Veidekke

Annual Report • Mar 25, 2024

Veidekke årsrapport 2023

ARTBOX REPORT TEMPLATE ALL RIGHTS RESERVED © ARTBOX AS

Innhold

Om virksomheten	4
Dette er Veidekke	6
Nøkkeltall	7
Bygg Norge	8
Infrastruktur Norge	9
Bygg Sverige	10
Infrastruktur Sverige	11
Danmark	12
Fra konsernsjefen	13
Styret i Veidekke ASA	16
Konsernledelsen i Veidekke ASA	18

Årsberetning	21
Hovedtrekk for 2023	21
Nærmere om virksomheten	21
Bygg Norge	21
Infrastruktur Norge	22
Bygg Sverige	22
Infrastruktur Sverige	23
Danmark	23
Øvrig virksomhet/Annet	24
Strategiske mål	24
Veidekkes konsernstrategi frem mot 2025 –
Prestasjon med Mening	24
Veidekkes mål for strategiperioden	24
Organisasjon	25
Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS)	26
Ytre miljø og klimapåvirkning	26
Eierstyring	27
Lønn og godtgjørelse til ledende ansatte	27
Aksjeeier- og børsforhold	27
Finansielle forhold og kapitalstruktur	27
Risiko- og usikkerhetsforhold	28
Markedsforhold	29
Hendelser etter balansedagen	29
Morselskapet Veidekke ASA	29

Regnskap og noter	32	Bærekraftrapport	108
Regnskap konsern	33	Bærekraft i Veidekke	109
Resultatregnskap Veidekke konsern	33	Miljø	115
Totalresultatoppstilling	34	Sosiale forhold	127
Balanse Veidekke konsern	35	Styringsmessige forhold	136
Egenkapitaloppstilling Veidekke konsern	36	Fakta om bærekraft	139
Kontantstrømoppstilling Veidekke konsern	37	GRI-indeks	174
Noter Veidekke konsern	38	Likestillingsredegjørelse for Veidekkes
Regnskap Veidekke ASA	84	norske virksomheter	179
Resultatregnskap Veidekke ASA	84	EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter	182
Balanse Veidekke ASA	85	Klimarisiko – TCFD	186
Kontantstrømoppstilling Veidekke ASA	86	Naturrisiko	191
Noter Veidekke ASA	87
		Vedtekter for Veidekke ASA	192
Eierstyring	94
		Veidekkes historie	193
Revisjonsberetning	101
Aksjonærinformasjon	104

Mål

	STATUS 2023	MÅL 2025
RESULTATMARGIN	3,3 %	>5,0 %
UTBYTTE	100 %	>70 %
ALVORLIGE SKADER	2	0

Vi tar en aktiv rolle i det grønne skiftet Vi setter menneskene først Kundens prosjekt er vår lidenskap

Bærekraft

Miljø og klima: Side 115

Ivareta miljøet på jorda ved å kutte klimagassutslipp, ta vare på naturmangfold, redusere ressursforbruk og fremme sirkulærøkonomi

Sosiale forhold: Side 127

Sikre at alle som jobber i og for Veidekke har anstendige betingelser og et godt arbeidsmiljø, der alle er trygge og blir respektert

Styringsmessige forhold: Side 136

Etterleve konkurransereglene og bekjempe korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet i alle former

Veidekkes klimagassutslipp og klimamål

Klimagassutslipp (scope 1-3) fordelt på utslippskategori Fremstillingen er basert på utslippene for 2023

Klimagassutslipp (scope 1-3) fordelt på virksomhetsområde

Fremstillingen er basert på utslippene for 2023

Scope 1+2 | Klimagassutslipp og -mål Veidekkes egne utslipp

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 23 113 359 100 % Netto null 61 792 Utslipp Utslippsmål 18 19 20 21 22 2030 2045 -50 % -45 %

Scope 3 | Klimagassutslipp og -mål

Utslipp i Veidekkes verdikjede

Dette er Veidekke

Veidekke er blant Skandinavias største entreprenører, med nær 8 000 ansatte, hvorav drøyt halvparten er håndverkere. Konsernet har hovedkontor i Oslo og virksomhet i alle de største vekstområdene i Norge, Sverige og Danmark.

Veidekke leverer tjenester innenfor bygg, anlegg, veivedlikehold, asfalt og pukk og grus, organisert gjennom fem virksomhetsområder. Organiseringen skal sikre nærhet til kunden, gode løsninger og en effektiv prosjektgjennomføring.

Konsernet legger vekt på å gi aksjeeierne konkurransedyktig avkastning og har mål om å utbetale over 70 % av årsresultatet i utbytte. Veidekke-aksjen er notert på Oslo Børs.

Lidenskap for kundens prosjekt

Veidekke er et entreprenørselskap med sterke posisjoner i de skandinaviske markedene og med en solid finansiell posisjon. Gjennom store bygge- og infrastrukturprosjekter bistår konsernet kundene med å utvikle, bygge og vedlikeholde bygninger og infrastruktur og produsere asfalt, pukk og grus.

Veidekke søker å komme tidlig inn i planleggingen av kundens prosjekt. I nært samspill med kunden

gjennom hele prosjektet hjelper Veidekke med å finne frem til de beste, mest fremtidsrettede og bærekraftige løsningene som skaper merverdier til beste for kunden og brukerne.

En aktiv rolle i det grønne skiftet

Veidekke arbeider for å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet og fra hele verdikjeden. Her har Veidekke og kundene felles interesser, og konsernet ser nye markedsmuligheter i å kunne hjelpe kundene med å nå deres klimamål. Gjennom innovasjon, samarbeid og selektive investeringer støtter Veidekke opp under klima- og naturvennlige løsninger, utvikler spisskompetanse og tar kompetansen i bruk gjennom praktiske løsninger som kan bidra til å kutte både egne og kundens utslipp.

Konsernet har satt mål om å redusere sine egne utslipp i tråd med Parisavtalen og nå netto null utslipp innen 2045. Det er fastsatt klimabudsjetter for hvert virksomhetsområde. Veidekkes kortsiktige og langsiktige klimamål er verifisert av Science Based Target initiative (SBTi).

Veidekke har utviklet forståelse av finansiell risiko knyttet til klima og natur og har vurdert sannsynlighet, konsekvenser og mitigerende tiltak i sammenheng med dette.

Risikoforståelse

Når uforutsette hendelser oppstår i byggeog anleggsprosjekter, fører det svært ofte til forsinkelser og merkostnader. Det er i alle parters interesse å avdekke risikoelementer tidlig, slik at man kan ta høyde for eventuell usikkerhet i planleggingen. Usikkerhetsstyring er derfor en sentral ekspertise i Veidekke.

Veidekke gjennomfører mange store prosjekter som løper over flere år, og der god evne til å vurdere, styre og håndtere risiko er en forutsetning for kommersiell suksess. Usikkerhetsstyring har en viktig rolle i prosessen når Veidekke skal bestemme hvilke prosjekter som passer kompetanse og ressurser best, og som selskapet ønsker å innlede dialog med kunden om å levere anbud på.

En kultur bygget på kompetanse, involvering og engasjement

I Veidekke er det menneskene som driver verdiskapingen. Å bygge skoler, broer og tunneler er lagarbeid, og de mest effektive teamene er de som engasjerer medarbeidere på alle nivåer til å ta eierskap til planlegging og gjennomføring av sine oppgaver.

Bygg og anlegg er komplekse prosjekter, og det er en mengde spesialiserte kompetanser som skal involveres i planlegging og gjennomføring og sikres nødvendige ressurser, før det beste sluttproduktet står ferdig til bruk. Ved å gå i dialog med kunden fra tidlig fase i planleggingen, kan Veidekke bidra med løsninger som ikke bare hensyntar budsjetter, men også best mulig ivaretar brukere, omgivelser, miljø og klima. Ved å involvere relevante fagkompetanser på alle nivåer til rett tid, sikrer Veidekke effektivitet og god flyt i gjennomføringen.

Involvering og engasjement forutsetter også god kommersiell forståelse – og det gjelder både for selskapet Veidekke og for alle medarbeiderne, som trenger å forstå hvordan de best kan bidra til gode, effektive og lønnsomme prosjekter gjennom jobben de gjør. Det er også en av grunnene til at Veidekke inviterer alle medarbeidere til å ta del i verdiskapingen, som medeiere i egen arbeidsplass. Nær halvparten av medarbeiderne eier Veidekkeaksjer, og til sammen eier de 12 % av selskapet.

Beløp i NOK millioner	2023	2022	2021
Omsetning	43 146	38 658	37 592
Resultat før skatt	1 444	1 467	1 342
Bygg Norge	710	530	507
Infrastruktur Norge	222	496	462
Bygg Sverige	106	140	166
Infrastruktur Sverige	213	290	133
Danmark	300	213	200
Annet	-107	-203	-127
Resultatmargin	3,3 %	3,8 %	3,6 %
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) 1	2 454	2 446	2 282
Driftsresultat (EBIT) 1	1 409	1 508	1 364
Driftsmargin	3,3 %	3,9 %	3,6 %
Aksjonærenes andel av resultatet	1 069	1 092	1 029
Resultat per aksje	7,9	8,1	7,1
1 Netto rentebærende posisjon	2 776	2 840	3 709
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	2 939	1 409	2 194
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-2 019	-701	-282
Avkastning på egenkapital 1	41 %	43 %	38 %
Ordrereserve 1	40 374	41 334	38 084
H1-verdi	4,7	3,0	4,6
Sykefravær	5,5 %	5,5 %	4,6 %
CO2-utslipp scope 1 og 2 (tonn)	61 792	68 332	81 290
CO2-utslipp scope 3 (tonn)	958 349	1 045 377	1 241 901

1 For definisjoner av alternative resultatmål, se note 36.

Bygg Norge

Nøkkeltall

NOK millioner	2023	2022	2021
Omsetning	16 225	13 370	13 514
Resultat før skatt	710	530	507
Resultatmargin	4,4 %	4,0 %	3,8 %
Ordrereserve	14 760	16 584	13 537
CO2-utslipp i tonn scope 1 og 2	7 671	9 082	10 234
CO2-utslipp i tonn scope 3	346 122	343 294	432 734

Ordrereserve fordelt på markedssegment

14,8 mrd. 2 982 Bolig 37 % Private yrkesbygg 15 % Offentlige yrkesbygg 45 % Anleggsvirksomhet 3 %

ansatte Veidekke totalt: 8 084

Ansatte

Veidekke er en av Norges største byggentreprenører, med en andel på om lag 10 % av det samlede markedet og ambisjon om å være kundenes foretrukne entreprenør i de markedene Veidekke betjener. En stor del av omsetningen er fra flergangskunder.

Virksomheten har betydelige markedsposisjoner i Oslo og på det sentrale Østlandet samt i Agder, Rogaland, Bergen, Sunnmøre og Trøndelag. Spesialisert kompetanse på blant annet leilighetsbygg, kontorbygg, logistikkbygg, skoler og helsebygg bidrar til å redusere risikoen i prosjektene og øke lønnsomheten.

Ved å koble sine standardiserte prosesser med spesialistkompetanse for den aktuelle kategorien bygg, sørger Bygg Norge for gjennomføring og løsninger som gir kundene merverdi. Byggeprosessen gjennomføres med involverende planlegging, en LEAN-tilnærming som skal gjøre produksjonen effektiv og strømlinjeformet. Kundeundersøkelser underveis bidrar til løpende evaluering av samarbeidet og omforente justeringer for å møte kundens behov.

Prosjekter Bygg Norge påtar seg, skal bygge på bærekraftig produksjon fra skisse til ferdig produkt og videre gjennom hele levetiden. De største klimagassutslippene i verdikjeden er knyttet til materialer som betong, stål, vinduer og glassfasader samt transporttjenester. Virksomheten arbeider med å redusere klimafotavtrykket, for eksempel ved å

bruke mer massivtre og lavkarbonbetong i bygg og gjennom rehabilitering og gjenbruk av materialer. Selskapet leverer bygg i henhold til sertifiseringsordninger som BREEAM og Svanen.

I 2022 opprettet Veidekke selskapet Veidekke Sirkulær AS, som skal håndtere pågående sirkulære prosjekter og ta initiativ til nye klimaløsninger i bygg- og anleggsbransjen. Selskapet har hatt flere vellykkede leveranser, blant annet til Veidekkes nye hovedkontor på Ulven i Oslo, der knust betong fra et riveprosjekt erstatter alle jomfruelige steinmasser i den nye betongen.

På starten året styrket byggvirksomheten konkurransekraften på Østlandet gjennom oppkjøpet av Haugerud Vikeby AS på Mysen. Dette selskapet har 36 medarbeidere, omsatte for drøyt 200 millioner kroner i 2023 og har i de siste årene hatt en resultatmargin på rundt 4 %.

Veidekke utdanner egne fagarbeidere i byggenæringens kjernefag og tilbyr læreplasser på arbeidssteder rundt i landet. De norske bygg- og infrastrukturvirksomhetene har felles nyansattprogram og systemer for rollebasert opplæring, med skreddersydde utviklingsprogrammer tilpasset de forskjellige rollene i prosjektorganisasjonen. Dette skal gi medarbeiderne relevant faglig utvikling og karrieremuligheter og sørge for at Veidekke har Norges beste prosjektledere og prosjektteam.

Infrastruktur Norge

Nøkkeltall

NOK millioner	2023	2022	2021
Omsetning totalt	9 325	9 583	9 147
Anlegg	5 725	6 333	5 821
Asfalt, Pukk og grus	3 599	3 251	3 327
Resultat før skatt totalt	222	496	462
Anlegg	167	485	285
Asfalt, Pukk og grus	56	11	177
Resultatmargin totalt	2,4 %	5,2 %	5,1 %
Anlegg	2,9 %	7,7 %	4,9 %
Asfalt, Pukk og grus	1,5 %	0,3 %	5,3 %
Ordrereserve	8 912	8 242	7 477
CO2-utslipp i tonn scope 1 og 2	40 087	50 492	61 817
CO2-utslipp i tonn scope 3	242 834	282 939	297 161

Ordrereserve fordelt på markedssegment

		Offentlige yrkesbygg	4 %
		Samferdsel bane	34 %
8,9 mrd.		Samferdsel vei	2 %	2 299
		Annen anleggsvirksomhet	7 %	ansatte
		Veivedlikeholdskontrakter	49 %
		Industri og energi	4 %

Ansatte Veidekke totalt: 8 084

Veidekke er en landsdekkende norsk anleggsentreprenør med spesialistkompetanse i bygging av veier, jernbane, kraftverk, industrianlegg og flyplasser. Virksomheten er også en av Norges største asfaltprodusenter og -entreprenører, nest største produsent av pukk og grus og en stor aktør i drift og vedlikehold av det offentlige veinettet i Norge. I virksomheten inngår også selskaper som er spesialister på fundamentering, bergboring og mindre anleggsoppdrag.

Anleggs- og asfaltvirksomhet medfører både betydelige klimagassutslipp og utfordringer med støv og støy, og Veidekke har satt ambisiøse mål for å redusere negative konsekvenser på klima, miljø og omgivelser. De største klimagassutslippene i verdikjeden er knyttet til direkte bruk av diesel og gass, materialer som betong, stål og bitumen samt transporttjenester. Virksomheten arbeider med å redusere klimafotavtrykket ved å bytte energibærer på asfaltfabrikkene, utvikle mer miljøvennlig asfalt med plantebaserte bindemidler, bruke slankere konstruksjoner og gjøre bevisste materialvalg, som å bruke lavkarbonbetong. Selskapet leverer anlegg i henhold til sertifiseringsordninger som BREEAM Infrastructure.

Infrastruktur Norge har et sterkt engasjement for innovasjon og grønn vekst. Et eget forretningsområde, Grønn Inkubator, skal fokusere på forretningsmuligheter i det grønne skiftet. Infrastruktur Norge har også etablert havvind som satsingsområde og har ambisjoner om å ta del i verdikjeden for flytende havvind. Høsten 2023 var Veidekkes asfaltvirksomhet først i verden med å produsere asfalt uten klimagassutslipp, ved å skifte til hydrogen som energibærer på fabrikken i Kristiansund.

Veidekke utdanner egne fagarbeidere og rekrutterer nyutdannede og erfarne ingeniører og andre relevante fagkompetanser. De norske bygg- og infrastrukturvirksomhetene har felles nyansattprogram og systemer for rollebasert opplæring, med skreddersydde utviklingsprogrammer tilpasset de forskjellige rollene i prosjektorganisasjonen. Det skal gi medarbeiderne relevant faglig utvikling og karrieremuligheter og sørge for at Veidekke har Norges beste prosjektledere og prosjektteam.

Bygg Sverige

Nøkkeltall

NOK millioner	2023	2022	2021
Omsetning	9 078	8 858	8 544
Resultat før skatt	106	140	166
Resultatmargin	1,2 %	1,6 %	1,9 %
Ordrereserve	6 584	8 158	9 483
CO2-utslipp i tonn scope 1 og 21	5 302	651	1 019
CO2-utslipp i tonn scope 3	200 075	234 932	281 234

1 Datterselskapet BRA er inkludert med estimerte tall fra 2023.

Ordrereserve fordelt på markedssegment

		Bolig	10 %
6,6 mrd.		Private yrkesbygg	72 %		1 093 ansatte
		Offentlige yrkesbygg	18 %

Veidekke er blant Sveriges største byggentreprenører og står for 4 % av det samlede svenske byggentreprenørmarkedet. Virksomheten er konsentrert om vekstregionene rundt Stockholm, Göteborg og Malmö.

Veidekke har en bred portefølje av byggeprosjekter i Sverige, med vekt på boliger, kontorer, hoteller, omsorgsbygg og skolebygg. Produktkompetanse og evne til å sette sammen lag med riktig kompetanse og relevant erfaring for det spesifikke oppdraget, står sentralt i virksomheten.

Byggvirksomheten har gjennom datterselskapet BRA en sterk posisjon innenfor private næringsbygg i Göteborg. BRA har spesialisert seg på kontor- og logistikkbygg, og flertallet av prosjektene er hos flergangskunder.

Bygg Sverige arbeider for å nå miljømålene sine gjennom å minske forbruk av energi og materialer og begrense avfall. De største klimagassutslippene i verdikjeden er knyttet til materialer som betong, stål, vinduer og glassfasader samt transporttjenester. Virksomheten har særlig fokus på rehabilitering, gjenbruk og massivtre. Bygg Sverige leverer bygg i henhold til sertifiseringsordninger som BREEAM, Svanen og Miljöbyggnad.

Bygg Sverige er en lærebedrift og utdanner fagarbeidere i kjernefagene sine. Virksomheten tilbyr også traineeprogram for nyutdannede med relevant universitets- og høyskoleutdanning, primært i ingeniørfag.

Infrastruktur Sverige

Nøkkeltall

NOK millioner	2023	20221	2021
Omsetning	5 958	5 247	4 345
Resultat før skatt	213	290	133
Resultatmargin	3,6 %	5,5 %	3,1 %
Ordrereserve	6 987	5 277	4 774
CO2-utslipp i tonn scope 1 og 2	7 247	6 516	6 240
CO2-utslipp i tonn scope 3	101 267	123 632	137 729

¹ Resultat før skatt i 2022 inkluderer salg av en tomt som tidligere ble brukt til massehåndtering, med en gevinst på NOK 130 millioner.

Ordrereserve fordelt på markedssegment

	Samferdsel vei	3 %
	Samferdsel bane	2 %
7,0 mrd.	Industri og energi	24 %	1 125 ansatte
	Vann og avløp	54 %
	Annen anleggsvirksomhet	17 %

Ansatte Veidekke totalt: 8 084

Veidekke har solide posisjoner i svenske markeder for infrastruktur, gruvevirksomhet, industri og energi og gjenvinningsanlegg/deponier og driver også produksjon og utlegging av asfalt. Det meste av virksomheten foregår i storbyregionene Stockholm, Göteborg og Malmö, og i tillegg er Veidekke en etablert leverandør til gruveindustrien lenger nord i Sverige.

Høy fagkompetanse og ønske om samarbeid kjennetegner den svenske infrastrukturvirksomheten. For å finne frem til gode og bærekraftige løsninger, søker Veidekke samspill med kundene fra tidlig fase av prosjektene. Virksomhetsområdet arbeider gjerne i samspillsentrepriser, der lagarbeid med kunde og leverandører skal skape synergier til beste for prosjektet og alle deler av prosjektorganisasjonen.

De største klimagassutslippene i infrastrukturvirksomhetens verdikjede er knyttet til direkte bruk av diesel og gass, til materialer som betong, stål og bitumen samt til transporttjenester. For å redusere klimafotavtrykket arbeider virksomheten med bytte av energibærere på asfaltfabrikkene, slankere konstruksjoner, gjenbruk og bevisste materialvalg. Selskapet leverer anlegg i henhold til sertifiseringsordninger som BREEAM Infrastructure.

Infrastrukturvirksomheten utdanner egne fagarbeidere i kjernefagene og tilbyr traineeprogram for nyutdannede med relevant universitets- og høyskoleutdanning, primært i ingeniørfag.

Danmark

Nøkkeltall

NOK millioner	2023	2022	2021
Omsetning	3 002	2 420	2 362
Resultat før skatt	300	213	200
Resultatmargin	10,0 %	8,8 %	8,5 %
Ordrereserve	3 130	3 074	2 813
CO2-utslipp i tonn scope 1 og 2	1 479	1 537	1 889
CO2-utslipp i tonn scope 3	60 770	56 335	86 873

Ordrereserve fordelt på markedssegment

	Bolig	4 %
	Private yrkesbygg	43 %	430
3,1 mrd.	Offentlige yrkesbygg	28 %
	Anleggsvirksomhet	23 %
	Industri og energi	3 %

Ansatte Veidekke totalt: 8 084

Hoffmann AS representerer Veidekke i det danske markedet. Selskapet har spesialisert seg på å utvikle næringsprosjekter, særlig kontorbygg, hoteller og kjøpesentre, sammen med kunden. Hoffmann legger stor vekt på å være en løsningsorientert partner og samarbeider med oppdragsgiver og rådgivere om forbedringer som gjør prosjektet mer lønnsomt for kunden. Samspillsprosjekter utgjør 80 % av omsetningen. Her arbeider Hoffmann tett sammen med kunden fra tidlig fase, gjennom planlegging og prosjektering, til bygget står ferdig.

Hoffmann har i de senere årene utvidet porteføljen av prosjekter for offentlige kunder, blant annet

gjennom en fireårig strategisk rammeavtale med den danske Bygningsstyrelsen. Hoffmann har også egne enheter for tekniske installasjoner og for rehabilitering av yrkesbygg.

Hoffmann har som visjon å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling og bygge en bedre fremtid for menneskers livsutfoldelse og kultur, og bedriftskulturen bygger på å lykkes sammen.

Hoffmann er en lærebedrift og utdanner fagarbeidere i kjernefagene sine. Selskapet driver også systematisk utvikling av prosjektledere, som ansettes allerede som nyutdannede.

Fra konsernsjefen: En sterk posisjon i et krevende marked

Uro i verden og kamp mot inflasjon preget 2023 og ga bransjen et mer krevende marked, med tydelig lavere etterspørsel fra enkelte kundesegmenter. Å håndtere alle slags markeder, også de mer krevende, ligger i ryggraden hos Veidekke, og i året som gikk viste vi nok en gang at vi evner å tilpasse oss skiftende omstendigheter og finne løsningene som gjør at vi holder løftene til kunder og eiere om gode leveranser og økt lønnsomhet.

Vi har levert solide resultater i 2023. Men vi vet også at de kan bli enda bedre, og forbedringsmulighetene er mange. I 2023 var det særlig den svenske byggvirksomheten og deler av den norske infrastrukturvirksomheten som presterte lavere enn forventet. Dermed er det også her det er størst potensial for forbedringer. I dette arbeidet er det godt håndverk som gjelder; å velge rett prosjekt til rett pris, gjennomføre prosjektet i henhold til planen eller bedre og sørge for at kostnadsstrukturen er tilpasset aktivitetsnivået.

Utgangspunktet ved inngangen til 2024 er godt: En god og balansert portefølje, med kvalitetsprosjekter og kontroll på risiko. Med nivået på ordrereserven, den fleksible forretningsmodellen, en god finansiell stilling og en solid balanse, er vi i en sterk posisjon til å utnytte markedsmuligheter og levere på en attraktiv utbyttepolitikk.

Veidekke skal være en aktiv pådriver for samfunnets overgang til nullutslipp. I 2015 var vi en pioner da vi forpliktet oss til å drive virksomheten i samsvar med Parisavtalen. Dette er i kjernen av Veidekkes strategi, der vi både jobber for å redusere negativ påvirkning på omgivelsene fra egen virksomhet og for å hjelpe ambisiøse kunder med å nå sine bærekraftmål.

I 2023 fremhevet PWCs klimaindeks Veidekke som ett av ni selskaper på Oslo Børs som reduserte klimagassutslippene i tråd med Parisavtalen – som eneste bygg- og anleggsvirksomhet. Veidekke skal rapportere transparent og troverdig på vesentlige

bærekraftfaktorer. Men langt viktigere er det at bærekraft og samfunnsansvar er solid forankret i Veidekkes strategi og kommer tydelig til uttrykk i prosjektene våre. Sammen med ambisiøse kunder, leverandører og rådgivere finner vi løsninger som begrenser naturinngrep og reduserer klimagassutslipp.

Eksempler på dette er prosjektet Hestnestunnelen på Dovrebanen og det nye hovedkontoret vårt i Oslo. I Hestnestunnelen har Veidekke sammen med NGI og Sintef funnet frem til en løsning for vannog frostsikring som reduserer klimagassutslipp fra byggingen av tunnelen med opp mot 80 prosent, til halve prisen av den tradisjonelle løsningen med membran og full utstøpning. Denne løsningen tar vi nå i bruk i flere andre tunnelprosjekter – blant annet på Fornebubanen.

I Veidekkes nye hovedkontor på Ulven i Oslo har vi brukt betong fra revne konstruksjoner som til slag i betongen til det nye bygget. Dermed begrenser vi nye naturinngrep. Betongen er ekstrem

lavkarbonbetong – med under halvparten av CO2 utslippene fra tradisjonell betong. Erfaringene herfra kommer kunder i andre byggeprosjekter til gode.

Nær halvparten av Veidekkes direkte klimagassutslipp kommer fra asfaltvirksomhet, og som en av Norges største asfaltprodusenter, jobber vi intensivt med å redusere disse utslippene. De største klimagassutslippene er knyttet til bindemiddelet bitumen, som produseres av råolje, og til energien som forbrukes i asfaltproduksjonen, som i stor grad har vært basert på diesel. For et par år siden introduserte Veidekke asfalt med biobasert bindemiddel – et produkt utviklet i våre laboratorier. Og i 2023 produserte asfaltfabrikken vår i Kristiansund, som den første i verden, 3 000 tonn asfalt med kun hydrogen som energikilde. Å bruke hydrogen som energikilde kan redusere de totale utslippene fra asfaltindustrien med 40 %.

For å kunne levere på den ambisiøse strategien vår trenger vi kompetanse og engasjement helt ut i den spisse enden av organisasjonen. Det er menneskene og deres innsats og engasjement som er motoren i all virksomhet i Veidekke. Vi er opptatt av å beholde de engasjerte, motiverte og inspirerte kollegaene våre, og fremover vil vi trenge vi enda flere av dem – fra håndverkere til ingeniører og økonomer. Veidekke har flere initiativer i gang for at både næringen og Veidekke skal fremstå som et attraktivt karrierevalg – både blant ungdom som skal velge sin vei i videregående utdanning og blant voksne som allerede har pekt ut næringen som levevei.

Det skal være trygt å jobbe i Veidekke og for Veidekke. Hos oss er HMS-mål likestilt med økonomiske mål. Sikkert arbeid er en forutsetning for å kunne levere prosjekter til avtalt tid og for å kunne vinne nye kontrakter. HMS-arbeidet vårt tar utgangspunkt i organisasjon og mennesker: Vi planlegger for at arbeidet kan gjennomføres sikkert og effektivt, ved hjelp av riktig utstyr og til rett tid. I 2023 har vi tatt nye steg i dette arbeidet – og selv om årets HMS-resultater ikke har møtt nullvisjonen vår, så er vi sikre på at vi stadig beveger oss i riktig retning. På Veidekkes anlegg og byggeplasser og

i våre deponier og fabrikker kommer sikkerhet alltid først, og arbeidet med å trygge sikkerheten tar aldri slutt.

Veidekke leverte solide resultater i 2023 og har en kjørefart inn i 2024 som gir forutsigbarhet for kunder, eiere og, ikke minst, ansatte. De solide resultatene er det våre 8 000 høyt motiverte ansatte som skaper, gjennom sitt engasjement, sitt initiativ og sin nysgjerrighet. Det gjør meg svært stolt, og det gjør at jeg også ser optimistisk på fremtiden for Veidekke.

Jimmy Bengtsson konsernsjef

Styret

	Gro Bakstad	Hanne Rønneberg	Per-Ingemar Persson	Carola Lavén	Pål Eitrheim
Funksjon	Styremedlem siden 2010 , styreleder siden 2022	Styremedlem siden 2020	Styremedlem siden 2020	Styremedlem siden 2021	Styremedlem siden 2022
Utvalg	Kompensasjonsutvalget (leder)	Revisjonsutvalget Prosjektutvalget	Kompensasjonsutvalget Prosjektutvalget (leder)	Revisjonsutvalget Kompensasjonsutvalget	Prosjektutvalget
Født	1966	1959	1956	1972	1971
Aksjebeholdning	15 500	2 700	55 740	0	0
Andre styreverv	− DNB Bank ASA	− Multiconsult ASA − CICERO Senter for klimaforskning − Oslobygg KF	− Assemblin Group AB − Bonava AB	− Svenskt Näringsliv − Besqab − Ersta Diakoni − FAM förvaltning (inkl. Grand Group AB)	− Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Utdanning	− Siviløkonom, Norges Handelshøyskole − Høyere revisorstudium, Norges Handelshøyskole	− Sivilingeniør, Norges tekniske høgskole	− Sivilingeniør, Lunds universitet	− Sivilingeniør, Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm	− Mastergrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen og University College Dublin
Erfaring	− Konsernsjef i Vygruppen (2020–) − Konserndirektør i Posten (2012–2020) − Konserndirektør/CFO i Posten (2006–2012) − Ulike stillinger innenfor økonomi/finans (Arthur Andersen, Ocean Rig, Procorp)	− Lang ledererfaring fra byggevareproduksjon, entreprenørvirksomhet og forskning. − Arbeider i dag som styremedlem i privat og offentlig sektor, i tillegg til deltidsengasjement som spesialrådgiver i SINTEF AS	− Selvstendig næringsdrivende − Konserndirektør/VD Veidekke Sverige − VD Skanska Sverige AB − VD NVS Installationer AB	− Adm. direktør, Besquab ab (2020–) − Viseadm. direktør/investerings-direktør, Castellum ab (2019–2020) − Affärsområdeschef, NCC Property Development Nordic (2013–2019) − Erfaring fra Atrium Ljungberg, Drott og Skanska	− Konserndirektør for fornybar energi i Equinor ASA

Styret fortsetter

	Nils Morten Bøhler	Inge Ramsdal	Odd Andre Olsen	Arve Fludal
Funksjon	Styremedlem siden 2023	Ansattvalgt styremedlem siden 2008	Ansattvalgt styremedlem siden 2011	Ansattvalgt styremedlem siden 2015
Utvalg	Revisjonsutvalget Kompensasjonsutvalget	Kompensasjonsutvalget	Revisjonsutvalget	Prosjektutvalget
Født	1963	1962	1961	1970
Aksjebeholdning	0	9 020	5 930	4 250 aksjer; 3 000 opsjoner
Andre styreverv	− Styreleder i Aasegården, Fanteria, Youngstorget eiendom − Mange nåværende og tidligere eiendomsrelaterte verv	− Forbundsstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund	–	– Veidekke fellestjenester AS – Block Berge Bygg AS
Utdanning	− Bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI − AFF Solstrandprogrammet	− Fagarbeider	− Fagarbeider	− Byggmester
Erfaring	− Konserndirektør Næringseiendom i OBOS − Lederstillinger på virksomhets- og stabssiden i OBOS-konsernet − Lang eiendomsrelatert erfaring fra OBOS − Kommunestyret, formannskapet, gruppeleder, Enebakk Kommune 1995—2003	− Tillitsvalgt i Veidekke − Tidl. kranfører og betongarbeider i Veidekke Entreprenør	− Hovedtillitsvalgt i Veidekke, tidl. jernbinder i Veidekke Entreprenør	− Tillitsvalgt i Veidekke − Anleggsleder i Bygg Norge og leder i Stiftelsen Veidekkeansattes Aksjekjøp

Konsernledelsen

	Jimmy Bengtsson	Hans Olav Sørlie	Øivind Larsen	Charlotta Nilsén	Marcus C. Nilsson
Stilling (tiltrådt)	Konsernsjef (2019)	Konserndirektør (2018)	Konserndirektør (2018)	Konserndirektør (2021)	Konserndirektør (2021)
Ansvarsområder		Veidekke Bygg Norge	Veidekke Infrastruktur Norge	Veidekke Bygg Sverige	Veidekke Infrastruktur Sverige
Født	1966	1965	1963	1972	1971
Ansatt i Veidekke siden	2015	2003	1988–2001, 2016	2014	2011
Aksjebeholdning	68 587	91 437	28 447	5 100	30 593
Opsjoner	3 000	4 000	2 000	0	0
Utdanning	− Sivilingeniør, Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm	− Sivilingeniør, Norges tekniske høgskole	− Sivilingeniør, Norges tekniske høgskole	− Sivilingeniør, Lunds tekniska högskola	− Fireårig teknisk gymnasium
Utvalgt arbeidserfaring	− Konserndirektør, ansvarlig for entreprenørvirksomheten i Sverige og konserninnkjøp, landsjef Sverige − Administrerende direktør, Arcona AB − Ulike stillinger i Skanska AB	− Direktør, Region Øst, Veidekke Entreprenør AS − Distriktsleder Oslo, Veidekke Entreprenør AS − Avdelingsleder, Distrikt Oslo, Veidekke Entreprenør AS	− Direktør, Region Anlegg, Veidekke Entreprenør AS − Direktør for forretningsutvikling, Veidekke Entreprenør AS − Banksjef, Hjartdal og Gransherad Sparebank	− Leder for forretningsområde Veidekke Bygg Bostäder − Regionsjef, Veidekke Bostad − Markedsområdesjef, Riksbyggen − Forretningssjef, NCC	− Leder for forretningsområde Veidekke Sverige − Forretningsområdesjef, Veidekke Sverige − Regionsjef, Veidekke Sverige − Stillinger i Svevia og YIT

Konsernledelsen fortsetter

	Jørgen Wiese Porsmyr	Terje Larsen	Lars Erik Lund	Anne Thorbjørnsen	Kristina Andreasson
Stilling (tiltrådt)	Konserndirektør (2006)	Konserndirektør (2013)	Konserndirektør (2016)	Konserndirektør (2018)	Konserndirektør (2020)
Ansvarsområder	Økonomi og finans, CFO	Risikoledelse og IT	Strategi og bærekraft	HR og HMS	Kommunikasjon og merkevare
Født	1972	1961	1969	1969	1978
Ansatt i Veidekke siden	1995	2001	2016	1995	2013
Aksjebeholdning	124 657	116 473	18 157	40 502	17 177
Opsjoner	2 000	3 000	0	2 000	2 000
Utdanning	− Siviløkonom, Norges Handelshøyskole	− MBA, University of Wisconsin − Siviløkonom, Handelshøyskolen BI	− Siviløkonom, Norges Handelshøyskole	− Sosiologi grunnfag, Høgskolen i Vestfold − Siviløkonom (MBA), Handelshøyskolen BI	− Bachelor of Honours, Marketing & Advertising, University of the Arts, London
Utvalgt arbeidserfaring	− Konserndirektør prosjektutvikling i Skandinavia, Veidekke ASA (2013–2020) − Konserndirektør Industri og Danmark/ Hoffmann, Veidekke ASA (2013–2020) − Konserndirektør økonomi/finans CFO, Veidekke ASA (2006–2013)	− Økonomidirektør, Veidekke Entreprenør AS − Økonomidirektør, ABB Installasjon AS − CFO, Asea Brown Boveri Inc., Filippinene	− Seniorrådgiver kommunikasjon, Statoil − Grunnlegger og partner Crux Kommunikasjon − Director Corporate Communication, Burson Marsteller	− HR-direktør, Veidekke ASA − HR-sjef, Veidekke Entreprenør AS − Fungerende regionsdirektør, Veidekke Entreprenør, Region Syd	− Markeds- og kommunikasjonssjef, Veidekke Sverige − Kommunikasjonssjef, Veidekke Eiendom Sverige − Head of Management & Strategy, Kaplan RM (part of Accenture Interactive)

Årsberetning

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører, med nær 8 000 ansatte. Selskapet utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt og geomaterialer. Involvering, lokalkunnskap og tett samarbeid med kunden fra tidlig fase kjennetegner Veidekkes virksomheter. Verdiskapende samspill er en sentral del av forretningsfilosofien, og det skal bygges og utvikles med minst mulig klimafotavtrykk. Konsernet har hovedkontor i Oslo og virksomhet i alle de største vekstområdene i Norge, Sverige og Danmark. Veidekkeaksjen er notert på Oslo Børs.

Hovedtrekk for 2023

Konsernets omsetning var NOK 43,1 milliarder i 2023, en økning på 7 % fra 2022, justert for valutaeffekter. Virksomhetsområdene Bygg Norge, Infrastruktur Sverige og Danmark økte omsetningen, mens Infrastruktur Norge og Bygg Sverige omsatte på nivå med året før.

Resultat før skatt var NOK 1 444 millioner, mot NOK 1 467 millioner i 2022. Resultatmarginen falt fra 3,8 % i 2022, til 3,3 % i 2023. Justert for engangseffekter knyttet til forlik i en eldre tvist i Infrastruktur Norge i 2023 samt gevinst for tomtesalg i Infrastruktur Sverige i 2022, økte resultatet med 16 % og marginen økte til 3,6 %, fra 3,5 % i 2022. Bygg Norge og Danmark forbedret lønnsomheten fra året før, hovedsakelig som følge av økt omsetning, men også som følge av økt lønnsomhet i prosjektporteføljen. I Bygg Sverige er resultatet preget av lav lønnsomhet i deler av virksomheten. I infrastrukturvirksomheten i Sverige økte resultatet i 2023, justert for nevnte salgsgevinst, mens Infrastruktur Norge leverte et svakere resultat enn året før, dels som følge av forlik i en eldre

tvist, med negativ resultateffekt på NOK 110 millioner og dels som følge av ekstraordinært høye bidrag fra prosjekter i avslutningsfase i 2022.

Ordreinngangen var NOK 37,7 milliarder i 2023. Ordrereserven ved årsslutt utgjorde NOK 40,4 milliarder, som er 2 % lavere enn ved utgangen av 2022. I løpet av 2023 økte ordrereserven for segmenter med offentlige kunder som offentlige yrkesbygg, samferdsel på bane og vedlikeholdskontrakter, mens ordrereserven for private segmenter som bolig og næringsbygg gikk ned.

Konsernets netto rentebærende posisjon ved utgangen av 2023 var NOK 2,8 milliarder, hvilket er samme nivå som året før. Balansen ved utgangen av året var på NOK 18,2 milliarder, mot NOK 17,6 milliarder i 2022.

Resultat per aksje for året var NOK 7,9. Med bakgrunn i en god finansiell posisjon og solid ordrereserve, foreslår styret at det blir utbetalt ordinært utbytte på NOK 7,90 per aksje for regnskapsåret 2023. Dette tilsvarer et utdelingsforhold på 100 %.

Samlet H1-verdi (antall fraværsskader per million arbeidstimer) i 2023 var 4,7, mot 3,0 i 2022. Det var to alvorlige skader i 2023. Sykefraværet utgjorde 5,5 % for året, som er på samme nivå som året før.

Klimagassutslippene er redusert mer enn den årlige forpliktelsen mot netto null for både scope 1 og 2 og scope 3.

Nærmere om virksomheten

Bygg Norge

NOK millioner	2023	2022	2021
Driftsinntekter	16 225	13 370	13 514
Resultat før skatt	710	530	507
Resultatmargin %	4,4 %	4,0 %	3,8 %
Ordrereserve	14 760	16 584	13 537
CO2-utslipp scope 1 og 2	7 671	9 082	10 234
CO2-utslipp scope 3	346 122	343 294	432 734

Den norske byggvirksomheten økte omsetningen med 21 % fra året før, til NOK 16,2 milliarder.

Resultatet før skatt økte med 34 % til NOK 710 millioner, og resultatmarginen økte fra 4,0 % i 2022 til 4,4 % i 2023. I tillegg til høy aktivitet og god kapasitetsutnyttelse, har systematisk arbeid med forbedringstiltak bidratt til å styrke lønnsomheten. De fleste virksomhetene hadde høy lønnsomhet i 2023, dette gjelder spesielt virksomhetene på Østlandet.

Ved utgangen av 2023 hadde Bygg Norge en ordrereserve på NOK 14,8 milliarder, som er 11 % lavere enn året før. Ordrereserven har hatt en svak dreining mot prosjekter for offentlige kunder i 2023. Ved årsskiftet besto 45 % av ordrereserven av offentlige yrkesbygg, 37 % av boliger, 15 % av private yrkesbygg og 3 % av anleggsrelaterte prosjekter.

Største kontraktsinngåelser i 2023:

• Økern Skole. Oppføring av ny ungdomsskole med flerbrukshall og barnehage for Oslobygg KF. Kontraktsverdi NOK 1,3 milliarder.
• Oslo Atrium. Rehabilitering av kontorbygg i Oslo for Watrium AS. Kontraktsverdi NOK 740 millioner.
• Ulven B1 Bolig. Boligprosjekt på Ulven for OBOS. Kontraktsverdi 597 millioner.
• Vannkunsten Syd. Boligprosjekt i Oslo for Oslo S Utvikling AS. Kontraktsverdi NOK 480 millioner.
• Sia Lund Torv. Studentboliger i Kristiansand for Studentsamskipnaden i Agder. Kontraktsverdi NOK 461 millioner.

Infrastruktur Norge

NOK millioner	2023	2022	2021
Omsetning totalt	9 325	9 583	9 147
Anlegg	5 725	6 333	5 821
Asfalt, Geomaterialer	3 599	3 251	3 327
Resultat før skatt totalt	222	496	462
Anlegg	167	485	285
Asfalt, Geomaterialer	56	11	177
Resultatmargin totalt	2,4 %	5,2 %	5,1 %
Anlegg	2,9 %	7,7 %	4,9 %
Asfalt, Geomaterialer	1,5 %	0,3 %	5,3 %
Ordrereserve	8 912	8 242	7 477
CO2-utslipp scope 1 og 2	40 087	50 492	61 817
CO2-utslipp scope 3	242 834	282 939	297 161

Den norske infrastrukturvirksomheten omsatte for NOK 9,3 milliarder i 2023, ned 3 % fra 2022. Resultatet før skatt på NOK 222 millioner inkluderte NOK -110 millioner fra forlik av en eldre tvist i anleggsvirksomheten. Justert for forliket var resultatet NOK 332 millioner med en margin på 3,6 %, mot NOK 496 millioner og en resultatmargin på 5,2 % i 2022. Nedgangen følger av lavere resultat i anleggsvirksomheten, mens asfaltvirksomheten økte resultatet.

Anlegg omsatte for NOK 5,7 milliarder, som er ned 10 % fra 2022. Justert for forliket, var resultatet før skatt NOK 277 millioner, mot NOK 485 millioner året før. Nedgangen følger av lavere aktivitet, samt at fjoråret inkluderte høye bidrag fra prosjekter i avslutningsfase. Justert for forliket, var resultatmarginen for året 4,8 %, mot 7,7 % året før.

Asfalt og Geomaterialer (tidligere Pukk og grus) omsatte for NOK 3,6 milliarder i 2023. Økningen på 11 % fra året før knyttes til høyere priser i asfaltvirksomheten. Resultatet før skatt var NOK 56 millioner, mot NOK 11 millioner i 2022. Resultatmarginen for året øke til 1,5 % fra 0,3 % i 2022. Forbedringen skyldes høyere lønnsomhet i asfaltvirksomheten. Geomaterialer hadde et lavere resultat, målt mot fjoråret. Resultatnedgangen skyldes lavere etterspørsel fra byggmarkedet, både for leveranser av steinmaterialer og mottatte masser. Asfaltvirksomheten har over flere år hatt for lav lønnsomhet. Det er iverksatt flere tiltak som over tid skal øke lønnsomheten.

Ordrereserven i den norske infrastrukturvirksomheten økte med 8 % gjennom året, til NOK 8,9 milliarder ved utgangen av 2023. Av dette utgjorde veivedlikeholdskontrakter 49 %, samferdsel 34 % og annen anleggsvirksomhet 17 %.

Største kontraktsinngåelser i 2023:

• K1B Skøyen–Majorstuen. Tunnelprosjekt i Oslo for Fornebubanen. Kontraktsverdi NOK 1,4 milliarder.
• Vestfold og Telemark Øst D&V. Vedlikeholdskontrakt for Statens vegvesen. Kontraktsverdi NOK 807 millioner.
• Feios kraftanlegg. Vannkraftverk ved Feios i Vik kommune for Sognekraft Produksjon AS. Kontraktsverdi NOK 500 millioner.
• Ringerike D&V. Vedlikeholdskontrakt for Statens vegvesen. Kontraktsverdi NOK 325 millioner.
• Indre Romsdal D&V. Vedlikeholdskontrakt for Møre og Romsdal fylkeskommune. Kontraktsverdi NOK 300 millioner.

Bygg Sverige

NOK millioner	2023	2022	2021
Driftsinntekter	9 078	8 858	8 544
Resultat før skatt	106	140	166
Resultatmargin %	1,2 %	1,6 %	1,9 %
Ordrereserve	6 584	8 158	9 483
CO2-utslipp scope 1 og 21	5 302	651	1 019
CO2-utslipp scope 3	200 075	234 932	281 234

1 Datterselskapet BRA er inkludert fra 2023 med estimerte tall.

Den svenske byggvirksomheten omsatte for NOK 9,1 milliarder i 2023, som i lokal valuta er ned 2 % fra 2022. Omsetningen økte i datterselskapet BRA i Göteborg, men avtok i den øvrige virksomheten. Resultat før skatt var NOK 106 millioner, ned fra NOK 140 millioner i 2022. Mens datterselskapet BRA i Göteborg hadde resultatforbedring og solid lønnsomhet, hadde de øvrige virksomhetene lav lønnsomhet eller tap. Resultatmarginen var 1,2 %, mot 1,6 % i 2022.

Bygg Sverige har over flere år hatt svake resultater, og deler av virksomheten er under restrukturering. Det er iverksatt flere tiltak som over tid skal styrke lønnsomheten. På slutten av året ble arbeidsstokken nedbemannet med 50 årsverk.

Ved utgangen av 2023 hadde byggvirksomheten i Sverige en ordrereserve på NOK 6,6 milliarder, mot NOK 8,2 milliarder året før. Dette utgjør en nedgang på 25 % i lokal valuta. Ordrereserven avtok i alle deler av virksomheten. BRA i Göteborg sto ved årsskiftet for nesten halvparten av ordrereserven i Bygg Sverige. Av ordrereserven utgjorde private yrkesbygg 72 %, boliger 10 % og offentlige yrkesbygg 18 %.

Store kontraktsinngåelser i 2023:

• Volvo STL AE. Kontorer og forretningslokaler i Göteborg for Volvo Lastvagnar AB. Kontraktsverdi NOK 1,5 milliarder.
• Eleonoraskolan. Skole for Botkyrka kommune utenfor Stockholm. Kontraktsverdi NOK 550 millioner.
• Tellus Idrottshallar. Idrettshaller i Stockholm for Nystad Stockholm Idrott ock Skolfastigheter AB. Kontraktsverdi NOK 217 millioner.

Infrastruktur Sverige

2021
4 345
133
3,1 %
4 774
6 240
137 729

Den svenske infrastrukturvirksomheten omsatte for NOK 6,0 milliarder i 2023, som i lokal valuta er en økning på 8 % fra 2022. Resultatet før skatt var NOK 213 millioner, mot NOK 290 millioner året før. Resultatet i 2022 inkluderte en gevinst på NOK 130 millioner for salg av tomt utenfor Stockholm. Resultatmarginen for året var 3,6 %, mot 3,0 % i 2022, justert for salgsgevinsten.

Ved utgangen av 2023 hadde infrastrukturvirksomheten i Sverige en ordrereserve på NOK 7,0 milliarder, mot NOK 5,3 milliarder året før. I lokal valuta utgjør økningen 24 %. Av ordrereserven utgjorde vann og avløp 54 %, industri og energi 24 %, annen anleggsvirksomhet 17 % og samferdsel 5 %.

Store kontraktsinngåelser i 2023:

• Mässtunneln, avløpstunnel for Stockholm Vatten och Avfall. Kontraktsverdi NOK 898 millioner.
• Volvo STL AE. Andel av samarbeidsprosjekt med byggvirksomheten; omfatter kontorer og forretningslokaler i Göteborg for Volvo Lastvagnar AB. Kontraktsverdi 630 millioner.
• Bellmansgaraget. Garasjeanlegg i Stockholm for Atrium Ljungberg. Kontraktsverdi NOK 450 millioner.
• Vindpark Horshaga i Uppvidinge kommune for SR Energy. Kontraktsverdi NOK 193 millioner.

Danmark

NOK millioner	2023	2022	2021
Driftsinntekter	3 002	2 420	2 362
Resultat før skatt	300	213	200
Resultatmargin %	10 %	8,8 %	8,5 %
Ordrereserve	3 130	3 074	2 813
CO2-utslipp scope 1 og 2	1 479	1 537	1 889
CO2-utslipp scope 3	60 770	56 335	86 873

Den danske virksomheten omsatte for NOK 3,0 milliarder i 2023, mot 2,4 milliarder året før. Målt i lokal valuta økte omsetningen med 10 %.

Resultat før skatt var NOK 300 millioner, en økning fra NOK 213 millioner året før. Resultatmarginen økte til 10 %, fra 8,8 % året før. Høy aktivitet og god kapasitetsutnyttelse samt svært god lønnsomhet i prosjektporteføljen bidro til fremgangen fra året før.

Ved utgangen av 2023 hadde virksomheten en ordrereserve på NOK 3,1 milliarder, som er på nivå med foregående år. Av ordrereserven ved årsskiftet utgjorde private yrkesbygg 43 %, offentlige yrkesbygg 28 %, anleggsvirksomhet 22,5 %, boliger 3,5 % og industri og energi 3 %.

Største kontraktsinngåelser i 2023:

• Rehabilitering av Roskilde universitet for Bygningsstyrelsen. Kontraktsverdi NOK 484 millioner.
• Rammeavtale Gladsaxe 19. Utbygging og effektivisering av det kommunale fjernvarmenettet i Gladsaxe Kommune for Gentofte– Gladsaxe Fjernvarme. Kontraktsverdi NOK 434 millioner.

Øvrig virksomhet/Annet

Øvrig virksomhet/Annet består av ufordelte kostnader tilknyttet konsernadministrasjonen, salg av administrative tjenester til konsernets norske virksomheter og konsernets finansforvaltning, konsernets eierrolle i OPS (offentlig–privat samarbeid) samt eliminering av internfortjeneste. Resultat før skatt i 2023 var NOK -107 millioner, mot NOK -203 millioner i 2022. Resultatforbedringen skyldes økte finansinntekter som følge av avkastning på finansielle plasseringer.

Strategiske mål

Veidekke er til stede i alle vekstområdene i Skandinavia og tar sikte på å være ledende i sine lokale markeder med hensyn til både lønnsomhet og størrelse. Ved kapitalmarkedsoppdateringen i mai 2021 presenterte Veidekke strategi og mål mot 2025.

Veidekkes konsernstrategi frem mot 2025 – Prestasjon med Mening

"Prestasjon med Mening" er Veidekkes visjon for å levere overlegne økonomiske resultater bygget på tre hovedpilarer:

• Vi tar en aktiv rolle i det grønne skiftet.
• Vi setter menneskene først.
• Kundens prosjekt er vår lidenskap.

«Vi tar en aktiv rolle i det grønne skiftet»

Klimautfordringen og naturkrisen er problemstillinger som påvirker alle. Veidekke skal ta en aktiv rolle i samfunnets overgang til netto null klimagassutslipp og mer effektiv ressursutnyttelse. Som en stor aktør i en næring som står for en stor andel av verdens energiforbruk med tilhørende klimagassutslipp og materialforbruk, arbeider Veidekke for å redusere negative følger av virksomheten gjennom å velge, utvikle, planlegge og utføre prosjekter på en måte som sikrer at det blir skapt økonomiske verdier for kunder, ansatte og eiere, samtidig som det bidrar til positiv utvikling for klima og miljø.

«Vi setter menneskene først»

Veidekkes evne til å skape verdier er fundert på medarbeidernes kollektive kompetanse. Som entreprenør er Veidekke en kompetansebedrift i en arbeidsintensiv bransje. Som eksperter på komplekse bygg- og infrastrukturprosjekter, har Veidekke sin viktigste ressurs i medarbeiderne og deres kompetanse. Utvikling av kompetanse og rekruttering av både nyutdannede og erfarne medarbeidere har derfor høy prioritet. Involvering ligger i Veidekkes DNA og innebærer at medarbeidere, kollegaer og samarbeidspartnere alltid involveres i beslutninger eller valg som vil ha konsekvenser for andre.

«Kundens prosjekt er vår lidenskap»

Veidekkes kundeløfte realiseres gjennom utvikling, planlegging og gjennomføring av kundens prosjekt. Et verdiskapende samspill med ansatte, kunder og leverandører – bygget på tillit og involvering – er ryggraden i forretningsfilosofien. Det Veidekke bygger og utvikler skal være til glede og nytte for brukerne og belaste klima og natur minst

mulig. Derfor gir Veidekke kundene kloke klimavalg og inviterer bredere interessentgrupper inn i samspillet. Denne arbeidsformen har gitt økt verdiskaping i form av kundeverdier, sterke posisjoner og langsiktig og bærekraftig lønnsomhet.

Det er når disse tre pilarene spiller sammen, at Veidekke lykkes.

Veidekkes mål for strategiperioden

Frem mot 2025 vektlegger Veidekke selektiv vekst i lønnsomme posisjoner. Konsernet har ambisjon om å oppnå en resultatmargin på over 5 % i 2025. Justert for forlik av eldre tvist i anleggsvirksomheten, var resultatmarginen for konsernet 3,6 % i 2023. Veidekke har iverksatt flere tiltak for å øke lønnsomheten. Sentralt står konsernets satsing på usikkerhetsstyring, som ble tatt i bruk i 2018 som et verktøy for å styrke lønnsomheten i hele konsernet, og siden gradvis er implementert i hele konsernet. Dette har bidratt til å øke resultatmarginen fra 1,6 % i 2019 til 3,6 % i 2023. Fremover vil arbeidet ligge i å løfte de svakt presterende enhetene og samtidig bibeholde den høye lønnsomheten i de godt presterende enhetene.

Veidekke skal være en sikker arbeidsplass. Konsernet satte i 2014 mål om null alvorlige arbeidsskader og 20 % årlig reduksjon i totalt antall skader. I 2023 var det til sammen 246 skader i Veidekke, som er 2 % flere enn i 2022. To av skadene var alvorlige. Se side 127–130 i bærekraftrapporten.

Veidekke har satt mål om å halvere klimagassutslippene fra virksomheten innen 2030 og nå netto null utslipp innen 2045. Målene, som gjelder både egen virksomhet (scope 1 og 2) og verdikjeden (scope 3), er i tråd

med Parisavtalen og utslippsbanen som begrenser global oppvarming til 1,5ºC. Veidekke fikk i 2022, som første skandinaviske entreprenørselskap, både kort- og langsiktige mål verifisert av det anerkjente Science Based Target initiative. Konsernet har utarbeidet klimaplan, en overgangsplan til nullutslippssamfunnet som angir prioriterte tiltak for å nå klimamålene suksessivt år for år. I 2023 utgjorde Veidekkes utslipp i scope 1 og 2 til sammen 62 tusen tonn, ned 10 % fra året før og 45 % mindre enn i basisåret 2018. Tilsvarende utgjorde utslippene i scope 3 for året 2023 var 958 tusen tonn CO2e, som er ned 8 % fra året før og 31 % mindre enn i basisåret 2020. Nærmere detaljer om Veidekkes klimagassutslipp finnes på side 115–120 i bærekraftrapporten.

Veidekke har policy mot avskoging og vil utarbeide mål for biologisk mangfold og ressursbruk/sirkularitet.

Veidekke skal gi aksjeeierne et høyt og attraktivt utbytte. I utbyttepolicyen er det definert som å utbetale over 70 % av resultatet per aksje i aksjeutbytte. Utbyttegraden for de siste fem årene var 101 % (ekskl. ekstraordinært utbytte etter salget av Veidekke Eiendom). Styret forslår å utbetale NOK 7,90 i utbytte per aksje for regnskapsåret 2023, som tilsvarer et utdelingsforhold på 100 % av resultatet per aksje.

Organisasjon

Ved årsslutt 2023 hadde Veidekke 8 084 fast ansatte. Avgang gjennom egen oppsigelse utgjorde 6,7 %, mot 9,8 % i 2022, og samlet avgang i konsernet var 9,7 % i 2023, mot 12,5 % i 2022.

Antall ansatte

	Fagarbeidere	Funksjonærer	Totalt
Norge	3 126 (3 055)	2 310 (2 256) 5 436 (5 311)
Sverige		854 (830) 1 364 (1 354)	2 218 (2 184)
Danmark	235 (240)	195 (198)	430 (438)
Sum	4 215 (4 125)	3 869 (3 808)	8 084 (7 933)

Fjorårets tall i parentes.

En betydelig del av verdiskapingen i konsernet skjer gjennom underentreprenører som supplerer Veidekkes kjernekompetanser. Utover egne ansatte arbeider anslagsvis mer enn 15 000 personer for Veidekke til enhver tid.

Kompetanseutvikling og rekruttering

Veidekkes prosjekter er komplekse og stiller store krav til kompetanse og ferdigheter. Medarbeidere blir eksponert for nye oppgaver og utfordringer og utvikler seg med god støtte fra ledelse og erfarne kolleger. Prosjektene er derfor blant de viktigste læringsarenaene. Prosjektledelsen har komplementære kompetanser, som samlet skal utnyttes til beste for prosjektet. For å sikre gode prestasjoner trengs team som evner å utnytte både individuelle ferdigheter og kollektiv kompetanse, og som presterer godt sammen.

Utover læringen medarbeiderne får ved å delta i prosjekter og ta på seg nytt ansvar, tilbyr Veidekke rolletilpassede utviklingsløp og nettverksgrupper. HR-kompetansesentre i Norge og Sverige organiserer og tilrettelegger for læring og utvikling tilpasset den enkeltes rolle og

ansvar. Dette dekker virksomhetens kjernefag, prosjektrelaterte fag, klima og natur, prosesser, systemer og ledelse. I nettverksgruppene foregår mer spesialisert kompetansebygging på viktige områder som kalkulasjon, boligbygging og prosjektering. For å følge med i innovasjons- og teknologiutviklingen samarbeider Veidekke dessuten med ledende fagmiljøer ved universiteter, høgskoler og fagskoler. Topplederprogrammet Horisont gjennomføres i samarbeid med Handelshøyskolen BI, og 100 ledere i Veidekke har gjennomført eller er i gang med programmet.

Konsernet har en langsiktig strategi om å utdanne og ansette egne fagarbeidere. I Norge er Veidekke blant bedriftene som utdanner flest lærlinger, med totalt 310 lærlinger ved utgangen av 2023. Med bestått fagprøve kvalifiserer lærlingene seg til fast stilling etter læretiden. Også i 2023 gjennomførte Veidekke målrettede tiltak for å styrke rekrutteringen til yrkesfagene, blant annet med bussbesøk på mange ungdoms- og videregående skoler, der ansatte fortalte om mulighetene i bygg- og anleggsbransjen.

Veidekkes program for nyutdannede rekrutterer hovedsakelig unge mennesker med høyere teknisk utdanning. I programmet blir praktisk prosjektarbeid kombinert med teoretisk opplæring. Programmet gir en god rekrutteringsbase for lederstillinger, og mange av deltakerne får senere ledende posisjoner i konsernet. I løpet av 2023 ansatte Veidekke til sammen 88 nyutdannede fra universiteter og høyskoler.

Arbeidsmiljø og mangfold

I Veidekke skal alle bli møtt med respekt, og medarbeiderne skal ha

mulighet til å bruke kompetansen sin i samspill med andre. Det er nulltoleranse for trakassering og oppførsel som kan oppfattes som truende eller nedverdigende. Det er jobbet videre med arbeidsmiljø og mangfold, for å øke bevisstheten om å skape et inkluderende arbeidsmiljø fritt for trakassering og mobbing. Konsernets etiske retningslinjer oppfordrer til å melde fra om handlinger som kan være i strid med lover, regler og interne rutiner, og det er utarbeidet rutiner for varsling og behandling av kritikkverdige forhold. Varsling kan rettes internt eller via en nettbasert varslingsportal. I 2023 mottok og behandlet Veidekke ett varsel knyttet til mobbing og trakassering som var meldt inn gjennom varslingskanalen. I tillegg er det mottatt og behandlet varsler i virksomhetene.

Å vedlikeholde og videreutvikle bedriftskulturen i Veidekke er et kontinuerlig arbeid. Veidekke gjennomfører jevnlig medarbeiderundersøkelser og arbeidshelseundersøkelser for å kartlegge viktige faktorer som påvirker arbeidsmiljøet. Medarbeiderne rapporterer om engasjement og høy trivsel, som gir gode rammebetingelser for prestasjon og utvikling.

Veidekke jobber aktivt for å øke den lave kvinneandelen, som er en stor utfordring i bransjen. Ved utgangen av 2023 utgjorde kvinner 13,1 % av alle ansatte i Veidekke, hvorav i underkant av 24 % av funksjonærene og drøyt 3 % av fagarbeiderne. Konsernet arbeider for generelt større mangfold i arbeidsstyrken, med særlig oppmerksomhet på en bedre kjønnsbalanse. Veidekke har lagt et systematisk løp for å nå målet om å øke andelen kvinnelige operative ledere til over 20 %, og i 2023 økte

andelen til 12,7 %, fra 10,1 % året før. Det er også satt mål om at det skal være minst én kvinne i alle ledergrupper over prosjektnivå, et mål Veidekke foreløpig ikke har nådd. Andre delmål er at kvinner skal utgjøre 40 % av nyansatte fra høyskoler og universiteter og 50 % av studenter i sommerjobb. I de senere årene har andelen kvinner blant nyutdannede ligget stabilt rundt måltallet og var 43 % i 2023. Blant studenter på sommerjobb utgjorde kvinner 22 %. Kvinneandelen blant lærlinger økte i 2023; til 13 % i 2023 fra 11 % året før.

Se side 179–181 om aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Ledelse

I 2023 besto konsernledelsen av konsernsjef, fire konserndirektører for virksomhetene (hvorav én kvinne) og fem konserndirektører for stabsområdene (hvorav to kvinner). Konsernledelsen er presentert på side 18–19.

Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS)

Det var i 2023 to alvorlige arbeidsskader i Veidekkes produksjon i Norge, Sverige og Danmark. Det innebærer at målet om null alvorlige arbeidsskader, som konsernet satte i 2014, ikke ble nådd i 2023. Skadefrekvensen har gått betydelig ned i de senere årene, og Veidekke har ikke hatt dødsulykker på sine arbeidsplasser etter 2018. Totalt registrerte Veidekke 243 skader i 2023, som utgjør en marginal økning fra 2022 og innebærer at mål om 20 % årlig skadereduksjon ikke ble nådd. Resultatet innebærer også at H-verdi øker fra 3,0 i 2022 til 4,7 i 2023.

Det totale sykefraværet i Veidekke i 2023 var 5,5 %, som er på samme nivå som i 2022. Korttidsfraværet er noe høyere enn langtidsfraværet og steg noe på slutten av året. Sykefraværet utgjorde 5,9 % (3,4 %) i Norge, 4,7 % (5,1 %) i Sverige og 2,9 % (4,1 %) i Danmark.

Veidekke har over flere år økt innsatsen for skadeforebygging gjennom et omfattende og ambisiøst program for å forbedre og standardisere de viktigste HMS-prosessene i konsernet. For mer informasjon om HMSarbeidet, se side 127–130 i bærekraftrapporten.

Ytre miljø og klimapåvirkning

Veidekke har tatt en aktiv rolle i det grønne skiftet – i overgangen til et netto null, naturpositivt og sirkulært samfunn.

Selskapet har mål om netto null utslipp innen 2045 og skal videre forbygge og ha kontroll på forurensning, ivareta naturmangfold, redusere ressursforbruket og bygge sirkularitet inn i prosesser og produkter. Veidekkes virksomhetssystem skal gi oversikt over påvirkning på klima og miljø og legge til rette for forbedringer i prosesser og produkter – og gjennom livsløp og hele verdikjeden, både oppstrøms og nedstrøms.

Miljøhensyn er integrert i virksomheten gjennom hele produksjonslinjen – valg av prosjekt, design, planlegging og gjennomføring av prosjekter – og innkjøp.

Veidekke bidrar til å bruke mindre, bruke lengre og bruke igjen, blant annet ved å utvikle nye produkter og prosesser med lavere klimagassutslipp og mindre miljøfotavtrykk. Blant tiltakene er overgang til fornybare energibærere, mer bruk av ekstremlavkarbonbetong og resirkulert stål, fossil- og utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, elektrifisering av maskiner og kjøretøy, miljøsertifisering av bygg og anlegg samt ulike former for ressurseffektivisering og sirkulære løsninger.

I investorundersøkelsen CDP Climate Change for 2023 ble Veidekke vurdert til A. CDP vurderer nærmere 23 000 selskaper over hele verden ut fra helhetlig forståelse for, bevissthet om og styring av miljørisiko samt god praksis for miljøledelse og reduksjon av klimagassutslipp. Kravene for å oppnå toppkarakter i undersøkelsen blir stadig skjerpet.

Mangfoldet i naturen er under sterkt press og trenger beskyttelse, og det innebærer at høsting av råvarer og produksjon av produkter og emballasje må være bærekraftig. Veidekke har utarbeidet policy for null avskoging, med forpliktelser som gjelder gjennom hele verdikjeden. Konsernet rapporterer åpent og regelmessig om forhold som berører naturmangfold, blant annet gjennom CDP Forest.

Veidekke stiller miljøkrav til samarbeidspartnere og bidrar utover egen bedrift, i bransjeorganisasjoner, utdanning, forskning og utvikling og i samspill med myndighetene. Slike samarbeid gir gjensidig læring, raskere utvikling og positive ringvirkninger som kan nå langt utover egen virksomhet og bransje.

Det er gjort nærmere rede for Veidekkes arbeid for ytre miljø på side 115–126 i denne rapporten.

Eierstyring

God eierstyring og selskapsledelse er styrets ansvar. Veidekke rapporterer i henhold til «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» av 14. oktober 2021. En samlet redegjørelse for eierstyring er gitt på side 94–99 i denne rapporten. Redegjørelsen vil bli behandlet på den ordinære generalforsamlingen 7. mai 2024.

Veidekke gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med åpenhetsloven, og arbeidstakerrettigheter er et vesentlig tema for konsernet. Tilnærming til arbeidet og resultater er beskrevet på side 131–132 og side 168 i bærekraftrapporten, og formell redegjørelse publiseres på Veidekkes nettsider i tråd med myndighetenes frister og retningslinjer.

Lønn og godtgjørelse til ledende ansatte

I samsvar med allmennaksjelovens § 6-16a utarbeider Veidekkes styre erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Erklæringen ble godkjent på generalforsamlingen 10. mai 2023 og vil også bli lagt frem og behandlet på den ordinære generalforsamlingen 7. mai 2024.

Styrets kompensasjonsutvalg forbereder saker og utarbeider forslag til alle vesentlige forhold knyttet til lønn og annen godtgjørelse til konsernsjefen. Utvalget rådgir konsernsjefen om lønn og kompensasjonsordninger for den øvrige konsernledelsen.

Aksjeeier- og børsforhold

I 2023 ble det omsatt ca. 16,9 millioner Veidekke-aksjer på Oslo Børs, som tilsvarer en omsetningshastighet på 12,5 %. I løpet av året varierte aksjekursen mellom NOK 92,0 og NOK 122,8. Avkastningen inklusive

utbytte for året var 14 %. Til sammenligning var avkastningen på Oslo Børs Benchmark Index 9,9 %. Alle Veidekkes aksjer er fritt omsettelige, jf. Lov om verdipapirhandel § 5-8a.

Veidekke hadde ved årsskiftet 13 085 aksjeeiere. De største var OBOS BBL (19,5 %), Folketrygdfondet (10,6 %) og IF Skadeförsäkring AB (3,7 %). Utenlandsandelen var 23,5 %.

Veidekke ønsker at medarbeiderne skal ta del i verdiskapingen ved å eie aksjer, og gjennom aksjeprogrammet får alle ansatte årlig tilbud om å kjøpe Veidekke-aksjer til rabattert kurs. Ved utgangen av 2023 eide ansatte til sammen ca. 12 % av selskapet.

Styret foreslår å utbetale NOK 7,90 i utbytte per aksje for regnskapsåret 2023. Forslaget er i tråd med Veidekkes utbyttepolitikk og målet om å gi aksjeeierne konkurransedyktig avkastning på sin investering. Forslaget tilsvarer et utdelingsforhold på 100 %.

Se utfyllende informasjon om programmene, aksjekursutviklingen og andre forhold relatert til Veidekke-aksjen på side 104–106 i denne rapporten.

Finansielle forhold og kapitalstruktur

Veidekke ønsker å ha en sterk finansiell posisjon, som forutsetter god drift, lav finansiell risikoeksponering og forsvarlig styring av parameterne som påvirker finansiell risiko. Finansiell utvikling er en viktig del av konsernets strategiprosess, og Veidekke gir føringer for den finansielle risikostyringen i sin finanspolicy.

Netto rentebærende posisjon utgjorde NOK 2,8 milliarder ved utgangen av 2023, hvilket er på samme nivå som året før. Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var NOK 2,9 milliarder for året, mot NOK 1,4 milliarder i 2022. Konsernets netto investeringsaktiviteter utgjorde til sammen NOK 2,0 milliarder i 2023, mot NOK 701 millioner året før.

Konsernets totale eiendeler utgjorde NOK 18,2 milliarder, mot NOK 17,6 milliarder ved utgangen av 2022. Samlet egenkapital var NOK 3,1 milliarder (NOK 3,0 milliarder), som tilsvarer en egenkapitalandel på 17 % (17 %).

Veidekkes kredittfasiliteter består av en kassakreditt i DNB på NOK 1,75 milliarder med rullerende 364-dagers løpetid og en trekkfasilitet i SEB på NOK 0,75 milliarder med løpetid til og med 2025. I tillegg har Veidekke ved årsskiftet et usikret obligasjonslån på NOK 193 millioner, med forfall 19. mars 2025.

Risiko- og usikkerhetsforhold

Håndtering av risiko er en vesentlig del av Veidekkes virksomhet, som hovedsakelig består i å gjennomføre enkeltprosjekter. Veidekke søker å identifisere risiko på et tidlig stadium for å kunne iverksette risikoreduserende tiltak. Risikoen er knyttet til operasjonell virksomhet, klimarisiko, naturrisiko, omdømmerisiko og finansiell risiko. Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Forsikringen er plassert hos forsikringsgiver med solid rating.

Operasjonell risiko

Veidekkes virksomhet består i å gjennomføre enkeltprosjekter som blir stadig større og mer komplekse og stiller stadig høyere krav til risikostyring. Det er avgjørende at risiko blir håndtert systematisk i alle deler av virksomheten og i alle faser. Veidekke prioriterer dette arbeidet høyt og har dedikerte ressurser som jobber med styring av usikkerhet i tilbudsarbeidet og prosjektgjennomføringen. Prosjekter der estimatet på forventet inntjening har stort utfallsrom, blir gjennomgått av øverste ledelse, og prosjekter med kontraktsverdi over NOK 800 millioner skal gjennomgås i styrets prosjektutvalg. I valget av prosjekter som Veidekke skal gi tilbud på, er rett kompetanse for oppgaven og evne til å sette sammen gode team helt sentralt. Gjennom tilbudsarbeidet blir risiko identifisert og vurdert, og det legges planer for håndteringen i gjennomføringsfasen.

Enkelte kontraktsformer åpner for ulike tolkninger av kontraktsoppfyllelsen, som kan føre til uenighet om sluttoppgjøret mellom entreprenør og kunde. Veidekke søker å komme til enighet med kunden gjennom forhandlinger, men noen tvister ender i rettsapparatet. Ved utgangen av året hadde Veidekke ingen større tvister under rettsbehandling.

Klima- og naturrisiko

Klimaendringer og klimapolitikk forandrer samfunnet og økonomien på måter som kan få stor innvirkning på bygg- og anleggssektoren. Ekstremvær, flom og tørke gjør fysisk skade på natur, infrastruktur og bygninger, og samfunnets tiltak for å motvirke klimaendringene berører markedsforhold, politikk og regelverk, teknologi og omdømme.

For Veidekke medfører klimaendringer strategisk og finansiell risiko, og hensyn til klimaendringer inngår derfor i strategiutvikling og risikostyring. Veidekke støtter opp under Task Force on Climate-related

Financial Disclosures (TCFD) og søker å adressere klimarisiko i tråd med TCFDs anbefalinger. Veidekke har utarbeidet klimarisikoanalyse med anbefalte tiltak for å avbøte risiko og utnytte muligheter knyttet til fysisk risiko og overgangsrisiko. For mer informasjon om konsernets finansielle klimarisiko se note 30.

Omdømmerisiko

Veidekke og datterselskapene er anerkjente og godt etablerte merkevarer. Veidekke har en stor kundegruppe, arbeider til enhver tid med mange leverandører og ansetter hvert år mange nye medarbeidere. Langsiktig merkevarebygging, profesjonell kundebehandling og god kommunikasjon med omverdenen bidrar til at virksomheten, merkevarene og produktene fortsatt kan ha tillit og være attraktive. Sentrale tiltak er å sikre retningslinjer for etikk, etterlevelse av lover og håndtering av forhold som kan innebære omdømmerisiko. Det løpende kvalitetsarbeidet bidrar også til å redusere omdømmerisiko, og det er etablert prosedyrer og rutiner for å sikre god kvalitet i alle deler av virksomheten. Les mer i kapittelet om eierstyring på side 94–99.

Finansiell risiko

Veidekke er primært eksponert for finansiell risiko knyttet til kundefordringer, likviditet og rentebærende gjeld. For nærmere redegjørelse om selskapets finansielle risiko, se note 29.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart til et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernets kredittrisiko er hovedsakelig knyttet til oppgjør for fordringer, som utgjør den største risikoen i kundefordringene. Kredittrisikoen i kundefordringene har sammenheng med kundens betalingsevne, og altså ikke med betalingsviljen, som påvirker prosjektrisikoen. En høy andel offentlige kunder bidrar til at kredittrisikoen reduseres. Kredittrisikoen blir håndtert gjennom avtaleutformingen i kontraktene med kunden samt gode rutiner for kredittoppfølging.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at Veidekke ikke kan møte sine betalingsforpliktelser ved forfall. God likviditet er en viktig forutsetning for konsernets lønnsomhet og mulighet til å investere og ta risiko i kapitalintensive forretningsområder. Styring av likviditetsrisiko inngår i målet om finansiell fleksibilitet og har høy prioritet. Styring, måling og kontroll av likviditet blir gjennomført fra prosjektnivå og videre gjennom samtlige nivåer i organisasjonen.

Valutarisiko og råvareprisrisiko

Veidekke er i noen grad eksponert for valutarisiko gjennom innkjøp av byggematerialer og bitumen til asfaltproduksjon. Konsernet foretar i liten grad sikring av innsatsfaktorer til fremtidig bruk i produksjonen, og sikring blir først gjort når ordre er inngått. For avtaler om større asfaltleveranser med lang tidshorisont (over ett år) er hovedregelen at det inngås sikringskontrakter. Statens vegvesen, som er asfaltvirksomhetens største kunde, tar kontraktsmessig størstedelen av risikoen for prisutvikling på bitumen. Når vesentlig valutarisiko oppstår, blir denne sikret gjennom terminkontrakter e.l.

Renterisiko

Veidekkes renterisiko er knyttet til konsernets gjeldsportefølje og styres på konsernnivå. Virksomhetsområdene er eksponert for renterisiko, og i enkelte deleide selskaper benyttes rentederivater for å redusere vesentlig langsiktig renterisiko. Veidekke har et fastrenteobligasjonslån på NOK 193 millioner som forfaller i 2025, med en fast kupongrente på 3,20 %.

Konsernet har betydelig overskuddslikviditet og har NOK 1,84 milliarder i en kortsiktig plassering i obligasjons- og pengemarkedsfond. Avkastningen på plasseringen påvirkes av endringer i markedsrentene. Veidekkes investeringer i disse aktivaklassene består av plasseringer i fond med investment grade kredittkvalitet og med kort og mellomlang durasjon , og dermed er porteføljen moderat prissensitiv overfor endringer i markedsrentene. For mer informasjon, se note 28.

For nærmere redegjørelse om selskapets finansielle risiko, se note 29.

Markedsforhold

Produksjonen i det skandinaviske entreprenørmarkedet falt med 9 % i 2023, målt i faste priser, etter redusert igangsettelse av nye prosjekter fra andre halvår 2022. En markant økning i rentenivåer og høye byggekostnader forklarer mye av den reduserte etterspørselen. Andre fundamentale forhold, som gode arbeidsmarkeder, sterke statsfinanser og befolkningsvekst, bidrar fortsatt positivt.

Veidekke venter at det høye rentenivået vil føre til at igangsettelser i byggsektoren forblir på et lavere nivå enn det som har vært normalt i de siste 5–10 årene. Sammenlignet med 2023, er igangsettelse av nye prosjekter i bolig- og yrkesbyggsektorene likevel ventet å øke moderat, forutsatt at generelle økonomiske forhold, som høy lønnsvekst og gode arbeidsmarkeder, utvikler seg slik sentrale prognosemakere anslår. Markedet for infrastruktur forventes fortsatt å holde et høyt nivå, med fortsatt vekst i segmentene vann, avløp og energi i alle tre land.

Entreprenørmarkedet ventes fortsatt å holde best stand i Norge, der økonomien understøttes av høy aktivitet i petroleumssektoren og ekspansiv statlig pengebruk. Inflasjonen i byggekostnader har avtatt, men det høye geopolitiske konfliktnivået og risiko for klimarelaterte utfordringer skaper fortsatt usikkerhet om utviklingen.

Hendelser etter balansedagen

Det er ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som har vesentlig effekt på det avlagte regnskapet.

Morselskapet Veidekke ASA

Selskapet Veidekke ASA har som primæroppgave å utøve eierskap overfor de operative enhetene i konsernet. Selskapet har 53 (50) ansatte, hvorav 21 (20) er kvinner. Veidekke ASA avlegger regnskap i tråd med NGAAP (norske regnskapsregler).

Veidekke ASA utøver konsernfunksjoner overfor datterselskapene gjennom tjenester knyttet til blant annet finansforvaltning, ITinfrastruktur, forsikringsordninger, HR, HMS, kommunikasjon og

informasjon. Disse tjenestene faktureres helt eller delvis de respektive datterselskapene.

Veidekke ASA hadde driftsinntekter på NOK 127 millioner (NOK 120 millioner). Driftsresultatet i selskapet var NOK -166 millioner (NOK -163 millioner). Utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper utgjorde NOK 1 119 millioner (NOK 1 357 millioner). Selskapsregnskapet viser et resultat før skatt for året på NOK 966 millioner (NOK 1 120 millioner).

Utbytte

Styret foreslår å utbetale et ordinært utbytte på NOK 7,90 per aksje for regnskapsåret 2023. Dette tilsvarer et utdelingsforhold på 100 % av resultatet per aksje og er i tråd med utbyttepolicyen på minimum 70 %. For morselskapet Veidekke ASA var årsresultatet NOK 934 millioner (NOK 1 115 millioner), og styret vil overfor den ordinære generalforsamlingen 7. mai 2024 foreslå følgende disponering av årsresultatet:

	NOK millioner
Avsatt til utbytte	1 066
Overført til annen egenkapital	-132
Årsresultat	934

I samsvar med regnskapsloven § 3-3b er det utarbeidet redegjørelse om eierstyring som er inkludert i årsrapporten. I samsvar med regnskapsloven § 3-3c er det utarbeidet redegjørelse om samfunnsansvar som også er inkludert i årsrapporten.

Fortsatt drift

I henhold til regnskapslovens § 3-3a bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2023 er utarbeidet i samsvar med dette.

Oslo, 20. mars 2024 Styret i Veidekke ASA

Sign.	Sign.	Sign.	Sign.	Sign.
Gro Bakstad styreleder	Hanne Rønneberg	Per-Ingemar Persson	Carola Lavén	Pål Eitrheim
Sign.	Sign.	Sign.	Sign.	Sign.
Nils Morten Bøhler	Inge Ramsdal	Odd Andre Olsen	Arve Fludal	Jimmy Bengtsson konsernsjef

Regnskap og noter

Regnskap konsern

Resultatregnskap Veidekke konsern	33
Totalresultatoppstilling	34
Balanse Veidekke konsern	35
Egenkapitaloppstilling Veidekke konsern	36
Kontantstrømoppstilling Veidekke konsern	37
Noter Veidekke konsern	38
Note 01. Generelt	38
Note 02. Regnskapsprinsipper Veidekke konsern	38
Note 03. Segmentinformasjon	41
Note 04. Driftsinntekter	44
Note 05. Lønnskostnader	45
Note 06.Aksjer til ansatte	46
Note 07. Finansinntekter og finanskostnader	47
Note 08. Entreprenørprosjekter under utførelse	48
Note 09.Resultat per aksje	48
Note 10. Goodwill	49
Note 11. Andre immaterielle eiendeler	51
Note 12. Driftsmidler	52
Note 13. Leieavtaler	54
Note 14. Kjøp og salg av virksomhet	56
Note 15. Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper	57
Note 16. Offentlig-privat samarbeid (OPS-prosjekter)	58

Note 17. Finansielle eiendeler	60
Note 18. Driftsbeholdninger	60
Note 19. Kundefordringer og kontraktsbalanser	61
Note 20. Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer	63
Note 21. Antall aksjer, aksjeeiere mv.	63
Note 22. Pensjoner	65
Note 23. Skattekostnad og utsatt skatt	67
Note 24. Langsiktig gjeld	69
Note 25. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	69
Note 26. Reklamasjonsavsetninger mv.	70
Note 27. Pantstillelser, garantiansvar og solidaransvar	70
Note 28. Kapitalforvaltning	71
Note 29. Finansiell risiko	72
Note 30. Klimarisiko	74
Note 31. Finansielle instrumenter	75
Note 32. Ytelser til konsernledelse, styret og revisor	80
Note 33. Tvister og krav relatert til prosjekter	81
Note 34. Transaksjoner med nærstående	81
Note 35. Hendelser etter balansedagen	82
Note 36. Alternative resultatmål	82
Note 37. Konsernstruktur	82

Regnskap Veidekke ASA

Resultatregnskap Veidekke ASA	84
Balanse Veidekke ASA	85
Kontantstrømoppstilling Veidekke ASA	86
Noter Veidekke ASA	87
Regnskapsprinsipper	87
Note 01. Lønnskostnader	87
Note 02. Pensjoner	88
Note 03. Godtgjørelse til revisor	88
Note 04. Driftsmidler	88
Note 05. Finansinntekter og finanskostnader	89
Note 06.Skattekostnad og utsatt skatt	89
Note 07. Aksjer i datterselskaper	90
Note 08. Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper	90
Note 09. Finansielle plasseringer/langsiktige fordringer	90
Note 10. Fordringer og gjeld på konsernselskaper	90
Note 11. Bank og kortsiktige finansielle plasseringer	91
Note 12. Avstemming egenkapital	91
Note 13. Langsiktig gjeld	91
Note 14. Garantier	91
Note 15. Øvrige noter	91

Resultatregnskap Veidekke konsern

Beløp i NOK millioner	Note	2023	2022
Driftsinntekter	3, 4, 5, 9, 33	43 146	38 658
Underentreprenører		-21 270	-18 618
Materialkostnader		-6 850	-5 814
Lønnskostnader	5, 6, 22, 32	-7 911	-7 312
Andre driftskostnader		-4 685	-4 506
Av- og nedskrivninger	11, 12, 13	-1 045	-938
Sum driftskostnader		-41 760	-37 188
Resultat fra felleskontrollerte selskaper	16	23	37
Driftsresultat		1 409	1 508
Finansinntekter	7, 31	144	45
Finanskostnader	7, 31	-109	-87
Resultat før skattekostnad		1 444	1 467
Skattekostnad	23	-293	-308
Årsresultat		1 151	1 159

Beløp i NOK millioner	Note	2023	2022
Fordeling av årsresultat
Eiere av morselskapet		1 069	1 092
Ikke-kontrollerende eierinteresser		81	67
Sum		1 151	1 159
Resultat per aksje (NOK) (ordinært/utvannet)	9	7,9	8,1

Totalresultatoppstilling

Beløp i NOK millioner Note		2023	2022
Årsresultat		1 151	1 159
Verdiregulering pensjon etter skatt	22, 23	-19	33
Sum poster som ikke vil bli reklassifisert over resultat i etterfølgende perioder		-19	33
Omregningsdifferanser fra utenlandske datterselskaper Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi Sum poster som vil bli reklassifisert over resultat i etterfølgende perioder	23, 31	68 8 76	4 91 95
Sum andre inntekter og kostnader etter skatt		57	128
Totalresultat		1 207	1 287
Fordeling av totalresultatet:
Eiere av Veidekke ASA		1 124	1 218
Ikke-kontrollerende eierinteresser		83	68
Sum		1 207	1 287

Balanse Veidekke konsern

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2023	31.12.2022
EIENDELER
Anleggsmidler
Goodwill	10, 14	2 088	2 016
Andre immaterielle eiendeler	11	200	137
Bruksrettseiendeler	13	1 030	857
Eiendommer	12	791	740
Maskiner o.l.	12	1 669	1 724
Asfalt- og pukkverk	12	630	626
Investering i felleskontrollerte selskaper	15	319	278
Finansielle eiendeler	17, 31	590	524
Sum anleggsmidler		7 317	6 901
Omløpsmidler
Driftsbeholdninger	18	740	639
Kundefordringer	19, 31	3 264	3 852
Kontraktseiendeler	19, 31	3 282	2 729
Andre fordringer		620	286
Finansielle plasseringer	20, 31	925	523
Likvide midler
	20	2 063	2 714
Sum omløpsmidler		10 894	10 743

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2023	31.12.2022
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Aksjekapital	9, 21	67	67
Annen egenkapital		2 985	2 906
Ikke-kontrollerende eierinteresser		46	22
Sum egenkapital		3 099	2 995
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser	22	629	565
Utsatt skatt	23	661	674
Obligasjonsgjeld	24, 31	193	193
Gjeld til kredittinstitusjoner o.l.	13, 24, 31	313	194
Annen langsiktig gjeld	13, 24, 31	585	687
Sum langsiktig gjeld		2 380	2 313
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	30	2	14
Leverandørgjeld	25, 31	6 853	6 093
Kontraktsforpliktelser	19, 31	2 135	1 984
Skyldige offentlige avgifter		1 026	941
Reklamasjonsavsetninger mv.	26	999	989
Betalbar skatt	23	180	161
Annen kortsiktig gjeld	13, 25	1 539	2 153
Sum kortsiktig gjeld		12 733	12 336
Sum egenkapital og gjeld		18 212	17 644

Egenkapitaloppstilling Veidekke konsern

		Eiere av Veidekke ASA						Minoritet
Beløp i NOK millioner	Note	Aksjekapital	Innskutt annen egenkapital1	Estimatavvik pensjon	Valuta omregnings differanser	Opptjent annen egenkapital	Regulering til virkelig verdi2	Sum	Ikke kontrollerende eierinteresser	Total
Egenkapital per 1. januar 2022		67	419	-85	-25	2 581	-110	2 848	17	2 865
Årsresultat		-	-	-	-	1 092	-	1 092	67	1 159
Andre inntekter og kostnader fra totalresultatet		-	-	33	1	-	91	125	2	128
Aksjebaserte transaksjoner med ansatte	6	-	-	-	-	-31	-	-31	-	-31
Tilgang kjøp av virksomhet – ikke kontrollerende eierinteresse		-	-	-	-	-	-	-	8	8
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser	24	-	-	-	-	-112	-	-112	-21	-133
Kjøp av egne aksjer	21	-	-	-	-	-5	-	-5	-	-5
Utbytte	21	-	-	-	-	-945	-	-945	-50	-995
Egenkapital per 31. desember 2022		67	419	-52	-24	2 581	-19	2 973	22	2 995
Egenkapital per 1. januar 2023		67	419	-52	-24	2 581	-19	2 973	22	2 995
Årsresultat		-	-	-	-	1 069	-	1 069	81	1 151
Andre inntekter og kostnader fra totalresultatet		-	-	-19	66	5	3	55	2	57
Aksjebaserte transaksjoner med ansatte	6	-	-	-	-	-35	-	-35	-	-35
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser	24	-	-	-	-	32	-	32	3	35
Salg av egne aksjer	21	-	-	-	-	5	-	5	-	5
Utbytte	21	-	-	-	-	-1 046	-	-1 046	-62	-1 108
Egenkapital per 31. desember 2023		67	419	-71	43	2 610	-16	3 053	46	3 099

¹ Innbetalt kapital utover aksjekapitalens pålydende.

² Finansielle eiendeler og derivater definert som sikringsinstrumenter som begge vurderes til virkelig verdi over totalresultatet. Se note 31 for spesifikasjon.

Kontantstrømoppstilling Veidekke konsern

Beløp i NOK millioner	Note	2023	2022
Operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad		1 444	1 467
Netto renteposter	7	-37	60
Periodens betalte skatter	23	-308	-290
Av- og nedskrivninger driftsmidler	10, 11, 12	584	591
Avskrivninger av bruksretteiendeler	13	460	348
Gevinst ved salg av eiendom og driftsmidler	12	-59	-247
Gevinst ved salg av virksomhet	7, 14	-	-1
Aksjebaserte transaksjoner ført mot egenkapital	6	-35	-31
Resultatposter uten kontanteffekt		-134	-57
Tilført fra årets virksomhet		1 915	1 839
Endring i kundefordringer	19	35	-790
Endring i andre omløpsmidler		-120	51
Endring i leverandørgjeld	25	760	219
Endring i annen driftsgjeld	25	349	90
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A)		2 939	1 409
Investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	11, 12	-844	-785
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	11, 12	175	356
Utbetalinger ved kjøp av aksjer i datterselskap/virksomhet	14	-797	-299
Innbetalinger ved salg av aksjer i datterselskap/virksomhet	14	55	3
Mottatte renter	7	113	8
Investeringer finansielle plasseringer	20	-397	-7
Inn- og utbetalinger andre investeringer		-325	24
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B)		-2 019	-701

Beløp i NOK millioner	Note	2023	2022
Finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av langsiktig gjeld	24	-	37
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld	24	-108	-448
Innbetalinger ved opptak av kortsiktig gjeld	25	-	1
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld	25	-13	-
Betaling av hovedstol leieavtaler	13	-464	-343
Betalte renter leieavtaler	13	-43	-29
Betalte renter	7	-33	-26
Innbetalinger fra andre finansieringsaktiviteter		11	-
Kjøp/salg av egne aksjer	21	5	-5
Betalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser		-62	-50
Utbetaling av utbytte	21	-1 046	-945
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C)		-1 753	-1 808
Sum kontantstrøm (A+B+C)		-833	-1 100
Likvide midler IB		2 714	3 814
Kursjustering utenlandske likvidbeholdninger		182	-
Likvide midler UB		2 063	2 714

Noter Veidekke konsern

Note 01. Generelt

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører. Hovedkontor ligger i Oslo, og selskapet er notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet omfatter Veidekke ASA med datterselskaper samt konsernets andel i tilknyttet og felleskontrollert virksomhet. Konsernets virksomhet er nærmere beskrevet i note 3 Segmentinformasjon. Hovedkontorets fulle adresse er Veidekke ASA, Skabos vei 4, 0214 Oslo, Norge.

Note 02. Regnskapsprinsipper Veidekke konsern

Generelt

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er brukt ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Disse prinsippene er anvendt på samme måte i alle presenterte perioder. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk-kost-prinsippet, med unntak av visse finansielle instrumenter og derivater som er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. All finansiell informasjon i regnskap og noter er presentert i millioner norske kroner med mindre annet er spesifisert. Alle beløp i noter er avrundet til nærmeste million kroner.

Grunnlaget for regnskapsutarbeidelsen

Konsernregnskapet for Veidekke er avlagt i samsvar med EU-godkjente internasjonale regnskapsstandarder (IFRS® International Accounting Standards) og tilhørende fortolkninger samt de norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven. Det er kun tatt i bruk standarder som har trådt i kraft per 31. desember 2023.

Endringer i regnskapsprinsipp

Ingen av de nye eller endrede standardene som har trådt i kraft for 2023 har hatt vesentlig effekt på måling og innregning. Det er heller ingen vedtatte

standarder som ikke er tatt i bruk som forventes å gi vesentlig effekt på regnskapet.

Vesentlige regnskapsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger

Veidekkes virksomhet består i stor grad av utførelse av entreprenøroppdrag. Veidekke anvender løpende inntektsføring basert på forventet sluttresultat (sluttprognose) og fullføringsgrad for sine prosjekter. Dette innebærer at inntektsføringen skjer i takt med utførelsen av arbeidet.

Bruk av rimelige estimater og utøvelse av skjønnsmessige vurderinger er et kritisk element ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Løpende inntektsføring av prosjekter er basert på estimater og vurderinger, og dette medfører usikkerhet i regnskapsføringen. For prosjekter under utførelse er det usikkerhet knyttet til fremdrift på igangværende arbeid, tvister, sluttprognose mv. Faktisk resultat kan derfor avvike fra forventet resultat. For avsluttede prosjekter er det usikkerhet knyttet til skjulte feil og mangler, herunder omfang av reklamasjonsarbeid samt utfall av eventuelle tvister med kunder og leverandører.

Områder med vesentlig estimeringsusikkerhet

Regnskapspost hvor det foreligger vesentlig estimeringsusikkerhet	Estimat/forutsetninger	Omtalt i følgende noter	Bokført verdi
Kundefordringer/ Kontraktseiendeler/ Leverandørgjeld/ Reklamasjonsavsetninger	Det er per 31. desember 2023 gjort vurderinger av alle prosjekter, herunder vurderinger knyttet til forventet inntjening når prosjektet er ferdigstilt. Vurderingen er basert på estimater og erfaringsbasert skjønn samt kontraktsfortolkning. For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er svært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig. Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes som svært sannsynlig at en betydelig del av inntekten ikke vil bli reversert på et senere tidspunkt.	9, 20, 26, 27, 33	Størstedelen av konsernets omløpsmidler og kortsiktige gjeld er knyttet til prosjekter.
Goodwill	Nåverdiberegning av fremtidig kontantstrøm. Den viktigste forutsetningen i beregningen er forventet fremtidig inntjening.	11	NOK 2 088 millioner (2022: NOK 2 016 millioner)

1. Inntektsføring Entreprenørprosjekter

Veidekkes virksomhet består i stor grad av entreprenøroppdrag (prosjekter) med varighet fra noen måneder til tre-fire år og gjelder alle typer oppdrag innenfor bygg og anlegg. Veidekke anvender i hovedsak løpende inntektsføring av prosjekter, basert på forventet sluttresultat. Dette innebærer at det foretas inntektsføring i takt med produksjonen, målt ved fullføringsgrad.

For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er svært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig. Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes som svært sannsynlig at inntekten ikke vil bli reversert med et betydelig beløp på et senere tidspunkt. Graden av usikkerhet i estimatene vil påvirke hvor stor andel av kravet som resultatføres.

Det foretas avsetning for reklamasjonsarbeider basert på historiske erfaringer og identifiserte risikoforhold. Garantitiden er normalt fra tre til fem år. For prosjekter som forventes å gi tap, blir hele tapet resultatført så snart det er identifisert. Anbudskostnader og andre kostnader knyttet til å skaffe prosjekter, kostnadsføres løpende. Fullføringsgrad fastsettes på grunnlag av utført produksjon og beregnes normalt som forholdet mellom påløpte kostnader per dato og estimerte totalkostnader på prosjektet. Påløpte kostnader per dato er lik bokførte kostnader justert for periodisering

for etterslep i faktureringen (Påløpt, ikke bokført). Inntekter per dato er lik samlet transaksjonspris multiplisert med fullføringsgraden.

Opptjent inntekt som ikke er fakturert, føres som kontraktseiendel (Utført, ikke fakturert). Fakturert inntekt som ikke er opptjent (forhåndsavtalte betalingsplaner), føres som negative kundefordringer (Fakturert, ikke utført/ ikke resultatført). På hvert prosjekt anvendes til enhver tid bare én av disse postene. Dersom posten Fakturert, ikke utført viser et større negativt beløp enn bokførte kundefordringer på prosjektet, føres det overskytende som forskudd fra kunder (Kontraktsforpliktelse). Således viser prosjektet netto enten en fordring på kunden eller en gjeld til kunden. Retten til å fakturere oppstår normalt i tråd med utført arbeid, men faktureringsplan er i mange tilfeller avtalefestet. Kostnadsperiodiseringer (Påløpt, ikke bokført) føres som leverandørgjeld, mens avsetninger for reklamasjonsarbeid på avsluttede prosjekter føres som reklamasjonsavsetninger mv.

Langsiktige drifts- og vedlikeholdskontrakter av offentlige veier

En drifts- og vedlikeholdskontrakt gjelder normalt for en periode på fem år. For drifts- og vedlikeholdskontrakter foretas inntektsføring løpende i tråd med utførte oppgaver og tilhørende kostnader. For hver kontrakt foretas det ved periodeavslutning en sluttprognosevurdering for hele kontraktsperioden.

Tapskontrakter

For kontrakter som forventes å gi netto tap i

gjenværende kontraktsperiode, resultatføres tapet så snart det er identifisert. Tapsføringen skal dekke gjenværende ordinær løpetid.

OPS-prosjekter

Veidekke har eierandeler i selskaper som har inngått OPS-kontrakter (offentlig-privat samarbeid) for bygging av veier og skoler med en etterfølgende drifts- og vedlikeholdsperiode. OPS-kontraktene regnskapsføres etter IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordninger (The Financial Asset Model) som en finansiell fordring etter amortisert kost over kontraktsperioden.

2. Virksomhetsoverdragelser

Virksomhetsoverdragelser kan skje ved kjøp av innmat, kjøp av selskaper og ved fusjoner. Virksomhetsoverdragelser regnskapsføres etter overtagelsesmetoden, der identifiserbare eiendeler og gjeld verdsettes og innregnes til virkelig verdi. Andelen av vederlaget som overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld, er goodwill. Kun kjøpt goodwill blir balanseført, og oppkjøpskostnader resultatføres. Identifiserbare merverdier ved kjøp av selskaper inngår i beregningen av utsatt skatt, mens det for goodwill ikke er avsatt for utsatt skatt. Materielle merverdier avskrives på en planmessig måte, mens goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid, testes for verdifall hvert år.

Betinget vederlag innregnes i balansen til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuelle fremtidige endringer i det betingede vederlaget resultatføres.

Merverdier og goodwill fastsettes på konsernetableringstidspunktet. Dersom eierandelen senere endres, vil dette verken påvirke goodwill eller identifiserte merverdier ettersom disse låses på oppkjøpstidspunktet. Endring i eierandel vil imidlertid påvirke allokeringen mellom kontrollerende og ikke-kontrollerende eierinteresser.

3. Kjøp og salg av selskaper

Ved kjøp og salg av selskaper vurderes det om transaksjonen er en eiendels- eller virksomhetstransaksjon. I Veidekkes entreprenørvirksomhet og industrivirksomhet vil kjøp og salg av selskaper normalt anses å være virksomhetstransaksjoner.

Ved salg av en del av et datterselskap der man beholder kontroll, regnskapsføres dette som en egenkapitaltransaksjon. Slike transaksjoner medfører derfor ingen endring i goodwill eller andre eiendeler eller gjeldsposter. Dersom salget medfører tap av kontroll, normalt ved en eierandel på 50 prosent eller lavere, resultatføres gevinst/ tap som om hele selskapet var solgt. En eventuell gjenværende eierinteresse måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet.

Ved kjøp av en ikke-kontrollerende eierandel i datterselskap regnskapsføres transaksjonssummen utover den ikke-kontrollerendes andel av bokførte verdier som en reduksjon i egenkapitalen til eierne av morselskapet.

Salgsopsjon motpart, ikke-kontrollerende eierinteresser

Dersom det er inngått en opsjonsavtale med ikke-kontrollerende eierinteresse om kjøp av resterende aksjer hvor denne har en rett til å selge, regnskapsføres en transaksjon mellom ikkekontrollerende eierinteresse og Veidekke som om Veidekke hadde overtatt den ikke-kontrollerende eierens aksjer til estimert kjøpesum neddiskontert. Transaksjonen regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon på hvert balansetidspunkt.

Neddiskontert estimert kjøpesum for ikkekontrollerende eierinteressers salgsopsjoner regnskapsføres som gjeld, se note 24. Forpliktelsene er regnskapsført med estimert verdi, og estimatet kan endres i fremtidige perioder, siden vederlagene som skal betales er knyttet til fremtidig virkelig verdi og/ eller fremtidige resultater. Ved endringer i estimert kjøpesum for aksjene (salgsopsjon) regnskapsføres endringen som en egenkapitaltransaksjon.

4. Andre prinsipper Klassifisering

Eiendeler og gjeld knyttet til varekretsløpet (prosjektene) klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

Reklamasjonsavsetninger er tett knyttet til varekretsløpet og klassifiseres derfor som kortsiktig gjeld selv om det kan forventes at store deler av posten har forfall mer enn tolv måneder frem i tid.

Reklamasjonsavsetninger mv.

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Når det gjelder reklamasjonsavsetninger foretas det avsetning for konstatert reklamasjonsarbeid og for sannsynlige skjulte feil og mangler.

Likvide midler

Likvide midler består av kontanter og bankinnskudd, herunder innskudd på særskilte vilkår, samt kortsiktige likvide plasseringer som omgående kan konverteres til kontanter. Plassering i kortsiktige pengemarkedsfond er klassifisert som likvide midler dersom intensjonen med plasseringen er å sikre tilgjengelig likviditet til betaling av kortsiktige forpliktelser. Det er kun pengemarkedsfond med svært høy sikkerhet som klassifiseres som likvider.

Aksjerabatter

Veidekke kjøper egne aksjer som selges videre til medarbeidere med rabatt og med bindingstid. Aksjesalgene regnskapsføres i tråd til IFRS 2 om aksjebasert avlønning. Rabatten kostnadsføres til virkelig verdi på tildelingstidspunktet, og det tas hensyn til bindingstiden. Den virkelige verdien av rabatten belastes lønnskostnader. Tilhørende arbeidsgiveravgift kostnadsføres på tildelingstidspunkt.

Ansatteopsjoner

Verdien av opsjonen beregnes på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningstiden i tråd med IFRS 2. Forskjellen mellom hva som er kostnadsført og verdien av opsjonen på utøvelsestidspunktet føres som en egenkapitaltransaksjon. Tilhørende arbeidsgiveravgift kostnadsføres på måletidspunkt dersom aksjekurs overstiger utøvelseskurs.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstilling er utarbeidet i tråd med den indirekte metode. Mottatte renter og utbytter klassifiseres som finansieringsaktiviteter, mens betalte renter klassifiseres som investeringsaktiviteter.

Kjøp og salg av selskaper anses som en investeringsaktivitet. Et oppkjøpt/solgt selskaps beholdning av likvide midler innregnes/fraregnes. Denne effekten vises således netto sammen med kontantvederlaget i transaksjonen.

Leieavtaler

Leieavtaler klassifiseres på følgende måte: Avskrivinger inngår i operasjonell kontantstrøm og kontantutbetalinger knyttet til leiebetalinger er splittet på nedbetaling av gjeld og betalte renter og anses som en finansieringsaktivitet. For leieavtaler av lav verdi eller varighet inntil ett år har Veidekke valgt å bruke unntaket for balanseføring.

Eiendeler

Veidekke regnskapsfører immaterielle eiendeler og anleggsmidler etter kostmetoden.

Valuta

Resultatet fra utenlandske datterselskaper omregnes til norske kroner ved bruk av gjennomsnittlige valutakurser per måned. Tilsvarende for balanseposter, omregnes disse til balansedagens kurs.

Finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler som ikke måles til virkelig verdi vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på dette. En eventuell nedskrivning gjøres om nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer er lavere enn balanseført verdi.

Note 03. Segmentinformasjon

Segmentstrukturen følger konsernets virksomhetsstruktur, som består av fem virksomhetsområder. Inndelingen er basert på type leveranser og marked og blir rapportert slik til konsernsjef og konsernledelsen (KL).

Bygg Norge er en av landets største byggentreprenører. Porteføljen av prosjekter består av leilighetsbygg og yrkesbygg, som skoler, helsebygg, kulturbygg, kontorbygg, hoteller og kjøpesentre. Virksomheten er konsentrert rundt landets befolkningssentre.

Infrastruktur Norge har en landsdekkende anleggsvirksomhet med prosjekter innenfor vei, bane, kraftanlegg og flyplasser. Virksomheten er blant Norges største asfaltprodusenter og -entreprenører, nest største produsent av pukk og grus og er en viktig aktør innenfor drift og vedlikehold av det offentlige veinettet i Norge.

Bygg Sverige er en stor etablert byggentreprenører og har en bred portefølje av byggprosjekter som boliger, kontorer, skoler og kulturbygg. Virksomheten er konsentrert om vekstregionene rundt Stockholm, Göteborg og Malmö.

Infrastruktur Sverige har solide posisjoner i svenske markedet for infrastruktur, utvinning, tungindustri, energi og gjenvinningsanlegg /deponier og driver også utlegging av asfalt. Det meste av virksomheten foregår i storbyregionene Stockholm, Göteborg og Malmö. I tillegg er virksomheten en etablert leverandør til gruveindustrien nord i Sverige.

Danmark består av det heleide datterselskapet Hoffmann A/S. Hovedvekten av virksomhetens prosjekter er private yrkesbygg. Hoffmann legger særlig vekt på et nært samspill med kunden fra

tidlig fase i prosjektene, gjennom planlegging, prosjektering og utførelse.

Annet består av ufordelte kostnader knyttet til konsernadministrasjonen og konsernets finansforvaltning, konsernets eierrolle i OPS (offentligprivat samarbeid) og fellestjenester innenfor HR, regnskap og lønn. Under Eliminering blir omsetning og internfortjeneste mellom segmentene eliminert.

Virksomhetsområder

	Bygg Norge		Infrastruktur Norge		Bygg Sverige		Infrastruktur Sverige		Danmark		Annet		Elimineringer		Konsern
Beløp i NOK millioner	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
Resultatregnskap
Driftsinntekter	16 225	13 370	9 325	9 583	9 078	8 858	5 958	5 247	3 002	2 420	324	193	-766	-1 012	43 146	38 658
Driftskostnader	-15 434	-12 732	-8 477	-8 595	-8 879	-8 617	-5 583	-4 826	-2 693	-2 190	-418	-300	770	1 009	-40 715	-36 250
Resultat fra felleskontrollerte selskaper	-	-	10	10	-2	1	-12	-	-	-	27	27	-	-	23	37
Av- og nedskrivninger	-172	-171	-526	-450	-94	-98	-150	-130	-26	-23	-78	-68	2	2	-1 045	-938
Driftsresultat	619	467	332	548	103	144	213	291	282	208	-145	-149	6	-2	1 409	1 508
Finansinntekter	115	82	10	6	16	6	6	5	42	6	110	15	-156	-75	144	45
Finanskostnader	-24	-19	-120	-58	-13	-10	-6	-6	-24	-1	-78	-68	156	75	-109	-87
Resultat før skattekostnad	710	530	222	496	106	140	213	290	300	213	-113	-202	6	-2	1 444	1 467
Balanse
Anleggsmidler	1 656	1 644	2 993	2 777	940	807	648	610	256	237	888	896	-64	-70	7 317	6 901
Omløpsmidler	2 843	2 702	1 916	2 010	1 783	1 705	714	662	400	357	2 370	2 008	-1 195	-1 416	8 831	8 028
Likvide midler	2 958	2 618	12	9	15	661	557	508	1 384	1 306	918	1 294	-3 781	-3 682	2 063	2 714
Sum eiendeler	7 457	6 963	4 921	4 796	2 738	3 174	1 919	1 781	2 041	1 900	4 175	4 197	-5 040	-5 168	18 212	17 644
Egenkapital	1 027	762	991	973	310	306	345	270	494	454	-64	15	-5	215	3 099	2 995
Langsiktig gjeld	866	985	1 008	837	192	83	82	90	28	41	4 046	4 025	-3 842	-3 748	2 380	2 313
Kortsiktig gjeld	5 564	5 216	2 922	2 985	2 236	2 785	1 492	1 421	1 518	1 405	193	157	-1 192	-1 634	12 733	12 336
Sum egenkapital og gjeld	7 457	6 963	4 921	4 796	2 738	3 174	1 919	1 781	2 041	1 900	4 175	4 197	-5 040	-5 168	18 212	17 644
Nøkkeltall
Kontantstrøm operasjonelt	1 100	307	1 187	1 026	76	-19	486	130	164	217	-74	-251	-	-	2 939	1 409
Kontantstrøm fra investeringer	-203	-233	-387	-417	-650	-53	-107	91	30	-10	-702	-79	-	-	-2 019	-701
Antall ansatte	2 982	2 935	2 299	2 237	1 093	1 110	1 125	1 074	430	438	155	139	-	-	8 084	7 933
Ordrereserve	14 760	16 584	8 912	8 242	6 584	8 158	6 987	5 277	3 130	3 074	-	-	-	-	40 374	41 334
Herav til utførelse innen 12 måneder	10 707	11 794	3 973	3 527	4 881	5 337	3 174	2 714	2 155	2 327	-	-	-	-	24 890	25 699

Geografiske områder

Konsernets aktivitet er fordelt per land ut ifra tilhørighet til de ressursene som benyttes for gjennomføring av de respektive aktivitene. I hovedsak samsvarer dette med kundenes lokalisering.

Tabellen er satt opp i tråd med regnskapsprinsippene i finansregnskapet.

		Norge		Sverige		Danmark		Annet		Konsern
Beløp i NOK millioner	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Resultatregnskap
Driftsinntekter	25 267	22 508	14 823	13 737	3 002	2 420	54	-7	43 146	38 658
Driftsresultat	951	1 015	315	435	282	208	-139	-150	1 409	1 508
Resultat før skattekostnad	932	1 026	318	431	300	213	-107	-203	1 444	1 467
Balanse
Sum anleggsmidler	4 649	4 421	1 588	1 417	256	237	824	826	7 317	6 901
Antall ansatte	5 281	5 172	2 218	2 184	430	438	155	139	8 084	7 933
Ordrereserve	23 672	24 826	13 571	13 435	3 130	3 074	-	-	40 374	41 334
Herav til utførelse innen 12 måneder	14 680	15 321	8 055	8 051	2 155	2 327	-	-	24 890	25 699

Konsernet har ingen enkeltkunde som overstiger 10 % av konsernets inntekter. Veidekke anser ikke den norske og svenske stat som foretaksgrupper.

Internomsetning fordelt på segmenter

		Bygg Norge		Infrastruktur Norge		Bygg Sverige		Infrastruktur Sverige		Danmark		Annet		Elimineringer		Konsern
Beløp i NOK millioner	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Eksterne inntekter	16 070	13 071	9 195	9 424	8 957	8 739	5 866	4 998	3 002	2 420	4	13	51	-7	43 146	38 658
Interne inntekter	155	298	129	159	122	119	92	249	-	-	320	180	-817	-1 006	-	-
Sum inntekter	16 225	13 370	9 325	9 583	9 078	8 858	5 958	5 247	3 002	2 420	324	193	-766	-1 012	43 146	38 658

All internomsetning elimineres på konsernnivå.

Note 04.Driftsinntekter

De ordinære driftsinntektene er utelukkende fra kontrakter med kunder. For geografisk inndeling av driftsinntektene henvises det til segmentnoten.

2022

2023

Beløp i NOK millioner	Bygg Norge	Infrastruktur Norge	Bygg Sverige	Infrastruktur Sverige	Danmark	Annet/ Eliminering		SUM Ordrereserve
Tjenesteområde
Leiligheter og småhus	5 961	-	1 125	-	32	-	7 119	6 255
Private yrkesbygg	3 761	-	6 450	-	1 625	-	11 835	8 316
Offentlige yrkesbygg	5 458	424	854	-	1 007	-	7 743	9 003
Samferdsel – vei	-	123	-	403	-	-	526	380
Samferdsel – bane	-	1 926	-	456	-	-	2 383	3 145
Asfalt, geomaterialer	-	3 607	-	597	-	-	4 205
Annet anlegg	1 026	1 393	593	4 487	338	-	7 837	8 917
Vedlikeholdskontrakter	-	1 762	-		-	-	1 762	4 356
Annet/eliminering	-	-	-	-	-	-446	-446
Sum ordinære driftsinntekter	16 206	9 236	9 023	5 943	3 002	-446	42 963
Andre driftsinntekter	19	89	56	15	-	4	182
Sum driftsinntekter	16 225	9 324	9 079	5 958	3 002	-442	43 146
Sum ordrereserve	14 760	8 912	6 584	6 987	3 130			40 374

Beløp i NOK millioner	Bygg Norge	Infrastruktur Norge	Bygg Sverige	Infrastruktur Sverige	Danmark	Annet/ Eliminering		SUM Ordrereserve
Tjenesteområde
Leiligheter og småhus	4 935	-	2 136	-	41	-	7 111	7 593
Private yrkesbygg	2 494	-	5 230	-	998	-	8 723	10 528
Offentlige yrkesbygg	4 795	427	1 150	-	1 176	-	7 548	8 199
Samferdsel – vei	-	8	-	519	-	-	528	466
Samferdsel – bane	-	2 335	4	612	-	-	2 951	2 871
Asfalt, geomaterialer	-	3 396	-	762	-	-	4 158	-
Annet anlegg	1 124	1 611	326	3 197	204	-	6 462	7 822
Vedlikeholdskontrakter	-	1 691	-	-	-	-	1 691	3 854
Annet/eliminering	-	-	-	-	-	-832	-832	-
Sum ordinære driftsinntekter	13 348	9 468	8 846	5 090	2 419	-832	38 339	-
Andre driftsinntekter	22	115	12	157	1	13	320	-
Sum driftsinntekter	13 370	9 583	8 858	5 247	2 420	-819	38 658	-
Sum ordrereserve	16 584	8 242	8 158	5 277	3 074	-	-	41 334

Spesifikasjon av andre driftsinntekter

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Gevinst salg av driftsmidler1	91	254
Leieinntekter	25	24
Andre inntekter	66	42
Andre driftsinntekter	182	320

¹ Kun gevinster inngår i andre driftsinntekter; eventuelle tap inngår i andre driftskostnader. Herav utgjør for 2022 gevinst ved salg av tomt i Infrastruktur Sverige NOK 130 millioner. For mer informasjon, se note 14.

Tidspunkt for innregning av inntekt

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Varer levert på et spesifikt tidspunkt1	756	1 019
Varer og tjenester levert over tid	42 390	37 639
Sum	43 146	38 658

¹ Posten består hovedsakelig av konsernets pukk og grus-aktiviteter.

Gjenstående leveringsforpliktelser

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Innen ett år	25 312	26 000
Mer enn ett år	15 483	15 635
Sum1	40 795	41 635

¹ Differansen mot "sum ordrereserve" skyldes at asfaltordrer ikke inkluderes i konsernets offisielle ordrereserve.

Note 05. Lønnskostnader

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Lønn	6 056	5 591
Pensjonskostnader1	602	564
Arbeidsgiveravgift	1 162	1 014
Andre lønnskostnader	91	144
Lønnskostnader	7 911	7 312
Antall årsverk	8 019	7 733
Antall ansatte per 31. desember	8 084	7 933

¹ Det vises til note 22.

Note 06. Aksjer til ansatte

Veidekke foretar årlig salg av aksjer med rabatt på gjeldende børskurs med to års bindingstid til alle ansatte. Aksjekjøp kan finansieres med kontantbetaling eller med rentefritt lån fra Veidekke som nedbetales over året.

Det ble gjennomført to tilbud i 2023, hvorav ett i februar til alle ansatte og ett i september for nøkkelmedarbeidere. I tilbudet som ble gjennomført i september 2023 for nøkkelmedarbeidere var bindingstiden tre år, og det ble gitt mulighet for lånefinansiering med 15 års avdragsprofil.

Aksjesalgene regnskapsføres i henhold til IFRS 2 om aksjebasert avlønning. Kostnadsført rabatt i resultatregnskapet beregnes som differansen mellom børs- og kjøpskurs på kjøpstidspunktet, redusert med verdien av en salgsopsjon basert på bindingstiden og historiske svingninger i aksjekursen. Opsjonen beregnes etter Black-Scholes-modellen.

Lånene til nøkkelmedarbeidere følger de til enhver tid gjeldende betingelsene. De har per 1.1.2024 en rente på 2,5 % og nedbetales over 15 år. Lånene er sikret med pant i aksjene. Lånene knyttet til aksjeordningen for alle ansatte er rentefrie og sikret med pant i aksjene. Løpetiden var 10 måneder. Kalkulert rentekostnad relatert til de langsiktige lånene er klassifisert som lønnskostnad. Det vises til note 5 og 32.

Aksjesalg til ansatte

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Antall aksjer solgt til ansatte – kjøpt i markedet	1 850 204	1 918 314
Kostnadsført rabatt etter skatt	19	9
Rabatt ført direkte som reduksjon i egenkapitalen relatert til konsernets aksjeprogram	22	23

Aksjelån til ansatte

Beløp i NOK millioner, unntatt antall ledere og ansatte	2023	2022
Lån til nøkkelmedarbeidere til kjøp av aksjer i Veidekke ASA	141	122
Kostnadsført endring nåverdi aksjelån	5	3
Antall nøkkelmedarbeidere med langsiktige lån	648	851

Ansatteopsjoner

Generalforsamlingen vedtok i mai 2019 et treårig opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere. Antall opsjoner som årlig tildeles i programmet kunne maksimalt tilsvare 1 % av antall aksjer i selskapet ved tidspunkt for tildeling. Opsjonsprogrammet er nå avsluttet, men tidligere tildelinger løper som skissert i tabellen under.

Opsjonene har 1–3 års opptjeningstid (25 % etter første år, 25 % etter andre år og 50 % etter tredje år) og må utøves innen fem år etter tildeling. Programmet forutsetter at deltakerne er ansatt i selskapet ved utøvelse av opsjonene, og at de beholder aksjene i minst ett år etter utøvelse av opsjonene. Totalt antall utestående opsjoner per 31. desember 2023 var 1,2 millioner, justert for utøvde opsjoner og ansatte som har sluttet. Resultatført opsjonskostnad for 2023 er NOK 3 millioner, og direkteføring mot egenkapital er NOK 13 millioner.

Utestående opsjoner	2021-program	2020-program	2019-program	SUM
Antall opsjoner tegnet			657 000	657 000
Korreksjon for personer som har sluttet			-9 000	-9 000
Korreksjon for antall opsjoner utøvd				-
Antall utestående opsjoner per 31.12.19			648 000	648 000
Innløsnings-kurs per 31.12.19 (NOK per aksje)			86,05
Antall opsjoner tegnet		887 000		887 000
Korreksjon for personer som har sluttet		-3 000	-78 750	-81 750
Korreksjon for antall opsjoner utøvd1			-62 740	-62 740
Antall utestående opsjoner per 31.12.20		884 000	506 510	1 390 510
Innløsningskurs per 31.12.20 (NOK per aksje)		67,86	63,55
Antall opsjoner tegnet	981 900			981 900
Korreksjon for personer som har sluttet	-2 000	-22 625	-25 250	-49 875
Korreksjon for antall opsjoner utøvd2		-151 805	-148 840	-300 645
Antall utestående opsjoner per 31.12.21	979 900	709 570	332 420	2 021 890
Innløsningskurs per 31.12.21 (NOK per aksje)	122,01	62,11	57,80
Korreksjon for personer som har sluttet	-48 750	-38 000	-16 000	-102 750
Korreksjon for antall opsjoner utøvd3		-134 250	-164 800	-299 050
Antall utestående opsjoner per 31.12.22	931 150	537 320	151 620	1 620 090
Innløsningskurs per 31.12.22 (NOK per aksje)	115,01	55,11	50,80
Korreksjon for personer som har sluttet	-48 350	-22 625	-16 720	-87 695
Korreksjon for antall opsjoner utøvd4		-282 475	-61 975	-344 450
Antall utestående opsjoner per 31.12.23	882 800	232 220	72 925	1 187 945
Innløsningskurs per 31.12.23 (NOK per aksje)	107,26	47,36	43,05

For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2020, var den veide gjennomsnittlige aksjekursen på utøvelsestidspunktet NOK 86,05 per aksje. For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2021, var den veide gjennomsnittlige aksjekursen på utøvelsestidspunktet NOK 60,77 per aksje. For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2022, var den veide gjennomsnittlige aksjekursen på utøvelsestidspunktet NOK 53,29 per aksje. For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2023, var den veide gjennomsnittlige aksjekursen på utøvelsestidspunktet NOK 47,69 per aksje.

I verdsettelsen av opsjonene benyttes Black-Scholes opsjonsprisingsmodell. Følgende forutsetninger er lagt til grunn:

	2021-program	2020-program	2019-program
Antall opsjoner tegnet	981 900	887 000	657 000
Aksjekurs	115,80	88,7	86,8
Risikofri rente	0,76 %	-0,02 %	1,34 %
Historisk volatilitet	29 %	28 %	24 %
Forventet levetid på opsjonen (år)	3,22	3,23	3,25
Frist for innløsning	mai 2026	mai 2025	mai 2024
Forventet utbytteyield	0 %	0 %	0 %

Note 07. Finansinntekter og finanskostnader

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Renteinntekter1	103	6
Andre renteinntekter ikke-finansielle institusjoner	10	15
Valutagevinster	11	14
Mottatt aksjeutbytte	12	8
Gevinst ved salg av finansielle instrumenter	6	1
Andre finansinntekter	1	2
Finansinntekter	144	45
Rentekostnader	-12	-35
Rentekostnader ikke-finansielle institusjoner	-21	-4
Rentekostnader tilknyttet leieforpliktelser2	-43	-29
Valutatap	-18	-9
Nedskrivning/tap ved salg av finansielle instrumenter	-10	-6
Andre finanskostnader	-5	-4
Finanskostnader	-109	-87
Finansinntekter/finanskostnader	35	-42

1 Veidekke hadde lave renteinntekter i 2022 grunnet økt rentenivå som gav negativt utslag for konsernets obligasjons- og

pengemarkedsfond.

² Se note 13 Leieavtaler.

Note 08. Entreprenørprosjekter under utførelse

Noten vedrører alle prosjekter utenom Veivedlikehold, Asfalt, Pukk og grus.

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Årets inntekter fra entreprenørprosjekter	36 996	32 490
Detaljer for prosjekter under utførelse per 31. desember1
Akkumulerte inntekter innarbeidet i regnskapet	42 453	36 903
Akkumulerte kostnader innarbeidet i regnskapet	-39 091	-34 142
Akkumulert resultat innarbeidet i regnskapet	3 361	2 761
Gjenværende omsetning på tapsprosjekter2	513	1 128
Balanseførte kundefordringer entreprenørprosjekter	2 792	3 348
Balanseførte kontraktseiendeler entreprenørprosjekter3	3 129	2 577
Enkeltelementer som inngår i balanseførte kontraktseiendeler:
Innestående hos kunder4	1 633	1 213
Utført arbeid som ikke er fakturert	1 496	1 364
Kontraktsforpliktelser (forskudd fra kunder)3	2 003	1 833

¹ Dette gjelder kun for prosjekter med kontrakssum som overstiger NOK 25 millioner.

² Forventet tap på disse prosjektene er resultatført. Et tapsprosjekt defineres utifra resultat på prosjektnivå.

³ Se note 19 for detaljer rundt kontraktseiendeler og -forpliktelser.

⁴ Innestående er beløp som holdes tilbake som sikkerhet for byggherre. Inngår i balanseposten kundefordringer, ref note 19.

Ordrereserve i entreprenørprosjekter

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Total ordrereserve	36 018	37 480
- herav til utførelse de neste 12 måneder	23 528	24 539

Note 09. Resultat per aksje

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Resultat per aksje (NOK)	7,9	8,1
Konsernets årsresultat	1 151	1 159
Eiere av Veidekke ASAs andel av konsernets årsresultat	1 069	1 092
Gjennomsnittlig antall aksjer (millioner)	134,9	135,0
Antall aksjer per 1. januar (millioner)	134,9	135,0
Antall aksjer per 31. desember (millioner)1	135,0	134,9
Utvanningseffekt av utstedte opsjoner	0,3	0,4
Tidsveiet gjennomsnittlig antall eide aksjer etter utvanning	135,2	135,4
Utvannet resultat per aksje (NOK)	7,9	8,1

¹ Veidekke eier ingen egne aksjer per 31. desember 2023 (52 455 per 31. desember 2022).

Veidekke innførte i 2019 et opsjonsprogram til ansatte. Per 31. desember 2023 er det 1,2 millioner utestående opsjoner knyttet til dette programmet. Se note 6 for mer informasjon om aksje- og opsjonsprogram til ansatte.

Note 10. Goodwill

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Balanseført verdi per 1. januar	2 016	1 758
Anskaffelseskost per 1. januar	2 058	1 783
Tilgang virksomhetskjøp	21	289
Avgang salg	-	-
Årets omregningsdifferanser	60	-14
Anskaffelseskost per 31. desember	2 138	2 058
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar	-42	-24
Årets nedskrivninger	-8	-18
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember	-50	-42
Balanseført verdi per 31. desember	2 088	2 016

Konsernet har balanseført goodwill fra i alt 62 virksomhetskjøp. Hver goodwillpost er knyttet til en kontantstrømgenererende enhet (KGE). En kontantstrømsgenerende enhet er det laveste nivået hvor uavhengige kontantstrømmer kan måles. I tilfeller hvor overtatt virksomhet opprettholdes som selvstendig virksomhet, utgjør denne en KGE. Virksomheter med betydelige synergieffekter og lik type aktivitet betraktes som en samlet KGE. Dette gjelder når overtatt virksomhet er integrert med et eksisterende Veidekke-selskap eller operativt er tett knyttet sammen med eksisterende Veidekke-virksomhet. I disse tilfellene er det den samlede virksomheten som utgjør KGE, og hvor goodwill måles og følges opp. I konsernet er det registrert 38 kontantstrømgenererende enheter med balanseført goodwill.

Konsernets største goodwillposter, samt goodwill per virksomhetsområde, er spesifisert i tabell under.

Goodwill per virksomhetsområde fordelt på kontantstrømgenererende enheter:

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Bygg Norge
Veidekke Entreprenør AS, Forretningsområde Vest (Constructa og Kristiseter)	284	284
Leif Grimsrud AS	177	177
Veidekke Entreprenør AS, Forretningsområde Øst	115	115
Veidekke Entreprenør AS, Bygg Norge (Reinertsen)	88	88
Grande Entreprenør AS	69	69
Øvrige	130	114
Infrastruktur Norge
Forretningsområde Asfalt	119	119
Forretningsområde Geomaterialer	72	72
Båsum Boring AS	49	49
Øvrige	94	94
Bygg Sverige
Billström Riemer Andersson AB (BRA)	316	295
Arcona AB	108	100
Bygg Väst	67	62
Øvrige	57	61
Infrastruktur Sverige
Berggren og Bergman	46	44
Brinkab	43	41
Øvrige	105	92
Danmark
Hoffmann A/S	148	138
Balanseført verdi per 31. desember	2 088	2 016

Verditesting av goodwill

Goodwill avskrives ikke, men testes for verdifall i fjerde kvartal hvert år. Ved særlig indikasjon på mulig verdifall gjøres verditesten på kvartalsbasis. Verditesten gjennomføres ved at beregnet gjenvinnbart beløp sammenlignes med investert kapital for den aktuelle enheten. Gjenvinnbart beløp beregnes på basis av enhetens forventede fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Kontantstrømmene beregnes med grunnlag i virksomhetens forventninger til inntjening for de kommende tre år justert for eventuelle kapitalbehov. I tilegg til dette beregnes en forventet kontantstrøm år fire og fem, basert på nominell vekst i inntjening, samt enhetens termineringsverdi etter fem år. Dette summerer seg til enhetens gjenvinnbare beløp. Investert kapital er enhetens totale eiendeler med fradrag for ikke rentebærende gjeld. Når gjenvinnbart beløp overstiger investert kapital, opprettholdes balanseført goodwill. Når gjenvinnbart beløp er lavere enn investert kapital, gjennomføres nedskrivning til beregnet gjenvinnbart beløp.

Forutsetninger benyttet i verditestingen

1. Omsetningsnivå og resultatmargin kommende tre år

I nedskrivingstesten er virksomhetens budsjett og strategi for de kommende tre år benyttet. Disse er estimert på basis av nåværende omsetning og marginer, samt forventet markedsutvikling.

2. Omsetningsnivå og resultatmargin i etterfølgende periode

Den årlige veksten som er lagt til grunn i kontantstrømmene for år 4 og 5 er på nivå med hva som forventes i BNP vekst i den skandinaviske økonomien. I beregningene forutsettes en nominell vekst på 2,5 % per år fra år fire og fremover. I beregningene legges det til grunn en termineringsverdi etter fem år basert på Gordons modell.

3. Diskonteringsrente

Diskonteringsrenten er basert på en vektet gjennomsnittlig kapitalkostnadsmetodikk (WACC). Nominell diskonteringsrente før skatt er basert på konsernets vurderte kapitalkostnad beregnet som veid gjennomsnitt av kostnad for konsernets egenkapital og gjeld. Diskonteringsrenten tar hensyn til gjeldsrente, risikofri rente, gjeldsgrad, risikopremie og en likviditetspremie. Diskonteringsrentene benyttet på kontantstrøm og termineringsverdi fremgår av følgende tabell:

2023	Norge	Sverige	Danmark
Diskonteringsrente (WACC) før skatt	9,6 %	9,5 %	7,9 %
Diskonteringsrente før skatt ved beregning av termineringsverdien	10,6 %	10,5 %	8,9 %
2022	Norge	Sverige	Danmark
Diskonteringsrente (WACC) før skatt	9,4 %	9,2 %	7,9 %
Diskonteringsrente før skatt ved beregning av termineringsverdien	10,4 %	10,2 %	8,9 %

4. Investeringsbehov/reinvesteringer

Virksomhetens forventede fremtidige investeringsbehov for å opprettholde nåværende tilstand er reflektert i beregningene. Disse er i henhold til ledelsens budsjett og strategi for de kommende tre år. For perioden utover de neste tre år er det lagt til grunn at reinvesteringsbehovet tilsvarer forventede avskrivninger. Endring i arbeidskapitalbehov er vurdert og er i all vesentlighet satt til 0. Generelt sett er byggvirksomheten lite kapitalkrevende, derimot kreves det noe mer kapital i anleggs og industrivirksomheten.

Vurdering av forutsetninger lagt til grunn siste år

De forutsetningene som ble lagt til grunn for beregningene foretatt ved utgangen av 2022, ble i stor grad oppfylt. Dette med unntak av Arcona AB som leverte svake resultater i 2023. Det er foretatt nedskrivninger på NOK 8 millioner grunnet manglende måloppnåelse i en mindre virksomhet i Bygg Sverige.

Detaljer for goodwillposter med verdi over NOK 100 millioner1

Beløp i NOK millioner	Goodwillpost	Omsetning i KGE for 20231	Oppnådd margin i KGE i 2023	Vekst i omsetning etter 20232	Nedskrivnings indikator: Resultatmargin over tid3
Bygg Norge - forretningsområde Vest	284	2 661	2,5 %	2,5 %	1,2 %
Bygg Norge - Leif Grimsrud AS	177	970	4,8 %	2,5 %	2,4 %
Bygg Norge - Veidekke Entreprenør AS, Forretningsområde Øst	115	5 572	5,1 %	2,5 %	4
Infrastruktur Norge - Veidekke Industri AS, Forretningsområde Asfalt	119	3 178	0,3 %	2,5 %	2,7 %
Veidekke i Danmark - Hoffmann A/S	148	3 002	10,0 %	2,0 %	1,4 %
Bygg Sverige - Arcona AB	108	1 693	-3,6 %	2,5 %	1,2 %
Bygg Sverige - BRA AB	316	3 954	5,7 %	2,5 %	1,6 %

¹ Omsetning i den kontantstrømsgenererende enhet (KGE) som goodwillposten skal vurderes opp mot. 2 Forventet vekst i omsetning benyttet i verditester per 31.desember 2023. 3 "Break even"-nivå. Dersom det forventes at fremtidig resultatmargin (over tid) vil bli lavere enn oppgitt resultatmargin i tabellen, er dette en

indikator som tilsier at nedskrivning av goodwill bør foretas. 4 Siden goodwillposten er så lav i forhold til omsetning i gjeldende KGE vil det være andre indikatorer som vil gjøre seg gjeldende ved nedskrivningsvurderingen.

Sensitivitetsanalyse for goodwillposter med verdi over NOK 50 millioner

Konsernet har foretatt sensitivitetsanalyser for å vurdereberegnede nåverdier for hver enkelt kontantstrømsgenererende enhet med goodwill som overstiger NOK 50 millioner. Sensitivitetsanalysen tar utgangspunkt i de økonomiske forutsetningene som er omtalt under. Det er foretatt beregninger med basis i at en av de estimerte økonomiske forutsetningene endres, og at de resterende økonomiske forutsetningene holdes fast. I sensitivitetsberegningene er det lagt til grunn et rimelig utfallsområde. En reduksjon i omsetningen utover 20 % anses som lite sannsynlig. Dersom dette likevel skulle inntreffe, vil en slik reduksjon kunne få betydelig effekt på enhetenes resultat og vil mest sannsynlig medføre nedskrivninger.

Følgende tabell viser nedskrivningsbehov ved endring i forutsetningene som er innarbeidet i sensitivitetsanalysen

	Diskonteringsrente		Omsetning1		Resultatmargin
Endring i forutsetning	+100 bp	+200 bp	-10 %	-20 %	-20 %	-40 %
Nedskrivningsbehov	-	-	-	-	-	-

¹ Marginbildet opprettholdes.

Det ble i 2022 foretatt en tilsvarende sensitivitetsanalyse. Fjorårets analyse viste heller ikke nedskrivningsbehov ved endring i gitte forutsetninger.

Note 11. Andre immaterielle eiendeler

Andre immaterielle eiendeler omfatter uttaksrettigheter i forretningsområdet Pukk og grus, samt investeringer i ITsystemer. Avskrivninger for pukk- og grusrettigheter blir regnskapsført i tråd med uttak av grusmasser. IT-systemer avskrives lineært over fem til åtte år.

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Balanseført verdi per 1. januar	137	150
Anskaffelseskost per 1. januar	291	285
Investeringer ved kjøp av selskaper/løpende drift	47	10
Anskaffelseskost solgt virksomhet/avgang	-81	-3
Reklassifisering fra driftsmidler1	77	1
Årets omregningsdifferanse akkumulert anskaffelseskost	8	-4
Anskaffelseskost per 31. desember	341	291
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger per 1. januar	-154	-135
Akkumulerte avskrivninger solgt virksomhet/avgang	55	1
Årets avskrivninger	-35	-22
Reklassifisering fra driftsmidler1	-1	-1
Årets omregningsdifferanse akkumulerte avskrivninger	-7	3
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger per 31. desember	-141	-154
Balanseført verdi per 31. desember	200	137

¹ Det vises til note 12 Driftsmidler.

Fordeling av andre immaterielle eiendeler

Balanseført verdi per 31. desember	200	137
Andre immaterielle eiendeler	5	6
Grusrettigheter	46	51
IT-systemer	149	80
Beløp i NOK millioner	2023	2022

Note 12. Driftsmidler

	2023				2022
Beløp i NOK millioner	Maskiner o.l.	Asfalt- og pukkverk	Eiendommer	Sum	Maskiner o.l.	Asfalt- og pukkverk	Eiendommer	Sum
Balanseført verdi per 1. januar	1 724	626	740	3 089	1 599	600	689	2 889
Anskaffelseskost per 1. januar	4 593	1 645	1 097	7 336	4 762	1 543	1 028	7 333
Investeringer i løpende drift	618	85	94	797	633	111	31	774
Investeringer ved kjøp av selskaper	18	-	-	18	33	-	39	72
Avgang anskaffelseskost	-751	-6	-36	-794	-796	-6	-8	-811
Avgang anskaffelseskost solgt virksomhet	-	-	-	-	-	-	-	-
Reklassifisering til andre immaterielle eiendeler og bruksretteiendeler1	-310	-	6	-304	-16	-	7	-9
Omregningsdifferanse anskaffelseskost	62	7	21	90	-22	-3	2	-23
Anskaffelseskost per 31. desember	4 230	1 730	1 182	7 142	4 593	1 645	1 097	7 336
Akk. avskrivninger/nedskrivninger per 1. januar	-2 869	-1 020	-358	-4 247	-3 163	-944	-338	-4 444
Akk. avskrivninger solgte driftsmidler	683	6	12	700	721	6	5	732
Akk. avskrivninger solgt virksomhet	-	-	-	-	-	-	-	-
Årets avskrivninger	-424	-84	-33	-540	-446	-83	-20	-550
Årets nedskrivninger	-1	-	-	-2	-	-	-1	-1
Reklassifisering til andre immaterielle eiendeler og bruksretteiendeler1	93	-	-6	87	4	-	-	3
Omregningsdifferanse avskrivninger	-41	-2	-6	-50	15	1	-3	13
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger per 31. desember	-2 560	-1 100	-391	-4 051	-2 869	-1 020	-358	-4 247
Balanseført verdi per 31. desember	1 669	630	791	3 091	1 724	626	740	3 089
Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær	Lineær		Lineær	Lineær	Lineær
Avskrivningssats	15–25 %	7 %	2–5 %		15–25 %	7 %	2–5 %

¹ Det vises til note 11 Andre immaterielle eiendeler og note 13 Leieavtaler.

Konsernet hadde per 31. desember inngått kontrakter for NOK 183 millioner tilknyttet leveranser av driftsmidler for levering i 2024.

Investeringer og salg (salgssum)

	2023		2022
Beløp i NOK millioner	Investeringer	Salg	Investeringer	Salg
Maskiner og lignende	618	138	633	188
Asfalt- og pukkverk	85	-	111	3
Eiendommer	94	40	31	165
Sum	797	178	774	356

Nettogevinst (-tap) ved salg av driftsmidler1

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Maskiner og lignende	69	112
Asfalt- og pukkverk	-	3
Eiendommer2	15	132
Sum netto salgsgevinster	85	247

¹ Gevinst ved salg av driftsmidler inngår i driftsinntekter. Tap ved salg av driftsmidler inngår i driftskostnader.

² Herav utgjør for 2022 gevinst salg av tomt i Infrastruktur Sverige NOK 130 millioner. For mer informasjon, se note 14.

Note 13. Leieavtaler

Konsernet som leietaker

Konsernet leier diverse eiendeler, i hovedsak forretningskontorer og annen fast eiendom. I tillegg leies det maskiner, utstyr og kjøretøy.

Bruksretteiendeler

	2023			2022
	Maskiner			Maskiner
Beløp i NOK millioner		o.l. Eiendommer	Sum		o.l. Eiendommer	Sum
Balanseført verdi per 1. januar	257	600	857	205	692	896
Anskaffelseskost per 1. januar	505	1 166	1 671	412	1 099 1	511
Tilgang av bruksretteiendeler	330	160	489	223	90	312
Avslutning leieforhold	-154	-16	-170	-127	-18	-145
Reklassifisering fra driftsmidler1	226	-	226	-	-	-
Omregningsdifferanser	14	15	30	-2	-6	-8
Anskaffelseskost per 31. desember	921	1 324	2 246	505	1 166 1	671
Akkumulerte av-og nedskrivninger per 1. januar	-248	-566	-814	-207	-407	-614
Avskrivninger	-260	-200	-460	-168	-179	-348
Avslutning leieforhold	145	16	162	127	18	145
Reklassifisering fra driftsmidler1	-85	-	-85	-	-	-
Omregningsdifferanser	-8	-10	-19	-	3	4
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember	-456	-760	-1 216	-248	-566	-814
Balanseført verdi per 31. desember	465	565	1 030	257	600	857
Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid	1–5 år	1–10 år		1–5 år	1–10 år
Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær		Lineær	Lineær

¹ Det vises til note 12 Driftsmidler.

Leieforpliktelser

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Leieforpliktelser per 1. januar	872	907
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	489	312
Betaling av hovedstol	-464	-343
Betaling av renter	-43	-29
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	43	29
Avslutning leieforhold	-9	-
Reklassifisering	141	-
Omregningsdifferanser	11	-4
Leieforpliktelser per 31. desember	1 040	872
- herav langsiktige leieforpliktelser rentebærende/ gjeld til kredittinstitusjoner (ref. note 24)	250	-
- herav langsiktige leieforpliktelser (ref. note 24)	464	554
- herav kortsiktige leieforpliktelser (ref. note 25)	325	318
Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger
Mindre enn 1 år	335	325
1–2 år	361	210
2–3 år	255	108
Mer enn 3 år	197	302
Totale udiskonterte leieforpliktelser per 31. desember	1 148	946
Netto kontantstrøm fra leieavtaler	-508	-372
Gjennomsnittlig diskonteringsrente	4,3 %	3,3 %

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Konsernet har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.

Andre leiekostnader innregnet i resultatet

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Driftskostnader i perioden knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige leieavtaler av lav verdi)	621	506
Driftskostnader i perioden knyttet til eiendeler av lav verdi (ekskludert kortsiktige leieavtaler over)1	142	128
Variable leiebetalinger kostnadsført i perioden	-	-
Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader	762	634

¹ Eiendeler med lav verdi er vurdert slik dersom de totale nominelle leiebetalingene over leieperioden ikke overstiger MNOK 0,2.

Anvendte praktiske løsninger

Veidekke leier maskiner og utstyr i forbindelse med oppføring av bygg og anlegg. Det er stor variasjon i type utstyr som leies, fordi behovet for utstyr endres i takt med produksjonen i prosjektet. En stor del av utstyret har en leieperiode på under tolv måneder. Konsernet har besluttet å ikke innregne leieavtaler der leieavtalen har en løpetid under ett år, og innregner dermed ikke leieforpliktelser og bruksretteiendeler for disse leieavtalene. I stedet kostnadsføres leiebetalingene når de inntreffer. Konsernet innregner heller ikke leieforpliktelser og bruksretteiendeler, der den underliggende eiendelen har lav verdi, som presentert i tabellen over.

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Konsernets leieavtaler for bygninger har leieperioder som varierer mellom 1 og 10 år. Flere av avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer konsernet om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves.

Kjøpsopsjoner

Konsernet leier maskiner og utstyr og kjøretøy med leieperiode mellom 3 og 5 år. Noen av disse leiekontraktene inkluderer opsjon om å kjøpe eiendelene ved endt leieperiode. Ved inngåelse av en avtale vurderer konsernet om en kjøpsopsjon med rimelig sikkerhet vil utøves.

Klassifikasjon leieforpliktelser i balansen

På tidspunkt for etablering av en leieavtale foretas det en vurdering av hvorvidt avtalen er inngått som en finansieringsløsning eller er av operativ karakter. Dersom det vesentligste av den økonomisk risikoen knyttet til det underliggende leieobjektet er overtatt av Veidekke klassifiseres gjelden som rentebærende gjeld/ gjeld til kredittinstitusjoner. Operative leieavtaler klassifiseres som ikke rentebærende gjeld.

Konsernet som utleier

Veidekke har leieavtaler knyttet til utleie av eiendommer, driftsmidler mv. Inntekter fra dette fremgår av tabellen under.

Veidekkes inntekter fra utleie

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Leieinntekter dette år	25	24
Leieinntekter neste år	18	15
Totale leieinntekter etter to år	72	48

Konsernet har klassifisert alle disse leieavtalene som operasjonelle, fordi de i det vesentlige ikke overfører risikoer og fordeler forbundet med eierskap av eiendommene eller maskinene til leietaker.

Note 14. Kjøp og salg av virksomhet

Kjøp av virksomhet 2023

Veidekke har ikke foretatt virksomhetsoverdragelser av vesentlig betydning i 2023. Det er kun foretatt to mindre kjøp som har medført tilgang goodwill på NOK 21 millioner.

Bygg Sverige kjøpte i første kvartal 2023 resterende 9,9 % av aksjene i BRA (Bilstrøm Riemer Andersson AB) og betalte resterende kjøpesum for aksjene som ble overdratt til Veidekke 2018. Det ble utbetalt NOK 642 millioner som også inkluderer kjøp av aksjer fra minoriteter i noen av BRA`s datterselskaper. BRA har i Veidekkes eierperiode vist svært gode resultater og har bidratt med et samlet resultat på NOK 717 millioner før skatt for perioden 2018–2022. Veidekke er opptatt av ansattes medeierskap, og for å sikre fortsatt høyt engasjement fra nøkkelpersoner i dette selskaper, ble det i andre kvartal 2023 gjort et nedsalg av aksjer i BRA, som gjør at Veidekke eierandel etter dette er 70 %.

Salg av virksomhet 2023

Det er ikke gjort vesentlig salg av virksomhet i 2023. Det er som omtalt over gjort nedsalg av aksjer i BRA. Transaksjonen er regnskapsmessig å anses som en egenkapitaltransaksjon og har derfor ikke hatt noen effekt på resultatregnskapet for 2023 .

Kjøp av virksomhet 2022

Bygg Norge overtok i 2022 alle aksjene i Constructa Entreprenør AS. Selskapet driver entreprenørvirksomhet innenfor bygg i Bergensområdet, med hovedvekt mot næringsbygg og offentlige bygg. Kjøpspris for aksjene var NOK 383 millioner, hvorav om lag 40 % ble gjort opp i form av aksjer i Veidekke ASA. Selskapet ble fusjonert med Veidekke Entreprenør AS fra 1. januar 2023. Selskapets regnskap for 2022 viste en omsetning på NOK 785 millioner og et resultat før skatt på NOK 41 millioner. På overtagelsestidspunktet hadde selskapet bankinnskudd på NOK 130 millioner. Det er i forbindelse med kjøpet bokført goodwill på NOK 259 millioner knyttet til organisasjonen. Det er i tillegg allokert netto NOK 17 millioner til merverdier i eiendom og maskiner. Selskapet ble konsolidert inn i Veidekkes konsernregnskap fra 1. desember 2022 og inngikk i konsernregnskapet for 2022 med omsetning NOK 44 millioner og et resultat før skatt på NOK 4 millioner.

Salg av virksomhet 2022

Infrastruktur Sverige solgte i 2022 en industritomt i Snebro ved Nykvarn, sør for Stockholm, til logistikkeiendomsselskapet NREP Logicenters. Transaksjonen gav en regnskapsmessig gevinst på NOK 130 millioner, som inngikk i Infrastruktur Sveriges resultat. Salget ble regnskapsmessig ansett som salg av et driftsmiddel.

Effekter på kontantstrømmen fra kjøp og salg av virksomhet

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Utbetaling kjøp av virksomhet dette år	-40	-264
Utsatt betaling tidligere kjøp, betalt	-757	-35
Utbetalinger ved kjøp av datterselskaper/ virksomhet	-797	-299
Salg av aksjer/ virksomhet	55	3
Innbetalinger ved salg av aksjer i datterselskaper/ virksomhet	55	3

Note 15. Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper

Årets bevegelser for investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper fremkommer av følgende tabell:

	Felleskontrollerte selskaper Tilknyttede selskaper			Sum
Beløp i NOK millioner	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Balanseført verdi per 1. januar	258	135	21	15	278	150
Andel av årets resultat	18	31	5	6	23	37
Reklassifisering til kortsiktig gjeld	-	-	-	-	-	-
Mottatt utbytte	-28	-22	-5	-	-33	-22
Tilgang selskaper/kapitaløkninger	34	52	11	3	46	54
Salg/likvidering av selskap	-1	-4	-6	-3	-7	-7
Verdiendringer ført mot totalresultatet	9	68	-	-	9	68
Valutaomregningsdifferanser	2	-1	1	-1	2	-2
Balanseført verdi per 31. desember	292	258	26	21	319	278

Det vises til note 16 Offentlig-privat samarbeid for mer informasjon om de felleskontrollerte OPS-selskapene som rapporteres under virksomhetsområdet Annet.

Note 16. Offentlig-privat samarbeid (OPS-prosjekter)

Veidekke har eierinteresser i fem OPS-prosjekter; fire skoleprosjekter og ett veiprosjekt.

Et OPS-prosjekt er et samarbeid mellom en offentlig og en privat aktør om et byggeprosjekt, der en kommune eller statlig etat bestiller en tjeneste, som i Veidekkes tilfelle gjelder leie av en vei/skole i en avtalt leieperiode. Veidekke danner et aksjeselskap som påtar seg byggherrerollen, utfører prosjektering og tar ansvaret for bygging, finansiering, drift og vedlikehold i en gitt leieperiode. For skoleprosjektene står Veidekke Entreprenør AS for både byggingen og drift og vedlikehold av byggene i leieperioden, mens for veiprosjektet er byggingen utført av Veidekke Entreprenør AS, mens drift og vedlikehold i hovedsak utføres av Veidekke Industri AS. Selve byggingen og driften regnskapsføres løpende, på linje med ordinære prosjekter, og inngår i det respektive virksomhetsområdets resultatregnskap. Eierrollen for de fem prosjektene rapporteres under virksomhetsområdet Annet. Veidekke regnskapsfører OPS-kontraktene som en finansiell eiendel i henhold til IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordning (The Financial Asset Model), basert på amortisert kost. Drifts- og vedlikeholdskontraktene blir inntektsført løpende over driftsperioden i takt med utført arbeid.

Oversikt over OPS-kontrakter	Leieperiode	Byggekontrakt	Eierandel	Status	Juridisk eier av prosjekt
Rykkinn skole	2016–2041	0,2 mrd	50 %	Leieperiode	Skuleveg AS
Jessheim videregående skole	2017–2042	0,8 mrd	50 %	Leieperiode	Skulebygg AS
Gystadmarka skole	2018–2043	0,2 mrd	50 %	Leieperiode	Skuleplass AS
Justvik skole	2018–2043	0,1 mrd	50 %	Leieperiode	Skulegard AS
E39 Lyngdal–Flekkefjord	2006–2031	1,2 mrd	50 %1	Leieperiode	Allfarveg AS

¹ Veidekkes resultatandel er på 69 %.

Balanseført verdi av investeringen inkluderer negativ verdi av sikringsreservene. I regnskapet inngår aktiviteten som eier av OPS-prosjekter på følgende regnskapslinjer:

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Resultatregnskap
Resultat fra investering i felleskontrollerte selskaper	27	27
Sum resultat før skatt	27	27
Balanseoppstilling
Investering i felleskontrollerte selskaper	181	164
Sum anleggsmidler	181	164
Omløpsmidler	-	-
Sum eiendeler	181	164
Egenkapital	181	164
Langsiktig gjeld	-	-
Kortsiktig gjeld	-	-
Sum egenkapital og gjeld	181	164

Finansielle instrumenter – finansiering OPS-prosjekter

Det er innhentet særskilt finansiering for alle prosjektene i bygge- og leieperioden. For å sikre forutsigbarhet i leieperioden, er det inngått fastrenteavtaler. Avtalene løper over prosjektenes levetid. Leieinntekt fra stat/ kommune er i all hovedsak fastsatt på kontraktsinngåelsestidspunktet, og det er derfor hensiktsmessig å sikre prosjektets rentekostnad over den samme perioden for å redusere den finansielle risikoen. Sikringen medfører at en eventuell fremtidig endring i rentenivå ikke vil få vesentlig påvirkning på lønnsomheten i prosjektene. Rentesikringene er utarbeidet slik at de regnskapsmessig tilfredsstiller vilkårene for sikringsbokføring. Nøkkeltall for lån og renteswapper fremgår av tabellene under.

OPS-skoleprosjekter

Oppstilling over Veidekkes andel av rentederivater inngått for å dekke forpliktelser knyttet til bygging og utleie av skoler.

Beløp i NOK millioner	Pålydende	Forfall	Virkelig verdi1	Balanseført over-/ underkurs2
Finansiering - Fastrentelån	70	Juli 2041	1	0
Finansiering - Fastrentelån	296	August 2042	8	0
Finansiering - Fastrentelån	94	Desember 2042	8	0
Finansiering - Fastrentelån	40	Desember 2042	3	0

¹ Virkelig verdi er Veidekkes andel av markedsverdien på det finansielle instrumentet per 31. desember 2023. Et positivt beløp er uttrykk for at gjeldende rentenivå er høyere enn hva det var på tidspunkt for avtaleinngåelse og angir teoretisk redusert betaling til motpart utover hovedstolen ved en eventuell terminering av kontrakt.

² I henhold til låneavtale har OPS selskapet ikke rett til å motta eventuell underkurs ved førtidig tilbakebetaling, og av den grunn er de finansielle instrumentene verdsatt til NOK 0.

OPS-prosjektet E39 Lyngdal–Flekkefjord

Eierrollen i OPS-prosjektet E39 utøves gjennom 50 % eierandel i selskapet Allfarveg AS. Oppstillingen under viser Veidekkes andel av rentederivatet.

Beløp i NOK millioner	Pålydende	Forfall	Virkelig verdi	Balanseført over/ underkurs
Sikring - Renteswapper	358	Aug 2030	-23	-18

Spesifikasjon av balanseposten investering i det felleskontrollerte selskapet Allfarveg AS:

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Balanseført verdi per 1. januar	90	55
Inntektsført resultat	17	17
Utdelinger	-13	-11
Virkelig verdijustering langsiktige renteswapper	9	29
Balanseført verdi per 31. desember	103	90

Sikringsbokføring for alle OPS-selskaper totalt:

.

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Sikringsreserve per 1. januar	-27	-97
Årets endring sikringsreserve	9	70
Sikringsreserve per 31. desember	-18	-27

Oppstillingen beskriver Veidekkes andel av rentederivatene relatert til OPS-selskaper. Virkelig verdi av alle rentederivatene har en mindreverdi på NOK 18 millioner etter skatt per 31. desember 2023.

Note 17. Finansielle eiendeler

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Finansielle investeringer	350	313
Andre langsiktige fordringer	84	70
Aksjelån til ansatte	141	122
Andre aksjer	15	19
Finansielle eiendeler	590	524

Finansielle investeringer på NOK 350 millioner er knyttet til dekning av pensjonsforpliktelser og er pantsatt. 85 % av porteføljen er investert i rentefond, og resten er investert i aksjefond. Investeringene klassifiseres som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. For en tredjedel av porteføljen foreligger det en form for sikring ved at verdiendring i investeringen veies opp i tilsvarende endring i pensjonsforpliktelse.

Aksjelån til ansatte kan splittes i følgende deler:

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Lån til ansatte til virkelig verdi	99	100
Langsiktig forskudd ansatte	42	22
Bokført verdi aksjelån til ansatte	141	122

Lån til ansatte balanseføres i tråd med prinsippene i IAS 39 til virkelig verdi. Lånene har fra 1. januar 2024 en rente på 2,5 %. Bokført verdi fremkommer ved å neddiskontere forventede fremtidige avdrag med antatt markedsrente. Forskjellen mellom bokført verdi og pålydende på lånene er å anse som forskuddsbetalte ytelser til ansatte. Lånene har sikkerhet med pant i aksjene. Se note 6.

Note 18. Driftsbeholdninger

Driftsbeholdninger omfatter beholdninger på infrastruktur- og byggeprosjekter, som materialer, råvarer (pukk, grus og bitumen), reservedeler og småutstyr.

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Infrastruktur Norge, Asfalt samt Pukk og grus	188	144
Infrastruktur Norge, Anlegg	214	214
Bygg Norge	244	169
Infrastruktur Sverige	66	41
Bygg Sverige	21	14
Øvrig	8	57
Driftsbeholdninger	740	639

Note 19. Kundefordringer og kontraktsbalanser

Kundefordringer er fakturerte fordringer der Veidekke har en ubetinget rett til vederlag, mens kontraktseiendeler representerer en betinget rett til vederlag. Det vises til nærmere forklaring av begrepene i avsnittet om kontraktsbalanser.

Balanseførte kundefordringer og kontraktseiendeler per 31. desember består av følgende deler:

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Fakturerte kundefordringer	6 116	6 942
Tapsavsetning	-36	-16
Fakturert, ikke utført arbeid	-2 817	-3 074
Kundefordringer	3 264	3 852
Utført arbeid, ikke fakturert	1 649	1 516
Innestående kunder	1 633	1 213
Kontraktseiendeler	3 282	2 729
Kundefordringer og kontraktseiendeler	6 546	6 581

Prosjektrisiko i kundefordringer

Prosjektrisiko relaterer seg til kundens vilje til å betale, og denne risikoen håndteres som en del av prosjektvurderingen. I regnskapet vil en eventuell verdinedgang presenteres som en reduksjon av kundefordringene og vil i oppstillingen over inngå som en del av vurderingen av posten "Fakturert, ikke utført arbeid".

Aldersfordeling for fakturerte kundefordringer per 31. desember:

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Ikke forfalte fordringer	4 552	4 042
Mindre enn 30 dager siden forfall	647	620
30–60 dager siden forfall	206	173
60–90 dager siden forfall	93	60
90–180 dager siden forfall	168	326
Mer enn 180 dager siden forfall1	452	1 722
Fakturerte kundefordringer	6 116	6 942

¹ Det er knyttet høye beløp til fordringer forfalt for mer enn 180 dager siden. Dette skyldes oppståtte tvister som kan være tidkrevende å løse, og som i noen tilfeller må løses i rettsapparatet. Eventuelt verdifall på fordringen på basis av prosjektrisiko vil normalt inngå i prosjektets sluttprognosevurdering. og fremgår i tabellen under «Fakturert, ikke utført arbeid». Oppført beløp gir derfor ikke utrykk for den reelle tapsrisikoen. Det vises til note 33 Tvister og krav relatert til prosjekter.

Endringer i avsetning for verdifall knyttet til kredittrisiko på kundefordringene:

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Balanseført verdi per 1. januar	16	26
Omregningsdifferanse	-	-
Avsetninger foretatt i året	23	3
Avsetninger benyttet i året	-1	-7
Avsetninger tilbakeført i året	-2	-6
Balanseført verdi per 31. desember	36	16

Avsetningene er hovedsakelig gjort på porteføljebasis.

Eksponering for kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at en kunde vil påføre Veidekke et tap ved ikke å kunne innfri en forpliktelse (konkursrisiko). Denne risikoen har historisk sett vært lav i Veidekke, blant annet fordi det normalt foreligger garantier relatert til den underliggende kontrakten.

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Kundefordringer og kontraktseiendeler	6 546	6 581
Herav:
Mottatte bankgarantier relatert til kundefordringene og kontraktseiendelene	285	447
Andre garantier	240	200
Fordring på stat og kommune1	2 004	2 845
Sum kundefordringer og kontraktseiendeler med minimal risiko	2 529	3 493
Resterende usikret kredittrisiko i kundefordringene og kontraktseiendelene	4 017	3 088

¹ Det er lagt til grunn at kredittrisikoen relatert til fordringer på stat/kommune i Skandinavia er minimal.

Kontraktsbalanser

Inntektsføring, fakturering og innbetaling fra kunder skjer generelt på ulike tidspunkter, og dette resulterer i kundefordringer, ufakturerte fordringer (kontraktseiendeler) og forskuddsbetalinger fra kunder (kontraktsforpliktelser) i Veidekkes balanse.

I infrastrukturvirksomheten samt i deler av byggvirksomheten skjer normalt fakturering i etterkant av at arbeidet er utført, enten etter faste tidsmessige intervaller eller ved milepælsoppnåelser. Dette medfører et etterslep i faktureringen av utført arbeid, som igjen resulterer i at det balanseføres en kontraktseiendel.

I byggvirksomheten er det vanlig med faste betalingsplaner, og dersom det mottas mer i betaling enn hva som er utført, klassifiseres dette i balansen som kontraktsforpliktelser.

På balansedagen gjennomgås alle prosjekter, og for hvert prosjekt balanseføres enten en netto eiendel eller forpliktelse mot kunden. Tabellen under gir opplysninger om fordringer, kontraktseiendeler og kontraktsforpliktelser fra kontrakter med kunder per årsslutt.

Kontraktseiendeler består av oppfyllelse av leveringsforpliktelser, hovedsakelig fra entreprenørprosjekter og andre prosjekter der fremdriften måles over tid. Kontraktseiendeler blir klassifisert som kundefordring når Veidekke har rett til å fakturere basert på utført arbeid.

Innestående på kunder klassifiseres også som en kontraktseiendel. Dette er beløp som holdes tilbake som sikkerhet for byggherre, og som skal gjøres opp når prosjektet er ferdig.

Kontraktseiendeler

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Balanseført verdi per 1. januar	2 729	2 056
Fakturert kunder gjennom året	-2 309	-1 858
Utført arbeid i år som faktureres senere	2 862	2 530
Balanseført verdi per 31. desember	3 282	2 729

Kontraktsforpliktelser består primært av forskuddsbetaling fra kunder på entreprenørkontrakter der inntekt opptjenes over tid. Kontraktforpliktelsene per 31. desember 2022 er i det aller vesentligste inntektsført i 2023.

Kontraktsforpliktelser

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Balanseført verdi per 1. januar	-1 984	-1 936
Inntektsført gjennom året	1 984	1 936
Tilgang virksomhetskjøp	-	-61
Mottatte forskudd	-2 135	-1 923
Balanseført verdi per 31. desember	-2 135	-1 984

Note 20. Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer

Konsernets likvide midler består av bankinnskudd og pengemarkedsfond.

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Plassering i pengemarkedsfond	918	1 294
Bankinnskudd1	1 145	1 421
Sum likvide midler	2 063	2 714

¹ Herav NOK 18 millioner (74) i bundne midler.

Veidekke har utarbeidet en strategi og plan for hvordan overskuddslikviditet skal forvaltes og plasseres, slik at selskapet kan oppnå en høyere avkastning enn det som i dag oppnås i bank, hensyntatt kravet til nødvendig likviditet/tilgjengelighet og lav risiko. Plasseringene i flere pengemarkedsfond er av høy sikkerhet, og likviditeten fra samtlige fond vil kunne være tilgjengelig i løpet av kort tid. Plasseringen er derfor klassifisert som likvide midler.

Utover plassering i pengemarkedsfond på NOK 918 millioner har Veidekke investert NOK 925 millioner i obligasjonsfond, klassifisert som kortsiktige finansielle plasseringer i balansen. Obligasjonsfondet er investert i en diversifisert portefølje. Fondet anses å ha høy likviditet, men tilgjengeligheten er ikke like høy som pengemarkedsfond og bankinnskudd.

Finansielle plasseringer	925	523
Obligasjonsfond	925	523
Beløp i NOK millioner	2023	2022

Note 21. Antall aksjer, aksjeeiere mv.

De største aksjeeierne i Veidekke ASA per 31. desember 2023 er presentert i følgende tabell:

	Antall aksjer	Eierandel
OBOS BBL	26 341 564	19,5 %
Folketrygdfondet	14 270 123	10,6 %
If Skadeförsäkring AB	5 041 200	3,7 %
Pareto Aksje Norge Verdipapirfond	4 639 227	3,4 %
Vanguard	3 791 880	2,8 %
Must Invest AS	3 000 000	2,2 %
MP Pensjon PK	2 748 284	2,0 %
Danske Invest	2 321 746	1,7 %
Verdipapirfond ODIN Norge	2 257 346	1,7 %
RBC Global Asset Management	1 979 735	1,5 %
Storebrand Asset Management	1 905 266	1,4 %
DNB Asset Management AS	1 707 813	1,3 %
BlackRock	1 588 820	1,2 %
Dimensional Fund Advisors	1 524 333	1,1 %
Holberg Fondene	1 453 850	1,1 %
Swedbank Robur Fondene	1 400 000	1,0 %
Arctic Fund Management	1 152 101	0,9 %
KLP Kapitalforvaltning AS	1 118 203	0,8 %
Forsvarets Personellservice	1 095 350	0,8 %
Nordea Funds	718 254	0,5 %
Sum 20 største aksjeeiere	80 055 095	59,3 %
Andre	54 901 172	40,7 %
Totalt	134 956 267	100,0 %
Endringer antall aksjer
Antall utstedte aksjer per 1. januar 2023		134 956 267
Antall utstedte aksjer per 31. desember 2023		134 956 267

Pålydende per aksje er kr 0,50. Om lag 12 % av aksjene eies av ansatte per 31.12.2023 (12 % per 31.12.2022).

Aksjer eid av styret og konsernledelsen per 31. desember 2023:

STYRET	Antall aksjer
Gro Bakstad, styrets leder	15 500
Anna Carola Lavén	-
Hanne Rønneberg	2 700
Odd Andre Olsen	5 930
Arve Fludal1	4 250
Pål Eitrheim	-
Per-Ingemar Persson	55 740
Nils Morten Bøhler2	-
Inge Ramsdal	9 020
Sum aksjer eid av styret	93 140

¹ Arve Fludal eier i tillegg 3 000 opsjoner.

² Nils Morten Bøhler eier ikke selv aksjer, men representerer aksjebeholdningen til OBOS BBL: 26 341 564 aksjer.

MEDLEMMER AV KONSERNLEDELSEN	Antall aksjer	Antall opsjoner
Jimmy Bengtsson	68 587	3 000
Jørgen Wiese Porsmyr	124 657	2 000
Hans Olav Sørlie	91 437	4 000
Lars Erik Lund	18 157	-
Terje Larsen	116 473	3 000
Øivind Larsen	28 447	2 000
Kristina Andreasson	17 177	2 000
Anne Thorbjørnsen	40 502	2 000
Charlotta Nilsen	5 100	-
Marcus C Nilsson	30 593	-
Sum aksjer og opsjoner eid av konsernledelsen	541 130	18 000
Sum aksjer og opsjoner eid av styret og konsernledelsen	634 270	21 000

Utbytte

Utbyttet for 2022 som ble utbetalt i 2023, utgjorde NOK 1 046 millioner (7,75 kr/aksje). Foreslått utbytte for regnskapsåret 2023 er NOK 1 066 millioner (7,90 kr/aksje).

Utdeling av utbytte til Veidekke ASAs aksjonærer påvirker verken selskapets betalbare eller utsatte skatt.

Note 22. Pensjoner

Veidekke har i dag hovedsakelig innskuddsbaserte pensjonsordninger. Noen få ansatte har fortsatt ytelsesbaserte pensjonsplaner. For de innskuddsbaserte planene er kostnaden lik periodens innskudd med tillegg for offentlige avgifter. Her er den fremtidige pensjonen til hver enkelt ansatt avhengig av årlig innskudd og avkastningen på pensjonsmidlene. For de gjenstående ytelsesbaserte planene har Veidekke ansvaret for å yte en avtalt pensjon med basis i forventet sluttlønn. Periodens kostnad i denne ordningen viser den ansattes pensjonsopptjening i regnskapsåret med tillegg for offentlige avgifter.

Norge

I Norge har Veidekke følgende pensjonsordninger:

• » Ordinære pensjonsordninger
• » Avtalefestet pensjon
• » Pensjon for ansatte med lønn over 12G (lukket ordning)
• » Ytelsesordninger (lukkede ordninger)

Ordinære pensjonsordninger

Veidekke har en innskuddsbasert ordning som innebærer at selskapet betaler et månedlig innskudd til de ansattes pensjonskontoer. Innskuddet fastsettes ut fra lønn. For lønn opptil 7,1G innbetales det et innskudd på 5,5 % av lønn, og for lønn mellom 7,1G og 12G innbetales 11 % av lønn.

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP i privat sektor er et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden som tidligst utbetales fra 62 år. De norske konsernselskapene har AFP for sine ansatte. Det er en rekke vilkår som må være oppfylt for at en ansatt skal ha rett til AFP. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning som finansieres gjennom premier som fastsettes prosentmessig av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning, der premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Dersom ordningen hadde vært balanseført, ville implementeringsvirkningen vært vesentlig. For 2023 var premien 2,6 % av innberettet lønn mellom 1 G og 7,1 G.

Pensjon over 12G

For medarbeidere i Norge med lønn over 12G foreligger det en avsetningsordning hvor det settes av 20 % av lønn som overstiger 12G. Pensjonen utbetales tidligst fra 62 år og i maksimalt 15 år fra uttaksdato. Ordningen ble lukket i 2023.

Ytelsesordninger

Veidekke har betydelige balanseførte forpliktelser knyttet til pensjonsordninger for i hovedsak tidligere ledere. Dette gjelder førtidspensjonsordning for toppledere mellom 64 år og 67 år, samt ordning for livsvarig pensjon fra 67 år, også dette for ledere.

Førtidspensjon og livsvarig pensjon utgjør 60 % av sluttlønn (inklusive ytelser fra folketrygden og AFP) og er finansiert over driften. Ordningene er lukket. Per 31.12.2023 er det fem personer som fortsatt er aktive og som ikke har startet uttak fra pensjonsordningene. Knyttet til ytelsesordning for livsvarig pensjon og avsetningsordning for pensjon over 12 G har Veidekke en plassering i obligasjonsog aksjefond som er pantsatt. Ref note 17. For ytterligere informasjon om pensjonsordningene for ledere vises det til Rapport om godtgjørelse til ledende personer som kan lastes ned fra Veidekkes nettsider.

Danmark og Sverige

I Danmark og Sverige har Veidekke innskuddsordninger for sine ansatte, der foretaket hver måned er ansvarlig for å betale et innskudd til ordningen, mens hver enkelt ansatt har risikoen for avkastningen på midlene. Pensjonsmidlene er plassert i livselskap, som forvalter midlene og administrerer ordningene.

I Danmark betaler Veidekke 2/3 av tilskuddet, mens den ansatte betaler 1/3. Arbeidsgivers tilskudd utgjør mellom 8 % og 10 % av lønn. Pensjonsalderen i Danmark er mellom 65 år og 69 år, avhengig av fødselsår. For ledelsen i den danske virksomheten foreligger det en tilsvarende innskuddsordning, men for denne ordningen utgjør arbeidsgivers tilskudd 10 % av lønn.

I Sverige har Veidekke en kollektivt basert pensjonsordning, hvor de fleste ansatte har innskuddsordning. Pensjonsordningen dekker alderspensjon, sykepensjon, familiepensjon og gjeldsforsikring. Funksjonærer har to ulike ordninger, hvor ITP1 gjelder for de som er født etter 1979, og ITP2 gjelder for de som er født før 1979. Håndverkere har en SAF-LO-ordning. Alle pensjonsordninger er premiebaserte, og avsetningene varierer mellom ordningene. Premien varierer også ut ifra inntekt og alder.

Veidekke betaler gjennomsnittlig 15 % av lønn i premie. Det er ingen egenandel for den ansatte knyttet til ordningene. Ordningene regnskapsføres som innskuddsbaserte ordninger. Pensjonsalderen er fra 65 til 69 år.

Sensitivitetsanalyse ytelsesordninger

Dersom det gjøres endringer i økonomiske forutsetninger som er innenfor kategorien «sannsynligvis», vil ikke dette få vesentlig innvirkning på det ordinære resultatregnskapet. Effekten kan bli større for balansen, da pensjonsforpliktelser skal innregnes til virkelig verdi. Endringer i aktuarmessige forutsetninger kan få utslag med opptil NOK 40 millioner på konsernets egenkapital.

2023	2022
585	544
17	20
602	564
-460	-477
69	111
-1	-2
-391	-367
-235	-195
-629	-565
2	3

Detaljer ytelsesordninger

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Endring i brutto pensjonsforpliktelser i løpet av året
Brutto pensjonsforpliktelser per 1. januar	-477	-604
Årets opptjening (nåverdi)	-9	-11
Renter på forpliktelsene	-15	-10
Gevinst ved avvikling av pensjonsordning	1	-4
Utstedelse av fripoliser ved avvikling av pensjonsordning	15	22
Årets estimatavvik ført mot totalresultatet	4	106
Utbetalinger i løpet av året	21	24
Brutto pensjonsforpliktelser per 31. desember	-460	-477

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Endring i pensjonsmidler i løpet av året
Pensjonsmidler per 1. januar	111	201
Forventet avkastning	3	3
Utstedelse av fripolise – avvikling av ytelsesordninger	-15	-22
Arbeidsgivers tilskudd	3	9
Årets estimatavvik ført mot totalresultatet	-30	-69
Utbetalinger i løpet av året	-4	-10
Pensjonsmidler per 31. desember	69	111
Kostnader ytelsesordninger
Nåverdien av årets pensjonsopptjening	7	10
Rentekostnader netto pensjonsforpliktelser	11	6
Gevinst ved avvikling av pensjonsordning	-1	4
Sum kostnader ytelsesordninger	17	20

Oversikt over estimatavvik

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Forpliktelser:
Endrede økonomiske forutsetninger	-24	40
Endringer i bestand og demografiske forutsetninger	29	69
Pensjonsmidler:
Faktisk avkastning vs. forutsetning i aktuarberegning	1	-6
Endringer i bestand og demografiske forutsetninger	-30	-61
Årets estimatavvik ført mot totalresultatet før skatt	-24	42
Årets estimatavvik ført mot totalresultatet etter skatt	-19	33
Økonomiske forutsetninger
Diskonteringsrente/avkastning på pensjonsmidler	3,1 %	3,2 %
Årlig lønnsvekst	3,5 %	3,8 %
Årlig G-regulering	3,3 %	3,5 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling	2,3 %	1,8 %
Dødelighetstariff	K2013F	K2013F

Note 23. Skattekostnad og utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Skattekostnad
Betalbar skatt	315	222
Endring utsatt skatt	-22	85
Sum	293	308
Avstemming av konsernets skatteprosent
Resultat før skatt	1 444	1 467
Beregnet skattekostnad etter gjeldende skattesats i Norge (22 %)	318	323
Faktisk skattekostnad	293	308
Differanse	24	15
Forklaring differanse skattekostnad
Skatt fra aktivitet i felleskontrollerte selskap	9	7
Skattefrie salg av selskap	14	32
Andre permanente forskjeller:
Ikke fradragsberettigede kostnader	-14	-13
Effekt av lavere skattesats i Sverige	4	6
Tilleggskjøpesum ved virksomhetskjøp ikke fradragsberettiget kostnad	1	-22
Andre poster	10	4
Sum	24	15
Konsernets skatteprosent	20 %	21 %

Forpliktelser ved utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Bokført utsatt skatt
Kortsiktige poster1	844	937
Sum kortsiktige poster	844	937
Driftsmidler - meravskrivninger	243	221
Andre langsiktige poster	20	21
Avsetninger til forpliktelser	-287	-229
Pensjonsforpliktelser	-129	-117
Sum langsiktige poster	-154	-104
Underskudd til fremføring	-29	-160
Netto forpliktelse ved utsatt skatt	661	674

¹ I Norge og Danmark beskattes entreprenørprosjekter som er under utførelse først på tidspunkt for ferdigstilling og overlevering av et prosjekt. Gitt at ordremassen er stabil vil dette innebære en permanent skattekreditt på nivå NOK 800 millioner.

Presentasjon av utsatt skatt i balansen

Bokført forpliktelse ved utsatt skatt	661	674
Utsatt skatt	661	674
Beløp i NOK millioner	2023	2022

Endringer utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Kortsiktige poster	-93	157
Anleggsmidler - meravskrivninger	22	15
Andre langsiktige poster	-1	7
Avsetninger til forpliktelser	-58	51
Pensjonsforpliktelser	-12	5
Underskudd til fremføring	130	-142
Endring utsatt skatt	-13	93
Omregningsdifferanser	-5	-3
Utsatt skatt i forb. med kjøp/-salg av selskaper	2	-19
Endring utsatt skatt innregnet i totalresultat	-5	14
Endring utsatt skatt i resultatregnskapet	-22	85

Skatt innregnet i totalresultatet

	2023			2022
Beløp i NOK millioner	Resultat før skatt	Skatte kostnad	Resultat etter skatt	Resultat før skatt	Skatte kostnad	Resultat etter skatt
Totalresultatoppstilling
Fra resultatregnskapet videreført virksomhet	1 444	293	1 151	1 467	308	1 159
Andre inntekter og kostnader ført mot totalresultatet:
Verdiregulering pensjoner	-24	-5	-19	42	9	33
Omregningsdifferanser valuta	68	-	68	4	-	4
Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi	8	-	8	96	5	91
Totalresultat	1 496	288	1 207	1 608	322	1 287

Fra 01.01.2024 er det innført nye skatteregler for multinasjonale selskaper. De nye reglene omtales som Pilar 2. Målet med reglene er å etablere internasjonale omforente regler for global minimumsbeskatning. De nye reglene vil sikre at konsern som jobber på tvers av landegrensene betaler minimum 15 prosent skatt. Veidekke har sin virksomhet i de skandinaviske landene hvor selskapsskattesatsen er høyere enn 15 %. De nye reglene forventes derfor å få liten effekt.

Presentasjon av betalbar skatt i balansen

Bokført forpliktelse ved utsatt skatt	180	161
Utsatt skatt	180	161
Beløp i NOK millioner	2023	2022

Note 24. Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld til obligasjonseiere og kredittinstitusjoner mv.

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Obligasjonsgjeld1	193	193
Langsiktige lån fra kredittinstitusjoner mv.2	313	194
Langsiktig rentebærende gjeld	506	387

1 Veidekke har ett obligasjonslån per 31.12.2023. Pålydende er NOK 193 millioner, og lånet hadde syv års løpetid og utløper i 2025. Lånet er notert på Oslo Børs under ticker VEI10.

² Det vises til note 13 Leieavtaler.

Annen langsiktig gjeld

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Langsiktige leieforpliktelser1	464	554
Opsjonsavtaler2	92	111
Annen langsiktig gjeld	29	22
Annen langsiktig gjeld	585	687

¹ Det vises til note 13 Leieavtaler. 2 For enkelte datterselskaper som ikke eies 100 % av Veidekke foreligger det opsjonsavtaler med ikke-kontrollerende eierinteresser hvor Veidekke har en rett til å kjøpe resterende aksjer og ikke-kontrollerende eierinteresser har en rett til å selge de samme aksjene. Datterselskapene dette gjelder er Seby AS (70 %), Tore Løkke AS (85 %), Grande Entreprenør AS (80 %), Geo Fundamentering & Bergboring AS (87,5 %), Veihande AS (70 %),Veitech AB (90,1 %),BRA Mark AB (90 %)),BRA Bygg AB (90 %). Veidekkes eierandeler i parentes. Deler av forpliktelsene er klassifisert som kortsiktig gjeld, se note 25.

For detaljer relatert til avdragsprofil, se note 31.

Note 25. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld Bokført leverandørgjeld Avsetning for påløpte kostnader	3 390
		3 001
	3 463	3 092
Sum leverandørgjeld	6 853	6 093
Som endel av prosjektvurderingene gjøres det løpende avsetninger for påløpte kostnader. Kontraktsforpliktelser (se note 19)
Sum kontraktsforpliktelser	2 135	1 984

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Kortsiktige leieforpliktelser1	325	318
Påløpte feriepenger	657	597
Utsatt betaling virksomhetskjøp og opsjonsavtaler2	59	753
Annen kortsiktig gjeld	497	484
Sum annen kortsiktig gjeld	1 539	2 153

¹ Det vises til note 13 Leieavtaler.

² Det vises til note 24 Langsiktig gjeld.

Note 26. Reklamasjonsavsetninger mv.

Under posten reklamasjonsavsetninger mv. er det foretatt avsetninger for reklamasjonsarbeid, dvs. for utbedring av mangler på avsluttede prosjekter. Reklamasjonsavsetninger mv. dekker også andre forpliktelser, som krav fra underentreprenører, krav fra tredjemann mv. Det gjøres avsetninger både for påløpte reklamasjonsforpliktelser og for usikre reklamasjonsforpliktelser. Avsetninger skal blant annet dekke fremtidige utgifter til utbedring av skjulte mangler, dvs. forhold som ikke er konstaterte. Dessuten gjelder det forhold som er avdekket, men hvor det er usikkerhet når det gjelder omfang, ansvarsforhold, kostnader mv. (tvister mv.).

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Balanseført verdi per 1. januar	989	975
Omregningsdifferanser	35	4
+ nye reklamasjonsavsetninger (tilgang)	410	455
- reverserte reklamasjonsavsetninger (avgang)	-139	-142
- faktiske reklamasjonskostnader (forbruk)	-295	-304
Balanseført verdi per 31. desember	999	989

Ansvar for mangler

Et prosjekt skal overleveres kunden i henhold til kontrakten. Dersom det avdekkes mangler på overleverte prosjekter, kan entreprenøren bli ansvarlig for å utbedre disse uten ekstra betaling. Prosjektene har ulik reklamasjonstid. Den er vanligvis fra tre til fem år.

Note 27. Pantstillelser, garantiansvar og solidaransvar

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Pantstillelser1
Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.	428	477
Bokført verdi av pantsatte eiendeler	427	494
Garantistillelser
Garantistillelser gitt overfor felleskontrollerte og tilknyttede selskaper1	50	50
Garantistillelser gitt overfor andre selskaper	-	6

¹ Omfatter ikke bruksrettseiendeler, langsiktige og kortsiktige forpliktelser etter IFRS 16. Det vises til note 13 Leieavtaler.

Konsernet har avgitt negativ pantsettelseserklæring for lån og garantistillelser. Gjennom deltakelse i ansvarlige selskaper og arbeidsfellesskap vil Veidekke kunne bli stilt til ansvar for andre deltakeres manglende evne til å innfri sine forpliktelser. Solidaransvaret kan imidlertid først gjøres gjeldende når det aktuelle selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser.

Veidekke har pantsatt balanseførte finansielle eiendeler med verdi NOK 350 millioner per 31. desember 2023 til dekning av pådratte pensjonsforpliktelser. Det vises til note 17 Finansielle eiendeler.

Note 28. Kapitalforvaltning

Gjennom god kapitalstyring skal det sikres finansielt handlingsrom til å gjennomføre tiltak som støtter opp under Veidekkes drift og strategi. Veidekke skal ha en solid finansiell posisjon som bidrar til lønnsomhet og verdiskaping i hele konsernet og dermed gir aksjeeierne avkastning. Viktige elementer i en solid kapitalstruktur er egenkapital, nivå på og utvikling av netto rentebærende posisjon, løpende kontantstrøm og finansielle rammer. Likviditeten i Veidekke-konsernet er preget av sesongsvingninger og kapitalstyringen er lagt opp for å ta hensyn til disse svingningene.

Ved årsskiftet var netto rentebærende posisjon NOK 2,8 milliarder. Veidekkes entreprenørprosjekter er hovedsakelig basert på finansiering fra kunden gjennom fremtunge betalingsplaner. Som et resultat vil store deler av konsernet operere med negativ arbeidskapital. Arbeidskapitalen i entreprenørprosjektene, kombinert med konsernets overskudd og tilgjengelige kredittfasiliteter, gjør det mulig for Veidekke å finansiere kapitalintensiv virksomhet som industrivirksomhet og prosjektutvikling.

Konsernet har betydelig overskuddslikviditet. Ved årsskiftet utgjorde likvide midler og finansielle plasseringer NOK 3,0 milliarder, hvorav NOK 1,8 milliarder var i en kortsiktig plassering i obligasjonsog pengemarkedsfond, der avkastningen er antatt noe bedre enn i banken, men med historisk lav risiko. 2023 var preget av stigende markedsrenter, noe som har hatt positiv effekt på porteføljens totalavkastning for 2023. Konsernet har i løpet av 2023 anvendt deler av plasseringen som likviditet, men har reinvestert mesteparten igjen ved årsslutt. Avkastningen gjennom 2023 var på NOK 76 millioner, som tilsvarer en avkastning på 5,5 %. Plasseringen har høy grad av likviditet.

Konsernets samlede lånerammer var på NOK 2,5 milliarder. I tillegg hadde Veidekke et usikret obligasjonslån på NOK 193 millioner. Konsernet hadde ingen utestående sertifikatlån per 31. desember 2023. Veidekke har ingen offisiell kredittrating, men overvåker kvantitative og kvalitative faktorer som påvirker kredittverdigheten. For mer informasjon om Veidekkes finansielle lånerammer og obligasjonslån vises det til note 29.

Veidekke kan optimalisere kapitalstrukturen i selskapet gjennom å utbetale utbytte til aksjeeierne og ved å kjøpe tilbake aksjer. Veidekkes utbyttepolitikk er at aksjeeierne skal ha en løpende avkastning som står i forhold til resultatene, og at utbyttet skal utgjøre minimum 70 % av resultat etter skatt. Veidekkes finansielle posisjon tilsier at selskapet på kort sikt ser for seg å utbetale en høyere andel enn 70 %. De siste fem årene har

utdelingsforhold i snitt vært 101 % (eksklusive ekstraordinært utbytte i forbindelse med salget av Veidekke Eiendom). For regnskapsåret 2023 foreslår styret et utbytte på NOK 7,9 per aksje, noe som tilsvarer en utbyttegrad på 100 %. En begrensende faktor i forhold til utdeling av utbytte vil være konsernets EK-andel. Dette skyldes blant annet at enkelte offentlige kunder stiller krav til nivå på egenkapitalandel i forbindelse med anbudskonkurranser.

I perioder da konsernet står sterkt finansielt, kan Veidekke supplere utbyttepolitikken med å kjøpe tilbake aksjer. Styret har fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake inntil 10 % av aksjekapitalen, men tilbakekjøp av aksjer er kun aktuelt når aksjekursen vurderes å ligge lavere enn reell underliggende verdi og konsernet har en egenkapitalandel som gir rom for dette.

Note 29. Finansiell risiko

Veidekke har som mål å ha en god finansiell posisjon, og det fordrer god drift, lav finansiell risikoeksponering og forsvarlig styring av parametere som påvirker finansiell risiko. Konsernets finanspolicy inneholder retningslinjer for hvordan finansiell risikostyring skal håndteres.

Veidekke har en sentralisert finansfunksjon som skal sikre finansiell handlefrihet på kort og lang sikt og styre finansiell risiko i samarbeid med de enkelte virksomhetene.

Finansfunksjonen ivaretar oppgavene med finansiering og styring av rente- og valutarisiko, mens virksomhetsområdene ivaretar risikostyring for den løpende virksomheten, herunder styring av kredittrisiko og betalingsforutsetninger. Veidekke er primært eksponert for finansiell risiko knyttet til kundefordringer, likviditet og rentebærende gjeld.

1. Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart til en finansiell eiendel ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernets kredittrisiko er hovedsakelig knyttet til oppgjør for fordringer, hvorav kundefordringer utgjør den største risikoen. Kredittrisikoen på kundefordringene er knyttet til kundens betalingsevne, ikke betalingsviljen (prosjektrisiko). Konsernet har en vesentlig andel av omsetningen mot offentlige kunder (ca. 40 %), der kredittrisikoen anses som meget lav. Kredittrisiko knyttet til private kunder (ca. 60 %) søkes håndtert

gjennom avtaleutforming og gode rutiner for kredittoppfølging i virksomhetsområdene. Veidekkes styringssystemer har rutiner for kontraktsutforming som inngår i risikostyringen, og som krever at avtalt betalingsplan skal ligge tett opptil planlagt fremdrift. I tillegg er entreprisekontraktene i stor grad basert på nasjonale standarder som Norsk Standard, som har bestemmelser om at byggherren må stille sikkerhet for kontraktssummen (Norsk Standard stiller krav om sikkerhet for opptil 17,5 % av kontraktssum i byggeperioden). Sammen bidrar disse to tiltakene til å redusere eksponeringen for kredittrisiko i ordinære entreprenørprosjekter. Sverige har ikke en nasjonal standardbestemmelse om bankgarantier, og risikoen er derfor noe høyere der. For forretningsenhetene Asfalt og Pukk og grus, som har et stort antall kunder, legges det vekt på prosedyrer for kredittvurdering, rettidig fakturering, garantistillelse og aktiv oppfølging av utestående fordringer. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til én enkelt motpart. Konsernet har i liten grad garantert for tredjeparters gjeld, med unntak av hva som er omtalt i note 27 Pantstillelser. Det foreligger til enhver tid risiko for at kunden ikke er villig å gjøre opp for forfalte kundefordringer, men dette er ansett som operasjonell risiko og håndteres som del av den ordinære prosjektvurderingen. For mer informasjon vises det til note 19 Kundefordringer og note 33 Tvister og krav relatert til prosjekter.

2. Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at Veidekke ikke kan møte sine betalingsforpliktelser ved forfall. God likviditet er en viktig forutsetning for Veidekkes lønnsomhet og mulighet til å investere og ta risiko i kapitalintensive forretningsområder. Styring av likviditetsrisiko bidrar til målet om finansiell fleksibilitet og har høy prioritet. Likviditet blir styrt, målt og kontrollert fra prosjektnivå og videre gjennom alle nivåer i organisasjonen. Ved årsskiftet utgjorde likvide midler og finansielle plasseringer NOK 3,0 milliarder, hvorav NOK 1,8 milliarder er i en kortsiktig plassering i obligasjonsog pengemarkedsfond, hvor avkastningen er antatt noe bedre enn i banken, men med historisk lav risiko. For mer informasjon om plasseringen vises det til note 28. Konsernet har også betydelige rammer for å kunne oppfylle løpende utførelsesgarantier for entreprenørprosjekter. Med betydelig tilgjengelig likviditet og finansielle lånerammer er Veidekke godt rustet for å håndtere finansiell usikkerhet. Veidekkes kredittfasiliteter består av en kassakreditt i DNB på NOK 1,75 milliarder med rullerende 364-dagers løpetid og en trekkfasilitet i SEB på NOK 0,75 milliarder med løpetid til og med 2025. Begge avtalene er basert på negativ pantsettelseserklæring og forutsetter at Veidekkes finansielle nøkkeltall (covenants) innfrir følgende krav: Netto rentebærende posisjon dividert på EBITDA for de siste fire kvartalene skal ikke overstige 3,0. Per 31. desember 2023 var dette forholdstallet -1,13. Netto rentebærende posisjon defineres som konsernets kortsiktige og langsiktige rentebærende gjeld minus likvide midler og rentebærende fordringer, mens EBITDA defineres som konsernets driftsresultat pluss avskrivinger og nedskrivinger. Se note 20 for informasjon om likvide midler, note 24 om langsiktig rentebærende gjeld, note 27 om pantsettelser og garantiansvar og note 31 for sensitivitetsanalyse og forfallsstruktur.

3. Markedsprisrisiko

Aksjer og obligasjoner

Konsernet er eksponert for prisrisiko på investeringer i egenkapitalinstrumenter. Denne typen investeringer, som omfatter aksjer, inngår normalt ikke i konsernets investeringsstrategi. Veidekke prioriterer i stedet investeringer i selskaper og prosjekter der konsernet oppnår betydelig innflytelse over fremtidig drift og utvikling.

I gruppen finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet, er det per 31. desember 2023 balanseført NOK 590 millioner, hovedsakelig knyttet til et obligasjonsfond. Den finansielle investeringen på NOK 350 millioner er knyttet til dekning av pensjonsforpliktelser og er pantsatt. Fire femdeler av porteføljen er investert i obligasjonsfond, og resten er investert i aksjefond. Investeringene klassifiseres som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. For en tredel av porteføljen foreligger det en form for sikring ved at en verdiendring i investeringen veies opp i tilsvarende endring i pensjonsforpliktelse. Finansiell uro og

markedssvingninger kan påvirke verdien av de finansielle investeringene.

I gruppen finansielle plasseringer målt til virkelig verdi over resultatet, er det per 31. desember 2023 balanseført NOK 925 millioner knyttet til en kortsiktig plassering i obligasjonsfond. Plasseringen knytter seg til overskuddslikviditet.

Sikring av råvarekost

Veidekke foretar i liten grad sikring av innsatsfaktorer til bruk i produksjonen, og eventuell sikring foretas først når ordre er inngått. For asfaltvirksomheten, som inngår i Infrastruktur i Norge, er oljeproduktet bitumen en vesentlig innsatsfaktor, og bitumenprisen er nært knyttet til utviklingen i oljeprisen. Det blir i liten grad gjort sikring av bitumenkostnaden, og da bare ved inngåelse av ordrer der leveransen er langt frem i tid. Statens vegvesen og fylkeskommunene, som er de største kundene, tar kontraktsmessig størstedelen av risikoen med prisutviklingen på

bitumen. For leveranser til øvrige kunder er det normalt kort tid mellom ordreinngåelse og utførelse, noe som reduserer risiko for prisendringer. Ved store prisendringer i løpet av kort tid kan Veidekke likevel være eksponert. Det var per 31. desember 2023 inngått en sikringskontrakt, knyttet til en større asfaltkontrakt med levering i 2024.

4. Rente- og valutarisiko

Veidekkes renterisiko er knyttet til konsernets gjeldsportefølje og styres på konsernnivå. De ulike virksomhetsområdene er eksponert for renterisiko, og enkelte deleide selskaper benytter rentederivater for å redusere vesentlig langsiktig renterisiko. Veidekke har et fastrenteobligasjonslån på NOK 193 millioner som forfaller i mars 2025, med en fast kupongrente på 3,20 %.

Verdien av konsernets renteswapper blir fastsatt ved å bruke terminkursen på balansedagen og bekreftes av finansinstitusjonen som er avtalepart.

Veidekke har eierinteresser i fem OPS-selskaper; skoleprosjektene Skuleveg AS (50 %), Skulebygg AS (50 %), Skulegard AS (50 %) og Skuleplass AS (50 %) samt veiprosjektet Allfarveg AS (50 %). For alle prosjektene er det inngått avtaler om langsiktig finansiering til en fast rente. Renterisikoen er eliminert ved at avtalt finansiering er i samsvar med inngåtte leiekontrakter. Det vises til egen omtale av OPS-prosjektene i note 16.

Rentenivået antas å ha vesentlig betydning for etterspørselen etter Veidekkes produkter og særlig for etterspørselen fra private kunder. I den generelle markedsrisikoen inngår det derfor også indirekte renterisiko. Økende rente vil vanligvis bety lavere aktivitet for konsernets byggentreprenørvirksomhet.

Plasseringene i penge- og obligasjonsmarkedet påvirkes av endringer i markedsrentene. En økning i markedsrentene vil normalt påvirke verdien av de disse aktiva klassene negativt, og hvor rentedurasjon måler fondets sensitivitet i forhold til disse endringen. Jo lengre durasjon et fond har, jo mer sensitive er man ovenfor endringer. Investeringene til Veidekke i disse aktiva klassene består av plasseringer i fond med en investment grade kredittkvalitet samt med kort og mellomlang durasjon, og dermed har porteføljen en moderat prissensitivitet over for endringer i markedsrentene.

Veidekkes virksomhet er stort sett nasjonal, og prosjektenes kontantstrømmer er normalt i samme valuta. Valutarisiko oppstår gjennom kjøp av innsatsfaktorer i utenlandsk valuta. Når vesentlig valutarisiko oppstår, blir den sikret gjennom terminkontrakter e.l. Egenkapital i utenlandske datterselskaper valutasikres ikke, og eventuelle kursendringer vil få effekt på konsernets totalresultat. Resultatført netto agio i 2023 var NOK -7 millioner (NOK 5 millioner).

Note 30. Klimarisiko

Klimarisiko handler om hvordan klimaendringene vil påvirke Veidekkes virksomhet og regnskap. Klimarisiko består av fysisk klimarisiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. For mer informasjon om Veidekkes kartlegging av klimarisiko vises det til TCFD-rammeverket på side 186–190.

Fysisk klimarisiko

Fysisk risiko kan deles inn i kronisk risiko som økende temperatur, havnivå, flomrisiko og endret nedbørsmønster, samt akutt risiko som hyppigere og kraftigere ekstremvær. Begge kan påvirke og føre til fysiske skader som kan redusere verdien på Veidekkes eiendeler. I vurderingen av klimarisikoens påvirkning på Veidekkes regnskapsposter anses endringer som kan påvirke verdien av Veidekkes faste installasjoner å utgjøre størst risiko. Asfaltfabrikker og pukkverk utgjør størstedelen av faste installasjoner. Ved årsskiftet hadde Veidekke 28 asfaltfabrikker og 25 pukkverk til en samlet bokført verdi på NOK 630 millioner. Veidekke har gjennomført en klimarisikoanalyse som tilsier at disse eiendelene ikke befinner seg i områder med stor risiko for klimahendelser som eksempelvis flom og ras. Akutte hendelser gjennom hyppigere og kraftigere ekstremvær kan også medføre skader på pågående prosjekter, driftsstans eller forsinkelser i leveransekjeder, som igjen vil medføre ekstra

kostnader som kan være vanskelig å få fullt ut kompensasjon for.

Overgangsrisiko

Overgangsrisiko er knyttet til endringer i samfunnet knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn/ nullutslippssamfunnet. Overgangsrisiko kan påvirke verdien på Veidekkes balanseførte eiendeler, påvirke konkurransekraft og dermed Veidekkes evne til å skape omsetning og resultat i fremtiden, samt eventuelt påvirke Veidekkes omdømme og dermed aksjekurs. Konsernet har driftsmidler som vi både eier og leier som kan være utsatt for overgangsrisiko. Utskiftningstakten av disse vurderes på tidspunktet for inngåelse av kjøpseller leiekontrakter og endrede behov vurderes minimum årlig. Det gjøres kontinuerlige tilpasninger i forbindelse med de gjeldende funksjonskrav og kunders kriterier for blant annet utslipp.

Av regulatoriske krav eller rammebetingelser som enten allerede har eller som potensielt kan få stor relevans for Veidekke er tilgangen på «grønne materialer», eksempelvis gjenvunnet stål og betong, samt valg av energikilder i asfaltfabrikker. For førstnevnte kan vi oppleve krav fra kunden til å benytte materialer med lavt klimagassutslipp og lav påvirkning på natur i prosjektene. En begrenset kapasitet kan medføre at etterspørselen etter slike materialer overgår produksjonskapasiteten. Når det gjelder energikilder i asfaltfabrikkene kan vi oppleve at utviklingen mot mer miljøvennlige alternativer går raskt og at eksisterende løsninger utdateres raskere enn den regnskapsmessige levetiden. Valg av energiløsninger som tidligere har gitt et konkurransemessig fortrinn i anbudskonkurransen kan fra ett år til et annet miste denne fordelen, da løsningen ikke lenger vurderes som tilstrekkelig bidragsyter til reduserte klimautslipp. Konsernet har imidlertid hittil vist seg tilpasningsdyktig til endringer i rammebetingelser, og står således godt rustet til å håndtere nye krav også i tiden fremover. Dette tilskrives i stor grad at konsernet har ressurser som jobber proaktivt og som er i forkant av regelverksendringer og innføring av nye standarder. Veidekkes evne til å tilpasse seg fremtidig rammevilkår vil være avgjørende i forhold til fremtidig inntjening og dermed også verdien av balanseført goodwill.

Ansvarsrisiko

Ansvarsrisiko gjelder juridisk risiko knyttet til hvilket ansvar en virksomhet har for konsekvenser av klimaendringene. Eksempler på dette er risikofordeling mellom kunde/Veidekke/ leverandører når effekter av endret klima gir større økonomiske konsekvenser. Under dette inngår også potensielle endringer i forsikringsordninger som både kan gi dyrere forsikringer og/ eller at Veidekke må påta seg større ansvar for dekning av kostnader for klimarelaterte skader. Ansvarsrisiko kan for Veidekke innebære økt ansvar knyttet til klimarelaterte hendelser overføres til entreprenøren, eller at komplekse eller uprøvde løsninger og byggemetoder skaper økt risiko for garantiansvar eller tvister. Det kan også gi endrede forsikringsvilkår gjennom dyrere forsikringspremier eller ikke-forsikringsbare hendelser og force majeure-tilfeller. Veidekke ønsker å sikre seg mot eller unngå risiko som vi ikke kan påvirke og som er en potensiell kilde til tvister og usikre krav. Konsernet jobber derfor målrettet mot å redusere effekten av denne typer risiko gjennom tett dialog med kunde, god kontraktsforståelse og kontinuerlig oppdatering av inngåtte forsikringsavtaler for å dekke tidsaktuelle behov.

Oppsummert vurderes en konsekvens av mulige klimaendringer å ha liten til moderat påvirkning på Veidekkes regnskap, og vi vurderer sannsynligheten for at dette vil inntreffe på nåværende tidspunkt som lav. På lengre sikt vurderes det at klimaendringer vil påvirke bygg og anleggsbransjen og at Veidekke derfor må gjøre løpende tiltak for å både være i forkant og å tilpasse seg fremtidige rammevilkår.

Note 31. Finansielle instrumenter

Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser fordelt på kategorier er som følger:

2023 Virkelig verdi

Beløp i NOK millioner	Balanseført verdi per 31.12.2023	Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi over resultatet	Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til amortisert kost	Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Øvrige finansielle forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Sum	Kostpris for eiendeler målt til virkelig verdi
Langsiktige finansielle eiendeler	590	350	240	-	-	-	350	-	350	303
Kundefordringer og kontraktseiendeler	6 546	-	6 546	-	-	-	-	-	-
Finansiell plassering, obligasjonsfond	925	925	-			-	925	-	925	928
Andre fordringer	620	-	620	-	-	-	-	-	-
Likvide midler1	2 063	918	1 145	-	-	-	918	-	918	916
Sum finansielle eiendeler	10 744	2 194	8 551	-	-	-	2 194	-	2 194	2 147
Obligasjonsgjeld og gjeld til kredittinstitusjoner	506	-	-	-	506	-	193	-	193
Annen langsiktig gjeld	585	-	-	-	585	-	-	-	-
Gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig)	2	-	-	-	2	-	-	-	-
Betalbar skatt	180	-	-	-	180	-	-	-	-
Annen kortsiktig finansiell gjeld2	11 553	-	-	-	11 553	-	-	-	-
Sum finansiell gjeld	12 824	-	-	-	12 824	-	193	-	193

¹ Likvide midler består av bankinnskudd og innskudd i pengemarkedsfond. Se note 20.

² I annen kortsiktig finansiell gjeld inngår balanselinjene leverandørgjeld, kontraktsforpliktelser, skyldige offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld.

2022 Virkelig verdi
------------------------

Beløp i NOK millioner	Balanseført verdi per 31.12.2022	Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi over resultatet	Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til amortisert kost	Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Øvrige finansielle forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Sum	Kostpris for eiendeler målt til virkelig verdi
Langsiktige finansielle eiendeler	524	313	211	-	-	-	313	-	313	286
Kundefordringer og kontraktseiendeler	6 581	-	6 581	-	-	-	-	-	-	-
Finansiell plassering, obligasjonsfond	523	523	-			-	523	-	523	565
Andre fordringer	286	-	286	-	-	-	-	-	-	-
Likvide midler1	2 714	1 294	1 421	-	-	-	1 294	-	1 294	1 298
Sum finansielle eiendeler	10 628	2 130	8 498	-	-	-	2 130	-	2 130	2 148
Obligasjonsgjeld og gjeld til kredittinstitusjoner	387	-	-	-	387	-	196	-	196
Annen langsiktig gjeld	687	-	-	-	687	-	-	-	-
Gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig)	14	-	-	-	14	-	-	-	-
Betalbar skatt	161	-	-	-	161	-	-	-	-
Annen kortsiktig finansiell gjeld2	11 172	-	-	-	11 172	-	-	-	-
Sum finansiell gjeld	12 421	-	-	-	12 421	-	196	-	196

¹ Likvide midler består av bankinnskudd og innskudd i pengemarkedsfond. Se note 20.

² I annen kortsiktig finansiell gjeld inngår balanselinjene leverandørgjeld, kontraktsforpliktelser, skyldige offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld.

Høyre del av tabellen presenterer finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode.

De forskjellige nivåene er definert som følger:

Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av markedspriser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering foretas for disse prisene. Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser). Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata.

Balanseført verdi av bankinnskudd og gjeld til kredittinstitusjoner er tilnærmet lik virkelig verdi fordi disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer, kontraktseiendeler, kontraktsforpliktelser og leverandørgjeld tilnærmet lik virkelig verdi, da de inngås til markedsbetingelser. Skyldige offentlige avgifter, betalbar skatt og kortsiktig gjeld har kort forfallstid, og balanseførte forpliktelser er tilnærmert lik virkelig verdi. Virkelig verdi av konsernets rentesikringer fastsettes ved å bruke innløsningskursen på balansedagen og bekreftes av den finansinstitusjonen som er avtalepart.

For detaljer relatert til forfallstruktur og kredittrisiko for kundefordringer og kontraktseiendeler vises det til note 19 Kundefordringer og kontraktsbalanser.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi1

Veidekkes finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi er avstemt i følgende tabell:

	2023				2022
Beløp i NOK millioner	Langsiktige finansielle eiendeler	Finansiell plassering, obligasjonsfond	Likvide midler, pengemarkedsfond	Sum finansielle eiendeler målt til virkelig verdi	Langsiktige finansielle eiendeler	Finansiell plassering, obligasjonsfond	Likvide midler, pengemarkedsfond	Sum finansielle eiendeler målt til virkelig verdi
Balanseført verdi per 1. januar	313	523	1 294	2 129	303	539	1 872	2 714
Tilganger	11	568	177	756	7	-	-	7
Salg	-	-199	-589	-788	-	-	-601	-601
Reinvestert avkastning	6	11	32	49	3	9	26	38
Årets verdiendringer ført mot ordinært resultat	21	22	4	46	-1	-25	-3	-29
Balanseført verdi per 31. desember	350	925	918	2 194	313	523	1 294	2 129

¹ Omfatter ikke Veidekkes andel av finansielle instrumenter i felleskontrollerte selskaper.

Konsernets langsiktige finansiering

Forfallstruktur og kontraktsmessige kontantstrømmer for konsernets langsiktige gjeld fremkommer av følgende tabell:

2023
Beløp i NOK millioner	Balanseført verdi per 31.12.2023	2024	2025	2026	2027	Etter 2027	Sum kontraktsmessige kontantstrømmer
Obligasjonslån	193	6	199	-	-	-	205
Gjeld til kredittinstitusjoner1,2	313	132	69	54	37	57	349
Annen langsiktig gjeld2	585	77	229	220	33	92	652
Sum	1 090	215	497	275	70	149	1 206

2022
Beløp i NOK millioner	Balanseført verdi per 31.12.2022	2023	2024	2025	2026	Etter 2026	Sum kontraktsmessige kontantstrømmer
Obligasjonslån	193	6	6	199	-	-	212
Gjeld til kredittinstitusjoner1,2	194	74	47	46	22	14	203
Annen langsiktig gjeld2	687	39	231	143	329	-	743
Sum	1 074	120	284	388	351	14	1 157

1 Konsernet har én langsiktig kredittramme hos DNB på NOK 1,75 milliarder og én hos SEB på NOK 0,75 millarder. Det var ikke trukket på rammene per 31. desember 2023. Rammene består av to deler med ulik løpetid, hvorav den største delen på NOK 1,75 milliarder løper i ett år

og resterende del på NOK 0,75 milliarder løper til desember 2025. 2 Inkluderer langsiktig gjeld relatert til leieavtaler, ref. note 13.

Effektiv rente på utvalgte finansielle instrumenter var som følger:

Beløp i NOK millioner	20231	20221
Likviditet	2,6 %	0,3 %
Finansielle plasseringer, kortsiktige	5,5 %	-2,9 %
Kortsiktig rentebærende gjeld	6,0 %	4,6 %
Langsiktig rentebærende gjeld2	4,7 %	3,7 %

¹ Gjennomsnittlig effektiv rente beregnes som gjennomsnitt av gjeldende vilkår gjennom året.

² Effektiv rente på langsiktig rentebærende gjeld inklusive overkurs ved innløsning av obligasjonslån på NOK 407 millioner i 2022 var 6,9 %.

Rentederivater

Konsernet benytter seg av rentederivater for å sikre seg mot resultatsvingninger som følge av endringer i rentenivået, dvs. rentebytteavtaler for kontantstrømsikring av lån. Konsernet har per 31. desember 2023 ingen slike rentederivater som konsolideres i regnskapet.

Konsernets netto rentebærende posisjon

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Likvide midler	2 063	2 714
Finansielle eiendeler, rentebærende del	2	5
Finansiell plassering, obligasjonsfond	925	523
Andre fordringer, rentebærende del	292	-
Sum rentebærende eiendelsposter	3 283	3 242
Obligasjonsgjeld, langsiktig	193	193
Gjeld til kredittinstitusjoner, langsiktig	313	194
Gjeld til kredittinstitusjoner, kortsiktig	2	14
Sum rentebærende gjeldsposter	507	402
Netto rentebærende posisjon	2 776	2 840

Konsernets kortsiktige finansiering

Forfallsstruktur og forventet kontantstrøm for Veidekkes kortsiktige gjeld fremkommer av følgende tabell:

2023		Forfalls-/nedbetalingsstruktur
Beløp i NOK millioner	Balanseført verdi per 31.12.2023	Etter påkrav/ forfall ikke fastsatt	0–3 md.	3–12 md.	Over 12 md.	Forventet kontant strøm
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	2	-	-	2	-	2
Leverandørgjeld1	6 853	4 635	2 146	45	28	6 853
Skyldige offentlige avgifter	1 026	21	865	101	39	1 026
Betalbar skatt	180	-	37	143	-	180
Kontraktsforpliktelser og annen kortsiktig gjeld2	3 674	1 302	1 036	1 179	167	3 683
Total finansiell kortsiktig gjeld	11 734	5 959	4 083	1 469	233	11 744

2022		Forfalls-/nedbetalingsstruktur
Beløp i NOK millioner	Balanseført verdi per 31.12.2022	Etter påkrav/ forfall ikke fastsatt	0–3 md.	3–12 md.	Over 12 md.	Forventet kontant strøm
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	14	-	8	6	-	14
Leverandørgjeld1	6 093	3 324	2 704	50	16	6 093
Skyldige offentlige avgifter	941	-	793	87	62	941
Betalbar skatt	161	-	79	81	-	161
Kontraktsforpliktelser og annen kortsiktig gjeld2	4 137	1 310	1 102	1 633	99	4 144
Total finansiell kortsiktig gjeld	11 347	4 633	4 686	1 857	176	11 354

¹ Forfall ikke fastsatt for leverandørgjeld er stort sett knyttet til prosjektperiodisering relatert til ikke mottatte fakturaer. ² Inkluderer kortsiktig gjeld relatert til leieavtaler, ref. note 13.

Spesifikasjon av «Regulering til virkelig verdi» i egenkapitalnoten

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Sikringsreserve felleskontrollerte selskaper1	-18	-25
Rentebytteavtaler heleide selskaper	4	2
Valutaterminkontrakter	-2	5
Sum	-16	-19

¹ Herav MNOK -18 (-27) som gjelder OPS E39 Lyngdal-Flekkefjord. Det vises til note 16.

Spesifikasjon av regnskapslinje i totalresultatet

Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Verdiendringer sikringsreserve felleskontrollerte selskaper	9	68
Rentebytteavtaler heleide selskaper	2	17
Valutaterminkontrakter	-6	6
Virkelig verdijustering finansielle eiendeler ført mot annen egenkapital	3	-
Sum	8	91

Sensitivitetsanalyse av kontantstrøm for finansielle instrumenter

Veidekke har generelt sin sterkeste finansielle posisjon rundt årsskiftet. I deler av virksomheten er det sesongsvingninger, noe som også har effekt på konsernets finansielle instrumenter. Det kan være stor variasjon i konsernets kontraktstyper og betalingsvilkår. Samlet sett betyr dette at det er knyttet en rekke risikofaktorer til beregningen av sensitivitet i endring av rentenivå. Rentebærende gjeld i konsernet er begrenset til et utestående obligasjonslån med fast rente, noe finansiell leasing og noen mindre, lokale kreditter. Det forventes at konsernet vil ha betydelig overskuddslikviditet fremover. Mindre endring i rentenivå vil ikke gi vesentlige effekter på resultatet, og detaljerte beregninger er derfor ikke foretatt. Utover dette har Veidekke investeringer i felleskontrollerte selskaper hvor det er inngåtte fastrenteavtaler. For sensitivtivitetsanalyse knyttet til endret rentenivå vises det til note 16.

Note 32. Ytelser til konsernledelse, styret og revisor

I henhold til gjeldene regelverk publiserer Veidekke en egen Rapport om godtgjørelse til ledende personer med detaljert informasjon om godtgjørelse til konsernledelsen inklusiv konsernsjefen og styret. Rapporten publiseres på Veidekkes hjemmesider og det henvises til denne for mer detaljert informasjon.

Konsernsjefen har en gjensidig oppsigelsestid på tolv måneder. Ved oppsigelse fra selskapets side har han i tillegg rett til tolv måneders etterlønn. For konserndirektører foreligger det en avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måneder pluss tolv måneders etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side.

Godtgjørelse til konsernsjef og konsernledelse

	2023				2022
Beløp i NOK tusen	Lønn	Utbetalt bonus	Bil, telefon, rentefordel	Samlet godtgjørelse	Samlet godtgjørelse
Konsernsjef Jimmy Bengtsson	4 705	1 278	639	6 621	6 351
Konsernledelse	26 429	6 238	2 012	34 678	32 343
Samlet konsernsjef/ konsernledelse1	31 133	7 516	2 650	41 300	38 696

¹ Konsernledelsen besto av totalt ti personer i både 2023 og 2022.

	2023
Beløp i NOK tusen	Årets kostnad ytelses ordning	Nåverdien av pensjons forpliktelse	Årets avsetning til pensjons ordning1	Avsetning per 31.122	Aksjelån	Avsatt bonus
Konsernsjef Jimmy Bengtsson	210	946	2 436	7 984	217	1 438
Konsernledelse	5 421	57 155	6 261	19 312	5 465	6 764
Samlet konsernsjef/ konsernledelse	5 631	58 101	8 697	27 296	5 682	8 202

¹ Årets kostnad for avsetningsordninger.

² Knyttet til avsetningsordninger for lønn over 12G.

Beløp i NOK tusen	2022
	Årets kostnad ytelses ordning	Nåverdien av pensjons forpliktelse	Årets avsetning til pensjons ordning1	Avsetning per 31.122	Aksjelån	Avsatt bonus
Konsernsjef Jimmy Bengtsson	260	704	1 442	5 548	232	1 278
Konsernledelse	4 647	50 243	4 379	14 368	3 939	6 245
Samlet konsernsjef/ konsernledelse	4 907	50 947	5 821	19 916	4 171	7 523

¹ Årets kostnad for avsetningsordninger.

² Knyttet til avsetningsordninger for lønn over 12G.

Godtgjørelse til styret

	2023		2022
Beløp i NOK tusen	Styrehonorar	Aksjelån	Styrehonorar	Aksjelån
Styreleder Gro Bakstad1	717	-	421	-
Styret	3 869	283	4 254	70
Samlet styret2	4 586	283	4 675	70

¹ Styreleder fra 11.05.2022.

² Styret bestod av totalt 10 personer i 2023 og 11 personer i 2022.

For oversikt over aksjebeholdning holdt av konsernledelse og styremedlemmer vises det til note 21.

Veidekke har opprettet revisjons-, kompensasjons- og prosjektutvalg. Godtgjørelse for deltagelse i utvalgene er inkludert i styrehonoraret. For nærmere informasjon om honorarer for de ulike vervene henvises det til Rapport om godtgjørelse til ledende personer som er publisert på Veidekkes hjemmesider.

Godtgjørelse til revisor

Beløp i NOK tusen	2023	2022
Lovpålagt revisjon	15 891	12 294
Skatterelatert bistand	758	318
Andre tjenester utenfor revisjon	602	712
Sum godtgjørelse revisor	17 251	13 324

Godtgjørelsen er eksklusive merverdiavgift.

Note 33. Tvister og krav relatert til prosjekter

Veidekke er gjennom sin løpende virksomhet involvert i tvistesaker med byggherre, der tvistene hovedsakelig er relatert til kontraktstolkning og -forståelse. Dette gjelder spesielt i komplekse prosjekter med en krevende kontraktsform og store kontraktsummer. Veidekke har som mål å løse slike tvister utenfor rettsapparatet, men enkelte saker må avgjøres ved voldgift eller dom. Dette gjelder krav fra Veidekke mot kunder (tilleggskrav) og krav fra kunder mot Veidekke (utbedring av mangler, erstatninger mv.) og krav fra leverandører. Det gjøres grundige vurderinger av skjønnsmessige poster knyttet til kravene for å sikre en mest mulig korrekt regnskapsmessig rapportering.

Det vises til konsernets regnskapsprinsipper: «For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er svært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig. Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes som svært sannsynlig at inntekten ikke vil bli reversert med et betydelig beløp på et senere tidspunkt. Graden av usikkerhet i estimatene vil påvirke hvor stor andel av kravet som resultatføres.»

Ved årsslutt var Veidekke involvert i én (fem) tvistesak med omfang over NOK 25 millioner som er under behandling i rettsapparatet. Fire tvistesaker over NOK 25 millioner ble løst gjennom året, enten gjennom rettslig dom eller gjennom forhandlinger med byggherre.

Veidekke og Statens vegvesen inngikk i 2023 et forlik knyttet til sluttoppgjøret etter prosjektet E39 Svegatjørn– Rådal utenfor Bergen som ble overlevert i 2020. Forliket innebar en negativ resultateffekt for Veidekke på NOK -110 millioner og er regnskapsført i 2023 under Infrastruktur Norge. Utfallet innebar en positiv likviditetseffekt på NOK 300 millioner, som følge avtilbakeholdt betaling på utført arbeid og tidligere for mye innbetalt merverdiavgift.

Note 34. Transaksjoner med nærstående

Veidekkes nærstående parter består av tilknyttede (TKS) og felleskontrollerte (FKS) virksomheter (se note 16), Veidekkes aksjeeiere, medlemmer av selskapets styre samt ledende personer i Veidekke (se note 32). Veidekke har eierandeler i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper, og disse rapporteres i Veidekkes regnskap etter egenkapitalmetoden.

Transaksjoner med felleskontrollert (FKS) virksomhet

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Omsetning	217	123
Balanse per 31. desember
Fordringer	31	32
Gjeld	-	-

OBOS BBL har 19,5 % eierandel i Veidekke og er samtidig en betydelig forretningspartner. Samarbeidet med OBOS består av leveranser fra Veidekkes entreprenørvirksomhet til selskaper i OBOS-konsernet. I tillegg er det i 2022 inngått felles eierskap i selskapet Ulven B1 Næringstomt AS, som skal eie Veidekkes nye hovedkontor på Ulven i Oslo. Veidekke har inngått en åtte års leieavtale på fire av fem etajser av bygget fra ferdigstillelse. Byggingen startet i 2022 og forventes å være ferdig høsten 2024.

Veidekke og OBOS har også en avtale om å i felleskap utvikle boligområdet Wendelstrand utenfor Göteborg. Prosjektet omfatter ca. 200 boliger, og Veidekke har en 20 % andel av prosjektet.

Transaksjoner med utvalgte parter

	Omsetning		Mellomværende
Beløp i NOK millioner	2023	2022	31.12.2023	31.12.2022
OBOS	2 271	1 821	210	161

Note 35. Hendelser etter balansedagen

Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som har vesentlig effekt på det avlagte regnskapet.

Note 36. Alternative resultatmål

Veidekke rapporterer økonomiske resultater i tråd med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). I tillegg rapporteres følgende alternative resultatmål:

EBITDA

EBITDA er en forkortelse for driftsresultat før finansposter, skatt, avskrivning og nedskrivnig. Nøkkeltallet gir uttrykk for operasjonell lønnsomhet etter at driftsrelaterte kostnader er trukket fra.

EBIT

EBIT er en forkortelse for driftsresultat før finansposter og skatt. Nøkkeltallet gir uttrykk for operasjonell lønnsomhet hvor også investeringer i driftsmidler er hensyntatt.

Netto rentebærende posisjon

Nøkkeltallet gir utrykk for den finansielle situasjonen i konsernet og fastsettes med basis i sum likvide midler og rentebærende fordringer på måletidspunktet, redusert med rentebærende gjeld av både kortsiktig og langsiktig karakter. Nøkkeltallet inngår i beregningen av covenants i låneavtalen.

Ordrereserve

Ordrereserven er en indikasjon på fremtidig aktivitet i konsernets entreprenørvirksomhet. Ordrereserven defineres som kontraherte og signerte kontrakter på måletidspunktet. Nøkkeltallet inkluderer også veivedlikeholdskontrakter i Drift og vedlikehold i infrastrukturvirksomheten.

Avkastning på egenkapital

Nøkkeltallet opplyser om avkastningen på egenkapitalen i perioden. Denne beregnes ved å dividere resultat etter skatt på gjennomsnittlig egenkapital.

Resultat etter skatt siste tolv måneder Gjennomsnittlig egenkapital siste tolv måneder

Gjennomsnittlig egenkapital siste tolv måneder beregnes ved å ta gjennomsnittet av egenkapitalen de siste fire kvartalene.

Note 37. Konsernstruktur

Dette er en alfabetisk oversikt over samtlige datterselskaper i Veidekke-konsernet utenom rene holdingselskaper og selskaper uten aktivitet. Oppgitte eierandeler er den andelen som eies av Veidekke ASA eller av datterselskap direkte eller indirekte eid av Veidekke.

				Eierandel1
Selskapsnavn	Virksomhetsområde	Hovedsete	Land	2023	2022
Amrock AS	Infrastruktur Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Arcona AB	Bygg Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
Arcona X AB	Bygg Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
Bergmester Raudsand	Infrastruktur Norge	Raudsand	Norge	100 %	100 %
Billström Riemer Andersson AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	90 %
BRA Bygg AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	90 %	95 %
BRA Energi AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %
BRA Förvaltning AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %
BRA Knarrholmen AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	67 %	67 %
BRA Laholm AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %
BRA Mark AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	90 %	90 %
BRA Teknik AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	51 %	52 %
BSK Arkitekter AB	Bygg Sverige	Stockholm	Sverige	100 %	100 %
Båsum Boring AS	Bygg Norge	Krøderen	Norge	70 %	70 %
Fastighets AB GTR	Bygg Sverige	Stockholm	Sverige	100 %	100 %
GEO Fundamentering & Bergboring AS	Bygg Norge	Rolvsøy	Norge	88 %	88 %
Grande Entreprenør AS	Bygg Norge	Verdal	Norge	80 %	80 %
Hande AS1	Bygg Norge	Oslo	Norge	100 %	68 %
Haugerud vikeby AS	Bygg Norge	Mysen	Norge	100 %	0 %
Hoffmann AS	Danmark	Glostrup	Danmark	100 %	100 %
Hoffmann Ejendomme AS	Annet	Glostrup	Danmark	100 %	100 %
Industrivegen 2 Jessheim AS	Infrastruktur Norge	Jessheim	Norge	100 %	100 %
JMF Fältgeoteknik AB	Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	100 %	0 %
Knarrholmen Drift AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %
Knarrholmen Utveckling AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %
Kynningsrud Grundläggning AB	Bygg Norge	Uddevalla	Sverige	0 %	100 %
Kystmiljø AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %
Leif Grimsrud AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	80 %
Lillhagen Byggnads AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	90 %	90 %
Nordre Fokserød Utvikling AS	Infrastruktur Norge	Sandefjord	Norge	100 %	100 %

				Eierandel1
Selskapsnavn	Virksomhetsområde	Hovedsete	Land	2023	2022
Rauma Bygg AS	Bygg Norge	Åndalsnes	Norge	100 %	100 %
Rudsflata 11 AS	Bygg Norge	Grålum	Norge	100 %	100 %
Seby AS	Bygg Norge	Skedsmokorset	Norge	70 %	70 %
Skuledrift AS1	Bygg Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Team Veidekke DA	Bygg Norge	Oslo	Norge	89 %	80 %
Tore Løkke AS	Bygg Norge	Revsnes	Norge	85 %	85 %
Valdresbygg AS	Bygg Norge	Fagernes	Norge	100 %	100 %
Vangestedvegen 6 AS	Bygg Norge	Kaupanger	Norge	100 %	0 %
Veidekke Asfalt AB	Infrastruktur Sverige	Klippan	Sverige	75 %	75 %
Veidekke Entreprenad AB	Bygg Sverige / Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
Veidekke Entreprenør AS	Bygg Norge / Infrastruktur Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Veidekke Fellestjenester AS	Annet	Oslo	Norge	100 %	100 %
Veidekke Framtid AB	Bygg Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
Veidekke Grundläggning AB	Infrastruktur Sverige	Göteborg	Sverige	100 %	100 %
Veidekke Industri AB	Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
Veidekke Industri AS	Infrastruktur Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Veidekke Industri Fastighet Väst 1 AB	Infrastruktur Sverige	Vallentuna	Sverige	100 %	0 %
Veidekke Logistikkbygg AS	Bygg Norge	Sandefjord	Norge	100 %	100 %
Veidekke Prefab AB	Bygg Sverige	Sala	Sverige	100 %	100 %
Veidekke Prefab AS	Bygg Norge	Klepp	Norge	100 %	100 %
Veidekke Raudsand AS	Infrastruktur Norge	Raudsand	Norge	100 %	100 %
Veidekke sirkulær AS	Bygg Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Veidekke Sverige AB	Bygg Sverige / Infrastruktur Sverige	Lund	Sverige	100 %	100 %
Veidekke Østfold Follo AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %
VeiHande AS	Bygg Norge	Oslo	Norge	70 %	0 %
Veitech AB	Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	90 %	90 %
Øst AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %

¹ Reell eller økonomisk eierandel vil være lavere for de døtrene hvor morselskapet ikke er 100 % eid direkte eller indirekte av Veidekke ASA.

Resultatregnskap Veidekke ASA

Beløp i NOK millioner	Note	2023	2022
Driftsinntekter		127	120
Lønnskostnader	1, 2	-143	-125
Andre driftskostnader	3	-126	-138
Avskrivninger	4	-24	-20
Sum driftskostnader		-292	-284
Driftsresultat		-166	-163
Utbytte og konsernbidrag fra datterselskap	5	1 119	1 343
Andre finansinntekter	5	109	30
Finanskostnader	5	-96	-90
Resultat før skattekostnad		966	1 120
Skattekostnad	6	-32	-5
Årsresultat		934	1 115
Resultatdisponering
Avsatt utbytte		1 066	1 046
Annen egenkapital		-132	70
Sum		934	1 115

Balanse Veidekke ASA

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2023	31.12.2022
EIENDELER
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel	6	68	59
Driftsmidler	4	84	97
Aksjer i datterselskaper	7	2 529	2 529
Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	8	105	144
Finansielle plasseringer	9	303	286
Andre langsiktige fordringer	9	141	121
Sum anleggsmidler		3 229	3 237
Omløpsmidler
Kortsiktige fordringer konsernselskap	10	214	720
Andre fordringer		281	47
Finansielle plasseringer	11	925	523
Likvide midler	11	918	1 294
Sum omløpsmidler		2 338	2 584
Sum eiendeler		5 568	5 821

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2023	31.12.2022
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Aksjekapital		67	67
Annen egenkapital		1 067	1 211
Sum egenkapital	12	1 135	1 279
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser	2	297	265
Obligasjonslån	13	193	193
Gjeld til kredittinstitusjoner	13	32	32
Sum langsiktig gjeld		522	490
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld		32	58
Betalbar skatt	6	26	-
Avsatt utbytte	13	1 066	1 046
Kortsiktig gjeld konsernselskap	10	2 774	2 940
Annen kortsiktig gjeld		13	8
Sum kortsiktig gjeld		3 911	4 052
Sum egenkapital og gjeld		5 568	5 821

Kontantstrømoppstilling Veidekke ASA

Beløp i NOK millioner	Note	2023	2022
OPERASJONELLE AKTIVITETER
Resultat før skattekostnad		966	1 120
Inntektsført utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper, ikke utbetalt	5	-1 119	-1 343
Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper		1 389	1 079
Betalt konsernbidrag til datterselskaper		-45	-
Betalt skatt	6	-11	-7
Avskrivninger og nedskrivninger	4, 5	24	35
Gevinst ved salg av aksjer		1	-
Pensjoner, forskjell kostnad/betalt		10	4
Tilført fra årets virksomhet		1 215	889
Endring andre omløpsmidler		-26	-14
Endring andre tidsavgrensningsposter		-162	-120
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A)		1 028	755
INVESTERINGSAKTIVITETER
Kjøp av varige driftsmidler	4	-10	-10
Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer	11	-358	-49
Mottatt utbytte fra felleskontrollert selskap		19	14
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B)		-349	-45

Beløp i NOK millioner	Note	2023	2022
FINANSIERINGSAKTIVITETER
Tilbakebetaling obligasjonslån		-	-407
Opptak/Nedbetaling langsiktig gjeld		-60	32
Endring mellomværende mot konsernselskaper knyttet til saldo på konsernkonto		46	384
Kjøp/salg av egne aksjer		5	-5
Betalt utbytte		-1 046	-945
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C)		-1 055	-941
Sum netto endring i likvide midler (A+B+C)		-376	-231
Likvide midler per 1. januar		1 294	1 525
Likvide midler per 31. desember		918	1 294
Tilleggsopplysninger
Låneramme		2 500	2 500

Noter Veidekke ASA

Regnskapsprinsipper

Veidekke ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.

Morselskapet Veidekke ASA er et holdingselskap uten operativ virksomhet. Virksomheten består av investeringer i datterselskap og felleskontrollerte selskaper, og inntektene utgjør utbytte og konsernbidrag fra disse. I tillegg fakturerer Veidekke ASA datterselskapene for andel av kostnader knyttet til konsernets administrasjon.

Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden. Dette innebærer at investeringene vurderes til anskaffelseskost, mens man bare resultatfører utdelinger fra selskapene. Ved verdifall foretas nødvendige nedskrivninger av investeringene.

Mottatt konsernbidrag inntektsføres i samme år som det avgis i datterselskapet. Videre inntektsføres utbytte fra datterselskaper i samme år som det avsettes i datterselskapet (året før utbetaling), dvs. at man fører gjennomgående utbytte. Foreslått utbytte i Veidekke ASA er per 31. desember 2023 ført som gjeld i regnskapet.

Med unntak av tidspunktet for regnskapsføring av utbytte og konsernbidrag samt regnskapsføring av finansielle instrumenter, slik som aksjeinvesteringer, anvender morselskapet samme regnskapsprinsipper som konsernet.

Alle beløp er oppgitt i NOK millioner, med mindre annet er spesifisert.

Note 01. Lønnskostnader

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Lønn	94	86
Pensjonskostnad	24	18
Arbeidsgiveravgift	21	16
Annen lønnskostnad (sosiale kostnader etc)	4	4
Sum	143	125
Antall årsverk	51	50
Antall ansatte per 31. desember	53	50

Note 02. Pensjoner

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Pensjonskostnader
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	5	5
Rentekostnader på netto pensjonsforpliktelse	7	4
Kostnader ytelsesordning	11	9
Kostnader innskudds- og tilskuddsordninger	12	9
Pensjonskostnader	24	18
Pensjonsforpliktelser	297	265
Pensjonsmidler	-	-
Balanseført netto pensjonsforpliktelser	297	265
Årets verdiendringer (estimatavvik)	-21	30
Verdiendring etter skatt ført direkte mot egenkapitalen	-16	23

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven. Det vises til regnskapsprinsippene og omtale av ordningene i note 22 i konsernregskapet.

Note 03. Godtgjørelse til revisor

Godtgjørelse til revisor i 2023 er NOK 1,6 millioner for revisjon og for annen bistand NOK 0,5 millioner. Tilsvarende for 2022 ble det ytt NOK 1,1 millioner for revisjon og NOK 0,1 millioner for skattemessig bistand. Alle beløp er oppgitt eks. mva.

Note 04.Driftsmidler

		Inventar
Beløp i NOK millioner	Eiendommer	og utstyr	IT-systemer	Sum 2023	Sum 2022
Balanseført verdi per 1. januar	8	10	80	97	108
Anskaffelseskost per 1. januar	11	106	92	209	198
Tilganger	-	2	7	10	10
Anskaffelseskost per 31. desember	11	108	100	218	209
Akkumulerte avskrivninger per 1. januar	-3	-96	-12	-111	-91
Årets avskrivninger	-	-8	-16	-24	-20
Akk. avskrivninger per 31. desember	-3	-103	-28	-135	-111
Balanseført verdi per 31. desember	8	5	71	84	97
Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær	Lineær
Avskrivningssats	2–5 %	10–25 %	12,5–25 %

Note 05. Finansinntekter og finanskostnader

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Utbytte og konsernbidrag datterselskaper	1 119	1 343
Renteinntekter	89	9
Utbytte fra felleskontrollerte selskaper	19	14
Andre finansinntekter	1	7
Sum andre finansinntekter	109	30
Rentekostnader	-93	-70
Valutatap	-4	-4
Nedskrivning aksjer	-	-15
Sum finanskostnader	-96	-90
Netto finansposter	1 131	1 284

Note 06.Skattekostnad og utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Skattekostnad
Betalbar skatt	36	-
Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag	-	7
Endring utsatt skatt	-5	-2
For mye/lite avsatt tidligere år	-	-
Årets skattekostnad	32	5
Avstemming av selskapets skatteprosent
22 % av resultat før skattekostnad	212	247
Faktisk skattekostnad	32	5
Differanse	180	241
Avvik skattekostnad
Skattefritt utbytte fra datterselskaper	180	244
Andre permanente forskjeller	-	-3
Sum	180	241
Beløp i NOK millioner	2023	2022
Utsatt skatt
Midlertidige forskjeller
Kortsiktige poster	-19	-10
Gevinst- og tapskonto	7	9
Driftsmidler	-2	-3
Pensjonsforpliktelser	-297	-265
Grunnlag utsatt skatt (- utsatt skattefordel)	-310	-269
Utsatt skattefordel 22 %	-68	-59
Balanseført utsatt skattefordel	-68	-59

Note 07. Aksjer i datterselskaper

Selskap	Sted	Eierandel i %	Verdi i balansen1
Veidekke Entreprenør AS	Oslo	100	1 438
Hoffmann A/S	København	100	366
Veidekke Industri AS	Oslo	100	415
Veidekke Sverige AB	Lund	100	296
Veidekke Fellestjenester AS	Oslo	100	14
Totalt			2 529

¹ Bokført verdi i selskapsregnskapet per 31. desember 2023 (kostmetoden).

Note 08. Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper

Selskap	Sted	Eierandel i prosent	Verdi i balansen i NOK millioner1
Allfarveg AS	Oslo	50	66
Skulebygg AS	Oslo	50	21
Skuleplass AS	Oslo	50	11
Andre selskaper	Oslo	50	8
Totalt			105

¹ Bokført verdi i selskapsregnskapet per 31. desember 2023 (kostmetoden).

Note 09. Finansielle plasseringer/langsiktige fordringer

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Aksjelån til ansatte i konsernet	141	122
Finansielle plasseringer	303	286
Totalt	443	407

For ytterligere informasjon om aksjelån til ansatte i konsernet vises det til note 17 for konsernet. Selskapet har investert NOK 303 millioner i et kombinasjonsfond bestående av både obligasjoner og aksjer. Investeringen skal dekke pådratt pensjonsforpliktelse og er pantsatt. Finansielle investeringer føres til kostpris i selskapsregnskapet. Virkelig verdi av investeringen er NOK 350 millioner. Urealisert gevinst på NOK 48 millioner er således ikke ført i selskapsregnskapet per 31. desember 2023. I konsernregnskapet føres investeringen til virkelig verdi.

Note 10. Fordringer og gjeld på konsernselskaper

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Kundefordringer på konsernselskaper	16	37
Utbytter og konsernbidrag til gode	1 119	1 340
Balanseført fordring på utbytte motregnet mot kortsiktig konserngjeld	-921	-818
Andre kortsiktige fordringer på konsernselskaper	-	161
Sum fordringer på konsernselskaper	214	720
Leverandørgjeld til konsernselskaper	-	1
Skyldig konsernbidrag	-	45
Kortsiktige gjeld til konsernselskaper knyttet til innskudd på konsernkonto	3 695	3 652
Balanseført fordring på utbytte motregnet mot kortsiktig konserngjeld	-921	-818
Annen gjeld til konsernselskaper	-	60
Sum gjeld til konsernselskaper	2 774	2 940

Note 11. Bank og kortsiktige finansielle plasseringer

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Kortsiktige obligasjonsfond1	925	523
Kortsiktige finansielle plasseringer	925	523
Kortsiktige pengemarkedsplasseringer1	918	1 294
Bankinnskudd	-	-
Likvide midler	918	1 294

¹ Veidekke har plassert NOK 1,8 milliarder i en kortsiktig plassering bestående av rentefond og pengemarkedsfond. Pengemarkedsfondet klassifiseres i balansen som en kontantekvivalent, mens rentefondet anses som en kortsiktig rentebærende fordring. For ytterligere informasjon om plasseringen vises det til note 17 og 20 for konsernet.

Note 12. Avstemming egenkapital

Beløp i NOK millioner	2023	2022
Egenkapital per 1. januar	1 279	1 191
Årsresultat	934	1 115
Avsatt utbytte	-1 066	-1 046
Kjøp/salg egne aksjer	5	-5
Verdiendring netto pensjonsforpliktelse	-16	23
Egenkapital per 31. desember	1 135	1 279

Beløp i NOK millioner	Aksjekapital	Annen innskutt egenkapital	Annen egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital per 1. januar	67	419	792	1 279
Årets resultat			934	934
Avsatt utbytte			-1 066	-1 066
Salg av egne aksjer			5	5
Verdiendring netto pensjonsforpliktelse			-16	-16
Egenkapital per 31. desember	67	419	648	1 135

Note 13. Langsiktig gjeld

Veidekke har en kassekreditt i DNB på NOK 1 750 millioner med rullerende 364-dagers løpetid, og en trekkfasilitet hos SEB på NOK 750 millioner med løpetid til og med 2025. Ved utgangen av 2023 var lånerammene ubenyttet. Veidekke ASA er ansvarlig for konsernets totale trekk på konsernkonto. For nærmere detaljer vises det til note 28 og 29 for konsernet.

Bokført langsiktig gjeld per 31. desember 2023 består av et obligasjonslån på NOK 193 millioner som forfaller i mars 2025.

Note 14. Garantier

Veidekke ASA har per 31. desember 2023 avgitt ca. NOK 5 000 millioner i utførelsesgarantier relatert til konkrete entreprenørprosjekter hos konsernselskaper og NOK 50 millioner i garanti relatert til nytt hovedkontor. Selskapet har en løpende bankgaranti for å dekke forpliktelser til skattetrekk.

Note 15. Øvrige noter

Følgende notekrav er dekket i konsernregnskapet:

• Note 21 : Antall aksjer, aksjeeiere mv.
• Note 29 : Finansiell risiko
• Note 31 : Finansielle instrumenter
• Note 32 : Ytelser til ledende ansatte
• Note 35: Hendelser etter balansedagen

Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2023 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene konsernet står overfor.

Oslo, 20. mars 2024 Styret i Veidekke ASA

Sign. Gro Bakstad styreleder Sign. Hanne Rønneberg Sign. Per-Ingemar Persson Sign. Carola Lavén Sign. Pål Eitrheim Sign. Nils Morten Bøhler Sign. Inge Ramsdal Sign. Odd Andre Olsen Sign. Arve Fludal Sign. Jimmy Bengtsson konsernsjef

Eierstyring

Prinsippene for eierstyring angir hvordan Veidekke skal ledes, organiseres og administreres for å legge til rette for størst mulig verdiskaping over tid, til beste for aksjonærene, medarbeiderne og samfunnet.

1. Redegjørelse for eierstyring

Prinsippene for eierstyring utgjør, sammen med selskapets prinsipper for risikostyring, etiske retningslinjer og kjerneverdier, de viktigste styrings parameterne for Veidekke. Det er styret som har ansvar for Veidekkes eierstyring og som årlig vurderer prinsipper og praksis på dette området.

Veidekke er underlagt kravene til redegjørelse om foretaksstyring i regnskapslovens § 3-3b. Veidekke er også underlagt Oslo Børs' krav til eierstyring og rapporterer følgelig i henhold til gjeldende versjon av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Dette kapittelet redegjør for de 15 hovedtemaene i NUES-anbefalingen og begrunner eventuelle avvik. Selskapets revisor har vurdert opplysningene i redegjørelsen som omfatter regnskapslovens § 3-3b å være i tråd med opplysninger gitt i årsregnskapet.

Redegjørelsen for eierstyring blir behandlet på generalforsamlingen 7. mai 2024.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

2. Virksomhet

Veidekkes vedtekter (se side 192) angir formålet med virksomheten å være: «…entreprenør- og eiendomsutviklingsvirksomhet samt annen økonomisk virksomhet som har sammenheng med det her nevnte. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper i inn- og utland eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.»

Veidekke ASA er et allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs (NACE-kode: Construction) med hovedkontor i Oslo og aktivitet i Norge, Sverige og Danmark. Virksomheten drives gjennom aksjeselskapene Veidekke Entreprenør AS, Veidekke

Industri AS, Veidekke Sverige AB og Hoffmann A/S, men finansielle tall rapporteres i henhold til denne segmentstrukturen:

• Bygg Norge er en av landets største byggentreprenører.
• Infrastruktur Norge driver landsdekkende anleggs virksomhet, produksjon av asfalt, pukk og grus og drift og vedlikehold av det offentlige veinettet.
• Bygg Sverige oppfører leilighets- og næringsbygg og utfører byggrenovering, hovedsakelig i og omkring byene Stockholm, Malmö og Göteborg.
• Infrastruktur Sverige utfører landsdekkende anleggs-, gjenvinnings- og asfaltvirksomhet.
• Hoffmann A/S i Danmark oppfører i all hovedsak yrkesbygg.

Veidekkes strategi definerer tre strategiske pilarer for å sikre konkurransekraft og økt verdiskaping fremover; at Veidekke skal ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, sette menneskene først og ha lidenskap for kundens prosjekt. Se side 24 for mer informasjon.

Veidekke ønsker å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift og systematisk forbedring av blant annet klimagassutslipp, ressursforbruk, ivaretakelse av ytre miljø, helse- og sikkerhetsarbeid, mangfold, kompetanseutvikling m.m. Veidekke støtter

FNs bærekraftmål og er medlem av UN Global Compact. Konsernets bærekraftarbeid er beskrevet i bærekraftrapporten, som er utarbeidet i tråd med standarden GRI 2021 fra Global Reporting Initiative og inngår i årsrapporten på side 108–178.

Veidekke legger vekt på god lønnsomhet og høy utbyttebetaling til aksjonærene og sikter mot videre lønnsom vekst i utvalgte markeder frem mot 2025. Det er satt konkrete mål for resultatmarginer og utbytte for konsernet, og tilhørende strategiske mål for hvert av virksomhetsområdene skal bidra til å sikre god lønnsomhet og verdiskaping i alle deler av virksomheten.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

3. Selskapskapital og utbytte

Veidekke har mål om å gi aksjonærene konkurransedyktig avkastning gjennom utbytte og økt aksjeverdi. Dette er operasjonalisert i strategiske mål for virksomhetsområdene. Konsernet skal være finansielt sterkt.

Per 31. desember 2023 hadde konsernet en positiv rentebærende posisjon på NOK 2,8 milliarder og en egenkapitalandel på 17 %.

Veidekke ASA har mål om å dele ut minst 70 % av

årsresultatet i utbytte til aksjonærene. I mai 2023 ble det utbetalt NOK 7,75 i utbytte per aksje, som utgjør 96 % av resultat per aksje for 2022. For regnskapsåret 2023 foreslår styret å utbetale NOK 7,9 per aksje i utbytte, som utgjør 100 % av resultatet per aksje. Forslaget begrunnes ut fra selskapets utbyttemål og solide finansielle posisjon. Forslaget forelegges selskapets generalforsamling 7. mai 2024 for vedtak.

Gjennom generalforsamlingen 10. mai 2023 fikk styret fullmakter til:

• Kapitalutvidelser i forbindelse med virksomhetskjøp. Fullmakten gir anledning til å forhøye aksjekapitalen med inntil NOK 6 500 000, fordelt på 13 millioner nye aksjer pålydende NOK 0,50 per aksje. Dette tilsvarer ca. 10 % av Veidekkes aksjekapital.
• Kapitalutvidelser i forbindelse med aksje- og opsjonsprogrammer for ansatte. Fullmakten gir anledning til å forhøye selskapets aksjekapital med inntil NOK 1 137 000, fordelt på 2 274 000 nye aksjer pålydende NOK 0,50 per aksje. Dette tilsvarer ca. 2 % av Veidekkes aksjekapital.
• Kjøp av egne aksjer for å optimalisere selskapets kapitalstruktur og som betalingsmiddel ved kjøp av virksomheter. Det kan totalt foretas kjøp for pålydende inntil NOK 6 500 000, fordelt på 13 millioner aksjer pålydende NOK 0,50 per aksje, der det for én aksje pålydende NOK 0,50 skal betales minimum NOK 10 og maksimum NOK 300. Dette tilsvarer ca. 10 % av selskapets aksjekapital.

• Kjøp av egne aksjer i forbindelse med Veidekkes aksje- og opsjonsprogrammer for ansatte. Samlet kan det foretas kjøp for pålydende inntil NOK 1 137 000, tilsvarende om lag 2 % av selskapets aksjekapital, der det for én aksje pålydende NOK 0,50 skal betales minimum NOK 10 og maksimum NOK 300.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

4. Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående

Veidekke har som prinsipp å behandle alle aksjonærer likt. Hver aksje har én stemme på generalforsamlingen. Eventuell fravikelse av aksjonærers fortrinnsrett ved kapitalutvidelser vil bli begrunnet.

Habilitetsregler sikrer at vedtak ikke favoriserer største aksjonær, som er OBOS med en eierandel på 19,5 %. OBOS er en stor eiendomsutvikler og en viktig kunde for Veidekkes byggvirksomhet for både bolig- og kontorprosjekter. Veidekke og OBOS har felleseide prosjekter på Ulven i Oslo og Wendelstrand utenfor Göteborg. Se note 34.

I vesentlige transaksjoner med større aksjonærer utover ordinære forretningsmessige avtaler blir det engasjert uavhengige rådgivere for å sikre riktig verdsettelse.

Styremedlemmer har plikt til å opplyse styret om

mulige interessekonflikter, og styreinstruksen har retningslinjer for dette.

Veidekkes ledelse prioriterer medeierskap for ansatte og ønsker at flest mulig skal få mulighet til å eie aksjer i selskapet. Gjennom aksjeprogrammet gis medarbeiderne årlig tilbud om å kjøpe Veidekkeaksjer til rabattert pris. Ved utgangen av 2023 eide de ansatte til sammen omlag 12 % av selskapet.

Frem til 2021 hadde Veidekke et opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere, med full opptjening etter tre år. Innløsningsperioden for det tidligere opsjonsprogrammet varer til 2026, og per 31.12.2023 var det 1,2 millioner utestående opsjoner i programmet. Opsjonsprogrammet ble i 2021 erstattet av et årlig aksjekjøpsprogram for ledende ansatte. Programmet tilbyr kjøp av aksjer til rabattert kurs med mulighet for lånefinansiering fra Veidekke.

Konsernet følger Oslo Børs' innsideregler og handlerestriksjoner. For informasjon om innsideregler for ansatte, se kapittel Aksjonærinformasjon på side 104–106.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

5. Aksjer og omsettelighet

Aksjer i Veidekke er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige. Veidekkes vedtekter inneholder ingen omsetningsbegrensninger.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

6. Generalforsamling

Veidekke legger til rette for at aksjonærer kan delta i generalforsamlingen, og at generalforsamlingen blir en effektiv møteplass for aksjonærer og styret. I 2023 ble ordinær generalforsamling avviklet som et hybrid møte, der aksjonærene kunne delta digitalt eller ved fysisk fremmøte.

I 2024 avvikles ordinær generalforsamling 7. mai, og som foregående år blir det lagt til rette for å velge digital eller fysisk deltakelse. Innkalling og saksdokumenter publiseres på Veidekkes hjemmesider og via Oslo Børs senest 21 dager før generalforsamlingen. Aksjonærer har, i tråd med allmennaksjeloven § 5-11, rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen. Spørsmål skal meldes skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling, sammen med forslag til beslutning eller begrunnelse for at spørsmålet settes på dagsordenen. Aksjonærer kan delta på generalforsamlingen ved personlig oppmøte eller ved fullmektig. Fullmaktserklæring er vedlagt innkallingen til generalforsamlingen. Aksjonærer som ikke selv eller ved fullmektig kan delta på generalforsamlingen, kan avgi forhåndsstemme i hver enkelt sak.

Styret, leder av valgkomiteen og revisor er til stede på generalforsamlingen. I tillegg deltar selskapets ledelse. Protokoll fra generalforsamlingen

96 Eierstyring

offentliggjøres første virkedag etter at møtet er avholdt.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

7. Valgkomité

Ordning med valgkomité er fastlagt i Veidekkes vedtekter. Valgkomiteen gir innstilling til generalforsamlingen om valg av medlemmer til styre og valgkomité og foreslår honorarsatser for styre og valgkomité. Når valgkomiteen fremmer styrekandidater, skal den hensynta styrets samlede kompetanse og påse at styret innfrir lovkrav til kjønnsbalanse. Valgkomiteen avholdt syv møter i 2023.

I arbeidet sitt har valgkomiteen dialog med daglig leder, styremedlemmer og relevante aksjonærer. Aksjonærer kan fremme forslag til styrekandidater overfor valgkomiteen, og det er lagt til rette for å sende forslag om kandidater via Veidekkes hjemmeside. Det er ikke satt noen frist for å fremme slike forslag.

Medlemmer til valgkomiteen, herunder komiteens leder, velges av Generalforsamlingen, som også fastsetter godtgjørelse for komiteens medlemmer. Etter vedtektene skal valgkomiteen ha minst tre medlemmer. Medlemmer i valgkomiteen bør være aksjonærer eller representere aksjonærene, og flertallet av medlemmene skal være uavhengige av styret og selskapets ledelse. Daglig leder eller andre ledende ansatte i selskapet kan ikke være medlemmer av valgkomiteen.

Valgkomiteen består av Arne Austreid (leder), Erik Must og Tine Fossland. Medlemmene representerer hhv. OBOS, Must Invest AS og Folketrygdfondet, som er blant Veidekkes største aksjonærer.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

1. Styret, sammensetning og uavhengighet Styret er Veidekkes høyeste forvaltningsorgan og er direkte underlagt generalforsamlingen. Styret har i dag syv aksjonærvalgte og tre ansattvalgte medlemmer. Veidekke inngikk i 2003 avtale om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, mot at de ansatte fikk utvidet representasjon i styret. Aksjonærvalgte styremedlemmer velges på generalforsamlingen for ett år av gangen. Siden konsernet ikke har bedriftsforsamling, velger styret selv sin leder, i tråd med allmennaksjelovens krav.

I sammensetningen av styret legges det vekt på å ivareta aksjonærenes interesser og å sikre mangfold og kompetansebredde. Blant temaene som vurderes relevante er blant annet finansiell kompetanse, kompetanse om bærekrafttemaer og andre faglige spesialiseringer som har særlig relevans for Veidekkes virksomhet.

Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er tre kvinner og tre menn. Veidekke ASA oppfyller dermed kravene i allmennaksjeloven om kjønnsbalanse i styrer for børsnoterte selskaper. I sammensetningen av styret blir det søkt

representasjon fra hele Skandinavia. Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er fire bosatt i Norge og to i Sverige.

Styret er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av aksjonærenes særinteresser, og styre instruksen har habilitetsregler for behandling av saker der et styremedlem har særinteresser. Selskapets vedtektsfestede ordning med valgkomité bidrar også til å sikre styrets uavhengighet.

De aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengige av Veidekkes ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser, med ett unntak: Styremedlem Nils Morten Bøhler er konserndirektør i OBOS, som både er største aksjonær i Veidekke og en viktig forretningspartner.

I samsvar med NUES-anbefalingen oppfordres styrets medlemmer til å eie aksjer i Veidekke. Oversikt over aksjer eid av styrets medlemmer finnes i note 21.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

9. Styrets arbeid

Styrets hovedoppgave er å sikre verdiskaping. Styret har ansvaret for den overordnede forvaltningen av selskapet, herunder ansettelse av konsernsjef, og skal sørge for god og forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har en uavhengig rolle og skal påse at alle aksjonærer

ivaretas ansvarlig og på samme måte. Styret avholdt 13 styremøter i 2023.

Styret arbeider på grunnlag av styreinstruks, som beskriver ansvar og oppgaver, herunder avtaler med tilknyttede parter. Styret vedtar mål, strategi og budsjetter, gjennomgår og godkjenner finansielle og bærekraftrelaterte rapporter og bidrar med sin kompetanse og erfaring. Alle saker som er uvanlige eller har stor betydning for konsernet, skal legges frem for styret.

Det foreligger årsplan for hvilke temaer som skal dekkes på hvilke styremøter. Styret gjør årlig en gjennomgang av konsernets virksomhetsområder, og temaer som etterlevelse, bærekraft, HMS, HR og etterfølgerplanlegging har også fast plass på årsplanen.

Løpende evaluering av styrets arbeid inngår i hvert styremøte. Styret gjennomfører også årlig en mer formell evaluering av arbeid og kompetanse. I fjerde kvartal besvarer medlemmene en spørreundersøkelse om dette, og resultatene blir gjennomgått i styrets februarmøte, som beslutter eventuell oppfølging.

Veidekkes styre hadde ved utgangen av 2023 tre underutvalg: revisjonsutvalget, kompensasjonsutvalget og prosjektutvalget. Styret utpeker medlemmer i utvalgene blant sine medlemmer. Referater fra utvalgenes møter blir sendt styret,

og utvalgslederne informerer styret jevnlig om utvalgets arbeid.

Styrets revisjonsutvalg

Styrets revisjonsutvalg skal legge til rette for godt samarbeid mellom styret og administrasjonen og mellom styret og eksternrevisjonen om regnskap, finansielle forhold, bærekraft, kontroll og risikostyring. Utvalget gjennomgår kvartalsrapporter og års- og bærekraftrapport i forkant av styrebehandling. Revisjonsutvalget arbeider etter

mandat og instruks fra styret og rapporterer til styret. Utvalget avvikler ni ordinære møter i løpet av året, hvorav fire møter er knyttet til kvartalsrapportering.

Revisjonsutvalget består av tre aksjonærvalgte styremedlemmer, som i 2023 var Nils Morten Bøhler (fra 10. mai 2023; leder fra 1. oktober 2023), Hanne Rønneberg og Carola Lavén, og ett ansattvalgt styremedlem, Odd Andre Olsen. To aksjonærvalgte styremedlemmer som var medlemmer av utvalget

Styret – roller og deltakelse i styre- og utvalgsmøter gjennom 2023:

Navn	Rolle	I styret fra	Styremøter	Utvalg – deltakelse/møter
Gro Bakstad	Styreleder	2010	13 av 13	Kompensasjon (leder): 5 av 5
Hanne Rønneberg	Styremedlem	2020	12 av 13	Revisjon: 9 av 9 Prosjekt: 15 av 16
Per-Ingemar Persson	Styremedlem	2020	12 av 13	Kompensasjon: 5 av 5 Prosjekt (leder): 16 av 16
Carola Lavén	Styremedlem	2021	12 av 13	Kompensasjon: 4 av 5 Revisjon: 9 av 9
Pål Eitrheim	Styremedlem	2022	9 av 13	Prosjekt: 15 av 16
Nils Morten Bøhler1	Styremedlem	2023	8 av 8	Revisjon: 4 av 5 Kompensasjon: 2 av 2
Inge Ramsdal2	Styremedlem	2008	13 av 13	Kompensasjon: 5 av 5
Odd Andre Olsen2	Styremedlem	2011	13 av 13	Revisjon: 9 av 9
Arve Fludal2	Styremedlem	2015	12 av 13	Prosjekt: 16 av 16
Daniel Kjørberg Siraj3	Styremedlem	2018	1 av 1	Revisjon: 2 av 2 Kompensasjon: 1 av 1
Klara-Lise Aasen4	Styremedlem	2021	11 av 11	Revisjon (leder): 7 av 7

¹ Valgt inn i styret i ordinær generalforsamling 10. mai 2023.

² Ansattvalgt.

³ Fratrådt 31. mars 2023.

⁴ Fratrådt 1. oktober 2023.

gikk ut av styret i løpet av 2023: Klara-Lise Aasen ledet utvalget til hun fratrådte styret 1. oktober 2023, og Daniel Kjørberg Siraj var medlem av utvalget til han fratrådte styret 31. mars 2023.

Styrets kompensasjonsutvalg

Styrets kompensasjonsutvalg utarbeider forslag til styret om konsernsjefens lønn og øvrig kompensasjon og gir konsernsjefen råd om lønn og kompensasjon for konsernledelsen. Kompensasjonsutvalget arbeider etter mandat og instruks fra styret og rapporterer til styret. Utvalget hadde fem ordinære møter i 2023.

Kompensasjonsutvalget består av fire aksjonærvalgte styremedlemmer, som i 2023 var Gro Bakstad (leder), Nils Morten Bøhler (fra 10. mai 2023), Per-Ingemar Persson og Carola Lavén, og ett ansattvalgt styremedlem, Inge Ramsdal. Aksjonærvalgt styremedlem Daniel Kjørberg Siraj var medlem av utvalget til han fratrådte styret 31. mars 2023.

Styrets prosjektutvalg

Styrets prosjektutvalg bidrar til å gi styret mer innsikt i arbeidet med nye større prosjekter og bistår konsernsjefen ved beslutninger om å gi tilbud på prosjekter med omsetningsverdi over NOK 800 millioner samt prosjekter med uvanlig innhold og risiko. Prosjektutvalget avholdt 16 møter i 2023.

Prosjektutvalget består av tre aksjonærvalgte

medlemmer, som i 2023 var Per-Ingemar Persson (leder), Hanne Rønneberg og Pål Eitrheim, og ett ansattvalgt styremedlem, Arve Fludal.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

10. Risikostyring og internkontroll

Å planlegge, gjennomføre og evaluere byggeprosjekter er Veidekkes kjernevirksomhet, og evnen til å strukturere og styre dette arbeidet effektivt er en kritisk suksessfaktor. Veidekke har svært mange prosjekter i arbeid til enhver tid, og for å ha god styring blir det ti ganger i året gjennomført systematisk rapportering fra prosjekt til virksomhetsområde og derfra til konsernledelse og styre. Hvert prosjekt rapporterer både finansielle og ikke-finansielle parametere, herunder lønnsomhet, likviditet, risiko, skader, fravær og miljø.

I sitt rammeverk for styring og oppfølging av usikkerhet i prosjekter fokuserer Veidekke på å analysere og håndtere usikkerhet i både tilbudsog gjennomføringsfasen. Usikkerhetsstyringen inngår i den løpende økonomiske rapporteringen fra hvert prosjekt og innebærer at ledelsen kvartalsvis går gjennom prosjektporteføljens utvikling og de enkeltprosjektene som medfører størst usikkerhet.

Ledelsen overvåker kontinuerlig at prosjektporteføljen har en akseptabel risikoeksponering og gir et godt grunnlag for lønnsomhet. Prinsippene for usikkerhetsstyring er nedfelt i virksomhetenes

styringssystemer i form av rutiner og retningslinjer for risikostyring i tilbuds-/anbudsfasen og for hvilke krav som stilles til prosjektene med hensyn til kvalitet, fremdrift, lønnsomhet, helse, miljø og sikkerhet.

Disse systemene og rutinene bidrar til å ivareta kvaliteten i ordrereserven og en felles, høy standard for hvordan prosjekter skal gjennomføres. Ordrereservens utvikling og lønnsomhet er et fast punkt på agendaen for ledelsen i virksomhetene samt konsernledelsen og styret.

Veidekkes finanspolicy gir retningslinjer for enhetenes finansforvaltning og aktiviteter. Formålet er å unngå, begrense, kontrollere og måle finansiell risiko, fremme kapitalrasjonalisering og utnytte konsernets finansielle ressurser best mulig.

I Veidekkes risikostyring inngår også klimarisiko. Klimaendringer kan gjøre stor skade på natur, bygninger, veier og annen infrastruktur, og strengere klimakrav og ny teknologi kan medføre store endringer i etterspørselen etter produkter og tjenester og i rammebetingelsene for å produsere dem. Klimarisiko kan derfor påvirke konsernets operasjonelle, finansielle og markedsmessige risiko. Veidekke rapporterer om klimarisiko i henhold til TCFD-rammeverket. Les mer på side 186–190.

Planlegging

Veidekkes økonomiske og strategiske planlegging foregår etter en fastlagt årsplan. Frister for

utarbeidelse av rammedokumenter, strategiplaner og budsjetter samt løpende oppfølging av virksomhetene er fastlagt i årsplanen.

Finansiell styring

Konsernet styres etter finansielle mål for resultatmargin, kapitalavkastning og kapitalstruktur. Målene er brutt ned og operasjonalisert i virksomhetene, som har klare krav til lønnsomhet og kontantstrømmer. I prosjektene blir det stilt krav til resultatmarginer, inklusive finansielle poster.

Finansiell rapportering

Veidekkes konsernregnskap blir avlagt etter gjeldende IFRS-regelverk, og ut fra regelverket fastsetter konsernet prinsipper for regnskaps avleggelsen. Regelverk og prinsipper blir kommunisert til virksomhetene, med særlig vekt på endringer i nye og vesentlige standarder. Regnskapsinformasjon rapporteres gjennom konsernets felles rapporteringssystem. Rapporteringssystemet har en overordnet kontoplan og innebygde kontrollsystemer som skal sikre at informasjonen er ensartet. Rapporteringen utvides i kvartals- og årsoppgjøret for å dekke krav til tilleggsopplysninger.

Regnskapsinformasjonen blir konsolidert og kontrollert på flere nivåer i organisasjonen, i samsvar med Veidekkes styringsmodell. Hver enhet er ansvarlig for å overholde lover og regler for finansiell rapportering og for å søke assistanse fra de sentrale stabene ved vesentlige vurderinger

eller transaksjoner utover ordinær virksomhet. Konsernet har en egen prosessbeskrivelse som skal følges ved kjøp og salg av virksomheter. Veidekkes omfattende eksternrevisjon utfører utvidet kontroll på prosjektnivå. Styrets revisjonsutvalg skal fordype seg i regnskap, finansielle forhold, kontroll og risikostyring på styrets vegne. For prosjektorganisasjoner er det vurderingen av status og risiko i prosjektene som medfører størst risiko i den finansielle rapporteringen. For å ha den nødvendige prosjektrapporteringskompetansen holder konsernet kurs i relevante økonomi- og styringssystemer.

Bærekraftmål

Veidekke har tidfestede konsernmål for sentrale bærekraftområder, som reduksjon av antall arbeids skader og klimagassutslipp og økning av kvinneandelen både i ledelse og i virksomheten generelt.

Bærekraftrapportering

Veidekke utarbeider bærekraftrapport i tråd med GRI 2021-standarden fra Global Reporting Initiative (GRI). Rapporten inngår i årsrapporten på side 108–178.

Konsernet støtter opp om TCFD-initiativet og søker å adresse klimarisiko i tråd med TCFDs anbefalinger. Konsernet rapporterer også til CDP Climate (2023: A-liste) og CDP Forest (2023: B).

Etiske retningslinjer

Veidekkes etiske retningslinjer setter rammer for opptreden på selskapets vegne og beskriver krav til forretningspraksis, og til hvordan Veidekke skal forholde seg til samarbeidspartnere, leverandører og omverdenen for øvrig.

Alle som arbeider for eller representerer Veidekke, har ansvar for å opptre i tråd med de etiske retningslinjene og Veidekkes kjerneverdier; profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende. For at etiske dilemmaer skal kunne håndteres godt, må den ansattes personlige verdisett og selskapets kjerneverdier stemme overens. Å kjenne lover og regler og forstå hva de innebærer, er andre forutsetninger for å kunne gjøre kloke valg.

Varsling om kritikkverdige forhold

Veidekke har regler for varsling om kritikkverdige forhold i selskapet, og for hvordan slike forhold skal håndteres. Det er opprettet en varslingskanal, der det er mulig å varsle anonymt. Kanalen er tilgjengelig på Veidekkes nettsider, slik at også eksterne kan varsle.

Compliancerisiko

Veidekke har innført tiltak som skal hjelpe organisasjonen med å håndtere problemstillinger i henhold til gjeldende lover og regler. Tiltakene omfatter blant annet styrende dokumenter samt opplæring og kursing.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

11. Godtgjørelse til styret

Godtgjørelse for styreverv og deltakelse i styrets utvalg fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen reflekterer styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk og er uavhengig av selskapets resultat. Det foreligger ingen aksjeopsjonsavtaler for styremedlemmer.

Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene har særskilte oppgaver for Veidekke utover styrevervet og deltakelse i styrets utvalg. Det vises ellers til note 32.

Styrets medlemmer oppfordres til å eie aksjer i selskapet (jf. pkt. 8).

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Styret har ansvar for å bestemme lønn og annen kompensasjon til konsernsjefen, mens kompensasjon til øvrige medlemmer av konsernledelsen bestemmes av konsernsjef i samråd med styreleder. Det blir hvert år redegjort til generalforsamlingen om retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Lederlønnserklæring og lederlønnsrapport publiseres på Veidekkes nettside.

Veidekke tilstreber å tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser, men ønsker ikke å være lønnsledende, og lønn til konsernets ledere fastsettes etter sammenligning med statistikk for bransjen og andre relevante virksomheter. Utover vanlig lønn er det etablert et bonusprogram, der maksimal utbetaling er fastsatt til 50 % av årslønn og er knyttet til måloppnåelse etter bestemte kriterier. Veidekkes ledere deltar dessuten i konsernets aksjeprogrammer for ansatte, der det årlig gis tilbud om å kjøpe Veidekke-aksjer til rabattert kurs og med finansieringsbistand.

Se kapittelet Aksjonærinformasjon på side 104–106 for detaljer. Det vises ellers til note 21 og 32.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

13. Informasjon og kommunikasjon

Alle aksjonærer og andre aktører i finansmarkedet skal ha lik tilgang til finansiell informasjon fra Veidekke. All finansiell informasjon fra konsernet skal være korrekt, tydelig og relevant, slik at aksjekursen reflekterer verdiene i selskapet.

Gjennom Veidekkes nettsider har alle interessenter samtidig og lik tilgang til informasjon av relevans for aksjonærene. Eierinformasjonen på nettsidene legges frem på norsk og engelsk. Her publiseres også finansiell kalender, som angir tidspunkter for offentliggjøring av finansiell informasjon og informasjon om generalforsamling.

Veidekke publiserer hvert kvartal rapport med utfyllende finansiell informasjon på egne og på Oslo Børs' nettsider. Presentasjonen av kvartalsresultatene er åpen for alle og er tilgjengelig via webcast. I periodene mellom publisering av kvartalsresultater har konsernets Investor Relations-ansvarlige jevnlig kontakt med aksjonærer, mulige investorer, analytikere og finansmarkedet ellers. Det utvises ekstra varsomhet i periodene før offentliggjøring av kvartalstallene. Styret blir løpende orientert om Investor Relationsarbeidet. Se også kapittelet Aksjonærinformasjon.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

14. Selskapsovertakelse

Eventuelle tilbud om overtakelse av selskapet vil bli håndtert i samsvar med prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Styret erkjenner ansvar for å gi aksjonærene tilstrekkelig informasjon og tid til å danne seg oppfatning om tilbud på selskapet. Hvis det blir fremsatt tilbud om å kjøpe en større, kontrollerende aksjebeholdning, vil styret gjøre en vurdering og gi aksjonærene anbefaling om å akseptere eller avvise tilbudet. Etter at et eventuelt tilbud er kjent, vil styret ikke benytte fullmakter eller fatte andre vedtak som gjør overtakelse vanskelig, med mindre dette er godkjent av generalforsamlingen.

Avvik fra anbefalingen: Styret har ikke utarbeidet spesifikke retningslinjer for opptreden ved tilbud om overtakelse av selskapet. Styret slutter seg til formuleringene i NUES-anbefalingen, men har ikke funnet det hensiktsmessig å ha slike retningslinjer.

15. Revisor

Veidekkes eksterne revisor er EY. Ekstern revisor er valgt av generalforsamlingen, som årlig godkjenner revisjonshonoraret. Ekstern revisor er uavhengig av Veidekke ASA og bekrefter hvert år skriftlig til styret at kravene til uavhengighet er oppfylt. Veidekke har retningslinjer for hvilke tilleggstjenester revisor kan yte, og hvilket omfang disse tjenestene har. Godtgjørelse til revisor er angitt i note 32.

Den eksterne revisoren deltar normalt på minst to styremøter årlig, blant annet i forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet og oppsummering av revisjonen. Det påses at styret får mulighet til å stille spørsmål til revisor uten at administrasjonen er til stede.

Revisor deltar også i alle møter i revisjonsutvalget og fremlegger der revisjonsplan, rapport fra interimrevisjonen og rapport for årsoppgjøret. I rapportene tar revisor stilling til kvaliteten på internkontrollen i alle deler av konsernet og omtaler eventuelle regnskapsmessige problemstillinger som er kommet frem under revisjonen.

Revisor er til stede ved ordinær generalforsamling.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

Revisjonsberetning

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00

Stortorvet 7, NO-0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, NO-0107 Oslo www.ey.com/no Medlemmer av Den norske revisorforening

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Til generalforsamlingen i Veidekke ASA

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Veidekke ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Grunnlag for konklusjon

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Veidekke ASAs valgte revisor i en sammenhengende periode som startet forut for 2002.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.

Regnskapsføring av prosjekter

Grunnlag for det sentrale forholdet Inntekter og kostnader fra prosjekter i entreprenørvirksomheten regnskapsføres over tid i samsvar med fremdrift i prosjektene. Ved inntektsføring over tid benyttes estimater for prosjektenes totale inntekter, kostnader, utfall av tvister og eventuelle andre kontraktsforpliktelser. Fremdrift estimeres basert på påløpte kostnader i forhold til estimerte totale kostnader i prosjektet. Prosjektinntektene består av avtalt vederlag og variable vederlag fra tilleggs- og endringsordrer samt tvister og krav. Variable inntekter innregnes helt eller delvis dersom det er vurdert svært sannsynlig at det ikke vil forekomme en betydelig reversering av inntekten i etterfølgende perioder. Prosjektene kan være komplekse og ha varighet over flere år. Regnskapsføring av prosjekter har vært et sentralt forhold i vår revisjon som følge av estimatusikkerhet, prosjektenes kompleksitet og de beløpsmessige størrelsene.

Våre revisjonshandlinger

Vi vurderte anvendelsen av regnskapsprinsippene for inntektsføring over tid samt fullstendighet og nøyaktighet av noteinformasjon vedrørende inntekter. Vi har også vurdert rutiner for prosjektoppfølging og testet kontroller knyttet til prosjektvurderinger og regnskapsføring.

Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2023

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene.

2

Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.

Vi diskuterte status på utvalgte prosjekter med prosjektledelse og med selskapets ledelse på regions- og enhetsnivå.

Vi besøkte også utvalgte prosjekter. For utvalgte kontrakter kontrollerte vi:

• prosjektinntekter mot inngåtte avtaler og vurderte behandlingen av variable inntekter fra tilleggs- og endringsordrer samt tvister og krav.
• estimert variabelt vederlag mot selskapets dokumentasjon og ledelsens vurdering av sannsynligheten for at det ikke vil forekomme en betydelig reversering når usikkerheten knyttet til det variable vederlaget opphører.

Vi kontrollerte også kostnader som var belastet prosjektene mot fakturaer og timelister, vurderte fastsettelsen av estimerte totale prosjektkostnader, vurderte forventet sluttresultat mot sammenlignbare prosjekter og analyserte utviklingen i lønnsomhet for utvalgte prosjekter og for den samlede prosjektporteføljen. Vi har i tillegg analysert faktiske inntekter og kostnader på utvalgte ferdigstilte prosjekter mot prosjektprognoser for å vurdere ledelsens historiske treffsikkerhet.

Vi viser til note 8 om entreprenørprosjekter under utførelse, note 33 om tvister og krav relatert til prosjekter og note 25 om leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.

Tvister og krav i større prosjekter

Grunnlag for det sentrale forholdet

Konsernet er gjennom sin løpende virksomhet involvert i tvistesaker med byggherrer relatert til tolkning og forståelse av enkelte inngåtte kontrakter. Dette gjelder spesielt i prosjekter hvor kontraktssummene er betydelige og kontraktene er komplekse. Tvister og krav omfatter både krav fra Veidekke mot byggherre (grunnet variable mengder og mengdeavregninger mv.) og krav fra byggherre mot Veidekke (utbedring av mangler, erstatninger mv.). Ledelsen utøver vesentlig skjønn i vurderingen av slike tvistesaker, og omtvistede beløp inntektsføres kun dersom det er vurdert svært sannsynlig at det ikke vil forekomme en betydelig reversering i etterfølgende perioder. Tvister og krav har vært et sentralt forhold i vår revisjon som følge av estimatusikkerhet, tvistenes kompleksitet og de beløpsmessige størrelsene.

Øvrig informasjon

Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere om årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.

Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2023

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Våre revisjonshandlinger

Vi vurderte selskapets rutiner og kontroller knyttet til identifikasjon, evaluering og oppfølging av tvistesaker. Vi evaluerte selskapets vurderinger av og estimater for tvistesaker, og diskuterte pågående tvistesaker med ledelsen på ulike nivåer i konsernet. Vi gjennomgikk utvalgt intern og ekstern korrespondanse, avholdt møte med intern juridisk avdeling og innhentet uttalelse fra ekstern og intern advokat. Vi vurderte ledelsens treffsikkerhet i historiske vurderinger mot faktisk utfall av avsluttede tvistesaker som del av vår kontroll av ledelsens skjønn i eksisterende saker. Vi viser til note 2 for områder med vesentlig estimatusikkerhet og note 33 om tvister og krav relatert til prosjekter.

3

Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring eller redegjørelsen om samfunnsansvar ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det.

Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2023

A member firm of Ernst & Young Global Limited

identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

4

• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt

Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2023

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2023

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Aksjonærinformasjon

Veidekke har som mål å gi aksjonærene verdi i form av god og stabil avkastning. Avkastningen bygger på finansiell soliditet som følge av god og lønnsom drift. Veidekke-aksjen hadde en totalavkastning på 14 % i 2023.

Historie

Veidekke ble stiftet i 1936, og aksjen ble notert på Oslo Børs 23. juni 1986. Aksjen handles på hovedlisten under tickeren VEI. Alle aksjene har like rettigheter og er fritt omsettelige. Veidekke har alltid hatt én aksjeklasse, der én aksje har én stemme.

Det er en langsiktig sammenheng mellom avkastning i aksjen, målt gjennom aksjekursutvikling og utbytte, og selskapets verdiskaping. De siste fem årene har Veidekke-aksjen hatt en avkastning på totalt 52 %, inkludert utbytte. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8,7 %. Oslo Børs` Hovedindeks har til sammenligning steget

VEI OSEBX 0 100 200 300 400 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

¹ Grafen er justert for utbytte; skalaen er logaritmisk. Kilde: Oslo Børs og Veidekke.

Aksjekursutvikling, indeksert1

med totalt 63 % de siste fem årene, som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig avkastning på 10,3 %.

Veidekke har som mål å skape verdier for aksjonærene ved å gi avkastning som er konkurransedyktig med sammenlignbare investeringsalternativer. Avkastningen består av en kombinasjon av utbytte og kursstigning.

Omsetning og avkastning

Det ble omsatt 16,9 millioner Veidekke-aksjer på Oslo Børs i 2023, som gir en omsetningshastighet på 12,5 %. Til sammenligning ble det i 2022 omsatt 17,9 millioner aksjer, som tilsvarer en omsetningshastighet på 13,3 %. I løpet av 2023 ble det gjennomført 73 268 handler av Veidekke-aksjen, mot 89 165 året før. Aksjekursen ved utgangen av 2023 var NOK 102,2, som tilsvarer en markedsverdi på NOK 13,8 milliarder. I 2023 gav Veidekke-aksjen eierne en totalavkastning på 14 %, inklusive utbytte for regnskapsåret 2022. Til sammenligning var avkastningen for hovedindeksen på Oslo Børs 9,9 %.

Utbytte

Veidekkes utbyttepolitikk tilsier at utbyttet skal utgjøre minimum 70 % av årsresultatet (utdelingsforhold). Gjennomsnittlig utdelingsforhold i de siste fem årene var 101 % (eksklusive ekstraordinært utbytte i forbindelse med salget av Veidekke Eiendom).

På generalforsamlingen i mai 2023 ble det vedtatt å betale NOK 7,75 per aksje i utbytte for regnskapsåret 2022.

Styret foreslår å utbetale NOK 7,9 per aksje i utbytte for regnskapsåret 2023. Utbyttet tilsvarer et utdelingsforhold på 100 % av resultatet per aksje.

Aksjekapital og aksjonærstruktur

Veidekkes aksjekapital per 31. desember 2023 var NOK 67 478 133,50, fordelt på 134 956 267 aksjer med pålydende verdi NOK 0,50. Det var ingen endring i aksjekapitalen i 2023.

Ved utgangen av 2023 hadde Veidekke 13 085 aksjonærer, sammenlignet med 12 474 ved

Aksjekurs

inngangen til året. De største aksjonærene er OBOS BBL (19,5 %), Folketrygdfondet (10,6 %) og IF Skadeförsäkring AB (3,7 %). Det har vært enkelte endringer i sammensetningen blant de ti største aksjonærene gjennom året. Størst økning hadde Pareto Asset Management, som økte eierandelen fra 2,3 % til 3,4 %. Størst nedgang hadde Odin Fonder, som reduserte sin eierandel fra 3,4 % til 1,7 %. Ansattes eierandel i selskapet var ca. 12 %, tilsvarende andelen fra året før. Utenlandsandelen utgjorde 23,5 % ved årsslutt.

Medeierskap

Siden børsintroduksjonen i 1986 har Veidekkes ledelse prioritert medeierskap for ansatte. Hvert år får alle medarbeiderne derfor tilbud om å kjøpe rabatterte aksjer. Hensikten bak programmet er å styrke engasjement, motivasjon og forretningsforståelse. Ledelsen mener at medarbeiderne får et mer langsiktig perspektiv på selskapets utvikling ved å ta del i verdiskapingen. Medeierskap anses også som viktig både for rekruttering og som incentiv for å beholde kompetente medarbeidere.

Største aksjonærer per 31. desember 2023

	Eierandel i %
OBOS BBL	19,52 %
Folketrygdfondet	10,57 %
If Skadeförsäkring AB	3,74 %
Pareto Asset Management	3,44 %
Vanguard	2,81 %
Must Invest AS	2,22 %
MP Pensjon PK	2,04 %
Danske Invest	1,72 %
Verdipapirfond ODIN Norge	1,67 %
RBC Global Asset Management	1,47 %
Sum 10 største	49,2 %
Ansatte	12 %
Øvrige	38,8 %
Totalt	100,0 %

Oversikten over de 20 største aksjonærene finnes på Veidekkes hjemmeside og blir oppdatert hver uke. DNB er selskapets kontofører.

Aksjespredning per 31. desember 2023

Aksjebeholdning	Fra	Til	Antall aksjeeiere	Antall aksjer	%
	1	100	4 279	162 213	0,12
	101	1 000	4 504	2 045 469	1,52
	1 001	10 000	3 260	11 553 619	8,56
	10 001	100 000	927	23 565 671	17,46
	100 001		115	97 629 295	72,34
Totalt			13 085	134 956 267	100,00

resultatene holder Veidekke presentasjoner for aksjonærer, potensielle investorer, meglere, analytikere, presse og ansatte. Presentasjonene kan følges via webcast. Informasjon publiseres på norsk og engelsk. På konsernets hjemmeside finnes finansiell kalender, kvartalsrapporter, analytikerpresentasjoner, konjunkturrapporter og andre viktige pressemeldinger/presentasjoner samt informasjon om Veidekke-aksjen, kursutvikling, aksjonærforhold og oppdaterte lister over aksjonærer og analytikere som følger Veidekke-aksjen.

Utover aksjeprogrammet gir Veidekke aksjer til en verdi av NOK 10 000 til traineer ved oppstart og til lærlinger som fortsetter i Veidekke etter bestått fagprøve.

I 2023 ble det gjennomført to aksjeprogram for henholdsvis alle ansatte og ledende ansatte. Begge programmene gir tilbud om å kjøpe et begrenset antall Veidekke-aksjer til 20 % rabatt. For svenske deltakere er rabatten 25 % for å kompensere for lokale skatteregler. Aksjekjøp kan finansieres gjennom kontantbetaling eller med rentefritt lån fra Veidekke. Lånet nedbetales gjennom lønnstrekk i de påfølgende ti månedene. I aksjeprogrammet for alle ansatte i februar 2023 mottok 7 143 medarbeidere tilbud om å kjøpe aksjer. Av disse kjøpte 2 118 medarbeidere totalt 1 150 900 aksjer. Tegningskursen ble beregnet ut fra volumvektet gjennomsnittlig aksjekurs på Oslo Børs i tegningsperioden, fratrukket rabatt. For svenske deltakere var rabatten 25 % og gav en tegningskurs på NOK 84,17, mens rabatten for norske og danske deltakere var 20 % og gav en kurs på NOK 89,78. Aksjene er underlagt en bindingstid på to år. I programmet for ledende ansatte i november 2023 mottok 1 227 medarbeidere tilbud om å kjøpe aksjer. Av disse kjøpte 575 medarbeidere totalt 705 554 aksjer. Tegningskursen ble beregnet ut fra volumvektet gjennomsnittlig aksjekurs på Oslo Børs i tegningsperioden, fratrukket rabatt. For svenske deltakere med en rabatt på 25 % gav det en kurs på NOK 75,25, mens rabatten for norske og danske deltakere var 20 % og gav en kurs på NOK 80,26.

I dette programmet er aksjene underlagt en bindingstid på tre år. Aksjetilbudet til ledende ansatte kan finansieres med lån med en gjeldende rente på 0,8 % med 15 års nedbetaling.

I perioden 2019 til 2021 ble det gjennomført et opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere. Opsjonene opptjenes over tre år fra tildeling, med henholdsvis 25 % etter første år, 25 % etter andre år og 50 % etter tredje år. Opsjoner som ikke er innløst innen fem år etter tildeling, utløper. Aksjer som er kjøpt gjennom opsjonsprogrammet, kan ikke selges før ett år etter at opsjonene er innløst. Per årsslutt var det om lag 1,2 millioner utestående opsjoner relatert til opsjonsprogrammet. Opsjoner kjøpt i det siste opsjonsprogrammet i 2021 har forfall mai 2026.

Innsideforhold

I selskapets interne innsidereglement følges en strengere praksis enn det verdipapirhandelloven krever. For å sikre at undersøkelsesplikten håndteres ekstra grundig, har Veidekke opprettholdt klareringsplikt for primærinnsidere, utover den lovbestemte, utvidede undersøkelsesplikten. Dette er i tråd med Oslo Børs' anbefaling. Selskapet har utarbeidet interne regler som alle medarbeidere i sentrale stillinger og hovedtillitsvalgte er gjort kjent med. Reglene innebærer blant annet at det er forbud mot handel med Veidekke-aksjer i fire uker før fremleggelse av kvartalsresultater, og at den ansatte til enhver tid må utvise høy aktsomhet ved kjøp og salg av Veidekke-aksjer.

Investormarkedet

Veidekke legger vekt på å bygge tillit i forholdet til investormarkedet, og et viktig prinsipp for arbeidet er at alle aktører behandles likt og får ensartet og samtidig tilgang til finansiell informasjon. Åpen dialog med investorer, analytikere og andre interessenter i finansmarkedet skal bidra til at prisingen av Veidekke-aksjen speiler verdiene i konsernet.

Kvartalsrapporteringen skjer i henhold til finansiell kalender. Ved offentliggjøring av års- og delårs-

Nøkkeltall Veidekke-aksjen

	2023	2022	2021	2020	2019 omarbeidet
Børskurs 31. desember	102,2	96,8	131,8	110,8	119,5
- høy	122,60	136,4	132,4	133,6	121
- lav	92,40	80,9	103,4	72,95	79,1
Resultat per aksje	7,9	8,1	7,1	15,6	6,8
Børskurs/resultat (P/E)	13,0	12,0	18,6	7,1	17,6
Børskurs/egenkapital per aksje (P/B)	4,5	4,4	5,3	5,2	4
Utbytte per aksje	7,9	7,75	7,0	28,25	0
Utdelingsforhold (%)	100 %	96 %	99 %	181 %	0 %
Omsetningshastighet (%)	12,5 %	13,26 %	19,30 %	28,70 %	23,70 %
Direkte avkastning (%)	7,73 %	7,23 %	5,30 %	11,60 %	4,20 %
Utestående aksjer (gjennomsnitt mill.)	134,9	134,9	134,9	134,9	133,7
Børsverdi per 31. desember (NOK mill.)	13 793	13 307	17 787	14 953	16 127
Antall aksjonærer per 31. desember	13 085	12 474	11 377	12 140	11 173

2023

Bærekraftrapport

Veidekkes bærekraftrapportering viser hvordan virksomheten påvirker og påvirkes av endringer i miljø, natur, klima og samfunn, og hvordan konsernet møter finansiell risiko og forretningsmessige muligheter som følger av endringene. Veidekke støtter FNs 17 bærekraftmål og har besluttet at virksomheten skal drives i tråd med UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. Denne rapporten er utarbeidet i tråd med GRI 2021.

Bærekraft i Veidekke

Grunnlag for bærekraft

Utvikling er bærekraftig når den imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at fremtidige generasjoner skal få dekket sine.

I dag overskrides Jordens tålegrenser av menneskelig virksomhet på mange områder. Veidekke er åpen om sin påvirkning på og avhengighet av sårbare ressurser og søker å begrense utilsiktede negative effekter på omgivelsene og forsterke positive effekter. Hvert år blir derfor konsernets overgangsplan utviklet med tanke på å møte risiko og gripe muligheter.

Ved systematisk å inkludere bærekraft i egen virksomhet, i prosjektene og gjennom hele verdikjeden, bidrar selskapet også til at kundene, leverandørene og samfunnet kan nå sine bærekraftmål.

Bærekraft står sentralt i Veidekkes strategi og prosesser. De sentrale bærebjelkene i konsernstrategien er å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, sette mennesker først og ha lidenskap for kundens prosjekt.

Veidekke mener at lovverk som den norske åpenhetsloven, EU-taksonomien og det nye bærekraftrapporteringsdirektivet CSRD vil bidra til åpenhet om bærekraftarbeidet og til at felles mål kan nås.

Mål

Veidekke har satt kvantitative mål på flere områder, med særlig oppmerksomhet rettet mot å

• redusere klimagassutslipp i samsvar med Parisavtalen, til halvering av utslipp i hele verdikjeden innen 2030 og netto null utslipp innen 2045
• unngå alvorlige personskader og redusere antall skader med 20 % årlig
• øke mangfoldet i virksomheten, med mål om at 20 % av operative lederroller skal fylles av kvinner innen 2025
• bidra til å stanse avskoging og konvertering av naturlige økosystemer forbundet med produksjon og kjøp av varer og tjenester

Konsernets kortsiktige og netto null klimamål er verifisert av Science Based Target initiative (SBTi). Det arbeides fortløpende med å sette mål for de øvrige temaene som ble identifisert som vesentlige gjennom ny dobbel vesentlighetsanalyse for 2024.

Organisering av bærekraftarbeidet

Bærekraft inngår i Veidekkes strategi og styringssystemer. Styret har det øverste ansvaret for bærekraft, mens arbeidet i det daglige forvaltes av konsernledelsen. Mål settes av konsernledelsen eller styret.

Bærekraft og innovasjon inngår i beslutningsgrunnlaget når styrets prosjektutvalg vurderer større prosjekter. Revisjonsutvalget ivaretar bærekraft på linje med og integrert i finansielle forhold. Lønnsbetingelser for toppledelsen fastsettes av kompensasjonsutvalget, og bærekraftmål inngår i disse.

Ansvaret for å iverksette og følge opp tiltak ligger i de fem virksomhetsområdene, som utvikler tiltaksplaner og fastsetter hvilke nøkkeltallindikatorer (KPIer) de anser som avgjørende for å nå mål. Det er stort lokalt handlingsrom innenfor Veidekkes kjerneverdier – profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende – samt policies og konsernkrav.

Veidekkes styrende dokumenter er offentlig tilgjengelige fra selskapets nettsider.

Rapportering

Gjennom bærekraftrapporteringen redegjør Veidekke for hvordan selskapet påvirker miljø, klima og samfunn, hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko påvirker virksomheten, og hvordan konsernet møter finansiell risiko og forretningsmessige muligheter som følger av dette.

Bærekraftrapporten omfatter, med få unntak, de samme selskapene som den finansielle rappor teringen (se indikator 2–2 på side 139 og note 37), og det arbeides for fullt sammenfall fremover.

Veidekkes bærekraftrapport for 2023 er utarbeidet i henhold til standarden GRI 2021 fra Global Reporting Initiative. Rapporten starter med beskrivelse av prinsipper og overordnet organisering. Deretter følger gjennomgang av hvordan konsernet jobber med hvert vesentlig tema innenfor inndelingen miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold. Aktuelle GRI-indikatorer er besvart på side 139–173, og GRI-indeks for rapporten finnes på side 174–178.

Veidekke er blant selskapene som er forpliktet til å rapportere etter EUs nye Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) fra rapporteringsåret 2024. Høsten 2023 utførte konsernet derfor ny

dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med CSRD. Hovedtemaene som fremkom i den nye analysen samstemmer i stor grad med foregående analyse fra 2022.

I tillegg til å utarbeide egen bærekraftrapport, rapporterer Veidekke data til CDP Climate, CDP Forest og investorundersøkelsene Sustainalytics og S&P Global.

Endringer fra tidligere rapporteringsperioder Det er redegjort i tråd med åpenhetsloven med virkning fra 1. juli 2023.

I forbindelse med SBTi-sertifisering av konsernets klimamål, ble utslippsdata justert i fjorårets rapport, og tidligere års utslippstall er endret i tråd med dette.

Veidekke har i årets rapport utvidet rapporteringen av scope 3 oppstrøms, der tilnærmet hele innkjøpsvolumet nå er inkludert. I den forbindelse er også tidligere års utslippstall i rapporten endret etter samme metode. Basisåret for scope 3 er fortsatt 2020, men utslippene har altså større omfang og verdi. Fra 2023 er datterselskapet BRA inkludert i klimagassrapporteringen med utslippsestimater for alle tre scopene. Se indikatorene 305-1, 2, 3 på side 147.

Veidekkes scope 3-rapportering er svært omfattende.

Tall for 2022 forelå i juni 2023. Selskapet har nå intensivert datainnsamlingen for å kunne presentere scope 3-tall for 2023 i 2023-årsrapporten. I denne rapporten avgir konsernet derfor scope 3-rapport både for 2022 og 2023.

Se ellers indikator 2.4 på side 139.

Ekstern attestering av bærekraftrapporten

Redegjørelsen for Veidekkes arbeid for å redusere klimagassutslipp, med tilhørende utslippsdata, er attestert av tredjepart. I de foregående årene sto DNV for denne attestasjonen. Fra 2023 utføres attestasjonen av EY, som også reviderer Veidekkes finansregnskap.

Fra 2024 skal Veidekkes års- og bærekraftrapport attesteres i sin helhet, i tråd med CSRD.

Se indikator 2-5 på side 139.

Medlemskap og tilslutning til bærekraftinitiativer

Veidekke deltar i bransje- og miljøorganisasjoner og initiativer som fremmer bransjeinteresser og bærekraftmål. Se indikator 2-28 på side 144.

Vesentlige temaer

Rapporteringsåret 2023

Veidekkes bærekraftrapport for 2023 bygger på dobbel vesentlighetsanalyse ferdigstilt i februar 2022 i henhold til standarden GRI 2021 fra Global Reporting Initiative. Analysen tar utgangspunkt i sannsynlige påvirkninger i kategoriene miljømessige, styringsmessige og sosiale forhold, med basis i beskrivelser av risiko og muligheter i Veidekkes operative virksomhet, verdikjede, geografiske tilstedeværelse, forretningsmodell og strategiske prioriteringer.

Dataunderlaget for analysen ble innhentet gjennom en skriftlig spørreundersøkelse blant Veidekkes ansatte, styre og et utvalg eksterne interessenter der kunder, bransjeorganisasjoner, eiere, finansielle forbindelser og bærekraftorganisasjoner var representert. I tillegg ble et mindre antall eksterne interessenter intervjuet. Resultatene av analysen ble behandlet av Veidekkes konsernledelse og styre. Arbeidet konkluderte med disse temaene som vesentlige for selskapets bærekraftarbeid:

• Miljø: Klimagassutslipp, biologisk mangfold og økosystemer, materialforbruk og sirkulærøkonomi
• Sosiale forhold: Arbeidsrelaterte skader, arbeidstakerrettigheter, mangfold og likestilling

Veidekke årsrapport 2023

ARTBOX REPORT TEMPLATE ALL RIGHTS RESERVED © ARTBOX AS

DOBBEL VESENTLIGHET

• Styringsmessige forhold: Korrupsjon og økonomisk kriminalitet

Vesentlighetsanalysen peker på hvilke av FNs 17 bærekraftmål Veidekke kan øve størst innflytelse på. Se side 112.

Vesentlig påvirkning Miljø- og samfunnsmessig vesentlighet Veidekkes klimapåvirkning kan ha finansiell

Rapportering fra 2024

betydning

Veidekke faller inn under kravene i EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) fra regnskapsåret 2024. For å forberede for dette, gjennomførte konsernet høsten 2023 en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med CSRD som vil danne grunnlag for rapporteringen fra 2024.

Analysen fulgte en firetrinnsprosess som innebærer å beskrive virksomheten og verdikjeden, identifisere risiko og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt, vurdere vesentlighet og beslutte temaer som er vesentlige for Veidekkes strategiske valg og videre rapportering. I prosessen ble det innhentet synspunkter fra et bredt spekter av interessenter, og konsernledelse og styre var involvert i hele prosessen. Vesentlighetsanalysen vil bli revidert årlig.

Temaene som er vurdert som vesentlige for Veidekke fremover og vil bli rapportert på fra 2024, er

• E1 Klimaendringer
• E4 Biomangfold og økosystemer
• E5 Ressursbruk og sirkularitet
• S1 Egen arbeidskraft
• S2 Arbeidere i verdikjeden
• G1 Forretningsetikk

En mer utfyllende beskrivelse av analysen finnes på Veidekkes nettsider.

EU skal utarbeide bransjestandarder for CSRD, og Veidekke vil ivareta eventuelle tillegg når bransjestandard for bygg- og anleggsbransjen foreligger.

FNs bærekraftmål

FNs 17 mål for bærekraftig utvikling er en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Veidekke stiller seg bak bærekraftmålene og samarbeider med forskjellige aktører for å realisere målene i og utenfor egen verdikjede. Med utgangspunkt i de vesentlige temaene i Veidekkes bærekraftarbeid, anses følgende bærekraftmål som særlig relevante:

Vesentlig tema	Mangfold og likestilling	Arbeidstakerrettigheter Arbeidsrelaterte skader	Materialforbruk og sirkulærøkonomi	Klimagassutslipp	Biologisk mangfold	Korrupsjon og økonomisk kriminalitet
Veidekkes mål	Andel kvinner i operative lederroller	Årlig risikovurdering av leverandører og	Redusere ressursforbruk og arbeide Redusere klimagassutslipp fra	Ivareta naturmangfold. Stanse	Motvirke korrupsjon
	20 % innen 2025	underentreprenører 0 alvorlige skader og 20 % årlig reduksjon i antall skader	for å fremme sirkulærøkonomi	virksomheten med 50 % innen 2030; netto null utslipp innen 2045	avskoging og konvertering av naturlige økosystemer forbundet med kjøp av varer og tjenester	Motvirke brudd på konkurranserett
Slik gjør vi det	Bevisste rekrutterings og utviklingsprosesser	Arbeidstakerrettigheter: Aktsomhetsvurderinger som angår brudd på menneskerettigheter; tiltak som	Optimalisere massebalanse og utnyttelse av ressursene. Søke mulighet til gjenbruk,	Effektivisering, bytte av energibærere og ny teknologi, f.eks. bytte energi bærere på asfaltverk, fossilfrie/ utslippsfrie byggeplasser,	Stille strenge krav ved kjøp av trevarer: 100 % tredjepartssertifisert innen 2025, 100 % sporbarhet innen 2025 og 100 % bærekraftig biodrivstoff uten palmeolje	Risikovurderinger og tiltak som konsernpolicyer, konsernkrav og opplæring
	Kartlegging av lønns- og arbeidsvilkår	prekvalifisering, påse-kontroller m.m.				Internrevisjonen gjennomfører revisjoner av
	Andel menn/kvinner blant nyutdannede skal være >40 %	Skadeforbygging: Læring etter uønskede hendelser.	f.eks. av knust ren betong	bærekraftige materialvalg, energieffektivisering og bygge inn nullutslippsløsninger		antikorrupsjonsarbeidet
	Andel menn/kvinner i sommerjobb skal være 50/50 %	Risikostyring. Samtale om sikkerhet som kulturbærer Fjerne hindringer
Bærekraftmål
Delmål	5.5: Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer i det politiske, økonomiske og offentlige liv	8.8: Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere	12.2: Bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser 12.5: Redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk	Hovedmål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og	15.2: Fremme bærekraftig forvaltning av all slags skog	16.5: Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for korrupsjon og bestikkelser
				konsekvensene av dem	15.5: Iverksette tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater og stanse tap av biologisk mangfold
					15.8: Unngå innføring og spredning av fremmede arter; kontrollere eller utrydde prioriterte fremmede arter

Interessentdialog

Tabellen under oppsummerer viktige interessenter, hvilke temaer som opptar dem, og hvordan Veidekke har gått i dialog med interessentene og har fulgt opp temaene.

Interessenter	Temaer som opptar interessentene	Arena for dialog	Jevnlig	Årlig	Ved behov	Veidekkes oppfølging
Eiere		Kvartalspresentasjoner
	Virksomhetsstyring Veidekkes mål og retningslinjer	Møter med investorer og analytikere				Rapportering i bærekraftrapport
		Generalforsamling				Nyhetssaker på nett
		Dialog med ledere				Involveres gjennom medarbeiders daglige dialog med ledere
		Medarbeidersamtaler				Involveres gjennom kanaler for internkommunikasjon
	Involvering og dialog	Allmøter				Gjennomfører felles introduksjonsprogram for nyansatte
Medarbeidere		Involvering av tillitsvalgte via styret og ulike fora				Perspektiv-programmets modul Bærekraft med kursmateriell er tilgjengelig for alle virksomhetsområder Horisont topplederutdanning inkluderer fokus på bærekraft Utarbeidet e-læringsmoduler innenfor forretningsetikk og bærekraft Etablert ledelsesverktøy for å øke kunnskap om bærekraft og legge til rette for handling
Kunder	Utfordringer og muligheter i samarbeidet med Veidekke	Kundemøter, seminarer og arrangementer				Målinger av kunders tilfredshet Kundesamtaler/-intervjuer med viktigste kunder om bærekraft, miljø og klima Deltar i dialog med kunder i prosjekter og i fokusgrupper Deltar i fag- og bransjefora
Leverandører	Samarbeid om HMS og seriøsitet Sikre gode og seriøse leverandører Orientering om Veidekkes mål og forventninger mht. klima, miljø og seriøsitet	Dialogmøter				Involvering av leverandører fra tidlig stadium, med vekt på samarbeid, sikkerhet og miljø Prekvalifisering av leverandører
		Bransjefora				Revisjon og oppfølging av leverandørene gjennom bedriftsbesøk og direkte dialog
		Leverandørmøter Kontrakter				Krever miljøvaredeklarasjon (EPD) for alle kategorier med vesentlige utslipp Anbefaler leverandørene å verifisere sine klimamål i tråd med Science Based Target initiative Spørsmål til leverandørene med forventninger om at leverandørene bidrar til det grønne skiftet Konkrete kontraktskrav
	Vurdering av klimarisiko	Kvartalsvis rapportering				Årlig risikovurdering og valg av avbøtende tiltak
Finansinstitusjoner (lånegivere)	Lånebetingelser knyttet til bærekraft	Ved refinansiering og inngåelse av nye låneavtaler				Evaluering av måloppnåelse i tråd med avtalen og ditto justering av lånebetingelser
Finansdepartementet	Taksonomien	Innspill om taksonomiforordningen til NHOs ekspertgruppe				Bidrar med kompetanse, innspill til høringer og spørsmål til departementet

Interessenter	Temaer som opptar interessentene	Arena for dialog	Jevnlig	Årlig	Ved behov	Veidekkes oppfølgixg
Lokale og sentrale myndigheter		Bransjefora
	Seriøsitet Gode arbeidsvilkår Effektive bygge- og reguleringsprosesser	Politiske arrangementer
		Kontakt med politisk miljø og myndigheter gjennom bransjeorganisasjoner				Setter problemstillinger på agendaen
		Dialogmøter i kommunale og regionale fora				Initierer dialog og deltar i offentlige debatter om temaer som berører miljø, klima, seriøsitet og arbeidstakerrettigheter
		Kommunale og regionale fora for byutvikling
		Kommunikasjon med lokale myndigheter om enkeltprosjekter
	Samarbeid i bransjen for å forbedre sikkerhet, seriøsitet og miljø	Dialogmøter				Aktiv pådriver i samarbeid om temaer som å nå nullvisjon for skader,
Bransjen		Deltakelse i bransjefora				tiltak for å nå miljø- og klimamål og større mangfold
		Deltakelse i bransjeforeninger og -styrer				Bidrar i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg – EBA (Norge) og Byggföretagen (Sverige)
Samfunn	Effekt av Veidekkes aktivitet, som arbeidsplasser, støy eller miljøkonsekvenser Samsvar mellom Veidekkes strategi og myndighetenes mål	Medlemsorganisasjoner				Bidrar i samarbeid med næringsliv og offentlige aktører i initiativer som Skift, Färdplan: Bygg- och anläggningssektorn,
		Deltakelse i bransjefora				Grønn Byggallianse, Sweden Green Building Council m.fl.
		Åpne møtekvelder				Formalisert samarbeid med miljøorganisasjonen ZERO om bl.a. fossilfrie byggeplasser, fornybare materialer og hydrogen som energibærer
		Folkemøter				Aktiv deltaker og bidragsyter i Skift – Næringslivets klimaledere – og har signert Grønnvaskingsplakaten
		Høringer				Medlem av UN Global Compact; vil etterleve initiativets ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. Veidekke er engasjert i temaer knyttet til sosiale forhold i den globale leverandørkjeden
Kunnskapsmiljøer for klima og natur	Fakta om verdens tålegrenser Natur FNs naturavtale	Temadager				Stockholm Resilience Centre, WWF Norge, WWF Sverige, Cicero, SINTEF, EU, IPCC, IPBES m.fl. brukes som kunnskapsgrunnlag for risikovurdering og interne opplæringsarenaer Veidekke inviterer kunnskapsmiljøer til sine arenaer, for eksempel Veidekkes skandinaviske miljødag Deltar i pilotprosjekt om natur med Sabima
Allmennheten	Åpenhet	Internett				Av åpenhetshensyn legger Veidekke informasjon tilgjengelig for allmennheten Deltar i den offentlige debatten, for eksempel i Arendalsuka, bransjearbeid og sosiale medier

Miljø

For å leve på jorden trenger vi mennesker et balansert klima, luft, vann og et bærekraftig system av natur og arter som gir oss de naturressursene vi trenger for å skape oss liv, velferd og velvære. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold, arealendringer og ressursknapphet viser at jordens tålegrenser er i ferd med å overskrides. Bygg og anlegg bruker mye energi, materialer og naturressurser, genererer store mengder avfall og står bak betydelige utslipp av klimagasser. Bransjen har samfunnsansvar for å bidra til å løse problemene den er med på å skape, og Veidekke har besluttet å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet.

Klimagassutslipp

Hvorfor er temaet vesentlig?

Klimaendringene har alvorlige konsekvenser både for mennesker og natur, og FNs klimapanel understreker at det haster med å trappe opp innsatsen for å motvirke endringene. Ifølge klimapanelets sjette hovedrapport har menneskelig aktivitet økt temperaturen på jorden med omtrent 1,1°C fra førindustriell tid, og panelet slår fast at hovedårsaken er menneskeskapte utslipp av klimagasser.

For å lykkes med å bremse klimaendringene, må alle land samarbeide. Parisavtalen, som ble vedtatt i 2015, er den første globale klimaavtalen som er juridisk bindende og reelt forpliktende for alle land. Avtalen setter mål om å holde global oppvarming godt under 2°C sammenlignet med førindustriell tid og å søke å begrense temperaturøkningen til 1,5°C.

Et hovedmål med COP28 i Dubai i desember 2023, var å gjøre opp status for Parisavtalen så langt og enes om konkrete tiltak for å komme på sporet av klimamålene. Klimatoppmøtet fikk på plass en erklæring som styrker arbeidet under Parisavtalen: Alle land i verden ble enige om å omstille

energisystemene fra fossil til fornybar energi. Klimatoppmøtet var også enige om at verden må tredoble fornybar energi og doble energieffektivisering innen 2030, redusere utslipp av metan raskere og øke farten i innføring av teknologier som karbonfangst og lagring. Landene som deltok fremhevet også viktigheten av å bevare og beskytte naturen og stoppe avskoging innen 2030. Møtet understreket samtidig viktige milepæler som må nås for å opprettholde 1,5°C-målet: Verdens utslipp

Indikatorer

GRI 201: Økonomiske resultater 201-2 Økonomiske implikasjoner og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer GRI 302: Energi 302-1 Energiforbruk i organisasjonen 302-2 Energiforbruk utenfor organisasjonen 302-3 Energiintensitet

GRI 305: Utslipp

305-1 Direkte (scope 1) klimagassutslipp 305-2 Energiindirekte (scope 2) klimagassutslipp 305-3 Andre indirekte (scope 3) klimagassutslipp 305-4 CO2-utslippsintensitet

305-5 Reduksjon av klimagassutslipp

må ha nådd toppen i 2025 og deretter reduseres med 43 % innen 2030, og med 60 % innen 2035. I 2050 må de være netto null. Det er også enighet om styrket innsats for klimatilpasning, klimafinansiering og -støtte samt klimarelatert tap og skade.

EU har mål om at Europa skal bli et konkurransedyktig, ressurseffektivt nullutslippskontinent innen 2050. Strategien European Green Deal ble lagt frem av EU-kommisjonen i 2019 for å løse klima- og miljøutfordringer, og klassifiseringssystemet EUtaksonomien skal styre grønne investeringer mot aktiviteter som bidrar til å nå målene i European Green Deal. Da to av EU-taksonomiens seks miljømål er knyttet til klima, må alle bærekraftige virksomheter forholde seg til klimaendringer og klimatilpasning.

Når sikkerhet, klima og handel veves tettere sammen, og det multilaterale samarbeidet er under press, blir det politiske samarbeidet i Norden enda viktigere. De nordiske regjeringene har satt mål om at Norden skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region. Gjennom samarbeid og koordinering skal Norden gå foran i den grønne omstillingen og bidra til at Parisavtalens klimamål kan nås. Mange av løsningene finnes allerede, men må oppskaleres. De nordiske landene fremhever blant annet at de vil

• opprettholde og forsterke en høy karbonpris
• stimulere grønn og konkurransedyktig industri og næringsvirksomhet
• fremme karbonlagring i skoger, jordgrunn og geologiske formasjoner, og samtidig arbeide for en biobasert økonomi
• akselerere skiftet til en mer sirkulær økonomi

Påvirkning fra virksomheten

Asfaltfabrikker, pukkverk og maskiner brukt i prosjektene står for de største andelene av Veidekkes egne klimagassutslipp. Av utslippene fra Veidekkes egen virksomhet i 2023 sto asfalt for 46 %.

94 % av de øvrige klimagassutslippene i verdikjeden foregår oppstrøms og nedstrøms. Den største andelen av dette er kjøp av varer og tjenester, for eksempel betong, stål, bitumen, tekniske installasjoner og transporttjenester.

Energiforbruk gjennom byggets levetid er også en stor kilde til utslipp. I Norge er elektrisitet den primære energikilden til oppvarming, i tillegg til fjernvarme, mens det i dag er begrenset egenproduksjon og selvforsyning fra andre energikilder, som solenergi og jordvarme. Se også side 147–155.

Norges og Sveriges nasjonale klimaregnskaper summerer opp klimaregnskap for skog og arealbruksendringer og inngår i de nasjonale klimamålene. Veidekkes klimaregnskap er fra 2023 utvidet til også å omfatte utslipp knyttet til arealbruksendringer (FLAG, dvs. Forest, Land and AGriculture). Karbonholdige arealer, som skog og myr, som omdisponeres til utbyggingsformål, fører til klimagassutslipp og reduserer arealets fremtidige opptak av klimagasser.

Veidekkes produksjon av asfalt, pukk og grus bidrar direkte til arealbruksendring. Den største kilden til klimagassutslipp grunnet arealbruksendringer i Veidekke er infrastruktur og byggeprosjekter, men i slike prosjekter har konsernet begrenset mulighet til å påvirke hvilket areal som benyttes. I 2024 vil Veidekkes klimamål bli oppdatert til å inkludere FLAG-utslipp.

Retningslinjer og forpliktelser

Konsernet har satt mål om å redusere klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen og nå netto null utslipp gjennom hele verdikjeden innen 2045. På veien dit har Veidekke satt et kortsiktig mål om å halvere utslippene innen 2030. Som første entreprenørselskap i Skandinavia, fikk Veidekke i 2022 både netto null-mål og kortsiktig klimamål verifisert av Science Based Target initiative. Selskapet forpliktet seg allerede i november 2015 til

Reduksjon av tCO2e i egen virksomhet (scope 1 og 2)

Veidekke har arbeidet med å utvikle en overgangsplan klima knyttet til klimamål 2030 og mål om netto null utslipp per 2045. Figurene på denne og neste side illustrerer identifiserte tiltak som gjør at selskapet innfrir sine mål. Referanse til ESRS opplysningskrav E1-4 – Klimamål, AR31.

å drive virksomheten i samsvar med Parisavtalen, som ett av de første av selskapene på Oslo Børs.

Klima- og miljøpolicy er besluttet av konsernledelsen og sier at Veidekke skal være bransjeledende i å redusere klimagassutslipp og ivareta miljøet. Dette innebærer blant annet å ha en førevar-tilnærming til miljøutfordringer, ta initiativer til å ta større miljøansvar og oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi. Policyen er i tråd med UN Global Compacts prinsipper for ansvarlig næringsliv, som Veidekke har signert.

Konsernets etiske retningslinjer legger vekt på å ta

riktige valg for miljø og klima. Disse retningslinjene er førende både for ansatte i Veidekke, innleid personale og leverandører og påpeker at det er et personlig ansvar å være faglig oppdatert, overholde krav og prosedyrer og melde videre dersom miljøprinsippene blir brutt.

Slik jobber Veidekke for å redusere klimagassutslipp

Klimahensyn er integrert i Veidekkes strategi og styringssystemer. Konsernstrategien angir klima som én av tre bærebjelker for å oppnå lønnsomhet og konkurransekraft. Fra 2021 er det innført klimabudsjett for konsernet, brutt ned på virksomhetsnivå. Budsjettet er beskrevet senere i dette kapittelet (se også figur på denne og neste side).

Styret er øverste ansvarlige for klimaarbeidet i konsernet. Ansvaret for løpende oppfølging ligger hos konsernledelsen, mens virksomhetsområdene har ansvar for å iverksette og følge opp tiltak som sikrer at ambisjonene for bærekraft og samfunnsansvar oppfylles.

Veidekke skal være pådriver for overgangen til nullutslippssamfunnet og aktivt fremme gode klimaløsninger i sin kontakt med kunden. Mens endringer i samfunnet vil kreve tydelige

prioriteringer og modige valg i årene fremover, gir de samtidig muligheter til å nyttiggjøre Veidekkes innovative og involverende kultur og ingeniørkompetanse. Konsernet jobber for å utvikle forretningsmodellen, slik at den får minst like høy relevans i en netto null-økonomi som i dag.

For å kunne nå netto null utslipp innen 2045, skal Veidekke årlig kutte klimagassutslippene lineært til halvering i 2030. Frem mot 2025 vil konsernet bytte til fossilfrie/utslippsfrie energibærere, gjøre bevisste valg av materialer og ressursbruk, drive produktutvikling og innovasjon og utvikle prosjektporteføljen. Videre mot 2030 og 2045

Reduksjon av tCO2e oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden (scope 3)

skal tiltakene fra perioden før videreutvikles og akselereres, og Veidekke vil ta i bruk ny teknologi og se på nye forretningsmodeller. Restutslipp skal nøytraliseres gjennom karbonfangst og andre metoder som fjerner klimagasser fra atmosfæren.

For å sikre at Veidekke og verdikjeden reduserer klimagassutslippene i tråd med klimamålene, er det utviklet en handlingsorientert overgangsplan klima som oppdateres minst årlig, fortrinnsvis i årets første kvartal. Stadig flere av Veidekkes prosjekter etablerer klimaregnskap og legger planer for å redusere utslippene i hele verdikjeden, og stadig

flere prosjekter blir også sertifisert i tråd med ordninger som har kriterier for miljø og klima.

Veidekke ser allerede mange nye forretningsmuligheter som kan lede til en enda tydeligere rolle i det grønne skiftet, og har, med dette for øye, etablert nye forretningsområder, som Veidekke Sirkulær, Veidekke Grønn Inkubator og Veidekke Havvind. Konsernet har klare ambisjoner om å bli en viktig del av verdikjeden for flytende havvind og er allerede med i en større mulighetsstudie for de flytende fundamentene for vindturbiner.

Det er likevel i hvert enkelt prosjekt de fleste mulighetene ligger. Eksempelvis bygger Veidekke Cissi Klein videregående skole i Trondheim med 100 % ekstremlavkarbonbetong, såkalt CEM IIIB. Det halverer utslippene fra den største utslippskilden i et byggeprosjekt – betong. Veidekke prefab omstilte produksjonen i 2023 til å levere samtlige produkter med betong med lavest mulig utslipp. Begge eksempler er blitt mulig gjennom lokal ledelse som setter retning og gir rom for innovasjon, og team som påvirker ambisjoner og finner løsninger.

For å forberede organisasjonen på endringene som

kommer, er bærekrafttemaer innlemmet i kurs og opplæringstiltak. Gjennom den obligatoriske opplæringen Velg rett lærer ansatte å utfordre kunden til å ta gode klimavalg, og kurs fra Veidekkeskolen, som lederopplæringen Horisont og kurset Perspektiv for prosjekteiere, gir opplæring i temaene bærekraft og sirkulærøkonomi. Årlig arrangerer Veidekke skandinavisk miljødag, som i år ble rettet mot kunder, med felles digital sending og lokale kundearrangementer.

Om konsernet skal nå sine ambisiøse klimamål, må utslippene kuttes i hele verdikjeden.

Veidekke er en stor aktør i bransjen og erkjenner ansvar og ser muligheter for å gjøre en positiv forskjell. Det er økende dialog med leverandører og samarbeidspartnere om produktenes klimapåvirkning. Samtidig må Veidekke selv bruke ressurser og kompetanse på en måte som gir gode og varige løsninger, blant annet ved å utfordre kunden og gi råd som skaper merverdi.

Veidekke tilbyr tjenester som bidrar til å begrense samfunnets klimagassutslipp innenfor utbygging av fornybar energi, vei og bane, rehabilitering av bygg og infrastruktur og oppføring av nybygg av høy kvalitet. Selskapet utfører prosjekter som bidrar til at samfunnet tilpasses kommende klimaendringer, blant annet gjennom tiltak for å hindre eller redusere skade på bygninger og annen infrastruktur, og ser til EU-taksonomien og sertifiseringsordninger for å bygge bærekraftig.

Effekt av tiltakene

Klimagassbudsjettet for Veidekke-konsernet er brutt ned på virksomhetsnivå. Etterlevelse av utslippsbudsjettene blir fulgt opp på linje med økonomiske mål og HMS-mål, og både bærekraftlenket lån (selskapsnivå) og økonomiske lederinsentiver er knyttet til klimagassbudsjettet.

Veidekke måler utviklingen mot klimabudsjett og de besluttede KPI-ene hvert kvartal (scope 1 og 2) og årlig (scope 3). Ansvaret for å analysere tallene og iverksette nødvendige tiltak ligger hos virksomhetsområdene.

Veidekkes klimamål er

• 2045 (langsiktig): Netto null klimagassutslipp gjennom hele verdikjeden (scope 1, 2 og 3)
• 2030 (kortsiktig): Halvering av klimagassutslipp i scope 1 og 2 fra basisår 2018 og i scope 3 fra basisår 2020

Veidekke planlegger å oppdatere sine klimamål gjennom SBTi i løpet av 2024. Da skal også FLAGutslipp tas med.

Veidekkes egne klimagassutslipp har vist nedadgående trend siden 2018 og ble redusert med i gjennomsnitt 9 % per år i perioden 2018–2023. De viktigste årsakene til reduksjonen er skifte til fossilfrie energibærere på asfaltverk, overgang fra diesel til HVO som drivstoff for maskiner og kjøretøy samt endringer i prosjektporteføljer. Veidekkes utslipp er godt innenfor klimabudsjett både for scope 1 og 2 og for scope 3. Utviklingen i klimagassutslipp for de siste tre årene omtales på side 147–155. Se også side 5.

Den årlige revideringen av Veidekkes overgangsplan klima mot 2030 og 2045 ventes å gi innspill til nye tiltak og styrke erkjennelsen av at det er avgjørende å sette inn tiltak tidlig nok.

For å oppnå tilstrekkelige utslippskutt tidsnok, trengs det mer kunnskap i hele verdikjeden. Mens mange leverandører og materialgrupper har gode data i sine miljøvaredeklarasjoner (EPDer), er andre helt i startfasen av arbeidet, og Veidekke vil derfor øke sitt engasjement mot leverandørleddet.

Å finne frem til gode løsninger fordrer tidlig involvering og samspill med kunde og andre samarbeidspartnere i designfasen av prosjektet. Selv om stadig flere kunder stiller høye klimakrav, mener Veidekke det trengs flere ambisiøse kunder som legger bedre til rette for innovasjon. Dette behovet forsterkes med innføringen av EUtaksonomien og mer ambisiøse miljøsertifiseringsordninger. Konkurranse om å få de laveste klimagassutslippene vil også kunne gi fortgang i den grønne omstillingen, for eksempel gjennom mekanismer som setter en pris på utslipp.

For å nå netto null innen 2045, haster det med å kutte utslipp. Men det trengs innovative løsninger for å oppnå klimaeffekt gjennom hele levetiden til

bygg eller infrastruktur. For eksempel vil det kunne oppstå dilemmaer der man må vurdere å akseptere større utslipp ved bygging for å redusere de totale utslippene i byggets levetid. I 2023 kunne Veidekke, som første selskap i verden, produsere asfalt med kun hydrogen som energikilde. Prosjektet i Kristiansund er gjennomført i tett samarbeid med det tyske industrikonsernet Benninghoven og er støttet av Enova, og det er første gang asfalt produseres uten klimagassutslipp.

Selv om antallet øker, er det fremdeles få kunder og leverandører som søker å sette mål i tråd med vitenskapen. Veidekke mener vitenskapsbaserte mål vil lede til at man jobber med de tiltakene som monner mest og vil støtte sine samarbeidspartnere i å sette seg mål i tråd med SBTis kriterier.

Samarbeid med interessenter

Veidekke søker løsninger på miljøutfordringer gjennom innovasjon og samarbeid. Konsernet vil redusere egne utslipp der det er mulig, men vil samtidig bruke sin kompetanse og ekspertise til å hjelpe kunder og leverandører å tilpasse seg netto null-samfunnet og redusere sitt klimaavtrykk.

90 % av klimagassutslippene knyttet til Veidekkes virksomhet skjer i scope 3, altså oppstrøms og

nedstrøms i verdikjeden. For å nå sine egne mål, må konsernet derfor samarbeide tettere med de partnerne som har størst påvirkning på utslippene. Veidekke har blant annet innført «grønne samtaler» med sine kunder i Sverige, og på innkjøpssiden er det innledet «grønne samtaler» med leverandørene for å oppmuntre dem til å utvikle mer bærekraftige produkter og tjenester i samspill med Veidekke.

I dialogen med investorer er temaene bærekraft, overgangsplan klima , risiko og muligheter gjengangere. Investorinitiativer som CDP og direkte investordialog er med på å påvirke Veidekkes arbeid for å redusere klimagassutslipp, for eksempel i form av mål, forpliktelser og kartlegginger.

Veidekke søker dialog med bransjeorganisasjoner, myndigheter og NGOer for å påvirke bransjens

rammebetingelser. Hensikten er at hele bransjen skal kunne nyttiggjøre seg kjente løsninger som gir lavest mulig klimaavtrykk og skal ha mekanismer til rådighet som sikrer innovasjon.

Konsernet deltar i organisasjoner og samarbeid for å redusere klimagassutslipp fra bygg og anlegg. Veidekke er strategisk partner med Miljøstiftelsen Zero Emission Resource Organisation (ZERO) og Skift og er representert i en rekke styrer, som i Grønn Byggallianse, som fremmer hensyn til miljø og bærekraft innenfor bygg, anlegg og eiendom i Norge. I den norske Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) leder Veidekke utvalget for klima, energi og miljø. EBA tar aktivt del i den norske regjeringens klimapartnerskap med næringslivet.

Biologisk mangfold

Hvorfor er temaet vesentlig?

Naturen er grunnlaget for alt liv på jorda. Den gir oss livsnødvendige produkter og tjenester – som mat, energi, ren luft, rent vann, materialer og naturlig vern mot eksempelvis flom. En mangfoldig og robust natur er vår beste forsikring mot konsekvensene av klimaendringene og en sentral forutsetning for verdensøkonomien.

Avskoging, arealendringer og tap av naturmangfold viser at vi har overskredet flere av jordens tålegrenser og utgjør, sammen med klimaendringene, de største miljøutfordringene verden står overfor. Bransjeaktører som Veidekke har ansvar for å forvalte naturen på en bærekraftig måte og bidra til å begrense og helst snu tap av natur.

FNs naturpanel, som samler det viktigste vitenskapelige grunnlaget om biologisk mangfold, slo i sin første hovedrapport fra 2019 alarm om store og hurtige

Indikatorer

GRI 304: Biologisk mangfold 304-2 Betydelig påvirkning på biologisk mangfold fra aktiviteter, produkter og tjenester

tap av naturmangfold. I desember 2022 vedtok FNs naturtoppmøte Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (Naturavtalen) om bruk og forvaltning av naturmangfold. Hensikten med avtalen er å redde og bevare verdens natur- og biomangfold. Å bevare naturskog, og særlig tropisk regnskog, er avgjørende for å begrense global oppvarming og bevare naturens biologiske mangfold.

I 2023 ble EU-parlamentet og medlemslandene i EU enige om en lov som skal sikre naturmangfold og gjenoppretting av natur i den europeiske unionen. Loven forplikter medlemslandene til å gjenopprette naturen i minst 20 prosent av EUs landareal og en like stor andel av unionens havområder innen 2030.

Veidekkes aktivitet både påvirker og avhenger av naturen. Tap av naturmangfold medfører risiko knyttet til ressurstilgang, økosystemtjenester og prisøkninger. Når Veidekke ønsker å utvikle en sirkulær forretningsmodell, er det både av hensyn til naturen og for å redusere forretningsrisiko.

Påvirkning fra virksomheten

De største driverne bak naturtap er arealendringer og overhøsting. Bransjen påvirker naturmangfoldet direkte, gjennom arealbruksendringer og

opparbeidelse av anlegg, og indirekte, gjennom miljøpåvirkningen fra utvinning av ressurser til konstruksjoner. Skogen, som er en særlig viktig ressurs i bygg- og anleggsbransjen, påvirkes for eksempel gjennom innkjøp av trevarer og gjennom arealbeslag forbundet med utbygging av infrastruktur og annen virksomhet. Her i Norden har ikke-forvaltede og tilsynelatende uproduktive økosystemer, som alpine naturtyper og våtmarker, en betydelig evne til å binde og lagre karbon. Når jord og vekster fjernes eller flyttes i forbindelse med bygging, kan det medføre utslipp av betydelige mengder karbon i atmosfæren.

I Norden er nedbygging, oppstykking og gjengroing av naturområder den viktigste grunnen til at naturtyper og arter står i fare for å forsvinne. Av landområdene som bygges ned i Norge utgjør skog 75 %, dyrket mark 14 % og innmarksbeite 7 %. De to viktigste driverne bak nedbygging er bebyggelse som hus og hytter (43 %) og veibygging (26 %). I tillegg kommer kraftlinjer, idrettsarenaer, grustak og steinbrudd, massedeponier, lagerplasser m.m.

Veidekke eier enkelte driftseiendommer der virksomheten driver asfaltverk og produserer pukk og grus. I tillegg brukes kundens tomter under utførelse av bygge- og anleggsprosjekter. Det er konsernets

industri- og infrastrukturvirksomhet som har størst direkte negativ påvirkning på arealer, for eksempel gjennom veibygging, som vanligvis krever større arealendringer. Veidekke bruker og påvirker arealene i hele verdikjeden – oppstrøms, gjennom innkjøp av produkter som brukes i prosjektene, i selve produksjonen, og nedstrøms, gjennom den videre bruken av bygg og anlegg etter overlevering til kunde.

Håndtering av masser medfører risiko for negativ påvirkning på stedegen natur gjennom å spre invaderende fremmedarter. De skandinaviske landene, der Veidekke har sin virksomhet, har strenge lover for fremmedarter. Den norske naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer stiller krav til aktsomhet for å unngå spredning og skade på biologisk mangfold.

Ikke all påvirkning er negativ. Enkelte prosjekter gir mulighet til å øke arealets økologiske verdi, for eksempel gjennom å tilføre økologisk verdi til arealer som til nå har vært «grå».

Retningslinjer og forpliktelser

Veidekke skal i tråd med sine policies være bransjeledende i å redusere klimagassutslipp og ivareta miljø, ved blant annet å ivareta naturmangfoldet.

Veidekke har i dag konsernpolicyer for klima og miljø og mot avskoging, og disse skal utvides til å omfatte biologisk mangfold og økosystemer. Konsernpolicyene er besluttet av konsernledelsen og gjelder gjennom hele verdikjeden.

Klima- og miljøpolicyen legger vekt på å ha en førevar-tilnærming til miljøutfordringer, ta initiativ til å fremme miljøansvarlighet samt utvikle og anvende miljøvennlig teknologi, i tråd med prinsippene i UN Global Compact.

Konsernpolicy mot avskoging sier at Veidekke i sin produksjon og i kjøp av varer og tjenester skal bidra til å stanse avskoging og konvertering av naturlige økosystemer. Det innebærer både å stille strenge krav ved kjøp av trevarer og å gjøre selskapets interessenter mer oppmerksomme på konsekvensene av avskoging. Ved kjøp av trevarer skal man tilstrebe å

• benytte løsninger og arbeidsmetoder som sikrer effektiv ressursbruk
• prioritere ombruk og materialgjenvinning fremfor produkter som medfører førstegangsbruk av ressurser
• kjøpe tredjepartssertifiserte produkter
• prioritere lokalt produserte materialer, altså Norden fremfor Europa og Europa fremfor øvrige verdensdeler

Policyenes forpliktelser omfatter også ivaretakelse av urfolks rettigheter.

Alle virksomhetsområdene skal, ved kjøp av trevirke og biodrivstoff, iverksette tiltak for å nå målene som er gjengitt på side 123.

Slik jobber Veidekke med biologisk mangfold Styret er øverst ansvarlige for arbeidet med biologisk mangfold i konsernet. Ansvaret for løpende oppfølging ligger hos konsernledelsen. For eksempel er etterlevelse av policy mot avskoging et linjeansvar, med konsernsjefen som øverst ansvarlige. Veidekkes ledelsessystem skal, med henblikk på å forbedre miljøresultatene, gi oversikt over hvordan miljøet påvirkes av konsernets virksomhet og gjennom produktets verdikjede og livsløp. Miljø er integrert i virksomhetsområdenes styringssystem. Hele den norske og deler av den svenske virksomheten er ISO 14001-sertifisert. Det tas miljøhensyn gjennom hele produksjonslinjen, i planlegging og gjennomføring av prosjekter og i innkjøp av produkter og materialer.

Veidekke etablerer kompetanse på å gjøre vurderinger i tråd med tiltakshierarkiet og bygger ifølge sertifiseringer og miljøoppfølgingsplaner i prosjektene. Å gjøre vurderinger i tråd med tiltakshierarkiet innebærer å søke å unngå skade på klima og natur.

Der det ikke er mulig, skal skaden begrenses og arealene istandsettes. Kompensasjon er kun aktuelt dersom de øvrige tiltakene ikke er mulige eller tilstrekkelige.

Andelen bærekraftsertifiserte bygg- og anleggsprosjekter er økende, og Veidekke forventer at sertifiserte prosjekter vil utgjøre en enda større andel av omsetningen fremover. Med hensyn til arealbruk, oppfordrer standarden BREEAM-NOR til å bruke areal som allerede er utbygget og unngå areal som har økologiske kvaliteter. Et byggeprosjekt som berører urørt natur, vil heller ikke være i tråd med EU-taksonomien.

I sertifisering av bygg- og anleggsprosjekter er påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer blant faktorene som vurderes. Sertifisering medfører blant annet å kartlegge områdets økologiske verdi, i form av prioriterte naturområder og rødlistearter, og lage planer for å ta vare på eksisterende verdier samt kompensere eller øke det biologiske mangfoldet i prosjektet.

Stadig flere av Veidekkes prosjekter kartlegger økologisk verdi og legger planer for å minimere påvirkning og ivareta, eller helst øke denne verdien. Det er ikke tillatt å innføre fremmede arter gjennom Veidekkes prosjekter, og i forbindelse

med massehåndtering og beplanting har dette høy oppmerksomhet, også utover det som er lovkrav. Mange av de mest sentrale materialressursene i virksomheten, som trevirke og materialer til kjøkken og gulv, kommer fra skogen. Så vel høsting av råvarer som produksjon av produkter og emballasje skal foregå på en bærekraftig måte.

Fremover vil natur som finansiell risiko og mulighet stå høyere på agendaen. Veidekke er i gang med å kartlegge sin avhengighet av og påvirkning på naturen i tråd med kjente rammeverk som TNFD (Taskforce on Nature-related Financial Disclosures), IUCN (International Union for Conservation of Nature) og Science Based Targets Network (SBTN) samt tilsvarende krav i CSRD. Konsernet vil se på muligheten for å sette mål i tråd med vitenskapen, for eksempel gjennom SBTN-rammeverket. Se ellers oversikt over naturrisiko på side 191.

I enkeltprosjekter gjennomfører Veidekke allerede tiltak som bidrar positivt til biologisk mangfold, som infrastruktur med viltoverganger, parker, grøntområder og økologiske løsninger i bymiljø samt restaurering av natur. Dessuten bidrar sirkulær økonomi til å ivareta naturmangfold, ved at ressurser gjenvinnes og inngår i et kretsløp der minst mulig går til spille.

Effekt av tiltakene

Veidekke er i ferd med å etablere rutiner for å identifisere sin påvirkning på naturen, og analyserer sine aktiviteter gjennom utvalgte piloter.

Konsernet vil rapportere åpent og regelmessig om forhold som berører biologisk mangfold og økosystemer gjennom for eksempel CDP Climate og CDP Forest. Eksempler på parametere for oppfølging er rødlistede arter og fremmedarter. Det rapporteres årlig på konsernkrav knyttet til avskoging, og kravene blir innarbeidet i kontrakter med aktuelle leverandører. Miljøsertifiserte prosjekter, som BREEAM, blir fulgt særskilt opp gjennom tredjepartsrevisjon.

Veidekkes mål for natur er:

• Netto null klimagassutslipp (se side 119)
• Stanse avskoging
• − 100 % tredjepartssertifisert trevirke innen 2025 (FSC-sertifikat prioriteres fremfor PEFC, SFI med CoC, CSA)
• − 100 % sporbarhet innen 2025
• − 100 % bærekraftig biodrivstoff uten palmeolje

Andelen FSC- og PEFC-sertifisert trevirke var 85 % i 2023, mot 77 % i 2022. Konsernet stiller krav til at bærekraftig biodrivstoff ikke skal ha innslag av palmeolje, og dette kravet ble oppfylt i 2023. Arbeidet med å oppfylle kravene knyttet til avskoging pågår kontinuerlig.

Mål og indikatorer for biologisk mangfold vil bli utviklet videre i tiden fremover.

Erfaringene som er høstet til nå brukes til å heve kunnskapen i organisasjonen. Kunnskap om naturmangfold og biologisk mangfold er tatt inn i Veidekkes lederopplæring, gjennom opplæringstiltakene Horisont (topplederutdanning) og Perspektiv (rolletilpasset opplæring).

Klima og natur var gjennomgangstemaer for Veidekkes skandinaviske miljødag 2023, som tok steget fra intern digitalsending til et kundearrangement i flere kanaler. Investorer, kunder og NGOer som Sabima og Zero bidro med innlegg og kunnskap i en digital sending som ble fulgt opp med kundedialog lokalt.

Samarbeid med interessenter

Veidekke har god dialog med leverandører og relevante interesseorganisasjoner. I et prosjekt om naturrisiko i regi av Sabima og PWC har konsernet, sammen med kunder og andre selskaper, bidratt i utarbeidelsen av «Naturpositiv ledelse» – en praktisk veileder til arbeid med naturrisiko i næringslivet.

Fremover ønsker Veidekke å innlemme hensyn til naturmangfold i kontrakter og avtaler. Før prosjektet starter, kan Veidekke og leverandører sammen kartlegge hva leverandøren proaktivt kan bidra med for å underbygge naturmangfold. Leverandører kan prekvalifiseres med hensyn til biologisk mangfold, og konsernet vil løpende evaluere og følge opp utviklingen ved å adressere temaet i regelmessige leverandørmøter.

Gjennom EBA har Veidekke signert forpliktelsen om ti strakstiltak for entreprenører, som inkluderer ivaretakelse og styrking av biologisk mangfold. Arealplanlegging i statlig og kommunal regi må legge til rette for å unngå eller redusere tap av biologisk mangfold, for eksempel i forbindelse med veianlegg som fragmenterer leveområdene for dyreliv og planter. Mange skadereduserende tiltak må på plass fra planleggingsfasen, men mye kan også gjøres i gjennomføringen, gjerne i dialog med byggherren.

Veidekke er strategisk partner med Miljøstiftelsen Zero Emission Resource Organisation (ZERO) og Skift. I dialog med investorer er bærekraft, inkludert naturrisiko og -muligheter, et gjentakende tema. Investorinitiativer som CDP og direkte dialog med investorer påvirker hvordan Veidekke arbeider med temaet, for eksempel i form av mål, forpliktelser og kartlegginger.

Materialforbruk og sirkulærøkonomi

Hvorfor er temaet vesentlig?

Sirkulær økonomi handler om å omarbeide den lineære økonomien til et system som eliminerer avfall, holder ressurser i bruk og regenererer naturens økosystemer. I dag er gjenbruksgraden lav og potensialet for forbedring tilsvarende stort. Ved å slanke, bremse, lukke og regenerere ressursstrømmene, kan vi bruke mindre av ressurser og redusere utslippene til jord, vann og luft.

Indikatorer

GRI 301: Materialer 301-1 Forbruk av materialer etter vekt eller volum 301-2 Forbruk av resirkulerte innsatsmaterialer GRI 306: Avfall

306-1 Avfallsgenerering og avfallsrelaterte påvirkninger av betydelig omfang 306-2 Håndtering av avfallsrelaterte påvirkninger av betydelig omfang 306-4 Avfall til materialgjenvinning 306-5 Avfall til energigjenvinning og deponi GRI 308: Miljøvurdering av leverandører 308-1 Nye leverandører som ble vurdert opp mot miljøkriterier

Helt siden den industrielle revolusjonen, har økonomisk utvikling vært bygget på rik tilgang til naturressurser, som ble omsatt i lineære verdikjeder gjennom uttak, produksjon, bruk og kast. Globalt blir det hvert år brukt mer enn 100 milliarder tonn mineraler, metaller, fossilt brennstoff og biologisk masse, hvorav bare en liten andel går tilbake i kretsløpet.

Uttak og bearbeidelse av naturressurser er tredoblet i de siste 50 årene, ifølge rapporten Global Resources Outlook 2019 fra International Resource Panel (IRP). Panelet sammenstiller eksisterende kunnskap fra internasjonale forskningsmiljøer om ressurser som biomasse, fossile brensler, metaller, mineraler, vann og landarealer. For å redusere uttaket av naturressurser, anbefaler ressurspanelet å legge om til en sirkulær økonomi, der naturressurser og produkter utnyttes effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt.

Omstilling til sirkulærøkonomi er et sentralt virkemiddel i EU og utgjør ett av EU-taksonomiens seks miljømål. Bygg- og eiendomssektoren er ett av sju områder EU har pekt ut for sirkulær omstilling. I Norden har Nordisk ministerråd nedsatt en egen arbeidsgruppe for sirkulær økonomi. Den skal under støtte den nye nordiske visjonen for 2030 om å bli

verdens mest bærekraftige region. Sveriges nasjonale strategi for omstilling til sirkulær økonomi fra 2022 gjenspeiler disse prioriteringene, og den norske regjeringen har også etablert handlingsplan for sirkulær økonomi. I dag er vi likevel langt unna en sirkulær økonomi: Kun 2,4 % av norsk, 3,4 % av svensk og 4 % av dansk økonomi er sirkulær (mot 7,2 % globalt). Det betyr at en overveldende stor andel av ressursene som brukes til å dekke samfunns behov i Skandinavia, ikke returneres til kretsløpet.

For at vi skal holde oss innenfor planetens tålegrenser, må omstillingen akselerere i alle deler av økonomien. Veidekke opererer i en bransje med særlig høyt forbruk av materialer og andre ressurser. Bygg og anleggsbransjen står ifølge Circular Report Norway for 18,3 % av hele det norske fotavtrykket fra materialer, og bransjen genererer 20 % av alt avfall, hvorav bare 40 % materialgjenvinnes. Men det er klare tendenser i retning av en mer sirkulær bygg- og anleggsnæring i både Norge, Sverige og Danmark. Fremover må bransjen tilstrebe å rehabilitere fremfor å bygge nytt, samt å bygge bygg og infrastruktur med en andel resirkulerte materialer som har god kvalitet, får lang levetid og dessuten kan vedlikeholdes, rehabiliteres og gjenbrukes. BREEAM-NOR, den vanligste

sertifiseringsordningen med miljøambisjoner for bygg og anlegg i Norge, har oppdatert kravene sine i tråd med EU-taksonomien og belønner nå de prosjektene som ikke bare sorterer, men også gjenvinner, ombruker og minimerer avfall.

Påvirkning fra virksomheten

I dag har hele Veidekke-konsernet et høyt forbruk av råvarer og materialer. Blant annet tar Veidekke ut store mengder ikke-fornybare førstegangsressurser gjennom pukk og grusvirksomheten. I entreprenørvirksomheten går det med store mengder betong og konstruksjonsstål, og asfaltvirksomheten har høyt forbruk av innsatsfaktorer som bitumen.

Veidekke arbeider med resirkulering eller gjenbruk av blant annet asfalt, betong, tegl, masser og plast, men konstaterer at overgangen fra lineær til sirkulær økonomi ennå er i startfasen. Selv om gjenbruken av materialer øker i nye prosjekter, er det bare en liten andel som går til gjenbruk når gamle bygg og konstruksjoner rives. Det er teknisk mulig å resirkulere all asfalt, men transport og andre hensyn gjør at det ikke alltid er praktisk mulig. Når masser gjenbrukes, må man dessuten ivareta risikoen for å spre eller øke konsentrasjonen av miljøgifter. I dag står jord- og muddermasser og bygg- og rivningsavfall for 90 % av avfallet fra den svenske bygg- og anleggsektoren. Det genereres også store mengder avfall ved nybygging, hvorav de største fraksjonene er masser, betong, trevirke og gips. Majoriteten av avfallet fra bygg og anlegg kildesorteres på prosjektet for, i prioritert rekkefølge, videre ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning eller deponi.

Retningslinjer og forpliktelser

Virksomheten søker å benytte fornybare og bærekraftige materialer, bruke energi, vann, arealer og andre ressurser ressurseffektivt samt å begrense eller eliminere utslipp, forurensning og avfall.

Veidekke ønsker å være bransjeledende i å redusere klimagassutslipp og ta vare på miljøet og støtter UN Global Compact, som krever at bedriften forholder seg føre var til miljøutfordringer, fremmer økt miljøansvar og oppmuntrer til å utvikle og anvende miljøvennlig teknologi. Konsernets etiske retningslinjer og policies om henholdsvis klima og miljø og avskoging stiller krav til å forebygge og ha kontroll på forurensning, ivareta naturmangfold, redusere ressursforbruket og aktivt fremme sirkulær økonomi. Disse dokumentene er førende både for Veidekke selv og for leverandører.

Generelt ventes søkelyset på gjenbruk å skjerpes fremover, både i sertifiseringsordninger og som følge av EU-taksonomien og enkelte lands lovkrav.

Slik jobber Veidekke med sirkulærøkonomi

Styret er øverst ansvarlige for arbeidet med ressursbruk og sirkulærøkonomi i konsernet. Ansvaret for løpende oppfølging ligger hos konsernledelsen. Hele Veidekkes norske og deler av den svenske virksomheten er ISO 14001-sertifisert. Det tas miljøhensyn gjennom hele produksjonslinjen, i planlegging og gjennomføring av prosjekter og i innkjøp av produkter og materialer.

Som produsent av produkter som asfalt og prefabrikkerte betongelementer har Veidekke stor påvirkning på materialforbruk og sirkulærøkonomi. I bygge- og anleggsprosjektene er det kontraktstyper som samspillskontrakter, totalentrepriser og offentlig–privat samarbeid (OPS) som gir best mulighet til å påvirke materialvalg. I stedet for alltid å kjøpe nytt, kan Veidekke etterspørre gjenbruksgrad i alle innkjøp. Selskapet har også dialog med start-ups som satser på utveksling av materialer mellom byggeplasser.

I tråd med konsernpolicy for klima og miljø, skal Veidekke bruke sin miljøkompetanse til å skape merverdi og utfordre og rådgi kunden til å redusere påvirkning på ytre miljø. Temaene bærekraft og sirkulær økonomi inngår i kurs under Veidekkeskolen, samt i lederutdanningene Perspektiv og Horisont.

Valg som tas når prosjektet utformes, har betydning gjennom hele livsløpet. For at bygg og anlegg skal kunne endres, oppskaleres eller gjenbrukes i fremtiden, legges det vekt på sporing av egenskaper og muligheter for demontering. Ved å designe sirkularitet inn i prosesser og produkter, kan Veidekke bidra til at bygget varer lengre og at det er enklere å vedlikeholde, reparere, oppgradere eller resirkulere. Dessuten vil selskapet foretrekke fornybare ressurser og materialer som er giftfrie, biobaserte og resirkulerbare.

Veidekke bidrar til å:

Bruke mindre

• Har påvirket endring i den norske betongforskriften, slik at det ikke brukes mer betong enn nødvendig
• Redusert materialbruk gjennom bevisste konstruksjonsvalg, for eksempel dekke og etasjeskillere

Bruke lenger

• I prosjekter der Veidekke får ansvar for lenger levetid, som i OPSer, kan levetiden på vei og

dekke økes gjennom å legge mer i grunnarbeid og innovasjon

• Tilbyr trekk av spunt, som ellers vil bli stående i bakken

Bruke om igjen

• Utstrakt bruk av resirkulert stål
• Gjenbruk av masser
• Overvåker og etterspør gjenbruksandel i innkjøp
• Har utviklet metode som gjør det mulig å bruke kun resirkulert tilslag i betong. Metoden er nå i bruk i tre prosjekter, blant annet i det nye hovedkontoret konsernet bygger på Ulven i Oslo.

Andre eksempler på tiltak iverksatt av Veidekke er:

• Veidekkes nye hovedkontor skal klassifiseres som grønt bygg i tråd med EU-taksonomien og sertifiseres etter BREEAM Excellent. Eksempler på sirkulære tiltak i bygget, er bærekonstruksjon i betong med 100 % resirkulert tilslag, redusert materialbruk i konstruksjon av dekke og etasjeskillere og gjenbruk av møbler og inventar fra det gamle hovedkontoret.
• Med støtte fra Enova, Forskningsrådet og andre, arbeider Veidekke med flere FoU-prosjekter som skal redusere negativ påvirkning fra asfaltvirksomheten. Et eksempel er å redusere klimagassutslipp fra asfaltproduksjon ved å bruke fornybart biogent materiale istedenfor oljebasert bitumen.

Treprodukter er fornybare, kan gjenbrukes eller gjenvinnes og blir stadig mer kortreiste. Massivtre binder karbon, krever lite fossil energi i fremstillingsprosessen og kan i stor grad produseres ved hjelp av bioenergi med biogene utslipp. Blant massivtrebyggene Veidekke hadde under oppføring i 2023, var Kallerud studentby i Gjøvik og Kvam skole i Norheimsund.

Samtidig forårsaker avskoging store klimagassutslipp. Å arbeide for å ivareta verneverdig naturskog og unngå å bruke eller lage produkter som leder til avskoging, bidrar til å nå klimamålene. Veidekke tillater ikke bruk av tropisk trevirke i egne prosjekter og fraråder også kunder å bruke det. FSC, PEFC eller tilsvarende sertifikater etterspørres for alt av trevirke og treprodukter. Se side 123.

Veidekke har tiltak for å redusere avfall og har gode systemer for avfallshåndtering og kildesortering. Alle prosjekter lager avfallsplaner og følger dem opp. Generelt er kildesorteringsgraden i Veidekke høy.

Det er Veidekkes strategi å investere selektivt i innovasjon og løsninger som støtter opp under det grønne skiftet. Datterselskapet Veidekke Sirkulær arbeider med gjenbruk, ombruk, resirkulering og andre komplekse problemstillinger knyttet til sirkularitet. Målet er å utvikle mer ressurseffektive og sirkulære forretningsmodeller som gjør det enklere for kunden å velge bærekraftig, styrker Veidekkes konkurransekraft og skjerper konsernets profil.

Effekt av tiltakene

Effekten av tiltak for å styrke sirkulærøkonomien blir målt årlig etter disse indikatorene:

• Andel gjenvunnet materiale i de viktigste materialinnkjøpene
• Andel gjenbruk i asfaltproduksjonen (Norge, Sverige)
• Andel vei på miljøasfalt (Norge, Sverige)
• Andel fornybar energi (scope 1 og 2, lokasjonsbasert metode)
• Antall fossilfrie/utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
• Mengde avfall til materialgjenvinning, energigjenvinning og deponi

Ansvaret for å analysere tallene og iverksette nødvendige tiltak ligger hos virksomhetene.

Knapphet på ressurser kan påvirke mulighetene og fremtiden for en virksomhet som bruker begrensede, ikke-fornybare ressurser. Veidekke ser at sirkulære forretningsmodeller kan ha stor oppside og arbeider med å forstå og utnytte mulighetene de sirkulære nøkkelprinsippene åpner opp for.

Selv om konsernet har gode rutiner og styring på avfallshåndtering i prosjekter og anlegg, trengs det bedre samlet oversikt og hyppigere rapportering. Alle Veidekkes avfallsleverandører prekvalifiseres med hensyn til å oppfylle minimumskriterier.

Samarbeid med interessenter

Veidekke har samarbeidsavtaler med organisasjonene Skift og ZERO. Samarbeidet omhandler blant annet rammebetingelser fra myndigheter og kunder, der sirkulær økonomi er et viktig tema. I årene fremover vil Veidekke intensivere sitt leverandørsamarbeid om gjenvinning. For eksempel har resirkulert tilslag i betong et enormt potensial.

Gjennom EBA har Veidekke signert forpliktelsen om ti strakstiltak for entreprenører, der ett av punktene er å anbefale og tilrettelegge for ombruk og materialgjenvinning – og gjerne sette mål for

disse. Samarbeidet gjelder også tilrettelegging for senere demontering av bygg og felles utnyttelse av avfallsstrømmer. Veidekke støtter også Ombruk.no og Sirkulær Ressurssentral i Oslo gjennom EBA. Veidekke Logistikkbygg har utviklet byggesett med ombruksanvisning og verktøy som overleveres kunde når bygget har gjort sin misjon der det står og skal demonteres og kunne settes opp på nytt et annet sted.

Veidekke Sirkulær har inngått samarbeidsavtale med AION om at plast fra byggeplasser samles inn og sendes direkte til AION for produksjon av nye produkter.

Veidekke søker å utnytte arbeidstøy mer effektivt ved å bytte klær mellom prosjekter, reparere fremfor å kjøpe nytt, og gjennom kreativ gjenbruk. Samarbeid med Sisters in Business, en sosial virksomhet som skaper arbeid for kvinner med innvandrerbakgrunn gjennom lokal tekstilproduksjon, har til nå resultert i at brukt arbeidstøy, rollups og presenninger fra Veidekke er blitt til pc-vesker, bager og toalettmapper.

Sosiale forhold

Veidekke er en pådriver for en seriøs bransje. Alle som jobber i og for Veidekke skal ha anstendige betingelser og et sikkert og godt arbeidsmiljø, der alle føler at de er trygge og blir respektert.

Arbeidsrelaterte skader

Hvorfor er temaet vesentlig?

Godt og systematisk HMS-arbeid reduserer skader og sykefravær, skaper trygghet, øker produktiviteten og styrker tillit og omdømme. Dokumentasjon og resultater av HMS-arbeidet inngår dessuten i premissene for å vinne kontrakter. Bygg- og anleggsbransjen har kjente risikoer forbundet med bestemte arbeidsoperasjoner. Veidekke må også ivareta risiko knyttet til underentreprenører som har oppdrag på Veidekkes prosjekter og arbeidsplasser. Regulering og oppfølging er nedfelt som lovkrav i arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften og loven om offentlige anskaffelser.

Som en stor aktør i den skandinaviske bygg- og anleggsbransjen har Veidekke en posisjon som forplikter. Det skal være trygt å jobbe for Veidekke, og kundene skal være trygge på at Veidekke

følger opp forpliktelsene sine. Konsernet jobber systematisk med oppfølging av helse, miljø og sikkerhet blant egne ansatte og underentreprenører.

Påvirkning fra virksomheten

Skader og alvorlige ulykker rapporteres til relevante tilsynsmyndigheter i respektive land. Dersom tilsynene finner at Veidekke ikke har fulgt opp forpliktelsene sine, kan det medføre bøter eller andre juridiske sanksjoner. Det kan igjen påvirke politiattesten Veidekke leverer i sine anbud og i ytterste konsekvens medføre at Veidekke ikke blir prekvalifisert til å levere anbud. Manglende oppfølging av skader og alvorlige ulykker kan dessuten påvirke omdømmet negativt.

Retningslinjer og forpliktelser

HMS-arbeidet styres etter prinsipper definert i

konsernets HMS-policy og i sikkerhetsplaner utledet fra HMS-strategien. Ansvar for at målene nås ligger hos virksomhetsområdene. HMS-policyen bygger på Veidekkes verdier og ambisjoner og er i tråd med myndighetskrav.

Ledere og ansatte som jobber i eller for Veidekke skal i det daglige arbeidet etterleve disse prinsippene:

Indikatorer

GRI 403: Arbeidshelse og sikkerhet

403-1 Styringssystem for arbeidsmiljø og sikkerhet 403-2 Prosess for å identifisere farer, vurdere risiko og undersøke hendelser 403-3 Bedriftshelsetjenester 403-4 Arbeidstakeres medvirkning og kommunikasjon om helse og sikkerhet på arbeidsplassen 403-5 Arbeidstakeres opplæring om helse

og sikkerhet på arbeidsplassen

403-6 Fremme av arbeidstakeres helse

403-7 Forebygging og reduksjon av HMSpåvirkninger hos tredjeparter

403-8 Ansatte og innleide som dekkes

av HMS-styringssystemet

403-9 Arbeidsrelaterte skader

• Vi bryr oss og tar vare på hverandre
• Vi sier ifra når vi oppdager situasjoner som kan sette liv og helse i fare
• Vi arbeider proaktivt for å hindre skader og helseplager
• Vi avbryter arbeidet i tilfeller der liv og helse er i fare
• Vi søker aktivt erfaring og planlegger arbeidet slik at risikoen for skader og helseplager er lavest mulig
• Vi kjenner og etterlever lover og regler
• Vi er forbilder for andre innenfor HMS

Slik jobber Veidekke med arbeidsrelaterte skader

Alle prosjekter og kontrakter legger til rette for at alle medarbeidere, også underentreprenører, kan arbeide sikkert og effektivt. HMS-strategien som ble besluttet i 2021, beskriver tiltakene organisasjonen skal iverksette frem mot 2025 for å nå målet om 0 alvorlige skader og 20 % årlig skadereduksjon. Strategien gjelder hele konsernet.

	Resultater
Mål frem mot 2025	2023	2022	2021
0 alvorlige skader	2	2	0
20 % årlig skadereduksjon	10,1 %	9,8 %	8,9 %

Veidekkes HMS-mål 2021–2025

Med 2025-målene for øye, startet Veidekke i 2020 tre programområder med tilhørende tiltak:

• • Læring omfatter prosesser og verktøy for å sikre at hele organisasjonen lærer etter uønskede hendelser.
• • Risikostyring skal sikre at alle aktiviteter planlegges med lavest mulig risiko, gjennom bedre prosesser, nye verktøy og tydeligere krav.
• • Kultur skal bygge en sikkerhetskultur der alle tar ansvar for hverandre, engasjerer seg i hverandres sikkerhet, og dermed hjelper hverandre til å gjøre gode valg. Hensikten er å forebygge menneskelige feil, som forårsaker farlige situasjoner og svært ofte medvirker til ulykker.

Gjennom 2023 har Veidekke introdusert flere nye tiltak, utover de som allerede er iverksatt. Konsernet ser resultater av disse tiltakene, men er ikke tilfreds med måloppnåelsen. Alle de tre programområdene med tilhørende tiltak blir videreført frem mot 2025, men programområdet Læring vil i 2024 bli revitalisert for å styrke læringseffekten etter de mest alvorlige hendelsene.

H-verdi beregnes for egne ansatte og viser hyppighet av arbeidsulykker med skade. Skadehyppighet defineres som antall arbeidsulykker med skade per million produserte timer. H1 beregnes ut fra antall fraværsskader. H2 beregnes ut fra antall skader med fravær + antall skader med medisinsk behandling uten fravær + antall skader med alternativt arbeid. H1-verdi for 2023 var 4,8, mens H2-verdi var 9,9.

Typiske skader i Veidekke er kutt- og klemskader og fall fra lavere høyder. Konsernet har etablert barrierer for å hindre at uønskede hendelser resulterer i skader. Men for at barrierene skal være effektive, må de etterleves, og dette er et kontinuerlig arbeid.

Siden 2019 har Veidekke arbeidet med å digitalisere risikostyringsprosessen. Verktøyet Farehåndtering er implementert som en digital plattform for kontinuerlig erfaringsdeling og forbedring og inngår i en gjennomgående HMS-risikostyringsprosess. Det er lagt opp til gradvis implementering frem mot 2025, i tråd med Veidekkes strategi for risikostyring for perioden 2020–2025. Parallelt med implementering av verktøyet blir alle manuelle risikostyringsverktøy faset ut.

Alle medarbeidere, enten de er ansatt i Veidekke eller hos underentreprenører, kan rapportere uønskede hendelser, og Veidekke har etablert verktøy og aktiviteter for å gjøre det enkelt å rapportere. Hendelser rapporteres gjennom digital plattform i Veidekke-enheten der medarbeideren er ansatt eller har sitt oppdrag. Alle rapporter blir fulgt opp

av respektive enheter, og tiltak blir iverksatt ut fra alvorlighetsgrad, som definert i prosedyren «Standard for gransking og oppfølging av HMSavvik». Det kommuniseres tydelig at uønskede hendelser rapporteres for lærings- og forbedringsformål og ikke har negative konsekvenser for den som rapporterer. Interne og eksterne revisjoner skal sikre at systemene og aktivitetene som er etablert faktisk fungerer og etterleves.

Felles krav til sikkerhet er beskrevet i konsernets styrende dokumenter. Hvert virksomhetsområde har egne styringssystemer som skal etterse at konsernkrav blir iverksatt og fulgt opp i prosjektene.

At bygg og anlegg er en risikoutsatt bransje, er tydelig dokumentert i tilsynsmyndighetenes årsrapporter, og Veidekke har tatt på alvor det som avdekkes i granskinger både internt og i bransjen. Den hyppigste årsaken til hendelser er atferd. I sikkerhetsopplæringen blir det derfor lagt vekt på å forebygge skadesituasjoner gjennom å bygge en god sikkerhetskultur, der man personlig tar ansvar for egen og kollegers sikkerhet. I Veidekke er dette konkretisert i Samtale om sikkerhet og HMSavtalen. Sikkerhetskultur har flere ganger vært fokus for konsernets årlige HMS-uke. Se nærmere beskrivelser under GRI 403-5.

Flere vitenskapelige studier viser at riktige arbeidsmiljøtiltak som er kunnskapsbaserte og systematisk innarbeidet i bedriften, gir godt arbeidsmiljø og styrker produktivitet og lønnsomhet. Dette bygger også opp under Veidekkes visjon om flere gode arbeidsår for alle.

Effekt av tiltakene

For å bedømme fremgang bruker Veidekke disse målene og indikatorene:

Mål: 0 (null) alvorlige skader og 20 % reduksjon i totalt antall skader per år

Indikatorer:

• Rapportering av uønskede hendelser
• Før jobb-samtale/morgenmøter/SoS-samtaler/ brakkemøter
• Oppfølging av HMS-avvik
• Gjennomgående risikostyring

For at skadefrekvens skal fortsette å gå ned, er det nødvendig å kontinuerlig holde oppsikt med tiltakene som er innført og vurdere om de gir ønsket effekt.

Fortsatt god HMS-utvikling er en kontinuerlig prosess, der nye erfaringer, gode måleparametere og systematisk oppfølging av trender m.m. skal være indikatorer på om tiltak gir ønsket effekt.

Siden 2019 har Veidekke bygget en Power BI erfaringsdatabase som henter data fra avvikssystemene til alle virksomhetsområder. Databasen gir samlet oversikt over utviklingen i Veidekkes HMS-arbeid, med mulighet til å søke helt ned på prosjektnivå. Oversikten gir grunnlag for å bestemme hvilke aktiviteter som trenger ytterligere oppfølging sentralt eller lokalt. I tillegg peker den på muligheter for justeringer ut fra trender i kategoriene databasen samler data på.

Erfaringsdatabasen har gitt en helhetlig oversikt over trender og utvikling for skader og alvorlige ulykker. Det gjør at det er enklere enn før å se om det er enheter som skiller seg ut og bistå disse med oppfølging. Erfaringsdatabasen involverer lokale

HMS-ressurser i å ta sterkere eierskap til hva som legges inn, noe som har bidratt til å styrke kvaliteten på innrapporterte data. I henhold til gjeldende konsernstrategi for HMS er følgende tiltak iverksatt under programområdet "Læring":

• Felles digitale verktøy for effektiv erfaringsdeling
• Felles standard for gransking av ulykker
• Felles helhetlig læringsprosess
• Sikkerhetsmeldinger
• Ansvarsmatrise for lederoppfølging og tydelig beslutningsstruktur for oppfølging av HMS-avvik

Samarbeid med interessenter

Bygg og anlegg er en av de mest skadeutsatte næringene. Bransjen må forholde seg til at sikkerhet alltid er ferskvare – som skapes og gjenskapes

hver dag. Det var bakgrunnen da bransjen i Norge opprettet Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA), der aktører i bygg- og anleggsnæringen har felles mål om en skadefri næring. Deltakerne – byggherrer, rådgivere, entreprenører, fagforeninger, bransjeorganisasjoner, Arbeidstilsynet, m.fl. – er organisert i bredt sammensatte arbeidsgrupper, som jobber med konkrete problemstillinger som er viktige for den enkelte bedriften og for fellesskapet. Eksempler på slike problemstillinger er felles grunnleggende sikkerhetsopplæring, fallulykker, sikre løft og sikker elementmontasje.

Veidekke var aktiv pådriver i etableringen av SfS BA og deltar i flere arbeidsgrupper. I 2019 utviklet bransjen sammen et obligatorisk sikkerhetskurs

som beskriver de seks store fareområdene i bygg og anlegg. Opprettelsen av dette felles kurset har gjort det enklere for underentreprenørene å få gjennomført sikkerhetsopplæring, ettersom de slipper å ta mange forskjellige kurs alt etter hvem de er i oppdrag for.

I programområdet Risikostyring er krav til løfteoperasjoner et av satsingsområdene. Løfteoperasjoner har kjente risikoer og stort skadepotensial, og Veidekke har utviklet en kompetansetest for alle roller som er involvert i slike operasjoner. Dette arbeidet er delt med SfS BA, og kompetansetesten er i prosess til å bli et bransjefelles krav. Det er også utviklet en bransjefelles løfteveileder, som ble lansert i juni 2023.

Arbeidstakerrettigheter

Hvorfor er temaet vesentlig?

Arbeidslivskriminalitet innebærer brudd på menneskerettigheter, som utnyttelse av arbeidstakere og brudd på lover som regulerer lønns- og arbeidsforhold, skatter og avgifter. Svart arbeid, barnearbeid, tvangsarbeid, å hindre fri bevegelse av arbeidskraft og sosial dumping er andre eksempler på brudd på menneskerettigheter.

Veidekke bidrar til å løse viktige – ofte samfunnskritiske – oppgaver i privat og offentlig sektor. Den som bygger for samfunnet, bygger også på samfunnets tillit. Å være en pådriver for arbeids-

Indikatorer

GRI 409: Tvangsarbeid

409-1 Virksomheter og leverandører med betydelig risiko for tilfeller av tvangsarbeid GRI 414: Vurdering av sosiale forhold hos leverandører

414-1 Nye leverandører som ble vurdert opp mot sosiale kriterier

414-2 Negativ påvirkning på sosiale forhold i forsyningskjeden og tiltak som er iverksatt takerrettigheter er en forutsetning for å fortjene denne tilliten.

Påvirkning fra virksomheten

Som en stor aktør i bransjen er Veidekke i posisjon til å stille krav og påvirke bransjen i positiv retning, for eksempel gjennom å utfordre og veilede leverandører og forretningspartnere. Veidekke har identifisert følgende rettigheter som områder der selskapet i særlig grad kan påvirke egen virksomhet, underentreprenører og leverandører:

• bidra til rettferdige og gode arbeidsvilkår, herunder trygge og sunne arbeidsforhold, som rett til hvile, fritid og ferie
• forebygge diskriminering i arbeidsforhold og ved ansettelse
• bidra til organisasjonsfrihet, fagforeningsfrihet og streikerett
• HMS på arbeidsplassen
• forebygge barnearbeid, tvangsarbeid og slaveri

Retningslinjer og forpliktelser

Som et ansvarlig selskap respekterer Veidekke menneskerettighetene i egen virksomhet og i hele leverandørkjeden. Forretningsvirksomheten drives i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og de

ti prinsippene i UN Global Compact. Veidekke støtter opp om ILOs erklæring om grunnleggende rettigheter for arbeidstakere, som bl.a. omfatter organisasjonsfrihet, kollektiv forhandlingsrett og tiltak mot diskriminering og tvangs- og barnearbeid.

Veidekkes arbeid med menneskerettigheter er forankret i styre og konsernledelse gjennom deres eierskap til styringsdokumenter som etiske retningslinjer, policy for respekt for menneskerettigheter og policy for bærekraft og samfunnsansvar. Veidekke skal være pådriver for etterlevelse av menneskerettigheter og arbeider kontinuerlig med å forankre dette i virksomheten.

Slik jobber Veidekke med arbeidstakerrettigheter

Konsernet har etablert en prosess for å vurdere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for samtlige kategorier av leverandører. Prosessen bygger på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Fordi risikoen for arbeidslivskriminalitet er vurdert som høy i bygg- og anleggsbransjen, prioriterer konsernet tiltak og oppfølging av underentreprenører.

Veidekkes forretningsforhold hviler på tillit og

åpenhet. Leverandører og samarbeidspartnere er helt avgjørende for virksomheten, men kan også medføre risiko for at menneskerettigheter brytes. Risikoen håndteres gjennom å ha god kjennskap til partnerne og markedene. Konsernet forventer at leverandører og samarbeidspartnere deler Veidekkes holdning til etikk og etterlevelse, og at de følger gjeldende lovgivning, respekterer menneskerettigheter og etterlever etiske krav. Oppfølgingen innebærer at:

• Alle underentreprenører og leverandører skal akseptere og signere Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører. Retningslinjene inneholder krav til etterlevelse av menneskerettigheter, for eksempel arbeidsforhold, lønn, forbud mot tvangsarbeid samt organisasjonsfrihet. Veidekke stiller også krav til sine leverandører gjennom kontraktsfestede seriøsitetsbestemmelser.
• Alle Veidekkes underentreprenører og leverandører prekvalifiseres før de kontraheres. I prosessen blir ulike kriterier vurdert, som HMS, kvalitet, skatt og avgifter m.m.
• Materialleverandører som utgjør særlig risiko screenes jevnlig opp mot sosiale kriterier. Det blir også gjennomført onsite-besøk ved vurdering av enkelte nye leverandører.
• Veidekke gjennomfører kontroller av underentreprenører, basert på årlige risikovurderinger. Risikoområdene er definert av aktører som Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Fair Play, BNL, EBA og MEF. En analyse av egne seriøsitetsavvik og strategiske føringer inngår også i grunnlaget for risikovurderingene.
• Når det avdekkes feil, mangler eller brudd på lover, regler og Veidekkes etiske standard, må underentreprenørene og leverandørene rette opp forholdene. De som ikke vil eller ikke er i stand til det, får ikke fortsette som underentreprenør eller leverandør.

Veidekke har etablert varslingskanal der både ansatte og andre kan varsle om alle slags kritikkverdige forhold. Se side 138 og 141.

Veidekke har som mål å kun kontrahere seriøse underentreprenører og leverandører som respekterer menneskerettigheter. Kravene til oppfølging av underentreprenører og leverandører er dokumentert på ulike nivåer i forskjellige prosesser i

Veidekkes styringssystemer, under styrevedtatte etiske retningslinjer og policyer. Opplæring blir gjennomført i virksomhetsområdene. Alle Veidekkes ansatte må gjennomføre obligatorisk e-læring om håndtering av underentreprenører og andre temaer.

Veidekke benytter tjenester fra Dow Jones til å screene leverandører opp mot negativ medieomtale som følge av brudd på arbeidstakerrettigheter. Større nye leverandører gjennomgår due diligence som blant annet vurderer arbeidstakerrettigheter.

Effekt av tiltakene

Som måleindikatorer for utviklingen i compliancearbeidet, bruker konsernet antall prekvalifiserte underentreprenører og leverandører, gjennomførte opplæringstiltak, antall varslingssaker og rettsaker. Internrevisjonens arbeid bidrar også til å bedømme fremgangen i arbeidet.

I de norske virksomhetene ble det gjennomført 130 revisjoner av underentreprenører i 2023.

66 underentreprenører ble godkjent uten avvik. 13 underentreprenører ble meldt inn til A-krim og sperret i StartBANK, 5 hadde alvorlige avvik, og 46 hadde mindre alvorlige avvik. Kontroller har vist at enkelte underentreprenører ikke etterlever Veidekkes krav. Disse er enten fulgt opp slik at de kan forbedre prosessene sine, eller er utestengt fra Veidekkes prosjekter.

I Sverige ble rundt 480 virksomheter revidert. 15–20 prosent av de reviderte bedriftene ble ikke godkjent.

En internrevisjon gjennomført i november 2023, med søkelys på Veidekkes prosesser knyttet til menneskerettigheter, avdekket noen mindre forbedringspunkter, som blir iverksatt i løpet av 2024. Det ble varslet om enkelte brudd på arbeidstakerrettigheter i løpet av 2023. Varslingene gjaldt i hovedsak brudd på arbeidsmiljøloven.

Compliancefunksjonen har påvist potensial for forbedring av opplæringen av ansatte, og konsernet har utarbeidet e-læringskurs som blant annet omhandler arbeidstakerrettigheter. Kurset skal styrke oppmerksomheten om regelverket og forebygge regelbrudd. Internrevisjonen har også gjennomgått styrende dokumenter på området, og anbefalte tiltak er blitt iverksatt.

Samarbeid med interessenter

Veidekke har god dialog om arbeidstakerrettigheter med kunder og leverandører. Krav fra byggherrer blir gjennomført i Veidekkes virksomhet og videre ført i leverandørleddet gjennom avtaler og etiske retningslinjer for leverandører. Veidekkes varslingskanal er åpen for alle og gir alle interessenter mulighet til å varsle ved mistanke om regelbrudd.

Mangfold og likestilling

Hvorfor er temaet vesentlig?

Veidekke arbeider for bedre kjønnsbalanse og generelt større mangfold i en svært mannsdominert bransje. Systematisk og grundig arbeid for å fremme mangfold og likestilling er en forutsetning for å tiltrekke kritisk nødvendig kompetanse til selskapet og bidrar til et godt og inkluderende arbeidsmiljø.

Likebehandling er nedfelt i lovverket i alle de tre skandinaviske landene gjennom arbeidsmiljølov og likestillings- og diskrimineringslover, og brudd på disse

Indikatorer

GRI-401 Sysselsetting 401-1 Nyansettelser og turnover 401-3 Foreldrepermisjon GRI 405: Mangfold og likestilling 405-1 Mangfold i styringsorganer og blant ansatte 405-2 Lønn og godtgjørelse for kvinner og menn GRI 406: Ikke-diskriminering 406-1 Tilfeller av diskriminering; konsekvenser og oppfølging

prinsippene vil både kunne medføre straffereaksjoner og skade Veidekkes omdømme som arbeidsgiver. Både ansatte og eiere forventer at Veidekke skal være mangfoldig og likestilt, og det er også stadig flere kunder som stiller spørsmål om temaet i prekvalifisering til prosjekter. Globale undersøkelser som benyttes av investorer, har også søkelys på mangfold og likestilling.

Tilfeller av diskriminering og trakassering har negative konsekvenser for den som utsettes for det. Dessuten skader det arbeidsmiljøet og kan gjøre arbeidsstedet mindre attraktivt og mindre produktivt.

Påvirkning fra virksomheten

Utfordringene med å rekruttere kvinner går igjen i hele virksomheten, men er tydeligst i anleggs- og industrivirksomheten. Noen av årsakene er trolig at denne delen av virksomheten både har høyest andel menn og har mer turnusarbeid. Selv om andelen kvinner er noe høyere i byggvirksomhetene, er utfordringene de samme her. Veidekke erkjenner at det som er gjort hittil, ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Derfor satte årets lederevalueringer tydelig søkelys på kvinnelige ledere og på å synliggjøre muligheter, samtidig som det ble startet kvinnenettverk.

Retningslinjer og forpliktelser

Veidekkes etiske retningslinjer slår fast at alle skal behandles med høflighet og respekt, og at diskriminering, trakassering, mobbing og trusler ikke tolereres. Handlinger som med rimelighet kan oppfattes støtende eller skremmende, inkludert alle former for seksuell oppmerksomhet, er ikke akseptert.

For Veidekke handler likestilling og mangfold om rettferdighet, likeverd og sunne verdier, og at mangfold tilfører teamene ulike perspektiver og bidrar til bedre beslutninger og løsninger for kunden, Veidekke og samfunnet. Disse holdningene er forankret i overbevisning om at ulike kompetanser og egenskaper gir vekst, utvikling, innovasjon og verdiskaping, at inkluderende og involverende lederskap fostrer et arbeidsmiljø preget av respekt, trygghet og tillit, og at mangfoldet brukes til å skape gode prestasjoner.

Gjennom Veidekkekompasset, en overordnet lederveiviser vedtatt av konsernledelsen, uttrykker Veidekke tydelig forventning om at ledere skal involvere og vise tillit, skape trygghet og verdsette menneskers ulikhet, samt utvikle medarbeidere og ledere rundt seg. Veidekkekompasset er utformet

som policy og innarbeides i alle prosessene knyttet til rekruttering og utvikling av medarbeidere og ledere.

Styret i Veidekke har besluttet policy for mangfold og likestilling, og mangfoldsperspektivet ivaretas også gjennom policy for rekruttering. Mangfoldspolicyen legger vekt på like muligheter. Veidekke jobber for å styrke mangfoldet generelt i organisasjonen, i en likestilt og inkluderende kultur der hver medarbeider er respektert og trygg. Fordi bransjen er mannsdominert, blir det særlig lagt vekt på å øke kvinneandelen. Rekrutteringspolicyen slår fast at Veidekke skal benytte kompetansebaserte rekrutteringsprosesser, jobbe for at flere kvinner skal søke til selskapet og etterstrebe kjønnsbalanse i finaleintervjuene.

Slik jobber Veidekke med mangfold og likestilling

Alle i Veidekke skal internt og eksternt opptre i tråd med konsernets etiske retningslinjer. Opplæring skjer gjennom e-læring, på fysiske arenaer og i individuelle samtaler. De øverste ledergruppene har gjennomført kurs i ubevisste holdninger, og dette arbeidet er videreført utover i organisasjonen, gjennom fysiske lærearenaer eller e-læring. Det er utarbeidet styrende dokumenter med tilhørende prosesser for rekruttering, lederutvikling og belønning.

Noen av tiltakene som er gjennomført for å styrke mangfold og likestilling er:

• Sette mål om å øke antallet operative kvinnelige ledere
• Attraktivitetskampanjer overfor kvinner i yrkesfag
• Påse at prosesser knyttet til rekruttering og utvikling av ansatte er kompetansebaserte
• Vise større mangfold i tekster og bilder som brukes i annonser og markedsføring
• Hindre ubevisst diskriminering ved å sikre bevisste og objektive utvalgsmetoder i tidlige faser av rekrutteringsprosessen samt i evaluering og utvelgelse av ledere
• Etablere kvinnenettverk i flere enheter
• Tilby gratis bind og tamponger på alle faste kontorer og pilotere på utvalgte prosjekter
• Monitorere belønningssystemer, med henblikk på å sikre likestilling og unngå diskriminering

Konsernets etiske retningslinjer oppfordrer til å melde fra om handlinger som kan være i strid med lover, regler og interne rutiner, og det er utarbeidet rutiner for varsling, behandling og oppfølging av kritikkverdige forhold. Varsling kan rettes internt eller via etablert ekstern, nettbasert varslingsportal. I 2023 ble det innrapportert og behandlet ett varsel knyttet til mobbing og trakassering i selskapets

varslingskanal. Det er i tillegg innrapportert og behandlet varsler lokalt i enhetene.

Blant tiltakene Veidekke har gjennomført for å motvirke diskriminering er:

• Påse at rekrutterings- og utviklingsprosesser er kompetansebaserte og bevisste
• Bevisstgjøre ledere om fordommer og ubevisst diskriminering gjennom opplæring
• Ta opp mobbing og trakassering som tema i ledermøter og på tillitsvalgtkonferanser
• Sikre at det gjennom automatiske prosesser blir gjennomført samtaler med medarbeider før, under og etter foreldrepermisjon
• Personer i foreldrepermisjon får ikke avkortet bonusbeløp
• Stillingstittelen «arbeidsleder» har erstattet «formann»
• Alle prosjekter skal ha separate skiftemuligheter for menn og kvinner
• Arbeidsklær har egen kvinnekolleksjon

Hvis det oppstår uønskede hendelser knyttet til mangfold og likestilling i arbeidsmiljøet, blir det håndtert iht. interne retningslinjer. Veidekke har for eksempel rutiner for konflikthåndtering som tilsier at man skal søke å iverksette tiltak på laveste nivå. Noen avvik kan også løses gjennom opplæring.

Samarbeidet gjennom Diversitas er en sentral arena for erfaringsdeling i bransjen.

Kvalifisering av fagarbeidere er viktig for å kunne realisere Veidekkes egenproduksjonsstrategi, og sysselsetting av unge mennesker har også positiv påvirkning på samfunnet. I Veidekke rekrutteres fagarbeidere hovedsakelig gjennom konsernets lærlingordninger, som ved utgangen av 2023 omfattet 310 lærlinger i et bredt spekter av byggog anleggsfag, hvorav kvinner utgjør 13 %. Veidekke var initiativtaker til Skole på Byggeplass, et samarbeid med skoleverket som siden 1997 har gitt unge som har falt ut av skolen tilbud om å fullføre yrkesfaglig videregående opplæring og mulighet for læreplass.

Veidekke bidrar også til utvikling av fremtidige ledere gjennom sitt interne opplæringsprogram for nyutdannede ingeniører. Ved utgangen av 2023 omfattet programmet 88 nyutdannede.

Effekt av tiltakene

Veidekke benytter forskjellige metoder for å bedømme fremgang og effekt av de ulike tiltakene. Det blir gjennomført regelmessige målinger av arbeidsmiljøet i form av spørreundersøkelser til alle ansatte. Målingene viser at det psykososiale

arbeidsmiljøet gjennomgående er godt. Det er likevel indikasjoner på at kvinner opplever å ha noe færre muligheter enn menn, og dette adresseres i de enkelte virksomhetene.

Utviklingen i de besluttede KPI-ene måles hvert kvartal. Ansvaret for å analysere tallene og iverksette nødvendige tiltak ligger hos virksomhetene.

Konsernledelsen har satt måltall for kjønnsbalanse for operative ledere, studenter i sommerjobb og nyutdannede, slik det fremgår av tabellen:

Måltall – kvinneandel	2023	2022	2021
Studenter i sommerjobb 50 %	22 %	26 %	35 %
Nyutdannede 40 %	43 %	49 %	39 %
Operative ledere 20 %	12,7 %	10,1 %	9,8 %

Tiltakene som er iverksatt har foreløpig ikke gitt tilstrekkelige effekter. Veidekke er ikke fornøyd med utviklingen for andel kvinner i operative stillinger, som indikerer at målet om over 20 % innen 2025 kan bli krevende å nå og fordrer at nye tiltak vurderes. Lavere vekst og lavere turnover gir mindre rom for nyansettelser i disse gruppene. Utviklingen i kvinneandel blant nyutdannede i de siste to årene har vært god og er i tråd med målet. Denne gruppen er meget viktig for Veidekkes fremtid, og konsernet er svært opptatt av at de ønsker å fortsette karrieren i Veidekke. Det er også fra denne gruppen Veidekke venter å rekruttere en stor andel operative ledere i årene fremover. For studenter i sommerjobb må det jobbes mer med bevisstgjøring i enhetene for å øke kvinneandelen.

Veidekke mener at de strukturelle tiltakene som er iverksatt for å styrke mangfold og likestilling er viktige og riktige, men innser at det må jobbes mer med både kulturelle aspekter og med interne tiltak som kvalifiserer kvinner for operative lederroller og bidrar til at de blir i selskapet. I 2023 ble dette særlig adressert gjennom lederevalueringsprosessen i virksomhetsområdene.

Dette er utfordringer de fleste selskaper i bygg- og anleggsbransjen deler, og de må løses gjennom

langsiktig arbeid i hvert selskap og felles innsats i bransjen.

Samarbeid med interessenter

Veidekke deltar i bransjeorganisasjoner og -samarbeid for å fremme mangfold og likestilling i bygg- og anleggssektoren. Konsernet har bidratt til å etablere bransjesamarbeidet Diversitas, som arbeider for større mangfold og bedre kjønnsbalanse i bygg- og anleggssektoren. Veidekke deltar for tredje gang med deltakere i AFF-programmet Fiftyfifty, som har til hensikt å få flere kvinner til topps i næringslivet.

Gjennom en årrekke har konsernet arbeidet for å endre holdninger til yrkesfag. Veidekke gjennomfører målrettede kampanjer for å øke rekrutteringen til yrkesfaglige studieretninger, og i de senere årene har kjønnsbalanse også vært tema i disse rekrutteringskampanjene.

Styringsmessige forhold

Bekjempelse av korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, som brudd på konkurransereglene, er vesentlig for Veidekke. Korrupsjon og økonomisk kriminalitet undergraver konkurranse på rent forretningsmessige vilkår, er skadelig for samfunnet og i direkte strid med en sunn økonomisk utvikling. Etterlevelse av konkurransereglene er et viktig premiss for at samfunnet og bransjen skal fungere. Å bryte med disse reglene er å bryte med Veidekkes verdigrunnlag.

Korrupsjon og økonomisk kriminalitet

Som en stor aktør i bransjen vil Veidekke bidra i kampen mot økonomisk kriminalitet ved både å forebygge korrupsjon og brudd på konkurransereglene internt i Veidekke og å stille krav og gi veiledning til leverandører, underentreprenører og andre samarbeidspartnere.

Hvorfor er temaet vesentlig?

Korrupsjon er en alvorlig, straffbar handling som kan ha vidtrekkende følger for selskapet, i form av sanksjoner som spenner fra store bøter til fengselsstraff for enkeltpersoner. Korrupsjon kan også påføre Veidekkes omdømme stor skade. Konsernets årlige risikovurderinger har avdekket

at risikoen for korrupsjon er størst i grensesnittet mellom leverandører og underentreprenører og i samhandling mellom Veidekke og nåværende og potensielle kunder. Korrupsjonsrisikoen vurderes som relativt lik i de tre landene der konsernet har sin virksomhet, og Veidekke konsentrerer derfor innsatsen for å motvirke korrupsjon om å forbedre interne prosesser og opplæring.

Med hensyn til økonomisk kriminalitet, er det særlig brudd på konkurransereglene som medfører risiko i bygg- og anleggsbransjen. Veidekkes kjerneverdier profesjonalitet og redelighet tilsier at selskapet, de ansatte og andre som handler på

dets vegne, alltid skal opptre i tråd med gjeldende konkurranserettsregler.

Bygg- og anleggsbransjen er spesielt utsatt for brudd på konkurransereglene, da prosjekter bruker ulike varianter av prosjektsamarbeid og arbeidsfellesskap. Veidekkes risikovurderinger har også avdekket at risikoen er størst der konsernet har lovlig interaksjon med konkurrentene, som i asfaltvirksomheten. Her er det særlig viktig med ryddighet rundt hva slags informasjon som utveksles. Anbud der pris er utslagsgivende kriterium medfører størst risiko. I de siste par årene er bærekraft lagt til parameterne tilbudene måles opp mot, og det har

Indikatorer

GRI 205: Anti-korrupsjon 205-1 Deler av virksomheten som er vurdert opp mot korrupsjonsrisiko 205-2 Kommunikasjon og opplæring om anti-korrupsjon 205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og tiltak iverksatt GRI 206: Konkurransehemmende adferd 206-1 Rettslige prosesser vedrørende brudd på konkurranseretten

ført til differensiering og til mindre risiko for brudd på konkurransereglene.

I Norge er Veidekke en stor aktør og må være oppmerksom på problemstillinger rundt markedsdominans som ikke er aktuelle for virksomhetene i Sverige og Danmark. Deltakelse i bransjeorganisasjoner kan medføre en særskilt risiko for regelbrudd, og Veidekkes representanter i bransjeorganisasjoner har derfor et særlig ansvar for å sette seg inn i konsernets krav til etterlevelse.

Påvirkning fra virksomheten

Som en stor aktør i bransjen er Veidekke i posisjon til å stille krav og påvirke bransjen i positiv retning, for eksempel gjennom å utfordre og veilede leverandører og forretningspartnere.

Retningslinjer og forpliktelser

Alle i Veidekke skal handle i samsvar med korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven overfor oppdragsgivere, underentreprenører og leverandører. Dette betyr at det er forbudt for alle ansatte å tilby eller motta fordeler som er eller kan mistenkes å være utilbørlige. Underliggende konserndokumenter beskriver ulike former for korrupsjon nærmere. Alle forretningstransaksjoner Veidekke gjennomfører skal være i henhold til internasjonale standarder og tydelig fremgå av konsernets regnskaper.

Tilsvarende er det forbudt med alle slags samarbeid som begrenser eller kan begrense konkurransen. Forbudet gjelder samarbeid mellom enheter i konsernet og med én eller flere konkurrenter, som andre landsdekkende entreprenører og i noen tilfeller også underentreprenører. Dette betyr at før oppstart av alt prosjektsamarbeid og markedsrelatert arbeid, inkludert markedsføring og salg, strategiske beslutninger, produksjonsbeslutninger, oppkjøp/fusjon og utveksling av informasjon og samarbeid med tredjeparter, må det vurderes om og eventuelt hvordan konkurransemessige utfordringer kan oppstå.

Styret i Veidekke ASA har vedtatt overordnede policies for antikorrupsjon og konkurranserett. Disse understøttes av underliggende konserndokumenter som, for eksempel, konsernkrav vedrørende antikorrupsjon og prosesskrav for håndtering av konkurransereglene. Temaene korrupsjon og konkur ranserett blir adressert i Veidekkes etiske retningslinjer, og kravene her videreføres til leverandørkjeden gjennom Etiske retningslinjer for leverandører.

Slik jobber Veidekke med compliance

Styrevedtatte policies for compliance, internrevisjon, konkurranserett og antikorrupsjon er styrende for alt compliancearbeid i konsernet. Policyene legger til grunn at Veidekke skal ha lav compliancerisiko.

Konsernet har nulltoleranse for korrupsjon og brudd på konkurransereglene, og brudd vil bli politianmeldt.

Internrevisjonen gjennomfører revisjoner for å under søke om krav og føringer etterleves. Alle Veidekkes leverandører og forretningspartnere må signere Etiske retningslinjer for leverandører, der tiltak mot korrupsjon og brudd på konkurransereglene inngår. Det ble ikke varslet om brudd på korrupsjonslovgivningen eller konkurransereglene i 2023.

Veidekke benytter tjenester fra Dow Jones til å screene leverandører opp mot negativ medieomtale som følge av korrupsjon eller brudd på konkurransereglene. Større nye leverandører gjennomgår due diligence, der korrupsjonsrisiko er blant kriteriene som blir vurdert.

Som måleindikatorer for utviklingen i compliancearbeidet bruker konsernet antall gjennomførte opplæringstiltak, antall varslingssaker og rettsaker. Internrevisjonens arbeid bidrar også til å bedømme fremgangen i arbeidet.

I tråd med konsernpolicy har Veidekke etablert et helhetlig complianceprogram, der arbeidet med antikorrupsjon og konkurranserett inngår. For å overvåke at reglene etterleves, har alle ledere og overordnede ansvar for å sikre at samtlige ansatte kjenner til innholdet i Veidekkes etiske retningslinjer med tilhørende dokumenter, og at de følger reglene. Tilsvarende har alle ansatte plikt til å sette seg inn i styrende dokumenter og varsle dersom de oppdager regelbrudd.

Veidekke har etablert varslingskanal, der ansatte og andre kan varsle om alle kritikkverdige forhold, som brudd på lovregler, interne regler eller etiske normer, forhold som skaper fare for personers liv og helse, farlige produkter, underslag, korrupsjon, brudd på konkurransereglene, tyveri, bedrageri og økonomisk utroskap i tjenesten, m.m. I henhold til rutinene for varsling skal man også varsle der det er fare for liv eller helse, samt fare for klima og miljø – også der en hendelse ennå ikke har oppstått. Varslingskanalen er åpen både for ansatte i Veidekke og for omverdenen.

Alle nyansatte gjennomgår obligatorisk opplæring om antikorrupsjon og konkurranserett, og det blir gjennomført kurs og annen opplæring for utvalgte grupper. I løpet av 2023 ble det utarbeidet et nytt e-læringskurs, Velg rett, som fokuserer på temaer i Veidekkes etiske retningslinjer, som for eksempel

anti-korrupsjon og konkurranseregler. Kurset er obligatorisk for alle i Veidekke.

Effekt av tiltakene

Compliancegjennomgang utført etter at tiltak er iverksatt, har ikke funnet at risikoen overstiger styrets risikoappetitt. Det ble ikke avdekket tilfeller av korrupsjon eller brudd på konkurransereglene i 2023, og følgelig ble det heller ikke gjennomført sanksjoner mot ansatte eller forretningspartnere. Det var ingen rettsaker som berørte korrupsjon eller brudd på konkurranseregler i 2023, og Veidekke mottok heller ingen varsler om disse temaene.

Samarbeid med interessenter

Veidekke har god dialog med kunder og leveran dører om korrupsjonsarbeid og konkurransereglene. Konsernet iverksetter krav fra byggherrer i sin virksomhet og viderefører disse kravene i leverandørleddet gjennom avtaler og etiske retningslinjer for leverandører. Veidekkes varslingskanal er åpen for alle og gir alle interessenter mulighet til å varsle ved mistanke om regelbrudd.

Fakta om bærekraft

Her rapporterer Veidekke om bærekraftpåvirkninger fra virksomheten i tråd med standarden GRI 2021 fra Global Reporting Initiative, i rekkefølgen generell informasjon (GRI 2) og indikatorer per vesentlig tema for henholdsvis miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold.

Generell informasjon

2-1 Opplysninger om organisasjonen

Veidekke ASA er et allment aksjeselskap med hovedkontor i Oslo og virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Se side 192.

2-2 Enheter som omfattes av bærekraftrapporteringen

Bærekraftrapporten omfatter, med få unntak, de samme selskapene som den finansielle rapporteringen (se note 37), og oppkjøpte virksomheter blir normalt inkludert i Veidekkes rapportering fra overtakelse. Det største unn taket i 2023-rapporteringen er BRA i Sverige (kjøpt av Veidekke i 2018). Klimagassutslippene for BRA er estimert. Andre unntak, listet per indikator:

401-3 Rapporteringen omfatter kun fullintegrerte datterselskaper i Norge og Sverige

405-2 Rapporteringen omfatter kun fullintegrerte datterselskaper i Norge og Sverige

Aktiviteter som ikke er dekket av rapporten er av samme type som de rapporten dekker. Selskapet planlegger fremover å arbeide etter samme prinsipper for konsolidering som i det finansielle regnskapet og å innarbeide samtlige virksomheter i bærekraftrapporteringen.

2-3 Rapporteringsperiode, -frekvens og -kontakt

Veidekke rapporterer årlig om bærekraft og finansielle forhold. Denne rapporten ble publisert 25. mars 2024

og omfatter perioden 1. januar–31. desember 2023. Spørsmål til rapporten kan rettes til firmapost@veidekke.no eller lars.lund@veidekke.no.

2-4 Endringer fra tidligere rapporteringsperioder

Rapporteringen av scope 3 oppstrøms er i årets rapport utvidet til å omfatte tilnærmet hele innkjøpsvolumet, og tidligere års utslipp i bærekraftsrapporten ble rekalkulert i tråd med dette. Se side 110.

2-5 Ekstern verifisering

Veidekkes klimagassregnskap for 2023 og kapittelet klimagassutslipp i rapporten er verifisert av EY i tråd med GRI 2021, til nivå limited assurance. I tidligere år ble denne verifiseringen gjort av DNV.

Fra og med regnskapsåret 2024 vil hele bærekraftrapporteringen bli verifisert av tredjepart, i tråd med kravene i CSRD.

2-6 Aktiviteter, verdikjede og andre forretningsrelasjoner

Se side 6–12 i årsrapporten.

2-7 Ansatte

	Norge			Sverige			Danmark			Konsern
Kategori	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Fulltid	4 714	613	5 327	1 834	349	2 183	393	37	430	6 941	999	7 940
Deltid	62	47	109	20	15	35	0	0	0	82	62	144
Totalt antall fast ansatte	4 776	660	5 436	1 854	364	2 218	393	37	430	7 023	1 061	8 084
Midlertidig ansatte	207	45	252	10	1	11	9	3	12	226	49	275
Totalt antall ansatte	4 983	705	5 688	1 864	365	2 229	402	40	442	7 249	1 110	8 359

Veidekke har midlertidig ansatte, men benytter ikke kontrakter med ikke-garanterte timer. Konsernet baserer virksomheten på fast ansatte og anser andelen midlertidig ansatte som akseptabel.

Metode

Veidekke rapporterer antall ansatte ved årsslutt.

Kontekst

Konsernet driver entreprenørvirksomhet med høy grad av egenproduksjon i kjernefagene, som tømmer, betong og asfalt. Et moderat omfang av innleie forekommer i perioder med uvanlig høy omsetning. Virksomheten benytter ellers tjenester fra underentreprenører og andre samarbeidspartnere. Totalt antall ansatte har vært relativt uendret i de senere årene, og dette samsvarer med en stabil omsetning.

Svingningene i antall ansatte gjennom året er små, med unntak av asfaltvirksomheten, som har sesongarbeidere i de månedene asfalt kan legges.

2-8 Arbeidstakere som ikke er ansatte

Estimert antall	770
Danmark	10
Sverige	40
Norge	720
Antall innleide

I perioder med høyere omsetning enn normalt vil det forekomme innleie av arbeidskraft innenfor Veidekkes kjerneområder, spesielt tømmer og betong. Disse er enten leid inn via andre entreprenørbedrifter eller via prekvalifiserte bemanningsbyråer. De gjennomfører normale arbeidsoperasjoner og inngår i Veidekkes ordinære håndverkerlag. Innleid arbeidskraft er under Veidekkes ledelse og blir ivaretatt på tilsvarende måte.

Estimert antall innleide er basert på timeverk som et gjennomsnitt i perioden. Lengden på innleie varierer fra én dag til lengre perioder. Det er et lavere antall innleide i Norge i 2023 enn tidligere, grunnet innleieforbud i deler av landet. Lavere omsetning i Bygg Sverige bidrar til lavere antall innleide i Sverige.

Det kan være tildels store svingninger gjennom året, basert på variasjon i antall prosjekter og den totale omsetningen i de ulike geografiske områdene. Infrastruktur har større grad av egenproduksjon enn byggvirksomheten.

2-9 Styringsstruktur og -sammensetning

Se kapittel Eierstyring, pkt 9 på side 96–97.

2-10 Nominasjon og valg til styret

Se kapittel Eierstyring, pkt. 7 og 8 på side 96.

2-11 Styrets leder

Se kapittel Eierstyring, pkt. 8 og 9 på side 96–97.

2-12 Styrets rolle i å føre tilsyn med påvirkninger fra virksomheten

Se kapittel Eierstyring, pkt. 9 på side 96–97.

2-13 Delegering av ansvar for å håndtere påvirkninger

Se bærekraftrapporten, side 110.

2-14 Styrets rolle i bærekraftrapporteringen

Se kapittel Eierstyring, pkt. 9 på side 96–97 samt beskrivelse av vesentlighetsanalysen på side 111.

Styret har bidratt i dobbel vesentlighetsanalyse i forbindelse med overgang til rapportering i tråd med CSRD fra rapporteringsåret 2024.

2-15 Interessekonflikter

Se kapittel Eierstyring, pkt. 7 og 8 på side 96.

2-16 Varsling

Veidekke har etablert en compliancefunksjon som rapporterer til styret i Veidekke ASA årlig. Denne compliancerapporten oppgir hvor mange varsler som er håndtert, og hva varslene gjelder. I løpet av 2023 håndterte compliancefunksjonen 13 varslingssaker, som omhandlet spørsmål knyttet til arbeidsmiljø, bedrageri og miljø. Ingen av disse ble vurdert å være kritiske.

2-17 Styrets samlede kompetanse

Se kapittel Eierstyring, pkt. 9 på side 96–97.

2-18 Styreevaluering

Se kapittel Eierstyring, pkt. 9 på side 96–97.

2-19 Retningslinjer for godtgjørelse

Gjeldende «Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i Veidekke ASA» fremgår av selskapets nettsider.

2-20 Prosess for å fastsette godtgjørelse

Utforming og beslutning om lønn og godtgjørelser til konsernsjef og konsernledelse foregår slik:

Styrets kompensasjonsutvalg behandler alle forhold som angår konsernledelsens lønn og godtgjørelser og gir anbefaling til beslutning i styret, basert på følgende mandat:

• » Avgir innstilling til styret om konsernsjefens betingelser
• » Gir konsernsjefen råd om avlønning av selskapets ledere, primært av konsernledelsen
• » Kjenner betingelser og prinsippene for avlønning av selskapets øverste ledelse

Eierne gir sine innspill om lønn og godtgjørelser via styrets representanter eller på generalforsamlingen.

Etter anbefaling fra styret, beslutter generalforsamlingen «Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i Veidekke ASA», samt den årlige «Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer». Revisor godkjenner sistnevnte rapport før den fremlegges for generalforsamlingen.

Det benyttes ikke konsulenter i fastsettelse av lønn og godtgjørelser, men det gjennomføres jevnlige benchmarkundersøkelser, hvor konsulenter kan bli benyttet.

«Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i Veidekke ASA» samt «Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer» er enstemmig godkjent av generalforsamlingen.

2-21 Årlig samlet kompensasjonsgrad

Siste «Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer» fremgår av selskapets.

Veidekke benytter gjennomsnitt og ikke median i beregning av andel og prosentvis økning av samlet kompensasjon. Se «Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer» for ytterligere kontekst.

2-22 Uttalelse om bærekraftstrategi

Se side 13–14 og side 24 i årsrapporten.

2-23 Policyforpliktelser

Enhver som er ansatt i Veidekke har ansvar for å opptre etisk forsvarlig. Konsernets etiske retningslinjer angir regler og setter rammer som skal hjelpe medarbeiderne å gjøre gode vurderinger og ta etisk riktige veivalg i det daglige arbeidet.

Veidekkes arbeid med menneskerettigheter er forankret i styret og konsernledelsen gjennom deres eierskap til konsernets styringsdokumenter, som stiller krav om respekt for menneskerettigheter, og om at Veidekke skal ta en pådriverrolle for etterlevelse av menneskerettigheter. I styringsdokumentene inngår blant annet Veidekkes etiske retningslinjer, policy for respekt for menneskerettigheter samt policy for bærekraft og samfunnsansvar. Det arbeides kontinuerlig med å forankre styringsdokumentene i virksomheten.

Alle styrende policyer er publisert på Veidekkes nettsider.

Arbeid med menneskerettigheter er blant temaene Veidekke har identifisert som vesentlige for virksomheten og er nærmere beskrevet i kapittelet «Arbeidstakerrettigheter» i bærekraftrapporten.

2-24 Integrasjon av policyforpliktelser

Veidekke har en desentral styringsform, der de ulike virksomhetsområdene har egne strategier og egne styringssystemer. Samtidig blir det truffet beslutninger i Veidekke ASA som berører alle virksomhetsområdene. Veidekke ASA har en styrevedtatt konsernstrategi, og samtlige virksomhetsområder har prosesser for å implementere og operasjonalisere de delene av konsernstrategien som er relevante for deres virksomhet.

Veidekke ASA har et eget sett styrende dokumenter som er ivaretatt i konsernets styringssystem. Disse gjelder for alle virksomhetsområder og består blant annet av etiske retningslinjer, konsernpolicyer, konsernkrav og prosesskrav. Disse dokumentene skal være implementert i virksomhetsområdenes egne styringssystemer, operasjonaliseres ytterligere der det er nødvendig, og etterleves. Det er et ledelsesansvar å etterleve kravene og føringene i konsernets styrende dokumenter, og det er etablert en prosess for lederbekreftelse hvor virksomhetslederne må bekrefte status på etterlevelse til konsernsjef.

En viktig del av implementeringsprosessen er opplæring, som skal sikre at alle ansatte kjenner til og etterlever konsernets styrende dokumenter. Opplæringen skjer hovedsakelig i virksomhetsområdene, men Veidekkes compliancefunksjon bistår virksomhetsområdene med veiledning og opplæring. Det er blant annet utarbeidet e-læring som sørger for at alle ansatte i Veidekke kjenner til konsernets etiske retningslinjer og hvordan disse skal etterleves. Se GRI 205-2 på side 173.

Det blir gjennomført flere typer revisjoner i konsernet, bl.a. ISO-revisjoner, påsekontroller mm. I tillegg er det etablert en internrevisjon på konsernnivå som rapporterer to ganger i året til revisjonsutvalget. Internrevisjonen gjennomfører revisjoner på områder som utgjør særlig risiko for konsernet og sammenstiller revisjoner gjennomført i virksomhetsområdene.

2-25 Prosesser for å utbedre negative påvirkninger

Gjennom vesentlighetsanalysen (se side 111) har Veidekke hatt god dialog med interessenter. Analysen og dialogen med interessentene har blant annet identifisert hvilke områder Veidekke har størst negativ påvirkning på, og hvilke tiltak som skal til for å redusere den negative påvirkningen. Resultatene av dette arbeidet er beskrevet nærmere under de respektive vesentlige temaene.

Veidekke har tilrettelagt en nettportal for varsler og klager. Portalen er tilgjengelig på veidekke.no. Her har alle mulighet til å informere om eller påklage negative konsekvenser. Disse klagene blir behandlet, fulgt opp og målt i de berørte virksomhetsområdene.

2-26 Mekanismer for rådgivning og varsling

Veidekke har policy for compliance, konsernkrav for compliance samt prosesskrav rundt intern varsling. Disse dokumentene beskriver hvordan Veidekkes ansatte på ulike måter kan få råd og veiledning om spørsmål knyttet til de etiske retningslinjene, de underliggende policyene og andre styrende dokumenter. Utgangspunktet er at ansatte skal søke råd hos nærmeste leder. I tillegg har Veidekkes compliancefunksjon en uavhengig stilling, og alle ansatte kan søke råd ved spørsmål.

Det er også etablert en varslingskanal, i tråd med arbeidsmiljølovens krav.

2-27 Etterlevelse av lover og forskrifter

Veidekke har ikke identifisert eller vært involvert i vesentlige tilfeller av manglende overholdelse av lover og regler i løpet av 2023.

2-28 Medlemskap

Veidekke deltar i bransje- og miljøorganisasjoner og initiativer som fremmer bransjeinteresser og bærekraftmål, som:

• » Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), som er tilsluttet Byggenæringens Landsforening (BNL) og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Veidekkes konsernsjef er styreleder i EBA og styremedlem i BNL. Veidekkes bærekraftdirektør leder EBAs Klima-Energi-Miljøutvalg (KEM)
• » Byggföretagen, som er tilsluttet Svenskt Näringsliv
• » DI Byggeri, som er tilsluttet Dansk Industri
• » UN Global Compact Veidekke er medlem og etterlever UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. Veidekkes konserndirektør for strategi og bærekraft er styreleder
• » Skift Næringslivets klimaledere Veidekke er medlem, har signert Grønnvaskingsplakaten og følger andre initiativer som fremmer bærekraftmål
• » Färdplan 2045 Veidekke har antatt og forpliktet seg til den svenske kjøreplanen
• » Miljøstiftelsen Zero Veidekke er strategisk partner
• » Diversitas Veidekke bidrar i det ledende nettverket for mangfold og kjønnsbalanse i bygg- og anleggsbransjen

For å sikre at interessentdialogen er meningsfull, er agendaer, mål og deltakelse transparente.

2-29 Tilnærming til interessentengasjement

Se side 113–114.

2-30 Tariffavtaler

Omtrent 95 % av ansatte i Veidekke og datterselskaper er dekket av kollektive avtaler.

Veidekke behandler ansatte som ikke er underlagt kollektive avtaler etter samme regelverk og prinsipper som øvrige ansatte.

Vesentlige temaer

3-1 Prosess for å bestemme vesentlige temaer

Se side 111 i bærekraftrapporten.

3-2 Liste over vesentlige temaer

Se side 111 i bærekraftrapporten.

MILJØ OG KLIMA

Klimagassutslipp

3-3 Styring av vesentlige temaer

Se side 115–120 i bærekraftrapporten.

201-2 Økonomiske implikasjoner og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer

For Veidekkes analyse av risiko og muligheter knyttet til klimaendringer, se side 186–190. (basert på TCFD-rammeverket – Taskforce for Climate-related Financial Disclosures).

302-1 Energiforbruk i organisasjonen

Energirapporteringen omfatter alle virksomhetsområder samt datterselskaper og felleskontrollerte selskaper med >50 % eierandel. Periode 1. januar–31. desember (12 md).

Fornybarandelen i elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling er beregnet i tråd med lokasjonsbasert metode.

Kilde til energifaktorer er Defra. Kilde til den fornybare andelen elektrisitet er International energy agency (IEA). Kilde til den fornybare andelen fjernvarme er Energiforetagen, Fjernkontrollen og Dansk fjernvarme. Kilde til fjernkjøling er produsentspesifikk.

Veidekke selger ikke energi.

Energiforbruket er redusert årlig siden 2021. Samtidig økte fornybarandelen fra 37 % i 2021 til 39 % i 2022 og 43 % i 2023. HVO og biofyringsolje brukes i stedet for fossilt brensel i flere prosjekter og asfaltverk.

Tabellen viser forbruket av de ulike energikildene i årene 2021–2023.

Energiforbruk fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, MWh	2023	2022	2021
MWh fra fornybare kilder
Forbruk av drivstoff	82 649	76 909	63 647
Biodiesel HVO	46 374	32 770	26 569
Biofyringsolje	16 128	23 388	20 576
Trepellets	694	1 148	641
Andel bioenergi i blandet drivstoff	19 255	19 603	15 862
Hydrogen	198	-	-
Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet	102 165	97 812	123 220
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernvarme	2 182	3 178	4 645
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernkjøling	-	-	59
Total MWh fra fornybare kilder	186 996	177 899	191 570
MWh fra ikke-fornybare kilder
Forbruk av drivstoff	234 084	259 555	307 490
Anleggsdiesel (100 % fossil)	24 370	106 005	137 838
Bensin	1 106	1 174	813
Andel fossilt i blandet drivstoff	118 344	52 078	49 753
Fyringsolje	-	12	1 736
Lett fyringsolje	-	45	-
LNG (flytende naturgass)	-	2 480	9 388
LPG (propan, flytende petroleumsgass)	87 459	97 105	103 973
Naturgass	2 804	657	3 989
Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet1	10 279	9 381	9 735
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernvarme	2 792	4 521	9 000
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernkjøling	-	-	-
Total MWh fra ikke-fornybare kilder	247 155	273 457	326 225
Totalsum (MWh)	434 152	451 356	517 795
Fornybarandelen, %	43 %	39 %	37 %

¹ Inkluderer kjernekraft

Tabellen under viser, i henhold til markedsbasert metode, andelen elektrisitet (MWh) fordelt på fornybare og ikke-fornybare kilder.

Energiforbruk, elektrisitet, MWh (markedsbasert metode)	2023	2022	2021
Total, MWh elektrisitet fra fornybare energikilder	17 964	22 988	17 674
Total, MWh elektrisitet fra ikke-fornybare energikilder	94 479	84 205	115 281

302-2 Energiforbruk utenfor organisasjonen

Veidekke følger bedriftsstandarden GHG Protocol Corporate Standard (March 2004) og Technical Guidance for Calculating Scope 3 Emissions (2013). Se GRI 305 for nærmere forklaring av kategorier.

Indirekte energiforbruk er basert på kontrolltilnærming, herunder operasjonell kontroll.

Rapporteringsperiode er 1. januar–31. desember (12 md). Kilde til energifaktorer er Defra.

Energiforbruk (MWh) utenfor organisasjonen – i Veidekkes verdikjede oppstrøms og nedstrøms1	2023	2022	2021
3. Energirelatert (drivstoff)	82 299	87 481	96 495
4. Transport oppstrøms	217 591	320 348	482 814
6. Forretningsreiser2	6 958	6 419	9 711
7. Pendling	22 464	23 654	18 874
8. Leasede tilganger	20 363	17 643	23 366
9. Transport som bekostes av kunden	16 629	17 832	20 181
11. Bruk av solgte produkter: Energiforbruk i bruksfasen til leverte byggeprosjekter, MWh3 1 803 683 2 367 223 1 822 015
13. Nedstrøms leide eiendeler	11 035	-	-
15. Investeringer	3 013	3 819	3 003

¹ Nummereringen er i henhold til kategorier i Greenhouse Gas Protocol scope 3.

² Inkluderer kun kjørte km med bil. Flyreiser er ikke inkludert.

³ Årlige variasjoner, som type prosjekter og antall m2 ferdigstilt, vil påvirke resultatet. Resultatet 2021–2022 er oppdatert grunnet metodeendring.

302-3 Energiintensitet

Energiintensitet	2023	2022	2021	Kommentar til utvikling
Energiforbruk per MNOK omsetning	10,1	11,7	13,8	I 2023 utgjorde energiforbruket
- Energiforbruk knyttet til Veidekkes totale energiforbruk tilsvarende scope 1 og 2	434 152	451 356	517 795	per MNOK omsetning 10 MWh, som er en reduksjon fra året før.
- MNOK Veidekke	43 146	38 658	37 592
Energiforbruk per produsert tonn asfalt	86	89	84	Det har kun vært mindre endringer
- Energiforbruk knyttet til asfaltproduksjon tilsvarende scope 1 og 2	187 894	208 359	216 786	i energiforbruk per produsert tonn asfalt i Veidekke Norge og Sverige
- Tonn asfalt produsert i Veidekke (Norge og Sverige)	2 190	2 343	2 573	i de siste tre årene.

Referanse til ESRS' opplysningskrav E1-5 Energiintensitet basert på omsetning, AR 37 og 38

Energiintensitet per driftsinntekter, scope 1 og 2	2023	2022	2023/2022
Totalt energikonsum per driftsinntekter fra aktiviteter i sektor med høy klimapåvirkning (MWh/MNOK)	10,1	11,7	-14 %

Veidekke er en rendyrket bygg- og anleggsentreprenør og tilhører i sin helhet sektorer med høy klimapåvirkning, ref. ESRS E1-5. Sektorer med høy klimapåvirkning er de som er listet i NACE-kode A til H og L (som definert i Commission Delegated Regulation (EU) 2022/1288).

I 2023 utgjorde energiforbruket per MNOK omsetning 10 MWh, som er en reduksjon fra året før.

Energiintensitet per driftsinntekter	2023
Driftsinntekter fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning	43 146
Driftsinntekter (annet)	0
Total driftsinntekter (per årsrapport)	43 146

Alle Veidekkes driftsinnekter er knyttet til aktiviteter i sektor med høy klimapåvirkning.

305-1 Direkte (scope 1) klimagassutslipp 305-2 Indirekte (scope 2) klimagassutslipp fra energibruk 305-3Andre indirekte (scope 3) klimagassutslipp

Veidekke følger bedriftsstandarden GHG Protocol Corporate Standard (March 2004) og Technical Guidance for Calculating Scope 3 Emissions (2013). Klimarapporteringen er basert på kontrolltilnærming, herunder operasjonell kontroll. Klimaregnskapet inkluderer klimagassene CO2, CH4, N2O, HFCs, PFCs, SF6 og NF3. Kilde til utslippsfaktorer er Defra for scope 1 og IEA for scope 2. GWP: IPCC Fifth Assessment Report (100 year GWPs). For kilde til utslippsfaktorer scope 3, se egen tabell. Klimarapporteringen omfatter alle virksomhetsområder samt datterselskaper og felleskontrollerte selskaper med >50 % eierandel. Periode 1. januar–31. desember (12 md). Basisår er 2018 for scope 1 og 2. Scope 3 har basisår 2020.

Veidekkes klimagassregnskap er fra 2023 utvidet til også å omfatte utslipp knyttet til arealbruksendringer (FLAG, dvs. Forest, Land and AGriculture), i tillegg til utslipp fra biogen bioenergi.

Klimagassregnskap 2023, tCO2e		Energi- og industrielle utslipp	Utslipp fra biogen	FLAG
(lokasjonbasert metode)	Utslippskilde	(inkl. fossilt)	bioenergi	utslipp
Scope 1	Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff	60 149	21 189	1 992
Scope 2	Indirekte klimagassutslipp; elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	1 643	750
Scope 3	Andre indirekte klimagassutslipp; utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden	958 349	122 537	75 412
	1. Kjøp av varer og tjenester	722 324		779
	2. Kapitalvare	27 106
	3. Energirelatert (drivstoff)	14 900
	4. Transport oppstrøms	58 346	1 760
	5. Avfall	1 549
	6. Forretningsreiser	4 294
	7. Pendling	7 733
	8. Leasede tilganger	960	7 046
	9. Transport som bekostes av kunden	4 459
	10. Prossesering av solgte produkter	Ikke aktuelt
	11. Bruk av solgte produkter	71 528	113 599	74 633
	12. Sluttbehandling av solgte produkter	41 616
	13. Nedstrøms leide eiendeler	3 507	119
	14. Franchising		Ikke aktuelt
	15. Investeringer	27	13

Klimagassregnskap – energi og industrielle utslipp, tCO2e
(lokasjonbasert metode)	Utslippskilde	2023	2022	2021	20201	20182
Scope 1	Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff	60 149	66 927	78 730		94 034 111 707
Scope 2	Indirekte klimagassutslipp; elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	1 643	1 406	2 560	3 333	1 653
Scope 33	Andre indirekte klimagassutslipp; utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden		958 349 1 045 377 1 241 901 1 398 598
	1. Kjøp av varer og tjenester	722 324	781 071		894 140 1 000 420
	2. Kapitalvare	27 106	24 980	20 710	18 660
	3. Energirelatert (drivstoff)	14 900	16 338	17 866	20 805
	4. Transport oppstrøms	58 346	85 900	129 464	164 588
	5. Avfall	1 549	8 863	4 886	4 227
	6. Forretningsreiser	4 294	3 670	4 436	3 458
	7. Pendling	7 733	7 407	4 709	6 952
	8. Oppstrøms leide eiendeler	960	836	1 215	942
	9. Transport som bekostes av kunden	4 459	4 781	5 411	4 254
	10. Prosessering av solgte produkter	Ikke aktuelt
	11. Bruk av solgte produkter	71 528	88 345	104 247	90 869
	12. Sluttbehandling av solgte produkter	41 616	23 145	54 796	83 407
	13. Nedstrøms leide eiendeler	3 507	0	0	0
	14. Franchising			Ikke aktuelt
	15. Investeringer	27	41	20	14

¹ 2020 er basisår for scope 3

² 2018 er basisår for scope 1 og 2

³ Scope 3-utslipp for 2020–2023 er betydelig oppjustert sammenliknet med årsrapporten for 2022. Endringen følger hovedsakelig av at beregningen speiler Veidekkes totale spend. I tillegg er flere datterselskaper lagt til. Basisår for scope 3 er 2020, og klimabudsjett for 2021– 2030 er oppdatert.

Scope 1 og 2: I 2023 utgjorde CO2-utslipp fra Veidekkes egen virksomhet 61 792 tonn CO2e. Det betyr at absolutte utslipp er redusert med 9,6 % fra 2022, og at Veidekke innfridde klimabudsjettet sitt. Reduksjonen skyldes blant annet flere fossilfrie prosjekter og økt bruk av biodrivstoff både i norsk og svensk virksomhet.

I 2023 fremskaffet Veidekke for sjette gang utslippstall for scope 3, som omfatter utslipp i hele verdikjeden og utgjør ca. 94 % av alle utslipp knyttet til konsernets virksomhet. Veidekke har besluttet å bruke 2020 som basisår for å måle den videre utviklingen i scope 3-utslipp.

Klimagassregnskap, tCO2e (markedsbasert metode)	Utslippskilde	2023	2022	2021
Scope 2	Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	44 308	34 161	50 222

Tabellen nedenfor viser Veidekkes utslipp knyttet til forbruk av biogen bioenergi, som eksempelvis HVO, bioolje og trepellets.

Klimagassregnskap

– biogen bioenergi tCO2e (lokasjonbasert metode)1	Utslippskilde	20232	2022	2021
Scope 1	Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff	21 189	19 817	15 781
Scope 2	Indirekte klimagassutslipp; elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	750	1 914	1 144
Scope 3	Andre indirekte klimagassutslipp; utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden		122 537 159 357 126 478
	4. Transport oppstrøms	1 760	1 535	N/A
	6. Forretningsreiser3	0	0	0
	7. Pendling3	0	0	0
	8. Leasede tilganger	7 046	6 165	8 164
	9. Transport som bekostes av kunden3	0	0	0
	11. Bruk av solgte produkter3		113 599 151 657 118 314
	13. Nedstrøms leide eiendeler	119	0	0
	15. Investeringer	13	0	0

¹ Biogene utslipp er karbondioksid som oppstår ved forbrenning av bioenergi (HVO, bioolje etc.) og inngår i karbonets biologiske kretsløp.

Veidekke stiller krav til leverandører om palmefri bioenergi, og utslippene anses som bærekraftige og gir netto null utslipp.

² I 2023 er regnskapet for biogen bioenergi utvidet til å inkludere scope 2 og 3.

³ Forutsetningene for å beregne biogen bioenergi for aktuelle kategorier er ikke på plass; tilnærmingen er konservativ.

Tabellen nedenfor viser Veidekkes FLAG-utslipp, dvs. klimagassutslipp knyttet til arealbruksendringer på egne tomter samt prosjekter overlevert til kunde i 2023. Datafangst til FLAG har fokusert på CO2-utslipp ved nedbygging av de karbonholdige arealtypene skog, myr og jordbruksareal. Karbonholdige arealer, som skog og myr, som omdisponeres til utbyggingsformål, fører til klimagassutslipp og reduserer arealets fremtidige opptak av klimagasser.

Klimagassregnskap – FLAG -utslipp (Forest, Land and Agriculture) tCO2e Utslippskilde		2023
Scope 1	Arealbruksendringer i Veidekkes egeneide og leasede tomter	1 992
Scope 3	Andre indirekte klimagassutslipp; Utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden	75 412
	1. Kjøp av varer og tjenester	779
	11. Bruk av solgte produkter – Arealbruksendringer i infrastruktur og byggeprosjekt	74 633

Tabellen viser Veidekkes scope-kategorier og beskriver beregningsmetode og utslippskilder

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Utslipp fra biogen bioenergi	FLAG-utslipp
Scope 1
	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av drivstoff.	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av biodrivstoff.	Arealbruksendring på selskapets egne tomter.
	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata Utslippsfaktor • Faktorkilde: Defra • Utslippsfaktoren inkluderer forbrenning av drivstoff (tank-to-wheel)	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata Utslippsfaktor • Faktorkilde fra Defra (out of scope) • Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra forbrenning av biodrivstoff (tank-to-wheel)	Datainnsamling • Rapporteringen gjelder egeneide og langtidsleide tomter som eies per 31.12.2023 • Innebærer arealendring i årene 2004–2023, men kun i de årene da Veidekke har eid tomten • Året for beslaglagt areal: Dersom inngrepene er gjort over flere år, registreres det året de var størst Utslippsfaktor og beregningsmetode • Utslippsfaktoren for kgCO2e/m² skog kommer fra Miljødirek toratets rapport om endringer i arealbruk fra 2022 (Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag – rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Nye veier AS, Bane NOR SF, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Avinor AS og Miljødirektoratet, anbefaling 01.09.2022) • LULUC (arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk) – utslippsfaktorene fra Miljødirektoratet er kategorisert for fem ulike arealtyper og er tilpasset et nasjonalt nivå; Skog – lav bonitet, skog – middels bonitet, skog – høy bonitet, myr og jordbruksareal (inkl. innmarksbeite). Dette inkluderer overjordisk biomasse (AGB), underjordisk biomasse (BGB), dødt organisk materiale (DOM) og jordorganisk karbon (SOC),
			og all CO2e for en tidsperiode på 75 år • Utslippene er allokert over en 20-års periode ved bruk av en lineær diskonteringsrente i samsvar med GHG-protokollen og SBTis retningslinjer og krav (GHG-protokollens retnings linjer er fremdeles utkast). Utslipp fra endringer i arealbruk på egne eiendommer som går 20 år tilbake i tid, er derfor inkludert i regnskapet med en diskoteringsrente for året da arealendringen fant sted

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Utslipp fra biogen bioenergi	FLAG-utslipp
Scope 2
	Omfatter indirekte utslipp fra forbruk av elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling.	Omfatter indirekte utslipp fra forbruk av fjernvarme.	Ikke aktuell
	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata
	Utslippsfaktor • Faktorkilde: IEA, Defra • Utslippsfaktoren inkluderer forbrenning av drivstoff (tank-to-wheel)	Utslippsfaktor • Faktorkilde fra Defra (out of Scope) og IEA • Utslippsfaktoren inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenning av biodrivstoff og biomasse som går til fjernvarme
Scope 3
1. Kjøp av varer og tjenester	Innkjøp av varer og tjenester.	Ikke aktuell	Omfatter relevante materialer som f. eks. tre og bitumen.
	Datainnsamling • Data er basert på spendanalyse • Resultatet er en kombinasjon av aktivitetsdata og estimat; respektive andel er spesifikk per år • Metoden er basert på Veidekkes innkjøpsdata, et datasett som omfatter alle inngående fakturaer for alle majoritetseide datterselskaper i konsernet, og utslippsfaktorer som enten beregnes basert på aktivitetsdata som samles inn fra Veidekkes største leverandører, eller hentes fra tredjepartsdatabaser, som Boverkets Klimatdatabas og Exiobase • Datasettet (innkjøp) oppdateres med varierende hyppighet for forskjellige datterselskaper, men minimum kvartalsvis. Dataene hentes ut fra datterselskapenes ERP-systemer eller fakturahåndteringssystemer via API, eller manuelt, basert på en intern standardmal Utslippsfaktor og beregningsmetode • Utslippsfaktor omfatter produktfase A1–A3 i en EPD, herunder råvarematerialer, transport til fabrikk og tilvirkning, og gir en utslippsintensitet per krone (kgCO2e/kr) for leveranser til Veidekke • Faktoren beregnes basert på (1) aktivitetsdata fra Veidekkes største leverandører, som viser innkjøpte mengder levert i rapporteringsperioden med tilhørende kgCO2e klimagassutslipp, og (2) Veidekkes innkjøpsvolum hos de samme leverandørene i samme periode, og gir en utslippsintensitet per krone (kgCO2e/kr) for leveranser fra en gitt leverandør • Dersom aktivitetsdata (med EPD) fra leverandør ikke finnes, brukes en vektet gjennomsnittlig utslippsfaktor på tvers av leverandørene innenfor samme innkjøpskategori som har levert aktivitetsdata til å estimere utslipp, alternativt generiske utslippsfaktorer hentet fra Boverkets Klimatdatabas eller Exiobase • Der innkjøpsdata ikke foreligger, benyttes omsetningsbaserte utslippsestimater fra intern referanse; tilnærmet lik forretningsenhet. Dette utgjør en liten andel (~10 %) av det totale klimagassregnskapet		Datainnsamling Innsamling av data samkjøres med scope 3 energi og industrielle utslipp i Kategori 1 Utslippsfaktor og beregningsmetode • De fleste av utslippsfaktorene er tatt fra Ecoinvent databasen, versjon 3.9.1 (IPCC 2021, GWP100) • For Land Use Change (sLUC) er utslippsfaktoren fra Ecoinvent basert på miljøindikatoren «climate change: land use» • Utslippsfaktoren for Land Management CO2 som er hentet fra Ecoinvent, benytter miljøindikatoren «climate change: biogenic»
2. Kapitalvare	Maskiner, kjøretøy, eiendom, fabrikk, o.l. Datainnsamling	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	• Resultatet er estimert • Datainnsamlingen følger samme prosess som for Kategori 1 Kjøpte varer og tjenester
	Utslippsfaktor • Faktorkilde: Exiobase; utslipp per krone

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Utslipp fra biogen bioenergi	FLAG-utslipp
3. Energirelatert (drivstoff)	Utvinning, produksjon og transport av drivstoff og energi kjøpt eller overtatt av rapporteringsselskapet i rapporteringsåret, ikke allerede regnskapsført i scope 1 eller 2.	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling • Resultatet er basert på aktivitetsdata • Datagrunnlaget omfatter direkte utslipp fra forbruk av drivstoff og indirekte utslipp fra forbruk av elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling
	Utslippsfaktor • Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av drivstoff, elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren og utgjør en liten andel • Faktorkilde: Defra og IEA lokasjonsbasert landspesifikk
	4. Transport oppstrøms Transporttjenester i kjøretøy som ikke eies eller kontrolleres av Veidekke. Dette inkluderer transporttjenester og distribusjon av produkter kjøpt av Veidekke i rapporteringsåret.	Transporttjenester i kjøretøy som ikke eies eller kontrolleres av Veidekke. Dette inkluderer transporttjenester og distribusjon av produkter kjøpt av Veidekke i rapporteringsåret.	Ikke aktuell
	Datainnsamling
	• Resultatet er en kombinasjon av aktivitetsdata og estimat; respektive andel er spesifikk per år • Datainnsamlingen følger samme prosess som kategori 1 Kjøpte varer og tjenester	Datainnsamling • Resultatet er en kombinasjon av aktivitetsdata og estimat, respektive andel er spesifikk per år
	Utslippsfaktor	• Datainnsamlingen følger samme prosess som kategori 1 Kjøpte varer
	• Drivstofftype rapportert inn fra utvalgte transporttjenester	og tjenester
	• Transporttjenester: Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel). Faktorkilde: Defra
	• Transport av materialer: Klimagassutslipp tilsvarende A4 (Transport til marked) i en EPD per produkt. Faktorkilde: EPD.	Utslippsfaktor
	Hvis spesifikk utslippsfaktor ikke finnes, brukes generiske kilder	• Faktorkilde fra Defra (out of scope) • Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenning av biodrivstoff fra transporttjenester (tank-to-wheel)
5. Avfall	Avhending og behandling av avfall generert i rapporteringsselskapets virksomhet i rapporteringsåret.	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling • Resultatet er en kombinasjon av aktivitetsdata og estimat, respektive andel er spesifikk per år • Datainnsamlingen følger samme prosess som Kategori 1 Kjøpte varer og tjenester. Se beskrivelse Kategori 1
	Utslippsfaktor • Utslippsfaktoren er spesifikk, avhengig av avfallstype og avfallsbehandlingsmetode • Faktorkilde: Defra – Deponi: Utslippsfaktor inkluderer transport til deponi og utslipp fra deponi «port til grav» – Energi- og materialgjenvinning: Utslippsfaktor inkluderer kun transport til avfallsbehandlingsanlegg

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Utslipp fra biogen bioenergi	FLAG-utslipp
6. Forretningsreiser	Transport av ansatte til forretningsrelaterte aktiviteter i rapporteringsåret i kjøretøy som ikke eies eller drives av Veidekke. Datainnsamling • Primært aktivitetsdata • Kilde til antall passasjerkilometer, distanse m.m. er Veidekkes lønnsavdeling og reisebyrå Utslippsfaktor • Spesifikk utslippsfaktor avhengig av distanse på reisen, transportmiddel og billettype (gjelder kun fly) og utbetalt km-godtgjørelse • Utslippsfaktor for flyreiser inkluderer en faktor for klimapådriv1 • Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel) • Faktorkilde: Defra (Defra inklusiv klimpådriv i sin faktor) 1 Klimapådriv er et mål på klimaeffekt og brukes til å sammenligne klimaeffekten av ulike klimagasser. Kilde: Miljødirektoratet	Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogen bioenergi for denne kategorien. Konservativ tilnærming.	Ikke aktuell
7. Pendling	Transport av ansatte mellom hjem og arbeidsplass i rapporteringsåret i kjøretøy som ikke eies eller drives av Veidekke. Datainnsamling • Primært aktivitetsdata • Utbetaling for kjøring med privat bil i antall km som kategoriseres som pendling. En stor del av Veidekkes ansatte får dekket pendling. Andelen er spesifikk per år • En pendlerundersøkelse blant funksjonærer med fast kontorplass vil kunne gi et mer fullstendig klimaregnskap. Disse utgjør kun en liten andel av Veidekkes ansatte Utslippsfaktor • Faktorkilde: Defra • Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel)	Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogen bioenergi for denne kategorien. Konservativ tilnærming.	Ikke aktuell
8. Leasede tilganger	Drift av eiendeler som var leid av Veidekke i rapporteringsåret, og som ikke er inkludert i scope 1 og 2. Dette gjelder eksempel vis asfaltvirksomhetens pelletsovner. Datainnsamling og utslippsfaktor • Primært aktivitetsdata • kWh/kg/liter per energikilde * kgCO2e per energikilde (pellets, drivstoff, el-landspesifikk, fjernvarme eller fjernkjøling) • Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel). Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren til elektrisitet • Faktorkilde: Defra og IEA lokasjonsbasert landspesifikk	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av bioenergi som f. eks. pellets. Datainnsamling • Primært aktivitetsdata Utslippsfaktor • Faktorkilde fra Defra (out of scope) • Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra forbrenning av biodrivstoff (tank-to-wheel)	Ikke aktuell

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Utslipp fra biogen bioenergi	FLAG-utslipp
9. Transport som bekostes av kunden	Transport som bekostes av kunde gjelder dersom VO selger produkter som hentes av kunde, som for eksempel deponimasser, pukk og grus.	Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogen bioenergi for denne kategorien. Konservativ tilnærming.	Ikke aktuell
	Datainnsamling • Resultatet er basert på antall tonn produkt som fraktes og estimat på type transportmiddel og avstand til sluttkunden
	Utslippsfaktor • Dersom transportspesifikk data ikke foreligger, benyttes generiske data, A4 i en EPD på tilsvarende produkt
10. Behandling av solgte produkter	Det er ikke identifisert noen utslippskilder knyttet til behandling av solgte produkter.	Ikke aktuell	Ikke aktuell
11. Bruk av solgte produkter: Energiforbruk i bruksfasen til leverte	Knyttet til energiforbruket i bruksfasen for overleverte bygg i rapporteringsåret. Datainnsamling • Primært aktivitetsdata; det øvrige estimeres	Knyttet til energiforbruket i bruksfasen for overleverte bygg i rapporteringsåret. Datainnsamling	Omfatter arealbruksendring i overleverte prosjekter (bygg og anlegg) i rapporteringsåret. Datainnsamling
byggeprosjekter, MWh	• Overlevert bygg >50 mill. NOK/SEK/DKK; det øvrige estimeres • Oppvarmet areal • kWh/m2	• Primært aktivitetsdata; det øvrige estimeres • Overlevert bygg >50 mill. NOK/SEK/DKK; det øvrige estimeres • Oppvarmet areal	Inkluderer kun prosjekter med omsetning (sluttkalkyle) >50 mill. NOK/SEK/DKK
	• Prosentuell fordeling per energikilde Beregningsmetode og utslippsfaktor • kWh per energikilde * kgCO2e per energikilde (el-landspesifikk, fjernvarme, fjernkjøling) • 50 års levetid i henhold til byggeforskriftene • Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren og utgjør en liten andel • Faktorkilde: Det er utslippsfaktor i rapporteringsåret som benyttes: IEA, lokasjonsbasert landspesifikk utslippsfaktor og Defra • Valg av utslippsfaktor vurderes årlig; Flere sertifiseringsordninger, som BREEAM NOR og FutureBuilt, benytter scenariobaserte utslippsfaktorer. Referanse: EU-miks Scenario 2 i NS 3720	• kWh/m2 • Prosentuell fordeling per energikilde Utslippsfaktor • Faktorkilde fra Defra (out of scope) og IEA • Utslippsfaktoren inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenning av biodrivstoff og biomasse som går til fjernvarme.	Utslippsfaktorer og beregningsmetode • Utslippsfaktoren for kgCO2e/m² skog kommer fra Miljødirek toratets rapport fra 2022 om endringer i arealbruk (Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag – rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Nye veier AS, Bane NOR SF, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Avinor AS og Miljødirektoratet, anbefaling 01.09.2022) • sLUC (arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk) – utslippsfaktorene fra Miljødirektoratet er kategorisert for fem ulike arealtyper og er tilpasset et nasjonalt nivå: Skog – lav bonitet, skog – middels bonitet, skog – høy bonitet, myr og jordbruksareal (inkl. innmarksbeite). Dette inkluderer over jordisk biomasse (AGB), underjordisk biomasse (BGB), dødt organisk materiale (DOM) og jordorganisk karbon (SOC), og all CO2e for en tidsperiode på 75 år • Det er ikke benyttet lineær diskonteringsrente for arealendringer utført av Veidekke på ikke-egeneide tomter. I scope 3 rapporteres derfor 100 % av utslippene knyttet til arealendringer i rapporteringsåret.
12. Sluttbehandling av solgte produkter	Avfallshåndtering og sluttbehandling ift. materialer som kjøpes inn av Veidekke i rapporteringsåret. Datainnsamling • Resultatet er en kombinasjon av aktivitetsdata og estimat; respektive andel er spesifikk per år	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	• Samme datainnsamling og datagrunnlag som for Kategori 1 Kjøp av varer og tjenester. Se beskrivelse Kategori 1 Utslippsfaktor • Faktorkilde: Klimagassutslipp tilsvarende C1-C4 i en EPD per produkt. Hvis spesifikk utslippsfaktor ikke finnes,

brukes generisk utslippsfaktor

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Utslipp fra biogen bioenergi	FLAG-utslipp
13. Nedstrøms leide eiendeler	Energiforbruk i eiendeler eid av Veidekke (utleier) og leid til andre i rapporteringsåret, ikke inkludert i scopene 1 og 2. For Veidekke er dette utleie av maskiner og kjøretøy.	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av bioenergiandelen i drivstoffet.	Ikke aktuell
		Datainnsamling
	Datainnsamling og utslippsfaktor	• Primært aktivitetsdata
	• Primært aktivitetsdata • kWh/kg/liter per energikilde * kgCO2e per energikilde (drivstoff)	Utslippsfaktor
	• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel)	• Faktorkilde fra Defra (out of scope)
	• Faktorkilde: Defra	• Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra forbrenning av biodrivstoff (tank-to-wheel)
14. Franchise	Ikke aktuell	Ikke aktuell	Ikke aktuell
15. Investeringer	Veidekkes andel av energiforbruket (tilsvarende scope 1 og 2) i fellesforetak/joint ventures	Omfatter indirekte utslipp fra forbruk av fjernvarme	Ikke aktuell
	Datainnsamling og utslippsfaktorer	Datainnsamling
	• Aktivitetsdata	• Primært aktivitetsdata
	• Veidekkes andel i fellesforetaket, f.eks. i offentlig-privat samarbeid (OPS)
	• kWh per energikilde * kgCO2e per energikilde (f.eks. drivstoff, el-landspesifikk, fjernvarme, fjernkjøling)	Utslippsfaktor
	• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av drivstoff,	• Faktorkilde fra Defra (out of scope) og IEA
	elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren og utgjør en liten andel	• Utslippsfaktoren inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenning av biodrivstoff og biomasse som går til fjernvarme
	• Faktorkilde: Defra og IEA lokasjonsbasert landspesifikk utslippsfaktor for elektrisitet

305-4Klimagassutslippsintensitet

Klimagassintensitet for energi- og industrielle utslipp	2023	2022		2021 Kommentar til utviklingen
tCO2e per omsatte MNOK (lokasjonsbasert metode) - Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2 -Total omsetning i MNOK	1,4 61 792 43 146	1,8 68 332 38 658	2,2 81 290 37 592	Utslippene utgjorde 1,4 tCO2e per omsatt NOK millioner, som er en reduksjon fra 1,8 tCO2e per omsatt MNOK i 2022.
tCO2e per omsatte MNOK (markedsbasert metode) - Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2 - Total omsetning i MNOK	2,4 43 146	2,6 104 457 101 088 128 952 38 658	3,4 37 592	Utslippene utgjorde 2,4 tCO2e per omsatt NOK millioner, som er en reduksjon fra 2,6 tCO2e per omsatt MNOK i 2022.
tCO2e per MWh - Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2 - MWh tilsvarende scope 1 og 2	0,14 61 792	0,15 68 332 434 152 451 356 517 795	81 290	0,16 Utslippene fra Veidekkes egen virksomhet utgjorde 0,14 tCO2e per MWh, som er en reduksjon fra 0,15 tCO2e i 2022.
tCO2e i tonn per produsert tonn asfalt - Utslipp knyttet til asfaltproduksjon: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2 - Tonn asfalt produsert i Veidekke (Norge og Sverige)	13 29 319 2 190	15 36 093 2 343	38 488 2 573	15 Av utslippene fra Veidekkes egen virksomhet står asfalt i Norge i 2023 for 47 %. Reduksjonen i utslipp per tonn mellom 2022 og 2023 skyldes endring i forbruk av fornybar energi.
Endring i karbonproduktivitet (ΔCAPRO) CAPRO1: Verdiskaping/klimagassutslipp - Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2 - Verdiskaping: EBITDA + lønnskostnader (MNOK)	17 % 0,17 61 792 10 365	22 % 0,14 68 332 9 758	21 % 0,12 81 290 9 491	Veidekkes karbonproduktivitet viser en positiv trend siste tre år. Veidekke bidrar med dette til grønn vekst iht. definisjon av CAPRO.
				Carbon Productivity (CAPRO) viser end ring i forholdet mellom verdiskaping (NOK) og klimagassutslipp (tonn CO2- ekvivalenter). Hensikten er at klimagass utslipp frakobles den økonomiske veksten. CAPRO er en god indikator for å måle dette, og ønsket er at indikatoren stiger over tid, slik at det skapes mer verdi per utslipp CO2-ekvivalenter. Når ΔCAPRO >7 %, viser det at selskapet har

¹ «Verdiskapingen kan enklest defineres som driftsresultatet (EBITDA) pluss alle lønns- og personalkostnader (Haller, 2016; Haller, van Staden, & Landis, 2018). Det er altså forskjellen mellom selskapets salgsinntekter og de eksterne kostnadene det har til innkjøp osv. Dette tallet sier noe om hvilke verdier selskapet skaper for ansatte og aksjonærer, før finansielle kostnader, avskriving, nedskrivinger, skatter osv.» Kilde: Hvordan måle ekte grønn vekst og unngå grønnvaskingsfellen, Magma tidsskrift Nr. 5 2019

grønn vekst.

305-5Reduksjon i klimagassutslipp (som følge av reduserende tiltak)

Tiltak som reduserer klimagasser fra energi- og industrielle utslipp1	Endring i tCO2e 2023–2022	Reduksjon i scope
Flere fossilfrie prosjekter og økt bruk av biodrivstoff i norske og svenske virksomheter	-1 910	Scope 1
Annet	-1 913	Scope 1

¹ Reduksjonen er beregnet i forhold til foregående år. Veidekkes basisår for scope 1 og 2 er 2018.

Antall utslippsfrie og fossilfrie byggeplasser økte fra 45 i 2022 til 56 i 2023. Dette antallet forventes å øke i årene fremover, da Veidekke til enhver tid har flere hundre aktive bygge- og anleggsplasser.

Andel sertifiserte og fornybare prosjekter i % av selskapets omsetning var ca. 37 % i 2023, mot ca. 25 % i 2022. Prosjektene omfatter bygg og anlegg som kvalifiserer for miljøsertifiseringsstandarder samt ingeniørtjenester eller prosjekter knyttet til fornybar energi som vind og vann. Antallet sertifiserte prosjekter har økt, og andel av omsetning forventes derfor å øke i årene fremover.

Referanse ESRS opplysningskrav E1-6 – Scope 1, 2, 3 og totale klimagassutslipp, AR 48

Tabellen under viser utviklingen i Veidekkes klimagassutslipp fra energi- og industrielle utslipp i scope 1, 2 og 3; reduksjon i forhold til basisår, samt milepæler og mål mot 2045.

	Tilbakeskuende			Milepæler og målår
	Basisår 2018/2020	2022	2023	% 2023 / 2022	2030	2045	Årlig % reduksjon1
Klimagassutslipp scope 1
Scope 1 (tCO2e)	111 707	66 927	60 149	-10 %
Prosentandel av klimagassutslipp scope 1 fra regulerte kvotehandelsordninger (%)	0 %	0 %	0 %	-
Klimagassutslipp scope 2
Scope 2, lokasjonsbasert metode (tCO2e)	1 653	1 406	1 643	17 %
Scope 2, markedsbasert metode (tCO2e)	40 374	34 161	44 308	30 %
Klimagassutslipp scope 1 og 2 (lokasjonsbasert), SBTi – basisår 2018 (tCO2e)	113 359	68 332	61 792	-10 %	-50 %	-90 %	-4,2 %
Klimagassutslipp scope 3, SBTi – basisår 2020 (tCO2e)2	756 293	472 224	398 117	-16 %	-50 %	-90 %	-5,0 %
Totale indirekte klimagassutslipp (scope 3) (tCO2e)	1 398 598	1 045 377	958 349	-8 %
1 Kjøp av varer og tjenester	1 000 420	781 071	722 324	-8 %
2 Kapitalvare	18 660	24 980	27 106	9 %
3 Energirelatert (drivstoff) aktivitet (ikke inkludert i scope 1 eller scope 2)	20 805	16 338	14 900	-9 %
4 Transport oppstrøms	164 588	85 900	58 346	-32 %
5 Avfall	4 227	8 863	1 549	-83 %
6 Forretningsreiser	3 458	3 670	4 294	17 %
7 Pendling	6 952	7 407	7 733	4 %
8 Leasede tilganger	942	836	960	15 %
9 Transport som bekostes av kunden	4 254	4 781	4 459	-7 %
10 Prossesering av solgte produkter	Ikke aktuelt	Ikke aktuelt	Ikke aktuelt	Ikke aktuelt
11 Bruk av solgte produkter	90 869	88 345	71 528	-19 %
12 Sluttbehandling av solgte produkter	83 407	23 145	41 616	80 %
13 Nedstrøms leide eiendeler	-	-	3 507	Ny aktivitet3
14 Franchising	Ikke aktuelt	Ikke aktuelt	Ikke aktuelt	Ikke aktuelt
15 Investeringer	14	41	27	-34 %
Totale klimagassutslipp, lokasjonsbasert metode (tCO2e)		1 113 709	1 020 141	-8 %
Totale klimagassutslipp, markedsbasert metode (tCO2e)		1 146 465	1 062 806	-7 %

¹ Årlig reduksjon viser til Veidekkes klimabudsjetter mot 2030, med lineær reduksjon basert på Science-based target initiative (SBTi). Det innebærer -4,2 % årlig reduksjon for scope 1 og 2 og -5 % årlig reduksjon for scope 3.

² Kategoriene 1, 3, 4, 6 og 12 er prioritert i SBTI-målet for 2030.

3 Utleie av maskiner og kjøretøy

Veidekkes klimamål om halvering av klimagassutslippene innen 2030 og netto null 2045 er godkjent av SBTi.

Da klimabudsjettet for scope 3 ble etablert i 2021, dekket det de største utslippskildene, som utgjorde ca. 80 %. Etter ny metode er det satt CO2e-verdi på samtlige innkjøp av varer og tjenester, og dette gjør at de prioriterte kategoriene/avgrensningene dekker ca. 50 % av utslippene. Klimamålet og dets omfang vil i 2024 bli oppdatert til å omfatte alle utslipp samt hensynta utslipp knyttet til arealendringer (FLAG-utslipp) (SBTi prosess).

Totale klimagassutslipp knyttet til scope 1 og 2 (lokasjonbasert metode) 2023 ble redusert med 10 % fra året før. I samme tidsperiode ble totale scope 3-utslipp redusert med 8 %, mens utvalgte scope 3-kategorier gikk ned 16 %.

Referanse ESRS opplysningskrav E1-6 Totalt, scope 1, 2, 3 og totale klimagassutslipp, AR 54 og 55

Klimagassintensitet per MNOK omsetning for energi- og industrielle utslipp	2023	2022	% 2023/ 2022
Totale klimagassutslipp (scope 1, 2 og 3, lokasjonsbasert metode) per omsetning (tCO2e/MNOK)	23,6	28,8	-18 %
Totale klimagassutslipp (scope 1, 2 og 3, markedsbasert metode) per omsetning (tCO2e/MNOK)	24,6	29,7	-17 %

Tabellen viser driftsinntekter brukt i beregning av AR 37 og 54.

	2023
Driftsinntekter brukt til å beregne klimagassintensitet	43 146	100 % av Veidekkes totale driftsinntekter
Driftsinntekter (andre)	0	0
Totale driftsinntekter (i finansregnskapet)	43 146	100 % av Veidekkes totale driftsinntekter

Biologisk mangfold

3-3 Styring av vesentlige temaer

Se side 121–123 i bærekraftrapporten.

304-2Betydelig påvirkning av aktiviteter, produkter og tjenester på biologisk mangfold

De største driverne bak naturtap er arealendringer og overhøsting. Veidekke påvirker naturmangfoldet direkte, gjennom arealbruksendringer og opparbeidelse av anlegg, og indirekte, gjennom miljøpåvirkningen fra utvinning av ressurser til konstruksjoner. Skogen, som er en særlig viktig ressurs i bygg- og anleggsbransjen, påvirkes for eksempel gjennom innkjøp av trevarer og gjennom arealbeslag forbundet med utbygging av infrastruktur og annen virksomhet.

Tabellene nedenfor viser omfanget av arealbruksendringer knyttet til egne tomter med 100 % eierskap i rapporteringsåret samt prosjekter overlevert kunde i rapporteringsåret. Datafangsten har hatt fokus på CO2e-utslipp ved nedbygging av de karbonrike arealtypene skog, myr og jordbruksareal, såkalte FLAG-utslipp. Se GRI 305-1, 2, 3.

Arealbruksendringer i 20231	Berørt areal i m2
Egne tomter2
Skog, lav bonitet	1 544 788
Skog, middels bonitet	240 516
Skog, høy bonitet	269 607
Jordbruksarealer	57 328
Myr	-
Overlevererte prosjekter i rapporteringsåret
Skog, lav bonitet	67 700
Skog, middels bonitet	158 400
Skog, høy bonitet	349 073
Jordbruksarealer	421 079
Myr	33 600
Total arealbruksendring	3 142 091

¹ 2023 er det første året selskapet rapporterer på arealbruksendringer og klimagassutslipp knyttet til dette.

² Egne tomter med 100 % eierskap i rapporteringsåret. Kartleggingen inkluderer arealbruksendringer registrert i Veidekkes regi i de siste 20 årene.

De fleste driftseiendommene tilhører den norske industrivirksomheten.

Tabellene nedenfor viser omfanget av rødlistearter og fremmedarter knyttet til driftseiendommer med 100 % eierskap i rapporteringsåret. Tomtene tilhører den norske industrivirksomheten, som har størstedelen av Veidekkes driftseiendommer. Virksomhetsområdene Bygg og Infrastruktur håndterer rødlistearter og fremmedarter på prosjektnivå. Per i dag aggregeres ikke dette til et resultat på selskapsnivå.

	Den internasjonale naturvernunionen IUCNs rødlistekategorier, som viser artens risiko for å gå tapt1	Antall registrert rødlistede arter2
RE	Regionalt utdødd	0
CR	Kritiskt truet	0
EN	Sterkt truet	1
VU	Sårbar	5
NT	Nær truet	3
DD	Datamangel	0
Totalsum		9

¹ Kilde:https://artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Metode

² Antall unike registrerte rødlistede arter. Noen arter kan forekomme på flere av eiendommene. For eksempel gjelder det granmeis.

Rødlistearter hensyntas og skjermes fra produksjonen i de tidsrommene de er mest sårbare. Artene er kartlagt, og det er utarbeidet planer for å skåne dem.

Risikovurdering av fremmede arter. Vurderingskategorier1		Antall registrerte fremmede arter
SE	Svært høy risiko	5
HI	Høy risiko	0
PH	Potensielt høy risiko	0
LO	Lav risiko	0
NK	Ingen kjent risiko	0
Totalsum		5

¹ Kilde: https://www.artsdatabanken.no/Pages/232701/Kriterier\_og\_kategorier

I kartleggingen av fremmedarter er det kun oppdaget planter. For å hindre spredning og oppblomstring av fremmedarter blir det valgt en bekjempelsesstrategi og utarbeidet plan for utførelse.

Naturtyper er sentrale for å ivareta artsmangfoldet, variasjonsbredden og de økologiske sammenhengene i naturen. Tabellen nedenfor viser den norske virksomhetens tomter i eller i nærheten av rødlistede naturtyper og verneområder. Oversikten inkluderer tomter med 100 % eierskap i rapporteringsåret og er kun knyttet til den norske industrivirksomheten. Tabellen tar utgangspunkt i IUCNs rødliste. Videre tar den hensyn til naturtyper som ikke er på denne listen, men er vernet av nasjonale myndigheter.

Rødlisten for naturtyper beskriver i hvilken grad naturtypene står i fare for å forsvinne fra naturen og er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. Naturtyper vurdert til kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) blir definert som truet. Veidekkes virksomhetsområder Bygg og Infrastruktur håndterer beskyttede, vernede naturtyper på prosjektnivå. Per i dag aggregeres ikke dette til et resultat på selskapsnivå.

Kategorisering rødlistede naturtyper/verneområder1	Avstand til nærmaste rødlistede naturtyper/verneområder	Antall tomter som er registrert2
Rødlisted truet naturtype		14
IUCN - CR - Kritiskt truet	Opp til 5 km	1
IUCN - EN - Sterk truet	Opp til 5 km	4
IUCN - VU - Sårbar	I eller en del av tomten	1
IUCN - VU - Sårbar	Grenser til tomten	2
IUCN - VU - Sårbar	Opp til 5 km	6
Rødlistet men ikke truet		9
IUCN - NT Nært truet	Grenser til tomten	4
IUCN - NT Nært truet	Opp til 5 km	5
Verneområde		14
IUCN LC - Livskraftig	Grenser til tomten	1
IUCN LC - Livskraftig	Opp til 5 km	1
Verneområde	I eller en del av tomten	1
Verneområde	Grenser til tomten	3
Verneområde	Opp til 5 km	8
Antall tomter som er registrert (av totalt 42 tomter)		37

¹ Kategorisering av naturtype iht. Den internasjonale naturvernunionen (IUCN).https://www.artsdatabanken.no/Pages/258616 ² Tomter med 100 % eierskap i rapporteringsåret. Tomtene er knyttet til norske industrivirksomheten.

Rødlistede naturtyper hensyntas, følges opp og skjermes fra produksjon i reguleringsplaner. Naturtyper er kartlagt, og planer for å skåne naturen er utarbeidet på gitte tomter.

Materialforbruk og sirkulærøkonomi

3-3 Styring av vesentlige temaer

Se side 124–126 i bærekraftrapporten.

301-1 Forbruk av materialer etter vekt eller volum 301-2 Forbruk av resirkulerte innsatsmaterialer

Tabellen viser hvor mye som er brukt av de mest signifikante materialene i respektive år.

Beregningen er gjort på grunnlag av leverandørspesifikk rapportering fra utvalgte leverandører og er ekstrapolert ut fra totale kostnader for å omfatte hele bedriften. Les mer om beregningen i GRI 305-3.

Andelen materialer fra fornybare kilder og gjenvunnet materiale forventes øke som følge av Veidekkes arbeid med sirkulærøkonomi.

Forbruk av materialer etter vekt eller volum – og andel resirkulerte innsatsmaterialer i disse. Materialene er fordelt på ikke fornybare og fornybare kilder	Enhet	2023	%-andel gjenvunnet materiale	2022	%-andel gjenvunnet materiale	2021	%-andel gjenvunnet materiale
Materialer – ikke-fornybare kilder
Pukk og grus		tonn 6 036 525		0 % 5 997 582		0 % 5 199 892	0 %
Betong/sement
Ferdigbetong	m3	374 045	0–3 %	455 600	0–3 %	372 611	0–3 %
Betongelementer	tonn	245 838	0–8 %	136 886	0–8 %	225 505	0–8 %
Sement	tonn	17 808	0 %	8 156	0 %	29 071	0 %
Filler	tonn	16 993	0 %	17 486	0 %	26 358	0 %
Mørtel og avrettingsmasse	tonn	11 983	0 %	3 868	0 %	6 979	0 %
Bitumen	tonn	263 995	0 %	104 385	0 %	135 768	0 %
Stålprodukter		73 067		116 671		151 122
Armeringsstål	tonn	32 796	99 %	41 066	99 %	54 239	99 %
Stålkomponenter (mutter, skiver, hylser etc.)	tonn	15 970	99 %	Ikke aktuelt		Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt
Peler og spunt	tonn	15 462	65 %	71 114	65 %	93 416	65 %
Konstruksjonsstål	tonn	8 839	57 %	4 491	57 %	3 467	57 %
Annet
Salt	tonn	46 497	0 %	36 516	0 %	38 541	0 %
Vindu	m2	46 375	14 %	44 916	14 %	61 713	12 %
Glassfasader	m2	10 821	7 %	215	7 %	29 317	7 %
Materialer – fornybare kilder

Bitumen (biogen)1	tonn				Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt
Trevirke2	MNOK	1 157	0 %	525	0 %	660	0 %

¹ Antall tonn biogen bitumen er konfidensielt.

² Trevirke er en bred materialkategori hos Veidekke som favner alt fra trelast, massivtre og forskalingsmaterialer til gulv, kjøkken og annen bygginnredning.

Tabellen under viser andelen sertifisert trevirke og palmefritt biodrivstoff i respektive år. Beregningen er estimert for leverandører og underentreprenører som kan dokumentere at de benytter sertifisert trevirke. Andelen sertifisert trevirke forventes å øke som følge av kravene som stilles til alle ledd i verdikjeden.

Veidekke samarbeider med bransjen om å utvikle standardisert systemstøtte for datautveksling av dokumentering og sporbarhet i verdikjeden. Veidekke bruker sertifiseringer for å sikre sporbarhet (null avskoging). Arbeidet med å oppfylle kravene knyttet til avskoging er en kontinuerlig prosess.

Materialer – fornybare kilder	2023	2022	2021
Totalandelen sertifisert trevirke (FSC, PEFC, SFI med CoC, CSA), %	85 %	77 %	74 %

Bruk av biodrivstoff: Konsernet stiller krav til at bærekraftig biodrivstoff ikke skal inneholde noe innslag av palmeolje.

Avgrensninger, forutsetninger og kommentarer

Materialforbruket er begrenset til Veidekkes direkte materialkjøp. Grunnet manglende datagrunnlag er materialforbruk som inngår i Veidekkes underentrepriser for det meste utelatt. For leverandører som ikke har rapportert Veidekkes innkjøpsvolum i NOK direkte, er det benyttet innkjøpsvolumet som leverandøren er registrert med i Veidekkes egne fakturahåndteringssystemer.

Andel gjenvunnet materiale er basert på data fra EPDene i produktene Veidekke kjøper, og disse er stort sett like for 2022 og 2023. Andel gjenvunnet materiale per materialkategori anses dermed å ligge på samme nivå for nevnte år. Der gjenvunnet materiale er oppgitt som et intervall, varierer andel gjenvunnet materiale på tvers av produktkategorien, og datagrunnlaget tillater ikke én-til-én kobling mellom volum og tilhørende EPD.

Pukk og grus er en kombinasjon av internt og eksternt produsert materiale.

Bitumenvolum er hentet fra produksjonsstatistikk for Veidekkes asfaltvirksomheter.

Veidekke vil fortsette å jobbe med leverandører for å forbedre datagrunnlaget.

306-1 Avfallsgenerering og avfallsrelaterte påvirkninger av betydelig omfang

Se beskrivelse av påvirkning fra Veidekkes virksomhet i kapittelet Materialforbruk og sirkulærøkonomi på side 124.

306-2 Håndtering av avfallsrelaterte påvirkninger av betydelig omfang

Alle prosjekter skal ha en avfallsplan. Under er utdrag fra en sjekkliste som brukes av alle prosjekter. Listen inngår i avfallsplanen, som sikrer at avfallsmengden reduseres og at avfallet går, i prioritert rekkefølge, til ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og deponi. Veidekkes innkjøpsprosesser sikrer at alle leverandører oppfyller lovkrav og krav om å rapportere avfallstall jevnlig til prosjekter. Prosjekter oppfordres til å benytte sentrale innkjøpsavtaler med avfallsentreprenør.

• » Prosjektering; bruk ferdigelementer
• » Prosjektering; spesifiser og bestill ferdige størrelser og prekapp elementer. F.eks. gipsplater, stålstendere
• » Prosjektering; Velg materialer med lang levetid
• » Prosjektering; Velg materialer som er enkle å skifte ut
• » Prosjektering; Tilrettelegg for enkel utskifting av materialer og komponenter
• » Vurder om emballasjen kan reduseres eller sløyfes helt
• » Tenk vekt og volum ved valg av emballasje
• » Planlegg produksjonen; bedre kvalitet på utført arbeid (gjør det rette første gangen)
• » Returner kapp for ombruk/materialgjenvinning. F.eks. isolasjon, emballasje, malingspann etc.
• » Bestill materialer levert til rett tid for å redusere lagringstid og risiko for skadede varer ved håndtering/flytting, skader, svinn og fukt/værskader
• » Etabler avfallsplan; de vanligste fraksjonene som sorteres ut er betong/tegl, rent trevirke, impregnert trevirke, metaller, gips, ulike typer farlig avfall, papp/papir og plast
• » Samarbeid nært/tett med godkjente transportører
• » Alt farlig avfall samt elektrisk og elektronisk avfall skal kildesorteres på byggeplass
• » Prioriter kildesortering av fraksjoner som er tunge, har lav fraksjonspris og er lette å kildesortere
• » Kontraktfest kildesortering med underentreprenør

Sentrale parametere for å oppnå prosjektets avfallsmål, er tilrettelegging i prosjekteringsfasen, rigg og produksjonsplanlegging, kontrakter med samarbeidspartnere, informasjon til alle, oppfølging og kontroll samt kommunikasjon av foreløpig måloppnåelse.

306-4 Avfall til materialgjenvinning 306-5 Avfall til energigjenvinning og deponi

Generering av avfall påvirkes blant annet av type prosjekter, prosjektfaser og antall prosjekter. Les mer om beregningsmetode i GRI 305-3. Tabellen viser et estimat av Veidekkes totale mengde avfall generert i rapporteringsselskapet.

Avhending og behandling av avfall generert i rapporteringsselskapets virksomhet.

Avfall til materialgjenvinning, tonn	101 960	120 329	48 306
Avfall til energigjenvinning, tonn	27 385	30 460	45 802
Avfall til deponi, tonn (eksklusive masser)	15 134	28 010	134 637
Masser til deponi, tonn	34 692	496 772	339 584
Totalsum	179 171	675 571	568 329
Avfallsmengden tilsvarer andelen av totale kostnader knyttet til avfall2	91 %	90 %	92 %

Avfall i antall tonn, fordelt på sluttbehandlingsmetode1 2023 2022 2021

¹ Avfallet inkluderer både farlig og ikke farlig avfall.

² Mangler data for BRA i perioden 2021–2023.

Det er gjenvunnet materialer fra 71 % av avfallet som er rapportert av avfallsselskapene, når jordmasser er unntatt. Veidekke arbeider målrettet med å øke andelen som materialgjenvinnes i årene fremover.

Tabellen under viser faktisk innrapportert avfallsmengde og sluttbehandlingsmetode for hendholdsvis farlig avfall og ikke-farlig avfall per avfallskategori. Avfallsmengde er basert på mottatt data direkte fra avfallsselskaper og tilsvarer 29 % av totale kostnader i kategorien avfall i 2023.

2023 Mengde avfall per avfallskategori, tonn	Materialgjenvinning	Energigjenvinning	Deponi	Totalsum
Ikke-farlig avfall	29 347	7 225	14 281	50 853
Betong	23 300	0	741	24 041
Masser1	516	0	10 007	10 523
Blandet avfall	515	2 899	2 774	6 188
Annet	5 016	4 326	759	10 101
Farlig avfall2	63	674	92	829
Trevirke	0	479	0	479
Asbest	0	0	52	52
Mineralolje	10	5	0	15
EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall)	9	0	0	9
Annet	44	190	40	274
Totalt	29 410	7 899	14 373	51 682

¹ Disse massene kan inneholde forurensninger som gjør at de ikke kan klassifiseres som rene, men allikevel ligger under grensen for farlig avfall. ² Klassifisering av farlig avfall følger Norsk Standard 9431 og Avfallsförordning (2020:614).

308-1 Nye leverandører som ble vurdert opp mot miljøkriterier

Flertallet av underentreprenørene Veidekke benytter i Norge, er registrert i leverandørregisteret StartBANK, som medfører vurdering mot miljøkriterier. Bedrifter som er registrert i StartBANK representerer 84 % av Veidekkes omsetning mot underentreprenører i Norge.

Veidekke har foreløpig ikke grunnlag for tilsvarende rapportering for underentreprenører i Sverige og heller ikke for materialkjøp i noen av landene. Fremover vil konsernet vurdere å ta i bruk andre verktøy som gir disse dataene.

SOSIALE FORHOLD

Arbeidsrelaterte skader

3-3 Styring av vesentlige temaer

Se side 127–130 i bærekraftrapporten.

403-1 Styringssystem for arbeidsmiljø og sikkerhet

Veidekkes ISO-sertifiseringer følger ikke konsernet, men de enkelte virksomhetsområdene. Veidekkes virksomhetsområder er sertifisert i henhold til: NS-EN ISO 9001:2015 NS-EN ISO 14001:2015 NS-EN ISO 3834-2:2021 NS-ISO 45001:2018

Sertifikatet for Veidekke Entreprenør dekker produksjon/leveranse av følgende produkter og tjenester:

Utvikling og gjennomføring av alle typer bygg- og anleggsprosjekter i utførelse- og totalentreprise. Prosjektene omfatter prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av næringsbygg, boliger, skoler og andre offentlige bygg, byggfornyelse samt anleggsprosjekter, herunder vei, jernbane, vann- og vindkraft samt infrastruktur for olje-, gass- og energisektoren.

For Veidekke Industri dekker sertifikatet produksjon/leveranse av følgende produkter og tjenester:

Utvikling, planlegging, produksjon og salg av asfalt og pukk- og grusprodukter. Utførelse av asfaltering, forarbeider og veivedlikehold samt administrasjon, ledelse og gjennomføring av drift- og vedlikeholdskontrakter på veier og flyplasser.

Veidekke i Norge har et overordnet revisjonsprogram som omfatter de enhetene som er ISO-sertifisert og er tilknyttet konsernets virksomhetssystem. Revisjonsprogrammet inkluderer både interne og eksterne revisjoner. Det er Veidekkes kvalitetsfunksjon som er ansvarlig for å etablere og sikre implementering av revisjonsprogrammet. Programmet velger enheter og tema for revisjon ut fra en risikobasert tilnærming.

Datterselskaper som ikke benytter Veidekkes styringssystem har egne styringssystemer og følger opp helse, miljø og sikkerhet i henhold til lover og forskrifter.

Veidekke setter krav underentreprenører og leverandører gjennom de etablerte kontraktsmalene, som blant annet inneholder krav til seriøsitet, styringssystem, kvalitetssikring og risikostyring. Det er ikke krav til ISOsertifisering, men underentreprenør skal ha styringssystem som sikrer etterlevelse av kravene som gjelder for arbeidene, herunder lovpålagte krav, relevante krav fra Veidekkes kontrakt med byggherren og krav fra Veidekke.

I Norge omfatter ISO-sertifiseringen ca. 90 % av de ansatte. I Sverige omfatter ISO-sertifiseringen ca. 18 % av de ansatte. Virksomheten i det danske datterselskapet Hoffmann er ikke ISO-sertifisert.

403-2 Prosess for å identifisere farer, vurdere risiko og undersøke hendelser

For å unngå skader skal alle som jobber i eller for Veidekke være kjent med risiko i arbeidsoperasjonene de utfører og være i stand til å vurdere og håndtere denne risikoen.

Før prosjektstart skal alle i prosjektet, uavhengig av rolle og arbeidssted, gjennomgå felles opplæring. Her får de en gjennomgang av bygg- og anleggsbransjens seks store fareområder og hvordan risiko på disse områdene skal håndteres.

I tillegg skal alle gjennomgå opplæring i prosjektspesifikke risikoer, og i hvilke krav som gjelder for det enkelte prosjektet. Opplæringen omfatter rapportering og videre oppfølging av uønskede hendelser. Veidekke understreker tydelig at det å rapportere slike hendelser ikke har negative konsekvenser for den som rapporterer. Likevel kan blant annet ulik kulturell bakgrunn påvirke om den enkelte opplever det som trygt å rapportere. Det er kjent både for Veidekke og ellers i bransjen at terskelen for å rapportere av og til kan være høyere blant enkelte utenlandske underentreprenører. I noen prosjekter der personell har lang fartstid i norsk arbeidsliv, ser Veidekke likevel positiv utvikling.

Alle ansatte har tilgang til informasjonen som rapporteres. Det gjennomføres regelmessige brakkemøter lokalt, hvor innrapporterte hendelser, granskingsrapporter og annen læring blir gjennomgått og diskutert.

Rapporteringsgraden i Veidekke er samlet sett god, men det er rom for forbedring i bredden på det som innrapporteres, for eksempel for faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og for arbeidsrelaterte helseplager.

Et verktøy for å prioritere og identifisere tiltak til rett tid er tiltakstrappen, som kan brukes for overordnet vurdering av risiko og tiltak for et prosjekt eller i konkrete arbeidsoperasjoner. Hendelser i bygg- og

anleggsbransjen vil ofte ha sammenheng med kjente risikoer og årsaker, og Veidekkes styringssystem beskriver hvilke krav som gjelder for å redusere risiko mest mulig for slike arbeidsoperasjoner. Men hvis forutsetningene for første risikovurdering endres, for eksempel på grunn av værforhold eller konflikt med parallelle arbeidsoperasjoner, kan det oppstå situasjoner hvor de som utfører oppgaven må gjøre en ny vurdering av risiko. Den enkelte har personlig ansvar for både sin egen og kollegenes sikkerhet.

403-3 Bedriftshelsetjenester

Se under GRI 403-6 på side 166.

403-4 Arbeidstakeres medvirkning og kommunikasjon om helse og sikkerhet på arbeidsplassen

Utarbeidelse og revidering av rutiner bygger for det første på lovpålagte krav for revisjoner som skal sikre at konsernets rutiner er i tråd med interne og eksterne krav, og for det andre på erfaringer fra hendelser i Veidekkes produksjon eller i bransjen. For at slike krav eller endringer skal ha størst mulig effekt, må fagpersonell medvirke i utarbeidelsen.

I 2022 satte Veidekke for eksempel søkelys på de mest alvorlige ulykkene i virksomheten. Over mange år har konsernet iverksatt tiltak for å redusere antall ulykker, men resultatene av arbeidet har ikke vært gode nok. Derfor ble det nedsatt en prosjektgruppe som jobbet med temaet gjennom høsten 2022. Arbeidet har involvert folk i forskjellige roller fra ulike deler av organisasjonen, og for eksempel ble fagarbeidere og annet driftspersonell i prosjekt intervjuet om hva som fungerer og ikke av læringstiltak lokalt og i produksjon. Arbeidet ga mange nye perspektiver på hva som bør endres for å oppnå større læringseffekt. Med mål om å redusere antallet alvorlige arbeidsulykker, er disse forslagene tatt med i videre prosess for å redusere de mest alvorlige hendelsene og styrke læringsgraden etter disse. Arbeidet ledes av konsern i nært samarbeid med alle virksomhetsområdene. Endelig beslutning om tiltak i denne prosessen tas i 2024. Veidekke har tatt initiativ til en bransjefelles tilnærming gjennom Samarbeid for sikkerhet i Bygg og Anlegg.

403-5 Arbeidstakeres opplæring om helse og sikkerhet på arbeidsplassen

Alt personell som er ansatt eller i oppdrag for Veidekke skal gjennomføre følgende obligatoriske kurs:

Fareblind e-læringskurs

Fareblind er et bransjefelles sikkerhetskurs som gir opplæring i risikoene i bygg- og anleggsbransjens seks store

fareområder, dvs. fall fra høyde, klemt/fanget, store maskiner og kjøretøy, fallende gjenstand, elektrisk spenning, sprenging/eksplosjon. Kursvarighet: 2 år

HMS-avtalen

Veidekke ønsker å tydelig kommunisere forventninger og skape forpliktelse til helse, miljø og sikkerhet hos hver enkelt medarbeider. Dette kurset presenterer forventningene, og hva de innebærer for det daglige arbeidet i Veidekke. HMS-avtalen er en personlig forpliktelse til etterlevelse i produksjon for Veidekke. For egne ansatte er kurset tilgjengelig i medarbeiderportalen. For alt øvrig personell gjennomføres kurset på ekstern læringsplattform. Kursvarighet: 2 år

Modul 2

Modul 2 gjennomgår prosjektspesifikke krav og minner om de øvrige kravene og forventningene i Fareblind og HMS-avtalen. Kurset gjennomføres på hvert prosjekt, kontrakt eller anlegg. Kursvarighet: Avhenger av tidslengde på prosjekt, men ikke lenger enn 2 år.

For å fremme helse og sikkerhet på arbeidsplassen bruker Veidekke i tillegg flere godt innarbeidede verktøy:

Samtale om sikkerhet er en uformell samtale om sikkerhet som skal skape refleksjon og bevisstgjøring om risiko på egen arbeidsplass. Samtalen bygger på disse grunnprinsippene:

• » For å få et godt resultat; jobb med atferd
• » For å trigge ønsket atferd; ansvarliggjør og tydeliggjør
• » For å oppnå maksimal effekt av ansvarliggjøring; gjør ansvaret personlig

HMS-avtalen er en personlig forpliktelse om etterlevelse av HMS-forskrifter i Veidekkes produksjon. Avtalen kommuniserer tydelig hvilke forventninger Veidekke har, og hva forventningene innebærer i det daglige arbeidet. For egne ansatte er kurset tilgjengelig i Veidekkes medarbeiderportal, mens øvrig personell gjennomfører kurset på ekstern læringsplattform.

HMS-uka har vært arrangert årlig siden 2011 og er et godt innarbeidet konsept, med felles program med øvelser og læring for alle medarbeidere. I de siste årene har målet for HMS-uka vært å bygge videre på en kultur der man bryr seg om hverandre og sier fra når det oppdages risikofylte situasjoner som kan sette liv og helse i fare. Når Veidekke ønsker å gjøre sikkerhet til et kollektivt ansvar, betyr det at den som jobber for Veidekke ikke bare har ansvar for å passe på seg selv, men også på de andre rundt seg. Alle gjør feil, risiko tolkes og oppleves ulikt, og hva man aksepterer, er svært individuelt. Ved å skape en kultur der man passer på hverandre, reduseres sannsynligheten for at enkeltpersoners valg i ytterste konsekvens setter liv og helse i fare. Temaet for HMS-uka 2023 var de seks store fareområdene i bygg- og anleggsbransjen.

403-6 Fremme av arbeidstakeres helse

Bedriftshelsetjenesten i Veidekke betjener konsernets virksomhet i Norge. Tjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet, ref. Forskrift om administrative ordninger, kapittel 2, av 01.01.2013. Bedriftshelsetjenesten har en lovbestemt fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøsaker.

I tråd med kravene fra Arbeidstilsynet håndterer bedriftshelsetjenesten kun problemstillinger knyttet til arbeidshelse og arbeidsmiljø. Folkehelserelaterte sykdommer ivaretas i Norge av fastlegetjenesten og ligger ikke under bedriftshelsetjenestens ansvarsområde.

I Norge har Veidekke avtale med Moment Organisasjon og Ledelse AS, som sikrer ansatte rask tilgang til psykolog tjenester. Formålet er å unngå at ansatte får fravær eller faller ut av arbeidslivet som følge av at psykisk sykdom utvikler seg til alvorlige tilstander. Veidekke har ikke andre avtaler med private helseinstitusjoner og har ikke helseforsikring eller behandlingsforsikring.

Mål for bedriftshelsetjenesten er at alle som arbeider for Veidekke skal ha flere gode arbeidsår. Tjenesten arbeider blant annet med forebygging av arbeidsrelatert sykdom, bedre helse gjennom godt arbeidsmiljø og å forebygge utstøting fra arbeidslivet. Tjenesten bistår blant annet med kartlegginger og målinger av ulike arbeidsmiljøfaktorer (fysiske, kjemiske, ergonomiske og psykososiale), å gjennomføre arbeidshelseundersøkelser og å gi støtte og veiledning knyttet til alkohol, narkotika og spilleproblemer.

Veidekkes ansatte i Sverige tilbys helseforebyggende tjenester gjennom Avonova og andre leverandører. Tjenestene innebærer blant annet helsesjekk hvert tredje år for alle ansatte og hvert år for fagarbeidere over 50 år, lovpålagte undersøkelser, vurdering av arbeidsevne, døgnkontinuerlig krisestøtte, medisinsk rådgivning i forbindelse med sykefravær, opplæringstiltak samt tilgang til fysioterapeut, psykolog, atferdsforsker, organisasjonskonsulent og ergonom.

Den danske virksomheten Hoffmann har en helseavtale med Danica Pension som gjelder alle ansatte. Avtalen har fokus på forebygging av fysisk og psykisk sykdom for raskere å redusere helseplager og unngå eller redusere sykefravær. Avtalen gir adgang til en rekke forskjellige typer legefaglig og psykologisk rådgivning, både onlinekonsultasjon og medisinske behandlingsmuligheter. De ansatte har direkte adgang til ulike helsefaglige eksperter uten henvisning fra egen lege. Dette bidrar til enklere og hurtigere avklaringer og hjelp ved behov.

403-7 Forebygging og reduksjon av HMS-påvirkninger hos tredjeparter

Veidekke har vært en aktiv pådriver for å etablere bransjeinitiativet Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfSBA) i Norge. Her samarbeider byggherrer, rådgivere, entreprenører, fagforeninger, bransjeorganisasjoner, Arbeidstilsynet og andre aktører i bransjen med felles mål om en skadefri bygg- og anleggsnæring.

Veidekke har en aktiv rolle i flere av SfSBAs bredt sammensatte arbeidsgrupper, som jobber med konkrete problemstillinger som er viktige for den enkelte bedriften og for fellesskapet, som:

• » felles grunnleggende sikkerhetsopplæring
• » fallulykker
• » sikre løft
• » sikker elementmontasje

I 2019 gikk bransjen sammen om å utvikle et felles, obligatorisk sikkerhetskurs som beskriver de seks store fareområdene i bransjen. At sikkerhetskurset er bransjefelles, gjør at det er lettere å gjennomføre for underentreprenørene, og at deres ansatte slipper å ta mange forskjellige kurs, alt etter hvem de er i oppdrag for.

I Veidekkes HMS-programområde Risikostyring er krav til sikre løfteoperasjoner ett av tre satsingsområder. Løfteoperasjoner har kjente risikoer og stort skadepotensial hvis barrierene svikter. Veidekke har derfor utviklet en kompetansetest for alle involverte roller i løfteoperasjoner. Arbeidet er delt med SfSBA, og Veidekkes kompetansetest vil bli et felles krav i bransjen. På bakgrunn av dette er det også utviklet en bransjefelles løfteveileder som ble publisert i juni 2023, i samarbeid med SfsBA.

Veidekke ser på sikkerhet som et kollektivt ansvar. Det betyr at den ansatte ikke bare har ansvar for å passe på seg selv, men også på de andre rundt seg. Opplevelse, tolkning og aksept av risiko varierer fra person til person. Ved å skape en kultur der alle passer på hverandre, reduseres sannsynligheten for at enkeltpersoners valg setter liv og helse i fare.

Det er godt underbygget at kunnskapsbaserte arbeidsmiljøtiltak som innarbeides systematisk, både bidrar til et godt arbeidsmiljø og styrker produktivitet og lønnsomhet. Dette bygger også opp under Veidekkes visjon om flere gode arbeidsår for alle. Veidekke har i mange år gjennomført tiltak som setter søkelyset på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Blant disse er den årlige HMS-uka (se GRI 403-5 på side 165).

403-8 Ansatte og innleide som dekkes av HMS-styringssystemet

Se under GRI 403-1 på side 164.

403-9 Arbeidsrelaterte skader

Enheter og datterselskaper i Veidekke benytter flere systemer for å rapportere uønskede hendelser. Fra 2018 er det utviklet en database som innhenter data fra alle kildesystemene i ett felles system. Denne erfaringsdatabasen gir samlet oversikt over HMS i konsernet, og det er også mulig å sortere data ned til lokalt nivå, for eksempel prosjekt, kontrakt eller distrikt.

Konsernet har felles systemer for kategorisering og klassifisering av avvik, med tilhørende beskrivelse av type oppfølging, og styrende dokumenter for dette er tilgjengelige i konsernets styringssystem. Konsernadministrasjonen har overordnet ansvar for å følge opp det som rapporteres i erfaringsdatabasen. Alle skader og alvorlige hendelser skal verifiseres av den som eier saken. Det er definert oppfølgingstrinn basert på alvorlighetsgrad, og disse er beskrevet i et konsernfelles styrende dokument.

Veidekke har gjennomført en prosess for å vurdere å etablere en H-verdi som inkluderer underentreprenører. I april 2022 ble det besluttet ikke å gå videre med dette på konsernnivå. Veidekke Norge besluttet i 2023 å jobbe videre med en snittfaktor, som er mindre ressurskrevende enn å innhente fullt timegrunnlag fra samtlige underentreprenører. Dette er en modell som flere av de største entreprenørene benytter.

Veidekke har to hovedmål for helse, miljø og sikkerhet: 0 alvorlige skader og 20 % årlig reduksjon av totalt antall skader. Etter flere år med positiv utvikling, ble målet for 2023 ikke nådd.

I 2023 hadde Veidekke to hendelser som resulterte i alvorlige skader. Den ene var en alvorlig kutt- og fallulykke i forbindelse med montering av plattendekker. Ulykken førte til at den involverte personen måtte amputere ved kneet. Hendelsen er gransket og oppfølging av tiltakene pågår, særlig rettet mot prosjektering. Den andre hendelsen var en klemskade under skjøting av jording og førte til tap av ytterste ledd på en finger.

Det var ingen reduksjon i totalt antall skader i konsernet i 2023, og målet er altså ikke nådd. Veidekke er en stor organisasjon med mange enheter. Flere av enhetene hadde fremgang og klarte 0/20 %-målene, mens andre

hadde motsatt utvikling. Alle enheter jobber aktivt for å nå målene, og HMS-strategien vil bli videreført også gjennom 2024. Til sammenlikning hadde Veidekke i 2014 38 hendelser som ble kategorisert som alvorlig skade. Reduksjonen over tid viser at tiltakene i Veidekkes strategi har effekt for begge hovedmålene, selv om enkeltår kan avvike fra trend. I tillegg er «ekstremt alvorlige avvik», altså de mest alvorlige hendelsene, redusert med 52 % i det siste året.

Hovedmål: Null alvorlige skader og redusere totalt antall skader med 20 % per år

				Resultat
Nøkkeltall	Delmål 2024	Delmål 2023	2023	2022	2021
Antall alvorlige skader	0	0	2	2	0
Antall skader/reduksjon	Minst 20 % reduksjon	Minst 20 % reduksjon	247 (+2 %)	245 (-19 %)	297 (-13 %)
H1-verdi			4,8	3,0	5,5
Antall timer arbeidet1			12,17	12,86	12,17
Sykefravær			5,4 %	5,5 %	4,6 %

¹ Egne ansatte, millioner timer. Antall timer arbeidet for underentreprenører er ikke tilgjengelig.

Arbeidstakerrettigheter

3-3 Styring av vesentlige temaer

Se side 131–132 i bærekraftrapporten.

409-1 Virksomheter og leverandører med betydelig risiko for tilfeller av tvangsarbeid

I løpet av 2023 benyttet Veidekke seg av 19 995 leverandører og underentreprenører. Etter en risikovurdering med utgangspunkt i direkteleverandører er det identifisert forhøyet risiko blant 9 743 av Veidekkes underentreprenører, primært med morselskap tilhørende i Øst-Europa. Veidekke stiller krav til underentreprenørene gjennom kontraktsvilkår og gjennomfører kontroller på prosjekter. Der det er identifisert brudd på kontrakt eller lover og regler, skal underentreprenøren rette opp forholdene. Enkelte underentreprenører blir utestengt fra Veidekkes prosjekter.

414-1 Nye leverandører som ble vurdert opp mot sosiale kriterier

Veidekke har virksomhet i Norge, Sverige og Danmark, som alle er land hvor risikoen for brudd på menneskerettigheter generelt er lav. Samtidig er Veidekke i en bransje med noe forhøyet risiko – særlig knyttet til underleverandører og materialleverandører. Etter en risikovurdering er det identifisert forhøyet risiko hos leverandører som har tilhold eller morselskap utenfor Skandinavia.

• » I de siste fem årene (2019–2023) handlet Veidekke med 47 338 unike leverandører (interne leverandører er ikke inkludert).
• » Veidekke har identifisert globalt morselskap for 25 753 av disse leverandørene.
• » 1 439 av leverandørene har globalt morselskap utenfor Skandinavia og overvåkes i Dow Jones med hensyn til sanksjoner og negativ presseomtale.
• » I tillegg screenet Veidekke ca. 50 leverandører gjennom Dow Jones i løpet av 2023.

414-2 Negativ påvirkning på sosiale forhold i forsyningskjeden og tiltak som er iverksatt

I de norske virksomhetene ble det gjennomført 113 revisjoner av underentreprenører i 2023. 63 underentreprenører ble godkjent uten avvik. To underentreprenør ble meldt inn til A-krim, ingen ble sperret i StartBank, 12 hadde alvorlige avvik og 38 hadde mindre alvorlige avvik. Kontroller har vist at enkelte underentreprenører ikke etterlever Veidekkes krav, egne arbeidsavtaler eller Arbeidsmiljøloven. Disse er enten fulgt opp, slik at de kan forbedre prosessene sine, eller er utestengt fra Veidekkes prosjekter.

I de svenske virksomhetene ble det gjennomført revisjon av 480 leverandører, hvorav rundt 15–20 % hadde avvik.

Mangfold og likestilling

3-3 Styring av vesentlige temaer

Se side 133–135 i bærekraftrapporten.

401-1 Nyansettelser og turnover

Nyansatte			Norge		Sverige			Danmark				Konsern
Kategori	Alder	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Nyansatte	Under 30	275	55	330	51	15	66	60	2	62	386	72	458
Nyansatte	30–50	270	44	314	116	27	143	36	4	40	422	75	497
Nyansatte	Over 50	100	13	113	45	7	52	16	0	16	161	20	181
Antall nyansatte	Alle	644	112	756	212	49	261	112	6	118	968	167	1 135
Nyansattratio	Under 30	10 %	5 %	9 %	10 %	27 %	14 %	22 %	n/a	21 %	12 %	10 %	12 %
Nyansattratio	30–50	10 %	2 %	9 %	10 %	4 %	9 %	14 %	25 %	15 %	10 %	4 %	9 %
Nyansattratio	Over 50	4 %	23 %	6 %	13 %	n/a	12 %	31 %	n/a	31 %	9 %	15 %	10 %
Turnover	Norge			Sverige		Danmark		Konsern
Kategori	Alder	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Andel som har sluttet

Kategori	Alder	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Andel som har sluttet
Turnover – sluttet etter eget ønske	Under 30	8,1 %	8,3 %	8,2 %	5,8 %	1,9 %	5,1 %	13,3 %	20,0 %	15,0 %	7,7 %	6,9 %	7,6 %
Turnover – sluttet etter eget ønske	30–50	9,3 %	8,5 %	9,2 %	7,9 %	9,1 %	8,1 %	14,0 %	12,5 %	13,8 %	9,0 %	8,9 %	9,0 %
Turnover – sluttet etter eget ønske	Over 50	2,7 %	5,9 %	3,0 %	4,7 %	5,5 %	4,8 %	1,8 %	0,0 %	1,4 %	3,1 %	5,5 %	3,4 %
Turnover – totalt	Under 30	11,9 %	10,4 %	11,7 %	8,9 %	9,3 %	9,0 %	33,3 %	40,0 %	35,0 %	11,6 %	10,8 %	11,4 %
Turnover – totalt	30–50	10,5 %	8,9 %	103 %	9,7 %	9,5 %	9,7 %	20,4 %	31,3 %	22,0 %	10,5 %	9,8 %	10,4 %
Turnover – totalt	Over 50	7,3 %	9,7 %	7,5 %	10,9 %	12,3 %	11,1 %	7,3 %	0,0 %	5,8 %	8,1 %	9,9 %	8,3 %
Antall som har sluttet
Turnover – sluttet etter eget ønske	Under 30	70	12	82	15	1	16	2	1	3	87	14	101
Turnover – sluttet etter eget ønske	30–50	191	24	215	84	21	105	13	2	15	288	47	335
Turnover – sluttet etter eget ønske	Over 50	44	11	55	24	4	28	1	0	1	69	15	84
Turnover – totalt	Under 30	103	15	118	23	5	28	5	2	7	131	22	153
Turnover – totalt	30–50	215	25	240	103	22	152	19	5	24	337	52	389
Turnover – totalt	Over 50	120	18	138	55	14	64	4	0	4	179	27	206

Kommentar til tabellene:

Veidekke evner å tiltrekke personer med riktig kompetanse for å dekke turnover og beholde gjennomføringsevnen i organisasjonen. Det er geografiske forskjeller på tvers av land og innad i virksomhetene. Dette blir analysert lokalt og fulgt opp med relevante tiltak. I utregning av total turnover ekskluderes nedbemanning og intern overflytting.

Det er høyere turnover i de yngre aldersgruppene, og det er gjennomført analyser for å finne årsakene til dette. Total turnover er på nivå med bransjen for øvrig, og det er ingen indikasjoner på at Veidekke skiller seg negativt ut. Det arbeides systematisk med å forsterke og forbedre prosessene knyttet til medarbeideroppfølging, blant annet gjennom skjerpede krav til forventningsavklaring og tilbakemeldinger.

Det er generelt høyere turnover i Danmark og Sverige enn i Norge, og det er også geografiske forskjeller innad i landene. På grunn av de geografiske forskjellene, blir dette analysert lokalt og fulgt opp med relevante tiltak.

401-3 Foreldrepermisjon

	Antall ansatte som hadde rett til å ta foreldrepermisjon	Antall ansatte som har tatt foreldrepermisjon	Antall ansatte som har kommet tilbake til arbeidet etter foreldrepermisjon	Totalt antall ansatte som er ansatt 12 måneder etter at de kom tilbake fra foreldrepermisjonen
Veidekke Norge, herav:	4 944	140	135	112
Kvinner	619	20	18	16
Menn	4 325	120	117	106
Veidekke Sverige, herav:	1 826	95	62	89
Kvinner	332	26	13	27
Menn	1 494	69	49	62
Veidekke Danmark, herav1:	195	16	14	13
Kvinner	32	1	0	0
Menn	163	15	14	13

¹ Kun funksjonærer

Kommentar:

Det er ulike regler for foreldrepermisjon i landene Veidekke opererer i. Norge har de mest omfattende ordningene, både hva gjelder lengde på permisjonen og andelen lønnet permisjon.

Veidekke oppfordrer både kvinner og menn til å benytte foreldrepermisjon og har regler som går utover de lovbestemte kravene til avlønning. Det er rutiner for samtaler med både kvinner og menn før og under permisjon for å sikre en best mulig retur til arbeidet. Andelen som kommer tilbake etter endt permisjon er i dag 84 %. Veidekke er fornøyd med dette, men arbeider for at andelen skal være 100 %. Andelen som fremdeles jobber i Veidekke 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon er også tilfredsstillende.

Merknad:

Tallene i tabellen representerer selskapene i Norge, Sverige og Danmark, og rapporteringen omfatter 89 % av Veidekkes ansatte. Konsernet vil søke å komplettere tallmaterialet ytterligere fremover.

405-1 Mangfold i styringsorganer og blant ansatte

Andel i konsernledelsen og styret fordelt på kjønn og alder

		Konsernledelsen	Styret
Alder	Mann	Kvinne	Mann	Kvinne
Under 30
30–50		10 %
Over 50	70 %	20 %	50 %	50 %

Konsernledelsen er sammensatt av både kvinner og menn. Styrets sammensetning er iht. lovkrav. Styrets leder er kvinne.

Andel ansatte fordelt på kjønn og alder

	Norge		Sverige			Danmark			Konsern
Alder	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Totalt	87,9 %	12,1 %	100 %	83,6 %	16,4 %	100 %	91,4 %	8,6 %	100 %	86,9 %	13,1 %	100 %
Under 30	85,3 %	14,7 %	100 %	80,7 %	19,3 %	100 %	90,9 %	9,1 %	100 %	84,8 %	15,2 %	100 %
30–50	87,5 %	12,5 %	100 %	82,2 %	17,8 %	100 %	94,0 %	6,0 %	100 %	86,1 %	13,9 %	100 %
Over 50	89,8 %	10,2 %	100 %	87,9 %	12,1 %	100 %	87,9 %	12,1 %	100 %	89,2 %	10,8 %	100 %

Kjønn og alder er mangfoldindikatorene Veidekke har mulighet til å rapportere på.

Andel ansatte fordelt på personalkategorier kjønn og alder

		Norge		Sverige			Danmark			Konsern
Kategori	Alder	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Andel funksjonærer	Alle	76,5 %	23,5 %	100 %	75,0 %	25,0 %	100 %	83,6 %	16,4 %	100 %	76,3 %	23,7 %	100 %
Andel håndverkere	Alle	96,3 %	3,7 %	100 %	97,3 %	2,7 %	100 %	97,9 %	2,1 %	100 %	96,6 %	3,4 %	100 %
Funksjonærer	Under 30	10 %	19 %	12 %	7 %	12 %	9 %	10 %	16 %	11 %	9 %	16 %	11 %
Funksjonærer	30–50	49 %	49 %	49 %	64 %	66 %	64 %	56 %	34 %	53 %	54 %	54 %	54 %
Funksjonærer	Over 50	41 %	33 %	39 %	29 %	22 %	27 %	34 %	50 %	36 %	37 %	29 %	35 %
Håndverker	Under 30	25 %	48 %	26 %	20 %	65 %	21 %	32 %	80 %	33 %	24 %	52 %	25 %
Håndverker	30–50	42 %	35 %	42 %	51 %	35 %	50 %	41 %	20 %	41 %	44 %	35 %	43 %
Håndverker	Over 50	33 %	16 %	33 %	30 %	0 %	29 %	27 %	0 %	26 %	32 %	13 %	31 %

Kommentar:

Veidekke har en god aldersspredning både for funksjonærer og håndverkere. Konsernledelsen har ingen medlemmer i aldersgruppen under 30 år. Styret består av kvinner og menn over 50 år.

I en mannsdominert bransje er kvinneandelen svært lav. Å øke andelen kvinner har derfor prioritet i arbeidet med mangfold og likestilling. Det er iverksatt ulike tiltak. Se side 133–135. Rekruttering av kvinner til bransjen er generelt utfordrende, og det er spesielt utfordrende å rekruttere kvinner til håndverkerstillinger, da det er svært få kandidater på markedet. Veidekke er imidlertid svært tilfreds med at kvinneandelen blant lærlinger fortsetter å øke og har passert 13 %. Det arbeides systematisk med prosesser for å utvikle og beholde de kvinnene som er ansatt, og å jobbe for like muligheter.

405-2 Lønn og godtgjørelse for kvinner og menn

	Funksjonærer	Kvinner i % av menn				Håndverkere	Kvinner i % av menn
		Gjennomsnitt grunnlønn	Gjennomsnitt grunnlønn og godtgjørelse		Gjennomsnitt grunnlønn	Gjennomsnitt grunnlønn og godtgjørelse
Norge	Under 30	98 %	96 %	Under 30	93 %	84 %
	30–50	98 %	92 %	30–50	96 %	87 %
	Over 50	90 %	86 %	Over 50	99 %	80 %
Sverige	Under 30	89 %	87 %	Under 30	98 %	99 %
	30–50	89 %	89 %	30–50	99 %	95 %
	Over 50	91 %	87 %	Over 50	102 %	126 %
Danmark	Under 30	124 %	125 %	Under 30	130 %	129 %
	30–50	75 %	74 %	30–50	N/A	N/A
	Over 50	67 %	59 %	Over 50	N/A	N/A

Tallene i tabellene omfatter majoriteten av selskapene i Norge, Sverige og Danmark og representerer 89 % av Veidekkes ansatte. Det arbeides med å ytterligere komplettere data, slik at tallene i fremtiden omfatter alle ansatte.

Kommentar:

Det er forskjeller i kvinners lønn i forhold til menn. Totalt sett avtar likevel lønnsgapene mellom kvinner og menn mot tidligere år, som er en meget positiv utvikling.

Funksjonærer:

Forskjellene er minst i de laveste aldersgruppene og øker med alderen. Årsaken til at forskjellen øker med alderen er at majoriteten av lederne er menn, også i de øverste ledernivåene. Dette reflekteres i både lønn og øvrige godtgjørelser. I tillegg er det er flere kvinner i stabsfunksjoner, som i gjennomsnitt er lavere lønnet enn produksjons- og linjeledelsen.

Kvinner tar i gjennomsnitt ut lengre foreldrepermisjoner. Det er ingen avkorting av bonus ved foreldrepermisjon, og dette bidrar til mer likebehandling av kjønnene.

Det er større forskjeller i total godtgjørelse enn i grunnlønn alene. I monitorering og analyser av forskjellene må det ses nærmere på om disse forskjellene beror på systematiske skjevheter som forfordeler menn.

Håndverkere:

Andelen kvinnelige håndverkere er svært lav, og tallmaterialet gir derfor et svært tynt grunnlag for sammenlikning med menn. I den svenske virksomheten ligger kvinnene likt med eller noe over mennene. I de norske virksomhetene er forskjellene store i alle aldersgrupper når det kommer til total godtgjørelse. Dette må analyseres nærmere, for å se om det er systematiske skjevheter som forfordeler menn. I Danmark er andelen svært lav, og tallmaterialet gir derfor begrenset grunnlag for analyse og konklusjoner.

406-1 Hendelser av diskriminering; konsekvenser og oppfølging

I 2023 ble det ikke innrapportert varsler via Veidekkes eksterne varslingskanal som omhandlet diskriminering. Ett varsel omfattet trakassering og er fulgt opp og lukket. Avvik og varsler som rapporteres og behandles direkte i enhetene, omfattes ikke i disse tallene. Alvorlige varsler i linjen skal rapporteres inn sentralt.

STYRINGSMESSIGE FORHOLD

Korrupsjon og økonomisk kriminalitet

3-3 Styring av vesentlige temaer

Se side 136–138 i bærekraftrapporten.

205-1 Deler av virksomheten som er vurdert opp mot korrupsjonsrisiko

Hele Veidekke-konsernet er vurdert.

Risikovurderinger har avdekket at risikoen for korrupsjon er størst i grensesnittet mellom leverandører og underentreprenører og i samhandling mellom Veidekke og nåværende og potensielle kunder. Korrupsjonsrisikoen vurderes som relativt lik i Skandinavia, der Veidekke har sin virksomhet. Konsernet konsentrerer derfor innsatsen om å forbedre sine interne prosesser.

205-2 Kommunikasjon og opplæring om anti-korrupsjon

Totalt 4 478 ansatte i Norge og Sverige fullførte e-læringskurset Velg rett i 2023.

628 medarbeidere i Norge og Sverige gjennomførte opplæring for nyansatte. I tillegg har 30 toppledere gjennomført etikkopplæring i forbindelse med Veidekkes topplederprogram. Veidekke har en desentralisert styringsform, og det foreligger derfor ikke data for all opplæring som er gjennomført i virksomhetsområdene.

Alle Veidekkes leverandører og underentreprenører er kontraktrettslig forpliktet til å følge Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører. De etiske retningslinjene er vedlagt alle avtaler.

205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og tiltak iverksatt

Ingen tilfeller

206-1 Rettslige prosesser vedrørende brudd på konkurranseretten

Ingen

GRI-indeks

Veidekke ASA har rapportert i henhold til GRI Standards for perioden 1. januar–31. desember 2022.

GRI 1: Foundation 2021

Idet denne rapporten publiseres har GRI ikke publisert sektorstandard for byggog anleggsbransjen.

		Utelatelse
Indikator	Side	Krav som ikke er oppfylt	Årsak	Forklaring
GRI 2: Generell informasjon 2021
2-1 Opplysninger om organisasjonen	side 192
2-2 Enheter som omfattes av bærekraftsrapporteringen	side 139
2-3 Rapporteringsperiode, -frekvens og -kontakt	side 139
2-4 Endringer fra tidligere rapporteringsperioder	side 139
2-5 Ekstern verifisering	side 139
2-6 Aktiviteter, verdikjede og andre forretningsrelasjoner	side 139
2-7 Ansatte	side 140
2-8 Arbeidstakere som ikke er ansatte	side 140
2-9 Styringsstruktur og -sammensetning	side 141
2-10 Nominasjon og valg til styret	side 141
2-11 Styrets leder	side 141
2-12 Styrets rolle i å føre tilsyn med påvirkninger fra virksomheten	side 141
2-13 Delegering av ansvar for å håndtere påvirkninger	side 141
2-14 Styrets rolle i bærekraftsrapporteringen	side 141
2-15 Interessekonflikter	side 141
2-16 Varsling	side 141
2-17 Styrets samlede kompetanse	side 141
2-18 Styreevaluering	side 141
2-19 Retningslinjer for godtgjørelse	side 141
2-20 Prosess for å fastsette godtgjørelse	side 142
2-21 Årlig samlet kompensasjonsgrad	side 142	Grunnlag for beregning av årlig kompensasjonsgrad	Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Veidekke beregner kompensasjons grad fra gjennomsnitt, ikke fra median
2-22 Uttalelse om bærekraftstrategi	side 142
2-23 Policyforpliktelser	side 142
2-24 Integrasjon av policyforpliktelser	side 143
2-25 Prosesser for å utbedre negative påvirkninger	side 143
2-26 Mekanismer for rådgivning og varsling	side 143
2-27 Etterlevelse av lover og forskrifter	side 143
2-28 Medlemskap	side 144
2-29 Tilnærming til interessentengasjement	side 144
2-30 Tariffavtaler	side 144

					Utelatelse
GRI-indikator	Indikator	Side	Krav som ikke er oppfylt	Årsak	Forklaring	FNs bærekraftsmål	UN Global Compact
GRI 3: Vesentlige temaer 2021	3-1 Prosess for å bestemme vesentlige temaer	side 111
	3-2 Liste over vesentlige temaer	side 111
Klimagassutslipp
GRI 3: Vesentlige temaer 2021	3-3 Styring av vesentlig tema	side 115–120
GRI 201: Økonomiske resultater 2016	201-2 Økonomiske implikasjoner og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer	side 186–190					Miljø
GRI 302: Energi 2016	302-1 Energiforbruk i organisasjonen	side 145					Prinsipp 7: Støtte en
	302-2 Energiforbruk utenfor organisasjonen	side 146					føre-var-tilnærming til miljøutfordringer
	302-3 Energiintensitet	side 147					Prinsipp 8: Ta initiativ til å
GRI 305: Utslipp 2016	305-1 Direkte (scope 1) klimagassutslipp	side 147				Hovedmål 13:	fremme økt miljøansvar
	305-2 Indirekte (scope 2) klimagassutslipp fra energibruk	side 147				Stoppe klimaendringene	Prinsipp 9: Oppmuntre
	305-3 Andre indirekte (scope 3) klimagassutslipp	side 147				Se side 112	til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi
	305-4 CO2-utslippsintensitet	side 156
	305-5 Reduksjon i klimagassutslipp	side 156
Biologisk mangfold
GRI 3: Vesentlige temaer 2021	3-3 Styring av vesentlig tema	side 121–123
	304-2 Betydelig påvirkning på biologisk mangfold fra aktiviteter, produkter og tjenester	side 159	2023	Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig	(1) Veidekke Sveriges tomtebank er ikke inkludert i årets rapportering på rødlistearter, fremmedarter og rødlistede naturtyper. (2) Rødlistearter, fremmedarter og rødlistede naturtyper på prosjekter blir ikke aggregert til et resultat på selskapsnivå.	Mål 15. Livet på land Delmål 15.2, 15.5, 15.8 Se side 112	Miljø Prinsipp 7: Støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer Prinsipp 8: Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar Prinsipp 9: Oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi

					Utelatelse
GRI-indikator	Indikator	Side	Krav som ikke er oppfylt	Årsak	Forklaring	FNs bærekraftsmål	UN Global Compact
Materialforbruk og sirkulærøkonomi
GRI 3: Vesentlige temaer 2021	3-3 Styring av vesentlig tema	side 124–126
GRI 301: Materialer 2016 GRI 306: Avfall 2020		side 161	2021, 2022, 2023	Konfidensialitets begrensninger	Forbruk av bio-bitumen oppgis ikke av konkurransehensyn.
	301-1 Forbruk av materialer etter vekt eller volum	side 161	2021, 2022, 2023	Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig	(1) Veidekke rapporterer kun på utvalgte innkjøpskategorier. Underentrepriser er i stor grad utelatt grunnet liten/ingen tilgang på data hos leverandørene. Veidekke har valgt å kun inkludere de mest utslippsintensive materialene og underentreprisene i rapporteringen av materialforbruk. Disse utgjør 20 % av Veidekkes totale innkjøpsvolum. Materialforbruk knyttet til resterende 80 % av Veidekkes innkjøpsvolum er ikke inkludert i rapporteringen. (2) Datterselskapet BRA er ikke med i estimatet, da innkjøpsdata ikke foreligger for denne virksomheten.
	301-2 Forbruk av resirkulerte innsatsmaterialer	side 161	2021, 2022, 2023	Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig	(1) Veidekke rapporterer kun på utvalgte innkjøpskategorier. Underentrepriser er i stor grad utelatt grunnet liten/ingen tilgang på data hos leverandørene. Veidekke har valgt å kun inkludere de mest utslippsintensive materialene og underentreprisene i rapporteringen av materialforbruk. Disse utgjør 20 % av Veidekkes totale innkjøpsvolum. Materialforbruk knyttet til resterende 80 % av Veidekkes innkjøpsvolum er ikke inkludert i rapporteringen. (2) Datterselskapet BRA er ikke med i estimatet, da innkjøpsdata ikke foreligger for denne virksomheten.	Mål 12. Ansvarlig forbruk og produksjon Delmål 12.2, 12.5	Miljø Prinsipp 7: Støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer Prinsipp 8: Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar Prinsipp 9: Oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi
	306-1 Avfallsgenerering og avfallsrelaterte påvirkninger av betydelig omfang	side 162				Se side 112
	306-2 Håndtering av avfallsrelaterte påvirkninger av betydelig omfang	side 162
	306-4 Avfall til materialgjenvinning	side 163	2021, 2022, 2023	Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig	(1) Datterselskapet BRA er ikke med i estimatet. (2) Kategoriseringen av ikke-farlig avfall og farlig avfall er ikke tilgjengelig for totale avfallsmengder per sluttbehandlingsmetode.
	306-5 Avfall til energigjenvinning og deponi	side 163	2021, 2022, 2023	Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig	(1) Datterselskapet BRA er ikke med i estimatet. (2) Kategoriseringen av ikke-farlig avfall og farlig avfall er ikke tilgjengelig for totale avfallsmengder per sluttbehandlingsmetode.
GRI 308: Miljøvurdering av leverandører 2016	308-1 Nye leverandører som ble vurdert opp mot miljøkriterier	side 163	2023	Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Rapporteringen er begrenset til norsk virksomhet og omfatter kun underentreprenører. Dette tilsvarer 60 % av Veidekkes totale innkjøpsvolum.

					Utelatelse
GRI-indikator	Indikator	Side	Krav som ikke er oppfylt	Årsak	Forklaring	FNs bærekraftsmål	UN Global Compact
Arbeidsrelaterte skader
GRI 3: Vesentlige temaer 2021	3-3 Styring av vesentlig tema	side 127–130
GRI 403: Arbeidshelse og sikkerhet	403-1 Styringssystem for arbeidsmiljø og sikkerhet	side 164
2018	403-2 Prosess for å identifisere farer, vurdere risiko og undersøke hendelser	side 164
	403-3 Bedriftshelsetjenester	side 165
	403-4 Arbeidstakeres medvirkning og kommunikasjon om helse og sikkerhet på arbeidsplassen	side 165
	403-5 Arbeidstakeres opplæring om helse og sikkerhet på arbeidsplassen	side 165				Mål 8.
	403-6 Fremme av arbeidstakeres helse	side 166				Anstendig arbeid og økonomisk vekst
	403-7 Forebygging og reduksjon av HMS-påvirkninger hos tredjeparter	side 166				Delmål 8.8
	403-8 Ansatte og innleide som dekkes av HMS styringssystemet	side 167				Se side 112
	403-9 Arbeidsrelaterte skader	side 167
Arbeidstakerrettigheter
GRI 3: Vesentlige temaer 2021	3-3 Styring av vesentlig tema	side 131–132					Menneskerettigheter
GRI 409: Tvangsarbeid 2016	409-1 Virksomheter og leverandører med betydelig risiko for tilfeller av tvangsarbeid	side 168					Prinsipp 1: Støtte og
GRI 414: Vurdering av sosiale forhold hos leverandører 2016	414-1 Nye leverandører som ble vurdert opp mot sosiale kriterier	side 168					respektere vern om inter nasjonalt anerkjente menneskerettigheter
							Prinsipp 2: Påse at bedriften ikke medvirker til krenkelser av menneskerettighetene Arbeid
	414-2 Negativ påvirkning på sosiale forhold i forsyningskjeden og tiltak som er iverksatt	side 168				Mål 16. Fred og rettferdighet Delmål 16.5 Se side 112	Prinsipp 3: Holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at arbeidstagers rett til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis
							Prinsipp 4: Avskaffe alle former for tvangsarbeid
							Prinsipp 5: Sikre reell avskaffelse av barnearbeid

					Utelatelse
GRI-indikator	Indikator	Side	Krav som ikke er oppfylt	Årsak	Forklaring	FNs bærekraftsmål	UN Global Compact
Mangfold og likestilling
GRI 3: Vesentlige temaer 2021	3-3 Styring av vesentlig tema	side 133–135
GRI 401: Sysselsetting 2016	401-1 Nyansettelser og turnover	side 169
	401-3 Foreldrepermisjon	side 170	Ansatte med rett til foreldrepermisjon	Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Dataunderlaget representerer 89 % av konsernets ansatte i Norge, Sverige og Danmark. Data mangler for datterselskapet BRA i Sverige og noen mindre norske datterselskaper.		Arbeid Prinsipp 6: Sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes
GRI 405: Mangfold og likestilling 2016	405-1 Mangfold i styringsorganer og blant ansatte	side 170				Mål 5. Likestilling
	405-2 Lønn og godtgjørelse for kvinner og menn	side 172	Kvinners godtgjørelse i andel av menns	Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Dataunderlaget representerer 89 % av konsernets ansatte i Norge, Sverige og Danmark. Data mangler for datterselskapet BRA i Sverige og noen mindre norske datterselskaper.	mellom kjønnene Delmål5.5
GRI 406: Ikke-diskriminering 2016	406-1 Hendelser av diskriminering; konsekvenser og oppfølging	side 172				Se side 112
Korrupsjon og økonomisk kriminalitet
GRI 3: Vesentlige temaer 2021	3-3 Styring av vesentlig tema	side 136–138
GRI 205: Anti-korrupsjon 2016	205-1 Deler av virksomheten som er vurdert opp mot korrupsjonsrisiko	side 173					Antikorrupsjon Prinsipp 10: Bekjempe
	205-2 Kommunikasjon og opplæring om anti-korrupsjon	side 173
	205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og tiltak iverksatt	side 173				Mål 16. Fred og rettferdighet	enhver form for korrupsjon, utpressing og bestikkelser
GRI 206: Konkurransehemmende atferd 2016	206-1 Rettslige prosesser vedrørende brudd på konkurranseretten	side 173				Delmål 16.5 Se side 112

Likestillingsredegjørelse for Veidekkes norske virksomheter

Aktivitetsplikten

I arbeidet med å kartlegge risiko for diskriminering og andre hindre for likestilling har Veidekke i samarbeid med tillitsvalgte avdekket utfordrende områder. Det er iverksatt tiltak for å motvirke risiko på utvalgte områder, og i 2023 har implementering av tiltakene fortsatt, sammen med noen nye initiativer. Veidekke erfarer at det er vesentlig lettere å iverksette de strukturelle tiltakene enn å endre de kulturelle aspektene, som er knyttet til holdninger og adferd. Konsernet erkjenner at dette krever langsiktig, målrettet arbeid, hvor tiltakene jevnlig må analyseres og forbedres.

Fremdeles gjenstår et betydelig arbeid med å kartlegge risiko for diskriminering og identifisere hindre for likestilling. Veidekke prioriterer arbeidet for en jevnere kjønnsbalanse, men er samtidig klar over andre årsaker til diskriminering. Sammen med tillitsvalgte fortsetter konsernet arbeidet med å kartlegge utfordringer og iverksette effektive tiltak som reduserer risiko for diskriminering for alle grupper.

Kartlagte risikoområder	Tiltak satt i gang for å redusere risiko	Resultat og forventninger
Prosesser knyttet til rekruttering, utvikling og belønning samt utøvelsen og forståelsen av disse	1. Utarbeide styrende dokumenter og prosesser for rekruttering og lederutvikling 2. Påse at prosesser knyttet til rekruttering og utvikling av ansatte er kompetansebaserte og bevisste 3. Fortsette å rette attraktivitetsarbeidet mot at kvinner skal ønske å søke seg til bransjen 4. Vise større mangfold i tekst og bilder som brukes i annonser og markedsføring 5. Bruke bevisste og objektive utvalgsmetoder tidlig i rekrutteringsprosessen og i lederevaluering og lederutvelgelse, for å hindre ubevisst diskriminering 6. Monitorere belønningssystemer for å sikre likestilling og unngå diskriminering	1. Implementert 2–4. Andelen kvinner økte i 2023 5. Er gitt høy oppmerksomhet gjennom kompetansehevingstiltak knyttet til ubevisst diskriminering 6. Det er ikke avdekket diskriminerende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Personer i fødselspermisjon blir lønnsregulert og får ingen avkortning i bonusberegningen
En mannsdominert kultur, der det fore kommer trakassering, diskriminering og vold mot kvinner og andre minoriteter (for eksempel som følge av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk)	1. Nulltoleranse for krenkende adferd i alle former er nedfelt i Veidekkes etiske retningslinjer og i policy for mangfold og likestilling 2. Varslingsrutinene beskriver prosessen for varsling av arbeidsmiljørelaterte og psykososiale saker 3. Mobbing og trakassering som tema i ledermøter og på tillitsvalgtkonferanse	1. Kontinuerlig arbeid som forsterkes med ytterligere kompetansehevingstiltak 2. I 2023 ble det innrapportert og behandlet ett varsel knyttet til mobbing og trakassering i selskapets varslingskanal 3. Gjennomført
Bygg- og anleggsbransjen er manns dominert, og medieoppslag om diskrimi nering kan gjøre det mindre attraktivt for kvinner å jobbe i bygg og anlegg	1. For å redusere ubevisst diskriminering er det gjennomført tiltak for kompetanseheving og refleksjon omkring tematikken 2. Det er jobbet videre med arbeidsmiljø og mangfold, for å øke bevisstheten om å skape et inkluderende arbeidsmiljø fritt for trakassering og mobbing 3. Utarbeidelse av Veidekkekompasset 4. Gjennomført en undersøkelse for å avdekke kvinners ambisjoner og opplevde muligheter 5. Etablert kvinnenettverk	1. Det er gjennomført kompetansehevende dialoger i ytterligere ledergrupper 2. Tema HTU-konferansen 3. Veidekkekompasset, som er under implementering og er integrert i medarbeiderprosessene, gir føringer for hvilken adferd som forventes av alle ansatte og fokuserer blant annet på psykologisk trygghet og å verdsette menneskers ulikhet 4. Flere kvinner ønsker mer ansvar, og noen opplever at de ikke får like muligheter som menn. Det er vurdert mulige tiltak som skal konkluderes nærmere 5. Iverksatt
Menn og kvinner i foreldrepermisjon kan oppleve dårlig tilrettelegging før, under og etter permisjonstiden	For å sikre god dialog i overgangen før samt under og etter foreldrepermisjon, er det utarbeidet automatiske prosesser som sikrer at det blir gjennomført samtaler med medarbeiderne før og under permisjonstiden	Ledere får automatisk påminnelse om å gjennomføre samtalene, og dette følges opp av HR. Dette forventes å bidra til bedre tilrettelegging, og til at menn og kvinner tar ut foreldrepermisjon og kommer tilbake til selskapet etter endt permisjonsperiode. En høy andel (96 %) av medarbeidere kommer tilbake etter endt foreldrepermisjon, hvorav 90 % kvinner og 97,5 % menn. Tallene er også høye ett år etter retur fra foreldrepermisjon. Veidekke har mål om at alle skal tilbake i arbeid etter endt foreldrepermisjon, men er fornøyd med at de aller fleste ønsker å fortsette
Andre forhold, for eksempel at stillings titler ikke er kjønnsnøytrale, eller behov for fysisk tilrettelegging av skiftebrakker for kvinner og andre som har behov for egne skiftemuligheter	1. Det er besluttet at stillingstittelen «formann» erstattes av «arbeidsleder» eller «produksjonsleder» 2. Alle prosjekter skal ha separate skiftemuligheter for menn og kvinner 3. Arbeidsklær har egen kvinnekolleksjon 4. Tilbyr gratis bind og tamponger på alle faste kontorer. Tiltaket piloteres på utvalgte prosjekter	1. Stillingstittelen «formann» er fjernet 2. Det er tilrettelagt for separate skiftemuligheter i prosjektene, men avvik kan forekomme i mindre prosjekter 3. Iverksatt 4. Iverksatt
For personer med funksjonsnedsettelse er det vanskeligere å få innpass i en bransje der majoriteten av medarbeiderne jobber ute på bygg- og anleggsprosjekter	Så langt det er mulig, blir det tilrettelagt for medarbeidere som har funksjonsnedsettelser	Vurderes og tilrettelegges i hvert enkelt tilfelle
Det er lagt lite vekt på å rekruttere medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Derfor er andelen lav, og det gjør bransjen enda mindre attraktiv for denne gruppen	Foreløpig ikke prioritert

Redegjørelsesplikten

Lav kvinneandel er en stor bransjeutfordring, noe også Veidekke gjenspeiler. Konsernet arbeider for større mangfold i arbeidsstyrken, med særlig oppmerksomhet rettet mot bedre kjønnsbalanse, og har lagt et systematisk løp for å nå målene om å øke andelen kvinnelige operative ledere til over 20 %. Ved utgangen av 2023 var 13,6 % av operative ledere i de norske virksomhetene kvinner. Per 31. desember 2023 utgjorde kvinner 12,1 % av Veidekkes ansatte, som er på samme nivå som 2022. Kvinner utgjør 24 % av funksjonærene og nær 4 % av håndverkerne. Blant lærlinger økte andelen kvinner til 14 %, fra 12,6 % i 2022.

Det er satt mål om at kvinner skal utgjøre halvparten av studenter i sommerjobb og 40 % av nyutdannede ansatte innen utgangen av 2025. I 2023 utgjorde kvinner 21 % av ansatte i sommerjobb, mot 33 % året før. 40 % av nyutdannede ansatte var kvinner, mot 44 % i 2022.

I flere år har det vært stor oppmerksomhet om rekruttering av kvinner til de fleste funksjoner i konsernet, og særlig til operative lederroller. Likevel har kvinneandelen i Veidekke vært stabil gjennom mange år, med kun en svakt positiv utvikling. Andelen kvinnelige nyutdannede fra høyskoler er stabilisert på måltallet, og dette er en viktig rekrutteringskilde til operative ledere. Den positive utviklingen i andel kvinnelige lærlinger tilskrives generell oppmerksomhet rundt viktigheten av yrkesfag, og spesielt større oppmerksomhet om å rekruttere kvinner til disse fagområdene.

	Kjønnsbalanse			Midlertidig ansatte Foreldrepermisjon		Faktisk deltid		Ufrivillig deltid
		Antall Antall		Gjennomsnittlig antall uker		Antall		Antall
	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn
Kun Veidekke ASA	21	32	0	2	NaN	NaN	1	2	0	0
Veidekke i Norge	660	4 776	45	200	24	16	47	62	5	0

Merk: Midlertidig ansatte er primært sesongarbeidere i asfaltvirksomheten og personer i sommerjobb.

Andelen deltidsansatte i Veidekke er svært lav, men det er forskjeller mellom kjønnene. I kartleggingen av ufrivillig deltid i 2023, rapporterte fem medarbeidere, som alle var kvinner, om ufrivillig deltid. Det undersøkes jevnlig mulighet for å øke deres stillingsandel. Det er opprettet en prosess for systematisk å undersøke ufrivillig deltid for alle ansatte annethvert år.

Lønnskartlegging

Ansatte er gruppert i seks ulike grupper som indikerer lik lønn for likt arbeid . For håndverkere representerer dette også arbeid av lik verdi. Veidekke arbeider med å utvikle en bedre rollestruktur, for å kunne sammenligne arbeid av lik verdi. Lønnsbegrepet inkluderer grunnlønn samt alle variable ytelser.

Ansattkategori	Selskaper	Antall kvinner/menn	Kvinners lønn i % av menn
	Veidekke ASA	1/2	N/A
Funksjonærer med overtidsbetaling	Veidekke i Norge	106/113	87,5
	Veidekke ASA	18/24	87,5
Ledende og særlig uavhengige funksjonærer	Veidekke i Norge	129/460	95,6
Prosjektfunksjonærer med overtidsbetaling	Veidekke i Norge	85/377	85,6
Ledende og særlig uavhengige prosjektfunksjonærer	Veidekke i Norge	109/528	90,1
Baser	Veidekke i Norge	4/615	N/A
Håndverkere	Veidekke i Norge	39/1978	85,9

Tallene i tabellen over dekker 91 % av de norske virksomhetene.

Kartleggingen viser lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Årsakene til forskjellene er i stort knyttet til at majoriteten av ansatte er menn. Disse har lengre ansiennitet og har hovedvekten av de tyngste rollene, både i og over prosjekt. Ledergruppene domineres også av menn, og det er et markedspress på prosjektledere som også er en mannsdominert kategori. Det er mindre forskjeller i grunnlønn enn i totalkompensasjon. Blant håndverkere, jobber kvinnene i roller som i mindre grad omfattes av akkord og overtid. Så langt ser forskjellene ut til å henge sammen med roller. Analysene har ikke avdekket forskjeller knyttet til kjønnsdiskriminering. Enhetene vil imidlertid analysere tallene ytterligere for å kunne avdekke om det kan være systematiske forskjeller.

Veidekke jobber videre med å legge til rette for at kvinner velger operative roller. Dette adresseres gjennom både strukturelle og kulturelle tiltak i selskapene (se aktivitetsplikten).

Veidekkes datterselskaper redegjør for aktivitets- og redegjørelsesplikten i sine respektive årsrapporter.

Veidekkes taksonomirapport for 2023

EUs taksonomiforskrift har som formål å drive frem bærekraftige investeringer i Europa. Dette klassifiseringssystemet for miljø- og bærekraftig økonomisk virksomhet skal bidra til å realisere European Green Deal – EUs grønne giv. For bygg- og anleggs bransjen gir taksonomien et felles rammeverk, med fastsatte definisjoner og kriterier for hva som kan anses som bærekraftige aktiviteter. Initiativet inngår i vekststrategien for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050 – og den mest ressurseffektive. Forskriften trådte i kraft i EU 1. januar 2022 og i Norge 1. januar 2023.

For at en aktivitet skal være bærekraftig i henhold til EU-taksonomien (taxonomy aligned), må den bidra

EUs klima- og miljømål

• Begrensning av klimaendringer (CCM)
• Klimatilpasninger (CCA)

Veidekke årsrapport 2023

• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser (WTR)
• Omstilling til sirkulærøkonomi (CE)

ARTBOX REPORT TEMPLATE ALL RIGHTS RESERVED © ARTBOX AS

• Forebygging og bekjempelse av forurensning (PPC)
• Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer (BIO)

vesentlig til minst ett av EUs seks miljømål og ikke utgjøre vesentlig skade for noen av de øvrige. Aktiviteten må også oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter ved å følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Minimumsvilkår omfatter menneskerettigheter, korrupsjon, skatt og rettferdig konkurranse. Veidekkes aktiviteter oppfyller vilkårene for sosiale rettigheter.

EUs taksonomikrav er ventet å føre til betydelige endringer i bygg- og anleggsbransjen. Gjennom de siste par årenes arbeid med EU-taksonomien, har Veidekke vurdert sine aktiviteter opp mot kravene til bærekraftig aktivitet. Flere av kravene fordrer samarbeid med kunden og er utformet slik at prosjektene må hensynta visse kriterier allerede fra planleggingsstadiet for å innfri kravene.

Veidekkes taksonomiresultater 2023

Veidekke rapporterer i 2023 andelen av driftsinntekter og kapitalutgifter som er omfattet av taksonomien (dvs. eligible) og i henhold til den (dvs. aligned). 92 % av driftsinntektene omfattes av taksonomien, og dette er på nivå med den overordnede kartleggingen som ble gjort for 2022. 7 % av driftsinntektene er kartlagt å være i henhold til kriteriene i taksonomien. Det er forventet at denne andelen vil stige fremover, når prosjektene kan hensynta kriteriene før oppstart, og dette også blir prioritert hos kundene. Det ble i 2023 ikke vurdert om infrastrukturprosjekter var i henhold til taksonomien.

Av kapitalutgiftene er 78 % omfattet av taksonomien, mens 0 % er kartlagt å være i henhold til kriteriene i taksonomien. Prosessen for vurdering av Veidekkes investeringer i lys av retningslinjene til taksonomien er under utvikling, og alignment er derfor ikke vurdert. Veidekke investerer løpende i sine asfaltverk for å redusere utslippene fra virksomheten.

Prinsipper, metoder og definisjoner

For 2023 rapporterer Veidekke på nøkkeltallene driftsinntekter og kapitalutgifter (capex). Med hensyn til driftskostnader (opex) er taksonomiens definisjon snever. For Veidekke blir omfanget svært begrenset, og driftskostnader anses derfor ikke vesentlige og vil følgelig ikke bli rapportert.

Definisjon av nøkkeltall i taksonomien

Driftsinntekter følger samme definisjon i taksonomien som i finansregnskapet. Veidekke hadde i 2023 samlede driftsinntekter på NOK 43,1 milliarder.

Definisjon av driftskostnader i taksonomien er ikke sammenfallende med driftskostnader etter IFRS. Taksonomirelaterte driftskostnader kan være knyttet til vedlikehold og reparasjon av eiendom, anlegg og utstyr som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteter omfattet av taksonomien.

Kapitalutgifter omfatter kjøp av eiendeler, produkter eller tjenester som er innregnet i finansiell stilling, og som er nødvendige for å gjennomføre aktivitet taksonomien har kriteriesett for. For Veidekke omfatter dette stort sett investeringer i egne og leide maskiner, eiendom og driftsløsøre. Goodwill er ikke definert som immateriell eiendel i henhold til IAS 38 og er ikke inkludert i kapitalutgifter. Maskinparken i Veidekke blir brukt på flere prosjekter gjennom maskinens levetid – og dermed gjerne i flere ulike økonomiske aktiviteter. Dette gjør det mer krevende å henføre kapitalutgifter til spesifikke aktiviteter. For å beregne kvalifisert og bærekraftig andel av kapitalutgiftene per forretningsområde, må man derfor ta utgangspunkt i andelen driftsinntekt som er omfattet av og i henhold til taksonomien. Veidekke hadde i 2023 samlede kapitalutgifter på NOK 1,4 milliarder.

Metode for analyse

Veidekke årsrapport 2023

ARTBOX REPORT TEMPLATE ALL RIGHTS RESERVED © ARTBOX AS

For å vurdere etterlevelsen av EU-taksonomien i Veidekke, er det lagt opp til en metodisk tilnærming i tre trinn. Først er det gjennomført en aktivitetsanalyse, der prosjektene i alle Veidekkes virksomhetsområder er gjennomgått for å identifisere aktiviteter som kvalifiserer som omfattet av taksonomien. Veidekkes portefølje består til enhver tid av mer enn 600 unike prosjekter, som alle må vurderes individuelt, for å kartlegge om prosjektet kvalifiserer for å bli klassifisert som å være i henhold til taksonomiens kriterier for bærekraft. Det er gjort én forenkling i at prosjektet vurderes under den aktiviteten det hovedsakelig faller inn under. I noen mindre forretningsområder med mer homogen aktivitet, kan hele forretningsområdet vurderes under ett. I kartleggingen for 2023 er det ikke vurdert om prosjektet er i henhold til taksonomien for prosjekter med verdi under NOK 25 millioner. Videre er hvert enkelt prosjekt vurdert opp mot kravene for å være i henhold til taksonomien. Til slutt er det også kartlagt og bekreftet at Veidekkes aktiviteter oppfyller vilkårene med hensyn til sosiale rettigheter. I dette inngår vurdering av selskapets policyer og praksis relatert til menneskerettigheter, korrupsjon, skattlegging og rettferdig konkurranse.

Veidekkes vurdering av aktivitet omfattet av EU-taksonomien for 2023

Størstedelen av Veidekkes aktivitet omfattes av taksonomien. Aktiviteten som ikke er omfattet, er hovedsakelig tilknyttet produksjon av pukk og grus. I tillegg er det noe aktivitet i mindre prosjekter som ikke er kartlagt og derfor er kategorisert som ikke omfattet av taksonomien. Fem taksonomikvalifiserte aktiviteter utgjør 84 % av de samlede driftsinntektene:

• Construction of new buildings
• Infrastructure enabling road transport and public transport
• Renovation of buildings
• Infrastructure for rail transport
• Maintenance of roads and motorways

For størstedelen av Veidekkes virksomhet er det følgende krav som må tilfredsstilles for at aktiviteten skal være i henhold til taksonomien;

• Klimarisikoanalyse må utføres, og klimatilpasningstiltak må være implementert
• Miljøkonsekvensanalyse
• 70 % av avfall må klargjøres for ombruk, resirkulering eller gjenvinning
• Krav til sirkularitet
• Krav til energi- og vannforbruk
• Må ikke bygges på vernet natur, dyrkbar jord, skog osv.
• Konkrete krav ift. kjemikalier og forurensning
• Håndtering av støy, støv, unngå spredning av invasive arter og vannstress
• Aktiviteten skal ikke gi økt netto klimagassutslipp

Vurderinger av om aktiviteter er i henhold til taksonomien bygger på bransjetolkninger fra EBA og Byggföretagen.

Veidekkes vurdering av aktivitet i henhold til EU-taksonomien for 2023

Av driftsinntektene som var omfattet av taksonomien i 2023, var 7 % i henhold til taksonomien og derfor vurdert som bærekraftige. Veidekke vurderer 16 prosjekter i den pågående prosjektporteføljen i 2023 til å tilfredsstille de tekniske kriteriene for å være i henhold til taksonomien og derfor bærekraftige. Samtlige av disse prosjektene inngår i aktivitetene «construction of new buildings» eller «renovation of existing buildings» og vurderes under miljømålet «climate change mitigation». Blant prosjektene som ligger an til å tilfredsstille de tek niske kriteriene i taksonomien, er Veidekkes nye hovedkontor som bygges på Ulven i Oslo. Som nevnt tidligere, ble det i 2023 ikke vurdert om infrastrukturprosjekter var i henhold til taksonomien.

Prosessen for vurdering av Veidekkes investeringer i lys av retningslinjene til taksonomien er under

utvikling, og det er derfor ikke vurdert alignment for Veidekkes investeringer. Det anslås likevel at det er en svært lav andel av kapitalutgiftene som omfattes av taksonomien i 2023 som tilfredsstiller de tekniske kriteriene for å være i henhold til taksonomien.

Andel av driftsinntekter/totale driftsinntekter

	Taxonomy-aligned per objective	Taxonomy-eligible per objective
CCM	6,6 %	74 %
CCA	0,0 %	12 %
WTR	0,0 %	0 %
CE	0,0 %	5 %
PPC	0,0 %	0 %
BIO	0,0 %	0 %

Andel av capex/total capex

	Taxonomy-aligned per objective	Taxonomy-eligible per objective
CCM	0,0 %	61 %
CCA	0,0 %	12 %
WTR	0,0 %	0 %
CE	0,0 %	6 %
PPC	0,0 %	0 %
BIO	0,0 %	0 %

							Substantial contribution criteria					DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm')
	Code(s)	Turnover	Proportion of turnover	Climate change mitigation	Climate change adaptation	Water and marine resources	Circular economy	Pollution	Biodiversity and ecosystems	Climate change mitigation	Climate change adaptation	Water and marine resources	Circular economy	Pollution	Biodiversity and ecosystems	Minimum safeguards	Taxonomy-aligned turnover 2022 proportion of	Enabling activity	Transitional activity
Economic activities		MNOK	%		Y; N; N/EL Y; N; N/EL Y; N; N/EL Y; N; N/EL Y; N; N/EL Y; N; N/EL					Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	%	E	T

A.TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES

A.1. Environmentally sustainable activities (taxonomy aligned)

Construction of new buildings	CCM 7. 1 / CCA 7.1 / CE 3.1 2 593	6,0 %	Y	N	N/EL	N	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	N/A
Renovation of existing buildings	CCM 7.2 / CCA 7.2 / CE 3.2 262	0,6 %	Y	N	N/EL	N	N/EL	N/EL	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	N/A		T
Turnover of environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned) (A.1)	2 855	6,6 %	6,6 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %								N/A
Of which Enabling		0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	N/A	E
Of which Transitional		0,6 %	0,6 %						Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	N/A		T

A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)

Construction of new buildings	CCM 7.1 / CCA 7.1 / CE 3.1 19 391 44,9 %			EL	EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Infrastructure enabling road transport and public transport	CCA 6.15	5 170	12,0 %	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Renovation of existing buildings	CCM 7.2 / CCA 7.2 / CE 3.2 4 097		9,5 %	EL	EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Infrastructure for rail transport	CCM 6.14 / CCA 6.14	3 008	7,0 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Maintenance of roads and motorways	CE 3.4	1 715	4,0 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Construction , extension and operation of waste water collection and treatment	CCM 5.3 / CCA 5.3	1 003	2,3 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Construction, extension and operation of water collection, treatment and supply systems	CCM 5.1 /CCA 5.1	377	0,9 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Use of concrete in civil engineering	CE 3.5	375	0,9 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Anaerobic digeston of sewage sludge	CCM 5.6 / CCA 5.6	667	1,5 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastructure for personal mobility, cycle logistics	CCM 6.13 / CCA 6.13	222	0,5 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Renewal of water collection, treatment and supply systems.	CCM 5.2 / CCA 5.2	128	0,3 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Water supply	WTR 2.1	125	0,3 %	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL
District heating & cooling distribution	CCM 4.15 / CCA 4.15	90	0,2 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Installation, maintenance and repair of renewable energy technologies.	CCM 7.6 / CCA 7.6	62	0,1 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Urban waste water treatment	WTR 2.2	62	0,1 %	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL
Transmission and distribution of electricity	CCM 4.9 / CCA 4.9	56	0,1 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Demolition and wrecking of buildings and other structures	CE 3.3	44	0,1 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Installation, maintenance and repair of energy efficiency equipment.	CCM 7.3 / CCA 7.3	43	0,1 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastructure for water transport	CCA 6.16	39	0,1 %	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Electricity generation from wind power	CCM 4.3 / CCA 4.3	8	0,0 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Turnover of Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)			36 682 85,0 %	68 %	12 %	0 %	5 %	0 %	0 %
Total (A.1 + A.2)			39 537 91,6 %	74 %	12 %	0 %	5 %	0 %	0 %
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

Turnover of Taxonomy-non-eligible activities (B)	3 609	8,4 %
Total (A + B)		43 146 100,0 %

						Substantial contribution criteria							DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm')
	Code(s)	Capex	Proportion of turnover	Climate change mitigation	Climate change adaptation	Water and marine resources	Circular economy	Pollution	Biodiversity and ecosystems	Climate change mitigation	Climate change adaptation	Water and marine resources	Circular economy	Pollution	Biodiversity and ecosystems	Minimum safeguards	proportion of capex Taxonomy-aligned 2022	Enabling activity	Transitional activity
Economic activities		MNOK	%			Y; N; N/EL Y; N; N/EL Y; N; N/EL Y; N; N/EL Y; N; N/EL Y; N; N/EL				Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	%	E	T
A.TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1. Environmentally sustainable activities (taxonomy aligned)
Capex of environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned) (A.1)		-															N/A
Of which Enabling										Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	N/A	E
Of which Transitional										Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	N/A		T
A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)
Construction of new buildings	CCM 7.1 / CCA 7.1 / CE 3.1 326		24,2 %	EL	EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Acquisition and ownership of buildings	CCM 7.7 / CCA 7.7	254	18,8 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastructure enabling road transport and public transport	CCA 6.15	159	11,7 %	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastructure for rail transport	CCM 6.14 / CCA 6.14	142	10,5 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Maintenance of roads and motorways	CE 3.4	81	6,0 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Renovation of existing buildings	CCM 7.2 / CCA 7.2 / CE 3.2 55		4,1 %	EL	EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Construction, extension and operation of water collection, treatment and supply systems	CCM 5.1 / CCA 5.1	22	1,6 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Construction , extension and operation of waste water collection and treatment	CCM 5.3 / CCA 5.3	12	0,9 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Electricity generation from hydropower	CCM 4.5 / CCA 4.5	6	0,5 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Electricity generation from wind power	CCM 4.3 / CCA 4.3	1	0,0 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Capex of Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)		1 058	78,3 %	61 %	12 %	0 %	6 %	0 %	0 %								N/A

Capex of Taxonomy-non-eligible activities (B)	292	21,7 %
Total (A + B)	1 351	100,0 %

Klimarisiko – TCFD

Styring

Selskapets konsernstrategi uttrykker en tydelig ambisjon om å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet. Veidekke har strategier og virksomhetssystemer som underbygger dette. Veidekke har sluttet seg til Parisavtalen og har verifisert egne klimamål i tråd med Science Based Targets initiative (SBTi). Konsernets klimamål er så fordelt på de fem virksomhetsområdene, med tilhørende årlig klimagassbudsjett.

Styret

Styret i Veidekke blir oppdatert om konsernets direkte (scope 1 og 2) klimagassutslipp hvert kvartal og indirekte (scope 3) klimagassutslipp årlig. Under styrets årlige strategiseminar diskuteres måloppnåelse mot strategisk ambisjon. I tillegg diskuteres utviklingen i klimagassutslipp og håndtering av klimarisiko i den årlige bærekraftorienteringen til styret.

Klimarisiko i styrets utvalg:

• Prosjektutvalget møtes regelmessig for å gjennomgå prosjekter over NOK 800 millioner, derunder vurdering av klimapåvirkning, risiko og miljø.

• Revisjonsutvalget følger sammen med styret opp Veidekkes risikoappetitt. Klimarisiko og mulig påvirkning på selskapets balanse vurderes årlig.
• Kompensasjonsutvalget ivaretar incentivmodeller som favner oppnåelse av klimamål.

Klima og klimarisiko blir dessuten ivaretatt i forbindelse med investeringer og ved salg og kjøp av virksomheter. Slik behandling følger selskapets ordinære beslutningsmatrise.

Det øverste ansvaret for å vurdere klimarisiko ligger hos styret og håndteres sammen med konsernledelsen.

Ledelsen

Veidekkes konsernledelse forvalter selskapets virksomhetssystemer og definerer sammen med styret rammer for hvilken risiko selskapet skal ta.

Veidekkes konsernsjef har det overordnede ansvaret for å gjennomføre og følge opp Veidekkes strategi. Ansvaret for at de definerte klimamålene nås tilligger de operative virksomhetene og deres ledelse.

Det øverste fagansvaret for klima og klimarisiko har konserndirektør for strategi og bærekraft, sammen med finansdirektør. Veidekke har etablert et bærekraftråd som fungerer som rådgivende organ for konsernledelsen.

Klimarisiko og klimarelaterte muligheter vurderes årlig og legges frem i en egen tabell i årsrapporten; se side 189–190. Veidekkes ledelse følger med på risikobildet og vurderer avbøtende tiltak der det anses nødvendig.

	• Årsrapporten, Eierstyring
Styrets oppsyn	• Veidekkes beslutningsmatrise
	• Styreutvalgene
	• Styrets årshjul

• Konsernets styrende dokumenter
• Konsernstrategi
• Organisasjonsstruktur
• Beslutningsmatrise

Ledelsens rolle

• Overgangsplan klima
• Klimagassregnskap
• Klimagassbudsjett
• Klimarelatert risiko og muligheter

Strategi

Veidekke har gjennom dobbel vesentlighetsanalyse identifisert vesentlige klimarisikoer og -muligheter selskapet står overfor på kort, mellomlang og lang sikt. I denne prosessen har Veidekke vurdert risiko ut fra tre ulike scenarier som er relevante for virksomheten.

Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter Veidekke er en rendyrket entreprenør og har som hovedaktivitet å velge, vinne og gjennomføre prosjekter i bygg- og anleggsbransjen i Skandinavia.

Prosjektbasert entreprenørvirksomhet

Veidekke gjennomfører et stort mangfold av entreprenørprosjekter, med varierende størrelse og varighet. Dette innebærer at selskapet raskt kan endre sammensetningen av porteføljen. Det bidrar til å dempe risiko i forbindelse med klimaendringer, og det rommer også muligheter.

Nesten 80 % av Veidekkes innkjøp gjøres direkte i prosjektene. Hvert prosjekt tar selv beslutninger knyttet til løsninger og materialvalg sammen med byggherre og dens rådgivere. Da påvirkning på prosess, materialer og risiko skjer før prosjektet

igangsettes, prioriteres kunder der Veidekke kan komme inn i tidlig fase.

Tidsavgrenset entreprenørvirksomhet

I Norge er Veidekke entreprenør for drift og vedlikehold av det offentlige veinettet. Kontraktene i dette segmentet er tidsavgrensede, med typisk varighet på fem til åtte år.

Hyppige værendringer kan medføre risiko. I tillegg kan økt risiko for vann, ras og ekstremvær langs veinettet gi muligheter for oppdrag som selskapet har kompetanse for å håndtere.

Stasjonære virksomheter

I dag utgjør virksomhet innenfor asfalt, pukk og grus i overkant av 10 % av konsernets omsetning. Veidekke opererer 28 asfaltfabrikker og 25 pukkverk/ grustak i Norge og Sverige. Installasjonene, som har levetid på opp mot 30 år, har en samlet investert kapital som ved årsslutt utgjør om lag NOK 1,7 milliarder.

Veidekke har to prefabrikasjonsfabrikker for produksjon av betongelementer i Norge og én i Sverige.

Alle slike faste lokasjoner overvåkes for ekstremvær. Veidekke har gjennomført klimarisikoanalyse for alle fysiske installasjoner i Skandinavia.

Håndtering av klima i Veidekkes strategier

I Veidekke er klima i kjernen av selskapets strategi, med hensyn til ansvar, den kommersielle rollen selskapet kan ta i reduksjon av utslipp og risikoen endringer i klima kan utgjøre for virksomheten.

På denne bakgrunnen definerer konsernstrategien «en aktiv rolle i det grønne skiftet» som én av tre bære bjelker mot 2025, ved siden av å sette menneskene først, og at kundens prosjekt er Veidekkes lidenskap. De tre bærebjelkene understøtter hverandre.

Selskapets strategi innebærer å gjøre fortløpende valg av prosjekter, materialer, leverandører, energibærere, investeringer, satsinger, forretningsmodell og kunder, i tråd med Veidekkes ambisjoner.

I virksomhetenes strategier

Virksomhetsområdene ivaretar konsernstrategiens føringer og tilpasser strategien til sine markeder og segmenter.

Veidekke vurderer en rekke initiativer med formål om å ta en aktiv og kommersiell rolle i det grønne skiftet;

• Veidekke Grønn Inkubator inngår i den norske infrastrukturvirksomheten og skal utforske forretningsmessige muligheter i det grønne skiftet.
• Veidekke Sirkulær ble etablert i den norske byggvirksomheten for å utforske sirkulærøkonomiske

muligheter i bygg- og anleggsbransjen. Første satsingsområde er betong med tilslaget fra gamle betongkonstruksjoner som er revet.

• Veidekke vurderer muligheter i markedet for havvind i Norge. Med lang erfaring og høy kompetanse fra store betongkonstruksjoner, er konsernet ideelt posisjonert for å ta del i dette markedet.
• BRA Energi er et satsingsområde i det svenske datterselskapet BRA som arbeider med energioptimalisering i bygg.

Klimarelaterte trusler og muligheter	• Klimarelatert risiko og muligheter
Betydningen for forretninger, strategi og finansiell planlegging	• Virksomhetsbeskrivelsene i årsrapporten • Klimarelatert risiko og muligheter
Betydningen av ulike scenarioer	• I besvarelsen til CDP Climate Change for 2023 redegjør Veidekke for de to scenariene som er benyttet

Risikostyring

Klimarisiko inngår i den helhetlige risikostyringen i Veidekke.

Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter Selskapet har utarbeidet klimarisikoanalyse med

anbefalte tiltak for å avbøte risiko og utnytte muligheter knyttet til fysisk risiko og overgangsrisiko. Vurdering av klimarisiko inngår i konsernledelsens årsplan og gjennomgås i styrets årlige behandling av bærekraft.

I analysen har Veidekke vurdert klimarisiko i form av fysisk risiko og overgangsrisiko og muligheter knyttet til produkter og tjenester, ressurseffektivitet, energikilder, marked og robusthet.

Selskapet skal identifisere, håndtere og, så langt det er praktisk mulig, redusere risiko knyttet til virksomheten. Det gjør Veidekke gjennom å;

• identifisere risiko
• forstå hvordan risiko oppstår
• vurdere alvorlighet og sannsynlighet
• anslå effektiviteten av eksisterende og tilgjengelige tiltak

Gjennom dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med CSRD er risikoene knyttet til klima og natur vurdert. Styret har vært involvert i prosessen og har besluttet vesentlige temaer. Sannsynlighet, konsekvens og mitigerende tiltak er vurdert. Dette rapporteres og diskuteres med selskapets revisjonsutvalg.

Konsernledelsen vurderer og beslutter tiltak som reduserer risiko.

Prosessene for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er innlemmet i virksomhetens helhetlige risikostyring – fra prosjekt til virksomhet.

Prosesser for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko	• Bærekraftrapporten, Klimarelatert risiko og muligheter
Prosesser for håndtering av klimarelatert risiko	• Bærekraftrapporten, Klimarelatert risiko og muligheter
Integrasjon i virksomhetens helhetlige risikostyring	• Bærekraftrapporten, Klimarelatert risiko og muligheter

Mål og metoder

Veidekke følger GHG-protokollen, som er den mest brukte og anerkjente standarden for rapportering av klimagassutslipp i organisasjoners klimaregnskap.

Måten data fra klimarapporteringen inngår i klimaregnskapet på, er basert på operasjonell kontroll, dvs. om Veidekke har den daglige kontrollen over bygget, installasjonen eller utstyret.

Veidekkes bærekraftrapportering er i tråd med GRI 2021 og bygger på en vesentlighetsanalyse som ble gjennomført i 2022. De vesentlige bærekraftfaktorene adresserer klima, biologisk mangfold og sirkularitet som fokusområder for selskapet fremover, i tillegg til sosiale og styringsmessige forhold.

Veidekke rapporterer årlig på CDP Climate og CDP Forest.

Rapportering av klimagassutslipp

Virksomhetsområdene rapporterer direkte utslipp (scope 1 og 2) hvert kvartal, mens indirekte utslipp (scope 3) rapporteres årlig. Utviklingen følges opp i kvartalsmøter, og alle ansatte har tilgang til dataene gjennom selskapets digitale måltavle.

Klimarapporteringen omfatter alle virksomhetsområder samt datterselskaper og felleskontrollerte selskaper med mer enn 50 % eierandel.

Klimaregnskapet og klimakapittelet i årets bærekraftrapport revideres av EY. I 2022 fikk Veidekke, som første entreprenør i Skandinavia, verifisert at både kortsiktige klimamål (2030) og ambisjonen om å nå netto null innen 2045 er i tråd med Science Based Target initiative (SBTi).

Veidekke skal redusere utslippene i hele verdikjeden, gjennom suksessiv årlig reduksjon av absolutte utslipp:

• Egne direkte klimagassutslipp (scope 1 og 2) skal reduseres med 50 % innen 2030, fra basisåret 2018.
• Indirekte utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden (scope 3, utvalgte kategorier) skal reduseres med 50 % innen 2030, fra basisåret 2020.
• Veidekke har satt mål om å nå netto null utslipp innen 2045.

Metodene for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter	• Bærekraftrapporten, Miljø
Klimautslipp rapportering	• Bærekraftrapporten, Miljø • Veidekkes nettsider, Approved SBT – 2030 • Veidekkes nettsider, Approved SBT – 2045 • Veidekkes nettsider, overgangsplan klima • Bærekraftrapporten, Klimagassutslipp og overgangsplan klima
Mål for å håndtere klimarelaterte trusler og	• Bærekraftrapporten, Klimarelatert risiko og muligheter

muligheter

Risiko

Risiko	Type	Årsak og risikokategori	Sannsynlighet1	Potensiell konsekvens	Finansiell effekt2
					0–2 år	2–10 år	10 år +	Mitigerende faktorer
Fysisk risiko	Kronisk	Økende temperatur, havnivå, flomrisiko og endret nedbørsmønster	Medium	• Forlenget byggetid • Forringet sikkerhet • Uegnede geografier • Etterspørselsendring	Ingen	Ingen	Lav	• Kontraktsbetingelser • Fleksibilitet i segmenter og markeder • Produksjonsplanlegging • Alternative leveranser
	Akutt	Hyppigere og kraftigere ekstremvær	Medium	• Skader • Forsinkelser i leveransekjeder	Lav	Medium	Høy	• Fleksibel forretningsmodell; geografi, segment og kostnadsstruktur • Oppdatere risikovurderinger HMS
Overgangs risiko	Politikk og reguleringer	Karbonprising	Høy	• Endringer i etterspørsel • Økende materialpriser • Krav om reduksjon av direkte utslipp	Lav	Lav	Medium	• Holde seg oppdatert på regulatoriske endringer • Kompetanse på energieffektive konstruksjoner • Lavutslippsløsninger • Redusert maskinbruk
		Rapporteringskrav	Høy	• Intern tidsbruk • Skarpere søkelys fra interessenter	Medium	Lav	Ingen	• Transparent rapportering • Effektive rapporteringsrutiner • Delta i utviklingen av rapporteringskrav
		Krav til produkter og materialer	Høy	• Tilgjengelighet til materialer • Økte kostnader	Lav	Medium	Medium	• Holde seg oppdatert på materialkrav og nye produksjonsmetoder • Ha oversikt over alternative leveranser
	Teknologi	Nye materialer og konstruksjonsmetoder	Høy	• Nye materialer og teknologier • Gjenbruk og endringsdyktighet	Lav	Medium	Høy	• Leverandørsamarbeid • Innovasjon innenfor lavutslippsmaterialer • Samarbeid i forhold til sirkulærøkonomi
		Overgangskostnader til nye teknologier	Høy	• Midlertidig økte kostnader ved innføring av nye teknologier	Lav	Medium	Høy	• Innovasjon innenfor nye grønne teknologier • Trening og opplæring av nye produksjonsmetoder og teknologier
	Marked	Økte energi- og råvarekostnader	Medium	• Dyrere materialer og økte energikostnader • Endringer i etterspørsel	Medium	Medium	Lav	• Energieffektivisering og nye energibærere • Tett på kunder og deres behov
	Omdømme	Sektoren taper omdømme	Lav	• Tap i omdømme kan resultere i lavere etterspørsel	Lav	Lav	Lav	• En aktiv rolle i det grønne skiftet
		Attraktivitet	Lav	• Tilgang til kompetanse dersom attraktiviteten faller	Lav	Lav	Medium	• Transparent rapportering • Kommunikasjon • Reduksjon i tråd med klimamål
	Ansvar	Erstatningskrav og søksmål	Lav	• Søksmål som følge av skader på natur og klima • Erstatningskrav etter manglende måloppnåelse	Lav	Lav	Medium	• Eksisterende risikostyringsprosesser • Kompetanseutvikling

1 Sannsynlighet er definert slik: Høy – vil mest sannsynlig inntreffe; medium – vil kanskje inntreffe; lav – vil sannsynligvis ikke inntreffe

2 Finansiell effekt er iboende risiko, dvs. rårisiko før mitigerende tiltak, og er kategorisert slik: Høy – påvirker resultatet mer enn 5 %; middels – påvirker resultatet mindre enn 5 %; lav – påvirker i liten grad resultatet

Mulighet

				Finansiell effekt
Kategori	Type	Mulighet	Beskrivelse	0–2 år	2–10 år	10 år +	Mitigerende faktorer
Energikilder	Fornybar energi	Vindkraft	• Betongfundamenter til havvind • Landbasert vindkraft		Medium	Høy	• Havvind er etablert som et nytt satsingsområde for Veidekke
		Vannkraft	• Fornyelse av dammer	Lav	Medium	Medium	• Vurdering av potensial • Veidekke har bygget en rekke av dagens vannkraftanlegg
		Geotermisk energi	• Dype geotermiske brønner	Lav	Lav	Medium	• Veidekke eier Båsum Boring, en av landets ledende brønnborere • Kompetanse og utstyr for dype brønner
		Solenergi	• Solenergianlegg på tak • Solenergi fra fasade • Andre arealer		Lav	Medium	• Veidekke Grønn Inkubator vurderer ulike muligheter i forhold til solenergi
Produkter og tjenester	Klimarobust infrastruktur	Infrastruktur og natur	• Infrastruktur og natur for å håndtere store vannmengder	Lav	Lav	Medium
		Flom- og rassikring	• Tilpasse infrastruktur utsatt for flom og ras		Lav	Medium	• Veidekke kan raskt tilpasse seg nye markedssegmenter
		Drift og vedlikehold	• Tjenester og kompetanse for å forebygge, drifte og vedlikeholde infrastruktur	Lav	Lav	Høy
	Nybygg	Klimagassutslippsreduksjon	• Tjenester som reduserer klimaavtrykket • Materialer og elementer med lavt utslipp	Medium	Høy	Høy	• Veidekke har kompetanse som hjelper byggherrer i reduksjon av klimagasser • Veidekke Prefab og Grande har utviklet elementer med lavt klimaavtrykk • Veidekke Sirkulær utvikler sirkulær betong • Utvikling av miljøasfalt
		Energieffektivisering	• Tjenester for å redusere energiforbruk i nybygg • Lokal energiproduksjon	Medium	Høy	Høy	• Teknisk kompetanse i alle tre land kan bistå kunder i å redusere energiforbruk i nye og eksisterende bygg • Kompetanse knyttet til energiproduksjon; sol og grunnvarme
		Klimatilpasning	• Forsterke eksisterende bygg mot styrtregn	Lav	Lav	Medium	• Kompetanse i forhold til tilpasning til endret klima
	Rehabilitering	Energieffektivisering	• Tiltak og kompetanse for å effektivisere energibruk i eksisterende bygg	Medium	Medium	Høy	• Teknisk kompetanse i alle tre land kan bistå kunder i å redusere energiforbruk i nye og eksisterende bygg • Kompetanse knyttet til energiproduksjon; sol og grunnvarme
		Rehabilitering	• Rehabilitere eksisterende bygg, fremfor å bygge nye	Lav	Lav	Medium	• Rehabiliteringskompetanse
Ressurs effektivitet	Redusere fossile brensler i egen produksjon	Elektriske kjøretøy	• Utvikling og investering i elektriske maskiner og kjøretøy	Lav	Lav	Medium	• Fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser har lenge vært fokus for Veidekke • Fortsatt et satsingsområde for større infrastrukturprosjekter
		Alternative energibærere	• Utvikling av alternative energiformer i maskiner og kjøretøy • Nye energibærere på asfaltfabrikker	Medium	Medium	Høy	• Alternative energibærere er en nøkkel for å redusere utslippene
	Sirkulærøkonomi	Sirkulære materialer	• Utvikling av sirkulære produkter og materialer	Medium	Medium	Høy	• Etablering av Veidekke Sirkulær
		Ombrukstjenester	• Håndtering av avfall til nye produkter • Gjenbruk og ombruk av materialer og utstyr	Medium	Medium	Høy	• Etablering av Veidekke Grønn Inkubator • Øke gjenvinning av asfaltmasse og investere i utstyr som kan ta imot asfaltmasser
		Deponitjenester	• Håndtering og vasking av masser • Håndtering av farlig avfall	Medium	Medium	Høy	• Utvikling av Veidekkes Pukk & Grustjenester i Norge og Sverige • Kjøp av tomter til deponi

Naturrisiko

Veidekke har startet kartlegging av hvordan virksomheten påvirker og avhenger av naturen. Oversikten under gir eksempler på påvirkning, avhengighet, risiko og muligheter i noen av Veidekkes driftsområder. Listen er ikke utfyllende.

Overgangsrisiko

Lovkrav og reguleringer

• EU-taksonomien stiller tydelig krav til å unngå areal med høy økologisk verdi.
• Som følge av FNs naturavtale, utvider Norden sine vernede områder, og det kan redusere areal til bygg og infrastruktur. Det kan også begrense tilgangen til materialer. Særlig gjelder det førstegangsressurser, som råvarer for produksjon av for eksempel asfalt og betong. Dette kan medføre høyere kostnader eller dreining mot å bygge med lenger varighet og større grad av rehabilitering og vedlikehold.
• Strengere lovkrav for å beskytte naturen kan føre til høyere kostnader, som skatt på råvarer.

Teknologi (material-, produkt- og prosessutvikling)

• Overgang til utslippsfrie løsninger går for sakte. Fornybare energikilder er ofte dyrere. Biodrivstoff er, på grunn av begrenset tilgang, kun en

overgangsløsning.

• Mer oppmerksomhet om gjenbruk av materialer for å redusere bruk av førstegangsressurser kan lede til økte kostnader og ressursknapphet.
• Forventning til teknologi og kunstig intelligens kan være overdreven, men ny teknologi kan også overraske.

Marked

• Kunder og investorer forventer løsninger som ivaretar klima og natur, og det forutsetter at selskapet er aktive i det grønne skiftet.
• Mangel på ambisiøse kunder vil redusere Veidekkes mulighet til å ivareta og reetablere natur.

Omdømme

• Bygging av for eksempel hytteområder, motorveier og vindkraftparker i urørt natur innebærer arealendringer og kan påvirke omdømmet negativt.
• Tiltak for å redusere klimagassutslippene, som vindparker, kan ha negative konsekvenser for natur og kan også skade Veidekkes omdømme.

Fysisk risiko

• Fysisk risiko fra Veidekkes virksomhet varierer med prosjekt. Eksempler på mulige risikoer er spredning av fremmede arter ved bygging av infrastruktur, forurensning til vassdrag og arealendringer.

Muligheter

Ved pilotering av enkelte prosjekter, og gjennom dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med CSRD, har Veidekke begynt å kartlegge sin påvirkning på og avhengighet av natur. LEAP-analyse vil bli ferdigstilt i 2024. Veidekke har stort potensial for sirkulær drift, og etableringen av selskapet Veidekke Sirkulær skal bidra til dette. Det ligger også store muligheter i å utvikle kompetanse for løsninger som bevarer og gjenoppretter naturen. I prosjekter på steder som allerede er utbygget, kan Veidekke bidra til å øke den økologiske verdien ved å styrke det biologiske mangfoldet. Veidekke ser muligheter i det grønne skiftet og bygger konkurransekraft for å kunne lede an i bransjen på å ivareta natur og forebygge konsekvenser av ekstremvær.

Vedtekter for Veidekke ASA

(Gjeldende fra 11. mai 2022)

§ 1 Selskapets navn er Veidekke ASA. Selskapet er et allment aksjeselskap.

Selskapets formål er entreprenør- og eiendomsutviklingsvirksomhet, samt annen økonomisk virksomhet som har sammenheng med det her nevnte. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper i inn- og utland eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.

• § 2 Selskapets forretningskontor er i Oslo.
• § 3 Selskapets aksjekapital er NOK 67 478 133,50, fordelt på 134 956 267 aksjer, hver pålydende NOK 0,50 fullt innbetalt og lydende på navn. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.
• § 4 På selskapets generalforsamling har hver aksje én stemme.
• § 5 Selskapets styre skal ha fra åtte til elleve medlemmer. Inntil åtte medlemmer og eventuelle varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Inntil tre medlemmer og varamedlemmer til disse velges av og blant de ansatte etter forskrifter fastsatt i medhold av allmennaksjelovens bestemmelser om de ansattes representasjon i allmennaksjeselskapers styre. Valgperioden er ett år.

Styret velger selv sin leder.

• § 6 Selskapet skal ha valgkomité. Valgkomiteen skal ha minst tre medlemmer. Generalforsamlingen velger valgkomiteens leder og øvrige medlemmer og fastsetter godtgjørelse for dens medlemmer. Valgperioden er ett år. Valgkomiteen avgir innstilling til generalforsamlingen om valg av, og honorar til, medlemmer til valgkomiteen. Innstilt kandidat bør være aksjonær eller representant for aksjonærene. Innstilling til ny valgkomité skal være slik at flertallet i ny valgkomité er uavhengig av styret og selskapets ledende ansatte. Valgkomiteen kan ikke innstille daglig leder eller andre ledende ansatte i selskapet til medlem av valgkomiteen. Valgkomiteen skal avgi innstilling til generalforsamlingen om valg av, og honorar til, medlemmer til styret. Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.
• § 7 Selskapets signatur innehas av to styremedlemmer i fellesskap eller ett medlem i fellesskap med konsernsjef.
• § 8 Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av mai måned til tid og sted som fastsettes av styret. Innkalling skjer med minst 21 dagers skriftlig varsel. Med innkallingen skal følge dagsorden. Styret kan beslutte at dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamling, og som gjøres tilgjengelige for aksjonærene på selskapets internettsider, ikke skal sendes til aksjonærene. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjonær kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Aksjonærer eller fullmektiger for disse som ønsker å møte og avgi stemme på generalforsamlingen, må melde dette til selskapet innen en frist som

angis i innkallingen. Fristen må ikke utløpe tidligere enn fem dager før generalforsamlingen. Styret kan gi adgang for aksjonærene til å avgi forhåndsstemme. Forhåndsstemmer skal avgis elektronisk og senest fem dager før generalforsamlingen. Forhåndsstemmer vil bli tillagt stemmer avlagt på generalforsamlingen. Avgis stemme på generalforsamlingen erstatter denne forhåndsstemmen.

Den ordinære generalforsamlingen skal:

• Godkjenne årsregnskap og årsberetning, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd, samt beslutte utdeling av utbytte.
• Velge medlemmene til valgkomiteen.
• Beslutte styremedlemmenes antall, velge de styremedlemmene som etter loven ikke skal velges av de ansatte samt eventuelle varamedlemmer til aksjonærvalgte styremedlemmer.
• Behandle styrets retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
• Behandle andre saker som i henhold til lov hører under generalforsamlingen.
• § 9 I den utstrekning det ikke er truffet avvikende bestemmelser i disse vedtektene, gjelder allmennaksjelovens regler.

Veidekkes historie

Veidekkes virksomhet startet med hugging og legging av brostein i Østfold i 1936. Virksomheten ble etter hvert utvidet med veiforbedringskontrakter i flere kommuner og fylker på Østlandet, og i 1948 kom gjennombruddet med anleggskontrakten for byggingen av Sola flyplass i Stavanger.

Veidekke ble etter hvert en sentral aktør i flyplassutbygginger i Norge, og på slutten av 50-tallet kom også det første utenlandsoppdraget – flyplassbygging i Etiopia.

Store anleggsoppdrag utgjorde hovedtyngden av virksomheten på 60- og 70-tallet, og selskapet ble de neste tiårene en stor veiutbygger. Andre store

anleggsoppdrag, som kraftverksutbygginger og store industriprosjekter i oljesektoren, kom inn som nye markedsområder.

På 80-tallet var entreprenørbransjen preget av strukturendringer, og flere av de større entreprenørene slo seg sammen. Veidekkes strategi var å videreutvikle seg som selvstendig selskap, og dette ble starten på en oppkjøpsperiode. I alt ble ti selskaper en del av konsernet i dette tiåret.

Senere har mer enn 80 nye selskaper kommet til. På 80-tallet tok Veidekke også sats i et nytt marked, med inntreden i boliger og yrkesbygg. En annen milepæl var noteringen på Oslo Børs i 1986.

Kjøpet av Aker Entreprenør i 1991 bidro til å doble Veidekkes omsetning og innledet et tiår med sterk vekst. Konsernet valgte også å satse på boligsegmentet, med eiendomsutvikling som nytt virksomhetsområde.

I tillegg begynte selskapet å rette blikket mot Sverige og Danmark. I 2000 overtok Veidekke Danmarks eldste og fjerde største entreprenør, Hoffmann A/S, og i årene før og etter startet konsernet virksomhet i Göteborg, Stockholm og Skåne.

I 2020 solgte Veidekke eiendomsvirksomheten, og selskapet er i dag en rendyrket entreprenør. Frem

mot 2025 fokuserer Veidekke på å skape lønnsom vekst og gi aksjonærene et attraktivt utbytte gjennom lidenskap for prosjekter og kunder, verdiskaping gjennom samspill og involvering, en aktiv rolle i det grønne skiftet og høy oppmerksomhet om risikostyring på alle nivåer.

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører. Selskapet utfører alle typer byggog anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten. Omsetningen er om lag NOK 43 milliarder, og halvparten av de 8 000 medarbeiderne eier aksjer i selskapet. Veidekke er notert på Oslo Børs og har siden starten i 1936 alltid gått med overskudd.

veidekke.com