Bouvet

Annual Report • Apr 27, 2023

ÅRSRAPPORT

VI GÅR FORAN OG BYGGERFREMTIDENS SAMFUNN

INNHOLD

2 BOUVET ÅRSRAPPORT 2022

Våre nøkkeltall	3
Om Bouvet	4
Våre regioner og kontorer	5
Konsernsjefen har ordet	6
Årsberetning	8
Styrets og ledelsens erklæring	18
Regnskap med noter Konsern	19
Regnskap med noter Morselskap	52
Aksjonærinformasjon	70
Eierstyring og selskapsledelse	72
Revisjonsberetning	78
Alternative resultatmål	82
Nøkkeltall konsern	83
Definisjoner	84
Våre kontorer	85

Våre nøkkeltall

MNOK	2022	2021	2020	2019	2018
Driftsinntekter	3 085	2 695	2 402	2 132	1 847
Driftsresultat (EBIT)	402	340	315	232	192
Årsresultat	316	266	241	180	150
EBIT-margin	13,0 %	12,6 %	13,1 %	10,9 %	10,4 %
Egenkapitalandel	31,6 %	33,0 %	32,6 %	29,4 %	36,6 %
Antall ansatte ved årets slutt	2 041	1 841	1 656	1 557	1 369

ANTALL ANSATTE VED ÅRETS SLUTT Antall ansatte ved årets slutt

%Omsetning offentlig/privat

OMSETNING FRA KUNDER

Omsetningen fra kunder som er 100 % offentlig eid: 43,0 % Omsetning fra kunder som er helt eller delvis privat eid: 57,0 %

%Omsetning per sektor

OMSETNING PER BRANSJE

Helse og sosiale tjenester	3,6 %
Industri	4,5 %
Info og kommunikasjon	4,5 %
Kraftforsyning	15,2 %
Offentlig administrasjon og forsvar	17,3 %
Olje og gass	38,1 %
Tjenesteytende	4,7 %
Transport	4,6 %
Varehandel	4,0 %
Andre	3,5 %

Om Bouvet

Bouvet er et skandinavisk konsulentselskap innen IT og digital kommunikasjon. Vi bistår aktører i både privat og offentlig sektor med digitalisering av deres virksomheter, og hjelper dem å møte utfordringene så vel som å utnytte mulighetene som digital teknologi gir dem.

Vi er opptatt av å ha langsiktige kunderelasjoner og er strategisk partner for en rekke virksomheter gjennom innovasjon, utvikling og implementering av løsninger. Kundene setter pris på vår gode forståelse for deres virksomhet og at vi med et bredt tjenestespekter bestående av utviklingsog rådgivningstjenester innenfor informasjonsteknologi, kommunikasjon og virksomhetsstyring, kan være en totalleverandør.

I vår solide kundebase finner vi en rekke viktige samfunnsaktører og gjennom arbeidet for disse, bidrar vi til den nødvendige utviklingen av samfunnet. Det er i tråd med vår visjon.

Våre nære relasjoner til kundene er mulig fordi virksomheten og de ansatte gjennomfører

4 BOUVET ÅRSRAPPORT 2022

faktor

oppdragene med høy grad av integritet. I tillegg til våre standarder for å levere gode løsninger, stiller vi strenge krav til etikk, habilitet, sikkerhet, åpenhet og etterrettelighet.

Samtidig er den digitale virkeligheten alltid i endring. For å kunne håndtere dette, og gripe de mulighetene som oppstår, fokuserer vi spesielt på medarbeidernes vedvarende trivsel og kompetanse, kontinuerlig tjenesteutvikling og troverdighet som langsiktige partnere.

Med en regional modell, med stor frihet for det enkelte kontor og den enkelte organisasjonsenhet, har vi redusert byråkrati og kortet ned beslutningsveier. Det gir oss en tilpasningsevne som er helt avgjørende for å kunne skape gode, fleksible og varige løsninger.

Våre regioner og kontorer

Bouvet ASA har 17 kontorer fordelt på̊ Norge og Sverige. Vår filosofi er at kompetansen skal utnyttes på tvers av konsernet, mens prosjektene skal forankres lokalt.

2022 – et år med milepæler!

Jeg vil starte disse ordene med å rette en stor takk til alle medarbeidere i Bouvet. Året 2022 har vært et år for historiebøkene. Gjennom dette året har vi kunnet glede oss over en innsats og et fellesskap i Bouvet som gjør at vi ser tilbake på et av våre sterkeste og mest spesielle år. Jeg er imponert over jobben som gjøres hver eneste dag, verdiene som skapes sammen med våre kunder, og ikke minst alles bidrag til å videreutvikle lagspillet, fagmiljøene og det sosiale fellesskapet i Bouvet. Tusen takk!

I 2022 fylte Bouvet 20 år, og det feiret vi gjennom året. Bouvets utvikling gjennom de første 20 årene er et aldri så lite eventyr. Vi har bygget et selskap tuftet på en kultur som setter medarbeideren i fokus, en kultur som dyrker fellesskapet, hvor deling og at folk trives og utvikler seg, er det vi strekker oss etter hver eneste dag. Vi har kort sagt søkt å utvikle Bouvet til verdens beste arbeidsplass.

Gjennom 20 år har vi søkt vekst og utvikling gjennom langsiktige kundeforhold, i sektorer som er viktige for vår samfunnsutvikling. Vi har sammen med våre kunder bygget fremtidens samfunn, som har gitt medarbeiderne i Bouvet både mening i hverdagen og en unik arena for læring og kompetanseutvikling.

Vi har alltid trodd på nærhet til kundene og dyp kjennskap til kundens virksomhet. På grunnlag av dette har vi stein på stein utviklet et Bouvet som er tett på kundene, og hvor vi i dag kan vise til en virksomhet med stor lokal tilstedeværelse.

Denne reisen har vært til stor glede for medarbeidere, for kunder og samarbeidspartnere – og ikke minst for alle eiere. Tusen takk til alle som har vært med å bidra, i og utenfor Bouvet!

Året vi legger bak oss, er et år som også har vært historisk resultatmessig. Vi øker omsetningen, vi styrker lønnsomheten og vi får stadig flere Bouvetere med på laget. 20 år er en milepæl, og da passer det godt at vi dette året runder 2000 medarbeidere og 3 milliarder i omsetning, milepæler vi få år tilbake knapt hadde trodd var innen rekkevidde.

Når vi vender blikket fremover, ser vi at digitaliseringen hos våre kunder er viktigere enn noen gang tidligere. Energisektoren står sentralt i samfunnsutviklingen fremover. Europa er avhengig av forutsigbare energileveranser, utviklingen av havvind og andre fornybare energikilder, modernisering og utbygging av nettet har aldri vært av større betydning. For oss som forbrukere har betydningen av en trygg energiforsyning blitt tydeligere enn noen gang. Hoveddelen av Bouvets samlede aktivitet finner vi nettopp i energisektoren – og samfunnsoppdraget har aldri vært viktigere.

Sikkerhetssituasjonen bidrar også til at våre bidrag til totalforsvaret bare øker i betydning. Digitalisering er et av flere vesentlige svar på hvordan Norge skal styrke sin forsvarsevne. I mange år har vi i Bouvet bygget inngående kjennskap til denne sektoren, og vi skal i årene som kommer bistå Forsvaret med digitalisering og modernisering. Totalforsvaret er dessuten mye mer enn Forsvaret. Alle oppdrag vi har innen

politi, justis, beredskap og hos nødetater, bidrar til at vi i Bouvet, sammen med sentrale aktører, jobber for å skape et samfunn som er og oppleves tryggere for hver og en av oss.

Også i alle øvrige sektorer vi er engasjert i, det være seg helse, offentlige tjenester, industri eller transport, er digitalisering og datadreven utvikling en stor del av svaret på langsiktig og bærekraftig utvikling.

I Bouvet har vi lagt bak oss 20 år med en fantastisk utvikling. Utgangspunktet som er skapt for de neste 20 årene, kunne knapt vært bedre. Vi gis tillit fra våre kunder som alle leverer samfunnskritiske tjenester, tjenester som i årene fremover vil utgjøre selve fundamentet i vår samfunnsutvikling. Vi har bygget et selskap med en kultur som tiltrekker seg dyktige

folk, og hvor vi sammen med våre kunder kan tilby læring og utvikling gjennom å skape tjenester for fremtiden. På slik måte går vi foran, sammen med våre kunder, og bygger fremtidens samfunn.

Vi ser med glede og forventning fremover, mot alt vi skal bygge og skape!

Per Gunnar Tronsli Administrerende direktør

BOUVET ASA Årsberetning

Viktige hendelser

2022 har vært et meget sterkt år for Bouvet. Konsernet har levert sterk vekst i antall medarbeidere, omsetning og resultat. Første kvartal var fortsatt preget av Covid-19 restriksjoner, men konsernet var tilbake til mer normalisert hverdag fra andre kvartal.

Bouvet har hatt høy gjenkjøpsgrad av eksisterende kunder som har forlenget og utvidet sine avtaler gjennom året. Konsernets tjenester innen teknologi, design, kommunikasjon og rådgivning har alle vært svært etterspurt og det har vært en økning av leveranser med tverrfaglige team. Sammen med viktige kunder som Bane NOR, Kystverket og Statens vegvesen, har Bouvet i 2022 etablert strategiske partnerskap for å levere forretningskritiske løsninger.

Bouvet har gjennom året opplevd økende aktivitet innen energisektoren. Konsernet utvikler og forvalter samfunnskritiske løsninger både hos Equinor og Statnett, og har blant annet jobbet med løsninger innen olje- og gassutvinning og energiforsyning. Hos Equinor er konsernet med på transformasjonen mot fornybar energi i deres havvindsatsing.

I den endrede sikkerhetssituasjonen har Bouvet bidratt med å øke kunders digitale sikkerhet og har videreført konsernets langsiktige engasjement innen forsvarssektoren. Dette har alltid vært et viktig felt for Bouvet, og nå er engasjementet i sektoren av enda mer samfunnskritisk karakter. Som en del av Norges totalforsvar har konsernet også oppdrag hos blant annet Politiet og AMK-sentralen.

Helse- og velferdstjenester definerer selve velferdssamfunnet, og Bouvet har i løpet av 2022 bidratt både gjennom digitalisering og organisasjonsutvikling. Medarbeiderne har gjennom flere år opparbeidet seg en sektorspesifikk kjernekompetanse og bidrar i strategiske diskusjoner for å løse fremtidens utfordringer med endrede demografiske og økonomiske forutsetninger.

I løpet av året har Bouvet vunnet flere industri 4.0 oppdrag. Eksempelvis ble Bouvet valgt som strategisk partner for digitalisering og «Organizational Readiness» av Boliden, en av Norges største prosessindustribedrifter, som har som mål å bli verdens mest miljøvennlige og moderne sinkverk våren 2024.

Resultatet av årets kundetilfredsundersøkelse befestet Bouvets posisjon som en ledende totalleverandør og viste at konsernets langsiktige arbeid for å være "beste arbeidsplass, og en kundeorientert og suksessfull virksomhet" gir resultater.

Bouvets kursavdeling har gjennom året hatt totalt 6 472 deltakere fordelt på 445 kurs, noe som er en økning sammenlignet med fjoråret.

Bouvets regionale modell og strategiske plattform støtter lokale markeder kombinert med utnyttelse av kompetanse og kapasitet på tvers av regionene. Av oppdrag å trekke frem er tjenestedesign for Legevakten i Tromsø hvor Bouvet vant med fagkompetanse fra konsernets ulike regioner.

Bouvet har vært nominert til ulike fagpriser. Blant annet for løsninger utviklet i samarbeid med kunder innen merkevarebygging. Konsernets medarbeidere har i tillegg blitt nominert og vunnet nasjonale og internasjonale priser for deres faglige bidrag innen data, analyse og kunstig intelligens og test.

I 2022 har Bouvet rekruttert kontinuerlig, i sterk konkurranse med andre aktører. Konsernet økte antall medarbeidere med 200 personer gjennom året og hadde 2041 medarbeidere ved årets slutt.

Virksomheten

Digitalisering gjennom utvikling, design, kommunikasjon og rådgiving er sentralt i Bouvets daglige arbeid, og konsernet er en viktig digitaliseringspartner for mange virksomheter. Kundene setter pris på Bouvets evne til å forstå og løse utfordringer gjennom tverrfaglige team, spisskompetanse og leveransemodeller tilpasset den enkelte kundes behov. Det skaper kontinuitet og tillit, og dermed langsiktige relasjoner.

Delingskultur

Bouvet er opptatt av trivsel, sosialt samhold og lagånd. Dette skaper og gjenskaper konsernet ved å fokusere på̊ kontinuerlig læring og videreutvikling av en veletablert delingskultur. Denne delingskulturen er samtidig et av de mest fremtredende kjennetegnene til det medarbeiderne kjenner som Bouvetkulturen. Den gjenspeiles ikke bare i konkrete kompetansedelingsinitiativer, men også i Bouvets daglige arbeid, der samarbeid og raushet står sentralt – ikke minst i samhandling med kundene.

Medarbeidere deler selv via blogger, podcast, i sosiale medier og stiller opp som foredrags- og kursholdere. I #bouvetdelerbloggen på nettsiden til Bouvet, har alle medarbeidere anledning til å poste blogger om teknologi, arbeidsmetodikk, løsninger, nyheter, take aways fra konferanser eller annet faglig innhold.

Den største arenaen for deling er likevel BouvetOne, Bouvets faglige internkonferanse som avholdes to ganger i året. Her er det de ansatte som holder foredrag for kollegaer – 67 timer med deling og rundt 80 foredrag på en kveld.

Alle regioner i Bouvet har i 2022 arrangert BouvetOne fysisk, med mulighet for å strømme foredragene for de som ønsker det.

Bouvets regionale modell

Bouvets regionale modell gir de enkelte regionene stor grad av selvbestemmelsesrett og mulighet til å ta desentraliserte beslutninger. Konsernets strategiske plattform og visjon: «Vi går foran og bygger fremtidens samfunn», samt verdigrunnlag, bygger opp om en kontekst- og tillitsbasert ledelse som skal hindre byråkrati. Dette gjør det mulig for regionene, og den enkelte avdeling, å kunne tilpasse seg raskt til endringer i markedssituasjon og medarbeidernes behov.

I denne modellen, er ledernes forvaltning av sin rolle og beslutningsansvar nøkkelen til videreføring av Bouvets verdier og kultur. Det samme gjelder hvordan de følger opp fokus på organisk vekst slik at konsernet oppnår riktig veksttakt i de lokale markedene og viderefører kulturen.

Nærhet til kundene

Bouvets regionale modell gjør det også enklere å tilpasse seg lokale markeder. Dette er viktig. Flere virksomheter prioriterer leverandører som i tillegg til god teknologikunnskap, har kulturell forståelse, bransjekunnskap og lokal tilstedeværelse.

Gjennom Bouvets nærhet og delingskultur, legges det til rette for en god og effektiv tilnærming til kundens utfordringer og dermed langsiktig samarbeid.

Samarbeid på tvers av konsernets regioner gir også lokale kunder tilgang på kompetanse, erfaringer og leveransekapasitet, fra hele konsernet. Dette videreutvikler kvaliteten på konsernets leveranser, samt stimulerer lokal tjenesteutvikling med konsernets ressurser.

Strategiske kunde- og leverandørforhold

Gjennom samhandling med Bouvets viktigste kunder, utvikler og tilpasser konsernet sine leveranseformer kontinuerlig. Slik samhandling med store og samfunnskritiske virksomheter krever gjensidig forpliktelse og høy fleksibilitet, med tanke på tilgjengelig kompetanse. Men dreiningen fra enkeltstående oppdragsleveranser til forpliktende og skalerbare tjenesteleveranser, skaper merverdi både for konsernets kunder og for Bouvet.

Høy kompetanse

Bouvet er ettertraktet for sin sterke fagkompetanse og forretningsforståelse. Med bredde- og spisskompetanse innen kommunikasjon, design, rådgivning og teknologi, kan Bouvet bistå̊ kunder over tid med å løse utfordringer i hele verdikjeden, fra strategi til analyse, utvikling og endring.

Kompetanseheving er naturlig integrert i Bouvets oppdrag, gjennom tverrfaglige konsulentteam med ulike perspektiver og erfaringer. Kunnskapsoverføring skjer også på tvers av regionene enten ved deling i fagnettverk, eller gjennomføring av oppdrag sammen.

Bouvet har etablert egne skoler og opplæringsprogram for å sikre felles utvikling innen tjenesteområder som eksempelvis prosjektledelse, design, virksomhetsarkitektur, power platform og sikkerhet. Medarbeidere benytter også Bouvets eget kurstilbud for å ta relevante sertifiseringer og utvikle egen kompetanse innenfor nye områder.

I tillegg deltar Bouvets medarbeidere på mange eksterne arenaer for å videreutvikle – og dele – egen kompetanse. I sum fører dette til at Bouvet kan møte kundenes behov for spisskompetanse og sette sammen team av konsulenter med utfyllende kompetanse og personlige egenskaper. Dette gjør Bouvet i stand til å møte fremtidens utfordringer med høy kompetanse og kvalitet i alle ledd.

Tjenester som Bouvet leverer til sine kunder skal alltid ha nødvendig fokus på sikkerhet. Mange av konsernets kunders tjenester inngår i kritisk infrastruktur for samfunnet, og det er av største viktighet at disse ikke blir rammet. Bouvet har derfor kontinuerlig fokus på å utvikle kompetanse innenfor sikkerhet. I 2022 har konsernet jobbet med å videreutvikle og forsterke kompetanse innen sikkerhet innen alle tjenester.

I løpet av 2022 gjennomførte Bouvet resertifiseringsprosess i henhold til standardene for Kvalitetssystem (ISO9001). Dette vil ytterligere øke eksisterende og potensielle kunders tillit til leveransekvalitet og -evne.

Balansert kundeportefølje

Bouvet jobber systematisk og strategisk med å sikre langsiktige kunderelasjoner innenfor flere ulike sektorer. Dette har resultert i at flere kunder ønsker utvidet bistand fra Bouvet. En langsiktig og stabil kundebase gjør konsernet mindre utsatt for konjunktursvingninger og reduserer salgskostnadene.

Hele 97,7 prosent av omsetningen i 2022 kom fra kunder som var kunder også i foregående år.

Inntektene fra konsernets 20 største kunder utgjorde 65,7 prosent av konsernets samlede inntekter i 2022. Tilfredse kunder vil alltid være de beste ambassadørene, og gode referanser er verdifulle i salgsarbeidet. I kundetilfredsundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2022, opprettholdt konsernet en score som allerede var på et svært høyt nivå.

I tillegg fortsatte Bouvet å vinne oppdrag hos nye kunder i 2022. I sum har det gitt en betydelig økning i omsetning innenfor de fleste sektorer.

Solid virksomhet

Konsernets resultater i 2022 viser at Bouvet har en riktig forretningsmodell og et tjenestespekter godt tilpasset kundenes behov og medarbeidernes ønske om faglige utfordringer og samfunnsnyttige oppdrag. Bouvet styres etter klare prinsipper og retningslinjer. Dette gir en solid, veldrevet og velrenommert virksomhet.

Hovedtrekk i markedet

Markedet for Bouvets tjenesteområder er godt i Norge og Sverige. For året som helhet stod de fire sektorene olje og gass, offentlig, kraftforsyning og tjenesteytende, for 75,3 prosent av konsernets omsetning.

Sikkerhet

I 2022 har det vært et eskalerende trusselbilde og en økende bevissthet rundt både IT-sikkerhet og sikkerhet generelt i samfunnet. Bouvets kunder har større fokus på sikkerhet og noen har iverksatt vesentlige endringer i egne planer for å møte det nye trusselbildet. Det har vært mange meldinger om sikkerhetshendelser i media i løpet av året, både offentlige, kommunale og private organisasjoner har vært utsatt for alvorlige cyberangrep, såsom ransomware og phishing-angrep.

Bouvet bidrar til sine kunders sikkerhet blant annet gjennom sikkerhetsrådgiving, identitets- og tilgangsstyring, sikkerhet i leveransene og bistand til å avdekke sårbarheter gjennom penetrasjonstesting. Bouvet som samfunnsaktør og leverandør må hele tiden jobbe med å beskytte både egne og kunders interesser, og samarbeider tett med sine kunder for å heve sikkerhetsnivået.

Skyteknologi

Bouvets kunder har økt bruken av skyteknologi. Bruk av skyteknologi og skyplattformer blir generelt vurdert som mer effektivt og fleksibelt enn tradisjonell drift og utvikling, i tillegg til at skyteknologi i større grad muliggjør både brukerdrevet og forretningsdrevet innovasjon. Kunder i både privat og offentlig sektor har derfor ofte skyteknologi som sitt første valg. Samtidig er de også i større grad villige til å prøve

kombinasjoner av offentlige sky-plattformer, standardiserte komponenter og SaaS-tjenester for å løse behov i hele virksomheten. Flere av konsernets kunder har derfor etterspurt Bouvets kompetanse på dette området og valgt Bouvet som partner i deres skysatsinger.

I 2022 har flere kunder tatt i bruk offentlige skyplattformer. Dette gjør de for å etablere nye samhandlingsformer, bedre prosessering av data og for å få tilgang til teknologi og funksjonalitet som muliggjør kontinuerlig innovasjon og brukerrettede tjenester. Dette er gjerne de første stegene på veien til å ta i bruk moderne teknologiplattformer.

Bouvet jobber tett med sine kunder for å utnytte slike muligheter i plattformene, eksempelvis innen mobilapplikasjoner, selvbetjeningsløsninger, digital arbeidsplass, stordataanalyse, maskinlæring og automatisering generelt.

Bouvets brede tjenestespekter gjør at konsernet kan bidra i virksomheters skyreise ut fra deres situasjon og kontekst. Bouvets tjenester innen dette området utvikles dessuten kontinuerlig sammen med kunder og skypartnere.

Lavkode

Konsernet opplever økning i oppdrag innen lavkode og oppsett av arbeidsflyt, logikk, datafangst og datamodellering.

Økt programmeringskompetanse blant ansatte hos Bouvets kunder, og ønske om å utvikle egne arbeidsverktøy for avansert bruk av data, har økt etterspørselen etter tjenester forbundet med innføring, utvikling og forvaltning av lavkodeløsninger. For å møte det økende behovet rundt lavkodekompetanse lanserte derfor Bouvet i 2022 et eget Power Platform Academy, hvor konsernet utdanner nye konsulenter og kundens egne ansatte i lavkode og selvbetjening.

For Equinor har Bouvet blant annet bidratt til å utvikle Center for enablement (CfE) for utvikling og forvaltning av selvbetjeningsløsninger hos Equinor. Av andre avtaler kan nevnes Statens vegvesen, Norske Shell, Aker BP, Stavanger kommune og Kystverket.

Datadrevne virksomheter

Stadig flere av Bouvets kunder etablerer dataplattformer basert på skyteknologi for å kunne realisere sine ambisjoner om å bli mer datadrevne. I 2022 har Bouvet gjennomført flere oppdrag som har vist stort gevinstpotensial på dette området. Oppdragene har blant annet vært innenfor utvikling av digitale tvillinger, bruk av kunstig intelligens og maskinlæring, opplæring via augmented/virtual reality (AR/VR) i fagapplikasjoner samt avansert bruk av data til beslutningsstøtte generelt.

For å oppnå rask og forretningsdrevet utvikling, inkluderer denne type oppdrag kompetanse fra hele Bouvets tjenesteportefølje – som rådgivning, tjenestedesign, brukeropplevelse, data science, kunstig intelligens og maskinlæring, tingenes

internett, mixed reality, augumented reality, dataplattformer og skyteknologi. Bouvet har fagkombinasjonen og tjenestebredden som er nødvendig for å kunne jobbe strategisk og helhetlig fra start til mål i etableringen av dataplattform.

Digitalisering av virksomheten

Digitalisering har stor påvirkning på en virksomhets organisasjon og kultur, og det å ta riktige og fremtidsrettede avgjørelser i et komplekst digitalt landskap er utfordrende. Dette har økt etterspørselen innen digital ledelse, smidige rådgivere og endringsledelse, for å sikre at ønskede krav til gevinster blir realisert. Det menneskelige og organisatoriske aspektet må ivaretas, samtidig som man utnytter de teknologiske mulighetene og håndterer eventuelle begrensninger.

Bouvet har i 2022 forsterket sine tjenester for å levere helhetlige rådgivningstjenester i krysningen mellom teknologi, forretning og mellommenneskelige relasjoner. Gjennom tverrfaglig kompetanse og tett samarbeid med kundene bistår konsernet hele veien, fra overordnet strategi, til utforming og utvikling av konkrete løsninger.

Design

Brukeradopsjon er en avgjørende suksessfaktor ved digitalisering, og Bouvet har i 2022 opplevd økt etterspørsel etter konsernets tjenester innen design av nye løsninger og designsystemer for god forvaltning og videreutvikling av løsninger. Slik bidrar Bouvet til en helhetlig tilnærming til kunde- og ansattopplevelse ved ulike digitale løsninger og sikrer at de tas i bruk på en optimal måte.

Fagpersoner med kompetanse innen tjenestedesign, design thinking, universell utforming og design av forretningskritiske brukergrensesnitt, er viktig i konsernets leveranser av tverrfaglige team. Dette gjelder i alle faser av et oppdrag, fra innsikt og analyse, produktutvikling og lanseringer, samt målinger for forbedringer og videreutvikling.

Konsernets spisskompetanse innen design, tverrfaglig tilnærming, samt domenekompetanse, har gitt Bouvet en spesiell posisjon i markedet for å vinne oppdrag innenfor de sektorene Bouvet opererer i. Et eksempel er et oppdrag hos Nordland fylkeskommune, hvor flere regioner og fagdimensjoner har bidratt til utviklingen av en salgsløsning for buss og båt.

Fokus på bærekraft

Bouvets største påvirkning til at verden går i en mer bærekraftig retning er gjennom de digitale løsningene konsernet skaper for kundene. Dette gjelder alle sektorene Bouvet opererer i, og berører alle fag- og tjenesteområder. Spesielt har konsernet bidratt med sin tilstedeværelse innen energiproduksjon og distribusjon, hvor konsernet er med og sikrer energiforsyningen til Norge og Europa og reduksjon av CO2-avtrykk. Innen offentlig sektor har Bouvet hatt leveranser i 2022 som styrker den sosiale dimensjonen innen helse og omsorg, samt i utvikling av offentlige digitale tjenester.

Større bevissthet og kommende regulatoriske krav, har også økt etterspørselen fra Bouvets sine kunder om bistand til å utvikle løsninger som kan øke deres transparens rundt klimaspørsmål.

Økonomi og finans

Driftsinntekter

Bouvet hadde i 2022 driftsinntekter på 3 085,5 millioner kroner sammenlignet med 2 695,1 millioner kroner forrige år. Dette er en økning på 14,5 prosent fra 2021. Bouvet hadde i 2022 en økning i gjennomsnittlig antall medarbeidere på 10,6 prosent sammenlignet med 2021 som bidrar til veksten i driftsinntektene. En økning på 4,9 prosent i prisene på konsernets timebaserte tjenester for 2022 sammenlignet med 2021 har også positiv effekt på driftsinntektene. Faktureringsgraden for konsernets konsulenter var 0,5 prosentpoeng høyere i 2022 sammenlignet med 2021, hvilket også har en positiv effekt på driftsinntektene. En ny presisering i IFRS 15 har medført endring i prinsipp for innregning av inntekt ved videresalg av standard programvare. Dette har medført en nettoføring av varekostnad mot driftsinntekter på 24,6 millioner kroner for 2022.

Det har i 2022 vært en god utvikling i omsetningen fra eksisterende kunder. Kunder som også var kunder i 2021 stod for 98,0 prosent av driftsinntektene. I tillegg har nye kunder som har tilkommet gjennom året bidratt med en samlet driftsinntekt på 60,8 millioner kroner.

Bouvet har som strategi å benytte egne medarbeidere i sine tjenesteleveranser. Ved kapasitetsmangel benyttes underkonsulenter i den utstrekning innleie er innenfor gjeldende reguleringer. Underkonsulentenes andel av total omsetning var 11,1 prosent i 2022 som er en nedgang fra 2021 hvor underkonsulentenes andel av total omsetning utgjorde 11,8 prosent.

Driftskostnader

Den samlede kostnadsutviklingen i Bouvet viste en vekst i driftskostnadene på 14,0 prosent, og de totale driftskostnadene endte på 2 683,8 millioner kroner i 2022 sammenlignet med 2 355,0 millioner kroner foregående år.

Varekostnadene reduseres med 0,5 prosent til 325,2 millioner kroner. Nedgangen i varekostnad er påvirket av endring i metode for innregning av videresalg av programvare. Endringen har medført en nettoføring av varekostnad på 24,6 millioner kroner mot driftsinntekter og er gjort som følge av ny presisering i IFRS 15. Dette påvirker ikke resultatet til Bouvet. Sammenligningstallene for 2021 er ikke omarbeidet, men effekten ville vært 26,2 millioner kroner om sammenligningstallene hadde blitt omarbeidet. Personalkostnadene for året som helhet øker med 12,9 prosent fra foregående år til 2 020,9 millioner kroner. Avskrivninger og amortiseringer utgjør 79,0 millioner kroner sammenlignet med 69,7 millioner kroner foregående år. Andre driftskostnader øker samlet med 90,0

millioner kroner fra foregående år til 258,6 millioner kroner. Økningen i andre driftskostnader kan i stor grad forklares som økning i kostnader som tidligere var påvirket av Covid-19 pandemien, samt økte kostnader knyttet til den generelle veksten i Bouvet og den generelle prisøkningen i samfunnet.

Konsernet har hatt en økning i gjennomsnittlig lønnskostnad per ansatt på 2,6 prosent i 2022, sammenlignet med en økning på 3,1 prosent i 2021.

Resultat

I 2022 oppnådde Bouvet et driftsresultat (EBIT) på 401,7 millioner kroner sammenlignet med 340,1 millioner kroner i 2021. Dette representerer en økning på 18,1 prosent. EBITmarginen endte på 13,0 prosent, sammenlignet med 12,6 prosent i 2021.

Resultat før skatt endte på 401,0 millioner kroner i 2022, opp fra 335,1 millioner kroner i 2021. Dette tilsvarer en økning på 19,7 posent.

Resultat etter skatt endte på 316,3 millioner kroner i 2022, opp fra 265,9 millioner kroner i 2021. Dette tilsvarer en økning på 19,0 prosent. Resultat per utestående aksje endte på 3,06 kroner i 2022 sammenlignet med 2,58 kroner i 2021.

Balanse, kontantstrøm og finansielle forhold

Bouvet hadde ved regnskapsårets slutt en totalbalanse på 1 444,9 millioner kroner sammenlignet med 1 360,2 millioner kroner året før. Konsernet har god kontroll og oversikt over fordringsmassen og oppfatter denne som solid.

Konsernets egenkapital utgjorde på balansedagen 457,0 millioner kroner sammenlignet med 449,3 millioner kroner foregående år. I løpet av 2022 har Bouvet utbetalt utbytte til aksjonærene på til sammen 239,8 millioner kroner og tilbakebetalt overkurs til aksjonærene på til sammen 50,9 millioner kroner. Konsernets soliditet målt ved bokført egenkapitalandel var per 31.12.2022 på 31,6 prosent sammenlignet med 33,0 prosent per 31.12.2021.

Konsernet hadde en positiv kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 321,9 millioner kroner i 2022 mot 298,3 millioner i 2021. Konsernet har ingen rentebærende gjeld, og likviditetsbeholdningen på 443,4 millioner kroner per 31.12.2022 er plassert i bank.

De samlede investeringene i konsernet i 2022 var 41,0 millioner kroner. Av årets investeringer har 26,7 millioner medgått til innkjøp av nye driftsmidler og 14,3 millioner til investering i immaterielle eiendeler. Konsernet har i løpet av året solgt driftsmidler for 0,2 millioner kroner, solgt aksjer i datterselskap for 0,9 millioner kroner og mottatt renter primært fra bankinnskudd for 6,1 millioner kroner, slik at netto investeringer for året er 33,8 millioner kroner sammenlignet med 28,4 millioner i 2021.

Styret mener Bouvet har tilstrekkelig kapital til å finansiere konsernets forpliktelser, investeringsbehov og drift gjennom interne midler.

Årsresultatet for morselskapet Bouvet ASA endte på 376,8 millioner mot 238,0 millioner i 2021. Størsteparten av konsernets resultat stammer fra inntektsført utbytte og konsernbidrag fra datterselskapet Bouvet Norge AS. For morselskapet er investeringen i Bouvet Norge AS den største eiendelen. Morselskapets gjeld består i all hovedsak av avsatt utbytte og gjeld til datterselskaper. Kontantstrømmen fra driften var 67,8 millioner kroner i 2022 mot 91,4 millioner kroner i 2021. Kontantstrømmen påvirkes positivt av overføringer fra datterselskap.

I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2022 er satt opp under denne forutsetning. Til grunn for dette legges konsernets langsiktige prognoser samt dets egenkapital- og likviditetssituasjon.

Risiko og usikkerhetsforhold

Risikobildet preges av den ustabile geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen, samt energikrisen, skaper usikkerhet i både den globale og norske økonomien. Økt inflasjon er en av konsekvensene. Denne usikkerheten er forsterket av den pågående krigen i Ukraina.

Bouvet er eksponert for ulike risiko- og usikkerhetsfaktorer av operasjonell, finansiell og markedsmessig karakter. Styring og håndtering av usikkerhetsfaktorer er en integrert del av forretningsdriften for å bidra til å nå konsernets strategiske og finansielle mål.

Styret i Bouvet sørger for at konsernets ledelse kartlegger alle relevante risikofaktorer, og at det foreligger nødvendige risikohåndteringssystemer og -verktøy for å redusere omfanget av uønskede hendelser av strategisk, operasjonell eller finansiell karakter.

Operasjonelle risikofaktorer

De viktigste operasjonelle risikofaktorene Bouvet er eksponert for er knyttet til gjennomføring av prosjekter for kunder og tilgang på ansatte med relevant kompetanse.

Estimatrisiko

Estimatrisiko er risiko for avvik i estimater som ligger til grunn for inngåelse av kontrakter med kunder, hvor kontraktene har elementer av fastpris.

Omdømmerisiko

Omdømmerisiko vil i hovedsak kunne oppstå som en følge av at en leveranse ikke har tilstrekkelig kvalitet.

Risiko knyttet til tilgang på kompetanse

Bouvet er avhengig av tilgang på relevant kompetanse for å kunne levere kvalitet og for å dekke kundenes etterspørsel. En økt turnover blant ansatte og generelt stramt arbeidsmarked er viktige elementer knyttet til slik risiko.

IT-sikkerhetsrisiko

Urolighet globalt gjør at trusselnivået med hensyn til IT-sikkerhet er høyt nasjonalt og globalt. Dette innebærer økende informasjonssikkerhetsrisiko i våre kundeleveranser og med hensyn til konsernets interne infrastruktur og egne systemer. Vår rolle som samfunnsaktør og en viktig leverandør til store private og offentlige organisasjoner i utvikling av samfunnskritisk infrastruktur gjør at både personellsikkerhet, fysisk sikring og IT-sikring er høyt prioritert hos Bouvet. Konsernet jobber systematisk med å øke medarbeideres kompetanse innen sikkerhet på alle nivå i bedriften, for å sikre sine kunders og konsernets egne data og leveranser mot sikkerhetsbrudd.

Leverandørkjedeangrep er vurdert som å være en stor trussel av både Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), og av Bouvets kunder. Konsernet jobber aktivt for å motvirke sikkerhetsbrudd på egne interne systemer gjennom til enhver tid å oppdatere teknologiske sikkerhetsløsninger, prosedyrer og rutiner. Dette innbefatter også evaluering av leverandører og samarbeidspartnere. Konsernet arbeider også aktivt med trusselovervåkning for å avverge hendelser.

Bouvet forholder seg aktivt til NSM's retningslinjer og anbefalte tiltak for å styrke sikkerheten og samarbeider aktivt med sine kunder med beredskap i tilfelle sikkerhetshendelser. I tillegg gjennomfører konsernet jevnlige bevissthetskampanjer og øvelser for å opprettholde en god sikkerhetskultur.

Finansielle risikofaktorer

De viktigste finansielle risikofaktorene Bouvet er eksponert for, er relatert til likviditet og kreditt. Styret foretar løpende vurderinger og fastsetter retningslinjer for hvordan ledelsen skal håndtere disse.

Kredittrisiko

Bouvets kundeportefølje består hovedsakelig av store, finansielt solide foretak og organisasjoner med høy kredittverdighet, og konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet mot en enkelt motpart, eller flere motparter som kan ses på som en gruppe som følge av likheter i kredittrisikoen. Konsernet reduserer sin eksponering ved at motparter underlegges kredittvurdering før eventuell vesentlig kreditt godkjennes.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at Bouvet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Konsernet håndterer denne typen risiko ved å til enhver tid ha tilstrekkelig med likvider til å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter. Konsernet fører løpende

oversikter over forfallstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser hvor det gjennomgående tas høyde for alle muligheter for krav om tidligere innløsning. Konsernet hadde ved utgangen av året ingen rentebærende gjeld og bankinnskudd på 443,4 millioner kroner. Videre har konsernet ubenyttede kredittfasiliteter på̊ til sammen NOK 101,3 millioner.

Markedsrisiko

Markedsrisiko omfatter i hovedsak eksterne faktorer som kan påvirke virkelige verdier eller fremtidige kontantstrømmer.

Renterisiko

Endringer i rentenivået påvirker finansielle inntekter, finansielle kostnader og resultatoppstillingen. Ved utgangen av 2022 hadde Bouvet ingen rentebærende gjeld. Konsernets renterisiko begrenser seg derfor kun til en eventuell reduksjon i finansielle inntekter og kan således betegnes som begrenset.

Valutarisiko

Mesteparten av Bouvets virksomhet er i norske kroner, dvs. foruten den svenske virksomheten som har SEK som funksjonell valuta, og risiko knyttet til valutasvingninger kan således betraktes som begrenset.

Prisrisiko

Den finansielle utviklingen i Bouvet er primært avhengig av markeds- og prisutviklingen i det skandinaviske tjenestemarkedet innenfor teknologi, kommunikasjon og virksomhetsstyring generelt. Med høy andel faste kostnader er konsernet eksponert for svingninger i aktivitetsnivået. Bouvet har som strategi å benytte egne medarbeidere i våre tjenesteleveranser. Ved kapasitetsmangel benyttes underkonsulenter i den utstrekning innleie er innenfor gjeldende reguleringer.

Risikodekning

Til tross for at Bouvet søker å redusere konsekvensene av uønskede hendelser gjennom risikohåndteringssystemer vil det alltid gjenstå risikofaktorer som ikke kan håndteres av preventive tiltak på̊ en adekvat måte. Bouvet søker derfor så langt mulig å dekke denne typen risiko gjennom kjøp av forsikringer som skade- og ansvarsforsikring.

Aksjer og aksjonærforhold

Aksjonærstruktur

Ved årets slutt hadde Bouvet 4 842 aksjonærer. De 20 største aksjonærene eide 52 985 599 aksjer, tilsvarende 51,05 prosent av totalt antall utstedte aksjer.

Kursutvikling og omsetning

Kursen på Bouvet-aksjen var ved utgangen av året 60,00 kroner, sammenlignet med 75,50 kroner ved utgangen av 2021. I løpet av året varierte kursen mellom 52,00 kroner på det laveste og 75,00 kroner som var høyeste notering. I løpet av året sank kursen på Bouvet-aksjen med 20,53 prosent.

I løpet av året ble det omsatt 16,82 millioner Bouvet-aksjer fordelt på 43 122 transaksjoner. Til sammenligning ble det i 2021 omsatt 15,79 millioner aksjer fordelt på 41 427 transaksjoner.

Kapitalendringer

Ved utgangen av 2022 var aksjekapitalen i Bouvet ASA på 10 380 063,70 kroner fordelt på 103 800 637 aksjer pålydende kroner 0,10. Dette er uendret fra foregående år. Ved årets slutt eide selskapet 61 506 egne aksjer mot 4 670 egne aksjer ved utløpet av 2021.

På generalforsamlingen 19. mai 2022 ble styret tildelt fullmakt til å forhøye aksjekapitalen i konsernet med inntil 1 million kroner til finansiering av kjøp av andre selskaper og virksomheter. I tillegg fikk styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med opp til 200 000 kroner i forbindelse med aksjeprogram for konsernets ansatte. Styret fikk også fullmakt til å erverve egne aksjer med samlet pålydende verdi på 1 000 000 kroner til hel eller delvis betaling ved erverv av virksomhet og for å ha en beholdning av aksjer i beredskap til dette formål, samt til gjennomføring av konsernets aksjeprogram for ansatte. Fullmaktene er tidsbegrenset frem til 30. juni 2023.

Utbytte

Det er Bouvets målsetting å gi aksjonærene avkastning i form av utbytte og verdistigning som minst er på nivå med investeringsalternativer med sammenlignbar risiko. Utbytte foreslås dersom det etter styrets vurdering ikke påvirker konsernets fremtidige vekstambisjoner og kapitalstruktur negativt.

På Bouvets ordinære generalforsamling 19. mai 2022 ble styrets forslag om utbytte på 2,30 kroner per aksje vedtatt, og aksjen ble handlet eksklusive utbytte 20. mai 2022.

I styremøte 9. november 2022 besluttet styret i Bouvet ASA å benytte fullmakten gitt av generalforsamlingen til å vedta et tilleggsutbytte for regnskapsåret 2021 på 0,50 kroner per aksje. Av utbyttet på 0,50 kroner per aksje ble 0,49 kroner per aksje utbetalt som tilbakebetaling av overkurs. Aksjen ble handlet eksklusive utbytte fra og med 14. november 2022.

Aksjeprogram for ansatte

Bouvet har vedtatt incentivordninger for ansatte i form av overskuddsdeling og aksjespareprogram.

Disponering av årets resultat

Bouvet ASAs resultat etter skatt ble 376,8 millioner kroner i 2022 sammenlignet med 238,0 millioner kroner i 2021. Morselskapets egenkapital pr. 31.12.2022 før avsatt utbytte er 434,9 millioner kroner.

Styret foreslår at det i Bouvet ASA utbetales et utbytte på 259,5 millioner kroner tilsvarende 2,50 kroner per aksje. Resterende resultat etter utbetalt utbytte foreslås overført til annen egenkapital.

Ansvarsforsikring for styremedlemmer eller daglig leder

Bouvet ASA har tegnet ansvarsforsikring for styremedlemmer i Bouvet ASA og datterselskaper, samt konsernledelsen og ledelse i datterselskapene.

Samfunnsansvar

Samfunnsrolle

Bouvet skal være et konsern som skaper positive ringvirkninger i samfunnet. Dette skjer gjennom konsernets verdiskaping, medarbeidernes bidrag til utvikling og effektivisering hos kunder og gjennom rollen som arbeidsgiver. Konsernet har oppdrag innenfor de fleste sektorene. I samarbeid med kundene defineres og utvikles løsninger som vil påvirke og skape effekter i samfunnet. Visjonen «vi går foran og bygger fremtidens samfunn» gir retning og motivasjon. Den påvirker valg i den enkeltes hverdag, i oppdrag, i kunde- og partnerrelasjoner og i samarbeid med utdanningsinstitusjoner.

Bouvet utøver samfunnsansvar ved å:

• ivareta rettigheter og legge vekt på sosiale forhold og faglig utvikling for sine medarbeidere
• levere produkter og tjenester som skaper verdi for konsernets kunder, deres kunder og samfunnet som helhet
• dele sin kompetanse med kunder, fagmiljøer og andre, og på̊ den måten bidra til utviklingen av Norge som teknologinasjon
• ta miljøhensyn i den daglige driften, blant annet gjennom Miljøfyrtårn-sertifisering av sine kontorer og ISO 14001 sertifisering av virksomheten
• tufte virksomheten på prinsipper om god forretningsskikk og aktivt bekjempe kriminalitet og korrupsjon
• bidra i samfunnet gjennom prosjekter og egen drift i henhold til samfunnets verdier sett fra globale retningslinjer
• bidra i oppdrag hvor driverne ikke kun er økonomiske, men har insentiver innen bærekraftig utvikling

En tydelighet rundt samfunnsansvar er med på å øke Bouvets muligheter til å tiltrekke seg nye medarbeidere og kunder. Slik kan konsernet bidra med kompetanse innen digitalisering for å dekke samfunnets behov for å utvikle en bærekraftig verden for nåværende og kommende generasjoner.

Konsernet jobber innenfor fire fokusområder:

• Vi skal ha fokus på bærekraft i alle relasjoner med kunder og samarbeidspartnere
• Vi skal utvikle og dele kompetanse på bærekraft
• Vi skal omfavne en inkluderende og mangfoldig kultur
• Vi skal gå foran og holde orden i eget hus

Arbeidet innenfor disse områdene samt konsernets vesentlighetsanalyser er nærmere beskrevet i konsernets rapport om samfunnsansvar, ESG og bærekraft som er tilgjengelig på bouvet.no.

Medarbeidere og organisasjon

Bouvets medarbeidere og deres kompetanse er den viktigste ressursen i Bouvet. Det legges derfor stor vekt på faglig utvikling gjennom seminarer, sertifiseringer og kunnskapsdeling – og ved at læring er integrert i arbeidsutførelsen. Medarbeidere har stort engasjementet som bidrar til å synliggjøre konsernets kompetanse og gjøre Bouvet til en attraktiv arbeidsplass. I tillegg til å tilby utfordrende arbeidsoppgaver, arbeider konsernet aktivt for å beholde og forsterke et godt sosialt miljø. Bouvet har i 2022 gjennomført lederprogrammet Grunnsteiner i Bouvet for nye ledere og startet opp Lederskolen for ledere med personalansvar. Programmene vektlegger kulturbygging, trygghet i lederrollen og lederverktøy. Medarbeiderundersøkelsen gjennomført høsten 2022 viser at Bouvetere har høy arbeidsglede som resultat av interessante oppgaver med spennende utfordringer og stolthet rundt egen arbeidsplass.

Totalt sykefravær i 2022 var 5 prosent, en økning fra 3,9 prosent i 2021. Det totale sykefraværet var på 191 076 timer. Det er meldt inn én ulykke som yrkesskade i 2022.

Bouvet har avtale med lokale legesentre for bedriftshelsetjeneste. Helse, miljø og sikkerhet er et prioritert område. På̊ dette området har Bouvet dokumenterte rutiner og ansvarsforhold. Dette inkluderer lokale verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Bouvet arbeider langsiktig med å øke kvinneandelen blant konsernets medarbeidere. Kvinneandelen i selskapet er 30,9 prosent, en økning fra 29,6 prosent i 2021. I ledelsen er kvinneandelen 36,4 prosent som er en økning fra 33,9 prosent foregående år.

Bouvet har for konsernet valgt å redegjøre for arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26a i egen rapport. Likestillingsredegjørelsen er tilgjengelig på bouvet.no.

Mangfold og inkludering

Alle medarbeidere er forpliktet til å bidra til et positivt og profesjonelt arbeidsmiljø. Dette innebærer at i Bouvet behandler de hverandre med respekt og alle former for diskriminering er uakseptabelt. Dette gjelder blant annet diskriminering basert på̊ livssyn, etnisitet, kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, alder, funksjonsnedsettelse, graviditet og omsorgsoppgaver, eller fag og erfaring.

Bouvet jobber med å skape et trygt ansattmiljø som er bygget på mangfold, bred kompetanse og rom for at folk med ulik bakgrunn kan bidra. Mangfold inkluderer også̊ mangfold i faglig bakgrunn. Denne allsidigheten er viktig for at Bouvet skal kunne levere råd, løsninger og tjenester som ser helheten hos konsernets kunder. Bouvet ser mangfold og inkludering som en forutsetning for en moderne virksomhet og et moderne samfunnsvirke og suksess.

Miljø

Bouvet har som mål å jobbe med kontinuerlige forbedringer for å bidra på Parisavtalens målsetning. For Bouvet er det viktig at hvordan de jobber med egen påvirkning av klima- og miljøavtrykk er integrert i virksomheten og en naturlig del av konsernets oppgave.

Bouvet er miljøsertifisert i henhold til standardene Miljørfyrtårn og ISO 14001 sertifisert. Nye kontorer sertifiseres etter hvert som de blir etablert. Beskrivelse av arbeidet innen bærekraft er tatt inn i egen rapport om bærekraft som er tilgjengelig på bouvet.no.

EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter blir innført i Norge fra 1. januar 2023. Bouvets virke omfattes ikke av krav til rapportering i henhold til EU-taksonomien for det kommende regnskapsåret.

Korrupsjon

Bouvet finner enhver form for korrupsjon uakseptabel, og alle ansatte må utvise stor varsomhet når det gjelder gaver og invitasjoner fra kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Det er ikke varslet om kritikkverdige forretningsforhold i 2022.

Etikk

Bouvet ser viktigheten av å ha klare etiske retningslinjer for sine medarbeidere. Som konsulentselskap er dette særdeles viktig. Retningslinjene slår fast at de alltid skal gi råd som er best for kunden, at de til enhver tid gjeldende lover og regler følges og at medarbeidere har en respektfull omgang med andre mennesker i sitt arbeid. Etiske retningslinjer og Etiske retningslinjer for leverandører er tilgjengelig på bouvet.no. Det er mottatt og håndtert to varsler om trakasserende oppførsel i 2022.

Grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Bouvet vurderer det slik at konsernet opererer i en bransje og på lokasjoner der det er lav risiko for brudd på sentrale områder som personvern, forretningsførsel, HMS, menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Per 1. januar 2023 har Bouvet kommersielle relasjoner med totalt over 1440 leverandører. Av disse har konsernet valgt å gå i dialog med alle direkteleverandører der vi har kjøpt varer og tjenester for mer enn 2MNOK. Dette gir oppfølging av 157 direkteleverandører.

Bouvet har for konsernet valgt å redegjøre for arbeidet med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen rapport. Rapport Åpenhetsloven er tilgjengelig på bouvet.no.

Organisasjon

Bouvet arbeider etter en regional modell der nærhet til kundene er viktig. Strukturen lar Bouvet jobbe som en nettverksorganisasjon med lokal, relevant og fremtidsrettet kompetanse.

Konsernet har tretten kontorer i Norge og fire i Sverige. Disse ligger i Arendal, Bergen, Borlänge, Drammen, Førde, Grenland, Haugesund, Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Sandvika, Skara, Stavanger, Stockholm, Tromsø, Trondheim og Örebro. Antall medarbeidere økte til 2041, som er 200 flere enn ved utgangen av 2021.

Bouvet vil fortsette å bygge videre på̊ den regionale modellen, men samtidig være fellesskapsorientert. Ambisjonen er å være bransjeledende i regionene de opererer i.

Sesam

Sesam, en dattervirksomhet av Bouvet, leverer en unik løsning ved navn Sesam Hub. Dette produktet gjør det mulig for systemer å synkronisere data uten å måtte endres, og sikrer en optimal datakvalitet for datadrevne løsninger. Sesam Hub forenkler byggingen av kostnadseffektive og verdifulle dataplattformer ved å redusere antallet integrasjoner og tilgjengeliggjøre masterdata. Selskapet lanserte nylig tjenesten Sesam Talk i beta, en helautomatisk datasynkroniseringsløsning som kan brukes på tvers av skytjenester uten behov for oppsett.

Ved utgangen av 2022 hadde Sesam Hub 23 kunder spredt over Norge og Sverige. Blant disse selskapene finner vi Oslo Universitetssykehus, Elektroskandia, Statnett, Det Norske Legemiddelverket, Svenska Läkemedelsverket, Bane NOR, Elvia, og Avinor.

Olavstoppen

Olavstoppen er et datterselskap lokalisert i Stavanger, og leverer designdrevet digital produktutvikling til kunder som Equinor, Zaptec og Lyse.

Selskapets visjon er å lage løsninger med positiv innvirkning på menneskers liv, og positive avtrykk på kloden.

Olavstoppen har siden oppstart vokst organisk, og har i dag over 60 ansatte designere og utviklere.

Utsikter

En rekke forhold fremtvinger fortsatt et stort behov for digitalisering i samfunnet. Dette er blant annet økte krav til sikkerhet, nye markedsforhold, endrede samhandlingsformer, aldrende befolkning og nye krav og holdninger til bærekraft og spesielt det grønne skiftet. Digitaliseringen driver endring både innen private og offentlige virksomheter. Omstillingen kan ses allerede i sektorer hvor Bouvet er sterkt til stede, som innen olje & gass og kraftforsyning. Disse sektorene tar aktivt grep i overgangen til et lavkarbonsamfunn, samt håndtering av situasjonen med kraftunderskudd i sammenheng med produksjon og distribusjon.

Fokus på sikkerhet har økt i takt med et mer urolig verdensbilde. Det iverksettes endringer i den enkelte virksomhet og samfunnet for øvrig for å møte et nytt trusselbilde. Bouvet har blant annet oppdrag hos aktører som er en del av Norges totalforsvar, og har sikkerhet integrert i oppdrag.

Bærekraft som også inkluderer nåværende og kommende regulatoriske krav, vil være pådriver for omstilling og endringstakt hos virksomheter og samfunnet for øvrig. Det å jobbe operativt med bærekraft og ha et aktivt forhold til ESG gjør at markedet og den enkelte virksomhet må tenke nytt. Eksempelvis vil utvikling og implementering av sirkulærøkonomi skape endring innen eksisterende virksomheters forretningsmodeller, samt rom for etablering av nye virksomheter og funksjoner hos eksisterende.

Regulatoriske, samfunns- og markedsmessige omstillinger tilsier at kommende teknologiinvesteringer vil være viktige for virksomheters fremtidige positive lønnsomhet. Bruken av sky-teknologi fortsetter å øke og endrer hvordan næringslivet og samfunnet kan nyttiggjøre data for å lykkes i å bli datadrevne virksomheter. Tilgang på data gir grunnlag for innovasjon, økt utviklingshastighet og mulighet til å utnytte ulike teknologier. Lavkodeteknologier gjør at flere kan delta i utviklingen av digitale løsninger og avansert bruk av data. Denne type utviklingsplattformer tilbyr selvbetjening blant ansatte og dermed rask produksjon av verdiskapende applikasjoner som skaper direkte gevinster. Flere virksomheter har tilgang til verktøyene, men få har satt de i system og tatt ut effekten hvorav Bouvet har kompetanse og tjenester til å bidra.

Introduksjon av ChatGPT har den senere tiden satt fokus på hvordan kunstig intelligens kan påvirke samfunnet. Hvordan denne teknologien kan nyttiggjøres på en lovlig, effektiv og etisk måte må utforskes. Bouvet tar del i dette arbeidet gjennom egne fagmiljøer og samarbeid med andre

virksomheter og forskningsinstitusjoner, for så å kunne se verdien for konsernets kunder i oppdrag.

Det er en økende bevissthet om at hindrene for en vellykket digitalisering kan være strukturelle og organisatoriske, og ikke teknologiske. Introduksjon av nye digitale tjenester gir virksomheter læring og tydeliggjør hvordan de best kan lykkes med samhandling mellom menneske og maskin. Behovet for å involvere medarbeidere i digital utvikling av egen arbeidsplass vil være viktig for å få effekter i møte med endringer. Dette krever digital lederkompetanse, kunnskap om utviklingsprosesser, smidig utvikling og involvering, og endringsledelse, i tillegg til selve teknologiutviklingen.

Virksomhetene etterspør derfor i større grad enn tidligere en tverrfaglig tilnærming og kompetanse innen design, teknologi og rådgivning for å oppnå sine målsettinger. De ønsker

leverandører med helhetsforståelse og erfaring innen kontinuerlig og verdidrevet produkt- og organisasjonsutvikling. Bouvets regionale modell og endringsvilje, samt kompetanse og tjenestebredde gjør at konsernet er godt tilpasset disse endringene og har tro på at utviklingen av leveranser av team innenfor entrepriseavtaler vil øke.

Konsernets fokus på medarbeider først, kompetanseutvikling, delingskultur og godt omdømme ved rekruttering gjør at Bouvet har den kompetansen markedet etterspør. Alt ligger derfor til rette for videreutvikling av en allerede kompetent og motivert organisasjon, hvor målet er å sikre fornøyde kunder, høy gjenkjøpsgrad og en fortsatt positiv utvikling for konsernet.

Styret anser konsernets fremtidsutsikter som gode.

Oslo, 25. april 2023 Styret i Bouvet ASA

Sign.

Pål Egil Rønn Styrets leder

Sign.

Lill Hege Hals Styremedlem

Sign.

Tove Raanes Styrets nestleder

Sign.

Egil Christen Dahl Styremedlem

Sign.

Sverre Hurum Styremedlem

Sign.

Per Gunnar Tronsli Administrerende direktør

Styrets og ledelsens erklæring

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Bouvet ASA per 31. desember 2022.

Etter vår beste overbevisning, bekrefter vi at:

• Konsernregnskapet for Bouvet ASA er utarbeidet i samsvar med IFRSer og IFRICs godkjent av EU, samt supplerende norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven, at årsregnskapet for Bouvet ASA er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven, og at
• årsberetningen for konsernet og morselskapet er i samsvar med regnskapslovens krav og norsk regnskapsstandard nr. 16, og at
• opplysningene som er presentert i årsregnskapene gir et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2022, og at
• årsberetningen for konsernselskapet og morselskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, den finansielle stillingen og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står overfor.

Oslo, 25. april 2023 Styret i Bouvet ASA

Sign.

Pål Egil Rønn Styrets leder

Sign.

Tove Raanes Styrets nestleder Sign.

Sverre Hurum Styremedlem

Sign.

Lill Hege Hals Styremedlem

Egil Christen Dahl Styremedlem

Sign.

Per Gunnar Tronsli Administrerende direktør

Sign.

Regnskap med noter Konsern

Konsolidert resultatregnskap	20
Konsolidert oppstilling andre inntekter og kostnader	21
Konsolidert balanse	22
Konsolidert kontantstrømoppstilling	24
Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen	25
Noter	26
Note 1 Regnskapsprinsipper	26
Note 2 Oversikt over datterselskaper	31
Note 3 Inntekter	32
Note 4 Inntekter fra kundekontrakter	32
Note 5 Varekostnad	34
Note 6 Lønnskostnader og godtgjørelser	34
Note 7 Pensjoner	35
Note 8 Transaksjoner med nærstående parter	35
Note 9 Aksjeprogram ansatte	37
Note 10 Annen driftskostnad	38
Note 11 Skatt	39
Note 12 Resultat per aksje	40
Note 13 Estimatusikkerhet	40
Note 14 Nedskrivningstest av goodwill	41
Note 15 Immaterielle eiendeler	42
Note 16 Varige driftsmidler	43
Note 17 Leieavtaler	44
Note 18 Finansielle instrumenter	46
Note 19 Kundefordringer	48
Note 20 Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	48
Note 21 Likvide midler	49
Note 22 Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte	49
Note 23 Annen kortsiktig gjeld	51
Note 24 Hendelser etter balansedagen	51

BOUVET ÅRSRAPPORT 2022 19

Konsolidert resultatregnskap

1. januar - 31. desember

TNOK	NOTE	2022	2021
Driftsinntekter	3, 4	3 085 470	2 695 124
Driftskostnader
Varekostnad	5	325 165	326 647
Personalkostnad	6, 7	2 020 934	1 790 025
Avskrivning varige driftsmidler	16, 17	70 956	60 130
Amortisering immaterielle eiendeler	15	8 090	9 577
Annen driftskostnad	10, 17	258 633	168 660
Sum driftskostnader		2 683 778	2 355 038
Driftsresultat		401 692	340 086
Finansinntekter og finanskostnader
Renteinntekt		6 131	858
Annen finansinntekt		590	313
Rentekostnad tilknyttet leie		-6 712	-5 033
Annen finanskostnad		-717	-1 110
Netto finansposter		-708	-4 972
Ordinært resultat før skattekostnad		400 985	335 114
Skattekostnad
Skattekostnad på ordinært resultat	11	84 669	69 256
Sum skattekostnad		84 669	69 256
Årets resultat		316 316	265 858
Henføres til:
Eiere i morselskapet		315 708	265 527
Ikke-kontrollerende interesse		608	331
Utvannet resultat pr. aksje	12	3,00	2,55
Resultat pr. utestående aksje	12	3,06	2,58

Konsolidert oppstilling andre inntekter og kostnader

1. januar - 31. desember

TNOK	NOTE	2022	2021
Årets resultat		316 316	265 858
Poster som kan reklassifiseres over resultat i senere perioder
Omregningsdifferanser valuta		-946	-762
Sum andre inntekter og kostnader		-946	-762
Totalresultat		315 370	265 096
Henføres til:
Eiere i morselskapet		314 763	264 765
Ikke-kontrollerende interesse		608	331

Konsolidert balanse

Pr. 31. desember

TNOK	NOTE	2022	2021
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Immaterielle eiendeler
Utsatt skattefordel	11, 13	4 552	4 432
Goodwill	13, 14, 15	32 732	32 982
Andre immaterielle eiendeler	13, 15	43 062	36 819
Sum immaterielle eiendeler		80 346	74 233
Varige driftsmidler
Inventar	16	29 201	26 047
Kontormaskiner og kjøretøy	16	3 684	4 160
IT-utstyr	16	23 795	21 667
Rett-til-bruk-eiendeler	17	222 299	205 153
Sum varige driftsmidler		278 979	257 027
Finansielle anleggsmidler
Øvrige finansielle anleggsmidler		10	10
Andre langsiktige fordringer		1 900	1 945
Sum finansielle anleggsmidler		1 910	1 955
Sum anleggsmidler		361 235	333 215
OMLØPSMIDLER
Igangværende arbeid	4, 13	17 508	45 186
Kundefordringer	19	563 485	395 648
Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	20	59 258	45 001
Likvide midler	21	443 427	541 191
Sum omløpsmidler		1 083 678	1 027 026
SUM EIENDELER		1 444 913	1 360 241

Konsolidert balanse

Pr. 31. desember

TNOK	NOTE	2022	2021
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	22	10 380	10 380
Egne aksjer - pålydende verdi		-6
Overkurs		179	51 041
Sum innskutt egenkapital		10 553	61 421
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		441 210	384 168
Sum opptjent egenkapital		441 210	384 168
Ikke-kontrollerende interesser		5 202	3 666
Sum egenkapital		456 966	449 255
GJELD
Langsiktig gjeld
Leieforpliktelser	17	178 908	168 211
Sum langsiktig gjeld		178 908	168 211
Kortsiktig gjeld
Kortsiktige leieforpliktelser	17	50 055	42 183
Leverandørgjeld		37 509	58 613
Betalbar skatt	11	82 626	69 142
Skyldige offentlige avgifter		283 473	237 555
Fakturert ikke opptjent inntekt	4, 13	5 096	8 581
Annen kortsiktig gjeld	23	350 280	326 701
Sum kortsiktig gjeld		809 039	742 775
Sum gjeld		987 947	910 986
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		1 444 913	1 360 241

Oslo, 25. april 2023 Styret i Bouvet ASA

Sign.

Pål Egil Rønn Styrets leder

Sign.

Lill Hege Hals Styremedlem

Styrets nestleder Sign.

Tove Raanes

Sign.

Egil Christen Dahl Styremedlem

Sign.

Sverre Hurum Styremedlem

Sign.

Per Gunnar Tronsli Administrerende direktør

Konsolidert kontantstrømoppstilling

1. januar - 31. desember

TNOK	NOTE	2022	2021
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Ordinært resultat før skattekostnad		400 985	335 114
Betalte skatter	11	-71 304	-67 188
(Gevinst)/tap ved salg av anleggsmidler		-103	-53
Ordinære avskrivninger	16, 17	70 956	60 129
Amortisering immaterielle eiendeler	15	8 090	9 577
Aksjebasert avlønning		18 998	14 961
Endring i igangværende arbeid, debitorer og kreditorer		-161 263	-105 994
Renteinntekter og rentekostnader		581	4 175
Endring i andre tidsavgrensninger		54 938	47 599
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		321 878	298 319
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Salg av varige driftsmidler		199	167
Kjøp av varige driftsmidler	16	-26 659	-21 944
Utbetalinger til egenutviklet software	15	-14 359	-9 929
Mottatte renter		6 131	858
Investering i datterselskap netto etter kontanter		928	2 462
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-33 760	-28 386
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger av egenkapital		0	21 568
Kjøp egne aksjer		-62 122	0
Salg av egne aksjer		25 178	0
Utbetalinger av renter leieforpliktelser	17	-5 558	-2 353
Utbetalinger av leieforpliktelser	17	-46 026	-41 978
Betalte renter		-6 712	-5 033
Tilbakebetaling av overkurs	22	-50 862	0
Utbetalinger av utbytte	22	-239 779	-277 732
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviter		-385 882	-305 528
Netto endring i likvide midler		-97 764	-35 595
Likvide midler i begynnelsen av året		541 191	576 786
Likvide midler ved årets slutt		443 427	541 191
Ubenyttede kredittfasiliteter		101 323	101 364

Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen

1. januar - 31. desember

NOTE	TNOK	AKSJE KAPITAL	EGNE	AKSJER OVERKURS	SUM INNSKUTT EGEN KAPITAL	ANNEN EGEN KAPITAL	OMREGN INGSDIFF ERANSER	SUM OPPTJENT EGEN KAPITAL	IKKE KONTROLL ERENDE INTERES SER	SUM EGEN KAPITAL
	Egenkapital pr. 01.01.2021	10 286	0	29 567	39 853	381 749	446	382 195	873	422 921
	Periodens resultat				0	265 527		265 527	331	265 858
22	Andre inntekter og kostnader				0		-762	-762		-762
2	Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital				0	14 939		14 939		14 939
2	Endring ikke-kontrollerende interesser				0			0	2 462	2 462
22	Innbetaling av egenkapital 1	94		21 475	21 569			0		21 569
22	Utbytte				0	-277 732		-277 732		-277 732
	Egenkapital pr. 31.12.2021	10 380	0	51 041	61 422	384 483	-316	384 168	3 666	449 255
	Egenkapital pr. 01.01.2022	10 380	0	51 041	61 422	384 483	-316	384 168	3 666	449 255
	Periodens resultat				0	315 708		315 708	608	316 316
22	Andre inntekter og kostnader				0		-946	-946		-946
	9, 22 Kjøp av egne aksjer		-95		-95	-62 027		-62 027		-62 122
	9, 22 Salg av egne aksjer		89		89	25 089		25 089		25 178
9	Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital				0	18 998		18 998		18 998
2	Endring ikke-kontrollerende interesser				0			0	927	927
22	Utbytte				0	-239 779		-239 779		-239 779
22	Tilbakebetaling av kapital			-50 862	-50 862			0		-50 862
	Egenkapital pr. 31.12.2022	10 380	-6	179	10 553	442 472	-1 262	441 210	5 202	456 966

¹ Innbetaling av egenkapital knytter seg til emisjon i forbindelse med aksjeprogram for å ha tilstrekkelig mengde aksjer til utdeling. I 2022 er dette ordnet ved kjøp av egne aksjer direkte i markedet.

Noter

Note 1  Regnskapsprinsipper

Konsernregnskapet til Bouvet ASA for perioden som slutter 31.12.2022 ble godkjent i styremøte 25. april 2023.

Bouvet ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og notert på Oslo Børs. Konsernets hovedkontor er lokalisert i Sørkedalsveien 8, 0369 Oslo, Norge. Bouvet er et skandinavisk konsulentselskap innen IT og digital kommunikasjon. Konsernets forretningsidé er å skape muligheter og effektivisere prosesser for sine kunder ved hjelp av nye idéer og ny teknologi i nært samarbeid med kunden.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Konsernregnskapet for regnskapsåret 2022 er avlagt i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger som er vedtatt av EU, og obligatoriske for regnskapsåret 2022.

Regnskapet legger til grunn prinsippene etter historisk kost.

Konsernregnskapet er utarbeidet med ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold.

Konsernets presentasjonsvaluta er NOK og morselskapets funksjonelle valuta er NOK. Balanseposter i datterselskaper med annen funksjonell valuta enn NOK omregnes til balansedagens kurs med omregningsdifferanser mot oppstilling andre inntekter og kostnader. Resultatposter omregnes til gjennomsnittskurs.

Endringer i regnskapsprinsipper og noteopplysninger

Det ble i 2021 gitt en IFRIC-uttalelse: «IFRIC Update about whether, in applying IFRS 15, a reseller of software licences is a principal or agent.», som ledet til en agendabeslutning fra IASB i 2022 med endringer i prinsipp for inntektsføring ved omsetning av lisenser ol. For disse typer transaksjoner opptrer Bouvet som agent, hvilket medfører at inntektene føres netto over inntekt i stedet for brutto over inntekt og varekost.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet inkluderer morselskapet Bouvet ASA og selskaper som Bouvet ASA har kontroll over. Et foretak vurderes å være kontrollert av konsernet når konsernet er

eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i vedkommende foretak, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Kontroll foreligger normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet.

Overtakelsesmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Jfr. avsnitt Virksomhetssammenslutninger.

Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert intern fortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert.

Bruk av estimater i utarbeidelsen av årsregnskapet

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysninger om potensielle forpliktelser. De mest vesentlige regnskapsestimatene er knyttet til inntektsføring av kundeprosjekter med elementer av fastpris, nedskrivning av goodwill og andre immaterielle eiendeler, og beregning av virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser ved oppkjøp og indikasjon på varig verditap. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Se også note 13.

Utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Monetære poster i utenlandsk valuta omregnes ved hver periodeslutt til balansedagens kurs. Ikke-monetæreposter måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet. Ikke-monetære poster som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Omregning av utenlandske datterselskaper Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, med annen funksjonell valuta enn norske kroner, omregnes til norske kroner med valutakurs på balansedagen. Inntekter og kostnader omregnes basert på gjennomsnittskurser for rapporteringsperioden.

Omregningsdifferanser innregnes i oppstilling over andre inntekter og kostnader. Når en utenlandsk virksomhet avhendes på en slik måte at Bouvet ASA ikke lenger har kontroll, resultatføres akkumulerte omregningsdifferanser og reverseres samtidig i oppstilling over andre inntekter og kostnader.

Driftsinntekter fra kontrakter med kunder

Driftsinntekter fra kontrakter med kunder innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden og i henhold til det beløp som reflekterer hva konsernet forventer å motta for varen eller tjenesten.

Bouvet selger i hovedsak tjenester levert på løpende regning og har i de fleste tilfeller en håndhevbar rett til betaling for ytelser levert til dato.

I den grad konsernet har inntekter fra prosjekter hvor konsernet skal levere et forhåndsdefinert resultat til en pris som enten er fast eller har elementer som gjør at inntekten pr time ikke er kjent før prosjektene er ferdigstilt, innregnes inntekter fra salg av tjenester i takt med prosjektets fullføringsgrad. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer.

Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres, såfremt det er sannsynlig at inntektene vil være større enn påløpte prosjektkostnader. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet.

Inntekter fra salg av varer innregnes på det tidspunkt der kontrollen over eiendelen overføres til kunden. Kontroll over en eiendel innebærer muligheten til å styre bruken av og få så godt som alle gjenværende fordeler ved eiendelen.

Konsernet produserer og leverer også spesialtilpassede produkter til kunder bestående av både varer og betydelige integrerte tjenestekomponenter. Slike produkter vil utgjøre en leveringsforpliktelse om ikke løftet om å overføre varen og tjenesten til kunden kan identifiseres atskilt fra hverandre.

Inntekter fra salg av varer og tjenester som utgjør én leveringsforpliktelse innregnes over tid hvis:

• Konsernets ytelse skaper eller forbedrer en eiendel (for eksempel, varer i arbeid) som kunden kontrollerer etter hvert som eiendelen skapes eller forbedres
• Konsernets ytelse skaper en eiendel som ikke har en alternativ bruk, og konsernet har en håndhevbar rett til å motta betaling for ytelser utført til dato

Omsetning fra salg av lisenser ol. der Bouvet opptrer som agent inntektsføres netto over inntekt i stedet for brutto over inntekt og varekost.

Kontraktssaldoer

Igangværende arbeid: Er kontraktseiendeler som defineres som retten til vederlag i bytte mot varer eller tjenester som konsernet har overført til en kunde. Hvis konsernets overfører varer eller tjenester til en kunde før kunden betaler vederlag eller før betalingsfristen forfaller, innregnes en kontraktseiendel for opptjent vederlag som er betinget (f.eks. utført, ikke-fakturerte tjenester).

Fakturert ikke opptjent inntekt: Er kontraktsforpliktelser som defineres som en plikt til å overføre varer eller tjenester til en kunde som konsernet har mottatt vederlag fra (eller har rett til vederlag fra som er forfalt). Hvis en kunde betaler vederlag før konsernet overfører varer eller tjenester til kunden, vil en kontraktsforpliktelse innregnes på tidspunktet for betaling. Kontraktsforpliktelser innregnes som inntekt på det tidspunkt konsernet oppfyller leveringsforpliktelsen slik den er spesifisert i kontrakten.

Segment

Internt rapporterer ikke konsernet på separate forretningsområder. Konsernets virksomhet er ensartet og innenfor det skandinaviske markedet for IT-konsulenttjenester. Risiko og avkastning følges opp for virksomheten samlet, med felles markeder, på prosjektbasis og per konsulent. Basert på dette har konsernet ett rapporterbart driftssegment.

Finansiell informasjon vedrørende geografisk fordeling av inntekter er presentert i note 3.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt forpliktelse/ eiendel. Utsatt skatt eiendel/forpliktelse er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser med unntak av:

• midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget
• midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet når konsernet kontrollerer tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid.

Eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapenes virksomhet innenfor skattejurisdiksjonen vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre den utsatte skatteeiendelen.

Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skatt eiendel i den grad det er sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skatteeiendelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skatt eiendel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skatteeiendelen.

Utsatt skatt forpliktelse/eiendel er målt basert på vedtatt fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller.

Utsatt skatt forpliktelse/eiendel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse/eiendel i balansen.

Betalbar skatt og utsatt skatt forpliktelse/ eiendel er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad de underliggende transaksjonene er regnskapsført mot egenkapitalen.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatført.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende brukstid:

Inventar	5-10 år
Kontormaskiner og kjøretøy	5 år
IT utstyr	3-5 år

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Utrangeringsverdi estimeres ved hver årsavslutning og endringer i estimat på utrangeringsverdi er regnskapsført som en estimatendring.

Leieavtaler

Vesentlige regnskapsprinsipper

Identifisering av en leieavtale

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag.

Konsernet som leietaker

Atskillelse av bestanddelene i en leiekontrakt For kontrakter som utgjør eller inneholder en leieavtale, separerer konsernet leiekomponenter dersom det kan dra nytte av bruken av en underliggende eiendel enten alene eller sammen med andre ressurser som er lett tilgjengelige for konsernet, og den underliggende eiendelen verken er svært avhengig av eller tett forbundet med andre underliggende eiendeler i kontrakten. Konsernet regnskapsfører deretter hver enkelt leiekomponent i kontrakten som en leiekontrakt separat fra ikke-leiekomponenter i kontrakten.

Innregning av leieavtaler og innregningsunntak På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregner konsernet en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksretteiendel for alle sine leieavtaler. Konsernet har hovedsakelig husleieavtaler, men har også diverse andre leieavtaler med avtalevilkår fra 1 til 3 år eller der den underliggende eiendelen har lav verdi. Eksempler er leie av kaffemaskiner, vannmaskiner og parkeringsplasser. Konsernet har besluttet å ikke innregne leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi eller leieavtalen er kortsiktig, og innregner dermed ikke leieforpliktelser og bruksretteiendeler for noen av disse leieavtalene. I stedet kostnadsføres leiebetalingene når de inntreffer.

• Kortsiktige leieavtaler (leieperiode på 12 måneder eller kortere)
• Eiendeler av lav verdi (verdi NOK 50 000 eller lavere)

For disse leieavtalene innregner konsernet leiebetalingene som andre driftskostnader i resultatregnskapet når de påløper.

Leieforpliktelser

Konsernet måler leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet til nåverdien av fremtidige leiebetalinger. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne opsjonen. Hver opsjon vurderes individuelt. Sannsynlighet for utøvelse av opsjon blir vurdert og utfallet er avgjørende for om opsjon tas (ikke tas) inn i beregningen av leieforpliktelsen.

Leiebetalingene som inngår i målingen av leieforpliktelsen består av:

• Faste leiebetalinger (herunder i realiteten faste betalinger), minus eventuelle fordringer i form av leieinsentiver
• Variable leiebetalinger som er avhengige av en indeks eller en rentesats, første gang målt ved hjelp av indeksen eller rentesatsen på iverksettelsestidspunktet
• Beløp som forventes å komme til betaling for konsernet i henhold til restverdigarantier
• Utøvelseskursen for en kjøpsopsjon, dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil utøve denne opsjonen
• Betaling av bot for å si opp leieavtalen, dersom leieperioden gjenspeiler at konsernet vil utøve en opsjon om å si opp leieavtalen

Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger av justeringer i indekser eller rater.

Konsernet inkluderer ikke variable leiebetalinger som ikke er avhengige av en indeks eller rentesats i leieforpliktelsen. I stedet innregner konsernet disse variable leiekostnadene i resultatregnskapet.

Konsernet presenterer sine leieforpliktelser på egne linjer i balanseoppstillingen.

Bruksretteiendeler

Konsernet måler bruksretteiendeler til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall, justert for eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen. Anskaffelseskost for bruksretteiendelene omfatter:

• Beløpet fra førstegangsmålingen av leieforpliktelsen
• Alle leiebetalinger ved eller før iverksettelsestidspunktet, minus eventuelle leieinsentiver mottatt
• Alle direkte utgifter til avtaleinngåelse påløpt konsernet
• Et anslag over utgiftene påløpt leietaker for demontering og fjerning av den underliggende eiendelen, gjenoppretting av stedet der enheten er plassert, eller gjenoppretting av den underliggende eiendelen til den stand som vilkårene i leieavtalen krever, med mindre disse utgiftene påløper under produksjonen av varene.

Konsernet anvender avskrivningskravene i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr ved avskrivning av bruksretteiendelen, bortsett fra at bruksretteiendelen avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og slutten av bruksretteiendelenes utnyttbare levetid.

Konsernet anvender IAS 36 «Verdifall på eiendeler» for å fastslå om bruksretteiendelen er verdiforringet og for å regnskapsføre eventuelle påviste tap ved verdifall.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til anskaffelseskost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost redusert for eventuell av – og nedskrivning.

Anskaffelseskost for immaterielle eiendeler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter.

Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Goodwill og andre immaterielle eiendeler uten bestemt levetid avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller – periode behandles som estimatendring

Forskning og utvikling

Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper.

Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og;

• konsernet har tilstrekkelig ressurser og til hensikt å ferdigstille utviklingen, og
• det er sannsynlig at det vil tilflyte konsernet fremtidig økonomiske fordeler, og
• utgiftene til utvikling kan måles pålitelig.

Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter.

Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.

Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid.

Offentlige tilskudd

Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Konsernet har hovedsakelig offentlige tilskudd i form av SkatteFUNN- prosjekter. SkatteFUNNs-tilskudd innregnes i takt med skatte-FUNN-prosjektets ferdigstillingsgrad, der andel tilskudd tilknyttet kostnadsførte utgifter innregnes som kostnadsreduksjon og andel tilskudd tilknyttet balanseførte utgifter innregnes som reduksjon av anskaffelseskost på den balanseførte eiendel. SkatteFUNN-tilskuddet kommer til direkte fradrag på den beregnede betalbare skatten i konsernet. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes på en systematisk måte over tilskuddsperioden. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens brukstid. Investeringstilskudd innregnes ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi.

Goodwill

Balanseført goodwill er et resultat av tidligere virksomhetskjøp der goodwill er balanseført til differanse mellom vederlag som anskaffelseskost og den identifiserte substansverdi fratrukket eventuelle akkumulert nedskrivninger. Goodwill er allokert til kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som er forventet å ha synergieffekter av virksomhetssammenslutningen, og testes minst årlig for nedskrivning. Allokeringen av vederlaget ved virksomhetssammenslutningen blir endret dersom det opptil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Overtatte eiendeler og gjeld ved virksomhetssammenslutninger balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet.

Likvide midler

Likvide midler er bankbeholdning og kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder. Midler som opprinnelig er bundet i mer enn 3 måneder inngår ikke i likvide midler.

Egenkapital

Gjeld og egenkapital

Renter, utbytte, gevinst og tap relatert til et finansielt instrument klassifisert som gjeld, vil bli presentert som kostnad eller inntekt. Utdelinger til innehavere av finansielle instrumenter som er klassifisert som egenkapital vil bli regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

Egne aksjer

Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner

Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.

Omregningsdifferanser

Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter.

Valutaforskjeller på pengeposter (gjeld eller fordring) som i realiteten er en del av et selskaps nettoinvestering i en utenlandsk enhet inngår også som omregningsdifferanser.

Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført.

Ansatteytelser

Innskuddsplan

Konsernet har en innskuddsplan der konsernets forpliktelse overfor den ansatte består i å yte tilskudd av nærmere angitt størrelse til den enkeltes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen er avhengig av tilskuddenes størrelse og avkastningen på pensjonssparingen. Konsernets forpliktelse er fullt ut innfridd ved innskuddsbetalingen. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper.

Aksjeprogram ansatte

Konsernet har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte i uoppsagte stillinger, som har tiltrådt sin stilling senest den første dag i måneden hvor tilbudet gis. Virkelig verdi av programmet måles på tildelingsdatoen og kostnadsføres over innvinningsperioden på tre år. Programmet er en ordning med oppgjør i aksjer hvor kostnaden innregnes som lønnskostnad med motpost i annen egenkapital. Arbeidsgiveravgift på tildelingene innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode.

Avsetninger og periodiseringer

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse som en følge av en tidligere hendelse og det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.

Eventuelle restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort i bedriften.

Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten.

Betingede forpliktelser og eiendeler

Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er svært lav.

En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet.

Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om konsernets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke konsernets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Endringer i standarder og tolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Standardene og tolkningene som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid, er oppgitt under. Konsernets intensjon er å implementere de relevante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under forutsetning av at EU godkjenner endringene før avleggelse av konsernregnskapet.

IAS 1 endres med virkning fra 1. januar 2023 der endringen består i å gå bort fra krav om opplysninger om signifikante regnskapsprinsipper, til krav om opplysninger om vesentlige regnskapsprinsipper. Dette innebærer opplysninger om regnskapsprinsipper som av sin natur er av vesentlig karakter selv om det i pengebeløp er ansett uvesentlig. Bouvet jobber med å kartlegge virkningen av endringene.

Følgende datterselskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet:

SELSKAP	HJEMLAND	HOVEDVIRKSOMHET	RESULTAT 2022	EGENKAPITAL 31.12.2022	RESULTAT 2021	EGENKAPITAL 31.12.2021	EIER ANDEL	STEMME ANDEL
Ontopia AS 1	Norge	IT-konsulentselskap	0	0	12	3 678	100 %	100 %
Nordic Integrator Management AS1	Norge	IT-konsulentselskap	0	0	-9	1 130	100 %	100 %
Olavstoppen AS	Norge	IT-konsulentselskap	8 328	12 710	6 745	11 882	100 %	100 %
Bouvet AB 2	Sverige	IT-konsulentselskap	6 737	18 279	-12 886	1 669	100 %	100 %
Sesam.IO AS	Norge	Softwareselskap	6 138	55 665	4 197	49 705	90,1 %	90,1 %
Bouvet Norge AS	Norge	IT-konsulentselskap	288 356	492 928	239 487	402 255	100 %	100 %

¹ Ontopia AS og Nordic Integrator Management AS er i 2022 fusjonert inn i Bouvet Norge AS.

² Bouvet AB har pr. 31.12.2022 to datterselskaper; Bouvet Sverige AB og Bouvet Public Skills AB. Tabellen presenterer Sverige som konsern.

Interesser som ikke-kontrollerende eierinteresser har i konsernets aktiviteter og kontantstrømmer:

SELSKAP	HOVEDSTED	HOVEDVIRKSOMHET	EIERANDEL	STEMMEANDEL
Sesam.IO AS	Oslo	Softwareselskap	9,9 %	9,9 %

Oppsummering resultat og balanse Sesam.IO AS pr. 31.12.

TNOK	2022	2021
Driftsinntekter	68 468	53 948
Resultat	6 138	4 197
Totalresultat	6 138	4 197
Anleggsmidler	41 874	35 150
Omløpsmidler	27 992	25 194
Sum eiendeler	69 866	60 344
Egenkapital	55 665	49 705
Kortsiktig gjeld	14 201	10 639
Sum egenkapial og gjeld	69 866	60 344

Sammendrag av finansiell informasjon for minoritetens andel:

TNOK	2022 (9,9%)	2021 (7,71%)
Inngående andel egenkapital minoritet	3 666	873
Endring ikke-kontrollerende interesse	927	2 462
Resultatandel Minoritet	608	331
Utgående andel egenkapital minoritet	5 202	3 666

Note 3  Inntekter

Informasjon om geografisk fordeling av inntekt Inntekter fra eksterne kunder fordeler seg på følgede områder:

TNOK	2022	2021
Norge	2 955 286	2 591 409
Sverige	128 493	99 563
Andre land	1 691	4 152
Sum	3 085 470	2 695 124

Informasjon om vesentlige kunder Inntekter for 2022 inkluderer 969,87 MNOK (2021: MNOK 654,5) fra konsernets største kunde.

Ingen øvrige kunder utgjør individuelt mer enn 10% av total andel omsetning.

Kunder som også var kunder i 2021 stod for 98 prosent av driftsinntektene. I tillegg har nye kunder, som har tilkommet etter 2021, bidratt med samlet driftsinntekt på 60,8 millioner kroner i 2022.

Note 4  Inntekter fra kundekontrakter

Konsernet leverer mesteparten av sine tjenester basert på løpende regning og har i de fleste tilfeller en håndhevbar rett til betaling for ytelser levert til dato. I den grad konsernet har inntekter fra prosjekter hvor konsernet skal levere et forhåndsdefinert resultat til en pris som enten er fast eller har elementer som gjør at inntekten pr. time ikke er kjent før prosjektene er ferdigstilt, resultatføres disse i takt med prosjektets fullføringsgrad. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. I disse tilfellene er det kunden som kontrollerer eiendelen som skapes eller forbedres.

Når prosjektets utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres, såfremt det er sannsynlig at inntektene vil være større enn påløpte prosjektkostnader. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. Det er ingen tapsavsetning for fastpriskontrakter inkludert i annen kortsiktig gjeld i 2022 (2021: MNOK 4,1). Tapsavsetningen dekker gjenværende arbeid på kontraktene.

Spesifikasjon driftsinntekter

TNOK	JAN-DES 2022	JAN-DES 2021
Kontraktstype
Fast- og målpris	5 207	10 430
Løpende timer (variabelt priset)	3 080 263	2 684 694
Sum driftsinntekter	3 085 470	2 695 124
Bransje
Bank og Finans	58 960	60 064
Kraftforsyning	476 723	449 372
Helse og sosial	121 552	75 969
Industri	127 694	102 594
Info og kommunikasjon	132 545	147 134
Off. adm. og forsvar	571 592	604 249
Olje og gass	1 128 721	814 018
Tjenesteyting	141 321	138 324
Transport	140 405	136 957
Varehandel	119 871	104 913
Andre	66 085	61 527
Sum driftsinntekter	3 085 470	2 695 124
Offentlig/privat
Offentlig (100% eid)	1 359 318	1 339 455
Privat	1 726 152	1 355 669
Sum driftsinntekter	3 085 470	2 695 124
Igangværende arbeid	17 508	45 186
Fakturert ikke opptjent inntekt	5 096	8 581

På balansedagen var i alt MNOK 17,5 (2021: MNOK 45,19) opparbeidede ikke fakturerte tjenester. Av disse var MNOK 17,11 (2021: MNOK 44,88) tjenester levert på løpende avregning og MNOK 0,4 (2021: MNOK 0,31) opparbeidede inntekter relatert til kundeprosjekter med elementer av fastpris. Det ble i 2021 nedskrevet og tapsført totalt MNOK 8,14 på et fastprisprosjekt fordelt med 4,09 MNOK til nedskrivning og MNOK 4,05 til tapsføring. I 2022 er fastprisprosjektet ferdigstilt og avregnet med reversering og inntektsføring av totalt MNOK 1,52. Reverseringen fordeler seg på henholdsvis MNOK 0,65 mot nedskrivningen og MNOK 0,87 mot tapsføringen. Tjenester levert på løpende regning i slutten av regnskapsåret 2022 ble fakturert kunder i begynnelsen av januar 2023. Det er intet netto mottatt forskudd på kundeprosjekter med

elementer av fastpris i 2022 (2021: MNOK 0,01) på balansedagen. På balansedagen var det i alt inntektsført MNOK 2,16 (2021: MNOK 15,46) og kostnadsført MNOK 1,69 (2021: MNOK 23,90) på ikke avsluttede kundeprosjekter med elementer av fastpris. På balansedagen er det estimert totalt 404 timer til en estimert transaksjonspris på MNOK 0,23 (2021: 11 747 timer til en transaksjonspris på MNOK 5,25) i gjenværende arbeid på ikke avsluttede kundeprosjekter med elementer av fastpris. Opparbeidede inntekter relatert til kundeprosjekter med elementer av fastpris er avregnet basert på fullføringsgrad som beskrevet ovenfor og i note 1 og note 13.

Note 5  Varekostnad

TNOK	2022	2021
Innleide underkonsulenter	266 881	278 670
Innleide kursinstruktører	15 386	9 934
Innkjøp kursdokumentasjon	1 911	2 138
Innkjøp software og hardware for videresalg	40 987	35 905
Sum varekostnad	325 165	326 647

Omsetning av lisenser og utlegg og reiser fakturert til kunder nettoføres mot inntekter.

Se note 1 for detaljert beskrivelse av prinsipp for nettoføring.

Note 6  Lønnskostnader og godtgjørelser

TNOK	2022	2021
Lønn	1 542 348	1 357 823
Bonus/overskuddsdeling	119 554	113 135
Arbeidsgiveravgift	259 121	234 053
Pensjonskostnader (se note 7)	88 528	73 325
Personalforsikringer	8 847	7 869
Andre ytelser (se note 9)	19 007	16 680
Skattefunn	-684	-976
Balanseførte utviklingskostnader (se note 15)	-15 787	-11 884
Totale lønnskostnader	2 020 934	1 790 025
Gjennomsnittlig antall årsverk:
Administrasjon, salg og ledelse	242	213
Øvrige ansatte	1 700	1 544
Totalt	1 942	1 757
Gjennomsnittlig antall ansatte:
Administrasjon, salg og ledelse	242	214
Øvrige ansatte	1 711	1 547
Totalt	1 953	1 761

Se note 8 for transaksjoner med nærstående parter.

For detaljer se lederlønnrapport tilgjengelig på Bouvet.no

Note 7  Pensjoner

Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov og er innskuddsbaserte ordninger. Ved årets slutt er det 2 041 medlemmer i de innskuddsbaserte ordningene.

Innskuddsplan

Konsernet har innskuddsplaner for ansatte i Norge og Sverige, og konsernets forpliktelse ovenfor den ansatte består i å yte tilskudd på mellom 5 % og 10% av lønnen til den enkeltes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonsutbetalingen til den enkelte ansatte er avhengig av tilskuddenes størrelse og avkastning på pensjonssparingen. Konsernets forpliktelse er fullt ut innfridd ved tilskuddsbetalingen. Ved regnskapsårets utgang er det 2 041 ansatte med i konsernets ordninger. Kostnadsført innskudd for ordningen i Norge utgjorde TNOK 81 880 og TNOK 67 063 i henholdsvis 2022 og 2021. I Sverige ble det kostnadsført innskudd for ordningen med TNOK 6 648 og TNOK 6 262 i henholdsvis 2022 og 2021. Totalt innbetalt tilskudd til innskuddsplaner for konsernet utgjør TNOK 88 528 og TNOK 73 325 for 2021.

Avstemming av årets totale pensjonskostnad

TNOK	2022	2021
Innskuddsplan – innbetalt tilskudd for året	88 528	73 325
Årets regnskapsmessige pensjonskostnad (note 6)	88 528	73 325

Note 8  Transaksjoner med nærstående parter

Bouvet ASA er morforetak i konsernet og avlegger konsolidert offentlig tilgjengelig konsernregnskap der mellomværende balanseposter og transaksjoner med nærstående elimineres. Transaksjoner med nærstående parter er gjennomført etter prinsipp om armlengdes avstand. Det henvises til note 2 for oversikt over datterselskaper. Balanse- og resultatposter knytter seg til Bouvets normale drift i form av langsiktige aksjeposter, kortsiktige mellomværende og kostnader/inntekter knyttet til konserninterne tjenester.

TNOK Godtgjørelse til styret

	UTBETALT HONORAR 2022	UTBETALT HONORAR 2021
Samlet godtgjørelse	1 135	1 075

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Godtgjørelse til ledelsen 2022

	LØNN	OVERSKUDDS DELING	YTELSE TIL PENSJONS ORDNING	ANNEN GODTGJØRELSE	TOTALT 2022
Samlet godtgjørelse	5 663	1 695	192	168	7 718

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Jfr. note 9 Aksjeprogram ansatte.

Godtgjørelse til ledelsen 2021

	LØNN	OVERSKUDDS DELING	YTELSE TIL PENSJONS FORPLIKTELSE	ANNEN GODTGJØRELSE	TOTALT 2021
Samlet godtgjørelse	7 675	1 713	244	419	10 051

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Jfr. note 9 Aksjeprogram ansatte.

Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av styret pr. 31.12.2022

	ANTALL AKSJER
Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av styret pr. 31.12.2022	5 480 030

Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av ledelsen pr. 31.12.2022

	ANTALL AKSJER
Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av ledelsen pr. 31.12.2022	107 756

Total sum aksjer

Total sum aksjer	5 587 786

ANTALL AKSJER

Jfr. www.bouvet.no for Rapport om godtgjørelse til ledende personer for detaljer.

Aksjeprogram

Konsernet har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte i uoppsagte stillinger, som har tiltrådt sin stilling senest den første dag i måneden hvor tilbudet gis. Tilbudet omfatter ikke ansatte med timelønn. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte ansatte vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den ansatte anledning til å tegne aksjer til en verdi fra NOK 7 500 til NOK 15 000 pr. år mot et lønnstrekk på 100% av tegningsverdien. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt. Som en følge av endrede skatteregler er det for nytt aksjeprogram i 2022 ikke gitt rabatt.

Det ble i 2022 solgt 385 486 aksjer til en kurs à NOK 56,58 til 100% av tegningsverdien. 1 494 ansatte deltok i programmet. Foregeående år ble det gjennomført en rettet emisjon mot de ansatte hvor 302 578 aksjer til en kurs à NOK 75,25 med fradrag av 20 % rabatt ble solgt til de ansatte.

Konsernet har også et aksjeprogram som omfatter ledelsen. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte leder vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den enkelte leder anledning til å tegne aksjer til en verdi inntil NOK 22 500 pr. år til markedskurs uten subsidiering fra Bouvet. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt.

Det ble i 2022 solgt 59 953 aksjer til en kurs à NOK 56,58. 173 ledende ansatte deltok i programmet. Foregående år ble det gjennomført en rettet emisjon mot de ledende ansatte hvor 44 149 aksjer til en kurs á NOK 75,25 ble solgt til de ledende ansatte.

Det ble utdelt 447 725 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2019 aksjeprogrammet i 2022. Foregående år ble det utgitt 590 280 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2018 aksjeprogrammet.

Aksjeprogrammene er behandlet i henhold til IFRS 2. Virkelig verdi av programmene er beregnet basert på aksjekursen på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden på tre år. Det er kostnadsført TNOK 16 751 i kompensasjonskostnader i 2022. Tilsvarende beløp i 2021 var TNOK 14 961. Gjennstående estimerte kompensasjonskostnader for 2023 til 2025 er pr. 31. desember 2022 på TNOK 31 845 (for 2021: 2022 til 2024 TNOK 31 639). Kompensasjonskostnadene innregnes som lønnskostnad med motpost i annen egenkapital. Kostnader knyttet til aksjeprogrammene med motpost i annen egenkapital er i 2022 bokført med TNOK 18 998 (for 2021: TNOK 14 939).

Note 10  Annen driftskostnad

TNOK	2022	2021
Kontorlokaler	22 084	14 943
Reise og transport	11 718	3 342
Sosiale kostnader og velferdstiltak	67 648	26 639
IKT-kostnader	68 290	52 617
Kompetanseutvikling	14 867	8 916
Rekrutteringskostnader	19 970	25 505
Markedsføring	12 584	7 599
Fremmede tjenester	19 007	14 671
Øvrige kostnader	22 465	14 428
Sum annen driftskostnad	258 633	168 660

Honorar til revisor

ART	2022	2021
Ordinær revisjon	1 742	1 553
Skatterådgivning	290	172
Andre tjenester	235	368
Andre attestasjonstjenester	161	99
Sum	2 428	2 193

Note 11  Skatt

Skattekostnad

TNOK	2022	2021
Betalbar skatt	84 953	71 916
Endring utsatt skatt	-283	-2 660
Skattekostnad	84 669	69 256

Betalbar skatt i balansen

TNOK	2022	2021
Beregnet betalbar skatt	84 953	71 916
Skattefunn	-2 327	-2 774
Skyldig betalbar skatt	82 626	69 142

Avstemming av effektiv skattesats

TNOK	2022	2021
Resultat før skatt	400 985	335 114
Skatt beregnet til 22%	88 217	73 725
Ikke fradragsberettigede kostnader	688	491
Ikke skattepliktig inntekt	-2 757	-7 073
Skattefunn	-198	-668
Ikke balanseført underskudd til fremføring	-1 281	2 774
Andre permanente forskjeller	0	6
Skattekostnad	84 669	69 256
Effektiv skattesats	21 %	21 %

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt

TNOK	2022	2021
Grunnlag utsatt skattefordel
Driftsmidler	-10	-238
Andre forskjeller	-23 514	-19 752
Akkumulert fremførbart skattemessig underskudd Sverige1	-39 193	-47 803
Herav ikke bokført Sverige1	32 877	39 953
Grunnlag utsatt skattefordel – brutto	-29 841	-27 840
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse
Immaterielle eiendeler	887	1 112
Driftsmidler	7 540	6 493
Periodisering av inntektsføring	322	91
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse – brutto	8 750	7 696
Grunnlag utsatt skatt - netto	-21 091	-20 144
Netto regnskapsført utsatt skatt / skattefordel (-)	-4 552	-4 432

¹ Selskapsskatten i Sverige er i 2022 og 2021 20,6%

Note 12  Resultat per aksje

Ordinært resultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller aksjeeierne i morselskapet på MNOK 315,7 (MNOK 265,5 i 2021) og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære aksjer gjennom regnskapsåret på 103,2 mill (103 mill i 2021).

I beregningen av utvannet resultat per aksje er resultatet som tilfaller aksjeeierne og antall vektet gjennomsnittlig utestående aksjer justert for utvanningseffekter knyttet til aksjeprogrammene for de ansatte (se note 9).

2022	2021
315 708	265 527
103 800 637	102 961 181
103 233 238	102 956 511
105 290 979	104 186 828
3,06	2,58
3,00	2,55
103 800 637	102 961 181
-567 399	-4 670
103 233 238	102 956 511
2 057 740	1 230 317
105 290 979	104 186 828

Note 13  Estimatusikkerhet

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke konsernets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat.

Konsernets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

• Estimater knyttet til ferdigstillelsesgrad i kundeprosjekter med elementer av fastpris
• Nedskrivning av goodwill og andre immaterielle eiendeler
• Antall ansatte som har sluttet i opptjeneingsperioden for aksjeprogrammet
• Antall ansatte som har sluttet eller er i opppsigelsesperiode før utbetaling av overskuddsdeling

Konsernet leverer mesteparten av sine tjenester basert på løpende regning og har i de fleste tilfeller en håndhevbar rett til betaling for sine ytelser levert til dato. I den grad konsernet har inntekter fra fastpris- og målprisprosjekter hvor konsernet skal levere et forhåndsdefinert resultat til en pris som enten er fast eller har elementer som gjør at inntekten pr time ikke er kjent før prosjektene er ferdigstilt, resultatføres disse i takt med prosjektets fullføringsgrad. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. I disse tilfellene er det kunden som kontrollerer eiendelen som skapes eller forbedres. For regnskapsåret 2022 ble MNOK 5,21 eller 0,17 % av konsernets inntekter generert av prosjekter som har et slikt element av usikkerhet og inntektsføres basert på ferdigstillelsesgrad (jfr. note 4). For regnskapsåret 2021 var tilsvarende tall MNOK 10,43 eller 0,39 %.

Konsernets balanseførte goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid vurderes årlig for nedskrivning (jfr. note 14). Nedskrivningstestene baserer seg på gitte forventninger fra oppkjøpstidspunktet og ved vesentlig endring i disse forventningene må en nedskrivning vurderes. Forventningene knytter seg til moderat vekst i antall ansatte, markeder og kunder.

Note 14  Nedskrivningstest av goodwill

Balanseført goodwill i konsernet utgjør pr 31.12.2022 MNOK 32,7 (2021: MNOK 33), der endringen i 2022 skyldes omregningsdifferanser valuta. Goodwillen er i hovedsak knyttet til oppkjøpene av Nordic Integrator Management AS (MNOK 15,3) som ble gjennomført i 2007 og Bouvet AB (MNOK 3) som ble gjennomført i 2008, samt oppkjøpet i 2014 av virksomheten til Capgemini i Trondheim (MNOK 8,9) og oppkjøpet i 2016 av virksomheten til Ciber i Stockholm (MNOK 5,1).

Etter oppkjøpene har virksomheten i Nordic Integrator Management AS, Capgemini Trondheim og Ciber i Stockholm blitt integrert med Bouvets virksomhet i henholdsvis Bergen, Trondheim og Stockholm, slik at disse virksomhetene ikke lenger er egne kontantstrømgenererende enheter, men måles sammen med kontantstrømmer fra øvrig virksomhet i henholdsvis Bergen, Trondheim og Stockholm. Bouvet Sverige AB er vurdert å være en egen kontantstrømgenererende enhet. All goodwill fra disse oppkjøpene er allokert til de respektive kontantstrømgenererende enhetene.

Samfunnet er inne i en digital transformasjon som forventes å skape store strukturelle endringer. Dette er akselerert av krigen i Ukraina, økt risiko for sensitiv informasjon på avveie og generell økt sikkerhetsrisiko rundt informasjonsteknologi samt økt fokus på bærekraft og introduksjon av ESG. Konsernet tilbyr tjenester og løsninger som er sterkt etterspurt i denne samfunnsendringen og har opplevd en høy etterspørsel fra sine kunder. Det forventes fortsatt høy etterspørsel fremover. Nedskrivningstest av goodwill anses derfor ikke å påvirkes negativt av disse faktorer. Goodwill som er identifisert og balanseført er vurdert å ikke ha noen direkte påvirkning fra klimaendringer.

Gjenvinnbart beløp er fastsatt basert på en vurdering av virksomhetens bruksverdi. Bruksverdien er beregnet basert på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer før skatt, diskontert med en relevant diskonteringsrente før skatt som hensyntar løpetid og risiko. Fremtidige kontantstrømmer er basert på budsjetterte verdier og en forventning om moderat vekst. Det er lagt til grunn 2% årlig vekst for timepriser og driftskostnader. Renten som er benyttet for diskontering av kontantstrømmene er 7,94% før skatt. Dette er basert på en risikofri rente på 3,22%, tillagt en risikopremie på 4,72%. Diskonteringsrenten er basert på en beregnet WACC utledet fra CAPM metoden. WACC-renten benyttet til å diskontere fremtidig kontantstrøm baserer seg på en risikofri rente, markedets forventning til avkastning, aktiva beta, avkastning gjeld og skattesats. WACC pr 31.12.2022 er omlag 0,1%-poeng over WACC pr. 31.12.2021. Den moderate økningen skyldes i hovedsak at økningen i risikofri rente motvirkets av reduksjon i egenkapitalens risikopremie. Betaverdien er så godt som uendret (0,93 i 2022 mot 0,94 i 2021). EBIT-marginen tar sikte på mellom 12-15% for de norske foretakene og 5% for driften i Sverige.

Kontantstrømgenererende enheter

Fremskrivning av kontantstrømmer er basert på budsjetterte verdier for de fem første årene, hvor det er lagt inn en forventning om moderat vekst i totalmarkedet, markedsandel og priser på tjenester. Etter ledelsens oppfatning er dette rimelig å anta, da det fortsatt er betydlig etterspørsel etter IT-tjenester. Etter femårsperioden er det lagt inn et forsiktig anslag på 2% nominell vekst i netto kontantstrømmer før skatt.

Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger

Ciber Stockholm / del av virksomheten i Bouvet Sverige AB

Cibers virksomhet i Stockholm ble kjøpt i 2016. Ledelsen er av den oppfatning at dette er et kjøp som har gitt merverdi for konsernet. Verdien er imidlertid basert på enkelte nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg forskjellig fra det som er forutsatt kan dette medføre behov for nedskrivning av goodwill som totalt beløper seg til MNOK 5,1. Dersom ansatte faller fra og man ikke opplever vekst og videreutvikling i Stockholm, men derimot opplever stagnasjon vil virksomhetsområdet kunne komme i en nedskrivningssituasjon dersom øvrige forutsetninger holdes konstante.

Capgemini Trondheim / del av virksomheten i Nord Capgeminis virksomhet i Trondheim ble kjøpt i 2014. Ledelsen er av den oppfatning at dette er et kjøp som har gitt merverdi for konsernet. Verdien er imidlertid basert på enkelte nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg forskjellig fra det som er forutsatt kan dette medføre behov for nedskrivning av goodwill som totalt beløper seg til MNOK 8,9. Dersom ansatte faller fra og man ikke opplever vekst og videreutvikling i Trondheim, men derimot opplever stagnasjon vil virksomhetsområdet kunne komme i en nedskrivningssituasjon dersom øvrige forutsetninger holdes konstante.

Bouvet AB

Bouvet AB ble kjøpt i 2008. Ledelsen er av den oppfatning at dette er et kjøp som har gitt merverdi for konsernet. Verdien er imidlertid basert på enkelte nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg forskjellig fra det som er forutsatt kan dette medføre behov for nedskrivning av goodwill som totalt beløper seg til MNOK 3. Dersom ansatte faller fra eller man ikke opplever vekst og videreutvikling i det svenske markedet, men derimot opplever stagnasjon i Sverige vil virksomhetsområdet kunne komme i en nedskrivningssituasjon dersom øvrige forutsetninger holdes konstante.

Nordic Integrator Management AS / del av virksomheten i Bergen

Nordic Integrator Management AS ble kjøpt i 2007 der virksomheten ble integrert med Bouvet Norge AS sin virksomhet i Bergen. I løpet av 2022 er Nordic integrator Management AS fusjonert inn i Bouvet Norge AS.

Kontantstrømgenererende enhet er ikke påvirket av fusjonen da dette ble inkludert i Bouvets drift tidligere. Ledelsen er av den oppfatning at dette er et kjøp som har gitt merverdi for konsernet, og at verdien av selskapet minst overstiger goodwillen på totalt MNOK 15,3. Verdien er imidlertid basert på enkelte nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt kan dette medføre behov for nedskrivning av goodwill. Dersom ansatte faller fra, dersom man ikke opplever forventet vekst, eller dersom man opplever stagnasjon i Bergen som geografisk område vil virksomhetsområdet kunne komme i en nedskrivningssituasjon dersom øvrige forutsetninger holdes konstante.

Konsernet har gjennomført en sensitivitetsanalyse knyttet til nøkkelforsutsetningene for de kontantgenererende enhetene. I analysen er det lagt til grunn endring i diskonteringsrente (økt med 1 prosentpoeng), vekst (redusert med 0,5 prosentpoeng), EBIT-margin (redusert med 5 prosentpoeng) samt opphør av vekst i timespris (vekst satt til 0 prosentpoeng). Endringene i faktorene er i første omgang gjennomført hver for seg og til slutt samlet med alle endringene samtidig. Analysen viser at det ikke vil være behov for nedskrivning ved de endringer som er lagt til grunn. Nedskrivning ville først bli aktuelt ved betydelige endringer utover disse. Konsernet mener derfor at ingen endringer i noen av nøkkelforutsetningene innenfor et rimelig mulighetsområde vil medføre at regnskapsført verdi av den kontantstrømgenererende enheten overstiger gjennvinnbart beløp.

Note 15  Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler og goodwill knytter seg til merverdier ved kjøp av selskaper, virksomheter og kostnader i forbindelse med utvikling av software og egenutviklet internett-side.

TNOK	KUNDE RELA SJONER	SOFT WARE	INTER NETT	GOODWILL	TOTALT 2022	KUNDE RELA SJONER	SOFT WARE	INTER NETT	GOODWILL	TOTALT 2021
Anskaffelseskost
Akkumulert 1. januar	17 019	70 023	6 241	32 982	126 265	17 092	60 093	6 241	33 573	116 999
Tilgang i året					0					0
Egenutvikling av immaterielle eiendeler		15 786			15 786		11 885			11 885
Skattefunn		-1 427			-1 427		-1 955			-1 955
Avgang i året					0					0
Omregningsdifferanse valuta	-27			-250	-277	-73			-591	-664
Akkumulert 31. desember	16 993	84 382	6 241	32 732	140 348	17 019	70 023	6 241	32 982	126 265
Amortiseringer
Akkumulert 1. januar	14 979	35 434	6 051	0	56 464	13 785	27 431	5 671		46 887
Avgang ordinære amortiseringer					0					0
Årets ordinære amortiseringer	992	6 908	190		8 090	1 194	8 003	380		9 577
Omregningsdifferanse valuta					0					0
Akkumulert 31. desember	15 971	42 342	6 241	0	64 554	14 979	35 434	6 051	0	56 464
Bokført verdi
Bokført verdi 1. januar	2 040	34 589	190	32 982	69 801	3 307	32 662	570	33 573	70 112
Bokført verdi 31. desember	1 021	42 041	0	32 732	75 794	2 040	34 589	190	32 982	69 801
Økonomisk levetid	10 år	5-10 år	5 år	Ubestemt		10 år	5 år	5 år	Ubestemt
Amortiseringsmetode	lineær	lineær	lineær	IA		lineær	lineær	lineær	IA

Amortiseringer representerer amortiseringer knyttet til kunderelasjoner, software og egenutviklet internett-side. Verdi av kunderelasjoner er basert på forventede fremtidige kontantstrømmer før skatt, diskontert med en relevant diskonteringsrente som hensyntar løpetid og risiko på konsernetableringstidspunktet. Verdien av software ervervet gjennom kjøp av datterselskaper baserer seg på forventede fremtidige vedlikeholdsinntekter. Internett-side amortiseres over forventet levetid.

Konsernet utvikler Sesam, en programvare levert som en tjeneste (SaaS). Sesam tilbyr en stand-alone, generisk komponent til bruk i dataplattformer – en masterdata-hub som kontinuerlig utveksler data med virksomhetens fagsystemer. Sesam leverer en unik plattformkomponent som sikrer kontinuerlig optimal datakvalitet, og gjør det enklere og raskere å bygge kostnadseffektive, verdiøkende løsninger på basis av plattformen. Plattformen er i løpende utvikling. Så langt er det

investert TNOK 82 319 som aktiveres og amortiseres i moduler. Modulene har en forventet levetid på 5-10 år.

I forbindelse med utviklingen av programvaren Sesam, og noen mindre prosjekter knyttet til VR-teknologi og robotsystem er konsernet tildelt skattefunn TNOK 2 327. Alle betingelser knyttet til tilskuddet er oppfylt. Mottatt skattefunn reduserer personalkostnader med TNOK 684 TNOK, reisekostnader med TNOK 8, software/hardware med TNOK 208 og aktivert egenutvikling av immaterielle eiendeler med TNOK 1 427.

Forskningskostnader på TNOK 10 642 er blitt kostnadsført i 2022 (2021: TNOK 4 883).

Goodwill blir ikke amortisert. Imidlertid blir det foretatt test for nedskrivning minst hvert år. Nedskrivningstest av goodwill er omtalt i note 14.

Note 16  Varige driftsmidler

TNOK	IT-UTSTYR	KONTOR MASKINER OG KJØRETØY	INVENTAR	TOTALT 2022	IT-UTSTYR	KONTOR MASKINER OG KJØRETØY	INVENTAR	TOTALT 2021
Anskaffelseskost
Akkumulert 1. januar	65 945	12 452	43 697	122 094	48 855	11 057	40 712	100 624
Tilgang i året	17 041	1 309	8 309	26 659	17 370	1 585	3 053	22 008
Avgang i året	-2 496	-830	-1 167	-4 494	-141	-190	-23	-354
Omregningsdifferanse valuta	-73		-19	-92	-139		-45	-184
Akkumulert 31. desember	80 416	12 931	50 820	144 168	65 945	12 452	43 697	122 094
Avskrivninger
Akkumulert 1. januar	44 278	8 293	17 650	70 220	31 778	6 476	13 421	51 675
Avgang ordinære avskrivninger	-2 506	-831	-1 079	-4 417	-42	-79	-23	-143
Årets ordinære avskrivninger	14 892	1 786	5 074	21 752	12 663	1 896	4 282	18 842
Omregningsdifferanse valuta	-43		-25	-68	-122		-31	-153
Akkumulert 31. desember	56 621	9 248	21 619	87 487	44 278	8 293	17 650	70 220
Bokført verdi
Bokført verdi 1. januar	21 667	4 160	26 047	51 874	17 077	4 582	27 291	48 950
Bokført verdi 31. desember	23 795	3 684	29 201	56 681	21 667	4 160	26 047	51 874
Økonomisk levetid	3-5 år	5 år	5-10 år		3-5 år	5 år	5-10 år
Avskrivningsmetode	lineær	lineær	lineær		lineær	lineær	lineær

Bokført verdi av totale anleggsmidler, med unntak for utsatt skattefordel, rett-til-bruk-eiendeler og finansielle eiendeler, lokalisert i Norge er MNOK 123 (2021: MNOK 111), og resterende i Sverige MNOK 9 (2021: MNOK 10).

Note 17  Leieavtaler

Rett-til-bruk-eiendeler

For konsernet er det i hovedsak husleieavtaler som faller inn under kriteriene i IFRS 16. Bouvet leier lokaler på de 17 stedene det drives virksomhet. Konsernets rett-til-bruk-eiendeler presenteres i tabellen under:

TNOK	HUSLEIE-AVTALER 2022	HUSLEIE-AVTALER 2021
Anskaffelseskost
Akkumulert 1. januar	315 873	292 888
KPI-justering	6 223	3 605
Justering utøvd opsjon forlengelse	11 571	0
Tilgang	53 596	20 122
Avgang i året	-12 913	-347
Omregningsdifferanse valuta	-20	-394
Akkumulert 31. desember	374 331	315 873
Avskrivninger
Akkumulert 1. januar	110 720	70 000
Avgang ordinære avskrivninger	-7 881	-347
Årets ordinære avskrivninger	49 198	41 288
Omregningsdifferanse valuta	-5	-221
Akkumulert 31. desember	152 033	110 720
Bokført verdi
Bokført verdi 1. januar	205 153	222 888
Bokført verdi 31. desember	222 299	205 153

Rett-til-bruk-eiendeler avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og slutten av bruksretteiendelenes utnyttbare levetid. Det er i forbindelse med starten av året gjort en konsumprisindeksjustering av leiekontraktene. Konsumprisreguleringen utgjør TNOK 6 223 (2021: TNOK 3 605). Resterende justering på TNOK 11 571 utgjør rekalkulering av leieforpliktelse ved utøvd opsjon for forlengelde av leieavtale i Stavanger.

Leieforpliktelser

Endringer i leieforpliktelser

TNOK	2022	2021
Totale leieforpliktelser 1. januar	210 394	226 917
KPI-justering	6 223	3 605
Justering utøvd opsjon forlengelse	11 571	0
Nye leieforpliktelser innregnet i perioden	53 596	20 122
Avgang leieforplitelser i året	-7 283	0
Betaling av hovedstol	-46 026	-41 978
Betaling av renter	-5 558	-2 353
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	6 072	4 395
Omregningsdifferanser	-27	-314
Totale leieforpliktelser 31. desember	228 963	210 394
Langsiktige leieforpliktelser	178 908	168 211
Kortsiktige leieforpliktelser	50 055	42 183

I 2022 ble det betalt totalt MNOK 54,46 (2021: 46,39) for leieavtaler, hvorav MNOK 2,87 (2021: MNOK 2,06) gjelder ikke balanseførte leieavtaler.

Avstemming for forpliktelser som stammer fra finansieringsaktiviteter

			UTEN PÅVIRKNING PÅ KONTANTSTRØM
TNOK	IB	KONTANT STRØM	OMREG NINGS DIFFERANSER	ENDRINGER I VIRKELIG VERDI	TILGANG LEIEAVTALER	ANNET	31.12.2022
Leieforpliktelser 2022	210 394	-51 584	-27	0	53 596	16 583	228 963
Leieforpliktelser 2021	226 917	-44 331	-314	0	20 122	8 000	210 394

		FREMTIDIGE LEIEBETALINGER PR. ÅR
TNOK	FREMTIDIGE LEIE BETALINGER	2023	2024	2025	2026	2027	>2027
Udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2022	251 438	55 916	53 785	46 616	44 022	21 941	29 159

		FREMTIDIGE LEIEBETALINGER PR. ÅR
TNOK	FREMTIDIGE LEIE BETALINGER	2022	2023	2024	2025	2026	>2026
Udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2021	222 178	46 062	44 272	42 477	36 555	34 063	18 749

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Konsernet har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.

Andre leiekostnader innregnet i resultatet

TNOK	2021
Driftskostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler	0	0
Driftskostnader knyttet til lav verdi leieavtaler	2 873	2 062
Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader	2 873	2 062

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Konsernets leieavtaler av bygninger har leieperioder som varierer mellom 1 og 10 år. Flere av avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer konsernet om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves.

Konsernets potensielle fremtidige leiebetalinger som ikke er inkludert i leieforpliktelsene knyttet til forlengelsesopsjoner er MNOK 239,5 (brutto) per 31. desember 2022. Tilsvarende beløp pr 31. desember 2021 var MNOK 216 (brutto).

Note 18  Finansielle instrumenter

Finansiell risiko

Konsernet har kun finansielle instrumenter knyttet til kundefordringer og leverandørgjeld. Det er knyttet kredittrisiko og likviditetsrisiko til disse.

(i) Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter, uten å risikere uakseptable tap eller redusert anseelse. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i note 21.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 måned):

TNOK	UNDER 1 MÅNED	1-3 MÅNEDER	3-12 MÅNEDER	1-5 ÅR	MER ENN 5 ÅR	TOTALT
31.12.2022
Leverandørgjeld	30 586	6 924	0	0	0	37 509
Andre forpliktelser1	4 660	9 319	41 937	166 363	29 159	251 438
31.12.2021
Leverandørgjeld	52 703	5 910	0	0	0	58 613
Andre forpliktelser1	11 516	0	34 547	157 367	18 749	222 178

¹ Forfall ikke-diskonterte leieforpliktelser.

(ii) Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at en motpart ikke vil oppfylle sine forpliktelser knyttet til et finansielt instrument eller en kontrakt, noe som fører til et økonomisk tap. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer, bankinnskudd og andre kortsiktige fordringer.

Konsernet reduserer sin eksponering mot kredittrisiko ved at alle motparter som får kreditt hos konsernet, for eksempel kunder, skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet.

Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe som følge av likheter i kredittrisikoen.

Konsernet har retningslinjer som skal sikre at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer.

Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer (se note 19), andre kortsiktige fordringer (se note 20) og bankinnskudd (se note 21).

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser

Tabellen under viser klassifisering av finansielle instrumenter:

TNOK	AMORTISERT KOST	SUM 31.12.2022	VIRKELIG VERDI 31.12.2022	AMORTISERT KOST	SUM 31.12.2021	VIRKELIG VERDI 31.12.2021
Lån og fordringer
Igangværende arbeid1	17 508	17 508	17 508	45 186	45 186	45 186
Kundefordringer	563 485	563 485	563 485	395 648	395 648	395 648
Likvide midler	443 427	443 427	443 427	541 191	541 191	541 191
Forpliktelser
Leieforpliktelser	228 963	228 963	228 963	210 394	210 394	210 394
Leverandørgjeld	37 509	37 509	37 509	58 613	58 613	58 613

¹ I hovedsak tjenester levert på løpende regning, som er fakturert kunder i begynnelsen av januar året etter.

Kundefordringer

Per 31. desember 2022 hadde konsernet 12 kunder (2021: 7) med utestående på mer enn TNOK 5 000 hver som utgjorde omtrent 64 prosent (2021: 54 prosent) av alle utestående fordringer og kontraktseiendeler.

Konsernet opplever i liten grad tap på fordringer, men en analyse av forventet tap blir utført på hvert rapporteringstidspunkt. Avsetningene er basert på tapsmønstre og antall dager over forfall. Beregningen reflekterer det sannsynlighetsvektede utfallet, tidsverdien av penger og rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige på rapporteringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om fremtidige økonomiske forhold. Generelt vil kundefordringer nedskrives hvis de er forfalt med mer enn ett år eller mer og innkrevingsaktivitet ikke foregår.

Konsernet anser risikoen med hensyn til kundefordringer som lav, da kundene befinner seg i flere ulike bransjer og opererer hovedsakelig i uavhengige markeder.

Kapitalforvaltning

Hovedformålet for konsernets forvaltning av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet har en solid egenkapital for å sikre

videre drift samtidig som konsernet har handlingsrom til å forfølge muligheter for ytterligere lønnsom vekst.

Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer.

Konsernet forvalter sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter og muligheter man ser på kort og mellomlang sikt.

Forvaltning av kapitalstrukturen gjøres gjennom å justere utbytteandeler, gjøre tilbakekjøp av egne aksjer, nedsetting av aksjekapital eller ved å emittere nye aksjer. Ingen endringer av retningslinjer på dette området har funnet sted gjennom 2021 og 2022.

Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å se på egenkapitalandelen, som er definert som egenkapital i prosent av totalkapitalen. Konsernets policy er å ha en solid egenkapital. Egenkapitalandelen var 31,6 prosent pr. 31.12.2022, og anses for å være i tråd med hva styret anser som forsvarlig egenkapital.

TNOK	2022	2021
Egenkapital	456 966	449 255
Totalkapital	1 444 913	1 360 241
Egenkapitalandel	31,6 %	33 %

Note 19  Kundefordringer

TNOK	2022	2021
Kundefordringer brutto	563 743	395 932
Avsetning til forventet kredittap	-258	-284
Kundefordringer	563 485	395 648

Kundefordringer er ikke-rentebærende. Se note 18 for en analyse av fordringer fra kunder, beskrivelse av avsetning til forventede kredittap og beskrivelse av konsernets håndtering av kredittrisiko. Forventet kredittap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet.

Bevegelsen i avsetning til forventet kredittap er som følger:

TNOK	2022	2021
IB	284	1 956
Årets avsetning til forventet kredittap	27	166
Årets konstanterte kredittap	-53	-233
Reversering tidligere avsetning	0	-1 605
UB	258	284

Per 31.desember hadde konsernet følgende kundefordringer som var forfalt, men ikke betalt og ikke avskrevet:

TNOK	SUM	IKKE FORFALT	<30D	30-60D	60-90D	>90D
2022	563 485	382 949	170 020	8 659	1 857	0
2021	395 648	247 824	135 398	8 875	2 107	1 443

Kontraktseiendeler for konsernet er relatert til kundeprosjekter med element av fastpris og er spesifisert i balansen under igangværende arbeid. Disse kundeprosjektene utgjør en liten andel av konsernets virksomhet. Se note 4 for nærmere spesifikasjon. Det er ikke forventet kredittap på disse.

Note 20  Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger

TNOK	2022	2021
Fordringer på ansatte	27 120	23 512
Forskuddsbetalt husleie	94	0
Forskuddsbetalt software	18 400	11 985
Forskuddsbetalte andre kostnader	13 492	7 754
Andre kortsiktige fordringer	152	1 750
Sum andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	59 258	45 001

Note 21  Likvide midler

TNOK	2022	2021
Likvide midler - ubundne midler	367 093	475 526
Ansattes skattetrekk - bundne midler	76 334	65 665
Likvide midler i balansen	443 427	541 191

Konsernet har ubenyttede kredittfasiliteter på TNOK 101 323 pr. 31.12.2022 (TNOK 101 364 i 2021). Det foreligger ingen restriksjoner på bruken av disse midlene.

Note 22  Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte

AKSJER I TUSEN	2022	2021
Ordinære aksjer, pålydende NOK 0,10	103 801	103 801
Sum antall aksjer	103 801	103 801

Endringer i aksjekapital og overkurs

	ANTALL AKSJER		AKSJEKAPITAL
TNOK	2022	2021	2022	2021
Ordinære aksjer utstedt og betalt pr. 31.12.	103 801	103 801	10 380	10 380
Egne aksjer til pålydende	-62	-5	-6	0

Bouvet ASA har gjennom året kjøpt 950 000 egne aksjer til en snittkurs NOK 66,27 pr. aksje og solgt 893 164 aksjer til ansatte til en samlet verdi på TNOK 50 535 til en snittkurs på NOK 56,58 pr. aksje. Kontantvederlaget for aksjene var TNOK 25 203. Beholdning av egne aksjer pr. 31.12.2022 var 61 506 aksjer.

Nominell verdi pr. aksje er NOK 0,10. Alle aksjene i selskapet har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Beregning av resultat pr. aksje er vist i note 12.

Oversikt over de 20 største aksjonærene pr 31.12.2022:

AKSJONÆR	ANTALL AKSJER	EIERANDEL
FOLKETRYGDFONDET	7 061 924	6,80 %
VARNER KAPITAL AS	6 051 000	5,83 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORDEN	5 807 586	5,59 %
STENSHAGEN INVEST AS	5 366 990	5,17 %
THE BANK OF NEW YORK MELLON (NOMINEE ACC.)	4 810 878	4,63 %
SVERRE FINN HURUM	3 579 060	3,45 %
MP PENSJON PK	2 650 820	2,55 %
VERDIPAPIRFONDET NORDEA AVKASTNING	2 411 393	2,32 %
VEVLEN GÅRD AS	1 828 020	1,76 %
ERIK STUBØ	1 418 000	1,37 %
CLEARSTREAM BANKING S.A. (NOMINEE ACC.)	1 285 906	1,24 %
VERDIPAPIRFONDET NORDEA NORGE PLUS	1 285 429	1,24 %
UBS SWITZERLAND AG (NOMINEE ACC.)	1 281 346	1,23 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORGE	1 270 570	1,22 %
THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV (NOMINEE ACC.)	1 250 000	1,20 %
VERDIPAPIRFONDET NORDEA KAPITAL	1 213 587	1,17 %
MUSTAD INDUSTRIER AS	1 176 000	1,13 %
THE BANK OF NEW YORK MELLON (NOMINEE ACC.)	1 108 995	1,07 %
STATE STREET BANK AND TRUST COMP (NOMINEE ACC.)	1 078 095	1,04 %
VERDIPAPIRFONDET FIRST VERITAS	1 050 000	1,01 %
ØVRIGE AKSJONÆRER	50 815 038	48,95 %
Sum	103 800 637	100,00 %

Utbytte

Selskapet har betalt ut følgende utbytter:

TNOK	2022	2021
Tilbakebetaling av kapital 2021: NOK 0,49 per aksje (november 2022)	50 862
Ordinært utbytte for 2021: NOK 0,01 per aksje (november 2022)	1 038
Ordinært utbytte for 2021: NOK 2,30 per aksje (mai 2022)	238 741
Ordinært utbytte for 2020: NOK 0,50 per aksje (november 2021)		51 432
Ordinært utbytte for 2020: NOK 2,20 per aksje (mai 2021)		226 300
Sum	290 641	277 732

Foreslått utbytte til godkjenning i generalforsamlingen er NOK 2,50 pr. aksje, totalt NOK 259 501 592,50

Note 23  Annen kortsiktig gjeld

TNOK	2022	2021
Påløpt lønn, feriepenger og bonus	325 968	303 027
Ansattes ferie- og avspasseringssaldo	12 375	10 283
Annen kortsiktig gjeld	11 938	13 390
Sum annen kortsiktig gjeld	350 280	326 701

Note 24  Hendelser etter balansedagen

Det har ikke vært hendelser etter balansedagen som vesentlig påvirker konsernets finansielle stilling.

Regnskap med noter Morselskap

Resultatregnskap	53
Balanse	54
Kontantstrømoppstilling	56
Oppstilling av endringer i egenkapitalen	57
Noter	58
Note 1 Regnskapsprinsipper	58
Note 2 Driftsinntekter	59
Note 3 Lønnskostnader og godtgjørelser	60
Note 4 Transaksjoner med nærstående parter	60
Note 5 Aksjeprogram ansatte	61
Note 6 Annen driftskostnad	62
Note 7 Finansinntekter	62
Note 8 Skatt	63
Note 9 Resultat per aksje	64
Note 10 Oversikt over datterselskaper	64
Note 11 Finansielle instrumenter	65
Note 12 Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	65
Note 13 Likvide midler	66
Note 14 Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte	66
Note 15 Annen kortsiktig gjeld	68
Note 16 Hendelser etter balansedagen	68

52 BOUVET ÅRSRAPPORT 2022

Resultatregnskap

1. januar - 31. desember

Driftsinntekter 2 436 389 Driftskostnader Personalkostnad 3, 4, 5 1 368 1 278 Annen driftskostnad 6 3 832 3 229 Sum driftskostnader 5 200 4 507 Driftsresultat -4 764 -4 118 Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt 7 286 47 Mottatt utbytte og konsernbidrag 7 371 744 210 540 Annen finansinntekt 7 11 004 32 148 Annen rentekostnad -1 372 -567 Annen finanskostnad -77 -2 Netto finansposter 381 585 242 166 Ordinært resultat før skattekostnad 376 821 238 048 Skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat 8 0 0 Sum skattekostnad 0 0 Årets resultat 376 821 238 048 Disponering: Avsatt til ordinært utbytte 259 502 238 741 Overført annen egenkapital 117 319 -693 Sum disponert 376 821 238 048	TNOK	NOTE	2022	2021

Balanse

Pr. 31. desember

TNOK	NOTE	2022	2021
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Finansielle anleggsmidler
Aksjer i datterselskaper	10	211 946	212 832
Sum finansielle anleggsmidler		211 946	212 832
Sum anleggsmidler		211 946	212 832
OMLØPSMIDLER
Konsernfordringer	10	364 199	207 843
Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	12	198	27
Likvide midler	13	17 897	65 464
Sum omløpsmidler		382 294	273 334
SUM EIENDELER		594 240	486 166

Balanse

Pr. 31. desember

TNOK	NOTE	2022	2021
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	14	10 380	10 380
Egne aksjer - pålydende verdi	14	-6	0
Overkurs	14	179	51 041
Sum innskutt egenkapital		10 553	61 421
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		164 844	67 252
Sum opptjent egenkapital		164 844	67 252
Sum egenkapital		175 397	128 673
LANGSIKTIG GJELD
Lån fra foretak i samme konsern	10	40 000	40 000
Sum langsiktig gjeld		40 000	40 000
Kortsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld til konsernselskap	10	118 507	77 726
Skyldige offentlige avgifter		720	746
Annen kortsiktig gjeld	14, 15	259 616	239 021
Sum kortsiktig gjeld		378 843	317 493
Sum gjeld		418 843	357 493
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		594 240	486 166

Oslo, 25. april 2023 Styret i Bouvet ASA

Sign.

Pål Egil Rønn Styrets leder

Sign.

Sign.

Sverre Hurum Styremedlem

Tove Raanes Styrets nestleder

Sign.

Lill Hege Hals Styremedlem

Sign.

Egil Christen Dahl Styremedlem

Sign.

Per Gunnar Tronsli Administrerende direktør

Kontantstrømoppstilling

1. januar - 31. desember

TNOK	NOTE	2022	2021
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Ordinært resultat før skattekostnad		376 821	238 048
Inntektsført konsernbidrag og utbytte	7	-363 928	-210 540
Endring i debitorer og kreditorer		41	66
Innbetaling av konsernbidrag og utbytte fra datterselskap		212 140	204 640
Endring i andre tidsavgrensninger		54 851	63 794
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		279 925	296 008
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Investering i datterselskap	10	886	-8 257
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		886	-8 257
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetaling av egenkapital	14	0	21 569
Kjøp av egne aksjer	14	-62 959	0
Salg av egne aksjer	14	25 223	0
Utbetalinger av utbytte	14	-239 779	-277 732
Tilbakebetaling av kapital	14	-50 861	0
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviter		-328 378	-256 163
Netto endring i likvide midler		-47 567	31 588
Likvide midler i begynnelsen av året		65 464	33 876
Likvide midler ved årets slutt		17 897	65 464

Oppstilling av endringer i egenkapitalen

1. januar - 31. desember

NOTE	TNOK	AKSJE KAPITAL	EGNE AKSJER - PÅLYDENDE VERDI	OVERKURS	SUM INNSKUTT EGENKAPITAL	SUM OPP TJENT EGEN KAPITAL	SUM EGENKAPITAL
	Egenkapital pr. 01.01.2021	10 286	0	29 567	39 853	104 405	144 258
	Årets resultat					238 048	238 048
5	Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital					14 973	14 973
14	Innbetalinger av egenkapital	94		21 474	21 568		21 568
14	Utbetalt utbytte					-51 432	-51 432
14	Avsatt Utbytte					-238 741	-238 741
	Egenkapital pr. 31.12.2021	10 380	0	51 041	61 421	67 252	128 673
	Egenkapital pr. 01.01.2022	10 380	0	51 041	61 421	67 252	128 673
	Årets resultat					376 821	376 821
14	Kjøp av egne aksjer		-95		-95	-62 864	-62 959
14	Salg av egne aksjer		89		89	25 176	25 265
5	Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital					18 998	18 998
14	Utbetalt utbytte					-1 038	-1 038
14	Tilbakebetaling av kapital			-50 861	-50 861		-50 861
14	Avsatt Utbytte					-259 502	-259 502
	Egenkapital pr. 31.12.2022	10 380	-6	179	10 553	164 844	175 397

Noter

Note 1  Regnskapsprinsipper

Regnskapet til Bouvet ASA for perioden som slutter 31.12.22 ble godkjent i styremøte 25. april 2023.

Bouvet ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Sørkedalsveien 8, 0369 Oslo, Norge.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Selskapsregnskapet for regnskapsåret 2022 er avlagt i samsvar med Regnskapsloven og god regnskapsskikk (NGAAP). Regnskapet legger til grunn prinsippene etter historisk kost.

Selskapets funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta er NOK.

Bruk av estimater

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

Utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Monetære poster i utenlandsk valuta omregnes ved hver periodeslutt til balansedagens kurs. Ikke-monetære poster som måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet. Ikke-monetære poster som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Aksjer i datterselskap

Datterselskapet vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført samme år som det er avsatt i givers regnskap eller er foreslått med overveidende sannsynlighet for endelig vedtak i generalforsamlingen for foretak som avlegger regnskap under IFRS. Overstiger utbyttet/ konsernbidraget andel av opptjent resultat etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen til morselskapet.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt forpliktelse/ eiendel. Utsatt skatt forpliktelse/ eiendel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser med unntak av:

• midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget
• midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet når selskapet kontrollerer tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid.

Utsatt skatt eiendel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre den utsatte skatteeiendelen. Selskapet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skatt eiendel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skatteeiendelen. Likeledes vil selskapet redusere den utsatte skatteeiendel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skatteeiendelen.

Utsatt skatt forpliktelse/ eiendel er målt basert på vedtatt fremtidig skattesats.

Utsatt skatt forpliktelse føres opp til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse i balansen.

Betalbar skatt og utsatt skatt forpliktelse/eiendel er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad de underliggende transaksjonene er regnskapsført mot egenkapitalen.

Likvide midler

Likvide midler er bankbeholdning og kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Likvide midler omfatter bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

Egenkapital

Egne aksjer

Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.

Aksjeprogram ansatte

Selskapet har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte i konsernet i uoppsagte stillinger, som har tiltrådt sin stilling senest den første dag i måneden hvor tilbudet gis. Virkelig verdi av programmet måles på tildelingsdatoen og kostnadsføres over innvinningsperioden på tre år. Programmet er i sin helhet belastet ut til datterselskapene og er en ordning med oppgjør i aksjer hvor kostnaden innregnes som lønnskostnad med beregning av arbeidsgiveravgift med forpliktelse mot morselskap, som har innregnet dette med motpost i annen egenkapital. Utviklingen av aksjekursen belastes ut ved økt verdi og godtgjøres ved redusert verdi til datterselskapene ved oppgjørstidspunktet av aksjeprogrammet. Dette medfører inntekts-/kostnadsføring i Bouvet ASA.

Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter

balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Note 2  Driftsinntekter

TNOK	2022	2021
Driftsinntekter
Viderefakturert driftskostnader konsern	436	389
Sum driftsinntekter	436	389

Note 3  Lønnskostnader og godtgjørelser

TNOK	2022	2021
Styrehonorar1	1 199	1 120
Arbeidsgiveravgift	169	158
Sum lønnskostnader	1 368	1 278

¹ Inkluderer honorar til valgkommiteen på TNOK 64.

Note 4  Transaksjoner med nærstående parter

Godtgjørelse til styret

TNOK	UTBETALT HONORAR 2022	UTBETALT HONORAR 2021
Samlet godtgjørelse	1 135	1 075

Se lederlønnsrapporten tilgjengelig på Bouvet.no for detaljer.

Godtgjørelse til ledelsen

Ledelsen har fått sin godtgjørelse fra Bouvet Norge AS. For informasjon om godtgjørelse til ledelsen, se note 8 i konsernregnskapet. Se også lederlønnsrapport tilgjengelig på Bouvet.no for detaljer

Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av styret pr. 31.12.2022
	ANTALL AKSJER
Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av styret pr. 31.12.2022	5 480 030
Aksjer i selskapet eid direkte eller indirekte av ledelsen pr. 31.12.2022
	ANTALL AKSJER

Aksjer I selskpaet eid direkte eller indirekte av ledelsen pr. 31.12.2022	107 756

Se lederlønnsrapporten tilgjengelig på Bouvet.no for detaljer.

Selskapet hadde ingen ansatte i 2022 eller 2021. Kostnaden knyttet til aksjeprogrammet for konsernets ansatte blir belastet datterselskapene i sin helhet.

Aksjeprogram

Konsernet har et aksjeprogram som omfatter alle ansatte i uoppsagte stillinger, som har tiltrådt sin stilling senest den første dag i måneden hvor tilbudet gis. Tilbudet omfatter ikke ansatte med timelønn. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte ansatte vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den ansatte anledning til å tegne aksjer til en verdi fra NOK 7 500 til NOK 15 000 pr. år mot et lønnstrekk på 100% av tegningsverdien. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt. Som en følge av endrede skatteregler er det for nytt aksjeprogram i 2022 ikke gitt rabatt.

Det ble i 2022 solgt 385 486 aksjer til en kurs à NOK 56,58 til 100% av tegningsverdien. 1 494 ansatte deltok i programmet . Foregeående år ble det gjennomført en rettet emisjon mot de ansatte hvor 302 578 aksjer til en kurs à NOK 75,25 med fradrag av 20 % rabatt ble solgt til de ansatte.

Konsernet har også et aksjeprogram som omfatter ledelsen. Programmet består av årlige tilbud hvor den enkelte leder vil kunne tegne aksjer under ordningen en gang pr. kalenderår. Aksjeprogrammet vedtas for ett år av gangen.

Aksjeprogrammet gir den enkelte leder anledning til å tegne aksjer til en verdi inntil NOK 22 500 pr. år til markedskurs uten subsidiering fra Bouvet. Bouvet vil yte tilsvarende antall aksjer vederlagsfritt dersom den ansatte beholder aksjene i tre år og fortsatt er ansatt.

Det ble i 2022 solgt 59 953 aksjer til en kurs à NOK 56,58. 173 ledende ansatte deltok i programmet. Foregående år ble det gjennomført en rettet emisjon mot de ledende ansatte hvor 44 149 aksjer til en kurs á NOK 75,25 ble solgt til de ledende ansatte.

Det ble utgitt 447 725 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2019 aksjeprogrammet i 2022. Foregående år ble det utgitt 590 280 aksjer vederlagsfritt knyttet til 2018 aksjeprogrammet.

Aksjeprogrammene er behandlet i henhold til NRS 15A. Virkelig verdi av programmene er beregnet på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden på tre år. TNOK 16 751 aksjebasert avlønningskostnader ble belastet datterselskapene i 2022. Tilsvarende beløp i 2021 var TNOK 14 961. Gjennstående estimerte kompensasjonskostnader for 2023 til 2025 er pr. 31. desember 2022 på TNOK 31 845 (for 2021: 2022-2024 TNOK 31 693). Kompensasjonskostnadene innregnes som lønnskostnad med motpost i annen egenkapital. Kostnader knyttet til aksjeprogrammene med motpost i annen egenkapital er i 2022 bokført med TNOK 18 998 (for 2021: 14 961).

Note 6  Annen driftskostnad

TNOK	2022	2021
Reise og transport	0	3
IKT-kostnader	55	93
Fremmede tjenester	2 038	1 542
Noteringskostnader	1 687	1 591
Øvrige kostnader	52	0
Sum annen driftskostnad	3 832	3 229

Honorar til revisor

ART	2022	2021
Ordinær revisjon	561	420
Skatterådgivning	89	52
Andre tjenester	173	232
Andre attestasjonstjenester	52	0
Sum	875	704

Note 7  Finansinntekter

Finansinntekter

TNOK	2022	2021
Avsatt utbytte og konsernbidrag	363 928	210 540
Inntektsført mottatt utbytte	7 500	0
Inntekt på investering i datterselskap1	316	0
Annen finansinntekt2 og annen renteinntekt	11 290	32 195
Sum finansinntekter	383 034	243 124

¹ Inntekt fra salg av andeler I Sesam.io AS.

² Viderebelastning av kostnader knyttet til oppgjør av aksjeprogram til datterselskap.

Note 8  Skatt

Skattekostnad

TNOK	2022	2021
Betalbar skatt	0	0
Endring utsatt skatt	0	0
Skattekostnad	0	0

Betalbar skatt

TNOK	2022	2021
Ordinært resultat før skattekostnad	376 821	238 048
Permanente forskjeller	-11 321	-38 048
Endring i midlertidige forskjeller	0
Utbytte	-365 500	-200 000
Grunnlag betalbar skatt	0	0
Skatt 22% som utgjør betalbar skatt på årets resultat	0	0

Betalbar skatt i balansen

TNOK	2022	2021
Beregnet betalbar skatt	0	0
Betalbar skatt ført direkte mot egenkapitalen	0	0
Skyldig betalbar skatt	0	0

Avstemming av effektiv skattesats

TNOK	2022	2021
Resultat før skatt	376 821	238 048
Skatt beregnet til 22%	82 901	52 371
Ikke skattepliktig inntekt	-82 901	-52 371
Skattekostnad	0	0
Effektiv skattesats	0 %	0 %

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt

TNOK	2022	2021
Grunnlag utsatt skattefordel
Andre forskjeller	0	0
Grunnlag utsatt skattefordel – brutto	0	0
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse
Andre forskjeller	0	0
Grunnlag utsatt skatt forpliktelse – brutto	0	0
Grunnlag utsatt skatt - netto	0	0
Netto regnskapsført utsatt skatt / skattefordel (-)	0	0

Note 9  Resultat per aksje

Ordinært resultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller aksjeeierne på MNOK 376,82 (238,05 i 2021) og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære aksjer gjennom regnskapsåret på 103,23 (102,96 mill i 2021).

I beregningen av utvannet resultat per aksje er resultatet som tilfaller aksjeeierne og antall vektet gjennomsnittlig utestående aksjer justert for utvanningseffekter knyttet til aksjeprogrammene for de ansatte (se note 5).

	2022	2021
Årets resultat (TNOK)	376 821	238 048
Gjennomsnittlig antall utstedte aksjer	103 800 637	102 961 181
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	103 233 238	102 956 511
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	105 290 979	104 186 828
Resultat pr. utestående aksje (NOK)	3,65	2,31
Utvannet resultat pr. aksje (NOK)	3,58	2,28
Gjennomsnittlig antall aksjer
Gjennomsnittlig antall utstedte aksjer	103 800 637	102 961 181
Gjennomsnittlig antall egne aksjer	-567 399	-4 670
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	103 233 238	102 956 511
Effekt av aksjeprogram	2 057 740	1 230 317
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	105 290 979	104 186 828

Note 10  Oversikt over datterselskaper

Aksjer i datterselskap består av følgende:

TNOK
SELSKAP	HJEMLAND	HOVEDVIRKSOMHET	BALANSEFØRT VERDI	EIERANDEL	STEMMEANDEL
Ontopia AS1	Norge	IT-konsulentselskap	0	IA	IA
Nordic Integrator Management AS1	Norge	IT-konsulentselskap	0	IA	IA
Olavstoppen AS	Norge	IT-konsulentselskap	14 590	100 %	100 %
Bouvet AB2	Sverige	IT-konsulentselskap	45 004	100 %	100 %
Sesam.IO AS	Norge	Softwareselskap	37 842	90,1 %	90,1 %
Bouvet Norge AS	Norge	IT-konsulentselskap	114 510	100 %	100 %
Sum datterselskaper			211 946

¹ Ontopia AS og Nordic Integrator Management AS er i 2022 fusjonert inn i Bouvet Norge AS.

² Bouvet AB har pr. 31.12.2022 to datterselskaper; Bouvet Sverige AB og Bouvet Public Skills AB.

Eierandelen i Sesam.IO AS er redusert med 2,2 prosentpoeng mot 2021. 21 935 aksjer til TNOK 1 202 er solgt til ansatte i Sesam. IO AS.

Lån, fordringer og gjeld mellom Bouvet ASA og datterselskaper

SELSKAP	KORTSIKTIGE FORDRINGER MOT DATTERSELSKAP	LÅN FRA DATTERSELSKAP	KORTSIKTIG GJELD TIL DATTERSELSKAP
Bouvet Norge AS	356 182	40 000	118 507
Olavstoppen AS	8 007	0	0
Sesam.IO AS	5	0	0
Bouvet AB med datterselskaper	6	0	0
Sum	364 199	40 000	118 507

Jfr. note 2 i konsernregnskapet for spesifikasjon av resultat og egenkapital i datterselskaper, samt informasjon om minoritetsinteresser.

Bouvet ASA har stillt selvskyldnergaranti i forbindelse med husleieavtaler i Bouvet Norge AS og Olavstoppen AS

STED	LEIEPERIODE	GARANTIBELØP
Oslo	17.12.2016-16.12.2026	For alle forpliktelser under leieavtalen
Porsgrunn	03.05.2021-31.12.2026	For alle forpliktelser under leieavtalen
Stavanger	07.05.2018-06.05.2028	21 454
Stavanger (Olavstoppen)	01.02.2022-06.05.2029	1 490
Drammen	08.02.2022-07.02.2027	638
Sandvika	01.06.2022-01.06.2027	619
Kristiansand	31.10-2019-30.06.2025	475
Trondhiem	01.09.2022-31.08.2024	300

Note 11  Finansielle instrumenter

Selskapet er ett rent holdingselskap og har i liten grad finansielle instrumenter ut over investeringer i datterselskaper, samt konsernmellomværende. For omtale av selskapets håndtering av finansiell risiko, likviditetsrisiko og forvaltning av kapitalstruktur, se note 18 i konsernregnskapet.

Note 12  Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger

TNOK	2022	2021
Forskuddsbetalte kostnader	103	0
Forskuddsbetalt software	95	27
Sum andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger	198	27

Note 13  Likvide midler

TNOK	2022	2021
Likvide midler - ubundne midler	17 340	64 940
Skattetrekk styrehonorar - bundne midler1	557	524
Sum likvide midler i balansen	17 897	65 464

¹ Inkluderer også skattetrekk beregnet på honroar til valgkommiteen ref. note 3.

Note 14  Aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte

AKSJER I TUSEN	2022	2021
Ordinære aksjer, pålydende NOK 0,10	103 801	103 801
Sum antall aksjer	103 801	103 801

Endringer i aksjekapital og overkurs

	ANTALL AKSJER		AKSJEKAPITAL
TNOK	2022	2021	2022	2021
Ordinære aksjer utstedt og betalt pr. 31.12.	103 801	103 801	10 380	10 380
Egne aksjer til pålydende	-62	-5	-6	0

Bouvet ASA har gjennom året kjøpt 950 000 egne aksjer til en snittkurs NOK 66,27 pr. aksje og solgt 893 164 aksjer til ansatte til en samlet verdi på TNOK 50 535 til en snittkurs på NOK 56,58 pr. aksje. Kontantvederlaget for aksjene var TNOK 25 203. Beholdning av egne aksjer pr. 31.12.2022 var 61 506 aksjer.

Nominell verdi pr. aksje er NOK 0,10. Alle aksjene i selskapet har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Beregning av resultat pr. aksje er vist i note 9.

Oversikt over de 20 største aksjonærene pr 31.12.2022:

AKSJONÆR	ANTALL AKSJER	EIERANDEL
FOLKETRYGDFONDET	7 061 924	6,80 %
VARNER KAPITAL AS	6 051 000	5,83 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORDEN	5 807 586	5,59 %
STENSHAGEN INVEST AS	5 366 990	5,17 %
THE BANK OF NEW YORK MELLON (NOMINEE ACC.)	4 810 878	4,63 %
SVERRE FINN HURUM	3 579 060	3,45 %
MP PENSJON PK	2 650 820	2,55 %
VERDIPAPIRFONDET NORDEA AVKASTNING	2 411 393	2,32 %
VEVLEN GÅRD AS	1 828 020	1,76 %
ERIK STUBØ	1 418 000	1,37 %
CLEARSTREAM BANKING S.A. (NOMINEE ACC.)	1 285 906	1,24 %
VERDIPAPIRFONDET NORDEA NORGE PLUS	1 285 429	1,24 %
UBS SWITZERLAND AG (NOMINEE ACC.)	1 281 346	1,23 %
VERDIPAPIRFOND ODIN NORGE	1 270 570	1,22 %
THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV (NOMINEE ACC.)	1 250 000	1,20 %
VERDIPAPIRFONDET NORDEA KAPITAL	1 213 587	1,17 %
MUSTAD INDUSTRIER AS	1 176 000	1,13 %
THE BANK OF NEW YORK MELLON (NOMINEE ACC.)	1 108 995	1,07 %
STATE STREET BANK AND TRUST COMP (NOMINEE ACC.)	1 078 095	1,04 %
VERDIPAPIRFONDET FIRST VERITAS	1 050 000	1,01 %
ØVRIGE AKSJONÆRER	50 815 038	48,95 %
Totalt	103 800 637	100,00 %

Utbytte

Selskapet har betalt ut følgende utbytter:

TNOK	2022	2021
Tilbakebetaling av kapital 2021: NOK 0,49 per aksje (november 2022)	50 862
Ordinært utbytte for 2021: NOK 0,01 per aksje (november 2022)	1 038
Ordinært utbytte for 2021: NOK 2,30 per aksje (mai 2022)	238 741
Ordinært utbytte for 2020: NOK 0,50 per aksje (november 2021)		51 432
Ordinært utbytte for 2020: NOK 2,20 per aksje (mai 2021)		226 300
Sum	290 641	277 732

Foreslått utbytte til godkjenning i generalforsamlingen er NOK 2,50 per aksje, totalt NOK 259 501 592,50.

Note 15  Annen kortsiktig gjeld

TNOK	2022	2021
Annen kortsiktig gjeld	114	280
Avsatt utbytte	259 502	238 741
Sum annen kortsiktig gjeld	259 616	239 021

Note 16  Hendelser etter balansedagen

Det har ikke vært andre hendelser etter balansedagen som vesentlig påvirker selskapets finansielle stilling.

Aksjonærinformasjon

Nøkkeldata

NOK	2022	2021	20201	20191
Markedsverdi per 31.12 (NOK)	6 228,0 mill.	7 836,9 mill.	7 303,3 mill.	3 977,0 mill.
Aksjekurs per 31.12	60,00	75,50	71,00	38,80
Utbetalt utbytte	2,80	2,70	1,65	1,30

¹ På Bouvets ordinære generalforsamling 20. mai 2021 ble det vedtatt en aksjesplitt hvor én (1) gammel aksje gav ti (10) nye aksjer pålydende NOK 0,10. Tallene er justert for aksjesplitt.

Bouvet aksjen er notert på Oslo Børs, under tickerkoden BOUV.

I løpet av 2022 har aksjekursen til Bouvet sunket med 20,53 prosent. Ved inngangen til 2022 var selskapets markedsverdi NOK 7 836,9 millioner, og ved utgangen av året hadde selskapets markedsverdi sunket til NOK 6 228,0 millioner.

Utbytte

Bouvet-aksjen skal være en lønnsom investering for eierne gjennom verdistigning og utbetaling av utbytte. I henhold til selskapets utbyttepolitikk, skal en vesentlig del av fjorårets overskudd etter skatt deles ut til eierne.

Ved ordinær generalforsamling 2022, besluttet generalforsamlingen å utbetale et utbytte på NOK 2,30 per aksje. I november 2022 ble det utbetalt et tilleggsutbytte på NOK 0,50 per aksje basert på fullmakt til styret gitt av generalforsamlingen. Av utbyttet på NOK 0,50 per aksje ble NOK 0,49 per aksje utbetalt som tilbakebetaling av overkurs.

Aksjonærpolitikk

Bouvet kommuniserer åpent om forhold som er relevant for selskapets finansielle stilling og fremtidige utvikling, slik at markedsaktørene skal kunne danne seg et best mulig bilde av selskapet. Alle aksjonærer skal likebehandles, og informasjonen skal gis til rett tid, være presis og tilstrekkelig utfyllende.

Kurssensitiv informasjon gis samtidig til markedet gjennom meldingssystemet ved Oslo Børs. Selskapets nettsider er et viktig verktøy for å sikre at tilgjengelig informasjon er utfyllende og oppdatert. All informasjon gjøres også tilgjengelig på selskapets nettsider www.bouvet.no. Bouvet vil kontinuerlig arbeide med å forbedre selskapets nettsider, slik at sidene til enhver tid er oppdatert med relevant informasjon.

Bouvet offentliggjør ikke prognoser for nøkkeltall for kommende perioder, men baserer kommentarer på en forventet generell markedsutvikling.

I forbindelse med fremleggelse av kvartalsresultater avholder selskapets ledelse en presentasjon for investorer, analytikere, media og andre interessenter. I løpet av 2022 har Bouvet avholdt fire slike presentasjoner.

Analysedekning

Fire norske meglerhus har analysedekning av selskapet:

• ABG Sundal Collier
• Sparebank1 Markets
• Kepler Cheuvreux
• Pareto Securities

Aksjedata

I løpet av 2022 har Bouvet-aksjen vært omsatt mellom NOK 52,00 per aksje og NOK 75,00 per aksje. Totalt 16 815 020 aksjer ble omsatt på Oslo Børs, fordelt på 43 122 transaksjoner. Selskapets aksjekurs per 31. desember 2022 var 60,00 kroner per aksje.

Totalt antall aksjer per 31.12.2022 var 103 800 637, pålydende NOK 0,10 per aksje.

Aksjonærer

Ved årets slutt hadde selskapet totalt 4 842 aksjonærer, hvorav 4 612 norske og 230 utenlandske.

De 20 største aksjonærene eide 51,05 prosent av aksjene. Ved utgangen av 2022 eide Bouvet 61 506 egne aksjer, mens selskapet eide 4 670 egne aksjer foregående år.

Aksjedata

	2022	2021	20201	20191
Høyeste aksjekurs (NOK)	75,00	79,20	74,80	38,80
Laveste aksjekurs (NOK)	52,00	56,00	29,10	19,60
Antall handler	43 122	41 427	26 843	5 231
Antall aksjer handlet	16 815 020	15 785 026	28 494 480	20 420 000
Antall aksjer per 31.12	103 800 637	103 800 637	102 863 630	102 500 000

¹ På Bouvets ordinære generalforsamling 20. mai 2021 ble det vedtatt en aksjesplitt hvor én (1) gammel aksje gav ti (10) nye aksjer pålydende NOK 0,10. Tallene er justert for aksjesplitt.

Aksjonærer

SPREDNING	ANTALL AKSJONÆRER	TOTALT ANTALL AKSJER	PROSENT
1 - 100	875	37 513	0,04 %
101 - 1 000	1 989	808 014	0,78 %
1 001 - 10 000	1 400	4 698 106	4,53 %
10 001 - 100 000	452	12 658 052	12,19 %
100 001 - 1 000 000	106	32 613 353	31,42 %
1 000 001 -	20	52 985 599	51,05 %
Totalt	4 842	103 800 637	100,00 %

Finansiell kalender 2023

HENDELSE	DATO
Ordinær generalforsamling	23. mai 2023
Første kvartal 2023	23. mai 2023
Andre kvartal 2023	30. august 2023
Tredje kvartal 2023	9. november 2023
Fjerde kvartal 2023	16. februar 2024

I forbindelse med fremleggelse av kvartalsresultater avholder selskapets ledelse en presentasjon der investorer, analytikere, media og andre interessenter kan møte ledelsen i selskapet. Presentasjonene avholdes i Oslo.

Kontofører

Nordea Bank Norge ASA Verdipapirservice Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo

Investor relations kontakter

Finansdirektør er selskapets primære talsmann når det gjelder finansiell informasjon, slik som kvartals- og årsrapporter. Når det gjelder øvrige saker, slik som vesentlige kontraktsinngåelser og andre kurssensitive opplysninger er administrerende direktør den primære kontaktperson. Øvrig ledelse i Bouvet vil kunne benyttes som talsmenn i spesielle saker når det er hensiktsmessig.

Eierstyring og selskapsledelse

Bouvet ASA (Bouvet) er opptatt av å praktisere god eierstyring og selskapsledelse, for å styrke tilliten til selskapet og dermed bidra til best mulig langsiktig verdiskaping til lavest mulig risiko til fordel for aksjonærer, ansatte og andre interessenter. Formålet med god eierstyring og selskapsledelse er å regulere rollefordelingen mellom aksjonærene, styret og toppledelsen utover det som følger av lovgivningen.

Bouvet er underlagt formelle krav om å redegjøre for selskapets eierstyring og selskapsledelse. I henhold til regnskapsloven §3-3b, er selskapet pliktig til å redegjøre for prinsipper og praksis for foretaksstyring. I tillegg krever Oslo Børs en årlig redegjørelse for selskapets prinsipper i samsvar med gjeldende Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ("anbefalingen") fra Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES).

Denne redegjørelsen gjelder for regnskapsperioden 2022 og tar utgangspunkt i lovens disposisjon, samt hovedpunktene til NUES.

Redegjørelse om foretaksstyring etter regnskapsloven, i henhold til lovens disposisjon

• 1. Selskapet følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
• 1. Anbefalingen finnes på www.nues.no
• 1. Styret har nedenfor avgitt en redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, og eventuelle avvik er kommentert under det enkelte punkt
• 1. Under kapittel 10 i redegjørelsen blir hovedelementene for Bouvets risiko og internkontroll i regnskaps- og rapporteringsprosessene beskrevet
• 1. Bouvet har ingen vedtektsbestemmelser som utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjelovens kapittel 5.
• 1. Sammensetning til styre, kontrollkomité og arbeidsutvalg for styret blir det redegjort for under kapittel 8. Hovedelementene i deres instrukser og retningslinjer er beskrevet under kapittel 8 og 9.
• 1. Vedtektsbestemmelser som regulerer valgperioden for styremedlemmer, er beskrevet under kapittel 8 i redegjørelsen
• 1. Vedtektsbestemmelser og fullmakter til styret for utstedelse eller tilbakekjøp av aksjer eller egenkapitalbevis er beskrevet under kapittel 3.

1. Redegjørelse for Eierstyring og selskapsledelse i Bouvet

Etterlevelse

Styret i Bouvet følger den gjeldende anbefalingen fra NUES utgitt 14. oktober 2021. Styret er ansvarlig for å påse at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet utgir årlig en samlet redegjørelse for sine prinsipper og

etterlevelse av eierstyring og selskapsledelse i sin årsrapport, i tillegg til at informasjonen blir tilgjengeliggjort på selskapets nettside www.bouvet.no.

Styret og den daglige ledelsen foretar årlig en gjennomgang av redegjørelsen for selskapet, hvor redegjørelsen for 2022 ble vedtatt 25. april 2023.

For Bouvet er tillit til selskapets ledelse og virksomhet avgjørende for nåværende og fremtidig konkurransekraft. Selskapet etterlever åpenhet i sin ledelse og bygger gjennom denne tillit internt og eksternt.

Forholdet mellom eierne og bedriften skal preges av respekt for eierne, god og rettidig informasjon og likebehandling av aksjonærene.

Verdigrunnlag, etikk og samfunnsansvar

For Bouvet er det et gjennomgripende prinsipp at selskapet skal opptre troverdig overfor medarbeidere, kunder, myndigheter og andre interessenter. Retningslinjer for Bouvets samfunnsansvar er tilgjengelig på selskapets nettsider, i årsrapporten og i egen rapport om bærekraft.

2. Virksomhet

Bouvet leverer tjenester innenfor design, kommunikasjon, informasjonsteknologi og rådgivning. Selskapet er strategisk partner for en rekke virksomheter og hjelper disse med digitalisering. Dette innebærer blant annet strategi, analyse, design, utvikling og forvaltning av digitale løsninger. Sammen med kunder jobber Bouvets medarbeidere for å skape verdier innen økonomiske, sosiale og miljømessiges forhold. Medarbeidere strekkes mot Bouvets visjon «vi går foran og bygger fremtidens samfunn» slik at den enkelte er med å skape verdi for samfunnet, kunder og eiere på en bærekraftig måte.

Bouvet har en regional modell der nærhet til kundene er sentralt. Med lokal kompetanse og forankring skapes langsiktige kunderelasjoner, samtidig som kompetanse og erfaring deles på tvers av selskapet.

En beskrivelse av Bouvets virksomhet er tilgjengelig på bouvet.no.

3. Selskapskapital og utbytte

Egenkapital

Bouvet har opplevd en vekst i omsetningen og har fortsatt muligheter for ytterligere lønnsom vekst. For å dra nytte av disse mulighetene skal konsernet ha en solid egenkapital og god likviditet.

Konsernets egenkapital per 31. desember 2022 var 457,0 millioner kroner tilsvarende 31,6 prosent egenkapitalandel. Styret vurderer konsernets kapitalstruktur som tilfredsstillende.

Utbyttepolitikk

Bouvetaksjen skal være en lønnsom investering for eierne gjennom verdistigning og utbetaling av utbytte. En vesentlig del av fjorårets overskudd etter skatt skal deles ut til eierne. Ved utarbeidelsen av forslag til utbytte skal administrasjonen og styret ta følgende forhold i betraktning:

• Bouvet bør ha tilstrekkelig likviditetsreserve enten i form av bankinnskudd eller låneadgang
• Bouvet skal være et selskap med god soliditet og balansert finansiering

Større investeringer skal normalt finansieres med opptak av ny finansiering i form av gjeld, egenkapital eller en kombinasjon av gjeld og egenkapital. Utbyttegraden kan imidlertid reduseres dersom det planlegges større investeringer.

Fullmakt til kapitalforhøyelse

Det er styrets innstilling at fullmakter generalforsamlingen gir styret for å øke selskapets aksjekapital bør begrenses til definerte formål, med inntil ett års varighet. Generalforsamlingen bør derfor behandle styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelser som særskilt sak for hvert formål og ikke som samlefullmakt.

Bouvet avholdt ordinær generalforsamling 19. mai 2022. Styret ble her tildelt fullmakt til å forhøye aksjekapitalen i selskapet med opptil 1 million kroner til finansiering ved kjøp av andre selskaper og virksomheter. I tillegg fikk styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med opp til 200 000 kroner i forbindelse med aksjeprogram for konsernets ansatte.

Begge fullmaktene er tidsbegrenset frem til 30. juni 2023.

Som hovedregel vil eksisterende eiere ha fortrinnsrett til tildeling og tegning ved vesentlige emisjoner. Dersom hovedregelen fravikes, skal det offentliggjøres en begrunnelse i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.

Fullmakt til kjøp av egne aksjer

Det er styrets innstilling at selskapets fullmakter til tilbakekjøp av egne aksjer skal gis for en periode begrenset til neste ordinære generalforsamling.

Styret hadde per 31. desember 2022 fullmakt til å erverve inntil 10 000 000 egne aksjer til hel eller delvis betaling ved erverv av virksomhet, for beredskap til erverv av virksomhet samt til gjennomføring av selskapets aksjeprogram for konsernets ansatte. Ervervet skal foretas på̊ børs eller på̊ annen måte til børskurs og slik at prinsippet om likebehandling av aksjonærer etterleves. Fullmakten gjelder frem til 30. juni 2023.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Likebehandling

Bouvet har én aksjeklasse og hver aksje gir én stemme. Aksjonærene skal likebehandles, med mindre det foreligger kvalifisert begrunnelse for annet. Selskapets eventuelle transaksjoner i egen aksje skal søkes gjennomført over børs eller på̊ annen måte til børskurs.

Transaksjoner med nærstående

I henhold til Bouvets rutiner skal det som utgangspunkt ikke finne sted transaksjoner mellom selskapet og aksjeeierne, styremedlem eller ledende ansatte eller deres nærstående. Dersom noen av disse har en interesse i en transaksjon som involverer selskapet, skal styret underrettes, og saken skal om nødvendig behandles av styret. Styret skal, med mindre transaksjonen er av uvesentlig karakter, innhente tredjepartsvurdering av transaksjonen og for øvrig forsikre seg om at det ikke skjer noen forfordeling av aksjonærer, tillitsmenn, ansatte eller andre.

5. Aksjer og omsettelighet

Bouvets aksjer er fritt omsettelige, og selskapets vedtekter inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.

6. Generalforsamling

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ.

Bouvet legger til rette for at så mange aksjonærer som mulig kan delta på generalforsamlingen, og at den blir en effektiv møteplass for aksjonærene og styret slik at eierne kan utøve sine rettigheter.

Innkalling

Innkalling og saksdokumenter skal utstedes i god tid før generalforsamlingen, senest 21 dager i forkant på̊ selskapets nettsider. Alle aksjonærer med kjent adresse i Verdipapirsentralen (VPS) får innkalling og agenda sendt per post senest 21 dager før generalforsamlingen finner sted. I henhold til selskapets vedtekter §6 er det tilstrekkelig at saksdokumenter gjøres tilgjengelig på selskapets internettsider. En aksjeeier kan allikevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på̊ generalforsamlingen. Saksdokumentasjonen skal inneholde all nødvendig dokumentasjon slik at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles. Påmeldingsfristen er maks fem virkedager før generalforsamlingen.

Gjennomføring

Generalforsamlingen gjennomføres fysisk og det legges tilrette for at aksjeeierne kan delta elektronisk.

Aksjeeiere som selv ikke kan delta, skal gis anledning til å stemme. Selskapet vil gi informasjon om fremgangsmåten for å møte med fullmektig eller oppnevne en person som kan stemme for aksjeeieren som fullmektig. I tillegg vil det bli utarbeidet et fullmaktsskjema som utformes slik at det kan stemmes over hver enkelt sak som skal behandles og kandidater som skal velges.

Deltakelse

Styrets leder og leder av valgkomiteen deltar på den ordinære generalforsamlingen, samt representanter fra selskapets ledelse. Andre styremedlemmer har rett til å delta. I tillegg skal minst et medlem av styret delta ved alle ekstraordinære generalforsamlinger. Revisor vil delta når de saker som skal behandles er av en slik art at dette må̊ anses for å være nødvendig.

Det vil legges til rette for dialog med aksjeeierne på generalforsamlingen.

Uavhengig møteledelse

Styret bestemmer agenda for generalforsamlingen. Hovedpunktene i agendaen følger av krav i aksjeloven, samt i selskapets vedtekter § 6. På hver generalforsamling utnevnes en møteleder slik at generalforsamlingen har en uavhengig møteleder, i tråd med anbefalingen.

Protokoller fra generalforsamlinger blir publisert på selskapets nettside, samt på nettsiden til Oslo Børs.

7. Selskapets valgkomité

Bouvet har vedtektsfestet at de skal ha en valgkomité, jfr. Vedtektene §7. Det er utarbeidet egen instruks for valgkomiteens arbeid, fastsatt av generalforsamlingen.

I henhold til vedtektene skal valgkomiteen bestå av tre personer som velges for en periode på to år.

Valgkomiteens oppgaver er å foreslå kandidater til styret, samt gi en anbefaling om honorarer til medlemmene i styret. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes og inkludere relevant informasjon om kandidatene og deres uavhengighet.

En oversikt over valgkomiteens medlemmer finnes tilgjengelig på selskapets nettsider.

8. Styrets sammensetning og uavhengighet

Styrets sammensetning

I henhold til selskapets vedtekter §5, skal styret bestå av fem til åtte medlemmer.

Selskapets styre bestod ved utløpet av 2022 av fem aksjonærvalgte styremedlemmer, hvorav to kvinner og tre menn. Konsernsjefen er ikke styremedlem.

De aksjonærvalgte representantene har lang og variert erfaring fra bransjene bygg og anlegg, industri, energi, bank/ finans og offentlig forvaltning og har kompetanse innen områdene organisasjon, ledelse og finans. En oversikt over selskapets styremedlemmer finnes tilgjengelig på selskapets nettside.

Styrets uavhengighet

Styret er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Alle de aksjonærvalgte representantene anses som uavhengige av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets hovedaksjonærer.

En oversikt over styrets samlede aksjebeholdning i Bouvet er tilgjengelig i Note 8 i konsernregnskapet. Detaljer pr. person er gitt i godtgjørelsesrapporten tilgjengelig på Bouvet.no

Avvik fra anbefalingen: Loven åpner for at styremedlemmer kan velges for inntil fire år, men NUES anbefaler at valgperioden ikke varer mer enn to år. Bouvet sine vedtekter regulerer ikke prosessen for oppnevning og utskiftning av styremedlemmer.

9. Styrets arbeid

Styrets oppgaver

Styret har overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring av selskapets strategi og aktiviteter, inkludert organisasjon, godtgjørelse og risikostyring. Styret har også overordnet ansvar for kontroll og tilsyn med daglig leder og konsernets virksomhet. Styrets plikter og ansvar følger av gjeldende lov, selskapets vedtekter, samt fullmakter og instrukser gitt av generalforsamlingen.

Styrets plikter og ansvar kan deles inn i to hovedkategorier:

• Styrets forvaltning av selskapet, jfr. allmennaksjeloven, §6-12
• Styretstilsynsansvar, jfr. allmennaksjeloven, §6-13

Styret har vedtatt en årlig plan for sitt arbeid hvor det fokuseres på styrets oppgaver; å utvikle selskapets strategi og å overvåke implementeringen av denne. I tillegg vil styret utøve tilsyn for å sikre at selskapet innfrir virksomhetens målsetninger og at de utfører risikostyring på en klok og tilfredsstillende måte.

Styret diskuterer alle saker relatert til selskapets aktiviteter som er av vesentlig betydning eller er av spesiell karakter. Det ble i 2022 avholdt til sammen 8 styremøter.

Styreinstruks

I overensstemmelse med bestemmelser i aksjeloven er styrets ansvars- og oppgavefordeling utformet i et formelt mandat

som inkluderer spesifikke regler og retningslinjer for styrets arbeid og beslutninger.

Styrets leder er ansvarlig for å sikre at styrets arbeid blir utført på en effektiv og ordentlig måte og i overensstemmelse med gjeldende lovgivning.

Styret har i tillegg til en styreleder en uavhengig leder for diskusjoner om saker der styreleder er inhabil eller har meldt forfall.

Avtaler med tilknyttede parter

I overensstemmelse med allmennaksjeloven er det styrets ansvar å saksbehandle samtlige avtaler mellom selskapet og nærstående. En grundig behandling av slike avtaler skal sikre at selskapet er kjent med mulige interessekonflikter og skal hindre at verdier overføres fra selskapet til tilknyttede parter.

Interessekonflikter og inhabilitet

Styret har ansvar for at selskapet til enhver tid er kjent med vesentlige interesser, slik at saker og spørsmål kan bli behandlet på̊ en uhildet og betryggende måte.

Styremedlemmer og daglig leder skal ikke behandle saker de har fremtredende særinteresse i, jf. reglene om inhabilitet i allmennaksjeloven.

Instruks for administrerende direktør

Styret er ansvarlig for utnevnelsen av selskapets administrerende direktør. Styret fastsetter også instruks, fullmakter og betingelser for administrerende direktør.

Finansiell rapportering

Styret mottar periodisk rapportering hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. For kvartalsrapportering, følger selskapet fristene til Oslo Børs.

Styreleder

Styreleder har ansvar for å sikre god og effektiv organisering av styrearbeidet og at styret oppfyller sine forpliktelser. Administrerende direktør forbereder styresaker i samråd med styrets leder.

Styreleder har oppgaver i forhold til gjennomføring av generalforsamling.

For å sikre uavhengig behandling, leder annet styremedlem styrets behandling i saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er eller har vært aktivt engasjert. Dette gjelder selv om styreleder ikke er inhabil etter allmennaksjeloven § 6-27.

Styreutvalg

Styret har opprettet to utvalg; revisjons- og kompensasjonsutvalg. Styret har vedtatt instrukser for arbeidet i revisjons- og kompensasjonsutvalget.

Styrets revisjonsutvalg

Revisjonsutvalget velges av og blant styrets medlemmer, for en periode på 2 år eller inntil de fratrer sin stilling som medlem av styret. Revisjonsutvalget er satt sammen av to medlemmer, som har den nødvendige kompetanse for å ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlemmene i revisjonsutvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.

En oversikt over utvalgets medlemmer er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Revisjonsutvalgets overordnede funksjon er å føre en uavhengig kontroll med selskapets regnskapsrapportering, revisjon, intern kontroll og den samlede risikostyring.

Revisjonsutvalget skal, (jfr Allmennaksjeloven § 6-43 Revisjonsutvalgets oppgaver):

• a. Informere styret om resultatet av den lovfestede revisjonen og forklare hvordan revisjonen bidro til regnskapsrapportering med integritet og hvordan revisjonsutvalgets rolle var i den prosessen.
• b.Forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen og komme med anbefalinger for å sikre dens integritet.
• c. Overvåke systemene for internkontroll, risikostyring og internrevisjon uten at det bryter med revisjonsutvalgets uavhengige rolle.
• d.Ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, herunder særlig overvåke revisjonsutførelsen i lys av mulige tilsynsbrev fra Finanstilsynet og andre hensyn.
• e.Vurdere og overvåke revisors uavhengighet, inkludert godkjenne, vurdere og overvåke bruken og omfanget av andre tjenester enn revisjon.
• f. Revisjonsutvalget skal ha ansvaret for å forberede og anbefale selskapets valg av revisor, samt revisors honorar eller andre vilkår for oppdraget.

Revisjonsutvalget bestemmer selv hvem som skal møte. Foruten revisjonsutvalgets medlemmer vil normalt finansdirektør, økonomidirektør og representant for ekstern revisor møte.

Revisjonsutvalget skal minst en gang hvert år ha et separat møte med henholdsvis representant for ekstern revisor og administrerende direktør.

Styrets kompensasjonsutvalg

Bouvet har etablert et kompensasjonsutvalg som består av tre medlemmer fra styret, og som er uavhengige av selskapets ledelse. Medlemmene i kompensasjonsutvalget oppnevnes av styret for en periode på 2 år, eller til de fratrer sin stilling som medlem av styret. En oversikt over utvalgets medlemmer er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Kompensasjonsutvalget har som oppgave å vurdere innholdet og prinsippene i bedriftens lønns- og bonussystem, og forberede diskusjonen om dette i styret i samarbeid med administrerende direktør. Utvalget sammenligner Bouvets godtgjørelser med blant annet andre bedrifter og fremmer forslag for resten av styret til eventuelle endringer.

Styrets egenevaluering

Styret evaluerer sitt arbeid og sin kompetanse årlig.

10. Risikostyring og intern kontroll

Styret og ledelsen i Bouvet legger stor vekt på etablering og vedlikehold av rutiner for risikostyring og intern kontroll. Styret foretar årlig gjennomgang av de viktigste risikoaspektene ved virksomheten, herunder vurderes spesielt:

Opplæring og motivasjon av ansatte

Opplæring og motivasjon av de ansatte er en sentral faktor i Bouvets virksomhet. Høy kvalitet på arbeidet, åpenhet og ærlighet i forholdet mellom personer og bedrifter er viktige prinsipper i Bouvet. Det arbeides systematisk for at de ansatte skal være faglig à jour og ha en god utvikling. Det satses for at bedriften skal ha et godt sosialt miljø. Videre er det en målsetting at arbeidsdagen ikke skal være lenger enn at de ansatte kan ha en god fritid. Bouvet gjennomfører årlige arbeidsmiljøundersøkelser som en del av den interne kontrollen.

Arbeidsprosedyrer, regelverk, instrukser og fullmakter

Bouvet har i tillegg til de instrukser som fremgår av ansettelsesavtalene, etablert interne regler for ansatte og har fokus på opplæring og forståelse av de interne reglene.

Finansiell rapportering

Bouvet har utarbeidet interne retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig finansiell rapportering inklusive rutiner for intern kontroll. Revisjonsutvalget følger opp systemene for intern kontroll, og konsernets finansdirektør og økonomidirektør deltar i revisjonsutvalgets møter. Konsernets regnskap avlegges etter gjeldende IAS/IFRS regelverk.

Styret mottar en månedlig rapportering av finansielle resultater og nøkkeltall, sammen med ledelsens redegjørelse vedrørende konsernets stilling. Konsernet benytter ikke budsjetter, men utarbeider en forretningsplan for året som helhet. Avvik fra forretningsplanen med fokus på sentrale nøkkeltall rapporteres og behandles månedlig i styret. Hver måned utarbeides det prognoser for resultat- og likviditetsutvikling for de kommende 12 måneder som presenteres for styret.

Alle prosjekter hvor konsernet har et leveranseansvar gjennomgås og gjenværende arbeid estimeres på nytt hver måned for å sikre korrekt periodisering av prosjektene i regnskapsrapporteringen.

Kundetilfredshet

Det foretas regelmessige kundeundersøkelser for å hente inn opplysninger om kundetilfredshet.

Oppdrag

Bouvet leverer de fleste oppdrag basert på løpende regning. Men konsernet leverer også oppdrag hvor et forhåndsdefinert resultat skal leveres til en pris som er fast eller har elementer av faste priser. Det vil her kunne være avvik mellom den endelige inntekten per time sammenlignet med kalkulert inntekt per time ved oppstart og underveis i oppdragene. Det gjøres en løpende vurdering av risiko knyttet til oppdragene.

Motpartsrisiko

Bouvet foretar en jevnlig gjennomgang av både kunder og leverandører for å avdekke motpartsrisiko. Nye kunder blir også gjenstand for en grundig vurdering for å avdekke eventuelle risiko knyttet til kunden.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter styrehonorarene etter forslag fra valgkomiteen.

Honorarene er faste, og ikke resultatavhengige. En oversikt over alle styremedlemmenes samlede godtgjørelser er tilgjengelig under note 8 i årsrapporten. Detaljer pr. person er gitt i godtgjørelsesrapporten tilgjengelig på Bouvet.no. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene.

12. Godtgjørelse til ledende personer

Styret bestemmer vilkårene for administrerende direktør, samt gir retningslinjer til godtgjørelsen til andre ledende personer. Retningslinjene fremlegges for generalforsamlingen.

Hovedprinsippene for Bouvets fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør og andre ledende personer er at disse skal tilbys vilkår som er konkurransedyktige.

Utgangspunktet er videre at Bouvet skal tilby vilkår som oppmuntrer til innsats og verdiskapning for selskapet og dets aksjonærer og som fremmer ledende personers lojalitet til selskapet.

Bouvet har en modell for overskuddsdeling i to utforminger:

• Overskuddsdeling på region nivå for enhetsledere, selgere og konsulenter; og
• Overskuddsdeling på selskapsnivå for ansatte i felles administrasjon og stabsfunksjoner

Resultatavhengig godtgjørelse kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fast årslønn.

Administrerende direktør og andre ledende personer har en oppsigelsestid på tre måneder regnet fra utløpet av den kalendermåned oppsigelsen finner sted. Beskrivelse av retningslinjer for godtgjørelse for ledende personer er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Det er informert om samlede godtgjørelser til selskapets ledelse i note 8 i årsrapporten. Detaljer pr. person er gitt i godtgjørelsesrapporten tilgjengelig på bouvet.no.

13. Informasjon og kommunikasjon

Bouvet er av den oppfatning at objektiv, detaljert og relevant informasjon til markedet er en forutsetning for riktig verdsettelse av selskapets aksjer og har derfor en kontinuerlig dialog med analytikere og investorer.

Informasjon om viktige hendelser i Bouvet, samt selskapets periodiske rapportering av resultater offentliggjøres i henhold til de retningslinjer selskapet er underlagt ved notering på Oslo Børs.

Bouvet tilstreber å kontinuerlig publisere all relevant informasjon til markedet på en rettidig, effektiv og ikke-diskriminerende måte. Alle børsmeldinger blir gjort tilgjengelig på selskapets nettside og på nettsiden til Oslo Børs.

Bouvet skal gi alle aksjonærer lik informasjon til samme tid. I den grad analytikere eller aksjonærer kontakter selskapet for å få ytterligere informasjon, skal selskapet og styret påse at kun allerede offentlig tilgjengelig informasjon formidles.

Bouvets nettsider er et viktig verktøy i selskapets informasjonspolitikk. All publisert informasjon vil også bli publisert på selskapets nettsider. Via nettsidene vil selskapet også ta imot innspill til valgkomiteen og andre henvendelser fra aksjonærene.

Bouvet holder åpne kvartalspresentasjoner. Disse presentasjonene gir en oversikt over den operasjonelle og finansielle utviklingen i et avsluttet kvartal, samt en oversikt over markedsutsiktene og selskapets fremtidsutsikter. Presentasjonene holdes av selskapets administrerende direktør. Kvartalsrapporter og presentasjonsmateriell blir gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside.

Styret fastsetter selskapets finansielle kalender. Kalenderen bestemmer tidspunkt for publisering av kvartalsrapporter, delårsrapporter, avholdelse av ordinær generalforsamling. Den finansielle kalenderen offentliggjøres innen utgangen av desember via Oslo Børs' informasjonssystem, og på Bouvets hjemmesider.

14. Selskapsovertakelse

Ved et eventuelt bud på selskapets aksjer skal styret og selskapets ledelse sikre at alle aksjeeiere blir likebehandlet og får tilgang til tilstrekkelig informasjon for å kunne ta stilling til budet. Styret skal ikke, med mindre generalforsamlingen instruerer styret, ta i bruk forsvarsmekanismer for å hindre budets gjennomføring.

Styret vil overfor aksjonærene uttrykke sin oppfatning om budet og styrets medlemmer plikter i den forbindelse å informere aksjonærene om hvorvidt de selv tenker å akseptere budet, så fremt de har tatt stilling til det.

Dersom styret finner at de ikke er i stand til å anbefale hvorvidt aksjonærene bør akseptere budet, vil de redegjøre for årsakene til at denne anbefalingen ikke kan gis. Dersom styrets anbefaling ikke er enstemmig, vil dette forklares.

Styret vil vurdere om det bør innhentes en vurdering av en uavhengig ekspert.

15. Revisor

Bouvet blir revidert av Ernst & Young AS.

Bouvet bruker ikke revisor som konsulent uten at dette er godkjent av revisjonsutvalget eller revisjonsutvalgets leder på forhånd. Ekstern revisor fremlegger hvert år en plan for sitt arbeid for revisjonsutvalget og planen skal spesifisere planlagte tjenester utover revisjon.

Revisor deltar i revisjonsutvalget og i styremøtet som behandler årsregnskapet. I møtet vil revisor gjennomgå revisjonsarbeidet, eventuelle endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurdering av vesentlige regnskapsestimater, vurdering av selskapets interne kontroller og alle forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjon.

Revisor skal minst en gang i året ha gjennomgang med revisjonsutvalget hvor selskapets interne kontroll og eventuelle svakheter med forbedringsforslag skal gjennomgås. Videre skal styret og revisor ha minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er tilstede.

Revisjonshonoraret skal presenteres for revisjonsutvalget som vurderer honoraret og innstiller til styret som igjen innstiller overfor generalforsamlingen. Det er redegjort for revisors honorarer i note 10 i årsrapporten.

Revisjonsberetning

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS

Dronning Eufemias gate 6a, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Til generalforsamlingen i Bouvet ASA

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Bouvet ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, oppstilling av endringer i egenkapitalen og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av konsolidert balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, oppstilling over andre inntekter og kostnader, oppstilling av endringer i egenkapitalen og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjon

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Bouvet ASAs revisor i 27 år fra stiftelsen av selskapet den 3. mai 1995 for regnskapsåret 1995.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.

Innregning av inntekter fra kontrakter med kunder

Grunnlag for det sentrale forholdet Inntekter fra kontrakter med kunder innregnes når Bouvet har oppfylt leveringsbetingelsene ved overføring av den avtalte tjenesten til kunden. Bouvet leverer tjenester der kontraktene inkluderer ulike vilkår, priser og leveringsbetingelser. Innregning av inntekter fra de ulike kundekontraktene krever vurdering og måling av om leveringsforpliktelsene er oppfylt. Som følge av antall kontrakter, kompleksiteten i enkelte kontrakter og ulike kontraktsmessige forhold, er det risiko for at inntekter ikke blir innregnet i korrekt periode. Innregning av inntekter fra kontrakter med kunder var derfor et sentralt forhold ved revisjonen.

Våre revisjonshandlinger

Vi vurderte konsernets regnskapsprinsipper knyttet til innregning av inntekter fra kontrakter med kunder. For et utvalg salgstransaksjoner registrert før og etter balansedato, kontrollerte vi innregnet inntekt mot kontraktsvilkår og påløpte timer basert på timelister for å vurdere om innregningen var foretatt i korrekt periode. Videre kontrollerte vi balanseført verdi av igangværende arbeid og fakturert ikke opptjent inntekt ved utgangen av regnskapsåret mot påløpte timer og etterfølgende fakturering. Vi testet et utvalg kreditnotaer utstedt etter balansedato for å kontrollere korrekt periodisering og vi gjennomførte tidsserieanalyser for å avdekke unormale endringer i konsernets inntekter. Vi henviser til omtalen i note 4 om inntekter fra kundekontrakter og note 13 om estimatusikkerhet.

Øvrig informasjon

Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og administrerende direktør (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere om årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring eller redegjørelsen om samfunnsansvar ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det.

Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Uavhengig revisors beretning - Bouvet ASA 2022

A member firm of Ernst & Young Global Limited

2

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette strategien for, samt å følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Uavhengig revisors beretning - Bouvet ASA 2022

A member firm of Ernst & Young Global Limited

3

4

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Bouvet ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn bouvetasa-2022-12-31-no i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEFregelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRLmarkeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 26. april 2023 ERNST & YOUNG AS

Revisjonsberetningen er signert elektronisk

Leiv Aschehoug statsautorisert revisor

Uavhengig revisors beretning - Bouvet ASA 2022

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Alternative resultatmål

The European Securities and Markets Authority ("ESMA") publiserte retningslinjer om alternative resultatmål (APM) som trådte i kraft 3. juli 2016. Bouvet legger frem alternative resultatmål som ofte er brukt av investorer, analytikere og andre interessenter. Ledelsen mener at de fremlagte alternative resultatmål gir økt innsikt i Bouvets drift, finansiering og utsikter. Bouvet har definert følgende alternative resultatmål:

EBITDA er forkortelse for "earnings before interest, taxes, depreciation, and amortization". EBITDA beregnes som periodens resultat før skattekostnad, finansposter, avskrivninger og nedskrivninger.

EBIT er forkortelse for «earnings before interest and taxes». EBIT tilsvarer driftsresultat i det konsoliderte resultatregnskapet.

Netto fri kontantstrøm defineres som netto operasjonell kontantstrøm minus netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.

EBITDA-margin defineres som EBITDA dividert på driftsinntekter.

EBIT-margin defineres som EBIT dividert med driftsinntekter.

Kontantstrøm margin defineres som netto operasjonell kontantstrøm dividert med driftsinntekter.

Egenkapitalandel defineres som sum egenkapital dividert på sum eiendeler.

Likviditetsgrad defineres som omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld.

Nøkkeltall konsern

TNOK	2022	2021	2020	2019	2018
RESULTAT
Driftsinntekter	3 085 470	2 695 124	2 401 844	2 132 052	1 846 711
EBITDA	480 738	409 793	381 527	292 728	216 364
Driftsresultat (EBIT)	401 692	340 086	314 559	232 051	191 562
Resultat før skattekostnad	400 985	335 114	311 738	228 214	191 575
Årsresultat	316 316	265 858	241 199	180 133	150 497
EBITDA-margin	15,6 %	15,2 %	15,9 %	13,7 %	11,7 %
EBIT-margin	13,0 %	12,6 %	13,1 %	10,9 %	10,4 %
BALANSE
Anleggsmidler	361 235	333 215	345 808	353 578	120 166
Omløpsmidler	1 083 678	1 027 026	949 536	725 876	636 391
Sum eiendeler	1 444 913	1 360 241	1 295 344	1 079 454	756 557
Egenkapital	456 966	449 255	422 921	317 751	276 993
Langsiktig gjeld	178 908	168 211	188 688	201 352	574
Kortsiktig gjeld	809 039	742 775	683 735	560 351	478 990
Egenkapitalandel	31,6 %	33,0 %	32,5 %	29,4 %	36,6 %
Likviditetsgrad	1,34	1,38	1,39	1,30	1,33
KONTANTSTRØM
Netto operasjonell kontantstrøm	321 297	294 144	450 876	277 054	218 971
Netto fri kontantstrøm	281 406	264 900	423 491	253 081	161 828
Netto kontantstrøm	-97 764	-35 595	232 061	66 337	73 017
Kontantstrøm margin	10,4 %	10,9 %	18,8 %	13,0 %	11,9 %
AKSJE INFORMASJON
Antall aksjer	103 800 637	103 800 637	102 863 630	102 500 000	102 500 000
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	103 233 238	102 956 511	102 536 065	102 288 395	101 690 930
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	105 290 979	104 186 828	103 569 241	103 324 629	102 681 100
EBIT pr. utestående aksje	3,88	3,30	3,07	2,27	1,88
Utvannet EBIT pr. aksje	3,81	3,26	3,04	2,25	1,87
Resultat pr. utestående aksje	3,06	2,58	2,35	1,76	1,48
Utvannet resultat pr. aksje	3,00	2,55	2,33	1,74	1,47
Bokført egenkapital pr. aksje	4,40	4,33	4,11	3,10	2,70
Utbetalt utbytte pr. aksje	2,30	2,70	1,65	1,30	0,85
ANSATTE
Antall ansatte ved årets slutt	2 041	1 841	1 656	1 557	1 369
Gjennomsnittlig antall ansatte	1 948	1 761	1 609	1 474	1 305
Driftsinntekter pr. ansatt	1 584	1 530	1 493	1 447	1 415
Driftskostnader pr. ansatt	1 378	1 337	1 297	1 289	1 268
EBIT pr. ansatt	206	193	195	157	147

Definisjoner

Antall aksjer	Antall utstedte aksjer ved årets slutt
Bokført egenkapital pr. aksje	Bokført egenkapital / antall aksjer
Driftsinntekter pr. ansatt	Driftsinntekter / gjennomsnittlig antall ansatte
Driftskostnader pr. ansatt	Driftskostnader / gjennomsittlig antall ansatte
EBIT	Driftsresultat
EBIT pr. ansatt	EBIT / gjennomsnittlig antall ansatte
EBIT pr. utestående aksje	EBIT / gjennomsnittlig antall utestående aksjer
EBIT-margin	EBIT / driftsinntekter
EBITDA	Driftsresultat + avskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
EBITDA-margin	EBITDA / driftsinntekter
Egenkapitalandel	Bokført egenkapital / total kapital
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	Utstedte aksjer justert for egne aksjer i gjennomsnitt for året
Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer	Utstedte aksjer justert for egne aksjer og aksjeprogram i gjennomsnitt for året
Kontantstrøm margin	Netto operasjonell kontantstrøm / driftsinntekter
Likviditetsgrad	Omløpsmidler / kortsiktig gjeld
Netto fri kontantstrøm	Netto operasjonell kontantstrøm + netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Resultat pr. utestående aksje	Årsresultat / gjennomsnittlig antall utestående aksjer
Utbetalt utbytte pr. aksje	Utbytte pr aksje utbetalt i året
Utvannet EBIT pr. aksje	EBIT / gjennomsnittlig antall utvannede aksjer
Utvannet resultat pr. aksje	Årsresultat / gjennomsnittlig antall utvannede aksjer

Våre kontorer

Bouvet ASA har 17 kontorer fordelt på Norge og Sverige. Vår filosofi er at kompetansen skal utnyttes på tvers av selskapet, mens prosjektene skal forankres lokalt.

OSLO

Sørkedalsveien 8 0369 Oslo Postboks 5327 Majorstuen 0304 Oslo Telefon: (+47) 23 40 60 00

ARENDAL

Frolandsveien 6 4847 Arendal Telefon: (+47) 23 40 60 00

BERGEN Solheimsgaten 15 5058 Bergen Telefon: (+47) 55 20 09 17

DRAMMEN

Doktor Hansteins gate 13 3044 Drammen Telefon: (+47) 23 40 60 00

FØRDE

Peak Sunnfjord Hafstadvegen 25 6800 Førde Telefon: (+47) 55 20 09 17

GRENLAND Hydrovegen 55 3936 Porsgrunn Telefon: (+47) 23 40 60 00

HAUGESUND Diktervegen 8 5538 Haugesund Telefon: (+47) 52 82 10 17

KRISTIANSAND

Kjøita 6 4630 Kristiansand Telefon: (+47) 23 40 60 00

SANDEFJORD Fokserødveien 12 3241 Sandefjord Telefon: (+47) 23 40 60 00

SANDVIKA

Malmskriverveien 18 1337 Sandvika Telefon: (+47) 23 40 60 00

STAVANGER

Laberget 28 4020 Stavanger Postboks 130 4065 Stavanger Telefon: (+47) 51 20 00 20

TRONDHEIM

Kjøpmannsgata 35 7011 Trondheim Telefon: (+47) 23 40 60 00

TROMSØ Kirkegata 1 9008 Tromsø Telefon: (+47) 73 53 70 00

STOCKHOLM

Östermalmsgatan 87 A 114 59 Stockholm Telefon: (+ 46) 0 771 611 100

BORLÄNGE

Forskargatan 3 781 70 Borlänge Telefon: (+46) 0 771 611 100

SKARA

Klostergatan 4 532 39 Skara Telefon: (+46) 0 732 005 009

ÖREBRO

Kungsgatan 1 702 11 Örebro Telefon: (+46) 0 709 431 411

I dette året har vi blant annet forandret, fornyet og forbedret:

• · Energiproduksjon fra havvind
• · Forsvarssektorens tjenester og plattformer
• · Mindre digitalt utenforskap gjennom design thinking og tjenestedesign
• · Automatisert manuelle prosesser med lavkode og Power Apps
• · Sensormontering i industrien med en en klatrende og autonom industrirobot
• · Dataplattform for innovative løsninger i anleggsbransjen
• · Løftet læreplanene i skyen
• · Sanntidsanalyse av iskremproduksjon
• · Forhindrer fallende gjenstander fra høyden med HMS-droneLøsning som gir fastleger i Norge mer og bedre innsikt i egen praksis
• · Ny ombordsalgsløsning som gjør det lettere å velge kollektivt
• · Kommunikasjonskonsept for bedre intern samhandling
• · Etablert analyseplattform som automatiserer og effektiviserer data