2 prosent. en oppgang på omkring 9 prosent siden 2023. Antall igangsatte boliger er ventet å ta seg ytterligere opp i 2025 og 2026, og er anslått til henholdsvis 24 500 og 27 000. Prognosesenterets estimater for igangsatte boliger bygger på antall målte igangsettelsestillatelser. Markedssentimentet medfører økt usikkerhet i estimatet for igangsettelser. de siste årene. Ifølge SSB byggekostnadsindeks for bolig har flere materialprisindekser steget gjennom 2024, etter en relativt flat utvikling i 2023. Trelast, armeringsstål og betong hadde en særskilt prisvekst på henholdsvis 11, 8 og 6 prosent.

BETONMAST Virksomhetsbeskrivelse

Betonmast består av 10 forretningsenheter: Betonmast Oslo, Betonmast Romerike, Betonmast Buskerud-Vestfold, Betonmast Boligbygg, Betonmast Asker og Bærum, Betonmast Røsand, Betonmast Østfold, Betonmast Innlandet, Betonmast Trøndelag

og Betonmast Eiendom.

BELOP I MNOK
Inntekter
Driftsresultat (EBIT)
Resultat før skatt (EBT)
Driftsmargin (%)
Resultatmargin (%)
Ordrereserve
Ordreinngang

BELØP I MNOK	2024	2023	2022
Inntekter	4 367	4 553	5 145
Driftsresultat (EBIT)	120	34	166
Resultat før skatt (EBT)	163	58	174
Driftsmargin (%)	2,8	0,7	3,2
Resultatmargin (%)	3,7	1,3	3,4
Ordrereserve	4 831	6 203	4 415
Ordreinngang	2 996	6 341	2 506

VIRKSOMHETS-OMRÅDER

Betonmast hadde i 2024 en omsetning på MNOK 4 367 (4 553) og et resultat før skatt på MNOK 163 (58). Dette ga en resultatmargin på 3,7 (1,3) prosent for året.

Aktivitetsnivået gikk ned med 4 prosent sammenlignet med året før og lønnsomheten var under marginkravet. Det var stor variasjon i enhetenes prestasjoner i 2024. Betonmast Østfold og Betonmast Asker og Bærum leverte svært gode resultater. Betonmast Oslo, Betonmast Romerike, Betonmast Røsand, Betonmast Innlandet og Betonmast Buskerud-Vestfold leverte gode resultater. Betonmast Boligbygg og Betonmast Trøndelag hadde svake resultater i 2024.

Betonmast Eiendom hadde ved utgangen av 2024 ett eiendomsprosjekt med fire enheter i produksjon. Enheten hadde et svakt resultat for året.

Ordrereserve

I løpet av 2024 børsmeldte Betonmast ni nye kontrakter, hvorav tre gjelder bygging og rehabilitering av skoler. Betonmast Østfold har signert avtale med Indre Østfold kommune om rehabilitering og utvidelse av Hovin barneskole i Spydeberg i Østfold. Kontrakten er en samspillsentreprise med en verdi på ca. MNOK 250 ekskl. mva. Betonmast Romerike og Betonmast Asker og Bærum har inngått kontrakter for rehabilitering av henholdsvis Sten-Tærud skole og Rud videregående skole. Kontraktene har en samlet verdi på MNOK 365 ekskl. mva.

Betonmast Boligbygg har i løpet av året inngått kontrakt med Moerveien AS om bygging av 141 leiligheter i Ås sentrum.Totalentreprisen har en verdi på ca. MNOK 400 ekskl. mva. Betonmast Buskerud-Vestfold har signert kontrakt med Folksom og Coop Norge Eiendom om bygging av leiligheter og næringslokaler i Tønsberg. Prosjektet Tolvsrød torg består av 42 leiligheter og næringslokaler med samlet utbyggingsareal på ca. 9 400 m2. Kontrakten er en totalentreprise med en verdi på MNOK 237 ekskl. mva. Betonmast hadde en ordreinngang på MNOK 2 996 (6 341) i 2024 og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 4 831 (6 203).

Markedsutsikter

Betonmast har virksomhet i de samme markedene som AF Gruppens øvrige norske byggvirksomhet og eiendom i Sverige. Se omtale av markedsutvikling under Bygg og Eiendom.

EIENDOM

Virksomhetsbeskrivelse

AFs eierandel er mellom 25 prosent og 50 prosent og innregnes etter egenkapitalmetoden. Resultatet som innregnes hos AF tilsvarer resultat etter skatt multiplisert med eierandel, og inngår i driftsresultatet.

BELØP I MNOK	2024	2023	2022
Inntekter	23	27	30
Driftsresultat (EBIT)	-39	-20	75
Resultat før skatt (EBT)	-25	-8	82
Avkastning på investert kapital (%)	-2,7	-0,9	13,8

Eiendom hadde et resultat før skatt på MNOK -25 (-8) i 2024. Det negative resultatet skyldes hovedsakelig lav aktivitet og et høyt rentenivå.

AF Eiendom gjennomførte i starten av året kjøpet av tomten Ullevålsveien 114 i Oslo

VIRKSOMHETS-OMRÅDER

med rammetillatelse for oppføring av ca. 80 boenheter i tillegg til næringslokaler på gateplan. Før årsslutt solgte AF Eiendom sin andel av boligprosjektet Bekkestua Have til Gjelsten Bolig AS. Alle boligene i prosjektet var solgt og i det vesentlige overlevert på transaksjonstidspunktet. LAB Eiendom solgte i desember sin andel av næringsbygget Baneveien 16 i Bergen til EGD Property AS. Transaksjonene har ikke gitt vesentlige resultateffekter.

Markedsutsikter

Tall fra Eiendom Norge viser at boligprisene på landsbasis steg med 6 prosent i 2024. For 2025 estimerer Eiendom Norge ved utgangen av året en nominell boligprisvekst på 10 prosent på landsbasis. Størst vekst forventes fra byene Oslo, Bergen og Stavanger. Norges Bank vedtok i rentemøtet i mars 2025 å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Prognosen for styringsrenten er endret fra forrige pengepolitiske rapport og indikerer nå at kuttene forskyves frem i tid. Norges Bank estimerer fortsatt at styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av 2025.

ENERGI OG MILJØ Virksomhetsbeskrivelse

BELØP I MNOK
Inntekter
Driftsresultat (EBIT)
Resultat før skatt (EBT)
Driftsmargin (%)
Resultatmargin (%)
Ordrereserve
Ordreinngang

BELØP I MNOK	2024	2023	2022
Inntekter	1 510	1 417	1 062
Driftsresultat (EBIT)	93	90	84
Resultat før skatt (EBT)	90	96	82
Driftsmargin (%)	6,2	6,3	7,9
Resultatmargin (%)	5,9	6,8	7,7
Ordrereserve	1 194	1 249	640
Ordreinngang	1 455	2 027	987

VIRKSOMHETS-OMRÅDER

Energi og Miljø hadde i 2024 en omsetning på MNOK 1 510 (1 417) og et resultat før skatt på MNOK 90 (96). Dette ga en resultatmargin på 5,9 prosent for året, mot 6,8 prosent i 2023.

AF Decom hadde et noe redusert aktivitetsnivå i 2024. Lavere riveaktivitet som følge av et lavt antall igangsettelser i nybyggmarkedet er delvis kompensert av økt aktivitet innen rigg og drift.

Miljøparkene hadde et økt aktivitetsnivå, hovedsakelig som følge av økt mottak av forurensede masser fra anleggsmarkedet. AF Decom leverte et godt resultat for 2024.

Ordrereserve

Energi og Miljø børsmeldte to kontrakter i løpet av 2024. AF Decom ble valgt som entreprenør av Helse Sør-Øst RHF for brakkerigg I og II på Nye Rikshospitalet på Gaustad i Oslo. Oppdraget inkluderer oppstilling, drift og nedrigging av kontor, spiseog skiftebrakker. Avtalen har en estimert verdi på MNOK 129 ekskl. mva. AF Decom ble valgt av Helse Sør-Øst RHF som entreprenør for felles entreprenørrigg på Nye Aker sykehus. Oppdraget består av levering, montering, drift og vedlikehold og nedrigging av entreprenørrigger i forbindelse med Nye Aker sykehus. Avtalen har en estimert verdi på MNOK 120 ekskl. mva.

Energi og Miljø hadde en ordreinngang på MNOK 1 455 (2 027) i 2024, og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 1 194 (1 249).

Markedsutsikter

VIRKSOMHETS-OMRÅDER

SVERIGE Virksomhetsbeskrivelse

AFs svenske virksomhet innen anlegg, bygg, eiendom og riving er samlet i virksomhetsområdet Sverige. Det geografiske nedslagsfeltet omfatter Stockholm, Mälardalen,

Virksomhetsområdet består av 8 enheter med tilhørende datterselskaper: Kanonaden, AF Prefab i Mälardalen, AF Bygg Syd, AF Projektutveckling, AF Härnösand Byggreturer,

Sør-Sverige og Göteborg. HMB, AF Bygg Väst og AF Bygg Öst.

BELØP I MNOK	2024	2023	2022
Inntekter	5 399	7 501	7 445
Driftsresultat (EBIT)	79	-152	130
Resultat før skatt (EBT)	65	-160	127
Driftsmargin (%)	1,5	-2,0	1,7
Resultatmargin (%)	1,2	-2,1	1,7
Ordrereserve	4 856	5 128	7 638
Ordreinngang	5 127	4 991	5 970

Virksomhetsområdet Sverige hadde i 2024 en omsetning på MNOK 5 399 (7 501). Dette representerer en omsetningsreduksjon på 28 prosent. Resultat før skatt ble MNOK 65 (-160), og dette ga en resultatmargin på 1,2 prosent for året, mot -2,1 prosent i 2023. Lønnsomheten har forbedret seg gjennom året, og virksomhetsområdet hadde en resultatmargin på 4,8 prosent i 4. kvartal 2024. Det er fortsatt stort spenn i enhetenes

resultater.

Kanonaden opprettholdt høy aktivitet og leverte et svært godt resultat for 2024. AF Prefab i Mälardalen leverte også et svært godt resultat. AF Bygg Syd og AF Härnösand Byggreturer leverte gode resultater for året, mens HMB hadde et resultat noe under forventning. AF Bygg Väst og AF Bygg Öst, som tidligere var en del av Betonmast Sverige, hadde negative resultater som følge av store nedjusteringer av estimater i prosjektporteføljen.

Ordrereserve

Virksomhetsområdet Sverige hadde en ordreinngang på MNOK 5 127 (4 991) i 2024, og ved årsslutt var ordrereserven på MNOK 4 856 (5 128).

Markedsutsikter

og svak prisutvikling i 2023 i henhold til Svensk Mäklarstatistik. Ved årsslutt 2024 rapporterte Svensk Mäklarstatistik en prisoppgang på 6 prosent for leiligheter og 5 prosent for eneboliger for året.

OFFSHORE

Virksomhetsbeskrivelse

Offshore består av forretningsenhetene AF Offshore Decom og Aeron. Offshore har i tillegg aktivitet i AF Miljøbase Vats.

BELØP I MNOK	2024	2023	2022
Inntekter	1 081	1 082	1 238
Driftsresultat (EBIT)	-201	-124	164
Resultat før skatt (EBT)	-236	-139	160
Driftsmargin (%)	-18,6	-11,5	13,2
Resultatmargin (%)	-21,8	-12,9	12,9
Ordrereserve	1 753	1 410	1 694
Ordreinngang	1 424	798	1 417

Offshore hadde i 2024 en omsetning på MNOK 1 081 (1 082) og et resultat før skatt på MNOK -236 (-139). Dette ga en resultatmargin på -21,8 prosent for året, mot -12,9 prosent i 2023.

Ordrereserve

VIRKSOMHETS-OMRÅDER

VIRKSOMHETS-OMRÅDER omfatter detaljprosjektering, design, innkjøp og sammenstilling av HVAC-systemer. Kontrakten er et nytt steg i AFs satsing på fornybar energi.

Markedsutsikter

RISIKO

AF Gruppen er eksponert for risiko av både driftsmessig og finansiell karakter. Risiko er en usikker hendelse eller handling som kan ha en positiv eller negativ effekt på prosjektmål som tid, kostnad, omfang eller kvalitet. AF Gruppens styre og ledelse vurderer til enhver tid situasjonen og iverksetter nødvendig tiltak for å sikre likviditet og forsvarlig drift.

Aktiv risikostyring

AF Gruppen ønsker å påta seg operasjonell risiko som forretningsenhetene kan påvirke og kontrollere. AF prioriterer risikostyring høyt og har gode standardiserte og handlingsorienterte prosesser for risikostyring. Dette gir en enhetlig håndtering av risiko i alle ledd i organisasjonen. Det jobbes kontinuerlig for å videreutvikle prosessene og tilpasse disse slik at risikostyringen blir mest mulig effektiv. AF søker å avgrense eksponeringen mot risiko som ikke kan påvirkes, herunder finansiell risiko. Alle prosjekter vil allerede før tilbudslevering gjennomføre en risikogjennomgang. Analyse av risiko i tilbudsfasen muliggjør riktig prising og håndtering av risikoen i prosjektet. De samme prosjektene gjennomfører detaljerte risikogjennomganger hvert kvartal.

Finansiell risiko

Finansiell risiko omfatter markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

Markedsrisiko

Markedsrisiko inkluderer valutarisiko, råvareprisrisiko og renterisiko.

Valutarisiko

Konsernet har lav valutarisiko knyttet til inntekt fra virksomhetsområdene Anlegg, Bygg, Betonmast, Eiendom, Energi og Miljø og Sverige da inntektene hovedsakelig er i funksjonell valuta. Virksomhetsområdet Offshore har deler av sin omsetning

RISIKO

i EUR og USD. Disse sikres i noen tilfeller naturlig ved at kostnadene er i samme valuta som inntektene eller de sikres ved bruk av terminkontrakter for valuta. For to offshorekontrakter med inntekter i EUR innregnes effektene av valutaterminene etter reglene for kontantstrømsikring. Ved utgangen av 2024 hadde AF Gruppen MNOK 58 (26) i netto balanseførte forpliktelser relatert til valutaterminkontrakter.

AF Gruppen gjør hovedparten av innkjøpene i funksjonell valuta. Konsernet har risiko knyttet til innkjøp i utenlandsk valuta, enten direkte ved innkjøp fra utenlandske leverandører eller indirekte fra norske leverandører som importerer varer fra utlandet. Konsernet sikrer seg ved at alle større innkjøpsavtaler er i NOK. Vesentlige enkeltinnkjøp i utenlandsk valuta som ikke omfattes av innkjøpsavtaler i NOK terminsikres.

Konsernet hadde i 2024 76 prosent (69 prosent) av sine innregnede inntekter i virksomhet med funksjonell valuta i NOK og 24 prosent (30 prosent) i SEK. Netto valutagevinster (-tap) i 2024 var MNOK -14 (0). Totale omregningsdifferanser i 2024 var MNOK 17 (89).

Råvareprisrisiko

Prisutviklingen for råvarer som stål og trevare utgjør en risiko i AF Gruppens virksomhet innen bygg og anlegg. Prisendringer kan delvis kompenseres ved å avtale lønns- og prisstigningsmekanisme (LPS) med kundene. Slike avtalevilkår har i økende grad blitt benyttet de siste årene. Rivevirksomheten i Offshore er utsatt for prisrisiko ved salg av skrapstål som gjenvinnes fra stålkonstruksjoner i Nordsjøen. Løpende vurderes det om stålprisen skal sikres, både med hensyn til eksponering og hvor effektivt markedet for terminkontrakter er. Ved årsslutt hadde AF Gruppen en forpliktelse på MNOK 0 (1) knyttet til råvarederivater for stål i rivevirksomheten i AF Miljøbase Vats.

Renterisiko

AF Gruppens finansiering er basert på flytende rente og konsernet er derfor utsatt for renterisiko. Konsernet benytter som hovedregel ikke derivater for å sikre den effektive renteeksponeringen. AF er også eksponert for renterisiko i bygg- og eiendomsvirksomheten, spesielt ved boligbygging i egenregi, der det generelle rentenivået vil ha innvirkning på omsetteligheten av ferdige boliger og dermed konsernets kapitalbinding. Konsernet reduserer denne risikoen gjennom krav om forhåndssalg av boligenheter og forskudd fra boligkjøpere.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at AF Gruppens kontraktsparter vil påføre selskapet finansielt tap ved å ikke oppfylle sine forpliktelser. AF har kredittrisiko mot kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Konsernet har fastsatt retningslinjer for å sikre seg mot kredittrisiko i likvide midler, utlån og fordringer. Historisk har konsernet hatt lave kredittap, men risikoen for slike tap har økt i takt med inflasjon, økte renter og svak utvikling i boligmarkedet. Verifisering i StartBank, bruk av verktøy for kredittvurdering, morselskaps- og bankgarantier samt bruk av tilpassede betalingsplaner bidrar til å redusere risikoen. AF har tilsvarende garantiforpliktelser overfor sine samarbeidspartnere.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke innfri sine forpliktelser ved forfall. Med bakgrunn i konsernets sterke finansielle stilling ved årsskiftet vurderes likviditetsrisikoen som lav.

Den totale finansieringsrammen til AF Gruppen utgjør MNOK 3 500. Finansieringsrammen består av en flervaluta kassekreditt (rullerende 1 års løpetid) på MNOK 2 000 i DNB og en bærekraftslinket revolverende langsiktig kredittfasilitet (3+1+1 års løpetid) på MNOK 1 500 i Handelsbanken gjeldende fra september 2023. Ved årsskiftet var disse rammene ubenyttet. Per 31. desember 2024 hadde AF netto rentebærende gjeld (fordring) på MNOK -99 (641). Tilgjengelig likviditet inklusive trekkfasiliteter per 31. desember 2024 var MNOK 4 363.

RISIKO Konsernets likviditet følges opp gjennom oppfølging av kontantstrømmene i prosjektene. Avvik mellom forventede og faktiske kontantstrømmer gjennomgås hver måned i forbindelse med risikogjennomgang av prosjektene. I tillegg følges daglig likviditet opp gjennom konsernets sentrale finansfunksjon.

Klima- og naturrisiko

En av vår tids største samfunnsutfordringer er klimaendringer og miljøpåvirkning. Klimaendringene gjør blant annet at temperaturen stiger, det blir mer ekstremvær og naturkatastrofer. Bygg-, anleggs- og eiendomssektoren har stor påvirkning på klima og miljø og 36 prosent av de globale klimagassutslippene kan knyttes til disse sektorene. Naturtap og klimaendringer forsterker hverandre, og gir effekter som har alvorlige konsekvenser for samfunnet. Det er derfor nå økende fokus på å stanse tap av natur og bevare biologisk mangfold. Bygg- og anleggsvirksomhet er både avhengig av og påvirker natur i form av arealbruksendringer, gjennom behovet for egnet areal å bygge på. I tillegg er vår virksomhet avhengig av naturressurser og innsatsfaktorer som stål, betong, asfalt og trevirke. Bransjen kan derfor i stor grad påvirke og bidra til løsninger for å omstille samfunnet og måten vi jobber på.

AF Gruppen jobber systematisk med klima- og naturrisiko og den nye strategien mot 2028 setter et nytt hovedmål innen klima og miljø – vi skal halvere fotavtrykket til AF Gruppen. Klima- og naturrisikoanalyse, samt konsernets arbeid innen klima- og

miljørelaterte temaer er presentert i bærekraftsrapporten.

Forsikring

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Ansvarsforsikringer er tegnet hos Zurich Insurance Plc. og ANV Speciality Europe S.L. og dekker AF Gruppen ASA med datterselskaper. Styret anser dekningen for å være markedsmessig.

MARKEDSUTSIKTER OG STRATEGI

Gjennom de seneste årene har AF Gruppens virksomhetsområder blitt påvirket av høy prisvekst, høye rentenivåer og varierende investeringsaktivitet. Økte handelspolitiske spenninger og internasjonale konflikter preger makrobildet og har økt den geopolitiske

usikkerheten.

Vedvarende høye finansieringskostnader og ytterligere materialprisvekst forsterket av kronesvekkelse har dempet investeringsaktiviteten og redusert antall nye prosjekter som har blitt igangsatt de seneste årene. Norges Bank har gjennomført en innstrammende pengepolitikk siden november 2021 og styringsrenten har vært uendret på 4,5 prosent siden desember 2023. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. Prisveksten falt videre mot slutten av 2024 og Norges Bank varslet i mars 2025 at styringsrenten sannsynligvis settes ned i løpet av 2025. Riksbanken vedtok i mars 2025 å holde den svenske styringsrenten uendret på 2,25 prosent. Det er stor usikkerhet knyttet til globale utsikter. Det forventes nå færre kutt i styringsrentene internasjonalt enn tidligere. Langvarige konflikter og handelspolitiske spenninger internasjonalt vil fortsette å være en betydelig usikkerhetsfaktor for norsk og svensk økonomi. Vi vurderer de langsiktige utsiktene for våre virksomhetsområder som gode. AFs anleggsvirksomhet er i større grad betinget av offentlig etterspørsel sammenlignet med øvrige virksomhetsrområder i AF. En høy årlig investeringstakt skissert i Nasjonal Transportplan 2025-2036 sammen med høye statlige bevilgninger danner et godt grunnlag for anleggsvirksomhet fremover. For bygg og eiendom har det vært mye usikkerhet gjennom 2024, men de største usikkerhetsfaktorene viser tegn til bedring. Energi og Miljø-virksomheten opplever høy og økende etterspørsel. Norske myndigheter har ambisiøse mål for reduksjonen av energibruk frem mot 2030, og høye strømpriser gjør investeringer i energieffektiviserende tiltak mer attraktivt. Også for Offshore-

MARKEDSUTSIKTER OG STRATEGI

RISIKO

virksomheten ser vi et betydelig markedspotensial, der flere større porteføljer av oljeplattformer planlegges å rives i løpet av de neste ti årene i Nordsjøen.

Gjennom 2024 er det gjennomført en grundig prosess for en ny konsernstrategi i AF mot 2028. Retningen i AF Gruppens strategi for fremtiden står fast, til tross for et urolig geopolitisk bilde som endrer markedsforholdene markant for bransjene vi er til stede i. En verdibasert kultur med entreprenørånd og disiplin til mål og krav gir AF gode forutsetninger for konkurransekraft når fremtidens utfordringer skal løses. Den nye strategien viderefører de finansielle målene om en driftsmargin på 7 prosent og en avkastning på investert kapital på 20 prosent. Målet om lønnsom vekst består og uttrykkes i ny strategi som et mål om 7 prosent årlig vekst. Dette for å tilstrebe en jevn og kontrollert veksttakt. Målet om null personskader og arbeidsrelatert fravær er fortsatt de viktigste målene innen sikkerhet og helse. Den nye strategien setter et nytt hovedmål innen klima og miljø – vi skal halvere fotavtrykket til AF Gruppen. Målet om fotavtrykk defineres ved mål innen fagområdene klimagassutslipp og sirkulærøkonomi. AF skal minst halvere sitt totale klimagassutslipp relativt til omsetning innen 2030, og halvere egne, direkte utslipp uavhengig av omsetning innen 2028. Dette er mer ambisiøse mål enn tidligere strategiperioder. Strategien viderefører målet om halvering av avfall som går til forbrenning eller deponi per omsetning innen 2030, i tillegg til å sette et nytt mål om å øke graden av avfall som tilrettelegges for ombruk eller materialgjenvinning til 70 prosent.

AF Gruppen er, og skal være, til å stole på. Både omdømmet og konkurransekraften er tuftet på tillit. AF er kompromissløse i etterlevelsen av kjerneverdiene og levereglene som er nedfelt i adferskoden. En verdibasert kultur, tydelige strategiske prioriteringer og en sterk finansiell posisjon gjør AF godt rustet til å møte utfordringene og ivareta mulighetene markedet gir fremover. Med en solid ordrereserve på totalt MNOK 40 351 (41 991), venter vi et høyt aktivitetsnivå for AF Gruppen også i 2025.

Styret takker de ansatte for deres betydelige bidrag i 2024.

MARKEDSUTSIKTER OG STRATEGI

Oslo kommune v/ Vann- og avløpsetaten E1 Vannbehandlingsanlegg, Huseby 7 600 NOK Nedre Romerike vann- og avløpsselskap Avløpsrenseanlegg i Strømmen, Romerike 0 1) NOK Stiftelsen Det norske Diakonhjem Diakonhjemmet Campus 1 400 NOK KLP Eiendom Pilestredet 75, Nora, 165 leiligheter 906 NOK Drammen Helsepark Hotell og kontorbygg, Brakerøya 516 NOK Nåbo Sandsli stasjon, 178 leiligheter 430 NOK Nøstegaten 72-74 AS (OBOS Nye Hjem) Nøstet, 96 nye leiligheter i Bergen sentrum 428 NOK Linstow AS Rehabiliterer næringsbygget Qvarteret i Oslo 360 NOK OBOS Bygger 90 boliger, Storøykilen, kvartal 4 340 NOK Gjelsten Bolig AS Sjøbodene, 77 leiligheter i Sandviken 285 NOK Kvassnesvegen utvikling AS Nærings- og boligprosjekt i Alver kommune 257 NOK Helse Sør-Øst RHF Entreprise 2211 Råbygg somatikk base vest 212 NOK Munsterbekken BRL Rehabilitering av Munsterbekken Borettslag i Bergen 183 NOK Entra Rehabilitering av kontorlokaler, Brynsengfaret 6 140 NOK Bergen kommune Haugland Bofellesskap 125 NOK JVH Eiendom Larvik Helsepark 125 NOK Boligbyggelaget USBL Oppføring av leilighetsbygg i Møllers Gate, Sandefjord 122 NOK BIR Biogassanlegg Voss 120 NOK Bakehuset AS (NorgesGruppen) Bakeri, Endelausmarka 120 NOK REQ Rehabilitering og ombygging av Augustin Hotel i Bergen 115 NOK Høgafjellet Eigedom AS Lager- og logistikkbygg Osterøy kommune 111 NOK Statens vegvesen Fundamentering Ramfjordbrua E8 100 NOK Moerveien Fredheimkvartalet, 141 leiligheter 400 NOK Indre Østfold kommune Hovin barneskole 250 NOK Folksom Tolvsrød torg 237 NOK Poseidon Properties 51 leiligheter på Holtet, Nordstrand 219 NOK Lillestrøm kommune Rehabilitering av Sten-Tærud skole 200 NOK Værste AS Kontorbygg Værste, Fredrikstad 175 NOK Akershus fylkeskommune Rud videregående skole 165 NOK Forsvarsbygg Bygging av kontor og kjøretøyshaller på Ørland 155 NOK Arbeidsmandsforbundets hus AS Rehabiliterer og utvider kontorbygg, Grubbegata 4-6 146 NOK Helse Sør-Øst RHF Brakkerigg, Nye Rikshospitalet 129 NOK Helse Sør-Øst RHF Felles entreprenørrigg, Nye Aker 120 NOK Svenska kraftnät Totalentreprise, 7 stk seriekompenseringsstasjoner 900 SEK Reliwe Bygger 333 leiligheter i Stockholmsområdet 459 SEK Bonava Bygger 113 leiligheter i Uppsala, Luthagen 297 SEK Stena Bygg AB Bygger 62 leiligheter i Solna 211 SEK Västerås stad Bygger ny skole i Västerås, Ekbergaskolan 195 SEK Region Örebro Län Ny fjernkjølesentral ved Universitetssykehuset i Örebro 180 SEK	VIRKSOMHETS OMRÅDE	KUNDE	PROSJEKT	KONTRAKTSUM I MILLIONER EKSKL. MVA VALUTA
	Anlegg

	Bygg



















	Betonmast








	Energi og Miljø

	Sverige





Familjebostäder Bygger 87 leiligheter, Stockholm 178 SEK
TenneT EPCi ventilasjon og kjøling for havvind 500 NOK	Offshore
HMC Sluttdisponering Oseberg Øst-plattformen ikke oppgitt
Allseas Sluttdeponering ikke oppgitt

1) Det er ventet at en byggekontrakt kan ha en verdi på ca. NOK 1 milliard. Byggekontrakten vil først bli tatt inn i ordrereserven når kontrakten for fase 2 er inngått.

BØRSMELDTE KONTRAKTER I 2024

ORDRERESERVE (MNOK)

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

ORDREINNGANG (MNOK)

ESRS 2 GENERELLE OPPLYSNINGER KLIMA OG MILJØ SOSIALE FORHOLD VIRKSOMHETSSTYRING

Innhold

BÆREKRAFTSRAPPORT

ESRS 2 GENERELLE OPPLYSNINGER

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE

Rammeverk

AFs bærekraftsrapportering er utarbeidet i tråd med EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) og tilhørende europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS).

Konsolideringsprinsipper

ESRS viser til en finansiell kontrolltilnærming for å fastsette rapporteringsgrenser. Rapporteringsgrensene i AFs bærekraftsrapport gjenspeiler hovedsakelig IFRS ® regnskapsstandardene som vedtatt av EU. Konsoliderte data i bærekraftsrapporten omfatter AF Gruppen ASA (morselskap) og tilhørende datterselskaper. Dette tilsvarer rapporteringsgrensene for det finansielle konsernregnskapet med ett unntak. ESRSene adresserer ikke direkte hvordan opplysninger knyttet til felleskontrollerte driftsordninger skal vurderes. AFs felleskontrollerte driftsordning JV AF Ghella ANS innregnes finansielt i konsernregnskapet tilsvarende vår andel (60 prosent) i tråd med IFRS 11. Bærekraftsdata for dette selskapet inkluderes imidlertid på samme måte som AF Gruppens datterselskaper (100 prosent). Valgt tilnærming for felleskontrollert driftsordning vil anvendes konsekvent i vår rapportering.

I tillegg til opplysninger om egne aktiviteter omfatter bærekraftsrapporteringen opplysninger om vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter som er forbundet med vår virksomhet gjennom direkte og indirekte forretningsforbindelser både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. Enkelte klima- og miljørelaterte standarder krever at egne aktiviteter inkluderer informasjon knyttet til selskap, eiendeler, lokasjoner eller aktiviteter som AF har operasjonell kontroll over. Av de vesentlige standardene AF rapporterer på gjelder dette E1 Klimaendringer og E4 Biologisk mangfold og økosystemer. For øvrige vesentlige rapporteringsstandarder er det ikke krav om vurdering av operasjonell kontroll.

Operasjonell kontroll er definert i Annex II i ESRS og er en vurdering som er fristilt fra juridisk organisering av selskapet. For AF har det vært aktuelt å vurdere hvorvidt vi har operasjonell kontroll over tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter som ikke konsolideres i konsernregnskapet. Vurderingene er anvendt konsekvent i aktuelle standarder. I de tilfeller der AF har mulighet til å styre den aktuelle virksomhetens operasjonelle aktiviteter er det vurdert at vi har operasjonell kontroll, og data er inkludert i AFs rapportering av egne aktiviteter. Der det ikke er vurdert at AF har operasjonell kontroll, men tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet er en del av AFs verdikjede, er data inkludert i verdikjederapporteringen på samme måte som øvrige forretningsforbindelser.

For notekrav hvor verdikjederapporteringen er basert på utarbeidelse av estimater er dette spesifikt angitt.

Andre forhold

Ved endringer i utarbeidelse eller presentasjon av bærekraftsforhold omarbeides sammenligningstall. Vesentlige feil i tidligere perioder korrigeres ved å omarbeide tall. Det er ikke omarbeidet tall i årets bærekraftsrapport eller identifisert vesentlige feil i tidligere perioder. Vi har i bærekraftsrapporten ikke benyttet oss av muligheten til å utelate vesentlige opplysninger knyttet til immaterielle eiendeler, kompetanse eller innovasjon. Unntaket i Artikkel 19a nr. 3 og artikkel 29a nr. 3 i direktiv 2013/34/EU er ikke vurdert relevant.

BP-1 Grunnlag for utarbeidelse

AF Gruppen har for første gang utarbeidet en bærekraftsrapport i tråd med EUs bærekraftsdirektiv CSRD.

SPESIFIKKE RAPPORTERINGSFORHOLD Tidshorisont

Rapporteringsperioden for AF Gruppens bærekraftsrapportering er konsistent med rapporteringsperioden for konsernregnskapet og gjelder regnskapsåret 2024. Bærekraftsrapporteringen er fremoverskuende i tillegg til å være en rapport for året som har gått. For fremtidsrettet bærekraftsrapportering er tidsintervallene som vist under benyttet, med mindre annet er spesifikt angitt i den enkelte standard for rapportering. Våre tidsintervaller for mellomlang og lang sikt avviker fra anbefalingen i ESRS 1. AF har valgt tidshorisonter som er vurdert mer hensiktsmessig på bakgrunn av bransje- og klimautvikling i de aktuelle markedene der AF opererer. Det er vår vurdering at disse tidshorisontene gir brukere av bærekraftsrapporteringen mer relevant og nyansert informasjon om risikoer og muligheter som AF står overfor, samt at det øker verdien av gjennomførte analyser som ligger til grunn for rapporteringen.

Kort 1 år Samme rapporteringsperiode som benyttes i finansiell rapportering.

TIDSHORISONT
Tidshorisont År		Forklaring


		strategiperiode.

Mellomlang 2-10 år Dekker tidshorisonten for AFs større prosjekter med lengre varighet og bærekraftsrelaterte mellomlangsiktige mål fastsatt i inneværende strategiperiode.

Lang > 10 år Dekker perioden frem mot 2050 og våre langsiktige mål fastsatt i inneværende

Estimater i verdikjederapportering I de tilfellene hvor vi på nåværende tidspunkt ikke har tilgang på opplysninger fra vår verdikjede har vi estimert opplysninger som skal rapporteres oppstrøms og nedstrøms ved å anvende rimelige og dokumenterbare opplysninger. I disse tilfellene har vi beskrevet grunnlaget for utarbeidelse, resulterende grad av nøyaktighet samt eventuelle planlagte tiltak for å forbedre nøyaktigheten.

ESTIMATER I VERDIKJEDERAPPORTERING
Standard	Datapunkt

E1 Klimaendringer E1-6 Scope 3, kategori 1: Kjøp av varer og tjenester

Innfasing av opplysningskrav oversikten under.

Vi har benyttet oss av innfasingsmulighetene for opplysningskravene gjengitt i

For datapunkt E5-4 i standarden E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi har vi i tillegg benyttet oss av overgangsbestemmelsen i ESRS 1 og ikke innhentet verdikjedeinformasjon. Se datapunkt E5-4 for ytterligere informasjon.

OVERGANGSREGLER BENYTTET

Standard	Datapunkt
E1 Klimaendringer	E1-9
E4 Biologisk mangfold og økosystemer	E4-6
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	E5-6

Vesentlige vurderinger, estimater og forutsetninger

Ledelsen har i utarbeidelsen av bærekraftsrapporteringen brukt estimater og forutsetninger som påvirker kvantitativ rapportering av bærekraftsdata. Estimatene og de underliggende forutsetningene vurderes løpende basert på historisk erfaring, bransjepraksis og andre faktorer. Vi har påsett at det er konsistens mellom vesentlige

BP-2

Spesifikke

rapporteringsforhold

vurderinger og forutsetninger i vår bærekraftsrapportering og øvrig finansiell rapportering. Se notehenvisning under for ytterligere informasjon om vesentlige vurderinger, estimater og forutsetninger knyttet til bærekraftsdata. Det gjøres oppmerksom på at fremoverskuende opplysninger er beheftet med stor usikkerhet.

VESENTLIGE VURDERINGER, ESTIMATER OG FORUTSETNINGER
Standard	Område
E1 Klimaendringer	E1-6 Scope 3, kategori 1: Kjøp av varer og tjenester

Rapportering ved henvisning

Lederlønnsrapportering: rapport om godtgjørelse til ledende personer er utarbeidet av styret i AF Gruppen ASA i henhold til allmennaksjeloven § 6-16b og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer. I enkelte avsnitt i denne standarden er det henvist til denne redegjørelsen.

Eierstyring og selskapsledelse: Det er avlagt en redegjørelse i samsvar med den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021, jf. www.nues.no. I enkelte avsnitt i denne standarden er det henvist til denne redegjørelsen.

Henvisninger til øvrige anerkjente rammeverk for rapportering TCFD (Task Force on Climate Related Financial Disclosures)

AF har gjennom flere år tatt utgangspunkt i TCFD-rammeverket for rapportering av våre klimarisikoer og -muligheter. De anbefalte opplysningene fra TCFD er nå integrert i vår bærekraftsrapport, se referanse under.

	ANBEFALTE OPPLYSNINGER ETTER TCFD	REFERANSE
Selskapsledelse
	a) Styrets tilsyn b) Ledelsens rolle	GOV-1 GOV-2 GOV-3 GOV-4 GOV-5
Strategi
	a) Klimarelaterte risikoer og muligheter b) Konsekvensene av klimarelaterte risikoer og muligheter c) Betydning for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging	SBM-1 SBM-2 SBM-3 E1 SBM-3
Risikostyring
	a) Prosesser for identifikasjon og vurdering av klimarelatert risiko b) Prosesser for håndtering av klimarelatert risiko c) Integrering av klimarelaterte risikoer i den helhetlige risikostyringen	E1 IRO-1 E1-3
Nøkkeltall og mål
	a) Metoder og data for å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter b) Klimagassutslipp i scope 1, 2 og 3 c) Mål som brukes til å håndtere klimarelaterte risikoer og muligheter	E1-4 E1-6

Spesifikke

rapporteringsforhold – (BP-2 Specific Circumstances)

BP-2

Spesifikke rapporteringsforhold

TNFD (Task Force on Nature Related Financial Disclosures) AF har i 2024 for første gang gjennomført en naturrisikoanalyse, med utgangspunkt i TNFD-rammeverket. De anbefalte opplysningene fra TNFD er integrert i vår bærekraftsrapport, se referanse under.

Selskapsledelse
	a) Styrets tilsyn b) Ledelsens rolle	GOV-1 GOV-2 GOV-3 GOV-4 GOV-5
	c) Menneskerettigheter og dialog med interessenter	SBM-2
Strategi
	a) Naturrelaterte avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter b) Konsekvensene av naturrelaterte avhengigheter, risikoer og muligheter c) Betydning for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle	SBM-1 SBM-2 SBM-3 E4 SBM-3 E4-1
	planlegging d) Prioriterte lokasjoner
Risikostyring
	a) Prosesser for identifikasjon og vurdering av naturrelatert avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter	E4 IRO-1
	b) Prosesser for håndtering av naturrelaterte avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter	E4-3
	c) Integrering av naturrelaterte risikoer i den helhetlige risikostyringen
Nøkkeltall og mål
	a) Metoder og data for å vurdere naturrelaterte risikoer og muligheter
	b) Metoder og data for å vurdere og håndtere avhengigheter og påvirkninger på natur	E4-4 E4-5
	c) Mål som brukes til å håndtere naturrelaterte avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter, inkl. måloppnåelse
ISO-sertifiseringer	Ledelsessystemet i AF følger prinsippene i ISO 9001. Forretningsenhetene i AF som er sertifisert utgjør i underkant av 80 prosent av våre totale driftsinntekter for ISO 9001

BÆREKRAFTSSTYRING

▲ Styrets rolle Styrets sammensetning

AF Gruppen ASA har 10 faste styremedlemmer, hvorav tre av styremedlemmene er valgt av de ansatte. AF Gruppen oppfyller kravene i allmennaksjeloven om kjønnsfordeling i styret. Av de sju styremedlemmene som er valgt av generalforsamlingen er tre menn og fire kvinner. Av de tre ansattvalgte styremedlemmer er det to menn og en kvinne. Styrets kjønnsindikator er dermed 1 (kvinner/menn).

Ingen generalforsamlingsvalgte styremedlemmer er involvert i selskapets daglige ledelse eller har kryssrelasjoner med ledende ansatte. Styrets leder Morten Grongstad var konsernsjef frem til august 2020.

GOV-1

G1 GOV-1 Bærekraftsstyring

Spesifikke

rapporteringsforhold – (BP-2 Specific Circumstances)

BP-2 Spesifikke rapporteringsforhold

Styret har vurdert sin uavhengighet og mener at den er tilfredsstillende. AF har prosesser for løpende kontroll over hvilke andre oppdrag styremedlemmene har. Ved innstilling av nye styremedlemmer foretar valgkomitéen også en uavhengighetsvurdering. Hvert enkelt styremedlem har en plikt til å varsle om eventuelle habilitets- eller interessekonflikter. Styret har også et kollektivt ansvar og vurderer fortløpende om det foreligger forhold som objektivt sett er egnet til å svekke den allmenne tillit til et styremedlems habilitet, eller som kan åpne for interessekonflikter. Fire av de sju generalforsamlingsvalgte styremedlemmene er uavhengige av selskapets hovedaksjeeiere. Styrets uavhengighetsindikator er dermed 57,1 prosent. Dette er beskrevet nærmere i Eierstyring og selskapsledelse.

STYRET
Navn	Rolle	Utvalg
Morten Grongstad	Styrets leder	Leder av kompetanse- og godtgjørelsesutvalget
Marianne Gjertsen Ebbesen	Styremedlem	Medlem av kompetanse- og godtgjørelsesutvalget
Kristian Holth	Styremedlem	Leder av revisjonsutvalget
Hege Bømark	Styremedlem	Medlem av revisjonsutvalget
Saloume Djoudat	Styremedlem	Medlem av kompetanse- og godtgjørelsesutvalget
Hilde Kristin Herud	Styremedlem	Medlem av revisjonsutvalget
Eirik Tømmeraas Veiby	Styremedlem	Medlem av kompetanse- og godtgjørelsesutvalget
Espen Jahr	Ansattrepresentant	Ikke aktuelt
Hilde W. Flaen	Ansattrepresentant	Ikke aktuelt
Rene Elkjær Kristensen	Ansattrepresentant	Ikke aktuelt

Styrets ansvar

Styret har det overordnede ansvaret for å forvalte AF Gruppen på vegne av eierne, herunder å føre løpende tilsyn med konsernets ledelse og virksomhet. Forvaltningsansvaret innebærer også at de har det øverste ansvaret for samfunnsansvar i AF. Styrets leder har ansvar for at styrets arbeid gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte i henhold til gjeldende lovgivning, vedtekter og vedtatte instrukser. Styreinstruksen i AF gir regler for styrets arbeid og saksbehandling og definerer hvilke saker som skal styrebehandles og hvilke oppgaver og plikter konsernsjef har overfor styret. Det er utarbeidet egne instrukser for saksforberedende og rådgivende utvalg i styret. Styresaker forberedes av konsernsjef og administrasjonen i samråd med styrets leder.

Det er styrets ansvar å påse at AF Gruppen har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring. God og systematisk risikostyring er et strategisk virkemiddel som styrker konkurransekraften og øker verdiskapingen. Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av vesentlige risikoer. Styret har en årlig gjennomgang av konsernets risikoområder og interne kontrollsystemer. Styret tar også del i AF Gruppens evaluering av bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter og vedtar vesentlige bærekraftstemaer. Dette inkluderer hvordan bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter kan påvirke AF Gruppens virksomhet og finansielle stilling på kort, mellomlang og lang sikt. Oppfølgingen av iverksatte tiltak knyttet til vesentlige bærekraftstemaer rapporteres til styret i forbindelse med øvrig rapportering.

Styret skal delta i utformingen av strategier, planer, budsjetter og retningslinjer for driften, og skal sørge for at AF har en organisasjon som kan gjennomføre strategien. Det skal også følge opp at virksomheten drives i samsvar med vedtatte retningslinjer og strategi. En åpen og solid styringsstruktur gir tillit og legger grunnlaget for at AF Gruppen skal nå sine mål og sikre langsiktig verdiskaping for investorer, ansatte, kunder og samfunnet ellers.

Styret vurderer løpende behovet for bruk av utvalg. For rapporteringsåret har styret hatt to utvalg: Revisjonsutvalget og kompetanse- og godtgjørelsesutvalget. Revisjonsutvalget er et saksforberedende og rådgivende organ for styret i saker som gjelder lovfestet revisjon og attestasjon, bærekraftsrapportering og finansiell rapportering, inkludert den ESEF-merkede årsrapporten og gjennomføringen av dobbel vesentlighetsanalyse. Revisjonsutvalget skal også behandle ledelsens plan og oppsummering av risikostyring og internkontroll over finansiell rapportering og

bærekraftsrapportering. Utvalget består av tre aksjonærvalgte styremedlemmer: Kristian Holth (leder), Hege Bømark og Hilde Kristin Herud. Alle medlemmene tilfredsstiller

allmennaksjelovens krav til uavhengighet.

Kompetanse- og godtgjørelsesutvalget er et saksforberedende og rådgivende organ for styret i saker som gjelder lønn og annen godtgjørelse for ledende personer samt all aksjebasert avlønning i AF Gruppen ASA. Utvalget utarbeider forslag til retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte som motiverer og bidrar til langsiktig verdiskaping. Utvalget skal også utarbeide forslag til lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef og følge opp AF Gruppens overordnede arbeid med kompetanse- og lederutvikling. Utvalget består av fire aksjonærvalgte styremedlemmer: Morten Grongstad (leder), Marianne G. Ebbesen, Saloume Djoudat og Erik T. Veiby. Les mer om styrets ansvar i Eierstyring og selskapsledelse.

Styrets kompetanse

Styremedlemmene har en variert bakgrunn innen utdanning og yrkeserfaring, og er sammensatt for å ivareta aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse og kapasitet, herunder vesentlige bærekraftstemaer. Flere av styremedlemmene har lang operasjonell erfaring fra tilsvarende prosjektvirksomhet som AF og har gjennom dette opparbeidet seg relevant kompetanse om vesentlige bærekraftstemaer.

Innføringen av CSRD medfører et utvidet formelt ansvar for styret, og ledelsens oppfølging av direktivet har vært behandlet i styret og revisjonsutvalget ved flere anledninger gjennom rapporteringsåret. De nye standardene for bærekraftsrapportering er et nytt og komplekst regelverk som krever en ny form for kompetanse.

Revisjonsutvalget og øvrige styremedlemmer har relevant kompetanse fra ledelse av bærekraftsprosjekter, ISO-sertifiseringer, seminarer, kursvirksomhet, samt styreerfaring fra andre selskap som blir omfattet av det samme direktivet som AF Gruppen. Ledelsens gjennomgang av sentrale prosesser i rapporteringsåret som blant annet dobbel vesentlighetsanalyse, løpende arbeid med utarbeidelse av rapportering og natur- og klimarisikoanalyse har også bidratt til å øke styrets kompetanse.

Revisjonsutvalget har hatt en særlig viktig rolle gjennom 2024 i å forberede styrets kvalitetssikring av AF Gruppens første rapport i tråd med CSRD. Organisering og internkontroll, GAP-analyse, attestasjonsprosess og dobbel vesentlighetsanalyse er eksempler på saker som har vært behandlet i revisjonsutvalget. Revisjonsutvalgets medlemmer har deltatt på bærekraftsrelaterte kurs og seminarer som er spesifikt knyttet til CSRD og ESRS.

Ytterligere informasjon om styremedlemmene finnes på 70 og 71.

GOV-1 G1 GOV-1

Bærekraftsstyring

GOV-1	
G1 GOV-1	

Bærekraftsstyring

▲ Ledelsens rolle

KONSERNLEDELSEN
Navn	Tittel	Ansvarsområde
Amund Tøftum	Konsernsjef	Operativt hovedansvar
Anny Øen	Konserndirektør	Finans
Bård Frydenlund	Konserndirektør	Sverige og Betonmast
Eirik Wraal	Konserndirektør	Energi og Miljø og Bygg
Geir Fåta	Konserndirektør	Anlegg og Eiendom
Tormod Solberg	Konserndirektør	Bygg
Lars Myhre Hjelmeset	Konserndirektør	Offshore

Det er seks menn og én kvinne i AF Gruppens konsernledelse. Ledelsens kjønnsindikator er dermed 0,17 (kvinner/menn).

Ledelsens ansvar

Styret har øverste ansvar for samfunnsansvar i AF, men det operative ansvaret ligger hos konsernsjef Amund Tøftum og følger hans linjeledelse, der hver konserndirektør har ansvaret for respektive virksomhetsområder. Vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter identifiseres og håndteres av konsernledelsen med forankring i styret.

AF Gruppen har to strategiske initiativ som skal styrke vår evne til måloppnåelse; Ledelse og fag og Innovasjon. I forbindelse med operasjonalisering av strategien er det opprettet egne styringsgrupper for de strategiske initiativene med representanter fra konsernledelsen og relevante stabsfunksjoner. Det er i de strategiske dokumentene angitt forventninger til hvordan de strategiske initiativene skal svares ut i forretningsplanen til den enkelte forretningsenhet. Innholdet i forretningsplanene skal understøtte konsernets mål og krav innenfor lønnsom vekst, etterlevelse av forretningsmodellen, og strategiske initiativ. Det stilles i tillegg krav om at forretningsenheter og prosjekter organiseres med tilstrekkelig kompetanse innen vesentlige bærekraftstemaer.

Ledelsens sammensetning G1 GOV-1

Ledelsens kompetanse

Konsernledelsen har i gjennomsnitt 20 års erfaring fra AF Gruppen og har gjennom dette opparbeidet seg relevant operativ erfaring om vesentlige bærekraftstemaer, blant annet ledelse av bærekraftsprosjekter, oppfølging av HMS, klima- og miljøkrav, samt oppfølging og operasjonalisering av konsernets strategi.

GOV-1

Bærekraftsstyring

Konserndirektør Finans Anny Øen har et særskilt ansvar for AFs bærekraftsrapportering. Prosjektgruppen som har hatt ansvar for implementering av bærekraftsrapportering etter CSRD har rapportert til Konserndirektør Finans. Sentrale forhold har blitt behandlet i konsernledelsen ved behov. Prosjektgruppens gjennomgang av sentrale prosesser som blant annet dobbel vesentlighetsanalyse, løpende arbeid med utarbeidelse av bærekraftsrapportering og natur- og klimarisikoanalyse har også bidratt til å øke konsernledelsens kompetanse innen et nytt fagfelt. Ytterligere informasjon om konsernledelsen finnes på side 68 og 69.

RAPPORTERING TIL STYRET OG KONSERNLEDELSEN

Styret behandler bærekraftsrelaterte spørsmål ved gjennomgang av risikoområder og intern kontroll, samt ved godkjenning av strategi, kvartalsregnskap, årsregnskap og budsjett. Det gjøres bærekraftsrelaterte vurderinger ved gjennomgang av verdigrunnlag, retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, organisasjonsstruktur og prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Styret vurderer også slike forhold ved potensielle oppkjøp med selskapsverdi over MNOK 50, tomteinvesteringer der vår andel er over MNOK 100 og kontraktstilbud med en kontraktssum over MNOK 750.

Bærekraftsrelaterte forhold rapporteres eksternt sammen med finansiell informasjon i AFs kvartals- og årsrapportering. Fraværsskader, alvorlige personskader og rapportering av uønskede hendelser (RUH) rapporteres løpende internt. Hver forretningsenhet i AF Gruppen sørger for at nødvendig data blir rapportert innen fristene, og dataene

GOV-2

Rapportering til styret og konsernledelsen

Gruppen (GOV-1 The role of

Bærekraftsstyring i AF GOV-1 G1 GOV-1

the administrative, management and supervisory bodies)

Bærekraftsstyring

ORGANISERING AV SAMFUNNSANSVAR I AF

118 ÅRSRAPPORT 2024 AF GRUPPEN INNHOLD STYRETS ÅRSBERETNING GENERELLE OPPLYSNINGER KLIMA OG MILJØ SOSIALE FORHOLD VIRKSOMHETSSTYRING 119

oppsummeres og rapporteres videre til konsernledelsen. Måltall knyttet til klima og miljø og sosiale forhold rapporteres til konsernledelsen og styret kvartalsvis.

I forbindelse med operasjonaliseringen av AF Gruppens strategi følges bærekraftsrelaterte forhold opp i egne styringsgrupper ledet av representanter fra konsernledelsen. Sentrale forhold knyttet til bærekraft løftes inn i styringsgruppene for diskusjon og tas videre til resten av konsernledelsen ved behov. Årlig vurderer styret om de mål og retningslinjer som følger av strategien er dekkende, godt operasjonalisert og lettfattelige for ansatte og andre interessenter.

Konsernledelsen overvåker status på strategisk måloppnåelse gjennom kvartalsvis rapportering av sentrale nøkkelindikatorer. I forbindelse med risikogjennomgang av tilbud med kontraktssum over MNOK 100 skal prosjektenes risiko beskrives og mulige tiltak for å minimere risiko gjennomgås. Dette inkluderer vesentlige bærekraftsrelaterte forhold hvis det er relevant. Dette gjelder også kontrakter med lavere kontraktssum dersom risikobildet eller andre forhold tilsier det. De enkelte forretningsenhetene i AF har ansvar for å følge opp bærekraftsrisiko som en del av den daglige drift, og bidra til måloppnåelse av konsernstrategien med relevante tiltak.

Alle vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter har vært adressert i konsernledelse og styret gjennom 2024. I 2024 har AF både fullført forrige strategiperiode, og utformet ny strategi for de neste fire årene. Evaluering av mål fra forrige strategiperiode og utarbeidelse av strategi for neste periode knyttet til vesentlige bærekraftstemaer har derfor vært en sentral sak for både styret og konsernledelsen. Tabellen under viser hvordan bærekraftsrelaterte temaer har vært behandlet formelt gjennom rapporteringsperioden. Disse temaene behandles også løpende ved behov og gjennom rapportering av uønskede hendelser.

BEHANDLING AV BÆREKRAFTSRELATERTE TEMAER GJENNOM RAPPORTERINGSPERIODEN
ESRS	Styret		Konsernledelsen
	Årlig	Kvartalsvis	Årlig	Kvartalsvis
Dobbel vesentlighetsanalyse
E1 Klimaendringer
E4 Biologisk mangfold og økosystemer
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
S1 Egen arbeidsstyrke
S2 Arbeidere i verdikjeden
G1 Virksomhetsstyring

GOV-2

Rapportering til styret og konsernledelsen

INSENTIVORDNINGER

AF Gruppen har ikke direkte insentivordninger knyttet til bærekraftsrelaterte mål, dette gjelder også for klimarelaterte mål. AF er av den oppfatning at eksisterende retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende personer bidrar til at vi realiserer vår forretningsstrategi, ivaretar våre langsiktige interesser og opprettholder og utvikler vår økonomiske bæreevne på en hensiktsmessig måte. Insentivordningene er nærmere beskrevet i note 7 – Lønnskostnader og note 33 – Ytelser til ledende ansatte i konsernets årsregnskap, samt i Rapport om godtgjørelse til ledende personer.

AKTSOMHETSVURDERINGER

En aktsomhetsvurdering er en prosess som gjennomføres for å kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan en håndterer eksisterende og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet. AF stiller krav til at hele verdikjeden skal overholde grunnleggende

modell for aktsomhetsvurdering.

menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. AF Gruppen er underlagt
åpenhetsloven og rapporterer på aktsomhetsvurderinger og konsekvenser for konsernet i et eget særtrykk. Dette offentliggjøres på AF Gruppens hjemmesider. AF Gruppen følger OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper, som er en anerkjent og anbefalt
I tabellen under viser vi hvordan og hvor anvendelsen av de viktigste aspektene av aktsomhetsvurderinger er reflektert i vår bærekraftsrapport for å gi en forståelse av hvordan dette gjennomføres i praksis. AF Gruppen har kommet lengst med
aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og har foreløpig ikke tilsvarende rutiner for aktsomhetsvurderinger når det gjelder klima-

og miljørelaterte forhold.

SENTRALE ELEMENTER I AKTSOMHETSVURDERINGEN	REFERANSE
a) Aktsomhetsvurdering i styring, strategi og forretningsmodell	GOV-1 GOV-2 SBM-1
b) Dialog med berørte interessenter i sentrale steg i aktsomhetsvurderingen	SBM-2 S2-2 S2-3
c) Identifisere og vurdere negative påvirkninger	SBM-3 IRO-1
d) Iverksette tiltak for å håndtere negative påvirkninger	S2-4
e) Rapportering og måling av effekten av disse tiltakene	S2-5

RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL

AF har omfattende systemer for internkontroll og risikohåndtering. Det er styrets ansvar å påse at AF Gruppen har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring, og fører tilsyn med vesentlige bærekraftstemaer. Systemene gjennomgås årlig både av revisor og styrets revisjonsutvalg, og vår eksterne revisor har for første gang gjennomført en attestasjon av bærekraftsrapporten. Dette inkluderer også gjennomgang av identifiserte forbedringspunkter knyttet til AFs risikostyring og internkontroll. I forbindelse med forberedelser til rapportering etter CSRD ble det etablert en egen prosjektgruppe som har rapportert til Konserndirektør Finans. Prosjektgruppen har vært ledet av Bærekraftsdirektør og har inkludert representanter fra konsernstabene klima og miljø, HMS, HR, innkjøp og juridisk, kommunikasjon og konsernfinans. Dette har i praksis fungert som et bærekraftsnettverk, og har sikret at AF har etablert tydelige ansvarsforhold, prosesser og systemer knyttet til utarbeidelse av rapportering.

GOV-3

E1 GOV-3 Insentivordninger

GOV-4

Aktsomhetsvurderinger

GOV-5

Risikostyring og internkontroll

Internkontroll er en kontinuerlig prosess som utføres i alle deler av organisasjonen. AF Gruppens internkontroll skal gi rimelig grad av sikkerhet for:
Målrettet og kostnadseffektiv drift
Pålitelig ekstern regnskaps- og bærekraftsrapportering
Overholdelse av gjeldende lover og regler

EUs bærekraftsdirektiv og lovpålagte krav til rapportering stiller krav til nye systemer og rutiner. Relevante fagavdelinger er ansvarlige for datainnsamling, og det er en egen enhet i konsernstab som har ansvar for kvalitetssikring og etterlevelse av de nye lovkravene. Våre rapporterte data skal være pålitelige og nøyaktige, og forbedring i kvalitet og nøyaktighet av data knyttet til våre strategiske mål vil fremover prioriteres.

De nye og utvidede rapporteringskravene innen bærekraft medfører også økt behov for å integrere bærekraftsdata og finansielle data. AFs taksonomirapportering er et godt eksempel på behov for omfattende tverrfaglig samarbeid mellom de som sitter på informasjon om finansielle data og de som har kunnskap om klima- og miljørelaterte forhold i det enkelte prosjekt.

For presenterte data der det er stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for rapporterte data, har vi gitt ytterligere informasjon i tilknytning til det enkelte datapunkt.

GOV-5

Risikostyring og internkontroll

SENTRALE FORHOLD OG RISIKO KNYTTET TIL INTERNKONTROLL OVER BÆREKRAFTSRAPPORTERING

Manuell innsamling av data

På enkelte områder er det behov for manuell innsamling av data. AF Gruppen har som følge av dette spesielt fokus på prosesser og kontroller for kvalitetssikring av denne type data.

Estimater

Utfordringer med tilgang på data medfører behov for utarbeidelse av estimater. Dette kan skyldes at dataene ikke eksisterer eller at det er vurdert for ressurskrevende å innhente dataene. I disse tilfellene vil rapporteringen utarbeides som et beste estimat basert på sekundærdata og tilgjengelig informasjon. Vesentlige estimater og sentrale forutsetninger utarbeides av relevant fagavdeling og kvalitetssikres av en egen enhet i konsernstab.

Verdikjedeinformasjon

Rapportering etter EUs bærekraftsdirektiv innebærer behov for innsamling av data fra vår verdikjede. Aktører i verdikjeden kan bruke forskjellig metoder for innsamling av sine data og kvaliteten på dataene kan variere. I tillegg har vi ikke nødvendigvis samme innsikt i internkontroll og interne prosesser hos andre aktører i vår verdikjede. Dette kan gjøre det utfordrende å sammenligne og konsolidere informasjon på en konsistent måte. Det pågår flere bransjeinitiativer knyttet til koordinering av arbeidet og standardisering av datainnsamling.

Skjønn knyttet til tolkning av regelverk

De nye lovpålagte standardene er komplekse, og det eksisterer lite praksis på området. Innen flere områder er det behov for å utøve skjønn, og uten klare retningslinjer kan krav tolkes ulikt. Sammenlignbarhet av selskapers bærekraftsrapportering vil etter vår vurdering være krevende de kommende årene, og forutsetter at brukere av rapporteringen har en grunnleggende forståelse for det nye regelverket.

STRATEGI, FORRETNINGSMODELL OG VERDIKJEDE Beskrivelse av AF Gruppens virksomhetsområder og tjenester AF Gruppen er et prosjektbasert entreprenør- og industrikonsern med syv operasjonelle virksomhetsområder: Anlegg, Bygg, Betonmast, Eiendom, Energi og Miljø, Sverige og Offshore. AF Gruppen hadde per 31.12.2024 5 648 ansatte. Fordelingen av ansatte per land er vist under S1-6 og gjennomsnittlig antall årsverk per land er vist i årsregnskapet, note 7 Lønnskostnader. Se mer informasjon om AF Gruppens virksomhetsområder i den første delen av årsberetningen og i note 4 Segmentinformasjon.

INNTEKTER PER VIRKSOMHETSOMRÅDE
Beløp i MNOK	Anlegg	Bygg	Beton mast	Eiendom	Energi	og miljø Sverige Offshore		Øvrige/ Elim/GAAP Total
Totale inntekter 9 590		8 881	4 367	23	1 510	5 399	1 081	-213	30 638

EU-kommisjonen har ikke vedtatt sektorklassifiseringsstandarden SEC 1 og i forbindelse med forenklingspakke som er foreslått er det usikkert hvorvidt disse standardene implementeres. Vi oppgir derfor ikke våre inntekter fordelt per sektor.

Anlegg

AF er en av Norges største anleggsentreprenør og prosjektporteføljen inkluderer vei, bane, bru, havn, flyplass, tunnel, fundamentering, rehabilitering og nybygg av betongkonstruksjoner, kraft og energi, samt landanlegg for olje og gass.

Bygg

AF leverer entreprenørtjenester for boliger, offentlige bygg og næringsbygg. Tjenestene spenner fra prosjektering til nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Bygg omfatter den norske byggvirksomheten utenom Betonmast og er i hovedsak lokalisert på Østlandet og i Bergensregionen.

Betonmast

Eiendom

Energi og miljø

Sverige

AFs svenske virksomhet innen anlegg, bygg, eiendom og riving er samlet i virksomhetsområdet Sverige. Det geografiske nedslagsfeltet omfatter Stockholm, Mälardalen, Sør-Sverige og Göteborg.

Offshore

SBM-1

Strategi, forretningsmodell og verdikjede

SBM-1

Strategi, forretningsmodell og

verdikjede

Strategiprosess og mål

Gjennom strategiprosessen i 2024 har det vært tett involvering av sentrale interessenter for å utarbeide forslag til målsettinger i konsernstrategien. Fagressurser i våre selskap har kommet med innspill gjennom relevante forum, prioriteringer og innspill har vært diskutert med direktørene for selskapene i hele konsernet gjennom flere ledergruppemøter, og forslag til målformuleringer har vært testet på utvalgte ledergrupper i AF sine selskap. I tillegg har fagressurser i konsernstaben vært tett på utarbeidelse av analyser og underlag til konsernledelsens strategisamlinger gjennom høsten, og kommet med konkrete anbefalinger om mål for neste strategiperiode. Strategien for vesentlige bærekraftstemaer er beskrevet i den enkelte standard. Fremtiden vil kreve at vi evner å omstille oss, både for det grønne skiftet og for økt produktivitet. Sikker og lønnsom gjennomføring av prosjekter er viktigere enn noen gang. Vi mener vi er godt posisjonert for å fortsatt vinne jobber i våre markeder.

SBM-1

Strategi, forretningsmodell og verdikjede

Beskrivelse av sentrale verdikjeder Dobbel vesentlighetsanalyse ble gjennomført med en inndeling i det som er vurdert som AF Gruppens sentrale verdikjeder, og gjennom dette har vi analysert relevante aktører, samt aktiviteter som gjennomføres og geografisk lokasjon. Vi har spesielt sett på de områdene vi mener det er størst sannsynlighet for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. De sentrale verdikjedene er gjennomgått med representanter fra relevante forretningsenheter i AF. Oversikten under og illustrasjonen på de neste sidene beskriver og illustrerer de viktigste stegene i verdikjedene, men gir ikke en uttømmende oversikt.

BESKRIVELSE AV SENTRALE VERDIKJEDER
Verdikjede	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms
Anlegg	– Prosjektering og rådgivning – Råvarer knyttet til innkjøp, direkte eller indirekte via leveranser fra underentreprenører. Eksempelvis sand, sement, grus, bitumen, stål og pukk. – Innkjøp av materialer og innsatsfaktorer, eksempelvis betong, armering, sprengstoff, drivstoff og anleggsmaskiner. – Transport og logistikk av innkjøpte materialer og innsatsfaktorer – Underentreprenører bidrar i gjennomføring av AFs aktiviteter	Dekker AF Gruppens portefølje innen anleggsmarkedet, både i Norge og Sverige. Se beskrivelse av virksomhetsområdene Anlegg og Sverige.	prosjekter.
Bygg	– Prosjektering og rådgivning – Råvarer knyttet til innkjøp, direkte eller indirekte via leveranser fra underentreprenører. Eksempelvis sand, sement, grus, bitumen, stål, isolasjonsmateriale og tre. – Innkjøp av materialer og innsatsfaktorer, eksempelvis betong, armering, gips, konstruksjonsvirke, prefabrikkerte baderom, glass og fasade. – Transport og logistikk av innkjøpte materialer og innsatsfaktorer – Underentreprenører bidrar i gjennomføring av AFs aktiviteter	Dekker entreprenørtjenester for boliger, offentlige bygg og næringsbygg i Norge og Sverige. Se beskrivelse av bygg i virksomhetsområdene Bygg, Betonmast og Sverige. AFs egen eiendomsvirksomhet er for enkelte prosjekter oppdragsgiver. Viser til beskrivelse av virksomhetsområdene Betonmast, Eiendom og Sverige.	– Bruk av bygg
Energivirksomhet	– Prosjektering og rådgivning – Råvarer knyttet til innkjøp, direkte eller indirekte via leveranser fra underentreprenører. Eksempelvis stål, plast, metaller, syntetiske materialer og elektroniske komponenter. – Innkjøp av materialer og innsatsfaktorer, eksempelvis prefabrikkerte elementer, ventilasjon, elektro, systemer for klimakontroll og HVAC-utstyr. – Transport og logistikk av innkjøpte materialer og innsatsfaktorer – Underentreprenører bidrar i gjennomføring av AFs aktiviteter	Energieffektive løsninger for bygg og industri på land, samt marin sektor. Se beskrivelse av energivirksomheten i virksomhetsområdene Energi og Miljø, samt energivirksomhet i marin sektor i Offshore.
Miljøparker	– Prosjektering og rådgivning – Råvarer knyttet til våre innkjøp, direkte eller indirekte via leveranser fra underentreprenører. Eksempelvis stål, plast, gummi og syntetiske materialer – Innkjøp av materialer og innsatsfaktorer, eksempelvis drivstoff, service- og slitedeler, fellingskjemikalier og maskinfilter. – Transport og logistikk av innkjøpte materialer og innsatsfaktorer – Underentreprenører bidrar i gjennomføring av AFs aktiviteter	AFs miljøparker Rimol, Jølsen og Nes. Se beskrivelse av virksomhets området Energi og Miljø.
Rivevirksomhet onshore	– Prosjektering og rådgivning – Råvarer knyttet til våre innkjøp, direkte eller indirekte via leveranser fra underentreprenører. Eksempelvis metall, stål og kjemikalier. – Innkjøp av materialer og innsatsfaktorer, eksempelvis drivstoff, anleggsmaskiner og innkjøp knyttet til sanering. – Transport og logistikk av innkjøpte materialer og innsatsfaktorer – Underentreprenører bidrar i gjennomføring av AFs aktiviteter	Miljøsanering og riving på land. Se beskrivelse av virksomhetsområdene Energi og Miljø og Sverige.
Rivevirksomhet offshore	– Prosjektering og rådgivning – Råvarer knyttet til innkjøp, direkte eller indirekte via leveranser fra underentreprenører. Eksempelvis metall, kjemikalier og stål. – Innkjøp av materialer og innsatsfaktorer, eksempelvis drivstoff, fartøy, RAT-utstyr, kjemikalier til renseprosesser og løfteutstyr. – Transport og logistikk av innkjøpte materialer og innsatsfaktorer – Underentreprenører bidrar i gjennomføring av AFs aktiviteter	Fjerning og gjenvinning av offshoreinstallasjoner. Se beskrivelse av virksom hetsområdet Offshore.
Felles for verdikjedene	Innkjøp av tjenester som eksempelvis finans- og banktjenester, pensjon, kurs og ekstern advokatbistand, samt fly, bil, helikoptertransport (offshore) og kollektivtransport knyttet til forretningsreiser og pendling.	AFs stabsfunksjoner leverer tjenester knyttet til HMS, HR, juridisk, innkjøp, kvalitet, digitalisering, forretningsutvikling, kommunikasjon og finans.

Sluttbehandling av solgte produkter: Behandling avhenger av type materiale, forskriftskrav og kontraktskrav. Betong og asfalt kan benyttes som fyllmateriale i prosjektet eller i andre infrastrukturprosjekter, betong kan knuses til grus og brukes som tilslag i ny betong, metaller fra gamle konstruksjoner kan brukes på nytt og jord og fyllmasse kan brukes i andre prosjekter.
Bruk av bygg
Sluttbehandling av solgte produkter: Behandling avhenger av type materiale, forskriftskrav og kontraktskrav. Betong og asfalt kan benyttes som fyllmateriale på tomta eller i andre prosjekt. Tegl kan gjenbrukes hvis de er i god stand og fri for skadelige stoffer, metaller fra gamle konstruksjoner kan brukes på nytt eller smeltes og gå inn i ny produksjon, og rent trevirke kan ombrukes eller bearbeides til nye produkter.
Sluttbehandling av solgte produkter: Mange komponenter kan resirkuleres. Stål og aluminium kan smeltes om og brukes i nye produkter. Noen typer plast kan gjenvinnes og være en del av et nytt produkt.
Prosessering og bearbeiding av solgte produkter: Solgte produkter som pukk og grus selges primært til betongprodusenter som tilslag til ny betongproduksjon.
Prosessering og bearbeiding av solgte produkter: dekonstruert stål sendes for omsmelting og produksjon av nytt stål.
Prosessering og bearbeiding av solgte produkter: dekonstruert stål sendes for omsmelting og produksjon av nytt stål.
Bruk av solgte produkter: Offshore Decom har et eget forskningsprosjekt knyttet til oppsirkulering av stålstrukturer som skal benyttes direkte inn i nye bygg- og anleggsprosjekter.
Oppdragsgivere: Private og offentlige – Avfallshåndtering og transport.

OPPSTRØMS VÅR VIRKSOMHET

E1 Klimaendringer

• Tilpasning til klimaendringer • Begrensning av klimaendringer • Energiforbruk

E1 Klimaendringer

• Tilpasning til klimaendringer • Begrensning av klimaendringer • Energiforbruk

S2 Arbeidere i verdikjeden • Trygg ansettelse • Arbeidstid • Tilstrekkelig lønn • Helse og sikkerhet • Trakassering

• Barnearbeid og tvangsarbeid • Ordentlige boforhold, vann og sanitære forhold

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

Arealbruksendringer • Utnyttelse av naturressurser • Fremmede skadelige arter
Økosystemtjenester

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

• Arealbruksendringer • Utnyttelse av naturressurser • Fremmede skadelige arter • Forurensning • Landforringelse og jordforsegling • Økosystemtjenester

E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi

• Ressursbruk • Avfall

E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi

Ressursbruk • Produkter og tjenester • Avfall
-

G1 Virksomhetsstyring • Bedriftskultur

• Relasjoner med leverandører

SBM-1 Strategi,

forretningsmodell og verdikjede

NEDSTRØMS

E1 Klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer
Begrensning av klimaendringer
Energiforbruk

S2 Arbeidere i verdikjeden

Arbeidstid
Tilstrekkelig lønn
Helse og sikkerhet
Tvangsarbeid
Ordentlige boforhold, vann og sanitære forhold

S1 Egen arbeidsstyrke

• Trygg ansettelse • Arbeidstid og balanse mellom arbeid og fritid • Dialog og organisasjonsfrihet • Helse og sikkerhet

• Mangfold og likestilling • Opplæring og kompetanseutvikling • Trakassering

E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi

- Ressursbruk

• Avfall G1 Virksomhetsstyring

Bedriftskultur
Relasjoner med leverandører

G1 Virksomhetsstyring

• Bedriftskultur • Vern av varslere • Relasjoner med leverandører • Korrupsjon, bestikkelser og annen økonomisk kriminalitet • Informasjonssikkerhet

DIALOG MED INTERESSENTER

AF er gjennom vår daglige drift i kontinuerlig dialog med våre interessenter, både interne og eksterne. Denne dialogen gir oss verdifull informasjon om forventninger og krav fra interessenter, og er avgjørende for vår måloppnåelse og verdiskaping.

SBM-2

Dialog med interessenter

AFs viktigste interessenter

MEDARBEIDERE

Dyktige medarbeidere er de viktigste bidragsyterne til AF Gruppens måloppnåelse. Det er kamp om kvalifiserte ressurser, prosjektene blir større og mer komplekse, og omstilling til en grønn og bærekraftig økonomi krever kloke hoder.

KUNDER OG LEVERANDØRER Skal vi lykkes må AF være den foretrukne samarbeidspartneren. Vi skal bygge langsiktige relasjoner basert på tillit, prestasjon og lojalitet med de kunder og leverandører som har størst potensial for gjensidig

verdiskaping.

EIERE AF Gruppen skal over tid gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning i forhold til sammenlignbare investeringsalternativer. Medeierskap er i tillegg en del av AF-kulturen og i oppkjøpsprosesser leter vi aktivt etter virksomheter der de ansatte ønsker å være med på eiersiden.

SAMFUNNET OG KLIMAET AF har et særlig ansvar der samfunnets utfordringer kan relateres til vår virksomhet. Vi skal gjennomføre prosjektene våre på en bærekraftig måte ved at all vår forretningsdrift skal følge etiske retningslinjer, lover og regler, og vi skal minimere vår negative påvirkning på klima og miljø.

Verdiskaping for våre interessenter

• En trygg arbeidsplass for våre medarbeidere og underentreprenører. • Et godt arbeidsmiljø for våre medarbeidere samt mulighet for kompetanseutvikling og medeierskap.	• Prosjekter av høy kvalitet utarbeidet i samarbeid med kunder og leverandører.	• God avkastning for investorer gjennom utbytte og kursstigning.	• Bidrag til samfunnets klima - kamp gjennom reduksjon av avfall og klimagasser som oppstår som følge av vår virksomhet. • Leveranse av bærekraftige tjenester og produkter som er nødvendige for samfunnet.

Oversikten på neste side viser AFs dialog med sentrale interessenter, hvordan dette er organisert, formålet med det og hvilke temaer som er spesielt viktige for våre interessenter. Synspunktene til våre interessenter følges opp og adresseres gjennom organisatoriske tilpasninger, strategiprosess og tiltak i konsernet, og i det enkelte prosjekt, etter behov.

Det er i hovedsak den løpende dialogen som er lagt til grunn i dobbel vesentlighetsanalyse og i prosessen med å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter. GOV-4 gir henvisning til dialog med berørte interessenter i våre

aktsomhetsvurderinger.

Konserninterne nettverksorganisasjoner skaper arenaer for samarbeid og erfaringsoverføring på tvers av enhetene samler viktig innsikt fra våre medarbeideres møter med eksterne interessenter i det enkelte prosjekt. AFs styringsgrupper for de strategiske initiativene med representanter fra konsernledelsen og relevante stabsfunksjoner er også viktige funksjoner for å sikre at konsernledelsen får innsikt i hva våre interessenter er opptatt av. Tilbakemeldinger fra våre interessenter knyttet til bærekraftsrelaterte påvirkninger videreformidles til konsernledelse og styret gjennom periodevis rapportering ved behov, og inkluderes i beslutningsunderlag til sentrale beslutningstakere i organisasjonen der dette er relevant.

For å oppnå lønnsom vekst skal AF Gruppen velge de riktige prosjektene, være den foretrukne samarbeidspartneren, tiltrekke, utvikle og beholde den beste kompetansen, og bidra til å løse samfunnets utfordringer. Viljen til kontinuerlig forbedring er sterk i AF, og verdiskapning for våre viktigste interessenter ligger til grunn for vår forretningsmodell.

Tilbakemeldingene fra interessentene spiller en viktig rolle inn i AFs strategiske arbeid. Dette har sammen med innsikt fra faglige rapporter, bransjestudier og offentlig tilgjengelig informasjon gitt viktig innsikt til AF Gruppens strategi mot 2028. Konsernstrategien vil videre operasjonaliseres gjennom forretningsenhetenes forretningsplaner, og løpende dialog med våre viktige interessenter vil hensyntas også gjennom denne delen av strategiprosessen.

SBM-2

Dialog med interessenter

SBM-2

Dialog med interessenter

INTERESSENTDIALOG
	Interessentgruppe Temaer som er spesielt viktige	Arenaer for dialog	Jevnlig eller ved behov	Årlig eller hvert andre år	Formål
Aksjonærer	– Virksomhetsstyring – Bærekraftig verdiskaping – Åpenhet og rapportering – Langsiktighet	Delårsrapporter, årsrapporter og kvartalspresentasjoner Børs- og pressemeldinger Dialog med ratingbyråer Investor- og analytikermøter Generalforsamling			– Tilrettelegge for utøvelse av aksjonærrettigheter – Sikre at markedet har et riktig og fullstendig bilde av konsernets finansielle og forretningsmessige stilling samt hvorvidt selskapets operasjonelle og strategiske målsettinger nås. – Tiltrekke potensielle nye investorer – Sikre at alle har lik tilgang på informasjon – Sikre etterlevelse av lover og regler
Ansatte	– Godt arbeidsmiljø – Sikkerhet – Ledelses-, kompetanse- og karriereutvikling – Klima og miljø – Nettverksbygging og erfaringsdeling – Entreprenørånd – Mangfold og likestilling – Konkurransedyktig lønn – Balanse mellom arbeid og fritid – Ryddige arbeidsforhold – Lønnsomhet – Eierskap	Lederoppfølging og lederutviklingsprogram HR-forum HMS-forum Klima- og miljøforum Innkjøpsforum Medarbeidersamtaler og -tilfredshetsundersøkelser Fagforeninger Bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg Ansattrepresentanter i styret Varslingsutvalg Mangfoldsprosjekt Bedriftshelsetjeneste Intranett Sluttundersøkelser og -intervjuer Fysiske kurs og digitale kurs via Motimate			– Bidra til et godt arbeidsmiljø – Kompetanseutvikling – Skape en trygg arbeidsplass – Erfaringsutveksling mellom våre ansatte – Tilrettelegge for arbeidstakeres fagorganisering – Sikre motiverte medarbeidere og robust organisering – Gi alle like muligheter – Tiltrekke, utvikle og beholde markedets beste ledelses- og fagkompetanse – Sikre rett til varsling av kritikkverdige forhold
Kunder og leverandører	– Fagkompetanse – Tillit, prestasjon og lojalitet – Løsningsorientering og behovsforståelse – Effektivitet og innovative løsninger – Klima og miljø – Sikkerhet og etikk – Seriøsitet og rettferdig konkurranse – Finansiell soliditet	Individuelle kunde- og leverandørmøter Seminarer og arrangementer Tilbuds- og innkjøpsprosesser Kunde- og leverandørundersøkelser Leverandørdagen Interne revisjoner og leverandørevaluering Forum A-krim Vernerunder på prosjektene			– Sørge for at vi er en foretrukken samarbeidspartner og at vi samarbeider med kunder og leverandører som deler vår grunnleggende og kompromissløse holdning til sikkerhet og etikk – Sikre produktive samarbeid i tidligfase – Utveksling av nødvendig bærekraftsdata – Verdiskapende samarbeid for alle parter
Finans institusjoner	– Virksomhetsstyring – Finansiell soliditet – Åpenhet og rapportering	Seminarer og møtevirksomhet Inngåelse av finansieringsavtaler, herunder også bærekraftslinket lånefasilitet Perioderapportering			Etterlevelse av rapporteringskrav – Sikre godt samarbeid – Sørge for langsiktige finansieringsrammer som gir handlefrihet i gjennomføringen av AFs vekststrategi.
Bransjen	– Sammenlignbarhet og tolkning av rapporteringskrav – Helse og sikkerhet – Seriøsitet i bransjen – Klima- og miljørelaterte temaer – Grunnleggende menneskerettigheter	Medlemsorganisasjoner og eksterne nettverk som: – Grønn Byggallianse – Grønn Anleggssektor – Næringsklyngen Construction City Cluster – Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) hvor flere av AFs datterselskaper er medlemmer – Diversitas – Sammen 2030 – Bygg Arena Arendal – Färdplan: Bygg og anläggningsektorn			Bidra til tilstrekkelig kompetanse i bransjen – Samarbeid om; – bransjens klima- og miljøpåvirkning – sikkerhetsarbeid – økt innovasjon – mangfold og likestilling – Møte fremtidens utfordringer – Bidra til en effektiv, bærekraftig og attraktiv bransje
Samfunn	– Åpenhet – Etterlevelse av lover og regler – Samfunnsnyttige tjenester, bygg og infrastruktur – Omstilling til et lavutslippssamfunn – Bærekraftig økonomisk vekst – Sikkerhet	Erfaringsdeling via digitale kanaler og plattformer Konferanser og seminarer Bygge- og reguleringsprosesser Dialog med sentrale og lokale myndigheter Rekrutteringsprosesser og dialog med potensielle nye arbeidstakere Tilstedeværelse og dialog med utdannings-institusjoner			– Ivareta omdømme – Skape tillit – Levere samfunnsnyttige prosjekter – Sikre etterlevelse av lover og regler – Bidra til en attraktiv og bærekraftig bransje
Klima og natur (stille interessent)	– Påvirkning på klima og miljø	Klima- og miljørapportering Prosjektoppfølging Gjennomgang av stortingsmeldinger, faglige rapporter og forskning Klima- og miljøforum Konferanser og seminarer			– Forsterke positiv og minimere negativ påvirkning på våre omgivelser – Levere produkter og tjenester som bidrar til lavere bruk av energi og andre knappe ressurser – Sikre at AF har tilstrekkelig kompetanse på dette området

DOBBEL VESENTLIGHETSANALYSE

AF Gruppen har gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse for å komme frem til hvilke bærekraftstemaer som er vesentlige. Det doble vesentlighetsperspektivet har to dimensjoner: vesentlig påvirkning og finansiell vesentlighet. Et bærekraftstema anses som vesentlig dersom det oppfyller kriteriene for en eller begge dimensjoner.

Fra et påvirkningsperspektiv er et bærekraftstema vesentlig når virksomheten faktisk eller potensielt påvirker temaet positivt eller negativt, og påvirkningen er vesentlig. Påvirkningen skal vurderes mot virksomhetens egen drift og verdikjeden oppstrøms og nedstrøms.

Fra et finansielt perspektiv er et bærekraftstema vesentlig dersom det utløser, eller sannsynligvis vil utløse, betydelige økonomiske konsekvenser for virksomheten. Dette er tilfelle når et bærekraftstema medfører risikoer eller gir muligheter som kan få vesentlig påvirkning på virksomhetens utvikling, finansielle stilling, økonomiske resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad.

Rapporteringsstandardene har omfattende og detaljerte krav til hvordan en dobbel vesentlighetsanalyse skal gjennomføres. Prosessen er gjennomført i tråd med disse kravene og implementeringsveiledningen for gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse, og har bestått av følgende steg:

IRO-1

Dobbel vesentlighetsanalyse

STEG A Forstå kontekst

Dobbel vesentlighetsanalyse ble gjennomført med en inndeling i sentrale verdikjeder for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for egne aktiviteter, samt oppstrøms og nedstrøms i vår verdikjede. Verdikjedene er beskrevet under SBM-1. Med bakgrunn i disse verdikjedene har vi analysert relevante aktører, samt aktiviteter som gjennomføres og geografisk lokasjon. Innsikt fra gjennomført prosess for aktsomhetsvurderinger knyttet til sosiale forhold har også vært benyttet i vurdering av sentrale verdikjeder. Vi har fokusert på de områdene vi mener det er størst sannsynlighet for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.

AF er gjennom vår prosjektvirksomhet i kontinuerlig dialog med interessenter, både interne og eksterne, og denne dialogen er lagt til grunn ved gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse, se nærmere beskrivelse under SBM-2. I tillegg er det i forbindelse med gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse gjennomført enkelte møter for å få innspill til påvirkninger, risikoer og muligheter, samt egne valideringsmøter med noen utvalgte aktører. Interessentdialogen inkluderer aktører som både blir påvirket positivt og negativt av AFs drift.

IRO-1

Dobbel vesentlighetsanalyse AF Gruppen har i tillegg gjennomført et stort analysearbeid for å sikre at relevante Arbeidet med å forstå sentrale verdikjeder, kontekstuell informasjon og en forståelse

påvirkninger, risikoer og muligheter identifiseres. Arbeidet innebærer gjennomgang av øvrige anerkjente rammeverk for rapportering, analyse av utvalgte sammenlignbare selskapers rapportering og relevante nyhetssaker. I tillegg er det gjennomgått et utvalg av relevante stortingsmeldinger og rapporter fra offentlige myndigheter, faglige veiledninger, globale rapporter og andre rapporter fra anerkjente kompetansehus. Dette har særlig vært benyttet i vår forståelse av klima- og miljørelaterte tema innen områder der vi på nåværende tidspunkt har begrenset med data fra egen prosjektvirksomhet. Intern fagkompetanse i AF, representanter fra forretningsenheter og det etablerte bærekraftsnettverket i AF har også vært viktige bidragsytere i dette arbeidet. av de viktigste synspunktene til AF Gruppen har påvirket den videre prosessen med å identifisere relevante og vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter under steg B og vurdering og evaluering under steg C.

STEG B Identifisering av faktiske og potensielle påvirkninger, risikoer og

muligheter

Prosessen med å utarbeide en liste med påvirkninger, risikoer og muligheter til vurdering har i hovedsak vært gjennomført som en «top-down approach» med utgangspunkt i oversikten over bærekraftstemaer i ESRS 1 AR 16. Vi har benyttet informasjon fra steg A, den enkelte rapporteringsstandard og tilknyttede notekrav for mer utfyllende informasjon om det enkelte temaet som er vurdert. For hver påvirkning, risiko og mulighet som er identifisert har vi vurdert hvorvidt denne er relatert til egne aktiviteter, oppstrøms eller nedstrøms i verdikjeden, samt relevant tidshorisont. I tillegg har vi vurdert avhengigheten mellom identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter og hvorvidt en påvirkning kan gi opphav til risikoer eller muligheter.

Inkludert obligatoriske tema skal vurderes i tråd med ESRS 1 AR 16

Analysert gjennomført arbeid i steg A

Diskutert og validert listen Blitt enige om den endelige «bruttolisten»

		VERDIKJEDE
STANDARD	VESENTLIGE UNDERTEMA	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms
E1 Klimaendringer	Tilpasning til klimaendringer
	Begrensning av klimaendringer
	Energi
	E4 Biologisk mangfold og økosystemer Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk mangfold
	Påvirkninger på økosystemers omfang og tilstand
	Påvirkninger på og avhengighet av økosystemtjenester
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	Ressursbruk
	Produkter og tjenester
	Avfall
S1 Egen arbeidsstyrke	Arbeidsvilkår
	Likebehandling og like muligheter for alle
S2 Arbeidere i verdikjeden	Arbeidsvilkår
	Likebehandling og like muligheter for alle
	Andre arbeidsrelaterte rettigheter
G1 Virksomhetsstyring	Bedriftskultur
	Vern av varslere
	Relasjoner med leverandører
	Korrupsjon og bestikkelser – hendelser
	Økonomisk kriminalitet
	Informasjonssikkerhet

= Vesentlige tema klima og miljø = Vesentlige tema sosiale forholdtiviteter

= Vesentlige tema virksomhetsstyring

STEG C Vurdering av vesentlige temaer

ESRS-standardene oppgir ikke spesifikke terskler som skal brukes for å avgjøre når et bærekraftsforhold er vesentlig. AF har derfor brukt skjønn ved vurdering av terskelverdier. Påvirkninger, risikoer og muligheter over fastsatte terskelverdier har resultert i vesentlige bærekraftstemaer som vist under.

IRO-1 Dobbel

vesentlighetsanalyse

Vurdering av påvirkning

I vurderingen av påvirkninger har vi skilt mellom positiv og negativ påvirkning, samt faktisk og potensiell påvirkning. Vurderingen hensyntar kort, medium og lang tidshorisont (se beskrivelse av tidshorisonter i BP-2). For faktiske negative påvirkninger har vi vurdert vesentlighet ut ifra alvorlighetsgraden ved å se på skala, omfang og hvorvidt det er påført uopprettelig skade. For potensielle negative påvirkninger vurderes alvorlighetsgraden og sannsynligheten for at påvirkningen skjer. I de tilfellene der det er potensiell negativ påvirkning på menneskerettigheter, har vi i tråd med kravene lagt mer vekt på alvorlighetsgraden enn sannsynligheten. For positive påvirkninger er vesentlighet vurdert ut ifra skala og omfanget av den faktiske påvirkningen, i tillegg til at sannsynlighet er hensyntatt ved potensielle positive påvirkninger. Skalaene som er benyttet i AF er basert på metodikk for aktsomhetsvurderinger beskrevet i OECD-prinsippene for multinasjonale virksomheter, tilpasset og hensyntatt metodikk for risikostyring i AFs HMS-arbeid. Vurderingene er gjennomført på bakgrunn av tilgjengelig relevant data som for eksempel historisk rapportering av bærekraftsdata,

IRO-1 Dobbel vesentlighetsanalyse

gjennomført klima- og naturrisikoanalyse og rapportering av uønskede hendelser. I de tilfellene vi ikke har tilgang på relevant data er vurderinger gjennomført med bakgrunn i rapporter og anerkjente verktøy, som for eksempel relevante stortingsmeldinger og ENCORE-verktøyet.

Vurdering av finansiell vesentlighet (risikoer og muligheter)

I vurdering av hvilke risikoer og muligheter som er finansielt vesentlige har vi basert vurderingen på en kombinasjon av sannsynligheten for at de oppstår og den potensielle størrelsen av de finansielle effektene. Terskelverdi for vesentlighet er den samme som benyttes for finansiell vesentlighet i årsregnskapet. Vurdering av finansiell vesentlighet er gjennomført på et overordnet nivå, basert på kvalitative faktorer og mulige effekter. Identifiserte klima- og miljørelaterte risikoer og muligheter er analysert i ulike scenarioer, se E1 IRO-1 og E4 IRO-1.

Organisering og internkontroll

Bærekraftsdirektør har vært ansvarlig for gjennomføring av prosess, med rapportering til Konserndirektør Finans. En tverrfaglig gruppe med representanter fra relevante stabsfunksjoner og forretningsenheter har vært involvert i ulike deler av prosessen. Det har vært gjennomført egne valideringsmøter for å sikre konsistent tolkning av kriterier og terskelverdier. Et eget verktøy er benyttet i den praktiske gjennomføringen hvor hver enkelt påvirkning, risiko og mulighet er tallfestet og begrunnet. Stegene i vesentlighetsanalysen er godt dokumentert, inkludert benyttet metodikk, datakilder og beslutningsprosesser. Dette sikrer sporbarhet og konsistens i gjennomførte vurderinger.

Involvering av konsernledelse og styret

Konsernledelsen har vært involvert i prosessen med å identifisere, vurdere og håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter gjennom flere konsernledermøter i 2024, og har anbefalt vesentlige bærekraftstemaer for godkjenning i styret. I desember 2024 ble den doble vesentlighetsanalysen anbefalt for godkjenning av revisjonsutvalget, og vedtatt av styret for rapporteringsåret 2024.

Integrering mot øvrig risikostyring i konsernet

AFs systematiske tilnærming til risikostyring i våre prosjekter inkluderer også oppfølging av bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter. Alle prosjekter i AF risikovurderes i forbindelse med kvartalsrapporteringen hvor hver forretningsenhet har en samlet risikogjennomgang for hele prosjektporteføljen. En bredt sammensatt gruppe analyserer prosjektene og kommer frem til en prioritert liste over usikkerhetsmomenter. Risikoen tallfestes og innregnes i den finansielle rapporteringen til hver forretningsenhet løpende gjennom året. Identifiserte usikkerhetsmomenter knyttet til vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter vil ikke nødvendigvis medføre behov for innregning i finansiell rapportering, men kan likevel danne grunnlag for å implementere nødvendige risikoreduserende tiltak for konsernet som helhet, og i det enkelte prosjekt etter behov. Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter integreres også i konsernets overordnede strategiske prosesser. Se note 37 i årsregnskapet for vår klima- og naturrisikovurdering.

Oppdatering av dobbel vesentlighetsanalyse

AF Gruppen gjennomførte høsten 2023 vår første doble vesentlighetsanalyse. På tidspunkt for gjennomføring i 2023 var det ikke etablert praksis og veiledning for gjennomføring av slike analyser. Vesentlighetsanalysen for 2024 er derfor oppdatert med identifiserte forbedringspunkter, metodisk utvikling og innspill fra beste praksis på området, samt innsikt fra prosjekter gjennomført i rapporteringsåret. Vesentlighetsanalysen vil gjennomgås hvert år og oppdateres ved behov.

KLIMARISIKOANALYSE OG PROSESS FOR Å IDENTIFISERE VESENTLIGE TEMAER

AF har gjennom flere år gjennomført en klimarisikoanalyse med utgangspunkt i TCFDrammeverket og gjennom dette identifisert fysiske og overgangsrelaterte klimarisikoer og -muligheter. Analysen er oppdatert for rapporteringsåret 2024 med mer omfattende analyser av vår eksponering overfor klimarelaterte farer, underbygget av historiske data og fremtidige klimaprojeksjoner fra kilder som World Bank Group og European Environment Agency. Prosessen har inkludert vurdering av klimarelaterte fysiske risikoer og overgangsrisikoer og -muligheter i forbindelse med egne aktiviteter og i verdikjeden oppstrøms og nedstrøms. Prosess for å identifisere vesentlige påvirkninger er beskrevet i IRO-1. Dette har resultert i påvirkninger, risikoer og muligheter som presentert i SBM-3 E1. Tidshorisonter benyttet er presentert i BP-2. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimarisikoer- og muligheter vil påvirke AF i tiden som kommer, og identifiserte risikoer og muligheter knyttet til valgte scenarioer innebærer ikke nødvendigvis at dette blir en faktisk realitet. AF vil i tiden fremover jobbe videre med bruk av scenarioer i klimarelatert risiko- og strategiarbeid. I forbindelse med konsernets finansielle periodeavslutninger vurderes identifiserte klimarisikoer opp mot potensielle regnskapsmessige effekter. Det er ikke avdekket at klimarisiko har vesentlig effekt på konsernregnskapet for 2024. Se ytterligere informasjon i note 37.

KATEGORI	TYPE	NAVN
Fysisk risiko	Lavutslippsscenario	SSP1-2.6 (CMPI6)
	Høyutslippsscenario	SSP5-8.5 (CMIP 6)
Overgangsrisiko	Lavutslippsscenario	IEA Net Zero 2050 (IEA NZE)

Klimarelaterte fysiske risikoer

De fysiske klimarelaterte risikoene er vurdert under både et lavutslipps- (SSP1-2.6) og et høyutslippsscenario (SSP5-8.5). Analysen benytter nasjonale og regionale data, med klimaprojeksjoner fra CMIP6 (Coupled Model Intercomparison Project Phase 6), som danner grunnlaget for IPCCs rapporter. Disse dataene gir prognoser for temperaturvariasjoner og endringer i nedbørsmønstre. Begge SSP-scenarioene har sine begrensninger ved at de ikke nødvendigvis fanger opp lokale variasjoner, samt at det er usikkerhet i antakelser om globalt samarbeid og effektiv klimapolitikk. Det er også usikkerhet forbundet med økonomiske og demografiske endringer samt teknologiske fremskritt.

Av klimarelaterte farer er det særlig temperatur- og vannrelaterte risikoer som er analysert og vurdert med tanke på AFs eksponering og sensitivitet overfor disse. Konsekvenser av hyppigere og kraftigere ekstremvær vil variere fra SSP1-2.6- og SSP5- 8.5-scenariet. Økte nedbørsmengder og hyppigere flommer medfører økt risiko for driftsstans, ulykker, skader på byggeprosjekter og forsinkelser, spesielt i urbane områder

Klimarisikoanalyse og prosess for å identifisere vesentlige temaer

SSP1-2.6 (lavutslipp): Scenariet viser en positiv utvikling med bærekraft, økonomisk vekst og velferd, kombinert med RCP 2.6 for å begrense global oppvarming til 1,5°C i tråd med Parisavtalen. Fokuset er på bærekraftig utvikling, økt globalt samarbeid og teknologiske fremskritt, med en forventet stabilisering av global oppvarming på 2°C i 2100, som et resultat av betydelige utslippsreduksjoner.

SSP5-8.5 (høyutslipp): Scenariet karakteriseres av rask urbanisering, høy økonomisk vekst og avhengighet av fossilt brensel. SSP5-scenarioet kombineres med RCP 8.5 banen, som representerer en «business-as-usual»-tilnærming uten effektiv reduksjon av klimagassutslipp. Scenariet innebærer økte klimarelaterte forstyrrelser, ekstremvær og alvorlige konsekvenser som hyppige naturkatastrofer og stigende havnivå, med 4-5°C global oppvarming i 2100.

E1 IRO-1 og under høyutslippsscenariet. Under et lavutslippsscenario vil de potensielle finansielle konsekvensene være lavere, med stigende temperaturer som kan forårsake moderate forstyrrelser i ferdigstillelsen av prosjekter, og noen regioner vil kunne bli mindre egnet for bygg- og anleggsvirksomhet. Under et høyutslippsscenario vil de kroniske fysiske konsekvensene på lang sikt være mer ekstreme og kunne kreve implementering av kostbare tiltak. Ekstreme værhendelser kan føre til større prosjektforsinkelser og på lang sikt kan dette også føre til kroniske forstyrrelser i verdikjeden. Kronisk fysisk risiko på lang sikt vil kunne ha stor påvirkning på hvilke geografiske lokasjoner som er egnet for bygg- og anleggsprosjekter. I AF gjennomføres og dokumenteres det en kartlegging og analyse av risiko knyttet til HMS i alle prosjekter, og dette inkluderer også akutt klimarisiko når det vurderes relevant.

Omstillingshendelser og overgangsrisiko

AF Gruppen har identifisert klimarelaterte omstillingshendelser knyttet til et klimascenario som er i samsvar med begrensningen av den globale oppvarmingen til 1,5°C (NZE, IEAs Net Zero Emissions Scenario).

Tabellen under viser vesentlige identifiserte omstillingshendelser kategorisert etter

TCFD-rammeverket.

REGULATORISK	MARKED	TEKNOLOGI	OMDØMME
Regulering av eksisterende produkter og tjenester	Endringer i kundenes atferd	Erstatning av eksis terende produkter og	Endringer i forbrukerpreferanser
Økt pris forbundet med CO2 -utslipp.		tjenester med mulighe ter for lavere utslipp
Økte rapporteringsforpliktelser for utslipp	Usikkerhet med hensyn til markedssignaler		Stigmatisering av sektoren og redusert
Eksponering for rettstvister		lavere utslipp	omdømme fra viktige interessenter

Identifiserte omstillingshendelser danner grunnlaget for vår vurdering av potensiell eksponering for klimarelaterte overgangsrisikoer. Nasjonale og europeiske myndigheter har uttalt ambisiøse mål som treffer vår bransje, men det er foreløpig stor usikkerhet og geografiske variasjoner når det gjelder faktiske endringer i krav som vår prosjektvirksomhet vil møte. Overgangen til et strengt regulert lavutslippssamfunn vil, avhengig av vår omstillingsevne, kunne påvirke oss gjennom politiske og regulatoriske endringer, markedsutvikling, teknologisk innovasjon og endringer i omdømme.

Fremtidige ramme- og kontraktsbetingelser kan bli uforutsigbare og det vil sannsynligvis bli strengere reguleringer forbundet med ønsket reduksjon i klimagassutslipp. På mellomlang sikt kan AF stå overfor lokale krav fra kommuner, økte krav til utslippsfrie byggeplasser og redusert bruk av karbonintensive materialer. Dette vil sannsynligvis medføre økte prosjektkostnader. Implementering av karbonprismekanismer som CBAM og økte CO2-avgifter vil gi økte priser forbundet med CO2-utslipp.

Implementering av stadig strengere krav til rapportering, som EUs bærekraftsdirektiv og taksonomi, driver kostnader gjennom økte administrasjonskostnader knyttet til ekstern og intern rapportering, samt systembehov. EU-kommisjonen har foreslått forenklinger i CSRD og annet regelverk. Dette vil sannsynligvis redusere våre kostnader forbundet med oppfyllelse av rapporteringskrav. Økte krav, uprøvde løsninger og nye kontraktsformer knyttet til klimarelaterte

IEA Net Zero 2050: NZE-scenariet presenterer en helhetlig plan for å oppnå globale netto nullutslipp innen 2050, i tråd med Parisavtalen. Planen inneholder omfattende, tverrsektorielle politiske tiltak og detaljerte reguleringer innenfor kraft, industri, bygg og transport, samt viktige regionale tiltak knyttet til eksempelvis karbonintensive produkter.

E1 IRO-1

Klimarisikoanalyse og prosess for å identifisere vesentlige temaer

forhold kan resultere i nye, uklare eller komplekse ansvarsforhold knyttet til selskapets aktiviteter og tjenester. Komplekse eller uprøvde innovative løsninger og byggemetoder kan medføre uforutsette kostnader som følge av at de ikke møter krav fra kunde. I tillegg vil manglende oppfyllelse av klima- og miljøkrav på våre prosjekter kunne medføre bøter fra våre kunder hvis de ikke oppnås.

Økende etterspørsel etter klima- og miljøvennlige løsninger innen bygg og anlegg krever tilgang til innsatsfaktorer det kan bli knapphet på ettersom etterspørselen øker, eksempelvis energieffektiv teknologi og lavkarbonmaterialer. Fossilfri anleggsdrift reduserer klimagassutslipp, samtidig krever det også tilgang på de riktige maskinene. Det er i tillegg betydelige geografiske variasjoner, både når det gjelder ladefasiliteter og tilgang på materialer, utstyr og maskiner med lav klima- og miljøpåvirkning. Det gode samarbeidet AF har med byggherrer, leverandører og underentreprenører vil derfor være svært viktig for AF i det grønne skiftet.

Innføring og utvikling av ny teknologi kan bidra til å løse flere klima- og miljørelaterte problemstillinger og vil spille en viktig rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Samtidig vil innføring av ny teknologi kunne innebære økte oppstartskostnader og uventede kostnader knyttet til uprøvd teknologi. AF vil være en pådriver for innovative løsninger i tiden fremover, med et sterkt fokus på kost-nytte vurderinger for å sikre at ny teknologi innføres på riktig tidspunkt og i de riktige prosjektene.

Muligheter

Overgangen til et lavutslippssamfunn vil gi økt etterspørsel etter tjenester og produkter med lavere klimagassutslipp og behov for energieffektivisering av bygninger. I NZEscenarioet forventes det at 85 prosent av alle bygninger globalt oppfyller nullutslippskrav og det er behov for prosjekter med lavt fotavtrykk. AF har lang erfaring med prosjekter hvor det stilles omfattende miljøkrav, og har god kunnskap om hvordan prosess, materialvalg og driftsløsninger påvirker klima og miljø. I tillegg har AF god kompetanse på klima- og miljørelaterte sertifiseringer. AFs sammensatte kompetanse gjør det mulig for oss å påta oss de mest krevende oppdragene og vår omstillingsevne og gjennomføringskraft setter oss i en god posisjon for å møte fremtidens krav og forventninger.

De stadige økende krav og forventninger fra våre interessenter vil kunne påvirke etterspørselen dersom AF ikke klarer å omstille seg. AFs klima- og miljøkompetanse gjør at vi kan se muligheter og foreslå andre løsninger i prosjektet som kan gi besparelser. Sammen med god dialog med våre kunder vil dette begrense risikoen for redusert etterspørsel. Tidlig involvering av entreprenør, og tett samhandling både i forkant og underveis i utbyggingene, gir størst potensial for miljøvennlige bygg- og anleggsprosjekter.

Til tross for mindre omfang av ekstremværhendelser sammenlignet med et høyutslippsscenario, vil Norge og Sverige fortsatt oppleve skader på infrastruktur i et lavutslippsscenario, spesielt i kystnære og flomutsatte områder. Det vil derfor være økt etterspørsel etter våre produkter og tjenester som følge av behov for opprydning og gjenoppbygning, både i et lav- og høyutslippsscenario. I et høyutslippsscenario vil det bli økt behov for robust, klimatilpasset infrastruktur og bygninger, for å håndtere de økte fysiske akutte og kroniske klimarisikoene.

AFs konkurransekraft ligger i medarbeiderne og det er kamp om de beste folka i markedene vi opererer i. Dersom AF ikke bidrar til det grønne skiftet, eller hvis vi ikke i tilstrekkelig grad klarer å kommunisere vårt bidrag til viktige interessenter, kan dette føre til redusert omdømme og arbeidsgiverattraktivitet. Arbeidsgiverattraktivitet er av AF identifisert både som en klimarisiko og -mulighet. Samtidig som vår bransje har betydelig klima- og miljøpåvirkning, er det også store muligheter for å være med på å påvirke bransjen i riktig retning og mot det grønne skiftet. AF ønsker å bli utfordret av nysgjerrige studenter og nye og eksisterende arbeidstakere som skal være med på å forme bransjen i fremtiden. Samtidig skal vi rekruttere, utvikle og beholde de rette folkene med den riktige kompetansen. Vi skal være Nordens mest nysgjerrige entreprenør og utfordre det bestående. På den måten skal vi sikre at arbeidsgiverattraktivitet blir vår største mulighet.

E1 IRO-1

Klimarisikoanalyse og prosess for å identifisere vesentlige temaer

NATURRISIKOANALYSE OG PROSESS FOR Å IDENTIFISERE VESENTLIGE TEMAER

AF Gruppen har valgt en risiko- og utvalgsbasert tilnærming for å identifisere vesentlige påvirkninger, avhengigheter, risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer. Analysen er gjennomført for egen virksomhet og i vår oppstrøms- og nedstrøms verdikjede med utgangspunkt i LEAP-metoden som er sentral i TNFD-rammeverket.

I E4 vises det til at de første tre stegene i LEAP-metoden kan benyttes for å vurdere vesentligheten av biologisk mangfold og økosystemer. Denne analysen har derfor vært sentral i grunnlaget som er benyttet for gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse. I tillegg til anerkjente rammeverk for naturrisikorapportering som TNFD har den globale naturavtalen, Naturrisikoutvalgets rapport, Naturmeldingen og andre relevante rapporter gitt innsikt i vårt analysearbeid.

Steg 1 Lokalisere relevante lokasjoner

Vi har kartlagt våre aktiviteter og vår verdikjede, og gjennomført en screening av utvalgte lokasjoner hvor det kan finnes avhengighet av og påvirkning på natur. AF Gruppen har et begrenset antall faste fysiske lokasjoner i vår egen virksomhet, men disse har sammen med lokasjonene til utvalgte prosjekter vært sentrale i analysen. Vurdering av naturrisiko i vår bransje må ta hensyn til tre parter: tiltakshaver (eier, prosjekterer og finansierer), myndigheter (gir tillatelser) og oss som entreprenør (utfører tiltaket). Det er tiltakshaver og myndigheter som tar beslutninger som påvirker valg av lokasjon, og AFs tilknytning til eventuelle områder med sårbart biologisk mangfold er derfor i stor grad betinget av deres beslutninger i de tilfellene vi har en entreprenørrolle. AF utvikler også bolig- og næringsprosjekter i Norge gjennom vår eiendomsvirksomhet hvor vi innehar rollen som tiltakshaver.

AF Gruppen har til enhver tid flere tusen pågående prosjekter og det er derfor ikke vurdert hensiktsmessig eller praktisk gjennomførbart med en fullstendig lokasjonskartlegging. Vi har derfor valgt ut prosjekter og lokasjoner vi mener at med stor sannsynlighet vil fange opp vesentlig avhengighet og påvirkning med hensyn til biologisk mangfold og økosystem, og som er representative for de aktivitetene og tjenestene vi gjennomfører. Utvalget er basert på en oversikt over pågående og avsluttede prosjekter, med hovedvekt av pågående prosjekter i 2024. Vi mener utvalgte prosjekter har gitt et tilstrekkelig grunnlag for å identifisere påvirkninger, avhengigheter, risikoer og

LEAP: Metoden består av fire steg der virksomheter Steg 1 lokaliserer sitt grensesnitt til natur Steg 2 evaluerer avhengighet av og påvirkning på natur Steg 3 vurderer risiko og muligheter og håndtering av naturrisiko Steg 4 rapporterer på naturrisiko

E4 IRO-1

Naturrisikoanalyse og prosess for å identifisere vesentlige temaer

muligheter AF har med hensyn til biologisk mangfold og økosystemer. Resultatet av dette ble et utvalg på 19 lokasjoner og prosjekter i AF.

For de utvalgte prosjektene og lokasjonene ble det vurdert hvorvidt disse var i nærheten av områder med sårbart biologisk mangfold. ESRS gir ikke en direkte definisjon av hva «nærhet til» eller «sårbart biologisk mangfold» innebærer. Vi har definert «i nærheten av» som innen én kilometer i radius. «Sårbart biologisk mangfold» er definert av TNFD som blant annet viktige områder for biologisk mangfold, områder med naturlige og uberørte økosystem, områder med rask nedgang i naturlige og uberørte økosystem, og områder som er viktige for økosystemtjenester. Vi har benyttet TNFDs definisjon når vi har vurdert sårbart biologisk mangfold. Syv av de 19 utvalgte prosjektene og lokasjonene har grenseflate mot slike områder med identifiserte negative påvirkninger, og er derfor valgt ut som prioriterte lokasjoner i analysearbeidet. Når det gjelder verdikjedeperspektivet har analysearbeidet i hovedsak vært rettet mot vurdering av avhengighet knyttet til aktivitetene som gjennomføres på våre prosjekter.

Steg 2 Evaluere avhengigheter og potensielle og faktiske påvirkninger

Basert på lokaliseringsfasen har vi evaluert vår avhengighet og påvirkning på natur. Relevante avhengigheter og potensielle og faktiske påvirkninger ble kartlagt for utvalgte prosjekter gjennom prosjektrapportering og annen relevant data. Dette inkluderte eksempelvis informasjon om avstanden til beskyttede naturområder, og de ulike arealtypene prosjektet påvirker. Innen avhengigheter har vi sett på økosystemtjenester knyttet til de utvalgte prosjektene og lokasjonene, samt innkjøp av nødvendige innsatsfaktorer. Naturrisikoutvalgets rapport nevner tre sentrale avhengigheter av natur som bygg- og anleggsbransjen har. Avhengighetene knyttes til biotiske naturressurser og materialer som trevirke, abiotiske ressurser som sement og stein, og regulering av farer og ekstreme miljøhendelser. Disse avhengighetene er i tråd med analysearbeidet vi har gjennomført for utvalgte prosjekter og lokasjoner. I evalueringen av vår verdikjede har vi også benyttet Grønn materialguide og ENCORE-verktøyet.

Resultatet av evalueringen og vesentlige påvirkninger har dannet grunnlaget for tabellen som er presentert i E4 SBM-3.

Naturrisiko: Risiko for en virksomhet som oppstår fra avhengighet av og påvirkning på naturen, ofte inndelt i fysisk-, overgangs- eller systemisk risiko.

Fysisk risiko skyldes svekkelse eller forstyrrelser av økosystemer som det er en avhengighet til, og defineres videre som enten akutt eller kronisk. Akutt risiko er ofte hendelsesdrevet, mens kronisk naturrisiko ofte materialiserer seg mer langsomt. Overgangsrisiko er knyttet til at forretningsmodeller og strategi kan være i strid med den atferden som vil være nødvendig for restaurering, bevaring eller bærekraftig bruk av natur. Dette kan eksempelvis være endringer i klima- og miljøpolitikk, teknologisk utvikling og endring i forbruker- eller investorpreferanser.

Systemrisiko er knyttet til risiko for sammenbrudd i et helt system, knyttet til både økosystemstabilitet og finansiell stabilitet.

Muligheter: I E4 kategoriseres muligheter i ressurseffektivitet, produkter og tjenester, markeder, kapitalstrøm og finansiering, omdømmekapital og kategorier av bærekraftsresultater.

E4 IRO-1

Naturrisikoanalyse og prosess for å identifisere vesentlige temaer

E4 IRO-1

Naturrisikoanalyse og prosess for å identifisere vesentlige temaer

Steg 3 Vurdere muligheter og risiko

De identifiserte fysiske risikoene for AF er i stor grad knyttet til AFs aktiviteter som involverer inngrep i naturen, slik som utbygging av veier og infrastruktur, graving og sprengning. Overgangsrisikoer er i hovedsak knyttet til vår eksponering mot regulatoriske endringer knyttet til areal- og ressursforvaltning. Systemrisiko er særlig knyttet til vår avhengighet til forsynende økosystemtjenester for innkjøp av innsatsfaktorer, samt regulerende økosystemtjenester knyttet til flomvern og erosjon. AF ser spesielt store muligheter knyttet til vår kompetanse innen naturrestaurering, tilbakeføring av veitraseer til grønt areal, rehabilitering av bygg, rivevirksomhet og

gjenvinning av materialer.

I arbeidet med å vurdere vesentlige risikoer og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt er det gjennomført en scenarioanalyse, som har gitt viktig innsikt i hvordan utviklingstrekk som tap av biologisk mangfold, klimaendringer og forringelse av økosystemer kan påvirke AF Gruppen. Scenarioanalyse knyttet til natur er et mindre modent felt enn klimaområdet. Vår naturrelaterte scenarioanalyse har derfor tatt utgangspunkt i valgte klimascenarier som tidligere beskrevet, i kombinasjon med forslag til scenarioanalyse som er beskrevet i TNFD. Dette inkluderer TNFDs anbefalte scenario for fysisk risiko knyttet til naturtap og ressursutvinning, samt overgangsrisiko hvor målene i Naturavtalen for 2030 og 2050 legges til grunn. Scenariene som er valgt representerer ytterpunkter i fremtidig utvikling og er valgt for å stressteste potensielle finansielle effekter for de tre ulike risikokategoriene, samt muligheter, på kort, mellomlang og lang sikt. Resultatet av vår evaluering av risikoer og muligheter har dannet grunnlaget for tabellen som er presentert i E4 SBM-3. Det er ikke avdekket at naturrisiko har vesentlig effekt på konsernregnskapet for 2024. Se ytterligere informasjon i note 37.

PROSESS FOR Å IDENTIFISERE VESENTLIGE TEMAER – ØVRIGE STANDARDER

I gjennomføring av vår naturrisikoanalyse har vi også inkludert relevante påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til E2 Forurensning, E3 Vann og marine ressurser og E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi. Disse har fulgt samme steg som beskrevet i E4 IRO-1. Som for vurdering av E4 Biologisk mangfold og økosystemer er det ikke vurdert hensiktsmessig eller praktisk gjennomførbart med en fullstendig lokasjonskartlegging. Vi har derfor valgt ut prosjekter og lokasjoner vi mener at med stor sannsynlighet vil fange opp vesentlig avhengighet og påvirkning knyttet til de relevante klima- og miljørelaterte temaene. Vi mener utvalgte prosjekter har gitt et tilstrekkelig grunnlag for å identifisere påvirkninger, avhengigheter, risikoer og muligheter knyttet til disse temaene.

Som for øvrige bærekraftstemaer har temaer knyttet til E2 Forurensning, E3 Vann og marine ressurser, E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi og G1 Virksomhetsstyring vært en del av de ulike stegene i gjennomføring av vår dobbel vesentlighetsanalyse. Dette inkluderer gjennomgang av egen virksomhet, og oppstrøms og nedstrøms verdikjede. For G1 spesifikt ble lokasjoner, aktiviteter, sektorer vi opererer i og transaksjoner vurdert. Se IRO-1 for ytterligere beskrivelse av gjennomført prosess og IRO-2 for ytterligere informasjon om E2 Forurensning som er vurdert nærmest terskelverdi for vesentlighet.

Prosess for å identifisere vesentlige temaer – øvrige standarder

E2 IRO-1 E3 IRO-1 E5 IRO-1 G1 IRO-1

Illustrasjonen over viser vesentlige bærekraftstemaer for AF Gruppen. Ytterligere informasjon om vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og hvordan AF Gruppen følger opp disse er presentert i de tematiske standardene. AF Gruppen har identifisert to enhetsspesifikke temaer i vår vesentlighetsanalyse; økonomisk kriminalitet og informasjonssikkerhet. Disse temaene presenteres i G1 virksomhetsstyring.

Styret i AF Gruppen har i 2024 for første gang vedtatt vesentlige bærekraftstemaer. Beskrivelse av endringer i vesentlige bærekraftstemaer er derfor ikke relevant.

Det er ikke identifisert risiko for vesentlige bærekraftsrelaterte justeringer av balanseførte verdier i løpet av neste rapporteringsperiode. Det er ikke vedtatt investerings- eller avhendingsplaner knyttet til håndtering av AFs vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter som vil ha vesentlig resultateffekt for neste rapporteringsperiode. Se note 37 Klima- og naturrisiko.

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

VESENTLIGE TEMAER SBM-3

Ved gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse ble det identifisert både negative og positive påvirkninger, samt risikoer og muligheter, knyttet til klimaendringer. Negative påvirkninger og risikoer er særlig knyttet til AFs avhengighet av karbonintensive materialer, samt risiko for økt pris forbundet med CO2-utslipp og redusert tilgang på nødvendige innsatsfaktorer. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til hvordan fremtidens klima vil være, regulatoriske endringer, ramme- og kontraktsbetingelser. Positive påvirkninger og muligheter er primært knyttet til økt etterspørsel etter tjenester og produkter med lavere klimagassutslipp som AF har kompetanse til å levere. Se E1 IRO-1 i ESRS 2 for beskrivelse av gjennomført scenario- og klimarisikoanalyse. Tidshorisont er ikke spesifisert i oversikten for påvirkninger, da det ikke er identifisert forskjeller på kort, medium og lang sikt. AF Gruppens oppfølging og håndtering av prioriterte identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter er beskrevet i E1-3.

Robusthetsanalysen er gjennomført på overordnet nivå ved å vurdere hvorvidt det er behov for implementering av tiltak på konsernnivå som følge av identifiserte risikoer. Analysen er derfor basert på scenario- og klimarisikoanalyse beskrevet i E1 IRO-1, samt årets strategiprosess. AFs systematiske tilnærming til risikostyring i prosjektene

E1 SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlighetsgrense påvirkning

inkluderer oppfølging av klimarelatert risiko. Identifiserte risikoer danner grunnlag for å implementere nødvendige risikoreduserende tiltak for konsernet som helhet, og i det enkelte prosjekt etter behov. Å gripe muligheter som gir lønnsomhet er en del av vår kultur, og vi er avhengige av innovative løsninger for å adressere klimarisikoer og -muligheter. Vi mener at vi har en robust strategi og forretningsmodell, og at det ikke er behov for ytterligere tilpasning som følge av identifiserte vesentlige fysiske risikoer, omstillingsrisikoer og systemrisikoer.

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

Ved gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse ble det identifisert både negative og positive påvirkninger, samt risikoer og muligheter, knyttet til biologisk mangfold og økosystemer. Negative påvirkninger og risikoer er særlig knyttet til AFs bygg- og anleggsprosjekter på grønne arealer. Flere av våre større anleggsprosjekter innebærer ofte store arealbeslag som påvirker naturen og tilhørende økosystemer. Byggeprosjekter foregår i større grad i urbane områder hvor det er mindre nedbygging av urørt natur. I tillegg til arealrelatert negativ påvirkning krever bygg-, anlegg og energivirksomheten innsatsfaktorer i form av materialer som har negativ påvirkning på naturens ressurser. Behov for materialer og innsatsfaktorer som trevirke, sement og stein er en viktig del av AFs avhengighetsforhold til naturens ressurser.

Positive påvirkninger og muligheter er primært knyttet til økende etterspørsel etter vår kompetanse innen naturrestaurering, og behovet for kompetanse knyttet til gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer. Samtidig som fysisk risiko og overgangsrisiko kan påvirke tilgangen på prosjekter og egnet areal for prosjektgjennomføring, representerer mulig økt etterspørsel etter tjenester og produkter for tilbakeføring av natur og bedre ressursutnyttelse store muligheter for AF i årene som kommer.

AF Gruppen har gjennomført en utvalgsbasert lokasjonskartlegging og presenterer derfor ikke en fullstendig oversikt over alle vesentlige lokasjoner, aktiviteter og prosjekter. AF har enkelte faste lokasjoner som er vurdert å være vesentlige med tanke på negative påvirkninger og områder følsomme for biologisk mangfold. Disse er AF Miljøbase Vats og Jølsen Miljøpark. Det er gitt nærmere informasjon om disse lokasjonene og utvalgte prosjektlokasjoner i E4-5.

Dobbel vesentlighetsanalysen og naturrisikoanalysen har gitt verdifull innsikt i arbeidet med vår konsernstrategi mot 2028, men har ikke resultert i kvantitative mål. Tidshorisont er ikke spesifisert i oversikten for påvirkninger, da det ikke er identifisert forskjeller på kort, mellomlang og lang sikt. AF Gruppens oppfølging og håndtering av prioriterte identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter er beskrevet i E4-3.

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

Ved gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse ble det identifisert både negative og positive påvirkninger, samt risikoer og muligheter, knyttet til sirkulær økonomi og ressursbruk. Negative påvirkninger og risikoer er særlig knyttet til AFs materialforbruk og avfall, samt risiko for økt pris og redusert tilgang på nødvendige innsatsfaktorer. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til regulatoriske endringer, ramme- og kontraktsbetingelser. Positive påvirkninger og muligheter er primært knyttet til tjenester AF leverer som er bygget på sirkulærøkonomi, som vår rivevirksomhet og våre miljøparker, i tillegg til potensialet for ressurseffektivisering. Tidshorisont er ikke spesifisert i oversikten for påvirkninger, da det ikke er identifisert forskjeller på kort, medium og lang sikt. AF Gruppens oppfølging og håndtering av prioriterte identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter er beskrevet i E5-2.

E4 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

E5 SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

E1 SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

142	ÅRSRAPPORT 2024 AF GRUPPEN	INNHOLD	STYRETS ÅRSBERETNING	GENERELLE OPPLYSNINGER KLIMA OG MILJØ SOSIALE FORHOLD VIRKSOMHETSSTYRING				143
-----	-------------------------------	---------	----------------------	--------------------------------------------------------------------------	--	--	--	-----

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

Ved gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse ble det identifisert både negative og positive påvirkninger, samt risikoer og muligheter, for egen arbeidsstyrke. Prioriterte områder adresseres i vår konsernstrategi mot 2028. Vi har ikke identifisert ansattgrupperinger eller ansatte med spesielle karakteristika som er spesielt utsatt for negative påvirkninger, utover de ansattkarakteristikaene som er gjengitt i oversikten over påvirkninger under. Tidshorisont er ikke spesifisert i oversikten for påvirkninger, da det ikke er identifisert forskjeller på kort, medium og lang sikt. Alle påvirkninger, risikoer og muligheter er knyttet til AF Gruppens egne aktiviteter. AF Gruppens oppfølging og håndtering av prioriterte identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter er beskrevet i S1-4.

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

Ved gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse ble det identifisert både negative og positive påvirkninger, samt risikoer og muligheter, for arbeidere i vår verdikjede. Prioriterte områder adresseres i vår konsernstrategi mot 2028. AF Gruppens største iboende risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er vurdert å være hendelser på våre byggeplasser. AF anser underentreprenører og leverandører med tilhold utenfor Skandinavia som selskaper med forhøyet risiko. Ved risikovurdering ved kjøp av fysiske innsatsfaktorer til produksjonen, primært ulike byggematerialer, forholder vi oss til internasjonalt anerkjente oversikter over hva som regnes som risikoprodukter og land med forhøyet risiko for produksjon i strid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, herunder også risiko for tvangs- og barnearbeid.

AF har stor kontroll- og påvirkningsmulighet på byggeplassene, og har gjort en rekke tiltak for å sikre at samtlige som jobber på våre prosjekter får den lønn og behandling de har krav på. Underentreprenørleddet har særlig høy iboende risiko. Levelønn, arbeidstid og tvangsarbeid er utfordrende å oppdage og tilstedekontroller på prosjektene er viktig for å kunne avdekke slike tilfeller. Vi har ikke identifisert spesielle grupperinger eller arbeidere i verdikjeden med spesielle karakteristika som er spesielt utsatt for negative påvirkninger og risikoer, utover de karakteristikaene som er gjengitt i oversikten over påvirkninger. Tidshorisont er ikke spesifisert for påvirkninger, da det ikke er identifisert forskjeller på kort, medium og lang sikt. Påvirkninger, risikoer og muligheter er i hovedsak knyttet til vår oppstrøms verdikjede, men det er også risiko for negative arbeidsrelaterte forhold nedstrøms. AF Gruppens oppfølging og håndtering av prioriterte identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter er beskrevet i S2-4.

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

Ved gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse ble det identifisert en negativ påvirkning, samt risikoer og muligheter, knyttet til vår virksomhetsstyring. Tidshorisont er ikke spesifisert i oversikten under for påvirkninger, da det ikke er identifisert forskjeller på kort, medium og lang sikt. Alle påvirkninger, risikoer og muligheter er knyttet til AF Gruppens egne aktiviteter. AF Gruppens oppfølging og håndtering av prioriterte identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter er beskrevet i relevant underkapittel i G1 Virksomhetsstyring.

S1 SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

S2 SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

G1 SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

NEGATIVE FAKTISKE PÅVIRKNINGER	VERDIKJEDE
	Oppstrøms	Egne	aktiviteter Nedstrøms
Klimagassutslipp forbundet med produksjon og transport av nødven dige innsatsfaktorer, vår prosjektvirksomhet, samt sluttbehandling, transport, bruk og prosessering av våre produkter.
Energiforbruk forbundet med belysning, oppvarming og drift av ut styr, i vår prosjektvirksomhet, samt ved bruk av våre solgte produkter.
Klimagassutslipp som resultat av myruttak og forringelse av myrer, og fjerning av skog og andre grøntarealer i forbindelse med utbyg ging. Dette forhindrer naturlig lagring av karbon og slipper ut lagret

og fjerning av skog og andre grøntarealer i forbindelse med utbygging. Dette forhindrer naturlig lagring av karbon og slipper ut lagret karbon.

POSITIVE FAKTISKE PÅVIRKNINGER	VERDIKJEDE
	Oppstrøms	Egne	aktiviteter Nedstrøms
AF gjennomfører klimatilpasningsprosjekter som kan gjøre samfunnet mer robust i møte med ekstremvær.
AF Gruppen har kompetanse og påvirkningskraft til å redusere klimaavtrykk gjennom prosjekter som har mer miljøvennlige produk sjonsmetoder, materialvalg og energieffektive driftsløsninger.

NEGATIVE FAKTISKE PÅVIRKNINGER	VERDIKJEDE
	Oppstrøms	Egne	aktiviteter Nedstrøms
Arealbruksendringer som følge av utbygging av veier og infrastruk tur, samt byggeprosjekter på grønne arealer, påvirker naturen og tilhørende økosystemer bl.a. ved fragmentering og ødeleggelse av naturtyper og leveområder, i tillegg til effekten av det konkrete arealet som bygges ned. Det påvirker også regulerende økosys temtjenester, gjennom naturens regulerende egenskaper knyttet til blant annet flom og erosjon.
Landforringelse som følge av utbygging av veier og infrastruktur, samt byggeprosjekter på grønne arealer. Dette kan resultere i tap av fruktbar jord. Dette påvirker også regulerende økosystemtjenester, gjennom naturens regulerende egenskaper knyttet til erosjon.
Asfaltering knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet på grønne arealer forsegler jordoverflaten og reduserer infiltrasjon av vann. Dette påvirker også regulerende økosystemtjenester.
Utnyttelse av naturressurser påvirker økosystemers omfang og tilstand, samt påvirker forsynende økosystemtjenester knyttet til inn kjøpte materialer og innsatsfaktorer, eksempelvis mineraler, metaller, sand, grus og trevirke.

POSITIVE FAKTISKE PÅVIRKNINGER	VERDIKJEDE
	Oppstrøms	Egne	aktiviteter Nedstrøms
AF Decoms tjenester er viktige bidrag i naturrestaureringsprosjekter for å gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer. Naturrestau rering av gruvesamfunnet Svea, forskningsprosjekter med hensikt å restaurere våtmarksområder og arealer forurenset med PFAS og pro sjekter som rydder opp i forurenset sjøbunn er eksempler på dette.

for å gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer. Naturrestaurering av gruvesamfunnet Svea, forskningsprosjekter med hensikt å restaurere våtmarksområder og arealer forurenset med PFAS og prosjekter som rydder opp i forurenset sjøbunn er eksempler på dette.

E1 SBM-3

Klimaendringer

E4 SBM-3

Biologisk mangfold og økosystemer

144 ÅRSRAPPORT 2024 AF GRUPPEN	INNHOLD	STYRETS ÅRSBERETNING		GENERELLE OPPLYSNINGER KLIMA OG MILJØ SOSIALE FORHOLD VIRKSOMHETSSTYRING		145
--------------------------------------	---------	----------------------	--	--------------------------------------------------------------------------	--	-----

NEGATIVE FAKTISKE PÅVIRKNINGER		VERDIKJEDE
	Oppstrøms	Egne	aktiviteter Nedstrøms
AF har et svært høyt forbruk av materialer og innsatsfaktorer, og kjøper inn et stort volum av ressurser fra aktører i vår verdikjede. Et høyt ressursforbruk har negativ påvirkning på klima og miljø.
Regulatoriske barrierer og umodne løsninger for sirkularitet bidrar til unødvendig ressursbruk. Forbedringspotensial knyttet til bruk av standardiserte produkter, forhåndskuttede materialer, ombruksløs ninger og prefabrikkerte elementer bidrar til økt ressursbruk i vår verdikjede.
Produksjon av materialer og innsatsfaktorer, og vår prosjektvirksom het generer et stort volum avfall. Mye av dette avfallet sendes til forbrenning og deponi.
Bygg- og infrastrukturprosjekter er ofte ikke tilpasset for ombruk ved sluttbehandling. Dette medfører at materialer sendes til materialgjen vinning, alternativt at det også tas ut av kretsløpet ved at det sendes til forbrenning og deponi.

POSITIVE FAKTISKE PÅVIRKNINGER		VERDIKJEDE
	Oppstrøms	Egne	aktiviteter Nedstrøms
AFs rivevirksomhet har en positiv påvirkning gjennom materialgjenvinning.
Ved bruk av ny miljøteknologi renser og materialgjenvinner miljø parkene forurenset masse som ellers ville havnet i deponi.
I Norge er myndighetskravet for kildesorteringsgrad minimum 70 prosent. AF Gruppens resultater er godt over myndighetskravet.

Mepex har ledende kompetanse for rådgivning innen sirkulærøko
nomi, avfall og gjenvinning, og de bidrar til konkrete endringer som
følge av leveranse av tjenester som eksempelvis bærekraftig avfalls
håndtering og materialstrømsanalyse.

NEGATIVE PÅVIRKNINGER

FAKTISK/ POTENSIELL

Vår prosjektvirksomhet vil kunne medføre arbeid utover det som er regnet som ordinær arbeidstid. Potensiell AF Gruppens geografiske nedslagsfelt innebærer for mange av våre ansatte en pendlertilværelse. Vi opplever at spesielt den yngre generasjonen i AF i økende grad etterspør fleksibilitet på dette området. Potensiell Bygg- og anleggsbransjen er en av de mest ulykkesutsatte næringene, både med tanke på arbeidsdødsfall og arbeidsskader. Arbeidsulykker på AFs byggeplasser kan skje og medføre svært alvorlige konsekvenser. Potensiell Uønskede fysiske forhold og eksponering for eksempelvis støy, støv, gasser, kjemikalier og vibrasjoner på våre prosjekter kan føre til arbeidsrelatert sykdom, som også kan bli langvarig og medføre svært alvorlige konsekvenser. Potensiell Bygg- og anleggsbransjen er mannsdominert, men de seneste årene har det vært en økende innsats for å fremme kvinnelige medarbeidere og ledere. Rapporterte tall for AF Gruppen og for bransjen viser at utviklingen har vært tilnærmet uendret de siste årene. Faktisk Trakassering og diskriminering på arbeidsplassen kan skje og føre til arbeidsrelatert sykdom. Potensiell Ubevisst diskriminering ved ansettelse kan være til hinder for mangfold. Potensiell Egen arbeidsstyrke

E5 SBM-3

Ressursbruk og sirkulærøkonomi

S1 SBM-3

POSITIVE PÅVIRKNINGER	FAKTISK/ POTENSIELL
Deltidsansettelser og midlertidige ansettelser er svært lite benyttet i AF Gruppen, og benyttes etter ønske fra den enkelte medarbeider eller ved særlige behov.	Faktiske
I følge vår medarbeidertilfredshetsundersøkelse har våre ansatte høy trivsel og arbeidsglede.	Faktiske
AF har gjennom mange år utviklet en sterk sikkerhetskultur og gode systemer for læring, trening og rapportering. AF har fått en bransjeledende rolle innen sikkerhetsarbeidet, og dette bidrar til at AF unngår personskader.	Faktiske
AF investerer mye i opplæring, kompetanseutvikling og lederutvikling. AFs kompetansemiljøer gir godt grunnlag for faglig utvikling og karrieremuligheter på tvers i konsernet.	Faktiske
Lærlingeordninger gir unge mennesker en vei inn i arbeidslivet, noe som kan redusere arbeids ledigheten og gi en stabil yrkesvei. AF har de siste årene intensivert satsingen mot lærlinger.	Faktiske

NEGATIVE PÅVIRKNINGER

FAKTISK/

POTENSIELL

Risiko for negative arbeidsrelaterte forhold i verdikjeden slik som brudd på overtidsbestem
melser, krav om tilstrekkelig levelønn, tvangsarbeid, samt uanstendige boforhold og sanitære

forhold. Potensiell

Bygg- og anleggsbransjen er en av de mest ulykkesutsatte næringene, både med tanke på arbeidsdødsfall og arbeidsskader. Arbeidsulykker på AFs byggeplasser kan skje og medføre svært alvorlige konsekvenser. Potensiell

S1 SBM-3		POSITIVE PÅVIRKNINGER
Egen arbeidsstyrke

Uønskede fysiske forhold og eksponering for eksempelvis støy, støv, gasser, kjemikalier og vibrasjoner på våre prosjekter kan føre til arbeidsrelatert sykdom, som også kan bli langvarig og medføre svært alvorlige konsekvenser. Potensiell

Det er økt risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold knyttet til det som kjøpes inn av innsatsfaktorer fra risikoland, direkte eller indirekte. Faktisk

Trakassering og diskriminering på arbeidsplassen kan skje og føre til arbeidsrelatert sykdom. Potensiell

POSITIVE PÅVIRKNINGER

FAKTISK/ POTENSIELL

AF jobber systematisk for å sikre at våre strenge krav etterleves i verdikjeden, og tillater kun to ledd med underentreprenører for å ha akseptabel transparens. Proaktivt benytter AF flere anerkjente verktøy for å vurdere mulige leverandører, i tillegg har vi rutiner for sperring av useriøse aktører. Faktisk

AF har gjennom mange år utviklet en sterk sikkerhetskultur og gode systemer for læring, trening og rapportering. AF har fått en bransjeledende rolle innen sikkerhetsarbeidet, og gjennom dette har vi en positiv påvirkning på andre aktører som bidrar til at vår bransje unngår personskader. Faktisk

NEGATIV PÅVIRKNING

AFs omdømme, medarbeidere, kunder, leverandører og eiere kan påvirkes negativt av enkelt-

hendelser og kritikkverdige forhold. Potensiell

S2 SBM-3

Arbeidere i verdikjeden

G1 SBM-3

Virksomhetsstyring

 E1 SBM-3				VERDIKJEDEVURDERING			FINANSIELL EFFEKT LAVUTSLIPPSSCENARIO			FINANSIELL EFFEKT HØYUTSLIPPSSCENARIO
Klimaendringer	TYPE	BESKRIVELSE	POTENSIELL FINANSIELL KONSEKVENS	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)
	MULIGHETER
	Ressurs effektivitet	Ressurseffektivitet beskrevet under E5 er også relatert til E1 Klimaendringer gjennom mu ligheter som reduserer behovet for å produsere nytt materiale som har negativ påvirkning på de globale klimagassutslippene.
		Økt etterspørsel etter tjenester og produkter med lavere klimagassutslipp, eksempelvis: - Klima- og miljøklassifiserte bygg - Rehabilitering - Energieffektivisering - Utbygging av fornybar energi - Rensing og ombruk av materiale	Økt omsetning fra klima- og mil jøvennlige produkter og tjenester				Medium	Høy	Høy	Lav	Lav	Lav
	Produkter og tjenester	Utvikling av innovative løsninger for å redusere klima og miljøpåvirkning.	Økt omsetning fra nye produkter og tjenester				Lav	Lav	Medium	Lav	Lav	Lav
	MU LIG	Økt etterspørsel etter våre produkter og tjenester som følge av behov for opprydning og gjenoppbyg ning etter ekstremvær.	Økt omsetning fra våre produkter og tjenester				Lav	Medium	Medium	Lav	Medium	Høy
	HE TE R	Økt etterspørsel etter våre produkter og tjenester som følge av behov for produkter og tjenester som tåler ekstremværhendelser og varige klimaendringer.	Økt omsetning fra våre produkter og tjenester				Lav	Medium	Medium	Lav	Medium	Høy
	Kapitalflyt og	Bedre lånebetingelser fra finansielle institusjoner el ler økt tilgang på kapital knyttet til gode prestasjoner på klimarelaterte KPI-er eller taksonomirapportering.	Reduserte kapitalkostnader og økt investeringsevne				Lav	Medium	Medium	Lav	Lav	Lav
	finansiering	Økt attraktivitet for eksisterende og potensielle inves torer forbundet med klimarelaterte prestasjoner.	Reduserte kapitalkostnader og økt investeringsevne				Lav	Medium	Medium	Lav	Lav	Lav
	Omdømme	Referanseprosjekter med lave klimagassutslipp kan øke vår attraktivitet og omdømme, og gjennom dette gjøre oss mer attraktive for nye prosjekter.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft og reduserte prosjektkostnader				Lav	Medium	Høy	Lav	Lav	Lav
		Arbeidsgiverattraktivitet knyttet til klimarelaterte forhold og AFs omstillingsevne.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft og reduserte prosjektkostnader				Lav	Medium	Høy	Lav	Lav	Lav

E1 SBM-3

Klimaendringer

			VERDIKJEDEVURDERING			LAVUTSLIPPSSCENARIO		HØYUTSLIPPSSCENARIO
TYPE	BESKRIVELSE	POTENSIELL FINANSIELL KONSEKVENS	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)
RISIKOER
Akutt	Endring i nedbørsmønster som kan føre til driftsutfor dringer og økt risiko for ulykker.	Økte prosjektkostnader og redu sert omsetning knyttet til lavere produktivitet.				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
	Hyppigere og kraftigere ekstremvær kan gi driftsut fordringer og økt ulykkesrisiko.	Økte prosjektkostnader og redu sert omsetning knyttet til lavere produktivitet.				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
	Endring i nedbørsmønstre og hyppigere og kraftigere ekstremvær kan gi forstyrrelser i forsyningskjeder.	Økte prosjektkostnader				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
Kronisk	Varige temperaturendringer, havnivåstigning og endret nedbørsmønster vil kunne påvirke AFs produksjon.	Økte prosjektkostnader, redusert omsetning knyttet til lavere produktivitet og redusert tilgang på prosjekter.				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
	Uforutsigbare ramme- og kontraktsbetingelser.	Økte uforutsette prosjektkostnader				Lav	Høy	Medium
	Økt pris forbundet med CO2-utslipp.	Økte prosjektkostnader				Lav	Høy	Høy
	Risiko for tvister og søksmål knyttet til uprøvde løsninger og byggemetoder, eller risiko knyttet til oppfyllelse av klima- og miljøkrav på våre prosjekter.	Økte prosjektkostnader				Lav	Medium	Medium
	Utvidelse i rapporteringsomfang på konsern- og prosjektnivå.	Økte administrasjonskostnader knyttet til intern og ekstern rapportering				Lav	Medium	Medium
Regulatorisk	Økt pris på AFs innsatsfaktorer når våre leverandører møter stadig økende kostnader knyttet til energifor bruk og klima- og miljøkrav.	Økte prosjektkostnader og redu sert omsetning				Lav	Medium	Høy
	AF Gruppen vil fra 2027 omfattes av aktsomhets direktivet (CSDDD). Krav til gjennomføring av en klimaomstillingsplan vil kunne medføre finansielle effekter for AF, samt risiko forbundet med potensielt erstatningsansvar knyttet til direktivet1).	Økte kostnader				Lav	Høy	Høy	AF har foreløpig ikke identifisert vesentlige finansielle overgangsrisikoer knyttet til et høyutslippsscenario.
	Dårligere lånebetingelser fra finansielle institusjoner eller redusert tilgang på kapital knyttet til svake pre stasjoner på klimarelaterte KPI-er eller taksonomirap portering hvis vi ikke klarer å omstille oss.	Økte kapitalkostnader og lavere investeringsevne				Lav	Medium	Medium
	Redusert attraktivitet for eksisterende og potensielle investorer forbundet med klimarelaterte prestasjoner hvis vi ikke klarer å omstille oss.	Økte kapitalkostnader og lavere investeringsevne				Lav	Medium	Medium
Marked	Endret etterspørsel etter klima- og miljøvennlige produkter og tjenester i vår bransje.	Redusert omsetning fra produk ter og tjenester hvis vi ikke klarer å møte fremtidens klima- og miljøkrav				Lav	Medium	Høy
Teknologi	Begrenset tilgang på nødvendig teknologi, materialer og maskiner for å imøtekomme klima- og miljøkrav fra kunde.	Økte prosjektkostnader				Lav	Høy	Høy
	Innføring og utvikling av ny teknologi gir ikke nød vendigvis forventet avkastning, kan være kostbart å utvikle og det kan være usikkerhet forbundet med endringer i lover og reguleringer.	Økte prosjektkostnader og kostnader knyttet til forskning og utvikling				Lav	Medium	Høy
	Endret kundeatferd kan gi redusert etterspørsel etter produkter og tjenester grunnet redusert omdømme hvis vi ikke klarer å omstille oss.	Redusert omsetning				Lav	Medium	Høy
Omdømme	Arbeidsgiverattraktivitet knyttet til klimarelaterte forhold og AFs omstillingsevne.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft og				Lav	Medium	Høy

	FINANSIELL EFFEKT LAVUTSLIPPSSCENARIO		FINANSIELL EFFEKT HØYUTSLIPPSSCENARIO
	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)

Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy

Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy


Lav	Medium	Medium
Lav	Medium	Medium

Lav	Høy	Høy	høyutslippsscenario.	AF har foreløpig ikke identifisert vesentlige finansielle overgangsrisikoer knyttet til et


Lav	Medium	Høy
Lav	Høy	Høy

Lav	Medium	Høy
Lav	Medium	Høy

økte prosjektkostnader

1) Etter EU-kommisjonens foreslåtte forenklingspakke er det større usikkerhet knyttet til hvorvidt denne risikoen medfører en potensiell finansiell effekt for AF Gruppen.

E4 SBM-3 					VERDIKJEDEVURDERING			FINANSIELL EFFEKT LAVUTSLIPPSSCENARIO			FINANSIELL EFFEKT HØYUTSLIPPSSCENARIO
Biologisk mangfold og økosystemer	TYPE	BESKRIVELSE	POTENSIELL FINANSIELL KONSEKVENS	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)
	MULIGHETER
	Ressurs effektivitet	Ressurseffektivitet beskrevet under E5 er også relatert til E4 gjennom muligheter som re duserer behovet for å ta ut jomfruelige ressurser som har direkte påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer.
	Produkter og	Økt etterspørsel etter vår kompetanse knyttet til natur som følge av økt fokus på naturkrisen og selskapers mål om arealpositivitet eller arealnøy tralitet, eksempelvis knyttet til naturrestaurering og tilbakeføring av grått areal.	Økt omsetning				Lav	Medium	Medium	Lav	Lav	Lav
	tjenester MU LIG	Økende fokus på rehabilitering og sirkularitet knyttet til knapphet på naturens ressurser og endret tilgang på areal knyttet til politiske reguleringer kan gi økt etterspørsel etter skånsom demontering og rehabiliteringsprosjekter.	Økt omsetning				Lav	Medium	Medium	Lav	Lav	Lav
	HE TE R Kapitalflyt og	Bedre lånebetingelser fra finansielle institusjoner el ler økt tilgang på kapital knyttet til gode prestasjoner på naturrelaterte KPI-er eller taksonomirapportering.	Reduserte kapitalkostnader og økt investeringsevne				Lav	Medium	Medium	Lav	Lav	Lav
	finansiering	Økt attraktivitet for eksisterende og potensielle in vestorer forbundet med naturrelaterte prestasjoner.	Reduserte kapitalkostnader og økt investeringsevne				Lav	Medium	Medium	Lav	Lav	Lav
		Arbeidsgiverattraktivitet knyttet til naturrelaterte forhold og AFs omstillingsevne.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft og reduserte prosjektkostnader				Lav	Medium	Høy	Lav	Lav	Lav
	Omdømme	Referanseprosjekter med gode prestasjoner knyttet til bevaring av natur kan øke vår attraktivitet og om dømme, og gjennom dette gjøre oss mer attraktive for nye prosjekter.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft og reduserte prosjektkostnader				Lav	Medium	Høy	Lav	Lav	Lav
	RISIKOER
		Hyppigere og kraftigere ekstremvær kan øke risiko en for erosjon, jordskred og andre naturkonsekven ser, ettersom naturens regulerende økosystemer blir svekket. Erosjon kan føre til ustabil grunn som kan gjøre det farlig å arbeide i et område.	Økte prosjektkostnader, eksem pelvis knyttet til sikringstiltak, og lavere omsetning knyttet til lavere produktivitet.				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
	Akutt	Utfordringer ved håndtering av økte nedbørsmeng der og avrenning kan føre til oversvømmelser på og rundt anleggsområdet, noe som kan forårsake skader på konstruksjoner, utstyr og tilgangsveier.	Økte prosjektkostnader, eksempel vis knyttet til oppryddingstiltak og sikringstiltak				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
		Dersom miljøskadelige stoffer slipper ut i vannkilder på grunn av utfordringer med avrenningskon troll, kan dette påvirke biologisk mangfold og økosystemer.	Økte prosjektkostnader forbundet med opprydningstiltak, samt erstatningskrav og potensielle bøter fra myndighetene (se også regulatorisk risiko)				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
	FYS ISK RI SIK	Klimaendringer og økte nedbørsmengder kan øke risikoen for grunnforurensning og redusere jordens stabilitet, noe som kan påvirke sikkerheten på byg geplassen og behov for kompenserende tiltak.	Økte prosjektkostnader, eksem pelvis knyttet til sikringstiltak, og lavere omsetning knyttet til lavere produktivitet.				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
	O	Svekket tilstand på myr og naturlig grunnavrenning, som følge av myruttak over tid, kan føre til økt grunnforurensing og redusere jordens stabilitet og evne til regulering.	Økte prosjektkostnader, eksem pelvis knyttet til behov for å legge nye avrenningsveier, og lavere omsetning knyttet til lavere produktivitet.				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
	Kronisk	Arealbeslag, som f.eks. fjerning av myr, ødelegger naturens evne til å fange karbon, er en direkte driver til tap av biologisk mangfold og påvirker regulerende økosystemtjenester. Dette kan øke risikoen for flom.	Økte prosjektkostnader, eksempel vis knyttet til behov for sikringstil tak, og lavere omsetning knyttet til lavere produktivitet.				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
		Tilstedeværelse og/eller spredning av fremmede arter påvirker lokalt biologisk mangfold og kan ha kroniske påvirkninger på jorderosjon som påvirker jordens stabilitet. Dette kan påvirke sikkerhet på byggeplasser.	Økte prosjektkostnader og lavere omsetning knyttet til lavere produktivitet				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Medium
	SY RIS ST Operasjonelt IKO EM	Risiko for økosystemkollaps knyttet til at bygg- og anleggsbransjen er spesielt avhengig av forsynende og regulerende tjenester. Dette er særlig knyttet til tilgang på materialer (forsynende tjenester) og regulerende tjenester som bidrar til å redusere erosjon og flom.	Økte prosjektkostnader				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy

E4 SBM-3	
Biologisk mangfold og
		RISIKOER

 E4 SBM-3				VERDIKJEDEVURDERING				FINANSIELL EFFEKT LAVUTSLIPPSSCENARIO		FINANSIELL EFFEKT HØYUTSLIPPSSCENARIO
Biologisk mangfold og økosystemer	TYPE	BESKRIVELSE	POTENSIELL FINANSIELL KONSEKVENS	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)
	RISIKOER
		Uforutsigbare ramme- og kontraktsbetingelser knyttet til strengere reguleringer for å beskytte natur som påvirker tilgang på areal. Dette kan være endringer som følge av Norges Handlingsplan for natur og endringer i Plan- og bygningsloven.	Redusert omsetning som følge av redusert tilgang på prosjekter.				Lav	Høy	Medium
		Risiko for tvister og søksmål knyttet til uprøvde løsninger og byggemetoder, tolking av regelverk, klima- og miljørelaterte hendelser eller risiko knyttet til oppfyllelse av klima- og miljøkrav.	Økte prosjektkostnader				Lav	Medium	Medium
	Regulatorisk	EUs nye Avskogningforordning (EUDR), øker krav på sporbarhet i verdikjeden på materialene som blir brukt på våre prosjekt.	Administrative kostnader forbun det med oppfølging av leveran dører, og sertifiseringsordninger. Dette kan også øke kostnadene forbundet med bruk av tømmer og trevirke.				Lav	Medium	Lav
		Utvidelse i rapporteringsomfang på konsern- og prosjektnivå.	Økte administrasjonskostnader knyttet til intern og ekstern rapportering				Lav	Medium	Medium	AF har foreløpig ikke identifisert vesentlige finansielle overgangsrisikoer knyttet til et høyutslippsscenario.
	OV	Økt pris på AFs innsatsfaktorer når våre leverandø rer møter stadig økende kostnader knyttet til klima og miljøkrav.	Økte prosjektkostnader				Lav	Medium	Høy
	ER GA NG SR ISI	Dårligere lånebetingelser fra finansielle institusjoner eller redusert tilgang på kapital knyttet til svake prestasjoner på naturrelaterte KPI-er eller taksono mirapportering hvis vi ikke klarer å omstille oss.	Økte kapitalkostnader og lavere investeringsevne				Lav	Medium	Medium
	KO	Redusert attraktivitet for eksisterende og potensielle investorer forbundet med naturrelaterte prestasjo ner hvis vi ikke klarer å omstille oss.	Økte kapitalkostnader og lavere investeringsevne				Lav	Medium	Medium
	Marked	Endret etterspørsel etter klima- og miljøvennlige produkter og tjenester i vår bransje.	Redusert omsetning fra produkter og tjenester hvis vi ikke klarer å møte fremtidens klima- og miljøkrav				Lav	Medium	Høy
		Som følge av økt etterspørsel kan det bli begrenset tilgang på nødvendig teknologi, materialer og maski ner for å imøtekomme klima- og miljøkrav fra kunde.	Økte prosjektkostnader				Lav	Høy	Medium
	Teknologi	Innføring og utvikling av ny teknologi gir ikke nød vendigvis forventet avkastning, kan være kostbart å utvikle og det kan være usikkerhet forbundet med endringer i lover og reguleringer.	Økte prosjektkostnader og kostnader knyttet til forskning og utvikling				Lav	Medium	Høy
		Arbeidsgiverattraktivitet knyttet til naturrelaterte forhold og AFs omstillingsevne.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft og økte prosjektkostnader				Lav	Medium	Høy
	Omdømme	Endret kundeatferd og redusert etterspørsel etter produkter og tjenester grunnet dårlig omdømme hvis vi ikke klarer å omstille oss.	Redusert omsetning				Lav	Medium	Høy

E5 SBM-3						VERDIKJEDEVURDERING			FINANSIELL EFFEKT LAVUTSLIPPSSCENARIO			FINANSIELL EFFEKT HØYUTSLIPPSSCENARIO
Ressursbruk og sirkulærøkonomi		TYPE	BESKRIVELSE	POTENSIELL FINANSIELL KONSEKVENS	Opp strøms	Egne aktiviteter	Ned strøms	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)
		MULIGHETER
			Bedre ressursutnyttelse, eksempelvis løsninger som forhåndskuttede materialer, ombruks muligheter, fokus på kildesorteringsgrad og prefabrikkerte elementer og returordninger med leverandører kan redusere vårt avfall og bidra til at vi kjøper inn mindre materialer.	Reduserte prosjektkostnader				Lav	Medium Medium		Lav	Lav	Lav
		Ressurs effektivitet	Ressurseffektive løsninger gjør AF Gruppen mindre utsatt for økt pris på innsatsfaktorer som følge av karbonprising.	Reduserte prosjektkostnader				Lav	Medium Medium		Lav	Lav	Lav
			Reguleringer som forenkler ombruk gir muligheter forbundet med sirkularitet i AF Gruppen. Eksempelvis at materialer fra vår rivevirksomhet benyttes som innsatsfaktorer i anlegg- eller byggeprosjekt.	Reduserte prosjektkostnader				Lav	Medium Medium		Lav	Lav	Lav
			Økt etterspørsel etter prefabrikkerte komponenter som følge av fokus på sirkularitet.	Økt omsetning				Lav	Medium Medium		Lav	Lav	Lav
	MU LIG	Produkter og tjenester	Knapphet på ressurser, fokus på sirkularitet og reguleringer knyttet til karbonprising , som eksempelvis CBAM1), kan gi økt etterspørsel etter gjenvunnet eller oppsirkulert materiale.	Økt omsetning				Lav	Medium Medium		Lav	Lav	Lav
	HE TE R		Økende fokus på rehabilitering knyttet til endret politikk vil kunne gi økt etterspørsel etter skånsom demontering og rehabiliteringsprosjekter.	Økt omsetning				Lav	Medium Medium		Lav	Lav	Lav
		Kapitalflyt og finansiering	Bedre lånebetingelser fra finansielle institusjoner eller økt tilgang på kapital knyttet til gode prestasjoner på KPI-er knyttet til ressursbruk og sirkularitet eller taksonomirapportering.	Reduserte kapitalkostnader og økt investeringsevne				Lav	Medium Medium		Lav	Lav	Lav
			Økt attraktivitet for eksisterende og potensielle investorer forbundet med prestasjoner knyttet til sirkulær økonomi.	Reduserte kapitalkostnader og økt investeringsevne				Lav	Medium Medium		Lav	Lav	Lav
		Omdømme	Arbeidsgiverattraktivitet knyttet til ressursbruk, sirkulær økonomi og AFs omstillingsevne.	Økt omsetning som følge av økt konkurranse kraft og reduserte prosjektkostnader				Lav	Medium	Høy	Lav	Lav	Lav
			Referanseprosjekter med gode prestasjoner knyttet til reduksjon av ressursbruk og avfall kan øke vår attraktivitet og omdømme, og gjennom dette gjøre oss mer attraktive for nye prosjekter.	Økt omsetning som følge av økt konkurranse kraft og reduserte prosjektkostnader				Lav	Medium	Høy	Lav	Lav	Lav
		RISIKOER
	FYS RIS IKO ISK	Kronisk risiko	Redusert tilgang på materialer og råvarer kan føre til høye råvarepriser og kan påvirke tilgangen på materialer for AF Gruppen som kan føre til økte kostnader.	Økte prosjektkostnader				Lav	Lav	Lav	Lav	Medium	Høy
			Uforutsigbare ramme- og kontraktsbetingelser.	Økte uforutsette prosjektkostnader				Lav	Høy	Medium
			Risiko for tvister og søksmål knyttet til uprøvde løsninger og byggemetoder, nye behov knyttet til sirkularitet som er krevende å oppfylle, tolking av regelverk eller risiko knyttet til oppfyllelse av klima- og miljøkrav.	Økte prosjektkostnader				Lav	Medium Medium
			Utvidelse i rapporteringsomfang på konsern- og prosjektnivå.	Økte administrasjonskostnader knyttet til intern og ekstern rapportering				Lav	Medium Medium
		Regulatorisk	Økt pris på AFs innsatsfaktorer når våre leverandører møter stadig økende kostnader knyttet til klima- og miljøkrav.	Økte prosjektkostnader				Lav	Medium	Høy
	OV ER GA NG SR ISI KO		Ombruk av materialer og sirkularitet i bygg- og anleggsprosjekter innebærer ofte tidkreven de og komplekse regulatoriske vurderinger som kan påvirke prosjektenes lønnsomhet.	Økte administrasjonskostnader				Lav	Medium	Lav	AF har foreløpig ikke identifisert vesentlige finansielle overgangs risikoer knyttet til et høyutslippsscenario.
			Dårligere lånebetingelser fra finansielle institusjoner eller redusert tilgang på kapital knyttet til svake prestasjoner relatert til ressursbruk og sirkularitet eller taksonomirappor tering hvis vi ikke klarer å omstille oss.	Økte kapitalkostnader og lavere investeringsevne				Lav	Lav	Medium
			Redusert attraktivitet for eksisterende og potensielle investorer forbundet med prestasjo ner knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi hvis vi ikke klarer å omstille oss.	Økte kapitalkostnader og lavere investeringsevne				Lav	Lav	Medium
			Begrenset tilgang på nødvendig teknologi, materialer og maskiner for å imøtekomme klima- og miljøkrav fra kunde.	Økte prosjektkostnader				Lav	Høy	Medium
		Teknologi	Innføring og utvikling av ny teknologi gir ikke nødvendigvis forventet avkastning, kan være kostbart å utvikle og det kan være usikkerhet forbundet med endringer i lover og reguleringer.	Økte prosjektkostnader og kostnader knyttet til forskning og utvikling				Lav	Medium	Lav
		Omdømme	Arbeidsgiverattraktivitet knyttet til ressurs bruk, sirkulær økonomi og AFs omstillingsevne.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft og økte prosjektkostnader				Lav	Medium	Høy
			Endret kundeatferd og redusert etterspørsel etter produkter og tjenester grunnet dårlig omdømme hvis vi ikke klarer å omstille oss.	Redusert omsetning				Lav	Medium	Høy

1) CBAM = Carbon Border Adjustment Mechanism er en karbongrensejusteringsmekaniske som legger inn en ny betaling på importerte varer basert på utslipp fra produksjonen av varen. Regjeringen går inn for at CBAM-forordningen også innføres i Norge.

 S1 SBM-3				POTENSIELL FINANSIELL EFFEKT
Egen arbeidsstyrke	TYPE	BESKRIVELSE	POTENSIELL FINANSIELL KONSEKVENS	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)
	MULIGHETER
	Operasjonell	Innovasjon, utvikling og bruk av digitale løsninger og kunstig intelligens har en naturlig plass i vår prosjektvirksomhet. Utvikling på dette området vil bidra til en næring som er attraktiv for de unge, både kvinner og menn. Samtidig vil det også effektivisere vår prosjektvirksomhet og har potensiale til å redusere tidkrevende og rutinepregede oppgaver.	Økt omsetning som følge av høyere effektivitet og økt konkurransekraft	Lav	Medium	Høy
		Motiverte medarbeidere og robust organisering er et viktig fundament for å skape verdier. Prosjektorganisasjoner med en god sammensetning av fagkompetanse og ledelse i alle ledd, sikrer økt konkurransekraft.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft	Høy	Høy	Høy
		Medarbeiderutvikling sikrer ledende kompetanse som bidrar til at vi leverer kostnadseffek tive prosjekter med høy kvalitet og med omtanke for miljøet, og øker vår konkurransekraft.	Økt omsetning knyttet til økt produktivitet og konkurransekraft	Høy	Høy	Høy
		AF har de siste årene intensivert satsingen mot lærlinger ved å motivere flere til å velge yrkesfag gjennom økt tilstedeværelse ute på skolene og målrettet kommunikasjon på sosiale medier. AFs konkurransekraft ligger i våre medarbeidere og vår målsetting om over 7 % andel lærlinger skal bidra til å øke vår konkurransekraft ytterligere.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft	Lav	Medium	Medium
		AF skal ha de fremste fagmiljøene innen strategisk viktige fag og tilby markedets beste lederutvikling på alle nivåer. AFs konkurransekraft ligger i våre medarbeidere og vår mål setting om 60 % andel fagarbeidere med fagbrev skal bidra til å øke vår konkurransekraft ytterligere.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft	Lav	Medium	Medium
		For å rekruttere, utvikle og beholde de beste folka, må vi rekruttere talenter fra et bredt og mangfoldig utvalg. AF Gruppen jobber aktivt for å fremme likestilling og hindre diskrimine ring. Vi mener ulike perspektiver gir bedre beslutninger, og derfor skaper mangfold verdi og økt konkurransekraft.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft	Lav	Medium	Medium
	Omdømme	I AF skaper vi verdier og muligheter gjennom prosjektvirksomhet med en kompromissløs holdning til sikkerhet og etikk. Et felles sett med verdier og en kompromissløs holdning til sikkerhet og etikk gir oss en unik konkurransekraft når vi skal løse fremtidens utfordringer.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft	Høy	Høy	Høy
		Gjennom systematisk HMS-arbeid skal vi sørge for trygge og helsefremmende arbeids forhold. Dette bidrar til et godt omdømme i bransjen, og at vi gjennom dette er en attraktiv arbeidsplass for eksisterende og potensielle medarbeidere. Dette øker vår konkurransekraft.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft.	Høy	Høy	Høy
		Det vil fremover være økende etterspørsel etter kompetanse for å begrense klima- og miljø utfordringer, og dermed behov for å rekruttere, utvikle og beholde arbeidstakere som har kompetanse på dette området. Hvis vi lykkes med dette vil det øke AFs konkurransekraft.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft	Høy	Høy	Høy
	RISIKOER
	Operasjonell	Prosjektorganisasjoner med en god sammensetning av fagkompetanse og ledelse i alle ledd, sikrer økt konkurransekraft. Robust organisering er en forutsetning for verdiskaping, samtidig som manglende robust organisering og prosjektstyring utgjør en risiko knyttet til prosjektprestasjoner.	Økte prosjektkostnader	Medium	Medium	Medium
		Bygg- og anleggsbransjen har tradisjonelt vært et mannsdominert yrke, med lite mangfold. For å rekruttere, utvikle og beholde de beste folka, må vi rekruttere talenter fra et bredt og mangfoldig utvalg. Lavere grad av mangfold i vår arbeidsstyrke vil derfor kunne redusere vår konkurransekraft.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft	Lav	Medium	Medium
		AF Gruppens prosjektvirksomhet og geografiske nedslagsfelt innebærer for mange ansatte en pendlertilværelse. Vi opplever at yngre generasjoner i større grad etterspør fleksibilitet og dette kan medføre behov for endring i etablert praksis for deler av vår virksomhet. Dette kan påvirke produktivitet og fremdrift.	Redusert omsetning og økte prosjektkostnader	Lav	Medium	Medium
		Nøkkelpersonrisiko kan føre til driftsforstyrrelser og svekket konkurransekraft.	Økte prosjektkostnader	Medium	Medium	Medium
	Regulatorisk	Endringer i arbeidsmiljølovgivning kan påvirke ansettelsesform og tilgang på arbeids kraft. Innleiebegrensninger innebærer potensielt alternative måter å dekke midlertidig arbeidskraftbehov på. Dette kan skape utfordringer med å tilpasse arbeidsstyrken til vår prosjektvirksomhet.	Uforutsette økt prosjektkostnader	Lav	Medium	Medium
	Omdømme	Arbeidsulykker og alvorlige personskader kan skade vårt omdømme.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft	Medium	Medium	Medium
		Det vil fremover være økende etterspørsel etter kompetanse for å begrense klima- og miljøutfordringer, og dermed behov for å rekruttere, utvikle og beholde arbeidstakere som har kompetanse på dette området. Hvis vi ikke lykkes med dette vil det kunne påvirke AFs konkurransekraft.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft	Lav	Høy	Høy

S2 SBM-3	

Arbeidere i verdikjeden

G1 SBM-3

			POTENSIELL FINANSIELL EFFEKT
TYPE	BESKRIVELSE	POTENSIELL FINANSIELL KONSEKVENS	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)
MULIGHETER
Omdømme	Gjennom systematisk HMS-arbeid skal vi sørge for trygge og helsefremmende arbeids forhold. Dette bidrar til et godt omdømme i bransjen, og at vi gjennom dette er en attraktiv arbeidsplass for eksisterende og potensielle medarbeidere, samt arbeidere i vår verdikjede. Dette øker vår konkurransekraft.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft.	Medium	Medium	Medium
RISIKOER
Regulatorisk	Endringer i arbeidsmiljølovgivning kan påvirke ansettelsesform og tilgang på arbeids kraft. Innleiebegrensninger innebærer potensielt alternative måter å dekke midlertidig arbeidskraftbehov på. Dette kan skape utfordringer med å tilpasse arbeidsstyrken til vår prosjektvirksomhet.	Uforutsette økt prosjektkostnader	Lav	Medium	Medium
Omdømme	Arbeidsulykker og alvorlige personskader kan skade vårt omdømme.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft	Medium	Medium	Medium
	Brudd på menneskerettigheter i vår verdikjede kan skade vårt omdømme.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft	Lav	Lav	Lav

POTENSIELL FINANSIELL EFFEKT
Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)

Virksomhetsstyring

				POTENSIELL FINANSIELL EFFEKT
TYPE	BESKRIVELSE	POTENSIELL FINANSIELL KONSEKVENS	Kort sikt (1 år)	Medium (2-10 år)	Lang sikt (>10 år)
MULIGHETER
Operasjonell	God og systematisk risikostyring er et strategisk virkemiddel som styrker vår konkurranse kraft og øker verdiskapingen.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft	Høy	Høy	Høy
Omdømme	I AF skaper vi verdier og muligheter gjennom prosjektvirksomhet med en kompromissløs holdning til sikkerhet og etikk. Et felles sett med verdier og en kompromissløs holdning til sikkerhet og etikk gir oss en unik konkurransekraft.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft	Høy	Høy	Høy
	Skal vi lykkes må AF være den foretrukne samarbeidspartneren. Vi skal bygge langsiktige relasjoner basert på tillit, prestasjon og lojalitet med de kunder og leverandører som har størst potensial for gjensidig verdiskaping. Godt omdømme kan påvirke våre langsiktige relasjoner og konkurransekraft.	Økt omsetning som følge av økt konkurransekraft	Høy	Høy	Høy
RISIKOER
Operasjonell	Informasjonssikkerhet er et prioritert område i AF Gruppen. Selv om vårt styringssystem for informasjonssikkerhet er basert på anerkjente standarder må vi være forberedt på hen delser som kan påvirke konsernets verdier. Dette kan også være kostbart administrativt, i tillegg til at det kan gi driftsutfordringer.	Økte kostnader	Høy	Høy	Høy
	Et dataangrep kan være både målrettede mot AF og det kan være datakriminelle som tilfeldig finner og utnytter en sårbarhet hos oss. Dette kan påføre AF store tap.	Økte kostnader	Høy	Høy	Høy
	I beredskapssammenheng sier AF at: «det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje», men vi vet ikke når og vi vet ikke hvor. Vi må derfor være forberedt i hele bredden av AFs virksomhet. Noe usannsynlig kan skje som påfører AF store tap.	Økte kostnader	Høy	Høy	Høy
Regulatorisk	Korrupsjon som rene underslag, avtalepriser, smøring, bestikkelser, tyverier kan medføre betydelige økonomiske tap, avhengig av alvorlighetsgrad. Korrupsjon kan også føre til kostnader forbundet med å håndtere rettssaker og etterforskning.	Økte kostnader	Høy	Høy	Høy
	AF Gruppen har nulltoleranse for økonomisk kriminalitet, og det er innført strenge krav som barrierer mot underslag og økonomisk mislighold. Økonomisk kriminalitet kan påføre AF store tap.	Økte kostnader	Høy	Høy	Høy
Omdømme	Vårt omdømme og konkurransekraft er tuftet på tillit. Brudd på atferdskoden og kritikkver dige hendelser kan skade vårt omdømme og konkurransekraft.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft	Medium	Medium	Medium
	Skal vi lykkes må AF være den foretrukne samarbeidspartneren. Vi skal bygge langsiktige relasjoner basert på tillit, prestasjon og lojalitet med de kunder og leverandører som har størst potensial for gjensidig verdiskaping. Skadet omdømme kan påvirke våre langsiktige relasjoner og konkurransekraft.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft	Lav	Medium	Medium
	Vår operative virksomhet skal være desentralisert og ha god balanse mellom frihet og dis iplin. Vi skal gi rom til medarbeidere som ser og griper muligheter. Samtidig må det utøves disiplin slik at verdiskapingen ikke går på bekostning av sikkerhet, etikk og øvrige mål og krav. Hvis dette skjer kan det skade vårt omdømme.	Redusert omsetning som følge av svekket konkurransekraft	Medium	Medium	Medium

ESRS 2 MDR-P	
Matrise for oppfyllelse av

rapporteringskrav retningslinjer

Alle dokumentene er forankret i styret og utøves gjennom konsernledelsen videre til våre prosjekter og ansatte. Dokumentene er tilgjengelige på vår hjemmeside eller beskrevet i vår årsrapport.

Gjennom å inngå avtale med AF Gruppen aksepterer man leverandørerklæringen med alt dens innhold, samt forplikter seg til å videreformidle denne videre i leverandørkjeden. Dette inkluderer forpliktelse til å følge verdier og krav til adferd som beskrevet i Hensikt, Mål og Verdier og Adferdskoden.

SENTRALE DOKUMENTER I AF GRUPPEN
			Standard
Dokument	Om dokumentet	Innhold	E1	E4	E5	S1	S2	G1
Hensikt, mål og	Gir i korte trekk en oversikt over hvem AF er,	Eiere
verdier	hva vi står for og hva vi vil oppnå.	Medarbeidere
		Kunder
		Leverandører

		Helse, miljø og sikkerhet
		Klima og miljø
		Kvalitet og forbedring
Adferdskode	AF Gruppens leveregler.	Varsling av kritikkverdige forhold
		Sanksjoner for brudd på adferdskoden
		Arbeidsmiljø Personlig adferd
		Rus og avhengighet
		Privatøkonomi

		Konkurrenter
		Lover og regler Kunder og leverandører
		Antikorrupsjon
		Form og kleskode
		Kommunikasjon og omdømme
		IT-sikkerhet og personvern
		Interessekonflikt
		Taushetsplikt
		Innsidehandel
Forretnings	Krav og forventninger til etterlevelse som	Sikkerhet
modell	skal reflekteres i sentrale dokumenter i	Aktiv risikostyring
	selskapenes ledelsessystem.	Medeierskap
		Desentralisert beslutningsmyndighet
		Verdibasert kultur
Leverandører	Beskriver krav og forventninger AF Gruppen	Etterlevelse av lover og UN Global Compact
klæring	har til leverandører og underentreprenører.	Menneskerettigheter og ILO-konvensjoner
		Arbeidstid og lønn
		Tvangsarbeid, sosial dumping og barnearbeid
		Helse og sikkerhet
		Arbeidsmiljø og diskriminering
		Klima og miljø
		Bekjempelse av korrupsjon
		Svart arbeid, hvitvasking med videre
		Prissamarbeid
		Habilitet
		Konfidensialitet og håndtering av medier
		Egne underleverandører og
		samarbeidspartnere
		Varsling
		Revisjon
		Virkning av brudd

INDEKS OG OVERSIKT OVER RAPPORTERING INNEN VESENTLIGE TEMAER

Vesentlighetsanalysen danner grunnlaget for vår bærekraftsrapportering. Relevante opplysninger og datapunkter er inkludert i rapporteringen når det er vurdert at de er vesentlige eller når de oppfyller brukernes behov for informasjon relatert til beslutningstaking. I vurdering av dette har vi hensyntatt både primærbrukerne av vår finansielle rapportering og brukere med interesse for AFs vesentlige påvirkninger.

ESRS fastsetter opplysningskrav, ikke krav til handling. Derfor er opplysningskrav knyttet til tiltak, mål, strategier, scenarioanalyser og omstillingsplaner betinget av hvorvidt AF har dette på plass. Vi har inkludert informasjon om dette i de tilfellene der dette er relevant. AF Gruppen har sikret fullstendig rapportering gjennom arbeid med standarder for bærekraftsrapportering og EFRAG sin oversikt over rapporteringskrav.

På neste side følger tabeller med informasjon om vesentlige bærekraftstemaer og referanse til hvor i årsrapporten informasjon om disse temaene kan finnes. I tillegg har vi inkludert referanse til datapunkter fra EU-lovgivning.

Begrunnelse av temaer som ikke er vurdert vesentlige

Det er fire tematiske standarder som ikke er vurdert vesentlige for rapporteringsåret 2024. E2 Forurensning er vurdert nærmest terskelverdi for vesentlighet. Dette gjelder identifiserte negative påvirkninger forbundet med helse eller miljøskadelige stoffer, mikroplast, produksjon av innsatsfaktorer og materialer. Disse er beskrevet nærmere nedenfor og AF vil særlig vurdere behov for oppdatering av vår vurdering for disse temaene i den årlige gjennomgangen av vesentlighetsanalysen.

For helse eller miljøskadelige stoffer er det særlig potensiell negativ påvirkning forbundet med utslipp av fluorholdige stoffer (PFAS-er) til miljøet rundt AF Miljøbase Vats som har vært vurdert. Fluorholdige stoffer har vært benyttet som bestanddeler i skum fra brannslukkemidler på konstruksjonene som tas inn til miljøbasen. Forhøyede konsentrasjoner ble observert i første halvår av 2023, men fra andre halvår i 2023 har nivåene ligget godt under grenseverdiene. Sist tilgjengelige miljørapport for miljøbasen viser at foruten PFAS er de årlige langtidsgrensene i tillatelsen fra Miljødirektoratet overholdt. PFAS er svært stabile kjemikalier kjent for sin motstand mot nedbrytning. Det er en generell utfordring at tilgjengelig teknologi ikke gir tilstrekkelig rensing av PFAS til vår type industri. Det er et pågående arbeid med å identifisere og teste ut ny renseteknologi.

Mikroplast er faste, syntetiske polymerpartikler mindre enn 5 mm, med lav vannløselighet og lang nedbrytningstid i naturen1 . Bildekk, vegmerking og enkelte andre produkter i kjøretøy og veier inneholder plast som slites i småbiter og spres til luft, jord og vann. En stor andel av disse partiklene er svært små, holder seg lenge svevende og spres langt2 . Det er identifisert faktiske negative påvirkninger knyttet til mikroplast forbundet med tungtransport og transport av innsatsfaktorer, avfall og håndtering av masser på våre prosjekter.

Det er identifisert negative påvirkninger relatert til forurensning til luft, vann og jord ved produksjon av innsatsfaktorer og materialer som blant annet betong og stål som benyttes i vår prosjektvirksomhet.

IRO-2

IRO-2 	DATAPUNKTER VESENTLIGE RAPPORTERINGSTEMAER DEKKET AV AFS BÆREKRAFTSRAPPORTERING
Indeks og oversikt over rapportering innen	Standard ESRS	Notekrav	Vesentlig/ Ikke vesentlig
vesentlige temaer	ESRS 2 Generelle opplysninger	BP-1 – Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	BP-2 – Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	GOV-1 – Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	GOV-2 – Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	GOV-3 – Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	GOV-4 – Erklæring om aktsomhetsvurdering	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	GOV-5 – Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	SBM-1 – Strategi, forretningsmodell og verdikjede	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	SBM-2 – Interessenters interesser og synspunkter	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	IRO-1 – Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	Vesentlig
	ESRS 2 Generelle opplysninger	IRO-2 – Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport	Vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1 GOV-3 – Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	Vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1 IRO-1 – Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1-1 – Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	Vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1-2 – Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	Vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1-3 – Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer	Vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1-4 – Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	Vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1-5 – Energiforbruk og energimiks	Vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1-6 – Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	Vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1-7 – Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av klimakvoter	Ikke vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1-8 – Intern karbonprising	Ikke vesentlig
	E1 Klimaendringer	E1-9 – Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter	Innfasing
	E4 Biologisk mangfold og økosystemer	E4 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Vesentlig
	E4 Biologisk mangfold og økosystemer	E4 IRO-1 – Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesent lige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	Vesentlig

¹ Internasjonalt etablert definisjon av GESAMP (2015). 2 Mepex, Kartlegging for Miljødirektoratet 2020

164 ÅRSRAPPORT 2024	AF GRUPPEN	INNHOLD	STYRETS ÅRSBERETNING	GENERELLE OPPLYSNINGER KLIMA OG MILJØ SOSIALE FORHOLD VIRKSOMHETSSTYRING				165
------------------------	------------	---------	----------------------	--------------------------------------------------------------------------	--	--	--	-----

IRO-2

	DATAPUNKTER VESENTLIGE RAPPORTERINGSTEMAER DEKKET AV AFS BÆREKRAFTSRAPPORTERING
Standard ESRS	Notekrav	Vesentlig/ Ikke vesentlig
E4 Biologisk mangfold og økosystemer	E4-1 – Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og øko systemer i strategi og forretningsmodell	Vesentlig
E4 Biologisk mangfold og økosystemer	E4-2 – Policyer for biologisk mangfold og økosystemer	Vesentlig
E4 Biologisk mangfold og økosystemer	E4-3 – Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer	Vesentlig
E4 Biologisk mangfold og økosystemer	E4-4 – Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	Vesentlig
E4 Biologisk mangfold og økosystemer	E4-5 – Måleindikatorer for påvirkning knyttet til endringer i biologisk mangfold og økosystemer	Vesentlig
E4 Biologisk mangfold og økosystemer	E4-6 – Forventede finansielle virkninger av risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	Innfasing
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	E5 IRO-1 – Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	Vesentlig
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	E5-1 – Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi	Vesentlig
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	E5-2 – Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi	Vesentlig
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	E5-3 – Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	Vesentlig
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	E5-4 – Inngående ressurser	Vesentlig
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	E5-5 – Utgående ressurser	Vesentlig
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	E5-6 – Forventede finansielle virkninger av påvirkninger, risikoer og mulig heter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	Innfasing
S1 Egen arbeidsstyrke	S1 SBM-2 – Interessenters interesser og synspunkter	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-1 – Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-2 – Rutiner for kontakt med egne ansatte og arbeidstakerrepresentan ter om påvirkninger	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-3 – Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-4 – Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-5 – Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndte res, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-6 – Opplysninger om foretakets ansatte	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-7 – Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-8 – Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-9 – Mangfoldsindikatorer	Vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-10 – Tilstrekkelig lønn	Ikke vesentlig
S1 Egen arbeidsstyrke	S1-11 – Sosialstønad	Ikke vesentlig

IRO-2 	DATAPUNKTER VESENTLIGE RAPPORTERINGSTEMAER DEKKET AV AFS BÆREKRAFTSRAPPORTERING
Indeks og oversikt over rapportering innen	Standard ESRS	Notekrav	Vesentlig/ Ikke vesentlig
vesentlige temaer	S1 Egen arbeidsstyrke	S1-12 – Personer med funksjonsnedsettelse	Ikke vesentlig
	S1 Egen arbeidsstyrke	S1-13 – Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling	Vesentlig
	S1 Egen arbeidsstyrke	S1-14 – Måleindikatorer for arbeidsmiljø	Vesentlig
	S1 Egen arbeidsstyrke	S1-15 – Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid	Vesentlig
	S1 Egen arbeidsstyrke	S1-16 – Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)	Vesentlig
	S1 Egen arbeidsstyrke	S1-17 – Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	Vesentlig
	S2 Arbeidere i verdikjeden	S2 SBM-2 – Interessenters interesser og synspunkter	Vesentlig
	S2 Arbeidere i verdikjeden	S2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Vesentlig
	S2 Arbeidere i verdikjeden	S2-1 – Policyer for arbeidstakere i verdikjeden	Vesentlig
	S2 Arbeidere i verdikjeden	S2-2 – Rutiner for kontakt med arbeidstakere i verdikjeden om påvirkninger	Vesentlig
	S2 Arbeidere i verdikjeden	S2-3 – Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeids takere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer	Vesentlig
	S2 Arbeidere i verdikjeden	S2-4 – Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger og strategier for å redusere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidstakere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene og strategiene	Vesentlig
	S2 Arbeidere i verdikjeden	S2-5 – Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndte res, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	Vesentlig
	G1 Virksomhetsstyring	ESRS 2 GOV-1 – Rollen til administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene Vesentlig
	G1 Virksomhetsstyring	ESRS 2 IRO-1 – Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	Vesentlig
	G1 Virksomhetsstyring	G1-1 – Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur	Vesentlig
	G1 Virksomhetsstyring	G1-2 – Håndtering av forbindelser med leverandører	Vesentlig
	G1 Virksomhetsstyring	G1-3 – Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	Vesentlig
	G1 Virksomhetsstyring	G1-4 – Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	Vesentlig
	G1 Virksomhetsstyring	G1-5 – Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet	Ikke vesentlig
	G1 Virksomhetsstyring	G1-6 – Betalingspraksis	Ikke vesentlig

166 ÅRSRAPPORT 2024 AF GRUPPEN INNHOLD STYRETS ÅRSBERETNING	GENERELLE OPPLYSNINGER KLIMA OG MILJØ SOSIALE FORHOLD VIRKSOMHETSSTYRING	167
-------------------------------------------------------------------------	--------------------------------------------------------------------------	-----

IRO-2

DATAPUNKTER EU-LOVGIVNING
Opplysningskrav og tilhørende datapunkt	Henvisning til offentliggjørings forordningen (SFDR)1)	Henvisning til pilar 32)	Henvisning til forordningen om referanseverdier3)	Henvisning til klimaforordningen4)	Vesentlig/ Ikke vesentlig
ESRS 2 GOV-1: Kjønnsfordeling i styret, nr. 21 bokstav d)	Indikator nr. 13 i tabell 1 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/18165)		Vesentlig
ESRS 2 GOV-1: Prosentandel av uavhengige styremedlemmer, nr. 21 bokstav e)			Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Vesentlig
ESRS 2 GOV-4: Erklæring om aktsomhetsvurdering, nr. 30	Indikator nr. 10 i tabell 3 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS 2 SBM-1: Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel, nr. 40 bokstav d) i)	Indikator nr. 4 i tabell 1 i vedlegg 1	Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/24536), tabell 1: Kvalitative opplysninger om miljørisiko og tabell 2: Kvalitative opplysninger om sosial risiko	Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1: Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon, nr. 40 bokstav d) ii)	Indikator nr. 9 i tabell 2 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1: Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen, nr. 40 bokstav d) iii)	Indikator nr. 14 i tabell 1 i vedlegg 1		Artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 7), vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1: Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk, nr. 40 bokstav d) iv)			Artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818, vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke vesentlig
ESRS E1-1: Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050, nr. 14				Artikkel 2 nr. 1 i forord ning (EU) 2021/1119	Vesentlig
ESRS E1-1: Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavta len, nr. 16 bokstav g)		Artikkel 449a Forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsfor ordning (EU) 2022/2453, mal 1: Bankportefølje – Omstillingsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Eksponeringers kredittkvalitet etter sektor, utslipp og gjenværende løpetid	Artikkel 12 nr. 1 bokstav d)–g) og artikkel 12 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2020/1818		Vesentlig
ESRS E1-4: Mål for reduksjon av klimagassutslipp, nr. 34	Indikator nr. 4 i tabell 2 i vedlegg 1	Artikkel 449a Forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsfor ordning (EU) 2022/2453, mal 3: Bankportefølje – Omstillingsrisiko i forbindelse med klimaendringer: TilpasningsMåleindikatorer	Artikkel 6 i delegert forordning (EU) 2020/1818		Vesentlig
ESRS E1-5: Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder, nr. 38	Indikator nr. 5 i tabell 1 og indikator nr. 5 i tabell 2 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS E1-5 Energiforbruk og energimiks, nr. 37	Indikator nr. 5 i tabell 1 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS E1-5 Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirk ning, nr. 40–43	Indikator nr. 6 i tabell 1 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp, nr. 44	Indikator nr. 1 og 2 i tabell 1 i vedlegg 1	Artikkel 449a, forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, mal 1: Bankportefølje – Omstillingsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Eksponerin gers kredittkvalitet etter sektor, utslipp og gjenværende løpetid	Artikkel 5 nr. 1, artikkel 6 og artikkel 8 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818		Vesentlig
ESRS E1-6 Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp, nr. 53–55	Indikator nr. 3 i tabell 1 i vedlegg 1	Artikkel 449a, forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, mal 3: Bankpor tefølje – Omstillingsrisiko i forbindelse med klimaendringer: TilpasningsMåleindikatorer	Artikkel 8 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818		Vesentlig
ESRS E1-7 Opptak av klimagasser og karbonkreditter, nr. 56				Artikkel 2 nr. 1 i forord ning (EU) 2021/1119	Ikke vesentlig
ESRS E1-9 Referanseporteføljens eksponering mot klimarelatert fysisk risiko, nr. 66			Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1818, vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Innfasing
ESRS E1-9 Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko, nr. 66 bokstav a) ESRS E1-9 Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko, nr. 66 bokstav c).		Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, nr. 46 og 47, mal 5: Bankportefølje – Fysisk risiko i forbindelse med klimaendringer: Eksponeringer utsatt for fysisk risiko.			Innfasing

IRO-2

DATAPUNKTER EU-LOVGIVNING
Opplysningskrav og tilhørende datapunkt	Henvisning til offentliggjørings forordningen (SFDR)1)	Henvisning til pilar 32)	Henvisning til forordningen om referanseverdier3)	Henvisning til klimaforordningen4)	Vesentlig/Ikke vesentlig
ESRS E1-9 Oppdeling av balanseført verdi på eiendeler knyttet til fast eiendom etter energieffektivitetsklasser, nr. 67 bokstav c).		Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjen nomføringsforordning (EU) 2022/2453, nr. 34, mal 2: Bankporte følje – Omstillingsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Lån med sikkerhet i fast eiendom – Sikkerhetens energieffektivitet			Innfasing
ESRS E1-9 Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter, nr. 69			Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1818		Innfasing
ESRS E2-4 Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR-for ordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord, nr. 28	Indikator nr. 8 i tabell 1 i vedlegg 1, indi kator nr. 2 i tabell 2 i vedlegg 1, indikator nr. 1 i tabell 2 i vedlegg 1, indikator nr. 3 i tabell 2 i vedlegg 1				Innfasing
ESRS E3-1 Vann og marine ressurser, nr. 9	Indikator nr. 7 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke vesentlig
ESRS E3-1 Særskilt strategi, nr. 13	Indikator nr. 8 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke vesentlig
ESRS E3-1 Bærekraftige havområder, nr. 14	Indikator nr. 12 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke vesentlig
ESRS E3-4 Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen, nr. 28 bokstav c)	Indikator nr. 6.2 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke vesentlig
ESRS E3-4 Samlet vannforbruk i m3 per nettoinntekt av egen virksomhet, nr. 29	Indikator nr. 6.1 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke vesentlig
ESRS 2-SBM 3 – E4, nr. 16 bokstav a) i)	Indikator nr. 7 i tabell 1 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS 2-SBM 3 – E4, nr. 16 bokstav b)	Indikator nr. 10 i tabell 2 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS 2-SBM 3 – E4, nr. 16 bokstav c)	Indikator nr. 14 i tabell 2 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS E4-2 Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -strategi, nr. 24 bokstav b)	Indikator nr. 11 i tabell 2 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS E4-2 Bærekraftige metoder eller strategier for havområder, nr. 24 bokstav c)	Indikator nr. 12 i tabell 2 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS E4-2 Strategi for å håndtere avskoging, nr. 24 bokstav d)	Indikator nr. 15 i tabell 2 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS E5-5 Ikke-gjenvunnet avfall, nr. 37 bokstav d)	Indikator nr. 13 i tabell 2 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS E5-5 Farlig avfall og radioaktivt avfall, nr. 39	Indikator nr. 9 i tabell 1 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS 2-SBM3 – S1 Risiko for tilfeller av tvangsarbeid, nr. 14 bokstav f)	Indikator nr. 13 i tabell 3 i vedlegg I				Ikke vesentlig
ESRS 2-SBM3 – S1 Risiko for tilfeller av barnearbeid, nr. 14 bokstav g)	Indikator nr. 12 i tabell 3 i vedlegg I				Ikke vesentlig
ESRS S1-1 Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter, nr. 20	Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg I				Vesentlig
ESRS S1-1 Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den interna sjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8, nr. 21			Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Vesentlig
ESRS S1-1 Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel, nr. 22	Indikator nr. 11 i tabell 3 i vedlegg I				Ikke vesentlig
ESRS S1-1 Strategi for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike, nr. 23	Indikator nr. 1 i tabell 3 i vedlegg I				Vesentlig
ESRS S1-3 Klagebehandlingsordninger, nr. 32 bokstav c)	Indikator nr. 5 i tabell 3 i vedlegg I				Vesentlig
ESRS S1-14 Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens, nr. 88 bokstav b) og c)	Indikator nr. 2 i tabell 3 i vedlegg I		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Vesentlig
ESRS S1-14 Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom, nr. 88 bokstav e)	Indikator nr. 3 i tabell 3 i vedlegg I				Vesentlig
ESRS S1-16 Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene, nr. 97 bokstav a)	Indikator nr. 12 i tabell 1 i vedlegg I		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Vesentlig

170 ÅRSRAPPORT 2024 AF GRUPPEN INNHOLD STYRETS ÅRSBERETNING			GENERELLE OPPLYSNINGER KLIMA OG MILJØ SOSIALE FORHOLD VIRKSOMHETSSTYRING	171
-------------------------------------------------------------------------	--	--	--------------------------------------------------------------------------	-----

IRO-2

Indeks og oversikt over rapportering innen vesentlige temaer

DATAPUNKTER EU-LOVGIVNING
Opplysningskrav og tilhørende datapunkt	Henvisning til offentliggjørings forordningen (SFDR)1)	Henvisning til pilar 32)	Henvisning til forordningen om referanseverdier3)	Henvisning til klimaforordningen4)	Vesentlig/ Ikke vesentlig
ESRS S1-16 For høy lønnsandel til administrerende direktør, nr. 97 bokstav b)	Indikator nr. 8 i tabell 3 i vedlegg I				Vesentlig
ESRS S1-17 Tilfeller av forskjellsbehandling, nr. 103 bokstav a)	Indikator nr. 7 i tabell 3 i vedlegg I				Vesentlig
ESRS S1-17 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 104 bokstav a)	Indikator nr. 10 i tabell 1 og indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg I		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forord ning (EU) 2020/1818		Vesentlig
ESRS 2-SBM3 – S2 Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden, nr. 11 bokstav b)	Indikator nr. 12 og nr. 13 i tabell 3 i vedlegg I				Vesentlig
ESRS S2-1 Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter, nr. 17	Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS S2-1 Strategier for arbeidstakere i verdikjeden, nr. 18	Indikator nr. 11 og nr. 4 i tabell 3 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS S2-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 19	Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forord ning (EU) 2020/1818		Vesentlig
ESRS S2-1 Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den interna sjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8, nr. 19			Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Vesentlig
ESRS S2-4 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrøms verdikjede, nr. 36	Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS S3-1 Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter, nr. 16	Indikator nr. 9 i tabell 3 i vedlegg 1 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1				Ikke vesentlig
ESRS S3-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og mennes kerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer, nr. 17	Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forord ning (EU) 2020/1818		Ikke vesentlig
ESRS S3-4 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser, nr. 36	Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1				Ikke vesentlig
ESRS S4-1 Strategier for forbrukere og sluttbrukere, nr. 16	Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1				Ikke vesentlig
ESRS S4-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 17	Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forord ning (EU) 2020/1818		Ikke vesentlig
ESRS S4-4 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser, nr. 35	Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1				Ikke vesentlig
ESRS G1-1 FNs konvensjon mot korrupsjon, nr. 10 bokstav b)	Indikator nr. 15 i tabell 3 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS G1-1 Vern av varslere, nr. 10 bokstav d)	Indikator nr. 6 i tabell 3 i vedlegg 1				Vesentlig
ESRS G1-4 Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, nr. 24 bokstav a)	Indikator nr. 17 i tabell 3 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Vesentlig
ESRS G1-4 Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, nr. 24 bokstav b)	Indikator nr. 16 i tabell 3 i vedlegg 1				Vesentlig

1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2088 av 27. november 2019 om bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester (offentliggjøringsforordningen) (EUT L 317 av 9.12.2019, s. 1).

2) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 av 26. juni 2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og

om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (kapitalkravsforordningen, «CRR») (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 1). 3) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1011 av 8. juni 2016 om indekser som brukes som referanseverdier for finansielle instrumenter og finansielle kontrakter eller for å måle investeringsfonds resultater, og om

endring av direktiv 2008/48/EF og 2014/17/EU og for-ordning (EU) nr. 596/2014 (EUT L 171 av 29.6.2016, s. 1). 4) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1119 av 30. juni 2021 om fastsettelse av en ramme for å oppnå klimanøytralitet og om endring av forordning (EF) nr. 401/2009 og (EU) 2018/1999 («EUs klimalov») (EUT L 243 av 9.7.2021, s. 1).

5) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1816 av 17. juli 2020 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1011 med hensyn til redegjørelsen i referanseverdierklæringen om hvordan miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer gjenspeiles i hver referanseverdi som leveres og offentliggjøres (EUT L 406 av 3.12.2020, s. 1).

6) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453 av 30. november 2022 om endring av de tekniske gjennomføringsstandardene fastsatt i gjennomføringsforordning (EU) 2021/637 med hensyn til offentliggjøring av miljømessige, sosiale og styringsmessige risikoer (EUT L 324 av19.12.2022, s.1.). 7) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1818 av 17. juli 2020 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1011 med hensyn til minstestandarder for EU-referanseverdier for klimaomstilling og EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen (EUT L 406 av 3.12.2020, s. 17).

ENVIRONMENTAL

174 EUS TAKSONOMI 192 E1 KLIMAENDRINGER 207 E4 BIOLOGISK MANGFOLD OG ØKOSYSTEMER 213 E5 RESSURSBRUK
OG SIRKULÆR ØKONOMI

Innhold ESG

KLIMA OG MILJØ

EUS KLIMA-OG MILJØMÅL

1. Begrensning av klimaendringer
1. Klimatilpasninger
1. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
1. Omstilling til sirkulærøkonomi
1. Forebygging og bekjempelse av forurensning
1. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer hva en bærekraftig aktivitet er. Formålet er å øke investeringer i bærekraftige løsninger og håndtere finansiell risiko som skyldes klimaendringene. Taksonomien skal også hindre grønnvasking ved å ha et felles system for hva som kan kalles bærekraftig. Lov om bærekraftig finans som gjennomfører EUs taksonomiforordning ((EU) 2020/852) i norsk rett trådde i kraft 1. januar 2023.

I EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter er en aktivitet taksonomiomfattet («taxonomy eligible») hvis den er inkludert i listen over aktiviteter som EU har definert som potensielt bærekraftige. De sektorene som er prioritert i taksonomien så langt er sektorer og aktiviteter der EU har vurdert at det er et stort potensial for å bidra til å redusere utslipp og negativ påvirkning på miljø. Blant disse sektorene er anlegg, bygg og eiendom.

En aktivitet er taksonomiforenlig («taxonomy aligned») hvis den gir et vesentlig bidrag til minst ett av EUs seks definerte klima- og miljømål, ikke medfører vesentlig skade på de øvrige klima- og miljømålene, samt at virksomheten oppfyller minstekrav for sosiale og styringsmessige forhold.

AF Gruppen rapporterte på taksonomiforenlige aktiviteter etter EUs taksonomi for første gang i 2023. Taksonomiomfattede aktiviteter er rapportert siden 2021. Rapporteringen for 2024 er videreutviklet med økt forståelse av kriterier og bedre prosesser for vurdering i enhetene som sitter nært prosjektene. AF har taksonomiforenlige aktiviteter som gir et vesentlig bidrag til klimamål 1 Begrense klimaendringer, klimamål 4 Sirkulær økonomi og klimamål 5 Forurensning.

Om taksonomien

EUs taksonomi er en del av «EUs grønne giv», en vekststrategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.

VURDERING AV PROSJEKTER ETTER EUS TAKSONOMI

	ANDEL DRIFTSINNTEKTER / TOTALE DRIFTSINNTEKTER		ANDEL DRIFTSKOSTNADER / TOTALE DRIFTSKOSTNADER		ANDEL KAPITALUTGIFTER / TOTALE KAPITALUTGIFTER
	Taksonomi forenlige per klimamål	Taksonomi omfattet per klimamål	Taksonomi forenlige per klimamål	Taksonomi omfattet per klimamål	Taksonomi forenlige per klimamål	Taksonomi omfattet per klimamål
Begrense klimaendringer (CCM)	16,0 %	69,9 %	37,1 %	64,2 %	14,7 %	64,6 %
Klimatilpasninger (CCA)	0,0 %	0,0 %	0,0 %	27,1 %	0,0 %	49,9 %
Vann- og marine ressurser (WTR)	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %
Sirkulær økonomi (CE)	2,0 %	54,3 %	2,4 %	27,7 %	1,3 %	17,5 %
Forurensning (PPC)	0,2 %	0,2 %	0,1 %	0,1 %	0,3 %	0,3 %
Økosystemer (BIO)	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %

RAPPORTERINGSPRINSIPPER, FORUTSETNINGER OG VURDERINGER

Rapportering av EUs taksonomi følger konsernets struktur for finansiell rapportering. Vurderinger foretas av prosjektorganisasjonene som kjenner prosjektene best, med kvalitetssikring på konsernnivå for å sikre konsistens. Prosjekter vurderes individuelt for å identifisere taksonomiomfattede og -forenlige aktiviteter, med noen få unntak der det er foretatt en porteføljevurdering av sammenlignbare prosjekter.

Det er fortsatt uklarheter i taksonomiregelverket og formuleringer som krever tolkning og bruk av skjønn. Det er derfor risiko for at AF har forstått formuleringer og krav i taksonomien ulikt fra andre aktører. Der AF mener at formuleringer eller kriterier kan forstås på flere måter har vi etter beste skjønn lagt til grunn veiledninger som foreligger, samt rimelighetsvurdert med bakgrunn i formålet med EUs taksonomi. Oppdateringer i regelverket fra EU eller relevant veiledning fra norske myndigheter kan medføre endringer i AFs rapportering i etterfølgende år, både knyttet til taksonomiomfattede og -forenlige aktiviteter. Et eksempel på slike oppdateringer er den foreslåtte forenklingspakken fra EU-kommisjonen som også varsler endringer i dette regelverket.

AF har i løpet av året jobbet for å få bedre forståelse av kriteriene som skal oppfylles i EUs taksonomi, og har også tydeliggjort rapporteringsansvar og gitt opplæring til relevante personer. Det er fortsatt rom for forbedring i rapportering, forståelse, systemer og prosedyrer. Basert på forståelsen er det oppdaget at sammenlikningstall knyttet til aktivitet CE 3.3 Riving av bygg og andre strukturer skulle vært lavere for taksonomiforenlige og tilsvarende høyere for taksonomiomfattede aktiviteter. Dette gjelder MNOK 409, tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene i 2023. Bakgrunnen for dette er at vi i år har fått bedre datafangst knyttet til hva som skjer med avfallet i aktiviteten. Et vesentlig bidragskriterium i aktiviteten er at minst 90 prosent av avfallet er klargjort for gjenbruk og ombruk. Dette er ikke oppfylt selv om kildesorteringsgrad i prosjektene er over 90 prosent. Hovedgrunnen til dette er fordi det er en høyere grad av tilbakefylling der rivemasser erstatter andre materialer på tomten eller nærliggende områder til at det oppfyller kravet om 90 prosent. Tilbakefyllingen reduserer ikke kildesorteringsgraden slik den tradisjonelt beregnes, men reduserer prosenten for «klargjort for ombruk og gjenbruk» etter taksonomiens vesentlig bidrags-kriterium. Sammenlikningstall er ikke endret i tabellen for inntekter.

Generelt

KPIer

AF rapporterer på KPIene driftsinntekter, driftskostnader (OpEx) og kapitalutgifter (CapEx). Formålet med KPIene driftskostnader og kapitalutgifter er å fange opp investeringer som bidrar til bærekraftig aktivitet og omstilling i en bedrift. På side 186-191 presenteres KPIene i henhold til malene gitt i Annex V i Environmental Delegated Act (EU 2023/2486).

Driftsinntekter

Driftsinntekter i taksonomien tilsvarer driftsinntekter etter IAS 1.82(a) og kan avstemmes mot AFs konsernregnskap (se regnskapslinje Driftsinntekter). Se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper, note 4 Segmentinformasjon og note 6 Driftsinntekter i konsernregnskapet for ytterligere informasjon om driftsinntekter, blant annet oppsplitting av inntektene på inntektstyper. Ved fordeling av inntekter på aktiviteter er internomsetning eliminert. Omsetning per aktivitet reflekterer med andre ord kun eksterne driftsinntekter.

Inntektskategori	2024	2023	Notehenvisning
Inntekter fra tilvirkningskontrakter	28 686	28 757	Note 6
Andre inntekter	1 952	1 773	Note 6
Totale driftsinntekter	30 638	30 530

Driftskostnader

Driftskostnader etter EUs taksonomi er ikke knyttet til en IFRS-definisjon på samme måte som driftsinntekter, men begrenser seg til kostnader knyttet til vedlikehold og reparasjon av eiendom, anlegg og utstyr som er essensielt for å gjennomføre taksonomikvalifiserte aktiviteter. KPIen kan derfor ikke avstemmes mot konsernregnskapet. For AF Gruppen er dette kostnader knyttet til kortsiktige leasingavtaler som ikke er aktivert i balansen og kostnader knyttet til reparasjon, vedlikehold og renhold av balanseførte anleggsmidler.

OpEx-kategori	2024	2023	Notehenvisning
Operasjonelle leiekostnader	676	603	IA
Vedlikehold av driftsmidler	187	162	IA
Totale OpEx	862	765

Kapitalutgifter

Kapitalutgifter i AF Gruppen inkluderer investeringer i egne og leide bygninger, produksjonsanlegg, maskiner og driftsløsøre etter IAS 16 Eiendom, Anlegg og Utstyr og IFRS 16 Leieavtaler, samt immaterielle eiendeler etter IAS 38. Eventuelle tilganger fra virksomhetssammenslutninger i disse kategoriene er også inkludert. Goodwill er ikke inkludert da det ikke er definert som immateriell eiendel i henhold til IAS 38. Tilganger etter IAS 38 kan avstemmes mot note 13 Goodwill og immaterielle eiendeler i konsernregnskapet. Tilganger etter IAS 16 kan avstemmes mot note 14 Varige Driftmidler i konsernregnskapet. Tilganger etter IFRS 16 kan avstemmes mot note 15 Leieavtaler i konsernregnskapet. Kapitalutgifter er redusert fra i fjor, hovedsakelig som følge av at det i 2023 ble gjort store investeringer i maskiner knyttet til prosjekt for ny vannforsyning i Oslo.

CapEx-kategori	2024	2023	Notehenvisning
Andre immaterielle eiendeler	4	3	Note 13
Eide bygninger og prod.anlegg	29	99	Note 14
Eide maskiner og driftsløsøre	226	502	Note 14
Leasede bygninger og prod.anlegg	100	58	Note 15
Leasede maskiner	208	390	Note 15
Totale CapEx	567	1 051

Metodikk

Driftsinntekter rapporteres av hver juridisk enhet i finansiell rapporteringspakke tilsvarende som øvrig finansiell informasjon. Rapporteringen konsolideres i konsernets konsolideringsverktøy, og internomsetning elimineres slik at driftsinntekter per aktivitet som rapporteres kun er eksterne driftsinntekter.

Maskiner i AF Gruppen kan brukes i flere forskjellige prosjekter i sin levetid. Det er derfor utfordrende å foreta en nøyaktig henføring av kapitalutgifter og driftskostnader som knytter seg til disse maskinene til taksonomiens aktiviteter. Det er foretatt en fordeling av CapEx og OpEx knyttet til maskinparken basert på en fordelingsnøkkel utledet fra fordelte driftsinntekter på et disaggregert nivå. Basert på de dataene som er tilgjengelig vurderer vi dette for å være et hensiktsmessig nivå for vurderingen av CapEx og OpEx.

PROSJEKTER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

Klassifisering av AFs prosjekter er gjennomført ved å se på definisjonen av taksonomiens aktiviteter, med støtte i tilhørende NACE-koder som veiledning. Prosjektene er ikke disaggregert ved plassering i aktiviteter der dette kan falle inn under to aktiviteter, men følger vurderingene som leveringsforpliktelser i henhold til IFRS 15. Hvis et prosjekt som er én leveringsforpliktelse for eksempel er en kombinasjon av rehabilitering og nybygg, er det gjort en vurdering av hvilken aktivitet prosjektet i størst grad bidrar til. Hele prosjektet er da klassifisert som denne aktiviteten.

Det er ikke vesentlige endringer i AFs tolkning av taksonomiomfattede aktiviteter fra i fjor. Av vesentlige tolkninger og forutsetninger AF har tatt knyttet til vurdering av taksonomikvalifiserte aktiviteter kan følgende nevnes:

CCM 7.1/CE 3.1 Oppføring av nybygg Alle prosjekter som bidrar til et nybygg, fra grunnentreprenør til totalentreprenør, er inkludert i aktiviteten med mindre de passer inn i en mindre og mer spesifikk aktivitet. Det vil si at selv om AF kun har en underentreprise på et nybygg så er prosjektet vurdert å være «oppføring av nybygg». Tolkningen medfører at en større andel av AFs prosjekter er omfattet av Oppføring av nybygg-aktiviteten enn det ellers ville vært dersom man la til grunn at for eksempel kun totalentreprenør skal inkluderes i aktiviteten.

Taksonomiomfattede aktiviteter

KPIer

AF GRUPPENS TAKSONOMIOMFATTEDE AKTIVITETER

SEKTOR: ENERGI
CCM 4.1	Produksjon av elektrisitet fra solcelleteknologi	AF utfører prosjekter knyttet til utbygging av solcelleparker.
CCM 4.3	Produksjon av elektrisitet fra vind	AF utfører prosjekter knyttet til grunnarbeid og fundamentering av vindmøller på land. Det leveres også teknisk utstyr til vindmøller til havs.
CCM 4.5	Produksjon av elektrisitet fra vann	Prosjekter knyttet til bygging og rehabilitering av vannkraftverk.
CCM 4.9	Overføring og distribusjon av elektrisitet	AF bygger infrastruktur som muliggjør overføring og distribusjon av elektrisitet. Dette inkluderer tunneler, grøftearbeider, samt fundamentering og reising av master.
CCM 4.15	Distribusjon av fjernvarme/kjøling	AF har mange prosjekter som klassifiseres i denne kategorien knyttet til rørsystemer som frakter fjernvarme og -kjøling til bygg.
CCM 4.16	Installasjon og drift av elektrisk varmepumpe	AF leverer tjenester knyttet til løpende drift av energisentraler. Installasjon av energi sentralene er klassifisert under aktivitet 7.6 Installasjon, vedlikehold og reparasjon av fornybar energi-teknologi.
CCM 4.24	Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi	Installasjon og salg av flisfyringskjeler og pelletskjeler.
	SEKTOR: VANN, AVLØP OG AVFALLSHÅNTERING
CCM 5.1	Bygging, utvidelse og drift av vannoppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg	En vesentlig aktivitet i AF er prosjekter knyttet til å bygge og utvide eksisterende vann oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for vann. Dette inkluderer spunting og boring av stålkjernepeler, betongarbeider på nytt vannbehandlingsanlegg, nye tunneler og rør knyttet til vannforsyning og annet arbeid som trengs.
CCM 5.2	Fornyelse av vannoppsamlings-, behandlings- og forsyningssystemer	AF har prosjekter som fornyer vannoppsamlings-, behandlings- og forsynings systemer som oppgraderer og effektiviserer eksisterende infrastruktur og behand lingsanlegg.
CCM 5.3	Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings- og behandlingsanlegg for avløpsvann	AF bygger oppsamlings- og behandlingsanlegg for avløpsvann.
CCM 5.4	Fornyelse av oppsamlings- og behandlingsanlegg for avløpsvann	Fornyelse av behandlingsanlegg som ikke øker kapasiteten plasseres i denne aktiviteten.
PPC 2.4	Sanering av forurensede områder og steder	AF har prosjekter knyttet til sanering av forurensede områder der skadelige stoffer fjernes fra vann og/eller grunn, eller på annen måte håndteres for å stoppe negative effekter på miljøet.
CE 2.6	Miljøsanering og demontering av utrangerte produkter	På AFs miljøbase i Vats demonteres utrangerte produkter som oljeplattformer og skip. Materialer fra disse installasjonene renses og kan selges videre og bli til nye produkter.
CE 2.7	Sortering og materialgjenvinning av ikke-farlig avfall	AF har tre miljøparker som tar imot forurensede masser som ellers ville havnet på deponi, og renser dette. Materialet kan da brukes om igjen. Omsetningen i miljø parkene faller inn under denne aktiviteten.

	AF GRUPPENS TAKSONOMIOMFATTEDE AKTIVITETER
SEKTOR: TRANSPORT
CCM 6.5	Transport med motorsykler, personbiler og lette nyttekjøretøyer	AF har firmabiler som er aktuelle å vurdere mot kriteriene knyttet til CapEx og OpEx.
CCM 6.13	Infrastruktur for personlig mobilitet og sykkello gistikk	AF bygger infrastruktur tiltenkt fotgjengere og syklister spesielt dedikert til personlig mobilitet. En stor del av prosjektene inkluderer bygging av bruer for personlig mobilitet. Der gang- og sykkelvei er en del av et større veiprosjekt er det ikke inkludert som taksonomiomfattet.
CCM 6.14	Infrastruktur for skinnetransport	Infrastruktur for skinnetransport inkluderer bygging, modernisering og vedlikehold av stasjoner, bruer og skinnegang for tog og t-bane.
CCM 6.15	Infrastruktur som muliggjør lavkarbontransport på vei og offentlig transport	AF har prosjekter der vi bygger vei som er dedikert til offentlig transport. Infrastruktur som bygges der det kjører offentlig transport sammen med øvrig trafikk er ikke inkludert i denne aktiviteten.
CCM 6.16	Infrastruktur som muliggjør lavkarbontransport på vann	AF gjør tilpasning på havner som muliggjør lavkarbontransport på vann, som for eksempel å sette opp ladestasjoner for ferger og hurtigbåter.
CE 3.4	Vedlikehold av veier og motorveier	AF utfører prosjekter knyttet til vedlikehold av veier og motorveier.
	SEKTOR: BYGG OG EIENDOM
CCM 7.1	Oppføring av nybygg	Den største aktiviteten i AF er oppføring av nybygg, både bolig- og næringsbygg. Aktiviteter som er inkludert er prosjekter fra grunnarbeider for bygg, underentrepriser, hovedentrepriser og totalentrepriser i forbindelse med nybygg, dersom disse ikke hører til i andre, mer spesifikke, aktiviteter.
CCM 7.2	Rehabilitering av bygg	Rehabilitering av bygg er den nest største aktiviteten i AF. Dette inkluderer rehabilitering av både bolig- og næringsbygg. Det er foretatt en avgrensning basert på skjønn mellom hva som kan regnes som rehabilitering og hva som kan regnes som vedlikehold.
CCM 7.3	Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektiviserende utstyr	AF utfører prosjekter knyttet til installasjon av energieffektiviserende utstyr i bygninger. Dette inkluderer bytte til energieffektive vinduer og dører, etterisolering av yttervegger og installasjon av energieffektivt ventilasjons- og HVAC-utstyr.
CCM 7.6	Installasjon, vedlikehold og reparasjon av fornybar energi-teknologi	AFs prosjekter klassifisert i denne kategorien gjelder installasjon av solceller i tilknytning til bygninger samt bygging av energisentraler som sørger for varme og kjøling i bygninger ved bruk av fornybare energikilder. Det er i tillegg prosjekter knyttet til vedlikehold og reparasjon på vindmølle-parker.
CCM 7.7	Kjøp og eierskap av bygninger	AF har en rekke kontorlokaler og produksjonsanlegg som er aktuelle for en vurdering mot kriteriene knyttet til CapEx og OpEx.
CE 3.3	Riving og vraking av bygninger og andre konstruk sjoner	AF river bygninger og andre konstruksjoner, for eksempel der bygg må rives når det skal bygges nye bygg.
CE 3.5	Bruk av betong i anleggsprosjekter	AF utfører betongarbeider i flere anleggsprosjekter knyttet til bygging av nye bruer og tunneler. Bruk av betong i boligprosjekter klassifiseres under CCM 7.1 Oppføring av nybygg.
	SEKTOR: PROFESJONELLE TJENESTER
CCM 9.3	Profesjonelle tjenester relatert til energiytelser i bygg	AF utfører profesjonelle tjenester der energiytelsen i bygg gjennomgås og forbedrin ger foreslås. Dette kan være i form av prosjektering på energispareprosjekter eller

AF utfører profesjonelle tjenester der energiytelsen i bygg gjennomgås og forbedringer foreslås. Dette kan være i form av prosjektering på energispareprosjekter eller som EPC-kontrakter.

CCM 7.2/CE3.2 Rehabilitering av bygg

I beskrivelsen av denne aktiviteten savner AF et tydelig skille mellom rehabilitering og vedlikehold. AF har derfor gjort en skjønnsmessig vurdering i prosjektene knyttet til hva som er rehabilitering og hva som er vedlikehold. AF Gruppen inkluderer ikke prosjekter som vurderes å være vedlikehold i denne aktiviteten. Tolkningen medfører at en mindre andel av AFs prosjekter i ROT-porteføljen (Rehabilitering, Ombygging og Tilbygg) er omfattet av aktiviteten Rehabilitering av bygg enn det ellers ville vært dersom man la til grunn at også vedlikeholdsprosjekter skal inkluderes i aktiviteten.

CCM 6.15 Infrastruktur som muliggjør lavkarbontransport på vei og offentlig transport Vår tolkning er at CCM 6.15 kun gjelder veibygging som er dedikert til lavkarbontransport. Mange av AFs veiutbyggingsprosjekter er derfor ikke inkludert i denne aktiviteten da de ikke er dedikert til kun lavkarbontransport. Tolkningen medfører at AFs utbygging av vei i stor grad ikke er omfattet av taksonomien.

Som følge av disse fortolkningene har AF i overkant av 20 prosent av våre driftsinntekter som ikke er vurdert som taksonomikvalifiserte i 2024. Hovedsakelig er dette driftsinntekter knyttet til veiprosjekter, samt vedlikehold- og serviceavtaler og andre mindre vedlikeholdsprosjekter som vi ikke har klassifisert som rehabilitering av bygg. Av taksonomikvalifiserte aktiviteter utgjør prosjekter klassifisert som oppføring av nybygg den største andelen.

At en aktivitet ikke er taksonomikvalifisert per nå betyr ikke nødvendigvis at den er miljøskadelig eller ikke bærekraftig. Taksonomien vil utvikles i årene som kommer, og det er forventet at det vil komme flere nye aktiviteter og strengere krav i eksisterende aktiviteter. Et eksempel på prosjekter i AF som bidrar til det grønne skiftet, men likevel ikke er dekket av taksonomien, er katodisk beskyttelse av bygninger og andre strukturer som medfører lengre levetid på eksisterende infrastruktur og bygninger. Prosjektene bidrar til å unngå nybygg med tilhørende høye klimagassutslipp.

PROSJEKTER FORENLIGE MED TAKSONOMIEN

Flertallet av AFs prosjekter har en varighet over flere år. Som følge av dette vil prosjekter som ikke er avsluttet ved utgangen av rapporteringsåret ikke nødvendigvis ha oppnådd og dokumentert oppfyllelse av alle taksonomikriterier enda. Dersom vi mener prosjektet med høy sannsynlighet vil ha oppfylt nødvendige kriterier ved prosjektets slutt er prosjektet satt som taksonomiforenlig.

AF har per nå få boligprosjekter som er vurdert å være taksonomiforenlige. Det er forventet at andelen taksonomiforenlige bygg vil øke i årene som kommer, både fordi det blir en høyere grad av klarhet i kriteriene for tilpasning samt at vi forventer en økt grad av etterspørsel og bestilling fra våre kunder.

Under har vi gjennomgått de viktigste kriteriene knyttet til prosjekter som er vurdert som taksonomiforenlige. Det er her fokusert på aktiviteter som utgjør mer enn 1 prosent av totale driftsinntekter.

CCM 4.3 Produksjon av elektrisitet fra vind

Vesentlig bidragskriteriet er at det produseres elektrisitet fra vind som følge av aktiviteten. Prosjektene som vurderes å oppfylle kravene i taksonomien er knyttet til grunnarbeider for vindturbinparker, og anses å oppfylle kriteriet.

Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 4 er at slitesterke og gjenvinnbare materialer og komponenter skal benyttes. Dette er kontrollert og bekreftet av byggherre.

Aktiviteten har i tillegg ikke vesentlig skade-krav knyttet til Appendix A og D. Se vurdering under Standard ikke vesentlig skade-kriterier under.

Taksonomiforenlige aktiviteter

CCM 4.9 Overføring og distribusjon av elektrisitet europeiske systemet.

Vesentlig bidragskriteriet som er oppfylt er at det elektriske distribusjonssystemet som bygges er en del av overførings- og distribusjonsinfrastrukturen i det sammenkoblede

Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 4 er at det er utarbeidet en avfallsstyringsplan som sikrer maksimal gjenbruk eller resirkulering ved livets slutt av anlegget. Dette er avklart med byggherre som er en offentlig aktør og deres rutiner for håndtering av fremtidig avfall. Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 5 er knyttet til retningslinjer og forskrifter for potensielle påvirkninger på personell som er på byggeplassen. Dette er oppfylt og

gjennomføres i henhold til AFs HMS-rutiner.

Aktiviteten har i tillegg ikke vesentlig skade-krav knyttet til Appendix A og D. Se vurdering under Standard ikke vesentlig skade-kriterier under.

CCM 4.15 Fjernvarme og kjøling

Det er et kriterium for denne aktiviteten at fjernvarme- og kjølingsystemet skal være «effektivt», det vil si at det brukes mer enn 50 prosent fornybar energi. Dette er

oppnådd for flere av AFs prosjekter der vi bygger energiforsyningen. Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 5 er at vifter, kompressorer, pumper og annet utstyr som er dekket av økodesigndirektivet oppfyller toppklassekravet til energimerket. For prosjektene som er satt som taksonomiforenlige er det vurdert oppfylt og dokumentert med datablad.

Aktiviteten har i tillegg ikke vesentlig skade-krav knyttet til Appendix A, B og D. Se vurdering under Standard ikke vesentlig skade-kriterier under.

CCM 5.1 Bygging, utvidelse og drift av vannoppsamlings-, behandlings- og

AF har to prosjekter som er vurdert å oppfylle kravene i taksonomien innen CCM 5.1. Et vesentlig bidragskriterium knyttet til aktiviteten er at lekkasjenivå i vannforyningssystemet er på under 1,5. Det er også et vesentlig bidragskriterium at vannrenseanlegg som bygges har et netto gjennomsnittlig energiforbruk som er lavere

forsyningsanlegg for vann enn 0,5 kWh per kubikkmeter produsert vannforsyning.

Aktiviteten har i tillegg ikke vesentlig skade-krav knyttet til Appendix A, B og D. Se vurdering under Standard ikke vesentlig skade-kriterier under.

CCM 5.3 Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings-, og behandlingsanlegg for avløpsvann AF har ett prosjekt som er vurdert å oppfylle kravene i taksonomien innen CCM 5.3. Vesentlig bidragskrav som skal være oppfylt er at netto energiforbruk til avløpsrenseanlegget skal være lik eller lavere enn 20 kWh per befolkningsekvivalent (p.e.) per år for renseanlegg med kapasitet over 100 000 p.e. Dette er vurdert som oppfylt da det byggede anlegget er planlagt å være energinøytralt.

Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 5 er knyttet til krav som er gjennomført i forurensningsforskriften, miljøbestemmelser om slam fra renseanlegg i landbruk samt tiltak for å unngå og dempe for store overløp av overvann. Prosjektet oppfyller lovkravene som er satt og det er lagt planer rundt overvannshåndtering. Aktiviteten har i tillegg ikke vesentlig skade-krav knyttet til Appendix A, B og D. Se

vurdering under Standard ikke vesentlig skade-kriterier under.

CCM 7.1 Oppføring av nybygg Prosjektene satt som taksonomiforenlige i denne aktiviteten er enda ikke avsluttet. Dette gjelder prosjekter som er bestilt som taksonomiforenlige av byggherre, og AF jobber mot oppfyllelse av kravene. Bygget som bygges skal ha et primærenergibehov som er minst 10 prosent lavere enn NZEB-kravene i Norge, og det vil gjennomføres tester for termisk integritet og lufttetthet, samt at livssyklusutslippene i bygningen blir kalkulert og gjort tilgjengelig på forespørsel.

Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 4 er at minst 70 prosent av ikke-farlig byggeavfall er klargjort for gjenbruk, ombruk eller annen materialgjenvinning,

Taksonomiforenlige aktiviteter

Taksonomiomfattede aktiviteter

inkludert tilbakefylling. Bygningene skal også designes for å støtte sirkularitet og gjøre demontering enklere. Dette planlegges det for i de aktuelle prosjektene.

Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 5, i tillegg til app. C, er knyttet til at potensielt forurenset grunn må behandles tilstrekkelig, samt at det må iverksettes tiltak for å redusere støy, støv og forurensning under byggingen.

Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 5 er knyttet til retningslinjer og forskrifter for potensielle påvirkninger på personell som er på byggeplassen. Dette er oppfylt og gjennomføres i henhold til AFs HMS-rutiner.

Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 6, i tillegg til app. D, er at bygget som skal bygges som taksonomiforenlig, ikke kan bygges på dyrkbar mark, områder som er definert som skog eller land med høy grad av biodiversitet. Byggene som bygges av AF i denne kategorien er ikke bygget på noen av disse typene områder.

Aktiviteten har i tillegg ikke vesentlig skade-krav knyttet til Appendix A, B, C, D og E. Se vurdering under Standard ikke vesentlig skade-kriterier under.

CE 3.3 Riving og vraking av bygninger og andre konstruksjoner

Det er et krav om at minst 90 prosent av det genererte ikke-farlige avfallet fra riving klargjøres for ombruk og materialgjenvinning, ikke inkludert tilbakefylling. Dette kriteriet er oppfylt for AFs rivevirksomhet offshore der offshoreinstallasjoner fjernes og fraktes til en passende base for gjenvinning av installasjonen. Det er også et vesentlig bidrags-krav knyttet til hvordan avfallet er håndtert. Offshore-riveprosjektene planlegges nøye og en avfallsplan settes opp.

Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 1 er knyttet til sikker behandling av materialer i objektet som rives og inneholder farlige stoffer, som for eksempel fluorerte drivhusgasser. Denne typen materialer identifiseres i prosjektets miljøkartlegging før riving og håndteres i henhold til lovverk og avfallsplaner som legges på bakgrunn av sikker gjenvinning. Gjenvinningen eller disponeringen av dette registreres i avfallsregnskapet i prosjektet.

Ikke vesentlig skade-kriteriet for klimamål 5 er knyttet til at det iverksettes tiltak for å redusere støy, støv og forurensede utslipp ved rivingen. Dette er inkludert som forebyggende tiltak i drift og overvåkes ved periodiske målinger.

Aktiviteten har i tillegg ikke vesentlig skade-krav knyttet til Appendix A, B og D. Se vurdering under Standard ikke vesentlig skade-kriterier under.

Appendix A: Klassifisering av klima-relaterte farer

For å oppfylle kriteriene i Appendix A for alle aktiviteter har AF foretatt en klimarisikovurdering av fysiske klimarisikoer på identifiserte objekter i AFs aktiviteter. Objektene som er identifisert er for eksempel faste fysiske lokasjoner der AF har aktiviteter, egen arbeidsstyrke, sentrale forsyningskjeder og varige driftsmidler som brukes i operasjonen. For de identifiserte objektene er det foretatt en vurdering av hvor utsatt disse er for klimarisiko på kort, mellomlang og lang sikt (se definisjoner i E1 IRO-1) for et høyutslippsscenario og et lavutslippsscenario. Det er vurdert hvor vesentlig identifiserte potensielle klimarisikoer er for den aktuelle aktiviteten, og en tiltaksplan er identifisert. Det er ikke avdekket klimarisikoer som medfører behov for umiddelbare tiltak for noen aktiviteter.

Appendix B: Generiske DNSH-kriterier knyttet til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser

For å oppfylle kriteriene i Appendix B er det vurdert hvorvidt AFs prosjekter har negativ påvirkning på vann eller marine farvann. Vurderingen knytter seg til hvorvidt AF har overholdt kravene og prosedyrene som er pålagt selskapet gjennom Vannforskriften i Norge og Vattenförvaltningsförordningen i Sverige, samt hvorvidt det er utført konsekvensutredning i prosjekter som er pålagt å gjøre dette. Mange AF-prosjekter har potensiale for å påvirke vann negativt gjennom for eksempel utslipp av forurenset

Standard ikke vesentlig skade-kriterier

anleggsvann, og det er viktig å ha prosedyrer og barrierer på plass for å hindre uheldige utfall. AFs prosjekter har innført slike prosesser for å hindre negativ påvirkning, og foretar prøvetakning med innsendelse av prøver til aktuelle myndigheter og gjennomfører revisjonsprosedyrer av prosesser. AFs prosjekter er vurdert å følge rutiner knyttet til sikker håndtering av vannforekomster.

Appendix C: Generiske DNSH-kriterier for å forhindre og kontrollere forurensning fra bruk og tilstedeværelse av kjemikalier Kravet er tredelt og skal sikre at bygning, grunn og luft er fri for forurensende stoffer. For bygninger er kravet at alle byggevarer som inngår i bygningen og er omfattet av Byggevareforordningen, skal være fri for miljøgifter definert i Appendix C. I tillegg skal alle produkter som kan komme i kontakt med leietagere/beboere overholde gitte emisjonskrav. Som regel er det entreprenøren som får ansvar for å sikre at relevante produkter har gyldig dokumentasjon som viser oppfyllelse av kravet. AF Gruppen har en konsernavtale med CoBuilder, som er det mest anerkjente og brukte verktøyet til å følge opp produkter i bransjen. Dette brukes i AF Gruppens byggeprosjekter for å sikre overholdelse av kravene i app. C.

Ved oppføring av nybygg, stilles krav om undersøkelse av forurenset grunn ved bruk av for eksempel ISO 18400. I norsk lovverk (TEK 17 §9-3) er det krav til undersøkelse om det finnes forurenset grunn, og grunnforhold skal være kartlagt før rammetillatelse foreligger. AF tolker derfor dette kravet som ivaretatt i norsk lovverk.

Siste del av ikke vesentlig skade-kriteriet for forurensning handler om å begrense støv, støy og forurensende utslipp under bygge- eller vedlikeholdsarbeid. Grenseverdier for støy fra bygg- og anlegg er oppgitt i retningslinje T-1442/2021 som omhandler støy i arealplanlegging i Norge. Krav til utslippsgrenser er også regulert i forurensningsforskriften. AFs byggenheter har utarbeidet egne rutiner for å følge opp og sikre overholdelse av krav til forurensning i prosjekt.

Appendix D: Generiske DNSH-kriterier for beskyttelse og gjenoppbygging av biodiversitet

og økosystemer

Kravet er at det skal være gjennomført en miljøanalyse, eller konsekvensutredning, der det er krav om dette etter EU-direktiv 2011/92/EU. Disse kravene er gjennomført i Forskrift om konsekvensutredninger i Norge og Förordning (1998:905) om konsekvensutredningar og Miljöbalken (1998:808) i Sverige. Konsekvensutredning gjennomføres for de prosjektene som er pålagt dette, og tiltak for å beskytte økosystemer og biologisk mangfold gjennomføres i tråd med disse lovene. Noen prosjekter er lokalisert nær områder med høy biodiversitet, og da gjennomføres nødvendige analyser og tiltak for å sikre at prosjektet ikke får vesentlige negative effekter på dette området. AF vurderer kriteriene for oppfylt.

Appendix E: Tekniske spesifikasjoner for vannapparater Appendix E stiller konkrete krav knyttet til vannbruk i installerte vannapparater som skal være under gitte terskelverdier for at aktiviteten skal kunne kalles taksonomiforenlig. AF vurderer kriteriene for oppfylt .

Standard ikke vesentlig skade-kriterier

Taksonomiforenlige aktiviteter

VURDERING AV MINSTEKRAV FOR SOSIALE OG STYRINGSMESSIGE FORHOLD

For å være i samsvar med taksonomikriteriene må en aktivitet også oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. AFs vurdering av minstekrav for sosiale og styringsmessige forhold er basert på retningslinjene som er presentert i «Final Report on Minimum Safeguards», publisert av Platform on Sustainable Finance. Basert på OECDs retningslinjer for multinasjonale virksomheter, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs), de åtte ILO-konvensjonene om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen og den internasjonale menneskerettighetserklæringen, er det i denne rapporten definert fire hovedkategorier der et selskap skal dokumentere at de er i samsvar med minimumskravene; menneskerettigheter, korrupsjon, beskatning og rettferdig konkurranse. Innen hver hovedkategori er det to kriterier som skal vurderes for samsvar med minimumskravene. AF Gruppens oppsummerte vurdering er vist under. Det er ingen hendelser i rapporteringsåret som har påvirkning på vurderingskriteriene og AFs aktiviteter oppfyller minstekrav for sosiale og styringsmessige forhold.

Menneskerettigheter

Vurderingskriteriene overlapper med øvrig eksisterende lovgivning, som eksempelvis Åpenhetsloven, og AFs forhold til menneskerettigheter, arbeidsmiljø og andre relevante forhold nedfelt i Adferdskoden og Hensikt, mål og verdier. Se ytterligere informasjon i S1 Egen arbeidsstyrke, S2 Arbeidere i verdikjeden og G1 Virksomhetsstyring.

Korrupsjon

AF har utviklet og implementert hensiktsmessig opplæring, internkontroll, retningslinjer og tiltak for å forhindre eller avdekke korrupsjon. Se ytterligere informasjon i G1 Virksomhetsstyring.

Beskatning

Krav om overholdelse av lover og regler er nedfelt i AFs adferdskode. Lover og forskrifter er rammebetingelser som AF Gruppen skal forholde seg til, i henhold til gitte lovkrav i de respektive land. AF skal håndtere skatt og avgift på en ansvarsfull måte i henhold til gjeldende lover og regler. Dette innebærer at AF skal være en ansvarlig skatteyter som overholder skatteregler og praksis i alle land det opereres i. Risiko relatert til skattemessige forhold reduseres gjennom blant annet dialog og sparring med skattemyndigheter, ekstern revisor og andre eksterne fagpersoner. AF har også interne ressurser med spesifikk fagkompetanse innen skatt og avgift.

Rettferdig konkurranse

AF har nulltoleranse for prissamarbeid. Adferdskoden forbyr selskapets ansatte å diskutere, foreslå eller inngå avtale med konkurrenter som kan påvirke konkurransesituasjonen. Samarbeid med konkurrenter skal være juridisk vurdert og godkjent av konsernledelsen i AF.

MAL 1 KJERNEENERGI- OG FOSSILGASSRELATERTE AKTIVITETER

KJERNEENERGIRELATERTE AKTIVITETER

1. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen. Nei
1. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.
1. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.

Minstekrav for sosiale og styringsmessige forhold Minstekrav for sosiale og styringsmessige forhold

Nei
Nei

FOSSILGASSRELATERTE AKTIVITETER

1. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. Nei
1. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/ kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. Nei
1. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler. Nei

AF har ikke prosjekter knyttet til naturgass og atomenergi (aktiviteter 4.26-4.31), og rapportering på de dedikerte malene som er introdusert knyttet til disse aktivitetene

viser derfor «nei».

Rapportering av atomog gassaktiviteter

186 ÅRSRAPPORT 2024 AF GRUPPEN INNHOLD	STYRETS ÅRSBERETNING	GENERELLE OPPLYSNINGER KLIMA OG MILJØ SOSIALE FORHOLD VIRKSOMHETSSTYRING				187
-------------------------------------------------	----------------------	--------------------------------------------------------------------------	--	--	--	-----

0,0 %
0,1 %
0,0 %
0,5 %
0,2 %
0,1 %
0,0 %
0,2 %
0,6 %
0,6 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,8 %
0,3 %
54,5 %
8,9 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,0 %
1,4 %
69,0 %
82,5 %
17,5 %
100,0 %

DRIFTSINNTEKTER		2024		Kriterier for vesentlig bidrag								Kriterier for ikke-vesentlig skade (DNSH-kriterier)
Økonomiske aktiviteter (1)	Kode(r) (2)	Driftsinntekter (3)	Andel av Driftsinntekter 2024 (4)	Begrense klimaendringer (5)	1) Klimatilpasninger (6)	Vann- og marine ressurser (7)	Forurensning (8)	Sirkulær økonomi (9)	Økosystemer (10)	Begrense klimaendringer (11)	Klimatilpasninger (12)	Vann- og marine ressurser (13)	Forurensning (14)	Sirkulær økonomi (15)	Økosystemer (16)	Sosiale minimumskrav (17)	omfattede (A.2) Driftsinntekter Andel av forenlige (A.1) eller 2023 (18)	Muliggjørende aktivitet (19)	Overgangsaktivitet (20)
		MNOK	%	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	%	E	T
A. AKTIVITETER OMFATTET AV TAKSONOMIEN (TAKSONOMIKVALIFISERTE)
A.1 Aktiviteter som oppfyller kriteriene i taksonomien (taksonomitilpasset)
Produksjon av elektrisitet fra vind	CCM 4.3	501	1,6 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	1,4 %
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9	354	1,2 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,0 %	E
Distribusjon av fjernvarme/kjøling	CCM 4.15	458	1,5 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	2,2 %
Installasjon og drift av elektrisk varmepumpe	CCM 4.16	21	0,1 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,1 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for vann	CCM 5.1	2 700	8,8 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	3,5 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings- og behandlingsanlegg for avløpsvann	CCM 5.3	397	1,3 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,8 %
Oppføring av nybygg	CCM 7.1/CE 3.1	388	1,3 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,3 %
Rehabilitering av bygg	CCM 7.2/CE 3.2	4	0,0 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,3 %		T
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektiviserende utstyr	CCM 7.3	74	0,2 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,4 %	E
Installasjon, vedlikehold og drift av fornybar energi-teknologi	CCM 7.6	0	0,0 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,2 %	E
Profesjonelle tjenester relatert til energiytelse i bygg	CCM 9.3	3	0,0 %	Y	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,1 %	E
Miljøsanering og demontering av utrangerte produkter	CE 2.6	156	0,5 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,7 %
Sortering og materialgjenvinning av ikke-farlig avfall	CE 2.7	106	0,3 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,3 %
Riving og vraking av bygninger og andre konstruksjoner	CE 3.3	338	1,1 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	2,8 %
Sanering av forurensede områder og steder	PPC 2.4	66	0,2 %	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,4 %
Driftsinntekter som oppfyller kriteriene i taksonomien (taksonomiforenlige) (A.1)		5 564	18,2 %	16,0 %	0,0 %	0,0 %	0,2 %	2,0 %	0,0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	13,5 %
Herav muliggjørende		430	1,4 %	1,4 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,7 %	E
Herav overgang		4	0,0 %	0,0 %						Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,3 %		T

A.2 Omfattede aktiviteter som ikke oppfyller kriteriene i taksonomien

				EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL
Produksjon av elektrisitet fra solcelleteknologi	CCM 4.1	9	0,0 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Produksjon av elektrisitet fra vind	CCM 4.3	91	0,3 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,1 %
Produksjon av elektrisitet fra vann	CCM 4.5	81	0,3 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9	192	0,6 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,5 %
Distribusjon av fjernvarme/kjøling	CCM 4.15	224	0,7 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,2 %
Installasjon og drift av elektrisk varmepumpe	CCM 4.16	89	0,3 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,1 %
Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi	CCM 4.24	68	0,2 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for vann	CCM 5.1	76	0,2 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,2 %
Fornyelse av oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for vann	CCM 5.2	77	0,3 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,6 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings- og behandlingsanlegg for avløpsvann	CCM 5.3	203	0,7 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,6 %
Fornyelse av oppsamlings-, og behandlingsanlegg for avløpsvann	CCM 5.4	93	0,3 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,1 %
Tilpasning av sjø- og kysttransportfartøy for frakt og passasjerer	CCM 6.12	0	0,0 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,1 %
Infrastruktur for personlig mobilitet og sykkellogistikk	CCM 6.13	19	0,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,1 %
Infrastruktur for skinnetransport	CCM 6.14	88	0,3 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,8 %
Infrastruktur som muliggjør lavkarbontransport på vei og offentlig transport	CCM 6.15	26	0,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,3 %
Oppføring av nybygg	CCM 7.1/CE 3.1	12 290	40,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	54,5 %
Rehabilitering av bygg	CCM 7.2/CE 3.2	2 791	9,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	8,9 %
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektiviserende utstyr	CCM 7.3	92	0,3 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,1 %
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av fornybar energi-teknologi	CCM 7.6	15	0,0 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,1 %
Riving og vraking av bygninger og andre konstruksjoner	CE 3.3	477	1,6 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	0,1 %
Vedlikehold av veier og motorveier	CE 3.4	54	0,2 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	0,0 %
Bruk av betong i anleggsprosjekter	CE 3.5	419	1,4 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	1,4 %
Driftsinntekter omfattet av taksonomien som ikke oppfyller kriteriene (A.2)		17 471	57,0 %	53,9 %	0,0 %	0,0 %		0,0 % 52,3 %	0,0 %	69,0 %
A. Driftsinntekter omfattet av taksonomien (taksonomiomfattet) (A.1+A.2)		23 036	75,2 %	69,9 %	0,0 %	0,0 %		0,2 % 54,3 %	0,0 %	82,5 %
Driftsinntekter for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		7 602	24,8 %							17,5 %
Totalt		30 638	100,0 %							100,0 %

1) Driftsinntekter er kun satt som taksonomiforenlige eller -forenlig etter klimamål 2 i de tilfellene der aktiviteten er definert som enabling for klimamål 2

Driftsinntekter

OpEx

OpEx	2024			KRITERIER FOR VESENTLIG BIDRAG						KRITERIER FOR IKKE-VESENTLIG SKADE (DNSH-KRITERIER)
Økonomiske aktiviteter (1)	Kode (2)	OpEx (3)	Andel av OpEx 2024 (4)	Begrense klimaendringer (5)	Klimatilpasninger (6)	Vann- og marine ressurser (7)	Forurensning (8)	Sirkulær økonomi (9)	Økosystemer (10)	Begrense klimaendringer (11)	Klimatilpasninger (12)	Vann- og marine ressurser (13)	Forurensning (14)	Sirkulær økonomi (15)
		MNOK	%	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N;

Økosystemer (10) Y;N;	Begrense klimaendringer (11)	Klimatilpasninger (12)	Vann- og marine ressurser (13)	Forurensning (14)	Sirkulær økonomi (15)	Økosystemer (16)	Sosiale minimumskrav (17)	omfattede (A.2) OpEx 2023 (18) Andel av forenlige (A.1) eller	Muliggjørende aktivitet (19)	Overgangsaktivitet (20)
N/EL	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	%	E	T

	0,0 %
	1,1 %
	0,0 %
	0,1 %
	0,0 %
	0,8 %
	0,0 %
	1,6 %
	0,7 %
	51,4 %
	3,1 %
	0,0 %
	0,0 %
	0,0 %
	2,3 %
	61,1 %
	83,1 %

A. AKTIVITETER OMFATTET AV TAKSONOMIEN (TAKSONOMIKVALIFISERTE)

A.1. Aktiviteter som oppfyller kriteriene i taksonomien
Produksjon av elektrisitet fra vind	CCM 4.3/CCA 4.3	14	1,6 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,0 %
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9/CCA 4.9	41	4,8 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,0 %	E
Distribusjon av fjernvarme/kjøling	CCM 4.15/CCA 4.15	2	0,3 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	2,8 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for vann	CCM 5.1/CCA 5.1	254	29,4 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	10,7 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings- og behandlingsanlegg for avløpsvann	CCM 5.3/CCA 5.3	2	0,2 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	2,1 %
Oppføring av nybygg	CCM 7.1/CCA 7.1/CE 3.1	7	0,8 %	Y	N	N/EL	N/EL	N	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,2 %
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektiviserende utstyr	CCM 7.3/CA 7.3	0	0,0 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,3 %
Miljøsanering og demontering av utrangerte produkter	CE 2.6	7	0,8 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	1,6 %
Riving og vraking av bygninger og andre konstruksjoner	CE 3.3	14	1,6 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	3,9 %
Sanering av forurensede områder og steder	PPC 2.4	1	0,1 %	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,3 %
OpEx som oppfyller kriteriene i taksonomien (taksonomiforenlige) (A.1)		342	39,6 %	37,1 %	0,0 %	0,0 %	0,1 %	2,4 %	0,0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	21,9 %
Herav muliggjørende		41	4,8 %	4,8 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %	E
Herav overgang		0	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %		T

A.2. Omfattede aktiviteter som ikke oppfyller kriteriene i taksonomien

				EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL
Produksjon av elektrisitet fra vann	CCM 4.5/CCA 4.5	8	0,9 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9/CCA 4.9	3	0,3 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	1,1 %
Distribusjon av fjernvarme/kjøling	CCM 4.15/CCA 4.15	23	2,7 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for vann	CCM 5.1/CCA 5.1	4	0,5 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,1 %
Fornyelse av oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for vann	CCM 5.2/CCA 5.2	2	0,2 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings- og behandlingsanlegg for avløpsvann	CCM 5.3/CCA 5.3	1	0,1 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,8 %
Infrastruktur for personlig mobilitet og sykkellogistikk	CCM 6.13/CCA 6.13	2	0,2 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Infrastruktur for skinnetransport	CCM 6.14/CCA 6.14	6	0,7 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	1,6 %
Infrastruktur som muliggjør lavkarbontransport på vei og offentlig transport	CCM 6.15/CCA 6.15	2	0,2 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,7 %
Oppføring av nybygg	CCM 7.1/CCA 7.1/CE 3.1	158	18,3 %	EL	EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	51,4 %
Rehabilitering av bygg	CCM 7.2/CCA 7.2/CE 3.2	23	2,7 %	EL	EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	3,1 %
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektiviserende utstyr	CCM 7.3/CCA 7.3	1	0,1 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Riving og vraking av bygninger og andre konstruksjoner	CE 3.3	7	0,8 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	0,0 %
Vedlikehold av veier og motorveier	CE 3.4	7	0,8 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	0,0 %
Bruk av betong i anleggsprosjekter	CE 3.5	23	2,7 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	2,3 %
OpEx omfattet av taksonomien som ikke oppfyller kriteriene (A.2)		271	31,4 %		27,1 % 27,1 %	0,0 %		0,0 % 25,3 %	0,0 %	61,1 %
A. OpEx omfattet av taksonomien (taksonomiomfattet) (A.1+A.2)		613	71,1 %		64,2 % 27,1 %	0,0 %		0,1 % 27,7 %	0,0 %	83,1 %
OpEx for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		250	28,9 %
Total		862	100,0 %

CapEx

CapEx		2024			KRITERIER FOR VESENTLIG BIDRAG						KRITERIER FOR IKKE-VESENTLIG SKADE		(DNSH-KRITERIER)
Økonomiske aktiviteter (1)	Kode (2)	CapEx (3)	Andel av CapEx 2024 (4)	Begrense klimaendringer (5)	Klimatilpasninger (6)	Vann- og marine ressurser (7)	Forurensning (8)	Sirkulær økonomi (9)	Økosystemer (10)	Begrense klimaendringer (11)	Klimatilpasninger (12)	Vann- og marine ressurser (13)	Forurensning (14)	Sirkulær økonomi (15)
		MNOK	%	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N; N/EL	Y;N;

Økosystemer (10)	Begrense klimaendringer (11)	Klimatilpasninger (12)	Vann- og marine ressurser (13)	Forurensning (14)	Sirkulær økonomi (15)	Økosystemer (16)	Sosiale minimumskrav (17)	omfattede (A.2) CapEx 2023 (18) Andel av forenlige (A.1) eller	Muliggjørende aktivitet (19)	Overgangsaktivitet (20)
Y;N; N/EL	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	%	E	T

	0,0 %
	0,5 %
	0,1 %
	0,0 %
	0,0 %
	0,3 %
	0,2 %
	0,0 %
	8,8 %
	0,0 %
	0,8 %
	0,0 %
	22,0 %
	2,0 %
	0,0 %
	7,9 %
	3,3 %
	0,0 %
	0,0 %
	1,6 %
	47,7 %
	86,9 %

A. AKTIVITETER OMFATTET AV TAKSONOMIEN (TAKSONOMIKVALIFISERTE)

A.1. Aktiviteter som oppfyller kriteriene i taksonomien

Produksjon av elektrisitet fra vind	CCM 4.3/CCA 4.3	5	0,9 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,5 %
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9/CCA 4.9	5	1,0 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,0 %	E
Distribusjon av fjernvarme/kjøling	CCM 4.15/CCA 4.15	0	0,0 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	1,1 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for vann	CCM 5.1/CCA 5.1	73	12,8 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	31,5 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings- og behandlingsanlegg for avløpsvann	CCM 5.3/CCA 5.3	0	0,0 %	Y	N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,8 %
Miljøsanering og demontering av utrangerte produkter	CE 2.6	1	0,2 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,2 %
Sortering og materialgjenvinning av ikke-farlig avfall	CE 2.7	3	0,6 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	1,3 %
Riving og vraking av bygninger og andre konstruksjoner	CE 3.3	3	0,5 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	3,4 %
Sanering av forurensede områder og steder	PPC 2.4	2	0,3 %	N/EL	N/EL	N/EL	Y	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,5 %
CapEx som oppfyller kriteriene i taksonomien (taksonomiforenlige) (A.1)		93	16,3 %	14,7 %	0,0 %	0,0 %	0,3 %	1,3 %	0,0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	39,2 %
Herav muliggjørende		5	1,0 %	1,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %	E
Herav overgang		0	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %		T

A.2. Omfattede aktiviteter som ikke oppfyller kriteriene i taksonomien

				EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL	EL; N/ EL
Produksjon av elektrisitet fra vann	CCM 4.5/CCA 4.5	5	0,9 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9/CCA 4.9	3	0,5 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,5 %
Distribusjon av fjernvarme/kjøling	CCM 4.15/CCA 4.15	3	0,6 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,1 %
Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi	CCM 4.24/CCA 4.24	5	0,9 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for vann	CCM 5.1/CCA 5.1	1	0,2 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Fornyelse av oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for vann	CCM 5.2/CCA 5.2	2	0,4 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,3 %
Bygging, utvidelse og drift av oppsamlings- og behandlingsanlegg for avløpsvann	CCM 5.3/CCA 5.3	2	0,4 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,2 %
Fornyelse av oppsamlings-, behandlings- og forsyningsanlegg for avløpsvann	CCM 5.4/CCA 5.4	1	0,2 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Transport med motorsykler, personbiler og lette nyttekjøretøy	CCM 6.5/CCA 6.5	84	14,9 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	8,8 %
Infrastruktur for personlig mobilitet og sykkellogistikk	CCM 6.13/CCA 6.13	1	0,1 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Infrastruktur for skinnetransport	CCM 6.14/CCA 6.14	1	0,2 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,8 %
Infrastruktur som muliggjør lavkarbontransport på vei og offentlig transport	CCM 6.15/CCA 6.15	1	0,1 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Oppføring av nybygg	CCM 7.1/CCA 7.1/CE 3.1	60	10,6 %	EL	EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	22,0 %
Rehabilitering av bygg	CCM 7.2/CCA 7.2/CE 3.2	5	0,9 %	EL	EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	2,0 %
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektiviserende utstyr	CCM 7.3/CCA 7.3	1	0,2 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	0,0 %
Kjøp og eierskap av bygninger	CCM 7.7/CCA 7.7	107	18,9 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	7,9 %
Sortering og materialgjenvinning av ikke-farlig avfall	CE 2.7	0	0,0 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	3,3 %
Riving og vraking av bygninger og andre konstruksjoner	CE 3.3	12	2,2 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	0,0 %
Vedlikehold av veier og motorveier	CE 3.4	2	0,4 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	0,0 %
Bruk av betong i anleggsprosjekter	CE 3.5	11	2,0 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	1,6 %
CapEx omfattet av taksonomien som ikke oppfyller kriteriene (A.2)		309	54,5 %		49,9 % 49,9 %	0,0 %		0,0 % 16,1 %	0,0 %	47,7 %
A. CapEx omfattet av taksonomien (taksonomiomfattet) (A.1+A.2)		402	70,9 %		64,6 % 49,9 %	0,0 %		0,3 % 17,5 %	0,0 %	86,9 %
CapEx for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		165	29,1 %
Total		567	100,0 %

En av vår tids største samfunnsutfordringer er klimaendringer og miljøpåvirkning. Temperaturen stiger, det blir mer ekstremvær og naturkatastrofer, og fremtiden vil utvilsomt kreve omstilling. 36 prosent av de globale klimagassutslippene kan knyttes til vår virksomhet og verdikjede, og vår bransje kan derfor i stor grad påvirke og bidra til løsninger for å omstille samfunnet og måten vi jobber på.

OMSTILLINGSPLAN AF skal redusere fotavtrykket

AF har brukt forrige strategiperiode til å bygge et fundament for vår evne til å omstille oss for fremtiden. Vi har organisert oss med dedikerte ressurser som videreutvikler klima- og miljøarbeidet i prosjektene våre, i de enkelte forretningsenhetene og i konsernstab. Rapportering på stadig flere miljøparametere har skapt verdifull innsikt om AF sine miljøprestasjoner. Våre kunder har i samme periode profesjonalisert sitt klima- og miljøarbeid og bidratt til gjensidig kompetanseheving gjennom behov for nye, bærekraftige løsninger for å oppfylle stadig strengere klima- og miljøkrav. I den kommende strategiperioden skal vi videreføre arbeidet som er godt påbegynt, og gjøre klima og miljø til en større del av AF-kulturen.

Dette er bakgrunnen for at vi nå har formulert et nytt hovedmål for AF, på linje med lønnsomhet og sikkerhet: AF skal halvere sitt fotavtrykk innen klima og miljø. Vi skal halvere våre totale klimagassutslipp relativt til omsetning frem mot 2030, og samtidig halvere vårt absolutte klimagassutslipp i scope 1 og 2 frem mot 2028. Vi skal også arbeide mot klimanøytralitet i 2050.

SBM-3		VESENTLIG TEMA
Vesentlig tema		Tilpasning til klimaendringer
		Begrensning av klimaendringer
		Energi

For å bygge videre på en bærekraftig AF-kultur må vi sikre at klima- og miljøarbeid er integrert i forretningsmessige aktiviteter med eierskap i linjeledelsen. AFs reduksjonsmål forplikter oss til å forstå både egne og verdikjedens påvirkning og bidrag. AF arbeider systematisk for å være den prefererte samarbeidspartneren for å løse våre kunders behov. Potensialet er størst ved tidlig involvering og påvirkning. Ved å sitte på kompetansen og løsningene som reduserer klimagassutslippene til både kundene og de øvrige aktørene i verdikjeden, skal klima- og miljøarbeid bli en integrert del av vår prosjektvirksomhet og vår konkurransekraft.

I tiden fremover skal vi jobbe med å definere hvilke tiltak i vår prosjektvirksomhet som er nødvendige for å oppnå målene, samtidig som tiltakene ivaretar kundens behov for økonomisk realiserbare løsninger.

E1-1

Omstillingsplan

E1 KLIMAENDRINGER

AF skal være en ambassadør for at klima- og miljøbesparelser kan være lønnsomme og skal aktivt lete etter forretningsmuligheter og utvikle nye samfunnsnyttige tjenester.

E1-1 Omstillingsplan

AF skal være den prefererte aktøren når fremtidens komplekse samfunnsutfordringer i våre markeder skal løses. Vår prosjektvirksomhet har utvilsomt negative påvirkninger som bruk av naturressurser som treverk, karbonintensive materialer som betong, forbrenning av avfall og transport over lange avstander. Samtidig bidrar vår virksomhet til realisering av samfunnsnyttige prosjekter som veier, sykehus, skoler, boliger, tunneler og miljøsanering, riving og gjenvinning, for å nevne noe. Vi har stor påvirkningsmulighet på vårt eget utslipp, men er ofte prisgitt våre kunders klima- og miljøambisjoner for å få realisert gode løsninger som adresserer utslipp i hele verdikjeden. AF er derfor avhengig av godt samarbeid med både kunder og leverandører for at vi skal nå våre mål. AFs konsernstrategi mot 2028 trekker frem det grønne skiftet og teknologisk utvikling som en av fire eksterne krefter som påvirker vår virksomhet i årene fremover. AF skal arbeide systematisk for å øke vår kompetanse for å finne og tilby de beste løsningene, samtidig må det være villighet til å prioritere investeringer innen grønn omstilling. Ressurseffektivitet er vurdert som et fremtidig konkurransefortrinn, og kommersialisering av vårt klimaarbeid gjennom bærekraftig entreprenørskap skal være en tjeneste som våre kunder ønsker å betale for.

KOMPETANSE Kompetanse om løsninger og innsikt i fotavtrykk fra

Samfunnsnyttig forretningsmulighet ved å

forstå og løse kundebehov

egen virksomhet Sirkulærøkonomi

AF SKAL TA SAMFUNNSANSVAR GJENNOM Å DRIVE BÆREKRAFTIG ENTREPRENØRSKAP

Økte klima- og miljøavgifter

Natur- og miljøpåvirkning

Klimagassutslipp

Aktiv risikostyring og samfunnsnyttige forretningsmuligheter

Et av hovedelementene i AF-kulturen handler om vår evne til å drive god og aktiv risikostyring. AF driver risikostyring på mange nivåer i organisasjonen, og metodikken inkluderer mange fag og funksjoner. Krav og forutsetninger innen klima blir stadig viktigere for oss å risikovurdere i en kommersiell sammenheng, både fra et overordnet konsernperspektiv og helt ut i det enkelte prosjekt. Vår tilnærming til risikostyring er nærmere forklart på side 22 og 23.

AF Gruppen har gjennomført en omfattende klimarisikoanalyse med scenarioanalyser for å vurdere vår eksponering overfor både klimaendringer og overgangen til et lavutslippsamfunn. Denne analysen er beskrevet i E1 IRO-1. AF vil fortsette å arbeide videre med scenarioanalyser for å vurdere hvordan vår risikoeksponering kan endre seg i tiden fremover.

Vår evne til å gripe samfunnsnyttige forretningsmuligheter er avgjørende for fremtidig verdiskaping. AF skal se kommersielle muligheter i uløste kundebehov nå og i fremtiden, og bidra til å oppfylle våre kunders mål innenfor tid, kostnad, fotavtrykk og kvalitet. Vi skal fortsette med virksomhet som bidrar til unngått utslipp for andre aktører i samfunnet, og søke nye forretningsmuligheter som bidrar positivt til klimafotavtrykket. I dag gjøres dette gjennom flere virksomheter i konsernet, og det er stort lønnsomhetspotensial og muligheter innen utvikling av slike tjenester.

Omstillingsevne gjennom å avkarbonisere vår virksomhet og verdikjede

Omstilling av vår prosjektvirksomhet og måloppnåelse krever kostnadseffektive tiltak som har betydelig påvirkning på de totale klimagassutslippene. Det er gode eksempler på slike tiltak i våre prosjekter, og som flere av våre kunder og samarbeidspartnere bidrar til å realisere. Dette innebærer tiltak som bruk av klimavennlige betongresepter, elektriske anleggsmaskiner, ombrukbare bæresystemer, kortreiste materialer og sirkulære material- og avfallsløsninger. Våre enheter skal i tiden fremover utvikle egne forretningsplaner. Her skal hver enkelt forretningsenhet beskrive hvordan de skal arbeide målrettet med prioriterte tiltak for å sikre oppfølging og oppnåelse av strategiske målsettinger. Dette vil gi viktig innsikt i AF Gruppens videre arbeid med å lage troverdige handlingsplaner for halvering av fotavtrykk og arbeid mot klimanøytralitet.

Et viktig premiss for å kunne levere troverdige og realiserbare løsninger er økt kvalitet i tall og informasjon om egne prestasjoner. AF skal derfor arbeide systematisk med å innhente bedre og mer presis data i tiden fremover, slik at våre kunder står bedre rustet for å ta valg som reduserer klimagassutslipp og påvirkning. Målet er at dette også skal gi mer nøyaktig informasjon om mulige finansielle effekter forbundet med det enkelte tiltak.

Flere eksempler på hvordan våre forretningsenheter jobber med å redusere klimagassutslipp står beskrevet i E1-3.

E1-1 Omstillingsplan

Omstilling for fremtiden vil kreve en kombinasjon av kompetanse og entreprenørånd AF Gruppen er ikke i mål med omstillingsplan i tråd med kravene som ESRS stiller, men vil fremover prioritere arbeid med å kvantifisere utslippsreduserende tiltak. Kombinasjonen av kompetanse om økonomisk realiserbare løsninger og innsikt i vårt fotavtrykk vil være kritisk for å sikre robusthet og troverdighet i vår omstillingsplan. Viktige milepæler for å styrke omstillingsplanen fremover vil i tillegg til kvantifisering av utslippsreduserende tiltak være forankring i AF Gruppens konsernledelse og styre, vurdere en formell verifisering av at våre klimamål er vitenskapsbaserte, samt kvantifisere og beskrive våre locked in-GHG emissions. I tillegg følger vi utviklingen i de regulatoriske endringene og den foreslåtte forenklingspakken fra EU-kommisjonen, og dette vil eksempelvis kunne ha påvirkning på hvordan vi kan øke vår andel taksonomiforenlige aktiviteter.

AF erkjenner at vi har en stor og krevende oppgave fremfor oss. Omstilling for det grønne skiftet er en forutsetning for å kunne opprettholde vår posisjon som en viktig aktør i næringslivet. Vi skal benytte oss av bredden i kompetanse på tvers av virksomheter i AF ved å styrke nettverk og arenaer for intern erfaringsdeling og skape mer faktabasert innsikt i egne prestasjoner. Aktivt arbeid med å tilegne og tiltrekke oss relevant teknologisk klima- og miljøfaglig kompetanse blir sentralt for at vi skal nå våre mål. Samtidig skal vi benytte våre leverandører og samarbeidspartneres kompetanse og data for å optimalisere leveranser gjennom våre prosjekter.

Prosessen for utarbeidelse av nye forretningsplaner i våre selskap våren 2025 blir det neste steget i det videre arbeidet med å skape en troverdig omstillingsplan for AF

Gruppen.

RETNINGSLINJER

Dette avsnittet utgjør AF Gruppens rapportering av retningslinjer for rapporterings-Våre leverandører og underentreprenører forplikter seg til å følge våre retningslinjer

standardene E1, E4 og E5. Våre retningslinjer for klima og miljø er beskrevet i dokumentet Hensikt, mål og verdier. I AF skal vi, gjennom kompetanse og tydelige prosesser, bidra til prosjekter som sikrer lavest mulig klimagassutslipp, ressursbruk og miljøpåvirkning. I tillegg skal vi se etter muligheter til å skape positive klima- og miljøeffekter i egen produksjon og i levetiden til våre produkter og tjenester. Eierskapet til prosjektenes klima- og miljøarbeid skal ligge i linjeorganisasjonen, og det er en forventning om at forretningsmodellen etterleves og reflekteres i sentrale dokumenter i selskapenes respektive ledelsessystem. AFs strategi angir forventninger til hvordan konsernstrategien skal svares ut i forretningsplanen til den enkelte forretningsenhet. gjennom signering av vår leverandørerklæring. I et eget avsnitt for miljø fremgår det eksplisitt at våre leverandører aktivt skal arbeide for å minimere avfallsmengder på våre byggeplasser og tilrettelegge arbeid og tjenester slik at man unngår klimautslipp som følge av unødvendig energiforbruk.

AF Gruppen har ikke utarbeidet retningslinjer eller sentrale dokumenter som svarer ut det enkelte rapporteringstema utover dette. AF vurderer løpende behov for oppdatering av sentrale dokumenter, men AF er av den oppfatning at eksisterende dokumenter dekker vesentlige klima- og miljørelaterte bærekraftstemaer på en hensiktsmessig måte. I ESRS 2 er det gitt en oversikt over sentrale dokumenter og oppfyllelse av minimumskrav for rapportering av retningslinjer.

E1-2 E4-2 E5-1

Retningslinjer

E1-1

Omstillingsplan

E1-4 MÅL

Mål

MÅL REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP
Scope	Enhet	Absolutt eller intensitetsbasert	2024	Mål 2028	Mål 2030	Basisår	Verdi basisår	Frem drift
Egne direkte og indirekte klimagassutslipp (scope 1 og 2)
Totalt scope 1 og 2 klimagassutslipp (lokasjonsbasert)	Tonn CO2e	Absolutt	42 954	22 510	IA	2020	45 019	-4,6 %
Totalt scope 1 og 2 klimagassutslipp (lokasjonsbasert)	Tonn CO2 e/ MNOK	Intensitet	1,4	IA	0,8	2020		1,6 -14,4 %
Indirekte klimagassutslipp i verdikjeden (scope 3)
Totalt scope 3 klimagassutslipp	Tonn CO2e/ MNOK	Intensitet	19,8	IA	9,9	2024	19,8	IA

Gjennom strategiprosessen i 2024 er det utarbeidet nye målsettinger for reduksjon av klimagassutslipp. AF har siden 2020 hatt et mål om å halvere relative klimagassutslipp innen 2030 for scope 1 og 2, sett opp mot basisåret 2020. I konsernstrategien mot 2028 har vi i tillegg fastsatt et absolutt halveringsmål innen strategiperiodens utløp. Fra 2024 vil målene også omfatte klimagassutslipp i scope 3, relativt til omsetning, med basisår 2024 for scope 3.

I tillegg til de kvantitative målsettingene, beskriver strategien også kvalitative målsetninger om hvordan vi skal arbeide med å redusere klimagassutslipp. I neste strategiperiode skal AF:

Kvantitativt måle og redusere klimagassutslipp i egen virksomhet og i verdikjede
Øke kunnskapen om klimagassutslipp i vår verdikjede
Påvirke våre samarbeidspartnere til å redusere klimagassutslipp i verdikjeden for å skape konkurransekraft
Bidra til å benytte og utvikle produkter med gode miljøprestasjoner (EPD/LCA)
Øke andelen aktivitetsbasert data ved å innhente informasjon direkte fra våre leverandører
Arbeide for klimanøytralitet i 2050
Øke aktivitet og skape ny forretning som bidrar til unngått utslipp for andre aktører i samfunnet

Fastsatte mål dekker tilsvarende rapporteringsgrenser som vårt klimaregnskap, med unntak av mål for scope 1 og 2 som dekker morselskap og datterselskap og ikke øvrige selskap hvor AF har operasjonell kontroll. AF Gruppen har ikke kvantifisert avkarboniseringstiltak og forventede utslippsreduksjoner til våre mål. AFs mål innen reduksjon av klimagassutslipp er ikke verifisert som vitenskapsbaserte. Den tverrsektorielle (ACA) reduksjonsbanen som er forenlig med begrensning av den globale oppvarmingen til 1,5 °C innebærer reduksjon på 42 prosent til målåret 2030 og en reduksjon på 90 prosent i 2050. AF Gruppens målsetting mot 2028 og 2030 er i tråd med den tverrsektorielle reduksjonsbanen. Målene er knyttet til AFs retningslinjer for klima og miljø hvor vi gjennom kompetanse, effektiv bruk av data og tydelige prosesser skal bidra til prosjekter som sikrer lavest mulig klimagassutslipp.

Basisår

Et basisår for utslipp er et referanseår som brukes som grunnlag for å måle og sammenligne klimagassutslipp over tid. AF Gruppen har fastsatt basisår for scope 1, 2 og 3. Ved etablering av basisår for scope 1 og 2 ble det vurdert flere alternativer. Valg av basisår ble gjort med bakgrunn i veiledning i GHG-protokollen om representativitet, pålitelighet og kronologi, og er i tråd med relevante bestemmelser i ESRS. Valg av 2020 som basisår for scope 1 og 2 sikrer representativitet og pålitelighet i data.

2024 er det første året AF Gruppen rapporterer et fullstendig klimaregnskap og AF Gruppens basisår for klimagassutslipp i scope 3 er derfor satt til å være 2024. Valg av basisår ble gjort med bakgrunn i veiledning fra GHG-protokollen som for scope 1 og 2 og anbefalingen om å benytte det første rapporteringsåret som basisår.

AF Gruppen vil vurdere behov for rekalkulering av basisår i samsvar med GHGprotokollen dersom det skjer betydelige endringer i metodikk og/eller datakvalitet.

Strategiprosess

Gjennom strategiprosessen i 2024 har det vært tett involvering av sentrale interessenter for å utarbeide forslag til målsettinger i konsernstrategien. Fagressurser i våre selskap har kommet med innspill gjennom klima- og miljøforum, prioriteringer og innspill har vært diskutert med direktørene for selskapene i hele konsernet gjennom flere ledergruppemøter, og forslag til målformuleringer har vært testet på utvalgte ledergrupper i AF sine selskap. I tillegg har fagressurser for klima og miljø i konsernstaben vært tett på utarbeidelse av analyser og underlag til konsernledelsens strategisamlinger gjennom høsten, og kommet med konkrete anbefalinger om mål for neste strategiperiode. Dette inkluderer også anbefalinger basert på gjennomført klimarisikoanalyse.

TILTAK OG HANDLINGER

AF Gruppen har satt ambisiøse reduksjonsmål for vårt klimagassutslipp som både omhandler egne direkte utslipp og indirekte utslipp fra vår verdikjede (scope 1, 2 og 3). Tett samarbeid med våre kunder og leverandører er viktig for at AF Gruppen skal nå klimarelaterte målsettinger i tråd med Parisavtalen. For å kunne tilby de beste alternative løsningene må vi ha bedre faktabasert innsikt om vårt fotavtrykk. Økt innsikt innebærer mer proaktivt arbeid med aktører i verdikjeden og samarbeid om gode løsninger for utveksling av data. AF Gruppens strategi operasjonaliseres i den enkelte forretningsenhet, og i de følgende avsnittene gir vi eksempler på hvordan våre forretningsenheter jobber med å

redusere klimagassutslipp.

Reduksjon knyttet til egne aktiviteter (scope 1 og 2):

Klimagassutslipp fra scope 1 og 2 omtales ofte som «egne utslipp», og gjennom systematisk arbeid med rapportering og prosjektoppfølging har vi bygget opp god erfaring om hvordan vi kan kutte i disse utslippene.

For scope 1, direkte utslipp fra forbrenning i maskiner og utstyr, ser vi gode eksempler på reduksjon av utslipp i anleggsprosjekter der AF kan bidra i prosjekteringsfasen og involveres på et tidlig tidspunkt. Gjennom samspill i tidlig fase kan de store utslippspostene synliggjøres, og mer klimavennlige løsninger i produksjon, rigg og drift vurderes. Eksempelvis har vi i flere prosjekter kunnet påvirke planlegging av veitraseer og riggområde slik at masseuttak reduseres, og følgelig utslipp fra maskindrift og behov for transport av masser.

Andre effektive tiltak for å kutte utslipp fra drivstofforbruk er å velge maskiner som bruker hydrogen, fornybar diesel og biodiesel. Disse utslippsbærerne har lavere utslipp pr liter forbruk. Maskinene som benyttes i AF Gruppen har også i lengre tid blitt overvåket for å samle data om kjøremønster, og stadig flere får installert autostopp for å

hindre tomgangskjøring.

Elektrifisering av maskiner og utstyr er også et tiltak som monner for disse utslippene, og flere selskap i AF erstatter utgåtte fossildrevne maskiner med elektriske. Stadig flere utbyggere, særlig i sentrale strøk, stiller krav til utslippsfri byggeplass. Behovet for utslippsfrie anleggsmaskiner i områder med lite infrastruktur er også økende. Derfor har AF Gruppen selv bygget mobile ladestasjoner slik at elektriske maskiner kan benyttes.

I scope 2 ligger utslipp som kommer fra AFs kjøp av energi i form av strøm, fjernvarme, damp og kjøling. Det relaterer seg til energiforbruk i forbindelse med

E1-3 Tiltak og handlinger

E1-4

Mål

oppvarming eller kjøling av brakkerigg og kontorer, produksjon av bygg, infrastruktur og rehabilitering. En vesentlig del av energiforbruket på byggeplasser går til tørking av eksempelvis plasstøpt betong og maling, samt oppvarming på prosjektet. God planlegging, og valg av energikilde ved å for eksempel bruke fjernvarme der det er mulig, bidrar til å redusere energiforbruket.

Flere av våre selskap reduserer også våre kunders energiforbruk, men disse utslippskuttene synliggjøres ikke i vårt klimagassregnskap:

• AF Energi leverer energieffektive løsninger, lokal energiproduksjon og oppfølging av energiløsninger gjennom overvåkning, driftsoptimalisering og servicekontrakter. Tiltakene skal både være til fordel for miljøet og kundens bunnlinje. Løsningene skal utnytte lokal energi som for eksempel overskuddsvarme som ellers ville gått tapt. Energieffektivisering kan i de fleste tilfeller gi en energibesparelse på 20–50 prosent og med dagens strømpriser kan investeringen være tilbakebetalt for kunden på noen få år. • Aeron bidrar til å redusere klimagassutslipp gjennom elektrifisering og

energieffektivisering av marin sektor. Selskapet er en ledende markedsaktør på sitt felt og leverer flere ulike typer ventilasjons- og kjøleanlegg for energioptimalisering av driften på både ferjer, cruiseskip og andre typer kommersielle fartøy. Leveransene går til verft over hele verden, og inkluderer fjernstyring av anleggene som medfører at de kan overvåkes og styres fra Norge. Selskapet jobber også på prosjekter knyttet til havvind. • Kanonaden i Sverige har over flere år bygget ut vindkraftverk i Sverige som bidrar til

grønn energiforsyning. Kanonaden bygger tilfartsveier og strømnett i tett samarbeid med turbin- og nettleverandør.

Reduksjon i vår verdikjede (scope 3):

For AF Gruppen utgjør samlede klimagassutslipp for scope 3 over 90 prosent av de totale utslippene. Som for andre sammenlignbare selskap kommer mesteparten av utslippene fra verdikjeden. Følgelig er det der det er størst potensiale for å gjøre store utslippskutt. GHG-protokollen deler scope 3 inn i to type utslipp, oppstrøms og nedstrøms. Utslipp oppstrøms handler om indirekte utslipp knyttet til kjøpte varer og tjenester som f.eks kjøp av byggematerialer til prosjekt, bedriftsreiser og transport av varer og tjenester. Utslipp nedstrøms dekker indirekte utslipp knyttet til solgte varer og tjenester som drift av overlevert bygg, videre prosessering av solgte produkter og investeringer.

Oppstrøms

Den største kategorien for AF Gruppen i Scope 3 er kategori 1 innkjøpte varer og tjenester og det er den kategorien vi vil prioritere mot vårt reduksjonsmål innen 2030. For 2024 utgjorde denne kategorien over 70 prosent av vårt totale klimagassutslipp. Potensialet for utslippsreduksjon er derfor stort. I dag er den største delen av beregningen for utslipp i verdikjeden basert på estimater og kostnadsbaserte data. Målet over tid er å fremskaffe større andel aktivitetsbaserte data. Bedre data vil sikre bedre grunnlag for prioritering og beslutninger. Det er et pågående arbeid, internt og gjennom bransjesamarbeid, knyttet til effektivisering og automatisering av datainnsamling.

Eksempler på tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene i vår oppstrøms verdikjede:

Øke vår grad av tidlig involvering og påvirkning gjennom samspillskontrakter der vi som entreprenør kan bidra inn i prosjekteringen med kompetanse om energieffektiv drift og logistikk, samt tiltak som kan optimalisere materialbruk og arealutnyttelse. Et eksempel på dette er prosjektet E6 Storhove-Øyer, hvor det gjennom samspillsfasen ble tilrettelagt for bruk av mindre mengde betong i brokonstruksjonen.
Sette opp klimagassbudsjett i tidligfase, og aktivt bruke det i prosjektering og innkjøp. Dette vil tilrettelegge for reduksjon av klimagassutslipp og gi innsikt i hvor det er størst potensial for utslippskutt.
Ombruke bygningskomponenter og produkter for å redusere behovet for produksjon og transport av nye materialer og produkter

E1-3

Tiltak og handlinger

• Identifisere leverandører som tilbyr produkter med lavt klimagassutslipp, som er økonomisk realiserbare, eksempelvis lavkarbonbetong og resirkulert stål.

• Velge leverandører som tilbyr klimavennlig transport

• Benytte leverandørenes kompetanse og data for å optimalisere leveranser

Nedstrøms

AF Gruppen jobber også målrettet for å redusere klimagassutslipp i vår nedstrøms verdikjede. Eksempler på tiltak:

• Bygging av energieffektive prosjekter som bidrar til lavere energibruk i driftsfasen, ved å implementere løsninger som reduserer behovet for oppvarming, kjøling og generell energibruk. Dette inkluderer blant annet bruk av smarte energistyringssystemer og

• Velge, der det er mulig, robuste materialer med lang levetid som vil redusere behovet for utskiftning og vedlikehold i byggets levetid. Et eksempel på et konsept som forlenger levetiden til produkter er Consolvos bruk av katodisk beskyttelse av betong. Salt fra havet og veisalting svekker betongkonstruksjoner ved at armeringsjernet ruster, og katodisk beskyttelse bidrar til at levetiden til konstruksjoner forlenges. • I transportsektoren tilrettelegger vi for bærekraftige løsninger som elektrifisering av kjøretøy og infrastruktur for grønn transport. Dette gjelder både under bygging og i ferdige infrastrukturprosjekter, hvor vi bidrar til å fremme overgangen til lavutslipps-

- bærekraftige designprinsipper.

og nullutslippsløsninger i transporten.

Dokumentert bærekraft

Innen virksomhetsområdene Bygg og Betonmast har vi lang og god kompetanse i

Det finnes flere frivillige miljøsertifiseringsordninger for bygg- og anleggsprosjekter som klassifiserer hvor klima- og miljøvennlig et prosjekt er. Ved å miljøsertifisere et prosjekt sikrer man systematisk og helhetlig arbeid med klima- og miljøtiltak, samt får dokumentert de bærekraftige kvalitetene. Sertifiserte bygg er vist å ha lave klimagassutslipp, lavt energiforbruk i drift, samt høy score på inneklima og trivsel. Flere av AF sine selskap har derfor som en del av sin strategi at alle nybyggsprosjekter skal miljøsertifiseres. miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM-NOR. BREEAM-NOR er den norske versjonen av BREEAM International som er utviklet og forvaltet av BRE (Building Research Establishment) i England. I den svenske byggvirksomheten vår er miljøsertifiseringen Miljöbyggnad mer utbredt. Systemet eies og utvikles av Sveriges største organisasjon for bærekraftig samfunnsutbygging, Sweden Green Building Council. AF Anlegg har kompetanse på BREEAM Infrastructure (tidligere CEEQUAL), et verktøy som brukes til å fremme bærekraft og kvalitet i flere type anleggsprosjekter som for eksempel vei, tunnel, jernbane, havn, bro og vindkraftverk.

Årets taksonomirapportering viser AF Gruppens taksonomiomfattede aktiviteter og hvilken andel av våre driftsinntekter innenfor disse aktivitetene som kan defineres som bærekraftige etter EUs taksonomi. Vi forventer at det blir økende etterspørsel etter taksonomiforenlige og bærekraftige prosjekter. Det er svært strenge krav til å oppfylle taksonomiens kriterier, og det er i tillegg tid-, kostnads og kompetansekrevende. Vi lykkes best når prosjektene er lønnsomme for alle parter: for våre kunder, klimaet, samfunnet, eiere og for de ansatte. Vi er derfor fornøyde med lønnsomhetspotensialet i prosjektporteføljen som defineres som bærekraftige etter EUs taksonomi. Se vår taksonomirapportering for mer informasjon.

Oppfyllelse av rapporteringskrav

AF Gruppen har ikke en fullstendig oversikt over avkarboniseringstiltak og oppnådde eller forventede utslippsreduksjoner knyttet til det enkelte tiltak. Det er ikke vedtatt vesentlige investeringer i konsernet knyttet til gjennomføring av tiltak, herunder investeringer knyttet til teknologi. AF rapporterer på KPIene driftsinntekter, driftskostnader (OpEx) og kapitalutgifter (CapEx) i vår taksonomirapportering.

E1-3

Tiltak og handlinger

-

ENERGIFORBRUK

ENERGIFORBRUK
Totalt energiforbruk (MWh)	2024	2023
Totalt energiforbruk knyttet til egen drift	239 733	205 836
Totalt energiforbruk fra fossile energikilder	170 385	138 741
Drivstofforbruk fra råolje og petroleumsprodukter	134 595	91 807
Drivstofforbruk fra naturgass	50	94
Brenselforbruk fra andre fossile kilder	17 753	30 823
Forbruk av kjøpt eller anskaffet elektrisitet, varme, damp eller kjøling fra fossile energikilder	17 987	16 017
Andel fossile energikilder av totalt energiforbruk	71,1 %	67,4 %
Totalt energiforbruk fra kjernefysiske energikilder	1 132	324
Andel energiforbruk fra kjernefysiske energikilder av totalt energiforbruk	0,5 %	0,2 %
Totalt energiforbruk fra fornybare energikilder	68 216	66 771
Drivstofforbruk fra fornybare energikilder	16 714	21 807
Forbruk av kjøpt eller anskaffet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare energikilder	51 351	44 955
Forbruk av egengenerert fornybar energi som ikke er drivstoff	151	10
Andel fornybare energikilder av totalt energiforbruk	28,5 %	32,4 %
Driftsinntekter MNOK (resultatregnskap)	30 638	30 530
Energiintensitet (Totalt energiforbruk/Driftsinntekter MNOK)	7,8	6,7

AF Gruppen benytter samme avgrensning som for rapportering av klimagassutslipp innenfor scope 1 og 2 for presenterte data i tabellen over. Se E1-6 for ytterligere informasjon. Som følge av at AF Gruppen i all hovedsak har overvekt av aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning er AFs totale driftsinntekter og totalt energiforbruk lagt til grunn i beregningen av energiintensitet.

Sektorer med høy klimapåvirkning: sektorer som bidrar i betydelig grad til de globale klimagassutslippene. Omstilling i disse sektorene er avgjørende for overgangen til et lavutslippssamfunn. Sektorene som er vurdert å ha høy klimapåvirkning er de som er oppført i avsnitt A–H og L i NACE (som definert i delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1288). AF Gruppen har i all hovedsak relevante aktiviteter innen D, E og F, med overvekt i F.

D Elektrisitet, gass, damp og klimaanlegg
E Vannforsyning; avløp, avfallshåndtering og saneringsaktiviteter
F Bygg og anlegg

E1-5

Energiforbruk
---------------	--

RAPPORTERING AV KLIMAGASSUTSLIPP

AFs rapportering av klimagassutslipp følger GHG Protocol Corporate Standard. Klimaregnskapet inkluderer klimagassene CO2, CH4, N2O, HFCs, PFCs, SF6 og NF3. Formålet med klimaregnskapet er å få et representativt bilde av utslipp som følger av AFs virksomhet, og inkluderer egne direkte og indirekte utslipp (scope 1 og 2) samt relevante andre indirekte utslipp fra verdikjeden (scope 3) presentert i tonn CO2 ekvivalenter. Ved å måle og rapportere klimagassutslipp samt øke kunnskapen om hvordan utslipp oppstår får vi et godt grunnlag for å kutte utslipp. Klimaregnskapet gjelder samme rapporteringsperiode som finansiell rapporteringsperiode, kalenderåret 2024. Klimaregnskapet er basert på operasjonell kontroll. For ytterligere informasjon om rapporteringsgrenser, se BP-1. AFs klimaregnskap inkluderer ikke utslipp knyttet til arealbruksendringer (FLAG). Biogene utslipp fra forbrenning er inkludert for enkelte kategorier.

Endring fra fjoråret

I 2023 ble kun utvalgte kategorier med indirekte utslipp fra verdikjeden (scope 3) rapportert, nærmere bestemt avfall, pendling og forretningsreiser (kategori 5, 6 og 7). I 2024 har AF for første gang rapportert et fullstendig scope 3-regnskap med alle relevante indirekte utslipp. Dette medfører at 10 nye kategorier i scope 3 er inkludert i klimaregnskapet. Av Scope 3-kategorier er kun Leide lokaler og utstyr oppstrøms og Franchiser (kategori 8 og 14) vurdert å ikke være aktuelle. Kategori 8 er ikke relevant da tilsvarende utslipp er inkludert i scope 1 og 2. Kategori 14 er ikke relevant da AF Gruppen ikke har franchise-virksomhet.

AF Gruppen har tidligere ikke inkludert klimagassutslipp for felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskap vi har operasjonell kontroll over. Utslipp fra disse selskapene, samt den felleskontrollerte driftsordningen JV AF Ghella ANS, er for 2024 skilt ut på egne linjer for scope 1 og 2.

Utvikling av klimagassregnskapet fremover

AF Gruppen har de siste årene jobbet systematisk med utvikling av rapportering for scope 1 og 2, og modenhet i disse tallene er derfor vurdert gode. Over 90 prosent av AFs klimagassutslipp ligger i Scope 3, og videre utvikling vil prioriteres innen de kategoriene som er vurdert mest umodne og som utgjør størst andel av vårt totale klimagassutslipp. Modenhetsvurderingen er basert på estimatbruk i kategorien og hvor stor kategorien er for AF Gruppen som helhet. Det er kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester, kategori 4 Oppstrøms transport og distribusjon, kategori 11 Bruk av solgte produkter og kategori 12 Sluttbehandling av solgte produkter som er vurdert som mest umodne kategorier for AF. Kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester utgjør en svært stor andel av AFs totale klimagassutslipp og er høyest prioritert. I det følgende avsnittet har vi presentert informasjon om årsak til valg av metode, vesentlige antakelser, begrensninger knyttet til valgt metode, samt resulterende grad av nøyaktighet og planlagte tiltak for å forbedre nøyaktighet for denne kategorien i fremtiden. Vesentlig

E1-6

Rapportering av klimagassutslipp

ÅRSBERETNING

informasjon om metodikk og utslippsfaktorer for øvrige relevante kategorier er presentert i tabellen som følger etter presentasjon av vårt klimaregnskap.

Kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester

Over 70 prosent av AFs klimagassutslipp i 2024 er knyttet til kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester. Kategorien inkluderer for eksempel innkjøpte materialer som betong, tre og glass, samt arbeid utført av underentreprenører.

Det er valgt en kostnadsbasert tilnærming for å kalkulere utslipp fra kategori 1, en metode som krever stor grad av estimatbruk. Aktivitetsbasert data hadde resultert i høyere grad av nøyaktighet, men ville vært uforholdsmessig ressurskrevende å innhente. AFs vurdering er at dette ikke ville vært praktisk gjennomførbart i vårt første år med rapportering for denne kategorien. Anbefalingene i GHG-protokollen er å prioritere datainnsamling med lavere kvalitet fremfor å ikke rapportere, og heller forbedre nøyaktigheten over tid. En kostnadsbasert tilnærming gir et representativt bilde av de vesentlige utslippskildene, og AF vurderer at metodikken gir relevant informasjon om utslipp fra vår verdikjede.

Systemleverandøren som er valgt for å fremskaffe utslippstall basert på kostnader, henter kostnadsdata fra inngående fakturaer i konsernets regnskapssystemer. Dette skjer via API, integrasjon eller manuell opplasting. Videre knyttes kostnadsdata til en utslippsfaktor ved hjelp av et regelsett som tar utgangspunkt i regnskapskonto og/ eller leverandør. Klimagassmodulen bygger på Exiobase, en global database med kostnadsbaserte utslippsfaktorer.

En begrensning i metodikken er at valg av konto er knyttet til oppfyllelse av krav i relevant finansielt lovverk, og ikke for utarbeidelse av klimaregnskap. Valgt kategorisering av en konto vil derfor i en del tilfeller ikke nødvendigvis reflektere alle underliggende innkjøp av varer og tjenester.

En annen begrensning er at produktkategoriene i klimagassmodulen er generiske og favner om mange ulike typer produkter eller tjenester i hver enkelt kategori. For eksempel skal en kategori dekke alt av betong, kalkbaserte produkter og gips. Det er stor forskjell på utslipp knyttet til et tonn gips sammenlignet med et tonn betong, og det er i tillegg store forskjeller på utslipp innen kategorien betong. I mange av AFs prosjekter benyttes lavkarbonbetong, dette reflekteres ikke på en nøyaktig måte i våre rapporterte utslipp.

Bedre datakvalitet vil gi AF Gruppen bedre innsikt og mer informasjon om hvor det er størst potensiale for utslippskutt, og gi oss viktig informasjon om vår innsats prioriteres riktig. Et av prosessmålene til AF Gruppen for neste strategiperiode vil være å øke nøyaktighet og modenhet for denne kategorien. Her pågår det relevante bransjeinitiativ som vil øke kvaliteten på vårt klimaregnskap, eksempelvis knyttet til utveksling av bærekraftsdata på faktura.

E1-6

Rapportering av klimagassutslipp

KLIMAREGNSKAP
Kategori	Enhet	2024		2023 Basisår	Verdi basisår	Milepæl og målår 1)	Endring mot basisår
Klimagassutslipp innenfor scope 1
Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1	Tonn CO2e	41 042	33 660 2020			42 699 2028/2030	-4 %
Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1 for foretak AF har operasjonell kontroll over som ikke full konsolideres finansielt	Tonn CO2e		302 Ikke rapportert			IA
Klimagassutslipp innenfor scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2	Tonn CO2e	1 912	1 506 2020			2 320 2028/2030	-18 %
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2 for foretak AF har operasjonell kontroll over som ikke fullkonsolideres finansielt	Tonn CO2e		579 Ikke rapportert
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2	Tonn CO2e	23 472	15 827	IA
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2 for foretak AF har operasjonell kontroll over som ikke fullkonsolideres finansielt	Tonn CO2e		7 119 Ikke rapportert
Prosentandel markedsbaserte klimagassutslipp fra scope 2 knyttet til bundne kontraktsinstrumenter2)	%	7,3	18,1
Klimagassutslipp innenfor scope 3
Kategori 1: Kjøp av varer og tjenester	Tonn CO2e		470 959 Ikke rapportert 2024		470 959	2030	-
Kategori 2: Kapitalvarer	Tonn CO2e		12 422 Ikke rapportert 2024		12 422	2030	-
Kategori 3: Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter	Tonn CO2e		11 863 Ikke rapportert 2024		11 863	2030	-
Kategori 4: Oppstrøms transport og distribusjon	Tonn CO2e		18 711 Ikke rapportert 2024		18 711	2030	-
Kategori 5: Avfall	Tonn CO2e		5 711 Ikke rapportert 2024		5 711	2030	-
Kategori 6: Forretningsreiser	Tonn CO2e	1 408	10 843 2024		1 408	2030	-
Kategori 7: Pendling	Tonn CO2e	2 965	1 408 2024		2 965	2030	-
Kategori 9: Nedstrøms transport og distribusjon	Tonn CO2e	19 429	1 945 2024		19 429	2030	-
Kategori 10: Bearbeiding av solgte produkter	Tonn CO2e		8 203 Ikke rapportert 2024		8 203	2030	-
Kategori 11: Bruk av solgte produkter	Tonn CO2e		54 632 Ikke rapportert 2024		54 632	2030	-
Kategori 12: Sluttbehandling av solgte produkter	Tonn CO2e		28 Ikke rapportert 2024		28	2030	-
Kategori 13: Nedstrøms utleide lokaler og maskiner	Tonn CO2e		83 Ikke rapportert 2024		83	2030	-
Kategori 15: Investeringer	Tonn CO2e		453 Ikke rapportert 2024		453	2030	-
Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor scope 3	Tonn CO2e	606 867	14 196 2024		606 867	2030	-
Totalt klimagassutslipp lokasjonsbasert	Tonn CO2e	649 822	49 362
Totalt klimagassutslipp markedsbasert	Tonn CO2e	671 382	63 683

1) Se E1-4 for oppsummert måloppnåelse og verdi i målår.

2) Opprinnelsesgarantier for fornybar strøm og kjernekraft.

E1-6

Rapportering av klimagassutslipp

			BASERT PÅ
KATEGORI		BESKRIVELSE AV KATEGORI	AKTIVITET (A) ELLER KOSTNAD (K)	MODENHET I DATA	GRUNNLAG FOR BEREGNET UTSLIPP	UTSLIPPSFAKTOR
Scope 1
	Direkte utslipp	Utslipp fra forbruk av egeninnkjøpt drivstoff og gass.	A		• Mengde i liter og kg, samt type energibærer • Data fra AFs rapporteringsløsning i hovedsak ved integrasjon mot leverandørdata • Manuell innhenting av data for selskap som ikke er datterselskap, men hvor AF har operasjonell kontroll • Biogene utslipp: basert på rapporterte aktivitetsdata	• Faktorkilde: DEFRA og andel
Scope 2
	Energiforbruk	Utslipp fra forbruk av egeninnkjøpt elektrisitet og fjernvarme.	A		• Mengde i kWh og type energibærer • Data fra AFs rapporteringsløsning i hovedsak ved integrasjon mot leverandørdata • Manuell innhenting av data for selskap som ikke er datterselskap, men hvor AF har operasjonell kontroll. • Biogene utslipp: basert på rapporterte aktivitetsdata.	• Faktorkilde: IEA
Scope 3
	1. Kjøp av varer og tjenester	Utslipp fra utvinning og produksjon av innkjøpte varer som f.eks. betong, stål, tre og glass, samt innkjøpte tjenester	K		• Inngående fakturaer for innkjøpte varer og tjenester • Data innhentet via API, integrasjon eller manuelle uttrekk fra ERP-systemer • Biogene utslipp: Ikke inkludert	• Faktorkilde: Exiobase gruppe.
	2. Kapitalvare	Utslipp fra produksjon av varige driftsmidler som mas kiner, kjøretøy, eiendom, fabrikk, o.l. som er anskaffet av AF i rapporteringsåret.	K		• Tilganger i rapporteringsåret knyttet til eide og leide driftsmidler • Data fra AF Gruppens konsernregnskap • Biogene utslipp: Ikke inkludert	• Faktorkilde: EPA fabrikken
	3. Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter	Utslipp fra produksjon av drivstoff, elektrisitet og fjernvarme	A		• Mengde i liter og kWh, samt type energibærer • Data fra AFs rapporteringsløsning i hovedsak ved integrasjon mot leverandørdata • Biogene utslipp: Ikke inkludert	(WTT)
	4. Oppstrøms transport og distribusjon	Utslipp fra transport av varer kjøpt av AF Gruppen. Gjelder transporttjenester og distribusjon fra port til prosjekt.	K		• Inngående fakturaer for innkjøpte varer • 3 % av varekost fra den enkelte leverandør er vurdert å være knyttet til transport • Data innhentet via API, integrasjon eller manuelle uttrekk fra ERP-systemer	• Faktorkilde: EPA
	5. Avfall	Utslipp knyttet til transport av generert avfall fra drift.	A		• Biogene utslipp: Ikke inkludert • Mengder i tonn per avfallsfraksjon. • AF Gruppen inkluderer ikke avfall fra vår rivevirksomhet i denne kategorien • Data fra AFs rapporteringsløsning i hovedsak ved integrasjon mot leverandørdata • Biogene utslipp: basert på rapporterte aktivitetsdata
	6. Forretningsreiser	Utslipp fra transport av ansatte for forretningsrelaterte aktiviteter i kjøretøy som ikke eies av AF Gruppen, f.eks. flyselskap, taxi, jernbane, etc.	A		• Målt i personkilometer (pkm) eller direkte klimagassutslipp fra reisebyrå • Data fra AFs rapporteringsløsning ved integrasjon med ERP-system eller leverandør data, samt noe manuell registrering. • Biogene utslipp: Ikke inkludert
	7. Pendling	Utslipp fra transport av ansatte mellom deres hjem og arbeidsplass i kjøretøy som ikke eies av AF Gruppen, f.eks. i ansattes egen bil	A		• Målt i personkilometer (pkm) eller direkte klimagassutslipp fra reisebyrå • Data fra AFs rapporteringsløsning ved integrasjon med ERP-system eller leverandør data, samt noe manuell registrering. • Biogene utslipp: Ikke inkludert
	8. Leasede tilganger	Ikke relevant for AF Gruppen
	9. Nedstrøms transport og distribusjon	Utslipp fra transport av solgte produkter, dekket av kunde. Eksempelvis transport av solgt pukk og grus fra miljøparkene.	A		• Mengde målt i tonn av solgt pukk, grus og stål som fraktes av kunde, samt informa sjon om transportmiddel • Data innhentes manuelt • Biogene utslipp: Ikke inkludert
	10. Bearbeiding av solgte produkter	Utslipp knyttet til tilvirkning av nytt produkt der et mellomprodukt solgt av AF Gruppen inngår i ferdig produkt. Dette gjelder eks. salg av pukk og grus fra miljøparkene	A		• Mengde målt i tonn av solgt pukk og grus fra miljøparkene, samt informasjon fra produksjonen disse inngår i videre • Data innhentes manuelt • Biogene utslipp: Ikke inkludert
	11. Bruk av solgte produkter	Utslipp i driftsfasen for AF Gruppens overleverte bygg.	A		• Antall kvm overleverte bygg • Benyttet modul B6 (kWh/m²) og forventet levetid á 50 år i tråd med TEK 17 og EU taksonomien. For beregning av utslipp er det gjort en prosentvis fordeling per energikilde. • Vi har valgt å ikke inkludere utslipp for vedlikeholdsarbeider • Data innhentes manuelt for overleverte bygg over MNOK/MSEK 10 . Vi har grosset opp verdien av rapporterte utslipp for å estimere data for de forretningsenhetene som ikke har rapportert inn data. • Biogene utslipp: basert på rapporterte aktivitetsdata
	12. Sluttbehandling av solgte produkter	Utslipp knyttet til avfallsbehandling av produkter solgt av AF Gruppen, etter endt levetid.	K		• Inngående fakturaer for innkjøpte varer • Det er tatt utgangspunkt i de mest utslippsintensive produktgruppene og EPD-er vurdert representativ for de respektive produktgruppene • Data innhentet via API, integrasjon eller manuelle uttrekk fra ERP-systemer • Biogene utslipp: Ikke inkludert
	13. Nedstrøms leasede eiendeler	Utslipp fra eiendeler AF gruppen leier ut til andre som f.eks. kontorlokaler og brakkerigger	A		• Estimat på antall driftstimer/drivstoff målt i liter, knyttet til ekstern drift av maskiner som leies ut av AFs maskinavdeling. • Utslipp knyttet til utleie av brakkerigg estimeres basert på energiforbruk (kWh) per m² og type energi i utleieperioden • Data innhentes manuelt • Biogene utslipp: basert på rapporterte aktivitetsdata	til hjul)
	14. Franchiser	Ikke relevant for AF Gruppen
	15. Investeringer	Utslipp fra tilknyttede selskap eller felleskontrollerte virksomheter der AF ikke har operasjonell kontroll	A		• Forbruk av energibærere (drivstoff, gass, elektrisitet og fjernvarme) fra tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter rapporteres i henhold til eierbrøk • Data innhentes manuelt • Biogene utslipp: basert på rapporterte aktivitetsdata

Faktorkilde: DEFRA
Utslippsfaktorene inkluderer forbrenning av drivstoff (TTW)
Biogene utslipp: utslippsfaktorer fra DEFRA for bio-CO2 per biobrenseltype og andel
Faktorkilde: IEA
Utslippsfaktoren inkluderer forbrenning av drivstoff (TTW)
Biogene utslipp: antatt % biobrensel i energimiksen, kombinert med antatt utslippsfaktor fra DEFRA for bio-CO2 for et generisk biobrensel
Faktorkilde: Exiobase
Generiske utslippsfaktorer på tvers av leverandører i samme produktgruppe.
Utslippsfaktoren inkluderer transport i produksjonslinjen
Faktorkilde: EPA
Utslippsfaktoren inkluderer utslipp fra råmaterialeutvinning til det forlater fabrikken
Faktorkilde: DEFRA (drivstoff) og IEA (elektrisitet)
Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene (WTT)
Faktorkilde: EPA
Utslippsfaktoren inkluderer transport fra port til prosjekt
Faktorkilde: DEFRA og ECOInvent 3.9
Energi- og materialgjenvinning: Utslippsfaktor inkluderer foreløpig kun transport til avfallsbehandlingsanlegg.
% biobrensel bestemt basert på brukte utslippsfaktorer, kombinert med generiske utslippsfaktorer for bio-CO2 for trevirke
Faktorkilde: DEFRA og SAS-beregningsmetodikk for utslipp fra flyreiser • Utslippsfaktoren inkluderer forbrenning av drivstoff (TTW)
Faktorkilde: DEFRA og SAS-beregningsmetodikk for utslipp fra flyreiser • Utslippsfaktoren inkluderer forbrenning av drivstoff (TTW)
Faktorkilde: Miljødirektoratet (bil) og DEFRA (båt)
Faktorkilde: Lavkarbonbetongklasse B, B30 i Norsk Betongforenings publikasjon nr. 37 Lavkarbonbetong (NB37).
Den største andelen pukk og grus brukes til Lavkarbon B, B30 og utslippsverdier for denne betongtypen er brukt i beregningen.
Faktorkilde: IEA (elektrisitet)
For fjernvarme: Fjernkontrollen (NO) + Lokale miljöverden (SE)
Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling, samt klimagasser fra overføring og distribusjon.
Biogene utslipp: antatt % biobrensel i energimiksen, kombinert med antatt utslippsfaktor fra DEFRA for bio-CO2 for et generisk biobrensel.
Faktorkilde: Representativ EPD fra EPD Norge for relevant produktgruppe.
Faktorkilde: DEFRA (drivstoff) og IEA (elektrisitet).
Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (tank til hjul)
Biogene utslipp: antatt % biobrensel i energimiksen, kombinert med antatt utslippsfaktor fra DEFRA for bio-CO2 for et generisk biobrensel.
Faktorkilde: DEFRA (drivstoff) og IEA (elektrisitet)
Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av drivstoff, elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling, samt klimagasser fra overføring og distribusjon.
Biogene utslipp: antatt % biobrensel i energimiksen, kombinert med antatt utslippsfaktor fra DEFRA for bio-CO2 for et generisk biobrensel.

Driftsinntekter (resultatregnskap)	MNOK	30 638	30 530
Totalt klimagassutslipp lokasjonsbasert	Tonn CO2e	649 822	49 362
Klimaspor basert på lokasjonsbaserte utslipp	Tonn CO2e/MNOK	21,2	1,6
Totalt klimagassutslipp markedsbasert	Tonn CO2e	671 382	63 683
Klimaspor basert på markedsbaserte utslipp	Tonn CO2e/MNOK	21,9	2,1

BIOGENE UTSLIPP	ENHET	2024	2023
Biogene utslipp av CO2 fra forbrenning eller biologisk nedbrytning av biomasse ikke inkludert i Scope 1 GHG-utslipp	Tonn CO2e	4 293	8 253
Biogene utslipp av CO2 fra forbrenning eller biologisk nedbrytning av biomasse ikke inkludert i Scope 2 GHG-utslipp	Tonn CO2e		9 412 Ikke beregnet
Biogene utslipp av CO2 fra forbrenning eller biologisk nedbrytning av biomasse ikke inkludert i Scope 3 GHG-utslipp	Tonn CO2e		10 374 Ikke beregnet

PRIMÆRDATA SCOPE 3	ENHET	2024	2023
Prosentandel innen scope 3 beregnet ved hjelp av primærdata	%	17,3 %	Ikke beregnet

klimagassutslipp
KLIMASPOR	ENHET	2024	2023
Driftsinntekter (resultatregnskap)	MNOK	30 638	30 530

E1-6

Rapportering av

Naturtap og klimaendringer forsterker hverandre, og gir effekter som har alvorlige konsekvenser for samfunnet. Det er derfor nå økende fokus på å stanse tap av natur og bevare biologisk mangfold. Dette understrekes særlig av det globale Kunming-Montréalrammeverket for naturmangfold, også kalt Naturavtalen, som ble vedtatt i 2022 og som Norge har forpliktet seg til gjennom Naturmeldingen. Bygg- og anleggsvirksomhet er både avhengig av og påvirker natur i form av arealbruksendringer, gjennom behovet for egnet areal å bygge på. I tillegg er vår virksomhet avhengig av naturressurser og innsatsfaktorer som stål, betong, asfalt og trevirke. Vår bransje kan derfor i stor grad påvirke og bidra til løsninger for å begrense klima- og miljøutfordringer knyttet til tap av natur og biologisk mangfold.

AF har god kjennskap til natur- og miljøpåvirkning gjennom begrepet ytre miljø i HMS-arbeidet. Dette er samtidig et fagområde i stor utvikling, og vi har mye å lære om hvordan våre prestasjoner bør måles i takt med å øke vår kompetanse på natur. For å forstå bedre hvordan AF påvirker og er avhengig av natur, og hvorvidt tap av natur eller endringer i rammevilkår utgjør en risiko for vår virksomhet, har vi i 2024 gjennomført en naturrisikoanalyse for første gang. Analysen er grunnlaget for vår rapportering på dette området, samt identifikasjon av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter som presentert i ESRS 2. I tillegg har analysen gitt viktig innsikt i konsernstrategien mot 2028, der det har blitt utarbeidet prioriterte tiltak innen natur.

	Arealbruksendringer
	Direkte utnyttelse
	Fremmede skadelige arter
	Forurensning

	Jordforsegling

BIOLOGISK MANGFOLD OG ØKOSYSTEMER I STRATEGI OG FORRETNINGSMODELL

Plan- og bygningsloven regulerer rundt 80 prosent av Norges landareal, og er derfor en viktig premissgiver for AFs prosjektvirksomhet. Systemet for konsekvensutredninger har til formål å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres. Eksisterende lovverk, nye myndighetskrav og kundebehov er viktige drivere for AFs arbeid med å motvirke den negative påvirkningen vår prosjektvirksomhet har på natur. Ved tidlig involvering har AF størst potensial for å kunne iverksette tiltak som kan redusere negativ påvirkning forbundet med utbygging. Norsk handlingsplan for naturmangfold som ble lagt frem i 2024 og tiltak og virkemidler

SBM-3		VESENTLIG TEMA
Vesentlige tema	Undertema	Del-undertemaer
		Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk	Arealbruksendringer
		mangfold	Direkte utnyttelse

		Forurensning
		Påvirkninger på økosystemers omfang og tilstand	Forringelse av land
			Jordforsegling
		Påvirkninger på og avhengighet av økosystemtjenester

E4-1 Biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodell

E4 BIOLOGISK MANGFOLD OG ØKOSYSTEMER

Vi vil fremover ta en aktiv rolle i å synliggjøre konsekvenser for negativ påvirkning på natur og miljø forbundet med vår virksomhet, og bidra med tiltak for å redusere eller unngå disse.

NOU 2024:2 I samspill med naturen ² NOU 2024:2 I samspill med naturen som beskrives der, gir også viktig innsikt til vårt arbeid om hvordan vi fremover kan bidra til bærekraftig bruk og bevaring av naturen.

Vår robusthetsanalyse er gjennomført på overordnet nivå ved å vurdere hvorvidt det er behov for implementering av tiltak på konsernnivå som følge av identifiserte risikoer. Analysen er derfor basert på scenario- og naturrisikoanalysen beskrevet i IRO-1 E4, samt analysearbeid utført gjennom årets strategiprosess. Vi mener at vi har en robust strategi og forretningsmodell, og at vår strategi og operasjonalisering av den er tilpasset identifiserte vesentlige fysiske risikoer, omstillingsrisikoer og systemrisikoer.

Omstillingsplan for natur er foreløpig ikke prioritert i vår konsernstrategi mot 2028. Vi anerkjenner at natur er et relativt umodent tema, både for oss og andre samarbeidspartnere, og vi vil følge utviklingen på dette området fremover.

RETNINGSLINJER

Retningslinjer er beskrevet i E1 Klimaendringer.

MÅL

AF Gruppen har ikke fastsatt målbare, resultatorienterte mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer, men vi vil fremover ta en aktiv rolle i å synliggjøre konsekvenser for negativ påvirkning på natur og miljø forbundet med vår virksomhet, og bidra med tiltak for å redusere eller unngå disse.

Våre identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter skal fremover adresseres gjennom å øke kunnskapen om vår påvirkning. Vårt mål er å tilby kompetanse og løsninger med positiv påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer, og avbøtende tiltak der det er hensiktsmessig iht. tiltakshierarkiet. I tiden fremover ønsker AF særlig å ta en større posisjon innen restaurering av natur. Vi skal arbeide aktivt med å veilede våre kunder og leverandører til å prioritere og velge alternativer som er lønnsomme både fra et natur- og kostnadsperspektiv, samtidig som de er praktisk gjennomførbare.

Strategiprosess

Gjennom strategiprosessen i 2024 har det vært tett involvering av sentrale interessenter for å utarbeide forslag til målsettinger i konsernstrategien. Et stort antall fagressurser fra ulike forretningsenheter har kommet med innspill gjennom Klima- og miljøforum. Klima- og miljøteamet i Konsern har vært tett på utarbeidelse av analyser og underlag til konsernledelsens strategisamlinger gjennom høsten, og kommet med konkrete anbefalinger om mål for neste strategiperiode. Innspill, anbefalinger og målformuleringer har vært testet og diskutert på flere ledergruppemøter, før de ble endelig vedtatt i slutten av 2024. Målsettinger innen natur har vært foreslått og vurdert i flere faser av prosessen, men det er vurdert mer hensiktsmessig å beskrive hvilken påvirkning AF kan ha gjennom å tilby kompetanse og løsninger innen biologisk mangfold og økosystemer, enn å sette konkrete mål.

TILTAK OG HANDLINGER

I mange av våre prosjekter jobbes det med konkrete tiltak som adresserer vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. I de følgende avsnittene er det gitt eksempler på slike tiltak med utgangspunkt i tiltakshierarkiet. Tiltakshierarket består av fire typer tiltak i prioritert rekkefølge som skal redusere den negative påvirkningen utbygging har på natur; unngå, begrense, restaurere og kompensere.

E4-2

Retningslinjer

E4-4

Mål

E4-3

Tiltak og handlinger

E4-1

Biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodell

Det er ikke fastsatt kvantifiserte mål for vesentlige temaer knyttet til natur og vi har ikke data som muliggjør en oversikt over effekt knyttet til det enkelte tiltak. Vi vil fremover prioritere utvikling av rapporteringen på dette området, og ta en aktiv rolle i å synliggjøre påvirkning på natur og miljø forbundet med vår virksomhet.

Unngå

Tiltaket som har høyest prioritet i tiltakshierarkiet er å unngå vesentlige skadevirkninger gjennom valg av prosjektlokasjon, prosjektutforming eller gjennom planlegging eller tilpasning av økosystemfunksjoner. Når det gjelder valg av prosjektlokasjon er myndigheter og tiltakshavere premissgivende. Innenfor det angitte prosjektområdet kan imidlertid AF ved tidlig involvering i større grad påvirke prosjektutforming, og gjennom dette bidra til å redusere negativ påvirkning på natur. For eksempel vil vi gjennom tidlig involvering i anleggsprosjekter kunne komme med innspill som påvirker valg av veitraseer. På denne måten kan man finne løsninger som hindrer tap av viktig og sårbar natur. Dette er spesielt viktig for enkelte naturtyper, for eksempel myr og karbonrik skog, som vil bidra til å bevare både karbonlagre og biologisk mangfold.

AF Gruppen bidrar også til å unngå negativ påvirkning gjennom planlegging og tilpasning til økosystemfunksjoner. Eksempler på dette er prosjekter som kan påvirke vannveier eller der utbyggingen skjer i hekkesesong. AF vil her kunne tilrettelegge for gjennomføring utenom gyteperioder for fisk og hekkesesong for fugler. Dette sikrer at vi ikke forstyrrer viktige reproduktive prosesser eller økosystemfunksjoner som påvirker vannkvaliteten. Det er også strenge krav knyttet til våre prosjekter ved tilstedeværelse av beskyttede og rødlistede arter.

Et konkret eksempel der AF bidrar til å unngå vesentlige skadevirkninger på landområder og natur, er et pågående vei- og tunnelprosjekt der store deler av infrastrukturen legges under bakken.

Begrense

En måte AF bidrar til å begrense negativ påvirkning på er at det etableres buffersoner rundt våre prosjekter for å beskytte nærliggende økosystemer. Et eksempel på dette kan være vegetasjonskorridorer. I tillegg begrenser vi vår påvirkning ved å komme med innspill til hvordan man kan gjenbruke deler av vei i våre infrastrukturprosjekter i stedet for å bygge nytt.

Det er flere tiltak i våre prosjekter som kan bidra til å begrense og redusere vesentlige skadevirkninger knyttet til natur. Eksempler på dette er streng kontroll av utslipp til jord, luft og vann, begrensning av bygge- eller anleggsområdet, å bygge på harde flater fremfor grønne arealer, og å bygge utenom vernet natur og naturreservater. I tillegg planlegges gjennomføring av prosjektene for å begrense negativ påvirkning på natur, eksempelvis ved å ta hensyn til hekkesesong og trekkruter for dyr. Rehabilitering av bygg reduserer behovet for nybygg, og skånsom demontering

E4-3

Tiltak og handlinger

av bygg og materialer, gjenbruk av ressurser og materialer bidrar til redusert behov for uttak av jomfruelige ressurser. Bevissthet rundt materialbruk i byggog anleggsprosjekter og tiltak beskrevet i E5-2 bidrar også til å begrense negativ påvirkning forbundet med utnyttelse av naturressurser.

Restaurere

I enkelte tilfeller skjer det skade på natur. Når skade har oppstått er neste tiltak å restaurere det berørte området. For AF vil det handle om tilbakeføring av natur som har blitt forstyrret av vår prosjektvirksomhet ved å gjenopprette økosystemer i størst mulig grad til sin naturlige funksjon.

Et eksempel hvor det gjøres tiltak gjennom å restaurere er i et av AFs veiprosjekter. Prosjektet ligger i nærheten av et naturreservat og kan ha potensiell negativ påvirkning på naturverdier, fugleliv, grunnvannsbalanse og skogsområder. På bakgrunn av dette er det gjort tiltak for å restaurere opprinnelig natur ved fjerning av eksisterende vei, dyrking av grøntareal og innsamling og sortering av avfall. Her skal 4,5 kilometer av den gamle traseen med tofelts vei fjernes og tilbakeføres til natur med jordbruk og skogbruk.

I et annet av AFs anleggsprosjekter er det gjennomført et forsøksprosjekt med rehabilitering av myr. Det har vært nødvendig å benytte myrareal for å gjennomføre prosjektet, men dette myrarealet er forsøkt flyttet med mål om å få til et fungerende myrøkosystem i et nytt område. Dette ble gjort ved at nytt areal først ble sprengt ut, deretter ble det boret rundt eksisterende myrareal, for så at myrmassen og torvlag forsiktig ble gravd ut og transportert til det nye området. Før prosjektstart ble både tettheten i berget og grunnvannet testet for stoffsammensetning. Det gjennomføres jevnlig visuell kontroll og vanning av myra for å sikre et fungerende økosystem etter flytting.

Kompensere

Negativ påvirkning på natur kan også kompenseres ved å forbedre andre naturområder, og tilbakeføre naturarealer tilsvarende de som beslaglegges. Et eksempel på dette er å tilbakeføre tidligere veitraseer til natur når vi bygger ny vei i infrastrukturprosjekter, samt at veitraseer også legges under bakken.

Konkrete tiltak i byggeprosjekter er såkalte «grønne tak», der det etableres grøntområder på toppen av bygninger. Dette bidrar til økt biologisk mangfold i urbane områder. Slike tak skaper nye habitater for planter og insekter, samtidig som det forbedrer klimaet i nærområdet og kan bidra til overvannshåndtering. I et av AFs byggeprosjekt etableres det grønne tak som bidrar positivt til økosystem som temperaturregulering i byatmosfæren. Prosjektet kan potensielt ha negativ påvirkning på biologisk mangfold og økosystem ved forurensning og utslipp fra byggeprosessen. Etablering av grøntområde på taket av bygningene bidrar likevel til å kompensere for en del av arealet av grunnflaten som bygningene legger beslag på.

Tiltak knyttet til bruk av naturressurser

Utnyttelse av naturressurser gjennom innkjøp av materialer og innsatsfaktorer har negativ påvirkning på natur og biologisk mangfold, i tillegg til at det påvirker forsynende økosystemtjenester. Tiltak forbundet med reduksjon av klimagassutslipp og ressurseffektivisering vil også ha effekt på vår negative påvirkning ved utnyttelse av naturressurser. Det henvises derfor til rapporteringen i E1 og E5 for beskrivelse av hvordan vi aktivt jobber for å redusere vår negative påvirkning knyttet til bruk av naturressurser.

Tjenester som har vesentlig positiv påvirkning

AF leverer også en rekke tjenester som er vurdert å ha vesentlig positiv påvirkning på natur. Prosjekter og leverte tjenester som de siste årene har bidratt til å tilbakeføre og restaurere natur var en del av vår naturrisikoanalyse, og gir viktig innsikt i vårt videre arbeid med å videreutvikle slike tjenester. Vi har også vurdert hvorvidt arbeid med å

E4-3

Tiltak og handlinger

legge veitraseer under bakken og i tunnel, samtidig som gamle veitraseer tilbakeføres til natur, kan regnes som en vesentlig positiv påvirkning. Vi har imidlertid vurdert det slik at omfanget av den negative påvirkningen knyttet til arealbruksendringer foreløpig er for stor til å presentere dette som en vesentlig positiv påvirkning. Under følger eksempler på tjenester som er vurdert å ha positiv påvirkning på natur.

Prosjekt Sveagruva

I prosjektet ved Sveagruva på Svalbard har AF Gruppen jobbet systematisk med å tilbakeføre området til villmarksnatur etter nedstengningen av gruvedriften. Prosjektet utgjør den største naturrestaureringen som noensinne er gjennomført i Norge, med et område på størrelse med Oslo. Et sentralt tiltak har vært å fjerne infrastruktur og gruveavfall på en måte som ivaretar det sårbare arktiske økosystemet. Gjenoppretting av vegetasjon og tilrettelegging for dyreliv har vært en viktig del av prosjektet. AF fjernet materialer på området som inkluderer treverk, restavfall, stål og betong. Alt ble sendt til material- og energigjenvinning. Dette arbeidet har bidratt til å bevare villmarksnaturen og redusere menneskelig fotavtrykk i det arktiske miljøet.

Prosjekt Renere Havn Bergen I over 100 år har industrien forurenset Store Lungegårdsvannet. AF Gruppen har gjennom prosjektet Renere Havn Bergen gjort omfattende tiltak for å fjerne tungmetaller og organiske miljøgifter fra sjøbunnen. Blant annet er det lagt sand i tre lag som fungerer som et lokk over de forurensede massene. Arbeidet har positiv påvirkning på det marine økosystemet, i tillegg til at forurensningen ikke lenger vil utgjøre en helsefare for mennesker. AF Decom har gjennomført oppdraget på vegne av Bymiljøetaten i Bergen kommune.

Miljøparker i AF

Hvert år deponeres tre millioner tonn forurensede masser i Norge. Det tilsvarer å fylle opp et areal på størrelse med Frognerparken med tre meter i høyden hvert år. Miljøparkene til AF tar imot forurensede masser og renser de på en miljømessig forsvarlig måte. Gjenvunnet masse blir blant annet brukt som ny strøsand, matjord eller sertifisert tilsetning til ny asfalt og betong. Tjenesten bidrar derfor til at bruk av jomfruelige masser unngås. Grus og stein er en ikke-fornybar ressurs, og ved å rense grusen og bruke den på nytt unngår man nye naturinngrep. Disse massene ville ellers havnet i tradisjonelle deponier, og miljøparkene bidrar derfor til å bevare og sikre ressursen for fremtidige generasjoner.

KVANTITATIV RAPPORTERING NATUR

For rapporteringsåret 2024 er vår kvantitative rapportering basert på datainnsamling fra naturrisikoanalysen. AF Gruppen har til enhver tid flere tusen prosjekter, og vår påvirkning vil variere avhengig av lokasjon og tjenestetype. Data som er innhentet i naturrisikoanalysen kan derfor ikke benyttes for å lage estimater for AF Gruppen som helhet. Vi mener likevel at presentert data gir god informasjon om hvordan våre prosjekter påvirker biologisk mangfold og økosystemer.

Økte rapporteringskrav og behov for bedre innsikt og kompetanse innen natur forutsetter bedre data knyttet til vår avhengighet av og påvirkning på natur. Vi vil i årene som kommer videreutvikle forståelsen for nåsituasjon gjennom å forbedre verktøy for å kunne måle og dokumentere hvordan våre prosjekter påvirker natur. Det er foreløpig ikke etablert et standardisert system for naturregnskap, men vi vil se på hvordan vi kan benytte allerede eksisterende rapporteringsløsninger for våre største prosjekter. Det risikobaserte utvalget i naturrisikoanalysen resulterte i sju prioriterte lokasjoner.

E4-5

Kvantitativ rapportering natur

E4-3

Tiltak og handlinger

Vurderingen baseres på at lokasjonene er i nærheten av områder med sårbart biologisk mangfold, som det påvirker negativt, potensielt eller faktisk. Disse lokasjonene ble identifisert på grunnlag av deres betydning for biologisk mangfold og økosystemer.

I arbeidet med å identifisere disse lokasjonene ble det benyttet digitale verktøy, som blant annet naturbasekart fra Miljødirektoratet, Artsdatabanken, Artfakta og ENCORE. Vurderingen baserte seg på kriterier for sensitivitet i nærliggende økosystemer. Kriteriet for å være i nærheten ble satt til en avstand på én kilometer eller nærmere. Sensitivitet ble vurdert blant annet ut fra status for biologisk mangfold i området og beskyttede arter, arealtypen prosjektene utføres på, samt andre relevante faktorer. Lokasjonene er i hovedsak valgt ut med bakgrunn i nærhet til beskyttede områder og naturreservat, hvor vår prosjektvirksomhet ble vurdert å kunne skape forstyrrelser i nærliggende økosystem.

De prioriterte lokasjonene er presentert i oversikten under. Prosjekt for opprydning av Sveagruva på Svalbard er i nærheten av et sensitivt område, men er ekskludert fra oversikten under fordi vi i dette prosjektet har vurdert at vi har en positiv påvirkning. Dette prosjektet ble beskrevet i forrige kapittel.

PRIORITERTE LOKASJONER
Prosjekt	Lokasjon	Avstand til sensitivt område
Ny lufthavn	Fagerlia, Mo i Rana	<1 km
FREVAR renseanlegg	Øra, Fredrikstad	<1 km
Ny E6	Storhove-Øyer, Lillehammer	<1 km
E4 Förbifart Stockholm	Lovö, Stockholm	<1 km
Miljøbase Vats	Vats, Rogaland	<5 km1)
Miljøpark Jølsen	Jølsen, Lillestrøm	<1 km
Bruzaholm vindpark	Eksjö, Sverige	<1 km

1) Miljøbase Vats er valgt ut med bakgrunn i andre kriterier for sensitivitet enn avstand.

Når det gjelder arealtyper som påvirkes, er dette i vesentlig grad knyttet til myr og skog, i tillegg til at vi også påvirker noe beite og dyrket mark. Under følger en oversikt over påvirkede arealtyper forbundet med utvalgte lokasjoner. Disse prosjektene utgjør 14 prosent av AF Gruppens driftsinntekter i 2024.

	Myr	Skog	Annen bebyggelse	Dyrket mark	Grasmark og innmarksbeite	Totalt areal
Areal i hektar	49	626	17	6	2	699

I forbindelse med naturrisikoanalysen ble det også samlet inn data om truede arter. Innsamlet data på dette området har blitt brukt i vår doble vesentlighetsanalyse, men utelates fra vår rapportering fordi det ikke er vurdert som et vesentlig tema.

E4-5 Kvantitativ rapportering

natur

Dagens samfunn er i stor grad tilrettelagt for en lineær økonomi, der ressurser utvinnes, forbrukes, for deretter å kastes som avfall. Dette fører til overforbruk av begrensede ressurser, voksende avfallsmengder og stor belastning på både klima, natur og miljø. En slik utvikling er ikke bærekraftig over tid. Omstillingen til en sirkulær økonomi innebærer å beholde verdien i ressursene lengst mulig, gjennom å eliminere svinn og øke graden av ombruk og materialgjenvinning. I en bransje som har stort materialog ressursforbruk spiller AF en nøkkelrolle i denne omstillingen. I overgangen til en sirkulær økonomi er det et enormt potensial for å finne innovative, bærekraftige og samfunnsnyttige løsninger.

Vesentlige tema	Ressursbruk
		Produkter og tjenester
	Avfall

E5-2		RETNINGSLINJER
Retningslinjer			Retningslinjer er beskrevet i E1 Klimaendringer.




	

E5-3 Mål
MÅL	Nivå i		Absolutt eller		Mål	Mål		Verdi
	avfallshierarki	Enhet	intensitetsbasert	2024	2028	2030	Basisår	basisår	Utvikling
	Energiutnyttelse og deponering	Tonn/MNOK driftsinn tekter	Intensitet	3,5	IA	1,9	2023	3,8	-6,3 %
	Ombruk og mate	%	Absolutt	62 %	70 %	IA	2023	64 %
Mål knyttet til Halvere avfallsmengder som går til energiutnyt telse eller deponering 70 % av ikke-farlig avfall skal tilretteleg ges for ombruk eller materialgjenvinning	rialgjenvinning								Ikke oppnådd

Ingen av målene i tabellen over er lovpålagte krav, men myndighetskravet for kildesorteringsgrad er 70 prosent.

E5 SIRKULÆR ØKONOMI OG RESSURSBRUK

AF skal være en aktiv pådriver for omstillingen til en sirkulær økonomi, der ressurser utnyttes bedre og avfall blir til nye produkter.

AVFALLSHIERARKIET

E5-3

Mål

Gjennom strategiprosessen i 2024 er det utarbeidet nye målsettinger for sirkulær økonomi. AF har satt et mål om å redusere avfallsmengder som går til energiutnyttelse og deponi relativt til omsetning, med minst 50 prosent innen 2030. I tillegg har AF satt et mål om å tilrettelegge minst 70 prosent av ikke-farlig avfall for materialgjenvinning eller ombruk innen 2028. For å underbygge de to nevnte målene har også AF et mål om kildesorteringsgrad på over 80 prosent, godt over gjeldende myndighetskrav på 70 prosent. Den nye strategien beskriver også kvalitative målsetninger om hvordan vi skal arbeide i retning av økt sirkularitet. I neste strategiperiode skal AF:

• Videreutvikle løsninger og tiltak som bidrar til:

reduserte avfallsmengder
økt ombruk og materialgjenvinning
reduserte mengder avfall til forbrenning og deponi
minimert forbruk av ikke-fornybare ressurser
Øke kunnskapen om vår avfallsproduksjon og aktivt bidra til bedre ressurseffektivitet
ved å påvirke leverandører og avfallsmottakere
Benytte og utvikle sirkulære produkter som gir konkurransekraft
Øke kvaliteten i vår kildesortering

De fastsatte målene dekker tilsvarende rapporteringsgrenser som vår avfallsrapportering presentert i E5-5. Målene gjelder AFs egne aktiviteter, men gjennom vår leverandørerklæring forplikter våre leverandører seg til å arbeide for å minimere avfallsmengder på våre byggeplasser. Fastsatte mål er knyttet til AFs retningslinjer for klima og miljø hvor vi gjennom kompetanse og tydelige prosesser, skal bidra til prosjekter som sikrer lavest mulig ressursbruk. Målene er ikke verifisert som vitenskapsbaserte.

Basisår

For å kunne etablere et basisår ble det gjennomført et omfattende arbeid for å dokumentere og analysere relevante avfallsstrømmer, avfallsmottakere og deres behandling av vårt avfall. Valg av basisår ble gjort i tråd med retningslinjer i GHG-protokollen da det ikke er etablert tilsvarende anerkjent protokoll for avfallsrapportering. GHG-protokollen er i tråd med relevante bestemmelser i ESRS. Basisåret vil være grunnlaget for vår vurdering av måloppnåelse, og er fastsatt til rapporteringsåret 2023.

Strategiprosess

TILTAK OG HANDLINGER

Våre prioriterte tiltak adresserer vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til avfall og mål i konsernstrategien mot 2028. Det er ikke fastsatt mål for øvrige vesentlige temaer og i dette avsnittet presenteres derfor avfallsrelaterte tiltak. AF Gruppen har ikke en fullstendig oversikt over forventet måloppnåelse knyttet til det enkelte tiltak. I AF jobber vi først med konkrete tiltak for å forebygge at avfall oppstår, i tråd med prioriteringsrekkefølgen i avfallshierarkiet. Når avfall oppstår ønsker vi at det behandles så nær toppen av hierarkiet som mulig. I de følgende avsnittene er det gitt eksempler på slike tiltak med utgangspunkt i avfallshierarkiet.

Tiltak for å hindre at avfall oppstår

Forebygging av avfall er tiltak som prioriteres høyt i AF. Prosjektene planlegges slik at minst mulig avfall skal oppstå, noe som krever tidlig og god planlegging. Bruk av standardiserte produkter, prefabrikkerte elementer, forhåndskuttede materialer og mindre bruk av skreddersøm er tiltak som bidrar til at unødvendig avfall oppstår. Vi jobber også aktivt for å utnytte ressurser og materialer i prosjektene der det er mulig, og inngår avtaler om returordninger med leverandører.

Tiltak for å øke grad av ombruk og materialgjenvinning

Dersom avfall oppstår ønsker vi at det i størst mulig grad går til ombruk eller materialgjenvinning. AF har inngått en konsernavtale med Ombygg, som driver landets største ombrukstelt på Økern i Oslo. Her leverer flere forretningsenheter og prosjekter i AF overskuddsmaterialer og produkter for videresalg. Dersom ønskelig kan også teltet brukes til lagring til neste prosjekt. Vi har også ulike prosjekter med stort fokus på ombruk av store, tunge materialgrupper, f.eks. teglstein.

Materialgjenvinning er et godt alternativ dersom ombruk ikke er gjennomførbart. AF jobber aktivt for å øke graden av materialgjenvinning med spesifikke tiltak i planleggingog prosjektfasen, både på prosjekt og i samarbeid med nedstrøms verdikjede. For å tilrettelegge for materialgjenvinning ved å sortere avfallet på riktig måte, har vi innført et krav om 80 prosent kildesorteringsgrad i alle forretningsenheter. For å støtte opp under dette målet har AF utviklet et eget system med egne avfallsskilter til containere. Skiltene har et standardisert design etter LOOPs merkeordning og har QR-koder for enkel tilgang på informasjon om hvilke avfallstyper som skal i de ulike containerne. Skiltene bidrar til økt kunnskap og gjør det enklere å sortere riktig.

AF har også jobbet aktivt mot avfallsmottakere for å innhente data og informasjon om

E5-2

Tiltak og handlinger

E5-3

Mål

E5-2

Tiltak og handlinger

behandlingstype for avfallet. Dette gir innsikt og kunnskap om hva som skjer med avfallet vi sender fra oss. Denne informasjonen kan benyttes for å aktivt velge avfallsmottakere som materialgjenvinner, kontra de som forbrenner eller deponerer avfallet.

Tiltak for å redusere avfallsmengder som går til forbrenning og deponi

For å unngå at avfall går til forbrenning og deponi, har hver forretningsenhet utarbeidet konkrete handlingsplaner som adresserer aktuelle fraksjoner.

I byggebransjen er tre og plast vanlige avfallsfraksjoner. Mange avfallsmottakere velger i dag å sende trevirke til forbrenning da det gir større økonomisk gevinst sammenlignet med materialgjenvinning. Dette kan også variere med strømpriser eller øvrige markedsrelaterte forhold.

Betong er den største avfallsfraksjonen i AF. Mye av dette avfallet havner i dag på deponi. I AF jobber vi aktivt med ulike aktører for å finne andre måter å bruke denne betongen på. Det kan være nyttiggjøring i form av tilbakefylling i et område som har blitt gravd ut, eller at betongen materialgjenvinnes og at knust betong går inn som en sekundær råvare i produksjon av ny betong.

Gips er også en fraksjon som ofte havner på deponi. Her jobber vi aktivt med tiltak som skal hindre at gipsavfall oppstår. Kildesortering og riktig oppbevaring er viktige tiltak for å sikre at gipsavfallet som oppstår kan materialgjenvinnes.

METODIKK FOR RAPPORTERTE DATA

	DATAPUNKT BESKRIVELSE	MODENHET I DATA	ENHET	GRUNNLAG FOR RAPPORTERTE DATA
E5-4	Materialforbruk		Ikke rapportert
E5-5	Avfallsrapportering		Tonn	Direkte rapportering per 31.12
	Behandlingstype		Tonn	Estimat basert på data om behandlingstype fra våre største avfallsleverandører
Sirkularitet i vår prosjektvirksomhet		Kvalitativ vurdering

INNGÅENDE RESSURSER Ressursbruk er identifisert som et vesentlig bærekraftstema og AF Gruppen har særlig

vurdert to alternativer for hvordan kvantitative data om ressursbruk kunne vært fremskaffet:

1. Innhenting av verdikjedeinformasjon fra aktører i vår verdikjede: Dette alternativet ble vurdert som for ressurskrevende, både for AF Gruppen og for de aktørene som ville mottatt henvendelse fra oss om rapportering.
1. Utarbeide estimat: Dette alternativet ble vurdert å gi opplysninger som ikke ville oppfylt kravet til troverdig gjengivelse.

Vi har med bakgrunn i vurderingen av de to alternativene over valgt å ikke inkludere data knyttet til dette rapporteringspunktet i årets bærekraftsrapport. Utfordring med datakvalitet er gjeldende for mange i bransjen, men det pågår flere bransjeinitiativ som forhåpentligvis vil effektivisere utveksling av denne type informasjon i fremtiden. AF Gruppen vil fremover arbeide med å tilrettelegge et system som gjør rapportering av denne informasjonen mulig.

E5-4-E5-5

Metodikk for rapporterte data

E5-4

Inngående ressurser

UTGÅENDE RESSURSER

AF Gruppen består av mange forretningsenheter som tilbyr et vidt spekter av tjenester og produkter. AFs virksomhet kan grovt deles inn i tjenestetypene bygg, anlegg og riving. Vår kvalitative vurdering av sirkularitet i prosjektene vil ta utgangspunkt i AFs virksomhet innen bygg og anlegg, samt våre miljøparker. Vår rivevirksomhet er ikke en tjenestetype som genererer et produkt på samme måte som bygg og anlegg.

Bygg

Typiske produkter er boligbygg og næringsbygg og levetiden for et boligbygg er ofte fastsatt til 50 år av byggherre, selv om det i teorien har mye lengre levetid. Materialene som brukes i disse prosjektene inkluderer blant annet betong, stål, teglstein, gips, trevirke, glass, aluminium og isolasjonsmaterialer.

Generelt sett har de ulike bestanddelene i produktene fra AFs byggprosjekter stort potensial for å inngå i en sirkulær materialstrøm. For eksempel er store materialgrupper som betong og stål mulig å ombruke eller materialgjenvinne under visse forutsetninger. En forutsetning for ombruk er at konstruksjonen tillater og er egnet for det, og at bestanddelene demonteres på en skånsom og korrekt måte. En forutsetning for materialgjenvinning er at bestanddelene kildesorteres og at nedstrømsløsninger for materialgjenvinning eksisterer. Dette vil variere avhengig av lokasjon og materiale, men nedstrømsløsninger eksisterer i stor grad for eksempelvis stål, som har svært høyt potensiale for materialgjenvinning.

Ved tidlig involvering i prosjekter og et fremtidsrettet design har man mulighet til å legge til rette for fremtidig ombruk av et bygg. Et eksempel på dette er HasleTre, et prosjekt i regi av AF Eiendom. HasleTre er et bygg av prefabrikkerte elementer i massivtre. Bygget er designet slik at det kan demonteres, og materialene kan dermed enkelt tas fra hverandre og brukes om igjen i fremtiden.

Anlegg

Typiske produkter er veier, og tunneler av ulike slag og levetiden til disse produktene fastsettes ofte av byggherre. Materialene som brukes i disse prosjektene inkluderer blant annet betong, stål, asfalt, sprengsteinsmasser, grus og pukk.

Generelt sett har de ulike bestanddelene i produktene fra AFs anleggsprosjekter stort potensial for å inngå i en sirkulær materialstrøm. Asfalt kan materialgjenvinnes og brukes i nye veiprosjekter, og betong kan ombrukes eller materialgjenvinnes ved riktig demontering og håndtering. Stein, jord og løsmasser i AFs anleggsprosjekter nyttiggjøres i størst mulig grad, og vi etterstreber massebalanse for å hindre unødvendig transport og deponering av masser.

Miljøparker

Å unngå at ressurser går til deponi er et viktig sirkulærøkonomisk prinsipp. Et uønsket resultat av både bygg- og anleggsvirksomhet er store mengder forurensede masser, og tradisjonelt har disse massene blitt sendt til deponi. AF har egne miljøparker som tar inn forurensede masser og renser det, slik at massene kan brukes om igjen som for eksempel strøsand eller tilslag i betong eller asfalt. Dette er et eksempel på hvordan AF gjør avfall om til ressurser. Se avsnitt CO2-besparelser for å lese mer om klima- og miljøgevinstene av våre miljøparker.

Avfallsstrømmer i AF

I følgende avsnitt rapporteres detaljer om avfallet som genereres av AFs virksomhet, og hvordan dette behandles nedstrøms.

E5-5 Utgående ressurser

E5-5

Utgående ressurser

AVFALLSSTRØM	BESKRIVELSE
Ikke-farlig avfall
Betong, tegl og lignende	Den desidert største avfallsstrømmen i AF Gruppen. Består hovedsakelig av betong uten og med armering, forurenset betong, tegl og takstein og andre forurensede masser. I tillegg inkluderes den svenske avfallsfraksjonen «mineraliska massor», som er en samlefraksjon for betong, tegl og takstein, keramikk, klinker og lignende materialer.
Øvrige masser og uorganiske materialer	Inkluderer øvrige masser som mineralull, ren isolasjon, keramikk, porselen, asfalt, takpapp og tjærepapp, slam og blandet uorganisk materiale.
Jern og andre metaller	Samlet avfallsstrøm for alle jern- og metallfraksjoner. Inkluderer rent jern, komplekst jern, rent magnetisk og umagnetisk metall, aluminium, blandende metaller og andre metaller.
Trevirke og annet bioavfall	Samlet avfallsstrøm for trevirke, matavfall og annet biologisk avfall. Inkluderer hus holdningslignende matavfall, organisk slam, park- og hageavfall, rent og behandlet trevirke, samt blandet bearbeidet trevirke.
Gips	Inkluderer ren gips og andre gipsfraksjoner.
Annet avfall	Avfallsstrøm med et stort antall fraksjoner. Består hovedsakelig av blandet næ ringsavfall og husholdningslignende avfall som plast og plastmaterialer, EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall), glass og papp, papir og lignende.
Farlig avfall
Radioaktivt avfall	Inkluderer alt avfall som faller inn under avfallsserien 3000 Radioaktivt avfall i NS 9431.
Øvrig farlig avfall	Den største avfallsstrømmen i antall fraksjoner. Består av diverse farlig avfall, inkludert spillolje, slagg, støv, bunnaske og flygeaske, maling, lim og lakk, batterier, impregnert trevirke, spraybokser, gassbeholdere, asbest mm.

E5-5 Utgående ressurser

AVFALL GENERERT FRA EGEN VIRKSOMHET
Datapunkt	Enhet	2024	2023	Basisår	Verdi basisår
Kildesorteringsgrad
Kildesorteringsgrad Riving	%	95	96
Kildesorteringsgrad Rehab	%	86	86	IA
Kildesorteringsgrad Bygging	%	88	84
Avfallsdata
Betong, tegl og lignende	Tonn	184 011	204 593	2023	204 593
Jern og andre metaller	Tonn	32 332	42 850	2023	42 850
Trevirke og annet bioavfall	Tonn	12 938	14 476	2023	14 476
Øvrige masser og uorganiske materialer	Tonn	6 830	7 819	2023	7 819
Gips	Tonn	4 430	5 496	2023	5 496
Annet avfall	Tonn	19 689	24 280	2023	24 280
Total mengde ikke-farlig avfall	Tonn	260 230	299 514	2023	299 514
Radioaktivt avfall	Tonn	3 113	1 604	2023	1 604
Øvrig farlig avfall	Tonn	5 311	6 518	2023	6 518
Total mengde farlig avfall	Tonn	8 424	8 123	2023	8 123
Total mengde avfall generert fra egen virksomhet	Tonn	268 654	307 636	2023	307 636
Behandlingstype
Forberedelse til ombruk	Tonn	935	15	2023	15
Materialgjenvinning	Tonn	159 125	192 112	2023	192 112
Ikke-farlig avfall	Tonn	160 059	192 127	2023	192 127
Materialgjenvinning	Tonn	485	522	2023	522
Farlig avfall	Tonn	485	522	2023	522
Avfall som går til ombruk eller materialgjenvinning	Tonn	160 544	192 649	2023	192 649
Energiutnyttelse	Tonn	28 280	32 764	2023	32 764
Deponi	Tonn	71 889	74 624	2023	74 624
Ikke-farlig avfall	Tonn	100 169	107 388	2023	107 388
Energiutnyttelse	Tonn	2 548	3 765	2023	3 765
Deponi	Tonn	5 392	3 835	2023	3 835
Farlig avfall	Tonn	7 940	7 600	2023	7 600
Avfall som går til forbrenning eller deponi	Tonn	108 109	114 988	2023	114 988
Ikke-resirkulert avfall	Tonn	108 109	114 988	2023	114 988

Kildesorteringsgrad
Kildesorteringsgrad Riving	%	95	96
Kildesorteringsgrad Rehab	%	86	86	IA
Kildesorteringsgrad Bygging	%	88	84
Avfallsdata
Betong, tegl og lignende	Tonn	184 011	204 593	2023	204 593
Jern og andre metaller	Tonn	32 332	42 850	2023	42 850
Trevirke og annet bioavfall	Tonn	12 938	14 476	2023	14 476
Øvrige masser og uorganiske materialer	Tonn	6 830	7 819	2023	7 819
Gips	Tonn	4 430	5 496	2023	5 496
Annet avfall	Tonn	19 689	24 280	2023	24 280
Total mengde ikke-farlig avfall	Tonn	260 230	299 514	2023	299 514
Radioaktivt avfall	Tonn	3 113	1 604	2023	1 604
Øvrig farlig avfall	Tonn	5 311	6 518	2023	6 518
Total mengde farlig avfall	Tonn	8 424	8 123	2023	8 123
Total mengde avfall generert fra egen virksomhet	Tonn	268 654	307 636	2023	307 636
Behandlingstype
Forberedelse til ombruk	Tonn	935	15	2023	15
Materialgjenvinning	Tonn	159 125	192 112	2023	192 112
Ikke-farlig avfall	Tonn	160 059	192 127	2023	192 127
Materialgjenvinning	Tonn	485	522	2023	522
Farlig avfall					522
Avfall som går til ombruk eller	Tonn	485	522	2023
materialgjenvinning	Tonn	160 544	192 649	2023	192 649
Energiutnyttelse	Tonn	28 280	32 764	2023	32 764
Deponi	Tonn	71 889	74 624	2023	74 624
Ikke-farlig avfall	Tonn	100 169	107 388	2023	107 388
Energiutnyttelse	Tonn	2 548	3 765	2023	3 765
Deponi	Tonn	5 392	3 835	2023	3 835
Farlig avfall	Tonn	7 940	7 600	2023
Avfall som går til forbrenning eller deponi	Tonn	108 109	114 988	2023	7 600 114 988
Ikke-resirkulert avfall	Tonn	108 109	114 988	2023	114 988

Metodikk for avfallsrapportering

Innrapportert avfall klassifiseres i hovedsak basert på norsk standard, NS9431 Klassifikasjon av avfall. Avfallet rapporteres inn av to datakilder: 1) manuelt innrapporterte tall fra forretningsenhetene, og 2) automatisk dataflyt fra enkelte leverandører. For å sikre fullstendig rapportering gjennomføres det hvert kvartal stikkprøver på konsernnivå, i tillegg til overordnede analyser for annen manuell innrapportert data. Klimagassutslippene forbundet med avfallet inngår i vårt klimaregnskap for scope 3, kategori 5, avfall.

E5-5

Utgående ressurser

E5-5

Utgående ressurser

For å si noe om behandlingstypen til avfallet AF produserer, bruker vi en fordelingsnøkkel som er utarbeidet internt i AF. Denne er basert på informasjon fra et stort antall av våre største avfallsleverandører, både i Norge og Sverige. Fordelingsnøkkelen gir informasjon om hvordan de ulike fraksjonene behandles hos de ulike leverandørene. For leverandører som mangler informasjon antar vi at behandlingstypen er lik som et bransjesnitt basert på informasjon fra andre tilsvarende leverandører. For en stor andel av vårt avfall har vi informasjon med høy kvalitet og sikkerhet når det gjelder behandlingstype. Det er identifisert noe lavere sikkerhet knyttet til sluttbehandling av fraksjonstyper i Sverige. Dette skyldes at avfallet ikke klassifiseres etter NS9431 på samme måte som det norske avfallet. AFs fordelingsnøkkel hensyntar ikke regionale forskjeller eller hvor avfallet produseres. Dette vil kunne ha påvirkning på behandlingstype.

Vi vil fremover jobbe for å forbedre og sikre høy kvalitet på våre rapporterte data gjennom tett oppfølging av våre avfallsleverandører, med tydelige krav og forventninger til leveranse fra deres side. I tillegg vil vi oppdatere fordelingsnøkler og metodikk for beregning ved behov, herunder etterspørre fordelingsnøkler fra avfallsleverandører vi ikke har mottatt informasjon fra tidligere. Vi vil effektivisere rapporteringen gjennom økt bruk av automatisk dataflyt fra leverandører. Metodikk for avfallsrapportering gir oss god innsikt i hvordan avfallet vårt behandles nedstrøms. I tillegg gir denne innsikten oss et godt grunnlag for å iverksette konkrete tiltak som bidrar til å oppnå våre mål knyttet til avfall og ressurseffektivitet.

CO2-besparelser

AF Gruppen bidrar hvert år til betydelige CO2-besparelser og har identifisert positive påvirkninger knyttet til dette, se E5 SBM-3. Her synliggjøres disse besparelsene.

AFs miljøparker

AFs miljøparker Rimol, Jølsen og Nes renser forurensede masser som ellers ville gått til deponi, slik at de kan brukes om igjen. I 2024 er 302 769 (288 511) tonn masser materialgjenvunnet. Totalt har miljøparkene en materialgjenvinningsgrad på rett under 80 prosent. Europakommisjonens mål er at nettopp 80 prosent av alle materialer skal gjenvinnes og forbli i et sirkulært kretsløp innen 2030. De totale CO2-besparelsene fra miljøparkene i AF Decom består av:

1. Unngått deponering av forurensede masser, som heller går til materialgjenvinning
1. Unngått produksjon av pukkprodukter fra jomfruelig naturressurser, ved ombruk og materialgjenvinning av eksisterende produkter
1. Materialgjenvinning av metaller som skilles ut i løpet av renseprosessene

Metodikk og faktorer for CO2-besparelser for de første to delprosessene er basert på forutsetninger om organisk innhold i massene, veiledning fra Miljødirektoratet1) og relevant EPD-informasjon. For den tredje delprosessen er det benyttet metodikk tilsvarende som for AFs offshore rivevirksomhet. Totale CO2-besparelser fra miljøparkene i AF Decom vil være summen av de tre ovenstående delprosessene.

AFs rivevirksomhet – AF Offshore Decom og AF Decom.

AF Offshore Decom er en ledende leverandør av materialgjenvinning av skip og offshoreinstallasjoner. Dette gjøres på AF Miljøbase Vats, en spesialbygd base for håndtering av offshoreinstallasjoner og andre marine konstruksjoner. Her ble det i 2024 revet og sortert 19 402 (26 523) tonn metall.

AF Decom er en av Nordens største riveentreprenører. I løpet av 2024 ble det sortert ut 8 210 (11 200) tonn metall fra AF Decoms rivevirksomhet.

Ved å benytte utsortert metall inn i ny metallproduksjon, bidrar vi både til å redusere utslipp og uttak av jomfruelige ressurser. Metodikk for rapporterte CO2-besparelser er basert på videre prosessering og bearbeiding av metaller forbundet med AFs rivevirksomhet.

Det meste av metallene fra AF Offshore Decom sendes til materialgjenvinning hos en aktør som har 85 prosent mindre utslipp av CO2 enn ordinær malmbasert produksjon. Denne prosessen tilsvarer derfor en reduksjon i utslippene på 1,9 tonn
Det meste av metallene fra AF Decom sendes til materialgjenvinning hos en aktør som normalt har 55 prosent mindre utslipp av CO2 enn ordinær malmbasert produksjon. Denne prosessen tilsvarer derfor en reduksjon i utslippene på 1,2 tonn
CO2 for hvert tonn metall som materialgjenvinnes2).
CO2 for hvert tonn metall som materialgjenvinnes3).

Tonn CO2-besparelser ved riving, sortering og materialgjenvinning	2024	2023
Tonn CO2-besparelser i AFs miljøparker sammenlignet med deponering og konvensjonell tilslagsproduksjon	92 344	87 996
Tonn CO2-besparelser i AF Decom (rivevirksomhet og Miljøparkene) sammenlignet med konvensjonell utvinning av metall	9 852	13 440
Tonn CO2-besparelser i AF Offshore Decom sammenlignet med konven sjonell utvinning av metall	36 107	49 359
Totale utslippsbesparelser målt i tonn CO2 per år	138 304	150 795

SOCIAL

224 S1 EGEN ARBEIDSSTYRKE 242 S2 ARBEIDERE I VERDIKJEDEN

Innhold ESG

SOSIALE FORHOLD

VESENTLIGE TEMA

Faste ansatte: Funksjonærer og fagarbeidere som er ansatt på heltid eller deltid med en arbeidskontrakt.
Midlertidige ansatte: Personer ansatt på midlertidig basis.
Lærlinger: Personer som er ansatt blant fagarbeidere i AF. Disse er under opplæring, samtidig som de har en arbeidskontrakt.

AF Gruppen har definert at ikke-ansatte som er en del av egen arbeidsstyrke er selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere som er leid inn via bemanningsforetak. Ikke-ansatte utgjør ca. 3 prosent av total egen arbeidsstyrke. Rapportering i S1 vil i hovedsak dekke AFs egne ansatte, men vi opplyser om antall ikke-ansatte i S1-7. Ikkeansatte i egen arbeidsstyrke er omfattet av de samme retningslinjene som arbeidere i vår verdikjede beskrevet i S2. Underentreprenører er vurdert som arbeidere i vår verdikjede, men er inkludert i H1- og H2-verdiene som presentert i denne standarden. Rapportering utover dette er inkludert i S2, sammen med rapportering for øvrige arbeidere i verdikjeden.

VESENTLIGE TEMA
Undertema	Del-undertemaer
Arbeidsvilkår	Trygg ansettelse
	Arbeidstid
	Dialog mellom partene i arbeidslivet
	Foreningsfrihet, samarbeidsutvalg og arbeidstakernes rett til informasjon, høring og deltakelse
	Kollektive forhandlinger, herunder andelen av arbeidstakere som er omfattet av kollektivavtaler
	Balanse mellom arbeid og fritid
	Helse og sikkerhet
Likebehandling og like mulig heter for alle	Likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi
	Opplæring og kompetanseutvikling
	Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen
	Mangfold

SBM-3

Vesentlige tema

Det er folka våre som gjør det mulig for AF å ta på seg de mest krevende oppdragene. Med kompetanse, entreprenørånd og gjennomføringskraft leverer vi løsninger som møter dagens og fremtidens behov.

Egen arbeidsstyrke (S1): Egne ansatte og ikke-ansatte

Egne ansatte: alle personer som har en arbeidskontrakt med AF (faste ansatte, midlertidige ansatte og lærlinger)

Ikke-ansatte: selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere leid inn via bemanningsforetak

Arbeidere i verdikjeden (S2): leverandører og underentreprenører

RETNINGSLINJER

Vesentlige bærekraftstemaer som er relevante for våre ansatte er i stor grad knyttet til områder som er sterkt lovregulert. Relevante lover og regler er ikke gjengitt i sin helhet i sentrale dokumenter tilknyttet disse fagdisiplinene, men all forretningsdrift i AF skal følge etiske retningslinjer, lover og regler. AFs rutiner og retningslinjer er i samsvar med nasjonale og internasjonale lover og basert på FNs prinsipper for forretningsdrift og menneskerettigheter. Retningslinjene skal sikre forebygging og god oppfølging av faktisk og potensiell negativ påvirkning som identifisert i vår doble vesentlighetsanalyse.

Retningslinjer for egne ansatte finnes i Hensikt, mål og verdier. Dokumentet omhandler blant annet temaer knyttet til helse, miljø og sikkerhet, i tillegg til temaer som rekruttering, medarbeiderutvikling, mangfold, likestilling, diskriminering og kompetanseutvikling. Adferdskoden er AFs leveregler og gjelder for egne ansatte, i tillegg til ansatte i arbeidsfellesskap og felleskontrollert virksomhet, samt alle som representerer AF. Adferdskoden inkluderer temaer som arbeidsmiljø, personlig adferd, og rett til fagorganisering. I tillegg inkluderer dokumentet informasjon om prosesser knyttet til varsling og kritikkverdige forhold.

I AF fremmer vi en tydelig konsekvenskultur. Medarbeidere som bryter med Adferdskoden kan bli gjenstand for sanksjoner og disiplinærtiltak. Disiplinærtiltak kan

inkludere alt fra muntlig advarsel til avskjedigelse.

Forretningsmodellen til AF stiller ytterligere krav og forventninger til våre ansatte. Personalhåndboken for ansatte gir i tillegg informasjon om forhold som er sentrale i ansettelsesforholdet. Den inneholder lov- og avtaleverk som gjelder for private virksomheter, samt regelverk og retningslinjer som gjelder på tvers av hele AF Gruppen. Håndboken dekker eksempelvis temaer som ansettelsesvilkår, diskriminering, arbeidstid, medarbeiderutvikling, permisjon og arbeidsmiljø.

I ESRS 2 er det gitt en oversikt over sentrale dokumenter og oppfyllelse av minimumskrav for rapportering av retningslinjer.

Helse og sikkerhet

AFs retningslinjer for HMS inngår i Hensikt, mål og verdier. Helse og sikkerhetsarbeidet er en del av HMS-arbeidet, og er integrert i lederansvaret på alle nivåer i organisasjonen. HMS-modellen i AF Gruppen består av grunnelementene risikostyring og beredskap, samt læring og forbedring. Modellen bidrar til felles forståelse av krav og forventninger knyttet til HMS. Alle selskapene i konsernet skal organiseres med tilstrekkelig kompetanse og ha et tilpasset ledelsessystem som oppfyller AF Gruppens krav til HMS-arbeid.

Menneskerettigheter

Vårt arbeid med menneskerettigheter er nedfelt i Adferdskoden. AF har også forpliktet seg til å følge menneskerettighetsprinsippene i UN Global Compact, og vi har omfattende systemer på plass for å hindre arbeidslivskriminalitet og brudd på arbeidstakeres rettigheter i våre prosjekter. Arbeidet knyttet til menneskerettigheter for arbeidere i verdikjeden er beskrevet mer i detalj i S2 Arbeidere i verdikjeden.

Mangfold og likestilling mellom kjønn

Adferdskoden ivaretar Likestilling- og diskrimineringsloven, og omfatter retningslinjer som har som formål å sikre at rekruttering og ansettelse, opplæring, belønning, forfremmelse, sanksjonering og andre arbeidsvilkår håndteres uten hensyn til en persons etnisitet, hudfarge, religion, nasjonalitet, kjønn, seksuell legning, alder, eller funksjonsnedsettelse.

Opplæring og kompetanseutvikling

Vi skal utvikle våre medarbeidere og ledere gjennom læring i linjeorganisasjonen, relevante kompetansetilbud og erfaringsdeling på tvers i AF. AF utvikler sine egne kompetansetilbud for å sikre robust organisering og god ledelseskapasitet. Intern rekruttering, karriereutvikling og mobilitet er også sentralt i å sikre god sammensetning av fagkompetanse og ledelse i alle ledd.

S1-1

Retningslinjer

S1-1

Retningslinjer

Arbeidstid og balanse mellom arbeid og fritid

AF Gruppen følger gjeldende nasjonale lover og regler i landene der vi opererer når det gjelder arbeidstid og permisjonsordninger. Hovedregelen er at arbeidsoppgaver skal gjennomføres i den alminnelige arbeidstiden som regulert i arbeidsmiljøloven, men enkelte forretningsenheter og prosjekt har avtale om skift- eller turnusordninger.

Vold og trakassering på arbeidsplassen

Adferd og aktiviteter som ikke fremmer et godt arbeidsmiljø skal ikke forekomme i AF. Dette gjelder for eksempel trusler og voldelig adferd. Våre ansatte skal ha et sikkert og godt arbeidsmiljø der trakassering ikke tolereres. Dette står nedfelt i Adferdskoden.

DIALOG MED VÅRE ANSATTE

Styret og konsernledelsen legger stor vekt på ansattinvolvering for å sikre at våre ansatte har mulighet til å påvirke arbeidsforholdene, herunder vesentlige faktiske og potensielle påvirkninger. Basert på resultater fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) og dialog med våre ansatte mener vi at vi har hensiktsmessige arenaer for dialog. Sentrale arenaer for dialog er gjengitt under, se også oversikt over ansattinvolvering i SBM-2.

Ansatterepresentasjon og fagorganisering

AF har et tillitsvalgt- og verneombudsapparat som sikrer medarbeidernes mulighet til å påvirke arbeidsforholdene, og konsernet har to konserntillitsvalgte på fulltid. AF har også ansatterepresentasjon i styret. Vi har også et eget bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg (BAMU), med representanter fra konsernledelsen, de ansatte og hovedtillitsvalgte. Utvalget skal jobbe for et forsvarlig arbeidsmiljø og delta i planleggingen av HMSarbeidet, samt følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. BAMU møtes fire ganger årlig. I tråd med retningslinjer fra UN Global Compact legger AF også forholdene til rette for at håndverkere og produksjonsmedarbeidere kan være fagorganisert.

Medarbeiderundersøkelser og -samtaler

For å sikre åpen dialog og effektive tilbakemeldinger gjennomfører AF en MTU hvert annet år, sist gjennomført i 2023. Undersøkelsen gjennomføres av en uavhengig tredjepart, og sendes ut på ni språk for å nå ut til så mange som mulig. Undersøkelsen måler medarbeidernes trivsel, deres oppfatning av utviklingsmuligheter, arbeidsmiljø og organisasjonens etterlevelse av AF Gruppens verdier. Den inneholder også spørsmål om eventuell diskriminering, samt mangfold og inkludering. Videre brukes undersøkelsen til å kartlegge eventuelle hendelser av kritikkverdige forhold og de ansattes opplevelse av måten disse blir håndtert. Våre varslingssystemer og rutiner er også et tema.

AF arbeider aktivt med å forstå og følge opp resultatene, og undersøkelsen bidrar til å belyse risiko for diskriminering og andre kritikkverdige forhold på et detaljert nivå. Basert på resultatene fra den enkelte forretningsenhet settes det opp en tiltaksplan som følges opp i påfølgende kvartalsgjennomgang. I tillegg følger konsernstab opp ved enkeltundersøkelser, tiltak og effekt ut mot enheten ved behov.

I tillegg til den daglige kontakten mellom den ansatte og nærmeste leder skal det gjennomføres minst en årlig medarbeidersamtale som skal sikre at medarbeiderens utvikling og opplæringsbehov er gjennomgått. Dette er også en viktig kanal hvor de ansatte kan løfte frem andre forhold.

Nettverk og arenaer for erfaringsutveksling

Etablerte nettverk og arenaer for erfaringsutveksling som ledes av konsernstab i AF er en arena som bidrar til at viktige innspill fra organisasjonen kommuniseres til konsernledelsen slik at det implementeres tiltak ved behov. HR- og HMS-nettverkene som er etablert på tvers av AF Gruppens enheter er eksempler på slike nettverk.

S1-2

Dialog med våre ansatte

RUTINER FOR Å HÅNDTERE IDENTIFISERTE NEGATIVE PÅVIRKNINGER OG KANALER DER EGNE ANSATTE KAN FREMME BEKYMRINGER

Alle som jobber for AF skal ha en trygg og sikker arbeidsplass. Vi skal ha et godt og likestilt arbeidsmiljø, og skal ivareta de ansattes rettigheter i samsvar med gjeldende lovgivning og internasjonale menneskerettigheter. I tillegg til den daglige kontakten mellom den ansatte og nærmeste leder, er det etablert flere rapporteringsmekanismer for å sikre at kritikkverdige forhold og negative påvirkninger følges opp på en hensiktsmessig måte. Sentrale kanaler er gjengitt under.

Alle ansatte i AF Gruppen har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Våre rutiner for varsling følger en etablert fremgangsmåte der varsler er beskyttet mot gjengjeldelse som følge av varslingen. Varsling er nærmere beskrevet i G1 Virksomhetsstyring. Alle selskaper i AF Gruppen arbeider målrettet og systematisk for å unngå arbeidsrelaterte helseplager og alvorlige hendelser. Alle uønskede hendelser og forhold registreres og behandles i avvikssystemet Synergi Life eller tilsvarende systemer for å finne bakenforliggende årsaker og forbedringstiltak. Alvorlige hendelser følges opp i detalj gjennom granskningsprosesser der alle nivå i organisasjonen involveres. Formålet med granskingen er å avdekke forbedringsmuligheter og tiltak som forhindrer at tilsvarende forhold oppstår igjen, og erfaringene benyttes aktivt i den systematiske

risikostyringen.

Beredskapsarbeid er også svært høyt prioritert i AF. Hvert prosjekt skal sette opp en liste over definerte farer og ulykkessituasjoner som danner utgangspunktet for prosjektets beredskapsplan. Listen vil variere fra prosjekt til prosjekt, men de mest aktuelle hendelsene er alvorlige ulykker. Prosedyren beskriver hvordan en ulykke skal håndteres og inkluderer blant annet valg av skadestedsleder, kontakt med myndighetene, kommunikasjon med byggherre eller kunde, og mobilisering av krisestab. Det gis ytterligere informasjon om beredskap i G1 Virksomhetsstyring.

MÅL

Måloppnåelse

TEMA	MÅL	2024	2023
Sikkerhet	H1 = 0	0,5	0,8
Sikkerhet	H2 < 5	6,9	7,9
Trivsel	MTU > 5	Ikke gjennomført MTU	5,2
Trivsel	100 % har én årlig utviklingssamtale	Ikke innhentet data	67 %
Lærlinger	Andel > 7 %	6,0 %	5,5 %
Fagkompetanse	Andel fagbrev > 60 %	48,0 %	45,0 %
Kvinneandel	20 % totalt	10,7 %	9,8 %
Kvinneandel	40 % funksjonærer	21,0 %	19,5 %

Konsernstrategien mot 2028 har mål innen områdene preferert arbeidsgiver, robust organisering og god ledelseskapasitet, sterk kultur og høy trivsel og målrettet kompetanseutvikling. Disse områdene er samlet i det strategiske initiativet Ledelse og fag. I tillegg har AF etablerte mål knyttet til sikkerhet. Gjennom konsernstrategien stilles det krav og forventinger til hvordan den enkelte forretningsenhet skal arbeide med operasjonalisering av temaene for å sikre måloppnåelse.

Gjennom strategiprosessen i 2024 har det vært tett involvering av sentrale interessenter og egne ansatte for å utarbeide forslag til målsettinger i konsernstrategien. Fagressurser i våre selskap har kommet med innspill og prioriteringer, som har vært diskutert med direktørene for selskapene i hele konsernet gjennom flere ledergruppemøter, og forslag til målformuleringer har vært testet på utvalgte ledergrupper i AF sine selskap. I tillegg har fagressurser i konsernstaben vært tett på utarbeidelse av analyser

S1-3

Rutiner for å håndtere identifiserte negative påvirkninger og kanaler der egne ansatte kan fremme bekymringer

S1-5

Mål

og underlag til konsernledelsens strategisamlinger gjennom høsten, og kommet med konkrete anbefalinger om mål for neste strategiperiode.

Våre mål er knyttet til AF Gruppens retningslinjer beskrevet i S1-1. Våre ansatte har blant annet mulighet til å følge måloppnåelse gjennom etablerte forum og vår eksterne rapportering. Det er ikke vurdert relevant å etablere basisår som fremdrift måles fra.

Preferert arbeidsgiver

▲ AF skal være bransjens mest attraktive arbeidsgiver blant kvinner og menn på prioriterte målskoler og studieretninger. Målskolene og studieretningene er definert i konsernstrategien.

I strategien for neste periode har vi spisset målet om arbeidsgiverattraktivitet til å gjelde for prioriterte skoler og studieretninger, og ikke på tvers av alle respondentene til Universum. Undersøkelsen til Universum vil likevel fortsette å være basen for målingene.

I tillegg til det kvantitative målet om å være en preferert arbeidsgiver, beskriver konsernstrategien følgende kvalitative mål for AF:

Sikre at vi er det prefererte valget for våre medarbeidere over tid.
Styrke vårt samarbeid med prioriterte utdanningsinstitusjoner for å øke tilgangen til de beste folka.
Sikre synlighet for rekruttering av de beste folka og bygge stolthet i laget.
Rekruttere medarbeidere som bidrar til verdiskaping, og posisjonere oss som et attraktivt valg for prioriterte målgrupper.
Arbeide for at AF Gruppen og bygg- og anleggsbransjen er et attraktivt karrierevalg for både kvinner og menn.

Robust organisering og god ledelseskapasitet

▲ AF skal tilby markedets beste lederutvikling for ledere på alle nivåer og har som mål å utvikle ledere gjennom intern opplæring.
Konsernstrategien mot 2028 beskriver følgende kvalitative mål for AF:
Arbeide planmessig med robust organisering med tilstrekkelig ledelseskapasitet gjennom utvikling av ledere og internrekruttering.
Sikre god karriereplanlegging og trening i linjen gjennom målorientert og støttende ledelse.
Drive systematisk etterfølgerplanlegging og evaluering av ledere og ledergrupper.

• Sikre etterlevelse av grunnprinsippene i vår prosjektvirksomhet og utøve ledelse som styrker vår evne til å ta risiko.

Sterk kultur og høy trivsel

▲ AF har som mål at alle medarbeidere skal gjennomføre minimum én medarbeidersamtale årlig.

I 2023 gjennomførte 67 prosent minst én årlig medarbeidersamtale. Vi benytter MTU som kanal for å måle andel gjennomførte samtaler.

▲ AF har mål om at score på MTU skal være høyere enn 5 på en skala fra 1 til 6. MTU som ble gjennomført sist i 2023 viser at de ansatte trives svært godt med eget arbeid og med AF som arbeidsgiver. MTU-en gjennomføres annethvert år. Resultatet for 2023 var 5,2, dette er likt som ved forrige måling i 2021. Resultatene viste ingen vesentlige forskjeller mellom kvinner og menn, når man ser på ansiennitet eller på tvers av aldersgrupper.

▲ AF har et langsiktig strategisk mål om å øke kvinneandelen blant funksjonærer til 40 prosent, og kvinneandelen totalt til 20 prosent. Vi har som mål at rekrutteringsandel kjønn skal speile rekrutteringsgrunnlaget, og relativ andel forfremmelser skal være lik for kvinner og menn.

I 2024 var kvinneandelen i AF 10,7 prosent (9,8 prosent) totalt og 21,0 prosent (19,5

S1-5 Mål

prosent) blant funksjonærer. I konsernledelsen har AF per utgangen av 2024 én kvinne

og seks menn.

beskriver konsernstrategien følgende kvalitative mål for AF:

I tillegg til de kvantitative målene om medarbeidersamtale, høy trivsel og kvinneandel,
Etterleve et felles verdigrunnlag som bidrar til en tydelig kultur.
Ulikheter og mangfold i ferdigheter, kompetanser, perspektiv og erfaringer skal
Ha et inkluderende, trygt og godt arbeidsmiljø som sikrer motivasjon, trivsel og like muligheter for alle medarbeidere.
Bygge de beste lagene kjennetegnet av prestasjon, yrkesstolthet og arbeidsglede.
benyttes som grunnlag for utvikling, innovasjon og konkurransekraft.

Målrettet kompetanseutvikling

Hver enhet i AF skal ha etablert og tatt i bruk opplæringsprogram for

▲ basisferdigheter i prosjektstyring.

Gjennom strategiprosessen i 2024 har ledelsen i AF utformet et nytt mål for
kompetanseutvikling. Målet er utformet med hensyn til en desentralisert
organisasjonsstruktur, og legger opp til at alle selskap skal etablere og ta i bruk
opplæringsprogram i sin enhet. Programmet skal ta utgangspunkt i basisferdigheter for prosjektstyring, og skal sikre etterlevelse av grunnprinsipper i vår prosjektvirksomhet.

▲

AF skal ha en lærlingandel blant fagarbeidere på over 7 prosent.

Per fjerde kvartal 2024 var andelen lærlinger blant fagarbeidere på 6 prosent.

▲

Andelen fagarbeidere som har fagbrev skal være over 60 prosent i AF.

Per tredje kvartal 2024 var andelen fagarbeidere med fagbrev på 48 prosent.
I tillegg til de kvantitative målene om kompetanseutvikling, lærlinger og fagkompetanse, beskriver konsernstrategien følgende kvalitative mål for AF:
-
Systematisk utvikle ledelses- og fagroller gjennom trening i linjen, relevante
-
Utvikle kompetanse gjennom AF Akademiet som kompletterer trening i linjen.
Styrke basisferdigheter i prosjektstyring gjennom systematisk opplæring i hver enhet.
Tilby markedets beste lederutvikling for ledere på alle nivåer.
Utvikle de fremste fagmiljøene innen strategisk viktige fag.
kompetansetilbud og arenaer for erfaringsdeling.

Helse og sikkerhet

AF har et hovedmål i konsernstrategien om null alvorlige personskader og null fraværsskader, det vil si en H1-verdi på null. I tillegg skal vår H2-verdi være

▲lavere enn fem.

resultere i lang eller varig nedsatt funksjonsevne.

AF skal unngå alle typer personskader, sykdom og plager som skyldes arbeidet, og særlig unngå arbeidsulykker med alvorlige personskader og helseeksponering som kan
Skadefrekvensen har vist en positiv utvikling gjennom årenes løp, fra en H1-verdi på 20 for den norske virksomheten tidlig på 90-tallet, til en H1-verdi på 0,5 (0,8) i 2024.
H2-verdien har også hatt en positiv utvikling, fra en verdi på rundt 10 for fire til ti år siden, til 6,9 i 2024. Dette er laveste H2-verdi målt i AF Gruppen noen gang.

Dette er laveste H1-verdi målt i AF Gruppen noen gang.

▲

AF har et mål om null arbeidsrelatert fravær.

AF jobber systematisk og langsiktig for å oppnå et friskt sykdomsbilde og uten fravær som skyldes forhold på jobb. Ved et friskt sykdomsbilde i AF Gruppen antar vi at sykefraværet vil ligge på under 3 prosent. I 2024 var sykefraværet 4,1 prosent (4,1 prosent). Dette er lavere enn gjennomsnittet for bygg- og anleggsbransjen, der snittet i 2023 var 5,9 prosent, ifølge Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg.

S1-5 Mål

TILTAK OG RESSURSER

AF Gruppen jobber aktivt med tiltak for å ta vare på våre ansatte og unngå negative påvirkninger. Våre prioriterte tiltak adresserer vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Presenterte tiltak er strukturert i tråd med våre strategiske prioriteringer. For effekt og måling av tiltak utover det beskrevet i det følgende henvises det til AFs måloppnåelse i forrige kapittel. De presenterte tiltakene gir ingen uttømmende oversikt over hvordan vi jobber med disse temaene, men gir et representativt bilde over prioriterte tiltak og AFs arbeid på disse områdene.

Preferert arbeidsgiver

I AF skal vi rekruttere og utvikle medarbeidere som bidrar til verdiskaping, og vi har en lang tradisjon for å tiltrekke, utvikle og beholde talenter. Intern rekruttering, karriereutvikling og mobilitet er sentralt for å sikre god sammensetning av fagkompetanse og ledelse i alle ledd.

AF skal styrke samarbeidet med prioriterte utdanningsinstitusjoner for å øke tilgangen til de beste folka. Studentkonseptet «Ta jobben min» ble gjennomført for første gang i 2023 og gir ingeniørstudenter muligheten til å utforske og prøve ut jobben til reelle AF-ansatte. Konseptet gir studentene verdifull innsikt i stillingene og hvordan en arbeidshverdag ser ut ved å løse ulike utfordringer i en jobbsimulator visualisert i en digital AF-verden. Konseptet skal gi ingeniørstudentene bedre faglig innsikt i bygg- og anleggsbransjen i tillegg til å bli bedre kjent med AF som entreprenørselskap og våre karrieremuligheter.

Universum-undersøkelser om drømmearbeidsgivere for yrkesaktive og studenter gir også innsikt i hvilke selskapsattributter som kvinner og menn synes er viktigst i deres valg av arbeidsgiver, og sammenligner hvordan AF Gruppen oppfattes som arbeidsgiver i forhold til disse. Informasjonen brukes i prioritering av våre tiltak, med mål om at vi til enhver tid fremstår som en attraktiv arbeidsgiver for både kvinner og menn.

Robust organisering og god ledelseskapasitet

AF har som mål å utvikle ledere gjennom intern opplæring, og AFs mange dyktige medarbeidere får tidlig mulighet til å ta lederstillinger. Vi skal tilby markedets beste lederutvikling, og har i dag lederutviklingskurs på fem nivåer. AFs lederutviklingskurs er også en arena for nettverksbygging på tvers av konsernet og for erfaringsutveksling. Å sikre god og tilstrekkelig ledelseskapasitet i et stadig voksende AF er en av våre strategiske prioriteringer. Med en god etterfølgeroversikt og systematisk etterfølgerplanlegging sikrer vi robust organisering og minimerer operasjonell risiko, samtidig som vi styrker karrieremulighetene for våre ansatte. Konsernledelsen i AF har årlig gjennomgang og oppfølging av enhetenes etterfølgerplaner.

S1-4

Tiltak og ressurser

Trinn 1 Ledelse tett på produksjon lede produksjon.

Kurset er tilpasset de ulike enhetene i AF og skal gi lederne prosesser og verktøy for å

Trinn 2 Kommunikasjon og ledelse

Kurset skal bevisstgjøre og forbedre lederens kommunikasjonsevne og gi en forståelse for hvilke prosesser man ofte står i som leder. Deltakerne skal jobbe med å forstå seg selv og sine styrker, samt få en god forståelse av AF Gruppens verdigrunnlag og forretningsmodell.

Trinn 3 Samspill og ledelse

Kurset skal gi deltakere faglig påfyll og ledelsesverktøy til bedre å utføre deres rolle og understøtte egen utvikling som leder. Lederkurset retter seg mot erfarne medarbeidere som har betydelig økonomi-, personal- eller fagansvar. Viktige momenter inkluderer ledelse og utvikling av andre, teambygging, risikostyring og økonomi.

Trinn 4 Ibsen og ledelse

Kurset skal gi deltakerne mulighet til å reflektere over eget lederskap. Diskusjoner i grupper og i plenum tar utgangspunkt i «Peer Gynt» og hvordan lederskap gjennom handlekraft bygger karakter. Basert på refleksjoner rundt Ibsens «Peer Gynt» inspireres deltakerne til å sette seg mål for sitt lederskap og hvordan de ønsker å være som leder.

Trinn 5 Fyrtårn

Kurset er designet for erfarne og høyt presterende ledere og skal bidra til at deltakeren tar et ytterligere steg i sitt lederskap. Det er satt av tid til nettverksbygging sammen med konsernledelsen og ledere fra alle deler av AF Gruppen. Kurset består av tre samlinger fordelt mellom Paris og Oslo, med forelesere fra internasjonale universiteter og høyskoler som ESSEC, EDHEC Business School og Sciences Pro. Deltakerne får tilbud om ekstra trening gjennom perioden med løpende dialog om mål og utvikling.

Sterk kultur og høy trivsel

Vi skal ha et inkluderende, trygt og godt arbeidsmiljø som sikrer motivasjon, trivsel og like muligheter for alle medarbeidere.

S1-4

Tiltak og ressurser

LEDERKURSTRAPP

TRINN 5

TRINN 4

TRINN 3

TRINN 2

TRINN 1

For både fagarbeidere og funksjonærer ser vi at gjennomføring av medarbeidersamtale har en viktig innvirkning på arbeidsglede og totalopplevelsen av ledelse. I 2024 gjennomførte vi kampanjen «Ta praten» med mål om å rette oppmerksomhet rundt medarbeidersamtalen for å øke gjennomføringsgraden. Effekten av denne kampanjen vil vi kunne måle neste år når vi gjennomfører ny MTU.

I løpet av en karriere går man gjennom forskjellige livsfaser med ulike behov for tilpasning. Hver enkelt medarbeider og leder har mulighet til å tilpasse arbeidssituasjonen etter behov. Blant annet tilrettelegger vi for ansatte i småbarnsfasen. Vi legger til rette for foreldrepermisjon, uten at permisjonen skal påvirke videre karriereutvikling i AF. Dette gjøres ved å ha gode rutiner før, under og etter permisjonstiden. Digitale veiledninger og kurs benyttes før permisjonstiden for å sikre god dialog rundt den enkeltes forventninger til permisjonen og tiden etterpå.

Mangfold og likestilling i AF Gruppen er et linjeansvar og et tema som er knyttet tett opp mot bedriftskultur og trivsel. Dersom AF Gruppen skal klare å rekruttere, utvikle og beholde de beste folka, må vi rekruttere talenter fra et bredt og mangfoldig utvalg. AF mener ulike perspektiver gir bedre beslutninger, og derfor skaper mangfold verdi og økt konkurransekraft. Tiltakene er i stadig utvikling i takt med identifiserte risikoer og behov, og dekker allerede områdene innenfor rekruttering, medarbeiderutvikling, arbeidsmiljø og holdningsskapende arbeid. AF har siden 2019 jobbet strukturert og systematisk med mangfold og inkludering gjennom et konserninitiativ som samler representanter fra en stor bredde av AFs virksomhet, inkludert representanter fra konsernledelsen og fra operativ drift. Initiativet skal bidra til å gjøre AF til en bedre arbeidsplass for samtlige ansatte. AF Gruppens verktøykasse for mangfold og inkludering er, i tillegg til grundig kjennskap til egen virksomhet, basert på tett dialog med eksterne miljøer som bransjenettverket for likestilling og mot diskriminering, Diversitas, #EqualityCheck og CORE-forskningsgruppen. Det er i løpet av året gjennomført flere tiltak innen rekruttering, tilrettelegging av jobb, samt holdningskampanjer, som eksempelvis «Her er alle like mye verdt».

AF Gruppen har i mange år fulgt opp og sørget for at kjønn ikke er en faktor som påvirker de ansattes årlige lønnsforhøyelser på like stillingsnivåer eller -grupper som en del av den årlige lønnsjusteringsprosessen. Dette for å avdekke eventuelle avvik og iverksette oppfølgingstiltak. Hvert år gjennomføres omfattende analyser som behandles i konsernledelsen og presenteres i styret. AF Gruppens datterselskaper gjennomfører og rapporterer status for kjønnslikestilling i henhold til nasjonalt lovverk.

Ubevisst diskriminering ved ansettelse kan også være til hinder for likestilling, og vi jobber aktivt med tiltak for å tiltrekke en større gruppe mennesker som representerer et bredere mangfold til bransjen og for å forsterke forståelsen for mangfold og inkludering i våre rekrutteringsprosesser. Tiltakene inkluderer blant annet:

Strukturert rekrutteringsprosess med bruk av evnetester og begge kjønn til stede på intervjuer.
Opplæring av ledere for å øke kunnskap om ubevisst diskriminering.
Bilder av ansatte av begge kjønn i stillingsannonser, rekrutteringskampanjer og annet profileringsmateriell.
Kvartalsvis måling av ansettelser fordelt per kjønn og nivå.
Gjennomgang av jobbkrav i våre søknader for å sikre rettferdige og ikkediskriminerende rekrutteringsprosesser.
Klar budskapsformidling knyttet til mangfold og inkludering i vår høyskole- og universitetsturne, samt i vår lærlingsatsing

Målrettet kompetanseutvikling

Utvikling av kunnskap og kompetanse hos våre medarbeidere er den mest lønnsomme investeringen vi gjør. Praktisk trening i prosjektene er det viktigste virkemiddelet for å fremme faglig utvikling, og AFs desentraliserte beslutningsstruktur gir dyktige medarbeidere muligheten til å ha ansvar tidlig. Bredden i AFs kompetansemiljøer gir godt grunnlag for faglig utvikling og karrieremuligheter på tvers i konsernet.

AF Akademiet samler konsernets kurs-, opplæring og ledelsesprogram. Akademiet utvikler våre medarbeideres kapasitet og kompetanse slik at vi kan ta på oss de mest

S1-4

Tiltak og ressurser

AF har de siste årene intensivert satsingen mot lærlinger med mål om å inspirere

krevende oppdragene. Vi gir alle medarbeidere mulighet for utvikling både innen fag og ledelse og vi har en kombinasjon av fysiske og digitale kurs. Motimate, som er AF Gruppens digitale kursportal, gir enkel tilgang til kurs, erfaringsutveksling og veiledninger. AF Gruppen har også etablert nettverk og arenaer for intern erfaringsdeling som drar nytte av bredden i kompetanse på tvers av virksomheter. flere unge til å velge yrkesfaglige studieretninger og sikre riktig kompetanse. For å lykkes med dette har vi jobbet aktivt med tilstedeværelse ute på skolene og med målrettet kommunikasjon på sosiale medier. Vi har jobbet tett med skoler og rådgivere for å fjerne fordommer og fremme positive holdninger til bygg- og anleggsbransjen. Et eksempel på dette er vår deltakelse på Bygg Arena Arendal, et initiativ for å samle bygg-, anlegg- og eiendomsaktørenes deltakelse på Arendalsuka. Vi deltar også aktivt i arbeidsgruppen «Attraktiv bransje», i regi av Construction City-klyngen, for å øke bransjens attraktivitet.

Helse og sikkerhet

Arbeidet med sikkerhet og helse er høyt prioritert i AF Gruppen og er en integrert del av ledelsen på alle nivåer i organisasjonen. AFs ansatte får grundig opplæring i både grunnprinsippene og systemene knyttet til HMS gjennom AF Akademiet. Kurstilbudet inkluderer blant annet 40 timer grunnkurs hvor deltakere får grunnleggende opplæring i systematisk HMS-arbeid, herunder innføring i aktuelle lover og forskrifter, AFs interne krav og metoder og helse- og sikkerhetsarbeid i praksis. Videre tilbys også heldagskurs innen risikostyring HMS og granskning av ulykker.

Viljen til kontinuerlig forbedring er sterk, og rapportering og oppfølging av uønskede hendelser er sentralt i dette arbeidet. I 2024 ble det innrapportert 51 069 (55 089) hendelser og forhold (RUH). Dette tilsvarer en RUH-frekvens på 4,5 (4,4)1) . Rapportering av uønskede hendelser er nærmere beskrevet i S1-3.

Arbeidet med å hindre skader pågår systematisk og kontinuerlig, og AF Gruppen jobber målrettet gjennom flere konkrete tiltak:

• Det nettbaserte verktøyet Clara benyttes for styring av HMS-risiko av aktivitetene i et prosjekt. I dette systemet deler vi erfaringer fra tidligere hendelser og forsterker

• Safetalk er et enkelt samtaleverktøy som brukes for å avdekke og påvirke risiko, samt styrke sikkerhetsbevisstheten hos fagarbeiderne. Verktøyet legger til rette for sikkerhetssamtaler mellom fagarbeidere i forkant eller underveis i arbeidssituasjoner.

kommunikasjon og oppfølging av barrierer.
Bruken av Safetalk er økende.
siden 2021.

• Kampanjer med sikte på å øke hanskebruken for å redusere antall kuttskader på hender og fingre. Det har ført til en nedgang i antall kuttskader de siste årene.

• Innført bruk av industriklatrehjelm med hakestropp i alle våre prosjekter. Dette kan se ut til å ha gitt effekt, og antall hodeskader som har ført til H1- og H2-skader er halvert

S1-4

Tiltak og ressurser

23

Helsearbeid er en naturlig og prioritert del av HMS-arbeidet på lik linje med sikkerhetsarbeid. Målsettingen er et helsefremmende arbeidsmiljø og at ingen skal bli syke av å jobbe i AF. Vi vet at noe sykefravær er arbeidsrelatert og jobber derfor systematisk og langsiktig med å nå målet om et friskt sykdomsbilde, uten arbeidsrelatert sykefravær. AF Gruppen arbeider også forebyggende for å forhindre langtidsfravær. Vi tilbyr kurs og verktøy for å trygge ledere i å hjelpe medarbeidere som møter ulike utfordringer. I 2024 markerte vi også Verdensdagen for psykisk helse, med samlinger, kurs, foredrag, og informasjonspakke delt med prosjektene.

I henhold til lovpålagte krav er alle AFs selskap tilknyttet en offentlig godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). Valg av BHT-leverandør er opp til hver enkelt forretningsenhet, men AF har en intern bedriftshelsetjeneste som utgjør en sterk, fagkyndig og positiv rådgiver som bistår i det forebyggende helsearbeidet. BHT skal bistå arbeidsgiver, arbeidstaker, arbeidsmiljøutvalg (AMU) og vernetjenesten med å forebygge arbeidsrelaterte plager og sykdom, og skape sunne, helsefremmende arbeidsforhold. BHT følger opp medarbeidernes helse ved jevnlige arbeidshelseundersøkelser og bistår i etablerte sykefraværsutvalg i forretningsenhetene for å sikre god oppfølging av alle med sykefravær. Med utgangspunkt i arbeidsmiljømodellen arbeider vi også systematisk med å identifisere og forbedre forhold i arbeidsmiljøet som kan bidra til muskel- og skjelettplager.

AF har definert de 15 mest aktuelle eksponeringene som ansatte utsettes for i arbeidet. Disse eksponeringene blir kommunisert digitalt og fysisk til ansatte via såkalte 'helsekort', for å sikre kunnskapsoverføring. Kortene er tilgjengelige på flere språk. Helserisiko kan også gjennomgås og analyseres i Clara.

S1-4

Tiltak og ressurser

METODIKK FOR RAPPORTERTE DATA

BESKRIVELSE	ENHET	GRUNNLAG FOR RAPPORTERTE DATA
Ansatte	Antall	Direkte rapportering per 31.12.
Kjønnsfordeling	Antall	Direkte rapportering per 31.12.
Geografisk fordeling	Antall	Direkte rapportering per 31.12.
Kontraktstype	Antall	Direkte rapportering per 31.12.
Turnover	Definert i S1-6.	Direkte rapportering per 31.12.
Innleie	Årsverk	Estimat basert på rapportering per 30.09.
Tariffavtaler	Antall	Estimat basert på rapportering per 30.09.
Kjønnsfordeling ledelse	Antall	Direkte rapportering per 31.12.
Aldersfordeling	Antall	Estimat basert på rapportering per 30.09.
AF Akademiet	Antall	Data fra kursportal for 2024
E-læring	Antall	Data fra kursportal for 2024
Lederkurs	Antall	Registrerte kursdeltagere i 2024
HMS-kurs	Antall	Data fra kursportal for 2024
Skader og ulykker	Definert i S1-14	Direkte rapportering for 2024
H1-verdi	Definert i S1-14	Direkte rapportering for 2024
H2-verdi	Definert i S1-14	Direkte rapportering for 2024
Sykefravær	Definert i S1-14	Direkte rapportering for 2024
Foreldrepermisjon	Antall	Estimat basert på rapportering per 30.09.
Lønnskartlegging	Definert i S1-16	Estimat basert på rapportering per 30.09.
Hendelser	Antall	Rapportering varslingskanal for 2024

DATAPUNKT	BESKRIVELSE	ENHET	GRUNNLAG FOR RAPPORTERTE DATA
S1-6	Ansatte	Antall	Direkte rapportering per 31.12.
	Kjønnsfordeling	Antall	Direkte rapportering per 31.12.
	Geografisk fordeling	Antall	Direkte rapportering per 31.12.
	Kontraktstype	Antall	Direkte rapportering per 31.12.
	Turnover	Definert i S1-6.	Direkte rapportering per 31.12.
S1-7	Innleie	Årsverk	Estimat basert på rapportering per 30.09.
S1-8	Tariffavtaler	Antall	Estimat basert på rapportering per 30.09.
S1-9	Kjønnsfordeling ledelse	Antall	Direkte rapportering per 31.12.
	Aldersfordeling	Antall	Estimat basert på rapportering per 30.09.
S1-13	AF Akademiet	Antall	Data fra kursportal for 2024
	E-læring	Antall	Data fra kursportal for 2024
	Lederkurs	Antall	Registrerte kursdeltagere i 2024
	HMS-kurs	Antall	Data fra kursportal for 2024
S1-14	Skader og ulykker	Definert i S1-14	Direkte rapportering for 2024
	H1-verdi	Definert i S1-14	Direkte rapportering for 2024
	H2-verdi	Definert i S1-14	Direkte rapportering for 2024
	Sykefravær	Definert i S1-14	Direkte rapportering for 2024
S1-15	Foreldrepermisjon	Antall	Estimat basert på rapportering per 30.09.
S1-16	Lønnskartlegging	Definert i S1-16	Estimat basert på rapportering per 30.09.
S1-17	Hendelser	Antall	Rapportering varslingskanal for 2024

S1-6-S1-17

Metodikk for rapporterte data

OPPLYSNINGER OM FORETAKETS ANSATTE

ANSATTEKARAKTERISTIKA
ANSATTE	2024	2023
Totalt antall ansatte	5 648	5 913
Antall funksjonærer	2 571	2 578
Antall fagarbeidere	3 077	3 335
Kjønn
Menn	5 042	5 334
Kvinner	606	579
Kvinneandel i %	10,7 %	9,8 %
Land
Norge	4 688	4 842
Sverige	894	1 020
Litauen	27	21
Tyskland	25	25
Danmark	8	-
Storbritannia	6	5
Turnover
Antall	980	1 251
Andel	17,0 %	21,0 %
Andel frivillig avgang	13,1 %	16,8 %
Faste og midlertidig ansatte
Fast ansatte	5 394
Menn	4 832
Kvinner	562
Midlertidig ansatte	254
Menn	210
Kvinner	44
Fulltids- og deltidsansatte
Fulltidsansatte	5 537
Menn	4 963
Kvinner	574
Deltidsansatte	111
Menn	72
Kvinner	39

S1-6

Opplysninger om foretakets ansatte Turnover = Frivillig avgang, oppsigelse og pensjon (Antall ansatte i fjor + antall ansatte i år)/2

Turnover inkluderer frivillig avgang, oppsigelse eller pensjon. Det er kun rapportert om fem tilfeller av ufrivillig deltid. Se note 7 lønnskostnader for informasjon om gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet.

INNLEIE AV ANSATTE	2024
Kjønn	Årsverk
Totalt innleie	183
Selvstendig næringsdrivende	82
Bemanningsforetak	101

ORGANISERING, TARIFFAVTALER OG STYREREPRESENTASJON

TARIFFAVTALER

Dekning	Land
0–19 %	Andre land
20–39 %	IA
40–59 %	Norge
80–100 %	Sverige

AF legger forholdene til rette for at håndverkere og produksjonsmedarbeidere kan være organisert. Det er en større andel som er fagorganisert i Sverige enn i Norge, dette skyldes at det i Sverige er en større andel funksjonærer som er fagorganisert. Morselskapet AF Gruppen ASA er et holdingselskap uten ansatte og har derfor ikke krav om bedriftsforsamling etter bestemmelsene i Allmennaksjeloven. Det er inngått en avtale mellom de tillitsvalgte og det største driftsselskapet i konsernet, AF Gruppen Norge AS, om at AF Gruppen Norge AS ikke skal ha bedriftsforsamling. De ansatte er imidlertid representert både i styret til AF Gruppen Norge AS og AF Gruppen ASA. Antall ansattvalgte styremedlemmer i konsernstyret skal være tre, hvorav ett medlem velges blant ansatte med tariffavtale med «Fellesoverenskomsten for byggfag» og «Overenskomsten for private anlegg», og ett medlem velges av øvrige ansatte. I styret til AF Gruppen ASA er det, i tillegg til de aksjonærvalgte representantene, derfor tre ansattrepresentanter. Ansattrepresentantene skal være med å sikre bedriftsdemokratiet i bedriften på vegne av de ansatte. AF Gruppens øvrige datterselskap har ansatt-

representanter i tråd med relevant lovgivning. Konsernet har i tillegg to konserntillitsvalgte på fulltid.

S1-8

Organisering, tariffavtaler og styrerepresentasjon

MANGFOLD OG LIKESTILLING

KJØNNSFORDELING KONSERNLEDELSE
	2024		2023
Kjønn	Antall	Andel	Antall	Andel
Kvinner	1	14 %	1	14 %
Menn	6	86 %	6	86 %

Toppledelsen er i AF Gruppen definert som konsernledelsen. AF Gruppen har i tillegg en ledergruppe på 47 personer som består av direktører i forretningsenheter og sentrale stabsfunksjoner (i tillegg til konsernledelsen). Denne ledergruppen består av 42 menn og 5 kvinner.

ALDERSFORDELING
		2024
Kjønn	Antall	Andel
Totalt antall ansatte	5 648	100 %
Ansatte under 30 år	1 145	20 %
Ansatte mellom 30 og 50 år	2 883	51 %
Ansatte over 50 år	1 620	29 %

OPPLÆRING OG KOMPETANSEUTVIKLING

Prestasjons- og karriereutviklingsvurderinger er systematisert gjennom vår medarbeidersamtale. Vi benytter MTU for å måle gjennomførte medarbeidersamtaler. Basert på MTU gjennomført i 2023 gjennomførte 67 prosent av de ansatte minimum én medarbeidersamtale i 2023. Av de som gjennomførte minimum én årlig medarbeidersamtale var 10,1 prosent kvinner og 89,9 prosent menn.

AF investerer mye tid og ressurser på utvikling av medarbeiderne gjennom opplæring i ulike roller i produksjonen og gjennom utvikling via AF Akademiet. Vi har ikke gjennomsnittlig antall kurstimer for hver ansatt fordelt per kjønn, men presenterer tilgjengelig data for konsernets kurs og kompetanseutviklingsprogrammer. Vi vil i 2025 jobbe med utvikling av rapportering på dette området.

LEDERKURS
Trinn	Antall ansatte med gjennomførte kurs i 2024
Trinn 1	Gjennomføres i regi av den enkelte forretningsenhet og ikke gjennom AF Akademiet
Trinn 2	134
Trinn 3	40
Trinn 4	32
Trinn 5	21

Det er totalt 1 833 ansatte som har gjennomført kurs gjennom AF Akademiet i 2024, hvorav 707 ansatte har deltatt på HMS-relaterte kurs. AF Gruppens digitale kurstilbud blir brukt av både AF-ansatte, og ansatte hos AF Gruppens samarbeidspartnere og underentreprenører. I 2024 har over 80 000 kurs blitt gjennomført i AF Gruppens e-læringssystem. Kursgjennomføringer gjelder internt ansatte og eksterne samarbeidspartnere. I tillegg gjennomfører også den enkelte forretningsenhet i AF Gruppen egne kurs som kommer i tillegg til digitale kurs og AF Akademiet.

S1-9

Mangfold og likestilling

S1-13

Opplæring og kompetanseutvikling

HELSE OG SIKKERHET

HELSE OG SIKKERHET

	2024			2023
	Egne ansatte	Under entreprenører	Egne ansatte	Under entreprenører
Dødsfall som følge av arbeidsrelatert skade	0	0	0	0
Arbeidsrelaterte ulykker	79	56	107	63
Ulykkesfrekvens	8,2	5,7	10,7	5,4
Dager tapt på grunn av arbeidsrelaterte skader	507	217	907	627
	2024	2023
H1-verdi (inkluderer både egne ansatte og underentreprenører)	0,5	0,8
H2-verdi (inkluderer både egne ansatte og	6,9	7,9

H1-verdi (inkluderer både egne ansatte og underentreprenører) H2-verdi (inkluderer både egne ansatte og underentreprenører)

Sykefravær (egne ansatte) 4,1 4,1

S1-14 Helse og sikkerhet

H1-VERDI H2-VERDI

0,5

H1-verdi: Antall fraværsskader og alvorlige personskader per million utførte timeverk. AF Gruppen inkluderer alle underentreprenører i beregningsgrunnlaget for H1-verdien.

H2-verdi: Antall fraværsskader og alvorlige personskader + antall skader med medisinsk behandling + antall skader som har ført til alternativt arbeid per million utførte timeverk. AF Gruppen inkluderer alle underentreprenører i beregningsgrunnlaget for H2-verdien.

Ulykkesfrekvens (som definert i ESRS): antall arbeidsrelaterte ulykker per én million arbeidstimer (tilsvarer H2-verdi).

Alle ansatte i AF Gruppen er omfattet av vårt HMS-system. AF Gruppen har ikke kvantitativ data knyttet til arbeidsrelatert dårlig helse som følger av eksponering på

arbeidsplassen.

BALANSE MELLOM ARBEID OG FRITID

Alle AF Gruppens ansatte har rett til foreldrepermisjon. Det er ulike regler for foreldrepermisjon i landene AF Gruppen opererer i. Norge og Sverige har de mest fordelaktige ordningene, både hva gjelder lengde på permisjonen og andelen lønnet permisjon. Totalt har 7,1 prosent av totalt antall ansatte i AF tatt ut familierelatert permisjon i 2024. Det var 58 kvinner (9,6 prosent av totalt antall kvinner) og 345 menn (6,8 prosent av totalt antall menn) som tok familierelatert permisjon i 2024.

KOMPENSASJON OG LØNNSFORSKJELLER

LØNNSFORSKJELLER
		2024
		Grunnlønn Total kompensasjon
Funksjonærer	21,8 %	25,1 %
Fagarbeidere	26,0 %	21,0 %
Total	23,4 %	20,6 %

Godtgjørelsesforhold	2024
Totalt godtgjørelsesforhold	11,8

Det er ikke avdekket systematiske lønnsforskjeller mellom kjønnene. Lønn reflekterer i all hovedsak kompetanse, ansvar og erfaring, og det er implementert likestillingsverifikasjoner i interne prosesser knyttet til lønnsjustering for å sikre at kjønn ikke påvirker lønnsforhøyelser. Våre analyser viser at utfordringen ligger i antall kvinner i visse stillingstyper heller enn systematiske lønnsforskjeller.

For AF Gruppen Norge AS, som er det største driftsselskapet i AF Gruppen, har kvinner høyere gjennomsnittlig grunnlønn enn menn. Basert på kartlegging gjennomført i 2023 skyldes dette i hovedsak at fagarbeidere, der 98,3 prosent var menn i 2023, har lavere grunnlønn enn funksjonærer. Begrenser man sammenlikningen til funksjonærstillinger, har menn høyere gjennomsnittlig grunnlønn enn kvinner, som begrunnes med lengre arbeidserfaring i snitt hos menn og deres overrepresentasjon i leder- og linjestillinger. Menn har også høyere total lønnsgodtgjørelse enn kvinner. Dette skyldes at menn oftere enn kvinner har stillinger med resultatansvar, og derfor i større grad har resultatbasert bonus.

S1-15

Balanse mellom arbeid og fritid

S1-16

Kompensasjon og lønnsforskjeller

Lønnsforskjell mellom kjønnene: forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinnelige og mannlige ansatte.

Totalt godtgjørelsesforhold: forholdet mellom total godtgjørelse for den høyest betalte i AF Gruppen og median for alle ansatte (ekskludert den best betalte personen).

HENDELSER, VARSLING OG MENNESKERETTIGHETER

AF Gruppen har mottatt og vurdert fem varslingssaker som kan sies å være knyttet til varslingskategorien diskriminering i 2024. Etter saksbehandling er det konkludert med at det ikke foreligger diskriminering i noen av sakene. AF Gruppen har i 2024 ikke blitt ilagt bøter, straff eller erstatningskrav knyttet til diskrimineringssaker. Varslingsutvalgene i AF Gruppen har mottatt fire bekymringer fra egen arbeidsstyrke i 2024. Ingen av disse meldingene om bekymringer har blitt vurdert som brudd på AF Gruppens Adferdskode eller arbeidsmiljøloven eller annet lovverk.

AF Gruppen har for rapporteringsåret 2024 ikke vært involvert i alvorlige menneske rettighetsproblemer eller hendelser for egen arbeidsstyrke, heller ikke knyttet til FNs veiledende prinsipper eller OECDs retningslinjer for multinasjonale selskap. AF Gruppen har ikke blitt ilagt bøter, straff eller erstatning for alvorlige menneskerettighetsproblemer og hendelser knyttet til egen arbeidsstyrke. Vi har ikke hatt saker der konsernet har vært involvert i å sikre oppreisning for berørte i alvorlige menneskerettighetssaker.

S1-17

Hendelser, varsling og menneskerettigheter

242 ÅRSRAPPORT 2024 AF GRUPPEN GENERELLE OPPLYSNINGER KLIMA OG MILJØ SOSIALE FORHOLD VIRKSOMHETSSTYRING 243

ÅRSBERETNING

S2 ARBEIDERE I VERDIKJEDEN

VESENTLIGE TEMA, PÅVIRKNINGER OG MULIGHETER

Arbeidere i verdikjeden omfatter AF Gruppens underentreprenører og øvrige leverandører i verdikjeden. Underentreprenører er vurdert som arbeidere i vår verdikjede, men er inkludert i vår sikkerhetsrapportering av H1- og H2-verdier i S1 Egen arbeidsstyrke.

VESENTLIGE TEMA
Undertema	Del-undertemaer
Arbeidsvilkår	Trygg ansettelse
	Arbeidstid
	Tilstrekkelig lønn
	Helse og sikkerhet
Likebehandling og like muligheter for alle	Tiltak mot trakassering på arbeidsplassen
Andre arbeidsrelaterte rettigheter	Barnearbeid
	Tvangsarbeid
	Ordentlige boligforhold
	Vann og sanitære forhold

RETNINGSLINJER

AF Gruppen skal kun samarbeide med leverandører og underentreprenører som forplikter seg til å følge verdier og krav til adferd som beskrevet i Hensikt, Mål og Verdier og Adferdskoden. Gjennom å inngå avtale med AF Gruppen aksepterer man leverandørerklæringen med alt dens innhold, samt forplikter seg til å videreformidle denne videre i leverandørkjeden. Leverandører skal følge alle relevante lover og regler, samt fullt ut etterleve UN Global Compact, FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og relevante ILO-konvensjoner. Leverandørerklæringen adresserer spesifikt temaer som: – Arbeidstid og lønn

Tvangsarbeid, sosial dumping og barnearbeid
Helse og sikkerhet – Arbeidsmiljø og diskriminering
Klima og miljø
Bekjempelse av korrupsjon
Svart arbeid, hvitvasking med videre
Prissamarbeid
Habilitet
Konfidensialitet og håndtering av medier
Varsling
Revisjon

Det fremgår av leverandørerklæringen at arbeid ikke kan settes bort uten skriftlig avklaring med AF Gruppen, samt at arbeid ikke skal settes bort i mer enn ett underliggende kontraktsforhold. AF Gruppen kan sanksjonere brudd på leverandørerklæringen med bortvisning av personer, avkortning av betaling eller heving av kontrakt.

Sikkerhetsarbeidet i AF omfatter alle som befinner seg på våre byggeplasser, og retningslinjer beskrevet i S1 gjelder derfor både for egne ansatte, så vel som underentreprenører og leverandører i alle våre prosjekter. Dette gjelder blant annet

SBM-3

Vesentlige tema, påvirkninger og muligheter

S2-1

Retningslinjer

AF stiller krav til de vi jobber med og skal ha samarbeidspartnere som ikke går på akkord med sikkerhet og etikk.

HMS-prosedyrer, opplæring, gransking og AF sin beredskapsplan. Det er utarbeidet et eget dokument for HMS som et obligatorisk avtalevedlegg til kontrakter som inngås med våre leverandører. Hensikten med vedlegget er å avklare i en tidlig fase de forpliktelser og forhold som angår HMS i våre prosjekter.

DIALOG MED ARBEIDERE I VERDIKJEDEN

AF Gruppens største iboende risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er vurdert å være hendelser på våre byggeplasser. Konsernfunksjonen i AF Gruppen har et overordnet ansvar for en helhetlig prosess når det gjelder oppfølging på våre byggeplasser, men den daglige oppfølgingen og dialogen er organisert i linjen og på våre prosjekter. I tillegg har vi dialog gjennom blant annet individuelle leverandørmøter, innkjøpsprosesser, interne revisjoner og leverandørevaluering og -undersøkelser. Se SBM-2 for mer informasjon om AFs dialog med arbeidere i verdikjeden, hvordan dette er organisert og frekvens. AF skal være en foretrukket partner for strategisk viktige leverandører, og innspill videreformidles gjennom etablerte forum og kommuniseres til relevante beslutningstakere hvis det identifiseres forhold som krever implementering av tiltak. AF Gruppen er underlagt Åpenhetsloven og følger OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper, som er en anerkjent og anbefalt modell for aktsomhetsvurdering. Åpenhetsloven har påvirket vårt arbeid med å identifisere og rapportere potensiell risiko knyttet til innkjøp samt oppfølging av leverandører og underentreprenører i hele konsernet. AFs innkjøpsdirektør har inneværende år gjennomført samtaler med utvalgte leverandører innen ulike fagområder (eksempelvis grossister, stålleverandører, betongprodusenter, UE glass/fasade og UE parkett), med formål å forstå hvordan disse leverandørene følger opp grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold hos sine leverandører. Det er stor variasjon i modenhet og hvordan våre leverandører jobber med aktsomhetsvurderinger. Våre utvalgte leverandører virker å ha en hensiktsmessig forståelse og tilnærming til risiko for brudd på bestemmelsene i vår Leverandørerklæring. Oppfølgingen virker å være tilpasset identifisert risikonivå med flere konkrete tiltak. Eksempelvis har flere av grossistene full- eller tilnærmet full kontroll på opprinnelsesland og de har gjennom sitt nettverk et program for besøk på de aktuelle fabrikkene i land der arbeidere kan være mer eksponert for brudd med bestemmelsene i vår Leverandørerklæring. Samtalene har ikke endret AFs oppfatning av at det er hendelser på våre byggeplasser som utgjør den største risikoen for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Faktisk og iboende risiko kartlegges gjennom periodisk aktsomhetsvurdering som utføres av forretningsenhetene i forbindelse med perioderapportering. Innkjøpsdirektør konsern gjør en årlig kartlegging av konsernets totale innkjøp av risikoprodukter og/eller fra land med høy risiko for brudd på menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Eventuelle funn følges opp av Direktør innkjøp og juridisk, som også følger opp om iverksatte tiltak har vært effektive ved å få tilbakemeldinger fra interne og eksterne kilder, konsultere interessenter og følge opp dialogen med eventuelt berørte parter.

Ved kjøp av fysiske innsatsfaktorer til produksjonen, primært ulike byggematerialer, forholder vi oss til internasjonalt anerkjente oversikter over hva som regnes som risikoprodukter og land med forhøyet risiko for produksjon i strid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. AF Gruppen har interne krav om rapportering ved innkjøp fra det som er definert som risikoland definert av The International Trade Union Confederation (ITUC) med grad 4 eller 5 på skalaen. Listen av risikoprodukter er dynamisk og vurderes og oppdateres basert på volum og risiko. Risikoprodukter identifisert som spesielt relevant for bygg og anleggsvirksomheten i AF er:

Sement
Murstein
Regnskogtømmer, tropisk trevirke og teak
- Møbler, fast bygginnredning

S2-2

Dialog med arbeidere i verdikjeden

S2-1

Retningslinjer

• Gips (mineral)

• Spiker • Steinprodukter

AFs fullstendige rapportering på aktsomhetsvurderinger og konsekvenser for konsernet i henhold til Åpenhetsloven er dekket i et eget særtrykk. Alle AF Gruppens datterselskap er omfattet av denne rapporteringen og rutiner for våre aktsomhetsvurderinger. Se oversikt i GOV-4 som viser hvordan informasjonskrav i ESRS knyttet til gjennomførte aktsomhetsvurderinger dekkes i vår bærekraftsrapport.

PROSESSER FOR UTBEDRING OG VARSLING

AF Gruppen oppfordrer arbeidere i verdikjeden til å varsle om eventuelle kritikkverdige forhold. Informasjon om varsling i AF tilgjengeliggjøres på våre hjemmesider og våre prosjekter. Se G1 Virksomhetsstyring for mer informasjon.

Informasjonsforespørsler knyttet til AF Gruppens arbeid med Åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger kan rettes til [email protected].

MÅL

AF Gruppen har fastsatt relevante måltall for arbeidere i verdikjeden knyttet til vårt sikkerhetsarbeid i konsernstrategien mot 2028. Den viktigste måleparameteren for sikkerhetsarbeidet i AF er H1-verdien og mål om null alvorlige personskader og null fraværsskader. Det vil si en H1-verdi på null. I tillegg skal vår H2-verdi være lavere enn fem. H1- og H2-verdien inkluderer også underentreprenører som skader seg på våre prosjekter. Se S1-14 for rapportering av H1- og H2-verdier og S1-5 for måloppnåelse.

Gjennom strategiprosessen i 2024 har det vært tett involvering av sentrale interessenter for å utarbeide forslag til målsettinger i konsernstrategien. Fagressurser i våre selskap har kommet med innspill som har vært diskutert med direktørene for selskapene i hele konsernet gjennom flere ledergruppemøter, og forslag til målformuleringer har vært testet på utvalgte ledergrupper i AF sine selskap. Utover de nevnte målsettingene er det ikke fastsatt kvantifiserte måltall med hensyn til oppfølging av identifiserte påvirkninger, risikoer eller muligheter.

TILTAK

AF Gruppen har implementert tiltak som skal bidra til å sikre våre egne ansattes helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter. Disse tiltakene gjelder også for AFs underentreprenører og leverandører i alle våre prosjekter og adresserer identifiserte vesentlige påvirkninger.

AF forventer samme HMS-standard hos underentreprenører som i egen organisasjon. Arbeidet med HMS har høy prioritet i AF, og tiltak for å hindre skader pågår systematisk og kontinuerlig. Tiltak knyttet til AFs sikkerhetsarbeid er beskrevet i S1 Egen arbeidsstyrke. Ansatte hos underentreprenører inkluderes i våre statistikker for sikkerhet og vi kan derfor måle effekt av tiltak og igangsatte initiativ knyttet til vårt sikkerhetsarbeid.

AF har organisatorisk ansvar for hele kontraktspyramiden, og vår tilnærming til seriøsitetsarbeidet er risikobasert og målrettet. Konsernfunksjonen har et overordnet ansvar for en helhetlig prosess, men hoveddelen av den daglige oppfølgingen gjøres og er organisert med innkjøp- og seriøsitetsansvarlige i linjen. Dette ansvarliggjør prosjektorganisasjonen på byggeplassen. Kontroll av underleverandører på byggeplass foretas i prosjektene, og konsernfunksjonen fungerer som en støttefunksjon.

AF jobber både proaktivt og reaktivt for å sikre at våre strenge krav etterleves. Prekvalifisering og evaluering av leverandører før kontraktsinngåelse er en sentral del av vårt proaktive arbeid for å sikre at AF benytter seg av seriøse leverandører og på den måten hindre arbeidslivskriminalitet og brudd på menneskerettigheter. Mer

S2-3

Prosesser for utbedring og varsling

S2-5

Mål

S2-4

Tiltak

S2-2

Dialog med arbeidere i

verdikjeden

informasjon om dette, samt verktøy som eksempelvis StartBANK er nærmere beskrevet i G1 Virksomhetsstyring. Når underentreprenører er godkjent og får adgang til prosjektet følges disse opp gjennom stikkprøver og kontroller for å verifisere at virksomheten drives i tråd med regelverk og gjeldende retningslinjer. De viktigste verifikasjonene vi gjennomfører er:

• Kontroll av lønns- og arbeidsvilkår blant leverandører, underentreprenører og bemanningsforetak, både av prosjektene selv og med bistand fra AF Gruppens rådgiver A-krim (i tråd med forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett).

• Interne revisjoner som gjennomføres på alle nivåer i organisasjonen og

• Vernerunder som gjennomføres ukentlig på alle prosjekter for å sikre etterlevelse av

Adgangskontroll i prosjektene.
tilstedekontroller som gjennomføres på byggeplass.
regelverket for arbeidsmiljø.
å motvirke arbeidskriminalitet og sosial dumping.

• Krav om HMSREG i stadig flere prosjekter. Dette er et informasjonssystem utviklet for

Det er etablert kontrollrutiner for å avdekke svart arbeid, hvitvasking og korrupsjon. Kontrollrutinene omfatter blant annet løpende intern rapportering og oppfølging av kjøp av varer fra risikoland, kjøp av risikoprodukter og eventuelle kjøp fra sperrede leverandører, i tillegg til årlig kontroll og kartlegging. Flere selskaper i AF bruker HMSREG, et system som brukes til å sammenstille data fra andre systemer. Ytterligere bruk av HMSREG til digital oppfølging av dokumenter og informasjon forenkler kontroll på byggeplass.

I 2023 tok AF Gruppen i bruk et nytt analyseverktøy i vårt arbeid for å bekjempe Korrektive tiltak ved eventuelle betydelige funn vil være å stanse, forebygge eller å

arbeidslivskriminalitet. Plattformen Enin samler relevant informasjon fra ulike kilder som gir informasjon om selskaper AF samarbeider med, blant annet offentlige rapporter og attester, regnskapsinformasjon, konkursrisikoscore, eierinformasjon og sanksjonslister. Tidligere ble det gjort manuelle oppsalg i hvert av de enkelte kildene, så en innføring av verktøyet effektiviserer arbeidet med å gjøre undersøkelser for å fange opp negative signaler. I tillegg til oppslag i ulike registre, har vi nå mulighet for å overvåke bransjen, spesifisere kriterier og flagge bedrifter AF ønsker å følge med på. Det å innføre Enin som et analyseverktøy har forbedret AFs arbeid med å identifisere relevante hendelser og potensielle risikoer. Med oppdatert sanntidsinformasjon kan vi handle raskere og mer presist i vårt proaktive arbeid for å forebygge arbeidskriminalitet. redusere negativ påvirkning eller skade. Konkrete tiltak vil avhenge av den spesifikke saken og AFs posisjon til å påvirke den aktuelle hendelsen. AF ønsker å få rapportert potensielle saker internt for å øke bevisstheten rundt denne type risiko. For å understøtte at dette skal bli en sterkere del av vår kultur, har vi styrket vår interne opplæring. I 2023 ble det innført et obligatorisk nettbasert introduksjonskurs om Åpenhetsloven og AF vil fortsette arbeidet med bevisstgjøring rundt menneskerettigheter og uanstendige arbeidsforhold. Det er ikke identifisert vesentlige funn forbundet med vår periodiske aktsomhetsvurdering som utføres av forretningsenhetene i forbindelse med perioderapportering.

AF ønsker ikke å samarbeide med selskaper som har vært eller er involvert i arbeidslivskriminalitet og det gjøres en vurdering av alvorlighetsgraden i mistenksomme forhold. AF hadde ved utgangen av 2024 valgt bort 60 norske aktører vi ikke ønsker å samarbeide med ut fra en risikovurdering basert på selskapenes- og nøkkelpersoners historikk. Det er foreløpig ikke valgt bort svenske aktører, men vår svenske virksomhet er omfattet av samme prosedyre.

I 2025 vil AF Gruppen jobbe etter en handlingsplan som skal sikre at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet holder like høy standard i vår virksomhet i Sverige som i Norge. Vi vil utnytte felles prosedyreverk og metodikk på tvers av landegrensen, men med nødvendige tilpasninger til svenske myndighetskrav og bransjespesifikke initiativer som for eksempel «Bankinitiativet Hållbar Byggbransch». Vi anser at risikoen for A-krim i svensk bygg- og anleggsbransje er like stor som i Norge, og målet er å sikre at alle våre prosjekter, uavhengig av land, gjennomfører prosjekter med en kompromissløs holdning til etikk, uten A-krim blant våre samarbeidspartnere.

S2-4

Tiltak

248 G1 VIRKSOMHETSSTYRING

VIRKSOMHETSSTYRING

GOVERNANCE

G1 VIRKSOMHETSSTYRING

VESENTLIGE TEMA
Undertema	Del-undertemaer
Bedriftskultur
Vern av varslere
Relasjoner med leverandører
Korrupsjon og bestikkelser	Hendelser
Økonomisk kriminalitet
Informasjonssikkerhet

AF har identifisert to vesentlige enhetsspesifikke bærekraftstemaer; økonomisk kriminalitet og informasjonssikkerhet. Økonomisk kriminalitet er en fellesbetegnelse for profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som utgir seg for å være lovlig. AF har definert åtte kategorier av økonomisk kriminalitet. Syv av disse samsvarer med politiets definisjon av økonomisk kriminalitet, og i tillegg har AF definert økonomisk utroskap som en aktuell kategori: • Konkurskriminalitet

Bedrageri
Hvitvasking
Verdipapirkriminalitet
Korrupsjon
Regnskapskriminalitet
Skattekriminalitet
Økonomisk utroskap

Økonomisk kriminalitet dekker også korrupsjon og bestikkelser og opplysningskrav knyttet til disse temaene er derfor presentert samlet. Temaet informasjonssikkerhet er rapportert i et separat avsnitt avslutningsvis i dette kapittelet.

RETNINGSLINJER FOR GOD FORRETNINGSSKIKK OG BEDRIFTSKULTUR Bedriftskultur og god forretningsskikk

AF Gruppen er et verdibasert selskap og våre kjerneverdier har røtter tilbake til etableringen av AF Gruppen i 1985. Kjerneverdiene er selve grunnfjellet i virksomheten og preger alt vi gjør, og ikke gjør. Vår bedriftskultur er bygget opp over tid av motiverte og dyktige medarbeidere. Tilstedeværende ledelse, nærhet og samhandling mellom de ulike forretningsenhetene er essensielt i vårt kontinuerlige arbeid med å bygge en enhetlig bedriftskultur. Våre medarbeidere skal kunne identifisere seg med og etterleve verdiene:

Til å stole på
Grundighet og hardt arbeid
Vilje til lønnsom vekst
Ledelse gjennom tilstedeværelse og innlevelse
Frihet til å utøve entreprenørånd og disiplin i henhold til mål og krav

Vesentlige temaer

G1-1

Retningslinjer for god forretningsskikk og bedriftskultur

AFs troverdighet og konkurransekraft er tuftet på tillit, og derfor skal vi ha en kompromissløs holdning til etikk og stille klare krav til alle vi samarbeider med.

Dokumentene «Adferdskoden» og «Hensikt, Mål og Verdier» omfatter AFs normer for handling og samhandling og danner fundamentet i AF-kulturen. Etterlevelse av AFs Hensikt, Mål og Verdier og Adferdskode er forankret i styret, og utøves gjennom konsernledelsen videre til våre enheter og selskaper, prosjekter og ansatte. AFs krav og retningslinjer gjenspeiles i disse verdidokumentene.

«Hensikt, mål og verdier» gir i korte trekk en oversikt over hvem AF er, hva vi står for og hva vi vil oppnå. Alle våre medarbeidere skal kjenne til målene, identifisere seg med kjerneverdiene og etterleve dem. Et felles sett med verdier og en kompromissløs holdning til sikkerhet og etikk gir oss en unik konkurransekraft når vi skal løse

fremtidens utfordringer.

Adferdskoden er AF Gruppens leveregler og det forutsettes at alle medarbeidere gjør seg kjent med den og etterlever den. Når oppkjøpskandidater vurderes blir det lagt avgjørende vekt på at bedriftskultur og kjerneverdier er i tråd med AF sine. Forretningsmodellen er en beskrivelse av områder som er av særlig viktighet for AF

og som bygger på kulturen som er skapt over tid. Forretningsenhetene i AF Gruppen styrer etter selvstendige forretningsplaner som støtter opp under AF Gruppens forretningsmodell og konsernstrategi og ledes av en direktør eller daglig leder. Les mer om AFs forretningsmodell på side 20 og 21.

Forretningsmodellen angir krav og forventninger til etterlevelse som skal reflekteres i sentrale dokumenter i selskapenes ledelsessystem. Ledelsessystemet i AF skal styre prosesser og aktiviteter slik at det oppfyller AFs mål og visjoner. Hver forretningsenhet skal ha et ledelsessystem som er tilpasset organisasjonens virksomhet og godkjent av en konserndirektør. Interne revisjoner gjennomføres i alle selskap gjennom et fastsatt revisjonsprogram for å sikre etterlevelse, både av konsernets krav og forretningsenhetenes ledelsessystemer.

AF Gruppen skal utvise åpenhet og vi skal være til å stole på. Lover og forskrifter er rammebetingelser som AF skal forholde seg til og er grunnpilaren i de kravene som det

enkelte selskap i AF møter.

AF Gruppens leverandører og underentreprenører forplikter seg til å følge verdier og krav til adferd som beskrevet i Hensikt, Mål og Verdier og Adferdskoden i vår leverandørerklæring. Gjennom å signere en avtale med AF Gruppen aksepterer man denne erklæringen med alt dens innhold. AF Gruppen har nulltoleranse når det gjelder atferd som bryter med bestemmelsene i leverandørerklæringen. Dette innebærer at dersom AF får kjennskap til brudd på leverandørerklæringen i et avtaleforhold, kan dette sanksjoneres med bortvisning av personer, avkortning av betaling eller heving av kontrakt.

Korrupsjon, bestikkelser og annen økonomisk kriminalitet

AF Gruppen har nulltoleranse for korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet. Dette innebærer at ansatte ikke skal gi eller motta gaver og andre ytelser som kan være egnet til å skape tvil om AF Gruppens integritet og etterlevelse av gjeldende regelverk. Ingen har i kraft av sin stilling rett til å bruke informasjon til å skaffe seg selv eller andre økonomiske fordeler. Adferdskoden forbyr også selskapets ansatte å diskutere, foreslå eller inngå avtale med konkurrenter som kan påvirke konkurransesituasjonen. Dersom en ansatt har informasjon som kan ha innvirkning på selskapets aksjekurs,

G1-1

G1-1

Retningslinjer for god forretningsskikk og bedriftskultur

skal denne informasjonen behandles som konfidensiell informasjon. AF Gruppen har retningslinjer knyttet til børssensitiv informasjon og fører løpende kontroll med transaksjoner i AF-aksjen foretatt av selskapets ansatte og deres nærstående. Misbruk av børssensitiv informasjon leder til politianmeldelse og avskjedigelse.

Risikoen for korrupsjon og bestikkelser er vurdert som lav, primært som følge av at AF har to hovedmarkeder, Norge og Sverige. Anleggsleder, prosjektleder og daglig leder i datterselskap eller direktør i forretningsenhet utgjør funksjonene med størst risiko som følge av deres involvering ved kontraktsinngåelse og oppfølging av kontrakter i det enkelte prosjekt. Retningslinjer knyttet til korrupsjon og bestikkelser er basert på identifisert risikonivå vurdert hensiktsmessig.

Opplæring

Ansatte i AF får tilbud om å delta på introduksjonskurs der det gis en innføring i Adferdskoden og kjerneverdiene. Gjennomgangen skal gi de ansatte en forståelse av hvilke krav og forventninger som stilles, og er et viktig virkemiddel for å bygge en bedriftskultur med høy etisk standard. AF har i tillegg lederkurs med temaer som blant annet innkjøp, HMS og personalhåndtering. Disse kursene inkluderer dilemmatrening og andre holdningsskapende oppgaver for å sikre enhetlig praktisering av AFs retningslinjer. AF gjennomfører også egenutviklet kurs i forebygging av arbeidslivskriminalitet. Videre må alle underentreprenører gjennomgå et obligatorisk HMS-kurs før oppstart på et AF-prosjekt.

Det er opprettet konserninterne nettverksorganisasjoner for å skape arenaer for samarbeid og erfaringsoverføring på tvers av enhetene, og for å sikre etterlevelse av krav i hele AF:

HMS-forum for spørsmål knyttet til HMS-lovgivning
HR-forum for ivaretakelse av de ansattes rettigheter
Forum A-krim for arbeidet med å motvirke arbeidslivskriminalitet
Innkjøpsforum for spørsmål knyttet til forretningsetikk
Klima- og miljøforum for deling av erfaringer rundt AFs klima- og miljøarbeid
Kvalitetsforum for deling av beste praksis for ledelsessystemer og standarder
Samarbeid med Fairplay Oslo om forebygging mot arbeidslivskriminalitet
Seriøsitetsforum, åpent forum med eksterne og interne deltakere

Beredskap

AF skal være klare til å håndtere beredskapssituasjoner på alle nivå i organisasjonen. Den overordnede beredskapsplanen setter rammen for beredskapsorganisering og -planer for selskaper i hele konsernet. Beredskapsplanen beskriver rammene for hvordan AF etablerer og styrer alle operasjonelle, organisatoriske og tekniske tiltak som bidrar til å redusere konsekvensene før, under og etter at en ulykke eller annen alvorlig hendelse har oppstått. Beredskapsplanen gjelder for alle prosjekter i alle enheter, inklusive underentreprenører, innleide, besøkende og andre som kan bli berørt i en beredskapssituasjon. Byggherrer og våre kunder kan ha egne beredskapsplaner som vil gi føringer for prosjektenes beredskapsplaner.

Vi skal være forberedt på et vidt spenn av krevende situasjoner, eksempelvis ved alvorlige arbeidsulykker, pandemi, dataangrep og økonomisk kriminalitet. Ved krevende beredskapssituasjoner mobiliseres en sentral krisestab som leder det overordnede beredskapsarbeidet og som støtter ledelsen i prosjektet og den berørte enheten. I etterkant analyseres hendelser for å etablere forebyggende barrierer for fremtiden.

Beredskapsøvelser gir oss trygghet, selvtillit og mulighet til å identifisere forbedringsområder. Beredskapsarbeidet i AF vil alltid være preget av det til enhver tid rådende risikobildet vi er omgitt av. Den mest sannsynlige beredskapssituasjonen i AF er en alvorlig arbeidsulykke, noe hele organisasjonen til AF øver jevnlig på. I tillegg har beredskapsarbeidet i 2024 fokusert på områdene cyberangrep og økonomisk kriminalitet. Gjennom året har beredskapsledelsen økt samhandlingen med andre sentrale fagressurser i konsernstaben gjennom å opprette et beredskapsråd for konsern.

G1-1

Retningslinjer for god forretningsskikk og bedriftskultur

Varsling og vern av varslere

Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten, herunder brudd på lover og sentrale retningslinjer. Alle ansatte og innleide arbeidstagere har etter arbeidsmiljøloven rett til å varsle og AF oppfordrer også leverandører, samarbeidspartnere og andre til å varsle om kritikkverdige forhold. Eksempler på kritikkverdige forhold kan være: • Korrupsjon, underslag eller andre former for økonomisk kriminalitet som feilrapportering eller manipulering av finansiell rapportering • Trakassering, diskriminering eller rusmisbruk på arbeidsplassen

-

Fare for liv og helse
Fare for skade på klima eller miljø

AFs varslingskanal er etablert i samsvar med arbeidsmiljøloven og er underlagt lovfestede krav med hensyn til vern av varslere. Rutiner knyttet til varsling og behandling av kritikkverdige forhold skal sikre en forutsigbar og forsvarlig fremgangsmåte der varsler er beskyttet mot gjengjeldelse som følge av varslingen. Varsling kan gjøres åpent eller anonymt, og både varslingen og varslers identitet behandles som fortrolige opplysninger. Varsling kan skje i linjen til nærmeste leder, til leder på høyere nivå, via e-post til varslingsutvalget ([email protected]) eller anonymisert ved bruk av varslingsskjema på www.afgruppen.no/varsling. Flere forretningsenheter har i tillegg etablert egne varslingskanaler. AF Gruppens sentrale varslingskanal driftes av Varslingsutvalget i AF, men det er også mulig å varsle anonymt slik at varselet håndteres av en ekstern tredjepart. Varslingsutvalget foretar en forundersøkelse for alle mottatte varsler som

dokumenteres skriftlig og fakta undersøkes dersom det er nødvendig. Så langt saken tillater det skal varsler informeres om AFs behandling av varslet og hvilket utfall saken har fått. Varsler blir håndtert i henhold til varslingsprosedyren og det holdes løpende oversikt over varslingssakene med orientering til konsernledelsen årlig. Hvem som er behandlingsansvarlig avhenger av hvor og hva varselet gjelder, samt at behandlingsansvarlig skal være habil. Varslingsutvalget vurderer og gir anbefaling om hvem som bør behandle varslingen.

Vårt e-læringskurs om varsling gir ansatte og våre samarbeidspartnere god kunnskap om hvorfor det er viktig å varsle om kritikkverdige forhold og hvordan man gjør det. Her gis det også mer informasjon om hvordan AF Gruppen har organisert sitt varslingsutvalg og prosessen rundt varsling. Informasjon om varsling gis også på våre hjemmesider og tilgjengeliggjøres på våre prosjekter.

FORBINDELSER MED LEVERANDØRER, KUNDER OG ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE

AF skal velge den leverandøren eller underentreprenøren som gir det beste tilbudet basert på en vurdering av pris, samt oppfyllelse av lovfestede krav, krav i tariffavtaler og AFs interne krav. Konsernfunksjonen i AF har et overordnet ansvar for å sikre en god og helhetlig innkjøpsprosess gjennom prosedyrer og verktøy, men innkjøp er organisert og gjøres i linjen. En viktig del av vårt innkjøpsarbeid er å sikre at våre leverandører stiller samme krav til etikk, kvalitet, sikkerhet og ytre miljø som AF Gruppen gjør. Leverandører og underentreprenører i våre prosjekter må forplikte seg til å følge våre verdier og krav til adferd, og etterlevelse av lover og retningslinjer fra UN Global Compact ved å akseptere AF Gruppens leverandørerklæring. I leverandørerklæringen, som skal følge alle våre avtaler og er tilgjengelig på våre hjemmesider, spesifiseres sosiale kriterier og miljøkriterier. Leverandørerklæringen er sist oppdatert i 2024 og det er vurdert at kriteriene adresserer identifiserte vesentlige risikoer og påvirkninger på en hensiktsmessig måte. AF jobber for å sikre at våre strenge krav etterleves, og tillater kun to ledd med

underentreprenører for å ha en akseptabel transparens. AF stiller krav til at hele verdikjeden skal tilfredsstille grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vi benytter blant annet StartBANK og deres risikofilter som

VARSLINGSUTVALGET I AF BESTÅR AV

Håkon Stenseth, direktør innkjøp
og juridisk (utvalgets leder) • Thomas Gyran,
bedriftslege
Sif Løvdal, personalsjef
Ellen Hammer,
Senior HR-rådgiver • Christian Berg,
hovedtillitsvalgt/ hovedverneombud
Tinis Wensing, personalsjef (Sverige)

G1-2 Forbindelser med

leverandører, kunder og andre samarbeidspartner 252 ÅRSRAPPORT 2024 AF GRUPPEN GENERELLE OPPLYSNINGER KLIMA OG MILJØ SOSIALE FORHOLD VIRKSOMHETSSTYRING 253

ÅRSBERETNING

prekvalifiseringsverktøy. StartBANK er et felles leverandørregister og bransjenettverk som skal bidra til at leverandører konkurrerer på like vilkår. Verktøyet er en åpen dokumentasjonsdatabase der alle leverandører som oppfyller objektive kriterier kan bli registrert. Formålet med prekvalifisering i StartBANK er å sikre at alle som utfører arbeid i våre prosjekt tilfredsstiller viktige minimumskriterier for samarbeid med AF Gruppen. AF har også en dedikert ressurs i konsernstab som jobber forebyggende med arbeidslivskriminalitet på våre prosjekter. Ytterligere informasjon om arbeidere i vår verdikjede er gitt i S2 Arbeidere i verdikjeden.

Beste praksis i konsernet er at alle leverandører som har levert varer eller tjenester av vesentlig betydning skal evalueres. Leverandører med konsernavtale skal alltid evalueres etter avsluttet leveranse til prosjekt.

Vi måler kunde- og leverandørtilfredshet på en skala fra 1–6, med mål om å være over 5 på begge. Formålet er å benytte læringspunkter fra undersøkelsene til å videreutvikle våre samarbeids- og kommunikasjonsegenskaper. I 2023 ble det gjennomført en kundeundersøkelse og en leverandørundersøkelse for utvalgte enheter i AF Gruppen. Analyse av undersøkelsene viser følgende resultater:

• Kundetilfredshet 2023: 5,0

• Leverandørtilfredshet 2023: 5,0

FOREBYGGING OG AVDEKKING AV KORRUPSJON, BESTIKKELSER OG ANNEN ØKONOMISK KRIMINALITET

Korrupsjon, bestikkelser og annen økonomisk kriminalitet tas opp på introduksjonskurset for nyansatte i AF som et forebyggende tiltak og for å formidle AFs holdning til disse temaene. På dette kurset gjennomgås i tillegg temaer som prissamarbeid, underslag, manipulering av finansiell rapportering og innsidehandel. Det er ikke gjennomført ytterligere særskilt opplæring for konsernledelse, styret eller spesielt risikoutsatte funksjoner. Opplæring, kursing og tilgjengelig veiledning er tilpasset identifisert risikonivå i AF.

AF Gruppen har implementert en rekke prosesser og rutiner som skal forhindre økonomisk kriminalitet. Det er innført strenge krav til fakturabehandling som barriere mot underslag og økonomisk mislighold. Inngående fakturaer behandles elektronisk, og må attesteres og anvises i henhold til fullmaktsmatrisen. Utbetalinger må også godkjennes av to personer, og det er krav om dobbeltsignatur på kontrakter. Gjennom seriøsitetsarbeidet i AF forebygger vi mot at det inngås kontrakter med aktører som har historikk med blant annet økonomisk kriminalitet. Det foretas jevnlige vurderinger av aktører vi samarbeider med og vurderer å samarbeide med, og vi får blant annet opplysninger fra Fair Blay Bygg om aktører i bransjen.

Korrupsjon, bestikkelser og annen økonomisk kriminalitet er ansett som kritikkverdige forhold og er omfattet av AFs varslingsrutiner, se eget avsnitt.

Det er i tillegg etablert kontrollrutiner for å avdekke økonomisk kriminalitet, eksempelvis faste økonomigjennomganger. Intern rapportering foretas løpende, i tillegg til perioderapportering. Mistanke om hendelser skal rapporteres umiddelbart til Direktør Innkjøp og juridisk. Ved hendelser knyttet til økonomisk kriminalitet, korrupsjon og bestikkelser vil konsernledelsen i AF involveres. Krisestaben i AF vil i slike tilfeller bidra som sentral beslutningsstøtte til konsernledelsen. Beredskapsleder i AF vil være ansvarlig for at alle funksjoner i krisestaben etableres og at relevante ressurspersoner tilpasset den aktuelle hendelsen involveres. Habilitet vurderes på samme måte som ved oppfølging av varsler.

G1-3

Forebygging og avdekking av korrupsjon, bestikkelser og annen økonomisk kriminalitet

G1-2

Forbindelser med leverandører, kunder og andre samarbeidspartner

KORRUPSJON, BESTIKKELSER OG ANNEN ØKONOMISK KRIMINALITET – TILFELLER Det har ikke vært domfellelser eller bøter knyttet til korrupsjon, bestikkelser eller annen økonomisk kriminalitet i løpet av rapporteringsåret.

INFORMASJONSSIKKERHET

Ansatte, kunder, leverandører, myndigheter og andre interessenter skal kunne stole på at AF behandler alle elektroniske data på en sikker og trygg måte.
For å ivareta informasjonssikkerheten i AF Gruppen har konsernledelsen besluttet å innføre et styringssystem for informasjonssikkerhet basert på anerkjente standarder. I dette ligger både retningslinjer, prosedyrer og rutiner, samt viktige prosesser som skal sikre at AF Gruppen har et akseptabelt risikonivå på sikkerhetsområdet.
Det er alle ansatte i AF Gruppen sitt ansvar å gjøre seg kjent med krav til
informasjonssikkerhet som settes til dem, og nyansatte signerer på IT-instruks og taushetserklæring. Det er utarbeidet og distribuert opplæring og bevisstgjøring innen informasjonssikkerhet og personvern til ansatte. Dette skal danne grunnlaget for at alle medarbeidere har tilstrekkelig forståelse av fagområdet, og at de dermed bidrar inn i det
IT i AF har egne prosedyrer og retningslinjer som følges ved angrep mot AFs nettverk og det er etablert måleindikatorer for å overvåke og måle informasjonssikkerheten. Beredskapsøvelser gjennomføres for å sikre hensiktsmessig oppfølging av relevante scenarioer. Vurderinger av dagens trusselbilde mot AF og vår forsvarsevne, inkludert
Vi skal kun benytte oss av leverandører som tilfredsstiller våre krav innenfor informasjonssikkerhet. Alle leverandører må oppfylle minimumskrav for hvordan informasjonssikkerheten skal ivaretas ved kjøp og bruk av tjenester hvor AF Gruppens
Det har ikke vært hendelser av betydning knyttet til informasjonssikkerhet i løpet av

daglige sikkerhetsarbeidet.

kompetansebehov, er gjennomgått med konsernledelsen.

data behandles eller lagres, inkludert skytjenester.

rapporteringsåret.

G1-4

Korrupsjon, bestikkelser og annen økonomisk kriminalitet – tilfeller

G1-AF1

Informasjonssikkerhet

Morten Grongstad Hilde Kristin Herud Saloume Djoudat Kristian Holth Hege Bømark Erik Tømmeraas Veiby Styret leder Amund Tøftum Marianne Gjertsen Ebbesen Espen Jahr René Elkjær Kristensen Hilde Wikesland Flaen Konsernsjef

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

innemiljø. Det planlegges for BREEAM-sertifiseringen

nært. Betonmast Røsand har omfattende erfaring med bygging av undervisningsbygg. Campus Kristiansund får konstruksjoner i massivtre som bidrar til å skape et godt ÅRSREGNSKAP

Excellent og energiklasse A. KONSERNREGNSKAP SELSKAPSREGNSKAP ERKLÆRING FRA STYRET 9 REVISORS BERETNING OG ATTESTASJONSUTTALELSE

ÅRSREGNSKAP

338 ALTERNATIVE RESULTATMÅL

ET LØFT FOR MILJØET

Avløpsvann løftes inn i renseanlegget ved hjelp av store skruer montert i betongtrau. Skruene har den egenskapen at de kan transportere mye faststoff uten at det hindrer vannstrømmen. AF Bygg Østfold bygger renseanlegget og står også for den kompliserte støpejobben til betongtrauene.

ÅRSREGNSKAP

258		KONSERNREGNSKAP AF GRUPPEN ASA
259	Resultatregnskap
259	Totalresultat
260	Finansiell stilling
262	Endringer i egenkapital
263	Kontantstrømoppstilling
264	NOTER
264	Note 1	Overordnet informasjon
264	Note 2	Vesentlige regnskapsprinsipper
268	Note 3	Vesentlige regnskapsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger
269	Note 4	Segmentinformasjon
273	Note 5	Kjøp og salg av virksomhet
274	Note 6	Driftsinntekter
275	Note 7	Lønnskostnader
277	Note 8	Andre driftskostnader
277	Note 9	Netto gevinster (tap)
278	Note 10	Kundefordringer og kontraktseiendeler
279	Note 11	Beholdninger
279	Note 12	Egenregiprosjekter
280	Note 13	Goodwill og immaterielle eiendeler
285	Note 14	Varige driftsmidler
286	Note 15	Leieavtaler
288	Note 16	Avsetning for forpliktelser
289	Note 17	Leverandørgjeld og annen ikke-rentebærende gjeld
289	Note 18	Pensjoner
290	Note 19	Netto finansposter
291	Note 20	Netto rentebærende gjeld (fordringer)
293	Note 21	Resultat og utbytte per aksje
294	Note 22	Finansiell risikostyring
297	Note 23	Derivater
299	Note 24	Finansielle instrumenter: kategoritabell
301	Note 25	Skattekostnad
302	Note 26	Utsatt skatt/ utsatt skattefordel
304	Note 27	Tilknyttede selskaper
305	Note 28	Felleskontrollerte virksomheter
306	Note 29	Datterselskaper
308	Note 30	Vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser
309	Note 31	Felleskontrollerte driftsordninger
310	Note 32	Aksjekapital og aksjonærinformasjon
312	Note 33	Ytelser til ledende ansatte og styret
314	Note 34	Nærstående parter
315	Note 35	Pantstillelser og garantier
315	Note 36	Tvister og krav relatert til prosjekter
316	Note 37	Klima- og naturrisiko
317	Note 38	Hendelser etter balansedagen

KONSERNREGNSKAP RESULTATREGNSKAP

TOTALRESULTAT

		For regnskapsåret
Beløp i MNOK	Note	2024	2023	2022
Inntekter fra kontrakter med kunder	6	30 222	30 156	30 970
Andre inntekter	6	416	374	235
Sum driftsinntekter		30 638	30 530	31 205
Underentreprenører		-14 819	-15 774	-16 554
Materialkostnader		-5 514	-5 131	-5 346
Lønnskostnader	7, 33	-6 150	-5 851	-5 487
Av- og nedskrivninger av varige driftsmidler og bruksretteiendeler	14, 15	-698	-555	-526
Av- og nedskrivninger av immaterielle eiendeler	13	-3	-22	-2
Andre driftskostnader	8	-2 417	-2 483	-2 072
Sum driftskostnader		-29 600	-29 815	-29 986
Netto gevinster (tap)	9	78	65	56
Resultat fra tilknyttede selskaper og fellesk. virksomhet	27, 28	33	-31	134
Driftsresultat (EBIT)		1 149	749	1 409
Netto finansposter	19	-64	-49	-10
Resultat før skatt (EBT)		1 085	700	1 400
Skattekostnad	25, 26	-251	-185	-248
Årets resultat		834	515	1 151
Tilordnet:
Aksjonærene i morselskapet		708	402	958
Ikke-kontrollerende eierinteresser		126	112	193
Årets resultat		834	515	1 151
Resultat per aksje (NOK)	21	6,52	3,73	8,96
Utvannet resultat per aksje (NOK)	21	6,52	3,73	8,96
Utbytte per aksje (NOK) 1)	21	5,00	3,50	6,50
1) Utbytte for 2024 er foreslått, ikke vedtatt.

Beløp i MNOK	Note	2024	2023	2022
Årets resultat		834	515	1 151
Endring estimatavvik på pensjoner (brutto)	18	-1	-1	2
Endring estimatavvik på pensjoner (skatt)	26	-	-	-
Omregningsdifferanser ikke-kontrollerende eiere		1	7	-6
Inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	1	6	-5
Endring kontantstrømsikring (brutto)	23	-54	-7	5
Endring kontantstrømsikring (skatt)	23, 26	12	2	-1
Omregningsdifferanser majoritet		16	83	-35
Inntekter og kostnader som kan bli reklassifisert til resultatregnskapet		-26	77	-31
Sum andre inntekter og kostnader (OCI)		-25	83	-36
Årets totalresultat		809	598	1 116
Tilordnet:
- Aksjonærene i morselskapet		681	479	929
- Ikke-kontrollerende eierinteresser		128	119	187
Årets totalresultat		809	598	1 116

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Varige driftsmidler	14, 35	1 685	1 797
Bruksrettighet leieavtaler	15	936	979
Goodwill	13	4 609	4 531
Immaterielle eiendeler	13	9	8
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	27, 28	636	565
Utsatt skattefordel	26	197	167
Rentebærende fordringer	20, 22, 24	341	317
Pensjonsmidler og andre finansielle eiendeler	18, 23, 24	39	43
Sum anleggsmidler		8 451	8 407
OMLØPSMIDLER
Beholdninger	11	548	439
Egenregiprosjekter	12	213	194
Kundefordringer og andre ikke rentebærende fordringer	10, 24	3 276	3 518
Kontraktseiendeler	10, 24	1 445	1 710
Rentebærende fordringer	20, 24	37	32
Derivater	22, 23, 24	-	2
Kontanter og kontantekvivalenter	20, 24	1 033	347
Sum omløpsmidler		6 552	6 241
Sum eiendeler		15 003	14 647

FINANSIELL STILLING PER 31.12 FINANSIELL STILLING PER 31.12

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Egenkapital tilordnet aksjonærene i morselskapet		2 606	2 323
Ikke-kontrollerende eierinteresser	30	882	880
Sum egenkapital		3 488	3 203
LANGSIKTIG GJELD
Rentebærende lån og kreditter	20, 22, 24	96	93
Rentebærende lån – leieforpliktelser	15, 20, 22, 24	712	666
Pensjonsforpliktelser	18	7	8
Avsetning for forpliktelser	16	100	120
Utsatt skatt	26	600	441
Derivater	22, 23, 24	22	11
Sum langsiktig gjeld		1 537	1 338
KORTSIKTIG GJELD
Rentebærende lån og kreditter	20, 22, 24	188	233
Rentebærende lån – leieforpliktelser	15, 20, 22, 24	315	345
Leverandørgjeld og annen ikke rentebærende gjeld	17, 24	6 743	7 067
Kontraktsforpliktelser	17, 24	1 698	1 389
Derivater	22, 23, 24	36	15
Avsetning for forpliktelser	16	904	810
Betalbar skatt	25	93	247
Sum kortsiktig gjeld		9 978	10 106

Sum gjeld		11 515	11 444
Sum egenkapital og gjeld		15 003	14 647

Oslo, 3. april 2025

Morten Grongstad Hilde Kristin Herud Saloume Djoudat Kristian Holth Hege Bømark Erik Tømmeraas Veiby Amund Tøftum Marianne Gjertsen Ebbesen Espen Jahr René Elkjær Kristensen Hilde Wikesland Flaen

Styret leder

Konsernsjef

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

ÅRSREGNSKAP

ENDRINGER I EGENKAPITAL

Beløp i MNOK							Egenkapital tilordnet aksjonærene i morselskapet		Ikke kontroll. eierint.	Sum egen kapital
	Note	Aksje kapital	Annen innskutt egen kapital	Om regnings differanser	Estimat avvik pensjon	Kontant strøm sikring	Opptjent egen kapital	Sum
2022
Egenkapital 1. januar 2022		5	501	16	-20	-22		2 175 2 654	918	3 572
Årets resultat		-	-	-	-	-	958	958	193	1 151
Andre inntekter og kostnader (OCI)		-	-	-35	2	4	-	-29	-6	-36
Årets totalresultat		-	-	-35	2	4	958	929	187	1 116
Kapitalforhøyelser	32	-	125	-	-	-	-	125	-	125
Kjøp av egne aksjer	32	-	-	-	-	-	-66	-66	-	-66
Salg av egne aksjer	32	-	-	-	-	-	57	57	-	57
Vedtatt og utbetalt utbytte		-	-	-	-	-		-1 125 -1 125	-240	-1 365
Aksjeverdibasert avlønning	7	-	51	-	-	-	-	51	4	55
Ikke kontr. eierint. put-opsjoner	16	-	-	-	-	-	41	41	-5	36
Tilgang ved kjøp av virksomhet	5	-	-	-	-	-	-	-	14	14
Transaksjoner med i kke-kontrollerende eierinteresser		-	-	-	-	-	-89	-89	39	-50
Egenkapital 31. desember 2022		5	677	-19	-19	-18		1 950 2 575	918	3 494
2023 Årets resultat		-	-	-	-	-	402	402	112	515
Andre inntekter og kostnader (OCI)		-	-	83	-1	-5	-	77	7	83
Årets totalresultat		-	-	83	-1	-5	402	479	119	598
Kapitalforhøyelser	32	-	81	-	-	-	-	81	2	83
Kjøp av egne aksjer	32	-	-	-	-	-	-34	-34	-	-34
Salg av egne aksjer	32	-	-	-	-	-	32	32	-	32
Vedtatt og utbetalt utbytte		-	-	-	-	-	-700	-700	-142	-842
Aksjeverdibasert avlønning	7	-	52	-	-	-	-	52	4	56
Ikke kontr. eierint. put-opsjoner	16	-	-	-	-	-	-6	-6	-3	-9
Tilgang ved kjøp av virksomhet	5	-	-	-	-	-	-	-	10	10
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser		-	-	-	-	-	-157	-157	-27	-184
Egenkapital 31. desember 2023		5	810	64	-20	-23		1 487 2 323	880	3 203
2024 Årets resultat
Andre inntekter og kostnader (OCI)		- -	- -	- 16	- -1	- -42	708 -	708 -27	126 1	834 -25
Årets totalresultat		-	-	16	-1	-42	708	681	128	809
Kapitalforhøyelser	32	-	72	-	-	-	-	72	-	72
Kjøp av egne aksjer	32	-	-	-	-	-	-36	-36	-	-36
Salg av egne aksjer	32	-	-	-	-	-	35	35	-	35
Vedtatt og utbetalt utbytte		-	-	-	-	-	-380	-380	-123	-503
Aksjeverdibasert avlønning	7	-	59	-	-	-	-	59	5	64
Ikke-kontr. eierint. put-opsjoner	16	-	-	-	-	-	16	16	-16	-
Tilgang ved kjøp av virksomhet	5	-	-	-	-	-	-	-	8	8
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser		-	-	-	-	-	-164	-164	1	-163
Egenkapital 31. desember 2024		5	941	80	-20	-65		1 665 2 606	882	3 488

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Beløp i MNOK	Note	2024	2023	2022
KONTANTSTRØM FRA DRIFTSAKTIVITETER
Resultat før skatt		1 085	700	1 400
Av- og nedskrivninger	13, 14, 15	701	576	528
Aksjeverdibasert avlønning innregnet mot egenkapital		64	56	55
Netto finanskostnader/(-inntekter)	19	64	49	10
Netto (gevinster)/tap	9	-78	-65	-56
Resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	27, 28	-33	31	-134
Endring i driftskapital (eksklusive oppkjøp og valuta):
Endring i beholdninger og egenregiprosjekter	11, 12	-119	-164	-169
Endring i kunde- og andre ikke-rentebærende fordringer	10	585	375	-886
Endring i leverandørgjeld og annen ikke-rentebærende gjeld	17	247	464	1 013

Betalte skatter		-298	-470	-299
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter		2 217	1 552	1 460
KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER
Utbetaling ved kjøp av virksomhet	5	-43	-32	-70
Utbetaling ved investeringer i eiendomsselskaper		-144	-106	-70
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	13, 14	-255	-535	-291
Innbetaling ved salg av eiendomsselskaper		25	4	11
Innbetaling ved salg av varige driftsmidler		125	85	118
Innbetaling (utbetaling) derivater		2	1	1
Innbetaling av utbytte og kapital fra tilknyttede selskap og fellesk. virksomhet		63	37	329
Utbetaling av lån gitt til tilknyttede selskap og fellesk. virksomhet		-52	-111	-16
Innbetaling av lån gitt til tilknyttede selskap og fellesk. virksomhet		20	21	32
Mottatte renter og andre finansinntekter	19	34	24	23
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-226	-613	67
Netto kontantstrøm før finansieringsaktiviteter		1 991	939	1 527

KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER
Aksjeemisjon		72	81	85
Utbytte betalt til aksjonærer i morselskapet		-380	-700	-1 125
Utbytte betalt til ikke-kontrollerende eiere		-123	-142	-240
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere Innbetaling ved opptak av rentebærende gjeld	20	-316 14	-23 1	-135 381
Nedbetaling rentebærende gjeld	20	-447	-516	-352
Netto (kjøp)/salg av egne aksjer	32	-8	-2	-9
Betalte renter og andre finanskostnader	19, 20	-111	-99	-41
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-1 298	-1 401	-1 437

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter		693	-462	90

Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar	20	347	765	680
Valutaeffekt på kontanter og kontantekvivalenter		-7	44	-4

KONTANTSTRØM FRA DRIFTSAKTIVITETER
Resultat før skatt		1 085	700	1 400
Av- og nedskrivninger	13, 14, 15	701	576	528
Aksjeverdibasert avlønning innregnet mot egenkapital		64	56	55
Netto finanskostnader/(-inntekter)	19	64	49	10
Netto (gevinster)/tap	9	-78	-65	-56
Resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	27, 28	-33	31	-134
Endring i driftskapital (eksklusive oppkjøp og valuta):
Endring i beholdninger og egenregiprosjekter	11, 12	-119	-164	-169
Endring i kunde- og andre ikke-rentebærende fordringer	10	585	375	-886
Endring i leverandørgjeld og annen ikke-rentebærende gjeld	17	247	464	1 013

Betalte skatter		-298	-470	-299
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter		2 217	1 552	1 460
KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER
Utbetaling ved kjøp av virksomhet	5	-43	-32	-70
Utbetaling ved investeringer i eiendomsselskaper		-144	-106	-70
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	13, 14	-255	-535	-291
Innbetaling ved salg av eiendomsselskaper		25	4	11
Innbetaling ved salg av varige driftsmidler		125	85	118
Innbetaling (utbetaling) derivater		2	1	1
Innbetaling av utbytte og kapital fra tilknyttede selskap og fellesk. virksomhet		63	37	329
Utbetaling av lån gitt til tilknyttede selskap og fellesk. virksomhet		-52	-111	-16
Innbetaling av lån gitt til tilknyttede selskap og fellesk. virksomhet		20	21	32
Mottatte renter og andre finansinntekter	19	34	24	23
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-226	-613	67
Netto kontantstrøm før finansieringsaktiviteter		1 991	939	1 527

KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Aksjeemisjon		72	81	85
Utbytte betalt til aksjonærer i morselskapet		-380	-700	-1 125
Utbytte betalt til ikke-kontrollerende eiere		-123	-142	-240
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere		-316	-23	-135
Innbetaling ved opptak av rentebærende gjeld	20	14	1	381
Nedbetaling rentebærende gjeld	20	-447	-516	-352
Netto (kjøp)/salg av egne aksjer	32	-8	-2	-9
Betalte renter og andre finanskostnader	19, 20	-111	-99	-41
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-1 298	-1 401	-1 437

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter		693	-462	90

Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar	20	347	765	680
Valutaeffekt på kontanter og kontantekvivalenter		-7	44	-4
Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember	20	1 033	347	765

AF Gruppen ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge, og selskapet er notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Innspurten 15, 0603 Oslo, Norge.

Årsregnskapet ble vedtatt av styret 3. april 2025 og forventes godkjent av generalforsamlingen 15. mai 2025.

AF Gruppen er et av Norges ledende entreprenør- og industrikonsern med virksomhet innen anlegg, bygg, eiendom, energi, miljø og offshore, hovedsakelig i Norge og Sverige. Konsernets virksomhet er nærmere beskrevet i note 4 – Segmentinformasjon.

Ledelsen har i utarbeidelsen av årsregnskapet tatt stilling til hva som er vesentlige opplysninger. For årsregnskapet er opplysninger vurdert vesentlige dersom utelatelser, feilaktige opplysninger eller tilsløring av opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som primærbrukere treffer på grunnlag av konsernregnskapet. Hvorvidt opplysninger er vurdert vesentlige vil avhenge av utelatelsens eller den feilaktige opplysningens størrelse og art vurdert ut fra de rådende omstendigheter.

Som følge av avrundinger vil ikke alltid tall og prosentsatser i årsregnskapet kunne summeres opp til totalen.

RAMMEVERK FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET

Konsernregnskapet til AF Gruppen er avlagt i henhold til IFRS ® Accounting Standards som godkjent av EU, samt norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. Anvendte regnskapsprinsipper i konsernregnskapet er konsistent med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperioder, med unntak av eventuelle endrede regnskapsstandarder.

Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 3 - Vesentlige regnskapsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger.

NYE OG ENDREDE REGNSKAPSSTANDARDER

Nye standarder, endringer og fortolkninger som er tatt i bruk av konsernet AF Gruppen har i 2024 ikke tatt i bruk nye eller endrede

regnskapsstandarder eller fortolkninger som har hatt vesentlig innvirkning på konsernregnskapet.

Global suppleringsskatt – Pilar 2

I mars 2022 kom OECD med teknisk veiledning og en oversikt over påvirkninger Pilar 2 har på regnskap i samsvar med IAS 12 Inntektsskatt. Pilar 2 innfører en global minimumsskattesats på 15 prosent og skattelovgivning for tildeling av skatterettigheter. Konsernets øverste mor er i Norge, som har vedtatt ny skattelovgivning for å implementere den globale minste toppskatten.

Skattelovgivningen trådte i kraft fra 1. januar 2024, og konsernet er underlagt den globale minste toppskatten under Pilar 2-lovgivningen for regnskapsåret 2024. Per 31. desember 2024 er det ingen indikasjoner på at suppleringskatten vil ha vesentlig innvirkning på konsernet.

Nye fremtidige standarder, endringer og fortolkninger

IASB har vedtatt nye standarder, endringer i eksisterende standarder og fortolkninger som enda ikke har trådt i kraft ved utgangen av 2024.

IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskapet erstatter IAS 1 Presentasjon av finansregnskapet, og trer i kraft for regnskapsperioder fra 1. januar 2027. Den nye standarden bygger på grunnlaget lagt av IAS 1, og beholder mange seksjoner med mindre endringer. Standarden stiller nye krav til presentasjon innenfor resultatregnskapet og opplysning av ledelsesdefinerte prestasjonsmål. AF Gruppen jobber med å kartlegge effekten av IFRS 18 og veien frem mot implementering.

Utover dette er det ikke forventet at de endrede standarder og fortolkninger vil få vesentlig innvirkning på konsernregnskapet til AF Gruppen.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Datterselskaper

Konsernregnskapet omfatter selskapsregnskapet til AF Gruppen ASA (morselskap) og tilhørende datterselskaper.

Virksomhetssammenslutninger

Virksomhetssammenslutninger innregnes etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Eventuelle betingede vederlagselementer inkluderes i vederlaget til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Betingede vederlag som ikke gjøres opp i egenkapitalinstrumenter er gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Ved kjøp av virksomhet innregnes identifiserbare eiendeler og forpliktelser, inkludert identifiserte merverdier, til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Dersom summen av vederlaget på overtakelsestidspunktet overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte virksomheten, innregnes det som gjenstår som goodwill. Goodwill allokeres til kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter. En kontantgenererende enhet i AF vil i de fleste tilfeller være et juridisk selskap.

Virksomhetssammenslutninger ved trinnvise oppkjøp

Ved trinnvise oppkjøp måles tidligere eierandeler i det oppkjøpte selskapet på nytt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet når AF Gruppen oppnår kontroll over selskapet. Eventuelle gevinster eller tap innregnes i resultatet.

Endring i eierinteresser med tap av kontroll

Når konsernet ikke lenger har kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med gevinst-/tapsføring over resultatet.

Ikke-kontrollerende eierinteresser og endring i eierinteresser uten endring av kontroll

Ikke-kontrollerende eierinteresser inkluderer ikke-kontrollerende eieres andel av innregnet verdi av datterselskaper samt andel av identifiserte merverdier på overtakelsestidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser kan være negative dersom andel av eiendeler og gjeld er negativ.

Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskap behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp eller salg av aksjer fra ikkekontrollerende eiere innregnes forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere.

Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede selskaper

Felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper er særlig aktuelt for AF i forbindelse med eiendomsutvikling. Felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper innregnes til anskaffelseskost på kjøpstidspunktet.

NOTE 2 VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

Videre innregnes enhetene etter egenkapitalmetoden. Balanseført beløp inkluderer eventuelle merverdier og goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert med senere avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger.

Konsernets andel av over- eller underskudd i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper innregnes i resultatet og tillegges innregnet verdi av investeringene i finansiell stilling. Hvis konsernets tapsandel overstiger investeringen, reduseres konsernets innregnede verdi til null. Ytterligere tap innregnes ikke med mindre konsernet har fordringer mot selskapet eller en forpliktelse til å dekke dette tapet.

Urealisert inntekt og fortjeneste knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert i henhold til konsernets andel av selskapet/virksomheten.

AF Gruppen har en felleskontrollert driftsordning i virksomhetsområdet Anlegg. En felleskontrollert driftsordning er et samarbeid mellom to eller flere deltakere, hvor risikoen for fortjeneste og tap samt rett til eiendeler og plikt til forpliktelsene deles. Virksomheten kontrolleres av deltakerne i fellesskap og krever enstemmighet i vesentlige beslutninger. Det gjøres en samlet vurdering av den juridiske formen på ordningen, kontraktsmessige vilkår og andre fakta for å definere om samarbeidet er en felleskontrollert driftsordning. Resultat, eiendeler og gjeld i felleskontrollert driftsordning er konsolidert i henhold til AFs eierandel.

Omregning av fremmed valuta

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet presenteres i norske kroner som både er den funksjonelle valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen til AF.

Konsernselskaper

Resultatregnskap og finansiell stilling for konsernselskap med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen til konsernet er omregnet på følgende måte:

Poster i finansiell stilling er omregnet med kurs på balansedagen. • Resultatposter er omregnet til transaksjonskurs. Som en tilnærming
til transaksjonskurs er månedlige gjennomsnittskurser benyttet. • Omregningsdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader
(OCI). Ved tap av kontroll, betydelig innflytelse eller felles kontroll blir den del av

akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til investeringen som er allokert til kontrollerende eierinteresser innregnet i resultatet. Ved delvis avhendelse av datterselskaper (ikke tap av kontroll) re-allokeres den forholdsmessige andelen av akkumulerte omregningsdifferanser til ikke-kontrollerende eierinteresser.

Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

PRINSIPPER FOR INNREGNING AV INNTEKTER

Inntekt innregnes i resultatet i takt med leveransen av varer eller tjenester til kunder. Inntekter innregnes ekskl. merverdiavgift og eventuelle rabatter.

Anbudsutgifter og andre utgifter knyttet til å skaffe prosjekter, innregnes løpende som kostnad i resultatet.

Tilvirkningskontrakter

En vesentlig del av AF Gruppens virksomhet består av bygg- og anleggsprosjekter. Prosjektene utføres på vegne av offentlige og private byggherrer etter inngåtte kontrakter. Kjennetegnet for slike kontrakter er at de er byggherrefinansierte. Tilvirkningskontrakter består stort sett av kontrakter med én leveringsforpliktelse. Det kan forekomme kombinasjoner av kontrakter der det er vurdert at disse utgjør en felles leveringsforpliktelse. Leveringsforpliktelsen i en tilvirkningskontrakt overføres vanligvis til kunden over tid, og inntekter innregnes i resultatet løpende i takt med fullføringsgraden og estimert transaksjonspris for leveringsforpliktelsen. Progresjon i leveringsforpliktelsen, fullføringsgraden, beregnes som utført produksjon i forhold til avtalt produksjon. Det benyttes både input- og outputbaserte vurderinger av fullføringsgrad avhengig av hva som er hensiktsmessig i de enkelte kontraktene. Metoden for beregning av fullføringsgrad er konsistent benyttet for samme type kontrakter. Inputbasert beregning av ferdigstillelsesgrad tar utgangspunkt i påløpte kostnader på balansedagen i forhold til estimerte totalkostnader i leveringsforpliktelsen. Output-basert beregning tar utgangspunkt i utført produksjon, det vil si gjennomført leveranse på balansedagen AF Gruppen har rett til betaling for, i forhold til avtalt produksjon i leveringsforpliktelsen. Uavhengig av metode for beregning av ferdigstillelsesgrad gjøres det en overordnet rimelighetsvurdering av ferdigstillelsesgraden mot kjente faktorer for å sikre at denne ikke ville blitt vesentlig annerledes ved bruk av en annen metode. Metodene som benyttes er vurdert å gi det beste estimatet på fullføring i prosjektene basert på de observerbare faktorene som er tilgjengelig i prosjektet på rapporteringstidspunktet.

Transaksjonspris i leveringsforpliktelsene beregnes etter beste estimat basert på avtalevilkår og skjønn. Transaksjonsprisen inkluderer både faste og variable elementer. Variabelt vederlag inkluderes i forventet transaksjonspris etter beste estimat når det er svært sannsynlig at dette ikke vil medføre en betydelig reversering av innregnede kumulative driftsinntekter. Det vurderes å være svært sannsynlig at kumulative driftsinntekter ikke vil reverseres når inntekten vurderes å være juridisk håndhevbar. Variabelt vederlag inkluderer også ikke-kontant vederlag. Dersom finansieringselementer identifiseres i kontraktene, vil disse hensyntas i forventet transaksjonspris.

I startfasen av et prosjekt innregnes en mindre andel enn forholdsmessig del av forventet fortjeneste i resultatet ettersom resterende risiko i prosjektet er vurdert å være høy. I sluttfasen av prosjektet innregnes en større andel av forventet fortjeneste i resultatet da prosjektresultatet på dette tidspunktet kan estimeres med høyere sikkerhet og utfallsrommet i prosjektet er redusert. En slik risikojustering av forventet dekningsgrad er særlig aktuelt på anleggsprosjekter og øvrige store prosjekter som går over flere år. Risikojustering kan oppstå som følge av en nedjustering av fullføringsgraden (påløpte kostnader delt på totale kostnader blir lavere som følge av at totale kostnader inkluderer fremtidige mulige kostnader som kan oppstå som følge av risiko), eller som en nedjustering i estimert transaksjonspris som følge av begrensning av estimater av variable vederlag. Hvilken metode som benyttes avhenger av hvorvidt fremtidig risiko ligger på inntekts- eller kostnadssiden. Når prosjektets resultat ikke kan estimeres pålitelig vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader innregnes i resultatet.

Inntektsføring av omtvistede krav, krav for tilleggsarbeider, endringsordre, insentivbonuser o.l. starter når det er vurdert at AF Gruppens rettigheter til vederlaget er juridisk håndhevbare. I de fleste tilfeller er tilleggsarbeider og endringsordre ikke egne leveringsforpliktelser. De innregnes dermed i stor grad med kumulativ catch-up-effekt. Endringer som vurderes som en egen leveringsforpliktelse innregnes etter prospektiv metode.

Det gjøres avsetninger for konstaterte og påregnelige garantiarbeider. Garantiarbeider i AF Gruppens tilvirkningskontrakter er ikke en egen leveringsforpliktelse.

Tilbudsutgifter inkluderes i leveringsforpliktelsenes ferdigstillelsesgrad dersom det er vurdert at arbeidet som er utført vil bidra til å oppfylle leveringsforpliktelsen. Ineffektivitetsutgifter, det vil si utgifter som ikke var hensyntatt ved prisingen av en leveringsforpliktelse, innregnes som kostnad i resultatet når de inntreffer og inngår ikke i leveringsforpliktelsens fullføringsgrad. Ikke-installert materiale inkluderes ikke i prosjektets fullføringsgrad før det er installert og regnes som overlevert til kunden.

NOTE 2 VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Egenregiprosjekter

Egenregiprosjekter består hovedsakelig av utvikling og oppføring av leilighetsbygg for salg. Et leilighetsbygg består av mange enheter, og det meste av salget skjer før oppstart av et prosjekt. Hver leilighet vurderes å være en egen leveringsforpliktelse.

Leiligheter selges til enkeltkunder og innregnes i resultatet ved overlevering av leiligheten. Kostnader ved egenregiprosjekter aktiveres løpende i finansiell stilling som egenregiprosjekter under omløpsmidler frem til inntektsføring. Tilhørende forskuddsbetalinger fra kunden innregnes i kortsiktig gjeld.

Det gjøres avsetninger for konstaterte og påregnelige garantiarbeider. Garantiarbeider i AF Gruppens egenregiprosjekter er ikke en egen leveringsforpliktelse.

Rivingsarbeid

Rivingsarbeid omfatter riving av bygg, oljeplattformer og andre installasjoner. Rivingsarbeid er som oftest definert som én leveringsforpliktelse per kontrakt. Forventet vederlag inntektsføres over tid da kunden mottar og forbruker fordelene ved foretakets ytelser etter hvert som leveringsforpliktelsen oppfylles. Fremdrift i denne typen kontrakter måles etter en input-basert metode. Dette vurderes som et godt estimat på overføring av tjenesten til kunden da innsatsfaktorene i prosjektene er målbare, og påløper jevnt i forhold til overlevering av leveringsforpliktelsen.

Transaksjonsprisen vurderes tilsvarende som for tilvirkningskontrakter. Rivekontrakter inkluderer ofte et ikke-kontant vederlag i form av at AF overtar eierskap og ansvar for behandling av de revne konstruksjonene. Verdien av det ikke-kontante vederlaget vurderes etter beste estimat, og inkluderes i forventet transaksjonspris.

Ordrereserve

Resterende transaksjonspris på ikke ferdigstilte leveringsforpliktelser defineres som ordrereserve. Opplysninger om ordrereserve er oppført i segmentnote fordelt på neste års ordrereserve og senere års ordrereserve.

ØVRIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

Klassifisering av fordringer og gjeld

En kontraktsfordring representerer AF Gruppens ubetingede rett til vederlag fra en kunde. Et vederlag er ubetinget dersom betalingen kun er avhengig av tid før den finner sted. En kontraktsfordring vil være summen av kundefordringer og «fakturert, ikke opptjent» beløp som reduserer kundefordringene. Dette beløpet representerer AFs vurdering av vår ubetingede rett på vederlag for varer og tjenester som er utført på vegne av kunden.

En kontraktseiendel representerer AF Gruppens betingede rett til vederlag fra en kunde. Kontraktseiendeler består av «opptjent, ikke fakturert» og «innestående». «Opptjent, ikke fakturert» representerer estimert utført produksjon på vegne av en kunde utover det som er fakturert eller betalt, og vil bli en ubetinget rett til betaling (en kontraktsfordring) ved oppfyllelse av milepæler i henhold til en avtalt betalingsplan. «Innestående» i henhold til Norsk Standard-kontrakter representerer en sikkerhet for byggherre under byggeperioden, og er et prosentvis beløp av løpende fakturaer som holdes tilbake til prosjektet er overlevert og sluttfaktura utstedes.

En kontraktsforpliktelse er en forpliktelse til å overføre varer eller tjenester til en kunde der vederlaget allerede er mottatt. «Forskudd fra kunder» representerer et slikt mottatt vederlag.

Egenregiprosjekter (inkludert utbyggingstomter) er oppført som omløpsmidler.

Avsetning for garantier på prosjekter klassifiseres som kortsiktig selv om en stor del av avsetningen forventes å forfalle senere enn ett år frem i tid.

Varige driftsmidler

Hver vesentlig komponent av varige driftsmidler avskrives over estimert utnyttbar levetid og ved bruk av lineær metode, med unntak av tunnelboremaskinen i den felleskontrollerte driftsordningen som avskrives i takt med produksjon.

Leide driftsmidler som ikke forventes overtatt ved utløp av leieperioden avskrives over det korteste av leieperioden og utnyttbar levetid. Leide driftsmidler som forventes overtatt ved utløp av leieperioden avskrives over forventet levetid.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig, og utrangeringsverdi estimeres ved hver årsavslutning. Endringer innregnes som en estimatendring.

Immaterielle eiendeler Goodwill

Goodwill innregnes til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivninger. Goodwill amortiseres ikke, men testes årlig for verdifall. Nedskrivninger av goodwill reverseres ikke selv om grunnlaget for verdifallet ikke lenger er til stede.

Patenter og lisenser

Utgifter for patenter og lisenser er balanseført og amortiseres lineært over forventet brukstid, vanligvis over 5 år.

Programvare

Utgifter knyttet til kjøp av ny programvare er balanseført som en immateriell eiendel dersom disse utgiftene ikke er en del av anskaffelseskostnaden til hardware. Normalt amortiseres programvare lineært over 3 år.

Leieavtaler

For å avgjøre om en avtale er en leieavtale eller inneholder et leieelement, vurderes substansen av avtalen. Dersom oppfyllelse av avtalen betinger bruk av en spesifikk eiendel eller gruppe av underliggende eiendeler og overdrar retten til å kontrollere bruken av den underliggende eiendelen i en periode i bytte mot et vederlag, behandles avtalen som en leieavtale etter IFRS 16. AF Gruppen har betydelig leie av anleggsmaskiner og en del kontorlokale, samt leie av produksjonsanlegg og biler.

Hver enkelt leiekomponent i kontrakten innregnes som en leiekontrakt separat fra ikke-leiekomponenter i kontrakten. På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregnes en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksretteiendel for alle leieavtaler. AF Gruppen balansefører ikke leieavtaler med kortere varighet enn 12 måneder. For disse leieavtalene innregnes leiebetalingene som andre driftskostnader når de påløper. Dette gjelder blant annet oppsigelige kortsiktige leieavtaler, som for eksempel brakkeleie og leie av stillas. Tjenesteleveranser i kontrakter som er definert som «ikkeleiekomponenter» er skilt ut og innregnet i resultatet som driftskostnad separat fra leiekomponenten.

Effektene av leieavtaler er presentert i egen note.

Leieforpliktelser

Leieforpliktelsen klassifiseres som rentebærende gjeld i konsernregnskapet. Leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet beregnes som nåverdien av fremtidige faste leiebetalinger, og evt. restverdier ved avslutning av en leiekontrakt. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil utøve denne opsjonen. Ved en evt. kjøpsopsjon vil leieforpliktelsen inkludere utøvelseskurs for en kjøpsopsjon. For de fleste leiekontraktene i AF Gruppen er det ikke en opsjon om utkjøp etter endt leieavtale. Det er ikke knyttet vesentlig estimatusikkerhet til vurderinger rundt opsjonsperioder og verdier på balanseførte leiekontrakter.

Måling av leieforpliktelsen i etterfølgende perioder hensyntar renten på leieforpliktelsen, utførte leiebetalinger og eventuelle revurderinger, endringer og justeringer av leieavtalen.

Forpliktelsen beregnes med en diskonteringsrente tilsvarende den marginale lånerenten for det aktuelle selskapet, for hver klasse av underliggende eiendel, og justert for avtalens gjenværende leieperiode.

Bruksretteiendeler

Bruksretteiendeler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger lineært over leieperiodens løpetid, og tap ved verdifall, justert for eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen.

Konsernet anvender IAS 36 Verdifall på eiendeler for å fastslå om bruksretteiendelen er verdiforringet og for å innregne eventuelle påviste tap ved verdifall.

Finansielle instrumenter

Derivater

Derivater presenteres som eiendeler når virkelig verdi er positiv og som gjeld når virkelig verdi er negativ. Alle derivater måles til virkelig verdi, og normalt med verdiendring i resultatet. Virkelig verdiendring av valutaterminkontrakter og råvarederivater innregnes i driftsresultatet.

AF benytter sikringsbokføring på utvalgte inntekter og kostnader i utenlandsk valuta, nettoinvestering i utenlandsk valuta og råvarepris på stål. Verdiendring på derivater som er utpekt til sikringsinstrumenter og tilfredsstiller dokumentasjonskravene i IFRS 9 innregnes i tråd med prinsippene for sikringsbokføring. For kontantstrømsikring innregnes endringer i den virkelige verdien av derivatet i andre inntekter og kostnader (OCI). Posteringene reverseres og innregnes som en inntekt eller kostnad i den perioden den sikrede transaksjonen innregnes i resultatet. Sikring av nettoinvestering i utenlandsk valuta innregnes på tilsvarende måte som kontantstrømsikring.

Valuta- og råvareterminkontrakter med forfall innen 12 måneder presenteres som kortsiktige derivater, og kontrakter med forfall utover 12 måneder klassifiseres som langsiktige derivater i finansiell stilling.

Fordringer

Kortsiktige og langsiktige fordringer er vurdert til amortisert kost ved hjelp av effektiv rente-metoden. På grunn av kort løpetid på kundefordringer og andre fordringer vil fordringene i praksis oppføres til pålydende med fradrag for forventet tap.

Beholdninger

Beholdninger balanseføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Beholdningene består i hovedsak av reservedeler, utstyr og produksjonsmateriell til bruk i produksjonen. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO-metoden, og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og utgifter for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering.

Ytelser til ansatte

Aksjebasert avlønning En gang i året tilbyr AF Gruppen ansatte å kjøpe rabatterte aksjer i AF Gruppen ASA med bindingstid på ett år. Dette gjøres enten ved salg av egne aksjer eller ved rettet emisjon. Aksjesalget innregnes i henhold til reglene for aksjebasert avlønning.

Ved salg av egne aksjer til ansatte kostnadsføres rabatten til virkelig verdi på tildelingstidspunktet. Ved verdsettelse av rabatten tas det ikke hensyn til bindingstiden.

AF Gruppen tilbyr også aksjeopsjoner til ansatte gjennom et treårig opsjonsprogram. Hver opsjon gir rett til å kjøpe en aksje på et avtalt fremtidig tidspunkt til en fastsatt kurs. Opsjonene måles til virkelig verdi på tildelingstidspunktet. Beregnet verdi for den estimerte andelen av opsjonene som forventes innløst innregnes i resultatet som lønnskostnad, med motpost annen innskutt egenkapital. Kostnaden fordeles over perioden frem til den ansatte får en ubetinget rett til å innløse opsjonene. På hver balansedag revurderes estimatet for antall opsjoner som forventet innløst. Eventuelle endringer reduserer kostnaden kumulativt med tilsvarende justering av egenkapitalen.

Arbeidsgiveravgift for lønnsfordelen knyttet til utestående opsjoner innregnes i resultatet basert på beste estimat på forpliktelsen.

Avsetninger

En avsetning for garanti innregnes i takt med inntektsføringen i prosjektet. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og sannsynligheten for at garantikostnaden inntreffer.

Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten.

I forbindelse med gjennomførte virksomhetssammenslutninger kan det være avtalt salgsopsjoner på hele eller deler av selgernes gjenværende eierposter i det overdratte selskapet. Salgspris på aksjene på tidspunkt for innløsning av opsjonene er i slike tilfeller avhengig av den overdratte virksomhetens fremtidige prestasjoner. Estimert virkelig verdi av utstedte salgsopsjoner neddiskonteres og innregnes som en forpliktelse på tidspunktet for virksomhetssammenslutningen med motpost i majoritetens egenkapital. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av forpliktelsen innregnes i resultatet. Endringer i forpliktelsen som følger av at opsjonene ikke innløses innregnes direkte mot egenkapitalen.

Låneutgifter

Låneutgifter balanseføres i den grad de kan henføres direkte til tilvirkning av en eiendel det tar betydelig tid å ferdigstille for bruk eller salg. AF Gruppen innregner låneutgifter som påløper under tilvirkning av egenregiprosjekter (boliger) i finansiell stilling. Tilsvarende gjøres for driftsmidler som tilvirkes for bruk i egen virksomhet. Aktiveringen av låneutgifter opphører når eiendelene er ferdigstilte.

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter er konsernets bankbeholdning, og inkluderer likvide og bundne midler. I finansiell stilling er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

NOTE 2 VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Ledelsen har i utarbeidelsen av årsregnskapet brukt estimater og forutsetninger som har påvirket den regnskapsmessige verdsettelsen av eiendeler og gjeld, fastsettelsen av inntekter og kostnader samt opplysning om potensielle forpliktelser. Estimatene og de underliggende forutsetningene vurderes løpende basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som vurderes rimelige under nåværende omstendigheter. Estimatene som legges til grunn i regnskapet er basert på ensartede prinsipper.

Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.

TILVIRKNINGSKONTRAKTER INNREGNET OVER TID

AF Gruppens virksomhet består i stor grad av utførelse av prosjekter med inntektsføring som innregnes over tid. Inntektsføring over tid baseres på estimater og vurderinger som er foretatt etter ledelsens beste skjønn. For utfyllende opplysninger om inntektsføringsprinsipper, se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper under avsnittet Prinsipper om inntektsføring. Estimatene med størst påvirkning på inntektsføring knytter seg til vurdering av sluttprognose, fremdrift, variabelt vederlag, eventuelle tvister eller uenigheter med byggherre, m.m. Vurderingenes omfang og kompleksitet medfører at faktisk dekningsbidrag ved prosjektenes avslutning kan avvike fra de vurderinger som er gjort ved årsslutt. Inntekt er innregnet i den grad ledelsen vurderer at det er svært lite sannsynlig at en reversering av akkumulerte inntekter vil finne sted.

Dekningsgrad i prosjektene vurderes ved hver regnskapsperiode etter et beste estimat basert på ledelsens skjønn og erfaring. Konsernets prinsipp er å ta en lavere andel av forventet inntekt i begynnelsen av prosjektet når usikkerheten er størst, og en tilsvarende høyere andel av forventet inntekt mot slutten av prosjektet. Formålet er å unngå reversering av tidligere resultatføringer. Vurderingen av dekningsgraden vil påvirke inntektsføringen i perioden.

Fremdrift vurderes etter input- eller output-metoden, avhengig av kontraktene. Fremdrift er et estimat, og vil påvirke periodisering på prosjekter som inntektsføres over tid.

Variabelt vederlag er et estimat som inngår i forventet transaksjonspris, og er vanlig i tilvirkningskontrakter. AF Gruppens prinsipp er å innregne variabelt vederlag i transaksjonsprisen etter et forsiktig beste estimat når det er rimelig sikkert at det ikke vil reverseres. Vurderingen av variabelt vederlag påvirker fremdriftsvurderingen i de tilfellene man har en outputbasert fremdriftsmåling og estimert dekningsgrad i prosjektene.

Tvister og uenigheter med kontraktsmotpart innregnes etter et forsiktig beste estimat i konsernregnskapet.

Estimatene og forutsetningene knyttet til inntektsføring vil påvirke identifisert kontraktsfordring i prosjektene, det vil si beløpet som konsernet mener å ha ubetinget rett på som følge av leverte varer og tjenester. Kontraktsfordringen er beregnet som fakturerte kundefordringer fratrukket avsetning til tap og fakturerte inntekter som vurderes å ikke være opptjent enda. Fremdriftsvurdering og vurdering av utfallet av tvister og uenigheter vil ha størst betydning for kontraktsfordringen.

Som en konsekvens av estimater rundt inntektsføring vil prosjektene, i tillegg til en eventuell kontraktsfordring, ha en utestående kontraktseiendel eller -forpliktelse mot en kunde, avhengig av hvorvidt tjenesteleveransen eller betalingen har funnet sted først. Estimatene som vil ha størst konsekvens for størrelsen på kontraktseiendelen eller -forpliktelsen vil være fremdriftsvurderingen og dekningsgraden i prosjektene.

Regnskapslinjer med vesentlige estimat poster knyttet til prosjekter	Note henvisning		Innregnet verdi prosjektrelaterte poster (MNOK)
				2024 2023
Inntekter fra tilvirkningskontrakter	6			28 686 28 757
Kortsiktige fordringer		10, 17 Kontraktseiendeler: 1 445 1 710
og kortsiktig gjeld		Kontraksfordringer: 2 799 3 227
		Kontrakts forpliktelser:		1 698 1 389
Avsetninger		16 Garantiarbeider	565	592
		Øvrige avsetninger	383	289

GOODWILL

Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for mulig verdifall. I nedskrivningstesten blir innregnet verdi av goodwill og netto arbeidskapital i finansiell stilling målt mot gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenerende enheter fastsettes ved beregninger av bruksverdi. Det er knyttet usikkerhet til beregningen av bruksverdi som følge av at ledelsen utøver skjønn i estimeringen av fremtidige kontantstrømmer og ved fastsettelsen av relevant diskonteringsrente. For beskrivelse av utførte tester og nøkkelforutsetninger for disse, herunder også sensitivitetsanalyser, henvises det til note 13 - Immaterielle eiendeler.

Regnskapslinjer med vesentlige estimatposter knyttet til

poster knyttet til goodwill	Note henvisning	Innregnet verdi goodwill (MNOK)
			2024 2023
Goodwill	5, 13		4 609 4 531

NOTE 3 VESENTLIGE REGNSKAPSMESSIGE VURDERINGER, ESTIMATER OG FORUTSETNINGER

Driftssegmentene, slik disse presenteres i årsrapporten, samsvarer med operativ struktur og den inndelingen konsernledelsen styrer etter når de vurderer prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Segmentresultatene konsernledelsen styrer etter er driftsresultat (EBIT) og resultat før skatt (EBT). AF Gruppen er operativt inndelt delvis etter virksomhet og delvis etter geografi. Driftssegmentene benevnes i følgende avsnitt og ellers i årsrapporten som virksomhetsområder.

VIRKSOMHETSOMRÅDER

AF Gruppen er et prosjektbasert entreprenør- og industrikonsern. Konsernledelsen styrte i 2024 forretningsvirksomheten ut fra virksomhetsområdene Anlegg, Bygg, Betonmast, Eiendom, Energi og Miljø, Sverige og Offshore.

Anlegg utfører store komplekse anleggsprosjekter og nisjeprosjekter innenfor vei og bane, bru, havn, flyplass, tunnel, fundamentering, kraft og energi, rehabilitering og nybygg av betongkonstruksjoner, samt landanlegg for olje og gass. Virksomhetsområdet er totalleverandør av anleggstjenester i Norge og har også et prosjekt i Sverige. Virksomhetsområdet består av forretningsenhetene AF Anlegg, Målselv Maskin & Transport, Eiqon, VSP og Stenseth & RS.

Bygg driver tradisjonell byggvirksomhet i det norske markedet med solid lokal forankring. Virksomheten omfatter utvikling, prosjektering og bygging av nærings-, bolig- og offentlige bygg i tillegg til rehabiliteringsarbeid. Bygg har en sterk markedsposisjon i det sentrale østlandsområdet og i Bergensregionen. Virksomhetsområdet består av forretningsenhetene AF Bygg Oslo, AF Byggfornyelse, AF Bygg Østfold, Strøm Gundersen, Strøm Gundersen Vestfold, Haga & Berg, AF Håndverk, LAB Entreprenør, Åsane Byggmesterforretning, Fundamentering (FAS), og Helgesen Tekniske Bygg (HTB).

Betonmast er en av Norges største byggentreprenører. Prosjektporteføljen omfatter alt fra store boligprosjekter til nærings- og offentlige bygg. Betonmast har spesialkompetanse på prosjektutvikling og samspillskontrakter. Betonmast har også eiendomsutvikling i Norge. Virksomhetsområdet består av forretningsenhetene Betonmast Boligbygg, Betonmast Oslo, Betonmast Trøndelag, Betonmast Romerike, Betonmast Røsand, Betonmast Østfold, Betonmast Innlandet, Betonmast Buskerud-Vestfold, Betonmast Asker og Bærum og Betonmast Eiendom.

Eiendom utvikler boliger og næringsbygg i Norge. Aktiviteten foregår i geografiske områder der AF har egen produksjonskapasitet. AF samarbeider tett med andre aktører i bransjen og utbyggingsprosjektene er i hovedsak organisert i deleide selskaper som innregnes etter egenkapitalmetoden. Resultatet som innregnes i Eiendom tilsvarer resultat etter skatt multiplisert med eierandel. Virksomhetsområdet består av forretningsenhetene AF Eiendom og LAB Eiendom.

Energi og Miljø tilbyr smarte og energieffektive løsninger for bygg og industri og er en ledende aktør innen miljøsanering, riving og gjenvinning. Forurenset masse sorteres, renses og resirkuleres i AFs miljøparker, og rett under 80 prosent av massene kan gjenbrukes. Energitjenester for landbasert virksomhet drives i forretningsenheten AF Energi. Miljøvirksomheten drives i forretningsenheten AF Decom med miljøparkene Rimol, Jølsen og Nes.

Virksomhetsområdet Sverige omfatter aktiviteter knyttet til bygg, anlegg, eiendom og riving i Sverige. Virksomhetsområdet består av forretningsenhetene Kanonaden Entreprenad, AF Prefab i Mälardalen, AF Bygg Syd, AF Projektutveckling, AF Härnösand Byggreturer, HMB, AF Bygg Väst og AF Bygg Öst. Det geografiske nedslagsfeltet omfatter Stockholm, Mälardalen, Sør-Sverige og Göteborg.

Offshore omfatter AFs tjenester knyttet til fjerning, riving og gjenvinning av offshoreinstallasjoner. Offshore inkluderer også nybyggs-, modifikasjonsog vedlikeholdsarbeid innen HVAC samt elektrifisering av marine fartøyer. Virksomhetsområdet består av forretningsenhetene Aeron og AF Offshore Decom. Offshore har i tillegg aktivitet i AF Miljøbase Vats.

Det som ikke er allokert til virksomhetsområdene presenteres som Øvrige og omfatter i hovedsak aktiviteter i morselskapet samt stabs- og fellestjenester. AF Gruppens konsernkontosystem er inkludert i Øvrige. Transaksjoner mellom segmenter i konsernet gjennomføres basert på markedsmessige vilkår og i henhold til prinsippet om armlengdes avstand. Transaksjoner og mellomværende, i tillegg til elementer av internfortjeneste, mellom de ulike segmentene er presentert i kolonnen for elimineringer i segmentnoten.

KONTRAKTSTYPER

AF Gruppens inntekter kommer i hovedsak fra tilvirkningskontrakter med varierende størrelse og varighet. Byggherren, som kan være offentlig eller privat, står for finansieringen. AF Gruppen leverer også en mindre andel timebaserte tjenester, jamfør note 6 – Driftsinntekter og andre inntekter. I tillegg leverer virksomhetsområdet Eiendom egenregiprosjekter knyttet til utvikling og oppføring av boliger og næringseiendom for salg. Egenregiprosjekter er egenfinansierte og organiseres som hovedregel i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper.

REGNSKAPSPRINSIPPER

Segmentinformasjonen er presentert i samsvar med konsernets regnskapsprinsipper etter IFRS, med unntak av prinsippene for inntektsføring av salg av boligeiendom. Prinsippavviket gjelder segmentene Bygg, Eiendom og Sverige. Inntekter fra egenregiprosjekter i disse segmentene innregnes som produktet av fullføringsgrad, salgsgrad og forventet dekningsbidrag. Dette innebærer for eksempel at et prosjekt som på rapporteringstidspunktet er 50 prosent ferdig produsert og 50 prosent solgt ved inngåelse av salgskontrakt, innregnes med et dekningsbidrag på 25 prosent av totalt forventet dekningsbidrag. I konsernregnskapet inntektsføres egenregiprosjekter etter prinsippene i IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder. Etter IFRS 15 blir hele inntekten med tilhørende kostnad innregnet på ett tidspunkt, normalt ved overlevering. Effekten av avvikende prinsippanvendelse for konsernregnskapet er vist i egen tabell i segmentoppstillingen (GAAP-just.).

VESENTLIGE KUNDER

Det offentlige i Norge, inkludert 100 prosent offentlig eide aksjeselskaper som for eksempel Nye Veier AS, utgjør 30,7 prosent (21,4 prosent) av samlede inntekter fra kontrakter med kunder i AF Gruppen. I 2024 ble det inntektsført MNOK 9 287 (6 439) knyttet til kontrakter inngått med det offentlige i Norge. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune sto for 8,9 prosent (3,5 prosent), tilsvarende en inntekt på MNOK 2 700 (1 056). Det offentlige i Sverige utgjør 10,5 prosent (8,2 prosent) av samlede inntekter fra kontrakter med kunder i AF Gruppen. I 2024 ble det inntektsført MNOK 3 164 (2 484) knyttet til kontrakter inngått med det offentlige i Sverige. Trafikverket i Sverige sto for 7,4 prosent (6,0 prosent), tilsvarende en inntekt på MNOK 2 232 (1 816).

TAP VED VERDIFALL

I 2024 ble det nedskrevet finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat med MNOK 2 i virksomhetsområde Betonmast og MNOK 2 i Øvrige segment. I 2023 ble det nedskrevet goodwill med MNOK 19 knyttet til virksomhet i Sverige og nedskrevet MNOK 21 i utviklingsporteføljen til Eiendom, primært tilknyttet næring. I 2022 ble det ikke foretatt nedskrivninger.

NOTE 4 SEGMENTINFORMASJON

					Energi					GAAP
Beløp i MNOK			Anlegg Bygg Betonmast Eiendom				og Miljø Sverige Offshore Øvrige Elim.				just. Sum
2024
RESULTATREGNSKAP
Eksterne driftsinntekter		9 418 8 874	4 359	23	1 421	5 234	1 077		175 -241		299 30 638
Interne driftsinntekter	172	6	8	-	89	165	4		55 -501	-	-
Sum driftsinntekter		9 590 8 881	4 367	23	1 510	5 399	1 081		229 -741		299 30 638

Driftsresultat før av- og nedskr. (EBITDA)	992	428	135	-39	162	157	-164	89	-2		92 1 850
Driftsresultat (EBIT)	655	337	120	-39	93	79	-201	15	-2		92 1 149
Resultat før skatt (EBT)	723	351	163	-25	90	65	-236	-135	-2		92 1 085

NØKKELTALL OG BALANSE
EBITDA-margin	10,3 % 4,8 %		3,1 %		- 10,8 %	2,9 %	-15,1%	-	-		- 6,0 %
Driftsmargin		6,8 % 3,8 %	2,8 %	-	6,2 %	1,5 %	-18,6%	-	-		- 3,8 %
Resultatmargin		7,5 % 4,0 %	3,7 %	-	5,9 %	1,2 %	-21,8%	-	-		- 3,5 %

Eiendeler 31. desember		4 778 5 433	3 366	859	1 022	2 790		1 422 2 256 -6 919			-3 15 003
Investert kapital 31. desember		1 743 1 920	1 502	846	383	1 735					-3 4 800
Antall ansatte 31. desember		1 792 1 612	525	17	370	830	287	215	-		- 5 648

										928 1 002 -5 257

IKKE TILFREDSTILTE LEVERANSEFORPLIKTELSER (ORDRERESERVE)

Ordrereserve 2025		7 676 6 353	3 478	-	904	3 305	1 062		- -151	311 22 937
Ordrereserve senere år		8 758 4 778	1 354	-	291	1 551	691	-	-9	- 17 414
Total ordrereserve 31. desember	16 433 11 132		4 831	-	1 194	4 856	1 753		- -160	311 40 351

FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER TJENESTETYPE

Driftsinntekter fra anleggsvirksomhet	9 590	376	-	-	-	2 779	-		- -362	- 12 384
Driftsinntekter fra byggvirksomhet		- 8 494	4 365	-	-	2 529	-		- -143	299 15 545
Driftsinntekter fra rivevirksomh. on- og offshore	-	-	-	-	629	84	513	-	-93	- 1 132
Driftsinntekter fra annen virksomhet	-	10	2	23	881	7	568		229 -144	- 1 576
Sum driftsinntekter		9 590 8 881	4 367	23	1 510	5 399	1 081		229 -741	299 30 638

FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER GEOGRAFI

Driftsinntekter i Norge		7 262 8 881	4 367	23	1 507	-	1 081		229 -434		244 23 161
Driftsinntekter i Sverige	2 231	-	-	-	-	5 399	-		- -308		55 7 377
Driftsinntekter i andre land	98	-	-	-	3	-	-	-	-	-	101
Sum driftsinntekter	9 590 8 881		4 367	23	1 510	5 399	1 081		229 -741		299 30 638

KONTANTSTRØM

Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter	1 281	481	352	-38	149	61	-200	130	-		- 2 217
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-70	-3	-	-32	-42	-40	-17	-22	-	-	-226
Netto kontantstrøm før finansieringsakt.	1 212	478	352	-70	108	21	-217	108	-		- 1 991

NOTE 4 SEGMENTINFORMASJON FORTS.

NOTE 4	SEGMENT
--------	---------

					Energi					GAAP
Beløp i MNOK			Anlegg Bygg Betonmast Eiendom				og miljø Sverige Offshore Øvrige Elim.				just. Sum


Eksterne driftsinntekter		6 458 10 124	4 551	27	1 341	7 423	1 081		110 -350		-235 30 530
Interne driftsinntekter	318	58	3	-	76	78	1		61 -595	-	-
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530

Driftsresultat før av- og nedskr. (EBITDA)	754	483	55	-20	156	-60	-95	104	-32		-20 1 325
Driftsresultat (EBIT)	550	396	34	-20	90	-152	-124	27	-32	-20	749
Resultat før skatt (EBT)	572	378	58	-8	96	-160	-139	-45	-32	-20	700
NØKKELTALL OG BALANSE
EBITDA-margin		11,1 % 4,7 %	1,2 %		- 11,0 %	-0,8%	-8,7%	-	-		- 4,3 %
Driftsmargin		8,1 % 3,9 %	0,7 %	-	6,3 %	-2,0%	-11,5%	-	-		- 2,5 %
Resultatmargin		8,4 % 3,7 %	1,3 %	-	6,8 %	-2,1%	-12,9%	-	-		- 2,3 %

Eiendeler 31. desember		4 007 5 109	3 191	842	923	2 816		1 098 1 995 -5 239			-94 14 647
Investert kapital 31. desember		1 464 1 897	1 424	818	419	1 412		581 1 203 -4 584			-95 4 540
Antall ansatte 31. desember		1 878 1 618	618	21	383	951	247	197	-		- 5 913

IKKE TILFREDSTILTE LEVERANSEFORPLIKTELSER (ORDRERESERVE)
Ordrereserve 2024		6 969 6 133	3 600	-	1 221	4 217	866		- -144		610 23 472
Ordrereserve senere år		11 172 3 331	2 602	-	28	911	543	-	-69		- 18 519
Total ordrereserve 31. desember		18 140 9 464	6 203	-	1 249	5 128	1 410		- -213		610 41 991

FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER TJENESTETYPE
Driftsinntekter fra anleggsvirksomhet	6 776	506	-	-	-	2 868	-		- -387		- 9 763
Driftsinntekter fra byggvirksomhet		- 9 668	4 549	-	-	4 509	-		- -342		-235 18 148
Driftsinntekter fra rivevirksomh. on- og offshore	-	-	-	-	677	119	666	-	-70		- 1 392
Driftsinntekter fra annen virksomhet	-	9	4	27	740	5	416		171 -147		- 1 227
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530

FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER GEOGRAFI
Driftsinntekter i Norge		4 899 10 182	4 553	27	1 417	-	1 082		171 -939		-198 21 196
Driftsinntekter i Sverige	1 794	-	-	-	-	7 501	-	-	-7		-38 9 250
Driftsinntekter i andre land	84	-	-	-	-	-	-	-	-	-	84
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530


Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter	1 275	276	29	-80	179	-106	-138	118	-		- 1 552
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-323	-43	66	-148	-29	-32	4	-109	-	-	-613
Netto kontantstrøm før finansieringsakt.	952	233	95	-228	150	-138	-134	9	-	-	939

Ordrorogonio 2001				COCO C 1 2 0 1 2 0 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2

Beløp i MNOK			Anlegg Bygg Betonmast Eiendom				og miljø Sverige Offshore Øvrige Elim.				just. Sum
2023
RESULTATREGNSKAP
Eksterne driftsinntekter		6 458 10 124	4 551	27	1 341	7 423	1 081		110 -350		-235 30 530
Interne driftsinntekter	318	58	3	-	76	78	1		61 -595	-	-
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530

Driftsresultat før av- og nedskr. (EBITDA)	754	483	55	-20	156	-60	-95	104	-32		-20 1 325
Driftsresultat (EBIT)	550	396	34	-20	90	-152	-124	27	-32	-20	749
Resultat før skatt (EBT)	572	378	58	-8	96	-160	-139	-45	-32	-20	700
NØKKELTALL OG BALANSE
EBITDA-margin		11,1 % 4,7 %	1,2 %		- 11,0 %	-0,8%	-8,7%	-	-		- 4,3 %
Driftsmargin		8,1 % 3,9 %	0,7 %	-	6,3 %	-2,0%	-11,5%	-	-		- 2,5 %
Resultatmargin		8,4 % 3,7 %	1,3 %	-	6,8 %	-2,1%	-12,9%	-	-		- 2,3 %
Eiendeler 31. desember		4 007 5 109	3 191	842	923	2 816		1 098 1 995 -5 239			-94 14 647
Investert kapital 31. desember		1 464 1 897	1 424	818	419	1 412		581 1 203 -4 584			-95 4 540
Antall ansatte 31. desember		1 878 1 618	618	21	383	951	247	197	-		- 5 913

IKKE TILFREDSTILTE LEVERANSEFORPLIKTELSER (ORDRERESERVE) Ordrereserve 2024		6 969 6 133	3 600	-	1 221	4 217	866		- -144		610 23 472
Ordrereserve senere år		11 172 3 331	2 602	-	28	911	543	-	-69		- 18 519
Total ordrereserve 31. desember		18 140 9 464	6 203	-	1 249	5 128	1 410		- -213		610 41 991

FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER TJENESTETYPE
Driftsinntekter fra anleggsvirksomhet	6 776	506	-	-	-	2 868	-		- -387		- 9 763
Driftsinntekter fra byggvirksomhet		- 9 668	4 549	-	-	4 509	-		- -342		-235 18 148
Driftsinntekter fra rivevirksomh. on- og offshore	-	-	-	-	677	119	666	-	-70		- 1 392
Driftsinntekter fra annen virksomhet	-	9	4	27	740	5	416		171 -147		- 1 227
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530
FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER GEOGRAFI
Driftsinntekter i Norge		4 899 10 182	4 553	27	1 417	-	1 082		171 -939		-198 21 196
Driftsinntekter i Sverige	1 794	-	-	-	-	7 501	-	-	-7		-38 9 250

Driftsinntekter i andre land Sum driftsinntekter	84	- 6 776 10 182	- 4 553	- 27	- 1 417	- 7 501	- 1 082	-	- 171 -945	-	84 -235 30 530

KONTANTSTRØM
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter	1 275	276	29	-80	179	-106	-138	118	-		- 1 552
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-323	-43	66	-148	-29	-32	4	-109	-	-	-613
Netto kontantstrøm før finansieringsakt.	952	233	95	-228	150	-138	-134	9	-	-	939

Beløp i MNOK			Anlegg Bygg Betonmast Eiendom				og miljø Sverige Offshore Øvrige Elim.				just. Sum
2023
RESULTATREGNSKAP
Eksterne driftsinntekter		6 458 10 124	4 551	27	1 341	7 423	1 081		110 -350		-235 30 530
Interne driftsinntekter	318	58	3	-	76	78	1		61 -595	-	-
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530

Driftsresultat før av- og nedskr. (EBITDA)	754	483	55	-20	156	-60	-95	104	-32		-20 1 325
Driftsresultat (EBIT)	550	396	34	-20	90	-152	-124	27	-32	-20	749
Resultat før skatt (EBT)	572	378	58	-8	96	-160	-139	-45	-32	-20	700
NØKKELTALL OG BALANSE
EBITDA-margin		11,1 % 4,7 %	1,2 %		- 11,0 %	-0,8%	-8,7%	-	-		- 4,3 %
Driftsmargin		8,1 % 3,9 %	0,7 %	-	6,3 %	-2,0%	-11,5%	-	-		- 2,5 %
Resultatmargin		8,4 % 3,7 %	1,3 %	-	6,8 %	-2,1%	-12,9%	-	-		- 2,3 %

Eiendeler 31. desember		4 007 5 109	3 191	842	923	2 816		1 098 1 995 -5 239			-94 14 647
Investert kapital 31. desember		1 464 1 897	1 424	818	419	1 412		581 1 203 -4 584			-95 4 540
Antall ansatte 31. desember		1 878 1 618	618	21	383	951	247	197	-		- 5 913
IKKE TILFREDSTILTE LEVERANSEFORPLIKTELSER (ORDRERESERVE)
Ordrereserve 2024		6 969 6 133	3 600	-	1 221	4 217	866		- -144		610 23 472
Ordrereserve senere år	11 172 3 331		2 602	-	28	911	543	-	-69		- 18 519
Total ordrereserve 31. desember	18 140 9 464		6 203	-	1 249	5 128	1 410		- -213		610 41 991

FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER TJENESTETYPE
Driftsinntekter fra anleggsvirksomhet	6 776	506	-	-	-	2 868	-		- -387		- 9 763
Driftsinntekter fra byggvirksomhet		- 9 668	4 549	-	-	4 509	-		- -342		-235 18 148
Driftsinntekter fra rivevirksomh. on- og offshore	-	-	-	-	677	119	666	-	-70		- 1 392
Driftsinntekter fra annen virksomhet	-	9	4	27	740	5	416		171 -147		- 1 227
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530
FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER GEOGRAFI
Driftsinntekter i Norge		4 899 10 182	4 553	27	1 417	-	1 082		171 -939		-198 21 196
Driftsinntekter i Sverige	1 794	-	-	-	-	7 501	-	-	-7		-38 9 250
Driftsinntekter i andre land	84	-	-	-	-	-	-	-	-	-	84
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530

KONTANTSTRØM
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	1 275 -323	276 -43	29 66	-80 -148	179 -29	-106 -32	-138 4	118 -109	- -	-	- 1 552 -613
Netto kontantstrøm før finansieringsakt.	952	233	95	-228	150	-138	-134	9	-	-	939

Beløp i MNOK			Anlegg Bygg Betonmast Eiendom				og miljø Sverige Offshore Øvrige Elim.				just. Sum
2023
RESULTATREGNSKAP
Eksterne driftsinntekter		6 458 10 124	4 551	27	1 341	7 423	1 081		110 -350		-235 30 530
Interne driftsinntekter	318	58	3	-	76	78	1		61 -595	-	-
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530

Driftsresultat før av- og nedskr. (EBITDA)	754	483	55	-20	156	-60	-95	104	-32		-20 1 325
Driftsresultat (EBIT)	550	396	34	-20	90	-152	-124	27	-32	-20	749
Resultat før skatt (EBT)	572	378	58	-8	96	-160	-139	-45	-32	-20	700
NØKKELTALL OG BALANSE
EBITDA-margin		11,1 % 4,7 %	1,2 %		- 11,0 %	-0,8%	-8,7%	-	-		- 4,3 %
Driftsmargin		8,1 % 3,9 %	0,7 %	-	6,3 %	-2,0%	-11,5%	-	-		- 2,5 %
Resultatmargin		8,4 % 3,7 %	1,3 %	-	6,8 %	-2,1%	-12,9%	-	-		- 2,3 %
Eiendeler 31. desember		4 007 5 109	3 191	842	923	2 816		1 098 1 995 -5 239			-94 14 647
Investert kapital 31. desember		1 464 1 897	1 424	818	419	1 412		581 1 203 -4 584			-95 4 540
Antall ansatte 31. desember		1 878 1 618	618	21	383	951	247	197	-		- 5 913

IKKE TILFREDSTILTE LEVERANSEFORPLIKTELSER (ORDRERESERVE)
Ordrereserve 2024		6 969 6 133	3 600	-	1 221	4 217	866		- -144		610 23 472
Ordrereserve senere år		11 172 3 331	2 602	-	28	911	543	-	-69		- 18 519
Total ordrereserve 31. desember		18 140 9 464	6 203	-	1 249	5 128	1 410		- -213		610 41 991

FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER TJENESTETYPE
Driftsinntekter fra anleggsvirksomhet	6 776	506	-	-	-	2 868	-		- -387		- 9 763
Driftsinntekter fra byggvirksomhet		- 9 668	4 549	-	-	4 509	-		- -342		-235 18 148
Driftsinntekter fra rivevirksomh. on- og offshore	-	-	-	-	677	119	666	-	-70		- 1 392
Driftsinntekter fra annen virksomhet	-	9	4	27	740	5	416		171 -147		- 1 227
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530

FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER GEOGRAFI
Driftsinntekter i Norge		4 899 10 182	4 553	27	1 417	-	1 082		171 -939		-198 21 196
Driftsinntekter i Sverige	1 794	-	-	-	-	7 501	-	-	-7		-38 9 250
Driftsinntekter i andre land	84	-	-	-	-	-	-	-	-	-	84
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530
KONTANTSTRØM
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter	1 275	276	29	-80	179	-106	-138	118	-		- 1 552
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-323	-43	66	-148	-29	-32	4	-109	-	-	-613
Netto kontantstrøm før finansieringsakt.	952	233	95	-228	150	-138	-134	9	-	-	939

Beløp i MNOK			Anlegg Bygg Betonmast Eiendom				og miljø Sverige Offshore Øvrige Elim.				just. Sum
2023
RESULTATREGNSKAP
Eksterne driftsinntekter		6 458 10 124	4 551	27	1 341	7 423	1 081		110 -350		-235 30 530
Interne driftsinntekter	318	58	3	-	76	78	1		61 -595	-	-
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530
Driftsresultat før av- og nedskr. (EBITDA)	754	483	55	-20	156	-60	-95	104	-32		-20 1 325
Driftsresultat (EBIT)	550	396	34	-20	90	-152	-124	27	-32	-20	749
Resultat før skatt (EBT)	572	378	58	-8	96	-160	-139	-45	-32	-20	700
NØKKELTALL OG BALANSE
EBITDA-margin		11,1 % 4,7 %	1,2 %		- 11,0 %	-0,8%	-8,7%	-	-		- 4,3 %
Driftsmargin		8,1 % 3,9 %	0,7 %	-	6,3 %	-2,0%	-11,5%	-	-		- 2,5 %
Resultatmargin		8,4 % 3,7 %	1,3 %	-	6,8 %	-2,1%	-12,9%	-	-		- 2,3 %

Eiendeler 31. desember		4 007 5 109	3 191	842	923	2 816		1 098 1 995 -5 239			-94 14 647
Investert kapital 31. desember Antall ansatte 31. desember		1 464 1 897 1 878 1 618	1 424 618	818 21	419 383	1 412 951	247	581 1 203 -4 584 197	-		-95 4 540 - 5 913
Ordrereserve 2024 Ordrereserve senere år		6 969 6 133 11 172 3 331	3 600 2 602	- -	1 221 28	4 217 911	866 543	-	- -144 -69		610 23 472 - 18 519
Total ordrereserve 31. desember		18 140 9 464	6 203	-	1 249	5 128	1 410		- -213		610 41 991
FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER TJENESTETYPE
Driftsinntekter fra anleggsvirksomhet	6 776	506	-	-	-	2 868	-		- -387		- 9 763
Driftsinntekter fra byggvirksomhet		- 9 668	4 549	-	-	4 509	-		- -342		-235 18 148
Driftsinntekter fra rivevirksomh. on- og offshore	-	-	-	-	677	119	666	-	-70		- 1 392
Driftsinntekter fra annen virksomhet	-	9	4	27	740	5	416		171 -147		- 1 227
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530
FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER GEOGRAFI
Driftsinntekter i Norge		4 899 10 182	4 553	27	1 417	-	1 082		171 -939		-198 21 196
Driftsinntekter i Sverige	1 794	-	-	-	-	7 501	-	-	-7		-38 9 250
Driftsinntekter i andre land	84	-	-	-	-	-	-	-	-	-	84
Sum driftsinntekter		6 776 10 182	4 553	27	1 417	7 501	1 082		171 -945		-235 30 530
KONTANTSTRØM
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter	1 275	276	29	-80	179	-106	-138	118	-		- 1 552
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-323	-43	66	-148	-29	-32	4	-109	-	-	-613
Netto kontantstrøm før finansieringsakt.	952	233	95	-228	150	-138	-134	9	-	-	939

NOTE 4 SEGMENTINFORMASJON FORTS.

Beløp i MNOK			Anlegg Bygg Betonmast Eiendom		Energi		og miljø Sverige Offshore Øvrige Elim.			GAAP	just. Sum

2022
RESULTATREGNSKAP
Eksterne driftsinntekter		5 370 10 992	5 142	30	988	7 438	1 236		59 152		-203 31 205
Interne driftsinntekter	549	98	2	-	74	7	1		48 -779	-	-
Sum driftsinntekter		5 919 11 090	5 145	30	1 062	7 445	1 238		107 -627		-203 31 205
Driftsresultat før av- og nedskr. (EBITDA)	636	410	190	75	150	193	194	40	33		15 1 937
Driftsresultat (EBIT)	445	322	166	75	84	130	164	-24	33		15 1 409
Resultat før skatt (EBT)	440	318	174	82	82	127	160	-31	33		15 1 400
NØKKELTALL OG BALANSE
EBITDA-margin		10,7 % 3,7 %	3,7 %		- 14,2 %	2,6 %	15,7 %	-	-		- 6,2 %
Driftsmargin		7,5 % 2,9 %	3,2 %	-	7,9 %	1,7 %	13,2 %	-	-		- 4,5 %
Resultatmargin		7,4 % 2,9 %	3,4 %	-	7,7 %	1,7 %	12,9 %	-	-		- 4,5 %
Eiendeler 31. desember		3 546 4 887	3 257	660	733	2 712		1 003 2 175 -4 448			-67 14 457
Investert kapital 31. desember		1 228 1 770	1 417	654	358	1 142		460 1 564 -3 619			-73 4 900
Antall ansatte 31. desember		1 812 1 720	635	24	309	1 058	236	181	-		- 5 975
IKKE TILFREDSTILTE LEVERANSEFORPLIKTELSER (ORDRERESERVE)
Ordrereserve 2023		4 856 6 903	3 261	-	610	5 448	1 053		- -241		-49 21 840
Ordrereserve senere år		10 512 3 142	1 155	-	30	2 189	641		- -169		424 17 925
Total ordrereserve 31. desember		15 368 10 045	4 415	-	640	7 638	1 694		- -410		375 39 765

FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER TJENESTETYPE

Driftsinntekter fra anleggsvirksomhet	5 919	570	-	-	-	2 861	-		- -558		- 8 792
Driftsinntekter fra byggvirksomhet		- 10 510	5 137	-	-	4 461	-	-	81		-203 19 985
Driftsinntekter fra rivevirksomh. on- og offshore	-	-	-	-	620	116	869	-	-71		- 1 534
Driftsinntekter fra annen virksomhet	-	9	8	30	442	7	369	107	-78	-	894
Sum driftsinntekter		5 919 11 090	5 145	30	1 062	7 445	1 238		107 -627		-203 31 205

FORDELING AV DRIFTSINNTEKTER ETTER GEOGRAFI

Driftsinntekter i Norge		4 571 11 090	5 145	30	1 062	-	1 238		107 -627		-251 22 365
Driftsinntekter i Sverige	1 315	-	-	-	-	7 445	-	-	-		48 8 807
Driftsinntekter i andre land	33	-	-	-	-	-	-	-	-	-	33
Sum driftsinntekter		5 919 11 090	5 145	30	1 062	7 445	1 238		107 -627		-203 31 205

KONTANTSTRØM

Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter	1 040	253	-134	-9	112	67	157	-27	-		- 1 460
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-101	-21	631	184	-16	95	-23	-681	-	-	67
Netto kontantstrøm før finansieringsakt.	939	231	497	175	96	162	134	-708	-		- 1 527

NOTE 4 SEGMENTINFORMASJON FORTS.

KJØP OG SALG AV VIRKSOMHET 2024

I mai 2024 gjennomførte AF Gruppen kjøp av 70 prosent av aksjene i ETA Norge AS. ETA Norge AS ble etablert i 2013. Selskapet er lokalisert i Fiskum i Øvre Eiker og har 13 ansatte. Selskapet leverer varmeanlegg innen bioenergi (flis, pellets, ved og sol), og bistår med prosjektering, installasjon og service. ETA Norge inngår i virksomhetsområdet Energi og Miljø.

Tall i MNOK	ETA Norge AS
Kontantvederlag	47
Nåverdi av forventet betinget vederlag	19
Vederlag for 70 % av aksjene i ETA Norge AS	67
Ikke-kontrollerende eierinteresser i ETA Norge AS (30 % av eiendeler og gjeld)	5
Brutto vederlag ETA Norge AS	72
Varige driftsmidler og bruksrettigheter	16
Likvide midler	9
Kortsiktige ikke-rentebærende fordringer	31
Beholdninger	5
Utsatt- og betalbar skatt	-5
Langsiktig rentebærende gjeld	-1
Langsiktig leasing-gjeld	-13
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	-25
Sum identifiserte eiendeler og forpliktelser	18
Goodwill	54
Kontantvedervederlag for 70 % av aksjene i ETA Norge AS	47
- Likvide midler i ETA Norge AS (100 %)	-9
Netto vederlag til kontantstrømoppstilling	38

AF Gruppen har i 2024 også gjennomført noen mindre virksomhetstransaksjoner.

AVSTEMMING AV TILGANG VED KJØP AV VIRKSOMHET I 2024

Tall i MNOK	Note	ETA	Øvrige	Sum
Ikke-kontrollerende eierinteresser		5	3	8
Goodwill		54	9	63
Andre immatrielle eiendeler		1	-	1
Immaterielle eiendeler	13	55	9	64

Maskiner og driftsløsøre	14	2	-	2
Leide maskiner og driftsløsøre	15	14	-	14
Varige driftsmidler og bruksrettigheter		16	-	16
Langsiktig rentebærende gjeld		1	-	1
Rentebærende gjeld	20	1	-	1

KJØP OG SALG AV VIRKSOMHET 2023

AF Gruppen har i 2023 gjennomført noen mindre virksomhetstransaksjoner. I januar 2023 gjennomførte AF Gruppen kjøp av 60 prosent av aksjene i Mepex Consult AS. Mepex er et konsulentselskap med spisskompetanse innen avfall og gjenvinning. Mepex inngår i virksomhetsområdet Energi og Miljø. I mai 2023 gjennomførte AF Gruppen kjøp av 56 prosent av aksjene i Betong & Tre AS. Selskapet inngår i virksomhetsområdet Bygg.

I februar 2023 solgte AF 21 prosent av aksjene i datterselskapet Fishfarming AS. Selskapet er nå et tilknyttet selskap i AF i virksomhetsområdet Betonmast.

NOTE 5 KJØP OG SALG AV VIRKSOMHET

Beløp i MNOK	Note	2024	2023	2022
Inntekter fra tilvirkningskontrakter		28 686	28 757	29 708
Inntekter fra egenregiprosjekter		3	1	8
Inntekter fra salg av tjenester		1 312	1 220	1 023
Inntekter fra salg av varer		221	177	231
Sum inntekter fra kontrakter med kunder		30 222	30 156	30 970

Leieinntekter		54	86	68
Andre inntekter		362	288	167
Sum andre inntekter		416	374	235

Sum driftsinntekter	4	30 638	30 530	31 205

Gjenværende omsetning på tapsprosjekter utgjør MNOK 289 (1 152). Forventet tap på gjenværende produksjon av tapsprosjekter er resultatført.

FORDELING AV INNTEKTER FRA KONTRAKTER MED KUNDER ETTER INNTEKTSFØRINGSPRINSIPP

Beløp i MNOK	2024	2023	2022
Andel av inntekter fra kontrakter med kunder som inntektsføres over tid	29 998	29 977	30 731
Andel av inntekter fra kontrakter med kunder som inntektsføres på et tidspunkt	224	179	239
Sum inntekter fra kontrakter med kunder	30 222	30 156	30 970

FORDELING AV INNTEKTER FRA KONTRAKTER MED KUNDER ETTER TYPE KUNDER

Andel av inntekter fra kontrakter med kunder mot offentlige kunder1)	12 591	8 923	9 121
Andel av inntekter fra kontrakter med kunder mot private kunder	17 631	21 233	21 849
Sum inntekter fra kontrakter med kunder	30 222	30 156	30 970

1) Offentlige kunder defineres som stats- og kommuneforvaltningen samt 100 % offentlig eide aksjeselskaper.

Disaggregerte driftsinntekter fordelt på virksomhetsområder (marked) og etter geografi er presentert i note 4 - Segmentinformasjon. Opplysninger om transaksjonspris for helt eller delvis ikke utførte leveranseforpliktelser er inkludert i note 4 - Segmentinformasjon under informasjon om ordrereserve.

Informasjon om kontraktsfordringer og kontraktseiendeler presenteres i note 10 – Kundefordringer og kontraktseiendeler. Informasjon om kontraktsforpliktelser presenteres i note 17 - Leverandørgjeld og annen ikke-rentebærende gjeld.

INNTEKTSFØRT PÅ PROSJEKTER UNDER UTFØRELSE

Beløp i MNOK	2024	2023	2022
Inntektsført beløp i året som var inkludert i kontraktsforpliktelsens åpningssaldo	1 389	1 546	959
Inntektsført beløp i året fra leveranseforpl. som var helt eller delvis tilfredsstilt i tidl. perioder	163	93	167

NOTE 6 DRIFTSINNTEKTER

Beløp i MNOK	Note	2024	2023	2022
Lønn		-4 715	-4 404	-4 224
Arbeidsgiveravgift		-820	-837	-727
Pensjonskostnader	18	-264	-227	-225
Aksjeverdibasert avlønning		-69	-55	-62
Andre ytelser		-282	-328	-250
Sum lønnskostnader		-6 150	-5 851	-5 487

AVSTEMMING AV AKSJEVERDIBASERT AVLØNNING

Aksjeverdibasert avlønning - kostnadsført	69	55	62
- herav rabatt aksjeprogram på aksjer fra egen beholdning	-6	-4	-7
Innskutt opsjonspremie for nytt opsjonsprogram	-	5	-
Aksjeverdibasert avlønning i egenkapital	64	56	55

GJENNOMSNITTLIG ANTALL ÅRSVERK

Norge	4 764	4 938	4 722
Sverige	950	1 107	1 068
Litauen	27	22	15
Tyskland	25	22	15
Storbritannia	6	4	1
Totalt	5 771	6 093	5 821

AKSJESALG TIL ANSATTE

AF Gruppen har et aksjeprogram der ansatte får anledning til å kjøpe aksjer med 20 prosent rabatt. Rabatten beregnes i forhold til gjennomsnittlig aksjekurs i tegningsperioden. Bindingstiden for aksjene er ett år.

ANTALL AKSJER/KURS	2024	2023	2022
Antall aksjer solgt fra egen beholdning	242 200	170 000	305 626
Antall aksjer tilført gjennom emisjon	757 800	830 000	694 374
Aksjekurs i tegningsperioden (NOK)	119,28	121,72	152,28
Salgskurs (NOK)	95,40	97,40	121,80
Regnskapsmessig effekt av aksjesalg til ansatte:
Lønnskostnader (rabatt ved aksjesalg inkl. arbeidsgiveravgift)	-25	-26	-30

OPSJONSPROGRAM 2020-2023

Generalforsamlingen vedtok i mai 2020 et opsjonsprogram for alle ansatte i AF Gruppen. Det maksimale antall opsjoner som kunne tildeles var 4 000 000 over tre år med årlig tildeling i årene 2020–2022, med utøvelse i mars 2023. Kjøpskursen for aksjene ble basert på gjennomsnittlig aksjekurs siste uke før de tre respektive tegningsperiodene, dog ikke lavere enn kursen i den første tegningsperioden. Kjøpskursen ble nedjustert med den del av utbetalt utbytte som overstiger 50 prosent av resultat per aksje foregående år. Opsjonspremien var 1,00 krone per opsjon. Det var en betingelse at man måtte være ansatt i AF Gruppen eller et av datterselskapene 1. mars 2023 for å kunne utøve opsjonene. AF Gruppen utstedte 3 850 000 opsjoner til 1 584 ansatte i 2020, 150 000 opsjoner til 184 ansatte i 2021 og 151 669 opsjoner til 142 ansatte i 2022. Totalt utestående opsjoner per 31. desember 2022 var 3 505 712 justert for ansatte som hadde sluttet. Per 1. mars 2023 var det 3 502 810 utestående opsjoner. Markedskursen for AF-aksjen på innløsningstidspunktet 1. mars 2023 var lavere enn utøvelseskursene. 1 361 opsjoner ble innløst. Resterende opsjoner bortfalt. Utestående opsjoner knyttet til dette programmet etter innløsning var 0. Resultatført opsjonskostnad for 2023 var MNOK 28 (32).

OPSJONSPROGRAM 2023-2026

Generalforsamlingen vedtok i mai 2023 et opsjonsprogram for alle ansatte i AF Gruppen. Det maksimale antall opsjoner som kan tildeles er 5 000 000 over tre år, og ordningen innebærer en årlig tildeling i årene 2023-2025, med utøvelse i mars 2026. Kjøpskursen for aksjene baseres på gjennomsnittlig børskurs siste uke før de tre respektive tegningsperiodene. Opsjonspremien er 1,00 krone pr. opsjon. Man må være ansatt i AF Gruppen eller et av datterselskapene 1. mars 2026 for å kunne utøve opsjonene. Aksjer som eventuelt kjøpes ved innløsning av opsjoner vil ha ett års bindingstid. AF Gruppen utstedte 4 850 000 opsjoner til 1 364 ansatte i 2023 og 220 553 opsjoner til 123 ansatte i 2024. I alt har henholdsvis 70 553 og 217 994 opsjoner bortfalt i 2023 og 2024 som følge av at ansatte har sluttet. Totalt utestående opsjoner per 31. desember 2024 var 4 782 006. Resultatført opsjonskostnad for 2024 var MNOK 41 (28).

NOTE 7 LØNNSKOSTNADER

		Innløsningskurs per 31.12.24
UTESTÅENDE OPSJONER	Frist for innløsning	(NOK per aksje)	Antall opsjoner
Antall utestående opsjoner per 1. januar 2022	1.3.2023		3 730 619
Antall opsjoner tegnet i 2022	1.3.2023		151 669
Bortfall opsjoner eid av ansatte som sluttet i 2022			-376 576
Antall utestående opsjoner per 31. desember 2022	1.3.2023		3 505 712
Bortfall opsjoner eid av ansatte som sluttet før innløsning			-2 902
Antall utestående opsjoner per 1. mars 2023	1.3.2023		3 502 810
Ikke innløste opsjoner			-3 501 449
Innløste opsjoner			-1 361
Antall opsjoner tegnet i 2023	1.3.2026	137,77	4 850 000
Bortfall opsjoner eid av ansatte som sluttet i 2023			-70 553
Antall utestående opsjoner per 31. desember 2023	1.3.2026		4 779 447
Antall opsjoner tegnet i 2024	1.3.2026	139,40	220 553
Bortfall opsjoner eid av ansatte som sluttet i 2024			-217 994
Antall utestående opsjoner per 31. desember 2024	1.3.2026		4 782 006

AF Gruppen har benyttet Black-Scholes opsjonsprisingsmodell i verdsettelsen av opsjonene.

I modellen er følgende forutsetninger lagt til grunn:	2024	2023	2022
Forventet utbytte-yield 1)	2,7 %	2,6 %	2,6 %
Historisk volatilitet	25,1 %	29,0 %	25,2 %
Risikofri rente	4,5 %	3,7 %	2,1 %
Forventet levetid på opsjonen (år)	1,8	2,8	0,8
Innløsningskurs på tildelingstidspunktet (NOK) 1)	139,40	139,40	169,82

1) Utbytte utover 50 prosent av foregående års resultat per aksje er ikke inkludert i yield-beregningen. Dette fordi utbytte over dette nivået skal redusere innløsningskurs (strike).

NOTE 7 LØNNSKOSTNADER FORTS.

Beløp i MNOK	Note	2024	2023	2022
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
Husleie - kortsiktige kontrakter		-98	-94	-79
Andre leiekostnader - kortsiktige kontrakter		-708	-638	-567
Forsikring		-87	-81	-71
Innleie av arbeidskraft		-151	-202	-311
Revisjonshonorar		-21	-17	-14
Øvrige honorar		-231	-203	-155
Tap på fordringer	10	-12	-27	-27
Deponi og fyllplassavgifter		-104	-92	-110
Markedsføring og reklame		-31	-32	-29
IT-kostnader		-211	-173	-170
Vedlikehold av driftsmidler		-110	-90	-21
Øvrige andre driftskostnader		-652	-833	-516
Sum andre driftskostnader		-2 417	-2 483	-2 072
Beløp i TNOK		2024	2023	2022
GODTGJØRELSER TIL KONSERNETS VALGTE REVISOR
Lovpålagt revisjon		-10 758	-10 412	-7 741
Andre attestasjonstjenester1)		-2 304	-200	-202
Skatterådgivning		-	-	-283
Andre tjenester utenfor revisjon		-143	-18	-29

Beløp i MNOK	Note	2024	2023	2022
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
Husleie - kortsiktige kontrakter		-98	-94	-79
Andre leiekostnader - kortsiktige kontrakter		-708	-638	-567
Forsikring		-87	-81	-71
Innleie av arbeidskraft		-151	-202	-311
Revisjonshonorar		-21	-17	-14
Øvrige honorar		-231	-203	-155
Tap på fordringer	10	-12	-27	-27
Deponi og fyllplassavgifter		-104	-92	-110
Markedsføring og reklame		-31	-32	-29
IT-kostnader		-211	-173	-170
Vedlikehold av driftsmidler		-110	-90	-21
Øvrige andre driftskostnader		-652	-833	-516
Sum andre driftskostnader		-2 417	-2 483	-2 072
Beløp i TNOK		2024	2023	2022
GODTGJØRELSER TIL KONSERNETS VALGTE REVISOR
Lovpålagt revisjon		-10 758	-10 412	-7 741
Andre attestasjonstjenester1)		-2 304	-200	-202
Skatterådgivning		-	-	-283
Andre tjenester utenfor revisjon		-143	-18	-29
Sum		-13 204	-10 630	-8 253

1) Andre attestasjonstjenester inkluderer for 2024 attestasjon av AF Gruppens bærekraftsrapport.

GODTGJØRELSER TIL ANDRE REVISORER

-7 243	-5 723	-5 297
-771	-849	-864
-8 014	-6 572	-6 161

-21 218	-17 202	-14 414

Godtgjørelse til revisor er oppgitt eksklusive merverdiavgift.

2024	2023	2022
18	20	11
3	1	3
-4	-	-1
65	53	50
-4	-9	-7
78	65	56

1) Gevinster (tap) ved salg av aksjer i eiendomsselskap inkluderer salg av aksjer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet samt salg av aksjer i datterselskaper som driver eiendomsvirksomhet.

NOTE 8 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

KONTRAKTSFORDRINGER OG ANDRE IKKE RENTEBÆRENDE FORDRINGER

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
Fakturerte kundefordringer		4 631	5 085
Fakturert ikke opptjent på prosjekter under utførelse		-1 809	-1 834
Avsetning for tap		-22	-24
Kontraktsfordringer	6	2 799	3 227
Forskuddsbetalt skatt		48	24
Forskuddsbetalt mva og andre offentlige avgifter		41	67
Forskuddsbetalte kostnader		286	169
Øvrige kortsiktige ikke rentebærende fordringer		102	33
Andre ikke-rentebærende fordringer		477	291
Sum kundefordringer og andre ikke-rentebærende fordringer	24	3 276	3 518

MAKSIMAL EKSPONERING FOR KREDITTRISIKO

Fakturerte kundefordringer	Ikke forf.	1-30	31-60	61-90	91-120	>120	Sum
Aldersfordeling 2024	2 732	302	89	84	144	1 279	4 631
Aldersfordeling 2023	3 117	792	96	70	324	685	5 085

Tabellen over viser maksimal eksponering for kredittrisiko knyttet til kundefordringer på balansedagen aldersfordelt etter antall dager: En forholdsmessig stor andel av kundefordringene er forfalt med mer enn 120 dager. Dette har sammenheng med kompleksiteten i sluttoppgjøret til prosjektene. Sluttoppgjøret vil normalt omfatte arbeid knyttet til poster som ikke er beskrevet i kontrakten og partene må komme til enighet om pris og mengde på dette arbeidet. Sluttoppgjørsforhandlinger tar vanligvis flere måneder og for komplekse kontrakter kan det ta et år eller mer. Estimatendringer i sluttoppgjøret innregnes som korreksjon av prosjektinntekter.

Avsetning for tap på kundefordringer er relatert til kundenes betalingsevne og regnskapsførers i andre driftskostnader. Annen risiko knyttet til kundefordringene og kontraktseiendelene er hensyntatt ved vurdering av prosjektene. Inntektsføring av både kundefordringer og kontraktseiendeler på prosjektene er kun foretatt i den grad ledelsen har vurdert det som svært sannsynlig at det ikke vil bli foretatt reversering av akkumulerte inntekter. Det har ikke vært vesentlige konstaterte tap på inntektsførte fordringer eller kontraktseiendeler de siste årene, jfr. note 8 - Andre driftskostnader.

KONTRAKTSEIENDELER

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
Opptjent ikke fakturert inntekt på prosjekter under utførelse		743	780
Innestående hos byggherrer 1)		702	929
Kontraktseiendeler	6	1 445	1 710

1) Det tilbakeholdes opp til 10 prosent av kontraktssummen som sikkerhet for AF Gruppens kontraktsforpliktelser i utførelsestiden for kontrakten, herunder ansvar for forsinket fullføring. Det tilbakeholdte beløpet betegnes som «innestående hos byggherrer» og er regulert i kontraktsstandarder som NS 8405. Når sluttoppgjøret utbetales løses innestående opp.

Beløp i MNOK	2024	2023
Reservedeler og prosjektbeholdninger	438	319
Råmaterialer	38	63
Ferdigvarer	72	58
Sum beholdninger	548	439

Beholdningene består i hovedsak av reservedeler og utstyr til bruk i produksjonen. Beholdningene har ikke vært gjenstand for nedskrivninger i 2024.

Av lagerbeholdningen er MNOK 9 (10) pantsatt som sikkerhet for forpliktelser, jamfør note 35 – Pant og garantier.

Utbyggingsprosjektene i AF Gruppen organiseres i stor grad ved at det etableres felles utbyggingsselskaper med samarbeidspartnere. De fleste av disse selskapene organiseres som tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet, jamfør note 27 – Tilknyttede selskaper og note 28 – Felleskontrollert virksomhet. Det som fremkommer i balansen som egenregiprosjekter, og som spesifiseres i tabellen under, er kun de prosjektene som utvikles i datterselskaper.

Beløp i MNOK	2024	2023
Boligprosjekter under oppførelse	81	77
Ferdigstilte boligenheter for salg	12	1
Tomter for utbygging	120	116
Sum egenregiprosjekter	213	194

TOMTER FOR UTBYGGING

Tomter for utbygging er tomter og utbyggingsrettigheter som ennå ikke er besluttet utbygget. Sammen med tomter og utbyggingsrettigheter i tilknyttede selskaper kan disse utnyttes til å bygge 3 098 (3 233) boenheter og 126 401 (88 364) m2 næringsareal. Av disse er AFs andel 1 483 (1 532) boenheter og 63 346 (36 478) m2 næringsareal.

FERDIGSTILTE BOLIGENHETER FOR SALG	2024	2023
Antall ferdigstilte boligenheter for salg i datterselskaper	-	13
AFs andel ferdigstilte boligenheter for salg i tilknyttede og felleskontr. selskaper 1)	163	132

1) Av ferdigstilte boligenheter for salg er 115 leiligheter bygget for utleie (hyresretter). Disse selges samlet ved overdragelse av aksjer i utviklingsselskapet.

NOTE 11 BEHOLDNINGER

NOTE 12 EGENREGIPROSJEKTER

immaterielle Beløp i MNOK Note Goodwill eiendeler ANSKAFFELSESKOST 1. januar 2023 4 549 56 Ordinær tilgang - 3 Tilgang ved kjøp av virksomhet 5 33 - Omregningsdifferanse 63 1 31. desember 2023 4 645 60 Ordinær tilgang - 3	Sum 4 604 3 33 63 4 704 3 64 15








Tilgang ved kjøp av virksomhet 5 63 1
Omregningsdifferanse 15 -
31. desember 2024 4 722 63	4 786

AV- OG NEDSKRIVNINGER
1. januar 2023 -93 -50	-143
Årets avskrivninger - -2	-2
Årets nedskrivninger -20 -	-20
31. desember 2023 -113 -52	-165
Årets avskrivninger - -3	-3
31. desember 2024 -113 -55	-168
BALANSEFØRT VERDI
Anskaffelseskost 4 645 60	4 704
Av- og nedskrivninger -113 -52	-165
31. desember 2023 4 531 8	4 539

Anskaffelseskost 4 722 63	4 786
Av- og nedskrivninger -113 -55	-168
31. desember 2024 4 609 9	4 618

	Andre imm. eiendeler

Økonomisk levetid	2-5 år
Avskrivningsplan	Lineær

NOTE 13 GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER

ALLOKERING AV GOODWILL TIL KONTANTGENERERENDE ENHETER

Goodwill allokeres til de av konsernets kontantgenererende enheter som forventes å få synergier av virksomhetssammenslutningen. I hovedsak er goodwill allokert til forretningsenheter. Allokeringen presenteres i oversikten under:

Beløp i MNOK	2024	2023
VSP	166	166
Stenseth & RS	154	154
Målselv Maskin & Transport	64	64
AF Anlegg	37	37
Sum Anlegg	420	420
Strøm Gundersen	457	457
LAB Entreprenør	432	432
Haga & Berg	147	147
Åsane Byggmesterforretning	123	123
Helgesen Tekniske Bygg (HTB)	102	102
AF Håndverk	118	118
Fundamentering (FAS)	94	94
AF Bygg Østfold	47	47
Sum Bygg	1 520	1 520

Betonmast Romerike	462	462
Betonmast Oslo	348	348
Betonmast Buskerud-Vestfold	165	165
Betonmast Boligbygg	184	184
Betonmast Østfold	98	98
Betonmast Røsand	94	94
Betonmast Trøndelag	90	90
Sum Betonmast	1 440	1 440

Aeron	136	127
Sum Offshore	136	127
AF Energi	109	54
AF Decom	37	37
Mepex	11	11
Sum Energi og Miljø	157	103

HMB	373	367
AF Bygg Väst	269	264
Kanonaden Entreprenad	143	140
AF Bygg Öst	99	97
AF Bygg Syd	39	39
AF Härnösand Byggreturer	14	14
Sum Sverige	936	921
Balanseført verdi 31. desember	4 609	4 531

NOTE 13 GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER FORTS.

NEDSKRIVNINGSTESTER FOR GOODWILL

AF Gruppen gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill og immaterielle eiendeler. I nedskrivningstesten blir innregnet verdi av goodwill varige driftsmidler, bruksretteiendel og netto arbeidskapital, heretter kalt eiendelene, i finansiell stilling målt mot gjenvinnbart beløp fra den kontantgenererende enheten eiendelene er allokert til. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er fastsatt ved beregninger av bruksverdi. Bruksverdien er beregnet basert på en diskontering av forventede framtidige kontantstrømmer før skatt, diskontert med en relevant diskonteringsrente (WACC) før skatt som hensyntar løpetid og risiko. Det er benyttet ulik diskonteringsrente for norsk og svensk virksomhet, hovedsakelig som følge av forskjeller i risikofri rente. Det er også benyttet ulikt avkastningskrav for enheter innen offshore-segmentet for å reflektere forskjeller i markedsrisiko. De viktigste forutsetningene som er benyttet ved beregning av gjenvinnbare beløp er presentert i tabell under.

NORGE	2024	2023
Vekstrate 1)	2,0 %	2,0 %
WACC før skatt offshore	11,0 %	10,6 %
WACC før skatt øvrige	8,6 %	8,5 %
SVERIGE	2024	2023
Vekstrate 1)	1,5 %	1,5 %
WACC før skatt	7,1 %	7,1 %

1) Vekstraten er nominell og forutsatt å være evigvarende.

NEDSKRIVNINGTEST AV GOODWILL I 2024

Forventede kontantstrømmer for 2025 i beregningen av gjenvinnbart beløp er basert på budsjett for 2025 godkjent av ledelsen. Dersom neste års budsjett ikke er representativt og det foreligger ledelsesgodkjente budsjetter for flere år, legges det til grunn budsjetter på inntil tre år. Budsjettene og forretningsplanene bygger på forutsetninger om blant annet etterspørsel, materialkostnader, lønnskostnader og konkurransesituasjonen i markedene AF Gruppen har virksomhet i. Forutsetningene som er gjort bygger på ledelsens erfaring samt eksterne kilder. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 5 prosent for norske selskaper og 3,5 prosent for svenske selskaper i 2025. Beregnet verdi av de kontantstrømgenererende enhetene overstiger innregnet verdi av eiendelene i test ved utgangen av 2024 for samtlige enheter.

SENSITIVITETSANALYSE FOR NØKKELFORUTSETNINGER

Det er gjennomført sensitivitetsanalyser for alle goodwillposter knyttet til diskonteringsrente (WACC) og kontantstrømmer. Sensitivitetsanalyser for de forretningsenhetene med de høyeste goodwillpostene presenteres i avsnittet under. Basert på nåværende informasjon er ledelsen i AF Gruppen av den oppfatning at rimelige endringer i nøkkelforutsetningene som er lagt til grunn for beregning av gjenvinnbart beløp ikke vil medføre ytterligere behov for nedskrivning i noen enheter. Sum goodwill som ikke er vist i tabellene relatert til sensitivitetsanalyse under er MNOK 2 269 (2 209).

NOTE 13 GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER FORTS.

A) SENSITIVITETSANALYSE FOR DISKONTERINGSRENTE (WACC)

Tabellen under viser forholdet mellom estimert gjenvinnbart beløp og innregnet verdi av eiendelene i nedskrivningstesten for AF Gruppens største goodwillposter. Innregnet verdi av eiendelene i nedskrivningstesten er uttrykt som indeks 100. Indeksert gjenvinnbart beløp (gjenvinnbart beløp/innregnet verdi av eiendelene)*100, representerer hvor mye gjenvinnbart beløp overstiger innregnet verdi. I tillegg vises det hvordan gjenvinnbart beløp endrer seg dersom diskonteringsrenten (WACC) endrer seg med henholdsvis 0,5, 1,0 og 3,0 prosentpoeng. Alle andre forutsetninger er holdt konstant i beregningen. Desto høyere indeksen for gjenvinnbart beløp er, desto mer robust er enheten mot en eventuell nedskrivning.

Betonmast Oslo har for eksempel en beregnet verdi som er 2,65 ganger høyere enn eiendelene som skal forsvares i testen. 2,65 er da beregnet som indeks 265 dividert med indeks 100. Selv med en økning i WACC på 3,0 prosentpoeng vil Betonmast Oslo ha en beregnet verdi som er 1,85 ganger høyere enn det som er nødvendig for å forsvare eiendelene. Dersom indeksen for gjenvinnbart beløp er mindre enn 100, er gjenvinnbart beløp lavere enn innregnet verdi av eiendelene i nedskrivningstesten, slik at nedskrivning av goodwill er nødvendig. Av tabellen fremgår det eksempelvis at ved en økning av WACC med 1 prosentpoeng, er det nedskrivningsbehov for goodwill allokert til AF Bygg Väst.

2024		Verdier indeksert mot innregnet verdi av eiendeler i test i finansiell stilling
FORRETNINGSENHET	Beregnet gjenvinnbart	Indeksert verdi av eiendeler i test	Gjenvinnbart beløp om WACC økes med:
	beløp i test		0,5 pp.	1,0 pp.	3,0 pp.
Strøm Gundersen	183	100	170	159	126
Betonmast Romerike	154	100	142	132	103
LAB Entreprenør	146	100	136	127	100
HMB	143	100	131	121	93
Betonmast Oslo	265	100	249	233	185
AF Bygg Väst	114	100	106	99	67
2023		Verdier indeksert mot innregnet verdi av eiendeler i test i finansiell stilling
	Beregnet gjenvinnbart	Indeksert verdi av eiendeler i	Gjenvinnbart beløp om WACC økes med:
FORRETNINGSENHET	beløp i test	test	0,5 pp.	1,0 pp.	3,0 pp.
Strøm Gundersen	149	100	138	129	102

FORRETNINGSENHET	Beregnet gjenvinnbart beløp i test	Indeksert verdi av eiendeler i test		Gjenvinnbart beløp om WACC økes med:
			0,5 pp.	1,0 pp.	3,0 pp.
Strøm Gundersen	149	100	138	129	102
Betonmast Romerike	107	100	92	85	65
LAB Entreprenør	133	100	123	115	91
HMB	150	100	138	127	98
Betonmast Oslo	171	100	152	141	109
AF Bygg Väst	116	100	106	98	63

NOTE 13 GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER FORTS.

B) SENSITIVITETSANALYSE FOR KONTANTSTRØMMER

På samme måte som i sensitivitetsanalysen under A) viser tabellen under forholdet mellom estimert gjenvinnbart beløp og innregnet verdi av eiendelene i nedskrivningstesten for AF Gruppens største goodwillposter. Innregnet verdi av eiendelene i nedskrivningstesten er uttrykt som indeks 100. Indeksert gjenvinnbart beløp (gjenvinnbart beløp/innregnet verdi av eiendelene)*100 representerer hvor mye gjenvinnbart beløp overstiger innregnet verdi. I tillegg vises det hvordan gjenvinnbart beløp endrer seg ved en reduksjon av kontantstrømmen i test med henholdsvis 10 prosent, 30 prosent og 50 prosent. Jo høyere indeksen for estimert gjenvinnbart beløp er, desto mer robust er enheten mot en eventuell nedskrivning. Betonmast

Oslo har for eksempel en beregnet verdi som er 2,65 ganger høyere enn eiendelene som skal forsvares i testen. 2,65 er da beregnet som indeks 265 dividert med indeks 100. Med en reduksjon i kontantstrøm på 30 prosent vil Betonmast Oslo ha en beregnet kontantstrøm som er 1,85 ganger høyere enn det som er nødvendig for å forsvare eiendelene. Dersom indeksen for gjenvinnbart beløp er mindre enn 100, er gjenvinnbart beløp lavere enn balanseført verdi av eiendelene i nedskrivningstesten, slik at nedskrivning av goodwill er nødvendig. Av tabellen fremgår det eksempelvis at ved en reduksjon av estimert kontantstrøm med 30 prosent er det nedskrivningsbehov for goodwill allokert til AF Bygg Väst.

2024 Verdier indeksert mot innregnet verdi av eiendeler i test i finansiell stilling

	Beregnet gjenvinnbart	Indeksert verdi av eiendeler i	Gjenvinnbart beløp om kontantstrøm reduseres med:
FORRETNINGSENHET	beløp i test	test	10%	30%	50%
Strøm Gundersen	183	100	165	128	91
Betonmast Romerike	154	100	138	108	77
LAB Entreprenør	146	100	131	102	73
HMB	143	100	128	100	71
Betonmast Oslo	265	100	238	185	132
AF Bygg Väst	114	100	103	80	57

2023 Verdier indeksert mot innregnet verdi av eiendeler i test i finansiell stilling

	Beregnet gjenvinnbart	Indeksert verdi av eiendeler i	Gjenvinnbart beløp om kontantstrøm reduseres med:
FORRETNINGSENHET	beløp i test	test	10%	30%	50%
Strøm Gundersen	149	100	134	104	74
Betonmast Romerike	107	100	97	75	54
LAB Entreprenør	133	100	119	93	66
HMB	150	100	135	105	75
Betonmast Oslo	171	100	154	120	85
AF Bygg Väst	116	100	104	81	58

NOTE 13 GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER FORTS.

		Bygninger, prod.
Beløp i MNOK	Note	anlegg og tomter	Maskiner og driftsløsøre	Sum
ANSKAFFELSESKOST
1. januar 2023		1 013	1 569	2 582
Ordinær tilgang		76	495	571
Tilgang ved kjøp av virksomhet	5	23	7	30
Avgang		-32	-91	-123
Omregningsdifferanser		9	13	21
31. desember 2023		1 089	1 992	3 080
Ordinær tilgang		29	224	252
Tilgang ved kjøp av virksomhet	5	-	2	2
Reklassifisering mellom grupper		-31	31	-
Avgang		-13	-125	-138
Omregningsdifferanser		2	4	5
31. desember 2024		1 075	2 127	3 202
AV- OG NEDSKRIVNINGER
1. januar 2023		-123	-996	-1 119
Årets avskrivning		-22	-198	-219
Akk. avskrivning årets avgang		5	59	65
Omregningsdifferanser		-1	-8	-9
31. desember 2023		-141	-1 143	-1 284
Årets avskrivning		-17	-288	-305
Årets nedskrivning		-4	-	-4
Akk. avskrivning årets avgang		-	79	79
Omregningsdifferanser		-	-3	-3
31. desember 2024		-163	-1 354	-1 517
BALANSEFØRT VERDI
Anskaffelseskost		1 089	1 992	3 080
Av- og nedskrivninger		-141	-1 143	-1 284
31. desember 2023		947	849	1 797
Anskaffelseskost		1 075	2 127	3 202
Av- og nedskrivninger		-163	-1 354	-1 517

Beløp i MNOK	Note	anlegg og tomter	Maskiner og driftsløsøre	Sum
ANSKAFFELSESKOST
1. januar 2023		1 013	1 569	2 582
Ordinær tilgang		76	495	571
Tilgang ved kjøp av virksomhet	5	23	7	30
Avgang		-32	-91	-123
Omregningsdifferanser		9	13	21
31. desember 2023		1 089	1 992	3 080
Ordinær tilgang		29	224	252
Tilgang ved kjøp av virksomhet	5	-	2	2
Reklassifisering mellom grupper		-31	31	-
Avgang		-13	-125	-138
Omregningsdifferanser		2	4	5
31. desember 2024		1 075	2 127	3 202
AV- OG NEDSKRIVNINGER
1. januar 2023		-123	-996	-1 119
Årets avskrivning		-22	-198	-219
Akk. avskrivning årets avgang		5	59	65
Omregningsdifferanser		-1	-8	-9
31. desember 2023		-141	-1 143	-1 284
Årets avskrivning		-17	-288	-305
Årets nedskrivning		-4	-	-4
Akk. avskrivning årets avgang		-	79	79
Omregningsdifferanser		-	-3	-3
31. desember 2024		-163	-1 354	-1 517
BALANSEFØRT VERDI
Anskaffelseskost		1 089	1 992	3 080
Av- og nedskrivninger		-141	-1 143	-1 284
31. desember 2023		947	849	1 797

Anskaffelseskost		1 075	2 127	3 202
Av- og nedskrivninger		-163	-1 354	-1 517

Beløp i MNOK	Note	anlegg og tomter	Maskiner og driftsløsøre	Sum
ANSKAFFELSESKOST
1. januar 2023		1 013	1 569	2 582
Ordinær tilgang		76	495	571
Tilgang ved kjøp av virksomhet	5	23	7	30
Avgang		-32	-91	-123
Omregningsdifferanser		9	13	21
31. desember 2023		1 089	1 992	3 080
Ordinær tilgang		29	224	252
Tilgang ved kjøp av virksomhet	5	-	2	2
Reklassifisering mellom grupper		-31	31	-
Avgang		-13	-125	-138
Omregningsdifferanser		2	4	5
31. desember 2024		1 075	2 127	3 202
AV- OG NEDSKRIVNINGER
1. januar 2023		-123	-996	-1 119
Årets avskrivning		-22	-198	-219
Akk. avskrivning årets avgang		5	59	65
Omregningsdifferanser		-1	-8	-9
31. desember 2023		-141	-1 143	-1 284
Årets avskrivning		-17	-288	-305
Årets nedskrivning		-4	-	-4
Akk. avskrivning årets avgang		-	79	79
Omregningsdifferanser		-	-3	-3
31. desember 2024		-163	-1 354	-1 517

BALANSEFØRT VERDI
Anskaffelseskost		1 089	1 992	3 080
Av- og nedskrivninger		-141	-1 143	-1 284
31. desember 2023		947	849	1 797

Anskaffelseskost		1 075	2 127	3 202
Av- og nedskrivninger		-163	-1 354	-1 517

desember 2024 912 773 1 685

AVSKRIVNINGSSATSER

	År
Maskiner og driftsløsøre	3-10
Bygninger og produksjonsanlegg	20-50

PANT

Opplysninger om pantsatte varige driftsmidler er gitt i note 35 – Pant og garantier.

NOTE 14 VARIGE DRIFTSMIDLER

KONSERNET SOM LEIETAKER

AF Gruppen velger å leie enkelte anleggsmidler istedenfor å kjøpe da dette gir fleksibilitet og sikrer at selskapet har en best mulig utnyttelse av anleggsmidler. Enkelte av eiendelene som leies blir fremleid. For konsern som leietaker er beløp presentert brutto før fradrag for leieinntekter.

Leieperioden er den avtalte leieperioden for hver leieavtale. Enkelte avtaler har klausul om oppsigelse mot et gebyr. For leieforholdene er det vurdert med rimelig sikkerhet at leieavtalene ikke blir avsluttet før tiden, men dette vurderes for hver enkelt leiekontrakt. Det er for de fleste leieavtaler ikke noen kjøpsopsjoner, men dette kan være relevant for enkelte avtaler. AF Gruppen vurderer tilbakelevering eller evt. kjøp for hver underliggende eiendel ved slutten av leieperioden dersom aktuelt.

Avtalene løper over ulike tidsperioder, de lengste avtalene er inngått for en tidsperiode på 10-15 år, men de fleste løper over 3-5 år. Unntaksvis er det inngått avtaler som løper uten tidsbegrensing, men med 3 måneders oppsigelsestid.

AF Gruppen har inngått konsernavtaler med flere leasingselskaper, hvor en leier anleggsmaskiner, heiser, stillaser, brakker og biler samt annet utstyr. Leieavtalene inngås i all hovedsak med en leieperiode på 3-5 år. Unntaket er brakker som kan leies for en periode på opptil 8 år. Brakkeleier er ikke inkludert i leieforpliktelsen dersom de er oppsigelige med kort frist.

Opplysninger om regnskapsprinsipper for leieavtaler er gitt i note 2 - Vesentlige regnskapsprinsipper.

BRUKSRETTEIENDELER

Beløp i MNOK	2024	2023
Leide bygninger og prod. anlegg	250	246
Leide maskiner og driftsløsøre	686	733
Sum	936	979

Totale tilganger leide driftsmidler for 2024 er MNOK 309 (448).

AVSKRIVINGER OG NEDSKRIVNINGER AV BRUKSRETTEIENDELER

Beløp i MNOK	2024	2023
Avskrivninger av leide bygninger og prod. anlegg	-96	-93
Avskrivninger av leide maskiner og driftsløsøre	-294	-243
Sum	-390	-336

LEIEFORPLIKTELSER

Nedenfor vises udiskonterte leieforpliktelser og forfall på utgående kontantstrømmer. AF Gruppen er ikke bundet av andre påbegynte leieavtaler. Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter.

			Leide bygninger og prod. anlegg		Leide maskiner og driftsløsøre		Total leieforpliktelse
Beløp i MNOK	Note	2024	2023	2024	2023	2024	2023
Gjeld som forfaller til betaling innen 1 år		73	95	273	282	346	377
Gjeld som forfaller til betaling mellom 1 og 5 år		167	150	509	487	675	638
Gjeld som forfaller til betaling etter 5 år		73	54	15	24	87	78
Udiskonterte leieforpliktelser		313	300	796	793	1 109	1 093
- herav renter		-31	-22	-51	-59	-82	-82
Nåverdi leieforpliktelse	20	282	278	745	733	1 027	1 011

Bruksretteiendelen på AF sitt hovedkontor Helsfyr Atrium er MNOK 56 og leieforpliktelsen er MNOK 49 per 2024. Det er inngått en ny 10-årlig leiekontrakt for nytt hovedkontor på Construction City, med estimert overtakelse i 2025. Avtalen inkluderer også to opsjoner på forlengelse av leieavtalen med 5 år per opsjon. Leieforpliktelsen for nytt hovedkontor innregnes på iverksettelsestidspunktet, når kontorlokalet er gjort tilgjengelig for leietaker.

NOTE 15 LEIEAVTALER

SAMMENDRAG AV ANDRE LEIEINNTEKTER OG LEIEKOSTADER I RESULTATOPPSTILLINGEN

Beløp i MNOK	Note	2024	2023

Inntekt fra fremleie av bruksretteiendeler		3	3
Driftskostnader knyttet til kortsiktige og variable leiebetalinger	8	-806	-732
Sum		-803	-729

KONSERNET SOM UTLEIER

I konsernet er det i 2024 innregnet en leieinntekt på totalt MNOK 54 (86) i resultatregnskapet. Leieinntektene består hovedsakelig av utleie av kontorer og kortsiktig utleie av driftsmidler, hvor utleie av kontorlokaler hovedsakelig er relatert til fremleie av kontorleie i Helsfyr Atrium. Minimum fremleieinntekter for Helsfyr Atrium er presentert i tabell under.

Beløp i MNOK	2024	2023	2022
Fremleie, forfall innen 1 år	1	3	5
Fremleie, forfall mellom 1 og 5 år	-	2	5
Fremleie, forfall etter 5 år	-	-	-
Sum	1	5	10

PANT

Opplysninger om pantsatte leide driftsmidler er gitt i note 35 - Pant og garantier.

NOTE 15 LEIEAVTALER FORTS.

	Ikke-kontr.
Beløp i MNOK	Garanti arbeider 1)	Betingede vederlag 2)	eierinteressers put-opsjoner 3)	Øvrige avsetninger	Sum avsetninger

1. januar 2023	384	16	92	210	702

Reverserte tidligere avsetninger	-19	-	-2	-16	-37
Avsatt i løpet av året	326	-	-	124	450
Sum innregnet i årets resultat	308	-	-2	108	413

Omregningsdifferanser	3	-	5	-4	4
Sum innregnet i andre inntekter og kostnader (OCI)	3	-	5	-4	4

Tilgang i løpet av året	-	-	11	-	11
Tilgang ved kjøp av virksomhet	-	-	-	1	1
Benyttet i løpet av året	-102	-	-73	-27	-201
Sum andre endringer	-102	-	-62	-26	-190

31. desember 2023	592	16	32	289	930

Reverserte tidligere avsetninger	-86	-	-	-44	-131
Avsatt i løpet av året	147	1	1	168	317
Sum innregnet i årets resultat	61	1	1	124	187

Omregningsdifferanser	1	-	-	2	3
Sum innregnet i andre inntekter og kostnader (OCI)	1	-	-	2	3

Tilgang i løpet av året	-	23	-	-	23
Benyttet i løpet av året	-90	-	-17	-32	-138
Sum andre endringer	-90	23	-17	-32	-115

31. desember 2024	565	40	16	383	1 004

1) Avsetninger for garantiarbeider representerer ledelsens beste estimat på garantiansvaret knyttet til ordinære bygg- og anleggsprosjekter og garantiansvar etter Bustadoppføringslova. Garantitiden er vanligvis 3–5 år.

2) De vesentligste beløpene av betingede vederlag er MNOK 16 knyttet til kjøp av Stenseth & RS med oppgjør i 2025 og MNOK 19 knyttet til kjøp av ETA Norge med oppgjør i 2027.

3) AF Gruppen har per 31. desember 2024 MNOK 16 i estimert forpliktelse knyttet til avtaler om ikke-kontrollerende eieres rett til å selge aksjer i datterselskaper til AF på gitte tidspunkter (put-opsjoner). Verdien er ikke forhåndsbestemt, men beregnes på innløsningstidspunktet til selskapsverdi justert for gjeld. Selskapsverdien beregnes som gjennomsnittlig driftsresultat de tre foregående årene multiplisert med en avtalt multippel. Den beregnede egenkapitalverdien er neddiskontert med risikofri rente. Verdsettelsene er basert på ledelsens beste estimater på fremtidige resultater og netto rentebærende gjeld, samt estimert tidspunkt for innløsning. Verdien som beregnes er vurdert å tilsvare virkelig verdi og er på nivå 2 i verdsettelseshierarkiet etter IFRS 13. Motposten til forpliktelsen er majoritetens egenkapital, jf. egenkapitalavstemmingen. Den estimerte forpliktelsen er klassifisert som langsiktig med oppgjør i 2026 og 2027.

KLASSIFISERING I FINANSIELL STILLING	2024	2023
Langsiktig gjeld	100	120
Kortsiktig gjeld	904	810
Sum avsetninger	1 004	930

NOTE 16 AVSETNING FOR FORPLIKTELSER

2024	2023
3 735	4 182
549	723
566	547
1 893	1 615
	7 067
	6 743

Beløp i MNOK	2024	2023
Forskudd fra kunder	1 698	1 389
Sum kontraktsforpliktelse	1 698	1 389

De norske selskapene i AF Gruppen er pålagt å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav.

Innskuddspensjon Norge

For konsernets ansatte i Norge er det etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger for alle ansatte født i 1952 eller senere, eller som ble ansatt i 2003 eller senere. Fra 1. januar 2022 har innskuddssatsene vært 5 prosent av lønn opptil 7,1G og 13,5 prosent av lønn >7,1G<12G. Den ansatte betaler en egenandel på 2 prosent av lønnsgrunnlaget, maksimalt halvparten av innskuddet. Innbetalinger til innskuddsbaserte ordninger blir innregnet i resultatet det året innskuddet skjer.

Ytelsespensjon Norge

Konsernet har hatt en kollektiv pensjonsordning for ansatte født i 1951 og tidligere som er definert som ytelsesplan. Ordningen omfattet kun alderspensjon. Planen hadde som siktemål å gi ytelser på 60 prosent av lønnsnivå innenfor 12G (folketrygdens grunnbeløp) på pensjoneringstidspunktet. Dette betinget 30 års opptjeningstid. Pensjonsalder var 67 år og det var 15 års utbetalingstid. Deler av pensjonsutbetalingene var dekket av den norske Folketrygden og forventet utbetaling fra denne. Resten ble finansiert gjennom fondsopplegg i forsikringsselskap. Ved utgangen av 2020 ble den sikrede ordningen avviklet. I den usikrede ordningen deltar 3 (5) pensjonister.

Pensjonsordninger Sverige

Ansatte i de svenske konsernselskapene har kollektive pensjonsordninger. Premiene betales løpende gjennom året. Fagarbeidere har Avtalspension SAF-LO. Funksjonærer er omfattet av Tjänstepensionsavtalet ITP. Ansatte født i 1979 og senere har ITP 1. Dette er en innskuddsordning. Innskuddene beregnes som en andel av lønnen til de ansatte. Ansatte født i 1978 og tidligere har ITP 2, som er en ytelsesbasert ordning. Ordningene omfatter alderspensjon, sykepensjon, tjenestegruppelivsforsikring og i noen tilfeller familiepensjon. Alle de svenske ordningene innregnes som innskuddsbaserte ordninger, da det ikke foreligger pålitelig måling eller allokering av forpliktelser og midler.

AFP

Konsernet er tilknyttet AFP (Privat avtalefestet pensjon), en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor i Norge. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling eller allokering av forpliktelser og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen derfor behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger innregnes løpende i resultatet og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Premie for AFP faktureres i prosent av den enkelte ansattes lønnsutbetaling mellom 1 og 7,1G. Konsernet betaler premie for arbeidstakere til og med kalenderåret de fyller 61 år. Premiesatsen er p.t. 2,6 prosent.

PENSJONSKOSTNAD

Beløp i MNOK	2024	2023	2022
Innskuddsbasert pensjon Norge	-140	-102	-119
Tilskudd til pensjonsordninger utland	-70	-77	-61
Andre pensjonskostnader	-55	-48	-45
Årets pensjonskostnad ekskl. arbeidsgiveravgift	-264	-227	-225
Arbeidsgiveravgift	-36	-33	-32
Årets pensjonskostnad inkl. arbeidsgiveravgift	-301	-260	-257

PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSMIDLER

Den fonderte pensjonsordningen ble avviklet i 2020. Konsernet har per 31. desember 2024 brutto pensjonsforpliktelser på MNOK 7 (8) hvor alt er ufondert. Balanseførte pensjonsmidler i konsernet utgjør MNOK 2 (5) og knytter seg til innskudd i premiefond. Aktuarielt tap innregnet i pensjonsforpliktelsen er MNOK 1 (1).

NOTE 17 LEVERANDØRGJELD OG ANNEN IKKE-RENTEBÆRENDE GJELD

NOTE 18 PENSJONER

Beløp i MNOK	Note	2024	2023	2022
FINANSINNTEKTER
Renteinntekter kontanter og kontantekvivalenter	20	20	18	6
Renteinntekter tilknyttede selskaper	20	28	20	13
Andre renteinntekter	20	10	4	1
Andre finansinntekter		2	-	2
Sum finansinntekter		59	42	23
FINANSKOSTNADER
Rentekostnader lån og trekkfasiliteter	20	-49	-53	-13
Rentekostnader balanseførte leieforpliktelser	20	-47	-36	-22
Andre rentekostnader	20	-16	-10	-8
Andre finanskostnader		-1	-	-3
Sum finanskostnader		-113	-100	-46
FINANSIELLE GEVINSTER (TAP) OG VERDIENDRINGER
Netto valutagevinst (tap) knyttet til finansiering		-10	9	14
Sum finansielle gevinster (tap) og verdiendringer		-10	9	14
Netto finansposter		-64	-49	-10

NOTE 19 NETTO FINANSPOSTER

NETTO RENTEBÆRENDE GJELD (FORDRING)

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
Rentebærende lån og kreditter - langsiktige	24	96	93
Leieforpliktelser - langsiktige	24	712	666
Rentebærende lån og kreditter - kortsiktige	24	188	233
Leieforpliktelser - kortsiktige	24	315	345
- Rentebærende fordringer - langsiktige	24	-341	-317
- Rentebærende fordringer - kortsiktige	24	-37	-32
- Kontanter og kontantekvivalenter	24	-1 033	-347
Netto rentebærende gjeld (fordring)	22	-99	641

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
Bankinnskudd		1 033	347
Kontanter og kontantekvivalenter	24	1 033	347

Herav bundne midler		12	19

Bundne midler består hovedsakelig av innskudd knyttet til oppgjør av skattetrekksmidler.

TREKKRETTIGHETER

AF Gruppen har en rullerende 1-årig flervaluta konsernkontoordning i DNB med en kredittramme på MNOK 2 000. Ved årsskiftet 2024 hadde AF ubenyttede kassekreditter tilknyttet konsernkontoordninger på MNOK 1 831 (1 774). I tillegg har konsernet en bærekraftslinket revolverende langsiktig kredittfasilitet (3+1+1 års løpetid) i Handelsbanken på MNOK 1 500 gjeldende fra september 2023. Tilgjengelig likviditet per 31. desember 2024, inklusive trekkfasiliteter i Handelsbanken og DNB er MNOK 4 363.

ENDRINGER I FORPLIKTELSER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 2024

Beløp i MNOK	Note	Rentebærende lån og kreditter	Leieforpliktelser	2024

1. januar 2024		326	1 011	1 337
Kontantstrømmer
Kontantstrømmer - innbetaling ved opptak av rentebærende gjeld		14	-	14
Kontantstrømmer - nedbetaling rentebærende gjeld		-64	-383	-447
Kontantstrømmer - betalte renter		-64	-47	-111
Andre endringer
Tilgang leieforpliktelser		-	415	415
Avgang leieforpliktelser		-	-32	-32
Tilgang fra kjøp av virksomhet	5	1	13	14
Økt forpliktelse som følge av effektiv rente		64	47	111
Andre nettoendringer		8	3	11
31. desember 2024		284	1 027	1 312

NOTE 20 NETTO RENTEBÆRENDE GJELD (FORDRING)

ENDRINGER I FORPLIKTELSER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 2023

		Rentebærende lån
Beløp i MNOK	Note	og kreditter	Leieforpliktelser	2023
1. januar 2023		508	898	1 406
Kontantstrømmer
Kontantstrømmer - innbetaling ved opptak av rentebærende gjeld		1	-	1
Kontantstrømmer - nedbetaling rentebærende gjeld		-201	-315	-516
Kontantstrømmer - betalte renter		-62	-36	-99
Andre endringer
Tilgang leieforpliktelser		-	448	448
Avgang leieforpliktelser		-	-19	-19
Tilgang fra kjøp av virksomhet	5	19	-	19
Økt forpliktelse som følge av effektiv rente		62	36	99
Andre nettoendringer		-	-1	-1
31. desember 2023		326	1 011	1 337

RENTEBÆRENDE LÅN OG KREDITTER

Beløp i MNOK		Note Effektiv rentesats	2024	2023
Kassekreditt i konsernkontosystemet		5,4 %	169	222
Pantelån		6,8 %	17	18
Leieforpliktelser	15	3,8 %	1 027	1 011
Andre lån		7,2 %	98	86
Sum rentebærende lån og kreditter	22		1 312	1 337

Klassifisering i finansiell stilling

Langsiktig gjeld		808	759
Kortsiktig gjeld		504	578
Sum rentebærende lån og kreditter	22	1 312	1 337
Forfallsstruktur:
Gjeld som forfaller til betaling innen 1 år		538	609
Gjeld som forfaller til betaling mellom 1 og 5 år		807	761
Gjeld som forfaller til betaling etter 5 år		87	79
Fremtidig betaling		1 432	1 449
- Herav renter		-121	-112
Sum rentebærende lån og kreditter	22	1 312	1 337

Rentebærende lån og kreditter måles løpende til amortisert kost. Virkelig verdi beregnes ved å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer og er klassifisert på nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet, jamfør note 24 – Finansielle instrumenter kategoritabell. Virkelig verdi er i det alt vesentlige lik bokført verdi.

KAPITALSTYRING

Formålet for konsernets kapitalstyring er å sikre forutsigbare finansielle rammebetingelser for driften og gi aksjonærene en avkastning som er bedre enn ved investeringer i sammenlignbare selskaper. Kapitalstrukturen forvaltes løpende basert på nøkkeltall og vurderinger av de økonomiske forholdene virksomheten drives under, samt de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt. AF Gruppens mål er å ha en egenkapitalandel på minimum 20 prosent eksklusive effekter av IFRS 16 Leieavtaler, og til enhver tid ha

tilstrekkelig likviditet til å dekke konsernets løpende behov. Det har ikke vært endringer i retningslinjene for konsernets kapitalstyring i 2024. AF Gruppens policy for utbytte er at utbyttet skal utbetales inntil to ganger i året og utgjøre 50 prosent eller mer av årets resultat tilordnet majoritet. Styret vil i sitt forslag til utbytte vurdere konsernets finansielle posisjon og kapitalstruktur samt ta hensyn til fremtidige finansielle og strategiske disposisjoner.

RESULTAT PER AKSJE

ANTALL AKSJER PER 31. DESEMBER

Beløp i MNOK	2024	2023	2022
Årets resultat tilordnet aksjonærene i morselskapet	708	402	958
ANTALL AKSJER PER 31. DESEMBER
Tidsveiet gjennomsnittlig antall eksternt eide aksjer1)	108 589 960	107 775 062	106 906 990
Utvanningseffekt av aksjeverdibasert avlønning2)	-	-	-
Tidsveiet gjennomsnittlig antall eksternt eide aksjer etter utvanning	108 589 960	107 775 062	106 906 990
Resultat per aksje (NOK)	6,52	3,73	8,96
Utvannet resultat per aksje (NOK)	6,52	3,73	8,96

1) Tidsveiet gjennomsnitt av antall utstedte aksjer fratrukket egne aksjer. 2) AF Gruppens ordning for aksjeverdibasert avlønning (opsjoner), jamfør note 7 – Lønnskostnader, medfører at eksternt eide aksjer kan bli utvannet som følge av innløsning av opsjoner. For å hensynta den fremtidige økningen i eksternt eide aksjer beregnes det, i tillegg til resultat per aksje, utvannet resultat per aksje.

UTBYTTE PER AKSJE

Den 27. mai 2024 ble utbyttet for regnskapsåret 2023 utbetalt med NOK 3,50 per aksje, tilsvarende totalt MNOK 380. For regnskapsåret 2024 foreslår styret et utbytte på NOK 5,00 per aksje. Utbyttet forventes å bli utbetalt til aksjonærene den 21. mai 2025. Utbyttet må godkjennes av

generalforsamlingen og er ikke avsatt som gjeld i balansen. Det vil ikke bli utbetalt utbytte på selskapets egne aksjer. Totalt estimert utbytte for regnskapsåret 2024 er MNOK 546. Styret vil be generalforsamlingen om fullmakt til å kunne utdele utbytte også i november 2025.

Utbytte 1. halvår 2025
109 289 800
-
-60 700
109 229 100
5,00
546 145 500

NOTE 21 RESULTAT OG UTBYTTE PER AKSJE

AF Gruppen blir gjennom virksomheten eksponert for ulike typer finansiell risiko; kredittrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko.

Det overordnede målet for risikostyringen i konsernet er å minimere den del av risikoen AF Gruppen ikke kan påvirke. Et eksempel på dette er uforutsigbare endringer i kapitalmarkedene.

Styret har et overordnet ansvar for etablering av og tilsyn med konsernets rammeverk for risikostyring. Det er etablert prinsipper for risikostyring for å identifisere og analysere den risikoen konsernet er eksponert for, og det er fastsatt rammer for akseptabelt risikonivå. Tilhørende kontroller er etablert for å sikre at rammene overholdes. Prinsipper og systemer for risikostyring gjennomgås regelmessig for å gjenspeile endring i aktiviteter og markedsbetingelser. Gjennom opplæring, standarder og prosedyrer for styring av risiko, er målet å utvikle et disiplinert og konstruktivt kontrollmiljø hvor alle ansatte har en god rolle- og ansvarsforståelse.

A) KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap om en kunde eller motpart til et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Kredittrisiko oppstår vanligvis som følge av konsernets fordringer mot kunder. Det er også kredittrisiko knyttet til kontanter, kontantekvivalenter og derivater. Ledelsen har fastsatt retningslinjer for kredittgiving, og eksponeringen for kredittrisiko følges opp løpende.

Kundefordringer, kontraktseiendeler og andre fordringer

Konsernets eksponering for kredittrisiko knyttet til kundefordringer, kontraktseiendeler og andre kortsiktige fordringer påvirkes hovedsakelig av spesifikke forhold knyttet til hver enkelt kunde. Andre forhold, som kundebasens demografi, geografiske forhold og lignende har liten innvirkning på kredittrisikoen.

Kundefordringer og andre fordringer i balansen er presentert netto etter avsetninger for påregnelige tap. Avsetning for tap gjøres når det forventes at en kredittrisiko resulterer i et tap. Historisk har konsernet hatt lave kredittap, men risikoen for slike tap har økt i takt med inflasjon, økte renter og svak utvikling i boligmarkedet. Verifisering i StartBank, bruk av verktøy for kredittvurdering, morselskaps- og bankgarantier samt bruk av tilpassede betalingsplaner bidrar til å redusere risikoen.

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune var den største enkeltkunden for AF Gruppen i 2024. Det offentlige i Norge, inkludert 100 prosent offentlig eide aksjeselskaper som for eksempel Nye Veier AS, utgjør 30,7 prosent (21,4 prosent) av samlede inntekter fra kontrakter med kunder i AF Gruppen. Det offentlige i Sverige utgjør 10,5 prosent (8,2 prosent) av samlede inntekter fra kontrakter med kunder. Kredittrisikoen for disse kundene vurderes å være minimal. Kontrakter med norske private kunder følger som oftest standarder der det er krav til sikkerhetsstillelse. Etter Norsk standard for bygge- og anleggskontrakter skal kunden stille sikkerhet for oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser med 10-17,5 prosent av kontraktssummen. Entreprenøren er ikke pliktig til å starte utførelsen av en kontrakt før sikkerhetsstillelse fra kunden er mottatt. I Sverige er det ikke tilsvarende kontraktsbestemmelser så der er vurderinger av kundens kredittverdighet før kontraktsinngåelse et viktig seleksjonskriterium.

Konsernets øvrige kredittrisiko er spredt på mange kontraktspartnere og boligkjøpere. Boligkjøpere betaler alltid forskudd ved inngåelse av kjøpekontrakt med minimum 10 prosent av kjøpesummen. Selskapet har salgspant i solgte boligenheter hvor det er inngått salgskontrakter. Kredittrisikoen er spredt på mange boligkjøpere og vurderes som lav.

Se note 10 - Kundefordringer og kontraktseiendeler for maksimal eksponering for kredittrisiko knyttet til kundefordringer på balansedagen fordelt etter alder.

En forholdsmessig stor andel av kundefordringene er forfalt med mer enn 120 dager. Dette henger sammen med kompleksiteten i sluttoppgjøret i prosjektene. Ved sluttoppgjøret avregnes alle utførte mengder i entreprenørkontrakten mot kontraktens priser. I tillegg vil faktisk utført arbeid normalt omfatte poster som ikke er beskrevet i kontrakten og partene må komme til enighet om hvordan disse postene skal prises og hvordan mengdene skal beregnes. Dette arbeidet tar vanligvis flere måneder og for komplekse kontrakter kan dette ta opptil ett år. Verdifall knyttet til manglende betalingsvilje eller betalingsevne forekommer sjelden. Verdiendringer av fordringsmassen er i all hovedsak knyttet til estimatendringer av prosjektinntekter og bokføres som korreksjon av prosjektinntektene.

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter omfatter bundne og ikke bundne bankinnskudd. Kredittrisikoen knyttet til bankinnskudd er begrenset da motparten er banker med høy kredittranking som er vurdert og publisert av internasjonale kredittvurderingsinstitutter som Moodys og Standard & Poors. De strenge kravene til kredittverdighet innebærer at det forventes at motpartene vil oppfylle sine forpliktelser. Eventuelle plasseringer i pengemarkedsfond gjøres kun i likvide verdipapirer og bare med motparter som har høy kredittverdighet.

Derivater

Kredittrisikoen knyttet til transaksjoner med derivater vurderes som liten fordi motpartene er banker med høy kredittrating.

Kreditteksponering for finansielle eiendeler

Maksimal kreditteksponering for finansielle eiendeler tilsvarer balanseført verdi.

B) MARKEDSRISIKO

i) Renterisiko

AF Gruppens finansiering er basert på flytende rente og konsernet er derfor utsatt for renterisiko. Konsernet benytter som hovedregel ikke rentebytteavtaler for å sikre den effektive renteeksponeringen. Se note 20 – Netto rentebærende gjeld (fordring) for detaljer. AF er også eksponert for renterisiko for bygg- og eiendomsvirksomheten, spesielt ved boligbygging i egenregi, der det generelle rentenivået vil ha innvirkning på omsetteligheten av ferdige boliger og dermed konsernets kapitalbinding. Konsernet reduserer denne risikoen gjennom krav om forhåndssalg av boligenheter og forskudd fra boligkjøpere. Se nærmere beskrivelse i note 12 – Egenregiprosjekter.

Sensitivitet for renteendringer

Konsernet er utsatt for renterisiko på finansielle eiendeler og forpliktelser med variabel rente. Tabellen viser effekten på resultat etter skatt ved en endring i renten med 100 basispunkter. Analysen forutsetter at øvrige variabler holdes konstante.

NOTE 22 FINANSIELL RISIKOSTYRING

Beløp i MNOK	2024	2023
Finansielle forpliktelser med variabel rente	1 312	1 337
Finansielle eiendeler med variabel rente	-1 410	-695
Netto finansiell gjeld (finansiell fordring)	-99	641
EFFEKT PÅ RESULTAT ETTER SKATT
Effekt på resultat etter skatt og egenkapital ved økning av rentene med 100 basispunkter	1	-5
Effekt på resultat etter skatt og egenkapital ved reduksjon av rentene med 100 basispunkter	-1	5

ii) Valutarisiko

AF Gruppen har virksomhet i flere land og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer, spesielt SEK, EUR og USD. 76 prosent (69 prosent) av AF Gruppens innregnede inntekter kommer fra virksomhet med funksjonell valuta i NOK, 24 prosent (30 prosent) i SEK. Valutarisiko oppstår fra framtidige handelstransaksjoner, ved omregning til NOK av innregnede eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. Netto valutagevinster (-tap) i 2024 var MNOK -14 (0). Totale omregningsdifferanser i 2024 var MNOK 17 (89). Konsernet har lav valutarisiko knyttet til inntekt fra virksomhetsområdene Anlegg, Bygg, Betonmast, Eiendom, Energi og Miljø og Sverige da inntektene hovedsakelig er i funksjonell valuta. Virksomhetsområdet Offshore har deler av sin omsetning i EUR og USD.

Disse sikres i noen tilfeller naturlig ved at kostnadene er i samme valuta som inntektene eller de sikres ved bruk av terminkontrakter for valuta. Per 31. desember 2024 innregnes effektene av valutaterminene i to kontrakter med inntekter i EUR, etter reglene for kontantstrømsikring, jamfør note 23 – Derivater og note 24 – Finansielle instrumenter – Kategoritabell. AF Gruppen gjør hovedparten av innkjøpene i sin respektive funksjonelle valuta. Konsernet har risiko knyttet til innkjøp i utenlandsk valuta, enten direkte ved innkjøp fra utenlandske leverandører eller indirekte fra norske leverandører som importerer varer fra utlandet. AF Gruppen sikrer seg ved at alle større innkjøpsavtaler er i NOK. Vesentlige enkeltinnkjøp i utenlandsk valuta som ikke omfattes av innkjøpsavtaler i NOK terminsikres.

Følgende vesentlige valutakurser har blitt benyttet.

	Snittkurs			Sluttkurs
NOK	2024	2023	2024	2023
SEK	1,02	1,00	1,03	1,01
EUR	11,63	11,42	11,80	11,24
USD	10,75	10,56	11,35	10,17
GBP	13,74	13,14	14,22	12,93

SENSITIVITET VALUTADERIVATER

EFFEKT PÅ RESULTAT ETTER SKATT

EFFEKT PÅ ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER (OCI)

Beløp i MNOK	2024	2023
EFFEKT PÅ RESULTAT ETTER SKATT
Effekt på resultat etter skatt ved en styrking av NOK med 10 % mot samtlige valutaer	-3	-
Effekt på resultat etter skatt ved en svekkelse av NOK med 10 % mot samtlige valutaer	3	-

EFFEKT PÅ ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER (OCI)
Effekt på andre inntekter og kostnader (OCI) ved en styrking av NOK med 10 % mot samtlige valutaer	79	26
Effekt på andre inntekter og kostnader (OCI) ved en svekkelse av NOK med 10 % mot samtlige valutaer	-79	-26

EFFEKT PÅ EGENKAPITAL
Effekt på egenkapital ved en styrking av NOK med 10 % mot samtlige valutaer	75	26
Effekt på egenkapital ved en svekkelse av NOK med 10 % mot samtlige valutaer	-75	-26

EFFEKT PÅ EGENKAPITAL

SENSITIVITET VED OMREGNING AV FORDRINGER OG GJELD I UTENLANDSK VALUTA TIL NOK

AF Gruppen har innskudd og forpliktelser i EUR, GBP, USD, DKK og SEK. Netto bankinnskudd og fordringer i utenlandsk valuta som ikke er funksjonell valuta, er utsatt for valutarisiko og resulterer i valutagevinster (-tap) ved valutakursendringer. Tabellen viser effekten på resultat etter skatt ved en endring av samtlige valutakurser med 10 prosent. Analysen forutsetter at øvrige variabler holdes konstante.

NOTE 22 FINANSIELL RISIKOSTYRING FORTS.

Beløp i MNOK	2024	2023
EFFEKT PÅ RESULTAT ETTER SKATT OG EGENKAPITAL
Effekt på resultat etter skatt og egenkapital ved en styrking av NOK med 10 % mot samtlige valutaer	24	40
Effekt på resultat etter skatt og egenkapital ved en svekkelse av NOK med 10 % mot samtlige valutaer	-24	-40

iii) Annen prisrisiko

Rivevirksomheten i Offshore er utsatt for prisrisiko ved salg av skrapstål som gjenvinnes fra stålkonstruksjoner i Nordsjøen. Løpende vurderes det om stålprisen skal sikres, både med hensyn til eksponering og hvor effektivt markedet for terminkontrakter er. AF har forpliktelser knyttet til råvarederivater for stål per 31. desember 2024 og per 31. desember 2023. Se note 23 – Derivater for ytterligere informasjon.

C) LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risikoen for at AF Gruppen ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvide midler og finansieringsrammer til enhver tid for å kunne innfri finansielle forpliktelser ved forfall, uten å risikere uakseptable tap eller gå på bekostning av konsernets omdømme. De fleste selskapene i AF Gruppen er tilknyttet et konsernkontosystem. Overskuddslikviditet på konsernkontoen, utover den del som utgjør nødvendig arbeidskapital, forvaltes av konsernets finansfunksjon. Ledelsen får daglig oppdatert likviditeten via et likviditetsdashbord, og månedlig har konsernledelsen en gjennomgang av likviditet i prosjektene. Det utarbeides årlige likviditetsbudsjetter som oppdateres ved behov. Se note 20 – Netto rentebærende gjeld (fordring) for informasjon om likviditet og tilgjengelige trekkrammer.

Valutaterminkontrakter - kontantstrømsikring	-	22	-	11
Sum anleggsmidler / langsiktig gjeld	-	22		11

Råvarederivater - kontantstrømsikring	-	-	-	1

	2024		2023

Beløp i MNOK	Eiendeler	Forpliktelser	Eiendeler	Forpliktelser
Valutaterminkontrakter - kontantstrømsikring	-	22	-	11
Sum anleggsmidler / langsiktig gjeld	-	22		11
Råvarederivater - kontantstrømsikring	-	-	-	1

Valutaterminkontrakter - til virkelig verdi over resultatet	-	-	2	-
Valutaterminkontrakter - kontantstrømsikring	-	36	-	15
Sum omløpsmidler / kortsiktig gjeld	-	36	2	15

Sum innregnede verdier i finansiell stilling	-	58	2	27

RÅVAREDERIVATER

For å sikre oss mot uønskede svingninger i prisen på råvarene AF benytter i entreprenørvirksomheten eller kildesorterer for gjenvinning, for eksempel stål, inngås i noen tilfeller råvarederivater. I vurderingen tas det hensyn til eksponering og hvor effektivt markedet for terminkontrakter er. Per 31. desember 2024 har AF Gruppen forpliktelser knyttet til råvarederivater for stål knyttet til rivevirksomheten på miljøbasen i Vats.

VALUTATERMINKONTRAKTER

AF Gruppen innregner verdiendringer av valutaderivater knyttet til store kontrakter i valuta etter reglene for kontantstrømsikring. Per 31. desember 2024 gjelder dette to kontrakter med inntekter i EUR. Det var ingen ineffektivitet knyttet til AF Gruppens kontantstrømsikringer i 2024. For øvrige valutaterminkontrakter føres verdiendringene løpende over resultatet, jamfør note 9 – Netto gevinster (tap).

TABELLEN UNDER VISER ENDRINGER I KONTANTSTRØMSIKRING:

Beløp i MNOK	2024	2023	2022
Kontantstrømsikring (brutto)	-11	41	44
Kontantstrømsikring (skatt)	2	-9	-10
Reklassifisert fra andre inntekter og kostnader (OCI) til resultatet	-8	32	34

Kontantstrømsikring (brutto)	-43	-48	-38
Kontantstrømsikring (skatt)	10	11	8
Årets verdiendring	-34	-37	-30

Kontantstrømsikring (brutto)	-54	-7	5
Kontantstrømsikring (skatt)	12	2	-1
Sum andre inntekter og kostnader (OCI)	-42	-5	4

NOTE 23 DERIVATER

FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI ETTER VERDSETTELSESHIERARKIET

AF Gruppen måler alle derivater og finansielle investeringer til virkelig verdi. AF Gruppen har per 31. desember 2024 derivater knyttet til valuta og stål. Valutaderivatene inngås for å ha forutsigbarhet enten for inntekter eller varekostnader i utenlandsk valuta.

Virkelig verdi-hierarki

Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi i henhold til verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. De ulike nivåene er definert som følger: Nivå 1 - Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse. Nivå 2 - Verdsettelse utledet direkte eller indirekte fra notert pris i nivå 1. Nivå 3 - Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder.

Beløp i MNOK
2024	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Sum
Eiendeler - Derivater	-	-	-	-
Forpliktelser - Derivater	-	-58	-	-58
Sum	-	-58	-	-58
Beløp i MNOK
2023	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Sum
Eiendeler - Derivater	-	2	-	2
Forpliktelser - Derivater	-	-27	-	-27
Sum	-	-25	-	-25

Virkelig verdi av forwardkontrakter i fremmed valuta er beregnet som nåverdien av forskjellen mellom avtalt terminkurs og terminkursen for valutaen på balansedagen multiplisert med kontraktens volum i fremmed valuta.

NOTE 23 DERIVATER FORTS.

Tabellen nedenfor presenterer AF Gruppens klasser av finansielle instrumenter og tilhørende innregnet verdi etter IFRS 9 – Finansielle instrumenter. Alle de finansielle instrumentene er målt til virkelig verdi, eller tilnærmet lik virkelig verdi, med unntak av langsiktige finansielle forpliktelser. Se note 20 – Netto rentebærende fordringer (gjeld) for informasjon om virkelig verdi på langsiktige finansielle forpliktelser.

FINANSIELLE EIENDELER FORDELT PER KATEGORI

Beløp i MNOK 31. desember 2024	Note	Finansielle eiendeler til amortisert kost	Fin. eiendeler til virkelig verdi over resultatet	Fin. eiendeler til virkelig verdi over OCI	Sum	Ikke finansielle eiendeler	Sum balanseført verdi
Langsiktige rentebærende fordringer	20	341	-	-	341	-	341
Langsiktige pensjonsmidler og andre finansielle eiendeler		2	34	-	36	2	39
Kundefordringer og andre ikke rentebærende fordringer 1)	10	2 901	-	-	2 901	375	3 276
Kontraktseiendeler	10	-	-	-	-	1 445	1 445
Kortsiktige rentebærende fordringer	20	37	-	-	37	-	37
Kontanter og kontantekvivalenter	20	1 033	-	-	1 033	-	1 033
Sum		4 314	34	-	4 348	1 823	6 171

Beløp i MNOK 31. desember 2023	Note	Finansielle eiendeler til amortisert kost	Fin. eiendeler til virkelig verdi over resultatet	Fin. eiendeler til virkelig verdi over OCI	Sum	Ikke finansielle eiendeler	Sum balanseført verdi
Langsiktige rentebærende fordringer	20	317	-	-	317	-	317
Langsiktige pensjonsmidler og andre finansielle eiendeler		3	35	-	38	5	43
Kundefordringer og andre ikke rentebærende fordringer 1)	10	3 259	-	-	3 259	259	3 518
Kontraktseiendeler	10	-	-	-	-	1 710	1 710
Kortsiktige rentebærende fordringer	20	32	-	-	32	-	32
Kortsiktige derivater	23	-	2	-	2	-	2
Kontanter og kontantekvivalenter	20	347	-	-	347	-	347
Sum		3 957	37	-	3 994	1 973	5 967

1) Kundefordringer og andre ikke rentebærende fordringer klassifisert som finansielle eiendeler til amortisert kost omfatter ikke forskuddsbetalte kostnader.

NOTE 24 FINANSIELLE INSTRUMENTER: KATEGORITABELL

2024	2023	2022
-108	-286
	-
-144	101
-251	-185

	286
4 --------------	3	10
		-21
RESERSESSESSMENTS SERVERSES	-	-3
		C

FINANSIELLE FORPLIKTELSER FORDELT PER KATEGORI

Beløp i MNOK 31. desember 2024	Note	Forpliktelser til amortisert kost	Derivater til virkelig verdi over resultatet	Derivater til virkelig verdi over OCI	Sum	Ikke finansielle forpliktelser	Sum balanseført verdi
Langsiktige rentebærende lån og kreditter	20, 22	96	-	-	96	-	96
Langs. rentebærende lån - leieforpliktelser	20, 22, 15	712	-	-	712	-	712
Kortsiktige rentebærende lån og kreditter	20, 22	188	-	-	188	-	188
Korts. rentebærende lån - leieforpliktelser	20, 22, 15	315	-	-	315	-	315
Leverandørgjeld og annen ikke rentebærende gjeld 2)	17, 22	5 628	-	-	5 628	1 115	6 743
Kontraktsforpliktelse	17, 22	-	-	-	-	1 698	1 698
Langsiktige derivater	22, 23	-	-	22	22	-	22
Kortsiktige derivater	22, 23	-	-	36	36	-	36
Sum		6 940	-	58	6 998	2 813	9 810

Beløp i MNOK 31. desember 2023	Note	Forpliktelser til amortisert kost	Derivater til virkelig verdi over resultatet	Derivater til virkelig verdi over OCI	Sum	Ikke finansielle forpliktelser	Sum balanseført verdi
Langsiktige rentebærende lån og kreditter	20, 22	93	-	-	93	-	93
Langs. rentebærende lån - leieforpliktelser	20, 22, 15	666	-	-	666	-	666
Kortsiktige rentebærende lån og kreditter	20, 22	233	-	-	233	-	233
Korts. rentebærende lån - leieforpliktelser	20, 22, 15	345	-	-	345	-	345
Leverandørgjeld og annen ikke rentebærende gjeld 2)	17, 22	5 798	-	-	5 798	1 270	7 067
Kontraktsforpliktelse	17, 22	-	-	-	-	1 389	1 389
Langsiktige derivater	22, 23	-	-	11	11	-	11
Kortsiktige derivater	22, 23	-	-	15	15	-	15
Sum		7 134	-	27	7 161	2 658	9 819

2) Leverandørgjeld og ikke-rentebærende gjeld klassifisert som finansiell gjeld til amortisert kost består av ordinær leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld. Som finansiell gjeld regnes ikke lovpålagte forpliktelser som skyldig merverdiavgift, pensjon og andre personalrelaterte kostnader.

NOTE 24 FINANSIELLE INSTRUMENTER: KATEGORITABELL FORTS.

Beløp i MNOK 2024 2023 2022 Årets betalbare skatt -108 -286 -466 Justering for tidligere år - - -4 Endring utsatt skatt -144 101 221 Sum skattekostnad -251 -185 -248 AVSTEMMING AV BETALBAR SKATT I RESULTATET MOT BETALBAR SKATT I BALANSEN Årets betalbare skatt 108 286 466 Betalbar skatt knyttet til tidligere år 10 3 4 Forskuddsbetalt skatt -21 -42 -54 Kredittfradrag for skatt betalt til utlandet -3 - - Sum betalbar skatt i balansen 93 247 416

AVSTEMMING AV SKATTEKOSTNAD BEREGNET MED NORSK SKATTESATS OG SKATTEKOSTNADEN SLIK DEN FREMKOMMER I RESULTATET

Resultat før skatt	1 085	700	1 400
Forventet inntektsskatt etter norsk nominell sats	-239	-154	-308
Skatteeffekter av:
- Avvikende skattesats	3	-1	3
- Ikke fradragsberettigede kostnader	-29	-26	-28
- Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	11	-7	35
- Ikke skattepliktige inntekter	4	3	9
- Ikke innregnet / endret vurdering av utsatt skattefordel	-1	-1	5
- For mye/for lite avsatt tidligere år	-	-	36
Sum skattekostnad i resultatet	-251	-185	-248

Effektiv skattesats	23,1 %	26,5 %	17,7 %

Fra regnskapsåret 2024 er suppleringsskatteloven innført. Loven bygger på OECDs modellregelverk Pilar 2, og er en del av en større global skattereform som skal sikre en minimumsbeskatning av virksomhet. Minimumsbeskatningsreglene innebærer at et konsern må betale suppleringsskatt dersom konsernets virksomhet i en jurisdiksjon er skattlagt lavere enn 15 prosent. Rapportering av Pilar 2 for 2024 må leveres senest 30. juni 2026. Foreløpige analyser indikerer at AF Gruppen ikke vil være gjenstand for suppleringsskatt. Det er derfor ikke innregnet avsetning for suppleringsskatt i regnskapet for 2024.

NOTE 25 SKATTEKOSTNAD

ENDRING I BALANSEFØRT NETTO UTSATT SKATT

Beløp i MNOK	2024	2023
Balanseført verdi 1. januar	273	369
Resultatført i perioden	144	-101
Ført i utvidet resultat	-14	-2
Effekter knyttet til kjøp/salg av virksomhet	1	9
Effekt knyttet til deltakerlignede selskaper	-	1
Valutaomregningsdifferanse	-2	-3
Balanseført verdi 31. desember	403	273

KLASSIFISERING I BALANSEN

Utsatt skattefordel	-197	-167
Utsatt skatt	600	441
Netto utsatt skatt i balansen	403	273

ENDRING AV UTSATT SKATTEFORDEL OG UTSATT SKATT (FØR NETTOFØRING INNEN SAMME SKATTEREGIME)

2024 UTSATT SKATT	1.1.24	Innregnet i årets resultat	Innregnet i andre innt. og kostn. (OCI)	Kjøp/salg av virksomhet	Valuta omregning/ annet	31.12.24
Varige driftsmidler	36	-1	-	-	-	35
Prosjekter under utførelse 1)	724	363	-	1	-	1 088
Andre eiendeler	3	-	-	-	-	2
Periodiseringsfond	1	-	-	-	-	1
Sum utsatt skatt	763	361	-	1	-	1 125
Herav nettoført mot utsatt skattefordel						-525
Balanseført utsatt skatt						600

			Innregnet i		Valuta
UTSATT SKATTEFORDEL	1.1.24	Innregnet i årets resultat	andre innt. og kostn. (OCI)	Kjøp/salg av virksomhet	omregning/ annet	31.12.24
Varige driftsmidler	-12	-2	-	-	-	-14
Andre eiendeler	-15	6	-14	-	-	-23
Avsetninger	-211	-35	-	-	-1	-247
Renter til avskjæring	-34	-63	-	-	-	-97
Skatteverdi av fremførbart underskudd 2)	-224	-126	-	-	-1	-352
Sum utsatt skattefordel	-496	-221	-14	-	-2	-732
Herav nettoført mot utsatt skatt						525
Herav ikke balanseført utsatt skattefordel						10
Balanseført utsatt skattefordel						-197

1) I Norge har prosjekter under utførelse stor betydning ved beregning av utsatt og betalbar skatt. Prosjekter under utførelse vurderes til direkte tilvirkningskostnad og inntektsføres skattemessig først ved overlevering.

2) Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er innregnet i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig

skattepliktig overskudd. Skattemessig fremførbart underskudd i 2024 er ikke tidsbegrenset og utgjør MNOK 1 630.

NOTE 26 UTSATT SKATT / UTSATT SKATTEFORDEL

2023 UTSATT SKATT	1.1.23	Innregnet i årets resultat	Innregnet i andre innt. og kostn. (OCI)	Kjøp/salg av virksomhet	Valuta omregning/ annet	31.12.23
Varige driftsmidler	34	-	-	1	-	36
Prosjekter under utførelse 1)	619	98	-	6	-	724
Andre eiendeler	3	-	-	-	-	3
Periodiseringsfond	1	-1	-	-	-	1
Sum utsatt skatt	657	98	-	7	-	763
Herav nettoført mot utsatt skattefordel						-322
Balanseført utsatt skatt						441

UTSATT SKATTEFORDEL	1.1.23	Innregnet i årets resultat	Innregnet i andre innt. og kostn. (OCI)	Kjøp/salg av virksomhet	Valuta omregning/ annet	31.12.23
Varige driftsmidler	-11	-3	-	3	-	-12
Andre eiendeler	-16	2	-2	-	1	-15
Avsetninger	-177	-35	-	-	-	-211
Renter til avskjæring	-	-34	-	-	-	-34
Skatteverdi av fremførbart underskudd 2)	-91	-129	-	-1	-3	-224
Sum utsatt skattefordel	-295	-199	-2	2	-2	-496
Herav nettoført mot utsatt skatt						322
Herav ikke balanseført utsatt skattefordel						6
Balanseført utsatt skattefordel						-167

2) Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er innregnet i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd. Skattemessig fremførbart underskudd er ikke tidsbegrenset og utgjorde MNOK 1 044.

NOTE 26 UTSATT SKATT / UTSATT SKATTEFORDEL FORTS.

INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

Beløp i MNOK	2024	2023	2022
Balanseført verdi av investering 1. januar	174	180	274
Tilgang	1	10	-
Avgang	-6	-	-2
Andel av årets resultat	-46	-4	136
Skatt ved utdeling fra deltakerlignet selskap	-	1	-
Egenkapitaltransaksjoner inkl. utbytte	-6	-15	-227
Valutaomregningsdifferanser	-	1	-1
Sum investering i tilknyttede selskaper 31. desember	118	174	180

AF Gruppen gjennomfører bolig- og næringsbyggprosjekter i samarbeid med profesjonelle medinvestorer. Dette gjøres for å tilføre komplementær kompetanse i prosjektene samt for å spre risiko. AF Gruppen eier vanligvis ikke mer enn 50 prosent i utbyggingselskapene. I tillegg har konsernet et fåtall tilknyttede selskaper med annen aktivitet, men disse er ikke definert som vesentlige for konsernet.

Eierne har i selskapsavtalene blant annet regulert samarbeid, forkjøpsrett, utkjøpsrett samt krav til flertall ved enkelte beslutninger. I alle prosjekter hvor det foreligger vesentlig lånefinansiering er det i avtaler inntatt bestemmelser om at utbyggingselskapet ikke kan utbetale utbytte eller tilbakebetale lån fra eierne før eventuelle banklån er innfridd.

Alle de tilknyttede selskapene hvor AF har eierandel er vurdert mht. faktisk kontroll. Det ble konkludert med at AF ikke har kontroll over disse investeringene og selskapene tas inn i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden.

Det foreligger ingen kunngjorte prisnoteringer for noen av de tilknyttede selskapene.

Det er foretatt en vurdering av vesentlighet for de tilknyttede selskapene i konsernet. Vurderingen av selskapenes vesentlighet er basert på en helhetsvurdering av aktivitet, økonomisk resultat og balanseført verdi. I 2023 og 2024 er ingen av de tilknyttede selskapene i konsernet vurdert som vesentlige.

Presentert totalresultat er fra videreførte virksomheter. Det ble i 2024 mottatt MNOK 15 (16) i utbytte fra de tilknyttede selskapene.

NOTE 27 TILKNYTTEDE SELSKAPER

INVESTERINGER I FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER

Beløp i MNOK	2024	2023	2022
Balanseført verdi av investering 1. januar	392	310	366
Tilgang	11	2	7
Avgang	-24	-	-
Andel av årets resultat	79	-27	-2
Egenkapitaltransaksjoner inkl. utbytte	57	101	-57
Valutaomregningsdifferanser	2	5	-4
Sum investering i felleskontrollerte virksomheter 31. desember	517	392	310

AF Gruppen gjennomfører bolig- og næringsbyggprosjekter i samarbeid med profesjonelle medinvestorer. Dette gjøres for å tilføre komplementær kompetanse i prosjektene samt for å spre risiko. AF Gruppen eier vanligvis ikke mer enn 50 prosent i utbyggingselskapene. I tillegg har konsernet andeler i et fåtall felleskontrollerte virksomheter med annen aktivitet, men disse er ikke definert som vesentlige for konsernet.

Eierne har gjennom selskapsavtaler blant annet regulert samarbeid, forkjøpsrett, utkjøpsrett samt krav til flertall ved enkelte beslutninger. I alle prosjekter hvor det foreligger vesentlig lånefinansiering er det i avtaler inntatt bestemmelser om at utbyggingselskapet ikke kan utbetale utbytte eller tilbakebetale lån fra eierne før eventuelle banklån er innfridd.

Alle de felleskontrollerte virksomhetene hvor AF har eierandel er vurdert mht. faktisk kontroll. Det ble konkludert med at AF ikke har kontroll over disse investeringene og selskapene tas inn i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden.

Det foreligger ingen kunngjorte prisnoteringer for noen av de felleskontrollerte virksomhetene.

Det er foretatt en vurdering av de felleskontrollerte virksomhetenes vesentlighet for konsernet. Vurderingen av selskapenes vesentlighet er basert på en helhetsvurdering av aktivitet, økonomisk resultat og balanseført verdi. I 2023 og 2024 er ingen av de felleskontrollerte virksomhetene vurdert som vesentlige.

Presentert totalresultat er fra videreførte virksomheter. Det er i 2024 mottatt MNOK 17 (32) i utbytte fra felleskontrollerte virksomheter.

NOTE 28 FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER

Oppstillingen nedenfor inkluderer datterselskaper som er direkte og indirekte eid. I kolonnen for eierandel opplyses det om den eierandelen som morselskapet har i det aktuelle datterselskapet. Økonomisk andel tilsvarer den indirekte eierandelen i de tilfeller der det er ikke-kontrollerende eierinteresser i flere ledd. Det er et datterselskaps verdiskaping multiplisert med økonomisk andel som tilfaller AF Gruppens aksjonærer. Rene holdingselskaper og selskaper uten aktivitet er utelatt fra oversikten. Stemmerettighetene i alle datterselskapene følger aksjen.

Selskapets navn	Ansk. dato	Kontoradresse Sted	Land	Økonomisk andel		Eierandel	Virksomhets område
				31.12.23	31.12.24	31.12.24
AF Gruppen Norge AS	05.09.85	Oslo	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	1)
JR Anlegg AS	01.10.10	Jessheim	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Anlegg
Målselv Maskin og Transport AS	04.03.15	Karlstad	Norge	70,00%	70,00%	70,00%	Anlegg
Eiqon AS	01.02.16	Asker	Norge	47,76%	100,00%	100,00%	Anlegg
Consolvo Services AS	22.06.18	Tranby	Norge	92,11%	92,28%	100,00%	Anlegg
Consolvo AS	03.11.11	Tranby	Norge	92,11%	92,28%	100,00%	Anlegg
Corroteam AS	03.11.11	Mjøndalen	Norge	92,11%	92,28%	100,00%	Anlegg
Consolvo Eiendom AS	03.11.11	Tranby	Norge	92,11%	92,28%	100,00%	Anlegg
Vannmeisling AS	06.12.16	Tranby	Norge	71,85%	71,98%	78,00%	Anlegg
Protector AS	03.11.11	Tranby	Norge	92,11%	92,28%	100,00%	Anlegg
Protector CPE AB	03.11.11	Göteborg	Sverige	78,29%	78,43%	85,00%	Anlegg
Protector KKS GmbH	03.11.11	Remseck	Tyskland	77,37%	77,51%	84,00%	Anlegg
Consolvo GmbH	03.11.11	Remseck	Tyskland	77,37%	77,51%	100,00%	Anlegg
Fjerby AS	16.09.14	Fjerdingby	Norge	81,15%	81,30%	100,00%	Anlegg
Rakon AS	26.09.18	Stavanger	Norge	67,24%	68,28%	74,00%	Anlegg
AF Anläggning AB	26.03.20	Stockholm	Sverige	100,00%	100,00%	100,00%	Anlegg
Stenseth & RS Entreprenør AS	25.03.22	Åros	Norge	80,50%	80,00%	100,00%	Anlegg
Stenseth & RS Ressurs AS	25.03.22	Åros	Norge	80,50%	80,00%	100,00%	Anlegg
Helgesen Tekniske Bygg AS	30.10.18	Osterøy	Norge	49,24%	49,95%	70,00%	Bygg
LAB Entreprenør AS	11.03.15	Bergen	Norge	70,34%	71,36%	100,00%	Bygg
Fundamentering AS	11.03.15	Tiller	Norge	49,24%	49,95%	70,00%	Bygg

Åsane Byggmesterforretning AS	11.03.15	Bergen	Norge	59,79%	60,66%	85,00%	Bygg
Toppemyr AS	11.03.15	Bergen	Norge	70,34%	71,36%	100,00%	Bygg
Hardangerfjord Eiendom AS	09.03.17	Bergen	Norge	70,34%	71,36%	100,00%	Bygg
Strøm Gundersen AS	03.11.11	Mjøndalen	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Bygg
Strøm Gundersen Vestfold AS	01.10.16	Mjøndalen	Norge	87,10%	93,60%	93,60%	Bygg
Construction City Bygg AS	01.02.21	Oslo	Norge	89,27%	89,81%	100,00%	Bygg
Haga & Berg Entreprenør AS	03.11.11	Oslo	Norge	80,00%	81,38%	100,00%	Bygg
Haga & Berg Service AS	19.02.14	Oslo	Norge	67,20%	68,36%	84,00%	Bygg
Oslo Brannsikring AS	27.09.17	Oslo	Norge	60,80%	61,85%	76,00%	Bygg
Oslo Overflateteknikk AS	03.11.21	Oslo	Norge	56,00%	69,18%	85,00%	Bygg
Oslo Stillasutleie AS	03.11.11	Oslo	Norge	46,86%	46,86%	71,00%	Bygg
OSU Equipment AS	08.12.22	Oslo	Norge	60,06%	60,06%	91,00%	Bygg
Oslo Prosjektbygg AS	01.03.13	Oslo	Norge	55,77%	49,17%	74,50%	Bygg
Oslo Technical Service AS	19.06.18	Oslo	Norge	66,00%	66,00%	100,00%	Bygg
Lasse Holst AS	09.03.16	Gressvik	Norge	38,99%	39,40%	77,32%	Bygg
Betong & Tre AS	20.04.23	Sarpsborg	Norge	28,77%	32,90%	64,57%	Bygg
Keyfree AS	01.03.21	Oslo	Norge	56,79%	56,79%	86,05%	Bygg
Storo Blikkenslagerverksted AS	03.11.11	Oslo	Norge	46,20%	46,20%	100,00%	Bygg
VD Vindu og Dør Montasje AS	06.03.15	Skotterud	Norge	46,20%	46,20%	70,00%	Bygg
Thorendahl AS	03.11.11	Oslo	Norge	53,14%	53,14%	100,00%	Bygg
Fagbetong AS	03.11.11	Oslo	Norge	53,14%	53,14%	100,00%	Bygg
Kirkestuen AS	12.01.16	Oslo	Norge	53,79%	53,79%	100,00%	Bygg
TKD AS	05.01.16	Oslo	Norge	66,00%	66,00%	100,00%	Bygg
TKC Prosjekt AS	25.04.18	Oslo	Norge	63,36%	63,36%	96,00%	Bygg
Mivent AS	03.07.19	Oslo	Norge	66,00%	66,00%	100,00%	Bygg
Betonmast AS	31.10.19	Oslo	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Betonmast Boligbygg AS	31.10.19	Oslo	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast

1) AF Gruppen Norge AS omfatter virksomhetsområdene Anlegg, Bygg og Eiendom

NOTE 29 DATTERSELSKAPER

Selskapets navn	Ansk. dato	Kontoradresse Sted	Land	Økonomisk andel		Eierandel	Virksomhets område
				31.12.23	31.12.24	31.12.24
Betonmast Østfold AS	31.10.19	Grålum	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Betonmast Trøndelag	31.10.19	Trondheim	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Betonmast Buskerud-Vestfold AS	31.10.19	Oslo	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Betonmast Røsand AS	31.10.19	Averøy	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Betonmast Innlandet AS	31.10.19	Gjøvik	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Betonmast Asker og Bærum AS	31.10.19	Hønefoss	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Betonmast Oslo AS	31.10.19	Oslo	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Betonmast Romerike AS	31.10.19	Lillestrøm	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Betonmast Eiendom AS	31.10.19	Oslo	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Røsand Eiendom AS	31.10.19	Averøy	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Kosterbaden Fritid AB	31.10.19	Göteborg	Sverige	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Nye Nittedal Sentrum AS	30.08.22	Oslo	Norge	67,47%	69,13%	100,00%	Betonmast
Hjortevegen AS	15.04.23	Bergen	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Eiendom
Sandbrogaten 11 AS	26.10.22	Bergen	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Eiendom
AF Decom AS	01.01.09	Oslo	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Energi og Miljø
Jølsen Miljøpark AS	01.11.13	Skedsmokorset	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Energi og Miljø
Jølsen Eiendom 1 AS	07.06.23	Oslo	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Energi og Miljø
Jølsen Eiendom 4 AS	07.06.23	Oslo	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Energi og Miljø
Rimol Miljøpark AS	11.12.14	Tiller	Norge	50,00%	50,00%	50,00%	Energi og Miljø
Nes Miljøpark AS	09.06.17	Nes	Norge	51,00%	51,00%	51,00%	Energi og Miljø
AF Energi AS	31.05.06	Oslo	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Energi og Miljø
Enaktiva AS	08.01.18	Oslo	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Energi og Miljø
AF Energija Baltic UAB	04.07.17	Vilnius	Litauen	95,00%	95,00%	95,00%	Energi og Miljø
ETA Norge AS	14.05.24	Fiskum	Norge	-	70,00%	70,00%	Energi og Miljø
BM Ocean AS	14.05.24	Fiskum	Norge	-	70,00%	100,00%	Energi og Miljø
Mepex Consult AS	18.01.23	Asker	Norge	60,00%	60,00%	60,00%	Energi og Miljø
Betonmast Sverige AB	31.10.19	Göteborg	Sverige	100,00%	100,00%	100,00%	Sverige
AF Bygg Väst AB	31.10.19	Göteborg	Sverige	86,60%	86,60%	100,00%	Sverige
AF Bygg Öst AB	31.10.19	Södertälje	Sverige	91,50%	90,10%	90,10%	Sverige
AF Bygg Stockholm AB	31.10.19	Stockholm	Sverige	91,50%	90,10%	100,00%	Sverige
AF Öresund AB	31.10.19	Malmö	Sverige	70,00%	70,29%	100,00%	Sverige
AF Anläggning Väst AB	31.10.19	Göteborg	Sverige	84,00%	84,00%	84,00%	Sverige
AF Prefab i Mälardalen AB	14.01.00	Södertälje	Sverige	100,00%	100,00%	100,00%	Sverige
AF Härnösand Byggreturer AB	01.07.13	Stockholm	Sverige	100,00%	100,00%	100,00%	Sverige
Nybron Fastigheter AB	17.01.22	Härnösand	Sverige	100,00%	100,00%	100,00%	Sverige
AF Bygg Syd AB	30.06.07	Halmstad	Sverige	70,00%	70,29%	70,29%	Sverige
AF Projektutveckling AB	19.10.04	Göteborg	Sverige	100,00%	100,00%	100,00%	Sverige
Kanonaden Entreprenad AB	09.02.17	Nässjö	Sverige	91,15%	100,00%	100,00%	Sverige
Bergbolaget i Götaland AB	09.02.17	Nässjö	Sverige	91,15%	100,00%	100,00%	Sverige
Kanonaden Mälardalen AB	30.06.17	Stockholm	Sverige	72,97%	82,40%	82,40%	Sverige

Kanonaden Täkt och Förvaltning AB	09.02.17	Nässjö	Sverige	91,15%	100,00%	100,00%	Sverige
Skaftviken AB	09.02.17	Nässjö	Sverige	91,15%	100,00%	100,00%	Sverige
HMB Construction AB	02.01.19	Falun	Sverige	68,70%	68,91%	96,98%	Sverige
HMB Construction Örebro AB	12.11.20	Falun	Sverige	35,04%	35,14%	51,00%	Sverige
SWE Maskinrenting AB	02.01.19	Falun	Sverige	68,70%	68,91%	100,00%	Sverige
AF Miljøbase Vats AS	09.09.14	Oslo	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Offshore
AF Offshore Decom AS	01.01.09	Oslo	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Offshore
AF Offshore Decom UK Ltd.	24.05.10	London	England	100,00%	100,00%	100,00%	Offshore
Aeron AS	01.07.08	Flekkefjord	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Offshore
Aeron Denmark A/S	11.12.24	Esbjerg	Danmark	-	70,00%	100,00%	Offshore
Aermade AS	29.01.21	Eigersund	Norge	51,00%	51,00%	51,00%	Offshore
Clara AS	02.05.22	Oslo	Norge	100,00%	100,00%	100,00%	Øvrige

NOTE 29 DATTERSELSKAPER FORTS.

Tabellen nedenfor viser AF Gruppens totalresultat og egenkapital tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser allokert til underkonsern med vesentlige ikkekontrollerende eierinteresser.

Beløp i MNOK	Betonmast	LAB	Øvrige	Sum
Ikke-kontrollerende eierinteresser 1. januar 2022	476	109	333	918

Andel av årets totalresultat	45	33	109	187
Andel av vedtatt og utbetalt utbytte i 2022	-81	-38	-121	-240
Aksjeverdibasert avlønning	2	1	1	4
Tilgang ikke-kontr. eierinteresser ved kjøp av virksomhet	-	-	14	14
Ikke-kontrollerende eierinteressers put-opsjon	-	-	-5	-5
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierint.	42	-13	10	39
Ikke-kontrollerende eierinteresser 31. desember 2022	485	92	341	918

Andel av årets totalresultat	16	40	63	119
Andel av vedtatt og utbetalt utbytte i 2023	-17	-40	-85	-142
Kapitalforhøyelse	-	-	2	2
Aksjeverdibasert avlønning	2	1	1	4
Tilgang ikke-kontr. eierinteresser ved kjøp av virksomhet	-	-	10	10
Ikke-kontrollerende eierinteressers put-opsjon	-	-	-3	-3
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierint.	-31	-	4	-27
Ikke-kontrollerende eierinteresser 31. desember 2023	454	93	333	880

Andel av årets totalresultat	38	29	61	128
Andel av vedtatt og utbetalt utbytte i 2024	-6	-38	-80	-123
Aksjeverdibasert avlønning	2	1	1	5
Tilgang ikke-kontr. eierinteresser ved kjøp av virksomhet	-	-	8	8
Ikke-kontrollerende eierinteressers put-opsjon	-13	-	-2	-16
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierint.	-12	-	13	1
Ikke-kontrollerende eierinteresser 31. desember 2024	462	85	335	882

Tabellen nedenfor viser et sammendrag av finansiell informasjon for underkonsern med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser.

	Betonmast				LAB

Beløp i MNOK	2024	2023	2022	2024	2023	2022
Årets resultat	120	45	317	64	98	89
Årets totalresultat	121	48	309	64	98	89

Anleggsmidler	1 581	1 612	1 631	414	428	465
Omløpsmidler	2 262	2 034	2 307	1 016	1 054	1 085
Sum eiendeler	3 844	3 646	3 939	1 430	1 482	1 549

Egenkapital tilordnet aksjonær	1 453	1 379	1 343	90	101	91
Ikke-kontrollerende eierinteresser	14	5	20	59	63	65
Langsiktig gjeld	587	561	627	117	120	159
Kortsiktig gjeld	1 790	1 700	1 949	1 163	1 198	1 235
Sum egenkapital og gjeld	3 844	3 646	3 939	1 430	1 482	1 549

Ikke-kontrollerende eierinteressers andel i morselskapet	30,9 %	32,5 %	34,7 %	28,6 %	29,7 %	29,7 %

Det foreligger ingen betingede forpliktelser eller avgitte tilsagn om kapitaloverførsler knyttet til noen av datterselskapene.

NOTE 30 VESENTLIGE IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER

AF Gruppen har i et arbeidsfellesskap med italienske Ghella, inngått kontrakt med Oslo kommune for bygging av rentvannstunneler i Oslo. Arbeidsfelleskapet er organisert gjennom JV AF Ghella ANS, et ansvarlig selskap stiftet i 2022, hvor AF Gruppen eier en andel på 60 prosent. Deltagerne har ubegrenset ansvar og enstemmighet kreves dersom forslag til beslutninger skal anses vedtatt.

JV AF Ghella ANS er klassifisert som felleskontrollert driftsordning, og AF Gruppen har rettigheter til eiendelene og ansvar for forpliktelsene knyttet til ordningen. Klassifiseringen av investeringen er gjort med bakgrunn i struktur og juridisk form på arbeidsfellesskapet, vilkårene som er avtalt mellom partene, sammensetning av beslutningsmyndighet og andre relevante forhold. AF Gruppen innregner sin andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader i konsernregnskapet. Opplysninger om regnskapsprinsipper for felleskontrollerte driftsordninger er gitt i note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper.

Nedenfor vises AF Gruppens andel i den felleskontrollerte driftsordningen innregnet i finansiell stilling i konsernregnskapet.

Beløp i MNOK	JV AF GHELLA ANS
Prosjektnavn	E6 Rentvannstunnel i Oslo
Prosjektsted	Oslo
Forretningskontor	Oslo
Virksomhetsområde	Anlegg
Eierandel	60%

ANDEL I FELLESKONTROLLERT DRIFTSORDNING:

Beløp i MNOK	2024	2023
Anleggsmidler	311	392
Omløpsmidler	613	385
Sum eiendeler	924	777
Langsiktig gjeld	39	85
Kortsiktig gjeld	813	666
Sum gjeld	852	750
Egenkapital	73	27
Sum egenkapital og gjeld	924	777

NOTE 31 FELLESKONTROLLERTE DRIFTSORDNINGER

AKSJEKAPITALEN BESTÅR AV

Aksjene har ingen stemmerettsbegrensninger og er fritt omsettelige. Hver aksje har én stemme.

Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt per 31. desember 2024.

ÅRETS BEVEGELSE I ANTALL AKSJER

ANTALL AKSJER OG OPSJONER EIET AV STYRET OG LEDENDE PERSONER PER 31. DESEMBER 2024

1) Nærstående til OBOS BBL som eier 17 459 483 aksjer.

2) Nærstående til Constructio AS, Flygind AS og KB Gruppen Kongsvinger AS som eier henholdsvis 15 338 012, 1 021 509 og 312 564 aksjer.

3) Nærstående til Hilma Invest AS som eier 3 075 aksjer.

4) Nærstående til Vito Kongsvinger AS, ETV Invest AS og KB Gruppen Kongsvinger AS som eier henholdsvis 1 511 676, 400 000 og 312 564 aksjer.

NOTE 32 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

	Antall	Pålydende	Balanseført
A-aksjer	109 289 800	0,05	5 464 490
AKSJONÆR	Antall aksjer	Andel	Endring 2023-2024
ØMF Holding AS	17 972 233	16,44 %	-
OBOS BBL	17 459 483	15,98 %	-
Constructio AS	15 338 012	14,03 %	-
Folketrygdfondet	9 171 392	8,39 %	101 252
LJM AS	2 515 217	2,30 %	-
Artel Kapital AS	2 508 267	2,30 %	-
Arne Skogheim AS	1 753 870	1,60 %	-
Vito Kongsvinger AS	1 511 676	1,38 %	-400 000
Janiko AS	1 390 186	1,27 %	20 000
Verdipapirfondet Holberg Norge	1 281 094	1,17 %	180 116
Ti største aksjonærer	70 901 430	64,87 %	-98 632
Sum øvrige aksjonærer	38 388 370	35,13 %	856 432
Totalt antall aksjer	109 289 800	100,00 %	757 800

Totalt antall aksjer 1. januar 2024	108 532 000
Emisjon mot ansatte ifm. aksjeprogram	757 800
Totalt antall aksjer 31. desember 2024	109 289 800

Styret	Rolle	Opsjoner	Egne aksjer	Aksjer eid av nærstående
Morten Grongstad	Aksjonærvalgt, styrets leder	-	25 000	-
Marianne Gjertsen Ebbesen 1)	Aksjonærvalgt	-	-	17 459 483
Kristian Holth 2)	Aksjonærvalgt	-	-	16 672 085
Hege Bømark	Aksjonærvalgt	-	-	-
Saloume Djoudat	Aksjonærvalgt	-	-	-
Hilde Kristin Herud 3)	Aksjonærvalgt	-	-	3 075
Erik Tømmeraas Veiby 4)	Aksjonærvalgt	-	-	2 224 240
René Elkjær Kristensen	Ansattvalgt	-	-	-
Hilde Wikesland Flaen	Ansattvalgt	-	29 016	-
Espen Jahr	Ansattvalgt	5 587	6 586	-
Sum		5 587	60 602	36 358 883

Styret har fullmakt til å erverve inntil 10 prosent av aksjekapitalen. Fullmakten er gyldig til ordinær generalforsamling planlagt til 15. mai 2025. Generalforsamlingen vedtok 12. mai 2023 en ny opsjonsordning for alle ansatte i AF Gruppen ASA med datterselskaper med rett til tegning av i alt 5 000 000 opsjoner i årene 2023, 2024 og 2025 og innløsning i 2026. Per 31. desember 2024 er det utestående 4 782 006 opsjoner i denne ordningen.

EGNE AKSJER

Egne aksjer er ervervet med tanke på salg til ansatte. Det har ikke blitt ervervet aksjer fra nærstående parter i 2023 eller 2024.

Aksjetransaksjoner	2024	2023
Antall kjøpte aksjer	290 000	242 792
Gjennomsnittlig anskaffelseskost per aksje (NOK)	125,5	138,5
Sum anskaffelseskost (MNOK)	36	34
Antall aksjer solgt til ansatte	290 000	242 792
Gjennomsnittlig salgspris per aksje før rabatt (NOK)	119,5	131,2
Sum salgsvederlag før rabatt1) (MNOK)	35	32
Antall egne aksjer per 31. desember	-	-
Pålydende beløp egne aksjer á 0,05 (NOK)	-	-

1) Aksjeprogram er beskrevet nærmere i note 7 - Lønnskostnader.

NOTE 32 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.

Konsernledelsen	Tittel	Opsjoner	Aksjer
Amund Tøftum	Konsernsjef	40 477	148 146
Anny Øen	Konserndirektør finans	23 708	37 882
Bård Frydenlund	Konserndirektør	24 437	193 637
Eirik Wraal	Konserndirektør	24 327	42 953
Geir Flåta	Konserndirektør	24 327	2 629
Tormod Solberg	Konserndirektør	22 796	64 778
Lars Myhre Hjelmeset	Konserndirektør	23 708	39 874
Sum		183 780	529 899

RETNINGSLINJER FOR 2024

Styret vil legge frem for generalforsamlingen en redegjørelse iht. allmennaksjelovens § 6-16a. Det er utarbeidet rapport om godtgjørelse til ledende ansatte i iht. allmennaksjelovens § 6-16b. I tråd med regnskapslovens § 7-31b, 10. ledd redegjøres det nedenfor for innholdet i retningslinjene:

Det er etablert retningslinjer for lønn og andre godtgjørelser for ledende ansatte. Styret fastsetter retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i samarbeid med konsernsjefen. Lønn til konsernsjefen fastsettes av styret årlig. Basislønn (grunnlønn) skal fastsettes i tråd med markedslønn. Basislønn reguleres årlig per 1. juli etter en individuell vurdering. Ledende ansatte får naturalytelser og deltar i konsernets pensjonsordninger på lik linje med øvrige ansatte i henhold til konsernets Personalhåndbok. Det foreligger ingen avtaler for ledende ansatte om sluttvederlag eller etterlønnsordninger ved opphør eller endring av ansettelsesforhold.

Bonus til ledende ansatte gis etter EVA-modellen (Economic Value Added). EVA er en metode for å beregne og analysere verdiskapningen i konsernet og i økonomiske enheter under konsernnivå. Bonus etter EVA-modellen er knyttet til konsernets verdiskaping gjennom regnskapsåret. Krav til resultat må innfris for at bonusutbetaling skal skje. 25 prosent av brutto opptjent bonus kan brukes til kjøp av aksjer med 20 prosent rabatt og resterende utbetales. Aksjer kan selges til ledende ansatte, etter styrets godkjenning,

med 20 prosent rabatt ut fra gjeldende aksjekurs. Bindingstiden for aksjene er ett år. Tilbudet om kjøp av aksjer er lik tilbudet som gis til øvrige ansatte. Generalforsamlingen vedtok den 12. mai 2023 et opsjonsprogram for alle ansatte i AF Gruppen. Det maksimale antall opsjoner som kan tildeles er 5 000 000, og ordningen innebærer en årlig tildeling i årene 2023-2025, med utøvelse i mars 2026. De ansatte betaler en opsjonspremie på NOK 1,00 pr. opsjon. Utøvelseskursen i 2026 for opsjonene tegnet i 2023 og 2024 vil være NOK 139,40 pr. aksje, justert for utbytter som overstiger 50 prosent av resultat pr aksje i perioden fra tegning og frem til utøvelsen i 2026. I alt 4 850 000 opsjoner ble tegnet i 2023 og 220 553 opsjoner i 2024. Totalt utestående opsjoner pr. 31. desember 2024 var 4 782 006, justert for

ansatte som har sluttet.

Opsjonsprogrammet er utarbeidet av styret og skal være en incentivordning for alle ansatte i konsernet. Hensikten med programmet er å motivere de ansatte til langsiktig satsing og økt deltakelse i konsernets virksomhet. Konsernets fremtidige målsetninger anses best oppnådd hvor de ansattes interesser og selskapets interesser er sammenfallende. Avlønningen av ledende ansatte i 2024 har vært i overensstemmelse med retningslinjene

som ble fremlagt for generalforsamlingen i 2024.

LØNN OG YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE

2024

Konsernledelsen (TNOK)	Aksjebasert Lønn Bonus Pensjon avlønning Andre ytelser
						Sum
Amund Tøftum, konsernsjef	4 386	5 376	95	256	39	10 152
Anny Øen, konserndirektør finans	2 343	3 001	95	157	28	5 624
Bård Frydenlund, konserndirektør	2 393	2 614	95	61	82	5 245
Eirik Wraal, konserndirektør	2 270	2 625	95	32	27	5 049
Geir Flåta, konserndirektør	2 328	3 204	95	2	81	5 710
Tormod Solberg, konserndirektør	2 221	2 648	95	120	34	5 119
Lars Myhre Hjelmeset, konserndirektør	2 231	2 251	95	32	96	4 705
Sum godtgjørelse til konsernledelsen	18 172	21 719	664	661	387	41 603

2023

	Aksjebasert
Konsernledelsen (TNOK)	Lønn	Bonus	Pensjon		avlønning Andre ytelser	Sum
Amund Tøftum, konsernsjef	4 164	2 656	90	105	33	7 049
Anny Øen, konserndirektør finans	1 878	1 482	91	70	27	3 548
Bård Frydenlund, konserndirektør	1 985	1 230	92	63	63	3 433
Eirik Wraal, konserndirektør	1 964	1 409	91	26	25	3 516
Geir Flåta, konserndirektør	1 967	1 863	91	3	74	3 998
Tormod Solberg, konserndirektør	1 774	1 596	91	74	31	3 565
Lars Myhre Hjelmeset, konserndirektør	1 878	1 112	91	26	88	3 195
Sum godtgjørelse til konsernledelsen	15 611	11 348	639	366	340	28 304

Det er ikke ytet lån eller sikkerhetsstillelse til styret eller konsernledelsen. Konsernledelsen deltar i den generelle pensjonsordningen for AF Gruppens ansatte som er beskrevet i note 18 – Pensjoner.

Lønn og andre godtgjørelser, herunder bonus, opptjent i rapporteringsåret er medtatt i oppstillingene ovenfor. Kostnadsført bonus inkl. feriepenger for regnskapsåret er presentert i kolonnen for bonus.

NOTE 33 YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE OG STYRET

BONUS BENYTTET TIL KJØP AV AKSJER FOR LEDENDE ANSATTE

Antall aksjer/kurs 2024 2023 Antall bonusaksjer solgt fra egen beholdning 18 021 29 745 Antall bonusaksjer tilført gjennom emisjon - - Markedskurs på avtaletidspunktet (NOK) 120,76 153,40 Salgskurs (NOK) 96,61 122,72 Regnskapsmessig effekt av bonusaksjer (TNOK):

Antall aksjer/kurs	2024	2023
Antall bonusaksjer solgt fra egen beholdning	18 021	29 745
Antall bonusaksjer tilført gjennom emisjon	-	-
Markedskurs på avtaletidspunktet (NOK)	120,76	153,40
Salgskurs (NOK)	96,61	122,72
Regnskapsmessig effekt av bonusaksjer (TNOK):
Kostnadsført rabatt (ekskl. arb.g.avg.)	-435	-913

Aksjer eid av ledende ansatte og tegnede opsjoner er beskrevet i note 32 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon.

HONORAR TIL STYRET

Honorar til styret vedtas og utbetales delvis året etter opptjeningsåret, dvs. styrehonorarene som er vedtatt i 2024 er knyttet til 2023/2024. Nye styremedlemmer har dermed ikke fått styrehonorar i 2024.

Styremedlem, rolle (TNOK)	2024	2023
Morten Grongstad, styrets leder	685	-
Pål Egil Rønn, styrets leder 1)	-	653
Kristian Holth, styremedlem	445	424
Hilde Kristin Herud, styremedlem	429	408
Hege Bømark, styremedlem	429	408
Saloume Djoudat, styremedlem	429	408
Erik Tømmeraas Veiby, styremedlem	429	408
Arne Baumann, styremedlem	-	408
Marianne Gjertsen Ebbesen, styremedlem	429	-
Hilde Wikesland Flaen, ansattevalgt styremedlem	302	288
Arne Sveen, ansattevalgt styremedlem	302	288
Espen Jahr, ansattevalgt styremedlem	302	288
René Elkjær Kristensen, ansattevalgt styremedlem	-	-
Sum honorar til styret	4 181	3 981

1) I tillegg til styrelederhonoraret på TNOK 653 vedtatt i 2023 har AF Gruppen hatt en avtale med NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk, om at AF Gruppen skulle dekke kostnader knyttet til Pål Egil Rønns ansettelse som professor II ved NTNU. Avtalen utløp 1. august 2023 og gjaldt en 15 prosent stilling som ble dekket med TNOK 250 per år samt konsulenttimer utover den faste stillingen med inntil TNOK 150 per år. Det påløp TNOK 146 i kostnader knyttet til denne avtalen i 2023.

NOTE 33 YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE OG STYRET FORTS.

NOTE 34 NÆRSTÅENDE PARTER

Konsernets nærstående parter består av AF Gruppen ASAs aksjonærer, medlemmer av styret og konsernledelsen, samt tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet, jamfør note 27 - Tilknyttede selskap og note 28 – Felleskontrollerte virksomheter.

TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Beløp i MNOK	2024	2023	2022
KONTRAKTSSUM 1)
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	2 024	2 976	2 904
Sum	2 024	2 976	2 904
OMSETNING
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	490	872	985
Sum	490	872	985
KJØP AV VARER OG TJENESTER
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	-	-1	-1
Sum	-	-1	-1
IKKE-RENTEBÆRENDE FORDRINGER PER 31.12
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	111	218	116
Sum	111	218	116
RENTEBÆRENDE FORDRINGER PER 31.12
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	355	310	288
Sum	355	310	288

1) Avtalt kontraktsum ekskl. mva i MNOK på prosjekter som har vært pågående i 2024. Kontraktene gjelder entreprenørarbeid.

Medlemmer av styret og ledelsen i konsernet samt nærstående til disse kontrollerer 32,6 prosent (34,1 prosent) av aksjene i AF Gruppen ASA ved utgangen av året. For informasjon om godtgjørelse til styret og ledelsen se note 33 – Ytelser til ledende ansatte og styret. Utover dette er det ingen avtaler eller transaksjoner med styret og ledelsen.

Det er opplyst om garantier utstedt overfor tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter i note 35 – Pantstillelser og garantier.

PANTSTILLELSER

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
Pantelån	20	17	18
Finansielle leieforpliktelser	15	745	733
Sum balanseført verdi av gjeld som er sikret ved pant o.l.		762	751
BALANSEFØRT VERDI AV PANTSATTE EIENDELER
Bygninger og produksjonsanlegg		22	39
Maskiner og inventar		72	75
Kunder og ikke rentebærende fordringer		40	67
Andre pantsatte eiendeler		9	10
Leide maskiner og driftsløsøre	15	686	733
Sum balanseført verdi av pantsatte eiendeler		828	923

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
Pantelån	20	17	18
Finansielle leieforpliktelser	15	745	733
Sum balanseført verdi av gjeld som er sikret ved pant o.l.		762	751

BALANSEFØRT VERDI AV PANTSATTE EIENDELER
Bygninger og produksjonsanlegg		22	39
Maskiner og inventar		72	75
Kunder og ikke rentebærende fordringer		40	67
Andre pantsatte eiendeler		9	10
Leide maskiner og driftsløsøre	15	686	733
Sum balanseført verdi av pantsatte eiendeler		828	923

Det er avgitt negativ pantsettelseserklæring vedrørende kundefordringer og beholdninger knyttet til konsernets finansieringsramme.

Gjennom deltakelse i ansvarlige selskap vil konsernet kunne bli stilt til ansvar for andre deltakeres manglende evne til å innfri sine forpliktelser. Solidaransvaret kan imidlertid først gjøres gjeldende når det aktuelle selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser.

GARANTIER

Beløp i MNOK	2024	2023
Garantier utstedt overfor byggherre 1)	6 216	5 902
Garantier utstedt overfor tilknyttede og felleskontrollerte virksomheter 2)	288	367
Sum	6 504	6 269

1) I forbindelse med inngåtte entreprenørkontrakter er datterselskapene i AF Gruppen underlagt sedvanlige entreprenørforpliktelser med tilhørende garantistillelser. AF Gruppen ASA har i denne forbindelse garantert for datterselskaper i form av selvskyldnerkausjoner mot finansinstitusjoner. I tillegg har AF Gruppen ASA og AF Gruppen Norge AS utstedt morselskapsgarantier som i hovedsak også gjelder denne typen garantistillelser. Garantiene er utstedt overfor byggherre og relaterer seg til kontraktsforpliktelser og stilles i hovedsak som anbudsgaranti, leveringsgaranti og betalingsgaranti.

2) AF Gruppen har i en del tilfeller gitt garantier som sikkerhet for lån eller annet til fordel for utbyggingsselskaper. Typisk kan dette være i forbindelse med at utbyggingsselskapet har fått finansiering i bank og eierne etter en konkret vurdering har valgt å stille garanti for deler av slik finansiering. Dette dreier seg om partielle garantier, hvor AF Gruppen kun garanterer for en andel av beløpet tilsvarende sin eierandel i det aktuelle prosjektet. Garantistillelsen kan først gjøres gjeldende dersom utbyggingsselskapet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser.

I tillegg har AF Gruppen som deleier i kommandittselskaper forpliktet seg til å innbetale selskapskapital. Per 31. desember 2024 utgjorde den kommiterte ikke innbetalte selskapskapitalen MNOK 1 (48).

Utførelse av bygg- og anleggsoppdrag medfører av og til at det oppstår uenighet mellom kontraktsparter relatert til hvordan den underliggende kontrakten skal forstås. AF Gruppen legger vekt på å forsøke å løse slike tvister gjennom forhandlinger utenfor rettsapparatet. En del saker avgjøres til tross for dette gjennom voldgift eller i rettsapparatet. I slike tvister er som oftest utfallet ikke binært da begge parter har krav eller motkrav. Det gjøres løpende vurderinger av inntektsføring og avsetninger knyttet til omtvistede krav i alle prosjekter.

Ved utgangen av 2024 var AF Gruppen involvert i følgende rettslige tvister med vesentlig avstand mellom partene: AF Bygg Østfold har stevnet Joh. Johannson Kaffe AS og garantisten NorgesGruppen ASA ved datterselskapet Vestby Næringspark Joh. AS om sluttoppgjøret for kaffeforedlingsanlegget på Vestby. Tingretten avsa dom i

saken i 2023, men begge partskonstellasjoner har anket deler av dommen. Saken er nå delt i to, der den første delen som omhandler søksmålsfrist ble behandlet i lagmannsretten i desember 2024. Lagmannsretten avla i februar 2025 dom om at søksmålsfristen ikke var oversittet, noe som er i AF Gruppens favør. Motpart har anket saken til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
AF Bygg Oslo stevnet i 2024 Thune Eureka AS om sluttoppgjør for prosjektet Drammensveien 126. Saken ble forlikt i februar 2025.
AF Bygg Oslo har stevnet AFE Boligprosjekt 2020 AS knyttet til sluttoppgjør for prosjektet Fyrstikkbakken 14. Saken er berammet for Tingretten i november og desember 2025.

NOTE 36 TVISTER OG KRAV RELATERT TIL PROSJEKTER

Klimarisiko er relatert til AFs robusthet overfor klimaendringer og strengere rammevilkår knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn. Naturrisiko oppstår fra avhengighet av og påvirkning på naturen. AF har gjennom flere år gjennomført en klimarisikoanalyse med utgangspunkt i TCFDrammeverket og gjennom dette identifisert klimarisikoer og -muligheter, både fysiske og overgangsrelaterte. Det er foretatt en mer omfattende analyse av AFs eksponering overfor klimarelaterte farer for rapporteringsåret 2024, underbygget av historiske data og fremtidige klimaprojeksjoner fra kilder som World Bank Group og European Environment Agency. For å forstå bedre hvordan AF påvirker og er avhengig av natur, og hvorvidt tap av natur eller endringer i rammevilkår utgjør en risiko for vår virksomhet, har vi i 2024 gjennomført en naturrisikoanalyse for første gang. Begge analysene er gjennomført i tråd med anbefalt tilnærming i standardene for bærekraftsrapportering, ESRS. Se ytterligere informasjon om AFs klima- og naturrisikoanalyse i bærekraftsrapporten.

AF Gruppen ønsker å sikre seg mot eller unngå risiko som vi ikke kan påvirke. Konsernet jobber derfor målrettet med å redusere effekten av denne typer risiko gjennom tett dialog med kunde, god kontraktsforståelse og kontinuerlig oppdatering av inngåtte forsikringsavtaler for å dekke tidsaktuelle behov. AFs systematiske tilnærming til risikostyring i prosjektene inkluderer også oppfølging av klima- og naturrelatert risiko. Identifiserte risikoer danner grunnlag for å implementere nødvendige risikoreduserende tiltak for konsernet som helhet, og i det enkelte prosjekt etter behov.

I forbindelse med gjennomføring av klima- og naturrisikoanalyse i AF er det identifisert potensielle vesentlige finansielle effekter knyttet til klima- og naturrelaterte forhold. AF har tatt utgangspunkt i de samme terskelverdiene som benyttes for vurdering av finansiell vesentlighet i regnskapet når vi har vurdert disse risikoene. Vurderingene er basert på scenarioer som representerer potensielle ytterpunkter i fremtidig utvikling og som er valgt for å stressteste relevante finansielle effekter. Disse representerer derfor ikke et beste estimat eller forutsetninger som legges til grunn for vurdering av regnskapsmessige effekter, og kvalifiserer ikke for innregning etter IFRS.

AF Gruppens konsernfinansavdeling jobber tett sammen med konsernledelsen og andre ressurser internt som har klima og miljø som sitt ansvarsområde for å kvalitetssikre at relevante faktorer blir hensyntatt i konsernregnskapet. I forbindelse med konsernets finansielle periodeavslutninger vurderes relevante klima- og naturrisikoer opp mot mulige regnskapsmessige effekter, og områder hvor klimarisiko er vurdert spesielt relevant er gjengitt her. Langsiktige finansielle effekter av klima- og naturrisiko er beheftet med stor usikkerhet, men det er ikke avdekket at klima- og naturrisiko har vesentlig effekt på konsernregnskapet for 2024.

Prosjektgjennomganger

Prosjektporteføljene gjennomgås på forretningsenhetsnivå hvert kvartal, med kvantitativ vurdering av utfallsrom i hvert prosjekt knyttet til identifiserte risikoer. Dette inkluderer også identifiserte klima- og naturrelaterte risikoer. Det er ikke identifisert prosjekter hvor klima- og naturrisiko har hatt vesentlig effekt på konsernregnskapet.

Vurdering av levetid av eide og leasede driftsmidler

Konsernet har både eide og leasede driftsmidler som kontinuerlig tilpasses de gjeldende funksjonskrav og kunders kriterier for blant annet utslipp. Utskiftningstakten av disse vurderes på tidspunkt for inngåelse av kjøpseller leiekontrakter og endrede behov følges opp løpende. Det er ikke identifisert noen vesentlige effekter knyttet til justering av utnyttbar levetid eller nedskrivning av bokført verdi av denne typen eiendeler som følge av klimarelaterte forhold eller juridiske begrensninger knyttet til bruk av disse eiendelene.

Nedskrivningstester

Nedskrivningstester av goodwill og immaterielle eiendeler har hensyntatt de potensielle finansielle effektene gjennom ledelsesgodkjente budsjetter som ligger til grunn for testene. Disse er basert på informasjon om kostnadskomponenter, makroforhold og estimater på prisutvikling. Det er fortsatt betydelig usikkerhet om fremtidige finansielle konsekvenser av klima- og naturrelaterte risikoer og muligheter, og beste estimat inngår i forutsetningene for endelig budsjett. Klima- og naturrisiko er ikke vurdert å ha vesentlig effekt på konsernets immaterielle eiendeler eller goodwill.

Avsetninger

Strategiske målsettinger eller lovgivning knyttet til klima og miljø kan medføre forpliktelser for AF og dette er hensyntatt i forbindelse med vurdering av behov for avsetninger. Vår bransje er preget av usikkerhet og risiko knyttet til fremtidig klima- og naturrelatert lovgivning og rammebetingelser. AF Gruppen har også fastsatt konkrete strategiske mål for klima og miljø i konsernstrategien mot 2028, men det er ikke identifisert behov for innregning av selvpålagte forpliktelser eller forpliktelser knyttet til eksterne rammebetingelser.

Betingede utfall og krav forbundet med oppfyllelse av klima- og miljøkrav Krav knyttet til å ivareta klima- og miljøhensyn blir en stadig større del av både private og offentlige anskaffelser. Økte krav, uprøvde løsninger og nye kontraktsformer knyttet til klima- og naturrelaterte forhold kan resultere i nye, uklare eller komplekse ansvarsforhold knyttet til våre aktiviteter og tjenester. Det er ikke identifisert vesentlige krav fra kunder forbundet med manglende oppfyllelse av klima- og miljøkrav, klimarelaterte tvistesaker eller erstatningskrav.

produksjonsverdi ved heving, som var innregnet i ordrereserven på dette prosjektet, var ca. MNOK 1 000 ekskl. mva. AF Gruppen har bestridt

grunnlaget for hevingen.

NOTE 37 KLIMA- OG NATURRISIKO

NOTE 38 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

om AFs klima- og naturrisikoanalyse i bærekraftsrapporten.

etter behov.

konsernledelsen og andre ressurser internt som har klima og miljø som sitt ansvarsområde for å kvalitetssikre at relevante faktorer blir hensyntatt i konsernregnskapet. I forbindelse med konsernets finansielle periodeavslutninger vurderes relevante klima- og naturrisikoer opp mot mulige regnskapsmessige effekter, og områder hvor klimarisiko er vurdert spesielt relevant er gjengitt her. Langsiktige finansielle effekter av klima- og naturrisiko er beheftet med stor usikkerhet, men det er ikke avdekket at klima- og naturrisiko har vesentlig effekt på konsernregnskapet for 2024.

Prosjektgjennomganger

Vurdering av levetid av eide og leasede driftsmidler

eiendelene. Nedskrivningstester

Nedskrivningstester av goodwill og immaterielle eiendeler har hensyntatt de potensielle finansielle effektene gjennom ledelsesgodkjente budsjetter som

ligger til grunn for testene. Disse er basert på informasjon om kostnadskomponenter, makroforhold og estimater på prisutvikling. Det er fortsatt betydelig usikkerhet om fremtidige finansielle konsekvenser av klima- og naturrelaterte risikoer og muligheter, og beste estimat inngår i forutsetningene for endelig budsjett. Klima- og naturrisiko er ikke vurdert å ha vesentlig effekt på konsernets immaterielle eiendeler eller goodwill.

Avsetninger

rammebetingelser. AF Gruppen har også fastsatt konkrete strategiske mål for klima og miljø i konsernstrategien mot 2028, men det er ikke identifisert behov for innregning av selvpålagte forpliktelser eller forpliktelser knyttet til

erstatningskrav.

produksjonsverdi ved heving, som var innregnet i ordrereserven på dette prosjektet, var ca. MNOK 1 000 ekskl. mva. AF Gruppen har bestridt grunnlaget for hevingen.

NOTE 37 KLIMA- OG NATURRISIKO

NOTE 38 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

318		SELSKAPSREGNSKAP AF GRUPPEN ASA
319	Resultatregnskap
319	Totalresultat
320	Finansiell stilling
321	Kontantstrømoppstilling
322	NOTER
322	Note 1	Vesentlige regnskapsprinsipper
322	Note 2	Ytelser til konsernsjefen og styret
323	Note 3	Andre driftskostnader
323	Note 4	Netto finansposter
324	Note 5	Skattekostnader og utsatt skatt/skattefordel
324	Note 6	Investering i datterselskap
325	Note 7	Mellomværende med selskap i samme konsern
325	Note 8	Aksjekapital og aksjonærinformasjon
327	Note 9	Egenkapital
327	Note 10	Garantier

SELSKAPSREGNSKAP

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
Mottatt utbytte, konsernbidrag og gevinst på aksjer		136	612
Sum driftsinntekter og andre inntekter		136	612
Andre driftskostnader	2, 3	-36	-28
Driftsresultat (EBIT)		100	584
Finanskostnader	4	-17	-18
Resultat før skatt (EBT)		84	566
Skattekostnad	5	4	-12
Årets resultat		87	554

TOTALRESULTAT

Beløp i MNOK	2024	2023
Årets resultat	87	554
Årets utvidede resultat	-	-
Årets totalresultat	87	554

RESULTATREGNSKAP

ottatt utbytte, konsernbidrag og gevinst på aksjer
um driftsinntekter og andre inntekter
ndre driftskostnader
riftsresultat (EBIT)
nanskostnader
esultat før skatt (EBT)
kattekostnad
rets resultat

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Utsatt skattefordel	5	4	-
Investering i datterselskap	6	3 081	3 072
Sum anleggsmidler		3 085	3 072
OMLØPSMIDLER
Andre ikke-rentebærende fordringer på konsernselskap	7	224	784
Sum omløpsmidler		224	784

Sum eiendeler		3 308	3 857

EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Aksjekapital	8, 9	5	5
Overkurs	9	-	442
Annen innskutt egenkapital	9	26	58
Sum innskutt egenkapital		32	506
Annen egenkapital	9	1 157	1 063
Sum opptjent egenkapital		1 157	1 063

Sum egenkapital		1 188	1 568
KORTSIKTIG GJELD
Rentebærende gjeld til konsernselskaper	7	1 459	1 713
Skyldige offentlige avgifter		84	170
Betalbar skatt	5	-	12
Annen gjeld til konsernselskaper	7	2	3
Avsatt utbytte	9	546	380
Annen kortsiktig gjeld og avsetninger	9	28	11
Sum kortsiktig gjeld		2 120	2 288

Sum egenkapital og gjeld		3 308	3 857

Oslo, 3. april 2025

Morten Grongstad Styrets leder	Hilde Kristin Herud	Saloume Djoudat	Kristian Holth	Hege Bømark	Erik Tømmeraas Veiby
Amund Tøftum Konsernsjef	Marianne Gjertsen Ebbesen	Espen Jahr		René Elkjær Kristensen	Hilde Wikesland Flaen

__________

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

FINANSIELL STILLING PER 31.12

Beløp i MNOK	Note	2024	2023
KONTANTSTRØM FRA DRIFTSAKTIVITETER
Resultat før skatt		84	566
Periodens betalte skatt	5	-12	-
Inntektsført utbytte og konsernbidrag		-136	-612
Endring i mellomværende konsernselskap		24	-199
Endring i tidsavgrensede poster		-	197
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter		-40	-49
KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER
Betaling ved kjøp av datterselskap	6	-8	-21
Mottatt utbytte og konsernbidrag		611	1 394
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		603	1 373

KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER
Innbetaling ved kapitalforhøyelse	9	72	81
Innbetaling av opsjonspremie for opsjonsprogram	9	-	5
Innbetaling ved salg av egne aksjer	9	35	32
Utbetaling ved kjøp av egne aksjer	9	-36	-34
Endring trekk konsernkonto	7	-254	-708
Utbetaling av utbytte	9	-380	-700
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-563	-1 324

Netto endring i likvider gjennom året		-	-
Likvide midler per 1. januar		-	-
Likvide midler per 31. desember		-	-

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

GENERELT

AF Gruppen ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Innspurten 15, 0603 Oslo, Norge.

AF Gruppen ASA er et holdingselskap uten annen virksomhet enn investering i andre selskaper.

Selskapsregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og etter bestemmelsen om forenklet IFRS i selskapsregnskapet gitt i egen forskrift til norsk regnskapslov § 3-9 5. ledd. (Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, fastsatt av Finansdepartementet 7. februar 2022).

Det er utarbeidet konsernregnskap i samsvar med IFRS® Accounting Standards som er godkjent av EU. Konsernregnskapet kan fås utdelt ved forretningskontoret til AF Gruppen ASA, Helsfyr Atrium, Oslo eller på selskapets hjemmeside https://afgruppen.no.

For informasjon vedrørende nærstående parter, salg/kjøp av virksomhetsområder, resultat per aksje og hendelser etter balansedagen henvises det til relevante noter i konsernregnskapet. Årsregnskapet til AF Gruppen ASA ble godkjent for publisering av styret 3. april 2025.

De regnskapsprinsipper som er beskrevet for konsernet i notene til konsernregnskapet er konsistent benyttet for morselskapets selskapsregnskap. Det vises til note 2 i konsernregnskapet for en utførlig beskrivelse av anvendte regnskapsprinsipper.

Regnskapsprinsipper som kun er aktuelle for morselskapet eller avvikende fra konsernregnskapet er som følger:

AKSJER I DATTERSELSKAP

Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Aksjer i datterselskaper testes for verdifall når det er forhold som indikerer dette. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført beløp foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

UTBYTTE OG KONSERNBIDRAG

Regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter forskrift til Regnskapslovens § 3-9 kan velge å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag i samsvar med norsk regnskapslovs bestemmelser. AF Gruppen ASA har valgt å benytte seg av dette unntaket. Dette innebærer at utbytte og konsernbidrag mottatt og avgitt av morselskapet regnskapsføres året før de vedtas avgitt eller mottatt. Det samme gjelder eventuell skatteeffekt av slike transaksjoner.

Beløp i TNOK	2024	2023
LØNN OG YTELSER TIL KONSERNSJEF
Amund Tøftum
Lønn	4 386	4 164
Bonus	5 376	2 656
Pensjon	95	90
Andre ytelser	295	139
Totalt	10 152	7 049

Honorar til styret:	4 181	3 981

Det er ingen ansatte i AF Gruppen ASA og selskapet er derfor heller ikke forpliktet til å ha pensjonsordning. Konsernsjefen er formelt ansatt i datterselskapet AF Gruppen Norge AS.

Det er gitt fullstendige opplysninger om lønnsordninger og godtgjørelser for konsernsjef, styret og ledende ansatte i konsernregnskapet. For nærmere informasjon se note 7 – Lønnskostnader og note 33 – Ytelser til ledende ansatte og styret i konsernregnskapet.

NOTE 1 VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 2 YTELSER TIL KONSERNSJEFEN OG STYRET

Beløp i MNOK	2024	2023
Godtgjørelse til revisor	-3	-1
Eierkostnader	-25	-23
Øvrige driftskostnader	-8	-4
Sum andre driftskostnader	-36	-28
Beløp i TNOK	2024	2023
GODTGJØRELSE TIL REVISOR
Godtgjørelse for lovpålagt revisjon	-1 049	-1 146
Andre attestasjonstjenester	-2 332	-90
Skatterådgivning	-	-
Andre tjenester utenfor revisjon	-	-
Sum godtgjørelse til revisor	-3 381	-1 236

Godtgjørelse til revisor er presentert eksklusive merverdiavgift.

Honorarer til revisor for emisjon er ført mot overkurs og var totalt TNOK 0 (TNOK 0).

Beløp i MNOK	2024	2023
FINANSKOSTNADER
Rentekostnader til selskap i samme konsern	-17	-18
Sum finanskostnader	-17	-18

Netto finansposter	-17	-18

NOTE 3 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

NOTE 4 NETTO FINANSPOSTER

Beløp i MNOK	2024	2023
SKATTEKOSTNAD I RESULTATET
Årets betalbare skatt	-	-12
Sum betalbar skatt	-	-12
Endring i utsatt skatt/skattefordel	4	-
Endring i utsatt skatt/skattefordel som følge av endret skattesats	-	-
Sum endring utsatt skatt	4	-
Sum skattekostnad	4	-12
AVSTEMMING AV ÅRETS SKATTEKOSTNAD
Resultat før skatt	84	566
Forventet inntektsskatt med nominell skattesats	-18	-125
Skatteeffekter av:
- Permanente forskjeller	22	-
- Inntektsført utbytte og konsernbidrag uten skatt	-	112
Sum skattekostnad i resultatet	4	-12
BETALBAR SKATT I BALANSEN FREMKOMMER SOM FØLGER:
Årets betalbare skatt	-	12
Betalbar skatt i balansen	-	12

MIDLERTIDIGE FORSKJELLER SOM INNGÅR I GRUNNLAGET FOR UTSATT SKATTEFORDEL/UTSATT SKATT
Renter til avskjæring	-16	-
Grunnlag for utsatt skatt (utsatt skattefordel) i balansen	-16	-
Utsatt skatt (utsatt skattefordel) i regnskapet	-4	-

Selskapets navn	Dato anskaffet	Kontoradresse	Eierandel	Stemmeandel
AF Gruppen Norge AS	05.09.85	Oslo	100,00%	100,00%
AF Gruppen Holding AS	25.09.17	Oslo	100,00%	100,00%
AF Offshore AS	02.04.09	Oslo	100,00%	100,00%
AF Energi og Miljø AS	15.01.09	Oslo	100,00%	100,00%
Betonmast Holding AS	28.10.19	Oslo	69,13%	69,13%

NOTE 5 SKATTEKOSTNADER OG UTSATT SKATT/SKATTEFORDEL

NOTE 6 INVESTERING I DATTERSELSKAP

Beløp i MNOK	2024	2023
FORDRINGER KONSERNSELSKAP
Mottatt konsernbidrag og utbytte	136	611
Fellesregistrering mva	87	173
Sum fordringer konsernselskap	224	784
Beløp i MNOK	2024	2023
GJELD KONSERNSELSKAP
Gjeld konsernkontoordning	1 459	1 713
Fellesregistrering mva	2	3
Sum gjeld konsernselskap	1 461	1 716

Selskapet inngår i et konsernkontosystem tilrettelagt av DNB for AF Gruppen ASA og dets datterselskaper, der AF Gruppen Norge AS er toppkontoinnehaver. Deltakende selskap er solidarisk ansvarlig for innvilget kassekreditt. Per 31.12.2024 har selskapet et trekk på TNOK 1 458 915 i konsernkontosystemet. Konsernet hadde netto innestående på konsernkontoordningen ved utgangen av året.

AKSJEKAPITALEN BESTÅR AV

Aksjene har ingen stemmerettsbegrensninger og er fritt omsettelige. Hver aksje har én stemme.

Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt per 31. desember 2024.

NOTE 7 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN

NOTE 8 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

	Antall	Pålydende	Balanseført
A-aksjer	109 289 800	0,05	5 464 490

AKSJONÆR	Antall aksjer	Andel	Endring 2023-2024
ØMF Holding AS	17 972 233	16,44 %	-
OBOS BBL	17 459 483	15,98 %	-
Constructio AS	15 338 012	14,03 %	-
Folketrygdfondet	9 171 392	8,39 %	101 252
LJM AS	2 515 217	2,30 %	-
Artel Kapital AS	2 508 267	2,30 %	-
Arne Skogheim AS	1 753 870	1,60 %	-
Vito Kongsvinger AS	1 511 676	1,38 %	-400 000
Janiko AS	1 390 186	1,27 %	20 000
Verdipapirfondet Holberg Norge	1 281 094	1,17 %	180 116
Ti største aksjonærer	70 901 430	64,87 %	-98 632
Sum øvrige aksjonærer	38 388 370	35,13 %	856 432
Totalt antall aksjer	109 289 800	100,00 %	757 800

ANTALL AKSJER OG OPSJONER EIET AV STYRET OG LEDENDE PERSONER PER 31.12.2024

1) Nærstående til OBOS BBL som eier 17 459 483 aksjer.

2) Nærstående til Constructio AS, Flygind AS og KB Gruppen Kongsvinger AS som eier henholdsvis 15 338 012, 1 021 509 og 312 564 aksjer.

3) Nærstående til Hilma Invest AS som eier 3 075 aksjer.

4) Nærstående til Vito Kongsvinger AS, ETV Invest AS og KB Gruppen Kongsvinger AS som eier henholdsvis 1 511 676, 400 000 og 312 564 aksjer.

Styret har fullmakt til å erverve inntil 10 % av aksjekapitalen. Fullmakten er gyldig til ordinær generalforsamling planlagt til 15. mai 2025. Generalforsamlingen vedtok 12. mai 2023 en ny opsjonsordning for alle ansatte i AF Gruppen ASA med datterselskaper med rett til tegning av i alt 5 000 000 opsjoner i årene 2023, 2024 og 2025 og innløsning i 2026. Per 31.12.2024 er det utestående 4 782 006 opsjoner.

NOTE 8 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.

Styret	Rolle	Opsjoner	Egne aksjer	Aksjer eid av nærstående
Morten Grongstad	Aksjonærvalgt, styrets leder	-	25 000	-
Marianne Gjertsen Ebbesen 1)	Aksjonærvalgt	-	-	17 459 483
Kristian Holth 2)	Aksjonærvalgt	-	-	16 672 085
Hege Bømark	Aksjonærvalgt	-	-	-
Saloume Djoudat	Aksjonærvalgt	-	-	-
Hilde Kristin Herud 3)	Aksjonærvalgt	-	-	3 075
Erik Tømmeraas Veiby 4)	Aksjonærvalgt	-	-	2 224 240
René Elkjær Kristensen	Ansattvalgt	-	-	-
Hilde Wikesland Flaen	Ansattvalgt	-	29 016	-
Espen Jahr	Ansattvalgt	5 587	6 586	-
Sum		5 587	60 602	36 358 883

Konsernledelsen Tittel		Opsjoner	Aksjer
Amund Tøftum	Konsernsjef	40 477	148 146
Anny Øen	Konserndirektør finans	23 708	37 882
Bård Frydenlund	Konserndirektør	24 437	193 637
Eirik Wraal	Konserndirektør	24 327	42 953
Geir Flåta	Konserndirektør	24 327	2 629
Tormod Solberg	Konserndirektør	22 796	64 778
Lars Myhre Hjelmeset	Konserndirektør	23 708	39 874
Sum		183 780	529 899

				Annen innskutt	Annen
Beløp i MNOK	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	egenkapital	egenkapital	Sum
Egenkapital 31. desember 2022	5	-	361	54	900	1 320
Kapitalforhøyelse	-	-	81	-	-	81
Kjøp av egne aksjer	-	-	-	-	-34	-34
Salg egne aksjer	-	-	-	-	32	32
Ubenyttede opsjoner opsjonsprogram 2020-2023	-	-	-	4	-	4
Innbetalt opsjonspremie på opsjonsprogram 2023-2026	-	-	-	1	-	1
Put-opsjon ført mot egenkapitalen 1)	-	-	-	-	-10	-10
Årets totalresultat	-	-	-	-	554	554
Foreslått utbytte for 2023	-	-	-	-	-380	-380
Egenkapital 31. desember 2023	5	-	442	58	1 063	1 568

Kapitalforhøyelse	-	-	72	-	-	72
Kjøp av egne aksjer	-	-	-	-	-36	-36
Salg egne aksjer	-	-	-	-	35	35
Put-opsjon ført mot egenkapitalen 1)	-	-	-	-	8	8
Årets totalresultat	-	-	-	-	87	87
Foreslått utbytte for 2024	-	-	-514	-32	-	-546
Egenkapital 31. desember 2024	5	-	-	26	1 157	1 188

			Annen innskutt	Annen
Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	egenkapital	egenkapital	Sum
5	-	361	54	900	1 320
-	-	81	-	-	81
-	-	-	-	-34	-34
-	-	-	-	32	32
-	-	-	4	-	4
-	-	-	1	-	1
-	-	-	-	-10	-10
-	-	-	-	554	554
-	-	-	-	-380	-380
5	-	442	58	1 063	1 568

-	-	72	-	-	72
-	-	-	-	-36	-36
-	-	-	-	35	35
-	-	-	-	8	8
-	-	-	-	87	87
-	-	-514	-32	-	-546
5	-	-	26	1 157	1 188

Selskapet har per 31. desember 2024 ingen (ingen) egne aksjer á kr 0,05. Egne aksjer erverves med tanke på salg til ansatte og som del av vederlag ved virksomhetsoppkjøp.

1 ) AF Gruppen ASA har per 31.12.23 MNOK 8 i estimert forpliktelse knyttet til avtale om ikke-kontrollerende eieres rett til å selge aksjer i datterselskap til AF på et gitt tidspunkt (put-opsjon). Avtalen om put-opsjonen ble inngått i 2023 og innregnet til en verdi på MNOK 10. Verdien er ikke forhåndsbestemt, men beregnes på innløsningstidspunktet til selskapsverdi justert for gjeld. Selskapsverdien beregnes som gjennomsnittlig driftsresultat de tre foregående årene multiplisert med en avtalt multippel. Den beregnede egenkapitalverdien er neddiskontert med risikofri rente. Verdsettelsen er basert på ledelsens beste estimater på fremtidige resultater og netto rentebærende gjeld, samt estimert tidspunkt for innløsning. Verdien som beregnes er vurdert å tilsvare virkelig verdi og er på nivå 2 i verdsettelseshierarkiet etter IFRS 13. Motposten til forpliktelsen er majoritetens egenkapital, jf. egenkapitalavstemmingen. Put-opsjon er i 2024 innfridd i sin helhet.

I forbindelse med inngåtte entreprenørkontrakter er datterselskapene underlagt sedvanlige entreprenørforpliktelser med tilhørende garantistillelser. AF Gruppen ASA har i den forbindelse garantert for datterselskaper i form av selvskyldnerkausjoner mot finansinstitusjoner. AF Gruppen ASA har videre garantert for kredittrammer i bank og skattetrekk for datterselskapene i form av selvskyldnerkausjoner. Det har historisk ikke vært tap knyttet til slike garantier i AF Gruppen ASA.

	2024			2023
Beløp i MNOK	Ramme	Trukket	Ramme	Trukket
Garantier utstedt overfor byggherre	9 597	6 216	9 337	5 902
Garantier for skattetrekk og diverse	336	336	313	313
Leasingrammer	1 760	1 163	1 622	1 289
Kreditt og lånefasiliteter i bank	3 500	169	3 500	222
Sum	15 193	7 884	14 772	7 726

NOTE 9 EGENKAPITAL

NOTE 10 GARANTIER

ÅRSREGNSKAP

Om årsregnskapet for 2024 for AF Gruppen ASA bekrefter vi, etter vår beste overbevisning, at:

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven.
Årsregnskapet for morselskapet AF Gruppen ASA er avlagt etter IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og etter forenklet IFRS i selskapsregnskapet gitt i forskrift til norsk regnskapslov § 3.9 5. ledd.
Opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Opplysningene i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer AF Gruppen står overfor.
Årsberetningen er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av regnskapsloven § 2-6, og i samsvar med regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4.

Oslo, 3. april 2025

Morten Grongstad	Hilde Kristin Herud	Saloume Djoudat	Hege Bømark	Erik Tømmeraas Veiby
Styrets leder


Amund Tøftum	Marianne Gjertsen Ebbesen	Espen Jahr	René Elkjær Kristensen	Hilde Wikesland Flaen
Konsernsjef

__________

ERKLÆRING FRA STYRETS MEDLEMMER OG KONSERNSJEF

REVISORS BERETNING

PricewaterhouseCoopers AS, Dronning Eufemias gate 71, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Til generalforsamlingen i AF Gruppen ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for AF Gruppen ASA, som består av:

selskapsregnskapet, som består av finansiell stilling per 31. desember 2024, resultatregnskap, totalresultat og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet, som består av finansiell stilling per 31. desember 2024, resultatregnskap, totalresultat, endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per
denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver
-
-
-
-
-
-

og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for AF Gruppen ASA sammenhengende i 8 år fra valget på generalforsamlingen den 12. mai 2017 for regnskapsåret 2017, med gjenvalg på generalforsamlingen den 15. mai 2024.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Som følge av at konsernets aktivitet og risikoprofil ikke har endret seg vesentlig, har vi kommet til at Inntektsføring av tilvirkningskontrakter er et sentralt forhold ved årets revisjon. Dette er tilsvarende som ved revisjonen i fjor.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold

ved revisjonen

Inntektsføring av tilvirkningskontrakter

Inntekter fra tilvirkningskontrakter utgjør MNOK 28 686 i 2024 (note 6). Inntekter fra tilvirkningskontrakter resultatføres løpende basert på kontraktenes fullføringsgrad og estimerte transaksjonspris. Kontraktenes fullføringsgrad estimeres både basert på påløpte kostnader i forhold til estimerte totalkostnader (inputbasert beregning) og basert på utført produksjon i forhold til avtalt produksjon (outputbasert beregning) i leveringsforpliktelsen. Tilvirkningskontraktene kan være langvarige, komplekse og preget av usikkerhet. Estimering av totale inntekter og kostnader krever utøvelse av skjønn, herunder ved vurdering av sluttprognose, fremdrift, kontraktsendringer, variable vederlag og eventuelle virkninger av tvistesaker.

Inntektsføring av tilvirkningskontrakter var et sentralt forhold ved vår revisjon fordi konsernet har et stort omfang av tilvirkningskontrakter, og fordi ledelsens utøvelse av skjønn kan påvirke flere poster i regnskapet i vesentlig grad; herunder inntekter, kostnader, kundefordringer, kontraktseiendeler, avsetninger og utsatt skatt.

Mer informasjon om inntektsføring av tilvirkningskontrakter, beregning av fullføringsgrad beregnes og ledelsens anvendelse av skjønn i denne sammenheng finnes i note 2 og 3.

Vi leste gjennom et utvalg av kontrakter og vurderte regnskapsføringen mot konsernets regnskapsprinsipper. Vi vurderte konsernets prinsipper for inntektsføring mot IFRS 15. Vi fant at regnskapsføringen av kontrakter stemte med betingelsene i kontraktene og at anvendte regnskapsprinsipper var i tråd med krav i IFRS 15 og konsistent anvendt.

Vi opparbeidet en forståelse av og testet implementering av internkontroll som skal sikre en kvalitativ og konsistent behandling av risiko og estimater i prosjektene. Vi fant at ledelsen hadde etablert kontroller for å sikre etterlevelse av rammeverket. Kontrollene retter seg primært mot at det gjøres forsvarlige vurderinger av totale forventede kostnader og fremdrift, og totale forventede inntekter, herunder variable inntekter og inntekter beheftet med usikkerhet fra uenigheter og tvister. Kontrollene var etablert på flere nivåer i organisasjonen, og bestod, blant annet, av periodiske gjennomganger av prosjektporteføljen i møter. Vi gjennomgikk relevant dokumentasjon som underbygget kvalitet i diskusjonene og fant at kontrollene hadde fungert effektivt i perioden.

Videre testet vi kontroller som skal sikre at timer og kostnader henføres til rett prosjekt, og følgelig at grunnlaget for vurdering av fremdrift og margin er riktig. Vi fant at kontrollene hadde fungert effektivt.

Fastsettelse av sluttprognose og fullføringsgrad som ligger til grunn for inntektsføringen innebærer bruk av skjønn. For å utfordre bruken av skjønn i disse estimatene intervjuet og utfordret vi ledelsen og andre relevante personer i de respektive forretningsenhetene om forutsetningene for estimatene. Videre kontrollerte vi om det forelå dokumentasjon som underbygget ledelsens vurderinger av utvalgte forutsetninger som var sentrale for sluttprognosene, herunder betingelser i signerte kundekontrakter, endringsordre og annen relevant dokumentasjon. For prosjekter hvor det var vesentlige tvister, innhentet vi bekreftelser direkte fra konsernets eksterne advokatforbindelser. Vi gjennomførte også analyser rettet mot konsistens i ledelsens utøvelse av skjønn. Vi fant at ledelsens estimater og bruk av skjønn var rimelig og konsistent med underliggende dokumentasjon.

Vi kontrollerte og fant at opplysningene i de sentrale notene stemte med informasjonen om prosjektene, og om opplysningskravene i IFRS var oppfylt.

3 / 5

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og

• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.

Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket,

er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av

internkontroll.

opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for AF Gruppen ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn "AF_Gruppen_ASA-2024-12-31-0-no.zip" i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-

5 / 5

regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Oslo, 3. april 2025 PricewaterhouseCoopers AS

Thomas Whyte Gaardsø Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

PricewaterhouseCoopers AS, Dronning Eufemias gate 71, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no

Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Til generalforsamlingen i AF Gruppen ASA

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet

Konklusjon med moderat sikkerhet

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til AF Gruppen ASA («selskapet») inkludert i seksjon "Bærekraftsrapport" i årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen.

Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:

samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som selskapet har gjennomført for å identifisere den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i avsnittene «Dobbel vesentlighetsanalyse» og «Prosess for å identifisere vesentlige temaer» (IRO-1) i kapittelet «Generelle opplysninger», og
at opplysningene i avsnittet «EUs taksonomi» i kapittelet «Klima og miljø» i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).

Grunnlaget for konklusjonen

Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon («ISAE 3000 (revidert)») fra International Auditing and Assurance Standards Board.

Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter.

Vår uavhengighet og kvalitetsstyring

Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBAreglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.

Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Andre forhold

Sammenligningstallene som inngår i bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et attestasjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.

Ansvar for bærekraftsrapporten

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i avsnittene «Dobbel vesentlighetsanalyse» og «Prosess for å identifisere vesentlige temaer» (IRO-1) i kapittelet "Generelle opplysninger" i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å:

BÆREKRAFTSREVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE

2 / 4

forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.

forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til

Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert:

samsvar med ESRS, og
å utarbeide opplysningene i avsnittet «EUs taksonomi» i kapittelet «Klima og miljø» i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen,
å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.

Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten

Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.

Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter

Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet.

Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.

Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å

• oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen,

inkludert utfallet av Prosessen,
vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og

• utforme og utføre handlinger for å evaluere om Prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i avsnittene «Dobbel vesentlighetsanalyse» og «Prosess for å identifisere vesentlige temaer» (IRO-1) i kapittelet «Generelle opplysninger».

Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:

å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og
å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

Sammendrag av utført arbeid

Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.

Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,

opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
- o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
- o gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen som er implementert av selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i avsnittene «Dobbel vesentlighetsanalyse» og «Prosess for å identifisere vesentlige temaer» (IRO-1) i kapittelet «Generelle opplysninger».

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til bærekraftsrapporten,

opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved å
- o opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og
- o opparbeidet oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess,
vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,

4 / 4

• sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og

vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon,
er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftsrapporten,
vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og
taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.

• opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som

• rettet forespørsler til relevante personer og utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter

Oslo, 3. april 2025 PricewaterhouseCoopers AS

Thomas Whyte Gaardsø Statsautorisert revisor - Bærekraftsrevisor (elektronisk signert)

**1࣮92&8:197;9.&73*19&**

&+,WZUUJSUWJXJSYJWJWFQYJWSFYN[JWJXZQYFYRउQXTRJYXZUUQJRJSYYNQ RउQYFQQXTRWJLZQJWJXF[.+78)JFQYJWSFYN[JWJXZQYFYRउQJSJJWUWJXJSYJWY KTWउLNJSGJIWJNSSXNPYTLKTWXYउJQXJF[IWNKYJSKNSFSXNJQQXYNQQNSLTL LWZSSQFLJYKTWZY[NPQNSLJSKWJRT[JW&+,WZUUJSGWZPJWFQYJWSFYN[J WJXZQYFYRउQXTRJW[FSQNLJNGWFSXOJSTLGQFSYFSFQ^YNPJWJTLNS[JXYTWJW

***)F74

1&5.9&790*89;*.3࣮893.3,5&0;&**

)JYYJRउQYFQQJYLNWS^YYNLNSKTWRFXOTSGउIJYNQQJIJQXJSTLXY^WJYN&+ ,WZUUJSTLYNQNS[JXYTWJWTRWJXZQYFYJSJXTRJWTUUSउIINUJWNTIJSXTR FSFQ^XJWJX&+,WZUUJSGWZPJWRउQYFQQJYYNQउRउQJF[PFXYSNSLUउNS[JXYJWY PFUNYFQZF[MJSLNLF[TRKNSFSXNJWNSLJSJWLOJSSTRJLJSPFUNYFQJQQJWLOJQI 'WZPJSF[RउQYFQQJYGWNPPJXJXUउXTRJYFQYJWSFYN[YNQWJXZQYFYRउQGJWJLSJY JYYJW.+78RJSXTRJYXZUUQJRJSY

)JFQYJWSFYN[JWJXZQYFYRउQJSJIJKNSJWJXXTRKQLJW

*'.9)& 7JXZQYFYKWNXPFYYNNSJYYTKNSFSXUTXYJWNNNF[ TLSJIXPWN[SNSLJW )WNKYXWJXZQYFY
*'.9 7JXZQYFYKWNXPFYYNNSJYYTKNSFSXUTXYJW *'.9)&RFWLNS *'.9)&IJQYUउIWNKYXNSSYJPYJWTLFSIWJNSSYJPYJW )WNKYXRFWLNS )WNKYXWJXZQYFY
*'.9IJQYUउIWNKYXNSSYJPYJWTLFSIWJNSSYJPYJW 7JXZQYFYRFWLNS 7JXZQYFYKWXPFYYIJQYUउIWNKYXNSSYJPYJWTLFSIWJNSSYJPYJW

'WZYYTWJSYJGWJSIJLOJQI 8ZRRJSF[QFSLXNPYNLJWJSYJGWJSIJQउSTL PWJINYYJWTLPTWYXNPYNLJWJSYJGWJSIJQउSTLPWJINYYJW

3JYYTWJSYJGWJSIJLOJQI
KTWIWNSL 'WZYYTWJSYJGWJSIJLOJQIRNSZXN QFSLXNPYNLJWJSYJGWJSIJKTWIWNSLJWNNPTWYXNPYNLJWJSYJGWJSIJKTWIWNSLJW TLNNNPTSYFSYJWTLPTSYFSYJP[N[FQJSYJW

.S[JXYJWYPFUNYFQ 8ZRRJSF[JLJSPFUNYFQTLGWZYYTWJSYJGWJSIJLOJQI ,OJSSTRXSNYYQNLNS[JXYJWYPFUNYFQ ,OJSSTRXSNYYQNLNS[JXYJWYPFUNYFQIJXNXYJ

KNWJP[FWYFQJSJ &[PFXYSNSLUउNS[JXYJWYPFUNYFQ
74F(* 7JXZQYFYKWXPFYYTL

WJSYJPTXYSFIJWIJQYUउLOJSSTRXSNYYQNLNS[JXYJWYPFUNYFQ *HTSTRNH;FQZJ&IIJI
*;& &[PFXYSNSLUउNS[JXYJWYPFUNYFQKWFYWZPPJY F[PFXYSNSLXPWF[KWXPFYYRZQYNUQNXJWYRJINJSRNSZXJKKJPYN[XPFYYJXFYXNN

LOJSSTRXSNYYQNLNS[JXYJWYPFUNYFQ *LJSPFUNYFQFSIJQ *LJSPFUNYFQIJQYUउXZRJLJSPFUNYFQTLLOJQI

,OJSSTRXSNYYQNLJLJSPFUNYFQ ,OJSSTRXSNYYQNLJLJSPFUNYFQIJXNXYJKNWJ P[FWYFQJSJ

*LJSPFUNYFQWJSYFGNQNYJY 7JXZQYFYIJQYUउLOJSSTRXSNYYQNLJLJSPFUNYFQ 4WIWJNSSLFSL *XYNRJWYPTSYWFPYX[JWINF[PTSYWFPYJWPTSYWFPYXJSIWNSLJWTL GJXYNQQNSLJWXTRJWF[YFQYNWFUUTWYJWNSLXUJWNTIJS 4WIWJWJXJW[J ,OJS[WJSIJJXYNRJWYPTSYWFPYX[JWINF[PTSYWFPYJW

PTSYWFPYXJSIWNSLJWTLGJXYNQQNSLJWXTRJWF[YFQYRJSNPPJTUUYOJSYUउ WFUUTWYJWNSLXIFYTJS

9FGJQQJSZSIJW[NXJWF[XYJRRNSLF[FQYJWSFYN[JWJXZQYFYRउQRTYQNSOJWNWFUUTWYJWYJKNSFSXNJQQJYFQQNMJSMTQIYNQ.+78

'JQŠUN2340
'7:994739''73),/1)3994739''73),/*1)
7JSYJG‡WJSIJQउSTLPWJINYYJW QFSLXNPYNL
7JSYJG‡WJSIJQउSQJNJKTWUQNPYJQXJW QFSLXNPYNL
7JSYJG‡WJSIJQउSTLPWJINYYJW PTWYXNPYNL
7JSYJG‡WJSIJQउSQJNJKTWUQNPYJQXJW PTWYXNPYNL
'WZYYTWJSYJG‡WJSIJLOJQI

2NSZX

7JSYJG‡WJSIJKTWIWNSLJW QFSLXNPYNL
7JSYJG‡WJSIJKTWIWNSLJW PTWYXNPYNL
0TSYFSYJWTLPTSYFSYJP[N[FQJSYJW
3JYYTWJSYJG‡WJSIJLOJQI KTWIWNSLJW

**.3;89790&5.9&1**

*LJSPFUNYFQ
'WZYYTWJSYJG‡WJSIJLOJQI
.S[JXYJWYPFUNYFQ

**,/334283.991.,.3;89*790&5.9&1**

.S[JXYJWYPFUNYFQUJWP[FWYFQ
.S[JXYJWYPFUNYFQUJWP[FWYFQ
.S[JXYJWYPFUNYFQUJWP[FWYFQ
.S[JXYJWYPFUNYFQUJWP[FWYFQ
,OJSSTRXSNYYQNLNS[JXYJWYPFUNYFQ

***)F74

1&5.9&790*89;*.3࣮893.3,5&0;&**

2ZQYNUQNXJWYRJI

'JQŠUN2340
& 893.3,5&0; ;.3࣮ 5.9&79089 *)F74 1&
7JXZQYFYKŠWXPFYY
7JSYJPTXYSFIJW
7JXZQYFYKŠWXPFYYTLWJSYJPTXYSFIJW

)JQYUउ
,OJSSTRXSNYYQNLNS[JXYJWYPFUNYFQ
&[PFXYSNSLUउNS[JXYJWYPFUNYFQ 74F(*

(4342.(;&1:&))) ;&
&[PFXYSNSLUउNS[JXYJWYPFUNYFQ

2NSZX
&[PFXYSNSLXPWF[KŠWXPFYY
2JWF[PFXYSNSLKŠWXPFYY

2ZQYNUQNXJWYRJI
RNSZXJKKJPYN[XPFYYJXFYX
2JWF[PFXYSNSLJYYJWXPFYY

2ZQYNUQNXJWYRJI
,OJSSTRXSNYYQNLNS[JXYJWYPFUNYFQ
HTSTRNH;FQZJ&IIJI ;&

,30&5.9&1&3)1 LJSPFUNYFQ

)JQYUउ
8ZRJLJSPFUNYFQTLLOJQI
*LJSPFUNYFQFSIJQ

,/334283.991.,,*30&5.9&1
*LJSPFUNYFQUJWP[FWYFQ
*LJSPFUNYFQUJWP[FWYFQ
*LJSPFUNYFQUJWP[FWYFQ
*LJSPFUNYFQUJWP[FWYFQ
,OJSSTRXSNYYQNLJLJSPFUNYFQ

,30&5.9&1&739&'.1.9.9
7JXZQYFY

)JQYUउ
,OJSSTRXSNYYQNLJLJSPFUNYFQ
*LJSPFUNYFQWJSYFGNQNYNJY

,30&5.9&1&739&'.1.9.9

FINANSIELLE NØKKELTALL

Resultat per aksje Resultat etter skatt / gjennomsnittlig antall utestående aksjer

Utvannet resultat per aksje Resultat etter skatt / totalt antall aksjer (inkludert utestående opsjoner)

P/E Aksjekurs / resultat per aksje

P/B Aksjekurs / selskapets bokførte verdi per aksje

EV / EBIT (Markedsverdi minus netto rentebærende fordring) / driftsresultat

ANDRE DEFINISJONER

BTA Forkortelse for Bruttoareal.

BRA Forkortelse for Bruksareal. Bruksareal er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger. Angis i m2 eller kvm.

BREEAM BRE Environmental Assessment Method. Utviklet i Storbritannia av BRE (Building Research Establishment). Europas ledende miljøklassifiseringsverktøy.

Egenregi Når AF for egen regning kjøper tomter, utvikler prosjekter og deretter selger objektene.

H1-verdi Antall fraværsskader og alvorlige personskader per million utførte timeverk. AF Gruppen inkluderer alle underentreprenører i beregningsgrunnlaget for H1-verdien.

H2-verdi

Antall fraværsskader + antall skader med medisinsk behandling + antall skader som har ført til alternativt arbeid per million utførte timeverk. AF Gruppen inkluderer alle underentreprenører i beregningsgrunnlaget for H2-verdien.

HVAC

Varme -, ventilasjons – og luftkondisjoneringsanlegg.

Kildesorteringsgrad Andel av avfall som er sortert og tilrettelagt for ombruk eller gjenvinning.

Klimaspor Utslipp av klimagasser i tonn CO2 -ekvivalenter (CO2 e) per MNOK i omsetning.

NORGE AF Gruppen ASA AF Gruppen Norge AS AF Anlegg AF Byggfornyelse AF Bygg Oslo AF Eiendom AF Decom AS AF Offshore Decom AS AF Energi AS

JR Anlegg AS

Besøksadresse Innspurten 15 0663 Oslo

Postadresse Postboks 6272 Etterstad 0603 Oslo Tlf +47 22 89 11 00 www.afgruppen.no

Aeron AS Vardhei 49 4495 Flekkefjord Tlf +47 38 32 78 00

AF Bygg Østfold Sarpsborgveien 25 1640 Råde Tlf +47 22 89 11 00

AF Håndverk AS Kirkestuen AS Thorendahl AS Nils Hansens vei 2b og 2c 0666 Oslo Tlf +47 23 25 34 00

AF Miljøbase Vats AS Raunesveien 597 5578 Nedre Vats Tlf +47 22 89 14 40

Betong & Tre AS Skolemesterløkka 6 1738 Borgenhaugen Tlf +47 69 12 86 86

Betonmast AS Betonmast Eiendom AS Schweigaards gate 34E 0191 Oslo Tlf +47 22 17 54 80

Consolvo AS Ringveien 6 3409 Tranby Tlf +47 32 24 20 60

Eiqon AS Industrigata 13 3414 Lierstranda

Tlf +47 400 00 074

ETA Norge AS BM Ocean AS Fiskum næringsområde 31 C 3322 Fiskum Tlf +47 47 74 50 00

Fjerby AS Marenlundveien 6 2020 Skedsmokorset Tlf +47 64 80 26 50

Fundamentering AS Løvåsmyra 4 7093 Tiller Tlf +47 73 82 26 30

Haga & Berg Entreprenør AS Ryensvingen 1 0680 Oslo Tlf +47 22 71 77 61

Helgesen Tekniske Bygg AS Reigstadvegen 1 5281 Valestrandsfossen Tlf +47 56 19 34 00

Jølsen Miljøpark AS Jølsenveien 26 2000 Lillestrøm Tlf +47 22 89 11 00

LAB Entreprenør AS Kanalveien 105 B 5068 Bergen Tlf +47 55 20 62 00

Lasse Holst AS Gressvikfloa 11, 1621 Gressvik Tlf +47 69 36 03 00

Mepex Consult AS Torvveien 5 1383 Asker Tlf +47 900 83 661

Målselv Maskin & Transport AS Møllerhaugveien 28 9322 Karlstad Tlf +47 77 83 28 80

Nes Miljøpark AS Miljøparkvegen 112 2160 Vormsund Tlf +47 22 89 11 00

Rimol Miljøpark AS Tiller-ringen 166 7092 Tiller Tlf +47 22 89 11 00

Stenseth & RS Entreprenør AS Smemyrveien 1 3474 Åros Tlf +47 32 24 37 37

Strøm Gundersen AS Papyrusveien 33 3050 Mjøndalen Tlf +47 32 27 43 50

Strøm Gundersen Vestfold AS Åslyveien 25 3170 Sem Tlf +47 996 91 846

Åsane Byggmesterforretning AS Hesthaugvegen 18 5119 Ulset Tlf +47 55 39 39 00

SVERIGE

AF Bygg Syd AB Tullkammarhuset Strandgatan 3 302 50 Halmstad Tlf +46 35 710 20 00

AF Bygg Öst AB Kalstorpsslinga 4 152 42 Södertälje Tlf +47 22 89 11 00

AF Gruppen Sverige AB AF Projektutveckling AB Betonmast Sverige AB AF Bygg Väst AB Gårdatorget 1 2tr 412 50 Göteborg Tlf +47 22 89 11 00

AF Härnösand Byggreturer AB Ådalsvägen 4 871 52 Härnösand Tlf +46 61 155 05 90

AF Prefab i Mälardalen AB Borrvägen 4 155 93 Nykvarn Tlf +46 70 390 03 84

HMB Construction AB Kolonnvägen 7 791 40 Falun Tlf +46 02 379 20 30

Kanonaden Entreprenad AB Bockängsgatan 2 571 38 Nässjö Tlf +46 38 055 52 50

AI Terminal

AF Gruppen

3522_10-k_2025-04-11_c4cfb42a-8497-496d-bdd2-8361d622dd5b.pdf

DRIFTSRESULTAT (MNOK)

DRIFTSMARGIN

AVKASTNING PÅ INVESTERT KAPITAL (ROACE)

UTBYTTE PER AKSJE (NOK)

H1-VERDI SYKEFRAVÆR

OMSETNING (MNOK)

01 OM AF GRUPPEN

30 VIRKSOMHETSOMRÅDER

64 AKSJONÆRINFOMRASJON 68 Konsernledelsen 70 Styret 72 Eierstyring og selskapsledelse 82 Aksjen

86 STYRETS ÅRSBERETNING

INNHOLD

NØKKELTALL

INNSIKT SOM GIR KONKURRANSEKRAFT

Q1 / FØRSTE SALVE PÅ FÅBERGTUNNELEN

HØYDEPUNKTER FRA 2024

Q3 / FØRSTE ASFALT PÅ RULLEBANEN

Q4 / AVTALE OM BYGGING AV DIAKONHJEMMET CAMPUS

Q2 / KONGELIG GRUNNSTEINSNEDLEGGELSE

UTBYTTE PER AKSJE (NOK)

UTDELINGSFORHOLD

H1-VERDI KILDESORTERING MEDARBEIDERTILFREDSHET

LØNNSOMHET SOLIDITET UTBYTTE HELSE OG SIKKERHET KLIMA OG MILJØ TRIVSEL OG MEDARBEIDERE

MÅL

MÅL

MÅL

MÅL

MÅL

RESULTAT 2024

RESULTAT 2024

RESULTAT 2024

RESULTAT 2024

RESULTAT 2024

EVALUERING AV STRATEGIPERIODEN 2021–2024

AMBISIØST VEKSTMÅL

OMSETNING Mål 40 mrd. Resultat 30,6 mrd. DRIFTSMARGIN Mål 7 % Resultat 3,8 %

SIKKERHET VIKTIGERE ENN NOEN GANG

ARBEIDET FOR Å REDUSERE VÅRT FOTAVTRYKK

EN STØDIG FORRETNINGSMODELL

H1-VERDI Mål 0 Resultat 0,5

HISTORIEN OM AF

NYE MARKEDER

LØNNSOMHET OG VEKST

ENTREPRENØRÅND

RISIKOSTYRING OG ENTREPRENØRÅND

SIKKERHETSKULTUR OG HMS

OMSTILLINGSEVNE OG GJENNOMFØRINGSKRAFT

LEDENDE ENTREPRENØR

AMBISJON OM VEKST

DE BESTE FOLKA

BETONMAST

BYGG

VIRKSOMHETSSTRUKTUR

ANLEGG

EIENDOM

ENERGI OG MILJØ

SVERIGE

OFFSHORE

Studenter får teste arbeidslivet

FOLKA ER VÅR VIKTIGSTE RESSURS

Beredskapsøvelse på byggeplass

Spaghetti og marshmallows

Mellom byggeprosjekt og vinylplater

I hjertet av Construction City

VISJON OG VERDIER

FORRETNINGSMODELL

AF GRUPPENS FORRETNINGSMODELL

Medeierskap

MEDARBEIDERE TAR DEL I FELLES VERDISKAPING OG UTVIKLING

VI SKAL AKTIVT SØKE RISIKO VI KAN PÅVIRKE

MÅLRETTET OG SYSTEMATISK HMS-ARBEID

MYNDIGHET OG ANSVAR NÆRMEST DER VERDIENE SKAPES

EN STERK KULTUR BASERT PÅ ET FELLES SETT AV VERDIER

Desentralisert beslutningsmyndighet

AFS PROSESSER FOR RISIKOSTYRING

RISIKOSTYRING – VI SKAL AKTIVT TA RISIKO SOM VI KAN PÅVIRKE

STRATEGI MOT 2028

VI RYDDER FRA FORTIDEN OG BYGGER FOR FREMTIDEN