Veidekke

Investor Presentation • Mar 20, 2025

1. mars 2025

Kristoffer Eide Hoen | leder innsikt og analyse Anders Wettre | senior analytiker Amna Rasool | analytiker

Spørsmål?

kristoffer.eide.hoen@veidekke.no anders.wettre@veidekke.no amna.rasool@veidekke.no

Agenda

• Introduksjon 01
• Omverdenen 02
• Entreprenørmarkedet 03
• Byggekostnader 04
• Oppsummering 05
• Vedlegg: Gjenoppbygging av Ukraina 06

Introduksjon 01

Om Veidekkes markedsrapport

• Veidekke utarbeider tall for de skandinaviske markedene basert på offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Statistiska centralbyrån (SCB) og Danmarks Statistik. I tillegg benyttes informasjon fra større byggherrer som Trafikverket, Statens vegvesen, samt fra stats- og fylkesbudsjettene i de respektive landene.
• De makroøkonomiske prognosene bygger på analyser fra anerkjente institusjoner som Konjunkturinstitutet, Statistisk sentralbyrå, Det Økonomiske Råd og nasjonalbankene i de aktuelle landene.
• Veidekkes produksjonsprognoser er utviklet etter beste skjønn og tar hensyn til nasjonale rentenivåer, kommunespesifikke data for igangsettelse av byggeprosjekter, befolkningsvekst og arbeidsledighet. For infrastruktur benyttes data fra nasjonalregnskapene, kombinert med offentlig tilgjengelig informasjon om planlagte store samferdsels- og VA-prosjekter.
• Vurderinger av entreprenøraktivitet og byggekostnadsindekser baserer seg på til enhver tid tilgjengelig kunnskap. Prognosene kan imidlertid påvirkes av uforutsette endringer i geopolitiske forhold, finansmarkeder eller råvarepriser.

Vårt fokus: Entreprenørmarkedet i Skandinavia

Bolig og yrkesbygg: Inkl. estimat på transparent ROT-marked i prosjektstørrelser >NOK 20 mill. Anleggsmarkedet: Omfatter kun aktiviteter klassifisert som investeringer av de nasjonale statistikkbyråene

Entreprenørmarkedet i 2025 og 2026 Tegn til stabilisering, vekst fra 2026

• Aktiviteten faller med 4 % i 2025, etter et fall på 11 % i 2024. Prognosen er noe svakere enn forrige oppdatering, hovedsakelig på grunn av lavere igangsetting høsten 2024.
• I 2026 ventes en oppgang i alle tre land, særlig innen leiligheter og småhus. Infrastrukturmarkedet holder seg stabilt sterkt.
• Den lave entreprenøraktiviteten i 2024–2025 skyldes renteøkninger og høy inflasjon i 2022–2023. Makroøkonomiske endringer påvirker ofte aktiviteten med 1–2 års forsinkelse.
• Rentekutt i Sverige, samt økte boligpriser og kjøpekraft i Norge, ventes å løfte byggeaktiviteten i 2026. Det svenske markedet leder an i veksten, bekreftet av økt igangsetting gjennom høsten.
• Omtrent halvparten av nedgangen i det skandinaviske entreprenørmarkedet ventes å være hentet inn innen utgangen av 2026.

Kommentar Produksjon i det skandinaviske entreprenørmarkedet

Prosentvis endring fra foregående år, løpende priser

	2023	2024	2025	2026
Norge	3 %	-8 % (-7 %)	-7 % (-4 %)	8 % (6 %)
Sverige	-5 %	-15 % (-15 %)	2 % (4 %)	10 % (7 %)
Danmark	-6 %	-9 % (-17 %)	-7 % (3 %)	9 % (8 %)
Skandinavia	-3 %	-11 % (-14 %)	-4 % (1 %)	9 % (7 %)
Skandinavia, NOK mrd.	1 030	920	885	965

Prognoser fra høsten 2024 i parentes.

Treffsikkerhet for året 2024 Fasit for 2024* og Veidekkes prognoser

Norge, produksjon

Prognose og fasit 2024, NOK milliarder

Sverige, produksjon

Prognose og fasit 2024, NOK milliarder

Kommentar:

Med 2024 tilbakelagt har vi foretatt en enkel evaluering av treffsikkerheten på ulike tidspunkt i forkant. Oversikten viser at vi overvurderte boligmarkedet året før, men undervurderte yrkesbygg og anlegg. Erfaringen fra disse tallene tilsier at vår treffsikkerhet er størst for inneværende år, og noe lavere for det kommende året, med et unntak for Danmark.

Danmark, produksjon

Prognose og fasit 2024, NOK milliarder

*Flere tall for 2024 er fortsatt foreløpige og vil bli revidert. Erfaring tilsier at data for Anlegg i Norge og Sverige og Bygg i Danmark har de største

Omverdenen 02

Øyeblikksbilde på den geopolitisk situasjonen Geopolitisk uro og risikopåslag i europeisk selskapsgjeld

• Indikatoren for geopolitisk risiko (GPR) har ligget stabilt siden sommeren. Den siste tilgjengelige målingen er fra februar.
• Påslaget på selskapsobligasjoner i Europa har falt videre og ligger på et lavt nivå.
• Utviklingen tolkes som signal om at finansmarkedene foreløpig ikke forventer vesentlige negative effekter på europeisk økonomi og næringsliv, til tross for nye geopolitiske utviklingstrekk og usikkerheter skapt av den nye amerikanske administrasjonen.
• Det er viktig å merke seg at indikatorer kun gir et øyeblikksbilde av situasjonen og ikke representerer en prognose for fremtiden. Uforutsette hendelser kan raskt øke risikoen både for ytterligere geopolitiske konflikter og forstyrrelser i finansmarkedene.

Geopolitisk uro og effekter

Omfattende satsing på forsvaret, sender rentene opp

2,75

• Det skandinaviske entreprenørmarkedet har tidligere vist seg robust mot geopolitiske og svingninger i internasjonal økonomi.
• Som importavhengig næring kan bransjen på kort sikt dra nytte av tollbarrierer i USA, i form av reduserte priser på f.eks. stål. Effektene på lengre sikt er negative på grunn av redusert vekst.
• Den tydeligste effekten er planene for kraftig økte forsvarsinvesteringer, noe som kan føre til:
  • Økt marked for forsvarsrelatert infrastruktur
  • Omprioritering av statlige investeringer og økonomiske rammer i kommunesektoren
  • Høyere markedsrenter grunnet økt gjeld
  • Større knapphet på arbeidskraft

Kommentar Rentene opp forsvarssatsingen

Basispunkter, 5 års statsobligasjon

Sverige Danmark Tyskland

Hvor høyt skal forsvarsutgiftene?

Utvikling og mulige ambisjoner. Mrd. i lokal valuta

Sverige (SEK) Danmark (DKK) Norge (NOK)

Økonomisk vekst

Veksten øker i Norge og Sverige

Kommentar BNP-vekst

• Veksten i Norge og Sverige forventes å tilta i år og neste år. I Sverige ventes en vekst på hele 3,1 prosent i 2026, drevet blant annet av økt industriaktivitet og høyere forbruk i husholdningene.
• I Danmark har veksten vært høy inn i 2025, men ventes å avta noe fremover, blant annet på grunn av reduserte offentlige investeringer.
• Prognosene fra FED før juli viste fortsatt balansert vekst i USA de nærmeste årene. Tall for PMI og sysselsetting fra starten av 2025 indikerer fortsatt god fart i amerikansk økonomi.
• Prognosene er utarbeidet i desember 2024, med unntak for Danmark og ECB som er fra februar og mars i år. Nye prognose-oppdateringer nå i mars kan føre til justeringer, men økt geopolitisk uro og usikkerhet til tross, forventer vi ingen vesentlige justeringer av disse vekstprognosene.

Prosentvis endring fra året før

* Fastlands-Norge

Kjøpekraft og jobbsikkerhet i husholdningene Bedret kjøpekraft, ledigheten er stabil

Kommentar Husholdningenes kjøpekraft øker…

• Prognosene for husholdningenes økonomi fremover er positive. Reallønnsveksten forventes å øke som følge av god lønnsvekst og lavere inflasjon. Samtidig avtar rentebelastningen i spesielt Sverige.
• Arbeidsmarkedet har vært robust, selv om ledigheten viser tegn til svak økning. Prognosene tilsier at husholdningene fortsatt vil oppleve et solid arbeidsmarked i tiden fremover.
• Gunstige økonomiske utsikter og redusert usikkerhet vil etter hvert stimulere etterspørselen i entreprenørsektoren.

…og jobbsikkerheten holder seg god

Arbeidsledighet, % av yrkesaktive i alder 15–74 år

Inflasjon og renter

NOR SVE EURO US

Styringsrentene på vei ned, markedsrentene holder seg høye

NOR SVE EURO US

US (PCE) MÅL

3,4

3,0 2,6

Valuta

Stort sett stabilt siste året, med unntak for USD

Kommentar

• Både NOK og SEK har vært gjennom en liten bølg- og dalbane mot USD siste månedene, delvis utløst av geopolitisk uro. Siste ukene har imidlertid begge valutaer fulgt en bredere trend med signifikant styrking mot dollaren.
• I det øvrige har begge valutaer utviklet seg relativt flatt det siste året, ikke minst mot Euro. Forstyrrelsene på importerte innsatsfaktorer er i sum beskjeden.

NOK

NOK mot USD, EUR og SEK 10,66 11,60 10,48 9,5 10,0 10,5 11,0 11,5 12,0 12,5 jan. 24 jul. 24 jan. 25 USD/NOK EUR/NOK SEK/NOK*

Demografiske utviklingstrekk

Befolkningsveksten avtar i Norge og Sverige

• Befolkningsvekst er en viktig langsiktig driver for markedet, både innen bygg og infrastruktur. Det er tegn til at veksten avtar sammenlignet med tidligere.
• Befolkningsveksten i Norge falt til 0,8 % i 2024. Justert for innflytting av ukrainere var veksten på 0,5 %.
• I Sverige var befolkningsveksten i fjor på linje med året før, med beskjedne 0,3 %, mens veksten i Danmark var 0,5 %.
• Den reduserte befolkningsveksten sammenlignet med forrige tiår skyldes delvis lavere fødselstall og redusert innvandring.
• Den lavere befolkningsveksten vil redusere ekspansjonsbehovene innen undervisningssektoren og boliger rettet mot unge voksne. Behovet for bygg rettet mot eldre, for eksempel innen helse- og omsorgssektoren, vil imidlertid være i kraftig vekst de neste 10–15 årene på grunn av sterk vekst i den eldre befolkningen.

Kommentar Befolkningsvekst

Årlig vekst i %

Utenlandsk arbeidskraft i Norge Ingen tegn til mangel på utenlandske arbeidskraft

Ikke-bosatte arbeidstakere Netto innflytting til Norge

Antall arbeidstakere til og med januar 2025, sesongjustert, Rullerende 12 md. netto innflytting

Entreprenørmarkedet 03

Estimert ordreinngang i entreprenørvirksomhet Ordreinngangen i Bygg reduseres, stabilt i Infra

Estimert ordreinngang for bygg i Skandinavia

BYGG inkl. VD Bygg Norge, VD Bygg Sverige, Hoffmann, AF Bygg, Betonmast, Peab Construction, NCC Building Sweden og NCC Building Nordic INFRA inkl. VD Infra Norge og Infra Sverige, AF Anlegg, Peab Infrastructure, NCC Infrastructure og Skanska Nordic

Ordrereserver, nordisk entreprenørvirksomhet

33

56

27

Entreprenørmarkedet i Skandinavia Historikk og prognoser, løpende priser

Norge, produksjon per sektor Sverige, produksjon per sektor NOK milliarder, løpende priser NOK milliarder, løpende priser

Danmark, produksjon per sektor

NOK milliarder, løpende priser

Entreprenørmarkedet i Skandinavia Historikk og prognoser, faste priser

Norge, produksjon per sektor Sverige, produksjon per sektor NOK milliarder, faste priser NOK milliarder, faste priser

Danmark, produksjon per sektor

NOK milliarder, faste priser

Prognose 2025–2026: ca. halvparten gjeninnhentes? Fordeling per sektor og per land

Endring fra år til år, sektor Mrd. NOK. Prognose 2025–26 16% 200

Fordeling per land Mrd. NOK. Prognose 2025–26 424 450

Sysselsatte i Bygg og anlegg En overraskende stabil utvikling så langt

• Norge: Sysselsettingen faller gradvis, fra 266 000 i 2022 til 254 000 i 2024.
• Danmark: Antall sysselsatte er stabilt med en liten økning i 2024 (fra 212 000 til 216 000).
• Sverige: Tydelig nedgang, fra 402 000 i 2022 til 378 000 i 2024.
• Samlet bilde: Utviklingen er ikke dramatisk, men Sverige har den tydeligste nedgangen, mens Danmark viser en svak økning.
• Nedgangen i sysselsetting er mindre enn fallet i entreprenørvolumer de siste årene. Dette tyder på at markedet tidligere har hatt et oppdemmet behov for arbeidskraft. Volumfallet har nå bidratt til en bedre balanse mellom etterspørsel og tilbud av arbeidskraft.

Kommentar Sysselsatte personer

1000 personer, per 4. kvartal respektive år

1. kv. 2022 4. kv. 2023 4. kv. 2024

Entreprenørmarkedet Bygg

Bruktboligmarkedet

Prisene øker

Kommentar

• Det har vært en positiv utvikling i boligprisene i Norge og Sverige, målt fra februar 2024 til februar 2025. I Danmark har prisutviklingen vært flat.
• Boligprisene i Norge har vært spesielt sterke, med over 7% vekst i denne perioden.
• Transaksjonsvolumene er også gode, noe som indikerer et velfungerende marked.
• Et sterkt marked for brukte boliger er en nødvendig, men ikke alltid tilstrekkelig, forutsetning for oppgang i nyboligmarkedet.

Bruktboligpriser i Skandinavia, leiligheter

Indeks: Januar 2020 = 100

Nyboligsalg i Norge Moderat oppgang etter bunnen

Kommentar

• Nyboligsalget i Norge har snudd oppover etter å ha nådd bunnen i 2023.
• De siste 12 månedene er det solgt ca. 10 800 leiligheter, omtrent likt med antallet som ble lagt ut for salg.
• Etter en kraftig nedgang fra toppen i 2021-2022, viser trenden nå en forsiktig bedring, støttet av økte boligpriser, stabil husholdningsøkonomi og utsikter til noe lavere renter.
• Rentenivået tilsier at vi ikke vil se samme høye salg som i 2021-2022, men et volum opp mot det historiske snittet på 15 000 solgte enheter per år virker realistisk innen de neste to årene.

Salgsklare og solgte leiligheter

Antall enheter, 12 md. rullerende sum og siste 2 md.

Leiligheter og småhus i Norge og Sverige Sterk vekst i Sverige – fortsatt fall i Norge

Kommentar

• Estimert ordreinngang for nye leiligheter og småhus i Norge falt med 22 % i 2024 sammenlignet med 2023. I Sverige økte ordreinngangen med 19 %, etter et kraftig fall året før.
• I Norge fortsetter nedgangen, med fall i både Østlandet og øvrige regioner.
• I Sverige drives veksten særlig av Stor-Stockholm og Stor-Göteborg, som viser tydelig økt igangsetting.
• Forventningene fremover er bedring i Sverige, mens Norge står overfor en mer krevende vei tilbake. Selv om rentene kan falle noe, er det usannsynlig at markedet i Norge når 2022 nivåene i løpet av prognosehorisonten 2026.

NOK milliarder -22 % 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Nord-Norge Trøndelag Vestlandet (NO) Syd-Vest (NO) Østlandet ekskl. Stor-Oslo Stor-Oslo

Norge, estimert ordreinngang

Sverige, estimert ordreinngang

NOK milliarder

Private yrkesbygg i Norge og Sverige Tilbakegang etter høye nivåer, men fortsatt solid marked

• Ordreinngangen for private yrkesbygg falt i 2024 med 5 % i Norge og 15 % i Sverige, etter flere år med høyt aktivitetsnivå.
• Nedgangen er særlig merkbar i industri- og lagerbygg, som sto for mye av veksten tidligere.
• Til tross for nedgangen er nivåene fortsatt solide, spesielt i Norge, hvor fallet er begrenset.
• Vi forventer et stabilt, men lavere marked fremover, sammenlignet med høykonjunkturen de siste årene.

Sverige, estimert ordreinngang NOK milliarder

Offentlige yrkesbygg i Norge og Sverige Vekst drevet av helseprosjekter

• Igangsettingen av offentlige yrkesbygg økte kraftig i Norge (+27 %) i 2024, hovedsakelig drevet av nye sykehusprosjekter.
• I Sverige var veksten mer moderat (+5 %), med omsorgsbygg som viktigste driver.
• Skolesektoren* viser tilbakegang i begge land, noe som reflekterer lavere ekspansjonsbehov og presset kommuneøkonomi.
• Økte utgifter, inflasjon og finansieringskostnader begrenser kommunenes muligheter for nybygg, men omsorgssektoren og renoveringsprosjekter prioriteres.

0 10 20 30 40 50 60 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Sykehjem mv Sykehus Utdanning Kultur og idrett Andre bygg Kommentar Norge, estimert ordreinngang NOK milliarder +27 %

Sverige, estimert ordreinngang

NOK milliarder

* Skole utgjør størstedelen av utdanningssegmentet

Yrkesbygg i Danmark

Kommentar

• Foreløpige tall for igangsetting i det danske yrkesbyggmarkedet tyder på en kraftig nedgang i 2024*.
• For private yrkesbygg, som hadde en nedgang på 29 %, var det særlig næringsbygg som kontor, handel og lager som bidro til fallet. Innen offentlige yrkesbygg, hvor nedgangen var 35 %, falt aktiviteten i de fleste sektorer med unntak av omsorgsbygg.
• Vi forventer et fortsatt moderat investeringsnivå i år og neste år, spesielt med tanke på at markedsrentene nylig har økt noe igjen og vekstutsiktene for økonomien er moderate.
• Innen offentlige yrkesbygg er det rimelig å anta at en sterk prioritering av forsvarssektoren vil føre til en viss nedprioritering av andre forvaltningsområder med byggeaktivitet, som utdanning og helse. Kommunale investeringer er også sensitive for renteøkninger.

* Danmarks Statistik's byggearealstatistikk for 2024 er fortsatt foreløpige og vil kunne bli revidert.

Private yrkesbygg

Estimert ordreinngang, NOK milliarder

Offentlige yrkesbygg

Estimert ordreinngang, NOK milliarder

Entreprenørmarkedet Infrastruktur

Hva kjennetegner anleggsmarkedet? En fragmentert sektor med sterk konkurranse

Mange aktører på både kundesiden og utbyggersiden Variasjon i kontraktstørrelser Bredde i segmenter

Kunder (byggherrer)

• Offentlig sektor: Statlige infrastrukturaktører (f.eks. Trafikverket, Statens vegvesen, Bane NOR, Statnett, Svenska Kraftnät), kommuner og fylker/län.
• Private selskaper: Industri, eiendomsutviklere, energiselskaper.
• Internasjonale investorer: Særlig innenfor energi og logistikk.

Entreprenører (utbyggere)

• Store totalentreprenører: Internasjonale og nasjonale selskaper
• Mellomstore aktører: Spesialiserte entreprenører innenfor vei, energi, VA, bygg osv.
• Små, lokale entreprenører: Sterk tilstedeværelse innenfor mindre prosjekter og vedlikehold.

Små prosjekter: (< NOK 25 millioner)

• Mindre veivedlikehold, vann- og avløpsarbeid, grunnarbeid for små bygg.
• Ofte utført av lokale entreprenører eller kommunale aktører.

Mellomstore prosjekter: (NOK 25–500 millioner)

• Bygging av skoler, sykehus, næringsbygg, mindre veianlegg.
• Regionale entreprenører og spesialiserte nisjeaktører dominerer.

Store prosjekter: (>NOK 500 millioner)

• Motorveier, store bruer/tunneler, kraftanlegg, flyplasser, jernbaneutbygging.
• Krever store ressurser, lange kontraktsperioder og ofte samarbeid mellom flere aktører.

Samferdsel og transport

• Veier, broer, tunneler, jernbane, havner, flyplasser.
• Høy grad av offentlig finansiering og langsiktige investeringsplaner.

Energisektor

• Kraftverk, strømnett, vind- og solparker.
• Store private aktører, men også offentlig infrastruktur.

Vann og avløp

• Vannforsyning, renseanlegg, ledningsnett, flomsikring.
• Domineres av kommunale aktører og spesialiserte entreprenører.

Anleggsmarkedet i Norge og Sverige Bred vekst på tvers av segmenter

Kommentar

• Flere segmenter bidrar til vekst i år og neste år.
• I Norge gir et nytt oppsving i veimarkedet, sammen med positive utsikter innen energi, vann og avløp, grunnlag for vekst.
• I Sverige drives den sterke veksten av energi og bane, men vi ser også positive tendenser i veiog VA-markedet.
• I sum bidrar dette til en årlig vekstrate på 3 % i Norge og 7 % i Sverige i prognoseperioden.

Sverige, produksjon

* Ekskl. forsvar

Anleggsmarkedet i Norge og Sverige Bred vekst på tvers av segmenter

• Flere segmenter bidrar til vekst i år og neste år.
• I Norge gir et nytt oppsving i veimarkedet, sammen med positive utsikter innen energi, vann og avløp, grunnlag for vekst.
• I Sverige drives den sterke veksten av energi og bane, men vi ser også positive tendenser i veiog VA-markedet.
• I sum bidrar dette til en årlig vekstrate på 3 % i Norge og 7 % i Sverige i prognoseperioden

Kommentar Norge, produksjon

NOK milliarder, løpende priser

Sverige, produksjon

NOK milliarder, løpende priser

Infrastruktur

Relaterte forvarsinvesteringer

Norge: Anleggsrelaterte forsvarsinvesteringer Vil påvirke anleggssektoren bredt

VA-anlegg

Infrastruktur

Store prosjekter samferdsel

Samferdselsprosjekter >500 mill.

Veidekkes prosjektovervåkning for samferdselssektoren

• Prosjektunderlaget er basert på offentlig tilgjengelig informasjon og planer fra Statens vegvesen, Nye Veier, Bane NOR, Fornebubanen/Oslo kommune, Bybanen i Bergen, Trafikverket, Tunnelbanan/Region Stockholm og Region Uppsala.
• Ordreinngang innebærer at hele kontrakts-/prosjektverdien tillegges året for byggestart. Gjennom byggeperioden vil dette reflekteres i prosjektomsetning.
• Prosjektverdien er definert ved kontraktsinngåelse eller prosjektutlysning. For prosjekter som ligger lenger frem i tid, har vi tatt utgangspunkt i transportetatenes estimater for prosjektkostnad.
• Erfaringsmessig kan vi med rimelig stor sikkerhet forutsi utviklingen for inneværende år og neste år. Deretter reduseres visibiliteten betraktelig.

Utklipp fra Veidekkes prosjektovervåkning

Byggestart (ar)	Prosjektnavn	Entreprise- verdi	Byggherre	Entreprenør	Aktar	Arbeidsfelleskap
2024	Dovrebanen, Kleverud - Sørli-Akersvika, KSA-3	1400	Bane NOR	Hæhre	Skandinavisk	Enkeltstäende
2024	Dovrebanen, Kleverud - Sørli-Akersvika, SÅ-3 St	1100	Bane NOR	Gjermundshaug Anlegg AS	Skandinavisk	Enkeltstående
2024	E136 Breivika-Lerstad (Del i Bypakke Alesund)	1 478	SVV	NCC	Skandinavisk	Enkeltstående
2024	E20 Förbi Mariestad, E20 Hindsberg-Muggebo	550	Trafikverket	Veidekke	Skandinavisk	Enkeltstående
2024	E20 Götene - Mariestad	848	Trafikverket	Peab	Skandinavisk	Enkeltstående
2024	E39 Betna - Stormyra, Staurset - Stormyra (entr	560	SVV	Bertelsen & Garpestad AS	Skandinavisk	Enkeltstående
2024	E39 Rogfast, E02 Hovedtunnel midt fra Kvitsøy	6 238	SW	AF Implenia og Stangeland	Skandinavisk	Arbeidsfelleskap
2024	E6 Trøndelag, Berkak - Vindåsliene	2 200	Nye Veier AS	AF Skanska Norge AS og Johs	Skandinavisk	Arbeidsfelleskap
2024	E6 Trøndelag, Ranheim-Værnes, del 1 ny kontrak	2 200	Nye Veier AS	Hæhre	Skandinavisk	Enkeltstäende
2024	E8 Sørbotn - Laukslett (Ramfjord)	2 000	SVV	AF Bertelsen & Garpestad AS	Skandinavisk	Arbeidsfelleskap
2024	Vastlanken, Deletapp Haga (ny kontrakt), Rosen	1640	Trafikverket	Peab	Skandinavisk	Enkeltstäende
2024	Västlanken, Haga deltapp Vasastan	1000	Trafikverket	Implenia	Skandinavisk	Enkeltstående
2025	E10, Avvakko-Lappeasuando	600	Trafikverket	NCC	Skandinavisk	Enkeltstäende
2025	E20 Förbi Mariestad, E20 Muggebo-Tjos	843	Trafikverket	Veidekke	Skandinavisk	Enkeltstäende
2025	E39 Sørvest, Mandal - Blørstad	2 200	Nye Veier AS	Hæhre	Skandinavisk	Enkeltstående
2025	E6 Innlandet, Roterud - Storhove	6 350	Nye Veier AS	AF Gruppen	Skandinavisk	Enkeltstående
2025	E6.21 Göteborgs hamn/Lundbyleden, Etapp 1 Lu	997	Trafikverket	Veidekke	Skandinavisk	Enkeltstående

Samferdselsprosjekter >500 mill. Ordreinngang, basert på nåværende planer

Kommentar

Norge

• Vi legger bak oss to år med svært høy ordreinngang i storprosjektmarkedet, blant annet som følge av et høyt antall prosjekter over 3,5 milliarder kroner.
• De neste to årene forventes ordreinngangen å holde seg på et høyt nivå, før den gradvis faller tilbake til historisk mer «normale» nivåer.
• Gjennom Nasjonal transportplan er det allerede kommunisert at det ikke vil være rom for videre vekst i dette markedet de neste seks årene.

Sverige

• Etter en svært høy ordreinngang i 2018 (E4 Förbifart Stockholm og Västlänken) har trenden vært fallende, særlig de siste to årene.
• I tråd med blant annet Trafikverkets investeringsplan ventes en kraftig økning i ordreinngangen de neste årene, spesielt innen banesegmentet.

Norge, ordreinngang Prosjektverdi i NOK milliarder

Sverige, ordreinngang

Prosjektverdi i SEK milliarder

Samferdselsprosjekter >500 mill. Ordreinngang, basert på nåværende planer

Kommentar

Norge

• Vi legger bak oss to år med svært høy ordreinngang i storprosjektmarkedet, blant annet som følge av et høyt antall prosjekter over 3,5 milliarder kroner.
• De neste to årene forventes ordreinngangen å holde seg på et høyt nivå, før den gradvis faller tilbake til historisk mer «normale» nivåer.
• Gjennom Nasjonal transportplan er det allerede kommunisert at det ikke vil være rom for videre vekst i dette markedet de neste seks årene.

Sverige

• Etter en svært høy ordreinngang i 2018 (E4 Förbifart Stockholm og Västlänken) har trenden vært fallende, særlig de siste to årene.
• I tråd med blant annet Trafikverkets investeringsplan ventes en kraftig økning i ordreinngangen de neste årene, spesielt innen banesegmentet.

Norge, ordreinngang

Prosjektverdi fordelt på prosjektstørrelser

Sverige, ordreinngang

Prosjektverdi fordelt på prosjektstørrelser

Infrastruktur Drift og vedlikehold

Drift og vedlikehold i Norge

Høy prioritet fremover

• Markedsutviklingen for drift og vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale veier forventes å forbli relativt stabil i år og neste år.
• For riksveinettet vil økte bevilgninger i offentlige budsjetter og et voksende marked for nyinvesteringer bidra til positive utviklingstrekk fremover.
• Jernbanesektoren viser den sterkeste veksten gjennom hele prognoseperioden, med en estimert årlig vekstrate på 19 %. Dette drives av et svært offensivt statsbudsjett for 2025 og er i tråd med de økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2025–2036.

Kommentar Drift og vedlikehold, fordelt på kunde/segment

NOK milliarder

Byggekostnader 04

Kommentar • Inflasjonen i byggekostnader har vært relativt stabil det siste året og steg i februar til 4,0 % i

Kostnadsinflasjonen har avtatt

Byggekostnadsindeksene følger flat utvikling

• Norge. Ved siste målepunkt i januar var veksten i Sverige på 3,1%. • Veidekkes prognose tilsier at inflasjonen i begge land vil holde seg innenfor et spenn på 1,5–4,0 % ut 2026.
• Årsvolatiliteten for de neste 12 månedene skyldes i hovedsak faktorer fra foregående periode.
• Avviklingen av arbeidsgiveravgiften på høye inntekter i Norge vil dempe veksten i arbeidskraftkostnader i 2025 og dermed bidra til lavere samlet inflasjon.

Prosentvis endring fra samme måned foregående år

Sverige, byggekostnadsindeks blokk

Prosentvis endring fra samme måned foregående år

Norge: Byggekostnadsindeks Anlegg Prisene flater ut

Kommentar

• Byggekostnadsindeksen for anlegg og drift og vedlikehold (D&V) var mot utgangen av 2024 på henholdsvis 0,4 % for D&V og 1,6 % for nybygg.
• Fremover forventes inflasjonen i indeksene å holde seg på et nivå mellom 0,4–2,4 %, før de stabiliserer seg i intervallet 2,4–2,6 % mot utgangen av 2026.
• Begge indeksene er sensitive for utviklingen i prisene på drivstoff. Prognosene forutsetter at energiprisene ikke påvirkes av nye forstyrrelser, f.eks. fra geopolitisk uro.

Byggekostnadsindeks for veianlegg

Endring fra samme måned året før, i %

Byggekostnadsindeks per materiale Høvellast, stål og betong

Sentrale inflasjonsdrivere

Energi og valuta

Valuta (handelsveide indekser) Energipriser

Siste obs. 14. mars Jan. 2020 = 100. Siste obs. 14. mars

Oppsummering 05

Entreprenørmarkedet i 2025 og 2026 Tegn til stabilisering, vekst fra 2026

• Aktiviteten faller med 4 % i 2025, etter et fall på 11 % i 2024. Prognosen er noe svakere enn forrige oppdatering, hovedsakelig på grunn av lavere igangsetting høsten 2024.
• I 2026 ventes en oppgang i alle tre land, særlig innen leiligheter og småhus. Infrastrukturmarkedet holder seg stabilt sterkt.
• Den lave entreprenøraktiviteten i 2024–2025 skyldes renteøkninger og høy inflasjon i 2022–2023. Makroøkonomiske endringer påvirker ofte aktiviteten med 1–2 års forsinkelse.
• Rentekutt i Sverige, samt økte boligpriser og kjøpekraft i Norge, ventes å løfte byggeaktiviteten i 2026. Det svenske markedet leder an i veksten, bekreftet av økt igangsetting gjennom høsten.
• Omtrent halvparten av nedgangen i det skandinaviske entreprenørmarkedet ventes å være hentet inn innen utgangen av 2026.

Kommentar Produksjon i det skandinaviske entreprenørmarkedet

Prosentvis endring fra foregående år, løpende priser

	2023	2024	2025	2026
Norge	3 %	-8 % (-7 %)	-7 % (-4 %)	8 % (6 %)
Sverige	-5 %	-15 % (-15 %)	2 % (4 %)	10 % (7 %)
Danmark	-6 %	-9 % (-17 %)	-7 % (3 %)	9 % (8 %)
Skandinavia	-3 %	-11 % (-14 %)	-4 % (1 %)	9 % (7 %)
Skandinavia, NOK mrd.	1 030	920	885	965

Prognoser fra høsten 2024 i parentes.

Vedlegg: Gjenoppbygging av Ukraina 06

Kilder

Ukraine – Fourth Rapid Damage and Needs Assessment (RDNA4)

• Utgitt i februar 2025 i samarbeid med verdensbanken, Ukrainske myndigheter, FN, og europakommisjonen.
• Dette er den fjerde rapporten i serien Rapid Damage and Needs Assessment (RDNA).
• Rapporten vurderer omfanget av Ukrainas økonomiske og sosiale behov både under krigen og i gjenoppbyggingsfasen.

Kyiv school of economics - Report on damages to infrastructure from the destruction cause by Russia's military agression against Ukraine as of november 2024

• Utgitt i februar 2025 i samarbeid med Ukrainas utviklingsdepartement, USAID, UK International Development, Eurasia Foundation og KSE Institute.
• Rapporten vurderer de økonomiske skadevirkningene på Ukrainas økonomi som følge av krigen.

The Institue for the Study of War – «Interactive Map: Russia's Invasion of Ukraine»

Regioner etter status i krigen

• RDNA4 deler Ukraina inn i fem regioner, etter hvilken status de har i krigen per desember 2024. Inndelingen følger oblast-/fylkesgrenser.
• The Institute for the Study of War identifiserer områder som helt eller delvis er under russisk militærkontroll. Per mars 2025 gjelder dette fylkene Krim, Luhansk, Donetsk, Zaporizhzhya og Kherson.
• RDNA4 ekskluderer Krim fra sin rapport, mens de øvrige fylkene er klassifisert som "Frontline regions".
• I denne analysen er fylkesinndelingen fra Institute for the Study of War og RDNA4 kombinert for å avgrense de ukrainsk-kontrollerte områdene.

Kommentar Regioner helt eller delvis under russisk kontroll

Oppdatert mars 2025

Estimerte gjenoppbyggingskostnader

Kommentar

• Det totale anslåtte behovet for gjenoppbygging og rehabilitering i Ukraina i perioden 2025–2035 er beregnet til 524 milliarder USD, med et årlig snitt på 52,4 milliarder USD.
• Beløpet inkluderer både «Service og levering/ restaureringsbehov», og «Gjenoppbyggingsbehov».
• Det er kun «Gjenoppbyggingsbehov» som faller under bygg og anlegg (B&A), noe som reduserer det årlige behovet med 40 % til 32 milliarder USD årlig.
• Ser man bort fra områder som per i dag er under russisk militærkontroll*, synker de årlige B&A gjenoppbyggingskostnadene ytterligere til et estimert nivå på 19,8 milliarder USD årlig.
• Infrastruktur og boligreparasjoner utgjør størsteparten av de gjenværende kostnadene.

Estimert gjenoppbyggingsbehov 2025–2035

Mrd. USD, årlig gjennomsnitt

* Luhansk, Donetsk, Zaporizhzhya og Kherson, se slide «Regioner etter status i konflikten»

* Russisk kontrollerte områder

Europeisk byggsektor vs. gjenoppbyggingsbehov Justert akse i forhold til europeisk produksjon

Kommentar

• Det europeiske BA-markedet er på ca. 2 350 mrd. omregnet i USD ved siste målepunkt i 2022.
• Det årlige gjenoppbyggingsbehovet i Ukraina utgjør kun en liten brøkdel av den samlede produksjonen i europeisk bygg- og anleggssektor.
• En vekstimpuls fra Ukraina på 20-35 mrd. USD årlig er godt innenfor normale konjunktursvingninger. Eksempelvis økte produksjonen med ca. 250 mrd. USD fra 2021 til 2022.
• Vekststimulansen tilsvarer ca. 1–2 % av EUs bygg- og anleggsmarked, der vekstimpulsen vil være sterkest i nærområder som f.eks. Polen og Tyskland.
• Markedet i Tyskland var på ca. 430 mrd. USD i 2022, mens det polske markedet va på ca. 130 mrd. USD.

* Russisk kontrollerte områder

53 Kilder: Eurostat, Veidekke Kilder: RDNA4, Veidekkes estimat på andel i Ukrainsk-kontrollerte områder

Europeisk BA-sektor, produksjon

Mrd. USD**

** Ved omregning fra euro er USD/EUR = 1,1 benyttet som en fast kurs for hele perioden for å eliminere valutaeffekter.

Oppsummering

• Det totale anslåtte behovet for gjenoppbygging og rehabilitering i Ukraina i perioden 2025–2035 er beregnet til 524 milliarder USD, med et årlig snitt på 52,4 milliarder USD.
• Ser man utelukkende på bygg og anlegg i områder under ukrainsk kontroll, reduseres behovet til 19,8 milliarder USD per år.
• Dette utgjør en brøkdel av den europeiske bygg- og anleggsproduksjonen og gir en vekstimpuls på omtrent 1–2 %.
• Vekstimpulsen ligger innenfor normale konjunktursvingninger, men vil trolig ha større effekt på nærliggende land som Polen.
• I Skandinavia er påvirkningen begrenset, og konjunkturen i det europeiske BA-markedet samt rentenivået vil ha langt større betydning.

Takk for