VEIDEKKE

Finansiell rapport

2009

INNHOLD

1 Årsberetning
12 Regnskap konsern
72 Regnskap Veidekke ASA
80 Styrets erklæring
81 Revisjonsberetning
82 Eierstyring og selskapsledelse
86 Aksjonærinformasjon
90 Vedtekter for Veidekke ASA

FINANSIELL KALENDER 2010

Offentliggjøring av delårsresultater:

kvartal: 6. mai
kvartal: 12. august
kvartal: 4. november

Ordinær generalforsamling avholdes den 5. mai

Aksjene noteres eksklusive utbytte den 6. mai

Utbytte utbetales til aksjonærene den 20. mai

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 1
Styrets årsberetning 2009

Årsberetning

ET GODT RESULTAT FOR VEIDEKKE I 2009
Veidekke fikk et resultat før skatt på 523,1 MNOK for 2009 med en resultatmargin på 3,4 %.

Konsernets samlede omsetning for 2009 ble 15 558 MNOK, sammenlignet med 19 395 MNOK i 2008. Resultat før skatt ble 523,1 MNOK mot 815,6 MNOK i 2008. Resultat etter skatt og minoritetsandeler ble 402,4 MNOK (611,3 MNOK i 2008). Resultat pr. aksje ble kr 3,0 (kr 4,5). Ordrereserven for entreprenørvirksomheten var 12 323 MNOK pr. 31. desember 2009 mot 10 356 MNOK ved inngangen til året.

HOVEDTREKK

Den økonomiske situasjonen i Skandinavia beveget seg i løpet av 2009 fra finanskrise og stor usikkerhet til lavkonjunktur, og bygg- og anleggsmarkedet var meget krevende. Resultatene ved årets slutt viser likevel at Veidekke kom relativt godt gjennom finanskrisen. Konsernet har en god finansiell posisjon. Kompetanse og kapasitet er opprettholdt i organisasjonen, boligsalget har økt og ordreserven viste en positiv utvikling mot slutten av året.

Entreprenørvirksomheten oppnådde gode resultatmarginer i 2009 som følge av god drift og gunstig kostnadsutvikling i leverandørmarkedet. Ordrereserven økte gjennom 2009. Utfordringen i tiden fremover blir å opprettholde fokus på marginkravene ved inngåelse av

nye kontrakter og i gjennomføringen av de prosjektene som er inngått i et langt strammere og mer konkurransepreget marked. En kompetent organisasjon og mange år med forbedringsarbeid gir et godt grunnlag for å klare dette.

Etter en lengre periode med meget svakt boligmarked og med svært lav igangsetting av nye boligprosjekter, viste boligmarkedet i både Norge og Sverige positiv utvikling i 2009. Dette var spesielt tilfelle i andre halvår. Boligsalget tok seg opp, og samlet for året ble det solgt 430 boliger mot 130 boliger i 2008. Det er riktig nok langt igjen til det aktivitetsnivået vi hadde for noen år siden, men tendensen er positiv. Både i Sverige og Norge er det et stort behov for boliger i sentrale strøk, så en fortsatt moderat renteutvikling, forsiktige økninger i kostnadene og stabil sysselsetting bør gi bedrede muligheter i tiden fremover.

2009 ble et krevende år for industrivirksomheten, som følge av negative resultater innen drift og vedlikehold, lavere etterspørsel fra private kunder innen pukk og gjenvinning samt prosjektnedskrivninger innen en region i asfaltvirksomheten. Med disse utfordringene ble allikevel 2009 avsluttet på en tilfredsstillende måte. Mye

forbedringsarbeid ble gjort i løpet av året, og forlenget asfaltproduksjon som følge av gode værforhold, ga volumvekst og bedret inntjening i deler av virksomheten. De iverksette tiltak for å styrke ledelse og drift ventes å gi en positiv resultatvirkning i de kommende årene.

MARKEDS- OG KONKURRANSE-FORHOLD

Kraftig likviditetstilførsel, lave renter, skattelette og store offentlige investeringer har ført til at verdensøkonomien nå ser ut til å være på bedringens vei. I Norge utviklet økonomien seg omtrent som ventet. Lav rente, en ekspansiv finanspolitikk og forholdsvis omfattende bruk av finansielle reserver bidro til å motvirke effekten av den globale krisen. I Sverige, som ble sterkt berørt av finanskrisen, viste den økonomiske utviklingen en mer positiv trend i annet halvår enn i første halvår.

Dansk økonomi er på vei ut av den største økonomiske nedgangen i nyere tid. Mot slutten av året viste økonomien en positiv utvikling. Selv om de fleste nøkkeltall viste en negativ utvikling gjennom 2009, bidro imidlertid det lave rentenivået til at nedgangen i boligmarkedet stoppet opp.

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 2

I 2009 gikk investeringene i bygg og anlegg i Norge ned med ca. 12 %. Yrkesbygg for private investorer falt med ca. 37 %, og var det segmentet som falt mest. Boliginvesteringene falt med vel 14 %. Mye av denne nedgangen kom i første halvår, mens det i andre halvår var en tendens til utflating i boliginvesteringene. Betydelig satsing innen samferdselsektoren bidro til vekst på ca. 8 % innen anlegg.

I Sverige falt investeringene i bygg og anlegg med vel 10 % i 2009, og det var boliginvesteringene og private yrkesbygg som bidro til fallet. Aktiviteten innen anlegg er høy, men det har ikke vært noen vekst av betydning siste året. Kommunenes investeringer i bygg bidro imidlertid til å holde aktiviteten oppe gjennom året.

I Danmark falt investeringene i bygg og anlegg med 9 % i 2009, og nedgangen i markedet har vart i flere år. Aktivitetsnivået var dermed markert lavere sammenlignet med toppåret 2006. Størst var nedgangen i boliginvesteringene med rundt 20 % sammenlignet med året før.

Selv om det samlet for Skandinavia har vært en markant nedgang i det totale bygg- og anleggsmarkedet, har vi i samtlige land registrert at nedgangen i boligmarkedet har stoppet opp. Lav rente og vekst i husholdningenes inntekter bidro til at boligprisene i Norge og Sverige økte betydelig gjennom året. Også i Danmark har prisnedgangen stoppet opp, og det var noe vekst igjen mot slutten av året.

VIRKSOMHETEN

Entreprenørvirksomheten

I entreprenørvirksomheten i Norge og Danmark driver enhetene landsdekkende bygg- og anleggsvirksomhet, mens virksomheten i Sverige er konsentrert til regionene rundt Stockholm og Göteborg og i Skåne.

Totalt hadde entreprenørvirksomheten en omsetning på 12 095

MNOK i 2009 sammenlignet med 15 534 MNOK i 2008. Resultatet ble 605,7 MNOK mot 773,8 MNOK i 2008. Dette tilsvarer en resultatmargin på 5,0 %, det samme som i 2008.

Norge

Veidekke Entreprenør har i mange år hatt en stabil og meget god utvikling. Med en resultatmargin på 6,4 % (6,6 %) ble denne trenden videreført også i 2009. Samlet omsetning i 2009 ble 8 121 MNOK (10 660 MNOK) og resultatet 523,7 MNOK (707,9 MNOK).

Tatt i betraktning det svært krevende markedet gjenspeiler resultatet et meget godt arbeid i hele organisasjonen. Pr. 1. januar 2009 ble det gjennomført en mindre justering av virksomhetsgrensen mellom Veidekke Industri og Veidekke Entreprenør ved at noe entreprenørpreget virksomhet ble overført til Veidekke Entreprenør. Korrigert for dette var volumnedgangen fra 2008 til 2009 på nærmere 30 %.

Markedet var betydelig svakere i 2009 enn året før. Veidekke Entreprenør fokuserte på å håndtere den endrede markedssituasjonen på en måte som både vil gi gode resultater i et kortere perspektiv og som skal danne grunnlag for økt styrke i et lengre perspektiv. Virksomheten unngikk nedbemanninger i 2009, og arbeidet systematisk med rekruttering og kompetanseutvikling. Forbedrings- og utviklingsprosessen "Vi i Veidekke" ble også videreført. Dette er en viktig del av det kontinuerlige arbeidet med å få til bedre planlegging og gjennomføring av det enkelte byggeprosjekt gjennom involvering av alle medarbeiderne i prosjektet.

Utviklingen i 2010 vil i stor grad avhenge av de generelle økonomiske rammebetingelsene. Norsk og internasjonal økonomi vil trolig preges av hyppige svingninger, noe som også vil prege bygg og anlegg.

Veidekke Entreprenør inngikk i 2009 en rekke større kontrakter

med private og offentlige kunder. Blant kontraktene kan nevnes betongarbeider i forbindelse med byggingen av Hardangerbrua med kontraktssum på ca. 330 MNOK, og utvidelse av Sørlandssenteret for Olav Thon Eiendomsselskap AS og Vital Forsikring ASA med kontraktssum på ca. 570 MNOK. I tillegg kommer fire veiprosjekter for Statens vegvesen med samlet kontraktssum på ca. 1 800 MNOK. Mot slutten av året fikk vi kontrakt på et leilighetsprosjekt, Strandliveien på Kolbotn utenfor Oslo, med en kontraktssum på ca. 194 MNOK. Utbygger er Strandliveien AS, som er et selskap der Malthe Winje Eiendom AS og Veidekke Eiendom AS eier 50 % hver.

Ved utgangen av året hadde Veidekke Entreprenør en ordre-reserve på 8,6 mrd. NOK, mot 6,6 mrd. NOK ett år tidligere.

Sverige

Veidekke Entreprenør hadde en omsetning på 2 355 MNOK (2 801 MNOK). Resultat før skatt ble 36,4 MNOK (52,7 MNOK). Dette tilsvarer en resultatmargin på 1,5 % (1,9 %). Resultatnedgangen kan føres tilbake til Region Väst, som har blitt meget hard rammet av investeringsstoppen i industrisektoren. De andre regionene oppnådde økt lønnsomhet i 2009, hvilket er meget positivt. Dette viser at Veidekke Entreprenør organisasjon samlet sett har håndtert lavkonjunkturen på en god måte.

Markedet og de allmenne konjunkturene i Sverige var meget negative i første halvdel av året. Finansuroen, og med den mangelen på kapital, gjorde at flere nye prosjekter ble utsatt, men i løpet av høsten så vi likevel visse tegn på stabilisering, og det var en økt vilje til å investere i boliger. Vi regner dermed med en viss økning innen boligbygging i 2010. Byggevirksomheten ble negativt påvirket av at det så å si ikke ble igangsatt noen nye boligprosjekter. Dette, kombinert med at behovet for nye yrkesbygg og tilgangen på kapital ble mindre, fikk en meget negativ innvirkning på prisene på de

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 3

prosjektene som ble igangsatt. Imidlertid er anleggsmarkedet meget godt, spesielt når det gjelder samferdselsprosjekter i Stockholmsområdet og i Vest-Sverige.

I 2009 ble det igangsatt industri-virksomhet innenfor Veidekke Entreprenad, knyttet til pukk og grus samt gjenvinning i Stockholmsområdet. Her ser vi vekstmuligheter såvel i Stockholm, som i Malmö og Göteborg. Virksomheten skal bygges opp i nært samspill med den norske industrivirksomheten.

Entreprenørvirksomheten fikk flere større kontrakter i 2009. Vi kan nevne boligprosjektene Pelarbacken for AMF Pension til 230 MNOK og Kulla Gulla for Svenska Bostäder til 190 MNOK, begge i Stockholm. Andre kontrakter er utbygging av Agnesberg–Marieholm på E13 for Banverket til 210 MNOK, SU Låghus etapp 3 for Västfastigheter til 117 MNOK og Jernhusen gamla staden i Stockholm for Jernhusen AB til 75 MNOK samt boliger i Kv Sockertoppen i Lund for HSB til 59 MNOK.

Ved utgangen av året var ordrereserven 2,8 mrd. NOK mot 2,5 mrd. NOK ett år tidligere Infrastrukturprosjekter utgjør en stor del av ordrereserven, men også husbygging står for en betydelig del.

Danmark

Til tross for det vanskelige markedet i Danmark oppnådde Hoffmann et godt resultat i 2009. Omsetningen ble på 1 619 MNOK (2 073 MNOK). Resultat før skatt ble 45,6 MNOK (13,2 MNOK). Det tilsvarer en resultatmargin på 2,8 % (0,6 %).

Denne positive utviklingen er blant annet et resultat av organisasjons-tilpasninger med en løpende vurdering av ressursene opp mot ordresituasjonen. Dette har ført til en reduksjon i antall ansatte på 13 % de siste to årene. Det har i hele denne fasen vært lagt vekt på å bevare den beste kompetansen i selskapet for å kunne opprettholde et høyt faglig nivå. I 2008 ble det

implementert forbedringsprosesser som satte søkelyset på forbedring av lønnsomheten på prosjektene gjennom grundige analyser og holdningsskapende arbeid. De positive effektene av dette arbeidet fortsatte inn i 2009 og resulterte i bedre risikohåndtering og bedre selektering av kunder og tilbud. I 2010 vil vi fortsette arbeidet gjennom involvering av så vel medarbeidere som underentreprenører. Ikke minst vil vi videreutvikle relasjonene til våre kunder med Hoffmann som den løsningsorienterte partner.

Hoffmann opprettholdt sin posisjon som ledende blant de danske entreprenørene innen helse, miljø og sikkerhet. Et av fokusområdene i 2010 blir også å få ned antall skader hos våre underentreprenører.

Hoffmann var i hele 2009 preget av generell reduksjon i aktivitetsnivået i alle regioner og markedsområder. Boligmarkedet har svært lav aktivitet, og markedet for næringsbygg har stagnert. Flere av oppdragene vi hadde vunnet, er også blitt utsatt som følge av den finansielle situasjonen. Anleggsmarkedet var forholdsvis godt, men var preget av stor konkurranse og prispress. Markedet for renovering av bygg var stabilt, men det var hardere konkurranse om oppdragene. På over 75 % av kontraktene som ble inngått i 2009, ble vi imidlertid valgt ut fra kriterier som kompetanse, gjennomføringsevne og kvalitet.

Av nye kontrakter kan nevnes en skøytehall, Vojens Is Arena, til 113 MNOK, et nytt helsesenter, Thors Bakke, til 183 MNOK og et kontorbygg, Karberghus, til 48 MNOK. Vi har også fått kontrakt på renovering av boliger, Skovengen, til 70 MNOK.

Som følge av fokus på lønnsomhet og bevisst selektering av prosjekter, gikk ordrereserven ned i 2009. Ved utgangen av året var ordrereserven på 978 MNOK mot 1 298 MNOK ved inngangen til året.

Eiendomsutvikling

Enheten omfatter utvikling av boliger i egen regi, samt yrkesbygg for private og offentlige kunder. Virksomheten er konsentrert rundt de største byene i Norge og Sverige, mens det i Danmark kun er begrenset virksomhet som følge av bortfall av marked.

I 2009 hadde eiendomsvirksomheten i Skandinavia en omsetning på 711 MNOK (1402 MNOK). Resultat før skatt var -73,9 MNOK (19,4 MNOK). Det svake resultatet reflekterer både det vanskelige boligmarkedet i 2009, med lavt salg og få igangsatte prosjekter, og i noen grad nedskrivninger på tomter, næringsbygg og på aksjeposten i Hansa Property Group. Samlede nedskrivninger i 2009 beløp seg til 60 MNOK. På den annen side er det solgt næringsbygg med gevinster på 20 MNOK. Den vanskelige situasjonen slo mest ut i Norge og Danmark, mens den svenske virksomheten leverte positive resultater i 2009.

Som en følge av den lave renten og økt fremtidstro, viste markedet de siste ni månedene av året en gradvis bedring. Salget av bruktboliger tok seg opp i Oslo- og Stockholmsområdet, men også på de nye prosjektene som ble lagt ut for salg, var salget i bedring. Bedringen er mest synlig innenfor småhusprosjekter, samt for mindre blokker i randsonene. Markedet for større blokkbebyggelse er fortsatt noe avventende.

På grunn av lav igangsetting de siste årene, hadde den samlede eiendomsvirksomheten ved utgangen av året kun 311 boliger under produksjon (638 boliger). I alt ble det i 2009 solgt 430 boliger (130 boliger).

Ved årsskiftet var 2 219 MNOK (2 635 MNOK) bundet opp i den samlede eiendomsvirksomheten. Konsernet hadde ved utgangen av året en tomtebank som tilsvarer 7 800 boenheter, hvorav rundt halvparten er opsjoner.

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 4

Norge

I 2009 hadde eiendomsvirksomheten i Norge en omsetning på 349 MNOK (632 MNOK). Resultatet før skatt ble -47,9 MNOK (-49,9 MNOK). Det svake boligmarkedet har ført til at det ikke er blitt igangsatt prosjekter av betydning de siste to årene, noe som førte til lave resultatbidrag fra pågående prosjekter gjennom 2009. Som følge av det svekkede markedet ble det foretatt nedskrivninger av noen næringsprosjekter og aksjer med til sammen 27 MNOK. I tillegg ble aksjeposten i Hansa Property Group nedskrevet med ytterligere 13 MNOK. Det ble i 2009 solgt næringsbygg med samlede gevinster på 20 MNOK.

Godt hjulpet av den lave renten og bedret finansmarked, ble boligsalget de siste ni månedene av året betydelig bedret, spesielt i Oslo og omegn. I Norge ble det solgt 215 boliger, mens det til sammenligning ble solgt 41 boliger i hele 2008. Flere prosjekter er klare for igangsetting i løpet av de kommende månedene. Det gjelder både mindre blokkbebyggelse og småhusprosjekter.

I 2009 ble det ferdigstilt 123 (542) boliger, og det ble igangsatt 50 (28) boliger fordelt på tre (to) prosjekter. Ved utgangen av 2009 hadde virksomheten i Norge 64 (185) boliger under produksjon, fordelt på fire (seks) prosjekter. Av boliger under produksjon var det fire (72) som ikke var solgt. I tillegg var det ved årets utgang 90 (110) ferdigstilte, usolgte boliger fordelt på 12 prosjekter. Av disse var 78 boliger leid ut inntil videre. Eksponeringen anses fortsatt som lav, og det selges løpende boliger ut av denne porteføljen. I forbindelse med årsavslutningen ble det foretatt en verdivurdering av alle tomtene i porteføljen, uten at det ble funnet grunnlag for nedskrivninger.

Innenfor næringsmarkedet nærmer prosjektene i Skien og Porsgrunn (til sammen 13 000 m²) seg ferdigstillelse pr. 1. mars 2010. Utleiegraden ved årets slutt var 70 %, og byggene er i det alt

vesentligste utleid til offentlig virksomhet. Videre ble næringsdelen av prosjektet Victoriagården i Sandvika utenfor Oslo (4 400 m²) solgt i 2009. Salgssummen var i overkant av 100 MNOK, og det ble inntektsført en mindre gevinst.

Ved årsskiftet var 1 463 MNOK (1 929 MNOK) bundet opp i eiendomsvirksomheten i Norge. Ved utgangen av 2009 tilsvarte tomtebanken 3 400 boenheter

Sverige

Eiendomsvirksomheten (Veidekke Bostad) hadde en omsetning i 2009 på 359 MNOK (720 MNOK). Resultatet før skatt ble 21,2 MNOK (101,8 MNOK). De lave volumene og nedgangen i resultat har sammenheng med det svake markedet de siste årene, og at få nye prosjekter er blitt igangsatt.

I 2009 ferdigstilte Veidekke Bostad 391 (501) boliger, og det ble igangsatt 185 (32) boliger fordelt på 5 (2) prosjekter. Ved utgangen av 2009 hadde virksomheten i Sverige 247 (453) boliger under produksjon, fordelt på 9 (11) prosjekter. Av boliger under produksjon var det 15 (29) som ikke var solgt. I tillegg var det ved årets utgang 0 (3) ferdigstilte, usolgte boliger.

Boligmarkedet viste gjennom 2009 en klar positiv utvikling, og det ble i løpet av året solgt 215 boliger mot 86 i hele 2008. Bedringen kan først og fremst knyttes til områdene i og rundt Stockholm, men også i Skåne og i Göteborg tok salget seg opp.

Ved utgangen av året omfattet tomtebanken til sammen 3 900 boligenheter, hvorav 70 % er opsjoner. Det ble i 2009 ervervet byggerettigheter for 640 boliger. En stor del av disse er opsjonsbaserte, og det minsker behovet for kapital i utviklingsperioden. I forbindelse med årsavslutningen ble det foretatt en verdivurdering av alle tomtene i porteføljen, uten at det ble funnet grunnlag for nedskrivninger.

I 2008 ble det etablert en ny enhet, Veidekke Fastighetsutveckling AB, som skal drive med eiendomsutvikling innenfor yrkesbygg. Virksomheten har som følge av finanskrisen hatt en vanskelig start, og foreløpig er enheten liten.

Ved årsskiftet var 498 MNOK (415 MNOK) bundet opp i eiendomsvirksomheten i Sverige.

Danmark

Veidekkes eiendomsutviklingsvirksomhet i Danmark, Hoffmann Ejendomme A/S, hadde ingen prosjekter i produksjon i 2009. Selskapet har for salg en tomtebank som tilsvarer 600 boenheter, samt 17 usolgte boliger. Markedet er fortsatt meget vanskelig, og det ble i 2009 foretatt en nedskrivning av tomter og boliger med til sammen 20 MNOK. Resultat før skatt ble med dette - 47,2 MNOK (-32,5 MNOK).

Industri

Virksomheten er organisert i fire forretningsområder: asfalt, pukk og grus, drift/vedlikehold og gjenvinning, og er samlet i selskapet Kolo Veidekke AS med datterselskaper. Kolo Veidekke er Norges største asfaltentreprenør med en markedsandel på rundt 30 %, og er Norges nest største produsent av pukk og grus.

Virksomheten hadde i 2009 en omsetning på 2 968 MNOK (3 293 MNOK) og et resultat før skatt på 7,1 MNOK (68,1 MNOK). Det svake resultatet i 2009 kan i hovedsak knyttes til avsetninger for fremtidig tap innen drift og vedlikehold, samt lavere volum innen pukk og grus og gjenvinning.

I 2009 hadde virksomheten skjerpet fokus på kapitalfrigjørende tiltak, og kontantstrømmen hadde en positiv utvikling. Arbeidet videreføres i 2010, og det vil bli iverksatt ytterligere tiltak innenfor dette området.

Asfaltvirksomheten utgjorde ca. 70 % av den samlede omsetningen i Veidekke Industri i 2009, og hadde en omsetning på 2 215 MNOK

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 5

(2 138 MNOK). Det var høy aktivitet innen asfaltvirksomheten i store deler av 2009, med en god avslutning av året. Det totale asfaltvolumet endte 5 % høyere enn fjoråret. Regjeringens tiltakspakke til vegvedlikehold bidro til en økning i den totale etterspørselen, men det var også høy etterspørsel fra private kunder.

Veidekke har eierandeler i to mindre asfaltselskaper i Sverige, og disse selskapene har utviklet seg som forutsatt. Investeringene er en del av strategien om å utvikle asfalt- og pukkvirksomhet i Sverige.

Omsetningen innen pukk og grus ble 449 MNOK (445 MNOK). For året totalt ble volumet innen pukk og grus ca. 5 % lavere enn i 2008. I tillegg var virksomheten preget av prispress og økte kostnader, og oppnådde noe lavere marginer i 2009 enn i året før.

Omsetningen innen drift og vedlikehold ble 318 MNOK (302 MNOK). Virksomheten hadde negative resultater, og det ble gjort ytterligere avsetninger knyttet til forventet fremtidig tap på enkeltkontrakter. Av en portefølje på 15 kontrakter viste syv kontrakter store negative resultater, og med tanke på fremtidige tap på disse kontraktene ble det i 2009 avsatt ytterligere 35 MNOK. Totalt er det pr. 31. desember 2009 avsatt 54 MNOK. For å bedre resultatene innen området er det iverksatt omfattende tiltak med fokus på styrking av organisasjonen, kalkulasjon og økt drifts- og kontraktskompetanse.

Virksomhetsområdet gjenvinning omfatter kundetilpassede løsninger for innsamling, transport og sortering av ulike avfallsfraksjoner samt produksjon av avfalls- og biobasert brensel. Omsetningen ble 495 MNOK (493 MNOK). Markedet er knyttet tett opp mot utviklingen innen bygg- og anleggsektoren, handel/eiendom og fortsatt privatisering av avfallshåndtering. Virksomheten utviklet seg positivt gjennom interne forbedringsprogrammer og organisk vekst.

Øvrig virksomhet/Annet

Under Øvrig virksomhet/Annet ligger Veidekkes aktiviteter utenfor Skandinavia. Dette gjelder selskapets mangeårige engasjement i Øst-Afrika gjennom selskapet Noremco. Videre er prosjektselskapet Allfarveg AS og driften av konsernets sentrale ledelse og finansforvaltning lagt til dette området.

MARKEDSSITUASJON, RISIKO OG USIKKERHETSFORHOLD

Markedsutsikter

Høsten 2009 steg kursene i aksjemarkedet betydelig, og optimismen innen både husholdningssektoren og i næringslivet er nå i ferd med å vende tilbake. Den kraftige nedgangen i boligmarkedet i flere land ser ut til å ha stoppet opp, og prisene er på vei opp igjen. BNP-veksten i verden er ventet på vel 3 % i 2010, drevet av økt optimisme, lave renter og fortsatt positiv effekt av stimulanspakkene. De skandinaviske landene vil også i stor grad bli positivt påvirket av veksten internasjonalt. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til effekten av nedtrappingen av stimulanspakkene samt en gradvis økende rente fra slutten av 2010.

Bygg- og anleggsmarkedet ventes å utvikle seg svakt positivt i alle de tre landene. En positiv utvikling i boligmarkedet vil fortsette med noe høyere boligbygging fra et lavt nivå, og det er ventet en fortsatt svak vekst i omsetningsprisene på brukte boliger. I tillegg vil det høye aktivitetsnivået innen samferdsplasser også bidra til å holde markedet oppe.

I Norge forventes investeringene i bygg og anlegg å øke med rundt 2 % i 2010 og videre med vel 2 % i 2011. Det ventes et fortsatt fall i investeringene i private yrkesbygg, mens investeringer i offentlige bygg og anlegg vil være på et uendret nivå. Aktiviteten innen reparasjon og vedlikehold av veier vil trolig gå noe ned i 2010, men her var nivået i 2009 meget høyt som følge av tiltakspakkene fra staten.

I Sverige ventes også en vekst på rundt 1 % i bygg- og anleggsinvesteringene i 2010. Også her er det boliginvesteringene og offentlige bygg som trekker aktiviteten opp, mens private yrkesbygg trekker nedover.

Markedet i Danmark vil være svakt også i 2010 som følge av fortsatt lave boliginvesteringer. Boligbyggingen er imidlertid ventet å ta seg noe opp på slutten av året og bidra til økende aktivitet i 2011.

For Veidekke vil 2010 bli et år med en flat utvikling i det samlede markedet, men med store variasjoner mellom de enkelte regioner. Konkurransen om kontraktene vil fortsatt være hard, med mange aktører i markedet. Utsikter til ny vekst på slutten av 2010 og inn i 2011 vil kunne bidra til et økende kostnadsnivå fremover. Dette vil ha betydning ved kontrahering av nye oppdrag.

Risiko- og usikkerhetsfaktorer

Veidekkes virksomhet knytter seg til utføring av enkeltprosjekter. Det er stor variasjon i ordremassen med hensyn til prosjektene sine kompleksitet, størrelse og risiko. Det er helt avgjørende for Veidekkes resultater at prosjektrisiko blir håndtert på en systematisk og profesjonell måte.

Veidekkes ordrebeholdning økte gjennom 2009. Økningen relaterer seg først og fremst til offentlige byggherrer, men også det private markedet har bedret seg noe. De nye prosjektene er tatt inn under langt strammere markedsforhold enn tidligere.

Det har vært en prisreduksjon fra våre underleverandører både når det gjelder materialer og tjenester. Risikoen relaterer seg til markedsutviklingen og vår vurdering av når vi skal inngå bindende avtaler relatert til inngåtte kontrakter og

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 6

avgitte tilbud. Denne risikoen er blant annet håndtert ved inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler med strategiske leverandører.

Det er fremdeles mange selskaper i bygg- og anleggsbransjen som sliter økonomisk. Vi vil derfor fortsatt ha høyt fokus på å følge opp våre underleverandørs evne til å levere, både for igangsatte og nye prosjekter. En eventuell konkurs hos en underleverandør kan medføre risiko for overforbruk og kan forsinke fremdriftsplanene.

Fremtidig inntjening i eiendomssegmentet vil avhenge av igangsetting av nye prosjekter. Det er forventet et økt antall nye prosjekter i 2010.

Kreditrisikoen knyttet til kundenes evne til å betale er viktig. Denne risikoen relaterer seg primært til industrivirksomheten, men også noe til eiendomsvirksomheten.

Veidekke følger utviklingen tett for å kunne håndtere risikosituasjonen og iverksette eventuelle nødvendige tiltak.

UTFORDRINGENE VIDERE

På bakgrunn av lavkonjunkturen, vil Veidekke fortsatt holde fokus på å opprettholde best mulig finansiell styrke og handlefrihet. Denne handlefriheten skal brukes både til å videreutvikle virksomheten og utnytte forretningsmessige muligheter som tidligere nedgangstider har vist kan komme i denne konjunkturfasen.

Styret vil understreke viktigheten av å opprettholde fokus på marginer fremfor volum. Dette krever nøye prioritering av hvilke prosjekter man skal velge å gå inn i, og det stiller enda større krav til vurdering av risiko knyttet til det enkelte prosjekt.

Veidekkes langsiktige ambisjoner ligger fast. Veidekke skal fortsatt være en ledende aktør i Skandinavia, og være blant de mest lønnsomme entreprenørene og eiendomsutviklerne innenfor sine markeder.

KAPITALFORHOLD

I 2009 beløp investeringene seg til 468 MNOK (774 MNOK). Investeringene har primært vært innen tyngre anleggsutstyr og innen asfaltsektoren. Kapitalbindingen innen eiendomsvirksomheten har gjennom året vært forholdsvis stabil og utgjorde 2 219 MNOK (2 635 MNOK).

Salg av anleggsmidler utgjorde 40 MNOK (122 MNOK). Konsernet hadde gjennom året en netto kontantstrøm fra driften på 1 198 MNOK (1 211 MNOK), som primært kan relateres til god prosjektlikviditet. Konsernet har en sterk finansiell stilling med en netto rentebærende posisjon på 101 MNOK (-260 MNOK). Konsernets totale eiendeler var 7 779 MNOK (8 966 MNOK). Samlet egenkapital var 2 054 MNOK (2 114 MNOK), som tilsvarer en egenkapitalandel på 26,4 % (23,6 %).

FINANSIELL RISIKO

Veidekke har som mål å ha en god finansiell posisjon. For å oppnå dette er det viktig med god drift, lav finansiell risikoeksponering samt forsvarlig styring av de parametre som påvirker den finansielle risikoen. Finansiell utvikling er en viktig del av konsernets strategi-prosess, og konsernets finanspolicy fastsetter føringerne for den finansielle risikostyringen.

Veidekke er primært eksponert for risiko knyttet til finansielle instrumenter som kundefordringer, likviditet og rentebærende gjeld. Risikoen er av kreditmessig, markedsmessig og likviditetsmessig karakter.

Kreditrisiko

Konsernets kreditrisiko knytter seg i det vesentlige til oppgjør av konsernets kundefordringer. Konsernet har en betydelig andel offentlige kunder (37 %), hvor kreditrisikoen anses som meget lav. Overfor de private kundene (63 %) søkes kreditrisikoen innenfor konsernets ulike driftssegmenter minimert ved metoder som er tilpasset virksomhetenes egenart.

For entreprenørprosjekter vektlegges grundige vurderinger i tilbudsfasen, oppgjør av arbeid i tråd med fremdrift, kontraktsmessige garantistillelser samt aktiv oppfølging av utestående fordringer.

For industrivirksomheten, som har et vesentlig større antall kunder, vektlegges prosedyrer for kredittvurdering, rettidig fakturering, garantistillelse og aktiv oppfølging av utestående fordringer.

Innenfor eiendomsvirksomheten søkes risikoen minimert gjennom forskuddsbetaling og pant i de produserte boligene frem til overlevering.

Historisk sett har Veidekke hatt lave kostnader knyttet til tap på fordringer.

Renterisiko

Konsernet har ut fra sin lave netto rentebærende posisjon lav samlet renterisiko, men de ulike driftssegmentene er ut fra sine ulike finansielle posisjoner eksponert for renterisiko. I enkelte deleide selskaper benyttes rentederivater for å sikre seg mot vesentlig langsiktig renterisiko.

Av andre finansielle eiendeler er aksjeposten i det unoterte, norske eiendomsselskapet Hansa Property Group den mest vesentlige. Denne hadde pr. 31. desember 2009 en bokført verdi på 33 MNOK. Aksjeposten regnskapsføres til virkelig verdi, og verdien er således avhengig av aksjekursutviklingen i dette og sammenlignbare selskaper.

Veidekke er i liten grad påvirket av valutasvingninger, da virksomhetene i det vesentlige har nasjonal karakter og prosjektenes kontantstrømmer normalt er i samme valuta. Når vesentlig valutarisiko oppstår, sikres denne. Egenkapitalinvesteringer i utenlandske datterselskaper blir imidlertid ikke valutasikret.

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 7

Likviditetsrisiko

Veidekke har sikret sin langsiktige finansiering gjennom lånerammer som løper frem til 2012. Ved utgangen av 2009 var ubenyttede kommitterte lånerammer på 1 895 MNOK (1 273 MNOK). Nivået er godt tilpasset konsernets strategi og planlagte drift de nærmeste årene.

Konsernet har også betydelige rammer for å kunne oppfylle løpende utførelsesgarantier for entreprenør-prosjekter.

ORGANISASJON

Pr. 31. desember 2009 hadde
konsernet 5 858 ansatte (6 244) i
Skandinavia. Av disse var 3 505
(3 806) håndverkere og produksjonsarbeidere og 2 353 (2 438)
prosjektmedarbeidere og administrativt personale.

I Norge var det 4 402 ansatte, fordelt på 2 748 håndverkere og produksjonsarbeidere og 1 654 prosjektmedarbeidere og administrativt personale. I Sverige var det 968 ansatte, hvorav 511 håndverkere og 457 prosjektmedarbeidere og administrativt personale. I Danmark var antall ansatte 488, fordelt på 246 håndverkere og 242 prosjektmedarbeidere og administrativt personale.

Arbeidsmarked og attraktivitet

Veidekke har et godt renommé i arbeidsmarkedet og er attraktiv som arbeidsgiver, noe også undersøkelser blant ulike arbeidstakergrupper viser.

På grunn av markeds- og konjunktur nedgangen var det nødvendig å foreta bemanningsreduksjoner i Danmark og Sverige. I Norge var det i perioder nødvendig med permitteringer, mens det i liten grad har var nødvendig å foreta oppsigelser, da markedsreduksjonen i første omgang ble ivaretatt gjennom mindre bruk av underentreprenører.

Bygg- og anleggsnæringen er tradisjonelt mannsdominert, noe som gjør at kvinneandelen fortsatt er lav. Veidekke arbeider derfor

aktiv sammen med bransjeorganisasjonene for å få flere kvinner til å søke seg til næringen.

I Veidekke var det ansatt 715 kvinner i 2009, noe som utgjør 12,2 % av arbeidsstokken. Av disse var det 90 håndverkere og 625 funksjonærer. I Norge er 308 av i alt 1 654 funksjonærer kvinner, dvs. ca. 19 %. Både i Sverige og Danmark utgjør kvinneandelen blant funksjonærene ca. 23 %. Blant håndverkerne er det ca. 3 % kvinner i den norske virksomheten og ca. 1 % den svenske og danske.

Styret legger vekt på at det i Veidekke arbeides aktivt for å øke rekrutteringen av kvinner til selskapet. Dette gjøres blant annet gjennom tiltak overfor videregående skoler og høyskoler i alle de skandinaviske landene.

REKRUTTERING

Traineeordning

I Norge har Veidekke gjennom mange år hatt en egen traineeordning som omfatter alle nyutdannede sivilingeniører, ingeniører og økonomer i Veidekke. I 2009 var det 60 deltakere i ordningen. Dette er en nedgang fra året før, noe som i hovedsak skyldes nedgangskonjunkturene i bransjen. Entreprenørvirksomheten i Norge arbeider aktivt for å opprettholde en stabil rekruttering på mellom 30-40 traineer i året og har planene klare for hvordan de skal posisjonere seg i dette arbeidet.

Lærlingordning

Veidekke satser på produksjon med egne håndverkere og er en ledende lærlingbedrift. Lærlingordningen er høyt prioritert, og arbeidet med å opprettholde et høyt antall lærlinger ble videreført også i 2009. Ved utgangen av året hadde Veidekke 206 personer på lærlingkontrakt innenfor bygg, anlegg og asfalt. Av disse var det 160 lærlinger i Norge, 23 lærlinger i Sverige og 23 i Danmark. Inntaket av nye lærlinger gikk ned med ca. 30 % i Norge i 2009. Målet er å øke inntaket slik at vi kommer tilbake til en normal-situasjon i løpet av kort tid.

Skole på byggeplass

Når det gjelder rekruttering av fagarbeidere til Veidekke og til næringen generelt i Norge, er prosjektet "Skole på byggeplass" et viktig tiltak. Gjennom "Skole på byggeplass" samarbeider Veidekke med byggenæringen, arbeidsmarkedsetaten og skoleverket om fagutdannelse nær knyttet til praktisk opplæring på byggeplass. For skoleåret 2009/2010 er "Skole på byggeplass" lokalisert i Nydalen, hvor Veidekke Entreprenør bygger Nydalen Videregående skole.

Fag- og lederutvikling

I Veidekke brukes stadig flere ressurser på gode utviklingstiltak for ulike grupper av ansatte. En rekke av Veidekkes fagarbeidere har utvidet sin kompetanse med nye fagbrev. I tillegg pågår det betydelig videreutvikling av alle ansatte i hele konsernet, og også i 2009 var det en stabilt høy kurs- og utviklingsaktivitet.

Gjennom Veidekkeskolen i Norge og tilsvarende ordninger i Sverige og Danmark, har vi et omfattende kurstilbud innenfor fag- og lederutvikling. Opplæringstilbudene er knyttet nært til selskapets forretnings- og forbedringsstrategi. Det kan nevnes at Veidekke Entreprenør i 2009 satte i gang et nytt lederutviklingsprogram, "Strategisk lederskap", for medarbeidere som er i eller skal i en lederrolle.

På konsernnivå er Veidekkes skandinaviske lederutviklingsprogram (SLU) det viktigste utviklingstilbudet. Hittil har i alt 179 av selskapets øverste ledere deltatt i programmet, som legger vekt på faglig utvikling samt kultur- og nettverksbygging. Som en del av programmet gjennomføres prosjektoppgaver som er direkte knyttet til selskapets strategi.

Veidekke driver i liten grad forskning, men legger store ressurser i systematisk forbedringsarbeid med utvikling av driftsmetoder. Spesielt innen områdene betongteknologi, produksjonsledelse og asfaltteknologi er det oppnådd gode resultater.

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 8

Veidekke inngikk i 2009 en avtale om å støtte to stillinger som vitenskapelig assistent ved fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU fra 2010. Avtalen har en varighet på tre år. Veidekke ønsker gjennom finansieringen av disse stillingene å engasjere seg i samarbeidet med byggstudiet, samt fortsette med sin aktive deltakelse og støtte til Næringslivsringens arbeid med rekruttering og kompetanse.

Partnerskapsavtaler

Gjennom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Norge er Veidekke engasjert i Ungt Entreprenørskap. Dette er et tiltak rettet mot skoleverket fra barneskole til og med universitets- og høyskolenivå for å stimulere interessen for nyskaping og for real- og naturfagene. Dette er igjen med på å styrke Veidekkes fagområder og næringslivets fremtid i forbindelse med nyetablering av virksomheter. Veidekke har også engasjement overfor skoleverket gjennom partnerskapsavtaler med barneskoler og videregående skoler, noe som er med på å styrke kjennskapen til entreprenørmæringen.

Samspill med tillitsvalgte

Veidekke sikrer de ansattes medinnflytelse gjennom godt samarbeid med de tillitsvalgte innenfor de rammer og tradisjoner som gjelder i de skandinaviske land. I Norge velges det tillitsvalgte for håndverkerne i hvert distrikt og på hvert prosjekt. Tilsvarende ordning er etablert i Sverige, mens det ikke er sammenlignbare ordninger i Danmark. Det er også etablert funksjonærforeninger med valgte representanter fra hele virksomheten.

Konsernets Europeiske samarbeidsutvalg (ESU), med utspring i EUs regelverk, er et sentralt samarbeidsorgan mellom ledelse og tillitsvalgte for funksjonærer og håndverkere på konsernnivå. I tillegg til informasjonsutveksling, drøftes temaer av strategisk betydning for selskapet. Det ble avholdt to møter i 2009 med hovedvekt på markedssituasjon og bemanning, forbedringsarbeid og involvering samt fokus på helse, miljø og sikkerhet.

EIERSTYRING

Veidekke er en desentral organisasjon med stor grad av lokalt ansvar og myndighet, bl.a. for å ivareta kundenes behov og å sikre gjennomføringsevne og verdiskaping på de ulike prosjektene. Virksomheten er til enhver tid sammensatt av over tusen pågående prosjekter med normal varighet fra tre til atten måneder. Et hovedmål med konsernets styringssystemer er å sikre kontroll og oversikt i forhold til denne strukturen. Dette skjer gjennom systematisk rapportering fra prosjektene. Rapporteringen skjer ti ganger i året og gjelder både finansielle og ikke-finansielle forhold. Lønnsomhet og risiko knyttet til hvert enkelt prosjekt er sentrale styringsparametere.

Veidekke eies i hovedsak av finansielle investorer, slik at uavhengighet fra eiere ikke er en vesentlig problemstilling. Et unntak er OBOS som eier 28 % av aksjene. Overfor OBOS sikres uavhengighet ved at eierrepresentasjon og prosjektsamarbeid aldri håndteres av samme personer. Ansatte som gruppe eier 19,3 % av aksjene, men siden ingen enkelt ansatt har over 0,3 % eierandel, er uavhengighet ikke noe problem.

Se også side 82 for en samlet redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Veidekke.

SAMFUNNSANSVAR

Arbeidet med samfunnsansvar er forankret i Veidekkes verdier: profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende. Veidekke setter fokus på mennesket som bruker av byggverkene, og i alle prosessene er det et verdiskapende samspill som er både målet og drivkraften.

For å kunne synliggjøre en virksomhets samfunnsansvar, er forutsetningen at bedriften makter å skape lønnsomhet og som et minimum etterlever alle lover og forskrifter.

Det er også en forutsetning at bedriften har et best mulig forhold til sine medarbeidere og ledere, har et verdigrunnlag som etterleves og betyr noe for de ansatte, og har de beste relasjoner til sine kunder, leverandører og samarbeidspartnere.

Samfunnsansvar innebærer også at Veidekke skal ha et bevisst forhold til sine interessenter og påse at selskapets handlinger bidrar til en sosialt ansvarlig forretningsdrift. Under mottoet "Verdiskapende samspill" vil Veidekke fastholde en kontinuerlig ambisjon om å forbedre samarbeidsforholdene både internt og eksternt. Hensynet til samfunnsansvar er innarbeidet i overordnede retningslinjer og i enhetenes styringssystemer under konkrete emner, som etikk, bekjempelse av svart arbeid, HMS og ytre miljø.

Etiske og sosiale forhold

I tråd med Veidekkes verdier vektlegges arbeidet med etikk. Det er utarbeidet etiske regler og retningslinjer som implementeres i hele organisasjonen gjennom diskusjoner og dilemmatrening i bedriftens ulike fora. I 2009 ble det ferdigstilt et nettbasert program for dilemmatrening. Gjennom internett-portalen Veidekkehuset.no/se/dk kan de ansatte enkeltvis eller i grupper trene på relevante problemstillinger for virksomheten. I tillegg har Veidekke et program som gir ansatte opplæring i konkurranserettslige forhold.

En viktig del av det etiske fundamentet er å sikre best mulig arbeidsforhold gjennom hele organisasjonen. Det er utviklet tiltak og regelverk for å forhindre bruk av ulovlig arbeidskraft på Veidekkes arbeidsplasser. Dette etterleves gjennom tilrettelagt registrering på det enkelte prosjekt. Det er blant annet etablert en ordning med identitetskort for tilgang til prosjektene.

Veidekke har forpliktet seg til å sikre de ansattes faglige og sosiale rettigheter overalt hvor selskapet har virksomhet. Veidekke har

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 9

inngått en internasjonal rammeavtale med Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og IBTU (Den Internationale Byggnads- och Träarbetarunionen). Avtalen er basert på rettighetene som er nedfelt i FNs Menneskerettserklæring og rettigheter i arbeidslivet, ILO's deklarasjon om fundamentale prinsipper og OECD's retningslinjer for multinasjonale selskaper.

Mangfold

Samfunnet rundt oss er i forandring, og det er viktig at Veidekke som organisasjon forandrer seg tilsvarende. Skal vi opprettholde vår konkurranseevne over tid, bør organisasjonen i størst mulig grad speile samfunnet for øvrig i forhold til indikatorer som alder, kjønn, kulturell bakgrunn, religion eller handikap. Vår hovedutfordring er å øke andelen kvinner og ansatte med minoritetsbakgrunn blant våre ansatte, spesielt blant våre håndverkere, ingeniører og sivilingeniører. I første omgang ønsker vi å påvirke kvinner og studenter med minoritetsbakgrunn til å velge studieretninger som vår type virksomhet og bransje har behov for, slik at andelen mulige kandidater øker betydelig fra det nivået det er i dag.

Gjennom vår egen "Skole på byggeplass" har Veidekke i en årrekke gitt utdanningstilbud i håndverksfagene til kandidater som tidligere har droppet ut av utdanningsløpet i den offentlige skolen. Et flertall av disse elevene har minoritetsbakgrunn. "Skole på byggeplass" er et viktig bidrag til å dekke behovet for fagarbeidere i bransjen.

Veidekke har igangsatt tiltak for utvidet permisjon med lønn for eldre arbeidstakere for på den måten å legge til rette for et yrkesaktiv liv frem til alderspensjonering, noe som gjør at vi også får beholde nødvendig kompetanse lenger i bedriften. Dette er med på å redusere antall uføre- og tidligpensioneringer i selskapet.

Helse, miljø og sikkerhet

2009 var sterkt preget av at vi hadde to dødsulykker der tre personer mistet livet. Ved Hydros kraftverk Svandalsflona i Odda kommune omkom to personer under arbeid med fjerning av rasmasse fra en driftstunnel. På Veidekkes anlegg Kjøsnesfjorden Kraftverk omkom en person i en ulykke under uttransport av stein fra tunnelen etter sprengning.

Skader

I 2009 fikk Veidekke en H-verdi (antall fraværsskader pr. million arbeidede timer) på 5,7 (4,5). I de to første kvartalene fortsatte den gode utviklingen fra slutten av 2008 med reduksjon i H-verdien. Dette snudde i tredje kvartal, og H-verdien fortsatte å øke resten av året.

I den norske virksomheten var H-verdien ved årets slutt 5,2 (2,9), mens den i Sverige var 7,6 (7,8) og i Danmark 6,6 (9,2).

Veidekke arbeider systematisk med HMS og legger stor vekt på registrering og behandling av alle skader og uønskede hendelser for på den måten å redusere risiko og antall hendelser. Erfaringen viser at det å rette søkelyset på uønskede hendelser, fører til en tryggere arbeidsplass. Det jobbes aktivt med involveringsprosesser sammen med våre samarbeidspartnere, og HMS er en naturlig del i dette arbeidet. Vi har i løpet av året også økt aktiviteten med kompetanseutvikling innen risikostyring.

Sykefravær

Gjennom 2009 har vi hatt en økning i sykefraværet i våre virksomheter. Sykefraværet er blitt høyere i Norge og Sverige, mens Danmark har stabilisert seg på et lavt nivå. For håndverkerne i den norske virksomheten lå sykefraværet i 2009 på 7,4 % (6,8 %), mens det var 4,5 % (3,9 %) i Sverige og 3,2 % (3,1 %) i Danmark.

For alle ansatte var sykefraværet i Norge i 2009 5,7 % (5,3 %), i Sverige 3,1 % (3,0 %) og i Danmark 2,4 % (2,2 %).

Forebygging av sykefravær har høy prioritet i hele konsernet. Da vi ser at det i hovedsak er langtidsfraværet som øker og utgjør den største delen av sykefraværet, har vi i det siste året økt oppmerksomheten på det forebyggende helsearbeidet i hele virksomheten, og da i særlig grad rettet mot muskel- og skjelettplager. Det legges også vekt på kunnskapsøkning innenfor dette området. Det arbeides i tillegg aktivt med tiltak for redusert eksponering av helseskadelige stoffer, bl.a. ved substitusjon.

Miljø og klimapåvirkning

Veidekkes miljøpolicy er en ambisjon om å være en ledende aktør i vår bransje innenfor reduksjon av klimagassutslipp og ivaretakelse av miljø. Policyen er integrert i alle virksomhetsområdene strategiplaner. Det skal tas miljøhensyn i prosjektene forskjellige faser – fra planlegging, prosjektering og produksjon, via forvaltning, drift og vedlikehold, til riving, sortering og gjenvinning. Hensyntagen til miljøet er innarbeidet i virksomhetsområdenes styringssystemer.

Påvirkning av miljøet er primært knyttet til klimagassutslipp ved energibruk, avfallshåndtering, støv og støy, bruk av helse- og miljøfarlige stoffer, bruk av materialer og knappe naturressurser, inkludert vann for enkelte geografiske områder. Veidekke arbeider kontinuerlig for å minimere vår påvirkning på miljøet. Dette gjøres gjennom samspill og erfaringsoverføringer internt i bedriften og inkluderende samspill med våre kunder, både ved utforming og gjennomføring av prosjekter.

Veidekkes viktigste bidrag til redusert energibruk i samfunnet er ved å påvirke våre kunder til å bygge nye boliger og andre bygninger som har lavt energibruk i hele levetiden, samt å bistå ved rehabilitering av eksisterende bygninger slik at de kommer ned på et bærekraftig nivå. Veidekke har vært med på å utvikle og bygge Miljøbygget til KLP Eiendom i

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 10

Trondheim som et Forbildebygg Enova. Dette er trolig Norges mest energieffektive kontorbygg og Midt-Norges nye signalbygg. Veidekkes involverende byggeprosesser har ført til en lang rekke energismarte tiltak som ikke var med i kundens utgangspunkt, og har sikret en meget god gjennomføring av prosjektet.

I Danmark har Hoffmanns region Teknikk utviklet et avansert styringssystem for ventilasjon og energibruk i boliger, Optimera, som har fått stor oppmerksomhet hos våre kunder, og som hurtig kan gi redusert energibruk også i eksisterende byggmasse.

I Sverige er de første leilighetene med TellHus-varemerket blitt solgt, og byggestart er våren 2010. Man arbeider med Svanemerking av konseptet, som i tilfelle blir den første Svanemerkede boligblokken i Skandinavia. Organisasjonen i Vest-Sverige har oppnådd miljø- og kvalitetssertifikatene ISO 9001 og 14001. I Norge har Veidekke Eiendom innledet et samarbeid med Norges Astma og Allergiforbund (NAAF). Gjennom boligprosjektet Årvollbrinken i Oslo samarbeider vi med NAAF om inneklimaet i nye boliger som Veidekke både utvikler og bygger.

Innen alle skandinaviske enheter arbeider Veidekke aktivt med å redusere bruken av produkter som inneholder stoffer som er registrert som skadelige og/eller har uønskede egenskaper. Det er innarbeidet krav i kontraktene med leverandørene, samt gjennomført substitusjonsseminarer for byggelederne. I Norge har Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) gjennomført en rekke kontroller i bransjen det siste året, og Veidekke har fått god tilbakemelding på våre systemer og rutiner for håndtering av farlig avfall. Vår gjenvinningsaktivitet mottok over tre millioner kilo avfall i løpet av 2009 og har sørget for sikker destruksjon eller gjenbruk av avfallet. I tillegg er betydelige mengder forurenset jord renset og brakt tilbake i bruk.

Veidekke var med i prosjektet Klimaveien, der organisasjoner tilknyttet veitransport og miljøarbeid prøver å redusere CO₂-utslippene fra veitrafikken med 10 % i løpet av 2009. Veidekke har oppnådd sin andel av denne målsettingen med en reduksjon på hele 14,8 % eller utslipp tilsvarende 2 500 personbiler, gjennom Veidekke Industris arbeid for å redusere klimagasser ved produksjon av asfalt og pukk/grus.

Veidekke deltar i "The Carbon Disclosure Project" (CDP), der verdens største banker og finansinstitusjoner forespør de største børsnoterte selskapene om hvilke systemer de har for oppfølging av utslipp og hvordan ledelsen håndterer risikoer og muligheter ved endringer i klimaet. Veidekke var det entreprenørselskapet i Skandinavia som fikk høyest score for rapporten for 2008, produsert våren 2009. De samlede direkte utslippene ble beregnet til 84 000 tonn CO₂, en nedgang på 23 % fra året før. Nedgangen er resultat av både systematisk arbeid og tørrere sommer (2008) enn de senere år.

AKSJONÆR- OG BØRS-FORHOLD

Veidekke hadde ved årsskiftet 7 208 aksjonærer. De største aksjonærene var OBOS (28,0 %), IF Skadeförsäkring AB (8,7 %) og Folketrygdfondet (7,3 %). Utenlandsandelen steg med 2,4 % poeng til 23,1 %.

Omsetningen av Veidekkeaksjen på Oslo Børs var god med 62,2 millioner aksjer omsatt (46,1 % omsetningshastighet) og 21 124 handler av aksjer gjennom året. I løpet av året varierte aksjekursen mellom kr 23,0 som det laveste og kr 53,5 som det høyeste. Avkastningen inklusive utbytte var 142,8 %. Til sammenligning steg Oslo Børs Benchmark Index 64,8 %.

Aksjer til ansatte

I tråd med Veidekkes strategi om å knytte medarbeiderne tettere til seg gjennom aksjer i selskapet, ble det også i 2009 gjennomført salg av aksjer til ansatte. I mai benyttet 367 personer seg av tilbudet, som da gikk til ledende ansatte. Aksjene ble kjøpt til kurs kr 22,80 og 19,95 som tilsvarte henholdsvis 20 % og 30 % rabatt på gjennomsnittlig børskurs i tegningsperioden. Aksjene har en bindingstid på tre år. I november ble det gjennomført salg av aksjer til alle fast ansatte, med tilbud om å kjøpe mellom 50 og 2 000 aksjer til kurs kr 38,10. Det tilsvarte 20 % rabatt på gjennomsnittlig børskurs i tegningsperioden. Bindingstiden på disse aksjene er to år. Det var stor interesse for tilbudet, og i alt 1 793 ansatte kjøpte aksjer.

Ved utgangen av året eide til sammen 3 300 ansatte 25,8 millioner Veidekkeaksjer eller 19,3 % av aksjene i selskapet. 57,9 % av Veidekkes fast ansatte har aksjer i selskapet, hvilket viser at selskapets medarbeidere har stor tro på selskapets videre utvikling og Veidekkeaksjen.

Tilbakekjøp av egne aksjer

På Generalforsamlingen den 7. mai 2009 fikk styret fornyet fullmakt til å foreta tilbakekjøp av egne aksjer, tilsvarende i underkant av 10 % av selskapets aksjekapital. Det ble ikke foretatt tilbakekjøp av egne aksjer i 2009. Tilbakekjøp av aksjer vurderes løpende som et ledd i arbeidet med å sikre optimal finansiell struktur for konsernet.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny AFP-ordning

Det ble i februar 2010 vedtatt en ny avtalefestet pensjonsordning (AFP) i Norge. Dette vil føre til endringer i regnskapsføringen av AFP. Veidekke har balanseført en pensjonsforpliktelse vedrørende den tidligere AFP-ordningen. Store deler av denne vil bli tilbakeført. Dette innebærer at Veidekke i første kvartal 2010 vil resultatføre ca. 95 MNOK som en reduksjon i lønnskostnader.

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 11

MORSELSKAPET VEIDEKKE ASA

Selskapet Veidekke ASA har som primæroppgave å utøve eierskap overfor de operative enhetene i konsernet. Selskapet har 40 (38) ansatte, hvorav 14 (15) kvinner.

Veidekke ASA utøver en rekke konsernfunksjoner overfor sine konsernselskaper. Dette er tjenester som finansforvaltning, oppfølging av IT-systemer, håndtering av konsernets forsikringsordninger, HMS-funksjoner og juridisk ekspertise. Dette er tjenester som faktureres de respektive datterselskap og som inngår i selskapets driftsinntekter.

Veidekke ASA avlegger regnskap i tråd med NGAAP (norske regnskapsregler).

Driftsresultatet i selskapet endte på -27,0 MNOK (-40,3 MNOK). Utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper er på 449 MNOK (893 MNOK).

UTBYTTE

For regnskapsåret 2009 er det foreslått et utbytte på kr 2,5 pr. aksje, totalt 334,3 MNOK. Veidekkes videre utbyttepolicy vil ikke bli påvirket av eventuelle tilbakekjøp av aksjer, slik at utbyttet fortsatt vil utgjøre minimum 50 % av fortjeneste pr. aksje. Styret viser for øvrig til selskapets utbyttepolitikk, som er beskrevet i rapporten under Aksjonærinformasjon.

Oslo, 25. mars 2010
Styret i VEIDEKKE ASA

Oste Dahlin
Jette W. Knudsen
Peder Chr. Løvenskiold
Hilde M. Aasheim
Hilde M. Aasheim

Steinar Krogstad
Inge Ramsdal
Eiliv Staalesen

Terje R. Venold
konsernsjef

DISPONERING AV RESULTAT

For morselskapet, Veidekke ASA, var årsresultatet 342,5 MNOK (654,4MNOK). Styret vil på selskapets generalforsamling den 5. mai 2010 foreslå følgende disponering av årsresultatet:

MNOK
Avsatt til utbytte 334,3
Overført annen egenkapital 8,2
Årsresultat 342,5

Morselskapets frie egenkapital er på 844 MNOK.

FORTSATT DRIFT

I henhold til regnskapslovens paragraf 3-3 bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2009 er utarbeidet i samsvar med dette.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 12

Resultatregnskap Veidekke konsern

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008	2007
Driftsinntekter	1, 2, 6, 32, 34	15 558,0	19 395,3	19 335,9
Underentreprenører		-6 301,2	-8 389,2	-8 350,2
Materialkostnader		-3 197,4	-4 485,7	-4 971,3
Lønnskostnader	3, 4, 21, 31	-3 826,8	-4 138,9	-3 840,8
Andre driftskostnader		-1 402,1	-1 303,5	-1 067,7
Nedskrivning goodwill	8	-	-4,2	-
Avskrivninger	10	-335,6	-291,8	-233,6
Sum driftskostnader		-15 063,1	-18 613,3	-18 463,6
Driftsresultat		494,9	782,0	872,3
Resultat fra investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	12, 34	26,0	123,3	325,8
Finansinntekter	5, 30	65,8	112,2	80,4
Finanskostnader	5, 30	-63,6	-201,9	-97,5
Resultat før skattekostnad		523,1	815,6	1 181,0
Skattekostnad	22	-111,5	-200,1	-179,9
Årsresultat		411,6	615,5	1 001,1
Fordeling av årsresultat
Majoritet		402,4	611,3	989,7
Minoritet		9,2	4,2	11,4
Sum		411,6	615,5	1 001,1
Resultat pr. aksje (kr) (ordinært/utvannet)	7	3,0	4,5	7,1

Totalresultatoppstilling

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008	2007
Årsresultat		411,6	615,5	1001,1
Andre inntekter og kostnader:
Omregningsdifferanser valuta		-105,6	75,6	-31,1
Verdiregulering finansielle eiendeler til virkelig verdi *)	30	6,8	-39,8	29,2
Totalresultat		312,8	651,3	999,2
Fordeling av totalresultat
Majoritet		303,6	647,1	987,8
Minoritet		9,2	4,2	11,4
Sum		312,8	651,3	999,2

*) Verdiregulering finansielle eiendeler til virkelig verdi gjelder investering i felleskontrollert selskap (FKS) som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 13

Balanse Veidekke konsern pr. 31 desember

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008	2007
EIENDELER
Anleggsmidler
Goodwill	8, 11	523,0	556,6	504,2
Andre immaterielle eiendeler	9	26,7	26,8	-
Utsatt skattefordel	22	79,3	35,9	45,6
Eiendommer	10	510,5	576,4	495,2
Maskiner o.l.	10	1 206,2	1 200,0	927,3
Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	12	644,1	672,6	427,7
Finansielle eiendeler	14	317,1	303,2	405,4
Sum anleggsmidler		3 306,9	3 371,5	2 805,4
Omløpsmidler
Næringsprosjekter	15	465,8	269,9	73,6
Boligprosjekter	16	1 257,3	1 481,4	1 297,0
Driftsbeholdninger	17	265,9	322,5	273,1
Kundefordringer	18	2 160,0	2 846,7	3 743,1
Andre fordringer		179,4	319,6	234,7
Likvide midler	19	144,1	354,0	272,4
Sum omløpsmidler		4 472,5	5 594,1	5 893,9
Sum eiendeler		7 779,4	8 965,6	8 699,3
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Aksjekapital	20	66,9	68,0	70,1
Annen egenkapital		1 951,5	2 021,0	2 182,3
Minoritetsinteresser		35,3	24,9	33,5
Sum egenkapital		2 053,7	2 113,9	2 285,9
Langsiktig gjeld
Pensionsforpliktelser	21, 35	310,8	252,8	259,8
Utsatt skatt	22	114,0	87,7	214,9
Gjeld til kredittinstitusjoner	23	305,6	884,4	457,9
Annen langsiktig gjeld	23	45,6	114,7	110,8
Sum langsiktig gjeld		776,0	1 339,6	1 043,4
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	24	1,1	0,4	163,2
Leverandørgjeld	25	2 496,4	2 535,5	3 030,6
Skyldige offentlige avgifter		309,7	425,6	422,7
Reklamasjonsavsetninger mv.	26	839,9	964,3	620,8
Betalbar skatt	22	126,9	290,1	152,5
Annen kortsiktig gjeld	25	1 175,7	1 296,2	980,2
Sum kortsiktig gjeld		4 949,7	5 512,1	5 370,0
Sum egenkapital og gjeld		7 779,4	8 965,6	8 699,3

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 14

Egenkapitaloppstilling Veidekke konsern

(Beløp i MNOK)	Note	Majoritet							Minoritet	Total
		Aksje-kapital	Pålydende egne aksjer	Innskutt annen egen-kapital*	Valuta omregningsdifferanser	Opptjent annen egenkapital	Virkelig verdi reguleringer**)	Sum
Egenkapital pr. 1. januar 2007		71,5	-1,1	304,8	-22,5	1 438,6	-43,4	1 747,9	29,8	1 777,7
Totalresultat					-31,1	985,7	33,2	987,8	11,4	999,2
Sletting av egne aksjer		-1,4	1,4							-
IFRS 2 – Aksjebaserte transaksjoner ansatte	4					-27,6		-27,6		-27,6
Tilgang minoritet									1,6	1,6
Kjøp egne aksjer			-0,9			-90,4		-91,3		-91,3
Utbytte	20					-364,4		-364,4	-9,3	-373,7
Egenkapital pr. 31. desember 2007		70,1	-0,6	304,8	-53,6	1 941,9	-10,2	2 252,4	33,5	2 285,9
Egenkapital pr. 1. januar 2008		70,1	-0,6	304,8	-53,6	1 941,9	-10,2	2 252,4	33,5	2 285,9
Totalresultat					75,6	612,0	-40,5	647,1	4,2	651,3
Sletting av egne aksjer		-2,1	2,1							-
IFRS 2 – Aksjebaserte transaksjoner ansatte	4					-28,5		-28,5		-28,5
Endring minoritet						1,5		1,5	-4,4	-2,9
Andre endringer tidligere oppkjøp						-5,3		-5,3		-5,3
Kjøp egne aksjer	20		-2,6			-231,8		-234,4		-234,4
Utbytte	20					-543,8		-543,8	-8,4	-552,2
Egenkapital pr. 31. desember 2008		68,0	-1,1	304,8	22,0	1 746,0	-50,7	2 089,0	36,8	2 113,9
Egenkapital pr. 1 januar 2009		68,0	-1,1	304,8	22,0	1 746,0	-50,7	2 089,0	24,9	2 113,9
Totalresultat					-105,6	403,7	5,4	303,5	9,2	312,7
Sletting av egne aksjer	20	-1,1	1,1							-
IFRS 2 – Aksjebaserte transaksjoner ansatte						-21,0		-21,0		-21,0
Endring minoritet									-0,1	-0,1
Endring regnskapsføring av Seby AS	1					-10,4		-10,4	9,4	-1,0
Opsjonsavtale kjøp av minoritets-aksjer i Seby AS	23					-9,2		-9,2		-9,2
Trinnvis oppkjøp – konsolideringstidspunkt	11					0,7		0,7		0,7
Utbytte	20					-334,3		-334,3	-8,0	-342,3
Egenkapital pr. 31. desember 2009		66,9	-	304,8	-83,6	1 775,5	-45,3	2 018,3	35,4	2 053,7

) Innbetalt kapital utover aksjekapitalens pålydende.
*) Verdiregulering aksjer tilgjengelig for salg samt sikringsinstrumenter som bokføres som sikring.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 15

Kontantstrømoppstilling Veidekke konsern

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008	2007
OPERASJONELLE AKTIVITETER
Resultat før skattekostnad		523,1	815,6	1 181,0
Netto renteposter	5	-14,0	-12,0	26,6
Betalt skatt	22	-285,2	-176,5	-100,2
Av- og nedskrivninger	9, 10	335,6	296,0	233,6
Gevinst ved salg av eiendom, maskiner o.l.	10	-4,0	-29,8	-25,1
Gevinst ved salg av selskap	11	-10,2	-27,3	-
Aksjebaserte transaksjoner før mot egenkapital	4,22	-28,9	-38,4	-43,9
Resultatposter uten kontanteffekt	1	-87,1	311,8	34,5
Tilført fra årets virksomhet		429,3	1 139,4	1 306,5
Endring nærings- og boligprosjekter	15, 16	77,2	-543,0	-360,9
Endring kundefordringer	18	686,8	901,2	508,7
Endring andre omløpsmidler		198,6	-132,9	-39,2
Endring leverandørgjeld m.m.	25	-38,6	-501,2	156,1
Endring annen driftsgjeld		-263,1	320,8	19,1
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A)		1 090,2	1 184,3	1 590,3
INVESTERINGSAKTIVITETER
Kjøp av varige driftsmidler	8,9,10	-436,0	-713,7	-542,7
Salg av varige driftsmidler	10	39,9	122,4	72,5
Kjøp av datterselskap	11	-23,1	-48,8	-13,8
Kjøp av andre selskap	11	-6,7	-31,7	-149,5
Salg av datterselskap	11	48,8	45,6	-
Mottatte renter	5	25,0	70,7	52,4
Endring andre investeringer		-13,2	23,6	-59,2
Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet (B)		-365,3	-531,9	-640,3
FINANSIERINGSAKTIVITETER
Opptak langsiktig gjeld	23	54,9	847,5	49,9
Nedbetaling langsiktig gjeld	23	-633,6	-421,5	-336,8
Opptak kortsiktig gjeld		0,7	0,4	-
Nedbetaling kortsiktig gjeld	24	-	-163,2	-168,0
Betalte renter	5	-11,0	-58,7	-79,0
Betaling til minoritet		-7,9	-11,2	-7,8
Betalt utbytte	20	-334,3	-543,8	-364,4
Tilbakekjøp egne aksjer	20	-	-234,4	-91,2
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet (C)		-931,2	-584,9	-997,3
SUM NETTO ENDRING I LIKVIDE MIDLER (A+B+C)		-206,3	67,5	-47,3
Likvide midler pr. 1. januar	19	354,0	272,4	330,6
Kursjustering utenlandske likvidbeholdninger		-3,6	14,1	-10,9
Likvide midler pr. 31. desember		144,1	354,0	272,4
Tilleggsopplysninger:
Langsiktig lånemanne DnB NOR	29, 30	2 100,0	2 100,0	2 100,0
Benyttet kommitert lånemanne pr. 31. desember		204,5	827,1	418,7

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 16

Innholdsfortegnelse noter Veidekke konsern

Note

Regnskapsprinsipper

Segmentinformasjon
Gevinst salg anleggsmidler
Lønnskostnader
Aksjer til ansatte
Finansinntekter/finanskostnader
Prosjekter under utførelse
Resultat pr. aksje
Goodwill
Andre immaterielle eiendeler
Maskiner og eiendommer
Kjøp og salg av virksomhet 2009
Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskap
OPS-prosjektet Allfarveg
Finansielle eiendeler
Næringsprosjekter
Boligprosjekter
Driftsbeholdninger
Kundefordringer
Likvide midler
Antall aksjer, aksjeeiere mv.
Pensjoner
Skattekostnad og utsatt skatt
Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner o.l.
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Reklamasjonsavsetninger mv.
Pantstillelser, garantiansvar og solidaransvar
Kapitalforvaltning
Finansiell risiko
Finansielle instrumenter
Ytelser til ledende personer
Leieforpliktelser
Betingede utfall
Transaksjoner med nærstående
Hendelser etter balansedagen
Konsernstruktur

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 17

Regnskapsprinsipper Veidekke konsern

INNLEDNING

Veidekke

Veidekke er en skandinavisk entreprenør og eiendomsutvikler, med hovedkontor i Oslo. Selskapet er landsdekkende i Norge og Danmark og har betydelig virksomhet i sentrale regioner i Sverige. Veidekke er notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret den 25. mars 2010.

Bekreftelse av finansielt rammeverk

Konsernregnskapet for Veidekke ASA er avlagt i samsvar med EU-godkjente internasjonale regnskapsstandarder (IFRS – International Financial Reporting Standards) og tilhørende fortolkninger, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven. Det er bare standarder som har trådt i kraft for regnskap med avslutningsdato 31. desember 2009, som er tatt i bruk.

Historisk kost

Det konsoliderte regnskapet er utarbeidet i tråd med historisk kost, med unntak av finansielle instrumenter og investeringer tilgjengelige for salg som er målt til virkelig verdi. Pensjoner føres i tråd med IAS 19.

Implementering av nye regnskapsstandarder og fortolkninger

Følgende nye standarder er implementert fra 1. januar 2009:

IFRS 8 – Virksomhetssegmenter – identifikasjon av segmenter

Konsernets virksomhetssegmenter skal presenteres i samsvar med den interne regnskapsrapporteringen som gjøres til konsernets øverste operative beslutningstaker, konsernsjefen.

Implementeringen av de nye reglene i IFRS 8 har ikke medført behov for å gjøre endringer i

inndelingen i virksomhetssegmenter sammenlignet med tidligere års regnskap avlagt i tråd med IAS 14.

IAS 1 (endring) – Presentasjon av finansregnskapet

Det nye er at konsernet bare fører transaksjoner med eierne i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. Andre endringer i egenkapitalen presenteres i oppstillingen av totalresultat. Endringen i regnskapsprinsippet får ingen innvirkning på resultat pr. aksje.

IAS 23 (endring) Regnskapsføring av lånekostnader

Låneutgifter som oppstår etter 1. januar 2009 og som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en kvalifiserende eiendel, kapitaliseres som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Tidligere ble låneutgifter kostnadsført løpende, bortsett fra lånekostnader på næringsprosjekter i egen regi. Endringen har i hovedsak innvirkning på regnskapsføringen av konsernets egenregiprosjekter innen eiendom, fordi ordinære byggeprosjekter har betalingsplaner i tråd med fremdrift. For egenregiprosjekter i Sverige gjøres ofte salg av eiendom i form av en "borettslagmodell". Borettslaget som kunde betaler i tråd med fremdrift, noe som gjør at det ikke er noen rente av betydning som skal aktiveres. Totale aktiverte rentekostnader pr. 31. desember 2009 er 9,8 MNOK. Det vises til note 5.

IFRS 7 (endring) – Presentasjon av finansielle instrumenter

Endringen er av presentasjonsmessig karakter og relaterer seg til innføring av et verdsettelseshierarki for verdsettelse av finansielle instrumenter. Det vises til note 30.

IFRIC 12 Regnskapsføring av offentlig og privat samarbeid

Veidekke deltar i et større OPS-prosjekt (offentlig og privat samarbeid) vedrørende bygging av vei mellom Lyngdal og Flekkefjord, med en etterfølgende drifts- og vedlikeholdsperiode på 25 år. Standarden stiller krav til at regnskapsføring skal foretas som en finansiell fordring etter amortisert kost over kontraktsperioden. Den vedtatte fortolkningen får ingen innvirkning for Veidekke da disse prinsippene i hovedsak har vært brukt tidligere år.

IFRS 2 (endring) – Aksjebaserte betalingstransaksjoner – Inntjeningsbetingelser og kanselleringer

Endringen vil ikke få påvirkning på regnskapsføringen av Veidekkes aksjeordning for ansatte.

IFRIC 13 – Lojalitetsprogrammer

Veidekke benytter ikke lojalitetsprogrammer overfor sine kunder.

Andre prinsippendringer

I forbindelse med konsernets aksjeprogram for ledende ansatte gir konsernet lån til de ansatte. Disse utlånene regnskapsføres i tråd med IAS 39 til amortisert kost. Renteinntekter måles ved bruk av effektiv rentemetode basert på antatt markedsrente. Lånene er for tiden rentefrie, og forskjellen mellom pålydende på lånene og virkelig verdi basert på neddiskontering av fremtidig kontantstrøm med antatt markedsrente, representerer forskuddsbetalte ytelser til ansatte. De forskuddsbetalte ytelsene resultatføres over perioden fra lånet gis til det er nedbetalt.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 18

Tidligere har rentene og resultatføring av ytelsen blitt nettopresentert i resultatregnskapet. Etter ny vurdering er det funnet riktig å klassifisere ytelsene som lønnskostnader, og rentene som finanspost. Dette gjøres fordi konsernets aksjeprogram henger tett sammen med konsernets plan og strategi for å sikre at konsernets ledere fokuserer på verdiskaping for konsernets aksjonærer i sitt daglige virke. For 2009 betyr dette at 7,5 MNOK er omklassifisert fra finans- til lønnskostnad. Tilsvarende tall for 2008 og 2007 er hhv. 14,2 MNOK og 10,2 MNOK. Det vises til note 5.

Datterselskap med minoritet, der man har en avtale om rett og plikt til å kjøpe resten av aksjene, er tidligere blitt regnskapsført som heleid datterselskap. Estimert restkjøpesum er da ført som langsiktig gjeld, mens 100 % av goodwill ved kjøpet er oppført som en eiendel. Det føres ingen minoritet. Dette har vært basert på en vurdering av i hvilken grad Veidekke har hatt rettigheter tilsvarende fullt eierskap. Tidligere har konklusjonen vært at man har hatt rettigheter tilsvarende fullt eierskap og har konsolidert dette inn som et heleid datterselskap. Det er gjort en fornyet vurdering av dette prinsippet, og fra 1. januar 2009 legger man i vurderingen også vekt på at det skal være overveiende sannsynlig at opsjonen vil bli utøvd i opsjons-perioden. Endringen medfører at datterselskapet Seby AS, hvor Veidekke har 70 % eierandel, omklassifiseres til et selskap hvor minoritetsandel av resultat og egenkapital presenteres. Avtalt kjøpesum føres som forpliktelse i regnskapet. Forpliktelsen, redusert for minoritetens andel av egenkapitalen, føres mot majoritetens andel av egenkapitalen inntil opsjonperioden er utløpet.

Vesentlige regnskapsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger

Veidekkes virksomhet består i utførelse av entreprenøroppdrag i fremmed regi og oppføring av boliger og næringsbygg i egen regi for salg, dvs. utførelse av prosjekter. For prosjekter anvender Veidekke løpende inntektsføring, basert på forventet sluttresultat (sluttprognose) og fullføringsgrad. Dette innebærer at inntektsføringen skjer i takt med utførelsen av arbeidet.

Løpende inntektsføring av prosjekter medfører usikkerhet, idet man baserer seg på estimater og vurderinger. For prosjekter under utførelse er det usikkerhet knyttet til fremdrift på igangværende arbeid, tvister, sluttprognose mv. Faktisk resultat kan derfor avvike fra forventet resultat. For avsluttede prosjekter er det usikkerhet knyttet til skjulte feil og mangler, herunder omfang av reklamasjonsarbeid samt utfall av eventuelle tvister med kunden.

Andre poster som påvirkes av estimater, er antatt brukstid for driftsmidler, nedskrivingsvurdering av goodwill, aktuarmessige forutsetninger for pensjoner, virkelig verdi på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, og utnyttelse av utsatt skattefordel. I tillegg knytter det seg estimater til nedskrivningsvurdering av usolgte boliger og tomter.

Det henvises til følgende noter hvor det foreligger vesentlig estimeringsusikkerhet:

Note 6 Prosjekter under utførelse
Note 8 Goodwill
Note 14 Finansielle eiendeler
Note 16 Boligprosjekter
Note 18 Kundefordringer
Note 21 Pensionsforpliktelser
Note 22 Skatt – Utsatt skattefordel
Note 25 Leverandørgjeld
Note 26 Reklamasjonsavsetninger

KONSOLIDERING

Konsernregnskap

Konsernregnskapet omfatter Veidekke ASA (morselskap) og alle datterselskap. Definisjonen på et datterselskap er at man har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Konserndannelse kan skje ved stiftelse av nytt selskap, ved kjøp av selskap eller ved fusjon. Datterselskap blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Det samme gjelder for felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap.

Konsernregnskapet viser konsernets resultat og økonomiske stilling som en enhet og er en sammensetning av alle selskapene i konsernet. Selskapenes regnskap konsolideres linje for linje. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper. I konsernregnskapet innarbeides også tilknyttede selskap og felleskontrollerte selskap etter egenkapitalmetoden. Videre regnskapsføres deltakelse i arbeidsfellesskap etter brutto-metoden, dvs. proporsjonal konsolidering.

Også deleide datterselskap innarbeides i konsernregnskapet i sin helhet. Minoritetens andel av egenkapitalen i selskapet utgjør en del av konsernets egenkapital. Videre inngår minoritetens andel av resultatet som en del av konsernets årsresultat. Minoritetens andel av resultat og egenkapital er spesifisert som egne poster i regnskapet. Ved kjøp av datterselskap med minoritet oppføres 100 % av identifiserbare eiendeler og gjeld i konsernets balanse, mens det for goodwill bare er majoritetens andel som oppføres. Ved salg av en del av et datterselskap, hvor man beholder mer enn 50 % av aksjene, resultatføres det ingen gevinst.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 19

Ved utkjøp av minoriteter i datterselskap identifiseres og balanseføres goodwill knyttet til transaksjonen. Resten av kjøpesummen føres mot egenkapitalen. Et beløp tilsvarende bokførte minoritetsinteresser føres mot denne posten, mens merverdi i identifiserbare eiendeler føres mot majoritetens egenkapital.

Datterselskap hvor man har en avtale om rett og plikt til å kjøpe resten av aksjene og hvor Veidekke anses å ha rettigheter tilsvarende fullt eierskap og det er overveiende sannsynlig at opsjonen blir utøvd, regnskapsføres som et heleid datterselskap. Estimert restkjøpesum er da ført som langsiktig gjeld, mens 100 % av goodwill ved kjøpet er oppført som en eiendel. Det føres ingen minoritet.

I konsernregnskapet er alle interne transaksjoner og mellomværender eliminert. Dette gjelder aksjer i datterselskap, som elimineres mot egenkapital, og eiendeler (merverdier ved kjøp). Dessuten gjelder det intern omsetning, renter, utbytte, samt interne fordringer og gjeld. Videre er internfortjeneste og urealisert gevinst og tap eliminert. Også ved bruk av bruttometoden er interne transaksjoner eliminert med en forholdsmessig andel.

All finansiell informasjon i regnskap og noter er presentert i millioner kroner, med én desimal.

Virksomhetsoverdragelser

Virksomhetsoverdragelser kan skje ved kjøp av innmat, kjøp av selskap og fusjoner. Virksomhetsoverdragelser regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Ved oppkjøpsmetoden blir anskaffelseskost tilordnet identifiserbare eiendeler og gjeld, og oppført i konsernets balanse til virkelig verdi. Dette innebærer at merverdien ved kjøpet fordeles til de poster merverdien relaterer seg til. Merverdien er lik anskaffelseskost minus egenkapitalen i

selskapet. Identifiserbare eiendeler omfatter også immaterielle eiendeler. Dette gjelder for eksempel patenter, lisenser, varemerke, logo og kundeportefølje.

Merverdier utover identifiserbare eiendeler og gjeld er goodwill. Goodwill omfatter synergieffekter, organisasjon, kompetanse, markedsposisjon mv. Det er bare kjøpt goodwill som balanseføres. Negativ goodwill ved oppkjøp resultatføres på kjøpstidspunktet. For identifiserbare merverdier er det foretatt avsetning for utsatt skatt, mens det for goodwill ikke er avsatt for utsatt skatt. Materielle merverdier avskrives på vanlig måte, mens goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemmelig levetid testes for verdifall hvert år.

Ved kjøp av selskaper i eiendomsvirksomheten gjøres en vurdering av om dette er kjøp av virksomhet eller kjøp av eiendel (tomt/bygg). Ved kjøp av eiendel identifiseres ingen goodwill eller utsatt skatt på kjøpstidspunktet. Det anses heller ikke å være en investeringsaktivitet, men en ordinær operativ aktivitet. Dette gjelder også kontantstrømoppstilling.

For kjøp av selskap før 1. januar 2003 består innregnet goodwill av det beløp som var balanseført pr. 1. januar 2004.

Tilknyttede selskap

Veidekke har investeringer i tilknyttede selskap. Tilknyttede selskap er selskap hvor man har betydelig innflytelse over den finansielle og operasjonelle styringen, men som ikke er datterselskap eller felleskontrollerte selskap. Betydelig innflytelse vil normalt si at man eier mer enn 20 % av aksjene i selskapet. For tilknyttede selskap anvender Veidekke egenkapitalmetoden. Regnskap i tilknyttede selskap omarbeides til IFRS før det innarbeides i Veidekkes konsernregnskap.

Felleskontrollerte selskap

Veidekke driver også virksomhet sammen med andre bedrifter, såkalt felleskontrollert virksomhet (joint venture). En del av denne virksomheten drives gjennom egne juridiske selskap. Dette gjelder aksjeselskap og ansvarlige selskap. Felleskontrollerte selskap anvendes mest innen eiendomsutvikling, men brukes også ved investeringer i OPS-selskap og i entreprenørvirksomhet. For felleskontrollerte selskap foreligger det felles kontroll over selskapet, regulert ved avtale. Felles kontroll innebærer enstemmighet mellom deltakerne i viktige beslutninger. For felleskontrollerte selskap anvender Veidekke egenkapitalmetoden.

Egenkapitalmetoden

Etter egenkapitalmetoden vurderes investeringen til andelen av egenkapitalen i selskapet, og andelen av resultatet resultatføres (resultat etter skattekostnad). Ved kjøp av selskapsandel vurderes investeringen til anskaffelseskost, dvs. til andel av egenkapitalen pluss merverdi ved kjøpet, inklusive goodwill. Resultatandelen og investeringen vises på egne linjer i resultatregnskap og balanse. Ansvarlig lån presenteres som en del av investeringen. Resultatet fratrukket utdelinger tillegges investeringen i balansen. Ved beregning av resultatandelen tas det hensyn til avskrivning av materielle merverdier ved kjøp og interngevinster. Negativ egenkapital i selskapet balanseføres bare når man er forpliktet til å dekke tapet.

Arbeidsfellesskap

Veidekke driver også virksomhet sammen med andre bedrifter gjennom arbeidsfellesskap. Et arbeidsfellesskap er et samarbeid mellom to eller flere deltakere som utfører et entreprenøroppdrag sammen, og hvor man deler risikoen i prosjektet (fortjeneste og tap). Det føres eget regnskap for hvert arbeidsfellesskap, og deltakerne er solidarisk ansvarlige

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 20

for arbeidsfellesskapets forpliktelser. Arbeidsfellesskap utgjør en del av Veidekkes ordinære virksomhet, og man deltar aktivt i driften av disse enhetene. Et arbeidsfellesskap er felleskontrollert virksomhet, dvs. joint venture, og regnes som felleskontrollert drift (operations). Dette innebærer at virksomheten kontrolleres av deltakerne i fellesskap, regulert gjennom en avtale. Dette krever enstemmighet i viktige beslutninger.

For arbeidsfellesskap anvender Veidekke bruttometoden (proporsjonal konsolidering), da arbeidsfellesskap ikke er en egen juridisk enhet. Bruttometoden innebærer at man tar inn sin andel av virksomhetens regnskap, og at hver linje i resultatregnskap og balanse innarbeides.

Omregning av utenlandske regnskap

Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner. Dette er også morselskapets og de norske datterselskapenes funksjonelle valuta. For utenlandske selskap med annen funksjonell valuta omregnes regnskapene på følgende måte:

Eiendeler og gjeld omregnes til valutakursen på balansedagen
Resultatregnskapet omregnes til transaksjonskurs
Omregningsdifferanser føres mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet

Ved omregning av resultatregnskapet brukes gjennomsnittskurs for en periode, normalt pr. måned. Merverdi ved kjøp regnes som en del av den utenlandske enheten, dvs. behandles som en post i utenlandsk valuta. Omregningsdifferanser føres løpende mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Ved hel eller delvis avhendelse av en utenlandsk enhet resultatføres akkumulerte omregningsdifferanser. Som avhendelse regnes salg og likvidasjon av selskap, tilbakebetaling av kapital mv. Ved overgangen til IFRS den 1. januar 2004 ble alle omregningsdifferanser nullstilt.

INNTEKTSFØRING

Prosjekter

Veidekkes virksomhet består hovedsakelig i utførelse av entreprenøroppdrag (prosjekter), med varighet fra noen måneder til tre–fire år. Dette gjelder alle typer oppdrag innen bygg og anlegg. For prosjekter anvender Veidekke løpende inntektsføring, basert på forventet sluttresultat. Dette innebærer at det foretas inntektsføring i takt med utførelsen av arbeidet, basert på fullføringsgrad. I oppfølgingen av prosjektene fokuseres det på forventet sluttresultat (sluttprognose), og resultat pr. dato er lik forventet sluttresultat multiplisert med fullføringsgrad.

Tilleggskrav og omtvistede beløp inntektsføres normalt ikke før det er oppnådd enighet eller foreligger rettskraftig dom. Det inntektsføres imidlertid en andel av kravet der som forventet utfall har sannsynlighetsovervekt. Det foretas avsetning for reklamasjonsarbeid basert på historiske erfaringer og identifiserte risikoforhold. Garantitiden er normalt fra tre til fem år.

For prosjekter som forventes å gi tap, blir hele tapet resultatført så snart det er identifisert. Utgifter vedrørende anbud og andre forberedelser kostnadsføres løpende. Fullføringsgrad fastsettes på grunnlag av utført produksjon og beregnes normalt som forholdet mellom påløpte kostnader pr. dato og estimerte totalkostnader på prosjektet. Påløpte kostnader pr. dato er lik bokførte kostnader pluss periodisering for etterslep i faktureringen (Påløpt, ikke bokført). Inntekter pr. dato er lik totale forventede kostnader pluss prosjektbidrag, multiplisert med fullføringsgraden.

For prosjekter foretas det normalt månedlig fakturering, med betaling pr. 30 dager. Prosjektene har forskjellige betalingsplaner. Faktureringen skjer enten i takt med utførelsen av arbeidet, eller etter avtalte betalingsplaner.

Det foretas periodisering av både inntekter og kostnader. Opptjent inntekt som ikke er fakturert, føres som kundefordringer (Utført, ikke fakturert). Også fakturert inntekt som ikke er opptjent (forhåndsavtalte betalingsplaner), føres som kundefordringer (Fakturert, ikke utført). Pr. prosjekt anvendes bare én av disse postene. Dersom posten "Fakturert, ikke utført" er større enn bokførte kundefordringer på prosjektet, føres det overskytende som forskudd fra kunder (Annen kortsiktig gjeld). Man viser således pr. prosjekt netto enten en fordring på kunden eller en gjeld til kunden. Kostnadsperiodiseringer (Påløpt, ikke bokført) føres som leverandørgjeld, mens avsetninger for reklamasjonsarbeid på avsluttede prosjekter føres som reklamasjonsavsetninger mv.

Det vises til note 6 Prosjekter under utførelse, note 18 Kundefordringer, note 25 Leverandørgjeld og note 26 Reklamasjonsavsetninger mv.

Disse regnskapsprinsippene gjelder i store trekk også for prosjekter i Veidekkes asfaltvirksomhet. Dette gjelder likevel kun prosjekter som strekker seg over mer enn én regnskapsperiode.

Næringsprosjekter

Næringsprosjekter gjelder utvikling og oppføring av næringsbygg i egen regi for salg. Veidekke erverver tomter og eiendommer som utvikles og oppføres som næringsbygg. Videre skaffer man langsiktige leietakere. Ervervede tomter og nedlagte kostnader på næringsbygg balanseføres under Næringsprosjekter.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 21

For næringsbygg i egen regi foretas det ingen resultatføring før prosjektet er solgt. For næringsprosjekter der det er sannsynlig at prosjektet igangsettes, aktiveres fra dette tidspunkt alle prosjektrelaterte kostnader inkludert renter. Tapsprosjekter kostnadsføres med en gang.

Boligprosjekter

Boligprosjekter gjelder utvikling og oppføring av boliger i egen regi for salg. Et boligprosjekt består av mange enheter, og normalt skal minimum 50 % være solgt før oppstart.

For prosjekter under utvikling: Utviklingskostnader kostnadsføres inntil det er overveiende sannsynlig at prosjektet igangsettes. Rentekostnader aktiveres på eiendommen, men først fra det tidspunkt prosjektet har fått godkjent overordnede rammer fra regulerende myndigheter. Før dette tidspunkt kostnadsføres renter løpende. Tomt aktiveres når kontrollen over de fremtidige økonomiske fordelene relatert til tomten er overtatt.

Prosjekter under produksjon: Det foretas ingen resultatføring før salgsgrad målt i verdi er over 60 %. Resultat periodiseres iht. prosjektets forventet sluttresultat, multiplisert med salgsgrad, multiplisert med produksjonsgrad.

Inntekter pr. dato beregnes også på denne måten. Ved beregning av forventet resultat er det bare direkte henførbare kostnader som regnes som prosjektkostnad, inkludert rentekostnader. Siden tomtekostnad normalt utgjør en stor andel av de samlede kostnadene i et prosjekt og salgsgraden normalt er under 100 %, betyr dette at det normalt vil bli aktivert rentekostnader underveis i prosjektet. Disse kostnadene blir reversert i tråd med prosjektets resultatføring. Tapsprosjekter kostnadsføres med engang.

For boligprosjekter i egen regi skjer betalingen ved overtakelse av boligene. Opptjente, ikke fakturerte inntekter er ført som kundefordringer (Utfør, ikke fakturert). Tomter for utbygging og nedlagte kostnader på den delen av prosjektet som ikke er inntektsført, og usolgte ferdigstilte boliger er balanseført under Boligprosjekter. Virkelig verdi av tomter og usolgte boliger er basert på konkrete individuelle vurderinger. Dersom virkelig verdi vurderes til å være lavere enn bokført verdi, foretas nedskrivning til virkelig verdi.

Langsiktige drifts- og vedlikeholdskontrakter av offentlige veier

En drifts- og vedlikeholdskontrakt gjelder normalt for en periode på fem–syv år. For drifts- og vedlikeholdskontrakter anvendes i hovedsak de samme regnskapsprinsippene som for ordinære entreprenørprosjekt. For drifts- og vedlikeholdskontrakter gjøres det imidlertid opp status ved hvert årsskifte. Dersom oppnådd resultat på kontrakten ved årsskiftet er negativt, resultatføres tapet. For prosjekt med positiv resultatmargin skal ikke resultatuttaket overstige dette års faktiske resultatmargin. For prosjekter som forventes å gi netto tap i gjenværende kontraktsperiode, resultatføres tapet så snart det er identifisert. Den foretatte vurderingen skal dekke gjenværende løpetid.

OPS-prosjekt

Et OPS-prosjekt består av flere elementer: OPS-kontrakten, byggekontrakten og drifts- og vedlikeholdskontrakten.

OPS-kontrakten regnskapsføres etter IFRIC 12 Tjenesteutsettings-ordninger ("The Financial Asset Model") som en finansiell fordring etter amortisert kost over kontraktsperioden.

Byggekontrakten ble regnskapsført som et ordinært entreprenørprosjekt, og drift og vedlikehold av veien blir resultatført i takt med utførelsen av arbeidet.

Selve OPS-kontrakten utføres av det tilknyttede selskapet Allfarveg AS, som innregnes etter egenkapitalmetoden. Det vises til note til note 13.

Annen virksomhet

Ved salg av varer (pukk, asfalt mv.) skjer inntektsføring ved levering. For utleievirksomhet skjer inntektsføringen løpende etter avtalt leie. Også ved utførelse av tjenester, konsulentoppdrag mv. skjer inntektsføringen løpende. Ved salg av varige driftsmidler foretas resultatføring ved overlevering. Gevinst ved salg av driftsmidler inngår i resultatlinjen driftsinntekter, mens tap ved salg av driftsmidler inngår i linjen andre driftskostnader.

Reklamasjonsavsetninger mv.

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettlig eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Når det gjelder reklamasjonsavsetninger, foretas det avsetning for konstatert reklamasjonsarbeid og for sannsynlige skjulte feil og mangler. Det vises til note 26.

Omstrukturering

Avsetning for omstrukturering innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell omstruktureringsplan og omstruktureringen enten er påbegynt eller er kunngjort for dem som berøres.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 22

FINANSIELLE INSTRUMENTER

Konsernet klassifiserer finansielle investeringer i følgende kategorier:

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

En finansiell eiendel blir klassifisert i denne kategorien dersom den er anskaffet primært med det formål at den skal selges i løpet av kort tid. Gevinst og tap på investering holdt for handelsformål resultatføres løpende. Veidekke har for tiden ingen slike finansiell eiendeler.

Investeringer som holdes til forfall

Veidekke foretar ikke slike investeringer, så denne kategorien er derfor ikke nærmere omtalt.

Utlån og fordringer

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater med faste eller fastsatte nedbetalinger, og som ikke noteres i et aktivt marked. Utlån og fordringer balanseføres til amortisert kost ved bruk av den effektive rentemetoden, med fradrag for eventuelle nedskrivninger. Kundefordringer og andre fordringer inngår i utlån, og fordringer inngår i balansen. Gevinst og tap resultatføres når lån eller fordringer fraregnes eller reduseres i verdi.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle investeringer som er øremerket denne kategorien, eller som ikke kan klassifiseres i de overnevnte kategorier. Etter første gangs innregning blir en tilgjengelig for salg eller investering målt til virkelig verdi. Verdiøkningen føres mot totalresultatet som en særskilt komponent, inntil investeringen avhendes eller det fastslås at investeringen må nedskrives. Da overføres de akkumulerte verdier, som tidligere er rapportert under totalresultatet, til resultatregnskapet.

Virkelig verdi av investeringer som handles over børs, fastsettes med basis i børskurs på balansedagen. For investeringer der det ikke er et aktivt marked, vurderer man virkelig verdi ved å anvende anerkjente verdsettelsesteknikker eller ved bruk av verdsettelser for sammenlignbare investeringer i et aktivt marked. I mangel på et aktivt marked med klare indikasjoner på markedspris, vil normalt anskaffelseskost bli benyttet.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Dersom det foreligger indikasjoner på verdinedgang knyttet til utlån og fordringer som vurderes til amortisert kost, foretas det en vurdering med hensyn til nedskrivning. Nedskrivningsbeløpet beregnes som forskjellen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer. Nedskrivningsbeløpet resultatføres.

Veidekke har to typer finansiell risiko relatert til konsernets kundefordringer. Den ene er kredittrisiko, og den andre er prosjektrisiko. Kredittrisiko relaterer seg til kundens evne til å betale. Denne risikoen har historisk sett vært lav i Veidekke, blant annet fordi det normalt foreligger bankgarantier relatert til den underliggende kontrakten. Avsetning for slike tap foretas ved bruk av egen avsetningskonto "Avsetning til tap på kundefordringer". Avsetninger foretas basert på historiske erfaringer for ulike kundegrupper. Spesifikke fordringer er nedskrevet når man, ut fra en konkret vurdering, anser at de ikke kan inndrives.

Prosjektrisiko relaterer seg til kundens vilje til å innfri en kundefordring. Risikoen for at kunden ikke er villig til å betale håndteres som en del av den enkelte prosjektvurdering. I regnskapet vil en slik verdinedgang presenteres som en reduksjon av kundefordringene.

I noten vil denne risikoen inngå som en del av vurderingen av posten "Fakturert, ikke utført". For detaljer se note 18.

Dersom en finansiell eiendel som er klassifisert som tilgjengelig for salg etter objektive kriterier har vært gjenstand for verdifall, foretas nedskrivning i resultatregnskapet. Reversering av verdifall av finansielle instrumenter som er klassifisert som tilgjengelig for salg, blir ikke regnskapsført over resultatregnskapet, men føres direkte mot konsernets totalresultat.

Derivater og sikringstransaksjoner

Ved første gangs innregning regnskapsføres derivater til virkelig verdi. Deretter evalueres posten igjen ved hver regnskapsavleggelse. Ved inngåelse av en derivatavtale definerer konsernet om det foreligger sikring av virkelig verdi av en regnskapspost eller sikring av en inngått forpliktelse (sikring av kontantstrømmer).

Endringer i den virkelige verdien av derivater som både er definert som sikring og som tilfredsstiller kravene til sikring av kontantstrømmer, regnskapsføres mot totalresultat. Posteringene reverseres og regnskapsføres som en inntekt eller kostnad i den perioden den sikrede forpliktelsen eller transaksjonen påvirker resultatregnskapet.

Endring i virkelig verdi av derivater som ikke kvalifiserer som sikring eller som er virkelig verdisikring, resultatføres løpende.

Finansielle forpliktelser – Lån

Lån regnskapsføres ved innregning av det beløpet som mottas, fratrukket direkte relaterte transaksjonskostnader. Lånet blir deretter regnskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 23

Fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser

En finansiell eiendel fraregnes dersom retten til å motta kontantstrømmer fra eiendelen ikke lenger er til stede. Tilsvarende fraregnes en finansiell forpliktelse hvis forpliktelsen i henhold til avtalen er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Finansinntekter og -kostnader

Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, agiogevinster, salgsgevinst knyttet til finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat og gevinst på sikringsinstrumenter innregnet i resultatet. Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rentemetode.

Finanskostnader består av rente-kostnader på lån, agiotap, endringer i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, resultatført verdifall på finansielle eiendeler og resultatført tap på sikringsinstrumenter. Alle lånekostnader innregnes ved bruk av effektiv rentemetoden.

ANDRE PRINSIPPER

Pensjoner

Veidekke har pensjonsordninger for alle sine ansatte i Skandinavia. Dette omfatter både tilskuddsordninger og ytelsesordninger.

Ved tilskuddsordninger yter foretaket et tilskudd til den ansattes pensjonsparing. Den fremtidige pensjonen er her avhengig av tilskuddets størrelse og avkastningen på pensjonsmidlene. Ved tilskuddsordninger er kostnadene for foretaket lik årets tilskudd. Foretaket har her ingen forpliktelse utover å yte et årlig tilskudd, og det er ikke oppført noen forpliktelse i balansen. Datterselskapene i Danmark og Sverige har tilskuddsbaserte pensjonsordninger.

Ved ytelsesordninger består foretakets forpliktelse i å yte en pensjon av en nærmere angitt størrelse. Veidekke har både fondsbaserte og driftsbaserte pensjonsordninger. Pensjonsordningen for ansatte i de norske selskapene gir normalt en pensjon på 60 % av sluttlønn, inklusive pensjon fra det offentlige. Det er foretaket som har risikoen for avkastningen på pensjonsmidlene. For ytelsesordninger foretas det hvert år en aktuarberegning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelser utgjør nåverdien av opptjente pensjonsrettigheter. De ansattes pensjonsrettigheter kostnadsføres etter hvert som de opptjenes, og det gjøres avsetning for forpliktelsene i balansen. I pensjonsberegningen tas det hensyn til forventet lønnsvekst, og pensjonskostnadene fordeles lineært over ansettelsestiden. Rettigheter ved avtalefestet førtdispensjon (AFP) i Norge fordeles også lineært over ansettelsestiden.

Ved ytelsesordninger balanseføres nettoen av pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler som langsiktig gjeld eller fordringer. Pensjonsmidler består av premiefond og andel av livselskapets fond (premierreserver). Pensjonskostnader består av nåverdien av årets opptjening pluss renter på forpliktelsene med fradrag for avkastningen på pensjonsmidlene. I tillegg resultatføres estimatavvik.

For ytelsesordninger oppstår det årlig avvik mellom estimert og faktisk avkastning på pensjonsmidlene og mellom estimerte og faktiske pensjonsforpliktelser, såkalt estimatavvik. Dette skyldes blant annet avvik og endringer i forutsetningene. For estimatavvik anvender Veidekke en korridor løsning. Dette innebærer at estimatavvik balanseføres. Korridoren utgjør 10 % av det høyeste av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser. Estimatavvik som overstiger korridoren, amortiseres (resultatføres) over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Planendringer resultatføres med en gang, med mindre endringen er betinget av at de ansatte blir værende i foretaket. I det siste tilfellet amortiseres endringen over gjenværende opptjeningstid.

Skatt

Inntektsskatt er skatt på selskapenes resultat. Skatt behandles regnskapsmessig som en kostnad og periodiseres på vanlig måte. Betalbar skatt og utsatt skatt som knytter seg til poster ført som andre inntekter, og kostnader i totalresultat er regnskapsført mot totalresultat. Årets skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Betalbar skatt fastsettes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt er avsetning (periodisering) for fremtidig betalbar skatt.

Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle midlertidige forskjeller mellom regnskap og skatt. Årsaken til at det oppstår midlertidige forskjeller, er at en del poster behandles forskjellig i finansregnskap og skatteregnskap. Det forekommer både skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller. Utsatt skatt beregnes av netto midlertidige forskjeller, dvs. at man utligner skatteøkende og skattereduserende forskjeller. Ved beregningen av utsatt skatt brukes nominell skattesats basert på skatteregler vedtatt på balansetidspunktet. Utsatt skattefordel relatert til fremførbart underskudd er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelig overskudd i de nærmeste tre årene til å utnytte fordelen.

Betalbar skatt og utsatt skatt som knytter seg til egenkapitaltransaksjoner, er regnskapsført direkte mot egenkapitalen. Videre er skatteposter som relaterer seg til urealiserte interngevinster, eliminert sammen med disse.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 24

Goodwill

Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet. Goodwill tilsvarer anskaffelseskostnad ved overtakelsen fratrukket virkelig verdi av det overatte selskapets identifiserte eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser. Dersom virkelig verdi av netto identifiserte eiendeler overstiger anskaffelseskostnad (negativ goodwill), resultatføres beløpet.

Andre immaterielle eiendeler

Konsernets andre immaterielle eiendeler med bestemt utnyttbar levetid vurderes til anskaffelseskostnad fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Dette gjelder blant annet rettigheter til å ta ut pukk og grus, hvor avskrivninger fastsettes på bakgrunn av uttak.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler er anlegg, bygninger, maskiner, utstyr mv. Veidekke regnskapsfører varige driftsmidler til historisk kost. Dette innebærer at driftsmidler verdsettes til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Varige driftsmidler balanseføres når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket og anskaffelseskost kan måles på en pålitelig måte. Dette gjelder både ved første gangs anskaffelse av et driftsmiddel og ved senere endringer, ombygginger, overhalinger mv. Øvrige reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende. Varige driftsmidler avskrives lineært over antatt brukstid.

Estimert antatt brukstid for inneværende periode og sammenlignbare perioder er som følger:

Biler: 4 til 5 år
Maskiner mv.: 5 til 7 år
Asfaltverk: 10 til 15 år
Bitumentanker: 15 år
Bygninger: 20 til 50 år

Avskrivningsperiode og restverdi vurderes årlig. Gevinst og tap ved avgang av driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

Nedskrivning av anleggsmidler

Ved indikasjon på verdifall beregnes gjenvinnbart beløp. Driftsmidler nedskrives til gjenvinnbart beløp hvis dette er lavere enn balanseført beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Bruksverdi er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som eiendelen forventes å generere. Dersom det foreligger indikasjon på verdifall på anleggsmidler, beregnes gjenvinnbart beløp og nødvendig nedskrivning foretas.

For immaterielle eiendeler med ubestemmelig levetid og goodwill foretas det i fjerde kvartal hvert år en test for nedskrivning, og nødvendig nedskrivning foretas. Bruksverdi beregnes pr. kontantgenererende enhet (KGE). Dersom en KGE må nedskrives, nedskrives først goodwill. Deretter nedskrives øvrige eiendeler forholdsmessig. Ved senere verdistigning på nedskrevne materielle anleggsmidler reverseres nedskrivningen, mens nedskrivning av goodwill ikke reverseres.

Ved beregning av bruksverdien for en KGE baserer man seg på fremtidig estimerte kontantstrømmer for enheten, diskontert med gjeldende avkastningskrav (risikofri rente pluss et tillegg for risiko). Ved beregningen tas det utgangspunkt i enhetens budsjetter og prognoser, inklusive utrangeringsverdi. Det tas også hensyn til vedlikeholdsutgifter og erstatningsinvesteringer, men ikke ekspansjonsinvesteringer. Beregningen er eksklusive finansieringsutgifter og skatt.

Finansielle leieavtaler

Finansielle leieavtaler (leasing) er leieavtaler hvor det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll vedrørende leieobjektet er overført til leietaker. Ved finansielle leieavtaler av driftsmidler balanseføres leieavtalen og avskrives på vanlig måte, mens leieforpliktelsen føres som gjeld til kredittinstitusjoner. Leieavtalen balanseføres til det laveste av nåverdien av leiebetalingen og virkelig verdi. Årets leiebetaling består av en rentedel som føres som rentekostnader, og en avdragsdel som føres som avdrag på gjeld.

Operasjonelle leieavtaler

Leieavtaler hvor det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll ikke er overført til leietaker, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. For operasjonelle leieavtaler kostnadsføres leiebetalingene lineært over leieperioden, og det foretas ingen balanseføring av forpliktelsene.

Valutatransaksjoner

Transaksjoner i utenlandsk valuta blir omregnet til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs, og tilhørende valutagevinst/tap resultatføres. Pengeposter er poster som skal gjøres opp i et fast nominelt beløp. Dette gjelder likvide midler, fordringer, gjeld o.l. For ikke-pengeposter legges kursen på transaksjonstidspunktet til grunn for anskaffelseskost, dvs. regnes ikke om senere. Dette gjelder varige driftsmidler, varer o.l.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 25

Klassifisering

Eiendeler og gjeld som knytter seg til varekretsløpet (prosjektene), klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Veidekke har gjeld til kredittinstitusjoner i form av en trekkramme, som benyttes både til finansiering av anleggsmidler og til driftskapital. Avtalt forfall er i 2012. Dette lånet er klassifisert som langsiktig. Annen gjeld til kredittinstitusjoner som er opptatt for å finansiere anleggsmidler (investeringer), klassifiseres som langsiktig gjeld, mens andre lån som er opptatt for å finansiere driftskapital (omløpsmidler), klassifiseres som kortsiktig gjeld. Øvrige fordringer og gjeld med forfall utover ett år klassifiseres som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Første års avdrag på langsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig gjeld.

Driftsbeholdninger

Driftsbeholdninger består av beholdninger på prosjektene og varelager i pukk- og asfaltvirksomheten. Beholdninger på prosjektene inngår i prosjektvurderingene. Varelager i pukk- og asfaltvirksomheten regnskapsføres til det laveste av tilvirkningskost og netto salgspris.

Aksjerabatter

Veidekke kjøper egne aksjer som selges videre med rabatt til de ansatte. Aksjesalgene regnskapsføres iht. IFRS 2 om aksjebasert avlønning. Rabatten kostnadsføres til virkelig verdi på tildelingstidspunktet, og det tas hensyn til bindingstiden. Dette medfører at rabatten beregnes etter en opsjonsprisingsmodell. Den virkelige verdien av rabatten belastes lønnskostnader. Det vises til note 4.

Foreslått utbytte

Foreslått utbytte føres først som gjeld når det er vedtatt på generalforsamlingen. Dette innebærer at foreslått utbytte pr. 31. desember utgjør en del av egenkapitalen.

Utviklingskostnader

Veidekke driver i liten utstrekning forskning og utvikling av produkter mv.

Betingede utfall

Veidekkes resultat fra prosjektvirksomhet påvirkes i stor grad av estimater, hvor det foreligger usikkerhet. Se omtale på side 18 under området "Estimater". Det er opplyst om betingede utfall i note 33.

Lånekostnader

Lånekostnader som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en kvalifiserende eiendel, kapitaliseres som en del av den aktuelle eien-delens anskaffelseskost. For Veidekke medfører dette kapitalisering av renter i forbindelse med egenregi-prosjekter innen Eiendom. I forbindelse med kjøp av driftsmidler der det tar lang tid før et driftsmiddel kan benyttes til forventet formål, vil også renter bli aktivert. Dette gjelder for eksempel anskaffelse av et asfaltverk. Øvrige lånekostnader resultatføres løpende.

Egne aksjer

Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusive direkte henførbare kostnader mot egenkapitalen. Egne aksjer presenteres som en reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

Likvide midler

Likvide midler består av kontanter og bankinnskudd, herunder innskudd på særskilte vilkår, samt kortsiktige likvide investeringer med maksimum løpetid på tre måneder, og som omgående kan konverteres til kontanter.

Resultat pr. aksje

Resultat pr. aksje beregnes ved å dele periodens resultat som henføres til eierne av morselskapet, med et veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer i perioden.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstilling er utarbeidet i tråd med indirekte metode.

I eiendomsdivisjonene foretas det løpende investeringer i nye utviklingsprosjekter, herunder tomter. Dette anses å være en del av den operasjonelle aktiviteten og er presentert under operasjonelle aktiviteter i kontantstrømoppstillingen. Som en del av den operasjonelle aktiviteten for utvikling av eiendomsprosjekter, benyttes også tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter. Dette anses for å være operasjonelle aktiviteter, og omfatter både kjøp og salg av tilknyttede og felleskontrollerte selskaper. For de øvrige delene av konsernet klassifiseres kjøp og salg av selskaper som en investeringsaktivitet.

Det er i 2009 foretatt en fornyet vurdering av hva som skal inngå i linjen "Resultatposter uten kontanteffekt". I denne linjen inngår blant annet investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskap. Resultat fra denne typen investeringer er tidligere blitt justert for mottatt utbytte. Det er vurdert mer riktig ikke å justere for mottatt utbytte, men kun vise resultat fra tilknyttede og felleskontrollerte selskap i denne linjen. Sammenlignbare tall for tidligere år er omarbeidet.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 26

Følgende standarder vil bli implementert fra det tidspunkt EU stiller krav om at de skal følges:

IFRS 2 (endring) – Aksjebasert betaling – Innskudd av virksomhet ved etablering av felleskontrollert enhet og virksomhetsammenslutting under samme kontroll er utenfor virkeområdet til IFRS 2.
IFRS 2 (endring) – Aksjebasert betaling – Endringene i IFRS 2 medfører mer veiledning knyttet til aksjebasert betaling gjort opp i kontanter.
IFRS 3 (revidert) – Virksomhetsammenslutninger – Regnskapsføring av blant annet trinnvise oppkjøp, minoritetsinteresser, betingede vederlag og oppkjøpsutgifter.
IFRS 5 (endring) – Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet. Regnskapsføring ved planlagt salg av kontrollerende eierandel i datterselskap.
IFRS 8 – Driftssegmenter. Det presiseres at det bare er segmenteiendeler og gjeld som rapporteres særlig for interne beslutningsformål som det må opplyses om i segmentinformasjonen.
IFRS 9 – Financial instruments – Innregning og måling for finansielle instrumenter.
IFRIC 9 – Revurdering av innebygde derivater – Vedrørende innebygde derivater i virksomhetssammenslutninger.
IFRIC 14–19 – Begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjons-eiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem.
IFRIC 15 – Avtaler om bygging av fast eiendom.
IFRIC 16 – Sikring av valutaeksponering knyttet til nettoinvestering i utenlandske enheter.
IFRIC 17 – Regnskapsføring av utdeling til eiere, som gjøres opp i andre eiendeler enn kontanter.
IFRIC 18 – Regnskapsføring av eiendeler som overføres fra kunder til leverandører av elektrisitet, gass, vann og telekommunikasjoner.
IFRIC 19 – Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments. Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når et selskap gjør opp hele eller deler av finansielle forpliktelser ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen skjer som følge av reforhandling av låneavtalen.
IAS 1 – Presentasjon av finansregnskap. Dersom långiver til enhver tid har rett til å konvertere et konvertibelt lån til egenkapital, påvirker det ikke klassifiseringen av lånet.
IAS 7 – Kontantstrømoppstillingen. Det er tatt inn en presisering om at bare utgifter som balanse føres, skal inngå i kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.
IAS 17 – Leieavaler. Den særlige omtalen av kriterier for klassifisering som finansiell leieavtale for tomter tas ut.
IAS 18 – Driftsinntekter. Det tas inn mer veiledning til vurdering av om et selskap er agent eller selger på egen regning og risiko som prinsipal.
IAS 24 (revidert) – Opplysninger om nærstående parter. I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter.
IAS 27 (endring) – Konsernregnskap og separat finansregnskap – Veiledning knyttet til regnskapsføring av endret eierandel i datterselskap.
IAS 32 (endring) – Finansielle instrumenter presentasjon – Tegningsretter i valuta.
IAS 36 (endring) – Verdifall på eiendeler. Presiseres at driftssegment er det høyeste nivå en kan allokere goodwill til i en virksomhetssammenslutting.
IAS 38 (endring) – Immaterielle eiendeler. Det tas inn en presisering om at dersom en immateriell eiendel kun er identifiserbar sammen med en annen immateriell eiendel, kan de to presenteres som én eiendel forutsatt at brukstiden er tilnærmelsesvis lik.
IAS 39 – Finansielle instrumenter – innregning og måling. Vedrørende forskuddsbetalingsopsjons knytning til vertskontrakten, terminkontrakter i forbindelse med virksomhetssammenslutninger og der kontantstrømsikringer vil lede til balanseføring av et finansielt instrument.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 27

Følgende standarder vil få vesentlig effekt for Veidekkes konsernregnskap:

IFRIC 15 – Avtaler om bygging av fast eiendom

IASB har utgitt en fortolkning for salg av leiligheter i egenregi. EU har vedtatt at reglene skal tas i bruk fra 1. januar 2010. Fortolkningen avklarer hva som faller inn under reglene om anleggskontrakter (IAS 11), og hva som skal behandles som ordinært varesalg (IAS 18). Fortolkningen klargjør på hvilket tidspunkt omsetning og fortjeneste kan innregnes i regnskapet.

Etter dagens regnskapspraksis blant børsnoterte svenske og norske entreprenørselskap blir omsetning og fortjeneste inntektsført løpende i tråd med salgsgrad og ferdiggrad, iht. IAS 11. For Veidekke medfører implementering av IFRIC 15 at inntekt og fortjeneste først skal innregnes når en leilighet er overlevert til kjøper, fordi salg av leilighet regnskapsmessig er å anse som salg av en vare, siden kjøperen av leiligheten ikke gis mulighet til å påvirke utformingen av leiligheten.

Det forventes at den regnskapsmessige effekten i form av redusert egenkapital pr. 1. januar 2010 vil bli i størrelsesorden 40 MNOK. Beløpet er forholdsvis lavt fordi det har vært et begrenset antall oppstart av nye prosjekter i 2009.

IFRS 3 - Virksomhetssammenslutninger

Den reviderte IFRS 3 vil få påvirkning på hvordan oppkjøp foretatt etter 31. desember 2009 behandles i regnskapet. I forhold til gjeldende IFRS 3 medfører den reviderte standarden enkelte endringer og presiseringer som gjelder anvendelsen av oppkjøpsmetoden. Konkrete forhold som berøres, er blant annet goodwill ved trinnvise oppkjøp, minoritetsinteresser, betingede vederlag og oppkjøpsutgifter.

IAS 27 – Konsernregnskap og separat finansregnskap

Den reviderte IAS 27 gir mer veiledning til regnskapsføring av endret eierandel i datterselskap. Innføringen av den reviderte standarden innebærer at når konsernet mister kontroll med et datterforetak, skal den eventuelle gjenværende eierandel i det tidligere datterforetaket måles til virkelig verdi og gevinsten eller tapet innregnes i resultatregnskapet.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 28

Noter Veidekke konsern

Note 1. Segmentinformasjon

Segmentinformasjonen presentereres for driftssegmenter slik de blir rapportert til konsernledergruppen (KL) og konsernsjef (CEO), som er konsernets øverste operative styrings- og beslutningsorgan. Segmentinformasjonen omfatter også de geografiske områdene slik de blir rapportert til konsernsjef og konsernledelsen. For beskrivelse av driftssegmentene vises det til årsberetningen, sidene 2–5.

A. Driftssegmenter

	Entrepreneur			Eiendom
Resultatregnskap	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Driftsinntekter	12 094,9	15 534,3	15 390,5	711,2	1 401,8	2 319,7
Driftskostnader	-11 427,3	-14 809,1	-14 835,5	-726,7	-1 272,4	-2 002,4
Nedskrivning goodwill	-	-	-	-	-	-
Avskrivninger	-150,5	-121,6	-98,4	-6,2	-7,0	-8,2
Driftsresultat	517,1	603,6	456,6	-21,7	122,4	309,1
Resultat fra investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	2,7	-2,9	-2,9	2,9	77,1	303,9
Netto finansposter	85,9	173,1	96,9	-55,1	-180,1	-79,0
Resultat før skattekostnad	605,7	773,8	550,6	-73,9	19,4	534,0
Balanse pr. 31. desember
Anleggsmidler	1 162,1	1 106,6	959,9	705,5	781,7	539,4
Omløpsmidler	2 122,0	2 134,1	2 534,0	1 861,2	2 469,3	2 524,0
Likvide midler	2 600,9	2 828,2	2 130,2	17,9	108,7	173,3
Sum eiendeler	5 885,0	6 068,9	5 624,1	2 584,6	3 359,7	3 236,7
Egenkapital	1 037,7	1 470,1	997,4	669,5	869,6	1 301,0
Langsiktig gjeld	521,2	332,4	435,2	1 180,6	1 629,2	954,3
Kortsiktig gjeld	4 326,1	4 266,4	4 191,5	734,5	860,9	981,4
Sum egenkapital og gjeld	5 885,0	6 068,9	5 624,1	2 584,6	3 359,7	3 236,7
Årets brutto investeringer	187,3	248,8	225,5	32,5	122,2	81,7
Investert kapital *)				2 218,6	2 634,7	2 346,1
Investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	11,5	10,5	11,7	449,0	488,4	244,4

*) Investert kapital opplyses om kun for segmentene Eiendom og Industri fordi det er disse to segmentene som er kapitalkrevende.

	Entrepreneur			Eiendom
Øvrig informasjon pr. 31. desember	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Antall ansatte	4 610	4 825	5 101	97	113	120
Resultatposter uten kontantstrømseffekt (utover av- og nedskrivninger) *)	-42,0	329,6	66,3	-12,4	3,8	-1,9
Ordrereserve	12 323	10 356	13 133	-	-	-
Herav til utførelse innen 12 måneder	8 731	8 064	10 380	-	-	-

*) Årets endringer uten kontantstrømseffekt vedr. reklamasjonsavsetninger, verdifall finansielle eiendeler, pensjonsforpliktelser samt resultat i tilknyttede og felleskontrollerte selskap. Positivt tall = positiv justering av kontantstrøm.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 29

	Industri			Annet			Konsernelimineringer			Konsern
	2009	2008	2007	2009	2008	2007	2009	2008	2007	2009	2008	2007
	2 968,0	3 292,6	2 906,9	288,9	219,9	87,6	-505,0	-1 053,3	-1 368,8	15 558,0	19 395,3	19 335,9
	-2 777,3	-3 030,0	-2 637,6	-301,2	-255,1	-123,3	505,0	1 049,3	1 368,8	-14 727,5	-18 317,3	-18 230,0
	-	-4,2	-	-	-	-	-	-	-	-	-4,2	-
	-162,4	-148,4	-118,7	-16,5	-14,8	-8,3	-	-	-	-335,6	-291,8	-233,6
	28,3	110,0	150,6	-28,8	-50,0	-44,0	-	-4,0	-	494,9	782,0	872,3
	10,5	41,7	19,8	9,9	7,4	5,0	-	-	-	26,0	123,3	325,8
	-31,7	-83,6	-40,3	6,1	0,9	5,3	-3,0	-	-	2,2	-89,7	-17,1
	7,1	68,1	130,1	-12,8	-41,7	-33,7	-3,0	-4,0	-	523,1	815,6	1 181,0
	1 162,3	1 150,5	957,0	1 456,1	1 548,6	1 373,5	-1 179,1	-1 215,9	-1 024,4	3 306,9	3 371,5	2 805,4
	543,1	665,1	612,1	597,8	1 017,9	1 072,8	-795,7	-1 046,3	-1 121,4	4 328,4	5 240,1	5 621,5
	-	-	-	12,6	-	21,9	-2 487,3	-2 582,9	-2 053,0	144,1	354,0	272,4
	1 705,4	1 815,6	1 569,1	2 066,5	2 566,5	2 468,2	-4 462,1	-4 845,1	-4 198,8	7 779,4	8 965,6	8 699,3
	301,3	253,3	221,9	1 138,4	642,7	798,6	-1 093,2	-1 121,8	-1 033,0	2 053,7	2 113,9	2 285,9
	888,2	1 087,2	901,8	777,2	972,6	808,4	-2 591,2	-2 681,8	-2 056,3	776,0	1 339,6	1 043,4
	515,9	475,1	445,4	150,9	951,2	861,2	-777,7	-1 041,5	-1 109,5	4 949,7	5 512,1	5 370,0
	1 705,4	1 815,6	1 569,1	2 066,5	2 566,5	2 468,2	-4 462,1	-4 845,1	-4 198,8	7 779,4	8 965,6	8 699,3
	240,4	351,6	245,1	10,4	51,8	13,5	-2,9	-	-	467,7	774,4	565,8
	1 098,7	1 259,8	1 047,2							2 360,4	2 998,7	2 907,0
	149,3	142,3	120,2	34,3	31,4	51,4	-	-	-	644,1	672,6	427,7
	Industri			Annet			Konsernelimineringer			Konsern
---	---	---	---	---	---	---	---	---	---	---	---	---
	2009	2008	2007	2009	2008	2007	2009	2008	2007	2009	2008	2007
	1 111	1 268	1 212	536	780	880	-	-	-	6 354	6 986	7 313
	-25,9	-13,9	-13,9	-6,8	-7,7	-16,0	-	-	-	-87,1	311,8	34,5
	-	-	-	11	208	130	-	-	-	12 334	10 564	13 263
	-	-	-	11	173	130	-	-	-	8 742	8 237	10 510

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 30

Entreprenørvirksomheten

Resultatregnskap	Entrepreneur Norge			Entrepreneur Sverige
	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Driftsinntekter	8 121,4	10 660,2	9 854,7	2 355,0	2 801,1	2 756,2
Driftskostnader	-7 549,6	-10 005,5	-9 201,0	-2 299,4	-2 737,3	-2 754,6
Nedskrivning goodwill	-	-	-	-	-	-
Avskrivninger	-118,5	-94,8	-79,4	-22,3	-17,1	-9,7
Driftsresultat	453,3	559,9	574,3	33,3	46,7	-8,1
Resultat fra investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	1,3	-3,6	-3,5	-	-	-
Netto finansposter	69,1	151,6	72,2	3,1	6,0	3,8
Resultat før skattekostnad	523,7	707,9	643,0	36,4	52,7	-4,3
Balance pr. 31. desember
Anleggsmidler	749,2	689,5	625,4	224,8	190,0	150,4
Omløpsmidler	1 289,6	1 539,9	1 866,4	341,4	350,2	298,1
Likvide midler	2 413,0	2 627,9	2 123,9	-	30,3	-84,9
Sum eiendeler	4 451,8	4 857,3	4 615,7	566,2	570,5	363,6
Egenkapital	740,8	1 185,3	949,2	36,9	32,5	-94,5
Langsiktig gjeld	405,0	335,6	427,9	107,0	-3,2	7,3
Kortsiktig gjeld	3 306,0	3 336,4	3 238,6	422,3	541,2	450,8
Sum egenkapital og gjeld	4 451,8	4 857,3	4 615,7	566,2	570,5	363,6
Årets brutto investeringer	130,3	156,8	155,2	49,8	77,8	58,5
Investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	7,7	6,8	8,9	-	-	-
Øvrig informasjon pr. 31. desember
Antall ansatte	3 207	3 270	3 296	917	999	1 102
Ordrereserve	8 581	6 579	9 030	2 764	2 479	2 222
Herav til utførelse innen 12 måneder	6 126	5 288	7 047	1 760	1 624	1 824

Eiendomsvirksomheten

Resultatregnskap	Eiendom Norge			Eiendom Sverige
	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Driftsinntekter	349,1	631,7	1 389,1	359,3	719,7	767,8
Driftskostnader	-349,0	-570,2	-1 202,5	-342,2	-629,2	-638,5
Nedskrivning goodwill	-	-	-	-	-	-
Avskrivninger	-6,1	-6,5	-4,4	-0,1	-0,5	-3,8
Driftsresultat	-6,0	55,0	182,2	17,0	90,0	125,5
Resultat fra investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	3,7	61,6	298,5	6,1	15,5	5,5
Netto finansposter	-45,6	-166,5	-49,3	-1,9	-3,7	-18,0
Resultat før skattekostnad	-47,9	-49,9	431,4	21,2	101,8	113,0
Balance pr. 31. desember
Anleggsmidler	551,1	659,8	417,8	138,5	112,4	119,6
Omløpsmidler	1 124,2	1 595,3	1 713,9	481,3	570,2	532,5
Likvide midler	-	-	-	-	108,7	173,3
Sum eiendeler	1 675,3	2 255,1	2 131,7	619,8	791,3	825,4
Egenkapital	364,2	395,5	822,3	283,0	415,0	422,2
Langsiktig gjeld	1 114,2	1 546,7	887,0	66,4	82,5	66,4
Kortsiktig gjeld	196,9	312,9	422,4	270,4	293,8	336,8
Sum egenkapital og gjeld	1 675,3	2 255,1	2 131,7	619,8	791,3	825,4
Årets brutto investeringer	32,5	122,2	54,9	-	-	26,8
Investert kapital	1 462,7	1 929,1	1 843,9	497,9	415,0	259,0
Investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	356,0	419,1	195,5	93,0	66,8	46,9
	6 126	5 288	7 047	1 760	1 624	1 824
Øvrig informasjon pr. 31. desember
Antall ansatte	44	47	53	51	64	58

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 31

	Entreprenør Danmark			Entreprenør
	2009	2008	2007	2009	2008	2007
	1 618,5	2 073,0	2 779,6	12 094,9	15 534,3	15 390,5
	-1 578,3	-2 066,3	-2 879,9	-11 427,3	-14 809,1	-14 835,5
	-	-	-	-	-	-
	-9,7	-9,7	-9,3	-150,5	-121,6	-98,4
	30,5	-3,0	-109,6	517,1	603,6	456,6
	1,4	0,7	0,6	2,7	-2,9	-2,9
	13,7	15,5	20,9	85,9	173,1	96,9
	45,6	13,2	-88,1	605,7	773,8	550,6

	188,1	227,1	184,1	1 162,1	1 106,6	959,9
	491,0	244,0	369,5	2 122,0	2 134,1	2 534,0
	187,9	170,0	91,2	2 600,9	2 828,2	2 130,2
	867,0	641,1	644,8	5 885,0	6 068,9	5 624,1
	260,0	252,3	142,7	1 037,7	1 470,1	997,4
	9,2	-	-	521,2	332,4	435,2
	597,8	388,8	502,1	4 326,1	4 266,4	4 191,5
	867,0	641,1	644,8	5 885,0	6 068,9	5 624,1
	7,2	14,2	11,8	187,3	248,8	225,5
	3,8	3,7	2,8	11,5	10,5	11,7

	486	556	703	4 610	4 825	5 101
	978	1 298	1 881	12 323	10 356	13 133
	845	1 152	1 509	8 731	8 064	10 380
	Eiendom Danmark			Eiendom
---	---	---	---	---	---	---
	2009	2008	2007	2009	2008	2007
	2,8	50,4	162,8	711,2	1 401,8	2 319,7
	-35,5	-73,0	-161,4	-726,7	-1 272,4	-2 002,4
	-	-	-	-	-	-
	-	-	-	-6,2	-7,0	-8,2
	-32,7	-22,6	1,4	-21,7	122,4	309,1
	-6,9	-	-0,1	2,9	77,1	303,9
	-7,6	-9,9	-11,7	-55,1	-180,1	-79,0
	-47,2	-32,5	-10,4	-73,9	19,4	534,0

	15,9	9,5	2,0	705,5	781,7	539,4
	255,7	303,8	277,6	1 861,2	2 469,3	2 524,0
	17,9	-	-	17,9	108,7	173,3
	289,5	313,3	279,6	2 584,6	3 359,7	3 236,7
	22,3	59,1	56,5	669,5	869,6	1 301,0
	-	-	0,9	1 180,6	1 629,2	954,3
	267,2	254,2	222,2	734,5	860,9	981,4
	289,5	313,3	279,6	2 584,6	3 359,7	3 236,7
	-	-	-	32,5	122,2	81,7
	258,0	290,6	243,2	2 218,6	2 634,7	2 346,1
	-	2,5	2,0	449,0	488,4	244,4
		845	1 152	1 509	8 731	8 064
	2	2	9	97	113	120

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 32

B. GEOGRAFISKE OMRÅDER

Resultatregnskap	Norge			Sverige
	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Driftsinntekter	11 073,2	13 897,0	13 368,9	2 575,3	3 177,3	3 165,2
Driftsresultat	475,6	724,9	907,1	50,3	136,7	117,4
Resultat før skattekostnad	482,9	726,1	1 204,5	57,6	154,5	108,7
Balance
Sum anleggsmidler	2 462,6	2 499,8	2 000,2	363,3	302,4	270,0
Investert kapital	1 531,5	2 217,9	2 529,0	482,5	447,4	165,1
Antall ansatte	4 402	4 623	4 607	968	1 063	1 160
Ordrereserve	8 581	6 579	9 030	2 764	2 479	2 222
Herav til utførelse innen 12 måneder	6 126	5 288	7 047	1 760	1 624	1 824

Segmentrapportering

Kriterier for inndeling i segmenter

Inndelingen i driftssegmenter er gjort ut fra leveransetype, marked, risikobilde og inntjening. Segmentene rapporteres slik de blir fremlagt for den øverste operative ledelsen.

Presentasjon av segmentene

I Veidekke utgjør resultateffekten av prosjektenes kontantstrøm en betydelig andel av netto finansposter. I tillegg er resultat fra tilknyttet og felleskontrollert virksomhet en viktig del av driftssegmentene. Av denne grunn gir resultat før skattekostnad et riktigere bilde av driftssegmentenes inntjening enn driftsresultatet, og derfor er finansposter og resultat før skattekostnad presentert i tillegg til driftsresultatet. Videre vises fullstendige balanser for driftssegmentene.

Ikke fordelte poster

Enkelte konsernkostnader er ikke fordelt på driftssegmentene. Det samme gjelder enkelte finansposter. Ikke fordelte poster er vist under «Annet».

Transaksjoner mellom driftssegmenter

Det er relativt lite salg mellom de ulike segmentene, men en del oppdrag utføres i samarbeid mellom enhetene. Intern salg og samarbeid foregår på forretningsmessige vilkår. Omsetning mellom de ulike driftssegmentene fremgår av tabellen nedenfor.

	Norge			Sverige
Resultatregnskap	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Entreprenør Norge/Eiendom Norge	310,5	601,6	640,3
Industri/Entreprenør Norge	54,8	85,9	141,5
Entreprenør Sverige/Eiendom Sverige				139,0	343,5	358,8
Hoffmann/Hoffmann Eiendom
Sum	365,3	687,5	781,8	139,0	343,5	358,8

Geografisk område

Konsernets aktivitet er fordelt pr. land ut fra tilhørigheten til de ressursene som benyttes for gjennomføring av de respektive aktivitetene. I hovedsak samsvarer dette med kundenes geografiske lokalisering.

Store kunder

Største enkeltkunde er Statens vegvesen, som står for 9 % av konsernets totale inntekter. Veidekke oppfatter ikke den norske stat som en foretaksgruppe.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 33

	Danmark			Annet			Konsern
	2009	2008	2007	2009	2008	2007	2009	2008	2007
	1 620,6	2 101,1	2 845,8	288,9	219,9	-44,0	15 558,0	19 395,3	19 335,9
	-2,2	-25,6	-108,2	-28,8	-54,0	-44,0	494,9	782,0	872,3
	-1,6	-19,3	-98,5	-15,8	-45,7	-33,7	523,1	815,6	1 181,0

	204,0	236,6	186,1	277,0	332,7	349,1	3 306,9	3 371,5	2 805,4
	282,3	311,4	199,2	64,1	22,0	13,7	2 360,4	2 998,7	2 907,0

	488	558	710	496	742	836	6 354	6 986	7 313
	978	1 298	1 881	11	208	130	12 334	10 564	13 263
	845	1 152	1 509	11	173	130	8 742	8 237	10 510
	Danmark			Sum
---	---	---	---	---	---	---
	2009	2008	2007	2009	2008	2007
				-310,5	-601,6	-640,3
				-54,8	-85,9	-141,5
				-139,0	-343,5	-358,8
	0,7	22,3	96,6	-0,7	-22,3	-96,6
	0,7	22,3	96,6	-505,0	-1 053,3	-1 237,2

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 34

Note 2. Driftsinntekter

	2009	2008	2007
Ordinære driftsinntekter	15 452,0	19 320,5	19 267,2
Andre driftsinntekter	106,0	74,8	68,7
Driftsinntekter	15 558,0	19 395,3	19 335,9

Spesifikasjon av andre driftsinntekter

	2009	2008	2007
Gevinst salg av driftsmidler *)	10,7	30,2	32,1
Leieinntekter	44,2	17,8	13,4
Andre inntekter	51,1	26,8	23,2
Andre driftsinntekter	106,0	74,8	68,7

*) Kun gevinstene inngår i andre driftsinntekter, eventuelle tap inngår i andre driftskostnader.

Note 3. Lønnskostnader

	2009	2008	2007
Lønn	2 982,6	3 143,7	3 012,1
Pensjonskostnader	266,7	214,8	188,8
Trygdeavgift	411,6	475,1	427,6
Andre lønnskostnader (sosiale kostnader etc.)	165,9	305,3	212,3
Sum	3 826,8	4 138,9	3 840,8
Gjennomsnittlig antall ansatte	2009	2008	2007
---	---	---	---
Skandinavia	5 925	6 431	6 451
Afrika	690	1 006	608
Totalt	6 615	7 437	7 059
Ansatte pr. 31. desember	2009	2008	2007
---	---	---	---
Skandinavia	5 858	6 244	6 475
Afrika	496	742	838
Totalt	6 354	6 986	7 313

Note 4. Aksjer til ansatte

Veidekke foretar årlig salg av aksjer med rabatt på gjeldende børskurs i tegningsperioden til de ansatte. Aksjene selges med to og tre års bindingstid. Aksjesalgene regnskapsføres iht. IFRS 2 om aksjebasert avlønning. Kostnadsført rabatt beregnes som differansen mellom børs- og kjøpskurs på kjøpstidspunktet, hensyntatt effekten av avtalt bindingstid på aksjene. Effekten av avtalt bindingstid beregnes som verdien av en salgsopsjon i bindingstiden, hvor salgskurs tilsvarer kjøpskurs på aksjen beregnet etter Black-Scholes-modellen. Forutsetningene relatert til volatilitet er beregnet ut fra reelle svingninger i Veidekkes aksjekurs.

	2009	2008	2007
Salg av aksjer til ansatte (antall aksjer)	3 157 731	4 074 762	3 219 357
Kostnadsført rabatt	4,1	0,9	0,0
Rabatt ført som reduksjon i egenkapitalen	21,0	28,5	27,6

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 35

Lån til sentrale ledere vedrørende kjøp av Veidekke aksjer
Rentekostnad relatert til aksjelån
Antall ledere med lån

Lån vedrørende aksjeordning for alle ansatte
Antall ansatte med lån

2009	2008	2007
247,1	262,1	255,4
7,5	14,2	10,2
547	551	502
55,2	34,1	48,0
1 702	2 049	1 806

Lånene til sentrale ledere er for tiden rentefrie og avdras med 5 % i året. Lånene er oppsigelige etter 10 år. Lånene er sikret med pant i aksjene. Av totale lån på 247,1 MNOK er 1,6 MNOK avdragsfrie, og 4,3 MNOK har først forfall 31. desember 2011.

Lånene til ansatte som er med i aksjeordningen for alle ansatte, er også rentefrie og sikret med pant i aksjene. Løpetiden er opptil ett år. Rentekostnaden relatert til de langsiktige rentefrie lånene er klassifisert som lønnskostnad. Det vises til note 5.

I tillegg til opplysningene ovenfor har 771 ansatte i Veidekke Sverige i 2009 blitt tildelt 50 aksjer hver i forbindelse med fastsatt bonusprogram. Dette omfatter totalt 38 550 aksjer.

Note 5. Finansinntekter/finanskostnader

	2009	2008	2007
Renteinntekter	4,8	35,8	27,9
Renteinntekter ikke-finansielle institusjoner	20,2	34,9	24,5
Agioinntekter	38,0	20,4	6,5
Finansielle instrumenter som ikke tilfredsstiller krav til sikring		2,1	5,5
Salg av aksjer/aksjeutbytte – Aksjer tilgjengelig for salg	1,5	2,2	1,4
Andre finansinntekter	1,3	16,9	14,6
Finansinntekter	65,8	112,2	80,4
Rentekostnader	-7,1	-54,1	-77,2
Agiokostnader	-25,0	-15,4	-9,6
Nedskrivning aksjer tilgjengelig for salg – for detaljer, se note 14	-13,0	-93,1	0,0
Salg av aksjer – Aksjer tilgjengelig for salg	-2,2	-11,1	0,0
Rentekostnader ikke-finansielle institusjoner	-3,9	-4,6	-1,8
Andre finanskostnader	-12,5	-23,4	-8,9
Finanskostnader	-63,6	-201,9	-97,5
Finansinntekter/finanskostnader	2,2	-89,7	-17,1

Renteinntekt basert på effektiv rentemetode for lån til ansatte samt resultatføring av ytelser til ansatte ved rentefrie lån har tidligere blitt nettopresentert i resultatregnskapet. For 2009 er dette endret, og ytelser presenteres som lønnskostnad og som reduserte rentekostnader. For 2009 er 7,5 MNOK klassifisert som lønnskostnad. Tilsvarende tall for 2008 og 2007 er henholdsvis 14,2 MNOK og 10,2 MNOK.

Aktiverte rentekostnader	2009
Aktiverte rentekostnader 2009 egenregi	7,8
Aktiverte renter egen regi pr. 31. desember 2009	7,8
Aktiverte rentekostnader 2009 driftsmidler	2,0
Aktiverte renter driftsmidler pr. 31. desember 2009	2,0

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 36

Note 6. Prosjekter under utførelse

	2009	2008	2007
Omsetningsfordeling
Prosjektomsetning	14 715	18 669	18 594
Salg av varer/tjenester (råvarer/gjenvinning)	844	726	742
Sum	15 558	19 395	19 336
Resultatført på prosjekter under utførelse *)
Akkumulerte inntekter	12 382	11 540	16 850
Akkumulert bidrag	721	859	1 661
Tapsprosjekter under utførelse – gjenværende omsetning **)	541,4	715,3	541,0
Innestående hos kunder	248,4	239,6	234,8
Opptjente ikke fakturerte inntekter	437,8	962,7	1470,3
Forskudd fra kunder	-602,9	-493,4	-428,5

) Prosjekter i produksjon, som ikke er overlevert kunde.
*) Forventet tap på disse prosjektene er resultatført.

Vedlikeholdskontrakter

Veidekke har 18 vedlikeholdskontrakter på riks- og fylkesveier for Statens vegvesen. Disse kontraktene har en varighet på fra fem til syv år. På grunn av manglende lønnsomhet er det funnet behov for å gjøre avsetninger for forventet tap i den resterende kontraktsperioden. Dette gjelder eldre kontrakter og må sees i sammenheng både med at dette er et nytt satsingsområde for Veidekke og at disse kontraktene ble inngått på et tidspunkt da dette markedet ble konkurranseutsatt i Norge for første gang. Avsetning til tap er klassifisert som leverandørgjeld.

	2009	2008
Gjenværende omsetning på tapskontrakter *)	327,7	398,2
Antall kontrakter som gir tap	12	11
Gjennomsnittlig antall år igjen på tapskontraktene	1,9 år	2,9 år
Total omsetning på vedlikeholdskontrakter	379,7	369,4
Antall kontrakter /*	19	17
Avsetning til tap på vedlikeholdskontrakter	64,3	41,0

) Gjenværende omsetning på tapskontrakter i denne tabellen inngår også i tabellen over for hele konsernet.
) 15 kontrakter rapporteres under segment Industri. Det ligger i tillegg 4 kontrakter i segment Entreprenør Norge.
**) For én av disse kontraktene er det ikke Statens vegvesen som er oppdragsgiver.

Note 7. Resultat pr. aksje

	2009	2008	2007
Resultat pr. aksje (kr)	3,0	4,5	7,1
Årsresultat	411,6	615,5	1 001,1
Majoritens andel av årsresultatet	402,4	611,3	989,7
Gjennomsnittlig antall aksjer (mill.) *)	133,7	135,2	140,0
Antall aksjer pr. 1. januar (mill.) *)	133,7	139,0	140,9
Antall aksjer pr. 31. desember (mill.) *)	133,7	133,7	139,0

*) Egne aksjer er fratrukket i tabellen.

Veidekke har ikke finansielle instrumenter som gir utvanningseffekt.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 37

Note 8. Goodwill

	2009	2008	2007
Pr. 1. januar
Anskaffelseskost	925,2	868,6	875,8
Akkumulerte avskrivninger	-368,6	-364,4	-365,4
Balanseført verdi 1. januar	556,6	504,2	510,4
Regnskapsåret
Bokført verdi 1. januar	556,6	504,2	510,4
Omregningsdifferanser	-27,1	26,1	-10,6
Tilgang	7,7	35,4	7,7
Avgang	-14,3
Andre endringer		-4,8	-3,4
Årets nedskrivninger	-	-4,2	-
Balanseført verdi 31. desember	523,0	556,6	504,2
Pr. 31. desember
Anskaffelseskost	891,6	925,2	868,6
Akkumulerte avskrivninger	-368,6	-368,6	-364,4
Balanseført verdi 31. desember	523,0	556,6	504,2

Konsernets største goodwillposter, samt goodwill pr. forretningsområde

	Bokført verdi pr. 31.12.2009
Pr. virksomhetskjøp etter størrelse
Hoffmann A/S	75,8
Br. Reme AS	70,7
Veidekke Entreprenad AB Region Väst	70,5
Litra Grus AS	45,1
Block Berge Bygg AS	36,9
Sum goodwillposter > 25 MNOK	299,0
Goodwillposter < 25 MNOK (40 virksomheter)	224,0
Sum goodwill	523,0
Pr. forretningsområde
Industri	166,4
Entreprenør Norge	165,6
Entreprenør Sverige	95,7
Entreprenør Danmark	84,5
Eiendom Sverige	10,8
Sum goodwill	523,0

Konsernet har balanseført goodwill som følge av 45 virksomhetskjøp. Hver goodwillpost er knyttet til en kontantstrømgenererende enhet. Når overtatt virksomhet er opprettholdt som selvstendig virksomhet, er det denne som er kontantstrømgenererende enhet. Når overtatt virksomhet er integrert med et bestående Veidekkeselskap, er det den sammenslåtte enheten som er kontantstrømgenererende enhet.

Goodwill avskrives ikke, men testes for verdifall i fjerde kvartal hvert år. Ved særlig indikasjon på mulig verdifall gjøres verditesten på kvartalsbasis. Verditesten gjennomføres ved at beregnet gjenvinnbart beløp sammenholdes med bokført investert kapital for den aktuelle enheten. Når gjenvinnbart beløp overstiger investert kapital, opprettholdes balanseført goodwill. Når gjenvinnbart beløp er lavere enn investert kapital, gjennomføres nedskrivning til beregnet gjenvinnbart beløp. Investert kapital er enhetenes totalkapital med fradrag for rentefri kortsiktig gjeld og rentefri langsiktig gjeld.

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 38

Gjenvinnbart beløp er beregnet nåverdi av fremtidige kontantstrømmer for den aktuelle enheten og baseres på ledelsens vedtatte budsjett- og strategitall for de kommende tre år. For øvrig benyttes følgende forutsetninger for beregningen:

Omsetningsnivå og driftresultatmargin kommende tre år

Iht. ledelsens vedtatte budsjett og strategi for de kommende tre år. Basert på faktiske tall og de endringer som forventes pr. tidspunktet for verdivurderingen.

Forutsetninger lagt til grunn siste år

De forutsettingene som ble lagt til grunn for beregningene foretatt ved utgangen av 2008, ble i stor grad oppnådd med god margin med unntak av resultatforventninger til Veidekke Sverige Region Väst (se egne kommentarer).

Omsetningsnivå og resultatmargin i etterfølgende periode

Det er lagt til grunn en årlig vekst i netto kontantstrøm som tilsvarer forventet generell vekst i økonomien (nominell 2,5 % p.a.). I de fleste beregningene legges det til grunn en 15 års tidshorisont, hvor dagens egenkapital inkludert goodwill justert for 2,5 % vekst er lagt til grunn som sluttverdi. Våre investeringsbeslutninger er av langsiktig karakter og er bakgrunnen for valget av tidshorisont.

Investeringsbehov/reinvesteringer

Iht. ledelsens vedtatte budsjett og strategi for de kommende tre år. Normalt tilsvarer reinvesteringene forventede avskrivninger for enhetenes driftsmidler.

Diskonteringssats

Nominell diskonteringsrente før skatt, basert på konsernets vurderte kapitalkostnad beregnet som veid gjennomsnitt av kostnad for konsernets egenkapital og gjeld. For verditestene i 2009 ble det benyttet diskonteringssatser i intervallet 12–13 %. Diskonteringssatsen er på samme nivå som for 2008. Det er benyttet en noe lavere risikopremie, men det langsiktige rentenivået er økt noe.

Goodwill, Region Väst

Veidekke Sverige Region Väst leverte et underskudd på 20 MNOK i 2009. De svake resultatene må sees i sammenheng med at finanskrisen har hatt stor effekt for industrien i Göteborg-området, noe som har resultert i et sterkt redusert byggemarked. For Region Väst har dette ført til at omsetningen gikk ned fra 760 MNOK i 2008 til 550 MNOK i 2009. I de foretatte beregningene for 2009 var det lagt til grunn at markedet vil bedres fra 2011, og fra 2011 er det lagt til grunn en resultatmargin i Region Väst på 1,2 %. Vi har lagt til grunn en forventet omsetning i 2011 på 770 MNOK. Dersom Region Väst leverer minst 1,2 % i resultatmargin i fremtiden, vil dette ikke resultere i nedskrivning. Våre forventninger ligger langt høyere enn dette, og en reduksjon i forventet inntjening på 40 % eller en økning i diskonteringssats på 40 % vil ikke gi grunnlag for å foreta nedskrivning av goodwill.

Goodwill, Hoffmann

Veidekkes entreprenørselskap i Danmark, Hoffmann AS, leverte ikke tilfredsstillende resultater for 2008. For 2009 var derimot resultatene langt bedre enn det som ble lagt til grunn i goodwillberegningene for 2008. Resultat før skatt for 2009 var 45,6 MNOK. Våre forventninger til Hoffmann tilsier at det er lav risiko for at det skulle bli behov for nedskriving av goodwill.

Goodwill, Litra Grus

Det er forventet at Litra Grus vil få en omsetning på 55 MNOK og et resultat før skatt på 8,6 MNOK i 2010. Faktisk omsetning i 2009 var 63 MNOK og resultat før skatt 7,9 MNOK. Beregningen av bruksverdi er gjort på basis av driftsresultat, og i tillegg er det hensyntatt verdier knyttet til investering i felleskontrollert selskap. Det er gjort store investeringer de siste årene, noe som gjør at reinvesteringsbehovet er begrenset de neste fire år. Dette er reflektert i beregningen av bruksverdi. Dersom reinvesteringsbehovet økes med 50 %, vil det gi grunnlag for nedskrivning med ca. 5 MNOK. Det er i beregningene ikke lagt inn forutsetninger om betydelig vekst i omsetning og resultat.

Sensitivitetsanalyse

I tillegg til de spesifikke forholdene omtalt ovenfor, gjøres det som en del av verditesten en standardisert sensitivitetsanalyse knyttet til netto forventet kontantstrøm og diskonteringsrente. For de fem største goodwillpostene ville en nedjustering av forventet kontantstrøm eller diskonteringsrente med 20 % ikke medført nedskrivning.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 39

Note 9. Andre immaterielle eiendeler (uttaksrettigheter pukk og grus)

	2009	2008
Pr. 1. januar
Anskaffelseskost	26,8	-
Akkumulerte avskrivninger	-	-
Balanseført verdi 1. januar	26,8	-
Regnskapsåret
Bokført verdi 1. januar	26,8	-
Omregningsdifferanser	-1,7	0,9
Investering i løpende drift	2,0	14,4
Investering ved kjøp av selskap	-	11,5
Avskrivninger	-0,4	-
Balanseført verdi 31. desember	26,7	26,8
Pr. 31. desember
Anskaffelseskost	27,1	26,8
Akkumulerte avskrivninger	-0,4	-
Balanseført verdi 31. desember	26,7	26,8

Avskrivninger blir regnskapsført i tråd med uttak av grus.

Note 10. Maskiner og eiendommer

	2009			2008
	Maskiner o.l.	Eien-dommer	Sum	Maskiner o.l.	Eien-dommer	Sum	2007
Bokført verdi IB	1 200,0	576,4	1 776,4	927,3	495,2	1 422,5	1 164,0
Anskaffelseskost IB	2 790,6	768,3	3 559,0	2 364,1	698,1	3 062,2	2 692,1
Investeringer i løpende drift	374,2	59,8	433,9	545,6	141,2	686,8	542,7
Investeringer i kjøp av selskap/innmat	6,6	17,4	24,0	22,7	3,6	26,3	3,0
Avgang anskaffelseskost	-172,2	-111,7	-283,9	-158,4	-103,4	-261,8	-164,4
Omregningsdifferanse anskaffelseskost	-28,2	-19,7	-47,9	16,6	28,8	45,4	-11,2
Anskaffelseskost UB	2 971,0	714,1	3 685,1	2 790,6	768,3	3 558,9	3 062,2
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger IB	-1 590,6	-191,9	-1 782,5	-1 436,8	-202,9	-1 639,8	-1 528,1
Akk. avskrivninger solgte driftsmidler	126,9	6,1	132,9	133,1	36,1	169,2	117,0
Årets avskrivninger	-313,9	-21,3	-335,2	-272,5	-19,3	-291,8	-233,6
Omregningsdifferanse avskrivninger	12,9	3,6	16,4	-14,4	-5,7	-20,1	5,0
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger UB	-1 764,8	-203,5	-1 968,4	-1 590,6	-191,9	-1 782,5	-1 639,7
Bokført verdi UB	1 206,2	510,5	1 716,7	1 200,0	576,4	1 776,4	1 422,5
Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær
Avskrivningssats	7-25 %	2-5 %

Pr. 31. desember 2009 er det balanseført rentekostnader på 2,0 MNOK relatert til oppføringen av asfaltverk. Det er i posten maskiner o.l. aktivert 34,7 MNOK som knytter seg til finansiell leasing. Konsernet har ikke inngått kontrakter om leveranse av driftsmidler for levering etter 2009 av vesentlig betydning.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 40

Investeringer og salg (salgssum)

	2009		2008		2007
	Inv.	Salg	Inv.	Salg	Inv.	Salg
Maskiner o.l.*	374,2	37,8	540,2	42,9	433,2	48,4
Eiendommer	59,8	2,1	144,6	79,6	109,5	24,1
Sum	433,9	39,9	684,8	122,4	542,7	72,5

Nettogevinst (-tap) ved salg av driftsmidler *)

	2009	2008	2007
Eiendommer	-	12,3	12,0
Maskiner o.l.	4,0	17,5	13,1
Sum netto salgsgevinster	4,0	29,8	25,1

*) Gevinst ved salg av driftsmidler inngår i driftsinntekter. Tap ved salg av driftsmidler inngår i driftskostnader.

Note 11. Kjøp og salg av virksomhet

Kjøp av selskap 2009

Veidekke har kjøpt de resterende 50 % av aksjene i Svensk Kross & Återvinning AB (SKÅAB). Etter dette eier Veidekke samtlig aksjer i SKÅAB. Aksjene i SKÅAB ble kjøpt med virkning fra 1. juni 2009. SKÅAB driver med mottak, gjenvinning og deponering av masser i Stockholmsområdet. Kjøpsprisen for aksjene var 11,9 MNOK. Tilordnet goodwill er på 7,7 MNOK. Det foreligger merverdier i driftsmidler på 3,4 MNOK. SKÅAB hadde i 2009 en omsetning på 14,9 MNOK og et resultat før skatt på 1,0 MNOK.

Veidekke kjøpte i desember 2009 alle aksjene i Sjølyststranda Parkering AS. Sjølyststranda Parkering AS var eid av Sjølyststranda Eiendom AS, hvor Veidekke eier 50 % av aksjene. Sjølyststranda Parkering eier 51 parkeringsplasser på Skøyen i Oslo. Aksjene er kjøpt for 22,1 MNOK. Det knytter seg merverdier på 3,7 MNOK til eiendommen.

Merverdianalysene sammenstilt i én oppstilling.

	Balanseført verdi	Netto merverdi	Oppkjøp
Kontanter og bankinnskudd	10,9		10,9
Maskiner, eiendommer	16,2	7,1	23,3
Investering felleskontrollert selskap	-7,9		-7,9
Kundefordringer og andre fordringer	6,3		6,3
Utsatt skatt		-1,0	-1,0
Leverandørgjeld og annen rentefri gjeld	-5,3		-5,3
Netto identifiserte eiendeler og gjeld	20,2	6,1	26,3
Goodwill ved oppkjøpene		7,7	7,7
Kjøpesum			34,0
Avtalt vederlag			34,0
Overtatte kontanter			-10,9
Netto utgående kontantstrøm			23,1

Goodwill er i hovedsak knyttet opp mot markeds- og inntjeningspotensial. Det er gjort kjøp av tilknyttede selskaper på til sammen 6,7 MNOK, men på grunn av størrelsen er ikke disse kommentert.

Salg av virksomhet 2009

Litra Containerservice AS ble solgt med virkning fra 1. april 2009. Selskapet er solgt til Østlandet Gjenvinning AS hvor Veidekke har en eierandel på 50 %. Litra Containerservice AS ble kjøpt av Veidekke så sent som 1. januar 2008. Selskapet driver containerutleie i Lillehammer-distriktet og har 10 ansatte. Salgssummen var på 25,8 MNOK. Salget har ikke fått resultateffekt for Veidekke.

Salg av næringseiendommer

Victoriagården 1 og 2 AS ble solgt 30. november 2009. I disse selskapene har Veidekke leid ut næringslokaler i Sandvika. Det er Veidekke som har oppført bygget hvor selskapene har drevet utleie. Normalt har Veidekke kort tidshorisont på denne type investeringer, og næringsbygg for salg føres som et omløpsmiddel. I dette tilfellet er det drevet utleie over en tid, og derfor har aktiviteten vært klassifisert som anleggsmiddel. Salget medfører en regnskapsmessig gevinst for Veidekke på 10,2 MNOK.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 41

Kjøp av virksomhet 2008

Kjøp av datterselskap

Alle aksjene i Olav Ødegård AS ble kjøpt med virkning fra 1. mai 2008. Selskapet driver transporttjenester i Østfoldområdet. Kjøpsprisen var på 26,0 MNOK. Tilordnet goodwill var på 5,8 MNOK. Selskapet Olav Ødegård AS er fusjonert med konsernselskapet Kai Arne Humleskjær AS pr. 1. januar 2009.

Alle aksjene i SL Grus AS og Mosand AS ble kjøpt i august 2008 for til sammen 10,8 MNOK.

I 2008 ble det kjøpt virksomhet i form av forretningsverdi på 12,8 MNOK (innmat). Denne er regnskapsført i balansen under goodwill. Virksomheten er integrert med eksisterende Veidekke-virksomhet.

Kjøp av tilknyttede og felleskontrollerte selskaper i øvrig virksomhet

Den 1. januar 2008 kjøpte Veidekke Industri 50 % av aksjene i selskapet Lauvåsen Pukk AS for 30 MNOK. Selskapet har rettigheter til å ta ut ca. 400 000 tonn stein og grus fra uttak i Stjørdal-området. Goodwill relaterer seg hovedsakelig til synergier med eksisterende virksomhet i regionen.

Salg av selskaper 2008

Veidekke Industri eide 30 % av aksjene i selskapet Nordic Shelter Solutions Group Oy (NSS). Disse aksjene ble solgt og medførte en regnskapsmessig gevinst på 27,5 MNOK i 2008. Endelig oppgjør ble først foretatt i 2009, og salgssum for aksjene ble i endelig oppgjør redusert med 4,8 MNOK. Dette er resultatført i regnskapet for 2009.

Veidekke Eiendom, Norge eier 50 % av selskapet Sjølyststranda Eiendom AS. Dette selskapet solgte i 2008 selskapet Sjølyststranda Næring AS. Veidekkes andel av den regnskapmessige gevinsten fra salget var på 62 MNOK og inngår i linjen resultat fra tilknyttede selskaper.

Note 12. Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskap

	Resultat			Bokført verdi
	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Sum tilknyttede selskaper (TKS)	-0,5	23,8	245,4	71,5	53,9	120,8
Sum felleskontrollerte selskaper (FKS)	26,6	99,5	80,4	572,6	618,7	306,9
Totalt	26,0	123,3	325,8	644,1	672,6	427,7

Investeringer i tilknyttede selskap (TKS)

Veidekke har investeringer i tilknyttede selskap innen samtlig virksomhetsområder. En spesifikasjon av regnskapsført resultat og balanseverdier fremgår av tabellen nedenfor:

	Land	Resultat			Bokført verdi*
		2009	2008	2007	2009	2008	2007
Eiendomsprosjekter	Norge	2,3	0,6	227,5	15,9	20,7	60,5
Eiendomsprosjekter	Sverige	-	0,1	1,0	12,8	5,2	7,5
Eiendomsprosjekter	Danmark	-6,9	-	-	-	-	-
Sum eiendomsutvikling		-4,6	0,7	228,5	28,7	25,9	68,0
Industri	Norge/Sverige	2,8	26,1	19,8	35,0	17,9	39,1
Entreprenør	Norge	1,3	-3,6	-3,5	7,7	6,8	8,9
Entreprenør	Danmark	-	0,7	0,5	-	3,4	4,9
Totalt *)		-0,5	23,8	245,4	71,5	53,9	120,8

*) Det foreligger ingen kunngjorte prisnoteringer (børskurser) for noen av Veidekkes tilknyttede selskaper.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 42

Konsernets totale andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader relatert til investeringer i tilknyttet virksomhet hentet fra respektive regnskap fremgår av tabellen nedenfor.

	2009
	Entreprenør	Eiendom	Industri	Annet	Totalt	2008	2007
Resultatregnskap
Inntekter	18,8	41,5	108,2	-	168,4	134,7	259,6
Kostnader	-17,1	-44,6	-104,7	-	-166,4	-100,0	-235,8
Resultat før skatt	1,7	-3,2	3,5	-	2,1	34,7	23,8
Balanse
Eiendeler
Omløpsmidler	9,6	40,5	32,7	-	82,8	128,3	285,0
Anleggsmidler	0,5	78,8	16,9	-	96,2	31,5	49,0
Gjeld
Kortsiktig gjeld	3,0	14,7	19,3	-	36,9	89,7	192,5
Langsiktig gjeld	1,0	81,6	1,9	-	84,5	17,9	54,3
Netto eiendeler	6,2	22,9	28,4	-	57,5	52,3	87,1

Konsolideringsmetode: Egenkapitalmetoden

Avstemming mellom resultat i selskapsregnskapene mot bokføring i Veidekkes konsernregnskap

	Resultat
	2009	2008	2007
Resultat før skatt tilknyttede selskaper	2,1	34,7	23,8
Estimert skatt på årets resultat	-0,6	-9,7	-6,7
Resultat etter skatt tilknyttede selskaper	1,5	25,0	17,1
Salg eierandeler	-0,7	-	227,8
Andre poster	-1,3	-1,2	0,5
I Veidekkes konsernregnskap	-0,5	23,8	245,4

Investeringer i felleskontrollerte selskap (FKS)

Veidekke har investeringer i felleskontrollerte selskap innen samtlige virksomhetsområder. En spesifikasjon av regnskapsført resultat og balanseverdier fremgår av tabellen nedenfor:

Land		Resultat			Bokført verdi*)
		2009	2008	2007	2009	2008	2007
Eiendomsprosjekter	Norge	1,5	61,0	71,0	340,1	398,4	135,0
Eiendomsprosjekter	Sverige	6,1	15,3	4,5	80,1	61,6	39,4
Eiendomsprosjekter	Danmark	-	-	-	-	2,8	-
Sum eiendomsutvikling		7,6	76,3	75,5	420,2	462,8	174,4
Industri	Norge/Sverige	7,7	15,7	-	114,2	124,5	81,1
Entreprenør	Norge	-	-	-	-	-	-
Entreprenør	Danmark	1,3	-	-	3,8	-	-
OPS Allfarveg	Norge	9,9	7,4	4,9	34,3	31,4	51,4
Totalt *)		26,6	99,5	80,4	572,6	618,7	306,9

*) Det foreligger ingen kunngjorte prisnoteringer (børskurser) for noen av Veidekkes felleskontrollerte selskaper.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 43

Konsernets totale andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader relatert til investeringer i felleskontrollert virksomhet hentet fra respektive regnskap fremgår av tabellen nedenfor.

	2009
	Entreprenør	Eiendom	Industri	OPS	Totalt	2008	2007
Resultatregnskap
Inntekter	9,6	101,1	163,5	13,7	287,9	295,7	491,8
Kostnader	-7,7	-97,0	-152,5	-	-257,2	-246,1	-424,7
Resultat før skatt	2,0	4,1	11,0	13,7	30,8	49,5	67,1
Balanse
Eiendeler
Omløpsmidler	5,6	377,7	63,6	49,4	496,3	814,2	791,8
Anleggsmidler	-	274,7	60,0	715,7	1 050,4	735,1	775,1
Gjeld
Kortsiktig gjeld	-	85,2	27,4	16,9	129,6	419,2	564,5
Langsiktig gjeld	1,8	474,2	12,5	668,6	1 157,0	810,3	809,7
Netto eiendeler	3,8	93,0	83,7	79,6	260,1	319,7	192,7

Konsolideringsmetode: Egenkapitalmetoden

Avstemming mellom resultat i selskapsregnskapene mot bokføring i Veidekkes konsernregnskap

	2009	2008	2007
Resultat før skatt felleskontrollerte selskaper	30,8	49,5	67,1
Estimert skatt på årets resultat	-8,6	-11,6	-18,8
Resultat etter skatt felleskontrollerte selskaper	22,2	37,9	48,3
Salg eierandeler	4,8	62,0	30,3
Andre poster	-0,4	-0,4	1,8
I Veidekkes konsernregnskap	26,6	99,5	80,4

Største investeringer i tilknyttet og felleskontrollert virksomhet
De fire største investeringene i TKS og FKS rangert etter bokførte verdier:

Selskap	Divisjon	Eierandel	Selskapstype	Resultatandel 2009	Bokført verdi 31.12.2009
Lørenvangen Utvikling AS	Eiendom Norge	50 %	FKS	-2,0	126,0
Lilleby Eiendom AS	Eiendom Norge	50 %	FKS	-1,0	59,4
Strandlieveien AS	Eiendom Norge	50 %	FKS	-1,2	60,2
Allfarveg AS (OPS)	Annet	50 %	FKS	9,9	34,3

Arbeidsfellesskap
For å løse enkelte større entreprenørkontrakter benyttes i noen tilfeller arbeidsfellesskap (joint venture) med andre entreprenørselskaper. Tabellen nedenfor viser konsoliderte verdier i konsernregnskapet fra arbeidsfellesskap:

	2009	2008	2007
Resultatregnskap
Inntekter	278,1	291,4	294,1
Kostnader	-270,2	-279,0	-295,1
Resultat før skatt	7,9	12,4	-1,0
Balanse
Eiendeler
Omløpsmidler	132,8	188,7	124,5
Anleggsmidler	-	-	0,1
Gjeld
Kortsiktig gjeld	-82,5	-142,1	94,4
Langsiktig gjeld	-	-	-
Netto eiendeler	50,2	46,6	30,2

Konsolideringsmetode: Bruttometoden

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 44

Note 13. OPS-prosjektet Allfarveg

Allfarveg AS satte bort byggingen til et arbeidsfellesskap, der Veidekke deltok med en andel på 70 %. Drift og vedlikehold av veien er satt bort til Veidekke gjennom Kolo Veidekke AS.

Kostnaden for byggingen av veien var på ca. 1,2 milliarder kroner. I tillegg kommer drift, vedlikehold og finansiering. Betalingen fra Vegdirektoratet skjer månedlig med like store beløp over driftsperioden på 25 år.

Allfarveg AS behandler OPS-kontrakten som en finansiell eiendel, som regnskapsføres i henhold til IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordninger (The Financial Assets Model). Den finansielle eiendelen regnskapsføres basert på amortisert kost. Drifts- og vedlikeholdskontrakten blir inntektsført løpende over driftsperioden i takt med utførelsen av arbeidet. Allfarveg AS er et felleskontrollert selskap og for denne investeringen anvender Veidekke egenkapitalmetoden.

Det er en avtale mellom aksjonærene om skjevdelt utbytte. Veidekke opparbeider en resultatandel på 59,85 %. Eierandelen i Allfarveg AS gir i 2009 et resultat på 9,9 MNOK (7,4 MNOK). Allfarveg er finansiert ved egenkapital og langsiktige lån som avdras over driftsperioden. Rentebetingelsene på lånet er sikret gjennom inngåtte renteswapper. Som følge av sikringsbokføring av renteswappene er det i 2009 ført 6,8 MNOK (-39,9 MNOK) som økning i konsernets egenkapital. Beløpet tilsvarer Veidekkes andel av endringen i virkelig verdi av renteswappene.

	2009	2008	2007
Opprinnelig innskutt egenkapital	0,3	0,3	0,3
Konvertering fra ansvarlig lån til egenkapital	65,9	65,9
Veidekkes andel av opptjente resultater etter skatt akkumulert	27,3	17,4	9,9
Virkelig verdijustering langsiktige renteswapper i Allfarveg AS	-45,3	-52,1	-12,2
Mottatte utdelinger fra Allfarveg AS	-13,7
Ansvarlig lån			53,4
Balanseført verdi pr. 31. desember	34,3	31,4	51,4

Årets bevegelser:

	2009	2008	2007
Balanseført verdi pr. 1. januar	31,4	51,4	17,3
Konvertering fra ansvarlig lån til innskudd ny egenkapital		65,9
Ansvarlig lån		-53,4
Veidekkes andel av resultatet	9,9	7,4	4,9
Utdelinger fra Allfarveg AS	-13,7
Virkelig verdijustering langsiktige renteswapper i Allfarveg AS	6,8	-39,9	29,2
Balanseført verdi pr. 31. desember	34,3	31,4	51,4

Note 14. Finansielle eiendeler

	2009	2008	2007
Lån til ansatte 1)	249,3	271,0	271,1
Aksjer Hansa Property Group ASA 2)	33,3	16,3	96,8
Andre aksjer 4)	6,9	7,0	17,9
Andre fordringer	27,6	9,0	19,6
Finansielle eiendeler	317,1	303,2	405,4

4) Andre aksjer er finansielle instrumenter tilgjengelig for salg og regnskapsføres til virkelig verdi. Opprinnelig kostpris er benyttet som anslag på virkelig verdi.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 45

1) Lån til ansatte

	2009	2008	2007
Lån til ansatte	200,2	216,4	216,5
Langsiktig forskudd ansatte	49,1	54,6	54,6
Bokført verdi lån til ansatte	249,3	271,0	271,1

Lån til ansatte balanseføres i tråd med prinsippene i IAS 39 til amortisert kost. Pr. dags dato er låneene rentefrie. Bokført verdi fremkommer ved å nediskontere forventet fremtidig avdrag med antatt markedsrente. I beregningen for 2009 er det benyttet en antatt markedsrente på 4,3 % (4,8 %) etter skatt og en antatt gjennomsnittlig resterende løpetid på fem år. Forskjellen mellom bokført verdi og pålydende på låneene er å anse som forskuddsbetalte ytelser til ansatte. I balansen presenteres forskuddet sammen med beregnet bokført verdi av låneene. Det foreligger tilfredsstillende pantesikkerhet for låneene. Se note 4.

2) Aksjer i Hansa Property Group ASA

Anskaffelseskostnad 1. januar 2009	109,4
Kapitalinnskudd 2009	30,0
Tap ved verdifall ført over resultatet i 2009	-13,0
Tap ved verdifall ført over resultatet pr. 1. januar 2009	-93,1
Bokført verdi	33,3

Veidekke ASA eier 33 268 107 aksjer i Hansa Property Group ASA. Dette tilsvarende en eierandel på 9,5 % i selskapet. Aksjene i Hansa Property ASA anses regnskapsmessig som tilgjengelig for salg. Verdiøkninger føres mot totalresultat inntil eiendelen er fraregnet (solgt). Dersom det foreligger objektive indikasjoner på at aksjeposten har en lavere verdi enn bokført verdi, blir tapet innregnet over resultatet. Aksjeposten er i 2009 nedskrevet med 13,0 MNOK, og nedskrivningen er klassifisert som finanskostnad. Aksjene er vurdert til kr 1 pr. aksje. Dette tilsvarer siste emisjonskurs. Det vises til note 29 Finansiell risiko.

Note 15. Næringsprosjekter

Næringsprosjekter gjelder utvikling og oppføring av næringsbygg i egen regi for salg. Det er under denne posten balanseført nedlagte kostnader vedrørende tomter, bygg under oppførelse og ferdige næringsbygg for salg. Mange prosjekter har varighet utover 12 måneder, og eiendeler vil således først kunne bli realisert og oppgjort etter 12 måneder. Tomter for utbygging vil normalt bli realisert etter 12 måneder.

Næringsprosjekter pr. 31. desember

	2009				2008	2007
	Tomt for utbygging	Under utbygging	Ferdige bygg	Totalt
Prosjekter Norge	96,5	312,6		409,1	212,8	60,0
Prosjekter Danmark	14,1			14,1	16,7	13,5
Prosjekter Sverige			42,6	42,6	40,4	-
Balanseført totalt	110,6	312,6	42,6	465,8	269,9	73,5
	2009	2008	2007
---	---	---	---
Gevinst (+)/tap (-) ved salg næringsprosjekter	-	-1,3	4,3

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 46

Note 16. Boligprosjekter

Boligprosjekter gjelder oppføring av boliger i egen regi for salg. Det er under denne posten balanseført nedlagte kostnader vedrørende tomter for utbygging og boliger under oppføring. Mange prosjekter har varighet utover 12 måneder, og eiendeler vil således først kunne bli realisert og oppgjort etter 12 måneder. Tomter for utbygging vil normalt bli realisert etter 12 måneder.

Boligprosjekter pr. 31. desember	2009	2008	2007
Tomter for utbygging	956,2	953,8	845,4
Prosjekter under utførelse/usolgte ferdigstilte	301,1	527,7	451,6
Balanseført totalt	1 257,3	1 481,4	1 297,0

Boligprosjekter pr. 31. desember

	2009				2008	2007
	Tomter for utbygging	Under utførelse	Usolgte ferdigstilte	Totalt	Totalt	Totalt
Prosjekter Norge	441,6	30,7	178,9	651,2	801,7	787,4
Prosjekter Sverige	294,5	55,9	-	350,4	379,5	279,7
Prosjekter Danmark	220,1	-	35,6	255,7	300,3	229,9
Balanseført totalt	956,2	86,6	214,5	1 257,3	1 481,4	1 297,0

Spesifikasjon av boliger under utførelse og ferdigstilte usolgte boliger pr. 31. desember 2009

	Antall boliger under utførelse	Antall boliger usolgte under utførelse	Antall boliger usolgte ferdigstilte**)	Gjennomsnitt salgsgrad*)	Gjennomsnitt produksjonsgrad*)
Prosjekter Norge – datterselskap	45	1	88	98 %	10 %
Prosjekter Norge TKS (Veidekkes andel)***)	19	3	2	84 %	71 %
Prosjekter Sverige – datterselskap	247	15	0	94 %	51 %
Prosjekter Danmark – datterselskap			17
Antall totalt/salgsgrad totalt	311	19	107	94 %

) For enheter under utførelse.
) Inkluderer også usolgte boliger som midlertidig er utleid.
**) Andeler i TKS er bokført i I balansen under Investering i tilknyttede selskaper. Se note 12.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen innen eiendomsutvikling er i hovedsak knyttet til to forhold, usolgte boliger og tomteporteføljen, som begge vil påvirkes av markedsendringer verdimessig. Nedenfor redegjøres for status pr. 31. desember 2009 samt resultatkonsekvensene ved ulike markedsendringer.

Usolgte boliger

Boenheter	Antall enheter i produksjon	Antall enheter usolgt	Opprinnelig salgsverdi MNOK	Markedsverdi MNOK	Bokført verdi MNOK*)	Antall enheter utleid
I produksjon	311	19	45	45	39	-
Ferdigstilte		107	274	251	218	82
Sum	311	126	320	296	257	82

*) For prosjekter under produksjon betyr bokført verdi forventet selvkost iht. sluttprognose.

Veidekkes eiendomsvirksomhet i Skandinavia hadde ved utgangen av 2009 til sammen 311 enheter i produksjon. På samme tidspunkt hadde konsernet 126 usolgte boliger. Av disse er 19 boliger i produksjon, de øvrige 107 er ferdigstilte. Hoveddelen av de usolgte boligene er i Norge, og er fordelt på 14 prosjekter. Av de ferdigstilte usolgte er 77 % utleid.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 47

Sensitivitetsanalyse

De boliger som i dag er usolgt, ble igangsatt i 2006/2007, og prisene ble i hovedsak fastsatt tidlig i 2006. Det vises til kolonne 3 i tabellen "Opprinnelig salgsverdi" hvor verdien i henhold til prisliste utgjør 320 MNOK.

I forbindelse med årsavslutningen ble det foretatt en konkret vurdering av hver enkelt bolig. Kolonne 4 i tabellen viser den samlede markedsverdien, som utgjør 296 MNOK. I gjennomsnitt er markedsverdien 7 % lavere enn opprinnelig salgsverdi. Våre markedsprisvurderinger ligger på nivå med de omsetningspriser som er oppnådd i transaksjoner i januar og februar 2010.

Kolonne 5 i tabellen viser den samlede bokførte verdien på boligene, til sammen 257 MNOK. Den delen som er i produksjon, er i henhold til sluttprognose. Markedsverdien ligger pr. 31. desember ca. 15 % over bokført verdi.

Tabellen nedenfor viser verdiendringene for konsernet dersom prisene skulle falle ytterligere fra dagens nivå (hhv. 10 % og 20 %), gitt dagens portefølje. En stor del av de usolgte boligene er utleid, og inngåtte leieavtaler gir en løpende kontantstrøm som underbygger de bokførte verdiene. Derfor er disse boligene holdt utenfor i sensitivitetsanalysen. For den resterende delen av porteføljen vil det ved prisfall på 10 % ikke oppstå nedskrivningsbehov. Skulle prisene falle med 20 %, vil nedskrivningsbehovet ligge innenfor en ramme på 6 MNOK.

	Markedsverdi MNOK	Bokført verdi MNOK	Nedskrivningsbehov i MNOK ved prisnedgang 10 %	Nedskrivningsbehov i MNOK ved prisnedgang 20 %
Alle usolgte	296	257
Herav utleide	172	152
Eksponering	124	105	-	6

Tomteporteføljen

Veidekkes tomteportefølje i Skandinavia består ved utgangen av 2009 av til sammen 131 tomter som potensielt kan utbygges med ca. 7 800 boenheter. En vesentlig andel er kjøpsopsjoner, spesielt i Sverige hvor kommunene eier mange tomter og gir såkalte markanvisninger til eiendomsutviklerne. Tomtene fordeler seg som følger:

Antall boenheter	Veidekke-eid	Kjøpsopsjoner	Sum
Norge	2 554	761	3 315
Sverige	1 224	2 661	3 885
Danmark	600	-	600
Sum	4 378	3 422	7 800

Disse er antatt salgsklare som følger:

Boenheter	Antall	Salgsklart 2010	Salgsklart 2011	Salgsklart 2012	Salgsklart senere
Norge	3 315	623	574	688	1 430
Sverige	3 885	616	1 223	356	1 690
Danmark	600	600
Sum	7 800	1 839	1 797	1 044	3 120

For de tomtene hvor Veidekke har en direkte forpliktelse, forventes det at vår andel av samlet kostpris vil bli 2 009 MNOK. Av dette er 1 145 MNOK relatert til vår andel betalt ved utgangen av 2009. Resterende betaling relatert til vår andel på 864 MNOK forventes å forfalle med 326 MNOK i 2010, 166 MNOK i 2011 og 372 MNOK senere. Resterende betaling relatert til vår andel på 864 MNOK vedrører 3 622 boenheter og er fordelt på 514 MNOK i heleide prosjekter og 350 MNOK i deleide prosjekter. De nevnte 514 MNOK er ikke balanseført i regnskapet fordi overdragelse av kontroll ikke har funnet sted.

Den resterende del av porteføljen er knyttet til tomteopsjoner. Her kan vi kjøpe tomtene, men er ikke forpliktet til det. Av de 131 tomtene i porteføljen ligger de største i Oslo, Stockholm og Trondheim.

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 48

Oversikt over tomter som har en kjøpesum (Veidekkes andel) som er høyere enn 100 MNOK:

	Eierandel	Kjøpesum MNOK (vår andel)*	Leieinntekter 2009 (MNOK)	Pris pr. BRAS** (INOK)	Antall boenheter (vår andel)
Oslo: Johan Throne Holst plass	100 %	168	5	9 500	250
Oslo: Lørenvangen	50 %	110	5	6 500	259
Oslo: Bertram Narvesens vei	100 %	108	6	4 100	377
Trondheim: Ladeveien	100 %	108	2	3 600	300
Stockholm: Östermalm	50 %	165		4 800	205

) Noen av kjøpesummene kan bli justert ut fra endelig regulering.
*) BRAS betyr boenhetenes forventede salgsareal.

Det er disse tomtene som er mest sårbare for markedsendringer. Dog har flere av tomtene eksisterende bebyggelse som gir løpende leieinntekter. Alle øvrige tomter har en kjøpesum på under 50 MNOK. Tomtene er kjøpt over flere år, og for hele porteføljen utgjør gjennomsnittsprisen ca. kr 4 200 pr. BRAS. Dette innbærer at tomtekostnadens andel av prosjektet ligger på nivå 10–12 %.

Verdivurdering

Vi har i forbindelse med årsavslutningen foretatt en vurdering av alle de større tomtene i porteføljen. I vurderingen har vi benyttet nåverdimetoden, hvor alle kontantstrømmer er nediskontert til vurderingstidspunktet med en valgt nediskonteringsfaktor som avspeiler konsernets avkastningskrav på nivå 15 % før skatt. Vi har også foretatt sammenligninger med tilsvarende tomter der dette har vært mulig.

Vurderingene for Norge og Sverige viser at nåverdien overstiger bokført verdi, og det har således ikke vært behov for å foreta nedskrivninger. Den relativt lave verdien på tomtene gir grunnlag for gode og lønnsomme prosjekter fremover. For tomter i Danmark, som utgjør 216 MNOK, er det innhentet eksterne verdivurderinger. Utfallet av disse vurderingene var at to av tomtene ble nedskrevet med til sammen 20 MNOK i 2009. Dette er klassifisert under materialkostnader.

Sensitivitetsanalyse

Den beste "benchmark" er å sammenligne med tilsvarende transaksjoner i samme område. Da det har vært svært få transaksjoner det siste året, har dette vært vanskelig. De fleste selgere har valgt å avvente situasjonen. Det vi vet, er at vi har hatt en konservativ profil når det gjelder tomtekjøp, og de fleste av våre tomter er kjøpt langt under markedstoppen.

I forbindelse med verdivurderingen har vi sett på parameterne byggestart, salgspris og byggekostnad. Like vanskelig som det er å kvantifisere merverdier i en utviklingsportefølje, er det å synliggjøre effektene av markedsendringer. Effekter av ulike scenarioer kan likevel beskrives som følger:

1. Salgsprisene synker moderat (10–15 %)

Salgspris og byggekostnader samvarierer, men ikke parallelt. Synker salgsprisene, går byggekostnadene etter hvert ned da begge er aktivitetsavhengige. Dette innebærer at resultatmarginen kan holdes relativt konstant selv om prisene synker. Når tomtekostnadens andel av prosjektet er lav, påvirkes prosjektets resultatmarginer lite. Tomtene sine verdi er i rimelig grad intakt.

2. Salgsprisene synker dramatisk (25–30 %)

Selv om salgspris og byggekostnader samvarierer, er det en grense for hvor lavt byggekostnadene kan synke. Videre vil tomtekostnadens andel av prosjektet øke ved et dramatisk prisfall. Tomteverdiene vil falle. De samlede effekter vil med stor sannsynlighet ligge innenfor en ramme på 100 MNOK.

3. Byggestart utsettes

Med et avkastningskrav på 15 % vil tomteverdien påvirkes av endringer i byggestart. I kalkylene ved tomtekjøp gjøres det forutsetninger om reguleringstid og dermed salgs- og byggestart. Gitt at alt annet er likt, vil en endring i byggestart på ett år redusere porteføljens verdi med 15 %. Derfor må det være sannsynliggjort at det blir utsettelser på to–tre år utover forventet oppstartstidspunkt før dette gir betydelige effekter i verdsettelsen.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 49

Note 17. Driftsbeholdninger

Driftsbeholdninger omfatter beholdninger på prosjektene og i industrivirksomheten. Beholdninger på prosjektene består av materialer, reservedeler, småutstyr mv., mens beholdningene i industrivirksomheten består av råvarer og materialer (pukk/grus, bitumen og avfallsfraksjoner).

	2009	2008	2007
Beholdninger i industrivirksomhet	105,0	144,7	105,2
Øvrige driftsbeholdninger	160,9	177,8	167,9
Sum driftsbeholdninger	265,9	322,5	273,1

Note 18. Kundefordringer

	2009	2008	2007
Fakturerte kundefordringer	2 401,2	2 741,1	3 400,8
Delkredereavsetning	-42,0	-52,8	-41,1
Innestående kunder	248,4	239,6	234,8
Utført, ikke fakturert - egenregi Eiendom	36,6	589,9	898,1
Utført, ikke fakturert - øvrig virksomhet	401,3	438,0	572,2
Fakturert, ikke utført	-885,5	-1 109,2	-1 321,8
Balanseførte kundefordringer	2 160,0	2 846,7	3 743,1

For prosjekter i fremmedregi foretas det normalt månedlig fakturering, med betaling pr. 30 dager. Faktureringen skjer normalt i takt med utførelsen av arbeidet, men man har også framtunge betalingsplaner.

For boligprosjekter i egenregi skjer betalingen ved overtakelsen av boligene, og opptjent, ikke betalt inntekt er ført som kundefordringer (Utført, ikke fakturert).

For prosjekter foretas det periodisering av både inntekter og kostnader. Opptjent inntekt som ikke er fakturert, føres under posten «Utført, ikke fakturert». Fakturert inntekt som ikke er opptjent (framtunge betalingsplaner), føres under posten «Fakturert, ikke utført». Pr. prosjekt anvendes bare én av disse postene.

Dersom posten «Fakturert, ikke utført» er større enn bokførte kundefordringer på prosjektet, føres det overskytende som forskudd fra kunder under annen kortsiktig gjeld. Man viser således pr. prosjekt netto enten en fordring på kunden eller en gjeld til kunden. Kostnadsperiodiseringer (Påløpt, ikke bokført) føres som leverandørgjeld, mens avsetninger for reklamasjonsarbeid på avsluttede prosjekter føres som reklamasjonsavsetninger mv.

En del av utestående fordringer er sikret i form av bankgarantier, pantesikkerhet, eller annen form for sikkerhet. Det ansees ikke å være kredittrisiko knyttet til offentlige kunder. Som sikkerhet ved boligkjøp blir det ved kontraktsinngåelse normalt betalt forskudd, som blir satt på sperret meglerkonto, og boligen ikke blir overlevert kunden før den er betalt.

Note 19. Likvide midler

Konsernets likvide midler består av bankinnskudd. Noe av dette er bundne midler, og dette utgjør 39,5 MNOK pr. 31. desember 2009. Konsernet har ingen kortsiktige plasseringer.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 50

Note 20. Antall aksjer, aksjeeiere mv.

De største aksjonærene i Veidekke ASA pr. 31.desember 2009	Antall aksjer	Eierandel
OBOS Forretningsbygg AS	37 469 440	28,0 %
IF Skadeförsäkring AB	11 649 680	8,7 %
Folketrygdfondet	9 796 350	7,3 %
First Securities AS Egenhandelskonto	6 640 000	5,0 %
JP Morgan Chase Bank Nordea Treaty Account	3 136 082	2,3 %
MP Pensjon	3 100 000	2,3 %
Must Invest AS	2 560 250	1,9 %
Awilco Invest AS C/P Awilhelmsen Mana	2 477 000	1,9 %
Rasmussengruppen AS	1 850 000	1,4 %
SHB Stockholm Clients, c/o Handelsbanken AS	1 148 000	0,9 %
Bank of New York Mellon S/A Mellon Nominee 1	1 057 620	0,8 %
Holberg Norge v/Holberg Fondsforvaltning	950 000	0,7 %
State Street Bank & Trust CO, Client Fund	844 893	0,6 %
State Street Bank and Trust CO, Client	738 457	0,6 %
Vital Forsikring ASA	731 179	0,5 %
Sum 15 største	84 148 951	62,9 %
Ansatte	25 840 925	19,3 %
Andre	23 715 066	17,7 %
Totalt	133 704 942	100,0 %
Endringer antall aksjer
---	---
Antall utstedte aksjer 1. januar 2009	135 959 342
Sletting av aksjer på generalforsamling 7. mai 2009	-2 254 400
Antall utstedte aksjer 31. desember 2009	133 704 942

Pålydende pr. aksje er kr 0,50

Aksjer eid av ledende personer pr. 31. desember 2009
Styret	Antall aksjer
Martin Mæland 1) 2)	-
Peder Chr. Løvenskiold 3)	220 000
Jette Wigand Knudsen	5 000
Hilde M. Aasheim	-
Göte Dahlin 4)	50 000
Inge Ramsdal	3 300
Steinar Krogstad	13 865
Eiliv Staalesen	32 768
Aksjer eid av styret	324 933
Konsernsjef Terje R. Venold 5)	347 515
Medlemmer av konsernledelsen
---	---
Dag Andresen	209 825
Arne Giske	168 800
Kai Krüger Henriksen	151 710
Bente Lillestøl	46 660
Per-Ingemar Persson 4)	120 400
Jørgen Wiese Porsmyr	74 045
Aksjer eid av konsernledelsen	771 440
Totalt	1 443 888

1) Styrets leder
2) Konsernsjef i OBOS
3) Inklusive aksjer eid av nærstående personer og selskap
4) Deler av aksjebeholdningen er plassert i kapitalforsikring

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 51

Utviklingen i beholdningen av egne aksjer

Beholdning antall aksjer 1. januar 2009 2 254 400
Kjøp foretatt før generalforsamlingen 7. mai 2009 -
Slettet på generalforsamlingen 7. mai 2009 2 254 400
Kjøp foretatt etter generalforsamlingen -
Beholdning (antall aksjer) 31. desember 2009 -

Utbytte

Utbytte for 2008 som er utbetalt i 2009, utgjør 334,3 MNOK (2,5 kr/aksje). Foreslått utbytte for 2009 er også 334,3 MNOK (2,5 kr/aksje).

Utdeling av utbytte til morselskapets aksjonærer påvirker verken selskapets betalbare eller utsatte skatt.

Note 21. Pensjoner

Pensjonsordninger

Veidekke har pensjonsordninger for alle ansatte, men ordningene er forskjellige i Norge, Sverige og Danmark.

Norge

I Norge har Veidekke følgende pensjonsordninger

Generell pensjonsordning
Avtalefestet førtidspensjon
Førtidspensjon for ledere
Pensjon for lønn over 12G

Generell pensjonsordning

I Norge har Veidekke en generell pensjonsordning for alle ansatte. Dette er en ytelsesbasert ordning, hvor foretaket har forpliktet seg til å yte en pensjon av en nærmere angitt størrelse og har risikoen for avkastningen av midlene. Pensjonsordningen kommer i tillegg til pensjon fra det offentlige (folketrygden). Ordningen er finansiert med fondsoppbygging i et livselskap, som forvalter midlene og administrerer ordningen. Pensjonsordningen dekker alderspensjon, uførepensjon og barnepensjon.

Opptjeningstiden for full alderspensjon er 30 år. Sammen med folketrygden gir full opptjening en alderspensjon på omkring 60 % av sluttlønn. Det opptjenes ikke pensjon for lønn over 12G (folketrygdens grunnbeløp), dvs. at det er et tak på 12G. Pensjonsalderen i Norge er normalt 67 år, og alderspensjonen, både folketrygden og Veidekkes pensjon, er livsvarig. Arbeidsgiver betaler alle tilskudd til den generelle pensjonsordningen. Kostnadene for ordningen utgjør ca. 8 % av grunnlønn.

Noen få, mindre selskaper i Veidekke har tilskuddsordninger.

Fra 2011 skal det i Norge innføres en ny, fleksibel alderspensjon (folketrygd), med frivillig pensjonsalder fra 62 år.

Avtalefestet førtidspensjon

De fleste selskapene i Veidekke i Norge har avtalefestet førtidspensjon (AFP) for sine ansatte. Dette dekker pensjon mellom 62 og 67 år. De ansatte har rett til å gå av med pensjon når de fyller 62 år. AFP-ordningen er etablert av arbeidsgiverne og de fagorganiserte (NHO/LO) i fellesskap. Arbeidsgiver betaler en årspremie til ordningen basert på lønnskostnadene. I tillegg dekker arbeidsgiver i nåværende ordning 25 % av pensjonen (egenandel). Staten finansierer også en del av AFP-ordningen. Regnskapsmessig behandles egenandelen som en ytelsesordning, mens årspremien behandles som en tilskuddsordning. Fremtidig uttakshyppighet for AFP forventes å være på 40 % fra 62 år.

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 52

Ny AFP-ordning

I februar 2010 ble det i Norge vedtatt en ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP), som vil omfatte de fleste norske selskapene i Veidekke. Ordningen skal gjelde fra 2011, men vil få regnskapsmessig virkning fra 2010. Nåværende AFP-ordning dekker pensjon mellom 62 og 67 år (frivillig førtdispensjon). Den nye AFP-ordningen gir et livsvarig påslag til folketrygden for alle som er med i ordningen, dvs. at det er en tilleggspensjon. Det blir da fleksibel pensjonsalder, med frivillig avgang mellom 62 og 75 år. Videre blir pensjonen pr. år større jo lengre man arbeider. Det gjelder både folketrygd og AFP. Den nye AFP-ordningen skal finansieres av arbeidsgiverne (2/3) og Staten (1/3).

I den nye ordningen skal arbeidsgiver betale en årspremie basert på lønnskostnadene, mens nåværende egenandel for dem som går av tidlig, faller bort. Norsk Regnskapsstiftelse har i en uttalelse fra november 2009 konkludert med at ny AFP-ordning er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning etter IAS 19. Ordningens administrator forventes ikke på det nåværende tidspunkt å kunne gjøre nødvendige beregninger pr. selskap i ordningen. Norsk Regnskapsstiftelse har i sin uttalelse konkludert med at hele AFP-ordningen, inntil disse beregningene eventuelt foreligger, regnskapsmessig skal behandles som en tilskuddsordning. Det vil si at premien kostnadsføres det året den betales, og det balanseføres ingen pensjonsforpliktelse.

Alle som er født etter 31. desember 1948 vil bli overført til den nye AFP-ordningen, noe som medfører at bokført pensjonsforpliktelse for disse skal resultatføres. For Veidekke betyr dette at ca. 95 MNOK før skatt skal inntektsføres i resultatregnskapet for 2010. Beløpet er basert på beregninger foretatt i januar 2010 og forutsetter at AFP-ordningen regnskapsføres som en tilskuddsordning i årsregnskapet for 2010.

Førtdispensjon for ledere

Veidekke har en ordning for topplederne i Norge med førtdispensjon mellom 64 og 67 år (en ytelsesordning som omfatter 25 personer). Disse har rett til å gå av med pensjon når de fyller 64 år. Førtdispensjonen utgjør ved full opptjening 60 % av sluttlønn. Opptjeningstiden er 15 år fra den dagen man blir opptatt i ordningen. Førtdispensjonen er finansiert over driften. Når det gjelder konsernsjefens pensjonsordning, vises det til note 31.

Pensjon over 12G

Veidekke har i Norge en tilleggsordning for ansatte med lønn over 12G (ytelsesordning). Ordningen gir pensjonsopptjening for lønn som overstiger 12G og dekker alderspensjon, uførepensjon og barnepensjon. Ved full opptjening gir ordningen ansatte med lønn over 12G en alderspensjon på omkring 60 % av sluttlønn, inklusive folketrygd og Veidekkes generelle pensjonsordning. Opptjeningstiden for full tilleggspensjon er 15 år, fra det året lønnen overstiger 12G. Pensjonsalderen er 67 år og pensjonen er livsvarig. Pensjonsordningen er finansiert over driften.

Danmark

I Danmark har Veidekke en pensjonsordning for alle ansatte. Dette er en tilskuddsordning hvor foretaket bare er ansvarlig for å yte et årlig tilskudd til ordningen, mens de ansatte har risikoen for avkastningen på midlene. Pensjonsordningen kommer i tillegg til pensjon fra det offentlige. Pensjonsmidlene er plassert i et livselskap, som forvalter midlene og administrerer ordningen. Pensjonsordningen dekker uførhet og alderspensjon. Arbeidsgiver betaler 2/3 av tilskuddet, mens den ansatte betaler 1/3. Arbeidsgivers tilskudd utgjør 8 % av lønn. Den ansatte kan velge risikoprofil. Pensjonsalderen i Danmark er 65 år, men skal gradvis økes til 67 år. Det er stor fleksibilitet når det gjelder utbetaling av alderspensjonen. Ved død tilfaller pensjonen de etterlatte.

Sverige

I Sverige har Veidekke en pensjonsordning for alle ansatte. Dette er en tilskuddsordning hvor foretaket bare er ansvarlig for å yte et årlig tilskudd til ordningen, mens de ansatte har risikoen for avkastningen på midlene. Pensjonsordningen kommer i tillegg til pensjon fra det offentlige. Pensjonsmidlene er plassert i livselskap, som forvalter midlene og administrerer ordningen. Pensjonsordningen dekker uførhet og alderspensjon. Foretakets tilskudd til ordningen utgjør 10 % av lønn. Pensjonsalderen i Sverige er 65 år. Det er stor fleksibilitet når det gjelder utbetaling av alderspensjonen. Ved død tilfaller pensjonen de etterlatte.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 53

	2009					2008	2007	2006	2005
	Veidekke Entreprenør AS	Veidekke ASA	Kolo Veidekke AS	Andre selskap	Konsern Totalt	Konsern Totalt	Konsern Totalt	Konsern Totalt	Konsern Totalt
Pensjonskostnader
Årets opptjening (nåverdi)	75,5	6,2	18,8	20,5	121,0	95,1	79,4	77,2	88,3
Renter på forpliktelsene	41,4	6,2	11,3	8,9	67,8	63,6	51,0	45,5	41,9
Avkastning på midlene	-27,0	-5,4	-8,6	-5,5	-46,5	-42,0	-34,6	-33,0	-34,9
Resultatført estimatavvik	22,9	2,2	5,1	3,8	34,0	20,9	12,4	8,1	0,4
Kostnader ytelsesordninger	112,8	9,2	26,6	27,7	176,3	137,6	108,2	97,8	95,7
Kostnader tilskuddsordninger	12,0	0,8	3,5	74,1	90,4	77,2	80,6	83,7	54,2
Pensjonskostnader	124,8	10,0	30,1	101,8	266,7	214,8	188,8	181,5	149,9
Balanseført pr. 31. desember
Pensjonsforpliktelser	-1 040,4	-154,9	-289,3	-244,8	-1 729,4	-1 656,0	-1 363,5	-1 169,0	-1 016,2
Pensjonsmidler	526,0	93,8	160,0	120,8	900,6	805,8	707,7	646,1	563,7
Netto pensjonsforpliktelser	-514,4	-61,1	-129,3	-124,0	-828,8	-850,2	-655,8	-522,9	-452,5
Ikke resultatført estimatavvik	327,8	36,9	79,0	74,3	518,0	597,4	396,0	266,2	194,9
Balanseførte pensjonsforpliktelser	-186,6	-24,2	-50,3	-49,7	-310,8	-252,8	-259,8	-256,7	-257,6
Netto pensjonsforpliktelser
Netto forpliktelser pr. 1. januar	-533,0	-61,0	-124,3	-131,9	-850,2	-655,8	-522,9	-452,5	-255,1
Pensjonskostnader	-89,9	-7,0	-21,5	-23,9	-142,3	-116,7	-95,8	-89,7	-95,3
Estimatavvik (årets)	34,6	0,5	0,7	9,6	45,4	-222,3	-142,2	-79,4	-192,4
Tilskudd og arbeidsgiveravgift	73,9	6,4	15,8	22,2	118,3	144,6	105,1	98,7	90,3
Netto forpliktelser pr. 31. desember	-514,4	-61,1	-129,3	-124,0	-828,8	-850,2	-655,8	-522,9	-452,5
Pensjonsforpliktelser
Forpliktelser pr. 1. januar	-992,5	-155,3	-270,8	-237,4	-1 656,0	-1 363,5	-1 169,0	-1 016,2	-754,0
Årets opptjening (nåverdi)	-75,5	-6,2	-18,8	-20,5	-121,0	-95,1	-79,4	-77,2	-88,3
Renter på forpliktelsene	-41,4	-6,2	-11,3	-8,9	-67,8	-63,6	-51,0	-45,5	-41,9
Estimatavvik (årets)	49,4	1,5	4,6	16,1	71,6	-178,3	-100,0	-65,2	-166,3
Betalt arbeidsgiveravgift	8,5	0,4	1,8	2,6	13,3	15,9	11,5	11,3	10,4
Utbetalte pensjoner	11,1	10,9	5,2	3,3	30,5	28,6	24,4	23,8	23,9
Forpliktelser pr. 31. desember	-1 040,4	-154,9	-289,3	-244,8	-1 729,4	-1 656,0	-1 363,5	-1 169,0	-1 016,2
Pensjonsforpliktelser 31. desember
Fondsbaserte ordninger	-904,8	-102,2	-235,1	-191,3	-1 433,4	-1 373,5	-1 126,0	-984,8	-856,2
Ikke-fondsbaserte ordninger	-135,6	-52,7	-54,2	-53,5	-296,0	-282,5	-237,5	-184,2	-160,0
Forpliktelser pr. 31. desember	-1 040,4	-154,9	-289,3	-244,8	-1 729,4	-1 656,0	-1 363,5	-1 169,0	-1 016,2
Pensjonsmidler
Midler pr. 1. januar	459,5	94,3	146,5	105,5	805,8	707,7	646,1	563,7	498,9
Forventet avkastning	27,0	5,4	8,6	5,5	46,5	42,0	34,6	33,0	34,9
Tilskudd	65,4	6,0	14,0	19,6	105,0	128,7	93,6	87,4	79,9
Estimatavvik (årets)	-14,8	-1,0	-3,9	-6,5	-26,2	-44,0	-42,2	-14,2	-26,1
Utbetalte pensjoner	-11,1	-10,9	-5,2	-3,3	-30,5	-28,6	-24,4	-23,8	-23,9
Pensjonsmidler pr. 31. desember	526,0	93,8	160,0	120,8	900,6	805,8	707,7	646,1	563,7
Økonomiske forutsetninger					2009	2008	2007	2006	2005
Avkastning på pensjonsmidler					5,6 %	6,3 %	5,8 %	5,5 %	5,5 %
Diskonteringsrente					4,4 %	4,3 %	4,8 %	4,5 %	4,5 %
Årlig lønnsvekst					4,3 %	4,5 %	4,5 %	4,2 %	3,0 %
Årlig G-regulering					4,0 %	4,2 %	4,2 %	4,2 %	3,0 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling					2,2 %	2,0 %	2,0 %	2,0 %	2,5 %

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 54

Veidekkes økonomiske forutsetninger er i henhold til veiledningen fra NRS pr. august 2009.

For avtalefestet pensjon benyttes en uttakshyppighet på 40 % fra 62 år. Forventet premie til ytelsesbaserte pensjonsordninger for 2010 er ca. 130 MNOK. Dødelighetsestimat er basert på gjeldende dødelighetstariff for Norge (K2005). Forutsetninger om uførhet er basert på gjeldende uførhetstariff hos Storebrand.

Sensitivitetsanalyse, pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad

	Endring pensjonsforpliktelse	Endring pensjonskostnad (Service Cost)
Diskonteringsrente
3,90 %	12,4 %	13,7 %
4,40 %	0,0 %	0,0 %
4,90 %	-10,8 %	-11,7 %
Fremtidig lønnsvekst
3,80 %	-11,9 %	-13,6 %
4,30 %	0,0 %	0,0 %
4,80 %	13,5 %	16,2 %
Fremtidig pensjonsregulering
1,70 %	-6,3 %	-6,4 %
2,20 %	0,0 %	0,0 %
2,70 %	6,9 %	7,1 %
G-regulering
3,50 %	6,6 %	9,4 %
4,00 %	0,0 %	0,0 %
4,50 %	-6,7 %	-9,1 %
Pensionsmidler	2009	2008
---	---	---
Plassering
Eiendom	16 %	17 %
Anleggsobligasjoner	27 %	14 %
Omløpsobligasjoner o.l.	45 %	60 %
Aksjer	12 %	9 %
Sum	100 %	100 %
Avkastning
Bokført avkastning	4,7 %	2,0 %
Verdijustert avkastning	4,7 %	-0,5 %

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 55

Note 22. Skattekostnad og utsatt skatt

Skattekostnad	2009	2008	2007
Betalbar skatt	132,6	320,4	119,6
Endring utsatt skatt	-21,1	-120,3	60,3
Sum	111,5	200,1	179,9
Avvik skattekostnad	2009		2008
---	---	---	---
28 % av resultat før skattekostnad	146,5	28,0 %	228,4
Faktisk skattekostnad	111,5	21,3 %	200,1
Avvik	35,0	6,7 %	28,3
Avvik skattekostnad
Ikke fradragsberettigede kostnader	-8,4		-9,6
Lavere skattesats i Sverige og Danmark (26,3 %/25,0 %)	-1,1		-0,6
Resultat TS/FKS (EK-metoden) 1)	4,9		27,3
Skattemessig nedskrivning
Skattefrie aksjegevinster og utbytter	18,8		53,1
Utnyttelse av utsatt skattefordel 2)	30,5		-14,2
Nedskrivning aksjer	-14,2		-26,1
Endret skattesats i Danmark fra 28 til 25 %
Endret skattesats i Sverige fra 28 til 26,3 %			-2,2
Korrigeringer tidligere år	3,5
Andre poster	0,9		0,6
Sum	35,0		28,3

1) Dette gjelder resultat i tilknyttede selskap (TS) og felleskontrollerte selskap (FKS) hvor man anvender egenkapitalmetoden. Resultatføring i regnskapet foretas på basis av resultat etter skatt og dette gir et positivt avvik i skattekostnaden.
2) Dette gjelder hovedsaklig regnskapsføring (utnyttelse) av utsatt skattefordel i Sverige, dvs. fremførbart underskudd og andre skatteposisjoner som ikke tidligere er balanseført.

Veidekke har pr. 31. desember 2009 balanseførte utsatte skattefordeler i Sverige på 40,5 MNOK. Forventede skattemessige resultater i Sverige tilsier at de balanseførte utsatte skattefordelene kan utnyttes i løpet av tre år. De fremførbare underskuddene i Sverige har ingen tidsbegrensning. Veidekke har i tillegg utsatte skattefordeler i Sverige på 4 MNOK som ikke er balanseført.

	Grunnlag utsatt skatt			Bokført utsatt skatt
	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Prosjekter under utførelse mv. (kortsiktige poster)	1 089,4	1 112,8	1 339,8	305,1	309,6	372,9
Underskudd til fremføring	-225,5	-238,8	-257,4	-58,7	-61,0	-69,0
Driftsmidler – meravskrivninger	65,1	35,7	36,5	18,1	9,3	9,7
Gevinst- og tapskonto	34,0	43,0	53,7	9,5	12,0	15,0
Reklamasjonsavsetninger og andre avsetninger	-730,7	-717,0	-425,5	-204,6	-200,7	-119,0
Pensionsforpliktelser	-266,7	-215,6	-229,8	-74,7	-60,4	-64,3
Andre langsiktige poster	145,8	154,7	85,5	39,9	43,0	23,9
Sum utsatt skatt	111,2	174,9	602,8	34,7	51,8	169,3
Bokført utsatt skattefordel – skattefordel som ikke kan utlignes mot utsatt skatt				-79,3	-35,9	-45,6
Bokført utsatt skatt				114,0	87,7	214,9
Bokført netto utsatt skatt				34,7	51,8	169,3

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 56

	Resultateffekt utsatt skatt
	2009	2008	2007
Prosjekter under utførelse mv. (kortsiktige poster)	-4,5	-63,4	116,0
Underskudd til fremføring	2,3	8,0	-40,1
Meravskrivninger	8,8	-0,4	7,1
Gevinst- og tapskonto	-2,5	-3,0	-3,2
Garantiavsetninger	-3,9	-81,7	-10,3
Pensionsforpliktelser	-14,3	4,0	0,8
Andre langsiktige poster	-3,1	19,1	-8,1
Endring utsatt skatt	-17,2	-117,4	62,1
Omregningsdifferanser	-4,1	2,9	0,1
Utsatt skatt i forbindelse med oppkjøp/salg	0,2	-5,8	-1,9
Resultateffekt utsatt skatt	-21,1	-120,3	60,3

Skatt innregnet direkte i egenkapitalen og totalresultatet

Det er i 2009 ført 7,9 MNOK (9,9 MNOK) som en reduksjon i betalbar skatt og økning i egenkapital relatert til salg av egne aksjer med rabatt til ansatte i konsernet. Det vises til note 4.

I totalresultat inngår i tillegg til årsresultat også omregningsdifferanser valuta samt verdiregulering av finansielle eiendeler til virkelig verdi. Sistnevnte post er Veidekkes andel av totalresultatpost fra investering i Allfarveg, som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Posten er således netto etter skatt.

Omregningsdifferanser valuta har ingen skatteeffekt.

Note 23. Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner
Langsiktig gjeld	2009	2008	2007
Langsiktig trekk på kommittert lånramme hos DnB NOR	204,5	827,1	419,0
Andre langsiktige lån fra kredittinstitusjoner	101,1	57,4	38,9
Gjeld til kredittinstitusjoner	305,6	884,4	457,9
Annen langsiktig gjeld ikke rentebærende
---	---	---	---
Langsiktig gjeld	2009	2008	2007
Utsatt betaling i forbindelse med kjøp av utviklingstomter	6,4	74,5	66,4
Forventet kjøpesum aksjer Seby AS og Br. Reme AS	24,5	28,0	43,0
Annen langsiktig gjeld	14,7	12,2	1,4
Annen langsiktig gjeld	45,6	114,7	110,8

For detaljer relatert til avdragsprofil, se note 30.

I datterselskapene Seby og Br. Reme har Veidekke en eierandel på henholdsvis 70 og 94 %. For disse selskapene foreligger det en opsjonsavtale med eksisterende eiere, hvor Veidekke har en rett og plikt til å kjøpe de resterende aksjene. Derfor er det ført en forpliktelse for dette i regnskapet.

For Seby er det ikke overveiende sannsynlig at rettigheten vil bli utøvd. Veidekke ansees således ikke å ha rettigheter tilsvarende fullt eierskap, og derfor regnskapsføres selskapet med minoritet. Dette innebærer at det er oppført en netto forpliktelse relatert til kjøp av aksjene, som igjen innebærer at det er forventet kjøpspris minus minoritetens andel av egenkapitalen som er ført opp som langsiktig gjeld.

For Br. Reme er det overveiende sannsynlig at opsjonen vil bli utøvd, og selskapet er derfor regnskapsmessig å anse som et heleid datterselskap. Dette innebærer at estimert brutto restkjøpesum er ført opp som langsiktig gjeld i regnskapet. Som følge av at minoriteten har en salgsopsjon er 100 % av goodwill ved kjøpet ført som en eiendel. Beregningen av estimert restkjøpesum oppdateres årlig.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 57

Note 24. Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner o.l.

Kortsiktig gjeld	2009	2008	2007
Kassekreditt	1,1	0,4	-
Gjeldsbrevlån og byggelån tilknyttet eiendomsutvikling	-	-	163,2
Gjeld til kredittinstitusjoner	1,1	0,4	163,2

Note 25. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld	2009	2008	2007
Bokført leverandørgjeld	1 345,4	1 471,2	1 955,1
Påløpte, ikke bokførte kostnader	1 151,0	1 064,3	1 075,4
Sum leverandørgjeld	2 496,4	2 535,5	3 030,5
Annen kortsiktig gjeld	2009	2008	2007
---	---	---	---
Forskudd fra kunder	602,9	493,4	428,5
Annen gjeld	572,8	802,8	551,7
Sum annen kortsiktig gjeld	1 175,7	1 296,2	980,2

Forskudd fra kunder gjelder fakturert inntekt på prosjekter som ikke er opptjent (fakturert, ikke utført). Det vises også til note 18 Kundefordringer. Skyldige feriepenger er inkludert i annen kortsiktig gjeld.

Note 26. Reklamasjonsavsetninger mv.

	2009	2008	2007
Reklamasjonsavsetninger mv. 1. januar	964,3	620,8	563,4
Kursdifferanse	-42,3	50,2	6,2
Nye reklamasjonsavsetninger (tilgang)	394,0	537,4	334,5
Reverserte reklamasjonsavsetninger (avgang)	-259,3	-97,2	-132,2
Påløpte reklamasjonskostnader (forbruk)	-216,9	-146,8	-151,0
Reklamasjonsavsetninger mv. 31. desember	839,9	964,3	620,8

Ansvar for mangler

Et prosjekt skal overleveres kunden i henhold til kontrakten. Dersom det avdekkes mangler på overleverte prosjekter, er entreprenøren ansvarlig for å utbedre disse uten ekstra betaling. Garantitiden er vanligvis fra tre til fem år. Ved overtakelsen av et prosjekt må kunden reklamere for alle synlige mangler. I garantitiden er entreprenøren ansvarlig for skjulte mangler. Etter garantitidens utløp er entreprenøren bare ansvarlig for skjulte mangler som skyldes grov uaktsomhet eller forsett. Endelig foreldelsesfrist er 13 år.

Det anvendes to typer kontrakter i entreprenørbransjen: utførelsesentreprise og totalentreprise. Ved en utførelsesentreprise er entreprenøren ansvarlig for mangler som skyldes utførelsen av arbeidet, mens kunden er ansvarlig for mangler som skyldes prosjekteringen. Ved en totalentreprise påtar entreprenøren seg også prosjekteringsansvaret.

Reklamasjonsavsetninger mv.

Under posten reklamasjonsavsetninger mv. er det foretatt avsetninger for reklamasjonsarbeid, dvs. for utbedring av mangler på avsluttede prosjekter. Reklamasjonsavsetninger mv. dekker også andre forpliktelser, som krav fra underentreprenører, krav fra tredjemann mv. Det gjøres avsetninger både for påløpte reklamasjonsforpliktelser og for usikre reklamasjonsforpliktelser mv. Avsetninger skal blant annet dekke fremtidige utgifter til utbedring av skjulte mangler, dvs. forhold som ikke er konstatert. Dessuten gjelder det konstaterte forhold, men hvor det er usikkerhet når det gjelder omfang, ansvarsforhold, kostnader mv. (tvister mv.).

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 58

Note 27. Pantstillelser, garantiansvar og solidaransvar

Pantstillelser	2009	2008	2007
Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.	34,7	55,7	197,1
Bokført verdi av pantsatte eiendommer/maskiner	34,7	55,8	328,5

Konsernet har avgitt negative pantsettelseserklæringer for lån og garantistillelser.

Gjennom deltakelse i ansvarlige selskap og arbeidsfellesskap vil Veidekke kunne bli stilt til ansvar for andre deltakeres manglende evne til å innfri sine forpliktelser. Solidaransvaret kan imidlertid først gjøres gjeldende når det aktuelle selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser.

Note 28. Kapitalforvaltning

Veidekke har som mål å gi aksjonærene høy avkastning på investeringen i selskapet både på kort og lang sikt, og legger vekt på å ha en solid finansiell stilling. God lønnsomhet i hele konsernet er en avgjørende forutsetning for å oppnå dette.

Konsernets forretningsenheter styres etter flere finansielle og ikke-finansielle parametere, som tilpasses de enkelte enhetene etter deres egenart.

Entreprenørvirksomheten har mål for prosjekt- og resultatmargin. Det langsiktige målet er en resultatmargin på 5,0 % før skatt for entreprenørenhetene. I 2009 ble målet nådd, i det resultatmarginen for den samlede entreprenørvirksomheten endte på 5,0 % (5,0 %) Siste fem års resultatmargin er på 4,1 %.
For eiendomsutvikling er kapitalbinding i form av investert kapital og avkastningen som oppnås på denne to sentrale måltall. Med investert kapital menes regnskapsført egenkapital og netto rentebærende gjeld.

Samlet investert kapital innen eiendomsutvikling pr. 31. desember 2009 var 2 219 MNOK (2 635 MNOK). Avkastning på investert kapital for 2009 ble -0,8 % (8,0 %) og beregnes som resultat før finansielle poster dividert med gjennomsnittlig investert kapital. Avkastningen på investert kapital siste fem år er 14,1 %. Konsernets langsiktige mål er en avkastning på investert kapital på minimum 15 % over en konjunktursyklus. Utover dette er risikoeksponering i form av salgsgrad for boliger under produksjon samt antall usolgte, ferdige boliger viktige måltall. Pr. 31. desember 2009 forelå det en salgsgrad på 94 % for prosjekter under produksjon, og konsernet hadde 107 ferdige, usolgte boliger (130). Herav er 82 boliger utleid inntil videre.

For Industrivirksomheten gjelder et langsiktig mål om en resultatmargin på 6,5 % før skatt. På investert kapital er målet en avkastning på minimum 15 %. I 2009 ble resultatmarginen 0,2 % (2,1 %) og avkastning på investert kapital 3,3 % (13,2 %). Resultatmargin siste fem år er på 3,4 %.

Veidekke skal ha en god finansiell stilling. Sentrale virkemidler i styringen av konsernets kapitalstruktur er konsernets utbyttepolicy, tilbakekjøp av aksjer og netto investeringsnivå. Utvikling i netto rentebærende gjeld i relasjon til bokført egenkapital (gearing) er et måltall for oppfølgingen av kapitalstrukturen.

Gearing pr. 31. desember 2009 ble -5 % (12 %).
Konsernets egenkapitalandel pr. 31. desember 2009 ble 26,4 % (23,6 %). Her er målet en egenkapitalandel ved årsskiftet på nivå 25 %.
Utbyttegraden for 2009 (avsatt utbytte/resultat pr. aksje) er på 83 % (56 %). Konsernets utbyttepolicy tilsier et utbytte på minimum 50 % av resultat pr. aksje.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 59

De viktigste parameterene av ikke-finansiell karakter knytter seg til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Disse blir fulgt opp i alle enheter i konsernet, og omfatter blant annet skader med og uten fravær, korttids- og langtids sykefravær, og måling av uønskede hendelser.

Veidekke vektlegger systematisk måling og oppfølging tilpasset det enkelte virksomhetsområdes egenart. Viktige områder, i tillegg til HMS, er blant annet forbedringsprosesser med medarbeiderinvolvering, leverandør- og kundeorientering.

Note 29. Finansiell risiko

Veidekke har som mål å ha en god finansiell posisjon. For å oppnå dette er det viktig med god drift, lav finansiell risikoeksponering samt en forsvarlig styring av parametere som påvirker den finansielle risikoen. Finansiell utvikling og styring er en viktig del av konsernets strategiprosess, og konsernets finanspolicy fastsetter retningslinjene for håndteringen av den finansielle risikostyringen.

Konsernets finanspolicy er vedtatt av styret og ivaretas av konsernstaben i samarbeid med de enkelte virksomhetsområdene. Konsernstaben ivaretar oppgavene knyttet til finansiering og styring av rente- og valutarisiko, mens virksomhetsområdene ivaretar risikostyring knyttet til den løpende virksomheten, for eksempel styring av kredittrisiko og betalingsforutsetninger.

Veidekke benytter finansielle instrumenter som bank- og sertifikatlån. Formålet med de finansielle instrumentene er å skaffe kapital til investeringer i konsernets virksomhet.

(1) Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart til et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernets kredittrisiko knytter seg i det vesentlige til oppgjør for fordringer, herunder ligger den største risikoen i konsernets kundefordringer. Kredittrisikoen på kundefordringene knytter seg til kundens betalingsevne. Kredittrisiko knytter seg ikke til kundens vilje til å betale da dette er en prosjektrisiko. Se nærmere omtale av prosjektrisiko i eget avsnitt.

Konsernet har en vesentlig andel offentlige kunder (37 %), hvor kredittrisikoen anses som meget lav. Overfor de private kundene (63 %) søker man å håndtere kredittrisikoen innenfor konsernets ulike virksomhetsområder ved metoder som er tilpasset virksomhetenes egenart. Konsernets største enkeltkunde er Statens vegvesen (9 %).

Ved kontraktsinngåelse avhenger kredittrisikoen av den konkrete utformingen av avtaleverket med byggherren. Som en del av Veidekkes risikostyring foreligger det i styringssystemene klare rutiner for hvordan kontrakter skal utformes, herunder at avtalt betalingsplan skal ligge tett opp til planlagt fremdrift. I tillegg baseres entreprisekontraktene seg i stor grad på nasjonale standarder (eksempelvis Norsk Standard), og kontraktene har standardbestemmelser om byggherrens sikkerhetsstillelse for kontraktssummen (Norsk Standard stiller krav til opptil 17,5 % av kontraktsum i byggeperioden). Sammen bidrar disse to tiltakene til at eksponeringen for kredittrisiko innen ordinære entreprenørprosjekter vurderes til å være lav. I Sverige foreligger det ikke nasjonal standardbestemmelse om bankgarantier, så risikoen er noe høyere i dette markedet.

Innenfor eiendomsvirksomheten søkes risikoen minimert gjennom forskuddsbetaling og ved at overlevering ikke finner sted før boligene er betalt.

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 60

Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe ut fra likheter i kredittrisikoen. Konsernet hadde imidlertid pr. 31. desember 2009 fordringer på den norske stat (stat og kommune) på 826 MNOK.

Konsernet har ikke garantert for tredjeparters gjeld.

(2) Prosjektrisiko

Det foreligger til enhver tid risiko for at kunden ikke er villig å gjøre opp for forfalte kundefordringer. Dette ansees å være en operasjonell risiko og ikke en finansiell risiko. Denne risikoen håndteres som en del av den ordinære prosjektvurderingen. For nærmere detaljer relatert til regnskapsføringen vises det til note 18 Kundefordringer.

(3) Renterisiko

Konsernet har ut fra sin lave netto rentebærende posisjon lav samlet renterisiko, men de ulike virksomhetsområdene er ut fra sine ulike finansielle posisjoner eksponert for renterisiko. I enkelte deleide selskap benyttes rentedervisier for å sikre vesentlig langsiktig renterisiko.

Konsernet har historisk i noen grad benyttet seg av rentedervisier for å redusere resultatsvingninger som følge av endringer i rentenivået, dvs. renteswapper som kontantstrømsikring av lån. Den rentebærende posisjonen har vært lav de siste årene, og på bakgrunn av dette er det ikke inngått nye rentebindingsavtaler den siste tiden. Pr. 31. desember 2009 foreligger det ingen rentedervisier i konsernet. Behovet for å inngå nye renteavtaler vurderes løpende basert på forventede fremtidige kontantstrømmer.

I det felleskontrollerte selskapet Allfarveg er det inngått langsiktige renteavtaler. Det vises til egen omtale i note 30.

Fastsettelse av virkelig verdi

Rutinen er at virkelig verdi av konsernets renteswapper fastsettes ved å bruke terminkursen på balansedagen og bekreftes av den finansinstitusjonen som er avtalepart.

Gjeldende rentenivå antas å ha vesentlig betydning for etterspørselen etter konsernets produkter. Særlig gjelder dette etterspørselen fra private kunder. Indirekte foreligger det derfor renterisiko som en del av den generelle markedsrisikoen. Økende rente vil normalt gi lavere aktivitet for konsernets byggentreprenørvirksomhet og også lavere salg av boliger fra konsernets enheter innen eiendomsutvikling.

(4) Likviditetsrisiko

Veidekke har sikret sin langsiktige finansiering gjennom lånerammer som løper frem til 2012. Nivået er godt tilpasset konsernets strategi og planlagte drift de nærmeste årene.

Veidekke har en kommittert låneramme på 2 100 MNOK i DnB NOR. Ved utgangen av 2009 var ubenyttede kommitterte lånerammer på 1 896 MNOK (1 273 MNOK). I lånerammen, som er basert på en negativ pantsettelseserklæring, er det satt krav til Veidekkes finansielle nøkkeltall (covenants), salg av vesentlige eiendeler uten samtykke og egenregieksponering i nærings- og boligprosjekter. Veidekke møter alle krav som er satt i låneavtalen med god margin og har god finansiell handlefrihet.

Konsernet har også betydelige rammer for å kunne oppfylle løpende utførelsesgarantier for entreprenørprosjekter.

For å håndtere likviditetsrisiko i egenregiprosjekter i eiendomsvirksomheten settes det i konsernet krav til at prosjekt ikke skal settes i produksjon før salgsgraden overstiger 50 %. Egenregiprosjekter blir ofte organisert i selskaper hvor Veidekke har en eierandel på 50 %.

Se note 19 for informasjon om likvide midler, note 23 om langsiktig rentebærende gjeld, note 25 for kortsiktig rentebærende gjeld og note 27 for informasjon om pantsettelser og garantiansvar.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 61

(5) Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for at endringer i markedspriser, for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle instrumenter. Styring av markedsrisiko har til hensikt å sikre at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres.

Valutarisiko

Veidekke er lite direkte influert av valutasvingninger, da virksomhetene i det vesentlige har nasjonal karakter, og prosjektenes kontantstrømmer normalt er i samme valuta. Når vesentlig valutarisiko oppstår, sikres denne gjennom terminkontrakter e.l. Egenkapital i utenlandske datterselskap valutasikres ikke, og kursendringer får effekt på konsernets totalresultat.

Resultatført netto agiogevinst i 2009 var 13,0 MNOK (5,0 MNOK). Konsernet hadde pr. 31. desember 2009 ingen finansielle derivater for valutasikring.

Markedsprisrisiko aksjer

Konsernet er eksponert for prisrisiko på egenkapitalinstrumenter gjennom investeringer klassifisert som tilgjengelig for salg. Dette gjelder primært aksjer. Denne type investeringer er normalt ikke en del av konsernets investeringsstrategi. Veidekke prioriterer investeringer i selskaper og prosjekter der konsernet oppnår betydelig innflytelse over fremtidig drift og utvikling.

Av finansielle investeringer klassifisert som tilgjengelig for salg har konsernet kun én vesentlig investering: aksjene i Hansa Property Group ASA. Aksjene ble hovedsakelig ervervet som deloppgjør ved salg av et eiendomsprosjekt i 2007. I 2009 ble bokført verdi på aksjene i Hansa Property Group ASA nedskrevet med 13 MNOK. I løpet av året ble det skutt inn 30 MNOK i selskapet i ny egenkapital. Bokført verdi pr. 31. desember 2009 var 33 MNOK. Aksjene er i alt nedskrevet med 106 MNOK sammenlignet med opprinnelig anskaffelseskostnad.

(6) Sikring av råvarekost

Råvarer/materialer til bruk i produksjonen

Veidekke foretar i liten grad sikring av innsatsfaktorer til bruk i produksjonen. Eventuell sikring foretas først på tidspunkt for når kontrakten er inngått. Dette kan være sikring av pris og kvantum på for eksempel stålleveranser.

For asfaltvirksomheten i Divisjon Industri er oljeproduktet bitumen en vesentlig innsatsfaktor. Prisutviklingen på denne er nært knyttet til utviklingen i oljeprisen. Sikring av bitumenkostnaden gjøres kun i liten grad. Bakgrunnen for dette er at Statens vegvesen, som største kunde, kontraktsmessig tar risikoen for prisutviklingen på bitumen. For leveranser til øvrige kunder er det vanligvis rimelig kort tid mellom kontraktsinngåelse og utføring, noe som reduserer risikoen relatert til prisendringer.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 62

Note 30. Finansielle instrumenter

Eksponering for kredittrisiko

Balanseført verdi av finansielle eiendeler representerer i utgangspunktet maksimal kreditteksponeing. Det foreligger en separat vurdering relatert til selskapets kundefordringer.

Maksimal eksponering for kredittrisiko for konsernets finansielle eiendeler på balansedagen var:

	2009	2008	2007
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	-	1,4	2,1
Langsiktige fordringer	277,0	280,2	290,8
Kundefordringer 1)	2 160,0	2 846,7	3 743,1
Kortsiktige fordringer	179,4	318,2	232,7
Sum kreditt risiko finansielle eiendeler	2 616,4	3 446,5	4 268,7

1) Detaljer relatert til usikret kredittrisiko kundefordringer følger under.

	2009	2008	2007
Fakturerte kundefordringer	2 401,2	2 741,1	3 400,8
Balanseførte kundefordringer	2 160,0	2 846,7	3 743,1

Det vises til note 18 for detaljer relatert til fakturerte og balanserte kundfordringer.

Aldersfordeling for fakturerte kundefordringer pr. 31. desember:

	2009	2008	2007
Ikke forfalte fordringer	1 348,4	1 397,4	2 020,5
Mindre enn 30 dager siden forfall	355,9	526,7	602,5
30–60 dager siden forfall	112,9	167,2	111,3
60–90 dager siden forfall	195,9	123,2	204,2
90–180 dager siden forfall	232,6	289,1	67,1
Mer enn 180 dager siden forfall*)	155,5	237,6	395,2
Fakturerte kundefordringer	2 401,2	2 741,1	3 400,8

*) Det knytter seg høye beløp til fordringer forfalt for mer enn 180 dager siden. Dette skyldes oppståtte tvister som kan være tidkrevende å løse og som i en del tilfeller må løses rettslig. Eventuelt verdifall på fordringen på basis av prosjektrisiko vil normalt inngå i det enkelte prosjekts sluttprognosevurdering.

Kredittrisiko er risikoen for at en kunde går konkurs og ikke er i stand til å gjøre opp Veidekkes fordring (konkursrisiko).

Beregning av usikret kredittrisiko for kundefordringene:

	2009	2008
Balanseførte kundefordringer	2 160,0	2 846,7
Mottatte bankgarantier relatert til kundefordringene	204,3	565,4
Andre garantier	217,8	69,7
Pantesikkerhet i eiendom 1)	34,8	527,8
Fordring på stat og kommune 2)	1 001,2	805,8
Maksimal usikret kredittrisiko i kundefordringene	701,9	878,1

1) Verdien av pant i eiendom er vurdert opp mot virkelig verdi.
2) Det er lagt til grunn at kredittrisikoen relatert til fordring på stat/kommune i Skandinavia er ikke-eksisterende.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 63

Endringer i avsetning for verdifall knyttet til kredittrisiko på kundefordringene:

	2009	2008	2007
Avsetninger pr. 1. januar	52,8	41,1	53,2
Omregningsdifferanse	- 2,0	0,6	0,2
Avsetninger foretatt i året	26,5	40,7	34,0
Avsetninger benyttet i året	- 5,5	- 5,8	-1,6
Avsetninger tilbakeført i året	- 29,8	- 23,8	-44,7
Avsetninger pr. 31. desember	42,0	52,8	41,1

Avsetningene er hovedsakelig gjort på gruppebasis

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

	2009	2008	2007
Bokført verdi 1. januar	23,2	114,7	13,9
Tilgang finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	30,0	12,7	100,8
Verdiendring ført mot resultat	-13,0	-93,1	-
Verdiendring ført mot balansen	-	-	-
Salg/fraregning fra klassen tilgjengelig for salg*1	-0,1	-11,1	-
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	40,1	23,2	114,7

*1 Fraregning fra klassen tilgjengelig for salg for 2008 gjelder aksjer i et selskap som gikk konkurs i 2008. Tapet inngår i linjen tap ved salg av finansielle eiendeler – aksjer tilgjengelig for salg. Veidekke har kun aksjeinvesteringer i klassen finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Verdiendring ført mot resultat gjelder aksjeposten i Hansa Property Group ASA. For nærmere detaljer, se note 14.

Verdsettelseshierarkiet

Tabellen nedenfor analyserer finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi etter verdsettelsesmetoden. De forskjellige nivåene har blitt definert som følger:

Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering foretas mht. disse prisene.

Nivå 2: Virkelig verdi måles ved bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser).

Nivå 3: Virkelig verdi måles ved bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata.

Pr. 31. desember 2009	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	-	-	40,1
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat
Sum	-	-	40,1
Pr. 31. desember 2008	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
---	---	---	---
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg		16,3	7,0
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	1,4
Sum	1,4	16,3	7,0

Investeringen i Hansa Property Group, som var balanseført til 16,3 MNOK pr. 31. desember 2008, er ved utgangen av 2009 omklassifisert fra nivå 2 til nivå 3.

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 64

Renterisiko

Oversikt over avtaler relatert til rentederivater pr. 31. desember 2009.

Renteavtaler	Pålydende	Forfall	Rente (inkl. margin)	Virkelig verdi	Verdiendring 2009
Utløpte kontrakter				-	-1,4
Totalt				-	-1,4

Konsernet benytter ikke sikringsbokføring etter IAS 39, verdiendring føres over resultatregnskapet.

Effektiv rente på utvalgte finansielle instrumenter var som følger:

	31.12.2009** )	2009* )	2008* )	2007* )
Likviditet	1,8 %	2,1 %	5,5 %	4,6 %
Kortsiktig rentebærende gjeld	2,2 %	2,5 %	5,9 %	5,0 %
Langsiktig rentebærende gjeld	2,2 %	2,5 %	5,9 %	5,0 %

) Gjennomsnittlig effektiv rente beregnes som gjennomsnitt av gjeldende vilkår gjennom året.
*) Faktiske rentesatser pr. 31. desember 2009.

Sensitivitetsanalyse av kontantstrøm for finansielle instrumenter

Veidekke har sin sterkeste finansielle posisjon ved utgangen av året. Deler av virksomheten opplever sesongsvingninger, noe som også har effekt på konsernets finansielle instrumenter. Det kan være stor variasjon i konsernets kontraktstyper og betalingsvilkår. Samlet sett gjør dette at det knytter seg en rekke risikofaktorer til beregning av sensitivitet i endring av rentenivå. Dersom fjorårets bruk av finansielle instrumenter legges til grunn, er vårt anslag at en generell økning i rentenivået på 1 % medfører at resultat før skatt for året blir ca. 10 MNOK lavere. Tilsvarende reduksjon i rentenivået vil medføre samme bedring i resultat før skatt. Vurderingen omfatter ikke investeringen i det felleskontrollerte selskapet Allfarveg AS.

Sikring – OPS-prosjektet Allfarveg

Veidekke deltar gjennom sin eierandel på 50 % i Allfarveg AS i OPS-prosjektet E39 Lyngdal-Flekkefjord (OPS = offentlig og privat samarbeid). Allfarveg AS har bygd og driver veien for Vegdirektoratet. Byggetiden var på tre år, og prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2006. Påfølgende driftsperiode er på 25 år. Allfarveg AS er finansiert ved langsiktige lån som nedbetales over prosjektets levetid. Selskapet har inngått en renteswap som sikring av fremtidige rentebetalinger på disse lålene. Veidekkes andel av opptjent resultat i Allfarveg er på 59,85 %. Renteswappen tilfredsstiller vilkårene for sikringsbokføring. Nøkkeltall for lån og renteswap fremgår av tabellen.

	Pålydende	Forfall	Virkelig verdi
Finansiering
Lån	668,6	Februar 2030	668,6
Sikring
Renteswapper	653,9	Februar 2030	716,8

Egenkapitalens sikringsreserve har hatt følgende utvikling:

	2009	2008	2007
Sikringsreserve pr. 1. januar	-52,1	-12,2	-41,5
Endring sikringsreserve	6,8	-39,9	29,3
Sikringsreserve pr. 31. desember	-45,3	-52,1	-12,2

Oppstillingen beskriver at Veidekkes andel av rentederivatet har en mindre verdi pr. 31. desember 2009 på 45,3 MNOK etter skatt.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 65

Sensitivitetsanalyse inngåtte renteswapper i Allfarveg

En endring av renten med 100 basispunkter ville ha medført følgende endringer i regnskapet:

	Resultatregnskap		Totalresultat
	100 bp økning	reduksjon	100 bp økning	reduksjon
Renteinstrument Allfarveg	-	-	43,1	-48,8

Likviditetsrisiko

Forfallstruktur for konsernets langsiktige gjeld

Forfalls-/nedbetalingsstruktur	Balanseført verdi	2010	2011	2012	Etter 2012	Sum kontrakts-messige kontantstrømmer
Benyttet kommitert lånemarme
DnB NOR *1	204,5			236,7		236,7
Andre lån til kredittinstitusjoner	101,1	11,7	11,2	9,1	87,4	119,4
Annen langsiktig gjeld **1	45,6		9,2		36,4	45,6
Kontraktsfestede, ikke balanseførte tomteforpliktelser
		246,0	129,5	81,4	57,8	514,7
Sum	351,2	257,7	149,9	327,2	181,6	916,4

1 Sum kontraktsmessige kontantstrømmer inkluderer akkumulerte renter frem til kredittrammen utløper 2. november 2012. Oppstillingen legger til grunn at det ikke betales noen rente før avtalen utløper.
*1 I tabellen er ikke langsiktige operasjonelle leieavtaler hensyntatt. Det vises til note 32 Leieavtaler for opplysninger om forventede fremtidige utgående kontantstrømmer.

Nøkkeltall	2009	2008	2007
Ubenyttet kommiterede lånemarme	1 895,5	1 272,9	1 681,3
Veid effektiv lånemerne	2,5 %	5,9 %	5,0 %

Forfallsstruktur kortsiktig gjeld

Forfalls-/nedbetalingsstruktur	2009
	Balanseført verdi	Etter påkrav/ forfall ikke fastsatt	0-3 måneder	3-12 måneder	Over 12 måneder	Forventet kontantstrøm
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	1,1		1,1			1,1
Leverandørgjeld 1)	2 496,4	968,4	1 435,9	73,2	18,9	2 496,4
Reklamasjonsavsetninger 2)	839,9	839,9				839,9
Skyldige offentlige avgifter	309,7	0,5	279,7	27,5	2,1	309,7
Betalbar skatt	126,9		16,0	110,9		126,9
Kortsiktig gjeld	1 175,7	193,4	562,3	414,4	5,6	1 175,7
Sum kortsiktig gjeld	4 949,7	2 002,2	2 295,0	626,0	26,5	4 949,7
Forfalls-/nedbetalingsstruktur	2008
---	---	---	---	---	---	---
	Balanseført verdi	Etter påkrav/ forfall ikke fastsatt	0-3 måneder	3-12 måneder	Over 12 måneder	Forventet kontantstrøm
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	0,4		0,4			0,4
Leverandørgjeld 1)	2 535,5	621,0	1 834,3	64,8	15,4	2 535,5
Reklamasjonsavsetninger 2)	964,3	964,3				964,3
Skyldige offentlige avgifter	425,6	0	413,9	9,3	2,4	425,6
Betalbar skatt	290,1		44,1	246,1		290,1
Kortsiktig gjeld	1 296,2	417,8	596,1	282,3		1 296,2
Sum kortsiktig gjeld	5 512,1	2 003,1	2 888,8	602,5	17,8	5 512,1

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 66

2007

Forfalls-/nedbetalingsstruktur	Etter påkrav,			0-3 måneder	3-12 måneder	Forventet kontantstrøm
	Balanceført verdi	forfall ikke fastsatt
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	163,2	153,3		9,9		163,2
Levrandørgjeld 1)	3 030,6	755,8	2 218,7	47,1	9,0	3 030,6
Reklamasjonsavsetninger 2)	620,8	620,8				620,8
Skyldige offentlige avgifter	422,7		415,4	4,4	2,9	422,7
Betalbar skatt	152,5			152,5		152,5
Kortsiktig gjeld	980,2	314,8	298,2	367,2		980,2
Totalt kortsiktig gjeld	5 370,0	1 844,7	2 932,2	428,6	11,9	5 370,0

1) Forfall ikke fastsatt vedrørende leverandørgjeld knytter seg i stor grad til prosjektperiodisering relatert til faktura ikke mottatt.
2) Tidspunkt for når reklamasjonsavsetninger medfører utbetalinger er i mange tilfeller vanskelig å anslå da reklamasjonsavsetning på et prosjekt skal dekke hele reklamasjonsperioden. Det er derfor ikke utarbeidet profil over forventet utbetalingstidspunkt.

Virkelig verdi og balanseført verdi for finansielle eiendeler og forpliktelser

	31.12.2009		31.12.2008		31.12.2007
	Balanseført		Balanseført		Balanseført
	verdi	Virkelig verdi	verdi	Virkelig verdi	verdi	Virkelig verdi
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg	40,1	40,1	23,0	23,0	114,7	114,7
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	-	-	1,4	1,4	2,1	2,1
Langsiktige fordringer	227,9	227,9	225,6	225,6	236,2	236,2
Kundefordringer	2 160,0	2 160,0	2 846,7	2 846,7	3 743,1	3 743,1
Kortsiktige fordringer	179,4	179,4	318,2	318,2	232,7	232,7
Likvide midler	144,1	144,1	354,0	354,0	272,4	272,4
Sum eiendeler	2 751,5	2 751,5	3 768,9	3 768,9	4 601,2	4 601,2
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	270,9	270,9	842,8	842,8	419,0	419,0
Forpliktelse ved finansiell leasing	34,7	34,7	41,6	41,6	38,9	38,9
Annen langsiktig gjeld	45,6	45,6	114,7	114,7	110,8	110,8
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	1,1	1,1	0,4	0,4	163,2	163,2
Leverandørgjeld	1 345,4	1 345,4	1 471,2	1 471,2	1 995,1	1 995,1
Annen kortsiktig gjeld	1 175,7	1 175,7	1 296,2	1 296,2	980,2	980,2
Sum gjeld	2 873,4	2 873,4	3 766,9	3 766,9	3 667,2	3 667,2

Metodene som brukes til å fastsette virkelig verdi av finansielle instrumenter

Følgende av selskapets finansielle instrumenter er ikke bokført til virkelig verdi: Likvide midler, kundefordringer, andre kortsiktige fordringer og langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner. Balanseført verdi av likvider og langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer og leverandørgjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til "normale" betingelser. Langsiktig gjeld har flytende rente samt løpende rente-regulering, og balanseført verdi er derfor tilnærmet lik virkelig verdi.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 67

Note 31. Ytelser til ledende personer

Erklæring til generalforsamlingen om prinsipper for fastsettelse av lederlønn

Styret skal legge frem for generalforsamlingen en redegjørelse om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte iht. allmennaksjelovens § 6-16a. Erklæringen for 2010 vil være vedlagt generalforsamlingsinnkallingen. Som grunnlag for fastsettelsen av lønn til konsernets ledere ligger informasjon som hentes inn gjennom lønnsstatistikk basert på stillingens ansvarsforhold og kompleksitet, samt sammenligninger med andre relevante virksomheter i og utenfor bransjen. Selskapets strategi er å tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser, men selskapet ønsker ikke å være lønnsledende. Det er etablert et bonusprogram der maksimal utbetaling er fastsatt til 30 % av årslønn, forankret i budsjett og måloppnåelse i forhold til avtalt handlingsplan. Veidekkes ledere deltar dessuten i Veidekkes generelle program for aksjer til ledende ansatte, til rabattert kurs og med finansieringsbistand. Det foreligger ingen aksjeopsjonsordninger i Veidekke.

Gjennomført lederlønnspolitikk for 2009 og virkninger for selskapet og aksjeeierne av inngåtte og endrede avtaler

På grunn av finanskrisen ble det i samråd med styret besluttet at det ikke skulle foretas generelle lønnsreguleringer for konsernledelsen i 2009. Vedrørende bonus har det frem til 2009 vært etablert et bonusprogram for konsernsjef og konsernledelse der maksimal utbetaling var fastsatt til 30 % av årslønn. For 2009 ble det imidlertid valgt ikke å etablere et bonusprogram for konsernsjefen og konsernledelsen. Dette er i overensstemmelse med den erklæringen som ble avgitt til generalforsamlingen den 7. mai 2009.

Godtgjørelse til konsernsjef og konsernledelse:

	2009				2008
	Lønn	Bonus*¹	Bil, rente-fordel etc.	Samlet godtgjørelse	Samlet godtgjørelse
Konsernsjef
Terje R. Venold	3,3		0,3	3,6	4,5
Konsernledelse
Dag Andresen	2,2	0,3	0,3	2,8	3,2
Arne Giske	1,8		0,3	2,1	2,4
Kai Krüger Henriksen	1,5		0,2	1,7	2,1
Jørgen Wiese Porsmyr	1,7		0,2	1,9	1,9
Bente Lillestøl	1,2			1,2	1,5
Per-Ingemar Persson	2,1	0,2	0,1	2,4	2,8
Torben Bjørk Nielsen ***ⁱ	0,8			0,8	3,4
Vidar Aarvold ***ⁱ	0,4	0,1		0,5	2,3
Samlet konsernsjef/konsernledelse	15,0	0,6	1,4	17,0	24,1
	2009
---	---	---	---	---
	Årets endring pensjonsrettigheter**ⁱ	Nåverdien av pensjonsforpliktelse	Aksjelån	Øvrige lån
Konsernsjef
Terje R. Venold	2,5	25,1	2,7
Konsernledelse
Dag Andresen	0,1	9,3	1,5
Arne Giske	0,4	5,3	1,9
Kai Krüger Henriksen	0,6	5,1	1,5	0,2
Jørgen Wiese Porsmyr	0,9	3,4	1,0
Bente Lillestøl	0,1	3,0	0,9
Per-Ingemar Persson	0,4	2,0	0,6
Samlet konsernsjef/konsernledelse	5,0	53,2	10,1	0,2

) Gjelder bonus utbetalt i 2009, men som er opptjent i 2008.
) For Per-Ingemar Persson er det i tillegg betalt 0,7 MNOK til innskuddsbasert pensjonsordning.
**ⁱ Antall personer i konsernledelsen ble redusert i 2009. Det er derfor kun tatt med godtgjørelse for Torben Bjørk Nielsen og Vidar Aarvold frem til 31. mars 2009.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 68

Konsernsjef

Det er ikke utbetalt bonus til konsernsjef i 2009, med bakgrunn i at de resultatmål som var satt for 2008 ikke ble oppnådd. Det er ikke etablert noe bonusprogram for 2009.

For konsernsjefen er det en gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder. I tillegg er han ved oppsigelse sikret lønn i ytterligere 12 måneder. Lønn og annen godtgjørelse som konsernsjefen mottar fra eventuell ny arbeidsgiver, går til tilsvarende avkorting i lønnsgarantien. Konsernsjefen har rett til å fratre sin stilling ved fylte 60 år. Styret har anmodet konsernsjefen om å fortsette i sin stilling. Konsernsjefen har akseptert å stå i stillingen frem til minimum fylte 62 år. Årlig førtidspensjon skal fra tidspunkt for fratredelse og frem til 67 år utgjøre 60 % av pensjonsgrunnlaget og reguleres iht. konsumprisindeksen. Livsvarig alderspensjon utbetales fra fylte 67 år og skal utgjøre 60 % av pensjonsgrunnlaget ved fratredelse. Pensjonsgrunnlaget skal ikke reguleres i perioden fra fratredelse til fylte 67 år. Eventuelle utbetalinger fra folketrygden og kollektive forsikringer kommer til fradrag i pensjonsgarantien.

Konsernsjefen deltar i Veidekkes aksjeprogram for ansatte, og kjøpte til sammen 8 000 aksjer gjennom programmet i 2009. Aksjeprogrammet er nærmere omtalt i note 4. Det er ingen aksjeopsjonsordninger.

Veidekke har gitt lån til kjøp av Veidekkeaksjer til konsernsjefen på i alt 2,7 MNOK pr. 31. desember 2009. Lånet er rentefritt, og det er sikret med pant i aksjene. Rentefordelen er innberettet.

Konsernledelse

Konsernet som helhet oppnådde ikke de fastsatte resultatmål for 2008, men derimot har enkelte divisjoner levert resultater som overgår budsjett. Oppnådde divisjonsmessige resultater gjør at enkelte personer i konsernledelsen har fått utbetalt bonus i 2009. Det er ikke etablert noe bonusprogram for 2009.

Med ett unntak har medlemmene av konsernledelsen ansettelsesavtaler med en gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Ved oppsigelse er de sikret lønn i ytterligere 12 måneder. Lønn og annen godtgjørelse som mottas fra eventuelle nye arbeidsgivere, går til tilsvarende avkorting i lønnsgarantien. Medlemmene av konsernledelsen har rett til å gå av med pensjon når de fyller 64 år. I perioden fra og med fratredelse og til fylte 67 år utbetales pensjon som tilsvarer 60 % av lønn ved fratredelse fra stilling som konserndirektør. Eventuelle utbetalinger som avtalefestet pensjon, sluttvederlagsordning og kollektive forsikringer kommer til fradrag i pensjonsgarantien.

For Per-Ingemar Persson, leder for den svenske virksomheten, foreligger det en særskilt avtale. Det er avtalt et avgangsvederlag på 18 måneder i tillegg til oppsigelsestiden på seks måneder. Han har dessuten en pensjonsavtale fra fylte 60 år.

Konsernledelsen deltar i Veidekkes aksjeprogram for ansatte og kjøpte til sammen 51 650 aksjer gjennom programmet i 2009. Aksjeprogrammet er nærmere omtalt i note 4. Det er ingen aksjeopsjonsordninger.

Veidekke har gitt lån til kjøp av Veidekkeaksjer til medlemmer av konsernledelsen på i alt 10,1 MNOK pr. 31. desember 2009. Fordelingen av lånet på konsernledelsens medlemmer fremgår i tabellen ovenfor. Lånene er rentefrie, og de er sikret med pant i aksjene.

Godtgjørelse til styret:

	Styrehonorar
Martin Mæland (styrets leder)	0,26
Göte Dahlin (tidligere styrets leder)	0,43
Kari Gjesteby *)	0,22
Jette Knudsen	0,22
Peder Chr. Løvenskiold	0,26
Hilde M. Aasheim	0,22
Eiliv Staalesen (ansattvalgt)	0,18
Inge Ramsdal (ansattvalgt)	0,18
Steinar Krogstad (ansattvalgt)	0,18
Samlet godtgjørelse til styret	2,1

*) Kari Gjesteby ble i august 2009 utnevnt til riksmegler i Norge, og på bakgrunn av dette gikk hun ut av styret fra samme tidspunkt.

Veidekke har opprettet revisjons-, kompensasjons- og eiendomsutvalg. Godtgjørelse for deltakelse i utvalgene er inkludert i styrehonoraret.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 69

Godtgjørelse til revisor:

	2009	2008
Lovpålagt revisjon inkludert revisjonsrelatert bistand	10,3	11,0
Skatterelatert bistand	1,0	0,5
Andre tjenester utenom revisjon	0,7	0,3
Sum godtgjørelse revisor	12,0	11,8

Note 32. Leieforpliktelser

Avtaler hvor Veidekke er leietaker

Veidekke har uoppsigelige leieavtaler knyttet til leie av eiendommer, tomter, driftsmidler mv. Leieavtalene forfaller til betaling iht. tabellen nedenfor:

	Husleie			Driftsmidler			Øvrige forpliktelser
	2009	2008	2007	2009	2008	2007	2009	2008	2007
Kostnader dette år (2009)	66,8	62,5	56,9	34,9	31,6	20,8	3,0	0,9	10,1
Kostnader neste år (2010)	51,2	50,5	46,4	28,1	21,4	20,3	5,4	0,2	10,1
Totale kostnader kommende 2–5 år (2011–2014)	139,8	108,3	126,9	31,5	42,0	45,7	9,9	-	32,2
Totale kostnader utover 5 år (2015–)	44,6	36,5	43,2	1,5	0,5	0,5	0,1	-	23,8

Avtaler hvor Veidekke er utleier

Veidekke har leieavtaler knyttet til utleie av eiendommer, tomter, driftsmidler mv. Leieavtalene forfaller til betaling som følger:

	Husleieinntekter
	2009	2008	2007
Inntekter dette år (2009)	38,8	22,4	16,0
Inntekter neste år (2010)	45,7	15,9	19,8
Totale inntekter kommende 2–5 år (2011–2014)	124,0	87,8	63,2
Totale inntekter utover 5 år (2015–)	111,1	70,6	29,4

Note 33. Betingede utfall

Veidekke er løpende involvert i tvister vedrørende prosjektene, og en del saker avgjøres ved voldgift eller i rettsapparatet. Dette gjelder både krav fra Veidekke mot kunder (tilleggskrav) og krav mot Veidekke (utbedring av mangler, erstatninger mv.). Det er gjort grundige vurderinger for å sikre en mest mulig korrekt regnskapsmessig rapportering. Vi viser blant annet til konsernets regnskapsprinsipper: «For tilleggskrav og omtvistede beløp inntektsføres dette normalt ikke før det er oppnådd enighet eller foreligger rettskraftig dom. Det inntektsføres imidlertid en andel av kravet dersom forventet utfall har sannsynlighetsovervekt. For reklamasjonsarbeid mv. er det foretatt avsetninger for konstaterte og sannsynlige forhold. Forventet sluttresultat på prosjektene oppdateres løpende.»

Veidekke er pr. 31. desember 2009 ikke involvert i tvistesaker som kan få stor effekt på fremtidig resultat.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 70

Note 34. Transaksjoner med nærstående

OBOS (28 % eierandel i Veidekke) og Veidekke har siden 2002 hatt et eiendomsutviklingsprosjekt sammen på Skøyen i Oslo. Dette drives gjennom Sjølyststranda Eiendom AS, hvor hver av deltakerne eier 50 % av aksjene. Sjølyststranda Eiendom kjøpte i 2002 eiendommen fra Norges Varemesse, og utbyggingen ble igangsatt i 2003. Prosjektet ble ferdigstilt i 2008, og samlet er det blitt bygd 570 boliger i egen regi for salg.

Veidekke utvikler en rekke prosjekter i samarbeid med OBOS. Dette gjøres ved at det etableres selskaper hvor OBOS og Veidekke hver har en eierandel på 50 %. Dette gjelder følgende selskap: Lørenvangen Utvikling AS, Sorgenfri Utbyggingsselskap AS, Horneberg Utbyggingsselskap AS og Sjetnan Nedre AS.

Veidekke Entreprenør AS har i 2009 utført oppdrag på Lahaugmoen i Akershus for selskapene Felt W2 AS, Lahaugmoen AS og Lahaugmoen Infrastruktur AS, hvor styremedlem i Veidekke ASA, Peder Chr. Løvenskiold, er styremedlem. Kontraktene er vunnet på konkurransemessige vilkår, og samlet omsetning i 2009 var 88,9 MNOK.

Veidekke Bostad AB har sammen med Patentbygg Sverige AB (selskap innen OBOS-konsernet) etablert selskapet BoVidSundet AB. Hver av partene eier 50 % av aksjene i dette selskapet, som driver med eiendomsutvikling i Syd-Sverige. Pr. desember 2009 har selskapet ingen usolgte leiligheter under produksjon.

Utover de nevnte kontraktene har Veidekke bare noen mindre leieavtaler og kontrakter med nærstående, av ubetydelig omfang.

Transaksjoner med utvalgte parter:

	Inntekt	Mellomværende
OBOS	20,2	0,9
Anthon B. Nilsen AS *)	88,9	2,3

*) Nærstående med Peder Chr. Løvenskiold.

Transaksjoner med tilknyttet og felleskontrollert virksomhet:

Omsetning	2009	2008	2007
Entreprenørvirksomheten	135,3	417,5	253,9
Industri	33,4	46,3	88
Øvrig	2,9	2,9	4,6
Sum	171,6	466,7	346,5
Balance pr. 31.desember
Fordringer	39,1	1 030,40	179,6
Gjeld	9,5	679,9	47,1

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 71

Note 35. Hendelser etter balansedagen

Stortinget vedtok den 19. februar 2010 en ny AFP-ordning (avtalefestet førtidspensjon) med virkning fra og med 1. januar 2010. Dette innebærer foreløpig at tidligere års avsetninger for fremtidige AFP-kostnader skal tilbakeføres for de av selskapets ansatte som er født før 31. desember 1948. For Veidekke viser beregningene at det skal tilbakeføres en bokført pensjonsforpliktelse på ca. 95 MNOK. Dette vil bli regnskapsført som redusert lønnskostnad i 2010. For ytterligere detaljer om gammel og ny AFP-ordning vises det til note 21, Pensjoner.

Note 36. Konsernstruktur

Veidekke ASA har følgende vesentlige datterselskap:

Selskap	Sted	Eierandel
Veidekke Entreprenør AS	Oslo	100 %
Kolo Veidekke AS	Oslo	100 %
Veidekke Eiendom AS	Oslo	100 %
Veidekke Sverige AB	Lund	100 %
Hoffmann A/S	København	100 %
Veidekke Danmark AS	København	100 %

Tabellen over viser kun datterselskap direkte eid av Veidekke ASA. Samlet består konsernet av ca. 75 operative datterselskaper direkte og indirekte eid av Veidekke ASA.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 72

Resultatregnskap Veidekke ASA

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008	2007
Driftsinntekter		88,7	90,9	81,6
Lønnskostnader	1	-53,9	-55,9	-56,8
Andre driftskostnader	3	-58,8	-73,3	-59,9
Avskrivninger	4	-3,0	-2,0	-1,8
Sum driftskostnader		-115,7	-131,2	-118,5
Driftsresultat		-27,0	-40,3	-36,9
Utbytte og konsernbidrag fra datterselskap	2	449,0	892,7	776,9
Andre finansinntekter	2	58,4	74,6	22,0
Nedskrivning aksjer i datterselskap	5	-	-54,5	-
Finanskostnader	2	-61,5	-61,3	-43,3
Resultat før skattekostnad		418,9	811,1	718,7
Skattekostnad	10	-76,4	-156,7	0,8
Årsresultat		342,5	654,4	719,5
Resultatdisponering
Utbytte		334,3	334,3	556,1
Annen egenkapital		8,2	320,1	163,4
Sum		342,5	654,4	719,5

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 73

Balanse pr. 31. desember Veidekke ASA

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008	2007
EIENDELER
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel	10	0,5	-	-
Eiendommer	4	27,6	27,3	24,0
Maskiner o.l.	4	1,0	0,7	0,2
Aksjer i datterselskap	5	1 330,9	1 315,2	1 282,0
Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	6	66,6	66,2	13,4
Langsiktige fordringer konsernselskap	7	41,2	61,2	136,4
Andre langsiktige fordringer	8	249,2	276,8	270,8
Sum anleggsmidler		1 717,0	1 747,4	1 726,8
Omløpsmidler
Kundefordringer		0,8	0,4	1,2
Kortsiktige fordringer konsernselskap		475,5	896,4	884,4
Andre fordringer		55,8	36,1	63,3
Likvide midler		27,2	-	-
Sum omløpsmidler		559,3	932,9	948,9
Sum eiendeler		2 276,3	2 680,3	2 675,7
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Aksjekapital		66,9	68,0	70,1
Egne aksjer		-	-1,1	-0,6
Annen egenkapital		1 100,3	1 092,1	991,5
Sum egenkapital	9	1 167,2	1 159,0	1 061,0
Langsiktig gjeld
Pensionsforpliktelser	11	24,1	21,4	21,6
Utsatt skatt	10	-	2,3	3,7
Gjeld til kredittinstitusjoner o.l.	12	640,0	954,1	939,4
Sum langsiktig gjeld		664,1	977,8	964,7
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld		26,4	36,6	32,2
Skyldige offentlige avgifter		2,4	1,9	5,7
Betalbar skatt	10	74,1	154,8	3,5
Avsatt utbytte	9	334,3	334,3	556,1
Kortsiktig gjeld konsernselskap		4,2	12,2	50,6
Annen kortsiktig gjeld		3,6	3,7	1,9
Sum kortsiktig gjeld		445,0	543,5	650,0
Sum egenkapital og gjeld		2 276,3	2 680,3	2 675,7

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 74

Kontantstrømoppstilling Veidekke ASA

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
OPERASJONELLE AKTIVITETER
Resultat før skattekostnad fratrukket utbytte og konsernbidrag	-392,6	-24,7	-58,2
Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskap	811,5	835,8	738,6
Betalt skatt	-158,7	-4,4	0,3
Avskrivninger	3,0	2,0	1,8
Nedskrivninger aksjer i datterselskap		54,5
Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler	4,8	-38,2
Pensjoner, forskjell kostnad/betalt	2,7	-0,2	4,7
Tilført fra årets virksomhet	270,7	824,8	687,2
Endring andre omløpsmidler	400,8	16,0	-261,5
Endring andre tidsavgrensningsposter	-37,5	-36,0	11,4
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A)	634,0	804,8	437,1
INVESTERINGSAKTIVITETER
Kjøp av varige driftsmidler	-3,7	-5,8	-5,4
Salg av selskaper	6,7	56,3
Innskudd egenkapital i datterselskap	-22,4	-85,5	-92,6
Andre investeringer	47,2	-6,3	-20,9
Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet (B)	27,8	-41,3	-118,9
FINANSIERINGSAKTIVITETER
Opptak langsiktig gjeld		14,7	115,1
Nedbetaling langsiktig gjeld	-314,1
Mottatt utbytte	13,7
Betalt utbytte	-334,3	-543,8	-364,3
Aksjebaserte transaksjoner før mot egenkapitalen			22,2
Tilbakekjøp egne aksjer		-234,4	-91,2
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet (C)	-634,7	-763,5	-318,2
SUM NETTO ENDRING I LIKVIDE MIDLER (A+B+C)	27,2	-	-
Likvide midler pr. 1. januar	-	-	-
Likvide midler pr. 31. desember	27,2	-	-
Tilleggsopplysninger
Langsiktig lånramme DnB NOR	2 100	2 100	2 100
Benyttet kommitert lånramme pr. 31. desember	640,0	954,1	939,4

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 75

Noter Veidekke ASA

Regnskapsprinsipper

Morselskapet Veidekke ASA er et holdingselskap uten egen virksomhet. Virksomheten består i investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap, og inntektene utgjør utbytte og konsernbidrag fra disse. I tillegg fakturerer Veidekke ASA datterselskapene for utførte tjenester. Veidekke ASA utarbeider regnskapet etter norske regnskapsprinsipper.

Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap regnskapsføres etter kostmetoden. Dette innebærer at investeringene vurderes til anskaffelseskost, mens man bare resultatfører utdelinger fra selskapene. Ved verdifall foretas nødvendige nedskrivninger av investeringene.

Med unntak av tidspunktet for regnskapsføring av utbytte og konsernbidrag samt finansielle instrumenter (renteswapper) anvender morselskapet samme regnskapsprinsipper som konsernet.

Mottatt konsernbidrag inntektsføres i samme år som det avgis i datterselskapet. Videre inntektsføres utbytte fra datterselskap i samme år som det avsettes i datterselskapet (året før utbetaling), dvs. at man fører gjennomgående utbytte. Foreslått utbytte i Veidekke ASA er pr. 31. desember 2009 ført som gjeld i regnskapet.

Når det gjelder renteswapper, regnskapsføres disse ikke i Veidekke ASA til virkelig verdi, slik de er behandlet i konsernregnskapet. Det vises her til konsernregnskapets note 29 under renterisiko.

Note 1. Lønnskostnader

	2009	2008	2007
Lønn	35,1	39,2	40,6
Pensjonskostnader	10,0	8,4	6,8
Trygdeavgift	6,6	6,0	6,6
Andre lønnskostnader (sosiale kostnader etc.)	2,2	2,3	2,8
Sum	53,9	55,9	56,8
	2009	2008	2007
---	---	---	---
Gjennomsnittlig antall ansatte	40	39	44
Antall ansatte pr. 31. desember	40	38	42

Note 2. Finansinntekter/finanskostnader

	2009	2008	2007
Renteinntekter	8,8	29,0	15,8
Agioinntekter	32,6	7,5	6,2
Utbytte og konsernbidrag datterselskap	449,0	892,7	776,9
Utbytte fra felleskontrollerte selskap	13,7	-	-
Gevinst salg aksjer	-	38,2	0,0
Andre finansinntekter	3,3	-	-
Finansinntekter	507,5	967,3	798,9
Rentekostnader	-19,1	-54,5	-39,5
Agiokostnader	-37,5	-6,6	-3,6
Andre finanskostnader	-4,8	-0,2	-0,2
Finanskostnader	-61,5	-61,3	-43,3
Finansinntekter/finanskostnader	446,0	906,0	755,6

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 76

Note 3. Godtgjørelse til revisor

Godtgjørelse til revisor i 2009 er 0,8 MNOK for revisjon, 0,2 MNOK for revisjonsrelatert bistand, 0,2 MNOK for skatterelatert bistand og 0,1 MNOK for øvrig bistand.

Note 4. Eiendommer og maskiner o.l.

	Eiendommer	Maskiner	Sum
Pr. 1. januar
Anskaffelseskost	68,5	9,8	78,3
Akkumulerte avskrivninger	-41,3	-9,1	-50,4
Balanseført verdi 1. januar	27,3	0,7	28,0
Regnskapsåret
Bokført verdi 1. januar	27,3	0,7	28,0
Tilgang	2,8	0,9	3,7
Avgang bokført verdi	-	-	-
Årets avskrivninger	-2,4	-0,6	-3,0
Balanseført verdi 31. desember	27,6	1,0	28,6
Pr. 31. desember
Anskaffelseskost	71,3	10,7	82,0
Akkumulerte avskrivninger	-43,7	-9,7	-53,4
Balanseført verdi 31. desember	27,6	1,0	28,6
Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær
Avskrivningssats	2–5 %	10–25 %

Note 5. Aksjer i datterselskap

Selskap	Sted	Eierandel %	Verdi i balansen*1
Veidekke Entreprenør AS	Oslo	100	549,8
Hoffmann A/S **)	København	100	311,1
Veidekke Danmark AS	København	100	22,4
Kolo Veidekke AS	Oslo	100	189,5
Hovinmoen Utvikling	Oslo	100	17,6
Veidekke Sverige AB	Lund	100	194,5
Veidekke Eiendom AS	Oslo	100	27,8
AS Noremco Construction	Oslo	100	14,8
Andre selskap			3,3
Totalt			1 330,9

) Bokført verdi i selskapsregnskapet pr. 31. desember 2009 (kostmetoden).
*) Aksjene i Hoffmann A/S ble i regnskapet for 2008 nedskrevet med 54,5 MNOK.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 77

Note 6. Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskap

Selskap	Sted	Eierandel %	Verdi i balansen*
Allfarveg AS	Oslo	50	66,1
Andre selskap			0,5
Totalt			66,6

Bokført verdi i selskapsregnskapet pr. 31. desember 2009 (kostmetoden).

Note 7. Langsiktige fordringer konsernselskaper

Veidekke ASA har gitt det 100 % eide konsernselskapet Noremco AB et langsiktig lån pr. 31. desember 2009 på 41,2 MNOK. Lånet renteberegnes.

Note 8. Langsiktige fordringer

	2009	2008	2007
Lån til ansatte i konsernet	247,5	267,9	267,5
Andre fordringer	1,7	8,9	3,3
Totalt	249,2	276,8	270,8

Note 9. Avstemming egenkapital

	2009	2008	2007
Egenkapital 1. januar	1 159,0	1 061,0	966,6
Årsresultat	342,5	654,4	719,5
Avsatt utbytte	-334,3	-334,3	-556,1
Kjøp egne aksjer		-234,4	-91,2
Aksjebasert betaling – IFRS 2			20,2
Utbytte egne aksjer		12,3	2,0
Egenkapital 31. desember	1 167,2	1 159,0	1 061,0
	Aksjekapital	Pålydende egne aksjer	Annen innskutt egenkapital
---	---	---	---
Egenkapital 31. desember 2008	68,0	-1,1	304,2
Egenkapital pr. 1. januar 2009	68,0	-1,1	304,2
Sletting egne aksjer på generalforsamlingen
7. mai 2009	-1,1	1,1
Årets resultat
Avsatt utbytte
Egenkapital 31. desember 2009	66,9	-	304,2

Egne aksjer (Veidekke ASA)

For sletting egne aksjer, vises det til note 20 i konsernregnskapet.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 78

Note 10. Skattekostnad og utsatt skatt

Skattekostnad	2009	2008	2007
Betalbar skatt	-74,1	-154,8	-3,5
Endring utsatt skatt	2,8	1,4	4,0
Skatt på avgitt konsernbidrag	-2,6	-	-
For mye/lite avsatt tidligere år	2,5	-3,3	0,3
Sum skattekostnad	-76,4	-156,7	0,8
Avvik skattekostnad
28 % av resultat før skattekostnad	117,3	227,1	201,2
Faktisk skattekostnad	-76,4	-156,7	0,8
Avvik	40,9	70,4	202,0
Avvik skattekostnad
Ikke fradragsberettigede kostnader	-0,9	-2,6	-0,6
Skattefritt utbytte *1	50,6	77,8	200,7
Skattefrie aksjegevinster	-1,4	10,7	-
Nedskrivning aksjer	-	-15,3	-
Korrigering tidligere år	-1,6	-0,2	-1,1
Andre poster **1	-5,8	-	3,0
Sum	40,9	70,4	202,0

1 Det ble i 2008 innført skatt på utbytte og aksjegevinster med 0,84 %. For presentasjonsformål er det likevel benyttet teksten «skattefritt utbytte».
*1 Andre poster for 2009 relaterer seg til agiotap i forbindelse med utbytte fra Veidekke Sverige, som ikke er fradragsberettiget.

Utsatt skatt	2009	2008	2007
Midlertidige forskjeller
Kortsiktige poster	-5,1	-5,0	-3,0
Gevinst- og tapskonto	29,1	36,4	45,5
Andre langsiktige poster	-25,8	-28,7	-29,1
Grunnlag utsatt skatt	-1,8	2,7	13,4
Utsatt skatt (28 %)	-0,5	0,8	3,7
Utsatt skatt på avsatt utbytte	-	1,5	-
Balanseført utsatt skatt (- utsatt skattefordel)	-0,5	2,3	3,7

Note 11. Pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Det vises til note 21 i konsernregnskapet.

Note 12. Langsiktig gjeld

Konsernet har en langsiktig kommitert trekkramme hos DnB NOR på 2 100 MNOK. Denne løper frem til november 2012.

Bokført langsiktig gjeld består kun av trekk på konsernkonto. For nærmere detaljer vises det til note 29 og 30 for konsernet.

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 79

Note 13. Øvrige noter

Følgende notekrav er dekket i konsernregnskapet:

Note 29: Finansiell risiko
Note 30: Finansielle instrumenter
Note 20: Antall aksjer, aksjeeiere mv.
Note 31: Ytelser til ledende ansatte

Oslo, 25. mars 2010
Styret i VEIDEKKE ASA

Martin Mæland
styreleder

Gøte Dahlin
Jette W. Knudsen

Peder Chr. Løvenskiold

Hilde M. Aasheim

Steinar Krogstad
Inge Ramsdal

Inger Ramsdal

Eiliv Staalesen

Terje R. Venold
konsernsjef

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 80

Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2009 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene konsernet står overfor.

Oslo, 25. mars 2010
Styret i VEIDEKKE ASA

Martin Mæland
styreleder

Góte Dahlin
Jette W. Knudsen
Peder Chr. Levenskiold
Hilde M. Aasheim

Steinar Krogstad
Inge Ramsdal
Eiliv Staalesen

Terje R. Venold
konsernsjef

Veidekke Finansiell rapport 2009 Side 81

Revisjonsberetning

ERNST & YOUNG

Til generalforsamlingen i
Veidekke ASA

Statsautoriserte revisorer
Ernst & Young AS
Christian Frederiks pl. 6, NO-0154 Oslo
Oslo Atrium, P.O.Box 20, NO-0061 Oslo
Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA
Tlf: +47 24 00 24 00
Fax: +47 24 00 24 91
www.ey.no
Medlemmer av Den norske Revisorforening

Revisjonsberetning for 2009

Vi har revidert årsregnskapet for Veidekke ASA for regnskapsåret 2009, som viser et årsresultat på kr 342,5 millioner for morselskapet og et årsresultat på kr 411,6 millioner for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Konsernregnskapet består av resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, balanse, kontantstrømoppstilling, oppstilling over endringer i egenkapitalen og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av morselskapets regnskap. International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU er anvendt ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og konsernsjef. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

Vi mener at

selskapsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling 31. desember 2009 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge
konsernregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av konsernets økonomiske stilling 31. desember 2009 og av resultatet, kontantstrømmene og endringene i egenkapital i regnskapsåret i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU
ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge
opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Oslo, 25. mars 2010
ERNST & YOUNG AS

Torstein Hokholt
statsautorisert revisor

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 82
Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse

Veidekke har som formål å sikre høy og stabil avkastning for aksjonærene gjennom å drive entreprenør- og eiendomsvirksomhet i Skandinavia.

Veidekke mener at en rekke viktige parametere må danne fundamentet i selskapet og hos medarbeiderne for at den samlede virksomheten skal kunne oppnå sine målsetninger over tid. I dette står selskapets sterke bedriftskultur med vekt på lønnsomhet og risikostyring mest sentralt.

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Veidekke tilstreber til enhver tid å ha god eierstyring og selskapsledelse, og "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse" av 21. oktober 2009 er lagt til grunn for selskapets rapportering.

Veidekke skal være profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende. Dette er selskapets kjerneverdier som skal kjennetegne alle ansatte i selskapet og prege adferden i alle relasjoner. Veidekke har utarbeidet egne etiske retningslinjer og retningslinjer for etterlevelse av konkurranseloven, som er tilgjengelige på selskapets hjemmesider under "Samfunnsansvar".

2. Virksomhet

Veidekkes virksomhet er definert av vedtektene, som er tilgjengelige på Veidekkes hjemmesider under "Eierstyring".

Veidekke ASA er et allment aksjeselskap. Hovedkontoret er i Oslo, og konsernet har virksomhet i Norge, Danmark og Sverige. Veidekkes virksomhet drives gjennom Veidekke Entreprenør, Veidekke Eiendom og Veidekke Industri (alle i Norge), Veidekke Sverige og selskapet Hoffmann i Danmark. Hvert virksomhetsområde består av regioner, distrikter og avdelinger. Veidekke har også entreprenørvirksomhet i Afrika gjennom datterselskapet Noremco i Tanzania.

Veidekkes virksomhet i Norge, Danmark og Sverige omfatter bygg- og anleggsprosjekter, rehabilitering, spesialiserte anleggsoppdrag samt utvikling av bolig- og næringsbygg for private og offentlige kunder. I Norge driver Veidekke også innenfor asfaltvirksomhet, produksjon av pukk og grus, veivedlikehold og gjenvinning av næringsavfall.

Konsernet har en desentralisert ansvars- og myndighetsstruktur, hvilket innebærer en høy grad av ansvar og myndighet for den enkelte enhetsleder. Dette gir også større nærhet til kunder og leverandører, noe som har vist seg å være et fortrinn i konkurransen om oppdrag og forretningsmuligheter for Veidekke.

Konsernledelse

Konsernledelsen består av konsernsjefen, lederne for de tre virksomhetsrådene (entreprenør, eiendom og industri) og lederne for de sentrale stabsfunksjonene finans, økonomi, HR og kommunikasjon.

3. Selskapskapital og utbytte

Veidekke hadde pr. 31. desember 2009 en egenkapitalandel på 26,4 %. Dette er godt innenfor det nivået som er ønskelig i forhold til soliditet, optimalisert risikojustert avkastning og fremtidig investeringsbehov. Ved eventuelle kapitalutvidelser blir planlagt anvendelse av midlene forelagt selskapets generalforsamling.

Selskapets vekst vil primært være organisk, men selskapet ser også på muligheter for oppkjøp av mindre eller mellomstore selskaper innenfor Veidekkes virksomhets- og geografiske områder. Veidekke har en sterk finansiell posisjon og vil bruke egne finansielle midler ved slike oppkjøp.

Veidekke har som mål å gi aksjonærene høy og stabil avkastning på investeringen i selskapet. Dette er operasjonalisert gjennom målsatte krav. Selskapet har langsiktige mål om å oppnå en resultatmargin (resultat før skatt) på 7 % basert på dagens kapitalstruktur. Resultatmarginen for 2009 var 3,4 %, mens den i snitt de siste fem år har vært 4,8 %. Det er satt ulike marginkrav og/eller krav til avkastning på investert kapital for de ulike virksomhetsområdene. Veidekke arbeider med en rekke tiltak for å sikre lønnsomhet gjennom økt konkurransekraft. Dette omfatter så vel kontroll av risikoeksponering og kapitalrasjonalisering, som involverende planleggingsprosesser og andre effektiviseringstiltak.

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 83
Eierstyring og selskapsledelse

Utbyttepolitikk

Veidekkes utbytte mål er at minst 50 % av selskapets årsresultat skal deles ut til aksjonærene. For regnskapsåret 2009 foreslås et utbytte på kr 2,50 pr. aksje (83,3 %). Det høye utdelingsforholdet er begrunnet blant annet med konsernets sterke finansielle stilling. De siste fem år har utdelingsforholdet i snitt vært 59,7 %.

Styrefullmakt

Styret er ved generalforsamlingsvedtak årlig gitt fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. Bakgrunnen for fullmakten er å sikre høyest mulig avkastning for aksjonærene på sikt, og dersom aksjekursen anses som fordelaktig, vil kjøp av egne aksjer være et godt supplement til utbytte. Kjøp av egne aksjer kan også være aktuelt dersom egenkapital- og likviditetssituasjonen er god, samtidig som det er begrenset tilgang på andre attraktive investeringsmuligheter. Intensjonen bak kjøp av egne aksjer er å slette disse på den påfølgende generalforsamlingen. Fullmakt til kjøp av egne aksjer skal vedtas av generalforsamlingen, og er gyldig inntil neste generalforsamling og senest til 31. mai.

Veidekke arbeider løpende med å legge forholdene til rette for å opprettholde de ansattes eierandel, og tilstreber hvert år å gi samtlige ansatte tilbud om å kjøpe aksjer i selskapet til rabattert kurs. Veidekke tilbyr finansieringsbistand ved kjøp av aksjer. Ved slike aksjekjøp er det bindingstid på to til tre år. Ved utgangen av 2009 hadde til sammen 3 300 ansatte en eierandel på 19,3 % i selskapet.

4. Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående

Selskapets policy er at alle aksjonærer skal behandles likt.

Hovedaksjonær i Veidekke er OBOS Forretningsbygg AS med en eierandel på 28,0 %. Det eksisterer habilitetsregler som sikrer at vedtak ikke i noen sammenheng favoriserer hovedaksjonæren. OBOS er en stor eiendomsutvikler, og de siste årene har Veidekke og OBOS samarbeidet om utviklingen av en rekke eiendomsprosjekter. For å sikre at alle vilkår og avtaler håndteres på kommersielle vilkår er praksis at de to partene, OBOS og Veidekke, etablerer et selskap hvor hver av partene har 50 % eierandel. Utvikling og salg av prosjektet gjøres i disse selskapene, og dette er ytterligere med på å sikre at ikke hovedaksjonæren oppnår fordeler utover det de andre aksjonærene oppnår.

Dersom det foretas vesentlige transaksjoner med større aksjonærer utover ordinære forretningsmessige avtaler, sørges det for at uavhengige rådgivere engasjeres for å sikre riktig verdsettelse.

Eksisterende aksjonærer har fortrinnsrett ved kapitalutvidelser.

Ansatte som eiere

Et særtrekk ved Veidekke sammenlignet med andre børsnoterte selskaper, er de ansattes omfattende medeierskap. Veidekke ser på eierengasjement fra de ansatte som et viktig og positivt element i utviklingen av selskapet. Selskapets mål er at minst halvparten av selskapets medarbeidere skal være aksjonærer med en samlet eierandel på 15 %. For sentrale ledere (i underkant av 600 personer) er det ønskelig at den enkelte har en betydelig aksjepost i selskapet. Denne gruppen har samlet en eierandel på 13,5 %.

Selskapet har strenge innsideregler og handlerestriksjoner. Se "Aksjonærinformasjon" side 89 om innsideregler for ansatte.

5. Fri omsettelighet

Veidekke har én aksjeklasse, og det er ingen omsetningsbegrensninger for handelen. Det ble i 2009 omsatt 62,2 millioner aksjer over Oslo Børs. Omsetningshastigheten var 46,1 %. Selskapet arbeider kontinuerlig for å bidra til tilfredsstillende likviditet i aksjen. Dette skjer primært gjennom løpende og tilfredsstillende kommunikasjon med investorer og marked. Se også under "Aksjonærinformasjon" side 87.

6. Generalforsamling

Veidekke tilstreber å legge til rette for at flest mulig aksjonærer kan utøve sine rettigheter ved å delta i generalforsamlingen og at generalforsamlingen blir en effektiv møteplass for aksjonærer og styret. Ordinær generalforsamling holdes hvert år i mai. I 2010 holdes generalforsamlingen den 5. mai.

Innkalling og saksdokumenter sendes ut senest tre uker på forhånd, og legges ut på selskapets hjemmesider senest tre uker før generalforsamlingen avholdes. Påmeldingen skjer via skriftlig tilbakemelding, telefaks eller internett, og påmeldingsfristen er satt til to virkedager før generalforsamlingen. Aksjonærer som ikke selv har anledning til å møte, blir gitt mulighet til å stemme ved fullmektig. Fullmaktserklæring som kan benyttes, følger innkallingen til generalforsamlingen.

Styret, valgkomiteen og revisor er til stede på generalforsamlingen. Dessuten deltar selskapets ledelse. Normalt er det styrets leder som åpner generalforsamlingen og reiser spørsmål til generalforsamlingen om det er forslag til møteleder. Dersom det ikke fremmes forslag fra generalforsamlingen, er praksis at styreleder foreslår seg selv som møteleder.

7. Valgkomité

Valgkomiteen gir innstilling til generalforsamlingen om valg av medlemmer til styret og til valgkomiteen.

Valgkomiteen skal ha minst tre medlemmer. Kandidater som innstilles bør være aksjonærer eller representanter for aksjonærene. Flertallet i valgkomiteen skal være uavhengig av styret og selskapets ledelse. Daglig leder eller andre ledende ansatte i selskapet kan ikke være medlemmer av valgkomiteen.

Generalforsamlingen velger medlemmene til valgkomiteen, herunder komiteens leder. Siden det tilligger valgkomiteen å foreslå kandidater til styret, gjelder ingen frister for å fremme slike forslag til valgkomiteen. Det er lagt til rette for at aksjonærene via selskapets hjemmeside kan sende inn forslag på kandidater til styret til valgkomiteen.

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 84
Eierstyring og selskapsledelse

I 2009 bestod valgkomiteen av Helge B. Andresen (leder), Jan Tore Berg-Knutsen, Erik Must og Olaug Svarva.

8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet

Styret er Veidekkes høyeste forvaltningsorgan og er direkte underlagt generalforsamlingen. Styret består av seks medlemmer valgt av aksjonærene og tre medlemmer valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmene velges for ett år.

Veidekke inngikk i 2003 avtale med de ansatte om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, mot at de ansatte fikk utvidet sin representasjon i selskapets styre. Siden konsernet ikke har bedriftsforsamling, velger styret, i tråd med allmennaksjelovens regler, selv sin leder. Styret velger også sin nestleder.

Ved styresammensetningen legges det vekt på å ivareta aksjonærenes fellesskap samt selskapets kompetanse, kapasitet og mangfold. Det søkes minimum ett norsk, ett dansk og ett svensk styremedlem. Styresammensetningen i Veidekke ASA oppfyller kravene i allmennaksjeloven om kvinneandel i børsnoterte selskaper.

Styret er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av aksjonærers særinteresser. I tillegg inneholder styreinstruksen habilitetsregler for behandling av saker hvor et styremedlem har særinteresser. Vedtektsfestede regler om valg av valgkomité bidrar til å sikre styrets uavhengighet.

Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er uavhengig av selskapets ledelse. Se "Aksjonærinformasjon" side 87 for eksisterende styrefullmakter.

9. Styrets arbeid

Styret setter mål, fastlegger strategi og budsjetter og bidrar aktivt med kompetanse og erfaring. Etter fastlagte planer foretar styret årlig en gjennomgang av forretningsområdene, og det foreligger en systematisk årsplan for hvilke temaer som skal dekkes på styremøtene.

Det avholdes ni styremøter i løpet av året. Ett av møtene holdes enten i Sverige eller Danmark, og to møter kombineres med befaring til et distrikts- eller avdelingskontor i Skandinavia med tilhørende prosjektbesøk.

Styret arbeider på grunnlag av styreinstruks og evaluerer årlig sitt eget arbeid og sin kompetanse.

Styrets revisjonsutvalg

Styrets revisjonsutvalg skal utvikle samarbeidet mellom styret og administrasjonen, og mellom styret og eksternrevisjonen. Det er sammensatt av tre aksjonærvalgte styremedlemmer og arbeider på grunnlag av styregodkjent mandat og instruks. På vegne av styret skal utvalget fordype seg i og opparbeide innsikt og kunnskap om regnskapsmessige og finansielle forhold samt kontroll og risikostyring. Utvalget rapporterer til styret.

Revisjonsutvalget består av Hilde M. Aasheim (utvalgets leder) og Peder Chr. Løvenskiold. Inntil hun trådte ut av styret i august 2009, var Kari Gjesteby leder for utvalget.

Styrets kompensasjonsutvalg

Styrets kompensasjonsutvalg er sammensatt av tre aksjonærvalgte styrerepresentanter og arbeider på grunnlag av styregodkjent mandat og instruks. Utvalget legger frem forslag overfor styret om lønn og kompensasjonsordninger for konsernsjefen. I tillegg er utvalget rådgivende overfor konsernsjefen når det gjelder lønn og kompensasjonsordninger for ledelsen. Utvalget rapporterer til styret.

Kompensasjonsutvalget består av Martin Mæland (utvalgets leder), Göte Dahlin og Jette Wigand Knudsen.

Styrets eiendomsutvalg

Styrets eiendomsutvalg skal gjennomgå alle vesentlige investeringsbeslutninger for å sikre god internkontroll med hensyn til oppstart av eventuelle nye egenregiprosjekter og kjøp av utbyggingstomter. Utvalget består av Peder Chr. Løvenskiold (utvalgets leder), Göte Dahlin og Martin Mæland.

10. Risikostyring og internkontroll

Evnen til å planlegge, strukturere, gjennomføre og evaluere byggeprosesser er en kjernekompetanse i Veidekke. Effektiv styring er en overordnet kritisk suksessfaktor for selskapet og en integrert del av forretningsdriften. Med et stort antall prosjekter under arbeid til enhver tid i konsernets tre virksomhetsområder, entreprenør, eiendom og industri, krever dette systematisk rapportering fra hvert prosjekt inn til hver divisjon og derfra videre til konsernledelsen og styret. Rapporteringen skjer ti ganger i året og omhandler både finansielle og ikke-finansielle parametere. På hvert prosjekt er det fokus på lønnsomhet, risiko, skader, fravær og miljø.

Internkontroll

Ledelsen overvåker kontinuerlig at den samlede prosjektporteføljen har en akseptabel risikoeksponering og gir et godt grunnlag for lønnsomhet. Styringssystemene for de ulike enhetene gir klare retningslinjer for risikostyring i tilbuds-/anbudsfasen og for hvordan prosjektene skal gjennomføres med hensyn til kvalitet, fremdrift, kostnadseffektivitet, helse, miljø og sikkerhet. Dette er viktige verktøy for å sikre kvalitet i ordrereserven og en felles, høy standard i gjennomføringen av prosjektene. Ordrereservens utvikling og lønnsomhet er et fast punkt på agendaen i divisjonsledelsen, konsernledelsen og i styret.

Risikoeksponeringen innen Eiendom gjennom usolgte enheter i produksjon og eventuelle ferdigstilte enheter, måles løpende. Oppstart av nye eiendomsutviklingsprosjekter vil bli utsatt dersom egenregieksponeringen vurderes som for stor. Styrets eiendomsutvalg bidrar til å sikre god internkontroll med hensyn til oppstart av eventuelle nye egenregiprosjekter og tomteerverv.

Veidekkes finanspolicy gir retningslinjer for de ulike enhetenes finansforvaltning og aktiviteter. Formålet er å unngå, begrense, kontrollere og måle finansiell risiko, fremme kapitalrasjonalisering og optimalisere konsernets finansielle ressurser.

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 85
Eierstyring og selskapsledelse

Planlegging

Veidekkes "planleggingshjul" er kjernen i selskapets økonomiske og strategiske planlegging. Her defineres en fast agenda gjennom året for utarbeidelse av ramme-dokumenter, strategiplaner, budsjetter og løpende oppfølging av virksomhetene.

Finansiell styring

Konsernet styres etter klare finansielle mål knyttet til resultatmargin, kapitalavkastning og kapitalstruktur. Målene er brutt ned og operasjonalisert på de ulike selskaper, divisjoner og prosjekter. Prosjektene har klare krav til lønnsomhet og kontantstrømmer. Innen entreprenørvirksomheten settes krav til prosjektets resultatmarginer, inklusive finansielle poster. Eiendom og Industri er kapitalintensive områder, og prosjektene måles i tillegg etter avkastning i forhold til investert kapital.

Etiske retningslinjer

Med grunnlag i kjerneverdiene – profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende – har Veidekke, i samarbeid med NHO, utarbeidet etiske retningslinjer, hvor grunnprinsippet er den ansattes frihet under ansvar. Den ansattes aktive deltakelse i prosessen, debatten og involvering rundt de etiske problemstillingene som virksomheten reiser, er sentrale elementer i implementeringen av retningslinjene. Selskapets etiske retningslinjer ligger på Veidekkes intranett og hjemmeside.

Varsling av kritikkverdige forhold

Det er utarbeidet interne regler for varsling av kritikkverdige forhold i selskapet, og det er også etablert et eksternt varslingsombud. Retningslinjene er lagt ut på Veidekkes intranett.

Konkurranserettslige regler

Veidekke har et omfattende program som gir relevante ansatte innføring i de grunnleggende konkurranserettslige regler som gjelder for Veidekkes virksomhet. Formålet er å bidra til økt forståelse og sikre etterlevelse av gjeldende lover og regler. De konkurranserettslige reglene ligger på Veidekkes intranett og på hjemmesiden.

11. Godtgjørelse til styret

Godtgjørelse til styret fastsettes av generalforsamlingen på basis av innstilling fra Valgkomiteen. Godtgjørelsen reflekterer styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk. Godtgjørelsen er uavhengig av selskapets resultat.

Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene har særskilte oppgaver utover hva som følger av styrevervet. Det vises for øvrig til note 31.

Flere av styrets medlemmer eier aksjer i selskapet. Det vises i den forbindelse til oversikt i note 20.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Det blir hvert år gitt en redegjørelse til generalforsamlingen om selskapets retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte.

Som grunnlag for fastsettelsen av lønn til konsernets ledere, ligger informasjon som hentes inn gjennom lønnsstatistikk som sammenligner lønnsnivået med andre virksomheter i bransjen og øvrige relevante virksomheter. Selskapets strategi er å tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser, men selskapet ønsker ikke å være lønnsledende. Det er i tillegg etablert et bonusprogram der maksimal utbetaling er fastsatt til 30 % av årslønn, forankret i budsjett og måloppnåelse innen en på forhånd avklart handlingsplan.

Veidekkes ledere deltar dessuten i Veidekkes generelle program for aksjer til ansatte, der de ansatte hvert år får tilbud om å kjøpe Veidekke-aksjer til rabattert kurs og med finansieringsbistand. Se også Aksjonærinformasjon, side 87.

Det er ingen aksjeopsjonsordninger i Veidekke. Det vises for øvrig til note 31 og 4.

13. Informasjon og kommunikasjon

Arbeidet med Investor Relations har en sentral stilling i Veidekke. Selskapet legger vekt på at informasjonen er basert på høy kvalitet, åpenhet og rettidighet slik at aksjekursen reflekterer verdiene i selskapet.

Ledelsen møter investorer og markedet både i Norge og utlandet løpende gjennom året, og arbeider aktivt med tilbakemeldingene møtene gir. Se også "Aksjonærinformasjon", side 89.

14. Selskapsovertakelse

Dersom det fremsettes overtakelsestilbud på selskapets aksjer, vil ikke selskapets styre utnytte fullmakter eller treffe andre vedtak som vanskeliggjør tilbudet uten at dette er godkjent av generalforsamlingen etter at tilbudet er kjent.

15. Revisor

Ekstern revisor deltar på minst to årlige styremøter blant annet i forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet og oppsummering av revisjonen. Det påses at styret får mulighet til å stille spørsmål til revisor uten at administrasjonen er til stede.

Revisjonen deltar i alle møter i revisjonsutvalget. Plan for gjennomføring av revisjon blir fremlagt for revisjonsutvalget. I disse møtene fremlegger også revisjonen en rapport fra interimsrevisjonen og en rapport for årsoppgjøret, hvor revisor tar stilling til kvaliteten på internkontrollen i alle deler av konsernet og omtaler eventuelle regnskapsmessige problemstillinger som er fremkommet under revisjonen.

Veidekke har retningslinjer for omfanget og type tilleggstjenester som ytes av revisor. Revisor gir styret årlig en skriftlig bekreftelse på at revisor oppfyller fastsatte uavhengighetskrav.

For detaljer om omfanget av leverte tjenester vises det til note 31.

Veidekke
Finansielt rapport 2009
Side 86
Aksjonærinformasjon

Aksjonær-informasjon

Jørgen G. Michelet
Finansdirektør og IR-ansvarlig
Tlf. 21 05 77 22
[email protected]

Aksjonærverdier skal skapes gjennom god lønnsomhet i hele konsernet.
Utbytte skal utgjøre minimum 50 % av årsresultatet.
Veidekke er og skal være et finansielt solid selskap.

Aksjonærverdier

Det er en langsiktig sammenheng mellom avkastning i aksjen (målt gjennom aksjekursutvikling og utbytte) og selskapets verdiskaping. Verdiskapingen synliggjøres først og fremst gjennom selskapets løpende resultater. Selskapets resultatmargin har hatt en positiv utvikling de senere år, men resultatmarginen var noe lavere i 2009 som følge av et vanskelig marked. Resultatmarginen var i 2009 på 3,4 % mot 4,2 % i 2008.

Avkastning

Veidekke har som mål å gi aksjonærene høy og stabil avkastning på investeringen i selskapet. Siden Veidekke ble børsnotert i 1986, har aksjonærene gjennom kursutvikling og utbytte fått en gjennomsnittlig årlig avkastning på 17,5 %. Oslo Børs har i samme periode hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 9,7 %. Veidekkes avkastning i 2009 var 142,8 %, sammenlignet med -52,4 % i 2008. Avkastningen på Oslo Børs var i samme perioder på henholdsvis 64,8 % og -54,1 %.

Aksjespredning pr. 31. desember 2009

Aksjebeholdning		Antall aksjonærer	Antall aksjer	%
1	100	1 166	52 650	0,04
101	1 000	2 586	1 394 893	1,04
1 001	10 000	2 606	9 190 740	6,87
10 001	100 000	755	21 213 307	15,87
100 001		95	101 853 352	76,18
Totalt		7 208	133 704 942	100,00

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 87
Aksjonærinformasjon

I 2009 ble det omsatt 62,2 millioner Veidekke-aksjer på Oslo Børs med en omsetningshastighet på 46,1 %. Til sammenligning ble det i 2008 omsatt 71,2 millioner aksjer som tilsvarer en omsetningshastighet på 50,8 %. I alt var det 21 124 handler av Veidekkeaksjen i løpet av året, mot 35 507 året før.

Utbytte

Selskapets utbyttepolitikk fastslår at utbyttet skal utgjøre minimum 50 % av årsresultatet (utdelingsforhold).

For regnskapsåret 2009 foreslår styret å dele ut kr 2,50 pr. aksje i utbytte, det samme som året før. Dette tilsier et utdelingsforhold på 83 %, mot 56 % i 2008. Aksjonærene får dermed en direkte avkastning på 5,0 % basert på aksjekursen ved årsskiftet. I 2008 ble avkastningen 11,2 %. Utbyttet utbetales den 20. mai 2010 til de aksjonærer som er registrert som eiere på den dato generalforsamlingen avholdes, som er den 5. mai 2010.

Aksjonærstruktur

Veidekke hadde ved utgangen av året 7 208 aksjonærer, sammenlignet med 6 571 ved inngangen til året. De største eierne i selskapet er OBOS Forretningsbygg (28,0 %), IF Skadeförsäkring (8,7 %) og Folketrygdfondet (7,3 %). I alt eier 3 300 ansatte aksjer i selskapet med en samlet eierandel på 19,3 %.

Kursutvikling pr år inklusive utbytte

Til sammenligning hadde 2 898 ansatte en eierandel på 18,0 % i 2008. I løpet av året steg utenlandsandelen med 2,4 % poeng fra 20,7 % til 23,1 %.

Veidekkes aksjekapital pr. 31. desember 2009 var 66 852 471 kroner, fordelt på 133 704 942 aksjer med pålydende kr 0,50. Veidekke har hele tiden hatt én aksjeklasse hvor én aksje har én stemme.

Aksjekapitalens utvikling siden børsintroduksjonen er vist i tabellen på side 88.

Selskapet gjennomførte i mai 2009 salg av aksjer til ledende ansatte. Det ble gitt rabatt på børskursen med henholdsvis 20 % (kjøp med finansieringsbistand fra Veidekke)

og 30 % (kjøp med kontant oppgjør). 367 ledende ansatte tegnet seg for 1 630 000 aksjer til kurs på henholdsvis kr 22,80 og kr 19,95. I november 2009 ble det gjennomført salg av aksjer med 20 % rabatt på børskurs til samtlige ansatte. 1 793 ansatte tegnet seg for 1 527 881 aksjer til kurs kr 38,10. Ved salg av aksjer til ansatte er det fastsatt en bindingstid på aksjene på henholdsvis tre og to år.

Fullmakt til utstedelse av aksjer og kjøp av egne aksjer

Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å utstede inntil 13 millioner aksjer. Siden 1986 har styret fått denne fullmakten med løpende fornyelse. Fullmakten har i hovedsak vært benyttet ved emisjoner til ansatte og ved mindre fusjoner. Videre har styret fullmakt til å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil 6,5 MNOK, som tilsvarer i underkant av 10 % av aksjekapitalen.

Selskapet foretok ikke tilbakekjøp av egne aksjer i 2009. Aksjer som var ervervet etter generalforsamlingen i 2008, totalt 2,3 millioner aksjer, ble slettet på selskapets generalforsamling i mai 2009. Veidekke eide ingen egne aksjer pr. 31. desember 2009.

Største aksjonærer pr. 31. desember 2009

Navn	Eierandel %	Navn	Eierandel %
OBOS Forretningsbygg AS	28,0 %	Must Invest AS	1,9 %
IF Skadeförsäkring AB	8,7 %	Awilco Invest AS	1,9 %
Folketrygdfondet	7,3 %	Rasmussengruppen AS	1,4 %
First Securities AS	5,0 %	Handelsbanken Asset
JPMorgan Chase Bank	2,3 %	Management	0,9 %
MP Pensjon	2,3 %

Oversikt over de 20 største aksjonærene finnes på Veidekkes hjemmeside. Oversikten blir oppdatert hver uke. Nordea er selskapets kontofører.

Veidekke

Finansiell rapport 2009

Side 88

Emisjonsform	Innbetalt beløp i MNOK	Antall aksjer etter endring (1 000)	Aksje-kapital etter endring i MNOK	Justerings-faktor
1986 Spredningsemisjon, kurs kr 11,71	25,3	3 053	30,5
1986 Emisjon ansatte, kurs kr 10,54	3,1	3 113	31,1
1988 Fondsemisjon 5:1		3 736	37,4	0,833
1989 Fusjon Hesselberg Vei		4 693	46,9
1989 Utbytteemisjon	0,5	4 746	47,5	0,998
1990 Fusjon Folke A. Axelson A/S		4 802	48,0
1990 Utbytteemisjon	0,6	4 861	48,6	0,999
1991 Fusjon Stoltz Røthing Haugesund A/S		4 912	49,1
1991 Fusjon Aker Entreprenør A/S		5 623	56,2
1995 Emisjon ansatte, kurs kr 26,24	8,0	5 698	57,0
1998 Aksjesplitt 1:2		11 396	57,0
2000 Aksjesplitt 1:2		22 791	57,0
2000 Fortrinnsrettsemisjon 6:1	191,2	26 590	66,5	0,981
2001 Emisjon ansatte kurs kr 42,00	19,0	27 039	67,6
2002 Emisjon ansatte kurs kr 43,00	11,6	27 309	68,3
2003 Emisjon ansatte kurs kr 44,00	13,2	27 609	69,0
2004 Emisjon ansatte kurs kr 66,00	66,0	28 609	71,5
2007 Aksjesplitt 1:5		143 045	71,5
2007 Sletting av aksjer		140 164	70,1
2008 Sletting av aksjer		135 959	68,0
2009 Sletting av aksjer		133 705	66,9
AKSJEN	2009	2008	2007	2006
---	---	---	---	---
Børskurs 31. desember	49,8	22,3	50,75	47,4
- høy	53,5	53,8	74,4	55,8
- lav	23,0	17,0	41,5	37,4
Resultat pr. aksje 1	3,0	4,5	7,1	5,0
Børskurs/resultat (P/E)	16,6	5,0	7,1	9,6
Børskurs/egenkapital pr. aksje (P/B)	3,3	1,4	3,1	3,8
Utbytte pr. aksje	2,5	2,5	4,0	2,6
Ekstraordinært utbytte pr. aksje
Utdelingsforhold (%) 2	83,3	55,6	56,3	52,4
Omsetningshastighet (%)	46,1	50,8	43,4	49,4
Direkte avkastning (%)	5,0	11,2	7,9	5,5
Utestående aksjer (gjennomsnitt 1 000 000)	133,7	135,2	140,0	143,0
Børsverdi pr. 31. desember (MNOK)	6 659	3 032	7 113	6 780
Antall aksjonærer pr. 31. desember	7 208	6 571	5 592	4 369

1) Ingen utvanningseffekt foreligger.
2) Basert på ordinært utbytte.

Veidekke
Finansiell rapport 2009
Side 89

Innsideforhold

I selskapets interne innsidereglement følges en strengere praksis enn det verdipapirhandelloven krever. I tillegg til den lovbestemte, utvidede undersøkelsesplikten har Veidekke opprettholdt klareringsplikt for primærinnsiderne for ytterligere å sikre grundighet i undersøkelsesplikten. Dette er i tråd med anbefalingene fra Oslo Børs. Selskapet har utarbeidet interne regler som alle medarbeidere i sentrale stillinger og de hovedtillitsvalgte er gjort kjent med. Reglene innebærer blant annet at den ansatte til enhver tid må utvise stor aktsomhet ved kjøp og salg av aksjer.

Investor relations

Kvartalsrapporteringen skjer i henhold til tidsplanen som er gjengitt foran i denne årsrapporten. I forbindelse med offentliggjøring av års- og delårsresultater holder Veidekke presentasjoner for aksjonærer, meglere, analytikere, presse og ansatte. Disse presentasjonene kan følges via webcast på norsk og engelsk.

Selskapet har for øvrig løpende dialog med investorer og analytikere. De største meglerhusene ved Oslo Børs utarbeider analyser av Veidekke-aksjen. På selskapets hjemmeside finnes oversikt over hvilke analytikere som følger Veidekke-aksjen.

Selskapet gir informasjon på norsk og engelsk, og er av Oslo Børs tildelt Informasjonsmerket og Engelskmerket.

På Veidekkes hjemmeside legges oppdatert informasjon om selskapet.

Kvartalsrapporter, analytikerpresentasjoner og andre viktige pressemeldinger/presentasjoner blir lagt ut på hjemmesiden i tillegg til at de offentliggjøres gjennom tradisjonelle kanaler.

Informasjon om Veidekke-aksjen finnes på:
www.veidekke.no/investorinfo

Veidekke Finansiell rapport 2009
Side 90

Vedtekter for Veidekke ASA

(Gjeldende fra 15. august 2009)

§ 1 Selskapets navn er Veidekke ASA. Selskapet er et allment aksjeselskap.

Selskapets formål er å drive entreprenørvirksomhet samt annen økonomisk virksomhet, herunder deltakelse i andre selskaper ved aksjeinnskudd eller på annen måte.

§ 2 Selskapets forretningskontor er i Oslo.

§ 3 Selskapets aksjekapital er kr. 66 852 471 fordelt på 133 704 942 aksjer hver pålydende kr 0,50 fullt innbetalt og lydende på navn.

Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.

§ 4 På selskapets generalforsamling har hver aksje én stemme.

§ 5 Selskapets styre skal ha fra syv til ni medlemmer. Inntil seks medlemmer og eventuelle varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Inntil tre medlemmer og varamedlemmer til disse velges av og blant de ansatte etter forskrifter fastsatt i medhold av allmennaksjelovens bestemmelser om de ansattes representasjon i allmennaksjeselskapers styre. Valgperioden er ett år.

Styret velger selv sin leder.

Aldersgrense for styremedlemmer fastsettes til 70 år, og slik at styremedlem som fyller 70 år fortsetter i vervet til den førstkommende ordinære generalforsamling.

§ 6 Selskapet skal ha valgkomité. Valgkomiteen skal ha minst tre medlemmer. Generalforsamlingen velger valgkomiteens leder og øvrige medlemmer og fastsetter godtgjørelse for dens medlemmer. Valgperioden er ett år.

Valgkomiteen avgir innstilling til generalforsamlingen om valg av medlemmer til valgkomiteen. Innstilt kandidat bør være aksjonær eller representant for aksjonærene. Innstilling til ny valgkomité skal være slik at flertallet i ny valgkomité er uavhengig av styret og selskapets ledende ansatte. Valgkomiteen kan ikke innstille daglig leder eller andre ledende ansatte i selskapet til medlem av valgkomiteen.

Styret avgir innstilling til generalforsamlingen om godtgjørelsen til valgkomiteens medlemmer.

Valgkomiteen skal avgi innstilling til generalforsamlingen om valg av, og honorar til, medlemmer til styret. Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.

§ 7 Selskapets signatur innehas av to styremedlemmer i fellesskap eller ett medlem i fellesskap med konsernsjef.

§ 8 Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av mai måned til tid og sted som fastsettes av styret. Innkalling skjer med minst to ukers skriftlig varsel. Med innkallingen skal følge dagsorden.

Aksjonærer eller fullmektiger for disse som ønsker å møte og avgi stemme på generalforsamlingen må melde dette til selskapet innen en frist som angis i innkallingen. Fristen må ikke utløpe tidligere enn fem dager før generalforsamlingen.

Den ordinære generalforsamling skal:

Godkjenne årsregnskap og årsberetning, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd, samt beslutte utdeling av utbytte.
Velge medlemmene til valgkomiteen.
Beslutte styremedlemmenes antall, velge de styremedlemmer som etter loven ikke skal velges av de ansatte samt eventuelle varamedlemmer til de aksjonærvalgte styremedlemmer.
Behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
Behandle andre saker som i henhold til lov hører under generalforsamlingen.

§ 9 I den utstrekning det ikke er truffet avvikende bestemmelser i disse vedtekter, gjelder allmennaksjelovens regler.

Oslo, 7. mai 2009

100

them, and they are the same. The two men are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same. They are the same.

www.veidekke.no

Investor Relations
Telefon +47 21 05 77 22
Årsrapporten finnes på
www.veidekke.no/ir

Trykket på Cocoon Offset, 100 % resirkulert papir

AI assistant

Veidekke — Annual Report 2009

3781_rns_2010-04-16_f15810cc-2eae-401e-9ad4-fcb9429f3630.pdf

Finansiell rapport

Årsberetning

HOVEDTREKK

MARKEDS- OG KONKURRANSE-FORHOLD

VIRKSOMHETEN

Entreprenørvirksomheten

Norge

Sverige

Danmark

Eiendomsutvikling

Norge

Sverige

Danmark

Industri

Øvrig virksomhet/Annet

MARKEDSSITUASJON, RISIKO OG USIKKERHETSFORHOLD

Markedsutsikter

Risiko- og usikkerhetsfaktorer

UTFORDRINGENE VIDERE

KAPITALFORHOLD

FINANSIELL RISIKO

Kreditrisiko

Renterisiko

Likviditetsrisiko

ORGANISASJON

Arbeidsmarked og attraktivitet

REKRUTTERING

Traineeordning

Lærlingordning

Skole på byggeplass

Fag- og lederutvikling

Partnerskapsavtaler

Samspill med tillitsvalgte

EIERSTYRING

SAMFUNNSANSVAR

Etiske og sosiale forhold

Mangfold

Helse, miljø og sikkerhet

Skader

Sykefravær

Miljø og klimapåvirkning

AKSJONÆR- OG BØRS-FORHOLD

Aksjer til ansatte

Tilbakekjøp av egne aksjer

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny AFP-ordning

MORSELSKAPET VEIDEKKE ASA

UTBYTTE

DISPONERING AV RESULTAT

FORTSATT DRIFT

Resultatregnskap Veidekke konsern

Totalresultatoppstilling

Balanse Veidekke konsern pr. 31 desember

Egenkapitaloppstilling Veidekke konsern

Kontantstrømoppstilling Veidekke konsern

Innholdsfortegnelse noter Veidekke konsern

Note

Regnskapsprinsipper Veidekke konsern

INNLEDNING

Veidekke

Bekreftelse av finansielt rammeverk

Historisk kost

Implementering av nye regnskapsstandarder og fortolkninger

Andre prinsippendringer

Vesentlige regnskapsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger

KONSOLIDERING

Konsernregnskap

Virksomhetsoverdragelser

Tilknyttede selskap

Felleskontrollerte selskap

Egenkapitalmetoden

Arbeidsfellesskap

Omregning av utenlandske regnskap

INNTEKTSFØRING

Prosjekter

Næringsprosjekter

Boligprosjekter

Veidekke Annual Report 2009