Veidekke — Annual Report 2025

Mar 31, 2026

Års- og bærekraft- 2025 rapport

Veidekke er blant Skandinavias største entreprenører, med snaut 8 000 ansatte og med sterke posisjoner i de skandinaviske markedene og en solid finansiell stilling. Konsernet har hovedkontor i Oslo og virksomhet i de største vekstområdene i Norge, Sverige og Danmark. Veidekke-aksjen er notert på Oslo Børs.

Innhold

Kort om Veidekke	4
Oppsummering 2025	4
Nøkkeltall	5
Veidekke i dag	6
Kommentar fra konsernsjef og styreleder	8

Årsberetning for 2025

Om virksomheten	11
Veidekke skaper varige verdier	12
Markedsutvikling	14
Mennesker og kompetanse	15
Kommentarer til regnskapet for 2025	16
Aksjonærinformasjon	18
Styring	22
Styret	23
Konsernledelsen	25
Vedtekter for Veidekke ASA	27
Eierstyring	28
Risikostyring	30

Bærekraftrapport	34
ESRS 2 Generelle opplysninger	35
Klima og miljø	81
E1Klimaendringer	82
Taksonomi	82
E4Biologisk mangfold og økosystemer	110
E5Ressursbruk og sirkulær økonomi	116
Mennesker og samfunn	122
S1Egen arbeidsstyrke	123
S2Arbeidstakere i verdikjeden	136
Styring	140
G1Forretningsskikk	141
ESRS-indeks	144
Revisjonsberetning bærekraft	151
Tillegg	153
Likestillingsredegjørelse	154
Redegjørelse for arbeid med
menneskerettigheter	162
Oversikt over hvor lovkrav til årsberetning
dekkes	163

Regnskap og noter	165
Regnskap konsern	166
Resultatregnskap konsern	167
Totalresultatoppstilling konsern	167
Balanse konsern	168
Egenkapitaloppstilling konsern	169
Kontantstrømoppstilling konsern	170
Noter Veidekke konsern	171
Regnskap morselskap	212
Resultatregnskap morselskap	213
Balanse morselskap	214
Kontantstrømoppstilling morselskap	215
Noter morselskap	216
Styrets ansvarserklæring	221
Revisjonsberetning	222

Oppsummering 2025

Nøkkeltall

Beløp i NOK millioner	2025	2024	2023
Omsetning	43 143	41 403	43 146
Resultat før skatt	2 057	1 683	1 444
Bygg Norge	730	605	710
Infrastruktur Norge	566	453	222
Bygg Sverige	155	198	106
Infrastruktur Sverige	393	250	213
Danmark	350	320	300
Annet	-136	-143	-107
Resultatmargin	4,8 %	4,1 %	3,3 %
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)1	3 061	2 712	2 454
Driftsresultat (EBIT)1	1 956	1 605	1 409
Driftsmargin	4,5 %	3,9 %	3,3 %
Aksjonærenes andel av resultatet	1 553	1 261	1 069
Resultat per aksje	11,5	9,3	7,9
Netto rentebærende posisjon1	4 021	2 620	2 776
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	3 290	2 225	2 939
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-1 014	-316	-2 019
Avkastning på egenkapital1	51 %	46 %	41 %
Ordrereserve1	47 295	40 994	40 374
H1-verdi	3,4	3,5	4,7
Sykefravær	5,2 %	5,5 %	5,5 %
CO2-utslipp scope 1 og 2 (tonn)	69 035	71 181	70 586
CO2-utslipp scope 3 (tonn)	850 883	1 003 199	996 582
CO2-utslipp FLAG (tonn)	72 914	49 127	78 040

1 For definisjoner av alternative resultatmål, se side 211.

Veidekke i dag

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører. Kjernevirksomheten er planlegging og gjennomføring av store bygge- og infrastrukturprosjekter i Norge og i de største vekstområdene i Sverige og Danmark.

Veidekkes bedriftskultur er bygget på åpenhet og involvering, og selskapet har opparbeidet unik lokal kompetanse i sine markeder gjennom tilstedeværelse over lang tid. Den viktigste ressursen er medarbeiderne, og det jobbes kontinuerlig med å heve og utvikle fagspesifikk kompetanse i organisasjonen. Den sterke satsingen på lærlinger danner et solid fundament for videre satsing på egne fagarbeidere. Høy intern kompetanse gjør organisasjonen i stand til å møte økende prosjektkompleksitet og krav på en god måte og med det være en relevant partner for kundene.

Veidekke har en sterk finansiell posisjon, og gjennom ansvarlig forretningsdrift og ambisiøse klimamål er selskapet i posisjon til å drive frem en bærekraftig samfunnsutvikling innenfor kjerneområdene. Organisasjonen skal også fremover sette menneskene først, arbeide sikkert, tenke nytt og komme opp med gode og klimavennlige løsninger som tåler fremtidens, kundenes og aksjonærenes behov og krav.

Veidekkes virksomhet kan deles i segmentene bygg og infrastruktur.

Bygg

Bygging av leiligheter og yrkesbygg står for 61 prosent av omsetningen i Veidekke. I tillegg til større leilighetsprosjekter består porteføljen av yrkesbygg, som kontorer, hoteller, lagre og andre logistikkbygg for privat virksomhet, samt skoler, helsebygg og andre offentlige bygg.

Byggvirksomheten i Norge har betydelige markedsposisjoner i Oslo og på det sentrale Østlandet samt i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, mens byggvirksomheten i Sverige er konsentrert om vekstregionene rundt Göteborg, Stockholm og Malmö. Virksomheten i Danmark har sin hovedposisjon i og omkring København.

Infrastruktur

Infrastruktur omfatter samferdselsprosjekter, som vei, bane og flyplasser, kraft- og energianlegg, vann og avløp, fundamentering, veivedlikehold, asfaltering og leveranser av steinmaterialer og deponitjenester. Samlet står Infrastruktur for 39 prosent av Veidekkes omsetning.

Veidekke har landsdekkende infrastrukturvirksomhet i Norge, i form av store anleggsprosjekter, spesialisert anleggsvirksomhet, asfaltfabrikker og veivedlikeholdskontrakter. I Sverige foregår det meste av infrastrukturvirksomheten omkring storbyene Stockholm, Göteborg og Malmö. I tillegg er Veidekke en etablert leverandør til gruveindustrien nord i Sverige.

Kommentar fra styreleder og konsernsjef

Sammen sikter vi høyere

Egil Haugsdal styreleder

Jimmy Bengtsson konsernsjef

En uforutsigbar verdenssituasjon preget samfunnet og påvirket markedene våre gjennom 2025. Like fullt leverte vi vårt beste årsresultat noensinne, og det kan alle i Veidekke være stolte av.

I året som gikk, passerte Veidekke 43 milliarder kroner i omsetning og kunne notere et resultat før skatt på over to milliarder kroner, med en resultatmargin på 4,8 prosent. Bak tallene ligger høy kompetanse, hardt arbeid, et sterkt driv – og noen tøffe valg.

Veidekke skaper verdier ved å utvikle prosjekter sammen med kundene. Når vi gjør ideene om til ferdige bygg eller anlegg, er vi med på å sette preg på samfunnsutviklingen i Skandinavia. I 2025 drev vi frem 600 prosjekter i Norge, Sverige og Danmark.

Gjennom året prøver vi to å få besøkt så mange som mulig av byggeplassene, anleggene og fabrikkene våre. Mange besøk er minneverdige, men i fjor var det særlig ett som skilte seg ut: Flyttingen av kirken i Kiruna, bygningen som er kåret til Sveriges vakreste. Å løfte en hundre år gammel trekirke, mer enn 700 tonn tung og 40 meter bred, av fundamentet, for så å transportere den til ny beliggenhet fem kilometer unna, var en ganske enestående milepæl. Prosjektet ble gjenstand for to dagers sakte-TV, kongelig besøk og enorm internasjonal interesse. Veidekke har bygd flyplasser, hoppbakke, opera, bruer, tuneller med mer, men aldri før har ett av prosjektene våre fått så mye oppmerksomhet i inn- og utland. Kirkeflyttingen er et godt eksempel på hvordan vi løser utfordringer gjennom samarbeid, gode løsninger, nitidig planlegging og presis gjennomføring.

I 2020 etablerte Veidekke strategien Prestasjon med Mening, som vi har stått fast ved gjennom pandemi, inflasjon og vedvarende høye renter. Strategien prioriterte tydelig lønnsomhet fremfor vekst. Den finansielle ambisjonen var å levere en resultatmargin

før skatt på fem prosent, uten at det skulle gå på bekostning av sikkerhet og et godt arbeidsmiljø eller føre til et varmere klima.

Med fasiten i hånd kan vi bekrefte at mens omsetningen, justert for inflasjon, var tilnærmet flat gjennom strategiperioden, er resultatet før skatt nesten doblet. Økningen av resultatmarginen er tydelig – fra tre prosent i 2020 til 4,8 prosent i 2025 – om enn litt under målet på fem prosent. Antall skader falt i alle de fem årene, vi er i rute med å halvere klimagassutslippene våre innen 2030, og vi fortsetter å være en attraktiv arbeidsgiver for både nyutdannede og erfarne kolleger. Ved inngangen til en ny strategiperiode står Veidekke frem som en ledende skandinavisk entreprenør, med god kontroll på risiko og med effektiv drift og gjennomføring.

Selv med gode resultater er vi aldri i mål. Vi har et stort potensial og mye vi kan bli bedre på. I året som gikk, har styret og administrasjonen sammen lagt en plan for å løfte Veidekke mot 2030. Den nye strategien, Sammen sikter vi høyere, bygger på oppskriften fra de siste fem årene – og legger til en ambisjon om å dra nytte og skape verdier av økt vekst.

Vårt viktigste konkurransefortrinn fremover er menneskene i Veidekke. At de brenner for å utgjøre en forskjell i kundenes prosjekter og for å bidra til å realisere det grønne skiftet, ligger fortsatt i kjernen av strategien mot 2030. Veidekke er satt sammen på en måte som speiler denne strategien, med en virksomhet som er bygget rundt kjerneaktiviteten vår, og der det er kort vei fra prosjekt til ledelse.

Grunnlaget for morgendagens konkurransekraft legges i dag, gjennom opplevelsen og verdien vi klarer å skape i hvert eneste prosjekt vi overleverer til kundene våre.

Veidekke går inn i 2026 med en solid ordrereserve og en bred portefølje av prosjekter som vi gleder oss til å bygge. Selv om markedet fortsatt byr på utfordringer, vet vi også at vi har det som skal til for å møte dem: Engasjerte medarbeidere, sterke fagmiljøer og en kultur for å finne løsninger sammen og spille hverandre gode.

Vi vil takke alle som har bidratt i 2025 – ansatte, kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Det er samspillet som gjør oss sterke. Vi ser frem til sammen å gripe nye muligheter i 2026.

Jimmy Bengtsson konsernsjef

Egil Haugsdal styreleder

Om virksomheten

Veidekke skaper varige verdier	12
Markedsutvikling	14
Mennesker og kompetanse	15
Kommentarer til regnskapet for 2025	16
Aksjonærinformasjon	18

Veidekke skaper varige verdier

Veidekke skaper varig verdi gjennom å bygge og vedlikeholde bygg og infrastruktur. Fra idéstadiet til ferdigstillelse bygges verdier i tett samarbeid med kunder og leverandører, og i tråd med samfunnets krav og forventninger. Siden etableringen i 1936 har Veidekke vist evne til å tilpasse seg og bygge sterke team og bygger videre på den lange erfaringen med samspill og involvering ved inngangen til en ny strategiperiode.

Prestasjon med mening

I 2020 lanserte Veidekke en strategi inn mot 2025. Denne strategien har stått seg gjennom en periode preget av uforutsigbarhet og store endringer.

Gjennom hele strategiperioden har det å sette lønnsomhet foran vekst vært sentralt. Målet var å oppnå en resultatmargin på over fem prosent, uten å gå på bekostning av sikkerhet, arbeidsmiljø eller ansvar for klimaet.

I perioden har Veidekkes omsetning økt med fem milliarder kroner, som er noe over markedsveksten. Samtidig er lønnsomheten betydelig forbedret. Resultat før skatt økte med mer enn 80 prosent, som tilsvarer en nominell vekst på over NOK 900 millioner. Resultatmarginen økte dermed fra 3,0 prosent i 2020 til 4,8 prosent i 2025.

Lønnsomhetsforbedringen har hovedsakelig kommet gjennom bedre prestasjoner på prosjektog virksomhetsnivå, og i mindre grad som følge

av omsetningsvekst. En rekke tiltak og initiativer er iverksatt for å forbedre Veidekkes lønnsomhet, styrke verdiløftet til kundene, samt sikre et godt samarbeid med viktige leverandører.

Siden 2020 har Veidekke levert en gjennomsnittlig årlig totalavkastning på 16,9 prosent til aksjonærene. Den samlede verdien av aksjene økte med NOK 7,5 milliarder – og NOK 5,5 milliarder ble utbetalt i ordinært utbytte. Det innebærer en utbyttegrad på 97 prosent i perioden.

I tillegg til finansielle mål har Veidekke satt ambisiøse ikke-finansielle mål.

Målet om null alvorlige skader og 20 prosent reduksjon i totalt antall skader gjelder alle som arbeider i og for Veidekke. Fra 2021 til 2025 ble totalt antall skader redusert med 25 prosent. Målet om null alvorlige skader ble nådd i 2021, men er ikke nådd i årene etter. I 2025 ble det registrert seks alvorlige skader. Gjennomsnitt per år i perioden er 2,4 alvorlige skader.

Veidekke har som mål å halvere klimagassutslipp fra egen virksomhet og verdikjeden innen 2030. Siden 2020 er utslippene tatt ned med mer enn målet om fem prosent årlig reduksjon.

Veidekke har mål om 20 prosent kvinner i operative lederstillinger. Andelen økte fra 10,9 prosent i 2020 til 14,4 prosent i 2025. Ved utgangen av 2025 utgjorde kvinner 13,7 prosent av alle ansatte i Veidekke.

Sammen sikter vi høyere

Veidekke går nå inn i en ny strategiperiode som en ledende skandinavisk entreprenør med god risikostyring og effektiv drift. Den nye strategien, Sammen sikter vi høyere, bygger videre på den solide plattformen som er opparbeidet i de siste fem årene. Veidekke skal fortsatt øke lønnsomheten i konsernet og legger til en ambisjon om vekst som er noe større enn markedsveksten.

Veidekke vil fortsatt ha en kapitallett og optimalisert finansiell struktur og tilby aksjonærene et attraktivt utbytte.

Strategiske byggesteiner

Sammen sikter vi høyere uttrykker en ambisjon om å skape merverdi gjennom samspill, involverende arbeidsformer og desentral ansvarlighet. Fire sentrale byggesteiner danner fundamentet for Veidekkes strategi i de neste årene. Hver for seg er disse byggesteinene allmenne og generiske, men sammen danner de et solid rammeverk for Veidekkes konkurransekraft:

Kundens prosjekt er vår lidenskap

Veidekkes kundeløfte skapes gjennom å utvikle, planlegge og realisere kundens prosjekt. Lidenskap for kundens prosjekt sikrer gode løsninger og høy kvalitet. Systematisk prosjektgjennomføring gir effektive prosesser, øker verdiskapingen og reduserer risikoen. Et verdiskapende samspill

med kunder, leverandører og ansatte, basert på tillit og involvering, utgjør kjernen i Veidekkes forretningsfilosofi.

Vi setter menneskene først

Gode resultater oppnås gjennom medarbeidernes initiativ og gjennomføringsevne. Veidekkes konkurransekraft er forankret i ansattes samlede kompetanse og engasjement. Dette er ikke bare en sentral verdi for kunder, leverandører og eiere, det er viktig for å forebygge og forhindre at noen skader seg eller mister livet i arbeid for Veidekke.

En aktiv rolle i det grønne skiftet

Som en stor aktør i en sektor med omfattende ressursbruk og store klimagassutslipp, har Veidekke et særlig ansvar. Selskapet legger ned betydelig innsats for å redusere miljøavtrykket. Bærekraftige løsninger prioriteres, med vekt på kommersielle tiltak som skaper verdier for kunder, ansatte og eiere, samtidig som de bidrar positivt til klima,

natur og samfunn. Veidekke har forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene fra egen virksomhet og verdikjede innen 2030 og oppnå netto null utslipp innen 2045.

Et effektivt maskineri

Veidekke er en stor virksomhet som omfatter flere hundre prosjekter, fabrikker og massesentre – samt kontorer med ledelse og støttefunksjoner. Derfor stilles det krav til at organisasjonens overbygning er kostnadseffektiv, og at den tilfører lokal konkurransekraft og verdi til kjernevirksomheten. Veidekke har som mål å fastholde nivået på disse kostnadene i en periode med potensielt økt omsetning.

Veidekke løfter ambisjonene

Veidekke er en samling høyt presterende enheter, som under konsernet skal ha bedre forutsetninger for å lykkes.

Veidekke har tre finansielle mål i neste strategiperiode;

• En vedvarende resultatmargin over fem prosent
• Disiplinert og lønnsom vekst, 2,5 prosent mer enn markedet
• Minimum 70 prosent av resultatet etter skatt skal utbetales til aksjonærene

Hovedprioriteten er fortsatt å øke lønnsomheten i konsernet, samtidig som Veidekke skal vokse noe mer enn markedet. Konsernet skal fortsatt ha en kapitallett og optimalisert finansiell struktur med et høyt og attraktivt utbytte. Målene om null alvorlige skader samt halvering av klimagassutslipp innen 2030 og netto null utslipp innen 2045 blir videreført i ny strategiperiode.

Markedsutvikling

Markedsutvikling

Det skandinaviske entreprenørmarkedet var i 2025 preget av et vedvarende lavt aktivitetsnivå i byggsektoren, etter flere år med høyt rentenivå og lav igangsetting av nye prosjekter. Boligmarkedet var spesielt utfordrende, med lave igangsettingstall.

Infrastrukturmarkedet viste derimot solid og stabil aktivitet gjennom året. Økte investeringer i samferdsel, forsvar og energiomstilling i både Norge og Sverige medførte god prosjekttilgang innenfor både nybygg, rehabilitering og vedlikehold. Dette segmentet fortsatte å representere en voksende andel av det totale entreprenørmarkedet.

Utsikter

Ved inngangen til 2026 var det ventet at markedet fremover gradvis ville styrkes. Lavere renter, et mer normalt inflasjonsnivå og styrking av husholdningsøkonomien kan berede grunnen for gradvis økt aktivitet i flere byggsegmenter gjennom året. Det er ventet tydelig vekst i segmentet leiligheter og småhus, og infrastrukturmarkedet, som er drevet av allerede vedtatte investeringsplaner og langsiktige offentlige prioriteringer, er fortsatt robust.

For Veidekke kan året markere starten på en mer positiv markedsfase, etter et totalt sett svakt

entreprenørmarked i årene 2022–2025. Samtidig kan geopolitiske forhold, som krigen som nylig startet i Midt-Østen, øke usikkerheten og indirekte påvirke etterspørselen i det skandinaviske byggog anleggsmarkedet. I skrivende stund vurderer

Veidekke likevel utsiktene som gradvis bedre, med fortsatt gode muligheter innenfor infrastruktur og med mulighet til høyere aktivitet innenfor byggsegmentene i løpet av året.

Entreprenørmarkedet i Skandinavia, produksjon per sektor

NOK milliarder, løpende priser. Prognoser for perioden 2025–2027 per oktober 2025

Mennesker og kompetanse

Menneskene først

Til enhver tid er flere titalls tusen mennesker sysselsatt gjennom Veidekke, og samspillet mellom interne og eksterne aktører er avgjørende for at prosjekter og produksjon får en vellykket gjennomføring. Veidekkes desentrale organisasjon bygger på tillit og involvering, og lederne skal legge til rette for at alle kan bruke kompetansen sin og utvikle seg videre.

I en skadeutsatt bransje er helse, miljø og sikkerhet første prioritet. Veidekkes arbeid på dette området er nærmere beskrevet i kapitlet S1 Egen arbeidsstyrke på side 123 i bærekraftrapporten.

Rekruttering og attraktivitet

Kompetansen og evnen til samhandling blant menneskene i Veidekke er helt sentralt for å gjennomføre bygg- og anleggsprosjektene og øvrig produksjon.

Egenproduksjon gjennomført med egne fagarbeidere er bærebjelken i Veidekkes prosjektmodell. Konsernet satser strategisk og langsiktig på å utdanne og ansette egne fagarbeidere, og i Norge er Veidekke blant bedriftene som utdanner flest lærlinger. Totalt hadde konsernet 329 lærlinger ved utgangen av 2025, fordelt på 229 i Norge, 34 i Sverige og 66 i Danmark. Bestått fagprøve kvalifiserer til fast stilling etter læretiden. Attraktivitetsarbeidet for å styrke rekrutteringen av både gutter og jenter til yrkesfagene har pågått i mange år, også i 2025. I Norge har elever på yrkesfag rangert Veidekke som den mest attraktive arbeids giveren. Effekten av innsatsen vises gjennom økt interesse for lærlingplasser i selskapet.

Veidekkes program for nyutdannede rekrutterer hovedsakelig unge mennesker med høyere teknisk utdanning. I programmet blir praktisk prosjektarbeid kombinert med teoretisk opplæring. Programmet gir en god rekrutteringsbase for lederstillinger, og mange av deltakerne får senere ledende posisjoner i konsernet. Attraktivitetsarbeidet rettet mot strategisk utvalgte universiteter og høgskoler, har høy prioritet både i Norge, Sverige og Danmark. I løpet av 2025 ansatte Veidekke til sammen 67 nyutdannede fra universiteter og høgskoler, hvorav 39 prosent er kvinner. 15 Om virksomheten | Mennesker og kompetanse TILBAKE

Les mer om hvordan Veidekke jobber med opplæring og kompetanseheving på side 132 i bærekraftrapporten.

Organisasjon

Ved årsslutt 2025 var 7 763 personer fast ansatt i Veidekke. I løpet av året ble det tilsatt 849 personer, mens 973 sluttet i selskapet. Avgang gjennom egen oppsigelse utgjorde 7,1 prosent, mot 6,1 prosent i 2024, og samlet avgang i konsernet var 12,4 prosent i 2025, mot 10 prosent i 2024.

Antall ansatte

	Fagarbeidere	Funksjonærer	Totalt
Norge	2 891 (2 980)	2 161 (2 258)	5 052 (5 238)
Sverige	957 (979)	1 252 (1 320	2 209 (2 299)
Danmark	270 (236)	232 (204)	502 (440)
Sum	4 118 (4 195)	3 645 (3 782)	7 763 (7 977)

Fjorårets tall i parentes.

En betydelig del av verdiskapingen i konsernet skjer gjennom underentreprenører som supplerer Veidekkes kjernekompetanser. Utover egne ansatte arbeider mer enn 15 000 personer til enhver tid for Veidekke.

Kommentarer til regnskapet for 2025

Resultat og omsetning

Veidekke omsatte for NOK 43,1 milliarder i 2025, som er opp fire prosent fra året før. Det var vekst i alle konsernets virksomhetsområder, med unntak av i byggvirksomheten i Sverige. Størst var veksten innenfor infrastruktur, der kjøpet av Euromining i Infrastruktur Sverige og økt etterspørsel i Asfalt i Infrastruktur Norge bidro mest til økningen.

Resultat før skatt var NOK 2 057 millioner, en økning på 22 prosent fra 2024. Resultatforbedringen var hovedsakelig drevet av høyere omsetning og bedre kapasitetsutnyttelse i store deler av virksomheten. Forbedringen var størst i Norge, der spesielt byggvirksomheten på Vestlandet og asfaltvirksomheten i Infrastruktur hadde tydelig resultatøkning fra året før. Resultatmarginen for konsernet var 4,8 prosent i 2025, opp fra 4,1 prosent i 2024.

Ordrereserve

Gjennom 2025 økte Veidekke ordrereserven, fra NOK 41,0 milliarder ved årets begynnelse til NOK 47,3 milliarder ved årets slutt. Økningen kom hovedsakelig i Bygg, og det var betydelig økning i alle tre land. Forholdstallet «book to bill», som angir 12 måneders ordreinngang mot 12 måneders

UTVIKLING NØKKELTALL

Resultat før skatt (EBT) NOK millioner

Resultatmargin EBT-%

omsetning, utgjorde 1,1 ved inngangen til 2026 og indikerer fortsatt økt omsetning for konsernet i det kommende året.

Likviditet

Operasjonell kontantstrøm var NOK 3,3 milliarder i 2025, mot NOK 2,2 milliarder i 2024. Netto investeringer i maskiner og utstyr samt kjøp av selskaper utgjorde NOK 400 millioner, som er ned fra NOK 666 millioner i 2024. I første halvår 2025 utbetalte Veidekke NOK 9,0 i utbytte per aksje for regnskapsåret 2024, tilsvarende NOK 1 215 millioner. 17 Om virksomheten | Kommentarer til regnskapet for 2025 TILBAKE

Netto rentebærende posisjon var NOK 4,1 milliarder ved årsskiftet, mot NOK 2,6 milliarder ved inngangen til 2025. Likvide midler utgjorde NOK 2,6 milliarder, og av dette var om lag 60 prosent plassert i pengemarkedet og 40 prosent i bankinnskudd.

Balanse

Balanseverdien per 31.12.2025 var NOK 19,6 milliarder, en økning fra NOK 18,8 milliarder per 31.12.2024. Endringen tilskrives i all hovedsak økt likvidbeholdning i 2025. Egenkapitalen utgjorde NOK 3,8 milliarder og tilsvarer en egenkapitalandel på 19,2 prosent.

Fortsatt drift

I henhold til regnskapslovens § 2-2 (8) bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2025 er utarbeidet i samsvar med dette.

Morselskapet Veidekke ASA

Omsetningen i Veidekke ASA for 2025 var NOK 124 millioner. Årsresultatet var NOK 1 640 millioner, mot NOK 1 294 millioner i 2024. Resultatet består i hovedsak av utbytter og konsernbidrag fra datterselskapene. Per 31.12.2025 var balanseverdien i morselskapet NOK 6,8 milliarder, og egenkapitalen utgjorde NOK 1,4 milliarder.

Styret i Veidekke ASA har foreslått at det for regnskapsåret 2025 blir utbetalt NOK 11,25 i utbytte per aksje.

Forslaget til utbytte innebærer at Veidekke ASAs årsresultat disponeres slik:

	2025
Avsatt utbytte	1 518
Annen egenkapital	122
Sum årsresultat	1 640

Aksjonærinformasjon

Veidekke-aksjen ble notert på Oslo Børs i juni 1986, og handles på hovedlisten under tickeren VEI. Alle aksjene har like rettigheter og er fritt omsettelige.

Veidekke har som mål å skape verdi for aksjonærene ved å gi avkastning som er konkurransedyktig med sammenliknbare investeringsalternativer. Avkastningen består av en kombinasjon av utbytte og kursstigning. De siste fem årene har Veidekkeaksjen hatt en avkastning inkludert utbytte på totalt 95 prosent. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig avkastning på 16,9 prosent.

I 2025 gav Veidekke-aksjen eierne en totalavkastning på 32 prosent, inklusive utbytte for regnskapsåret 2024. Til sammenlikning var avkastningen for hovedindeksen på Oslo Børs 18 prosent. Det ble omsatt ca. 17 millioner Veidekke-aksjer på Oslo Børs i 2025, mot 25 millioner aksjer i 2024. I løpet av 2025 ble det gjennomført 84 132 handler av Veidekke-aksjen, mot 75 326 året før.

Utbytte

Veidekkes utbyttepolitikk tilsier at utbyttet skal utgjøre minimum 70 prosent av årsresultatet

(utdelingsforhold). Gjennomsnittlig utdelingsforhold i de siste fem årene var 97 prosent.

På generalforsamlingen i mai 2025 ble det vedtatt å betale NOK 9,0 per aksje i utbytte for regnskapsåret 2024.

Styret foreslår å utbetale NOK 11,25 per aksje i utbytte for regnskapsåret 2025. Utbyttet tilsvarer et utdelingsforhold på 98 prosent av resultatet per aksje.

Aksjekapital og aksjonærstruktur

Veidekkes aksjekapital per 31. desember 2025 var NOK 67 478 133,50, fordelt på 134 956 267 aksjer med pålydende verdi NOK 0,50. Det var ingen endring i aksjekapitalen i 2025.

Ved utgangen av 2025 hadde Veidekke 15 908 aksjonærer, sammenliknet med 14 633 ved inngangen til året. De største

1 Grafen er justert for utbytte; skalaen er logaritmisk. Kilde: Oslo Børs og Veidekke.

Aksjekursutvikling, indeksert siste 5 år1

aksjonærene er OBOS Aksjeinvesteringer AS (19,5 prosent), Folketrygdfondet (10,9 prosent) og IF Skadeförsäkring AB (3,2 prosent). Det har vært enkelte endringer i sammensetningen blant de ti største aksjonærene gjennom året. Størst økning hadde Alfred Berg Kapitalforvaltning, som økte eierandelen fra 1,1 prosent til 1,9 prosent. Størst nedgang hadde Pareto Asset Management, som reduserte sin eierandel fra 3,3 prosent til 2,4 prosent. Ansattes eierandel i selskapet var ca. 10 prosent. Utenlandsandelen utgjorde 17,5 prosent ved årsslutt.

Medeierskap

Siden børsintroduksjonen i 1986 har Veidekkes ledelse prioritert medeierskap for ansatte. Hvert år får derfor alle medarbeiderne tilbud om å kjøpe rabatterte aksjer. Hensikten med programmet er å styrke engasjement, motivasjon og forretningsforståelse.

I 2025 ble det gjennomført to aksjeprogrammer, for henholdsvis alle ansatte og ledende ansatte. Begge programmene gir tilbud om å kjøpe et begrenset

Aksjekursutvikling for Veidekke-aksjen 2025 (ekskl. utbytte)

antall Veidekke-aksjer til 20 prosent rabatt. For svenske deltakere er rabatten 25 prosent for å kompensere for lokale skatteregler.

I aksjeprogrammet for alle ansatte i februar 2025 tegnet 2 098 ansatte totalt 1 028 250 aksjer til en rabattert kurs på NOK 117,3 per aksje (NOK 109,96 for svenske deltakere). Aksjene er underlagt en bindingstid på to år. I programmet for ledende ansatte i september 2025 tegnet 426 medarbeidere totalt 549 110 aksjer til en rabattert kurs på

NOK 125,74 per aksje (NOK 117,88 for svenske deltakere). Aksjetilbudet til ledende ansatte kan finansieres med lån med en gjeldende rente på 3,8 prosent med 15 års nedbetaling, og aksjene er underlagt en bindingstid på tre år.

I perioden 2019 til 2021 ble det gjennomført et opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere. Per årsslutt var det om lag 320 000 utestående opsjoner relatert til opsjonsprogrammet.

Opsjoner kjøpt i det siste opsjonsprogrammet i 2021, har forfall mai 2026.

Utover aksjeprogrammet gir Veidekke aksjer til en verdi av NOK 10 000 til traineer ved oppstart og til lærlinger som fortsetter i Veidekke etter bestått fagprøve.

Innsideforhold

I selskapets interne innsidereglement følges en strengere praksis enn det verdipapirhandelloven krever. For å sikre at undersøkelsesplikten håndteres ekstra grundig har Veidekke opprettholdt klareringsplikt for primærinnsidere, utover den lovbestemte, utvidede undersøkelsesplikten. Dette er i tråd med Oslo Børs' anbefaling. Selskapet har utarbeidet interne regler som alle medarbeidere i sentrale stillinger og hovedtillitsvalgte er gjort kjent med. Reglene innebærer blant annet at det er forbud mot handel med Veidekke-aksjer i fire uker før fremleggelse av kvartalsresultater, og at den ansatte til enhver tid må utvise høy aktsomhet ved kjøp og salg av Veidekke-aksjer.

Investormarkedet

Veidekke legger vekt på å bygge tillit i investormarkedet, og et viktig prinsipp for arbeidet er at alle aktører behandles likt og får ensartet og samtidig tilgang til finansiell informasjon. Åpen dialog med investorer, analytikere og andre interessenter i finansmarkedet skal bidra til at prisingen av Veidekke-aksjen speiler verdiene i konsernet.

Kvartalsrapporteringen skjer i henhold til finansiell kalender. Ved offentliggjøring av årsog delårsresultatene holder Veidekke presentasjoner for aksjonærer, potensielle investorer, meglere, analytikere, presse og ansatte. Presentasjonene kan følges via webcast. Informasjon publiseres på norsk og engelsk. På konsernets hjemmeside finnes finansiell kalender, kvartalsrapporter, analytikerpresentasjoner, konjunkturrapporter og andre viktige pressemeldinger/presentasjoner samt informasjon om Veidekke-aksjen, kursutvikling, aksjonærforhold og oppdaterte lister over aksjonærer og analytikere som følger Veidekke-aksjen.

Største aksjonærer per 31. desember 2025

	Eierandel i %
OBOS Aksjeinvesteringer AS	19,5 %
Folketrygdfondet	10,9 %
If Skadeförsäkring AB	3,2 %
Vanguard	3,1 %
Verdipapirfond ODIN Norge	3,1 %
Pareto Asset Management	2,4 %
Must Invest AS	2,3 %
Storebrand Asset Management	2,1 %
MP Pensjon PK	2,0 %
Alfred Berg Kapitalforvaltning	1,9 %
Sum 10 største	50,6 %
Ansatte	10,0 %
Øvrige	39,4 %
Totalt	100,0 %

Nøkkeltall Veidekke-aksjen

	2025	2024	2023	2022	2021
Børskurs 31. desember	178,6	142,2	102,2	96,8	131,8
- høy	178,9	142,4	122,60	136,4	132,4
- lav	131,8	95,0	92,40	80,9	103,4
Resultat per aksje (EPS)	11,5	9,7	7,9	8,1	7,1
Børskurs/resultat (P/E)	15,5	14,3	13	12	18,6
Børskurs/egenkapital per aksje (P/B)	6,4	6,6	4,5	4,4	5,3
Utbytte per aksje (utbetalt året etter)	11,25	9,0	7,9	7,75	7,0
Utdelingsforhold (%)	98 %	97 %	100 %	96 %	99 %
Omsetningshastighet (%)	12,9 %	18,5 %	12,5 %	13,26 %	19,30 %
Direkte avkastning (%)1	6,30 %	6,33 %	7,73 %	8,01 %	5,30 %
Utestående aksjer (gjennomsnitt mill.)	134,9	134,9	134,9	134,9	134,9
Børsverdi per 31. desember (NOK mill.)	24 103	19 191	13 793	13 307	17 787
Antall aksjonærer per 31. desember	15 908	14 663	13 085	12 474	11 377

Oversikten over de 20 største aksjonærene finnes på Veidekkes hjemmeside og blir oppdatert hver uke. DNB er selskapets kontofører.

1 Direkte avkastning er beregnet ved forholdet mellom utbytte per aksje og aksjekurs per 31.12. i gjeldende regnskapsår.

Styring

Styret	23
Konsernledelsen	25
Vedtekter for Veidekke ASA	27
Eierstyring	28
Risikostyring	30

Styret1

	Egil Haugsdal	Hanne Rønneberg	Per-Ingemar Persson	Carola Lavén	Pål Eitrheim
Funksjon	Styreleder siden 2024	Styremedlem siden 2020	Styremedlem siden 2020	Styremedlem siden 2021	Styremedlem siden 2022
Utvalg	Kompensasjonsutvalget (leder)	RevisjonsutvalgetProsjektutvalget	KompensasjonsutvalgetProsjektutvalget (leder)	RevisjonsutvalgetKompensasjonsutvalget	Prosjektutvalget
Født	1961	1959	1956	1972	1971
Aksjebeholdning	3 200 aksjer	2 700	55 740	0	0
Andre styreverv		− Isola Holding AS− CICERO Senter for klimaforskning Sti.	− Bonava AB− Jacob Bennet Holding AB	− Svenskt Näringsliv− FAM förvaltning (Grand Hotel)	− Fornybar Norge
Utdanning	− Maskiningeniør fra Høyskolen på Gjøvik	− Sivilingeniør, Norges tekniske høgskole	− Sivilingeniør, Lunds universitet	− Sivilingeniør, Kungliga Tekniska högskolan iStockholm	− Mastergrad i sammenliknende politikk fraUniversitetet i Bergen og University CollegeDublin
Erfaring1 Bærekraftrapporten, ESRS 2, GOV-1-22a.	− Administrerende direktør i Kongsberg Maritime2016 til 2023− Flere ledende stillinger i Kongsberg-gruppen iperioden 1996–2024	− Lang ledererfaring fra byggevareproduksjon,entreprenørvirksomhet og forskning.− Arbeider i dag som styremedlem i privat ogoffentlig sektor, i tillegg til deltidsengasjementsom spesialrådgiver i SINTEF AS	− Selvstendig næringsdrivende− Konserndirektør/VD Veidekke Sverige− VD Skanska Sverige AB− VD NVS Installationer AB	− Adm. direktør, Ikano Bostad AB (2024–)− Adm. direktør, Besquab AB (2020–2024)− Viseadm. direktør/investeringsdirektør,Castellum AB (2019–2020)− Affärsområdeschef, NCC PropertyDevelopment Nordic (2013–2019)− Erfaring fra Atrium Ljungberg, Drott ogSkanska	− Konserndirektør for Norden i Statkraft− Konserndirektør for fornybar energi i EquinorASA (2018–2024). Ulike lederstillinger i Equinorgjennom 20 år− Medlem av NHOs hovedstyre (2021-24)

Styret fortsetter

	Nils Morten Bøhler	Anne-Lene Midseim	Inge Ramsdal	Arve Fludal	Ane Kari Vestre
Funksjon	Styremedlem siden 2023	Styremedlem siden 2024	Ansattvalgt styremedlem siden 2008	Ansattvalgt styremedlem siden 2015	Ansattvalgt styremedlem siden 2025
Utvalg	Revisjonsutvalget (leder)Kompensasjonsutvalget	Revisjonsutvalget	Kompensasjonsutvalget	Prosjektutvalget	Revisjonsutvalget
Født	1963	1968	1962	1970	1976
Aksjebeholdning	0	0	10 070	6 750 aksjer; 2 000 opsjoner	5 801 aksjer, 2 000 opsjoner
Andre styreverv	− Styreleder i Aasegården− Mange nåværende og tidligereeiendomsrelaterte verv		− Forbundsstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund	– Veidekke Fellestjenester AS– Veidekke Prefab	– Rådet for bygg- og anleggsberedskap (vara)
Utdanning	− Bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI− AFF Solstrandprogrammet	− Cand. jur., Universitetet i Oslo	− Fagarbeider	− Byggmester	− Sivilingeniør Bygg og miljøteknikk, Norgesteknisk-naturvitenskapelige universitet
Erfaring	− Konserndirektør Næringseiendom i OBOS− Lederstillinger på virksomhets- og stabssideni OBOS-konsernet− Lang eiendomsrelatert erfaring fra OBOS− Kommunestyret, formannskapet, gruppeleder,Enebakk Kommune 1995–2003	− Konserndirektør juridisk og compliancei Norsk Hydro 2019–− Konserndirektør juridisk compliance ogsamfunnsansvar Norsk Hydro 2015–2019− Ulike ledende stillinger innenfor juridisk,bærekraft og HR i Norge og internasjonalt− Tidligere styreleder Industriforsikring AS	− Tillitsvalgt i Veidekke− Tidl. kranfører og betongarbeideri Veidekke Entreprenør AS	− Tillitsvalgt i Veidekke− Anleggsleder i Bygg Norge− Leder i Stiftelsen Veidekkeansattes Aksjekjøp	− Prosjektdirektør, Forretningsområde Anlegg,Veidekke Entreprenør AS, 2021–− Erfaring fra ledelse av store anleggs- oginfrastrukturprosjekter

Konsernledelsen

	Jimmy Bengtsson	Hans Olav Sørlie	Anders Haugen	Martin Gadd	Marcus C. Nilsson
Stilling (tiltrådt)	Konsernsjef (2019)	Konserndirektør (2018)	Konserndirektør (2026)	Konserndirektør (2024)	Konserndirektør (2021)
Ansvarsområder		Veidekke Bygg Norge	Veidekke Infrastruktur Norge	Veidekke Bygg Sverige	Veidekke Infrastruktur Sverige
Født	1966	1965	1984	1976	1971
Ansatt i Veidekke siden	2015	2003	2008	2012	2011
Aksjebeholdning	82 587	89 937	14 000	14 500	40 593
Opsjoner	2 000	0	0	0	0
Utdanning	− Sivilingeniør, Kungliga Tekniska högskolani Stockholm	− Sivilingeniør, Norges tekniske høgskole	− Sivilingeniør (MSc), Norges teknisknaturvitenskapelige universitet,− Master of Business Administration (MBA),Norges Handelshøyskole,− General Management Program (GMP), HarvardBusiness School	− Sivilingeniør, Lunds Tekniska Högskola− Militärhögskolan Karlberg, OfficershögskolanKvarn	− Fireårig teknisk gymnasium
Utvalgt arbeidserfaring	− Konserndirektør, ansvarlig forentreprenørvirksomheten i Sverigeog konserninnkjøp, landsjef Sverige− Administrerende direktør, Arcona AB− Ulike stillinger i Skanska AB	− Direktør, Region Øst, Veidekke Entreprenør AS− Distriktsleder Oslo, Veidekke Entreprenør AS− Avdelingsleder, Distrikt Oslo, VeidekkeEntreprenør AS	− Direktør Forretningsområde Oslo, VeidekkeEntreprenør AS− Avdelingsleder Forretningsområde Oslo,Veidekke Entreprenør AS− Prosjektledelse m.m., Veidekke Entreprenør AS	− Andre stillinger i Veidekke: Direktørspesialenheter Infrastruktur Norge,direktør forretningsutvikling; strategi- &virksomhetsutvikler i Veidekke Sverige− Virksomhetsutvikler LB-Hus− Junior Associate McKinsey & Company	− Leder for forretningsområde Veidekke Sverige− Forretningsområdesjef, Veidekke Sverige− Regionsjef, Veidekke Sverige− Stillinger i Svevia og YIT

Konsernledelsen fortsetter

	Jørgen Wiese Porsmyr	Terje Larsen	Lars Erik Lund	Anne Thorbjørnsen	Kristina Andreasson
Stilling (tiltrådt)	Konserndirektør (2006)	Konserndirektør (2013)	Konserndirektør (2016)	Konserndirektør (2018)	Konserndirektør (2020)
Ansvarsområder	CFO og konsernansvarlig for BRA Group	Risikoledelse, innkjøp og IT	Strategi og bærekraft	HR og HMS	Kommunikasjon og merkevare
Født	1972	1961	1969	1969	1978
Ansatt i Veidekke siden	1995	2001	2016	1995	2013
Aksjebeholdning	136 157	119 173	20 157	46 252	19 177
Opsjoner	500	2 000	0	0	2 000
Utdanning	− Siviløkonom, Norges Handelshøyskole	− MBA, University of Wisconsin− Siviløkonom, Handelshøyskolen BI	− Siviløkonom, Norges Handelshøyskole	− Sosiologi grunnfag, Høgskolen i Vestfold− Siviløkonom (MBA), Handelshøyskolen BI	− Bachelor of Honours, Marketing & Advertising,University of the Arts, London
Utvalgt arbeidserfaring	− Konserndirektør prosjektutvikling iSkandinavia, Veidekke ASA (2013–2020)− Konserndirektør Industri og Danmark/Hoffmann, Veidekke ASA (2013–2020)− Konserndirektør økonomi/finans CFO,Veidekke ASA (2006–2013)	− CFO Veidekke ASA− Økonomidirektør, Veidekke Entreprenør AS− Økonomidirektør, ABB Installasjon AS− CFO, Asea Brown Boveri Inc., Filippinene	− Seniorrådgiver kommunikasjon, Statoil− Grunnlegger og partner Crux Kommunikasjon− Director Corporate Communication,Burson-Marsteller	− HR-direktør, Veidekke ASA− HR-sjef, Veidekke Entreprenør AS− Fungerende regionsdirektør,Veidekke Entreprenør, Region Syd	− Markeds- og kommunikasjonssjef,Veidekke Sverige− Kommunikasjonssjef,Veidekke Eiendom Sverige− Head of Management & Strategy, Kaplan RM(part of Accenture Interactive)

Vedtekter for Veidekke ASA

(Gjeldende fra 11. mai 2022)

§ 1 Selskapets navn er Veidekke ASA. Selskapet er et allment aksjeselskap.

Selskapets formål er entreprenør- og eiendomsutviklingsvirksomhet, samt annen økonomisk virksomhet som har sammenheng med det her nevnte. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper i inn- og utland eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.

• § 2 Selskapets forretningskontor er i Oslo.
• § 3 Selskapets aksjekapital er NOK 67 478 133,50, fordelt på 134 956 267 aksjer, hver pålydende NOK 0,50 fullt innbetalt og lydende på navn. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.
• § 4 På selskapets generalforsamling har hver aksje én stemme.
• § 5 Selskapets styre skal ha fra åtte til elleve medlemmer. Inntil åtte medlemmer og eventuelle varamedlemmer velges av general-

forsamlingen. Inntil tre medlemmer og varamedlemmer til disse velges av og blant de ansatte etter forskrifter fastsatt i medhold av allmennaksjelovens bestemmelser om de ansattes representasjon i allmennaksjeselskapers styre. Valgperioden er ett år.

Styret velger selv sin leder.

§ 6 Selskapet skal ha valgkomité. Valgkomiteen skal ha minst tre medlemmer. Generalforsamlingen velger valgkomiteens leder og øvrige medlemmer og fastsetter godtgjørelse for dens medlemmer. Valgperioden er ett år. Valgkomiteen avgir innstilling til generalforsamlingen om valg av og honorar til medlemmer til valgkomiteen. Innstilt kandidat bør være aksjonær eller representant for aksjonærene. Innstilling til ny valgkomité skal være slik at flertallet i ny valgkomité er uavhengig av styret og selskapets ledende ansatte. Valgkomiteen kan ikke innstille daglig leder eller andre ledende ansatte i selskapet til medlem av valgkomiteen. Valgkomiteen skal avgi innstilling til generalforsamlingen om valg av og honorar til medlemmer til styret. Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.

• § 7 Selskapets signatur innehas av to styremedlemmer i fellesskap eller ett medlem i fellesskap med konsernsjef.
• § 8 Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av mai måned til tid og sted som fastsettes av styret. Innkalling skjer med minst 21 dagers skriftlig varsel. Med innkallingen skal følge dagsorden. Styret kan beslutte at dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamling, og som gjøres tilgjengelige for aksjonærene på selskapets internettsider, ikke skal sendes til aksjonærene. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjonær kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Aksjonærer eller fullmektiger for disse som ønsker å møte og avgi stemme på generalforsamlingen, må melde dette til selskapet innen en frist som angis i innkallingen. Fristen må ikke utløpe tidligere enn fem dager før generalforsamlingen. Styret kan gi adgang for aksjonærene til å avgi forhåndsstemme. Forhåndsstemmer skal avgis elektronisk

og senest fem dager før generalforsamlingen. Forhåndsstemmer vil bli tillagt stemmer avlagt på generalforsamlingen. Avgis stemme på generalforsamlingen, erstatter denne forhåndsstemmen.

Den ordinære generalforsamlingen skal:

• Godkjenne årsregnskap og årsberetning, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd, samt beslutte utdeling av utbytte.
• Velge medlemmene til valgkomiteen.
• Beslutte styremedlemmenes antall, velge de styremedlemmene som etter loven ikke skal velges av de ansatte samt eventuelle varamedlemmer til aksjonærvalgte styremedlemmer.
• Behandle styrets retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
• Behandle andre saker som i henhold til lov hører under generalforsamlingen.
• § 9 I den utstrekning det ikke er truffet avvikende bestemmelser i disse vedtektene, gjelder allmennaksjelovens regler.

Eierstyring

Veidekke er underlagt kravene til redegjørelse om foretaksstyring i regnskapslovens § 2-9. Selskapet er også underlagt Oslo Børs' krav til eierstyring og rapporterer følgelig i henhold til gjeldende versjon av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Tabellen på denne og neste side adresserer de 15 hovedtemaene i NUES-anbefalingen og begrunner eventuelle avvik.

Tema	Redegjørelse	Kapittelreferanse	Avvik
1. Redegjørelse for eierstyring	Prinsippene for eierstyring er, sammen med prinsipper for risikostyring, etiske retningslinjer og kjerneverdier,Veidekkes viktigste styringsparametere. Styret har ansvar for Veidekkes eierstyring og vurderer årlig prinsipper ogpraksis på området. Redegjørelsen for eierstyring blir behandlet på den ordinære generalforsamlingen 6. mai 2026.		Ingen
2. Virksomhet	Veidekkes vedtekter § 1 angir formålet med selskapet. Mål, strategi og risikoprofil er omtalt i egne kapitler.	Vedtekter: Side 27Mål: Side 12Strategi: Side 12Risikoprofil: Side 30Bærekraft: Side 34–150	Ingen
3. Selskapskapital og utbytte	Kapitalstruktur omtales i regnskapets note 28. Utbyttepolitikk er beskrevet i kapittel Aksjonærinformasjon.Styrefullmakter vedtas av generalforsamlingen og er gjengitt i generalforsamlingsprotokoll.	Note 28: Side 200Aksjonærinformasjon: Side 18Generalforsamlingsprotokoll: Veidekke.no	Ingen
4. Likebehandling av aksjeeiere	Veidekke har som prinsipp å behandle alle aksjonærer likt. Hver aksje har én stemme på generalforsamlingen. SeVedtekter § 3 og § 4 samt kapittel Aksjonærinformasjon.	Vedtekter: Side 27Aksjonærinformasjon: Side 18	Ingen
5. Aksjer og omsettelighet	Aksjer i Veidekke er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige. Veidekkes vedtekter inneholder ingenomsetningsbegrensninger.	Vedtekter: Side 27Aksjonærinformasjon: Side 18	Ingen
6. Generalforsamling	Retningslinjer for avholdelse av ordinær generalforsamling fremgår av Veidekkes vedtekter § 8.Generalforsamlingens rolle er beskrevet under ESRS 2, delkapittel GOV-1.	Vedtekter: Side 27ESRS 2, GOV-1: Side 38	Ingen
7. Valgkomité	Ordning med valgkomité er fastlagt i Veidekkes vedtekter § 6. Retningslinjer for valg av medlemmer tilvalgkomiteen samt beskrivelse av komiteens sammensetning og arbeid finnes under ESRS 2, delkapittel GOV-1.	Vedtekter: Side 27ESRS 2, GOV-1: Side 38	Ingen

Tema	Redegjørelse	Kapittelreferanse	Avvik
8. Styret, sammensetning oguavhengighet	Grunnleggende retningslinjer for styrets sammensetning fremgår av Veidekkes vedtekter § 5. Styretssammensetning og uavhengighet er videre beskrevet under ESRS 2, delkapittel GOV-1.Oversikt over aksjer eid av styrets medlemmer, finnes i regnskapets note 21, og oversikt over aksjelån ytt til	Vedtekter: Side 27ESRS 2, GOV-1: Side 38Note 21: Side 193	Ingen
	medlemmer i styret (gjelder ansattvalgte styremedlemmer), er gitt i regnskapets note 33	Note 33: Side 207
9. Styrets arbeid	Organisering av styrets arbeid er beskrevet under ESRS 2, delkapittel GOV-1.	ESRS 2, GOV-1: Side 38	Ingen
10. Risikostyring og internkontroll	Arbeid og systemer for å overvåke og håndtere finansiell og bærekraftrelatert risiko er beskrevet i kapitleneRisikostyring og under ESRS 2, delkapittel GOV-5.	Risikostyring: Side 30ESRS 2, GOV-5: Side 45	Ingen
	Mens styret årlig vurderer rammeverket Veidekke benytter til å vurdere effektiviteten i risikostyringen og de mestsentrale risikoparametrene, blir parametrer som usikkerhetsstyring av prosjektporteføljen og HMS gjennomgåtthyppigere. Ansvaret for å operasjonalisere konsernets felles prinsipper og krav for risikostyring ligger hos ledelseni virksomhetene.
11. Godtgjørelse til styret	Retningslinjer for godtgjørelse til styret er omtalt under ESRS 2, delkapitlene GOV-1 og GOV-3. Satser for	ESRS 2 GOV-1: Side 38	Ingen
	godtgjørelsen bestemmes av generalforsamlingen og fremgår av generalforsamlingsprotokoll, og utbetaltgodtgjørelse er angitt i regnskapets note 33.	ESRS 2 GOV-3: Side 43
		Generalforsamlingsprotokoll: Veidekke.no
		Note 33: Side 207
12. Godtgjørelse til ledende ansatte	Lederlønnserklæring og lederlønnsrapport fremlegges for generalforsamlingen og publiseres på Veidekkes	Lederlønnserklæring og lederlønnsrapport: Veidekke.no	Ingen
	nettside. Se også under ESRS 2, delkapitlene GOV-1 og GOV-3 samt regnskapets noter 6, 21 og 33.	ESRS 2 GOV-1: Side 38
		ESRS 2 GOV-3: Side 43
		Note 6: Side 179
		Note 21: Side 193
		Note 33: Side 207
13. Informasjon og kommunikasjon	Prinsipper og praksis for finansiell kommunikasjon er omtalt i kapittel Aksjonærinformasjon. Det vises ellers til	Aksjonærinformasjon: Side 18	Ingen
	investordelen av nettstedet Veidekke.no samt finansiell kalender på samme sted.	Finansiell kalender: Veidekke.no
14. Selskapsovertakelse	Eventuelle tilbud om overtakelse av selskapet vil bli håndtert i samsvar med prinsippet om likebehandling avaksjonærer. Styret erkjenner ansvar for å gi aksjonærene tilstrekkelig informasjon og tid til å danne seg oppfatningom tilbud på selskapet. Hvis det blir fremsatt tilbud om å kjøpe en større, kontrollerende aksjebeholdning, vil styretgjøre en vurdering og gi aksjonærene anbefaling om å akseptere eller avvise tilbudet. Etter at et eventuelt tilbud erkjent, vil styret ikke benytte fullmakter eller fatte andre vedtak som gjør overtakelse vanskelig, med mindre dette ergodkjent av generalforsamlingen.		Styret har ikke utarbeidet spesifikkeretningslinjer for opptreden ved tilbud omovertakelse av selskapet. Styret slutter segtil formuleringene i NUES-anbefalingen,men har ikke funnet det hensiktsmessigå ha slike retningslinjer
15. Revisor	Retningslinjer for valg av revisor og rammer for revisors arbeid i bærekraftrapporten under ESRS 2 GOV-1	ESRS 2 GOV-1: Side 38	Ingen
	Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle. Godtgjørelse til revisor er omtalt i regnskapets note 33og i generalforsamlingsprotokoll.	Note 33: Side 207
		Generalforsamlingsprotokoll: Veidekke.no

Risikostyring

Ansvar og rammeverk

God og effektiv risikostyring skal bidra til at Veidekke presterer bedre og når sine strategiske mål. Gjennom risikostyring kan Veidekke identifisere, vurdere og håndtere risiko i selskapet med den hensikt å redusere negative effekter og utnytte muligheter.

Styret har det overordnede ansvaret for at konsernet har relevante og effektive prosesser for hensiktsmessig håndtering av risiko og følger opp de viktigste risikofaktorene, målt ut fra sannsynlighet og konsekvens. Konsernledelsen har ansvaret for å kartlegge risikofaktorene og sikre at virksomhetsområdene følger opp disse. Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Forsikringen er plassert hos forsikringsgiver med solid rating.

Veidekke har egne konsernfunksjoner med ansvar for usikkerhetsstyring av prosjekter samt compliance og internrevisjon. Disse funksjonene bistår ledelsen med å etablere egnede rammeverk for risikostyring og utarbeide retningslinjer og verktøy for oppfølging, i samarbeid med konsernets virksomheter og sentrale fagfunksjoner. Konsernfunksjonene er underlagt konserndirektør for risikoledelse og IT og konserndirektør for strategi og bærekraft.

Til å vurdere effektiviteten i risikostyringen bruker Veidekke ERM-rammeverket fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO), og både rammeverket og vurderingen av de mest sentrale risikoparametrene blir jevnlig vurdert av styret. For enkelte risikoparametre, som usikkerhetsstyring av prosjektporteføljen og HMS, er det hensiktsmessig med hyppige gjennomganger, og disse blir derfor rapportert og fulgt opp hvert kvartal. Ansvaret for å operasjonalisere konsernets felles prinsipper og krav til risikostyring ligger hos ledelsen i de ulike virksomhetene. 30 Styring | Risikostyring TILBAKE

Risikofaktorer og tiltak

Veidekke er utsatt for risiko som kan true konsernets mål på kort eller lengre sikt, men som også kan gi muligheter. De mest relevante risikofaktorene er knyttet til:

• 1. Prosjekter
• 1. Mennesker
• 1. Markeder
• 1. Klima og natur
• 1. Finansielle forhold

1. Prosjekter

Veidekkes virksomhet består i å gjennomføre byggog anleggsprosjekter i Skandinavia. Prosjektene er ulike i form og størrelse, men har til felles at de stadig blir større og mer komplekse. Det er derfor avgjørende å systematisk kartlegge og håndtere risiko i alle deler av virksomheten og i alle prosjektfaser, noe som stiller høye krav til kompetanse og risikostyring.

Dette arbeidet, som Veidekke omtaler som usikkerhetsstyring, kombinerer metodikk og prosess for å sikre at risikofaktorer identifiseres, prissettes og følges opp gjennom konkrete planer for operasjonalisering av risikostyringen

under produksjonstiden. Manglende eller utilstrekkelig usikkerhetsstyring kan redusere prosjektlønnsomheten og, i ytterste konsekvens, føre til store økonomiske tap for Veidekke.

Målet med usikkerhetsstyringen er å sikre at selskapet ikke tar på seg risiko det ikke kan håndtere, og at prosjektene bidrar til god verdiskaping. Å velge de rette prosjektene, der forutsetningene for å lykkes er gode, har stor betydning for risikostyringen i gjennomføringsfasen. Veidekke har derfor en tydelig seleksjonsstrategi som definerer hvilke prosjekter selskapet skal prioritere å levere tilbud på. Dedikerte ressurser jobber med prosjektet helt fra tilbudsfasen til det er ferdigstilt og overlevert til kunde.

Prosjekter i tilbudsfase blir gjennomgått med virksomhetsledelsen, og beslutning om man skal gå videre med tilbudsprosessen, blir tatt ved faste beslutningspunkter. Prosjekter med omsetningsverdi over NOK 1 milliard skal behandles av styrets prosjektutvalg før en eventuell beslutning om å gi tilbud fattes. Konsernets ansvarsog myndighetsmatrise angir hvilke organer/ ledelsesnivåer som skal inngå i tilbudsprosessene.

Risikoområder som ble identifisert i tilbudsprosessen, og eventuelle nye risikoer som er kommet til underveis, blir fulgt opp i gjennomføringsfasen. Alle virksomhetene i konsernet arbeider etter samme metodikk, og ansvaret for risikostyringen ligger hos den aktuelle virksomheten. Kontraktsforståelse, inntektsføring i tråd med gjenværende risiko i prosjektet og kostnadsstyring er sentrale faktorer for å oppnå god lønnsomhet og forutsigbarhet i prosjektene. Hvert kvartal gjennomgår konsernledelsen prosjekter med størst usikkerhet, for å vurdere tiltakene for risikohåndtering. Status og utvikling av usikkerhetsstyringsprosessen samt enkeltprosjekter med høy usikkerhet gjennomgås årlig med styrets revisjonsutvalg. 31 Styring | Risikostyring TILBAKE

2. Mennesker

Komplekse prosjekter krever kompetanse og ferdigheter både i produksjon og oppfølging, og derfor er mennesker konsernets viktigste ressurs. Veidekke jobber målrettet med fire emner som er kritiske for selskapets evne til å sette retning og agere i tråd med krav og regler.

a. Attraktivitet

Medarbeidernes samlede kompetanse er grunnlaget for verdiskapingen i Veidekke. Tilgang på rett kompetanse styrker mulighetene for vekst og økt verdiskaping, mens mangel på kvalifisert arbeidskraft kan begrense gjennomføringskapasiteten og evnen til å ta på seg større og mer komplekse oppdrag. Veidekke arbeider derfor systematisk med å tiltrekke seg nyutdannede med relevant utdanning fra høyskoler og universiteter. Konsernet legger stor vekt på å ha en betydelig andel egne fagarbeidere og utdanner derfor mange lærlinger selv. For å nå denne målgruppen gjennomføres det årlig kampanjer som fremmer yrkesfag, samt besøk på skoler og utdanningsmesser.

b. Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Veidekke har som mål at ingen skal utsettes for en alvorlig skade på jobb for selskapet. Med alvorlig skade menes skade som gir varig funksjonsnedsettelse. Selskapet har også mål om å redusere antall skader per år med 20 prosent. Den hyppigste årsaken til skader og hendelser er menneskers atferd. En sentral del av sikkerhetsopplæringen er derfor arbeid med god sikkerhetskultur, der den enkelte tar ansvar for egen og andres sikkerhet. Prosedyrer og verktøy for oppfølging av HMS-arbeidet er sentralt forankret, mens

operasjonaliseringen skjer i virksomhetene. Status for sentrale HMS-måleparametre rapporteres kvartalsvis til konsernledelsen og styret og er fast tema i alle leder- og styremøter.

c. Etterlevelse av lover og regler

Hvis medarbeidere bryter lover og regler eller ikke etterlever konsernets etiske retningslinjer, kan det skade Veidekkes omdømme. Tilsvarende gjelder ved brudd på lover og regler fra eller useriøs adferd hos Veidekkes underentreprenører. Slike brudd kan gå ut over relasjonen med kunder og leverandører og medføre både juridiske sanksjoner og økonomiske tap. Bygg- og anleggsbransjen er spesielt utsatt for brudd på konkurransereglene. Risikoen er størst knyttet til anbudsarbeid, hvor det som ledd i ellers lovlige samarbeid kan utveksles forretningssensitiv informasjon.

Veidekke har nulltoleranse for alle former for korrupsjon og misligheter og fokuserer også på å forebygge regelbrudd knyttet til menneskeog arbeidstakerrettigheter. Det er etablert en varslingskanal der både medarbeidere og utenforstående kan varsle om hendelser. Styret i Veidekke har vedtatt overordnede policies for antikorrupsjon, konkurranserett og menneskeog arbeidstakerrettigheter, og dette blir også adressert i konsernets etiske retningslinjer. I tråd med konsernpolicy har Veidekke etablert et helhetlig complianceprogram som søker å forebygge uønskede hendelser ved at alle ansatte gjennomgår obligatorisk e-læring. Internrevisjonsfunksjonen gjennomfører internrevisjoner for å teste etterlevelse.

d. IT-sikkerhet

Veidekkes IT-infrastruktur er av kritisk betydning for alle deler av virksomheten. Cyberkriminalitet øker i omfang. Truslene kan gjelde forsøk på å få tilgang til informasjon eller å tjene penger på løsepengevirus. Risiko for at utenforstående får tilgang til Veidekkes systemer, oppstår ofte gjennom at sofistikerte metoder rettes mot medarbeidere eller samarbeidspartnere, med hensikt å utnytte svakheter i systemene. Dette kan lede til nedetid for kritiske virksomhetssystemer, som igjen påvirker normal drift og kan føre til store økonomiske tap.

Eksponering for slike hendelser håndteres gjennom et nettverk av samarbeidspartnere Veidekke har etablert for å avdekke og respondere på cyberhendelser, samt minimere effekter og tid før systemene er tilbake i normal drift. Det jobbes proaktivt med å avdekke sårbarheter, blant annet gjennom tester som skal fremme kultur for aktsomhet hos alle ansatte og øke bevisstheten rundt metodene de kriminelle nettverkene benytter.

3. Markeder

Bygg og anlegg er en konjunkturutsatt bransje. Under lavkonjunktur kan etterspørselen etter produkter og tjenester falle betydelig, spesielt i de private kundesegmentene, og det kan ha stor påvirking på Veidekkes omsetning og resultat. Selv om markedsfall er utenfor selskapets kontroll, skal en slik situasjon like fullt håndteres. Varene og tjenestene Veidekke tilbyr, representerer et bredt utvalg av kunde- og produktsegmenter, som til dels er motsykliske. For eksempel kan et fall i privat etterspørsel i økonomiske nedgangstider delvis veies opp av økt offentlig etterspørsel, i form av økte bevilgninger til vedlikehold.

Størstedelen av ordrereserven i Veidekkes byggvirksomheter er prosjekter for private kunder. Denne andelen vil typisk øke i høykonjunkturer og falle ved høyt rentenivå og i økonomiske nedgangstider. Etterspørsel fra offentlige kunder styres av behov og bevilgninger og påvirkes også av kommuneøkonomi.

Prosjektporteføljen i Veidekkes infrastrukturvirksomheter består i hovedsak av kontrakter med offentlige kunder om ny infrastruktur og vedlikehold av eksisterende anlegg. Bevilgninger til nye prosjekter kan variere over tid, men har i de siste årene ligget høyt som følge av satsinger på vei, bane og vann og avløp. Behovet for vedlikehold av infrastruktur er relativt konstant, og det er mindre variasjoner i bevilgninger til dette produktsegmentet. Dermed er etterspørselen etter vedlikehold mer forutsigbar enn etterspørselen etter nybygg. Ved konjunkturnedgang vil myndighetene typisk øke midlene til vedlikehold, for å bidra til rask stimulering av økonomien.

Veidekke møter nedgang i etterspørselen ved å justere produksjonskapasitet og ved å følge

den finansielle situasjonen til private kunder og leverandører tett, for å unngå ytterligere negative effekter av en markedsnedgang.

1. Klima og natur som finansiell risiko og mulighet

Både fysisk risiko og mulighet, og tilsvarende risiko og mulighet knyttet til overgang til et netto null, naturpositivt og sirkulært samfunn, er vurdert ut fra business as usual-scenario og omstillingsscenario. For nærmere beskrivelse av Veidekkes risiko knyttet til henholdsvis klima og natur, se note 30 og kapitlene E1 Klimaendringer på side 82 og E4 Biologisk mangfold og økosystemer på side 110 i bærekraftrapporten.

5. Finansiell risiko

Veidekke søker å ha en god finansiell posisjon. Dette forutsetter god drift, lav finansiell risikoeksponering og forsvarlig forvaltning av parametre som styrer finansiell risiko. Konsernets finanspolicy gir

retningslinjer for hvordan finansiell risikostyring skal håndteres. Mens Veidekkes sentrale finansfunksjon ivaretar konsernets finansiering og håndtering av rente- og valutarisiko, ivaretar virksomhetene selv styringen av kredittrisiko og betalingsforutsetninger. Veidekke er primært eksponert for finansiell risiko knyttet til kundefordringer, likviditet, langsiktige finansielle eiendeler og plassering av overskuddslikviditet. Det er størst risiko knyttet til markeds- og renterisiko. Risikoen er direkte, ved at selskapets overskuddslikviditet er plassert i rente- og obligasjonsfond, der en økning i markedsrentene normalt vil påvirke verdien av disse negativt, og indirekte, ved at etterspørselen i deler av Veidekkes markedssegmenter normalt blir lavere ved økende rentenivå. Det er også noe renterisiko knyttet til den delen av de langsiktige finansielle eiendelene som er pantsatt til dekning av pensjonsforpliktelser. Finansiell risiko er nærmere beskrevet i note 29. 32 Styring | Risikostyring TILBAKE

Bærekraftrapport

Bærekraftrapporten gir detaljert informasjon om bærekraft og forretningsatferd. I rapporten redegjør Veidekke om påvirkning på mennesker og miljø.

ESRS 2 Generelle opplysninger	35
Klima og miljø	81
Mennesker og samfunn	122
Styring	140
ESRS-indeks	144

Generelle opplysninger

ESRS 2, herunder:

Grunnlag for utarbeidelsen	36
Styring	38
Strategi	46
Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter	66
Måleindikatorer og mål	77

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSEN

BP-1 Generelt grunnlag for utarbeidelse av bærekraftrapporter

Bærekraftrapporten for 2025 utgjør sammen med finansregnskapet den årlige, lovpålagte rapporteringen for hele Veidekkekonsernet. Rapporten er utarbeidet i tråd med Regnskapslovens § 2-4, Likestillings- og diskrimineringsloven § 26a, Allmennaksjeloven § 6-16 a, b samt EU-taksonomien for bærekraftig finans. Rapporten møter kravene i EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og de tilhørende European Sustainability Reporting Standards (ESRS).

Med mindre annet er spesifisert, omfatter bærekraftrapporten hele konsernet og favner de samme virksomhetene som finansregnskapet. Rapporten dekker egen virksomhet samt oppstrøms og nedstrøms verdikjede, herunder leverandører, produksjonsprosesser, distribusjon, bruk av produkt gjennom hele livsløpet og ansvarlig ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning eller deponering.

Tabellen under viser hvor i verdikjeden Veidekke påvirker vesentlige temaer/undertemaer.

Vesentlige		Hvor i verdikjeden?
ESRS-temaer	Vesentlige undertemaer		Oppstrøms Egen drift Nedstrøms
	Redusere klimaendringer			
E1: Klimaendringer	Tilpasning til klimaendringer			
	Energi			
	Direkte påvirkningsdrivere til tap av biologisk mangfold			
E4: Biologiskmangfoldog økosystemer	Påvirkning på økosystemets tilstand og utstrekning			
	Påvirkninger på og avhengighet av økosystemtjenester			
	Ressurstilførsel og ressursbruk		
E5: Ressursbrukog sirkulærøkonomi	Ressursbidrag fra produkter og tjenester			
	Avfall			
S1: Egen	Arbeidsforhold for egen arbeidsstyrke		
arbeidsstyrke	Likebehandling og like muligheter for alle		
S2: Arbeidere	Arbeidsforhold i verdikjeden			
i verdikjeden	Andre arbeidsrelaterte rettigheter i verdikjeden			
	Forretningskultur			
G1: Forretningsskikk	Håndtering av relasjoner med leverandører og betalingspraksis		
	Korrupsjon og bestikkelser			

BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter

Tidshorisonter

Datapunktene det rapporteres på, er bestemt ut fra en dobbel vesentlighetsanalyse utført i tråd med ESRS. Omfanget, metodikken og forutsetningene for analysen er beskrevet under delkapitlet IRO-1 nedenfor. Bærekraftrapporten følger inndelingen i tidshorisonter som definert i ESRS 1 Generelle krav, dvs.:

Kort sikt = 0–1 år Mellomlang sikt = 2–5 år Lang sikt = >5 år

Estimering av verdikjeden/Kilder til usikkerhet i forbindelse med estimering og resultater I dag innhentes de fleste data om Veidekkes påvirkning manuelt. Konsernet følger utviklingen av systemer som kan dekke behovene for datainnsamling og ser for seg å etter hvert ta i bruk

systemer som kan redusere manuelle operasjoner og dokumentere sidemannskontroll og sporbarhet.

For hvert vesentlige tema er det identifisert måleindikatorer som omtales i temakapitlene. Her beskrives også dataenes nøyaktighet og eventuelle tiltak for å forbedre datakvaliteten. Eksempelvis

fremgår det av kapittel E1 Klimaendringer hvordan klimagassutslipp scope 3 er basert på primæreller sekundærdata. For nærmere beskrivelse av beregninger, se side 102. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre datakvaliteten.

Fremtidsrettet informasjon må anses som usikker.

Endringer i utarbeidelse og presentasjon av bærekraftopplysninger

Det er gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med ESRS. Resultatene av analysen, med temaer og undertemaer, er beskrevet i delkapitlet SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter.

Som i fjor er data for hvert vesentlige bærekrafttema attestert i tråd med ESRS. I årets rapport blir krav under ESRS 2 Generelle opplysninger som gjelder spesifikke vesentlige temaer, besvart i det aktuelle delkapitlet under ESRS 2, mens disse redegjørelsene i fjor lå under det relevante temakapitlet. For å unngå unødige gjentakelser benyttes henvisning til andre relevante avsnitt. Andre mindre endringer er kommentert i temakapitlene.

Rapporteringsfeil i tidligere perioder Det er ikke oppdaget vesentlige feil i rapportering fra tidligere perioder.

Opplysninger som stammer fra annen lovgivning eller allment anerkjente uttalelser om bærekraftrapportering

Veidekke rapporterer i tråd med Regnskapsloven

§ 2-9 samt anbefaling fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Andre relevante standarder og rammeverk som er benyttet, er FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, Science Based Target initiative (SBTi) for mål i tråd med Parisavtalen, Task force on climate related financial disclosures (TCFD) og Task force on nature related financial disclosures (TNFD) for klima og natur som finansiell risiko og mulighet, Greenhouse Gas Protocols prinsipper for klimagassregnskap og LEAP-prosess (Locate – Evaluate – Assess – Prepare) for sårbarhetsanalyse av biologisk mangfold og økosystemer og analyse av ressursbruk og sirkularitet. Når det gjelder sosiale forhold, vises det i tillegg til ILOs erklæring om grunnleggende rettigheter for arbeidstakere.

Tabellen på side 163 viser hvor i rapporten de ulike lovkravene besvares.

Innlemming av opplysninger ved henvisning

Henvisning til ytterligere informasjon gitt i andre deler av års- og bærekraftrapporten, lenker til relevant kapittel og side. Henvisninger til utfyllende informasjon utenom rapporten lenker videre til relevant nettside.

ESRS 2-referanse	Opplysningskrav	Kapittel	Side
GOV-1-22	Administrasjons-,ledelses- og kontrollorganenes rolle	Styring/styret	23

STYRING

GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle

Generalforsamlingen

Det øverste styringsorganet i Veidekke er generalforsamlingen. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskap og årsberetning, beslutter utdeling av utbytte til aksjonærene, velger medlemmer til valgkomité og styre og beslutter godtgjørelse til valgkomité, styre og revisor. Videre behandler generalforsamlingen styrets rapport om godtgjørelse til ledende personer samt andre saker som ifølge loven hører under generalforsamlingen.

Valgkomiteen

Ordning med valgkomité er nedfelt i § 6 i Veidekkes vedtekter, som er gjengitt på side 27. Valgkomiteen gir begrunnet innstilling til generalforsamlingen om valg av medlemmer til styre og valgkomité og foreslår honorarsatser for styre og valgkomité. Valgkomiteen skal ha minst tre medlemmer, som bør være aksjonærer eller representere aksjonærene, og flertallet av medlemmene skal være uavhengige av styret og selskapets ledelse.

Valgkomiteen består av Arne Austreid (leder), Karl Mathisen og Erik Must. Medlemmene representerer hhv. OBOS, Folketrygdfondet og Must Invest, som er blant Veidekkes største aksjonærer. Valgkomiteen avholdt seks møter i 2025.

Styret

Styret er Veidekkes høyeste forvaltningsorgan og har det øverste ansvaret for tilsyn med påvirkninger, risiko og muligheter på alle vesentlige områder. Temaer som compliance, klima og miljø, omstillingsplan, klima og natur som finansiell risiko og mulighet samt HMS, HR og etterfølgerplanlegging har fast plass på styrets årsplan. Styret vurderer omstillingsplaner og fremdrift mot fastsatte mål årlig, og oftere for data som foreligger kvartalsvis. Styret er direkte underlagt generalforsamlingen og rapporterer til denne.

Styrets hovedoppgave er å sikre verdiskaping. Styret har ansvar for den overordnede forvaltningen av selskapet, herunder ansettelse av konsernsjef,

og skal sørge for at virksomheten er godt og forsvarlig organisert. Det har en uavhengig rolle og skal påse at alle aksjonærer ivaretas ansvarlig og på samme måte.

Styret arbeider på grunnlag av styreinstruks, som beskriver ansvar og oppgaver, herunder avtaler med tilknyttede parter. Styret vedtar mål og strategi knyttet til vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for selskapet, vedtar styrende dokumenter og gir tilslutning til virksomhetens budsjetter. Finansielle og bærekraftrelaterte rapporter gjennomgås og godkjennes fortløpende. Alle saker som har stor betydning for Veidekke, legges frem for styret.

Styret er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av aksjonærenes særinteresser, og styreinstruksen har habilitetsregler for behandling av saker der et styremedlem har særinteresser. Vedtektsfestet ordning med valgkomité bidrar også til å sikre styrets uavhengighet.

I sammensetningen av styret legges det vekt på å ivareta aksjonærenes interesser og sikre mangfold og kompetansebredde. Styremedlemmer skal ha erfaring fra virksomhetsledelse og relevant kompetanse til å kunne vurdere utvikling, risiko og muligheter samt strategi innenfor konsernets vesentlige temaer. I tillegg forutsettes spesialkompetanse på temaer som finansielle forhold, bærekraft og andre faglige spesialiseringer av særlig relevans for virksomheten.

Styret har ti medlemmer, hvorav sju velges av aksjonærene på generalforsamlingen og tre velges av og blant de ansatte. Samtlige aksjonærvalgte styremedlemmer er uavhengige. Tabellen til høyre gir oversikt over styrets samlede kompetanse. Styremedlemmenes bakgrunn og erfaring er ytterligere beskrevet på side 23–24. Styret vurderer løpende om det er behov for fordypning i bestemte temaer for å ivareta ansvaret for bærekraftspørsmål.

Styrekompetanse i Veidekke	Kompetansenivå
Relevant bransjekompetanse
Bygg- og anleggsvirksomhet1	   
Leverandørkjede	     
Kunder og markeder	     

Generell kompetanse

Administrerende direktør/storskalaledelse	      
CFO, finans og revisjonsutvalg	     
Eierstyring/jus og samfunnskontakt	      
Strategi1	      
Fusjoner og oppkjøp	     
Risikostyring	     
HR/kompensasjon1	     
Digitalisering/cybersikkerhet	     

Bærekraft – vesentlige temaer 1

Klimaendringer	     
Biologisk mangfold og økosystemer	     
Ressursbruk og sirkulærøkonomi	    
Ansatte og menneskerettigheter	      
Forretningsskikk	      

1 Ansattvalgte styremedlemmer tilfører vesentlig erfaring og kompetanse

Ledererfaring Kjennskap

Oversikt over generell kompetanse er utarbeidet på grunnlag av styremedlemmenes bakgrunn og cv-er. Mens styrets arbeid evalueres løpende i hvert styremøte, gjennomføres det også årlig en formell evaluering av styrets arbeid og kompetanse. Ved behov utarbeides det planer og eventuelle tiltak for å sikre at styret til enhver tid har den kompetansen som kreves for å ivareta sitt ansvar.

Norsk lov avgrenser hvilke demografiske aspekter Veidekke har lov til å registrere til kjønn, alder og bostedsland. Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er tre kvinner og fire menn, som betyr at gjennomsnittlig forhold kvinner vs. menn blant de aksjonærvalgte styremedlemmene er 0,75. Fra 2025 omfatter lov om kjønnsbalanse i børsnoterte selskapers styrer også ansattvalgte medlemmer. Av de tre ansattvalgte styremedlemmene er én kvinne og to menn.

Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er fem bosatt i Norge og to i Sverige, mens alle de tre ansattvalgte styremedlemmene bor i Norge. Styremedlemmene er i alderen 49 til 69, og gjennomsnittlig alder er 59 år.

Veidekkes styre hadde ved utgangen av 2025 tre underutvalg med ansvar for saksforberedelser for hhv. revisjon, kompensasjon og prosjekter. Utvalgene arbeider etter mandat og instruks fra styret, og ivaretar styrets ansvar for vesentlige bærekrafttemaer. Styret velger medlemmene til utvalgene blant sine medlemmer. Dokumenter og referater fra utvalgsmøtene er tilgjengelige for styret, og utvalgslederne gir løpende rapportering om utvalgets arbeid.

Revisjonsutvalget skal sikre at Veidekke opprettholder finansiell integritet og overholder regelverk. Utvalget skal legge til rette for godt samarbeid med administrasjonen og

eksternrevisjonen om temaer som regnskap og finansielle forhold, bærekraft, compliance, kontroll og risikostyring. Utvalget gjennomgår kvartalsrapporter og års- og bærekraftrapport i forkant av styrebehandling og overvåker compliance samt internkontrollsystemer. Revisjonsutvalget har ansvar for å gi innstilling til valg av revisor. Utvalget avvikler ni ordinære møter i løpet av året, hvorav fire møter har bærekraft som fast tema. Revisjonsutvalget består av fire aksjonærvalgte styremedlemmer og ett ansattvalgt styremedlem, hvorav én mann og fire kvinner.

Kompensasjonsutvalget utarbeider forslag til styret om konsernsjefens lønn og øvrige kompensasjon og gir råd til konsernsjefen om lønn og kompensasjon for konsernledelsen. Utvalget består av fire aksjonærvalgte og ett ansattvalgt styremedlem, hvorav fire menn og én kvinne. Kompensasjonsutvalget avholdt seks møter i 2025. Prosjektutvalget skal gi styret innsikt i arbeidet med nye større prosjekter. Utvalget bistår konsernsjef ved beslutninger om å gi tilbud på prosjekter med omsetningsverdi over NOK 1 milliard og prosjekter med uvanlig innhold og risiko. Tilbud på prosjekter med omsetningsverdi over NOK 2,5 milliarder skal behandles og godkjennes av styret. Prosjektutvalget består av tre aksjonærvalgte og ett ansattvalgt styremedlem, hvorav tre menn og én kvinne. Prosjektutvalget avholdt 28 møter i 2025.

Styret fastsetter årlig agenda og årshjul for arbeidet sitt, herunder spesifikke temaer eller saker de ønsker behandlet. Deres mandater og arbeidsplaner oppdateres løpende ved behov.

I 2025 ble det avholdt ni styremøter. Det foreligger årsplan for hvilke temaer som skal dekkes på hvilke styremøter. Styret gjør årlig en gjennomgang av konsernets virksomhetsområder.

Styret i Veidekke – roller og deltakelse i styre- og utvalgsmøter gjennom 2025:

Navn	Rolle	I styret fra	Styremøter	Utvalg – deltakelse/møter
Egil Haugsdal	Styreleder	2024	9 av 9	Kompensasjon (leder): 6 av 6
Hanne Rønneberg	Styremedlem	2020	9 av 9	Revisjon: 9 av 9Prosjekt: 26 av 28
Per-Ingemar Persson	Styremedlem	2020	9 av 9	Kompensasjon: 6 av 6Prosjekt (leder): 28 av 28
Carola Lavén	Styremedlem	2021	7 av 9	Kompensasjon: 4 av 6Revisjon: 9 av 9
Pål Eitrheim	Styremedlem	2022	8 av 9	Prosjekt: 23 av 28
Nils Morten Bøhler	Styremedlem	2023	9 av 9	Revisjon (leder): 9 av 9Kompensasjon: 6 av 6
Anne-Lene Midseim	Styremedlem	2024	9 av 9	Revisjon: 9 av 9
Inge Ramsdal1	Styremedlem	2008	9 av 9	Kompensasjon: 6 av 6
Arve Fludal1	Styremedlem	2015	9 av 9	Prosjekt: 28 av 28
Ane Kari Vestre1,3	Styremedlem	2025	6 av 6	Revisjon: 4 av 5
Knut Inge Opheim1,2	Styremedlem	2024	3 av 3	Revisjon: 4 av 4

1 Ansattvalgt

2 Fra 3. september 2024 til 7. mai 2025

3 Fra 7. mai 2025

Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes roller og ansvar

Den daglige virksomheten styres av konsernledelsen, som ledes av konsernsjef. Konsernledelsen iverksetter strategiene styret har besluttet og arbeider for å nå konsernets finansielle mål og mål for bærekraft og samfunnsansvar. Konsernledelsen følger opp påvirkning, risiko og muligheter, iverksetter handling og vurderer hvordan beslutninger selskapet tar påvirker de vesentlige temaene.

Konsernledelsen rapporterer løpende status til styret og kommenterer utviklingen i relevante nøkkeltall. Ved større avvik eller hendelser med vesentlig økonomisk, omdømmemessig eller operasjonell påvirkning, legges det fram tiltaksplaner for styret. Konsernledelsens sammensetning er beskrevet på side 25–26.

Ansvarlige for ulike fagområder, både i konsernadministrasjonen og i virksomhetsområdene, støtter ledelsen og styret, rådgir virksomhetslederne, leder faglige nettverk og har ansvar for rapporteringen fra sine respektive områder.

Temakapitlene i denne rapporten beskriver innsamling av og kvalitet i dataene som ligger til grunn for ledelsens og styrets vurdering av utviklingen. Virksomhetsområdene har ansvar for utviklingen og for at data er korrekte. Fremtidsrettet informasjon må betraktes som usikker.

Ansvaret for å gjennomføre tiltak som leder til at målene som styret har besluttet, blir nådd, ligger hos virksomhetsområdene. De må også sørge for å balansere risiko og utnytte muligheter i gjennomføringen. Selv om noe av virksomheten har faste installasjoner med lengre investeringshorisont, bygger Veidekkes forretningsmodell på prosjekter med gjennomsnittlig gjennomføringstid på under to år. At verdiskapingen skjer innenfor en relativt kort tidshorisont, gjør at selskapet har stor fleksibilitet til å håndtere endringer og i større grad kan nyttiggjøre seg av ny utvikling i teknologi, materialer, kvalitet og metoder for å møte gjeldende kunde- og lovkrav i nye prosjekter.

Veidekke ser involvering som nøkkelen til verdiskaping og suksess og legger stor vekt på å engasjere alle ansatte. En kultur bygget på kompetanse, involvering og engasjement skal sikre at prosjektene gjennomføres lønnsomt, effektivt og med høy kvalitet, ivaretar miljøet og bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling.

Revisjon

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen, som også godkjenner revisors godtgjørelse. Ekstern revisor er uavhengig av Veidekke ASA og bekrefter hvert år skriftlig til styret at kravene til uavhengighet er oppfylt. Veidekke har retningslinjer for hvilke tilleggstjenester revisor kan yte, og hvilket omfang disse tjenestene har. Fra 2024 har også attestering av bærekraftrapport inngått i revisjonstjenestene. Godtgjørelse til revisor,

herunder fordeling mellom revisjon og andre tjenester, er angitt i regnskapets note 33.

Den eksterne revisoren legger frem plan for revisjonsarbeidet og deltar normalt på minst to styremøter årlig, blant annet i forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet og oppsummering av revisjonen. Styret får mulighet til å stille spørsmål til revisor uten at administrasjonen er til stede.

Revisor deltar i alle møter i revisjonsutvalget og fremlegger der revisjonsplan, rapport fra interimrevisjonen og rapport fra årsoppgjørsrevisjonen. I rapportene tar revisor stilling til kvaliteten på internkontrollen i alle deler av konsernet og omtaler eventuelle regnskapsmessige problemstillinger som er kommet frem under revisjonen.

Revisor er til stede ved ordinær generalforsamling.

Den ordinære generalforsamlingen 7. mai 2025 valgte KPMG som ny revisor for konsernet fra og med regnskapsåret 2025.

Fagtemaspesifikke vurderinger knyttet til GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes roller

G1 Forretningsskikk

Roller og kompetanser knyttet til forretningsskikk er beskrevet i delkapitlet GOV-1. Styret skal for eksempel påse at det utarbeides etiske retningslinjer for virksomheten og at retningslinjene etterleves samt sikre at Veidekke opererer i tråd med beste praksis for eierstyring og selskapsledelse.

GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftforhold som behandles av disse organene Styret og konsernledelsen har i 2025 viet tid og ressurser til bærekraftrelaterte temaer gjennom løpende rapportering, vurdering av omstillingsplan, spesifikke forretningsmessige muligheter og håndtering av risiko.

Veidekke utarbeidet dobbelt vesentlighetsanalyse høsten 2023 (se side 66). Analysen ble gjennomført av intern fagledelse og interne ressurser med støtte av eksterne konsulenter. Vesentlighetsanalysen ble behandlet av styret og har siden dannet grunnlaget

for oppfølging og rapportering av bærekraft i konsernet. Analysen ble revurdert for 2025, uten at det ble gjort vesentlige endringer, og ble behandlet i revisjonsutvalget.

De vesentlige bærekrafttemaene har fast plass i styrets og konsernledelsens årshjul. Dette omfatter arbeid med strategi, forretningsmodeller, klima- og natur som finansiell risiko og mulighet, omstillingsplaner, relevante styrende dokumenter samt oppfølging av risikoforhold. Temaene berører flere fagområder, som støtter styret og konsernledelsen i deres arbeid gjennom faglige vurderinger, analyser og rådgivning.

Rapportering til styre og konsernledelse skjer med fastsatt hyppighet i tråd med årshjul. I alle ordinære møter blir det orientert om samlet utvikling for personskader, spesifikke alvorlige ulykker, særlig alvorlige hendelser og sykefravær. Skadeog fraværstall samt utviklingen i scope 1 og 2 klimagassutslipp rapporteres hvert kvartal, mens compliance rapporteres hvert halvår. Øvrige forhold rapporteres årlig gjennom bærekraftrapporten. Spesifikke vesentlige problemstillinger eller hendelser rapporteres på løpende basis. Interne fagressurser utfører rapporteringen, og eksterne

fagspesialister blir involvert når det er behov for prinsippavklaringer eller supplerende vurderinger.

Rapporteringen danner grunnlaget for å utarbeide handlingsplaner og tiltak på områder som skader, klimagassutslipp og compliance, og inngår i den ordinære virksomhetsstyringen. Vurderingen av særskilte saker av vesentlig omfang omfatter også bærekraftaspekter. I 2025 omfattet slike særskilte saker blant annet omstillingsplan, klima og natur som finansiell risiko og mulighet, fraværsutvikling, granskning av alvorlige skadetilfeller, investeringer i virksomheter samt tilbudsprosesser for prosjekter behandlet i styret (kontraktsverdi > NOK 2,5 milliarder) og prosjektutvalg (kontraktsverdi > NOK 1 milliard).

I 2025 ble bærekraft behandlet på fire av de fem møtene i revisjonsutvalget som ikke omhandlet kvartalsrapportering. Temaene var behandling av års- og bærekraftrapport for 2024, forbedringer av rapportering for 2025, omstillingsplan, klima og natur som finansiell risiko og mulighet, compliance samt orientering om rapporteringsprinsipper for klimagassutslipp. På møtene og i saksforberedelsene deltar konsernets ledelse, revisor og relevante fagressurser.

Relevante bærekrafttemaer samt muligheter og risikoer inngår i vurderingene styrets prosjektutvalg gjør av risiko ved tilbud på større eller uvanlige prosjekter. Konsernledelse, prosjektledelse og konserndirektør for risikostyring deltar i saksforberedelsene og møtene.

Bærekraftrelaterte temaer inngår i styrets regelmessige evaluering av eget arbeid, inkludert behov for påfyll av kompetanse, og i vurderingen Veidekkes valgkomité gjør av styret.

GOV-3 Integrering av bærekraftrelaterte resultater i insentivordninger

Insentivordningen i Veidekke skal fremme langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling. Både økonomiske resultater og bærekraftresultater blir vurdert og belønnet. I 2025 telte økonomiske resultater nær 70 prosent og andre virksomhetsmål drøyt 30 prosent. Konsernsjefens kompensasjon besluttes av styret i Veidekke, som også gir råd om kompensasjon til den øvrige øverste ledelsen.

Veidekkes øverste ledelse omfattes av kortsiktige og langsiktige bonusmodeller. Den kortsiktige bonusmodellen måler årlige resultater med hensyn til å redusere klimagassutslipp i samsvar med Parisavtalen, unngå alvorlige personskader og redusere sykefraværet.

Insentivordningen for konsernledelse og linjeledere i virksomhetsområdene har følgende parametrer:

• 1. Reduksjon av klimagassutslipp i tråd med Science Based Target initiative, med halvering av utslipp i hele verdikjeden innen 2030 og netto null utslipp innen 2045. Målene for konsernet er brutt ned på virksomhetsområder. Andel 33,33 prosent (tidligere 25 prosent). E1 Klimaendringer
  • − For scope 1 og 2: Årlig lineær reduksjonstakt på 5,04 prosent (50,4 prosent reduksjon fra basisåret 2020 til 2030)
  • − For scope 3: Årlig lineær reduksjonstakt på 5,04 prosent (50,4 prosent reduksjon fra basisåret 2020 til 2030)
• 1. Ingen alvorlige skader. Andel 33,33 prosent (tidligere 25 prosent). S1 Egen arbeidsstyrke og S2 Arbeidere i verdikjeden

1. Reduksjon i sykefravær (ny parameter). Andel 33,33 prosent. S1 Egen arbeidsstyrke − Reduksjon lineært 0–10 prosent

Kontantstrøm fra drift og økning i andel kvinnelige ledere inngikk ikke i insentivordningen i 2025.

Konsernledelsen og virksomhetenes ledergrupper omfattes også av et langsiktig bonusprogram. Programmet skal motivere til langsiktig utvikling og verdiskaping og bidra til interessefellesskap mellom den øverste ledelsen og de øvrige aksjonærene. Blant kriteriene er utslippsreduksjon iht. klimagassbudsjettet. Maksimal opptjening er 30 prosent av årslønn per år i perioden 2023–2025. Opptjent bonus utbetales i like andeler aksjer og kontanter.

Bonusmodellene er beskrevet i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer, og utøvelsen av retningslinjene er ytterligere gjort rede for i Rapport om godtgjørelse til ledende personer, som forelegges generalforsamlingen for rådgivende avstemning. Retningslinjer og rapport er tilgjengelige på Veidekkes nettsted.

Godtgjørelse til ledende ansatte er oppgitt i regnskapets note 33.

Godtgjørelse for styreverv og deltakelse i styrets utvalg fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomiteen og fremgår av regnskapets note 33, rapport om godtgjørelse til ledende personer og generalforsamlingsprotokoll. Godtgjørelsen reflekterer styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk og er uavhengig av selskapets resultat. Styregodtgjørelsen består av fast, årlig honorar for medlemskap i styre og styrets utvalg, med egne satser for styreleder og ledere av styreutvalgene. Det er ingen aksjeopsjonsavtaler, bonusordninger eller andre insentiver knyttet til styrets kompensasjon. Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene har særskilte oppgaver for Veidekke utover styrevervet og deltakelse i styrets utvalg.

Fagtemaspesifikke vurderinger knyttet til GOV-3 Integrering av bærekraftrelaterte resultater i insentivordninger

E1 Klimaendringer

For at målet om 50,4 prosent reduksjon av klimagassutslippene i scope 1–3 innen 2030 skal nås, må utslippene kuttes med en årlig lineær takt på 5,04 prosent fra basisåret 2020 til 2030.

De årlige klimamålene og tilhørende klimabudsjett oppdateres etter at klimaregnskapet er verifisert. Hvis virksomheten underpresterer, blir gapet fordelt på årene som gjenstår frem mot 2030, og de årlige målene justeres deretter.

Reduksjon av klimagassutslipp er blant kriteriene for årlig tildeling av bonus til ledere i Veidekke. Oppnåelse av klimarelaterte mål inngår i lederinsentiver og utgjør 13,3 prosent av total bonus for konsernledelsen unntatt konsernsjef. Se tabellen nedenfor.

GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering

Forankring av ansvarlig forretningspraksis Arbeidet med ansvarlig forretningspraksis er forankret i styret og konsernledelsen, som har ansvar for selskapets policyer og ledelsessystemer. Arbeidet er organisert i tråd med OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og gjenspeiles i Veidekkes styring, strategi og forretningsmodell. Se nærmere beskrivelse i øvrige delkapitler av ESRS 2.

Aktsomhetsvurderingen gjennomføres som en kontinuerlig, proaktiv og reaktiv prosess som bygger på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Metoden inkluderer også aktsomhetsvurderinger som fokuserer på å identifisere og håndtere risikoer. Arbeidet med ansvarlig forretningspraksis inngår i Veidekkes bærekraftarbeid, som bygger på dobbel vesentlighetsanalyse. Selskapet samarbeider med bransjeorganisasjoner og er i dialog med myndigheter og NGO-er for å fremme et ansvarlig næringsliv. Ved å følge OECDs veileder for ansvarlig næringsliv sikrer Veidekke at bærekraftarbeidet er systematisk, transparent og effektivt, og at selskapet bidrar til bærekraftig utvikling på tvers av hele verdikjeden. Veidekke støtter UN Global

Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv.

Håndtering av risiko

Til grunn for aktsomhetsvurderingene ligger kartlegging og analyse av risikoer i hele verdikjeden. Her inngår vurdering av risikoer knyttet til menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø, antikorrupsjon og konkurranserett.

Ut fra risikovurderingene har Veidekke iverksatt tiltak for å forebygge eller redusere identifiserte risikoer. Disse inkluderer:

• Miljøtiltak: Redusere klimagassutslipp og arealbruksendringer, herunder effektiv utnyttelse av energi og ressurser, økt bruk av fornybare energikilder og fremme av sirkulærøkonomi. Se nærmere beskrivelse i kapitlene E1 Klimaendringer, E4 Biologisk mangfold og økosystemer og E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi.

• Arbeidstakerrettigheter: Sikre anstendige arbeidsforhold, forebygge diskriminering og fremme organisasjonsfrihet. Se nærmere beskrivelse i kapitlene S1 Egen arbeidsstyrke og S2 Arbeidere i verdikjeden.
• Antikorrupsjon og konkurranserett: Implementere strenge antikorrupsjonstiltak og sikre at alle ansatte og leverandører er kjent med konsernets etiske retningslinjer. Se nærmere beskrivelse i kapitlet G1 Forretningsskikk.

Overvåking og oppfølging

Veidekke har systemer på plass for å spore fremgang og identifisere områder som fordrer ytterligere tiltak, slik at effekt kan overvåkes løpende, og tiltakene kan justeres ved behov.

Kommunikasjon og rapportering

Veidekke rapporterer om prosessene og resultatene av aktsomhetsvurderingene, blant annet hvordan risiko håndteres, og hvilke tiltak som er iverksatt. Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i tråd med Åpenhetsloven, publiseres på konsernets nettsider.

Gjenoppretting

Der det er nødvendig, sørger Veidekke for gjenoppretting for dem som berøres av selskapets virksomhet. Dette kan inkludere kompensasjon eller andre former for oppreisning.

Kortsiktig bonus (1 år)11,1 %50 %Langsiktig bonus (3 år)17 %90 % (årlig maks 30 % av årslønn)	Klimarelatert KPI	%-andel av bonusutmålingen	Maks bonusoppnåelse målt mot årslønn
	Totalt (omregnet til årlig)	13,3 %

GOV-5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftrapportering

Risiko i bærekraftrapportering Bærekraftrapportering inngår i Veidekkes samfunnsansvar og bidrar til konsernets omdømme. Rapporteringen skal være korrekt, pålitelig og relevant for interessentene, og derfor har konsernet en systematisk og helhetlig tilnærming til risikostyring for bærekraftrapportering.

Risikostyring for bærekraftrapportering I risikostyringen inngår å identifisere, analysere, evaluere og håndtere risikoer som kan påvirke kvaliteten og troverdigheten i bærekraftrapporteringen. Både datainnsamling, beregning, kvalitetssikring, rapportering og kommunikasjon av bærekraftdataene kan medføre risiko. Risikostyringen skal sikre at rapporteringen når konsernets mål om å kunne verifiseres og være forståelig, sammenliknbar, representativ og relevant.

Risikoen knyttet til bærekraftrapporteringen håndteres i interne prosesser gjennom en risikobasert tilnærming, der ulike områder kartlegges og vurderes etter sannsynlighet og konsekvens for omdømme, økonomi og samfunnsansvar. Det er også utarbeidet retningslinjer, maler og verktøy som skal sikre konsistent og pålitelig datainnsamling, analyse og rapportering i hele konsernet.

Internkontroll i tråd med COSO-rammeverket for risikostyring og internkontroll Veidekke bygger på COSO-rammeverket (Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) for risikostyring og internkontroll, som består av de fem komponentene kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon samt overvåking. Komponentene gjelder for alle forretningsområder og -enheter som er involvert i bærekraftrapportering og for konsernledelsen og styret. Omfanget av risikostyring og internkontroll for bærekraftrapportering omfatter alle vesentlige aspekter av bærekraft.

Dobbel vesentlighetsanalyse

Vesentlige temaer og indikatorer for bærekraftprestasjon er definert gjennom den doble vesentlighetsanalysen. Se IRO-1 på side 66.

Risikokartlegging

Etter at vesentlige temaer og indikatorer er definert, identifiseres risikoer for bærekraftrapportering ved å stille spørsmål som:

• Hvilke datakilder og metoder blir brukt for å måle og rapportere på vesentlige indikatorer?
• Hvor pålitelige og nøyaktige er datakildene og metodene?
• Hvilke kontrolltiltak anvendes for å sikre datakvalitet og konsistens?
• Hvordan dokumenteres og arkiveres data og beregninger?
• Hvordan kommuniseres bærekraftdata til interessenter?
• Hvilke krav og forventninger har interessentene til bærekraftrapporteringen?
• Hvilke standarder og retningslinjer blir lagt til grunn for bærekraftrapporteringen?
• Hvilke lover og forskrifter må overholdes i bærekraftrapporteringen?

Risikoanalyse og -evaluering

Etter kartlegging blir risikoer analysert og evaluert for å kunne prioriteres og håndteres på en hensiktsmessig måte. Veidekke bruker en risikomatrise som vurderer sannsynligheten og konsekvensen av hver risiko. Mens sannsynligheten angir hvor ofte eller hvor sannsynlig det er at risikoen inntreffer, angir konsekvensen hvor alvorlig risikoen er, eller hvor stor effekt den har for bærekraftrapporteringen. Sannsynlighet og konsekvens vurderes på en skala fra 1 (lavest) til 5 (høyest), som indikerer hvilke risikoer som har størst behov for oppmerksomhet og tiltak. Det vurderes

også om risikoen er akseptabel eller ikke ut fra konsernets risikoappetitt og -toleranse. Risikoappetitt indikerer hvor høy risiko Veidekke er villig til å ta for å nå målene sine, mens risikotoleranse er det risikonivået konsernet tåler å gå til uten fare for ikke å nå målene sine. Risikoappetitt og -toleranse fastsettes av ledelsen etter samråd med relevante interessenter og kan variere med situasjon og sammenheng.

Risikohåndtering

Etter evaluering håndteres risikoer ut fra hva Veidekke finner hensiktsmessig. Hvor akseptable og alvorlige risikoene anses å være, er med på å bestemme hvilken strategi som velges, som for eksempel:

• Unngå som innebærer å endre planer eller aktiviteter for å eliminere risikoen helt. Dette kan være aktuelt ved kritiske risikoer som truer bærekraftrapportering eller mål.
• Redusere som innebærer å iverksette tiltak for å redusere sannsynlighet for eller konsekvens av risikoen. Dette kan være aktuelt når det er høy eller betydelig risiko for å påvirke bærekraftrapportering eller mål.
• Overføre som innebærer å delegere ansvaret for risikoen til en annen part. For eksempel kan det være at en moderat risiko håndteres bedre av en leverandør, et forsikringsselskap eller en samarbeidspartner.

• Akseptere – som innebærer å godta risikoen med potensielle konsekvenser, uten å gjøre noe for å endre den. Dette kan være aktuelt ved lav risiko som i liten grad påvirker selskapets bærekraftrapportering eller mål.

Beslutninger og tiltak blir dokumentert, og risikoene blir overvåket og fulgt opp regelmessig. Rapportering til interessenter om risikoer og tiltak bidrar dessuten til åpenhet og understreker ansvarlighet. Risikostyring for bærekraftrapportering er en kontinuerlig og dynamisk prosess som krever engasjement og samarbeid på alle nivåer i organisasjonen. Risikostyringen er behandlet av styrets revisjonsutvalg.

Kartlagte risikoer for bærekraftrapportering Risikoene er kategorisert i temaene klima, biologisk mangfold og økosystemer, ressursbruk og sirkulærøkonomi, egne ansatte, arbeidere i verdikjeden og forretningsskikk. Risikoene er vurdert ut fra sannsynlighet for at de oppstår og konsekvens for målet om at bærekraftrapporteringen skal være verifiserbar, forståelig, sammenliknbar, representativ og relevant.

For hvert vesentlige tema er det listet opp de mest sentrale indikatorene det rapporteres på, og feilkilder som kan påvirke datakvaliteten og rapporteringens troverdighet er beskrevet. Det er også redegjort for eksisterende eller planlagte kontrolltiltak som skal sikre tilstrekkelig oversikt over og dokumentasjon av data.

Høyest risiko er knyttet til scope 3-rapportering, arealbruksendringer, natur som finansiell risiko og mulighet og ressurser inn og ut, da datakildene for disse områdene innebærer mer estimering, manuell innsamling og usikkerhet. Det vil bli arbeidet med å senke risikoen gjennom digitalisering, standardisering, opplæring og samarbeid med leverandører og bransjeorganisasjoner.

Det er lavere risiko i rapportering av scope 1 og 2, energi, egne ansatte og forretningsskikk. Her har Veidekke etablerte systemer, rutiner og retningslinjer som sikrer god kontroll og oppfølging.

Det er også et godt samarbeid med fagforeninger, bedriftshelsetjeneste, revisor og compliancefunksjonen, som alle bidrar til å verifisere og validere dataene og rapportene.

STRATEGI

SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede Veidekke er en entreprenør som tilbyr byggherrer i det skandinaviske bygg- og anleggsmarkedet

utvikling, oppføring, rehabilitering og vedlikehold av bygg og infrastruktur.

Strategi og bærekraftutfordringer

Konsernet inngår i verdikjedene til bygg- og infrastrukturnæringen. Disse verdikjedene har påvirkning på natur og arealbruk, bruker mye energi og andre ressurser og er en særskilt stor kilde til utslipp av klimagasser.

Veidekkes konsernstrategi setter retning for konsernet og peker på ansvar og muligheter for å vurdere vesentlige eksternaliteter i egne aktiviteter så vel som i kunders og leverandørers virksomhet. Strategien ivaretar bærekraftutfordringene gjennom tre strategiske byggesteiner;

Veidekke setter menneskene først

Veidekke anerkjenner at medarbeidere og leverandører har avgjørende roller i leveransen. Negative eksternaliteter knyttet til egne ansatte og verdikjeden kan minimeres ved å sette menneskene først.

Veidekke er lidenskapelig opptatt av kundenes prosjekter

Gjennom å sette seg inn i deres behov og ønsker kan Veidekke hjelpe kundene å redusere deres eksternaliteter – som belastning på natur og klima.

Veidekke tar en aktiv rolle i det grønne skiftet

Veidekke erkjenner at næringen påfører natur og klima stor belastning og forstår at selskapet har evne og mulighet til å redusere sin direkte og indirekte belastning på natur og klima.

Veidekke har utarbeidet en ny konsernstrategi for perioden frem mot 2030. Den nye strategien medfører ingen vesentlige endringer av konsernets bærekraftarbeid.

Virksomhet

Målt i omsetning er Veidekke Norges største og Skandinavias fjerde største entreprenør, med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark.

Lederne av konsernets fem virksomhetsområder rapporterer til konsernsjef, og lederne for Bygg og Infrastruktur i Norge og Sverige inngår i konsernsjefens ledergruppe.

Virksomhetsområde	Beskrivelse	Produkter/tjenester	Nøkkeltall
Bygg Norge	Norges største byggentreprenør, med tilstedeværelse i og rundtstore befolkningssentre. Tilbyr også spesialiserte tjenesterinnenfor prefabrikkerte byggematerialer og logistikk gjennomdedikerte enheter	BoligbyggPrivate yrkesbygg, som kontorbygg, kjøpesentre og andre kommersielle eiendommerOffentlige bygg, som skoler, helsebygg og andre offentlige institusjonsbyggRehabilitering og ombygging av eksisterende bygg	Antall ansatte: 2 817Omsetning: NOK 15,3 milliarderResultat før skatt: NOK 730 millioner
Infrastruktur Norge	Landsdekkende anleggsentreprenør med spesialiserte enheter forproduksjon av geomaterialer, asfalt og bane- og veivedlikehold	Konstruksjon og vedlikehold av samferdselsanlegg, som veier, jernbane, broer, tunneler og flyplasserKonstruksjon og vedlikehold av vannkraft-, industri- og maritime anleggLeveranser knyttet til vannkraft, vindkraft og andre energiprosjekterFundamentering og grunnarbeidUtvinning og produksjon av geomaterialer	Antall ansatte: 2 107Omsetning: NOK 10,4 milliarderResultat før skatt: NOK 566 millioner
Bygg Sverige	Sveriges fjerde største byggvirksomhet; tilbyr nyproduksjonog renovering av offentlige og kommersielle bygg og boliger	BoligbyggOffentlige bygg, som skoler, sykehus og andre offentlige institusjonsbyggPrivate yrkesbygg, som kontorbygg, kjøpesentre og andre kommersielle eiendommer	Antall ansatte: 903Omsetning: NOK 7,4 milliarderResultat før skatt: NOK 155 millioner
Infrastruktur Sverige	Driver anleggsvirksomhet og relaterte tjenester for det svenskeinfrastrukturmarkedet	Konstruksjon og vedlikehold av samferdselsanlegg, som veier, jernbane, broer, tunneler og flyplasserKonstruksjon og vedlikehold av vannkraft-, industri- og maritime anleggLeveranser knyttet til vannkraft, vindkraft og andre energiprosjekterFundamentering og grunnarbeid	Antall ansatte: 1 306Omsetning: NOK 7,0 milliarderResultat før skatt: NOK 393 millioner
Danmark	Betydelig aktør i dansk bygg- og anleggsbransje	Bygging og renovering av private og offentlige næringsbygg, som kontorbygg, kjøpesentre,skoler og hotellerTekniske løsninger og rådgivning gjennom hele prosjektets livssyklusAnleggsarbeid i store infrastrukturprosjekter, som veier, broer og fjernvarmeanlegg	Antall ansatte: 502Omsetning: NOK 3,5 milliarderResultat før skatt: NOK 350 millioner

Se detaljert informasjon om finansielle resultater per virksomhetsområde i regnskapets note 3.

Forretningsmodell

Veidekke tilbyr tjenester som virkeliggjør, ivaretar og vedlikeholder kundenes bygg- og infrastrukturprosjekter, tilpasset markedsbehov og rammebetingelser. Tjenestene bygger på utvalgte kjernefag og på partnerskap med nødvendige nøkkelressurser og kompetansemiljøer. I de

fleste tilfeller har Veidekke ansvar for å engasjere underentreprenører og leverandører.

Om påvirkning, risiko og muligheter, se omtale av vesentlighetsanalysen i delkapittel IRO-1 på side 66, samt klima som finansiell risiko og mulighet i kapittel E1 Klimaendringer og natur som finansiell

risiko og mulighet i kapittel E4 Biologisk mangfold og økosystemer.

Verdikjede

Verdikjeden under omfatter de åtte aktivitetene som inngår i bygg- og anleggsprosjekter.

01	02	03	04	05	06	07	08
Finansiering	Planlegging, reguleringog design	Materialindustrien	Byggevarer	Distribusjon og logistikk	Byggefasen	Drift og vedlikehold	Avhending, ombrukog resirkulering
Private investorer, eiendomsutviklere. Offentlige tilskuddog fiskale tiltak	Arkitekter, tekniske rådgivere,byplanleggere og lokalemyndigheter	Utvinning og foredlingav råmaterialer tilinnsatsfaktorer	Produksjon av byggevarer,og prefabrikasjon avbygningsdeler	Grossister, distributørerog utleievirksomhet	Entreprenører, rådgivereog underentreprenører	Brukere og eiere av byggog infrastruktur, samtrehabilitering	Rivning, deponering,avfallshåndteringog gjenbruk

	Navn	Aktivitet	Aktører (42c)	Tilnærming (42a, b)	Veidekkes rolle (42c)
	FinansieringBeslutning	Skaffe tilstrekkeligfinansieringskapasitet til at byggeller infrastruktur kan realiseres	Private investorer, eiendomsutviklere.Offentlige tilskudd og fiskale tiltak	Veidekke har ikke vesentlig aktiviteti finansieringsfasen av verdikjeden	Deltar av og til i delfinansiering av enkelte prosjekterHar også fem OPS-kontrakter i Norge
	Planlegging, regulering og designBeslutning	Planlegging, utvikling samt få på plassalle tillatelser til å realisere prosjektet	Arkitekter, tekniske rådgivere,byplanleggere og lokale myndigheter	Prosjektet samarbeider ofte tett med eksterneaktører i fasen før og under gjennomføring	Primært samarbeid med eksterne aktører
	MaterialproduksjonRessurser	Utvinning og foredling av råmaterialertil innsatsfaktorer	Gruvevirksomhet og basisindustri	Veidekke kjøper inn materialer til hvert enkeltprosjektKonsernet har rammeavtaler som sikrer tilgangtil viktige materialer	Driver utvinning av geomaterialer til bygg- og anleggsnæringeni Norge og Sverige
	ByggevarerRessurser	Produksjon av byggevarer ogprefabrikasjon av bygningsdeler	Byggevareindustrien samtprefabrikkerte elementer ogkomponenter til bygg og anlegg	Veidekke kjøper inn byggevarer, elementerog komponenter til hvert enkelt prosjektKonsernet har rammeavtaler med enkelteleverandører	Produserer betongelementer til byggprosjekter i Norge og Sverige.Asfaltvirksomheten i Norge og Sverige produserer asfaltmassertil egne utleggere og andre entreprenører
	Distribusjon og logistikkRessurser	Salgs- eller utleietjenester til byggog anleggsnæringen, i form avlogistikk, lager og distribusjon avmaterialer og komponenter	Grossister, distributører ogutleievirksomhet	Veidekke kjøper inn distribusjons- oglogistikktjenester til det enkelte prosjektetKonsernet har rammeavtaler med enkeltegrossister, distributører og utleievirksomheter	Har ingen distribusjons- eller logistikkaktivitet
•	ProduksjonRessurser	Hovedfasen i realisering av bygg;løper fra prosjektering til ferdigstillelse	Entreprenører, rådgivere ogunderentreprenører	Veidekkes hovedaktivitet ligger i produksjonsfasen	Gjennomfører produksjonen med en kombinasjon av egne ressurserog underentreprenører
	Drift og vedlikeholdRessurser	Den lengste fasen i byggets/anleggets levetid; omfatter alt fraløpende drift og lett vedlikehold tiltyngre rehabilitering	Brukere og eiere av bygg og infrastruktur samt aktører innenfor driftog vedlikehold av bygg og infrastruktur	Veidekke har sjelden direkte eller indirekteansvar for løpende drift utover kontraktsfestetgarantitid	Store deler av byggvirksomheten utfører vedlikehold og tyngre rehabiliteringav byggI Danmark tilbys byggeiere løpende drift av tekniske anleggVeidekke drifter og vedlikeholder veier i hele Norge, hovedsakelig gjennomdriftskontrakter med Statens vegvesen eller fylkeskommuneneLandsdekkende entreprenør innenfor fornyelse og vedlikehold av eksisterendejernbaner og sporveierVeidekke har fem OPS-kontrakter i Norge
	Avhending, ombrukog resirkuleringRessurser	Når byggets eller konstruksjonenslevetid er slutt, gjenstår rivning ogavfallshåndtering med ombruk,materialgjenvinning, energigjenvinningeller deponering	Aktører innenfor rivning, avfallshåndteringog gjenbruk	Rivnings- og deponitjenester kjøpes innpå vegne av prosjektet	Tar imot overskuddsmasser fra bygg- og anleggsprosjekter

SBM-2 Interessentenes interesser og synspunkter

Veidekkes bærekraftrapportering og strategiarbeid bygger på vesentlighetsanalyse utført i tråd med CSRD. Konsernledelsen og styret fulgte utarbeidelsen av analysen høsten 2023, og styret besluttet at analysen skulle legges til grunn for rapportering fra og med 2024. Vesentlighetsanalysen revurderes årlig, i tråd med styrets og konsernledelsens årshjul og forut for påfølgende års rapportering. Revurdering av analysen i 2025 medførte ingen endringer.

Ledelse og styrende organer har tilgang til status for de vesentlige temaene gjennom året og

behandler årlig utvikling, risiko og muligheter, overgangsplaner, mål og strategi knyttet til temaene.

Interessenter

Veidekkes viktigste interessenter er eiere, medarbeidere, kunder, leverandører, finansinstitusjoner, myndigheter, bransjen og samfunnet generelt. Interesser som representeres gjennom andre, inngår også. For eksempel representeres klima- og naturinteresser av NGO-er og FNs klimaog naturpaneler. Interessenters synsvinkler og synspunkter inngår i premissene når Veidekke vurderer strategi og forretningsmodell.

Kartlegging og arbeidsmetode

I kartleggingen av interessenter ble det vurdert hvilke grupper som var tilstrekkelig dekket av skriftlige kilder, og hvor det var behov for mer kunnskap. I interessentintervjuene ble det stilt åpne spørsmål for å identifisere nøkkeltemaer og mer fokuserte spørsmål for å evaluere hypoteser. Temaene som kom frem, ble tatt inn som relevante påvirkninger i analysen.

Formålet med interessentanalysen er å sikre utvikling i tråd med interessentenes forventninger og behov, og resultatet legges til grunn for å bestemme strategi, forretningsmodell, mål og tiltak fremover. Hvordan strategi og forretningsmodell påvirkes, er beskrevet i delkapitlet SBM-1, mens delkapitlet GOV-2 beskriver hvordan ledelse og styrende organer er engasjert i utviklingen av vesentlige temaer.

Vesentlige temaer som opptar interessentene

Den doble vesentlighetsanalysen viste at for å holde på eller øke interessentenes engasjement, må Veidekke vise positiv utvikling på disse temaene:

E1 Klimaendringer

E1-a Redusere klimaendringer E1-b Tilpasning til klimaendringer E1-c Energi

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

E4-a Direkte påvirkningsdrivere til tap av biologisk mangfold E4-b Påvirkning på økosystemers tilstand og utstrekning E4-c Påvirkninger på og avhengighet av økosystemtjenester

E5 Ressursbruk og sirkularitet

E5-a Ressurstilførsel og ressursbruk E5-b Ressursbidrag fra produkter og tjenester E5-c Avfall

S1 Egen arbeidsstyrke

S1-a Arbeidsforhold for egen arbeidsstyrke S1-b Likebehandling og like muligheter for alle i egen arbeidsstyrke

S2 Arbeidere i verdikjeden

S2-a Arbeidsforhold for arbeidere i verdikjeden S2-c Andre arbeidsrelaterte rettigheter i verdikjeden

G1 Forretningsskikk

G1-a Forretningskultur G1-d Håndtering av relasjoner med leverandører og betalingspraksis G1-e Korrupsjon og bestikkelser

Påvirkninger og avhengigheter, med tilhørende risikoer og muligheter, er omtalt under respektive vesentlige temaer.

Utvikling gjennom samspill

Enten det gjelder kunder, bransjen, myndigheter eller andre, søker Veidekke å fremme utvikling i næringen og i samfunnet gjennom samarbeid. For eksempel utvikles løsningene som gir prosjektene lavest klima- og miljøfotavtrykk best gjennom tidlig involvering og samspill med kundene. Som en stor aktør i den skandinaviske entreprenørbransjen har Veidekke sett det som særlig viktig å bidra til felles læring og løsninger som styrker bransjens bærekraft. Konsernet har tradisjon for å ta en aktiv rolle i bransjeforeninger, invitere eksterne aktører til Veidekkes møteplasser og delta på arenaer i regi av andre.

Tabellen på de neste sidene oppsummerer sentrale interessentgrupper, hvilke temaer som opptar dem, hvor og hvordan dialogen foregår samt formål og resultat av dialogen.

Interessenter	Temaer som opptar interessentene	Arena for dialog	Formål	Resultat av dialogen og hvordanVeidekkes følger opp/hensyntar resultatet
Eiere	VirksomhetsstyringVeidekkes mål, resultaterog retningslinjer	• Generalforsamling• Periodisk rapportering• Markedsrapportering• Møter med investorer og analytikere• Investorundersøkelser	• Gi eierne informasjon om utviklingen i selskapet og mulighet for ågi innspill og ta beslutninger• Informere om Veidekkes markedsmuligheter• Besvare spørsmål fra investorer og analytikere• Svare ut spesifikke temaer investorer og analytikere ønsker åadressere eller vite mer om	• Eierne blir godt kjent med utviklingen i selskapet. Veidekke følger oppinnspill til forbedringer• Markedsrapporten setter eierne bedre i stand til å vurdereutviklingsmuligheter• Aksjonærer/analytikere får svar på spørsmål, og Veidekke får vite merom hva investorene er opptatt av. Veidekke tar disse tilbakemeldingenemed i årlig oppdatering av dobbel vesentlighetsanalyse• Veidekke deltar årlig i investorundersøkelsen CDP og oppnådde også i2025 A-list for Climate og B for Forest
Medarbeidereog potensiellemedarbeidere	• Ansattvilkår• Seriøsitet• Muligheter for faglig ogkarrieremessig utvikling• Trygg og sikker arbeidsplass• Arbeidsmiljø• Involvering, påvirkning og dialog• Bærekraftig og sosial profil• Godt omdømme	Nyheter om selskapet:• Allmøter• Digitale plattformer for internkommunikasjon• Sosiale medierEgen utvikling:• Utviklingssamtaler• Den enkelte får oppgaver og ansvar som samsvarer med kompetanseog som muliggjør utvikling i det daglige arbeidet• Løpende dialog og tilbakemeldinger med lederDialog og påvirkning:• Involvering av tillitsvalgte og verneombud ved endringer,omorganiseringer, nedbemanninger, strategi etc.• Ansattrepresentanter har plass i utviklingsprosesser• Varslingskanal• Involverende planlegging skal sikre at den enkeltes kompetansebenyttes, og gi mulighet for påvirkning i arbeidshverdagen• Tilbud om medeierskap (aksjer)Opplæring/videreutdanning:• Introduksjonsprogram for nyansatte• Program for nyutdannede• Lærlingordning• Grunnleggende opplæring gjennom e-læringsmoduler i etikk,HMS og generelt om bærekraft• Lovpålagt HMS-opplæring• Lederprogram for ledere og fagfunksjoner med modulerom bærekraft• Horisont topplederutdanning• Rolletilpassede kurs og temadagerStyret:• Ansattvalgte styremedlemmer	• Gi medarbeiderne mulighet til å komme med synspunkter omselskapets utvikling• Orientere medarbeiderne om status for selskapets utvikling innenforøkonomi, HMS, bærekraft samt markedsutsikter, for å skapeforutsigbarhet og trygghet for ansatte• Skape felles forankring av Veidekkes strategi, der bærekraft er ensentral del• Sikre at medarbeidere får god personlig og faglig utvikling, slik at deønsker å fortsette sin karriere i Veidekke og er gode ambassadører iattraktivitetsarbeidet• Kommunisere strategi og mål og formidle hvordan hver enkelt kanmedvirke til at målene nås• Diskutere utvikling og revidere tiltak for å sikre at målene nås• Sikre videreutvikling av gode relasjoner med verneombudeneog tillitsvalgte• Gi gode forutsetninger for å kunne bidra til måloppnåelse	• Økt kunnskap og innsikt, som gir ansatte på alle nivåer bedre grunnlagfor å gjøre gode valg• Deltakere motiveres til å fremme forslag og ta valg som reduserernegative påvirkninger og fremmer utvikling• God og jevnlig dialog med leder bidrar til bedre relasjon samt laveresykefravær og turnover• God dialog med verneombud og tillitsvalgte reduserer mulighet forkonflikter og øker sannsynligheten for et godt og sikkert arbeidsmiljø• God dialog med verneombud og tillitsvalgte bidrar til god forankring fornødvendige tiltak og øker muligheten for måloppnåelse• Veidekke når målene sine; følger opp med nye mål

Interessenter	Temaer som opptar interessentene	Arena for dialog	Formål	Resultat av dialogen og hvordanVeidekkes følger opp/hensyntar resultatet
Kunder	Utfordringer og muligheter isamarbeidet med Veidekke	• Fag- og bransjefora	• Dele kunnskap om utvikling og muligheter til å redusere fotavtrykk	• Reduserte fotavtrykk i kundens prosjekter
		• Kundemøter ved konkrete prosjekter• Kundearrangementer	• Gi Veidekke innsikt i kundenes behov og preferanser	• Kundene kjenner til Veidekkes erfaring og kompetanse i å oppnå lavestmulig fotavtrykk i kundens prosjekter
		• Målinger av kundetilfredshet• Nettside		• Dypere innsikt i kundens behov og forventninger gir grunnlag forå utvikle produkter og kunderelasjonen
Leverandører	• Veidekkes mål og forventninger	• Leverandørdialog	• Sikre gode og seriøse leverandørers med verdier og prioriteringer	• Prekvalifisering og segmentering av leverandører
	mht. klimagassutslipp, miljø ogseriøsitet	• Prekvalifisering	i tråd med Veidekkes ambisjoner• Samarbeide om å forbedre HMS og seriøsitet gjennom	• Leverandører involveres fra tidlig stadium, med vekt på samarbeid,sikkerhet, klima, miljø og sirkularitet
	• Dataflyt gjennom verdikjeden	• Forespørsler	hele verdikjeden	• Revisjon og oppfølging av leverandørene
		• Kontrakter• Leverandør- og leveranseoppfølging gjennom	• Sikre leveranser av riktig omfang til rett tid og med rett kvalitet	• Kontinuerlig forbedring av samarbeid og leveranser
		bedriftsbesøk og direkte dialog	• Sikre at Veidekke vurderes som en attraktiv kunde i leverandørmarkedet og har tilgang på de beste leverandørene	• Miljøvaredeklarasjon (EPD) for alle kategorier vesentlige utslipp,energiforbruk og sirkularitet
		• Påsekontroller• Bransjefora	• Formidle forventning om at leverandørene bidrar til det grønne	• Konkrete krav til bærekraft (ESG) i kontraktene
			skiftet og anbefale at leverandørene verifiserer sine klimamåli tråd med Science Based Target initiative	• Veidekkes prosjekter har faktabasert underlag for valg av leverandører
			• Forbedre dataflyt gjennom verdikjeden	med gode prestasjoner og stabile og forutsigbare leveranser
Finansinstitusjoner,inkludert banker,	• Vurdering av klimarisiko• Betingelser knyttet til	• Kvartalspresentasjoner• Løpende dialog med finansinstitusjoner	• Gi åpen, god og regelmessig informasjon om bærekraftforholdsom kan påvirke finansielle rammer	• Bidrar til transparens og fokus på tiltak som sikrer måloppnåelse
forsikringsselskaperog tilbydere avandre finansielletjenester	bærekraftprestasjon• Veidekkes mål og resultater		• Sikre konsernet tilgang på kapital med optimale betingelseri finansielle avtaler	• Eventuell endring i betingelser følges opp gjennom løpendeevaluering av måloppnåelse
Sentrale og lokalemyndigheter	• Seriøsitet	• Offentlig debatt som berører miljø, klima, sirkularitet, seriøsitetog arbeidstakerrettigheter i bransjen	• Dele kunnskap og oppfordre til mekanismer og tiltak i detoffentlige som monner, ref. Parisavtalen og Naturavtalen	• Fortsetter dialog
	• Gode arbeidsvilkår• Effektive bygge- ogreguleringsprosesser	• Direkte kommunikasjon med lokale myndigheter	• Sette problemstillinger på agendaen, etablere rammebetingelsersom bidrar til å løse felles mål og vise vei for løsninger	• Fokus på klimatiltak som monner
		• Politiske arenaer som Arendalsuka og Almedalsveckan• Klimapartnerskap med den norske regjeringengjennom NHO Byggenæringen	• Kommunikasjon for å ta opp spesifikke problemstillingerrundt prosjekter
Bransjen	• Forbedre sikkerhet, seriøsitet	• Dialogmøter	• Innfri nullvisjon for skader	• Kompetansedeling og felles bransjetiltak for å redusere
	og miljø i bygg og anlegg	• Felles bransjetiltak	• Innfri miljø- og klimamål	klimagassutslipp og antall skader og styrke mangfold og seriøsitet
	• Aktuelle problemstillingersom angår bransjen	• Deltakelse i bransjeforeninger og -styrer	• Oppnå større mangfold i bransjen	• Deltakelse i styring og aktiviteter i bransjefora somEntreprenørforeningen Bygg og Anlegg – EBA (Norge)
			• Bidra aktivt til bransjens utvikling	og Byggföretagen (Sverige)
			• Jobbe for standardisering av dataflyt av bærekraftdatagjennom verdikjeden (BEAstSupply4.0)	• Engasjement knyttet til sosiale forhold i den globaleleverandørkjeden
			• Bidra til enhetlig rapportering for bedre sammenliknbarhet
			• Påvirke rammebetingelsene for å kunne redusere negative fotavtrykk
			• Bidra til felles forståelse for konsekvensene for samfunnet og bransjenav at jordens tålegrenser overskrides

Interessenter	Temaer som opptar interessentene	Arena for dialog	Formål	Resultat av dialogen og hvordanVeidekkes følger opp/hensyntar resultatet
Berørtelokalsamfunn	• Påvirkning fra Veidekkes aktivitet iform av arbeidsplasser, produkterog tjenester til lokalsamfunnet.• Konsekvenser/påvirkningfra produksjon og prosjektgjennomføring, f.eks. på trafikaleforhold, støy og miljø• Hvordan Veidekkes strategiunderstøtter myndighetenes mål	• Høringer• Åpne møter• Bransjefora• Nabolagskontakt• Samarbeid med NGO-er som UN Global Compact, Färdplan Sverige:Bygg- och anläggningssektorn, Grønn Byggallianse, Sweden GreenBuilding Council, signert Grønnvaskingsplakaten (Skift), dialog medNINA mfl.	• Bygge infrastruktur, boliger, nærings- og funksjonsbyggsamfunnet trenger• Etterleve UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv• Skape forståelse av og innsikt i virksomheten blant dem sombefinner seg i nærområder av Veidekkes faste etableringerog prosjekter• Ta hensyn til omgivelsenes behov i prosjektperioder	• UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv erførende for selskapet• Øker kompetansenivået for selskapet og omgivelsene• Etablerer dialog og skaper relasjoner i berørte nabolag• Unngår skader i omgivelsene og reduserer lokal belastning
Naturen, vedkunnskapsmiljøerfor klima og natur	• Natur• Jordens tålegrenser• Parisavtalen• FNs naturavtale	• Inviterer relevante NGO-er, FoU-aktører og andre kunnskapsmiljøertil Veidekkes arenaer og deltar på deres arenaer• Deltar i relevante pilotprosjekter• Betaler medlemskap til uavhengige NGO-er: UNGC (NOK 150),<br>Grønn Byggallianse (NOK 51)	• Styrke egen kunnskap, bl.a. som grunnlag for strategiog risikovurderinger• Dialog med NGO-er og andre som påvirker rammebetingelsenefor virksomheten• Intern opplæring/kunnskapsbygging	• Økt kunnskap i Veidekke om påvirkning på og avhengighet av natur,bedre grunnlag for å sette gode mål for natur og for hvilke tiltak somnytter. Bedre rapportering
Allmennheten	• Åpenhet om temaer som berøreromverdenen• Års- og bærekraftrapporten	• Internett og sosiale medier• Deltar i den offentlige debatten, vanligvis gjennom bransjeinitiativer	• Åpenhet	• Åpen tilgang til relevant informasjon om virksomheten

Fagtemaspesifikke vurderinger knyttet til SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter

S1 Egen arbeidsstyrke

Konsernstrategien legger vekt på menneskene i organisasjon. Utover nåværende ansatte ser Veidekke fremtidige ansatte, myndigheter og bransjeaktører som viktige interessenter.

Vesentlighetsanalysen pekte på at de ansatte i stor grad påvirkes gjennom arbeidsforhold, særlig sikkerhet, samt gjennom likebehandling og like muligheter. Veidekke har flere muligheter til å påvirke egne ansatte positivt:

• 1. Selskapet har stor påvirkning på det psykososiale arbeidsmiljøet og tydelig nulltoleranse for all uønsket atferd. Ledere får opplæring i konflikthåndtering og arbeidsmiljø, og det blir utarbeidet lokale forbedringstiltak basert på jevnlig gjennomførte målinger i enhetene.
• 1. Veidekke er en toneangivende aktør som stiller høye krav til HMS, der sentrale tiltak er opplæring på alle nivåer for både håndverkere og ledere. HMS er integrert i planlegging og driftsgjennomføring, og i tillegg deles kunnskap om hendelser i hele organisasjonen.
• 1. Fokus på lærlinger og nyutdannede bidrar til rekruttering og fornyelse i organisasjonen.

Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet reduserer skader og sykefravær, skaper trygghet og øker produktiviteten. God HMS-håndtering styrker tilliten og omdømmet til selskapet og inngår gjerne i premissene for å vinne kontrakter. Å være en trygg og sikker arbeidsplass er dessuten en viktig forutsetning for å tiltrekke tilstrekkelig og riktig kompetanse, som igjen har finansielle konsekvenser.

I en menneskeintensiv bransje som bygg og anlegg er det også vesentlig å attrahere, utvikle og beholde kjernekompetanse. Et bredere mangfold kan gjøre organisasjonen mer attraktiv for flere, tiltrekke et bredere spekter av talenter og styrke omdømmet. Å være en inkluderende arbeidsgiver som utvikler kompetanse og gir alle like muligheter, kan bidra til å innfri forventninger og styrke rekrutteringen.

Gjennom samarbeid med egne tillitsvalgte og deres fagforeninger tilstreber Veidekke å sikre egne ansatte et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold. Det er etablert flere arenaer der ansatte kan ta opp problemer og legge frem synspunkter.

Arbeidsforhold og sikkerhet

Fordi bygg og anlegg er en skadeutsatt næring, har Veidekke vært pådriver for samarbeid om en skadefri bygg- og anleggsbransje, for eksempel gjennom Samarbeid for Sikkerhet BA, der bransjeaktører

og offentlige etater arbeider sammen om konkrete sikkerhetstiltak. I Sverige er Veidekke engasjert i «Håll nollan», et tilsvarende bransjesamarbeid som jobber for å gjøre bransjen sikrere gjennom standardisering og ensartet regelverk.

Med hensyn til sikkerhet anses leverandører som opererer på konsernets byggeplasser, å være innenfor Veidekkes kontroll.

Likebehandling og like muligheter

Både ansatte og eiere forventer at Veidekke skal være mangfoldig og likestilt, og stadig flere kunder legger vekt på dette i prekvalifisering til prosjekter.

Veidekke deltar i organisasjoner og samarbeid som skal fremme mangfold og likestilling i bransjen, for eksempel Diversitas og AFF-programmet FiftyFifty i Norge.

Gjennom en årrekke har konsernet arbeidet for å endre holdninger til yrkesfag. Målrettede kampanjer skal øke rekrutteringen til yrkesfaglige studieretninger, og i de senere årene har kjønnsbalanse også vært tema i disse rekrutteringskampanjene.

S2 Arbeidere i verdikjeden

Leveranser fra underentreprenører og leverandører utgjør ca. 80 prosent av konsernets omsetning.

Den som bygger for samfunnet, bygger også på samfunnets tillit. Kundene forventer at Veidekke tar grep mot useriøse underentreprenører for å minimere risikoen for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter og stiller noen ganger spesifikke kontraktskrav om dette.

Veidekke samhandler jevnlig med medarbeidere, fagforeninger og bransjeorganisasjoner, leverandører og kunder og har god dialog om arbeidstakerrettigheter. Krav fra byggherrer blir gjennomført i virksomheten og videreført i leverandørleddet gjennom avtaler og etiske retningslinjer for leverandører. Veidekkes varslingskanal er åpen for enhver som vil varsle om mistanke om regelbrudd. Konsernet har også et nært samarbeid med fagforeninger og bransjeorganisasjoner som bidrar til å fremme arbeidstakerrettigheter.

Utover samarbeidet med eksterne interessenter har Veidekke i Norge og Sverige egne seriøsitets team, som skal ivareta interessene til arbeidere hos underentreprenører. Seks ansatte har dette som sin primæroppgave, og i tillegg benyttes tredjepartsleverandører til kontroller av underentreprenører og leverandører.

SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Dette delkapitlet beskriver selskapets vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Illustrasjonen under viser hvor i verdikjeden påvirkningene er konsentrert.

	01	02	03	04	05	06	07	08
	Finansiering	Planlegging, reguleringog design	Materialindustrien	Byggevarer	Distribusjon og logistikk	Byggefasen	Drift og vedlikehold	Avhending, ombrukog resirkulering
	Private investorer,eiendomsutviklere.Offentlige tilskuddog fiskale tiltak	Arkitekter, tekniskerådgivere, byplanleggereog lokale myndigheter	Utvinning og foredlingav råmaterialer tilinnsatsfaktorer	Produksjon av byggevarer, og prefabrikasjonav bygningsdeler	Grossister, distributørerog utleievirksomhet	Entreprenører, rådgivereog underentreprenører	Brukere og eiere av byggog infrastruktur, samtrehabilitering	Rivning, deponering,avfallshåndtering oggjenbruk
Klimaendringer			    	   	  	 	  	 
Biologisk mangfoldog økosystemer			   	  		  		  
Ressursbruk/sirkularitet			   	  	  	 	 	
Arbeidskraft(egen og i verdkjeden)			   	  	  	 	 	
Forretningsskikk	  		 	  	    		 	

Virkninger av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for forretningsmodell, verdikjede, strategi og beslutningstaking, og hvordan Veidekke tilpasser seg disse virkningene

Veidekke har over tid arbeidet for å redusere negative påvirkninger og minimere risiko, i tråd med strategien om å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, sette menneskene først og ha lidenskap for kundens prosjekt; jf. delkapitlet SBM-1. Konsernet har dialog med aktører gjennom hele verdikjeden og stiller krav og søker å påvirke ved å utfordre leverandører og forretningspartnere og arbeide for at bransjen sammen tar bærekraftige valg. Veidekkes interessenter er omtalt i det foregående delkapitlet SBM-2.

Konsernet har etablert policyer som understøtter bærekraftige valg; jf. de seks temakapitlene i rapporten og delkapitlet MDR-P.

Mål for alle vesentlige temaer er beskrevet i respektive temakapitler. Konsernet har for eksempel satt mål om null alvorlige skader og klimamål i tråd med Science Based Target initiative, inkludert utslipp fra arealbruksendringer (FLAG), og har siden basisåret 2020 redusert klimagassutslippene i hele verdikjeden (scope 1,2,3) utover den årlige

reduksjonstakten som må til for å være i tråd med målene, og dermed med Parisavtalen. For å styre mot videre målinnfrielse er det etablert omstillingsplan, og det er kartlagt risikoer og muligheter knyttet til klima og natur, i tråd med TCFD- og TNFD-metodikken; se kapitlene E1 Klimaendringer og E4 Biologisk mangfold og økosystemer. Veidekke utforsker muligheten for å sette nye mål for biologisk mangfold og økosystemer i henhold til ESRS.

Styrevedtatte policyer for compliance, internrevisjon, konkurranserett og antikorrupsjon er styrende for arbeidet i konsernet. Policyene legger lav compliancerisiko til grunn og stiller derfor høye krav til etisk standard i egen aktivitet og hos samarbeidspartnere.

Hvordan de vesentlige påvirkningene henger sammen med selskapsstrategi og forretningsmodell

Som entreprenør utfører Veidekke bygg- og anleggsprosjekter som kan forbruke store mengder førstegangsressurser og andre materialer, føre til høye utslipp og generere store mengder avfall. Prosjektene kan også påvirke natur og økosystemer negativt, spesielt hvis det legges beslag på natur.

For å gjennomføre prosjekter, må Veidekke samarbeide med underleverandører og entreprenører, og både i egen drift og i leverandørkjeden er det iboende risiko for de ansattes helse, miljø og sikkerhet. Med mange aktører i bransjen, er det behov for åpenhet og mekanismer for å trygge god forretningsskikk og ordnede arbeidsforhold. Bransjen er dessuten svært mannsdominert og kan ha utfordringer med mangfold og likestilling, som kan føre til at noen ansatte ikke føler seg inkludert og akseptert, eller er mer utsatt for mobbing, ekskludering og trakassering.

Gjeldende og forventede finansielle virkninger av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og hvordan de påvirker Veidekkes robusthet Når faktorer i arbeidsmiljøet fører til høyere sykefravær og lavere produktivitet, kan det ha negativ finansiell påvirkning på Veidekke. På samme måte kan negativ påvirkning på natur og miljø føre til at det blir dyrere å håndtere avfall og forurensning, og at selskapet straffes med bøter og sanksjoner fra myndighetene. Ved å drive bærekraftig og etisk kan Veidekke styrke omdømmet og tiltrekke kunder og investorer som verdsetter slike kvaliteter, noe som igjen kan øke inntjening og lønnsomhet på lengre sikt.

Evnen til å håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter kan styrkes gjennom bærekraftig forretningspraksis og etisk ledelse samt å arbeide for å fremme mangfold og likestilling og redusere negativ påvirkning på miljøet, naturen og samfunnet. Gjennom samarbeid med andre bransjeaktører og myndigheter om bærekraftige løsninger og standarder kan Veidekke også bli mer robust i møte med negativ påvirkning og øke mulighetene for langsiktig bærekraftig vekst.

Økonomisk effekt av de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene er omtalt i beskrivelsene av omstillingsplan og klima og natur som finansiell risiko og mulighet i kapittel E1 Klimaendringer og delkapitlet Taksonomi. Disse er behandlet av konsernledelsen og styret.

Om selskapets strategi og forretningsmodellens fleksibilitet, se delkapitlet SBM-1.

Utover omstillingsplanen er det ingen påvirkning på økonomi i påfølgende rapporteringsår; se kapittel E1 Klimaendringer.

Strategien har, sammen med konkrete mål og virksomhetsområdenes frihet til å velge tiltak for å nå målene, vist evne til endring i selskapet. For eksempel har Veidekke over de fem siste årene redusert utslippene i samtlige tre scope med mer enn kravene til årlig reduksjonstakt i tråd med mål verifisert av Science Based Target initiative. Klima som finansiell risiko og mulighet samt omstillingsplanen inngikk i styrebehandling av konsernstrategi høsten 2025. Investerings- og avhendingsplaner ses i sammenheng med påvirkning, mål, omstillingsplan, risiko og muligheter. Selskapet er finansielt solid og kan om ønskelig håndtere egenfinansiering av eventuelle omstillingstiltak.

Veidekkes robusthet på kort, mellomlang og lang sikt beskrives gjennom

• omstillingsplan, se kapittel E1 Klimaendringer
• klima som finansiell risiko og mulighet, se kapittel E1 Klimaendringer
• natur som finansiell risiko og mulighet, se kapittel E4 Biologisk mangfold og økosystemer
• ressurser som finansiell risiko og mulighet, se kapittel E5 Ressursbruk og sirkularitet
• selskapets strategi, forretningsmodell og struktur, se delkapittel SBM-1

At Veidekke-konsernet anses som robust, understøttes av

• et omfattende faktagrunnlag som gir god styringsstøtte
• tiltak for å avbøte risiko og gripe muligheter
• strategisk leverandørsamarbeid og utvidelse av sirkulære verdikjeder
• skalering av intern kompetanse på reduksjon av klimagassutslipp. Denne kompetansen benyttes til å redusere fotavtrykket i prosjekter som igangsettes, gjøre aktsomhetsvurderinger, overvåke teknologiutvikling og finne rett

tid for investering i fornybare energibærere i faste industriinstallasjoner

Det er ikke identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter som ikke dekkes av opplysningskrav i ESRS. Utover CSRD rapporterer Veidekke aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer samt aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Veidekkes strategi ble revidert i 2025. Se side 12.

Fagtemaspesifikke vurderinger knyttet til SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

E1 Klimaendringer

Påvirkning, risikoer og muligheter

Aktiviteter i egen verdikjede gir et godt grunnlag for å identifisere, kvantifisere og forstå klimagassutslipp. I samsvar med GHG-protokollens retningslinjer rapporteres konsernets klimapåvirkning fordelt på energirelaterte og industrielle utslipp, biogene utslipp og FLAG-utslipp i hele verdikjeden.

Veidekkes klimapåvirkning per utslippskategori

Energirelaterte og industrielle utslipp	Utslipp av klimagasser som oppstår fra produksjon og bruk av energi samt fraindustrielle prosesser.
Utslipp knyttet til biogen bioenergi	Karbondioksid som oppstår ved forbrenning av bioenergi (HVO, bioolje osv.), ogsom inngår i karbonets biologiske kretsløp. Veidekke stiller krav til leverandører ompalmefri bioenergi. Utslippene anses som bærekraftige og gir netto null utslipp.
FLAG-utslipp	Klimagassutslipp knyttet til arealbruksendringer på egne tomter og i prosjekteroverlevert til kunde i rapporteringsåret samt fra kjøp av varer.

Klima som finansiell risiko og mulighet

De klimarelaterte mulighetene er tett sammenvevd med gevinster fra både biologisk mangfold og ressursbruk og sirkulær økonomi, f.eks. gjennom bruk av arealer og valg av materialer.

Fysisk risiko og overgangsrisiko og -muligheter er vurdert på kort, mellomlang og lang sikt. Tabellen til høyre viser hvordan dette er knyttet til levetid, forretningsaktivitet og strategier.

Fra (år)	Til (år)	Kommentar
0	1	Øyeblikkelige tiltak
2	5	Effekt av investering
6	50	Omfatter forventet levetid for bygninger og anleggsprosjekter,vitenskapsbaserte mål og klimarisikoanalyse

Analysen av risikoer og muligheter tar utgangspunkt i scenarioet RCP 8.5 FNs klimapanel («business as usual») versus scenarioet IEA NZE 2050, dvs. å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C. For å speile konsernets aktiviteter er risikoer og muligheter vurdert ut fra de tre tidsperspektivene i tabellen over.

Veidekke har i de siste årene utarbeidet klimarisikoanalyse i tråd med TCFD-metodikken. I 2024 ble denne analysen supplert med resultater fra den doble vesentlighetsanalysen. I 2025 har fagmiljøer og ledergrupper i virksomhetsområdene diskutert risikoer og muligheter knyttet til klima. Tabellene på de neste sidene viser et ekstrakt av de vesentligste finansielle risikoene og mulighetene, med risikoreduserende tiltak. Konsernledelsen og styret har diskutert og gitt sine innspill til disse risikoene og mulighetene, og arbeidet inngikk i underlaget til revurdering av konsernets strategi i 2025.

Risiko som er identifisert dempes og muligheter gripes ved å styrke og spisse aktiviteter selskapet allerede har innarbeidede prosesser for. Dette utløser per nå ikke investeringer eller finansiell effekt utover det som er identifisert i omstillingsplanen.

Risiko knyttet til klima, natur, ressursbruk og sirkularitet

					Finansiell effekt1
Beskrivelse av risiko	Hovedkategori	Underkategori	Virksomhetsområde	Kort(0–1 år)	Mellomlang(2–5 år)	Lang(6–50 år)	Type effekt	Dempende tiltak
Reklamasjon som følge av bruk avnye materialer og teknologier	Overgangsrisiko	Teknologi	Alle virksomhetsområder Høy/middels		Høy/middels	Høy/middels	Økte kostnader	Tett dialog med kunde og leverandør. Risiko er inntatti prosjektvurderingen.
Begrenset tilgang på innsatsfaktorerfra naturen	Fysisk risiko	Kronisk	Alle virksomhetsområder	Lav	Middels	Høy	Ressurstilgang	Samarbeid med leverandører. Økt kunnskap om ombruk av materialer
Ressursknapphet generelt ogfor sirkulære materialer spesielt	Overgangsrisiko	Teknologi	Alle virksomhetsområder	Lav	Middels	Høy	Økte kostnader	Kunnskap om materialer med lavt miljøfotavtrykk og godt samarbeidmed leverandørkjeden
Færre tillatte arealinngrep	Overgangsrisiko	Politikk ogreguleringer	Alle virksomhetsområder	Lav	Middels	Høy	Redusert etterspørsel	Konkurransedyktige i bygging på grå arealer og rehabilitering.Samarbeid med aktører som orienterer seg mot grå arealer
Økte kostnader som følge av avgifterpå CO2	Overgangsrisiko	Politikk ogreguleringer	Utslippsintensivevirksomheter	Lav	Middels	Middels	Økte kostnader	Skalere opp bruk av og kunnskap om løsninger med lavest muligCO2-belastning per krone. Kostnader ved økte avgifter belastes ihovedsak andre i verdikjeden
Stopp eller forsinkelser i egen produksjonsom følge av klima og økt ekstremvær	Fysisk risiko	Akutt	Alle virksomhetsområder Lav		Middels	Middels	Økte kostnader	Kan ha stor konsekvens på enkeltprosjekter. Risiko er inntatt iprosjektvurderingen
Økte krav til forundersøkelser og tiltakfor å beskytte natur	Overgangsrisiko	Politikk ogreguleringer	Alle virksomhetsområder	Lav	Middels	Middels	Økte kostnader	Kunnskap om påvirkning på natur og alternative løsninger. Regne innusikkerhet i prosjekter hvis de påvirker verdifull natur
Regulering av sirkulærøkonomiog ressursbruk	Overgangsrisiko	Politikk ogreguleringer	Alle virksomhetsområder	Lav	Middels	Middels	Økte kostnader	Kunnskap om effekt av reguleringer. Økt kompetanse om sirkulæreverdikjeder. Samarbeid med leverandører
Økte priser som følge av ressursknapphet	Overgangsrisiko	Marked	Alle virksomhetsområder	Lav	Lav	Middels	Økte kostnader	Bevissthet om ansvarsforhold. Overvåke leverandørmarkedetog samarbeide med verdikjeden
Økt regulering av klimagassutslipp	Overgangsrisiko	Politikk ogreguleringer	Alle virksomhetsområder	Lav	Lav	Middels	Økte kostnader,redusert etterspørsel	Leverandørsamarbeid. Skalere opp bruken av og kunnskapom løsninger med lavest mulig CO2-belastning per krone

1 Finansiell effekt er scoret på nivåene lav, påvirker i liten grad resultatet; middels, påvirker resultat før skatt med mindre enn 5 prosent; høy, påvirker resultat før skatt mer enn 5 prosent.

Muligheter knyttet til klima, natur, ressursbruk og sirkularitet

				Finansiell effekt1
Beskrivelse av mulighet	Hovedkategori	Virksomhetsområde	Kort(0–1 år)	Mellomlang(2–5 år)	Lang(6–50 år)	Type effekt	Maksimerende tiltak
Forebygge og rehabilitere skaderpå bygninger og infrastruktursom følge av klimaendringer	Marked	Alle virksomhetsområder Lav		Middels	Høy	Porteføljemiks	Benytte eksisterende kompetanse i nye markedssegmenter. Videreutvikle kapasitettil opprydding etter naturskader
Ta vare på det samfunnet allerede har	Marked	Alle virksomhetsområder	Middels	Middels	Middels	Porteføljemiks	Porteføljevridning mot mer rehabilitering, vedlikehold, gjenbruk, ivaretakelse av natur
Konstruere bygg og infrastrukturmed redusert materialforbruk oglavt fotavtrykk	Ressurseffektivitet,produkter ogtjenester	Alle virksomhetsområder	Middels	Middels	Lav	Kostnadsreduserende	Skalere kompetanse. Gjennom bevisste valg, tett leverandørsamarbeid og innovasjonkan Veidekke tilby løsninger som reduserer ressursbruk og fotavtrykk
Tilby prosjekter i tråd med taksonomien	Produkterog tjenester	Alle virksomhetsområder Middels		Middels	Lav	Porteføljemiks	Skalere kompetansen som finnes og daglig utvikles i prosjektene til hele Veidekke
Tilby energieffektiviseringi eksisterende bygg	Ressurseffektivitet	Byggvirksomhetene	Lav	Middels	Middels	Omsetningsøkende	Vurdere nytt marked og skalere kompetansen som finnes og daglig utviklesi hele Veidekkes prosjekter
Gjenbruk av grå arealer	Marked	Alle virksomhetsområder	Lav	Middels	Middels	Porteføljemiks	Samarbeide med aktører som spesialiserer seg på å utnytte grå arealer
Etablere utslippsfri energiproduksjoni relasjon til bygg og infrastruktur	Energikilder	Alle virksomhetsområder Lav		Middels	Lav	Nyeinntektsmuligheter	Vurdere mulighet for energiproduksjon knyttet til nye prosjekter
Øke naturverdien i prosjekter	Produkter/tjenester	Alle virksomhetsområder	Lav	Lav	Middels	Omsetningsøkende	Skalere kompetansen som finnes og daglig utvikles i prosjektene for å øke den økologiskeverdien i prosjekter Veidekke påtar seg
Sirkulære løsninger	Produkter/tjenester	Alle virksomhetsområder	Lav	Lav	Middels	Omsetningsøkende	Vasking av masser. Gjenbruksmaterialer i bygg og asfaltproduksjon. Sammen med kunde,videreutvikle markedsmodeller som premierer redusert bruk av førstegangsressurser
Naturrestaurering	Produkter/tjenester	Infrastruktur	Lav	Lav	Middels	Nyeinntektsmuligheter	Bygge kompetanse om naturrestaurering og være posisjonert når Naturavtalen får virkning

1 Finansiell effekt er scoret på nivåene lav, påvirker i liten grad resultatet; middels, påvirker resultat før skatt med mindre enn 5 prosent; høy, påvirker resultat før skatt mer enn 5 prosent.

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

Biologisk mangfold og økosystemer påvirkes gjennom bidrag til klimaendringer, endringer i arealbruk og i bruk av ferskvann og hav, direkte utnyttelse av naturressurser og spredning av fremmede skadelige arter og forurensning. Rapportering av klimaendringer omtales i kapitlet E1 Klimaendringer. Den doble vesentlighetsanalysen vurderte Veidekkes virksomhet å ikke ha vesentlig påvirkning på forurensning, men fordi forurensning kan påvirke biologisk mangfold og økosystemer, er det inkludert i kapittel E4. Det ble ikke identifisert andre påvirkningsdrivere enn de fem driverne for tap av natur.

Det er gjort vurderinger av Veidekkes påvirkning på forringelse av land, ørkenspredning, jordforsegling samt påvirkning på og avhengigheter av økosystemtjenester. Gjennom bygg- og anleggsvirksomhet og egen drift bidrar konsernet til arealbruksendring fra naturområder til tette flater, og dermed til forringelse av land og jordforsegling. Det er vurdert at Veidekke ikke i vesentlig grad bidrar til endringer i bruk av ferskvann eller hav, eller til ørkenspredning. Påvirkning på truede arter er vurdert på prosjektnivå for virksomheten i Norge og på overordnet nivå for virksomheten i Sverige og Danmark. Kartleggingen viser at mange av Veidekkes bygge- og anleggsprosjekter er i områder der det kan være truede arter. Kartlegging av påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer fra egen drift og aktive prosjekter rapporteres i kapittel E4, på side 112–114.

Nedstrøms påvirkning er vurdert som mulig påvirkning gjennom avfall produsert på byggeog anleggsplasser samt drift og vedlikehold av overleverte bygg og anlegg. Avfallsmengder rapporteres på side 121 i kapittel E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi. Påvirkning i oppstrøms aktivitet er omtalt på side 115 i kapittel E4 Biologisk mangfold og økosystemer.

Veidekkes avhengighet av biologisk mangfold og økosystemer og slike tjenester er vurdert å være knyttet til regulerende tjenester i egen drift samt forsynende tjenester oppstrøms. Avhengighetene gjenspeiles i de identifiserte naturrisikoene.

Risiko og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer inngår i tabellene på side 60 og side 61. Veidekkes styre har diskutert og gitt innspill til natur som finansiell risiko og mulighet.

E5 Ressursbruk og sirkularitet

I 2025 har fagmiljøer og ledergrupper i virksomhetsområdene diskutert risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkularitet. Risikoene og mulighetene er tidligere identifisert gjennom dobbel vesentlighetsanalyse. Identifisert risiko dempes og muligheter gripes ved å styrke og spisse aktiviteter selskapet allerede har innarbeidede prosesser for. Risiko og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkularitet, inngår i tabellene på side 60 og side 61.

S1 Egen arbeidsstyrke

Veidekke er en stor arbeidsgiver i Skandinavia og er opptatt av et godt, sikkert og seriøst arbeidsliv. Med operasjonelt ansvar for alle som jobber på Veidekkes prosjekter, anlegg og kontrakter stiller konsernet samme krav og forventninger for HMS og etisk atferd til ansatte, innleide og underentreprenører.

De ansatte består av omtrent like andeler håndverkere og funksjonærer. I perioder leies det også inn arbeidskraft, som ledes på linje med egne ansatte. Med en strategi om høy andel av egenproduksjon er Veidekke avhengig av å være et attraktivt arbeidssted for erfarne håndverkere og elever som velger yrkesfag. Selskapet har godt omdømme og god tilgang på ansatte i disse målgruppene. Veidekke foretrekker å bemanne kjernefagene med egne ansatte, men vil kunne kompensere med innleide ressurser og underentreprenører dersom tilgangen på håndverkere avtar.

Å kunne tilby et sikkert arbeidsmiljø med ordnede arbeidsvilkår er også vesentlig for å opprettholde et godt omdømme og være en attraktiv arbeidsplass. Ansatte tilbys faste, hele stillinger, med arbeidstid, arbeidsforhold og lønnsbetingelser som er regulert gjennom lover, regler og kollektive avtaler. I tillegg er Veidekke opptatt av at alle ansatte har en god balanse mellom arbeid og fritid.

Som arbeidsplass skal Veidekke bidra til meningsfulle liv og være en arena for tilhørighet og mestring. Konsernet tilstreber en involverende arbeidsform, der den enkelte kan benytte og utvikle sin kompetanse og har mulighet til å påvirke egen arbeidsdag.

Selskapet setter organisasjonsfriheten høyt og har en stor andel organiserte ansatte. Omtrent 95 prosent av alle ansatte i Veidekke er omfattet av kollektive avtaler. Ansatte som ikke er underlagt kollektive avtaler, behandles etter samme regelverk og prinsipper som øvrige ansatte, og konsernets retningslinjer dekker alle ansatte.

Arbeidsforhold og sikkerhet

Bygg og anlegg er en risikoutsatt bransje. Skader blant egne ansatte og ansatte hos underentreprenører forekommer dessverre årlig. Risikoer forbundet med bestemte arbeidsoperasjoner, reguleres og følges opp i tråd med krav i arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften og loven om offentlige anskaffelser.

Det er håndverkerne som er mest eksponert for yrkesskader. Statistisk er det menn som oftest er involvert i de mest alvorlige ulykkene, men kjønnsbalansen i Veidekkes produksjon og for bransjen ellers gjør det vanskelig å fastslå om dette er kjønnsavhengig eller reflekterer

andelene kvinner og menn der ulykkene skjer. I noen enheter er lærlinger oftere involvert i hendelser av mindre alvorlighetsgrad, men grunnlaget er ikke godt nok til å fastslå om dette er representativt for hele konsernet, eller for bransjen under ett. De yngste ansatte anses uansett som en særlig sårbar gruppe, og Veidekke har egne opplæringsløp og egen oppfølging for alle lærlinger. Alle ansatte kan bli eksponert for fysiske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer som kan ha negativ helsepåvirkning, men ansatte som jobber i produksjonen, er mest utsatt. Det er utarbeidet en egen veileder for gravide, som regnes som ekstra sårbare for visse eksponeringer.

Alle skader og eksponeringer rapporteres i henhold til interne og eksterne krav.

Likebehandling og like muligheter

Veidekke arbeider systematisk for bedre kjønnsbalanse og generelt større mangfold og har nulltoleranse for alle former for diskriminering, trakassering, mobbing, trusler samt handlinger som oppfattes støtende eller skremmende. Likevel avdekkes årlig uheldige og uønskede hendelser i arbeidsmiljøet. Diskriminering og trakassering har negative konsekvenser for den som utsettes for det, skader arbeidsmiljøet og kan gjøre arbeidsstedet mindre attraktivt og mindre produktivt.

Likebehandling er også nedfelt i lovverket i alle de tre skandinaviske landene gjennom arbeidsmiljølov og likestillings- og diskrimineringslover. Brudd på disse lovene vil kunne medføre straffereaksjoner og skade Veidekkes omdømme som arbeidsgiver.

Lønns- og arbeidsforhold for egne ansatte er knyttet opp mot lover og regler i respektive land. Nesten alle Veidekkes ansatte er tilknyttet kollektive avtaler som regulerer alle sider ved ansettelsen og innebærer regulert arbeidstid (inkludert overtidsarbeid) samt sikrer tarifferte lønnssatser som er langt over minstelønnskravene i bransjen. Det er derfor sjelden eller aldri avvik fra dette. Det har ikke forekommet hendelser knyttet til tvangsarbeid eller barnearbeid som gjelder Veidekkes egne ansatte. Brudd på andre menneskerettigheter, som arbeidstidsordninger og kjøre-, hvile- og overtidsbestemmelser, kan imidlertid forekomme, selv om konsernet har rutiner og systemer for å fange opp slike avvik.

Veidekke ønsker å sikre at alle har et godt og inkluderende arbeidsmiljø der begge kjønn behandles likt, og at kvinner søker til selskapet og ønsker å bli der. Systematisk arbeid for å fremme mangfold og likestilling er en forutsetning for å tiltrekke kritisk nødvendig kompetanse. Kompetansebaserte prosesser for rekruttering og utvikling skal redusere bevisst og ubevisst

favorisering og andre skjevheter. Kvinner og menn skal ha lik lønn for likt arbeid og arbeid av lik verdi samt like muligheter til utvikling og forfremmelse, og Veidekke sikrer at ingen mister lønn, goder eller muligheter når de er i foreldrepermisjon.

S2 Arbeidere i verdikjeden

Leverandører og samarbeidspartnere forventes å dele konsernets holdning til etikk og etterlevelse og følge gjeldende lovgivning, respektere menneskerettigheter og etterleve etiske krav. Som en stor aktør kan Veidekke stille krav og påvirke bransjen i positiv retning, for eksempel gjennom å utfordre og veilede leverandører og forretningspartnere om risikoer og gjeldende regelverk knyttet til lønns- og arbeidsvilkår.

Risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for alle kategorier av leverandører vurderes gjennom en prosess bygget på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv.

Siden de fleste av innkjøpene fra underentreprenører skjer i prosjektvirksomheten, er det konserndirektørene for virksomhetsområdene som har øverste ansvar for å følge opp rettighetene til arbeidere i verdikjeden. Konsernets styrende dokumenter og policy med retningslinjer gjelder

alle aktiviteter og hele verdikjeden på samtlige lokasjoner og er gyldig for alle arbeidere i verdikjeden. Veidekkes førsteleddsleverandører er ansvarlige for å videreformidle gjeldende retningslinjer i sine leverandørledd.

Med et høyt antall pågående prosjekter til enhver tid og ca. 22 000 unike leverandører årlig er det ikke mulig å gjøre full gjennomgang av alle underentreprenører og leverandører. I stedet har Veidekke valgt å forebygge negativ påvirkning gjennom tydelig definerte krav i policyer, retningslinjer, rutiner og kontrakter. Kravene følges opp med kontroller før kontrahering og mens leveranser pågår. Kontroller utføres ved hjelp av systemer og gjennom fysiske kontrolltiltak. Kontrollnivået avgjøres av risiko, med strengest kontroll av leverandørsegmenter som vurderes å ha høy risiko. Avdekkede avvik følges opp til de er lukket, og underentreprenører og leverandører som ikke utbedrer avvik, blir sanksjonert.

Erfaringene fra dette arbeidet benyttes til å styrke prosesser og holde risikovurderinger løpende oppdatert. Gjenoppretting av skade inngår også i konsernets policy på området. Veidekkes tilnærming er dermed i tråd med OECDs modell for aktsomhetsvurderinger.

Veidekkes rammeverk for ansvarlig leverandørstyring

Eksterne krav	Lover og forskrifter	Arbeidslivsoverenskomster
Interne krav	Policyer og konsernkrav	Kundekrav
Kontrakt medUE og leverandør	Standard bransjekontrakter	Veidekkes spesiellekontraktsbestemmelser	Kontrakt med byggherre
Rutiner og retningslinjer	Prekvalifiseringav UE/leverandør	Kontraheringav UE/leverandør	Oppfølgingav UE/leverandør
Systemer og verktøy	Screening og overvåking	Innkjøpssystem	Personellkontroll

Sårbare grupper i verdikjeden og tilknyttet risiko

Gjennom aktsomhetsvurderinger og mangeårig arbeid med seriøsitet i oppstrøms verdikjede har Veidekke identifisert to hovedgrupper av arbeidere i verdikjeden som anses som sårbare med tanke på menneskerettigheter samt lønns- og arbeidsvilkår:

1. Utenlandske fagarbeidere som arbeider for underentreprenører på Veidekkes prosjekter Det kan være vanskeligere å sette seg inn i lokale lover og arbeidslivsoverenskomster og rettighetene disse medfører for dem som har begrenset kompetanse i Veidekkes arbeidsspråk. Utnyttelse fra arbeidsgivers side kan både skyldes bevisste handlinger og manglende kunnskap om lokale lover, forskrifter og krav.

Risikoene for denne gruppen arbeidere er erfaringsmessig knyttet til

• a. lønn under minstelønnskrav
• b. arbeidsbelastning som går utover grensene i lokal arbeidsmiljølovgivning
• c. manglende kompensasjon for overtid, kvelds-, natt- og helgearbeid
• d. dårlige boforhold
• e. begrenset mulighet til fagorganisering

Veidekke har registrert både lønnstyveri og brudd på Arbeidsmiljøloven og konsernets interne rutiner blant underentreprenører. De fleste regelbruddene gjelder arbeidstid, lønnsbetingelser og arbeidsavtaler.

2. Arbeidere i verdikjeden for materialleveranser med opprinnelse i land i Øst-Europa eller utenfor Europa

Mange materialer har lange verdikjeder med mange ledd, og informasjonen om opprinnelsesland for råmaterialer og hvilke land produktene er bearbeidet i, kan være begrenset. Et eksempel er stålprodukter, der råmaterialene kan ha sin opprinnelse i Sørøst-Asia, og produktene kan være bearbeidet i flere steg både i Asia og Europa før de leveres Veidekkes prosjekter – gjerne via en grossist.

Ofte er arbeidslivs- og arbeidsmiljøregulering i opprinnelseslandet langt mindre utviklet enn i Skandinavia og Vest-Europa, og utnyttelse og urettferdig behandling av arbeidere kan være utbredt.

For denne gruppen arbeidere er risikoene erfaringsmessig knyttet til

a. lav lønn

• b. høy arbeidsbelastning
• c. manglende kompensasjon for overtid, kvelds-, natt- og helgearbeid
• d. dårlige boforhold
• e. begrenset mulighet til fagorganisering
• f. mangelfull HMS på arbeidsplassen
• g. barnearbeid, tvangsarbeid og slaveri

Det er ikke avdekket rettighetsbrudd ved varekjøp, men Veidekke ser det som sannsynlig at slike brudd forekommer. Dette understreker behovet for løpende overvåking og forbedring av tiltak for å sikre at rettighetene til sårbare grupper av arbeidstakere i verdikjeden ivaretas.

Veidekkes krav til underentreprenører og leverandører

Krav som inngår i HMS-policy og retningslinjer for leverandører, og som angir områder der Veidekke i særlig grad kan påvirke underentreprenører og leverandører, er å

• bidra til rettferdige og gode arbeidsvilkår, herunder trygge og sunne arbeidsforhold, som rett til hvile, fritid og ferie

• forebygge diskriminering i arbeidsforhold og ved ansettelse

• bidra til organisasjonsfrihet, fagforeningsfrihet og streikerett

• fremme HMS på arbeidsplassen

• forebygge barnearbeid, tvangsarbeid og slaveri

OECDs modell for aktsomhetsvurderinger1

Risikoen varierer mellom landene Veidekke opererer i. Andelen utenlandske arbeidere hos underentreprenørene er større i Sverige og Danmark enn i Norge. I Norge og Sverige er konsekvensen av denne risikoen noe mindre enn før, da arbeidsinnvandringen her har gått ned.

1 Kilde: Etisk Handel Norge

Rettighetene til arbeidere i verdikjeden ivaretas gjennom styring og prosesser på flere nivåer, tilpasset lover, krav og god praksis i markedene Veidekke opererer i. Nøkkelinteressenter og -roller har vært involvert i utviklingen av rutiner og prosesser. Til grunn for styringen ligger Veidekkes etiske retningslinjer og policy for respekt for menneskerettigheter, videre operasjonalisert gjennom kontraktskrav, prosesser for prekvalifisering og kontroll av leverandører, regelmessig rapportering og opplæring av egne ansatte og leverandører. Arbeidet støttes av systemverktøy som StartBank, HMSreg/ID06, innkjøpssystemer og løsninger for screening og medieovervåkning.

På grunn av forskjeller i nasjonal lovgivning, bransjepraksis og tilgjengelige systemløsninger, er styringen iverksatt forskjellig i Norge, Sverige og Danmark. Rammeverket er tilgjengelig internt på Veidekkes intranett og i virksomhetssystem for respektive land. Eksternt er relevante dokumenter tilgjengeliggjort som henvisning til vedlegg i aktuelle avtaler og på Veidekkes nettsider.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige temaer og indikatorer for bærekraftprestasjon er definert gjennom dobbel vesentlighetsanalyse. Analysen gir innsikt i hvilke bærekraftområder som er strategisk viktige for Veidekke, og som har størst betydning for virksomheten og verdikjeden innenfor klima og miljø, mennesker og samfunn og styring. Analysen kartla konsernets viktigste påvirkninger på og avhengighet av miljø og samfunn og vurderte tilsvarende finansiell påvirkning på Veidekke.

Påvirkninger, risikoer og muligheter i analysen bygger på temaene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS) med undertemaer. Analysen konkluderte med at Veidekke omfattes av seks vesentlige ESRS-temaer og 16 vesentlige undertemaer, som vist på side 69. Det er også vurdert om temaer som ikke er dekket av ESRS, skal inkluderes, men ingen nye temaer er tatt med.

Første gang den doble vesentlighetsanalysen ble gjennomført i henhold til CSRD, var høsten 2023, og de 16 undertemaene som da ble identifisert, dannet utgangspunktet for bærekraftrapporteringen for regnskapsåret 2024 og videre oppfølging. For å fange opp endringer i virksomheten og omverdenen blir analysen oppdatert årlig, i forkant av kommende års rapportering. Oppdatering av vesentlighetsanalysen inngår i styrets årshjul.

Omfang

Vesentlighetsanalysen fulgte trinnene beskrevet i European Financial Reporting Advisory Groups (EFRAG) utkast til veiledning for vesentlighetsvurdering fra august og oktober 2023. Temaene omfatter egen drift samt oppstrøms og nedstrøms aktiviteter i Veidekkes verdikjede. Vurderingen bygde på et bredt spekter av innspill, i form av rapporter, dokumenter, intervjuer og workshops samt informasjon om bygg- og anleggsbransjen.

Prosessen

I tråd med CSRD fulgte Veidekkes doble vesentlighetsanalyse en firetrinnsprosess: 1. For å forstå og beskrive virksomheten ble tidligere beskrivelser av verdikjeden lagt til grunn, og aktiviteter, forretningsmodell og forretningsrelasjoner ble kartlagt, for å sikre at verdikjeden dekker hele konsernets virksomhet. Se illustrasjon av verdikjeden i delkapitlet SBM-1.

• 1. For å identifisere relevant tematikk ble interne og eksterne aktører involvert. Synsvinkler fra et bredt spekter av interessenter, som også omfattet såkalte tause interessenter, ble ivaretatt gjennom offentlig tilgjengelige kilder, undersøkelser og utdypende samtaler med et utvalg interessenter. Prosessen identifiserte 138 relevante påvirkninger med tilhørende påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer, dvs. impacts, risks, opportunities).
• 1. For å vurdere vesentlighet ble samtlige identifiserte IROer gjennomgått med samme metodikk. Vesentlig påvirkning vurderes ut fra hvordan Veidekke påvirker omgivelsene rundt seg, og graden av vesentlighet er vurdert ut fra effekt, omfang, grad av uopprettelighet samt sannsynlighet. Finansiell påvirkning vurderes ut fra hvordan Veidekke blir påvirket av omgivelsene og beskriver risikoer og muligheter samt hvilken finansiell påvirkning disse har på selskapet, vurdert ut fra direkte eller indirekte finansiell påvirkning, omdømme, tilgang på ressurser og sannsynlighet for at risikoen eller muligheten inntreffer.
• 1. Terskelen for at et tema vurderes som vesentlig, ble satt ut fra input fra interessenter, overordnede stand back-vurderinger og vurderinger fra prosjektgruppe, prosjekteier og, i siste instans, konsernledelsen og styret. Temaene som ble ansett vesentlige for interessenter, scoret

over 17,5 på en skala fra 1 til 20. For sikre indre konsistens i vurderingen av terskelverdi ble samtlige IROer vurdert opp mot hverandre.

Alle ti temaspesifikke emner ble gjennomgått etter samme metode. Tettest opp mot vesentlighetsgrensen lå E2 Forurensning og dernest E3 Vann og marine ressurser. Gjennomgangen avklarte imidlertid at disse ikke var å anse som like vesentlige.

Vesentlighetsanalysen ble utført av en tverrfaglig prosjektgruppe med representanter fra bærekraft, miljø, innkjøp, compliance, økonomi, HR og HMS. Prosjekteier for analysen var konserndirektør for strategi, compliance og bærekraft.

Styret bidro aktivt i prosessen ved to styremøter. Konsernledelsen var involvert gjennom to ordinære konsernledermøter og sendte sin anbefaling til styremøtet i desember 2023, der vesentlighetsanalysen ble besluttet. Siste oppdatering ble behandlet i styrets revisjonsutvalg i september 2025. Oppdateringen medførte ingen endringer.

Innhenting av interessentsynspunkter Basert på verdikjedekartleggingen, ble interne og eksterne interessenter i verdikjeden identifisert og involvert som beskrevet i delkapitlet SBM-2.

Interessentgruppene ble ikke vektet, men alle gruppene er representert.

Det ble stilt en kombinasjon av åpne spørsmål til alle interessenter og spissede spørsmål til den spesifikke interessenten. Aktiviteter, relasjoner og områder som øker risiko for negativ påvirkning fikk særlig oppmerksomhet, og analysen identifiserte blant annet disse risikoområdene:

1. Samarbeid med underleverandører og entreprenører: Mulig negativ påvirkning hvis

DOBBEL VESENTLIGHET

Veidekke samarbeider med aktører som ikke følger bærekraftig forretningspraksis, for eksempel underleverandører som tilbyr dårlige arbeidsforhold eller ikke følger miljøstandarder.

• 2. Bruk av materialer og ressurser: Mulig negativ påvirkning hvis Veidekke bruker materialer og ressurser som påvirker miljøet og økosystemene, for eksempel materialer som ikke er resirkulert, eller som har høyt karbonavtrykk.
• 3. Mangfold og likestilling: Hvis Veidekke ikke legger tilstrekkelig vekt på mangfold og like-

stilling i organisasjonen, kan det resultere i et dårlig arbeidsmiljø og økt stressnivå for ansatte som ikke føler seg inkludert eller akseptert.

• 4. Klimaendringer: Mulig negativ påvirkning hvis Veidekke unnlater å gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å redusere klimagassutslippene fra bygg- og anleggsprosjektene, som for eksempel å bruke materialer og teknologier med lavere karbonavtrykk og fokusere på energieffektivitet og fornybar energi.
• 5. Forretningsskikk: Mulig negativ påvirkning hvis Veidekke ikke har på plass tilstrekkelige etiske retningslinjer og kontroller for å hindre korrupsjon og unndragelse av skatter og avgifter i egen drift og blant samarbeidspartnere. Brudd på korrupsjonsregler kan føre til økonomisk tap og kan påvirke selskapets omdømme negativt.

Bærekraft i strategi og risikostyring

Veidekke har en ambisiøs strategi for å styrke posisjonen i Skandinavia og lede an i lønnsomhet og størrelse i sine lokale markeder. Strategiperioden til og med 2025 har vært bygget på visjonen «Prestasjon med Mening», med disse hovedpilarene; å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, sette menneskene først og ha lidenskap for kundens prosjekt.

De vesentlige bærekrafttemaene er tett knyttet til disse pilarene. Pilaren «å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet» understøttes av arbeidet med å redusere klimagassutslipp, ha oversikt over og bygge kunnskap om hvordan areal påvirkes i prosjektene selskapet er engasjert i, og utnytte ressurser mer effektivt. Vekt på arbeidsforhold og likebehandling i verdikjeden er i tråd med pilaren om å sette menneskene først. Ved å utvikle og gjennomføre prosjekter som både skaper økonomiske verdier og bidrar til positiv utvikling for klima og miljø, oppfyller Veidekke sitt kundeløfte om å ha lidenskap for kundens prosjekt.

De vesentlige temaene er bygget inn i strategi og styringssystemer. Det øverste ansvaret for strategi og bærekraft ligger hos styret, mens konsernledelsen forvalter det daglige arbeidet. Målene settes av konsernledelsen eller styret, og konsernsjefen har det overordnede ansvaret for å følge opp konsernets strategi og bærekraftmålene.

Vurdering og oppfølging av risiko og muligheter I samråd med konsernledelsen og forretningsstøttefunksjoner vurderer styret og konsernsjefen de strategiske risikoene for konsernet og setter overordnede krav til virksomhetsområdenes

internkontroll på de områdene som utgjør størst risiko for hele konsernet.

Styret har det overordnede ansvaret for at Veidekke har et effektivt og hensiktsmessig system for risikostyring og internkontroll. Ansvaret omfatter å sette rammer for risikoeksponering og implementere prosesser for risikostyring og internkontroll som støtter opp under konsernets overordnede mål, herunder bærekraftmålene. Alle ledere har ansvar for risikostyring på sitt ansvarsområde, og risikovurderinger inngår i de daglige forretningsprosessene. At Veidekke benytter anerkjente rammeverk som COSO for å strukturere arbeidet med internkontroll og risikostyring, bidrar til bedre oversikt og synliggjøring av områder med svakheter. Bærekraftrelatert risiko behandles som øvrig risiko i selskapet. Klima og natur som finansiell risiko og mulighet inngår i styrets årshjul.

Håndtering gjennom styrende dokumenter og andre tiltak

Styret og konsernledelsen ivaretar Veidekkes styringsstruktur og styrende dokumenter, som setter rammer for hvilken risiko selskapet skal ta. Ansvaret for etterlevelse har konsernledelsen, gjennom virksomhetslederne.

Når styrets prosjektutvalg vurderer større prosjekter, inngår bærekraft og innovasjon i beslutningsgrunnlaget. Revisjonsutvalget ivaretar bærekraft på linje med finansielle forhold. Kompensasjonsutvalget fastsetter toppledelsens lønnsbetingelser, som også omfatter bærekraftmål.

Ansvaret for å iverksette og følge opp tiltak ligger i virksomhetsområdene, som utvikler tiltaksplaner og fastsetter hvilke nøkkeltallindikatorer (KPI-er) som er avgjørende for å nå målene. Det er stort lokalt handlingsrom innenfor Veidekkes kjerneverdier – profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende – samt styrende dokumenter og konsernkrav.

Resultat av vesentlighetsanalysen

Temaer som fikk score over terskelverdien, ble ansett som vesentlige for rapporteringen og er redegjort for i års- og bærekraftrapporten. Temaer med score under terskelverdien ble ansett ikke vesentlige for rapportering. De vesentlige temaene revurderes gjennom årlige oppdateringer og kan bli endret som følge av oppdatert informasjon, regelverk eller hendelser.

Endelige terskelverdier ble behandlet i konsernledergruppen for beslutning om innstilling til styret, før endelig vedtak ble fattet i styremøte i desember 2023.

Se også de øvrige delkapitlene i ESRS 2 Generelle opplysninger samt temakapitlene.

Matrise viser Veidekkes påvirkning på ESRS-undertemaer

Vurdert å ha høy påvirkning

• E1 Klimaendringer E1-a Redusere klimaendringer
• E1-b Tilpasning til klimaendringer E1-c Energi

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

• E4-a Direkte påvirkningsdrivere til tap av biologisk mangfold
• E4-b Påvirkning på økosystemers tilstand og utstrekning
• E4-c Påvirkninger på og avhengighet av økosystemtjenester

E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi

• E5-a Ressurstilførsel og ressursbruk

• E5-c Avfall

• E5-b Ressursbidrag fra produkter og tjenester

• S1 Egen arbeidsstyrke

• S1-a Arbeidsforhold for egen arbeidskraft S1-b Likebehandling og like muligheter for alle i egen arbeidskraft

S2 Arbeidere i verdikjeden

• S2-a Arbeidsforhold for arbeidere i verdikjeden
• S2-c Andre arbeidsrelaterte rettigheter i verdikjeden

G1 Forretningsskikk

• G1-a Forretningskultur
• G1-d Håndtering av relasjoner med leverandører
• og betalingspraksis
• G1-e Korrupsjon og bestikkelser

E2 Forurensning

til bekymring E2-f Mikroplast

S3 Berørte lokalsamfunn S3-a Lokalsamfunns økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

G1 Forretningsskikk G1-b Beskyttelse av varslere

E2-b Forurensning av luft, vann og jord E2-c Forurensning av luft, vann og jord

E2-d Forurensing av levende organismer og matkilder E2-e Stoffer som gir grunn, og stor grunn,

Resultater fra scoring av ESRS-temaer

Temaer vurdert som høy

E1 Klimaendringer E4 Biologisk mangfold og økosystemer E5 Ressursbruk og sirkularitet S1 Egen arbeidsstyrke S2 Arbeidere i verdikjeden G1 Forretningsskikk

Temaer vurdert som middels

E2 Forurensning S3 Berørte lokalsamfunn

Temaer vurdert som lav

E3 Vann og marine ressurser S4 Forbrukere og sluttbrukere

Vurdert å ha middels påvirkning Vurdert å ha lav påvirkning

E2 Forurensning

E2-a Forurensning av luft, vann og jord

E3 Vann og marine ressurser E3-a Vann

S2 Arbeidere i verdikjeden

S2-b Likebehandling og like muligheter for alle i verdikjeden

S4 Forbrukere og sluttbrukere

S4-a Personlig sikkerhet for forbrukere og/eller sluttbruker

G1 Forretningsskikk

G1-c Politisk engasjement og lobbyvirksomhet

Miljø Sosiale forhold Styringmessige forhold Vesentlige temaer

Fagtemaspesifikke vurderinger knyttet til IRO-1 Prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

E1 Klimaendringer Klimascenario Veidekke har valgt to scenarioer som gir et rimelig grunnlag for å identifisere fysiske risikoer og

overgangsrisikoer og -muligheter på kort, mellomlang og lang sikt. Disse klimascenarioene er forenlige med de kritiske klimarelaterte forutsetningene som er lagt til grunn i finansregnskapet. Prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter relatert til klimaendringer er beskrevet tidligere i delkapitlet IRO-1.

Klimascenario (a)	Fysisk scenario – business as usual	Overgangsscenario – innenfor jordens tålegrenser
Kilder (a)	RCP 8,5 (FNs klimapanel) Climate change 2023, Synthesis Report, Summary for Policymakers	IEA NZE 2050, (Det internasjonale energibyrået; Net Zero Emissions by 2050 Scenario)
Forventet temperaturøkning, alignment (a)	+ 3,7 °C	+ 1,5 °C
Året temperaturøkningen forventes å inntreffe (b)	2100	2081–2100
Scenarioets sluttpunkt	2100	2050
Beskrivelse av scenario (b)	•Klimaet blir stadig varmere og våtere.	•Lavere energiintensitet i samfunnet.
	•Det blir mer tørke og annet ekstremvær, og hetebølger eller styrtregn kommer oftere og økerrisikoen for flom, ras, skred og erosjon.	•CO2-utslipp reduseres etter 2040.•Implementering av effektiv klimapolitikk lykkes globalt.
	•Å tilpasse seg til klimaendring er derfor en viktig del av den fysiske planleggingen for å unngåfare for menneskers helse, eiendom og miljø.
Bakgrunn (b)	Scenarioet forutsetter "business as usual", dvs. at bedrifter og samfunnet ellers fortsetter å drivesom nå i overskuelig fremtid. Dette scenarioet er viktig for å forstå risikoer og muligheter.	I dette scenarioet nådde globale klimagassutslipp toppen i 2020 og må reduseres til netto nullinnen 2050. Scenarioet er avgjørende for å forstå potensielle risikoer og muligheter.
Tidshorisonter som er vurdert for Veidekke (b)	2030 og 2050	2030 og 2050
Relevans for Veidekke (c)	I dette scenarioet vil det i et endret klima oppstå utfordringer knyttet til eksempelvis endretnedbør, flom og skred, havnivå og stormflo.	Dette scenarioet forutsetter at global oppvarming kan begrenses til 1,5 °C, som igjen forutsetterstrengere klimapolitikk med samordnede globale tiltak i nær fremtid.
	Eiendoms-, bygg- og anleggsbransjen vil oppleve endrede forutsetninger som følge av fysiskklimarisiko.	Scenarioet forutsetter at globale klimagassutslipp nådde toppen i 2020 og må reduseres til nettonull innen 2050. Strengere politikk og rammeverk, som EU-taksonomien, vil oftest påvirke storeselskaper som Veidekke først.
	Samtidig kan økt risiko for vann, skred og ekstremvær langs veiene gi muligheter for oppdrag
	som bedriften har kompetanse til å håndtere.	Også de skandinaviske regjeringene har forpliktet seg til Parisavtalen. Den norske regjeringen skalredusere klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030, sammenliknet med referanseåret
	En studie gjennomført i 2020, identifiserte fysisk risiko knyttet til Veidekkes egne installasjoner(asfaltverk og anlegg for geomaterialer) og analyserte påvirkning, sannsynlighet og eventuellekostnader som følge av dette. Studien tok utgangspunkt i scenarioer med henholdsvis lavtemperaturøkning (FNs klimapanel RCP 4.5-scenario) og høy temperaturøkning (FNs klimapanelRCP 8.5-scenario). For scenarioet med høy temperaturøkning ble det konkludert med at det erhøy risiko for at 70 % av lokasjonene som ble vurdert, vil bli påvirket av minst én fysisk klimarisikoi perioden 2030–2060. På lang sikt øker omfanget som påvirkes av fysisk risiko.	1990, og bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Datagrunnlag for vurdering (d)	Veidekkes klimarisikoanalyse for alle fysiske installasjoner i Skandinavia er basert påstedsspesifikke geodata.	Vurderingen er primært basert på nasjonalt og EU-nivå.
	Øvrige vurderinger er gjort per region og land.

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

I den doble vesentlighetsanalysen ble det vurdert at Veidekke gjennom hele verdikjeden har høy påvirkning på direkte påvirkningsdrivere til tap av biologisk mangfold samt økosystemers tilstand

og utstrekning, og at verdikjeden både påvirker og er avhengig av økosystemtjenester. I 2024 ble det gjennomført en LEAP-analyse (Locate – Evaluate – Asess – Prepare) for å vurdere konsernets risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og

økosystemer, og gjennom 2025 er dette diskutert i fagmiljøer og ledergrupper i virksomhetsområdene.

Risiko og muligheter er vurdert gjennom analyse av scenarioene Business-as-usual og Global Conservation (naturvernscenario) – to fremtidsscenarioer som på forskjellig vis vil påvirke eiendoms-, bygg- og anleggsbransjen med verdikjede og by på ulike risikoer og muligheter. Scenarioene er nærmere beskrevet i tabellen under.

	Business as usual-scenario	Naturvernscenario
Kilder	Global futures technical report (panda.org) basert på Shared Socioeconomic Pathway (SSP (SSP5))	Global futures technical report (panda.org)
Risiko og muligheter	Fysisk risiko: Høy	Fysisk risiko: Lav
	Overgangsrisiko: Lav	Overgangsrisiko: Høy
		Overgangsmuligheter: Middels
Beskrivelse av scenario	Verden fortsetter å øke bruken av fossilt brensel for å støtte en energikrevende livsstil i alle delerav verden. Den globale befolkningen øker frem til midten av det 21. århundre og avtar deretter.Arealbruksendringer er utbredt, og klimaendringer er et ekstremt stort problem.	Scenarioet beskriver en fremtid der verden iverksetter lover, regler og policyer som i stor gradbeskytter biologisk mangfold og natur. Regelverk blir iverksatt på tvers av geografier. Regjeringerbeveger seg i samme retning for å stoppe tapet av natur og sender klare signaler til næringslivet.
	Spenningen i valget mellom klimarisiko og naturrisiko tiltar. Kunnskapen om naturrelatert risiko øker,men dekarbonisering har størst politisk fremgang, og naturproblemene blir satt til side.	Bedrifter står ikke overfor alvorlige forstyrrelser på grunn av fysisk naturrisiko. Tapet av natur er lavt,og det blir satt nasjonale og globale naturmål.
	Nedbygging av natur fortsetter i samme takt som nå. Indirekte drivere er en raskt økende befolkningsamt ikke-bærekraftig produksjon og forbruk, som går langt utover jordens tålegrenser.	Verden er på vei til å nå målet for bevaring av biologisk mangfold satt av FN om å stoppe og reversere30 % naturtap på land, i ferskvann og i havet innen 2030. Naturhensyn innføres i alle sektorer på allesamfunnsnivåer, f.eks. i norsk Nasjonal transportplan.
	Selv om engasjerte forskere, internasjonale ikke-statlige organisasjoner og noen finansinstitusjonerjobber hardt for å øke oppmerksomheten om naturkrisen, er effekten begrenset. Natur blir nedprioritertpå bedrifters risikoliste, da de synlige materielle kostnadene er små, og det er få forventede krav.	Naturen ivaretas gjennom å bevare 30 % og restaurere 30 % og sørge for bærekraftig bruk, samtidigsom andre globale samfunnsmål nås. Det blir iverksatt effektiv politikk, som f.eks. forbud mot å byggepå myr og arealnøytralitet.

Høring av berørte lokalsamfunn gjennomføres på prosjektnivå i henhold til lovkrav og følges opp som en del av arbeid med tillatelse og oppfyllelse av byggherres krav. For drift på egne tomter blir det gjennomført høringer i forbindelse med konsesjonssøknad og oppfølging av denne.

For E4 Biologisk mangfold og økosystemer er det vurdert at det ikke er behov for avbøtende tiltak utover dem som allerede gjennomføres i henhold til bygge- og driftstillatelser og etter avtale med byggherrer.

E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi

Prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter relatert til klimaendringer, er beskrevet tidligere i delkapitlet IRO-1.

Den doble vesentlighetsanalysen identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til

• ressurstilførsel og ressursbruk
• oppstrøms verdikjede og egen drift
• ressursbidrag fra produkter og tjenester – egen drift og nedstrøms verdikjede
• avfall oppstrøms, egen drift og nedstrøms verdikjede

Veidekke bruker store mengder ressurser, og vesentlighetsanalysen avdekket at produkter og tjenester kan utnyttes bedre enn i dag gjennom tilrettelegging for sirkulære prinsipper. Oversikten under viser produkter og tjenester fra virksomhetsområdene Bygg og Infrastruktur i Norge, Sverige og Danmark som er forbundet med vesentlig påvirkning, risikoer og muligheter.

Produkter som produseres eller utvinnes

• Asfalt
• Pukk og grus
• Masser
• Betongelementer

Byggeprosjekter

• Nybygg som boligbygg, offentlige bygg og næringsbygg
• Rehabilitering og ombygging

Infrastrukturprosjekter

• Samferdsel
• Industrianlegg
• Tunnel
• Kraft og energi
• Fundamentering og grunnarbeid

Drift og vedlikehold

• Drift og vedlikehold av veier

Veidekke har kartlagt bruk av vesentlige materialer ut fra kriterier som store mengder (i NOK, spend), vesentlige klimagassutslipp (CO2e), kritiske råmaterialer, som trevirke, produkter med sjeldne jordarter (Rare Earth Elements – REE) samt materialer som er vesentlige for virksomhetens bærekraftarbeid. Dette speiles i policy og mål. Se kapittel E5, tabellen Forbruk av materialer etter vekt eller MWh på side 119. Ut fra disse kriteriene omfatter konsernets vesentlige materialbruk

• pukk og grus
• betong/sement
• bitumen
• stålprodukter
• drivstoff
• tekniske installasjoner
• (elektro- og VVS-installasjoner)
• materialer biologiske kilder (trepellets, tre, biogent bitumen)
• tjenester drivstoff eller biodiesel
• annet (f.eks. byggevarer, isolasjon m.m.)

Veidekkes bruk av vesentlige materialer og kriterier for hva som skal betegnes som vesentlige materialer, blir vurdert jevnlig og oppdatert ved behov. For å få et bedre grunnlag for å beslutte hva som bør prioriteres fremover, startet selskapet i 2025 gjennomgang av kriteriesettet for vurdering av vesentlig materialbruk. Gjennomgangen skal

bidra til oppdatering av metodeverket tilknyttet LEAP-analysen (se foregående side) for bedre å reflektere ressursbruk og sirkulær økonomi i Veidekkes arbeid med sirkularitet fremover. I arbeidet inngikk et dypdykk i forretningsmessige muligheter og gjennomgang av risiko ved endringer i det regulatoriske landskapet.

Gjennomgang av mulighetsrommet viser at sirkulær økonomi forutsetter at eksisterende bygg og infrastruktur brukes over lengre tid enn i dag, noe som vil stille større krav til vedlikehold, reparasjon og rehabilitering. Her har Veidekke potensial for økt omsetning. I dag er det dessuten for lite av bransjens avfall som går til ombruk og materialgjenvinning. Hvis en større andel av avfallet brukes om igjen eller materialgjenvinnes, har konsernet muligheter til å produsere og bruke kortreist stein og gjenbruke betong og masser. Kartleggingen av risiko og muligheter som følge av endringer i det regulatoriske landskapet viser at overgangen til en sirkulær økonomi kan medføre strengere krav og forventninger til materialgjenvinning og avfallshåndtering. Det er risiko for at både kunder og myndigheter sanksjonerer virksomheter som ikke innfrir kravene, men hvilke konsekvenser det vil få og hvilke deler av verdikjeden som vil bli mest berørt, er ennå vanskelig å fastslå. Ytterligere kartlegging av

det regulatoriske landskapet står derfor sentralt i Veidekkes videre arbeid med sirkularitet.

I et business-as-usual-scenario vil sløsing kunne føre til knapphet på råvarer og andre virksomhetskritiske ressurser, økte materialkostnader og redusert leveringsevne og dermed redusert konkurransekraft. Samtidig vil tilgangen på materialer med lavt miljøfotavtrykk være begrenset.

G1 Forretningsskikk

Den doble vesentlighetsanalysen tar innover seg at bygg- og anleggsbransjen har risiko for korrupsjon, bestikkelser og innslag av useriøse aktører. Forretningskultur, håndtering av relasjoner med leverandører, betalingspraksis samt korrupsjon og bestikkelser ble identifisert som vesentlige undertemaer under G1 Forretningsskikk.

Vurderingen av vesentlighet har også omfattet geografisk tilstedeværelse. Veidekke skal respektere lokale forhold og sikre at virksomheten drives i samsvar med lokale lover og praksis. I analysen er det sett på hvordan selskapet kan påvirke og bli påvirket av forretningsskikk i ulike land, særlig med tanke på forskjeller i lovgivning, kultur og markedspraksis.

Veidekke har iverksatt prosesser for å sikre at virksomheten drives forretningsetisk. Løpende dialog med interne og eksterne interessenter skal ivareta at den dobbelte vesentlighetsvurderingen dekker alle relevante temaer.

Hvorfor er forretningsskikk vesentlig for Veidekke?

Veidekke er forpliktet til å drive virksomheten med integritet og etterleve lover og forskrifter. For å sikre at forpliktelsene etterleves er det etablert konserndokumenter som omhandler compliance, antikorrupsjon og konkurranserett. Regelmessig opplæring og bevisstgjøring skal bidra til å innarbeide en sterk compliancekultur.

Den doble vesentlighetsanalysen identifiserte disse forretningsetiske påvirkningene og risikoene som vesentlige for Veidekke:

• • Forretningskultur: Bygg- og anleggsbransjen har historisk vært eksponert for useriøse aktører som har påvirket bransjens forretningsskikk negativt. Veidekke kan påvirke forretningsskikk i bransjen gjennom egen virksomhet og gjennom samarbeid og samhandling med kunder, underentreprenører og leverandører.
• • Håndtering av leverandørrelasjoner og betalingspraksis: Å gi konkurransefordeler til leverandører ut fra tidligere bekjentskap og erfaring, på bekostning av andre leverandører

og underentreprenører, strider mot likebehandlingsprinsippet.

• Korrupsjon og konkurranserett: Innenfor bygg og anlegg har det forekommet korrupsjon og prissamarbeid. I en bransje der det handles for store verdier, er det risiko for at ansatte tilbys fordeler mot at leverandører mottar oppdrag.

Risikoen ved forretningsskikk handler hovedsakelig om korrupsjon og brudd på konkurransereglene samt håndtering av leverandører og betalingspraksis. Korrupsjon er en alvorlig forbrytelse som kan gi omfattende konsekvenser, i form av store bøter, fengselsstraff for enkeltpersoner og betydelig omdømmeskade. Veidekkes årlige risikovurderinger viser at risikoen for korrupsjon er størst i relasjoner med leverandører og underleverandører samt nåværende og potensielle kunder.

Som en betydelig bransjeaktør kan Veidekke legge tyngde i arbeidet for å bekjempe økonomisk kriminalitet ved å forebygge korrupsjon og brudd på konkurransereglene internt og gjennom krav og veiledning til leverandører, underleverandører og andre partnere. Strategier som fremmer etisk forretningspraksis og sikrer gode arbeidsforhold i verdikjeden, kan bidra til å redusere risiko og utnytte muligheter.

Dette arbeidet styrker Veidekkes posisjon som en ansvarlig og pålitelig markedsaktør og bidrar samtidig til mer etisk forretningspraksis og et bedre omdømme for bransjen. Med høy oppmerksomhet om forretningsskikk posisjonerer konsernet seg også for å møte fremtidige utfordringer og utnytte muligheter som kan oppstå etter som samfunnets forventninger til etisk forretningsførsel endres. Dette kan være med på å styrke Veidekkes omdømme, sikre tilgang til ressurser og påvirke finansielle resultater positivt.

Strategi for å håndtere negativ og positiv påvirkning knyttet til forretningsskikk

For å adressere negativ påvirkning fra useriøse aktører i bransjen og sikre etisk drift skal Veidekke

• sikre at alle ansatte og samarbeidspartnere forstår og etterlever konsernets etiske retningslinjer
• implementere og overvåke effektive kontrollmekanismer for å forhindre korrupsjon og brudd på konkurransereglene
• arbeide for å forbedre arbeidsforholdene i verdikjeden gjennom dialog og samarbeid med leverandører
• sikre at leverandører og underentreprenører får avtalt og rettmessig betaling til rett tid

IRO-2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftrapport

Innfasing er benyttet der dette er mulig, f.eks. til kravene E1-9 og E5-6. Vesentlighetsanalysen avdekket ikke behov for selskapsspesifikke datapunkter. Tabellen under viser hvilke opplysningskrav som, i tråd med dobbel vesentlighetsanalyse, inngår i rapporten:

Vesentlig ESRS-tema	Opplysningskrav	Side
	BP-1: Generelt grunnlag for utarbeidelse av bærekraftrapporter	36
	BP-2: Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter
	GOV-1: Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle
	GOV-2: Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer,og bærekraftforhold som behandles av disse organene	42
	GOV-3: Integrering av bærekraftrelaterte resultater i insentivordninger	43
	GOV-4: Erklæring om aktsomhetsvurdering	44
	GOV-5: Risikostyring og internkontroll med bærekraftrapportering	45
	SBM-1: Strategi, forretningsmodell og verdikjede	46
ESRS 2 Generelle	SBM-2: Interessenters interesser og synspunkter	50
opplysninger	SBM-3: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	56
	IRO-1: Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter 66
	IRO-2: Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftrapport	74
	MDR-P: Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftforhold	76
	MDR-A: Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold	77
	MDR-M: Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold
	MDR-T: Oppfølging av effektiviteten av strategier og tiltak gjennom mål	77
	Tillegg B: Liste over datapunkter i overgripende og emnespesifikke standardersom stammer fra annen EU-lovgivning	79

Vesentlig ESRS-tema	Opplysningskrav	Side
	E1-1: Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	89
	E1-2: Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	92
	E1-3: Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer	92
	E1-4: Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	94
	E1-5: Energiforbruk og energimiks	95
E1 Klimaendringer	E1-6: Brutto klimagassutslipp i scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	97
	E1-7: Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslippfinansiert ved hjelp av karbonkreditter	109
	E1-8: Intern karbonprissetting	109
	E1-9: Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og overgangsrisikoersamt potensielle klimarelaterte muligheter	109
	E4-1: Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemeri strategi og forretningsmodell	110
	E4-2: Policyer for biologisk mangfold og økosystemer	110
E4 Biologisk mangfold	E4-3: Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer	110
og økosystemer	E4-4: Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	111
	E4-5: Måleindikatorer for påvirkning knyttet til endringer i biologisk mangfold og økosystemer	111
	E4-6 Forventede finansielle virkninger av vesentlige risikoer og muligheter knyttettil biologisk mangfold og økosystemer	111

Vesentlig ESRS-tema	Opplysningskrav	Side
	E5-1: Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi	117
	E5-2: Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi	117
	E5-3: Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	118
E5 Ressursbruk ogsirkulær økonomi	E5-4: Inngående ressurser	118
	E5-5: Utgående ressurser	120
	E5-6: Forventede finansielle virkninger av vesentlige risikoer og muligheterknyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	121
	S1-1: Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke	123
	S1-2: Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger	124
	S1-3: Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrkekan gi uttrykk for bekymringer	125
	S1-4: Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndterevesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke,og effektiviteten av disse tiltakene	126
	S1-5: Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres,positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	127
	S1-6: Opplysninger om foretakets ansatte	129
S1 Egenarbeidsstyrke	S1-7: Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke	130
	S1-8: Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet	130
	S1-9: Mangfoldsindikatorer	131
	S1-10: Tilstrekkelig lønn	132
	S1-13: Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling	132
	S1-14: Måleindikatorer for arbeidsmiljø	133
	S1-15: Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid	134
	S1-16: Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)	134
	S1-17: Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	135

Vesentlig ESRS-tema	Opplysningskrav	Side
	S2-1: Policyer for arbeidstakere i verdikjeden	136
	S2-2: Rutiner for kontakt med arbeidstakere i verdikjeden om påvirkninger	136
S2 Arbeidstakere i	S2-3: Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidstakere i verdikjedenkan gi uttrykk for bekymringer	136
verdikjeden	S2-4: Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidstakere i verdikjeden og strategier forå håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidstakerei verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene	137
	S2-5: Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkesog vesentlige risikoer og muligheter håndteres	139
	G1-1: Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur	141
	G1-2: Håndtering av forbindelser med leverandører	142
G1 Forretningsskikk	G1-3: Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	142
	G1-4: Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	143
	G1-6: Betalingspraksis	143

MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold

ESRS	ESRS E1	ESRS E4	ESRS E5	ESRS S1	ESRS S2	ESRS G1
Vesentlig tema	Klimaendringer	Biologisk mangfold og økosystemer	Ressursbruk og sirkulær økonomi	Egen arbeidsstyrke	Arbeidstakere i verdikjeden	Forretningsskikk
Undertema	E1-a Redusere klimaendringerE1-b Tilpasning til klimaendringerE1-c Energi	E4-a Direkte påvirkningsfaktorerfor tap av biologisk mangfoldE4-b Påvirkninger på økosystemersomfang og tilstandE4-c Påvirkninger på og avhengighetav økosystemtjenester	E5-a Inngående ressurser,herunder ressursbrukE5-b Utgående ressurser knyttettil produkter og tjenesterE5-c Avfall	S1-a ArbeidsvilkårS1-b Likebehandling oglike muligheter for alle	S2-a ArbeidsvilkårS2-c Andre arbeidsrelaterterettigheter	G1-a BedriftskulturG1-d Forvaltning av forbindelsermed leverandører, herunderbetalingspraksisG1-e Korrupsjon og bestikkelser
MDR-P Policyer(inkluderer retningslinjer, konsernkrav, føringer)			Konsernpolicyene er besluttet av konsernledelsen og gjelder hele verdikjeden
Etiske retningslinjer						
Etiske retningslinjer for leverandører						
Policy for bærekraft og samfunnsansvar						
					Policy for bærekraft og samfunnsansvar beskriver hvordan Veidekke skal skape verdier gjennom bærekraftig utvikling, blant annet ved å følge UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og støtte FNs 17 bærekraftmål
Policy for klima og miljø			
Policy mot avskoging			
Konsernkrav varsling						
Policy for rekruttering				
Policy for mangfold og likestilling				
Policy for respekt for menneskerettigheter					
Policy for HMS					
Veidekkes arbeid med menneskerettigheter					
Global rammeavtale arbeidsforhold 2023					
Policy for compliance og internrevisjon						
Policy for risikostyring og internkontroll						
Policy for anti-korrupsjon						
Konkurranserettslig policy						
Konsernkrav håndtering av konkurransereglene						
Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer						
Konsernkrav compliance						
Konsernkrav anti-korrupsjon						
UN Global Compacts 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv						

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

MDR-T/MDR-A Mål, tiltak og oppfølging

MDR-T Mål	Mål settes for konsernet overordnet	MDR-A Tiltak	Virksomhetsområdene definerer tiltak og KPI-er de mener vil bidra til å nå konsernets mål og innfri policies
		De vesentligste tiltakenei år har vært	De vesentligste planlagtetiltakene 2-5 år frem i tid	De vesentligste tiltakenefra 5 år og utover	Forventet utfall av dissetiltakene er…	Tiltakene omfatter
Klima og miljø				Veidekkes omstillingsplan klima
Godkjent vitenskapsbasert mål– Kortsiktig mål 2030	Energi- og industrielle utslipp:Periode 2020–2030; 50,4 % reduksjon(-5,04 % årlig lineær reduksjon);henholdsvis scope 1, 2 og scope 3Utslipp knyttet til arealbruksendringer(FLAG):Perioden 2020–2030; 30,3 % reduksjon(-3,03 % årlig lineær reduksjon);scope 1 og 3	Økt bruk av biodrivstoff inorske og svenske virksomheter	Klimakutt frem til 2030 kjennetegnesav grep og effekter av• bytte til fossilfrie/utslippsfrieenergibærere• materialvalg og ressursbruk• bygg med mer energieffektivitet ogmed selvforsynt fornybar energi• produktutvikling og innovasjon• prosjektportefølje• å være bevisst valg av prosjekterog bidra til å redusere nødvendigearealendringer	Se boksen under	Innfrielse av mål og etterlevelseav policies	Hele verdikjeden, se SBM-1 side 46,og berører interessentene, se SBM-2side 50
Godkjent vitenskapsbasert mål– Netto null 2045	Energi- og industrielle utslipp:Langsiktig mål er netto null; 90 %reduksjon innen 2045; henholdsvisscope 1, 2 og scope 3Utslipp knyttet til arealbruksendringer(FLAG):Langsiktig mål er netto null; 72 %reduksjon innen 2045; scope 1 og 3		Se boksen over	Videre mot 2045:• Videreutvikle og akselerere tiltakenefra perioden før• Innovere og ta i bruk ny teknologi• Nye forretningsmodeller• For å nå netto null innen 2045 vileventuelle siste 10 % restutslipp blinøytralisert gjennom karbonfangst ogandre metoder som permanent fjernerCO2e fra atmosfæren	Innfrielse av mål og etterlevelseav policies	Hele verdikjeden, se SBM-1 side 46,og berører interessentene, se SBM-2side 50
Konsernkrav for Veidekkes arbeid motavskoging	100 % tredjepartsertifisert innen 2025(FSC-sertifikat prioriteres fremfor PEFC,SFI med CoC, CSA)100 % sporbarhet innen 2025.100 % bærekraftig biodrivstoff utenpalmeolje.	Kravene er implementert i avtaler sominngås med materialleverandører og UE.Veidekkes samarbeidspartnere innenforbyggevarer har policy om å sourcesertifisert trevirke.Det gjøres årlig analyse for å beregneprosentandel tredjepartssertifiserttrevirke som publiseres i investorundersøkelser.	Oppdatere policy mot 2030 med målom å fortsette arbeidet for 100 %tredjepartssertifisert trevirke, sporbarhetog bruk av bærekraftig biodrivstoff utenpalmeolje		Innfrielse av mål og etterlevelseav policies	Primært oppstrøms, gjennom kjøpav varer og tjenester, men er ogsåforbundet med Veidekkes produksjon

MDR-T Mål	Mål settes for konsernet overordnet	MDR-A Tiltak	Virksomhetsområdene definerer tiltak og KPI-er de mener vil bidra til å nå konsernets mål og innfri policies
		De vesentligste tiltakenei år har vært	De vesentligste planlagtetiltakene 2-5 år frem i tid	De vesentligste tiltakenefra 5 år og utover	Forventet utfall av dissetiltakene er…	Tiltakene omfatter
HMS	0 alvorlige skader og 20 % årligreduksjon i totalt antall skader	Læringsprosessen etter hendelser erforbedret. Det er utarbeidet ny strategifor perioden 2026–2030	Det skal jobbes med tiltak innenfor dissebarrierene:1. Ledelse2. Risikostyring3. Læring	Prioritering av tiltak/handlingsplaner/strategi vil bli vurdert ut ifra HMSresultatenes utvikling	Kontinuerlig forbedringsprosess, som vilvise at Veidekke jobber systematisk forå nå HMS-målene	Alle som arbeider på selskapets anlegg
Kvinneandel	Studenter i sommerjobb 50 %Nyutdannede 40 %,Operative ledere 20 % innen 2025	Kompetanseheving i ubevissteholdninger, trakassering ogdiskriminering. Forbedrede rutinerknyttet til likestilling. Særlig fokusi lederevalueringsprosessen	Fortsette arbeidet med kompetanseheving om ubevisste holdninger forå skape et godt arbeidsmiljø, forbedreprosesser og rutiner for rekruttering,utvikling, lederevaluering og belønning.Monitorere utviklingen og bruke fakta forå tilpasse nye tiltak	Prioritering av tiltak/handlingsplan/strategi vil bli vurdert ut ifra utvikling	Oppnåelse av mål	Egne ansatte
Andel aktivitet i tråd med kravenei taksonomien	I tråd med taksonomien:8 % i 202525 % i 2030	Grundig revisjon av grunnlaget forprosjekter (bygg) som er i henhold tilkravene i taksonomien (alignede)	Vurdere all ny aktivitet tidlig opp motrelevant kriteriesett	Kundedialog	Oppnåelse av mål	Hele konsernet
	Det vises ellers til temakapitlene

MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftforhold

Måling av vesentlige bærekraftspørsmål er svart ut i de enkelte temakapitlene.

Tillegg B Veidekke-relaterte datapunkter fra EU-lovgivning

Opplysningskrav	Tilknyttetdatapunkt		SFDR	Pilar 3	Forordning omreferanseverdier	EUs klimaforordning
ESRS 2 GOV-1	21 (d)	Kjønnsfordeling i styret			
ESRS 2 GOV-1	21 (e)	Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige			
ESRS 2 GOV-4	30	Erklæring om aktsomhetsvurdering	
ESRS 2 SBM-1	40 (d) i	Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel			
ESRS 2 SBM-1	40 (d) ii	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon			
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iii	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen			
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iv	Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk			
ESRS E1-1	14	Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050				
ESRS E1-1	16 (g)	Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen			
ESRS E1-4	34	Mål for reduksjon av klimagassutslipp			
ESRS E1-5	38	Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning)	
ESRS E1-5	37	Energiforbruk og energimiks	
ESRS E1-5	40-43	Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning	
ESRS E1-6	44	Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp			
ESRS E1-6	53-55	Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp			
ESRS E1-7	56	Opptak av klimagasser og karbonkreditter				
ESRS E1-9	66	Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer			
ESRS E1-9	66 (a)	Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko		
ESRS E1-9	66 (c)	Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko		
ESRS E1-9	67 (c)	Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser		
ESRS E1-9	69	Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter			
ESRS 2 SBM-3 – E4	16 (a) i		
ESRS 2 SBM-3 – E4	16 (b)		
ESRS 2 SBM-3 – E4	16 (c)		
ESRS E4-2	24 (b)	Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -strategi	
ESRS E4-2	24 (c)	Bærekraftige metoder eller strategier for havområder	
ESRS E4-2	24 (d)	Strategi for å håndtere avskoging	
ESRS E5-5	37 (d)	Ikke-gjenvunnet avfall	
ESRS E5-5	39	Farlig avfall og radioaktivt avfall	
ESRS 2 SBM-3 – S1	14 (f)	Risiko for tilfeller av tvangsarbeid	

Opplysningskrav	Tilknyttetdatapunkt		SFDR	Pilar 3	Forordning omreferanseverdier	EUs klimaforordning
ESRS 2 SBM-3 – S1	14 (g)	Risiko for tilfeller av barnearbeid	
ESRS S1-1	20	Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter	
ESRS S1-1	21	Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8			
ESRS S1-1	22	Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel	
ESRS S1-1	23	Strategi for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike	
ESRS S1-3	32 (c)	Klagebehandlingsordninger	
ESRS S1-14	88 (b)og (c)	Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens			
ESRS S1-14	88 (e)	Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom	
ESRS S1-16	97 (a)	Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene			
ESRS S1-16	97 (b)	For høy lønnsandel til administrerende direktør	
ESRS S1-17	103 (a)	Tilfeller av forskjellsbehandling	
ESRS S1-17	104 (a)	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer			
ESRS 2 SBM-3 – S2	11 (b)	Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjede	
ESRS S2-1	17	Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter	
ESRS S2-1	18	Strategier for arbeidstakere i verdikjeden	
ESRS S2-1	19	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer			
ESRS S2-1	19	Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8			
ESRS S2-4	36	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrøms verdikjede	
ESRS G1-1	10 (b)	FNs konvensjon mot korrupsjon	
ESRS G1-1	10 (d)	Vern av varslere	
ESRS G1-4	24 (a)	Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser			
ESRS G1-4	24 (b)	Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser	

Klima og miljø

E1Klimaendringer	82
Taksonomi	82
E4Biologisk mangfold og økosystemer	110
E5Ressursbruk og sirkulær økonomi	116

E1 Klimaendringer

TAKSONOMI

EUs taksonomiforskrift har som formål å drive frem bærekraftige investeringer i Europa. Dette klassifiseringssystemet for miljø- og bærekraftig økonomisk aktivitet skal bidra til å realisere European Green Deal – EUs grønne giv. For byggog anleggsbransjen gir taksonomien et felles rammeverk, med fastsatte definisjoner og kriterier for hva som kan anses som bærekraftige aktiviteter. For at en aktivitet skal klassifiseres som bærekraftig i henhold til EUs taksonomiforskrift, må den bidra vesentlig til minst ett av EUs seks miljømål og ikke utgjøre vesentlig skade for noen av de øvrige. Aktiviteten må også oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter ved å følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Veidekkes overordnede taksonomiresultater

			Omsetning			Investeringsutgifter – CapEx
		20252024		2025		2024
Økonomisk aktivitet	Miljømål	MNOK	%	MNOK	%	MNOK	%	MNOK	%
A. AKTIVITETER OMFATTET AV TAKSONOMIEN		38 891	90,1 %	38 168	92,2 %	975	89,4 %	807	87,8 %
A.1. Miljømessig bærekraftige aktiviteter		4 586	10,6 %	1 519	3,7 %	68	6,2 %	5	0,6 %
7.1 Oppføring av nybygg	Bekjempelse av klimaendringer	2 675	6,2 %	1 316	3,2 %	5	0,5 %	4	0,5 %
7.2 Renovering av eksisterende bygg		256	0,6 %	203	0,5 %	1	0,1 %	1	0,1 %
6.14 Infrastruktur for banetransport		1 655	3,8 %	0	0,0 %	62	5,7 %	0	0,0 %
A.2 Aktiviteter som omfattes av, men ikke eri henhold til taksonomien		34 305	79,5 %	36 648	88,5 %	907	83,2 %	802	87,2 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE OMFATTES AVTAKSONOMIEN		4 252	9,9 %	3 235	7,8 %	116	10,6 %	112	12,2 %

Metode

Veidekke rapporterer andelen av driftsinntekter og investeringsutgifter (CapEx) som er omfattet av taksonomien (eligible) og andelen som er bærekraftig i henhold til taksonomien (aligned).

Veidekke har lagt det forenklede regelverket som trådte i kraft i EU 01.01.2026 til grunn for årets rapportering. For året 2024 rapporterte konsernet også på driftskostnader (OpEx) i taksonomien. Definisjonen av driftskostnader i taksonomien er snever. For Veidekke omfattes i hovedsak

kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler og vedlikehold av eiendeler og maskinpark, som i rapporteringen for 2024 utgjorde 2 prosent av de totale driftskostnadene. Andelen anses som ikke vesentlig, og rapportering av OpEx inkluderes derfor ikke i taksonomirapporteringen med forenklingene fra 2025. Konsernets samlede driftskostnader er spesifisert i note 3 Segmentinformasjon, og utgjorde NOK 40,1 milliarder i 2025 (NOK 38,7 milliarder i 2024). Utover dette er det ikke gjort endringer i definisjoner eller utregning av de finansielle KPI-ene fra året før.

Etterlevelsen av EU-taksonomien vurderes metodisk:

De sosiale kriteriene taksonomien legger til grunn, bekreftes av Veidekkes policies, etiske retningslinjer og forpliktelser knyttet til nasjonale og internasjonale standarder for arbeidstakerog menneskerettigheter, korrupsjon, skatt, rettferdig konkurranse og kontroversielle våpen. Konsernledelsen har signert på disse forpliktelsene, som iverksettes gjennom felles etiske retningslinjer, policies, styringssystemer og funksjonsopplæring og håndheves overfor leverandørleddet. De styrende dokumentene er også offentlig tilgjengelige fra Veidekkes nettsted.

Veidekke har dessuten forpliktet seg til ansvarlig forretningsskikk i tråd med

• OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper; Veidekkes arbeid med menneskerettigheter

• respekt for FNs menneskerettigheter; Veidekke har signert UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv

• LOs åtte kjernekonvensjoner, gjennom global rammeavtale signert av Veidekke, Fellesforbundet og Arbeidsmannsforbundet i Norge samt Building and Wood Workers International

• åpenhetsloven; Veidekke har gjennomført aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer

Nærmere beskrivelse av aktsomhetsvurderinger og av hvordan de sosiale kriteriene blir ivaretatt, finnes i kapitlene S2 Arbeidstakere i verdikjeden og G1 Forretningsskikk.

Hvilke aktiviteter som vurderes omfattet av taksonomien (eligibility), er bestemt gjennom analyse av prosjektporteføljen. Veidekkes portefølje består til enhver tid av mer enn 600 unike prosjekter. Det er gjort forenklinger, ved at prosjektene vurderes under den aktiviteten som utgjør størstedelen av prosjektet. Det er ikke et internt krav om vurdering av prosjekter med kontraktsverdi under NOK 25 millioner, og i de tilfeller der disse prosjektene ikke er vurdert er de klassifisert som ikke omfattet av taksonomien. I forretningsområder med mer homogen aktivitet, som asfaltvirksomheten og betongelementfabrikkene, vurderes hele forretningsområdet under ett.

Investeringsutgifter er ofte knyttet til maskiner og utstyr som brukes i økonomiske aktiviteter på tvers av virksomheten. Der det ikke er mulig å henføre disse til én aktivitet, er investeringsutgifter fordelt etter samme forholdsmessige prosentvise andel av taksonomirelaterte driftsinntekter i den respektive virksomheten. Denne metodikken hindrer dobbeltelling på tvers av de økonomiske aktivitetene. Av investeringsutgiftene i taksonomien er 65 prosent henført til spesifikke økonomiske aktiviteter, mens 35 prosent er fordelt ut fra den prosentvise nøkkelen som er beskrevet over.

Gjennom året blir hvert prosjekt løpende vurdert opp mot kravene for bærekraftig aktivitet i taksonomien. Påbegynte prosjekter blir komplettert med dokumentasjon fortløpende, og nye prosjekter i porteføljen blir vurdert. Veidekke har utarbeidet metodikk som hjelper kundene og prosjektene gjennom prosessen med først å vurdere sannsynlighet for å kunne bli i tråd med taksonomien og så dokumentere om de ulike kriteriene er innfridd.

Nøkkeltall i taksonomien

Driftsinntekter

Driftsinntekter følger samme definisjon i taksonomien som i finansregnskapet. 90,1 prosent av konsernets omsetning i 2025 er vurdert omfattet av taksonomien, som er på samme nivå som året før. Sum driftsinntekter var NOK 43,1 milliarder i 2025, mot NOK 41,4 milliarder i 2024, og er spesifisert i note 4 Driftsinntekter. Inntekter fra internt salg er eliminert fra de samlede driftsinntektene.

Investeringsutgifter

Investeringsutgifter består av kjøp av eiendeler, produkter eller tjenester som er innregnet i finansiell stilling. For Veidekke omfatter dette stort sett investeringer i egne og leide maskiner, eiendom og driftsløsøre. Goodwill er ikke definert som immateriell eiendel i henhold til IAS 38 og er ikke inkludert i investeringsutgifter. Investeringsutgifter knyttet til leie av lokaler, er vurdert som en egen økonomisk aktivitet, som definert i CCM 7.7 og CCA 7.7, Kjøp og eie av bygninger. Konsernets totale investeringsutgifter utgjorde NOK 1,1 milliarder i 2025, mot NOK 920 millioner året før. Investeringsutgifter er spesifisert i regnskapets note 11 Andre immaterielle eiendeler, note 12 Driftsmidler og note 13 Leieavtaler. 89,4 prosent av investeringsutgiftene i 2025 vurderes omfattet av taksonomien, mot 87,8 prosent i 2024.

Aktiviteter omfattet av EU-taksonomien i 2025

Størstedelen (88 prosent) av de taksonomiomfattede driftsinntektene i Veidekke er knyttet til følgende fem økonomiske aktiviteter:

Økonomisk aktivitet	Utviklingsstadium	Kommentar	Andel i % omfattet avtaksonomien (eligible)	Andel i % i henhold tiltaksonomien (aligned)
Oppføring av nye bygg	7.1 Climate Change Mitigation CCM, ClimateChange Adaption CCA og 3.1 Circular Economy CE	Oppføring av nye boliger, nærings- eller funksjonsbygg	44,6 %	6,2 %
Renovering av eksisterende bygg	7.2 Climate Change Mitigation CCM, ClimateChange Adaption CCA og 3.2 Circular Economy CE	Inkluderer aktiviteter som større renoveringer eller renoveringer som fører til minst 30 % reduksjon avprimærenergiforbruket (PED)	11,2 %	0,6 %
Vedlikehold av veier og motorveier	3.4 Circular Economy CE	Inkluderer rutinemessig vedlikehold som kan planlegges periodisk samt forebyggende vedlikeholdog rehabilitering som utføres for å bevare eller gjenopprette funksjonaliteten og forlenge levetiden tileksisterende veier	9,9 %
Infrastruktur som muliggjør veitransport ogkollektivtransport	6.15 Climate Change Adaption CCA	Inkluderer bygging, modernisering, vedlikehold og drift av motorveier, gater, veier, andre kjøretøy- oggangveier, overflatearbeid på gater, veier, motorveier, broer eller tunneler samt bygging av rullebaner påflyplasser	8,7 %
Infrastruktur for jernbanetransport	6.14 Climate Change Mitigation CCM, ClimateChange Adaptation CCA	Aktiviteter knyttet til bygging og vedlikehold av jernbaneinfrastruktur, inkludert konstruksjon av broer ogtunneler	5,1 %	3,8 %

Bygging av nye bygninger og renovering av eksisterende bygninger hører i all hovedsak inn under byggvirksomhetene, mens de øvrige aktivitetene gjelder infrastrukturvirksomhetene.

Vurderinger av om aktiviteter i 2025 er bærekraftige i henhold til EU-taksonomien

Veidekke har fulgt kravene i taksonomien for det enkelte kriteriesettet. Det vurderes først om prosjektene bidrar vesentlig, og deretter at de ikke gjør vesentlig skade. Vurderingene bygger på EBAs bransjetolkninger.

Prosjektene må innfri alle krav og terskelverdier i det aktuelle kriteriesettet de vurderes mot. I 2025 hører samtlige prosjekter som oppfyller taksonomiens krav til bærekraftig aktivitet, inn under de økonomiske aktivitetene nybygg, rehabilitering av bygg og infrastruktur for jernbanetransport.

Veidekke håndterer forurensning i prosjekter gjennom sitt ISO 14001 baserte ledelsessystem, med krav til miljørisikovurdering ved oppstart, prosjektspesifikke miljøplaner, etablerte prosedyrer for forurenset grunn og masser, samt beredskap for akutt forurensning. Etterlevelse dokumenteres gjennom risikovurderinger, tiltak, avvikshåndtering og kontrollaktiviteter.

Hovedårsaker til at aktiviteter ikke er bærekraftige i henhold til taksonomien

Veidekke hadde som mål at 8 prosent av aktivitetene skal være i tråd med taksonomien i 2025, og 25 prosent av aktivitetene skal være i henhold til taksonomien i 2030. Det viktigste tiltaket for å øke andelen bærekraftig aktivitet er tidlig kartlegging og vurdering av kriteriesettene. Både byggherre og entreprenør må allerede på planleggingsstadiet ta valg som sikrer at kravene oppfylles. Forutsatt dette, og at prosjektet ikke bygger ned natur, er det ofte mulig å gjennomføre i tråd med kriteriene i taksonomien. Arbeidet med å gjøre Veidekkes aktiviteter mer bærekraftige dreier seg derfor mer om å gjøre bevisste valg til rett tid enn om investeringer. Veidekke finner det derfor ikke hensiktsmessig å etablere en investeringsplan nå. Denne beslutningen vil bli revurdert årlig.

I noen tilfeller kan begrensninger i nasjonale standarder eller i tilgang på ressurser gjøre at det ikke er mulig å gjennomføre aktiviteter i henhold til kravene til bærekraftig aktivitet. For eksempel er det mest nærliggende å vurdere asfaltlegging, som faller inn under den økonomiske aktiviteten

Vedlikehold av veier og motorveier (CE 3.4), opp mot kriteriesettet for vesentlig bidrag til sirkulærøkonomi. Men kravet om 50 prosent gjenbruk av asfalt kan ikke oppfylles i Norge, både fordi det ikke er forenlig med veinormalen N200, og fordi det ikke finnes tilstrekkelig gjenbruksasfalt tilgjengelig.

Taksonomiresultater for 2025

Av Veidekkes totale driftsinntekter på NOK 43,1 milliarder i 2025, vurderes 10,6 prosent å utgjøre bærekraftige aktiviteter i henhold til taksonomien. Målet om åtte prosent i 2025 er dermed nådd. Økningen fra 3,7 prosent året før skyldes i hovedsak at kriterier for bærekraftig aktivitet er hensyntatt i tidlig prosjektfase. Dette er sum av 34 prosjekter.

Eksempler på prosjekter avsluttet i 2025 som er i tråd med taksonomiens krav til oppføring av nybygg (CCM 7.1), er Cissi Klein videregående skole for Trøndelag fylkeskommune, Kvam videregående skole for Vestland fylkeskommune, Dælenga flerbrukshall for Oslobygg KF, Dagaktivitetssenter Helgerødveien for Sandefjord kommune, Nesttunvegen 100 for Zuhaar AS, Toyota MH for OLG 1 AS, Nybygg Ovun Rudshøgda for Tema

Næringsbygg AS og Arlandastad Tufvassons for Arlandastad F60.

Eksempler på renovasjon av bygg som er i tråd med taksonomiens kriterier (CCM 7.2), er Nordre gate 12 for E C Dahls Eiendom AS og Platous gate 14–16 for Stiftelsen Anker studentboliger og hotell (Anker STI). Eksempler på infrastruktur for banetransport (CCM 6.14) som er i tråd med taksonomiens kriterier, er FEL-25 Sporvekselbytter Hovedbanen og AT Sandvika–Drammen for Bane Nor SF og K2B Tunnel Lysaker–Vækerø for Oslo kommune Fornebubanen.

Tabellen som følger gir en kvantitativ nedbrytning av andelen driftsinntekter som er i henhold til taksonomien.

Driftsinntekter (MNOK)

Inntekter fra kontrakt med kunder	4 586
Leieinntekter	–
Andre inntekter	–
Sum	4 586

Av Veidekkes totale investeringsutgifter på NOK 1,1 milliarder vurderes 6,2 prosent å være i henhold til kriteriene i taksonomien. Disse har utspring i den norske byggvirksomheten og i banevirksomheten i Infrastruktur Norge. 12 prosent av Veidekkes investeringer i driftsutstyr gjøres imidlertid i asfaltvirksomheten, som er den største bidragsyteren til konsernets klimagassutslipp. Produksjon og utlegging av asfalt er en aktivitet

som ikke tilfredsstiller kravene i taksonomien, men som er helt sentral for å redusere Veidekkes klimagassutslipp. Dette er hensyntatt i omstillingsplanen; se side 89–91, E1-1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer. I tabellen under følger en kvantitativ nedbrytning av andelen investeringsutgifter som er i henhold til taksonomien.

Investeringsutgifter – CapEx (MNOK)
Investering i eiendom, anlegg og utstyr	68
Investering i immaterielle eiendeler	–
Investeringseiendom anskaffet ellerinnregnet i balanseført verdi	–
Sum	68

Andel av omsetning og investeringsutgifter fra produkter eller tjenester knyttet til økonomiske aktiviteter som er omfattet av eller i henhold til taksonomien – rapportering for regnskapsåret 2025 (samlede nøkkeltall)

						Aktiviteter som er i henhold til taksonomien, fordelt på miljømål
Regnskapsår: 2025KPI	Total	Andel aktivitetersom er omfattet avtaksonomien	Aktiviteter som eriht. taksonomien(miljømessigbærekraftige)	Andel aktiviteter somer iht. taksonomien(miljømessigbærekraftige)	Begrensning avklimaendringer	Tilpasning tilklimaendringer	Vann- oghavressurser	Sirkulær	økonomi Forurensning	Biologiskmangfold ogøkosystemer	Andelmuliggjørendeaktiviteter	Andelovergangsaktiviteter	Ikke-vurderteaktiviteter som ansessom ikke-vesentlige	Aktiviteter iht.taksonomien i 2024	Andel aktiviteter iht.taksonomien i 2024
	MNOK	%	MNOK	%	%	%	%	%	%	%	%	%	%	MNOK	%
Omsetning	43 143	90,1 %	4 586	10,6 %	10,6 %						3,8 %	0,6 %	9,9 %	1 519	3,7 %
Investeringsutgifter	1 091	89,4 %	68	6,2 %	6,2 %						5,7 %	0,1 %	10,6 %	5	0,6 %

Andel av omsetning og investeringsutgifter fra produkter eller tjenester knyttet til økonomiske aktiviteter som er omfattet av eller i henhold til taksonomien– rapportering for regnskapsåret 2025 (fordelt på økonomiske aktiviteter)

KPI: OmsetningRegnskapsår: 2025					Miljømål for aktiviteter som er i henhold til taksonomien
Økonomisk aktivitet	Kode	Andel av omsetningsom er omfattet avtaksonomien	Aktiviteter som eriht. taksonomien(miljømessigbærekraftige)	Andel aktiviteter somer iht. taksonomien(miljømessigbærekraftige)	Begrensning avklimaendringer	Tilpasning tilklimaendringer	Vann- oghavressurser	Sirkulær	økonomi Forurensning	Biologiskmangfold ogøkosystemer	Muliggjørendeaktiviteter	Overgangsaktiviteter	Andel som er iht.taksonomien avomsetning omfattetav taksonomien
		%	MNOK	%	%	%	%	%	%	%	E	T	%
Bygging av nye bygninger	CCM 7.1	44,6 %	2 675	6,2 %	6,2 %								13,9 %
Renovering av eksisterende bygninger	CCM 7.2	11,2 %	256	0,6 %	0,6 %							0,6 %	5,4 %
Infrastruktur for jernbanetransport	CCM 6.14	5,1 %	1 655	3,8 %	3,8 %						3,8 %		75,2 %
Infrastruktur som muliggjør veitransport og kollektivtransport	CCA 6.15	8,7 %
Vedlikehold av veier og motorveier	CE 3.4	9,9 %
Bygging, utvidelse og drift av avløpsvannsamling og -behandling	CCM 5.3	4,6 %
Bygging, utvidelse og drift av vanninnsamling, -behandling og -forsyningssystemer CCM 5.1		0,6 %
Bruk av betong i anleggsteknikk	CE 3.5	1,0 %
Anaerob nedbrytning av kloakkslam	CCM 5.6	0,4 %
Infrastruktur for personlig mobilitet, sykkellogistikk	CCM 6.13	0,5 %
Fornyelse av systemer for vanninntak, -behandling og -forsyning	CCM 5.2	0,2 %
Vannforsyning	WTR 2.1	0,2 %
Fjernvarme- og kjøledistribusjon	CCM 4.15	0,1 %
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9	0,2 %
Riving og ødeleggelse av bygninger og andre strukturer	CE 3.3	0,0 %
Infrastruktur for vanntransport	CCA 6.16	0,2 %
Sanering av forurensede områder	PPC 2.4	0,1 %
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft	CCM/CCA 4.5	0,6 %
Veibaserte godstransporttjenester	CCM 6.6	1,6 %
Urban avløpsvannbehandling	WTR 2.2	0,0 %
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft	CCM 4.3	0,1 %
Sum taksonomiforenlig per miljømål					10,6 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %
Total KPI (omsetning)		90,1 %	4 586	10,6 %	10,6 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	3,8 %	0,6 %	94,5 %

KPI: Investeringsutgifter

Regnskapsår: 2025 Miljømål for aktiviteter som er i henhold til taksonomien

Økonomisk aktivitet	Kode	Andel av omsetningsom er omfattet avtaksonomien	Aktiviteter som eriht. taksonomien(miljømessigbærekraftige)	Andel aktiviteter somer iht. taksonomien(miljømessigbærekraftige)	Begrensning avklimaendringer	Tilpasning tilklimaendringer	Vann- oghavressurser	Sirkulær	økonomi Forurensning	Biologiskmangfold ogøkosystemer	Muliggjørendeaktiviteter	Overgangsaktiviteter	Andel iht.taksonomien avinvesteringeromfattet avtaksonomien
		%	MNOK	%	%	%	%	%	%	%	E	T	%
Bygging av nye bygninger	CCM 7.1	11,2 %	5,0	0,5 %	0,5 %								4,1 %
Renovering av eksisterende bygninger	CCM 7.2	8,2 %	1,0	0,1 %	0,1 %							0,1 %	1,1 %
Infrastruktur for jernbanetransport	CCM 6.14	8,5 %	61,7	5,7 %	5,7 %						5,7 %		66,5 %
Infrastruktur som muliggjør veitransport og kollektivtransport	CCA 6.15	14,1 %
Vedlikehold av veier og motorveier	CE 3.4	12,9 %
Bygging, utvidelse og drift av avløpsvannsamling og -behandling	CCM 5.3	1,4 %
Bygging, utvidelse og drift av vanninnsamling, -behandlingog -forsyningssystemer	CCM 5.1	1,2 %
Bruk av betong i anleggsteknikk	CE 3.5	0,4 %
Anaerob nedbrytning av kloakkslam	CCM 5.6	0,7 %
Infrastruktur for personlig mobilitet, sykkellogistikk	CCM 6.13	0,9 %
Fornyelse av systemer for vanninntak, -behandling og -forsyning	CCM 5.2	0,0 %
Vannforsyning	WTR 2.1	0,4 %
Fjernvarme- og kjøledistribusjon	CCM 4.15	0,3 %
Urban avløpsvannbehandling	WTR 2.2	0,1 %
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9	0,1 %
Infrastruktur for vanntransport	CCA 6.16	0,3 %
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft	CCM/CCA 4.5	0,5 %
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft	CCM 4.3	0,3 %
Veibaserte godstransporttjenester	CCM 6.6	7,7 %
Kjøp og eie av bygninger	CCM CCA 7.7	20,4 %
Sum taksonomiforenlig per miljømål					6,2 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %
Total KPI (investeringsutgifter)		89,4 %	68	6,2 %	6,2 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	5,7 %	0,1 %	71,7 %

STRATEGI

E1-1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer

Veidekkes omstillingsplan for å nå netto null klimagassutslipp innen 2045

Veidekkes mål er netto null utslipp gjennom hele verdikjeden i 2045, i tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C.

Konsernet har satt disse målene for energirelaterte og industrielle CO2e-utslipp:

• Kortsiktig mål 2030: 50,4 prosent reduksjon i scope 1, 2 og scope 3 (basisår 2020)
• Langsiktig mål 2045: 90,0 prosent reduksjon i scope 1, 2 og scope 3 (basisår 2020)

Målene er iht. lokasjonsbasert metode.

Mål knyttet til arealbruksendringer (dvs. FLAGutslipp – Forest, Land and Agriculture):

• Kortsiktig mål 2030: 30,3 prosent reduksjon i scope 1 og 3 (basisår 2020)
• Langsiktig mål 2045: 72,0 prosent reduksjon i scope 1 og 3 (basisår 2020)

For både energirelaterte og industrielle CO2eutslipp og FLAG-utslipp vil de siste ti prosentene som gjenstår for å kunne nå netto null utslipp innen 2045, bli redusert ved å nøytralisere restutslipp gjennom karbonfangst og andre metoder som fjerner CO2e fra atmosfæren.

Vitenskapsbaserte klimamål

Både kortsiktig og langsiktig klimamål er verifisert av Science Based Target initiative (SBTi). Målene er i tråd med oppfyllelse av Parisavtalen og overgangsscenario «innenfor jordens tålegrenser». Dette scenarioet forutsetter at global oppvarming begrenses til 1,5 °C, som igjen forutsetter at det innføres strengere klimapolitikk med samordnede globale tiltak i nær fremtid.

Da Veidekke fikk sitt netto null-klimamål SBTi-verifisert i juli 2022, var det som første entreprenørselskap i Skandinavia. Fra 2024 er også utslipp og mål knyttet til arealbruksendring inkludert. Investorer har vært viktige pådrivere for å etablere vitenskapsbaserte mål, gjennom direkte dialog og investorundersøkelser som CDP. Klimamålene bygger opp under Veidekkes evne til å konkurrere om kunder, kapital og kompetanse. Vitenskapsbaserte mål tar utgangspunkt i hva som må til for å ivareta tause interessenter (silent stakeholders) som klima og natur, som dokumentert gjennom FNs klimapanel og FNs naturpanel.

Veidekke kan vise til fullstendig klimaregnskap for hele organisasjonen samt verdikjeden

oppstrøms og nedstrøms siden basisåret 2020. Basisåret er representativt ut fra aktiviteter, porteføljesammensetning og overleverte prosjekter. Klimamålene er knyttet til kutt i absolutte utslipp og omfatter 100 prosent av klimagassutslipp i scope 1, 2 og 3, inkludert FLAG.

For å sikre at klimamålene nås har Veidekke innført budsjett for klimagassutslipp frem til 2030. Budsjettet er brutt ned suksessivt per år og per virksomhetsområde. Resultater og planlagte tiltak følges opp og vurderes både på virksomhetsog konsernnivå – hhv. kvartalsvis for scope 1 og 2 og årlig for scope 3 og FLAG. Etterlevelse av budsjettet for klimagassutslipp følges opp på linje med økonomiske mål og HMS-mål, og både bærekraftlenket lån og økonomiske insentiver for ledere er knyttet til oppfyllelse av budsjettet.

Tiltak og nye forretningsmuligheter

Veidekke ser nye forretningsmuligheter som kan lede til en enda tydeligere rolle i det grønne skiftet. I det svenske datterselskapet BRA jobbes det med energioptimalisering i bygg gjennom satsingsområdet BRA Energi og eierandel i Buddy Energy AB. Veidekke arbeider også med aktiviteter som kan begrense samfunnets klimagassutslipp innenfor utbygging av fornybar energi, vei og bane, rehabilitering av bygg og infrastruktur og oppføring av nybygg av høy kvalitet. Det gjøres selektive

investeringer i innovasjon og løsninger som støtter opp under det grønne skiftet, f.eks. satsing på hydrogen som energibærer på asfaltfabrikker og for maskiner på bygg- og anleggsplasser. Veidekke bidrar også utover egen bedrift; i bransjeorganisasjoner, ved utdanningsinstitusjoner, i forskning og utvikling og i samspill med myndigheter og politikere.

Konsernets strategi innebærer at fortløpende valg av prosjekter, materialer, leverandører, energibærere, investeringer, satsinger, forretningsmodell og kunder skal gjøres i tråd med Veidekkes ambisjoner. Nesten 80 prosent av alle innkjøp gjøres direkte i prosjektene. Da påvirkning på prosess, materialer og risiko skjer før prosjektet igangsettes, prioriteres kunder der Veidekke kan komme inn i tidlig fase.

Veidekke har arbeidet med å utvikle en plan for utslippskutt knyttet til sine klimamål 2030 og mål om netto null utslipp innen 2045. Figurene på side 93–94 illustrerer tiltak som gjør at selskapet innfrir målene sine.

Tiltak i plan for utslippskutt i scope 1 og 2 frem mot 2030:

• Bytte av energibærer fra fossilbaserte energikilder til utslippsfrie kilder og bioenergi
• Energieffektivisering f.eks. knyttet til elektrisitet

Tiltak i plan for utslippskutt i scope 3 frem mot 2030:

• Lavere utslipp i materialer
• Utvikle og levere bygg som er energieffektive og/ eller selvforsynte med fornybar energi
• Økt gjenbruk av masser og materialer
• Bytte av energibærer fra fossilbaserte energikilder til utslippsfrie kilder og bioenergi
• Endringer i prosjektportefølje mot prosjekter med lavere klimagassutslipp

For å redusere utslipp knyttet til arealbruksendringer må porteføljen dreies mot prosjekter med mindre arealbruksendring, for eksempel ved å rehabilitere eksisterende bygg og infrastruktur og å fortrinnsvis bygge på grå arealer.

Eksempler på forsknings- og utviklingsområder som kan knyttes opp mot omstillingsplanen:

• Bytte av energibærer: Hydrogendrevet gravemaskin; prosjekt med støtte av ENOVA
• FoU-prosjekt i regi av Nye Veier og delfinansiert av Grønn Plattform: Bærekraftig verdikjede og materialbruk i veibygging
• − trefiber som tilsetning i asfalt
• − digitalt verktøy for sanntidsvurdering av boredata fra tunnelboring for å vurdere materialkvalitet
• − testing av alternativt materiale til tradisjonell Portland-sement som injeksjonsmateriale

• Utvikling av konsept for fornybar energiproduksjon (sol) på grå arealer langs infrastruktur

Investeringer for å oppnå utslippskutt relatert til avkarboniseringsplan

Veidekke har et omfattende faktagrunnlag om utslipp i kundens prosjekter og har etablert metoder for å realisere mulighetene som ligger i å redusere klimagassutslipp i prosjektene. 92 prosent av Veidekkes klimagassutslipp kommer fra scope 3, energi- og industrielle utslipp i oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden (93 prosent i 2024). Finansielle konsekvenser ved å redusere disse utslippene ligger hovedsakelig i leverandørleddet, og tett samarbeid med viktige leverandører skal sikre tilstrekkelig fremdrift i utslippsreduksjonene. Veidekke vil også videreutvikle arbeidsmetoder samt prosjektleder- og innkjøpskompetanse for å sørge for størst mulig klimagassreduksjon per krone. Per i dag er det ikke øremerket midler til dette. Kostnader knyttet til klimatiltak absorberes i verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms og forventes ha liten merkostnad for Veidekke.

Veidekke vil også redusere klimagassutslippene i scope 1, egeneide maskiner og fabrikker, som i hovedsak omfatter to kategorier:

• Maskiner, herunder egeneid transport
• Energibærere på fabrikkene som produserer asfalt og geomaterialer

Her er det for 2026 planlagt investeringsutgifter (CapEx) på NOK 70,7 millioner. Det lages årlig investeringsbudsjetter. Maskinene vil bli skiftet ut etter normal levetid. Ved innkjøp av nye maskiner og kjøretøy blir el-drevne alternativer prioritert. For å redusere utslippene fra asfaltvirksomheten gjøres det årlig nye investeringer, særlig relatert til energibærere.

Veidekke vil fortsette å overvåke teknologi, tilgjengelighet og infrastruktur for nullutslippsløsninger samt vurdere riktig timing av investering. Biodrivstoff vil bli brukt som overgangsløsning.

I praksis arbeides det med tiltak for å understøtte rette valg i hverdagen. Flere fossilfrie prosjekter og økt andel biodrivstoff i norske og svenske virksomheter har bidratt til å redusere klimagassutslipp fra basisåret frem til nå.

Tiltak og investeringer for klimatilpasning

Prosjektrisiko forbundet med tilpasning til konsekvenser av ekstremvær håndteres gjennom klimaog miljørisikoanalyser og usikkerhetsstyring for prosjekter. Ved fremtidige vurderinger av beliggenhet eller planmessige utskiftinger i anleggene, vil fysisk klimarisiko inngå i vurderingen. Det foreligger ikke konkrete planer som utløser investeringer utover periodisk vedlikehold og utskiftning.

Veidekke har også identifisert muligheter knyttet til klimatilpasning. For at mulighetene skal kunne utnyttes, kan det bli nødvendig å investere i kompetanse og utstyr, men det er foreløpig ikke identifisert konkrete behov. Mulighetene revurderes årlig.

Klimagassutslipp innelåst i eiendeler og produkter Maskiner og andre driftsmidler, asfalt- og pukkverk samt eide og leide eiendommer kan medføre overgangsrisiko. Hvor ofte driftsmidler skal skiftes ut, vurderes ved inngåelse av kjøps- eller leiekontrakter, og endrede behov blir vurdert minst årlig. Fossilfrie og utslippsfrie energibærere foretrekkes, og det arbeides med alternativer til fossilt bitumen i asfaltproduksjonen. Å aktivt velge fossilfrie energibærere, ny teknologi og energieffektivisering er en forutsetning for å kunne nå klimamålene.

Veidekke søker å tilby løsninger som oppfyller kunders ønsker om bygg- og infrastrukturprosjekter som er i tråd med EU-taksonomien. For byggprosjekter handler dette blant annet om energieffektivisering og valg av energikilde i byggene.

Hvordan Veidekkes økonomiske aktiviteter skal bli mer bærekraftige i henhold til taksonomien Se delkapitlet Taksonomi under E1 Klimaendringer.

Kull-, olje- og gassrelaterte økonomiske aktiviteter Veidekke har ikke investeringsutgifter i kull-, olje- og gassrelaterte økonomiske aktiviteter og har heller ingen planer om slike investeringer i tiden fremover.

Paris-aligned Benchmarks

Veidekke inngår ikke i Paris-aligned Benchmarksindeksen (PAB), med referanse til taksonomien. For å inngå i indeksen må alle kriteriene knyttet til DNSH-kriterier (Do No Significant Harm) tilfredsstilles for alle aktiviteter som omfattes av taksonomien.

Sammenhengen mellom omstillingsplan, overordnet forretningsstrategi og økonomisk planlegging

Konsernstrategien angir klima som én av tre strategiske bærebjelker for samlet konkurransekraft, og selskapets handlingsplaner og virksomhetssystemer underbygger strategien. Konsernstrategiens føringer ivaretas av virksomhetsområdene, som setter strategien ut i livet i sine markeder og segmenter.

Veidekkes omstillingsplan for klima er en strategisk orientert plan, som bygger på et klimavitenskapelig grunnlag og skal sikre at konsernet med verdikjede styrer mot 1,5°C-målet. Veidekke jobber for at forretningsmodellen skal være relevant i en netto null-økonomi.

Forankring

Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for å gjennomføre og følge opp Veidekkes strategi. Ansvaret for å iverksette og følge opp tiltak ligger hos virksomhetsområdene, som selv utvikler

tiltaksplaner og fastsetter nøkkeltallsindikatorer (KPI-er). Virksomhetsområdenes omstillingsplaner forankres og følges opp i respektive ledergrupper.

Momentene i omstillingsplanen er gjennomgått med styret. Under styrets årlige strategiseminar diskuteres måloppnåelse mot strategisk ambisjon. Utviklingen i klimagassutslipp og håndtering av klimarisiko og -muligheter diskuteres også årlig i styret.

Fremgang i implementering av omstillingsplanen

Omstillingsplanen for klimagassutslipp oppdateres én gang per år. Videre har hvert virksomhetsområde planer og aktiviteter som bygger opp under konsernets samlede plan.

Nøkkeltall vurderes per kvartal og år. Eksempler på nøkkeltall er klimagassbudsjett brutt ned på virksomhetsnivå, taksonomialignment og investeringer knyttet til omstillingsplanen. Etterlevelse av klimagassbudsjettene følges opp på linje med økonomiske mål og HMS-mål, og både bærekraftlenket lån og økonomiske lederinsentiver er knyttet til klimagassbudsjettet.

Veidekkes vesentlighetsanalyse kartlegger klimarisikoer og vurderer om de utgjør fysisk risiko eller overgangsrisiko.

Konsernledelsen og styret har diskutert og gitt innspill til omstillingsplanen.

Hvor robust er strategi og forretningsmodell

Påvirkninger, risikoer og muligheter for konsernet er gjennomgått i delkapitlet SBM 3 i ESRS 2 Generelle opplysninger, der det vises til scenarioanalyse gjennomført for kapittel E1 Klimaendringer.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNING, RISIKOER OG MULIGHETER

E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Klimapolicy og -retningslinjer

Veidekkes klima- og miljøpolicy legger til grunn at virksomheten drives i samsvar med Parisavtalen. Policyen omfatter hele verdikjeden, altså egen virksomhet samt oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Konsernledelsen er ansvarlig for å iverksette policyen. Selskapet har forpliktet seg til UN Global Compacts ti prinsipper for

ansvarlig næringsliv, derunder miljø. Sentrale interessentgrupper som investorer, kunder og ansatte har påvirket utformingen av klima- og miljøpolicyen.

Konsernet opererer i en bransje med store klimagassutslipp i egen produksjon og i verdikjeden og jobber systematisk med klima som finansiell risiko og mulighet. For at klimamålene skal nås, må andelen fornybar energi øke i tiden fremover, både i Veidekkes egen produksjon og ellers i verdikjeden. Policyen legger også til grunn at virksomheten skal redusere forbruket av ressurser, inklusive energi. I tillegg skal Veidekke aktivt bistå

kunder, leverandører og samarbeidspartnere i deres tilpasning til netto null-samfunnet. Policyen er under revisjon, blant annet for å ivareta kravene om energieffektivisering.

Policyen er tilgjengelig for alle fra konsernets hjemmesider.

Prosessen for overvåkning av policyene er omtalt i delkapitlene GOV under ESRS 2.

E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer

Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning

Veidekke har arbeidet med å utvikle en plan for utslippskutt knyttet til sine klimamål. Figurene på de neste sidene illustrerer tiltak som gjør at målene for scope 1, 2 og scope 3 samt mål for arealbruksendring (FLAG) innfris. Målene knyttet til energi- og industrielle utslipp er iht. lokasjonsbasert metode. Investeringer knyttet til avkarboniseringsplan, er omtalt på side 90, og målene er omtalt på side 89.

Reduksjon av tCO2e i egen virksomhet (scope 1 og 2)

Reduksjon av tCO2e oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden (scope 3)

FLAG – Reduksjon av tCO2e i scope 1 og oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden (scope 3)

Økning Nedgang Total

Reduksjon i klimagassutslipp som følge av reduserende tiltak

Tiltak som reduserer klimagassutslipp1	Endring i tCO2e 2025–2024	Reduksjon i scope
Økt bruk av biodrivstoff i norske og svenske virksomheter	-2 827	Scope 1

1 Reduksjonen er beregnet i forhold til foregående år. Veidekkes basisår er 2020.

Veidekke utfører årlig et trettitalls utslippsfrie- og fossilfrie byggeplasser. I tillegg er flere byggeplasser delvis utslippsfrie- og fossilfrie. Antallet forventes å øke i årene fremover, da konsernet til enhver tid har flere hundre aktive bygge- og anleggsplasser. Andel sertifiserte og fornybare prosjekter i prosent av selskapets omsetning var ca. 29 prosent i 2025, mot ca. 31 prosent i 2024. Prosjektene omfatter bygg og anlegg som kvalifiserer for miljøsertifiseringsstandarder samt ingeniørtjenester eller prosjekter knyttet til fornybar energi som vind og vann.

Veidekke har god kunnskap om bruk av lavkarbon ekstrem betong og har i de siste årene delt denne kunnskapen med andre aktører. Lavkarbon ekstrem betong mer enn halverer klimagassutslippene, sammenliknet med annen betong. Dette er derfor et av de viktigste tiltakene for å redusere utslipp fra materialer.

Veidekke bygger kompetanse for tilpasning til klimaendring og utfører prosjekter som hjelper samfunnet å tilpasse seg til de forventede endringene. Prosjektene kan omfatte tiltak for å hindre eller redusere skade på bygninger

og annen infrastruktur, som å forsterke eksisterende bygg mot styrtregn. For å bygge bærekraftig ser Veidekke til EU-taksonomien og sertifiseringsordninger.

Noen av konsernets eiendommer og fabrikker er utsatt for fysisk klimarisiko. Se Tiltak og investeringer for klimatilpasning på side 90.

Å redusere arealbruksendringer inngår i klimamålene, og Veidekke jobber med å få tiltak på plass. I tillegg ligger det muligheter i å restaurere natur og øke den økologiske verdien i prosjekter.

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Målene er omtalt under E1-1 Omstillingsplan. Ambisjonsnivå i Veidekkes klimamål er ikke endret etter oppkjøpet av Euromining. Oppkjøp av Euromining i 4. kvartal 2024 (Infrastruktur Sverige) utløser oppdatering av klimaregnskap for scope 1 og 2 tilbake til basisår. Scope 3 oppdateres ikke, da bidrag fra Euromining til scope 3 er begrenset.

E1-5 Energiforbruk og energimiks		2025 iht.	2024 iht.	2025 iht.	2024 iht.
Energirapporteringen omfatter alle virksomhets	Energiforbruk fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, MWh	markedsbasert metode1	markedsbasert metode1,2	lokasjonsbasert metode	lokasjonsbasert metode2
områder samt felleskontrollerte selskaper og	Total MWh fra fornybare kilder	154 391	144 501	219 755	221 871
datterselskaper med >50 prosent eierandel.	Forbruk av drivstoff	127 527	112 130	127 527	112 130
Periode 01.01.–31.12. (12 md.).	Biodiesel HVO	66 712	65 379	66 712	65 379
	Biofyringsolje	33 241	28 373	33 241	28 373
	Trepellets	369	–	369	–
Fornybarandelen i elektrisitet, fjernvarme og fjern	Andel bioenergi i blandet drivstoff	23 232	18 374	23 232	18 374
kjøling er i henhold til lokasjonsbasert og markeds	LBG flytende biogass	–	5	–	5
basert metode.	CBG komprimert biogass	3 974	–	3 974	–
	Forbruk av elektrisitet, fjernvarme og kjøling	26 864	32 371	92 228	109 741
Kilde til energifaktorer er det britiske Department	Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet	26 864	32 371	90 517	106 236
for Environment, Food & Rural Affairs, Defra.	Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernvarme	–	–	1 711	3 503
Kilde til fornybarandelen elektrisitet er International	Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernkjøling	–	–	–	1
Energy Agency, NVE og Ember. Kilde til fornybar	Total MWh fra fossile kilder	320 008	339 762	263 920	268 307
	Forbruk av drivstoff	262 216	266 046	262 216	266 046
andelen fjernvarme er Energiföretagen,	Anleggsdiesel (100 % fossil)	7 669	33 911	7 669	33 911
Fjernkontrollen og Dansk fjernvarme.	Bensin	845	1 625	845	1 625
Kilde til fjernkjøling er produsentspesifikk.	Andel fossilt i blandet drivstoff1	154 451	155 286	154 451	155 286
	Fyringsolje	3 123	–	3 123	–
Veidekke selger ikke energi.	LNG (flytende naturgass)	1 361	–	1 361	–
	LPG (propan, flytende petroleumsgass)	89 412	72 690	89 412	72 690

Det er marginale endringer i energiforbruket mellom 2024 og 2025. Fornybarandelen er uendret mellom 2024 og 2025 (lokasjonsbasert metode). HVO og biofyringsolje brukes i stedet for fossile kilder i flere prosjekter og asfaltverk.

Tabellen viser forbruket av de ulike energikildene i årene 2024 og 2025 iht. lokasjons- og markedsbasert metode.

Forbruk av drivstoff	127 527	112 130	127 527	112 130
Biodiesel HVO	66 712	65 379	66 712	65 379
Biofyringsolje	33 241	28 373	33 241	28 373
Trepellets	369	–	369	–
Andel bioenergi i blandet drivstoff	23 232	18 374	23 232	18 374
LBG flytende biogass	–	5	–	5
CBG komprimert biogass	3 974	–	3 974	–
Forbruk av elektrisitet, fjernvarme og kjøling	26 864	32 371	92 228	109 741
Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet	26 864	32 371	90 517	106 236
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernvarme	–	–	1 711	3 503
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernkjøling	–	–	–	1
Total MWh fra fossile kilder	320 008	339 762	263 920	268 307
Forbruk av drivstoff	262 216	266 046	262 216	266 046
Anleggsdiesel (100 % fossil)	7 669	33 911	7 669	33 911
Bensin	845	1 625	845	1 625
Andel fossilt i blandet drivstoff1	154 451	155 286	154 451	155 286
Fyringsolje	3 123	–	3 123	–
LNG (flytende naturgass)	1 361	–	1 361	–
LPG (propan, flytende petroleumsgass)	89 412	72 690	89 412	72 690
Naturgass	5 353	2 535	5 353	2 535
Kull	–	–	–	–
Forbruk av elektrisitet, fjernvarme og kjøling	57 792	73 716	1 704	2 261
Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet	–	–	1 553	1 959
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernvarme	–	–	151	300
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernkjøling	–	–	–	2
Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet (fra andre kilder enn kjernekraft), fjernvarme og fjernkjøling	57 792	73 716	–	–
Total MWh fra kjernekraft	14 640	14 300	5 363	8 385
Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet og fjernvarme fra kjernekraft	14 640	14 300	5 363	8 385
Totalsum MWh	489 039	498 563	489 039	498 563
Fornybarandelen %	32 %	29 %	45 %	45 %
Fossilandelen %	65 %	68 %	54 %	54 %
Kjernekraftandelen %	3 %	3 %	1 %	1 %

1 Resultat i henhold til ESRS-kriteriene.

2 Oppkjøp av Euromining i 4. kvartal 2024 (Infrastruktur Sverige) utløser oppdatering av energiregnskapet tilsvarende klimaregnskap for scope 1 og 2 tilbake til basisår.

Energiforbruk og energimiks

Tabellen under viser energiintensitet i forhold til omsetning og produsert mengde asfalt.

Energiintensitet	2025	20241	20231	2025/2024	Kommentar til utviklingen
Energiforbruk per MNOK omsetning2	11,3	10,9	10,1	4 %
- Energiforbruk knyttet til Veidekkes totale energiforbruk tilsvarende scope 1 og 2, MWh	489 039	449 613	435 087	9 %	I 2025 utgjorde energiforbruket 11,3 MWh per MNOK omsetning, en økning fra 10,9 MWh perMNOK omsetning året før. Her inngår MWh fra fossile og fornybare energikilder.
- MNOK Veidekke, Omsetning fra aktiviteter i sektor med høy klimapåvirkning (Årsrapporten)3	43 143	41 403	43 146	4 %	Oppkjøpet av Euromining, som er en energiintensiv virksomhet, har bidratt til økning.
Energiforbruk per produsert asfalt i tusen tonn	90	92	86	-3 %
- Energiforbruk knyttet til asfaltproduksjon tilsvarende scope 1 og 2	220 094	188 646	188 528	17 %	Energiforbruk per tusen tonn asfalt produsert er redusert med 3 % i forhold til 2024. Det totaleenergiforbruket har økt med 17 % i forhold til 2024, dette grunnet økt produksjon av asfalt.
- Tusen tonn asfalt produsert i Veidekke (Norge og Sverige)	2 453	2 049	2 190	20 %

1 Da de økonomiske parametrene skal være gjenkjennbare i notene i regnskapet, er historiske KPI-er ikke oppdatert.

2 Veidekke er en rendyrket bygg- og anleggsentreprenør og tilhører i sin helhet sektorer med høy klimapåvirkning, ref. ESRS E1-5. Sektorer med høy klimapåvirkning er de som er listet i NACE-kode A til H og L (som definert i Commission Delegated Regulation (EU) 2022/1288). 3 Se note 4 Driftsinntekter.

E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp

Veidekkes totale klimagassutslipp

Betong	A	Scope 3
Tekniske installasjoner	B	Scope 1, 2
Stål
Bitumen	C	Utslipp FLAG
Andre materialer	D	Scope 3 kategori 1
Innkjøp av transport		Kjøp av varer og tjenester
Maskiner og produksjonsutstyr
Andre utslippskilder oppstrøms
Kundens energiforbruk etter avlevert prosjekt
Andre utslippskilder nedstrøms
Scope 1, 2
Utslipp arealbruksendringer (FLAG)

Klimagassutslipp (scope 1–3) fordelt på virksomhetsområde

Fremstillingen er basert på de energirelaterte og industrielle utslippene for 2025

Scope 1 + 2 | Klimagassutslipp og -mål

Veidekkes egne utslipp. Fremstillingen er basert på energirelaterte og industrielle utslipp.

Scope 3 | Klimagassutslipp og -mål

Utslipp i Veidekkes verdikjede. Fremstillingen er basert på energirelaterte og industrielle utslipp.

Tabellen til høyre viser utviklingen av Veidekkes energi- og industrielle utslipp i scope 1, 2 og 3 med tanke på reduksjon fra basisår – samt milepæler og mål mot 2045.

Veidekkes mål om å halvere klimagassutslippene til 2030 og nå netto null utslipp per 2045 er godkjent av SBTi. Målene er iht. lokasjonsbasert metode.

Samlede utslipp i scope 1 og 2 i 2025 (lokasjonsbasert metode) er redusert med 3 prosent fra 2024, mens scope 3 er redusert med 15 prosent.

Tabellen viser også scope 2 iht. markedsbasert metode. I 2025 tilsvarte kjøp av opprinnelsesgarantier 18 prosent av totale MWh knyttet til elektrisitet (16 prosent i 2024). De kjøpte opprinnelsesgarantiene kom fra vannkraft. Veidekke produserer ingen egen fornybar energi som selges videre til nettet.

Scope 1 og 2: I 2025 utgjorde CO2e-utslipp fra egen virksomhet 69 035 tonn CO2e (71 181 tonn CO2e i 2024). Dette utgjør en reduksjon i absolutte utslipp på 3 prosent fra 2024, som innebærer at Veidekke innfridde klimagassbudsjettet sitt. Reduksjonen skyldes blant annet økt forbruk av fornybar energi.

Scope 3: Utslippene er redusert med 15 prosent. Scope 3 omfatter utslipp i hele verdikjeden og utgjør ca. 92 prosent av alle utslipp fra konsernets virksomhet (93 prosent i 2024).

	Tilbakeskuende			Milepæler og målår
Klimagassutslipp tCO2e1	Basisår 2020	2023	2024	2025	% 2025/2024	% 2025/2020	2025	2030	2045	Årlig %reduksjon
Scope 1 Direkte utslipp
Scope 1	108 048	68 941	69 901	68 267	-2 %	-37 %
Prosentandel av klimagassutslipp scope 1 fra regulertekvotehandelsordninger (%)	0 %	0 %	0 %	0 %
Scope 2 Indirekte utslipp
Scope 2, lokasjonsbasert metode	3 335	1 646	1 280	768	-40 %	-77 %
Scope 2, markedsbasert metode	52 119	44 308	53 532	42 209	-21 %	-19 %
Scope 1 og 2 (lokasjonsbasert)	111 382	70 586	71 181	69 035	-3 %	-38 %		-50,4 %	-90 %	-5,04 %
Scope 3 Indirekte utslipp	1 445 657		996 582 1 003 199	850 883	-15 %	-41 %		-50,4 %	-90 %	-5,04 %
1 Kjøp av varer og tjenester	998 436	709 854	623 803	574 866	-8 %	-42 %
2 Kapitalvare	18 657	27 107	26 740	25 248	-6 %	35 %
3 Energirelatert (drivstoff) aktivitet (ikke inkludert i scope 1 eller scope 2)	20 806	14 900	17 964	20 632	15 %	-1 %
4 Transport oppstrøms	178 334	58 928	59 507	66 346	11 %	-63 %
5 Avfall	5 334	1 691	16 356	7 760	-53 %	45 %
6 Forretningsreiser	3 458	4 294	4 688	4 122	-12 %	19 %
7 Pendling	6 952	7 733	8 888	4 769	-46 %	-31 %
8 Leasede tilganger	942	960	777	1 205	55 %	28 %
9 Transport som bekostes av kunden	4 254	4 459	4 507	3 850	-15 %	-9 %
10 Prossesering av solgte produkter	3 437	2 968	2 156	2 070	-4 %	-40 %
11 Bruk av solgte produkter	91 308	72 781	149 035	87 996	-41 %	-4 %
12 Sluttbehandling av solgte produkter	113 724	87 372	87 674	51 703	-41 %	-55 %
13 Nedstrøms leide eiendeler	–	3 507	1 060	285	-73 %
14 Franchising			Ikke aktuell
15 Investeringer	14	27	44	30	-32 %	116 %
Scope 1, 2 og 3
Scope 1, 2 og 3, lokasjonsbasert metode		1 557 039 1 067 169 1 074 381		919 917	-14 %	-41 %
Scope 1, 2 og 3, markedsbasert metode		1 605 823 1 109 831 1 126 632		961 358	-15 %	-40 %

1 Oppkjøp av Euromining i 4. kvartal 2024 (Infrastruktur Sverige) utløser oppdatering av klimaregnskap for scope 1 og 2 tilbake til basisår. Scope 3 oppdateres ikke, da bidrag fra Euromining til scope 3 er begrenset.

Veidekke følger bedriftsstandarden GHG Protocol Corporate Standard (March 2004) og Technical Guidance for Calculating Scope 3 Emissions (2013). Klimarapporteringen er basert på en kontrolltilnærming, herunder operasjonell kontroll. Klimarapporteringen omfatter alle virksomhetsområder samt felleskontrollerte selskaper og datterselskaper med >50 prosent eierandel. Perioden er 01.01.–31.12. (12 måneder). Veidekkes utslipp i scope 1 omfattes ikke av EU ETS (0 prosent).

2025 Klimagassregnskap,tCO2e (lokasjonbasertmetode)	Utslippskilde	Energi- ogindustrielle utslipp(inkl. fossilt)	Biogenebioenergiutslipp	FLAGutslipp
Scope 1	Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoffog prosessutslipp	68 267	32 278	3 859
Scope 2	Indirekte klimagassutslipp; elektrisitet,fjernvarme og fjernkjøling	768	334	–
Scope 3	Andre indirekte klimagassutslipp; utslippoppstrøms og nedstrøms i verdikjeden	850 883	123 292	69 055
	1. Kjøp av varer og tjenester	574 866	–	4 354
	2. Kapitalvare	25 248	–	–
	3. Energirelatert (drivstoff)	20 632	–	–
	4. Transport oppstrøms	66 346	2 242	–
	5. Avfall	7 760	–	–
	6. Forretningsreiser	4 122	–	–
	7. Pendling	4 769	–	–
	8. Leasede tilganger	1 205	8 616	–
	9. Transport som bekostes av kunden	3 850	–	–
	10. Prossesering av solgte produkter	2 070	–	–
	11. Bruk av solgte produkter	87 996	112 402	64 701
	12. Sluttbehandling av solgte produkter	51 703	–	–
	13. Nedstrøms leide eiendeler	285	23	–
	14. Franchising	–	–	–
	15. Investeringer	30	9	–

2025 Klimagassregnskap per virksomhetsområde, tCO2e

Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossile) (lokasjonbasert metode)

	Virksomhetsområde Scope og utslippskilde	2025	20241	20231
	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	5 293	6 313	7 323
Bygg Norge	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	136	295	360
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp		307 330 364 492 346 138
	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	41 463	38 638	39 769
InfrastrukturNorge	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	265	366	579
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp		219 815 256 493 268 123
	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	493	5 016	5 001
Bygg Sverige	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	104	256	308
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp		143 149 170 162 200 078
	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	19 749	18 606	15 601
InfrastrukturSverige	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	142	185	155
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp		128 229 136 069 114 190
	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	1 265	1 324	1 240
Danmark	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	122	177	241
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp	44 853	64 868	60 776
	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	3	3	6
Konsern/annet	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	–	–	–
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp	7 506	11 115	7 277

1 Oppkjøp av Euromining i 4. kvartal 2024 (Infrastruktur Sverige) utløser oppdatering av klimaregnskap for scope 1 og 2 tilbake til basisår. Scope 3 oppdateres ikke, da bidrag fra Euromining til scope 3 er begrenset.

Tabellen nedenfor viser Veidekkes utslipp fra forbruk av biogen bioenergi, som eksempelvis HVO, bioolje og trepellets.

Klimagassregnskap– biogen bioenergi tCO2e
(lokasjonbasert metode)1	Utslippskilde	2025	20242
Scope 1	Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff	32 278	28 544
Scope 2	Indirekte klimagassutslipp; elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	334	603
Scope 3	Andre indirekte klimagassutslipp;utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden	123 292	122 083
	4. Transport oppstrøms	2 242	2 011
	6. Forretningsreiser3	0	0
	7. Pendling3	0	0
	8. Leasede tilganger	8 616	5 568
	39. Transport som bekostes av kunden	0	0
	10. Prossesering av solgte produkter	0	0
	11. Bruk av solgte produkter	112 402	114 402
	13. Nedstrøms leide eiendeler	23	85
	15. Investeringer	9	16

1 Biogene utslipp er karbondioksid som oppstår ved forbrenning av bioenergi (HVO, bioolje etc.) og er en del av karbonets biologiske kretsløp. Veidekke stiller krav til leverandører om palmefri bioenergi, og utslippene fra denne anses som bærekraftige og gir netto null utslipp.

2 Euromining er inkludert i scope 1 for 2024. Det er også gjort en rettelse i scope 1 på grunn av dobbelrapportering.

3 Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogent bioenergi for aktuelle kategorier; tilnærmingen er konservativ.

Tabellen nedenfor viser Veidekkes FLAG-utslipp, dvs. klimagassutslipp knyttet til arealbruksendringer på egne tomter samt prosjekter overlevert til kunde i 2025, 2024 og 2020. Datafangsten knyttet til FLAG har fokusert på CO2e-utslipp ved nedbygging av de karbonholdige arealtypene skog, myr og jordbruksareal. Karbonholdige arealer, som skog og myr, som omdisponeres til utbyggingsformål, fører til klimagassutslipp og reduserer arealets fremtidige opptak av klimagasser. Oppkjøp av Euromining har ikke bidratt til ytterligere arealbruksendring i historiske tall.

Land and Agriculture) tCO2e Utslippskilde	2025	2024	2020basisår
Arealbruksendringer i Veidekkesegeneide og leasede tomter	3 859	2 589	3 454
Andre indirekte klimagassutslipp;utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden	69 055	46 538	103 654
1. Kjøp av varer og tjenester	4 354	2 651	2 416
11. Bruk av solgte produkter – Arealbruksendringeri infrastruktur og byggeprosjekt	64 701	43 888	101 238

Tabellen til høyre viser utslippsintensitet i forhold til omsetning, energiforbruk, asfalt produsert og verdiskaping.

GHG-utslippsintensitet energi- og industrielle utslipp	2025	2024	2023		% 2025/2024 Kommentar til utviklingen
tCO2e per omsatte MNOK (lokasjonsbasert metode)1	1,6	1,43	1,4	12 %	Utslippene utgjorde 1,6 tCO2e per omsatt MNOK, fra 1,4 tCO2e per MNOK
Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2	69035	59176	62344	17 %	i 2024. Oppkjøpet av Euromining, som er en fossilintensiv virksomhet, harbidratt til økning.
Total omsetning i MNOK (finansielt regnskap)2	43143	41403	43146	4 %
tCO2e per omsatte MNOK (markedsbasert metode)1	2,6	2,7	2,4	-5 %	Utslippene utgjorde 2,6 tCO2e per omsatt MNOK, ned fra 2,7 tCO2e per omsatt
Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2	110476	111430	105009	-1 %	MNOK i 2024.
Total omsetning i MNOK (finansielt regnskap)2	43143	41403	43146	4 %
tCO2e per MWh (lokasjonsbasert metode)	0,14	0,14	0,15	-1 %	Utslippene fra Veidekkes egen virksomhet utgjorde 0,14 tCO2e per MWh og er
Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2	69035	71 181	70 586	-3 %	dermed uendret fra 2024. Oppkjøp av Euromining er inkludert i historikken.
MWh tilsvarende scope 1 og 2	489039	498 563	481 603	-2 %
tCO2e per tusen tonn asfalt produsert	12	12	13	–	Utslippene knyttet til produksjon av asfalt, utgjorde 12 tCO2e per tusen tonnasfalt produsert, altså på samme nivå som i 2024.
Utslipp knyttet til asfaltproduksjon: tCO2e tilsvarendescope 1 og 2	30574	25552	29319	20 %
Tusen tonn asfalt produsert i Veidekke (Norge og Sverige)	2453	2049	2190	20 %
Endring i karbonproduktivitet (CAPRO)1	-9 %	13 %	18 %	<7 %	Veidekkes karbonproduktivitet viser negativ trend fra 2024 til 2025, grunnet
CAPRO3: Verdiskaping/Klimagassutslipp	0,17	0,19	0,17	-9 %	oppkjøp av Euromining. Historiske KPI-er ikke oppdatert grunnet EBITDA oglønnskostnader og er dermed ikke direkte sammenliknbare med historiske tall.
Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2	69035	59176	62344	17 %	Oppkjøp av Euromining, som er en fossilintensiv virksomhet, har bidratt til enøkning av tCO2e i scope 1, 2 i 2025.
Verdiskaping: EBITDA + lønnskostnader (MNOK)	11 849	11162	10365	6 %	Carbon Productivity (CAPRO) viser endring i forholdet mellom verdiskaping(NOK) og klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter). Hensikten er atklimagassutslipp frakobles fra den økonomiske veksten. CAPRO er en godindikator for å måle dette, og ønsket er at indikatoren stiger over tid slik at detskapes mer verdi per utslipp CO2-ekvivalenter. Når CAPRO >7 % viser det atselskapet har grønn vekst.

1 Da de økonomiske parametrene skal være gjenkjennbare i notene i regnskapet, er historiske KPI-er ikke oppdatert.

2 Se note 4 Driftsinntekter.

3 «Verdiskapingen kan enklest defineres som driftsresultatet (EBITDA) pluss alle lønns- og personalkostnader (Haller, 2016; Haller, van Staden, & Landis, 2018). Det er altså forskjellen mellom selskapets salgsinntekter og de eksterne kostnadene det har til innkjøp osv. Dette tallet sier noe om hvilke verdier selskapet skaper for ansatte og aksjonærer, før finansielle kostnader, avskriving, nedskrivinger, skatter osv.» Kilde: Hvordan måle ekte grønn vekst og unngå grønnvaskingsfellen, Magma tidsskrift Nr. 5 2019.

Klimagassutslipp – beregningsmetode

Tabellen på denne og påfølgende sider viser Veidekkes scopekategorier og beskriver beregningsmetode og utslippskilder.

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
Scope 1
	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av drivstoff samt utslipp knyttet til direkte håndtering av avløpsvann	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av biodrivstoff	Arealbruksendring på selskapets egne tomter
	Datainnsamling• Basert på aktivitetsdata for drivstoff	Datainnsamling• Primært aktivitetsdata	Datainnsamling• Rapporteringen gjelder egeneide og langtidsleide tomter som
	• Mengde vann er basert på primær og sekundærdata		eies per 31.12.2025
	Utslippsfaktor• Faktorkilde: Defra og og Ecoinvent (unpolluted water)• Utslippsfaktoren inkluderer forbrenning av drivstoff (tank to wheel)	Utslippsfaktor• Faktorkilde fra Defra (out of scope)• Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra forbrenningav biodrivstoff (tank-to-wheel)	• Innebærer arealendring i årene 2005–2025, men kun de åreneda Veidekke har eid tomten• Året for beslaglagt areal: dersom dette er gjort over flere år,registreres det året inngrepene var størst

• Utslippsfaktorer for scope 1 inkluderer CO2, CH4, N2O
• IPCC Fourth Assessment Report (100 year GWPs)

Utslippsfaktor og beregningsmetode

• Utslippsfaktoren for kgCO2e/m² arealbruksendring kommer fra Miljødirektoratets rapport om endringer i arealbruk fra 2022 (Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag – rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Nye veier AS, Bane NOR SF, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Avinor AS og Miljødirektoratet, anbefaling 01.09.2022)
• sLUC (arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk) –utslippsfaktorene fra Miljødirektoratet er kategorisert for fem ulike arealtyper og er tilpasset et nasjonalt nivå; Skog – lav bonitet, skog – middels bonitet, skog – høy bonitet, myr og jordbruksareal (inkl. innmarksbeite). Dette inkluderer overjordisk biomasse (AGB), underjordisk biomasse (BGB), dødt organisk materiale (DOM) og jordorganisk karbon (SOC), og all CO2e for en tidsperiode på 75 år
• Utslippene er allokert over en 20-års periode ved bruk av en lineær diskonteringsrente i samsvar med GHG-protokollen og SBTis retningslinjer og krav. Utslipp fra endringer i arealbruk på egne eiendommer som går 20 år tilbake i tid, er derfor inkludert i regnskapet med en diskonteringsrente for året da arealendringen fant sted

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
Scope 2
	Omfatter indirekte utslipp fra forbruk av elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling.	Omfatter indirekte utslipp fra forbruk av fjernvarme.	Ikke aktuell
	Datainnsamling• Basert på aktivitetsdata	Datainnsamling• Basert på aktivitetsdata
	Utslippsfaktor• Faktorkilde lokasjonsbasert metode: IEA, Defra• Faktorkilde markedsbasert metode: Opprinnelsesgarantier og AiB (Association of Issuing Bodies)• Utslippsfaktoren inkluderer forbrenning av drivstoff (tank to wheel)• Utslippsfaktorer for scope 2 inkluderer CO2, CH4, N2O• IPCC Fourth Assessment Report (100 year GWPs)	Utslippsfaktor• Faktorkilde fra Defra (out of Scope) og IEA• Utslippsfaktoren inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenningav biodrivstoff og biomasse som går til fjernvarme
	Lokasjonsbasert metode reflekterer den faktiske produksjonsmiksen i et geografisk område.
	Markedsbasert metode innebærer at kjøp av opprinnelsesgarantier eller andre anerkjente bevis på bruk av fornybar energiinkluderes i regnskapet. Den gjenværende elektrisitetsmiksen, som ikke er dekket av opprinnelsesgarantier eller spesifikkeavtaler om fornybar energi, kan inkludere både fornybar energi og ikke-fornybar energi.

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
Scope 3
1. Kjøp av varerog tjenester	Innkjøp av varer og tjenester.	Ikke aktuell	Omfatter relevante materialer som f. eks. tre og bitumen.
	Datainnsamling av materialer og aktiviteter• Metoden er basert på Veidekkes innkjøpsdata, som gir en fullstendig oversikt over hvilke materialer og aktiviteter somskal inngå i klimaregnskapet. Datasettet omfatter alle inngående fakturaer for alle majoritetseide datterselskaper ikonsernet og er spesifikt for rapporteringsperioden• Det er benyttet data for perioden 01.10.2024–30.09.2025. Forskyvningen på et kvartal er vurdert å ha uvesentligbetydning for rapportering av utslipp for rapporteringsperiode 1.1.2025–31.12.2025• I 2025 utgjorde leverandørspesifikke aktivitetsdata data 17 %, basert på totale utslipp i spendprosessen. Her inngåraktivitetsdata (tonn, m3, m.m.), som er faktiske tall rapportert fra leverandør, eller basert på produksjonsdataUtslippsfaktor og beregningsmetodeDet er for 2025 samlet inn aktivitetsdata fra utvalgte leverandører; mengder tilhørende kgCO2e basert på EPD. For resterendeutslipp er 2025-kostnader koblet mot inflasjonsjusterte utslippsfaktorer fra 2024Utslippsfaktorer for 2024 består av:(1) Utslipp fra innsamlede aktivitetsdata fra Veidekkes største leverandører med tilhørende kgCO2e basert på EPD samtBoverkets klimadatabase. Disse utslippene sto i 2024 for 27 % av totale utslipp i kategori 1, 2, 4, 5 og 12(2) Utslipp fra øvrige leverandører i samme kategori som punkt (1) der aktivitetsdata fra leverandør ikke finnes. Her brukeskostnader og en vektet gjennomsnittlig utslippsfaktor for alle leverandørene innenfor samme innkjøpskategori(3) For utslipp fra materialer og aktiviteter i øvrige kategorier der det ikke er samlet inn aktivitetsdata, benyttes kostnader ogutslippsfaktorer per År/Land/NACE-kode fra Exiobase versjon 3 . 8 . 2Utslippsfaktor omfatter produktfase A1–A3 i en EPD, herunder råvarematerialer, transport til fabrikk og tilvirkning,og gir en utslippsintensitet per krone (kgCO2e/kr) for leveranser til VeidekkeDer innkjøpsdata ikke foreligger, benyttes utslippsestimater basert på referansevirksomheter og omsetning.		DatainnsamlingInnsamling av data samkjøres med scope 3 Energi- og industrielleutslipp i kategori 1Utslippsfaktor og beregningsmetode• De fleste av utslippsfaktorene er tatt fra Ecoinventdatabasen, versjon 3.9.1 (IPCC 2021, GWP100).• For Land Use Change (sLUC) er utslippsfaktoren fraEcoinvent basert på miljøindikatoren «climate change:land use».• Utslippsfaktoren for Land Management CO2 som er hentetfra Ecoinvent, benytter miljøindikatoren «climate change:biogenic».• Utslippsfaktorer basert på EPD, bruker GWP-LULUC forsLUC og GWP-Biogent for CO2-utslipp fra arealforvaltning,GWP100.
2. Kapitalvare	Maskiner, kjøretøy, eiendom, fabrikk, o.l.	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling• I 2025 utgjorde leverandørspesifikke aktivitetsdata 0 %.• Datainnsamlingen følger samme prosess som for kategori 1 Kjøpte varer og tjenester.
	Utslippsfaktor• Faktorkilde: Exiobase versjon 3.8.2; utslipp per krone

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
3. Energirelatert(drivstoff)	Utvinning, produksjon og transport av drivstoff og energi kjøpt eller overtatt av rapporteringsselskapet i rapporteringsåret,og ikke allerede regnskapsført i scope 1 eller 2.	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling
	• Basert på aktivitetsdata
	Utslippsfaktor• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av drivstoff,elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktorenog utgjør en liten andel• Faktorkilde: Defra og IEA lokasjonsbasert landspesifikk
4. Transportoppstrøms	Transporttjenester i kjøretøy som ikke eies eller kontrolleres av Veidekke. Dette inkluderer transporttjenester og distribusjonav produkter kjøpt av Veidekke i rapporteringsåret.	Aktivitet og datainnsamling er beskrevet under Energi- og industrielleutslipp, kategori 4.	Ikke aktuell
	Datainnsamling	Utslippsfaktor
	• Resultatet er en kombinasjon av aktivitetsdata og estimat; respektive andel er spesifikk per år. I 2025 utgjorde	• Faktorkilde fra Defra (out of scope)
	leverandørspesifikke aktivitetsdata 17 %.• Datainnsamlingen følger samme prosess som for kategori 1 Kjøpte varer og tjenester.	• Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenningav biodrivstoff fra transporttjenester (tank-to-wheel)
	Utslippsfaktor
	• Utslippsfaktorer fra 2024; se nærmere beskrivelse i kategori 1
	• Drivstofftype rapportert inn fra utvalgte transporttjenester• Faktorkilde: Exiobase versjon 3.8.2; utslipp per krone
	• Transporttjenester: Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel). Faktorkilde: Defra
	• Transport av materialer: Klimagassutslipp tilsvarende A4 (Transport til marked) i en EPD per produkt. Faktorkilde: EPD.Hvis spesifikk utslippsfaktor ikke finnes, brukes generiske kilder
5. Avfall	Avhending og behandling av avfall generert i rapporteringsselskapets virksomhet i rapporteringsåret. Utslipp knyttet tilavløpsvann som går til ekstern rensing, er også inkludert i denne kategorien.	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling
	• Veidekkes innkjøpsdata gir en fullstendig oversikt over hvilke avfallsleverandører som skal inngå i klimaregnskapet.
	• Datagrunnlaget består av innsamlede aktivitetsdata fra de største leverandørene, som tilsvarer 55 % av kostnadeneknyttet til avfallshåndtering.
	• Resultatet er en kombinasjon av aktivitetsdata og estimat; respektive andel er spesifikk per år.
	• Datainnsamlingen følger samme prosess som for kategori 1 Kjøpte varer og tjenester.
	• Mengde avløpsvann er basert på primær- og sekundærdata.
	Utslippsfaktor
	• Utslippsfaktoren er spesifikk, avhengig av avfallstype og avfallsbehandlingsmetode.• Faktorkilde: Defra
	– Deponi: Utslippsfaktor inkluderer transport til deponi og utslipp fra deponi «port til grav».
	– Energi- og materialgjenvinning: Utslippsfaktor inkluderer kun transport til avfallsbehandlingsanlegg.

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
6. Forretningsreiser	Transport av ansatte til forretningsrelaterte aktiviteter i rapporteringsåret i kjøretøy som ikke eies eller drives av Veidekke.Datainnsamling• Andelen aktivitetsdata er 100 %.• Kilde til antall passasjerkilometer, distanse m.m. er Veidekkes reisebyrå og lønnsavdelingen i Veidekke.Utslippsfaktor• Spesifikk utslippsfaktor er avhengig av distanse på reisen, transportmiddel og utbetalt km-godtgjørelse.• Utslippsfaktor for flyreiser inkluderer en faktor for klimapådriv1.• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel).• Faktorkilde: Defra (inklusiv klimpådriv)1 Klimapådriv er et mål på klimaeffekt og brukes til å sammenlikne klimaeffekten av ulike klimagasser. Kilde: Miljødirektoratet	Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogen bioenergifor denne kategorien. Konservativ tilnærming.	Ikke aktuell
7. Pendling	Transport av ansatte mellom hjem og arbeidsplass i rapporteringsåret i kjøretøy som ikke eies eller drives av Veidekke.Datainnsamling• Andelen aktivitetsdata er 100 %.• Utbetaling for kjøring med privat bil i antall km som kategoriseres som pendling. En stor del av Veidekkes ansattefår dekket pendling. Andelen er spesifikk per år.• En pendlerundersøkelse blant funksjonærer med fast kontorplass vil kunne gi et mer fullstendig klimaregnskap.Disse utgjør kun en liten andel av Veidekkes ansatte.Utslippsfaktor• Faktorkilde: Defra• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel).	Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogen bioenergifor denne kategorien. Konservativ tilnærming.	Ikke aktuell
8. Leasede tilganger	Drift av eiendeler som var leid av Veidekke i rapporteringsåret, og som ikke er inkludert i scope 1 og 2.Dette gjelder eksempelvis asfaltvirksomhetens pelletsovner.Datainnsamling og utslippsfaktor• Andelen aktivitetsdata er 100 %.• kWh/kg/liter per energikilde * kgCO2e per energikilde (pellets og drivstoff)• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel).• Faktorkilde: Defra	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av bioenergi som f.eks. pellets.Datainnsamling• Basert på aktivitetsdataUtslippsfaktor• Faktorkilde fra Defra (out of scope)• Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra forbrenningav biodrivstoff (tank-to-wheel).	Ikke aktuell
9. Transport sombekostes av kunden	Transport som bekostes av kunde gjelder dersom VO selger produkter som hentes av kunde, som for eksempeldeponimasser, pukk og grus.Datainnsamling• Resultatet er basert på aktivitetsdata (100 %) på antall tonn produkt som fraktes samt estimat for type transportmiddelog avstand til sluttkunden.Utslippsfaktor• Dersom transportspesifikk data ikke foreligger, benyttes generiske data, A4 i en EPD på tilsvarende produkt.	Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogen bioenergifor denne kategorien. Konservativ tilnærming.	Ikke aktuell

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
10. Behandling avsolgte produkter	Behandling av «mellomprodukter» (intermediate products) som er solgt til selskaper i rapporteringsåret,før de når sluttbruker, for eksempel grus som selges til betong- og asfaltprodusenter	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling
	• Resultatet er basert på aktivitetsdata (100 %) for antall tonn produkt som selges videre samt estimat for utslippknyttet til produksjonen.
	• Mengde pukk og grus som selges til kunden for bruk i betong og asfalt• Mengden asfalt som selges til eksterne (dvs. ikke legges ut av Veidekke-enheter)
	Utslippsfaktor
	Det er benyttet generiske data i en EPD for tilsvarende produkt:
	• A3 i EPD for betong der innsatsfaktor er Veidekkes pukk og grus
	• A5 i EPD for asfalt der innsatsfaktor er Veidekkes ferdige asfalt (lagt ut av kunde)
11. Bruk av solgteprodukter:	Knyttet til energiforbruket i bruksfasen for overleverte bygg og anleggsprosjekter i rapporteringsåret.	Aktivitet og datainnsamling er beskrevet under Energi- og industrielleutslipp, kategori 11.	Omfatter arealbruksendring i overleverte prosjekter(bygg og anlegg) i rapporteringsåret.
Energiforbruk i	Datainnsamling
bruksfasen til leverte	• Andelen aktivitetsdata er tilnærmet 100 %.	Utslippsfaktor	Datainnsamling
byggeprosjekter	• Overleverte bygg og infrastrukturprosjekter >25 mill. NOK/SEK/DKK	• Faktorkilde fra Defra (out of scope) og IEA	Inkluderer kun prosjekter med omsetning (sluttkalkyle) >25 mill.
		• Utslippsfaktoren inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenning	NOK/SEK/DKK
	Beregningsmetode og utslippsfaktor	av biodrivstoff og biomasse som går til fjernvarme.
	• kWh per energikilde * kgCO2e per energikilde (el-landspesifikk, fjernvarme, fjernkjøling)		Utslippsfaktorer og beregningsmetode
	• 50 års levetid i henhold til byggeforskriftene for bygg og spesifikk levetid per infrastrukturprosjekt• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av elektrisitet,fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktorenog utgjør en liten andel.		• Utslippsfaktoren for kgCO2e/m² arealbruksendring kommerfra Miljødirektoratets rapport fra 2022 om endringer i arealbruk (Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag– rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen,
	• Faktorkilde: Det er utslippsfaktor i rapporteringsåret som benyttes: IEA, lokasjonsbasert landspesifikk utslippsfaktorog Defra.		Nye veier AS, Bane NOR SF, Jernbanedirektoratet, Kystverket,Avinor AS og Miljødirektoratet, anbefaling 01.09.2022).• sLUC (arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk) –

• sLUC (arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk) utslippsfaktorene fra Miljødirektoratet er kategorisert for fem ulike arealtyper og er tilpasset et nasjonalt nivå: Skog – lav bonitet, skog – middels bonitet, skog – høy bonitet, myr og jordbruksareal (inkl. innmarksbeite). Dette inkluderer overjordisk biomasse (AGB), underjordisk biomasse (BGB), dødt organisk materiale (DOM) og jordorganisk karbon (SOC), og all CO2e for en tidsperiode på 75 år.
• Det er ikke benyttet lineær diskonteringsrente for arealbruksendringer utført av Veidekke på ikke-egeneide tomter. I scope 3 rapporteres derfor 100 % av utslippene knyttet til arealendringer i rapporteringsåret.

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
12. Sluttbehandling avsolgte produkter	Avfallshåndtering og sluttbehandling av materialer som kjøpes inn, antall tonn produsert pukk og grus samt asfalt.	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling
	• Materialer som kjøpes: Datainnsamlingen og datagrunnlaget er det samme som for Kategori 1 Kjøpte av varer og
	tjenester, punkt 1 og 2. Se beskrivelse Kategori 1.
	• Antall tonn produsert pukk og grus samt asfalt er fra Veidekkes interne systemer, der andelen aktivitetsdata er 100 %.
	Utslippsfaktor
	• Faktorkilde: Klimagassutslipp C1-C4 i en EPD per produkt eller tilsvarende produkt er brukt som utslippsfaktor. For
	innkjøpte materialer er utslippsfaktorer fra 2024 benyttet, se nærmere beskrivelse i kategori 1, punkt 1 og 2.
13. Nedstrøms leideeiendeler	Energiforbruk i eiendeler eid av Veidekke (utleier) og leid til andre i rapporteringsåret, ikke inkludert i scopene 1 og 2.For Veidekke er dette utleie av maskiner og kjøretøy.	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av bioenergiandelen i drivstoffet.	Ikke aktuell
		Datainnsamling
	Datainnsamling og utslippsfaktor	• Primært aktivitetsdata
	• Andelen aktivitetsdata er 100 %.
	• kWh/kg/liter per energikilde * kgCO2e per energikilde (drivstoff)	Utslippsfaktor
	• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel)	• Faktorkilde fra Defra (out of scope)
	• Faktorkilde: Defra	• Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra forbrenningav biodrivstoff (tank-to-wheel).
14. Franchise	Ikke aktuell	Ikke aktuell	Ikke aktuell
15. Investeringer	Veidekkes andel av energiforbruket (tilsvarende scope 1 og 2) i fellesforetak/joint ventures	Aktivitet og datainnsamling er beskrevet under Energi- og industrielle	Ikke aktuell
		utslipp, kategori 15.
	Datainnsamling og utslippsfaktorer
	• Andelen aktivitetsdata er 100 %.	Utslippsfaktor
	• Veidekkes andel i fellesforetaket, f.eks. i offentlig-privat samarbeid (OPS)	• Faktorkilde fra Defra (out of scope) og IEA
	• kWh per energikilde * kgCO2e per energikilde (f.eks. drivstoff, el-landspesifikk, fjernvarme, fjernkjøling)	• Utslippsfaktoren inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenning
	• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av drivstoff,elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktorenog utgjør en liten andel.	av biodrivstoff og biomasse som går til fjernvarme.

• Faktorkilde: Defra og IEA lokasjonsbasert landspesifikk utslippsfaktor for elektrisitet

E1-7 Prosjekter med hensyn til fjerning av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av klimakvoter

I tråd med netto null-målet fokuserer Veidekke på innovasjon og å kutte utslipp i verdikjeden fremfor å kjøpe karbonkreditter. Klimagassutslippene skal reduseres med 90 prosent før resterende utslipp kan nøytraliseres gjennom karbonfangst og andre metoder som fjerner CO2e fra atmosfæren. Karbonkreditter kan kun brukes som et tiltak for å fjerne de siste ti prosentene mot netto null-målet,

med referanse til GHG Protocol og Science-based target initiative.

I 2025 ble det ikke kjøpt klimakreditter eller finansiert prosjekter som langtidslagrer klimagasser. Veidekke bygger kunnskap rundt temaet og erkjenner viktigheten av å få på plass løsninger som karbonfangst og lagring.

E1-8 Intern karbonprising

Veidekke har ikke innført intern karbonprising på konsernnivå.

Enkelte offentlige kunder i Norge vektlegger lavt klimagassutslipp i sine anbud. Forretningsområdet Asfalt i Norge simulerer ulike innsatsfaktorer og bruker kundens pris på tonn CO2e per tonn asfalt som skyggepris i dette arbeidet.

Operasjonelt jobber Veidekke med en rekke tiltak for å gjøre riktige valg i hverdagen.

E1-9 Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og overgangsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter

En kvalitativ forventet finansiell virkning av vesentlige fysiske risikoer og overgangsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter er omtalt i delkapittel SBM-3 under ESRS 2 Generelle opplysninger på side 56.

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

Biologisk mangfold og økosystemer er vurdert som et vesentlig tema. Veidekke påvirker biologisk mangfold og økosystemer gjennom produksjon av pukk og grus, asfalt og betongelementer, byggeog anleggsaktiviteter og drift, vedlikehold og transporttjenester. I tillegg påvirkes verdikjeden oppstrøms og nedstrøms gjennom blant annet kjøp av varer og tjenester og avfallshåndtering.

STRATEGI

E4-1 Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodell

Delkapittel SBM-3 under ESRS 2 Generelle opplysninger omtaler strategi og forretningsmodell, robusthet og vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i prosjekter og i egne og langtidsleide tomter. Se fra side 56.

Det overordnede ansvaret for å gjennomføre og følge opp Veidekkes strategi ligger hos konsernsjefen. Virksomhetene har ansvar for å iverksette tiltakene og følge dem opp.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNING, RISIKO OG MULIGHETER

Prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer, avhengighetsforhold og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer er beskrevet på side 71 i delkapittel IRO-1 av ESRS 2 Generelle opplysninger.

E4-2 Policyer for biologisk mangfold og økosystemer

Arbeidet med biologisk mangfold og økosystemer ivaretas gjennom tre policyer. Disse er besluttet av konsernledelsen og omfatter hele verdikjeden.

• Policy for bærekraft og samfunnsansvar beskriver hvordan Veidekke skal skape verdier gjennom bærekraftig utvikling, blant annet ved å følge UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og støtte FNs 17 bærekraftmål.

• Policy for klima og miljø beskriver hvordan Veidekke skal jobbe for å være bransjeledende i å redusere klimagassutslipp og ivareta miljøet gjennom det grønne skiftet. Policyen iverksettes blant annet gjennom å forebygge og ha kontroll på forurensning, ivareta naturmangfold, redusere ressursforbruk og ta en aktiv rolle i utviklingen av sirkulær økonomi.

• Policy mot avskoging forplikter Veidekke til å bidra med å stanse avskoging og konvertering av naturlige økosystemer forbundet med produksjon og kjøp av varer og tjenester gjennom hele verdikjeden. Forpliktelsen innebærer å stille strenge krav ved kjøp av trevarer og jobbe for økt bevissthet om konsekvenser av avskoging blant selskapets interessenter. Ivaretakelse av urfolks rettigheter inngår i forpliktelsen. Ved kjøp av trevarer skal det tilstrebes å

• − benytte løsninger og arbeidsmetoder som sikrer effektiv bruk av ressurser

• − prioritere ombruk og materialgjenvinning fremfor å ta i bruk produkter av førstegangsressurser

• − kjøpe tredjepartssertifiserte produkter

• − prioritere lokalt produserte materialer, altså fra Norden fremfor Europa, og fra Europa fremfor øvrige verdensdeler

Policy og konsernkrav mot avskoging ble utarbeidet i dialog med interessenter som WWF.

Konsernpolicyene er tilgjengelige fra Veidekkes hjemmesider. Se også side 76, delkapittel MDR-P Policies under ESRS 2 Generelle opplysninger.

Policyene er ikke oppdatert etter siste gjennomgang av påvirkninger, avhengigheter, risiko og muligheter. Det arbeides med oppdatering for vedtak i 2026.

E4-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer

For å kunne nå målene vedrørende avskoging stiller Veidekke i sine standard innkjøpsbetingelser krav til at det ikke skal benyttes tropisk trevirke, og at alt trevirke skal kunne dokumenteres å være fra bærekraftig skogsdrift, dvs. FSC eller PEFC. Å oppfylle kravene knyttet til avskoging er et kontinuerlig arbeid. Veidekke samarbeider med bransjen om å utvikle standardisert systemstøtte for datautveksling av dokumentering og sporbarhet i verdikjeden.

Øvrige tiltak utarbeides av de ulike virksomhetsområdene i Veidekke og er knyttet til egeneide driftssteder og pågående prosjekter. Det er ikke vurdert Capex/Opex for å implementere tiltak knyttet til E4.

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

E4-4 Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer

Veidekke har som mål å ivareta naturmangfold og stanse avskoging og konvertering av naturlige økosystemer forbundet med kjøp av varer og tjenester. Målene bygger på FNs bærekraftmål 15 Livet på land og er spesielt knyttet til delmålene 15.2 om å fremme bærekraftig forvaltning av all slags skog, 15.5 om å iverksette tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater og stanse tap av biologisk mangfold og 15.8 om å unngå innføring og spredning av fremmede arter samt kontrollere eller utrydde prioriterte fremmede arter.

Med hensyn til avskoging og sporbarhet har Veidekke satt mål om å kjøpe 100 prosent tredjepartsverifiserte trevarer, at varene er 100 prosent sporbare, og at alt bærekraftig biodrivstoff skal være uten palmeolje.

For å følge opp målet om bærekraftig biodrivstoff stiller konsernet krav til at bærekraftig biodrivstoff ikke skal inneholde noe innslag av palmeolje.

	2025	2024	2023
Sertifisert trevirke	84 %	81 %	85 %

Hensikten med målene er å minimere påvirkningen på biologisk mangfold og økosystemer, og målene er satt ut fra hvilke påvirkninger, avhengigheter, risikoer og muligheter for biologisk mangfold og økosystemer som er identifisert for Veidekke. Målene er ikke basert på økologiske terskler og allokering av påvirkninger til foretaket, og det benyttes ikke kompensasjon for tap av biologisk mangfold.

Biologisk mangfold og økosystemer er nært knyttet til konsernets klimamål og mål for bærekraftige aktiviteter iht. EU-taksonomien, idet klimaendringer er en sentral driver for naturtap. Tiltak knyttet til biologisk mangfold og økosystemer, inngår som forutsetninger for å nå Veidekkes klimamål og revideres årlig.

Veidekke har mål om at andelen av omsetningen som er kartlagt å være i henhold til kriteriene i taksonomien, skal nå åtte prosent innen 2025 og 25 prosent innen 2030, se E1 Klimaendringer, delkapittel Taksonomi. Målet forutsetter at disse prosjektene oppfyller taksonomiens minstekriterier.

Målene knyttet til biologisk mangfold og økosystemer, er ikke utarbeidet i henhold til E4 Biologisk mangfold og økosystemer og delkapitlet MDR-T Mål under ESRS 2 Generelle opplysninger. Veidekke utforsker muligheten for å sette nye mål for biologisk mangfold og økosystemer i henhold til ESRS.

E4-5 Måleindikatorer for påvirkning knyttet til endringer i biologisk mangfold og økosystemer Det er identifisert 56 tomter (42 tomter i 2024), med et samlet areal på ca. 403 hektar (ca. 105 hektar i 2024), der verneområder eller viktige områder for biologisk mangfold kan bli påvirket. Se oversikt over tomter og utvalgskriterier på de neste sidene. Se også ESRS 2 Generelle opplysninger, delkapittel SBM 3 på side 62.

Tabellen viser arealbruksendring for avsluttede prosjekter, egeneide og leide tomter. Variasjon fra år til år har sammenheng med type og størrelse på avsluttede prosjekter og med hvor mange prosjekter som overleveres for hvert av årene.

2025	2024	2023
352 093	13 764	428 016
4 760	0	33 600
381 388	221 264	349 073
68 169	324 024	158 650
474 815	145 598	71 990
1 281 225	704 650	1 041 329
		Berørt areal i m2

1 Listen gjelder faktisk arealbruksendring i rapporteringsåret for egne tomter og langtidsleide tomter og totale arealbruksendringer for prosjekter som overleveres i rapporteringsåret.

E4-6 Forventede finansielle virkninger av vesentlige risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer

Finansielle påvirkninger, risiko og muligheter knyttet til kapittel E4 drøftes under ESRS 2 Generelle opplysninger, delkapittel SBM 3.

Kartlegging av påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer fra egen drift og aktive prosjekter I 2025 ble det gjennomført en kartlegging av påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer fra egen drift og aktive prosjekter. På prosjektnivå analyserte man alle prosjekter med aktivitet i 2025

samt egne eller langtidsleide tomter med drift. Potensiell påvirkning ble vurdert ut fra om arealet til bygge- eller anleggstomten omfatter et område med sårbart biologisk mangfold. For prosjekter med oppstart i 2025 inkluderer kartleggingen også en sone på 100 meter utenfor tomten. Faktisk

påvirkning er definert som prosjekter eller egen drift med arealbruksendring på eller ved et område med sårbart biologisk mangfold.

Områder med sårbart biologisk mangfold er definert noe ulikt mellom de skandinaviske landene, basert på tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold og økosystemer. For Norge er det tatt utgangspunkt i informasjon fra kart med verneområder, villreinområder, ulike naturtyper og ramsarområder. Miljødirektoratets «Håndbok om konsekvensutredning av klima og miljø» er benyttet for å definere områder for biologisk mangfold og økosystemer med svært stor verdi. For Sverige er det hentet informasjon fra Naturvårdsverkets kart «Skyddad natur» på feltene nasjonale beskyttelsesformer, Natura 2000, områder med internasjonal status, områder med særskilte restriksjoner og områder av nasjonal interesse. For Danmark er det benyttet «De Digitale Naturkort 2021» fra Miljøministeriet, som blant annet inkluderer Natura 2000-områder, ramsarområder, reservater, fredede områder og beskyttede naturtyper. Prosjektene er i tillegg kontrollert mot

UNESCOs verdensarvkart. Tabellen på denne og påfølgende side viser resultatet av kartleggingen, og svarer ut krav i ESRS 2 SBM-3. Tabellen viser arealbruksendring for avsluttede prosjekter, egeneide og leide tomter. Variasjon fra år til år har sammenheng med type og størrelse på avsluttede prosjekter og med hvor mange prosjekter som overleveres for hvert av årene.

Påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til temakapittel E4, drøftes under ESRS 2 Generelle opplysninger, delkapittel SBM-3 på side 62.

Prosjektnavn/navn driftseiendom	Egen drift/prosjekt	Land	Aktivitet	Påvirkning/avhengighetsforhold1	Økologisk status2	Type område	Navn på område	ID3
Prästkragen (ES AG)	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Östra mälaren	2026890
Kasern III – Fas 2 produktion	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Kungliga nationalstadsparken,Stockholm
Eleonoraskolan Hallunda	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Östra mälaren	2026890
Filmstaden	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Uppsala- og Vattholmaåsarna	2011036
Hasseludden	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Naturreservat	Naturreservat	Skarpnäs	2056981
Skiffertornet	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Uppsala- og Vattholmaåsarna	2011036
VoO Lina	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Art- og habitatdirektivet (SCI)	Art- og habitatdirektivet (SCI)	Lina	SE0110164
Träkvista Aroma	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Östra mälaren	2026890
Kasernen 1 SPA	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Frösundavik	2003225
Wendelstrand, Bråta2:165, 166, 181, 182, 183	Egen drift	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Rådasjön og Norra Långevattnet	2059522-2059526
Catena Dansered Hus A	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Rådasjön og Norra Långevattnet	2059522
Göteborgsvägen	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Norra Långevattnet	2063441
Svensk Cater	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Rådasjön og Norra Långevattnet	2059522
Tufvassons	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Ström	2003219
Nordborg	Prosjekt	Danmark	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Samlet eksisterende natur,beskyttede naturtyper	Eng, skog	Beskyttet natur ved Norborg resort iSønderborg kommune
Ecostream Örträsk	Prosjekt	Sverige	Anleggsaktivitet	Potensiell forurensning	Art- og habitatdirektivet (SCI)	Art- og habitatdirektivet (SCI)	Öreälven

Prosjektnavn/navn driftseiendom	Egen drift/prosjekt	Land	Aktivitet	Påvirkning/avhengighetsforhold1	Økologisk status2	Type område	Navn på område	ID3
Tomter Jukkasjärvi	Prosjekt	Sverige	Anleggsaktivitet	Potensiell forurensning	Riksinteresse	Vannbeskyttelsesområde ognaturvård	Jukkasjärvi og Torneälven	NRO 25 015
Markarbeten Riksgränsen	Prosjekt	Sverige	Anleggsaktivitet	Potensiell forurensning	Riksinteresse	Naturvernområde	Torneträsk fjällområde	NRO 25 013/ 25013
Bankomat Nordskogen og Eton Borås	Prosjekt	Sverige	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Öresjö	2012557
400 Kv Station Ingelkärr, huvudprojekt	Prosjekt	Sverige	Anleggsaktivitet– nytt stålverk	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Vänersborgsviken og Göta Älv	2057801
Horla	Prosjekt	Sverige	Anleggsaktivitet	Potensiell forurensning	RIksinteresse	Naturvern	Säveån med Yxnås	NRO 14124
E1 Tunnel Bromma–Söderort	Prosjekt	Sverige	Anleggsaktivitet– tunnel	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Östra Mälaren	2026890
Specialenheter – Brinkab, Hudiksvall	Egen drift	Sverige	Lagringsområde	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Hälsingtuna–Hög	2004470
Specialenheter – Veidekke GrundläggningAB, Härryda	Egen drift	Sverige	Lager/Verksted	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Rådasjön og Norra Långevattnet	2059522
Region Nord – Bergtäkt, Boden	Egen drift	Sverige	Uttak fjell	Faktisk arealbruksendring,Potensiell forurensning	Dyr- og vannbeskyttelsesområdesamt skoglig biotopbeskyttelse	Dyr- og vannbeskyttelsesområdesamt skoglig biotopbeskyttelse	Bodträsket m.fl. (Bodåns FS)SK 582-2005	2012805
Kilen Handelspark	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Ramsarområde, naturvernområde	Ramsarområde,Naturreservat	Ilene og Presterødkilen våtmarkssystem, Presterødkilen naturreservat	VM00000045,VV0000899
SSAK/KKHE	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturvernområde	Dyrelivsfredning	Kristiansand kommuneskogdyrelivsfredning	VV00000390
Fuglevik renseanlegg	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturvernområde	Landskapsvernområde	Værne kloster landskapsvernområde	VV00003086
Administrasjonsbygg SN	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Naturtype elv	Klassisk delta		ED00000250
Nessåkern	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Naturtype marin, svært viktig (A)	Sterke tidevannsstrømmer		BM00128251
Odden BT 1	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Naturtype marin, viktig (B)	Bløtbunnsområder i strandsonen		BM0091680
Risøyhavna	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Potensiell forurensning	Naturtype marin, viktig (B)	Bløtbunnsområder i strandsonen		BM0061177
Alvim Renseanlegg	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi	Hule eiker		VKU-UN-INFP2410180296
Dagaktivitetssenter Helgerødveien	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi;sentral økosystemfunksjon, svært høy kvalitet	Hule eiker, skog		VKU-UN-NINFP2310114452
Frysjaparken felt B	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi;sentral økosystemfunksjon, svært høy kvalitet	Skog		VKU-NINFP2310135085
Gjenvinningsstasjon Borgaredalen	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi	Kystlynghei		VKU-UN-NINFP2110046131
Kommunehuset i Holmestrand	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi;naturtype marin, viktig (B)	Hule eiker; ålegrassamfunn		VKU-UN-INFP2210086641,BM0058846
Samspill og infrastruktur Økern	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi	Store gamle trær		VKU-UN-BN00088694
Sanering Slettebakken	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi	Slåttemark		VKU-UN-INFP2410153769
Storetveithagen	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi	Store gamle trær		VKU-UN-BN00119281

Prosjektnavn/navn driftseiendom	Egen drift/prosjekt	Land	Aktivitet	Påvirkning/avhengighetsforhold1	Økologisk status2	Type område	Navn på område	ID3
Yggeset Gjennomføring	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi	Hule eiker		VKU-UN-NINFP2210102322
Ny multisportshall, Eina	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype, svært høy kvalitet	Semi-naturlig mark		NINFP2310117360
Sture WWTP	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype, svært stor verdi	Kystlynghei		VKU-UN-NINFP2110068421
Mule sykehjem trinn II og legevakt	Bygg prosjekt	Norge	Byggaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype, svært høy kvalitet	Hule eiker		NINFP2510213090
Kattås K205 berg- og betongarbeid	Infra prosjekt	Norge	Anleggsaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturvernområde	Naturreservat	Ramsås naturreservat	VV00001827
Mossias – Spunt Calberg kulvert	Infra prosjekt	Norge	Anleggsaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturvernområde	Landskapsvernområde	Værne kloster landskapsvernområde	VV00003086
Sotra Link	Infra prosjekt	Norge	Anleggsaktivitet	Faktisk arealbruksendring,potensiell forurensning	Naturtype marin, svært viktig (A)	Større kamskjellforekomster		BM0011879
K2B Tunnel Lysaker-Vækerø	Infra prosjekt	Norge	Anleggsaktivitet	Faktisk arealbruksendring,Potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi	Store gamle trær		VKU-UN-BN00064258
Kirkenes asfalt, Langfjorden	Infra egen drift,asfalt	Norge	Asfaltverk	Faktisk arealbruksendring,Potensiell forurensning	Naturvernområde	Dyrelivsfredning	Kirkeneshalvøya dyrelivsfredning	VV00000020
Nykirke Massesenter, Falken	Infra egen drift,geomaterialer	Norge	Massesenter	Faktisk arealbruksendring,Potensiell forurensning	Naturvernområde	Naturreservat	Frebergsvik naturreservat	VV00000500
Mobil 3 Alvdal Stoelvsalsveien	Infra egen drift,asfalt	Norge	Asfaltverk	Faktisk arealbruksendring,Potensiell forurensning	Villreinområde	Villreinområde	Rondane	BV00004111
Kristiansund asfaltfabrikk	Infra egen drift,asfalt	Norge	Asfaltverk	Potensiell forurensning	Naturtype Marin, Viktig (B)	Større tareskogforekomster		BM00118485
Larvik asfalt, Bommestadmoa	Infra egen drift,asfalt	Norge	Asfaltverk	Faktisk arealbruksendring,Potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi;sentral økosystemfunksjon, svært høy kvalitet	Frisk lågurtedellauvskog		VKU-NINFP2310134773
Leira, Valdres	Infra egen drift,asfalt	Norge	Asfaltverk	Faktisk arealbruksendring,Potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi	Slåttemark		VKU-UN-NINFP1910026422
Fosen massesenter	Infra egen drift,geomaterialer	Norge	Massesenter	Faktisk arealbruksendring,Potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi	Kystlynghei		VKU-UN-NINFP2010011270
Rudshøgda pukkverk	Infra egen drift,pukkverk	Norge	Pukkverk	Faktisk arealbruksendring,Potensiell forurensning	Naturtype KU verdi, svært stor verdi	Naturbeitemark		VKU-NINFP1810001090

1 Det er kun identifisert påvirkninger på prosjekt-/eiendomsnivå. Veidekke har i tillegg identifisert avhengigheter av økosysystemtjenester, men dette er identifisert på virksomhetsnivå og rapporteres ikke i denne tabellen.

2 Økologisk status på prosjekt i Norge med verdi A til C gjelder områder registrert kartlagt i henhold til Miljødirektoratets Håndbok 13 og/eller 19.

3 ID er rapportert ID på treff i gjeldende kartlag. ID kan identifisere området som er på eller ved gjeldende prosjekt.

Kartlegging av oppstrøms påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer fra materialer

Vurderingen av oppstrøms påvirkning er basert på Veidekkes forbruk av råvarer. Råvarene er vurdert opp mot påvirkning per råmateriale, som angitt i High Impact Commodity list fra Science Based Targets Network. Tabellen under viser utfallet av vurderingen.

			Klima	Ikke-GHGluft	Forurensning	Forurensning	Forurensning	Arealbruks	Vann	Endringi marint	Endring iferskvanns	Annetressurs
Hovedkategori	Subkategori	Viktigste innsatsfaktorer	endringer	forurensning	grunn	ferskvann	sjø	endring	forbruk	økosystem	økosystem	forbruk
Betong	VA-betong	Armeringsstål, sement, tilslag og vann										
Betong	Betongelementer	Armeringsstål, spennwire, innstøpingsgods, sement, tilslag, vann										
Betong	Ferdigbetong	Sement, tilslag og vann										
Betong	Betongpeler	Armeringsstål, sement, tilslag og vann										
Bitumen	Bitumen	Råolje										
Byggevarer	Grunnisolasjon	Skumplast										
Byggevarer	Mineralull	Sand og mineraler, binder og støvbinderolje									
Byggevarer	Vinduer og glassdører	Glass, trevirke og aluminium										
Byggevarer	Gipsplater	Kalkstein									
Byggevarer	Fasadeplater	Sement, fiber										
Drivstoff	Fossil diesel	Råolje							
Drivstoff	Biodiesel	Vegetabilsk olje							
Trevirke	Tre pellets	Sagflis										
Grunnarbeid	Grunnarbeid	Diesel eller biodiesel							
Stål	Armeringsstål	Skrapstål				
Stål	Peler og spunt	Stål med legering				
Stål	Spennwire og innstøpingsgods	Stål				
Stål	Rekkverk	Metallstål og sink						
Tekniske installasjoner	Rørmateriell	Kobber, plast							
Tekniske installasjoner	Ventilasjonsmateriell	Rustfritt stål, plast, elektronikk				
Tilslagsmaterialer	Pukk, grus og sand	Knust stein og natursand									
Tilslagsmaterialer	Filler	Kalkstein									
Transport	Landtransport	Diesel eller biodiesel							
Trevirke	Trelast	Tømmer, furu og gran, og vann i trevirke										
Trevirke	Tømmerkonstruksjoner/massivtre/limtre	Tømmer, furu og gran, vann og lim										

E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi

De største påvirkningene og avhengighetene i Veidekkes ressursbruk oppstår oppstrøms i verdikjeden, særlig gjennom uttak av råvarer og produksjon av innsatsfaktorer. I tillegg utvinner konsernet førstegangsressurser som pukk og grus gjennom et eget forretningsområde. Se også kapittel ESRS 2 Generelle opplysninger, delkapittel IRO-1 på side 66.

Veidekke startet i 2025 å utarbeide et rammeverk for arbeid med ressursbruk og sirkulær økonomi. Rammeverket skal angi konsernfelles prinsipper, styring og arbeidsmetodikk for ressursoptimalisering og sirkularitet og danner grunnlaget for å operasjonalisere og forankre sirkulære prinsipper i hele selskapet.

Tiltakshierarkiet | Miljødirektoratet 2 Avfallshierarkiet | Miljødirektoratet 3 «A Tool to Analyze, Ideate and Develop Circular Innovation Ecosystems. Sustainability», av Jan Konietzko et al.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

E5-1 Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi

Ressursbruk og sirkulær økonomi ivaretas gjennom konsernpolicyer som er besluttet av konsernledelsen og omfatter hele verdikjeden. Ansvaret for å iverksette policyene ligger hos konsernledelsen. Blant interessentene som har påvirket utformingen av policyene, er investorer, kunder og ansatte. Konsernpolicyene er ikke oppdatert etter siste gjennomgang av påvirkninger, avhengigheter, risiko og muligheter. Veidekke arbeider med å oppdatere sine policyer for vedtak i 2026.

Veidekkes konsernpolicies er tilgjengelige fra konsernets hjemmesider. Se også delkapitlet MDR-P Policyer under ESRS 2 Generelle opplysninger på side 76.

Policy for bærekraft og samfunnsansvar beskriver hvordan Veidekke skal skape verdier gjennom bærekraftig utvikling, blant annet ved å følge UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og støtte FNs 17 bærekraftmål.

Gjennom klima- og miljøpolicyen, som omfatter egen virksomhet samt oppstrøms og nedstrøms verdikjede, skal Veidekke forebygge og ha kontroll på forurensning, ivareta naturmangfold, redusere ressursforbruket og ta en aktiv rolle for en sirkulær økonomi.

Policy og konsernkrav mot avskoging adresserer målet om økt bruk av fornybare ressurser. Det innebærer å stille strenge krav ved kjøp av trevarer samt styrke bevisstheten blant interessenter om konsekvenser av avskoging. Kjøp av trebaserte produkter og biobaserte drivstoffer skal oppfylle krav til 100 prosent tredjepartssertifiserte treprodukter, 100 prosent sporbarhet samt 100 prosent bærekraftig biodrivstoff uten palmeolje. I tillegg er også følgende relevant:

• Benytte løsninger og arbeidsmetoder som sikrer effektiv ressursbruk.
• Prioritere ombruk og materialgjenvinning fremfor produkter av førstegangsressurser.
• Prioritere lokalt produserte materialer, altså fra Norden fremfor Europa, og fra Europa fremfor øvrige verdensdeler.

Policy og konsernkrav mot avskoging ble utarbeidet i dialog med interessenter som WWF.

E5-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi For at Veidekke skal nå sitt klimamål for 2030, er tiltak knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi avgjørende: Mer effektiv materialbruk, økt ombruk og gjenvinning av masser og materialer samt bytte til utslippsfrie energibærere og bioenergi. I perioden fra 2030 mot 2045 skal disse tiltakene videreutvikles og akselereres, og ny teknologi og nye forretningsmodeller skal utvikles og tas i bruk.

Tiltakene representerer hele verdikjeden – egen virksomhet samt oppstrøms og nedstrøms aktiviteter. Se også figurene i kapittel E1 Klimaendringer, Tiltak for klimagassreduksjon og klimatilpasning; Reduksjon av tCO2e oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden (scope 3) på side 93 og FLAG – Reduksjon av tCO2e oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden (scope 3) på side 94; som viser Veidekkes tiltak for å nå netto null klimagassutslipp. Det er ikke vurdert Capex/Opex for å implementere tiltak knyttet til E5.

I tråd med konsernpolicy for klima og miljø skal Veidekke bruke sin miljøkompetanse til å skape merverdi og utfordre og rådgi kunden til å redusere påvirkning på ytre miljø. BREEAM-NOR, den mest brukte sertifiseringsordningen for å måle miljøambisjoner i norske bygg og anlegg, har oppdatert kravene sine i tråd med EU-taksonomien og belønner nå de prosjektene som ikke bare

sorterer, men også gjenvinner, ombruker og minimerer avfall.

Andel sertifiserte og fornybare prosjekter i prosent av selskapets omsetning var ca. 29 prosent i 2025, mot 31 prosent i 2024. Prosjektene omfatter bygg og anlegg som kvalifiserer for miljøsertifisering samt ingeniørtjenester eller prosjekter knyttet til fornybar energi som vind og vann.

I utformingen av prosjekter blir det tatt valg som har betydning gjennom hele livsløpet. For at bygg og anlegg skal kunne endres, oppskaleres, ombrukes eller materialgjenvinnes i fremtiden, legges det vekt på sporing av egenskaper og muligheter for demontering. Ved å designe sirkularitet inn i prosesser og produkter kan Veidekke bidra til at bygget varer lenger og er enklere å vedlikeholde, reparere, oppgradere eller resirkulere. Fornybare ressurser og materialer som er biobaserte, resirkulerbare og ikke inneholder farlige stoffer, vil bli foretrukket.

Eksempler på når Veidekke bidrar til å:

Bruke mindre

• Har påvirket endring i den norske betongforskriften, slik at det ikke brukes mer betong enn nødvendig.

• Har redusert materialforbruk gjennom bevisste konstruksjonsvalg, som i dekke og etasjeskillere.

Bruke lenger

• I prosjekter der Veidekke får ansvar for lenger levetid, som i offentlig–private samarbeid, økes levetiden på vei og dekke gjennom å legge mer i grunnarbeid og innovasjon.

Bruke om igjen

• Utstrakt bruk av resirkulert stål
• Ombruk og gjenvinning av masser
• Tilbyr å trekke spunt som ellers vil bli stående i bakken.
• Har utviklet metode som gjør det mulig å bruke kun resirkulert tilslag i betong. Metoden er benyttet i Veidekkes nye hovedkontor i Oslo
• Gjenvunnet andel i innkjøp overvåkes og etterspørres.

Med formål om å ta en aktiv og kommersiell rolle i det grønne skiftet utforsker konsernet forretningsmessige muligheter. Kundeprosjekter bidrar også til å bygge kompetanse på rehabilitering, ombruk og materialgjenvinning. Thoravej 29, et rehabiliteringsprosjekt i København for Bikubenfonden, ble kåret til Byens Bedste Arkitektur 2025 og vant også Renoverprisen 2025.

Temaene bærekraft og sirkulær økonomi inngår i kurs under Veidekkeskolen samt i lederutdanningene Perspektiv og Horisont.

Øvrige tiltak utarbeides av Veidekkes virksomhetsområder, knyttet til egeneide driftssteder og pågående prosjekter.

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

E5-3 Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi Veidekke har ikke satt et eget mål for ressursbruk og sirkulær økonomi og har derfor ikke mål som er utarbeidet i henhold til kravene i E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi og delkapittel MDR-T Mål under ESRS 2 Generelle opplysninger. Likevel har temaet nær sammenheng med konsernets klimamål og mål i bærekraftige aktiviteter iht. EU-taksonomien.

Tiltak knyttet til ressursbruk og fornybar andel av materialer, er helt nødvendige for å nå Veidekkes klimamål, som omtalt i kapittel E1 Klimaendringer. Konsernets omstillingsplan for klima, som beskriver tiltak, revideres minst hvert år. Klimamålene tar hensyn til produksjonsfase, bruksfase og utløp av produktenes og materialenes funksjonelle levetid.

Veidekke har mål om at andelen av omsetningen som er kartlagt å være i henhold til kriteriene i

taksonomien, skal nå 8 prosent innen 2025 og 25 prosent innen 2030. For å være i henhold til kriteriene må prosjektene oppfylle taksonomiens minstekriterier til blant annet sirkularitet. De omfatter eksempelvis forberedelse av avfallet for ombruk og materialgjenvinning etter avfallshierarkiet samt design av mer sirkulære bygninger og konstruksjoner slik at de er ressurseffektive, tilpasningsdyktige, fleksible og tilrettelagt for ombruk og materialgjenvinning ved demontering. Les mer i delkapitlet Taksonomi under E1 Klimaendringer på side 82.

Veidekke utforsker muligheten for å sette egne mål for ressursbruk og sirkulær økonomi, i henhold til krav i ESRS.

E5-4 Inngående ressurser

Nesten 80 prosent av Veidekkes innkjøp gjøres direkte i bygg- og infrastrukturprosjektene. Beslutninger om løsninger og materialvalg tas i hvert enkelt prosjekt, i samråd med byggherren og dennes rådgivere. For å ha mulighet til å påvirke prosess, valg av materialer og risiko er det ønskelig å komme tidlig inn i prosjektet, og Veidekke prioriterer kunder som legger til rette for dette.

Veidekke eier eller langtidsleier driftseiendommer som til sammen utgjør 25 asfaltfabrikker og 25

pukkverk. Konsernet har dessuten en maskinpark som gjennom maskinens levetid blir brukt på flere prosjekter.

Datagrunnlaget for beregning av innkjøpte materialer og tjenester er basert på Veidekkes innkjøpsdata i perioden fjerde kvartal 2024 til tredje kvartal 2025. Resultatet er en kombinasjon av aktivitetsdata og estimat, der respektiv andel er spesifikk per år. I 2025 utgjorde aktivitetsdata 15 prosent, mot 27 prosent i 2024. Metoden er basert på innkjøpsdata som omfatter alle inngående fakturaer for alle majoritets eide datterselskaper i konsernet. For nærmere beskrivelse av metode, se tabell som viser Veidekkes scopekategorier og beskriver beregningsmetode og utslippskilder i kapittel E1 Klimaendringer på side 102. Materialforbruket er begrenset til Veidekkes direkte materialkjøp. Materialforbruk som inngår i underentrepriser, er i stor grad utelatt grunnet manglende datagrunnlag.

Andel gjenvunnet materiale er basert på EPDdata for produktene Veidekke kjøper. Per materialkategori anses andelen å ligge på samme nivå for årene 2025, 2024 og 2023. Der gjenvunnet materiale er oppgitt som et intervall, varierer andel gjenvunnet materiale i produktkategorien, og datagrunnlaget tillater ikke én-til-én kobling mellom volum og tilhørende EPD. Det er ingen

overlapp mellom ombruk og gjenvunnet materiale, da ombruk ikke er tatt med i kartleggingen.

Tabellen til høyre viser vesentlige ressurser Veidekke har brukt i respektive år.

Andelen materialer fra biologiske kilder, som tre og pellets, eksklusive drivstoff, er tre prosent (tre prosent i 2024). Se også kapittel E1 Klimaendringer.

Pukk og grus er en kombinasjon av internt og eksternt produsert materiale.

Bitumenvolum er hentet fra produksjonsstatistikk for Veidekkes asfaltvirksomheter.

Emballasje til materialer består vanligvis av trevirke, papp eller plast, hvorav noe, som returpaller, blir returnert til leverandør. Flere materialer, f.eks. ferdigbetong, har ikke emballasje.

Veidekke vil fortsette å jobbe med leverandører for å forbedre datagrunnlaget for materialregnskapet. Konsernet utforsker elektronisk overføring av data med tanke på mengder innkjøpt materiale, klimabelastning, andelen gjenvunnet materiale og andre relevante miljøparametere, gjennom BEAststandarder.

Forbruk av materialer etter vekt eller MWh, med andel resirkulerte innsatsmaterialer1Materialene er fordelt på ikke-fornybare og fornybare kilder	Enhet	2025	2025 gjenvunnetmateriale	2025 %-andel gjenvunnet materiale	20242	2024 %-andel gjenvunnet materiale
Materialer – ikke fornybare kilder
Pukk og grus	tonn	3 294 224	–	–	3 234 600	–
Betong/sement
Ferdigbetong	tonn	545 261	16 358	3 %	559 590	3 %
Betongelementer	tonn	73 224	5 858	8 %	97 004	8 %
Sement	tonn	10 061	3 320	33 %	9 066	33 %
Filler	tonn	19 703	–	–	19 915	–
Mørtel og avrettingsmasse	tonn	6 895	–	–	16 055	–
Bitumen	tonn	113 573	–	–	108 143	–
Stålprodukter
Armeringsstål	tonn	23 598	23 598	100 %	27 182	100 %
Stålkomponenter (mutter, skiver, hylser etc.)	tonn	740	525	71 %	2 597	71 %
Peler og spunt	tonn	11 383	4 098	36 %	18 410	36 %
Konstruksjonsstål	tonn	136 921	79 414	58 %	114 557	58 %
Annet
Salt	tonn	52 544	–	–	71 765	–
Vindu	tonn	1 425	–	–	1 897	–
Glassfasader	tonn	2 907	1 163	40 %	3 088	40 %
Isolasjon	tonn	–	–	–	–	–
Drivstoff	MWh	289 422	–	–	284 546	–
Tekniske installasjoner (elektro- og VVS-installasjoner)
Heiser og rulletrapper	tonn	475	119	25 %	718	25 %
VVS-installasjoner	tonn	2 339	–	–	3 122	–
Materialer – fornybare kilder
Bitumen (biogent)3	tonn	–	–	–	–	–
4Trevirke	tonn	139 499	–	–	238 500	–
Pellets	tonn	5 128	–	–	3 320	–
Biodrivstoff	MWh	100 322	–	–	93 756	–
Tjenester – drivstoff eller biodiesel	tonn	13 168	–	–	15 577	–
Grunnarbeid	tonn	–	–	–	–	–
Landtransport	tonn	–	–	–	–	–

1 Der det ikke er aktuelt med data, eller data ikke er tilgjengelige, er det markert med strek.

2 Data er rettet opp fra tidligere år p.g.a. bedre datagrunnlag for pukk og grus samt betongelementer. Euromining har bidratt til en oppdatering av drivstoff. Drivstoff er rapportert som henholdsvis fossilt og biodrivstoff.

3 Antall tonn biogent bitumen er konfidensielt. 4 Trevirke er en bred materialkategori hos Veidekke, som favner alt fra trelast, massivtre og forskalingsmaterialer til gulv, kjøkken og annen bygginnredning.

E5-5 Utgående ressurser

Produkter og materialer

Veidekke leverer produkter og tjenester innenfor bygg, anlegg, veivedlikehold, asfalt og pukk og grus. Tabellen til høyre beskriver de viktigste produktene og materialene som utgår fra disse prosessene, og hvordan de er produsert, ut fra sirkulære prinsipper som levetid, reparasjonsmuligheter og resirkulert innhold. Med unntak av betongelementer har Veidekkes leveranser ikke emballasje, og det er derfor ikke vurdert.

Utgående ressurser er beregnet etter følgende metodikk: Data knyttet til tonn produsert asfalt, pukk og grus, betongelementer og masser, er basert på produksjonsdata samlet inn fra Veidekkes enheter. Data knyttet til levetid, reparerbarhet og resirkulert innhold, er basert på produktenes miljøvaredeklarasjoner. Informasjon for bygge- og infrastrukturprosjekter er basert på økonomirapporter og hentet inn fra byggtekniske forskrifter og miljøvaredeklarasjoner.

Produkter	Enhet	2025	2024		Endring % Levetid i år	Reparerbarhet	Resirkulert innhold i produkter, %
Produkter somproduseres/utvinnes
Asfalt	tonn		2 453 151 2 049 218	20 %	Teknisk levetid på bærelager opp mot 30 år	•Kan frese bort hvis spordybdeover 20mm/25mm (avhengigav ÅDT)•Punktvis utbedring (slitelag)	20 % (14 % i 2024)
Pukk og grus	tonn		5 024 009 5 730 306	-12 %	Levetid tilsvarer levetid forproduktet, prosjektet elleranlegget der steinen er brukt	99 % kan gjenbrukes.	Ikke noe resirkulert innhold
Massemottak(masser leverttil Veidekke)1	tonn		1 511 617 1 478 757	2 %	Levetid tilsvarer levetid forproduktet, prosjektet elleranlegget der massene er brukt	Masser kan saneres ogtilbakeføres	Ikke noe resirkulert innhold
Betongelementer	tonn	75 214	77 972	-4 %	50	Mekanisk reparasjon, overflatebehandling, og elektrokjemiskemetoder kan brukes for å beskytteog reparere betong	Ikke noe resirkulert innhold
Byggeprosjekter2,3	%-andelav totalomsetning	60	61	-2 %	Krav til minste levetid ref. TEKer 50 år	Enkelte materialer har en korterelevetid og trenger å byttes utunder byggets levetid	Se tabell på foregående side somviser delprodukter som inngår ibyggene og deres gjenbruksandel
Infrastrukturprosjekter2,3,4	%-andelav totalomsetning	29	28	4 %	Krav til minste levetid for f.eks.vindprosjekt er 30 år, menslevetid for vei avhenger avtrafikkmengde, oppbygning,vedlikeholdsmetoder og breddepå kjørebaner. Ved riktig oppbygning vil typiske levetider forvei være; slitelag 5-10 år, bindelag10-15 år og bærelag 10-20 år	Enkelte materialer har en korterelevetid og trenger å byttes utunder byggets/anleggets levetid	Se tabell på foregående side somviser delprodukter som inngår ibyggene og deres gjenbruksandel

1 Massemottak er revidert for 2024, der mottak av snø er tatt ut.

2 Av Veidekkes totale driftsinntekter vurderes 10,6 prosent å utgjøre bærekraftige aktiviteter i henhold til taksonomien. Se kapittel E1 Klimaendringer for mer informasjon.

3 Andel sertifiserte og fornybare prosjekter i prosent av selskapets omsetning var ca. 29 prosent i 2025. Prosjektene omfatter bygg og anlegg som kvalifiserer for miljøsertifiseringsstandarder samt ingeniørtjenester eller prosjekter knyttet til fornybar energi som vind og vann.

4 Da de økonomiske parametrene skal være gjenkjennbare i notene i regnskapet, er historiske tall ikke oppdatert med oppkjøp av Euromining der andel er basert på omsetning.

Avfall

Avfall er primært knyttet til bygg- og anleggsprosjektene og består hovedsakelig av jordmasser, betong og stål. Mengde og avfallskategori varierer med type, fase og antall prosjekter.

Rapporterte data er basert på spendanalyse, som omtalt på side 104 i kapittel E1 Klimaendringer. Resultatet er en kombinasjon av aktivitetsdata og estimater, og respektive andeler er spesifikke per år. Avfallsmengde er basert på data mottatt direkte fra avfallsselskaper og tilsvarer 55 prosent av totale kostnader i kategorien avfall i 2025 (46 prosent i 2024). Leverandørene har rapportert avfallet kategorisert i henhold til gjeldende lovgivning i hvert land, som Klassifikasjon av avfall NS 9431:2011 i Norge, Avfallsförordning (2020:614) i Sverige og Affaldsbekendtgørelsen i Danmark. Kategoriseringen definerer blant annet avfallshåndtering og om avfallet er farlig eller ikke.

Tabellen til høyre viser et estimat av total mengde avfall generert i Veidekke.

E5-6 Forventede finansielle virkninger av vesentlige risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi

Finansielle påvirkninger, risiko og muligheter knyttet til kapittel E5 drøftes på side 62 i delkapittel SBM 3 under ESRS 2 Generelle opplysninger.

Avfall i antall tonn, fordelt per kategori1	2025	20242	Endring, %
Totalt generert avfall	536 296	810 576	-34 %
Ikke-gjenvunnet avfall	384 164	664 320	-42 %
Andel ikke-gjenvunnet avfall	72 %	82 %	-13 %
Total mengde radioaktivt avfall	–	–
Total mengde farlig avfall	305 748	151 163	102 %
Farlig avfall rettet mot sluttbehandling	301 841	150 487	101 %
Farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved forbrenning	1	55	-98 %
Farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved deponering	301 840	150 432	101 %
Farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved annen sluttbehandling	–	–
Farlig avfall utledet fra sluttbehandling	3 906	676	478 %
Farlig avfall utledet fra sluttbehandling ved forberedelse til ombruk3	–	–
Farlig avfall utledet fra sluttbehandling ved materialgjenvinning	2 198	128	1611 %
Farlig avfall utledet fra sluttbehandling ved annen gjenvinning	1 709	548	212 %
Ikke-farlig avfall rettet mot sluttbehandling	121 268	513 831	-76 %
Ikke-farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved forbrenning	–	21	-100 %
Ikke-farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved deponering	82 323	513 780	-84 %
Ikke-farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved annen sluttbehandling	–	31	-100 %
Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling	110 402	145 581	-24 %
Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling annen gjenvinning	45 540	27 265	67 %
Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling ved forberedelse til ombruk	–	15	-100 %
Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling materialgjenvinning	102 799	118 302	-13 %

1 Rapporteringsåret 2025 er basert på et betydelig bedre datagrunnlag og detaljeringsnivå, som gjør at årene 2024 og 2025 ikke er direkte sammenliknbare.

2 Historiske tall er ikke oppdatert med oppkjøp av Euromining.

3 Forutsetningene er ikke på plass for å beregne farlig avfall som går til ombruk; tilnærmingen er konservativ.

Mennesker og samfunn

S1Egen arbeidsstyrke	123
S2Arbeidstakere i verdikjeden	136

S1 Egen arbeidsstyrke

Alle som jobber i Veidekke, skal ha et sikkert og godt arbeidsmiljø i en likestilt og inkluderende kultur, der alle opplever at de er trygge og blir respektert. Selskapet skal være pådriver for etterlevelse av menneskerettigheter og arbeider kontinuerlig med å forankre dette i virksomheten.

Veidekke er pådriver for en seriøs bransje, og virksomheten drives i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og de ti prinsippene i UN Global Compact. Selskapet støtter opp om ILOs erklæring om grunnleggende rettigheter for arbeidstakere, som blant annet omfatter organisasjonsfrihet, kollektiv forhandlingsrett og tiltak mot diskriminering og tvangs- og barnearbeid. Arbeidet med menneskerettigheter er forankret i styre og konsernledelse gjennom deres eierskap til styringsdokumenter som etiske retningslinjer, policy for respekt for menneskerettigheter og policy for bærekraft og samfunnsansvar. Dette er gjeldende både for S1 Egen arbeidsstyrke og S2 Arbeidere i verdikjeden.

Vesentlighetsanalysen pekte ut to områder der Veidekke i stor grad påvirker sine ansatte:

• Arbeidsforhold, og spesielt å ivareta sikkerheten til egne ansatte

• Likebehandling og like muligheter for alle egne ansatte

Veidekkes redegjørelse for kravene i S1 (under) har beholdt denne inndelingen.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

S1-1 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke

Arbeidsforhold og sikkerhet

Hovedføringene for et godt HMS-arbeid for alle aktører i bygg og anleggsbransjen er nedfelt i lovkrav i hvert av de tre skandinaviske landene. Disse kravene er ufravikelige og legger premissene for konsernets interne retningslinjer for hvordan arbeidet skal styres.

HMS-arbeidet styres etter konsernets HMS-policy, som legger de prinsipielle føringene, og etter handlingsplaner utledet fra HMS-strategien. HMSpolicyen bygger på Veidekkes verdier og ambisjoner og er i tråd med myndighetskrav. Policyen operasjonaliseres gjennom HMS-strategien, som beskriver konsernets HMS-mål og de viktigste prioriteringene for å nå målene. Disse dokumentene

støttes av en overordnet beskrivelse av hvordan HMS styres i Veidekke.

Hvert virksomhetsområde har ansvar for HMS i egen organisasjon og utarbeider virksomhetsspesifikke planer, utledet fra HMS-strategien.

Alle ansatte som jobber i eller for Veidekke, har ansvar for å etterleve selskapets HMS-prinsipper i det daglige arbeidet sitt:

• Vi bryr oss og tar vare på hverandre.
• Vi sier ifra når vi oppdager situasjoner som kan sette liv og helse i fare.
• Vi arbeider proaktivt for å hindre skader og helseplager.
• Vi avbryter arbeidet i de tilfeller liv og helse er i fare.
• Vi søker aktivt erfaring og planlegger arbeidet slik at risikoen for skader og helseplager er lavest mulig.
• Vi kjenner og etterlever lover og regler.
• Vi er forbilder for andre innenfor HMS.

Likebehandling og like muligheter

Mangfoldsperspektivet ivaretas gjennom «Policy for mangfold og likestilling» samt

«Policy for rekruttering». Veidekke arbeider for å styrke mangfoldet generelt i organisasjonen, i en likestilt og inkluderende kultur der hver medarbeider er respektert og trygg. Fordi bransjen er mannsdominert, blir det særlig lagt vekt på å øke kvinneandelen og sikre at kvinner har like utviklingsmuligheter i selskapet. Rekrutteringsprosessene er kompetansebaserte, og Veidekke jobber for at flere kvinner søker til selskapet og etterstreber kjønnsbalanse i finaleintervjuene.

Likestilling og mangfold handler også om rettferdighet, likeverd og sunne verdier, som er i tråd med Veidekkes policy for respekt for menneskerettigheter. Virksomheten drives i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og de ti prinsippene i UN Global Compact. Veidekke sikrer arbeidstakers rettigheter ved å anerkjenne retten til å organisere seg og ved å legge til rette for godt samarbeid med tillitsvalgte og deres organisasjoner. Det er godt informert om dette i organisasjonen, og det gjenspeiles også i at en svært høy andel av ansatte er underlagt kollektive avtaler. Dersom det oppdages brudd på ansattes rettigheter, blir det håndtert som et avvik av ledelse og tillitsvalgte.

Veidekkes etiske retningslinjer fastslår at alle ansatte skal behandles og selv møte andre med høflighet og respekt, uavhengig av kjønn, nasjonalitet, hudfarge, religion, seksuell legning og politiske synspunkter, som utgjør konsernets beskrevne diskrimineringsgrunnlag. Diskriminering, trakassering, mobbing og trusler tolereres ikke, ei heller handlinger som kan oppfattes som støtende eller skremmende, inkludert alle former for seksuell oppmerksomhet. Alle ansatte i Veidekke skal internt og eksternt opptre i tråd med de etiske retningslinjene. Det innebærer å behandle alle rettferdig og med respekt, ta beslutninger basert på prinsippet om likebehandling, aldri vise atferd som kan oppleves truende eller nedverdigende, aldri misbruke sin posisjon samt si fra ved uakseptabel atferd fra andre. Opplæring skjer gjennom e-læring, på fysiske arenaer og i individuelle samtaler.

Grunnleggende menneskerettigheter og ordnede arbeidsforhold skal ligge til grunn for alle som arbeider på Veidekkes prosjekter og arbeidsplasser samt i leverandørkjeden. Selskapets etiske retningslinjer fastslår nulltoleranse for barnearbeid, menneskehandel og tvangsarbeid, herunder praktisering av ulovlig eller urettmessig tilbakeholdelse av lønn. Alle ansatte har rett til å organisere seg og til frie forhandlinger. Ansatte oppfordres til å varsle om uønskede hendelser

og skal være sikre på at varsler og bekymringer håndteres profesjonelt og trygt.

Veidekkekompasset, som er vedtatt av konsernledelsen, uttrykker tydelig forventning om at ledere skal involvere og vise tillit, skape trygghet og verdsette menneskers ulikhet samt utvikle medarbeidere og ledere rundt seg. Tilsvarende forventes alle medarbeidere å bidra med sin kompetanse og sitt engasjement for å skape et godt arbeidsmiljø. Veidekkekompasset er utformet som policy og innarbeides i alle prosessene knyttet til rekruttering og utvikling av medarbeidere og ledere.

Risiko for uønsket atferd adresseres gjennom opplæring i ubevisste holdninger. De øverste ledergruppene har gjennomført refleksjonsøvelser i ubevisste holdninger, og dette arbeidet er videreført utover i organisasjonen.

Videre er det utarbeidet styrende dokumenter med tilhørende prosesser for rekruttering, lederutvikling og belønning. Disse dokumentene skal sikre at alle ansatte behandles rettferdig og at mangfold og likestilling ivaretas i alle prosesser.

Ved brudd på de etiske retningslinjene benyttes rutiner for varsling, se kapitlene S2 Arbeidstakere i verdikjeden og G1 Forretningsskikk.

Det er ikke gjort endringer i retningslinjer og policyer siden forrige rapporteringsår.

Konsernfelles policyer for HMS, mangfold og likestilling samt etiske retningslinjer eies av styret. Policyer for rekruttering og Veidekkekompasset eies av konsernsjef og konsernledelse.

S1-2 Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger Veidekke har en involverende arbeidsform, der beslutninger tas så nært der arbeidet utføres som mulig. For ansatte betyr det større selvbestemmelse og mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag. Alle ansatte forventes å engasjere seg i saker som ligger nært opp til deres jobb og kompetanseområde. Veidekke, de norske fagforeningene Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund samt BWI (Building and Wood Worker's International) fornyet i 2023 den globale rammeavtalen, som gjelder hele selskapet. Avtalen forplikter alle parter til å respektere grunnleggende menneskelige og faglige rettigheter og å jobbe for dette i hele verdikjeden. Slik er Veidekke forpliktet til å følge opp underentreprenører og leverandører, for å sikre at også de respekterer prinsippene i avtalen.

Dialog med egne ansatte og deres tillitsvalgte har en sentral plass i arbeidet for å videreutvikle Veidekke som en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Veidekke har et velutbygd tillitsvalgtapparat i hele organisasjonen og har etablert gode prosesser for formell og uformell kommunikasjon. Det er månedlig dialog mellom ledelse og tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. De formelle møtenes frekvens og innhold er i tråd med landets lover og kollektivavtaler. Tillitsvalgte involveres ellers i strategiske og operative problemstillinger rundt helse, miljø og sikkerhet og likebehandling. Tre medlemmer av konsernstyret velges av og blant de ansatte og deltar som fullverdige medlemmer i styre- og utvalgsarbeid.

Veidekke har operasjoner i flere land og gjennomfører derfor årlige møter i tråd med forskrift om europeisk samarbeidsutvalg. I disse møtene adresseres temaer av strategisk betydning for hele selskapet. Ansatte kan involvere sine tillitsvalgte i saker som berører den enkelte, for å kunne forsikre seg om at prosedyrer blir fulgt.

Veidekke opplever dialogen og samtalene med de tillitsvalgte som svært konstruktive, med lavt konfliktnivå og godt samarbeidsklima. Det forekommer svært sjelden brudd i forhandlinger eller situasjoner der partene ikke evner å finne en løsning.

Helse, miljø og sikkerhet ivaretas gjennom samarbeid mellom alle roller som kan påvirke sikkerheten, og her har verneombudene en sentral plass. Enhetenes

hovedverneombud og verneombud gir god støtte til HMS-arbeidet. Hovedverneombudene deltar fast i arbeidsmiljøutvalg og internt i HMS-gruppene og er involvert i granskinger. Konsernet har jevnlig dialog med verneombudene, og de blir spesielt involvert i saker og problemstillinger som påvirker arbeidsmiljøet.

Veidekke legger til rette for direkte dialog mellom leder og medarbeidere gjennom årlige medarbeidersamtaler med jevnlig oppfølging. Her er god utnyttelse av medarbeiders kompetanse samt utviklingsmuligheter viktige temaer. Konsernet søker å legge til rette for like muligheter, uavhengig av kjønn, etnisitet, legning og andre mangfoldaspekter.

Det gjennomføres jevnlig informasjons- og allmøter i alle deler av selskapet, og ansatte kan melde tilbake om det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet gjennom regelmessige medarbeiderundersøkelser, trivselsmålinger, arbeidshelseundersøkelser og pulsmålinger. Resultatene av målingene ligger gjennomgående høyt på skalaen. Resultater kan fordeles etter kjønn, alder og geografi, for å finne frem til forbedringsområder, som følges opp lokalt, i de relevante gruppene.

Det er konsernsjefen som har det øverste ansvaret for at involverings- og engasjementsprosessene blir gjennomført, og at synspunktene som kommer frem blir ivaretatt i påfølgende beslutninger, mens etterlevelse av prosessene ligger hos virksomhetslederne.

S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer

Dokumentene «Policy for compliance», «Konsernkrav for compliance» samt «Prosesskrav rundt intern varsling» beskriver varslingsprosessen og angir hvor Veidekkes ansatte kan søke råd og veiledning om spørsmål i forbindelse med de etiske retningslinjene, de underliggende policyene og andre styrende dokumenter. Varslingskanalen som er beskrevet i kapitlene S2 Arbeidstakere i verdikjeden og G1 Forretningsskikk gjelder også egne ansatte. Informasjon om varslingskanalen blir formidlet i «Velg Rett», som er Veidekkes obligatoriske opplæring i etiske retningslinjer, og finnes også på konsernets interne og eksterne nettsider. Rutinene og prosessen for varsling er også lett tilgjengelig på interne og eksterne nettsider, og det fremkommer tydelig at varsling ikke medfører negative konsekvenser. Rutiner og prosesser er gjennomgått og kvalitetssikret av Deloitte, og det er ingen indikasjoner på at ansatte ikke stoler på varslingsmekanismen.

Likebehandling og like muligheter Uønskede hendelser knyttet til mangfold og likestilling i arbeidsmiljøet blir håndtert i tråd med interne retningslinjer. For eksempel sier rutiner for konflikthåndtering at tiltak skal søkes iverksatt på laveste nivå. Dette innebærer eksempelvis at konflikter i et prosjekt skal løses i enheten den tilhører, med hjelp av lokale ledere og fagressurser. Enkelte avvik kan også løses gjennom opplæring.

Arbeidsforhold og sikkerhet

Mange risikoer ved arbeid på bygg og anlegg har vært kjent over tid, og etter mange år med god struktur på oppfølging av hendelser har både Veidekke og bransjen et solid erfaringsgrunnlag for bedre styring av skaderisiko.

Noen arbeidsoperasjoner peker seg ut som mer risikoutsatte og med større potensial for alvorlige konsekvenser enn andre. Bygg- og anleggsbransjen har i fellesskap definert seks store fareområder og har utarbeidet prosedyrer, sjekklister og opplæring som angir tydelige rammer for hvordan sikkerheten skal ivaretas i de tilhørende arbeidsoperasjonene.

For å unngå skader skal alle som jobber i eller for Veidekke, være kjent med risiko i arbeidsoperasjonene sine og være i stand til å vurdere og håndtere denne risikoen. Strukturen i risikohåndteringen kan variere fra sted til sted, men omfatter blant annet å

• sørge for riktig og godkjent opplæring med dokumentasjon
• dele informasjon om hendelser og læring fra dem
• informere om andre relevante faktorer som kan påvirke arbeidsmiljøet
• gjøre risikovurderinger (gjennom bl.a. morgenmøter og sikker jobb-analyser)

Stedlig ledelse har ansvar for å sørge for at dette blir gjennomført.

Alle Veidekkes enheter har tilgang til rapportering av uønskede hendelser. Styringssystemet har føringer som sikrer at alle rapporterte hendelser blir vurdert og fulgt opp ut fra alvorlighetsgrad, skadepotensial og eventuelt omfang. Alle skader og uønskede hendelser rapporteres i linjen og håndteres iht. alvorlighetsgrad. Noen tilfeller er også rapporteringspliktige til myndighetene. For å lære av hendelsen og iverksette tiltak som hindrer at den gjentas, blir de mest alvorlige ulykkene og hendelsene gransket. Veidekke-enhetene benytter avvikssystemer, og det er etablert en felles database som henter erfaringsdata fra alle kildesystemene. Erfaringsdatabasen gir samlet oversikt over HMS-resultater, trender og utvikling i konsernet, og det er også mulig å sortere data ned til lokalt nivå, for eksempel prosjekt, som gjør det enklere å følge opp hendelser.

Skader og alvorlige ulykker rapporteres til relevante tilsynsmyndigheter i respektive land. Dersom tilsynene finner at Veidekke ikke har fulgt opp forpliktelsene sine, kan det medføre bøter eller andre juridiske sanksjoner. Det kan igjen påvirke politiattesten konsernet leverer i sine anbud og kan i ytterste konsekvens føre til at Veidekke ikke blir prekvalifisert til å levere anbud. Manglende oppfølging av skader og alvorlige ulykker vil dessuten kunne påvirke omdømmet negativt. Det viktigste er likevel at alle som jobber i eller for Veidekke, skal komme skadefrie og trygt hjem hver dag.

I de senere årene har skjerpede krav og oppfølging fra myndighetene bidratt til økt oppmerksomhet om forurensning i arbeidsatmosfæren (støv, støy og kjemikalier). Veidekke i Norge har gjennom 2025 gjort forberedende arbeid for kartlegging, måling og registrering av faktisk eksponering. Det pågår samarbeid med virksomhetsområdene i Norge og yrkeshygieniker om opplæring for ledere og fagarbeidere, og erfaringer fra dette er delt med Veidekkes enheter i Sverige og Danmark.

S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene Tiltak som besluttes og gjennomføres, er i utgangspunktet et ledelsesansvar, men egne ansatte involveres ofte i dette arbeidet på ulike nivåer i organisasjonen.

Arbeidsforhold og sikkerhet

Tiltakene organisasjonen skal iverksette for å nå målet om 0 alvorlige skader og 20 prosent årlig skadereduksjon, er beskrevet i HMS-strategien.

Veidekke har tre programområder med tilhørende tiltak:

• • Læring omfatter prosesser og verktøy for å sikre at hele organisasjonen lærer etter uønskede hendelser.
• • Risikostyring skal sikre at alle aktiviteter planlegges med lavest mulig risiko, gjennom bedre prosesser, nye verktøy og tydeligere krav.
• • Bygge en sikkerhetskultur, der alle tar ansvar for hverandre, engasjerer seg i hverandres sikkerhet, og dermed hjelper hverandre til å gjøre gode valg. Hensikten er å forebygge menneskelige feil som forårsaker farlige situasjoner og svært ofte medvirker til ulykker.

Alle prosjekter og kontrakter legger til rette for at alle medarbeiderne kan arbeide sikkert og effektivt.

Alt personell som er ansatt i eller er i oppdrag for Veidekke, skal gjennomføre landspesifikke kurs og opplæringstiltak. I tillegg inneholder Veidekkes HMS-avtale en personlig forpliktelse til å etterleve konsernets HMS-rutiner.

ISO-sertifiseringer inngår i det løpende forbedringsarbeidet. Sertifiseringene følger ikke konsernet, men de enkelte virksomhetsområdene. Veidekkes virksomhetsområder i Norge og deler av den svenske virksomheten er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2015, NS-EN ISO 14001:2015 og NS-ISO 45001:2018.

Veidekke har et overordnet revisjonsprogram som er tilknyttet konsernets virksomhetssystem og omfatter ISO-sertifiserte enheter. Revisjonsprogrammet medfører både intern og ekstern revisjon.

Antallet hendelser med høyest alvorlighetsgrad er redusert gjennom inneværende strategiperiode. Konsernet ser dette som direkte resultat av at det er gjennomført målrettet arbeid over lang tid, i form av de strategiske tiltakene beskrevet over. Konsernet nådde likevel ikke målene for 2025. Evaluering og erfaringer fra inneværende strategiperiode har

inngått i grunnlaget for prioriteringer i kommende strategiperiode. Tilnærmingen i ny HMS-strategi er knyttet til prioritert innsats for å redusere ekstremt alvorlige hendelser og alvorlige skader. Denne prioriteringen bygger på erfaring om at det ligger andre årsaker bak hendelsene med potensielt størst konsekvens, enn bak de mindre alvorlige hendelsene.

Likebehandling og like muligheter

Blant tiltakene Veidekke har gjennomført for å styrke mangfold og likestilling, er å

• sette mål om å øke antallet operative kvinnelige ledere
• gjennomføre attraktivitetskampanjer overfor kvinner i yrkesfag
• påse at prosesser knyttet til rekruttering og utvikling av ansatte er kompetansebaserte
• vise større mangfold i tekster og bilder som brukes i annonser og markedsføring
• hindre ubevisst diskriminering ved å sikre bevisste og objektive utvalgsmetoder i tidlige faser av rekrutteringsprosessen samt i evaluering og utvelgelse av ledere
• etablere kvinne- og mangfoldsnettverk i flere enheter
• tilby gratis bind og tamponger på alle arbeidsplasser
• monitorere belønningssystemer, med henblikk på å sikre likestilling og unngå diskriminering

Blant tiltakene Veidekke har gjennomført for å motvirke diskriminering, er å

• påse at rekrutterings- og utviklingsprosesser er kompetansebaserte og bevisste
• bevisstgjøre ledere om fordommer og ubevisst diskriminering gjennom opplæring
• ta opp mobbing og trakassering i ledermøter og på tillitsvalgtkonferanser
• sikre at det gjennom automatiske prosesser blir gjennomført samtaler med medarbeider før, under og etter foreldrepermisjon
• ikke avkorte bonus for personer i foreldrepermisjon
• endre stillingstittelen «formann» til «arbeidsleder»
• tilby separate skiftemuligheter for menn og kvinner i alle prosjekter
• tilby egen kvinnekolleksjon av arbeidsklær

Veidekke benytter forskjellige metoder for å bedømme fremgang og effekt av tiltakene. Det blir gjennomført regelmessige målinger av arbeidsmiljøet i form av spørreundersøkelser til alle ansatte. Målingene viser at det psykososiale arbeidsmiljøet gjennomgående er godt, og det er ingen kjønnsforskjeller. Det er likevel indikasjoner på at kvinner opplever å ha noe færre muligheter enn menn, og dette adresseres i de enkelte virksomhetene.

Utviklingen opp mot de besluttede målene overvåkes hvert kvartal. Virksomhetene har ansvar for å analysere tallene og iverksette nødvendige tiltak.

Et av konsernets mål for strategiperioden til og med 2025 var kvinneandel på over 20 prosent blant ledere i operative stillinger. Per 31. desember 2025 var den faktiske andelen økt til 14,4 prosent. Mindre rom for nyansettelser i disse gruppene som følge av lavere vekst og lavere turnover gjennom strategiperioden, er noe av årsaken til at målet ikke er nådd. Utviklingen i kvinneandel blant nyutdannede har i de siste årene vært god og stabil, i tråd med målet om 40 prosent. Denne gruppen er meget viktig for Veidekkes fremtid, og konsernet er svært opptatt av at de skal ønske å fortsette karrieren i Veidekke. Det er også fra denne gruppen Veidekke venter å rekruttere en stor andel operative ledere i årene fremover. For å øke kvinneandelen blant studenter i sommerjobb vil konsernet jobbe mer med bevisstgjøring i enhetene.

Selv om Veidekke ikke er tilfreds med effekten av tiltakene som er iverksatt til nå, mener selskapet at de strukturelle tiltakene som er iverksatt for å styrke mangfold og likestilling er både viktige og riktige. Likevel innser konsernet at det må jobbes mer med kulturelle aspekter og med interne tiltak som kvalifiserer kvinner for operative lederroller og bidrar til at de blir i selskapet. Dette er utfordringer alle entreprenørselskapene deler, og de må løses gjennom langsiktig arbeid i hvert selskap og felles innsats i bransjen.

For at prosesser og rutiner skal fungere etter hensikten og stadig forbedres, og for å sikre god opplæring, har alle enheter fagspesialister som kan støtte linjeledere og håndverkere med kompetanse tilpasset omfang og kompleksitet i virksomhetene.

Veidekke er opptatt av å sikre fremtidig kompetanse og har omfattende programmer for lærlinger og for nyutdannede fra universiteter og høyskoler. Opplæring og trening i relevante fag- og ledelsetemaer samt HMS, bærekraft og likeverd skaper et godt fundament for fremtidens kompetanse.

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Prosessen for utarbeidelse av overordnede mål omfatter følgende:

• Fagområdet utarbeider forslag til mål og involverer tillitsvalgte og ledere.

• Ansvarlig for fagfunksjonen legger målene frem for konsernsjef og konsernledelse til beslutning.
• Styret i Veidekke orienteres om målene og gir sin tilslutning.

Det er jevnlig dialog med tillitsvalgte om selskapets mål og måloppnåelse. Målene besluttes av konsernstyret. Mål for HMS og kjønnsbalanse som omtales i dette kapitlet, gjelder for strategiperioden ut 2025. Det besluttes nye mål for strategiperioden 2026– 2030; se de siste avsnittene i dette kapittelet.

Arbeidsforhold og sikkerhet

HMS-målene skal sikre at Veidekkes egne ansatte har et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø der ingen utsettes for skade på liv og helse. Målene skal redusere risiko for ulykker og negativ påvirkning på fysisk helse og psykososialt arbeidsmiljø.

Målene er i samsvar med Veidekkes strategi om å sette menneskene først og har stått fast i hele strategiperioden. De bygger opp under konsernets HMS-policy og er på linje med bransjen for øvrig. I tillegg bidrar målene til å sette tydelig retning og stille forventning til organisasjonen. Tillitsvalgte er delaktige i å sette mål for konsernet og jobbe frem forbedringstiltak. Målinger av resultatene er tilgjengelige for alle ansatte.

Rapporterte HMS-resultater dekker alle arbeidere som er direkte påvirket av eller er i oppdrag for Veidekkes produksjon. Verdikjeden avgrenses til der Veidekke har direkte påvirkning på krav til helse, miljø og sikkerhet gjennom eksempelvis avtaler ved kontrahering.

Progresjon i forhold til HMS-målene måles hver måned. Resultatene er digitalt tilgjengelige for ansatte.

Likebehandling og like muligheter

Veidekkes konsernledelse har satt mål for likebehandling og like muligheter knyttet til kvinneandel for studenter i sommerjobb, nyutdannede og operative lederroller. Målene er i samsvar med Veidekkes policy for mangfold og likestilling samt policy for rekruttering.

Mens progresjon mot målet for kvinneandel blant operative ledere måles hvert kvartal og tilgjengeliggjøres på intranettet, måles utviklingen for studenter i sommerjobb og nyutdannede ved årsslutt hvert år og rapporteres i årsog bærekraftrapporten.

For at alle ansatte i Veidekke skal trives og utvikles, skal arbeidsmiljøet være fritt for all diskriminering, trakassering og uønsket atferd. Veidekke har nulltoleranse for uønskede hendelser i arbeidsmiljøet. Dette samsvarer med selskapets etiske retningslinjer. Til tross for en uttalt og tydelig ambisjon og systematisk arbeid, forekommer det likevel hvert år uønskede hendelser knyttet til diskriminering eller arbeidsmiljø. De fleste av disse hendelsene håndteres direkte av enheten der de skjer og registreres ikke i et felles system. Varslene som er meldt inn i den eksterne varslingskanalen, er håndtert etter selskapets rutiner. Se S1-17 på side 135 for nærmere detaljer.

Mål for foregående og neste strategiperiode

Målet om ingen alvorlige skader opprettholdes for neste strategiperiode, og det legges til mål om ingen ekstremt alvorlige hendelser. Totalt antall skader opprettholdes som indikator og følges opp løpende.

HMS-mål for strategiperioden 2021–2025 HMS-mål for strategiperioden 2026–2030

Målet om minimum 20 prosent kvinneandel blant operative ledere beholdes også for neste strategiperiode. De to øvrige målene knyttet til like muligheter, følges opp som viktige indikatorer. I tillegg vil det bli lagt til mål om gjennomføringsgrad av utviklingssamtaler på 100 prosent.

Måltall kvinneandel, %	2025	2024	2023
Studenter i sommerjobb 50 %	33	33	22
Nyutdannede 40 %	39	48	43
Operative ledere 20 %	14,4	13,2	12,7

S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte

Veidekke rapporterer antall ansatte ved årsslutt, med unntak av midlertidig ansatte, som rapporteres som gjennomsnitt for året. Data som rapporteres, er faktiske tall for egne ansatte. Dataene speiler det finansielle regnskapet i note 5 Lønnskostnader. Merk at turnover for Danmark kun inkluderer funksjonærer.

Antall ansatte

2025		Norge			Sverige			Danmark			Konsern
Kategori	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Fulltid	4 351	601	4 952	1 819	352	2171	448	54	502	6 618	1 007	7 625
Deltid	60	40	100	20	18	38	0	0	0	80	58	138
Totalt, fast ansatte	4 411	641	5 052	1 839	370	2 209	448	54	502	6 698	1 065	7 763
Midlertidig ansatte	357	73	430	46	13	59	0	1	1	403	87	490
Sesongansatte	14	1	15	0	0	0	0	0	0	14	1	15
Totalt, alle ansatte	4 782	715	5 497	1 885	383	2 268	448	55	503	7 115	1 153	8 268

2024		Norge			Sverige			Danmark			Konsern
Kategori	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Fulltid	4 522	615	5 137	1 887	375	2 262	399	41	440	6 808	1 031	7 839
Deltid	57	44	101	21	16	37	0	0	0	78	60	138
Totalt, fast ansatte	4 579	659	5 238	1 908	391	2 299	399	41	440	6 886	1 091	7 977
Midlertidig ansatte	109	32	141	46	16	62	2	0	2	157	48	205
Sesongansatte	9	0	9	1	0	1	0	0	0	10	0	10
Totalt, alle ansatte	4 697	691	5 388	1 955	407	2 362	401	41	442	7 053	1 139	8 192

Konsernet har midlertidig ansatte, men benytter ikke kontrakter med ikke-garanterte timer. Konsernet baserer virksomheten på fast ansatte, og andelen ansatte med midlertidig ansettelse er lav.

Total turnover i 2025 var 12,4 prosent, mot 10 prosent i 2024, og turnover egen oppsigelse var 7,1 prosent, mot 6,1 prosent i 2024. Til sammen sluttet 818 personer i Veidekke i 2025, mot 781 personer i 2024.

S1-7 Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke

I perioder med høyere omsetning enn normalt vil det forekomme innleie av arbeidskraft innenfor Veidekkes kjernefag, spesielt tømmer og betong. Disse er leid inn via andre entreprenørbedrifter eller via prekvalifiserte bemanningsbyråer. De gjennomfører normale arbeidsoperasjoner og inngår i Veidekkes ordinære håndverkerlag.

Innleid arbeidskraft er under Veidekkes ledelse og blir ivaretatt på tilsvarende måte.

Antall innleide	2025	2024
Norge	652	608
Sverige	39	34
Danmark	40	10
Estimert antall	731	652

Metode for estimering

For de norske virksomhetene ble det i forbindelse med innleieforbudet i norsk byggenæring i 2022 gjennomført en analyse av andelen timeverk produsert av innleide ressurser fra bemanningsselskaper på et utvalg av Veidekkes prosjekter. Andelen ble beregnet til tolv prosent, og basert på denne andelen ble antallet innleide ressurser fra bemanningsselskaper i Veidekkes norske virksomhet estimert til 800. Estimatene for 2025 bygger på 2022-estimatet samt innkjøpsvolum fra bemanningsselskaper justert for lønnsvekst. Estimatet for de svenske virksomhetene bygger på totalt antall arbeidstimer ekskl. sykdom, opplæring og annet fravær, delt på antall arbeidstimer for innleide, og omgjort fra timer til årsverk. Danmark gjør et anslag på innleide gjennom året.

Analyse av tallene

Antall innleide i Norge og Sverige ligger på omtrent samme nivå som i fjor. Økningen i Danmark skyldes sammensetningen av prosjektporteføljen.

S1-8 Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet

Omtrent 97 prosent av alle ansatte er knyttet til kollektive avtaler og sosial dialog (andel som er representert av tillitsvalgte). Veidekke har avtale med BWI (Building and Woodworkers International). Veidekke har kun ansatte i Skandinavia. Det er ingen endring i tallene fra 2024.

	Kollektive avtaler	Sosial dialog
Andel som dekkes
0-19 %
20-39 %
40-59 %	Danmark	Danmark
60-79 %
80-100 %	Norge og Sverige Norge og Sverige

S1-9 Mangfoldsindikatorer

Antall og andel ansatte fordelt på kjønn i toppledelsen

	2025				2024
	Antall		Prosent		Antall		Prosent
	Mann	Kvinne	Mann	Kvinne	Mann	Kvinne	Mann	Kvinne
Konsernsjef	1	0	100	0	1	0	100	0
Konsernledelse	7	2	78	22	7	2	78	22
Virksomhetsledelse	32	5	86	14	31	8	79	21
Totalt	40	7	85	15	39	10	80	20

Toppledelsen er definert som de to nivåene under konsernsjef.

Andel ansatte, fordelt på alder, kjønn og land

2025		Norge			Sverige			Danmark			Konsern
Kategori	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Under 30	16,6 %	3,0 %	20 %	9,5 %	2,5 %	12 %	24,5 %	2,4 %	27 %	15,1 %	2,8 %	18 %
30-50	37,4 %	5,5 %	43 %	44,4 %	9,5 %	54 %	37,8 %	4,2 %	42 %	39,4 %	6,5 %	46 %
Over 50	33,4 %	4,2 %	38 %	29,4 %	4,8 %	34 %	26,9 %	4,2 %	31 %	31,8 %	4,4 %	36 %
2024		Norge			Sverige						Konsern
								Danmark
Kategori	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Under 30	16,8 %	3,2 %	20 %	9,7 %	2,4 %	12 %	20,9 %	2,5 %	23 %	15,0 %	2,9 %	18 %
30-50	38,7 %	5,6 %	44 %	46,8 %	10,5 %	57 %	42,7 %	3,0 %	46 %	41,2 %	6,9 %	48 %

S1-10 Tilstrekkelig lønn

Veidekke er opptatt av at alle ansatte har et akseptabelt lønnsnivå.

Begrepet Living Wage (tilstrekkelig lønn) beskriver en inntekt som er høy nok til at en ansatt kan leve etter en akseptabel standard og dekke alle nødvendige utgifter, som bolig, mat, helseomsorg, utdanning og fritid. Living Wage utgjør en høyere inntekt enn minimumslønn og tar hensyn til de faktiske kostnadene ved å leve i et bestemt område. Hensikten med en slik beregning er at arbeidsgivere skal lønne sine ansatte slik at de får en akseptabel levestandard uten å benytte seg av sosiale stønader.

Det er flere metoder for å beregne Living Wage, men begrepet Living Wage er ikke vanlig i de skandinaviske landene. Det kan skyldes at mange av arbeiderne er organisert, og at arbeiderrettigheter står sterkt. Veidekkes ansatte i Skandinavia har kollektive avtaler som sikrer tilstrekkelig lønn og gode arbeidsforhold til alle ansatte. Innleide skal ha tilsvarende lønn som andre ansatte.

Det er ikke funnet datakilder for utregning av Living Wage i de skandinaviske landene, men ut fra kollektivavtalene og utbetalt lønn, har selskapet ingen indikasjoner på at lønnsnivået er for lavt til

at ansatte kan ha en akseptabel levestandard i henhold til definisjonen av Living Wage.

S1-13 Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling

Veidekke har ikke et felles system med oversikt over alle opplæringsaktiviteter og kan derfor ikke rapportere på gjennomsnittlig antall timer med opplæring fordelt på kjønn. Den enkelte enheten har oversikt over opplæringen for sine ansatte. Det er ingen indikasjoner på at det er forskjeller mellom kjønnene.

Veidekkes prosjekter er komplekse og stiller store krav til kompetanse og ferdigheter. De viktigste læringsarenaene er prosjektene, der medarbeidere blir eksponert for nye oppgaver og utfordringer og

utvikler seg med god støtte fra ledelse og erfarne kolleger. Prosjektledelsen har komplementære kompetanser, som samlet skal utnyttes til beste for prosjektet. For å sikre gode prestasjoner trengs team som evner å utnytte både individuelle ferdigheter og kollektiv kompetanse og som presterer godt sammen.

Utover læring gjennom prosjekter og nytt ansvar tilbyr Veidekke rolletilpassede utviklingsløp og nettverksgrupper. Virksomhetene organiserer og tilrettelegger for læring og utvikling tilpasset den enkeltes rolle og ansvar. Dette dekker virksomhetens kjernefag, prosjektrelaterte fag, klima og natur, prosesser, systemer og ledelse. Veidekke samarbeider dessuten med ledende fagmiljøer ved universiteter, høgskoler og fagskoler.

Topplederprogrammet Horisont gjennomføres i samarbeid med Handelshøyskolen BI, og 120 ledere i Veidekke har gjennomført programmet, der strategi, risikostyring, økonomi, ledelse og bærekraft er sentrale temaer.

HMS-opplæring bygger i hovedsak på lover og forskrifter, og hvilken opplæring den enkelte skal gjennomføre styres av hvilken rolle vedkommende innehar. I Veidekke er det satt opp definerte opplæringsløp, tilpasset rolle og aktiviteter. HMSavtalen, som sammenfatter konsernets viktigste felles krav og forventninger, skal signeres og etterleves av alle ansatte. Denne opplæringen skjer løpende ved ansettelse i selskapet. I 2025 gjennomførte alle nyansatte i Danmark kurset som leder opp til avtalen, mens kurset ble gjennomført

Gjennomførte medarbeidersamtaler1

		Norge			Sverige			Danmark			Konsern
År/prosent	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
2025	27	38	28	31	46	34	42	81	46	29	42	31
2024	37	58	40	31	30	31	42	85	46	36	49	38

1 Avvik: Euromining AB, Tommys Last AB, Lars Almgrunds Åkeri AB, Arcona AB, BRA AB, BSK Arkitekter AB, Exengo AB, Veidekke Prefab AB, Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS, Båsum Boring AS (utgjør samlet 12,5 prosent av ansatte i Veidekke) er ikke inkludert pga. mangel på data.

av 343 (2 909) ansatte i Norge, hvorav 64 (464) kvinner og 279 (2 445) menn, og 98 (1 064) ansatte i Sverige, hvorav 24 (235) kvinner og 73 (829) menn samt 1 (0) som ikke har angitt kjønn (2024-tall i parentes). HMS-avtalen gjennomføres av nyansatte.

Veidekke anser opplæring i etiske retningslinjer som svært viktig. I 2025 ble programmet «Velg Rett» gjennomført av 2 116 (4 183) ansatte i de norske virksomhetene, hvorav 312 (604) kvinner og 1 802 (3 579) menn samt 2 (0) som ikke har angitt kjønn, og 485 (1 613) ansatte i de svenske virksomhetene, hvorav 113 (309) kvinner og 335 (1 304) menn samt 37 (0) som ikke har angitt kjønn som ikke har angitt kjønn (2024-tall i parentes). «Velg Rett» skal gjennomføres av alle ansatte hvert annet år.

Kompetansebehov blir systematisk kartlagt, og opplæringen utvikles for å treffe alle ansatte. Opplæringen skjer både fysisk og digitalt, og mye gjennomføres lokalt.

Den årlige lederevalueringsprosessen identifiserer ledernes potensial og utviklingsbehov. Særlig oppmerksomhet har vært gitt til å få frem operative ledere blant kvinner, og fra 2024 til 2025

økte andelen kvinner i operative stillinger med 1,2 prosentpoeng, til 14,4 prosent.

Veidekke har mål om at alle ansatte skal ha årlig medarbeidersamtale. Tabellen over viser rapporterte medarbeidersamtaler per kjønn. Det er fortsatt et stort potensial for forbedring i gjennomføring og rapportering av medarbeidersamtaler. Det jobbes spesielt med å øke andelen gjennomføringer blant håndverkerne, i tett samarbeid med tillitsvalgte for denne gruppen.

S1-14 Måleindikatorer for arbeidsmiljø

Ansatte som er dekket av HMS-system

Alle ansatte i Veidekke er dekket av HMS-system basert på lovkrav eller anerkjente standarder.

Antall fraværsdager som følge av arbeidsrelaterte skader

Veidekke har per i dag ikke en samlet måling for antall fraværsdager knyttet til arbeidsskader (F-verdi) og vil se nærmere på muligheter for å gjøre en slik beregning. Denne indikatoren svares derfor ikke ut pga. mangel på data.

Arbeidsrelaterte skader

	2025	2024	2023
Dødsulykker	0	0	0
Alvorlige skader	6	2	2
Antall skader (+/-endring fra året før)1	264 (+15)	249 (-1)	250 (+5)
H-verdi egne ansatte	3,4	3,5	4,7
H-verdi inkl. underentreprenører2	1,9	2,0	2,2

1 BRA AB, Euromining AB, Tommys Last AB og Lars Almgrunds Åkeri AB er inkludert fra og med 2025. 2 H-verdi inkl. underentreprenører omfatter Norge og viser H1-faktor og ikke H2-faktor, som i 2024-rapporten.

Veidekkes mål om 0 alvorlige skader og 20 prosent årlig skadereduksjon er ikke nådd ved utgangen av 2025. Av de seks alvorlige skadene i 2025, regnes to skader også med i kategorien ekstremt alvorlige hendelser. Gjennom strategiperioden hadde Veidekke null alvorlige skader i 2021 og to alvorlige skader i hvert av årene 2022, 2023 og 2024. Totalt antall skader ble redusert med 25 prosent i perioden 2021–2025. For 2025 isolert var det en økning sammenliknet med 2024 (se fotnote 1 i tabellen over). I den nye strategien mot 2030 er det gjort tydelige prioriteringer i tilnærmingen til de mest alvorlige hendelsene.

Antall hendelser med helseskadelig påvirkning

Veidekke holder oversikt over arbeidsoperasjoner med helseskadelig påvirkning. Ansatte som har vært utsatt for helseskadelig påvirkning, blir fulgt opp av bedriftshelsetjenesten. Veidekkes systemer har ikke samlet oversikt over alle hendelser for alle land, men grad av eksponering for ulike påvirkninger fremkommer av landspesifikke arbeidshelseundersøkelser. Denne indikatoren svares derfor ikke ut pga. mangel på data.

S1-15 Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid

Foreldrepermisjoner

	20251		20242
Foreldrepermisjon, prosent	Andel ansattesom hadde rett til å taut foreldrepermisjon	Andel ansattesom har tatt foreldrepermisjon siste 12 md.	Andel ansattesom hadde rett til å taut foreldrepermisjon	Andel ansattesom har tatt foreldrepermisjon siste 12 md.
Veidekke Norge, herav	100	5,2	100	4,1
Kvinner	100	7,8	100	5,2
Menn	100	4,8	100	3,9
Veidekke Sverige, herav	100	17,9	100	8,4
Kvinner	100	23,9	100	12,7
Menn	100	16,6	100	7,6
Veidekke Danmark, herav	100	6,8	100	7,3
Kvinner	100	7,4	100	7,3
Menn	100	6,7	100	7,3

1 Avvik 2025: BRA AB, BSK Arkitekter AB, Exengo AB, Hande AS, Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS og Båsum Boring AS (utgjør samlet 6,7 prosent av ansatte i Veidekke) er ikke inkludert på grunn av mangel på data.

2 Avvik 2024: Euromining AB, Tommys Last AB, Lars Almgrunds Åkeri AB, Hande AS, Grimsrud AS, Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS og Båsum Boring AS (utgjør totalt 7 prosent av ansatte i Veidekke) er ikke inkludert på grunn av mangel på data.

Veidekke legger til rette for at både kvinner og menn tar ut foreldrepermisjon samt for at alle som er i foreldrepermisjon skal komme tilbake til jobb etter endt permisjon.

S1-16 Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)

Lønnsgap – kvinner ift. menn

			20242
Gjennomsnittlig grunnlønn, prosent	Funksjonærer	Håndverkere	Funksjonærer	Håndverkere
Norge	-9	-12	-4	-11
Sverige	-10	-17	-8	5
Danmark	-23	-24	-29	N/A

1 Avvik 2025: BRA AB, Exengo AB, BSK Arkitekter AB, Grimsrud AS, Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS og Båsum Boring AS (utgjør samlet 9,6 prosent av ansatte i Veidekke) er ikke inkludert på grunn av mangel på data. I utregning av samlet godgjørelsesratio er det, grunnet tilgang til data, benyttet gjennomsnitt og ikke median.

2 Avvik 2024: Euromining AB, Tommys Last AB, Lars Almgrunds Åkeri AB, Hande AS, Grimsrud AS, Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS og Båsum Boring AS (utgjør totalt 7 prosent av ansatte i Veidekke) er ikke inkludert på grunn av mangel på data.

Det er forskjeller i kvinners lønn i forhold til menn. Årsaken til lønnsforskjellene er at flertallet av lederne er menn, spesielt i de øverste ledernivåene. I tillegg arbeider forholdsvis flere kvinner i stabsfunksjoner, som i gjennomsnitt er lavere lønnet enn produksjons- og linjeledelse. Blant håndverkerne er kvinneandelen svært lav. Tallmaterialet gir derfor tynt grunnlag for sammenlikning mellom kvinner og menn, og små endringer kan føre til variasjoner.

Godtgjørelsesratioen for 2025 er 8,6, som er det samme som i 2024. Ratioen er regnet ut fra konsernsjefens lønn i forhold til gjennomsnittlig lønn. Mediantall er ikke benyttet, grunnet manglende datatilgang (ikke felles lønnssystem).

S1-17 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd

Avvik: Varslene fra Sverige kan grunnet nasjonale regler ikke kategoriseres og inngår ikke i datagrunnlaget.

Det ble ikke rapportert hendelser knyttet til tvangsarbeid og barnearbeid rettet mot Veidekkes egne ansatte i 2025.

Det er innkommet to (to) varsler knyttet til HMS og to (to) varsler knyttet til mobbing og trakassering, alle tilhørende de norske virksomhetene (2024 i parentes). Varslene er håndtert i henhold til Veidekkes retningslinjer.

Veidekke er ikke kjent med klager eller varslinger gjennom OECDs National Contact Point, eller bøter, sanksjoner og/eller skadeserstatning knyttet til rapporterte hendelser.

I Sverige er EUs varslingsdirektiv implementert på en særegen måte, som innebærer at kun spesifikke ansatte har rett til å motta og håndtere varsler. Dette sikrer at informasjonen behandles konfidensielt og i tråd med nasjonale retningslinjer, men medfører at det ikke er mulig å inkludere detaljer rundt hvilke kategorier varslene fra Sverige representerer.

For nærmere informasjon om Veidekkes varslingskanal og rutiner, se S1-3 samt kapitlene S2 Arbeidstakere i verdikjeden og G1 Forretningsskikk.

S2 Arbeidstakere i verdikjeden

At menneskerettigheter respekteres gjennom hele leverandørkjeden er et grunnleggende krav i Veidekke. Virksomheten skal drives i tråd med internasjonale prinsipper og rettigheter; se kapittel S1 Egen arbeidsstyrke.

Veidekke skal være pådriver for etterlevelse av menneskerettigheter og arbeider kontinuerlig med å forankre dette i virksomheten. Arbeidet med menneskerettigheter er forankret i styre og konsernledelse gjennom følgende styrende dokumenter:

• 1. Veidekkes etiske retningslinjer
• 1. Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører, som inkluderer nulltoleranse for barnearbeid, menneskehandel og tvangsarbeid
• 1. Policy for HMS
• 1. Policy for respekt for menneskerettigheter
• 1. Policy for bærekraft og samfunnsansvar
• 1. Global rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, BWI og Veidekke ASA
• 1. Konsernkrav varsling

Det ble ikke gjort vesentlige endringer i disse styrende dokumentene i 2025.

HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER

S2-1 POLICYER FOR ARBEIDSTAKERE I VERDIKJEDEN

Veidekke har utviklet og iverksatt retningslinjer for arbeidere i verdikjeden basert på internasjonale standarder og beste praksis. Kravene til oppfølging av underentreprenører og leverandører er dokumentert på ulike nivåer i forskjellige prosesser i Veidekkes styringssystemer, blant annet i styrevedtatte etiske retningslinjer og policyer. Retningslinjene omfatter krav og prosesser som skal sikre at rettighetene til arbeidere i verdikjeden ivaretas:

• Underentreprenører og leverandører skal prekvalifiseres før de kontraheres. I prosessen vurderes kriterier knyttet til HMS, arbeidsforhold, kvalitet, skatt og avgifter m.m.
• Det tilstrebes at underentreprenører og leverandører aksepterer og signerer Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører, som inneholder krav til å etterleve menneskerettigheter, for eksempel arbeidsforhold, lønn, forbud mot tvangsarbeid og organisasjonsfrihet.
• Underentreprenører må akseptere Veidekkes

seriøsitetsbestemmelser, som stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår for underentreprenørens ansatte, og som inngår som vedlegg i underentreprisekontrakter.

• For å fremme åpenhet og gi Veidekke mulighet til å følge opp seriøsitetsbestemmelsene, kan underentreprenører kun ha med kontraktsmedhjelpere i ett ledd (såkalt UE2).
• Veidekkes ansatte må gjennomføre obligatorisk e-læring om håndtering og oppfølging av underentreprenører og andre temaer knyttet til ivaretakelse av lønns- og arbeidsvilkår i verdikjeden.
• Veidekke skal påse at arbeidere på konsernets prosjekter, både egne ansatte og personell fra leverandør/underentreprenør, har gjennomgått grunnleggende sikkerhetsopplæring og har kompetanse og forutsetninger for å kunne håndtere kjente risikoer på arbeidsplassen.

S2-2 Rutiner for kontakt med arbeidstakere i verdikjeden om påvirkninger

Det er etablert prosesser for kommunikasjon med arbeidere i verdikjeden om påvirkninger på rettigheter og velferd fra selskapets aktiviteter. Veidekke vurderer kontakten som samarbeidsorientert og med lavt konfliktnivå. Prosessene omfatter

• nært samarbeid med fagforeninger og bransjeorganisasjoner som fremmer arbeidstakerrettigheter
• tilgang til informasjon og kontroller av underentreprenører og leverandører gjennom særskilte samarbeidsavtaler med Skatteetaten i Norge og Byggnads i Sverige
• varslingskanal, der alle interessenter kan varsle ved mistanke om regelbrudd
• dialog med underentreprenøren eller leverandøren i forbindelse med kontraktsinngåelsen, der leverandører skal opplyse om de planlegger å bruke utenlandske fagarbeidere
• dialog og samarbeid om arbeidstakerrettigheter med arbeidere, leverandører og kunder, gjennom møter, kurs, workshops, spørreundersøkelser og andre kanaler

S2-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidstakere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer

Det er utviklet og iverksatt prosesser for å håndtere negativ påvirkning på arbeidere i verdikjeden, og det er etablert varslingskanaler. Veidekkes vurdering er at nåværende varslingskanaler, håndtering av

negative påvirkninger samt prosesser og systemer er tilstrekkelig sikre til å bevare anonymitet, og at arbeidere i verdikjeden oppfatter prosessene og kanalene som trygge. Rettighetene og beskyttelsen til den som varsler, står definert i konsernkrav for varsling, punkt 5.3. Veidekke vurderer løpende risikoen for brudd på arbeiderrettigheter i verdikjeden og følger opp gjennom kontroller basert på tips eller mistanke, og stikkprøver der risikoen for brudd vurderes som høy. Videreutvikling og

forbedringer som sikrer rask og effektiv håndtering vurderes regelmessig.

Prosessene for å håndtere negative påvirkninger og tilrettelegge for varsling omfatter følgende:

• Kontroller av underentreprenører – utføres ut fra årlige risikovurderinger. I Norge baseres disse på risikoområder definert av aktører som Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Fair Play Bygg, BNL, EBA og MEF. En analyse av egne seriøsitetsavvik og

Veidekkes prosess for oppfølging av rettigheter til arbeidere på konsernets prosjekter

strategiske føringer inngår også i grunnlaget for risikovurderingene. Veidekke rapporterer til den kontrollerte underentreprenøren og til prosjektene der underentreprenøren har jobbet. Selskapet varsler også relevante myndigheter ved mistanke om alvorlige avvik.

• Avvikshåndtering når feil, mangler eller brudd på lover, regler og Veidekkes etiske standard avdekkes, må underentreprenør og leverandør rette opp forholdene. De som ikke vil, eller ikke er i stand til det, får ikke fortsette.
• Varslingsmulighet Veidekke har etablert varslingskanal hvor ansatte og andre interessenter kan melde om mulige brudd på konsernets etiske standarder. Varslingskanalen er tilgjengelig på Veidekkes nettsider og intranett og kan brukes anonymt. Varslingskanalen administreres av en ekstern leverandør, og varsler ivaretas av et eget varslingsutvalg.
• Screening Veidekke benytter i tillegg tjenester fra Dow Jones til å screene underentreprenører og materialleverandører som utgjør særlig risiko, opp mot negativ medieomtale som følge av brudd på arbeidstakerrettigheter. Ved vurdering av enkelte nye leverandører blir det også gjennomført onsite-besøk.
• Sertifiseringsordninger Veidekke stiller i økende grad krav om produktsertifiseringer for materialene som benyttes i konsernets prosjekter. Sertifiseringsordningene bidrar til å

sikre at arbeidstakerrettigheter og grunnleggende menneskerettigheter for arbeiderne i verdikjeden er ivaretatt.

S2-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidstakere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidstakere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene Veidekke har en risikobasert tilnærming i oppfølgingen av leverandører og underentreprenører. For å fremme arbeidernes rettigheter og forbedre arbeidsforholdene har Veidekke blant annet iverksatt disse tiltakene:

• Alle relevante underentreprenører og leverandører skal akseptere og signere Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører. Retningslinjene inneholder krav til etterlevelse av menneskerettigheter, for eksempel arbeidsforhold, lønn, forbud mot tvangsarbeid samt organisasjonsfrihet. Veidekke stiller også krav til leverandørene gjennom kontraktsfestede seriøsitetsbestemmelser.
• Underentreprenører og leverandører i risikoutsatte kategorier prekvalifiseres før de kontraheres. I prosessen vurderes kriterier som HMS, kvalitet, skatt og avgifter m.m.
• Underentreprenører gjennomgår obligatorisk HMSopplæring før oppstart på Veidekkes prosjekter.
• Materialleverandører som utgjør særlig risiko,

screenes jevnlig opp mot sosiale kriterier. For noen nye leverandører blir det også gjennomført onsite-besøk.

Tiltakene som er iverksatt, har gitt leverandørene og medarbeiderne en tydelig forståelse av hvilke grunnleggende krav som må være oppfylt for å kunne levere tjenester og materialer til Veidekkes prosjekter. Samtidig får ansatte i Veidekke et tydelig bilde av hvilke leverandører som handler i tråd med konsernets vurderinger og krav, og som dermed kan vurderes for nye kontrakter.

Tiltakene henger sammen med styrende dokumenter, som retningslinjer for leverandører, rutineverk for prekvalifisering av leverandører og konsernkrav om sertifisert trevirke. Der det er relevant, inngår dette også i leverandørkontrakter.

Andre tiltak som kan forbedre ivaretakelse av rettighetene til arbeidere i verdikjeden:

• Åpenhetsloven i Norge stiller krav til kartlegging og risiko- og aktsomhetsvurdering av egen verdikjede, og Veidekke forventer at loven vil lede til større åpenhet og tilgjengeliggjøre mer informasjon om oppstrøms verdikjede.
• Digitalt produktpass skal bidra til større åpenhet rundt bruk av innsatsfaktorer som enten har høyt klimafotavtrykk eller er en knapp ressurs.

Digitalt produktpass forventes innført i EU og Norge innen 2030 og vil gi mer informasjon om opprinnelsen til mange av materialene Veidekke benytter i sine bygge- og anleggsprosjekter.

• Hyppigere krav om å bruke sertifiserte produkter, som sertifisert trevirke (FSC og PEFC), sertifiserte forbruksvarer (Fair trade) og forskjellige miljøsertifiseringer (Svanemerket m.fl.), vil også bidra til åpenhet og bedre kontroll med rettighetene til arbeidere i verdikjeden. Tidsaspektet for dette tiltaket beror på hva leverandørmarkedet kan tilby Veidekke som kunde, og i hvilket omfang.

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

Veidekke har mål om å kun kontrahere seriøse underentreprenører og leverandører som respekterer menneskerettigheter. Utviklingen måles i antall prekvalifiserte underentreprenører og leverandører, gjennomførte opplæringstiltak, antall varslingssaker og antall rettsaker. Internrevisjonens arbeid bidrar også til å bedømme fremgangen i arbeidet.

I 2025 mottok Veidekke totalt ni saker som er vurdert å falle innenfor formålet med varslingskanalen. Av disse tilhører seks saker Norge, én sak Danmark og to saker Sverige.

På Veidekkes prosjekter i Norge ble det gjennom året gjennomført til sammen 189 kontroller av underentreprenører og leverandører, hvorav 140 i bygg- og anleggsvirksomhetene og 49 i industrivirksomheten. 20 av kontrollene i bygg- og anleggsvirksomhetene og fem i industrivirksomheten avdekket alvorlige avvik. Det ble registrert merknader eller avdekket mindre alvorlige avvik i 41 av kontrollene i bygg- og anleggs virksomhetene. I industrivirksomheten ble det registrert åtte moderate til mindre avvik. 79 kontroller i bygg- og anleggsvirksomhetene og 36 kontroller i industrivirksomheten ble gjennomført uten merknader eller avvik. Noen kontroller ble også påbegynt ved utgangen av 2025, uten konkluderende utfall før nyttår. Det ble ikke sendt noen varslinger videre til Arbeidstilsynet.

I Sverige ble 815 virksomheter vurdert. Av disse ble 405 godkjent, hvorav 90 var materialleverandører. Ytterligere 90 virksomheter kan brukes ved godkjennelse av regionsinnkjøpssjefer. De resterende er ikke godkjent, hovedsakelig grunnet mangel på fagforeningsavtaler samt flere konkurser. Revisjon foretatt av byggherre, avdekket avvik på ett Veidekke-prosjekt. I tillegg har ekstern tredjepart gjennomført kontroller ved tre prosjekter, og det er sendt ut selvevalueringsskjema som omhandler sosial risiko til rundt ti av Veidekkes største

materialleverandører. Dette har medført til at ca. ti avvik er oppdaget. Det er i tillegg gjennomført kontroll av to underentreprenører i regi av Svensk byggkontroll og to til i regi av Veidekke Sverige.

Halvparten av den norske virksomhetens største underentreprenører og leverandører er registrert i StartBank, og av de registrerte underentreprenørene og leverandørene Veidekke hadde omsetning mot, hadde 70 prosent status grønn eller gul. Kravet om registrering i StartBank stilles kun til underentreprenører, mens det er frivillig for materialleverandører å registrere seg. Leverandører med status gul og grønn regnes som prekvalifisert til å levere til Veidekkes prosjekter, og leverandørene overvåkes i StartBank frem til leveransene er fullført.

Som i fjor er det ikke registrert noen alvorlige skader blant leverandører/UE. Antall skader med fravær økte imidlertid med elleve prosent fra 2024.

Veidekkes desentraliserte styringsstruktur innebærer at enkelte datterselskaper gjennomfører seriøsitets- og leverandøroppfølging i egen regi. Dette gjør at deres data ikke fullt ut inkluderes i de samlede tallene som rapporteres her.

S2-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Veidekke har ennå ikke satt kvantifiserbare mål i henhold til S2 Arbeidstakere i verdikjeden, men vurderer å utvikle relevante måleindikatorer for ny konsernstrategiperiode frem til 2030. For å håndtere vesentlige negative påvirkninger, fremme positive påvirkninger og ivareta vesentlige risikoer og muligheter for arbeidere i verdikjeden vil Veidekke

• opprettholde et godt samarbeid med selskapets tillitsvalgte

• opprettholde et godt samarbeid med fagforeninger, bransjeorganisasjoner og myndigheter om å styrke seriøsiteten i bransjen

• forbedre kompetansen og bevisstheten om menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter blant egne ansatte, underentreprenører og leverandører gjennom opplæring og veiledning

• sikre at alle underentreprenører og leverandører prekvalifiseres og aksepterer Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører

• øke antall revisjoner av underentreprenører og leverandører, særlig der det er høy risiko for brudd på menneskerettigheter og grunnleggende arbeidstakerrettigheter

• følge opp eventuelle avvik fra underentreprenører og leverandører og iverksette korrigerende tiltak

• rapportere åpent om funn, hendelser og avvik knyttet til menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i verdikjeden

• identifisere og adressere mulig negativ påvirkning fra konsernets virksomhet på arbeiderne i verdikjeden, og særlig på sårbare grupper

• bidra til positiv effekt for arbeiderne i verdikjeden, for eksempel gjennom å fremme trygge og sunne arbeidsforhold, rettferdig lønn, faglig utvikling og inkludering

• vurdere og ivareta vesentlige risikoer og muligheter for virksomheten knyttet til arbeidere i verdikjeden, for eksempel gjennom å overvåke endringer i lovgivning, markedskrav, interessentforventninger og beste praksis

Global rammeavtale inngått mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og BWI er et eksempel på hvordan Veidekke inkluderer troverdige representanter for arbeidere i verdikjeden i sitt arbeid med styring av dette området.

Styring

G1 Forretningsskikk 141

G1 Forretningsskikk

HÅNDTERING AV PÅVIRKNING, RISIKOER OG MULIGHETER

G1-1 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur

Bedriftskultur

Veidekke-kulturen har kompetanse, involvering og engasjement i sentrum. Verdier, kultur og arbeidsmåte illustreres blant annet i modellen «Veidekkehuset», som skal inspirere og gi retning i det daglige arbeidet. Et aksjeprogram for ansatte bidrar til engasjement og en sterk bedriftskultur ved å styrke eierskap og lojalitet og oppmuntre til langsiktighet.

Tonen i kulturen settes fra toppen. De etiske retningslinjene for konsernet er besluttet av styret og gir rammer for hvordan ansatte skal opptre for å sikre etisk, bærekraftig og samfunnsmessig ansvarlig drift. Retningslinjene angir prinsipper og regler som skal hjelpe til å gjøre gode vurderinger og etisk riktige veivalg i det daglige arbeidet. Veidekkes etiske retningslinjer gjelder for styremedlemmer, ansatte, innleid personale og leverandører.

Retningslinjene er publisert i konsernets styringssystem og på Veidekkes hjemmesider.

Styringssystemet og styrende dokumenter er grunnleggende for konsernets drift og etikk. Styret har ansvar for å overvåke at styrende dokumenter etterleves, vurdere om konsernets policyer er effektive og tilstrekkelige samt overvåke gjennomføringen av risikoreduserende tiltak. Konsernledelsen har ansvar for implementeringen av Veidekkes etiske retningslinjer og for å fremme en integritetskultur.

Retningslinjer for antikorrupsjon

Veidekke tar avstand fra enhver form for korrupsjon og påvirkningshandel. Konsernet har innført retningslinjer og prosedyrer for å forhindre korrupsjon og bestikkelser, herunder opplæring av ansatte og retningslinjer i tråd med FNs konvensjon mot korrupsjon. Alle forretningstransaksjoner skal fremgå av Veidekkes regnskaper og være i henhold til internasjonale standarder.

De etiske retningslinjene dekker korrupsjon og misligheter samt temaer som gaver, kundepleie og interessekonflikter. Styret har vedtatt en antikorrupsjonspolicy, og konsernkrav for å forhindre korrupsjon er besluttet av konsernledelsen. Dokumentene er publisert på Veidekkes nettsted. Det er utviklet en ny e-læringsmodul som dekker interessekonflikter og bierverv. Modulen skal gjennomføres jevnlig av alle ansatte.

I henhold til complianceplan for 2025 er konserndokumenter som omhandler interessekonflikter, blitt revidert, og det er utviklet nano-læring. Det er også utarbeidet en ny intranettside med veiledning.

Rapportering av bekymringer og varsling Konsernets prosedyrer for å håndtere risiko og uforutsette hendelser omfatter rapportering av bekymringer knyttet til korrupsjon, konkurransereglene og annen økonomisk kriminalitet. De etiske retningslinjene oppfordrer til å fremme tillit, åpenhet og likeverd i arbeidsmiljøet, slik at ansatte kan uttrykke meninger og ta opp bekymringer uten frykt for gjengjeldelse.

I arbeidet for å fremme åpenhet og etikk i Veidekke inngår en varslingskanal. Her kan både ansatte og eksterne rapportere bekymringer eller mistanker om uetisk atferd og brudd på interne retningslinjer eller lover og forskrifter. Varslingskanalen inngår i konsernets strategi for å opprettholde høye standarder for integritet og profesjonalitet i virksomheten. Den er lett tilgjengelig og sikrer varsleren konfidensialitet, slik at det er trygt å si fra. Veidekke har rutiner for hvordan ansatte skal varsle, og hvordan varsler skal håndteres. Rutinene fastslår tydelig at alle former for gjengjeldelse mot personer som varsler om kritikkverdige forhold er strengt forbudt.

En effektiv varslingskanal bidrar til å ivareta konsernet og dets ansatte, men styrker samtidig tilliten til Veidekke blant kunder, investorer og samfunnet ellers. Varslingskanalen understreker Veidekkes rolle som pådriver for bærekraftig samfunnsutvikling og god forretningsskikk i bransjen.

Opplæring

Opplæring og bevisstgjøring bidrar til felles forståelse av hva som forventes av Veidekkes ansatte. Obligatorisk opplæring i etiske retningslinjer, varsling og konsernkrav skal inngå i introduksjonen til Veidekke for alle nye ansatte.

Det er også et konsernkrav at ansatte gjennomgår obligatorisk oppdatering om emner i de etiske retningslinjene. Opplæringen tilbys annethvert år og ble sist gjennomført i 2025.

G1-2 Håndtering av forbindelser med leverandører

Veidekkes virksomhet hviler på tillit og åpenhet. Leverandører og samarbeidspartnere er helt avgjørende for virksomheten, men kan også medføre risiko for brudd på lover og regler. God kjennskap til partnerne og markedene reduserer denne risikoen. Konsernet forventer at leverandører og samarbeidspartnere deler Veidekkes holdning til etikk og etterlevelse, følger gjeldende lovgivning, respekterer menneskerettigheter og etterlever etiske krav:

• Det tilstrebes at underentreprenører og leverandører aksepterer og signerer Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører. Retningslinjene inneholder krav til etterlevelse av lover og regler. Konsernet

stiller også krav gjennom kontraktsfestede seriøsitetsbestemmelser som viderefører Veidekkes krav nedover i leverandørleddet.

• Underentreprenører og leverandører som utgjør særlig risiko for konsernet, prekvalifiseres før de kontraheres. I prosessen vurderes kriterier relatert til HMS, kvalitet, skatt og avgift samt miljømessige kriterier.
• Ikke-nordiske leverandører og underentreprenører screenes opp mot sanksjonslisten i Dow Jones. Systemet gir også en oversikt over negativ medieomtale som angår brudd på lover og regler.
• Veidekke gjennomfører kontroller av underentreprenører ut fra årlige risikovurderinger. En analyse av egne seriøsitetsavvik og strategiske føringer inngår i grunnlaget for risikovurderingene.
• Når det blir avdekket feil, mangler eller brudd på lover, regler eller Veidekkes etiske standard, må underentreprenør/leverandør rette opp forholdene. De som ikke kan eller er villige til å rette opp forholdene, får ikke fortsette som underentreprenør eller leverandør for Veidekke.

G1-3 Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser

Veidekke har etablert et robust fundament for

å understøtte etisk forretningsførsel og bekjempe korrupsjon og bestikkelser i alle former.

Et opplæringsprogram skal sikre at alle ansatte forstår og etterlever de etiske retningslinjene og antikorrupsjonspolicyen. Veidekke har også etablert klare prosedyrer for å oppdage og håndtere mulige korrupsjonssaker, blant annet en varslingstjeneste hvor ansatte kan rapportere mistenkelige aktiviteter konfidensielt. Prosedyrene stiller krav til hvordan slike hendelser skal håndteres og til objektivitet og uavhengighet. Et uavhengig etikkråd håndterer særlig alvorlige saker.

Veidekke utfører regelmessige risikovurderinger for å identifisere og avbøte korrupsjonsrisiko og har nedsatt uavhengige team for å etterforske og respondere på rapporterte hendelser. Utover den interne opplæringen gis leverandører og samarbeidspartnere også informasjon om forventninger til etisk forretningspraksis og etterlevelse av antikorrupsjonsstandarder. Forventningene kommuniseres gjennom kontraktsvilkår og Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører.

Internrevisjoner gjennomføres for å sikre at Veidekke opererer i samsvar med gjeldende krav, herunder lovpålagte krav, kontraktskrav og interne krav, inklusive prosedyrer knyttet til antikorrupsjon. Revisjonene skal bistå prosjekter og drift med å sjekke at enhetene driver i samsvar med kravene samt identifisere forbedringsområder.

Resultatene av revisjonene rapporteres til revisjonsutvalget. Konsernets compliancefunksjon rapporterer årlig til styret, blant annet om innkomne varsler.

I nyansattprogram og systemer for rollebasert opplæring inngår skreddersydde utviklingsprogrammer for de forskjellige rollene i organisasjonen. Programmene skal sikre at ansatte er godt informert og utdannet i Veidekkes etiske retningslinjer og tiltak for antikorrupsjon. Ved å utdanne egne fagarbeidere og tilby læreplasser bidrar Veidekke til å opprettholde høye standarder for integritet og etikk i alle aspekter av virksomheten.

Etikk, antikorrupsjon og etterlevelse av konkurransereglene inngår også som undervisningstemaer i lederutviklingsprogrammet for toppledere i Veidekke, som konsernet arrangerer i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Om lag 30 personer gjennomfører kurset hvert år.

MÅLEINDIKATORER OG MÅL

G1-4 Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser

Det ble i 2025 ikke rapportert noen saker som har vist seg å faktisk være knyttet til svindel, korrupsjon, bestikkelser eller brudd på konkurransereglene. Veidekke ble ikke idømt bøter eller annen straff for brudd på regelverk knyttet til korrupsjon i løpet av året og har heller ikke vært

gjenstand for rettslige tiltak relatert til korrupsjon og bestikkelser.

G1-6 Betalingspraksis

Veidekke har implementert rutiner som sikrer at leverandører, inkludert små og mellomstore bedrifter, mottar betalinger i tide, forutsatt at beløp og fakturainformasjon er korrekt. For de fleste leverandørene er standard betalingsbetingelser

fastsatt til 45 dager, uten differensiering basert på størrelse eller geografisk beliggenhet. Manglende overholdelse av betalingsbetingelsene kan vanligvis tilskrives uenigheter vedrørende levering, kvaliteten på de leverte varene, eller innsigelser mot fakturaen. Selv om fakturainformasjon er tilgjengelig på prosjektnivå, byr Veidekkes desentraliserte styringsstruktur på betydelige utfordringer i å aggregere og beregne gjennomsnittlig betalingstid

for fakturaer på et overordnet nivå. Det samme gjelder andelen leverandører som oppfyller betalingsbetingelsene. Følgelig utføres analysen på prosjektnivå. Det er ingen pågående rettslige prosesser relatert til forsinket betaling.

ESRS-indeks

Veidekke har ingen utelatelser iht. definisjon i ESRS. Kravene er adressert i respektive temakapitler og er derfor ikke å regne som utelatelser.

			Utelatelse 1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak
ESRS 2	Generelle opplysninger
BP-1	Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftrapporter	36
BP-2	Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	36
GOV-1	Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	38
GOV-2	Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelsesog kontrollorganer, og bærekraftforhold som behandles av disseorganene	42
GOV-3	Integrering av bærekraftrelaterte resultater i insentivordninger	43
GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurdering	44
GOV-5	Risikostyring og internkontroll med bærekraftrapportering	45
SBM-1	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	46
SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	50
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspillmed strategi og forretningsmodell	56
IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentligepåvirkninger, risikoer og muligheter	66
IRO-2	Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet avforetakets bærekraftrapport	74
MDR-P	Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftforhold	76
MDR-A	Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftforhold	77
MDR-M	Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftforhold	78
MDR-T	Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål	77

1 Utelatelser: Hva selskapet planlegger å gjøre for å lukke avvik, med tilhørende tidshorisont, er beskrevet i det aktuelle temakapitlet.

			Utelatelse 1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak	FNs bærekraftmål	UN Global Compact
ESRS E1	Klimaendringer
GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater iinsentivordninger	44
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deressamspill med strategi og forretningsmodell	59
IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurderevesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	70
E1-1	Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	89					Miljø
E1-2	Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	92					Prinsipp 7:Støtte en føre
E1-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier forklimaendringer	92					var-tilnærming tilmiljøutfordringer
E1-4	Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	94					Prinsipp 8:
E1-5	Energiforbruk og energimiks	95					Ta initiativ til å fremme øktmiljøansvar
E1-6	Brutto klimagassutslipp innenfor virkeområde 1, 2, 3 ogsamlede klimagassutslipp	97				Hovedmål 13:	Prinsipp 9: Oppmuntre
E1-7	Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser ogbegrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp avkarbonkreditter	109				Stoppeklimaendringene	til utvikling og bruk avmiljøvennlig teknologi
E1-8	Intern karbonprising	109
E1-9	Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiskerisikoer og omstillingsrisikoer samt potensielle klimarelatertemuligheter	109	Det er ikke krav til rapportering på hele E1-9 i 2025

			Utelatelse 1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak	FNs bærekraftmål	UN Global Compact
ESRS E4	Biologisk mangfold og økosystemer
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deressamspill med strategi og forretningsmodell	62
IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurderevesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet tilbiologisk mangfold og økosystemer	71	Gjennomføring av høringer av berørte samfunn er ikke dokumenterti henhold til krav i §17e	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig			MiljøPrinsipp 7:
E4-1	Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold ogøkosystemer i strategi og forretningsmodel	110					Støtte en førevar-tilnærming tilmiljøutfordringer
E4-2	Policyer for biologisk mangfold og økosystemer	110			Policyer oppdateres i 2026		Prinsipp 8:
E4-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold ogøkosystemer	110				Mål 15.	Ta initiativ til å fremme øktmiljøansvar
E4-4	Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	111				Livet på land	Prinsipp 9: Oppmuntre
E4-5	Måleindikatorer for påvirkning knyttet til endringer i biologiskmangfold og økosystemer	111				Delmål15.2, 15.5, 15.8	til utvikling og bruk avmiljøvennlig teknologi
E4-6	Forventede finansielle virkninger av risikoer og muligheterknyttet til biologisk mangfold og økosystemer	111	Det er ikke krav til rapportering på hele E4-6 i 2025	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig
ESRS E5	Ressursbruk og sirkulær økonomi
IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurderevesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet tilressursbruk og sirkulær økonomi	72					MiljøPrinsipp 7:
E5-1	Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi	117			Policyer oppdateres i 2026		Støtte en føre
E5-2	Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulærøkonomi	117					var-tilnærming tilmiljøutfordringer
E5-3	Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	118					Prinsipp 8:Ta initiativ til å fremme økt
E5-4	Inngående ressurser	118	Biobitumen er ikke inkludert	Konfidensialitetsbegrensninger	Digitalisering; det jobbes medelektronisk overføring av data	Mål 12.Ansvarlig forbrukog produksjon	miljøansvarPrinsipp 9:
E5-5	Utgående ressurser	120				Delmål 12.2, 12.5	Oppmuntre til utvikling
E5-6	Forventede finansielle virkninger av påvirkninger, risikoer ogmuligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	121	Det er ikke krav til rapportering på hele E5-6 i 2025				og bruk av miljøvennligteknologi

			Utelatelse 1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak	FNs bærekraftmål	UN Global Compact
ESRS S1	Egen arbeidsstyrke
SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	55
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deressamspill med strategi og forretningsmodell	63
S1-1	Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke	123
S1-2	Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere ogarbeidstakerrepresentanter om påvirkninger	124
S1-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler deregen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer	125					MenneskerettigheterPrinsipp 1: Støtte
S1-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egenarbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoerog utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egenarbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene	126				Mål 8.	og respektere vern ominternasjonalt anerkjentemenneskerettigheter
S1-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skalhåndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoerog muligheter håndteres	127				Anstendig arbeidog økonomisk vekstDelmål 8.8	Prinsipp 2: Påseat bedriften ikkemedvirkertil krenkelser av
S1-6	Opplysninger om foretakets ansatte	129	Turnover for Danmark omfatter kun funksjonærer	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig	På grunn av avtaleverket i Danmark,har håndverkerne andre regler foroppsigelse, og da håndverkerbasener relativt stabil, blir turnovertalletfeilaktig høyt		menneskerettigheteneArbeidPrinsipp 3: Holde
S1-7	Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egenarbeidsstyrke	130					organisasjonsfriheten ihevd og sikre at arbeids
S1-8	Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene iarbeidslivet	130					tagers rett til å førekollektive forhandlingeranerkjennes i praksis
S1-9	Mangfoldsindikatorer	131				Mål 5.Likestilling mellom	Prinsipp 4: Avskaffe alle
S1-10	Tilstrekkelig lønn	132				kjønnene	former for tvangsarbeid
S1-13	Parametrer for opplæring og kompetanseutvikling	132	Veidekke har ikke konkrete indikatorer for opplæring og kompetanseutvikling per kjønn og heller ikke oversikt over antall opplæringstimerper ansatt eller fordelt på kjønn	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig	Veidekke ser på muligheten forå tilgjengeliggjøre slike data, men harforeløpig ikke på plass en prosess ogløsning som gjør dette mulig	Delmål 5. 5	Prinsipp 5: Sikrereell avskaffelseav barnearbeid
			Avvik: Euromining AB, Tommys Last AB, Lars Almgrunds Åkeri AB,Arcona AB, BRA AB, BSK Arkitekter AB, Exengo AB, Veidekke Prefab AB,Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS, Båsum Boring AS (utgjørsamlet 12,5 prosent av ansatte i Veidekke)	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig			Prinsipp 6: Sikreat diskriminering iarbeidslivet avskaffes
S1-14	Måleindikatorer for arbeidsmiljø	133	Veidekke har per i dag ikke en samlet måling for lengden på fraværknyttet til arbeidsskader (F-verdi).	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig	Veidekke vil se nærmere påmuligheter for å gjøre en slikberegning
			Veidekke har samlet H-verdier for alle egne ansatte. For underentreprenører foreligger H-verdi for Norge	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig	Prosess pågår for å etablere dettefor Veidekke i Sverige og Danmark

			Utelatelse 1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak	FNs bærekraftmål	UN Global Compact
			Veidekke holder oversikt over arbeidsoperasjoner med helseskadeligpåvirkning. Ansatte som har vært utsatt for helseskadelig påvirkning, blirfulgt opp av bedriftshelsetjenesten. Veidekkes systemer har ikke samletoversikt over alle hendelser for alle land, men grad av eksponering for ulikepåvirkninger fremkommer av landspesifikke arbeidshelseundersøkelser	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig
S1-15	Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid	134	Veidekke har ikke tilgjengelig informasjon om foreldrepermisjoner forfølgende selskaper: BRA AB, BSK Arkitekter AB, Exengo AB, Hande AS,Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS og Båsum Boring AS (utgjørsamlet 6,7 prosent av ansatte i Veidekke) er ikke inkludert	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig	Det pågår en løpende prosessfor å redusere utelatelser
S1-16	Måleindikatorer for godtgjøring(lønnsforskjell og samlet godtgjøring)	134	Veidekke har ikke tilgjengelig lønnsinformasjon for følgende selskaper:BRA AB, Exengo AB, BSK Arkitekter AB, Grimsrud AS, Finnmark Sand AS,Hamar Pukk og Grus AS og Båsum Boring AS (utgjør samlet 9,6 prosentav ansatte i Veidekke) er ikke inkludert.	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig	Det pågår en løpende prosessfor å redusere utelatelser
			Utregning av samlet godgjørelsesratio benytter gjennomsnitt og ikke median
S1-17	Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	135	Varslene fra Sverige kan ikke kategoriseres	Ikke tillatt å oppgi iht.nasjonalt lovverk iSverige
ESRS S2	Arbeidstakere i verdikjeden
SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	55					Menneskerettigheter
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deressamspill med strategi og forretningsmodell	64					Prinsipp 1: Støtteog respektere vern ominternasjonalt anerkjentemenneskerettigheter
S2-1	Policyer for arbeidstakere i verdikjeden	136					Prinsipp 2: Påseat bedriften ikkemedvirker til krenkelser avmenneskerettighetene
S2-2	Rutiner for kontakt med arbeidstakere i verdikjedenom påvirkninger	136					Arbeid
S2-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler derarbeidstakere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer	136					Prinsipp 3: Holdeorganisasjonsfriheten ihevd og sikre at arbeids
S2-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidstakere iverdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer ogutnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidstakere	137				Mål 16.Fred ogrettferdighet	tagers rett til å førekollektive forhandlingeranerkjennes i praksis
	i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene					Delmål 16.5	Prinsipp 4: Avskaffe alleformer for tvangsarbeid
S2-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skalhåndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoerog muligheter håndteres	139	Veidekke har per i dag ikke satt kvantifiserbare mål i henholdtil S2 Arbeidstakere i verdikjeden	Info ikke tilgjengelig/ufullstendig	Vurderer å utvikle relevante målbareparametrer i sammenheng medarbeidet med ny konsernstrategifor perioden 2025–2030		Prinsipp 5: Sikrereell avskaffelseav barnearbeid

			Utelatelse 1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak	FNs bærekraftmål	UN Global Compact
ESRS G1	Forretningsskikk
GOV-1	Rollen til administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene	42
IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurderevesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	73
G1-1	Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur	141					Antikorrupsjon
G1-2	Håndtering av forbindelser med leverandører	142					Prinsipp 10: Bekjempeenhver form forkorrupsjon, utpressing og
G1-3	Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	142				Mål 16.Fred ogrettferdighet	bestikkelser
G1-4	Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	143				Delmål 16.5
G1-6	Betalingspraksis	143

Oslo, 24. mars 2026

Styret i Veidekke ASA

Sign.	Sign.	Sign.	Sign.	Sign.
Egil Haugsdalstyreleder	Hanne Rønneberg	Per-Ingemar Persson	Carola Lavén	Pål Eitrheim
Sign.	Sign.	Sign.	Sign.	Sign.
Nils Morten Bøhler	Anne-Lene Midseim	Inge Ramsdal	Arve Fludal	Ane Kari Vestre

Sign.

Jimmy Bengtsson konsernsjef

Revisjonsberetning bærekraft

Telephone +47 45 40 40 63 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA

Til generalforsamlingen i Veidekke ASA

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet

KPMG AS Dronning Eufemias gate 6A P.O. Box 7000 Majorstuen N-0306 Oslo

Konklusjon med moderat sikkerhet

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til Veidekke ASA («konsernet») inkludert i seksjon Bærekraftrapport i årsberetningen («bærekraftrapporten»), per 31. desember 2025 og for året avsluttet per denne datoen.

Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftrapporten ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:

• samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som konsernet har gjennomført for å identifisere den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter på side 66, og
• at opplysningene i delkapittel Taksonomi på side 82 i bærekraftrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).

Grunnlaget for konklusjonen

Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon («ISAE 3000 (revidert)») fra International Auditing and

Assurance Standards Board.

Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter.

Vår uavhengighet og kvalitetsstyring

Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.

Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Andre forhold

Sammenligningstallene for året som ble avsluttet 31. desember 2024, var gjenstand for attestasjon med moderat sikkerhet, utført av en annen revisor. Attestasjonsuttalelsen på denne informasjonen, datert 19. mars 2025 inneholdt en

umodifisert konklusjon. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.

Ansvar for bærekraftrapporten

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne i Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter på side 66 i bærekraftrapporten. Dette ansvaret inkluderer å:

• forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
• identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
• vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
• ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.

Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert:

• samsvar med ESRS, og
• å utarbeide opplysningene i avsnittet Taksonomi på side 82 i bærekraftrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen,
• å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.

Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftrapporten

Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.

Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter

Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftrapporten som helhet.

Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.

Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftrapporten inkluderer å

• oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen,
• vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og
• utforme og utføre handlinger for å evaluere om Prosessen er i samsvar med konsernets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter på side 66.

Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftrapporten inkluderer:

• å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og
• å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av

intern kontroll.

Sammendrag av utført arbeid

Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om bærekraftrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.

Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,

• opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
• o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
• o gjennomgå konsernets interne dokumentasjon av Prosessen, og
• vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen som er implementert av konsernet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter på side 66.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til bærekraftrapporten,

• opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftrapporten, ved å

  • o opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og

• o opparbeidet oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess,

• vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftrapporten,

• vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftrapporten er i samsvar med ESRS,

• rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftrapporten,

• utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftrapporten,

• sammenlignet opplysninger i bærekraftrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,

• vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon,

• opparbeidet oss en forståelse av konsernets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftrapporten,

• vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftrapporten, og

• rettet forespørsler til relevante personer og utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftrapporten.

Oslo, 27. mars 2026 KPMG AS

Fredrikke Røsberg Gjerde Statsautorisert revisor - Bærekraftsrevisor (elektronisk signert)

Roland Fredriksen Statsautorisert revisor - Bærekraftsrevisor (elektronisk signert)

Tillegg

Likestillingsredegjørelse	154
Redegjørelse for arbeid med menneskerettigheter	162
Oversikt over hvor lovkrav til årsberetning dekkes	163

Likestillingsredegjørelse for Veidekkes norske virksomheter

Aktivitetsplikten

Veidekke har gjennom flere år samarbeidet med tillitsvalgte om å avdekke risiko for diskriminering og hindre for likestilling. Dette inngår i arbeidet med å kartlegge risiko for diskriminering og andre hindre for likestilling i tråd med kravene i § 26 i likestillings- og diskrimineringsloven (aktivitets- og redegjørelsesplikten). I 2025 ble prosessen gjennomført i to samlinger, der de ulike diskrimineringsgrunnlagene som dekkes i aktivitets- og redegjørelsesplikten, er diskutert. Ut fra erfaringer og ulike faktagrunnlag har man sammen kartlagt og vurdert risiko og evaluert og justert igangsatte tiltak for å redusere risikoen i tråd med den lovpålagte arbeidsmodellen. Det ble også identifisert mulige nye tiltak som må vurderes før eventuell implementering. Selskapet har flere policies og rutiner knyttet til arbeidet med likestilling: Policy for mangfold og likestilling, policy for rekruttering, rutine for lønnsregulering og bonusutbetaling med bestemmelser knyttet til foreldrepermisjon, rutiner for samtaler før og under foreldrepermisjon, kjønnsbalanserte oversikter i lederevalueringsprosessene og rutine for seniorpermisjon.

På noen områder er det iverksatt tiltak for å motvirke risiko, mens andre tiltak fortsatt er under implementering. Veidekke erfarer at det er vesentlig lettere å implementere strukturelle tiltak enn å endre kulturelle aspekter som henger sammen med holdninger og atferd. Veidekke erkjenner at dette krever langsiktig, målrettet arbeid, med jevnlig analyse og forbedring av tiltak. Det registreres nå modning og positive holdninger i organisasjonene, etter flere år med tydelige mål og kompetansehevende tiltak.

Lav kvinneandel er en stor bransjeutfordring, noe også Veidekke gjenspeiler. Konsernet arbeider for generelt større mangfold i arbeidsstyrken, men retter særlig oppmerksomhet mot bedre kjønnsbalanse. Diskrimineringsgrunnlaget kjønn har derfor fått stor oppmerksomhet i kartleggingsarbeidet. Veidekke har valgt å inkludere alder i kartleggingen, selv om dette ikke eksplisitt er et av diskrimineringsgrunnlagene. Veidekke mener at arbeidet med å sikre et likestilt arbeidsmiljø fritt for diskriminering må ses på som et kontinuerlig og langvarig arbeid.

HR-område	Kartlagte risikoområder innenfor HR	Diskrimineringsgrunnlagene	Analyse av årsakene til identifiserte risikoer	Tiltak satt i gang for å redusere risiko	Resultater og forventninger
Rekruttering	En mannsdominert bransje gjør det mindre attraktivtfor kvinner å jobbe i Veidekke	KjønnEtnisitetKjønnsidentitet	Medieoppslag om trakassering og annen uønsketatferd i bransjenKommuniserer for lite om hva som blir gjort for	1. Attraktivitetsarbeid med kampanjer rettetspesielt mot kvinner2. Mangfold i tekst og bilder i annonser og	1. Gjennomført i flere år på rad2. Etablert praksis – gjennomført
		Kjønnsuttrykk	å ha et likestilt og godt arbeidsmiljøLedere omtales ofte som "han" og håndverkere	markedsføring	3. Etablert
			som "gutta"	3. Informasjon på hjemmesiden og i sosiale medierom hva Veidekke står for, beskrivelse av ulike
			Arbeidsforhold/-tider som ikke er mulig for alleog blir ikke tilrettelagt, som f.eks. skiftordninger,lang reisevei, lite fleksibilitet	roller m.m.
			Lite mangfoldig bransje
			Fordommer i målgruppen om tungt arbeidog ugunstige arbeidstider
	Prosessene knyttet til rekruttering er ikkekompetansebaserte, eller har innebygde skjevheter	KjønnGraviditet	Ubevisste rekrutteringsprosesserMulige fordommer blant ledere som har begrenset	1. Styrende dokumenter og prosesser forrekruttering	1-3. Implementert
	som kan diskriminere i rekrutteringen	Permisjon ved fødsel eller adopsjonOmsorgsoppgaver	erfaring med kvinner i operative lederroller og somhåndverkere	2. Prosesser knyttet til rekruttering erkompetansebaserte	4. Kontinuerlig kompetanseheving
	Utøvelsen og forståelsen av prosessene kan variere	EtnisitetReligion	Ubevisst prefereranse for personer somlikner en selv	3. Bevisste og objektive utvalgsmetoder tidlig irekrutteringsprosessen for å hindre ubevisstdiskriminering	5. Veidekke-kompasset er integrert i medarbeiderprosessene og gir føringer for hvilken atferd somforventes av alle ansatte. Kompasset fokuserer
		LivssynFunksjonsnedsettelse		4. Redusere ubevisst diskriminering gjennomkompetanseheving og refleksjon (f.eks. iledertrening)5. Utarbeidet og iverksatt Veidekke-kompasset	blant annet på psykologisk trygghet og åverdsette menneskers ulikhet
		Seksuell orienteringKjønnsidentitet
		Kjønnsuttrykk
		eller kombinasjoner av disse grunnlagene
	Utfordrende for personer med fysiskfunksjonsnedsettelse å få innpass i en bransje dermajoriteten av medarbeiderne jobber ute på byggog anleggsprosjekter	Funksjonsnedsettelse (omfatter fysiske (f.eks.bevegelseshemming,), sensoriske (f.eks.synshemming, hørselstap), kognitive eller mentale(f.eks. autisme, ADHD, Downs syndrom, hjerneslag,	Få rollemodellerLite kommunikasjon om muligheteneProduksjonen har faktiske barrierer, som det ervanskelig å komme forbi	Veidekke skal være en inkluderende og attraktivarbeidsgiver. Personer med funksjonsnedsettelseskal ikke diskrimineres i en rekrutteringsprosess	Veidekke har ikke oversikt over hvor mange personermed funksjonsnedsettelser som er ansatt, da detikke er anledning til å kartlegge slik informasjoni Norge
		lavt evnenivå) og kroniske helsetilstander somdiabetes og hjertesykdommer, som kan føre tilnedsatt funksjon over tid)	Har begrenset erfaring med å finne muligheterfor denne gruppen
			Ikke opplysningsplikt for andre enn fysiskefunksjonsnedsettelser; avhenger av den enkeltemedarbeiders åpenhet
	Lav andel av medarbeidere med flerkulturell	Etnisitet	Har ikke opplevd vanskeligheter med å tiltrekke	Det er ikke gjennomført konkrete tiltak rettet mot	Veidekke har ikke oversikt over ansattes etnisitetog religionstilknytning, da dette ikke er anledningtil å kartlegge slik informasjon i Norge
	bakgrunn kan gjøre selskapet mindre attraktivtfor denne gruppen	Religion	ønsket kompetansekandidater med flerkulturell bakgrunn. ForskningLedere har ikke nok erfaring/kompetanse tilå rekruttere denne gruppen	viser imidlertid at arbeid med én minoritetsgruppekan smitte positivt over på andre grupper
			Usikkerhet og forutinntatte holdninger overforannen/utenlandsk utdannelse

HR-område	Kartlagte risikoområder innenfor HR	Diskrimineringsgrunnlagene	Analyse av årsakene til identifiserte risikoer	Tiltak satt i gang for å redusere risiko	Resultater og forventninger
Lønns- ogarbeidsvilkår	Manglende transparens og konsistens i lønnsfastsettelse skaper risiko for ulik lønn for likt arbeid	KjønnGraviditetPermisjon ved fødsel eller adopsjonOmsorgsoppgaverEtnisitetReligionLivssynFunksjonsnedsettelseSeksuell orienteringKjønnsidentitetKjønnsuttrykk	Lønnsforskjeller mellom kjønn i like rollerUlikheter i bonusordninger og frynsegoderRisiko for ulik arbeidstid/ overtidsbelastning/akkordManglende åpenhet om lønnProsessene ivaretar ikke sammenlikning av lik lønnfor likt arbeid, eller lik lønn for arbeid av lik verdiProsessene knyttet til lønns- og arbeidsvilkår kanvære tilfeldige og praktiseres ulikt av ledere	1. Styrende dokumenter og prosesser for lønnsog arbeidsvilkår2. Kartlegging av lønn og betingelser for å sikrelikebehandling3. Årlig rapportering til styret	1. Implementert2. Det er ikke avdekket diskriminerendelønnsforskjeller mellom kvinner og menn2. Personer i fødselspermisjon blir lønnsregulert ogfår ingen avkortning i bonusberegningen3. Implementert

Forfremmelse ogutviklingsmuligheter	Fravær av objektive kriterier ved nedbemanningog permittering øker risikoen for diskriminering	Alder
			Vanskelig å ivareta yngre i nedbemanningssituasjoner når ansiennitet er kriterietDe eldste medarbeiderne får ikke tilgang påopplæring og gis færre utviklingsmuligheterDe eldste medarbeiderne blir oppfordrettil å gå av med pensjon	1. Veidekke er en stor lærebedrift, og inntak avlærlinger er vesentlig for egenproduksjonsstrategien. Veidekke har i over 25 år gjennomførtSkole på byggeplass, der unge voksne får mulighettil å fullføre utdanning og ta fagbrev2. Veidekke tilbyr to uker seniorpermisjon til ansatteover 62 år for å motivere til å stå lenger i arbeid	1. Inntaket av lærlinger ligger på et jevnt høytnivå og Skole på byggeplass er utvidet tiltre skoleklasser2. Gjennomsnittlig pensjonsalder er nær 66 årfor både funksjonærer og håndverkere
	Karriereutvikling og forfremmelser skjer utenrettferdige og objektive kriterierLav kjønnsbalanse i ledelsen bidrar til strukturellskjevhet i hele organisasjonen	KjønnGraviditetPermisjon ved fødsel eller adopsjonOmsorgsoppgaverEtnisitetReligionLivssynFunksjonsnedsettelseSeksuell orienteringKjønnsidentitetKjønnsuttrykk	Forfremmelse basert på usaklig grunnlag,tilfeldigheter og vilkårlig vurderingManglende retningslinjer/ evalueringskriterierfor hvordan en rolle skal vurderes, og hvemsom er egnetMindre muligheter for forfremmelse i noen enheterpga. lokasjon/størrelseForfremmelse blir ulikt praktisert. Ansatte med likeforutsetninger får ikke samme muligheter om de eri en omsorgssituasjon eller i permisjon/sykdomDigital ekskludering og teknologisk kompetansegap	1. Undersøkelse for å avdekke kvinners ambisjonerog opplevde muligheter gjennomført i 20232. Prosesser knyttet til utvikling/forfremmelse erkompetansebaserte3. Årlige lederevalueringer med fastsatte kriterier(potensial og prestasjon)4. CoPilot er besluttet – opplæring og invitasjontil ukentlige informasjons- og treningsarenaer5. Tilgang til e-læring	1. Flere kvinner ønsker mer ansvar, og enkelteopplever at de ikke får samme muligheter sommenn.2. Andel kvinner i operative lederstillinger økte til16,3 prosent i 2025, fra 14,2 prosent i 20243. Det er gjennomført lederevalueringer i alleenheter i 20254. Alle i Veidekke har tilgang til gratisversjon avCoPilot. Ca. 850 personer har Copilot365 prolisenser5. Påkrevde kurs for stilling/rolle tildeles automatiski Læringsportalen
	Manglende representasjon i ledelse og styrendeorganer medfører risiko for at mangfold ikkereflekteres blant beslutningstakere, noe somkan påvirke inkludering og like muligheter	KjønnGraviditetPermisjon ved fødsel eller adopsjonOmsorgsoppgaverEtnisitetReligionLivssynFunksjonsnedsettelseSeksuell orienteringKjønnsidentitetKjønnsuttrykk	Mannsdominert bransjeFlest menn i ledende posisjonerFå minoriteter som søker lederstillingerRisiko for at menn og kvinner ikke blir vurdert liktDe fleste som rekrutterer til lederstillinger er menn	1. Alle styrer i Veidekke-eide selskap harkjønnsbalanse i tråd med loven2. Mål om kjønnsbalanse og kvinneandelpå minimum 20 prosent i linjeledelsen3. Kvinne- og mangfoldsnettverk i flere enheter	1. Gjennomført (2024/2025)2. Andel kvinner i operative stillinger øktetil 16,3 prosent

Dårlig tilrettelegging av skiftefasiliteter for kvinnerKjønnManglende bevissthet1. Alle prosjekter skal ha separate skiftemuligheterog andre kjønnsspesifikke behovfor menn og kvinneri prosjektene, men avvik kan forekomme iGraviditetManglende vilje/mulighet for tilretteleggingmindre prosjekter2. Arbeidsklær har egen kvinnekolleksjonEtnisitetManglende tilgjengelighet2. Iverksatt3. Gratis bind og tamponger er obligatoriskReligionpå alle kontorer og brakkerigger3. IverksattLivssyn4. Stillerom (bønn, meditasjon m.m.)FunksjonsnedsettelseByggeplasser er ikke tilrettelagt for ansatteFunksjonsnedsettelser omfatter fysiske (f.eks.Faktiske barrierer i produksjonenVeidekke skal være en inkluderende og attraktivKonsernet har ikke oversikt over hvor mangemed funksjonsnedsettelser, noe som hindrerbevegelseshemming,), sensoriske (f.eks. synsarbeidsgiver for alle ansatte. Majoriteten avHar begrenset erfaring med å finne muligheterlik deltakelsehemming, hørselstap), kognitive eller mentalekonsernets ansatte jobber i et produksjonsmiljøfor denne gruppen(f.eks. autisme, ADHD, Downs syndrom, hjerneslag,som medfører stor sikkerhetsrisiko, og som endreri NorgeIkke opplysningsplikt for andre enn fysiskelavt evnenivå) og kroniske helsetilstander somseg daglig. I dette miljøet kan det være krevendefunksjonsnedsettelser; avhenger av den enkeltediabetes og hjertesykdommer, som kan føre tilå tilrettelegge for fysiske funksjonsnedsettelser.medarbeiders åpenhetnedsatt funksjon over tidDer det etter risikovurdering vurderes som mulig,blir det gjort nødvendige tilpasningerVeidekkes kontorer er tilrettelagt for personer medikke blir ivaretattfunksjonsnedsettelser i forbindelse med parkering,tilkomst, arbeidsstasjoner og sanitæranleggVeidekke har erfaring med å tilrettelegge forpersoner med nedsatt funksjon av eksempelvishørsel (f.eks. tilgjengelige teleslynger) og syn(f.eks. spesialtilpassede skjermer)Varierende ivaretakelse av forpliktelserKjønnLav bevissthet om krav og standarder for1. Kartlegge og risikovurdere ansatte medtil å tilrettelegge for ansatte medfunksjonsnedsettelse under planleggingGraviditet• universell utforming i planleggingsfasenfunksjonsnedsettelse og gravideog oppstart av prosjekter2. Med økende kvinneandel i produksjon erFunksjonsnedsettelse• gravide2. Utarbeidet brosjyre i "Gravid på jobben"bevisstheten rundt temaet økendeUlike muligheter og forutsetninger for3. Etablert ordninger for hjemmekontorhjemmekontorut fra rolle og arbeidssted	HR-område	Kartlagte risikoområder innenfor HR	Diskrimineringsgrunnlagene	Analyse av årsakene til identifiserte risikoer	Tiltak satt i gang for å redusere risiko	Resultater og forventninger
	Tilrettelegging					1. Det er tilrettelagt for separate skiftemuligheter
						4. Veidekkes nye hovedkontor på Ulven har stillerom
						personer med funksjonsnedsettelser som er ansatt,da det ikke er anledning til å måle slik informasjonVeidekke har ikke oversikt over antall tiltak som ergjennomført og har derfor ikke konkrete resultaterå vise til. Det er imidlertid ingen indikasjon på at
						Veidekke-medarbeidere med funksjonsnedsettelser
						1. Det er få personer som omfattes av dette, ogtilrettelegging blir ivaretatt der det er aktuelt
						3. Hjemmekontor tilbys når dette er hensiktsmessig

HR-område	Kartlagte risikoområder innenfor HR	Diskrimineringsgrunnlagene	Analyse av årsakene til identifiserte risikoer	Tiltak satt i gang for å redusere risiko	Resultater og forventninger
Mulighet for åkombinere arbeid ogfamilieliv	Gravide og personer som planlegger familieopplever begrensninger i prosjektutplasseringog karriereutviklingPress og insentiver gjør at mannlige ansatteikke benytter foreldrepermisjon	KjønnGraviditetPermisjon ved fødsel og adopsjon	Medarbeidere i foreldrepermisjon kan få dårligereutviklingsmuligheter enn andreLedere kan ha liten forståelse for at menn tar utforeldrepermisjon	For å sikre god dialog i overgangen før samtunder og etter foreldrepermisjon er det utarbeidetautomatiske prosesser som sikrer at det blirgjennomført samtaler med medarbeiderne førog under permisjonstiden	Ledere får automatisk påminnelse om å gjennomføresamtalene med oppfølging. Det forventes at dettevil bidra til bedre tilrettelegging, og til at menn ogkvinner tar ut foreldrepermisjon og kommer tilbaketil selskapet etter endt permisjonsperiodeAndelen medarbeidere som kommer tilbake etterendt foreldrepermisjon, er høy for både kvinnerog menn, også andelen som fortsatt er ansattett år etter retur fra foreldrepermisjon. Veidekkehar mål om at alle skal tilbake i arbeid etter endtforeldrepermisjon og er fornøyd med at de allerfleste ønsker å fortsette i selskapet.
	Forventninger til arbeidstid og tilstedeværelse girikke småbarnsforeldre nødvendig fleksibilitet	EtnisitetReligionLivssynKjønn	Lange perioder vekk fra hjemmetMenn kan ha høyere terskel for deltidsarbeidenn kvinnerSkiftordninger og prosjektarbeid kan vanskeliggjørebalanseUlik aksept for deltidsarbeid mellom kjønn	I et stort selskap som Veidekke kan det være muligå finne andre stillinger som passer bedre medlivssituasjon	Lav turnover på eget ønskeLav andel deltid
Forebygging avtrakassering	En organisasjonskultur som enkelte steder tolererertrakassering og diskriminering mot kvinner ogminoriteter	KjønnEtnisitetSeksuell orienteringKjønnsidentitetKjønnsuttrykk	Andre ansatte kan utsette minoriteter fortrakassering og uønsket atferdMaskulin kultur på byggeplass kan skape utrygghetManglende varsling eller oppfølging av sakerRisiko for normalisering av uønsket atferdIkke trygt nok miljø til å si ifraGeografisk plassering og prosjektstørrelse kanha innvirkning på hvordan ansatte blir behandletForutinntatthet pga. arbeidsoppgaverLite erfaring med og kunnskap om å tilretteleggefor andre religiøse høytider/religioner o.l.	1. Nulltoleranse for krenkende atferd i alle former ernedfelt i Veidekkes etiske retningslinjer og i policyfor mangfold og likestilling2. Varslingsrutinene beskriver prosessen for varslingav arbeidsmiljørelaterte og psykososiale saker3. Mobbing og trakassering har vært temai ledermøter og på tillitsvalgtkonferanse4. Det er jobbet videre med arbeidsmiljø ogmangfold for å styrke bevisstheten om å skapeet inkluderende arbeidsmiljø fritt for trakasseringog mobbing5. Personalhåndboken tydeliggjør at serveringpå arrangementer skal tilby alle deltakernelikeverdige alternativer	1. Etiske retningslinjer er obligatorisk opplæringfor alle ansatte2. I 2025 ble to varsler knyttet til arbeidsmiljøinnrapportert og behandlet via Veidekkeseksterne varslingskanal. Det var ingen varslerknyttet til diskriminering, og ingen av varsleneanses som svært alvorlige3. Kontinuerlig4. Kontinuerlig

Faktisk tilstand for kjønnslikestilling (redegjørelsesplikten)

Tillegg LikestillingsredegjørelseTillegg Likestillingsredegjørelse					INNHOLD	KORT OM VEIDEKKE	OM VIRKSOMHETEN	STYRING	BÆREKRAFTRAPPORT	REGNSKAP OG NOTER
Faktisk tilstand for kjønnslikestilling(redegjørelsesplikten)operative ledere til minst 20 prosent. Vedledere i de norske virksomhetene kvinner, enøkning fra 14,2 prosent i 2024. Det er til delsstore forskjeller mellom selskapene, og bygg	Veidekke har lagt et systematisk løp for å oppnåbedre kjønnsbalanse og øke andelen kvinneligeutgangen av 2025 var 16,3 prosent av operativeog anleggsvirksomheten drar andelen opp. Per		av Veidekkes ansatte, som er på samme nivåsom i 2024 (12,6 prosent). Kvinner utgjør drøyt24 prosent av funksjonærene og 4 prosent avhåndverkerne. Blant lærlinger er andelen kvinner14 prosent, ned fra 15,5 prosent i 2024.I 2025 var 34 prosent av ansatte i sommerjobbkvinner, ned fra 40 prosent året før. Kvinnerutgjorde 32 prosent av nyutdannede ansatte,mot 50 prosent i 2024.			I flere år har det vært stor oppmerksomhet omrekruttering av kvinner til de fleste funksjoneri konsernet, og særlig til operative lederroller.Ledergjennomganger og etterfølgerprosesserhar adressert kvinners utvikling spesielt. Likevelhar kvinneandelen i Veidekke vært stabil gjennommange år, dog med en positiv utvikling. Verdt ånevne for 2025 er økningen i andelen kvinneligeoperative ledere med 2,1 prosentpoeng. Andelenkvinner blant nyutdannede fra høyskoler har			40 prosent, selv om det i 2025 var noe lavere.Likevel har andelen yngre kvinner totalt sett økt isenere år. Dette er avgjørende, da denne gruppener den viktigste kilden til rekruttering av operativeledere. Andelen kvinnelige lærlinger har i de senereårene ligget på et stabilt høyere nivå. Dette tilskrivesgenerell oppmerksomhet rundt viktigheten avyrkesfag, og særlig større oppmerksomhet omå rekruttere kvinner til disse fagområdene.
	31. desember 2025 utgjorde kvinner 12,7 prosent					i de senere årene ligget stabilt rundt måltallet
	Kjønnsbalanse		Midlertidig ansatte gjennom året		Foreldrepermisjon		Faktisk deltid		Ufrivillig deltid 1
Kategori	AntallKvinner	Menn	AntallKvinner	Menn	Gjennomsnittlig antall ukerKvinner	Menn	AntallKvinner	Menn	AntallKvinner	Menn
Kun Veidekke ASAVeidekke i Norge	20641	284 411	040	2226	2124	1712	040	160	02	03
	1 Kartlegging av ufrivillig deltid er gjennomført blant 94 prosent av de norske selskapeneAndelen deltidsansatte er svært lav i Veidekke,men det er noen forskjeller mellom kjønnene. I 2025		det. Tallene tilsier at et stort flertall av Veidekkesdeltidsansatte er fornøyd med sin stillingsprosent.		Lønnskartlegging	Det ble gjennomført lønnskartlegging i 2025.Grupperingen av ansatte Veidekke har benyttet,			Lønnskartleggingen omfatter 94 prosentav de norske virksomhetene.
rapporterte svært få, to kvinner og tre menn, at dejobbet ufrivillig deltid. Dette er samme antall somved forrige kartlegging i 2023. Det undersøkesjevnlig mulighet for å øke deres stillingsandel samt			Det er opprettet en prosess med utsendelseav spørreskjema annethvert år, for systematiskå undersøke ufrivillig deltid for deltidsansatte.			indikerer lik lønn for likt arbeid. Arbeidet medå utvikle en rollestruktur som gjør det muligå sammenlikne lik lønn for arbeid av lik verdi,			For baser og håndverkere representerer grupperingene i tillegg lik lønn for arbeid av lik verdi.
	justere stillingsprosenten for ansatte som ønsker					fortsetter, men rapporteringen for 2025 benyttersamme grupperinger som ved forrige kartlegging.			Lønnsbegrepet inkluderer grunnlønn samt allevariable ytelser. Tall fra 2023 i parentes.
Veidekke årsrapport 2025

Lønnskartlegging

Ansattkategori	Selskaper	Antall kvinner/menn	Kvinners lønn i % av menn
Funksjonærer med overtidsbetaling	Veidekke ASAVeidekke i Norge	1/196/94	N/A (N/A)92,9 (87,5)
Ledende og særlig uavhengige funksjonærer	Veidekke ASAVeidekke i Norge	15/24124/459	71,2 (87,5)92,5 (95,6)
Prosjektfunksjonærer med overtidsbetaling	Veidekke i Norge	84/348	87,1 (85,6)
Ledende og særlig uavhengige prosjektfunksjonærer	Veidekke i Norge	149/595	91,2 (90,1)
Baser	Veidekke i Norge	15/726	96,9 (N/A)
Håndverkere	Veidekke i Norge	44/1468	85,0 (85,9)
Kartleggingen viser lønnsforskjeller mellom	Blant håndverkere jobber kvinnene i roller som		feil i 2023-resultatet. I de siste årene er det gjort
kvinner og menn. For funksjonærkategoriene er	i mindre grad omfattes av akkord og overtid.		store kvalitetsforbedringer i tallgrunnlaget, som gir
hovedårsaken til forskjellene knyttet til at menn			grunn til å tro at 2023-tallet er upålitelig og ikke er
er i stort flertall og bekler de høyeste operative	Analysene har ikke avdekket forskjeller knyttet til		sammenliknbart med 2025-resultatet. Veidekke
stillingene, både i og over prosjekt. Ledergruppene	kjønnsdiskriminering. Enhetene kontrollerer tallene		fortsetter arbeidet med å forbedre prosesser og
domineres også av menn, og det er markedspress	jevnlig for systematiske skjevheter.		datagrunnlag.
på prosjektledere, som igjen er en mannsdominert
kategori. Veidekke jobber med å legge til rette for	For de fleste kategorier er det små endringer		Veidekkes datterselskaper redegjør for aktivitets
at kvinner velger høyere operative stillinger. Dette	fra forrige kartlegging. Den tilsynelatende		og redegjørelsesplikten i sine respektive
adresseres gjennom både strukturelle og kulturelle	nedgangen for ledende og særlig uavhengige		årsrapporter.
tiltak i selskapene (se aktivitetsplikten).	funksjonærer i Veidekke ASA er trolig knyttet til

Redegjørelse for Veidekkes arbeid med menneskerettigheter

I tråd med åpenhetsloven publiserer Veidekke redegjørelse for aktsomhetsvurderinger innen 30. juni hvert år. Redegjørelsen gjøres tilgjengelig på konsernets nettsider.

Oversikt over hvor lovkrav til årsberetning dekkes

(Ikke uttømmende)

Lovreferanse	Omhandler	Omtales i kapittel	Side
Regnskapsloven
§ 2-2, 1. ledd	Opplysninger om virksomhetens art og hvor den drives	Vedtekter for Veidekke ASA	27
§ 2-2, 2. ledd	Oversikt over utviklingen og resultatet av konsernets virksomhet og stilling samt beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorerden regnskapspliktige står overfor. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter	Kommentarer til regnskapet for 2024, Kapittel om risikostyring,Tiltak og nye forretningsmuligheter i Bærekraftrapportens kapittel ESRS 2	16–17, 30–3259
§ 2-2, 5. ledd	Redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere konsernets fremtidige utvikling	Strategi, Markedsutvikling, Risikostyring pkt 3 Markeder	12, 14, 32
§ 2-2, 6. ledd	Opplysninger om finansiell risiko av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Redegjørelse av eksponeringmot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko	Risikostyring pkt 5 Finansiell risiko	32
§ 2-2, 7. ledd	Det skal opplyses om sentrale immaterielle ressurser som er en kilde til verdiskaping for virksomheten	S1 Egen arbeidsstyrke	123–135
§ 2-2 8. ledd	Informasjon om forutsetning om fortsatt drift	Kommentarer til regnskapet	16–17
§ 2-2, 9. ledd	Forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap	Kommentarer til regnskapet	16–17
§ 2-2, 10. ledd	Opplysninger om arbeidsmiljøet og iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Særskilt opplysning om skader, ulykker og sykefravær	Risikostyring pkt 2 Mennesker, S1 Egen arbeidsstyrke, S2 Arbeidstakere i verdikjeden 31, 123–135, 136–139
§ 2-2, 11. ledd	Opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder innsatsfaktorer og produkter, som kan ha ikke ubetydelig påvirkning på det ytre miljøet.Det skal opplyses om hvilke miljøvirkninger de enkelte forholdene ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksattfor å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger	E1 KlimaendringerE4 Biologisk mangfold og økosystemerE5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	82–109110–115116–121
§ 2-2, 12. ledd	Opplysning om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og konsernsjef for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersonerog i så tilfelle om forsikringsdekningen	Styreansvarsforsikring	30
§ 2-2, 13. ledd jf. Verdipapirhandelloven § 5-8a (1)	Aksjonærinformasjon: Beskrivelse av vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer	Eierstyring, pkt. 5	28
§ 2-2, 13. ledd jf. Verdipapirhandelloven § 5-8a (2)	Aksjonærinformasjon: Beskrivelse av hvem som utøver rettighetene til aksjer i eventuelle ansattaksjeordninger når myndigheten ikke utøves direkteav de ansatte som er omfattet av ordningen	Eierstyring, pkt. 4 og 5	28
§ 2-2, 13. ledd jf. Verdipapirhandelloven § 5-8a (3)	Aksjonærinformasjon: Avtaler mellom aksjeeiere selskapet er kjent med som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer	Eierstyring, pkt. 4 og 5	28
§ 2-2, 13. ledd jf. Verdipapirhandelloven § 5-8a (4)	Aksjonærinformasjon: Vesentlige avtaler selskapet er part i hvis vilkår trer i kraft, endres eller opphører som følge av et overtakelsestilbud,samt en redegjørelse for vilkårene	Eierstyring, pkt. 14	29
§ 2-3	Plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering		34–150
§ 2-4	Bærekraftsrapportering: Informasjon som er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges innvirkning på bærekraftsforhold og hvordan bærekraftsforholdpåvirker den regnskapspliktiges utvikling, stilling og resultat. Bærekraftsrapporteringen skal gis i en egen del av årsberetningen	Bærekraftrapporten	34–150
§ 2-9	Redegjørelse om foretaksstyring	Eierstyring	28–29
§ 2-10	Rapportering om betalinger til myndigheter m.v.	IA
Likestillings- og diskrimineringsloven
§ 26a	Redegjørelse for faktiske tilstand i kjønnslikestilling i virksomheten og hva som gjøres for å oppfylle aktivitetsplikten	Likestillingsredegjørelse for Veidekkes norske virksomheter	154
Åpenhetsloven
§ 5 jf. § 4	Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger	Redegjørelse for Veidekkes arbeid med menneskerettigheter	162
Allmennaksjeloven
§ 6.11a, b	Krav til styremedlemmer og styret, herunder kjønnssammensetning i styret	ESRS 2 GOV-1 – Styret	39
		Eierstyring – Pkt 12 Godtgjørelse til ledende ansatte	29
§ 6.16a, b	Retningslinjer fra styret om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Rapport med samlet oversikt over utbetalt og innestående	Bærekraftsrapport – ESRS 2 Generelle opplysninger, GOV-3 Integrering avbærekraftrelaterte resultater i insentivordninger	43
	lønn og godtgjørelse som omfattes av retningslinjene	Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer	Veidekkes nettside
		Godtgjørelsesrapport	Veidekkes nettside

Regnskap og noter

Regnskap konsern	166
Regnskap morselskap	212
Styrets ansvarserklæring	221
Revisjonsberetning	222

Regnskap og noter Regnskap konsern

Resultatregnskap konsern	167
Totalresultatoppstilling konsern	167
Balanse konsern	168
Egenkapitaloppstilling konsern	169
Kontantstrømoppstilling konsern	170
Noter Veidekke konsern	171

Note 01.	Generelt	171
Note 02.	Regnskapsprinsipper	171
Note 03.	Segmentinformasjon	174
Note 04.	Driftsinntekter	177
Note 05.	Lønnskostnader	178
	Note 06.Aksjer til ansatte	179
Note 07.	Finansinntekter og finanskostnader	180
Note 08.	Entreprenørprosjekter under utførelse	180
	Note 09.Resultat per aksje	181
Note 10.	Goodwill	181
Note 11.	Andre immaterielle eiendeler	184
Note 12.	Driftsmidler	185
Note 13.	Leieavtaler	186
Note 14.	Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper	187
Note 15.	Kjøp og salg av virksomhet	188
Note 16.	Offentlig-privat samarbeid (OPS-prosjekter)	189
Note 17.	Andre finansielle eiendeler og langsiktige rentebærendefordringer	190
Note 18.	Driftsbeholdninger	190

Note 19.Kundefordringer ogkontraktsbalanser	191
Note 20.Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer	193
Note 21.Antall aksjer, aksjeeiere mv.	193
Note 22.Pensjoner	195
Note 23.Skattekostnad og utsatt skatt	196
Note 24.Langsiktig gjeld	198
Note 25.Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	198
Note 26.Reklamasjonsavsetninger mv.	199
Note 27.Pantstillelser, garantiansvar og solidaransvar	199
Note 28.Kapitalforvaltning	200
Note 29.Finansiell risiko	201
Note 30.Klimarisiko	203
Note 31.Finansielle instrumenter	204
Note 32.Transaksjoner med nærstående	207
Note 33.Ytelser til konsernledelse, styret og revisor	207
Note 34.Tvister og krav relatert til prosjekter	209
Note 35.Hendelser etter balansedagen	209
Note 36.Konsernstruktur	210
Alternative resultatmål	211

Resultatregnskap konsern

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Driftsinntekter	3, 4	43 143	41 403
Underentreprenører		-20 062	-19 777
Materialkostnader		-6 800	-5 920
Lønnskostnader	5	-8 788	-8 450
Andre driftskostnader		-4 413	-4 593
Av- og nedskrivninger	10, 11, 12, 13	-1 105	-1 107
Sum driftskostnader		-41 168	-39 847
Resultat fra felleskontrollerte selskaper	14	-19	49
Driftsresultat		1 956	1 605
Finansinntekter	7	189	171
Finanskostnader	7	-88	-94
Resultat før skattekostnad		2 057	1 683
Skattekostnad	23	-430	-331
Årsresultat		1 627	1 352
Fordeling av årsresultat
Eiere av Veidekke ASA		1 553	1 261
Ikke-kontrollerende eierinteresser		74	91
Sum		1 627	1 352
Resultat per aksje (NOK) (ordinært/utvannet)	9	11,5	9,3

Totalresultatoppstilling konsern

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Årsresultat		1 627	1 352
Verdiregulering pensjon etter skatt	23	6	28
Sum poster som ikke vil bli reklassifisert over resultat i etterfølgende perioder		6	28
Omregningsdifferanser fra utenlandske datterselskaper	23	57	35
Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi	23	-3	7
Sum poster som vil bli reklassifisert over resultat i etterfølgende perioder		55	42
Sum andre inntekter og kostnader etter skatt		60	70
Totalresultat		1 688	1 422
Fordeling av totalresultatet:
Eiere av Veidekke ASA		1 610	1 328
Ikke-kontrollerende eierinteresser		78	95
Sum		1 688	1 422

Balanse konsern

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2025	31.12.2024
EIENDELER
Anleggsmidler
Goodwill	10	2 412	2 349
Andre immaterielle eiendeler	11	207	222
Utsatt skattefordel	23	38	45
Bruksrettseiendeler	13	1 172	1 153
Eiendommer	12	793	783
Varige driftsmidler	12	2 402	2 510
Investering i felleskontrollerte selskaper	14	598	459
Langsiktige rentebærende fordringer	17	222	305
Andre finansielle eiendeler	17	654	645
Sum anleggsmidler		8 499	8 470
Omløpsmidler
Driftsbeholdninger	18	707	873
Kundefordringer	19	2 775	3 282
Kontraktseiendeler	19	3 025	2 830
Andre fordringer		601	390
Kortsiktige finansielle plasseringer	20	1 446	580
Likvide midler	20	2 596	2 379
Sum omløpsmidler		11 149	10 334
Sum eiendeler		19 649	18 804

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2025	31.12.2024
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Aksjekapital	21	67	67
Annen egenkapital		3 612	3 237
Ikke-kontrollerende eierinteresser		83	52
Sum egenkapital		3 763	3 357
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser	22	655	624
Utsatt skatt	23	830	845
Gjeld til kredittinstitusjoner o.l.	24	145	408
Annen langsiktig gjeld	24	936	927
Sum langsiktig gjeld		2 566	2 804
Kortsiktig gjeldGjeld til kredittinstitusjoner	25	131	44
ObligasjonsgjeldLeverandørgjeld og påløpte kostnader	25	-6 558	1936 135
Kontraktsforpliktelser	19	2 507	2 514
Skyldige offentlige avgifter		1 054	1 109
Reklamasjonsavsetninger mv.	26	1 063	990
Betalbar skatt	23	293	48
Annen kortsiktig gjeld	25	1 713	1 610
Sum kortsiktig gjeld		13 320	12 644
Sum egenkapital og gjeld		19 649	18 804

Egenkapitaloppstilling konsern

			Eiere av Veidekke ASA
Beløp i NOK millioner	Note	Aksjekapital	Innskutt annenegenkapital1	Estimatavvikpensjon	Valutaomregningsdifferanser	Opptjent annenegenkapital	Regulering tilvirkelig verdi2Sum		Ikkekontrollerendeeierinteresser	Total
Egenkapital per 1. januar 2024		67	419	-71	43	2 610	-16	3 053	46	3 099
Årsresultat		-	-	-	-	1 261	-	1 261	91	1 352
Andre inntekter og kostnader fra totalresultatet	23	-	-	28	31	-	7	66	4	70
Aksjebaserte transaksjoner med ansatte	6	-	-	-	-	-30	-	-30	-	-30
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser	24	-	-	-	-	20	-	20	-56	-36
Utbytte	21	-	-	-	-	-1 066	-	-1 066	-32	-1 098
Egenkapital per 31. desember 2024		67	419	-42	74	2 795	-9	3 304	52	3 357
Egenkapital per 1. januar 2025		67	419	-42	74	2 795	-9	3 304	52	3 357
Årsresultat		-	-	-	-	1 553	-	1 553	74	1 627
Andre inntekter og kostnader fra totalresultatet	23	-	-	6	53	-5	2	56	4	60
Aksjebaserte transaksjoner med ansatte	6	-	-	-	-	-33	-	-33	-	-33
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser	24	-	-	-	-	13	-	13	-12	1
Utbytte	21	-	-	-	-	-1 215	-	-1 215	-34	-1 249
Egenkapital per 31. desember 2025		67	419	-37	127	3 109	-7	3 680	83	3 763

1 Innbetalt kapital utover aksjekapitalens pålydende.

2 Finansielle eiendeler og derivater definert som sikringsinstrumenter som begge vurderes til virkelig verdi over totalresultatet.

Kontantstrømoppstilling konsern

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad		2 057	1 683
Netto renteposter	7	-70	-37
Periodens betalte skatter	23	-342	-427
Av- og nedskrivninger driftsmidler og immaterielle eiendeler	10, 11, 12	641	642
Avskrivninger av bruksretteiendeler	13	464	464
Gevinst ved salg av eiendom og driftsmidler	11, 12	-62	-106
Gevinst ved salg av aksjer i datterselskap	4	-	-29
Aksjebaserte transaksjoner ført mot egenkapital	6	-33	-30
Resultatposter uten kontanteffekt		-132	-131
Tilført fra årets virksomhet		2 524	2 028
Endring i kundefordringer	19	507	529
Endring i kontraktseiendeler og andre omløpsmidler		-44	-131
Endring i leverandørgjeld og påløpte kostnader	25	424	-763
Endring i kontraktsforpliktelser og annen driftsgjeld		-121	562
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A)		3 290	2 225
Investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 11, 12		-604	-695
Innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 11, 12		205	221
Utbetalinger ved kjøp av aksjer i datterselskap/virksomhet	15	-	-231
Innbetalinger ved salg av aksjer i datterselskap	15	-	39
Mottatte renter	7	147	118
Inn- og utbetalinger finansielle plasseringer	20	-834	333
Inn- og utbetalinger andre investeringer		72	-102
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B)		-1 014	-316

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av langsiktig gjeld		-	3
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld		-301	-33
Innbetalinger ved opptak av kortsiktig gjeld		34	5
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld		-42	-
Betaling av hovedstol leieavtaler	13	-449	-463
Betalte renter leieavtaler	13	-59	-50
Betalte renter	7	-18	-30
Innbetalinger fra andre finansieringsaktiviteter		-	6
Betalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser		-34	-32
Utbetaling av utbytte	21	-1 215	-1 066
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C)		-2 085	-1 661
Sum kontantstrøm (A+B+C)		192	248
Likvide midler IB		2 379	2 063
Kursjustering utenlandske likvidbeholdninger		25	68
Likvide midler UB		2 596	2 379

Noter Veidekke konsern

Note 01. Generelt

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører. Hovedkontoret ligger i Oslo, og selskapet er notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet omfatter Veidekke ASA med datterselskaper samt konsernets andel i tilknyttet og felleskontrollert virksomhet. Konsernets virksomhet er nærmere beskrevet i note 3 Segmentinformasjon. Hovedkontorets fulle adresse er Veidekke ASA, Standardveien 28B, 0581 Oslo, Norge. For oversikt over sentrale datterselskaper vises det til note 36.

Note 02. Regnskapsprinsipper

Generelt

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er brukt ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Disse prinsippene er anvendt på samme måte i alle presenterte perioder. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk-kost-prinsippet, med unntak av visse finansielle instrumenter og derivater som er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. All finansiell informasjon i regnskap og noter er presentert i millioner norske kroner med mindre annet er spesifisert. Alle beløp i noter er avrundet til nærmeste million kroner.

Grunnlaget for regnskapsutarbeidelsen

Konsernregnskapet for Veidekke er avlagt i samsvar med EU-godkjente internasjonale regnskapsstandarder (IFRS® Accounting Standards) og tilhørende fortolkninger samt de norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven. Det er kun tatt i bruk standarder som har trådt i kraft per 31. desember 2025

Endringer i regnskapsprinsipper

Det er ingen endring i regnskapsprinsipper sammenlignet med sist år.

Vesentlige regnskapsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger

Veidekkes virksomhet består i stor grad av utførelse av entreprenøroppdrag. Veidekke anvender løpende inntekts- og resultatføring basert på forventet sluttresultat (sluttprognose) og fullføringsgrad for sine prosjekter. Dette innebærer at inntektsføringen skjer i takt med utførelsen av arbeidet.

Bruk av rimelige estimater og utøvelse av skjønnsmessige vurderinger er et kritisk element ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Løpende inntektsføring av prosjekter er basert på estimater og vurderinger, og dette medfører usikkerhet i regnskapsføringen. For prosjekter under utførelse er det usikkerhet knyttet til fremdrift på igangværende arbeid, omfang av gjenstående arbeid, sluttprognose mv. Faktisk resultat kan derfor avvike fra forventet resultat. For avsluttede prosjekter er det usikkerhet knyttet til skjulte feil og mangler, herunder omfang av reklamasjonsarbeid samt utfall av eventuelle tvister med kunder og leverandører.

Områder med vesentlig vurdering og estimeringsusikkerhet

Regnskapspost hvordet foreligger vesentligusikkerhet	Estimat/forutsetninger	Omtalt ifølgendenoter	Bokført verdi
Vesentlige vurderinger:
Kundefordringer/Kontraktseiendeler/Leverandørgjeld ogpåløpte kostnader/Reklamasjonsavsetninger	Det er per 31. desember 2025 gjort vurderingerav alle prosjekter, herunder vurderinger knyttet tilforventet total inntjening når prosjektet er ferdigstiltog fastsettelse av ferdighetsgrad . Vurderingene erbasert på estimater og erfaringsbasert skjønn samtkontraktsfortolkning.
	For tilleggskrav mot byggherre og omtvistedebeløp som det knyttes usikkerhet til, baseresinntektsføringen på vurderinger av hva som er etsvært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig.Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes somsvært sannsynlig at en betydelig del av inntekten ikkevil bli reversert på et senere tidspunkt.	8, 19, 25,26, 34	Størstedelen av konsernetsomløpsmidler og kortsiktigegjeld er knyttet til prosjekter.
Estimeringsusikkerhet:
Goodwill	Usikkerhet er knyttet til nåverdiberegningav fremtidige kontantstrømmer for tokontantgenererende enheter (KGE).	10	NOK 475 millioner (2024:NOK 457 millioner)

1. Inntektsføring Entreprenørprosjekter

Veidekkes virksomhet består i stor grad av entreprenøroppdrag (prosjekter) med varighet fra noen måneder til tre-fire år og gjelder alle typer oppdrag innenfor bygg og anlegg. Veidekke anvender i hovedsak løpende inntektsføring av prosjekter. Dette innebærer at det foretas inntektsføring fra det enkelte prosjekt i takt med produksjonen, målt ved fullføringsgrad.

Kontraktene består av både faste og variable vederlagselementer. For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er svært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig. Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes som svært sannsynlig at inntekten ikke vil bli reversert med et betydelig beløp på et senere tidspunkt. Graden av usikkerhet i estimatene vil påvirke hvor stor andel av kravet som resultatføres.

Det foretas avsetning for reklamasjonsarbeider basert på historiske erfaringer og identifiserte risikoforhold. Garantitiden er normalt fra tre til fem år fra prosjektet ble overlevert kunden. For prosjekter som forventes å gi tap, blir hele tapet resultatført så snart det er identifisert. Anbudskostnader og andre kostnader knyttet til å skaffe prosjekter, kostnadsføres løpende. Fullføringsgrad fastsettes på grunnlag av utført produksjon og beregnes normalt som forholdet mellom påløpte kostnader per dato og estimerte totalkostnader på prosjektet. Påløpte kostnader per dato er lik bokførte kostnader justert for periodisering for etterslep i faktureringen (Påløpt, ikke bokført). Inntekter per dato fastsettes basert på estimert transaksjonspris multiplisert med fullføringsgraden.

Opptjent inntekt som ikke er fakturert, føres som kontraktseiendel (Utført, ikke fakturert). Fakturert inntekt som ikke er opptjent (forhåndsavtalte betalingsplaner), føres som reduksjon i kundefordringer (Fakturert, ikke utført/ikke resultatført). For hvert prosjekt anvendes bare én av disse postene. Dersom posten Fakturert, ikke utført viser et større negativt beløp enn bokførte kundefordringer på prosjektet, føres det overskytende som forskudd fra kunder (Kontraktsforpliktelse). Således viser prosjektet netto enten en fordring på kunden eller en gjeld til kunden. Retten til å fakturere oppstår normalt i tråd med utført arbeid, men faktureringsplan er i mange tilfeller avtalefestet. Påløpte kostnader som ikke er fakturert Veidekke føres som leverandørgjeld og påløpte kostnader, mens avsetninger for

reklamasjonsarbeid på avsluttede prosjekter føres som reklamasjonsavsetninger mv.

Kredittrisiko er relatert til kundens evne til å betale. Denne risikoen har historisk sett vært lav i Veidekke, blant annet fordi det normalt foreligger garantier relatert til den underliggende kontrakten og fordi andelen offentlige kunder er høy (49 % i 2025). Avsetning for slike tap foretas ved bruk av egen avsetningskonto, avsetning til tap på kundefordringer. Prosjektrisiko relaterer seg til kundens vilje til å betale, og denne risikoen håndteres som en del av prosjektvurderingen. I regnskapet vil en eventuell verdinedgang presenteres som en reduksjon av kundefordringene. I noten vil denne risikoen inngå som en del av vurderingen av posten Fakturert, ikke utført.

Langsiktige drifts- og vedlikeholdskontrakter av offentlige veier

En drifts- og vedlikeholdskontrakt gjelder normalt for en periode på fem år. For drifts- og vedlikeholdskontrakter foretas inntektsføring løpende i tråd med levering av utførte oppgaver. De underliggende kontraktene består av både faste og variable vederlagselementer, herunder reguleringer knyttet til omfang og tilleggsarbeid. For kontrakter som forventes å gi netto tap i gjenværende kontraktsperiode, resultatføres tapet så snart det er identifisert. Tapsføringen skal dekke gjenværende ordinær løpetid.

Annen virksomhet

I hovedsak inntektsføres annen inntekt utover hva som er omtalt i dette kapittel i tråd med tidspunkt for levering.

2 Virksomhetsoverdragelser

Virksomhetsoverdragelser kan skje ved kjøp av innmat, kjøp av selskaper og ved fusjoner. Virksomhetsoverdragelser regnskapsføres etter overtagelsesmetoden, der identifiserbare eiendeler og gjeld verdsettes og innregnes til virkelig verdi. Andelen av vederlaget som overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld, er goodwill. Kun kjøpt goodwill blir balanseført, og oppkjøpskostnader resultatføres. Identifiserbare merverdier ved kjøp av selskaper inngår i beregningen av utsatt skatt, mens det for goodwill ikke er avsatt for utsatt skatt. Materielle merverdier avskrives på en planmessig måte, mens goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall hvert år.

Betinget vederlag innregnes i balansen til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuelle fremtidige endringer i det betingede vederlaget resultatføres.

Merverdier og goodwill fastsettes på konsernetableringstidspunktet. Konsernetablering forutsetter at Veidekke har overtatt den faktiske kontrollen over virksomheten. Dersom Veidekkes eierandel på et senere tidspunkt endres, vil dette verken påvirke goodwill eller identifiserte merverdier, ettersom disse låses på oppkjøpstidspunktet. Endring i eierandel vil

imidlertid påvirke fordelingen av egenkapital mellom kontrollerende og ikke-kontrollerende eierinteresser.

3. Trinnvise oppkjøp/nedsalg

Ved kjøp og salg av selskaper vurderes det om transaksjonen er en eiendels- eller virksomhetstransaksjon. I Veidekkes bygg og infrastrukturvirksomhet vil kjøp og salg av selskaper normalt anses å være virksomhetstransaksjoner.

Ved salg av en del av et datterselskap der man beholder mer enn 50 prosent av aksjene, regnskapsføres dette som en egenkapitaltransaksjon. Slike transaksjoner medfører derfor ingen endring i goodwill eller andre eiendeler eller gjeldsposter. Dersom salget medfører tap av kontroll, normalt ved en eierandel på 50 prosent eller lavere, resultatføres gevinst/tap som om hele selskapet var solgt.

Ved kjøp av en ikke-kontrollerende eierandel i datterselskap regnskapsføres transaksjonssummen utover den ikke-kontrollerendes andel av bokførte verdier som en reduksjon i egenkapitalen til eierne av morselskapet.

Salgsopsjoner, ikke-kontrollerende eierinteresser

Dersom det er inngått en opsjonsavtale med ikkekontrollerende eierinteresse om kjøp av resterende aksjer, regnskapsføres en transaksjon mellom ikkekontrollerende eierinteresse og Veidekke som om Veidekke hadde overtatt den ikke-kontrollerende eierens aksjer til estimert kjøpesum neddiskontert. Endring i opsjonsforpliktelse regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon på hvert balansetidspunkt.

Neddiskontert estimert kjøpesum for ikkekontrollerende eierinteressers salgsopsjoner regnskapsføres som gjeld, se note 24. Forpliktelsene er regnskapsført med estimert verdi, og estimatet kan endres i fremtidige perioder, siden vederlagene som skal betales er knyttet til fremtidig virkelig verdi og/eller fremtidige resultater. Ved endringer i estimert kjøpesum for aksjene (salgsopsjon) regnskapsføres endringen som en egenkapitaltransaksjon.

4. Andre prinsipper

Klassifisering

Eiendeler og gjeld knyttet til varekretsløpet (prosjektene) klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

Reklamasjonsavsetninger er tett knyttet til varekretsløpet og klassifiseres derfor som kortsiktig gjeld selv om det kan forventes at store deler av posten har forfall mer enn tolv måneder frem i tid.

Reklamasjonsavsetninger mv.

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. For prosjekter under produksjon gjøres det løpende avsetning til reklamasjonsarbeid, men det er først på tidspunkt for ferdigstilt prosjekt at avsetningen klassifiseres i balansen som Reklamasjonsavsetninger.

Likvide midler

Likvide midler består av kontanter og bankinnskudd, herunder innskudd på særskilte vilkår, samt kortsiktige likvide plasseringer som omgående kan konverteres til kontanter. Plassering i kortsiktige pengemarkedsfond er klassifisert som likvide midler dersom intensjonen med plasseringen er å sikre tilgjengelig likviditet til betaling av kortsiktige forpliktelser. Det er kun pengemarkedsfond med svært høy sikkerhet som klassifiseres som likvider.

Aksjerabatter

Veidekke kjøper egne aksjer som selges videre til medarbeidere med rabatt og med bindingstid. Aksjesalgene regnskapsføres iht. IFRS 2 om aksjebasert avlønning. Rabatten kostnadsføres til virkelig verdi på tildelingstidspunktet, og det tas hensyn til bindingstiden. Effekten av bindingstiden beregnes etter en opsjonsprisingsmodell. Den virkelige verdien av rabatten belastes lønnskostnader, resterende del føres som en reduksjon i konsernets egenkapital.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstilling er utarbeidet i tråd med den indirekte metode.

Kjøp og salg av selskaper anses som en investeringsaktivitet. Et oppkjøpt/solgt selskaps beholdning av likvide midler innregnes/fraregnes. Denne effekten vises således netto sammen med kontantvederlaget i transaksjonen.

Utbytte fra tilknyttede og felleskontrollerte selskaper klassifiseres som en investeringsaktivitet.

Leieavtaler klassifiseres på følgende måte: Avskrivninger fra leieavtaler øker operasjonelle aktiviteter, og kontantutbetalinger knyttet til leiebetalinger er splittet på nedbetaling av gjeld og betalte renter og anses som en finansieringsaktivitet. Mottatte renteinntekter klassifiseres som en investeringsaktivitet.

Note 03. Segmentinformasjon

Segmentstrukturen følger konsernets virksomhetsstruktur, som består av fem virksomhetsområder. Inndelingen er basert på type leveranser og marked og blir rapportert slik til konsernsjef og konsernledelsen (KL). Disse anses som øverste beslutningstaker (CODM).

Bygg Norge er en av landets største byggentreprenører. Porteføljen av prosjekter består av leilighetsbygg og yrkesbygg, som skoler, helsebygg, kulturbygg, kontorbygg, hoteller og kjøpesentre. Virksomheten er konsentrert rundt landets befolkningssentre.

Nye og endrede standarder og fortolkninger som ennå ikke er trådt i kraft

IFRS 18 "Presentation and Disclosure in Financial Statements" ble utgitt av IASB i 2024 og trer i kraft for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2027 eller senere. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse av standarden.

IFRS 18 vil medføre endringer i presentasjon og opplysningskrav i finansregnskapet, herunder nye krav til klassifisering av inntekter og kostnader, samt utvidede noteopplysninger. Dette innebærer at Resultatregnskap og Kontantstrømoppstilling vil se annerledes ut. For Veidekke vil Resultatregnskap kun vise små forskjeller i regnskapslinjene Driftsinntekter og Driftsresultat sammenlignet med dagens format. Resultatlinjen Resultat før skatt vil være uendret. Ny standard vil kun i liten grad påvirke de parametre ledelsen måler virksomheten mot (MPM).

Infrastruktur Norge har en landsdekkende anleggsvirksomhet med prosjekter innenfor vei, bane, kraftanlegg og flyplasser. Virksomheten er blant Norges største asfaltprodusenter og -entreprenører, nest største produsent av pukk og grus og er en sentral aktør innenfor drift og vedlikehold av det offentlige veinettet i Norge.

Bygg Sverige er en stor etablert byggentreprenører som har en bred portefølje av byggprosjekter som boliger, kontorer, skoler og kulturbygg. Virksomheten er konsentrert om vekstregionene rundt Stockholm, Göteborg og Malmö.

Infrastruktur Sverige har solide posisjoner i det svenske markedet for infrastruktur, utvinning, tungindustri, energi og gjenvinningsanlegg/ deponier og driver også utlegging av asfalt. Det meste av virksomheten foregår i storbyregionene Stockholm, Göteborg og Malmö. I tillegg er virksomheten en etablert leverandør til gruveindustrien nord i Sverige.

I Danmark bygger Hoffmann A/S private- og offentlige yrkesbygg, som kontorer, hotell, produksjonsbygg og undervisningslokaler. Virksomheten legger særlig vekt på et nært samspill med kunden fra tidlig fase i prosjektene, gjennom planlegging, prosjektering og utførelse.

Annet består av ufordelte kostnader knyttet til konsernadministrasjonen og konsernets finansforvaltning, konsernets eierrolle i OPS (offentligprivat samarbeid) og fellestjenester. Under Eliminering blir omsetning og internfortjeneste mellom segmentene eliminert.

Segmentregnskapene og regnskap for geografiske områder er satt opp i tråd med regnskapsprinsippene i finansregnskapet.

De viktigste tallene virksomhetene måles etter er driftsinntekter, resultat før skatt og resultatmargin i prosent.

Virksomhetsområder

	Bygg Norge		Infrastruktur Norge		Bygg Sverige		Infrastruktur Sverige		Danmark		Annet		Elimineringer		Konsern
Beløp i NOK millioner	31.12.25	31.12.24	31.12.25	31.12.24	31.12.25	31.12.24	31.12.25	31.12.24	31.12.25	31.12.24	31.12.25	31.12.24	31.12.25	31.12.24	31.12.25	31.12.24
Resultatregnskap
Driftsinntekter	15 305	14 909	10 439	9 964	7 373	7 750	7 031	6 166	3 475	3 180	299	295	-779	-860	43 143	41 403
Driftskostnader	-14 513	-14 252	-9 315	-8 904	-7 110	-7 460	-6 367	-5 726	-3 111	-2 865	-427	-395	780	862	-40 063	-38 740
Resultat fra felleskontrollerte selskaper	-10	-2	8	10	-8	42	-38	-29	-	-	29	29	-	-	-19	49
Av- og nedskrivninger	-169	-173	-511	-541	-91	-126	-237	-161	-33	-29	-58	-76	-6	-	-1 105	-1 107
Driftsresultat	613	482	620	528	164	205	389	250	331	285	-157	-148	-5	2	1 956	1 605
Renteinntekter	129	130	10	4	15	14	13	7	22	43	114	97	-155	-163	147	133
Andre finansinntekter	7	21	5	5	7	2	1	1	1	1	21	10	-	-	42	39
Rentekostnader	-14	-21	-65	-82	-31	-22	-10	-8	-4	-10	-107	-101	155	163	-77	-80
Andre finanskostnader	-5	-7	-4	-2	-	-1	-	-1	-	-	-2	-2	-	-	-11	-13
Resultat før skattekostnad	730	605	566	453	155	198	393	250	350	320	-131	-144	-5	2	2 057	1 683
Balanse
Anleggsmidler	1 645	1 653	2 688	2 835	1 323	1 315	1 385	1 256	355	329	1 171	1 146	-68	-66	8 499	8 470
Omløpsmidler	2 475	2 889	1 920	1 735	1 274	1 693	1 014	892	561	379	3 341	2 131	-2 033	-1 763	8 553	7 955
Likvide midler	3 390	2 936	595	317	17	26	710	714	1 475	1 344	1 448	580	-5 039	-3 538	2 596	2 379
Sum eiendeler	7 511	7 478	5 203	4 887	2 614	3 035	3 109	2 861	2 391	2 052	5 961	3 857	-7 140	-5 367	19 649	18 804
Egenkapital	940	991	925	972	396	372	414	387	551	523	551	118	-14	-6	3 763	3 357
Langsiktig gjeld	1 006	1 020	691	795	145	959	286	365	57	32	444	3 232	-63	-3 600	2 566	2 804
Kortsiktig gjeld	5 564	5 467	3 587	3 120	2 072	1 704	2 409	2 109	1 783	1 498	4 967	507	-7 062	-1 761	13 320	12 644
Sum egenkapital og gjeld	7 511	7 478	5 203	4 887	2 614	3 035	3 109	2 861	2 391	2 052	5 961	3 857	-7 140	-5 367	19 649	18 804
Nøkkeltall
Kontantstrøm operasjonelt	946	514	1 120	1 083	544	-142	472	721	398	99	-190	-50	-	-	3 290	2 225
Investeringer i immaterielle eiendeler ogvarige driftsmidler	-91	-117	-318	-253	-17	-53	-140	-170	-15	-5	-29	-97	5	1	-604	-695
Investeringer i tilknyttede ogfelleskontrollerte selskaper	-20	-	-	-32	-156	-29	-45	-36	-	-	-	-	-	-	-221	-97
Antall ansatte	2 817	2 902	2 107	2 194	903	952	1 306	1 347	502	440	128	142	-	-	7 763	7 977
Ordrereserve	17 974	14 290	8 794	9 918	7 803	5 978	8 636	7 678	4 088	3 131	-	-	-	-	47 295	40 994
Herav til utførelse innen 12 måneder	11 443	10 236	3 971	4 232	5 330	4 245	4 670	3 487	2 784	2 373	-	-	-	-	28 198	24 573

Geografiske områder

Konsernets aktivitet er fordelt per land ut ifra tilhørighet til de ressursene som benyttes for gjennomføring av de respektive aktivitene. I hovedsak samsvarer dette med kundenes lokalisering.

	Norge		Sverige		Danmark		Annet		Konsern
Beløp i NOK millioner	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024
Resultatregnskap
Driftsinntekter	25 368	24 464	14 167	13 724	3 475	3 180	133	36	43 143	41 403
Driftsresultat	1 233	1 010	553	456	331	285	-162	-146	1 956	1 605
Resultat før skattekostnad	1 296	1 057	547	448	350	320	-136	-142	2 057	1 683
Balanse
Sum anleggsmidler	4 333	4 488	2 708	2 571	355	329	1 103	1 081	8 499	8 470
Antall ansatte	4 924	5 096	2 209	2 299	502	440	128	142	7 763	7 977
Ordrereserve	26 768	24 208	16 439	13 656	4 088	3 131	-	-	47 295	40 994
Herav til utførelse innen 12 måneder	15 415	14 468	10 000	7 732	2 784	2 373	-	-	28 198	24 573

Konsernet har ingen enkeltkunde som overstiger 10 % av konsernets inntekter. Veidekke anser ikke den norske og svenske stat som foretaksgrupper.

Internomsetning fordelt på segmenter

	Bygg Norge		Infrastruktur Norge		Bygg Sverige		Infrastruktur Sverige		Danmark		Annet		Elimineringer		Konsern
Beløp i NOK millioner	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024
Eksterne inntekter	15 173	14 748	10 281	9 726	7 281	7 618	6 886	6 105	3 475	3 180	47	26	-	-	43 143	41 403
Interne inntekter	132	161	157	238	92	131	146	61	-	-	252	269	-779	-860	-	-
Sum inntekter	15 305	14 909	10 439	9 964	7 373	7 750	7 031	6 166	3 475	3 180	299	295	-779	-860	43 143	41 403

All internomsetning elimineres på konsernnivå.

Note 04.Driftsinntekter

De ordinære driftsinntektene er utelukkende fra kontrakter med kunder. For geografisk inndeling av driftsinntektene henvises det til segmentnoten.

2024

2025

	Bygg	Infrastruktur	Bygg	Infrastruktur		Annet/
Beløp i NOK millioner	Norge	Norge	Sverige	Sverige	Danmark	Eliminering		SUM Ordrereserve
Tjenesteområde
Leiligheter og småhus	5 522	-	549	-	67	-	6 137	8 648
Private yrkesbygg	3 779	-	4 309	-	1 869	-	9 957	8 678
Offentlige yrkesbygg	4 855	-	2 157	-	1 077	-	8 088	9 108
Samferdsel – vei	184	850	-	784	-	-	1 817	3 398
Samferdsel – bane	48	1 961	-	312	-	-	2 321	3 217
Asfalt, geomaterialer	-	3 932	-	863	-	-	4 794	-
Energi, vann og avløp	676	478	-	2 629	82	-	3 865	6 188
Annet anlegg	213	1 184	345	2 399	380	-	4 522	3 280
Vedlikeholdskontrakter	-	1 975	-	-	-	-	1 975	4 777
Annet/eliminering	-	-	-	-	-	-486	-486	-
Sum ordinære driftsinntekter	15 275	10 379	7 360	6 988	3 475	-486	42 991
Andre driftsinntekter	30	60	13	44	-	6	152
Sum driftsinntekter	15 305	10 439	7 373	7 031	3 475	-480	43 143
Sum ordrereserve	17 974	8 794	7 803	8 636	4 088			47 295

Beløp i NOK millioner	ByggNorge	InfrastrukturNorge	ByggSverige	InfrastrukturSverige	Danmark	Annet/Eliminering		SUM Ordrereserve
Tjenesteområde
Leiligheter og småhus	5 710	-	587	-	81	-	6 377	5 606
Private yrkesbygg	3 546	-	5 488	-	1 882	-	10 917	8 022
Offentlige yrkesbygg	5 020	-	1 209	-	832	-	7 061	8 165
Samferdsel – vei	-	275	-	435	-	-	710	3 488
Samferdsel – bane	-	1 943	-	475	-	-	2 418	3 912
Asfalt, geomaterialer	-	3 534	-	722	-	-	4 257	-
Energi, vann og avløp	-	733	-	2 739	108	-	3 580	3 521
Annet anlegg	599	1 434	413	1 747	277	-	4 469	4 646
Vedlikeholdskontrakter	-	1 949	-	-	-	-	1 949	3 634
Annet/eliminering	-	-	-	-	-	-566	-566	-
Sum ordinære driftsinntekter	14 876	9 869	7 696	6 118	3 180	-566	41 173
Andre driftsinntekter	33	95	53	48	-	1	231
Sum driftsinntekter	14 909	9 964	7 750	6 166	3 180	-565	41 403
Sum ordrereserve	14 290	9 918	5 978	7 678	3 131			40 994

Spesifikasjon av driftsinntekter etter type kunde

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Driftsinntekter fra stat og kommuner	13 136	14 511
Driftsinntekter fra heleide statseide selskaper	7 985	3 366
Driftsinntekter fra private kunder	22 021	23 526
Sum driftsinntekter	43 143	41 403

Tidspunkt for innregning av inntekt

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Varer levert på et spesifikt tidspunkt1	640	861
Varer og tjenester levert over tid	42 503	40 542
Sum	43 143	41 403

1 Posten består hovedsakelig av konsernets pukk og grus-aktiviteter.

Gjenstående leveringsforpliktelser

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Innen ett år	30 293	25 616
Mer enn ett år1	19 277	16 589
Sum2	49 569	42 205

1 Største delen av leveringsforpliktelsene "mer enn ett år" forventes levert i perioden fra ett til to år.

2 Differansen mot "Sum ordrereserve" skyldes at asfaltordrer og at ordrer i forretningsenheten Euroming AB ikke inngår i konsernets offisielle ordrereserve.

Spesifikasjon av andre driftsinntekter

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Gevinst salg av driftsmidler1		98	138
Gevinst ved salg av datterselskap	15	-	29
Leieinntekter	13	11	18
Andre inntekter		44	46
Andre driftsinntekter		152	231

1 Kun gevinster inngår i andre driftsinntekter; eventuelle tap inngår i andre driftskostnader.

Note 05. Lønnskostnader

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Lønn		6 754	6 453
Pensjonskostnader	22	662	657
Arbeidsgiveravgift		1 275	1 247
Andre lønnskostnader	6	96	94
Lønnskostnader		8 788	8 450
Antall årsverk		7 700	7 915
Antall ansatte per 31. desember	3	7 763	7 977

Note 06. Aksjer til ansatte

Veidekke foretar årlig salg av aksjer til ansatte med rabatt på gjeldende børskurs med to og treårs bindingstid.

Det ble gjennomført to tilbud i 2025, ett i februar til alle ansatte og ett i september for nøkkelmedarbeidere. Begge programmene gir tilbud om å kjøpe et begrenset antall Veidekke-aksjer til 20 % rabatt. For svenske deltakere er rabatten 25 % for å kompensere for lokale skatteregler. Det ble solgt 1,5 millioner aksjer til ansatte gjennom ordningen i 2025 (1,9 millioner aksjer i 2024). Aksjer kjøpt i programmet for alle ansatte, har bindingstid på to år. I tilbudet til nøkkelmedarbeidere er bindingstid tre år. Lånene knyttet til aksjeordningen for alle ansatte har en varighet på ti måneder, er rentefrie og sikret med pant i aksjene. I tilbudet for nøkkelmedarbeidere ble det gitt mulighet for lånefinansiering med 15 års avdragsprofil. Lånene til nøkkelmedarbeidere hadde for 2025 en rente på 3,8 % og er sikret med pant i aksjene.

Aksjelån til ansatte

Beløp i NOK millioner, unntatt antall nøkkelmedarbeidere og ansatte	Note	2025	2024
Lån til nøkkelmedarbeidere til kjøp av aksjer i Veidekke ASA	17	151	146
Antall nøkkelmedarbeidere med langsiktige lån		632	641

Ansatteopsjoner

Generalforsamlingen vedtok i mai 2019 et treårig opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere. Antall opsjoner som årlig ble tildelt i programmet kunne maksimalt tilsvare 1 % av antall aksjer i selskapet ved tidspunkt for tildeling. Opsjonsprogrammet er nå avsluttet, men tidligere tildelinger løper som skissert i tabellen til høyre.

Opsjonene har 1–3 års opptjeningstid (25 % etter første år, 25 % etter andre år og 50 % etter tredje år) og må utøves innen fem år etter tildeling. Programmet forutsetter at deltakerne er ansatt i selskapet ved utøvelse av opsjonene, og at de beholder aksjene i minst ett år etter utøvelse av opsjonene. Totalt antall utestående opsjoner per 31. desember 2025 var 0,3 millioner. Samtlige utestående opsjoner stammer fra 2021-programmet.

For opsjonsprogrammet fra 2021 ble det totalt tegnet 981 900 opsjoner. Ved tildelingstidspunktet var aksjekursen 115,80 kroner, og virkelig verdi av opsjonene er beregnet med utgangspunkt i en risikofri rente på 0,76 % og en historisk volatilitet på 29 %. Den forventede levetiden for opsjonene er estimert til 3,22 år, og innløsningsfristen er satt til mai 2026. Det er lagt til grunn en forventet utbytteyield på 0 % ved verdsettelsen.

Utestående opsjoner	2021-program	2020-program	2019-program	SUM
Antall utestående opsjoner per 31.12.23	882 800	232 220	72 925	1 187 945
Korreksjon for personer som har sluttet	-42 100	-22 000	-28 250	-92 350
Korreksjon for antall opsjoner utøvd1	-249 478	-108 095	-44 675	-402 248
Antall utestående opsjoner per 31.12.24	591 222	102 125	-	693 347
Innløsningskurs per 31.12.24 (NOK per aksje)	99,36	39,46
Korreksjon for personer som har sluttet / utløpteopsjoner	-	-47 200	-	-47 200
Korreksjon for antall opsjoner utøvd2	-266 764	-54 925	-	-321 689
Antall utestående opsjoner per 31.12.25	324 458	-	-	324 458
Innløsningskurs per 31.12.25 (NOK per aksje)	90,36

1 For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2024, var den veide gjennomsnittlige innløsningskurs på utøvelsestidspunktet NOK 76,93 per aksje. 2 For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2025, var den veide gjennomsnittlige innløsningskurs på utøvelsestidspunktet NOK 81,64 per aksje.

Regnskapsmessig behandling av aksjesalg og opsjonsprogram til ansatte

	2025			2024
Beløp i NOK millioner	Aksjesalg tilansatte	Oppsjoner tilansatte	Sum	Aksjesalg tilansatte	Oppsjoner tilansatte	Sum
Kostnadsført aksjerabatt /opsjonskostnadetter skatt	22	-	22	22	1	24
Rabatt /opsjonskostnad ført som reduksjoni egenkapitalen som følge av bindingstid	16	17	33	18	13	30

Note 07. Finansinntekter og finanskostnader

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Renteinntekter	31	124	109
Andre renteinntekter ikke-finansielle institusjoner		23	23
Valutagevinster		7	12
Mottatt aksjeutbytte		7	6
Verdiøkning/ gevinst ved salg av finansielle instrumenter		27	20
Andre finansinntekter		1	2
Finansinntekter		189	171
Rentekostnader		-15	-10
Rentekostnader ikke-finansielle institusjoner		-3	-20
Rentekostnader tilknyttet leieforpliktelser	13	-59	-50
Valutatap		-1	-8
Nedskrivning/tap ved salg av finansielle instrumenter		-4	-1
Andre finanskostnader		-5	-4
Finanskostnader		-88	-94
Finansinntekter/finanskostnader		101	78

Note 08. Entreprenørprosjekter under utførelse

Veidekke foretar løpende inntektsføring av prosjekter i takt med produksjonen, målt ved fullføringsgrad. Fullføringsgrad fastsettes med grunnlag i utført produksjon.

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Fra resultatregnskapet
Inntekter fra entreprenørenheter		36 221	34 967
Resultat før skatt fra entreprenørenheter		1 811	1 507
Forventet gjenværende driftsinntekter fra tapsprosjekter1		271	305
Fra balansen
Omløpsmidler
Kundefordringer entreprenørprosjekter		2 202	2 734
2Innestående hos kunder	19	1 596	1 582
Utført arbeid som ikke er fakturert	19	1 256	1 107
Kontraktseiendeler entreprenørprosjekter		2 852	2 689
Kortsiktig gjeld
Kontraktsforpliktelser (forskudd fra kunder)	19	2 368	2 391

1 For prosjekter som forventes å gi tap, blir hele tapet resultatført når det blir identifisert. Et tapsprosjekt defineres ut ifra resultat på prosjektnivå.

2 Innestående er beløp som tilbakeholdes som sikkerhet for byggherren og som først faktureres i forbindelse med det respektive sluttoppgjør.

Gjenstående leveringsforpliktelse i entreprenørprosjekter (Ordrereserve)

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Ordrereserve1	3	42 517	37 360
- herav til utførelse de neste 12 måneder		26 444	23 222

1 Ordrereserve her avviker fra sum ordrereserve i note 3 Segmentinformasjon fordi denne oversikten har ikke med inngåtte ordre innenfor veivedlikehold.

Note 09. Resultat per aksje

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Resultat per aksje (NOK)		11,5	9,3
Konsernets årsresultat		1 627	1 352
Eiere av Veidekke ASAs andel av konsernets årsresultat		1 553	1 261
Gjennomsnittlig antall aksjer (millioner)		135,0	135,0
Antall aksjer per 1. januar (millioner)	21	135,0	135,0
Antall aksjer per 31. desember (millioner)1	21	135,0	135,0
Utvanningseffekt av utstedte opsjoner		0,2	0,2
Tidsveiet gjennomsnittlig antall eide aksjer etter utvanning		135,1	135,2
Utvannet resultat per aksje (NOK)		11,5	9,3

1 Veidekke eier ingen egne aksjer per 31. desember 2025 (0 per 31. desember 2024).

Veidekke innførte i 2019 et opsjonsprogram til ansatte. Per 31. desember 2025 er det 0,3 millioner utestående opsjoner knyttet til dette programmet. Se note 6 for mer informasjon om aksje- og opsjonsprogram til ansatte.

Note 10. Goodwill

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Balanseført verdi 1. januar	2 349	2 088
Investeringer virksomhetskjøp	-	277
Årets nedskrivninger	-	-37
Årets omregningsdifferanser	63	22
Balanseført verdi 31. desember	2 412	2 349
Anskaffelseskostnad 1. januar	2 436	2 138
Akk. nedskrivninger per 1. januar	-87	-50
Anskaffelseskost per 31. desember	2 501	2 436
Akk. nedskrivninger per 31. desember	-90	-87

Konsernet har balanseført goodwill fra i alt 62 virksomhetskjøp. Hver goodwillpost er knyttet til en kontantstrømgenererende enhet (KGE). En kontantstrømsgenerende enhet er det laveste nivået hvor uavhengige kontantstrømmer kan testes. I tilfeller hvor overtatt virksomhet opprettholdes som selvstendig virksomhet, utgjør denne en KGE. Virksomheter hvor det knytter seg betydelige synergieffekter og hvor type aktivitet er lik, betraktes som en samlet KGE. Dette gjelder når overtatt virksomhet er integrert med et eksisterende Veidekkeselskap eller operativt er tett knyttet sammen med eksisterende Veidekkevirksomhet. I disse tilfellene er det den samlede virksomheten som utgjør KGE, og hvor goodwill testes og følges opp. I konsernet er det registrert 35 KGEèr som det knytter seg balanseført goodwill til.

Goodwill per virksomhetsområde fordelt på kontantstrømgenererende enheter:

Beløp i NOK millioner		Note	2025	2024
Bygg Norge	Resultat før skatt virksomhetsområde 3		730	605
Veidekke Entreprenør AS, Forretningsområde Vest			284	284
Leif Grimsrud AS			177	177
Veidekke Entreprenør AS, Forretningsområde Øst			60	60
Veidekke Entreprenør AS, Agder			71	71
Veidekke Entreprenør AS, Bygg Norge (Reinertsen)			88	88
Grande Entreprenør AS			69	69
Øvrige			116	116
Sum goodwill virksomhetsområde Bygg Norge			865	865
Infrastruktur Norge	Resultat før skatt virksomhetsområde 3		566	453
Forretningsområde Asfalt			119	119
Forretningsområde Geomaterialer			72	72
Båsum Boring AS			49	49
Øvrige			94	94
Sum goodwill virksomhetsområde Infrastruktur Norge			335	335
Bygg Sverige	Resultat før skatt virksomhetsområde 3		155	198
Billström Riemer Andersson AB (BRA)			341	321
Arcona AB			116	109
Bygg Väst			72	68
Øvrige			21	21
Sum goodwill virksomhetsområde Bygg Sverige			551	519
Infrastruktur Sverige	Resultat før skatt virksomhetsområde 3		393	250
Euromining AB		15	298	280
Øvrige			210	197
Sum goodwill virksomhetsområde InfrastrukturSverige			507	477
Danmark	Resultat før skatt virksomhetsområde 3		350	320
Hoffmann A/S - Danmark			155	155
Sum goodwill konsern			2 412	2 349

Verditesting av goodwill

Goodwill avskrives ikke, men testes for verdifall hvert år. Verditesten gjennomføres ved at beregnet gjenvinnbart beløp sammenlignes med investert kapital for den aktuelle enheten. Gjenvinnbart beløp beregnes på basis av enhetens forventede fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Kontantstrømmene beregnes med grunnlag i virksomhetens forventninger til inntjening for de kommende tre år, justert for eventuelle kapitalbehov. I tilegg til dette beregnes en forventet kontantstrøm år fire og fem basert på nominell vekst i inntjening samt enhetens termineringsverdi etter fem år. Dette summerer seg til enhetens gjenvinnbare beløp. Investert kapital er enhetens totale eiendeler med fradrag for rentefri gjeld. Når gjenvinnbart beløp overstiger investert kapital, opprettholdes balanseført goodwill. Når gjenvinnbart beløp er lavere enn investert kapital, gjennomføres nedskrivning til beregnet gjenvinnbart beløp.

Forutsetninger benyttet i verditestingen

1. Omsetningsnivå og resultatmargin kommende tre år

I nedskrivingstesten er virksomhetenes budsjett og plan for de kommende tre år benyttet. Disse er estimert på basis av nåværende omsetning og marginer samt forventet markedsutvikling.

2. Omsetningsnivå og resultatmargin i etterfølgende periode

Omsetning og resultatmargin kommende år baserer seg på ledelsens vedtatte budsjett og strategi for den kommende treårsperiode. I perioden videre og i termineringsverdien er det innarbeidet en årlig vekst på 2,5 % i omsetning og resultat. Det er en rimelig antakelse at en moden og bred næring som bygg og anlegg vokser i takt med den generelle økonomien/BNP i det enkelte land. Med inflasjon i tråd med et inflasjonsmål på 2 % gir dette en samlet verdivekst for økonomien på nivå 4 %. Grunnet usikkerheten rundt kontantstrøm langt frem i tid er vekst benyttet i beregningene 2,5 % for Norge og Sverige. For Danmark er det benyttet en vekst på 2 %.

3. Diskonteringsrente

Diskonteringsrenten er basert på en vektet gjennomsnittlig kapitalkostnadsmetodikk (WACC). Nominell diskonteringsrente før skatt er basert på konsernets vurderte kapitalkostnad beregnet som veid gjennomsnitt av kostnad for konsernets egenkapital og gjeld. Diskonteringsrenten tar hensyn til risikofri rente, risikopremie og markeds-beta. Diskonteringsrentene benyttet fremgår av følgende tabell:

2025	Norge	Sverige	Danmark
Diskonteringsrente (WACC) før skatt	9,8 %	9,4 %	8,3 %
2024	Norge	Sverige	Danmark
Diskonteringsrente (WACC) før skatt	10,1 %	9,8 %	8,3 %

4. Investeringsbehov/reinvesteringer

Virksomhetens forventede fremtidige investeringsbehov for å opprettholde nåværende tilstand er reflektert i beregningene. Disse er i henhold til ledelsens budsjett og strategi for de kommende tre år. For perioden utover de neste tre år er det lagt til grunn at reinvesteringsbehovet tilsvarer forventede avskrivninger, hensyntatt forventet prissstigning. Endring i arbeidskapitalbehov er vurdert og er i all vesentlighet satt til 0. Generelt sett er byggvirksomheten lite kapitalkrevende, derimot kreves det noe mer kapital i infrastrukturvirksomhetene.

5. Klimarisiko

Veidekke har overordnet vurdert klimarisikoen som lav, og følgelig er dette i liten grad hensyntatt i goodwilltestene. Det som likevel er tydelig er at det vil skje endringer i fremtidige rammevilkår for enkelte KGEèr knyttet til klima. Veidekke jobber proaktivt med dette, og evnen til å tilpasse seg vil være viktig for fremtidig inntjening og kontantstrømmer. Det vises til note 30 for ytterligere omtale.

Vurdering av forutsetninger lagt til grunn siste år

De forutsetningene som ble lagt til grunn for beregningene foretatt ved utgangen av 2024, ble i stor grad oppnådd.

Detaljer for goodwillposter med verdi over NOK 100 millioner

					Beregnet nedskrivningsbehov i prosent av goodwillpostdersom
									flg. forutsetninger endres i verditesten
Beløp i NOK millioner					Diskonteringsrente Driftsinntekter1				Driftsmargin
Kontantgenererendeenhet (KGE)	Virksomhetsområde	Goodwillpost	Omsetningi KGE for2025	Oppnådddriftsmargin iKGE i 2025	Pluss1 %	Pluss2 %	Minus10 %	Minus20 %	Minus20 %	Minus40 %
Billström RiemerAndersson AB (BRA)	ByggSverige	341	3 554	4,4 %	-	-	-	-	-	-
ForretningsområdeVest	ByggNorge	284	4 009	4,9 %	-	-	-	-	-	-
Euromining AB	InfrastrukturSverige	298	742	8,8 %	-	-	-	-	-	20 %
Leif Grimsrud AS	ByggNorge	177	769	6,6 %	-	-	-	-	-	25 %
Hoffmann AS	Danmark	155	3 475	9,5 %	-	-	-	-	-	-
ForretningsområdeAsfalt	InfrastrukturNorge	119	3 571	7,6 %	-	-	-	-	-	-
Arcona AB	ByggSverige	116	1 485	2,2 %	-	-	-	-	-	-

1 Marginbildet opprettholdes

Sensitivitetsanalysen i tabellen over dekker 62 % av bokført goodwill. Resterende goodwill knytter seg til 28 forskjellige KGEèr. Det er store forskjeller i størrelse på goodwillpostene, men det store antallet KGEèr indikerer at risikoen for en betydelig fremtidig nedskrivning er begrenset. Forutsetningene som er lagt til grunn i tabellen representerer rimelige endringer i de mest kritiske forutsetningene.

Note 11. Andre immaterielle eiendeler

Andre immaterielle eiendeler omfatter IT-systemer, uttaksrettigheter i forretningsområdet Geomaterialer (Pukk og grus) og kjøpte kundeporteføljer. Aktivering IT-systemer gjelder utgifter til utvikling av flere spesialutviklede programvarer. IT-systemer avskrives lineært over fem til åtte år. Avskrivinger for pukk- og grusrettigheter blir regnskapsført i takt med uttak av grusmasser. Kundeporteføljer avskrives lineært over fire til fem år. IT-kostnader for skybaserte løsninger kostnadsføres løpende.

		20252024
				Andreimmaterielle				Andreimmaterielle
Beløp i NOK millioner	Note	IT-systemer	Grusrettigheter	eiendeler	Sum	IT-systemer	Grusrettigheter	eiendeler	Sum
Balanseført verdi 1. januar		151	33	37	222	149	46	5	200
Investeringer i løpende drift		38	11	-	49	28	-	1	28
Investeringer ved kjøp av selskaper		-	-	-	-	-	-	33	33
Avgang		-14	-	-	-15	-1	-	-	-1
Årets avskrivinger		-36	-6	-10	-52	-30	-6	-4	-41
Årets nedskrivinger		-	-	-	-	-	-	-1	-1
Reklassifiseringer	12	1	-	-	1	5	-7	4	2
Omregningsdifferanse		-	1	2	3	-	-	-	1
Balanseført verdi 31. desember		139	39	28	207	151	33	37	222
Anskaffelseskost per 1. januar		227	99	79	405	195	113	34	341
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 1. januar		-76	-65	-42	-183	-45	-67	-29	-141
Anskaffelseskost per 31. desember		247	113	80	440	227	99	79	405
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 31. desember		-107	-74	-52	-233	-76	-65	-42	-183
Avskrivingsmetode		Lineær	I tråd med uttak	Lineær		Lineær	I tråd med uttak	Lineær
Avskrivingsperiode		5-8 år		5-20 år		5-8 år		5-20 år

Note 12. Driftsmidler

		2025				2024
			Varige driftsmidler					Varige driftsmidler
Beløp i NOK millioner	NoteEiendommer	Maskiner o.l	Asfalt- ogpukkverk	Anlegg underutførelse	Sum	Eiendommer	Maskiner o.l	Asfalt- ogpukkverk	Anlegg underutførelse	Sum
Balanseført verdi 1. januar	783	1880	506	124	3293	791	1669	517	114	3091
Investeringer i løpende drift	45	414	11	85	555	74	516	6	70	667
Tilgang ved virksomhetsoverdragelser	-	-	-	-	-	12	216	-	-	227
Avgang	-8	-108	-13	-	-128	-33	-82	-	-	-115
Avgang solgt virksomhet	-	-	-	-	-	-9	-	-	-	-9
Årets avskrivinger	-38	-469	-76	-	-583	-35	-451	-77	-	-563
Årets nedskrivinger	-	-6	-	-	-6	-	-	-	-	-
Reklassifiseringer	11, 13-1	16	76	-76	15	-23	2	59	-59	-21
Omregningsdifferanse	12	33	4	-	50	6	9	1	-	16
Balanseført verdi 31. desember	793	1759	509	134	3195	783	1880	506	124	3293
Anskaffelseskost per 1. januar	1196	4449	1678	124	7447	1182	4230	1616	114	7142
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 1. januar	-413	-2569	-1172	-	-4154	-391	-2560	-1100	-	-4051
Anskaffelseskost per 31. desember	1224	4395	1748	134	7501	1196	4449	1678	124	7447
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 31. desember	-431	-2636	-1239	-	-4306	-413	-2569	-1172	-	-4154
Avskrivingsmetode	Lineær	Lineær	Lineær			Lineær	Lineær	Lineær
Avskrivingsperiode	20-50 år	4-7 år	10-14 år			20-50 år	4-7 år	10-14 år

Det vurderes at det er lav risiko knyttet til klimaendringer på kort og mellomlang sikt, men at det i et langsiktig scenario med betydelig global temperaturøkning er noe høyere risiko knyttet til driftsmidler med lang levetid. Dette har hatt liten betydning i forhold til avskrivningstid. Det vises til note 30 for ytterligere omtale.

Konsernet hadde per 31. desember 2025 inngått kontrakter for NOK 186 millioner tilknyttet leveranser av driftsmidler for levering i 2026.

Salgssum og nettogevinst (-tap)1 ved salg av driftsmidler

	2025		2024
Beløp i NOK millioner		Salgssum Nettogevinst / tap		Salgssum Nettogevinst / tap
Maskiner og lignende	174	66	158	76
Asfalt- og pukkverk	15	2	-	-
Eiendommer	16	9	64	31
Sum	205	77	221	107

1 Gevinst ved salg av driftsmidler inngår i driftsinntekter. Tap ved salg av driftsmidler inngår i driftskostnader.

Note 13. Leieavtaler

Konsernet som leietaker

Konsernets leier diverse eiendeler, i hovedsak forretningskontorer og annen fast eiendom, maskiner, utstyr og kjøretøy.

Bruksretteiendeler

		2025		2024
	Maskiner			Maskiner
Beløp i NOK millioner		o.l. Eiendommer	Sum		o.l. Eiendommer	Sum
Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember	503	650	1 153	465		565 1 030
Tilgang av bruksretteiendeler	305	180	485	309	286	595
Avslutning leieforhold	-2	-	-2	-11	-	-11
Avskrivninger	-285	-178	-464	-262	-202	-464
Reklassifiseringer	-15	-	-15	-	-	-
Omregningsdifferanser	9	5	14	3	1	4
Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember	515	657	1 172	503		650 1 153
Anskaffelseskost 1. januar	994	1 294	2 287	921		1 324 2 246
Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar	-491		-644 -1 135	-456		-760 -1 216
Anskaffelseskost 31. desember	1 028	1 447	2 475	994		1 294 2 287
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember	-513		-790 -1 303	-491		-644 -1 135
Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær		Lineær	Lineær
Laveste av gjenstående leieperiode ellerøkonomisk levetid	1-5 år	1-10 år		1-5 år	1-10 år

Klassifikasjon leieforpliktelser i balansen

På tidspunkt for etablering av en leieavtale vurderes det hvorvidt avtalen er inngått som en finansieringsløsning eller om den er av operativ karakter. Dersom det vesentligste av den økonomiske risikoen knyttet til det underliggende leieobjektet er overtatt av Veidekke, og avtalen er en ren finansieringsløsning, klassifiseres gjelden som rentebærende gjeld/gjeld til kreditinstitusjoner. Operative leieavtaler klassifiseres som ikke rentebærende gjeld.

Leieforpliktelser

Beløp i NOK millionerNote	2025	2024
Leieforpliktelser 1. januar	1 162	1 040
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	485	595
Betaling av hovedstol	-449	-463
Betaling av renter	-59	-50
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser7	59	50
Avslutning leieforhold	-2	-11
Reklassifiseringer	-15	-
Omregningsdifferanser	13	2
Leieforpliktelser 31. desember	1 193	1 162
- herav langsiktige leieforpliktelser24, 31	770	847
- herav kortsiktige leieforpliktelser25, 31	423	315
Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger
Mindre enn 1 år	442	324
1-2 år	280	346
2-3 år	195	187
Mer enn 3 år	426	451
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember31	1 343	1 308
Gjennomsnittlig diskonteringsrente	5,3 %	5,0 %

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Konsernet har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.

Andre leiekostnader innregnet i resultatet og i operasjonell kontantstrøm

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Driftskostnader kortsiktige leieavtalerDriftskostnader langsiktige leieavtaler knyttet til eiendeler av lav verdi	699199	712168
Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader	898	880

Anvendte praktiske løsninger

Veidekke leier maskiner og utstyr i forbindelse med oppføring av bygg og anlegg. En stor del av utstyret har en leieperiode på under ett år. Den høye andelen korte leieavtaler reflekterer at konsernets utstyrsbehov er nært knyttet til fremdriften i byggeprosessen i hvert enkelt prosjekt. Behovet varierer gjennom prosjektets levetid, og utstyr leies ofte derfor for avgrensede perioder og tilbakeleveres direkte fra prosjektene. Konsernet innregner ikke leieavtaler med en løpetid under ett år. I stedet kostnadsføres disse leiebetalingene når de inntreffer. Konsernet innregner heller ikke leieforpliktelser eller bruksretteiendeler for leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi (under NOK 200 000).

Opsjoner om å forlenge en leieavtale og kjøpsopsjoner

Konsernets leieavtaler av lokaler har leieperioder som varierer mellom ett og ti år. Flere av avtalene inneholder en rett til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved avtaleinngåelse vurderer konsernet om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves.

Konsernet leier maskiner og utstyr samt kjøretøy med en leieperiode mellom tre og fem år. Enkelte kontrakter inkluderer en opsjon til å kjøpe eiendelene ved endt leieperiode. Ved avtaleinngåelse vurderer konsernet om en kjøpsopsjon med rimelig sikkerhet vil utøves.

Konsernet som utleier

Veidekke har leieavtaler knyttet til utleie av eiendommer, driftsmidler mv. Inntekter fra dette fremgår av tabellen under.

Veidekkes inntekter fra utleie

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Leieinntekter dette år	4	11	18
Leieinntekter neste år		9	8
Totale leieinntekter etter to år		16	21

Konsernet har klassifisert disse leieavtalene som operasjonelle, da risikoer og fordeler forbundet med eierskap til eiendelene ikke vurderes overført til leietaker.

Note 14. Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper

Årets bevegelser for investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper fremkommer av følgende tabell:

		2025		2024
Beløp i NOK millioner	Felleskontrollerteselskaper	Tilknyttedeselskaper	Sum	Felleskontrollerteselskaper	Tilknyttedeselskaper	Sum
Balanseført verdi per 1. januar	337	122	459	292	26	319
Andel av årets resultat	-14	-5	-19	4	45	49
Tilførsel/tilbakebetaling ansvarlig lån	6	-	6	13	-	13
Mottatt utbytte	-31	-48	-79	-22	-5	-26
Tilgang selskaper/kapitaløkninger1	191	31	221	42	55	97
Salg/likvidering av selskap	-	-	-	-2	-	-2
Verdiendringer ført mot totalresultatet	3	-	3	8	-	8
Valutaomregningsdifferanser	3	4	7	1	1	1
Balanseført verdi per 31. desember	495	103	598	337	122	459

1 Gjelder hovedsaklig investeringer i utviklingsprosjekt innenfor næringsbygg i Gøteborg, der virksomheten går inn som minoritetseier.

Det vises til note 16 Offentlig-privat samarbeid for mer informasjon om de felleskontrollerte OPS-selskapene som rapporteres under virksomhetsområdet Annet.

Note 15. Kjøp og salg av virksomhet

Kjøp av virksomhet 2025

Det ble ikke foretatt virksomhetsoverdragelser i 2025.

Kjøp av virksomhet 2024

Infrastruktur Sverige overtok 25. oktober 2024 100 % av aksjene i Euromining AB. Euromining er en maskinentreprenør som i hovedsak leverer tjenester til gruveindustrien i Nord-Sverige. Konsernet har ca. 200 ansatte, og selskapets største kunde er LKAB, som er eid av den svenske stat. For regnskapsåret 2025 omsatte selskapet for NOK 740 millioner (2024: NOK 714 millioner) og hadde et resultat før skatt på NOK 63 millioner (2024: NOK 78 millioner). Euromining inngår i Veidekkes regnskap fra 25 oktober 2024 og er inkludert i konsernregnskapet for 2024 med NOK 133 millioner i omsetning og et resultat før skatt på NOK 15 millioner. Ved overtagelsen ble det betalt et kontantvederlag på NOK 360 millioner for selskapet. Samtidig hadde Euromining NOK 132 millioner i likvide midler. Endelig vederlag avhenger av fremtidige økonomiske prestasjoner. I den opprinnelige oppkjøpsanalysen ble det innarbeidet et betinget vederlag på NOK 159 millioner. Det ble tilordnet NOK 33 millioner til ordrer og kundeportefølje, NOK 277 millioner til goodwill og NOK 7 millioner i utsatt skatt. Oppdatert vurdering av tilleggsvederlag per 31. desember 2025 tilsier at det betingede vederlaget vil utgjøre NOK 103 millioner. Endringen i estimert variabelt vederlag er resultatført, og i resultatregnskapet for 2025 er det innarbeidet en positiv resultatpost på NOK 65 millioner inkludert valutaeffekter. Gevinsten inngår i resultatlinjen Andre driftskostnader. Estimert totalt vederlag for kjøp av virksomheten utgjør NOK 463 millioner per 31. desember 2025.

Salg av virksomhet 2024 og 2025

Det er ikke gjort vesentlig salg av virksomhet i 2024 eller 2025.

Salg av datterselskap 2024

Infrastruktur Sverige solgte i 2024 et selskap som eide et lagerbygg i Stockholmsområdet. Salgspris var NOK 39 millioner og gav en regnskapsmessig gevinst på NOK 29 millioner. Gevinsten er klassifisert som Driftsinntekter.

Regnskapsmessige effekter fra kjøpet av Euromining AB

Beløp i NOK millioner	2024
Innarbeidede balanseførte verdier på oppkjøpstidspunktet:
Maskiner o.l.	231
Kundefordringer	108
Likvide midler	132
Rentebærende gjeld	-146
Annen ikke rentebærende gjeld	-110
Netto balanseførte verdier på oppkjøpstidspunktet	215
Kjøpesum (vederlag) for aksjene	519
Netto balanseførte verdier på oppkjøpstidspunktet	215
Netto identifiserte merverdier	26
Innregnet goodwill i balansen	277
Sum fordeling av verdier	519
Kjøpesum for aksjene	-519
Betinget vederlag – utsatt betaling	159
Overtatte likvider	132
Netto kontantstrøm fra kjøpet	-228

Det er utover kjøpet av Euroming AB gjort to mindre kjøp hvor vederlaget utgjør til sammen NOK 3 millioner.

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Kjøp av virksomhet	-	-231
Utsatt betaling tidligere kjøp, betalt	-	-
Utbetalinger ved kjøp av datterselskaper/virksomhet	-	-231
Salg av datterselskap	-	39
Innbetalinger ved salg av datterselskaper/virksomhet	-	39

Note 16. Offentlig-privat samarbeid (OPS-prosjekter)

Veidekke har eierinteresser i fem OPS-prosjekter; fire skoleprosjekter og ett veiprosjekt.

Et OPS-prosjekt er et samarbeid mellom en offentlig og en privat aktør om et byggeprosjekt, der en kommune eller statlig etat bestiller en tjeneste, som i Veidekkes tilfelle gjelder leie av en vei/skole i en avtalt leieperiode. Eierrollen for de fem prosjektene rapporteres under virksomhetsområdet Annet. Veidekke regnskapsfører OPS-kontraktene som en finansiell eiendel i henhold til IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordning (The Financial Asset Model), basert på amortisert kost. Drifts- og vedlikeholdskontraktene blir inntektsført løpende over driftsperioden i takt med utført arbeid.

Oversikt over OPS-kontrakter	Leieperiode	Byggekontrakt	Eierandel	Status	Juridisk eierav prosjekt
Rykkinn Skole	2016-2041	0,2 MRD	50 %	Leieperiode	Skuleveg AS
Jessheim Videregående Skole	2017-2042	0,8 MRD	50 %	Leieperiode	Skulebygg AS
Gystadmarka Skole	2018-2043	0,2 MRD	50 %	Leieperiode	Skuleplass AS
Justvik Skole	2018-2043	0,1 MRD	50 %	Leieperiode	Skulegard AS
E39 Lyngdal-Flekkefjord	2006-2031	1,2 MRD	50 %1	Leieperiode	Allfarveg AS

1 Veidekkes resultatandel er på 70 %

I regnskapet inngår aktiviteten som eier av OPS-prosjekter på følgende regnskapslinjer:

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Resultatregnskap
Resultat fra investering i felleskontrollerte selskaper	14	29	29
Balanseoppstilling
Investering i felleskontrollerte selskaper	14	217	202

Finansielle instrumenter – finansiering OPS-prosjekter

Leieinntekt fra stat/kommune er i all hovedsak fastsatt på kontraktsinngåelsestidspunktet, og det er derfor hensiktsmessig å sikre prosjektets rentekostnad over den samme perioden for å redusere den finansielle risikoen gjennom fastrenteavtaler over prosjektenes levetid. Sikringen medfører at en eventuell fremtidig endring i rentenivå ikke vil få vesentlig påvirkning på lønnsomheten i prosjektene. Rentesikringene er utarbeidet slik at den regnskapsmessig tilfredsstiller vilkårene for sikringsbokføring.

Sikringsbokføring for alle OPS-selskaper totalt:

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Sikringsreserve per 1. januar		-10	-18
Årets endring sikringsreserve	14	3	8
Sikringsreserve per 31. desember	31	-7	-10

Oppstillingen beskriver Veidekkes andel av rentederivatene relatert til OPS-selskaper. Virkelig verdi av rentederivatene har en mindreverdi på NOK 7 millioner etter skatt per 31. desember 2025 og er ført som en reduksjon i konsernets egenkapital.

Note 17. Andre finansielle eiendeler og langsiktige rentebærende fordringer

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Finansielle investeringer	27, 31	425	388
Andre langsiktige fordringer		70	98
Aksjelån til ansatte	6	151	145
Andre aksjer		9	14
Andre finansielle eiendeler		654	645

Finansielle investeringer på NOK 425 millioner er knyttet til dekning av pensjonsforpliktelser og er pantsatt. 75 % av porteføljen er investert i rentefond, og resten er investert i aksjefond. Investeringene klassifiseres som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. For en tredjedel av porteføljen foreligger det en form for sikring ved at verdiendring i investeringen veies opp i tilsvarende endring i pensjonsforpliktelse.

I regnskapslinjen langsiktige rentebærende fordringer på NOK 222 millioner, inngår utlån til Veidekke felleskontrollerte virksomheter med til sammen NOK 220 millioner. Ved utgangen av 2025 vurderes disse å ikke bli innløst innen ett år, og de er av den grunn klassifisert som langsiktige. Tilsvarende beløp for 2024 var NOK 303 millioner. Lånene har betryggende sikkerhet.

Note 18. Driftsbeholdninger

Driftsbeholdninger omfatter beholdninger på infrastruktur- og byggeprosjekter, som materialer, råvarer (pukk, grus og bitumen), reservedeler og småutstyr. Egenregiprosjekter omfatter utviklingsprosjekter, hovedsakelig innenfor næringseiendom.

	2025		2024
Beløp i NOK millioner	Driftsbeholdninger	Egenregiprosjekter	Sum	Driftsbeholdninger	Egenregiprosjekter	Sum
Infrastruktur Norge	345	-	345	373	-	373
Bygg Norge	153	22	175	304	22	325
Infrastruktur Sverige	90	1	91	80	1	81
Bygg Sverige	20	68	88	20	66	86
Annet	8	-	8	8	-	8
Driftsbeholdninger	615	92	707	784	89	873

Note 19. Kundefordringer og kontraktsbalanser

Kundefordringer er fakturerte fordringer der Veidekke har en ubetinget rett til vederlag, mens kontraktseiendeler representerer en betinget rett til vederlag. Det vises til nærmere forklaring av begrepene i avsnittet om kontraktsbalanser.

Kundefordringer

Balanseførte kundefordringer per 31. desember består av følgende deler:

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Fakturert kunder	6 363	5 714
Tapsavsetning	-32	-28
Fakturert, ikke utført arbeid	-3 556	-2 404
Kundefordringer	2 775	3 282

Prosjektrisiko i kundefordringer

Prosjektrisiko relaterer seg til kundens vilje til å betale, og denne risikoen håndteres som en del av prosjektvurderingen. I regnskapet vil en eventuell verdinedgang presenteres som en reduksjon av kundefordringene og vil i oppstillingen over inngå som en del av vurderingen av posten "Fakturert, ikke utført arbeid".

Aldersfordeling for "Fakturert kunder" per 31. desember:

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Ikke forfalte fordringer	4 775	4 355
Mindre enn 30 dager siden forfall	503	634
30–60 dager siden forfall	205	60
60–90 dager siden forfall	22	45
90–180 dager siden forfall	361	127
Mer enn 180 dager siden forfall1	496	494
Fakturert kunder	6 363	5 714

1 Det er knyttet høye beløp til fordringer forfalt for mer enn 180 dager siden. Dette skyldes oppståtte tvister som kan være tidkrevende å løse, og som i noen tilfeller må løses i rettsapparatet. Eventuelt verdifall på fordringen på basis av prosjektrisiko vil normalt inngå i prosjektets sluttprognosevurdering og fremgår i tabellen under «Fakturert, ikke utført arbeid». Oppført beløp gir derfor ikke utrykk for den reelle tapsrisikoen. Det vises til note 34 Tvister og krav relatert til prosjekter.

Endringer i avsetning for verdifall knyttet til kredittrisiko på kundefordringene:

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Balanseført verdi per 1. januar	28	36
Omregningsdifferanse	1	-
Avsetninger foretatt i året	9	13
Avsetninger benyttet i året	-2	-2
Avsetninger tilbakeført i året	-4	-20
Balanseført verdi per 31. desember	32	28

Avsetningene er hovedsakelig gjort på porteføljebasis.

Eksponering for kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at en kunde vil påføre Veidekke et tap ved ikke å kunne innfri en forpliktelse (konkursrisiko). Denne risikoen har historisk sett vært lav i Veidekke, blant annet fordi det normalt foreligger garantier relatert til den underliggende kontrakten. Det vises til ytterligere omtale i note 29 Finansiell risiko under kapittel Kredittrisiko.

Kontraktseiendeler

Kontraktseiendeler består av utført arbeid som på balansetidspunktet ikke er fakturert og innestående. Innestående er beløp som holdes tilbake som sikkerhet for byggherre, og som skal gjøres opp når prosjektet er ferdig.

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Utført arbeid, ikke fakturert	1 429	1 247
Innestående kunder	1 596	1 582
Kontraktseiendeler	3 025	2 830

Endring i kontraktseiendeler

Balanseført verdiper 31. desember	3 025	2 830
Utført arbeid i år som faktureres senere	3 011	2 881
Fakturert kunder gjennom året	-2 816	-3 333
Balanseført verdi per 1. januar	2 830	3 282
Beløp i NOK millioner	2025	2024

Usikret kredittrisiko for kundefordringer og kontraktseiendeler beregnes i følgende tabell:

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Kundefordringer	2 775	3 282
Kontraktseiendeler	3 025	2 830
Kundefordringer og kontraktseiendeler	5 800	6 112
Herav:
Mottatte bankgarantier relatert til kundefordringene og kontraktseiendelene	486	424
Andre garantier	47	166
Fordring på stat og kommune1	2 273	1 621
Sum kundefordringer og kontraktseiendeler med minimal risiko	2 807	2 211
Resterende usikret kredittrisiko i kundefordringene og kontraktseiendelene	2 993	3 901

1 Det er lagt til grunn at kredittrisikoen relatert til fordringer på stat/kommune i Skandinavia er minimal.

Kontraktsforpliktelser

Kontraktsforpliktelser består primært av forskuddsbetaling fra kunder på entreprenørkontrakter der inntekt opptjenes over tid.

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Balanseført verdi per 1. januar	2 514	2 135
Inntektsført gjennom året	-2 514	-2 135
Tilgang virksomhetskjøp	-	-
Mottatte forskudd	2 507	2 514
Balanseført verdiper 31. desember	2 507	2 514

Kontraktsbalanser

Inntektsføring, fakturering og innbetaling fra kunder skjer generelt på ulike tidspunkter, og dette resulterer i kundefordringer, ufakturerte fordringer (kontraktseiendeler) og forskuddsbetalinger fra kunder (kontraktsforpliktelser) i Veidekkes balanse.

Kontraktseiendeler består av oppfyllelse av leveringsforpliktelser, hovedsakelig fra entreprenørprosjekter og andre prosjekter der fremdriften måles over tid. Kontraktseiendeler blir klassifisert som kundefordring når Veidekke har rett til å fakturere basert på utført arbeid.

I byggvirksomheten er det vanlig med faste betalingsplaner, og dersom det mottas mer i betaling enn hva som er utført, klassifiseres dette i balansen som kontraktsforpliktelser.

På balansedagen gjennomgås alle prosjekter, og for hvert prosjekt balanseføres enten en netto eiendel eller forpliktelse mot kunden. Tabellene over gir opplysninger om fordringer, kontraktseiendeler og kontraktsforpliktelser fra kontrakter med kunder per årsslutt.

I infrastrukturvirksomheten samt i deler av byggvirksomheten skjer normalt fakturering i etterkant av at arbeidet er utført, enten etter faste tidsmessige intervaller eller ved milepælsoppnåelser. Dette medfører et etterslep i faktureringen av utført arbeid, som igjen resulterer i at det balanseføres en kontraktseiendel.

Note 20. Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer

Konsernets likvide midler består av bankinnskudd og pengemarkedsfond.

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Plassering i pengemarkedsfond	31	1 447	579
Bankinnskudd1		1 149	1 800
Sum likvide midler		2 596	2 379

1 Herav NOK 18 millioner (12) i bundne midler.

Veidekke har utarbeidet en strategi og plan for hvordan overskuddslikviditet skal forvaltes og plasseres, slik at selskapet kan oppnå en høyere avkastning enn det som i dag oppnås i bank, hensyntatt kravet til nødvendig likviditet/tilgjengelighet og lav risiko. Plasseringene i flere pengemarkedsfond er av høy sikkerhet, og likviditeten fra samtlige fond er tilgjengelig i løpet av kort tid. Plasseringen er derfor klassifisert som likvide midler.

Utover plassering i pengemarkedsfond på NOK 1 447 millioner har Veidekke investert NOK 1 446 millioner i obligasjonsfond, klassifisert som kortsiktige finansielle plasseringer i balansen. Obligasjonsfondet er investert i en diversifisert portefølje. Fondet anses å ha høy likviditet, men tilgjengeligheten er ikke like høy som pengemarkedsfond og bankinnskudd.

Finansielle plasseringer		1 446	580
Obligasjonsfond	31	1 446	580
Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024

Note 21. Antall aksjer, aksjeeiere mv.

De største aksjeeierne i Veidekke ASA per 31. desember 2025 er presentert i følgende tabell:

	Antall aksjer	Eierandel
OBOS Aksjeinvesteringer AS	26 341 564	19,5 %
Folketrygdfondet	14 774 449	10,9 %
If Skadeförsäkring AB	4 358 021	3,2 %
Vanguard	4 214 368	3,1 %
Verdipapirfond ODIN Norge	4 155 268	3,1 %
Pareto Asset Management	3 247 628	2,4 %
Must Invest AS	3 100 000	2,3 %
Storebrand Asset Management	2 817 394	2,1 %
MP Pensjon PK	2 698 284	2,0 %
Alfred Berg Kapitalforvaltning	2 526 547	1,9 %
KLP Kapitalforvaltning AS	2 356 152	1,7 %
DNB Asset Management AS	1 982 694	1,5 %
Holberg Fondene	1 677 619	1,2 %
Swedbank Robur Fonder	1 390 799	1,0 %
Dimensional Fund Advisors	1 374 627	1,0 %
Nordea Funds	1 288 788	1,0 %
Arctic Fund Management	1 115 607	0,8 %
Forsvarets Personellservice	1 099 750	0,8 %
RBC Global Asset Management	762 091	0,6 %
First Fondene	748 800	0,6 %
Sum 20 største aksjeeiere	82 030 450	60,8 %
Andre	52 925 817	39,2 %
Totalt	134 956 267	100,0 %
Endringer antall aksjer
Antall utstedte aksjer per 1. januar 2025		134 956 267
Antall utstedte aksjer per 31. desember 2025		134 956 267

Pålydende per aksje er kr 0,50. Om lag 10 % av aksjene eies av ansatte per 31.12.2025 (12 % per 31.12.2024). Det ble i 2024 eller 2025 ikke foretatt kjøp eller salg av egne aksjer.

Aksjer eid av styret og konsernledelsen per 31. desember 2025:

STYRET	Antall aksjer
Egil Haugsdal, styrets lederCarola Lavén	3 200-
Hanne Rønneberg	2 700
Ane Kari Vestre1	5 801
Arve Fludal1	6 750
Pål Eitrheim	-
Per-Ingemar Persson	55 740
Nils Morten Bøhler2	-
Anne-Lene Midseim	-
Inge Ramsdal	10 070
Sum aksjer eid av styret	84 261

1 Arve Fludal og Ane Kari Vestre eier i tillegg 2 000 opsjoner hver.

2 Nils Morten Bøhler eier ikke selv aksjer, men representerer aksjebeholdningen til OBOS Aksjeinvesteringer AS: 26 341 564 aksjer.

MEDLEMMER AV KONSERNLEDELSEN	Antall aksjer	Antall opsjoner
Jimmy Bengtsson	82 587	2 000
Jørgen Wiese Porsmyr	136 157	500
Hans Olav Sørlie	89 937	-
Lars Erik Lund	20 157	-
Terje Larsen	119 173	2 000
Øivind Larsen	40 447	-
Kristina Andreasson	19 177	-
Anne Thorbjørnsen	46 252	-
Martin Gadd	14 500	-
Marcus C Nilsson	40 593	-
Sum aksjer og opsjoner eid av konsernledelsen	608 980	4 500
Sum aksjer og opsjoner eid av styret og konsernledelsen	693 241	6 500

Utbytte

Utbyttet for 2024 som ble utbetalt i 2025, utgjorde NOK 1 215 millioner (9,0 kr/aksje). Foreslått utbytte for regnskapsåret 2025 er NOK 1 518 millioner (11,25 kr/aksje).

Utdeling av utbytte til Veidekke ASAs aksjonærer påvirker verken selskapets betalbare eller utsatte skatt.

Note 22. Pensjoner

Veidekke har i dag hovedsakelig innskuddsbaserte pensjonsordninger. Noen svært få ansatte har fortsatt ytelsesbaserte pensjonsplaner. For de innskuddsbaserte planene er kostnaden lik periodens innskudd med tillegg for offentlige avgifter. Her er den fremtidige pensjonen til hver enkelt ansatt avhengig av årlig innskudd og avkastningen på pensjonsmidlene.

Pensjonsordninger Norge

Ordinære pensjonsordninger

Veidekke har en innskuddsbasert ordning som innebærer at selskapet betaler et månedlig innskudd til de ansattes pensjonskontoer. Innskuddet fastsettes ut fra lønn. For lønn opptil 7,1G innbetales det et innskudd på 5,5 % av lønn, og for lønn mellom 7,1G og 12G innbetales 11 % av lønn.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Veidekke deltar i en tariffbasert pensjonsordning som gir majoriteten av konsernets norske ansatte livsvarige tilleggspensjonsytelser. Ytelsene finansieres gjennom en fellesordning for private arbeidsgivere (AFP), hvor også den norske staten bidrar. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning som finansieres gjennom premier som fastsettes prosentmessig av lønn. Det foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning, der premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Dersom ordningen hadde vært balanseført, ville implementeringsvirkningen vært betydelig. For 2025 og 2024 var premien 2,7 % av lønn mellom 1 G og 7,1 G. Premien vil være uendret for 2026.

Pensjon over 12G

For medarbeidere i Norge med lønn over 12G foreligger det en avsetningsordning hvor det settes av 20 % av lønn som overstiger 12G. Pensjonen utbetales tidligst fra 62 år og i maksimalt 15 år fra uttaksdato. Ordningen er lukket.

Ytelsesordninger

Veidekke har betydelige balanseførte forpliktelser knyttet til pensjonsordninger for i hovedsak tidligere ledere. Dette gjelder førtidspensjonsordning for toppledere mellom 64 år og 67 år, samt ordning for livsvarig pensjon fra 67 år, også dette for ledere. Ordningene er lukket. For ytterligere informasjon om pensjonsordninger for ledere vises det til Rapport for godtgjørelse til ledende personer.

Pensjonsordninger Danmark og Sverige

I Danmark og Sverige har Veidekke innskuddsordninger for sine ansatte, der foretaket hver måned er ansvarlig for å betale et innskudd til ordningen, mens hver enkelt ansatt har risikoen for avkastningen på midlene. I Danmark betaler Veidekke 2/3 av tilskuddet, mens den ansatte betaler 1/3. Arbeidsgivers tilskudd utgjør mellom 8 % og 10 % av lønn. I Sverige har Veidekke en kollektivt basert pensjonsordning, hvor de fleste ansatte har innskuddsordning. Veidekke betaler gjennomsnittlig 15 % av lønn i premie.

Sensitivitetsanalyse ytelsesordninger

Rimelige endringer i aktuarmessige forutsetninger kan få utslag med opptil NOK 40 millioner på konsernets egenkapital.

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Pensjonskostnader
Kostnader innskudds-og avsetningsordninger		646	641
Nåverdien av årets pensjonsopptjening		4	5
Rentekostnader netto pensjonsforpliktelser		12	11
Sum kostnader ytelsesordninger		17	16
Pensjonskostnader	5	662	657
Sammenstilling av netto pensjonsforpliktelser
Pensjonsforpliktelser ytelsesordninger		-391	-406
Pensjonsmidler		43	52
Netto pensjonsforpliktelser ytelsesordninger		-348	-354
Pensjonsforpliktelser andre ordninger		-307	-267
Balanseførte pensjonsforpliktelser per 31. desember		-655	-624
Balanseførte pensjonsmidler per 31. desember		-	2

Endring i netto pensjonsforpliktelser ytelsesordninger i løpet av året

Netto pensjonsforpliktelser per 31. desember		-348	-354
Utbetalinger i løpet av året		17	17
Arbeidsgivers tilskudd		-	1
Årets estimatavvik ført mot totalresultatet	23	10	36
Renter på netto forpliktelsene		-13	-12
Årets opptjening (nåverdi)		-5	-6
Fraregnng av pensjonsordning		-3	-
Netto pensjonsforpliktelser per 1. januar		-354	-391
Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024

Økonomiske forutsetninger

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Diskonteringsrente/ avkastning på pensjonsmidler	4,0 %	3,9 %
Årlig lønnsvekst	4,0 %	4,0 %
Årlig G-regulering	3,8 %	3,8 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling	2,0 %	2,3 %
Dødelighetstariff	K2013F	K2013F

Note 23. Skattekostnad og utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Skattekostnad
Betalbar skatt	442	208
Endring utsatt skatt	-12	123
Sum	430	331
Avstemming av konsernets skatteprosent
Resultat før skatt	2 057	1 683
Beregnet skattekostnad etter gjeldende skattesats i Norge (22 %)	453	370
Faktisk skattekostnad	430	331
Differanse	23	39
Forklaring differanse skattekostnad
Skatt fra aktivitet i felleskontrollerte selskap	4	17
Skattefrie salg av selskap	4	8
Andre permanente forskjeller:
Ikke fradragsberettigede kostnader	-9	-8
Effekt av lavere skattesats i Sverige (20,6 %)	8	6
Feil tidligere år	-2	-3
Tidligere ikke balanseført utsatt skattefordel	2	7
Andre poster	15	12
Sum	23	39
Konsernets skatteprosent	21 %	20 %

Forpliktelser ved utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Bokført utsatt skatt
Kortsiktige poster1	940	957
Sum kortsiktige poster	940	957
Driftsmidler - meravskrivninger	136	157
Andre langsiktige poster	172	140
Avsetninger til forpliktelser 1	-281	-228
Pensjonsforpliktelser	-139	-130
Sum langsiktige poster	-112	-61
Underskudd til fremføring 2	-37	-94
Netto forpliktelse ved utsatt skatt	791	801

1 I Norge beskattes entreprenørprosjekter som er under utførelse først på tidspunkt for ferdigstilling og overlevering av et prosjekt. Avsetning til reklamasjon gir først fradrag i betalbarskatt når arbeidet er utført. Gitt at ordremassen og avsetningnivå er stabil vil dette innebære en permanent skattekreditt på nivå NOK 800 millioner.

2 Veidekke har et underskudd til fremføring i Sverige med en nominell verdi på NOK 6 millioner som ikke er balanseført.

Presentasjon av utsatt skatt i balansen

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Utsatt skattefordel	-39	-45
Utsatt skatt	830	845
Bokført forpliktelse ved utsatt skatt	791	801

Endringer utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Kortsiktige poster	-16	113
Anleggsmidler - meravskrivninger	8	-25
Andre langsiktige poster	4	58
Avsetninger til forpliktelser	-53	59
Pensjonsforpliktelser	-9	-
Underskudd til fremføring	57	-64
Endring utsatt skatt	-9	141
Omregningsdifferanser	-4	-1
Utsatt skatt i forb. med virksomhetsoverdragelser	-	-23
Endring utsatt skatt innregnet i totalresultat	2	7
Endring utsatt skatt i resultatregnskapet	-12	123

Presentasjon av skyldig skatt i balansen

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Skyldig betalbar skatt	293	48
Bokført forpliktelse ved betalbar skatt	293	48

Presentasjon av forskuddsbetalt skatt i balansen

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Beløp inngår i regnskapslinjen Andre fordringer	234	68
Bokført eiendel ved forskuddsbetalt skatt	234	68

2025 2024

Skatt innregnet i totalresultatet

Avstemming utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Balanseført utsatt skatt per 1 januar	801	661
Endring utsatt skatt i resultatregnskapet	-12	123
Andre endringer som ikke går over ordinært resultat	2	17
Balanseført utsatt skatt pr 31 desember	791	801

Beløp i NOK millioner	Note	Resultatfør skatt	Skattekostnad	Resultatetter skatt	Resultatfør skatt	Skattekostnad	Resultatetter skatt
TotalresultatoppstillingFra resultatregnskapet		2 057	430	1 627	1 683	331	1 352
Andre inntekter og kostnader ført mottotalresultatet:
Verdiregulering pensjoner	22	7	2	6	36	8	28
Omregningsdifferanser valuta		57	-	57	35	-	35
Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkeligverdi	31	-3	-	-3	6	-1	7
Totalresultat		2 119	432	1 688	1 761	338	1 422

Veidekkes omfattes av skatteregler for multinasjonale selskaper, ofte omtalt som Pilar 2. Målet med reglene er å sikre internasjonale omforente regler for global minimumsbeskatning. Reglene sikrer at konsern som jobber på tvers av landegrensene betaler minimum 15 prosent skatt. Veidekke har sin virksomhet i de skandinaviske landene hvor selskapsskattesatsen er langt høyere enn 15 prosent. Reglene har derfor liten effekt for Veidekke.

Note 24. Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner o.l.

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Langsiktige leieforpliktelser rentebærende	13	133	254
Langsiktige lån fra kredittinstitusjoner mv.		12	153
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner o.l.	31	145	408

Annen langsiktig gjeld

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Langsiktige leieforpliktelser	13	637	593
Betinget vederlag virksomhetskjøp	15	103	159
Opsjonsavtaler1		154	152
Annen langsiktig gjeld		41	23
Annen langsiktig gjeld	31	936	927

1 For enkelte datterselskaper som ikke eies 100 % av Veidekke foreligger det opsjonsavtaler med ikke-kontrollerende eierinteresser hvor Veidekke har en rett til å kjøpe resterende aksjer, og ikke-kontrollerende eierinteresser har en rett til å selge de samme aksjene. Datterselskapene dette gjelder er Seby AS (70 %), Tore Løkke AS (85 %), Grande Entreprenør AS (80 %), Geo Fundamentering & Bergboring AS (87,5 %), Veihande AS (70 %), BRA Mark AB (90 %) og BRA Bygg AB (90 %). Veidekkes eierandeler i parentes. Deler av forpliktelsene er klassifisert som kortsiktig gjeld, se note 25.

Note 25. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld og påløpte kostnader

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Leverandørgjeld		3 076	2 697
Avsetning for påløpte kostnader		3 482	3 438
Leverandørgjeld og påløpte kostnader		6 558	6 135
Som en del av prosjektvurderingene gjøres det løpende avsetninger for påløpte kostnader.
Kontraktsforpliktelser	19	2 507	2 514

Kontraktsforpliktelser består primært av forskuddsbetaling fra kunder på entreprenørkontrakter der inntekt opptjenes over tid.

Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Kortsiktige leieforpliktelser rentebærende	13	60	-
Kortsiktige lån fra kredittinstitusjoner mv.		72	44
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	31	131	44

Annen kortsiktig gjeld

	Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
	Kortsiktige leieforpliktelser	13, 31	364	315
Påløpte feriepenger717				698
Opsjonsavtaler2924, 31				26
Annen kortsiktig gjeld603				571
Annen kortsiktig gjeld1 713				1 610

Note 26. Reklamasjonsavsetninger mv.

Under posten reklamasjonsavsetninger mv. er det foretatt avsetninger for reklamasjonsarbeid, dvs. for utbedring av mangler på avsluttede prosjekter. Reklamasjonsavsetninger mv. dekker også andre forpliktelser, som krav fra underentreprenører, krav fra tredjemann mv. Et prosjekt skal overleveres kunden i henhold til kontrakten. Dersom det avdekkes mangler på overleverte prosjekter, kan entreprenøren bli ansvarlig for å utbedre disse uten ekstra betaling.

Det gjøres avsetninger både for påløpte reklamasjonsforpliktelser og for usikre reklamasjonsforpliktelser. Avsetninger skal blant annet dekke fremtidige utgifter til utbedring av skjulte mangler, dvs. forhold som ikke er konstaterte. Dette gjelder også feil og mangler som er avdekket, men hvor det er usikkerhet når det gjelder omfang, ansvarsforhold, kostnader for utbedring mv.

Avsetninger for reklamasjonsforpliktelser baseres på historiske erfaringstall og vurdering av risiko knyttet til den enkelte prosjekttype. Avsetningsnivået varierer mellom forretningsenheter som følge av forskjeller i underliggende risiko. Generelt er reklamasjonsavsetningene høyere innen byggvirksomheten enn innen anleggsvirksomheten. Innen byggvirksomheten anvendes det videre høyere satser for boligproduksjon enn for næringsbygg.

Reklamasjonstider er normalt fra tre til fem år, dette innebærer at det knytter seg stor usikkerhet til når eller om avsetningen materialiserer seg i en utbetaling.

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Balanseført verdi per 1. januar	990	999
Omregningsdifferanser	19	15
+ nye reklamasjonsavsetninger (tilgang)	500	390
- reverserte reklamasjonsavsetninger	-163	-131
- faktiske reklamasjonskostnader (forbruk)	-282	-284
Balanseført verdi per 31. desember	1 063	990

Note 27. Pantstillelser, garantiansvar og solidaransvar

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Pantstillelser1
Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.	386	539
Bokført verdi av pantsatte eiendeler	477	610
Garantistillelser
Garantistillelser gitt overfor felleskontrollerte og tilknyttede selskaper	75	75
Garantistillelser gitt overfor andre selskaper	75	6

1 Omfatter ikke bruksrettseiendeler, langsiktige og kortsiktige forpliktelser etter IFRS 16. Det vises til note 13 Leieavtaler.

Konsernet har avgitt negativ pantsettelseserklæring for lån og garantistillelser. Gjennom deltakelse i ansvarlige selskaper og arbeidsfellesskap vil Veidekke kunne bli stilt til ansvar for andre deltakeres manglende evne til å innfri sine forpliktelser. Solidaransvaret kan imidlertid først gjøres gjeldende når det aktuelle selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser.

Veidekke har pantsatt balanseførte finansielle eiendeler med verdi NOK 425 millioner per 31. desember 2025 til dekning av pådratte pensjonsforpliktelser. Det vises til note 17 Finansielle eiendeler.

Note 28. Kapitalforvaltning

Gjennom god kapitalstyring skal det sikres finansielt handlingsrom til å gjennomføre tiltak som støtter opp under Veidekkes drift og strategi. Veidekke skal ha en solid finansiell posisjon som bidrar til lønnsomhet og verdiskaping i hele konsernet og dermed gir aksjeeierne avkastning. Viktige elementer i en solid kapitalstruktur er egenkapital, nivå på og utvikling av netto rentebærende posisjon, løpende kontantstrøm og finansielle rammer. Likviditeten i Veidekke-konsernet er preget av sesongsvingninger og kapitalstyringen er lagt opp for å ta hensyn til disse svingningene.

Ved årsskiftet var netto rentebærende posisjon NOK 4,0 milliarder. Veidekkes entreprenørprosjekter er hovedsakelig basert på finansiering fra kunden gjennom fremtunge betalingsplaner. Som et resultat vil store deler av konsernet operere med negativ arbeidskapital. Arbeidskapitalen i entreprenørprosjektene, kombinert med konsernets

overskudd og tilgjengelige kredittfasiliteter, gjør det mulig for Veidekke å finansiere kapitalintensiv virksomhet som industrivirksomhet og prosjektutvikling.

Konsernet har betydelig overskuddslikviditet. Ved årsskiftet utgjorde likvide midler og finansielle plasseringer NOK 4,0 milliarder, hvorav NOK 2,9 milliarder var plassert i kortsiktige obligasjons- og pengemarkedsfond. Dette forventes å gi noe høyere avkastning enn bankinnskudd, men innebærer noe høyere risiko. De lange rentene (10-årig statsrente) steg marginalt gjennom 2025. Avkastningen reflekterer i hovedsak løpende renteinntekter, mens bevegelser i rente- og kredittkurver har begrenset nettoeffekt som følge av porteføljens rentebinding. Konsernet benyttet gjennom 2025 deler av plasseringen til å dekke løpende likviditetsbehov. Samlet avkastning i 2025 var NOK 84 millioner,

tilsvarende 5,6 %. Plasseringen har høy grad av likviditet.

Konsernets samlede lånerammer var på NOK 3,0 milliarder. Utestående obligasjonslån (VEI10) ble innfridd i mars 2025, og konsernet hadde ingen utestående sertifikatlån per 31. desember 2025. Veidekke har ingen offisiell kredittrating, men overvåker løpende kvantitative og kvalitative faktorer som påvirker kredittverdigheten. For mer informasjon om Veidekkes finansielle lånerammer og obligasjonslån vises det til note 29.

Veidekke kan optimalisere kapitalstrukturen i selskapet gjennom å utbetale utbytte til aksjeeierne og ved å kjøpe tilbake aksjer. Veidekkes utbyttepolitikk er at utbyttet skal utgjøre minimum 70 % av resultat etter skatt. Veidekkes finansielle posisjon tilsier at selskapet på kort sikt ser for seg å utbetale en høyere andel enn 70 %. De

siste fem årene har utdelingsforhold i snitt vært 97 %. For regnskapsåret 2025 foreslår styret et utbytte på NOK 11,25 per aksje, noe som tilsvarer en utbyttegrad på 98 %. En begrensende faktor i forhold til utdeling av utbytte vil være konsernets egenkapitalandel. Dette skyldes blant annet at enkelte offentlige kunder stiller krav til nivå på egenkapitalandel i forbindelse med anbudskonkurranser.

I perioder da konsernet står sterkt finansielt, kan Veidekke supplere utbyttepolitikken med å kjøpe tilbake aksjer. Styret har fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake inntil 10 % av aksjekapitalen, men tilbakekjøp av aksjer er kun aktuelt når aksjekursen vurderes å ligge lavere enn reell underliggende verdi og konsernet har en egenkapitalandel som gir rom for dette.

Note 29. Finansiell risiko

Veidekke har som mål å ha en god finansiell posisjon, og det fordrer god drift, lav finansiell risikoeksponering og forsvarlig styring av parametere som påvirker finansiell risiko. Konsernets finanspolicy inneholder retningslinjer for hvordan finansiell risikostyring skal håndteres.

Veidekke har en sentralisert finansfunksjon som skal sikre finansiell handlefrihet på kort og lang sikt og som styrer finansiell risiko i samarbeid med de enkelte virksomhetene.

Finansfunksjonen ivaretar oppgavene med finansiering og styring av rente- og valutarisiko, mens virksomhetsområdene ivaretar risikostyring for den løpende virksomheten, herunder styring av kredittrisiko og betalingsforutsetninger. Veidekke er primært eksponert for finansiell risiko knyttet til kundefordringer, likviditet og rentebærende gjeld.

Finansiell risiko kan deles inn i fire hovedkategorier:

1. Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart til en finansiell eiendel ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernets kredittrisiko er hovedsakelig knyttet til oppgjør for fordringer, hvorav kundefordringer utgjør den største risikoen. Kredittrisikoen på kundefordringene er knyttet til kundens betalingsevne, ikke betalingsviljen (prosjektrisiko). Konsernet har en vesentlig andel (49 %) av omsetningen mot offentlige kunder (43

% i 2024), der kredittrisikoen anses som meget lav. Kredittrisiko knyttet til private kunder, som utgjør 51 % av omsetningen i 2025 (57 % i 2024) søkes håndtert gjennom avtaleutforming og gode rutiner for kredittoppfølging i virksomhetsområdene. Veidekkes styringssystemer har rutiner for kontraktsutforming som inngår i risikostyringen, og som krever at avtalt betalingsplan skal ligge tett opptil planlagt fremdrift. I tillegg er entreprisekontraktene i stor grad basert på nasjonale standarder som Norsk Standard, som har bestemmelser om at byggherren må stille sikkerhet for kontraktssummen (Norsk Standard stiller krav om sikkerhet for opptil 17,5 % av kontraktssum i byggeperioden). Dette gjelder for private byggherrer. Sammen bidrar disse to tiltakene til å redusere eksponeringen for kredittrisiko i ordinære entreprenørprosjekter. Sverige har ikke en nasjonal standardbestemmelse om bankgarantier, og risikoen er derfor noe høyere der. For forretningsenhetene Asfalt og Geomaterialer, som har et stort antall kunder, legges det vekt på prosedyrer for kredittvurdering, rettidig fakturering, garantistillelse og aktiv oppfølging av utestående fordringer. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til én enkelt motpart. Konsernet har i liten grad garantert for tredjeparters gjeld, med unntak av hva som er omtalt i note 27 Pantstillelser. Det foreligger til enhver tid risiko for at kunden ikke er villig å gjøre opp for forfalte kundefordringer, men dette er ansett som operasjonell risiko og håndteres som del av den ordinære prosjektvurderingen. For mer informasjon

vises det til note 19 Kundefordringer og note 34 Tvister og krav relatert til prosjekter.

2. Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at Veidekke ikke kan møte sine betalingsforpliktelser ved forfall. God likviditet er en viktig forutsetning for Veidekkes lønnsomhet og mulighet til å investere og ta risiko i kapitalintensive forretningsområder. Styring av likviditetsrisiko bidrar til målet om finansiell fleksibilitet og har høy prioritet. Likviditet blir styrt, målt og kontrollert fra prosjektnivå og videre gjennom alle nivåer i organisasjonen. Ved årsskiftet utgjorde likvide midler og finansielle plasseringer NOK 4,0 milliarder, hvorav NOK 2,9 milliarder er i kortsiktige plasseringer i obligasjons- og pengemarkedsfond. For mer informasjon om plasseringen vises det til note 28. Konsernet har også betydelige rammer for å kunne oppfylle løpende utførelsesgarantier for entreprenørprosjekter. Med betydelig tilgjengelig likviditet og finansielle lånerammer er Veidekke godt rustet for å håndtere finansiell usikkerhet.

Veidekkes kredittfasiliteter bestod per årsslutt av en kassakreditt i DNB på NOK 2,0 milliarder med rullerende 364-dagers løpetid og en revolverende trekkfasilitet i Nordea på NOK 1,0 milliarder med løpetid til og med 2028. Begge avtalene er basert på negativ pantsettelseserklæring og forutsetter at Veidekkes finansielle nøkkeltall (covenants) innfrir følgende krav: Netto rentebærende gjeld dividert på EBITDA for de siste fire kvartalene

skal ikke overstige 3,0. Per 31. desember 2025 var dette forholdstallet -1,3. Netto rentebærende gjeld defineres som konsernets kortsiktige og langsiktige rentebærende gjeld minus likvide midler og rentebærende fordringer, mens EBITDA defineres som konsernets driftsresultat pluss avskrivinger og nedskrivinger. Se note 20 for informasjon om likvide midler, note 24 om langsiktig rentebærende gjeld, note 27 om pantsettelser og garantiansvar og note 31 for sensitivitetsanalyse og forfallsstruktur.

3. Markedsprisrisiko

Aksjer og obligasjoner

Konsernet er eksponert for prisrisiko på investeringer i egenkapitalinstrumenter. Denne typen investeringer omfatter aksjekjøp og inngår normalt ikke i konsernets investeringsstrategi. Veidekke prioriterer i stedet investeringer i selskaper og prosjekter der konsernet oppnår betydelig innflytelse over fremtidig drift og utvikling.

I gruppens finansielle eiendeler, målt til virkelig verdi over resultatet, er det per 31. desember 2025 balanseført NOK 654 millioner, der noe under halvparten er knyttet til et obligasjonsfond. Den finansielle investeringen på NOK 425 millioner er knyttet til dekning av pensjonsforpliktelser og er pantsatt. 75 % av porteføljen er investert i høyrenteobligasjonsfond, og resten er investert i aksjefond. Investeringene klassifiseres som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. For en tredel av

porteføljen foreligger det en form for sikring ved at en verdiendring i investeringen veies opp i tilsvarende endring i pensjonsforpliktelse. Finansiell uro og markedssvingninger kan påvirke verdien av de finansielle investeringene.

I gruppens finansielle plasseringer, målt til virkelig verdi over resultatet, er det per 31. desember 2025 balanseført NOK 1,4 milliarder som er knyttet til en kortsiktig plassering av overskuddslikviditet i obligasjonsfond.

Sikring av råvarekost

Veidekke foretar i liten grad sikring av innsatsfaktorer til bruk i produksjonen, og eventuell sikring foretas først når ordre er inngått. For asfaltvirksomheten, som inngår i Infrastruktur i Norge, er oljeproduktet bitumen en vesentlig innsatsfaktor, og bitumenprisen er nært knyttet til utviklingen i oljeprisen. Det blir i liten grad gjort sikring av bitumenkostnaden, og da bare ved inngåelse av ordrer der leveransen er langt

frem i tid. Statens vegvesen og fylkeskommunene, som er de største kundene, tar kontraktsmessig størstedelen av risikoen med prisutviklingen på bitumen. For leveranser til øvrige kunder er det normalt kort tid mellom ordreinngåelse og utførelse, noe som reduserer risiko for prisendringer. Ved store prisendringer i løpet av kort tid kan Veidekke likevel være eksponert. Det var per 31. desember 2025 inngått tre sikringskontrakter knyttet til asfaltkontrakter med levering i 2026.

4. Rente- og valutarisiko

Veidekkes renterisiko er knyttet til konsernets gjeldsportefølje og styres på konsernnivå. De ulike virksomhetsområdene er eksponert for renterisiko, og enkelte deleide selskaper benytter rentederivater for å redusere vesentlig langsiktig renterisiko.

Verdien av konsernets renteswapper blir fastsatt ved å bruke terminkursen på balansedagen og bekreftes av finansinstitusjonen som er avtalepart.

Veidekke har eierinteresser i fem OPS-selskaper; skoleprosjektene Skuleveg AS (50 %), Skulebygg AS (50 %), Skulegard AS (50 %) og Skuleplass AS (50 %) samt veiprosjektet Allfarveg AS (50 %). For alle prosjektene er det inngått avtaler om langsiktig finansiering til en fast rente. Renterisikoen er eliminert ved at avtalt finansiering er i samsvar med inngåtte leiekontrakter. Det vises til egen omtale av OPS-prosjektene i note 16.

Rentenivået antas å ha vesentlig betydning for etterspørselen etter Veidekkes produkter, og særlig for etterspørselen fra private kunder. I den generelle markedsrisikoen inngår det derfor også indirekte renterisiko. Økende rente vil vanligvis bety lavere aktivitet for konsernets byggvirksomhet.

Plasseringene i penge- og obligasjonsmarkedet påvirkes av endringer i markedsrentene. En økning i markedsrentene vil normalt påvirke verdien av disse negativt, og hvor rentedurasjon måler

fondets sensitivitet i forhold til disse endringene. Jo lengre durasjon et fond har, jo mer sensitiv er man ovenfor endringer. Plasseringene er gjort i fond med en investment grade kredittkvalitet og kort til mellomlang durasjon, noe som innebærer at porteføljen har moderat prissensitivitet ved endringer i markedsrentene.

Veidekkes virksomhet er stort sett nasjonal, og prosjektenes kontantstrømmer er normalt i samme valuta. Valutarisiko oppstår gjennom kjøp av innsatsfaktorer i utenlandsk valuta. Når vesentlig valutarisiko oppstår, blir den sikret gjennom terminkontrakter e.l. Egenkapital i utenlandske datterselskaper valutasikres ikke, og eventuelle kursendringer vil få effekt på konsernets totalresultat. Resultatført netto agio i 2025 var NOK 6 millioner (NOK 3 millioner i 2024).

Note 30. Klimarisiko

Veidekke er avhengig av naturressurser for å utøve sin virksomhet. Selskapet påvirker natur og klima og er samtidig eksponert for risiko knyttet til klima- og naturendringer, blant annet gjennom klimarelaterte hendelser og endrede rammevilkår. Veidekke har de senere årene gjennomført klimarisikoanalyser i tråd med TCFD-metodikken. Formålet er å vurdere hvordan klima- og naturrisiko kan påvirke konsernets virksomhet, finansielle stilling og resultater over tid, herunder i overgangen til et lav- og nullutslippssamfunn. I tabellen på side 60 i bærekraftsrapporten er det gjort en vurdering av de mest vesentlige risikoene knyttet til klima, natur, ressursbruk og sirkularitet. Risikoene er beskrevet og vurdert ut fra lav/middels og høy grad på kort, mellomlang og lang sikt.

Klima- og naturrisiko deles inn i fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Fysisk klimarisiko omfatter både akutte hendelser som ekstremvær og kroniske effekter som gradvise klimaendringer og begrenset tilgang på naturressurser. Overgangsrisiko knytter seg til endringer i regelverk, teknologiske løsninger, kundekrav, markedsforhold og øvrige rammebetingelser i overgangen til et lavutslippssamfunn.

Med utgangspunkt i tabellen på side 60 har Veidekke identifisert og vurdert potensielle og vesentlige regnskapsmessige effekter av de identifiserte klimaog naturrisikoene. Vurderingene er knyttet til sentrale poster i balansen og resultatregnskapet, som beskrevet nedenfor.

Anleggsmidler

Veidekkes anleggsmidler kan påvirkes av både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Fysisk klimarisiko kan gi skader på installasjoner, driftsstans eller forsinkelser i produksjonen som følge av ekstremvær. Ved årsskiftet hadde Veidekke 25 asfaltfabrikker og 25 pukkverk. Balanseførte eiendeler knyttet til denne virksomheten, utgjør om lag NOK 1,4 milliarder og inkluderer både fabrikker, tanker og mobilt materiell. Veidekke ferdigstilte i 2020 en klimarisikoanalyse som viste at disse eiendelene i hovedsak ikke er lokalisert i områder med høy risiko for flom eller ras under dagens klimaforhold. Analysen indikerte imidlertid at i et langsiktig scenario med betydelig global temperaturøkning, kan enkelte asfaltfabrikker være utsatt for økt havnivå, noe som over tid kan påvirke brukstid og verdsettelse av eiendelene.

Overgangsrisiko kan påvirke anleggsmidler særlig gjennom valg av teknologi og energiløsninger. Utviklingen mot mer miljøvennlige energikilder kan medføre at eksisterende løsninger blir utdaterte raskere enn forutsatt i regnskapsmessige levetider.

Goodwill

Verdien av balanseført goodwill er avhengig av virksomhetens fremtidige inntjeningsevne. Overgangsrisiko knyttet til endrede rammevilkår, strengere miljø- og klimakrav samt økte forventninger fra kunder, kan påvirke Veidekkes konkurransekraft og inntjening over tid. Virksomhetens evne til å tilpasse seg endrede

krav, blant annet gjennom proaktivt arbeid i forkant av regelverksendringer og utvikling av mer klimavennlige løsninger, er en viktig forutsetning i verdivurderingen av konsernets goodwill. Fysisk klimarisiko kan indirekte påvirke inntjeningen gjennom driftsforstyrrelser og økte kostnader, men anses å ha lav påvirkning på goodwill.

Framtidig resultat før skatt

Både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko kan påvirke Veidekkes framtidige resultat. Hyppigere og kraftigere ekstremvær kan gi driftsavbrudd, forsinkelser i prosjekter og leveransekjeder samt økte kostnader som det ikke alltid er mulig å få full kompensasjon for.

Overgangsrisiko kan påvirke resultatet gjennom endrede kundekrav og markedsforhold, blant annet knyttet til bruk av grønne materialer som for eksempel gjenvunnet stål og betong. Begrenset tilgjengelighet på slike materialer kan medføre økte kostnader eller redusert konkurranseevne i anbudsprosesser. Rask utvikling innen teknologi og energiløsninger kan også føre til at løsninger som tidligere ga et konkurransefortrinn, raskt mister sin relevans.

Under overgangsrisiko finner vi også juridisk risiko, som er knyttet til hvilket ansvar en virksomhet har for konsekvenser av klimaendringene. Eksempler på dette er risikofordeling mellom kunde/Veidekke/ leverandører når effekter av endret klima gir større økonomiske konsekvenser. Under dette inngår også potensielle endringer i forsikringsordninger, som kan medføre høyere forsikringspremier, økt egenrisiko eller tilfeller der klimarelaterte hendelser ikke fullt ut er forsikringsbare. Videre kan økt bruk av nye eller mer komplekse løsninger og byggemetoder gi økt risiko for garantiansvar, reklamasjoner og tvister. Veidekke ønsker å sikre seg mot eller unngå risiko som selskapet ikke kan påvirke og som er potensiell kilde til tvister og usikre krav. Virksomheten jobber derfor målrettet med å redusere effekten av denne typer risiko gjennom tett dialog med kunde og leverandører, god kontraktsforståelse og kontinuerlig oppdatering av inngåtte forsikringsavtaler for å dekke tidsaktuelle behov.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler som f.eks. IT-systemer kan påvirkes av overgangsrisiko knyttet til endrede standarder, regelverk og kundekrav. Dette kan medføre behov for oppgraderinger av systemer, metodikk og dokumentasjonsløsninger, samt påvirke den økonomiske levetiden til eiendelene. Eventuelle endringer vurderes løpende som del av Veidekkes ordinære regnskapsmessige vurderinger.

Det vurderes som lite sannsynlig at klima- og naturrisiko vil gi vesentlige regnskapsmessige effekter for Veidekke på kort sikt. På lengre sikt kan klimaendringer få økt betydning for bygg- og anleggsbransjen. Veidekke vil derfor fortsette å identifisere, vurdere og håndtere klima- og naturrisiko for å være i forkant av endrede rammevilkår.

Note 31. Finansielle instrumenter

Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser fordelt på kategorier er som følger:

			Finansielle	Finansielle			Virkelig verdi		Kostpris for
2025		Balanse	eiendeler og	eiendeler og	Øvrige				eiendeler
		ført verdi	forpliktelser målt	forpliktelser	finansielle				målt til
Beløp i NOK millioner	Note	per 31.12.2025	til virkelig verdiover resultatet	målt tilamortisert kost	forpliktelser	Nivå1	Nivå2	Nivå3	virkeligverdi
Langsiktige rentebærende fordringer	17	222	-	222	-	-	-	-	-
Andre finansielle eiendeler	17	654	425	230	-	-	425	-	323
Kundefordringer	19	2 775	-	2 775	-	-	-	-	-
Andre kortsiktige finansielle fordringer		33	-	33	-	-	-	-	-
Kortsiktige finansielle plasseringer	20	1 446	1 446	-	-		- 1 446	-	1 421
Likvide midler	20	2 596	1 447	1 149	-		- 1 447	-	1 430
Sum finansielle eiendeler		7 728	3 318	4 409	-		- 3 318	-	3 174
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	24	145	-	12	133	-	-	-
Annen langsiktig gjeld	24	936	-	-	936	-	-	-
Kortsiktig gjeld tilkredittinstitusjoner	25	131	-	72	60	-	-	-
Leverandørgjeld	25	3 076	-	-	3 076	-	-	-
Annen kortsiktig finansiell gjeld1	25	393	-	-	393	-	-	-
Sum finansiell gjeld		4 681	-	84	4 597	-	-	-

1 I annen kortsiktig finansiell gjeld inngår kortsiktige leieforpliktelser og opsjonsavtaler.

De forskjellige nivåene av virkelig verdi av finansielle instrumenterer definert som følger:

• Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av markedspriser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering foretas for disse prisene.
• Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser).
• Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata.

			Finansielle	Finansielle			Virkelig verdi		Kostpris for
2024		Balanse	eiendeler og	eiendeler og	Øvrige				eiendeler
		ført verdiper 31.12.	forpliktelser målttil virkelig verdi	forpliktelsermålt til	finansielleforplikt	Nivå	Nivå	Nivå	målt tilvirkelig
Beløp i NOK millioner	Note	2024	over resultatet	amortisert kost	elser	1	2	3	verdi
Langsiktige rentebærende fordringer	17	305	-	305	-	-	-	-	-
Andre finansielle eiendeler	17	645	388	257	-	-	388	-	317
Kundefordringer	19	3 282	-	3 282	-	-	-	-
Andre kortsiktige finansielle fordringer		2	-	2	-	-	-	-
Kortsiktige finansielle plasseringer	20	580	580	-	-	-	580	-	570
Likvide midler	20	2 379	579	1 800	-	-	579	-	574
Sum finansielle eiendeler		7 193	1 547	5 646	-		- 1 547	-	1 461
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	24	408	-	153	254	-	-	-
Annen langsiktig gjeld	24	927	-	-	927	-	-	-
Obligasjonsgjeld og kortsiktig gjeld tilkredittinstitusjoner	25	237	-	237	-	-	194	-
Leverandørgjeld	25	2 697	-	-	2 697	-	-	-
Annen kortsiktig finansiell gjeld1	25	341	-	-	341	-	-	-
Sum finansiell gjeld		4 609	-	391	4 218	-	194	-

Balanseført verdi av bankinnskudd og gjeld til kredittinstitusjoner er tilnærmet lik virkelig verdi fordi disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld, andre kortsiktige fordringer og gjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til markedsbetingelser og har kort forfallstid. For detaljer relatert til forfallstruktur og kredittrisiko for kundefordringer vises det til note 19 Kundefordringer og kontraktsbalanser.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Veidekkes finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi er avstemt i følgende tabell:

		2025
Beløp i NOK millioner	Langsiktigefinansielleeiendeler	Finansiellplassering,obligasjonsfond	Likvidemidler,pengemarkedsfond	Sumfinansielleeiendelermålt tilvirkeligverdi	Langsiktigefinansielleeiendeler	Finansiellplassering,obligasjonsfond	Likvidemidler,pengemarkedsfond	Sumfinansielleeiendelermålt tilvirkeligverdi
Balanseført verdi per1. januar	388	580	579	1 547	350	925	918	2 194
Tilganger	18	1 455	1 461	2 934	6	-	-	6
Salg	-22	-614	-610	-1 246	-	-372	-369	-741
Reinvestert avkastning	8	-	-	8	9	21	26	56
Årets verdiendringer førtmot ordinært resultat	33	25	17	76	23	6	4	33
Balanseført verdi per31. desember	425	1 446	1 447	3 318	388	580	579	1 547

Avkastning på utvalgte finansielle instrumenter var som følger:

Beløp i NOK millioner	2025		2024
Plassering i pengemarkedsfond	39	5,2 %	38	5,6 %
Plassering i obligasjonsfond	44	5,9 %	28	4,5 %

Sensitivitetsanalyse renterisiko utvalgte finansielle instrumenter omtalt over

Konsernets obligasjons- og pengemarkedsportefølje består per 31. desember 2025 av ca. 50 % norske pengemarkedsfond og 50 % norske investment grade obligasjonsfond med kort durasjon. Avkastningen påvirkes av utviklingen i både markedsrenter og kredittrisikopremier, og det er gjennomført sensitivitetsanalyser pr 31. desember 2025 for å vurdere effektene av slike endringer. Analysene viser at en reduksjon i kredittrisikopremiene på 1,0 prosentpoeng øker forventet avkastning med om lag 0,4 prosentpoeng, mens en tilsvarende økning i premiene reduserer forventet avkastning med om lag 1,3 prosentpoeng. Utslagene gjenspeiler porteføljens risikoprofil og løpetidsstruktur, der kombinasjonen av korte rentebindinger og overvekt i høykvalitets norske rentepapirer bidrar til moderat, men asymmetrisk sensitivitet for endringer i kredittrisikopremier. Sensitivitetsanalysen inngår i konsernets løpende vurdering av markeds- og kredittrisiko knyttet til finansielle plasseringer.

Konsernets finansiering

Forfallstruktur og kontraktsmessige kontantstrømmer for konsernets finansiell gjeld fremkommer av følgende tabell:

2025					Forfalls-/nedbetalingsstruktur			Sum
Beløp i NOK millioner	Note	Balanseførtverdi per31.12.2025	Etterpåkrav /forfall ikkefastsatt	0-3mnd2026	4-12mnd2026	2027	2028	2029	Etter2029	kontraktsmessigekontantstrømmer
Leieforpliktelser	13	1 193	-	119	323	280	195	156	270	1 343
Gjeld til kredittinstitusjoner1 24, 25		84	-	69	7	4	4	1	-	85
Leverandørgjeld	25	3 076		955 2 018	46	57	-	-	-	3 076
Annen finansiell gjeld	24, 25	328	-	-	30	103	82	-	113	328
Sum		4 681		955 2 206	406	444	281	157	383	4 832

1 Veidekke har en kassekredittfasilitet med årlig fornyelse hos DNB på NOK 2,0 milliarder med varighet frem til medio februar 2030 og en trekkfasilitet hos Nordea på NOK 1,0 milliarder med varighet frem til medio februar 2028. Veidekke hadde trukket NOK 69 millioner på konsernets samlede lånerammer per 31. desember 2025.

2024					Forfalls-/nedbetalingsstruktur				Sum
Beløp i NOK millioner	Note	Balanseførtverdi per31.12.2024	Etterpåkrav /forfall ikkefastsatt	0-3 mnd2025	4-12mnd2025	2026	2027	2028	Etter2028	kontraktsmessigekontantstrømmer
Leieforpliktelser	13	1 162	-	94	230	346	187	132	319	1 308
Gjeld til kredittinstitusjoner	24, 25	198	-	16	69	45	36	26	17	208
Obligasjonsgjeld		193	-	199	-	-	-	-	-	199
Leverandørgjeld	25	2 697	451	2 146	67	32	-	-	-	2 697
Annen finansiell gjeld	24, 25	359	-	-	26	103	219	-	11	359
Sum		4 609	451	2 455	392	526	442	158	347	4 771

Konsernets netto rentebærende posisjon

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Likvide midler	20	2 596	2 379
Kortsiktige finansielle plasseringer	20	1 446	580
Langsiktige rentebærende fordringer	17	222	305
Andre fordringer, rentebærende del		33	1
Sum rentebærende eiendelsposter		4 298	3 265
Obligasjonsgjeld		-	193
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	24	145	408
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	25	131	44
Sum rentebærende gjeldsposter		277	645
Netto rentebærende posisjon		4 021	2 620

Rentederivater

Konsernet benytter seg av rentederivater for å sikre seg mot resultatsvingninger som følge av endringer i rentenivået, dvs. rentebytteavtaler for kontantstrømsikring av lån. Konsernet har pr. 31. desember 2025 kun denne type rentederivater i OPS selskaper. Det vises til note 16 for nærmere omtalte.

Spesifikasjon av «Regulering til virkelig verdi» i egenkapitalnoten

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Sikringsreserve felleskontrollerte selskaper	16	-7	-10
Rentebytteavtaler heleide selskaper		-	1
Valutaterminkontrakter		-	-
Sum		-7	-9

Spesifikasjon av regnskapslinje i totalresultatet

Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Verdiendringer sikringsreserve felleskontrollerte selskaper	14, 16	3	8
Rentebytteavtaler heleide selskaper		-	-3
Valutaterminkontrakter		-	1
Sum	23	3	7

Sensitivitetsanalyse av kontantstrøm for finansielle instrumenter, utover det som er omtalt på forrige side

Veidekke har generelt sin sterkeste finansielle posisjon rundt årsskiftet. I deler av virksomheten er det sesongsvingninger, noe som også har effekt på konsernets finansielle instrumenter. Det kan være stor variasjon i konsernets kontraktstyper og betalingsvilkår. Samlet sett betyr dette at det er knyttet en rekke risikofaktorer til fremtidig kontantstrøm. Det forventes at konsernet vil ha betydelig overskuddslikviditet fremover. Mindre endring i rentenivå vil ikke gi vesentlige effekter på resultatet, og detaljerte beregninger er derfor ikke foretatt. Utover dette har Veidekke investeringer i felleskontrollerte selskaper hvor det er inngåtte fastrenteavtaler.

Note 32. Transaksjoner med nærstående

Veidekkes nærstående parter består av tilknyttede (TKS) og felleskontrollerte (FKS) virksomheter (se note 16), Veidekkes aksjonærer med betydelig innflytelse, medlemmer av selskapets styre samt ledende personer i Veidekke (se note 33). Veidekke har eierandeler i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper, og disse rapporteres i Veidekkes regnskap etter egenkapitalmetoden.

Transaksjoner med felleskontrollert (FKS) virksomhet

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Omsetning	90	233
Balanse per 31. desember
Fordringer	50	32
Langsiktige rentebærende fordringer	220	303

Langsiktige rentebærende fordringer knytter seg til finansiering av drift og utvikling av næringsprosjekter i felles kontrollerte virksomheter i Sverige.

OBOS Aksjeinvesteringer AS har 19,5 % eierandel i Veidekke og er samtidig en betydelig forretningspartner. Samarbeidet med OBOS består av leveranser fra Veidekkes entreprenørvirksomhet til selskaper i OBOSkonsernet. I tillegg er det inngått felles eierskap i selskapet Standardveien 28 AS, som eier Veidekkes hovedkontor på Ulven i Oslo, der Veidekke har inngått en åtte-årig leieavtale for fire av byggets fem etasjer.

Transaksjoner med nærstående

	Inntekter		Fordringer
Beløp i NOK millioner	2025	2024	31.12.2025	31.12.2024
OBOS	928	841	101	146

Note 33. Ytelser til konsernledelse, styret og revisor

I henhold til gjeldene regelverk publiserer Veidekke en egen Rapport om godtgjørelse til ledende personer med detaljert informasjon om godtgjørelse til konsernledelsen inklusiv konsernsjefen og styret. Rapporten publiseres på Veidekkes hjemmesider og det henvises til denne for mer detaljert informasjon. For ytterligere informasjon vises det til Rapport for godtgjørelse til ledende personer.

Konsernsjefen har en gjensidig oppsigelsestid på tolv måneder. Ved oppsigelse fra selskapets side har han i tillegg rett til tolv måneders etterlønn. For konserndirektører foreligger det en avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måneder pluss tolv måneders etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side.

Godtgjørelse til konsernsjef og konsernledelse

		2025
Beløp i NOK tusen	Lønn	Utbetaltbonus	Rabatt aksjer/opsjoner, biletc.	Samletgodtgjørelse	Samletgodtgjørelse
Konsernsjef Jimmy Bengtsson	5 156	1 562	830	7 548	7 029
Konsernledelse	29 358	7 842	2 237	39 437	36 960
Samlet konsernsjef/ konsernledelse1	34 514	9 404	3 066	46 984	43 989

1 Konsernledelsen besto av totalt ti personer i både 2025 og 2024.

	2025
Beløp i NOK tusen	Åretskostnadytelsesordning	Nåverdienav pensjonsforpliktelse	Åretsavsetning tilpensjonsordning1	Avsetningper 31.122	Aksjelån3	Avsattbonus
Konsernsjef Jimmy Bengtsson	178	852	3 153	13 999	187	2 921
Konsernledelse	3 274	52 695	7 880	27 652	4 257	16 288
Samlet konsernsjef/ konsernledelse	3 452	53 548	11 033	41 651	4 444	19 209

1 Årets kostnad for avsetningsordninger.

2 Knyttet til avsetningsordninger for lønn over 12G.

3 Jimmy Bengtsson hadde i tillegg et utestående lån på TNOK 146 pr. 31.12.25 knyttet til et forskudd, som ble gjort opp i januar 2026.

INNHOLD	KORT OM VEIDEKKE	OM VIRKSOMHETEN	STYRING	BÆREKRAFTRAPPORT	REGNSKAP OG NOTER
-------------	------------------	-----------------	---------	------------------	-------------------

	2024
Beløp i NOK tusen	Åretskostnadytelsesordning	Nåverdienav pensjonsforpliktelse	Åretsavsetning tilpensjonsordning1	Avsetningper 31.122	Aksjelån	Avsattbonus
Konsernsjef Jimmy Bengtsson	219	886	2 862	10 846	202	1 561
Konsernledelse	5 683	54 230	7 104	25 549	4 841	8 179
Samlet konsernsjef/ konsernledelse	5 902	55 116	9 966	36 395	5 043	9 740

1 Årets kostnad for avsetningsordninger.

2 Knyttet til avsetningsordninger for lønn over 12G.

Godtgjørelse til styret

	2025		2024
Beløp i NOK tusen	Styrehonorar	Aksjelån1	Styrehonorar	Aksjelån
Styreleder Egil Haugsdal2	785	-	-	-
Gro Bakstad3	-	-	753	-
Styret	4 251	476	3 913	403
Samlet styret4	5 036	476	4 665	403

1 Aksjelån knyttet til ansatt valgte styremedlemmer.

2 Styreleder fra 7. mai 2024.

3 Styreleder til 7. mai 2024.

4 Styret bestod av totalt 10 personer i både 2025 og 2024.

For oversikt over aksjebeholdning holdt av konsernledelse og styremedlemmer vises det til note 21.

Veidekke har opprettet revisjons-, kompensasjons- og prosjektutvalg. Godtgjørelse for deltagelse i utvalgene er inkludert i styrehonoraret. For nærmere informasjon om honorarer for de ulike vervene henvises det til Rapport om godtgjørelse til ledende personer som er publisert på Veidekkes hjemmesider.

Godtgjørelse til revisor

Beløp i NOK tusen	2025	2024
Lovpålagt revisjon1	18 515	16 219
Lovpålagte attestasjonstjenester - bærekraftsattestasjon	2 305	1 438
Skatterelatert bistand	123	100
Andre tjenester utenfor revisjon	103	997
Sum godtgjørelse revisor	21 046	18 753

1 Økning i lovpålagt revisjon skyldes ikke økt godtgjørelse til revisor, men endret tidspunkt for fakturering av løpende revisjon. Den underliggende godgjørelsen er i hovedsak på samme nivå som i 2024.

Godtgjørelsen er eksklusive merverdiavgift.

Note 34. Tvister og krav relatert til prosjekter

Veidekke er gjennom sin løpende virksomhet involvert i tvistesaker med byggherre, der tvistene hovedsakelig er relatert til kontraktstolkning og -forståelse. Dette gjelder spesielt i komplekse prosjekter med en krevende kontraktsform og store kontraktsummer. Veidekke har som mål å løse slike tvister utenfor rettsapparatet, men enkelte saker må avgjøres ved voldgift eller dom. Dette gjelder krav fra Veidekke mot kunder/leverandører (tilleggskrav) og krav fra kunder/leverandører mot Veidekke (utbedring av mangler, tilleggskrav og erstatninger mv.).

Det gjøres grundige vurderinger av skjønnsmessige poster knyttet til kravene, for å sikre en mest mulig korrekt regnskapsmessig rapportering. Det vises til konsernets regnskapsprinsipper: «For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er svært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig. Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes som svært sannsynlig at inntekten ikke vil bli reversert med et betydelig beløp på et senere tidspunkt. Graden av usikkerhet i estimatene vil påvirke hvor stor andel av kravet som resultatføres.»

Ved årsslutt var Veidekke involvert i to tvistesaker med omfang over NOK 50 millioner som er under behandling i rettsapparatet. Tilsvarende per 31.12.2024 hadde Veidekke èn sak, og denne er fortsatt under behandling.

Note 35. Hendelser etter balansedagen

Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som har vesentlig effekt på det avlagte regnskapet.

Note 36. Konsernstruktur

Dette er en alfabetisk oversikt over samtlige datterselskaper i Veidekke-konsernet untatt rene holdingselskaper og selskaper uten aktivitet. Oppgitte eierandeler er den andelen som eies av Veidekke ASA eller av datterselskap direkte eller indirekte eid av Veidekke.

				Eierandel1						Eierandel1
Selskapsnavn	Virksomhetsområde	Hovedsete	Land	2025	2024	Selskapsnavn	Virksomhetsområde	Hovedsete	Land	2025	2024
Amrock AS	Infrastruktur Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %	Rauma Bygg AS	Bygg Norge	Åndalsnes	Norge	100 %	100 %
Arcona AB	Bygg Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %	Rudsflata 11 AS	Bygg Norge	Grålum	Norge	100 %	100 %
Arcona X AB	Bygg Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %	Seby AS	Bygg Norge	Skedsmokorset	Norge	70 %	70 %
Bergmester Raudsand	Infrastruktur Norge	Raudsand	Norge	100 %	100 %	Skuledrift AS1	Bygg Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Billström Riemer Andersson AB 1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %	Team Veidekke DA	Bygg Norge	Oslo	Norge	89 %	89 %
BRA Bygg AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	90 %	90 %	Tommys Last Vitåfors AB	Infrastruktur Sverige	Gällivare	Sverige	100 %	100 %
BRA Energi1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %	Tore Løkke AS	Bygg Norge	Revsnes	Norge	85 %	85 %
BRA Förvaltning AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %	Valdresbygg AS	Bygg Norge	Fagernes	Norge	100 %	100 %
BRA Knarrholmen AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	67 %	67 %	Veidekke Asfalt AB	Infrastruktur Sverige	Klippan	Sverige	75 %	75 %
BRA Mark AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	90 %	90 %	Veidekke Entreprenad AB	Bygg Sverige / Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
BRA Teknik AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	51 %	51 %	Veidekke Entreprenør AS	Bygg Norge/ Infrastruktur Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
BSK Arkitekter AB	Bygg Sverige	Stockholm	Sverige	100 %	100 %	Veidekke Fellestjenester AS	Annet	Oslo	Norge	100 %	100 %
Båsum Boring AS	Bygg Norge	Krøderen	Norge	71 %	71 %	Veidekke Framtid AB	Bygg Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
Euromining AB	Infrastruktur Sverige	Gällivare	Sverige	100 %	100 %	Veidekke Grundläggning AB	Infrastruktur Sverige	Göteborg	Sverige	100 %	100 %
Fastighets AB GTR	Bygg Sverige	Stockholm	Sverige	100 %	100 %	Veidekke Industri AB	Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
GEO Fundamentering & Bergboring AS	Bygg Norge	Rolvsøy	Norge	88 %	88 %	Veidekke Industri AS	Infrastruktur Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Grande Entreprenør AS	Bygg Norge	Verdal	Norge	80 %	80 %	Veidekke Industri Fastighet Väst 1 AB	Infrastruktur Sverige	Vallentuna	Sverige	100 %	100 %
Hande AS1	Bygg Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %	Veidekke Logistikkbygg AS	Bygg Norge	Sandefjord	Norge	100 %	100 %
Hoffmann AS	Danmark	Glostrup	Danmark	100 %	100 %	Veidekke Prefab AB	Bygg Sverige	Sala	Sverige	100 %	100 %
Industrivegen 2 Jessheim AS	Infrastruktur Norge	Jessheim	Norge	100 %	100 %	Veidekke Prefab AS	Bygg Norge	Klepp	Norge	100 %	100 %
JMF Fältgeoteknik AB	Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %	Veidekke Sirkulær AS	Bygg Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Knarrholmen Drift AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %	Veidekke Sverige AB	Bygg Sverige / Infrastruktur Sverige	Lund	Sverige	100 %	100 %
Knarrholmen Utveckling AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %	VeiHande AS	Bygg Norge	Oslo	Norge	70 %	70 %
Kystmiljø AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %	Veitech AB	Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	100 %	90 %
Lars Almgrunds Åkeri AB	Infrastruktur Sverige	Gällivare	Sverige	100 %	100 %	Øst AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %
Leif Grimsrud AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %	Øst Boligprosjekt AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %
Lillhagen Byggnads AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	90 %
Nordre Fokserød Utvikling AS	Infrastruktur Norge	Sandefjord	Norge	100 %	100 %

1 Reell eller økonomisk eierandel vil være lavere for de døtrene hvor morselskapet ikke er 100 % eid direkte eller indirekte av Veidekke ASA.

Alternative resultatmål

Veidekke rapporterer økonomiske resultater i tråd med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). I tillegg rapporteres følgende alternative resultatmål:

EBITDA

EBITDA er en forkortelse for driftsresultat før finansposter, skatt, avskrivning og nedskrivnig. Nøkkeltallet gir uttrykk for operasjonell lønnsomhet etter at driftsrelaterte kostnader er trukket fra.

EBIT

EBIT er en forkortelse for driftsresultat før finansposter og skatt. Nøkkeltallet gir uttrykk for operasjonell lønnsomhet hvor også investeringer i driftsmidler er hensyntatt.

Driftsmargin

Driftsmargin viser hvor stor andel av inntektene som blir igjen etter at alle driftskostnader er trukket fra, men før renter og skatt.

EBIT

Omsetning

Marginen gir innsikt i lønnsomheten i virksomheten.

Resultatmargin

Resultatmargin er et nøkkeltall som viser hvor stor andel av virksomhetens inntekter som blir igjen som resultat etter fradrag for alle kostnader, men før skatt.

Resultat før skatt Omsetning

Resultatmarginen gir et overordnet bilde av virksomhetens lønnsomhet i perioden, og benyttes som et sentralt nøkkeltall i vurderingen av økonomisk utvikling.

Netto rentebærende posisjon

Nøkkeltallet gir utrykk for den finansielle situasjonen i konsernet og fastsettes med basis i sum likvide midler og rentebærende fordringer på måletidspunktet, redusert med rentebærende gjeld av både kortsiktig og langsiktig karakter. Nøkkeltallet inngår i beregningen av covenants i låneavtalen.

Ordrereserve

Ordrereserven er en indikasjon på fremtidig aktivitet i konsernets entreprenørvirksomhet. Ordrereserven defineres som kontraherte og signerte kontrakter på måletidspunktet.

Ordreinngang

Ordreinngang brukes som en indikator på fremtidig inntektsstrøm og aktivitetsnivå i konsernets entreprenørvirksomhet. Ordreinngang refererer til verdien av nye kontrakter og tillegg til eksisterende kontrakter i en gitt periode.

Avkastning på egenkapital

Nøkkeltallet opplyser om avkastningen på egenkapitalen i perioden og beregnes ved å dividere resultat etter skatt med gjennomsnittlig egenkapital.

Resultat etter skatt siste tolv måneder Gjennomsnittlig egenkapital siste tolv måneder Gjennomsnittlig egenkapital siste tolv måneder beregnes som gjennomsnittet av egenkapitalen i de siste fire kvartalene.

Investert kapital

Investert kapital er den samlede kapitalen som er investert i virksomhetens operasjonelle eiendeler, og tilsvarer anleggsmidler pluss netto arbeidskapital, der netto arbeidskapital er omløpsmidler fratrukket kortsiktig, ikke rentebærende gjeld.

Begrepet benyttes blant annet i forbindelse med verditesting av goodwill og som grunnlag for beregning av avkastning på investert kapital.

Regnskap morselskap

Resultatregnskap morselskap	213
Balanse morselskap	214
Kontantstrømoppstilling morselskap	215
Noter morselskap	216

Note 01.Lønnskostnader	216
Note 02.Godtgjørelse til revisor	216
Note 03.Pensjoner	217
Note 04.Driftsmidler og Andre immaterielle eiendeler	217
Note 05.Finansinntekter og finanskostnader	218
Note 06.Skattekostnad og utsatt skatt	218
Note 07.Aksjer i datterselskaper	219
Note 08.Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper	219
Note 09.Langsiktige finansielle plasseringer/Andre langsiktigefordringer	219
Note 10.Fordringer og gjeld på konsernselskaper	219
Note 11.Kortsiktige finansielle plasseringer og likvide midler	220
Note 12.Avstemming egenkapital	220
Note 13.Kredittfasiliteter	220
Note 14.Garantier	220
Note 15.Øvrige noter	220

Resultatregnskap morselskap

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
Driftsinntekter		124	133
Lønnskostnader	1, 3	-164	-151
Andre driftskostnader	2	-134	-149
Avskrivninger	4	-21	-19
Sum driftskostnader		-319	-319
Driftsresultat		-195	-186
Utbytte og konsernbidrag fra datterselskap	5	1 861	1 507
Andre finansinntekter	5	122	114
Finanskostnader	5	-111	-115
Resultat før skattekostnad		1 677	1 320
Skattekostnad	6	-37	-26
Årsresultat		1 640	1 294
Resultatdisponering
Avsatt utbytte		1 518	1 215
Annen egenkapital		122	80
Sum		1 640	1 294

Balanse morselskap

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2025	31.12.2024
EIENDELER
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel	6	69	66
Andre immaterielle eiendeler	4	74	81
Eiendom og driftsmidler	4	1	6
Aksjer i datterselskaper	7	2 707	2 645
Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	8	105	105
Langsiktige finansielle plasseringer	9	323	317
Andre langsiktige fordringer	9	151	145
Sum anleggsmidler		3 430	3 365
Omløpsmidler
Kortsiktige fordringer konsernselskap	10	460	593
Andre fordringer		25	35
Kortsiktige finansielle plasseringer	11	1 446	580
Likvide midler	11	1 447	579
Sum omløpsmidler		3 379	1 787
Sum eiendeler		6 809	5 153

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2025	31.12.2024
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Aksjekapital		67	67
Annen egenkapital		1 288	1 161
Sum egenkapital	12	1 355	1 228
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser	3	301	291
Gjeld til kredittinstitusjoner	13	-	35
Sum langsiktig gjeld		301	326
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	13	69	-
Obligasjonslån	13	-	193
Leverandørgjeld		21	25
Betalbar skatt	6	21	-
Avsatt utbytte	13	1 518	1 215
Kortsiktig gjeld konsernselskap	10	3 460	2 110
Annen kortsiktig gjeld		63	55
Sum kortsiktig gjeld		5 152	3 598
Sum egenkapital og gjeld		6 809	5 153

Kontantstrømoppstilling morselskap

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
OPERASJONELLE AKTIVITETER
Resultat før skattekostnad		1 677	1 320
Inntektsført utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper, ikke utbetalt	5	-1 861	-1 507
Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper		1 516	1 125
Betalt skatt	6	-	-26
Avskrivninger og nedskrivninger	4, 5	21	19
Gevinst ved salg av aksjer		-	-9
Gevinst ved salg av driftsmidler		-5	-
Resultatposter uten kontanteffekt		-38	2
Pensjoner, forskjell kostnad/betalt		16	12
Tilført fra årets virksomhet		1 327	932
Endring andre tidsavgrensningsposter		-14	-2
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A)		1 313	930
INVESTERINGSAKTIVITETER
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	4	-14	-26
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	4	9	3
Betalt konsernbidrag til datterselskap		-145	-
Inn-/Utbetalinger ved kjøp og salg av finansielle plasseringer		-834	333
Inn-/Utbetalinger ved kjøp og salg av andre investeringer		-	279
Mottatt utbytte fra felleskontrollert selskap		18	15
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B)		-966	604

Beløp i NOK millioner	Note	2025	2024
FINANSIERINGSAKTIVITETER
Opptak / Nedbetaling gjeld til kredittinstitusjoner		34	3
Nedbetaling obligasjonslån		-193	-
Netto endring mellomværende mot konsernselskaper knyttet til saldo påkonsernkonto		1 895	-809
Betalt utbytte		-1 215	-1 066
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C)		521	-1 873
Sum netto endring i likvide midler (A+B+C)		868	-339
Likvide midler pr. 1. januar		579	918
Likvide midler pr. 31. desember		1 447	579
Tilleggsopplysninger
Låneramme		3 000	2 500

Noter morselskap

Regnskapsprinsipper

Veidekke ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.

Morselskapet Veidekke ASA er et holdingselskap uten operativ virksomhet. Virksomheten består i investeringer i datterselskap og felleskontrollerte selskaper, og inntektene utgjør utbytte og konsernbidrag fra disse. I tillegg fakturerer Veidekke ASA datterselskapene for andel av kostnader knyttet til konsernets administrasjon.

Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap regnskapsføres etter kostmetoden. Dette innebærer at investeringene vurderes til anskaffelseskost, mens man bare resultatfører utdelinger fra selskapene. Ved verdifall foretas nødvendige nedskrivninger av investeringene.

Mottatt konsernbidrag inntektsføres i samme år som det avgis i datterselskapet. Videre inntektsføres utbytte fra datterselskaper i samme år som det avsettes i datterselskapet (året før utbetaling), dvs at man fører gjennomgående utbytte. Foreslått utbytte i Veidekke ASA er per 31. desember 2025 ført som gjeld i regnskapet.

Med unntak av tidspunktet for regnskapsføring av utbytte og konsernbidrag samt regnskapsføring av finansielle instrumenter, slik som aksjeinvesteringer, anvender morselskapet samme regnskapsprinsipper som konsernet.

Alle beløp er oppgitt i NOK millioner, med mindre annet er spesifisert.

Note 01. Lønnskostnader

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Lønn	114	97
Pensjonskostnad	28	28
Arbeidsgiveravgift	19	22
Annen lønnskostnad (sosiale kostnader etc)	3	4
Sum	164	151
Antall årsverk	47	49
Antall ansatte per 31. desember	48	50

Note 02. Godtgjørelse til revisor

Godtgjørelse til revisor i 2025 er NOK 1,7 millioner for revisjon, NOK 2,3 millioner for lovpålagte attestasjonstjenester og NOK 0,1 millioner for annen bistand. Tilsvarende for 2024 ble det ytt NOK 1,8 millioner for revisjon, NOK 1,4 millioner for lovpålagte attestasjonstjenester og NOK 0,1 millioner for annen bistand. Alle beløp er oppgitt eks. mva.

Note 03. Pensjoner

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Pensjonskostnader
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	3	4
Rentekostnader på netto pensjonsforpliktelse	8	7
Kostnader ytelsesordninger	12	11
Kostnader innskudds- og tilskuddsordninger	16	17
Pensjonskostnader	28	28
Pensjonsforpliktelser	301	291
Pensjonsmidler	-	-
Balanseført netto pensjonsforpliktelser	301	291
Årets verdiendringer (estimatavvik)	6	18
Verdiendring etter skatt ført direkte mot egenkapitalen	5	14

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Det vises til regnskapsprinsippene og omtale av ordningene i note 22 i konsernregskapet.

Note 04.Driftsmidler og Andre immaterielle eiendeler

		2025			2024
	Eiendom og	IT		Eiendom og	IT
Beløp i NOK millioner	Driftsmidler	systemer	Sum	Driftsmidler	systemer Sum
Balanseført verdi 1. januar	6	81	87	13	71	84
Investeringer i løpende drift	-	14	14	-	26	26
Avgang	-4	-	-4	-3	-	-3
Årets avskrivinger	-1	-20	-21	-1	-18	-19
Reklassifiseringer	-	-	-	-2	2	-
Balanseført verdi 31. desember	1	74	75	6	81	87
Anskaffelseskost per 1. januar	12	134	146	119		100 218
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 1. januar	-6	-54	-59	-106		-28 -135
Anskaffelseskost per 31. desember	7	148	155	12		134 146
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 31. desember	-7	-74	-81	-	-53	-59
Avskrivingsmetode	Lineær	Lineær		Lineær	Lineær
Avskrivingsperiode	0-4 år	5-8 år		0-4 år	5-8 år

Selskapet har i løpet av 2025 solgt to hytter til en bokført verdi av NOK 4 millioner. Total salgssum utgjorde NOK 9 millioner og resulterte i en gevinst på NOK 5 millioner.

Note 05. Finansinntekter og finanskostnader

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Utbytte og konsernbidrag datterselskaper	1 861	1 507
Renteinntekter	103	99
Utbytte fra felleskontrollerte selskaper	18	15
Andre finansinntekter	1	-
Sum andre finansinntekter	122	114
Rentekostnader	-105	-112
Valutatap	-4	-3
Andre finanskostnader	-2	-
Sum finanskostnader	-111	-115
Netto finansposter	1 872	1 507

Note 06.Skattekostnad og utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Skattekostnad
Betalbar skatt	41	28
Endring utsatt skatt	-4	-2
Årets skattekostnad	37	26
Betalbar skatt i balansen
Årets betalbar skatt	21	-
Betalbar skatt i balansen	21	-
Avstemming av selskapets skatteprosent
22 % av resultat før skattekostnad	369	290
Faktisk skattekostnad	37	26
Differanse	332	264
Avvik skattekostnad
Skattefritt utbytte fra datterselskaper	327	260
Andre permanente forskjeller	5	4
Sum	332	264
Beløp i NOK millioner	2025	2024
Utsatt skatt
Midlertidige forskjeller
Kortsiktige poster	-19	-14
Gevinst- og tapskonto	8	6
Driftsmidler	-1	-1
Pensjonsforpliktelser	-301	-291
Grunnlag utsatt skatt (- utsatt skattefordel)	-313	-300
Utsatt skattefordel 22 %	-69	-66

Note 07. Aksjer i datterselskaper

Selskap	Sted	Eierandeli prosent	Verdi i balanseni NOK millioner1	Utbytte/konsernbidrag 2025
Veidekke Entreprenør AS	Oslo	100	1 614	830
Hoffmann A/S	København	100	366	246
Veidekke Industri AS	Oslo	100	415	375
Veidekke Sverige AB	Lund	100	300	410
Veidekke Fellestjenester AS	Oslo	100	13	-
Totalt			2 707	1 861

1 Bokført verdi i selskapsregnskapet per 31. desember 2025 (kostmetoden).

Note 09. Langsiktige finansielle plasseringer/Andre langsiktige fordringer

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Aksjelån til ansatte i konsernet	151	145
Finansielle plasseringer	323	317
Totalt	474	462

For ytterligere informasjon om aksjelån til ansatte i konsernet vises det til note 17 for konsernet. Selskapet har investert NOK 323 millioner i et kombinasjonsfond bestående av både obligasjoner og aksjer. Investeringen skal dekke pådratt pensjonsforpliktelse og er pantsatt. Finansielle investeringer føres til kostpris i selskapsregnskapet. Virkelig verdi av investeringen er NOK 425 millioner. Urealisert gevinst på NOK 102 millioner er således ikke ført i selskapsregnskapet. I konsernregnskapet føres investeringen til virkelig verdi.

Note 08. Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper

Selskap	Sted	Eierandeli prosent	Verdi i balanseni NOK millioner1
Allfarveg AS	Oslo	50	66
Skulebygg AS	Oslo	50	21
Skuleplass AS	Oslo	50	11
Andre selskaper	Oslo	50	8
Totalt			105

1 Bokført verdi i selskapsregnskapet per 31. desember 2025 (kostmetoden).

Note 10. Fordringer og gjeld på konsernselskaper

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Kundefordringer på konsernselskaper	2	6
Utbytter og konsernbidrag til gode	1 870	1 507
Balanseført fordring på utbytte motregnet mot kortsiktig konserngjeld	-1 411	-920
Sum fordringer på konsernselskaper	460	593
Skyldig konsernbidrag	90	145
Kortsiktige gjeld til konsernselskaper knyttet til innskudd på konsernkonto	4 780	2 885
Balanseført fordring på utbytte motregnet mot kortsiktig konserngjeld	-1 411	-920
Sum gjeld til konsernselskaper	3 460	2 110

Note 11. Kortsiktige finansielle plasseringer og likvide midler

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Kortsiktige renteobligasjonsfond1	1 446	580
Kortsiktige finansielle plasseringer	1 446	580
Kortsiktige pengemarkedsplasseringer1	1 447	579
Bankinnskudd og kontantekvivalenter	-	1
Likvide midler	1 447	580
Sum kortsiktige finansielle plasseringer og likvide midler	2 894	1 160

1 Veidekke har plassert NOK 2,9 milliarder i en kortsiktig plassering bestående av renteobligasjonsfond og pengemarkedsfond. Pengemarkedsfondet klassifiseres i balansen som en kontantekvivalent, mens renteobligasjonsfondet anses som en kortsiktig finansiell plassering. For ytterligere informasjon om plasseringen vises det til note 17 og 20 for konsernet.

Note 12. Avstemming egenkapital

Beløp i NOK millioner	2025	2024
Egenkapital 1. januar	1 228	1 135
Årsresultat	1 640	1 294
Avsatt utbytte	-1 518	-1 215
Verdiendring netto pensjonsforpliktelse	5	14
Egenkapital 31. desember	1 355	1 228

Beløp i NOK millioner	Aksjekapital	Annen innskuttegenkapital	Annenegenkapital	Sumegenkapital
Egenkapital 1. januar	67	419	742	1 228
Årets resultat			1 640	1 640
Avsatt utbytte			-1 518	-1 518
Verdiendring netto pensjonsforpliktelse			5	5
Egenkapital 31. desember	67	419	869	1 355

Note 13. Kredittfasiliteter

Veidekke har en kassekredittfasilitet med årlig fornyelse hos DNB på NOK 2,0 milliarder med varighet frem til medio februar 2030 og en trekkfasilitet hos Nordea på NOK 1,0 milliarder med varighet frem til medio februar 2028. Veidekke hadde trukket NOK 69 millioner på konsernets samlede lånerammer per 31. desember 2025. Veidekke ASA er ansvarlig for konsernets totale trekk på konsernkonto. For nærmere detaljer vises det til note 28 og 29 for konsernet.

Obligasjonslånet på NOK 193 millioner ble innfridd i henhold til forfall i mars 2025.

Note 14. Garantier

Veidekke ASA har per 31. desember 2025 avgitt ca. NOK 4,5 milliarder i utførelsesgarantier relatert til konkrete entreprenørprosjekter hos konsernselskaper. Selskapet har en løpende bankgaranti for å dekke forpliktelser til skattetrekk.

Note 15. Øvrige noter

Følgende notekrav er dekket i konsernregnskapet :

• Note 21 : Antall aksjer, aksjeeiere mv.
• Note 29 : Finansiell risiko
• Note 31 : Finansielle instrumenter
• Note 33 : Ytelser til konsernledelse, styret og revisor
• Note 35 : Hendelser etter balansedagen

Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2025 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene konsernet står overfor.

Bærekraftrapporten er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftrapportering som er fastsatt i samsvar med regnskapsloven §2-6, og i samsvar med regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4.

Oslo, 24. mars 2026

Styret i Veidekke ASA

Sign.	Sign.	Sign.	Sign.	Sign.
Egil Haugsdalstyreleder	Hanne Rønneberg	Per-Ingemar Persson	Carola Lavén	Pål Eitrheim
Sign.	Sign.	Sign.	Sign.	Sign.
Nils Morten Bøhler	Anne-Lene Midseim	Inge Ramsdal	Arve Fludal	Ane Kari Vestre
Sign.
Jimmy Bengtssonkonsernsjef

Attestasjonsuttalelse

KPMG AS P.O. Box 7000, N-0306 Oslo Dronning Eufemias gate 6A 0191 Oslo

Telephone +47 45 40 40 63 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA

Til generalforsamlingen i Veidekke ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Veidekke ASA, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, totalresultatoppstilling, egenkapitaloppstilling og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on

Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene) som gjelder for revisjon av regnskaper til foretak av allmenn interesse, og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for Veidekke ASA sammenhengende i 1 år fra valget på generalforsamlingen den 7. mai 2025 for regnskapsåret 2025.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2025. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Inntekter fra entreprenørvirksomheten

Vi henviser til note 02 (regnskapsprinsipper) om områder med vesentlig vurdering og estimeringsusikkerhet og inntektsføring av entreprenørprosjekter, note 08 (entreprenørprosjekter under utførelse) og note 34 (tvister og krav til prosjekter) til konsernregnskapet

Beskrivelse av forholdet	Vår revisjonsmessige tilnærming
Veidekkes entreprenørvirksomhet regnskapsfører inntekter over tid i samsvarmed fremdriften på prosjektene. Inntekter fra prosjekter som inntektsføres overtid beløper seg til NOK 42 503 millioner for 2025.	Våre revisjonshandlinger på dette området inkluderte:Kartlegging av selskapets prosesser og rutiner for styring, oppfølging ograpportering av prosjekter i entreprenørvirksomheten. Dette inkluderer
Prosjektenes prognoser for totale inntekter og kostnader ved ferdigstillelse ogfullføringsgrad på rapporteringstidspunktet er avgjørende for regnskapsføringen.	identifisering og testing av nøkkelkontroller.
Følgende estimater har vesentlig innvirkning på regnskapsføring av inntekter oginnebærer betydelig grad av skjønn:	Prosjektbesøk for utvalgte prosjekter for å vurdere inntektsføring mot IFRS 15,konsistent prinsippanvendelse og finansiell oppfølging av prosjektene.
• Gjenstående kostnader for å ferdigstille kontrakter påvirker prosjektenessluttprognose og fullføringsgrad,	Testing av utvalgte kontrakter for kontroll av kontraktsvederlag, inklusivetilleggskrav.
• variabelt vederlag påvirker det enkelte prosjekts totalinntekt ogsluttprognose,• for omtvistede prosjekter vil utfall av forhandlinger kunne påvirke bådetotale kostnader og totale inntekter vesentlig.	Møter med prosjekt- og forretningsområdeledelse for utvalgte prosjekter forvurdering av ledelsens estimater på gjenstående kostnader og variabeltvederlag.
Prosjektene kan ha varighet over flere år. Prosjektenes beløpsmessigestørrelse, kompleksitet og subjektivitet i utarbeidelse av estimater som inngår iregnskapsføringen medfører at vi vurderer dette som et sentralt forhold i	Vurdering av sentrale forutsetninger for utvalgte kundekontakter, variablevederlag og estimerte kontraktskostnader mot relevant dokumentasjon. For etskjønnsmessig utvalg omtvistede prosjekter har det blitt innhentet eksternjuridisk vurdering.
revisjonen.	Retrospektiv analyse av avsluttede prosjekter ved å sammenligne tidligere årsprognoser mot oppnådde marginer for å vurdere ledelsens treffsikkerhet ogkonsistens historisk.
	Vurdering av om selskaps noteopplysninger tilfredsstiller kravene i IFRSAccounting Standards og at informasjonen gir en dekkende fremstilling avinntekter fra entreprenørvirksomheten.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.

Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftrapporten, hvor det skal avgis en separat attestasjonsuttalelse.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de

negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Veidekke ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn VEI-2025-12-31-1-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format.

3

4

Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRLmarkeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse avskjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av datai iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi menerat innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vårkonklusjon.
Oslo, 27. mars 2026
KPMG AS
Roland FredriksenStatsautorisert revisor
(elektronisk signert)

VEIDEKKES HISTORIE

Veidekkes virksomhet startet i Østfold på 1930-tallet, med hugging og legging av brostein, og ble etter hvert utvidet til annen veiforbedring og anlegg. Oppdraget med å bygge Sola flyplass i 1948 ga Veidekke sitt nasjonale gjennombrudd som anleggsentreprenør, og i de neste tiårene fulgte mange store anleggsoppdrag med utbygging av

infrastruktur som veier og kraftverk. Etter flere oppkjøp på 80- og 90 tallet hadde Veidekke vokst til en av de større entreprenørene i Skandinavia.

Samtidig begynte Veidekke å bygge boliger og utvikle eiendom. Eiendomsutvikling vokste over tid til en betydelig virksomhet, før den ble solgt i 2020. Lønnsom vekst og et attraktivt utbytte til aksjonærene er viktig for Veidekke. Salget av eiendomsvirksomheten for fem år siden ga et anselig utbytte til aksjonærene og en solid finansiell posisjon for Veidekke, og denne posisjonen bruker konsernet i dag til å vokse videre som en rendyrket entreprenør.

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører. Selskapet utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt og geomaterialer.

Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten. Omsetningen er NOK 43 milliarder, og halvparten av de 8 000 medarbeiderne eier aksjer i selskapet. Veidekke er notert på Oslo Børs og har siden starten i 1936 alltid gått med overskudd.

veidekke.com