Annual Report • Apr 17, 2015
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
SCHIBSTED MEDIA GROUP 2014
| DETTE ER SCHIBSTED MEDIA GROUP | 3 |
|---|---|
| KONSERNSJEFEN 4 |
|
| NØKKELTALL 6 |
|
| ÅRSBERETNING | 8 |
| LEDERLØNNSERKLÆRING42 | |
| SAMFUNNSANSVAR48 | |
| REDEGJØRELSE OM FORETAKSSTYRING | 62 |
| KONSERNSTYRETS MEDLEMMER 84 |
|
| VALGKOMITEENS REDEGJØRELSE88 | |
| AKSJEINFORMASJON | 90 |
| ÅRSREGNSKAP / KONSERN | 94 |
| NOTER / KONSERN 100 |
|
| ÅRSREGNSKAP / ASA | 149 |
| NOTER / ASA | 152 |
| REVISORS BERETNING164 |
Vår strategi for å bli en global leder på vårt felt, er dristig. Den består av tre elementer som er vevd inn i hverandre: rubrikkannonser, vekst og mediehus.
Vi tar sikte på å være en global leder i markedet for rubrikkannonser på nett og tilby de beste løsningene og tjenestene for våre brukere.
Vi investerer i dyktige gründere og hjelper dem å oppskalere virksomheten lokalt og internasjonalt ved å utnytte Schibsteds økosystem.
Vi bygger opp digitale mediehus i verdensklassen som vil forme medielandskapet i mange år fremover.
Fra Mexico til Malaysia, fra Brasil til Norge – millioner av mennesker har daglig kontakt med Schibsted-selskaper.
Vi møter kundenes behov med vårt stadig større utvalg av smarte produkter og tjenester. Schibsted blir stadig mer internasjonalt, og vi står ikke stille. Vi går fremover. Raskt.
Vi sørger for at nye og gamle sofaer blir solgt. Nyhetsreportasjer blir lest og sett når, hvor og slik forbrukerne ønsker det. Værmeldingen kan sjekkes med raske nettbaserte tjenester. Du finner en snekker ved hjelp av et par klikk. TV-tittingen kan planlegges. Kart og ruter sjekkes.
Jobbsøkere og arbeidsgivere koples sammen. Avtaler blir gjort. Gamle biler finner nye eiere. Priser blir sammenlignet. Og siste mote sjekkes ... Dette er bare noen eksempler på hvordan våre tjenester hjelper folk i det daglige. Over hele verden.
Vår internasjonale kontaktflate krever at vi forstår og er sensitive for mangfoldet blant våre kunder og selskaper. Vi har som mål hele tiden å være innovative og skape bedre tjenester for å oppfylle behovene til folk over hele verden. I dag og i morgen.
2014 markerte Schibsteds 175-årsjubileum. Det som startet i 1839 som et lite forlag etablert av Christian Schibsted, har utviklet seg til en internasjonal organisasjon med interesser på mange ulike områder. Vi har kommet langt – og Schibsted Media Group går fortsatt videre. Raskt.
For Schibsted Media Group vil 2015 være preget av tre viktige saker: mediehusene går videre med den digitale omstillingen, rubrikkannonsevirksomheten – inklusiv samarbeidet med Naspers – videreutvikles, og vi tar et stort skritt videre teknologisk. Alt dette bringer oss opp til et nytt og høyere nivå.
Når vi ser tilbake på året som ligger bak oss, er jeg stolt over alle de flotte prestasjonene i selskapene og konsernet.
Schibsteds misjon er "Empowering people in their daily life", og vi har oppfylt dette løftet med utallige produktforbedringer og innovative løsninger på tvers av forretningsområdene. Her er noen eksempler: Leboncoin lanserte et automatisert verktøy for annonsevurdering, noe som gir kostnadsbesparelser i forhold til manuell vurdering, samtidig som risikoen for svindel blir minst mulig for brukerne. Blockets fremragende miljørapport viste de enormt
positive miljøfordelene ved at vi kjøper brukte ting på våre digitale handelsplasser. Vi fører an i mobilutviklingen på rubrikkannonsemarkedet, noe som kommer en stor gruppe nye forbrukere til gode. Og mediehusene vinner stadig priser for god journalistikk og digital utvikling, samtidig som de totale lesertallene øker.
For første gang lanserte vi også vår egen fremtidsrapport, hvor vi deler våre kunnskaper innen teknologi, trender og media. Dette er et godt eksempel på "Empowering people" i praksis! Finn ut mer på schibstedfuturereport.com.
Ved årsskiftet ble samarbeidet mellom Schibsted, Naspers, Telenor og SPH i forbindelse med online rubrikkannonser på fire sentrale markeder – Brasil, Indonesia, Thailand og Bangladesh – formelt etablert. Disse fellesforetakene vil gi forbrukerne betydelige fordeler da de vil kunne kjøpe og selge varer på bedre og større markedsplasser. De vil også gjøre at selskapene kan dele på kostnader, kompetanse og personell på en mer effektiv måte, samtidig som man bygger opp bevisstheten omkring gode online rubrikkannonsetilbud til kundene. Når vi slår oss sammen, vil vi være godt posisjonert for å utvikle markedsplassene enda mer effektivt.
Vi er sterkest posisjonert i Europa, der vi har ledende posisjoner i land som Norge, Sverige, Frankrike, Irland, Spania, Østerrike og Italia. I tiden som kommer er det viktig at vi fortsetter å utvikle og befeste disse posisjonene.
Jeg vil også nevne Spania spesielt. Vi er nå inne på eiersiden i flere ledende nettsteder i Spania, for eksempel Segundamano, Infojobs, Coches og Fotocasa. I tillegg har vi kjøpt det spennende selskapet Milanuncios. Vi har en tydelig satsing på og visjon om det spanske markedet, og vi anser at Spania vil være et viktig land for fremtidig vekst.
2014 var også et utfordrende år for oss på mange måter. Den massive nedgangen i papirannonser vedvarer i mediehusene, og denne trenden ventes å fortsette i 2015. Dette kom selvsagt ikke som noen overraskelse. Vi har jobbet hardt i flere år med å bygge opp fremtidens digitale mediehus. Jeg er glad for det vi har oppnådd så langt, men jeg mener også det er klokt å være realistisk og innse at mye arbeid gjenstår.
Midt oppi denne omstillingen lager vi fortsatt veldig god journalistikk! I april vant Bergens Tidende Skup-prisen for "Jannes historie". VG vant flere priser for dekningen av sjakk-VM, og Aftonbladet lanserte suksessnettstedet Lajkat.se. Aftonbladet drev også nybrottsarbeid med dekningen av den tradisjonelle partilederdebatten på nett-TV. Og Aftenposten sjokkerte både politikere og vanlige folk med avsløringene om mobilovervåkning i Oslo sentrum, en sterk historie som sikkert vil få konsekvenser.
De siste årene har brukerne endret atferd mye raskere enn før. De konsumerer medier på nye måter og på tvers av plattformer, de forventer at nettjenester følger dem sømløst, de forventer at tjenestene
vet hvem de er og forutser deres behov. De søker ettklikksløsninger og umiddelbar respons, og de er flinkere som digitale forbrukere, som alltid forventer det aller beste av oss.
Bedre teknologi vil gjøre det mulig for oss å levere tjenester som hjelper folk på måter de aldri tidligere hadde forestilt seg var mulig. Den nye tilværelsen med innloggede brukere, dataanalyse og avansert teknologi krever global infrastruktur og kompetanse – men det er også behov for lokal forankring og forbrukerkunnskap. Bare ved å være tilstrekkelig til stede i brukernes hverdag kan vi faktisk fullt ut forstå og forutse deres behov og interesser. De neste årene vil vi tilby brukerne en sømløs opplevelse på alle nettstedene våre, på tvers av enheter, med nyttig og relevant personalisering.
For å møte utfordringene koordinerer vi innsatsen vår og investerer tungt i teknologi, for eksempel bygging av nye globale plattformer for mediehusene, onlinemarkeder og digital annonsering. Dette vil øke vår evne til rask innovasjon og gjøre oss mer tilpasningsdyktige i forhold til brukernes stadig skiftende behov.
Vi har altså oppnådd store ting – og fortsetter å levere. Vi er ikke ferdig. Nå er tiden inne for å gå videre til neste nivå. Vi må være djerve, og vi må løse noen svært vanskelige problemer. Vi må endre oss enda mer for å tilpasse oss fremtiden. Samtidig må vi passe på at vi beholder det beste ved kulturen vår – drivkraften, hjertet og innovasjonsånden – og kombinere det med teknologi i verdensklassen. Bare da kan vi se på oss selv som et selskap som gir brukerne de aller beste opplevelsene, og som virkelig bidrar til å oppfylle vår misjon 'Empowering people in their daily life'.
KONSERNSJEF Schibsted Media Group
| (NOK mill.) | 2014 | 2013 Omarbeidet |
2012 Omarbeidet |
2011 | 2010 |
|---|---|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 14 975 | 14 870 | 14 763 | 14 378 | 13 768 |
| Driftskostnader | (13 034) | (13 093) | (12 754) | (12 232) | (11 605) |
| Inntekt fra tilknyttede selskaper | 34 | 39 | 36 | ||
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 1 941 | 1 777 | 2 043 | 2 185 | 2 199 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (467) | (476) | (479) | (505) | (588) |
| Andel resultat fra felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper | (841) | (123) | |||
| Nedskrivninger | (131) | (150) | (548) | (191) | (110) |
| Andre inntekter og kostnader | 8 | 647 | (287) | (50) | 1 909 |
| Driftsresultat | 510 | 1 675 | 729 | 1 439 | 3 410 |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 382 | 1 490 | 620 | 1 331 | 3 399 |
| Brutto driftsmargin (EBITDA) (%) | 13 | 12 | 14 | 15 | 16 |
| Egenkapitalandel (%) | 38 | 46 | 40 | 41 | 42 |
| Netto rentebærende gjeld/EBITDA | 1,1 | 0,6 | 0,7 | 0,8 | 0,8 |
| Resultat per aksje (NOK) | (1,67) | 9,43 | 1,32 | 7,00 | 27,04 |
| Resultat per aksje - justert (NOK) | (1,46) | 3,90 | 8,18 | 8,76 | 9,72 |
| Utvannet resultat per aksje (NOK) | (1,67) | 9,42 | 1,32 | 6,99 | 27,01 |
| Kontantstrøm fra driftsaktiviteter per aksje (NOK) | 11,46 | 6,67 | 11,91 | 15,24 | 18,78 |
| ONLINE RUBRIKK | |||||
| Driftsinntekter | 4 741 | 4 184 | 3 647 | 3 198 | |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 1 402 | 992 | 1 100 | 993 | |
| Driftsmargin (EBITDA) (%) | 30 | 24 | 30 | 31 | |
| SCHIBSTED NORGE MEDIEHUS | |||||
| Driftsinntekter | 6 217 | 6 338 | 6 485 | 6 529 | |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 537 | 723 | 772 | 926 | |
| Driftsmargin (EBITDA) (%) | 9 | 11 | 12 | 14 | |
| SCHIBSTED SVERIGE MEDIEHUS | |||||
| Driftsinntekter | 3 762 | 3 720 | 3 538 | 3 611 | |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 385 | 354 | 429 | 445 | |
| Driftsmargin (EBITDA) (%) | 10 | 10 | 12 | 12 | |
| MEDIEHUS INTERNASJONAL | |||||
| Driftsinntekter | 131 | 489 | 939 | 1 004 | |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | (35) | 4 | (3) | 38 |
DEFINISJONER
EBITDA margin Brutto driftsresultat / Driftsinntekter. Egenkapitalandel Egenkapital / Sum eiendeler.
Resultat per aksje Majoritetens andel av periodens resultat / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer. Utvannet resultat per aksje Majoritetens andel av periodens resultat / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet). Kontantstrøm fra driftsaktiviteter per aksje Kontantstrøm fra driftsaktiviteter / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer.
Schibsted er i ferd med å utvikle seg til en teknologibasert global mediebedrift. Vi har gjort viktige fremskritt på dette området det siste året, og vi har mye å gjøre i årene som kommer. Vi har de viktige byggesteinene som trengs til denne omstillingen i våre eksisterende forretningsområder: online rubrikk, forlag og vekst
Online rubrikk er for tiden stjernen i porteføljen. Avtalen med Naspers vil gi oss bedre forretningsmuligheter på viktige nye markeder. I 2015 vil vi fokusere på å forbedre våre posisjoner i Europa ytterligere.
Forlagsvirksomheten står overfor krevende markedsforhold. Omstillingen fra trykk til digitale plattformer er gammelt nytt. Det samme gjelder det raske fallet i annonseinntekter. Kostnadsbruken endrer seg fra tradisjonell massemarkedsføring til målrettede, personaliserte budskap. Dette er en del av en større trend der nettbrukere går fra å være anonyme til å bli identifisert og innlogget.
Schibsted takler disse endringene uten å nøle. Etter vårt syn er det bedre å styre endringen enn å bli styrt av den. Derfor investerer vi tungt i å utvikle vår evne til å behandle og analysere data. Vi vil utvide teknologiknutepunktene i Oslo, Stockholm, Krakow og Barcelona og opprette et nytt knutepunkt i London. Vi har som ambisjon å levere høy verdi både til våre brukere og annonsører.
OLE JACOB SUNDE Konsernstyret leder
Vi innser at denne ambisjonen krever en ny måte å tenke på. På samme måte som trykksverte og trykkpressen hørte de tradisjonelle mediene til, må teknologi og datavitenskap bli verktøy vi tar i bruk daglig, og vi må beherske dem for å møte utfordringen fra globale konkurrenter.
Vårt fortrinn er at våre mange nettsteder – spesielt i Norge og Sverige – samlet gir oss et vell av informasjon som vi kan mate datasettene våre med. Disse dataene vil gjøre det mulig for oss å utvikle bedre tjenester for våre mange brukere. Det blir stadig større oppmerksomhet rundt innsamling og lagring av digitale identiteter i Europa. I Schibsted vil vi samle inn og lagre persondata på en måte som er tilgjengelig, transparent og trygg. Som nyhetsbedrift er vi vant med å behandle persondata med respekt.
Schibsted kan takke usedvanlige mennesker med unike ferdigheter, talenter og ulik bakgrunn som jobber i en givende gründerkultur for sin suksess. Kombinasjonen av innsatsvilje, fleksibilitet og engasjement som har brakt konsernet dit det er i dag, fortjener ros. Medarbeidernes personlige og faglige utvikling og rekruttering av de beste nye talentene er avgjørende for å bringe Schibsted videre til neste nivå. Vi kan tilby dem en unik kombinasjon av sterke team basert på gründerånd og lang erfaring med å bidra i samfunnet.
Schibsteds tjenester gjør en forskjell. Våre nye nettsteder gransker maktstrukturer og gjør det mulig for folk å engasjere seg i saker som påvirker livet deres. Markedsplassene våre støtter resirkulering og økovennlig handel. Våre innovative veksttjenester hjelper folk å velge smartere. Schibsted gir den digitale bruker nye muligheter. I 2015 vil vi fortsette å følge vår visjon: "Shaping the media of tomorrow. Today".
Online rubrikkvirksomheten har styrket posisjonene i 2014 gjennom solid inntekts- og resultatvekst på våre etablerte markeder og gjennom betydelig trafikkvekst og brukerengasjement på markeder i tidlig fase. Avtalen om å etablere felleskontrollerte virksomheter med Naspers på flere nye markeder vil øke muligheten for å lykkes i disse geografiske områdene betydelig.
Våre mediehus har vokst betydelig på nettet. Mediehusene har redusert opplagsnedgangen som følge av lansering av nye, attraktive onlineprodukter og pakkeløsninger for papir og nett. Nedgangen i annonseinntekter i bransjen har ført til negativt press på lønnsomhetsmarginer for mediehusene totalt sett.
Styret foreslår at det avsettes et utbytte på NOK 3,50 (3,50) per aksje for regnskapsåret 2014.
Schibsted Media Group rapporterer sitt konsernregnskap i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) godkjent av EU. Innføringen av IFRS 10-2 er implementert med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2013, og sammenlignbare tall for 2013 er omarbeidet.
| SCHIBSTED MEDIA GROUP (NOK mill.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 14 975 | 14 870 |
| Driftskostnader | (13 034) | (13 093) |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 1 941 | 1 777 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (467) | (476) |
| Andel resultat fra felleskontrollerte og tilknyttede selskaper | (841) | (123) |
| Nedskrivninger | (131) | (150) |
| Andre inntekter og kostnader | 8 | 647 |
| Driftsresultat | 510 | 1 675 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 13 % | 12 % |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) eks. SCM organiske investeringer | 2 444 | 2 647 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin eks. SCM organiske investeringer | 16 % | 18 % |
| SCM organiske investeringer | (503) | (870) |
* Omarbeidet
Rapporterte driftsinntekter for konsernet har økt med 1 prosent fra 2013 til 2014. Inntektsøkningen kommer fra god vekst innenfor konsernets online rubrikktjenester, samt digitale medier innenfor mediehusene.
Segmentet Online rubrikk hadde en vekst i driftsinntekter fra 2013 til 2014 på 13 prosent. Den viktigste vekstdriveren var Leboncoin.fr. Topplinjen er påvirket av en svak økonomi i Spania og redusert kommersialisering for å øke trafikken. Veksten i driftsinntekter for SCMs virksomhet utenfor Norge var på 19 prosent. Det norske markedsledende online rubrikknettstedet Finn.no rapporterte lavere vekst på grunn av beslutningen om å gjøre privatannonser på Torget gratis samt den markedsdrevne nedgangen i stillingsannonser.
Annonseinntekter (medregnet online rubrikk) har økt med 1 prosent fra 2013 til 2014. Den strukturelle overgangen fra papir til nett gjorde at annonseinntekter fra trykte medier ble redusert med 20 prosent. Online avisannonser hadde en underliggende vekst på 8 prosent, mens annonseinntektene fra online rubrikk økte med 10 prosent.
Endringer i leservaner og raskere overgang til digitale medier har, som tidligere år, ført til en betydelig nedgang i opplaget for løssalgsavisene VG og Aftonbladet. Prisøkninger kompenserte i stor grad for opplagsnedgangen, og de totale opplagsinntektene falt med 5 prosent. Abonnementsavisene kunne stagge nedgangen i abonnementsvolum gjennom lanseringen av attraktive nettabonnementer og pakkeløsninger for papiravis og nett. Opplagsinntektene fra avisabonnementer økte underliggende med 5 prosent.
Konsernets totale driftskostnader viste en rapportert nedgang på 1 prosent. For å fange opp muligheter i markedet og bygge nummer én-posisjoner, investerer Schibsted betydelige beløp i lansering av online rubrikknettsteder i nye markeder basert på Blocket-teknologi. Prosjektene preges av kort utviklingsfase og aktiv markedsføring for å etablere markedsposisjoner og fremtidig vekst. I 2014 var investeringen, definert som et negativt brutto driftsresultat (EBITDA) for virksomheter i investeringsfase, på NOK 1 306 mill. Av dette påvirket NOK 503 mill. brutto driftsresultat negativt. Det overskytende NOK 803 mill. påløp i felleskontrollerte selskap og rapporteres i henhold til IFRS på grunnlag av netto resultat (egenkapitalmetoden), inkludert i netto driftsresultat (EBIT). Det er i tillegg påløpt vesentlige kostnader knyttet til digital kompetanse og teknologi. Schibsted Payment ID (SPiD), avansert dataanalyse, mobile plattformer og nett-TV er noen eksempler. Konsernet jobber kontinuerlig med å tilpasse kostnadsgrunnlaget i mediehusene til markedsutviklingen. Det er gjort betydelige kostnadsreduksjoner i papirutgavene i 2014, og dette fokuset vil bli opprettholdt fremover.
Nedskrivninger på NOK 131 mill. (NOK 150 mill.) er resultat av en negativ utvikling i enkelte markeder. Tapene i 2014 var i hovedsak knyttet til varige driftsmidler i trykkerivirksomheten. Tapene i 2013 var i hovedsak knyttet til konsernets 35 prosent eierandel i Metro Nordic Sweden AB.
Andre inntekter og kostnader i 2014 var på netto NOK 8 mill. (NOK 647 mill.). På plussiden oppnådde konsernet en nettogevinst ved salg av eiendom og mindre datterselskaper. Konsernet pådro seg også omstruktureringskostnader i tilknytning til kostnadsreduksjoner i mediehusene.
I februar 2014 inngikk Schibsted avtale om oppkjøp av Milanuncios.com, som de siste årene har vunnet en betydelig posisjon i Spania. Dette styrker vår posisjon som en klar leder på det spanske markedet for rubrikkannonser på nett. Grunnleggeren av Milanuncios vil motta vederlag på EUR 50 mill. kontant og 10 prosent andel av aksjene i det sammenslåtte Schibsted Classified Media Spania (uten 20 Minutos). Oppkjøpet ble gransket av spanske konkurransemyndigheter og endelig godkjent i desember 2014 under forutsetning av at SCM Spania gjennomfører midlertidige tiltak for å oppfylle CNMCs innsigelser vedrørende markedsandeler i den profesjonelle delen av bilmarkedet i Spania.
I november 2014 inngikk Schibsted, sammen med våre samarbeidspartnere Telenor og Singapore Press Holdings, en avtale med Naspers om å fusjonere online rubrikkvirksomheter på fire sentrale markeder: Brasil, Indonesia, Thailand og Bangladesh. Transaksjonen vil gi forbrukerne store fordeler. Sammenslåing av disse plattformene vil gjøre det raskere og enklere enn noensinne for folk å selge gjenstander og gjøre dem om til kontanter. De vil kunne velge fra et bredt utvalg av gjenstander og ha større mulighet for å selge sine egne
ting til et større kjøperpublikum. Ved å slå seg sammen vil virksomhetene også kunne dele på kostnader, kompetanse og personell slik at de mer effektivt kan øke folks bevissthet om fordelene med et levende online rubrikktilbud til forbrukerne. Transaksjonen ble avsluttet 9. januar 2015 etter at alle betingelser var oppfylt.
Underliggende vekst i inntekter (justert for valutaeffekter, oppkjøp og salg, og der felleskontrollerte virksomheter er medregnet ved bruk av forholdsmessig konsolidering) var 9 prosent for Online rubrikk i 2014. Online rubrikkvirksomheten utenfor Norge økte med 14 prosent underliggende.
Schibsted Norge mediehus og Schibsted Sverige mediehus hadde begge en underliggende inntektsnedgang på 2 prosent i 2014.
Mediehus Internasjonal hadde en underliggende inntektsnedgang på 5 prosent for hele året 2014.
Konsernet hadde en inntektsøkning på 1 prosent underliggende.
Underliggende utvikling i Schibsteds driftskostnader var +7 prosent i 2014.
Totalt bidro valutaeffekter positivt til Schibsteds driftsinntekter med NOK 250 mill. i 2014. Driftskostnadene økte med NOK 189 mill. på grunn av valutaendringer.
I november 2014 avtalte Schibsted, Naspers og Singapore Press Holdings (SPH) å starte felleskontrollerte virksomheter som skal utvikle høykvalitets online rubrikktjenester i de fire viktige markedene - Brasil, Indonesia, Thailand og Bangladesh. Eierstrukturen i de fire felleskontrollerte virksomhetene vil være: Brasil: 50 prosent Naspers og 50 prosent SnT Classifieds; Indonesia: 64 prosent Naspers og 36 prosent 701 Search; Thailand: 55,9 prosent 701 Search og 44,1 prosent Naspers og Bangladesh: 50,3 prosent SnT Classifieds og 47,7 prosent Naspers. SnT Classifieds er et likeverdig partnerskap mellom Schibsted og Telenor og 701 Search er et likeverdig partnerskap mellom Schibsted, Telenor og SPH. Som en del av avtalen vil 701 Search overføre sin online rubrikk-tjeneste i Filippinene til Naspers, som dermed overtar denne virksomheten. I visse andre markeder i Latin-Amerika og Asia vil henholdsvis Schibsted, SnT Classifieds og 701 Search kjøpe Naspers virksomhet. Samtidig kjøper Nasper Schibsted, SnT Classifieds og 701 Searchs virksomhet i enkelte andre markeder. Schibsted venter at transaksjonen vil gi en regnskapsmessig gevinst i størrelsesorden NOK 400-500 mill. Transaksjonen forventes ikke å ha vesentlige skattemessige effekter, og den er nøytral med hensyn til kontantstrøm.
Project Panther Bidco Ltd, et selskap eid av S. Carter Enterprises LLC, har erklært budet på alle aksjene i Aspiro for uforbeholdent den 13. mars 2015. Schibsted selger sin 76 prosent andel av Aspiro AB. Schibsteds andel av Aspiro AB var eid av Streaming Media AS, et datterselskap som Schibsted eier 74,62 prosent av. En regnskapsmessig gevinst i størrelsesorden NOK 200 mill. forventes bokført ved salget.
Schibsted og Naspers ble i februar 2015 enige om at Schibsted overtar Naspers OLX virksomhet i Ungarn. Inklusive den ledende bil vertikalen Haznaltauto.hu, vil Schibsted etter transaksjonen være den klare markedslederen innen rubrikk-tjenester i Ungarn. Samtidig selger Schibsted sine online rubrikk-tjenester i Romania og Portugal til Naspers. Transaksjonene i Ungarn og Romania er gjennomført, mens transaksjonen i Portugal må godkjennes av konkurransetilsynet i landet. De tre transaksjonene er nøytrale med hensyn til kontantstrøm.
Ved utgangen av 2014 hadde konsernet balanseført totale eiendeler på NOK 17,9 mrd. (NOK 16,5 mrd.). Langsiktige eiendeler utgjorde den største posten med NOK 14,3 mrd. (NOK 12,7 mrd.). Den bokførte verdien av konsernets goodwill og andre immaterielle eiendeler var NOK 11,9 mrd. (NOK 10,2 mrd.).
Den bokførte verdien av goodwill og immaterielle eiendeler som har ubestemt utnyttbar levetid, ble verdivurdert per 31. desember 2014. Det var ingen nedskrivninger av betydning i 2014 eller 2013 vedrørende goodwill eller andre immaterielle eiendeler som har ubestemt utnyttbar levetid.
Schibsteds beholdning av egne aksjer, kjøpt i henhold til gjeldende fullmakt fra generalforsamlingen for å øke antallet egne aksjer til maksimalt 10 800 361 i løpet av en periode på 12 måneder, er redusert fra 655 075 aksjer til 582 218 aksjer i løpet av 2014. Nedgangen er et resultat av aksjer solgt og overført til ansatte i forbindelse med ulike incentivordninger.
Schibsteds netto rentebærende gjeld var NOK 2,1 mrd. per 31. desember 2014, mot NOK 1,1 mrd. per 31. desember 2013.
Et av lånene fra Eksportfinans (EUR 25 mill.) ble innløst ved forfall i januar. I april gjennom-
førte Schibsted en utstedelse på NOK 600 mill. i det norske obligasjonsmarkedet. Lånet ble utbetalt 6. mai og forfaller i mai 2021. Obligasjonen med flytende rente er priset til 3 måneders NIBOR + 110 basispoeng. I juni ble et av NIB-lånene tilbakebetalt ved forfall. En rullerende lånefasilitet på EUR 325 mill. med forfall i august 2015 ble refinansiert i juli og erstattet med en ny langsiktig lånefasilitet på EUR 300 mill. Den nye kreditten har en varighet på fem år med to opsjoner på forlengelse på ett år hver. I tillegg til denne kreditten har Schibsted enda en kredittfasilitet på EUR 125 som forfaller i mars 2018. Ved utgangen av 2014 var det ikke trukket på noen av lånefasilitetene.
Schibsteds trekkfasiliteter og banklån er underlagt finansielle betingelser knyttet til forholdet mellom netto rentebærende gjeld og brutto driftsresultat (EBITDA). Dette forholdet var 1,07 ved utgangen av 2014 og er godt innenfor lånebetingelsene.
Konsernets likviditetsreserve består av langsiktige, ubenyttede trekkfasiliteter og kontantbeholdning, og utgjorde NOK 4,6 mrd. ved årsslutt. Dette gir en likviditetsreserve på 31 prosent av årlig omsetning.
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter var NOK 1 230 mill. for året 2014, sammenlignet med NOK 716 mill. i 2013. Økningen i netto kontantstrøm er i hovedsak knyttet til bedring i arbeidskapitalen og økning i brutto driftsresultat.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var NOK -1 580 mill. for året 2014, sammenlignet med NOK 471 mill. i 2013. Konsernet har investert NOK 630 mill. (NOK 520 mill.) i varige og immaterielle eiendeler. Økningen er i hovedsak knyttet til oppussing av kontorlokalene i forbindelse med samlokalisering av VG og Aftenposten i Oslo. Gevinst ved salg av varige og immaterielle eiendeler, hovedsakelig knyttet til salg av kontorbygg, kom på NOK 375 mill. (NOK 343 mill.). Netto utbetaling knyttet til sammenslåing av virksomheter var på NOK 532 mill. (NOK 258 mill.). Utbetalinger knyttet til investeringer i andre aksjer ble NOK 835 mill. (NOK 116 mill.). Mesteparten av investeringene i andre aksjer er knyttet til kapitalbidrag til tapsbringende felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper.
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var NOK -116 mill. for året 2014, sammenlignet med NOK -1 116 mill. i 2013. Utbytte utbetalt til aksjonærer i Schibsted ASA og minoritetseiere utgjorde NOK 509 mill. (NOK 433 mill.). Netto endring i rentebærende gjeld utgjorde NOK 512 mill. (NOK -230 mill.), og netto utbetaling i forbindelse med endring av eierandel i datterselskap utgjorde NOK -150 mill. (NOK -478 mill.).
Schibsteds visjon er "Shaping the media of tomorrow. Today." For å oppnå dette, må vi hele tiden fornye og forbedre oss. Dette arbeides det systematisk med på tvers av forretningsområdene, både i mediehusene og i online rubrikk. Schibsted Media Group investerer betydelige ressurser i å forbedre så vel som å utvikle produkter for nye plattformer og markeder.
I 2014 er det brukt betydelige ressurser på å opprette en sentral organisasjon for felles utvikling av tjenester og teknologi. Bakgrunnen for denne beslutningen er den økende globaliseringen av konkurransen i online-sektoren og utviklingen i retning av mer identitetsdrevne produkter. Dette gjør at det er viktig å produsere mer målrettet reklame og sluttbrukerprodukter og å utvikle produktene raskere og mer effektivt. Ved å sentralisere en større del av kjernevirksomheten er tanken å frigjøre kapasitet i driftsenhetene til ny produktutvikling.
Innovasjon har alltid vært en viktig del av den genetiske sammensetningen til Schibsted Media Group og dets organisasjoner og selskaper. "We are Innovative" er en av våre fire kjerneverdier. Sett på bakgrunn av utfordringene som følger av den digitale omstillingsprosessen og raskt skiftende markedsforhold, vil innovasjon være et enda viktigere verktøy for fremtidig vekst. Schibsted Media Group er anerkjent som et av verdens mest innovative medieselskaper. Kontinuerlig innovasjon er nøkkelen til å opprettholde denne posisjonen. For å understreke hvor viktig innovasjon er for Schibsted, ble det utdelt innovasjonspriser i to kategorier for fjerde år på rad.
Prisen «New Business Innovation Award 2014» ble tildelt Aftenposten (Norge) for utvikling og lansering av mobilappen Aftenposten+. Aftenposten+ fanger opp det som skal til for å skape en tilbakelent brukeropplevelse og gi merkevaren et friskt og moderne utseende. Produktet er basert på Aftenpostens viktigste merkevareverdier, samtidig som det skiller seg fra andre produkter på en måte som skaper solid kundeverdi. De øvrige finalistene var Blocket.se for redesign av eiendomsdelen og Aftonbladet/Politism for lanseringen av politikknettstedet Politism.se.
Leboncoin (Frankrike) vant prisen «Core Business Innovation Award 2014» for utviklingen av Serenity. Serenity høyner kundeopplevelsen ved at vurderingsprosessen går mye raskere, med høyere kvalitet og uten svindel. Det representerer genuin innovasjon i hjertet av rubrikkannonsevirksomheten. Det er første gangen i Schibsted Media Groups historie at en robot kan ta beslutninger på egen hånd og dermed løfte den automatiserte vurderingsprosessen til nye høyder.
Alle konsernets selskaper arbeider kontinuerlig med å videreutvikle eksisterende produkter og utvikle produkter som skal gi nye inntektsstrømmer. Utgifter knyttet til utvikling av immaterielle eiendeler kostnadsføres normalt, da kravet om å dokumentere sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler regnskapsmessig normalt ikke vil være oppfylt.
Schibsted opererer i en bransje som er i konstant endring. Vår ambisjon, underbygget av forretningsmodellen og strategien, er å være robust, selv under store, stadige forstyrrelser, gjennom innovasjon og ved at vi hele tiden utfordrer oss selv til å bli bedre.
Schibsteds annonseinntekter er til en viss grad påvirket av den sykliske utviklingen i realøkonomiske størrelser som BNP-vekst, arbeidsledighet og forbrukertillit. Annonseinntektene fra stillingsmarkedet, og til en viss grad eiendomsmarkedet og annonser på tekstsider, er de inntektsstrømmene som er mest utsatt for konjunktursvingninger. Annonseinntektene utgjorde 59 prosent (59 %) av den totale omsetningen i 2014. I alt kommer 5 prosent av Schibsteds inntekter fra stillingsannonser, hvorav 81 prosent digitale annonser. Mesteparten av disse inntektene kommer fra papiraviser i Schibsted Norge, InfoJobs Spania og Finn.no. Fremtidig vekst ventes i stor grad å komme fra forbrukerorienterte rubrikktjenester som Blocket og Leboncoin. Disse inntektene vurderes å være lite sykliske.
Konsernets inntekter fra papiravisene påvirkes av strukturelle endringer i mediekonsum, noe som medfører raskere overgang fra papiraviser til digitale medier. Videre står konsernet overfor strukturelle endringer i det digitale annonsemarkedet etter hvert som annonseinntektene følger brukernes forbruksmønstre fra papir til digitale plattformer. Konsernet har som ambisjon å takle og redusere konsekvensene av denne risikoen, og de sentrale fokusområdene i konsernstrategien bidrar til dette. Det ble for eksempel iverksatt tiltak som innføring av brukerbetalingssystemer i alle mediehusene, i tillegg til tiltak for å bygge opp en posisjon innen nett-TV. Konsernet øker innsatsen på felles utvikling av plattformer for mediehus og online rubrikk, i tillegg til at annonseteknologi og analyse er et viktig tiltak.
Som en global aktør i en bransje som er utsatt for stadig raskere teknologisk utvikling, er konsernet eksponert for mulig konkurranse fra forstyrrende aktører, teknologi og forretningsmodeller. Rubrikkvirksomheten møter også et konkurransemiljø på flere markeder. Strategitiltak som konsernets satsing på teknologi og innovasjon og på diversifisering av inntektsstrømmene fra mediehusene, online rubrikk og vekstselskapene, tar alle sikte på å redusere konsekvensene av denne risikoen. For å redusere og diversifisere risikoen og gripe muligheter innen online rubrikk på nye markeder, inngikk Schibsted et nytt partnerskap med Telenor, Singapore Press Holdings og Naspers i 2014. Transaksjonen ble gjennomført i januar 2015.
Schibsted har norske kroner (NOK) som basisvaluta og er gjennom sin virksomhet utenfor Norge eksponert for svingninger i andre valutakurser. Schibsted har valutarisiko knyttet både til balanseførte pengeposter og omregning av eierandeler i utenlandske virksomheter. Konsernet benytter lån i utenlandsk valuta, finansielle derivater (terminkontrakter og valutaswap) for å redusere valutarisikoen. Beholdningen av lån i utenlandsk valuta og finansielle derivater styres aktivt i tråd med konsernets strategi for å redusere valutarisiko.
Valutakurssvingninger vil kunne påvirke netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat (EBITDA). En generell svekkelse av NOK på 10 prosent vil øke netto rentebærende gjeld med ca. NOK 205 mill. per 31. desember 2014 og svekke nøkkeltallet netto rentebærende gjeld i forhold til EBITDA med ca. 0,1.
Tilnærmet hele konsernets gjeld per 31. desember 2014 er til flytende rente. Dermed påvirkes både rentebærende gjeld og kontantbeholdning av renteendringer. En generell endring på ett prosentpoeng i den flytende renten vil endre Schibsteds netto rentekostnader med ca. NOK 21 mill.
Schibsted forbruker avispapir og er derfor eksponert mot prisendringer i papirmarkedet. En endring i prisen på ett prosentpoeng gir et utslag i råvarekostnaden på ca. NOK 5 mill. per år. Avispapirprisene for Norge, Sverige og Spania forhandles årlig med leverandørene.
Konsernet har ved utgangen av 2014 begrenset eksponering i aksjemarkedet og derfor mindre tapsrisiko.
Kundefordringer er diversifisert på mange kunder, kundekategorier og markeder. Kundefordringer består av en kombinasjon av forhåndsbetalte abonnementer eller annonser og salg fakturert etter at produktet er levert. Det er lav kredittrisiko knyttet til noen kundefordringer (forhåndsbetalte abonnementer og betaling med kredittkort på kjøpetidspunktet), men kredittrisikoen er høyere for andre kundefordringer. Kredittrisikoen vil også variere mellom landene vi opererer i. Kredittforsikring benyttes også til en viss grad. Alt i alt anses kredittrisikoen for å være lav.
Robuste offentlige ordninger og støtte til mediebedrifter har vært svært viktig for å sikre mediemangfoldet og skape en offentlig arena for meningsutveksling og debatt i Norge. Nå som vi står midt oppi den digitale omstillingen, er slike ordninger og støtte viktigere enn noensinne. Schibsted jobber derfor aktivt for å påvirke myndighetenes mediepolitikk sammen med Mediebedriftenes Landsforening og andre deltakere.
Schibsted er av den oppfatning at den nye regjeringen signaliserer endringer som vil modernisere landets mediepolitikk og bringe den i samsvar med dagens utfordringer i mediebransjen.
Medieeierskapsreglene vil bli håndtert av ett offentlig organ, nemlig Konkurransetilsynet.
En grundig gjennomgang av NRKs rolle som allmennkringkaster vil bli gjennomført for å begrense muligheten for at deres overlegne økonomiske styrke utilsiktet svekker andre mediekanalers operasjonelle og økonomiske muligheter.
I den digitale omstillingen er det viktig å opprettholde momsfritaket for nyheter på papir samt å utvide det til digitale plattformer. Norske myndigheter har nå lagt frem spørsmålet for EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Schibsted håper saken kan ferdigbehandles så snart som mulig og at resultatet blir momsfritak for nyheter både på papir og digitalt, noe som vil stimulere både digital produktinnovasjon og digitalt nyhetskonsum.
Schibsted vil delta i og følge den videre prosessen og debatten om medieeierskap nøye.
| ONLINE RUBRIKK (NOK mill.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 4 741 | 4 184 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 1 402 | 992 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 30 % | 24 % |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) eks. organiske investeringer | 1 905 | 1 862 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin eks. SCM organiske investeringer | 41 % | 46 % |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) organiske investeringer | (503) | (870) |
* Omarbeidet
Schibsted har markedsledende og lønnsomme posisjoner i online rubrikk i Norge, Sverige, Frankrike, Spania, Italia, Irland, Østerrike, Malaysia og Ungarn. I tillegg omfatter forretningsområdet online rubrikknettsteder på markeder i investeringsfase, både heleide og gjennom felleskontrollerte virksomheter.
•I 2014 inngikk Schibsted en avtale om å fusjonere sitt marokkanske online rubrikknettsted Bikhir.ma med konkurrenten Avito. Trafikkveksten har akselerert siden fusjonen. Schibsted eier 52 prosent av Avito.ma, som også er navnet på det nye selskapet.
•I 2014 kjøpte Schibsted ut minoritetsinteressene i det irske online rubrikknettstedet DoneDeal.ie. I mars 2014 ble eierandelen økt fra 50,1 prosent til 90,1 prosent.
Leboncoin.fr er det ledende nettstedet for rubrikkannonser i Frankrike. Nettstedet er blant topp fire i trafikk målt etter sidevisning (kilde: Comscore, desember 2014) og har en sterk posisjon innen generalist, bil, eiendom og stillingsannonser.
| LEBONCOIN.FR (EUR MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 150,7 | 124,3 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 101,5 | 83,6 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 67 % | 67 % |
* Omarbeidet
Blocket.se er markedsledende på online rubrikkannonser i Sverige og et av landets sterkeste merkenavn. Bytbil.se er det ledende nettstedet for rubrikkannonser for biler i Sverige.
| BLOCKET.SE/BYTBIL.SE (SEK MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 939 | 866 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 489 | 448 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 52 % | 52 % |
* Omarbeidet
Finn.no er det klart ledende nettstedet for online rubrikkannonser i Norge. Selskapet er markedsleder innenfor bil-, eiendoms- og stillingssegmentet og Torget-annonser.
| FINN.NO (NOK MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 1 446 | 1 406 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 637 | 691 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 44 % | 49 % |
* Omarbeidet
• Som følge av dårligere makrobetingelser i Norge har Finn.no opplevd en nedgang i volum og inntekter i stillingssegmentet. Nedgangen påvirket totalinntektene i Finn.no med nesten 8 prosent.
• Driftskostnadene økte med 6 prosent fra 2013 til 2014. Kostnadsøkningen var lavere enn tidligere år ettersom selskapet har tilpasset seg tendensen med lavere omsetningsvekst.
SCM Spania er klart ledende på det spanske online rubrikkmarkedet med klare nummer én-posisjoner innen generalist, bilannonser og stillingsannonser, og på delt førsteplass innen eiendom. Selskapet opererer under hovedvaremerkene Segundamano.es, Milanuncios.com, Coches.net, InfoJobs.net og Fotocasa.es.
| 2013* |
|---|
| 88,5 |
| 25,2 |
| 28 % |
* Omarbeidet
Subito.it (Italia) er det ledende generalistnettstedet i Italia. Til tross for et vanskelig makroøkonomisk miljø opplevde Subito god og økende vekst i 2014. For å øke avstanden til konkurrenter på det italienske online rubrikkmarkedet har Subito.it økt markedsføringsinvesteringene. Dette har gitt gode resultater i form av økt takt i inntekts- og trafikkveksten. Subito.it er det niende største nettstedet i Italia i trafikk målt etter sidevisning (kilde: Comscore, desember 2014).
Donedeal.ie (Irland) er det ledende generalistnettstedet i Irland. Nettstedet har fortsatt den gode utviklingen med fin vekst i inntekter og trafikk. Deler av inntektsøkningen er reinvestert i bedre produkter og markedsposisjoner.
Willhaben.at (Østerrike) er ledende på generalist- og eiendomsmarkedet. Det har også en sterk posisjon i bilmarkedet, og nettstedet er blant topp fem i Østerrike i trafikk målt etter sidevisning (kilde: Comscore, desember 2014). Nettstedet fortsetter å vokse raskt i trafikk, og inntektsveksten skjøt fart i 2014.
Mudah.my er den klare markedslederen innen rubrikkannonser i Malaysia og har sterke posisjoner innen generalist, bil og eiendom. Mudahs inntekter viser sunn vekst, og nettstedet skaper positiv EBITDA. Nettstedet er det femte største nettstedet i Malaysia i trafikk målt etter sidevisning (kilde: Comscore, desember 2014).
Ved utgangen av 2012 kjøpte Schibsted 50 prosent av Haznaltauto.hu, det ledende nettstedet for bilannonser i Ungarn, og økte eierandelen til 100 prosent i 2014. Nettstedet har en sterk posisjon på det ungarske markedet, og inntektene viste fin økning i 2014. Nettstedet genererer gode EBITDA-marginer.
Schibsted Classified Media har en klar målsetting om å legge grunnlaget for fremtidig vekst ved å etablere seg i nye markeder. Hovedsakelig er virksomhetene i denne fasen basert på det svenske suksesskonseptet Blocket. Erfaringer fra vellykkede etableringer i kjernemarkedene danner grunnlag for investeringer i online rubrikk i nye markeder.
I 2014 har porteføljen av online rubrikknettsteder i investeringsfasen vist fin utvikling, og trafikken har økt betydelig. Telenor gikk inn i en felleskontrollert virksomhet med Schibsted i Sør-Amerika og på visse asiatiske markeder i desember 2013. Samarbeidet, som også omfatter Singapore Press Holdings i Sørøst-Asia, fungerte godt. I november 2014 inngikk Schibsted, sammen med våre samarbeidspartnere Telenor og Singapore Press Holdings, en avtale med Naspers om å etablere felleskontrollerte virksomheter i Brasil, Indonesia,
Thailand og Bangladesh. I tillegg ble partene enige om å kjøpe og selge hverandres eiendeler på visse andre markeder. Sammenslåing av plattformene vil gjøre det raskere og enklere enn noensinne for folk å selge gjenstander og gjøre dem om til kontanter. De vil kunne velge fra et bredt utvalg av gjenstander og ha større mulighet for å selge sine egne ting til et større kjøperpublikum. Ved å slå seg sammen vil virksomhetene også kunne dele på kostnader, kompetanse og folk slik at de mer effektivt kan øke folks bevissthet omkring fordelene med et levende online rubrikktilbud til forbrukerne. Transaksjonen ble avsluttet 9. januar 2015 etter at alle betingelser var oppfylt. De felleskontrollerte-selskapene har sterke markedslederposisjoner på alle markeder, unntatt i Bangladesh, der de ligger som nummer to.
I Marokko fusjonerte Schibsted sitt online rubrikknettsted Bikhir.ma med hovedkonkurrenten Avito.ma i 2014. Schibsted eier 52 prosent av den fusjonerte enheten, som har opplevd økende trafikkvekst etter fusjonen.
Utenom samarbeidet med Naspers har Schibsted markedsposisjoner med stort potensial på flere markeder. Nettsteder som Segundamano.mx i Mexico, Yapo.cl i Chile (50/50 felleskontrollert virksomhet med Telenor) og Tori.fi i Finland er alle nummer én på sine respektive markeder.
Schibsted har økt eierandelen i mobilappen Shpock. Appen har vist en lovende tendens i Tyskland.
I alt inkluderer Schibsted Classified Medias virksomheter i investeringsfase aktiviteter i totalt 19 land. Online virksomheter ble lansert i 11 av disse landene uten en lokal organisasjon.
Totalt investert beløp økte i 2014, hovedsakelig gjennom markedsføring på etablerte markeder. I 2014 var investeringen belastet brutto driftsresultat (EBITDA) på EUR 60,3 mill. (116,8 mill.). I tillegg ble EUR 96,1 mill. investert gjennom felleskontrollerte virksomheter, et beløp som ikke påvirker EBITDA, men som påvirker driftsresultatet (EBIT). Totalt beløp investeringene seg til EUR 156,4 mill.
Mediehusene i Schibsted Norge omfatter løssalgsavisen VG (papir og nettavis), abonnementsavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen (papir og nettavis), trykkerivirksomhet og distribusjon, bokforlaget Schibsted Forlag og Schibsted Vekst.
| SCHIBSTED NORGE MEDIEHUS (NOK MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 6 217 | 6 338 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 537 | 723 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 9 % | 11 % |
| * Omarbeidet |
Verdens Gang utgir Norges klart ledende nettavis VG.no og den markedsledende løssalgsavisen VG. VG.no er blant de absolutt største nettstedene i Norge uansett kategori.
| VERDENS GANG (NOK MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 2 009 | 1 951 |
| herav papiravis | 1 292 | 1 365 |
| herav online | 717 | 586 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 328 | 313 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 16 % | 16 % |
* Omarbeidet
Schibsted Norge eier ledende abonnementsbaserte aviser i fire av Norges største byer: Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Alle avisene har nettutgaver som er ledende i sitt marked.
| SCHIBSTED NORGE ABONNEMENTSAVISER (NOK MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3 381 | 3 571 |
| herav papiravis | 2 841 | 3 214 |
| herav online | 540 | 357 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 253 | 365 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 7 % | 10 % |
* Omarbeidet
Schibsted Sverige består av tre sentrale virksomhetsområder: Aftonbladet (Sveriges ledende nettavis og største papirbaserte løssalgsavis), Svenska Dagbladet (papirbasert abonnementsavis og nettavis) og Schibsted Vekst (nettbaserte vekstselskaper som også omfatter Hitta).
| SCHIBSTED SVERIGE MEDIEHUS (NOK MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3 762 | 3 720 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 385 | 354 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 10 % | 10 % |
| * Omarbeidet |
Aftonbladet er et avishus med nummer én-posisjon både på papir og nett. Aftonbladet er Sveriges ledende nyhetsmedium i alle kanaler – på trykk, nett, mobil og nett-TV.
| AFTONBLADET (SEK MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 2 019 | 2 051 |
| herav papiravis | 1 320 | 1 430 |
| herav online | 699 | 621 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 237 | 287 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 12 % | 14 % |
* Omarbeidet
Svenska Dagbladet er den tredje største abonnementsavisen i Sverige og har en spesielt sterk posisjon i Stockholmsområdet.
| SVENSKA DAGBLADET (SVD) (SEK MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 960 | 1 033 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 35 | 1 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 4 % | 0 % |
* Omarbeidet
Schibsted Growth består av en portefølje av nettbaserte vekstselskaper. Vekstselskapene i porteføljen nyter godt av sterke trafikkposisjoner og merkenavn for etablerte virksomheter i Sverige.
| SCHIBSTED GROWTH (SEK MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 953 | 857 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | 207 | 131 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) margin | 22 % | 15 % |
* Omarbeidet
Mediehus Internasjonal består av konsernets gratisaviser: 20 Minutes i Frankrike og 20 Minutos i Spania. Mediehusvirksomheten (aviser, magasiner og TV-kanaler) i Baltikum ble solgt med virkning fra 1. september 2013.
| MEDIEHUS INTERNASJONAL (NOK MILL.) | 2014 | 2013* |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 131 | 489 |
| herav 20 Minutter | 128 | 117 |
| herav Eesti Meedia (Baltikum) | - | 369 |
| Brutto driftsresultat (EBITDA) | (35) | 4 |
| herav 20 Minutter | (36) | (32) |
| herav Eesti Meedia (Baltikum) | - | 36 |
* Omarbeidet
Schibsted ser fortsatt vekstpotensial og en god margin for sin portefølje av etablerte online rubrikknettsteder. Med en mellomlangsiktig til langsiktig horisont ligger målet for årlig inntektsvekst fremdeles på 15-20 prosent.
Vårt ledende franske nettsted Leboncoin.fr har et betydelig langsiktig potensial i nye segmenter og produkter, som for eksempel eiendom. Kommersialiseringen av eiendomssegmentet trappes gradvis opp i løpet av 2015 og utover i 2016 som følge av at samarbeidsavtalen med Spir har utløpt. Leboncoin.fr kan nå selge eiendomsannonser eksklusivt som en frittstående løsning. I Sverige bygger Blocket opp markedsposisjoner som vil danne grunnlaget for økte inntekter i eiendoms- og stillingsannonsemarkedet. Blocket.se forventes å ha høy ensifret vekst digitalt i 2015.
Våre online rubrikkposisjoner i Spania er styrket gjennom oppkjøpet av Milanuncios.com og gjennom positiv trafikkutvikling på eksisterende nettsteder. Sammen med en positiv makroøkonomisk utvikling er dette et godt utgangspunkt for inntektsvekst i 2015.
Nye produkttilbud og fortsatt prisoptimalisering forventes å gi økt kommersialisering for store trafikkvolumer i de viktigste virksomhetene i Norge, Sverige og Frankrike. Finn.no (Norge) har blitt gratis i visse privatkategorier for å øke brukerengasjementet. Sammen med flere andre tiltak vil dette danne grunnlaget for neste generasjon onlinemarked. En noe svakere makroøkonomisk trend i Norge kan ha en negativ effekt på visse inntektskategorier, hovedsakelig innen stillingsannonser. I 2015 forventes Finn.no å oppnå lav ensifret inntektsvekst.
Trafikk- og volumøkning samt bredere produktplattformer forventes å bidra til inntektsvekst for den gjenværende gruppen av etablerte nettsteder – i Italia, Østerrike, Irland, Malaysia og Ungarn.
Vi vil videreføre strategien med å bygge opp online rubrikkposisjoner på nye markeder. Som følge av samarbeids-avtalen forventes det at investeringene vil falle med nesten 50 prosent i 2015 sammenlignet med 2014. Noen av investeringene vil fremdeles være i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper, som ikke er medregnet i EBITDA. Sunn vekst i sentrale driftsparametrer indikerer god fremgang for nettsteder i investeringsfase, noe som gir tillit til investeringsstrategien. Konsolideringen som Schibsted er en del av på markeder som Brasil, vil ventelig fremskynde lønnsomhetsprosessen og øke muligheten for å etablere klart markedsledende online rubrikknettsteder.
Mediehusene i Schibsted vil fortsette omstillingen mot digitale mediehus i verdensklasse, basert på sterke redaksjonelle produkter. Dette innebærer investeringer i digital kompetanse og teknologi, som for eksempel betalingsløsninger (SPiD), CRM-systemer, mobilplattformer, nett-TV, styrkede salgsenheter og videreutvikling av tilbudet innen forbrukerøkonomi.
Samlet vil de strukturelle digitale endringene og endringsprosessen ventelig gi noe lavere marginer for Schibsteds mediehus enn det vi har sett de siste årene. Våre abonnementsaviser forventes å gi EBITDA-marginer på 0-10 prosent, mens VG og Aftonbladet sannsynligvis vil ha marginer i området 10-15 prosent.
Utviklingen av Schibsteds sentrale teknologi- og produktutviklingsressurser vil bli videreført i 2015. Det vil bli opprettet sentrale team som skal utvikle felles teknologiplattformer for mediehusene, online rubrikkvirksomhetene, annonser og innloggingstjenester. Vi har som ambisjon å effektivisere utviklingsprosessen, tempoet i utrullingen og kvaliteten på nye tjenester, samt å frigjøre ressurser til innovasjon og produktutvikling. Dette utviklingsarbeidet forventes å utgjøre en investering på NOK 100-200 mill. i 2015.
Konsernet har en god økonomisk og finansiell stilling. Basert på konsernets langsiktige strategi og prognoser og i samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2014 er utarbeidet under denne forutsetningen.
I samsvar med regnskapsloven § 3-3b er en redegjørelse om foretaksstyring utarbeidet. Redegjørelsen er inntatt i eget dokument i årsrapporten.
I samsvar med regnskapsloven § 3-3c er en redegjørelse om samfunnsansvar utarbeidet. Redegjørelsen er inntatt i eget dokument i årsrapporten.
Schibsted skal være et ledende konsern i Europa når det gjelder å utvikle talenter, ledere og ansatte. Arbeidet med å tiltrekke seg talenter, utvikle gode ledere og skape kompetente organisasjoner prioriteres av toppledelsen i konsernet og i datterselskapene. Konkurransemessige betingelser og et stimulerende arbeidsmiljø med gode muligheter for personlig og faglig utvikling er en del av denne strategien.
Antall ansatte i Schibsted var ved årsskiftet cirka 6 800 (6 900), hvorav cirka 3 800 (3 800) hadde sitt virke utenfor Norge. Sykefraværet i konsernet var tre prosent (3 %) av total arbeidstid.
Blant konsernets selskaper er det trykkeribedriftene som har høyest skaderisiko. Ved utgangen av året eide Schibsted fire avistrykkerier: Schibsted Norges trykkerier i Oslo, Bergen (2) og Stavanger. Det er i 2014 registrert seks (5) skader som har medført fravær. Utover det har det vært ni (5) lettere personskader, som klem- og sårskader.
De siste årene har trusselen mot våre journalister og redaktører økt. Vold og trusler om vold mot journalister er ikke noe nytt fenomen, men truslene har endret karakter. Dette gjelder både journalister som dekker hendelser i konfliktområder, og de som dekker våre hjemmemarkeder som Sverige, Norge, Frankrike og Spania.
I tillegg til den økte risikoen forbundet med å ha en tilstedeværelse i konfliktområder, utgjør religiøse og politiske ekstremister og personer i psykisk ubalanse en trussel. Schibsted har derfor skjerpet fokuset på sikkerhet for å beskytte våre ansatte. Dette inkluderer også å få en bedre forståelse av truslene vi står overfor og få på plass spesifikke sikkerhetstiltak for enkeltpersoner og mediehus. Dette arbeidet vil bli videreført.
Schibsted Media Group er en betydelig aktør i markedet for gjenbruk av produkter gjennom våre online rubrikknettsteder. Våre markedsplasser forlenger levetiden til mange produkter og bidrar slik til å redusere behovet for produksjon av nye produkter.
Produksjon av konsernets aviser er en digital prosess frem til trykk og påvirker i liten grad det ytre miljø. Trykking av aviser er relativt miljønøytralt, og kjemikalier som brukes i fremstillingen av avisene behandles som spesialavfall og resirkuleres i størst mulig grad. Avtaler med godkjente transportører sikrer forsvarlig henting av spesialavfall. Under vanlig drift er det ikke fare for utslipp fra trykkerianleggene.
I 2014 forbrukte trykkeriene 68 tusen tonn papir (100 tusen tonn), 1,7 tusen tonn trykkfarge (2,3 tusen tonn) og 28,5 GWh (36,9 GWh) elektrisk energi. Konsernets avishus i Norge og Sverige sørger for at usolgte aviser blir returnert og videresolgt for gjenvinning. Konsernets øvrige virksomheter forurenser i liten grad det ytre miljø.
Schibsted skal være et ledende konsern i Europa når det gjelder å utvikle talenter, ledere og ansatte
Organisasjonsutvikling i Schibsted handler om å støtte konsernet i gjennomføringen av forretningsstrategier. Det viktigste spørsmålet når det gjelder organisasjonsutvikling, er hva som skal til for at våre ansatte og organisasjoner skal være i stand til å etterleve de strategiske prioriteringene som styret og konsernledelsen har fastsatt.
Etter hvert som den digitale omstillingsprosessen skyter fart, må vi øke innovasjonstempoet. Mens vi i "gamle dager" kunne utforske og bearbeide nye ideer i flere måneder før lansering, jobber vi nå i en stadig syklus med testing, læring og tilpasning. Inspirert av Lean Startup-tankegangen og A/B-testing oppmuntrer vi organisasjonene til å ta en viss risiko, handle raskt, lære og tilpasse seg.
Kompetansebygging og organisasjonsutvikling er viktig for Schibsteds suksess. Våre prioriterte områder for fremtidig utvikling vil være digitale ferdigheter, ny kompetanse innen journalistikk, salg, merkevarebygging og ledelse for nye og erfarne ledere. Vi vil også fokusere mer på rekruttering, talent og resultatledelse og på å øke mobiliteten mellom våre selskaper og geografiske lokasjoner. Målet er å gjøre det mulig for talentfulle personer å hele tiden utvikle seg og utnytte spennende karrieremuligheter etter hvert som bedriften vokser.
Suksess på alle disse områdene er avgjørende for å nå forretningsmålene. Denne delen av strategien gjelder for ledergruppene både på konsernnivå og i datterselskapene. Med dette for øye fokuserer vi hele tiden på å forbedre utviklingsprogrammene for selgere, traineeprogrammet for unge talenter og ledelsesprogrammene for nye og erfarne ledere.
Balanse mellom kjønnene er en del av vår totale mangfoldsstrategi. For å øke antallet kvinnelige ledere har vår sentrale resultatindikator vært at 50 prosent av alle nyansatte ledere i hele konsernet skal være kvinner. Tallene for 2014 viser at 39 prosent av våre ansatte er kvinner og at 46 prosent av våre nyansatte ledere er kvinner. Når vi ser på totaltallene for hele konsernet er 36 prosent av våre ledere kvinner, men dersom vi ser på de ulike ledernivåene i konsernet som helhet, blir bildet et annet: i konsernledelsen (nivå 1) er andelen kvinnelige ledere 22 prosent. I ledergruppene på divisjonsnivå (nivå 2) er andelen kvinnelige ledere 28 prosent. I ledergruppene på selskapsnivå (nivå 3) er bildet mer differensiert og varierer mellom forretningsområder. Generelt sett er andelen kvinnelige ledere ca. 30 prosent på nivå 3.
I 2014 har Schibsted blitt et enda mer globalt selskap. Vi fokuserer på mangfold og mener at den rette miksen av kompetanse, trosretning, bakgrunn og kjønn vil styrke vår evne til innovasjon. Vi vil videreføre vårt fokus på mangfold i 2015.
Vi har begynt å styrke vår tekniske kompetanse og har rekruttert viktige personer i sentrale stillinger. Kompetente og dyktige personer har kommet til oss for å dele sin kunnskap og erfaring fra globale teknologiaktører. Sammen med våre dyktige folk med lang erfaring i Schibsted mener vi at vi har det konkurransefortrinnet som skal til for å konkurrere og lykkes på et globalt marked. For å ta neste skritt på veien til å rekruttere internasjonal
teknologikompetanse bestemte vi oss for å ansette interne tekniske rekrutteringsfolk for å finne mer av den kritiske kompetansen vi trenger for å gjennomføre forretningsstrategien.
Å rekruttere og holde på dyktige folk er og blir en av våre viktigste prioriteringer. I en internasjonal bedrift som vår, hvor vi konkurrerer med verdens største selskaper, er det viktigere enn noensinne å rekruttere toppfolk. Basert på antallet og kvaliteten på søkere til våre traineeprogrammer, og interessen for faste stillinger i våre selskaper fra søkere over hele verden, er vi i en god posisjon til å videreutvikle organisasjonen.
En av konsekvensene av Schibsteds forholdsvis desentraliserte struktur og kultur er at selskapene våre er vant til å ha ansvar for egen utvikling og vekst. Etter hvert som vi utvikler mer samarbeid mellom selskapene og etablerer horisontale tjenester, forsøker vi også å finne felles løsninger innen organisasjonsutvikling, som for eksempel medarbeiderundersøkelser, 360 graders lederevalueringer, bransjespesifikke opplæringsprogrammer og mobilitetsprogrammer. I 2014 innførte vi et nytt sporingssystem for søkere i rekrutteringsprosessene i alle våre divisjoner og på konsernnivå. Dette betyr at vi nå kan arbeide sømløst i hele konsernet og på tvers av funksjoner i rekrutteringsprosessene.
I 2014 har vi styrket samarbeidet innen partnerskap for organisasjonsutvikling. Hver av de tre deltakerne i dette partnerskapet er ansvarlige for organisasjonsutvikling i sine respektive divisjoner og jobber tett sammen med organisasjonsutviklingsteamet i konsernet. Sammen har vi utarbeidet en portefølje av nye e-læringsmoduler innen ledelse, noe som gjør at ledere kan skreddersy sin egen kompetanseutvikling i tråd med bedriftens behov.
Arbeidet med partnerskapet i organisasjonsutvikling tar sikte på å øke effektiviteten og skreddersy organisasjonsutviklingstiltak på alle nivåer i konsernet. Et eksempel på slik tilpasning er samarbeidet mellom organisasjonsutviklingsteamet i konsernet og mediehusene når det gjelder digital opplæring for journalister og redaksjonelle ledere.
Selskapenes arbeidsmiljøutvalg jobber kontinuerlig for å fremme et godt arbeidsmiljø og på den måten minimere tilfeller av diskriminering på arbeidsplassen. Ytterligere tiltak for å fremme formålet i diskrimineringsloven anses ikke som nødvendig.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap, og det er et mål for konsernet at aksjer i selskapet skal bli oppfattet som et attraktivt investeringsalternativ. Konkurransedyktig avkastning skal baseres på en sunn økonomi. Målet er å sikre konkurransedyktig avkastning gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Selskapets aksjer skal i størst mulig grad oppnå en prising som reflekterer den langsiktige inntjeningsevnen i selskapet.
Schibsted har sterke posisjoner i det skandinaviske mediemarkedet. Sterke merkenavn og markedsledende posisjoner for mediehusene er med på å sikre en god kontantstrøm, selv med fortsatte strukturelle endringer og lavere lønnsomhet for papiraviser. Online rubrikkvirksomhet både i Skandinavia og internasjonalt bidrar med en sterk og lønnsom vekst. 2014 har vært et godt år for Schibsted Media Group, med solid inntjening og bedring i mange av de markedene konsernet opererer i. Konsernets finansielle fleksibilitet har vært stabil gjennom året. Konsernet har ved utgangen av 2014 en sterk balanse, god kontantstrøm og god likviditet.
Schibsteds kapitalstruktur skal være tilstrekkelig robust til å opprettholde ønsket handlingsrom og utnytte vekstmuligheter basert på strenge vurderinger knyttet til fordeling av kapital.
Schibsted vil legge vekt på en fast utdelingsgrad for utbytte, som over tid skal være 25–40 prosent av konsernets normaliserte kontantstrøm per aksje. I år med svakere konjunkturer vil selskapet søke å utbetale utbytte i øvre del av målsatt intervall, så lenge konsernets kapitalstruktur tillater det.
Schibsted er for tiden inne i en investeringsfase når det gjelder nettaktiviteter som danner grunnlaget for fremtidig vekst i lønnsomheten. Konsernstyret har hatt en balansert tilnærming til forslag til utbytte, og tatt i betraktning det faktum at konsernet i økende grad styrker sin vekstprofil. På denne bakgrunn vil konsernstyret foreslå for generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på NOK 3,50 per aksje for regnskapsåret 2014. Dette er uendret i forhold til 2013. Det totale antall aksjer er 108 mill., og et utbytte på NOK 3,50 per aksje betyr en utbetaling på NOK 376 mill. (justert for aksjer eid av Schibsted). Et utbytte på NOK 3,50 per aksje utgjør rundt 39 prosent av netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter for 2014
Schibsted ASA er morselskapet i konsernet. Selskapsregnskapet er avlagt i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge.
Driftsinntektene ble NOK 71 mill. (NOK 49 mill.). Driftskostnadene på NOK 321 mill. (NOK 271 mill.) er knyttet til den løpende driften av konsernadministrasjonen. Driftsresultatet i 2014 ble NOK -250 mill. (NOK -222 mill.). Netto finansielle poster inkluderer utdelinger (utbytte og konsernbidrag) fra datterselskap med NOK 731 mill. Resultatet før skatt ble NOK 385 mill. (NOK 2 887 mill.).
Antall ansatte i Schibsted ASA var ved årsskiftet 91 (103), hvorav 19 (32) er traineer som er utplassert i konsernets selskaper. Konsernsjefen er Schibsted ASAs administrerende direktør.
En fusjon med datterselskapet Schibsted Finans AS med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2014 er gjennomført.
Styret i Schibsted ASA foreslår følgende disponering av årets resultat:
ÅRSRESULTAT NOK 394 mill.
Avsatt utbytte, NOK 3,50 per aksje NOK 376 mill. Overført til annen egenkapital NOK 18 mill.
Det ytes konsernbidrag til datterselskaper med NOK 87 mill.
Oslo, 24. mars 2015
STYRET I SCHIBSTED ASA
OLE JACOB SUNDE STYRETS LEDER
TANYA CORDREY
ANNE LISE VON DER FEHR
EUGENIE VAN WIECHEN
BIRGER STEEN
JONAS FRÖBERG
EVA BERNEKE
GUNNAR KAGGE
CHRISTIAN RINGNES
ROLV ERIK RYSSDAL, KONSERNSJEF
ARNAUD DE PUYFONTAINE
Konsernstyret i Schibsted ASA ("Schibsted") betrakter de ansatte som konsernets viktigste ressurs. Derfor er det avgjørende for virksomheten å ha en konkurransedyktig lønnspolitikk for å kunne rekruttere og holde på dyktige medarbeidere. Selskapets personalpolitikk omfatter flere faktorer, blant annet knyttet til lønn og pensjon, arbeidsmiljø, utviklings-programmer og mer tradisjonelle ytelser til ansatte. Lederlønnspolitikken er en del av selskapets personalpolitikk.
Retningslinjene for lederlønn fastsettes av konsernstyret. Schibsteds konsernsjef og konsernledelse er direkte omfattet av retningslinjene. Retningslinjene er også normgivende for lønn til andre ledende ansatte og ledergrupper i kjerneforretningsområdene.
Lederlønnserklæringen gjelder det neste regnskapsåret, se paragraf 6-16 a) (2) i allmennaksjeloven. Konsernstyret vil basere seg på denne erklæringen, etter behandling på ordinær generalforsamling 8. mai 2015.
Konsernstyret vurderer regelmessig konsernets lederlønnspolitikk for å sikre at lønnspakkene som tilbys våre ledere er rimelige, velbalanserte og konkurransedyktige.
Konsernledernes faste lønn skal være moderat og danne grunnlaget for fastsettelse av ulike tilleggsytelser som del av ledernes totale godtgjørelse, herunder årlig variabel lønn, langtidsincentiver og pensjonsordninger.
Konsernets videre vekst og lønnsomhet avhenger av medarbeidernes innsats for å sikre kontinuerlig utvikling av virksomheten og øke lønnsomheten. For å motivere lederne til slik innsats, er variabel lønn og andre incentivordninger knyttet til faktorer de kan påvirke direkte. Disse ordningene må være rimelige i forhold til konsernets resultater og verdiskapning for aksjonærene.
Den faste lønnen (årlig bruttolønn før skatt og før variabel lønn og andre tilleggsytelser er beregnet) skal være den viktigste delen av lederlønnen.
Økningen i fast lønn forventes å være moderat.
Ansatte mottar ikke styrehonorar for styreverv de påtar seg som del av arbeidet for konsernet. Ansatterepresentanter er unntatt fra denne regelen.
Ledende ansatte vil vanligvis motta naturalytelser som er vanlig praksis i markedet, som mobiltelefon, bærbar PC, bredbånd, aviser, firmabil eller bilgodtgjørelse og parkering. Det er ingen spesifikke begrensninger på hvilke andre ytelser som kan avtales.
Konsernets lederlånsordning ble avviklet i 2006 og har ikke blitt tilbudt nye ledere siden den gang. Denne ordningen ga ledere rett til et lån på mellom NOK 400 000 og 800 000 mot pant i låntakers bolig. Schibsted ASA har bokført en ubetinget garanti på NOK 2,5 mill. for den gjenværende låneporteføljen, som for tiden utgjør rundt NOK 7 mill.
Det er fastsatt retningslinjer for bruk av variabel lønn og andre incentivordninger i konsernet. Konsernstyret mener det er behov for incentivordninger for å sikre langsiktig verdiskapning og entreprenørånd. Slike ordninger kan bestå av korttidsincentiver (vanligvis for ett år) og langtidsincentiver (vanligvis for tre år).
Ledende ansatte er med i en årlig variabel lønnsordning som er knyttet til måloppnåelse hvert år. Andre konsernansatte kan også delta i slike ordninger. Den variable lønnen er begrenset til maksimalt seks måneders lønn for konsernsjefen og varierer fra tre måneder til seks måneders lønn for andre medlemmer av konsernledelsen. For topplederen/sjefredaktøren i større enheter er den maksimale utbetalingen vanligvis begrenset til fire måneders lønn. For andre ansatte som deltar i korttidsincentivordninger, er den maksimale utbetalingen vanligvis begrenset til tre måneders lønn.
Den variable lønnen er todelt. Den ene delen er knyttet til økonomiske kriterier, den andre til strategiske, driftsmessige og organisasjonsmessige kriterier. Disse kriteriene er del av en totalvurdering.
Utbetalingen av variabel lønn til ledende ansatte for regnskapsåret 2014 fremgår av note 27 til regnskapet.
Formålet med langtidsincentivordninger er å fremme langsiktig verdiskapning. Ved at lederne mottar en mindre del av den langsiktige verdiskapningen, blir ledernes og aksjonærenes interesser sammenfallende. I 2010 ble Schibsteds opsjonsordning erstattet av en
langtidsincentivordning (LTI-programmet), en årlig rullerende treårig aksjekjøpsordning. Ordningen ble i 2012 utvidet til å omfatte flere online rubrikkselskaper og ledergrupper.
LTI-programmet gir oppgjør i Schibsted-aksjer, men måloppnåelsen i treårsperioden er i hovedsak knyttet til deltakerens arbeidsgiverselskap. Det å eie Schibsted-aksjer fremmer felles mål og oppmuntrer til samarbeid mellom selskapene.
Særskilte incentivordninger kan innføres for utvalgte selskaper og er særlig aktuelt i vekstselskaper og nystartede selskaper. Slike ordninger vil også være langsiktige, men kan inneholde elementer av kontantoppgjør.
Schibsteds LTI-program er delt inn i fire deltakernivåer. Nivå 1 er for konsernsjefen, nivå 2 for konsernledelsen, mens nivå 3 og 4 er for utvalgt nøkkelpersonell i konsernet samt ledere og ledergrupper i sentrale datterselskaper. Nivå 3 gjelder mediehusvirksomheten, mens nivå 4 gjelder online rubrikk (deltakere på nivå 1, 2 og 3 er omfattet av LTI-1-programmet, mens deltakere på nivå 4 er omfattet av LTI-2-programmet). På hvert nivå mottar deltakerne et definert "grunnbeløp", beregnet som en prosent av deltakerens faste lønn. Det er fastsatt retningslinjer for tildeling til de ulike deltakernivåene for å sikre fleksibilitet og mobilitet, samtidig som det tas hensyn til individuelle lønnsforskjeller og variasjon i kompensasjonsordningene.
Mellom 11 og 33 prosent av grunnbeløpet ("aksjekjøpsbeløpet") tildeles i form av Schibstedaksjer når programmet starter og kan ikke disponeres før programmet opphører (3 år). Dersom en deltaker på nivå 1 eller nivå 2 slutter i konsernet i løpet av treårsperioden, må aksjer som ble kjøpt for aksjekjøpsbeløpet, leveres tilbake. Ingen tilsvarende begrensning gjelder for deltakere på nivå 3 og nivå 4.
Resten, dvs. mellom 67 og 89 prosent av grunnbeløpet ("prestasjonsbeløpet"), er knyttet til treårig prestasjons- eller måloppnåelse. Ved utgangen av treårsperioden mottar deltakerne oppgjør i Schibsted-aksjer basert på deres måloppnåelse over treårsperioden. Antallet aksjer beregnes ut fra gjennomsnittskursen i treårsperioden. Deltakere på nivå 1, 2 og 3 mottar hele resultatbeløpet etter tre år. Deltakere på nivå 4 mottar 1/3 av prestasjonsbeløpet etter hvert programs treårsperiode og de resterende 2/3 ett år etter det igjen. Maksimalt oppgjør i hver ordning avhenger av måloppnåelsen i perioden. Dersom minimumsmålet ikke blir nådd i løpet av treårsperioden, vil bare aksjekjøpsbeløpet bli utbetalt ved utgangen av treårsperioden.
I et mediemarked som hele tiden er i rask endring og møter stadig hardere konkurranse, gjennomgår konsernstyret incentivordningene fortløpende for å sikre at ordningen støtter konsernets strategiske mål og oppfyller behovet for lederrekruttering.
Dagens LTI-program vil bli gjennomgått i 2015. Programmet vil beholde sin generelle struktur (prestasjonsperiode, egenkapitalinstrumenter osv.) for konsernledelsen. Endringer vil hovedsakelig være knyttet til prestasjonsmål, og i tiden fremover vil all prestasjonsvurdering være tettere knyttet opp mot konsernets strategiske søyler.
Konsernstyret fastsetter tildelingen til konsernsjefen. Andre tildelinger fastsettes av konsernsjefen innenfor ordningens rammer og i samsvar med styrets retningslinjer for tildeling. Konsernsjefens tildelinger rapporteres til styret. Det er fastsatt retningslinjer for justering av målene i måleperioden. Det endelige utfallet av LTI-programmet fastsettes av konsernstyret.
Ansatte som slutter i løpet av LTI-programmets treårsperiode, har vanligvis ikke rett til delvis opptjening. Unntak gjelder aksjekjøpsbeløpet for deltaker på nivå 3 og 4 og generelt dersom en deltaker slutter på grunn av sykdom, død, tidligpensjon, vanlig pensjon eller andre spesielle årsaker. I slike tilfeller gis delvis opptjening.
Ved utløpet av hvert LTI-program gjelder en to års bindingstid på mottatte LTI-aksjer for deltakere på nivå 1 og 2.
Den endelige kostnaden ved LTI-programmet, målt som kostnaden over ordningens løpetid, avhenger av antallet deltakere, den enkelte deltakers lønn, utviklingen i aksjekursen og prestasjon gjennom treårsperioden.
For å motivere og holde på våre konsernansatte besluttet konsernstyret å innføre en aksjespareordning for alle konsernansatte i 2014. Denne ordningen erstattet den tidligere aksjekjøpsordningen for ansatte i Norge og Sverige.
Alle konsernansatte vil bli invitert til å spare inntil 5 prosent, begrenset oppad til NOK 50 000, årlig av sin brutto fastlønn gjennom lønnstrekk for å kjøpe aksjer i Schibsted. Aksjekjøp vil skje til markedspris fire ganger i året, etter at Schibsteds kvartalsresultater er offentliggjort. Ansatte som velger å eie aksjene i to år ("besittelsesperiode") og fremdeles er ansatt i konsernet ved utgangen av besittelsesperioden, vil motta én gratis bonusaksje fra Schibsted for hver to aksjer de har kjøpt og eid i besittelsesperioden.
Konsernsjefen og andre seniorledere i Norge er, i likhet med andre ansatte, omfattet av konsernets pensjonsordninger, se note 21 til Schibsteds konsernregnskap.
Konsernsjefen og andre ledende ansatte i konsernet har individuelle pensjonsordninger
som i hovedsak gir dem rett til førtidspensjon fra 62 år (tidligpensjon) og deretter en livslang alderspensjon, uførepensjon, barnepensjon og ektefelle-/samboerpensjon i tillegg til pensjonsrettigheter i folketrygden. Pensjonskostnadene knyttet til ledende ansatte i Schibsted ASA er angitt i note 27 til regnskapet. Fra og med 2012 er konsernets pensjonsordning for nye ledere i Norge en innskuddsbasert pensjonsordning. Dette anses å være i tråd med utviklingen i markedet og vil over tid bidra til å redusere konsernets pensjonskostnader.
Konsernets ledende ansatte som er basert i Sverige, har hovedsakelig innskuddsbaserte pensjonsforsikringer som sikrer dem ytelser i tråd med norske ledende ansatte fra 62 år. Konsernstyret er av den oppfatning at dagens ordninger for ledende ansatte basert i Sverige er tilpasset markedet, og disse ordningene vil bli videreført i 2015 uten større endringer.
Pensjonsnivåer og ordninger for ledende ansatte utenfor Norge og Sverige må sees i sammenheng med den enkelte leders totale lønns- og ansettelsesforhold og skal være sammenlignbar med den totale lønnspakken som tilbys ledere i Norge og Sverige. Det tas hensyn til lokale regler knyttet til pensjonsrettigheter, trygderettigheter, skatt osv. ved utformingen av de enkelte pensjonsordningene.
Konsernsjefen har rett til etterlønn tilsvarende 18 månedslønner i tillegg til lønn i oppsigelsestiden på seks måneder. Øvrige konsernledelse og ledende ansatte har normalt etterlønnsordninger på 6–18 månedslønner, avhengig av stillingsnivå. Det er normalt konkurranseforbud og avkortningsbestemmelser i etterlønnsperioden.
Konsernstyret mener at retningslinjene for aksjebasert godtgjørelse fremmer verdiskapning i selskapet/konsernet, og at effekten for selskapet og aksjonærene er positiv.
Oslo, mars 2015 Konsernstyret i Schibsted ASA
Schibsted Media Groups misjon er "Empowering people in their daily life". Dette gjør vi gjennom nyheter og kommentarer, gjennom å skape transparente og sikre markedsplasser, og ved å forsvare pressefrihet og redaksjonell integritet. Gjennom hele vår historie har vi vært drevet av ønsket om å utfordre det etablerte og tenke i nye baner. Vi betrakter oss selv som en definerende aktør i bransjen, og vår visjon er derfor "Shaping the media of tomorrow. Today." Verdiene som skal støtte vår misjon og visjon, er:
"Det trenger ikke å være et kompromiss
mellom bærekraft og lønnsomhet. Det er en misforståelse å tro at bærekraft betyr å gi avkall på lønnsomhet for at vi skal få en bedre verden. Dersom du ser på verdikjeden på ny med fokus på bærekraft, vil du oppdage nye og annerledes måter å drive virksomheten på som er bedre for det ytre miljøet, samtidig som du reduserer kostnadene eller øker inntektene. Slik jeg ser det, er utvikling av en bærekraftig virksomhet tett knyttet til innovasjon. Du ser på virksomheten fra utsiden og spør om du kan organisere den på en mer intelligent måte. Vi har en innovasjonskultur, og jeg er optimistisk med tanke på at identifisering og integrering av bærekraft fortsatt vil være med på å definere vår måte å drive forretningsvirksomhet på."
Ole Jacob Sunde, styreleder, Schibsted Media Group
"Schibsted Media Groups samfunnsansvar er tett knyttet til vår misjon «Empowering people in their daily life», våre verdier og vår kjernevirksomhet. Vi mener at vi sammen med våre brukere, kan bidra til et mer transparent og bærekraftig samfunn gjennom det vi gjør hver dag."
Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef, Schibsted Media Group
I Schibsted definerer vi vårt samfunnsansvar som vår bevissthet og evne til å løse samfunns- og miljøspørsmål samtidig som vi møter aksjonærenes forventninger. Det er tett knyttet opp mot vår misjon, visjon og våre verdier. Dette innebærer at vårt samfunnsansvar dikterer hvordan vi ivaretar våre egne folk og verden rundt oss, herunder våre brukere, lesere, ansatte, lokalsamfunn som blir berørt av virksomheten vi driver, og samfunnet for øvrig. Målet er å skape størst mulig felles verdier for aksjonærene, interessentene og samfunnet rundt oss, og i tillegg redusere eventuelle negative konsekvenser av virksomheten vår.
I Schibsted skiller vi mellom vårt samfunnsansvar – som er et strategisk forretningsspørsmål – og veldedighet, økonomisk støtte og humanitært arbeid. Vi erkjenner at veldedighet, økonomisk støtte og humanitært arbeid er et verdifullt bidrag til en bedre verden og et positivt bidrag til selskapenes omdømme og varemerker, men vi tror fullt og fast at samfunnsansvaret vårt strekker seg lenger enn som så.
Samfunnsansvaret vårt omfatter også viktige prinsipper knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og
antikorrupsjon som beskrevet i de etiske retningslinjene. I tillegg til områdene som er beskrevet i de etiske retningslinjene, omfatter samfunnsansvaret vårt også prinsipper knyttet til miljø.
Schibsted Media Group har vært medlem av FNs næringslivsinitiativ Global Compact siden 2009 og støtter og fremmer fortsatt de ti prinsippene i Global Compact. Schibsted har også forpliktet seg til å følge OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper som har frivillige prinsipper som omfatter mange ulike spørsmål rundt selskapenes samfunnsansvar.
I 2011 ble Schibsted medlem av Nordic Media CSR Forum, med sikte på å sette agendaen for bedriftenes samfunnsansvar innen mediesektoren. Siden 2012 har Schibsted deltatt i det britiske CSR Media Forum. For nærmere informasjon og forumets aktivitetsrapport for 2014, se mediacsrforum.org.
Vårt samfunnsansvar hviler på seks hovedområder:
Troverdighet og kvalitet er avgjørende for Schibsted – brukerne må kunne stole på
nyhetene, produktene og tjenestene våre. Vi mener at dette bidrar til å dyktiggjøre medarbeiderne i deres hverdag og dermed skape mer transparente samfunn.
For mediehusene innebærer dette å ha en systematisk og strukturert kvalitetssikringsprosess for alle trinn i den journalistiske prosessen og en klar bevissthet om hvordan innhold vi publiserer påvirker leserne og samfunnet. Se den redaksjonelle årsrapporten på www.schibsted.com for ytterligere informasjon om kvalitetssikringsprosessen.
For rubrikkannonsevirksomheten og nettjenestene innebærer ansvarlig forretningsdrift å skape markeder som er pålitelige, effektive og trygge for brukerne. Våre rubrikknettsteder jobber aktivt for å hindre ulike former for uønsket aktivitet, som for eksempel annonsering av ulovlige eller uetiske produkter, ulovlig markedsføring og bedrageri.
Et av Schibsted Media Groups fremste ansvarsområder er å sikre redaksjonell frihet og ytringsfrihet. Frie medier spiller en sentral rolle i å støtte opp om sterke, levende demokratier. Gjennom vedtektene er Schibsteds aksjonærer forpliktet til å legge forholdene til rette slik at selskapets informasjonsvirksomhet kan drives på en måte som fullt ut sikrer redaksjonell frihet og integritet.
I 2011 vedtok Schibsteds redaktørforum et rammeverk for redaksjonell virksomhetsstyring som skal gjelde for konsernets redaksjonelle virksomheter. Her er
prinsippet om redaksjonell frihet nedfelt og således presisert for Schibsteds redaksjonelle virksomheter i land hvor det ikke er nedfelt i lokal lovgivning.
Dette rammeverket for redaksjonell virksomhetsstyring er fremlagt for og godkjent av konsernstyret. I tillegg til rammeverket for redaksjonell virksomhetsstyring har våre mediehus etablert egne etiske retningslinjer for redaksjonell virksomhet.
Schibsteds redaksjonelle virksomheter i Norge utarbeider årlig redaksjonelle rapporter som publiseres på deres nettsteder. En oppsummering av disse rapportene, samt rapporter fra våre svenske og internasjonale virksomheter, publiseres på konsernets internettsider. Formålet med de årlige redaksjonelle rapportene er å skape økt åpenhet om vår redaksjonelle virksomhet. I rapporten gir sjefredaktørene en årlig statusrapport der de beskriver redaksjonelle mål, utfordringer og resultater for året som har gått. Sjefredaktørene fremlegger rapporten for sitt respektive
styre. Rapporten vil ikke være gjenstand for styrebeslutning på grunn av prinsippet om redaksjonell uavhengighet. Sjefredaktøren kan imidlertid besvare spørsmål om saker som er av interesse for publisering og journalistikk. På tilsvarende måte vil konsernets årlige redaksjonelle rapport bli presentert for konsernstyret én gang i året av lederen i Schibsteds redaktørforum. Den årlige redaksjonelle rapporten gir informasjon om redaksjonell kvalitetskontroll, hvordan avisen jobber med kilder og antall klager til pressens klageorganer i de respektive land. Se www.schibsted.com for de redaksjonelle årsrapportene.
Alle markedsplassene på nett opererer i henhold til regler som skal hindre både bedrageri og annonsering av ulovlige og uetiske varer. Våre nettsteder informerer brukerne om vilkår og betingelser for bruk, og flere nettsteder har innført omfattende og åpne regler for forbrukersikkerhet og personvern, især Blocket, LetsDeal og Finn. Vi har nulltoleranse for misligheter og jobber proaktivt og strategisk med sikkerhet. I tillegg samarbeider virksomhetene våre med myndigheter som politi og tollvesen for å forhindre mislighold på våre nettsteder.
Manuelle og automatiske prosesser for kontroll av annonser er på plass lokalt for å sikre at det ikke blir annonsert for våpen, narkotika og andre ulovlige varer eller ulovlige etterligninger. Alle nettstedene har også nulltoleranse for pornografi og prostitusjon. Dersom konsernet erverver selskaper som ikke følger våre regler på oppkjøpstidspunktet, har vi fastsatt prosedyrer for å sikre at slik virksomhet opphører så snart som mulig etter oppkjøpet.
Vår strategiske satsning på teknologi og avansert dataanalyse tar sikte på at våre data skal gi oss innsikt som kommer brukerne til gode i form av bedre og mer relevante produkter og en unik brukeropplevelse - fra treffsikre innholdsanbefalinger til praktiske betalingsløsninger og sømløse opplevelser på tvers av ulike brukerenheter. Som vi kommenterte i vår nylig publiserte Future Report, har internett gått fra å være en anonym til en innlogget web. I dag etterlater all internettaktivitet sporbare data som kan gi informasjon til å bygge digitale identiteter, som igjen danner grunnlaget for å tilby skreddersydd innhold og tilpasse tjenester til den enkelte bruker. I Schibsted er vi overbevist om at dette er fremtiden, og ser den samme trenden internasjonalt, både når det gjelder redaksjonelt innhold og annonsering.
For Schibsted representerer den digitale transformasjonen og økt innsikt muligheter, men innebærer også et økt fokus på personvern. Med utgangspunkt i konsernverdien integritet er vi fast bestemt på å overholde personvernlovgivningen og å være åpne om hvordan vi samler inn og bruker data om våre brukere. For å ivareta denne forpliktelsen utpekte konsernet et personvernombud i 2013. Gruppens personvernombud har en tett og proaktiv dialog med Datatilsynet for å sikre at våre aktiviteter overholder personvernreglene. I tillegg deltar konsernet i Media CSR Forum i Storbritannia, der personvern i mediebransjen har vært tema for flere møter i tillegg til den årlige CSR Media konferansen.
I 2014 etablerte Schibsted en formålsparagraf for personvernsarbeidet og
startet et personvernprogram. Formålsparagrafen lyder som følger:
«Data og informasjon om våre brukere og ansatte er grunnleggende for Schibsted Media Groups strategi for produktutvikling og vekst. Vårt arbeid med personvern skal gjøre oss i stand til å utnytte data for å skape verdier for enkeltpersoner, våre partnere og konsernet innenfor lovens rammer og aksepterte personvernprinsipper som åpenhet, sikkerhet og valgfrihet for enkeltpersoner.
De viktigste målsetningene for vårt personvernprogram er å sikre etterlevelse av våre juridiske forpliktelser, integrere personvern i vår bedriftskultur og våre produkter, opprettholde tilliten fra omverdenen, og gi støtte og veiledning til Schibsteds datadrevne innovasjon.
Som en del av personvernprogrammet har vi gjennomført flere aktiviteter: Nye vilkår og betingelser er etablert i Norge og Sverige. Flere datakartleggingsaktiviteter er gjennomført for å sikre at persondata
som vi lagrer er oppdatert. I desember 2014 etablerte Schibsted en ny konsernpolicy for annonsører. Policyen forbyr annonsører og andre tredjeparter å behandle personopplysninger uten brukerens uttrykkelige samtykke, og legger sterke begrensninger på anonym segmentering, profilering og sporing på Schibsteds nettsider. I 2015 vil vi jobbe videre med annonsører og tredjeparter for å implementere denne policyen.
I 2014 har Datatilsynet i Norge og Sverige gjennomført tilsyn hos enkelte av konsernets datterselskap. Konsernet og datterselskapene har samarbeidet med de respektive tilsynsmyndigheter under disse tilsynene. Vi forventer ikke å motta bøter eller vesentlige negative tilbakemeldinger som følge av disse tilsynene. I 2014 mottok vi ca. 100 henvendelser om tilgang til personopplysninger og data fra våre brukere. Slike henvendelser håndteres per i dag manuelt, men vi jobber med å automatisere denne prosessen for å forenkle brukernes tilgang til egne data.
Vi vil i 2015 fortsette arbeidet med vårt personvernprogram og fokusere på åpenhet og reell valgfrihet for brukerne gjennom en nettbasert personvernsportal. Vi vil også øke kunnskapsnivået og bevisstheten hos våre ansatte gjennom ulike opplæringsprogrammer.
Med mennesker og samfunn menes de samfunnsmessige konsekvensene av tiltak som iverksettes av konsernet og dets datterselskaper, og som er rettet mot eksterne interessenter. Dette omfatter konsepter rettet mot brukere, lokalsamfunn, målgrupper osv. som er utviklet av konsernet og dets datterselskaper eller gjennom strategiske partnerskap.
I 2014 publiserte vi for første gang Schibsted Future Report. Rapporten er Schibsted Media Groups syn på noen av de store endringene i brukeratferd og teknologi som revolusjonerer folks hverdag verden over – og de muligheter som disse endringene innebærer. Vår misjon "Empowering people in their daily life" medfører et ansvar for å være en pådriver i den digitale transformasjonen av samfunnet ved å tilby digitale forbrukere innovative og brukervennlige produkter av høy kvalitet. Schibsted Future Report er et forsøk på å samle og forstå noen av dagens digitale trender som vi tror vil utvikles videre og påvirke våre brukere, lesere og selskap i årene fremover.
Det pågår for tiden store endringer både i vår bransje og i verden rundt oss. I løpet av de siste årene har mediebransjen blitt
endret av banebrytende teknologier, nye distribusjonsmetoder, og nye måter å tilegne seg informasjon. Eksplosiv vekst i mobil, brukertilpassede nyheter og web-TV vitner om et mangfoldig og diversifisert medielandskap. I møte med disse endringene endrer våre mediehus seg fra print- til nettbaserte organisasjoner.
Selv om medielandskapet er i endring er medias rolle fremdeles den samme, men kanskje viktigere enn noen gang. Brukerne står overfor en overflod av informasjon fra mangfoldige kilder, og behovet for relevant og troverdig informasjon er større enn noensinne. Medias mulighet til å belyse og legge til rette for diskusjon av kritikkverdige forhold i samfunnet, slippe til stemmer som ikke høres på sosiale media og muligheten til å sette hendelser inn i en større sammenheng er fremdeles viktige. Slik bidrar mediene til å påvirke endringer i samfunnet.
Schibsted mener at vårt arbeid med å utvikle digitale mediehus i verdensklasse vil sette oss i stand til å ivareta denne rollen på en enda bedre måte. De digitale plattformene gir nye muligheter for økt produktrelevans gjennom kontinuerlig live-rapportering, interaktiv formidling og økt leserengasjement. Kontinuerlig liverapportering innebærer at journalistiske beslutninger må tas på en brøkdel av den tiden som er tilgjengelig i tradisjonelle medier, uten at det går ut over kvaliteten og troverdigheten i innholdet. Artikler som publiseres på onlineplattformene til alle våre mediehus, er åpne for kommentarer fra leserne. Økt leserengasjement, som mobile plattformer legger til rette for, øker åpenheten og fokuserer på kvalitet i forholdet mellom leserne og journalistene. Dessuten bringer de digitale debattarenaene offentlige debatter ut til flere borgere og gjør at flere blir hørt.
Mediehusene har innført flere tiltak for å unngå trakassering, trusler og hatske kommentarer. Mediehusene har moderatorer som overvåker kommentarfeltene og fjerner kommentarer som anses for å være upassende. De fleste av våre mediehus krever at man må være innlogget gjennom sosiale medier for å kunne kommentere artikler. I tillegg til tradisjonell nyhetsrapportering har våre mediehus også skapt flere nye møteplasser for brukerne våre, der de kan utveksle kunnskaper og erfaringer med andre brukere.
Våre nettsteder for rubrikkannonser er markedsplasser som formidler kjøp og salg av varer mellom enkeltpersoner. På flere av våre markeder har online rubrikknettstedene blitt en "folkebevegelse" der sikre og enkle løsninger skaper nye muligheter for forbrukerne. På våre modne markeder skaper brukerne en merverdi på markedsplassen ved å finne nye måter å handle på. Markedsplassene er enkle, praktiske og lokale, og skaper et personlig forhold mellom kjøper og selger. Markedsplassene våre gjør det mulig for folk å hjelpe hverandre på nyttige måter og passer derfor perfekt inn i konsernets misjon.
Våre onlinetjenester muliggjør transaksjoner av varer og tjenester mellom personer og bedrifter og er portaler for informasjonsinnhenting. Konsumenter bruker våre markedsplasser til å søke etter informasjon de trenger i hverdagen, slik at de kan ta mer velinformerte og smartere kjøpsbeslutninger.
Under presenteres noen utvalgte eksempler fra våre datterselskaper.
Ved å fremme og forsvare demokrati og ytringsfrihet, drive pålitelig og uavhengig journalistikk og legge til rette for markedsplasser for tjenester og jobber, spiller vi en positiv og viktig rolle i samfunnet og i folks liv.
Aftenposten – Sweatshop – dødsbillig mote I april 2014 viste Aftenposten videoserien "Sweatshop – dødsbillig mote". Gjennom fem episoder følger serien tre norske ungdommer på besøk i Kambodsja. I den fem episoder lange serien følges fem norske ungdommer på besøk i Kambodsja. Formålet med turen er å beskrive arbeidsforholdene til tekstilarbeiderne i landet. Ungdommene får innsikt i arbeidet som foregår på tekstilfabrikker, opplever hvor utfordrende det er å leve på en tekstilarbeiders lønn og besøker hjemmet til en tekstilarbeider. Serien fikk stor oppmerksomhet i Norge, og per september 2014 hadde den nesten 800 000 seere. Aftenposten fulgte opp med dekning fra nyhets- og feature redaksjonene, økonomiredaksjonen som laget en artikkel om de skandinaviske klesbaronene, og debattsiden SI:D publiserte brev som ungdommene skrev i løpet av oppholdet i Kambodsja.
Flere av landene vi driver virksomhet i har høy arbeidsledighet, spesielt blant unge. Flere av våre nettsteder for rubrikkannonser og stillingsannonser er en viktig arena der arbeidsledige kan finne jobber i et vanskelig jobbmarked. I 2014 ble for eksempel mer enn 750 000 nye stillingsannonser lagt ut
på våre nettsteder for stillingsannonser i Spania og Italia.
InfoJobs Spania er medlem av Prepárate, et felles nettsted for stillingsannonser. Det er frivillig organisert av personalbedrifter og coachingfirmaer. I forbindelse med dette prosjektet deler InfoJobs kunnskap og verktøy for å hjelpe jobbsøkere med å gjøre seg mer attraktive på arbeidsmarkedet ved å fokusere mer på personlig og faglig utvikling. I 2009 ble InfoJobs Commitment lansert. Dette er en rekke tiltak som tar sikte på å forbedre jobbmulighetene blant sårbare grupper som ungdom, arbeidsledige, uføre og alle som er spesielt berørt av finanskrisen. Så langt har InfoJobs lansert i alt 16 Compromiso (forpliktelser).
Svenska Dagbladet – Läs och Skriv I mai 2014 lanserte Svenska Dagbladet en ny nettside for å stimulere interessen for å lese og skrive, og for å hjelpe lærere. Den negative utviklingen av svenske elevers lese- og skriveferdigheter har vært gjenstand for bekymring, og har økt debatten om den svenske utdanningsmodellen. Nettsiden gir lærere, foreldre og elever nyttige verktøy for å stimulere lese- og skrivelysten. Nettstedet inneholder også veiledning om journalistikk som lærere kan benytte i klasserommet.
"Dette er egentlig et spørsmål om demokrati i den forstand at lese- og skriveferdigheter er hjørnesteiner i demokratiet. Vår erfaring er at spørsmålet om utdanning er i ferd med å tiltrekke seg mye oppmerksomhet, ikke minst blant våre lesere. Det er viktig at unge mennesker
kan lese og skrive uten problemer, og for oss føles det viktig, inspirerende og moro å kunne bidra til det. Dette er på mange måter nært knytet til SvDs varemerke."
Gunilla Asker, Administrerende Direktør i Svenska Dagbladet
Aftonbladets årlige kampanje Svenska Hjältar hyller hverdagsheltene gjennom redaksjonell omtale på alle plattformer. Prosjektet startet som et tilsvar på en av de vanligste kritikkene mot media generelt, og tabloidaviser spesielt, som en formidler av utelukkende negative nyheter. Svenska Hjälter ble i 2014 arrangert for sjette gang. I 2014 fortsatte kampanjens skolebesøk ledet av Svenska Hjälters talsperson Mark Levengood som besøkte tilsammen 4400 niendeklassinger i ti ulike byer for å diskutere etikk og moralsk mot, basert på historiene til fem svenske helter. I de fem
videoene, som også ligger ute på Svenska Hjältars nettside, snakker fem ungdommer om hvordan de forhindret voldtekt, kjempet seg tilbake etter en alvorlig ulykke, fikk bukt med rusproblemer, grep inn når andre barn ble misbrukt, og tok til orde mot mobbere.
Politism.se – Revitalisering av den politiske debatten blant ungdom Politism.se ble lansert i 2013 med målsetting om å sette nyheter i en politisk kontekst og revitalisere den politiske debatten blant ungdom. Nettstedet ble etablert som en følge av at mange unge er politisk engasjert, men ikke hadde et sted der dette engasjementet kunne kanaliseres. Politism.se har en unik femstegsmodell for leserkommentarer, interaksjon med lesere og lesernes innflytelse på hva som publiseres, ulikt noe annet media i Sverige i dag. Politism.se var nominert til den Svenske Tidsskriftsforeningens pris for digitale publikasjoner i 2014.
Aftenpostens SI;D (lansert i 2005) og Bergens Tidendes BTbatt (lansert i 2008) er arenaer der ungdom mellom 13 og 18 kan delta i offentlige debatter ved å uttrykke sine meninger, tanker og bekymringer. Avisen og nettutgavene er viet til debattartikler skrevet av ungdom.
Schibsteds mediehus har i 2014 mottatt flere priser. For en full oversikt over priser, se konsernets redaksjonelle årsrapport for 2014 som publiseres i mai 2015.
Schibsted Media Group har i løpet av de siste årene lansert flere tjenester som bidrar til økt åpenhet innen forbrukertjenester. Disse tjenestene er enkle å bruke og er en effektiv måte for forbrukerne å sammenligne ulike tjenesteleverandører på. Ett eksempel er Lendo, en markeds-
plass for forbrukslån i Sverige og Norge. Når en kunde søker om forbrukslån gjennom Lendo, vil kunden motta tilbud fra flere banker, noe som gjør det enklere å sammenligne vilkårene og deretter velge den banken som tilbyr de mest gunstige betingelsene.
Mittanbud.no er et annet eksempel på en tjeneste som skaper økt åpenhet. Nettstedet ble lansert i 2009 og har blitt den ledende nettbaserte markedsplassen for å formidle kontakt mellom kjøpere og selgere av tjenester i Norge. Tjenesten ble først utviklet for å annonsere fagarbeid og tjenester, men har senere blitt utvidet med nye tjenester hvert år. Siden lanseringen har Mittanbud.no behandlet over 400 000 prosjekter over hele landet. Nettstedet gir også brukerne råd om hvordan de skal skrive kontrakter og hvordan de kan verifisere tjenesteleverandørenes kvalitet og profesjonalitet, herunder gjennom leverandørevalueringer som er lagt ut av brukerne. Så langt er det registrert 30 000 leverandører, og brukerne har lagt ut over 33 000 leverandørevalueringer av utført arbeid.
Schibsted støtter og respekterer internasjonale menneskerettsprinsipper og arbeider for å sikre at konsernet ikke er involvert i saker knyttet til brudd på menneskerettigheter. En viktig del av dette er retten til ytringsfrihet.
Schibsted Media Group anerkjenner arbeidstakernes rett til å være del av arbeidstakerorganisasjoner og kollektive forhandlinger, og legger til rette for valg av ansattrepresentanter. Schibsted anerkjenner Den internasjonale arbeidsorganisasjonens konvensjoner samt nasjonal lovgivning om arbeidsstandarder. Schibsted har nulltoleranse for tvangsarbeid og barnearbeid, og håndtering av denne risikoen står på dagsorden.
Selskapenes arbeidsmiljøutvalg jobber hele tiden med å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og dermed minimere mulighetene for diskriminering av ansatte på arbeidsplassen.
De ansattes representasjon er ivaretatt på flere måter. De viktigste arenaene for ansattes representasjon er beskrevet under. Se www.schibsted.com for nærmere informasjon.
De konserntillitsvalgte besøker våre datterselskaper regelmessig og går gjennom lokale arbeidsforhold og resultatene av den årlige medarbeiderundersøkelsen i Schibsted med den lokale ledelsen. Representantene organiserer også møter der alle lokalt ansatte er invitert for å informere om de ulike nivåene for ansattrepresentasjon i konsernet. I 2013 ble intranettsiden Employee News frisket opp og inneholder nå nyheter og oppdateringer om arbeidsforhold og andre spørsmål som berører medarbeiderne i de ulike datterselskapene.
Schibsted er et kunnskapsbasert foretak som er avhengig av dyktige medarbeidere. Prinsippene for likestilling er nedfelt i våre etiske retningslinjer. Vi vil sikre at beslutninger knyttet til ansettelsesforhold er basert på relevante kvalifikasjoner, dyktighet, prestasjoner og andre jobbrelaterte faktorer, og vi vil ikke tolerere diskriminering i arbeidsforhold. Som et eksempel har Schibsted et klart mål om å tilby like muligheter for både menn og kvinner. Vi jobber for å oppnå god balanse mellom kjønnene ved rekruttering av kandidater til våre kompetanse- og traineeprogram. Konsernledelsen har iverksatt tiltak for å forbedre balansen mellom kjønnene ytterligere. Siden 2011 må alle forretningsområder i Schibsted rapportere om likestilling ved rekruttering og forfremmelse til lederstillinger som en del av kvartalsrapportene til konsernledelsen og konsernstyret. Hvert selskap og forretningsområde følger nøye med på sine medarbeiderundersøkelser og iverksetter tiltak på grunnlag av disse resultatene.
Kompetansebygging og organisasjonsutvikling er viktig for Schibsteds suksess fremover. Som kunnskapsbedrift i en urolig bransje er det strategisk viktig å sikre at medarbeiderne har den rette kompetansen. Vi har flere kompetansebaserte læringsprogrammer, inklusiv innovasjon og merkevarebygging, Schibsted Sales Academy, Schibsted Sales and Business School og Schibsted Journalism School. Vi har tverrfaglige programmer som for eksempel programmer for lederopplæring, prosjektledelse, mentorordning og kontinuerlig forbedring. Se www.schibsted.com for nærmere informasjon om faglig utvikling i Schibsted Media Group.
Schibsted Media Group vil sikre at miljøvern blir en integrert del av den daglige virksomheten i hele konsernet. Våre prinsipper knyttet til miljø er en del av våre prinsipper for samfunnsansvar. Vi har som ambisjon å jobbe videre for å redusere miljøkonsekvensene av virksomheten. Videre ønsker vi å bidra til å redusere samfunnets miljøpåvirkning ved å gi folk mulighet til å ta miljøvennlig valg gjennom å kjøpe brukt. Vi søker hele tiden å overføre beste praksis i datterselskapene til hele konsernet.
Med unntak av trykkeriene forurenser virksomheten vår miljøet i svært begrenset grad. Se under for nærmere opplysninger om virksomhetens miljøpåvirkning.
I kraft av våre rubrikknettsteder er Schibsted Media Group en betydelig aktør i markedet for gjenbruk. Våre markedsplasser forlenger levetiden for en rekke produkter og bidrar til å redusere behovet for produksjon av nye varer og letter dermed presset på viktige ressurser. I 2014 ble mer enn 327 millioner annonser plassert på våre største rubrikkannonsenettsteder (Blocket, Leboncoin, Bomnegocio, Subito, Willhaben og Segundamano). Våre største rubrikkannonsenettsteder legger til rette for formidling av millioner av brukte gjenstander hvert år, til en verdi av flere milliarder euro.
I Skandinavia kjøper forbrukere stadig flere brukte produkter for hvert år som går. I tillegg til den økonomiske fordelen ved å kjøpe brukt, viser svenske studier at miljøhensyn i økende grad er en viktig driver for de som selger og kjøper brukt. De mer enn 300 000 annonsene publisert under Finns «gis-bort» kategori viser at også nordmenn i økende grad er fokusert på å finne nye eiere til tingene sine. Siden 2004 har antallet annonser på Finn økt fra 150 000 til over 2 millioner. Introduksjonen av gratis annonser på markedsplassen resulterte i en tredobling av annonser i 2014. Finn publiserer en årlig trendrapport som blant annet omhandler nøkkeltall og utvikling i det norske bruktmarkedet.
I 2014 har to av våre datterselskap organisert suksessfulle kampanjer som promoterer miljøgevinstene ved brukthandel. Blocket lanserte flere kampanjer som fokuserte på miljøgevinstene ved brukthandel i løpet av sommeren og høsten 2014. Den første kampanjen ble lansert på World Overshoot Day den 19. august, i samarbeid med Aftonbladet. Kampanjen «Sammen gjør vi en forskjell» ble fulgt opp med en reklamefilm kalt «Takk for at du
kjøper og selger brukt» og til slutt «Brukthandelutfordringen» der den svenske befolkningen ble utfordret til å avstå fra å kjøpe nye produkter over en 21-dagers periode. Kampanjesiden hadde 55 000 unike besøkere, og totalt 1000 personer underskrev utfordringen om å avstå fra å kjøpe nye produkter. I forbindelse med julen 2014 publiserte Blocket en kort film der barn og voksne ga sine synspunkt på hva som er bærekraftig jul. Filmen ble en hit i sosiale media og har fått positiv omtale.
Subito.it lanserte høsten 2014 en kampanje for å endre italieneres syn på å selge og kjøpe brukt.
Blocket er på mange områder vårt mest avanserte datterselskap når det gjelder aktiv styring av miljøpåvirkningen. I 2012 satte Blocket i gang en miljøundersøkelse sammen med Svenska Miljöinstitutet (IVL). Målet med undersøkelsen var å fastslå Blockets miljøpåvirkning. Undersøkelsen ble offentliggjort i mai 2013 og viste imponerende resultater. Ifølge undersøkelsen utgjør Blocket-brukernes potensielle utslippsreduksjon og miljøfordelene brukthandelen gir hele 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. For å oppnå samme reduksjon i utslipp av drivhusgasser måtte all biltrafikk i Stockholm stoppe opp i halvannet år eller all biltrafikk i Sverige stoppe opp i én måned. I 2014 ble en oppdatert utgave av undersøkelsen publisert i Blockets årlige miljørapport sammen med informasjon om Blocket-brukernes potensiale for reduserte utslipp av klimagasser og miljøgevinstene ved brukthandel.
I 2014 lanserte Blocket en nettside om sam-
funnsansvar blocket.se/hallbarhetsarbete. Nettsiden inneholder informasjon om Blockets arbeid med samfunnsansvar, inspirasjon til bærekraftig forbruk i tillegg til Blockets initiativ til å redusere sitt miljøavtrykk.
I tillegg har Blocket innført en miljøpolitikk som formaliserer prinsipper knyttet til bruk av teknologi, resirkulering og energi.
Kundkraft.se – Grønn energi I desember 2014 annonserte Kundkraft.se, en nettside som gir forbrukere mulighet til å sammenligne priser fra ulike tilbydere av strøm, at de utelukkende vil skaffe elektrisitet fra 100 % fornybare kilder.
I mai 2014 vant Blockets den prestisjefulle Återvinningsindustriernas Inspirationspris for sitt arbeid med å stimulere til gjenbruk. Juryen begrunner sitt valg som følger:
«Blocket har bidratt til en betydelig mer effektiv ressursbruk ved å skape en markedsplass for gjenbruk slik at brukte ting kan finne nye eiere. Ved å stimulere markedet for å bruke ting om og om igjen før de kastes, har vinneren bidratt til å minske forbruk av nye råvarer og redusere karbonutslipp.
Produksjon av konsernets aviser er en digital prosess frem til trykk og påvirker i liten grad det ytre miljø. Et avistrykkeri er relativt miljønøytralt, og kjemikalier som brukes i fremstillingen av avisene behandles som spesialavfall og resirkuleres i størst mulig grad. Avtaler med godkjente transportører sikrer forsvarlig henting av spesialavfall. Forhandling med papirleverandører gjennomføres sentralt på konsernnivå, og alle papirleverandører til våre trykkerier møter strenge miljøkrav som Svanen, Forest Stewardship Council og
Programme for the Endorsement of Forest Certification.
Alle selskap i Schibsted driver innenfor rammen av gjeldende miljøforskrifter. Etter at Kroonpress i Estland ble solgt i august 2013 eier Schibsted nå fire trykkerier: ett i Oslo, to i Bergen og ett i Stavanger. Produksjon av konsernets aviser er en digital prosess frem til trykk. Dersom forurensende kjemikalier blir brukt, skjer prosessene i lukkede systemer. Kildesortering er innført for nesten alle typer avfall. Schibsted Norge Trykk i Oslo sorterer nå hele 99 prosent av avfallet. Spesialavfall blir hentet av godkjente transportselskaper, og avfallsmengden er betydelig redusert. Papiravfall, papp, rester fra papirruller og ikke-distribuerte aviser står for hele 96 prosent av den totale avfallsmengden.
Trykkeriet i Oslo er med i avfalls- og resirkuleringsfirmaet "Grønt Punkt" og betaler en miljøavgift som sikrer forsvarlig behandling av all emballasje og kontroll med eksterne leverandører. Trykkeriet publiserer årlig miljørapporter som inkluderer detaljert informasjon om deres miljøpolicy og miljøpåvirkningen fra trykkeriprosessen.
Under vanlig drift er det ikke fare for miljøskadelige utslipp fra trykkeriene. Alle trykkeriene Schibsted eier i Norge har lisens av Stiftelsen Miljømerking i Norge for å kunne benytte miljømerket Svanen på alle trykksaker som produseres. Miljømerket Svanen er den mest kjente og brukte merkeordningen i Norden.
I Sverige trykkes store deler av våre aviser
hos trykkerileverandøren V-TAB. V-TAB har et system for miljø- og kvalitetskontroll, og ni av ti trykkerier er sertifiserte i henhold til ISO 14001:2004 og ISO 9001:2008. Alle anleggene har lisens fra Ecolabelling Sweden til å bruke Svanemerket på alle trykksaker de produserer.
I Spania og Frankrike trykkes avisene hos ulike eksterne trykkerileverandører. De fleste trykkeriene er sertifiserte i henhold til anerkjente miljøstandarder.
Schibsteds avisbedrifter i Norge, Sverige, Spania og Frankrike har en ordning for innsamling av usolgte/uavhentede aviser for resirkulering.
Som en direkte følge av digitalisering og strukturelle endringer i mediebransjen i
| Trend i trykkerienes forbruk av papir, 1 |
||||
|---|---|---|---|---|
| trykkfarge og strøm | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 |
| Papir (tusen tonn) | 68 | 100 | 118 | 121 |
| Trykkfarge (tusen tonn) | 1,7 | 2,3 | 2,7 | 2,7 |
| Strøm (GWh) | 28,5 | 36,9 | 38,9 | 43,6 |
| Samlede utslipp fra de 2 |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| største virksomhetene | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 | |
| Avispapir | tCO2e | 47 562 | 57 544 | 58 561 | 62 521 | 73 356 |
| Papir, heatset | tCO2e | 504 | 690 | 652 | 721 | |
| Sum | 48 066 | 58 234 | 59 213 | 63 242 | 73 356 | |
| Transport og stasjonær forbrenning | ||||||
| Transport | tCO2e | 1 494 | 1 940 | 1 812 | 1 667 | 1 916 |
| Stasjonær forbrenning | tCO2e | 159 | 166 | 173 | 254 | 402 |
| Sum | tCO2e | 1 654 | 2 106 | 1 985 | 1 921 | 2 317 |
| Elektrisitet | ||||||
| Fjernvarme/avkjøling | tCO2e | 144 | 434 | 456 | 343 | 618 |
| Annen elektrisitet | tCO2e | 3 541 | 5234 | 5374 | 4872 | 5402 |
| Sum | tCO2e | 3 685 | 5 668 | 5 831 | 5 215 | 6 020 |
| Sum utslipp | tCO2e | 53 404 | 66 008 | 67 029 | 70 378 | 81 694 |
Skandinavia fortsetter forbruket ved våre trykkerianlegg å synke.
Schibstedhuset (Kungsbrohuset) i sentrum av Stockholm er et av verdens meste moderne kontorbygg når det gjelder energiløsninger og materialvalg. Energiforbruket er en tredel av hva som er vanlig for tilsvarende bygg. Overskuddsvarme hentes fra Centralstationen i form av den oppvarmede luften fra de 200 000 menneskene som daglig er innom stasjonen. Kjøling hentes fra Klara sjø (en kanal i sentrum av Stockholm). I samlokaliseringsprosessen gjorde Schibsted Sverige flere bevisste valg for å redusere miljøpåvirkningen, for eksempel effektiv utnyttelse av kontorareal, videokonferanseutstyr, oppussing av eksisterende inventar, miljøkrav for hele interiøret, lysstyring, FollowMe utskriftssystemer, miljøkrav for rengjøringstjenester, transportkoordinering og systematisk avfallshåndtering.
Ifølge en undersøkelse utført i samarbeid med KTH Stockholm har vår virksomhet i Sverige redusert miljøpåvirkningen med over 50 prosent siden de flyttet inn i Schibstedhuset i 2011. Schibsted Sverige måler årlig sin miljøpåvirkning på grunnlag av energiforbruk, forretningsreiser, transport og pendling. En rapport med detaljerte analyser og en analyse av hovedtallene er utarbeidet, og nøkkeltallene er presentert for ledergruppen i Sverige.
Schibsted Sverige har flere løpende tiltak, herunder utarbeidelse av en miljøpolitikk for Schibsted Sverige og søknad om miljøsertifisering for Schibstedhuset.
På konsernnivå vil vi undersøke hvordan vi kan formalisere og innføre den svenske praksisen i hele konsernet. De største datterselskapene i konsernet har implementert tiltak for å redusere miljøpåvirkning, som for eksempel gjennom resirkulering og kildesortering.
Hvert år gjennomfører Schibsted en undersøkelse av klimagasser ved våre største datterselskaper. Resultatet av disse undersøkelsene danner grunnlaget for rapporteringen til Carbon Disclosure Project. En oversikt over utslipp fra konsernets 20 største datterselskap vises i tabellen på forrige side.
Se www.cdpproject.net for nærmere informasjon.
God eierstyring og selskapsledelse er en viktig forutsetning for å nå vår misjon og visjon. Schibsted Media Group legger vekt på åpenhet, transparens, pålitelighet, likebehandling og et langsiktig perspektiv på hvordan vi driver virksomheten. Se Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse for nærmere informasjon om dette i Schibsted Media Group.
Stiftelsen Tinius ble opprettet av Schibsteds tidligere største eier, Tinius Nagell-Erichsen. "Eierskapet må sikre Schibsteds medier frihet og uavhengighet", sa Tinius Nagell-Erichsen. Hans begrunnelse for å opprette stiftelsen var å holde sitt
eierskap i Schibstedkonsernet samlet da han mente at det ville bidra til å sikre at Schibsteds aviser og andre medier alltid kan opprettholde sin posisjon som frie og uavhengige organer. Han ønsket å bruke denne innflytelsen til å verne om Schibsted som mediekonsern, med frie og uavhengige redaksjoner, kjennetegnet av troverdighet og kvalitet i kombinasjon med sunn og langsiktig økonomisk utvikling. Videre ønsket han å sikre at konsernets utgivelser forsvarer verdier som trosfrihet, toleranse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper. Disse prinsippene er også nedfelt i formålsparagrafen i stiftelsens vedtekter. Prinsippene avspeiles i selskapets vedtekter, og det er referert til dem i rammeverket for redaksjonell styring. Mer informasjon om stiftelsen Tinius finner du her: www.tinius.com
En av Schibsted Media Groups kjerneverdier er integritet. Integritet har alltid vært en viktig del av hvordan vi driver vår virksomhet, da det er avgjørende for å bevare den tilliten som en medieorganisasjon er avhengig av. Schibsted Media Group har i mange år vist, og viser fortsatt, at vi opprettholder et høyt integritetsnivå.
I desember 2011 vedtok konsernstyret de etiske retningslinjene for Schibsted Media Group. De etiske retningslinjene støtter klart konsernverdien integritet og gjelder for alle ansatte i Schibsted Media Group, inklusiv enheter der vi eier over 50 prosent av stemmerettene. Der Schibsted Media Group ikke utøver slik kontroll skal styremedlemmer oppnevnt av Schibsted fremme hovedprinsippene som er beskrevet i disse etiske retningslinjene.
De etiske retningslinjene skal tjene som veiledning for hver enkelt medarbeiders valg og handlinger i det daglige arbeidet, og skal klargjøre vår standard for riktig atferd. Gjennom måten vi samhandler med hverandre på, med kunder, leverandører og brukere, bygger vi Schibsted Media Groups omdømme som et mediekonsern med høy integritet. Se Schibsted Media Groups etiske retningslinjer for nærmere informasjon.
Konsernets ekspansjon på nye markeder de siste årene innebærer å jobbe med nye kulturer, noe som kan være utfordrende med tanke på de etiske retningslinjene. Vi mener at vår bedriftskultur, styringsmodell og tette oppfølgning av den lokale ledelsen bidrar til å redusere risikoen som er forbundet med internasjonalisering. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre kommunikasjon, forståelse og kontroll med at de etiske retningslinjene blir overholdt på våre nye og etablerte markeder. Vi skal fortsette, og vi skal styrke vår innsats for å bli anerkjent som et mediekonsern med et sterkt engasjement for å drive virksomheten med integritet.
I 2012 innførte vi de etiske retningslinjene i hele konsernet. I 2013 fokuserte vi på å vurdere resultater og kartlegge forbedringsområder. I 2014 har vi fokusert på å integrere opplæring i de etiske retningslinjene i eksisterende opplæringsprogrammer, som for eksempel Schibsted Way of Sales, Schibsteds ledelsesprogram, traineeprogrammet, Schibsted Journalism Academy og prosjektlederprogrammet. Som en del av vår ansattundersøkelse Schibsted Employee Survey, svarte 70 prosent av respondentene at de har kjennskap til og forståelse av de etiske retningslinjene.
Schibsted Media Group fremmer en kultur der det å drøfte spørsmål omkring overholdelse av eksterne og interne regelverk er en integrert del av virksomheten, og der ansatte føler seg komfortable med å ta opp slike spørsmål med kolleger og overordnede.
Det finnes en rekke kanaler for rapportering av eventuelle brudd på eksterne og interne regelverk. En av dem er varslingssystemet SpeakUp i Schibsted Media Group som ble innført i 2012. Varslingssystemet er siste utvei for rapportering av brudd på regelverket og tilbyr anonymitet for varsleren og mulighet for dialog. Varsling kan skje på varslerens morsmål ved hjelp av en
nettløsning eller telefon. Håndteringen av rapporterte brudd på regelverket gjennom SpeakUp er satt bort til ekstern part. Se Schibsted Media Groups etiske retningslinjer for nærmere informasjon. I 2014 ble ingen vesentlige saker rapportert gjennom SpeakUp.
Schibsted Media Group har nulltoleranse for korrupsjon. Våre etiske retningslinjer omfatter regler for bestikkelser og smøring, gaver og representasjon, og er en rettesnor for våre ansatte, ledere og styremedlemmer på dette viktige området. Se de etiske retningslinjene for nærmere informasjon om våre regler for korrupsjon og hvordan regelbrudd kan rapporteres.
I 2011 meldte Schibsted seg inn i Transparency International. Transparency International driver bevisstgjøring med hensyn til skadevirkningene av korrupsjon og samarbeider med partnere i det offentlige, næringslivet og det sivile samfunn for å utarbeide og gjennomføre effektive tiltak mot korrupsjon.
Transparency Internationals rapport omfatter krav til rapportering for hvert enkelt land. Vi offentliggjør lovpålagt landspesifikk informasjon for våre største virksomheter. Selv om vi har ambisjon om å være åpen og transparent i forhold til virksomheten, ville kravene til landspesifikke tall avsløre informasjon om visse markeder som er sensitiv ut fra et strategisk og konkurranse-
messig synspunkt. Vi valgte derfor å ikke ta med slike rapporter for alle landene, men vil revurdere denne beslutningen årlig.
I 2011 godkjente konsernstyret Schibsted Classified Medias retningslinjer for internasjonalisering. Retningslinjene er i tråd med offisiell norsk utenrikspolitikk og prinsippene i stortingsmeldingen fra 2009 om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Ved oppstart av virksomhet i nye land gjelder følgende prinsipper:
Videre skal beslutningen om å starte virksomhet i et nytt land godkjennes av konsernledelsen.
Konsernet har rubrikkvirksomhet i Hviterussland gjennom nettstedet Kufar. Den norske regjeringen, den Europeiske Union og den amerikanske regjeringen har innført sanksjoner mot Hviterussland. Kufars virksomhet er ikke direkte påvirket av gjeldende sanksjoner. Konsernet har allikevel hatt tett dialog med administrerende direktør i Kufar for å sikre at nettstedet forbyr annonsering av produkter omfattet av sanksjonene, samt for å sikre at virksomheten ikke har forretningsforhold med personer, selskap og virksomheter som er identifisert i sanksjonsbestemmelsene.
Schibsted har ingen strategiske partnerskap på konsernnivå per 31. desember 2014. Flere av våre datterselskaper har imidlertid engasjert seg i veldedighet og humanitært arbeid i 2014. I tillegg har ansatte i flere datterselskaper, blant andre VG, Fædrelandsvennen og Aftenposten gitt avkall på julegaven og i stedet gitt pengene til ulike veldedige formål. Et utvalg av tiltak våre ansatte og datter-
selskaper har stått for i 2014 presenteres her.
Finn har et partnerskap med SOS Barnebyer og bidro til byggingen av «Mulighetenes hus» i den såkalte fotballandsbyen Livingstone i Zambia. En oppvekst her gir barn mulighet til et meningsfullt liv. Huset ble åpnet høsten 2008, og er del av en landsby som huser 179 barn. Initiativet drives av en gruppe ildsjeler i Finn, og selskapet støtter finansieringen av huset. De siste årene har de ansatte i Finn gitt avkall på julegaver, og heller donert penger til SOS Barnebyer. I tillegg har utviklere hos Finn bidratt til utviklingen av det nye mobilbaserte giverkonseptet SOS MAYDAY.
I februar 2010 begynte DoneDeal å systematisere sin veldedige virksomhet. I 2012 ble stiftelsen DoneDeal opprettet for å formalisere bedriftens humanitære virksomhet, og i 2014 ble det gjennomført seks Donedeal veldedighetsmåneder, der selskapet gir 10 prosent fra hver annonse til tre veldedige formål som velges av
selskapets ansatte. Per november 2014 var nesten EUR 192 860 donert til irske veldedighetsorganisasjoner. Stiftelsen DoneDeal fokuserer på veldedig virksomhet som opererer innenfor fire hovedkategorier: mennesker, utdanning, helse og dyr. Ved å utnytte styrken som ligger i e-handel på DoneDeals nettside støtter stiftelsen flere veldedige organisasjoner ved å gi pengegaver som kan få stor innvirkning på arbeidet de gjør. Pengegavene skal sikre effektivitet, gjennomslagskraft og langsiktig suksess for de enkelte veldedige organisasjonene og gruppene. Stiftelsen støtter også informasjonstiltak gjennom annonser på den kommersielle nettsiden for å skape økt bevissthet omkring organisasjonen og øke dens gjennomslagskraft.
Let's Deal i Sverige organiserte et opphørssalg der medlemmene kunne kjøpe julegaver samtidig som de samlet inn penger til Barnens rätt i samhället (BRIS). Mange svenske barn har ikke gleden av å oppleve den gode julestemningen. Den 26. november organiserte derfor Let's Deal et opphørssalg i Gøteborg med formål å gi sine medlemmer en sjanse til å kjøpe julegaver til rimelige priser og samtidig samle inn penger til organisasjonen BRIS. Prisene var sterkt reduserte og flere medlemmer kunne derfor gjøre sin julehandel i god tid før julehøytiden. Hele 500 Let's Deal medlemmer deltok på arrangementet, som resulterte i SEK 25 000 i donasjon til BRIS.
God foretaksstyring er en viktig forutsetning for å nå Schibsted Media Groups visjon og gjennomføre vår strategi. God foretaksstyring bidrar til konsernets langsiktige verdiskapning, samtidig som ressursene blir utnyttet på en effektiv og bærekraftig måte.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap, og våre retningslinjer for foretaksstyring er i henhold til anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Siste versjon av anbefalingen ble utgitt 30. oktober 2014 og finnes på www.nues.no. Konsernstyrets redegjørelse om foretaksstyring følger strukturen i anbefalingen. Redegjørelsen har også et punkt 16, som beskriver andre nøkkelfunksjoner i konsernet. I tillegg er opplysninger om foretaksstyring i henhold til regnskapsloven § 3-3b inkludert i denne rapporten.
Foretaksstyringen i Schibsted gjennomgås og vurderes årlig av konsernstyret. Konsernstyret har gjennomgått denne redegjørelsen om foretaksstyring
Konsernstyret har godkjent konsernets policy for foretaksstyring som stadfester at konsernet vil følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.
Konsernets verdier er et viktig fundament for foretaksstyring, og de er viktige for å utvikle en sunn og sterk bedriftskultur.
En nærmere beskrivelse av konsernets misjon, visjon og verdier finnes på nettsiden www.schibsted.com.
En sunn bedriftskultur er viktig for å bygge opp og opprettholde tillit både internt og eksternt. Schibsteds konsernstyre har utarbeidet etiske retningslinjer som ble godkjent av styret i desember 2011. De etiske retningslinjene gjelder for styremedlemmer i konsernet og alle ansatte i Schibsted Media Group. Schibsted Media Groups etiske retningslinjer skal tjene som veiledning for hver enkelt medarbeiders valg og handlinger i det daglige arbeid, og skal klargjøre vår standard for riktig atferd. De etiske retningslinjene gjennomgås regelmessig og ligger på konsernets nettside. I tillegg har enkelte datterselskaper vedtatt selskapsspesifikke etiske retningslinjer som i tillegg til prinsippene som er nedfelt i konsernets etiske retningslinjer, også omfatter andre prinsipper som gjelder de aktuelle selskapene. Schibsted Speak Up – varslertelefonen med anonym ekstern rapportering – ble lansert i begynnelsen av 2012.
Ett av Schibsteds viktigste samfunnsansvar er å sikre og fremme redaksjonell frihet. Schibsted tar mål av seg til å være et konsern som bidrar til demokrati og mangfold gjennom integritet og redaksjonell uavhengighet. En fri og uavhengig presse er en viktig forutsetning og støtte for sterke og levende demokratier. Schibsteds kjerneverdier hviler på denne forutsetningen og er fast forankret i konsernvedtektene.
For nærmere informasjon om Schibsteds etiske retningslinjer, samfunnsansvar og antikorrupsjonsprogram, se punktet Samfunnsansvar eller besøk vår nettside www.schibsted.com.
Schibsteds formålsparagraf har følgende ordlyd: Selskapets formål er informasjonsvirksomhet og beslektet næringsvirksomhet. Aksjonærene skal legge forholdene til rette slik at selskapet i sin informasjonsvirksomhet drives på en måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet og integritet. Kravet til redaksjonell frihet og integritet skal være retningsgivende for alle medier og utgivelser i Schibstedkonsernets norske og utenlandske virksomheter.
Vedtektene er i sin helhet gjengitt på våre nettside www.schibsted.com.
Schibsted Media Group er et internasjonalt mediekonsern med hovedkontor i Oslo. Schibsted driver virksomhet i 31 land og har en strategi som omfatter to hovedmål: videreutvikling av mediehusene og verdensomfattende online rubrikkvirksomheter.
Sterke mediehus og online rubrikkaktiviteter representerer kjernen i virksomheten, og vår vekststrategi som bedrift er basert på tett samarbeid mellom ulike mediekanaler. Målet er å utvikle forretningsvirksomheten slik at vi kan tilby brukerne et bredt spekter av tjenester, uavhengig av hvilke kanaler de velger å benytte. Mangfoldet i Schibsteds produktutvalg er tett knyttet opp mot vår sterke tradisjon for redaksjonell frihet og vår evne til å tilpasse oss et mediemarked som hele tiden er i rask endring.
Konsernets mål og hovedstrategier er nærmere beskrevet på nettsiden www.schibsted.com.
Per 31.12.2014 har konsernet en egenkapital på NOK 6 790 mill., noe som tilsvarer en egenkapitalandel på 38 prosent. Konsernstyret anser at dette egenkapitalnivået er tilfredsstillende i forhold til konsernets mål, strategi og risikoprofil.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap som tar sikte på å oppnå en konkurransedyktig avkastning basert på en sunn økonomi. Konsernstyret mener det er viktig at selskapets aksjer oppfattes som en attraktiv investering. Det er derfor et mål å skape høyest mulig avkastning for aksjonærene gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Schibsted legger vekt på å ha et fast utbytteforhold som over tid skal ligge på 25–40 prosent av konsernets normaliserte kontantstrøm per aksje. Generalforsamlingen godkjenner utbyttet for året på grunnlag av konsernstyrets anbefaling. Utbyttepolitikken er nærmere beskrevet under punktet Aksjeinformasjon.
For å ha fleksibilitet i kapitalstyringsstrategien har konsernstyret bedt generalforsamlingen om fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. Generalforsamlingen gir slik fullmakt for ett år av gangen. På den ordinære generalforsamlingen i 2014
fikk konsernstyret forlenget sin fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i henhold til allmennaksjelovens bestemmelser. Fullmakten stiller visse vilkår og betingelser:
Fullmakten skal også kunne anvendes ved kjøp og salg av aksjer i oppkjøpssituasjoner. Se punkt 14 i denne rapporten for nærmere opplysninger.
For informasjon om hvordan fullmakten er benyttet, se under punktet Aksjeinformasjon.
Schibsted er etablert med én aksjeklasse, med like rettigheter knyttet til hver aksje.
Med bakgrunn i Schibsteds publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift, er Schibsteds uavhengighet og integritet sikret gjennom eier- og stemmerettsbegrensninger i vedtektene. Vedtektenes § 6 sier at ingen aksjonær kan eie eller på generalforsamlingen stemme for mer enn 30 prosent av aksjene.
Vedtektenes § 7 er en garanti for at viktige beslutninger som angår konsernets sentrale virksomheter blir forelagt aksjonærene i Schibsted til avgjørelse. Slik bestemmelsen er utformet skal i utgangspunktet enhver vedtektsendring og ethvert salg av aksjer, virksomhet og tilsvarende transaksjoner i ethvert datterselskap fremlegges for Schibsteds generalforsamling til godkjennelse, så lenge det ikke dreier seg om konserninterne transaksjoner som er unntatt i sin helhet. Gjennom årlige vedtak kan generalforsamlingen gi konsernstyret fullmakt til å forvalte spesifikke deler av det vernet som ligger i bestemmelsen. Slik fullmakt ble gitt på generalforsamlingen i 2014 og gjelder frem til neste ordinære generalforsamling. Fullmakten som ble gitt i 2014, sier følgende: "I medhold av vedtektene § 7 tredje ledd gis styret fullmakt til å treffe beslutning i følgende saker som omhandlet i vedtektene § 7 annet ledd bokstav a:
fusjoner eller fisjoner, i datterselskaper, der netto vederlag (salgssum, fisjons- eller fusjonsvederlag mv) etter finansielle justeringer ikke overstiger NOK 1 mrd.
Styret kan innenfor rammen av konsernsjefens alminnelige fullmakt delegere sin myndighet etter denne fullmakten videre til administrasjonen.
Styremedlem utpekt i medhold av vedtektene § 8 annet ledd kan kreve at bestemte saker som omfattes av denne fullmakten likevel skal forelegges generalforsamlingen til avgjørelse."
Dette innebærer at større transaksjoner ikke er omfattet av konsernstyrets fullmakt og må derfor fremlegges for generalforsamlingen i Schibsted. Forslaget er nærmere forklart i innkallingen til generalforsamling.
Erverv av egne aksjer i henhold til konsernstyrets fullmakt omtalt under punkt 3 i denne redegjørelsen må skje i markedet til børskurs, i tråd med god børsskikk i Norge. Ervervede aksjer kan selges i markedet eller brukes som oppgjør ved kjøp av virksomheter, til generelle aksjeordninger for konsernets ansatte og til konsernets langtidsincentiver (LTI-program) for utvalgte ledere i konsernet. Konsernets LTI-program er nærmere omtalt i Lederlønnserklæringen og i innkallingen til generalforsamlingen.
Styret slår fast at det i 2014 ikke var noen transaksjoner mellom selskapet og aksjonærer, konsernstyremedlemmer, ledelse eller nærstående til noen av disse som kunne beskrives som vesentlige transaksjoner, og som derfor krevde verdifastsettelse fra en uavhengig tredjepart.
Schibsteds aksjer er fritt omsettelige med de begrensninger som følger av vedtektenes § 6, som sier at ingen aksjonær kan eie eller på generalforsamlingen stemme for mer enn 30 prosent av aksjene.
Schibsted har innført et resultatbasert aksjekjøpsprogram (LTI-programmet) for en stor gruppe ledere. Aksjekjøpsprogrammet muliggjør vederlag i Schibsted-aksjer. Det finnes enkelte begrensninger på salg av aksjer som distribueres gjennom aksjekjøpsprogrammet. For nærmere informasjon, se Lederlønnserklæringen
Gjennom generalforsamlingen utøver aksjonærene den høyeste myndighet i selskapet. Generalforsamlingen behandler og fatter vedtak i saker som er viktige for Schibsted, på en måte som avspeiler aksjonærenes syn.
Generalforsamling må være holdt innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret. Ekstraordinær generalforsamling skal holdes etter behov i henhold til vedtektene eller allmennaksjeloven eller dersom minst fem prosent av aksjonærene krever det.
Ordinær generalforsamling i år er berammet til 8. mai 2015. Innkalling til generalforsamling og saksdokumenter er tilgjengelig på Schibsteds nettside senest 21 dager før generalforsamlingen holdes. Aksjonærer som ikke er registrert som elektroniske mottakere, vil motta innkallingen i posten med henvisning til at saksdokumenter er tilgjengelige på nettsiden vår. Fristen for elektronisk påmelding er to virkedager før generalforsamlingen.
På generalforsamlingen deltar representanter fra konsernstyret, minst én representant for valgkomiteen og ekstern revisor. Fra administrasjonen deltar som et minimum konsernsjef og konserndirektør økonomi og finans.
Aksjeeiere som ikke har anledning til å delta på generalforsamlingen, men som ønsker å benytte sin stemmerett, kan innen påmeldingsfristens utløp gi fullmakt til egen fullmektig.
Fullmakt med stemmeinstruks kan også gis til konsernstyrets leder. Fullmaktsformular som skal benyttes vedlegges innkallingen. Det gis nærmere informasjon om bruk av fullmakt og aksjeeiers rett til å få behandlet saker på generalforsamlingen både i innkallingen og på Schibsteds nettsider.
I 2014 ble ordinær generalforsamling holdt 7. mai. I alt 17 aksjonærer var til stede eller representert ved fullmakt, og således var 53,9 prosent av samlet aksjekapital representert.
Dagsorden fastsettes av konsernstyret, der hovedpunktene følger vedtektenes § 10. Referat fra ordinær generalforsamling vil bli lagt ut på konsernets nettside www.schibsted.com.
Ordningen med valgkomité er vedtektsfestet i § 10 i Schibsteds vedtekter, der også valgkomiteens mandat i hovedsak er gjengitt.
Valgkomiteen utarbeider en innstilling til generalforsamlingen på valg av aksjonærenes representanter til konsernstyret og eventuelt deres vararepresentanter. Valgkomiteens viktigste oppgave er å sørge for en kontinuerlig evaluering av konsernstyrets samlede kompetanse og erfaring opp mot de utfordringer konsernet til enhver tid står overfor.
Valgkomiteen foreslår også honorar til konsernstyrets medlemmer på den årlige generalforsamlingen.
Valgkomiteen velges av generalforsamlingen for to år av gangen og består av tre medlemmer.
Generalforsamlingen velger valgkomiteens leder. Flertallet i valgkomiteen er uavhengig av både konsernstyret og ledelsen i Schibsted. Konsernsjefen og konsernstyrets leder møter i valgkomiteen ved behov, normalt en til to ganger i året. Schibsteds IR-direktør ivaretar sekretariatsfunksjonen i valgkomiteen.
Gjeldende valgkomité ble gjenvalgt for en toårsperiode på ordinær generalforsamling 7. mai 2014 og består av John A. Rein (leder), Gunn Wærsted og Nils Bastiansen.
For mer informasjon om valgkomiteens arbeid henvises det til punktet Valgkomiteens redegjørelse.
Schibsted er unntatt fra reglene om etablering av bedriftsforsamling. Det er inngått avtale med de ansatte om styrerepresentasjon i konsernet.
I henhold til Schibsteds vedtekter § 8 skal konsernstyret bestå av seks til elleve medlemmer i tillegg til eventuelle varamedlemmer. Konsernets ansatte skal være representert i konsernstyret med et antall som følger gjeldende avtaler med selskapet (representasjonsavtalen).
Styret har for tiden ti medlemmer, hvorav sju aksjonærvalgte representanter og tre ansattrepresentanter. To ansattrepresentanter velges fra Norge og én fra det landet hvor vi har størst virksomhet utenfor Norge, for tiden Sverige.
Generalforsamlingen velger de aksjonærvalgte representantene til styret. Valgkomiteen lager en innstilling til styrekandidater før valget. Innstillingen sendes til aksjonærene sammen med innkallingen til ordinær generalforsamling. Generalforsamlingen velger styrets leder.
Konsernstyrets aksjonærvalgte medlemmer velges for ett år av gangen, mens ansattrepresentanter velges for to år av gangen. I henhold til § 8 i vedtektene har enhver aksjonær som eier minst 25 prosent av aksjene i selskapet, rett til å velge ett styremedlem direkte. Blommenholm Industrier AS, som eier 26,1 prosent av aksjene, er den eneste aksjonæren som har denne retten. På generalforsamlingen i 2014 utøvet Blommenholm Industrier AS sin rett til å oppnevne ett styremedlem direkte og varslet om at denne personen er Ole Jacob Sunde.
Konsernstyret har valgt en representant fra Schibsteds redaktørforum til å være observatør. Nærmere informasjon om redaktørforumet finnes på vår nettside www.schibsted.com.
Nærmere informasjon om de enkelte styremedlemmene finnes på nettsiden www.schibsted.com.
Konsernstyrets uavhengighet er nærmere omtalt i Valgkomiteens redegjørelse.
I henhold til § 6-27 i lov om allmennaksjeselskaper må et styremedlem ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av et spørsmål som har slik betydning for egen del, eller for noen nærstående, at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Hvert enkelte styremedlem er personlig ansvarlig for å vurdere om det foreligger slike forhold som objektivt sett er egnet til å påvirke den allmenne tillit til styremedlemmets habilitet, eller som kan medføre interessekonflikt i forbindelse med en sak som skal behandles av styret. Slike forhold må tas opp med konsernstyrets leder. I konsernstyrets instruks er styremedlemmers deltagelse i konkurrerende virksomhet spesielt omtalt.
Styremedlemmenes aksjeposter er vist i note 12 i Schibsted ASAs årsregnskap. Blommenholm Industrier er største aksjonær i Schibsted. Styret i Blommenholm Industrier består av John A. Rein (styreleder), Ole Jacob Sunde og Per Egil Hegge. Stiftelsen Tinius kontrollerer Blommenholm Industrier. Styret i Stiftelsen Tinius består av Ole Jacob Sunde (styreleder),
John A. Rein og Per Egil Hegge. Ole Jacob Sunde er styreleder i Schibsteds konsernstyre. John A. Rein er leder for valgkomiteen.
møteplanen, kan skje per telefon.
Deltakelse på møter som ikke står på
I 2014 avholdt konsernstyret i alt ni møter, hvorav ett strategimøte som gikk over to dager. I tillegg ble enkelte saker avgjort på e-post. Styret anser at en slik fremgangsmåte er forsvarlig når sakene tidligere har vært drøftet på et styremøte. Strategimøtet holdes vanligvis i juni og danner grunnlaget for konsernets strategiog budsjettprosesser.
| Møter i | Møter i | ||
|---|---|---|---|
| Deltagelse i møter | Styremøter | revisjonsutvalget | kompensasjonsutvalget |
| Ole Jacob Sunde | 9/9 | 4/4 | |
| Karl-Christian Agerup | 2/3 (frem til mai 2014) | 2/4 (frem til mai 2014) | |
| Jonas Fröberg | 9/9 | 4/4 | |
| Eugénie van Wiechen | 9/9 | 2/4 (ny juni 2014) | |
| Marie Ehrling | 3/3 (frem til mai 2014) | 3/3 (frem til mai 2014) | |
| Arnaud de Puyfontaine | 8/9 | 3/3 (ny juni 2014) | |
| Eva Berneke | 9/9 | 6/6 | |
| Christian Ringnes | 9/9 | 6/6 | |
| Tanya Cordrey | 6/6 (ny juni 2014) | ||
| Birger Steen | 5/6 (ny juni 2014) | ||
| Anne Lise Mørch von der Fehr | 9/9 | ||
| Gunnar Kagge | 9/9 | ||
Konsernstyret fører tilsyn med konsernets daglige ledelse slik den utøves av konsernsjefen og overvåker Schibsteds generelle virksomhet. Konsernstyret deltar aktivt i utformingen av Schibsteds strategi og sikrer forsvarlig organisering av virksomhetene og at tilstrekkelige styrings- og kontrollsystemer er implementert. Konsernstyret fører i tillegg tilsyn med konsernets økonomiske utvikling, fastsetter nødvendige retningslinjer og vedtar planer og budsjetter for virksomhetene. Konsernstyret tilsetter konsernsjef, utarbeider stillingsinstruks og fastsetter vilkår og betingelser knyttet til stillingen. Konsernstyret vurderer også spørsmål knyttet til ansettelser i sentrale posisjoner i konsernet.
Konsernstyret har utarbeidet en styreinstruks som beskriver styrets ansvar, plikter og retningslinjer for styrearbeidet. Styreinstruksen beskriver også oppgavene til konsernsjefen og hans/hennes forpliktelser overfor styret. Konsernstyret foretar en årlig vurdering av instrukser for styret og daglig ledelse.
Konsernstyret arbeider ut fra en årlig møteplan som normalt vedtas på første møte etter generalforsamlingen. Møteplanen omfatter blant annet strategiarbeid, forretningsmessige problemstillinger og tilsynsarbeid. I samme møte velger konsernstyret medlemmer til styrets kompensasjonsutvalg og revisjonsutvalg. Selskapets IR-direktør er sekretær for konsernstyret.
Konsernsjefen, i samråd med konsernstyrets leder, forbereder saker som skal behandles av konsernstyret. Det legges vekt på at sakene er godt forberedt med dokumentasjon sendt ut i forkant, slik at konsernstyret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag. Styrebehandlingen ledes av konsernstyrets leder. Konsernstyret møtes i 30 minutter uten deltakelse fra representanter fra konsernledelsen ved starten av hvert styremøte.
Møteplan, styredokumenter og andre viktige dokumenter knyttet til styrearbeidet (børshåndbok, styreinstruks, mandater for konsernstyret og utvalgene, børs- og pressemeldinger o.a.), samt generelle analyser og markedsinformasjon er tilgjengelig for styremedlemmene gjennom styreportalen, som er et nettbasert leseverktøy for styremedlemmene. Styreportalen forenkler og effektiviserer styrearbeidet og gir konsernstyret tilgang til oppdatert informasjon. Det gir også styremedlemmene anledning til å lese presentasjoner som er holdt på møtene, informasjon om rammebetingelser, konkurransesituasjonen m.m.
Konsernstyret evaluerer sitt eget arbeid hvert år og leverer en skriftlig rapport til valgkomiteen. Rapporten danner grunnlaget for valgkomiteens årlige evaluering av styrets arbeid. Valgkomiteen foretar ytterligere vurderinger av konsernstyret ved å intervjue styremedlemmene selv eller ved bruk av eksterne konsulenter. Konsernstyret vurderer det slik at styret fungerer godt, og at styremedlemmene utfyller hverandre med hensyn til kompetanse og erfaring.
Konsernstyret blir med jevne mellomrom invitert til å delta på utvalgte seminarer og konferanser arrangert av Schibsted – for eksempel den årlige utdelingen av Schibsteds journalistpriser.
Schibsted er medlem av Norsk Institutt for Styremedlemmer. Medlemskapet gir styremedlemmene anledning til å delta på seminarer og i debattgrupper som tar for seg viktige saker som berører styrets arbeid og arbeidet i utvalgene.
Schibsted har nedsatt et revisjonsutvalg og et kompensasjonsutvalg som bidrar til grundige forberedelser og vurdering av saker innenfor utvalgenes arbeidsområder.
Etter hvert som Schibsted gradvis har vokst og blitt mer internasjonalt, har styrets arbeidsomfang og kompleksiteten i saker som skal behandles, økt. Styret anser at opprettelsen av et kompensasjonsutvalg og et revisjonsutvalg har forbedret styrets saksforberedende arbeid og vurdering av komplekse saker. Utvalgene fungerer godt og samhandler godt med styret, både med hensyn til informasjonsutveksling og rolle- og ansvarsfordeling. Utvalgene gir konsernstyret mulighet for grundig saksbehandling på viktige områder knyttet til foretaksstyring, risikostyring, internkontroll og kompensasjonsordninger, og gir styret mer tid til å vurdere prinsipielle og strategiske spørsmål. Samtidig er konsernstyret bevisst på at bruken av utvalg kan føre til pulverisering av styrets ansvar. Utvalg benyttes derfor bare når det er nødvendig ut fra sakens kompleksitet og omfang.
Kompensasjonsutvalget er et utvalg under konsernstyret og har ingen selvstendig beslutningsmyndighet. Medlemmene i kompensasjonsutvalget velges av og blant konsernstyremedlemmene for ett år av gangen.
Kompensasjonsutvalget forbereder saker som gjelder avlønning av konsernsjefen. I tillegg bistår utvalget konsernstyret med å behandle prinsipielle spørsmål, retningslinjer og strategi knyttet til kompensasjon for den øvrige konsernledelsen og toppledere i sentrale datterselskaper.
Utvalget overvåker bruk av langtidsincentiver i konsernet og forbereder konsernstyrets årlige behandling av konsernets langtidsincentiver (LTI-program) for utvalgte ledere. Se punkt 12 i denne redegjørelsen for nærmere opplysninger.
Konsernsjefen møter i utvalget med mindre hans egen avlønning diskuteres. Selskapets konserndirektør for organisasjonsutvikling ivaretar sekretariatsfunksjonen i kompensasjonsutvalget.
Utvalget ble opprett i 2004. Kompensasjonsutvalget har følgende medlemmer: Ole Jacob Sunde (leder), Eugenie van Wiechen og Jonas Fröberg.
Revisjonsutvalget er et utvalg under konsernstyret og har ingen selvstendig beslutningsmyndighet. Medlemmene i revisjonsutvalget velges av og blant konsernstyremedlemmene for ett år av gangen.
Revisjonsutvalget forbereder konsernstyrets kvalitetssikring av den finansielle rapporteringen. I tillegg overvåker utvalget konsernets internkontrollsystem og risikostyringssystemer for den finansielle rapporteringen, samt vurderer og overvåker ekstern revisors arbeid og uavhengighet. Revisjonsutvalget foretar gjennomganger av konsernets sentrale virksomheter hvor representanter fra konsernadministrasjonen og lokal ledelse er til stede.
Konserndirektør økonomi og finans er ledelsens hovedrepresentant i revisjonsutvalget og deltar på alle møter i utvalget. Ekstern revisor møter i revisjonsutvalget når saker som kommer inn under ekstern revisors ansvarsområde skal behandles. Sekretariatsfunksjonen for revisjonsutvalget ivaretas av selskapets compliance officer.
Revisjonsutvalget ble opprettet i 2007 og har for tiden følgende medlemmer: Christian Ringnes (leder), Eva Berneke og Arnaud de Puyfontaine
Schibsteds system for risikostyring og internkontroll over finansiell rapportering er basert på internasjonalt anerkjente rammeverk, som for eksempel Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO). Risikostyrings- og internkontrollsystemet speiler Schibsteds ledelsesmodell, og administrerende direktør og finansdirektør i enhetene er ansvarlige for at man har et effektivt internkontrollsystem for finansiell rapportering. Dette omfatter også å sikre at enheten har den kapasitet og kompetanse som er nødvendig for å utføre forsvarlig internkontroll.
Administrasjonen fremlegger regelmessig rapporter om konsernets stilling for å bistå styret med oppfølgingen og kontrollen med konsernets virksomheter. Rapportene omfatter finansiell rapportering av hovedtall for konsernet, status på forretningsmessige forhold, finansmarkedsinformasjon, ikke-finansielle indikatorer og statusrapport per virksomhetsområde. Konsernstyret har etablert rutiner for oppfølging og styring av konsernets løpende prosjekter. Etableringen av revisjonsutvalget i 2007 har styrket denne funksjonen i konsernet.
Revisjonsutvalget har som hovedoppgave å overvåke selskapets prosess for regnskapsavslutning, finansielle rapportering og internkontroll. Dette innbefatter gjennomgang av revidert årsregnskap og kvartalsregnskap samt det som fremkommer ved ekstern revisors revisjon av årsregnskap og eventuelt delårsregnskap. Kvartalsrapporter og årsrapporter gjennomgås også av konsernstyret. Utover en normal gjennomgang av tallene vektlegges også en
gjennomgang av skjønnsmessige vurderinger og estimater i tillegg til eventuelle endringer i regnskapspraksis.
Konsernregnskapsavdelingen i Schibsted utarbeider den finansielle rapporteringen for konsernet og påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og lovgivning. I forbindelse med kvartalsrapportering gjøres generelle rimelighetskontroller og mer detaljerte avstemmingskontroller både i forbindelse med kvalitetssikring av innrapportering fra datterselskaper og i kvalitetssikring av konsoliderte tall. Konsernregnskapsavdelingen bistår datterselskapene med fagkompetanse ved behov. Det gjennomføres også kvartalsvise review-møter med de største selskapene innenfor våre virksomhetsområder.
Konsernregnskapsavdelingen har utarbeidet detaljerte økonomi- og regnskapsmanualer som er tilgjengelige for alle datterselskap på konsernets intranettsider. Disse manualene gir en beskrivelse av rapporteringskrav, innhold, retningslinjer og tidsfrister.
For informasjon om ekstern rapportering av finansiell informasjon og dialog med aksjonærene vises det til punkt 13, Informasjon og kommunikasjon.
Enhver leder i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll innenfor sitt ansvarsområde. Schibsted jobber kontinuerlig med å implementere og videreutvikle retningslinjer for alle selskaper i forhold til deres løpende oppfølging av risikostyring og internkontroll for finansiell rapportering. Compliance officer er ansvarlig for å initiere og overvåke den årlige risikostyrings- og internkontrollprosessen i konsernet på vegne av konserndirektør økonomi og finans og konsernsjefen. Compliance officer rapporterer funksjonelt og administrativt til konserndirektør økonomi og finans. Om nødvendig rapporterer compliance officer direkte til revisjonsutvalget.
Høsten 2014 gjennomførte ledergrupper i virksomhetsområdene en "bottom-up" og "top-down" risikovurdering innenfor våre virksomhetsområder. Konsernledelsen gjennomgikk en samlet risikovurdering av strategiske, markedsmessige, juridiske, compliancemessige og etiske samt operasjonelle og organisatoriske risikofaktorer. Resultatet av risikovurderingen er gjennomgått i møter med revisjonsutvalget og konsernstyret.
Schibsted er et norsk konsern med betydelige internasjonale eierandeler. Selskaper utenfor Norge har egne styringsorganer i samsvar med lokal lovgivning i sine respektive land. Oppfølging av internkontroll over finansiell rapportering skjer gjennom styringsorganene, med bistand fra ledelsens daglige oppfølging og ekstern revisors kontroll.
For ytterligere informasjon om konsernets markedsrisiko henvises det til avsnittet om analyse av markedsrisiko i styrets beretning. For ytterligere informasjon om konsernets finansielle risiko henvises det til note 9 i konsernets årsregnskap.
| Risikofaktor | Iboende risiko | Restrisiko |
|---|---|---|
| Konkurranse fra forstyrrende aktører/forretningsmodeller | Høy | Høy |
| Stor grad av avhengighet av annonseinntekter (strukturelle endringer og konjunkturer) |
Høy | Høy |
| Strukturell endring i mediekonsum (raskere migrasjon) | Høy | Høy |
| Konkurranserisiko i utvalgte rubrikkannonsemarkeder | Høy | Middels |
Generalforsamlingen fastsetter årlig konsernstyrets godtgjørelse. Styremedlemmenes honorar fastsettes forskuddsvis for ett år av gangen og er et fast beløp som er uavhengig av resultater og som heller ikke omfatter incentivordninger.
Dersom det er gitt godtgjørelser til styremedlemmer utover vanlig styrehonorar, opplyses dette i note 27 til konsernets årsregnskap.
For ytterligere informasjon om godtgjørelse til konsernstyret vises det til valgkomiteens redegjørelse samt note 27 i konsernets årsregnskap.
Kompensasjonsutvalget forbereder styresaker som gjelder avlønning av konsernsjefen. I tillegg bistår utvalget konsernstyret med å behandle prinsipielle spørsmål, retningslinjer og strategi knyttet til generell kompensasjon for den øvrige konsernledelsen og toppledere i sentrale datterselskaper.
Schibsteds lederlønnserklæring beskriver hovedprinsippene i selskapets lederlønnspolitikk, herunder omfang og organisering av bonusordninger og konsernets langsiktige incentivordninger (LTI-programmet).
Lederlønnserklæringen behandles av generalforsamlingen og gjøres tilgjengelig for aksjonærene på selskapets nettsider samtidig med innkalling til ordinær generalforsamling.
Kontakten med det norske og internasjonale aksjemarkedet har høy prioritet i Schibsted. En dedikert og aktiv ledelse og investor relations-avdeling arbeider jevnlig mot finansmarkedet for å sikre at relevant og tilstrekkelig informasjon tilflyter markedet til rett tid. Målsettingen er å øke bevisstheten rundt selskapet, skape tillit til Schibsted i investormarkedet, oppnå bedre likviditet i aksjen og danne grunnlag for en riktig prising av aksjen. Åpenhet, tilgjengelighet og transparens er et fundament for å sørge for gode relasjoner til investorer, analytikere og øvrige aktører i finansmarkedet. Konsernstyret orienteres jevnlig om denne virksomheten.
Schibsteds målsetting er å ha en finansiell rapportering som investorene har tillit til. Konsernstyrets revisjonsutvalg følger i henhold til sitt mandat arbeidet med selskapets finansielle rapportering.
Schibsted publiserer finansielle tall kvartalsvis. I forbindelse med konsernets kvartalsvise resultatfremleggelser arrangeres det åpne investorpresentasjoner. Her gjennomgår konsernsjefen og konserndirektør økonomi og finans resultatene og kommenterer markedet og framtidsutsikter. På disse presentasjonene deltar også konsernstyrets leder. Medlemmer fra konsernledelsen deltar etter behov.
Presentasjonene i forbindelse med kvartalsresultatene gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider.
Fullstendig årsregnskap med årsberetning gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider senest 21 dager før generalforsamlingen. Selskapets finanskalender gjøres kjent for ett år av gangen og er tilgjengelig på selskapets nettsider.
I henhold til verdipapirhandelloven og børsloven distribueres meldinger til Oslo Børs, nasjonale og internasjonale nyhetsbyråer og offentliggjøres på selskapets nettsider.
Schibsted arrangerer regelmessig investordager for å presentere sin strategi og andre viktige utviklingstrekk. Schibsteds investordag ble sist holdt 18. november 2014 i Barcelona. En videopresentasjon av arrangementet og presentasjonene er lagt ut på selskapets nettside.
I 2014 var Schibsted – for fjerde år på rad – blant topp fem for Stockman-prisen. Stockman-prisen tildeles de børsnoterte selskapene i Norge som er best til å informere løpende om sin virksomhet overfor finansmiljøet og aksjonærer, samt som basert på finansanalytiske prinsipper anses å ha utgitt de beste års- og delårsrapporter.
For ytterligere informasjon henvises det til punktet Aksjeinformasjon samt selskapets nettsider.
Konsernstyret har utarbeidet prinsipper og retningslinjer for håndtering av eventuelle overtakelsestilbud. Disse prinsippene ble revidert i 2011.
For øvrig vises det til omtale av vedtektenes eier- og stemmerettsbegrensninger under punkt 4 i denne redegjørelsen.
Som omtalt i denne redegjørelsens punkt 3 fikk konsernstyret ved ordinær generalforsamling i 2014 videreført fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i henhold til lov om allmennaksjeselskaper. Fullmakten presiserer at konsernstyret står fritt med hensyn til ervervsmåte og eventuelt senere salg av aksjene samt at fullmakten også skal kunne anvendes for kjøp og salg av aksjer i oppkjøpssituasjoner.
Verdipapirhandellovens § 6-17 annet ledd åpner for at generalforsamlingen kan gi styret slike fullmakter. I henhold til punkt 14 i anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse er imidlertid styrets utnyttelse av en slik fullmakt begrenset. Konsernstyret må vurdere bruken av slike fullmakter i den aktuelle oppkjøpssituasjonen. Som tidligere nevnt har konsernstyret utarbeidet retningslinjer for håndtering av eventuelle overtagelsestilbud, og temaet rundt bruk av fullmakter i oppkjøpssituasjoner er spesielt fremhevet som en av konsernstyrets viktigste oppgaver dersom det skulle oppstå en oppkjøpssituasjon.
Ekstern revisor velges av generalforsamlingen. Revisjonsutvalget fremmer en anbefaling til konsernstyret om valg av ekstern revisor. Konsernstyrets anbefaling legges så frem for generalforsamlingen, som gjør det endelige valg. Som en generell regel skal alle selskaper i konsernet bruke det samme revisjonsselskapet. Unntak kan godkjennes av konsernets direktør for økonomi og finans.
Konsernets eksternrevisjonstjenester ble høsten 2010 lagt ut på anbud fra og med regnskapsåret 2011. Etter en grundig evaluering fra administrasjonen og revisjonsutvalget ble det besluttet å fortsette med Ernst & Young som konsernets revisor.
Revisjonsutvalget er ansvarlig for å sikre at Schibsted blir underlagt en uavhengig og effektiv ekstern revisjon. Revisjonsutvalget foretar årlig en evaluering av følgende forhold knyttet til ekstern revisor:
Revisjonsutvalget evaluerer honorar til ekstern revisor og fremmer en anbefaling til konsernstyret. Konsernstyret fremmer forslag til generalforsamlingen om godkjenning av honorar til ekstern revisor. For informasjon om honorar til ekstern revisor for regnskapsåret 2014 henvises det til note 27 i konsernets årsregnskap.
Ekstern revisor fremlegger årlig en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Denne
planen presenteres for revisjonsutvalget. Selskapets eksterne revisor er til stede ved administrasjonens fremleggelse av foreløpig konsernregnskap for konsernstyret, og eventuelt også i forbindelse med den endelige resultatfremleggelsen. Ekstern revisor har også en årlig gjennomgang i revisjonsutvalget av selskapets internkontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Ekstern revisor møter fast i revisjonsutvalget og avholder i tillegg møter med konsernstyret uten at administrasjonen er til stede.
Ekstern revisor er til stede på selskapets generalforsamling og kommenterer revisjonsberetningen.
Ekstern revisor må ikke under noen omstendighet utføre rådgivende tjenester eller andre tjenester hvis dette kan påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet. Konsernet har utformet retningslinjer når det gjelder forholdet til ekstern revisor. Volumet av rådgivningstjenester utført av ekstern revisor i regnskapsåret 2014 er i tråd med kravene i revisorloven og Finanstilsynets retningslinjer. Etter konsernstyrets vurdering påvirker ikke rådgivningstjenestene utført av ekstern revisor i regnskapsåret 2014 revisors uavhengighet, men konsernstyret er bevisst problemstillinger knyttet til dette. Revisjonsutvalget er ansvarlig for å påse at revisor ikke yter rådgivningstjenester til konsernet i strid med regelverket. Se note 27 til årsregnskapet for opplysninger om konsernets honorarer knyttet til revisjon og rådgiving
Det er etablert en konserntillitsvalgtordning i konsernet som skal ivareta de ansattes interesse overfor konsernledelsen i saker som behandles på konsernnivå og som kan ha betydning for de ansatte i konsernet som helhet. Mer informasjon finnes på våre nettsider, www.schibsted.com.
Schibsteds konsernråd ble etablert i 2004 basert på reglene om Etablering av Europeisk Samarbeidsutvalg.
Formålet med konsernrådet er å fremme utvikling, motivasjon, medansvar og gjensidig tillit mellom ledelsen og de ansatte. Konsernrådet skal sikre et aktivt samarbeid og være et forum for informasjon, diskusjon og dialog i konsernet. Konsernrådet samarbeider tett med de konserntillitsvalgte. Konsernrådet er et supplement til de ansattes representasjon i egen bedrift.
Konsernrådet legger vekt på løpende kontakt mellom ansatte på tvers av landegrensene. Rådet møtes to ganger i året. Konsernrådet består av 35 representanter fra syv land, valgt av og blant de ansatte.
Rådet ledes av konserntillitsvalgt Morten Lia.
Etter konsernets egen vurdering avviker vi fra anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse på to punkter:
Med bakgrunn i Schibsteds publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift er Schibsteds uavhengighet og integritet sikret gjennom eier- og stemmerettsbegrensninger i vedtektene. Vedtektenes § 6 sier at ingen aksjonær kan eie eller på generalforsamlingen stemme for mer enn 30 prosent av aksjene.
Punkt 6 – Generalforsamling Styreleder er alltid tilgjengelig for å svare på eventuelle spørsmål. Andre styremedlemmer deltar ved behov.
Schibsteds konsernstyre består i dag av ti styremedlemmer. Sju velges av aksjonærene, mens tre velges av og blant de ansatte.
Styremedlem i Schibsted ASA fra mai 2000. Styreleder fra mai 2002. Grunnlegger og styreleder i Formuesforvaltning ASA siden 2000. Etablerte Industrifinans Forvaltning ASA (1983), daglig leder inntil 2000. Tidligere konsulent i McKinsey & Co. (1980-83). Diverse styreverv, blant annet i styreleder i Stiftelsen Tinius og styremedlem i Blommenholm Industrier AS. Siviløkonom (Université de Fribourg, Sveits) 1976 og Kellogg School of Mangement, Northwestern University (USA) (with distinction) 1980.
Styremedlem siden 2014. Tanya Cordrey har vært Chief Digital Officer i Guardian News & Media siden april 2011.
Hun har tidligere vært Digital Development Director i Guardian News & Media, General Manger, Environment i Guardian News and Media, General Manger UK and Chief marketing Officer, marketing, Product and Sales i Zopa, Product Director UK i eBay AG, General Manger i BabyCentre.co.uk og Manager, Strategy & Marketing i BBC News & Current Affairs.
Tanya har en MBA fra London Business School (1997), MA Management Studies & Politics, Westminster University (1994), BA Liberal Arts, East Anglia University (1987) and BA (Hons) European History, East Anglia University.
Styremedlem siden 2014. Birger Steen er CEO i Parallels, Seattle, WA. Var tidligere Vice President ved WW SMB & Distribution ved Microsoft Corp. i Redmond og administrerende direktør ved Microsoft Russland og Microsoft Norge. Før han startet i Microsoft i 2002, var Birger konsernsjef i Scandinavia Online og direktør i forretningsutvikling i Schibsted ASA. Hans første engagement med Schibsted var gjennom McKinsey & Company som konsulent og leder fra 1993 til1996. Før han startet i McKinsey,var Birger en olje trader i Norsk Oil Trading i Litauen.
Birger har en Master of Science grad i informatikk og Industrial Engineering fra norsk institutt for teknologi iTrondheim. Han har også en grad i russisk språk fra Defense School of Intelligence and Security og fikk sin MBA fra INSEAD i France.
Styremedlem i Schibsted fra mai 2010. CEO i KMD siden mars 2014. Maskiningeniør, DTU, 1992 og MBA, INSEAD (Executive Management Program), 1995. Nestleder i styret for Copenhagen Business School. Styremedlem i Lego. Medlem av Rådet for Teknologi og Innovation under Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling.
Medlem av styret for Industrialiseringsfonden for Udviklingslandene (IFU) og Investeringsfonden for Østlandene (IØ).
Varamedlem til konsernstyret fra mai 2002 til 2005. Valgt inn som medlem fra mai 2005. Eiendomsspar AS/Victoria Eiendom AS, Adm. dir. og største eier (1984-d.d.). McKinsey & Company, INC - Scandinavia, konsulent (1981/82) og prosjektansvarlig
(1983/84), Manufactures Hanover Trust Company, Assistant to Area Manager, Nordic Countries (1978/79). Styreformann i NSV-Invest AS, Sundt AS, Dermanor AS, Oslo Flaggfabrikk og Mini Bottle Gallery. Styremedlem i Thor Corporation AS og Oslo Bys Råd for Byarkitektur. Harvard Business School, Boston, USA (1979-81), Master of Business Administration. Ecole des Hautes Estudes Commerciales, Universite de Lausanne (1975-78), Siviløkonom.
Styremedlem i Schibsted fra mai 2012. CEO i FD Mediagroep, Nederland. Tidligere administrerende direktør i LinkedIn.com, Nederland; administrerende direktør i eBay. nl, Marktplaats.nl, Nederland; Forlegger Young Women's Magazines og Markedsdirektør i Sanoma Uitgevers, Nederland; konsulent og prosjektansvarlig i McKinsey & Company, Nederland.
Utdannet ved Amsterdam Universitet i Chemical Engineering (MSc, 1994) og INSEAD, Fontainebleau, Frankrike (MBA, 1997).
Styremedlem i Schibsted fra mai 2012. Medlem i konsernledelsen, konserndirektør i Vivendi.
Tidligere: CEO Hearst Magazines UK & EVP Hearst Magazines International (2009-2014). Tidligere president i Industrikomiteen i Summit Conference on the Press, Frankrike; President, Mondador France Group & CEO i Mondadori France magazines operations, Frankrike; CEO og styreformann, Emap Frankrike og Excelsior Publications, COO, Emap Frankrike og administrerende direktør Emap Star, Frankrike; Administrerende direktør og forlegger av de daglige aviser Le Figaro Economie, Le Figaro Grande Ecoles and Le Figaro Défense, Le Figaro, Frankrike; OTC Prosjektdirektør, Rhone Poulenc Sante, Indonesia; Konsulent, Revisjon og Rådgivining, Arthur Andersen, Frankrike.
Styreverv: Aspen Institute; Kepler (Thomson Video Network); ESCP Europe Alumni; Iceberg Lux; Groupe Canal+
Utdannet ved European School of Management, Frankrike i MBA, ESCP, ESCP (1988), Harvard Business School (2000).
Styremedlem i Schibsted fra 2009. Gunnar Kagge har vært journalist i Aftenpostens økonomiredaksjon fra 1997. Tidligere ansatt i NTB og Næringslivets Hovedorganisasjon (NTB). Det journalistiske fagområdet har vært grenseland mellom politikk og økonomi. Har jobbet med arbeidsliv, lønnsoppgjør og næringsorganisasjonene i 20 år. Var leder i Aftenpostens Redaksjonsklubb fra 2007 til 2010. Har sittet i styret for SKUP, i konsernutvalget i Media Norge, i styret for journalistenes konsernlag i Schibsted og er varamedlem i Norsk Journalistlags landsstyre.
Utdannet historiker fra Blindern, med hovedfag i 1990. Arbeidet i Aftenposten gjennom studietid og skolegang. Hadde første arbeidsdag i Aftenposten ca. 1975.
Journalist og nyhetsleder i VG siden april 2002. Styremedlem i Schibsted siden mai 2009. Leder av Redaksjonsklubben i VG (2007-2010). Medlem av konsernrådet i Schibsted (2008-2010). Leder av NJs konsernlag i Schibsted (2008-2010). Vara til styret i VG AS (2007-2009).
Journalist og nestleder i Asker og Bærum Budstikke (2000-2002). Researcher i TV2 (1999-2000). Styremedlem i Stiftelsen Asker og Bærum Budstikke (2009-).
Hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, grunnfag i allmenn litteraturvitenskap og International Diploma in Journalism fra England.
Styremedlem i Schibsted Media Group siden mai 2012. Han har vært i Svenska Dagbladet siden 2006 som næringslivsredaktør, reporter, krøniker og motorredaktør. Tidligere økonomiredaktør, webreporter og webredaktør i Dagens Nyheter (2005-2006). Reporter i økonomiredaksjonen og bostedsredaksjonen i Dagens Nyheter (2005). Stedsfortredende regionssjef i Svensk Näringsliv (1999-2005).
Magister i kulturjournalistikk, Umeå universitet (2005), Civiløkonom, Handelshögskolan, Umeå universitet (1998), Bachelor of Arts Business administration, University of Derby (1998).
Styremedlem i Svenska Dagbladet i Sverige (2012-). Styremedlem i Svenska Dagbladets og Schibsted Sveriges styrer (2009-2012). Representant i Journalistklubben Svenska Dagbladet (2008-).
Valgkomiteen består av John A Rein (leder), Gunn Wærsted og Nils Bastiansen. Valgkomiteen velges for to år av gangen. Gunn Wærsted har opplyst at hun ikke tar gjenvalg, og Nils Bastiansen har bedt om å bli fristilt. Valgkomiteen foreslår å velge Spencer Adair og Ann Kristin Brautaset som nye medlemmer. Mer informasjon om Spencer Adair og Ann Kristin Brautaset er tilgjengelig på Schibsteds nettside.
I de senere år har valgkomiteen hatt et langsiktig fokus på internasjonalisering av konsernstyret.
Konsernstyret består for tiden av syv medlemmer valgt av aksjonærene og tre medlemmer valgt av de ansatte. Sjefredaktøren i Verdens Gang, Oslo, er oppnevnt som observatør til konsernstyret.
De ansatte har valgt to varamedlemmer til styret. Varamedlemmer deltar bare på møtene ved forfall. Aksjonærene har ikke valgt varamedlemmer.
Konsernstyrets arbeidsspråk er engelsk.
Konsernstyrets aksjonærvalgte medlemmer er på valg hvert år. Valgkomiteen arbeider kontinuerlig med styrerekruttering og evaluering av konsernstyrets arbeid.
Valgkomiteen arbeider for å sikre at styrerekrutteringen i Schibsted gir en god balanse mellom kontinuitet og fornyelse, og at konsernstyret har nødvendig kompetanse og erfaring innenfor områdene av
konsernets virksomhet, både i og utenfor Skandinavia. I tillegg må Schibsted følge norsk lov om allmennaksjeselskapers krav til kjønnsbalanse.
Dagens konsernstyre har bare fungert i ett år, og valgkomiteen anbefaler gjenvalg av de aksjonærvalgte styremedlemmene. Valgkomiteen ber derfor generalforsamlingen stemme på følgende styremedlemmer for perioden 2015–2016:
I valgperioden 2014–2015 (frem til 17. april 2015) har valgkomiteen hatt ett møte.
Kandidatene vil bli presentert i innkallingen til generalforsamling. Innkallingen og en detaljert presentasjon av kandidatene er tilgjengelig på Schibsteds nettside www.schibsted.com.
Valgkomiteen foreslår valg på hvert enkelt styremedlem på generalforsamlingen 8. mai 2015.
Under "Eierstyring og selskapsledelse" er det gitt opplysninger om styremedlemmenes forretningsmessige relasjoner til aksjonærer, eller andre med tilknytning til aksjonærene, eller til Schibsted. Representasjonen i konsernstyret reflekterer eierforholdene i Schibsted og den rett til å velge styremedlemmer som iht. Schibsteds vedtekter tilligger aksjonærer som eier minst 25 prosent av aksjene (artikkel 8). Som en følge av Ole Jacob Sundes tilknytning til Blommenholm Industrier og Stiftelsen Tinius, anser ikke valgkomiteen ham for å være uavhengig styremedlem. Valgkomiteen anser de øvrige styremedlemmene for å være uavhengige. Dermed er seks av syv aksjonærvalgte styremedlemmer uavhengige.
Medlemmene av kompensasjonsutvalget og revisjonsutvalget velges av konsernstyret for en ettårsperiode. Utvalgene forbereder saker for diskusjon og beslutning i konsernstyret.
I vurderingen av konsernstyrets arbeid beskrives arbeidet i utvalgene som viktige og positive bidrag til en forsvarlig og grundig behandling av kompliserte saker.
All godtgjørelse til Schibsteds selskapsorganer fastsettes ett år på forhånd av generalforsamlingen basert på valgkomiteens anbefaling.
Valgkomiteen vurderer den nåværende godtgjørelse til konsernets styremedlemmer til å være markedsorientert. Basert på denne vurderingen bør godtgjørelsen som en regel justeres årlig i tråd med den generelle lønnsutviklingen for å unngå store justeringer.
Valgkomiteen anbefaler å videreføre denne praksisen, og foreslår følgende justeringer for perioden 2015–2016. En sammenligning med dagens godtgjørelser vises i tabellen nedenfor.
| Alle tall i NOK | 2015-16 | 2014-15 |
|---|---|---|
| a) Konsernstyrets medlemmer | ||
| Styreleder | 800 000 | 780 000 |
| Øvrige styremedlemmer | 375 000 | 335 000 |
| Varamedlemmer | 16 000 | 16 000 |
| b) Medlemmer av kompensasjonsutvalget | ||
| Utvalgets leder | 93 000 | 90 000 |
| Øvrige medlemmer | 62 000 | 60 000 |
| c) Medlemmer av revisjonsutvalget | ||
| Utvalgets leder | 137 000 | 133 000 |
| Øvrige medlemmer | 88 000 | 85 000 |
| d) Medlemmer av valgkomiteen | ||
| Valgkomiteens leder, per møte | 16 000 | 16 000 |
| Øvrige medlemmer, per møte | 11 000 | 11 000 |
Et tillegg i godtgjørelsen på inntil NOK 100 000 kan gis til konsernets styremedlemmer bosatt utenfor Oslo.
For kommende periode 2015–2016 har valgkomiteen vedtatt følgende satser: NOK 50 000 for konsernets styremedlemmer bosatt utenfor Oslo, men i de nordiske landene, og NOK 100 000 for konsernets styremedlemmer bosatt utenfor Norden.
Schibsted Media Group er et børsnotert selskap, og det er et mål for konsernet at aksjer i selskapet skal bli oppfattet som et attraktivt investeringsalternativ. Konkurransedyktig avkastning skal baseres på en sunn økonomi og sikres gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte. Selskapets aksjekurs skal nøyaktig reflektere den langsiktige inntjeningsevnen i selskapet.
Strategien og visjonen som Schibsteds styre har vedtatt, innebærer høy omstillingstakt og rask utvikling av konsernets virksomheter. Schibsteds kapitalstruktur må være tilstrekkelig robust for at vi skal opprettholde ønsket handlefrihet i lys av hvor konjunkturutsatt deler av virksomheten er.
Den etablerte online rubrikkvirksomheten i Skandinavia, Frankrike og andre land bidrar til sterk, lønnsom vekst. Samtidig har Schibsted en ambisiøs vekststrategi for online rubrikkannonser og investerer betydelige beløp over driften for å utvide konsernets internasjonale tilstedeværelse. Sterke merkenavn og markedsledende posisjoner bidrar godt til konsernets kontantstrøm.
| 2014 | 2013*** | 2012**** | 2011 | 2010 | 2009 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Høyeste aksjekurs (NOK) | 487,40 | 403,90 | 240,00 | 182,70 | 172,80 | 132,30 |
| Laveste aksjekurs (NOK)* | 290,40 | 219,70 | 150,20 | 120,00 | 119,10 | 27,66 |
| Aksjekurs ved årsslutt (NOK)* | 473,70 | 401,20 | 235,5 | 148,9 | 172,00 | 130,10 |
| Resultat per aksje | -1,67 | 9,43 | 1,32 | 7,00 | 27,04 | 4,74 |
| Resultat per aksje - justert | -1,46 | 3,90 | 8,18 | 8,76 | 9,72 | 4,42 |
| Utbytte per aksje | 3,50 ** | 3,50 | 3,50 | 3,50 | 3,00 | 1,50 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 107 388 735 | 107 273 587 | 107 026 923 | 106 020 714 | 103 337 507 | 83 256 121 |
| Antall utestående aksjer ved årsslutt | 107 421 397 | 107 348 540 | 107 104 460 | 106 941 657 | 103 773 175 | 103 303 474 |
*) Historiske kurser justert for utskillelse av tegningsretter i forbindelse med fortrinnsrettsemisjon i 2009.
**) Konsernstyrets forslag.
***) 2013 tall er omarbeidet i 2014 for å reflektere implementering av IFRS11 Felleskontrollerte ordninger
****) 2012 tall er omarbeidet i 2013 for å reflektere implementering av IAS 19 Ytelser til ansatte
For å tilpasse kapitalstrukturen er utbytte, kombinert med mulighet for tilbakekjøp av aksjer, ansett som egnede virkemidler. Konsernets utbyttepolitikk er å betale ut 25–40 prosent av konsernets kontantstrøm per aksje. I år med svakere konjunkturer vil utbyttenivået opprettholdes så lenge konsernets kapitalstruktur tillater det. Et slikt utbyttenivå vil medføre at Schibsteds direkteavkastning er konkurransedyktig i det norske markedet og blant europeiske medieselskaper.
Styret har besluttet å foreslå et utbytte for 2014 på NOK 3,50 per aksje for generalforsamlingen 8. mai 2015. Avhengig av generalforsamlingens beslutning vil utbyttet bli utbetalt 20. mai 2015 til de som er registrert som aksjonær på generalforsamlingsdatoen.
Generalforsamlingen har gitt Schibsteds styre fullmakt til å kjøpe tilbake inntil 10 prosent av aksjene i selskapet. Tilbakekjøp vil gjennomføres i markedet over tid og må sees i sammenheng med Schibsteds utbyttepolitikk, investeringsmuligheter og vårt langsiktige perspektiv på konsernets kapitalstruktur. Styret vil be om at generalforsamlingen gir fullmakt også for kommende periode til bruk i en oppkjøpssituasjon. I 2014 ble det ikke gjennomført tilbakekjøp av aksjer.
Blommenholm Industrier, som i sin tur er kontrollert av Stiftelsen Tinius, er Schibsteds største aksjonær, noe som gir konsernet langsiktig stabilitet på eiersiden. En konsekvens av dette er også at antall utstedte aksjer normalt vil være stabilt over lang tid. Det innebærer at inntjening fra driften, kombinert med lån, vil være den viktigste kilden til finansiering av vekst i form av oppkjøp eller organisk vekst. Dette taler for å sikre handlefrihet gjennom en relativt høy egenkapital og lav gjeldsgrad over tid. Økonomisk uavhengighet og en god finansiell stilling er også viktig for å sikre tillit og troverdighet i samfunnet for våre mediebedrifter.
Schibsteds aksjer er fritt omsettelige. Selskapets vedtekter er utformet med tanke på konsernets publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift. Schibsteds uavhengighet og integritet er sikret gjennom eier- og stemmerettsbegrensninger i vedtektenes § 6. Ingen aksjonær kan eie eller stemme for mer enn 30 % av aksjene som er representert på generalforsamlingen.
Enhver aksjonær som eier 25 % eller mer av aksjene i Schibsted, har rett til å utpeke ett styremedlem direkte. Blommenholm Industrier AS, som eier 26,1 prosent av aksjene, er for tiden den eneste aksjonæren med en slik rettighet. Stiftelsen Tinius har en kontrollerende eierinteresse i Blommenholm Industrier.
Schibsted-aksjen er notert på Oslo Børs med ticker-kode SCH. Aksjen er en av de mest omsatte i Norge og har vært en del av OBX-indeksen i 2014.
Analytikere i meglerhus i Skandinavia og i London dekker Schibsted. Ved årsskiftet 2014 var det totalt 15 analytikere med offisiell dekning av Schibsted, hvorav seks var basert utenfor Skandinavia.
I 2014 ga Schibsted-aksjen en avkastning til aksjonærene på 19,3 prosent, inkludert utbytte på NOK 3,50 per aksje (reinvestert). Til sammenligning ga Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) en avkastning på 5,0 prosent.
Antall aksjonærer i Schibsted ble i 2014 redusert fra 4 707 til 4 399. Ved utgangen av 2014 var 58 prosent av Schibsted-aksjene eiet av ikke-norske aksjonærer (NWT Media AS regnes som en svensk aksjonær). Ett år tidligere var denne andelen 56 prosent. I gjennomsnitt ble det i 2014 omsatt 277 000 Schibsted-aksjer per dag på Oslo Børs. Dette er 17 prosent flere enn i 2013. Verdien av omsetningen av Schibsted-aksjer på Oslo Børs økte med 45 prosent til NOK 99,6 mill. per dag i 2014. Omsetningshastigheten i Schibsted-aksjen på Oslo Børs var 63,5 prosent i 2014, sammenlignet med 54,1 prosent i 2013. Denne trenden er noe bedre enn trenden på Oslo Børs, hvor omsetningshastigheten økte fra 48,5 prosent i 2013 til 52,0 prosent i 2014. Rundt 40 prosent av omsetningen av Schibsted-aksjen skjer på alternative handelsplattformer. Aksjen holdt seg forholdsvis stabil gjennom hele 2014.
| AKSJONÆRER | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 |
|---|---|---|---|---|
| Andel ikke-norske aksjonærer: | 58 % | 56 % | 54 % | 48 % |
| Antall aksjonærer: | 4 399 | 4 707 | 4 869 | 5 275 |
| Antall aksjer: | 108 003 615 | 108 003 615 | 108 003 615 | 108 003 615 |
| Antall egne aksjer (årsslutt): | 582 218 | 655 075 | 1 061 958 | 4 230 440 |
Fire ganger i året gjennomfører Schibsted en analyse av hvilke aksjonærer som er registrert under nominee-konti. Her er resultatet av denne analysen, som gir et rikere bilde av Schibsteds underliggende eiere enn aksjonærregisteret i VPS, oppdatert pr. 22. januar 2015.
| Nr | Navn | Andel i % | Antall aksjer |
|---|---|---|---|
| 1 | Blommenholm Industrier AS | 26,10 % | 28 188 589 |
| 2 | Baillie Gifford & Co. | 8,29 % | 8 955 112 |
| 3 | Luxor Capital Group, L.P. | 7,68 % | 8 297 484 |
| 4 | Folketrygdfondet | 5,90 % | 6 375 977 |
| 5 | Alecta pensionsförsäkring, ömsesidigt | 2,78 % | 3 000 000 |
| 6 | Caledonia (Private) Investments Pty Limited | 2,53 % | 2 730 589 |
| 7 | Capital Research Global Investors | 2,41 % | 2 602 283 |
| 8 | Adelphi Capital LLP | 2,29 % | 2 473 888 |
| 9 | Scopia Capital Management LLC | 2,01 % | 2 169 595 |
| 10 | Marathon Asset Management LLP | 1,98 % | 2 138 157 |
| 11 | SAFE Investment Company Limited | 1,85 % | 1 996 826 |
| 12 | Tybourne Capital Management (HK) Limited | 1,57 % | 1 693 582 |
| 13 | Tweedy, Browne Company LLC | 1,35 % | 1 453 359 |
| 14 | Nordea Funds Oy | 1,29 % | 1 398 494 |
| 15 | Swedbank Robur AB | 1,27 % | 1 376 988 |
| 16 | Platinum Investment Management Ltd. | 1,17 % | 1 264 164 |
| 17 | Danske Capital (Norway) | 1,11 % | 1 194 350 |
| 18 | The Vanguard Group, Inc. | 1,06 % | 1 140 786 |
| 19 | Taube, Hodson, Stonex Partners, LLP | 1,02 % | 1 096 655 |
| 20 | KLP Forsikring | 0,99 % | 1 066 320 |
Dataene er fremskaffet av Nasdaq OMX. Dataene er skaffet til veie gjennom analyse av underliggende eierskap og informasjon fra fondsforvaltere som er gitt som svar på anmodning om informasjon om eierskap som er sendt til alle depotbankene i Schibsteds aksjonærregister. Alle rimelige anstrengelser er gjort for å kvalitetssikre dataene, men likevel kan verken Nasdaq OMX eller Schibsted garantere analyseresultatets nøyaktighet.
For en oversikt over de 20 største aksjonærene pr 31.12.2014 fra den offentlige VPS-listen, se årsregnskap for Schibsted ASA, note 12.
| (NOK mill.) | Note | 2014 | Omarbeidet 2013 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 7 | 14 975 | 14 870 |
| Varekostnad | 26 | (696) | (850) |
| Lønnskostnader | 27 | (5 564) | (5 314) |
| Andre driftskostnader | 28 | (6 774) | (6 929) |
| Brutto driftsresultat | 1 941 | 1 777 | |
| Avskrivninger og amortiseringer | 11, 12 | (467) | (476) |
| Andel resultat fra felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper | 13 | (841) | (123) |
| Nedskrivninger | 11, 12, 13 | (131) | (150) |
| Andre inntekter og kostnader | 8 | 8 | 647 |
| Driftsresultat | 510 | 1 675 | |
| Finansinntekter | 29 | 46 | 51 |
| Finanskostnader | 29 | (174) | (236) |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 382 | 1 490 | |
| Skattekostnad | 30 | (509) | (453) |
| Årsresultat | (127) | 1 037 | |
| Minoritetens andel av årsresultat | 35 | 53 | 26 |
| Majoritetens andel av årsresultat | (180) | 1 011 | |
| Resultat per aksje (kroner) | 31 | (1,67) | 9,43 |
| Utvannet resultat per aksje (kroner) | 31 | (1,67) | 9,42 |
| Resultat per aksje – justert (kroner) | 31 | (1,46) | 3,90 |
| Utvannet resultat per aksje – justert (kroner) | 31 | (1,46) | 3,90 |
| (NOK mill.) | Note | 2014 | Omarbeidet 2013 |
|---|---|---|---|
| Årsresultat | (127) | 1 037 | |
| Øvrige resultatelementer: | |||
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatet: | |||
| Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 21 | (804) | (300) |
| Inntektsskatt knyttet til ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 30 | 217 | 84 |
| Andel av øvrige resultatelementer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper | 13 | (42) | - |
| Poster som senere vil bli reklassifisert til resultatet: | |||
| Valutakursdifferanser ved omregning av utenlandske virksomheter | 435 | 933 | |
| Sikring av nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter | (24) | (132) | |
| Inntektsskatt knyttet til sikring av nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter | 30 | 7 | 37 |
| Sum øvrige resultatelementer | (211) | 622 | |
| Totalresultat | (338) | 1 659 | |
| Minoritetens andel av totalresultat | 35 | 53 | 35 |
| Majoritetens andel av totalresultat | (391) | 1 624 |
| (NOK mill.) | Note | 31.12.14 | Omarbeidet 31.12.13 |
Omarbeidet 01.01.13 |
|---|---|---|---|---|
| EIENDELER | ||||
| Immaterielle eiendeler | 11 | 11 906 | 10 212 | 9 027 |
| Investeringseiendom | 12 | 67 | 68 | 68 |
| Varige driftsmidler | 12 | 1 220 | 1 431 | 1 771 |
| Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper | 13 | 547 | 654 | 637 |
| Langsiktige finansielle eiendeler | 14 | 17 | 17 | 16 |
| Eiendel ved utsatt skatt | 30 | 413 | 117 | 96 |
| Andre langsiktige eiendeler | 15 | 106 | 185 | 217 |
| Langsiktige eiendeler | 14 276 | 12 684 | 11 832 | |
| Varebeholdninger | 16 | 56 | 51 | 112 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 17 | 2 797 | 2 514 | 2 272 |
| Kortsiktige finansielle eiendeler | 14 | - | - | 3 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 18 | 745 | 1 202 | 978 |
| Kortsiktige eiendeler | 3 598 | 3 767 | 3 365 | |
| Sum eiendeler | 17 874 | 16 451 | 15 197 | |
| EGENKAPITAL OG GJELD | ||||
| Aksjekapital | 19 | 108 | 108 | 108 |
| Egne aksjer | 19 | (1) | (1) | (1) |
| Annen innbetalt egenkapital | 1 527 | 1 490 | 1 464 | |
| Annen egenkapital | 4 926 | 5 728 | 4 293 | |
| Majoritetens andel av egenkapital | 6 560 | 7 325 | 5 864 | |
| Minoritetsinteresser | 35 | 230 | 261 | 245 |
| Egenkapital | 6 790 | 7 586 | 6 109 | |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 30 | 760 | 736 | 907 |
| Pensjonsforpliktelser | 21 | 1 911 | 1 114 | 909 |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 22 | 2 132 | 1 971 | 2 124 |
| Annen langsiktig gjeld | 23 | 970 | 413 | 293 |
| Langsiktig gjeld | 5 773 | 4 234 | 4 233 | |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 22 | 696 | 346 | 347 |
| Betalbar skatt | 291 | 359 | 365 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 24 | 4 324 | 3 926 | 4 143 |
| Kortsiktig gjeld | 5 311 | 4 631 | 4 855 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 17 874 | 16 451 | 15 197 |
Ole Jacob Sunde
Styrets leder
Birger Steen Arnaud de Puyfontaine Tanya Cordrey
Styret i Schibsted ASA
Oslo, 24. mars 2015
Christian Ringnes
Eva Berneke Anne Lise von der Fehr Gunnar Kagge
Jonas Fröberg Eugénie Van Wiechen
Rolv Erik Ryssdal Konsernsjef
96
| (NOK mill.) | Note | 2014 | Omarbeidet 2013 |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØM FRA DRIFTSAKTIVITETER | |||
| Resultat før skattekostnad | 382 | 1 490 | |
| Gevinst ved ny måling ved trinnvis overtakelse og verdiendring betinget vederlag | (91) | (2) | |
| Andel resultat fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper | 13 | 841 | 123 |
| Mottatt utbytte fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper | 13 | 36 | 59 |
| Betalte skatter | (635) | (636) | |
| Salgstap / (-gevinst) langsiktige eiendeler | (121) | (943) | |
| Amortisering og nedskrivninger immaterielle eiendeler | 11 | 231 | 225 |
| Av- og nedskrivninger varige driftsmidler | 12 | 367 | 271 |
| Nedskrivinger tilknyttede selskaper | 13 | - | 130 |
| Nedskrivninger finansielle instrumenter | 29 | - | 3 |
| Endring i arbeidskapital | 220 | (4) | |
| Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter | 1 230 | 716 | |
| KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER | |||
| Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 11, 12 | (630) | (520) |
| Netto utbetaling ved kjøp av datterselskap | 32 | (532) | (258) |
| Innbetaling ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 375 | 343 | |
| Netto innbetaling ved salg av datterselskap | 32 | 9 | 908 |
| Netto kontantstrøm ved kjøp / salg av andre aksjer og andeler | (786) | (66) | |
| Netto kontantstrøm fra andre investeringer / salg | (16) | 64 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | (1 580) | 471 | |
| Netto kontantstrøm før finansieringsaktiviteter | (350) | 1 187 | |
| KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER | |||
| Opptak av ny rentebærende gjeld | 871 | 934 | |
| Nedbetaling av rentebærende gjeld | (359) | (1 164) | |
| Utbetaling ved økning i eierinteresse i datterselskap | (150) | (478) | |
| Innbetaling av ny kapital | 23 | 1 | |
| Kjøp / salg av egne aksjer | 8 | 24 | |
| Utbytte betalt til majoritet | 20, 32 | (376) | (375) |
| Utbytte betalt til minoritetsinteresser | 32, 35 | (133) | (58) |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | (116) | (1 116) | |
| Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter | 9 | 153 | |
| Netto økning/ (reduksjon) i kontanter og kontantekvivalenter | (457) | 224 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 1.1 | 1 202 | 978 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 | 18 | 745 | 1 202 |
| (NOK mill.) | Note | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Annen innbetalt kapital |
Tilbake holdt resultat |
Omregings differanser |
Sum | Minoritets interesser |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2012 | 108 | (1) | 1 464 | 5 106 | (813) | 5 864 | 245 | 6 109 | |
| Årsresultat 2013 | - | - | - | 1 011 | - | 1 011 | 26 | 1 037 | |
| Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 21 | - | - | - | (300) | - | (300) | - | (300) |
| Inntektsskatt knyttet til ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
- | - | - | 84 | - | 84 | - | 84 | |
| Omregningsdifferanser | - | - | - | - | 924 | 924 | 9 | 933 | |
| Sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet | - | - | - | - | (132) | (132) | - | (132) | |
| Skatteeffekt sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet | - | - | - | - | 37 | 37 | - | 37 | |
| Totalresultat 2013 | - | - | - | 795 | 829 | 1 624 | 35 | 1 659 | |
| Innbetaling av ny kapital | - | - | - | - | - | - | 21 | 21 | |
| Aksjebasert avlønning | - | - | 26 | - | - | 26 | - | 26 | |
| Utbytte til majoritet | 20 | - | - | - | (375) | - | (375) | - | (375) |
| Utbytte til minoritetsinteresser | - | - | - | 8 | - | 8 | (58) | (50) | |
| Endring egne aksjer | 19 | - | - | - | 24 | - | 24 | - | 24 |
| Virksomhetssammenslutninger | 5 | - | - | - | - | - | - | 3 | 3 |
| Tap av kontroll datterselskap | - | - | - | - | - | - | (1) | (1) | |
| Endring eierandel datterselskap uten tap av kontroll | - | - | - | 154 | - | 154 | 16 | 170 | |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | 26 | (189) | - | (163) | (19) | (182) | |
| Per 31.12.2013 Omarbeidet | 108 | (1) | 1 490 | 5 712 | 16 | 7 325 | 261 | 7 586 |
| (NOK mill.) | Note | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Annen innbetalt kapital |
Tilbake holdt resultat |
Omregings differanser |
Sum | Minoritets interesser |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| As at 31.12.2013 Omarbeidet | 108 | (1) | 1 490 | 5 712 | 16 | 7 325 | 261 | 7 586 | |
| Årsresultat 2014 | - | - | - | (180) | - | (180) | 53 | (127) | |
| Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser | 21 | - | - | - | (804) | - | (804) | - | (804) |
| Inntektsskatt knyttet til ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
- | - | - | 217 | - | 217 | - | 217 | |
| Andel av øvrige resultatelementer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
13 | - | - | - | (42) | - | (42) | - | (42) |
| Omregningsdifferanser | - | - | - | - | 435 | 435 | - | 435 | |
| Sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet | - | - | - | - | (24) | (24) | - | (24) | |
| Skatteeffekt sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet | - | - | - | - | 7 | 7 | - | 7 | |
| Totalresultat 2014 | - | - | - | (809) | 418 | (391) | 53 | (338) | |
| Innbetaling av ny kapital | - | - | - | - | - | - | 23 | 23 | |
| Aksjebasert avlønning | - | - | 37 | - | - | 37 | - | 37 | |
| Utbytte til majoritet | 20 | - | - | - | (376) | - | (376) | - | (376) |
| Utbytte til minoritetsinteresser | - | - | - | 26 | - | 26 | (133) | (107) | |
| Endring egne aksjer | 19 | - | - | - | 8 | - | 8 | - | 8 |
| Virksomhetssammenslutninger | 5 | - | - | - | - | - | - | 5 | 5 |
| Endring eierandel datterselskap uten tap av kontroll | - | - | - | (69) | - | (69) | 21 | (48) | |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | 37 | (411) | - | (374) | (84) | (458) | |
| Per 31.12.2014 | 108 | (1) | 1 527 | 4 492 | 434 | 6 560 | 230 | 6 790 |
Alle beløp er i NOK millioner med mindre annet opplyses særskilt.
Schibsted ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor ligger i Apotekergaten 10, Oslo. Selskapets postadresse er Postboks 490 Sentrum, 0105 Oslo. Selskapet er et allmennaksjeselskap som er børsnotert på Oslo Børs under ticker SCH.
Schibsted Media Group er et av Skandinavias ledende mediekonsern. De største virksomhetene ligger i Norge, Sverige, Frankrike og Spania, men konsernet driver også virksomhet i andre land i Europa, Latin-Amerika, Asia og Afrika. Schibsteds virksomhet er fordelt på fire driftssegmenter; Online rubrikk, Schibsted Norge mediehus, Schibsted Sverige mediehus og Mediehus Internasjonal. Schibsted er til stede innen rubrikk, papiravis, nettavis og katalog.
Regnskapet er godkjent av styret 24. mars 2015 og vil bli fremlagt for generalforsamlingen 8. mai 2015.
Konsernregnskapet er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) som godkjent av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost, med unntak for finansielle instrumenter i kategoriene «Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet» og «Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg» som måles til virkelig verdi og «Utlån og fordringer» og «Øvrige finansielle forpliktelser» som måles til amortisert kost.
I konsernets resultatregnskap presenteres kostnader ved hjelp av en klassifisering basert på kostnadenes art.
Ved beregning av visse eiendelers og forpliktelsers balanseførte verdi kreves at ledelsen estimerer virkningene av usikre fremtidige hendelser på disse eiendelene og forpliktelsene på balansedagen. Viktige kilder til estimeringsusikkerhet på balansedagen som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret opplyses om i note 3.
Med unntak for obligatorisk implementering av IFRS 10 Konsernregnskap, IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger og IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak per 1. januar 2014 er de benyttede regnskapsprinsippene sammenfallende med de som ble benyttet i regnskapsåret 2013.
IFRS 10 Konsernregnskap har erstattet de deler av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap som omhandlet prinsippene for presentasjon og utarbeidelse av konsoliderte regnskaper. Standarden omfatter også
problemstillingene tidligere omhandlet i SIC-12 Konsolidering – foretak for særskilte formål. IFRS 10 etablerer en enkelt kontrollmodell som anvendes for alle enheter. En investor kontrollerer et foretak når investoren er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket som det er investert i, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket som det er investert i. Implementeringen av IFRS 10 har ikke hatt noen effekt for vurderingen av hvilke foretak som skal konsolideres i Schibsteds regnskap.
IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger har erstattet IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet og SIC-13 Felleskontrollerte foretak – ikkemonetære overføringer fra deltakere. IFRS 11 fjerner muligheten til å innregne felleskontrollerte foretak ved bruk av forholdsmessig konsolidering. Investeringer som oppfyller definisjonen av felleskontrollert virksomhet må i stedet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Dette påvirker presentasjonen av felleskontrollert virksomhet i resultatregnskap og balanse, men påvirker i utgangpunktet ikke periodens resultat eller egenkapital. Implementeringen av IFRS 11 har påvirket presentasjonen av alle investeringer som tidligere ble rapportert som felleskontrollert virksomhet ved bruk av forholdsmessig konsolidering. Investeringene som er klassifisert som felleskontrollert virksomhet er omtalt i Note 13 Investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper.
Bruk av egenkapitalmetoden for regnskapsføring av felleskontrollert virksomhet innebærer også at gjenværende eierinteresse i en tidligere felleskontrollert virksomhet som blir tilknyttet selskap ikke skal måles til virkelig verdi. Implementeringen av IFRS 11 har dermed redusert gevinsten innregnet i resultatet i 2013 knyttet til redusert eierinteresse i 701 Search Pte. med NOK 525 mill. med motsvarende effekt på egenkapital.
IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger er implementert med tilbakevirkende kraft. Som følge av prinsippendringen er følgende endringer gjort i regnskapene:
| (NOK mill.) | Tidligere rapportert |
Effekt av omarbeidelse |
Omarbeidet |
|---|---|---|---|
| Per 1.1.2013: | |||
| Konsolidert balanse: | |||
| Immaterielle eiendeler | 9 113 | (86) | 9 027 |
| Varige driftsmidler | 1 777 | (6) | 1 771 |
| Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede |
|||
| selskaper | 488 | 149 | 637 |
| Andre langsiktige eiendeler | 194 | 23 | 217 |
| Varebeholdninger | 117 | (5) | 112 |
| Kundefordringer og andre fordringer |
2 447 | (175) | 2 272 |
| Kontanter og kontant ekvivalenter |
1 031 | (53) | 978 |
| Annen langsiktig gjeld | 296 | (3) | 293 |
| Annen kortsiktig gjeld | 4 293 | (150) | 4 143 |
| (NOK mill.) | Tidligere rapportert |
Effekt av omarbeidelse |
Omarbeidet | |
|---|---|---|---|---|
| Per, og for året som slutter 31.12.2013: |
||||
| Konsolidert resultatregnskap: | ||||
| Driftsinntekter | 15 232 | (362) | 14 870 | |
| Varekostnad | (871) | 21 | (850) | |
| Lønnskostnader | (5 474) | 160 | (5 314) | |
| Andre driftskostnader | (7 228) | 299 | (6 929) | |
| Avskrivninger og amortiseringer |
(490) | 14 | (476) | |
| Andel resultat fra felles kontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
13 | (136) | (123) | |
| Andre inntekter og kostnader | 1 169 | (522) | 647 | |
| Finanskostnader | (237) | 1 | (236) | |
| Årsresultat | 1 562 | (525) | 1 037 | |
| Resultat per aksje (kroner) | 14,32 | (4,89) | 9,43 | |
| Utvannet resultat per aksje (kroner) |
14,31 | (4,89) | 9,42 | |
| Konsolidert oppstilling av total resultat: |
||||
| Totalresultat | 2 184 | (525) | 1 659 | |
| Konsolidert balanse: | ||||
| Immaterielle eiendeler | 10 337 | (125) | 10 212 | |
| Varige driftsmidler | 1 439 | (8) | 1 431 | |
| Investeringer i felles kontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
1 074 | (420) | 654 | |
| Eiendel ved utsatt skatt | 123 | (6) | 117 | |
| Andre langsiktige eiendeler | 157 | 28 | 185 | |
| Varebeholdninger | 53 | (2) | 51 | |
| Kundefordringer og andre fordringer |
2 623 | (109) | 2 514 | |
| Kortsiktige finansielle eiendeler |
28 | (28) | - | |
| Kontanter og kontant ekvivalenter |
1 240 | (38) | 1 202 | |
| Majoritetens andel av egenkapital |
7 850 | (525) | 7 325 | |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 741 | (5) | 736 | |
| Annen langsiktig gjeld | 458 | (45) | 413 | |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 428 | (82) | 346 | |
| Betalbar skatt | 360 | (1) | 359 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 3 976 | (50) | 3 926 |
IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak spesifiserer opplysningskrav knyttet til investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte ordninger, tilknyttede selskaper og strukturerte foretak. Implementeringen av IFRS 12 påvirker kun omfang og presentasjon av noteopplysninger.
Konsernregnskapet omfatter morselskapet Schibsted ASA og alle datterselskap, presentert som regnskapet til en enkelt økonomisk foretaksenhet. Konserninterne mellomværender, transaksjoner, inntekter og kostnader er eliminert.
Datterselskap er alle foretak Schibsted ASA, direkte eller indirekte, kontrollerer. Konsernet kontrollerer et foretak når det er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra engasjementet i foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Makt over et foretak foreligger når konsernet har eksisterende rettigheter som for øyeblikket gir mulighet til å styre de aktivitetene som i betydelig grad påvirker avkastningen fra foretaket.
Generelt er det en presumsjon for at majoritet av stemmeretter medfører kontroll. Konsernet tar i betraktning alle relevante fakta og omstendigheter når det vurderes om kontroll foreligger, inkludert kontraktsregulerte ordninger og potensielle stemmeretter i den utstrekning disse er reelle.
Datterselskap inngår i konsernregnskapet fra det tidspunkt Schibsted ASA faktisk oppnår kontroll over datterselskapet (overtakelsestidspunktet) og frem til det tidspunkt Schibsted ASAs kontroll over datterselskapet opphører.
Minoritetsinteresse er et datterselskaps egenkapital som ikke direkte eller indirekte kan henføres til morselskapet Schibsted ASA. Minoritetsinteresser presenteres i konsernets balanse i egenkapitalen, atskilt fra egenkapitalen til morselskapets eiere. Minoritetsinteressers andel av periodens resultat og periodens totalresultat vises som fordeling av periodens resultat og periodens totalresultat henførbart til henholdsvis minoritetsinteresser og eiere av morselskapet.
Alle virksomhetssammenslutninger hvor Schibsted ASA eller et datterselskap er overtakende foretak, dvs. er foretaket som oppnår kontroll over et annet foretak eller en annen virksomhet, regnskapsføres etter overtakelsesmetoden.
De identifiserbare anskaffede eiendelene og de overtatte forpliktelsene inklusive betingede forpliktelser måles til deres virkelige verdi på overtakelsestidspunktet. Minoritetsinteresser i det overtatte foretaket måles enten til virkelig verdi eller til forholdsmessig andel av det overtatte foretakets identifiserbare nettoeiendeler. Overført vederlag måles til virkelig verdi. Overskytende av den samlede summen av overført vederlag, beløp innregnet for minoritetsinteresser og virkelig verdi av eventuelle tidligere holdte egenkapitalinteresser i det overtatte foretaket i forhold til nettoverdien av identifiserbare anskaffede eiendeler og overtatte forpliktelser, innregnes som goodwill. Utgifter som påløper i tilknytning til overtakelsen, utover de som er knyttet til gjeld og egenkapital, kostnadsføres.
Virkelig verdi på overtakelsestidspunktet for betinget vederlag innregnes som del av det overførte vederlaget i bytte mot det overtatte foretaket. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av betinget vederlag klassifisert som forpliktelse innregnes i resultatet.
I virksomhetssammenslutninger som gjennomføres trinnvis, måles tidligere eierinteresse på nytt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet, og tilknyttede gevinster og tap innregnes i resultatet.
Endringer i eierinteresser i datterselskap som ikke medfører tap av kontroll, regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Minoritetsinteressenes balanseførte verdi justeres for å gjenspeile endringene i deres relative andel i datterselskapet. Eventuelle forskjeller mellom det beløp som minoritetsinteressene justeres for og den virkelige verdien av det vederlaget som betales eller mottas, innregnes direkte i egenkapitalen og henføres til morselskapets eiere.
Ved tap av kontroll over et datterselskap fraregnes datterselskapets eiendeler og forpliktelser og den balanseførte verdien av eventuelle minoritetsinteresser. Vederlag som eventuelt er mottatt og eventuelle investeringer som er beholdt i det tidligere datterselskapet innregnes til virkelig verdi. Differanse mellom fraregnede og innregnede beløp innregnes som gevinst eller tap i resultatregnskapet. Beløp innregnet i andre inntekter og kostnader (totalresultat) som gjelder datterselskapet omklassifiseres til resultat eller overføres til egenkapital på samme måte som om morselskapet hadde solgt eiendelene og forpliktelsene direkte. Beløp som omklassifiseres til resultatet (herunder akkumulerte omregningsdifferanser og akkumulerte verdiendringer på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg) inkluderes i gevinst eller tap ved tap av kontroll i datterselskap i resultatregnskapet.
En felleskontrollert ordning er en ordning der to eller flere parter har felles kontroll. Felles kontroll er den avtalte delingen av kontroll over en ordning og foreligger når beslutninger om relevante aktiviteter krever enstemmighet mellom de partene som deler kontrollen. Investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres som felleskontrollerte virksomheter hvis de er strukturert gjennom et separat foretak og partene har rett til ordningenes netto eiendeler.
Et tilknyttet selskap er et foretak hvor Schibsted ASA, direkte eller indirekte gjennom datterselskaper, har betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse antas normalt å foreligge når konsernet kontrollerer 20 % eller mer av stemmerettene i selskapet det er investert i.
Investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden. Ved førstegangsinnregning innregnes investeringen til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i selskapet som det er investert i innregnes i resultatregnskapet og andel av endringer i øvrige resultatelementer innregnes i øvrige resultatelementer med en tilsvarende justering av investeringens balanseførte verdi. Utdelinger mottatt reduserer investeringens balanseførte verdi.
Når konsernets andel av tapene til en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap er lik eller overstiger interessen i den felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet, opphører konsernet å innregne sin andel av ytterligere tap med mindre det har pådratt seg juridiske eller underforståtte plikter. Interessen i en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap inkluderer langsiktige usikrede fordringer.
Bruk av egenkapitalmetoden opphører fra det tidspunkt en investering opphører å være en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap. Forskjellen mellom summen av den virkelige verdien av eventuelle investeringer som beholdes og eventuelle provenyer fra avhendingen av en delinteresse i en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap, og investeringens balanseførte verdi, innregnes som gevinst eller tap i resultatregnskapet.
Hvis konsernets eierinteresse i en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap reduseres, men egenkapitalmetoden fortsatt anvendes, innregnes gevinst eller tap fra den delvise avhendingen i resultatregnskapet. Den gjenværende eierinteressen måles ikke på nytt.
Gevinster og tap fra oppstrøms- og nedstrømstransaksjoner mellom konsernet og en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap, herunder salg eller overføring av datterselskap til en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap, innregnes bare i samme utstrekning som ikke-tilknyttede investorers eierinteresser i den felleskontrollerte virksomheten eller i det tilknyttede selskapet.
Når det foreligger objektive indikasjoner på at en investering kan ha falt i verdi, blir investeringen testet for verdifall og et tap ved verdifall innregnes hvis investeringens gjenvinnbare beløp (høyeste verdi av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter) er mindre enn dens balanseførte verdi. Reversering av tap ved verdifall foretas dersom grunnlaget for verdifall ikke lenger finnes.
Som omløpsmidler klassifiseres kontanter og kontantekvivalenter, eiendeler som inngår i den ordinære driftssyklusen og andre finansielle eiendeler som forventes å bli realisert innen tolv måneder etter rapporteringsperioden. Som kortsiktige forpliktelser klassifiseres forpliktelser som inngår i den ordinære driftssyklusen og forpliktelser som forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter rapporteringsperioden. Andre eiendeler og forpliktelser klassifiseres som henholdsvis langsiktige eiendeler og langsiktige forpliktelser.
Inndeling i driftssegmenter er definert på grunnlag av konsernets organisering og samsvarer med den interne rapporteringen til selskapets øverste beslutningstaker, definert som konsernsjef.
Driftsinntekter fra varesalg innregnes når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning knyttet til eierskapet er overført til kjøperen. Driftsinntekter fra tjenesteyting innregnes basert på transaksjonens fullføringsgrad (metoden for løpende avregning) forutsatt at utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Avslag og rabatter behandles som reduksjon av driftsinntekten.
Annonseinntekter i trykte medier innregnes ved innrykk.
Abonnementsinntekter i trykte medier faktureres forskuddsvis og innregnes i takt med leveransene over abonnementsperioden. Driftsinntekter fra annet varesalg, herunder løssalgsinntekter, innregnes når levering har funnet sted, hensyntatt estimat for fremtidig retur.
Annonseinntekter på internett inntektsføres ved publisering. Øvrige inntekter fra virksomhet på internett, herunder abonnementsbaserte inntekter, innregnes over perioden tjenestene leveres.
Provisjonskostnader knyttet til annonsesalg og løssalg innregnes som driftskostnad.
Når varer selges eller tjenester ytes i bytte mot varer eller tjenester av en annen art innregnes driftsinntekt i samsvar med innregningsprinsippet for inntekt
knyttet til den relevante vare eller tjeneste. Driftsinntekt måles til den virkelige verdien av den leverte eller den mottatte ytelse, avhengig av hvilken ytelse som kan måles pålitelig.
Renteinntekter innregnes etter effektiv rente-metode og utbytte innregnes når rett til å motta betaling er etablert.
Offentlige tilskudd innregnes når det foreligger rimelig sikkerhet for at vilkårene knyttet til tilskuddene vil bli oppfylt, og for at tilskuddene vil bli mottatt.
Offentlige tilskudd, herunder pressestøtte, innregnes i resultatet på systematisk grunnlag over de regnskapsperiodene da foretaket innregner som kostnad de tilknyttede kostnadene som de offentlige tilskuddene er ment å kompensere for.
Konsernet førstegangsinnregner lån, fordringer og innskudd på anskaffelsestidspunktet. Alle andre finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser (inkludert eiendeler øremerket til virkelig verdi over resultatet) blir førstegangsinnregnet på avtaletidspunktet, når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser.
Konsernet klassifiserer ved anskaffelse sine finansielle instrumenter i følgende kategorier: Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, Utlån og fordringer, Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og Øvrige finansielle forpliktelser. Klassifiseringen avhenger av hensikten med det finansielle instrumentet.
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet omfatter finansielle instrumenter holdt for omsetning som er anskaffet primært med sikte på salg innen kort tid. Finansielle derivater utgjør denne kategorien med mindre de er utpekt som og er effektive sikringsinstrumenter. Balanseført verdi av finansielle derivater inngår i balansepostene Kundefordringer og andre fordringer og Annen kortsiktig gjeld i balansen.
Ved førstegangsinnregning måles disse eiendelene og forpliktelsene til virkelig verdi og henførbare transaksjonsutgifter føres over resultatet når de er påløpt. I etterfølgende perioder måles instrumentene til virkelig verdi, og endringer i verdien, inkludert renteinntekter, innregnes i resultatet og klassifiseres som finansinntekter eller finanskostnader.
Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke blir notert i et aktivt marked. Kategorien Utlån og fordringer inngår i balansepostene Andre langsiktige eiendeler, Kundefordringer og andre fordringer samt Kontanter og kontantekvivalenter. Utlån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Utlån og fordringer av kortsiktig karakter blir for praktiske formål ikke gjenstand for effektiv renteberegning. Effektiv rente på utlån og fordringer resultatføres som finansinntekter.
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som ledelsen velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen av de andre kategoriene. Balanseført verdi av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg inngår i balansepostene Langsiktige og Kortsiktige finansielle eiendeler.
Ved førstegangsinnregning måles disse eiendelene til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader. Endringer i virkelig verdi innregnes i totalresultat med mindre det foreligger et tap ved verdifall hvor nedskrivning innregnes i resultatet. Når en investering er fraregnet, overføres akkumulert gevinst eller tap til resultatet under finansposter. Utbytte fra investeringer i finansielle instrumenter innregnes som finansinntekter når konsernets rett på utbytte er fastsatt.
Finansielle forpliktelser som ikke inngår i ovenstående kategorier klassifiseres som øvrige finansielle forpliktelser. Kategorien øvrige forpliktelser inngår i balansepostene Langsiktig rentebærende gjeld, Annen langsiktig gjeld, Kortsiktig rentebærende gjeld og Annen kortsiktig gjeld. Øvrige finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig verdi. Etter førstegangsinnregning måles øvrige finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode. Effektiv rente resultatføres som finanskostnader. Finansielle forpliktelser som er av kortsiktig karakter blir for praktiske formål ikke gjenstand for effektiv renteberegning.
Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta kontantstrømmer fra eiendelen ikke lenger er til stede og konsernet har overført alle vesentlige risikoer og gevinstpotensialer knyttet til eie av eiendelen. Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen i henhold til avtalen er oppfylt, kansellert eller er utløpt. Alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved denne type overføring innregnes separat som eiendeler eller forpliktelser.
Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes dersom konsernet har en juridisk rett til å motregne beløpene samt har til hensikt enten å gjøre de opp på nettogrunnlag eller å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett.
På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdifall av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på verdifall på aksjen. Indikasjoner på verdifall vurderes separat for hver investering, men normalt vil et fall i verdi med mer enn 20 % i forhold til anskaffelseskost anses som betydelig, og et verdifall under anskaffelseskost som varer i mer enn 12 måneder anses normalt som langvarig. For Kundefordringer og andre fordringer vil utsettelser og mangler ved betaling, vesentlige økonomiske problemer eller sannsynlighet for konkurs eller gjeldsforhandlinger hos kunden vurderes som objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Balanseført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto og endringer i avsetningen innregnes som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Nedskrivning av øvrige finansielle eiendeler innregnes som finanskostnader.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter baseres på noterte priser i et aktivt marked hvor slike markeder eksisterer. Når et aktivt marked ikke eksisterer fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder som forventes å gi et realistisk estimat av den virkelige verdien. Virkelig verdi av børsnoterte verdipapirer baseres på børskurs. Virkelig verdi av ikke børsnoterte verdipapirer er basert på neddiskontert verdi av kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten reflekterer den relevante risikofrie renten med tillegg av en risikopremie spesifikk for det enkelte verdipapir. Virkelig verdi av finansielle terminkontrakter er beregnet som differansen mellom terminkontraktens spotkurs og balansedagskursen. Termintillegg og -fradrag resultatføres som renteinntekt eller -kostnad. Virkelig verdi av rente- og valutaswaper er beregnet basert
på diskonterte kontantstrømmer, hvor fremtidige rentesatser avledes av markedsbaserte terminrenter.
Egne egenkapitalinstrumenter som kjøpes tilbake (egne aksjer) trekkes fra i egenkapitalen. Det innregnes ikke gevinst eller tap i resultatet ved kjøp, salg, utstedelse eller annullering av egne aksjer. Vederlag som er betalt eller mottatt innregnes direkte i egenkapitalen.
Transaksjonsutgifter for utstedelse eller kjøp av egne egenkapitalinstrumenter regnskapsføres som et fradrag i egenkapitalen, fratrukket eventuelle tilknyttede skattemessige fordeler.
Hvert enkelt foretak som inngår i konsernregnskapet måler sitt resultat og finansielle stilling ved bruk av valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet det opererer (den funksjonelle valutaen). Konsernregnskapet presenteres i norske kroner som er Schibsted ASAs funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til foretakets funksjonelle valuta ved førstegangsinnregning ved bruk av den dagskurs som gjelder på transaksjonsdagen. På balansedagen omregnes eiendeler og forpliktelser fra utenlandsk valuta til foretakets funksjonelle valuta ved at
Valutakursdifferanser som følge av oppgjør eller omregning av monetære poster som ikke er utpekt som sikringsinstrument innregnes i resultatet i den perioden de oppstår. Når gevinst eller tap på en ikke-monetær post innregnes i totalresultat, innregnes også valutakurselementet av gevinsten eller tapet i totalresultat. Når gevinst eller tap på en ikke-monetær post innregnes i resultatet, innregnes også valutakurselementet av gevinsten eller tapet i resultatet.
Ved etablering av en sikring, skjer det en formell øremerking og dokumentasjon av forholdet mellom sikringsinstrument(ene) og sikringsobjekt(ene). Dokumentasjonen inkluderer selskapets mål og strategi for risikohåndtering ved å påta seg sikringen, samt beskrivelse av hvordan selskapet vil vurdere sikringsforholdets effektivitet. Ved inngåelse av sikringen samt på løpende grunnlag for de perioder som sikringen er øremerket, vurderer konsernet om sikringsinstrumentet forventes å være svært effektivt med hensyn til å oppnå utlignende endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer fra de respektive sikringsobjekter.
Gevinster og tap knyttet til lån eller valutaderivater i utenlandsk valuta, som er utpekt som sikringsinstrument for nettoinvestering i utenlandsk virksomhet, innregnes i totalresultat inntil avhending av virksomheten.
Ved innarbeiding i konsernregnskapet av utenlandsk virksomhet ved konsolidering, forholdsmessig konsolidering eller etter egenkapitalmetoden, omregnes resultater og finansiell stilling fra den utenlandske virksomhetens funksjonelle valuta til norske kroner (presentasjonsvalutaen) ved bruk av trinnvis konsolideringsmetode. Eiendeler og forpliktelser omregnes til sluttkurs på
balansedagen og inntekter og kostnader omregnes til gjennomsnittlige kurser for perioden. Valutakursdifferanser som fremkommer innregnes i totalresultat inntil avhendelse av den utenlandske virksomheten.
Goodwill og reguleringer av eiendelers og forpliktelsers balanseførte verdi til virkelig verdi ved overtakelse av utenlandsk virksomhet, behandles som eiendeler og forpliktelser i den utenlandske virksomheten. Disse uttrykkes således i den utenlandske virksomhetens funksjonelle valuta og omregnes til sluttkurs på balansedagen.
Varige driftsmidler omfatter eiendom, anlegg og utstyr og måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Avskrivbart beløp (anskaffelseskost fratrukket restverdi) for eiendom, anlegg og utstyr fordeles systematisk over eiendelens utnyttbare levetid. Hver enkeltdel av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr med en anskaffelseskost som er betydelig i forhold til enhetens samlede anskaffelseskost, avskrives separat.
Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes i resultatet etter hvert som de påløper. Utgifter til utskifting av enkeltdeler og påkostninger innregnes i eiendelens balanseførte verdi.
Den balanseførte verdien av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr fraregnes ved avhending eller når ingen fremtidige økonomiske fordeler forventes fra eiendelens bruk eller avhending. Gevinst eller tap som oppstår av fraregning inngår i resultatet når enheten fraregnes.
Som investeringseiendom klassifiseres eiendommer som ikke er eierbenyttet, men som innehas for å opptjene leieinntekter eller for verdistigning på kapital. Investeringseiendom måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Immaterielle eiendeler måles til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte amortiseringer og akkumulerte tap ved verdifall. Amortisering av immaterielle eiendeler med bestemt utnyttbar levetid fordeles systematisk over eiendelens utnyttbare levetid. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid amortiseres ikke.
Utgifter til utvikling av programvare og andre immaterielle eiendeler kostnadsføres inntil alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Kriteriene for balanseføring omfatter blant annet krav til sannsynliggjøring av fremtidige økonomiske fordeler og krav til pålitelig måling av anskaffelseskost. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er oppfylt innregnes som en eiendel. Anskaffelseskost for en internt utviklet immateriell eiendel er summen av de utgifter som påløper fra tidspunktet alle kriterier for balanseføring er oppfylt og til tidspunktet eiendelen er i stand til å virke slik den var tiltenkt av ledelsen.
Utgifter knyttet til utvikling av teknologibaserte immaterielle eiendeler for bruk i nye markeder vil normalt kostnadsføres da kravet til sannsynliggjøring av fremtidige økonomiske fordeler normalt ikke vil oppfylles.
Etterfølgende utgifter som påløper i driftsfasen for å forbedre eller vedlikeholde
en immateriell eiendel vil normalt kostnadsføres da kravet til sannsynliggjøring av økte fremtidige økonomiske fordeler normalt ikke vil oppfylles.
Varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og goodwill testes for verdifall hvis det foreligger indikasjoner på at eiendelen har falt i verdi. Goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid testes uansett årlig for verdifall. Indikasjoner på verdifall vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon eller teknologisk utvikling.
Tap ved verdifall innregnes i linjen Nedskrivninger i resultatregnskapet dersom den balanseførte verdien av en eiendel (kontantgenererende enhet) overstiger dens gjenvinnbare beløp.
Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Bruksverdi estimeres ved å beregne nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer eiendelen forventes å generere. Estimater over kontantstrømmer baseres på ledelsens erfaring og markedskunnskap for gjeldende periode, normalt de første fem årene. For etterfølgende perioder legges til grunn vekstfaktorer som ikke overstiger langsiktig gjennomsnittlig vekst for det relevante marked. Diskontering av forventede kontantstrømmer gjøres med diskonteringsrenter etter skatt som hensyntar forventet langsiktig rente med risikopåslag tilpasset de eiendeler som testes. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene, unntatt goodwill, på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Goodwill som er overtatt i en virksomhetssammenslutning tilordnes på overtakelsestidspunktet til de kontantgenererende enheter, eller grupper av kontantgenererende enheter, som forventes å nyte godt av synergieffektene av sammenslutningen. Vurdering av verdifall for goodwill gjennomføres ved sammenligning av gjenvinnbart beløp og balanseført verdi for de samme grupper av kontantgenererende enheter som goodwill er tilordnet til. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantgenererende enheter, reduseres først balanseført verdi av eventuell goodwill. Deretter fordeles eventuelt gjenværende beløp forholdsmessig på øvrige eiendeler i enheten. Reversering av tap ved verdifall foretas dersom grunnlaget for verdifall ikke lenger er til stede for alle varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med unntak for goodwill hvor tap ved verdifall ikke reverseres.
Leieavtaler klassifiseres enten som finansielle eller operasjonelle leieavtaler. Som finansielle leieavtaler klassifiseres leieavtaler som i det vesentligste overfører all risiko og avkastning som er forbundet med en eiendel. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.
Når Schibsted er leietaker i en finansiell leieavtale innregnes den leide eiendelen og leieforpliktelsen i balansen. Avskrivbare leide eiendeler avskrives systematisk over eiendelenes utnyttbare levetid. Leiebetaling fordeles mellom rentekostnader og reduksjon av leieforpliktelsen.
Leiebetalinger i henhold til en operasjonell leieavtale innregnes som kostnad i løpet av leieperioden.
Låneutgifter innregnes normalt som kostnad i regnskapsperioden da de har påløpt. Låneutgifter som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en eiendel som krever lang tid for å bli klar for påtenkt bruk
eller salg («kvalifiserende eiendel»), kapitaliseres som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost.
Beholdninger måles til laveste verdi av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av metoden først inn, først ut (FIFO) og omfatter alle kjøpsutgifter, bearbeidingsutgifter og andre utgifter pådratt for å bringe beholdningene til deres nåværende plassering og tilstand.
Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet med fradrag for beregnede utgifter for ferdigstilling og beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget.
Pensjonsordninger, herunder flerforetaksordninger, klassifiseres som innskuddsbaserte eller ytelsesbaserte avhengig av det økonomiske innholdet i pensjonsordningen. Som innskuddsbaserte pensjonsordninger klassifiseres ordninger hvor Schibsteds plikt er begrenset til betaling av avtalt bidrag og hvor den aktuarielle risikoen og investeringsrisikoen faller på den ansatte. Øvrige ordninger klassifiseres som ytelsesbaserte.
Som Pensjonsforpliktelse innregnes nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen på balansedagen, minus den virkelige verdien av pensjonsmidler.
Netto pensjonskostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger omfatter kostnad ved pensjonsopptjening og netto rente på den netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som innregnes i resultatet og virkning av nye målinger av den netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som innregnes i øvrige resultatelementer (totalresultat).
Nåverdien av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser, kostnaden ved inneværende periodes pensjonsopptjening og kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening, beregnes i samsvar med «påløpte ytelsers metode» basert på aktuarielle forutsetninger om demografiske variabler og økonomiske variabler.
Kostnad ved tidligere perioders opptjening er endringen i nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som er et resultat av en endring av eller en avkorting i en ordning. Kostnad ved tidligere perioders opptjening innregnes på det tidligste tidspunktet av når endringen eller avkortingen i ordningen skjer eller når tilknyttede restruktureringskostnader eller sluttvederlag innregnes.
Periodens betalbare bidrag til en innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som kostnad.
Flerforetaksordninger som er klassifisert som ytelsesbaserte pensjonsordninger, men hvor det ikke finnes tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre ordningene som ytelsesbaserte pensjonsordninger, regnskapsføres som om de var innskuddsbaserte pensjonsordninger.
Arbeidsgiveravgift inngår i beregning av pensjonsforpliktelser og i netto pensjonskostnad.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i egenkapital måles tjenestene og den motsvarende økningen i egenkapital indirekte med
henvisning til den virkelige verdien av de tildelte egenkapitalinstrumentene. Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene måles på tildelingstidspunktet og innregnes som lønnskostnad og som økning i egenkapital umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom de tildelte egenkapitalinstrumentene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode.
På hver balansedag revurderer selskapene sine estimater for antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli innvunnet. Ved endringer justeres kostnadsført beløp for å gjenspeile det antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli, eller faktisk blir, innvunnet.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i kontanter måles tjenestene og den pådratte forpliktelsen til forpliktelsens virkelige verdi. De mottatte tjenestene og forpliktelsen innregnes umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom rettighetene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode. Fram til forpliktelsen gjøres opp, måles forpliktelsens virkelige verdi på nytt på hvert rapporteringstidspunkt og på oppgjørstidspunktet, med endringer i virkelig verdi innregnet i periodens resultat.
Periodeskatt, som er beløpet for inntektsskatt som skal betales knyttet til skattepliktig inntekt i en periode, innregnes som en forpliktelse i den grad den ikke er betalt. Dersom betalt beløp overstiger det skyldige beløpet innregnes det overskytende som en eiendel.
En forpliktelse ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller, med unntak for forpliktelser som oppstår av førstegangsinnregning av goodwill.
En eiendel ved utsatt skatt innregnes for skattereduserende midlertidige forskjeller, fremføring av uutnyttede skattemessige underskudd og fremføring av uutnyttede skattefradrag i den utstrekning det er sannsynlig at det vil bli tilgjengelig fremtidig skattepliktig inntekt som disse fordelene kan utnyttes mot.
Det innregnes ikke forpliktelse ved utsatt skatt for skatteøkende midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterselskap og andeler i felleskontrollert virksomhet når Schibsted er i stand til å kontrollere tidspunktet for tilbakeføring av den midlertidige forskjellen og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reversere i overskuelig fremtid.
Konsernet avsetter for usikre og omtvistede skatteposisjoner med beløp som forventes å skulle betales. Avsetningen reverseres hvis den omtvistede skatteposisjonen avgjøres til fordel for konsernet eller ikke lenger kan bli anket.
Kostnad (inntekt) ved skatt omfatter kostnad (inntekt) ved periodeskatt og kostnad (inntekt) ved utsatt skatt. Alle beløp som innregnes som eiendeler eller forpliktelser ved periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt innregnes i resultatet, med mindre skatten oppstår som følge av en transaksjon eller hendelse som er innregnet i totalresultat eller direkte i egenkapitalen eller oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning.
En avsetning innregnes når det foreligger en forpliktelse (juridisk eller underforstått) som er resultat av en tidligere hendelse, der det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen, og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsesbeløpet.
Beste estimat av de utgifter som kreves for å gjøre opp forpliktelsen innregnes som avsetning. Når effekten er vesentlig diskonteres avsetningen med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt.
Avsetning for omstrukturering av virksomheten innregnes når en underforstått plikt oppstår. En slik plikt anses å ha oppstått når omstillingsplanen er vedtatt og gjennomføring av planen har begynt eller hovedtrekkene i planen er kunngjort for dem som berøres av den.
Betingede forpliktelser og betingede eiendeler innregnes ikke. Betingede forpliktelser omtales i note med mindre muligheten for at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, er svært usannsynlig. Betingede eiendeler omtales i note når et økonomisk oppgjør som følge av eiendelen er sannsynlig.
Inntekter og kostnader som inngår i driftsresultatet, men er av uregelmessig karakter og har vesentlig betydning for driftssegmentene vises på separat linje i resultatregnskapet. Andre inntekter og kostnader vil typisk inkludere restruktureringskostnader, vesentlige gevinster eller tap ved avhending av immaterielle eiendeler eller eiendom, anlegg og utstyr samt gevinster eller tap ved avhending av datterforetak, andeler i felleskontrollert virksomhet eller tilknyttede selskaper.
Et anleggsmiddel (eller en avhendingsgruppe) klassifiseres som holdt for salg dersom deres balanseførte verdi i hovedsak vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk.
En avhendingsgruppe omfatter eiendeler som skal avhendes sammen i en enkelt transaksjon ved salg eller på annen måte samt forpliktelsene direkte tilknyttet disse eiendelene som vil bli overført i transaksjonen.
Et anleggsmiddel eller en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg måles til laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg og anleggsmidler som er en del av en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg avskrives ikke.
Anleggsmidler og eiendeler i en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg presenteres atskilt fra andre eiendeler i balansen. Forpliktelsene til en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg presenteres separat fra andre forpliktelser i balansen.
Resultat av avviklet virksomhet presenteres separat i resultatregnskapet. Som avviklet virksomhet klassifiseres en del av konsernet som enten er avhendet eller er klassifisert som holdt for salg, og som representerer en separat og vesentlig virksomhet.
Resultat av avviklet virksomhet presenteres separat fra og med den periode virksomheten avhendes eller klassifiseres som holdt for salg. Tidligere perioders resultatregnskap omklassifiseres slik at alle poster tilknyttet avviklet virksomhet presenteres atskilt fra videreført virksomhet for alle perioder som presenteres.
Oppstilling av kontantstrømmer er utarbeidet etter den indirekte metoden.
Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og plasseringer med forfall innen tre måneder fra plasseringstidspunktet.
Resultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for ordinære aksjer. Resultat per aksje beregnes ved å dele majoritetens andel av resultat med et veid gjennomsnittlig antall ordinære utestående aksjer. Utvannet resultat per aksje beregnes av majoritetens andel av resultat dividert med gjennomsnittlig antall ordinære utestående aksjer justert for potensielle utvanningseffekter.
Utbytte innregnes som forpliktelse i balansen på det tidspunkt et slikt utbytte er behørig godkjent av selskapets generalforsamling.
IASB har vedtatt visse nye standarder og fortolkninger samt endringer til eksisterende standarder og fortolkninger som ikke har trådt i kraft for regnskapsåret som avsluttes 31.12.2014 og som ikke er anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Nye og endrede standarder og fortolkninger som antas relevante for konsernets finansielle stilling, resultat eller noteopplysninger er omtalt nedenfor. Ingen av de omtalte endringene er EU-godkjent.
IFRS 9 Financial Instruments ble ferdigstilt i 2014 og innebærer endringer knyttet til klassifisering og måling, sikringsbokføring og nedskrivning av finansielle instrumenter. Standarden vil erstatte IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling. Noe pliktig ikrafttredelsestidspunkt foreligger ikke, men vil være tidligst 1.1.2018. Schibsted vil vurdere den potensielle virkningen av standarden i perioden frem mot ikrafttredelse.
IFRS 15 Revenues from Contracts with Customers vil erstatte alle eksisterende standarder og fortolkninger for inntektsføring. Hovedprinsippet i IFRS 15 er at inntekter innregnes for å reflektere overføringen av avtalte varer og tjenester til kunder med et beløp som gjenspeiler vederlaget selskapet forventer å ha rett til å motta. Standarden gjelder for alle inntektskontrakter og inneholder også en modell for innregning og måling av salg av enkelte ikke-finansielle eiendeler. Pliktig ikrafttredelsestidspunkt er 1.1.2017. Schibsted vil vurdere potensielle virkninger av standarden i perioden frem mot ikrafttredelse.
IFRS 10 Konsernregnskap og IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet endres for å eliminere en inkonsistens disse standardene imellom når det gjelder salg eller overføring av eiendeler mellom en investor og investorens tilknyttede selskap eller felleskontrollerte virksomhet. Den viktigste endringen er at gevinst eller tap skal innregnes fullt ut når en transaksjon omfatter en virksomhet. Under gjeldende regnskapsprinsipper innregnes gevinst eller tap kun i samme utstrekning som ikke-tilknyttede investorers eierinteresser i den felleskontrollerte virksomheten eller i det tilknyttede selskapet. Noe pliktig ikrafttredelsestidspunkt foreligger ikke, men vil være tidligst 1.1.2016. Endringene vil implementeres med prospektiv virkning for transaksjoner som gjennomføres i regnskapsår som starter på eller etter ikrafttredelsestidspunktet.
Konsernets regnskap er på mange områder påvirket av estimater. Sentrale områder hvor bruk av estimater har vesentlig betydning for regnskapsførte verdier, og således innebærer risiko for endringer som kan påvirke resultater i fremtidige perioder, er omtalt under.
Verdsettelse av immaterielle eiendeler i forbindelse med virksomhetssammenslutninger samt testing av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler for verdifall (se note 11 Immaterielle eiendeler og note 12 Varige driftsmidler og investeringseiendom) vil i stor grad baseres på estimerte fremtidige kontantstrømmer. Tilsvarende vil forventet brukstid og restverdi som inngår i beregning av avskrivninger og amortiseringer være basert på estimater. Konsernet har virksomhet innenfor etablerte medier, men er også aktiv i forhold til å etablere posisjoner på et tidlig tidspunkt i nye mediekanaler både gjennom virksomhetssammenslutninger og egen etablering. Estimater knyttet til fremtidige kontantstrømmer og valg av diskonteringsrente for å beregne nåverdi er basert på ledelsens forventninger til markedsutvikling, konkurransesituasjon, teknologisk utvikling, evnen til å realisere synergier, rentenivå og andre relevante forhold. Slike estimater er beheftet med usikkerhet, og ledelsens syn på, og faktisk utvikling i forannevnte forhold kan endres over tid. Endringer i ledelsens oppfatning og faktisk utvikling kan medføre behov for nedskrivninger av eiendeler i fremtidige perioder.
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler testes for nedskrivning hvis det foreligger indikasjoner på et mulig verdifall. Immaterielle eiendeler som ikke amortiseres testes, som et minimum, årlig for nedskrivning. Indikasjoner på verdifall vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon og teknologisk utvikling. På samme måte vurderes avskrivnings- og amortiseringsplaner og eventuelle restverdier periodisk.
Risiko for endringer i forventede kontantstrømmer som påvirker regnskapet vil naturlig være høyere i markeder i tidlig fase og være mer begrenset i etablerte markeder. Videre vil risikoen for endringer være betydelig høyere i perioder med usikre makroøkonomiske prognoser.
Usikkerhet knyttet til den makroøkonomiske situasjonen i Spania har medført innregning av nedskrivning av goodwill med totalt NOK 1 636 mill. i årene 2008 og 2012. Integrasjonen med Milanuncios, positiv trafikkutvikling og positiv makroøkonomisk utvikling har redusert risikoen for at ytterligere nedskrivninger vil måtte innregnes. Bruksverdi for SCM Spania er beregnet ved bruk av en diskonteringsrente før skatt (WACC) på 10,5 % og en vekstfaktor på 1,5 %. De forventede fremtidige netto kontantstrømmene knyttet til SCM Spania vil kunne falle med ca. 30 % i forhold til de estimater som faktisk er lagt til grunn, før en nedskrivning av goodwill vil måtte innregnes.
De strukturelle endringene i mediakonsumpsjon, med økende overgang fra papir til digital fører til press på resultat og kontantstrømmer for mediehusene i Norge og Sverige. Rask tilpasning av forretningsmodell og kostnadsbase er påkrevd for å være relevant og lønnsom i den digitale fremtiden. Manglende evne til å konvertere kontantstrømmer fra papir til kontantstrømmer fra digital kan således medføre at konsernets estimerte kontantstrømmer må nedjusteres.
Bruksverdi for de norske abonnementsbaserte avisene og tilknyttede virksomheter er beregnet ved bruk av en diskonteringsrente før skatt (WACC) på 12,2 % og en vekstfaktor på 0 %. Endringer i vesentlige beregningsforutsetninger ville økt (redusert) gjenvinnbart beløp (NOK mill.) per 31.12.2014 for disse virksomhetene som følger:
| WACC | +1 % | (123) |
|---|---|---|
| (1 %) | 144 | |
| Vekst år 6 og fremover | +1 % | 149 |
| (1 %) | (121) |
En økning i WACC og en reduksjon i vekst år 6 og fremover med 1 prosentpoeng ville ha medført en nedskrivning på henholdsvis NOK 23 mill. og NOK 21 mill. Estimerte kontantstrømmer er usikre. De forventede fremtidige netto kontantstrømmene knyttet til de norske abonnementsbaserte avisene vil kunne falle med ca. 6,6 % i forhold til de estimater som faktisk er lagt til grunn, før en nedskrivning av goodwill vil måtte innregnes.
Nedskrivninger på NOK 131 mill. er innregnet i 2014. Av disse nedskrivningene er NOK 105 mill. knyttet til anlegg og utstyr i norske trykkerier.
Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser innebærer valg av økonomiske forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, forventet lønns-, pensjons- og G-regulering. Effekt på ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser av endringer i økonomiske aktuarielle forutsetninger er vist i note 21 Pensjonsordninger.
Visse finansielle instrumenter måles til virkelig verdi. I de tilfeller observerbar markedsverdi ikke foreligger, er virkelig verdi estimert basert på ulike verdsettelsesmetoder. Konsernets finansielle instrumenter og verdsettelsesmetoder fremkommer i note 10 Finansielle instrumenter etter kategori.
Betingede vederlag ved virksomhetssammenslutninger og nåverdi av fremtidig kjøpesum knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner på aksjer i datterselskaper regnskapsføres som gjeld, se note 25 Finansielle forpliktelser virksomhetssammenslutninger og økninger i eierinteresser. Forpliktelsene er regnskapsført med estimert verdi, og estimatet kan endres i fremtidige perioder siden vederlagene som skal betales er knyttet til fremtidig virkelig verdi og / eller fremtidige resultater.
Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for ubenyttede fremførbare underskudd i den grad det kan sannsynliggjøres at skattemessige overskudd vil være tilgjengelige for utnyttelse av underskuddene. Vurderinger er påkrevd for å fastsette hvilke eiendeler ved utsatt skatt som kan innregnes, med basis i sannsynlig tidspunkt for og nivå på fremtidige skattemessige overskudd samt strategier for skatteplanlegging.
Schibsted vil til enhver tid kunne være involvert i rettstvister som en følge av konsernets ordinære virksomhet. Regnskapsmessig konsekvens av rettstvister vurderes løpende og det innregnes en forpliktelse i den grad det er sannsynlig at tvister vil medføre en fremtidig utbetaling og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsen.
Schibsted har i 2014 investert NOK 555 mill. (netto NOK 532 mill. korrigert for kontanter i overtatt selskap) knyttet til kjøp av nye datterselskaper (virksomhetssammenslutninger). Se note 5 Virksomhetssammenslutninger for utfyllende informasjon knyttet til virksomhetssammenslutningene.
Schibsted har i 2014 investert NOK 206 mill. knyttet til økning av eierinteresse i datterselskap. Investert beløp gjelder hovedsakelig økning i eierinteresse fra 50,09 % til 90,1 % i DoneDeal Ltd. samt økning i eierinteresse fra 98,5 % til 100 % i InfoJobs S.A.
Endringer i eierinteresse i datterselskaper regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Virkningen på majoritetens andel av egenkapital er presentert i tabellen under:
| Endring majoritetens andel av egenkapitalen | 5 |
|---|---|
| Endring minoritetsinteresser | - |
| Finansielle forpliktelser tidligere innregnet knyttet til minori tetsinteressers salgsopsjoner |
211 |
| Betalt vederlag | (206) |
Schibsted har i 2014 tapt kontroll over visse datterselskaper gjennom salg. Salgspris utgjør NOK 9 mill. og en netto gevinst på NOK 27 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
Schibsted solgte i september 2014 en kontorbygning i Stavanger gjennom salg av 100 % av aksjene i Nykirkebakken 2 AS. En avtale om tilbakeleie som utløper ved utgangen av tredje kvartal 2026, med opsjon på forlengelse, er inngått. Transaksjonen vil ha en netto negativ årlig effekt på brutto driftsresultat på ca. NOK 25 mill. En gevinst ved salg på NOK 89 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
DoneDeal Ltd. og InfoJobs S.A. er inkludert i driftssegment Online rubrikk. Nykirkebakken 2 AS er inkludert i driftssegment Schibsted Norge mediehus.
Schibsted har i 2013 investert NOK 295 mill. (netto NOK 258 mill. korrigert for kontanter i overtatt selskap) knyttet til kjøp av nye datterselskaper (virksomhetssammenslutninger). Se note 5 Virksomhetssammenslutninger for utfyllende informasjon knyttet til virksomhetssammenslutningene.
Schibsted har i 2013 investert NOK 602 mill. knyttet til økning av eierinteresse i datterselskap. Investert beløp gjelder hovedsakelig økning i eierinteresse fra 76,23 % til 100 % i Anuntis Segundamano Espana SL samt økning i eierinteresse fra 55 % til 95 % i Sibmedia Interactive S.R.L. (tocmai.ro).
Schibsted har i 2013 solgt aksjer for NOK 33 mill. knyttet til reduksjon i eierinteresse i datterselskap, hovedsakelig relatert til reduksjon i eierinteresse fra 100 % til 90,2 % i Hittapunktse AB.
Endringer i eierinteresse i datterselskaper regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Virkningen på majoritetens andel av egenkapital er presentert i tabellen under:
| Endring majoritetens andel av egenkapitalen | 19 |
|---|---|
| Endring minoritetsinteresser | (10) |
| Finansielle forpliktelser tidligere innregnet knyttet til minoritetsin teressers salgsopsjoner |
598 |
| Betalt vederlag | (602) |
| Mottatt vederlag | 33 |
Schibsted har i 2013 tapt kontroll over visse datterselskaper gjennom salg. Salgspris utgjør NOK 908 mill. og en netto gevinst på NOK 554 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader. Vesentlige transaksjoner er omtalt under.
Schibsted solgte i september 2013 sin virksomhet i Baltikum. Et tap på NOK 216 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
I september 2013 inngikk Schibsted og Telenor avtale om å etablere et felleskontrollert selskap for drift av online rubrikktjenester i utvalgte nøkkelmarkeder i Sør-Amerika og Asia. Transaksjonen ble gjennomført i desember 2013. Det nye selskapet SnT Classifieds er eiet 50/50 av de to partene. Schibsted bidro med de søramerikanske virksomhetene Bomnegocio. com (Brasil) og Yapo.cl (Chile) til det felleskontrollerte selskapet mens Telenor bidro med den bangladeshiske virksomheten Cellbazaar.com. Schibsted mottok i tillegg et kontantvederlag fra Telenor. En gevinst på NOK 755 mill. knyttet til den solgte eierinteressen på 50 % er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader. Etter gjennomføring av transaksjonen regnskapsfører Schibsted sin investering i SnT Classifieds som et felleskontrollert selskap.
I september 2013 reduserte Schibsted eierinteressen i Schibsted Classified Media AG (tutti.ch) fra 100 % til 50 % ved at virksomheten ble skutt inn i et nyetablert felleskontrollert selskap. I tillegg har Schibsted solgt enkelte andre virksomheter, inkludert filmdistributøren Sandrew Metronome og Aspiro TV. En netto gevinst på NOK 15 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
Samtidig med etableringen av SnT Classifieds, gikk Telenor også inn som likeverdig partner med Schibsted og Singapore Press Holdings i den sørøstasiatiske online rubrikk virksomheten 701 Search Pte. Hver av partene vil eie 1/3 av selskapet. En gevinst på NOK 256 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader. Etter gjennomføring av transaksjonen regnskapsfører Schibsted sin investering i 701 Search Pte. som et tilknyttet selskap.
Schibsted solgte i desember 2013 en kontorbygning i Bergen gjennom salg av 100 % av aksjene i Krinkelkroken 1 AS. En avtale om tilbakeleie som utløper ved utgangen av første kvartal 2017, med opsjon på forlengelse, er inngått. Transaksjonen vil ha en netto negativ årlig effekt på brutto driftsresultat på ca. NOK 20 mill. En gevinst ved salg på NOK 130 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
Anuntis Segundamano Espana SL, Sibmedia Interactive S.R.L, SnT Classifieds, Schibsted Classified Media AG og 701 Search Pte er inkludert i driftssegment Online rubrikk. Hittapunktse AB er inkludert i driftssegment Schibsted Sverige mediehus. Krinkelkroken 1 AS er inkludert i driftssegment Schibsted Norge mediehus. Sandrew Metronome og Aspiro er inkludert i Andre.
Schibsted har i 2014 investert NOK 532 mill. knyttet til kjøp av nye datterselskaper (virksomhetssammenslutninger). Beløpet omfatter utbetalt kontantvederlag fratrukket kontanter og kontantekvivalenter i overtatt virksomhet.
I mars 2014 økte Schibsted sin eierinteresse i Használtautó Informatikai Kft fra 50 % til 100 % gjennom kjøp av aksjer. Selskapet driver en nettbasert markedsplass for biler i Ungarn (hasznaltauto.hu). Den tidligere eierinteressen ble regnskapsført som en felleskontrollert virksomhet og virksomhetssammenslutningen er regnskapsført som en trinnvis overtakelse.
I november 2014 kjøpte Schibsted Milanuncios.com, en av de ledende nettbaserte rubrikkvirksomhetene i generalistsegmentet i Spania gjennom kjøp av eiendeler. Virksomheten ble overtatt i bytte mot en kontantdel på EUR 50 mill. og en 10 % eierinteresse i det samlede Schibsted Classified Media Spain som omfatter alle konsernets rubrikkvirksomheter i Spania. Allokeringen av kjøpesummen for Milanuncios er foreløpig i avvente av endelig vurdering av de identifiserbare eiendelene.
Schibsted har i tillegg gjennomført enkelte andre mindre virksomhetssammenslutninger, herunder også virksomhetssammenslutninger regnskapsført som trinnvise overtakelser. Ved trinnvise overtakelser er tidligere holdt eierinteresse målt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet og en samlet gevinst ved ny måling er innregnet i resultatet med NOK 40 mill. i linjen Andre inntekter og kostnader.
Utgifter i tilknytning til overtakelsene på NOK 10 mill. er innregnet i resultatet i linjen Andre inntekter og kostnader.
I tabellene nedenfor vises vederlaget til selger og de innregnede beløpene for anskaffede eiendeler og overtatte forpliktelser etter virksomhetssammenslutningene:
| Sum virksomhets sammen |
|||
|---|---|---|---|
| Milanuncios | Andre | slutninger | |
| Vederlag: | |||
| Kontanter | 435 | 120 | 555 |
| Betinget vederlag | - | 2 | 2 |
| Ikke-kontrollerende eierandel i datterselskap | 463 | - | 463 |
| Sum vederlag til selger | 898 | 122 | 1 020 |
| Virkelig verdi tidligere holdt | |||
| egenkapitalinteresse | - | 120 | 120 |
| Sum | 898 | 242 | 1 140 |
| virksomhets | |||
|---|---|---|---|
| Milanuncios | Andre | sammen slutninger |
|
| Innregnede beløp for eiendeler og forpliktelser: |
|||
| Varemerker (ubestemt utnyttbar levetid) | 475 | 20 | 495 |
| Kunderelasjoner | - | 34 | 34 |
| Datasystemer og lisenser | 5 | 3 | 8 |
| Varige driftsmidler | 1 | 2 | 3 |
| Kundefordringer og andre fordringer | - | 5 | 5 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | 23 | 23 |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | - | (7) | (7) |
| Kortsiktig gjeld | - | (7) | (7) |
| Sum identifiserbare nettoeiendeler | 481 | 73 | 554 |
| Minoritetsinteresser | - | (5) | (5) |
| Goodwill | 417 | 174 | 591 |
| Sum | 898 | 242 | 1 140 |
Sum
Goodwill innregnet med NOK 591 mill. er knyttet til ikke utskillbare ikke kontraktsfestede kunderelasjoner, selskapenes samlede arbeidsstokk samt synergieffekter. Av den innregnede goodwillen forventes NOK 417 mill. å være skattemessig fradragsberettiget. Virksomhetssammenslutningene er gjennomført som en del av Schibsteds strategi for vekst, og de overtatte virksomhetene passer strategisk godt med eksisterende virksomheter i Schibsted Media Group.
Den virkelige verdien av overtatte fordringer er NOK 5 mill., hvorav NOK 4 mill. er kundefordringer. Det er ikke vesentlig avvik mellom brutto kontraktsmessige fordringer og fordringenes virkelige verdi.
Minoritetsinteresser er målt til forholdsmessig andel av det overtatte foretakets identifiserbare nettoeiendeler. I de tilfeller det foreligger plikt for Schibsted til å kjøpe minoritetsaksjonærers eierandeler, innregnes dette som en finansiell forpliktelse i regnskapet med motsvarende endring i egenkapital, se note 25 Finansielle forpliktelser virksomhetssammenslutninger og økninger i eierinteresser.
Selskapene overtatt i virksomhetssammenslutningene har siden overtakelsestidspunktene bidratt med NOK 30 mill. i driftsinntekter og bidratt positivt med NOK 3 mill. til konsernets årsresultat.
Dersom overtakelsestidspunktet for alle virksomhetssammenslutningene, unntatt overtakelsen av Milanuncios.com, hadde vært 1.1.2014 ville konsernets driftsinntekter økt med NOK 13 mill. og årsresultatet blitt økt med NOK 1 mill. Det eksisterer ikke separat regnskap for virksomheten Milanuncios.com for perioden før overtakelsen.
Schibsted har i 2013 investert NOK 179 mill. knyttet til kjøp av nye datterselskaper (virksomhetssammenslutninger). Beløpet omfatter utbetalt vederlag fratrukket kontanter og kontantekvivalenter i overtatt virksomhet. Schibsted har i tillegg betalt NOK 79 mill. i betinget vederlag knyttet til virksomhetssammenslutning gjennomført i tidligere år (leboncoin.fr).
I juli 2013 økte Schibsted sin eierinteresse i Sentinel Software AS fra 33 % til 87 % gjennom kjøp av aksjer. Selskapet har utviklet og drifter bransjesystemet for håndtering av bruktbil i Norge. Den tidligere eierinteressen ble regnskapsført som et tilknyttet selskap og virksomhetssammenslutningen er regnskapsført som en trinnvis overtakelse. Tidligere holdt egenkapitalinteresse er målt til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet og en gevinst ved ny måling er innregnet i resultatet med NOK 2 mill. i linjen Andre inntekter og kostnader.
I september 2013 kjøpte Schibsted 100 % av aksjene i Compricer AB. Selskapet driver en nettbasert markedsplass for tjenester innenfor privatøkonomi (comprice. se) og passer strategisk godt med den eksisterende porteføljen av hurtigvoksende privatøkonomitjenester i Schibsted.
Schibsted har også gjennomført noen andre mindre virksomhetssammenslutninger.
I tabellene nedenfor vises vederlaget til selger og de foreløpige innregnede beløpene for anskaffede eiendeler og overtatte forpliktelser etter virksomhetssammenslutningene:
| Sum virksomhets sammenslutninger |
|
|---|---|
| Vederlag: | |
| Kontanter | 216 |
| Betinget vederlag | 166 |
| Sum vederlag til selger | 382 |
| Virkelig verdi tidligere holdt egenkapitalinteresse | 22 |
| Sum | 404 |
| Varemerker (ubestemt utnyttbar levetid) | 48 |
|---|---|
| Varemerker (bestemt utnyttbar levetid) | 4 |
| Kunderelasjoner | 6 |
| Datasystemer og lisenser | 29 |
| Varige driftsmidler | 3 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 35 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 37 |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | (13) |
| Langsiktig rentebærende gjeld | (5) |
| Annen langsiktig gjeld | (2) |
| Kortsiktig gjeld | (49) |
| Sum identifiserbare nettoeiendeler | 93 |
| Minoritetsinteresser | (3) |
| Goodwill | 314 |
| Sum | 404 |
Goodwill innregnet med NOK 314 mill. er knyttet til ikke utskillbare ikke kontraktsfestede kunderelasjoner, selskapenes samlede arbeidsstokk samt synergieffekter. Av den innregnede goodwillen forventes NOK 14 mill. å være skattemessig fradragsberettiget. Virksomhetssammenslutningene er gjennomført som en del av Schibsteds strategi for vekst, og de overtatte virksomhetene passer strategisk godt med eksisterende virksomheter i Schibsted Media Group.
Den virkelige verdien av overtatte fordringer er NOK 35 mill., hvorav NOK 16 mill. er kundefordringer. Det er ikke vesentlig avvik mellom brutto kontraktsmessige fordringer og fordringenes virkelige verdi.
Minoritetsinteresser er målt til forholdsmessig andel av det overtatte foretakets identifiserbare nettoeiendeler. I de tilfeller det foreligger plikt for Schibsted til å kjøpe minoritetsaksjonærers eierandeler, innregnes dette som en finansiell forpliktelse i regnskapet med motsvarende endring i egenkapital, se note 25 Finansielle forpliktelser virksomhetssammenslutninger og økninger i eierinteresser.
Selskapene overtatt i virksomhetssammenslutningene har siden overtakelsestidspunktene bidratt med NOK 71 mill. i driftsinntekter og bidratt negativt med NOK 9 mill. til konsernets årsresultat.
Dersom overtakelsestidspunktet for alle virksomhetssammenslutningene hadde vært 1.1.2013 ville konsernets driftsinntekter økt med NOK 94 mill. og årsresultatet blitt redusert med NOK 12 mill.
I november 2014 avtalte Schibsted, Naspers og Singapore Press Holdings (SPH) å starte felleskontrollerte virksomheter som skal utvikle høykvalitets online rubrikktjenester i de fire viktige markedene – Brasil, Indonesia, Thailand og Bangladesh. Eierstrukturen i de fire felleskontrollerte virksomhetene vil være: Brasil: 50 % Naspers and 50 % SnT Classifieds; Indonesia: 64 % Naspers og 36 % 701 Search; Thailand: 55,9 % 701 Search og 44,1 % Naspers og Bangladesh: 50,3 % SnT Classifieds og 47,7 % Naspers. SnT Classifieds er et likeverdig partnerskap mellom Schibsted og Telenor og 701 Search er et likeverdig partnerskap mellom Schibsted, Telenor og SPH. Som en del av avtalen vil 701 Search overføre sin online rubrikk-tjeneste i Filippinene til Naspers, som dermed overtar denne virksomheten. I visse andre markeder i Latin-Amerika og Asia vil henholdsvis Schibsted, SnT Classifieds og 701 Search kjøpe Naspers virksomhet. Samtidig kjøper Naspers Schibsteds, SnT Classifieds og 701 Searchs virksomhet i enkelte andre markeder. Schibsted venter at transaksjonen vil gi en regnskapsmessig gevinst i størrelsesorden NOK 400–500 mill. Transaksjonen forventes ikke å ha vesentlige skattemessige effekter, og den er nøytral med hensyn til kontantstrøm. Transaksjonene ble gjennomført i januar 2015 og de felleskontrollerte virksomhetene ble etablert.
Project Panther Bidco Ltd, et selskap eid av S. Carter Enterprises LLC, har erklært budet på alle aksjene i Aspiro for uforbeholdent den 13. mars 2015. Schibsted selger sin 76 % andel av Aspiro AB. Schibsteds andel av Aspiro AB var eid av Streaming Media AS, et datterselskap som Schibsted eier 74,62 % av. En regnskapsmessig gevinst i størrelsesorden NOK 200 mill. forventes bokført ved salget.
Schibsted og Naspers ble i februar 2015 enige om at Schibsted overtar Naspers OLX virksomhet i Ungarn. Inklusive den ledende bilvertikalen Haznaltauto.hu, vil Schibsted etter transaksjonen være den klare markedslederen innen rubrikk-tjenester i Ungarn. Samtidig selger Schibsted sine online rubrikk-tjenester i Romania og Portugal til Naspers. Transaksjonene i Ungarn og Romania er gjennomført, mens transaksjonen i Portugal må godkjennes av konkurransetilsynet i landet. De tre transaksjonene er nøytrale med hensyn til kontantstrøm.
Schibsted rapporterer fire driftssegmenter; Online rubrikk, Schibsted Norge mediehus, Schibsted Sverige mediehus og Mediehus Internasjonal.
Driftssegment Online rubrikk omfatter den norske online markedsplassen Finn og Schibsted Classified Media som omfatter alle konsernets online rubrikkvirksomheter utenfor Norge.
Driftssegment Schibsted Norge mediehus omfatter mediehusene VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, trykkeri- og distribusjonsvirksomhet og forlagsvirksomheten Schibsted Forlag.
Driftssegment Schibsted Sverige mediehus omfatter Publishing, der Aftonbladet og Svenska Dagbladet utgjør de vesentligste enhetene, og Schibsted Growth, som består av en portefølje av nettbaserte vekstselskaper (inkludert online katalogtjenesten Hitta).
Mediehus Internasjonal omfatter gratisaviskonseptet 20 Minutter i Spania og Frankrike samt Eesti Meedia Group (solgt i september 2013, se note 4 Endringer i konsernets sammensetning) som omfatter konsernets virksomhet i Baltikum.
Andre omfatter virksomheter som ikke inngår i de fire rapporterte driftssegmentene, herunder Sandrew Metronome (solgt i april 2013), Aspiro og Mötesplatsen.
Hovedkontor omfatter selskapets hovedkontor Schibsted ASA og sentraliserte funksjoner innenfor finans, eiendom og IT.
Elimineringer omfatter interne salg mellom driftssegmentene. Transaksjoner mellom driftssegmenter gjennomføres på normale forretningsmessige vilkår. Hovedkontor har hoveddelen av sine driftsinntekter fra andre driftssegmenter. De rapporterte driftssegmentene har kun uvesentlige andeler av konserninterne driftsinntekter.
Inndeling i driftssegmenter samsvarer med styringsstrukturen og den interne rapporteringen til konsernets øverste beslutningstaker, definert som konsernsjef. Inndelingen er delvis basert på virksomhetstype og delvis basert på geografisk lokalisering.
I presentert informasjon om driftssegmenter benyttes Brutto driftsresultat som mål for driftssegmentenes resultat. I intern styring og oppfølging benyttes også Driftsresultat som mål for driftssegmentenes resultat.
Informasjon om driftsinntekter og resultat fordelt på driftssegmenter er som følger:
| 2014 | Online rubrikk |
Schibsted Norge mediehus |
Schibsted Sverige mediehus |
Mediehus Internasjonal |
Andre | Hovedkontor | Elimineringer | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Abonnementsinntekter | - | 1 424 | 440 | - | - | - | - | 1 864 |
| Løssalgsinntekter | - | 1 232 | 989 | - | - | - | - | 2 221 |
| Annonseinntekter | 4 434 | 2 568 | 1 666 | 122 | - | - | - | 8 790 |
| Øvrige driftsinntekter | 203 | 931 | 598 | 1 | 361 | 6 | - | 2 100 |
| Eksterne driftsinntekter | 4 637 | 6 155 | 3 693 | 123 | 361 | 6 | - | 14 975 |
| Interne driftsinntekter | 104 | 62 | 69 | 8 | 1 | 367 | (611) | - |
| Driftsinntekter | 4 741 | 6 217 | 3 762 | 131 | 362 | 373 | (611) | 14 975 |
| Driftskostnader | (3 339) | (5 680) | (3 377) | (166) | (427) | (656) | 611 | (13 034) |
| Brutto driftsresultat | 1 402 | 537 | 385 | (35) | (65) | (283) | - | 1 941 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (135) | (192) | (73) | (4) | (6) | (57) | - | (467) |
| Andel resultat fra felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
(871) | 2 | (4) | (2) | - | 34 | - | (841) |
| Nedskrivninger | (22) | (105) | (4) | - | - | - | - | (131) |
| Andre inntekter og kostnader | 65 | - | 29 | (1) | 2 | (19) | (68) | 8 |
| Driftsresultat | 439 | 242 | 333 | (42) | (69) | (325) | (68) | 510 |
| Schibsted | Schibsted | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 Omarbeidet | Online rubrikk |
Norge mediehus |
Sverige mediehus |
Mediehus Internasjonal |
Andre | Hovedkontor | Elimineringer | Sum |
| Abonnementsinntekter | - | 1 300 | 428 | 42 | - | - | - | 1 770 |
| Løssalgsinntekter | 9 | 1 256 | 1 041 | 22 | - | - | - | 2 328 |
| Annonseinntekter | 3 945 | 2 810 | 1 712 | 254 | - | - | - | 8 721 |
| Øvrige driftsinntekter | 128 | 922 | 484 | 141 | 345 | 31 | - | 2 051 |
| Eksterne driftsinntekter | 4 082 | 6 288 | 3 665 | 459 | 345 | 31 | - | 14 870 |
| Interne driftsinntekter | 102 | 50 | 55 | 30 | - | 324 | (561) | - |
| Driftsinntekter | 4 184 | 6 338 | 3 720 | 489 | 345 | 355 | (561) | 14 870 |
| Driftskostnader | (3 192) | (5 615) | (3 366) | (485) | (396) | (600) | 561 | (13 093) |
| Brutto driftsresultat | 992 | 723 | 354 | 4 | (51) | (245) | - | 1 777 |
| Avskrivninger og amortiseringer | (139) | (209) | (50) | (23) | (14) | (41) | - | (476) |
| Andel resultat fra felleskontrollerte | ||||||||
| virksomheter og tilknyttede selskaper | (141) | 1 | 10 | (9) | - | 16 | - | (123) |
| Nedskrivninger | (2) | (1) | (147) | - | - | - | - | (150) |
| Andre inntekter og kostnader | 874 | 99 | (90) | (219) | (14) | (3) | - | 647 |
| Driftsresultat | 1 584 | 613 | 77 | (247) | (79) | (273) | - | 1 675 |
| Driftsinntekter | 2014 | Omarbeidet 2013 |
|---|---|---|
| Rubrikk | 4 695 | 4 188 |
| Papiravis | 6 985 | 7 992 |
| Nettavis | 3 439 | 2 858 |
| Levende bilder | 4 | 5 |
| Annet | 774 | 611 |
| Elimineringer | (922) | (784) |
| Sum | 14 975 | 14 870 |
I driftsinntekter inngår offentlige tilskudd med NOK 54 mill. i 2014 og NOK 59 mill. i 2013. I tillegg inngår barteravtaler med NOK 57 mill. i 2014 og NOK 77 mill. i 2013.
Ved presentasjon av geografisk informasjon, fordeles driftsinntekter på grunnlag av konsernselskapenes lokalisering. Det er ingen vesentlige avvik mellom fordelingen av driftsinntekter basert på konsernselskapenes lokalisering og en fordeling basert på kundenes lokalisering. Eiendeler fordeles på grunnlag av eiendelens geografiske lokalisering.
| Driftsinntekter | 2014 | Omarbeidet 2013 |
|---|---|---|
| Norge | 7 801 | 7 699 |
| Sverige | 4 636 | 4 725 |
| Frankrike | 1 259 | 970 |
| Spania | 835 | 804 |
| Baltikum | - | 344 |
| Øvrig Europa | 364 | 240 |
| Øvrige land | 80 | 88 |
| Sum | 14 975 | 14 870 |
| Anleggsmidler | 2014 | Omarbeidet 2013 |
|---|---|---|
| Norge | 3 077 | 3 292 |
| Sverige | 2 005 | 1 948 |
| Frankrike | 3 874 | 3 593 |
| Spania | 3 829 | 2 695 |
| Baltikum | - | - |
| Øvrig Europa | 769 | 439 |
| Øvrige land | 192 | 403 |
| Sum | 13 746 | 12 370 |
I anleggsmidler inngår eiendeler som forventes gjenvunnet mer enn tolv måneder etter balansedagen unntatt eiendeler definert som finansielle instrumenter og eiendel ved utsatt skatt.
Driftsinntekter og -kostnader som er av uregelmessig karakter og har vesentlig betydning for driftssegmentene skilles fra andre ordinære driftsinntekter og -kostnader og vises på egen linje i resultatregnskapet.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Restruktureringskostnader | (239) | (158) |
| Gevinst (tap) ved salg av datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyt tede selskaper |
27 | 802 |
| Gevinst (tap) ved salg av immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og investe ringseiendom |
89 | 130 |
| Gevinst (tap) ved endring i pensjonsord ninger |
- | (1) |
| Gevinst ved ny måling av tidligere holdt egenkapitalinteresse ved trinnvis overtakelse |
40 | 2 |
| Oppkjøpskostnader | (10) | - |
| Annet | 101 | (128) |
| Sum | 8 | 647 |
Restruktureringskostnader på NOK 239 mill. knytter seg i hovedsak til nedbemanning i abonnementsavisene i Schibsted Norge og Schibsted Sverige, samt avvikling av trykkerivirksomheten i Kristiansand.
En gevinst på NOK 27 mill. er innregnet knyttet til tap av kontroll over virksomheter gjennom salg og innskudd i felleskontrollert virksomhet. Transaksjoner inkluderer salg av reisenettstedet Destinationpunktse AB og innskuddet av Schibsteds online rubrikk virksomhet i Marokko i en nyetablert felleskontrollert virksomhet.
En gevinst på NOK 89 mill. er innregnet knyttet til salg av en kontorbygning i Stavanger. For nærmere beskrivelse se note 4 Endringer i konsernets sammensetning.
Schibsted har gjennomført visse virksomhetssammenslutninger regnskapsført som trinnvise overtakelser, herunder overtakelsen av Használtautó Informatikai Kft. En samlet gevinst ved ny måling av tidligere eierinteresser er innregnet med NOK 40 mill.
Oppkjøpskostnader på NOK 10 mill. vedrører oppkjøpet av den spanske rubrikk-nettsiden Milanuncios.
Annet inkluderer reduksjon av betinget vederlag knyttet til tidligere virksomhetssammenslutning og endring i avsetning knyttet til refokusering av online rubrikk virksomheten i Frankrike.
Restruktureringskostnader på NOK 158 mill. kom i hovedsak fra Schibsted Sverige mediehus, Anuntis og den norske trykkerivirksomheten.
Gevinst (tap) ved salg av datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper omfatter gevinster og tap fra salg av SnT Classifieds, 701 Search Pte, virksomheten i Baltikum og annen virksomhet. For mer utfyllende beskrivelse se note 4 Endringer i konsernets sammensetning.
Gevinst (tap) ved salg av immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og investeringseiendom gjelder gevinst ved salg av en kontorbygning i Bergen.
Annet inkluderer en avsetning knyttet til refokusering av online rubrikkvirksomheten i Frankrike.
Schibsted er et børsnotert selskap som skal gi konkurransedyktig avkastning basert på en sunn økonomi. Det er en målsetting å maksimere aksjonærenes avkastning gjennom langsiktig vekst i aksjekurs og utbytte.
Selskapets strategi og visjon innebærer høy omstillingstakt og høy grad av utvikling av konsernets virksomheter. Schibsteds kapitalstruktur må være tilstrekkelig robust for at konsernet skal opprettholde ønsket handlefrihet og utnytte vekstmuligheter basert på strenge vurderinger knyttet til kapitalallokering.
| Omarbeidet | ||
|---|---|---|
| 2014 | 2013 | |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 2 132 | 1 971 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 696 | 346 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 745 | 1 202 |
| Netto rentebærende gjeld | 2 083 | 1 115 |
| Konsernets egenkapital | 6 790 | 7 586 |
| Netto gearing (netto rentebærende gjeld/ | ||
| egenkapital) | 0,31 | 0,15 |
| Ubenyttede langsiktige lånerammer | 3 841 | 3 772 |
Schibsted vil legge vekt på en fast utdelingsgrad for utbytte, som over tid skal være 25–40 % av konsernets normaliserte kontantstrøm per aksje. I år med svakere konjunkturer vil selskapet søke å utbetale utbytte i øvre del av målsatt intervall, så lenge konsernets kapitalstruktur tillater det.
Ekstern opplåning og styring av refinansieringsrisiko håndteres på morselskapsnivå av konsernets finansavdeling. Schibsted har en diversifisert portefølje av lån, både med hensyn til lånekilder og forfallsprofil. De viktigste lånekildene er det norske obligasjonsmarkedet og banker. Schibsted har ikke offisiell kredittrating, men har fått rating fra flere av bankene og de fleste har klassifisert Schibsted med rating BBB. Schibsteds målsetning er å ha en «investment grade» rating over tid (BBB- eller bedre) og foreløpig anser vi det ikke som nødvendig med offisiell rating. Den finansielle fleksibiliteten vurderes som god og konsernets netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat var etter låneavtalenes definisjon 1,1 ved utgangen av 2014. Det målsatte intervallet er 1–2. Refinansieringsrisiko vurderes som lav.
Tilgjengelig likviditet skal til enhver tid utgjøre minimum 10 % av forventet årlig omsetning. Med tilgjengelig likviditet menes konsernets kontantbeholdning og tilgjengelige langsiktige lånerammer.
Schibsted er eksponert overfor finansielle risiki, som valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernets finansavdeling er ansvarlig for å holde eksponering mot finansielle risiki i henhold til konsernets finansstrategi over tid.
Schibsted har norske kroner (NOK) som basisvaluta, men er gjennom virksomhet utenfor Norge også eksponert for endringer i andre lands valutakurser, hovedsakelig euro (EUR) og svenske kroner (SEK). Schibsted har valutarisiko knyttet både til balanseførte pengeposter og til netto eierandeler i utenlandske enheter. Schibsted benytter lån i utenlandsk valuta, terminkontrakter og swap-avtaler for å redusere valutarisiko. Lån og derivater i valuta administreres løpende i tråd med konsernets finansstrategi. Konsernets pengeposteksponering fremgår av note 22 Rentebærende gjeld og note 18 Kontanter og kontantekvivalenter. Konsernet har per 31.12.2014 flere terminkontrakter med kjøp og salg av valuta og flere rente- og valutaswaper inngått for dette formål.
Valutagevinster og -tap knyttet til lån og terminkontrakter som sikrer nettoinvestering i utenlandsk virksomhet innregnes i totalresultat inntil den utenlandske enheten avhendes. Øvrige valutagevinster og -tap resultatføres løpende som andre finansinntekter eller -kostnader.
Schibsted har per 31.12.2014 følgende terminkontrakter, som alle kommer til forfall i 2015:
| Valuta | Beløp | NOK | |
|---|---|---|---|
| Terminkontrakter, salg | CHF | 6 | 45 |
| Terminkontrakter, salg | EUR | 10 | 90 |
| Terminkontrakter, salg | SEK | 150 | 144 |
Av inngåtte terminkontrakter per 31.12.2014 er salg av SEK 150 mill. knyttet til sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet. Virkelig verdi av kontraktene som sikringsbokføres er per 31.12.2014 NOK (6) mill. Virkelig verdi på øvrige terminkontrakter er per 31.12.2014 NOK 1 mill.
Kontantstrøm i valuta relatert til betydelige investeringer og større spesifikke transaksjoner sikres ved bruk av finansielle instrumenter. Konsernet hadde ingen slike kontrakter ved årets slutt. Konsernets driftsrelaterte valutarisiko er lav, da størstedelen av kontantstrømmene foregår i de enkelte virksomheters lokale valuta.
Schibsted har per 31.12.2014 følgende rente- og valutaswapavtaler, som kommer til forfall i 2015–2017:
| Valuta | Betaler valuta |
Mottar NOK |
|||
|---|---|---|---|---|---|
| Rente- og valutaswap |
EUR | 35 | Euribor 6 måneder + margin |
300 | Nibor 6 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
EUR | 38 | Euribor 3 måneder + margin |
315 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
EUR | 50 | Euribor 3 måneder + margin |
405 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
SEK | 450 | Stibor 3 måneder + margin |
400 | Nibor 3 måneder + margin |
| Rente- og valutaswap |
SEK | 200 | Stibor 3 måneder + margin |
185 | Nibor 3 måneder + margin |
Rente- og valutaswapavtalene er knyttet til løpende obligasjonslån og samsvarer fullstendig med betalingene på obligasjonslånene i kontraktenes løpetid. Avtalene sikringsbokføres. Virkelig verdi av swapavtalene var NOK (136) mill. per 31.12.2014.
Schibsted følger en valutasikringsstrategi der nettoinvestering i utenlandsk virksomhet til en viss grad sikres. Per 31.12.2014 var 67 % av konsernets netto rentebærende gjeld og derivater i EUR. Tilsvarende var 31 % av konsernets netto rentebærende gjeld og derivater i SEK.
Sensitiviteten av valutakursendringer er som følger: dersom NOK endres med 10 % sammenlignet med faktisk kurs i forhold til SEK og EUR per 31.12.2014, vil balanseført verdi av konsernets netto rentebærende gjeld og valutaderivater samlet endres med om lag NOK 205 mill. Dette vil i begrenset grad påvirke konsernets resultat som følge av at verdiendringene ville være knyttet til instrumenter som sikrer nettoinvestering i utenlandsk virksomhet eller matcher rentebærende lån til utenlandske datterselskaper.
Endring i valutakurser påvirker også omregningen av netto eiendeler i utenlandsk virksomhet til norske kroner. Effekten av slike endringer på konsernets egenkapital begrenses til en viss grad av konsernets valutasikring, hvor verdiendringer knyttet til netto eiendeler i utlandet motvirkes av verdiendringer knyttet til konsernets rentebærende gjeld og valutaderivater.
Schibsted har i henhold til sin finansstrategi i hovedsak flytende rente på rentebærende gjeld, se note 22 Rentebærende gjeld, og påvirkes dermed av endringer i rentemarkedet. For hvert prosentpoeng endring i den flytende renten vil Schibsteds rentekostnader endres med ca. NOK 28 mill. Dette vil delvis oppveies av en endring i renteinntekter på ca. NOK 7 mill.
I forbindelse med utstedelse av fastrenteobligasjoner i 2012 er det inngått renteswaper som medfører flytende rente basert på Nibor 6 måneder med tillegg av en margin. Det er også inngått renteswap for konvertering fra Nibor 3 måneder med tillegg av margin til Nibor 6 måneder med tillegg av margin for obligasjonslån med flytende rente som ble utstedt i desember 2012.
Schibsted har per 31.12.2014 følgende renteswapavtaler i NOK:
| Beløp | Betaler | Mottar | |
|---|---|---|---|
| Renteswap | 150 | Nibor 6 måneder + margin | 5,9 % |
| Renteswap | 150 | Nibor 6 måneder + margin | 5,9 % |
| Renteswap | 250 | Nibor 6 måneder + margin | 5,4 % |
| Renteswap | 150 | Nibor 6 måneder + margin | Nibor 3 måneder + margin |
Renteswap-avtalene hadde en virkelig verdi på totalt NOK 56 mill. per 31.12.2014.
Schibsted har forbruk av avispapir, og er derfor eksponert mot prisendringer. En endring i prisen på 1 % gir et utslag i råvarekostnaden for konsernet på ca. NOK 5 mill. per år. Avispapirprisene for Norge, Sverige og Spania forhandles årlig med leverandørene og er allerede fastsatt for 2015.
Konsernet har lave resultatførte tap knyttet til kundefordringer, se note 17 Kundefordringer og andre fordringer.
Kundefordringer er diversifisert gjennom et stort antall kunder, kundekategorier og markeder. Kundefordringene består av en kombinasjon av forskuddsbetalte abonnementer og annonser betalt ved bestilling eller i etterkant av leveranse av det avtalte produkt. For noen kundefordringer er det ingen eller veldig begrenset kredittrisiko (forskuddsbetalte abonnementer og annonser betalt med kredittkort ved bestilling), mens det for andre fordringer er noe høyere kredittrisiko. Kredittrisiko varierer også fra land til land hvor Schibsted opererer. Kredittforsikring blir til en viss grad benyttet. Kredittrisiko anses som lav. Balanseført verdi av konsernets finansielle eiendeler, med unntak av egenkapitalinstrumenter, representerer maksimal kreditteksponering, og eksponeringen per 31.12.2014 fremgår av note 10 Finansielle instrumenter etter kategori. Eksponering knyttet til konsernets kundefordringer fremgår av note 17 Kundefordringer og andre fordringer.
Schibsted følger en konservativ plasseringspolicy der overskuddslikviditet benyttes til å nedbetale lån. Frem til forfall på lånene plasseres overskuddslikviditet i konsernets konsernkontoordning og eventuelt korte pengemarkedsplasseringer hos konsernets samarbeidsbanker. Schibsted stiller krav om at samarbeidsbankene skal ha god rating.
Konsernets låneavtaler består ved utgangen av året av en diversifisert portefølje av lån og lånerammer, både med hensyn til forfallsprofil og långivere.
Per 31.12.2014 har Schibsted en langsiktig likviditetsreserve på NOK 4,6 mrd., og netto rentebærende gjeld er NOK 2 083 mill. Likviditetsreserven tilsvarer 31 % av konsernets omsetning. Konsernet har en målsetning om at den samlede likviditetsreserven skal være minimum 10 % av de neste 12 måneders forventede omsetning.
Schibsteds bankfasiliteter inneholder krav til netto rentebærende gjeld i forhold til brutto driftsresultat. Forholdstallet skal normalt ikke overstige 3, men kan rapporteres høyere i inntil 3 kvartaler i løpet av låneavtalenes løpetid, såfremt forholdstallet ikke overstiger 4. Beregnet i henhold til låneavtalenes definisjon var forholdstallet 1,1 per 31.12.2014.
| Note | Balanse per 31.12.2014 |
Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
Utlån og fordringer |
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
Øvrige finansielle forpliktelser |
Andre eiendeler og forpliktelser |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Immaterielle eiendeler | 11 | 11 906 | - | - | - | - | 11 906 |
| Varige driftsmidler og investeringseiendom | 12 | 1 287 | - | - | - | - | 1 287 |
| Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
13 | 547 | - | - | - | - | 547 |
| Langsiktige finansielle eiendeler | 14 | 17 | - | - | 17 | - | - |
| Eiendel ved utsatt skatt | 30 | 413 | - | - | - | - | 413 |
| Andre langsiktige eiendeler | 15 | 106 | - | 100 | - | - | 6 |
| Varebeholdninger | 16 | 56 | - | - | - | - | 56 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 17 | 2 797 | - | 2 499 | - | - | 298 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 18 | 745 | - | 745 | - | - | - |
| Sum eiendeler | 17 874 | - | 3 344 | 17 | - | 14 513 | |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 30 | 760 | - | - | - | - | 760 |
| Pensjonsforpliktelser | 21 | 1 911 | - | - | - | - | 1 911 |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 22 | 2 132 | - | - | - | 2 132 | - |
| Annen langsiktig gjeld | 23 | 970 | 140 | - | - | 703 | 127 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 22 | 696 | - | - | - | 696 | - |
| Betalbar skatt | 291 | - | - | - | - | 291 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 24 | 4 324 | 5 | - | - | 3 147 | 1 172 |
| Sum gjeld | 11 084 | 145 | - | - | 6 678 | 4 261 |
| Note | Balanse per 31.12.2013 Omarbeidet |
Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
Utlån og fordringer |
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
Øvrige finansielle forpliktelser |
Andre eiendeler og forpliktelser |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Immaterielle eiendeler | 11 | 10 212 | - | - | - | - | 10 212 |
| Varige driftsmidler og investeringseiendom | 12 | 1 499 | - | - | - | - | 1 499 |
| Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
13 | 654 | - | - | - | - | 654 |
| Langsiktige finansielle eiendeler | 14 | 17 | - | - | 17 | - | - |
| Eiendel ved utsatt skatt | 30 | 117 | - | - | - | - | 117 |
| Andre langsiktige eiendeler | 15 | 185 | - | 180 | - | - | 5 |
| Varebeholdninger | 16 | 51 | - | - | - | - | 51 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 17 | 2 514 | 2 | 2 218 | - | - | 294 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 18 | 1 202 | - | 1 202 | - | - | - |
| Sum eiendeler | 16 451 | 2 | 3 600 | 17 | - | 12 832 | |
| Forpliktelse ved utsatt skatt | 30 | 736 | - | - | - | - | 736 |
| Pensjonsforpliktelser | 21 | 1 114 | - | - | - | - | 1 114 |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 22 | 1 971 | - | - | - | 1 971 | - |
| Annen langsiktig gjeld | 23 | 413 | - | - | - | 362 | 51 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 22 | 346 | - | - | - | 346 | - |
| Betalbar skatt | 359 | - | - | - | - | 359 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 24 | 3 926 | 5 | - | - | 3 693 | 228 |
| Sum gjeld | 8 865 | 5 | - | - | 6 372 | 2 488 |
| Eiendeler | Forpliktelser | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2013 | 2014 | 2013 | |
| Terminkontrakter valuta |
- | 2 | 5 | 5 |
| Rente og valuta swap |
- | - | 134 | - |
| Tegningsretter | - | - | 6 | - |
| Sum | - | 2 | 145 | 5 |
| 31.12.2014: | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | - | - | 17 | 17 |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
- | 145 | - | 145 |
| Finansielle forpliktelser virksomhetssam menslutninger og økninger i eierinteresser |
- | - | 826 | 826 |
| Omarbeidet 31.12.2013: | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | - | - | 17 | 17 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
- | 2 | - | 2 |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet |
- | 5 | - | 5 |
| Finansielle forpliktelser virksomhetssam menslutninger og økninger i eierinteresser |
- | - | 544 | 544 |
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig og baserer seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.
Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 1.1 | (527) | (1 051) |
| Tilgang | (526) | (173) |
| Oppgjør | 206 | 677 |
| Verdiendring innregnet i egenkapitalen | 13 | 148 |
| Verdiendring innregnet i øvrige resultat elementer (totalresultat) |
(23) | (103) |
| Verdiendring innregnet i resultatet | 48 | (25) |
| Balanseført verdi 31.12 | (809) | (527) |
Verdiendring innregnet i øvrige resultatelementer (totalresultat) er innregnet i linjen Omregningsdifferanser. Verdiendringer innregnet i resultatet er innregnet i linjene Finanskostnader og Andre inntekter og kostnader.
| Goodwill | eiendeler | Sum | |
|---|---|---|---|
| 1.1 – 31.12.2014 | |||
| Balanseført verdi 1.1.2014 | 7 235 | 2 977 | 10 212 |
| Tilgang | - | 200 | 200 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | 591 | 537 | 1 128 |
| Avgang | - | (1) | (1) |
| Avgang ved salg av virksomhet | - | (1) | (1) |
| Reklassifisering | - | (2) | (2) |
| Amortisering | - | (205) | (205) |
| Nedskrivning | (4) | (22) | (26) |
| Omregningsdifferanser | 412 | 189 | 601 |
| Balanseført verdi 31.12.2014 | 8 234 | 3 672 | 11 906 |
| Per 31.12.2014 | |||
| Anskaffelseskost | 10 004 | 5 123 | 15 127 |
| Akkumulert amortisering og nedskrivning |
(1 770) | (1 451) | (3 221) |
| Balanseført verdi | 8 234 | 3 672 | 11 906 |
| Andre immaterielle |
|||
|---|---|---|---|
| Goodwill | eiendeler | Sum | |
| 1.1 – 31.12.2013 – Omarbeidet | |||
| Balanseført verdi 1.1.2013 | 6 384 | 2 643 | 9 027 |
| Tilgang | - | 210 | 210 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | 314 | 95 | 409 |
| Avgang ved salg av virksomhet | (181) | (18) | (199) |
| Reklassifisering | - | 23 | 23 |
| Amortisering | - | (208) | (208) |
| Nedskrivning | - | (17) | (17) |
| Omregningsdifferanser | 718 | 249 | 967 |
| Balanseført verdi 31.12.2013 | 7 235 | 2 977 | 10 212 |
| Per 31.12.2013 – Omarbeidet | |||
| Anskaffelseskost | 9 001 | 4 129 | 13 130 |
| Akkumulert amortisering og nedskrivning |
(1 766) | (1 152) | (2 918) |
| Balanseført verdi | 7 235 | 2 977 | 10 212 |
| Balanseført verdi | |||
|---|---|---|---|
| Forventet brukstid | 31.12.2014 | Omarbeidet 31.12.2013 |
|
| Varemerker | Ubestembar | 3 163 | 2 495 |
| Varemerker | Begrenset | 40 | 58 |
| Datasystemer og lisenser | Begrenset | 412 | 384 |
| Kunderelasjoner | Begrenset | 57 | 40 |
| Sum | 3 672 | 2 977 |
| Driftssegment | 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|---|
| Schibsted Norge | Schibsted Norge mediehus |
440 | 437 |
| Schibsted Sverige | Schibsted Sverige mediehus |
108 | 107 |
| SCM Spania | Online rubrikk | 1 473 | 908 |
| SCM Frankrike | Online rubrikk | 820 | 761 |
| SCM Italia | Online rubrikk | 186 | 173 |
| SCM Belgia | Online rubrikk | 58 | 53 |
| SCM Irland | Online rubrikk | 55 | 51 |
| SCM Ungarn | Online rubrikk | 18 | - |
| SCM Romania | Online rubrikk | 5 | 5 |
| Sum | 3 163 | 2 495 |
Varemerker med ubestembar levetid er ervervet gjennom oppkjøp og forventes å kunne generere inntektsstrømmer over en ubestembar periode. Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid amortiseres som hovedregel lineært over forventet brukstid. Amortiseringstid for immaterielle eiendeler er 1,5–10 år. Amortiseringsmetode, forventet brukstid og eventuell restverdi vurderes årlig.
Schibsted har en klar målsetting om å bygge et fundament for fremtidig vekst ved å etablere seg i nye markeder. Dette skjer i betydelig grad innen Schibsted Classified Media ved etablering av virksomheter som i hovedsak er basert på det svenske suksesskonseptet Blocket.se.
For etableringer som blir suksessfulle vil det være utviklet teknologi, varemerker og goodwill som kan ha betydelig verdi gjennom de kostnader som er nedlagt. Disse kostnadene oppfyller dog ikke kravene for balanseføring som immaterielle eiendeler i etableringsfasen, og alle kostnader knyttet til slike utrullinger, hovedsakelig markedsføringsutgifter, blir derfor resultatført når de påløper. Slike investeringer belastet Brutto driftsresultat med NOK 503 mill. i 2014 og NOK 870 mill. i 2013.
| Driftssegment | 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|---|
| Schibsted Forlag | Schibsted Norge mediehus | 55 | 55 |
| VG konsern | Schibsted Norge mediehus | 58 | 58 |
| Schibsted Vekst | Schibsted Norge mediehus | 8 | 7 |
| Øvrige Schibsted Norge Schibsted Norge mediehus | 644 | 641 | |
| Schibsted Sverige | Schibsted Sverige mediehus | 467 | 444 |
| Compricer | Schibsted Sverige mediehus | 248 | 245 |
| Hitta | Schibsted Sverige mediehus | 129 | 128 |
| Finn.no | Online rubrikk | 306 | 306 |
| SCM Frankrike | Online rubrikk | 2 913 | 2 702 |
| SCM Spania | Online rubrikk | 2 385 | 1 810 |
| SCM Sverige | Online rubrikk | 501 | 495 |
| SCM Ungarn | Online rubrikk | 161 | - |
| SCM Belgia | Online rubrikk | 92 | 86 |
| SCM Irland | Online rubrikk | 57 | 53 |
| Øvrige online rubrikk | Online rubrikk | 26 | 24 |
| Aspiro | Andre | 153 | 151 |
| Møteplassen | Andre | 31 | 30 |
| Sum | 8 234 | 7 235 |
Gjenvinnbart beløp for de kontantgenererende enhetene blir estimert på grunnlag av bruksverdi. Diskontering av forventede kontantstrømmer er i 2014 basert på diskonteringsrenter før skatt fra 10,5 % til 12,2 % (10 % til 12 %) og forventet vekst i år 6 og fremover fra 0 % til 1,5 %. Ved fastsettelse av diskonteringsrenter er det hensyntatt risikofri rente og risikopåslag for relevant land, samt justeringer for virksomhetsspesifikk risiko. For SCM Frankrike er gjenvinnbart beløp betydelig høyere enn balanseført verdi. For SCM Spania overstiger gjenvinnbart beløp balanseført verdi med ca. NOK 1 600 mill. og for Schibsted Norge (abonnementsaviser og tilhørende aktiviteter) med ca. NOK 100 mill. Se note 3 Bruk av estimater for sensitivitet knyttet til gjenvinnbart beløp for SCM Spania og Schibsted Norge.
| Tomter, bygninger og fast eiendom |
Investerings eiendom |
Maskiner og anlegg |
Driftsløsøre, inventar og lignende |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1.1 – 31.12.2014 | |||||
| Balanseført verdi 1.1.2014 | 526 | 68 | 460 | 445 | 1 499 |
| Tilgang | 3 | - | 87 | 340 | 430 |
| Tilgang ved kjøp av virksomhet | - | - | - | 2 | 2 |
| Avgang | (274) | - | - | (10) | (284) |
| Avgang ved salg av virksomhet | 13 | - | - | (15) | (2) |
| Reklassifisering | - | - | (4) | 6 | 2 |
| Avskrivning | (21) | - | (88) | (153) | (262) |
| Nedskrivning | - | (1) | (104) | - | (105) |
| Omregningsdifferanser | - | - | - | 7 | 7 |
| Balanseført verdi 31.12.2014 | 247 | 67 | 351 | 622 | 1 287 |
| Per 31.12.2014 | |||||
| Anskaffelseskost | 434 | 68 | 2 079 | 1 505 | 4 086 |
| Akkumulert av- og nedskrivning | (187) | (1) | (1 728) | (883) | (2 799) |
| Balanseført verdi | 247 | 67 | 351 | 622 | 1 287 |
| 1.1 – 31.12.2013 – Omarbeidet | |||||
| Balanseført verdi 1.1.2013 | 823 | 68 | 584 | 364 | 1 839 |
| Tilgang Tilgang ved kjøp av virksomhet |
7 - |
- - |
69 - |
234 2 |
310 2 |
| Avgang | (204) | - | - | (9) | (213) |
| Avgang ved salg av virksomhet | (71) | - | (90) | (6) | (167) |
| Reklassifisering | - | - | - | (23) | (23) |
| Avskrivning | (31) | - | (107) | (130) | (268) |
| Nedskrivning | - | - | - | (3) | (3) |
| Omregningsdifferanser | 2 | - | 4 | 16 | 22 |
| Balanseført verdi 31.12.2013 | 526 | 68 | 460 | 445 | 1 499 |
| Per 31.12.2013 – Omarbeidet | |||||
| Anskaffelseskost | 756 | 68 | 2 030 | 1 311 | 4 165 |
| Akkumulert av- og nedskrivning | (230) | - | (1 570) | (866) | (2 666) |
| Balanseført verdi | 526 | 68 | 460 | 445 | 1 499 |
Varige driftsmidler og investeringseiendom, unntatt tomter, avskrives lineært over forventet brukstid. Avskrivningsplanene tar hensyn til restverdi for driftsmidler. Varige driftsmidler hvor det kan identifiseres vesentlige kostkomponenter med ulik brukstid avskrives over den enkelte komponents forventede brukstid.
Avskrivninger gjennomføres basert på følgende brukstider: Bygninger (25–50 år), Maskiner og anlegg (5–20 år), Driftsløsøre, inventar og lignende (3–10 år). Avskrivningsmetode, forventet brukstid og eventuell restverdi vurderes årlig.
Schibsted har per 31.12.2014 to eiendommer klassifisert som investeringseiendom. En utskillbar, ubenyttet tomt i Stavanger med balanseført verdi på NOK 63 mill. og et forretningsbygg i Farsund med en balanseført verdi på NOK 4 mill. Det er innhentet verdivurdering fra eiendomsmegler for begge eiendommene og virkelig verdi per 31.12.14 antas ikke å avvike vesentlig fra balanseført verdi.
Varige driftsmidler inkluderer eiendeler eiet under finansielle leieavtaler. Driftsmidlene har en kostpris på NOK 23 mill. i 2014 og NOK 23 mill. i 2013, og en balanseført verdi på NOK 7 mill. i 2014 og NOK 9 mill. i 2013. Årets avskrivning utgjør NOK 2 mill. i 2014 og NOK 2 mill. i 2013.
Schibsted har leieforpliktelser knyttet til ikke balanseførte varige driftsmidler, hovedsakelig forretningsbygg. Leiekostnad var NOK 474 mill. i 2014 og NOK 401 mill. i 2013 (omarbeidet). De største leiekontraktene er relatert til leie av Aftenpostens lokaler i Biskop Gunnerus gate 14A i Oslo (avtalen opphører i 2019), Schibsted Sveriges lokaler i Västra Järnvägsgatan 21 i Stockholm (avtalen opphører i 2020), VGs lokaler i Akersgata 55 (avtalen opphører i 2023) samt Schibsted Norges lokaler i Sandakerveien 121 (avtalen opphører i 2025). De vesentligste av konsernets leieavtaler inneholder rett til forlengelse.
Fremtidige minimumsbetalinger under ikke-oppsigelige operasjonelle leieavtaler hvor Schibsted er leietaker er som følger:
| Omarbeidet | ||
|---|---|---|
| 2014 | 2013 | |
| Innen 1 år | 469 | 432 |
| Mellom 1 og 5 år | 1 637 | 1 455 |
| Mer enn 5 år | 1 061 | 1 146 |
Det er innregnet NOK 22 mill. i fremleiebetalinger i 2014 og NOK 20 mill. i 2013. Fremtidig minsteleie for fremleie som forventes mottatt under uoppsigelige fremleieavtaler er NOK 136 mill. per 31.12.2014 og NOK 6 mill. per 31.12.2013.
Schibsted har inntekter relatert til operasjonelle leieavtaler av forretningsbygg, hvor det er innregnet NOK 14 mill. i leieinntekter i 2014 og NOK 17 mill. i 2013.
Fremtidige minimumsinnbetalinger under ikke-oppsigelige operasjonelle leieavtaler hvor Schibsted er utleier er som følger:
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Innen 1 år | 6 | 13 |
| Mellom 1 og 5 år | 7 | 10 |
| Mer enn 5 år | 1 | 1 |
Alle investeringer hvor Schibsted har felles kontroll sammen med andre parter er klassifisert som felleskontrollert virksomhet. Alle felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden.
| 2014 | 2013 Omarbeidet | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Felleskontrollert virksomhet |
Tilknyttede selskaper |
Sum | Felleskontrollert virksomhet |
Tilknyttede selskaper |
Sum | |
| Balanseført verdi 1.1 | (4) | 549 | 545 | 146 | 488 | 634 |
| Tilgang | 638 | 152 | 790 | 61 | 75 | 136 |
| Andel innbetalt kapital ved utvannet emisjon | - | - | - | 175 | - | 175 |
| Avgang | (1) | - | (1) | (10) | (9) | (19) |
| Overgang til/fra datterselskap | (4) | (10) | (14) | (75) | (22) | (97) |
| Overgang til/fra felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
(1) | 1 | - | (165) | 165 | - |
| Andel resultat | (649) | (192) | (841) | (136) | 13 | (123) |
| Andel øvrige resultatelementer | - | (42) | (42) | - | - | - |
| Gevinst (tap) | - | 1 | 1 | - | (6) | (6) |
| Nedskrivning | - | - | - | - | (130) | (130) |
| Mottatt utbytte | - | (36) | (36) | (3) | (56) | (59) |
| Omregningsdifferanser | (16) | 6 | (10) | 12 | 21 | 33 |
| Andre endringer | 20 | 26 | 46 | (9) | 10 | 1 |
| Balanseført verdi 31.12 | (17) | 455 | 438 | (4) | 549 | 545 |
| Hvorav presentert som Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
92 | 455 | 547 | 105 | 549 | 654 |
| Hvorav presentert som avsetninger under Annen kortsiktig gjeld | (90) | - | (90) | (99) | - | (99) |
| Hvorav presentert som reduksjon av Andre langsiktige eiendeler | (19) | - | (19) | (10) | - | (10) |
Tilganger består hovedsakelig av innbetaling av kapital til selskaper som går med underskudd.
Tap som innregnes og som overstiger investering i aksjer blir reklassifisert til andre langsiktige eiendeler, hvor fordringen i realiteten utgjør en del av investeringen i den felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet.
Etter at netto eiendel er redusert til null blir det tatt hensyn til ytterligere tap som reklassifiseres til avsetninger i den utstrekning forpliktelsen er oppstått på vegne av den felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet.
| 2014 | 2013 Omarbeidet | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eierandel | Felles kontrollerte virksomheter |
Tilknyttede selskap |
Eierandel | Felles kontrollerte virksomheter |
Tilknyttede selskap |
|
| SnT Classifieds | 50 % | (90) | - | 50 % | (99) | - |
| 20 Minutes France | 50 % | 31 | - | 50 % | 32 | - |
| SCM Austria | 50 % | (4) | - | 50 % | (2) | - |
| Hasznaltauto | - | - | - | 50 % | 67 | - |
| SCM Switzerland | 50 % | (15) | - | 50 % | (8) | - |
| SCM Morocco | 50 % | 57 | - | - | - | - |
| Polaris Media ASA | 29 % | - | 213 | 29 % | - | 209 |
| 701 Search Pte. Ltd. | 33,33 % | - | 35 | 33,33 % | - | 154 |
| Pret d'Union | 18,30 % | - | 63 | 15 % | - | 40 |
| TT Nyhetsbyrån | 30 % | - | 38 | 28,14 % | - | 40 |
| Finderly GmbH | 49,99 % | - | 35 | 38,68 % | - | 19 |
| Metro Nordic Sweden AB | 35 % | - | 16 | 35 % | - | 20 |
| Andre investeringer | 4 | 55 | 6 | 67 | ||
| Balanseført verdi 31.12 | (17) | 455 | (4) | 549 |
Schibsted styrer sine investeringer innenfor Online rubrikkvirksomhet gjennom datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper. SnT er en felleskontrollert virksomhet som opererer i Brasil, Chile, Bangladesh, Pakistan og Thailand. SnT's virksomhet i Argentina ble solgt i august 2014. 20 Minutes Frankrike er en felleskontrollert virksomhet som utgir gratisaviser i Frankrike. Polaris er et norsk mediakonsern som opererer lokale og regionale mediahus. 701 er et tilknyttet selskap som opererer på markedsplasser i Malaysia, Fillipinene, Indonesia og Vietnam. Pret d'Union er et tilknyttet selskap som opererer som kredittinstitusjon «mellom privatpersoner» i Europa. TT Nyhetsbyrån er et tilknyttet selskap innen nyheter og bilder i Sverige. Finderly GmbH (Shpock) er et tilknyttet selskap som opererer i mobilbaserte markedsplasser i Tyskland og UK. Metro Nordic Sweden AB er et tilknyttet selskap som utgir gratisaviser i Sverige.
Tabellen nedenfor oppsummerer finansiell informasjon for felleskontrollerte virksomheter av vesentlig betydning 31.12.2014:
Tabellen nedenfor oppsummerer finansiell informasjon for felleskontrollerte virksomheter av vesentlig betydning 31.12.2013:
| SnT | Andre | Sum | |
|---|---|---|---|
| Eierandel 31.12 | 50 % | ||
| Resultatregnskap og oppstilling over totalresultat: |
|||
| Driftsinntekter | 63 | ||
| Avskrivninger og amortiseringer | (2) | ||
| Renteinntekter | 4 | ||
| Rentekostnader | (34) | ||
| Skattekostnad | - | ||
| Årsresultat | (1 202) | ||
| Øvrige resultatelementer | - | ||
| Totalresultat | (1 202) | ||
| Andel av årsresultat | (601) | (48) | (649) |
| Andel av øvrige resultatelementer | - | ||
| Andel av totalresultat | (601) | (48) | (649) |
| Mottatt utbytte | - | ||
| Balanseoppstilling: | |||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 59 | ||
| Andre kortsiktige fordringer | 173 | ||
| Langsiktige fordringer | 96 | ||
| Kortsiktig gjeld (eks leverandørgjeld) | 430 | ||
| Annen kortisiktig gjeld | 60 | ||
| Langsiktige finansiell gjeld (eks leverandørgjeld) |
43 | ||
| Annen langsiktig gjeld | - | ||
| Netto eiendeler | (205) | ||
| Andel netto eiendeler | (103) | ||
| Goodwill | 13 | ||
| Balanseført verdi 31.12 | (90) | 73 | (17) |
| Virkelig verdi (der markedspris kan fastslås) |
n/a |
| SnT | 701 Search Pte Ltd |
Andre | Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Eierandel 31.12 | 50 % | 33 % | ||
| Resultatregnskap og oppstilling over totalresultat: |
||||
| Driftsinntekter | 6 | 41 | ||
| Avskrivninger og amortiseringer | - | (2) | ||
| Renteinntekter | - | - | ||
| Rentekostnader | - | - | ||
| Skattekostnad | - | - | ||
| Årsresultat | (65) | (176) | ||
| Øvrige resultatelementer | - | - | ||
| Totalresultat | (65) | (176) | ||
| Andel av årsresultat | (33) | (88) | (15) | (136) |
| Andel av øvrige resultatelementer | - | - | ||
| Andel av totalresultat | (33) | (88) | (15) | (136) |
| Mottatt utbytte | - | - | ||
| Balanseoppstilling: | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 3 | - | ||
| Andre kortsiktige fordringer | 71 | - | ||
| Langsiktige fordringer | 12 | - | ||
| Kortsiktig gjeld (eks leverandørgjeld) | 270 | - | ||
| Annen kortisiktig gjeld | 13 | - | ||
| Langsiktige finansiell gjeld (eks leverandørgjeld) |
21 | - | ||
| Annen langsiktig gjeld | - | - | ||
| Netto eiendeler | (219) | - | ||
| Andel netto eiendeler | (109) | - | ||
| Goodwill | 10 | - | ||
| Balanseført verdi 31.12 | (99) | - | 95 | (4) |
| Virkelig verdi (der markedspris kan fastslås) |
n/a | n/a |
701 Search Pte. Ltd gikk i desember 2013 fra å være en felleskontrollert virksomhet til å bli et tilknyttet selskap. De elleve første månedene av 2013 er derfor presentert i tabellen for felleskontrollert virksomhet. Siste måned i 2013 er presentert i tabell for tilknyttede selskaper.
Tabellen nedenfor oppsummerer finansiell informasjon for tilknyttede selskaper av vesentlig betydning 31.12.2014:
| 701 Search Pte Ltd |
Polaris Media ASA |
Andre | Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Eierandel 31.12 | 33 % | 29 % | ||
| Resultatregnskap og oppstilling over totalresultat: |
||||
| Driftsinntekter | 59 | 1 659 | ||
| Årsresultat | (523) | 107 | ||
| Øvrige resultatelementer | - | (100) | ||
| Totalresultat | (523) | 7 | ||
| Andel av årsresultat | (174) | 31 | (49) | (192) |
| Andel av øvrige resultatelementer | - | (29) | (13) | (42) |
| Andel av totalresultat | (174) | 2 | (62) | (234) |
| Mottatt utbytte | - | (25) | (11) | (36) |
| Balanseoppstilling: | ||||
| Kortsiktige eiendeler | 281 | 395 | ||
| Langsiktige eiendeler | 12 | 1 165 | ||
| Kortsiktig gjeld | 185 | 433 | ||
| Langsiktig gjeld | 3 | 585 | ||
| Nettto eiendeler | 105 | 542 | ||
| Andel netto eiendeler | 35 | 149 | ||
| Goodwill | - | 63 | ||
| Balanseført verdi 31.12 | 35 | 212 | 208 | 455 |
| Virkelig verdi | ||||
| (der markedspris kan fastslås) | n/a | 298 |
Tabellen nedenfor oppsummerer finansiell informasjon for tilknyttede selskaper av vesentlig betydning 31.12.2013:
| 701 Search Pte Ltd |
Polaris Media ASA |
Andre | Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Eierandel 31.12 | 33 % | 29 % | ||
| Resultatregnskap og oppstilling over totalresultat: |
||||
| Driftsinntekter | 4 | 1 745 | ||
| Årsresultat | (36) | 48 | ||
| Øvrige resultatelementer | - | - | ||
| Totalresultat | (36) | 48 | ||
| Andel av årsresultat | (12) | 14 | 11 | 13 |
| Andel av øvrige resultatelementer | - | - | ||
| Andel av totalresultat | (12) | 14 | 11 | 13 |
| Mottatt utbytte | - | (25) | (31) | (56) |
| Balanseoppstilling: | ||||
| Kortsiktige eiendeler | 571 | 363 | ||
| Langsiktige eiendeler | 16 | 1 176 | ||
| Kortsiktig gjeld | 125 | 466 | ||
| Langsiktig gjeld | - | 544 | ||
| Nettto eiendeler | 462 | 529 | ||
| Andel netto eiendeler | 154 | 145 | ||
| Goodwill | - | 64 | ||
| Balanseført verdi 31.12 | 154 | 209 | 186 | 549 |
| Virkelig verdi (der markedspris kan fastslås) |
n/a | 362 |
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Per 1.1 | 17 | 19 |
| Tilgang | - | 2 |
| Avgang ved tap av kontroll over datterselskap |
- | (4) |
| Per 31.12 | 17 | 17 |
| Herav langsiktige finansielle eiendeler | 17 | 17 |
| Herav kortsiktige finansielle eiendeler | - | - |
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Bøker og andre varer | 37 | 30 |
| Innkjøpt avispapir | 19 | 21 |
| Sum | 56 | 51 |
Det var ikke tap ved verdifall i 2014 eller i 2013.
Varer som er bokført til virkelig verdi redusert for salgskostnader utgjør per 31.12.2014 NOK 29 mill. og per 31.12.2013 NOK 28 mill.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Aksjer unotert | 17 | 17 |
| Sum finansielle eiendeler | 17 | 17 |
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Lån til felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
31 | 29 |
| Forskuddsbetalte kostnader | 6 | 5 |
| Andre fordringer | 69 | 151 |
| Sum | 106 | 185 |
Det er ikke vesentlige avvik mellom virkelig verdi og balanseført verdi av fordringer på felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper og andre fordringer som følge av at fordringene renteberegnes med markedsrente.
Kundefordringer og andre fordringer består av:
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Kundefordringer | 1 836 | 1 865 |
| Nedskrivning for estimert tap på kundefordringer |
(73) | (85) |
| Kundefordringer (netto) | 1 763 | 1 780 |
| Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter |
315 | 309 |
| Krav på tilbakebetaling av skatt | 111 | 142 |
| Lån til felleskontrollerte og tilknyttede selskap |
22 | 32 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet (note 10) |
- | 2 |
| Andre fordringer | 586 | 249 |
| Sum | 2 797 | 2 514 |
Balanseført verdi av kundefordringer og andre fordringer anses å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi.
Schibsted har mottatt krav fra svenske avgiftsmyndigheter om tilbakebetaling av merverdiavgift for tidligere år med SEK 295 mill. Bakgrunn for kravene er en beslutning i EU-domstolen i 2010 som fastsetter at visse trykkeritjenester skal ha en sats for merverdiavgift på 6 % og ikke 25 %. To dommer fra 26. februar 2014 i Högsta Förvaltningsdomstolen i Sverige i tilsvarende saker tilsier at svenske avgiftsmyndigheter vil være berettiget til å kreve tilbakebetaling av merverdiavgift for tidligere år under forutsetning av at Schibsted er i stand til å få motsvarende beløp refundert fra leverandøren av trykkeritjenester.
Schibsteds vurdering er at konsernets økonomiske eksponering er svært begrenset. I årsregnskapet for 2014 er tilbakebetalingen på SEK 295 mill. innregnet i andre fordringer og tilsvarende beløp i andre forpliktelser, se note 24 Annen kortsiktig gjeld.
Maksimal eksponering for kredittrisiko for kundefordringer og andre fordringer på rapporteringstidspunktet tilsvarer balanseført verdi av fordringene. I enkelte konsernselskaper er det etablert kredittforsikring og andre sikkerhetsordninger. Bokført verdi av kundefordringer med sikkerhet er per 31.12.2014 NOK 138 mill.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Per 1.1 | (85) | (80) |
| Nedskrivning for estimert tap på fordringer | (36) | (37) |
| Fordringer som er avskrevet som tapt | 38 | 14 |
| Reversering av ikke brukte beløp | 13 | 15 |
| Avgang ved salg av konsernselskaper | - | 2 |
| Omregningsdifferanser | (3) | 1 |
| Per 31.12 | (73) | (85) |
Per 31.12.2014 var kundefordringer på NOK 88 mill. nedskrevet. Størrelsen på avsetningen var NOK 73 mill. Per 31.12.2013 var kundefordringer på NOK 121 mill. nedskrevet og avsetningen var NOK 85 mill.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Ikke forfalt* | 14 | 35 |
| Inntil 45 dager | 8 | 23 |
| Over 45 dager | 66 | 63 |
| Sum | 88 | 121 |
* Inkluderer også ikke individualiserte avsetninger
Per 31.12.2014 var kundefordringer på NOK 597 mill. forfalt, men ikke nedskrevet, sammenlignet med NOK 512 mill. per 31.12.2013. Fordringene relaterer seg til flere uavhengige kunder i ulike lokaliteter.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
||
|---|---|---|---|
| Inntil 45 dager | 421 | 363 | |
| Over 45 dager | 176 | 149 | |
| Sum | 597 | 512 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 745 | 1 202 |
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| NOK | 293 | 623 |
| SEK | 124 | 393 |
| EUR | 298 | 157 |
| Andre | 30 | 29 |
| Sum | 745 | 1 202 |
Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter anses å utgjøre en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Schibsted har en flervaluta konsernkontoordning i Danske Bank hvor tilnærmet alle datterselskapene i Norden inngår. Konsernkontosystemet er opprettet for å bidra til en optimal likviditetsstyring for Schibsted.
Konsernet har en trekkramme knyttet til konsernkontoordningen på NOK 400 mill. Ved utgangen av 2014 var det ikke trukket på denne rammen.
Overskuddslikviditet plasseres hovedsakelig på konsernkonto eller i pengemarkedet, men bankbeholdning tilhørende datterselskaper utenfor de nordiske landene er plassert i lokale banker.
Innskudds- og trekkrentene i Danske Bank er basert på Ibor renter for respektive valuta med fradrag eller tillegg av en margin. Ibor rentene fastsettes daglig i markedet. Det er i tillegg etablert en netting av marginer på tvers av valutaene i konsernkontosystemet.
Annen bankbeholdning godskrives renter basert på bankens daglige innskuddsrente i det enkelte land.
Av konsernets kontanter og kontatkekvivalenter er NOK 18 mill. å anse som bundne bankmidler per 31.12.2014. Forskuddstrekk inngår ikke i bundne bankmidler da konsernet har gitt skattetrekksgaranti for dette.
Utvikling i aksjekapital og annen innbetalt kapital fremgår av Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen. Utvikling i antall utstedte og utestående aksjer er som følger:
| Antall aksjer 2014 |
Antall aksjer 2013 |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utestående | Egne aksjer | Utstedt | Utestående | Egne aksjer | Utstedt | |
| Per 1.1 | 107 348 540 | 655 075 | 108 003 615 | 107 104 460 | 899 155 | 108 003 615 |
| Avgang egne aksjer | 72 857 | (72 857) | - | 244 080 | (244 080) | - |
| Per 31.12 | 107 421 397 | 582 218 | 108 003 615 | 107 348 540 | 655 075 | 108 003 615 |
.
Selskapets aksjekapital består av 108 003 615 aksjer pålydende NOK 1. Ingen aksjonær kan eie eller på generalforsamlingen stemme for mer enn 30 % av aksjene.
Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å erverve egne aksjer begrenset til 10 800 361 aksjer (10 %). Fullmakten ble fornyet på generalforsamlingen 7. mai 2014 for perioden frem til ordinær generalforsamling i 2015. På generalforsamlingen 8. mai 2015 vil styret fremme forslag om at styret gis fornyet fullmakt til erverv og avhendelse av inntil 10 % av aksjekapitalen i Schibsted ASA i henhold til lov om allmennaksjeselskaper på de vilkår som fremgår av innkallingen til generalforsamlingen.
I forbindelse med utøvelse av aksjeopsjoner under et tidligere opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere har Schibsted i løpet av 2014 solgt 4 211 egne aksjer for et samlet vederlag på NOK 0,2 mill.
Schibsted har i april 2014 overført til sammen 45 112 egne aksjer til sentrale ledere i forbindelse med prestasjonsbasert aksjekjøpsprogram. Virkelig verdi av overføringen var NOK 6,6 mill.
I 2014 ble 23 534 egne aksjer solgt i forbindelse med en aksjekjøpsordning for konsernets ansatte. Samlet vederlag var NOK 7,8 mill.
I forbindelse med utøvelse av aksjeopsjoner under et tidligere opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere har Schibsted i løpet av 2013 solgt 131 880 egne aksjer for et samlet vederlag på NOK 19 mill.
Schibsted har i mai og juni 2013 overført til sammen 100 363 egne aksjer til kurs NOK 246,60 til sentrale ledere i forbindelse med prestasjonsbasert aksjekjøpsprogram. Samlet vederlag var NOK 25 mill.
I desember 2013 ble 11 837 egne aksjer til kurs NOK 389,30 solgt til en rabattert pris på NOK 311,44 i forbindelse med en rabattert aksjekjøpsordning for konsernets ansatte. Samlet vederlag var NOK 4 mill.
Schibsted har en beholdning på 582 218 egne aksjer per 31.12.2014.
Selskapet har i løpet av 1. kvartal 2015 redusert beholdningen av egne aksjer med 10 902 i forbindelse med aksjesparingsprogrammet for ansatte. Beholdningen per 24. mars 2015 er 571 316 aksjer.
På konsernets generalforsamling 8. mai 2015 vil det bli foreslått et utbytte på NOK 3,50 per aksje (totalt NOK 376 mill.). Det er ikke avsatt for dette utbyttet i konsernets balanse per 31.12.2014.
I 2014 ble det utbetalt utbytte på NOK 3,50 per aksje (totalt NOK 376 mill.).
Schibsted har tjenestepensjonsordninger i flere land etablert delvis som ytelsesbaserte ordninger (i Norge), delvis som ytelsesbaserte flerforetaksordninger som regnskapsføres som innskuddsbaserte pensjonsordninger (i Norge og Sverige) og delvis som innskuddsbaserte pensjonsordninger (i Norge, Sverige og andre land).
Schibsted har tjenestepensjonsordninger for sine ansatte i norske virksomheter i Storebrand Livsforsikring AS. Tjenestepensjonsordningene oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon som gjelder for norske selskaper. Schibsted har styringsrett til å foreta endringer i tjenestepensjonsordningene. En vesentlig andel av de eksisterende sikrede ytelsesbaserte ordningene er lukkede ordninger.
Betingelsene i de sikrede ytelsesbaserte ordningene er i hovedtrekk sammenfallende. Ytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Hovedtyngden av de ytelsesbaserte ordningene omfatter livsvarig alderspensjon fra 67 år og full alderspensjon utgjør tilnærmet 66 % av pensjonsgrunnlaget (begrenset til 12G) inklusiv antatt pensjon fra folketrygden (basert på beregnet folketrygd). Noen av ordningene inkluderer ektefellepensjon, barnepensjon og uførepensjon.
Per 31.12.2014 omfattet de sikrede ytelsesbaserte norske pensjonsordningene ca. 1 700 yrkesaktive medlemmer og ca. 1 850 pensjonister. Forventede pensjonspremier for ovennevnte sikrede ytelsesbaserte ordninger er i 2015 ca. NOK 130 mill. Fremtidige pensjonspremier vil avhenge av opptjeningstiden for det enkelte medlemmets pensjonsrettighet i samsvar med prinsippet om lineær opptjening.
Betingelsene for årlig innskudd i de innskuddsbaserte ordningene i Norge er i hovedtrekk sammenfallende, og utgjør for de fleste selskapene 5 % av lønn i intervallet 1G til 6G, og 8 % av lønn i intervallet 6G til 12G. Ordningene inkluderer uførepensjon.
I tillegg til de pensjonsforpliktelsene som oppstår gjennom sikrede ytelsesbaserte pensjonsordninger har konsernets norske virksomheter usikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser knyttet til uførepensjon (hvor dette ikke er dekket i andre pensjonsordninger eller forsikringsdekninger), tilleggspensjoner for lønn utover 12G, Avtalefestet pensjon (AFP) og førtidspensjoner.
Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger, hovedsakelig innskuddsbaserte ordninger, i samsvar med lokal praksis og lokale lovregler.
Konsernet har visse pensjonsordninger i Norge og Sverige som er etablert i flerforetaksplaner. Disse flerforetaksplanene er ytelsesbaserte pensjonsordninger, men konsernet har for regnskapsårene 2014 og 2013 ikke hatt tilgang til nødvendig informasjon for å kunne regnskapsføre ordningene som ytelsesbaserte planer, og ordningene regnskapsføres derfor som innskuddsbaserte planer.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening |
134 | 127 |
| Kostnad ved tidligere perioders pensjons opptjening og gevinster og tap etter oppgjør |
16 | 16 |
| Netto rente på netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse (-eiendel) |
34 | 25 |
| Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse |
804 | 300 |
| Netto pensjonskostnad ytelsesbaserte pensjonsordninger |
988 | 468 |
| Pensjonskostnad innskuddsbaserte pensjonsordninger |
160 | 142 |
| Pensjonskostnad ytelsesbaserte fler foretaksplaner som regnskapsføres som innskuddsbaserte pensjonsordninger |
74 | 59 |
| Netto pensjonskostnad | 1 222 | 669 |
| Herav inkludert i resultatregnskapet – Lønnskostnader (note 27) |
372 | 324 |
| Herav inkludert i resultatregnskapet – Andre inntekter og kostnader |
12 | 20 |
| Herav inkludert i resultatregnskapet – Finanskostnader (note 29) |
34 | 25 |
| Herav inkludert i øvrige resultatele menter – Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
804 | 300 |
Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening omfatter restruktureringskostnader i form av pensjoner og effekt av planendringer.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Nåverdi av sikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
4 044 | 3 305 |
| Verdi av pensjonsmidlene | (3 176) | (3 054) |
| Nåverdi av usikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
1 043 | 863 |
| Netto pensjonsforpliktelse | 1 911 | 1 114 |
Den gjennomsnittlige varigheten til den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen er ved utløpet av rapporteringsperioden 27 år.
| 2014 | 2013 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto pensjons forpliktelse |
Ytelsesbasert pensjons forpliktelse |
Pensjons midler |
Netto pensjons forpliktelse |
Ytelsesbasert pensjons forpliktelse |
Pensjons midler |
|
| Per 1.1 | 1 114 | 4 168 | 3 054 | 909 | 3 856 | 2 947 |
| Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening | 134 | 133 | (1) | 127 | 127 | - |
| Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening og gevinster og tap etter oppgjør |
16 | 16 | - | 16 | 11 | (5) |
| Renteinntekt og rentekostnad | 34 | 161 | 127 | 25 | 140 | 115 |
| Ny måling | 804 | 829 | 25 | 300 | 264 | (36) |
| Bidrag til ordningen | (85) | 3 | 88 | (147) | - | 147 |
| Betalinger fra ordningen | (82) | (199) | (117) | (84) | (198) | (114) |
| Virksomhetssammenslutninger og salg | - | - | - | (10) | (10) | - |
| Arbeidsgiveravgift | (24) | (24) | - | (22) | (22) | - |
| Per 31.12 | 1 911 | 5 087 | 3 176 | 1 114 | 4 168 | 3 054 |
Bidrag til ordningen inkluderer NOK 3 mill. (NOK 4 mill.) i bidrag fra deltakere i ordningen.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Aktuarmessige gevinster og tap som oppstår av endringer i demografiske forutsetninger | - | 426 |
| Aktuarmessige gevinster og tap som oppstår av endringer i finansielle forutsetninger | 936 | 26 |
| Andre virkninger av ny måling (erfaringsavvik) | (107) | (188) |
| Ny måling av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse | 829 | 264 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Avkastning på pensjonsmidler, ekskludert beløp som er inkludert i renteinntekt | 86 | 78 |
| Kostnader ved forvaltning av pensjonsmidler | (17) | (13) |
| Andre virkninger av ny måling (erfaringsavvik) | (44) | (101) |
| Ny måling av virkelig verdi av pensjonsmidler | 25 | (36) |
| Notert i aktivt | Notert i aktivt | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | marked | Unotert | 2013 | marked | Unotert | ||
| Globale aksjer | 5,2 % | 100 % | - | 10,0 % | 100 % | - | |
| Norske aksjer | 1,5 % | 100 % | - | 2,0 % | 100 % | - | |
| Private equity | 2,6 % | - | 100 % | 3,3 % | - | 100 % | |
| Alternative investeringer | 2,5 % | - | 100 % | 3,1 % | - | 100 % | |
| Eiendom | 8,7 % | - | 100 % | 11,3 % | - | 100 % | |
| Omløpsobligasjoner | 10,6 % | 95 % | 5 % | 4,2 % | 95 % | 5 % | |
| Kreditt | 24,0 % | 80 % | 20 % | 39,8 % | 80 % | 20 % | |
| Anleggsobligasjoner | 45,9 % | 80 % | 20 % | - | - | - | |
| Pengemarked / Annet | (1,0 %) | 100 % | - | 26,3 % | 100 % | - | |
| Sum | 100,0 % | 100,0 % |
Faktisk avkastning på pensjonsmidler (verdijustert avkastning for relevant portefølje av midler) var ca. 6,6 % i 2014 og ca. 5,3 % i 2013.
Pensjonsmidlene ble overført til en ny portefølje per 1 januar 2014. Det er tilsvarende risikoprofil i porteføljene, men den nye porteføljen har en annen fordeling mellom klasser av rentebærende investeringer.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 2,30 % | 4,10 % |
| Fremtidig lønnsregulering | 2,75 % | 3,75 % |
| Fremtidig G-regulering | 2,50 % | 3,50 % |
| Fremtidig pensjonsregulering | 0,00 % | 0,60 % |
Schibsted fastsetter diskonteringsrenten med referanse til foretaksobligasjoner av høy kvalitet. Schibsted har konkludert med at det eksisterer et dypt marked for OMF-obligasjoner i Norge og at denne renten derfor skal benyttes som referanse etter IAS 19 Ytelser til ansatte. Forutsetning for forventet pensjonsregulering er benyttet for pensjoner som reguleres i samsvar med lov om foretakspensjon. For pensjonsavtaler med separate bestemmelser om pensjonsregulering, er disse bestemmelsene lagt til grunn.
Endringer i finansielle forutsetninger i 2014 medførte en økning i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser med NOK 936 mill. Beløpet ble innregnet i Øvrige resultatelementer (totalresultat) som del av nettobeløpet på NOK 804 mill. i linjen Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser
Som følge av senere års nedgang i dødeligheten og økt forventet levealder i Norge, ble en ny tabell for dødelighet i kollektiv pensjonsforsikring publisert i 2013 og Schibsted implementerte denne nye tabellen (K2013) i 2013. Den derav følgende økningen i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser på NOK 426 mill. ble inkludert i Øvrige resultatelementer (totalresultat) som del av nettobeløpet på NOK 300 mill. i linjen Ny måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser.
Sensitivitetsanalyse for vesentlige aktuarielle forutsetninger, som indikerer økning (reduksjon) i nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsordninger, er som følger:
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente – økning 0,5 prosent poeng |
(394) | (299) |
| Diskonteringsrente – reduksjon 0,5 prosent poeng |
453 | 339 |
| Fremtidig lønnsregulering – økning 0,5 prosent poeng |
233 | 186 |
| Fremtidig lønnsregulering – reduksjon 0,5 prosent poeng |
(224) | (172) |
| Fremtidig G-regulering – økning 0,5 prosent poeng |
(108) | (82) |
| Fremtidig G-regulering – reduksjon 0,5 prosent poeng |
100 | 77 |
| Fremtidig pensjonsregulering – økning 0,5 prosent poeng |
316 | 236 |
| Fremtidig pensjonsregulering – reduksjon 0,5 prosent poeng |
(34) | (216) |
Eventuelle økninger eller reduksjoner i nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsordninger som følge av endringer i aktuarielle forutsetninger innregnes i øvrige resultatelementer (totalresultat).
| Kortsiktig | Langsiktig | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
2014 | 2013 | ||
| Obligasjonslån | 400 | - | 1 800 | 1 600 | |
| Banklån | 294 | 235 | 317 | 368 | |
| Finansiell leasing | 2 | 2 | 1 | 3 | |
| Andre lån | - | 109 | 14 | - | |
| Sum | 696 | 346 | 2 132 | 1 971 | |
| Forfall innen 3 måneder | 271 | 209 | - | - | |
| Forfall mellom 3 måneder og 1 år | 430 | 142 | - | - | |
| Forfall mellom 1 og 2 år | - | - | 275 | 457 | |
| Forfall mellom 2 og 5 år | - | - | 868 | 805 | |
| Forfall om mer enn 5 år | - | - | 1 000 | 713 | |
| Sum | 701 | 351 | 2 143 | 1 975 |
Schibsted har utstedt to fastrenteobligasjoner, men som følge av inngåtte renteswapavtaler har konsernet i praksis flytende rente på tilnærmet all langsiktig rentebærende gjeld. For informasjon om renterisiko, se note 9 Finansiell risikostyring. Renteperiodene på konsernets utestående gjeld varierer fra en til seks måneder.
Schibsted har en låneportefølje med diversifisert forfallsprofil. Obligasjonslånene har en differanse mellom bokført verdi og markedsverdi (basert på ligningskurs per 31.12.2014) på NOK (142) mill. Dette er delvis kompensert gjennom inngåtte renteswapavtaler, se note 9 Finansiell risikostyring. Eksisterende betingelser på konsernets øvrige lån per 31.12.2014 er gjennomgått og sammenlignet med markedspris ved utgangen av året, og balanseført verdi av rentebærende gjeld anses etter dette å utgjøre en rimelig tilnærming til virkelig verdi.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| NOK | 2 330 | 1 785 |
| EUR | 498 | 423 |
| Annet | - | 109 |
| Sum | 2 828 | 2 317 |
Schibsted ASA utstedte et nytt obligasjonslån på NOK 600 mill. i andre kvartal og har utstedt obligasjoner for totalt NOK 2 200 mill. per 31.12.2014:
| Lån | Beløp | Rente |
|---|---|---|
| ISIN NO0010593262 (2010–2015) | 400 | FRN: Nibor 3 måneder + 205 bps |
| ISIN NO0010637176 (2012–2017) | 500 | FRN: Nibor 3 måneder + 215 bps |
| ISIN NO0010637275 (2012–2019) | 300 | 5,9 % |
| ISIN NO0010667843 (2012–2022) | 250 | 5,4 % |
| ISIN NO0010667850 (2012–2022) | 150 | FRN: Nibor 3 måneder + 250 bps |
| ISIN NO0010710569 (2014–2021) | 600 | FRN: Nibor 3 måneder + 110 bps |
Obligasjoner med fast rente og obligasjonen med flytende rente som forfaller i 2022 er alle swap'et til flytende rente, Nibor 6 måneder med tillegg av en margin.
Det er i tillegg inngått flere rente- og valutaswapavtaler som samsvarer med betalingene til flere av obligasjonslånene, se note 9 Finansiell risikostyring.
Konsernet har et banklån på EUR 25 mill. Lånet ble tatt opp i januar 2011 og forfaller i januar 2016. Lånet er avdragsfritt. Lånet har rentebetingelser basert på Euribor med tillegg av en margin.
Konsernet har et banklån på NOK 121 mill. Lånet har en løpetid på 12 år fra 2007 og rentebetingelsene er seks måneders Nibor med tillegg av en margin. Lånet nedbetales ved halvårlige avdrag.
Konsernet har et kort banklån som forfaller i januar 2015. Lånet utgjorde EUR 30 mill. per 31.12.2014.
En ny lånefasilitet på EUR 300 mill. ble signert i juli. Fasiliteten har løpetid på 5 år med opsjon på forlengelse i ett pluss ett år. Endelig forfall vil derfor være i 2019, 2020 eller 2021. Den nye fasiliteten erstattet en fasilitet på EUR 325 mill. og ved utgangen av 2014 har Schibsted to langsiktige lånefasiliteter på totalt EUR 425 mill. Ingen av lånefasilitetene var trukket ved utgangen av 2014. For begge lånefasilitetene er långiverne en gruppe på totalt syv nordiske og internasjonale banker. Fasilitetene har rentebetingelser basert på Euribor med tillegg av en margin. Schibsted må betale beredskapsprovisjoner for å ha rammen tilgjengelig. Beredskapsprovisjon kalkuleres som en prosent av marginen på lånet, på den delen av rammen som ikke er trukket. Per 31.12.2014 utgjør den langsiktige ubenyttede trekkrammen NOK 3 841 mill. i form av ubenyttede rammer på lånefasiliteter med total ramme på EUR 425 mill.
Schibsteds banklån og lånefasiliteter inneholder krav til netto rentebærende gjeld (NIBD) i forhold til Brutto driftsresultat (EBITDA). Konsernet holder seg godt innenfor låneavtalenes krav per 31.12.2014. Se note 9 Finansiell risikostyring – Likviditetsrisiko.
Konsernet har avgitt garantier for NOK 7 mill. Konsernet har ingen pantsikret gjeld.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Finansiell forpliktelse knyttet til minoritets interessers salgsopsjoner (note 25) |
584 | 162 |
| Finansielle derivater (note 10) | 140 | - |
| Betinget vederlag ved virksomhets overdragelser (note 25) |
94 | 169 |
| Andre langsiktige ytelser til ansatte | 58 | 35 |
| Avsetning for restruktureringsforpliktelser | 51 | 13 |
| Avsetninger for andre forpliktelser | 19 | 14 |
| Annen langsiktig gjeld | 24 | 20 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 970 | 413 |
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Finansiell forpliktelse knyttet til minoritets | ||
| interessers salgsopsjoner (note 25) | 123 | 213 |
| Betinget vederlag ved virksomhets overdragelser (note 25) |
25 | - |
| Leverandørgjeld | 778 | 688 |
| Forskuddsbetalt inntekt | 795 | 755 |
| Skyldige offentlige avgifter | 614 | 605 |
| Påløpt lønn | 648 | 608 |
| Påløpte kostnader | 425 | 416 |
| Avsetning for restruktureringskostnader | 198 | 167 |
| Annen gjeld | 718 | 474 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 4 324 | 3 926 |
Konsernet har ikke vesentlige øvrige forpliktelser med usikkert betalingstidspunkt.
Avsetning for restruktureringskostnader per 31.12.2014 gjelder avsetning for restruktureringskostnader i de skandinaviske virksomhetene.
Schibsted har mottatt krav fra svenske avgiftsmyndigheter om tilbakebetaling av merverdiavgift for tidligere år med SEK 295 mill. Bakgrunn for kravene er en beslutning i EU-domstolen i 2010 som fastsetter at visse trykkeritjenester skal ha en sats for merverdiavgift på 6 % og ikke 25 %. To dommer fra 26. februar 2014 i Högsta Förvaltningsdomstolen i Sverige i tilsvarende saker tilsier at svenske avgiftsmyndigheter vil være berettiget til å kreve tilbakebetaling av merverdiavgift for tidligere år under forutsetning av at Schibsted er i stand til å få motsvarende beløp refundert fra leverandøren av trykkeritjenester. Schibsteds vurdering er at konsernets økonomiske eksponering er svært begrenset. I 2014 regnskapet er tilbakebetalingen av SEK 295 mill bokført som annen kortsiktig gjeld med tilsvarende beløp i andre fordringer, se note 17 Kundefordringer og andre fordringer.
Utvikling i innregnede finansielle forpliktelser knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner og betingede vederlag i virksomhetssammenslutninger er som følger:
| Minoritetsinteressers salgsopsjoner |
Betingede vederlag |
|||
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2013 | 2014 | 2013 | |
| Per 1.1 | 375 | 996 | 169 | 71 |
| Tilgang | 522 | 8 | 4 | 166 |
| Oppgjør | (206) | (598) | - | (79) |
| Avgang | - | - | - | - |
| Endring i virkelig verdi i egenkapital |
(13) | (148) | - | - |
| Endring i virkelig verdi i årsresultat |
- | - | (59) | - |
| Rentekostnader | 8 | 23 | 3 | 2 |
| Omregningsdifferanser | 21 | 94 | 2 | 9 |
| Per 31.12 | 707 | 375 | 119 | 169 |
| Herav langsiktig (note 23) | 584 | 162 | 94 | 169 |
| Herav kortsiktig (note 24) | 123 | 213 | 25 | - |
| Minoritetsinteressers salgsopsjoner |
Betingede vederlag |
|||
|---|---|---|---|---|
| Forfall innen 1 år | 123 | 213 | 25 | - |
| Forfall mellom 1 og 2 år | 536 | 110 | 90 | 36 |
| Forfall mellom 2 og 5 år | 48 | 52 | 4 | 133 |
I de tilfeller minoritetsinteresser har salgsopsjoner knyttet til aksjer i datterselskaper og det foreligger en plikt for Schibsted til kjøp av disse, innregnes dette som en finansiell forpliktelse. Enhver forpliktelse som følger av en ordning med betinget vederlag i en virksomhetssammenslutning innregnes som en finansiell forpliktelse som del av vederlaget overført i bytte mot det overtatte foretaket.
Forpliktelsene måles til virkelig verdi som er basert på beste estimat for fremtidig vederlag. Estimatene hensyntar prinsippene for fastsettelse av vederlag i gjeldende avtaleverk. Estimatene hensyntar videre, i de tilfeller dette er relevant, ledelsens forventninger til fremtidig økonomisk utvikling lagt til grunn ved beregning av gjenvinnbart beløp i forbindelse med testing for verdifall.
En forpliktelse knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner førstegangsinnregnes direkte i egenkapitalen. Endring i virkelig verdi av forpliktelsen, utover rentekostnad, innregnes også direkte i egenkapitalen. I konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen er endringer i beløp inkludert i linjen Endring eierandel datterselskap uten tap av kontroll.
Endringer i virkelig verdi av en forpliktelse knyttet til betinget vederlag innregnes i resultatet.
De vesentligste innregnede forpliktelsene knyttet til minoritetsinteressers salgsopsjoner per 31.12.2014 er knyttet til aksjer i Schibsted Classified Media Spain S.L. (Online rubrikk) og Lets Deal AB (Schibsted Sverige mediehus).
Innregnede forpliktelser knyttet til ordninger med betinget vederlag per 31.12.2014 er hovedsakelig knyttet til overtakelse av Compricer AB (Schibsted Sverige mediehus).
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Avispapir, råvarer og innkjøpte | ||
| handelsvarer | 691 | 844 |
| Produksjonskostnader TV / Film | - | 71 |
| Endring varebeholdning | 5 | (65) |
| Sum | 696 | 850 |
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Lønninger | 4 082 | 3 936 |
| Arbeidsgiveravgift | 914 | 853 |
| Pensjonskostnader (note 21) | 372 | 324 |
| Aksjebasert avlønning | 74 | 63 |
| Andre personalkostnader | 122 | 138 |
| Sum | 5 564 | 5 314 |
| Antall årsverk | 6 946 | 6 573 |
| Medlem av konsernledelsen: | Lønn inkl. feriepenger |
Variabel lønn | LTI-program (opptjent 2014) |
Andre ytelser |
Regnskapsført pensjonskostnad |
Utestående lån |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Rolv Erik Ryssdal | 3 388 | 1 332 | 3 113 | 178 | 1 925 | - |
| Trond Berger | 2 692 | 1 134 | 2 382 | 223 | 1 400 | 800 |
| Frode Eilertsen | 2 353 | 988 | 1 375 | 28 | 281 | - |
| Raoul Grünthal | 3 335 | 782 | 2 534 | - | 939 | - |
| Camilla Jarlsby | 1 909 | 515 | 1 680 | 174 | 913 | 400 |
| Didrik Munch | 2 862 | 751 | 2 337 | 174 | 1 089 | - |
| Lena K. Samuelsson | 2 365 | 420 | 573 | - | 605 | - |
| Terje Seljeseth | 2 654 | 1 111 | 2 343 | 240 | 2 552 | 400 |
Lånene til konsernledelsen er avdragsfrie, og rentebetingelsene er 1 % under normalrentesatsen.
| Medlem av konsernledelsen: | Lønn inkl. feriepenger |
Variabel lønn | LTI-program (opptjent 2013) |
Andre ytelser |
Regnskapsført pensjonskostnad |
Utestående lån |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Rolv Erik Ryssdal | 3 318 | 1 102 | 4 494 | 217 | 1 748 | - |
| Trond Berger | 2 636 | 950 | 2 990 | 245 | 1 242 | 798 |
| Frode Eilertsen | 1 530 | 604 | 808 | 13 | 196 | - |
| Raoul Grünthal | 3 504 | 402 | 2 528 | 30 | 940 | - |
| Camilla Jarlsby | 1 856 | 424 | 2 058 | 126 | 580 | 399 |
| Didrik Munch | 2 823 | 729 | 1 981 | 234 | 1 050 | - |
| Lena K. Samuelsson | 3 318 | 112 | 878 | - | 664 | - |
| Terje Seljeseth | 2 582 | 1 037 | 1 982 | 238 | 2 325 | 402 |
| Sverre Munck | 2 488 | - | 1 481 | 189 | 1 130 | - |
| Gunnar Strömblad | 1 285 | 424 | 395 | 5 | 170 | - |
Lånene til konsernledelsen er avdragsfrie, og rentebetingelsene er 1 % under normalrentesatsen.
Sverre Munck sluttet i ledelsen 1. september 2013. Gunnar Strömblad sluttet i ledelsen 31. mars 2013.
Schibsteds konsernsjef og øvrig konsernledelse deltar i et årlig program for variabel lønn som er knyttet til årlig måloppnåelse. Målene er todelte og knyttes til finansielle og ikke-finansielle mål. Kriteriene inngår i en samlet vurdering. For konsernsjefen er variabel lønn begrenset til maksimalt seks månedslønner. For øvrig konsernledelse varierer den variable andel av lønnen fra maksimalt tre til seks månedslønner. Konsernsjefen og øvrig konsernledelse deltar i tillegg i Schibsteds treårige aksjebaserte program (LTI) som hovedsakelig er knyttet til resultatmål over en treårsperiode.
Konsernsjefen har etterlønn tilsvarende atten månedslønner utover oppsigelsestiden på seks måneder. Øvrig konsernledelse og ledende ansatte har normalt etterlønnsordninger fra 6–18 månedslønner avhengig av stillingsnivå. Det gjelder normalt konkurransebegrensninger og avkortningsbestemmelser i etterlønnsperioden. Styrets leder har ingen særskilte vederlagsordninger ved fratredelse.
Konsernsjefen har rett, og hvis Schibsted krever det, plikt til å fratre ved fylte 62 år. Full årlig førtidspensjon utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget. Alderspensjonsløsningen innebærer at konsernsjefen ved fylte 67 år mottar en livsvarig alderspensjon tilsvarende 66 % av fastlønn. Uførepensjonen er 66 % av fastlønn. Ektefelle/samboerpensjon er 50 % av fastlønn og barnepensjonen er 15 % av fastlønn.
De norske konserndirektørene har rett, og hvis Schibsted krever det, plikt til å fratre ved fylte 62 år. I perioden frem til ordinær pensjonsalder (67 år) får de en pensjon på 66 % av fastlønn. Full årlig alderspensjon/uførepensjon for de norske konserndirektørene utgjør 66 % av fastlønnen. Øvrige medlemmer av konsernledelsen har ulike pensjonsløsninger innenfor rammen av det som gjelder for de norske konserndirektørene med hensyn til ytelsesnivå. Konserndirektørene for Sverige har en ytelsesbasert pensjonsforsikring på nivå med de norske konserndirektørene.
| Styrehonorar* | Honorar komiteer og utvalg |
Styrehonorar fra andre foretak i konsernet |
Lønn inkl. | feriepenger Naturalytelser | Regnskaps ført pensjons kostnad |
Samlet godtgjørelse |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsernstyret, utvalg og komiteer: | |||||||
| Ole Jacob Sunde, styrets leder og leder kompensasjonsutvalg | 755 | 87 | - | - | 111 | - | 953 |
| Eva Berneke, styremedlem og medlem revisjonsutvalg | 375 | 82 | - | - | - | - | 457 |
| Tanya Cordrey, styremedlem fra 07.05.2014 | - | - | - | - | - | - | - |
| Arnaud de Puyfontaine, styremedlem og medlem revisjonsutvalg fra 07.05.2014 |
406 | - | - | - | - | - | 406 |
| Christian Ringnes, styremedlem og medlem revisjonsutvalg, leder revisjonsutvalg fra 07.05.2014 |
318 | 82 | - | - | 33 | - | 433 |
| Birger Steen, styremedlem fra 07.05.2014 | - | - | - | - | - | - | - |
| Eugénie van Wiechen, styremedlem og medlem kompensasjons utvalg fra 07.05.2014 |
425 | - | - | - | - | - | 425 |
| Karl-Christian Agerup, styremedlem til 07.05.2014 og medlem kompensasjonsutvalg til 07.05.2014 |
325 | 57 | 32 | - | - | - | 414 |
| Marie Ehrling, styremedlem til 07.05.2014 og leder revisjonsutvalg til 07.05.2014 |
367 | 129 | - | - | 20 | - | 516 |
| Anne-Lise Mørch von der Fehr, ansattrepresentant i styret ** | 425 | - | - | 559 | 373 | 55 | 1 412 |
| Jonas Fröberg, ansattrepresentant i styret og medlem kompensasjonsutvalg ** |
375 | 57 | - | 484 | - | 103 | 1 019 |
| Gunnar Kagge, ansattrepresentant i styret ** | 318 | - | - | 769 | 10 | 85 | 1 182 |
| Torbjörn Harald Ek, vara ansattrepresentant i styret ** | - | - | - | 686 | - | 104 | 790 |
| Finn Våga, vara ansattrepresentant i styret ** | - | 16 | - | 1 023 | 13 | 47 | 1 099 |
| John A. Rein, leder valgkomite | - | 176 | - | - | - | - | 176 |
| Nils Bastiansen, medlem valgkomite | - | 121 | - | - | - | - | 121 |
| Gunn Wærsted, medlem valgkomite | - | 121 | - | - | - | - | 121 |
| Sum | 4 089 | 928 | 32 | 3 521 | 560 | 394 | 9 524 |
* Styrehonorar inkluderer kompensasjon for tidsbruk ved lang reisevei.
** For ansatterepresentanter inkluderer samlet godtgjørelse også lønn og andre ytelser i ordinær stilling.
Honorar til konsernets revisorer for regnskapsåret 2014 utgjør følgende:
| Lovpålagt | Andre | Skatte- og | Andre tjenester | ||
|---|---|---|---|---|---|
| (Tall i NOK 1 000, eks. mva) | revisjon | attestasjonstjenester | avgiftsrådgivning | utenfor revisjon | Sum |
| Schibsted konsern | |||||
| Ernst & Young | 12 715 | 323 | 2 034 | 3 886 | 18 958 |
| Andre revisorer | 992 | 30 | 478 | 802 | 2 302 |
| Sum | 13 707 | 353 | 2 512 | 4 688 | 21 260 |
| Schibsted ASA | |||||
| Ernst & Young | 1 063 | 68 | 153 | 134 | 1 418 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Kostnad LTI program | 74 | 63 |
| Herav transaksjoner med oppgjør i egenkapital |
27 | 29 |
| Herav transaksjoner med oppgjør i kontanter |
47 | 34 |
Schibsted har frem til 2010 hatt et opsjonsprogram for konsernledelsen og sentrale nøkkelpersoner. Programmet ble terminert i 2010 ved innføring av nytt prestasjonsbasert aksjekjøpsprogram («LTI-program»), men de individuelle utestående opsjonsordningene er fortsatt gyldige. Programmet behandles regnskapsmessig som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. Kostnad og økning i egenkapital innregnes over tjenesteperioden på 3 og 4 år.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Utestående 1.1 | 60 000 | 202 500 |
| Utøvet | (16 377) | (90 701) |
| Utløpt og gått tapt | (43 623) | (51 799) |
| Utestående 31.12 | - | 60 000 |
| Herav fullt opptjent | - | 60 000 |
Samlet utøvelsespris for utøvde opsjoner i 2014 var NOK 1 mill. (NOK 12 mill.). Virkelig verdi av aksjene på utøvelsestidspunktet var NOK 7 mill. (NOK 28 mill.).
| Beholdning 1.1.2014 |
Utøvet 2014 |
Bortfalt 2014 |
Beholdning 31.12.2014 |
Gj.sn. løpetid |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Rolv Erik Ryssdal | 30 000 | (8 189) | (21 811) | - | - |
| Trond Berger | 15 000 | (4 094) | (10 906) | - | - |
| Raoul Grünthal | 7 500 | (2 047) | (5 453) | - | - |
| Camilla Jarlsby | 7 500 | (2 047) | (5 453) | - | - |
| Sum | 60 000 | (16 377) | (43 623) | - | - |
Schibsted innførte i 2010 et årlig rullerende treårig prestasjonsbasert aksjekjøpsprogram («LTI-program») for sentrale ledere i konsernet. Programmet ble utvidet i 2012 for å inkludere Online rubrikk-selskaper og deres ledelse. Ordningen omfatter totalt 91 deltakere i 2012 programmet, 100 deltakere i 2013 programmet og 119 deltakere i 2014 programmet.
LTI-programmet er delt inn i fire deltakernivåer. Nivå 1 er for konsernsjefen, nivå 2 for medlemmer av konsernledelsen og nivå 3 og 4 for utvalgte nøkkelpersoner i konsernet samt ledere/ledergrupper i sentrale datterselskaper. For hvert nivå får deltakerne et definert «Grunnbeløp» som regnes i prosent av fastlønnen. Styret har etablert retningslinjer for prosentandelen som skal allokeres til
hvert nivå, slik at man sikrer fleksibilitet og mobilitet og samtidig tar hensyn til individuelle forskjeller i avlønning og kompensasjon.
Mellom 11 % og 33 % av Grunnbeløpet («Aksjekjøpsbeløpet») tildeles ved programmets oppstart i form av aksjer i Schibsted som har en bindingstid ut programmets løpetid (3 år). Dersom en deltaker på nivå 1 eller 2 slutter i løpet av bindingstiden skal Aksjekjøpsbeløpet tilbakebetales. En tilsvarende begrensning gjelder ikke for deltakere på nivå 3 og 4.
Resten, det vil si mellom 67 % og 89 % av Grunnbeløpet («Prestasjonsbeløpet»), knyttes til treårige prestasjonskriterier. Prestasjonskriteriene er resultatmål som ses mot 3 års EBITA/EBITDA for konsern eller deltakerens virksomhet for nivå 1, 2 og 3. For nivå 4 er prestasjonskriteriene knyttet til utvikling i virksomhetens markedsverdi sammenlignet med et predefinert mål i løpet av opptjeningsperioden. Ved utløpet av treårsperioden får deltakerne oppgjør i Schibsted-aksjen basert på måloppnåelse, og antall aksjer beregnes med utgangspunkt i snittkurs over programmets treårsperiode. Deltakere på nivå 1, 2 og 3 mottar hele prestasjonsbeløpet etter tre år. Deltakere på nivå 4 får 1/3 av prestasjonsbeløpet etter tre år og resterende 2/3 etter ett års bindingstid. Maksimal utbetaling i hvert program vil være avhengig av grad av måloppnåelse i perioden. Dersom minimum måloppnåelse ikke nås over treårsperioden, vil kun Aksjekjøpsbeløpet være utbetalt ved avslutning av treårsprogrammet.
Ved utbetaling av Aksjekjøpsbeløp og Prestasjonsbeløp er Schibsted ansvarlig for gjennomføring av skattetrekk således at kun nettobeløp etter gjennomført skattetrekk utbetales i form av aksjer i Schibsted. Programmet behandles derfor regnskapsmessig delvis som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i kontanter (skattetrekk) og delvis som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital (netto utbetaling i form av aksjer). Kostnad knyttet til andelen som behandles som aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital innregnes i egenkapitalen, mens kostnad knyttet til andelen som behandles som aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i kontanter innregnes som en forpliktelse.
Kostnad og økning i egenkapital eller forpliktelse innregnes over innvinningsperioden på 3 eller 4 år for de deler av den samlede kompensasjonen som har et reelt krav om tjenestetid ut 3- eller 4-årsperioden. Dette gjelder for Prestasjonsbeløp og andel av Aksjekjøpsbeløp for nivå 1 og 2 som behandles som aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. Resterende kostnad og økning i egenkapital eller forpliktelse innregnes umiddelbart ved programmets oppstart.
Prestasjonsbeløp vil variere basert på grad av oppnåelse av gitte resultatmål. Kostnad som skal innregnes over innvinningsperioden estimeres ved slutten av hver rapporteringsperiode basert på forventet virkelig verdi av forpliktelsen for transaksjoner som gjøres opp i kontanter og basert på antall egenkapitalinstrumenter som forventes innvunnet for transaksjoner som gjøres opp i egenkapital.
| 2014 Program |
2013 Program |
2012 Program |
|
|---|---|---|---|
| Verdi aksjekjøpsbeløp ved tildeling | 15 | 15 | 21 |
| Verdi prestasjonsbeløp ved tildeling | 63 | 54 | 54 |
| Justert verdi prestasjonsbeløp | (4) | (1) | 4 |
| Estimert total kostnad over programmets løpetid |
74 | 68 | 79 |
| 2014 Program |
2013 Program |
2012 Program |
Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Innregnet i lønnskostnad 2012 |
- | - | 32 | |
| Innregnet i lønnskostnad 2013 |
- | 37 | 20 | |
| Innregnet i lønnskostnad 2014 |
28 | 19 | 27 | 74 |
| Innregnes over gjenværende innvinningsperiode |
46 | 12 | - |
Dersom minimum måloppnåelse innfris vil estimerte totale kostnader for Prestasjonsbeløp over LTI programmets løpetid reduseres/økes med inntil 50 % i forhold til beløp ved tildeling. Oppnås ikke minimumskravet vil Prestasjonsbeløpet bli NOK 0.
| 2014 Program |
2013 Program |
2012 Program |
|
|---|---|---|---|
| Utbytte | 3,50 | 3,50 | 3,11 |
| Sluttkurs benyttet ved bonusaksjer nivå 1, 2 og 3 tildelt 30.6 |
344,00 | 246,60 | 186,50 |
| Sluttkurs benyttet ved bonusaksjer nivå 4 tildelt 13.12.12 |
- | - | 238,10 |
| Gjennomsnittlig kurs i programmet | 346,66 | 315,77 | 273,48 |
| Sluttkurs 31.12 | 320,70 | 320,70 | 320,70 |
| Risikofri rente | 1,47 % | 1,28 % | 1,70 % |
| Modell | Monte Carlo |
Monte Carlo |
Monte Carlo |
Ansatte kan fire ganger i året delta i en spareplan for ansatte («Employe Share Saving Plan»). Målet er å gi de ansatte muligheten til å delta i verdiskapningen i Schibsted gjennom sparing i Schibsted aksjer. Alle med 50 % (eller høyere) stilling i et majoritetseid Schibsted selskap har rett til å delta.
Den ansatte kan spare opp til 5 prosent, men maksimum NOK 50 000 årlig av den ansattes brutto årslønn reduseres for å kjøpe aksjer i Schibsted. Aksjene kjøpes kvartalsvis på den ansattes vegne til markedspris.
Ansatte kan fritt selge sine aksjer, men vil da gi fra seg retten til matchende aksjer. Etter to år fra kjøpstidspunktet, vil den ansatte motta en gratis Schibsted aksje for hver andre Schibsted aksje de har spart (matchende aksjer).
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Distribusjon | 1 020 | 1 053 |
| Provisjoner | 893 | 924 |
| Husleie, vedlikehold, kontorkostnader og energi |
636 | 656 |
| PR, reklame og kampanjer | 1 367 | 1 607 |
| Trykkerientrepriser | 354 | 337 |
| Redaksjonelt stoff | 428 | 399 |
| Eksterne tjenester | 801 | 827 |
| Reisekostnader | 271 | 278 |
| IT-kostnader | 372 | 311 |
| Øvrige driftskostnader | 632 | 537 |
| Sum | 6 774 | 6 929 |
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Renteinntekter | 41 | 46 |
| Gevinst ved salg av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
5 | 3 |
| Mottatt utbytte | - | 1 |
| Andre finansinntekter | - | 1 |
| Sum finansinntekter | 46 | 51 |
| Rentekostnader | (144) | (163) |
| Netto disagio | (10) | (44) |
| Verdiendringer finansielle eiendeler tilgjengelig for salg |
- | (3) |
| Andre finanskostnader | (20) | (26) |
| Sum finanskostnader | (174) | (236) |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Netto agio (disagio) valutaderivater | (108) | (4) |
| Netto agio (disagio) andre finansielle | ||
| instrumenter | 98 | (40) |
| Netto disagio | (10) | (44) |
I rentekostnader inngår NOK 34 mill. (NOK 25 mill.) som vedrører pensjonsforpliktelser, se note 21 Pensjonsordninger.
Schibsted sikrer sin valutaeksponering i SEK og EUR ved bruk av lån og derivater, se note 9 Finansiell risikostyring. Sikringsbokføring medfører begrensede agioeffekter i resultatregnskapet. Netto disagio i 2014 og 2013 er hovedsakelig knyttet til valutakurseffekter i konsernets virksomheter utenfor eurosonen.
I ovennevnte finansinntekter og -kostnader er det inkludert følgende renteinntekter og -kostnader knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke inngår i kategorien finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
| Omarbeidet | ||
|---|---|---|
| 2014 | 2013 | |
| Renteinntekter | 39 | 31 |
| Rentekostnader | (144) | (163) |
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Periodeskatt | 580 | 605 |
| Endring utsatt skatt | (295) | (273) |
| Skattekostnad | 285 | 332 |
| Herav innregnet i resultat | 509 | 453 |
| Herav innregnet i øvrige resultat elementer (totalresultat) |
(224) | (121) |
Konsernets effektive skattekostnad avviker fra nominell skattesats i de land hvor konsernet har virksomhet. Forholdet mellom skattekostnad og regnskapsmessig overskudd er som følger:
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 382 | 1 490 |
| Beregnet skattekostnad basert på nominell sats i Norge |
103 | 417 |
| Skatteeffekt andel resultat fra felles kontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper |
227 | 34 |
| Skatteeffekt nedskrivning goodwill | 1 | - |
| Skatteeffekt nedskrivning investeringer i tilknyttede selskaper |
- | 36 |
| Skatteeffekt gevinst ved ny måling av opprinnelig eierinteresse ved trinnvis overtakelse |
(11) | (1) |
| Skatteeffekt andre permanente forskjeller | 11 | (226) |
| Endring ikke balanseført eiendel ved utsatt skatt |
146 | 198 |
| Effekt av skattesatsforskjell utland | 29 | (3) |
| Effekt av endringer i skattesatser | - | 5 |
| Effekt av justering innregnet for tidligere perioder |
3 | (7) |
| Skattekostnad innregnet i resultatet | 509 | 453 |
I permanente forskjeller inngår, i tillegg til ikke fradragsberettigede driftsutgifter, også skattefrie utbytter og gevinster (tap) ved salg av aksjer samt ikke fradragsberettigede nedskrivninger av aksjer. Slike aksjegevinster (tap) inngår i Andre inntekter og kostnader hva gjelder gevinst (tap) ved salg av datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap og i Finansinntekter og finanskostnader hva gjelder gevinst (tap) ved salg av aksjer kategorisert som Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Kortsiktige poster | (84) | (56) |
| Pensjonsforpliktelser | (496) | (292) |
| Andre langsiktige poster | 1 138 | 1 183 |
| Fremførbare underskudd | (814) | (646) |
| Beregnet forpliktelse (eiendel) ved utsatt skatt |
(256) | 189 |
| Ikke innregnet eiendel ved utsatt skatt | 603 | 430 |
| Innregnet forpliktelse (eiendel) ved utsatt skatt |
347 | 619 |
| Herav forpliktelse ved utsatt skatt | 760 | 736 |
| Herav eiendel ved utsatt skatt | (413) | (117) |
Konsernets fremførbare underskudd er i hovedsak knyttet til virksomhet i Norge, Sverige, Spania, Mexico og Brasil samt andre land hvor Schibsted Classified Media har etablert online rubrikkvirksomhet. I hovedsak kan underskuddene fremføres i ubegrenset tid. Cirka 30 % av underskuddene forfaller i perioden frem til 2024.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Per 1.1 | 619 | 811 |
| Endring inkludert i skattekostnad | (295) | (273) |
| Endringer i konsernets sammensetning | 7 | 13 |
| Omregningsdifferanser | 16 | 68 |
| Per 31.12 | 347 | 619 |
Eiendel ved utsatt skatt innregnes når det kan sannsynliggjøres at fordelen kan utnyttes mot fremtidige skattepliktige underskudd. Konsernets innregnede eiendeler ved utsatt skatt er hovedsakelig knyttet til virksomhet i Norge og Spania. Konsernets ikke innregnede eiendeler ved utsatt skatt er i hovedsak knyttet til virksomhet i utlandet med skattemessige underskudd hvor fremtidige skattemessige overskudd ikke nødvendigvis blir tilgjengelige før underskuddene forfaller.
Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt nettoføres for forpliktelser og eiendeler i selskaper som inngår i lokale skattekonsern.
| 2014 | 2013 |
|---|---|
| 107 388 735 | 107 273 587 |
| 10 590 | 54 623 |
| 107 328 210 | |
| 107 399 325 |
Utvanningseffekt fremkommer som differansen mellom det antall aksjer som kan erverves ved utøvelse av utestående opsjoner og det antall aksjer som kunne vært ervervet til virkelig verdi (beregnet som gjennomsnittlig kurs på Schibsted-aksjen i perioden) for det vederlag som ytes for aksjer som kan erverves basert på utestående opsjoner.
Resultat per aksje beregnes av majoritetens andel av årsresultat dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer.
| Omarbeidet | ||
|---|---|---|
| 2014 | 2013 | |
| Majoritetens andel av årsresultat | (180) | 1 011 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 107 388 735 | 107 273 587 |
| Resultat per aksje (NOK) | (1,67) | 9,43 |
Utvannet resultat per aksje er beregnet av majoritetens andel av årsresultat dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer justert for utvanningseffekt av alle potensielle aksjer.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Majoritetens andel av årsresultat | (180) | 1 011 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet) |
107 399 325 | 107 328 210 |
| Utvannet resultat per aksje (NOK) | (1,67) | 9,42 |
Resultat per aksje – justert er beregnet av majoritetens andel av årsresultat korrigert for poster rapportert i resultatregnskapet på linjene Andre inntekter og kostnader og Nedskrivninger, justert for skattekostnad og minoritetens andel. Antall aksjer som inngår i beregningen er samme antall som for resultat per aksje og utvannet resultat per aksje som beskrevet over.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Majoritetens andel av årsresultat | (180) | 1 011 |
| Andre inntekter og kostnader | (8) | (644) |
| Nedskrivninger | 131 | 150 |
| Skatte- og minoritetseffekt av Andre inntekter og kostnader og Nedskrivninger |
(100) | (99) |
| Majoritetens andel av årsresultat – justert |
(157) | 418 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 107 388 735 | 107 273 587 |
| Resultat per aksje – justert (NOK) | (1,46) | 3,90 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (utvannet) |
107 399 325 | 107 328 210 |
| Utvannet resultat per aksje – justert (NOK) | (1,46) | 3,90 |
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| I kontantstrøm fra driftsaktiviteter: | ||
| Betalte renter | (92) | (107) |
| Mottatte renter (note 29) | 41 | 46 |
| Mottatt utbytte (note 13 og 29) | 36 | 60 |
| Utbytte betalt til majoritet | (376) | (375) |
|---|---|---|
| Utbytte betalt til minoritetsinteresser | (133) | (58) |
Schibsteds konsoliderte oppstilling av kontantstrømmer viser netto utbetaling og innbetaling ved kjøp og salg av datterselskaper.
| 2014 | Omarbeidet 2013 |
|
|---|---|---|
| Kontanter i kjøpte selskaper | 23 | 37 |
| Anskaffelseskost andre kortsiktige eiendeler |
5 | 35 |
| Anskaffelseskost langsiktige eiendeler | 1 131 | 404 |
| Samlet anskaffelseskost eiendeler | 1 159 | 476 |
| Egenkapital og overtatt gjeld | (19) | (72) |
| Betinget vederlag betalt | - | 79 |
| Betinget vederlag utsatt | (2) | (166) |
| Brutto kjøpesum | 1 138 | 317 |
| Virkelig verdi tidligere holdt egenkapitalinteresse (note 5) |
(120) | (22) |
| Kontanter i kjøpte selskaper | (23) | (37) |
| Kjøpesum oppgjort i annet enn kontanter og kontantekvivalenter |
(463) | - |
| Netto utbetaling ved kjøp av datterselskap |
532 | 258 |
| Omarbeidet | ||
|---|---|---|
| 2014 | 2013 | |
| Kontanter i solgte selskaper | 9 | 59 |
| Balanseført verdi andre kortsiktige | ||
| eiendeler | 7 | 160 |
| Balanseført verdi langsiktige eiendeler | 2 | 350 |
| Samlet balanseført verdi eiendeler | 18 | 569 |
| Egenkapital og overdratt gjeld | (11) | (156) |
| Gevinst (tap) | 11 | 554 |
| Brutto salgssum | 18 | 967 |
| Kontanter i solgte selskaper | (9) | (59) |
| Netto innbetaling ved salg av | ||
| datterselskap | 9 | 908 |
For ytelser til ledelsen, se note 27 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning.
Schibsted har felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper, se note 13 Investeringer i felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper. For fordringer på felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper, se note 15 Andre langsiktige eiendeler og note 17 Kundefordringer og andre fordringer.
Christian Ringnes, styremedlem og medlem i revisjonsutvalget, kontrollerer selskapet som leier ut kontorer til Schibsteds datterselskap Eesti Meedia i Tallinn. Schibsted solgte Eesti Meedia i september 2013. Leien i perioden fram til salget utgjorde NOK 5 mill.
| Online rubrikk | Forretningskontor | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| Finn.no AS | Oslo | 89,88 % | 89,88 % |
| Bilanalyse AS * | Oslo | - | 78,23 % |
| Byttestrøm.no AS * | Oslo | - | 95,95 % |
| Eiendomsprofil AS | Bergen | 40,58 % | 40,58 % |
| Finn Eiendom AS | Oslo | 79,56 % | 79,56 % |
| Finn SMB AS | Oslo | 89,88 % | 89,88 % |
| Lendo AS | Oslo | 89,88 % | 95,95 % |
| Penger.no AS | Oslo | 89,88 % | 92,92 % |
| Personal Finance AS | Oslo | 89,88 % | - |
| Sentinel Software AS | Trondheim | 78,23 % | 78,23 % |
| Schibsted Classified Media AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Anuntis Chile, S.A. | Santiago de Chile | 99,99 % | 99,99 % |
| Anuntis Segundamano España SL * | Barcelona | - | 100,00 % |
| ASM Classificados de México SA de CV | Mexico City | 100,00 % | 100,00 % |
| Bikhir IP AB | Stockholm | 100,00 % | - |
| Blocket AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Blocket Wäxt AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Byt Bil Nordic AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| CustoJusto Unipessoal, Lda | Lisboa | 100,00 % | 100,00 % |
| DoneDeal Ltd | Wexford | 90,10 % | 50,09 % |
| Dotadv S.r.l | Roma | 100,00 % | - |
| Editora Balcão Ltda | Rio de Janeiro | 99,99 % | 99,99 % |
| Editora Urbana Ltda | Bogotá | 100,00 % | 100,00 % |
| Használtautó Informatikai Kft *** | Budapest | 100,00 % | - |
| Hebdo Mag Brazil Holdings BV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| Hebdo Mag Brazil Holdings Ltda | Rio de Janeiro | 99,99 % | 99,99 % |
| Infobras Spain S.L | Barcelona | 76,23 % | 76,23 % |
| Infojobs Brasil Atividades de Internet Ltda (tidligere Anuntis Brasil Actividades de Internet Ltda) |
Sao Paulo | 76,23 % | 76,23 % |
| InfoJobs Italia S.r.l | Milano | 74,00 % | 72,89 % |
| InfoJobs S.A. * | Barcelona | - | 98,50 % |
| IT Competence Center S.L * | Barcelona | - | 100,00 % |
| Kapaza BV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| Kapaza! Belgium NV | Brüssel | 100,00 % | 100,00 % |
| LBC France, SASU | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| OOO Schibsted Classified Media (tidligere Schibsted Classified Media LLC) | Minsk | 100,00 % | 100,00 % |
| Primerama S.L. * | Barcelona | - | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Hungary Kft | Budapest | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Ireland Ltd | Dublin | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Morocco SARL ** | Casablanca | - | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media NV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Classified Media Spain SL (tidligere Schibsted España S.L.) | Barcelona | 90,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Développement SASU | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
|---|---|---|---|
| Schibsted France SASU | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Ibérica S.L | Madrid | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Growth Partner AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Hellas MEPE | Athen | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Local, SASU | Paris | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Northern Europe AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Servizi S.r.l. | Milano | 100,00 % | - |
| SCM Suomi Oy | Helsingfors | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Ventures AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| SCM Ventures BV | Amsterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| Sibmedia Interactive S.R.L. | Sibiu | 95,00 % | 95,00 % |
| StepStone AB * | Stockholm | - | 100,00 % |
| Subito.it S.r.l | Milano | 100,00 % | 100,00 % |
| Tripwell Sweden AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Norge mediehus | Forretningkontor | 2014 | 2013 |
| Schibsted Norge AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Aftenposten AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Aftenposten Mobil AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| AS Farsund Aktiebogtrykkeri | Farsund | 86,20 % | 86,20 % |
| Askøyværingen AS | Askøy | 100,00 % | 100,00 % |
| Avisprodukter AS | Bergen | - | 100,00 % |
| Avisretur AS | Oslo | 50,10 % | 50,10 % |
| Bergens Ringen DA | Bergen | - | 100,00 % |
| Bergens Tidende AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| BT Adrift1 AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| BetaVest AS (previously BT Beta AS) | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| BT Respons AS | Bergen | - | 100,00 % |
| Bydelsavisene Bergen AS ** | Bergen | - | 50,00 % |
| Bygdanytt AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Distribution Innovation AS | Oslo | 60,00 % | 60,00 % |
| Duplo Media AS | Horten | 70,00 % | 70,00 % |
| E24 Dine Penger AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Ebok.no AS | Oslo | 97,57 % | 97,57 % |
| Fanaposten AS ** | Bergen | - | 50,00 % |
| Forlaget Strilen AS | Lindås | 100,00 % | 100,00 % |
| Fædrelandsvennen AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Husleie.no AS | Lillehammer | 57,76 % | - |
| Ilaks AS | Godvik | 51,00 % | - |
| Janaflaten 24 AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Katapult Bøker AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Kickback AS | Oslo | 57,57 % | - |
| Kristiansand Avis AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Let's Deal AS | Oslo | 74,20 % | 74,20 % |
| Lindesnes AS | Mandal | 100,00 % | 100,00 % |
| Lokalavisene AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Lyderhorn Bydelsavis AS ** | Bergen | - | 50,00 % |
| Media AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| A Perfect Guide Sales Scandinavia AB | Stockholm | 84,50 % | 84,50 % |
|---|---|---|---|
| Schibsted Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Sverige mediehus | Forretningskontor | 2014 | 2013 |
| Åsane Tidende AS ** | Bergen | - | 50,00 % |
| Kaupang Konferanser AS (tidligere WR Start Up 62 AS) | Bergen | 50,00 % | 50,00 % |
| WoldCam AS | Stavanger | - | 100,00 % |
| VGTV AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| VG Mobil AS * | Oslo | - | 100,00 % |
| Vestnytt AS | Fjell | 100,00 % | 100,00 % |
| Verdens Gang AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Tyggo AS * | Oslo | - | 100,00 % |
| TV Sør AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Trafikkfondet AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Sørlandssamkjøringen AS | Mandal | 62,00 % | 62,00 % |
| Søgne og Songdalen Budstikke AS | Søgne | 97,14 % | 97,14 % |
| Sydvesten Lokalavis AS ** | Bergen | - | 50,00 % |
| Strandgaten og Eilertsbakken Eiendomsselskap AS | Farsund | 86,20 % | 86,20 % |
| Stokkamyrveien 30 AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Stavanger Aftenblad AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Vekst Holding AS (tidligere Schibsted Vekst Hylleselskap 1 AS) | Oslo | 95,95 % | 95,95 % |
| Schibsted Vekst AS | Oslo | 95,95 % | 95,95 % |
| Schibsted Trykk Stavanger AS | Sandnes | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Oslo AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Kristiansand AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Flesland AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk Bergen AS | Godvik | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Trykk AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Tech Polska sp z.o.o | Krakow | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Norge Salg AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Norge Kundesenter AS | Fagernes | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Norge Annonseproduksjon AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Magasiner AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Förlag AB | Helsingborg | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Forlag AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Eiendom Vest AS | Stavanger | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Distribusjon Øst AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Distribusjon Vest AS | Sandnes | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Distribusjon AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Riks AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Radio Sør AS | Kristiansand | 100,00 % | 100,00 % |
| Offshore.no AS | Bergen | 100,00 % | 100,00 % |
| Nykirkebakken 2 AS | Stavanger | - | 100,00 % |
| Mittanbud.no AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
A Perfect Guide Scandinavia AB Stockholm 84,50 % 84,50 % Aftonbladet Hierta AB Stockholm 91,00 % 91,00 % Aftonbladet Kolportage AB * Stockholm - 91,00 % Allt om Stockholm AB Stockholm 100,00 % - Beauty The You Way AB (tidligere The You Way AB) Stockholm 91,00 % 91,00 %
| Bokavård Sverige AB | Stockholm | 51,00 % | - |
|---|---|---|---|
| Compricer AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Destinationpunktse AB | Stockholm | - | 100,00 % |
| E24 Näringsliv AB * | Stockholm | - | 100,00 % |
| European Factoring Exchange AB | Stockholm | 74,97 % | - |
| FlexiDrive Sverige AB | Stockholm | 80,00 % | 80,00 % |
| HB Svenska Dagbladets AB & Co | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| Hittapunktse AB | Stockholm | 90,20 % | 90,20 % |
| Klart Vädertjänster AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Kundkraft i Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Lendo AB | Stockholm | 98,50 % | 98,50 % |
| Lendo OY | Helsingfors | 98,50 % | - |
| Lets deal AB | Stockholm | 51,55 % | 51,55 % |
| Mediateam Bemanning AB | Stockholm | 51,00 % | 51,00 % |
| Mini Media Sweden AB | Stockholm | 51,00 % | 51,00 % |
| Mobilio Sweden AB | Stockholm | 85,00 % | 85,00 % |
| Omnipunktse AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Personal Finance Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| PGME Sverige AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Plan 3 AB | Stockholm | 100,00 % | 99,41 % |
| Pricespy Ireland Ltd | Dublin | 100,00 % | - |
| PriceSpy Media Ltd | Manukau | 100,00 % | 98,00 % |
| Prisjakt Norge AB | Stockholm | 100,00 % | 98,00 % |
| Prisjakt Polen Sp z.o.o | Krakow | 100,00 % | 98,00 % |
| Prisjakt Sverige AB | Ängelholm | 100,00 % | 98,00 % |
| Rörlig Bild Sverige AB * | Stockholm | - | 100,00 % |
| Sandrew Metronome AB * | Stockholm | - | 100,00 % |
| Schibsted Centralen AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Media AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Personal Finance Bolån AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Sales and Inventory AB (tidligere Schibsted Sales AB) | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Sök AB * | Stockholm | - | 100,00 % |
| Schibsted Tillväxtmedier AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Tillväxtmedier Annonsförsäljning AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted TM AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted TM II AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| ServiceFinder Sverige AB | Stockholm | 69,95 % | 69,95 % |
| Suredo AB | Stockholm | 98,50 % | 98,50 % |
| Svenska Dagbladet Annons AB | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| Svenska Dagbladet Holding AB | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| Svenska Dagbladets AB | Stockholm | 99,41 % | 99,41 % |
| TVNU Sweden AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Viktklubbpunktse AB | Stockholm | 100,00 % | - |
| Mediehus Internasjonal | Forretningskontor | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| 20 Min Holding AG | Zürich | 100,00 % | 100,00 % |
| 20 Min International B.V. | Rotterdam | 100,00 % | 100,00 % |
| 20 Minutos España, S.L. | Madrid | 100,00 % | 100,00 % |
| Carrie & Serena S.L. * | Madrid | - | 99,87 % |
| Grupo 20 Minutos S.L. | Madrid | 100,00 % | 99,87 % |
| Andre | Forretningskontor | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| Streaming Media AS | Oslo | 74,62 % | 72,82 % |
| Aspiro AB | Malmö | 56,67 % | 55,30 % |
| Aspiro AS | Oslo | 56,67 % | 55,30 % |
| Aspiro Innovation AB | Malmö | 56,67 % | 55,30 % |
| Aspiro Søk AS | Oslo | 56,67 % | 55,30 % |
| Aspiro TV AS | Oslo | 56,67 % | 55,30 % |
| RADR Entertainment AB | Stockholm | 56,67 % | 55,30 % |
| Rubberduck Media Lab Inc | Carlsbad | 56,67 % | 55,30 % |
| SMS Opplysningen 1985 AS | Oslo | 56,67 % | 55,30 % |
| SMS Opplysningen 2100 AS | Oslo | 56,67 % | 55,30 % |
| TIDAL International AB | Malmö | 56,67 % | - |
| TIDAL US AB | Malmö | 56,67 % | - |
| WiMP Music AB | Malmö | 56,67 % | 55,30 % |
| WiMP Music ApS (tidligere WiMP ApS) | København | 56,67 % | 55,30 % |
| WiMP Music AS | Oslo | 56,67 % | 55,30 % |
| WiMP Music GmbH | Berlin | 56,67 % | 55,30 % |
| WiMP Music SP. Z O.O. | Warszawa | 56,67 % | 55,30 % |
| WiMP Norway AS | Oslo | 56,67 % | 55,30 % |
| Tesked AB | Varberg | 97,98 % | 97,98 % |
| Mötesplatsen i Norden AB | Varberg | 97,98 % | 97,98 % |
| E24 International AB | Stockholm | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted AG | Berlin | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Movie AS * | Oslo | - | 100,00 % |
| Schibsted Multimedia AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Print Media AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Hovedkontor | Forretningskontor | 2014 | 2013 |
| Schibsted Eiendom AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted ePayment AS | Oslo | 100,00 % | - |
| Schibsted Finans AS * | Oslo | - | 100,00 % |
| Schibsted IT AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
| Schibsted Media Group UK Ltd | London | 100,00 % | - |
| Schibsted Payment AS | Oslo | 100,00 % | 100,00 % |
* Fusjonert med andre selskap i konsernet.
** Fra datterselskap til felleskontrollert virksomhet.
*** Fra felleskontrollert virksomhet til datterselskap.
| 2014 | 2013 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forretnings kontor |
Minoritets interesser (%) |
Minoritetens andel av årsresultat |
Akkumulert minoritets interesser |
Utbytte betalt til minoritets interesser |
Minoritets interesser (%) |
Minoritetens andel av årsresultat |
Akkumulert minoritets interesser |
Utbytte betalt til minoritets interesser |
|
| Finn konsern | Oslo | 10,12 % | 58 | 77 | 103 | 10,12 % | 59 | 128 | 38 |
| Aftonbladet Hierta konsern Stockholm | 9,00 % | 16 | 58 | 17 | 9,00 % | 17 | 62 | 12 | |
| Streaming Media konsern | Oslo | 25,38 % | (26) | 46 | - | 27,18 % | (39) | 48 | - |
| Lets Deal AB | Stockholm | 48,45 % | 15 | 15 | 3 | 48,45 % | 2 | - | - |
| Andre | (10) | 34 | 10 | (13) | 23 | 8 | |||
| Sum | 53 | 230 | 133 | 26 | 261 | 58 |
| Finn konsern | ||
|---|---|---|
| 2014 | 2013 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 736 | 1 170 |
| Andre kortsiktige eiendeler | 167 | 211 |
| Langsiktige eiendeler eksklusiv goodwill | 145 | 152 |
| Goodwill | 306 | 306 |
| Sum eiendeler | 1 354 | 1 839 |
| Kortsiktig gjeld | 504 | 418 |
| Langsiktig gjeld | 111 | 91 |
| Sum gjeld | 615 | 509 |
| Driftsinntekter | 1 446 | 1 406 |
| Brutto driftsresultat | 637 | 691 |
| Årsresultat | 440 | 475 |
| Totalresultat | 425 | 471 |
| Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter | 507 | 513 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | (147) | (51) |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | (794) | (280) |
| Netto økning/(reduksjon) i kontanter og | ||
| kontantekvivalenter | (434) | 182 |
| (NOK mill.) | Note | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3 | 71 | 49 |
| Lønnskostnader | 4 | (152) | (145) |
| Avskrivninger og amortiseringer | 5 | (4) | (2) |
| Andre driftskostnader | 6 | (165) | (124) |
| Driftsresultat | (250) | (222) | |
| Finansinntekter | 7 | 1 021 | 3 721 |
| Finanskostnader | 7 | (386) | (612) |
| Finansielle poster | 635 | 3 109 | |
| Resultat før skattekostnad | 385 | 2 887 | |
| Skattekostnad | 8 | 9 | (83) |
| Årsresultat | 394 | 2 804 |
| (NOK mill.) | Note | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Utsatt skattefordel | 8 | 110 | 58 |
| Varige driftsmidler og lisenser | 5 | 18 | 18 |
| Investeringer i datterselskap | 9 | 15 607 | 14 975 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 9 | 1 541 | 1 541 |
| Investeringer i aksjer og andeler | 9 | 2 | 2 |
| Andre langsiktige fordringer | 10 | 5 849 | 1 604 |
| Langsiktige eiendeler | 23 127 | 18 198 | |
| Kortsiktige fordringer | 10 | 438 | 1 279 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 11 | 164 | 7 |
| Kortsiktige eiendeler | 602 | 1 286 | |
| Sum eiendeler | 23 729 | 19 484 | |
| EGENKAPITAL OG GJELD | |||
| Aksjekapital | 108 | 108 | |
| Egne aksjer | (1) | (1) | |
| Annen innskutt egenkapital | 1 447 | 1 432 | |
| Opptjent egenkapital | 10 191 | 9 848 | |
| Egenkapital | 13 | 11 745 | 11 387 |
| Pensjonsforpliktelser | 14 | 249 | 203 |
| Annen langsiktig gjeld | 15 | 3 396 | 2 795 |
| Langsiktig gjeld | 3 645 | 2 998 | |
| Kortsiktig gjeld | 15 | 8 339 | 5 099 |
| Sum egenkapital og gjeld | 23 729 | 19 484 |
Ole Jacob Sunde Styrets leder
Birger Steen Arnaud de Puyfontaine Tanya Cordrey
Oslo, 24. mars 2015 Styret i Schibsted ASA
Christian Ringnes
Eva Berneke Anne Lise von der Fehr Gunnar Kagge
Jonas Fröberg Eugénie Van Wiechen
| (NOK mill.) | Note | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØM FRA DRIFTSAKTIVITETER | |||
| Resultat før skattekostnad | 385 | 2 887 | |
| Betalt skatt | - | (6) | |
| Avskrivninger og amortiseringer | 5 | 3 | 2 |
| Nedskrivning aksjer | 7 | 79 | 520 |
| Gevinst ved salg av anleggsmidler | - | (6) | |
| Aksjebasert avlønning | (6) | (3) | |
| Konsernbidrag inntektsført som finansinntekt | 7 | (247) | (917) |
| Endring i kortsiktige eiendeler | (1 322) | (16) | |
| Endring i kortsiktig gjeld | (5 128) | 757 | |
| Forskjell mellom pensjonskostnad og inn- og utbetalinger i pensjonsordninger | 11 | 8 | |
| Endring andre tidsavgrensningsposter | - | 1 | |
| Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter | (6 225) | 3 227 | |
| KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER | |||
| Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler | 5 | (4) | (7) |
| Endring i langsiktige eiendeler | 10 | 4 466 | 301 |
| Utbetalinger ved kjøp av aksjer | - | (10 350) | |
| Innbetaling ved salg av aksjer | - | 9 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 4 462 | (10 047) | |
| KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER | |||
| Nedbetaling / opptak av langsiktig rentebærende gjeld | 15 | (2) | (301) |
| Nedbetaling / opptak av kortsiktig rentebærende gjeld | 15 | 750 | 7 292 |
| Endring avsetning for langsiktige forpliktelser | 1 | 1 | |
| Mottatt konsernbidrag (netto) | 921 | 152 | |
| Betalt utbytte | 13 | (376) | (375) |
| Kjøp / salg av egne aksjer | 26 | 45 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 1 320 | 6 814 | |
| Netto kontantstrøm fra fusjon med datterselskap | 600 | - | |
| Netto økning (reduksjon) i kontanter og kontantekvivalenter | 157 | (6) | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 1.1 | 7 | 13 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 | 11 | 164 | 7 |
Alle beløp er i NOK millioner med mindre annet opplyses særskilt
Selskapsregnskapet til Schibsted ASA er avlagt i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge.
Driftsinntekter inntektsføres når varen er levert eller tjenesten ytet.
Eiendeler og gjeld knyttet til virksomhetens varekretsløp klassifiseres som henholdsvis omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld som ikke er knyttet til varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld dersom de er av kortsiktig art, normalt med forfall innen ett år. Aksjer og investeringer som ikke er til varig eie klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler klassifiseres som anleggsmidler og øvrig gjeld som langsiktig.
Aksjer vurderes etter kostmetoden og nedskrives dersom verdien i balansen overstiger gjenvinnbart beløp. Reversering av nedskrivning foretas hvis grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Mottatt konsernbidrag er inntektsført under finansinntekter under forutsetning av at mottatt konsernbidrag ikke representerer en tilbakebetaling av investert kapital. Konsernbidrag som representerer en tilbakebetaling av investert kapital regnskapsføres som redusert kostpris. Netto avgitt konsernbidrag (brutto konsernbidrag fratrukket tilhørende skatteeffekt) tillegges anskaffelseskost for investering i datterselskaper. Utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper er inntektsført under finansinntekter.
Gevinst ved konserninternt salg av aksjer i datterselskap som overstiger tilbakeholdt resultat i datterselskapet, føres som utsatt inntekt og klassifiseres som langsiktig gjeld.
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler nedskrives dersom verdien i balansen overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer eiendelen forventes å generere. Reversering av nedskrivning foretas dersom grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Leieavtaler klassifiseres enten som finansielle eller operasjonelle. Leieavtaler som i det vesentligste overfører all risiko og avkastning som er forbundet med en eiendel klassifiseres som finansiell. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle.
Når Schibsted ASA er leietaker i en finansiell leieavtale innregnes den leide eiendelen og leieforpliktelsen i balansen. Avskrivbare leide eiendeler avskrives systematisk over eiendelenes utnyttbare levetid. Leiebetaling fordeles mellom rentekostnader og reduksjon av leieforpliktelsen.
Leiebetalinger i henhold til en operasjonell leieavtale innregnes som kostnad i løpet av leieperioden.
Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes til dagskurs. Valutagevinster og -tap presenteres som Finansinntekter og Finanskostnader.
Kundefordringer vurderes til virkelig verdi, hensyntatt forventede tap på fordringer.
Kjøpspris og salgsverdi for egne aksjer føres mot egenkapitalen.
Schibsted ASA har i henhold til NRS 6 valgt å anvende målereglene og reglene om resultatspesifikasjon i IAS 19R – Ytelser til ansatte.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.
Som følge av anvendelse av IAS 19R, beregnes periodens netto rentekostnad ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene, begge beregnet med diskonteringsrenten.
Endringer i netto pensjonsforpliktelse som følge av premiebetalinger og utbetaling av pensjon hensyntas. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes med endelig virkning direkte i annen egenkapital.
Periodens pensjonsopptjening og netto renteinntekt (-kostnad) resultatføres umiddelbart. Periodens pensjonsopptjening påvirker linjen lønnskostnader i resultatregnskapet, mens netto renteinntekt (-kostnad) klassifiseres som finanspost. Verdiendringer, både midler og forpliktelser, innregnes med endelig virkning direkte i annen egenkapital.
Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer.
En avkortning inntreffer når selskapet vedtar en vesentlig reduksjon av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.
Introduksjon av en ny ytelsesplan eller en forbedring av nåværende ytelsesplan medfører endringer i pensjonsforpliktelsen. Dette blir kostnadsført lineært over perioden frem til effekten av endringen er opptjent. Innføring av nye ordninger eller endringer i eksisterende ordninger som skjer med tilbakevirkende kraft slik at de ansatte umiddelbart har opptjent en fripolise (eller endring i fripolise) resultatføres umiddelbart. Gevinst eller tap knyttet til innskrenkninger eller avslutning av pensjonsplaner resultatføres når dette skjer.
For pensjonsplaner som regnskapsmessig er definert som tilskuddsplaner, regnskapsføres tilskuddet som periodens pensjonskostnad.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i egenkapital måles virkelig verdi av tjenestene og den motsvarende økningen i egenkapital indirekte med henvisning til den virkelige verdien av de tildelte egenkapitalinstrumentene. Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene måles på tildelingstidspunktet og innregnes som lønnskostnad og som økning i egenkapital umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom de tildelte egenkapitalinstrumentene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode.
På hver balansedag revurderes estimatet for antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli innvunnet. Ved endringer justeres kostnadsført beløp for å gjenspeile det antall egenkapitalinstrumenter som forventes å bli, eller faktisk blir, innvunnet.
I aksjebaserte betalingstransaksjoner med ansatte som gjøres opp i kontanter måles tjenestene og den pådratte forpliktelsen til forpliktelsens virkelige verdi. De mottatte tjenestene og forpliktelsen innregnes umiddelbart eller over innvinningsperioden dersom rettighetene ikke blir innvunnet før den ansatte fullfører en nærmere angitt tjenesteperiode. Fram til forpliktelsen gjøres opp, måles forpliktelsens virkelige verdi på nytt på hvert rapporteringstidspunkt og på oppgjørstidspunktet, med endringer i virkelig verdi innregnet i periodens resultat.
Kostnader knyttet til restrukturering og omstilling av virksomheten periodiseres i henhold til sammenstillingsprinsippet. Prinsippet innebærer at de kostnader som ikke er knyttet til senere perioders inntekter kostnadsføres når de er pådratt. Kostnader knyttet til restrukturering og omstilling anses som pådratt når plan for gjennomføring er vedtatt og kunngjort.
Skattekostnad knyttes til det regnskapsmessige resultatet og består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse beregnes i henhold til gjeldsmetoden uten neddiskontering og beregnes for alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av eiendeler og forpliktelser, samt fremførbare underskudd. Utsatt skattefordel balanseføres kun når det forventes at skattefordelen kan realiseres gjennom tilstrekkelig skattepliktig inntekt skapt av forventet fremtidig inntjening.
Usikre forpliktelser regnskapsføres dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør. Beste estimat av verdien av oppgjøret balanseføres under andre avsetninger for forpliktelser. Andre vesentlige forhold som ikke regnskapsføres omtales i note.
Utbytte for regnskapsåret basert på styrets forslag regnskapsføres som gjeld per 31.12.
Oppstilling av kontantstrømmer er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter i oppstilling av kontantstrømmer omfatter kontanter, bankinnskudd og plasseringer med forfall innen tre måneder fra plasseringstidspunktet.
For å oppnå en mer rasjonell organisering i Schibsted er det, med virkning fra 1. januar 2014, gjennomført fusjon mellom det heleide datterselskapet Schibsted Finans AS og morselskapet Schibsted ASA som overtagende selskap.
Fusjon gjennomføres med hjemmel i allmennaksjeloven § 13–24, etter en felles fusjonsplan for fusjon mellom datterselskap og morselskap.
Regnskapsmessig gjennomføres fusjonen etter reglene om konsernkontinuitet i NRS 9 Fusjon pkt 6. Eiendeler og gjeld i det infusjonerte selskapet videreføres i det overtakende selskapet med de verdier som er benyttet i konsernregnskapet til Schibsted. Det er ingen forskjeller mellom konsernverdier og selskapsverdier.
Skattemessig gjennomføres fusjonen med full skattemessig kontinuitet i henhold til skatteloven kapittel 11.
Schibsted ASA overtok Schibsted Finans' eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet uten ytet vederlag ved fusjonens ikrafttredelse den 5. desember 2014. Samtidig ble Schibsted Finans oppløst. Total fusjonseffekt ført mot egenkapital er NOK 345 mill. (Note 13 Egenkapital). Sammenlignbare tall er ikke utarbeidet.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 71 | 49 |
| Sum | 71 | 49 |
Driftsinntekter består av konsulenthonorar og inntekt fra utleie av kontorlokaler, samt avgift for datterselskapers deltakelse i konsernprogrammer for ledelses- og organisasjonsutvikling.
| Lønnskostnader består av: | |||
|---|---|---|---|
| 2014 | 2013 | ||
| Lønnskostnader | 101 | 93 | |
| Arbeidsgiveravgift | 17 | 16 | |
| Pensjonskostnader (note 14) | 19 | 19 | |
| Andre personalkostnader | 5 | 6 | |
| Aksjebasert avlønning | 10 | 11 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Lokalkostnader (note 5) | 31 | 26 |
| Kontor- og administrasjonskostnader | 25 | 23 |
| Honorarer | 67 | 41 |
| Reiser, møter og markedsføring | 42 | 34 |
| Sum | 165 | 124 |
Antall årsverk, inklusive traineer, var 94 i 2014. For nærmere opplysninger om godtgjørelse til revisor samt ytelser til ledende ansatte, herunder aksjebasert betaling, se note 27 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning til konsernregnskapet.
Sum 152 145
| Driftsløsøre, inventar og lignende |
Lisenser |
|---|---|
| 22 | 8 |
| 2 | 2 |
| - | - |
| 24 | 10 |
| (11) | (1) |
| - | - |
| (3) | (1) |
| (14) | (2) |
| 10 | 8 |
| Lineær | Lineær |
| 3–10 år | 3–5 år |
Årets avskrivninger og amortiseringer inkluderer avskrivning av påkostninger leide lokaler med NOK 1 mill. Leie av ikke balanseførte driftsmidler er kostnadsført med NOK 31 mill. og består i hovedsak av leie av datateknologi på NOK 6 mill. samt leie av kontorlokaler på NOK 21 mill. hvor gjenværende forpliktelse er 4,5 år med opsjon for ytterligere 3 år og 9 måneder.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Renteinntekter | 29 | 140 |
| Brutto renteinntekter i konsernets Cash-Pool (note 11) |
165 | - |
| Mottatt konsernbidrag | 247 | 917 |
| Utbytte fra datterselskaper | 125 | 2 525 |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper | 385 | 132 |
| Gevinst ved salg av aksjer | - | 6 |
| Andre finansinntekter | 70 | 1 |
| Sum | 1 021 | 3 721 |
Gevinst ved salg av aksjer i 2013 gjelder nedsalg av Streaming Media AS på NOK 0,6 mill. og likvidasjonsutbytte for Scanpix AB på NOK 5,7 mill. Agio er i hovedsak knyttet til bankkonti.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Rentekostnader | 89 | 83 |
| Brutto rentekostnader i konsernets Cash-Pool (note 11) |
82 | - |
| Rentekostnader pensjonsordninger (note 14) | 7 | 5 |
| Nedskrivning aksjer | 79 | 520 |
| Tap ved salg av aksjer | 108 | - |
| Andre finanskostnader | 21 | 4 |
| Sum | 386 | 612 |
Av rentekostnader på NOK 89 mill., er NOK 84 mill. knyttet til obligasjonslån sammenlignet med NOK 83 mill. i 2013. Nedskrivning av aksjer i 2014 gjelder Schibsted Payment på NOK 21 mill., Schibsted Eiendom AS på NOK 54 mill. og Schibsted IT AS på NOK 4 mill. Nedskrivning av aksjer i 2013 gjelder Schibsted Print Media AS på NOK 380 mill., Schibsted Movie AS på NOK 155 mill. og tilbakeføring av nedskrivning vedrørende Streaming Media på NOK 15 mill. i 2012. Andre finanskostnader i 2014 og 2013 gjelder i hovedsak gebyrer knyttet til finansielle instrumenter og bankgebyrer.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 385 | 2 887 |
| Mottatt utbytte og skattefritt konsernbidrag |
(499) | (3 103) |
| Avgitt konsernbidrag | (87) | (289) |
| Andre permanente forskjeller | 75 | 506 |
| Endring i midlertidige forskjeller | 160 | 30 |
| Effekt av prinsippendring og estimatavvik i pensjonsforpliktelse |
(34) | (26) |
| Grunnlag betalbar skatt | - | 5 |
| Skattesats | 27 % | 28 % |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Beregnet betalbar skatt på årets resultat | - | 1 |
| Endring netto utsatt skattefordel | (43) | (8) |
| Skatt knyttet til endret skattesats på utsatt skattefordel |
- | 2 |
| Skatt på prinsippendring og estimatavvik i pensjonsforpliktelse |
9 | 7 |
| Skatt knyttet til avgitt konsernbidrag | 23 | 81 |
| For lite avsatt skatt i fjor | 2 | - |
| Skattekostnad | (9) | 83 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Skatteøkende (-reduserende) midlertidige forskjeller: |
||
| Varige driftsmidler | (1) | (2) |
| Pensjonsforpliktelser | (249) | (203) |
| Annen kortsiktig gjeld | (157) | (8) |
| Sum grunnlag utsatt skattefordel | (407) | (213) |
| Skattesats | 27 % | 28 % |
| Netto utsatt skatteforpliktelse (-fordel) med 27 % skatt, 28 % skatt |
(110) | (60) |
| Effekt på utsatt skattefordel knyttet til endret skattesats fra 28 % til 27 % |
- | 2 |
| Netto utsatt skatteforpliktelse (-fordel) | (110) | (58) |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 385 | 2 887 |
| Beregnet skattekostnad basert på nominell sats |
104 | 808 |
| Skatteeffekt av permanente forskjeller | (115) | (727) |
| Skatt knyttet til endret skattesats fra 28 % til 27 % på utsatt skattefordel |
- | 2 |
| For lite avsatt skatt i fjor | 2 | - |
| Skattekostnad | (9) | 83 |
| Aksjer i datterselskap | Eierandel i % 31.12.2014 |
Forretnings kontor |
Balanseført verdi 2014 |
Balanseført verdi 2013 |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Schibsted Norge AS | 100, 00 | Bergen | 3 649 | 3 649 | |
| Schibsted Eiendom AS | 100, 00 | Oslo | 155 | 190 | |
| Schibsted Finans AS | 100, 00 | Oslo | - | 392 | |
| Schibsted Movie AS | 100, 00 | Oslo | - | 60 | |
| Schibsted Multimedia AS | 100, 00 | Oslo | 11 373 | 10 285 | |
| Schibsted Print Media AS | 100, 00 | Oslo | 171 | 169 | |
| Schibsted Sverige AB | 100, 00 | Stockholm | 63 | 63 | |
| Schibsted IT AS | 100, 00 | Oslo | - | 2 | |
| Schibsted Payment AS | 100, 00 | Oslo | 5 | 10 | |
| Streaming Media AS | 74, 62 | Oslo | 191 | 155 | |
| Sum | 15 607 | 14 975 |
Av avgitt konsernbidrag til døtre er NOK 63 mill. (netto) tillagt balanseført verdi av aksjer i datterselskap.
Det er gjennomført fusjon mellom datterselskapet Schibsted Finans AS og morselskapet Schibsted ASA som overtagende selskap. Total fusjonseffekt ført mot egenkapital er NOK 345 mill. (Note 2 Fusjon og note 13 Egenkapital).
| Aksjer i tilknyttede selskaper | Eierandel i % 31.12.2014 |
Forretnings kontor |
Balanseført verdi | Egenkapital | Årsresultat |
|---|---|---|---|---|---|
| Finn.no AS | 39,87 | Oslo | 1 413 | 635 | 406 |
| Polaris Media ASA | 28,99 | Trondheim | 127 | 568 | 102 |
| Svanedamsveien 10 AS | 25,00 | Kristiansand | 1 | 67 | 3 |
| Sum | 1 541 |
Andre aksjer
| Schibsted Vekst AS | 10,00 | Oslo | 2 | |
|---|---|---|---|---|
| Schibsted Tech Polska sp. z.o.o | 1,00 | Krakow | - | |
| Sum | 2 |
Finn.no AS og Schibsted Vekst AS eies også av andre konsernselskaper, og er i konsernregnskapet presenteres som datterselskap i note 34.
For aksjer i Polaris Media ASA foreligger det kursnoteringer. Basert på siste omsetningskurs 31.12.2014 er verdi av aksjer i Polaris Media ASA NOK 298 mill.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Konsernselskapers trekk i konsern kontoordning (note 11) |
5 836 | - |
| Øvrige langsiktige fordringer konsernselskaper |
- | 1 600 |
| Andre fordringer | 13 | 4 |
| Sum | 5 849 | 1 604 |
Langsiktige fordringer konsernselskaper i 2013 gjelder lån til Schibsted Finans AS som nå er fusjonert med Schibsted ASA.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Kortsiktige fordringer konsernselskaper | 390 | 1 260 |
| Andre fordringer | 48 | 19 |
| Sum | 438 | 1 279 |
Etter fusjonen med Schibsted Finans har Schibsted ASA tatt over rollen som konsernspiss i Schibsteds flervaluta konsernkontoordning i Danske Bank hvor tilnærmet alle datterselskapene i Norden inngår. Konsernkontosystemet er opprettet for å bidra til en optimal likviditetsstyring for Schibsted. Netto midler i konsernkontoordningen per 31.12.2014 utgjør NOK 149 mill. av totalt bankinnskudd på NOK 164 mill.
Konsernkontoordningen innebærer at Schibsted ASA har en såkalt fasilitetskonto i Danske Bank. Schibsted ASA er bankens kontraktsmessige kunde, og det er på fasilitetskontoen at mellomværende (innestående eller trekk) med banken fremkommer. For hvert selskap som Schibsted ASA tilknytter fasilitetskontoen, oppretter banken en eller flere såkalte detaljkonti med de enkelte tilknyttede selskaper som kontoinnhaver. Fasilitetskontoen og detaljkontiene utgjør til sammen konsernkontosystemet. Det er et prorata ansvar knyttet til konsernkontoordningen.
Gjennom detaljkontiene overføres penger til/fra de tilknyttede selskaper til/ fra fasilitetskontoen. Hver gang det betales inn via en detaljkonto, oppstår det i prinsippet en fordring på fasilitetskontoinnhaveren, og hver gang det betales fra en detaljkonto oppstår det gjeld til fasilitetskontoinnhaveren. Utbetalinger fra detaljkontoen kan kun foretas dersom det er innestående disponible midler på fasilitetskontoen.
Datterselskapenes trekk og innestående på detaljkonti klassifiseres som henholdsvis fordring og gjeld i Schibsted ASA sin balanse. Gjeld klassifiseres i sin helhet som kortsiktig. Klassifiseringen av fordringer som kortsiktig eller langsiktig avhenger av avtalen med det enkelte datterselskap. Per 31.12.2014 er fordringene i sin helhet langsiktig.
Av gjeld til konsernselskap per 31.12.2014 utgjør NOK 7 mrd. innestående på detaljkonto (note 15), og fordring på konsernselskap per 31.12.2014 utgjør NOK 5,8 mrd. i trekk på detaljkonto (note 10). Fordringer og gjeld er renteberegnet til markedsmessige vilkår.
Se note 18 Kontanter og kontantekvivalenter til konsernregnskapet.
| Antall aksjer | Andel i % | |
|---|---|---|
| Blommenholm Industrier | 28 188 589 | 26,1 % |
| Folketrygdfondet | 6 740 977 | 6,2 % |
| NWT Media AS | 4 000 000 | 3,7 % |
| Goldman Sachs & Co – Equity, Security Client Segregation |
3 506 377 | 3,2 % |
| The Northern Trust company Ltd | 3 000 000 | 2,8 % |
| UBS AG, London Branch | 2 656 007 | 2,5 % |
| J.P.Morgan Chase Bank | 2 602 283 | 2,4 % |
| The Bank Of New York Mellon | 2 281 938 | 2,1 % |
| Montague Place Custody Services | 2 102 397 | 1,9 % |
| Clearstream Banking S.A | 2 062 440 | 1,9 % |
| J.P.Morgan Chase Bank | 1 760 994 | 1,6 % |
| Morgan Stanley & Co | 1 736 424 | 1,6 % |
| State Street Bank and Trust Co | 1 709 628 | 1,6 % |
| Citibank N.A | 1 661 610 | 1,5 % |
| State Street Bank and Trust Co. | 1 448 669 | 1,3 % |
| JP Morgan Clearing Co | 1 417 881 | 1,3 % |
| J.P.Morgan Chase Bank | 1 376 988 | 1,3 % |
| The Bank Of New York Mellon SA/NV | 1 356 498 | 1,3 % |
| JP Morgan Clearing Co | 1 126 124 | 1,0 % |
| The Northern Trust Co | 1 059 877 | 1,0 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 71 795 701 | 66,3 % |
Oversikten er basert på den offentlige VPS-listen. For ytterligere informasjon om eierforhold henvises det til kapitlet om Aksjonærinformasjon i Schibsteds årsrapport.
| Antall aksjer | |
|---|---|
| Ole Jacob Sunde | 100 000 |
| Eva Berneke | 4 020 |
| Christian Ringnes | 40 000 |
| Anne-Lise Mørch von Der Fehr | 201 |
| Gunnar Kagge | 291 |
| Rolv Erik Ryssdal | 20 154 |
| Trond Berger | 12 542 |
| Camilla Jarlsby | 12 265 |
| Raoul Grünthal | 11 738 |
| Terje Seljeseth | 9 020 |
| Didrik Munch | 7 480 |
| Lena K. Samuelsson | 5 693 |
| Frode Eilertsen | 2 217 |
| Sum styret og konsernledelsen | 225 621 |
Totalt utstedte aksjer i Schibsted ASA per 31.12.2014 er 108 003 615 og antall aksjonærer er 4 399. Utenlandsandelen er 51,56 % (52,1 %). Schibsted ASA eier 582 218 egne aksjer per 31.12.2014. Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å erverve egne aksjer begrenset til 10 800 361 aksjer (10 %). Fullmakten ble fornyet på generalforsamlingen 7. mai 2014 for perioden frem til ordinær generalforsamling i 2015. På generalforsamlingen 8. mai 2015 vil styret fremme forslag om at styret gis fornyet fullmakt til erverv og avhendelse av inntil 10 % av aksjekapitalen i Schibsted ASA i henhold til lov om allmennaksjeselskaper, på de vilkår som fremgår av innkallingen til generalforsamlingen.
Ole Jacob Sunde, er også styremedlem i Blommenholm Industrier.
| Aksjekapital Egne aksjer |
Annen innskutt egenkapital |
Opptjent egenkapital |
Sum | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 31.12.2013 | 108 | (1) | 1 432 | 9 848 | 11 387 |
| Fusjon | - | - | - | 345 | 345 |
| Endring egne aksjer | - | - | 14 | 12 | 26 |
| Aksjebasert avlønning | - | - | 1 | (7) | (6) |
| Estimatavvik i pensjonsforpliktelse | - | - | - | (25) | (25) |
| Årets resultat | - | - | - | 394 | 394 |
| Avsatt utbytte | - | - | - | (376) | (376) |
| Egenkapital per 31.12.2014 | 108 | (1) | 1 447 | 10 191 | 11 745 |
Schibsted ASAs aksjekapital består av 108 003 615 aksjer pålydende NOK 1,-. Pålydende av egne aksjer er oppført på egen linje under innskutt egenkapital med negativt beløp.
Ingen aksjonærer kan eie eller på generalforsamling stemme for mer enn 30 % av aksjene.
Det er gjennomført fusjon mellom datterselskapet Schibsted Finans AS og morselskapet Schibsted ASA som overtagende selskap. Fusjonen ble gjennomført etter regnskapsmessig- og skattemessig konsernkontinuitet med virkning fra 1. januar 2014. Sammenlignbare tall er ikke utarbeidet. Total fusjonseffekt ført mot egenkapital er NOK 345 mill. (Se note 2).
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.
Per 31.12.2014 hadde selskapets pensjonsordning 94 medlemmer. Det vises til konsernregnskapets note 21 Pensjonsordninger for nærmere beskrivelse av pensjonsordningene og anvendte forutsetninger.
Selskapet har i henhold til NRS 6 valgt å anvende målereglene og reglene om resultatspesifikasjon i IAS 19 Ytelser til ansatte. Fra 1. januar 2013 har foretaket anvendt IAS 19 Ytelser til ansatte (juni 2011) («IAS 19R»). Se note 1 Regnskapsprinsipper.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening |
16 | 15 |
| Netto rentekostnad av pensjonsforpliktelsen | 7 | 5 |
| Netto pensjonskostnad ytelsesordninger | 23 | 20 |
| Pensjonskostnad innskuddspensjon | 3 | 3 |
| Pensjonskostnad ny AFP | - | 1 |
| Sum pensjonskostnad | 26 | 24 |
| Herav klassifisert som Lønnskostnader | 19 | 19 |
| Herav klassifisert som Finanskostnader | 7 | 5 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Nåverdi av sikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
65 | 63 |
| Verdi av pensjonsmidlene | (54) | (58) |
| Nåverdi (netto etter pensjonsmidler) av sikrede ytelsesbaserte pensjons forpliktelser |
11 | 5 |
| Nåverdi av usikrede ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
238 | 198 |
| Pensjonsforpliktelser | 249 | 203 |
| Arbeidsgiveravgift inkludert i nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser |
31 | 25 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Per 1.1 | 203 | 173 |
| Netto pensjonskostnad | 23 | 20 |
| Innbetalte bidrag og utbetalte ytelser | (11) | (12) |
| Estimatavvik innregnet mot egenkapital | 34 | 22 |
| Per 31.12 | 249 | 203 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Aktuarmessige gevinster og tap som oppstår av endringer i demografiske forutsetninger |
- | 21 |
| Aktuarmessige gevinster og tap som opp står av endringer i finansielle forutsetninger |
41 | - |
| Andre virkninger av ny måling (erfaringsavvik) |
(7) | 1 |
| Ny måling av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse |
34 | 22 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 320 | - |
| Obligasjonslån | 1 800 | 1 600 |
| Derivater | 82 | - |
| Øvrig langsiktig gjeld konsernselskap | - | 2 |
| Utsatt inntekt ved salg av datterselskaper | 1 184 | 1 184 |
| Annen langsiktig gjeld | 10 | 9 |
| Sum | 3 396 | 2 795 |
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Leverandørgjeld | 2 | 3 |
| Skyldig offentlige avgifter | 11 | 12 |
| Avsatt utbytte | 376 | 376 |
| Konsernselskapers innestående i konsernkontoordning (note 11) |
7 024 | - |
| Gjeld til konsernselskap (konsernkonto-ordning) (note 11) |
- | 3 604 |
| Gjeld til Kredittinstitusjoner | 298 | - |
| Obligasjonslån | 400 | - |
| Derivater | 52 | - |
| Derivater, urealisert tap på terminkontrakter |
6 | - |
| Påløpt rente | 33 | 18 |
| Kortsiktig gjeld konsernselskaper | 96 | 1 058 |
| Betalbar skatt (note 8) | 2 | 1 |
| Annen kortsiktig gjeld | 39 | 27 |
| Sum | 8 339 | 5 099 |
Ved konserinternt salg av datterselskaper er gevinst som overstiger tilbakeholdt resultat i datterselskapet ført som utsatt inntekt (note 7 Finansielle poster).
Konsernselskapers trekk og innestående på detaljkonto i Cash-Pool er renteberegnet til markedsmessige vilkår (note 11 Kontanter og kontantekvivalenter).
Ekstern opplåning og styring av refinansieringsrisiko håndteres på morselskapsnivå av konsernets finansavdeling. Schibsted har en diversifisert portefølje av lån, både med hensyn til lånekilder og forfallsprofil. De viktigste lånekildene er det norske obligasjonsmarkedet og banker.
For styring av renterisiko og valutarisiko se note 9 Finansiell risikostyring, og note 22 Rentebærende gjeld til konsernregnskapet.
Schibsted ASA utstedte et nytt obligasjonslån på NOK 600 mill. i andre kvartal og har utstedt obligasjoner for totalt NOK 2 200 mill. per 31.12.2014:
| Kortsiktig | Langsiktig | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2013 | 2014 | 2013 | Rente | |
| ISIN NO0010593262 (2010–2015) | 400 | - | - | 400 | FRN: Nibor 3 måneder + 205 bps |
| ISIN NO0010637176 (2012–2017) | - | - | 500 | 500 | FRN: Nibor 3 måneder + 215 bps |
| ISIN NO0010637275 (2012–2019) | - | - | 300 | 300 | 5,9 % |
| ISIN NO0010667843 (2012–2022) | - | - | 250 | 250 | 5,4 % |
| ISIN NO0010667850 (2012–2022) | - | - | 150 | 150 | FRN: Nibor 3 måneder + 250 bps |
| ISIN NO0010710569 (2014–2021) | - | - | 600 | - | FRN: Nibor 3 måneder + 110 bps |
| Sum Obligasjonslån | 400 | - | 1 800 | 1 600 | |
| Sum Gjeld til kredittinstitusjoner | 298 | - | 320 | - |
|---|---|---|---|---|
| Skandinaviske Enskilda Bank, EUR 30 mill. | 271 | - | - | - 1,15 % |
| Eksportfinans 5Y EUR 25 mill. | - | - | 226 | - FRN: Nibor 3 måneder + 43,75 bps |
| Den Nordiske Investeringsbank, NOK | 27 | - | 94 | - FRN: Nibor 6 måneder + 50 bps |
Schibsted har per 31.12.2014 følgende rente- og valutaswapavtaler (bokførte verdier), som kommer til forfall i 2015–2017:
| Valuta | Betaler Valuta | Mottar NOK | Kortsiktig Gjeld | Langsiktig Gjeld | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Rente og valuta swap | EUR | 35 | 300 | Nibor 6 måneder + margin | 20 | - |
| Rente og valuta swap | EUR | 38 | 315 | Nibor 3 måneder + margin | - | 28 |
| Rente og valuta swap | EUR | 50 | 405 | Nibor 3 måneder + margin | - | 47 |
| Rente og valuta swap | SEK | 450 | 400 | Nibor 3 måneder + margin | 32 | - |
| Rente og valuta swap | SEK | 200 | 185 | Nibor 3 måneder + margin | - | 7 |
| Sum Derivater | 52 | 82 |
Rente- og valutaswapavtalene er knyttet til løpende obligasjonslån og samsvarer fullstendig med betalingene på obligasjonslånene i kontraktenes løpetid. Virkelig verdi av swapavtalene var NOK (136) mill. per 31.12.2014. Avtalene sikringsbokføres. Urealisert tap var NOK (6) mill. per 31.12.2014 og er klassifisert som kortsiktig gjeld.
Schibsted ASA har ett banklån på EUR 25 mill. Lånet ble tatt opp i januar 2011 og forfaller i januar 2016. Lånet er avdragsfrtt og har rentebetingelser basert på Euribor med tillegg av en margin.
Schibsted ASA har et banklån på NOK 121 mill. Lånet har en løpetid på 12 år fra 2007 og rentebetingelsene er seks måneders Nibor med tillegg av en margin. Lånet nedbetales ved halvårlige avdrag.
Schibsted ASA har et kort banklån som forfaller i januar 2015. Lånet utgjorde EUR 30 mill. per 31.12.2014.
En ny lånefasilitet på EUR 300 mill. ble signert i juli. Fasiliteten har løpetid på 5 år med opsjon på forlengelse i ett pluss ett år. Endelig forfall vil derfor være i 2019, 2020 eller 2021. Den nye fasiliteten erstattet en fasilitet på EUR 325 mill. og ved utgangen av 2014 har Schibsted to langsiktige lånefasiliteter på totalt EUR 425 mill. Ingen av lånefasilitetene var trukket ved utgangen av 2014. For begge lånefasilitetene er långiverne en gruppe på totalt syv nordiske og internasjonale banker. Fasilitetene har rentebetingelser basert på Euribor med tillegg av en margin. Schibsted må betale beredskapsprovisjoner for å ha rammen tilgjengelig. Beredskapsprovisjon kalkuleres som en prosent av marginen på lånet, på den delen av rammen som ikke er trukket. Per 31.12.2014 utgjør den langsiktige ubenyttede trekkrammen NOK 3 841 mill. i form av ubenyttede rammer på lånefasiliteter med total ramme på EUR 425 mill.
Schibsteds banklån og lånefasiliteter inneholder krav til netto rentebærende gjeld (NIBD) i forhold til Brutto driftsresultat (EBITDA). Konsernet holder seg godt innenfor låneavtalenes krav per 31.12.2014. Se note 9 Finansiell risikostyring til konsernregnskapet.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Garanti for lån og trekkrettigheter på vegne av konsernselskaper |
4 686 | 5 346 |
| Andre garantier på vegne av konsernselskaper |
288 | 279 |
| Annet garantiansvar | 7 | 9 |
| Sum | 4 981 | 5 634 |
Av garanti for lån og trekkrettigheter på NOK 4,7 mrd. er NOK 0,4 mrd. trukket på lånerammene ved utgangen av 2014. NOK 0,7 mrd. var trukket ved utgangen av 2013.
Andre garantier på vegne av konsernselskaper vedrører garanti overfor Danske Bank for inntil NOK 242 mill. for skattetrekksgarantier og andre garantier, samt garanti for enkelte datterselskapers usikrede pensjonsforpliktelser knyttet til noen ledende ansatte med NOK 47 mill.
Av annet garantiansvar gjelder NOK 4 mill. garanti for udekkede pensjonsforpliktelser, NOK 0,5 mill. sikkerhet for handler på Nord Pool og hos StatNett SF, samt NOK 2,5 mill. som garanti for lån til ansatte i konsernet. For opplysninger om lån til ledende ansatte, se note 27 Lønnskostnader og aksjebasert avlønning i konsernregnskapet.
Schibsted ASA har i tillegg stilt morselskapsgaranti for vesentlige leieforhold som sikkerhet for betaling av kontorleie.
Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2014, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står ovenfor.
Oslo, 24. mars 2015 Styret i Schibsted ASA
Ole Jacob Sunde
Styrets leder
Birger Steen Tanya Cordrey
Eva Berneke Christian Ringnes Arnaud de Puyfontaine
Eugénie Van Wiechen Gunnar Kagge Anne Lise von der Fehr
Jonas Fröberg Rolv Erik Ryssdal Konsernsjef
Schibsted ASA Apotekergaten 10 Postboks 490 Sentrum 0105 Oslo
Telefon +47 23 10 66 00 Faks +47 23 10 66 01 [email protected]
www.schibsted.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.