Veidekke — Management Reports 2016

Sep 14, 2016

Konjunkturrapport September 2016

FORORD

I vår forrige konjunkturrapport fra mars anslo vi en fortsatt positiv utvikling i det skandinaviske bygg- og anleggsmarkedet i 2016 og 2017. Et halvår etter konstaterer vi at dette fortsatt er en god prognose.

Det er boliginvesteringene som gir det største bidraget til markedsveksten. Utviklingen vi har sett så langt i 2016 har overtruffet forventningene i både Norge og Sverige. I Danmark utvikler boliginvesteringene seg moderat i en positiv retning, som forutsatt i forrige rapport.

I tråd med våre prognoser er også anleggsmarkedet i god vekst. Det skyldes den pågående utrulling av mange gigantiske samferdselsprosjekter i Norge og Sverige. I skyggen av disse store prosjektene, som gjerne får mye oppmerksomhet, er det imidlertid også et stort og økende volum av små og mellomstore prosjekter innen energi, vann og avløp.

I Norge og Sverige kan vi konstatere at investeringer i boliger og offentlig infrastruktur har gjort bygg og anleggssektoren til en viktig vekstmotor for økonomien som helhet. Det er verdt å minne om at en sentral drivkraft for denne utviklingen er de lave rente nivåene som gir næring til etterspørsel i husholdninger og offentlig sektor. Reisen tilbake til et mer normalt rentenivå vil kunne by på utfordringer når den tid kommer, men i den overskuelige fremtid er det lite som tilsier noen rente oppgang. Dette til glede for produsenter av investeringsvarer, til frustrasjon for pensjonsfond og formuende og til bekymring for de som mener gjelden blir for høy.

God lesning!

Skøyen 14. september

Kristoffer Eide Hoen Direktør Analyse

Om Veidekkes Konjunkturrapport:

Veidekkes Konjunkturrapport beskriver konsernets syn på markedsutviklingen i de skandinaviske bygg- og anleggsmarkedene i 2016 og 2017. Prognosene for makroøkonomien er basert på konsensus anslag fra etablerte prognosemiljøer i Norge, Sverige og Danmark.

Arbeidet med rapporten ble avsluttet den 12. september 2016.

For spørsmål knyttet til analysen: kristoffer.eide.hoen@veidekke.no

HOVEDPUNKTER

Internasjonalt

Signaler om en mer moderat vekst hos våre handelspartnere i 2016 og 2017

• • Økt geopolitisk usikkerhet
• • Lavkonjunkturen i råvaremarkedene vedvarer ut prognoseperioden.

Skandinavia

Det skandinaviske B/A-markedet vokser med om lag seks prosent i 2016 og tre prosent i 2017.

• • Norge: Boliginvesteringer og offentlig sektor driver både økonomien og B/A-markedet. Investeringene i private yrkesbygg og anlegg er moderate.
• • Sverige: Høykonjunktur og rekordlav rente i 2016 og 2017. Bred oppgang i B/A-markedet også i 2016, og fortsatt høyt aktivitetsnivå i 2017.
• • Danmark: Svak økonomisk vekst men sterkt arbeidsmarked. Boliginvesteringene gir økende B/A-aktivitet, mens næringslivet fortsatt er tilbakeholdne.

Investeringer i skandinaviske B/A-markeder 2000-2017. Mrd. kroner i faste 2016-priser

Kilde: Veidekke, DST, SSB og SCB

INTERNASJONAL ØKONOMI

I perioden ut 2017 forventer vi en mer moderat vekst i internasjonal økonomi og dermed et svakere bidrag til konjunktursituasjonen i de skandinaviske land.

Nye målinger fra næringslivet i eurosonen kan tyde på noe svakere vekstutsikter enn tidligere anslått. BNP-veksten er nedjustert for 2017 hos fl ere sentrale handelspartnere i eurosonen etter et omslag i ledende indikatorer. Dette er kun i begrenset grad en effekt av Brexit, hvor de kortsiktige effektene er antatt å være størst i Storbritannia. I perioden har vi også sett en svakere utvikling i BNP-veksten i USA enn tidligere ventet.

BNP-vekst i utvalgte områder og land. Endring i prognosen fra mars 2016 i parentes

BNP-vekst i %	2013-2015	2016	2017
Eurosonen	0,7	1,8(0)	$1,4(-0,6)$
Tyskland	1,2	$1,8(-0,1)$	$1,4(-0,6)$
Storbritannia	2.4	$1,8(-0,6)$	$0,8(-1,4)$
USA	2,2	$1, 5(-1, 1)$	$2,2(-0,4)$
Kina	7,3	$6,5 (+0,1)$	6,0(0)
Globalt	3.3	$3.1(-0.4)$	$3,4(-0,3)$

Kilde: Konjunkturinstitutet

Forventningene til rentenivået i ledende økonomier har falt i løpet våren 2016, noe som ytterligere forsterkes av rentekuttet fra den britiske sentralbanken i august. For eurosonen kan det ligge til rette for ytterligere tiltak for å senke rentenivåene i løpet av året. En lengre periode med lave renter ute påvirker også vilkårene for rentesettingen i de skandinaviske land i den samme retning. USA skiller seg ut med renter som er ventet å gradvis øke i den nære fremtid, men fra svært lave nivåer.

IMF anslår i sin siste markedsrapport fra juli at vi kan observere en markant økt politisk, økonomisk og institusjonell risiko. Brexit-resultatet i Storbritannia ga en umiddelbar negativ reaksjon i fi nans- og valutamarkedene men dette synes deretter å ha falt til ro. Markedene vil imidlertid fortsatt være på vakt for økt politisk usikkerhet i EU, både fra Brexit og fra allerede pågående indre spenninger knyttet til gjeldssituasjon, fl yktningehåndteringen og forholdet til Russland. Usikkerheten som følger av geopolitiske forhold kan således synes å være økende, og både åpne og potensielle konfl ikter vil mest trolig påvirke prioriteringer både i offentlige budsjetter og for private BA-investeringene i nærliggende land som Baltikum, Finland og Polen i årene som kommer.

EUROPEISKE B/A-MARKEDER

B/A-aktiviteten i EU har vist en fl at utvikling det siste året og ligger fortsatt på et nivå betydelig lavere enn før fi nanskrisen i 2008. I de baltiske land har B/A-aktiviteten vist et trendomslag gjennom 2015. Aktiviteten har fortsatt å falle tilbake, riktignok etter fl ere år med sterk vekst. Også i Polen har B/A-aktiviteten i landet sett under ett vært i svak utvikling siden 2012, og i første halvår 2016 har aktiviteten falt noe. Utviklingen for arbeidsmarkedet innen B/A kan imidlertid se noe sterkere ut i de nordlige regionene i Polen som har stått for mye av arbeidsinnvandringen til Skandinavia, ikke minst Norge.

Produksjonsindeks for B/A i utvalgte land og områder, trendjustert tom 2. kvartal 2016. Indeks 2010=100

Kilde: Eurostat

NORGE

BNP-veksten i Norge falt til 1 prosent i 2015, ned fra 2,3 prosent i både 2013 og 2014. Første halvår 2016 viser en meget svak vekst og norsk økonomi er i en situasjon med lavkonjunktur. Sesongjusterte tall for BNP-veksten i første halvår kan imidlertid gi signaler om en stabilisering og en moderat bedring fremover. Også stemningsindikatorer fra næringslivet viser forventninger om en noe bedret vekstsituasjon fremover i fl ere av landets regioner.

BNP-vekst for fastlandet. Rullerende 12 mnd. i prosent per 2. kvartal 2016

Det er på grunnlag av dette ikke gjort justeringer i vekstprognosene for 2016 og 2017. Samlet viser disse en moderat bedring i BNP-veksten for fastlandet i andre halvår 2016 og i 2017. Omslaget til en mer stigende produksjonstrend vil dersom den vedvarer bidra positivt til den økonomiske tilliten og investeringsbeslutninger i husholdninger og næringsliv.

Økonomiske hovedstørrelser i norsk økonomi

	2013-2015	2016	2017
Vekst i BNP-FN %	1.9	0,9	1,5
Vekst i sysselsetting %	0.9	0.0	0,2
Arbeidsledighet %	3,8	4.7	4.5
Pengemarkedsrente %	1.6	0.8	0,8

Kilde: Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Veidekke

Arbeidsmarkedet har så langt stått seg godt mot konjunkturnedgangen. Målt ved arbeidsledighet har smitte¬effektene fra oljesektoren til andre næringer vært begrenset. Lavere vekst i etterspørsel og produksjon har riktignok medført et trendskifte med utfl ating i sysselsettingen, men lavere vekst i arbeidsstyrken gjør utslagene i ledigheten begrenset. En viktig forklaring er trolig lavere, til dels fallende netto arbeidsinnvandring fra Polen og Sverige gjennom det siste året.

Arbeidsledige i prosent (AKU)

Rød stiplet linje viser Veidekkes prognose fra mars 2016 Kilde: SSB

Gitt prognosene som foreligger for arbeidsmarkedet vil effektene herfra på husholdningenes investeringsetterspørsel trolig være nøytral ut 2017. Det er imidlertid verdt å legge til at usikkerheten om den videre utviklingen i ledigheten fortsatt er tilstede, gitt den moderate utviklingen i sysselsetting og produksjon.

Norges Bank satte ned styringsrenten i mars 2016 til 0,5 prosent men har foreløpig ikke fulgt opp med ytterligere nedjusteringer. I bankens egne prognoser fra juni anslås et ytterligere rentekutt i september og at de første rentehevinger vil komme godt ut i 2018. Økte infl asjonsforventninger i arbeidslivet og i husholdninger gjennom første halvår 2016 og en stabilisering av produksjon og arbeidsledighet har redusert sannsynligheten for ytterligere rentekutt. Vi vurderer at mulighetene for å stimulere husholdningssektorens etterspørsel gjennom rentesettingen er nå langt på vei tatt ut.

Styringsrenten og infl asjon i Norge. Prosent

Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå

I sammenligning med andre oljeavhengige land er statens økonomiske handlingsrom fortsatt sterkt. Det gir gode muligheter for en fortsatt ekspansiv fi nanspolitikk og offensiv investeringsadferd i stat og kommuner, i det minste på kort sikt. I årene som kommer vil omslaget i norsk økonomi med lavere vekst i skatteinntektene få konsekvenser for stat og kommuneforvaltningens budsjetter. Trolig vil vi se de første tendenser til hardere politiske prioriteringer allerede i statsbudsjettet for 2017. Det kan etter hvert gi noen konsekvenser også for veksttakten innen samferdsel, i det minste når vi går inn perioden fra 2018 og utover

Regionale forskjeller i den økonomiske utviklingen som følge av fallet i oljesektoren har vært et tilbakevendende tema gjennom 2014 og 2015. Målt ved situasjonen i arbeidsmarkedet virker imidlertid situasjonen fortsatt robust i samtlige av landets fylker ved utgangen av 2. kvartal 2016. I første halvår har vi observert en stabilisering av ledigheten i de fl este av landets fylker. Høyest ledighetstall fi nner vi i Agderfylkene og Rogaland, mens de laveste nivåene er i fylkene Akershus, Innlandet, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. Med unntak av Aust-Agder er ledigheten i samtlige fylker lavere, til dels betydelig, enn landsgjennomsnittet i Sverige. Utviklingen er i tråd med tidligere prognoser, og gir økt forbrukertillit i husholdningene.

Arbeidsledighet per fylke. Helt ledige og tiltaksdeltakere i prosent av arbeidsstyrken.

Kilde: NAV og Veidekke

B/A-MARKEDET I NORGE

Prognosen om et sterkt norsk B/A-marked ligger fast fra forrige rapport. Investeringene i B/A-markedet anslås å øke fi re prosent i 2016, en oppjustering på ett prosentpoeng fra forrige rapport. Oppjusteringen kommer som følge av høyere boliginvesteringer enn lagt til grunn i forrige rapport, mens en svakere enn forventet utvikling i anleggsproduksjonen i første halvår har gitt en nedjustering av vekstanslag til sju prosent. Det er fortsatt høyt.

For 2017 har vi også oppjustert anslaget for de samlede investeringene til fi re prosent, i hovedsak på grunn av en overraskende sterk ordreinngang på boligsiden i løpet av våren 2016.

. .
	Nivå 2015 Mrd. NOK	2015 Vekst	2016 Vekst	2017 Vekst	Vekstrate i 16 og 17
Bolig	130	$2\%$	一个 5%	$\uparrow$ 5%	$\mathbf \mathbf 1$ 5%
Yrkesbygg privat	55	$-2\%$ $\bullet$	$-2\%$ $\bullet$	$-2\%$ $\bullet$	$-2\%$ $\bullet$
Yrkesbygg offentlig	35	3%	$3\%$	$3\%$	$3\%$ $\bullet$
Anlegg	80	1 7%	7% 具	$7\%$	7% –
BA totalt	299	个 3%	$\uparrow$ 4%	$\uparrow$ 4%	4%
Igangsatte boliger Antall enheter		31.000	34.000 1	35,000
Uendret prognose fra Nedjustert/oppjustert prognose Forklaring: KR mars 2016 fra KR mars 2016

Investeringsprognoser for det norske B/A-markedet 2016-2017

Kilde: Veidekke og SSB

Investeringer i B/A-markedert. Faste priser (2016)

Kilde: SSB

Produksjonsindeksen for bygg og anlegg har samlet sett vist en positiv utvikling i første halvår, om enn moderat. En tiltakende oppgang i første kvartal ble avløst av noe nedgang i andre kvartal. Utviklingen totalt trekkes ned av overraskende svake tall for anleggsproduksjonen i andre kvartal, mens byggproduksjonen viser jevn vekst. Vi anslår at nedgangen innen anlegg er forbigående, men samtidig gir det grunnlag for å nedjustere veksten i inneværende år fra 12 til sju prosent vekst.

Produksjonsindeks for bygg og anlegg, tom 2. kvartal 2016

Ordrestatistikken for andre kvartal viser en kraftig økning i entreprenørenes reserver innen boligsegmentet. Veksten for bolig er på 27 prosent sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2015. For anlegg og yrkesbygg er veksten i ordrereservene mer moderat. Den høye ordreinngangen på bolig vil bidra til økte investeringsnivåer i 2017.

Kilde: SSB

BOLIG

MARKEDSUTVIKLINGEN OVERRASKENDE STERK I 2016

I 2016 har boligetterspørselen utviklet seg betydelig sterkere enn vi anslo i vår forrige Konjunkturrapport. Igangsettingen av leiligheter og rekkehus har økt med hele 22 prosent gjennom året, mens Igangsettingen av boliger totalt sett er nådd en årstakt på nær 34 000 enheter per 2. kvartal 2016. Tilbudssiden har vist sterkere fl eksibilitet enn tidligere antatt og vi har oppjustert anslaget både for igangsatte boliger og investeringer.

Igangsatte boliger – antall enheter siste 12 mnd.

Rød stiplet linje viser Veidekkes prognose fra mars 2016 Kilde: Statistisk sentralbyrå

De regionale forskjellene vedvarer med den klart sterkeste oppgangen i både etterspørsel og nybygging i Østlandsfylker og i Nordland og Troms. Langs vestkysten, og spesielt Rogaland, er igangsettingstakten for nye leiligheter falt betydelig siden toppårene i 2012-2014. Samtidig ser det ut til å ha aktiviteten har stabilisert seg på et mer moderat nivå de siste 12 måneder. Nedgangen som fremgår i Sør-Trøndelag det siste året kan tilskrives at det var et usedvanlig høyt igangsettingsnivå i deler av 2015

Kilde: SSB og Veidekke

Veksten i nyboligmarkedet får sterkt drahjelp av prisutviklingen i bruktboligmarkedet der veksten for Norge sett under ett var på 9,1 prosent ved utgangen av august. Skillet mellom ytterpunktene er etter hvert meget sterk med 16 prosent prisvekst i Oslo og 6,2 prosent nedgang i Stavanger.

Boligprisutvikling i utvalgte byer

Vekst i %	Siste måned	Siste 12 måneder	Siste 5 år
Oslo	2,7	16,3	51,2
Bergen	1,3	3,3	31,9
Trondheim	2,0	7,8	37,3
Stavanger	1,3	$-6,2$	1,2
Kristiansand	2,3	3,3	7,9
Norge	2,8	9.1	34.7

Kilde: EFF

PROGNOSENE FOR BOLIG ER GODE OGSÅ UT 2017

Prognosen for investeringer i 2016 er oppjustert fra null til fem prosent vekst som følge av den observerte utviklingen i 2016. Høy ordreinngang og vekst i reservene tilsier en oppjustering av investeringsanslaget også for 2017 og prognosen er justert opp til 5 prosent. Prognosen tilsier som tidligere et meget høyt aktivitetsnivå ut prognoseperioden.

De fundamentale drivkreftene for boligetterspørselen er i grove trekk rentenivået og inntektsveksten, arbeidsledighet samt forholdet mellom tilfl ytting og tilbud av nye og brukte boliger.

De siste kvartaler har ledigheten stabilisert seg på om lag 4,5 – 5 prosent og husholdningenes tillit til økonomien er igjen økende. Samtidig er inntektsveksten trukket en god del ned som følge av lavere lønnsvekst og en høy infl asjon. Både arbeidsmarkedet og inntektsutviklingen vil isolert sett bidra moderat negativt på markedet ut 2017. Samtidig virker det som utsiktene til rekordlave renter over lengre tid enn tidligere antatt har hatt en sterk effekt på investeringsetterspørselen. Det gjelder ikke minst i regioner som Østlandet, Midt-Norge og deler av Nord-Norge der arbeidsmarkedet foreløpig er lite påvirket av lavkonjunkturen.

I noen regioner, kanskje spesielt Oslo, kan også tilbudssiden i noen grad forklare de sterke utslagene vi ser i prisutviklingen. Antall ferdigstilte boliger i Oslo har gjennom det siste året ligget på om lag 2/3 av det som har vært gjennomsnittet de siste 10 år, mens tilfl yttingen har holdt seg høy. Med en kraftig økende igangsettingstakt gjennom siste fi re kvartaler forventer vi en høy vekst i innfl yttingsklare boliger når vi går inn i 2017. Det vil bidra positivt til balansen i markedet. En bedre tilførsel fra nyboligsiden vil også kunne bedre tilbudet av brukte boliger ved at fl ere tar sjansen på å selge før de kjøper nytt.

Tilbud av ferdigstilte boliger, rullerende 12 mnd. i antall 1. kv. 2005 – 2. kv. 2016

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Veidekke

I det andre ytterpunktet, Rogaland har netto tilfl ytting bremset helt opp samtidig som tilbudet av ferdigstilte boliger er blitt liggende på svært høyt nivå helt inn i 2016. Her ser vi nå en kraftig nedgang i nybyggingen, noe som trolig vil bidra til å stabilisere markedssituasjonen der. Gitt våre forutsetninger om en mer stabil makrosituasjon fremover opprettholder vi vår prognose om en avmatting i bruktboligprisene i 2017. Vi forventer at nybyggingstakten vil stabilisere seg på et høyt nivå gjennom andre halvår 2016 og i 2017 sett under ett.

Netto innfl ytting i store by-fylker siste 12 mnd. per 2. kvartal 2016 og 2011-2015, i prosent av befolkningen

Kilde: SSB

Utvikling i bruktboligpriser. Årsvekst i prosent

Kilde: EFF

PRIVATE YRKESBYGG

TREG UTVIKLING I SENTRALE PRODUKTSEGMENTER

Tall for igangsettingen av private yrkesbygg viser en blandet utvikling så langt i 2016. For den samlede igangsettingen av private yrkesbygg har det vært en relativt positiv utvikling det siste året, men veksten kommer i hovedsak innen landbruk og fi ske, logistikk og handel. Igangsettingstakten fra de mer kontorintensive næringer og industri har vist en moderat negativ utvikling i samme periode.

Ulike næringers bidrag til vekst i igangsetting av private yrkesbygg,

PROGNOSENE FOR 2017 ER MODERATE

Prognoser for sysselsetting, industriproduksjon og forbruk i år og neste år gir signaler om en moderat, og trolig negativ utvikling for investeringer private yrkesbygg. Nybyggingsaktiviteten har målt i kroner vært moderat over fl ere år og er fortsatt på et betydelig lavere nivå enn før fi nanskrisen. Vi anslår derfor at risikoen for en markant nedgang er begrenset. Markedet for private yrkesbygg har på samme måte som for boliger regionale forskjeller, knyttet til graden av nærhet til petroleumssektoren

Konsum i husholdninger, rullerende 12 mnd., årsvekst i prosent

Kilde: SSB

For igangsatte bygg innen varehandel har det vært en moderat positiv utvikling gjennom det siste året etter en markant nedgang gjennom 2014 og 2015. Det ble igangsatt 430 000 kvm det siste året som tilsvarer om lag 80 prosent av gjennomsnittet de siste fem år. Gitt den moderate utviklingen i arbeidsmarkedet og i husholdningenes kjøpekraft i prognoseperioden venter vi et fortsatt moderat nivå på aktiviteten i dette segmentet i prognoseperioden.

Etterspørselen etter lager og logistikk viser positive takter og igangsettingen har økt med enn 20 prosent det siste året. Utviklingen kan trolig tilskrives en like stor grad av strukturelle som konjunkturelle faktorer og vi venter fortsatt et godt marked i dette segmentet.

Kilde: SSB

Igangsettingen av kontorbygg var på 350 000 kvm siste år per 2. kvartal, en nedgang på nær 30 prosent fra perioden før. Nivået på igangsettinger det siste år tilsvarer kun 75 prosent av gjennomsnittet de siste fem år og tilbudssiden har således vist rask tilpasning til etterspørselssiden. Sysselsettingsveksten som gjerne er en ledende indikator for dette markedet har vist en svak utvikling og vi forventer ikke noen oppgang av betydning i prognoseperioden.

Sysselsettingsvekst år/år i prosent

Kilde: SSB-AKU

Den andre sentrale indikatoren som er kredittvilkår for næringslivet har trolig utspilt sin stimulerende rolle, det er begrensede muligheter for videre nedgang. Det er verdt å nevne at de tilløp til innstramminger på lån til næringseiendom som vi så gjennom andre halvår 2015 og første kvartal 2016 ikke ser ut til å følges opp av ytterligere tilstramming.

Industrien hadde et oppsving i sine byggeinvesteringer gjennom 2014 og 2015. Det skyldes trolig at bygg-intensiteten og investeringsetterslepet er større i den voksende tradisjonelle industrien enn i den nedadgående oljeleverandørindustrien. Veksten i industribedriftenes samlede byggetterspørsel ser imidlertid ut til å fl ate ut så langt i 2016. Målinger for anslåtte investeringer i 2017 viser også en nedgang, som følge av at store enkeltprosjekter går inn i en avslutningsfase. Vi forventer likevel at industrisegmentet vil gi positive overraskelser i årene som kommer, gitt at fordelene av svak kronekurs holder seg.

OFFENTLIGE YRKESBYGG

MARKEDSUTVIKLINGEN STERK INNEN UNDERVISNING OG HELSE

Nybyggingsaktiviteten innen offentlige yrkesbygg har fl atet ut på et historisk sett høyt nivå gjennom de siste 12 måneder, målt ved utgangen av 2. kvartal 2016.

For undervisningsbygg har igangsettingen av nye bygg vist en fl at utvikling på om lag 500 000 kvm. det siste året, som er et nivå om lag 20 prosent over gjennomsnittet målt mot de siste fem år. Kommuneforvaltningens satsinger innen skolebygg er drivkraften for igangsettingene. For barnehager og høyere utdanning har investeringsutviklingen vært mer moderat og delvis fallende.

Kilde: SSB

Også innen helsesektoren har igangsettingene vært økende med et nivå på om lag 200 000 kvm. det siste året. Her er det betydelig vekst innen sykehus og sykehjem som er de to sterkeste driverne med en nybyggingstakt det siste året som er henholdsvis 50 og 100 prosent høyere enn normalt for de siste fem år.

PROGNOSENE FOR OFFENTLIGE YRKESBYGG ER GODE OGSÅ UT 2017

Den sterke inntektsveksten i kommuneforvaltningen i 2015 kan ikke ventes å vedvare i 2016. På den positive siden vil fortsatt lave renter og god kredittilgang stimulere til et fortsatt høyt investeringsnivå, ikke minst gitt voksende behov og krav til både vedlikeholds- og ekspansjonsinvesteringer for utdanning og omsorg. Kommunenes gjeldsvekst har vært høyere enn husholdningenes over tid og betydelig høyere enn inntektsveksten. Finansdepartementet ser nå behov for reguleringer i banksektoren som vil stramme noe inn på i utlånsvilkårene til kommunesektoren. Tiltaket i seg selv vil ha begrenset effekt men er et signal om økende bekymring hos myndighetene for den høye gjelden.

Det ventes ikke større volumer fra nye sykehusprosjekter i prognoseperioden selv om fl yttingen av sykehuset i Drammen til Brakerøya etter planene vil få oppstart til neste år og således gi betydelige volumer i dette segmentet fra 2018.

Samlet sett forventer vi en fortsatt høy og moderat økende investeringsaktivitet i offentlige yrkesbygg ut prognoseperioden, og vi opprettholder våre positive investeringsanslag for 2016 og 2017 på tre prosent. Usikkerheten om vekstmulighetene på litt lenge sikt er imidlertid økt som følge av svekkede budsjettbalanser. Høstens statsbudsjett vil gi en første pekepinn på hvor løs regjeringens oljepengebruk kan bli, og dermed i hvilken grad og hvor raskt en innstrammingspolitikk vil melde seg.

ANLEGG

MARKEDSUTVIKLING VAR FORBIGÅENDE SVAK I FØRSTE HALVÅR

Produksjonsindeksen for anlegg har falt noe tilbake i løpet av andre kvartal 2016, noe som trolig henger sammen med forbigående lav ordreinngang gjennom høsten 2015 og i første kvartal 2016. Den svake produksjonsutviklingen vi har sett i første halvår gjør at vi nedjusterer investeringsanslaget for 2016 fra 12 til sju prosent vekst i 2016. Markedsveksten er fortsatt å vurdere som meget høy.

PROGNOSENE PEKER BRATT OPP I 2017

For 2017 er anslaget om sju prosent vekst uendret fra forrige rapport. For høsten 2016 og i 2017 vil tilfanget av nye gigantprosjekter innen veisektoren og kraftsektoren bidra til at veksten i anlegg fortsetter fra dagens allerede høye aktivitetsnivå. Også kommunal sektor forventer vi bidrar med ytterligere vekst i små og mellomstore V/A-investeringer.

Kilde: SSB og Veidekke

For veisektoren forventer vi at prosjekter planlagt med oppstart i 2017 vil være sikret nødvendig fi nansiering. Jernbaneinvesteringene får som forventet en nedgang i 2016 og 2017 etter hvert som store prosjekter som bybanen og Fellesprosjektet ved Mjøsa avsluttes, uten at nye større utbygginger kommer i gang før godt ut i 2017. Volumene vil fortsatt være på et høyt nivå.

Ser vi utover 2017 vil vi allerede med høstens statsbudsjett få de første indikasjoner på hvilken prioritering de store samferdselsinvesteringene vil få i årene som kommer etter 2017, og om den forventede veksten innen vei og jernbane vil fortsette som forutsatt. Alternative fi nansieringsformer som bompenger og OPS kan gi handlingsrom for utbyggingene, men er begge politisk omdiskutert.

Kommuneforvaltningens investeringer i vann og avløp har steget kraftig i 2014 og 2015 og nådde over 11 mrd. i 2015. Vi forventer at dette vil være et område med økende prioritet også i 2016 og 2017 i de kommunale budsjetter, gitt og økende oppgraderingsbehov og opinionens oppmerksomhet på både økte nedbørsmengder og krav til vannkvalitet.

Kommunale investeringer i V/A-anlegg. Mrd. kroner

Kilde: SSB/KOSTRA

I kraftsektoren er det større utbygginger og oppgraderinger av overføringsnettet i regi av Statnett som nå driver markedet opp. I 2017 ventes B/A-markedet for kraftsektoren å nå ni milliarder. Det høye aktivitetsnivået innenfor overføringsnettet vil vedvare også ut 2018 ifølge de planer Statnett har lagt frem. Innenfor kraftutbygging er det også ventet en vekst, blant annet som følge av enkelte større vindmølleprosjekter som Egersund, Tellesnes og Roan som er i oppstartsfase. Med dagens lave strømpris og tilløp til et kraftoverskudd i årene fremover er imidlertid de økonomiske forutsetningene begrenset for store produksjonsinvesteringer i årene som kommer. For det betydelige antall ikke utbygde vindmøller det er gitt konsesjon for vil det imidlertid tvinge seg frem investeringsbeslutninger i løpet av kort tid for å komme innenfor ordning med grønne sertifi kater.

For private anleggsinvesteringer utenom kraft er investeringsprognosene moderate. Gruveindustri- og landbaserte offshoreanlegg preges av den pågående lavkonjunkturen i. Foreløpige investeringsanslag for landbaserte offshoreanlegg i 2017 er kuttet med nesten 25 prosent i forhold til tallene for 2016.

SVERIGE

HØYKONJUNKTUREN AVTAR

Svensk økonomi fortsetter å vokse i høy fart, men BNP- prognosen for 2016 er blitt noe nedjustert til 3,3 prosent. For 2017 er vekstanslaget for BNP blitt nedjustert fra 2,5 til 2,0 prosent. Den høye vekstraten de siste år gjør at svensk økonomi er inne i en høykonjunktur med høy kapasitetsutnyttelse og økte tilløp til press i arbeidsmarked.t.

De siste stemningsrapporter fra næringslivet kan tyde på at økonomiens drahjelp fra eksportsektoren svekkes, noe som vil være i tråd med nedjusterte vekstanslag hos viktige handelspartnere. Det er også naturlig at den sterke investeringsoppgangen vi har sett de siste år, blant annet innen boliginvesteringer, går mot en utfl ating.

Makroøkonomiske hovedstørrelser

Årlig gj.snitt	2013-2015	2016	2017
Vekst i BNP %	2,6	3,3	2,0
Vekst i sysselsetting %	1,0	2,2	1.3
Arbeidsledighet %	7,8	6,7	6,3
Styringsrente %	0.4	$-0.5$	$-0.5$

Kilde: Konjunkturinstitutet

Arbeidsmarkedet har vist en meget sterk utvikling med høy vekst i sysselsettingen og en gradvis nedgang i arbeidsledigheten. Det er imidlertid et økende mismatch-problem med på den ene siden mangel på kvalifi sert arbeidskraft, og på den andre siden arbeidsledighet som vedvarer på høyt nivå innenfor enkelte yrkes- og befolkningsgrupper.

Den sterke utviklingen i arbeidsmarkedet stimulerer husholdningenes vekst i inntekter og etterspørsel men gir også solid inntektsvekst for kommunal og statlig sektor i form av økte skatteinntekter.

BNP-vekst. Rullerende 12 mnd. i prosent per 2. kvartal 2016

Rød stiplet linje viser Veidekke prognose fra mars 2016 Kilde SCB

Styringsrenten er satt ned til -0,5 prosent siden februar 2016 og har nå vært negativ fra februar 2015. Riksbankens målsettinger om å holde den svenske kronen svak og motvirke defl asjonstendenser er den drivende kraften for rentesettingen. I tråd med den sterke konjunkturutviklingen har infl asjonen vært stigende gjennom det siste året og nådde i juli 1,4 prosent. Noe nevneverdig press på riksbanken om å øke rentene er foreløpig ikke tilstede, men det kan komme dersom lønns- og prisvekst tiltar ytterligere. De første rentehevinger ventes i andre halvår 2017 med regelmessige men moderate økninger gjennom 2018. De siste målinger av husholdningenes renteforventninger er likevel at nivået vil være lavere om 3 år enn i dag. .

Oppsummert forventer vi som i forrige rapport en høykonjunktur, om enn avtakende, ut 2017. Etterspørselen etter investeringsvarer fra både husholdninger og offentlig sektor er fortsatt en viktig drivkraft for prognosene, men sterk stimulans fra kredittvekst i både husholdninger og offentlig sektor gjør den videre utviklingen sårbar for uforutsette endringer i renteutsikter og kredittvilkår.

BYGG OG ANLEGG

Veksten i det svenske B/A-markedet har som forutsatt utviklet seg sterkt i første halvår, spesielt innenfor boligsegmentet. Investeringsveksten samlet sett er oppjustert fra fi re til åtte prosent. Etterspørselen fortsetter dermed den sterke trenden fra årene forut og gir en usedvanlig god markedssituasjon. Denne situasjonen er ventet å vedvare i 2017 selv om veksttallene er lavere enn i 2015 og 2016. Det er i første omgang naturlige begrensninger på tilbudssiden i form av tilgang på kompetent arbeidskraft og ferdig regulerte tomter som vil være bremsende på veksten. Om lag 60 prosent av selskapene innen bygg rapporterer nå at mangel på arbeidskraft er en vesentlig hindring, noe lavere innenfor anlegg. Nivåene er om lag som for ett år siden, men er et markant omslag sammenlignet med for to år siden da samme andel var 10-15 prosent.

Investeringsanslag i segmentene og totalt 2015–2017

	Nivå 2015 Mrd. SEK	2015 Vekst	2016 Vekst	2017 Vekst	Vekstrate i 16 og 17
Bolig	149	17% –	15%	$2\%$ $\bullet$	8% $\top$
Yrkesbygg privat	102	$4\%$	$4\%$ $\bullet$	$1\%$ $\Box$	$2\%$ $\Box$
Yrkesbygg offentlig	42	$1\%$	- 11 7%	$5\%$ $\bullet$	$\mathbf{r}$ 6%
Anlegg	78	$\mathbf{I}$ 0%	3%	$6\%$	$4\%$ $\bullet$
BA totalt	370	8% $\overline{\phantom{a}}$	$\uparrow$ 9%	$3\%$	$\mathbf{r}$ 6%
Igangsatte boliger Antall enheter		46.000	58,000	60.000
Uendret prognose fra Nedjustert/oppjustert prognose orklaring: KR mars 2016

Kilde: Veidekke og SCB

Investeringer i det svenske B/A-markedet 2000-2017. Faste 2016-priser

Kilde: SCB og Veidekke

BOLIG

MARKEDSUTVIKLINGEN VISER FORTSATT STERK VEKST I SALG OG INVESTERINGER

Investering i bolig har opplevd en vekst på nærmere 19 prosent fra samme periode i fjor. Vår oppjustering til 15 prosent vekst i boliginvesteringene står dermed godt ved lag.

Veksten i igangsatte boliger er fortsatt sterk, og per andre kvartal viser statistikk fra SCB en årlig igangsettingstakt på over 56 000 boliger, et nivå sist observert i 1991. Til sammenligning med tilsvarende periode i fjor er dette en økning på over 30 prosent. For 2016 forventer vi en igangsettingstakt på nærmere 58 000 boliger.

Igangsatte boliger. Antall enheter

Kilde: SCB

Sverige har de siste månedene opplevd en svak avkjøling av boligpriser. Riket som helhet har hatt en nedgang i bostädsratter på 2 prosent de siste tre månedene. Spesielt Stor-Stockholm utpeker seg med en nedgang på 3 prosent. I andre regioner som Centrala Göteborg og Stor-Malmö observerer man en svak økning i boligpriser.

Bostadsrätter, pris per kvm.

Kilde: Mäklarstatistik

Selv om vi på kort sikt har sett en demper i boligprisvekst er nivået fremdeles høyere enn fjorårets. Den 12 måneders rullerende veksten er positiv for alle stor-områder, og Sverige i sin helhet opplever en vekst på 8 prosent. Områdene Stor- og Centrala Malmö utmerker seg med henholdsvis en årsvekst på 10 prosent og 12 prosent.

Den 1. juni 2016 ble det innført krav om at alle nye lån må amortisere. For leiligheter og småhus skal det amortiseres 2 prosent per år ned til 70 prosent av verdien av boligen, og 1 prosent ned til 50 prosent av verdien. Hvordan de nye reguleringene påvirker boligmarkedet og hvilke langsiktige virkninger det vil ha er for tidlig å konkludere med. Tidligere erfaringer viser imidlertid at denne typen politiske reguleringer har begrenset effekt til sammenligning med andre underliggende drivkrefter.

Markedet har opplevd tilnærmet stillestående boligpriser de siste månedene, og det er vanskelig å svare sikkert på om utviklingen skyldes sesongmessige variasjoner eller et påbegynt trendskifte og en reaksjon på endrede lånevilkår. Vi legger mest vekt på at de fundamentale drivkrefter virker sterke og legger til grunn at markedet fortsatt er sterkt. Den antakelsen støttes av løpende prisdata fra Booli som tyder på at boligprisene er på vei til å hente seg inn igjen i august. De store visningshelgene i september vil gi ytterligere pekepinn på den videre utvikling av boligmarkedet i 2016.

MARKEDSUTSIKTENE FOR BOLIG FORTSATT POSITIVE

Vi forventer som i forrige rapport et sterkt boligmarkedet i Sverige ut prognoseperioden. De underliggende markedsfaktorene er positive, og vi observerer fallende arbeidsledighet, lave renter og økt lønnsvekst. Rentene er ventet å holde seg lave frem til andre halvdel av 2017. Videre er økningene ventet å være moderate, som vil ha en begrenset effekt på husholdningenes økonomi. Dette taler for videre investering og vekst i boligmarkedet. Vi legger til grunn en vekst på 15 prosent i 2016 og 2 prosent i 2017.

I tråd med Veidekkes prognose forventer Sveriges Byggindustrier en lavere vekst i boliginvesteringer i 2017, for de fi re storområdene Veidekke operer i. Høyest er vekstforventningene til Göteborg med to prosent vekst, og lavest er Stockholm med en fl at utvikling.

Vekst i boliginvesteringene per år, i prosent

Kilde: Sveriges Byggindustrier

Boverket rapporterer om et forventet behov på 710 000 boliger innen de neste 10 årene, og 440 000 allerede innen 2020. Det handler om volumer som ikke har vært aktuelle i Sverige siden «millionprogrammets» dager (1965-1974), og innebærer en årstakt på 88 000 boliger.

Behovet er i stor grad drevet av forventet befolkningsvekst og utilstrekkelig utbygging av bolig i de senere år. SCB forventer enn befolkningsvekst på 1,5 prosent per år de nærmeste årene, og innen 2017 vil Sverige passere 10 millioner innbyggere. Nettoinnvandring står for 75 prosent av veksten, og 25 prosent forklares av fødselsoverskudd. I følge Boverkets prognoser vil 57 000 boliger påbegynnes i år og drøyt 61 000 boliger påbegynnes i 2017. Dagens boligbygging svarer derfor ikke mot fremtidig behov. Det er viktig merke seg at behovsanalysen er basert på dagens husholdningssammensetning, og ikke tar hensyn til mulighetene for økt tetthet per bolig.

Färdigställda bostäder 1950–2017 (prognos 2016–2017) och byggebehovsprognos (tusental)

Kilde: SCB och Boverket

Swedbanks boindeks er et mål på husholdningenes kjøpekraft knyttet til boligkjøp. Etter merkbare fall i boindeksen de to foregående kvartaler rapporteres det nå om en marginal økning under andre kvartal i år. Ser man landet under ett er boindeksen fremdeles positiv i Sverige. Derimot fortsetter fallet i boindeksen i bykjernene i Stockholm, Göteborg og Malmö. Boindeksen for bostadsrätter er fremdeles negativ for Stockholm og Göteborg by, som indikerer at boligkjøp ikke er forenelig med sunn kjøpekraft i husholdningene. Kjøpekraften er sterkere i små kommuner til sammenligning med de tre storstadsregionene.

Swedbanks Boindeks. Indeks = 100 anslår en sunn kjøpekraft i husholdnigene etter boliginvestering

Kilde: Swedbank

PRIVATE YRKESBYGG

MARKEDSUTVIKLINGEN FLAT I FØRSTE HALVÅR

Reviderte tall fra SCB viser en årsvekst i 2015 på beskjedne fi re prosent for private yrkesbygg. Det er fortsatt høyt, men er en nedjustering fra SCBs tidligere anslåtte ni prosent. I første halvår 2016 har investeringsveksten fl atet ut. Vi tror denne utfl atingen kan være forbigående gitt de relativt optimistiske anslagene i SCBs investeringsenquête og positive fundamentale drivkrefter.

SCBs investeringsanslag for bygg og anlegg i ulike næringer. Mrd kroner

Avgitt i februar respektive år	For 2015	For 2016	% endring
Industri	5.9 mrd.	7,7 mrd.	$+30%$
Varehandel	3.7 mrd.	4,1 mrd.	$+12%$
Transport og lager	9,1 mrd.	8,7 mrd.	$-5%$
Eiendoms-selskaper næring	40 mrd.	42 mrd.	$+5%$

Kilde: SCB

MARKEDSUTSIKTENE TILSIER EN UTFLATING I 2017

Markedet for private yrkesbygg holder seg godt ut prognoseperioden men veksten avtar. For 2016 opprettholder vi vårt anslag om en vekst på fi re prosent mens vi gjør en moderat nedjustering til 1 prosent vekst i 2017.

Flere fl este underliggende drivkrefter som sysselsetting, forbruk og rentenivå tilsier et fortsatt høyt etterspørselsnivå ut prognoseperioden, men industriproduksjonen og stemningsrapporter fra næringslivet har vist enkelte svakhetstegn så langt i 2016. Konsensus prognoser tyder nå på en svakere vekst i investeringsetterpørselen i 2017 enn i 2016.

Kilde: SCB

Vurderingene av den videre utvikling er noe mer moderate enn tilfellet var i mars. Ved siden av kjøligere tall fra industri og eksportrettet næringsliv underbygges dette også av ALMIs regelmessige låneundersøkelse blant svenske banker som viser en redusert andel som forventer videre vekst i lån til næringslivet i de neste 4. kvartaler.

Sysselsetting. Prosent vekst år/år

Kilde: SCB

Sveriges Byggindustriers regionale prognoser for private yrkesbygg, utarbeidet i februar, viser fl ere store prosjekter under utvikling i Malmø og Gøteborg. I Malmø er det først og fremst det gigantiske prosjektet for bydelen Varvstaden med løselig anslåtte 10 mrd i investeringer som trekker opp, mens det i Gøteborg foreligger en håndfull storprosjekter knyttet til kontor og handel med anslått realisering i prognoseperioden. I Stockholm ventes et høyt, men fl att investeringsnivå ut prognoseperioden.

OFFENTLIGE YRKESBYGG

MARKEDSUTVIKLINGEN ER STERK

Investeringstallene for offentlige yrkesbygg viser ingen svakhetstegn i første halvår 2016. Konjunkturinstitutet anslår en investeringsvekst samlet for kommunesektoren på ni prosent i 2016, hvorav B/A-sektoren vil utgjøre en vesentlig del. Også høye tall for årets to første kvartaler gjør at vi oppjusterer veksten i dette segmentet fra fem til sju prosent for 2016.

MARKEDSUTSIKTENE TILSIER FORTSATT VEKST I 2017

For 2017 venter vi en vekst i offentlige yrkesbygg som før på 5 prosent. Det positive anslaget er basert på positive markedsvurderinger fremover men underbygges også av Konjunkturinsitutets siste vurderinger rundt investeringsprognoser for kommunesektoren i 2017.

Ved siden av omfattende utbygginger av skole og omsorg i kommuneforvaltningen, bidrar også store satsinger på sykehusutbygging til vekst i perioden. I både Stockholm, Gøteborg og Malmø pågår større utbygginger av eksisterende eller nye sykehusområder.

ANLEGG

MARKEDSUTVIKLINGEN VISER ØKNING

Anleggsmarkedet viste en svak utvikling i 2015 etter god vekst i 2014. I årets to første kvartaler ser markedet ut til å ha tatt ny fart. Det er spesielt veiutbygging og «andre anlegg» der industri og kommunesektor inngår, som viser en stigende trend. Investeringene i jernbane og i kraftsektoren svekkes. Samlet sett har vi oppjustert veksten fra tre til fem prosent i denne rapporten.

MARKEDSUTSIKTER UT 2017

Samlet venter vi at veksten vil fortsette med seks prosent i 2017, som er om lag som anslått i vår forrige rapport. Veisektoren og etter hvert en ny vekst innen jernbane fra 2017 vil være viktige vekstdrivere i dette markedet. Også innenfor gruppen andre anlegg er utviklingen mer positiv enn tidligere anslått og vekstprognosen er oppjustert.

De store samferdselsprosjektene Förbifart Stockholm og Västlänken bidrar sterkt til veksten innen veisektoren der vi nå samlet venter en vekst på nærmere 30 prosent i 2016 og 2017 sett under ett. Veksten innen veisektoren må se i lys av en samlet nedgang på 16 prosent over årene 2013-2015 da de store infrastrukturprosjektene stadig ble utsatt. Veksten i veisektoren innebærer bedring fra en situasjon med et krevende marked. Selv om utenlandske aktører har tatt betydelige andeler i prosjekt Förbifarten, vil behovet for lokale anleggsressurser bidra til å bedre kapasitetsutnyttelse i sektoren.

Jernbaneinvesteringene har som forventet avtatt endel 2016, men både planer og tilfang av større og mindre prosjekter vil gi ny vekst utover i 2017. De største prosjektene Haga og Korsvägen i Gøteborg er begge milliardprosjekter med planlagt med oppstart i løpet av 2017. I løpet av høsten vil både Regjeringens budsjett og ny nasjonal transportplan for perioden 2018-2029 gi informasjon om den videre utviklingen.

Kilde: SCB og Veidekke

Energisektoren investerer for over 20 mrd. i bygg og anlegg og er med det den største private sektoren. I 2016 anslår bransjen selv et moderat fall i sine investeringsplaner etter en sammenhengende og langvarig oppgang fra 2011. Foreløpige investeringstall for første halvår viser imidlertid fortsatt vekst. Den lave strømprisen legger isolert sett en sterk demper på investeringsiveren i denne sektoren og fortsatt høye volumer vil være drevet av behov for oppgraderinger og av krav til økte andeler fornybar energi.

Kategorien «Andre anlegg» er en stor post på 26 mrd. svenske kroner, og inneholder fl ere ulike sektorer.

Et viktig område er kommunesektorens investeringer i VA-anlegg, og veksten i dette markedet kan se ut til å være sterkere enn tidligere antatt. Store og økende behov for ny infrastruktur sammen med bedret kommuneøkonomi og gunstige kredittvilkår gir grunnlag for investeringsoppgang. Investeringsanslagene fra private og kommunale V/A-selskaper som står for en del av disse volumene viser en betydelig investeringsvekst for 2016.

Gruveindustrien utgjør en mindre del av de samlede anleggsinvesteringene men er et betydelig segment i deler av Sverige, ikke minst i nord. Investeringsanslagene og de økonomiske utsiktene ser her meget moderate ut ifølge investeringsenquêten for 2016. Det ventes at disse markedene vil forbli krevende ut prognoseperioden, i påvente av høyere etterspørsel i råvaremarkedene.

DANMARK

BNP-veksten i Danmark har vært skuffende det siste året med en årsvekst per andre kvartal på beskjedne 0,3 prosent. Det er svake tall fra høsten 2015 som trekker ned årsveksten. Første halvår 2016 har vist et moderat positivt trendskift med noe bedre veksttall. Vekstprognosene for 2016 blir foreløpig liggende på en prosent men det forutsetter en fortsatt positiv utvikling i andre halvår. Prognosene for 2017 er nedjustert til 1,5 prosent.

Makroøkonomiske hovedstørrelser

Årlig gj.snitt	2013-2015	2016	2017
Vekst i BNP-FN	0, 8	1,0	1,5
Sysselsetting	0,7	1,0	1,0
Arbeidsledighet	5,2	4.0	3.6
Pengemarked 3 mnd.	0,2	$-0.2$	$-0.2$

Kilde: Finansministeriet, Veidekke og Nordea.

Den lave veksten biter i liten grad på arbeidsmarkedet. Veksten i sysselsettingen har tiltatt i årets første halvår og arbeidsledigheten fortsetter ned. Prognosene for sysselsetting og arbeidsledige er kun marginalt justert til tross for den svake utviklingen i BNP.

BNP-vekst i danske økonomi. Rullerende 12 mnd.

Rød stiplet linje viser Veidekkes prognose fra mars 2016 Kilde: DST og Veidekke

Bevegelsene i rentemarkedet har vært små siden forrige rapport, og utlånsrentene ventes å holde seg på et rekordlavt nivå ut prognoseperioden. De første renteøkninger fra sentralbanken er forventet i 2018, fra et nivå per i dag på -0,65 prosent. Et spørsmål er i hvilken grad den lave renten kan stimulere danske husholdninger i noen ytterligere grad enn det allerede gjør. Også fordi gjeldsnivået i danske husholdninger allerede er svært høy sammenlignet med andre land

BYGG OG ANLEGG

Oppdaterte tall for 2015 viser en fl at utvikling i det danske B/A-markedet, med en svak nedgang innen private yrkesbygg som ble oppveiet av en vekst i offentlige yrkesbygg

Investeringsanslag dansk B/A-marked

	Nivå 2015 Mrd. DKK	2015 Vekst	2016 Vekst	2017 Vekst	Vekstrate i 16 og 17
Bolig	48	$0\%$	5%	$10\%$	$7\%$
Yrkesbygg privat	17	$-1%$	3%	$7\%$	$5\%$ $\bullet$
Yrkesbygg offentlig	21	$\uparrow$ 6%	$-2\%$	$-2\%$	$-2\%$
Anlegg	39	$0\%$	3%	$-2\%$	-1 0%
BA totalt	125	$1\%$	3%	$4\%$	3%
Igangsatte boliger Antall enheter		14.500*	17.000	$19.500 \bullet$
Uendret prognose fra Nedjustert/oppjustert prognose Forklaring: KR mars 2016 fra KR mars 2016

Kilde: DST og Veidekke

Forventningsindikatorer som måles hos B/A-selskapene har holdt en stabil utvikling i 2016, men fortsatt med en overvekt selskaper med en negativ vurdering av markedet. Samtidig er det signaler fra målinger i B/A-arbeidsmarkedet, anekdotisk informasjon fra leverandørmarked og tall fra boligmarkedet som tilsier at utviklingen går oppover. Det gjelder i minste i Københavnsregionen, Midtjylland og Sydjylland.

Sammensatt konjunkturindikator for danske bygg og anleggsbedrifter. Nettotall

Vi holder på vurderingen om et moderat marked med en positiv utvikling i det danske B/A-markedet i 2016 og 2017, med fortsatt lave aktivitetsnivåer sammenlignet med Norge og Sverige. Boligmarkedet ser i det korte bildet ut til å bli den viktigste driveren for B/A-investeringene, mens yrkesbyggmarkedet i privat sektor fortsatt virker avventende. For offentlige yrkesbygg og anleggssektoren venter vi en moderat og delvis negativ investeringsutvikling i 2017.

Investeringer i det danske B/A-markedet 2000-2017. Faste 2016-priser

Kilde: DST og Veidekke

BOLIG

MARKEDSUTVIKLING OM LAG SOM FORVENTET SÅ LANGT I 2016

Den positive utviklingen i bruktboligmarkedet har fortsatt i fl ere av de store byene gjennom første halvår 2016. Nybolig¬investeringene ser ut til å vise en moderat positiv utvikling, og om lag som anslått i forrige rapport. I følge igangsettingsstatistikken, som systematisk underrapporterer på de siste kvartaler, har den moderate økningen fra bunnen i 2013 vedvart det siste året. Årstakten er 16.-17.000 igangsatte boligenheter ved utgangen av andre kvartal 2016, kan hende noe høyere når vi justerer for etterslepet i rapporteringen.

Igangsatte boligenheter. Rullerende 12 mnd. per juni 2016

Bruktboligprisene i de store byene fortsatte å øke gjennom fjerde kvartal 2015 og første kvartal 2016, om lag i takt med våre prognoser fra marsrapporten. Prisstatistikk fra de siste måneder viser en avmatting i veksten i København by, som antakelig er en konsekvens av at det danske Finanstilsynet har iverksatt tiltak for å demme opp for gjelds- og prisveksten i København og Århus. Både antall omsetninger og boligprisveksten i disse byene har bremset i løpet av det siste året.

Rød stiplet linje er Veidekke prognose fra mars 2016 Kilde: Realkreditrådet

PROGNOSENE FOR NYBOLIGMARKEDET ER MODERATE MEN PEKER I RIKTIG RETNING

De makroøkonomiske driverne som arbeidsledighet, forbrukertillit og lavt rentenivå taler for økende etterspørsel og en fortsatt oppgang i etterspørselen i prognoseperioden. Vi forventer en veksttakt på 10 prosent i 2017, opp fra fem prosent i 2016 og at det vil igangsettes 18-20.000 enheter.

Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken

Rød stiplet linje viser Veidekkes prognose fra mars 2016 Kilde: DST

Boligprisene i Øresundregionen er fortsatt moderate i sammenligning med de andre store byene i Skandinavia. Befolkningsvekst og en klar bedring i arbeidsmarkedet i både Malmø og København gjør regionen til et potensielt sterkt vekstområde innenfor bolig, dersom makroøkonomien utvikler seg som forutsatt.

PRIVATE YRKESBYGG

MARKEDSUTVIKLING FORTSATT MODERAT

Markedet har som forventet vært svakt så langt i 2016 innenfor private yrkesbygg. Prognosene om vekst i investeringene er foreløpig ikke blitt materialisert selv om mer anekdotisk informasjon tilsier at markedet er med en begynnende positiv dynamikk.

Statistikk fra Oline ED og Sadolin & Albæk over arealledighet viser en fortsatt nedgang gjennom 2016, spesielt på Sjælland og i Region MidtJylland. For kontorsegmentet har arealledigheten bitt seg fast i København, mens Midt- og Sydjylland og øvrige deler av Sjælland viser en fortsatt positiv utvikling med fallende ledighet.

Arealledigheten innenfor detaljhandel og industri og lager er kommet såpass lavt ned i hovedstadsregionen at vi bør kunne forvente en økende byggeaktivitet i dette segmentet.

Vi opprettholder prognosen om et marked på fortsatt lave nivåer, men med en moderat oppgang tilsvarende tre prosent for 2016.

Kilde: Sadolin & Albæk

MARKEDSUTSIKTENE FOR PRIVATE YRKESBYGG ER FORTSATT MODERATE

Vi forventer som før et fortsatt svakt marked for de private yrkesbygg, men med piler i riktig retning.

De underliggende drivkrefter i yrkesbyggmarkedet som sysselsetting, forbruk og industriproduksjon peker alle i riktig retning i den danske økonomien. Utviklingen med fall i arealledigheten bekrefter også vekst i etterspørselen etter yrkesbygg. Innenfor kontorsegmentet vil det imidlertid fortsatt kunne være en utfordring er å fylle opp eksisterende kapasitet før vesentlige behov for nybygg melder seg.

For 2017 anslår vi at markedet vil fortsette å bevege seg i den riktige retning om enn i små steg. Vi opprettholder vårt anslag om en sju prosent oppgang i 2017, noe som i kroner tilsvarer en vekst på om lag 1,5 mrd. i dette segmentet.

Den uforutsette svekkelsen i BNP-veksten skaper noe usikkerhet om den videre makroøkonomiske utviklingen og utgjør en åpenbart en risiko for prognosen om økte investeringsvolumer.

Sysselsettingsvekst i prosent

Rød stiplet linje viser Veidekkes prognose fra mars 2016 Kilde DST

OFFENTLIGE YRKESBYGG OG ANLEGG

FALLENDE ETTERSPØRSEL I 2016 OG 17

Finansministeriets siste redegjørelse fra august 2016 gir ingen oppløftende signaler for offentlig sektors investeringer i år og neste år med forventninger om et samlet fall på seks prosent i investeringene.

Markedet for offentlige yrkesbygg og anlegg vil være krevende i prognoseperioden, som tidligere anslått. Den sterke utviklingen i arbeidsmarkedet kan om den vedvarer bidra til at konsolideringsfasen i offentlige budsjetter blir kortere enn tidligere antatt, noe vi observert i Sverige.

I følge kvartalsvise nasjonalregnskap for andre kvartal er investeringsveksten i regi av offentlig sektor gjennomgående på vei ned. Anlegg økte mye i 2015, og dette i hovedsak i form av offentlig sektor investeringer i jernbane og metroprosjektet i København. Selv om trenden peker ned når vi går inn i 2017 har aktivitetsveksten holdt seg høyere enn forventet. For 2016 har vi derfor oppjustert anleggsprognosen noe.

Som nevnt i marsrapporten er utviklingen fortsatt meget positiv i prognoseperioden innenfor det såkalte institusjonsbyggeriet, med bygg knyttet til store sykehusprosjekter og universiteter.