Veidekke — Capital/Financing Update 2016

Apr 7, 2016

Kristiseter / Veidekke - Arc-Ess / Nordplan

INNHOLDSFORTEGNELSE

VISJON	2
KONSEPT - ARKITEKTUR OG LANDSKAP Tomteanalyse Adkomst / sentrale fellesarealer / uteområder Prosjektforslag	3
UTFORMING OG PLANØSNING - BYGNING Arkitekturbeskrivelse Situasjonsplan Plantegninger, hovedsnitt og fasader	6
ARKITEKTONISKE KVALITETER Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Universell tilgjengelighet Veifinningsstrategi	13
TOMTEDISPONERING Arkitekturbeskrivelse landskap Utomhusplan Karakteristiske terrengsnitt	14
FORSLAG TIL FARGE OG MATERIALVALG Forslag til farge og materialbruk Materialplaner	19
AREALOPPSETT Tabell	24

Perspektiv nordvest

VISJON

Vår målsetting er å skape en barne- og ungdomsskole for Sjøholt som skal være et godt sted å være både for å lære, for å leke og for å arbeide.

Utformingen av skolen skal inspirere og gi lyst til å lære. Den skal være arealeffektiv men også mangfoldig med tanke på læringssituasjoner og muliggjøre variasjon i læringsmetoder og organisering av skolehverdagen.

Skoleanlegget skal være trygt, robust, funksjonelt, fleksibelt og skal ha en helhetlig og god estetisk utførelse. Bygget skal være en berikelse av Sjøholt og være et anlegg som innbyggere og brukere kan være stolte av og ha glede av i lang tid fremover i årene som kommer.

Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet. Karen Blixen

KONSEPT - ARKITEKTUR OG LANDSKAP

Tomteanalyse.

Sjøholt ligger i Ørskogvika i Storfjorden. Bygda ligger vestvendt med storslått utsikt mot fjord og fjell. I øst og nord er bygda omkranset av fjell og daler, og i sør passerer Storfjorden videre forbi bak Gausneset. Landskapet er variert og vakkert; flate jorder, høye fjell, fjørelandskap og skogkledde åser.

Skoletomten ligger sør for Sjøholt sentrum der eksisterende skole står i dag. Den er vestvendt og har gode sol- og utsiktsforhold. Selve tomten er relativt flat, men terrenget stiger mot øst og faller mot vest. Mot øst grenser tomten til et område med småhusbebyggelse, i sør er det skogsområder og forbindelse til idrettsanlegg, i vest ligger det en grusbane og i nord passerer Prestegardsvegen.

Eksisterende skolebygg, med unntak av svømmehall og garderober, skal rives. Svømmehallen og garderobene skal inkluderes i det nye bygget.

Byggegrense - eksisterende bebyggelse Innregulerte p- plasser / element som skal bevares Infrastruktur - veier Klima

I forbindelse med Prestegardsvegen som passerer tomten i nord er det innregulert parkering, bussløyfe og hente- bringe situasjon. Her er skolens adkomstområde i dag. Småskoletrinnet skal ha sin egen tilkomst til skolen fra sørvest. Der det er innregulert parkeringsplass som er knyttet opp imot Skulevegen.

Skoleområdet krysses av gående for bruk av idrettsanleggene som ligger sør for området. På lengre sikt er det planlagt å etablere ytterligere idrettsanlegg vest for skolen. Her skal det være blant annet løpebane og fotballbane.

Tomten strekker seg i lengderetning nord - sør. Den nordlige delen av tomten er noe bredere enn den sørlige delen. Tomten har gode solforhold og variert omkringliggende terreng. Fremherskende vindretning er fra vest.

62 p- pl. Hovedparkering ngveg Bevarte leker Bevarte tre Lekeskur Gymsal Svømmehall 25 P- pl.

Adkomst / sentrale fellesarealer / uteområder

Prinsippet for utformingen og organiseringen av prosjektet er sammensatt. Et viktig element er at prosjektet på en god og logisk måte skal nå hovedadkomstsonene til skoleanlegget. Trafikksonene forbeholdt bil og buss skal holdes utenfor skolegården; det skal være en trygg og bilfri skolegård.

Vi har lagt vekt på at skoleanlegget skal ha en god funksjonalitet og logistikk. Kommunikasjonslinjene skal binde bygget sammen og lage gode interne sammenhenger og fleksibilitet på tvers av trinnene, noe som gir en kompakt og effektiv bygningskropp.

Alle fellesrom og spesialrom som skal kunne brukes av alle, skal ligge mest mulig sentralt i bygget; i byggets kjerneområde/ hjerte. "Hjemmeområdene" til de ulike skoletrinnene skal ha nær tilknytning inn mot byggets kjerne.

Et annet viktig prinsipp er at skoleanlegget skal skape god relasjon til omkringliggende omgivelser og være med på å skape god kontakt til eksisterende funksjoner i området. Bygningsvolumene skal være utformet slik at de gjenspeiler byggets funksjonsmessige inndeling, og samtidig være med på å skape gode utearealer til skolen.

Prosjektforslag volumplassering

Prosjektet har tilstrebet gjennom sin arkitektur og volumplassering å tilpasse seg tomten og terrenget samt omkringliggende omgivelser.

Bygningskroppen strekker seg i tomtens lengderetning og klarer slik å nå tomtens to naturlige adkomstområder. Skolen er satt sammen av et hovedvolum og tre trinnvolum (småskoletrinnet, mellomskoletrinnet og ungdomsskoletrinnet). Den fremstår som et enhetlig bygg men har samtidig et tydelig markert skille mellom de ulike trinnene i form av de utstikkende "fingervolumene".

Adkomst

Prosjektet forholder seg til innregulert adkomst, parkering, buss-sløyfe og hente- bringe situasjon i forbindelse med Prestegardsvegen i nord. Her er det også planlagt for varelevering og avfallshåndtering. Småskoletrinnet har sin adkomst fra innregulert parkeringsplass og eventuelt av-/påstigningssone i sør (Skulevegen). Skolegåden er slik bilfri.

Skolens uteområde og inngangangene til de ulike trinnvolumene ligger forbundet til innregulerte adkomst via gangveier. Hele området knyttes sammen av gangforbindelse som krysser området fra nord til sør. Denne forbinder også skoleanlegget til eksisterende idrettsanlegg i sør samt til fremtidig planlagte idrettsanlegg i vest.

Landskapsgrep - organisering uteområder

Tomten ligger og balanserer i overgangen mellom lett skrånenede terreng bebygd med boliger i øst og det store flate åkerlandskapet ned mot fjorden i vest. Bygget er plassert slik at det frigjør mest mulig uteareal på den delen av tomten som er mest solrik og har best utsikt. Plasseringen samt de utstikkende "fingervolumene" skaper en romlig variasjon i uteområdet og gir naturlige nærområder til elevene og voksenopplæringen. Utearealene ligger vest-, syd- og østvendt og har god tilgang til variert og terreng med tanke på topografi, vegetasjon og utsikt.

Naboer og høyder.

Det nye skoleanlegget har en byggehøyde som ligger lavere enn eksisterende bygg. Et annet viktig poeng er at i forhold til eksisterende skolebygg så har prosjektforslaget større avstand til nabogrense i øst samt at det er kortere i sørlig retning. Bygningsvolumet er mer kompakt enn eksisterende bygg, og tar slik mindre av utsikten mot vest.

Den sydligste delen av bygget gjør en "vridning" i forhold til byggets lengderetning, noe som også er gunstig for naboene i øst.

Ga

ngveg

Prosjektforslag volumplassering Prosjektforslag organisering utomhus

UTFORMING OG PLANLØSNING - BYGNING

Innganger

Man ankommer skolens hovedinngang direkte fra bussoppstillingsplass, «kiss and ride» og parkeringsplass i forbindelse med Prestegardsvegen. Inngang til de ulike skoletrinnene og voksenopplæringen er forbundet til hovedadkomsten med ganglinjer i uteområdet. Småskoletrinnet har egen adkomst via Skulevegen i sørvest. Hovedinngang og inngang til de ulike skoletrinnene er tydelig markert og godt synlig. Alle inngangene er takoverdekket.

Byggets utforming tar hensyn til at renholdet skal være rajonelt og lett å gjennomføre. Garderobene er lagt slik at elevene kommer direkte til garderoben utenifra. I tråd med prinsippet om ren/tørr skole er det lagt opp at elevene setter fra seg utesko i garderobene og bruker innesko når de er inne i skolen. I våt garderober og garderober legges det opp til bruk av veggvinyl som gjør veggene lette å rengjøre, og som igjen bidrar til å gi et godt og sunt inneklima.

Skolens kjerneområde

Skolens kjerneområde ligger sentralt i byggets 1 etasje mellom ungdomsskoletrinnet og mellomskoletrinnet med flott utsikt ut fjorden mot vest. Området er skolens knutepunkt da alle forbindelseslinjer ledes hit. Her ligger skolens hovedinngang, resepsjon, hovedtrapp og heis. Kjerneområdet ligger også direkte knyttet opp imot fellesfunksjoner som svømmehall, for midlingsrom, musikkrom og mat og helse.

I tilknytning til hovedtrapp er det tilrettelagt slik at man kan utnytte høydeforskjell mellom nytt og eksisterende bygg til å etablere en tribune i forbindelse med trappen. Denne ligger som en del av gangarealet og vil være et sted som kan brukes både av skolen og kulturskolen. Hovedtrappen forbinder 1 etasje til halvetasjen som ligger oppå eksisterende garderober. Her er det lagt opp til et vrimleareal i forbindelse med musikkrommene. Et vindu for enden vrimlearealet gir kontakt til den østlige delen av tomten og lager slik en siktlinje fra øst til vest gjennom byg get.

I forbindelse med detaljering av trappeløp er det laget en utvidet utsparing i dekket. Det gir deler av kjernearealet en vertikalitet over to etasjer. Rommet oppleves slik luftig, har god lesbarhet og knytter bygget sammen på tvers av etasjene. Kjernearealet kan også åpnes til uteareal/plass som ligger i vest.

Læringsarealer

Læringsarealene er fordelt på tre mindre fløyer; småskoletrinnet 1-4, mellomskoletrinnet 5-7 og ungdomskoletrinnet 8-10. Samt voksenopplæringen som ligger nært tilknyttet hovedinngang. Denne fløyen ligger som en adskilt del med skjerming mot skolens elever. Hver fløy har sin egen inngang med garderober og små og store læringsrom samt et mer åpent areal som sosialt møtested. Alle fløyene forbeholdt skoletrinnene har ulik utforming og gjør at barna opplever en naturlig endring/overgang etter hvert som de flyttes oppover i trinnene.

Gangarealer.

Alle lærinhgsarealene knyttes sammen av en intern «gate» som leder direkte til skolens kjerneområde og fellesfunksjoner. Dette gir en effektiv og god intern forbindelse som knytter skolen sammen til en enhet. «Gaten» har utvidelser og lommer som gir ulike opplevelser av romlighet, lys og utsikt samt rom for ulike typer opphold/sosialisering; ekstrovert og introvert.

Småskoletrinnet.

Småskoletrinnet utgjøres av åtte læringsarealer med tilhørende romfunksjoner med ulik karakter og størrelse. Læringsarealene er organisert over to etasjer med utsikt mot nordvest. Det har vært prioritert at 1 og 2 klasse skal ligge på bakkenivå med inngang og garderober direkte fra terreng. Læringsarealene for 3 og 4 klasse ligger i 2 etasje med egne garderober og inngang forbundet til terreng via utvendig trapp. Alle læringsarealene er tilknyttet ett grupperom, men det er også tilgang til alle grupperommene fra felles forbindelsesareal. Hvert årskull har to klasserom og disse kan slås sammen til ett stort rom da veggen mellom de er en foldevegg.

Sfo.

Sfo ligger i 1 etasje i nær tilknytning til garderobe og læringsarealene for 1 og 2 klasse. Deler av Sfo arealet har rom over to etasjer som åpner seg mot utearealet i øst. Dette gir gode lysforhold, man tar naturen og omgivelsene inn i rommet. Løsningen gir også en god visuell og romlig kontakt mellom de to etasjene. I dette rommet ligger også trappeforbindelsen mellom etasjene. Sfo arealet fungerer slik både som et forbindelsesareal og et felles tilleggs- og oppholdsareal for skoletrinnet. Trapp er utformet slik at den har et romslig repos som gir en spennende og annerledes oppholdssone.

Utsnitt sfo fra 3D modell

Rommet under trapp utgjør lager for Sfo og nærlager for etasjen. Sfo kjøkkenet fungerer som en romdeler mellom de to opp- holdsarealene til Sfo. Det er siktlinje gjennom kjøkkenet via vindusåninger slik at de som er på kjøkkenet lett kan følge med på aktiviteten i Sfo arealene. Miljøstasjon og nærboklager fungerer som romdelere i Sfo arealene og deler arealene inn i ulike oppholdssoner som får ulik kvalitet med tanke på aktivitet og romfølelse.

De store grupperommene er trukket ut mot fasaden, og danner slik en utvidelse av gangarealet innvendig. Dette arealet vil være en uformell møteplass som kan fungere både opp imot læringsarealene og Sfo. Sfo har også slik direkte tilgang til de store grupperommene.

Det er gode opphengsmuligheter på vegger inne i selve Sfo arealene, men også i gangarealene i begge etasjer. Her er det også mulighet for å sette opp elevhyller for oppbevaring av elevenes arbeider.

Illustrasjon trapp i Borup bibliotek, Danmark.

Mellomskoletrinnet.

Mellomskoletrinnet består av seks læringsarealer fordelt på to etasjer. Klasserommene har alle lik utførelse, og to og to rom (årskull) kan slås sammen til ett stort rom på samme måte som læringsarealene på småskoletrinnet. Alle klasserommene har direkte tilgang til ett grupperom, samt til tilleggsareal som ligger i tilstøtende areal utenfor læringsarealene. Noen av grupperommene har også tilgang fra fellesarealene slik at de kan brukes av andre uten å måtte gå via et læringsareal. Klasserommene har gode lysforhold og fin utsikt til utearealene og fjorden i vest.

Det er lagt opp til at mellomskoletrinnet har felles skogarderobe i 1 etasje i direkte tilknytning til sin hovedinngang. Garderobeskapene til hver enkelt elev er plassert etasjevis i tilknyttning til fellesareal slik at de ligger lett tilgjengelig fra elevenes læringsareal. Dette er også en løsning som gjør at garderobene vil fungere som et sosialt møtested.

Ungdomsskoletrinnet.

Ungdomsskoletrinnet ligger i 2 etasje i den nordligste fløyen av bygget. Læringsarealene er organisert som på mellomskoletrinnet; klasserommene ligger ut mot fasade mot nord og sør, og tilleggsarealet ligger i tilstøtende areal. De to læringsarealene forbeholdt hvert årskull kan slås sammen slik at de blir ett stort rom. Videre har også alle klasserommene her direkte tilgang til ett grupperom. Noen av grupperommene har også tilgang fra fellesarealene slik at de kan brukes av andre uten å måtte gå via et læringsareal.

Ungdomsskoletrinnet har sin inngang via trapp i den vestlige enden av bygget og garderobe når man kommer opp i 2 etasje. Garderobeskapene er også her plassert i tilknytning til fellesarealene, og fungerer slik som møtested og romdelere. Ungdomsskoletrinnet ligger litt for seg selv i 2 etasje og får en litt tilbaketrukket situasjon, men ligger samtidig nært tilknyttet skolens kjerne og spesialrom.

I overgangen mellom ungdomsskoletrinnet og mellomskoletrinnet er det tilrettelagt med et vrimleareal; et møtested på tvers av trinnene. Dette ligger i 2 etasje i forbindelse med hovedtrapp.

Forsterket skole.

Areal for forsterket skole ligger i overgang mellom småskoletrinnet og mellomskoletrinnet. Arealet ligger med god tilgang til heis og stellerom.

Voksenopplæring.

Voksenopplæringen ligger i nær tilknytning til hovedinngang. Slik liggert det integrert i skolen men samtidig isolert og med en distanse til resten av skolen. Det er også her lagt opp til to store undervisnings rom som kan slås sammen til ett stort rom.Videre er her et stort grupperom og tilleggsareal som kan nyttes til undervisning og sosialt samvær. Voksenopplæringen har egen garderobe tilknyttet sitt areal samt sitt eget avskjermede uteareal. Utearealet er i form av takterrasse som ligger nært forbundet til deres læringsarealer.

Spesialrom og fellesfunksjoner.

Spesialrom som naturfag, tresløyd, tekstil, keramikk, mat og helse, musikk og lagerfunksjoner ligger i 1 etasje tilknyttet skolens kjerneområde og hovedadkomst. Disse rommene har også fått et felles vrimlearael forbundet til inngangene til de ulike undervisningsrommene.

Skolens biblioteksfunksjon er spredt ut på de ulike skoletrinnenes fellesareal i sine respektive nærboklager. Formidlingsrommet med trappeamfi ligger tilknyttet skolens kjerneområde med tilgang både fra 1 og 2 etasje. Rommet er dimensjonert slik at det kan samle alle elevene for de ulike skoletrinnene samtidig. Rommet ligger sentralt plassert med god tilgang fra alle læringsarealene.

Administrasjon, personal, skolehelsetjeneste og drift.

De administrative funksjonene ligger i hovedsak i første etasje i forbindelse med respesjon og hovedinngang.Skolehelsetjenesten ligger også her med egen inngang fra nordsiden. Driftsarealet ligger i nordøst med god kontakt til område for varelevering og renovasjon.

Lærerarbeidsplassene for de ulike skoletrinnene ligger desentralisert men med god nærhet til sine læringsareal. Det er samtidig relativt kort avstand mellom de ulike gruppene av lærerarbeidsplasser, og alle ligger i plassert i 2 etasje. Personalrom og personalgarderober ligger også i 2 etasje.

Funksjonsdiagram 1 etasje

Funksjonsdiagram 2 etasje

FUNKSJONER 1.ETASJE

8-10

8-10

ARKITEKTONISKE KVALITETER - BYGGETS TILPASNINGSDYKTIGHET

Generalitet og fleksibilitet

I utformingen av skolen er det lagt vekt på å legge til rette for en god bruksfleksibilitet. Dette både med tanke på den konkrete læresituasjonen og med tanke på å gi nye muligheter for læringsmiljøet og den pedagogiske modellen det skal drives etter.

Læringsarealene, grupperommene og tilleggsarealene er generelle i sin utforming og gir rom for å arbeide individuelt, i forskjellige gruppestørrelser og med ulike aktiviteter. Arealene og funksjonene kan sambrukes. Det er enkelt å omorganisere og å flytte på elever siden løsningene er stort sett like. Løsningen gir slik stor funksjonell fleksibilitet. Bygningen evner å møte vekslende funksjonelle krav uten at det må gjøres bygningsmessige eller tekniske tiltak.

Bygningen innehar også en stor grad av fysisk fleksibilitet da man relativt enkelt kan endre bygningens fysiske infrastruktur i forhold til endrede brukerkrav. Faste installasjoner som trapper og toaletter ligger samlet. I områdene utenom de faste installasjonene er det lett vegger som man kan ta ned, sette opp eller flytte på. Tekniske rom er gunstig plassert noe som gir mulighet for å gjøre endringer i det tekniske anlegget.

Elastisitet

Byggets elastisitet ligger i at araelene i bygget kan underdeles slik at arealer som ikke skal brukes på kveldstid kan stenges av. For eksempel kan bygget underdeles slik at det kun er kjerneområdet i bygget som er tilgjengelig. Det er aktuelt for kulturskolen og også for bruk av svømmehallen. Videre kan man også stenge av slik at det er kun småskoletrinnet og sfo som er åpent.

Universell tilgjengelighet

Det er i prosjektet lagt stor vekt på å tilrettelegge for universell utforming. Alle gangsoner, oppholdssoner og rom er trinnfrie og dimensjonert for å gi tilgjengelighet for alle.

Bygget er lett å orientere seg i. Rom og funksjoner er plassert på en logisk og lettfattelig måte. Det er tre heiser i bygget (inklusiv ekeisterende heis) som gir god tilgjengelighet til begge plan. Heisen som ligger nærmest hovedinngang ligger strategisk plassert i forhold til å betjene både nye og eksisterende etasjeplan. Den andre nye heisen er plassert i overgangen mellom småskoletrinnet og mellomskoletrinnet.

Kommunikasjonslinjene i bygget er oversiktelige og tydelige. Hovedkommunikasjonslinjen knytter sammen alle bygningsvolumene og leder til skolens kjerneområde og hovedinngang. Bygget skal slik være lett å orientere seg i for kjente og ukjente brukere. Bygget er videre utstyrt med ledelinjer frem til resepsjon og med oppmerksomhetsfelt og farefelt i forbindelse med trapper og heiser. Dører, gulv og vegger vil ha kontrastfarger i henhold til forskrift.

Åpenhet, dagslys og romlige kvaliteter.

Bygget har varierte romforløp som gir mulighet for ulike former for opphold. Det er tilrettelagt med samlingssteder der elevene på de ulike alderstrinnene kan samles i forskjellige sammenhenger innenfor sitt steg, samt at det er rom for å dele inn i ulike gruppestørrelser alt etter behov. I forbindelse med for eksempel "utvidelse" av gangsoner er det lagt opp til mer uformelle møtesteder. Byggets logistikk er tydelig og lettfattelig og gir slik en god brukervennlighet.

Det er lagt vekt på gode dagslysforhold og utsyn i alle oppholdsrom i henhold til forskriftskrav (viser til egen egen lysberegning). Rommene har visuell og fysisk kontakt til omkringliggende omgivelser og naturen på tomten.

Veifinningsstrategi.

Utvendig har bygget tre tydelige volum som definerer de ulike skoletrinnene og gjør at elevene gjenkjenner "sitt" bygg. Materiale, uttrykk og fargebruk i fasade vil være med på å underbygge dette.

Hovedgangveien som leder gjennom hele uteområdet vil ha oppmerksomhetsfelt / ledelinje der man skal "gå av" for å komme til sin inngang. I materialitet vil gangveiene fremstå som kontraster til tilliggende dekker. Det samme gjelder dekkene ved inngangene. Her vil det være kostet betong som gjør at området skiller seg ut fra tilliggende areal.

Innvendig vil hovedgang i bygget fungere som en ledelinje i seg selv. De ulike trinnvolumene vil ha ulik fargebruk som er med på å lage et identitesskapende miljø. Bygget vil ellers ha ledelinjer og kontrastfarger som vil gjøre det lett å orientere seg og finne frem. Tekst og skilting vil være supplerende elementer.

Generalitet / Fleksibilitet 2 etasje

GENERALITET / FLEKSIBILITET 1.ETASJE

GENERALITET / FLEKSIBILITET 2.ETASJE

Hovedadkomst / varelevering og renovasjon.

Prosjektet forholder seg til innregulert adkomst, parkering, buss sløyfe og hente - bringe situasjon i nord som er forbundet til Prestegardsvegen. Barn som skal til småskoletrinnet benytter parkeringsplass og eventuell av-påstigningssone i sør. I forbindelse med hovedadkomst er det også tilrettelagt for varelevering/avfallshåndtering som anvist i konkurransegrunnlaget.

Gangadkomst

Gående og syklende vil ha hovedadkomst via Prestegardsvegen i nord. Det legges til rette med sykkelparkering i forbindelse med innregulert parkeringsanlegg. Fra parkeringsplass/sykkelparkering ligger gangvei som leder elevene direkte inn til skolens uteområder og inngangspartier. Gangveien knytter også sammen alle de ulike utearaelene til skolen, samt at den knytter skoleanlegget opp mot idrettshall og kunstgressbane i sør. Fremtidig planlagte idrettsanlegg vest for skolegården vil også naturlig knyttes opp til gangveien.

Hovedinngang

Skolens hovedinngang ligger i nord nært tilknyttet hovedadkomst til skoleområdet. Inngang er takoverdekket og belegg ved inngangsparti er betongstein. Dette for å skille sonen fra tilliggende områder og slik gi god kontrast og lesbarhet.

Innganger til skoletrinnene.

Hvert skoletrinn har sin egen inngang direkte tilknyttet garderobe og sine læringsarealer. Inngangene er takoverdekket og tydelig markert i fasade. Det er planlagt børstet betong ved inngangspartiene slik at dekket skal skille seg ut fra omkringliggende asfalt dekke og på samme måte som ved hovedinngang gi god kontrast og lesbarhet.

Flerfunksjonalitet.

Uteområdet er organisert slik at alle skoletrinnene har sitt tilpassede kjerneareal i nær tilknytning til sine inngangspartier. Utearealet er samtidig knyttet sammen av et nett av gangveier slik at hele skoleområdet er tilgjengelig for alle elevene.

På skoleområdet er her allerede godt etablerte lekeområder som er fine å ta vare på. Her er "Hundremeterskogen" i sør, sandvolleyballbane og grusbane, samt lekeapparater beregnet for de aller minste spesielt i forbindelse med området tilknyttet skogen i sør. Dette er viktige og gode element som supplerer det planlagte uteområdet i forbindelse med den nye skolen.

Utearealet er tilrettelagt for aktiviteter og areal som gir rom for kreativitet, samhandling, fysisk utfoldelse, kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk, selvorganisering og aktivitet som også kan brukes i praktisk undervisning (f.eks. kroppsøving, naturfag, matte, norsk).

De som ønsker rolig rollespill skal finne sin «hule», mens de som vil ha utløp for energi skal finne rom for det. Her er arealer hvor alle barn fritt kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealene gir muligheter for ulike typer lek til ulike årstider, og skal kunne brukes av ulike aldersgrupper. Arealene gir også mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne.

Selv om utearealene først og fremst er planlagt for bruk i skolens og SFO sin åpningstid, ser vi ikke bort fra at utearealet vil bli mye brukt på ettermiddagstid og i helgene. Utearaelene vil være et allment gode.

Klima - skjermet uteareal

På Sunnmøre er det mye vær. Plassering av bygningsmassen, takoverbygde inngangssoner, arrondering av terreng, beplantning og bruk av elementer som pilhytte og gapahuk gir skjerming for vind og regn. Mindre klimagunstige områder tilrettelegges for fysisk krevende aktiviteter for de største barna, mens de varmeste og luneste områdene brukes til oppholdsareal og lekeareal for de minste barna. Alle uteområdene har god tilgang på sol da de ligger sør- og vestvendte.

I tilknytning til skatebane og bordtennis i nordvest er det lagt opp til en lav betongsokkel som fundament for levegg i tre. Dette for å skjerme aktivitetene for vind og vær samt skille/ skjerme for anleggene planlagt vest for skoleområdet.

Uteboder.

Det er tilrettelagt med en utebod for småskoletrinnet (eksisterende bod) samt en utebod for mellomskoletrinnet. Begge ligger lett tilgjengelig i deres kjerneområder i utearealet.

Universell utforming

Det er lagt vekt på universell utforming og tilrettelegging i utomhusområdene. Gangveiene har fast dekke og tilfredsstiller krav til stigningsforhold for rullestol. Kontrast i materialvalg i dekket gir gode ledelinjer. Videre er aktivitesarealene avgrenset og gjør det oversiktelig å bevege seg gjennom området. Lyssetting langs gangveiene og rundt skoleområdet gir trygge oppholdsareal.

Skolens uteområde varierer i høyder. Nærområdene er relativt flate, mens områdene i randsonen har variert terreng. De ulike høydeforskjellene i terrenget tas opp med skråninger og danner slik et terrasseret terreng. Slik unngår man høye fallkanter og terrassene gir gode flater for opphold og aktivitet som er tilgjengelige for alle.

Park og grøntanlegg.

De store flotte trærne i den sørlige og østlige delen av tomten er bevart. Disse skaper fine rominndelinger i uteområdet og gir både ly og skjerming for vind og vær. Et av de eksisterende trærne som er bevart blir stående som et tuntre ved inngangen til mellomskoletrinnet. Noe som både gir en fin situasjon og et identitesskapende element.

Beplanting i utområdet består av trær, frihekk, klippet hekk og busker ved inngangsparti. Beplantningen er tilpasset de ulike situasjonene den står i.

Den vestlige delen av uteområdet får noen skjermende "vegetasjonsvegger" bestående av hekkbeplanting som trenger lite vedlikehold og som vokser i ulike størrelse og høyder. Langs gangveien plantes det løvtrær som gir skjerming og samtidig gir mulighet for å lage fine møbleringssituasjoner. Furu trær plantes ut i leke område i vest. De er robuste og fine å klatre i.

Klippet hekk brukes for å avgrense kunnskapshagen fra resten av uteområdet. Vegetasjon innenfor kunskapshagen vil være bestemt ut fra undervisningens bruk.

Busker og bundekkenede beplanting, benyttes i områder ved inngangs parti og lager en innbydende og god situasjon. Området vil også kunne fungere som et venteareal.

Levende pil er brukt for å lage romlige oppholdssteder i uteområdet. Pil fungerer godt for å lage både "tunneler" og "hytter". Man kan lett lage nye formasjoner ved å klippe grener av pilen og dyrke/forme den videre.

Utvendig møblering og utstyr

Utomhus møblering finnes i alle kjerne områdene; skoletrinnenes nærområder. I tillegg er det planlagt sittegrupper/ benker i utområdet i tilknytning til trær og vegetasjon. Bord og benker er også plassert i nærheten til alle sonene som inneholde lek og aktiviteter.

Kunnskapshage

Naturfagrommet, som ligger østvendt, vil få direkte utgang fra

klasserommet til uteområdet i øst. Uteområdet ,"kunnskaps-

Kunnskapshage

Naturfagrommet, som ligger østvendt, vil få direkte utgang fra klasserommet til uteområdet i øst. Uteområdet ,"kunnskapshagen", kan fungere som et utendørs undervisningsområde. Hagen kan utvikles i samarbeid mellom lærere og elever, og mulighetene er mange. Man kan etablere grønnsakshage, man kan plante frukttrær og bærbusker. Videre kan man lage insektshotell og ha dam for rumpetroll.

Det vil ikke bli foretatt store endringer i utearealet i nordøst. Store trær blir bevart, og det vil bli satt opp gjerde i nabogrensen. Her skal ikke være støyende aktivitet som forstyrrer naboene.

Aktiviteter for de ulike trinnene.

Småskoletrinnet.

Trinnvolumet for småskolen har sitt utearael øst og sør for skolen. Bygget "knekker" av lengderetningen mot vest slik at det åpner opp for et uterom i øst. Dette ligger godt skjermet med hensyn til vind fra vest samtidig som det ligger sydvendt og vil være solrikt store deler av dagen. Uteområdene knytter seg også naturlig opp imot skogspartiet "hundremeterskogen". Dette skogsarealet er av stor verdi, og bevares slik det er med etablert lekeutstyr.

Områdets topografi og beliggenhet innbyr til stor variasjon i type lek, og gir rom for lek i både store og små grupper. Utearealene til de aller minste (1-2) vil ligge skjermet fra utearealene til resten av skolen, mens utearealene til 3 og 4 klasse vil ha en mer overlappende situasjon med mellomsskoletrinnet.

Eksempel på aktiviteter som er planlagt for småskoletrinnet er for eksempel tunnel og/eller hytte av pil. Man setter grener av pil i bakken og former de til å vokse sammen i ulike formasjoner. Dette er både en billig og enkel måte å lage spennende og morsomme rom for barna ute. En annen stor fordel er at de også gir ly for vær og vind. Pil tunneler og hytter er fine både å løpe/gå igjennom samt at det er et fint 3D element utomhus.

Et annet fint element som som innbyr til lek og gir god motorisk trening er buldring. Fine klatresteiner i terreng har stort potensiale for lek.

Brøyteplan.

Digram viser snøopplagringsplasser på vinterstid ved behov for brøyting.

Det vil også bli lagt til rette for at deler av bekken som krysser skoleområdet legges i betongrenner og benyttes til vannlek. Et yndet leke element for de minste.

I Hundremeterskogen skal det settes opp en gapahuk. Denne er fin å bruke både til lek og felles samlinger. Den er også god å ha når det er dårlig vær. De minste er også glade i å disse. Fuglerededisser er populære og gir plass til at flere kan disse sammen.

Mellomskoletrinnet og ungdomsskoletrinnet.

Utomhusarealene til mellomskolen og ungdomsskolen vil i stor grad ha overlappende aktiviteter med glidende overganger. Samtidig er de aktivitene lagt der de passer best med hensyn til aldersgruppe. På samme måte som småskoletrinnet så har også disse skoletrinnene sine definerte nærområder i tilknytning til sine inngangspartier. Områdene er åpne og oversiktelige noe som gir synlighet og trygghet.

Når det gjelder utearealene med sitteplasser tilhørende ungdomsskoletrinnet, så vil disse i hovedsak ligge i nærhet av eget inngangsparti, slik at de ligger med avstand til aktivitetsarealene til 1-7 klasse. Dette da de er de største elevene og kanskje er "skumlest" for de minste.

Det er lagt opp til ulike aktiviteter i tilknytning til nærområdene. Her er blant annet skatepark, område for basket og balanse/klatre lek. På passende steder i utearealet settes det opp benker for opphold. Her er også fine skråninger i terreng hvor man kan sitte å følge med på de ulike aktivitetene; observere uten å delta fysisk. Området ligger også nært knyttet opp til området i vest der man planlegger å etablere fotballbane og løpebane.

Illustrasjon bordtennis

Illustrasjon innsektshotell.

Illustrasjon pullert. Illustrasjon lysmast.

18 Sjøholt barne- og ungdomsskule Karakteristiske terrengsnitt 1:500

b-b`

c-c`

FORSLAG TIL FARGE OG MATERIALVALG

Materialpaletten er inspirert av farger i omgivelsene. Prosjektet har en enkel material palett bestående av slitesterke materialer som er lette å rengjøre og vedlikeholde. Materialene er lavemitterende, har god slitasjestyrke og kjemikaliebestandighet.

Fasader.

Fasadene vil i hovedsak være betongelementer i kombinasjon med fasadeplater. Det vil være innslag av tre i forbindelse med inngangspartiene. Betongelementene vil kreve minimalt med vedlikehold samt at de har god motstandsdyktighet mot ytre påkjenninger. Betongfasaden vil være ferdig grunnet fra fabrikk og få et strøk overflatebehandling på byggeplass.

Innvendige gulv.

Innvendige gulv er i hovedsak belagt med gode slitesterke banebelegg i vinyl. I gangsone ved hovedinngang skal det være slipt betong og i rom med hard bruk som til eksempel sløyd og keramikk er det planlagt epoxy på stålglattet betong. På gulv i formidlingsrom skal det være parkett og i musikkrom vil det bli nyttet sportsparkett.

Innvendige vegger og himlinger.

I de ulike spesialrommene vil vegger og himlinger tilpasses gjeldende krav til hygiene, akustikk og lignende.

Innvendige vegger vil være i en kombinasjon av finerte plater og malte gipsplater. I rom der det er behov for akustisk demping vil det benyttes perforerte finerte plater. I rom der det er stor slitasje og hard bruk vil det bli benyttet finerplater, og i våtgarderober er det planlagt bruk av veggvinyl.

Farger.

Bygget vil ha en fargepalett bestående av naturmaterialer som betong, glass og innslag av tre. Gipsvegger vil i hovedsak bli malt i en nøytral farge men ha noen innslag av vegger i friske farger som vil være med på å gi identitet til de ulike bygingsvolumene samt å gjøre omgivelsene lett lesbare og gjenkjennelige.

Sjøholt barne- og ungdomsskule Materialplaner gulvbehandling

Dører og vinduer.

Vinduene er trevinduer belagt med aluminium på utsiden. På innsiden vil vinduene ha hvitlasert overflate. De store glassfasade feltene vil være i aluminium både på innside og utside.

Innvendige dører er massivtre belagt med høytrykkslaminat. Utvendige dører er i aluminium / glass. Ingen dører i aluminium/ glass har tett felt nederst. Dette da de er svært utsatt for spark og skader.

Innvendig Amfi.

Innvendig amfi i formidlingsrom er planlagt i betong men med sitteflater i tre/parkett.

Renholdsvennlighet.

Byggets utforming tar hensyn til at renholdet skal være rasjonelt og lett å gjennomføre. Garderobene er lagt slik at elevene kommer direkte til garderoben utenifra. I tråd med prinsippet om ren/tørr skole er det lagt opp at elevene setter fra seg utesko i garderobene og bruker innesko når de er inne i skolen. I våtgarderober og garderober legges det opp til bruk av veggvinyl som gjør veggene lette å rengjøre, og som igjen bidrar til å gi et godt og sunt inneklima.

Innenfor alle hovedinngangsdører er det absorbsjonsmatter som sørger for å redusere mengden av vann og smuss som dras inn i bygget med utesko. Det reduserer behovet for renhold i resten av bygget samt at det bidrar til mindre slitasje på gulvbelegg.

Uteområder.

Uteområdet består av en kombinasjon av ulike dekker tilpasset underlagets bruk og plassering.

De faste dekkene i uteområdene består av en kombinasjon av asfalt, grus, betong og betongheller. Betongheller er planlagt ved hovedinngang og ved sykkelparkering, mens det ved inngangene til de ulike skoletrinnvolumene er planlagt børstet betong for å markere inngangssituasjonene.

I tilknytning til lekeapparater vil det være bruk av plass støpte fallunderlag, armert gress og støtdempende sand/grus tilpasset type apparat.

Det vil bli tilrettelagt med møblering av uteområdene i ulike soner. Møblene vil ha en utførelse i kombinasjon av stål og tre.

Gulvbehandlingsplan 1 etasje

Gulvbehandlingsplan 2 etasje

21 Sjøholt barne- og ungdomsskule Materialplaner veggbehandling

22 Sjøholt barne- og ungdomsskule Materialplan veggbehandling

Sjøholt barne- og ungdomsskule Materialplan himlinger 23

24 Sjøholt barne- og ungdomsskule Arealoppsett - nettoareal

AREALOPPSETT

Vedlegg
D9.2

	Romprogram
type		Romprogram -­‐-­‐-­‐ arealskjema m/dimensjonering for 1-­‐-­‐-­‐10 grunnskole	Antall elever/		m2 Antall		rom Areal Delsum	Programare al	Delsum prosjektert	Sum prosjektert
		A Læringsareal 98	lærere		98			2305 4123		4283
		Summert 1-­‐-­‐-­‐4 (uten lærerarb.plasser og uteskur) 38						874		920,3
A 10		Trinnareal småskoletrinn		180 3,20				576		586,4
A 11		Læringsareal, 1-­‐-­‐-­‐2 trinn, klasse A og B		90 2,44 90 2,44	4	55	220		220,0 220,0
A 12 A 13		Læringsareal, 3-­‐-­‐-­‐4 trinn, klasse A og B Grupperom, stort			4 4	55 15	220 60		63,2
A 14		Grupperom, lite			4	7	28		28,0
A 15		Teamrom/møterom v/småskoletrinnet			1	20	20		20,5
A 16 A 17		Nærlager småskoletrinn, 1-­‐-­‐-­‐2 trinn Nærlager småskoletrinn, 3-­‐-­‐-­‐4 trinn			1 1	8 8	8 8		22,7
A 18		Nærboklager for trinnet			1	8	8		8,0
A 19		Miljøstasjon			1	4	4		4,0
A 20		SFO						110	40,0	116,2
A 21 A 22		Lekeareal Lekeareal			1 1	40 40	40 40		40,0
A 23		SFO-­‐-­‐-­‐kjøkken			1	15	15		22,4
A 24		Lager		180 1,04	1	15	15		13,8
A 30 A 31		Elevgarderober for småskoletrinnet ElevtoaleVer, småskoletrinn		180 0,13	8	3	24	188	21,6	217,7
A 32		RWC, småskoletrinn		180 0,03	1	6	6		6,1
A 33		Elevgarderobe småskolen, 1-­‐-­‐-­‐2 trinn		90 0,60	1	54	54		54,0
A 34		Elevgarderobe småskolen, 3-­‐-­‐-­‐4 trinn		90 0,60 180 0,28	1	54	54		54,0
A 35		Våtgarderobe Summert 5-­‐-­‐-­‐7 (uten lærerarb.plasser) 24			2	25	50	589	82,0	601,2
A 40		Mellomskoletrinn 5-­‐-­‐-­‐7		135 3,79				511		518,2
A 41		Læringsareal, 5-­‐-­‐-­‐7 trinn, klasse A og B		135 2,44	6	55	330		330,0
A 42		Grupperom, stort			2	15	30		33,0
A 43 A 44		Grupperom, lite Teamrom/møterom v/mellomskoletrinnet			3 1	7 20	21 20		21,0 20,0
A 45		Tilleggsareal		135 0,67	1	90	90		94,7
A 46		Nærboklager for trinnet			1	8	8		8,0
A 47		Nærlager mellomskoletrinn			1	8	8		7,9
A 48 A 50		Miljøstasjon Elevgarderober for mellomskoletrinnet		135 0,58	1	4	4	78	3,6	83,0
A 51		ElevtoaleVer, mellomskoletrinn		135 0,13	6	3	18		14,4
A 52		RWC, mellomskoletrinn		135 0,04 135 0,40	1	6	6		5,3
A 53		Elevgarderobe mellomskoletrinn Summert 8-­‐-­‐-­‐10 (uten lærerarb.plasser) 25			1	54	54	702	63,3	682,6
A 60		Ungdomsskoletrinn		135 4,62				624		627,0
A 61		Læringsareal, 8-­‐-­‐-­‐10 trinn, klasse A og B		135 2,87	6	65	388		390,0
A 62		Grupperom, stort			3	15	45		44,6
A 63 A 64		Grupperom, lite Teamrom			3 1	7 20	21 20		23,8 20,0
A 65		Tilleggsareal		135 0,96		1 130	130		130,5
A 66		Nærboklager for trinnet			1	8	8		8,0
A 67		Nærlager ungdomsskoletrinn			1	8	8		8,0
A 68 A 70		Miljøstasjon Elevgarderober for ungdomsskoletrinnet		135 0,44	1	4	4	78	2,1	55,6
A 71		ElevtoaleVer, ungdomskoletrinn		135 0,13	6	3	18		10,8
A 72		HWC, ungdomskoletrinn		135 0,04 135 0,40	1	6	6		5,6 39,2
A 73		Elevgarderobe ungdomsskoletrinn Summert voksenopplæring 9			1	54	54	169		166,2
A 80		Voksenopplæring		45 2,04				147		146,0
A 81		Læringsareal VO	20		1	55	55		55,0
A 82		Læringsareal VO	15 10		1	35	35		35,5 15,0
A 83 A 84		Grupperom, stort Tilleggsareal			1 1	15 30	15 30		30,0
A 85		Nærlager voksenopplæring			1	8	8		8,4
type		Romprogram -­‐-­‐-­‐ arealskjema m/dimensjonering	Antall elever/		m2 Antall		rom Areal Delsum	Programare
A 86		for 1-­‐-­‐-­‐10 grunnskole Miljøstasjon	lærere		1	4	4	al	2,1
A 90		Garderobe voksenopplæring		45 0,36				22		20,2
A 91		Elevgarderobe voksenopplæring	45		1	10	10		10,0
A 92 A 93		ToaleVer VO RWC, VO			2 1	3 6	6 6		4,4 5,8
		Summert forsterka skule 3						50		48,1
	A 100	Forsterka skule						50		48,1
	A 101	Skjermet rom for mulZhandikappet			1	25	25		25,0
	A 102 A 103	RWC og stellerom for mulZhandikappet elev Lager			1 1	15 10	15 10		15,0 8,1
		B Spesialrom og fellesfunksjoner 37						858		862,9
858 B 10		Bibliotek-­‐-­‐-­‐lager						20		20,0
B 11		Boklager			1	20	20		20,0
B 20		Mat og helse	8	16 10,13				162		162,3
B 21 B 22		Kjøkken Spiserom			1 1	60 40	60 40		60,0 40,0
B 23		Kjøkken for allergikere	1		1	15	15		16,0
B 24		Vaskerom			1	10	10		9,2
B 25		Tørrvarelager			1	5	5		4,9
B 26 B 27		Disk og lager Område for utdeling av meieriprod. og frukt			1 2	12 10	12 20		32,2
B 30		Naturfag						95		97,3
B 31		Stort laboratorium			1	80	80		80,0
B 32 B 40		Forberedelsesrom Musikk			1	15	15	195	17,3	195,0
B 41		Musikkrom inkl. scene			1	60	60		60,0
B 42		Øvingsrom			3	15	45		45,0
B 43 B 44		Musikklager 1 Musikklager 2			1 1	30 30	30 30		30,0 30,0
B 45		Musikklager 3			1	30	30		30,0
B 50		Formidlingsrom m/trappeamfi		150 0,97				145		145,5
B 51		Amfi med trappeløp og nødv. plass foran				1 100	100		100,5
B 52		Areal bunn amfi			1	45	45		45,0

B 60 Felles
formidlingsareal
K&H ¹⁶ 1 30 30 30 30,0 30,0 B 70 Tresløyd ¹² 7,92 95 97,9 B 80 TeksZl ¹⁶ 4,25 68 67,2 B 90 Tegning ¹⁶ 0,63 10 10,7 B 100 Keramikk ⁸ 4,75 38 37,0 881 1
001,7 C 10 **Desentraliserte

lærerarbeidsplasser,

1-‐-‐-‐4 ²⁰ 130 131,6 C 20 Desentraliserte

lærerarbeidsplasser,

5-‐-‐-‐7 ¹⁵ 90 90,0 C 30 Desentraliserte

lærerarbeidsplasser,

8-‐-‐-‐10 ¹⁵ 90 90,0 C 40 Desentraliserte
lærerarbeidsplasser,
VO ³ 18 18,0 C 50 Administrasjon 114 113,9 lærere m2 Antall rom Areal Delsum Programare al C 60 Samlingsrom 115 115,7 C 70 Skolehelsetjeneste 37 34,0 C 80 Personalgarderober 56 57,5 C 90 Dri^ 230 241,8 Uteglemte
renholdsrom 2 17,8 96 Ikke
programmerte
funksjoner** 109,2 Kopi
etc
i
2.etasje 8,4 Allrom

90,0 62 1,2 8 6,00 5 1,2 14 1,2 45 -‐-‐-‐ -‐-‐-‐ -‐-‐-‐

B 60		Felles formidlingsareal K&H	16		1	30	30	30	30,0
B 70		Tresløyd		12 7,92				95
B 71		K&H1 Tre og metall			1	55	55		58,5
									34,7
B 72		Maskinrom			1	35	35
B 74		Maling/lakk		16 4,25	1	5	5		4,7
B 80		TeksZl						68
B 81		K&H2 TeksZl			1	50	50		50,0
B 82		Skapplass med arbeidsbenk			8	1	8		8,0
B 83		Lager TeksZl			1	10	10		9,2
B 90		Tegning		16 0,63				10
B 92		Lager Tegning			1	10	10		10,7
B 100		Keramikk		8 4,75				38
B 101		K&H4 Keramikk			1	30	30		30,0
B 102		Ovn/lager			1	8	8		7,0
		C Administrasjon, personal, elevtjenester og dri^ 51
881 C 10		Desentraliserte lærerarbeidsplasser, 1-­‐-­‐-­‐4	20					130
C 11		Arbeidsplasser pedagoger		12 6,00	2	36	72		72,0
C 12		Arbeidsplasser pedagoger		8 6,00	2	24	48		49,6
C 14		Kontor SFO-­‐-­‐-­‐leder			1	10	10		10,0
C 20		Desentraliserte lærerarbeidsplasser, 5-­‐-­‐-­‐7	15					90
C 21		Arbeidsplasser pedagoger		15 6,00	3	30	90		90,0
C 30		Desentraliserte lærerarbeidsplasser, 8-­‐-­‐-­‐10	15					90
C 31		Arbeidsplasser pedagoger		15 6,00	3	30	90		90,0
C 40		Desentraliserte lærerarbeidsplasser, VO	3					18
C 41		Lærerarbeidsplasser for voksenopplæring		3 6,00	1	18	18		18,0
C 50		Administrasjon						114
C 51		Rektor			1	20	20		20,0
C 52		Ekspedisjon			1	10	10		9,9
type		Romprogram -­‐-­‐-­‐ arealskjema m/dimensjonering	Antall		m2 Antall			Programare
		for 1-­‐-­‐-­‐10 grunnskole	elever/ lærere				rom Areal Delsum	al
C 53		Avdelingsleder			4	15	60		60,0
C 54		Rådgiver			1	15	15		15,0
C 55		Produksjonsrom			1	6	6		6,0
C 56		Arkiv			1	3	3		3,0
C 60		Samlingsrom						115
C 61		Møterom, stort			1	26	26		26,1
C 62		Personalrom	62	1,2		1 74,4	74		74,4
C 63		Personalkjøkken			1	15	15		15,2
C 70		Skolehelsetjeneste						37
C 71		Helsesøsters kontor			1	16	16		15,0
C 72		Samtalerom			1	15	15		13,7
C 74		ToaleV, RWC			1	6	6		5,3
C 80		Personalgarderober	22	1,2				56
C 81		Personalgarderobe, felles rom alt." lomme"	45			1 26,4	26		31,8 7,7
C 82		PersonaltoaleV damer			3	3	9		2,5
C 83 C 84		Dusj damer PersonaltoaleV herrer	45		1 3	3 3	3 9		7,7
C 85		Dusj herrer			1	3	3		2,5
C 86		RWC, personal			1	6	6		5,3
C 90		Dri^						230
C 91		Vaktmesters kontor			1	12	12		11,9
C 92		IKT-­‐-­‐-­‐dric			1	15	15		15,0
C 93		Rengjøringssentral			1	20	20		20,0
		Uteglemte renholdsrom			2				17,8
C 94		Dricslager (tørrlager Zl renhold)			1	8	8		8,0
C 95		Personalrom for dricspersonell			1	21	21		20,1
C 96		Personalgarderobe dricspersonell, damer	5	1,2	1	6	6		6,0
C 97		Personalgarderobe dricspersonell, menn	3	1,2	1	6	6		6,0
C 98		PersonaltoaleV dricspersonell	14		2	3	6		4,0
C 99		Dusj dricspersonell			2	3	6		4,0
C 910		Vaktmesters verksted og lager			1	60	60		59,0
C 911		VaremoVak / lager			1	10	10		10,0
C 912		Fjernlager for skolen			1	60	60		60,0
		D Funksjoner i bru`oareal: Gangareal, tekniske rom etc. 1 684
D 10		Gangarealer						-­‐-­‐-­‐
D 11		VesZbyle/ hovedinngang							62,6
D 12		Personalinngang dric							9,5
D 13		Vindfang					-­‐-­‐-­‐		7,2
D 14		Uformelle møteplasser					-­‐-­‐-­‐
D 15		Trapp, heis
D 20		Tekniske rom
D 21		Tekniske rom, VVS							182,1
D 22		Varmesentral					-­‐-­‐-­‐		56,1
D 23		IKT-­‐-­‐-­‐ basestasjon							15,0
D 24		Trafo					-­‐-­‐-­‐
D 25		EL-­‐-­‐-­‐tavler
D 26		Renholdsrom					-­‐-­‐-­‐
E		Dri^sbygninger, u-­‐-­‐-­‐isolerte bygg			2			80
E 10		Nye dri^sbygninger						80
E 11		Avfallsrom			1		20 20		18,4
E 12		Garasje / kaldtlager/ redskapsrom			1		60 60		60
	Sum u-­‐-­‐-­‐isolerte dri^sbygg							96
		Ikke programmerte funksjoner
		Kopi etc i 2.etasje							8,4

Kopi etc i 2.etasje	8,4
Allrom	90,0
Elevråd	10,8
I forhold Zl programmet har vi forøvrig vesentlig større våtgarderober i småskulen
BruVoareal	6230
Netoareal	4283
BruVo / neVo = 1,45 med tykkelse yVervegg regnet Zl 300mm

BruVoareal	6230
Netoareal	4283
BruVo / neVo = 1,45 med tykkelse yVervegg regnet Zl 300mm