Capital/Financing Update • Mar 8, 2018
Capital/Financing Update
Open in ViewerOpens in native device viewer
| 2. | Konsolidering |
|---|---|
| 3. | Kapitalkrav |
| 3.1 | Ansvarlig kapital og kapitalkrav |
| 3.2 | Bufferkrav |
| 3.3 | Uvektet kjernekapitalandel |
| 4. | Kredittrisiko og motpartsrisiko |
| 4.3 | Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder 6 |
| 4.4 | Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid |
| 4.5 | Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier |
| 4.6 | Endringer i nedskrivninger og avsetninger på garantier |
| 4.7 | Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål |
| 4.8 | Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav 9 |
| 4.9 | Motpartsrisiko knyttet til derivater |
| 5. | Egenkapitalposisjoner |
| 6. | Renterisiko |
| 7. | Styring og kontroll av risiko |
| 8. | Standardiserte skjemaer for offentliggjøring av opplysninger om ansvarlig kapital16 |
Formålet med dette dokumentet er å oppfylle kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriftens del IX (pilar 3). Alle tall i dokumentet er per 31. desember 2017 med mindre annet fremgår.
Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved beregning av kapitalkravet. For beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsportefølje og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko.
Regelverket for beregning av kapitaldekning bygger på en standard utarbeidet av Bank for International Settlements (BIS). Formålet med kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom:
Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer:
Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital
Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging
Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon
Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. CRD IV innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt er 8 %, men det er lagt til bufferkrav i tillegg til kapitalkravet, som gjør at banken skal minst ha en ren kjernekapital dekning på 12,0 %, kjernekapitaldekning på 13,5 % og kapitaldekning på 15,5%.
De store endringene gjelder beregningen av ansvarlig kapital der kapitalen er delt opp i tre forskjellige klasser, ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital. Der ren kjernekapital består av bankens «beste kapital», de fleste fratrekk i ansvarlig kapital gjøres i ren kjernekapital. Kjernekapital kan banken tilegne seg ved å utstede en fondsobligasjon som oppfyller forskriftens krav.
Ansvarlig kapital kan banken tilegne seg ved å utstede et ansvarlig lån som oppfyller forskriftens krav. Kapitalkravet for kredittrisiko er også endret, hovedsakelig ved å innføre offisiell rating som hovedregelen for fastsettelse av risikovekter. Gjeldende krav til kapitaldekning for operasjonell risiko og markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket.
Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en årlig prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om de ikke er tilfreds med resultatet av prosessen.
Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Det ble et regulatorisk krav at banken skal rapportere Pilar 3 informasjon første gang i forbindelse ved fremleggelse av årsrapport for 2008.
De lovmessige kravene rundt Pilar 3, offentliggjøring av finansiell informasjon, nedfelt i Forskrift om kapitalkrav kapittel 45 og 46.
Dette dokumentet utarbeides slik at disse kravene er oppfylt.
Det vises til annen litteratur for en nærmere beskrivelse av kapitaldekningsreglene.
Ved utgangen av 2017 har banken ingen hel- eller deleide datterselskaper som etter regnskapsreglene eller kapitalkravforskriftens bestemmelser krever konsolidering.
Informasjonen i dette dokumentet angir således kun tall for Sunndal Sparebank.
Tabellen nedenfor viser beregningsgrunnlag for kredittrisiko fordelt på de enkelte engasjementskategoriene slik disse er definert i kapitalkravsforskriften. I tillegg vises kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko og samlet beregningsgrunnlag
Spesifikasjon av ansvarlig kapital (tall i tusen NOK), minimumskrav til ansvarlig kapital (beløp i tusen kroner) og beregningsgrunnlag Kapitaldekning
| Sparebankens fond | 263.835 |
|---|---|
| Gavefond | 1.200 |
| Innskutt eierandelskapital | 92.857 |
| Overkursfond | 815 |
| Utjevningsfond | 9 |
| Sum egenkapit al | 358.717 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | $-33.991$ |
| Sum ren kjernekapital | 324.726 |
| Fondsobligasjoner | 40.000 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | $-22.790$ |
| Sum kjernekapital | 341.936 |
| Ansvarlig lånekapital | 50,000 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | $-6.806$ |
| Sum tilleggskapital | 43.194 |
| Netto ansvarlig kapital | 385.130 |
| Eksponeringskategori (beregningsgrunnlag etter risikovekt) | |
| Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) | 4.000 |
| Institusjoner | 8.831 |
| Foretak | 472.441 |
| Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom | 886.676 |
| Forfalte engasjementer | 3.371 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 12.559 |
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 45.497 |
| Egenkapitalposisjoner | 36.084 |
| Øvrige engasjementer | 147.118 |
| CVA-tillegg | 150 |
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 1.616.727 |
| Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko | 118.808 |
| Sum beregningsgrunnlag | 1.735.535 |
| Kapitaldekning i % | 18,71% |
| Kjernekapitaldekning | 19,70% |
Banken har blitt underlagt et Pilar 2-krav på 3,1 % fra 31.12.2017.
Fra 01.01.2018 må banken konsolidere sin eierandel i samarbeidsgruppen Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Dette antas å gi en nedgang i ren kjernekapital på om lag 1,0 %.
Banken har per 31.12.2017 et kombinert kapitalbufferkrav på kr 130 millioner:
| Buffertype | Kray til ren kjernekapital pr 31.12.2017 i mill kr |
|---|---|
| Bevaringsbuffer | 43,39 |
| Systemrisikobuffer | 52,07 |
| Motsyklisk buffer | 34,71 |
| Kombinert bufferkrav | 130,17 |
Banken har 246,6 millioner kroner i ren kjernekapital tilgjengelig til å dekke det kombinerte kapitalbufferkravet.
Uvektet kjernekapitalandel regnes ut fra beregnet kjernekapital med og uten overgangsordninger delt på engasjementsbeløp for balanseførte og ikke balanseførte poster i kapitaldekningsoppgaven, justert for konverteringsfaktorer (iht i CRR artikkel 429, nr 10).
| Uvektet kiernekapitalandel | |
|---|---|
| Uvektet kjernekapitalandel (Kapital som kvalifiserer som kjernekapital) | 10.32 % |
| Uvektet kjernekapitalandel (Inkludert kjernekapital omfattet av overgangsregler) | 10.76 % |
Et engasjement defineres som misligholdt når avdrag og renter ikke er betalt til rett tid, eller en rammekreditt/innskuddskonto er trukket ut over bevilget beløp. Dersom manglende betaling strekker seg ut over 90 dager, blir kundens samlede engasjement klassifisert som misligholdt.
Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert.
De gruppevise tapsavsetningene baserer seg på den risikoklassifiserte porteføljen både for person og bedrift. For hver risikoklasse avhengig av antatt sannsynlighet for mislighold og tap, avsettes en viss prosent i gruppevis avsetning. I tillegg avsettes det i forhold til bransjefordelingen på kredittporteføljen på bedrift. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser.
Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån.
Banken fordeler sine utlån på PM - lån til personmarkedet og BM - lån til bedriftsmarkedet.
Matrisen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder.
| Type motpart | Utlån og fordringer |
Ubenyttede rammer |
Garantier | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Offentlig forvaltning | 20.011 | 20.011 | ||
| Lønnstakere o.l. | 1.792.970 | 53.783 | 225 | 1.846.978 |
| Utlandet | ||||
| Næringssektor fordelt: | ||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 72.428 | 14.735 | 114 | 87.276 |
| Industriproduksjon | 65.068 | 1.684 | 450 | 67.202 |
| Bygg og anlegg | 169.658 | 14.772 | 11.132 | 195.562 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 25.472 | 2.700 | 5.118 | 33.289 |
| Transport, lagring | 17.971 | 26 | 2.314 | 20.312 |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | 533.173 | 17.337 | 11.206 | 561.716 |
| Sosial og privat tjenesteyting | 14.089 | 1.043 | 677 | 15.809 |
| Sentralbank | 66.051 | 66.051 | ||
| Kredittinstitusjoner | 227.501 | 20.425 | 247.926 | |
| Sum | 3.004.392 | 106.080 | 51.661 | 3.162.132 |
| Sunndal Kommune | 1.994.125 | 82.244 | 25.497 | 2.101.866 |
| Andre kommuner i Møre og Romsdal Resten av Norge |
367.083 643.183 |
9.524 14.312 |
888 25.275 |
377.495 682.771 |
| Sum | 3.004.391 | 106.080 | 51.661 | 3.162.132 |
| Gjennomsnitt 2 | 2.756.886 | 124.342 | 50.896 | 2.932.124 |
| Etter individuelle nedskrivninger |
Engasjementer1 fordelt på engasjementstyper, geografiske områder og typer av motparter (beløp i tusen kroner)
2 Gjennomsnitt av inngående og utgående balanse siste år
Matrisen viser beløp for ulike engasjementstyper fordelt på løpetid.
| Engasjementer t fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid (beløp i tusen kroner) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Engasjement styper | Inntil 1 måned | 1-3 måneder | 3-12 måneder | $1-5$ år | Over 5 år | Uten løpetid | Sum |
| Utlån og fordringer | 188,709 | 21.608 | 198,707 | 658.780 | 1.717.212 | 219,376 | 3.004.392 |
| Ubenyttede rammer | 106,080 | 106.080 | |||||
| Garantier | 51.661 | 51.661 | |||||
| Sum | 188.709 | 21.608 | 304.787 | 710.441 | 1.717.212 | 219.376 | 3.162.133 |
Matrisen viser misligholdte utlån og individuelle nedskrivninger på utlån samt avsetninger på garantier fordelt på typer av motparter og geografiske områder.
| Type motpart | Misligholdte engasjementer |
Engasjementer med nedskrivninger |
Samlede nedskrivninger |
Resultatførte nedskrivninger siste år |
Garantier med avsetning 2 |
Avsetninger på garantier |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lønnstakere o.l. | 4.071 | ٠ | 1.135 | $-246$ | ||
| Næringssektor fordelt: | ||||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | ٠ | ٠ | ||||
| Industriproduksjon | ٠ | 3.433 | 2.380 | $-831$ | ||
| Bygg og anlegg | ٠ | 9.183 | 3.001 | $-883$ | ||
| Varehandel, hotell/restaurant | 200 | 199 | $-710$ | |||
| Transport, lagring | ٠ | ×. | ÷. | |||
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | ٠ | ٠ | ٠ | $-2.920$ | ||
| Sosial og privat tjenesteyting | 955 | 703 | 1.411 | |||
| Sum | 5.028 | 13.519 | 8.126 | $-5.590$ | ۰ | |
| Sunndal Kommune | 3.848 | 13.519 | 8.126 | $-5.680$ | ||
| Andre kommuner i Møre og Romsdal | ٠ | ٠ | ٠ | |||
| Resten av Norge | 1.180 | ٠ | ×. | 90 | ||
| Utlandet | ٠ | ٠ | ٠ | |||
| Kun individuelle nedskrivninger |
Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier (beløp i tusen kroner)
$2$ Samlet garantibeløp der det er foretatt avsetning.
| Endringer i nedskrivninger på individuell utlån og avsetninger på garantier siste år (beløp i tusen kroner) |
Utlån |
|---|---|
| Individuelle nedskrivninger på utlån | |
| Individuelle nedskrivninger 01.01. | 13.716 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | |
| foretatt individuell nedskrivning | $-1.197$ |
| Økte individuelle nedskrivninger i perioden | 90 |
| Nye individuelle nedskrivninger i perioden | |
| Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden | $-4.483$ |
| Individuelle nedskrivninger 31.12. | 8.126 |
| Endringer i nedskrivning på grupper av utlån siste år (beløp i tusen kroner) | Utlån |
| Nedskrivninger på grupper av utlån | |
| Nedskrivninger på grupper av utlån 01.01. | 3.647 |
| Periodens nedskrivninger på grupper av utlån | 631 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån 31.12. | 4.278 |
| Årets nedskrivninger og gjenvinning på tidligere års nedskrivninger (beløp i tusen krone | Utlån |
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån | $-5.590$ |
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier | |
| Periodens endring i gruppeavsetninger | 631 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | |
| foretatt individuelle nedskrivninger | 1.197 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er | |
| foretatt individuelle nedskrivninger | |
| Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap | $-51$ |
| Periodens tapskostnader | $-3.813$ |
Etter standardmetoden vil kapitalkravet kunne avhenge av motpartens offisielle rating. Finanstilsynet tillater ratinger fra Standard & Poor's Ratings Services, Moody's Investors Service, Fitch Ratings og DBRS for å fastsette risikovekter.
Eksponeringskategoriene «Stater og sentralbanker», «Institusjoner», «Foretak», «Obligasjoner med fortrinnsrett» og «Andeler i verdipapirfond» er knyttet til ratingtabeller der offisiell rating kan avgjøre risikovektene på eksponeringene. Eksponeringskategoriene «Lokale og regionale myndigheter», «Offentlige foretak» og «Institusjoner» har tilgang på å benytte hjemstatens rating for å fastsette engasjementets risikovekt.
Banken har 34,0 millioner i eksponeringer mot institusjoner og 20,0 millioner i eksponeringer mot kommuner som ikke har offisiell rating. Engasjementer uten rating får risikoklasse tilhørende staten de er etablert i, institusjoner og lokale myndigheter får en risikovekt på 20 % i Norge.
Etter standardmetoden vil kapitalkravet kunne avhenge av motpartens offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt for bankens lånekunder, men kan være aktuelt for utstedere av verdipapirer banken plasserer i. I så fall er det rating fra Standard & Poor's, Moody's og/eller Fitch som er aktuelle.
Matrisen viser samlet engasjementsbeløp før og etter at det er tatt hensyn til sikkerheter samt engasjementsbeløp som er fratrukket den ansvarlige kapitalen.
Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v ved fastsettelsen av kapitalkrav (beløp i tusen kroner)
| Engasjementskategorier | Engasjementsbeløp før sikkerheter |
Engasjementsbeløp etter sikkerheter |
Fratrukket den ansvarlige kapitalen |
Benyttede ratingbyråer |
Andel sikret med pant - |
Andel sikret med garantier 1 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Stater og sentralbanker | 66.054 | 66.054 | ||||
| Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) | 19.999 | 19.999 | ٠ | |||
| Institusjoner | 42.118 | 42.118 | 5.020 | |||
| Foretak | 519,780 | 517.123 | ٠ | |||
| Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom | 2.032.462 | 2.032.462 | ٠ | 92 % | ||
| Forfalte engasjementer | 5.028 | 5.028 | 48 % | |||
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 125.590 | 125,590 | 125,590 | ٠ | ||
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 227.484 | 227.484 | 227.484 | |||
| Egenkapitalposisjoner | 36.084 | 36.084 | 42.489 | ٠ | ||
| Øvrige engasjementer | 160.524 | 160.524 | ||||
| Sum | 3.235.122 | 3.232.465 | 42.489 | 358.094 |
$1$ Her tas kun hensyn til garantier og pant som har betydning for beregning av kapitalkrav. Andel regnet av engasjementsbeløp før sikkerheter.
Hovedtyper av pant som benyttes for kapitaldekningsformål er pant i bolig og fritidseiendom. Garantier har i liten grad betydning for kapitaldekningen. I noen tilfeller benyttes garantier fra banker eller regionale myndigheter. Banken benytter ikke kredittderivater.
Det tas ikke hensyn til motregningsadgang ved beregning av kapitalkrav. Verdivurdering av sikkerheter tar utgangspunkt i sikkerhetens markedsverdi, som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:
Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.
Verdivurdering av boligeiendommer oppdateres ved vesentlige endringer i markedet eller ny sak på kunden og minst hvert tredje år.
Det tas hensyn til konsentrasjonsrisiko i bankens ICAAP.
Samlet engasjementsbeløp hvor det beregnes kapitalkrav for motpartsrisiko utgjorde 0,012 millioner kroner (engasjementsbeløp før sikkerhetsstillelse og konverteringsfaktor).
Matrisen under viser derivatkontraktenes virkelige verdi før og etter motregning.
| Motpartsrisiko ved derivatkontrakter | |
|---|---|
| Beløp i tusen kroner | Virkelig verdi 1 |
| Før motregning | 8.656 |
| Etter motregning | 8.517 |
$^1$ Med virkelig verdi før motregning forstås summen av virkelig verdi av alle kontrakter med positiv verdi. Virkelig verdi etter motregning er summen av virkelige netto positive verdier mot hver enkelt motpart.
Bankens egenkapitalposisjoner er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. På papirer som ikke omsettes på børs eller andre aktive markeder benyttes anskaffelseskost. Eventuelt innhentes uavhengig verdivurdering av enkeltpapirer.
Dersom virkelig verdi av aksjer klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Matrisen under viser egenkapitalposisjoner fordelt etter om de holdes for gevinstformål eller strategisk formål. Matrisen viser også type verdipapir og bokført verdi, virkelig verdi, realisert gevinst/tap siste år og hvor mye av dette som er medregnet i hhv kjernekapital og tilleggskapital.
| Beløp i tusen kroner | Bokført verdi | Virkelig verdi | Realisert gevinst/ -tap i perioden |
Urealisert gevinst/ $-tap$ |
Herav medregnet i kjernekapital |
Herav medregnet i tilleggskapital |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Aksjer og andeler - gevintsformål | ||||||
| - børsnoterte aksjer | ٠ | |||||
| - andre aksjer og andeler | ٠ | |||||
| Aksjer og andeler - strategisk formål | ||||||
| - børsnoterte aksjer | 3.120 | 3.120 | ٠ | |||
| - andre aksjer og andeler | 63.358 | 63.358 | $-65$ | $-1.885$ | ٠ | |
| The communication of the communications of the communication of the communication of the communication of the communication of the communication of the communication of the communication of the communication of the communi |
"Herav" sikter til urealiserte gevinster/tap
Banken er eksponert for renterisiko knyttet til tap av rentenetto.
Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken.
Renterisiko reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser.
Ettersom bankens innlån fra kunder og utlån til kunder løper til flytende rente, er det ingen reell risiko på denne aktiviteten.
Det er ingen utlån eller innskudd til fast rente pr 31.12.2017.
Alle rentepapirer, utstedte obligasjoner og plasseringer har flytende rente, og bankens renterisiko knyttet til rentepapirer derfor er begrenset. Styret har utarbeidet rammer for renterisiko på rentebærende papirer. Det foretas en løpende kontroll av at virksomheten holdes innenfor disse rammer.
| Renterisiko i tusen | |
|---|---|
| Eiendeler | $k$ roner $1$ |
| Utlån til kunder med flytende rente | $-2.853$ |
| Utlån til kunder med rentebinding | $-0$ |
| Rentebærende verdipapirer | $-561$ |
| Øvrige rentebærende eiendeler | -65 |
| Gjeld | |
| Innskudd med rentebinding | |
| Andre innskudd | 2.865 |
| Verdipapirgjeld | 2.125 |
| Øvrig rentebærende gjeld | 13 |
| Utenom balansen | |
| Sum renterisiko | 1.523 |
$^{-1}$ Renterisiko er beregnet som et anslag på verdiendring ved ett prosentpoengs økning i renten.
ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process) er bankens egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Denne kapitalbehovsvurderingen skal være framoverskuende, og dette innebærer at kapitalbehovet skal vurderes i forhold til bankens nåværende og fremtidig risikoprofil. Det er derfor et overordnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) også må vurdere kapitalbehovet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v.
Med risikotoleranse forstås størrelsen på den risikoen banken er villig til å ta i sin virksomhet for å nå sine mål. Risikotoleransen kommer til uttrykk i rammeverket for virksomheten, herunder i begrensninger i vedtekter, policyer, fullmakter, retningslinjer og rutiner. For noen av risikoene er det vanlig å fastsette kvantitative begrensinger på risiko, for eksempel kvantitative rammer for markedsrisiko, rammer for store engasjement, rammer for eksponering mot enkeltbransjer osv. For andre risikotyper er det mer naturlig å benytte kvalitative begrensninger. Slike begrensninger angir hvor langt man er villig til å strekke seg på enkeltrisikoer, og representerer derfor en beskrivelse av risikotoleransen for disse enkeltrisikoene. Bankens risikotoleranse er forsøkt reflektert i kapitalbehovet som beregnes for hver enkelt risiko.
Ved beregning av samlet kapitalbehov (for alle risikoene) kan det argumenteres for at de ulike risikoene ikke vil materialisere seg samtidig, og at det derfor eksisterer diversifikasjonseffekter som innebærer at det samlede kapitalbehovet er lavere enn summen av kapitalbehovet for de enkelte risikoene. Banken har imidlertid valgt å legge en konservativ tilnærming til grunn, og ser derfor bort fra slike effekter.
Banken stresstester effekten på kapitaldekningen av et alvorlig økonomisk tilbakeslag/nedgangskonjunktur. I tillegg gjennomfører banken en «omvendt» stresstest. I en slik stresstest bestemmer banken først hvilken kapitaldekning som er så lav at banken risikerer å bli satt under administrasjon og/eller overtatt. Deretter simulerer banken med forskjellige kombinasjoner av parameterverdier som i sum gir det resultat man har bestemt. Hensikten med en slik omvendt stresstest er å gi banken ytterligere kunnskap om hvor mye som skal til før bankens kapitaldekning faller under ett kritisk nivå. Banken gjennomfører også egne stresstester av markedsrisiko og likviditetsrisiko.
Banken har vedtatt et minimumsnivå for kapital som skal gjenspeile bankens samlede risikotoleranse. Vurderingen er basert på beregnet kapitalbehov, offentlige krav og markedets forventninger. Det er etablert et sett av handlingsregler, hvor det fremgår hvilke tiltak som skal iverksettes ved ulike nivåer av faktisk kapital.
Styret har godkjent utforming og metodevalg for kapitalbehovsvurderingen og stresstester.
Administrasjonen gjennomfører de relevante vurderinger og beregninger og fremlegger dette for styret. En slik gjennomgang gjøres normalt én gang per år.
ICAAP-prosessen vil være klar til strategigjennomgang og oppsummering av internkontroll. Det er økonomisjef som er ansvarlig for gjennomføringen i samarbeid med Eika VIS og Eika Økonomiservice. Styret orienteres om prosessen og dokumentet gjennomgås og vedtas i styret.
Bankens interne kapitalbehovsvurdering innebærer en analyse og beregning av kapitalbehov for ulike risikoer ved hjelp av ulike metoder:
En viktig del av styringssystemet er planleggingshjulet og årsplan for styret. Planleggingshjulet er en overordnet plan for de viktigste aktivitetene og rapporteringene som bankens styre og ledelse foretar seg i løpet av året.
Bankens risikostyring og internkontroll er satt i et godt system. Det er utarbeidet rutiner og policyer innenfor alle risikoområder. Mye av internkontrollen foretas jevnlig gjennom året. Banksjef utarbeider en internkontrollrapport en gang i året etter at alle områder er gjennomgått og testet. Rapportering av internkontrollen til styret med uavhengig bekreftelse av eksternrevisor utføres hvert år. Det utarbeides også en risikorapport hvert kvartal som går til styret. Den tar utgangspunkt i de risikodokumenter (rammer, strategier og policyer) som er utarbeidet og vedtatt av styret. Denne omfatter de viktigste risikoområdene for banken og ivaretar behovet for styring og kontroll gjennom året, og det er i denne også rapportert resultat av stresstester.
Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.
Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko og består hovedsakelig av utlån.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølie benyttes i hovedsak:
Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.
Markedsrisiko defineres som risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser
Aksjer i tilknyttede selskaper, konsernselskaper og strategiske plasseringer er ikke en del av prisrisikoen på aksjer, men inngår i strategisk risiko og eierrisiko.
Banken har ingen vesentlig valutaeksponering per 31. desember 2017.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken.
Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv. Sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er dette tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Konsentrasjonsrisiko defineres som risiko for tap som følge av konsentrasjon av enkeltkunder, enkelte bransjer og geografisk område.
Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder. Eksponeringen er godt spredt geografisk, hensyn tatt til bankens markedsandel. For å redusere konsentrasjonsrisiko er det fastsatt rammer for eksponering per kunde/gruppe av kunder på konsolidert basis.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Nivået på bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid.
Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom fastsettelse av rammer for finansieringsstruktur, krav til spredning på instrumenter, markeder og løpetider.
Forretningsrisiko er risiko for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Banken har ikke inngått kontrakter for 2017 som ikke er opplyst i regnskapet.
Risiko for at banken påføres tap eller kostnader som følge av at bankens omdømme svekkes ved manglende kontrollrutiner. Bankens risikovurdering er i 2017 foretatt etter samme opplegg som foregående år. Det er foretatt systematisk gjennomgang av alle tiltak som banken har iverksatt for å redusere risiko. Den relative risiko er også vurdert mot de interne rutiner og instrukser og det rammeverk som er etablert i bankens systemer.
Risiko for at banken ikke skal "overleve". Den fundamentale risiko for styret og toppledelsen. Risiko for at verdiene av gjeld og eiendeler endres på grunn av faktorer i markedet. Dette fordrer en kontinuerlig vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankens rammevilkår.
Systemrisiko for Sunndal Sparebank kan bestå i at problemer hos andre, stort sett større banker, kan smitte over på Sunndal Sparebank. Dette kan bestå i:
Alt dette kan utgjøre en systemrisiko hvis andre banker får problemer. Ovennevnte risiko er til dels dekket opp ved kapitalbehovsvurdering av likviditets- og kredittrisiko. Sunndal Sparebank er bevisst overnevnte ved å diversifisere sine plasseringer og hvor/hvordan vi henter funding. Banken er også opptatt av generell god bankdrift. En godt drevet bank er alltid en mer interessant forretningspartner, også i krevende tider, enn en motpart med store utfordringer. Alternativ til oppgjør i DNB er oppgjør via Norges Bank der vi har en beredskap.
| Ansvarlig lån | |||
|---|---|---|---|
| Skjema for offent liggjøring av de vikt igste avt alevilkårene for kapit alinst rument er Fondsobligasjon 1 Utsteder |
Sunndal Sparebank | Fondsobligasjon Sunndal Sparebank |
Sunndal Sparebank |
| Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller Bloombergs | |||
| 2 identifikasjonskode for rettede emisjoner) | NO0010561178 | NO0010779606 | |
| 3 Gjeldende lovgivning for instrumentet, | Norsk | Norsk | NO0010714181 Norsk |
| Behandling etter kapitalregelverket | |||
| Annen godkjent | Annen godkjent | ||
| 4 Regler som gjelder i overgangsperioden | kjernekapital | kjemekapital | Tilleggskapital |
| Kapital som ikke kan | Annen godkjent | ||
| 5 Regler som gjelder etter overgangsperioden Medregning på selskaps-eller (del)konsolidert nivå, selskaps-og |
medregnes | kjemekapital | Tilleggskapital |
| 6 (del)konsolidert nivå | |||
| 7 Instrumenttype (typer skal spesifiseres for hver jurisdiksjon) | Selskapsnivå | Selskapsnivå Fondsobligasjonskapital Fondsobligasjonskapital Ansvarlig lånekapital |
Selskapsnivå |
| Beløp som inngår i ansvarlig kapital (i millioner NOK fra seneste | |||
| 8 rapporteringsdato) | 10.000.000 | 30.000.000 | 50.000.000 |
| 9 Instrumentets nominelle verdi | 20.000.000 | 30.000.000 | 50.000.000 |
| 9a Emisjonskurs | 98.5 | 100 | 100 |
| 9b Innløsningskurs | 100% av pålvdende | 100% av pålydende | 100% av pålydende |
| Gjeld – virkelig verdi – | Gjeld -virkelig verdi - | Gjeld - virkelig verdi | |
| 10 Regnskapsmessig klassifisering | opsjonen | opsjonen | opsjonen |
| 11 Opprinnelig utstedelsesdato | 16.12.2009 | 02.12.2016 | 25.06.2014 |
| 12 Evigvarende eller tidsbegrenset | Tidsbegrenset | Tidsbegrenset | Tidsbegrenset |
| 13 Opprinnelig forfallsdato | 16.12.2019 | 02.12.2021 | 25.06.2024 |
| 14 Innløsningsrett for utsteder forutsatt samtykke fra Finanstilsynet | Ja | la | la |
| 25. juni 2019 - | |||
| Dato for innløsningsrett, eventuell betinget innløsningsrett og | Regulatorisk - 50.0 | ||
| 15 innløsningsbeløp | 09.12.2019 | 02.12.2021 MNOK | |
| Deretter på | Deretter kvartalsvis ved | Deretter på hver | |
| 16 Datoer for eventuell etterfølgende innløsningsrett | rentebetalingsdato i | hver rentebetalingsdato rentebetalingsdato | |
| Renter/utbytte | |||
| 17 Fast eller flytende rente/utbytte | Flytende | Flytende | Flytende |
| 3 måneders nibor $+$ | 3 måneders nibor + | 3 måneders nibor $+$ | |
| 18 Rentesats og eventuell tilknyttet referanserente | 4,65% | 4.90% | 1.80% |
| Vilkår om at det ikke kan betales utbytte hvis det ikke er betalt rente på | |||
| 19 instrumentet («dividend stopper») | Nei | Nei | Nei |
| 20a Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til tidspunkt) | Delvis fleksibilitet 1) | Delvis fleksibilitet 1) | Pliktig |
| 20b Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til beløp) | Delvis fleksibilitet 2) | Delvis fleksibilitet 2) | Pliktig |
| 21 Vilkår om renteøkning eller annet incitament til innfrielse | la | la | la |
| 22 Ikke-kumulativ eller kumulativ | Nei | Nei | Nei |
| Konvertering/nedskrivning | |||
| 23 Konvertibel eller ikke konvertibel | Nei | Nei | Nei |
| 24 Hvis konvertibel, nivå (er) som utløser konvertering | N/A | N/A | N/A |
| 25 Hvis konvertibel, hel eller delvis | N/A | N/A | N/A |
| 26 Hvis konvertibel, konverteringskurs | N/A | N/A | N/A |
| 27 Hvis konvertibel, pliktig eller valgfri | N/A | N/A | N/A |
| 28 Hvis konvertibel, oppgi instrumenttypen det konverteres til | N/A | N/A | N/A |
| 29 Hvis konvertibel, oppgi utsteder av instrumentene det konverteres til | N/A | N/A | N/A |
| 30 Vilkår om nedskrivning | la | Nei | Nei |
| 31 Hvis nedskrivning, nivå som utløser nedskrivning | Se nedenfor 3) | Se nedenfor 3) | N/A |
| 32 Hvis nedskrivning, hel eller delvis | Se nedenfor 3) | Se nedenfor 3) | N/A |
| 33 Hvis nedskrivning, med endelig virkning eller midlertidig | Se nedenfor 3) | Se nedenfor 3) | N/A |
| 34 Hvis midlertidig nedskrivning, beskrivelse av oppskrivningsmekanismen | Se nedenfor 3) | Se nedenfor 3) | N/A |
| Prioritetsrekkefølge ved avvikling (oppgi instrumenttypen som har nærmeste | |||
| 35 bedre prioritet) | Se nedenfor 3) | Se nedenfor 3) | N/A |
| 36 Vilkår som gjør at instrumentet ikke kan medregnes etter overgangsperioden | Nei | Nei | Nei |
| 37 Hvis ja, spesifiser hvilke vilkår som ikke oppfyller nye krav | N/A | N/A | N/A |
Ved en eventuell avvikling av Utstederen skal Obligasjonene stå tilbake for all annen gjeld Utstederen har, dog slik at Obligasjonene med renter skal ha prioritet foran eller likt med eventuelle andre fondsobligasjonslån eller lignende lån/kapital og skal ha prioritet foran Utstederen egenkapital.
Dersom en situasjon oppstår der Utstederen:
opphører forretningen av Obligasjonene og krav på påløpte ikke betalte renter bortfaller med endelig virkning (påløpte renter på Obligasjonene skal dog betales i den utstrekning begrensningene ovenfor tillater), forutsatt at:
Obligasjonene vil forrentes igjen så snart:
Dersom en situasjon oppstår der Utstederens Kapitaldekning på grunn av tap eller underskudd ved løpende drift faller under 8,00 % eller Utstederens Kjernekapital faller under 5,00 %, har utstederen gjennom vedtak i Utstederens relevante besluttende organer rett til å nedskrive Obligasjonene og påløpte renter på obligasjonene under forutsetning av at:
Nedskrivning gjennomføres ved at eventuelle påløpte renter på Obligasjonene nedskrives førts og deretter nedskrives Obligasjonenes Pålydende (til sammen kalt «Nedskrevet Beløp). Etter en eventuell nedskrivning skal Utstederen betale renter etter Avtalens bestemmelser på det nye Pålydende Obligasioner er nedskrevet til.
Utstederen er forpliktet til å skrive opp Pålydende på Obligasjonene med Nedskrevet Beløp dersom Utstederen:
Dersom en situasjon oppstår der Utstederens Kjernekapital i sin helhet er tapt, skal Obligasjonene med tillegg av påløpte renter kunne nedskrives i sin helhet med endelig virkning og benyttes til dekning av tap i Utstederens virksomhet under forutsetning av at:
| (A) | (B) Beløp på datoen Referanser til artikler i |
$\overline{C}$ Beløp omfattet |
|
|---|---|---|---|
| for offentlig- gjøring |
forordningen (CRR) | av overgangs- regler |
|
| Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital 1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond |
93.672,00 26 (1), 27, 28 og 29 | ||
| herav: instrumenttype 1 | |||
| herav: instrumenttype 2 | |||
| herav: instrumenttype 3 | |||
| 2 Opptjent egenkapital i form av tidligere års tilbakeholdte resultater | 265.045,00 26 (1) (c) | ||
| 3 Akkumulerte andre inntekter og kostnader og andre fond o.l. 3a Avsetning for generell bankrisiko |
$26(1)(d)$ og (e) | ||
| 4 Rene kjernekapitalinstrumenter omfattet av overgangsbestemmelser | 26(1)(f) | ||
| Statlige innskudd av ren kjernekapital omfattet av overgangsbestemmelser | |||
| 5 Minoritetsinteresser | 84 | ||
| 5a Revidert delårsoverskudd fratrukket påregnelig skatt mv. og utbytte | 26(2) | ||
| 6 Ren kjernekapital før regulatoriske justeringer | 358.717,00 Sum rad 1 t.o.m. 5a | ||
| Ren kjernekapital: Regulatoriske justeringer | |||
| 7 Verdijusteringer som følge av kravene om | 34 og 105 | ||
| 8 Immaterielle eiendeler redusert med utsatt skatt (negativt beløp) | $36(1)(b)$ og 37 | ||
| 9 Tomt felt i EØS | |||
| Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller redusert med | |||
| 10 utsatt skatt som kan motregnes (negativt beløp) | 36 (1) (c) og 38 | ||
| 11 Verdiendringer på sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring Positive verdier av justert forventet tap etter kapitalkravsforskriften § 15-7 |
33(1)(a) | ||
| 12 (tas inn som negativt beløp) | 36 (1) (d), 40 og 159 | ||
| Økning i egenkapitalen knyttet til fremtidig inntekt grunnet verdipapiriserte | |||
| 13 eiendeler (negativt beløp) | 32(1) | ||
| Gevinster eller tap på gjeld målt til virkelig verdi som skyldes endringer i | |||
| 14 egen kredittverdighet | $33(1)(b)$ og (c) | ||
| 15 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (negativt beløp) | 36 (1) (e) og 41 | ||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egne rene | |||
| 16 kjernekapitalinstrumenter (negativt beløp) Beholdning av ren kjernekapital i annet selskap i finansiell sektor som har en |
36 (1) (f) og 42 | ||
| 17 gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) | 36 (1) (g) og 44 | ||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ren kjernekapital i andre | |||
| selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig | 36 (1) (h), 43, 45, 46, 49 | ||
| investering. Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som | $(2)$ , 79, 469 $(1)$ (a), 472 | ||
| 18 er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) | $-42.489,00$ (10) og 478 (1) | ||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ren kjernekapital i andre | |||
| selskaper i finansiell sektor der institusjonen har vesentlige investeringer som | |||
| samlet overstiger grensen på 10 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt 19 for korte posisjoner (negativt beløp) |
36 (1) (i), 43, 45, 47, 48 $(1)$ (b), 49 $(1)$ til $(3)$ og 79 |
||
| 20 Tomt felt i EØS | |||
| 20alPoster som alternativt kan få 1250 % risikovekt (negativt beløp), | 36 $(1)$ $(k)$ | ||
| 20b herav: kvalifiserte eiendeler i selskap utenfor finansiell sektor (negativt beløp) | 36 (1) (k) (i) og 89 til 91 | ||
| 20c herav: verdipapiriseringsposisjoner (negativt beløp) | 36 (1) (k) (ii), 243 (1) (b), | ||
| 20d herav: motpartsrisiko for transaksjoner som ikke er avsluttet (negativt beløp) | 36 (1) (k) (iii) og 379 (3) | ||
| Utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller og som overstiger | |||
| unntaksgrensen på 10 %, redusert med utsatt skatt som kan motregnes 21 (negativt beløp) |
36 (1) (c), 38 og 48 (1) (a) | ||
| 22 Beløp som overstiger unntaksgrensen på 17,65 % (negativt beløp) | 48(1) | ||
| herav: direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ren kjernekapital i | |||
| andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig | |||
| 23 investering (negativt beløp) | 36 (1) (i) og 48 (1) (b) | ||
| 24 Tomt felt i EØS | |||
| herav: utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller (negativt | |||
| $25$ beløp) 25a Akkumulert underskudd i inneværende regnskapsår (negativt beløp) |
36 (1) (c), 38 og 48 (1) (a) 36 $(1)(a)$ |
||
| 25b Påregnelig skatt relatert til rene kjernekapitalposter (negativt beløp) | 36(1)() | ||
| 26 Justeringer i ren kjernekapital som følge av overgangsbestemmelser | 8.498,00 Sum 26a og 26b | ||
| Overgangsbestemmelser for regulatoriske filtre relaterte til urealiserte | |||
| 26a gevinster og tap | |||
| herav: filter for urealisert tap 1 | |||
| herav: filter for urealisert tap 2 herav: filter for urealisert gevinst 1 (negativt beløp) |
468 | ||
| herav: filter for urealisert gevinst 2 (negativt beløp) | 468 | ||
| Beløp som skal trekkes fra eller legges til ren kjernekapital som følge av | |||
| 26b overgangsbestemmelser for andre filtre og fradrag | |||
| herav: | |||
| 27 Overskytende fradrag i annen godkjent kjernekapital (negativt beløp) | 36 (1) (i) | ||
| Sum rad 7 t.o.m. 20a, | |||
| 28 Sum regulat oriske just eringer i ren kjernekapit al | $-33.991,00$ 27 | 21, 22, 25a, 25b, 26 og | |
| 29 Ren kjernekapit al | Rad 6 pluss rad 28 hvis beløpet i rad 28 er 324.726,00 negat ivt, ellers minus |
| Annen godkjent kjernekapital: Instrumenter | |||
|---|---|---|---|
| 30 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond | 30.000,00 51 og 52 | ||
| 31 herav: klassifisert som egenkapital etter gjeldende regnskapsstandard | 30.000.00 | ||
| 32 herav: klassifisert som gjeld etter gjeldende regnskapsstandard | |||
| 33 Fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser | $10.000,00$ 486 (3) og (5) | ||
| Statlige innskudd av fondsobligasjonskapital omfattet av | |||
| overgangsbestemmelser | |||
| Fondsobligasjonskapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter som kan | |||
| 34 medregnes i annen godkjent kjernekapital | 85 og 86 | ||
| 35 herav: instrumenter omfattet av overgangsbestemmelser | |||
| 36 Annen godkjent kjernekapital før regulatoriske justeringer | 40.000,00 Sum rad 30, 33 og 34 | ||
| Annen godkjent kjernekapital: Regulatoriske justeringer | |||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egen | |||
| 37 fondsobligasjonskapital (negativt beløp) | 52 (1) (b), 56 (a) og 57 | ||
| Beholdning av annen godkjent kjernekapital i annet selskap i finansiell sektor | |||
| 38 som har en gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) | 56 (b) og 58 | ||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av fondsobligasjonskapital i | |||
| andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig | |||
| investering. Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som | |||
| 39 er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) | $-18.541,00$ 56 (c), 59, 60 og 79 | ||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av fondsobligasjonskapital i | |||
| andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig | |||
| investering. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner | |||
| 40 (negativt beløp) | 56 (d), 59 og 79 | ||
| Justeringer i annen godkjent kjernekapital som følge av | Sum rad 41a, 41b og | ||
| 41 overgangsbestemmelser | $-4.249,00$ 41c | ||
| Fradrag som skal gjøres i annen godkjent kjernekapital, i stedet for ren | |||
| 41alkjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) | $-4.249,00$ 469 (1) (b) og 472 (10) (a) | ||
| herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje | |||
| Fradrag som skal gjøres i annen godkjent kjernekapital, i stedet for | |||
| 41b tilleggskapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) | |||
| herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje | |||
| Beløp som skal trekkes fra eller legges til annen godkjent kjernekapital som | |||
| 41c følge av overgangsbestemmelser for andre filtre og fradrag | |||
| herav: filter for urealisert tap | |||
| herav: filter for urealisert gevinst (negativt beløp) | |||
| herav: | |||
| 42 Overskytende fradrag i tilleggskapital (negativt beløp) | 56 (e) | ||
| Sum rad 37 t.o.m. 41 | |||
| 43 Sum regulatoriske justeringer i annen godkjent kjernekapital | $-22.790,00$ oq rad 42 | ||
| Rad 36 pluss rad 43. | |||
| Gir fradrag fordi | |||
| beløpet i rad 43 er | |||
| 44 Annen godkjent kjernekapital | 17.210,00 negat ivt | ||
| 45 Kjernekapit al | 341.936,00 Sum rad 29 og rad 44 | ||
| Tilleggskapital: instrumenter og avsetninger | |||
| 46 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond | $50.000,00$ 62 og 63 | ||
| 47 Tilleggskapital omfattet av overgangsbestemmelser | 486 (4) og (5) | ||
| Statlige innskudd av tilleggskapital omfattet av overgangsbestemmelser | |||
| Ansvarlig lånekapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter som kan | |||
| 48 medregnes i tilleggskapitalen | 87 og 88 | ||
| 49 herav: instrumenter omfattet av overgangsbestemmelser | |||
| 50 Tallverdien av negative verdier av justert forventet tap | $62$ (c) og (d) | ||
| Sum rad 46 t.o.m. 48 | |||
| 51 Tilleggskapital før regulatoriske justeringer | 50.000,00 og rad 50 |
| Tilleggskapital: Regulatoriske justeringer | |||
|---|---|---|---|
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egen ansvarlig lånekapital | |||
| 52 (negativt beløp) | 63 (b) (i), 66 (a) og 67 | ||
| Beholdning av tilleggskapital i annet selskap i finansiell sektor som har en | |||
| 53 gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) | 66 (b) og 68 | ||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ansvarlig lånekapital i andre | |||
| selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig | |||
| investering. Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som | |||
| 54 er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) | $-2.557,00$ 66 (c), 69, 70 og 79 | ||
| 54a herav: nye beholdninger som ikke omfattes av overgangsbestemmelser | $-2.557,00$ | ||
| herav: beholdninger fra før 1. januar 2013 omfattet av | |||
| 54b overgangsbestemmelser | |||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ansvarlig lånekapital i andre | |||
| selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig investering. | |||
| 55 Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) | 66 (d), 69 og 79 | ||
| Justeringer i tilleggskapital som følge av overgangsbestemmelser (negativt | Sum rad 56a, 56b og | ||
| 56 beløp) | $-4.249,00$ 56c | ||
| Fradrag som skal gjøres i tilleggskapital, i stedet for ren kjernekapital, som | |||
| 56a følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) | $-4.249,00$ 469 (1) (b) og 472 (10) (a) | ||
| herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje | |||
| Fradrag som skal gjøres i tilleggskapital, i stedet for annen godkjent | |||
| 56b kjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) | |||
| herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje | |||
| Beløp som skal trekkes fra eller legges til tilleggskapitalen som følge av | |||
| 56c overgangsbestemmelser for filtre og andre fradrag | 468 | ||
| herav: filter for urealisert tap | |||
| herav: filter for urealisert gevinst | 468 | ||
| herav: | |||
| Sum rad 52 t.o.m. 54, | |||
| 57 Sum regulatoriske justeringer i tilleggskapital | $-6.806,00$ rad 55 og 56 | ||
| Rad 51 pluss rad 57 | |||
| hvis beløpet i rad 57 er | |||
| 58 Tilleggskapit al | 43.194,00 | negativt, ellers minus | |
| 59 Ansvarlig kapit al | 385.130,00 Sum rad 45 og rad 58 | ||
| 59a Økning i beregningsgrunnlaget som følge av overgangsbestemmelser | 472 (10) (b) | ||
| herav: beløp som ikke er trukket fra ren kjernekapital | 469(1)(b) | ||
| herav: beløp som ikke er trukket fra annen godkjent kjernekapital | |||
| herav: beløp som ikke er trukket fra tilleggskapital | |||
| 60 Beregningsgrunnlag | 1.735.535,00 | ||
| Kapit aldekning og buffere | |||
| 61 Ren kjernekapitaldekning | $18,71\%$ 92 (2) (a) | ||
| 62 Kjernekapitaldekning | $19,70%$ 92 (2) (b) | ||
| 63 Kapitaldekning | $22,19%$ 92 (2) (c) | ||
| 64 Kombinert bufferkrav som prosent av beregningsgrunnlaget | 12,00 % CRD 128, 129, 130, 131 | ||
| 65 herav: bevaringsbuffer | 2.50 % | ||
| 66 herav: motsyklisk buffer | 2,00% | ||
| 67 herav: systemrisikobuffer | 3,00% | ||
| CRD 131 | |||
| 67a herav: buffer for andre systemviktige institusjoner (O-SII-buffer) | |||
| 68 Ren kjernekapital tilgjengelig for oppfyllelse av bufferkrav | 11,21 % CRD 128 | ||
| 69 likke relevant etter EØS-regler | |||
| 70 likke relevant etter EØS-regler 71 likke relevant etter EØS-regler |
| Kapit aldekning og buffere | ||
|---|---|---|
| Beholdninger av ansvarlig kapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en ikke vesentlig investering, som samlet er under grensen |
36 (1) (h), 45, 46, 472 $(10)$ , 56 (c), 59, 60, 66 (c), |
|
| 72 på 10 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner. | 69 og 70 | |
| Beholdninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig investering, som samlet er under grensen på 73 10 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner. |
36 (1) (i), 45 og 48 | |
| 74 Tomt felt i EØS | ||
| Utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller redusert med utsatt 75 skatt som kan motregnes, som er under grensen på 10 %. |
36 (1) (c), 38 og 48 | |
| Grenser for medregning av avset ninger i tilleggskapitalen 76 Generelle kredittrisikoreserver |
62 | |
| 77 Grense for medregning av generelle kredittrisikoreserver i tilleggskapitalen | 62 | |
| 78 Tallverdien av negative verdier av justert forventet tap | 62 | |
| Grense for medregning i tilleggskapitalen av overskytende | ||
| 79 regnskapsmessige nedskrivninger | 62 | |
| Kapit alinst rument er omfatt et av overgangsbest emmelser | ||
| Grense for medregning av rene kjernekapitalinstrumenter omfattet av | ||
| 80 overgangsbestemmelser | 484 (3) og 486 (2) og (5) | |
| 81 Overskytende ren kjernekapital omfattet av overgangsbestemmelser | $484(3)$ og $486(2)$ og $(5)$ | |
| Grense for medregning av fondsobligasjonskapital omfattet av | ||
| 82 overgangsbestemmelser | $10.000,00$ 484 (4) og 486 (3) og (5) | |
| 83 Overskytende fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser | 484 (4) og 486 (3) og (5) | |
| Grense for medregning av ansvarlig lånekapital omfattet av | ||
| 84 overgangsbestemmelser | 484 (5) og 486 (4) og (5) | |
| 85 Overskytende ansvarlig lånekapital omfattet av overgangsbestemmelser | 484 (5) og 486 (4) og (5) |
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.