Sunndal Sparebank

Annual Report • Mar 27, 2025

Årsrapport 2024

Innhold

Miljø, bærekraft og samfunn	8
Styrets beretning	18
Resultatregnskapet	32
Noter til årsregnskapet	39
Revisors beretning	74
Eierstyring og selskapsledelse	80

Eierstyring og selskapsledelse 77

Tilfredsstillende resultat i en usikker tid

I 2024 har verdensbildet vært preget av de pågående krigene i Ukraina og på Gaza, og mot slutten av året var det knyttet stor spenning til presidentvalget i USA. Summen av det hele, sett i en økonomisk kontekst, er at de mange tiår med verdensorden for frihandel og stabilitet plutselig ikke er like stabil lenger. Bildet for den internasjonale økonomien er mer usikker enn på lenge, og fremover kan dette gi negative effekter for vekst, renter, valuta og arbeidsledighet.

I 2024 oppnådde Sunndal Sparebank et driftsresultat før skatt på 70 millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 6,7 prosent. Dette er tilfredsstillende resultat, men er likevel lavere enn de langsiktige målene for kostnadseffektivitet og egenkapitalavkastning. Årsaken til resultatnedgangen fra 2023 er i hovedsak knyttet til økte kredittap i bedriftsmarkedsporteføljen. Basert på en totalvurdering av soliditeten foreslår Styret at det gis et kontantutbytte på 7,00 kroner per egenkapitalbevis.

Vi er nå vitne til et økende antall fusjoner i banknæringen – sparebankkartet tegnes på nytt. Etter en større utrednings- og forhandlingsprosess med Romsdal Sparebank vedtok generalforsamlingene i bankene den 19. desember 2024 å slå disse sammen. Forutsatt offentlige godkjennelser vil bankene gjennomføre juridisk fusjon den 2. juni 2025. Ved oppstart vil sammenslått bank få en forretningskapital på nær 19 milliarder kroner, 104 ansatte og 9 bankkontorer i Møre og Romsdal. Sammen vil vi få en sterk finansiell posisjon til å kunne ta en større utfordrerposisjon i fylket. Bankenes forretningsmodell skal videreføres og forsterkes, og vil være en sentral del av konkurransekraften framover. Vi har som mål å vinne kampen om personkundene og SMB-kundene i Møre og Romsdal. Integrasjonsprosjektet er godt i gang – ny ledergruppe og organisering er satt, og sentrale arbeidsstrømmer med samhandlinger på tvers av bankene er påbegynt. Begge organisasjoner viser stor entusiasme for prosjektet, og framover skal vi holde stort fokus på å forsterke vinnerlaget med kultur som konkurransestrategi.

Vår personlige kundebetjeningsmodell ligger til grunn for alt vi gjør. Gjennom verdiene Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte skal vi oppleves som betydningsfull, dyktig og engasjert når kundene skal realisere sine drømmer. Vi skal møte folk og bedrifter der de er. Fra kundeundersøkelser vet vi at vår særegne kundebetjeningsmodell verdsettes høyt av kundene. Det handler om tilgjengelighet. Det handler om service og det handler om en bank som lytter. Det er spesielt i de situasjonene hvor kundene faktisk trenger noen å snakke med – ved ulike livssituasjoner og bedriftshendelser – at kundebetjeningsmodellen blir spesielt viktig og verdsatt. Og disse situasjonene kommer alle i berøring med – før eller siden. Da er det viktig å ha en personlig bank – denne kundebetjeningsmodellen skal forsterkes enda mer når vi fusjonerer med Romsdal Sparebank den 2. juni 2025.

Sparebankutvalget avga sin innstilling til Finansdepartementet 18. november 2024. Utvalgets mandat har bl.a. vært å utrede den fremtidige kapitalstrukturen i sparebanker. Utvalget har foreslått en rekke lovforslag som representerer en potensiell trussel mot det unike ved sparebankmodellen og som kan utløse betydelige strukturendringer, svekket lokal forankring og økt bankkonsentrasjon – til ulempe for kunder, ansatte og lokalsamfunnene. Med de foreslåtte endringene, og noe forenklet, kan det sies at egenkapitalbevisets fordeler fjernes, mens ulempene består eller forsterkes. Egenkapitalbevisets attraktivitet vil bli kraftig svekket og vi kan stå foran et paradigmeskifte i norsk sparebankregulering. De næringspolitiske organisasjonene, Sparebankforeningen og NHO Finans Norge, har gitt omfattende høringsuttalelser til Finansdepartementet i saken med et tydelig svar på at sparebanknæringen ikke stiller seg bak forslagene. Sunndal Sparebank gir sin fulle tilslutning til høringssvarene som er gitt.

Takk til ansatte, kunder, eiere og øvrig interessenter for et godt samarbeid i 2024. Vi gleder oss til fusjons-prosjektet sammen med Romsdal Sparebank i 2025 – til det beste for kunder, ansatte, eiere og lokalsamfunn.

Årsrapport Sunndal Sparebank 3

Jonny Engdahl Adm.banksjef

Hovedtall for banken

Resultatsammendrag (millioner kroner)	2024	2023	2022
Netto renteinntekter	148,5	141,5	115,4
Netto provisjonsinntekter og andre inntekter	51,1	45,3	42,4
Sum driftsinntekter	199,6	186,8	157,8
Sum driftskostnader	96,0	90,0	83,9
Driftsresultat før tap på utlån og garantier	103,6	96,8	73,9
Tap på utlån og garantier	33,9	12,5	1,3
Driftsresultat før skatt	69,7	84,3	72,6
Skattekostnad	15,5	17,6	15,3
Resultat etter skatt	54,2	66,7	57,3
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning	6,7%	9,0%	8,9%
Kostnadsprosent	48,1%	48,2%	53,1%
Kostnadsprosent justert for VP	49,8%	50,5%	55,7%
Andre inntekter i % av totale inntekter (justert for VP)	22,7%	20,6%	23,4%
Soliditet og likviditet
Ren kjernekapitaldekning (konsolidert)	19,4%	20,1%	19,1%
Kjernekapitaldekning (konsolidert)	21,0%	21,8%	21,0%
Kapitaldekning (konsolidert)	23,4%	23,0%	22,2%
Netto ansvarlig kapital (millioner kroner), morbank	910	685	576
Egenkapitalprosent	14,7%	14,5%	13,3%
Uvektet kjernekapitalandel	13,5%	11,3%	10,0%
LCR	408%	354%	321%
NSFR	126%	126%	132%
Egenkapitalbevis
Børskurs per 31.12	122,8	114,0	123,0
Bokført egenkapital per egenkapitalbevis, kroner	102,3	102,0	101,2
Resultat per egenkapitalbevis, kroner	7,8	8,9	10,1
Kontantutbytte per egenkapitalbevis, kroner	7,0	7,5	9,5
Eierbrøk	38,2%	39,7%	35,4%
Balansetall (millioner kroner)
Brutto utlån til kunder	4.972	4.963	4.735
Brutto utlån overført til Eika Boligkreditt	2.330	1.913	1.943
Brutto utlån inklusive lån overført til Eika Boligkreditt	7.302	6.876	6.678
Andel av utlån til BM av totale utlån i balansen	28,7%	27,1%	29,2%
Andel av lån overført til EBK – kun PM	39,6%	34,6%	36,7%
Utlånsvekst siste 12 måneder, egne bøker	0,2%	4,8%	15,4%
Utlånsvekst siste 12 måneder inkl. lån overført til Eika Boligkreditt	6,2%	3,0%	12,8%
Innskudd fra kunder	3.860	3.908	3.771
Innskuddsvekst siste 12 måneder	-1,2%	3,6%	15,5%
Innskuddsdekning	77,6%	78,8%	79,6%
Forvaltningskapital	5.846	5.834	5.473
Forretningskapital (inkl. lån overført til Eika Boligkreditt)	8.176	7.748	7.416
Kontorer og ansatte
Antall kontorer	5	5	5
Antall årsverk ved utgangen av perioden	43,7	43,9	41,9
Sykefravær	5,1%	4,7%	3,4%

Resultat før skatt 69,7 MNOK

Kostnadsprosent 48,1 %

En alliansebank i eika.

Årsrapport Sunndal Sparebank 5

Egenkapitalavkastning 6,7 %

Kontantutbytte per bevis Kr. 7,00

Ledergruppen

Jonny Engdahl – Adm.banksjef

Jonny Engdahl (1971), Adm.banksjef siden 2006. Har mer enn 25 års ledererfaring fra bank og finans. Har tidligere arbeidet som Key Account Manager i Verdipapirsentralen og administrativ teamleder ved Handelshøyskolen BI. Er utdannet Sivilmarkedsfører fra Handelshøyskolen BI. Varamedlem til konsernstyret i Eika Gruppen AS, styremedlem i Eika Økonomi AS, styreleder i Aktiv Nordvest AS, styreleder i Eika Økonomi Nordvest AS og leder for Midt-Norsk Sparebankgruppe.

Reidun Brevik – Leder Personmarked

Reidun Brevik (1974), Leder Personmarked siden 2017. Mer enn 20 års erfaring fra bank og finans. Har tidligere arbeidet som leder for kundesenteret i Sunndal Sparebank. Er utdannet ved Høgskolen i Agder, Økonomi og administrasjon. Er autorisert Salgsleder og finansiell rådgiver, samt autorisert innen kreditt og forsikring.

Steinar Aasbø – Leder Forsikring

Steinar Aasbø (1968), Leder Forsikring siden 2021. Har mer enn 25 års erfaring innen forsikring og har tidligere arbeidet med rådgivning, salg og skadeforebygging i Storebrand, IF og Surnadal Sparebank (Eika). Er utdannet maskintekniker og er autorisert innen skade- og personforsikring både mot person- og bedriftsmarkedet.

Bjørg Aa – Leder Bedriftsmarked

Bjørg Aa (1962), Leder Bedriftsmarked siden 2020. Bedriftsrådgiver i banken siden 2011. Har mer enn 40 års erfaring fra bank og finans. Har tidligere jobbet som salgsleder og leder for sparing og plassering i Surnadal Sparebank. Har også jobbet som butikksjef for Expert Norge AS. Utdannelse fra Handelshøyskolen BI.

Eivind Lervik – Økonomisjef / Risk Manager

Eivind Lervik (1983), Økonomisjef siden 2011 og Risk Manager siden 2014. Complianceansvarlig i perioden 2017-2020. Har 15 års erfaring fra Sunndal Sparebank. Er utdannet Bachelor i Økonomi og Administrasjon med spesialisering i økonomistyring.

En alliansebank i eika.

Jorunn Klingøy – Salgsleder / Kredittsjef PM

Årsrapport Sunndal Sparebank 6 Jorunn Klingøy (1966), Salgsleder siden 2017 og Kredittsjef PM siden 2022. Har mer enn 15 års erfaring fra Sunndal Sparebank. Utdannelse fra Landbruksskole, Agronom. Tidligere vært selvstendig næringsdrivende i 14 år. Er autorisert sensor via Finansnæringens Autorisasjonsordning (AFR) siden 2014 og for Kredittautorisasjonsordningen siden 2021 i Eika-alliansen.

Styret

Roar Ørsund – styreleder

Roar Ørsund (1962) er VP Prosesseier Støperi Hydro Aluminium. Han har mer enn 30 års erfaring fra ulike stillinger i Norsk Hydro, både nasjonalt og internasjonalt. Han har erfaring fra stillinger innen forskning og utvikling, teknologiutvikling og -salg, prosessutvikling og produksjonsledelse, samt ledelse av produktområder. Er utdannet sivilingeniør innen metallurgi ved Norges Tekniske Høyskole (NTH) i Trondheim, samt doktoringeniør fra NTH. Medlem av styret siden 2021. Styreleder og er på valg i 2026.

Magnhild Pape Meringen – nestleder

Magnhild Pape Meringen (1972) er advokat, partner og daglig leder hos Advokatene på Storkaia i Kristiansund. Hun har jobbet som advokat i 20 år, og har tidligere vært trygdesjef, jobbet på ligningskontor og i departement. Hun har hatt en lang rekke verv, blant annet som nestleder og styremedlem i Den norske advokatforening og hun er nå medlem av styret i Advokattilsynet. Hun har vært leder av Advokatforeningens etikkutvalg og vært fast advokat på verv i Spesialenheten for politisaker. Medlem og nestleder i styret siden 2021, og er på valg i 2025.

Rune Skjørsæther - styremedlem

Rune Skjørsæther (1971) er leder av Norsk Hydro sitt regnskapssenter på Sunndalsøra. Har mange års erfaring innen økonomi og ledelse, de siste 14 årene ved Norsk Hydro sitt regnskapssenter. Er utdannet Cand.Mag fra Høgskolen i Molde. Har erfaring fra styrearbeid i kommunal og privat sektor. Medlem av styret siden 2022 og er på valg i 2026.

Anveig Bjordal Halkjelsvik styremedlem

Anveig Bjordal Halkjelsvik (1979) har siden 2021 vært prosessansvarlig for Karbonproduksjon til Hydro Aluminium. Fabrikksjef Hydro Aluminium Årdal siden april 2024. Hun har tidligere vært enhetsleder for Karbonfabrikken ved Hydro Sunndal i 5 år, hatt ansvaret for forbedringsarbeid ved Hydro Sunndal, og sittet i ledergruppen i 7 år. Er nestleder i Human-Etisk Forbund. Er utdannet Master of Science fra NTNU i 2007. Medlem av styret siden 2019 og er på valg i 2025.

Svein Arve Tronsgård – styremedlem

Svein Arve Tronsgård (1971) er Business Development Director i OXZO Technologies Norway AS. Har de siste 15 årene hatt ulike lederstillinger I leverandørnæringen til fiskeoppdrett, både nasjonalt og internasjonalt. Har erfaring fra styrearbeid i privat sektor. Er utdannet ved Trondheim Økonomiske Høgskole. Ble nytt styremedlem i 2024 og er på valg i 2026.

Tone Matheson Rangnes - styremedlem

Tone Matheson Rangnes (1979) er daglig leder i Høvding AS. Hun har flere års erfaring innen bygg- og anleggsbransjen og eiendomsbransjen både som entreprenør og prosjektutvikling. Har erfaring fra styrearbeid innen både offentlig og privat sektor. Er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU i Trondheim. Ble nytt styremedlem i 2024 og er på valg i 2026.

Rolf Erik Sandvær – styremedlem (ansattes representant)

Årsrapport Sunndal Sparebank 7 En alliansebank i eika. Rolf Erik Sandvær (1985) er ansatt som finansiell rådgiver i Sunndal Sparebank og hovedtillitsvalgt fra 2024. Ble ansatt i 2022 og har til sammen 12 års erfaring fra bank og finans. Medlem av styret (ansattes representant) siden 2024. Er på valg i 2026.

Miljø, bærekraft og samfunn

Årsrapport Sunndal Sparebank 8

Sunndal Sparebank – en ansvarlig finansaktør

Sunndal Sparebank har et aktivt forhold til bærekraft, og tar ansvar for miljøutfordringene samfunnet står overfor. Vi skal være en tilrettelegger for overgangen til lavutslippssamfunnet, og skal allokere kapital mot grønne eiendeler.

Klima- og miljørisiko påvirker finansiell stabilitet og finansbransjen spiller en nøkkelrolle for å håndtere disse risikoene. Overgangen til lavutslippssamfunnet påvirker alle sektorer og næringer, og Sunndal Sparebank skal være en pådriver og tilrettelegger i denne endringen. Banken er eksponert for klimarisiko både direkte og indirekte.

Lokalbankens rolle som drivkraft for vekst og utvikling for privatkunder og næringsliv i norske lokalsamfunn er viktig. Nærhet til kundene og gode rådgivningstilbud gjør lokalbanken til en nøkkelaktør i omstillingen av svært mange småbedrifter i distrikts-Norge. Den sentrale sparebankidéen er å sikre økonomisk trygghet, utvikling og livskraftige lokalsamfunn. Vi i Sunndal Sparebank realiserer drømmer for våre person- og bedriftskunder ved å gi god rådgivning når penger skal lånes, når penger skal plasseres og når forsikringsbehov skal dekkes. Helt siden etableringen i 1892 har Sunndal Sparebank jobbet etter en langsiktig og bærekraftig filosofi ved å bidra med midler til å skape anstendig arbeid og økonomisk vekst (FNs bærekraftmål nr. 8).

Da Sunndal Sparebank i 1928 hadde opparbeidet seg en tilstrekkelig soliditet for sin virksomhet, ble deler av overskuddet benyttet til gode allmennyttige formål f.eks. innen helse, skole og kirkelige formål. Senere ble også kultur og idrett tilgodesett med midler for å sikre mangfold, aktivitet og verdiskaping (FNs bærekraftmål nr. 10).

Som bank skal vi medvirke til å unngå eller redusere miljøødeleggelser, kriminell virksomhet eller brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Og vi skal etterleve norsk lov og ha høy etisk bevissthet i vår virksomhet. Dette er bærekraft og vi har som ambisjon å bidra til at alle våre kunder øker sin oppmerksomhet og utvikler sin adferd i en mer bærekraftig retning. FNs bærekraftmål er vårt kompass og er en rettesnor for vårt samlede arbeid med bærekraft og samfunnsansvar. Gjennom vår virksomhet kan vi påvirke flere av FNs bærekraftmål.

Sunndal Sparebank har som mål å ha et aktivt forhold til bærekraft, og tar ansvar for miljøutfordringene som samfunnet står overfor. Sunndal Sparebank tror på finans som en viktig drivkraft i overgangen til et karbonfritt samfunn, og vi ønsker å være delaktig i konkurransen om finansiering av grønne prosjekter. Bærekraftsansvaret omfatter rådgivning og salg av produkter og tjenester, investering- og kredittbeslutninger, innkjøp, eierstyring og selskapsledelse, etikk, HMS og miljøeffektivitet i egen drift.

Styret har behandlet og vedtatt ESG-retningslinjer (Environmental, Social and Governance). Vårt mål er at vi skal ha en aktiv tilnærming til bærekraft i hele virksomheten, og skal medvirke til å implementere initiativer og løsninger i finansbransjen som positivt påvirker miljø- og klimautfordringene og sosiale forhold. I dette ligger at vi skal utøve skikkelighet i utøvelsen av samfunnsansvaret i egen forretning, i møte med kunder, hvilke virksomheter vi investerer i, krav vi stiller til våre leverandører og hva vi vektlegger for å oppnå en bærekraftig drift og god selskapsstyring.

Vi har satt følgende mål for arbeidet med bærekraft:

• Øke kompetansen om ESG, klimarisiko og bærekraft i finans og implementere dette i viktige kjerneprosesser i virksomheten.
• Aktivt påvirke og bidra med kunnskap til våre kunder om å ta klimasmarte valg ved nye investeringer eller for å redusere eget CO2-avtrykk.
• Foreta bærekraftvurdering av person-, bedrifts- og landbrukskunder i låneporteføljen.
• Løpende etablere og utvikle grønne låneprodukter til person- og bedriftskunder i takt med markedsutviklingen.
• Øke bankens GAR (Green Asset Ratio) til minst 50 prosent innen 2030. Gjelder samlet låneportefølje i egen balanse og Eika Boligkreditt.
• Innen 2025 ha minst to grønne obligasjonslån utstedt i det norske markedet med notering på Oslo Børs.
• Integrere bærekraft i relevante mandater og investeringsbeslutninger som banken selv foretar.

Tillit skal etableres og godt omdømme oppnås gjennom å integrere samfunnsansvaret i ledelse, kompetanseutvikling og beslutningsprosesser og vi skal søke løsninger som forener lønnsom drift med etiske, sosiale og miljømessige hensyn mot alle våre interessenter.

Roller i samfunnsansvaret – orden i egen virksomhet

En viktig grunnforutsetning for å lykkes i arbeidet med bærekraft er at vi er skikkelige i alt vi gjør og har orden i egen virksomhet. Ansvarlig bankdrift skal medvirke til god utnyttelse av økonomiske-, menneskelige og naturgitte ressurser. Det skal være åpenhet og transparens i relasjon til interessegruppene og vårt samfunnsansvar skal hovedsakelig ivaretas langs tre akser:

• 1. Våre interessenter
• 1. Bærekraft i daglig drift
• 1. Ansvarlig finans

Våre interessenter

Sunndal Sparebank har en rekke interessenter som er med og påvirker vårt arbeid med bærekraft, og det er sentralt at vi har en løpende dialog med alle disse.

Som arbeidsgiver og bank kan vi på lokalt nivå bidra til at klimaambisjonene nås. Det er først og fremst innen våre kjerneaktiviteter at vi kan påvirke holdninger og adferd. Disse kjerneaktivitetene gjelder i hovedsak utlån til person- og bedriftskunder, samt investeringer som disse foretar i ulike spareprodukter. I ulike beslutningsprosesser skal vi oppmuntre våre interessenter til ansvarlig bærekraftige handlinger med et livsløpsfokus til det beste for samfunnet framover.

Bærekraft i daglig drift

I det daglige arbeider Sunndal Sparebank på flere områder for å støtte en langsiktig bærekraftig utvikling. Dette er knyttet til det generelle kundearbeidet, bankens egen forvaltning, miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø.

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 9 En alliansebank i eika.

Arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og anti-korrupsjon Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er et område finansnæringen bruker store ressurs på. Det er ett av finansnæringens viktigste samfunnsoppdrag å sørge for at næringen ikke utnyttes til økonomisk kriminalitet gjennom tjenester og produkter som tilbys kundene. Sunndal Sparebank har derfor etablert et omfattende rammeverk som ivaretar lovbestemmelser gjennom retningslinjer, prosedyrer, ulike kundetiltak, elektronisk overvåkning og internkontroll.

Bankens medarbeidere arbeider aktivt for å avdekke, forebygge og rapportere transaksjoner knyttet til hvitvasking, terrorfinansiering, korrupsjon, skatteunndragelse og utbytte fra andre straffbare forhold. For å sikre nødvendig fokus og kraft i dette arbeidet har banken to fulltidsstillinger på området, hvorav en stilling gjelder hvitvaskingsansvarlig. Banken har også etablert egen Task Force-gruppe på tvers av fagdisipliner som skal sikre erfaringsoverføring og engasjement i alle avdelinger i banken. Samlet for organisasjonen brukes om lag 4 årsverk til dette arbeidet.

I 2024 har organisasjonen brukt mye tid på nye systemer og kontroller etter datamigreringen til TietoEvry i 2023. Det er gjennomført en rekke opplæringsaktiviteter, deriblant stillingsbasert opplæring innen risikovurdering og kunnskap om hvitvaskings- og sanksjonsregelverket. Opplæringsaktivitetene er rettet mot styret, ledere og ansatte, for best mulig å kunne avdekke og håndtere risikoer på området. I tillegg til å tilstrebe god etterlevelse av lovkravene arbeides det kontinuerlig med å hindre at bankens kunder blir utsatt for økonomisk kriminalitet. I tillegg er det implementert nye risikoscoringsmodeller og det er gjennomført risikovurdering av næringskoder.

Korrupsjon setter langsiktig verdiskaping i fare, og kan føre til offentlige sanksjoner, tap av markedstilgang, eiendeler og retten til å drive bankvirksomhet. Et viktig ledd i antikorrupsjonsarbeidet er bankens etiske retningslinjer. Disse skal skape bevissthet om dilemmaer og sørge for at alle ansatte og tillitsvalgte har høy etisk bevissthet i sin adferd. Etiske retningslinjer er gjort kjent i organisasjonen gjennom møter med ansatte og ledelse.

Banken gjennomfører årlig risikovurdering på området med tilhørende handlingsplan og tiltak, som godkjennes av Styret sammen med Policy for Antihvitvask. Det gjennomføres løpende kontroller og periodiske stikkprøvekontroller, samt kvartalsvise rapporter med status på handlingsplanen fra AHV-ansvarlig til ledelsen og Styret.

Personvern og informasjonssikkerhet

Tillit fra kunder, myndigheter, eiere og andre interessenter er en grunnsten for bankens drift. Hvert år behandler vi store mengder personopplysninger, som er gitt et sterkt vern gjennom personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven. En viktig oppgave er å beskytte at personopplysningene behandles i tråd med lovverket og ikke kommer på avveie. Banken skal sikre nødvendig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av personkundedata. Personvernforordningen gir kunden flere rettigheter, og banken har etablert retningslinjer for å ivareta disse. Personopplysninger skal kun behandles når det foreligger et legitimt formål, og når dette formålet ikke lenger er til stede, skal opplysningene slettes.

Det er etablert policy for behandling av personopplysninger med blant annet prosedyrer for innsyn, rapportering og håndtering av brudd på personopplysningssikkerheten og sletting av personopplysninger. Rammeverket skal sikre etterlevelse av de grunnleggende rettighetene omkring personvern.

Bankens personvernombud har ansvar med å følge opp etterlevelsen av interne og eksterne rammebetingelser, og foretar årlige risikovurderinger og risikobaserte stikkprøvekontroller. Personvernombud gir en årlig rapport til Adm.banksjef og Compliance-ansvarlig. Dette rapporteres videre til bankens Styre. I 2024 ble det meldt om 6 (7) hendelser knyttet til ivaretakelse av personvernet. Ingen av disse var av en slik karakter eller omfang, at melding til Datatilsynet var nødvendig. Det har ikke vært kundeklager som gjelder behandling av personopplysninger. Det er løpende fokus på behandling av personopplysninger i fellesmøter med medarbeidere og på individuelt nivå.

Et sentralt element i godt personvern er god informasjonssikkerhet. Finansnæringen blir daglig utfordret av ondsinnede aktører som jakter etter kundenes kort- og BankIDinformasjon med mål om å misbruke dette til egen vinning. Det brukes store ressurser på å utvikle gode fellesskapsløsninger i sikkerhetsarkitekturen i næringen og i Eika for å håndtere stadig nye digitale trusler. All nettverkstrafikk overvåkes med systemer som fanger opp og detekterer ondsinnet aktivitet. Dette viktige arbeidet ivaretas av Eika Sikkerhetssenter, og er en avdeling som jobber med hendelseshåndtering innen cybersikkerhet og cyberkriminalitet. Eika Sikkerhetssenter er bemannet med kompetent sikkerhetspersonell som daglig håndterer sikkerhetshendelser og kjenner trusselsituasjonen som er rettet mot banknæringen. Eika Sikkerhetssenter deltar også i et bransjesamarbeid som sørger for å holde kompetansen på et høyt nivå i forhold til pågående trender innen sikkerhet og svindel. Egne ansatte utfører tilgangskontroll til systemer og data, samt sørger for korrekt tilgangsnivå i forhold til tjenstlig behov.

Svindel og bedrageri

Omfanget av svindel og bedrageri i samfunnet har vært økende de siste årene, og treffer finansnæringen spesielt. Dette er uten tvil et stadig større samfunnsproblem og krever økt samhandling på tvers av bransjer og mellom offentlig og privat virksomhet. Samarbeidet i finansnæringen er viktig i dette arbeidet og blir stadig bedre. Samtidig arbeider vi som bank og Eika Alliansen med å implementere nye teknologiske løsninger for å detektere uønskede hendelser. I 2023 tok alliansen i bruk ny maskinlæringsløsning (KI), som har bidratt til å redusere tapene som svindel og bedrageri påfører kunder og finansnæringen. Løsningen vil bli videreutviklet og forbedret ytterligere i tiden som kommer.

Åpenhetsloven – aktsomhetsvurdering

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, både av egen virksomhet og av forretningspartnere. Sunndal Sparebank har publisert redegjørelse for aktsomhetsvurderingene på våre nettsider.

Sosiale forhold – likestilling og mangfold

Sunndal Sparebank skal oppleves som en trygg og trivelig, og der den enkeltes rettigheter blir ivaretatt på en skikkelig måte. Organisasjonsretten er viktig, og hoveddelen av bankens ansatte er medlem i fagforening.

Vi søker å fremme likestilling og mangfold ved at kvalifiserte medarbeidere og kandidater skal ha like muligheter for utvikling, karriere og lønn. Forskjellsbehandling og diskriminering skal ikke forekomme, og det er et mål å få en relativt lik fordeling mellom kjønn på alle stillingsnivåer. Balanse mellom kjønnene er viktig, og det skal i rekrutteringsprosesser tilstrebes å velge den kandidaten som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen i organisasjonen når kandidater ellers står likt på formelle kvalifikasjoner.

Alle ansatte, uavhengig av stilling, har rett og plikt til å varsle om de selv eller andre blir utsatt for diskriminering og trakassering. Det er etablert rutiner for varsling som skal sikre at disse blir håndtert profesjonelt og at alle involverte blir tatt vare på, på en trygg og god måte.

Banken har som mål å betale lik lønn for likt arbeid, kvalifikasjon, ansvar og prestasjon uavhengig av kjønn. Banken mener at dette er godt oppfylt i dag og er framstilt i tabellen under.

Likestillingsrapport	2024	2023
Antall ansatte totalt	44	44
Kvinneandel, %	52,3	52,3
Mannsandel, %	47,7	47,7
Deltidsansatte kvinner, %	4,3	4,3
Deltidsansatte menn, %	0	0
Andel kvinner fordelt på stillingsnivå
Ledernivå 1 (toppnivå), %
Mannsandel	100,0	100,0
Ledernivå 2 (ledergruppe), %
Kvinneandel	50,0	50,0
Mannsandel	50,0	50,0
Ledernivå 3 (avdelingsbanksjefer), %
Kvinneandel	100,0	100,0
Mannsandel	0,0	0,0
Andel kvinner i styret	42,9	60,0
Gjennomsnittslønn (eks. adm.banksjef)
Kvinner	814.360	754.686
Menn	789.481	785.221
Kvinners lønn ift. menn, %	103,1	96,1
Gjennomsnittslønn ledelse (eks. adm.banksjef)
Kvinner	1.087.750	980.774
Menn	1.091.347	987.941
Kvinners lønn ift. menn, %	99,7	99,3

Sunndal Sparebank skal være en attraktiv og inkluderende arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrupper og livsfaser. Banken legger til rette for at balansen mellom jobb, hjem og fritid skal oppleves som god for alle medarbeidere. Banken arbeider løpende med å utvikle et godt arbeidsmiljø og lever etter samspillverdiene respekt, åpenhet og tilhørighet. Medvirkningsplikten fra medarbeidere er viktig for å lykkes med å utvikle et godt arbeidsmiljø. Banken legger til rette for fysisk aktivitet der ansatte bor, ved å subsidiere medlemskap på treningssenter eller svømmehall.

Teknologisk utvikling og endringer i kundearbeid innebærer nye arbeidsmetoder. Bankens evne til å tiltrekke seg, beholde og utvikle fremtidig kompetanse blir avgjørende i lys av strategisk ambisjonsnivå. Det er etablert et godt rammeverk for organisasjonen og medarbeidere, som blant annet inkluderer bedriftsavtale, personalhåndbok og HMS-håndbok.

Miljøansvar i egen drift - miljøfyrtårnsertifisert

Bankens bevisste valg med å være Miljøfyrtårn sørger for at vi setter miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø høyt på agendaen. Blant annet innebærer dette gode rutiner for avfallshåndtering av papir, restavfall og brukt elektronikk / IKT-utstyr. Bruk av gode digitale løsninger står også sentralt, som videokonferanser og ulike digitale verktøy i kundeprosessene. Det er et mål å redusere antall reiser, gjøre miljøvennlige innkjøp og bruke kollektive transportmidler ved reisevirksomhet når det er praktisk mulig.

Det er gjennomført en dobbel vesentligsanalyse av bankens sentrale aktiviteter som kan påvirke arbeidsmiljø, miljø og klimaet. Analysen er vist under eget punkt i dette kapittelet.

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 11 En alliansebank i eika. Sunndal Sparebank sitt klimaregnskap er basert på Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard (GHG-protokollen). Økningen i

2024 skyldes høyere reiseaktivitet (scope 3) og at avdelingskontorene (scope 2) er inkludert i rapporteringen.

Det samlede karbonavtrykket er et resultat av bankens forbruk av ulike innsatsfaktorer direkte og indirekte, omregnet til CO2 ekvivalenter. GHG-protokollen deler karbonavtrykket inn i tre deler – Scope 1, 2 og 3. For å imøtekomme GHG-protokollen ble Stiftelsen Miljøfyrtårn sitt rammeverk for klimaregnskap oppdatert i november 2024. Det er blitt gjort flere endringer i beregningen av det totale klimagassutslippet, men den viktigste er knyttet til at biogent CO2 nå er skilt ut fra fossilt CO2 og rapporteres utenfor scopene. Fra 2024 inngår også tall for avdelingskontorene i Kristiansund og Ålesund i rapporteringen. Tall fra tidligere år er omarbeidet med bakgrunn i at klimagassutslipp fra biogent CO2 nå holdes utenfor.

Beskrivelse	2020	2021	2022	2023	2024
Scope 1 - direkte utslipp
kjøretøy	2,0	5,3	11,4	9,4	8,6
Scope 2 – indirekte utslipp
elektrisitet	11,5	11,3	9,9	11,8	13,3
Scope 3 – indirekte utslipp
fra kjøpte tjenester	4,8	3,9	21,4	6,3	33,6
Sum beregnet
karbonavtrykk,	29,7	33,7	52,2	39,6	55,5
Miljøfyrtårn
Utslipp av Biogent CO2	19,2	19,0	22,1	25,2	27,6

Scope 1 – direkte utslipp

Direkte utslipp er fossilt drivstoff-forbruk knyttet til tjenestereiser for bankens ansatte. Vi registrerer at bilparken til ansatte fornyes og at fossildrevne kjøretøyer erstattes med el-bil.

Scope 2 – indirekte utslipp

Til belysning og drift benyttes elektrisitet og fjernvarme som kilde. All elektrisitet og fjernvarme stammer fra fornybare kilder. El-forbruk påvirkes av sesongvariasjoner og særlig temperaturog værforhold i vinterhalvåret. Økningen fra 2023 til 2024 skyldes i hovedsak at avdelingskontorene i Kristiansund og Ålesund inngår i klimaregnskapet.

Scope 3 – indirekte utslipp fra kjøpte tjenester

Omfatter indirekte forbruk som følge av bankens virksomhet, og gjelder tjenestereiser med fly og restavfall. Flyreiser foregår i hovedsak mellom Molde-Oslo og Trondheim-Oslo. Omfanget er vesentlig økt fra 2023 og skyldes utenlandstur med fly for bankens ansatte i 2024.

Økt bruk av nettmøte-løsninger bidrar positivt. Erfaringene med å erstatte fysiske møter med digitale møter er gode, og det forventes at kortere møter med lang reiseavstand vil redusere reisevirksomheten. Indirekte utslipp knyttet til restavfall har over tid holdt seg på et svært lavt nivå og utgjør 0,06 tonn CO2.

Utslipp av biogent CO2

Biogent CO2 er karbondioksid som stammer fra planter, trær og dyr. De vanligste utslippskildene for virksomheter av biogent CO2 er forbrenning av treverk, papp, papir, matavfall og biodrivstoff. Biogent CO2 inngår i karbonets naturlige kretsløp når det kommer fra fornybare og bærekraftige kilder, og øker normalt ikke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. GHGprotokollen krever at utslipp av biogent CO2 beregnes og rapporteres separat fra scope 1, 2 og 3.

Ved hjelp av klimaregnskapet kan banken identifisere forbedringsområder og med det iverksette konkrete tiltak for å redusere karbonavtrykket videre i årene framover.

Miljøfyrtårn-sertifiseringen gir støtte til FNs bærekraftsmål nr. 3 (God helse), nr. 7 (Ren Energi for alle), nr. 11 (Bærekraftige byer og samfunn), nr. 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon) og nr. 13 (Stoppe klimaendringene).

Systematisk og løpende arbeid med innkjøpsrutiner, gjenvinning av avfall, arbeidsmiljø, energiforbruk mv. bidrar til ansvarlig miljødrift i eget hus.

Finansierte klimagassutslipp fra boliglånsporteføljen

Banken bidrar til indirekte klimagassutslipp gjennom utlånsvirksomheten. I 2023 lanserte Finans Norge: "Veileder for beregning av finansierte utslipp". Formålet med veilederen er å bidra til å standardisere måten norske finansinstitusjoner beregner sine finansierte klimagassutslipp på. PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials) er den mest kjente standarden for å beregne finansierte klimagassutslipp. Standarden bygger på GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol).

Klimagassutslipp fra forbruk av strøm er en avgjørende faktor for beregning av finansierte klimagassutslipp fra boliglån. I henhold til GHG-protokollens retningslinjer skal det rapporteres både på markedsbasert metode og lokasjonsbasert metode.

Markedsbasert metode: Her inkluderes strømmiks fra Europa. Utslippene beregnes ut fra den spesifikke energimiksen som virksomheten har kjøpt, noe som kan gi lavere utslipp dersom det er kjøpt opprinnelsesgarantier på fornybar energi. Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise kunden at en gitt mengde kraft er produsert fra en spesifikk energikilde. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv i 2001 for å gi forbrukerne et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Opprinnelsesgarantier vil gi økte inntekter for fornybare strømprodusenter, som kan være et insentiv for økt utbygging av fornybar strømproduksjon.

Lokasjonsbasert metode: Utslippene beregnes for en gjennomsnittlig utslippsfaktor, for elektrisitetsproduksjon i et bestemt geografisk område, som f.eks. et land eller region. For Norge som har lave utslipp på grunn av høy andel fornybar energi, blir utslippsfaktoren for lokasjonsbasert vesentlig lavere enn for markedsbasert metode

For oppsummering av finansierte utslipp anbefales det å bruke lokasjonsbaserte beregninger. For markedsbasert metode anbefales det å benytte opprinnelsessertifikater eller annen dokumentasjon på hvilken kraft som er kjøpt. For eksponeringer der banken ikke har slik informasjon, er anbefalingen å benytte NVEs varedeklarasjon for strømleverandører.

Ved valg av lokasjonsbasert utslippsintensitet er Finans Norges tolkning av PCAF standarden og GHG-protokollen at jo mer lokal, desto bedre. Dette betyr at norsk lokasjonsbasert utslippsintensitet er bedre enn en nordisk, som igjen vil være bedre enn europeisk.

Tabellen nedenfor viser lån med sikkerhet i boligtypene enebolig, tomannsbolig, rekkehus og leiligheter. Finansierte utslipp fra hele borettslag og fritidseiendommer inngår ikke i beregningen.

Eiendomsverdi leverer informasjon om estimert energiforbruk og estimert CO2-utslipp per eiendom som brukes til å beregne de finansierte klimagassutslippene. Offisielle energimerker fra Enova dekker ca. 30 % av den norske boligmassen. For å kunne si noe om energimerket på den delen av boligmassen som ikke har et energimerke fra Enova, har Eiendomsverdi innledet et samarbeid med selskapet Simien. Simien har utviklet en modell for estimering av energimerker, energibruk og CO2-utslipp. Ved å kombinere Eiendomsverdis database med informasjon om norske boliger med estimeringsmodellen fra Simien, er det mulig å estimere energimerker, energibruk og CO2-utslipp for alle norske boliger.

Finansierte klimagassutslipp for boliglån	2024
Klimagassutslipp for porteføljen:
Finansierte utslipp (kgCO2e) Lokasjonsbasert	322 515
Finansierte utslipp (kgCO2e) Markedsbasert	10 268 807
Energiforbruk pr kvm:
Totalt estimert energibruk (kWh pr år)	53 358 857
Sum BRA	300 200
Klimagassutslipp pr. kvm:
Gjennomsnittlig finansiert utslipp (kgCO2e) Lokasjonsbasert	3
Gjennomsnittlig finansiert utslipp (kgCO2e) Markedsbasert	79

Ansvarlige innkjøp

Sunndal Sparebank stiller samme krav til sine leverandører og samarbeidspartnere når det gjelder miljø og klima, menneske- og arbeidstakerrettigheter og sosialt ansvar (herunder tiltak mot hvitvasking og korrupsjon). Et grunnleggende prinsipp er at våre leverandører og samarbeidspartnere etterlever norsk lov.

Det er et mål å gjennomføre gode og effektive innkjøp med hensyn til pris, levetidskostnader, kvalitet og miljøbelastning. Produktets levetid og livssyklus (gjenvinning) skal tillegges vekt.

Bankens leverandører skal respektere nasjonale og internasjonale menneskerettigheter. Gjennom egenerklæring må de bekrefte at de selv eller innsatsfaktorer, produkter og tjenester de benytter seg av for å fremstille egne produkter, ikke er forbundet med barnearbeid. Det samme gjelder tvangsarbeid eller ufrivillig arbeid, diskriminering av folkegrupper, seksuelt misbruk av barn mv. Leverandører skal etterleve generelle og bransjespesifikke lovbestemmelser innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). Lovbestemmelser som gjelder lønn, arbeidstid, ikkediskriminering i ansettelsesprosesser og på arbeidsplassen, organisasjonsfrihet, retten til kollektive forhandlinger mv. skal respekteres.

For leverandører av renholdstjenester, bedriftshelsetjeneste og bemanningsforetak kreves det at det foreligger godkjennelse og oppføring i godkjenningsregisteret hos Arbeidstilsynet.

Leverandører som er miljøsertifisert (Miljøfyrtårn, ISO-14001, EMAS, Svanemerket, EU-blomsten eller lignende) foretrekkes som tilbyder, alt annet like. Leverandører som har økende sannsynlighet for negativ påvirkning i et ESG-perspektiv, skal følges opp for å sikre at de arbeider systematisk med bærekraft. Ved mangelfulle forhold som ikke kan etterkommes etter dialog, vil leverandørforhold bli avviklet. Det er i 2024 ikke avdekket forhold som har påkrevd endringer eller avvikling av leverandørforhold.

Ansvarlig finans

Å yte kreditt og å gi gode spareråd til person- og bedriftskunder er vår kjernevirksomhet. Ansvarlige utlån og investeringer har vært en sentral del av vårt samfunnsoppdrag mer enn 130 år.

Det er gjennom utlånsvirksomheten og investeringer vi har størst påvirkningskraft mot våre kunder ved å stille krav og kan styre kapitalbruken i en bærekraftig retning. Vi ønsker å være en sparringspartner og positiv bidragsyter i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

De siste årene har vi brukt tid på å utvikle kredittretningslinjene både for personkunder og bedrifts-/landbrukskunder når det gjelder kredittvurdering og bærekraft. I stor grad er dette knyttet til klimarisikoer som fysisk risiko, overgangsrisiko og regulatorisk risiko i transisjonen mot lavere karbonavtrykk. Det arbeides også med opplæringsaktiviteter for å øke kunnskapen om miljø- og klimarisiko slik at banken kan levere på ambisjonen om å være en positiv sparringspartner for våre kunder.

Ansvarlig kreditt og klimarisiko

Utlånsvirksomheten er bankens kjerneområde, i kredittgivningen til bedriftskundene vektlegges et langsiktig perspektiv og at man driver i samsvar med lovbestemmelser som inkluderer miljøhensyn og menneskerettigheter.

Sunndal Sparebank finansierer små- og mellomstore bedrifter. Kredittretningslinjene stiller krav til at rådgiver skal avdekke miljø- og klimarisikoen som den enkelte kunde representerer. Alle ansatte som har kontakt med bedriftskundene har kjennskap til retningslinjene, og med det ansvar for å stille relevante spørsmål om bærekraft og skal inkludere dette i den samlede kredittvurderingen.

I kredittprosessen benytter rådgivere et klimarisikoverktøy utviklet i Eika-alliansen. Hovedformålet er gjennom spørsmål å avdekke klimarisikoen den enkelte bedriftskunde representerer. Ved utgangen av 2024 er hele bedriftsmarkedsporteføljen vært gjenstand for slik vurdering. Klimarisikoverktøyet skal gjennomgås med kunden ved ny kredittsak, og minst årlig i forbindelse med engasjementsgjennomgang.

Basert på klimarisikovurderingen ved utgangen av 2024 er om lag 59 prosent av bedrifts- og landbrukskundene definert til å ha lav klimarisiko, og 40 prosent har middels klimarisiko.

I analyser av klimarisiko skiller man mellom fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko er knyttet til de direkte konsekvensene av klimaendringer, som for eksempel mer ekstremvær og høyere temperaturer. Overgangsrisiko er risiko knyttet til samfunnets tilpasning til klimaendringer herunder nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer, forbrukere, bedrifter og det offentlige.

Fysisk risiko kan materialisere seg som kredittrisiko ved at mer ekstremvær kan medføre at næringsbygg, produksjonslokaler mv. ikke kan benyttes for kortere eller lengre tid. Dette kan knyttes til både direkte og indirekte kostnader, samt tapte inntektsmuligheter. Eksempler på dette er strømbrudd, avbrytelser og forsinkelser i transportsystemer, kommunikasjoner og veier blir utilgjengelig, produktiviteten blir redusert, etterspørsel reduseres som følge av at kunder velger alternative tilbydere, generelle logistikkutfordringer på varestrømmer inn- og ut av bedriften mv. Næringsbygg kan bli spesielt utsatt for ekstremvær på grunn av underdimensjonerte avløpssystemer som innebærer økte kostnader med utbedring. Tilsvarende kostnadsøkninger vil kunne komme med økte forsikringspremier.

Overgangsrisiko kan materialisere seg som kredittrisiko ved at endret klimapolitikk, kundepreferanser eller teknologi kan gi store skift og dermed påvirke økonomien og eiendeler negativt. Gode analyser, samt bedre innsikt og forståelse for disse endringene vil bidra til redusert kredittrisiko. Overgangsrisiko er en økonomisk risiko. Eksempelvis kan nye regulatoriske krav og markedsutvikling medvirke til at bedrifter må erstatte maskiner og utstyr til fordel for lavutslippsalternativer. Dette kan gi økt grad av såkalte «stranded assets» og kan forringe en bedrifts finansielle posisjon. Bedriften kan oppleve økt omdømmerisiko knyttet til skift i forbrukerpreferanser og stigmatisering av næringer med høye utslipp. Karbonintensive produksjoner må avvikles eller legges betydelig om og vil representere overgangsrisiko. Energiintensive næringer kan oppleve redusert lønnsomhet som følge av økte priser på energi.

Økt klimarisiko hos våre kunder kan gi økt kredittrisiko i utlånsporteføljen. Et viktig forhold når klimarisiko (fysisk risiko og overgangsrisiko) vurderes ved utlån og kreditt, er engasjementenes løpetid og prising. Bransjer eller enkeltkunder som er utsatt for overgangsrisiko i et lengre perspektiv blir vurdert særskilt.

Det ytes ikke kreditt til bransjer innen våpen, tobakk, pornografi, spillvirksomhet, kull- og atomkraftproduksjon og gruvedrift. Utsatte bransjer i miljø- og klimaomstillingen er landbruk og skogbruk, fiske- og fiskeoppdrett, olje og energi, transport og reiseliv.

Bærekraftsplaner for bedriftskundene

Eika har utarbeid bransjemaler for å kunne føre en god dialog våre kunder om deres påvirkning og risiko innen bærekraftsområdet. Formålet er at bedriftskunden skal kunne være forberedt på fremtidens krav og forventninger, og samtidig kunne bidra til bærekraftig utvikling og oppnå konkurransefortrinn. Dette arbeidet vil utledes i en bærekraftsplan for videre arbeid. Banken har bearbeidet verktøyene og vil jobbe mot et utvalg kunder i 2025.

Ansvarlige investeringer og eierskap

Som investor og distributør av verdipapirfond har vi mulighet til å påvirke hvilke selskaper som får finansiering, og hvordan eierskapet utøves. Vi gjør investeringer gjennom likviditetsporteføljen og aksjeinvesteringer besluttet av bankens styre. Investeringer i likviditetsporteføljen styres av rammer gitt i Markedspolicyen. Investeringene gjøres utelukkende i gjeldspapirer utstedt av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, boligkredittforetak og banker.

Vi tilbyr investeringsrådgivning til våre kunder og distribuerer en rekke verdipapirfond forvaltet av Eika Kapitalforvaltning og andre eksterne fondsforvaltere. Fondene som tilbys er underlagt streng lovgivning for å beskytte kundenes interesser og deres fondsandeler.

Eika Kapitalforvaltning og mange norske fondsforvaltningsselskaper benytter Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) sin eksklusjonsliste som rettesnor i egen forvaltning. Ut over dette har Eika Kapitalforvaltning også utvidet eksklusjonslisten til å inneholde selskaper innen kull, tobakk og gambling. For Sunndal Sparebank er det viktig at alle fondsleverandører som vi distribuerer på vegne av, har en god og bevisst tilnærming til ESG i sine mandater og investeringsbeslutninger.

I rollen som distributør av verdipapirfond har vi mulighet til å synliggjøre ansvarlig forvaltning og eierstyring i fondene gjennom Morningstar's Sustainability Rating. På denne måten får kundene opplyst hvordan ett fond rangeres relativt til andre innenfor sin kategori når det gjelder ESG, og kundene kan dermed benytte dette som vurderingskriterium i valg av fond ved kjøp, salg og endringer i spareavtaler. Morningstar rangerer verdipapirfond etter en rekke ESG-risikofaktorer og til slutt gis verdipapirfondet en vektet score på en til fem globuser, hvorav fem er beste score.

Grønne innlån

Siden 2019 har banken forvaltet eget grønt rammeverk for finansiering av småkraftverk og nullutslippsbiler (el- og hydrogenbiler) til person- og bedriftskunder. I 2024 lanserte banken nytt grønt rammeverk for finansiering (1) grønne bygninger, (2) ren transport og (3) fornybar energi. Det nye grønne rammeverket erstatter rammeverket fra 2019, og støtter FNs bærekraftsmål nr. 7 «Ren energi for alle», nr. 9 «Industri, innovasjon og infrastruktur» og nr. 11 «Bærekraftige byer og lokalsamfunn». Sustainalytics – Morningstar har foretatt uavhengig vurdering av det grønne rammeverket. De har vurdert rammeverket til å være troverdig og virkningsfullt, og er i tråd med de fire kjernekomponentene i EU's grønne obligasjonsprinsipper fra 2021. Dette betyr at eiendeler som finansieres i tråd med rammeverket vil gi en langsiktig klimavennlig framtid med lavt karbonavtrykk.

Ved utgangen av 2024 har banken to grønne obligasjoner som er listet på den grønne obligasjonslisten til Oslo Børs og på Euronext' grønne obligasjonsliste.

For mer informasjon om det grønne rammeverket se: https://www.sunndal-

sparebank.no/ombanken/Investorinformasjon/Green-Bond

Grønne produkter

Bevisstheten og etterspørselen etter grønne produkter og tjenester er økende i samfunnet, og er blitt forsterket de senere årene. Med grønne produkter mener vi utlåns- og spareprodukter som på beste mulige måte bidrar til lavere karbonavtrykk og fremmer interessene til fremtidige generasjoner.

Med bankens grønne obligasjonsrammeverk er det utviklet grønne låneprodukter til person- og bedriftskundene. Kundene tilbys konkurransedyktig finansiering av grønne bygninger, el- og hydrogenbiler og investeringer i fornybar energi.

For finansiering av grønne bygninger til person- og bedriftskundene er det etablert egne kriterier

• Enebolig, leiligheter eller fritidseiendom oppført etter Byggteknisk forskrift TEK10, TEK17 eller NS3700 standard. Fra 2024 er TEK07 (bygg oppført etter 2009) tatt ut av bankens grønne rammeverk for å tilfredsstille EU's grønne obligasjonsprinsipper.
• Energimerke A eller B.

Kvalifikasjonskriterium for grønt rehabiliteringslån til personkunder er

• Klimaeffektive tiltak som skal gjennomføres på bolig, leiligheter eller fritidseiendom som kvalifiserer til kriterier nevnt over (energimerke A eller B). Klimatiltak kan være etterisolering av vegger, tak, gulv i samsvar med TEK17. Utskifting av vinduer og ytterdører. Installasjon av balansert ventilasjon. Energieffektiv belysning. Solceller og solfanger. Varmepumper luft til luft, vann til luft, fjernvarme mv.

*Bankens grønne obligasjonsrammeverk ble oppdatert i 2024. For å tilfredsstille EU's grønne obligasjonsprinsipper er eiendommer oppført etter Byggteknisk forskrift TEK07 tatt ut av porteføljen for grønne eiendeler. Det er ikke gjort justering for dette i sammenlignbare tall for perioden 2021-2023. Dette gir dermed et fall i brøken fra 2023 til 2024.

Ved utgangen av 2024 er andelen grønne eiendeler til personmarkedet 30,3 prosent. Vi vurderer utviklingen som god mot målsettingen om 50 prosent grønne eiendeler innen 2030. Volumet av grønne eiendeler til personmarkedet basert på

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 14 En alliansebank i eika.

ovennevnte kriterier, var om lag 1,1 milliarder kroner ved utgangen av 2024.

Kvalifikasjonskriterier for grønt næringsbygg er

• Næringsbygg med oppført med Byggteknisk forskrift TEK10 eller TEK17-standard.
• Energimerke A eller B.
• Sertifisering: Minimum BREEAM-NOR Excellent eller BREEAM In-Use Excellent

Kvalifikasjonskriterium for grønt rehabiliteringslån til bedriftskunder er

• Klimaeffektive tiltak som skal gjennomføres på næringsbygg som kvalifiserer til kriterier nevnt over. Klimatiltak kan være innføring av energiledelse inkludert EOS, installasjon eller forbedring av sentralt driftsstyringssystem (SD-anlegg), energieffektiv belysning (LED), etterisolering av vegger, tak, gulv i samsvar med TEK17, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, varmepumper luft til luft, vann til luft, fjernvarme mv.

*Bankens grønne obligasjonsrammeverk ble oppdatert i 2024. For å tilfredsstille EU's grønne obligasjonsprinsipper er eiendommer oppført etter Byggteknisk forskrift TEK07 tatt ut av porteføljen for grønne eiendeler. Det er ikke gjort justering for dette i sammenlignbare tall for perioden 2021-2023. Dette gir dermed et fall i brøken fra 2023 til 2024.

Ved utgangen av 2024 er andelen grønne eiendeler til bedriftsog landbruksmarkedet økt til 34,1 (26,4) prosent, og banken har dermed en god utvikling mot målsettingen om 50 prosent grønne eiendeler innen 2030. Volumet av grønne eiendeler til bedriftsmarkedet basert på ovennevnte kriterier, var om lag 490 millioner kroner ved utgangen av 2024.

CSRD – prosjektet i Eika

Som en del av vår forpliktelse til bærekraft, deltar Sunndal Sparebank i Eika Alliansens fellesprosjekt for å møte kravene i EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Prosjektet har investert betydelige ressurser i å utvikle og implementere løsninger som setter eika-bankene i stand til å etterleve de nye rapporteringskravene på en strukturert og effektiv måte. Prosjektet representerer et strategisk tiltak for å bygge kompetanse, dele erfaringer og å skape felles systemer som styrker bærekraftsrapporteringen i hele alliansen.

Ved å starte arbeidet tidlig har Eika sikret en grundig tilnærming som inkluderer omfattende analyser av vesentlighet, samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner som NINA og CICERO samt utarbeidelse av veikart for implementering av EUs Taksonomi. Denne innsatsen gjør eika-bankene i stand til å forstå og håndtere egen påvirkning på klima, natur og samfunn på en meningsfull måte.

Bankens tilnærming til CSRD er et eksempel på vårt engasjement for å skape langsiktig verdi for våre kunder og lokalsamfunnet, samtidig som vi tar en lederrolle i å møte fremtidens krav til åpenhet og ansvarlighet. Vi vurderer prosjektet som et bærekraftstiltak i seg selv, fordi langsiktigheten setter oss i stand til en helhetlig integrasjon av bærekraft i vår strategi, drift og rapportering. Banken vil være rapporteringspliktig etter CSRD fra 2027 for regnskapsåret 2026.

Støtte til allmennyttige formål

Sunndal Sparebank deler hvert år ut betydelige midler gjennom sponsorstøtte og gaver til samfunnsnyttige formål. Vi bidrar til å skape levedyktige lokalsamfunn som sikrer inkludering og mangfold – bolyst og trygghet.

Støtte av aktiviteter rettet mot barn og ungdom har vært spesielt viktig. Dette for å bidra til gode og sunne oppvekstvilkår med et bredt tilbud av aktiviteter.

Vi har ambisjon om spesielt å ta initiativ til og støtte lokale bærekraftige tiltak som skaper vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Ved å støtte ideelle organisasjoner og idretten ønsker vi å skape et tryggere samfunn. Vi er bevisst at prosjekter som mottar økonomiske midler skal støtte opp under bærekraft og etikk hos mottaker. I 2024 ga banken 3,4 (3,1) millioner kroner i gaver og sponsorstøttetiltak til lokalsamfunnene hvor banken har kontorer.

Dobbel vesentlighetsanalyse

I lys av sertifiseringen som Miljøfyrtårn har banken gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse. Analysen skal bidra til å belyse hvordan banken påvirker og blir påvirket av omgivelsene, for bedre å kunne bygge bro mellom bærekraft, forretningsstrategi og øke tilliten hos interessentene.

Formålet med analysen er å forstå både (1) hvilken påvirkning bankens aktiviteter har på omverden gjennom egen verdikjede som f.eks. klimagassutslipp og sosiale forhold som menneskerettigheter, samt (2) hvilke bærekraftforhold som påvirker bankens langsiktige verdiskaping f.eks økonomiske og regulatoriske endringer, klimarisikoer som flom og tørke og andre eksterne faktorer som kan påvirke bankens drift og økonomi.

Resultatet av analysen er gjengitt på neste side.

Dobbel vesentlighetsanalyse

Samfunnsregnskapet

Verdiskapning (millioner kroner)	2024	2023	2022
Skattekostnad	15,5	17,6	15,3
Formuesskatt	1,3	1,2	1,1
Arbeidsgiveravgift	5,8	5,6	4,4
Finansskatt	2,3	2,0	1,7
Skatt betalt av ansatte	12,8	12,0	10,0
Nettolønn / pensjon og andre ytelser	34,1	31,1	24,8
Kontantutbytte egenkapitalbeviseiere	19,3	20,7	20,0
Samfunn / sosiale forhold
Antall årsverk	43,7	43,9	41,9
Friskhetsgrad, %	94,9	95,3	96,6
Andel kvinner i ledende stillinger, %	50,0	50,0	50,0
Gaver og sponsorater (millioner kroner)
Sponsing	1,1	1,3	1,4
Gaver	2,3	1,8	2,5
Miljø
Restavfall, tonn	0,8	0,4	0,4
Sortert avfall, tonn	0,9	0,7	1,4
Energiforbruk strøm, kwh	223.354	96.337	97.155
Energiforbruk fjernvarme, kwh	134.009	128.546	116.484
Fly Norden, tonn CO2	14,1	3,1	18,3
Kilometergodtgjørelse, antall km	57.230	36.589	42.686
Antall videokonferanserom	6	6	5

Styrets beretning 2024

I 2024 oppnådde Sunndal Sparebank et resultat før skatt på 69,7 (84,3) millioner kroner, en reduksjon på 14,6 millioner kroner. Resultat etter skatt ble 54,2 millioner kroner, som gir en egenkapitalavkastning på 6,7 (9,0) prosent. Underliggende bankdrift før tap ble styrket med 8,5 millioner kroner i 2024, og etter tap ble den redusert med 13 millioner kroner sammenlignet med 2023.

Resultatutviklingen har vært god innen flere av forretningsområdene, og rentenettoen er ytterligere styrket som følge av et høyere gjennomsnittlig rentenivå og økt forretningsvolum sammenlignet med 2023.

Bankens finansielle målsettinger er en egenkapitalavkastning på 10 prosent og et kostnads-/inntektsforhold som er lavere enn 45 prosent.

Virksomhetens art

Sunndal Sparebank har hovedkontor i Sunndal med avdelingskontorer i Surnadal, Kristiansund, Molde og Ålesund. Bankens hovedvirksomhet er rådgivning og salg av finansielle tjenester til personer i hele landet, og bedrifter og landbruk i Møre og Romsdal.

Sunndal Sparebank skal kjennetegnes som hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte, og vi skal oppfattes som en offensiv og framtidsrettet lokalbank. God soliditet og lønnsom drift står sentralt, men like viktig er det å ha nærhet til kundene gjennom sterk lokal forankring, desentralisert beslutningsstruktur og kunnskap om lokalt næringsliv. Dette verdsettes høyt hos våre kunder.

Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (ticker SUNSB).

Vi skal ta ansvar for bærekraftig vekst og utvikling med finansiering til folk og lokalt næringsliv som ønsker å realisere sine drømmer. På den måten bidrar banken positivt til at folk kan bygge, bo og arbeide i sitt lokalsamfunn i bankens geografiske nedslagsfelt.

Sunndal Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og er en del av Eika Alliansen. Ved årsskiftet bestod Alliansen av 46 selvstendige sparebanker, Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Med en samlet forvaltningskapital på over 500 milliarder kroner og 3500 ansatte, er Eika Alliansen en viktig aktør i det norske bankmarkedet. Eika-bankene betjener om lag 1 million personkunder og 80.000 bedriftskunder gjennom nær 200 bankkontorer i over 120 kommuner. Med effektive rådgiverløsninger og gode kundeløsninger i den digitale hverdagsbanken, får kundene i Eika en unik kundeopplevelse. Dette kombinert med en sterk lokal forankring, gir dette et viktig konkurransefortrinn. Over tid har dette bidratt til noen av landets mest tilfredse kunder i både person- og bedriftsmarkedet.

Eika sin kjernevirksomhet er å sikre eika-bankene en moderne, sikker og kostnadseffektiv bankdrift gjennom gode produkt- og tjenesteleveranser. Eika har et solid kompetent miljø for utvikling og drift av digitale bank- og kundeløsninger, som bidrar til den totale konkurransekraften. Dette inkluderer også tilgang til et rikt utvalg av forsikringsprodukter, kort- og smålånsprodukter, spareprodukter i fond og eiendomsmegling gjennom Aktiv Eiendomsmegling. Til slutt har eika-bankene etablert flere fellestjenester for å effektivisere drift samt bygge kapabilitet. Slike fellestjenester er blant annet Eika Kundesenter, Eika Skolen, økonomitjenester, Eika Depotservice, bærekraft, IT-sikkerhet og næringspolitikk.

Eika Boligkreditt AS er et felleseid boligkredittforetak som har som formål å sikre eika-bankene tilgang til langsiktig konkurransedyktig finansiering. Selskapet har konsesjon til å finansiere utlånsvirksomheten ved utstedelse av internasjonale obligasjoner med fortrinnsrett (OmF). Eika Boligkreditt tar opp lån både i det norske og internasjonale finansmarkedet. Ved utgangen av 2024 har Eika Boligkreditt en forvaltningskapital på om lag 125 milliarder kroner, og står dermed for en betydelig del av eika-bankenes eksternfinansiering.

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 19 I 2024 fusjonerte Eika Forsikring med Fremtind Forsikring, og Eika Kredittbank fusjonerte med Sparebank1 Kreditt, som ble

En alliansebank i eika.

Kredittbanken AS. Disse sammenslåingene styrker selskapenes konkurransekraft og dermed også eika-bankene som medeier og distributør i disse selskapene.

Sammenslåing med Romsdal Sparebank

I 2024 har Sunndal Sparebank og Romsdal Sparebank foretatt utredning og gjennomført forhandlinger om en sammenslåing av bankene. En sammenslåing av de to største eika-bankene i Møre og Romsdal har til formål å skape en større og mer kraftfull bank for kunder, ansatte og lokalsamfunnene hvor bankene er representert. En sammenslått bank vil få økt konkurransekraft, redusert sårbarhet på flere områder og større løfteevne mot småog mellomstore bedrifter i regionen.

Den 19. desember vedtok generalforsamlingene å slå bankene sammen, og at eiendeler, rettigheter og forpliktelser i Sunndal Sparebank overdras til Romsdal Sparebank. Sammenslåingen skal gjennomføres etter finansforetakslovens bestemmelser, og er betinget av tillatelse fra Finanstilsynet og på vilkår som ikke vesentlig endrer forutsetningene som er lagt til grunn i fusjonsplanen. Som vederlag vil Romsdal Sparebank utstede egenkapitalbevis til egenkapitalbeviseiere i Sunndal Sparebank i bytte for egenkapitalbevisene i Sunndal Sparebank. Juridisk dato for gjennomføringen er satt til 2. juni 2025.

Sammenslutningen legger til grunn at ingen medarbeidere skal sies opp som følge av fusjonen, men at fagmiljøene heller blir styrket for å sikre et relevant og godt posisjonert tjenestetilbud. Bankenes kontorstruktur skal hovedsakelig opprettholdes, men kontorene i Molde vil bli sammenslått på gjennomføringstidspunktet.

Rammebetingelser

Etter år preget av pandemi og krig, viser estimater fra IMF at 2024 ble et år med moderat vekst i verdensøkonomien på om lag 3,2 prosent. Den økonomiske aktiviteten internasjonalt har tiltatt noe siste år som følge av fallende inflasjon, lavere renter og økte lønninger. Dette har bidratt til økt kjøpekraft i husholdningene og investeringsvilje i bedriftene.

Den sterke prisveksten internasjonalt har falt mye siden toppen i 2022 og har nærmet seg inflasjonsmålet i de fleste land. Dette har gitt økt handlingsrom for pengepolitikken ved at styringsrentene er satt ned. Arbeidsledigheten holder seg lav i euroområdet og bidrar til stabilitet i økonomiene. Rammebetingelsene for global handel er mer usikker enn på lenge. Det er sannsynlig at toll på handel mellom land vil øke og at proteksjonistiske tiltak i seg selv kan gi lavere investeringer og aktivitet framover. Lavere vekst i internasjonal handel som følge av økte tollsatser kan føre til lavere global vekst som følge av svakere konkurranse og mindre teknologioverføring mellom land. Økt toll vil trolig også bidra til økt prisvekst i land som innfører toll på importvarer. På den annen side forventes økte forsvars- og energiinvesteringer å bidra til økt BNP-vekst i tiden som kommer. Det er forventet at styringsrentene internasjonalt vil bli satt ytterligere ned i 2025.

BNP-veksten for Fastlands-Norge økte med om lag ett prosentpoeng i 2024. Dette er marginalt under trendvekst for norsk økonomi, og dermed økte arbeidsledigheten marginalt fra 1,8 prosent i 2023 til 2,0 prosent i 2024. Norske husholdningers konsum og etterspørselen fra offentlig forvaltning har vært høyere enn forventet. På den annen side har bolig- og bedriftsinvesteringene vært lave, hovedsakelig på grunn av et høyt gjelds- og rentenivå. Dette er ventet å snu i 2025 som følge av forventninger til lavere rentenivå. Det er ventet at BNP-veksten vil øke kommende år som følge av økt kjøpekraft i husholdningene, økte bedriftsinvesteringer og høy etterspørsel fra offentlig forvaltning.

På grunn av fallende prisvekst har Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,50 prosent i 2024. I pengepolitisk rapport fra desember, sannsynliggjør Norges Bank at styringsrenten blir satt ned i mars 2025. Forutsatt at den makroøkonomiske utviklingen blir som anslått, indikerer Norges Bank sine prognoser at styringsrenten blir satt ned med 1,5 prosentpoeng de neste to årene. Dersom prisveksten blir lavere enn anslagene eller at arbeidsledigheten øker mer, kan styringsrenten settes ned mer og raskere enn det som legges til grunn. Og motsatt kan lønns- og prisveksten holde seg oppe lenger, ved at den norske kronen svekker seg eller at kapasitetsutnyttelsen blir høyere. Det kan gi grunnlag for høyere styringsrente. I det korte bildet er det imidlertid positive utsikter til lavere renter, men dette vil som alltid avhengig av utenlandske forhold som Norge i liten grad rår med.

Kredittveksten i Norge siste tolv måneder ble på 3,3 prosent i 2024. Dette er en nedgang på 0,3 prosentpoeng. Husholdningene og bedriftene har de siste par årene tilpasset kredittetterspørselen i takt med stigende renter. Siste tolv måneder har husholdningene økt sin etterspørsel med 0,3 prosentpoeng til 3,7 prosent. For bedriftene er etterspørselen derimot betydelig redusert med 1,7 prosentpoeng til 1,3 prosent. Framtidsutsiktene til lavere renter, økt kjøpekraft og lettelser i egenkapitalkravet til kjøp av bolig, forventes å gi økt kredittetterspørsel og gjeldsvekst i husholdningene framover. Det er tegn til at aktiviteten i boligmarkedet er på vei opp og at dette vil fortsette i 2025. Det vil ta tid før boligbyggingen vil øke. Boliginvesteringene har falt med mer enn en tredjedel siden 2022, og er den største nedgangen på mer enn 30 år. I hele landet er det betydelige hale-effekter knyttet til prosjektvurderinger, byggesøknader og igangsettingstillatelser. Det vil derfor ta tid før kapasiteten innen bygge- og anleggsnæringen tar seg opp til et normalt nivå. Tiden fra igangsetting til ferdige boliger tar normalt 18-24 måneder, og i denne tiden vil det fortsatt være prispress i annenhåndsmarkedet for boligeiendommer ettersom tilbudssiden er svak.

Boligprisene steg 6,4 prosent i 2024 ifølge tall fra Eiendom Norge, Finn og Eiendomsverdi AS. Dette er en økning på 5,9 prosentpoeng fra 2023. På grunn av begrenset tilbudsside som følge av lav boligbygging, forventes en sterk boligprisvekst i 2025. I Bergen og Stavanger økte prisene med 13 og 11 prosent på årsbasis. I Oslo, Kristiansand og Tromsø vokste prisene med 7-8 prosent. Trondheim hadde en gjennomsnittlig prisvekst på om lag 3 prosent i 2024.

Andelen av befolkningen som er i jobb har avtatt gradvis fra et høyt nivå de to siste årene. Arbeidsledigheten har økt til 2,0 (1,9) prosent siste tolv måneder, og er på et lavt nivå. Ifølge Norges Bank har det vært en økning i sysselsettingen det siste året, men det er store forskjeller mellom næringene. Det er særlig byggeog anleggsnæringen som trekker ned. Offentlig sektor har opprettholdt sysselsettingsveksten på grunn av høy vekst innen helse- og omsorgssektoren. Tilbudet av arbeidskraft er fortsatt stramt i mange næringer, men det samlede tilbudet er likevel forbedret sammenlignet med for ett år siden. Dette skyldes at flere er i jobb og at det er flere ledige enn i 2023. Økt tilbud fra utlendinger bidrar positivt, blant annet flyktninger fra Ukraina.

Arbeidsledigheten i Møre og Romsdal har steget 0,1 prosentpoeng til 1,8 prosent siste tolv måneder. Ifølge tall fra NAV var 2 515 personer helt ledige i fylket ved utgangen av 2024. Dette er en økning på 10 prosent fra 2023. I Sunndal økte ledigheten til 2,1 prosent. Dette er en økning på 0,4 prosentpoeng eller 13 personer. Totalt var 72 personer uten arbeid i Sunndal ved årets slutt. Arbeidsledigheten er tiltagende i de fleste kommunene i fylket siste tolv måneder. Ifølge NAV Møre og Romsdal melder de aller fleste bedrifter at de har store utfordringer med å rekruttere arbeidskraften de behøver, og at det er særlig vanskelig å rekruttere ønsket kompetanse. Stadig flere i yrkesaktiv alder er utenfor arbeidslivet. Det vil si at de verken er i utdanning, i arbeid eller er registrert som arbeidssøker. Det er trolig mange årsaker til denne økende trenden. Derfor har NHO og NAV nylig gått sammen om prosjektet «Arbeidskraftløftet» for å bidra til at flere velger å delta i arbeidslivet. Prosjektet skal gå over flere år og er et landsdekkende initiativ.

Markedsforholdene for bedriftene i Sunndal synes å ha vært relativt gode og stabile i 2024. Svak norsk krone og gode priser på aluminium har bidratt til gode resultater for Hydro Sunndal i 2024. Markedsbetingelsene er imidlertid mer usikre som følge av en urolig tid i Europa. Det er lavere aktivitet i den europeiske bilindustrien og i bygge- og anleggsbransjen, men god og stabil drift bidrar positivt. Full drift ved Hydro Sunndal er en stabiliserende faktor for lokal leverandørindustri.

Redegjørelse for årsregnskapet

Sunndal Sparebank sitt regnskap er avlagt i samsvar med IFRS (International Financial Report Standards) og norsk regnskapslovgivning.

Resultatet

For 2024 ble driftsresultatet før skatt 69,7 (84,3) millioner kroner. Dette er en reduksjon i driftsresultatet på 14,6 millioner kroner og er i hovedsak knyttet til økt tapskostnad. Nettoresultatet ble 54,2 (66,7) millioner kroner, som gir en egenkapitalavkastning på 6,7 prosent.

Kjernedrift før tap er bedret med 8,5 millioner kroner eller 9,6 prosent fra 2023, til 96,7 millioner kroner ved utgangen av 2024. Drivere i dette bildet er økt rentenetto og andre driftsinntekter. Kostnadene er økt fra 2023, og er delvis påvirket av fusjonsprosessen med Romsdal Sparebank. Tapsnivået er økt siste tolv måneder som følge av konkurser i bedriftsmarkedsporteføljen og økte individuelle nedskrivninger (steg 3).

Netto rente- kredittprovisjonsinntekter

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er økt med 7 millioner kroner, eller 5 prosent, til 148,5 millioner kroner siste tolv måneder. Høyere netto renteinntekter skyldes i hovedsak stabile pengemarkedsrenter og med det et høyere gjennomsnittlig rentenivå i utlånsporteføljen sammenlignet med 2023. Dette gjelder særlig lån til personkundemarkedet. Avkastningen på fri egenkapital har vært høyere i 2024 enn i 2023 som følge av et gjennomsnittlig høyere rentenivå.

I 2024 har Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,50 prosent. I 2023 foretok banken flere reprisinger av innskudds- og utlånsporteføljen som følge av stigende renter. På grunn av tidsetterslepseffekter ga disse endringene ikke full effekt dette året, men har hatt det i 2024. Prognoser fra Norges Bank antyder at styringsrenten blir satt ned første gang i mars 2025. Med en varslingsfrist på 2 måneder, vil en rentenedgang få beskjeden effekt første halvår 2025. Det er tempoet og omfanget i den videre rentesettingen som vil avgjøre utviklingen i rentenettoen for resten av 2025.

De samlede renteinntektene er økt med 46 millioner kroner til 354 millioner kroner siste tolv måneder. Rentekostnadene er økt med 39 millioner kroner til 205 millioner kroner ved utgangen av 2024.

Netto provisjons- og andre inntekter

Netto provisjonsinntekter og andre inntekter ble 51,1 (45,3) millioner kroner i 2024. Dette er en økning på 5,8 millioner kroner, eller 12,8 prosent fra 2023, og forklares med en bred økning i inntektene fra spesielt spareområdet, forsikring og provisjoner fra Eika Boligkreditt. Avkastningen på finansielle eiendeler er redusert med om lag 1,6 millioner kroner til 7 millioner kroner fra 2023. Reduksjonen skyldes lavere kontantutbytte på strategiske aksjer i Eika Gruppen AS og lavere avkastning på verdipapirporteføljen. God kundevekst over flere år, gjenspeiles i økte provisjonsinntekter fra alle forretningsområder.

Driftskostnader

Driftskostnadene ble 96,0 (90,0) millioner kroner i 2024, en økning på 6 millioner kroner, eller 6,7 prosent, sammenlignet med 2023. Endringen skyldes økte personalkostnader, fusjonskostnader og generell prisvekst på innsatsfaktorer i leverandørkjeden.

Antall ansatte og årsverk sysselsatt er uendret fra 2023. Personalkostnadene er økt med om lag 4,3 millioner kroner eller 8,4 prosent siste tolv måneder. Endringen er i hovedsak knyttet til gode lønnsoppgjør i 2023 og 2024, samt økning i variabel godtgjørelse, sosiale kostnader og pensjonskostnader.

Andre driftskostnader er økt med 2,2 millioner kroner til 37,8 millioner kroner i 2024. Dette er en økning på 6 prosent siste tolv måneder og skyldes i all hovedsak økte konsulenthonorarer i forbindelse med fusjonsprosessen med Romsdal Sparebank.

Etter regnskapsreglene bokføres formuesskatt som en driftskostnad. Denne er beregnet til 1,3 millioner kroner for 2024 og er en økning på om lag 0,1 millioner kroner fra 2023.

Avskrivningene er redusert med om lag 0,4 millioner kroner til 3,3 millioner kroner siste tolv måneder.

Bankens langsiktige kostnadsmål er en kostnadsprosent på 45 prosent eller lavere. I 2024 ble kostnadsprosenten 48,1 (48,2) prosent.

Tap og mislighold på utlån

Netto tap på utlån og garantier ble 34 millioner kroner i 2024. Dette er en økning på 21,5 millioner kroner fra 2023. Økningen gjelder i hovedsak økte steg 3-nedskrivninger som følge av konkurser i bedriftsmarkedsporteføljen. Det samlede tapsnivået utgjør 0,46 (0,18) prosent av brutto utlån inklusive overførte lån til Eika Boligkreditt.

Sum nedskrivninger på utlån og garantier utgjør 45,9 (21,0) millioner kroner ved utgangen av 2024. Dette er en økning på 24,9 millioner kroner siste tolv måneder. Målt mot brutto utlån inklusive lån overført til Eika Boligkreditt, utgjør sum nedskrivninger 0,63 (0,31) prosent. Modellberegnede nedskrivninger (steg 1 og 2) utgjør 9,1 (8,5) millioner kroner. Individuelle nedskrivninger (steg 3) beløper seg til 36,7 (12,5) millioner kroner.

Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er viktige virkemidler for å opprettholde en god risikoprofil i utlånsporteføljen. I tillegg består bankens utlånsportefølje i stor grad av boliglån hvor kredittrisikoen er lav.

Kvaliteten i utlånsporteføljen er etter styrets vurdering akseptabel, og det arbeides løpende med mislighold og tapsutsatte engasjementer. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er bedret sist tolv måneder, mens den er noe svekket i bedriftsmarkedsporteføljen. Slik styret vurderer situasjonen forventes tapsnivået å holde seg moderat framover, dog på et lavere enn i 2024.

Resultatdisponering

Sunndal Sparebank har en målsetting å føre en forutsigbar utbyttepolitikk som over tid gir et konkurransedyktig kontantutbytte. I dette ligger;

• Å oppnå gode nettoresultater
• At egenkapitalbeviseiernes andel av nettoresultatet fordeles mellom kontantutbytte og utjevningsfond med mål om at 70-100 prosent utdeles som kontantutbytte

Ved vurdering av foreslått kontantutbytte for 2024 har styret vurdert ulike forhold med særlig vekt på kapitalbehov i lys av fremtidige myndighetskrav og vekstambisjon. Vurderingen tilsier at forslaget til kontantutbytte er forsvarlig og styret foreslår derfor overfor generalforsamlingen at kontantutbyttet settes til NOK 7,00 per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer en utdelingsgrad til eierne på 89,9 prosent. Overskytende på om lag 2,2 millioner kroner tilføres utjevningsfondet. Etter disponering og per 1. januar 2025 vil eierbrøken utgjøre 38,16 prosent.

Disponering resultat 2024	I hele kroner
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	19.329.429
Overført til utjevningsfond	2.191.225
Overført til gavefond	-
Overført til gaver allmennyttige formål	-
Overført til sparebankens fond	32.664.414
Sum disponert	54.185.068

Kontantutbyttet betales til de egenkapitalbeviseiere som er registrert som eiere per 27.03.2025 (ex utbytte-dato).

I overenstemmelse med fusjonsplanen mellom Sunndal Sparebank og Romsdal Sparebank vil det fra årets nettoresultat ikke avsettes midler til bankens gavefond eller gaver til allmennyttige formål. Banken vil derimot disponere 10 millioner kroner fra gavefondet slik at dette reduseres fra 19,7 til 9,7 millioner kroner ved årets slutt. Disse midlene skal benyttes i overenstemmelse med krav som stilles til utdelinger for allmennyttige formål. Sunndal Sparebank og Romsdal Sparebank er i fusjonsplanen videre enige om at begge parters gavefond skal være på samme størrelse på gjennomføringstidspunktet for fusjonen.

Utlån til og innskudd fra kunder

Ved utgangen av 2024 utgjorde brutto utlån til kunder, inklusive utlån overført til Eika Boligkreditt, utgjorde 7,3 milliarder kroner. Dette er en økning på 426 millioner kroner, eller 6,2 prosent, siste tolv måneder. For personkunder var veksten 6,3 prosent, mens utlån til bedriftskunder økte med 5,8 prosent. Andelen utlån til bedriftskunder utgjør 28,7 (27,1) prosent av samlede utlån i egen balanse ved utgangen av 2024.

Siste to år er det arbeidet med å bidra til utslippsreduksjoner i utlånsporteføljen med en målsetting om at 50 prosent av porteføljen skal bestå av grønne utlån i 2030. Bankens grønne utlån utgjorde 31,4 (30,1) prosent av totale utlån i 2024. I samarbeid med Sustainalytics ble bankens grønne obligasjonsrammeverk revidert våren 2024. I tråd med Green Bond Principles fra 2021 er boliger basert på TEK07-standard ikke lenger definert som en grønn eiendel, og inngår følgelig ikke lenger i grunnlaget for beregningen slik den har vært tidligere.

Forretningskapitalen (inkl. utlån overført til Eika Boligkreditt) utgjorde 8,2 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Dette er en økning på 430 millioner kroner eller 5,6 prosent siste tolv måneder.

Innskudd fra kunder utgjorde 3,86 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Dette er en reduksjon på 48 millioner kroner, eller 1,2 prosent, fra 2023. Siste tolv måneder har markedsveksten i de samlede innskuddene i Norge blitt redusert med 1,5 prosent. Innskuddsdekningen i bankens balanse ble 77,6 prosent, som er en nedgang på 1,2 prosentpoeng fra tolv måneder tidligere. Inklusive utlån overført til Eika Boligkreditt utgjorde innskuddsdekningen 52,9 (56,8) prosent. Styret mener innskuddsdekningen er på et tilfredsstillende nivå.

Soliditet og kapitaldekning

Styret behandler årlig kapitalplanen (ICAAP) som skal sikre en langsiktig og effektiv kapitalstyring. Det gjøres framskrivninger som tar hensyn til både forventet utvikling de neste årene, samt en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år.

Minimumskravet til ren kjernekapital fastsatt av myndighetene utgjorde 14,0 prosent ved utgangen av 2024. I tillegg kommer et bankspesifikt Pilar 2-krav på 1,41 prosent, som skal dekke risikoer forbundet ved virksomheten som ikke inngår i det regulatoriske minimumskravet. Til sammen gir dette et regulatorisk minstekrav til ren kjernekapital på 15,41 prosent. Til slutt har Finanstilsynet en forventning til at banken holder en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent, også denne skal bestå av ren kjernekapital. Med bakgrunn i myndighetskravet og bankens egenvurdering til kapital, er kapitalmålet til ren kjernekapital på konsolidert basis fastsatt til 16,7 prosent.

Ved utgangen av 2024 var konsolidert ren kjernekapital 19,4 prosent. Dette er 2,7 prosentpoeng høyere enn kapitalmålet på 16,7 prosent.

Konsolidert kjernekapitaldekning var 21,0 prosent, mens konsolidert kapitaldekning var 23,4 prosent ved utgangen av 2024, og er godt over gjeldende myndighetskrav.

Myndighetskravet til kjernekapitaldekning og kapitaldekning (inkl. kapitalskravmargin) er henholdsvis 18,2 og 20,2 prosent.

I følge CRR/CRD IV-forskriften skal banker til enhver tid oppfylle minimumskravet (3 prosent) og bufferkravet (2 prosent) til uvektet kjernekapitalandel. Ved utgangen av 2024 hadde banken en uvektet kjernekapitalandel på selskapsnivå på 13,5 (11,3) prosent. Dette er godt over myndighetskravet på 5 prosent.

Den 24. april 2024 vedtok EU-Parlamentet en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalbehov for kredittrisiko. Finansdepartementet planlegger for at ny standardmetode skal gjelde i Norge samtidig med EU (1. januar 2025), men at nye regler tidligst kan gjelde når disse er ratifisert av Liechtenstein og Island. Banken forventer at ny standardmetode vil gi likere konkurransevilkår mellom banker som benytter interne modeller (IRB) og standardmetode-bankene. Ny standardmetode vil gi lavere risikovektet beregningsgrunnlag i pilar 1, og foreløpige estimater viser at Sunndal Sparebank vil øke ren kjernekapitaldekning på konsolidert basis med 2,5-2,8 prosent alt annet like.

Med utgangspunkt i gjeldende myndighetskrav og strategisk ambisjonsnivå, mener styret at bankens finansielle stilling er solid.

Risikostyring

Risikostyringen skal understøtte bankens strategiske utvikling og måloppnåelse, og den skal bidra til en forsvarlig formuesforvaltning. I dette ligger at vår kjernevirksomhet er å skape verdier og lønnsomhet ved å ta kalkulert risiko. Bankens langsiktige målsettinger skal nås gjennom:

• god risikokultur og forståelse for hvilke risikoer som driver inntjening og tap
• i størst mulig grad å prise aktiviteter og produkter ut fra underliggende risiko
• unngå at enkelthendelser skader bankens finansielle stilling i alvorlig grad
• å ha en tilstrekkelig soliditet ut fra vedtatt risikoprofil

Styret evaluerer årlig overordnet risikostrategi, kredittpolicy, likviditetspolicy, markedspolicy og policy for operasjonell risiko. Risikoeksponering og –utvikling følges opp og rapporteres periodisk til styret.

Klimarisiko får stadig økt oppmerksomhet. Denne risikotypen behandles ikke som egen risikokategori, men er en integrert del i øvrige risikokategorier.

Styrets vurdering er at rammeverket for risikostyring fungerer godt og at risikoeksponeringen er innenfor fastsatte risikorammer ved utgangen av 2024.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter og garantier.

Kredittrisikoen styres strategisk gjennom etablering av rammer for samlet eksponering mot person- og bedriftsmarkedet, samt rammer for store kundeengasjement. Styringsrammene behandles i forbindelse med bankens ICAAP-prosess, og etableres i kredittrisikostrategien og kredittretningslinjene. Den overordnede kredittstrategien legger til grunn en moderat risikoprofil.

Risikoen i personmarkedsporteføljen har vært stabil med lave nivåer på risikoparametere fra kredittrisikomodeller, og lavt mislighold og lave tap. Ved utgangen av 2024 var 94,5 (94,3) prosent av porteføljen kategorisert med lav til middels risiko. Risikobildet er uendret fra 2023. Porteføljen er i all hovedsak sikret med pant i fast eiendom med moderate belåningsgrader. Sammenlignet med for tolv måneder siden er fremtidsutsiktene i personkundemarkedet bedret med god reallønnsvekst, lav arbeidsledighet, fallende inflasjon og lavere renter. Boligprisutviklingen forventes å stige som følge av fortsatt svak tilbudsside for nye boliger. Ut fra dette forventes tapsrisikoen i personkundemarkedsporteføljen å være begrenset i den som kommer. Det har vært en positiv utvikling i behovet for avdragslettelser gjennom året.

For utlånsporteføljen i bedriftsmarkedet har kredittrisikoen siste tolv måneder vært stabil, der om lag 73,4 (72,0) prosent av porteføljen er kategorisert med lav til middels risiko. Misligholdte og tapsutsatte utlån for bedriftsmarkedet utgjør 148 (108) millioner kroner ved utgangen av 2024. Dette utgjør 8,5 (6,4) prosent av brutto utlån. Risikonivået vurderes som moderat. Utlån til eiendomssektoren representerer bankens største bransjekonsentrasjon. En vesentlig andel av denne porteføljen er finansiering av næringseiendom heleid av driftsselskaper med god kontantstrøm, samt bygg under oppføring for videresalg til forbruker med underliggende kontrakt. For 2024 er risikonivået økt for prosjektporteføljen innen eiendom. Dette skyldes høyt rentenivå, høyere bygge-kostnader og svakere marked for omsetning av boliger og fritidseiendommer.

Banken har enkelte store kredittengasjementer som enkeltvis eller på konsolidert basis skal grupperes sammen. Kredittengasjementer som overstiger 10 prosent av kjernekapitalen, rapporteres til myndighetene kvartalsvis. Ved utgangen av 2024 har banken 2 slike store engasjementer. Ingen av disse overstiger 10 prosent av kjernekapitalen.

Styret vurderer at den samlede kredittrisikoen i utlånsporteføljen er moderat.

Klimarisiko

Banken påvirkes av klimarisiko gjennom egen virksomhet og indirekte gjennom utlånsporteføljen. Klimarisiko (ESG) er spesielt en risikodriver for kredittrisiko og markedsrisiko, og kan deles inn i;

• a) Miljørisiko (E) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av endringer i miljøfaktorer, herunder klimaendringer, tap av naturmangfold mv.
• b) Sosial risiko (S) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av sosiale faktorer som arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, fattigdom, samfunnsforhold mv.
• c) Styringsrisiko (G) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av svak eller manglende styring og kontroll hos motpart.

Klimarisiko er en integrert del av kredittområdet, hvor det foretas en særskilt bærekraftsvurdering av bedrifts- og landbrukskunder som gis en egen bærekrafts-score basert på et sett av vurderingskriterier innen klima, miljø og selskapsstyring. For personkunder gjøres en kvalitativ vurdering av fysisk risiko (klimarisiko ift. kundens eiendeler) og overgangsrisiko. Overgangsrisiko for en personkunde er i hovedsak knyttet til hvilken bransje kunden jobber i og om arbeidsgiver økonomisk og teknologisk vil være i stand til å være en del av lavutslippssamfunnet (omstillingsevne). Herunder kommer også en vurdering av kundens egen omstillingsevne knyttet til utdanning, kompetanse mv.

Fysisk risiko og overgangsrisiko er de mest sentrale risikotypene innen klimarisiko, og er knyttet til klimaendringer og risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap. Fysisk risiko kan føre til store finansielle tap, reduserte verdier på eiendeler, svekket kredittverdighet hos kunder og negativ påvirkning på verdikjeder gjennom direkte skader på eiendeler eller indirekte virkninger gjennom forstyrrelser i leverandørkjeden. Overgangsrisiko kan føre til endringer i verdien av eiendeler, tapt omdømme, økte kostnader, økt risiko for betalingsmislighold, redusert tilgang til kapital og strandede eiendeler.

For mer informasjon om bankens arbeid innen klimarisiko vises til eget kapittel om bærekraft i årsrapporten.

Styret vurderer klimarisikoen å være på et moderat nivå.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for tap knyttet til aksje-, rente-, kredittspread-, valuta- og eiendomsrisiko. Styring av markedsrisikonivået foregår gjennom strategi og rammer fastsatt av styret i Policy for markedsrisiko. Bankens markedsrisiko er i all hovedsak en følge av ordinær bankdrift.

Banken har inngått mandatavtale om aktiv forvaltning av renteporteføljen med Eika Kapitalforvaltning (EKF). Porteføljen overvåkes daglig av EKF med løpende mandatkontroll og månedlige rapporter til ledelse og styret.

Markedsrisikoen er i all hovedsak knyttet til kredittspreadrisiko ved investeringer i obligasjoner og sertifikater. Porteføljen består av verdipapirer med høy kredittrating utstedt av stater, boligkredittforetak, norske kommuner og norske banker. Beholdningen av rentebærende verdipapirer utgjør 453 millioner kroner ved utgangen av 2024, og er om lag uendret fra 2023.

Renterisiko oppstår fordi balansepostene kan ha ulik gjenstående bindingstid. Styret har vedtatt risikorammer for den totale renterisikoen med hensyn til parallellskift i rentekurven. Renterisikoen ligger godt innenfor styrets risikotoleransenivå.

Styret har fastsatt at banken ikke kan yte eller tilby valutaprodukter til egne kunder eller kan ta valutarisiko.

Egenkapitalrisiko måles mot eksponeringen i egenkapitalinstrumenter. Banken har ingen handelsportefølje av aksjer. Hoveddelen av eksponeringen gjelder strategiske eierskap i Eika Boligkreditt AS, Eika Gruppen AS og Eika VBB AS, hvor banken eier aksjer til en virkelig verdi på 250 millioner kroner. Øvrige mindre strategiske aksjeposter gjelder Aktiv Nordvest AS og Eika Økonomi Nordvest AS til en virkelig verdi på 3,5 millioner kroner.

Eiendomsinvesteringer består av eget bankbygg på Sunndalsøra, firmahytte i Tingvoll kommune og leilighet i Elviria på solkysten i Spania. Markedsrisikoen for eiendom vurderes som beskjeden.

Styret vurderer at den samlede markedsrisikoen er lav og innenfor vedtatt risikotoleransenivå.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko består av refinansieringsrisiko og prisrisiko. Refinansieringsrisiko defineres som risiko for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning av eiendelene. Prisrisiko defineres som risiko for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige prisøkninger som gjør finansieringen ekstra dyr. Styring av likviditetsrisiko følger rammer fastsatt av styret i policy for likviditetsrisiko, og gjenspeiler en konservativ risikoprofil på området. Likviditetsrisikoen skal være lav. I rammeverket for styring av likviditetsrisiko er det satt krav til langsiktighet i finansieringen, diversifiserte kilder, størrelser og kvalitet. Bruk av obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Eika Boligkreditt er en sentral del av finansieringen. I tillegg kommer utstedelse av senior ordinære og senior grønne obligasjonslån.

Innskudd er hovedkilden til finansiering av bankens aktiva. Sunndal Sparebank har som mål å opprettholde en bred innskuddsbase fra både person- og bedriftskunder, og ved utgangen av 2024 var innskuddsdekningen 77,6 prosent.

Senior obligasjonsgjeld utgjorde til sammen 1 milliard kroner ved utgangen av 2024. Dette er samme nivå som for tolv måneder siden. Gjennomsnittlig kredittdurasjon er redusert fra 2,6 år i 2023 til 2,3 år ved utgangen av 2024. Det norske kapitalmarkedet vurderes å være velfungerende ved inngangen til 2025.

Som et viktig ledd i likviditetsstyringen har Sunndal Sparebank en likviditetsbuffer bestående av likvide verdipapirer, bankinnskudd og tilrettelagte lån for overføring til kredittforetaket Eika Boligkreditt AS.

LCR (Liquidity Coverage Ratio) og NSFR (Net Stable Funding Ratio) var henholdsvis 408 (354) og 126 (126) ved utgangen av 2024. Dette godt over myndighetskravet på 100 prosent og interne styringsrammer fastsatt i bankens likviditetspolicy og gjenopprettingsplan.

Likviditetssituasjonen er meget god, og det er etter styrets vurdering at den samlede likviditetsrisikoen er godt innenfor

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 24 En alliansebank i eika.

vedtatt risikotoleranse ved utgangen av 2024. Likviditetsrisikoen vurderes som lav.

Operasjonell risiko og Compliancerisiko

Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelig feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er et omfattende risikoområde og inkluderer blant annet compliancerisiko, cyber/IT-risiko, svindel og omdømmerisiko.

Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i styrets vedtatte risikotoleransenivå i Policy for operasjonell risiko. Det er et mål at ingen enkelthendelser knyttet til operasjonelle hendelser skal kunne skade den finansielle stillingen i alvorlig grad. Operasjonell risiko overvåkes og styres gjennom lederbekreftelser, løpende vurderinger, oppfølging av kundeklager og hendelser. Styret mottar kvartalsvis rapport på hendelser og avvik. Det er i 2024 ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet og de operasjonelle tapene er lave.

På bakgrunn av den iboende risikoen ved bruk av informasjonsteknologi er det etablert ulike sikkerhetsløsninger og -nivåer, og risikoer på dette området overvåkes løpende. Eika Gruppen, bankene og leverandørnettverket innen IT-området arbeider tett for å levere gode sikkerhetsløsninger og å sikre stabil drift. Dette gjelder så vel gode sikkerhetsløsninger i kundesystemer, som i bankens interne systemløsninger.

Området for operasjonell risiko er etter styrets vurdering under tilfredsstillende styring og kontroll.

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner, bøter, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige påbud. Compliancefunksjonen skal avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av internt og eksternt regelverk.

Styring og kontroll med bankens compliancerisiko er basert på styrets fastsatte retningslinjer for risiko- og compliancefunksjonen. Compliancefunksjonen har ut fra disse retningslinjene utarbeidet eget årshjul for gjennomføring av ulike kontrollhandlinger og at regelverksendringer blir identifisert og fulgt opp. Observasjoner fra kontrollaktiviteter rapporteres periodisk til styret og ledelsen. Compliance er involvert i arbeidet med å sikre en ansvarlig produkt- og tjenestestyring gjennom deltakelse i godkjennelsesprosess for nye produkter, systemer og tjenester. Compliance er også involvert i arbeidet med vurdering av utkontrakteringsavtaler. Compliance gjennomfører i tillegg enkelte opplæringsaktiviteter og gir veiledning til organisasjonen knyttet til regelverk.

Compliance gjennomfører andrelinje-kontroller basert på en risikobasert tilnærming, og inngår som del av den løpende internkontrollen.

Det er etter styrets vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll med compliancerisikoen og at den er forsvarlig innenfor ønsket risikotoleransenivå.

Medarbeidere og arbeidsmiljø

Medarbeiderne er den viktigste ressursen for å skape verdier for kunder, eiere og lokalsamfunnet. Finansnæringen er i stor utvikling med raske endringer, og utviklingen av kompetansen til våre dyktige ansatte er derfor en nøkkelfaktor for bankens fremtidige konkurransekraft, vekst og lønnsomhet. Organisasjonens kapabilitet skal være tilpasset de markedsmessige ambisjonene.

I Sunndal Sparebank skal alle ansatte ha god kunnskap til bransjen og rammeverkene banken opererer under, samt innsikt og forståelse for hva som er viktige drivere for lønnsom bankdrift. Dette gjelder uavhengig av egen rolle i organisasjonen. Dette betegnes som avgjørende bankkompetanse, og består blant annet av obligatoriske kurs og trening på regelverk, blant annet knyttet til opplæring og oppdatering i forebygging av økonomisk kriminalitet som antihvitvask og antikorrupsjon. I tillegg informeres ansatte løpende om viktige forhold ved bankdriften, samt deltar i ulike aktiviteter i denne forbindelse.

Kunnskap og erfaring gir kompetanse. Av denne grunn har banken i mange år brukt store ressurser på å etablere og videreutvikle det samlede kompetansenivået i organisasjonen. I dette arbeidet er Finansnæringens autorisasjonsordninger innen AFR, Kreditt, Personforsikring og Skadeforsikring en prioritert opplæringsarena, med avgjørende støtte og struktur fra Eikaskolens kompetanseportal. Høyt kompetansenivå skal bidra til skikkelighet og høy etisk bevissthet i rådgivningen til våre kunder. Den enkelte medarbeider følges opp gjennom medarbeidersamtale og månedlige coaching-samtaler.

Ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider mot felles mål for et godt arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Disse forholdene er avgjørende for god produktivitet og vekst. I samarbeid med verneombud og bedriftshelsetjenesten fastsettes årlig handlingsplan for å fremme arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Handlingsplan, herunder oppfølging av sykefravær, overtid og eventuelle avvik eller hendelser blir gjennomgått periodisk i AMU. Samarbeidet med tillitsvalgte vurderes som meget godt.

Ved utgangen av 2024 hadde banken 44 fast ansatte fordelt på 43,7 (43,9) årsverk.

Det totale sykefraværet ble 5,1 (4,7) prosent i 2024. Fraværet fordeler seg med 0,9 (0,8) prosent for korttidsfravær og 4,2 (4,0) prosent for langtidsfravær. En nærværsprosent på 94,9 prosent er et godt resultat og indikerer høy trivsel og stor arbeidsglede.

Det er ikke registrert eller meldt personskader til Arbeidstilsynet i 2024.

Likestilling og mangfold

Arbeidet med å fremme likestilling og bekjempe diskriminering er en viktig del av Sunndal Sparebanks samfunnsoppdrag. Vi har nulltoleranse for alle former for diskriminering og gjelder alle former for usaklig forskjellsbehandling, direkte og indirekte, på grunn av kjønn, legning, etnisitet, livssyn, funksjonsnedsettelse, alder og andre vesentlige forhold ved en person. Banken tilstreber kjønnsmessig balanse på alle nivåer i organisasjonen.

• Av styrets faste medlemmer er 43 prosent kvinner.
• For ledergruppen (nivå 1) er kjønnsfordelingen 50/50.
• For ledernivå 2 (avdelingsbanksjefer) er fordelingen 100 prosent kvinner.
• Kjønnsbalansen for hele organisasjonen er 50 prosent kvinner og 50 prosent menn. Dette er marginalt bedret fra 2023.

Et bevisst og systematisk arbeid over tid, har bidratt til god kjønnsbalanse på alle nivåer i organisasjonen.

Av bankens 44 fast ansatte jobber 95,4 prosent heltid. Det er to personer som ved utgangen av 2024 arbeider deltid etter eget ønske. Banken har ingen forekomst av uønsket deltid.

Sunndal Sparebank etterstreber prinsippet om likelønn gjennom en kjønnsnøytral lønnspolitikk. Prosessen for lønnsfastsettelse og årlige lønnsjusteringer følger interne retningslinjer. Arbeidet med det lokale lønnsoppgjøret gjennomføres ved drøftelser mellom ledelsen og fagforeningen. Banken har også en bonusordning som er kjønnsnøytral og med en modell som bygger på overskuddsdeling og måloppnåelse på viktige områder for banken. I tråd med lovbestemmelser er Adm.banksjef, Risk Manager, Complianceansvarlig og Hvitvaskingsansvarlig ikke omfattet av bonusordningen. Det er ingen særskilte incentivordninger for ledere.

En intern lønnsanalyse ved utgangen av 2024 viser at lønn er godt balansert mellom kjønnene;

• Kvinners lønnsandel av menn i ledergruppen utgjør 99,7 prosent (ekskl. Adm.banksjef). Bedring på 0,4 prosentpoeng fra 2023.
• Kvinners lønnsandel av menn for hele organisasjonen utgjør 103,2 prosent (ekskl. Adm.banksjef). Dette er en økning på 7,1 prosentpoeng fra 2023 og skyldes bedre lønnsutvikling for kvinner enn menn siste tolv måneder.

Det vises til eget kapittel om Miljø, Bærekraft og Samfunn i årsrapporten for nærmere detaljer.

Etikk

Sunndal Sparebank har fastsatt prinsipper og retningslinjer for utøvelse av etikk og samfunnsansvar i egen virksomhet og i møte med ulike interessegrupper. Retningslinjene skal sikre at banken ikke medvirker til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, hvitvasking og terrorfinansiering, korrupsjon, miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Rådgivning og verdiskaping skal skje i tråd med god rådgivningsskikk og de etiske retningslinjene.

Hvert år gjennomfører autoriserte rådgivere en oppdateringsprøve om etikk som del av den årlige oppdateringen i Finansnæringens Autorisasjonsordning.

Alle ansatte er pålagt taushetsplikt. Sentralt i vårt etikkgrunnlag er respekten overfor våre kunder og samfunnsoppdraget vi er satt til å gjøre. I dette ligger et sterkt fokus på personvernet og at vi ikke skal utnytte kriser eller sårbare individer til overdreven økonomisk gevinst. Vi er opptatt av skikkelighet i rådgivningen og at kundene skal forstå vilkår og risiko som gjelder for ulike produkter. Vi tilbyr ikke kreditt til kunder som ikke kan betjene fremtidige forpliktelser, som har uønsket etisk adferd eller som er knyttet til kriminell virksomhet.

Det har ikke vært varsler om eller rapporterte brudd på etiske regler i 2024.

Antihvitvasking og antikorrupsjon

Sunndal Sparebank anser arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon som en viktig del av samfunnsoppdraget. Arbeidet på området er risikobasert og er en del av den totale risikostyringen. Gjennom et omfattende internt rammeverk og gode leveranser fra Eika Gruppen er det innført vesentlige tiltak for å hindre at banken blir misbrukt som ledd i aktiviteter med hvitvasking og terrorfinansiering. Minimum årlig får styret forelagt en risikovurdering og handlingsplan for området som behandles og godkjennes.

Banken etterlever undersøkelsesplikten for alle mistenkelige forhold og terskelen for å varsle relevante myndighetsorganer er lav. Opplæringstiltak for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering er blitt videreført med uforminsket styrke også i 2024.

Sunndal Sparebank ser alvorlig på korrupsjon knyttet til ansatte, kunder og forretningsforbindelser. Tydelig kommunikasjon, retningslinjer og forventninger bidrar til å bygge god compliancekultur. Anti-korrupsjonsarbeid er omtalt i etisk regelverk, kredittretningslinjer og ESG-policy. Banken krever at bedrifter vi finansierer ikke er involvert i økonomisk kriminalitet, korrupsjon, aggressiv skatteplanlegging mv.

I 2024 har banken sendt 58 (36) saker til Enheten for finansiell etterretning i Økokrim for videre oppfølging.

Styret

Ved valget i 2024 ble Roar Ørsund gjenvalgt som styreleder for to år, og Rune Skjørsæther gjenvalgt som styremedlem for to år. Tone Matheson Rangnes og Svein Arve Tronsgård er nye styremedlemmer valgt for to år. Rolf Erik Sandvær valgt som ansattrepresentant til styret for to år.

Styre- og ledelsesansvarsforsikring

Sammen med øvrige banker i Eika har Sunndal Sparebank inngått en koassuranse-avtale for styre- og ledelsesansvarsforsikring. Enhver fysisk person tidligere, nåværende eller fremtidig medlem av bankens styre og/eller ledelsen, generalforsamling eller tilsvarende styreorgan er omfattet av forsikringsdekningen.

Forsikringen omfatter erstatningsansvar for formueskade som følge av krav mot sikrede i forsikringsperioden, og som følge av en påstått ansvarsbetinget handling eller unnlatelse i egenskap av å være medlem av styret, ledelse, medlem av generalforsamling eller tilsvarende styreorgan og ansatt som kan

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 25 En alliansebank i eika.

pådra seg et selvstendig ledelsesansvar eller medvirkningsansvar.

Bankens egenkapitalbevis

Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (SUNSB) og kursen var NOK 122,80 ved utgangen av 2024. Eksklusive utbytte på NOK 7,50 gir dette en kursoppgang på 7,7 prosent siste tolv måneder.

Sunndal Sparebank har en målsetting om å dele ut et konkurransedyktig og stabilt kontantutbytte over tid. Av egenkapitalbeviseiernes andel av nettoresultatet er målsettingen å dele ut et kontantutbytte på 70-100 prosent hvert år. Ambisjonsnivået for egenkapitalavkastning er 10 prosent.

Ved utgangen av 2024 hadde banken 624 private og institusjonelle investorer. Siste tolv måneder er antallet investorer økt med 32 eller 5,4 prosent. Største eier er verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis med en eierandel på 4,67 prosent av egenkapitalbevisene.

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i Sunndal Sparebank omfatter de verdier, mål, strategier og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter. Dette legger grunnlaget for langsiktig verdiskaping til det beste for eiere, kunder og andre interessenter.

Sunndal Sparebank vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og hvordan disse fungerer. Banken redegjør for prinsipper og praksis for god eierstyring og selskapsledelse i samsvar med regnskapslovens § 3-3b og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Det vises til eget kapittel i årsrapporten som gir en nærmere redegjørelse av dette.

Samfunnsansvar, bærekraft og åpenhetsloven

Verden står overfor store klimarelaterte endringer. Foruten skade på natur og samfunn, er endringene noe som også påvirker finansiell stabilitet. Finansnæringen, som Sunndal Sparebank er en del av, vil gjennom sin aktivitet ha både indirekte og direkte påvirkning på klima og natur. Bærekraft og styring av klimarisiko er derfor en integrert del av bankens strategi.

Gjennom lovbestemmelser og markedsforventninger har banken redegjort for samfunnsansvar som omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Informasjonen er gitt i et omfang som er nødvendig for å forstå bankens utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av virksomheten. Hoveddelen av redegjørelsen er gitt under eget kapittel i årsrapporten om Miljø, bærekraft og samfunn.

For Sunndal Sparebank handler samfunnsansvar om hvordan vi skaper verdier ved å forstå risiko og vurdere muligheter i et langsiktig perspektiv. I dette ligger sosiale og miljømessige hensyn i daglige aktiviteter og drift. Ansvarlig bankdrift handler om åpenhet og transparens i møte med kunder, i utøvelsen av

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 26 En alliansebank i eika.

egen forretning, hvilke virksomheter vi investerer i, krav vi stiller til våre leverandører og hva vi skal vektlegge for å oppnå en bærekraftig drift. Menneske- og arbeidstakerrettigheter skal respekteres og vi skal etterleve norsk lov.

Klimarisiko vil påvirke finansiell stabilitet fremover, og norsk finansnæring spiller derfor en sentral rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Innen 2030 har banken en ambisjon om å realisere en GAR-ratio (Green Asset Ratio) på 50 prosent. Dette betyr at 50 prosent av bankens utlånsportefølje skal være definert som grønt. Banken støtter FNs 17 bærekraftsmål og ønsker å være en positiv pådriver for bærekraftig utvikling i vårt geografiske nedslagsfelt. FNs bærekraftsmål nr. 5 (likestilling mellom kjønnene), nr. 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst) og 13 (stoppe klimaendringene) vektlegges særlig i virksomheten.

I bankens ESG-policy har styret trukket opp prinsipper og retningslinjer for ansvarlig bankdrift, sosiale forhold, bekjempelse av økonomisk kriminalitet, etisk bevissthet, bærekraftige innkjøp, bærekraftige investeringer og eierskap, samt samfunnsansvarlig kredittprosess. Dette er nærmere omtalt under eget kapittel i årsrapporten om Miljø, bærekraft og samfunn.

Banken har vært Miljøfyrtårnsertifisert siden 2013, og ble resertifisert etter hovedkontormodellen for tre nye år i 2023. Avdelingskontoret i Surnadal ble etter Stiftelsen Miljøfyrtårn's bestemmelser innlemmet som satellitt under hovedkontormodellen. Mot slutten av 2024 startet arbeidet med å sertifisere bankens øvrige avdelingskontorer. Det er ventet at arbeidet blir ferdigstilt i første kvartal 2025. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for bedrifter som ønsker å dokumentere sin innsats for miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Bankvirksomhet må oppfylle både generelle- og bransjespesifikke krav for å bli godkjent. Det utarbeides årlig en miljø- og klimarapport som viser energi- og klimaregnskapet.

Sunndal Sparebanks energiforbruk har sin opprinnelse fra 100 prosent fornybare energikilder. Hovedkontoret har i en årrekke vært tilkoblet Sunndal Energi's fjernvarmeanlegg til oppvarming av bygg. Fjernvarme er et energifleksibelt og vannbåret system som utnytter fornybar overskuddsenergi. Fjernvarmen leveres fra en varmesentral lokalisert ved Hydro Aluminium Sunndal, og er basert på spillvarme fra aluminimumsproduksjonen.

Sunndal Sparebank anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljøet. Tjenestetilbudet til kundene er digitalisert. Helintegrerte digitale kunde- og rådgiverløsninger bidrar til høy effektivitet og beskjeden belastning på det ytre miljø. Banken benytter også teknologiske løsninger (video og Teams) til å gjennomføre møter, hvilket reduserer behovet for reiser og dermed et lavere karbonavtrykk fra vår virksomhet.

Allmennyttig virksomhet

Sunndal Sparebank har lange tradisjoner for å reinvestere deler av overskuddet i form av gaver til prosjekter og aktiviteter som gagner lokalsamfunnet og allmennheten. I tillegg kommer kommersielle sponsoravtaler som skal bidra til å opprettholde og utvikle aktiviteter i nedslagsfeltet hvor banken opererer, i særlig grad tiltak rettet mot barn og unge.

Bankens allmennyttige virksomhet har vært en sentral del av bankens virksomhet i snart 100 år. I disse årene har vi bidratt til å skape tryggere og bedre lokalsamfunn ved å gi støtte til ideelle organisasjoner, idrett, kultur, arrangementer, utdanning, helseog velferdstjenester, lekeplasser mv.

Åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger

I tråd med åpenhetslovens § 5 skal Sunndal Sparebank redegjøre for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetslovens § 4. Gjennom åpenhetsloven pålegges banken en rekke plikter knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og skal gi alle interessenter rett til informasjon om håndtering av faktiske og mulige negative konsekvenser for disse rettighetene.

Aktsomhetsvurderingene skal gjøres for vesentlige forhold i egen verdikjede. Det er utarbeidet egen rapport om aktsomhetsvurderingene som er offentliggjort på bankens hjemmesider. Det er ikke avdekket forhold i egen virksomhet eller hos noen av våre leverandører som er i brudd med menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Banken vurderer status på arbeidet med aktsomhetsvurderinger som tilfredsstillende.

Ekstern revisjon

Bankens ansvarlige revisor er KPMG AS.

Fortsatt drift

Banken har god soliditet og inntjening, og årsregnskapet gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling. I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning, regnskapslovens §4-5, er årsregnskapet utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.

Hendelser etter balansedagen

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen som vurderes å ha vesentlig innvirkning på bankens resultat eller finansielle stilling.

Det er foreslått å dele ut et kontantutbytte på 19,3 millioner kroner av årets resultat til egenkapitalbeviseierne. Forslaget er ikke vedtatt på balansedagen og er derfor ikke bokført som gjeld i balansen, men er bokført på utjevningsfondet inntil endelig vedtak fra Generalforsamlingen foreligger 27. mars 2025.

Utsikter for 2025

Ifølge det internasjonale pengefondet (IMF) anslås veksten i verdensøkonomien å bli 3,3 prosent i 2025, som vil være noe høyere enn veksten ble i 2024. De siste tre årene har verdens sentralbanker ført en innstrammende pengepolitikk. Da verdenssamfunnet ble gjenåpnet etter pandemien i 2021, steg prisene på varer og tjenester kraftig og sentralbankene ble tvunget til å sette opp rentene for å dempe prisveksten. Pengepolitikken ga ønsket resultat – inflasjonen nådde sin topp mot slutten av 2022 og har ved utgangen av 2024 nærmet seg inflasjonsmålet i de fleste land. Det siste året er derfor styringsrenten i en rekke land senket en rekke ganger. Det er ventet at styringsrentene blir senket ytterligere i 2025, særlig i eurosonen. Med økt realinntektsnivå og lavere renter, forventes etterspørselen og investeringene å ta seg ytterligere opp i 2025.

Risikoen for handelskonflikter er økt etter innsettelsen av ny president i USA. Dersom handelshindringer øker i omfang, vil det være økt risiko for at norske eksportbedrifter får tøffere markedsvilkår. Dette skyldes dels at veksten hos norske handelspartnere blir lavere og dels at norske bedrifter blir møtt med økt toll. Økende handelskonflikt kan også bidra til lavere investeringer i Norge, og vil mest sannsynlig påvirke finansmarkedene og veksten framover. I sum øker dette risikoen for prisvekst, økte renter og lavere kjøpekraft.

Norges Bank anslår i pengepolitisk rapport fra desember at veksten i brutto nasjonalprodukt ble om lag 1 prosent i 2024. Det kommende året forventes god vekst i kjøpekraften, noe som vil løfte konsumet og investeringene. Sammen med fortsatt høy offentlig etterspørsel vil dette gi økt økonomisk aktivitet i 2025 og 2026. Mer ekspansiv finanspolitikk, høyere etterspørsel i de fleste sektorer og høyere petroleumsinvesteringer er de viktigste bidragsyterne. Høy vekst i bedriftenes lønnskostnader vil trolig bidra til å holde prisveksten på innenlandske varer og tjenester oppe også i 2025. Mens prisveksten på varer fra utlandet forventes å holde seg lav. Det er ventet at prisveksten blir ytterligere redusert, og vil nærme seg inflasjonsmålet på 2 prosent ved utgangen av 2027.

Eiendom Norge anslår at boligprisene vil øke med om lag 10 prosent i 2025. Driverne bak dette er forventninger om et historisk lavt antall fullførte boliger i 2025, rentenedgang, god reallønnsvekst og lettelser i egenkapitalkravet i utlånsforskriften. Det er særlig den fallende byggeaktiviteten som er største bidragsyter til den forventede boligprisveksten. Dette støttes av Norges Bank som antyder at boligprisene vil stige mer enn prisveksten fremover.

Sparebankkartet tegnes på nytt gjennom et økende antall fusjoner i næringen. Styret i Sunndal Sparebank har i strategien lagt vekt på at Sunndal Sparebank skal arbeide organisk og strukturelt for å ivareta lokalbankmodellen til det beste for lokalsamfunnet i det lange perspektivet. I tredje kvartal resulterte dette i at styrene i Sunndal Sparebank og Romsdal Sparebank besluttet å foreslå overfor generalforsamlingene å slå de bankene sammen. Generalforsamlingene vedtok å fusjonere bankene 19. desember 2024. Forutsatt offentlige godkjennelser har bankene mål om juridisk fusjon 2. juni 2025. Et omfattende integrasjonsprosjekt skal sikre gjennomføring av fusjonen. For at bytteforholdet som er avtalt mellom bankene ikke skal endres vesentlig, vil utdelingen for regnskapsåret 2024 samordnes med utdelingen i Romsdal Sparebank i tråd med bestemmelsene i fusjonsavtalen.

Ny sammenslått bank vil få en samlet forretningskapital på nærmere 19 milliarder kroner, en egenkapital på om lag 1,9 milliarder kroner, 104 ansatte og 9 kontorer. Ny bank vil ha en sterk finansiell posisjon for videre vekst og vil med et større geografisk nedslagsfelt ta en større utfordrerposisjon i Møre og Romsdal. Ved sammenslåingen videreføres et sterkt kunde-, inntekts- og kostnadsfokus til det beste for kunder, ansatte, eiere og lokalsamfunnene. Bankenes forretningsmodell med fysisk tilstedeværelse, tilgjengelighet og kompetente medarbeidere skal videreføres og vil være en sentral del av konkurransekraften. Dette skal bidra til at vi framstår som en attraktiv tilbyder av finansielle tjenester til person- og bedriftskunder i fylket.

Styret forventer at rentenettoen vil falle i takt med fallende renter i 2025. Markedsveksten forventes å øke på grunn av styrket kjøpekraft i husholdningene, og økt kredittvekst vil delvis kunne kompensere for et forventet fall i rentenettoen. Lønnsomheten i virksomheten forventes isolert sett å være god, men 2025 vil være preget av kostnader knyttet til integrasjonen med Romsdal Sparebank.

Styret vil takke medarbeidere og tillitsvalgte for stort engasjement og solid innsats i året som gikk. Videre vil styret også takke kunder, egenkapitalbeviseiere og forretningsforbindelser med god oppslutning om Sunndal Sparebank i 2024.

Erklæring etter verdipapirhandelloven

Det har ikke vært transaksjoner med nærstående i rapporteringsperioden som har hatt betydning for bankens finansielle stilling eller resultat. Styret bekrefter at

• styrets beretning og årsregnskapet etter vår beste overbevisning gir ett rettvisende bilde over viktige begivenheter i regnskapsperioden og dets innflytelse på regnskapet,
• årsregnskapet etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene gir ett rettvisende bilde av bankens finansielle stilling og resultat,
• det er gitt en rettvisende oversikt over de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står overfor i neste regnskapsperiode.

Sunndalsøra, 31. desember 2024 10. mars 2025

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 27 En alliansebank i eika.

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 28

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 29

Vi gjør livet i lokalsamfunnet bedre

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 30 En alliansebank i eika. Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte.

Årsrapport 2024 Sunndal Sparebank 31

RESULTATREGNSKAPET

Ordinært resultat - Tall i tusen kroner	Note	2024	2023
Renteinntekter målt til effektiv rentes metode		329.834	293.863
Renteinntekter fra øvrige eiendeler		24.043	14.169
Rentekostnader og lignende kostnader		205.329	166.583
Netto renteinntekter	18	148.547	141.450
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester		48.029	40.674
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester		4.355	4.278
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter		6.317	7.436
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter		656	1.160
Andre driftsinntekter		511	337
Netto andre driftsinntekter	20	51.158	45.329
Lønn og andre personalkostnader	21	54.987	50.725
Andre driftskostnader	22	37.763	35.612
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler	30	3.306	3.669
Sum driftskostnader før kredittap		96.056	90.006
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer	11	33.952	12.499
Resultat før skatt		69.698	84.273
Skattekostnad	23	15.513	17.566
Resultat av ordinær drift etter skatt		54.185	66.708
Andre inntekter og kostnader - Tall i tusen kroner
Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	25	-9.430	8.108
Sum poster som ikke vil bli klassifisert over resultatet		-9.430	8.108
Sum andre inntekter og kostnader		-9.430	8.108
Totalresultat		44.755	74.816
Totalresultat per egenkapitalbevis - Tall i hele kroner		6,44	10,01
Resultat etter skatt per egenkapitalbevis - Tall i hele kroner		7,79	8,92

BALANSE – Eiendeler

Tall i tusen kroner	Note	2024	2023
Kontanter og kontantekvivalenter	24-25	71.698	78.544
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	24-25	95.051	64.228
Utlån til og fordringer på kunder	6-11, 24-25	4.926.454	4.941.777
Rentebærende verdipapirer	26	453.633	429.327
Finansielle derivater		0	144
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	27-28	254.339	273.988
Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak	29	0	750
Eierinteresser i konsernselskaper	29	3.500	0
Varige driftsmiddler	30	29.948	33.254
Utsatt skattefordel	23	1.164	1.099
Andre eiendeler	31	10.376	9.569
Sum eiendeler		5.846.164	5.832.681

BALANSE – Gjeld og egenkapital

Tall i tusen kroner	Noter	2024	2023
Innskudd og andre innlån fra kunder	32	3.860.383	3.908.292
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	33	1.005.655	1.004.447
Annen gjeld	34	23.907	26.026
Betalbar skatt	23	15.724	17.194
Andre avsetninger	6, 10-11	797	630
Ansvarlig lånekapital	33	76.055	30.298
Sum gjeld		4.982.520	4.986.886
Aksjekapital/Eierandelskapital	36	276.135	276.135
Overkursfond	36	550	550
Fondsobligasjonskapital	35	50.000	50.000
Sum innskutt egenkapital		326.685	326.685
Fond for urealiserte gevinster		53.806	63.232
Sparebankens fond		437.927	407.612
Gavefond		19.700	22.000
Utjevningsfond		25.016	25.754
Annen egenkapital		511	511
Sum opptjent egenkapital		536.959	519.110
Sum egenkapital		863.644	845.795
Sum gjeld og egenkapital		5.846.164	5.832.681

Sunndalsøra, 31. desember 2024 10. mars 2025

EGENKAPITALOPPSTILLING

	Innskutt egenkapital					Opptjent egenkapital
		Overkurs		Sparebankens				Fond for urealiserte	Annen opptjent
Tall i tusen kroner	Egenkapitalbevis		fond Fondsobligasjon		fond Utjevningsfond	Utbytte	Gavefond	gevinster	egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2020	135.714	883	30.000	322.250	1.534	8.143	6.000	29.067	0	533.591
Resultat etter skatt - disponering				25.576	651	14.750	7.100			48.077
Utbetalt utbytte						-8.143				-8.143
Egenkapitalbevisemisjon	75.000	-693								74.307
Endring hybridkapital			20.000							20.000
Utbetalte renter hybridkapital				-1.280	-603					-1.883
Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter				422	178			-1.024		-424
Egenkapital 31.12.2021	210.714	190	50.000	346.968	1.760	14.750	13.100	28.043	0	665.525
Resultat etter skatt - disponering				29.427	1.392	20.018	6.500			57.337
Utbetaling av gaver							-3.200			-3.200
Utbetalt utbytte						-14.750				-14.750
Utbetalte renter hybridkapital				-1.483	-884					-2.367
Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter				44	25			27.315		27.385
Egenkapital 31.12.2022	210.714	190	50.000	374.956	2.294	20.018	16.400	55.358	0	729.930
Resultat etter skatt - disponering				34.664	3.934	20.710	7.400			66.708
Utbetaling av gaver							-1.800			-1.800
Utbetalt utbytte						-20.018				-20.018
Egenkapitalbevisemisjon	65.421	360								65.781
Påløpte renter hybridkapital									511	511
Utbetalte renter hybridkapital				-2.202	-1.290					-3.492
Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter				195	106			7.874		8.175
Egenkapital 31.12.2023	276.135	550	50.000	407.613	5.044	20.710	22.000	63.232	511	845.795
Resultat etter skatt - disponering				32.664	2.191	19.329				54.185
Utbetaling av gaver							-2.300			-2.300
Utbetalt utbytte						-20.710				-20.710
Påløpte renter hybridkapital									-1	-1
Utbetalte renter hybridkapital				-2.348	-1.548					-3.896
Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter				-2	-1			-9.427		-9.430
Egenkapital 31.12.2024	276.135	550	50.000	437.927	5.686	19.329	19.700	53.805	511	863.643

KONTANTSTRØMOPPSTILLING – DIREKTE METODE

Tall i tusen kroner	Note	2024	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	6	-22.350	-227.359
Renteinnbetalinger på utlån til kunder	18	327.883	281.007
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder	32	-47.729	137.443
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	18	-140.683	-112.444
Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	18	5.839	7.412
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner	26	-26.649	-116.330
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	18	26.858	11.708
Netto provisjonsinnbetalinger	20	43.674	36.395
Innbetaling ved salg av kortsiktige investeringer i verdipapirer	25	30.207	0
Utbetalinger til drift		-93.660	-95.481
Betalt skatt	23	-17.421	-16.995
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		85.969	-94.645
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	30	0	-295
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer	25	4.536	1.169
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer	25	-27.544	-37.326
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	20	6.317	7.436
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet		-16.691	-29.017
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Leieutbetalinger balanseførte leieforpliktelser	41	-2.180	-2.248
Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld	33	200.000	400.000
Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld	33	-200.000	-260.000
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	18	-57.512	-49.669
Utbetaling ved forfall lån fra kredittinstitusjoner	18	0	-31.857
Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lån	33	75.000	0
Utbetaling ved forfall ansvarlig lån	33	-30.000	0
Renteutbetalinger på ansvarlige lån	18	-3.703	-1.785
Renteutbetalinger på fondsobligasjon		-3.896	-3.492
Utbetalinger fra gavefond		-2.300	-1.800
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	36	-20.710	-20.018
Emisjon av egenkapitalbevis / aksjonærer		0	65.781
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet		-45.301	94.912
A + B + C Netto endring likvider i perioden		23.978	-28.750
Likviditetsbeholdning 1.1	24, 34	142.772	171.523
Likviditetsbeholdning 31.12		166.750	142.773
Likvidetsbeholdning spesifisert
Kontanter og kontantekvilvalenter	24, 34	71.698	78.544
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	24, 34	95.051	64.228
Likviditetsbeholdning		166.750	142.772

På lag med idretten

Vi skal bidra der folk bor. Vi skal skape engasjement, attraktivitet og bolyst. Vår ambisjon er å gjøre livet enda litt bedre akkurat der du bor. For deg som har en drøm du vil følge.

Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte.

På lag med kulturlivet

Kulturlivet er samlende, mangfoldig, uavhengig og skaper felles identitet. Frivilligheten fyller viktige roller for enkeltindividet og samfunnet.

Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte.

Årsrapport Sunndal Sparebank 37

Årsrapport Sunndal Sparebank 38

Innholdsfortegnelse noter

NOTE 1	Regnskapsprinsipper	40
NOTE 2	Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger	42
NOTE 3	Risikostyring	43
NOTE 4	Kapitalstyring og kapitaldekning	44
NOTE 5	Kredittrisiko	46
NOTE 6	Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	48
NOTE 7	Fordeling av utlån	50
NOTE 8	Kredittforringede engasjementer	50
NOTE 9	Forfalte og kredittforringede utlån	51
NOTE 10	Eksponering på utlån	51
NOTE 11	Nedskrivninger, tap, finansiell risiko	52
NOTE 12	Store engasjement	54
NOTE 13	Sensitivitet	54
NOTE 14	Likviditetsrisiko	55
NOTE 15	Valutarisiko	55
NOTE 16	Kursrisiko	55
NOTE 17	Renterisiko	56
NOTE 18	Netto renteinntekter	57
NOTE 19	Segmentinformasjon	57
NOTE 20	Andre inntekter	58
NOTE 21	Lønn og andre personalkostnader	58
NOTE 22	Andre driftskostnader	59
NOTE 23	Skatt	60
NOTE 24	Kategorier av finansielle instrumenter	61
NOTE 25	Virkelig verdi av finansielle instrumenter	61
NOTE 26	Rentebærende verdipapirer	62
NOTE 27	Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over resultatet	63
NOTE 28	Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	63
NOTE 29	Konsernselskap og tilknyttede selskap	63
NOTE 30	Varige driftsmidler	64
NOTE 31	Andre eiendeler	64
NOTE 32	Innskudd og andre innlån fra kunder	64
NOTE 33	Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital	65
NOTE 34	Annen gjeld, avstemming av netto gjeld og pensjon	65
NOTE 35	Fondsobligasjonskapital	66
NOTE 36	Eierandelskapital og eierstruktur	66
NOTE 37	Resultat før andre inntekter og kostnader som prosent av FVK og resultat pr. EK-bevis	68
NOTE 38	Garantier	68
NOTE 39	Leieavtaler (hvor selskapet er leietaker)	69
NOTE 40	Hendelser etter balansedagen	70

Årsrapport Sunndal Sparebank 39

NOTE 1 - Regnskapsprinsipper

GENERELL INFORMASJON

Sunndal Sparebank tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge. Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo.

Bankens hovedkontor er lokalisert i Sunndalsveien 15, Postboks 14, 6601 Sunndalsøra. Banken har i tillegg fire avdelingskontorer lokalisert i Nedre Enggate 5-7, 6509 Kristiansund, Fannestrandvegen 85, 6415 Molde, Moavegen 13, 6018 Ålesund og Øravegen 2, 6650 Surnadal.

Regnskapet for 2024 ble godkjent av styret 10.03.2025.

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET

Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS ® Accounting Standards som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 1. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt. Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av bankens årsregnskap for 2024. I henhold til årsregnskapsforskriften har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Det er ingen nye IFRS-standarder eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning bankens regnskap.

SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen i Sunndal Sparebank.

INNTEKTSFØRING

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost og for fordringer som vurderes til virkelig verdi i balansen og amortisert kost i resultatet med forskjellen i endring i virkelig verdi og resultatføring etter amortisert kost presentert over andre inntekter og kostnader. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester. Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen. Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler inntektsføres med like beløp løpende, etter hvert som de opptjenes.

FINANSIELLE INSTRUMENTER – INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

FINANSIELLE INSTRUMENTER - KLASSIFISERING

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.

• Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:
  • Amortisert kost
  • Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat
  • Virkelig verdi med verdiendring over resultat

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultat
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån er klassifisert til amortisert kost. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt som har belåningsgrad under 60 %. Banken overfører utlån fra egen balanse kun unntaksvis og kun med uvesentlig volum. Banken har derfor klassifisert utlån som kan overføres til Eika Boligkreditt til amortisert kost.

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering.

Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

MÅLING

MÅLING TIL VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse. Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

MÅLING TIL AMORTISERT KOST

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

MÅLING AV FINANSIELLE GARANTIER

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

NEDSKRIVNING AV FINANSIELLE EIENDELER

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet. Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning, skal det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert. Dersom det oppstår en kredittforringelse skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.

For ytterliggere detaljer henvises det til note 2.

NEDSKRIVNINGSMODELL I BANKEN

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, og selve beregningen av forventet kredittap (ECL). Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 2.

OVERTAGELSE AV EIENDELER

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

PRESENTASJON AV RESULTATPOSTER KNYTTET TIL FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.

SIKRINGSBOKFØRING

Sunndal Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes løpetid.

LEIEAVTALER

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskudsleiepluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell. Bruksrettighetene er i balansen presentert som en del av Varige driftsmidler, mens leieforpliktelsene presenteres som Andre avsetninger i balansen. Bruksrettigheter som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.

INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom 20 % og 50 %). Investeringer i tilknyttede selskaper føres etter egenkapitalmetoden.

INVESTERINGER I DATTERSELSKAPER

Datterselskaper er definert som selskaper hvor banken har kontroll direkte eller indirekte (normalt ved eierandel over 50 %). Sunndal Sparebank kjøpte i 2024 51% av aksjene i NEM Eiendomsmegling AS. Selskapet ble en del av den landsdekkende meglerkjeden Aktiv under navnet Aktiv Nordvest AS i september. Selskapets økonomiske størrelse er ikke vesentlig i forhold til bankens regnskap og det blir derfor ikke utarbeidet konsernregnskap.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring. Sunndal Sparebank er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25%.

PENSJON

Banken har en innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP-ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP-ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

FONDSOBLIGASJONSLÅN

Fondsobligasjoner som er evigvarende, og hvor banken har en ensidig rett til å ikke betale renter til investorene under gitte vilkår, tilfredsstiller ikke definisjonen til finansielle forpliktelser i henhold til IAS 32. Slike obligasjoner klassifiseres som egenkapital i balansen (hybridkapital) og renten behandles som utbytte og presenteres som reduksjon i sparebankens fond og utjevningsfond.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

NOTE 2 - Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).

Se for øvrig note 13 for sensitivitetsberegninger.

VIRKELIG VERDI I IKKE AKTIVE MARKEDER

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Se note 25 for sensitivitetsberegninger.

NOTE 3 - Risikostyring

RISIKOSTYRING

Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimere potensielle negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.

Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.

Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.

Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.

LIKVIDITETSRISIKO

Risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker dramatisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.

Se note 14 for vurdering av likviditetsrisiko.

MARKEDSRISIKO

Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres pga. endringer i markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser.

Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrevedtatt policy for markedsrisiko hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre og ledelse.

Se note 26 og 27 for vurdering av markedsrisiko.

OPERASJONELL RISIKO

Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

FORRETNINGSRISIKO

Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Styring og kontroll med bankens forretningsskikkrisiko er basert på bankens styrefastsatte policy. Det påligger alle ansatte å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte, herunder gjennom en faglig god og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder kan ta bevisste og velinformerte valg.

ESG RISIKO

Risiko relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko. Deriblant også klimarisiko. Klimarisiko omfatter risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap for banken som følge av klimaendringer. Banken foretar årlig gjennomgang av risiko i banken der ESG og klimarisiko inngår.

Banken påvirkes av ESG-faktorer direkte gjennom egen virksomhet og indirekte gjennom utlånsporteføljen. ESG-risiko er spesielt en risikodriver for kredittrisiko og markedsrisiko, og kan deles inn i;

• Miljørisiko (E) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av endringer i miljøfaktorer, herunder klimaendringer, tap av naturmangfold mv.
• Sosial risiko (S) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av sosiale faktorer som arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, fattigdom, samfunnsforhold mv.
• Styringsrisiko (G) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av svak eller manglende styring og kontroll hos motpart.

ESG-risiko inngår spesielt som en integrert del på kredittområdet, hvor det foretas en bærekraftsvurdering av både person- og bedriftskunder.

COMPLIANCERISIKO

Risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

NOTE 4 – Kapitalstyring og kapitaldekning

Sunndal Sparebank benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Per 31. desember 2024 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 4,5 % og motsyklisk kapitalbuffer 2,5 %. Kravet om ren kjernekapital er på 4,5 %, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 14,0 %. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for Sunndal Sparebank på 2,5 % som må dekkes med minimum 56,25 % ren kjernekapital og minimum 75 % kjernekapital. Regulatorisk minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 15,41 % på konsolidert i nivå. Til slutt har Finanstilsynet en forventning om at banken holder en kapitalkravsmargin på 1,25 % som også skal bestå av ren kjernekapital.

Bankens mål om ren kjernekapitaldekning på konsolidert nivå er minimum 16,7 % per 31. desember 2024.

En sentral del i bankens kapitalstyring er konsernets interne vurdering av kapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av alle vesentlige risikoer banken er eksponert mot med tilhørende vurdering av internt kapitalbehov for de ulike risikoene. Styret gjennomgår i forbindelse med ICAAP konsernets viktigste risikoområder og intern kontroll. Gjennomgangen tar sikte på å få dokumentert kvaliteten på arbeidet innen de vesentligste risikoområdene. Gjennomgangen skal sikre at endringer i risikobildet identifiseres slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes. Tilleggsinformasjon om bankens ansvarlige kapital og risikoprofil er offentliggjort på bankens hjemmesider – pilar 3 dokument.

SAMARBEIDENDE GRUPPE

Foretak som deltar i samarbeidende gruppe skal foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak som samarbeidet omfatter, jf. Finansforetaksloven § 17-13 (2) og utfyllende bestemmelser i CRR/CRD-forskriftens § 20 (3).

Sunndal Sparebank deltar i samarbeidende gruppe med Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Eierandelen i Eika Gruppen (1,35 %) og Eika Boligkreditt (2,22 %) blir konsolidert med bankens kapitaldekning.

Banken har frem til 4. kvartal 2024 praktisert å ta eierandeler i selskaper som forholdsmessig konsolideres inn til fradrag i ren kjernekapital i morbanken. Dette prinsippet har banken endret, i likhet med resten av bankene i alliansen, ved rapportering for 4. kvartal 2024 i samsvarer med unntaksregelen i beregningsforskriften § 18 bokstav c, som tilsvarer artikkel 49.2 i CRR. Dette medfører at banken havner under terskelverdi på 10 % for fradrag, og gir en økning i kapitaldekning på morbank-nivå. Prinsippendringen medfører ingen endring for de forholdsmessig konsoliderte tallene. Historikken er ikke omarbeidet.

FORPLIKTELSE OM TILFØRSEL AV KAPITAL I EIKA BOLIGKREDITT

I henhold til ny avtale om kjøp av OMF mellom banken og Eika Boligkreditt AS, har banken påtatt seg en likviditetsforpliktelse overfor Eika Boligkreditt AS.

Per 31. desember 2024 er denne forpliktelsen på inntil 475,3 MNOK. I morbankens kapitaldekning har bankens netto likviditetsforpliktelse 50 % konverteringsfaktor som igjen vektes som OMF med 10 %. risikovekt. I morbankens beregningsgrunnlag for kapitaldekning inngår dermed forpliktelsen med 19,0 MNOK. Likviditetsforpliktelsen elimineres i konsolidert kapitaldekning i og med at den dekkes av bankens konsoliderte pilar 2-krav.

		Konsolidert kapitaldekning inkl. andel Morbank samarb.gruppe
Tall i tusen kroner	2024	2023	2024	2023
Opptjent egenkapital	437.927	407.612	380.750	283.196
Overkursfond	550	550	126.895	108.614
Utjevningsfond	25.016	25.754	0	0
Annen egenkapital	511	511	54.199	63.559
Aksjekapital	276.135	276.135	309.957	305.343
Fond for urealiserte gevinster	53.806	63.232	0	0
Gavefond	19.700	22.000	0	0
Sum egenkapital	813.644	795.795	871.802	760.711
Avsatt utbytte og gaver	-19.329	-22.710
Immaterielle eiendeler	0	0	-69.631	-644
Kontantstrømsikring IFRS 9	0	0	8.568	0
Fradrag for forsvarlig verdsetting	-711	-704	-1.094	-1.081
Fradrag i ren kjernekapital	-8.994	-166.932	-28.431	-12.997
Ren kjernekapital	784.609	605.449	781.215	745.988
Fondsobligasjoner	50.000	50.000	64.173	63.035
Sum kjernekapital	834.609	655.449	845.387	809.023
Tilleggskapital - ansvarlig lån	75.000	30.000	94.087	47.557
Netto ansvarlig kapital	909.609	685.449	939.474	856.580
Eksponeringskategori (vektet verdi) Stater Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner)	13.474	10.435	31.360	33.966
Offentlige eide foretak	0	3.021	0	3.021
Institusjoner	39.116	31.477	59.281	51.887
Foretak	89.363	66.895	90.865	74.039
Massemarked	558.661	500.431	593.146	535.290
Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom	1.579.250	1.653.404	2.382.673	2.322.133
Forfalte engasjementer	171.905	149.062	173.996	151.252
Høyrisiko-engasjementer	95.555	0	95.619	0
Obligasjoner med fortrinnsrett	45.830	20.666	31.695	38.285
Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating	18.530	12.366	18.530	12.366
Andeler i verdipapirfond	0	8.217	3.761	9.408
Egenkapitalposisjoner	256.495	80.898	106.224	91.194
Øvrige engasjement	44.330	53.615	57.526	63.152
CVA-tillegg	0	9	20.329	25.535
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	2.912.511	2.590.498	3.665.004	3.411.526
Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko	330.624	286.009	349.349	302.759
Kapitalkrav med utgangspunkt i faste kostnader	0	0	3.883	3.137
Sum beregningsgrunnlag	3.243.135	2.876.506	4.018.236	3.717.422
Kapitaldekning i %	28,05 %	23,83 %	23,38 %	23,04 %
Kjernekapitaldekning	25,73 %	22,79 %	21,04 %	21,76 %
Ren kjernekapitaldekning i %	24,19 %	21,05 %	19,44 %	20,07 %
Uvektet kjernekapitalandel i %	13,50 %	11,26 %	9,69 %	9,79 %

NOTE 5 - Kredittrisiko

Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til "off-balance" finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier. Bankens maksimale eksponering fremgår i tabell under:

78.544
64.228
4.941.777
429.327
144
273.988
750
0
0
33.254
10.668
5.832.681
71.033
276.720
6.180.434

Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.

KLASSIFISERING

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.

Risikoklasse	Sannsynlighet for mislighold fra	Sannsynlighet for mislighold til
1	0,00 %	0,10 %
2	0,10 %	0,25 %
3	0,25 %	0,50 %
4	0,50 %	0,75 %
5	0,75 %	1,25 %
6	1,25 %	2,00 %
7	2,00 %	3,00 %
8	3,00 %	5,00 %
9	5,00 %	8,00 %
10	8,00 %	100,00 %

DEFINISJON AV MISLIGHOLD

Banken implementerte fra og med 1.1.2021 ny definisjon av mislighold. Denne er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BMkunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer.
  • o For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
  • o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay UTP).
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Ny definisjon av mislighold innebærer innføring av karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearancemarkering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.

EKSPONERING VED MISLIGHOLD (EAD)

EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid. Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

TAP VED MISLIGHOLD (LGD)

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.

Personkunder

• Kunder med sikkerhet i fast eiendom
• Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom
• Kunder uten registrert sikkerhet

Bedriftskunder

• Kunder med sikkerhet
• Kunder uten sikkerhet

Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.

SANNSYNLIGHET FOR MISLIGHOLD (PD)

Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den generiske modellen i de tilfeller hvor kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun adferdsmodell benyttes dersom kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært lengre enn en gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes. Dette gjelder også for BM-kunder som ikke er gjenpartspliktige.

Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling.

Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Bisnode på alle norske foretak/husholdninger med konkurs/alvorlig betalingsanmerkning som utfallsvariabel.

For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap.

For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.

Ved beregning av misligholdssannsynlighet over forventet levetid på engasjementet (PD liv) benyttes det en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid, basert på sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.).

Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

VESENTLIG ØKNING I KREDITTRISIKO (MIGRERING)

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
• Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.

FORVENTET KREDITTAP BASERT PÅ FORVENTNINGER TIL FREMTIDEN

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.

Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (normal makroøkonomiske situasjon), nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). For å predikere framtidig konkursnivå og misligholdsnivå i et basisscenario benyttes prognoser fra SSB for de til enhver tid gjeldende makrovariablene (uavhengige variablene).

Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med basisprognosen fra SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester, sett i sammenheng med vektingen av scenariene.

Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas økonomien å vende tilbake til et felles snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for personmarkedet. En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være 60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.

År	2025	2026	2027	2028	2029	2030-
Basis	1,0	0,9	0,9	0,9	0,9	0,9
Nedside	1,7	1,5	1,5	1,3	1,1	0,9
Oppside	0,6	0,5	0,5	0,6	0,8	0,9
Vektet	1,1	1,0	1,0	1,0	0,9	0,9

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for bedriftsmarkedet.

År	2025	2026	2027	2028	2029	2030-
Basis	1,0	0,8	0,7	0,7	0,7	0,8
Nedside	2,1	1,6	1,4	1,2	1,0	0,8
Oppside	0,5	0,4	0,3	0,5	0,6	0,8
Vektet	1,2	0,9	0,8	0,8	0,8	0,8

I note 13 fremkommer resultatene av utvalgte scenarioberegninger, blant annet forventet kredittap dersom henholdsvis makrofaktorene i nedside- og oppsidescenarioet var benyttet i beregningene.

NEDSKRIVNINGER I STEG 3

Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til note 11 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.

NOTE 6 – Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlån
			Herav utlån til
Pr. klasse finansielt instrument: Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3) 3.035.883	3.665	0		3.039.548
Middels risiko (risikoklasse 4-7) 1.087.068	153.029	0		1.240.097
Høy risiko (risikoklasse 8-10) 69.308	438.591	0		507.900
Kredittforringede (risikoklasse 11-12) 1	215	184.556		184.772
Sum brutto utlån 4.192.260	595.501	184.556	0	4.972.317
Nedskrivninger -1.900	-7.244	-36.718		-45.863
Sum utlån til balanseført verdi 4.190.360	588.257	147.838	0	4.926.454

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Personmarkedet
				Herav utlån til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.698.985	3.665	0		2.702.650
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	505.245	85.032	0		590.277
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	21.386	193.122	0		214.508
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	39.936		39.936
Sum brutto utlån	3.225.616	281.819	39.936	0	3.547.371
Nedskrivninger	-574	-1.935	-3.265		-5.774
Sum utlån til bokført verdi	3.225.042	279.885	36.671	0	3.541.598

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

Herav utlån til
Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
336.898	0	0		336.898
581.823	67.998	0		649.820
47.923	245.469	0		293.392
1	215	144.620		144.836
966.644	313.682	144.620	0	1.424.946
-1.326	-5.310	-33.453	0	-40.089
965.318	308.372	111.167	0	1.384.857

Bedriftsmarkedet

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet

Ubenyttede kreditter og garantier

				Ubenyttede kreditter og garantier til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*		Sum eksponering
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	86.173	0	0			86.173
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	69.764	3.764	0			73.528
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	4.251	14.287	0			18.537
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	140	3.440			3.580
Sum ubenyttede kreditter og garantier	160.187	18.191	3.440		0	181.818
Nedskrivninger	-121	-122	-554			-797
Netto ubenyttede kreditter og garantier	160.066	18.069	2.887		0	181.022

*Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

2023

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlån
				Herav utlån til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.868.129	133	0		2.868.262
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	1.282.353	116.067	0		1.398.420
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	201.847	363.387	0		565.234
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	130.888		130.888
Sum brutto utlån	4.352.329	479.588	130.888	0	4.962.804
Nedskrivninger	-3.475	-5.064	-12.487		-21.027
Sum utlån til balanseført verdi	4.348.853	474.523	118.401	0	4.941.777

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

		Herav utlån til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.629.033	133	0		2.629.166
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	649.856	95.525	0		745.380
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	21.747	195.958	0		217.705
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	23.852		23.852
Sum brutto utlån	3.300.636	291.616	23.852	0	3.616.104
Nedskrivninger	-790	-1.899	-1.245	0	-3.934
Sum utlån til bokført verdi	3.299.845	289.717	22.607	0	3.612.169

Personmarkedet

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Bedriftsmarkedet
Pr. klasse finansielt instrument:				Herav utlån til
	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	239.096	0	0		239.096
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	632.497	20.543	0		653.040
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	180.100	167.429	0		347.528
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	107.036		107.036
Sum brutto utlån	1.051.693	187.971	107.036	0	1.346.701
Nedskrivninger	-2.685	-3.165	-11.242		-17.093
Sum utlån til bokført verdi	1.049.008	184.806	95.794	0	1.329.608

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet

Ubenyttede kreditter og garantier

				Ubenyttede kreditter og garantier til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum eksponering
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	150.241	0	0		150.241
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	40.954	1.272	0		42.226
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	7.122	6.056	0		13.177
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	4.560		4.560
Sum ubenyttede kreditter og garantier	198.316	7.328	4.560		0 210.204
Nedskrivninger	-111	-114	-404		0 -630
Netto ubenyttede kreditter og garantier	198.205	7.213	4.156		0 209.574

*Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

NOTE 7 – Fordeling av utlån

Utlån fordelt på fordringstyper	2024	2023
Kasse-, drifts- og brukskreditter	53.335	76.805
Byggelån	182.315	94.258
Nedbetalingslån	4.736.666	4.791.742
Brutto utlån og fordringer på kunder	4.972.317	4.962.804
Nedskrivning steg 1	-1.900	-3.475
Nedskrivning steg 2	-7.244	-5.064
Nedskrivning steg 3	-36.718	-12.487
Netto utlån og fordringer på kunder	4.926.454	4.941.777
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	2.330.058	1.913.542
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS	7.256.511	6.855.319
Brutto utlån fordelt på geografi	2024	2023
Møre og Romsdal	4.185.733	4.152.230
Trøndelag	245.000	153.117
Oslo	145.375	220.938
Andre	396.209	436.519
Sum	4.972.317	4.962.804

NOTE 8 – Kredittforringede engasjementer

2024
Fordelt etter sektor/næring	Brutto kredittforringede engasjement	Nedskrivning steg 3	Netto nedskrevne engasjement
Personmarkedet	39.929	-3.266	36.664
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	7.302	-15	7.287
Kraftforsyvning	1.561	-123	1.439
Bygg og anleggsvirksomhet	76.353	-23.057	53.295
Varehandel	5.670	-1.508	4.162
Omsetning og drift av fast eiendom	39.497	-7.261	32.236
Tjenesteytende virksomhet	17.684	-2.042	15.642
Sum	187.997	-37.272	150.725

2023

	Brutto kredittforringede		Netto nedskrevne
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	Nedskrivning steg 3	engasjement
Personmarkedet	23.852	-1.245	22.607
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	7.196	1	7.196
Industri og bergverk	0	-31	-31
Kraftforsyvning	3.975	-2.390	1.585
Bygg og anleggsvirksomhet	38.053	-4.802	33.251
Varehandel	4.936	-1.273	3.663
Omsetning og drift av fast eiendom	43.059	-2.542	40.518
Tjenesteytende virksomhet	14.378	-609	13.768
Sum	135.448	-12.891	122.557

Kredittforringede engasjementer	2024	2023
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - personmarked	25.634	16.525
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - bedriftsmarked	5.485	43.306
Nedskrivning steg 3	-3.119	-7.522
Netto engasjementer med over 90 dagers overtrekk	28.000	52.310
Brutto andre kredittforringede engasjementer - personmarkedet	14.303 142.575	7.326 68.291
Brutto andre kredittforringede engasjementer - bedriftsmarkedet Nedskrivning steg 3	-34.152	-5.370
Netto andre kredittforringede engasjementer	122.725	70.247
Netto kredittforringede engasjementer	150.725	122.556

	2024		2023
Kredittforringede engasjementer fordelt etter sikkerheter	Beløp	%	Beløp	%
Engasjementer med pant i bolig	177.194	94,3 %	124.358	91,8 %
Engasjementer med pant i annen sikkerhet	3.017	1,6 %	929	0,7 %
Engasjementer med pant i næringseiendom	1.561	0,8 %	9.763	7,2 %
Engasjementer uten sikkerhet	6.224	3,3 %	398	0,3 %
Sum kredittforringede engasjementer	187.996	100 %	135.448	100 %

NOTE 9 – Forfalte og kredittforringede lån

	Ikke forfalte utlån	Under 1 mnd.	Over 1 t.o.m. 3 mnd	Over 3 t.o.m. 6 mnd.	Over 6 t.o.m. 12 mnd.	Over 1 år	Sum forfalte utlån	Andre kredittforringede utlån	Sikkerhet for forfalte utlån > 90 dg.	Sikkerhet for andre kredittforringede utlån
2024
Privatmarkedet	3.483.601	36.767	1.370	9.277	6.695	9.662	63.771	14.303	22.369	14.303
Bedriftsmarkedet	1.326.975	11.691	80.794	1.245	3.774	465	97.970	142.575	5.140	79.853
Totalt	4.810.576	48.459	82.164	10.522			10.470 10.127 161.741	156.877	27.509	94.156
2023
Privatmarkedet	3.585.983	2.644	10.951	9.335	4.701	2.490	30.120	7.326	15.553	7.326
Bedriftsmarkedet	1.278.290	21.734	5.007	1.611	40.058	0	68.410	68.291	34.167	61.914
Totalt	4.864.274	24.378	15.958	10.946	44.759	2.490	98.530	75.617	49.720	69.241

Antall dager i forfall regnes fra det tidspunktet et lån har et overtrekk som overstiger den relative- og absolutte grensen.

For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer

• For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner

• For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner

NOTE 10 – Eksponering på utlån

		Ned skriving	Ned skriving	Ned skriving	Ubenyttede		Taps avsetning	Taps avsetning	Taps avsetning	Maks kreditt
2024	Brutto utlån	steg 1	steg 2	steg 3	kreditter	Garantier	steg 1	steg 2	steg 3	eksponering
Personmarkedet	3.547.371	-574	-1.935	-3.266	41.786	364	-2	0	0	3.583.746
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	63.828	-29	-254	-15	6.878	612	-4	-3	0	71.012
Industri og bergverk	25.783	-15	-105	0	1.933	1.265	-1	-5	0	28.855
Kraftforsyvning	46.418	-20	0	-123	9.392	0	-3	0	0	55.665
Bygg og anleggsvirksomhet	444.702	-389	-2.155	-22.883	59.713	18.520	-90	-30	-175	497.214
Varehandel	57.462	-58	-237	-1.508	9.510	3.992	-5	-45	0	69.112
Transport	52.470	-43	-63	0	1.706	4.546	-4	-22	0	58.591
Overnattings- og serveringsvirksomhet	10.975	-11	-1	0	558	0	0	-1	0	11.519
Informasjon og kommunikasjon	883	0	0	0	4	0	0	0	0	887
Omsetning og drift av fast eiendom	634.616	-656	-2.324	-6.882	9.943	3.480	-8	-6	-379	637.784
Tjenesteytende virksomhet	87.809	-106	-171	-2.041	5.539	2.076	-4	-9	0	93.092
Sum	4.972.317	-1.900	-7.244	-36.718	146.963	34.856	-121	-122	-554	5.107.476

		Ned	Ned	Ned			Taps	Taps	Taps
		skriving	skriving	skriving	Ubenyttede		avsetning	avsetning	avsetning	Maks kreditt
2023	Brutto utlån	steg 1	steg 2	steg 3	kreditter	Garantier	steg 1	steg 2	steg 3	eksponering
Personmarkedet	3.616.104	-790	-1.899	-1.245	41.828	180	-3	-1	0	3.654.173
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	59.813	-20	-22	1	6.357	702	-2	-1	0	66.828
Industri og bergverk	24.892	-15	-1	-31	1.778	675	-1	0	0	27.296
Kraftforsyvning	31.508	-9	0	-2.390	74.276	319	-27	0	0	103.676
Bygg og anleggsvirksomhet	401.102	-1.530	-1.285	-4.527	23.905	27.967	-59	-5	-275	445.294
Varehandel	57.010	-66	-60	-1.273	4.895	3.228	-6	-12	0	63.717
Transport	38.177	-42	0	0	901	3.735	-3	-3	0	42.765
Overnattings- og serveringsvirksomhet	4.029	-3	-13	0	647	30	-1	0	0	4.689
Informasjon og kommunikasjon	2.565	0	-18	0	2	0	0	0	0	2.549
Omsetning og drift av fast eiendom	638.236	-935	-1.675	-2.413	6.051	4.338	-6	-92	-129	643.375
Tjenesteytende virksomhet	89.369	-65	-91	-609	7.211	1.180	-5	0	0	96.990
Sum	4.962.804	-3.475	-5.064	-12.487	167.851	42.354	-111	-114	-404	5.151.351

NOTE 11 – Nedskrivninger, tap, finansiell risiko

I henhold til IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynligheter (PD) på innregningstidspunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Samt øvrige indikatorer på vesentlig økning i kredittrisiko og/eller kredittforringelse, herunder antall dager med betalingsmislighold, betalingslettelser ved finansielle vanskeligheter og skjønnsmessige tapsvurderinger. Fordelingen mellom stegene gjøres for det enkelte lån eller engasjement.

Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivninger og brutto balanseført utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende elementer:

• Overføring mellom stegene som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kreditt tap over levetiden til instrumentet i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivninger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Reduksjon i nedskrivninger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivninger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.

Nedskrivning på ubenyttede kreditter og garantier er balanseført som gjeldsforpliktelse i regnskapet.

31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	790	1.899	1.245	3.934
Overføringer til steg 1	340	-340	0	0
Overføringer til steg 2	-41	76	-35	0
Overføringer til steg 3	-81	-31	112	0
Netto endring	-435	417	1.651	1.633
Endringer som følge av nye eller økte utlån	245	658	440	1.343
Utlån som er fraregnet i perioden	-244	-745	56	-933
Konstaterte tap	0	0	-204	-204
Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2024	574	1.935	3.265	5.774

31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2024	3.300.636	291.616	23.852	3.616.104
Overføringer til steg 1	87.502	-87.502	0	0
Overføringer til steg 2	-127.098	128.132	-1.033	0
Overføringer til steg 3	-7.815	-4.271	12.086	0
Netto endring	-68.141	-1.144	934	-68.350
Nye utlån utbetalt	966.485	83.509	7.663	1.057.657
Utlån som er fraregnet i perioden	-926.005	-128.521	-3.310	-1.057.836
Konstaterte tap	0	0	-204	-204
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2024	3.225.565	281.819	39.987	3.547.371

31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	2.685	3.165	11.242	17.092
Overføringer til steg 1	1.154	-1.154	0	0
Overføringer til steg 2	-494	718	-224	0
Overføringer til steg 3	0	-67	67	0
Netto endring	-1.333	2.459	8.205	9.331
Endringer som følge av nye eller økte utlån	479	659	23.013	24.151
Utlån som er fraregnet i perioden	-1.164	-471	-2.951	-4.586
Konstaterte tap	0	0	-5.900	-5.900
Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2024	1.326	5.309	33.453	40.088

31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2024	1.051.693	187.971	107.036	1.346.700
Overføringer til steg 1	80.610	-80.610	0	0
Overføringer til steg 2	-166.770	169.883	-3.113	0
Overføringer til steg 3	0	-4.177	4.177	0
Netto endring	-33.174	384	4.635	-28.155
Nye utlån utbetalt	267.625	62.516	82.761	412.903
Utlån som er fraregnet i perioden	-233.366	-22.283	-44.952	-300.601
Konstaterte tap	0	0	-5.900	-5.900
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2024	966.618	313.683	144.645	1.424.946

31.12.2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	111	114	404	629
Overføringer til steg 1	2	-2	0	0
Overføringer til steg 2	-27	32	-6	0
Overføringer til steg 3	-1	0	1	0
Netto endring	-22	-27	-242	-291
Endringer som følge av nye eller økte ubenyttede kreditter og garantier	86	14	547	648
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-29	-9	-151	-189
Nedskrivninger pr. 31.12.2024	121	122	554	797

Steg 1	Steg 2	Steg 3
12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
198.316	7.328	4.560	210.204
950	-950	0	0
-22.002	22.069	-67	0
-2.377	0	2.377	0
-67.713	-9.140	-2.381	-79.234
73.281	1.055	590	74.926
-20.268	-2.171	-1.639	-24.078
160.187	18.191	3.440	181.818

Nedskrivninger i steg 3 på utlån og garantier	31.12.2024	31.12.2023
Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden	12.891	3.811
Økte individuelle nedskrivninger i perioden	24.013	3
Nye individuelle nedskrivninger i perioden	7.967	16.233
Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger fra tidligere perioder	-1.699	-45
Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet	-5.900	-7.111
Nedskrivninger steg 3 ved slutten av perioden	37.272	12.891

Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier	31.12.2024	31.12.2023
Endring i perioden i steg 3 på utlån	27.224	8.048
Endring i perioden i steg 3 på garantier	155	398
Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2	622	-2.534
Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er foretatt nedskrivninger i steg 3	5.900	7.111
Konstaterte tap i perioden, der det ikke er foretatt nedskrivninger i steg 3	204	0
Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivninger	-154	-524
Tapskostnader i perioden	33.952	12.499

NOTE 12 – Store engasjement

Pr. 31.12.2024 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 10,67 % (2023: 10,85 %) av brutto engasjement. Banken har ett (1) konsolidert engasjement som blir rapportert som stort engasjement, dvs. mer enn 10 % av kjernekapital. Det største konsoliderte kredittengasjementet er på 10,11 % av kjernekapital.

	2024	2023
10 største engasjement	550.554	561.045
Totalt brutto engasjement	5.154.136	5.173.008
i % brutto engasjement	10,68 %	10,85 %
Kjernekapital	834.609	655.449
i % kjernekapital	65,97 %	85,60 %
Største engasjement utgjør	10,11 %	14,76 %

Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer.

NOTE 13 – Sensitivitet

2024

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Bokførte nedskrivninger	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6	Scenario 7	Scenario 8
Steg 1	2.021	1.799	1.783	2.092	1.913	3.160	3.469	929	2.418
Steg 2	7.367	8.341	7.332	7.810	6.688	12.343	9.423	5.584	9.117

2023

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Bokførte nedskrivninger	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6	Scenario 7	Scenario 8
Steg 1	3.589	3.029	2.767	2.937	3.295	5.295	6.227	1.727	4.249
Steg 2	5.097	4.565	4.875	6.369	4.661	8.472	7.087	3.436	6.533

Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetningene for engasjementer i steg 1 og 2, eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.

Bokførte nedskrivninger

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Scenarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.

Scenario 6: Foventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.

Scenario 7: Foventning til fremtiden der oppsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på oppsidescenarioet.

Scenario 8: LGD justert til å simulere 20 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 20 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.

NOTE 14 – Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke er i stand til å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser. Det er i hovedsak 3 ting som har innvirkning på likviditetsrisiko;

1) balansestruktur: Banken har liten forskjell i omløpsfart og bindingstid på aktiva og passiva, og har således et lavt refinansieringsbehov.

2) likviditeten i markedet: Denne er vurdert til god.

3) kredittverdighet: Kredittverdighet kommer til uttrykk gjennom banken sin rating. Viktige element i ratingen er banken sin soliditet, likviditet, inntjening, risikoprofil og porteføljekvalitet. Banken er ratet på samme nivå som banker man kan sammenligne seg med.

2024						På
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	forespørsel	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter	71 698						71 698
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	95 051						95 051
Netto utlån til og fordringer på kunder	231 269	12 145	27 960	125 289	4 529 791	0	4 926 454
Rentebærende verdipapirer		10 063	96 675	346 895			453 633
Øvrige eiendeler						254 339	254 339
Sum finansielle eiendeler	398.018	22.209	124.635	472.184	4.529.791	254.339	5.801.176
Innskudd og andre innlån fra kunder	3 857 950				2 434		3 860 383
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	7 025	82 314	187 021	862 007			1 138 368
Øvrig gjeld						40 427	40 427
Ansvarlig lånekapital	1 352		3 981	93 065			98 398
Fondsobligasjonskapital som EK		979	2 831	52 639			56 448
Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn	45 790	27 419				147 435	220 644
Sum forpliktelser	3.912.116	110.712	193.833	1.007.711	2.434	187.862	5.414.668
2023						På
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	forespørsel	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter	78 544						78 544
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	64 228						64 228
Netto utlån til og fordringer på kunder	175 380	5 506	34 835	113 936	4 612 120		4 941 777
Rentebærende verdipapirer	5 059	17 055	25 115	382 098			429 327
Øvrige gjeld						274 738	274 738
Sum finansielle eiendeler	323.211	22.561	59.950	496.034	4.612.120	274.738	5.788.615
	3 908 292						3 908 292
Innskudd og andre innlån fra kunder	7 039	7 215	239 043	771 680	101 085		1 126 062
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer						43 849	43 849
Øvrig gjeld		518	30 515				31 033
Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjonskapital som EK		980	2 849	55 465			59 294
Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn	31 704	77 165				167 851	276 720
Sum forpliktelser	3.947.036	85.877	272.407	827.145	101.085	211.700	5.445.250

NOTE 15 – Valutarisiko

Banken har ingen aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta pr. 31.12.2024.

NOTE 16 – Kursrisiko

Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.

NOTE 17 – Renterisiko

Bankens utlån og finansiering er i all hovedsak i flytende rente. Dette fører til en begrenset eksponering mot endringer i markedsrente.

Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
0	0	0	0	0	71 698	71 698
0	95 051	0	0	0	0	95 051
0	4 918 589	7 865	0	0	0	4 926 454
202 396	251 237	0	0	0	0	453 633
0	0	0	0	0	299 327	299 327
202.396	5.264.878	7.865	0	0	371.025	5.846.164
0	0	0	0	0	0	0
0	3 860 383	0	0	0	0	3 860 383
479 001	526 653	0	0	0	0	1 005 655
0	0	0	0	0	40 427	40 427
76 055	0	0	0	0	0	76 055
555.056	4.387.037	0	0	0	40.427	4.982.520
0	0	0	0	0	0	0
-352.660	877.841	7.865	0	0	330.598	863.644

²⁰²³

	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
Tidspunkt fram til endring av rentevilkår	0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter	0	0	0	0	0	78 544	78 544
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker	0	64 228	0	0	0	0	64 228
Netto utlån til og fordringer på kunder	0	4 927 629	14 148	0	0	0	4 941 777
Obligasjoner, sertifikat og lignende	147 653	281 674	0	0	0	0	429 327
Finansielle derivater	0	147	0	- 3	0	0	144
Øvrige eiendeler	0	0	0	0	0	318 660	318 660
Sum eiendeler	147.653	5.273.678	14.148	-3	0	397.205	5.832.681
-herav i utanlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	3 908 292	0	0	0	0	3 908 292
Obligasjonsgjeld	478 220	526 227	0	0	0	0	1 004 447
Øvrig gjeld	0	0	0	0	0	43 849	43 849
Ansvarlig lånekapital	0	30 298	0	0	0	0	30 298
Sum gjeld	478.220	4.464.817	0	0	0	43.849	4.986.886
- herav i utanlansk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	-330.567	808.861	14.148	-3	0	353.356	845.795

Endring av rentevilkår

Renterisiko oppstår i forbindelse med banken sin utlåns- og innlånsvirksomhet. Renterisiko er ett resultat av at rentebindingstiden for banken sin aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende.

Renterisiko pr. 31.12.2024

			Renterisiko ved 2%
Eiendeler	Eksponering	Renteløpetid	endring
Utlån til kunder med flytende rente	4.964.492	0,12	- 11 457
Utlån til kunder med rentebinding	7.825	0,50	- 78
Rentebærende verdipapirer	453.633	0,25	- 2 268
Gjeld
Flytende innskudd	3.860.383	0,15	11 878
Verdipapirgjeld	1.005.655	0,25	5 028
Sum renterisiko			3.103

Avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser for hovedposter i balansen

Ved endring i markedsrentene kan ikke banken foreta renteendringer for alle balanseposter samtidig dersom disse har ulik bindingstid. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet. Renterisikoen omfattes også av den direkte effekt en renteendring vil ha på balanseposter med og uten rentebinding. En renteendring på 2 % vil gi en årlig effekt på resultatregnskapet på 3,1 millioner kroner.

NOTE 18 – Netto renteinntekter

	2024	2023
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak	5 839	6 901
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kunder	323 995	286 963
Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir	23 850	14 037
Øvrige renteinntekter og lignende inntekter	193	132
Sum renteinntekter og lignende inntekter	353.877	308.033

			Gjenomsnittli g effektiv rentesats 2024	Gjenomsnittli g effektiv rentesats 2023
Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder	140 503	112 444	3,59 %	2,88 %
Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer	58 720	50 509	5,82 %	4,98 %
Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital	4 459	1 838	7,18 %	6,07 %
Andre rentekostnader og lignende kostnader	1 647	1 793	-	-
Sum rentekostnader og lignende kostnader	205.329	166.583
Netto renteinntekter	148.547	141.450

NOTE 19 – Segementinformasjon

Banken utarbeider regnskap for segmentene privatmarked (PM) og bedriftsmarked (BM).

		2024				2023
RESULTAT	PM	BM	Ufordelt	Totalt	PM		BM Ufordelt	Totalt
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	130.544	53.115	-35.112	148.547	123.805	50.714	-33.069	141.450
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter			6.317	6.317			7.436	7.436
Netto provisjonsinntekter			43.674	43.674			36.395	36.395
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter			656	656			1.160	1.160
Andre driftsinntekter			511	511			337	337
Netto andre driftsinntekter	0	0	51.158	51.158	0	0	45.329	45.329
Lønn og personalkostnader			54.987	54.987			50.725	50.725
Andre driftskostnader			37.763	37.763			35.612	35.612
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler			3.306	3.306			3.669	3.669
Sum driftskostnader	0	0	96.056	96.056	0	0	90.006	90.006
Tap på utlånsengasjement og garantier			33.952	33.952			12.499	12.499
Resultat før skatt	130.544		53.115 -113.962	69.697	123.805	50.714	-90.245	84.274

BALANSETALL	PM	BM	Ufordelt	Totalt	PM	BM Ufordelt	Totalt
Netto utlån til og fordringer på kundar		3.541.598 1.384.857			4.926.454 3.612.169 1.329.608		4.941.777
Innskudd fra kunder		2.365.833 1.494.551			3.860.383 2.282.212 1.626.080		3.908.292

Segmentinformasjon etter IFRS 8 må presenteres av selskaper som har, eller planlegger å gjøre, gjelds- eller egenkapitalinstrumenter tilgjengelig for alminnelig omsetning. Med alminnelig omsetning menes instrumenter som er notert på børs (regulert marked) og instrumenter notert i et uregulert marked, som OTC-listen i Norge.

NOTE 20 – Andre inntekter

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	2024	2023
Garantiprovision	1 278	1 410
Verdipapirforvaltning	4 910	3 721
Betalingsformidling	11 990	11 071
Formidlingsprovisjoner	12 946	8 888
Forsikringstjenester	16 897	15 569
Andre provisjons- og gebyrinntekter	8	15
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	48.029	40.674
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2024	2023
Garantiprovisjon	0	6
Betalingsformidling	1 881	1 903
Andre gebyr- og provisjonskostnader	2 473	2 369
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	4.355	4.278
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	2024	2023
Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer	665	555
Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter	-227	434
Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser (med unntak av finansielle derivater)	-72	-144
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater	290	316
Netto gevinst/tap på finansielle instrument	656	1.160
Andre driftsinntekter	2024	2023
Leieinntekter faste eiendomer	201	303
Andre driftsinntekter	310	34
Sum andre driftsinntekter	511	337
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	2024	2023
Utbytte av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	6.317	7.436
Sum utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	6.317	7.436

NOTE 21 – Lønn og andre personalkostnader

	2024	2023
Lønn	40.792	38.295
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	8.148	7.803
Pensjoner	3.827	3.415
Sosiale kostnader	2.219	1.212
Sum lønn og andre personalkostnader	54.987	50.725

2024

Banksjef	Lønn m.v.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Lån og sikk. still.
Adm. Banksjef	1.853	0	211	1.377
Ledende ansatte	Lønn m.v.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Lån og sikk. still.
Leder	1.174	35	106	1.583
Leder	1.188	0	100	4.835
Leder	1.052	35	106	400
Leder	1.163	31	113	3.448
Leder	1.337	35	121	5.679
Styret		Ordinært	Tilleggshonorar	Lån og sikk. still.
Styrets leder		172	0	2.627
Styrets nestleder		144	10	0
Øvrig styre		498	0	14.505

2023

Banksjef	Lønn m.v.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Lån og sikk. still.
Adm. Banksjef	1.795	0	204	1.618
Ledende ansatte	Lønn m.v.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Lån og sikk. still.
Leder	1.112	25	87	1.629
Leder	1.233	0	88	4.925
Leder	1.017	25	92	145
Leder	1.095	25	97	3.509
Leder	1.307	25	103	5.795
Styret		Ordinært	Tilleggshonorar	Lån og sikk. still.
Styrets leder		168	0	2.648
Styrets nestleder		136	13	0
Øvrig styre		540	0	9.188

Medlem i valgkommiteen får godgjørelse på kr 2.000,- pr. møte.

Lån og sikkerhetsstillelser som ytes til adm. banksjef og ledergruppen er på ordinære vilkår for ansatte i banken.

Adm. banksjef har en plikt til å fratre stillingen ved fylte 65 år, og uten avtale om kompensasjon for tidlig pensjonering. Det er 6 mnd. gjensidig oppsigelsestid. Adm. banksjef har innskudsbasert pensjonsordning på lik linje med de andre ansatte i banken. Dersom styret ber banksjef om å fratre sin stilling, har Adm. banksjef rett på etterlønn i 18 mnd. fra det tidspunktet han fratrer.

Antall årsverk i banken pr. 31.12.2024: 43,7

Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsåret: kr.1.382.819,-

NOTE 22 – Andre driftskostnader

Andre driftskostnader	2024	2023
Driftskostnader eiendommer	3.226	2.713
IT kostnader	17.214	20.199
Markedsføring	1.624	1.981
Eksterne tjenester	9.114	4.758
Andre tap	212	283
Andre driftskostnader	6.372	5.678
Sum andre driftskostnader	37.763	35.612
Honorar til ekstern revisor

Lovpålagt revisjon	1.305	1.009
Andre attestasjonstjenester	480	120

NOTE 23 – Skatt

Betalbar inntektsskatt	2024	2023
Resultat før skattekostnad	69 698	84 273
	- 3 171	- 9 842
Permanente forskjeller	- 3 896	- 3 492
Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen	264	- 6 845
Endring i midlertidige forskjeller	62.895	64.094
Sum skattegrunnlag
Betalbar skatt på årets resultat	15 724	16 024
Formuesskatt	1 300	1 170
Betalbar skatt	15.724	17.194
Årets skattekostnad
Betalbar inntektsskatt	15 724	16 024
Endring utsatt skatt over resultatet	- 66	1 711
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	- 145	- 169
Årets skattekostnad	15.513	17.566
25 % skatt av
Resultat før skattekostnad	17 424	21 068
Permanente forskjeller	- 793	- 2 461
Betalbar skatt på hybridkapital ført mot egenkapitalen	- 974	- 873
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	- 145	- 169
Skattekostnad	15.513	17.566
Effektiv skattesats (%)	22 %	21 %
Endring balanseført utsatt skatt
Balanseført utsatt skatt 01.01	- 1 099	- 2 810
Resultatført i perioden	- 66	1 711
Balanseført utsatt skatt 31.12	-1.164	-1.099
Utsatt skatt
Driftsmidler	- 1 254	- 1 171
Obligasjoner til virkelig verdi	237	210
Balanseførte leieavtaler	- 147	- 138
Sum utsatt skatt	-1.164	-1.099
Resultatført utsatt skatt
Driftsmidler	- 83	- 115
Obligasjoner til virkelig verdi	27	247
Avsetning til forpliktelser	0	1 501
Amortiserte gebyrinntekter	0	108
Balanseførte leieavtaler	- 9	- 30
Sum endring utsatt skatt	-66	1.711

NOTE 24 – Kategorier av finansielle instrumenter

		Virkelig verdi	Virkelig verdi over andre inntekter og
2024	Amortisert kost	over resultatet	kostnader	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter	71.698			71.698
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	95.051			95.051
Utlån til og fordringer på kunder	4.926.454			4.926.454
Rentebærende verdipapirer		453.633		453.633
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning			254.339	254.339
Sum finansielle eiendeler	5.093.204	453.633	254.339	5.801.176
Finansiell gjeld
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.860.383			3.860.383
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1.005.655			1.005.655
Ansvarlig lånekapital	76.055			76.055
Sum finansiell gjeld	4.942.093	0	0	4.942.093

2023	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter	78.544			78.544
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	64.228			64.228
Utlån til og fordringer på kunder	4.941.777			4.941.777
Rentebærende verdipapirer		429.327		429.327
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		30.434	244.305	274.738
Finansielle derivater		144		144
Sum finansielle eiendeler	5.084.549	459.905	244.305	5.788.759
Finansiell gjeld
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.908.292			3.908.292
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1.004.447			1.004.447
Ansvarlig lånekapital	30.298			30.298
Sum finansiell gjeld	4.943.037	0	0	4.943.037

NOTE 25 – Virkelig verdi finansielle instrumenter

Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld til målt

til amortisert kost	2024		2023
	Balanseført verdi	Virkelig verdi	Balanseført verdi	Virkelig verdi
Eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter og kontantekvivalenter	71 698	71 698	78 544	78 544
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	95 051	95 051	64 228	64 228
Utlån til og fordringer på kunder	4 926 454	4 926 454	4 941 777	4 941 777
Sum eiendeler vurdert til amortisert kost	5.093.204	5.093.204	5.084.549	5.084.549
Gjeld bokført til amortisert kost
Innskudd og andre innlån fra kunder	3 860 383	3 860 383	3 908 292	3 908 292
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1 005 655	1 008 600	1 004 447	1 003 403
Ansvarlig lånekapital	76 055	76 373	30 298	30 030
Sum gjeld vurdert til amortisert kost	4.942.093	4.945.356	4.943.037	4.941.725

Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.

Nivåfordeling finansielle instrumenter	NIVÅ 1	NIVÅ 2 Verdsettings-	NIVÅ 3 Verdsettings
	Kvoterte priser i	teknikk basert på	teknikk basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
2024	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		453.633		453.633
Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader			254.339	254.339
Sum eiendeler	0	453.633	254.339	707.972

Alle finansielle eiendeler som måles til amortisert kost er klassifisert i nivå 2

	Virkelig verdi over
	andre inntekter og	Virkelig verdi over
Avstemming av nivå 3	kostnader	resultatet
Inngående balanse	244.305	0
Realisert gevinst resultatført	-46	0
Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter	-9.427	0
Investering	24.044	0
Salg	-4.536	0
Utgående balanse	254.339	0

	NIVÅ 1	NIVÅ 2 Verdsettings-	NIVÅ 3 Verdsettings
	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
2023	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		459.761		459.761
Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader			244.305	244.305
Sum eiendeler	0	459.761	244.305	704.066

Avstemming av nivå 3	Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Virkelig verdi over resultatet
Inngående balanse	229.738	0
Realisert gevinst resultatført	301	0
Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter	8.108	0
Investering	7.326	0
Salg	-1.169	0
Utgående balanse	244.305	0

	2024
	Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	203.471	228.905	279.773	305.207
Sum eiendeler	203.471	228.905	279.773	305.207

	2023
		Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	195.444	219.874	268.735	293.166
Sum eiendeler	195.444	219.874	268.735	293.166

Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå

Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.

I nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.

I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.

Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet. Pr. 31.12.24 er verdien av egenkapitalen pr. aksje 30.09.2024 lagt til grunn. Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt, basert på relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen. Til sammen utgjør disse aksjene 241,3 mill. kroner av totalt 254,3 mill. kroner i nivå 3.

NOTE 26 – Rentebærende verdipapirer

2024
Rentebærende verdipapirer	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Stat / statsgaranterte	52.061	52.107	52.107
Kommune / fylke	66.985	67.372	67.372
Bank og finans	111.943	113.502	113.502
Obligasjoner med fortrinsrett	218.123	220.652	220.652
Sum rentebærende verdipapirer	449.112	453.633	453.633
2023
Rentebærende verdipapirer	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Stat / statsgaranterte	51.079	51.549	51.549
Kommune / fylke	66.888	67.281	67.281
Bank og finans	102.617	103.837	103.837
Obligasjoner med fortrinsrett	205.447	206.660	206.660
Sum rentebærende verdipapirer	426.031	429.327	429.327

Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultatet.

Årsrapport Sunndal Sparebank 62

NOTE 27 – Aksjer, egenkapitalbevis og fond til virkelig verdi over resultatet

	2024				2023
	Orgnummer	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført
Sum rentebærende verdipapirer (overført fra forrige tabell)				449.112	453.633			426.031	429.327
Aksje- og pengemarkedsfond
Eika Sparebank	983231411		0	0	0		28.770	30.000	30.434
Sum aksje- og pengemarkedsfond				0	0			30.000	30.434
Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet				0	0			30.000	30.434
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet				449.112	453.633			456.031	459.761

NOTE 28 – Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader

Aksjer til virkelig verdi over andre inntekter	2024					2023
og kostnader	Orgnummer	Antall	Kostpris	Bokført verdi	Mottatt utbytte	Antall	Kostpris		Bokført verdi Mottatt utbytte
Eika Gruppen	979319568	350.188	43.079	104.706	4.552	350.188	43.079	107.158	7.112
Eika Boligkreditt	885621252	33.460.199	141.276	136.627	0	28.803.883	122.267	123.063	156
Spama AS	916148690	150	15	233	37	150	15	233	39
Eiendomskreditt	979391285	4.600	460	679	81	4.600	460	736	47
Straumnes Vassverk	968357182	1	8	8	0	1	8	8	0
Factoring Finans AS	991446508	37	1.480	463	0	37	1.480	479	0
Eika VBB AS	921859708	1.789	7.840	8.994	0	1.789	7.840	8.994	0
Sparebanken Hemne EK-bevis	937902174	10.000	1.050	1.090	41	10.000	1.050	970	81
VN Norge	821083052	1	0	333	301	1	0	541	0
VN Norge Fovaltning	918056076	8	0	42	0	8	0	68	0
Eika Økonomi Nordvest AS	996452557	47.454	3.826	0	0	2.230	3.374	750	0
Sjøholt Næringsbygg AS	996105733	15.000	1.500	1.165	0	15.000	1.500	1.306	0
Sum aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi			200.534	254.339	5.012		181.072	244.305	7.436

	2024	2023
Balanseført verdi 01.01.	244.305	229.738
Tilgang	24.044	7.326
Avgang	-4.536	-1.168
Realisert gevinst/tap	-46	301
Netto urealisert gevinst over andre inntekter og kostnader	-9.427	8.108
Balanseført verdi 31.12.	254.339	244.305

NOTE 29 – Konsernselskap og tilknyttede selskap

2024
					Netto	Resultatandel -	Utgående
Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer	Eierandel	Mottatt utbytte	kapitalendring	kostnad/+inntekt	balanse
Aktiv Nordvest AS	923171614	18.750	51,0 %	0	3.500	0	3.500
Eika Økonomi Nordvest AS	996452557	47.454	44,1 %	0	-750	0	-
Sum investering i konsernselskap og tilknyttet selskap							3.500

2023

					Netto	Resultatandel -	Utgående
Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer	Eierandel	Mottatt utbytte	kapitalendring	kostnad/+inntekt	balanse
Eika Økonomi Nordvest AS	996452557	2.230	29,3 %	0	-1.867	0	750
Sum investering i konsernselskap og tilknyttet selskap					750

NOTE 30 – Varige driftsmidler

	Utstyr og		Bruksrett
	transportmidler	Fast eiendom	eiendeler	Sum
Kostpris pr. 01.01.2024	24.034	34.623	15.031	73.688
Tilgang	0	0	0	0
Avgang til kostpris	0	0	0	0
Utrangeret til kostpris	0	0	0	0
Kostpris pr. 31.12.2024	24.034	34.623	15.031	73.688
Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2024	22.119	14.396	7.226	43.740
Bokført verdi pr. 31.12.2024	1.915	20.227	7.805	29.948
Kostpris pr. 01.01.2023	23.739	34.623	15.031	73.393
Tilgang	295	0	0	295
Avgang til kostpris	0	0	0	0
Utrangert til kostpris	0	0	0	0
Kostpris pr. 31.12.2023	24.034	34.623	15.031	73.688
Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2023	21.637	13.600	5.196	40.434
Bokført verdi pr. 31.12.2023	2.397	21.023	9.835	33.254
Avskrivinger 2023	735	794	2.139	3.669
Avskrivinger 2024	482	794	2.031	3.306
Levetid	10% - 33%	0% - 5%	5% - 20%

NOTE 31 – Andre eiendeler

	2024	2023
Eiendeler ved utsatt skatt	1 164	1 099
Andre forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader	8 198	3 956
Andre eiendeler	2 178	5 613
Sum andre eiendeler	11.540	10.668

NOTE 32 – Innskudd og andre innlån fra kunder

	2024	2023
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.860.383	3.908.292
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.860.383	3.908.292
Innskudd fordelt på geografiske områder
Møre og Romsdal	2.255.530	2.263.509
Oslo	506.284	544.594
Trøndelag	225.630	203.268
Andre	872.940	896.921
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.860.383	3.908.292
Innskuddsfordeling
Personkunder	2.365.833	2.282.212
Primærnæringer	55.214	61.301
Industri og bergverk	12.744	50.227
Kraftforsyvning	14.588	7.274
Bygg og anleggsvirksomhet	175.126	191.048
Varehandel	69.209	60.265
Transport	34.855	38.323
Overnattings- og serveringsvirksomhet	5.243	5.371
Informasjon og kommunikasjon	67.413	60.964
Omsetning og drift av fast eiendom	285.474	323.300
Tjenesteytende virksomhet	774.684	828.007
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.860.383	3.908.292

Årsrapport Sunndal Sparebank 64 En alliansebank i eika.

NOTE 33 – Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital

				Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2024	2023	Rentevilkår
Sertifikat- og obligasjonslån
NO0010861891	05.09.2019	05.09.2024	200.000	0	200.626	3m Nibor + 76 bp
NO0010989239	28.04.2021	28.04.2026	175.000	175.814	175.135	3m Nibor + 65 bp
NO0011156689	25.11.2021	25.09.2025	150.000	149.983	149.842	3m Nibor + 50 bp
NO0012423492	01.02.2022	13.03.2025	75.000	75.191	75.183	3m Nibor + 45 bp
NO0012820069	23.01.2023	23.04.2027	200.000	202.021	201.903	3m Nibor + 133 bp
NO0012885369	11.04.2023	19.04.2028	100.000	101.166	101.182	3m Nibor + 153 bp
NO0013073007	20.11.2023	20.11.2028	100.000	100.593	100.576	3m Nibor + 137 bp
NO0013318741	27.08.2024	27.08.2029	200.000	200.887	0	3m Nibor + 98 bp
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer				1.005.655	1.004.447

				Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2024	2023	Rentevilkår
Ansvarlig lånekapital
NO0010851777	08.05.2019	08.05.2029	30.000	0	30.298	3m Nibor + 205 bp
NO0013214072	19.04.2024	19.10.2034	75.000	76.055		3m Nibor + 245 bp
Sum ansvarlig lånekapital				76.055	30.298

	Balanse		Forfalte/	Andre	Balanse
Endringer i verdipapirgjeld i perioden	31.12.2023	Emitert	innløste	endringer	31.12.2024
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1.004.447	200.000	-200.000	1.208	1.005.655
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1.004.447	200.000	-200.000	1.208	1.005.655
Ansvarlig lånekapital	30.298	75.000	-30.000	757	76.055
Sum ansvarlig lånekapital	30.298	75.000	-30.000	757	76.055

NOTE 34 – Annen gjeld, avstemming av netto gjeld og pensjon

Annen gjeld	2024	2023
Skyldig offentelige avgifter inkludert skattetrekk	3.817	3.629
Påløpte kostnader	7.897	6.632
Leverandørgjeld	2.076	3.872
Øvrig gjeld	8.424	10.418
Internkontoer	1.692	1.476
Sum annen gjeld	23.907	26.026
Avstemming av netto gjeld	2024	2023
Kontanter og kontantekvivalenter	71.698	78.544
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	95.051	64.228
Innlån fra finansieringsaktiviteter	-1.005.655	-1.004.447
Leieforpliktelser	-8.393	-10.386
Netto gjeld	-847.298	-872.061
Kontanter, innskudd i Norges Bank og innskudd i andre banker	166.750	142.772
Brutto gjeld (all gjeld er til flytende rente)	-1.014.047	-1.014.833
Netto gjeld	-847.298	-872.061

		Forpliktelser fra finansieringsaktiviteter			Likviditetsbeholdning Fordringer på Kontanter og
	Finanselle			innskudd i	kreditt
		innlån Leieforpliktelser	Sum	Norges Bank	institusjoner uten	Sum
Netto gjeld 01.01.2023	-895.464	-12.407	-907.871	105.811	65.711	171.522
Kontantstrømmer	-108.143	2.248	-105.895	-27.267	-1.484	-28.751
Andre endringer	-840	-228	-1.067			0
Netto gjeld 31.12.2023	-1.004.446	-10.386	-1.014.832	78.544	64.227	142.771
Kontantstrømmer		2.180	2.180	-6.846	30.824	23.978
Andre endringer	-1.208	-186	-1.394			0
Netto gjeld 31.12.2024	-1.005.655	-8.392	-1.014.047	71.698	95.051	166.749

Pensjonskostnad	2024	2023
Innskuddspensjon	3.140	2.790
AFP	687	626
Sum pensjonskostnad	3.827	3.415

Alle ansatte inngår i en felles innskuddsbasert ordning. Bankens pensjonsordning oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Neste års premie er budsjettert til 4,0 mill. NOK.

Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.

NOTE 35 – Fondsobligasjonskapital

ISIN		Låneopptak Første call-dato	Pålydende	2024	2023	Rentevilkår
NO0011073801	13.08.2021	13.08.2026	50.000	50.000	50.000	3m Nibor + 295 bp
Fondsobligasjonskapital				50.000	50.000

Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.

	Balanse			Andre	Balanse
Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden	31.12.2023	Emitert	Innløste	endringer	31.12.2024
Fondsobligasjonskapital	50.000			0	50.000
Sum fondsobligasjonskapital	50.000	0	0	0	50.000

NOTE 36 – Eierandelskapital og eierstruktur

Bankens egenkapitalbevis er alle ført i en - 1 - klasse og utgjør 276.134.700 kroner delt på 2.761.347 egenkapitalbevis pålydende 100 kroner. Tickerkode er SUNSB og er notert på Euronext Growth Oslo. Eierandelskapitalen er tegnet i fem omganger.

Utbyttepolitikk

Sunndal Sparebank har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og/eller verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon.

Sunndal Sparebanks resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

Eierandelsbrøk	2024	2023
Egenkapitalbevis	276 135	276 135
Overkursfond	550	550
Utjevningsfond	5 686	5 044
Sum eierandelskapital (A)	282.371	281.729
Sparebankens fond	437 927	407 612
Gavefond	19 700	20 000
Grunnfondskapital (B)	457.627	427.612
Fond for urealisert gevinster	53 806	63 232
Fondsobligasjon	50 000	50 000
Avsatt utbytte	19 329	20 710
Avsatt gaver allmennyttige formål	0	2 000
Annen egenkapital (påløpte renter hybridkapital)	511	511
Sum egenkapital	863.644	845.795
Eiernandelsbrøk A/(A+B)	38,16 %	39,72 %

Utbytte

Avsatt utbytte per egenkapitalbevis er 7,00 kroner, mens inntjening per egenkapitalbevis er 7,79 kroner.

Samlet utbytte på 19.329.429 kroner utbetales 9. april 2025.

De 20 største egenkapitalbeviseiere

31.12.2024

Navn	Beholdning	Eierandel
Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis	129.019	4,67 %
PSAktiv AS	89.195	3,23 %
Åsheim Invest AS	63.479	2,30 %
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige	54.286	1,97 %
Sunndal Næringseiendom AS	46.578	1,69 %
Eirik Folmo	45.286	1,64 %
Leif Hektoen	43.253	1,57 %
Petter Erik Innvik	40.000	1,45 %
Sunndal Næringsselskap AS	39.067	1,41 %
VS Holding AS	33.768	1,22 %
Jon Holding AS	33.365	1,21 %
OB Holding AS	33.077	1,20 %
Leif Bjarne Danielsen	32.676	1,18 %
Geir Magne Skogheim Gjersvoll	32.100	1,16 %
Øra Eiendom AS	31.607	1,14 %
Magne Hammer	30.926	1,12 %
Divino Holding AS	30.000	1,09 %
Puls Eiendom AS	29.812	1,08 %
Anders Nedal	27.397	0,99 %
Daniel Børset	26.666	0,97 %
Sum 20 største	891.557	32,29 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	1.869.790	67,71 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100)	2.761.347	100,00 %

Antall bevis 2.761.347

Antall eiere 624

31.12.2023

Navn	Beholdning	Eierandel
Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis	116.210	4,21 %
PSAktiv AS	84.813	3,07 %
JOV Eiendom AS	71.316	2,58 %
Åsheim Invest AS	63.479	2,30 %
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige	54.286	1,97 %
Sunndal Næringseiendom AS	46.578	1,69 %
Eirik Folmo	45.286	1,64 %
Leif Hektoen	43.253	1,57 %
Petter Erik Innvik	39.600	1,43 %
Sunndal Næringsselskap AS	39.067	1,41 %
Leif Bjarne Danielsen	32.696	1,18 %
Geir Magne Skogheim Gjersvoll	32.100	1,16 %
Øra Eiendom AS	31.607	1,14 %
Magne Hammer	30.926	1,12 %
Divino Holding AS	30.000	1,09 %
Puls Eiendom AS	29.812	1,08 %
Anders Nedal	27.347	0,99 %
Daniel Børset	26.666	0,97 %
Sunndal Næringsforening	26.149	0,95 %
Inge Karstein Settemsdal	25.981	0,94 %
Sum 20 største	897.172	32,49 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	1.864.175	67,51 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100)	2.761.347	100,00 %

Antall bevis	2.761.347
Antall eiere	585

Det eksisterer ikke opsjonsavtaler til utdeling for ledergruppen eller styret. Ledergruppen har anledning til å delta i bankens spareprogram for egenkapitalbevis på lik linje med øvrige ansatte.

NOTE 37 – Resultat før andre inntekter og kostnader som prosent av forvaltningskapitalen og resultat pr. egenkapitalbevis.

Resultat før andre inntekter og kostnader som prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital *	2024	2023
	0,92 %	1,16 %
*Det er benyttet gjennomsnittlig forvaltningskapital i nevner, beregnet som gjennomsnittet av
forvaltningskapitalen ved månedsslutt for tidspunktene 31.12.2023 - 31.12.2024
Tall i tusen kroner	2024	2023
Resultat etter skatt	54.185	66.708
Renter på fondsobligasjon	-3.896	-3.492
Skatt renter fondsobligasjon	974	873
Sum	51.263	64.089
Eierandelsbrøk	38,16 %	39,72 %
Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere	21.521	24.644
Antall utstedte egenkapitalbevis	2.761.347	2.761.347
Resultat pr egenkapitalbevis	7,79	8,93

NOTE 38 – Garantier

	2024	2023
Betalingsgarantier	3 280	3 616
Kontraktsgarantier	26 283	33 524
Andre garantier	5 293	5 214
Sum garantier overfor kunder	34.856	42.354
Garantier Eika Boligkreditt
Saksgaranti	15 420	10 448
Tapsgaranti	23 245	18 231
Sum garantier overfor Eika Boligkreditt	38.665	28.680
Sum garantier	73.521	71.033

	2024		2023
Garantier fordelt geografisk	Kr.	%	Kr.	%
Møre og Romsdal	34.106	46,4 %	41.539	58,5 %
Trøndelag	750	1,0 %	815	1,1 %
Oslo	38.665	52,6 %	28.680	40,4 %
Sum garantier	73.521	100 %	71.033	100 %

Garantiavtale med Eika Boligkreditt

Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.24 lån for 2.330 mill. NOK hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:

1. Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.

2. Tapsgaranti. Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.

Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.

Likviditetsforpliktelse til og aksjonæravtale med Eika Boligkreditt

Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler de kommende tolv måneder. I den grad eierbankene har kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett under likviditetsavtalen, uten at disse er tilbakebetalt, kommer de til fratrekk ved beregning av eierbankens gjenstående likviditetsforpliktelse. Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens pro-rata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til inntil det dobbelte av deres opprinnelige pro-rata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres. Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår EMTCN- Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.

I tilknytning til at eierbankene i 2012 ble aksjonærer i EBK etter utskillelsen fra Eika Gruppen AS, ble det etablert en aksjonæravtale som blant annet regulerer at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette vil sikre en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.

NOTE 39 – Leieavtaler (hvor selskapet er leietaker)

Selskapets leide eiendeler er leie av kontorlokaler i Molde. Kristiansund, Surnadal og Ålesund.

Bruksretteiendeler	Bygninger	Totalt
Anskaffelseskost 01.01.2024	15.031	15.031
Anskaffelseskost 31.12.2024	15.031	15.031
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2023	5.196	5.196
Avskrivninger i perioden	2.031	2.031
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2024	7.227	7.227
Balanseført verdi 31.12.2024	7.804	7.804
Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid	3 år
Avskrivningsmetode	Lineær

Bruksretteiendeler	Bygninger	Totalt
Anskaffelseskost 01.01.2023	15.031	15.031
Anskaffelseskost 31.12.2023	15.031	15.031
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2023	3.057	3.057
Avskrivninger i perioden	2.139	2.139
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2023	5.196	5.196
Balanseført verdi 31.12.2023	9.835	9.835
Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid	1 år
Avskrivningsmetode	Lineær

Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger	Bygninger	Totalt
Mindre enn 1 år	1.880	1.880
1-2 år	1.921	1.921
2-3 år	1.721	1.721
3-4 år	1.007	1.007
4-5 år	1.021	1.021
Mer enn 5 år	1.210	1.210
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2024	8.760	8.760

Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger	Bygninger	Totalt
Mindre enn 1 år	2.180	2.180
1-2 år	1.880	1.880
2-3 år	1.921	1.921
3-4 år	1.721	1.721
4-5 år	1.007	1.007
Mer enn 5 år	2.231	2.231
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2023	10.940	10.940

Endringer i leieforpliktelser	Bygninger	Totalt
Totale leieforpliktelser 01.01.2024	10.386	10.386
Betaling av hovedstol	-2.180	-2.180
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	186	186
Totale leieforpliktelser 31.12.2024	8.393	8.393

Endringer i leieforpliktelser	Bygninger	Totalt
Totale leieforpliktelser 01.01.2023	12.407	12.407
Betaling av hovedstol	-2.248	-2.248
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	228	228
Totale leieforpliktelser 31.12.2023	10.386	10.386
Beløp i resultatregnskapet	2024	2023
Rente på leieforpliktelser	186	228
Avskrivninger på bruksretteiendeler	2.031	2.139
Inntekter fra fremleie av bruksretteiendeler	146	255

Gjennomsnittlig diskonteringsrente på husleieavtalene er ca. 283%.

For husleieavtaler bruker banken leietakers marginale lånerente. Indeksjustering av husleiekostnader er hensyntatt i beregningen av forpliktelsen basert på det som lå til grunn ved iverksettelsestidspunktet. Felleskostnader er ikke med i beregningen av fremtidig forpliktelse.

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på bankens utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Banken har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Bankens leieavtaler av bygninger har leieperioder opptil 10 år. Avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer banken om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves. Bankens potensielle fremtidige leiebetalinger som ikke er inkludert i leieforpliktelsene knyttet til forlengelsesopsjoner er 0 MNOK per 31.12.2024

Anvendte praktiske løsninger

Banken leier også PC-er, IT-utstyr og maskiner med avtalevilkår fra 1 til 3 år. Banken har besluttet å ikke innregne leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi eller har kortsiktig varighet, herunder 12 måneder. Banken innregner dermed ikke leieforpliktelser og bruksretteiendeler for noen av disse leieavtalene. I stedet kostnadsføres leiebetalingene når de inntreffer.

NOTE 40 – Hendelser etter balansedagen

Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker selskapets presenterte tall eller noteopplysninger pr. 31.12.2024.

Vi realiserer drømmer

På lag med verdensmester i CrossFit, Stine Moen Nilsen fra Molde.

Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte

I mer enn 130 år har vi skapt verdier for deg og lokalsamfunnet du er en del av. Det skal vi fortsette med.

En alliansebank i eika.

Årsrapport Sunndal Sparebank 73

-

En alliansebank i eika.

Årsrapport Sunndal Sparebank 74

14/2	Elverum	Mo Rana
15	Firefoliation	Molde
rendal	Harriar	Sandeflord
erpen	Haugesund	Stavanger
000	Kharvik	Stord
September 1978	In and the proposition and the carded to the card	C Liveller Liften also

Revisors beretning

Årsrapport Sunndal Sparebank 75

Årsrapport Sunndal Sparebank 76

En alliansebank i eika.

Revisors beretning

Beskrivelse av forholdet	Var revisjonsmessige tilnærming
Sunndal Sparebank er avhengig av at IT- infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig. fullstendig og palitelig finansiell rapportering. Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter. Systemet beregner blant annet rente på innlån og utlan (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på	I forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Sunndal Sparebank. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet, og vi har gjennomgått rapportene for å vurdere mulige
systemgenererte rapporter. På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon.	avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har bedt uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren om å teste et utvalg standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i kjernesystemet for å vurdere:
	· om utvalgte standardrapporter fra systemet inneholder all relevant data, og · om nøkkelfunksjonalitetene, herunder kontroller knyttet til renteberegninger, annuiteter og gebyrer fungerer som forutsatt.
	Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp.
	I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon.

-

Årsrapport Sunndal Sparebank 77

-

-

En alliansebank i eika.

Årsrapport Sunndal Sparebank 78

En alliansebank i eika.

Årsrapport Sunndal Sparebank 79

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i Sunndal Sparebank bygger på NUES-anbefalingene (Norsk utvalg for selskapsledelse og eierstyring). Dette skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne anerkjente oppfatninger og standarder, samt lovbestemmelser. Målsettingen er å sikre en god og kontrollert styring av banken for å skape verdier for banken og dens eiere, samt sikre en forsvarlig formuesforvaltning.

Bankens styringsstruktur er en forutsetning for å skape langsiktige verdier og tar utgangspunkt i lovbestemmelser som regulerer virksomheten. Strukturen er definert til tre nivåer og definerer rammer og prinsipper som er operasjonalisert i daglige prosesser. Dokumenter på alle tre nivåer er tilgjengelig for alle ansatte;

Nivå 1: Styringsprinsipper

Nivå 2: Retningslinjer og Policyer

Nivå 3: Rutiner og arbeidsprosessbeskrivelser

Nivå 1: Styringsprinsipper

Dette er overordnede prinsipper som gir føring for all styring av virksomheten og fastsettes av generalforsamlingen og styret. Sunndal Sparebanks styringsprinsipper omfatter blant annet:

• Vedtekter
• Regulatoriske forhold i lov, forskrift, retningslinjer, rundskriv mv.
• Strategisk plan
• Etiske retningslinjer
• Instruks for styre og adm.banksjef
• Policy for virksomhets- og risikostyring
• ESG-policy
• Kapitalplan
• Gjenopprettingsplan

Sunndal Sparebank skal ha høy etisk standard. Bankens etiske retningslinjer beskriver hva som forventes av alle som representerer Sunndal Sparebank. Dette innebærer at vår adferd skal være tillitvekkende, ærlig og redelig, og skal være i henhold til generelle normer og regler som gjelder i samfunnet.

Retningslinjene omhandler tema om taushetsplikt, interessekonflikter, anti-korrupsjon, innsideinformasjon, antihvitvask, terrorfinansiering og kundebehandling. Ingen form for diskriminering eller trakassering er akseptabel adferd.

Kundebehandlingen skal kjennetegnes av høy integritet, tilgjengelighet og transparens, og skal være i samsvar med god forretningsskikk.

Alle kritikkverdige forhold på arbeidsplassen skal varsles i tråd med regler og rutiner som er fastsatt i bankens regler og rutiner for varsling. Alle varsler skal behandles med respekt og tas på alvor, og det er ikke akseptabelt med gjengjeldelse overfor varsler.

Sunndal Sparebank har et aktivt forhold til bærekraft, og tar ansvar for miljøutfordringene samfunnet står overfor. Dette innebærer å ha et aktivt forhold til etikk, miljø, sosiale og økonomiske forhold. Banken skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som oppfattes som uetiske. Ansvaret omfatter produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger, markedsføring og anskaffelser. Bankens ESG-policy har fastsatt retningslinjer for å ivareta dette ansvaret.

Nivå 2: Retningslinjer og Policyer

Retningslinjer og policyer er etablert for å sikre etterlevelse av lovkrav, samt understøtte bankens virksomhetsstyring innen sentrale områder som risikostyring, produkt- og tjenestestyring, antihvitvasking, personvern mv.

Styrende dokumenter på dette nivået godkjennes av styret, og gir overordnede styringsprinsipper og rammer for et virksomhetseller fagområde. Retningslinjer og policyer operasjonaliseres med rutiner og arbeidsprosessbeskrivelser der det er nødvendig.

Nivå 3: Rutiner og arbeidsprosessbeskrivelser

Rutiner og arbeidsprosessbeskrivelser gir mer detaljerte krav og føringer til spesifikke fagområder. Dette gjelder særlig innenfor kredittområdet, kundeprosesser, antihvitvasking, personvern og HMS-området. Dokumenter på dette nivået godkjennes av adm.banksjef.

Virksomhet

Sunndal Sparebank er en selvstendig lokal sparebank og medlem av Eika-Alliansen. Vi realiserer drømmer – er bankens visjon.

Det følger av Sunndal Sparebanks vedtekter at: «Sparebankens formål å utføre forretninger og finansielle tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner».

Virksomheten er tydeliggjort i vedtektene, og bankens strategiske plan bygger på disse. Det er styret i Sunndal Sparebank som leder bankens strategiske planlegging og utarbeider mål, strategier og risikoprofil for virksomheten. Informasjon om dette framgår av styrets årsberetning. Mål, strategi og risikoprofil evalueres minst årlig, blant annet gjennom arbeidet med kapitalplan (ICAAP). Markedet oppdateres på bankens utvikling og strategiske agenda gjennom års- og kvartalsrapporter.

Primærmarkedsområdet for person- og bedriftskunder er Møre og Romsdal, men personkunder betjenes over hele landet med digitale løsninger. Bedriftskunder betjenes i Møre og Romsdal og Trøndelag. Virksomheten skal drives med tilfredsstillende lønnsomhet og forsvarlig risiko.

Forretningsidéen er å yte finansiell rådgivning til person- og bedriftskunder slik at disse kan realisere sine drømmer gjennom investering, sparing og sikring av liv og verdier. Basert på dyktige medarbeidere med høy kompetanse, skal vi gi gode kundeopplevelser som bidrar til vekst og utvikling i bankens geografiske nedslagsfelt.

Basert på kompetanse og dyktige medarbeidere skal vi skape gode kundeopplevelser og bidra til vekst og utvikling i samfunnet vi er en del av. Bankens organisatoriske struktur er dynamisk, og vurderes ut fra behov for rammebetingelser.

Selskapskapital og utbytte

Sunndal Sparebank er en selveiende institusjon og ekstern kapitaltilførsel skjer ved utstedelse av egenkapitalbevis, fondsobligasjoner og ansvarlig lån. Styret foretar minimum årlig en vurdering av bankens kapitalsituasjon sett opp mot mål, strategi og risikoprofil. For nærmere redegjørelse av reglene for kapitaldekning, prinsipper lagt til grunn for kapitalbehov og risikoer som krever kapital, vises det til bankens Pilar 3 dokument tilgjengelig på bankens hjemmesider.

Bankens eierandelskapital per 31.12.2024 utgjør NOK 276 134 700 fordelt på 2 761 347 egenkapitalbevis á NOK 100 fullt innbetalt.

Bankens eiere av egenkapitalbevis skal ha forutsigbare vilkår både med hensyn til likebehandling, avkastning og styringsmessig innflytelse. Noteringen av bankens egenkapitalbevis på Euronext Growth Oslo sikrer at banken imøtekommer de vilkår som gjelder i markedet for egenkapitalbevis, og opparbeider med dette også en historikk som bidrar til å styrke mulighetene et børsmarked kan ha som egenkapitalkilde.

Sunndal Sparebank har som mål å oppnå gode og stabile resultater som kan gi konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Bankens nettoresultat blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet fordeles mellom kontantutbytte og utjevningsfond. Med mindre bankens kapitalbehov eller regulatoriske kapitalkrav tilsier noe annet, er målet for utbyttepolitikken en kontantutdelingsgrad på 70 – 100 prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av nettoresultatet. Det er Generalforsamlingen som hvert år fastsetter kontantutbyttet. Ved fastsettelse av størrelsen på årlig kontantutbytte skal det tas hensyn til myndighetskrav til kapital, samt bankens vekstambisjon og kapitalbehov i denne forbindelse.

I sitt møte 21. mars 2024 ga Generalforsamlingen styret fullmakt til å kunne erverve og ta pant i egne egenkapitalbevis til en samlet verdi på inntil 10 millioner kroner. Fullmakten gjelder i 12 måneder fra 22. mars 2024. Fullmakten skal benyttes til gjennomføring av spareprogram i egne egenkapitalbevis for bankens ansatte. Erverv av egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs (Euronext Growth Oslo) og avhendelse skal skje gjennom samme marked.

Ved utgangen av 2024 har banken i alt 624egenkapitalbeviseiere. De 20 største egenkapitalbeviseierne eier til sammen 32,3 prosent av eierandelskapitalen.

Banken har ingen egenbeholdning av egenkapitalbevis.

For 2024 foreslår styret overfor Generalforsamlingen at det gis et kontantutbytte på NOK 7,00 per egenkapitalbevis. Forutsatt disponering som foreslått, vil eierandelsbrøken etter utbytte og per 1. januar 2025 utgjøre 38,16 prosent.

Inntjening pr bevis, kroner	7,79	8,93
herav kontantutbytte pr bevis	7,00	7,50
overført til/fra utjevningsfond pr bevis	0,79	1,43
Bokført egenkapital pr bevis, kroner	102,26	102,03
Egenkapitalbevisbrøk etter disponering	38,16 %	39,72 %

Generalforsamlingen ga i sitt møte 21. mars 2024, styret fullmakt til opptak av fondsobligasjon og ansvarlig lån, samlet eller hver for seg, fordelt på hhv:

Fondsobligasjoner: Inntil NOK 100.000.000

Tidsbegrenset ansvarlig lån: Inntil NOK 100.000.000

Evigvarende ansvarlig lån: Inntil NOK 100.000.000

Fullmakten gjelder i 12 måneder fra 22. mars 2024.

Likebehandling av egenkapitalbeviseiere

Sunndal Sparebank har én egenkapitalbevisklasse, og alle har lik stemmerett. Gjennom vedtekter, børsreglene (Euronext Growth), samt styrets og ledelsens arbeid, legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Banken forholder seg til finansforetakslovens bestemmelser for eier- og stemmerettsbegrensninger.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen, skal eksisterende eiere har fortrinnsrett, med mindre særlige forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet.

Det er i dag god spredning av eierandelene og med Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis som den største eieren med 4,67 prosent. I valgmøter for egenkapitalbeviseierne gir hvert bevis én stemme.

Tillitsvalgte og ansatte kan eie egenkapitalbevis uten særskilte begrensninger. Fast ansatte blir normalt en gang pr. år invitert til å kjøpe egenkapitalbevis i forutbestemte beløp på NOK 10.000, NOK 20.000, NOK 30.000, NOK 40.000 eller NOK 50.000. Egenkapitalbevisene erverves til markedskurs fratrukket en rabatt på 30 prosent. Rabatt fordelsbeskattes etter vanlige regler. Kjøp av egenkapitalbevis kan finansieres med trekk i lønn over 12 måneder.

Det skal normalt foreligge en uavhengig verdivurdering ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom Sunndal Sparebank og egenkapitalbeviseiere, jfr. fullmakt gitt av Generalforsamlingen til Styret for erverv av egne egenkapitalbevis.

Egenkapitalbevis og omsettelighet

Sunndal Sparebanks egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (ticker SUNSB), og er fritt omsettelige. Eneste begrensning er lovmessige krav som for tiden fastsetter at erverv av kvalifisert andel av eierandelskapitalen (10 prosent eller mer) krever samtykke fra Finansdepartementet (fullmakt gitt til Finanstilsynet). Vedtektene inneholder ingen begrensninger for omsetteligheten.

Generalforsamling

Bankens øverste organ er generalforsamlingen og er sammensatt av representanter fra egenkapitalbeviseiere, innskytere, ansatte og det offentlige, jfr. Finansforetakslovens kapittel 8. Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lovbestemmelser, vedtekter og generalforsamlingens vedtak.

Generalforsamlingen har 12 medlemmer, hvor egenkapitalbeviseierne og innskyterne har 4 medlemmer hver. Ansatte har 3 medlemmer og det offentlige er representert med ett medlem. Hver gruppe har ett varamedlem. I en sparebank som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis, må minst en femdel og ikke mer en to femdeler av generalforsamlingens medlemmer velges blant eierne av egenkapitalbevisene. Generalforsamlingens medlemmer møter personlig, og det er ikke anledning til å møte med fullmektig. Dette avviker dermed fra NUES' anbefaling om bruk av fullmakt på generalforsamlingen, men er i tråd med Finansforetaksloven og vedtektene.

Bankens vedtekter følger normalvedtekter for sparebanker utarbeidet av Sparebankforeningen og godkjent av Finanstilsynet, og er tilpasset bestemmelsene i Finansforetaksloven.

Ifølge vedtektene skal ordinær generalforsamling avholdes innen utgangen av mars hvert år. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskap, herunder disponering av overskudd og utdeling av kontantutbytte, gjennomfører valg av medlemmer til styret og valgkomiteen, fastsetter honorar til tillitsvalgte, fatter vedtak om eller gir fullmakt til styret om opptak av fondsobligasjon og/eller ansvarlig lån, vedtak om emisjon / egenkapitalendringer og vedtak om fusjon / avvikling av virksomheten.

Generalforsamlingen innkalles av styret. Reglene om innkalling og møter i generalforsamlingen følger bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 5-5 til 5-16. Generalforsamlingen ledes av styrets leder dersom Generalforsamlingen ikke bestemmer noe annet. Møteinnkalling og referater fra generalforsamlingens møter offentliggjøres på Euronext Growth Oslo under tickerkode SUNSB.

Vedtak i Generalforsamlingen treffes med alminnelig flertall. Vedtektsendringer forutsetter 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

Foruten Generalforsamlingens medlemmer innkalles også styret, adm.banksjef og ansvarlig revisor. Disse kan delta i forhandlingene, men har ikke stemmerett. Fagressurser fra administrasjonen kan delta i slike møter etter behov.

Det avholdes egne valg blant egenkapitalbeviseiere, kunder og ansatte for å velge medlemmer til generalforsamlingen. Offentlig representant oppnevnes av kommunestyret i Sunndal kommune.

Det avholdes årlig minst ett eiermøte hvor det informeres om bankens finansielle stilling. Her gjennomføres også valg blant egenkapitalbeviseierne som skal representere eierne i Generalforsamlingen. Egenkapitalbeviseierne innkalles til eiermøte senest 14 dager før møtet avholdes. Innkallingen inkluderer valgkomiteens innstilling samt andre relevante saksdokumenter. Alle egenkapitalbeviseiere har rett til å delta på møtet. Avstemming som gjelder valg, skjer skriftlig dersom ikke samtlige møtende samtykker i at avstemming skjer på annen måte.

Generalforsamlingen har valgt en valgkomité som fremmer forslag til styremedlemmer, samt kundevalgte medlemmer til generalforsamlingen.

Valgkomité

I tråd med vedtektene har banken én valgkomité som består av 4 medlemmer valgt av Generalforsamlingen. Komitéen skal forberede og gjennomføre valg blant innskytere samt forberede og innstille på valg til styret og valgkomiteen overfor Generalforsamlingen. Valgkomitéen skal ha ett medlem fra hver gruppe representert i Generalforsamlingen. Styremedlemmer eller representanter for ledelsen er ikke medlem av Valgkomitéen, men komitéen har dialog med styret og adm.banksjef med å foreslå kandidater til styret. Dette for å sikre etterlevelse av kravene til egnethet og å ivareta riktig kompetansebehov.

Valgkomiteens medlemmer velges for 2 år av gangen. Det er utarbeidet egen instruks for valgkomitéen som er fastsatt av Generalforsamlingen.

Valgkomiteens innstilling skal begrunnes og det skal gis informasjon om kandidatenes kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Valgkomitéen skal også gi en orientering om resultatet av prøving av Finanstilsynets egnethetsbestemmelser.

Godtgjørelse til valgkomitéen fastsettes av Generalforsamlingen. Det er valgkomitéens ansvar å fremme forslag til generalforsamlingen på honorar til tillitsvalgte.

Det er en egen valgkomité for egenkapitalbeviseiernes valg. Denne forbereder egenkapitalbeviseiernes valg til Generalforsamlingen. Komitéen består av 2 medlemmer og ett varamedlem, valgt av egenkapitalbeviseierne.

Ansatte gjennomfører egne valg for sine representanter i generalforsamlingen.

Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret velges av Generalforsamlingen for inntil 2 år av gangen, og skal bestå av 5-7 medlemmer, hvorav ett medlem med varamedlem velges av og blant bankens ansatte. Styrets leder og nestleder velges ved særskilte valg. Ingen ledende ansatte er medlem av styret.

Styrende organer i Sunndal Sparebank

Ut over fast møtende medlem, er ansatte representert med fast møtende observatør i styret. Observatør har talerett, men ingen stemmerett og vil således ikke være bundet av det generelle styreansvaret.

Ved valg av styrets medlemmer foretas en egnethetsvurdering som blant annet tar hensyn til behovet for kontinuitet og uavhengighet. I tillegg skal en balansert sammensetning vektlegges med hensyn til kvalifikasjoner, kjønn og kapasitet. Jfr. allmennaksjelovens bestemmelser skal begge kjønn være representert minst med 40 prosent, og medlemmene skal være uavhengig av daglig ledelse. Per 31.12.2024 hadde styret seks eksterne medlemmer, hvorav tre er kvinner (50 prosent). I tillegg kommer ansattes representant som er mann.

Ingen av styremedlemmene valgt av Generalforsamlingen har noen ansettelses- eller oppdragsforhold med banken, utover sine verv som tillitsvalgte. Styremedlemmene vurderes å være uavhengig av bankens ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.

Det enkelte styremedlems bakgrunn er beskrevet i presentasjonen av styret i eget kapittel i årsrapporten.

Styrets arbeid

Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av Sunndal Sparebank og skal gjennom adm.banksjef sørge for forsvarlig organisering og trygg formuesforvaltning av virksomheten, herunder etterlevelse av lovbestemmelser og vedtekter.

Styrearbeidet følger en fastsatt årsplan som dekker det ansvar og oppgaver som følger av vedtekter og lovbestemmelser. Styreinstruksen gir nærmere regler for styrets arbeid og saksbehandling. Styret har fastsatt instruks for adm.banksjef. Adm.banksjef skal sørge for den daglige ledelse og at styrets vedtak følges opp. Strategi, budsjetter og retningslinjer for virksomheten utarbeides av adm.banksjef og ledergruppen, og behandles og godkjennes av styret som et uavhengig organ.

I 2024 er det avholdt 18 styremøter og det er behandlet 185 saker.

Styret gjennomfører årlig en evaluering av sin arbeidsform og kompetanse, og drøfter forbedringer i organisering og gjennomføring av styrearbeidet. Evalueringen baserer seg på en anonym spørreundersøkelse blant styremedlemmene. Valgkomitéen gis tilgang på rapporten fra styreevalueringen. Nødvendig opplæring eller andre tiltak gjennomføres dersom mangler avdekkes gjennom evalueringen.

Styreinstruksen fastslår at et styremedlem ikke kan delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål der vedkommende eller dens nærstående parter må anses direkte eller indirekte å ha personlig eller økonomisk interesse i saken. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av sak.

Det samlede styret fungerer som risiko- og revisjonsutvalg og godtgjørelsesutvalg.

Styret har fastsatt egne retningslinjer for variabel godtgjørelse til bankens ansatte. Godtgjørelsesordningen evalueres årlig av Styret, sammen med fastsettelse av variabel godtgjørelse.

Administrerende banksjef forbereder saker som skal behandles i styret. Styret mottar periodiske rapporteringer for resultatutvikling og utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen i banken.

Styrets medlemmer er definert som primærinnsidere, og forholder seg til egen instruks for primærinnsidere. Denne instruksen er utarbeidet med utgangspunkt i børsreglene for notering på Euronext Growth Oslo.

Risikostyring og internkontroll

Kjernevirksomheten til Sunndal Sparebank er å skape verdier ved å ta akseptabel risiko innenfor definert risikoprofil for virksomheten. God risiko- og kapitalstyring blir dermed sentralt for den langsiktige verdiskapingen. Risikostyringen er en integrert del av styrets arbeid. Forretningsmessige mål balanseres mot risikoevne og –vilje. Risiko- og kapitalbehovsvurderinger (ICAAP) er en sentral del i strategiprosessen. Risikostyringen er knyttet opp til fire hovedområder: Kreditt-, Markeds-, Likviditets- og Operasjonell risiko.

Styret har ansvar for å påse at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra ønsket risiko og forretningsmessige mål, samt sørge for at banken har tilstrekkelig kapital ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål, rammer og retningslinjer innenfor alle risikoområder.

Sunndal Sparebank skal ha moderat til lav risikoprofil, samt ha god kvalitet i risikooppfølgingen slik at ingen enkelthendelser skal skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.

Første forsvarslinje (daglig risikostyring)

Administrerende banksjef har sammen med øvrige medlemmer av ledergruppen det daglige ansvaret med å følge opp risikorammer vedtatt av styret. Herunder ligger ansvar for etterlevelse og utvikling av rammeverk for styring og kontroll.

Andre forsvarslinje (risikorapportering og oppfølging)

Risk Manager og Complianceansvarlig er organisert uavhengig av de den operative linjen, og rapporter direkte til administrerende banksjef. Risk og Compliance skal bidra med analyse og rapportering, og skal rapportere periodisk til styret på risikoeksponeringen mot ulike risikorammer. Complianceansvarlig skal følge opp og rapportere på regulatoriske krav og endringer som følger med dette, samt oppfølging av interne retningslinjer og rammeverk.

Det gjennomføres årlig risikovurdering av bankens virksomhetsstyring, samt kvartalsvis rapportering til styret på de viktigste risikoområdene. I tillegg mottar styret en årlig lederbekreftelse på internkontrollen. Ansvarlig revisor utarbeider årlig en uavhengig uttalelse vedrørende internkontrollen.

Godtgjørelse til styret

Godtgjørelse til styrets medlemmer fastsettes av Generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomitèen. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Eventuelle tilleggshonorarer skal godkjennes av Generalforsamlingen. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Styremedlemmer eller selskaper de er tilknyttet, påtar seg ikke særskilte oppgaver for banken i tillegg til styrevervet.

Styremedlemmer er ikke omfattet spareprogrammet i egne egenkapitalbevis som gjelder fast ansatte.

Nærmere informasjon om godtgjørelse til styret i 2024 framgår av egen note til årsregnskapet.

Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Godtgjørelse til Administrerende banksjef fastsettes av styret. Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte fastsettes av Administrerende banksjef. Det foreligger ikke opsjonsordninger for Administrerende banksjef eller andre ledende ansatte.

Banken har etablert en variabel godtgjørelsesordning som gjelder alle bankens ansatte, vedtatt av bankens styre. Administrerende banksjef, Risk Manager, Complianceansvarlig og Hvitvaskingsansvarlig er ikke omfattet av ordningen. Den variable godtgjørelsesordningen er utarbeidet etter Finansforetakslovens bestemmelser og retningslinjer gitt av Finanstilsynet.

Godtgjørelsesordningen skal ivareta bankens langsiktige interesser, fremme god styring og kontroll, samt motvirke høy risikotaking. Den variable godtgjørelsen skal ikke overstige 1,5 ganger månedslønnen til den med lavest lønn, og fastsettes endelig av godtgjørelsesutvalget (styret) hvert år. Godtgjørelsesutvalget mottar årlig en rapport som dokumenterer praktiseringen av godtgjørelsesordningen, samt en uavhengig uttalelse fra ansvarlig revisor.

Den samlede godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, og skal sikre at bankens tiltrekker, utvikler og beholder dyktige medarbeidere. Ordningen skal sikre en belønningsmodell som oppleves rettferdig og forutsigbar, og som er motiverende. Fast lønn skal være hovedelementet i den samlede godtgjørelsen, som for øvrig består av variabel lønn, pensjon og naturalytelser.

Lønn og ytelser til ledende ansatte fremgår av note til årsregnskapet.

Informasjon og kommunikasjon

Informasjon og kommunikasjon skal være basert på åpenhet og tilgjengelighet. Banken legger vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet.

Informasjon til markedet formidles gjennom års- og kvartalsrapporter. Annen relevant informasjon publiseres som børsmeldinger og reguleres av løpende forpliktelser ved notering på Euronext Growth Oslo. All rapportering er basert på likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Finanskalender er bekjentgjort på Euronext Growth Oslo under ticker SUNSB. Regnskapsrapporter gjøres også tilgjengelig på bankens nettside under Investorinformasjon.

Bankens finanskalender er offentliggjort på Euronext Growth Oslo.

Informasjonspolitikken følger de til enhver tid gjeldende regler for taushetsplikt.

Årsrapport Sunndal Sparebank 84 En alliansebank i eika.

Selskapsovertakelse

I likhet med andre sparebanker er Sunndal Sparebank en selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstrukturen i sparebanker er lovregulert, og ingen kan eie mer enn ti prosent av eierandelskapitalen uten tillatelse fra Finanstilsynet. Som følge av lovpålagte eierbegrensninger er NUES's anbefaling på dette området ikke relevant.

Revisor

Ansvarlig revisor velges av Generalforsamlingen etter anbefaling fra risiko- og revisjonsutvalget og innstilling fra styret.

Hvert år presenterer ansvarlig revisor en plan revisjonsarbeidet til risiko- og revisjonsutvalget.

Ansvarlig revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjonen banken gir i sitt offentlige årsregnskap. Dette skjer til generalforsamlingen. Ansvarlig revisor deltar i styremøtet som behandler årsregnskapet.

Styret avholder årlig møte med ansvarlig revisor uten at administrasjonen er til stede. Eventuell rådgivning fra ansvarlig revisor skal til enhver tid være innenfor rammene av revisorlovens bestemmelser.

Forholdet til revisor er regulert i engasjementsbrev som blant annet omhandler partenes ansvar, fastsettelse av revisjonshonorar og hvordan andre tjenester skal avtales og honoreres. Ansvarlig revisor avgir hvert år en bekreftelse på sin uavhengighet til virksomheten til risiko- og revisjonsutvalget.

Ansvarlig revisors godtgjørelse for revisjon og eventuelt andre tjenester, fastsettes endelig av Generalforsamlingen.

Sparing er verdens beste idé

Årsrapport Sunndal Sparebank 86

Nær Varm Personlig

Årsrapport Sunndal Sparebank 87