Sunndal Sparebank

Annual Report • Mar 22, 2024

Årsrapport 2023

Innhold

Miljø, bærekraft og samfunn	9
Styrets beretning	18
Resultatregnskapet	31
Noter til årsregnskapet	38
Revisors beretning	73
Eierstyring og selskapsledelse	79

Eierstyring og selskapsledelse 77

En alliansebank i eika.

God bankdrift tross mer usikre tider

Den økonomiske aktiviteten tok seg betydelig opp i kjølvannet av pandemien med kraftig nedgang i arbeidsledigheten og stigende priser på varer og tjenester. Sentralbankene ble som følge av dette tvunget til å heve styringsrentene for å få kontroll med den sterke prisveksten. Siden 2021 har norske husholdninger og bedrifter opplevd at Norges Bank har satt opp styringsrenten 14 ganger. Bare i 2023 ble styringsrenten hevet 6 ganger med til sammen 1,75 prosentpoeng til 4,50 prosent. Selv om rentene har steget kraftig og utgiftene økt, er vårt inntrykk at kundene har vist god evne til å tilpasse seg en ny situasjon.

I 2023 fikk Sunndal Sparebank et driftsresultat før skatt på 84,3 millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 9,0 prosent. Resultatforbedringen på 12 millioner kroner er drevet av bedret rentenetto, vekst i kundesegmentene og økt avkastning på egenkapitalen som følge av høyere rentenivå. Basert på en totalvurdering av soliditeten foreslår Styret at det gis et kontantutbytte på 7,50 kroner per egenkapitalbevis.

Det gode resultatet som ble oppnådd i 2023 har ikke vært mulig uten dyktige ansatte, som hver dag legger ned en betydelig innsats for å skape gode kundeopplevelser. 2023 ble et svært aktivt år for banken. I februar fullførte vi datakonverteringsprosjektet med en vellykket teknisk overgang til nye IT-løsninger i TietoEvry. Oppdraget var preget av høy kompleksitet med hele organisasjonen involvert. Et betydelig antall timer ble lagt ned før, under og etter datamigreringen. I september fullførte vi vår femte fortrinnsrettede egenkapitalbevisemisjon på brutto 70 millioner kroner. Emisjonen ble overtegnet med 14 prosent og i løpet av året fikk vi mer enn 100 nye eiere. Til slutt har vi drevet «business as usual» med fokus på rådgivning, salg og gode kundeopplevelser. Alt dette for å styrke vår attraktivitet, vekst og utviklingsmuligheter i årene framover.

Vår personlige kundebetjeningsmodell ligger til grunn for alt vi gjør. Gjennom verdiene Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte skal vi oppleves som betydningsfull, dyktig og engasjert når kundene skal realisere sine drømmer. Vi skal møte folk og bedrifter der de er. Fra kundeundersøkelser vet vi at vår særegne kundebetjeningsmodell verdsettes høyt av kundene. Det handler om tilgjengelighet. Det handler om service og det handler om en bank som lytter. Det er spesielt i de situasjonene hvor kundene faktisk trenger noen å snakke med – ved ulike livssituasjoner og bedriftshendelser – at kundebetjeningsmodellen blir spesielt viktig og verdsatt. Og disse situasjonene kommer alle i berøring med – før eller siden. Da er det viktig å ha en personlig bank som Sunndal Sparebank.

I mer enn 130 år har Sunndal Sparebank bidratt til et bærekraftig lokalt næringsliv og godt lokalsamfunn. Bærekraft står sentralt på vår agenda. Norsk bankvesen står i en særstilling for å være en pådriver i transisjonen til lavutslippssamfunnet. Bærekraft er konkurransekraft, og går rett i kjernen på vår virksomhet innen finansiering, sparing og egen drift. I 2014 ble vi Miljøfyrtårn og i desember 2023 ble vi resertifisert for tre nye år. Klimaavtrykket fra egen drift er beskjedent. Likevel er vårt største indirekte klimaavtrykk i låneporteføljen mot person- og bedriftskundene. Vår viktigste jobb handler derfor om å redusere dette avtrykket gjennom å påvirke og utvikle våre kunder, samt velge riktige kunder i tiden som kommer. Vårt mål er at minst 50 prosent av utlånene til person- og bedriftskundene skal være definert som grønne eiendeler innen 2030. Ved utgangen av 2023 utgjorde andelen 30 prosent, opp fra 25 prosent i 2022. Vi er på god vei mot målet, men vi må øke innsatsen ytterligere framover.

Vår visjon er «Vi realiserer drømmer». Dette er ikke våre, men kundene sine drømmer. Dette er vår ledestjerne i hverdagen for å skape gode opplevelser og løsninger for våre kunder. En ekstra stor takk til ansatte for jobben som er gjort for å skape de resultatene vi oppnådde i 2023.

Takk også til alle kunder, eiere og øvrig interessenter for et godt samarbeid i 2023.

En alliansebank i eika.

Jonny Engdahl Adm.banksjef

Hovedtall for banken

Resultatsammendrag (millioner kroner)	2023	2022	2021
Netto renteinntekter	141,5	115,4	79,1
Netto provisjonsinntekter og andre inntekter	45,3	42,4	49,2
Sum driftsinntekter	186,8	157,8	128,3
Sum driftskostnader	90,0	83,9	67,1
Driftsresultat før tap på utlån og garantier	96,8	73,9	61,2
Tap på utlån og garantier	12,5	1,3	0,6
Driftsresultat før skatt	84,3	72,6	60,6
Skattekostnad	17,6	15,3	12,5
Resultat etter skatt	66,7	57,3	48,1
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning	9,0%	8,9%	8,6%
Kostnadsprosent	48,2%	53,1%	52,3%
Kostnadsprosent justert for VP	50,5%	55,7%	58,0%
Andre inntekter i % av totale inntekter (justert for VP)	20,6%	23,4%	31,7%
Soliditet og likviditet
Ren kjernekapitaldekning (konsolidert)	20,1%	19,1%	21,2%
Kjernekapitaldekning (konsolidert)	21,8%	21,0%	23,2%
Kapitaldekning (konsolidert)	23,0%	22,2%	24,4%
Netto ansvarlig kapital (millioner kroner), morbank	685	576	610
Egenkapitalprosent	14,5%	13,3%	13,7%
Uvektet kjernekapitalandel	11,3%	10,0%	11,7%
LCR	354%	321%	209%
NSFR	126%	132%	141%
Egenkapitalbevis
Børskurs per 31.12	114,0	123,0	135,0
Bokført egenkapital per egenkapitalbevis, kroner	102,0	101,2	100,9
Resultat per egenkapitalbevis, kroner	8,9	10,1	7,3
Kontantutbytte per egenkapitalbevis, kroner	7,5	9,5	7,0
Eierbrøk	39,7%	35,4%	37,3%
Balansetall (millioner kroner)
Brutto utlån til kunder	4.963	4.735	4.105
Brutto utlån overført til Eika Boligkreditt	1.913	1.943	1.815
Brutto utlån inklusive lån overført til Eika Boligkreditt	6.876	6.678	5.919
Andel av utlån til BM av totale utlån i balansen	27,1%	29,2%	29,4%
Andel av lån overført til EBK – kun PM	34,6%	36,7%	38,5%
Utlånsvekst siste 12 måneder, egne bøker	4,80%	15,4%	11,0%
Utlånsvekst siste 12 måneder inkl. lån overført til Eika Boligkreditt	3,00%	12,8%	16,5%
Innskudd fra kunder	3.908	3.771	3.266
Innskuddsvekst siste 12 måneder	3,6%	15,5%	7,3%
Innskuddsdekning	78,8%	79,6%	79,6%
Forvaltningskapital	5.834	5.473	4.872
Forretningskapital (inkl. lån overført til Eika Boligkreditt)	7.748	7.416	6.686
Kontorer og ansatte
Antall kontorer	5	5	4
Antall årsverk ved utgangen av perioden	43,9	41,9	34,7
Sykefravær	4,7%	3,4%	2,6%

Resultat før skatt 84,3 MNOK

Kostnadsprosent 48,2 %

En alliansebank i eika.

Årsrapport Sunndal Sparebank 5

Egenkapitalavkastning 9,0 %

Kontantutbytte per bevis Kr. 7,50

Ledelsen

Jonny Engdahl (1971), Adm.banksjef siden 2006. Har 25 års ledererfaring fra bank og finans. Har tidligere arbeidet som Key Account Manager i Verdipapirsentralen og administrativ teamleder ved Handelshøyskolen BI. Er utdannet Sivilmarkedsfører fra Handelshøyskolen BI. Varamedlem til konsernstyret i Eika Gruppen AS, styreleder i Eika Økonomi Nordvest AS og leder for Midt-Norsk

Reidun Brevik – Leder Personmarked

Reidun Brevik (1974), Leder Personmarked siden 2017. Mer enn 20 års erfaring fra bank og finans. Har tidligere arbeidet som leder for kundesenteret i Sunndal Sparebank. Er utdannet ved Høgskolen i Agder, Økonomi og administrasjon. Er autorisert Salgsleder og finansiell rådgiver, samt autorisert innen kreditt og forsikring.

Bjørg Aa – Leder Bedriftsmarked

Jonny Engdahl – Adm.banksjef

Sparebankgruppe.

Bjørg Aa (1962), Leder Bedriftsmarked siden 2020. Bedriftsrådgiver i banken siden 2011. Har mer enn 40 års erfaring fra bank og finans. Har tidligere jobbet som salgsleder og leder for sparing og plassering i Surnadal Sparebank. Har også jobbet som butikksjef for Expert Norge AS. Utdannelse fra Handelshøyskolen BI. Styremedlem i Sunndal Næringsforening.

Steinar Aasbø – Leder Forsikring

Steinar Aasbø (1968), Leder Forsikring siden 2021. Har 25 års erfaring innen forsikring og har tidligere arbeidet med rådgivning, salg og skadeforebygging i Storebrand, IF og Surnadal Sparebank (Eika). Er utdannet maskintekniker og er autorisert innen skade- og personforsikring både mot person- og bedriftsmarkedet.

Eivind Lervik – Økonomisjef / Risk Manager

Eivind Lervik (1983), Økonomisjef siden 2011 og Risk Manager siden 2014. Har 14 års erfaring fra Sunndal Sparebank. Er utdannet Bachelor i Økonomi og Administrasjon med spesialisering i økonomistyring.

En alliansebank i eika.

Årsrapport Sunndal Sparebank 6

Jorunn Klingøy – Salgsleder / Kredittsjef PM

Jorunn Klingøy (1966), Salgsleder siden 2017 og Kredittsjef PM siden 2022. Har 15 års erfaring fra Sunndal Sparebank. Utdannelse fra Landbruksskole, Agronom. Tidligere vært selvstendig næringsdrivende i 14 år. Er autorisert sensor via Finansnæringens Autorisasjonsordning (AFR) siden 2014 og for Kredittautorisasjonsordningen siden 2021 i Eika-alliansen.

Styret

Roar Ørsund (1962) er VP Prosesseier Støperi Hydro Aluminium. Han har mer enn 30 års erfaring fra ulike stillinger i Norsk Hydro, både nasjonalt og internasjonalt. Han har erfaring fra stillinger innen forskning og utvikling, teknologiutvikling og -salg, prosessutvikling og produksjonsledelse, samt ledelse av produktområder. Er utdannet sivilingeniør innen metallurgi ved Norges Tekniske Høyskole (NTH) i Trondheim, samt doktoringeniør fra NTH. Medlem av styret siden 2021.

Roar Ørsund – styreleder

Styreleder og er på valg i 2024.

Magnhild Pape Meringen – nestleder

Magnhild Pape Meringen (1972) er advokat, partner og daglig leder hos Advokatene på Storkaia i Kristiansund. Hun har jobbet som advokat i 19 år, og har tidligere vært trygdesjef, jobbet på ligningskontor og i departement. Hun har hatt en lang rekke verv, blant annet som nestleder og styremedlem i Den norske advokatforening og hun er fast medlem i Innstillingsrådet for dommere. Hun har vært leder av Advokatforeningens etikkutvalg og vært fast advokat på verv i Spesialenheten for politisaker. Medlem og nestleder i styret siden 2021, og er på valg i 2025.

Anveig Bjordal Halkjelsvik - styremedlem

Anveig Bjordal Halkjelsvik (1979) har siden 2021 vært prosessansvarlig for Karbon-produksjon til Hydro Aluminium. Hun har tidligere vært enhetsleder for Karbonfabrikken ved Hydro Sunndal i 5 år, hatt ansvaret for forbedringsarbeid ved Hydro Sunndal, og sittet i ledergruppen i 7 år. Er nestleder i Human-Etisk Forbund. Er utdannet Master of Science fra NTNU i 2007. Medlem av styret siden 2019 og er på valg i 2025.

Laila Sødahl – styremedlem (ansattes representant)

Årsrapport Sunndal Sparebank 7 En alliansebank i eika. Laila Sødahl (1972) er ansatt som autorisert finansiell rådgiver i Sunndal Sparebank. Har vært ansatt i banken i 13 år og har autorisasjoner innen sparing, kreditt og forsikring. Hun har vært tillitsvalgt siden 2017 og hovedtillitsvalgt siden 2021. Har vært ansattes observatør i styret siden 2018 og tiltrådte som ordinært medlem (ansattes representant) i 2021. Er på valg i 2024.

Rune Skjørsæther - styremedlem

Rune Skjørsæther (1971) er leder av Norsk Hydro sitt regnskapssenter på Sunndalsøra. Har mange års erfaring innen økonomi og ledelse, de siste 12 årene ved Norsk Hydro sitt regnskapssenter. Er utdannet Cand.Mag fra Høgskolen i Molde. Har erfaring fra styrearbeid i kommunal og privat sektor. Medlem av styret siden 2022 og er på valg i 2024.

Viktige hendelser i 2023

Sunndal Sparebank fikk et driftsresultat før skatt på 84,3 (72,6) millioner kroner i 2023. Dette er en resultatforbedring på 12 millioner kroner og skyldes bedret rentenetto, vekst i kundesegmentene og høyere avkastning på egenkapitalen som følge av høyere rentenivå. Egenkapitalavkastningen ble 9,0 (8,9) prosent. Styret foreslår et kontantutbytte på 7,50 kroner per egenkapitalbevis, som gir en utbyttegrad på 84 prosent.

Vår forretningsmodell er å møte kundene der de er med stor tilgjengelighet, kompetanse og dyktige rådgivere. Styrket organisatorisk kapabilitet har økt personalkostnadene de to siste årene. Dette er i tråd med de strategiske ambisjonene. I tillegg har banken hatt store engangskostnader knyttet til bytte av ny kjernebankløsning i samme periode. Kostnadene økte med 6 millioner eller 7,3 prosent siste tolv måneder. De samlede inntektene økte med 29 millioner kroner eller 18,4 prosent.

Mer usikre økonomiske tider for husholdninger og bedrifter grunnet sterk prisvekst og stigende renter, har økt tapene fra 1,3 millioner kroner i 2022 til 12,5 millioner kroner i 2023. Tapsnivået er nå mer normalisert etter flere år med svært lave tap. Tapene i 2023 gjelder økte individuelle nedskrivninger og konkurser i bedriftsmarkedsporteføljen.

Nettoresultatet økte med 9,4 til 66,7 millioner kroner i 2023. Banken følger den strategiske agendaen med en ambisjon om å oppnå en egenkapitalavkastning på minst 10 prosent og en kostnadsprosent på 45 prosent eller lavere.

Historisk resultat og god egenkapitalavkastning

I 2023 oppnådde Sunndal Sparebank et nettoresultat på 66,7 millioner kroner. Det beste nettoresultatet siden etableringen i 1892. Nettoresultatet ble bedret med 9,4 millioner kroner eller 16,3 prosent fra 2022. Dette ga en egenkapitalavkastning på 9,0 prosent. Styret foreslår et kontantutbytte på 7,50 kroner per egenkapitalbevis. Det gode resultatet skyldes et høyere gjennomsnittlig rentenivå i 2023, samt en god og lønnsom kundevekst de siste årene.

Vellykket bytte til ny kjernebankløsning i TietoEvry

Helgen 18.-19. februar 2023 ble arbeidet med bytte av kjernebankløsning fra SDC til TietoEvry fullført. Datamigreringen var vellykket, og hele organisasjonen var delaktig i mange ulike arbeidsstrømmer for å sikre en overgang med god kvalitet. Kjernebankbyttet bidrar til en betydelig kostnadseffektivisering, økt strategisk fleksibilitet, styrket utviklingskraft og mer forutsigbare kjerneleveranser. Prisstigning og valutaeffekter har styrket forretningscaset som nå forventer å gi en tilbakebetalingstid på 2-3 år.

Suksessfull fortrinnsrettsemisjon på 70 MNOK

Årsrapport Sunndal Sparebank 8 En alliansebank i eika. I september fullførte banken den femte fortrinnsrettsemisjonen siden 2013. Brutto emisjonsproveny var 70 millioner kroner, og det ble totalt tegnet 743 995 egenkapitalbevis, mot et tilbud på 654 205 egenkapitalbevis. Samlet ga dette en tegning på brutto 79,6 millioner kroner og en overtegning på 13,7 prosent. Dette er også femte gang på rad at vi gjennomfører en emisjon med overtegning. Det er en stor tillitserklæring og en bekreftelse på at investorene vurderer Sunndal Sparebank som et attraktivt investeringsobjekt.

Miljø, bærekraft og samfunn

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 9

En alliansebank i eika.

Sunndal Sparebank – en ansvarlig finansaktør

Sunndal Sparebank har et aktivt forhold til bærekraft, og tar ansvar for miljøutfordringene samfunnet står overfor. Vi skal være en tilrettelegger for den nødvendige overgangen til lavutslippssamfunnet, og skal allokere kapital mot grønne eiendeler.

Klima- og miljørisiko påvirker finansiell stabilitet og finansbransjen spiller en nøkkelrolle for å håndtere disse risikoene. Overgangen til lavutslippssamfunnet påvirker alle sektorer og næringer, og Sunndal Sparebank skal være en pådriver og tilrettelegger i denne endringen. Banken er eksponert for klimarisiko både direkte og indirekte.

Lokalbankens rolle som drivkraft for vekst og utvikling for privatkunder og næringsliv i norske lokalsamfunn er viktig. Nærhet til kundene og gode rådgivningstilbud gjør lokalbanken til en nøkkelaktør i omstillingen av svært mange småbedrifter i distrikts-Norge. Den sentrale sparebankidéen er å sikre økonomisk trygghet, utvikling og livskraftige lokalsamfunn. Vi i Sunndal Sparebank realiserer drømmer for våre person- og bedriftskunder ved å gi god rådgivning når penger skal lånes, når penger skal plasseres og når forsikringsbehov skal dekkes. Helt siden etableringen i 1892 har Sunndal Sparebank jobbet etter en langsiktig og bærekraftig filosofi ved å bidra med midler til å skape anstendig arbeid og økonomisk vekst (FNs bærekraftsmål nr. 8).

Da Sunndal Sparebank i 1928 hadde opparbeidet seg en tilstrekkelig soliditet for sin virksomhet, ble deler av overskuddet benyttet til gode allmennyttige formål f.eks. innen helse, skole og kirkelige formål. Senere ble også kultur og idrett tilgodesett med midler for å sikre mangfold, aktivitet og verdiskaping (FNs bærekraftsmål nr. 10).

Som bank skal vi medvirke til å unngå eller redusere miljøødeleggelser, kriminell virksomhet eller brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Og vi skal etterleve norsk lov og ha høy etisk bevissthet i vår virksomhet. Dette er bærekraft og vi har som ambisjon å bidra til at alle våre kunder øker sin oppmerksomhet og utvikler sin adferd i en mer bærekraftig retning. FNs bærekraftsmål er vårt kompass og er en rettesnor for vårt samlede arbeid med bærekraft og samfunnsansvar. Gjennom vår virksomhet kan vi påvirke flere av FNs bærekraftsmål.

Sunndal Sparebank har som mål å ha et aktivt forhold til bærekraft, og tar ansvar for miljøutfordringene som samfunnet står overfor. Sunndal Sparebank tror på finans som en viktig drivkraft i overgangen til et karbonfritt samfunn, og vi ønsker å være delaktig i konkurransen om finansiering av grønne prosjekter. Bærekraftsansvaret omfatter rådgivning og salg av produkter og tjenester, investering- og kredittbeslutninger, innkjøp, eierstyring og selskapsledelse, etikk, HMS og miljøeffektivitet i egen drift.

Styret har behandlet og vedtatt ESG-retningslinjer (Environmental, Social and Governance). I 2023 ble målsettingene for bærekraftsarbeidet revidert i Strategisk plan. Vårt mål er at vi skal ha en aktiv tilnærming til bærekraft i hele virksomheten, og skal medvirke til å implementere initiativer og løsninger i finansbransjen som positivt påvirker miljø- og klimautfordringene og sosiale forhold. I dette ligger at vi skal utøve skikkelighet i utøvelsen av samfunnsansvaret i egen forretning, i møte med kunder, hvilke virksomheter vi investerer

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 10 En alliansebank i eika.

i, krav vi stiller til våre leverandører og hva vi vektlegger for å oppnå en bærekraftig drift og god selskapsstyring.

Vi har satt følgende mål for arbeidet med bærekraft:

• Øke kompetansen om ESG, klimarisiko og bærekraft i finans og implementere dette i viktige kjerneprosesser i virksomheten.
• Aktivt påvirke og bidra med kunnskap til våre kunder om å ta klimasmarte valg ved nye investeringer eller for å redusere eget CO2-avtrykk.
• Foreta bærekraftsvurdering av person-, bedrifts- og landbrukskunder i låneporteføljen.
• Løpende etablere og utvikle grønne låneprodukter til person- og bedriftskunder i takt med markedsutviklingen.
• Øke bankens GAR (Green Asset Ratio) til minst 50 prosent innen 2030. Gjelder samlet låneportefølje i egen balanse og Eika Boligkreditt.
• Innen 2025 ha minst to grønne obligasjonslån utstedt i det norske markedet med notering på Oslo Børs.
• Integrere bærekraft i relevante mandater og investeringsbeslutninger som banken selv foretar.

Tillit skal etableres og godt omdømme oppnås gjennom å integrere samfunnsansvaret i ledelse, kompetanseutvikling og beslutningsprosesser og vi skal søke løsninger som forener lønnsom drift med etiske, sosiale og miljømessige hensyn mot alle våre interessenter.

Roller i samfunnsansvaret – orden i egen virksomhet

En viktig grunnforutsetning for å lykkes i arbeidet med bærekraft er at vi er skikkelige i alt vi gjør og har orden i egen virksomhet. Ansvarlig bankdrift skal medvirke til god utnyttelse av økonomiske-, menneskelige og naturgitte ressurser. Det skal være åpenhet og transparens i relasjon til interessegruppene og vårt samfunnsansvar skal hovedsakelig ivaretas langs tre akser:

• 1. Våre interessenter
• 1. Bærekraft i daglig drift
• 1. Ansvarlig finans

Våre interessenter

Sunndal Sparebank har en rekke interessenter som er med og påvirker vårt arbeid med bærekraft, og det er sentralt at vi har en løpende dialog med alle disse.

Som arbeidsgiver og bank kan vi på lokalt nivå bidra til at klimaambisjonene nås. Det er først og fremst innen våre kjerneaktiviteter at vi kan påvirke holdninger og adferd. Disse kjerneaktivitetene gjelder i hovedsak utlån til person- og bedriftskunder, samt investeringer som disse foretar i ulike spareprodukter. I ulike beslutningsprosesser skal vi oppmuntre våre interessenter til ansvarlig bærekraftige handlinger med et livsløpsfokus til det beste for samfunnet framover.

Bærekraft i daglig drift

I det daglige arbeider Sunndal Sparebank på flere områder for å støtte en langsiktig bærekraftig utvikling. Dette er knyttet til det generelle kundearbeidet, bankens egen forvaltning, miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø.

Arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og anti-korrupsjon Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er et område finansnæringen bruker store ressurs på. Det er ett av finansnæringens viktigste samfunnsoppdrag å sørge for at næringen ikke utnyttes til økonomisk kriminalitet gjennom tjenester og produkter som tilbys kundene. Sunndal Sparebank har derfor etablert et omfattende rammeverk som ivaretar lovbestemmelser gjennom retningslinjer, prosedyrer, ulike kundetiltak, elektronisk overvåkning og internkontroll.

Bankens medarbeidere arbeider aktivt for å avdekke, forebygge og rapportere transaksjoner knyttet til hvitvasking, terrorfinansiering, korrupsjon, skatteunndragelse og utbytte fra andre straffbare forhold. For å sikre nødvendig fokus og kraft i dette arbeidet har banken to fulltidsstillinger på området, hvorav en stilling gjelder hvitvaskingsansvarlig. Banken har også etablert egen Task Force-gruppe på tvers av fagdisipliner som skal sikre erfaringsoverføring og engasjement i alle avdelinger i banken. Samlet for organisasjonen brukes om lag 4 årsverk til dette arbeidet.

I 2023 har organisasjonen brukt mye tid og store ressurser på nye systemer etter datamigreringen til TietoEvry. Parallelt er det også gjennomført stillingsbasert opplæring innen risikovurdering og kunnskap om hvitvaskings- og sanksjonsregelverket. Opplæringsaktivitetene er rettet mot styret, ledere og ansatte for best mulig å kunne avdekke og håndtere risikoer på området. I tillegg til å tilstrebe god etterlevelse av lovkravene arbeides det kontinuerlig med å hindre at bankens kunder blir utsatt for økonomisk kriminalitet.

Korrupsjon setter langsiktig verdiskaping i fare, og kan føre til offentlige sanksjoner, tap av markedstilgang, eiendeler og retten til å drive bankvirksomhet. Et viktig ledd i antikorrupsjonsarbeidet er bankens etiske retningslinjer. Disse skal skape bevissthet om dilemmaer og sørge for at alle ansatte og tillitsvalgte har høy etisk bevissthet i sin adferd. Etiske retningslinjer er gjort kjent i organisasjonen gjennom møter med ansatte og ledelse.

Banken gjennomfører årlig risikovurdering på området med tilhørende handlingsplan og tiltak, som godkjennes av Styret sammen med Policy for Antihvitvask. Det gjennomføres løpende kontroller og periodiske stikkprøvekontroller, samt kvartalsvise rapporter med status på handlingsplanen fra AHV-ansvarlig til ledelsen og Styret.

Personvern og informasjonssikkerhet

Tillit fra kunder, myndigheter, eiere og andre interessenter er en grunnsten for bankens drift. Hvert år behandler vi store mengder personopplysninger, som er gitt et sterkt vern gjennom personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven. En viktig oppgave er å beskytte at personopplysningene behandles i tråd med lovverket og ikke kommer på avveie. Banken skal sikre nødvendig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av personkundedata. Personvernforordningen gir kunden flere rettigheter, og banken har etablert retningslinjer for å ivareta disse. Personopplysninger skal kun behandles når det foreligger et legitimt formål, og når dette formålet ikke lenger er til stede, skal opplysningene slettes.

Det er etablert policy for behandling av personopplysninger med blant annet prosedyrer for innsyn, rapportering og håndtering av brudd på personopplysningssikkerheten og sletting av personopplysninger. Rammeverket skal sikre etterlevelse av de grunnleggende rettighetene omkring personvern.

Bankens personvernkoordinator har ansvar med å følge opp etterlevelsen av interne og eksterne rammebetingelser, og foretar årlige risikovurderinger og risikobaserte stikkprøvekontroller. Personvernkoordinator gir en årlig rapport til Adm.banksjef og Compliance-ansvarlig. Dette rapporteres videre til bankens Styre. I 2023 ble det meldt om 7 (7) hendelser knyttet til ivaretakelse av personvernet. Ingen av disse var av en slik karakter eller omfang, at melding til Datatilsynet var nødvendig. Det har ikke vært kundeklager som gjelder behandling av personopplysninger. Det er løpende fokus på behandling av personopplysninger i fellesmøter med medarbeidere og på individuelt nivå.

Et sentralt element i godt personvern er god informasjonssikkerhet. Finansnæringen blir daglig utfordret av ondsinnede aktører som jakter etter kundenes kort- og BankIDinformasjon med mål om å misbruke dette til egen vinning. Det brukes store ressurser på å utvikle gode fellesskapsløsninger i sikkerhetsarkitekturen i næringen og i Eika for å håndtere stadig nye digitale trusler. All nettverkstrafikk overvåkes med systemer som fanger opp og detekterer ondsinnet aktivitet. Dette viktige arbeidet ivaretas av Eika SOC (Security Operation Center), og er en avdeling som jobber med hendelseshåndtering innen cybersikkerhet og cyberkriminalitet. Eika SOC er bemannet med kompetent sikkerhetspersonell som daglig håndterer sikkerhetshendelser og kjenner trusselsituasjonen som er rettet mot banknæringen. Eika SOC deltar også i et bransjesamarbeid som sørger for å holde kompetansen på et høyt nivå i forhold til pågående trender innen sikkerhet og svindel. Egne ansatte utfører tilgangskontroll til systemer og data, samt sørger for korrekt tilgangsnivå i forhold til tjenstlig behov.

Svindel og bedrageri

Omfanget av svindel og bedrageri i samfunnet har vært økende de siste årene, og treffer finansnæringen spesielt. Dette er uten tvil et stadig større samfunnsproblem og krever økt samhandling på tvers av bransjer og mellom offentlig og privat virksomhet. Samarbeidet i finansnæringen er viktig i dette arbeidet og blir stadig bedre. Samtidig arbeider vi som bank og Eika Alliansen med å implementere nye teknologiske løsninger for å detektere uønskede hendelser. I 2023 tok alliansen i bruk ny maskinlæringsløsning (KI), som har bidratt til å redusere tapene som svindel og bedrageri påfører kunder og finansnæringen. Løsningen vil bli videreutviklet og forbedret ytterligere i tiden som kommer.

Åpenhetsloven – aktsomhetsvurdering

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, både av egen virksomhet og av forretningspartnere. Sunndal Sparebank publiserte redegjørelse for aktsomhetsvurderingene på våre nettsider i juni 2023.

Sosiale forhold – likestilling og mangfold

Sunndal Sparebank skal oppleves som en trygg og trivelig, og der den enkeltes rettigheter blir ivaretatt på en skikkelig måte. Organisasjonsretten er viktig, og hoveddelen av bankens ansatte er medlem i fagforening.

Vi søker å fremme likestilling og mangfold ved at kvalifiserte medarbeidere og kandidater skal ha like muligheter for utvikling, karriere og lønn. Forskjellsbehandling og diskriminering skal ikke forekomme, og det er et mål å få en relativt lik fordeling mellom kjønn på alle stillingsnivåer. Balanse mellom kjønnene er viktig, og det skal i rekrutteringsprosesser tilstrebes å velge den kandidaten som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen i organisasjonen når kandidater ellers står likt på formelle kvalifikasjoner.

Alle ansatte, uavhengig av stilling, har rett og plikt til å varsle om de selv eller andre blir utsatt for diskriminering og trakassering. Det er etablert rutiner for varsling som skal sikre at disse blir håndtert profesjonelt og at alle involverte blir tatt vare på, på en trygg og god måte.

Banken har som mål å betale lik lønn for likt arbeid, kvalifikasjon, ansvar og prestasjon uavhengig av kjønn. Banken mener at dette er godt oppfylt i dag og er framstilt i tabellen under.

Likestillingsrapport	2023	2022
Antall ansatte totalt	44	41
Kvinneandel, %	52,3	51,2
Mannsandel, %	47,7	48,9
Deltidsansatte kvinner, %	4,3	4,8
Deltidsansatte menn, %	0	0
Andel kvinner fordelt på stillingsnivå
Ledernivå 1 (toppnivå), %
Mannsandel	100,0	100,0
Ledernivå 2 (ledergruppe), %
Kvinneandel	50,0	50,0
Mannsandel	50,0	50,0
Ledernivå 3 (avdelingsbanksjefer), %
Kvinneandel	100,0	67,0
Mannsandel	0,0	33,0
Andel kvinner i styret	60,0	50,0
Gjennomsnittslønn (eks.
adm.banksjef) Kvinner	754.686	705.644
Menn	785.221	738.508
Kvinners lønn ift. menn, %	96,1	95,5
Gjennomsnittslønn ledelse (eks.
adm.banksjef)
Kvinner	980.774	911.541

Sunndal Sparebank skal være en attraktiv og inkluderende arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrupper og livsfaser. Banken legger til rette for at balansen mellom jobb, hjem og fritid skal oppleves som god for alle medarbeidere. Banken arbeider løpende med å utvikle et godt arbeidsmiljø og lever etter samspillverdiene respekt, åpenhet og tilhørighet. Medvirkningsplikten fra medarbeidere er viktig for å lykkes med å utvikle et godt arbeidsmiljø. Banken legger til rette for fysisk aktivitet der ansatte bor, ved å subsidiere medlemskap på treningssenter eller svømmehall.

Menn 987.941 950.222 Kvinners lønn ift. menn, % 99,3 95,9

Teknologisk utvikling og endringer i kundearbeid innebærer nye arbeidsmetoder. Bankens evne til å tiltrekke seg, beholde og utvikle fremtidig kompetanse blir avgjørende i lys av strategisk ambisjonsnivå. Det er etablert et godt rammeverk for organisasjonen og medarbeidere, som blant annet inkluderer bedriftsavtale, personalhåndbok og HMS-håndbok.

Miljøansvar i egen drift - miljøfyrtårnsertifisert

Sunndal Sparebank tar et bevisst miljøansvar og har jobbet målrettet med å redusere klimaavtrykket i egen drift. Siden 2013 har banken vært Miljøfyrtårnsertifisert og ble i desember 2023 resertifisert for nye 3 år etter bransjekriteriene for «0A Felleskriterier, privat og statlig», «72 Hovedkontor for konsern og kommuner», og «99 Bank og finans». Bransjekriteriene møter anbefalingene som identifisert i Finans Norges «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen». Hovedkontoret på Sunndalsøra ble sertifisert etter hovedkontormodellen i desember 2023, og hvor avdelingskontoret i Surnadal inngår som satellitt. Avdelingskontorene i Kristiansund, Molde og Ålesund skal etter planen sertifiseres i 2024.

Bankens bevisste valg med å være Miljøfyrtårn sørger for at vi setter miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø høyt på agendaen. Blant annet innebærer dette gode rutiner for avfallshåndtering av papir, restavfall og brukt elektronikk / IKT-utstyr. Bruk av gode digitale løsninger står også sentralt, som videokonferanser og ulike digitale verktøy i kundeprosessene. Det er et mål å redusere antall reiser, gjøre miljøvennlige innkjøp og bruke kollektive transportmidler ved reisevirksomhet når det er praktisk mulig.

Som del av resertifiseringen i 2023 er det gjennomført dobbel vesentligsanalyse av bankens aktiviteter som kan påvirke arbeidsmiljø, miljø og klimaet. Dette er vist nærmere under eget punkt i dette kapittelet.

Sunndal Sparebank sitt klimaregnskap er basert på Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard (GHG-protokollen). Reduksjonen i 2023 skyldes lavere reiseaktivitet i knyttet til scope 3.

Det samlede karbonavtrykket er et resultat av bankens forbruk av ulike innsatsfaktorer direkte og indirekte, omregnet til CO2 ekvivalenter. GHG-protokollen deler karbonavtrykket inn i tre deler – Scope 1, 2 og 3.

Beskrivelse	2019	2020	2021	2022	2023
Scope 1 - direkte utslipp kjøretøy	5,1	2,4	3,5	11,5	10,0
Scope 2 – indirekte utslipp elektrisitet	29,1	25,9	27,5	22,2	26,5
Scope 3 – indirekte utslipp fra kjøpte tjenester	6,3	1,4	2,7	18,5	3,1
Sum beregnet karbonavtrykk, Miljøfyrtårn	40,5	29,7	33,7	52,2	39,6

Scope 1 – direkte utslipp

Direkte utslipp er bensin- /dieselforbruk knyttet til tjenestereiser for bankens ansatte. Vi registrerer at bilparken til ansatte fornyes og at fossildrevne kjøretøyer erstattes med el-bil. Over tid vil dette bidra til reduserte utslipp fra Scope 1.

Scope 2 – indirekte utslipp

Til belysning og drift benyttes elektrisitet og fjernvarme som kilde. All elektrisitet og fjernvarme stammer fra fornybare kilder. El-forbruk påvirkes av sesongvariasjoner og særlig temperaturog værforhold i vinterhalvåret. Økningen fra 2022 til 2023 skyldes i hovedsak at avdelingskontoret i Surnadal er inkludert som satellitt under hovedkontoret.

Scope 3 – indirekte utslipp fra kjøpte tjenester

Omfatter indirekte forbruk som følge av bankens virksomhet, og gjelder tjenestereiser med fly og restavfall. Flyreiser foregår i hovedsak mellom Molde-Oslo og Trondheim-Oslo. Omfanget er vesentlig redusert fra 2022, og skyldes dels avtagende reisevirksomhet knyttet til datamigreringsprosjektet i TietoEvry og dels økt bruk av digitale konferanseverktøy og Teams.

Bruk av nettmøte-løsninger bidrar positivt. Erfaringene med å erstatte fysiske møter med digitale møter er gode, og det forventes at kortere møter med lang reiseavstand vil redusere reisevirksomheten. Indirekte utslipp knyttet til restavfall har over tid holdt seg på et svært lavt nivå og utgjør mindre enn 0,2 tonn CO2.

Ved hjelp av klimaregnskapet kan banken identifisere forbedringsområder og med det iverksette konkrete tiltak for å redusere karbonavtrykket videre i årene framover.

Miljøfyrtårn-sertifiseringen gir støtte til FNs bærekraftsmål nr. 3 (God helse), nr. 7 (Ren Energi for alle), nr. 11 (Bærekraftige byer og samfunn), nr. 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon) og nr. 13 (Stoppe klimaendringene).

Systematisk og løpende arbeid med innkjøpsrutiner, gjenvinning av avfall, arbeidsmiljø, energiforbruk mv. bidrar til ansvarlig miljødrift i eget hus.

Ansvarlige innkjøp

Sunndal Sparebank stiller samme krav til sine leverandører og samarbeidspartnere når det gjelder miljø og klima, menneske- og arbeidstakerrettigheter og sosialt ansvar (herunder tiltak mot hvitvasking og korrupsjon). Et grunnleggende prinsipp er at våre leverandører og samarbeidspartnere etterlever norsk lov.

Det er et mål å gjennomføre gode og effektive innkjøp med hensyn til pris, levetidskostnader, kvalitet og miljøbelastning. Produktets levetid og livssyklus (gjenvinning) skal tillegges vekt.

Bankens leverandører skal respektere nasjonale og internasjonale menneskerettigheter. Gjennom egenerklæring må de bekrefte at de selv eller innsatsfaktorer, produkter og tjenester de benytter seg av for å fremstille egne produkter, ikke er forbundet med barnearbeid. Det samme gjelder tvangsarbeid eller ufrivillig arbeid, diskriminering av folkegrupper, seksuelt misbruk av barn mv. Leverandører skal etterleve generelle og bransjespesifikke lovbestemmelser innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). Lovbestemmelser som gjelder lønn, arbeidstid, ikkediskriminering i ansettelsesprosesser og på arbeidsplassen, organisasjonsfrihet, retten til kollektive forhandlinger mv. skal respekteres.

For leverandører av renholdstjenester, bedriftshelsetjeneste og bemanningsforetak kreves det at det foreligger godkjennelse og oppføring i godkjenningsregisteret hos Arbeidstilsynet.

Leverandører som er miljøsertifisert (Miljøfyrtårn, ISO-14001, EMAS, Svanemerket, EU-blomsten eller lignende) foretrekkes som tilbyder, alt annet like. Leverandører som har økende sannsynlighet for negativ påvirkning i et ESG-perspektiv, skal følges opp for å sikre at de arbeider systematisk med bærekraft. Ved mangelfulle forhold som ikke kan etterkommes etter dialog, vil leverandørforhold bli avviklet. Det er i 2023 ikke avdekket forhold som har påkrevd endringer eller avvikling av leverandørforhold.

Ansvarlig finans

Å yte kreditt og å gi gode spareråd til person- og bedriftskunder er vår kjernevirksomhet. Ansvarlige utlån og investeringer har vært en sentral del av vårt samfunnsoppdrag mer enn 130 år.

Det er gjennom utlånsvirksomheten og investeringer vi har størst påvirkningskraft mot våre kunder ved å stille krav og kan styre kapitalbruken i en bærekraftig retning. Vi ønsker å være en sparringspartner og positiv bidragsyter i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

De siste årene har vi brukt tid på å utvikle kredittretningslinjene både for personkunder og bedrifts-/landbrukskunder når det gjelder kredittvurdering og bærekraft. I stor grad er dette knyttet til klimarisikoer som fysisk risiko, overgangsrisiko og regulatorisk risiko i transisjonen mot lavere karbonavtrykk. Det arbeides også med opplæringsaktiviteter for å øke kunnskapen om miljø- og klimarisiko slik at banken kan levere på ambisjonen om å være en positiv sparringspartner for våre kunder.

Ansvarlig kreditt og klimarisiko

Utlånsvirksomheten er bankens kjerneområde, i kredittgivningen til bedriftskundene vektlegges et langsiktig perspektiv og at man driver i samsvar med lovbestemmelser som inkluderer miljøhensyn og menneskerettigheter.

Sunndal Sparebank finansierer små- og mellomstore bedrifter. Kredittretningslinjene stiller krav til at rådgiver skal avdekke miljø- og klimarisikoen som den enkelte kunde representerer. Alle ansatte som har kontakt med bedriftskundene har kjennskap til retningslinjene, og med det ansvar for å stille relevante spørsmål om bærekraft og skal inkludere dette i den samlede kredittvurderingen.

I kredittprosessen benytter rådgivere et klimarisikoverktøy utviklet i Eika-alliansen. Hovedformålet er gjennom spørsmål å avdekke klimarisikoen den enkelte bedriftskunde representerer. Ved utgangen av 2023 er hele bedriftsmarkedsporteføljen vært gjenstand for slik vurdering. Klimarisikoverktøyet skal gjennomgås med kunden ved ny kredittsak, og minst årlig i forbindelse med engasjementsgjennomgang.

Basert på klimarisikovurderingen ved utgangen av 2023 er om lag 66 prosent av bedrifts- og landbrukskundene definert til å ha lav klimarisiko, og om lag 32 prosent har middels klimarisiko.

I analyser av klimarisiko skiller man mellom fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko er knyttet til de direkte konsekvensene av klimaendringer, som for eksempel mer ekstremvær og høyere temperaturer. Overgangsrisiko er risiko knyttet til samfunnets tilpasning til klimaendringer herunder nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer, forbrukere, bedrifter og det offentlige.

Fysisk risiko kan materialisere seg som kredittrisiko ved at mer ekstremvær kan medføre at næringsbygg, produksjonslokaler mv. ikke kan benyttes for kortere eller lengre tid. Dette kan knyttes til både direkte og indirekte kostnader, samt tapte inntektsmuligheter. Eksempler på dette er strømbrudd, avbrytelser og forsinkelser i transportsystemer, kommunikasjoner og veier blir utilgjengelig, produktiviteten blir redusert, etterspørsel reduseres som følge av at kunder velger alternative tilbydere, generelle logistikkutfordringer på varestrømmer inn- og ut av bedriften mv. Næringsbygg kan bli spesielt utsatt for ekstremvær på grunn av underdimensjonerte avløpssystemer som innebærer økte kostnader med utbedring. Tilsvarende kostnadsøkninger vil kunne komme med økte forsikringspremier.

Overgangsrisiko kan materialisere seg som kredittrisiko ved at endret klimapolitikk, kundepreferanser eller teknologi kan gi store skift og dermed påvirke økonomien og eiendeler negativt. Gode analyser, samt bedre innsikt og forståelse for disse endringene vil bidra til redusert kredittrisiko. Overgangsrisiko er en økonomisk risiko. Eksempelvis kan nye regulatoriske krav og markedsutvikling medvirke til at bedrifter må erstatte maskiner og utstyr til fordel for lavutslippsalternativer. Dette kan gi økt grad av såkalte «stranded assets» og kan forringe en bedrifts finansielle posisjon. Bedriften kan oppleve økt omdømmerisiko knyttet til skift i forbrukerpreferanser og stigmatisering av næringer med høye utslipp. Karbonintensive produksjoner må avvikles eller legges betydelig om og vil representere overgangsrisiko. Energiintensive næringer kan oppleve redusert lønnsomhet som følge av økte priser på energi.

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 13 En alliansebank i eika.

Økt klimarisiko hos våre kunder kan gi økt kredittrisiko i utlånsporteføljen. Et viktig forhold når klimarisiko (fysisk risiko og overgangsrisiko) vurderes ved utlån og kreditt, er engasjementenes løpetid og prising. Bransjer eller enkeltkunder som er utsatt for overgangsrisiko i et lengre perspektiv blir vurdert særskilt.

Det ytes ikke kreditt til bransjer innen våpen, tobakk, pornografi, spillvirksomhet, kull- og atomkraftproduksjon og gruvedrift. Utsatte bransjer i miljø- og klimaomstillingen er landbruk og skogbruk, fiske- og fiskeoppdrett, olje og energi, transport og reiseliv.

Ansvarlige investeringer og eierskap

Som investor og distributør av verdipapirfond har vi mulighet til å påvirke hvilke selskaper som får finansiering, og hvordan eierskapet utøves. Vi gjør investeringer gjennom likviditetsporteføljen og aksjeinvesteringer besluttet av bankens styre. Investeringer i likviditetsporteføljen styres av rammer gitt i Markedspolicyen. Investeringene gjøres utelukkende i gjeldspapirer utstedt av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, boligkredittforetak og banker.

Vi tilbyr investeringsrådgivning til våre kunder og distribuerer en rekke verdipapirfond forvaltet av Eika Kapitalforvaltning og andre eksterne fondsforvaltere. Fondene som tilbys er underlagt streng lovgivning for å beskytte kundenes interesser og deres fondsandeler.

Eika Kapitalforvaltning og mange norske fondsforvaltningsselskaper benytter Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) sin eksklusjonsliste som rettesnor i egen forvaltning. Ut over dette har Eika Kapitalforvaltning også utvidet eksklusjonslisten til å inneholde selskaper innen kull, tobakk og gambling. For Sunndal Sparebank er det viktig at alle fondsleverandører som vi distribuerer på vegne av, har en god og bevisst tilnærming til ESG i sine mandater og investeringsbeslutninger.

I rollen som distributør av verdipapirfond har vi mulighet til å synliggjøre ansvarlig forvaltning og eierstyring i fondene gjennom Morningstar's Sustainability Rating. På denne måten får kundene opplyst hvordan ett fond rangeres relativt til andre innenfor sin kategori når det gjelder ESG, og kundene kan dermed benytte dette som vurderingskriterium i valg av fond ved kjøp, salg og endringer i spareavtaler. Morningstar rangerer verdipapirfond etter en rekke ESG-risikofaktorer og til slutt gis verdipapirfondet en vektet score på en til fem globuser, hvorav fem er beste score.

Grønne innlån

Siden 2019 har banken forvaltet eget grønt rammeverk for finansiering av småkraftverk og nullutslippsbiler (el- og hydrogenbiler) til person- og bedriftskunder. Det grønne rammeverket støtter FNs bærekraftsmål nr. 7 og 13 (Ren energi for alle og Stopp klimaendringene). CICERO Shades of Green AS har foretatt uavhengig vurdering av rammeverket og har gradert det til Dark Green. Dette betyr at eiendeler som finansieres i tråd med rammeverket vil gi en langsiktig klimavennlig framtid med lavt karbonavtrykk.

Bankens grønne obligasjon er listet på den grønne obligasjonslisten til Oslo Børs og på Euronext' grønne obligasjonsliste. Obligasjonen løper til februar 2025 har en øvre låneramme på 75 millioner kroner. Ved utgangen av 2023 var om lag 85 prosent benyttet til grønne eiendeler slik det er definert i det grønne rammeverket.

For mer informasjon om det grønne rammeverket og Allocation and Impact Report for fjerde kvartal 2023 se: https://www.sunndal-sparebank.no/ombanken/Green\_Bond

Grønne produkter

Bevisstheten og etterspørselen etter grønne produkter og tjenester er økende i samfunnet, og er blitt forsterket de senere årene. Med grønne produkter mener vi utlåns- og spareprodukter som på beste mulige måte bidrar til lavere karbonavtrykk og fremmer interessene til fremtidige generasjoner.

Med bankens grønne obligasjonsrammeverk er det utviklet grønne låneprodukter til person- og bedriftskundene. Personkundene tilbys gunstig finansiering av el- og hydrogenbiler. Bedriftskundene tilbys grønn finansiering av småkraftverk og næringsbiler som drives av elektrisitet eller hydrogen.

I tillegg har banken også etablert grønne boliglån og grønne rehabiliteringslån til personkunder, samt grønne lån til næringsbygg og rehabiliteringslån i denne forbindelse. Det er etablert egne kriterier for slike lån som må være oppfylt for at de skal kvalifisere som en grønn eiendel. Disse kriteriene er

• Enebolig eller fritidseiendom oppført etter 2009 med TEK07, TEK10, TEK17 eller NS3700-standard.
• Leiligheter oppført etter 2012 med TEK10, TEK17 eller NS3700-standard.
• Energimerke A eller B.

Kvalifikasjonskriterium for grønt rehabiliteringslån til personkunder er

• Klimaeffektive tiltak som skal gjennomføres på bolig eller fritidseiendom som bedrer energimerket etter tiltak med minst to karakterer. Klimatiltak kan være etterisolering av vegger, tak, gulv i samsvar med TEK17. Utskifting av vinduer og ytterdører. Installasjon av balansert ventilasjon. Energieffektiv belysning. Solceller og solfanger. Varmepumper luft til luft, vann til luft, fjernvarme mv.

Ved utgangen av 2023 er andelen grønne eiendeler til personmarkedet økt til 31,4 (26,6) prosent, og banken har slik sett en god utvikling mot målsettingen om 50 prosent grønne eiendeler innen 2030. Volumet av grønne eiendeler til personmarkedet basert på ovennevnte kriterier, var om lag 1,1 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

Kvalifikasjonskriterier for grønt næringsbygg er

• Næringsbygg oppført etter 2012 med TEK10 eller TEK17-standard.
• Energimerke A, B eller C.

Kvalifikasjonskriterium for grønt rehabiliteringslån til bedriftskunder er

• Klimaeffektive tiltak som skal gjennomføres på næringsbygg som bedrer energimerket etter tiltak med minst to karakterer. Klimatiltak kan være innføring av energiledelse inkludert EOS, installasjon eller forbedring av sentralt driftsstyringssystem (SD-anlegg), energieffektiv belysning (LED), etterisolering av vegger, tak, gulv i samsvar med TEK17, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, varmepumper luft til luft, vann til luft, fjernvarme mv.

Ved utgangen av 2023 er andelen grønne eiendeler til bedriftsog landbruksmarkedet økt til 26,4 (25,2) prosent, og banken har dermed en god utvikling mot målsettingen om 50 prosent grønne eiendeler innen 2030. Volumet av grønne eiendeler til bedriftsmarkedet basert på ovennevnte kriterier, var om lag 355 millioner kroner ved utgangen av 2023.

Dobbel vesentligsanalyse

I sertifiseringen som Miljøfyrtårn har banken i 2023 gjennomført dobbel vesentligsanalyse. Dette innebærer at vi har analysert risikoer og muligheter som gjelder ESG, og hvordan dette kan påvirke bankens finansielle posisjon sett opp mot vesentlighet dette har for samfunn og miljøet vi er en del av. Resultatet av analysen er vist i figuren under;

Støtte til allmennyttige formål

Sunndal Sparebank deler hvert år ut betydelige midler gjennom sponsorstøtte og gaver til samfunnsnyttige formål. Vi bidrar til å skape levedyktige lokalsamfunn som sikrer inkludering og mangfold – bolyst og trygghet.

Støtte av aktiviteter rettet mot barn og ungdom har vært spesielt viktig. Dette for å bidra til gode og sunne oppvekstvilkår med et bredt tilbud av aktiviteter.

Vi har ambisjon om spesielt å ta initiativ til og støtte lokale bærekraftige tiltak som skaper vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Ved å støtte ideelle organisasjoner og idretten ønsker vi å skape et tryggere samfunn. Vi er bevisst at prosjekter som mottar økonomiske midler skal støtte opp under bærekraft og etikk hos mottaker. I 2023 ga banken 3,1 (3,9) millioner kroner i gaver og sponsorstøttetiltak til lokalsamfunnene hvor banken har kontorer.

Samfunnsregnskapet

Verdiskapning (millioner kroner)	2023	2022	2021
Skattekostnad	17,6	15,3	12,5
Formuesskatt	1,2	1,1	0,6
Arbeidsgiveravgift	5,6	4,4	3,7
Finansskatt	2,0	1,7	1,5
Skatt betalt av ansatte	12,0	10,0	8,5
Nettolønn / pensjon og andre ytelser	31,1	24,8	22,6
Kontantutbytte egenkapitalbeviseiere	20,7	20,0	14,7
Samfunn / sosiale forhold
Antall årsverk	43,9	41,9	34,7
Friskhetsgrad, %	95,3	96,6	97,4
Andel kvinner i ledende stillinger, %	50,0	50,0	50,0
Gaver og sponsorater (millioner kroner)
Sponsing	1,3	1,4	1,0
Gaver	1,8	2,5	0,1
Miljø
Restavfall, tonn	0,4	0,4	0,4
Sortert avfall, tonn	0,7	1,4	0,5
Energiforbruk strøm, kwh	96.337	97.155	96.472
Energiforbruk fjernvarme, kwh	128.546	116.484	126.480
Fly Norden, tonn CO2	3,1	18,3	0,8
Kilometergodtgjørelse, antall km	36.589	42.686	19.110
Antall videokonferanserom	6	5	5

Vi realiserer drømmer

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 17

En alliansebank i eika.

Foto: Eline Karlsdatter Fladseth

Styrets beretning 2023

Sunndal Sparebank oppnådde i 2023 et resultat før skatt på 84,3 (72,6) millioner kroner, en økning på 11,7 millioner kroner. Resultat etter skatt ble 66,7 millioner kroner som gir en egenkapitalavkastning på 9,0 (8,9) prosent. Underliggende bankdrift er styrket i et år med markedsuro og geopolitisk usikkerhet. Medarbeiderne er bankens viktigste ressurs. Solid innsats, godt kreditthåndverk og gode kunderelasjoner har vært viktige drivere for det gode resultatet. Til tross for lavere kredittetterspørsel i 2023, har banken styrket markedsposisjonen ytterligere i Møre og Romsdal.

Resultatutviklingen har vært god innenfor alle forretningsområder, og rentenettoen styrket seg ytterligere i 2023 som følge av høyere rentenivå.

Bankens finansielle målsettinger er en egenkapitalavkastning på 10 prosent og et kostnads-/inntektsforhold som er lavere enn 45 prosent.

Styret er godt fornøyd med bankens utvikling og resultater i 2023.

Virksomhetens art

Sunndal Sparebank har hovedkontor i Sunndal med avdelingskontorer i Surnadal, Kristiansund, Molde og Ålesund. Bankens hovedvirksomhet er rådgivning og salg av finansielle tjenester til personer i hele landet og bedrifter og landbruk i Møre og Romsdal.

Sunndal Sparebank skal kjennetegnes som hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte, og vi skal oppfattes som en offensiv og framtidsrettet lokalbank. God soliditet og lønnsom drift står sentralt, men like viktig er det å ha nærhet til kundene gjennom sterk lokal forankring, desentralisert beslutningsstruktur og kunnskap om lokalt næringsliv. Dette verdsettes høyt hos våre kunder.

Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (ticker SUNSB).

Vi skal ta ansvar for bærekraftig vekst og utvikling med finansiering til folk og lokalt næringsliv som ønsker å realisere sine drømmer. På den måten bidrar banken positivt til at folk kan bygge, bo og arbeide i sitt lokalsamfunn i bankens geografiske nedslagsfelt.

Sunndal Sparebank er en del av Eika-Alliansen. Alliansen bidrar til å styrke alliansebankene gjennom en trygg og stabil infrastruktur, sterke fagmiljøer og konkurransedyktige produkter. Alliansen har en betydelig distribusjonskraft i det norske markedet med sine om lag 460 milliarder kroner i forretningskapital, fordelt på 50 lokale sparebanker i hele landet. Med 187 kontorer har Eika-bankene et sterkt nærvær i Distrikts-Norge. Over tid har dette styrket kundeopplevelsen og med sin forretningsmodell, bidrar dette til at Eika-bankene har noen av landets mest tilfredse kunder i person- og bedriftsmarkedet.

Den 27. oktober 2023 varslet Eika Kredittbank AS og Sparebank 1 Kreditt AS at de samler sin kredittvirksomhet innen kredittkort og usikret kreditt til personkunder i ett felles selskap. Forutsatt myndighetsgodkjennelse vil Eika Kredittbank AS overføre nevnte produktområder til Sparebank 1 Kreditt AS i løpet av første halvår 2024. Nytt selskap vil ha en markedsandel i Norge på om lag 6,3 prosent, og vil samlet gi økte stordriftsfordeler, økt konkurransekraft og en sterkere posisjon til å ta markedsandeler framover.

Den 12. desember 2023 inngikk Fremtind Forsikring AS og Eika Forsikring AS, og deres respektive eiere Sparebank1 Gruppen AS, DnB Bank ASA og Eika Gruppen AS, en intensjonsavtale om å slå de to selskapene sammen. Eika Gruppen AS vil etter fullføring av transaksjonen eie 20,1 prosent av aksjene i Fremtind Holding AS. Målsettingen med fusjonen er å styrke Fremtind sin posisjon som en betydelig aktør i privatmarkedet, samt å øke konkurransekraften innen bedriftsmarkedet og landbruk. Fremtind vil med dette øke sin risikobærende evne, samt styrke sin posisjon i reassuransemarkedet. Fusjonen realiserer betydelige synergier og vil gi et bedre og bredere tilbud til kunder over hele landet. Fusjonen vil styrke «Forsikring i bank»-

konseptet, innovasjonstakten, samt teknologi- og digitaliseringssatsingen.

Banken er aksjonær i Eika Boligkreditt AS (EBK). Selskapet har en av de fremste kredittratinger i Europa innen sin kategori, og er en viktig finansieringskilde for Eika-bankene i det internasjonale markedet for Obligasjoner med Fortrinnsrett (OmF). Eika Boligkreditt har en forvaltningskapital på om lag 120 milliarder kroner og er en viktig bidragsyter til at eika-bankene kan delta aktivt i konkurransen om boliglånskundene i det norske markedet.

Rammebetingelser

På grunn av høy prisvekst og høye renter i mange land, gikk veksten i verdensøkonomien ned fra 3 prosent i 2022 til om lag 2,9 prosent i 2023. Høye renter har bidratt til redusert kjøpekraft i husholdningene og investeringsviljen i bedriftene er blitt lavere. I sum har dette bidratt til å dempe den økonomiske aktiviteten.

Den høye prisveksten de siste to årene har bidratt til høyere styringsrenter. Pengepolitikken har begynt å få virkning og i de siste månedene av 2023 har prisveksten, særlig for varer, falt betydelig i den vestlige verden. Bakgrunnen for dette er en vesentlig nedgang i fraktratene, samt prisfall på energi og mange andre råvarer sammenlignet med for ett år siden. Prisveksten på tjenester har ikke falt like mye på grunn av vridning av forbruket mot økt tjenestekonsum etter pandemien. I kombinasjon med høy lønnsvekst vil derfor prisveksten på tjenester trolig holde seg oppe lenger. I takt med lavere prisvekst forventes styringsrentene etter hvert å bli lavere. Kapasitetsutnyttelsen har holdt seg på et høyt nivå med fortsatt lav arbeidsledighet. Dette har dempet de negative virkningene av en innstrammende pengepolitikk. Trolig er rentetoppen nådd for de viktigste handelspartnere til Norge. Styringsrentene er ikke endret siden september og markedsprisingen antyder fall i rentene i 2024.

Det er usikkerhet knyttet til utviklingen i verdensøkonomien det kommende året. Trolig har vi ikke sett de fulle økonomiske effektene av renteoppgangen, og husholdningenes og bedriftenes tilpasning i så måte. Dersom lønnsmottakere kompenseres lønnsmessig for den høye prisveksten i større grad enn sentralbankene anslår, eller at bedriftene øker sine marginer, kan pris- og lønnsvekst bli høyere enn planlagt. Dette kan gi høyere renter lenger enn det markedet nå lenger til grunn. I tillegg vil pågående kriger i flere land og usikkerhet om den økonomiske utviklingen i Kina bidra til fortsatt usikkerhet i internasjonal økonomi. Dette påvirker også norsk økonomi.

Norsk økonomi nådde konjunkturtoppen for om lag ett år siden. Siden da har veksten i BNP avtatt og norsk Fastlands-BNP forventes å vokse med om lag 1 prosent i 2023. Dette er en betydelig nedgang fra 2022 da veksten ble om lag 3,5 prosent. Høye investeringer i petroleumsnæringen, god offentlig etterspørsel og gode markedsbetingelser for eksportbedriftene er de viktigste sektorene for bidrag til positiv vekst i BNP. Nedgang i boliginvesteringene har dempet aktiviteten i bygg og anlegg betydelig i 2023. Sammen med redusert vekst i varehandelen dempes nå etterspørselen også i andre næringer. Det er ventet at veksten i BNP vil være om lag på samme nivå i 2024 som den ble i 2023.

På grunn av den høye prisveksten har Norges Bank fortsatt å heve styringsrenten hele 6 ganger med til sammen 1,75 prosentpoeng. Ved utgangen av 2023 er styringsrenten på 4,50 prosent og har ikke vært høyere siden oktober 2008. I pengepolitisk rapport fra desember, indikerer Norges Bank at nivået for styringsrenten i denne omgang er nådd. Prognosen er at den blir liggende på dette nivået frem til høsten 2024, før den gradvis vil bli redusert. Om prisveksten biter seg fast på et høyt nivå eller blir høyere, kan styringsrenten bli økt ytterligere fra dagens nivå. Og motsatt kan styringsrenten bli satt ned mer og raskere om prisveksten avtar mer enn anslagene. Det vil også være en avveining mot nivået for arbeidsledighet, lønnsvekst og BNP-vekst i tiden som kommer.

Samlet ble kredittveksten i Norge 3,4 prosent i 2023. Dette en reduksjon på 2,1 prosentpoeng fra 2022, og gjeldsveksten har ikke vært så lav siden 1995. Husholdningene og bedriftene har tilpasset kredittetterspørselen i takt med stigende renter.

Husholdningene har redusert sin kredittetterspørsel siste tolv måneder med 1 prosentpoeng til 3,1 prosent. For bedriftene er etterspørselen redusert betydelig mer – med 5,5 prosentpoeng til 2,6 prosent. Boligprisutviklingen framover, rentenivået og at hoveddelen av husholdningsgjelden i Norge er koblet til flytende rente, gjør at husholdningenes gjeldsopptak forventes å bli på et forsiktig nivå også i tiden som kommer. Mer forsiktighet i husholdningssektoren bidrar også til lavere boliginvesteringer og dermed investeringer i bedriftene. Det forventes derfor lav gjeldsvekst også i bedriftene framover.

Ifølge tall fra Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS, steg boligprisene i gjennomsnitt 0,5 prosent i 2023. Dette er en nedgang på 1 prosentpoeng fra 2022. Omsetningstiden øker og det legges færre boliger ut for salg enn for ett år siden. Dette henger sammen med høy prisvekst og høye renter. Sistnevnte legger også en demper på boligbyggingen, særlig i sentrale strøk hvor boligprisene i gjennomsnitt er høyere. I Oslo og Bergen var boligprisveksten i 2023 på 1,8 og 0,7 prosent. I Stavanger og Kristiansand var veksten hele 5,3 og 5,4 prosent, og skyldes i stor grad høy aktivitet i petroleumsnæringen. I Trondheim og Tromsø falt boligprisene med 1,3 og 2,9 prosent. I sum har boligprisene holdt seg relativt sterke til tross for høye renter og prisvekst.

Som følge av konjunktursituasjonen økte arbeidsledigheten fra 1,6 prosent i 2022 til 1,9 prosent i 2023. Økningen er størst innen bygg og anlegg. I tillegg har flere utlendinger de siste årene reist tilbake til hjemlandet på grunn av en svak norsk krone og fordi lønnsutviklingen i hjemlandet er blitt bedre. Dette har bidratt til å dempe veksten i arbeidsledigheten her hjemme ved at flere jobber er blitt ledig.

I Møre og Romsdal var arbeidsledigheten 1,7 prosent ved utgangen av 2023, som er en økning på 0,2 prosentpoeng siste tolv måneder. I Sunndal økte ledigheten til 1,7 prosent. Dette er en økning på 0,4 prosentpoeng eller 14 personer. Totalt var 59 personer uten arbeid i Sunndal ved årets slutt. I Surnadal, Kristiansund, Molde og Ålesund var ledigheten henholdsvis 1,2, 1,9, 1,3 og 1,7 prosent ved utgangen av 2023. Ledigheten er om lag uendret i disse kommunene siste tolv måneder. I Møre og Romsdal er etterspørselen etter arbeidskraft i mange bransjer veldig god, og det er fortsatt tidvis utfordrende med å få rekruttert personell med ønsket kompetanse. Konkurransen mellom arbeidsgiverne om den samme tilgjengelige kompetansen er vedvarende sterk og forventes å være det framover.

Markedsforholdene for bedriftene i Sunndal har vært gode også i 2023, og det rapporteres at ordrereservene er gode for de fleste ved inngangen til 2024. Fortsatt gode markedsbetingelser gjennom høye LME-priser og svak norsk krone, bidro til god inntjening og stabile rammevilkår for Hydro Sunndal i 2023. Dette er også en stabiliserende faktor for lokal leverandørindustri, som de senere årene og i stadig større grad har økt sin eksportomsetning. Gode markedsbetingelser legger et godt grunnlag for mulige nye investeringer ved Hydro Sunndal, der særlig investeringsbeslutningen om bygging av ny brennovn vil ha stor betydning. Beslutning er ventet i 2024 og kan ha et investeringsomfang på 3-4 milliarder kroner. Statkraft har nylig lagt fram planer for sine vind- og vannkraftanlegg i Norge, der det blant annet planlegges omfattende oppgraderinger av Aura Kraftverk i Sunndal og Smøla vindpark. Sunndalsøra er et knutepunkt i Norges kraftsystem og utbyggingsplanene ved Aura Kraftverk antyder investeringer på om lag 5 milliarder kroner. Investeringene i fornybar energi vil muliggjøre ny industri og grønne arbeidsplasser lokalt og regionalt. Investeringene planlegges gjennomført om 5-7 år.

Redegjørelse for årsregnskapet

Sunndal Sparebank sitt regnskap er avlagt i samsvar med IFRS (International Financial Report Standards) og norsk regnskapslovgivning.

Resultatet

Driftsresultatet før skatt i 2023 ble 84,3 (72,6) millioner kroner. Dette er en bedring i driftsresultatet på 11,7 millioner kroner eller 16,1 prosent. Nettoresultatet ble 66,7 (57,3) millioner kroner, som gir en egenkapitalavkastning på 9,0 prosent.

Kjernedrift før tap er bedret med 21,4 millioner kroner eller 31,9 prosent fra 2022, til 88,1 millioner kroner ved utgangen av 2023. Bedring av rentenettoen er største bidragsyter i dette bildet. Kostnadsveksten er betydelig redusert i 2023 sammenlignet med 2022, og er nå om lag normalisert med kostnadsveksten i samfunnet ellers. Tapsnivået er økt fra 2022 som følge av mer usikre tider med konkurser i bedriftsmarkedsporteføljen og økte individuelle nedskrivninger (steg 3).

Netto rente- kredittprovisjonsinntekter

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er økt med 26 millioner kroner, eller 22,5 prosent, til 141,4 millioner kroner siste tolv måneder. Høyere netto renteinntekter skyldes i hovedsak høyere forretningsvolum, bedring av innskuddsmarginen og økt avkastning på egenkapitalen som følge av høyere rentenivå. På grunn av sterkt stigende pengemarkedsrente er utlånsmarginen redusert for lån på egen balanse, og har dermed gitt lavere bidrag til rentenettoen siste tolv måneder. Dette gjelder særlig lån til personmarkedet.

Norges Bank hevet styringsrenten med til sammen 1,75 prosentpoeng til 4,50 prosent i 2023. Pengemarkedsrenten steg betydelig i første og andre kvartal og ga tidsetterslepseffekter i gjennomførte reprisinger av utlånsporteføljene, særlig innenfor personmarkedet grunnet den regulatoriske varslingsfristen. Fra tredje kvartal 2023 er varslingsfristen økt ytterligere fra seks uker til to måneder som følge av ny Finansavtalelov. Ingen renteøkninger gjennomført i 2023 har hatt full effekt dette året, men vil få det i 2024. Prognoser fra Norges Bank antyder at styringsrenten vil bli satt ned første gang i andre halvår 2024. Med en varslingsfrist på 2 måneder, vil en eventuell rentenedgang få liten effekt på bankens rentenetto i året som kommer.

De samlede renteinntektene er økt med 126 millioner kroner til 308 millioner kroner siste tolv måneder. Likeledes er rentekostnadene økt med 100 millioner kroner til 167 millioner kroner ved utgangen av 2023.

Netto provisjons- og andre inntekter

Netto provisjonsinntekter og andre inntekter ble 45,3 (42,4) millioner kroner i 2023. Dette er en økning på 2,9 millioner kroner, eller 6,8 prosent fra 2022, og forklares med en bred økning i inntektene fra spesielt spareområdet, forsikring og provisjoner fra Eika Boligkreditt. Avkastningen på finansielle eiendeler er økt med om lag 4,3 millioner kroner til 1,2 millioner kroner fra 2022. Økningen skyldes hovedsakelig at banken hadde negativ avkastning på verdipapirporteføljen med 3,1 millioner kroner grunnet økt internasjonal uro og redusert risikoappetitt i kapitalmarkedene i 2022. Kontantutbytte fra strategiske eierskap fra blant annet Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS ble redusert med 2,9 millioner kroner til 7,4 millioner kroner i 2023. God kundevekst over lengre tid, gjenspeiles i økte provisjonsinntekter fra alle forretningsområder.

Driftskostnader

Driftskostnadene ble 90,0 (83,9) millioner kroner i 2023, en økning på 6,1 millioner kroner, eller 7,3 prosent, sammenlignet med 2022. Endringen skyldes kostnader knyttet til bytte av kjernebankløsning i TietoEvry, flere årsverk, lønnsøkninger og prisvekst på innsatsfaktorer i hele leverandørkjeden.

Vår forretningsmodell er å møte kundene der de er med stor tilgjengelighet, kompetanse og dyktige rådgivere. Det er blitt tre flere årsverk i 2023 sammenlignet med 2022. I tillegg fikk banken syv flere årsverk i 2022, men disse fikk bare delvis kostnadsmessig effekt dette året. Flere årsverk har også økt finansskatt-kostnaden siste år. I tillegg innførte myndighetene en ekstra arbeidsgiveravgift som utgjør 5 prosent av all lønn over 750.000 kroner fra 2023. Til slutt ble det benyttet en del overtid i første halvår i forbindelse med bytte av ny kjernebankløsning. Til sammen og i kombinasjon med et godt lønnsoppgjør, har dette økt personalkostnadene med 9 millioner kroner eller 21,6 prosent siste tolv måneder.

Andre driftskostnader er redusert med 3,5 millioner kroner til 35,6 millioner kroner i 2023. Dette er en nedgang på 8,9 prosent

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 21 En alliansebank i eika.

siste tolv måneder og skyldes hovedsakelig noe lavere påløpte prosjektkostnader med bytte til ny kjernebankløsning i TietoEvry i 2023 sammenlignet med 2022. I 2022 ble det foretatt en avsetning på 6 millioner kroner for uttredelseskostnader til SDC (engangskostnad) som avslutning på driftsavtalen. Disse kostnadene var ikke skattemessig fradragsberettiget i 2022, men får en tilsvarende positiv effekt på skattekostnaden i 2023. Det er ventet at IT-kostnadene blir betydelig redusert i perioden 2024-2026 som følge av ny driftsavtale med TietoEvry.

Etter regnskapsreglene bokføres formuesskatt som en driftskostnad. Denne er beregnet til 1,2 millioner kroner for 2023 og er en økning på om lag 0,1 millioner kroner fra 2022.

Avskrivningene er økt med 0,6 millioner kroner til 3,7 millioner kroner siste tolv måneder. I hovedsak er dette knyttet til økte leiekostnader på avdelingskontorene som blir bokført etter IFRS16.

Bankens langsiktige kostnadsmål er en kostnadsprosent på 45 prosent eller lavere. I 2023 ble kostnadsprosenten 48,2 (53,1) prosent. Bedringen skyldes høyere nominell vekst i inntektene enn kostnadene siste tolv måneder.

Tap og mislighold på utlån

Netto tap på utlån og garantier ble 12,5 millioner kroner i 2023. Dette er en økning på 11,2 millioner kroner fra 2022. Om lag 6 millioner kroner er knyttet til konkurser i bedriftsmarkedsporteføljen og resten fordeler seg på økte individuelle nedskrivninger (steg 3). Det samlede tapsnivået utgjør 0,18 prosent av brutto utlån inklusive overførte lån til Eika Boligkreditt.

Sum nedskrivninger på utlån og garantier utgjør 21,0 (15,1) millioner kroner ved utgangen av 2023. Dette er en økning på 6,1 millioner kroner siste tolv måneder. Målt mot brutto utlån inklusive lån overført til Eika Boligkreditt, utgjør sum nedskrivninger 0,31 (0,23) prosent. Modellberegnede nedskrivninger (steg 1 og 2) utgjør 8,5 (11,3) millioner kroner. Individuelle nedskrivninger (steg 3) beløper seg til 12,5 (3,8) millioner kroner. Sikkerheter stilt for tapsutsatte engasjementer i steg 3 er gjennomgående gode og tapspotensialet (ECL) vurderes som lavt.

Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er viktige virkemidler for å opprettholde en god risikoprofil i utlånsporteføljen. I tillegg består bankens utlånsportefølje i stor grad av boliglån hvor kredittrisikoen er lav. Dette er med på å bidra til at de samlede nedskrivningene er på et lavt nivå.

Kvaliteten i utlånsporteføljen er etter styrets vurdering god, og det arbeides godt med mislighold og tapsutsatte engasjementer. Det vil fortsatt være stort fokus på dette arbeidet framover. Slik styret vurderer situasjonen forventes tapsnivået å holde seg moderat, og om lag på dagens nivå også i 2024.

Resultatdisponering

Sunndal Sparebank har en målsetting å føre en forutsigbar utbyttepolitikk som over tid gir et konkurransedyktig kontantutbytte. I dette ligger;

• Å oppnå gode nettoresultater
• At egenkapitalbeviseiernes andel av nettoresultatet fordeles mellom kontantutbytte og utjevningsfond med mål om at 70-100 prosent utdeles som kontantutbytte

Ved fastsettelse av størrelsen på det årlige kontantutbyttet tas det hensyn til bankens fremtidige kapitalbehov gitt kapitalkrav fra myndighetene og strategisk utvikling. I 2023 ble nettoresultatet 66,7millioner kroner.

I september ble en vellykket fortrinnsrettet emisjon på brutto 70 millioner kroner fullført. Kapitalen ble registrert i Foretaksregisteret i september og vil dermed ha en effektiv virkningstid på 3/12-deler i 2023. Eierbrøken etter innbetaling av ny kapital er 41,75 prosent, men justert for virkningstiden i 2023 vil effektiv eierbrøk i 2023 være 36,94 prosent. Nettoresultatet i 2023 skal dermed fordeles med 63,06 prosent til samfunnskapitalen og 36,94 prosent til egenkapitalbeviseierne.

Ved vurdering av foreslått kontantutbytte for 2023 har styret vurdert ulike forhold med særlig vekt på fremtidig kapitalbehov i lys av gjeldende myndighetskrav. Vurderingen tilsier at forslaget til kontantutbytte er forsvarlig og styret foreslår derfor overfor generalforsamlingen at kontantutbyttet settes til NOK 7,50 per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer en utdelingsgrad til eierne på 84,0 prosent. Overskytende på om lag 3,9 millioner kroner tilføres utjevningsfondet. Etter disponering og per 1. januar 2024 vil eierbrøken utgjøre 39,72 prosent.

Disponering resultat 2023	I hele kroner
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	20.710.103
Overført til utjevningsfond	3.934.055
Overført til gavefond	5.400.000
Overfør til gaver allmennyttige formål	2.000.000
Overført til sparebankens fond	34.663.738
Sum disponert	66.707.896

Kontantutbyttet betales til de egenkapitalbeviseiere som er registrert som eiere per 21.03.2024 (ex utbytte-dato).

Av nettoresultatet foreslår styret at det overføres 5,4 millioner kroner til bankens gavefond, slik at dette utgjør 20 millioner kroner etter årets disponering. Til slutt foreslår styret at 2 millioner kroner disponeres som gaver til allmennyttige formål.

Utlån til og innskudd fra kunde

Brutto utlån til kunder, inklusive utlån overført til Eika Boligkreditt, utgjorde 6,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Dette er en økning på 198 millioner kroner, eller 3 prosent, siste tolv måneder. For personkunder er veksten 4,4 prosent, mens utlån til bedriftskunder er redusert med 2,6 prosent. Andelen utlån til bedriftskunder utgjør 27,1 (29,2) prosent av samlede utlån i egen balanse.

Siste to år er det arbeidet med å bidra til utslippsreduksjoner i utlånsporteføljen med en målsetting om at 50 prosent av

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 22 En alliansebank i eika.

porteføljen skal bestå av grønne utlån i 2030. Bankens grønne utlån utgjorde 30,1 (26,2) prosent av totale utlån i 2023.

Forretningskapitalen (inkl. utlån overført til Eika Boligkreditt) utgjorde 7,7 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Dette er en økning på 326 millioner kroner eller 4,4 prosent siste tolv måneder.

Innskudd fra kunder utgjorde 3,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Dette er en økning på 137 millioner kroner, eller 3,6 prosent, fra 2022. Veksten er kommet i personkundemarkedet. Innskuddsdekningen i bankens balanse ble 78,8 prosent, som er en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra tolv måneder tidligere. Inklusive utlån overført til Eika Boligkreditt utgjorde innskuddsdekningen 56,8 (56,5) prosent. Styret mener innskuddsdekningen er på et godt nivå.

Soliditet og kapitaldekning

Styret behandler årlig en kapitalplan (ICAAP) som skal sikre en langsiktig og effektiv kapitalstyring. Det gjøres framskrivninger som tar hensyn til både forventet utvikling de neste årene, samt en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år.

Minimumskravet til ren kjernekapital fastsatt av myndighetene utgjorde 14,0 prosent ved utgangen av 2023. I tillegg kommer et bankspesifikt Pilar 2-krav på 1,41 prosent, som skal dekke risikoer forbundet ved virksomheten som ikke inngår i det regulatoriske minimumskravet. Til sammen gir dette et regulatorisk krav til ren kjernekapital på 15,41 prosent. Finanstilsynet forventer i tillegg at banken har en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Finanstilsynets Pilar 2 vedtak trådte i kraft 30. mars 2023. Bankens kapitalmål for ren kjernekapital er etter dette satt til 16,7 prosent.

Ved utgangen av 2023 var konsolidert ren kjernekapital 20,1prosent. Dette er 3,4 prosentpoeng høyere enn kapitalmålet på 16,7 prosent. Ren kjernekapital er styrket gjennom året som følge av fortrinnsrettsemisjonen i september, god lønnsomhet og lav kredittvekst.

Konsolidert kjernekapitaldekning var 21,8 prosent, mens konsolidert kapitaldekning var 23,0 prosent ved utgangen av 2023, og er godt over gjeldende myndighetskrav. Myndighetskravet til kjernekapitaldekning og kapitaldekning (inkl. kapitalskravmargin) er henholdsvis 18,2 og 20,2 prosent.

Etter innstilling fra styret, vedtok Generalforsamlingen den 30. mai 2023 å gjennomføre en garantert fortrinnsrettet egenkapitalbevisemisjon med et bruttoproveny på 70 millioner kroner. Formålet med emisjonen er å øke ren kjernekapital for å imøtekomme myndighetskrav, samt styrke bankens vekstmuligheter i tråd med strategien. Det ble utstedt 654 205 nye egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100 til kurs NOK 107. Emisjonen var svært vellykket og ble overtegnet med 13,7 prosent. Etter emisjonen utgjør innskutt eierandelskapital om lag 276 millioner kroner.

I følge CRR/CRD IV-forskriften skal banker til enhver tid oppfylle minimumskravet (3 prosent) og bufferkravet (2 prosent) til uvektet kjernekapitalandel. Ved utgangen av 2023 hadde banken en uvektet kjernekapitalandel på 11,3 (10,0) prosent. Dette er godt over myndighetskravet på 5 prosent.

Med utgangspunkt i gjeldende myndighetskrav og strategisk ambisjonsnivå, mener styret at bankens finansielle stilling er solid.

Risikostyring

Risikostyringen i Sunndal Sparebank skal gi støtte til bankens strategiske utvikling og måloppnåelse, og den skal bidra til en forsvarlig formuesforvaltning. I dette ligger at vår kjernevirksomhet er å skape verdier og lønnsomhet ved å ta kalkulert risiko. Bankens langsiktige målsettinger skal nås gjennom:

• god risikokultur og forståelse for hvilke risikoer som driver inntjening og tap
• i størst mulig grad å prise aktiviteter og produkter ut fra underliggende risiko
• unngå at enkelthendelser skader bankens finansielle stilling i alvorlig grad
• å ha en tilstrekkelig soliditet ut fra vedtatt risikoprofil

Styret evaluerer og vedtar årlig overordnet risikostrategi, kredittpolicy, likviditetspolicy, markedspolicy og policy for operasjonell risiko. Risikoeksponering og –utvikling følges opp og rapporteres periodisk til styret.

ESG-risiko, og særlig klimarisiko, får stadig økt oppmerksomhet. Denne risikotypen behandles ikke som egen risikokategori, men er en integrert del i øvrige risikokategorier. Særlig gjelder dette kredittområdet.

Styrets vurdering er at rammeverket for risikostyring fungerer godt og at risikoeksponeringen er innenfor fastsatte risikorammer ved utgangen av 2023.

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som risiko for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne og/eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.

Kredittrisiko i utlånsporteføljen er bankens største risiko og styres gjennom rammeverket for kredittretningslinjer. Den overordnede kredittstrategien legger til grunn en moderat risikoprofil.

Risikoen i personmarkedsporteføljen har vært stabil med lave nivåer på risikoparametere fra kredittrisikomodeller, og lave mislighold og tap. Ved utgangen av 2023 var 94,3 prosent av porteføljen kategorisert med lav til middels kredittrisiko. Risikobildet er om lag uendret fra 2022. Porteføljen er sikret med pant i fast eiendom med moderate belåningsgrader. Ved utgangen av 2023 er det knyttet usikkerhet til makrobildet framover, men så lenge sikkerhetsverdier ikke forringes vesentlig gjennom betydelig boligprisfall eller arbeidsledigheten øker mye, vurderes tapsrisikoen i porteføljen som begrenset.

Bedriftsmarkedsporteføljen har en økning i kredittrisiko siste tolv måneder, der 72 prosent av porteføljen er kategorisert med lav til middels kredittrisiko. Dette er en nedgang på 8 prosentpoeng fra 2022. Nedgangen skyldes en økning i risikoen på flere risikoparametere i kredittrisikomodellen, samt økt sensitivitet i parameterne etter datamigreringen til TietoEvry i 2023. Porteføljen innen eiendomssektoren representerer bankens største bransjekonsentrasjon. En vesentlig andel av denne porteføljen er finansiering av næringseiendom heleid av driftsselskaper med god kontantstrøm, samt bygg under oppføring for videresalg til forbruker med underliggende kontrakt.

Banken har enkelte store kredittengasjementer som enkeltvis eller på konsolidert basis skal grupperes sammen. Kredittengasjementer som overstiger 10 prosent av kjernekapitalen, rapporteres til myndighetene kvartalsvis. Ved utgangen av 2023 har banken 2 slike store engasjementer. Ingen av disse overstiger 11 prosent av kjernekapitalen.

Styret vurderer at den samlede kredittrisikoen i utlånsporteføljen er moderat.

ESG-risiko

Banken påvirkes av ESG-faktorer direkte gjennom egen virksomhet og indirekte gjennom utlånsporteføljen. ESG-risiko er spesielt en risikodriver for kredittrisiko og markedsrisiko, og kan deles inn i;

• a) Miljørisiko (E) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av endringer i miljøfaktorer, herunder klimaendringer, tap av naturmangfold mv.
• b) Sosial risiko (S) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av sosiale faktorer som arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, fattigdom, samfunnsforhold mv.
• c) Styringsrisiko (G) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av svak eller manglende styring og kontroll hos motpart.

En utfordring i ESG-arbeidet – både risikostyring og rapportering – er tilgang på kvalitetsmessig relevant data. I Eika-alliansen pågår løpende arbeid for å etablere og videreutvikle ESG-data på vegne av bankene. Arbeidet følger EU-taksonomien, og også dette arbeidet er pågående og justeres løpende.

ESG-risiko inngår spesielt som en integrert del på kredittområdet, hvor det foretas en særskilt bærekraftsvurdering av bedrifts- og landbrukskunder som gis en egen bærekrafts-score basert på et sett av vurderingskriterier innen klima, miljø og selskapsstyring. For personkunder gjøres en kvalitativ vurdering av fysisk risiko (klimarisiko ift. kundens eiendeler) og overgangsrisiko. Overgangsrisiko for en personkunde er i hovedsak knyttet til hvilken bransje kunden jobber i og om arbeidsgiver økonomisk og teknologisk vil være i stand til å være en del av lavutslippssamfunnet (omstillingsevne). Herunder kommer også en vurdering av kundens egen omstillingsevne knyttet til utdanning, kompetanse mv. Styret vurderer ESG-risikoen til å være på et moderat nivå.

For mer informasjon om bankens ESG-arbeid vises til eget kapittel om bærekraft i årsrapporten.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i observerbare markedsvariabler i renter, valutakurser og aksjer/egenkapitalbevis. Risiko knyttet til verdifall i eiendomsmarkedet inngår også i markedsrisiko. Det samme er risikoen for endringer i markedsverdi knyttet til obligasjoner, sertifikater og fond som følge av generelle endringer i kredittpåslag.

Styring av markedsrisiko gjøres ut fra Policy for markedsrisiko hvor det er fastsatt risikorammer for posisjoner i forskjellige renteinstrumenter for å understøtte regulatoriske krav på likviditetsområdet. For å redusere nøkkelpersonrisiko og å øke avkastningsmulighetene, ble det i mai 2023 inngått mandatavtale om aktiv forvaltning av renteporteføljen med Eika Kapitalforvaltning. Porteføljen overvåkes daglig av Eika Kapitalforvaltning med månedlige rapporter til styret og ledelse.

Markedsrisiko er i hovedsak knyttet til kredittspreadrisiko ved investeringer i obligasjoner og sertifikater. Porteføljen består i all hovedsak av verdipapirer med høy kredittrating utstedt av boligkredittforetak, norske kommuner og norske banker, noe som gir begrenset spreadrisiko. Beholdningen av rentebærende verdipapirer er økt med 151 millioner kroner til 460 millioner kroner ved utgangen av 2023.

Renterisiko oppstår fordi balansepostene kan ha ulik gjenstående bindingstid. Styret har vedtatt risikorammer for den totale renterisikoen med hensyn til parallellskift i rentekurven. Renterisikoen ligger godt innenfor styrets risikotoleransenivå.

Styret har fastsatt at banken ikke kan yte eller tilby valutaprodukter til egne kunder eller kan ta valutarisiko.

Egenkapitalrisiko måles mot eksponeringen i egenkapitalinstrumenter. Banken har ingen handelsportefølje av aksjer. Hoveddelen av eksponeringen gjelder strategiske eierskap i Eika Boligkreditt AS og Eika Gruppen AS, hvor banken eier aksjer til en virkelig verdi på 230 millioner kroner. Øvrige aksjer gjelder i hovedsak eierskap i Eika VBB AS, Eika Økonomi Nordvest AS, Sjøholt Næringsbygg AS og Hemne Sparebank, med til sammen om lag 13 millioner kroner.

Eiendomsinvesteringer består av eget bankbygg på Sunndalsøra, firmahytte i Tingvoll kommune og leilighet i Elviria på solkysten i Spania. Markedsrisiko for eiendom vurderes som beskjeden.

Styret vurderer at den samlede markedsrisikoen er lav og innenfor vedtatt risikotoleransenivå.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for ikke være i stand til å innfri forpliktelser, eller ikke evner å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader. Styring av likviditetsrisiko følger krav og rammer fastsatt av styret i policy for likviditetsrisiko.

Styring av likviditetsrisiko gjøres ut fra Policy for likviditetsrisiko og gjenspeiler en konservativ risikoprofil på området. Likviditetsrisikoen skal være lav. I rammeverket for styring av likviditetsrisiko er det satt krav til langsiktighet i finansieringen, diversifiserte kilder, størrelser og kvalitet. Bruk av obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Eika Boligkreditt er en sentral del av finansieringen. I tillegg kommer utstedelse av senior obligasjonslån.

Innskudd fra kunder er hovedkilden til finansiering av bankens aktiva. Sunndal Sparebank har som mål å opprettholde en bred innskuddsbase fra både person- og bedriftskunder, og ved utgangen av 2023 hadde banken en innskuddsdekning på 78,8 prosent.

Gjeld ved utstedelse av senior obligasjonslån utgjør til sammen 1 milliard kroner ved utgangen av 2023, og er økt med netto 140 millioner kroner siste tolv måneder. I 2023 ble det utstedt nye og refinansiert senior obligasjonslån med til sammen 400 millioner kroner, med løpetider på 3,3 år eller mer. Økte løpetider på ny finansiering har bidratt til at gjennomsnittlig gjenstående kredittdurasjonen er økt fra 1,9 år i 2022 til 2,6 år ved utgangen av 2023. Ved inngangen av 2023 vurderes det norske kapitalmarkedet å være velfungerende med god tilgang på finansiering til akseptable risikopåslag.

Som et viktig ledd i likviditetsstyringen har Sunndal Sparebank en likviditetsbuffer bestående av likvide verdipapirer, bankinnskudd og tilrettelagte lån for overføring til kredittforetaket Eika Boligkreditt AS.

LCR (Liquidity Coverage Ratio) og NSFR (Net Stable Funding Ratio) var henholdsvis 354 (321) og 126 (132) ved utgangen av 2023.

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 24 En alliansebank i eika.

Dette godt over myndighetskravet på 100 prosent og interne styringsrammer fastsatt i bankens gjenopprettingsplan.

Likviditetssituasjonen er meget god, og det er etter styrets vurdering at den samlede likviditetsrisikoen er godt innenfor vedtatt risikotoleranse ved utgangen av året. Likviditetsrisikoen vurderes som lav.

Operasjonell risiko og Compliancerisiko

Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelig feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er et omfattende risikoområde og inkluderer blant annet compliancerisiko, cyber/IT-risiko, svindel, omdømmerisiko, adferdsrisiko og tredjepartsrisiko.

Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i styrets vedtatte risikotoleransenivå i Policy for operasjonell risiko. Det er en målsetting at ingen enkelthendelser knyttet til sviktende interne prosesser, IT-systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Uønskede hendelser og kundeklager registreres og kartlegges for å unngå gjentakelse og for å hente ut læringseffekter. Det har i 2023 ikke forekommet enkelthendelser med betydelige økonomiske konsekvenser innen det operasjonelle området. Tapene er svært lave, men styret registrerer økt operasjonell risiko knyttet til svindel siste tolv måneder.

På bakgrunn av den iboende risikoen ved bruk av informasjonsteknologi er det etablert ulike sikkerhetsløsninger og -nivåer, og risikoer på dette området overvåkes løpende. Eika Gruppen, bankene og leverandørnettverket innen IT-området arbeider tett for å levere gode sikkerhetsløsninger og å sikre stabil drift. Dette gjelder så vel gode sikkerhetsløsninger i kundesystemer, som i bankens interne systemløsninger.

Sentrale prosesser i styring av operasjonell risiko er risikovurdering, iverksetting og oppfølging av tiltak, samt rapportering. Styret mottar kvartalsvis rapport på hendelser og avvik, samt eventuelle tiltak hvor risikoen vurderes å være utenfor risikotoleransenivået.

Den 18.-19. februar 2023 ble arbeidet med bytte av kjernebankløsning fra SDC til TietoEvry fullført med en vellykket overgang. Et betydelig arbeid ble lagt ned med ryddeaktiviteter, testing av datakvalitet og opplæring. Kjernebankbyttet bidrar til en betydelig kostnadseffektivisering, økt strategisk fleksibilitet, styrket utviklingskraft og mer forutsigbare kjerneleveranser. Operasjonell risiko knyttet til selve datamigreringen ble lav på grunn av god prosjektgjennomføring. Banken vil i 2024 fortsette det gode arbeidet med å heve kompetansen og å forbedre arbeidsprosessene i nytt IT-system.

Området for operasjonell risiko er etter styrets vurdering under tilfredsstillende styring og kontroll.

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner, bøter, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige påbud. Compliancefunksjonen skal avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av internt og eksternt regelverk.

Styring og kontroll med bankens compliancerisiko er basert på styrets fastsatte retningslinjer for risiko- og compliancefunksjonen. Compliancefunksjonen har ut fra disse retningslinjene utarbeidet eget årshjul for gjennomføring av ulike kontrollhandlinger. Observasjoner fra kontrollaktiviteter rapporteres periodisk til styret og ledelsen. Compliance er involvert i arbeidet med å sikre en ansvarlig produkt- og tjenestestyring gjennom deltakelse i godkjennelsesprosess for nye produkter, systemer og tjenester. Compliance er også involvert i arbeidet med vurdering av utkontrakteringsavtaler. Compliance gjennomfører i tillegg enkelte opplæringsaktiviteter og gir veiledning til organisasjonen knyttet til regelverk.

Compliance gjennomfører andrelinje-kontroller basert på en risikobasert tilnærming, og inngår som del av den løpende internkontrollen.

Omfanget av regulatoriske krav er på et betydelig nivå. Endringstakt og detaljomfang i regelverk og regelverksendringer representerer i seg selv en risiko. Banken har derfor i compliancefunksjonens årshjul sikret at alle vesentlige regelverksendringer blir identifisert og fulgt opp.

Det er styrets vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll med compliancerisikoen og at denne risikoen er forsvarlig innenfor ønsket risikotoleransenivå.

Medarbeidere og arbeidsmiljø

Medarbeiderne er den viktigste ressursen for å skape verdier for kunder, eiere og lokalsamfunnet. Vårt mål er til enhver tid å sørge for at vi har et riktig antall medarbeidere som er godt kvalifiserte og motiverte til å bidra til å realisere bankens markedsmessige ambisjoner.

Ved utgangen av 2023 hadde banken 44 fast ansatte fordelt på 43,9 (40,9) årsverk.

Kunnskap og erfaring gir kompetanse. Den enkelte medarbeiders kompetanse spiller en avgjørende rolle for bankens fremtidige utvikling og lønnsomhet. Av denne grunn har banken i mange år brukt store ressurser på å etablere og videreutvikle det samlede kompetansenivået i organisasjonen. I dette arbeidet er Finansnæringens autorisasjonsordninger innen AFR, Kreditt, Personforsikring og Skadeforsikring en prioritert opplæringsarena, med avgjørende støtte og struktur fra Eikaskolens kompetanseportal. Høyt kompetansenivå skal bidra til skikkelighet og høy etisk bevissthet i rådgivningen til våre kunder. Den enkelte medarbeider følges opp gjennom medarbeidersamtale og månedlige coaching-samtaler.

Et godt arbeidsmiljø med samhold og felles mål er viktige forhold for trivsel, vekst og produktivitet. I samarbeid med verneombud og bedriftshelsetjenesten fastsettes årlig tiltaksplan for å fremme arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Samarbeidet med tillitsvalgte vurderes som meget godt.

Det totale sykefraværet ble 4,7 (3,4) prosent i 2023. En nærværsprosent på 95,3 prosent er et godt resultat og indikerer høy trivsel og stor arbeidsglede.

Det er ikke registrert eller meldt personskader til Arbeidstilsynet i 2023.

Likestilling og mangfold

Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Sunndal Sparebank skal fremme likestilling uavhengig av kjønn, legning, etnisitet, og livssyn. Banken tilstreber kjønnsmessig balanse på alle nivåer i organisasjonen.

• Av styrets faste medlemmer er 60 prosent kvinner.
• For ledergruppen (nivå 1) er kjønnsfordelingen 50/50.
• For ledernivå 2 (avdelingsbanksjefer) er fordelingen 100 prosent kvinner.
• Av bankens 44 ansatte er 23 kvinner (52 prosent) og 21 menn (48 prosent).

Siste tolv måneder er andelen kvinner og menn om lag uendret. Et bevisst og systematisk arbeid over tid, har bidratt til god balanse mellom kjønnene totalt og på alle nivåer i organisasjonen.

Av bankens 44 fast ansatte jobber 97,7 prosent heltid. Det er én person som arbeider deltid og som har søkt og fått dette innvilget. Banken har ingen forekomst av uønsket deltid.

Alle ansatte skal ha lik mulighet for lønnsmessig utvikling, og årlige lokale lønnsreguleringer skjer ut fra en årlig vurdering av individuelle prestasjoner og bidrag til den kollektive resultatoppnåelsen over tid. I disse prosessene deltar tillitsvalgte med sin kunnskap.

• Kvinners lønnsandel av menn i ledergruppen utgjør 99,3 prosent (ekskl. Adm.banksjef).
• Kvinners lønnsandel av menn for hele organisasjonen utgjør 96,1 prosent (ekskl. Adm.banksjef).

Kvinners lønnsandel av menn er styrket siste år. Det vises til eget kapittel om Miljø, Bærekraft og Samfunn i årsrapporten for nærmere detaljer.

Banken har en bonusordning som er likt innrettet uavhengig av stillingsnivå og kjønn. I tråd med lovbestemmelser er Adm.banksjef, Risk Manager, Complianceansvarlig og Hvitvaskingsansvarlig ikke omfattet av bonusordningen. Det er ingen særskilte incentivordninger for ledere.

Etikk

Tillit er sentralt i bankvirksomhet. Bankens interessegrupper skal erfare at medarbeidere og tillitsvalgte etterlever lovbestemmelser for virksomheten, samt har høy etisk bevissthet. Rådgivning og verdiskaping skal skje i tråd med god rådgivningsskikk og bankens etiske retningslinjer.

Autoriserte rådgivere gjennomfører hvert år en oppdateringsprøve om etikk som del av den årlige oppdateringen i Finansnæringens Autorisasjonsordning.

Alle ansatte er pålagt taushetsplikt. Sentralt i vår etiske holdning er respekten for kundene våre og samfunnsoppdraget vi er satt til å gjøre. I dette ligger et sterkt fokus på personvernet og at vi ikke skal utnytte kriser eller sårbare individer til overdreven økonomisk gevinst. Vi er opptatt av skikkelighet i rådgivningen og at kundene skal forstå vilkår og risiko som gjelder for ulike produkter. Vi tilbyr ikke kreditt til kunder som ikke kan betjene fremtidige forpliktelser, som har uønsket etisk adferd eller som er knyttet til kriminell virksomhet.

Det har ikke vært varsler om eller rapporterte brudd på etiske regler i 2023.

Antihvitvasking og antikorrupsjon

Arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon er en viktig del av vår virksomhet og samfunnsoppdraget. Bankens arbeid på området er risikobasert og er en del av den totale risikostyringen. Gjennom egne prosedyrer og leveranser fra Eika Gruppen er det gjort omfattende tiltak for å hindre at banken blir misbrukt som ledd i aktiviteter med hvitvasking og terrorfinansiering.

Banken har undersøkelsesplikt for alle mistenkelige forhold og terskelen for å varsle relevante myndighetsorganer er lav. For å ivareta og etterleve lovbestemmelser på området, er det etablert egen policy for antihvitvasking samt en rekke retningslinjer og prosedyrer for kundetiltak og løpende oppfølging av kundeforhold. Det er også etablert egen Task Force-gruppe som aktivt jobber med risikoreduserende tiltak og aksjonspunkter rettet mot hvitvasking og terrorfinansiering. I 2023 er opplæringstiltak på området videreført med uforminsket styrke.

I 2023 har banken sendt 36 (22) saker til Enheten for finansiell etterretning i Økokrim for videre oppfølging.

Sunndal Sparebank ser alvorlig på korrupsjon knyttet til ansatte, kunder og forretningsforbindelser. Tydelig kommunikasjon, retningslinjer og forventninger bidrar til å bygge god compliancekultur. Anti-korrupsjonsarbeid er omtalt i etisk regelverk, kredittretningslinjer og ESG-policy. Banken krever at bedrifter vi finansierer ikke er involvert i økonomisk kriminalitet, korrupsjon, aggressiv skatteplanlegging mv.

Styret

Ved valget i 2023 ble Magnhild Pape Meringen gjenvalgt som nestleder for styret for en periode på to år. Anveig Bjordal Halkjelsvik ble gjenvalgt som medlem for en periode på to år.

Styre- og ledelsesansvarsforsikring

Sammen med øvrige banker i Eika har Sunndal Sparebank inngått en koassuranse-avtale for styre- og ledelsesansvarsforsikring. Enhver fysisk person tidligere, nåværende eller fremtidig medlem av bankens styre og/eller ledelsen, generalforsamling, kontrollkomite eller tilsvarende styreorgan er omfattet av forsikringsdekningen.

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 25 En alliansebank i eika.

Forsikringen omfatter erstatningsansvar for formueskade som følge av krav mot sikrede i forsikringsperioden, og som følge av en påstått ansvarsbetinget handling eller unnlatelse i egenskap av å være medlem av styret, ledelse, medlem av generalforsamling, kontrollkomité eller tilsvarende styreorgan og ansatt som kan pådra seg et selvstendig ledelsesansvar eller medvirkningsansvar.

Bankens egenkapitalbevis

Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (SUNSB) og kursen var NOK 114,00 ved utgangen av 2023. Eksklusive utbytte på NOK 9,50 gir dette en kursnedgang på 7,3 prosent siste tolv måneder.

Sunndal Sparebank har en målsetting om å levere et konkurransedyktig og stabilt kontantutbytte. Av egenkapitalbeviseiernes andel (eierbrøk) av nettoresultatet er målsettingen å utbetale et kontantutbytte på 70-100 prosent hvert år. Bankens langsiktige lønnsomhetsmål er en egenkapitalavkastning på 10 prosent.

Erfaringen gjennom 2023 er at interesse for og omsetning av bankens egenkapitalbevis er på et godt nivå. Ved utgangen av 2023 hadde banken 592 private og institusjonelle investorer. Siste tolv måneder er antallet eiere økt med 100 eller 20,3 prosent. Ved fortrinnsrettsemisjonen i september økte antallet investorer med 67. Største eier er verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis med en eierandel på 4,20 prosent av egenkapitalbevisene.

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i Sunndal Sparebank omfatter de verdier, mål, strategier og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter. Dette legger grunnlaget for langsiktig verdiskaping til det beste for eiere, kunder og andre interessenter.

Sunndal Sparebank vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og hvordan disse fungerer. Banken redegjør for prinsipper og praksis for god eierstyring og selskapsledelse i samsvar med regnskapslovens § 3-3b og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Det vises til eget kapittel i årsrapporten som gir en nærmere redegjørelse av dette.

Samfunnsansvar, bærekraft og åpenhetsloven

Samfunnsansvar og bærekraft har en framtredende rolle innen bank og finans. I likhet med øvrige banker, vil Sunndal Sparebank gjennom sin aktivitet ha både indirekte og direkte påvirkning på klima og natur. I sin tur vil dette kunne påvirke finansiell stabilitet og bankens evne til å drive lønnsomt i fremtiden. Bærekraft og styring av ESG-risiko er derfor en integrert del av bankens strategi.

I regnskapslovens § 3-3c er banken gitt en plikt til å redegjøre for samfunnsansvar som omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Informasjonen er gitt i et omfang som er nødvendig

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 26 En alliansebank i eika.

for å forstå bankens utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av vår virksomhet. Hoveddelen av denne redegjørelsen er gitt under eget kapittel i årsrapporten om Miljø, bærekraft og samfunn.

For Sunndal Sparebank handler samfunnsansvar om hvordan vi skaper verdier ved å forstå risiko og vurdere muligheter i et langsiktig perspektiv. I dette ligger sosiale og miljømessige hensyn i daglige aktiviteter og drift. Ansvarlig bankdrift handler om åpenhet og transparens i møte med kunder, i utøvelsen av egen forretning, hvilke virksomheter vi investerer i, krav vi stiller til våre leverandører og hva vi skal vektlegge for å oppnå en bærekraftig drift. Menneske- og arbeidstakerrettigheter skal respekteres og vi skal etterleve norsk lov.

Klimarelatert risiko vil kunne påvirke finansiell stabilitet fremover, og norsk bankvesen har derfor en viktig rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Innen 2030 har banken en ambisjon om å realisere en GAR-ratio (Green Asset Ratio) på 50 prosent. Dette betyr at 50 prosent av bankens utlånsportefølje skal være definert som grønt. Banken støtter FNs 17 bærekraftsmål og ønsker å være en positiv pådriver for bærekraftig utvikling i vårt geografiske nedslagsfelt. FNs bærekraftsmål nr. 5 (likestilling mellom kjønnene), nr. 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst) og 13 (stoppe klimaendringene) vektlegges særlig i virksomheten.

I bankens ESG-policy har styret trukket opp prinsipper og retningslinjer for ansvarlig bankdrift, sosiale forhold, bekjempelse av økonomisk kriminalitet, etisk bevissthet, bærekraftige innkjøp, bærekraftige investeringer og eierskap, samt samfunnsansvarlig kredittprosess. Dette er nærmere omtalt under eget kapittel i årsrapporten om Miljø, bærekraft og samfunn.

Siden 2013 har banken vært Miljøfyrtårnsertifisert, og ble resertifisert etter hovedkontormodellen for tre nye år i 2023. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for bedrifter som ønsker å dokumentere sin innsats for miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Bankvirksomhet må oppfylle både generelle- og bransjespesifikke krav for å bli godkjent. Det utarbeides årlig en miljø- og klimarapport som viser energi- og klimaregnskapet.

Sunndal Sparebanks energiforbruk har sin opprinnelse fra 100 prosent fornybare energikilder. Hovedkontoret har i en årrekke vært tilkoblet Sunndal Energi's fjernvarmeanlegg til oppvarming av bygg. Fjernvarme er et energifleksibelt og vannbåret system som utnytter fornybar overskuddsenergi. Fjernvarmen leveres fra en varmesentral lokalisert ved Hydro Aluminium Sunndal, og er basert på spillvarme fra aluminimumsproduksjon.

Sunndal Sparebank anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljøet. Tjenestetilbudet til kundene er digitalisert. Helintegrerte digitale kunde- og rådgiverløsninger bidrar til høy effektivitet og beskjeden belastning på det ytre miljø. Banken benytter også teknologiske løsninger (video og Teams) til å gjennomføre møter, hvilket reduserer behovet for reiser og dermed et lavere karbonavtrykk fra vår virksomhet.

Allmennyttig virksomhet

Den allmennyttige virksomheten som Sunndal Sparebank driver er en viktig differensieringsfaktor. Denne virksomheten kommer til uttrykk gjennom årlige gavetildelinger og kommersielle sponsoravtaler. De årlige gavetildelingene er utbytte av årets overskudd til det samfunnsmessige eierskapet i banken. Sponsorstøtten bidrar til å opprettholde og utvikle aktiviteter på mange områder, spesielt for barn og unge.

Siden 1928 har Sunndal Sparebank delt ut midler til frivillig arbeid i lokalsamfunnet. Ved å støtte ideelle organisasjoner, kultur og idretten ønsker vi å skape et tryggere og bedre samfunn. Utdelinger skjer gjennom gaveinstituttet, sponsorater, skolekontakt og bruk av vår kompetanse til ulike lokale formål.

Åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger

Åpenhetsloven skal fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen drift og i leverandørkjeden som virksomheten benytter. Til slutt skal loven sikre allmennheten tilgang på informasjon om dette.

Sunndal Sparebank er omfattet av disse reglene og skal foreta nødvendige aktsomhetsvurderinger av vesentlige forhold i egen verdikjede. Det er utarbeidet egen rapport om aktsomhetsvurderingene som er offentliggjort på bankens hjemmesider. Basert på gjennomgangen og kjennskapen vi har til disse, er det ikke avdekket forhold i egen virksomhet eller hos noen av våre leverandører som er i brudd med verken menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Banken vurderer status på arbeidet med aktsomhetsvurderinger som tilfredsstillende.

Ekstern revisjon

Bankens ansvarlige revisor er KPMG AS.

Fortsatt drift

Banken har god soliditet og inntjening, og markedsutsiktene er gode. Forutsetningene til fortsatt fin framgang for banken er derfor til stede. Årsoppgjøret gir et rettvisende bilde av bankens resultat og finansielle stilling, og er derfor avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

Hendelser etter balansedagen

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen som vurderes å ha vesentlig innvirkning på bankens resultat eller finansielle stilling.

Det er foreslått å dele ut et kontantutbytte på 20,7 millioner kroner av årets resultat til egenkapitalbeviseierne og 2,0 millioner kroner i gaver til allmennyttige formål. Forslaget er ikke vedtatt på balansedagen og er derfor ikke bokført som gjeld i balansen, men er bokført på utjevningsfondet og gavefonet inntil endelig vedtak fra Generalforsamlingen foreligger 21. mars 2024.

Utsikter for 2024

En alliansebank i eika.

I prognosene for 2024 anslår Verdensbanken at veksten i verdensøkonomien vil bli 3,1 prosent, og er om lag på samme nivå som i 2023. Verdens sentralbanker har de siste to årene ført en innstrammende pengepolitikk ved å øke styringsrentene for å få kontroll med den sterke prisveksten. Effekten av tiltakene begynner å virke og verdensbanken antyder nå at prisveksten i de fleste OECD-land vil avta videre i 2024 og nå sitt mål på om lag 2 prosent i 2025. I takt med at realinntektene styrkes og rentene blir lavere, forventes forbruksetterspørselen og investeringene i OECD å ta seg opp fra 2025.

I pengepolitisk rapport fra desember estimerer Norges Bank at veksten i brutto nasjonalprodukt vil være om lag 1 prosent i 2024. En svært lav vekst som skyldes høyt rentenivå og høy prisvekst. Husholdningenes kjøpekraft er blitt redusert siste år og vil påvirke forbruk og boliginvesteringer også i 2024. Motsatt forventes det at økt offentlig etterspørsel og høy aktivitet i petroleumsnæringen vil bidra positivt til aktiviteten i norsk økonomi det kommende året. Prisveksten forventes å bli redusert i 2024 og videre inn i 2025. Dette vil etter hvert bidra til lavere rente og at etterspørselen fra husholdningene, og dermed også bedriftene, vil ta seg opp i 2025 og 2026.

Det forventes at boligprisene vil gå ned i første halvår 2024, men at dette vil avhenge av etterspørselen og nivået på nyboliginvesteringene. Økte byggekostnader og høye renter har bidratt til nedgang i boliginvesteringene siste tolv måneder. På kort sikt forventes ingen endring i dette bildet, men utsikter til lavere rente, høyere boligpriser og at byggekostnadene stiger mindre enn andre priser vil trolig bidra til økte boliginvesteringer fra andre halvår 2024 og inn i 2025. Forutsatt fortsatt fall i prisveksten, forventer Norges Bank at styringsrenten vil bli satt ned første gang i andre halvår 2024.

Svekkelsen i kjøpekraft har bidratt til lavere kredittetterspørsel siste tolv måneder. Dette ventes å vedvare framover. Et fortsatt sterkt arbeidsmarked har bidratt til å dempe risikoen for en kraftig nedkjøling i boligmarkedet. Lavere aktivitet i husholdningene bidrar også til lavere aktivitet i bedriftene. Det er sannsynlig at flere kunder vil kunne oppleve økonomiske utfordringer i tiden framover. I en slik situasjon er det spesielt verdifullt for kundene å ha tilgang til kompetent rådgivning i sitt nærmiljø og en bank med god lokalkunnskap. Sunndal Sparebank skal bidra med gode løsninger til sine kunder, også de som opplever tyngre tider. Det er i krevende tider at sparebankmodellen har vist seg å stå godt og hvor banken over tid har bygget sin sterke posisjon.

Styret forventer press på rentenettoen framover som følge av lavere markedsvekst, skarp konkurranse og godt kapitaliserte banker. Dette kombinert med høy prisvekst og høye renter har spisset konkurransebildet og kundemobiliteten ytterligere. Styret forventer derfor lav kredittvekst de neste par årene, sammenlignet med årene vi har lagt bak oss. Lønnsomheten i virksomheten forventes å være god også i 2024, til tross for mer normaliserte kreditt-tap enn banken i gjennomsnitt har hatt siste 10 år.

Sunndal Sparebank er i en utfordrerposisjon i Møre og Romsdal, og har en sterk finansiell posisjon for videre vekst i fylket. Vi har gjort betydelige strategiske satsninger de siste årene med kontoretableringer i Surnadal, Molde, Ålesund og Kristiansund. Det skal videreføres et sterkt kunde-, inntekts- og kostnadsfokus til beste for kunder, ansatte, eiere og samfunn. Bankens finansielle målsettinger ligger fast med en egenkapitalavkastning på 10 prosent og en kostnadsprosent på under 45 prosent. Banken har en målsetting for ren kjernekapitaldekning på 16,7 prosent.

Utbyttepolitikken ligger fast med et forventet utbytte på 70-100 prosent av årenes overskudd. Det årlige utbyttet må ta hensyn til myndighetskravene til kapital, samt bankens mål og strategiske plan.

Bankens forretningsmodell med fysisk tilstedeværelse, tilgjengelighet og kompetente medarbeidere ligger fast. Dette skal bidra til at vi framstår som en attraktiv tilbyder av finansielle tjenester til person- og bedriftskunder i Møre og Romsdal. Vår visjon – Vi realiserer drømmer.

Styret vil takke medarbeidere og tillitsvalgte for stort engasjement og solid innsats i året som gikk. Videre vil styret også takke kunder, egenkapitalbeviseiere og forretningsforbindelser med god oppslutning om Sunndal Sparebank i 2023.

Sunndalsøra, 31. desember 2023 6. mars 2024

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 27

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 28

En alliansebank i eika.

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 29

En alliansebank i eika.

Årsrapport 2023 Sunndal Sparebank 30 En alliansebank i eika.

RESULTATREGNSKAP

Ordinært resultat - Tall i tusen kroner	Noter	2023	2022
Renteinntekter målt til effektiv rentes metode		293.863	174.558
Renteinntekter fra øvrige eiendeler		14.169	7.373
Rentekostnader og lignende kostnader		166.583	66.480
Netto renteinntekter	Note 18	141.450	115.450
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester		40.674	38.632
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester		4.278	3.773
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter		7.436	10.296
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter		1.160	-3.103
Andre driftsinntekter		337	382
Netto andre driftsinntekter	Note 20	45.329	42.434
Lønn og andre personalkostnader	Note 21	50.725	41.721
Andre driftskostnader	Note 22	35.612	39.106
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler	Note 31	3.669	3.100
Sum driftskostnader før kredittap		90.006	83.928
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer	Note 11	12.499	1.329
Resultat før skatt		84.273	72.628
Skattekostnad	Note 23	17.566	15.291
Resultat av ordinær drift etter skatt		66.708	57.337
Andre inntekter og kostnader - Tall i tusen kroner
Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Note 28	8.108	27.351
Sum poster som ikke vil bli klassifisert over resultatet		8.108	27.351
Sum andre inntekter og kostnader		8.108	27.351
Totalresultat		74.816	84.688
Totalresultat per egenkapitalbevis - Tall i hele kroner		10,01	15,01
Resultat etter skatt per egenkapitalbevis - Tall i hele kroner		8,92	10,16
Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital		1,16 %	1,05 %

BALANSE – Eiendeler

Tall i tusen kroner	Noter	2023	2022
Kontanter og kontantekvivalenter	Note 24-25	78.544	105.811
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	Note 24-25	64.228	65.712
Utlån til og fordringer på kunder	Note 6-11, 24-25	4.941.777	4.720.775
Rentebærende verdipapirer	Note 26	429.327	310.113
Finansielle derivater	Note 29	144	0
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	Note 27-28	273.988	227.121
Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak	Note 30	750	2.617
Varige driftsmiddler	Note 31	33.254	36.627
Andre eiendeler	Note 32	10.668	10.465
Sum eiendeler		5.832.681	5.479.240

BALANSE – Gjeld og egenkapital

Tall i tusen kroner	Noter	2023	2022
Innlån fra kredittinstitusjoner	Note 33	0	31.857
Innskudd og andre innlån fra kunder	Note 34	3.908.292	3.770.850
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	Note 35	1.004.447	863.607
Annen gjeld	Note 36	15.639	21.188
Betalbar skatt	Note 23	17.194	18.284
Andre avsetninger	Note 6, 10-11	11.016	13.279
Ansvarlig lånekapital	Note 35	30.298	30.245
Sum gjeld		4.986.886	4.749.310
Aksjekapital/Eierandelskapital	Note 38	276.135	210.714
Overkursfond	Note 38	550	190
Fondsobligasjonskapital	Note 37	50.000	50.000
Sum innskutt egenkapital		326.685	260.904
Fond for urealiserte gevinster		63.232	55.358
Sparebankens fond		407.612	374.957
Gavefond		22.000	16.400
Utjevningsfond		25.754	22.312
Annen egenkapital		511	0
Sum opptjent egenkapital		519.110	469.026
Sum egenkapital		845.795	729.930
Sum gjeld og egenkapital		5.832.681	5.479.240

Sunndalsøra, 31. desember 2023 6. mars 2024

EGENKAPITALOPPSTILLING

		Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
				Sparebankens				Fond for urealiserte	Annen opptjent	Sum
Tall i tusen kroner	Egenkapitalbevis Overkursfond Fondsobligasjon				fond Utjevningsfond		Utbytte Gavefond	gevinster	egenkapital	egenkapital
Egenkapital 31.12.2019	135.714	883	0	305.184	774	0	4.000	0	0	446.555
Overgang til IFRS			30.000	-3.450	-1.533			24.014		49.031
Egenkapital 01.01.2020	135.714	883	30.000	301.734	-759	0	4.000	24.014	0	495.587
Resultat etter skatt - disponering				21.616	2.782	8.143	2.900			35.441
Utbetaling av gaver							-900			-900
Utbetalte renter hybridkapital				-1.225	-544					-1.769
Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter				125	55			5.053		5.233
Egenkapital 31.12.2020	135.714	883	30.000	322.250	1.534	8.143	6.000	29.067	0	533.591
Resultat etter skatt - disponering				25.576	651	14.750	7.100			48.077
Utbetalt utbytte						-8.143				-8.143
Egenkapitalbevisemisjon	75.000	-693								74.307
Endring hybridkapital			20.000							20.000
Utbetalte renter hybridkapital				-1.280	-603					-1.883
Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter				422	178			-1.024		-424
Egenkapital 31.12.2021	210.714	190	50.000	346.968	1.760	14.750	13.100	28.043	0	665.525
Resultat etter skatt - disponering				29.427	1.392	20.018	6.500			57.337
Utbetaling av gaver							-3.200			-3.200
Utbetalt utbytte						-14.750				-14.750
Utbetalte renter hybridkapital				-1.483	-884					-2.367
Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter				44	25			27.315		27.385
Egenkapital 31.12.2022	210.714	190	50.000	374.956	2.294	20.018	16.400	55.358	0	729.930
Resultat etter skatt - disponering				34.664	3.934	20.710	7.400			66.708
Utbetaling av gaver							-1.800			-1.800
Utbetalt utbytte						-20.018				-20.018
Egenkapitalbevisemisjon	65.421	360								65.781
Påløpte renter hybridkapital									511	511
Utbetalte renter hybridkapital				-2.202	-1.290					-3.492
Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter				195	106			7.874		8.175
Egenkapital 31.12.2023	276.135	550	50.000	407.613	5.044	20.710	22.000	63.232	511	845.795

KONTANTSTRØMOPPSTILLING – DIREKTE METODE

Tall i tusen kroner	2023	2022
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	-227.359	-630.847
Renteinnbetalinger på utlån til kunder	281.007	172.528
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder	137.443	505.208
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-112.444	-44.173
Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	7.412	2.030
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner	-116.330	81.086
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	11.708	7.373
Netto provisjonsinnbetalinger	36.395	34.859
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer	0	-1.658
Utbetalinger til drift	-95.481	-63.968
Betalt skatt	-16.995	-11.964
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-94.645	50.473
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	0	63
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	-295	-4.676
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer	1.169	2.668
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer	-37.326	-73.380
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	7.436	10.296
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet	-29.017	-65.030
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Leieutbetalinger balanseførte leieforpliktelser	-2.248	-1.196
Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld	400.000	250.000
Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld	-260.000	-115.000
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-49.669	-18.875
Utbetaling ved forfall lån fra kredittinstitusjoner	-31.857	-119.378
Renteutbetalinger på lån fra kredittinstitusjoner	0	-2.279
Renteutbetalinger på ansvarlige lån	-1.785	-1.154
Renteutbetalinger på fondsobligasjon	-3.492	-2.367
Utbetalinger fra gavefond	-1.800	-3.200
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	-20.018	-14.750
Emisjon av egenkapitalbevis / aksjonærer	65.781	0
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	94.912	-28.199
A + B + C Netto endring likvider i perioden	-28.751	-42.755
Likviditetsbeholdning 1.1	171.523	214.279
Likviditetsbeholdning 31.12	142.772	171.523
Likvidetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og kontantekvilvalenter	78.544	105.811
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	64.228	65.712
Likviditetsbeholdning	142.772	171.523

På lag med idretten

Vi skal bidra der folk bor. Vi skal skape engasjement, attraktivitet og bolyst. Vår ambisjon er å gjøre livet enda litt bedre akkurat der du bor. For deg som har en drøm du vil følge.

Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte.

På lag med kulturlivet

Kulturlivet er samlende, mangfoldig, uavhengig og skaper felles identitet. Frivilligheten fyller viktige roller for enkeltindividet og samfunnet.

Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte.

Årsrapport Sunndal Sparebank 36

En alliansebank i eika.

Årsrapport Sunndal Sparebank 37

En alliansebank i eika.

Innholdsfortegnelse noter

NOTE 1	Regnskapsprinsipper	39
NOTE 2	Kredittrisiko	41
NOTE 3	Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger	44
NOTE 4	Kapitaldekning	45
NOTE 5	Risikostyring	46
NOTE 6	Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	47
NOTE 7	Fordeling av utlån	48
NOTE 8	Kredittforringede engasjementer	49
NOTE 9	Forfalte og kredittforringede utlån	49
NOTE 10	Eksponering på utlån	50
NOTE 11	Nedskrivninger, tap, finansiell risiko	50
NOTE 12	Store engasjement	52
NOTE 13	Sensitivitet	52
NOTE 14	Likviditetsrisiko	53
NOTE 15	Valutarisiko	53
NOTE 16	Kursrisiko	53
NOTE 17	Renterisiko	54
NOTE 18	Netto renteinntekter	55
NOTE 19	Segmentinformasjon	55
NOTE 20	Andre inntekter	55
NOTE 21	Lønn og andre personalkostnader	56
NOTE 22	Andre driftskostnader	57
NOTE 23	Skatt	58
NOTE 24	Kategorier av finansielle instrumenter	59
NOTE 25	Virkelig verdi av finansielle instrumenter	59
NOTE 26	Rentebærende verdipapirer	60
NOTE 27	Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over resultatet	61
NOTE 28	Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	61
NOTE 29	Finansielle derivater	61
NOTE 30	Konsernselskap og tilknyttede selskap	62
NOTE 31	Varige driftsmidler	62
NOTE 32	Andre eiendeler	62
NOTE 33	Innlån fra kredittinstitusjoner	62
NOTE 34	Innskudd fra kunder	63
NOTE 35	Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital	63
NOTE 36	Annen gjeld, avstemming av netto gjeld og pensjon	64
NOTE 37	Fondsobligasjonskapital	64
NOTE 38	Eierandelskapital og eierstruktur	65
NOTE 39	Resultat før andre inntekter og kostnader som prosent av FVK og resultat pr. EK-bevis	67
NOTE 40	Garantier	67
NOTE 41 Årsrapport Sunndal Sparebank	Leieavtaler (hvor selskapet er leietaker) 38	68
En alliansebank i eika. NOTE 42	Hendelser etter balansedagen	69

NOTE 1 - Regnskapsprinsipper

GENERELL INFORMASJON

Sunndal Sparebank tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge. Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo.

Bankens hovedkontor er lokalisert i Sunndalsveien 15, Postboks 14, 6601 Sunndalsøra. Banken har i tillegg fire avdelingskontorer lokalisert i Nedre Enggate 5-7, 6509 Kristiansund, Fannestrandvegen 85, 6415 Molde, Moavegen 13, 6018 Ålesund og Øravegen 2, 6650 Surnadal.

Regnskapet for 2023 ble godkjent av styret 06.03.2024.

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET

Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS ® Accounting Standards som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 1. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.

Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av bankens årsregnskap for 2023.

I henhold til årsregnskapsforskriften har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Det er ingen nye IFRS-standarder eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning bankens regnskap.

SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen i Sunndal Sparebank.

INNTEKTSFØRING

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost og for fordringer som vurderes til virkelig verdi i balansen og amortisert kost i resultatet med forskjellen i endring i virkelig verdi og resultatføring etter amortisert kost presentert over andre inntekter og kostnader. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester. Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler inntektsføres med like beløp løpende, etter hvert som de opptjenes.

FINANSIELLE INSTRUMENTER – INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

FINANSIELLE INSTRUMENTER - KLASSIFISERING

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat
• Virkelig verdi med verdiendring over resultat

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultat
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån er klassifisert til amortisert kost. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt som har belåningsgrad under 75 %. Banken overfører utlån fra egen balanse kun unntaksvis og kun med uvesentlig volum. Banken har derfor klassifisert utlån som kan overføres til Eika Boligkreditt til amortisert kost.

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

MÅLING

MÅLING TIL VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

MÅLING TIL AMORTISERT KOST

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

MÅLING AV FINANSIELLE GARANTIER

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

NEDSKRIVNING AV FINANSIELLE EIENDELER

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning, skal det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.

Dersom det oppstår en kredittforringelse skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.

For ytterliggere detaljer henvises det til note 2.

NEDSKRIVNINGSMODELL I BANKEN

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, og selve beregningen av forventet kredittap (ECL). Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 2.

OVERTAGELSE AV EIENDELER

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

PRESENTASJON AV RESULTATPOSTER KNYTTET TIL FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.

SIKRINGSBOKFØRING

Sunndal Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes løpetid.

LEIEAVTALER

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskudsleiepluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell. Bruksrettighetene er i balansen presentert som en del av Varige driftsmidler, mens leieforpliktelsene presenteres som Andre avsetninger i balansen. Bruksrettigheter som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.

INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom 20 % og 50 %). Investeringer i tilknyttede selskaper føres etter egenkapitalmetoden.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring. Sunndal Sparebank er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25%.

PENSJON

Banken har en innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP-ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP-ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

FONDSOBLIGASJONSLÅN

Fondsobligasjoner som er evigvarende, og hvor banken har en ensidig rett til å ikke betale renter til investorene under gitte vilkår, tilfredsstiller ikke definisjonen til finansielle forpliktelser i henhold til IAS 32. Slike obligasjoner klassifiseres som egenkapital i balansen (hybridkapital) og renten behandles som utbytte og presenteres som reduksjon i sparebankens fond og utjevningsfond.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

NOTE 2 - Kredittrisiko

DEFINISJON AV MISLIGHOLD

Banken implementerte fra og med 1.1.2021 ny definisjon av mislighold. Denne er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BMkunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer.
  • o For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
  • o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay UTP).
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Ny definisjon av mislighold innebærer innføring av karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearancemarkering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.

EKSPONERING VED MISLIGHOLD (EAD)

EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.

Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

TAP VED MISLIGHOLD (LGD)

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.

Personkunder

• Kunder med sikkerhet i fast eiendom
• Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom
• Kunder uten registrert sikkerhet

Bedriftskunder

• Kunder med sikkerhet
• Kunder uten sikkerhet

Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.

SANNSYNLIGHET FOR MISLIGHOLD (PD)

Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den generiske modellen i de tilfeller hvor kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun adferdsmodell benyttes dersom kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært lengre enn en gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes. Dette gjelder også for BM-kunder som ikke er gjenpartspliktige.

Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling.

Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Bisnode på alle norske foretak/husholdninger med konkurs/alvorlig betalingsanmerkning som utfallsvariabel.

For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap.

For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.

Ved beregning av misligholdssannsynlighet over forventet levetid på engasjementet (PD liv) benyttes det en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid, basert på sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.).

Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

VESENTLIG ØKNING I KREDITTRISIKO (MIGRERING)

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
• Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.

FORVENTET KREDITTAP BASERT PÅ FORVENTNINGER TIL FREMTIDEN

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.

Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (normal makroøkonomiske situasjon), nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). I basissceneriet er det det benyttet makroprognoser fra SSBs rapport «Konjunkturtendensene», samt at det er benyttet en skjønnsmessig ekspertvurdering av sjeføkonom i Eika Gruppen for å få en lengre prognoseperiode enn hva som framgår av SSB-rapporten.

Tabellen viser makroprognoser for basis-scenariet.

Makroprognoser	2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029-
BNP Fastlands-Norge	0,7	0,9	1,7	2,4	2,2	2,0	1,8
Pengemarkeds-rente (nivå)	4,2	4,7	3,9	3,3	3,3	3,1	2,9
Arbeidsledighets-rate (nivå)	3,6	3,9	4,1	4,2	4,0	4,0	4,0

Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med basisprognosen fra SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester, sett i sammenheng med vektingen av scenariene.

Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas økonomien å vende tilbake til et felles snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for personmarkedet. En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være 60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.

År	2024	2025	2026	2027	2028	2029-
Basis	1,2	1,2	1,1	1,0	1,0	0,9
Nedside	2,1	2,0	1,8	1,3	1,1	0,9
Oppside	0,7	0,7	0,6	0,8	0,8	0,9
Vektet	1,3	1,3	1,2	1,0	1,0	0,9

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for bedriftsmarkedet.

År	2024	2025	2026	2027	2028	2029-
Basis	1,1	1,0	0,8	0,8	0,8	0,9
Nedside	2,3	2,0	1,7	1,1	1,0	0,9
Oppside	0,6	0,5	0,4	0,5	0,7	0,9
Vektet	1,3	1,2	0,9	0,8	0,8	0,9

NEDSKRIVNINGER I STEG 3

Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til note 11 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.

KREDITTRISIKO

Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til "off-balance" finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier.

Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.

KLASSIFISERING

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.

Risikoklasse	Sannsynlighet for mislighold fra	Sannsynlighet for mislighold til
1	0,00 %	0,10 %
2	0,10 %	0,25 %
3	0,25 %	0,50 %
4	0,50 %	0,75 %
5	0,75 %	1,25 %
6	1,25 %	2,00 %
7	2,00 %	3,00 %
8	3,00 %	5,00 %
9	5,00 %	8,00 %
10	8,00 %	100,00 %

NOTE 3 - Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).

Se for øvrig note 13 for sensitivitetsberegninger.

VIRKELIG VERDI I IKKE AKTIVE MARKEDER

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Se note 25 for sensitivitetsberegninger.

NOTE 4 – Kapitaldekning

				Konsolidert kapitaldekning
		Morbank	inkl. andel samarb.gruppe
Tall i tusen kroner	2023	2022	2023	2022
Opptjent egenkapital	407.612	374.957	283.196	245.250
Overkursfond	550	190	108.614	104.712
Utjevningsfond	5.044	2.294	0	0
Annen egenkapital	511	0	63.559	58.089
Egenkapitalbevis	276.135	210.714	305.343	238.879
Fond for urealiserte gevinster	63.232	55.358	0	0
Gavefond	20.000	14.900	0	0
Sum egenkapital	773.085	658.412	760.711	646.930
Immaterielle eiendeler	0	0	-644	-474
Fradrag for forsvarlig verdsetting	-704	-540	-1.081	-1.043
Fradrag i ren kjernekapital	-166.932	-161.679	-12.997	-11.503
Ren kjernekapital	605.449	496.194	745.988	633.910
Fondsobligasjoner	50.000	50.000	63.035	65.103
Sum kjernekapital	655.449	546.194	809.023	699.013
Tilleggskapital - ansvarlig lån	30.000	30.000	47.557	47.769
Netto ansvarlig kapital	685.449	576.194	856.580	746.781
Eksponeringskategori (vektet verdi) Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner)	10.435	1.000	33.966	34.153
Offentlige eide foretak	3.021	0	3.021	0
Institusjoner	31.477	14.309	51.887	43.960
Foretak	66.895	322.135	74.039	332.177
Massemarked	500.431	395.347	535.290	427.032
Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom	1.653.404	1.431.185	2.322.133	2.086.601
Forfalte engasjementer	149.062	6.606	151.252	8.145
Høyrisiko-engasjementer	0	18.034	0	18.034
Obligasjoner med fortrinnsrett	20.666	26.093	38.285	43.315
Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating	12.366	12.662	12.366	12.662
Andeler i verdipapirfond	8.217	0	9.408	1.208
Egenkapitalposisjoner	80.898	74.375	91.194	85.179
Øvrige engasjement	53.615	63.994	63.152	69.667
CVA-tillegg	9	109	25.535	28.535
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	2.590.498	2.365.851	3.411.526	3.190.668
Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko	286.009	234.644	302.759	250.083
Kapitalkrav med utgangspunkt i faste kostnader	0	0	3.137	3.642
Sum beregningsgrunnlag	2.876.506	2.600.495	3.717.422	3.444.393
Kapitaldekning i %	23,83 %	22,16 %	23,04 %	21,68 %
Kjernekapitaldekning	22,79 %	21,00 %	21,76 %	20,29 %
Ren kjernekapitaldekning i %	21,05 %	19,08 %	20,07 %	18,40 %
Uvektet kjernekapitalandel i %	11,26 %	10,00 %	9,79 %	8,75 %

Note 5 - Risikostyring

RISIKOSTYRING

Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimere potensielle negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.

Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.

Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.

Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.

LIKVIDITETSRISIKO

Risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker dramatisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.

Se note 14 for vurdering av likviditetsrisiko.

MARKEDSRISIKO

Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres pga. endringer i markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser. Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrevedtatt policy for markedsrisiko hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre og ledelse.

Se note 26 og 27 for vurdering av markedsrisiko.

OPERASJONELL RISIKO

Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

FORRETNINGSRISIKO

Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Styring og kontroll med bankens forretningsskikkrisiko er basert på bankens styrefastsatte policy. Det påligger alle ansatte å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte, herunder gjennom en faglig god og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder kan ta bevisste og velinformerte valg.

ESG RISIKO

Risiko relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko. Deriblant også klimarisiko. Klimarisiko omfatter risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap for banken som følge av klimaendringer. Banken foretar årlig gjennomgang av risiko i banken der ESG og klimarisiko inngår.

Banken påvirkes av ESG-faktorer direkte gjennom egen virksomhet og indirekte gjennom utlånsporteføljen. ESG-risiko er spesielt en risikodriver for kredittrisiko og markedsrisiko, og kan deles inn i;

• Miljørisiko (E) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av endringer i miljøfaktorer, herunder klimaendringer, tap av naturmangfold mv.
• Sosial risiko (S) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av sosiale faktorer som arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, fattigdom, samfunnsforhold mv.
• Styringsrisiko (G) er risikoen for tap som følge av at eksponering mot motparter påvirkes negativt av svak eller manglende styring og kontroll hos motpart.

ESG-risiko inngår spesielt som en integrert del på kredittområdet, hvor det foretas en bærekraftsvurdering av både person- og bedriftskunder.

COMPLIANCERISIKO

Risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

Årsrapport Sunndal Sparebank 46 En alliansebank i eika.

Note 6 – Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

2023

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlån
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.868.129	133	0		2.868.262
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	1.282.353	116.067	0		1.398.420
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	201.847	363.387	0		565.234
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	130.888		130.888
Sum brutto utlån	4.352.329	479.588	130.888	0	4.962.804
Nedskrivninger	-3.475	-5.064	-12.487		-21.027
Sum utlån til balanseført verdi	4.348.853	474.523	118.401	0	4.941.777

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

Pr. klasse finansielt instrument:
	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.629.033	133	0		2.629.166
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	649.856	95.525	0		745.380
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	21.747	195.958	0		217.705
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	23.852		23.852
Sum brutto utlån	3.300.636	291.616	23.852	0	3.616.104
Nedskrivninger	-790	-1.899	-1.245		-3.934
Sum utlån til bokført verdi	3.299.845	289.717	22.607	0	3.612.169

Personmarkedet

Bedriftsmarkedet

Ubenyttede kreditter og garantier

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

				Herav utlån til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	239.096	0	0		239.096
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	632.497	20.543	0		653.040
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	180.100	167.429	0		347.528
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	107.036		107.036
Sum brutto utlån	1.051.693	187.971	107.036	0	1.346.701
Nedskrivninger	-2.685	-3.165	-11.242	0	-17.093
Sum utlån til bokført verdi	1.049.008	184.806	95.794	0	1.329.608

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet

				Ubenyttede kreditter
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	og garantier til virkelig verdi*	Sum eksponering
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	150.241	0	0		150.241
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	40.954	1.272	0		42.226
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	7.122	6.056	0		13.177
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	4.560		4.560
Sum ubenyttede kreditter og garantier	198.316	7.328	4.560	0	210.204
Nedskrivninger	-111	-114	-404		-630
Netto ubenyttede kreditter og garantier	198.205	7.213	4.156	0	209.574

*Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

2022

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlån
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.682.172	460	0		2.682.632
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	1.336.923	221.977	0		1.558.900
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	126.140	357.413	0		483.553
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	10.360		10.360
Sum brutto utlån	4.145.235	579.849	10.360	0	4.735.445
Nedskrivninger	-4.022	-6.844	-3.804		-14.671
Sum utlån til balanseført verdi	4.141.213	573.006	6.556	0	4.720.775

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Personmarkedet
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.375.941	460	0		2.376.400
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	629.956	162.295	0		792.250
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	26.859	150.316	0		177.175
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	6.267		6.267
Sum brutto utlån	3.032.755	313.070	6.267	0	3.352.092
Nedskrivninger	-1.339	-2.033	-608	0	-3.980
Sum utlån til bokført verdi	3.031.415	311.038	5.659	0	3.348.112

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

Pr. klasse finansielt instrument:				Herav utlån til
	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	306.232	0	0		306.232
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	706.968	59.682	0		766.650
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	99.281	207.097	0		306.378
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	4.094		4.094
Sum brutto utlån	1.112.481	266.779	4.094	0	1.383.353
Nedskrivninger	-2.683	-4.811	-3.197		-10.691
Sum utlån til bokført verdi	1.109.798	261.968	897	0	1.372.662

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet

Ubenyttede kreditter og garantier

Bedriftsmarkedet

			Ubenyttede kreditter og garantier til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi*	Sum eksponering
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	91.829	4.423	0		96.253
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	77.969	25.454	0		103.422
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	7.094	9.064	0		16.157
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	195		195
Sum ubenyttede kreditter og garantier	176.892	38.941	195		0 216.027
Nedskrivninger	-177	-259	-7		0 -443
Netto ubenyttede kreditter og garantier	176.715	38.681	188		0 215.584

*Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Note 7 – Fordeling av utlån

Utlån fordelt på fordringstyper	2023	2022
Kasse-, drifts- og brukskreditter	76.805	107.780
Byggelån	94.258	239.442
Nedbetalingslån	4.791.742	4.388.223
Brutto utlån og fordringer på kunder	4.962.804	4.735.445
Nedskrivning steg 1	-3.475	-4.022
Nedskrivning steg 2	-5.064	-6.844
Nedskrivning steg 3	-12.487	-3.804
Netto utlån og fordringer på kunder	4.941.777	4.720.775
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	1.913.542	1.942.990
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS	6.855.319	6.663.765
Brutto utlån fordelt på geografi	2023	2022
Møre og Romsdal	4.152.230	3.854.464
Trøndelag	153.117	315.154
Viken	263.096	222.647
Oslo	220.938	184.244
Andre	173.423	158.936
Sum	4.962.804	4.735.445

Note 8 – Kredittforringede lån

2023

	Brutto kredittforringede		Netto nedskrevne
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	Nedskrivning steg 3	engasjement
Personmarkedet	23.852	-1.245	22.607
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	7.196	1	7.196
Industri og bergverk	0	-31	-31
Kraftforsyvning	3.975	-2.390	1.585
Bygg og anleggsvirksomhet	38.053	-4.802	33.251
Varehandel	4.936	-1.273	3.663
Omsetning og drift av fast eiendom	43.059	-2.542	40.518
Tjenesteytende virksomhet	14.378	-609	13.768
Sum	135.448	-12.891	122.557

2022

	Brutto kredittforringede		Netto nedskrevne
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	Nedskrivning steg 3	engasjement
Personmarkedet	6.267	-614	5.652
Næringssektor fordelt:
Industri og bergverk	3.900	-2.853	1.047
Varehandel	388	-344	45
Sum	10.555	-3.811	6.744

Kredittforringede engasjementer	2023	2022
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - personmarked	16.525	6.267
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - bedriftsmarked	43.306	0
Nedskrivning steg 3	-7.522	-614
Netto engasjementer med over 90 dagers overtrekk	52.310	5.652
Brutto andre kredittforringede engasjementer - personmarkedet	7.326	0
Brutto andre kredittforringede engasjementer - bedriftsmarkedet	68.291	4.288
Nedskrivning steg 3	-5.370	-3.197
Netto andre kredittforringede engasjementer	70.247	1.092

Netto kredittforringede engasjementer 122.556 6.744

Kredittforringede engasjementer fordelt etter sikkerheter	2023	2022
	Beløp	%	Beløp	%
Engasjementer med pant i bolig	124.358	91,8 %	5.859	55,5 %
Engasjementer med pant i annen sikkerhet	929	0,7 %	4.288	40,6 %
Engasjementer med pant i næringseiendom	9.763	7,2 %	0	0,0 %
Engasjementer uten sikkerhet	398	0,3 %	407	3,9 %
Sum kredittforringede engasjementer	135.448	100 %	10.555	100 %

Note 9 – Forfalte og kredittforringede lån

								Andre
	Ikke forfalte		Over 1 t.o.m.	Over 3 t.o.m.	Over 6 t.o.m.		Sum forfalte	kredittforringede	Sikkerhet for forfalte	Sikkerhet for andre
	utlån	Under 1 mnd.	3 mnd	6 mnd.	12 mnd.	Over 1 år	utlån	utlån	utlån > 90 dg.	kredittforringede utlån
2023
Privatmarkedet	3.585.983	2.644	10.951	9.335	4.701	2.490	30.120	7.326	15.553	7.326
Bedriftsmarkedet	1.278.290	21.734	5.007	1.611	40.058	0	68.410	68.291	34.167	61.914
Totalt	4.864.274	24.378	15.958	10.946	44.759	2.490	98.530	75.617	49.720	69.241
2022
Privatmarkedet	5.835	3.346.257	0	0	0	0	3.346.257	6.267	0	0
Bedriftsmarkedet	-5.918	1.383.005	0	390	0	5.876	1.389.272	4.094	6.132	2.928
Totalt	-83	4.729.262	0	390	0	5.876	4.735.529	10.360	6.132	2.928

Antall dager i forfall regnes fra det tidspunktet et lån har et overtrekk som overstiger den relative- og absolutte grensen.

For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer

• For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
• For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner

Note 10 – Eksponering på utlån

		Ned- skriving	Ned- skriving	Ned- skriving	Ubenyttede		Taps-	Taps- avsetning avsetning avsetning	Taps	Maks kreditt
2023	Brutto utlån	steg 1	steg 2	steg 3	kreditter	Garantier	steg 1	steg 2	steg 3	eksponering
Personmarkedet	3.616.104	-790	-1.899	-1.245	41.828	180	-3	-1	0	3.654.173
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	59.813	-20	-22	1	6.357	702	-2	-1	0	66.828
Industri og bergverk	24.892	-15	-1	-31	1.778	675	-1	0	0	27.296
Kraftforsyvning	31.508	-9	0	-2.390	74.276	319	-27	0	0	103.676
Bygg og anleggsvirksomhet	401.102	-1.530	-1.285	-4.527	23.905	27.967	-59	-5	-275	445.294
Varehandel	57.010	-66	-60	-1.273	4.895	3.228	-6	-12	0	63.717
Transport	38.177	-42	0	0	901	3.735	-3	-3	0	42.765
Overnattings- og serveringsvirksomhet	4.029	-3	-13	0	647	30	-1	0	0	4.689
Informasjon og kommunikasjon	2.565	0	-18	0	2	0	0	0	0	2.549
Omsetning og drift av fast eiendom	638.236	-935	-1.675	-2.413	6.051	4.338	-6	-92	-129	643.375
Tjenesteytende virksomhet	89.369	-65	-91	-609	7.211	1.180	-5	0	0	96.990
Sum	4.962.804	-3.475	-5.064	-12.487	167.851	42.354	-111	-114	-404	5.151.351

2022	Brutto utlån	Ned- skriving steg 1	Ned- skriving steg 2	Ned- skriving steg 3	Ubenyttede kreditter	Garantier	Taps- steg 1	Taps- avsetning avsetning avsetning steg 2	Taps steg 3	Maks kreditt eksponering
Personmarkedet	3.352.524	-823	-2.033	-608	73.809	255	-10	-1	-7	3.423.107
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	58.803	-88	-139	0	8.185	777	-4	-2	0	67.532
Industri og bergverk	28.470	-12	-1	0	2.801	775	-3	0	0	32.029
Kraftforsyvning	51.600	-13	0	-2.853	855	319	-1	0	0	49.906
Bygg og anleggsvirksomhet	446.924	-1.519	-1.949	0	29.038	28.932	-41	-146	0	501.239
Varehandel	54.395	-91	-80	-344	7.537	7.521	-14	-19	0	68.906
Transport	16.987	-7	0	0	200	3.053	0	0	0	20.232
Overnattings- og serveringsvirksomhet	4.224	-6	-7	0	532	0	-1	0	0	4.742
Informasjon og kommunikasjon	2.662	0	-31	0	2	0	0	0	0	2.632
Omsetning og drift av fast eiendom	636.148	-698	-2.570	0	40.169	4.338	-96	-90	0	677.200
Tjenesteytende virksomhet	82.709	-764	-32	0	4.845	2.085	-7	-1	0	88.834
Sum	4.735.445	-4.022	-6.844	-3.804	167.972	48.055	-177	-259	-7	4.936.359

Note 11 – Nedskrivninger, tap, finansiell risiko

I henhold til IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynligheter (PD) på innregningstidspunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Samt øvrige indikatorer på vesentlig økning i kredittrisiko og/eller kredittforringelse, herunder antall dager med betalingsmislighold, betalingslettelser ved finansielle vanskeligheter og skjønnsmessige tapsvurderinger. Fordelingen mellom stegene gjøres for det enkelte lån eller engasjement.

Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivninger og brutto balanseført utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende elementer:

• Overføring mellom stegene som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kreditt tap over levetiden til instrumentet i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivninger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Reduksjon i nedskrivninger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivninger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.

Nedskrivning på ubenyttede kreditter og garantier er balanseført som gjeldsforpliktelse i regnskapet.

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	1.339	2.033	608	3.980
Overføringer til steg 1	802	-692	-110	0
Overføringer til steg 2	-40	40	0	0
Overføringer til steg 3	0	-107	108	0
Netto endring	-1.323	751	341	-232
Endringer som følge av nye eller økte utlån	317	444	299	1.060
Utlån som er fraregnet i perioden	-305	-569	0	-874
Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2023	790	1.899	1.245	3.934

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2023	3.032.755	313.070	6.267	3.352.092
	107.321	-104.178	-3.143	0
Overføringer til steg 1
Overføringer til steg 2	-124.250	124.250	0	0
Overføringer til steg 3	-893	-15.141	16.034	0
Netto endring	-83.341	86	-304	-83.560
Nye utlån utbetalt	1.408.147	81.333	4.998	1.494.478
Utlån som er fraregnet i perioden	-1.039.103	-107.804	0	-1.146.907
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2023	3.300.636	291.616	23.852	3.616.104
2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	2.683	4.812	3.197	10.692
Overføringer til steg 1	814	-814	0	0
Overføringer til steg 2	-161	161	0	0
Overføringer til steg 3	-105	-663	769	0
Netto endring	-1.708	1.664	1.271	1.226
Endringer som følge av nye eller økte utlån	1.810	205	6.006	8.021
Utlån som er fraregnet i perioden	-647	-2.199	7.111	4.265
	0	0	-7.111	-7.111
Konstaterte tap Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	2.685	3.165	11.242	17.093
2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
	1.112.481	266.779	4.094	1.383.353
Brutto utlån pr. 01.01.2023
Overføringer til steg 1	62.907	-49.261	-13.646	0
Overføringer til steg 2	-124.791	124.791	0	0
Overføringer til steg 3	-32.747	-18.552	51.299	0
Netto endring	-44.896	-28.934	11.365	-62.465
Nye utlån utbetalt	450.661	16.150	54.273	521.085
Utlån som er fraregnet i perioden	-371.921	-123.002	6.763	-488.161
Konstaterte tap	0	0	-7.111	-7.111
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	1.051.693	187.971	107.036	1.346.701
2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	177	259	6	443
Overføringer til steg 1	163	-163	0	0
Overføringer til steg 2	-14	14	0	0
Overføringer til steg 3	-22	-6	27	0
Netto endring	-148	80	370	302
Endringer som følge av nye eller økte ubenyttede kreditter og garantier	62	6	0	68
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-107	-76	0	-183
Nedskrivninger pr. 31.12.2023	111	114	404	630
2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2023	176.892	38.941	195	216.027
	24.654	-24.654	0	0
Overføringer til steg 1	-9.937	9.937	0	0
Overføringer til steg 2	-4.198	-564	4.762	0
Overføringer til steg 3
Netto endring	-5.901	-7.297	-357	-13.555
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	95.354	2.295	0	97.650
Engasjement som er fraregnet i perioden	-78.547	-11.330	-40	-89.917
Brutto engasjement pr. 31.12.2023	198.316	7.328	4.560	210.204
			2023	2022
Nedskrivninger i steg 3 på utlån og garantier			3.811	7.448
Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden			3	1.815
Økte individuelle nedskrivninger i perioden
Nye individuelle nedskrivninger i perioden			16.233	540
Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger fra tidligere perioder Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet			-45 -7.111	-2.602 -3.390

Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier	2023	2022
Endring i perioden i steg 3 på utlån	8.727	-3.639
Endring i perioden i steg 3 på garantier	398	0
Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2	-2.534	1.847
Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er foretatt nedskrivninger i steg 3	7.111	3.390
Periodens renter på nedskrevet del av utlån	-679	-180
Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivninger	-524	-89
Tapskostnader i perioden	12.499	1.329

Note 12 – Store engasjement

Pr. 31.12.2023 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 10,85 % (2022: 9,42 %) av brutto engasjement. Banken har to konsoliderte engasjement som blir rapportert som store engasjement, mer enn 10 % av kjernekapital. Det største konsoliderte kredittengasjementet er på 14,76 % av kjernekapital.

	2023	2022
10 største engasjement	561.045	466.454
Totalt brutto engasjement	5.173.008	4.951.472
i % brutto engasjement	10,85 %	9,42 %
Kjernekapital	655.449	546.194
i % kjernekapital	85,60 %	85,40 %
Største engasjement utgjør	14,76 %	13,25 %

Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer.

Note 13 – Sensitivitet

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Bokførte nedskrivninger	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6	Scenario 7	Scenario 8
Steg 1	3.589	3.029	2.767	2.937	3.295	5.295	6.227	1.727	4.249
Steg 2	5.097	4.565	4.875	6.369	4.661	8.472	7.087	3.436	6.533

Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetningene for engasjementer i steg 1 og 2, eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.

Bokførte nedskrivninger

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Scenarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.

Scenario 6: Foventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.

Scenario 7: Foventning til fremtiden der oppsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på oppsidescenarioet.

Scenario 8: LGD justert til å simulere 20 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 20 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.

Note 14 – Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke er i stand til å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser. Det er i hovedsak 3 ting som har innvirkning på likviditetsrisiko;

1) balansestruktur: Banken har liten forskjell i omløpsfart og bindingstid på aktiva og passiva, og har således et lavt refinansieringsbehov.

2) likviditeten i markedet: Denne er vurdert til god.

3) kredittverdighet: Kredittverdighet kommer til uttrykk gjennom banken sin rating. Viktige element i ratingen er banken sin soliditet, likviditet, inntjening, risikoprofil og porteføljekvalitet. Banken er ratet på samme nivå som banker man kan sammenligne seg med.

2023						På
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	forespørsel	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter	78.544						78.544
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	64.228						64.228
Netto utlån til og fordringer på kunder	175.380	5.506	34.835	113.936	4.612.120		4.941.777
Rentebærende verdipapirer	5.059	17.055	25.115	382.098			429.327
Øvrige eiendeler						274.738	274.738
Sum finansielle eiendeler	323.211	22.561	59.950	496.034	4.612.120	274.738	5.788.615
Innlån fra kredittinstitusjoner							0
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.908.292						3.908.292
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	7.039	7.215	239.043	771.680	101.085		1.126.062
Øvrig gjeld						43.849	43.849
Ansvarlig lånekapital		518	30.515				31.033
Fondsobligasjonskapital som EK		980	2.849	55.465			59.294
Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn	31.704	77.165				167.851	276.720
Sum forpliktelser	3.947.036	85.877	272.407	827.145	101.085	211.700	5.445.250
						På
2022
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	forespørsel	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter	105.811						105.811
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	65.712 47.818	20.139	198.046	288.163	4.166.609		65.712 4.720.775
Netto utlån til og fordringer på kunder		6.031	83.361	220.720			310.113
Rentebærende verdipapirer						229.738	229.738
Øvrige eiendeler Sum finansielle eiendeler	219.341	26.170	281.408	508.883	4.166.609	229.738	5.432.148
Innlån fra kredittinstitusjoner		31.544				313	31.857
Innskudd og andre innlån fra kunder	1.809.957	1.960.893					3.770.850
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1.086	7.470	133.497	788.422			930.475
Øvrig gjeld						52.752	52.752
Ansvarlig lånekapital		409	1.226	33.679			35.314
Fondsobligasjonskapital som EK		793	2.378	58.718			61.888
Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn	29.747	74.172				167.972	271.891
Sum forpliktelser	1.840.790	2.075.280	137.101	880.818	0	221.037	5.155.026

Banken har ikke derivater som gir kontantstrømmer inn eller ut av betydning.

Note 15 – Valutarisiko

Banken har ingen aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta pr. 31.12.2023.

Note 16 – Kursrisiko

Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.

Note 17 – Renterisiko

Bankens utlån og finansiering er i all hovedsak i flytende rente. Dette fører til en begrenset eksponering mot endringer i markedsrente.

2023
	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
Tidspunkt fram til endring av rentevilkår	0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						78.544	78.544
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker		64.228					64.228
Netto utlån til og fordringer på kunder		4.927.629	14.148				4.941.777
Obligasjoner, sertifikat og lignende	107.116	261.433		60.779			429.327
Finansielle derivater		147		-3			144
Øvrige eiendeler						318.660	318.660
Sum eiendeler	107.116	5.253.437	14.148	60.776	0	397.205	5.832.681
-herav i utanlandsk valuta							0
Innskudd fra og gjeld til kunder		3.908.292					3.908.292
Obligasjonsgjeld	478.220	425.651	100.576				1.004.447
Øvrig gjeld						43.849	43.849
Ansvarlig lånekapital		30.298					30.298
Sum gjeld	478.220	4.364.241	100.576	0	0	43.849	4.986.886
- herav i utanlansk valuta							0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	-371.104	889.195	-86.428	60.776	0	353.356	845.795

2022

	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
Tidspunkt fram til endring av rentevilkår	0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						105.811	105.811
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker		65.712					65.712
Netto utlån til og fordringer på kunder		4.706.045		14.730			4.720.775
Obligasjoner, sertifikat og lignende	18.043	292.069					310.113
Øvrige eiendeler						276.830	276.830
Sum eiendeler	18.043	5.063.826	0	14.730	0	382.641	5.479.240
-herav i utanlandsk valuta							0
Gjeld til kredittinstitusjoner						31.857	31.857
Innskudd fra og gjeld til kunder		3.770.850				0	3.770.850
Obligasjonsgjeld		863.607					863.607
Øvrig gjeld						52.752	52.752
Ansvarlig lånekapital		30.245					30.245
Sum gjeld	0	4.664.702	0	0	0	84.609	4.749.310
- herav i utanlansk valuta							0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	18.043	399.125	0	14.730	0	298.033	729.930

Endring av rentevilkår

Renterisiko oppstår i forbindelse med banken sin utlåns- og innlånsvirksomhet. Renterisiko er ett resultat av at rentebindingstiden for banken sin aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende.

Renterisiko pr. 31.12.2023

			Renterisiko
Eiendeler	Eksponering	Renteløpetid	ved 2%
Utlån til kunder med flytende rente	4.948.770	0,12	(11.420)
Utlån til kunder med rentebinding	14.034	1,00	(281)
Rentebærende verdipapirer	429.327	0,25	(2.147)
Gjeld
Flytende innskudd	3.908.292	0,15	12.026
Innskudd med rentebinding	1.004.447	0,25	5.022
Renterisiko i derivater (aktivasikring)	5.968	1,00	119
Sum renterisiko			3.320

Avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser for hovedposter i balansen

Ved endring i markedsrentene kan ikke banken foreta renteendringer for alle balanseposter samtidig dersom disse har ulik bindingstid. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet. Renterisikoen omfattes også av den direkte effekt en renteendring vil ha på balanseposter med og uten rentebinding. En renteendring på 2 % vil gi en årlig effekt på resultatregnskapet på 3,3 millioner kroner.

Note 18 – Netto renteinntekter

	2023	2022
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner og finansforetak	6 901	2 030
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kunder	286 963	172 528
Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir	14 037	7 373
Øvrige renteinntekter og lignende inntekter	132	0
Sum renteinntekter og lignende inntekter	308.033	181.931
			Gjenomsnittlig	Gjenomsnittlig
			effektiv	effektiv
			rentesats	rentesats
			2023	2022
Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner	0	2 279		2,15 %
Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder	112 444	42 090	2,88 %	1,17 %
Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer	50 509	18 875	4,98 %	2,48 %
Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital	1 838	1 154	6,07 %	3,82 %
Andre rentekostnader og lignende kostnader	1 793	2 083
Sum rentekostnader og lignende kostnader	166.583	66.480
Netto renteinntekter	141.450	115.450

Note 19 – Segementinformasjon

Banken utarbeider regnskap for segmentene privatmarked (PM) og bedriftsmarked (BM).

		2023			2022
RESULTAT	PM		BM Ufordelt	Totalt	PM		BM Ufordelt	Totalt
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	123.805	50.714	-33.069	141.450	94.283	36.154	-14.987	115.450
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter			7.436	7.436			10.296	10.296
Netto provisjonsinntekter			36.395	36.395			34.859	34.859
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter			1.160	1.160			-3.103	-3.103
Andre driftsinntekter			337	337			382	382
Netto andre driftsinntekter	0	0	45.329	45.329	0	0	42.434	42.434
Lønn og personalkostnader			50.725	50.725			41.721	41.721
Andre driftskostnader			35.612	35.612			39.106	39.106
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler			3.669	3.669			3.100	3.100
Sum driftskostnader	0	0	90.006	90.006	0	0	83.928	83.928
Tap på utlånsengasjement og garantier			12.499	12.499	-346	1.675	0	1.329
Resultat før skatt	123.805	50.714	-90.245	84.273	94.629	34.479	-56.481	72.628

BALANSETALL	PM	BM Ufordelt	Totalt	PM	BM Ufordelt	Totalt
Utlån til og fordringer på kundar	3.612.169 1.329.608			4.941.777 3.348.112 1.372.662		4.720.775
Innskudd fra kunder	2.282.212 1.626.080			3.908.292 2.123.258 1.647.592		3.770.850

Segmentinformasjon etter IFRS 8 må presenteres av selskaper som har, eller planlegger å gjøre, gjelds- eller egenkapitalinstrumenter tilgjengelig for alminnelig omsetning. Med alminnelig omsetning menes instrumenter som er notert på børs (regulert marked) og instrumenter notert i et uregulert marked, som OTC-listen i Norge.

Note 20 – Andre inntekter

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	2023	2022
Garantiprovision	1.410	1.072
Formidlingsprovisjoner	8.888	6.142
Forsikring	15.569	15.370
Sparing og plassering	3.721	3.065
Betalingsformidling	11.071	8.650
Andre provisjons- og gebyrinntekter	15	4.333
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	40.674	38.632

Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2023	2022
Garantiprovisjon	6	0
Betalingsformidling	1.903	2.386
Andre gebyr- og provisjonskostnader	2.369	1.387
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	4.278	3.773
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	2023	2022
Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer	555	-1.736
Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter	434	-1.658
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater	315	291
Netto verdiendring på finansiell gjeld	-144	0
Netto gevinst/tap på finansielle instrument	1.160	-3.103
Andre driftsinntekter	2023	2022
Driftsinntekter faste eindommer	303	382
Andre driftsinntekter	34	1
Sum andre driftsinntekter	337	382
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	2023	2022
Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	7.436	10.296
Sum utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	7.436	10.296

Note 21 – Lønn og andre personalkostnader

	2023	2022
Lønn	38.295	31.737
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	7.803	5.643
Pensjoner	3.415	3.102
Sosiale kostnader	1.212	1.239
Sum lønn og andre personalkostnader	50.725	41.721

2023				Lån og sikk. still.
Adm. Banksjef	Lønn m.v.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad
	1.795	0	204	1.618
2023				Lån og sikk.
Ledende ansatte	Lønn m.v.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	still.
Leder	1.095	25	97	3.509
Leder	1.112	25	87	1.629
Leder	1.233	0	88	4.925
Leder	1.017	25	92	145
Leder	1.307	25	103	5.795

Lån til øvrige ansatte 101.885

2023		Ordinært		Lån og sikk.
Styret		honorar	Tilleggshonorar	still.
Styrets leder		168	0	2.648
Styrets nestleder		136	13	0
Øvrig styre		540	0	9.188
2023		Ordinært		Lån og sikk.
Generalforsamling		honorar	Tilleggshonorar	still.
		157	0	9.196
2022				Lån og sikk.
Adm. Banksjef	Lønn m.v.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	still.
	1.482	0	214	1.682

2022				Lån og sikk.
Ledende ansatte	Lønn m.v.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	still.
Leder	983	34	114	3.483
Leder	991	34	110	1.265
Leder	946	0	86	0
Leder	983	34	114	362
Leder	1.210	22	114	4.344
Lån til øvrige ansatte				84.558
2022		Ordinært		Lån og sikk.
Styret		honorar	Tilleggshonorar	still.
Styrets leder		127	0	2.743
Styrets nestleder		109	18	0
Øvrig styre		397	0	7.633
2022		Ordinært		Lån og sikk.
Generalforsamling		honorar	Tilleggshonorar	still.
		53	0	6.155

Medlem i valgkommiteen får godgjørelse på kr 1.750,- pr. møte.

Lån og sikkerhetsstillelser som ytes til adm. banksjef og ledergruppen er på ordinære vilkår for ansatte i banken.

Banksjef har en plikt til å fratre stillingen ved fylte 65 år, og uten avtale om kompensasjon for tidlig pensjonering. Det er 6 mnd. gjensidig oppsigelsestid. Banksjef har innskudsbasert pensjonsordning på lik linje med de andre ansatte i banken. Dersom styret ber banksjef om å fratre sin stilling, har banksjefen rett på etterlønn i 18 mnd. fra det tidspunktet han fratrer.

Antall årsverk i banken pr. 31.12.2023: 43,9 Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsåret: kr.272.225,-

Note 22 – Andre driftskostnader

Andre driftskostnader	2023	2022
Driftskostnader eiendommer	2.713	3.860
IT kostnader	20.199	23.298
Markedsføring	1.981	2.144
Eksterne tjenester	4.758	3.032
Andre tap	283	378
Andre driftskostnader	5.678	6.394
Sum andre driftskostnader	35.612	39.106

Honorar til ekstern revisor
Lovpålagt revisjon	1.009	976
Andre attestasjonstjenester	120	50

Note 23 – Skatt

Betalbar inntektsskatt	2023	2022
Resultat før skattekostnad	84.273	72.628
Permanente forskjeller	-9.842	-8.457
Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen	-3.492	-2.367
Endring i midlertidige forskjeller	-6.845	6.853
Sum skattegrunnlag	64.094	68.657
Betalbar skatt på årets resultat	16.024	17.164
Formuesskatt	1.170	1.120
Betalbar skatt	17.194	18.284
Årets skattekostnad
Betalbar inntektsskatt	16.024	17.164
Endring utsatt skatt over resultatet	1.711	-1.697
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	-169	-177
Årets skattekostnad	17.566	15.291
25 % skatt av
Resultat før skattekostnad	21.068	18.157
Permanente forskjeller	-2.461	-2.114
Betalbar skatt på hybridkapital ført mot egenkapitalen	-873	-592
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	-169	-177
Andre endringer i skatt	0	16
Skattekostnad	17.566	15.291
Effektiv skattesats (%)	21 %	21 %
Endring balanseført utsatt skatt
Balanseført utsatt skatt 01.01	-2.810	-1.113
Resultatført i perioden	1.711	-1.697
Balanseført utsatt skatt (+) / Utsatt skattefordel (-) 31.12	-1.099	-2.810
Utsatt skatt
Driftsmidler	-1.171	-1.056
Obligasjoner til virkelig verdi	210	-36
Avsetning til forpliktelser	0	-1.501
Amortisering gebyrinntekter	0	-108
Balanseførte leieavtaler	-138	-108
Sum utsatt skatt (+) / Utsatt skattefordel (-) 31.12	-1.099	-2.810
Resultatført utsatt skatt
Driftsmidler	-115	-36
Obligasjoner til virkelig verdi	247	-411
Avsetning til forpliktelser	1.501	-1.501
Amortiserte gebyrinntekter	108	296
Balanseførte leieavtaler	-30	-44
Sum endring utsatt skatt	1.711	-1.697

Note 24 – Kategorier av finansielle instrumenter

		Virkelig verdi	Utpekt til virkelig verdi over	Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og
2023	Amortisert kost	over resultatet	resultatet	kostnader	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter	78.544				78.544
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	64.228				64.228
Utlån til og fordringer på kunder	4.941.777				4.941.777
Rentebærende verdipapirer			429.327		429.327
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning			30.434	244.305	274.738
Finansielle derivater		144			144
Sum finansielle eiendeler	5.084.549	144	459.761	244.305	5.788.759
Finansiell gjeld
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.908.292				3.908.292
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1.004.447				1.004.447
Ansvarlig lånekapital	30.298				30.298
Sum finansiell gjeld	4.943.037	0	0	0	4.943.037

2022	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Utpekt til virkelig verdi over resultatet	Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter	105.811				105.811
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	65.712				65.712
Utlån til og fordringer på kunder	4.720.775				4.720.775
Rentebærende verdipapirer			310.113		310.113
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning				229.738	229.738
Sum finansielle eiendeler	4.892.298	0	310.113	229.738	5.432.148
Finansiell gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner	31.857				31.857
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.770.850				3.770.850
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	863.607				863.607
Ansvarlig lånekapital	30.245				30.245
Sum finansiell gjeld	4.696.559	0	0	0	4.696.559

Note 25 – Virkelig verdi finansielle instrumenter

Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld	2023		2022
	Balanseført verdi	Virkelig verdi	Balanseført verdi	Virkelig verdi
Eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter og kontantekvivalenter	78 544	78 544	105 811	105 811
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	64 228	64 228	65 712	65 712
Utlån til og fordringer på kunder	4 941 777	4 941 777	4 720 775	4 720 775
Sum eiendeler vurdert til amortisert kost	5.084.549	5.084.549	4.892.298	4.892.298
Gjeld bokført til amortisert kost
Innskudd og andre innlån fra kunder	3 908 292	3 908 292	3 770 850	3 770 850
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1 004 447	1 003 403	863 607	852 270
Ansvarlig lånekapital	30 298	30 030	30 245	29 736
Sum gjeld vurdert til amortisert kost	4.943.037	4.941.725	4.664.702	4.652.856

Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.

Nivåfordeling finansielle instrumenter	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3
		Verdsettings-	Verdsettings
	Kvoterte priser i	teknikk basert på	teknikk basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
2023	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		459.761		459.761
Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader			244.305	244.305
Sum eiendeler	0	459.761	244.305	704.066

Alle finansielle eiendeler som måles til amortisert kost er klassifisert i nivå 2

andre inntekter og	Virkelig verdi over
kostnader	resultatet
229.738	0
301	0
8.108	0
7.326	0
-1.169	0
244.305	0
	Virkelig verdi over

	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3
		Verdsettings-	Verdsettings
	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
2022	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		310.113		310.113
Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader			229.738	229.738
Sum eiendeler	0	310.113	229.738	539.851

Avstemming av nivå 3			kostnader	resultatet
Inngående balanse			229.738	0
Realisert gevinst resultatført			301	0
Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter			8.108	0
Investering			7.326	0
Salg			-1.169	0
Utgående balanse			244.305	0
	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3
		Verdsettings-	Verdsettings
	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
2022	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		310.113		310.113
Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader			229.738	229.738
Sum eiendeler	0	310.113	229.738	539.851
			Virkelig verdi over
			andre inntekter og	Virkelig verdi over
Avstemming av nivå 3			kostnader	resultatet
Inngående balanse			131.675	0
Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter			27.351	0
Investering			73.380	0
Salg			-2.668	0
Utgående balanse			229.738	0
			2023
			Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	195.444	219.874	268.735	293.166
Sum eiendeler	195.444	219.874	268.735	293.166
			2022
			Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	183.790	206.764	252.712	275.686
Sum eiendeler	183.790	206.764	252.712	275.686
Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi. I nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder. I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.
Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet. Pr. 31.12.23 er omsetningskurs ved rettet emisjon i desember 2023 lagt til grunn. Omsetningskursen var lik verdien av egenkapitalen pr. aksje pr. 30.09.23. Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt, basert på relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen. Til sammen utgjør disse aksjene 230,2 mill. kroner av totalt 244,3 mill. kroner i nivå 3.
Note 26 – Rentebærende verdipapirer 2023 Rentebærende verdipapirer Stat / statsgaranterte Kommune / fylke Bank og finans Obligasjoner med fortrinsrett Sum rentebærende verdipapirer	Kostpris 51.079 66.888 102.617 205.447 426.031	Virkelig verdi 51.549 67.281 103.837 206.660 429.327	Bokført verdi 51.549 67.281 103.837 206.660 429.327
2022 Rentebærende verdipapirer Kommune / fylke Bank og finans Obligasjoner med fortrinsrett Sum rentebærende verdipapirer	Kostpris 5.001 43.993 260.559 309.553	Virkelig verdi 5.002 44.180 260.930 310.113	Bokført verdi 5.002 44.180 260.930 310.113

Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå

Note 26 – Rentebærende verdipapirer

2023
Rentebærende verdipapirer	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Stat / statsgaranterte	51.079	51.549	51.549
Kommune / fylke	66.888	67.281	67.281
Bank og finans	102.617	103.837	103.837
Obligasjoner med fortrinsrett	205.447	206.660	206.660
Sum rentebærende verdipapirer	426.031	429.327	429.327
2022
Rentebærende verdipapirer	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Kommune / fylke	5.001	5.002	5.002
Bank og finans	43.993	44.180	44.180
Obligasjoner med fortrinsrett	260.559	260.930	260.930
Sum rentebærende verdipapirer	309.553	310.113	310.113
Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultatet.

Årsrapport Sunndal Sparebank 60 En alliansebank i eika.

Note 27 – Aksjer, egenkapitalbevis og fond til virkelig verdi over resultatet

	2023				2022
	Orgnummer	Antall	Kostpris	Bokført verdi	Antall	Kostpris	Bokført verdi
Sum rentebærende verdipapirer (overført fra forrige tabell)			426.031	429.327		309.553	310.113
Aksje- og pengemarkedsfond Eika Sparebank	983.231.411	28.770	30.000	30.434
Sum aksje- og pengemarkedsfond			30.000	30.434		0	0
Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet			30.000	30.434		0	0
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet			456.031	459.761		309.553	310.113

Note 28 – Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader

	2023				2022
Aksjer til virkelig verdi over andre inntekter
og kostnader	Orgnummer				Antall Kostpris Bokført verdi Mottatt utbytte				Antall Kostpris Bokført verdi Mottatt utbytte
SDC AF 1993 H.A						1.926	868	1.095
Eika Gruppen	979319568	350.188	43.079	107.158	7.112	346.942	42.235	90.205	8.530
Eika Boligkreditt		885621252 28.803.883	122.267	123.063		156 27.817.255	118.039	123.868	1.229
Spama AS	916148690	150	15	233	39	150	15	233	79
Eiendomskreditt	979391285	4.600	460	736	47	4.600	460	766	31
Straumnes Vassverk	968357182	1	8	8		1	8	8
Factoring Finans AS	991446508	37	1.480	479		37	1.480	555
Eika VBB AS	921859708	1.789	7.840	8.994		1.491	6.341	7.496
Sparebanken Hemne EK-bevis	937902174	10.000	1.050	970	81	10.000	1.050	900	90
VN Norge	821083052	1	0	541		1	0	440	337
VN Norge Fovaltning	918056076	8	0	68		8	0	55
Eika Økonomi Nordvest AS	996452557	2.230	3.374	750		173	2.617	2.617
Sjøholt Næringsbygg AS	996105733	15.000	1.500	1.306		15.000	1.500	1.500
Sum aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi			181.072	244.305	7.355		174.614	229.738	10.296
				2023	2022
Balanseført verdi 01.01.				229.738	131.675

Balanseført verdi 31.12.	244.305	229.738
Netto urealisert gevinst over andre inntekter og kostnader	8.108	27.351
Realisert gevinst/tap	301	0
Avgang	-1.168	-2.668
Tilgang	7.326	73.380
Balanseført verdi 01.01.	229.738	131.675

Note 29 – Finansielle derivater

Banken har utlån med fastrente på 5,8 millioner kroner, som er sikret med rentebytteavtaler der banken betaler 3 mnd NIBOR og en margin i bytte mot fastrente. Rentebytteavtalen er vurdert til virkelig verdi i balansen, og verdiendringen inngår i resultatregnskapet under posten "Netto verdiendring og gevinst/(tap) på valuta og finansielle instrument".

	2023		2022
		Netto		Netto
	Nominell verdi	markedsverdi	Nominell verdi	markedsverdi
Renteswaper med netto positiv markedsverdi	5.968	145	6.416	169

Note 30 – Konsernselskap og tilknyttede selskap

2023
					Netto	Resultatandel -	Utgående
Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer	Eierandel	Mottatt utbytte	kapitalendring	kostnad/+inntekt	balanse
Eika Økonomi Nordvest AS	996452557	2.230	29 %	0	-1.867	0	750
Sum investering i tilknyttet selskap							750

2022

					Netto	Resultatandel -	Utgående
Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer	Eierandel	Mottatt utbytte	kapitalendring	kostnad/+inntekt	balanse
Eika Økonomi Nordvest AS	996452557	173	26 %	0	-4	0	2.617
Sum investering i tilknyttet selskap							2.617

Note 31 – Varige driftsmidler

	Utstyr og
	transport		IFRS 16
	midler	Fast eiendom	Bruksrett	Sum
Kostpris pr. 01.01.2022	23.445	34.515	10.756	68.716
Tilgang	293	108	4.275	4.676
Avgang til kostpris	0	0	0	0
Utrangeret til kostpris	0	0	0	0
Kostpris pr. 31.12.2022	23.739	34.623	15.031	73.393
Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2022	20.902	12.807	3.057	36.766
Bokført verdi pr. 31.12.2022	2.837	21.816	11.974	36.627
Kostpris pr. 01.01.2023	23.739	34.623	15.031	73.393
Tilgang	295	0	0	295
Avgang til kostpris	0	0	0	0
Utrangert til kostpris	0	0	0	0
Kostpris pr. 31.12.2023	24.034	34.623	15.031	73.688
Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2023	21.637	13.600	5.196	40.434
Bokført verdi pr. 31.12.2023	2.397	21.023	9.835	33.254
Avskrivinger 2022	582	786	1.732	3.100
Avskrivinger 2023	735	794	2.139	3.669
Avskrivingsprosent / Levetid	10% - 33%	0% - 5%	5% - 20%

Note 32 – Andre eiendeler

	2023	2022
Eiendeler ved utsatt skatt	1 099	2 810
Andre forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader	3 956	7 649
Andre eiendeler	5 613	6
Sum andre eiendeler	10.668	10.465

Note 33 – Innlån fra kredittinstitusjoner

		Bokført verdi
Motpart	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2023	2022	Rentevilkår
Øvrige innskudd				0	31.857
Sum innlån fra kredittinstitusjoner				0	31.857

Note 34 – Innskudd og andre innlån fra kunder

	2023	2022
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.908.292	3.770.850
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.908.292	3.770.850
Innskudd fordelt på geografiske områder
Møre og Romsdal	2.263.509	2.078.016
Trøndelag	544.594	200.732
Oslo	203.268	676.303
Viken	431.987	352.900
Andre	464.934	462.899
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.908.292	3.770.850
Innskuddsfordeling
Personkunder	2.282.212	2.123.258
Primærnæringer	61.301	62.808
Industri og bergverk	50.227	33.269
Kraftforsyvning	7.274	11.170
Bygg og anleggsvirksomhet	191.048	150.767
Varehandel	60.265	38.677
Transport	38.323	62.994
Overnattings- og serveringsvirksomhet	5.371	4.317
Informasjon og kommunikasjon	60.964	64.767
Omsetning og drift av fast eiendom	323.300	308.984
Tjenesteytende virksomhet	828.007	909.839
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.908.292	3.770.850

Note 35 – Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital

				Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2023	2022	Rentevilkår
Sertifikat- og obligasjonslån
NO0010850068	17.04.2019	17.04.2023	110.000		110.917	3m Nibor + 70 bp
NO0010861891	05.09.2019	05.09.2024	200.000	200.626	200.632	3m Nibor + 76 bp
NO0010873029	15.01.2020	27.02.2024	150.000	0	150.584	3m Nibor + 64 bp
NO0010989239	28.04.2021	28.04.2026	175.000	175.135	176.251	3m Nibor + 65 bp
NO0011156689	25.11.2021	25.09.2025	150.000	149.842	150.078	3m Nibor + 50 bp
NO0012423492	01.02.2022	13.03.2025	75.000	75.183	75.145	3m Nibor + 45 bp
NO0012820069	23.01.2023	23.04.2027	200.000	201.903		3m Nibor + 133 bp
NO0012885369	11.04.2023	19.04.2028	100.000	101.182		3m Nibor + 153 bp
NO0013073007	20.11.2023	20.11.2028	100.000	100.576		3m Nibor + 137 bp
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer				1.004.447	863.607

			Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2023	2022	Rentevilkår
Ansvarlig lånekapital
NO0010851777	08.05.2019	08.05.2029	30.000	30.298	30.245	3m Nibor + 205 bp
Sum ansvarlig lånekapital				30.298	30.245

	Balanse		Forfalte/	Andre	Balanse
Endringer i verdipapirgjeld i perioden	31.12.2022	Emitert	innløste	endringer	31.12.2023
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	863.607	400.000	260.000	840	1.004.447
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	863.607	400.000	260.000	840	1.004.447
Ansvarlig lånekapital	30.245			53	30.298
Sum ansvarlig lånekapital	30.245	0	0	53	30.298

Note 36 – Annen gjeld, avstemming av netto gjeld og pensjon

Annen gjeld	2023	2022
Påløpte kostnader	6.632	11.417
Skattetrekk	1.706	1.566
Leverandørgjeld	3.872	812
Bankremisser	0	246
Avsatt til gaver	32	32
Øvrig gjeld	3.397	7.115
Sum annen gjeld	15.639	21.188
Avstemming av netto gjeld	2023	2022
Kontanter og kontantekvivalenter	78.544	105.811
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	64.228	65.712
Innlån fra finansieringsaktiviteter	-1.004.447	-895.464
Leieforpliktelser	-10.386	-12.407
Netto gjeld	-872.060	-736.348
Kontanter, innskudd i Norges Bank og innskudd i andre banker	142.772	171.523
Brutto gjeld (all gjeld er til flytende rente)	-1.014.832	-907.871
Netto gjeld	-872.060	-736.348

					Fordringer på
				Kontanter og	kreditt
	Finanselle			innskudd i	institusjoner uten
		innlån Leieforpliktelser	Sum	Norges Bank	oppsigelsestid	Sum
Netto gjeld 01.01.2022	-877.497	-9.687	-887.184	155.288	58.990	214.278
Kontantstrømmer	-15.622	1.733	-13.889	-49.477	6.721	-42.756
Anskaffelser - leieforpliktelser		-4.275	-4.275			0
Andre endringer	-2.345	-178	-2.523			0
Netto gjeld 31.12.2022	-895.464	-12.407	-907.871	105.811	65.711	171.522
Kontantstrømmer	-108.143	2.248	-105.895	-27.267	-1.484	-28.751
Andre endringer	-840	-228	-1.067			0
Netto gjeld 31.12.2023	-1.004.446	-10.386	-1.014.832	78.544	64.227	142.771
Pensjonskostnad		2023	2022
Innskuddspensjon		2.790	2.591
AFP		626	511
Sum pensjonskostnad		3.415	3.102

Forpliktelser fra finansieringsaktiviteter Likviditetsbeholdning

Alle ansatte inngår i en felles innskuddsbasert ordning. Bankens pensjonsordning oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.

Note 37 – Fondsobligasjonskapital

			Bokført verdi
ISIN	Låneopptak	Første call-dato	Pålydende	2023	2022	Rentevilkår
NO0011073801	13.08.2021	13.08.2026	50.000	50.000	50.000	3m Nibor + 295 bp
Fondsobligasjonskapital				50.000	50.000

Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.

	Balanse			Andre	Balanse
Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden	31.12.2022	Emitert	Innløste	endringer	31.12.2023
Fondsobligasjonskapital	50.000			0	50.000
Sum fondsobligasjonskapital	50.000	0	0	0	50.000

Note 38 – Eierandelskapital og eierstruktur

Bankens egenkapitalbevis er alle ført i en - 1 - klasse og utgjør 276.134.700 kroner delt på 2.761.347 egenkapitalbevis pålydende 100 kroner. Tickerkode er SUNSB og er notert på Euronext Growth Oslo. Eierandelskapitalen er tegnet i fem omganger.

Utbyttepolitikk

Sunndal Sparebank har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og/eller verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sunndal Sparebanks resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

Eierandelsbrøk	2023	2022
Egenkapitalbevis	276.135	210.714
Overkursfond	550	191
Utjevningsfond	5.044	2.294
Sum eierandelskapital (A)	281.729	213.199
Sparebankens fond	407.612	374.956
Gavefond	20.000	14.900
Grunnfondskapital (B)	427.612	389.856
Fond for urealiserte gevinster	63.232	55.358
Fondsobligasjon	50.000	50.000
Avsatt utbytte	20.710	20.018
Avsatt gaver allmennyttige formål	2.000	1.500
Annen egenkapital (påløpte renter hybridkapital)	511	0
Sum egenkapital	845.795	729.931
Eiernandelsbrøk A/(A+B)	39,72 %	35,35 %

I slutten av september ble prosessen for den garanterte fortrinnsrettsemisjonen fullført med registrering av ny kapital i Foretaksregisteret og innbetaling av kapital. Det ble utstedt totalt 654.205 nye egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100 til kurs NOK 107. Ny egenkapital hadde en virkningstid på 3/12 deler i 2023. Etter innbetaling av ny eierandelskapital utgjør eierbrøken 39,72 prosent, med en effektiv eierbrøk på 36,94 prosent i 2023 når det justeres for virkningstiden for ny eierandelskapital. Det er justert eierbrøk som benyttes for å fastsette utbyttenivå i 2023.

Utbytte

Avsatt utbytte per egenkapitalbevis er 7,50 kroner, mens inntjening per egenkapitalbevis er 8,92 kroner.

Samlet utbytte på 20.710.103 kroner utbetales 9. april 2024.

De 20 største egenkapitalbeviseiere

31.12.2023

Navn	Beholdning	Eierandel
Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis	116.210	4,21 %
PSAktiv AS	84.813	3,07 %
JOV Eiendom AS	71.316	2,58 %
Åsheim Invest AS	63.479	2,30 %
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige	54.286	1,97 %
Sunndal Næringseiendom AS	46.578	1,69 %
Eirik Folmo	45.286	1,64 %
Leif Hektoen	43.253	1,57 %
Petter Erik Innvik	39.600	1,43 %
Sunndal Næringsselskap AS	39.067	1,41 %
Leif Bjarne Danielsen	32.696	1,18 %
Geir Magne Skogheim Gjersvoll	32.100	1,16 %
Øra Eiendom AS	31.607	1,14 %
Magne Hammer	30.926	1,12 %
Divino Holding AS	30.000	1,09 %
Puls Eiendom AS	29.812	1,08 %
Anders Nedal	27.347	0,99 %
Daniel Børset	26.666	0,97 %
Sunndal Næringsforening	26.149	0,95 %
Inge Karstein Settemsdal	25.981	0,94 %
Sum 20 største	897.172	32,49 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	1.864.175	67,51 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100)	2.761.347	100,00 %

Antall bevis 2.761.347

31.12.2022
Navn		Beholdning	Eierandel
Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis		88.272	4,19 %
PSAktiv AS		55.794	2,65 %
JOV Eiendom AS		53.816	2,55 %
Åsheim Invest AS		48.439	2,30 %
Sunndal Næringseiendom AS		46.578	2,21 %
Sunndal Næringsselskap AS		39.067	1,85 %
Eirk Folmo		34.557	1,64 %
Leif Hektoen		33.005	1,57 %
Petter Erik Innvik		33.000	1,57 %
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige		32.000	1,52 %
Øra Eiendom AS		31.607	1,50 %
Divino Holding AS		30.000	1,42 %
Geir Magne Skogheim Gjersvoll		29.600	1,40 %
Sunndal Næringsforening		26.149	1,24 %
Inge Karstein Settemsdal		25.981	1,23 %
Leif Bjarne Danielsen		25.583	1,21 %
Pål Forsnes		25.216	1,20 %
Nauste Invest AS		25.000	1,19 %
Magne Hammer		23.599	1,12 %
Holmeide Holding AS		21.717	1,03 %
Sum 20 største		728.980	34,60 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere		1.378.162	65,40 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100)		2.107.142	100,00 %
Antall bevis	2.107.142
Antall eiere	492
Egenkapitalbevis ledende ansatte og styrende organer inkl. nærstående		2023	2022
Generalforsamling
Asbjørn Tronsgård		0	0
Gunnar Olav Furu (gikk ut av generalforsamlingen 30.03.2023)		0	4.872
Inger Marit Romfo		1.689	1.689
Maja Solli		273	153
Eirik Sjøholt		0	0
Odd Harry Sira		65.982	50.439
Nils Johansen		10.509	5.769

Marta Eunice Perez 41.565 32.786 Maren Børset 11.128 8.492 Lars Arnold Forseth 461 956 Hanne Gjøra 2.889 1.960 Torgrim Aaram Schaanning 836 357 Bjørn Ivar Olsen (ny i generalforsamlingen fra 30.03.2023) 0 0 Sum generalforsamling 135.332 107.473

Styret
Roar Ørsund	Styreleder	1.000	1.000
Magnhild Pape Meringen	Nestleder styret	24	24
Rune Skjørsæther	Styremedlem	0	0
Anveig Bjordal Halkjelsvik	Styremedlem	0	0
Laila Sødahl	Styremedem (ansattes representant)	100	100
Vidar Sæter	Styremedlem (gikk ut av styret 30.03.2023)	0	60.812
Sum styret		1.124	61.936
Ledergruppe
Jonny Engdahl	Adm. Banksjef	17.626	12.756
Eivind Lervik	Økonomisjef/Risk Manager	13.249	9.416
Bjørg Aa	Leder BM	4.620	3.736
Reidun Brevik	Leder PM	20.302	14.749
Steinar Aasbø	Leder forsikring	1.175	375
Jorunn Klingøy	Salgsleder	1.931	1.166
Sum ledergruppe		58.903	42.198

Det eksisterer ikke opsjonsavtaler til utdeling for ledergruppen eller styret. Ledergruppen har anledning til å delta i bankens spareprogram for egenkapitalbevis på lik linje med øvrige ansatte.

Note 39 – Resultat før andre inntekter og kostnader som prosent av forvaltningskapitalen og resultat pr. egenkapitalbevis.

Resultat før andre inntekter og kostnader som prosent av forvaltningskapitalen *	2023	2022
	1,16 %	1,05 %
* Det er benyttet gjennomsnittlig forvaltningskapital i nevner, beregnet som gjennomsnittet
av forvaltningskapitalen ved månedsslutt for tidspunktene 31.12.2022 - 31.12.2023
Tall i tusen kroner	2023	2022
Resultat etter skatt	66.708	57.337
Renter på fondsobligasjon	-3.492	-2.367
Skatt renter fondsobligasjon	873	592
Sum	64.089	55.562
Eierandelsbrøk	39,72 %	35,35 %
Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere	24.644	21.410
Antall utstedte egenkapitalbevis	2.761.347	2.107.142
Resultat pr egenkapitalbevis	8,93	10,16

Note 40 – Garantier

	2023	2022
Betalingsgarantier	3 616	8 004
Kontraktsgarantier	33 524	34 741
Andre garantier	5 214	5 310
Sum garantier overfor kunder	42.354	48.055
Garantier Eika Boligkreditt
Saksgaranti	10 448	10 124
Tapsgaranti	18 231	19 430
Sum garantier overfor Eika Boligkreditt	28.680	29.554
Sum garantier	71.033	77.608
	2023			2022
Garantier fordelt geografisk	Kr.	%	Kr.	%
Møre og Romsdal	41.539	58,5 %	43.565	56,1 %
Trøndelag	815	1,1 %	978	1,3 %
Oslo	28.680	40,4 %	29.554	38,1 %
Viken	0	0,0 %	3.512	4,5 %
Sum garantier	71.033	100 %	77.608	100 %

Garantiavtale med Eika Boligkreditt

Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.23 lån for 1.914 mill. kroner hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:

1. Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.

2. Tapsgaranti. Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.

Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.

Likviditetsforpliktelse til og aksjonæravtale med Eika Boligkreditt

Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler de kommende tolv måneder. I den grad eierbankene har kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett under likviditetsavtalen, uten at disse er tilbakebetalt, kommer de til fratrekk ved beregning av eierbankens gjenstående likviditetsforpliktelse. Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens pro-rata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til inntil det dobbelte av deres opprinnelige pro-rata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres. Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår EMTCN- Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.

I tilknytning til at eierbankene i 2012 ble aksjonærer i EBK etter utskillelsen fra Eika Gruppen AS, ble det etablert en aksjonæravtale som blant annet regulerer at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette vil sikre en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.

Note 41 – Leieavtaler (hvor selskapet er leietaker)

Selskapets leide eiendeler er leie av kontorlokaler i Molde. Kristiansund, Surnadal og Ålesund.

Bruksretteiendeler	Bygninger	Totalt
Anskaffelseskost 01.01.2023	15.031	15.031
Anskaffelseskost 31.12.2023	15.031	15.031
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2023	3.057	3.057
Avskrivninger i perioden	2.139	2.139
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2023	5.196	5.196
Balanseført verdi 31.12.2022	9.835	9.835
Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid	1 år
Avskrivningsmetode	Lineær
Bruksretteiendeler	Bygninger	Totalt
Anskaffelseskost 01.01.2022	10.756	10.756
Tilgang av bruksretteiendeler	4.275	4.275
Anskaffelseskost 31.12.2022	15.031	15.031
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2022	1.325	1.325
Avskrivninger i perioden	1.732	1.732
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2022	3.057	3.057
Balanseført verdi 31.12.2022	11.974	11.974

Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid	2 år
Avskrivningsmetode	Lineær

Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger	Bygninger	Totalt
Mindre enn 1 år	2.180	2.180
1-2 år	1.880	1.880
2-3 år	1.921	1.921
3-4 år	1.721	1.721
4-5 år	1.007	1.007
Mer enn 5 år	2.231	2.231
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2023	10.940	10.940

Endringer i leieforpliktelser	Bygninger	Totalt
Totale leieforpliktelser 01.01.2023	12.407	12.407
Betaling av hovedstol	-2.248	-2.248
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	228	228
Totale leieforpliktelser 31.12.2023	10.386	10.386

Endringer i leieforpliktelser	Bygninger	Totalt
Totale leieforpliktelser 01.01.2022	9.687	9.687
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	4.275	4.275
Betaling av hovedstol	-1.733	-1.733
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	178	178
Totale leieforpliktelser 31.12.2022	12.407	12.407
Beløp i resultatregnskapet	2023	2022
Rente på leieforpliktelser	228	178
Avskrivninger på bruksretteiendeler	2.139	1.732
Inntekter fra fremleie av bruksretteiendeler	255	337

Gjennomsnittlig diskonteringsrente på husleieavtalene er ca. 2,3%.

For husleieavtaler bruker banken leietakers marginale lånerente. Indeksjustering av husleiekostnader er hensyntatt i beregningen av forpliktelsen basert på det som lå til grunn ved iverksettelsestidspunktet. Felleskostnader er ikke med i beregningen av fremtidig forpliktelse.

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på bankens utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Banken har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Bankens leieavtaler av bygninger har leieperioder opptil 10 år. Avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer banken om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves. Bankens potensielle fremtidige leiebetalinger som ikke er inkludert i leieforpliktelsene knyttet til forlengelsesopsjoner er 0 MNOK per 31.12.2023

Anvendte praktiske løsninger

Banken leier også PC-er, IT-utstyr og maskiner med avtalevilkår fra 1 til 3 år. Banken har besluttet å ikke innregne leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi eller har kortsiktig varighet, herunder 12 måneder. Banken innregner dermed ikke leieforpliktelser og bruksretteiendeler for noen av disse leieavtalene. I stedet kostnadsføres leiebetalingene når de inntreffer.

Note 42 – Hendelser etter balansedagen

Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker selskapets presenterte tall eller noteopplysninger pr. 31.12.2023.

Avdelingsbanksjef, Silje Ødegård Flisnes, ønsker våre kunder velkommen inn i nye lokaler på Moa i Ålesund.

Årsrapport Sunndal Sparebank 70 En alliansebank i eika. Bilde øverst: Kunderådgiver Silje Utne og forsikringsrådgiver Tom Andrè Sande på stand. Bilde nederst: Fra avdelingskontoret i Surnadal. Foran, Mette Helen Strand Mikkelsen, Steinar Aasbø. Bak Tom Erik Kvande og Bjørg Aa.

Vi realiserer drømmer

På lag med verdensmester i CrossFit, Stine Moen Nilsen fra Molde.

Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte

Sunndal Sparebank ga NOK 65.000 til realiseringen av nytt badehus til Opdøl Vel, og vi ga NOK 100.000 til fullføring av fase 1 av Vinnutrappa i Sunndal.

En alliansebank i eika.

Årsrapport Sunndal Sparebank 72

-

Oslo	Elverum	Mo i Rana	Tromsø
Alta	Finnsnes	Molde	Trondhe
Arendal	Hamar	Sandefjord	Tynsel
Bergen	Haugesund	Stavanger	Ulsteinv
Boda	Knarvik	Stord	Alesund
Jrammen	Kristiansand	Straume

Beskrivelse av forholdet	Vår revisjonsmessige tilnærming
Bankens samlede forventede kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør 8,8 MNOK per 31.12.2023 hvorav	Vi har dannet oss en forståelse av bankens definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap for
bedriftsmarkedet utgjør 6,1 MNOK. Forventet	bedriftsmarkedet.
kredittap på utlån og garantier som er kredittforringet utgjør 12,9 MNOK per	Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med
31.12.2023 hvorav bedriftsmarkedet utgjør 11,6	betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra
MNOK.	uavhengig revisor som har vurdert:
For utlån og garantier krever IFRS 9 at banken beregner forventet kredittap (ECL) for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 1), og forventet kredittap over hele lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 2). Banken anvender modeller for beregning av forventet kredittap i steg 1 og 2. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen	· at PD, LGD og EAD som inngår i ECL- modellen i det alt vesentlige beregnes i overensstemmelse med modellrammeverket, · at datagrunnlaget benyttes korrekt i ECL- modellens beregninger, og at ECL-modellen beregner tap i overenstemmelse med kravene i IFRS 9 Vi har vurdert uavhengige revisors kompetanse
utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere:	og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår spesialist på kredittmodeller, evaluert
	resultatene i disse attestasjonsuttalelsene for å
sannsynlighet for mislighold (PD)	vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår
tap ved mislighold (LGD) eksponering ved mislighold (EAD)	revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for å påse at det ikke foreligger avvik i
definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko	datagrunnlaget som kan medtøre vesentlige feil i
vekting av ulike framtidsrettede makroøkonomiske scenarioer	modellberegnet ECL.
	For å vurdere rimeligheten av ledelsens
For utlån og garantier hvor det er vesentlig økning i kredittrisiko og hvor det foreligger kredittforringet finansiell eiendel (steg 3) foretar banken en individuell vurdering av forventet	vurderinger lagt til grunn for beregningene av forventet kredittap for steg 1 og 2, har vi blant annet:
kredittap over hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer stor grad av skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens vurderinger er:	· Evaluert bankens benyttede definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko og bankens vekting av ulike scenarioer. · Vurdert modellberegnede forventede kredittap mot sammenlignbare banker og
identifisering av kredittforringede engasjementer	vår kjennskap til bransjen.
forutsetninger for fastsettelsen av forventede kontantstrømmer inkludert	Vi har dannet oss en forståelse av hvordan
verdsettelse av sikkerheter.	banken identifiserer og følger opp engasjementer som er kredittforringet (steg 3).
	For et utvalg engasjementer i steg 3 har vi
På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån, iboende kredittrisiko, kompleksiteten i	vurdert rimeligheten av ledelsens estimater, samt evaluert størrelsen av forventede
modellberegningene og graden av ledelsens skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi forventet kredittap som et sentralt forhold ved	kontantstrømmer ved å teste sikkerhetsverdier mot interne og eksterne verdsettelser.
revisjonen.	For å utfordre banken på om det er andre
	engasjementer som burde vært individuelt tapsvurdert i steg 3, har vi dannet vårt eget syn
	på om det foreligger indikasjoner på
	engasjementer i bedriftsmarkedsporteføljen som
	er kredittforringet, ved bruk av eksterne kredittopplysninger og annen offentlig tilgjengelig informasjon.
	Vi har vurdert noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7.

Beskrivelse av forholdet
Sunndal Sparebank er avhengig av at IT- infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter. Systemet beregner blant annet rente på innlân og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter.	Vår revisjonsmessige tilnærming l forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Sunndal Sparebank. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet, og vi har gjennomgått rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon.
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon.	Vi har bedt uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren om å teste et utvalg standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i kjernesystemet for å vurdere:
	· om utvalgte standardrapporter fra systemet inneholder all relevant data, og · om nøkkelfunksjonalitetene, herunder kontroller knyttet til renteberegninger, annuiteter og gebyrer fungerer som forutsatt.
	Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp.
	l vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon.

-

-

-

Eierstyring og selskapsledelse

Årsrapport Sunndal Sparebank 79

Eierstyring og selskapsledelse

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i Sunndal Sparebank bygger på NUES-anbefalingene (Norsk utvalg for selskapsledelse og eierstyring). Dette skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne anerkjente oppfatninger og standarder, samt lovbestemmelser. Målsettingen er å sikre en god og kontrollert styring av banken for å skape verdier for banken og dens eiere, samt sikre en forsvarlig formuesforvaltning.

Bankens styringsstruktur er en forutsetning for å skape langsiktige verdier og tar utgangspunkt i lovbestemmelser som regulerer virksomheten. Strukturen er definert til tre nivåer og definerer rammer og prinsipper som er operasjonalisert i daglige prosesser. Dokumenter på alle tre nivåer er tilgjengelig for alle ansatte;

Nivå 1: Styringsprinsipper

Nivå 2: Retningslinjer og Policyer

Nivå 3: Rutiner og arbeidsprosessbeskrivelser

Nivå 1: Styringsprinsipper

Dette er overordnede prinsipper som gir føring for all styring av virksomheten og fastsettes av generalforsamlingen og styret. Sunndal Sparebanks styringsprinsipper omfatter blant annet:

• Vedtekter
• Regulatoriske forhold i lov, forskrift, retningslinjer, rundskriv mv.
• Strategisk plan
• Etiske retningslinjer
• Instruks for styre og adm.banksjef
• Policy for virksomhets- og risikostyring
• ESG-policy
• Kapitalplan
• Gjenopprettingsplan

Sunndal Sparebank skal ha høy etisk standard. Bankens etiske retningslinjer beskriver hva som forventes av alle som representerer Sunndal Sparebank. Dette innebærer at vår adferd skal være tillitvekkende, ærlig og redelig, og skal være i henhold til generelle normer og regler som gjelder i samfunnet.

Retningslinjene omhandler tema om taushetsplikt, interessekonflikter, anti-korrupsjon, innsideinformasjon, antihvitvask, terrorfinansiering og kundebehandling. Ingen form for diskriminering eller trakassering er akseptabel adferd.

Kundebehandlingen skal kjennetegnes av høy integritet, tilgjengelighet og transparens, og skal være i samsvar med god forretningsskikk.

Alle kritikkverdige forhold på arbeidsplassen skal varsles i tråd med regler og rutiner som er fastsatt i bankens regler og rutiner for varsling. Alle varsler skal behandles med respekt og tas på alvor, og det er ikke akseptabelt med gjengjeldelse overfor varsler.

Sunndal Sparebank har et aktivt forhold til bærekraft, og tar ansvar for miljøutfordringene samfunnet står overfor. Dette innebærer å ha et aktivt forhold til etikk, miljø, sosiale og økonomiske forhold. Banken skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som oppfattes som uetiske. Ansvaret omfatter produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger, markedsføring og anskaffelser. Bankens ESG-policy har fastsatt retningslinjer for å ivareta dette ansvaret.

Nivå 2: Retningslinjer og Policyer

Retningslinjer og policyer er etablert for å sikre etterlevelse av lovkrav, samt understøtte bankens virksomhetsstyring innen sentrale områder som risikostyring, produkt- og tjenestestyring, antihvitvasking, personvern mv.

Styrende dokumenter på dette nivået godkjennes av styret, og gir overordnede styringsprinsipper og rammer for et virksomhetseller fagområde. Retningslinjer og policyer operasjonaliseres med rutiner og arbeidsprosessbeskrivelser der det er nødvendig.

Nivå 3: Rutiner og arbeidsprosessbeskrivelser

Rutiner og arbeidsprosessbeskrivelser gir mer detaljerte krav og føringer til spesifikke fagområder. Dette gjelder særlig innenfor kredittområdet, kundeprosesser, antihvitvasking, personvern og HMS-området. Dokumenter på dette nivået godkjennes av adm.banksjef.

Virksomhet

Sunndal Sparebank er en selvstendig lokal sparebank og medlem av Eika-Alliansen. Vi realiserer drømmer – er bankens visjon.

Det følger av Sunndal Sparebanks vedtekter at: «Sparebankens formål å utføre forretninger og finansielle tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner».

Virksomheten er tydeliggjort i vedtektene, og bankens strategiske plan bygger på disse. Det er styret i Sunndal Sparebank som leder bankens strategiske planlegging og utarbeider mål, strategier og risikoprofil for virksomheten. Informasjon om dette framgår av styrets årsberetning. Mål, strategi og risikoprofil evalueres minst årlig, blant annet gjennom arbeidet med kapitalplan (ICAAP). Markedet oppdateres på bankens utvikling og strategiske agenda gjennom års- og kvartalsrapporter.

Primærmarkedsområdet for person- og bedriftskunder er Møre og Romsdal, men personkunder betjenes over hele landet med digitale løsninger. Bedriftskunder betjenes i Møre og Romsdal og Trøndelag. Virksomheten skal drives med tilfredsstillende lønnsomhet og forsvarlig risiko.

Forretningsidéen er å yte finansiell rådgivning til person- og bedriftskunder slik at disse kan realisere sine drømmer gjennom investering, sparing og sikring av liv og verdier. Basert på dyktige medarbeidere med høy kompetanse, skal vi gi gode kundeopplevelser som bidrar til vekst og utvikling i bankens geografiske nedslagsfelt.

Basert på kompetanse og dyktige medarbeidere skal vi skape gode kundeopplevelser og bidra til vekst og utvikling i samfunnet vi er en del av.

Selskapskapital og utbytte

Minimum årlig foretar styret en vurdering av kapitalsituasjonen sett opp mot mål, strategi og risikoprofil. For nærmere redegjørelse av reglene for kapitaldekning, prinsipper lagt til grunn for kapitalbehov og risikoer som krever kapital, vises det til bankens Pilar 3-dokument tilgjengelig på bankens hjemmesider.

Sunndal Sparebank har et langsiktig mål for ren kjernekapital tilsvarende myndighetskravet med tillegg av ledelsesbuffer (Pilar 2 Guidance) på 1,25 prosent.

Ekstern kapitaltilførsel skjer gjennom utstedelse av egenkapitalbevis, fondsobligasjoner og ansvarlig lån. Bankens eierandelskapital per 31.12.2023 utgjør NOK 276 134 700 fordelt på 2 761 347 egenkapitalbevis á NOK 100 fullt innbetalt.

Bankens eiere av egenkapitalbevis skal ha forutsigbare vilkår både med hensyn til likebehandling, avkastning og styringsmessig innflytelse. Børsnotering (Euronext Growth Oslo) av egenkapitalbevisene sikrer at banken aksepterer og imøtekommer de vilkår som gjelder i markedet for egenkapitalbevis. Notering på Oslo Børs er fordelaktig ettersom egenkapitalbevisene opparbeider historikk og på den måten styrker mulighetene et børsmarked gir som egenkapitalkilde.

Sunndal Sparebank har som mål å oppnå gode og stabile resultater som kan gi konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Bankens nettoresultat blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet fordeles mellom kontantutbytte og utjevningsfond. Med mindre bankens kapitalbehov eller regulatoriske kapitalkrav tilsier noe annet, er målet for utbyttepolitikken en kontantutdelingsgrad på 70 – 100 prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av nettoresultatet. Det er Generalforsamlingen som hvert år fastsetter kontantutbytte. Ved fastsettelse av størrelsen på årlig kontantutbytte skal det tas hensyn til myndighetskrav til kapital, samt bankens vekstambisjon og kapitalbehov i denne forbindelse.

I sitt møte 30. mars 2023 ga Generalforsamlingen styret fullmakt til å kunne erverve og ta pant i egne egenkapitalbevis til en samlet verdi på inntil 10 millioner kroner. Fullmakten gjelder i 12 måneder fra 1. april 2023. Fullmakten skal benyttes til gjennomføring av spareprogram i egne egenkapitalbevis for bankens ansatte. Erverv av egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs (Euronext Growth Oslo) og avhendelse skal skje gjennom samme marked.

Ved utgangen av 2023 har banken i alt 592 egenkapitalbeviseiere. Dette er 100 flere enn for tolv måneder siden og er i hovedsak knyttet til fortrinnsrettsemisjonen som ble fullført i september. De 20 største egenkapitalbeviseierne eier til sammen 32,5 prosent av eierandelskapitalen. Dette er en reduksjon på 2,1 prosentpoeng fra 2022.

Banken har ingen egenbeholdning av egenkapitalbevis.

For 2023 foreslår styret overfor Generalforsamlingen at det gis et kontantutbytte på NOK 7,50 per egenkapitalbevis. Forutsatt disponering som foreslått, vil eierandelsbrøken etter utbytte og per 1. januar 2024 utgjøre 39,72 prosent.

Inntjening pr bevis, kroner	8,93	10,16
herav kontantutbytte pr bevis	7,50	9,50
overført til/fra utjevningsfond pr bevis	1,43	0,66
Bokført egenkapital pr bevis, kroner	102,03	101,18
Egenkapitalbevisbrøk etter disponering	39,72 %	35,35 %

Generalforsamlingen ga i sitt møte 30. mars 2023, styret fullmakt til opptak av fondsobligasjon og ansvarlig lån, samlet eller hver for seg, fordelt på hhv:

Fondsobligasjoner: Inntil NOK 100.000.000

Tidsbegrenset ansvarlig lån: Inntil NOK 100.000.000

Evigvarende ansvarlig lån: Inntil NOK 100.000.000

Fullmakten gjelder i 12 måneder fra 1. april 2023.

Likebehandling av egenkapitalbeviseiere

Sunndal Sparebank har én egenkapitalbevisklasse, og alle har lik stemmerett. Gjennom vedtekter, børsreglene (Euronext Growth), samt styrets og ledelsens arbeid, legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Banken forholder seg til finansforetakslovens bestemmelser for eier- og stemmerettsbegrensninger.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen, skal eksisterende eiere har fortrinnsrett, med mindre særlige forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet.

Det er i dag god spredning av eierandelene og med Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis som den største eieren med 4,20 prosent. I valgmøter for egenkapitalbeviseierne gir hvert bevis én stemme.

Tillitsvalgte og ansatte kan eie egenkapitalbevis uten særskilte begrensninger. Fast ansatte blir normalt en gang pr. år invitert til å kjøpe egenkapitalbevis i forutbestemte beløp på NOK 10.000, NOK 20.000, NOK 30.000, NOK 40.000 eller NOK 50.000. Egenkapitalbevisene erverves til markedskurs fratrukket en rabatt på 30 prosent. Rabatt fordelsbeskattes etter vanlige regler. Kjøp av egenkapitalbevis kan finansieres med trekk i lønn over 12 måneder. Det er en bindingstid på 12 måneder for ervervede egenkapitalbevis.

Det skal normalt foreligge en uavhengig verdivurdering ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom Sunndal Sparebank og egenkapitalbeviseiere, jfr. fullmakt gitt av Generalforsamlingen til Styret for erverv av egne egenkapitalbevis.

Egenkapitalbevis og omsettelighet

Sunndal Sparebanks egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (ticker SUNSB), og er fritt omsettelige. Eneste begrensning er lovmessige krav som for tiden fastsetter at erverv av kvalifisert andel av eierandelskapitalen (10 prosent eller mer) krever samtykke fra Finansdepartementet (fullmakt gitt til Finanstilsynet). Vedtektene inneholder ingen begrensninger for omsetteligheten.

Generalforsamling

Bankens øverste organ er generalforsamlingen og er sammensatt av representanter fra egenkapitalbeviseiere, innskytere, ansatte og det offentlige, jfr. Finansforetakslovens kapittel 8. Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lovbestemmelser, vedtekter og generalforsamlingens vedtak.

Generalforsamlingen har 12 medlemmer, hvor egenkapitalbeviseierne og innskyterne har 4 medlemmer hver. Ansatte har 3 medlemmer og det offentlige er representert med ett medlem. Hver gruppe har ett varamedlem. I en sparebank som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis, må minst en femdel og ikke mer en to femdeler av generalforsamlingens medlemmer velges blant eierne av egenkapitalbevisene. Generalforsamlingens medlemmer møter personlig, og det er ikke anledning til å møte med fullmektig. Dette avviker dermed fra NUES' anbefaling om bruk av fullmakt på generalforsamlingen, men er i tråd med Finansforetaksloven og vedtektene.

Bankens vedtekter følger normalvedtekter for sparebanker utarbeidet av Sparebankforeningen, og er tilpasset bestemmelsene i Finansforetaksloven.

Ifølge vedtektene skal ordinær generalforsamling avholdes innen utgangen av mars hvert år. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskap, herunder disponering av overskudd og utdeling av utbytte, gjennomfører valg av medlemmer til styret og valgkomiteen, fastsetter honorar til tillitsvalgte, fatter vedtak om eller gir fullmakt til styret om opptak av fondsobligasjon og/eller ansvarlig lån, vedtak om emisjon / egenkapitalendringer og vedtak om fusjon / avvikling av virksomheten.

Innkalling til Generalforsamlingen følger fristene fastsatt i allmennaksjeloven (minst 14 dager). Generalforsamlingen ledes av styrets leder dersom Generalforsamlingen ikke bestemmer noe annet.

Saksdokumentasjonen skal være fyllestgjørende slik at medlemmene settes i stand til å ta stilling til alle saker som skal behandles. Vedtak i Generalforsamlingen treffes med alminnelig flertall. Vedtektsendringer forutsetter 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

Foruten Generalforsamlingens medlemmer innkalles også styret, adm.banksjef og ekstern revisor.

Møteinnkalling og protokoll for Generalforsamlingen gjøres tilgjengelig som vedlegg til børsmelding på Euronext Growth Oslo under tickerkode SUNSB.

Det avholdes egne valg blant egenkapitalbeviseiere, kunder og ansatte for å velge medlemmer til generalforsamlingen. Offentlig representant oppnevnes av kommunestyret i Sunndal kommune.

Det avholdes årlig minst ett eiermøte hvor det informeres om bankens finansielle stilling. Her gjennomføres også valg blant egenkapitalbeviseierne som skal representere eierne i Generalforsamlingen. Egenkapitalbeviseierne innkalles til eiermøte senest 14 dager før møtet avholdes. Innkallingen inkluderer valgkomiteens innstilling samt andre relevante saksdokumenter. Alle egenkapitalbeviseiere har rett til å delta på møtet. Avstemming som gjelder valg, skjer skriftlig dersom ikke samtlige møtende samtykker i at avstemming skjer på annen måte.

Generalforsamlingen har valgt en valgkomité som fremmer forslag til styremedlemmer, samt kundevalgte medlemmer til generalforsamlingen.

Til generalforsamlingens møter innkalles også styrets medlemmer, administrerende banksjef og ekstern revisor. Disse kan delta i forhandlingene, men har ikke stemmerett. Fagressurser fra administrasjonen kan delta i slike møter etter behov.

Valgkomité

I tråd med vedtektene har banken én valgkomité som består av 4 medlemmer valgt av Generalforsamlingen, og skal forberede og gjennomføre valg blant innskytere samt forberede og innstille på valg til styret og valgkomiteen overfor Generalforsamlingen. Valgkomitéen skal ha ett medlem fra hver gruppe representert i Generalforsamlingen. Styremedlemmer eller representanter for ledelsen er ikke medlem av Valgkomitéen, men komitéen har dialog med styret og adm.banksjef med å foreslå kandidater til styret. Dette for å sikre etterlevelse av kravene til egnethet og å ivareta riktig kompetansebehov.

Valgkomiteens medlemmer velges for 2 år av gangen. Det er utarbeidet egen instruks for valgkomitéen som er fastsatt av Generalforsamlingen.

Valgkomiteens innstilling skal begrunnes og det skal gis informasjon om kandidatenes kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Valgkomitéen skal også gi en orientering om resultatet av prøving av Finanstilsynets egnethetsbestemmelser.

Godtgjørelse til valgkomitéen fastsettes av Generalforsamlingen. Det er valgkomitéens ansvar å fremme forslag til generalforsamlingen på honorar til tillitsvalgte.

Det er en egen valgkomité for egenkapitalbeviseiernes valg. Denne forbereder egenkapitalbeviseiernes valg til Generalforsamlingen. Komitéen består av 2 medlemmer og ett varamedlem, valgt av egenkapitalbeviseierne.

Ansatte gjennomfører egne valg for sine representanter i generalforsamlingen.

Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret velges av Generalforsamlingen for inntil 2 år av gangen, og skal bestå av 5-7 medlemmer, hvorav ett medlem med varamedlem velges av og blant bankens ansatte. Styrets leder og nestleder velges ved særskilte valg. Ingen ledende ansatte er medlem av styret.

Styrende organer i Sunndal Sparebank

Ut over fast møtende medlem, er ansatte representert med fast møtende observatør i styret. Observatør har talerett, men ingen stemmerett og vil således ikke være bundet av det generelle styreansvaret.

Ved valg av styrets medlemmer foretas en egnethetsvurdering som blant annet tar hensyn til behovet for kontinuitet og uavhengighet. I tillegg skal en balansert sammensetning vektlegges med hensyn til kvalifikasjoner, kjønn og kapasitet. Jfr. allmennaksjelovens bestemmelser skal begge kjønn være representert minst med 40 prosent, og medlemmene skal være uavhengig av daglig ledelse. Per 31.12.2023 hadde styret fem medlemmer, hvorav tre er kvinner.

Ingen av styremedlemmene valgt av Generalforsamlingen har noen ansettelses- eller oppdragsforhold med banken, utover sine verv som tillitsvalgte. Styremedlemmene vurderes å være uavhengig av bankens ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.

Det enkelte styremedlems bakgrunn er beskrevet i presentasjonen av styret i eget kapittel i årsrapporten.

Styrets arbeid

Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av Sunndal Sparebank og skal gjennom adm.banksjef sørge for forsvarlig organisering og trygg formuesforvaltning av virksomheten, herunder etterlevelse av lovbestemmelser og vedtekter.

Styrearbeidet følger en fastsatt årsplan som dekker det ansvar og oppgaver som følger av vedtekter og lovbestemmelser. Styreinstruksen gir nærmere regler for styrets arbeid og saksbehandling. Styret har fastsatt instruks for adm.banksjef. Adm.banksjef skal sørge for den daglige ledelse og at styrets vedtak følges opp. Strategi, budsjetter og retningslinjer for virksomheten utarbeides av adm.banksjef og ledergruppen, og blir videre behandlet og godkjent av styret som et uavhengig organ.

I 2023 ble det avholdt 21 styremøter og behandlet 209 saker, inklusive en heldagssamling knyttet til strategi- og risikoarbeid.

Styret gjennomfører årlig en evaluering av sin arbeidsform og kompetanse, og drøfter forbedringer i organisering og gjennomføring av styrearbeidet. Evalueringen baserer seg på en anonym spørreundersøkelse blant styremedlemmene. Valgkomitéen gis tilgang på rapporten fra styreevalueringen. Nødvendig opplæring eller andre tiltak gjennomføres dersom mangler avdekkes gjennom evalueringen.

Styreinstruksen fastslår at et styremedlem ikke kan delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål der vedkommende eller dens nærstående parter må anses direkte eller indirekte å ha personlig eller økonomisk interesse i saken. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av sak.

Det samlede styret fungerer som risiko- og revisjonsutvalg og godtgjørelsesutvalg.

Styret har fastsatt egne retningslinjer for variabel godtgjørelse til bankens ansatte. Godtgjørelsesordningen evalueres årlig av Styret, sammen med fastsettelse av variabel godtgjørelse.

Administrerende banksjef forbereder saker som skal behandles i styret. Styret mottar periodiske rapporteringer for resultatutvikling og utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen i banken.

Styrets medlemmer er definert som primærinnsidere, og forholder seg til egen instruks for primærinnsidere. Denne instruksen er utarbeidet med utgangspunkt i børsreglene for notering på Euronext Growth Oslo.

Det er styret som ansetter og avsetter administrerende banksjef.

Risikostyring og internkontroll

Kjernevirksomheten til Sunndal Sparebank er å skape verdier ved å ta akseptabel risiko innenfor definert risikoprofil for virksomheten. God risiko- og kapitalstyring blir dermed sentralt for den langsiktige verdiskapingen. Risikostyringen er en integrert del av styrets arbeid. Forretningsmessige mål balanseres mot risikoevne og –vilje. Risiko- og kapitalbehovsvurderinger (ICAAP) er en sentral del i strategiprosessen. Risikostyringen er knyttet opp til fire hovedområder: Kreditt-, Markeds-, Likviditets- og Operasjonell risiko.

Styret vektlegger at banken skal være godt kapitalisert, både for å realisere forretningsmessige mål og for å kunne være i stand til å drive banken under perioder med vesentlig markedsstress.

Sunndal Sparebank skal ha moderat til lav risikoprofil, samt ha god kvalitet i risikooppfølgingen slik at ingen enkelthendelser skal skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.

Første forsvarslinje (daglig risikostyring)

Administrerende banksjef har sammen med øvrige medlemmer av ledergruppen det daglige ansvaret med å følge opp risikorammer vedtatt av styret. Herunder ligger ansvar for etterlevelse og utvikling av rammeverk for styring og kontroll.

Andre forsvarslinje (risikorapportering og oppfølging)

Risk Manager og Complianceansvarlig er organisert uavhengig av de den operative linjen, og rapporter direkte til administrerende banksjef. Risk og Compliance skal bidra med analyse og rapportering, og skal rapportere periodisk til styret på risikoeksponeringen mot ulike risikorammer. Complianceansvarlig skal følge opp og rapportere på regulatoriske krav og endringer som følger med dette, samt oppfølging av interne retningslinjer og rammeverk.

Det gjennomføres årlig risikovurdering av bankens virksomhetsstyring, samt kvartalsvis rapportering til styret på de viktigste risikoområdene. I tillegg mottar styret en årlig lederbekreftelse på internkontrollen. Ansvarlig revisor utarbeider årlig en uavhengig uttalelse vedrørende internkontrollen.

Godtgjørelse til styret

Godtgjørelse til styrets medlemmer fastsettes av Generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomitèen. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Eventuelle tilleggshonorarer skal godkjennes av Generalforsamlingen. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Styremedlemmer eller selskaper de er tilknyttet, påtar seg ikke særskilte oppgaver for banken i tillegg til styrevervet.

Styremedlemmer er ikke omfattet spareprogrammet i egne egenkapitalbevis som gjelder fast ansatte.

Nærmere informasjon om godtgjørelse til styret i 2023 framgår av egen note til årsregnskapet.

Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Godtgjørelse til Administrerende banksjef fastsettes av styret. Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte fastsettes av Administrerende banksjef. Det foreligger ikke opsjonsordninger for Administrerende banksjef eller andre ledende ansatte.

Banken har etablert en variabel godtgjørelsesordning som gjelder alle bankens ansatte, vedtatt av bankens styre. Administrerende banksjef, Risk Manager, Complianceansvarlig og Hvitvaskingsansvarlig er ikke omfattet av ordningen. Den variable godtgjørelsesordningen er utarbeidet etter Finansforetakslovens bestemmelser og retningslinjer gitt av Finanstilsynet.

Godtgjørelsesordningen skal ivareta bankens langsiktige interesser, fremme god styring og kontroll, samt motvirke høy risikotaking. Den variable godtgjørelsen skal ikke overstige 1,5 ganger månedslønnen til den med lavest lønn, og fastsettes endelig av godtgjørelsesutvalget (styret) hvert år. Godtgjørelsesutvalget mottar årlig en rapport som dokumenterer praktiseringen av godtgjørelsesordningen, samt en uavhengig uttalelse fra ansvarlig revisor.

Den samlede godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, og skal sikre at bankens tiltrekker, utvikler og beholder dyktige medarbeidere. Ordningen skal sikre en belønningsmodell som oppleves rettferdig og forutsigbar, og som er motiverende. Fast lønn skal være hovedelementet i den samlede godtgjørelsen, som for øvrig består av variabel lønn, pensjon og naturalytelser.

Lønn og ytelser til ledende ansatte fremgår av note til årsregnskapet.

Informasjon og kommunikasjon

Sunndal Sparebank har egne sider på bankens hjemmeside for investorinformasjon som publiseres på norsk. Banken legger vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon av bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet.

Informasjon til markedet formidles gjennom års- og kvartalsrapporter. Annen relevant informasjon publiseres som børsmeldinger og reguleres av løpende forpliktelser ved notering på Euronext Growth Oslo. All rapportering er basert på likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Finanskalender er bekjentgjort på Euronext Growth Oslo under ticker SUNSB.

Informasjonspolitikken følger de til enhver tid gjeldende regler for taushetsplikt.

I likhet med andre sparebanker er Sunndal Sparebank en selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp uten forutgående behandling i styret og generalforsamlingen. Ved oppkjøp fra bankens side legges det vekt på å ivareta alle interessenter på en tilfredsstillende måte.

Årsrapport Sunndal Sparebank 83 En alliansebank i eika.

Selskapsovertakelse

Styret er opptatt av god informasjon og likebehandling av egenkapitalbeviseiere, slik at disse får mest mulig fyllestgjørende informasjon i alle situasjoner som påvirker egenkapitalbeviseiernes interesser.

Eierstrukturen i sparebanker er lovregulert, og ingen kan eie mer enn ti prosent av eierandelskapitalen uten tillatelse fra Finanstilsynet. Som følge av lovpålagte eierbegrensninger er NUES's anbefaling på dette området ikke relevant.

Oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne i Sunndal Sparebank finnes i egen note til årsregnskapet.

Revisor

Ansvarlig revisor velges av Generalforsamlingen etter anbefaling fra risiko- og revisjonsutvalget og innstilling fra styret.

Hvert år presenterer ansvarlig revisor en plan revisjonsarbeidet til risiko- og revisjonsutvalget.

Ansvarlig revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjonen banken gir i sitt offentlige årsregnskap. Dette skjer til generalforsamlingen. Ansvarlig revisor deltar i styremøtet som behandler årsregnskapet.

Styret avholder årlig møte med ansvarlig revisor uten at administrasjonen er til stede. Eventuell rådgivning fra ansvarlig revisor skal til enhver tid være innenfor rammene av revisorlovens bestemmelser.

Forholdet til revisor er regulert i engasjementsbrev som blant annet omhandler partenes ansvar, fastsettelse av revisjonshonorar og hvordan andre tjenester skal avtales og honoreres. Ansvarlig revisor avgir hvert år en bekreftelse på sin uavhengighet til virksomheten til risiko- og revisjonsutvalget.

Ansvarlig revisors godtgjørelse for revisjon og eventuelt andre tjenester, fastsettes endelig av Generalforsamlingen.

Sunndal Sparebank ga i 2023 NOK 100.000 til Prestakslas venner for å fullføre stibyggingen som har pågått en tid. Sherpa-trappa er et meget populært turmål både for trimmere og de som er glad i naturen.

Årsrapport Sunndal Sparebank 85 Bildet: Ulrik Sverdrup Molton mottar gavesjekk, flankert av ansatte fra Sunndal Sparebank Janne Maridal og Ole Anders Eidsør.

En alliansebank i eika.

Kontorsteder 31. desember 2023

Personlig Varm Nær

Årsrapport Sunndal Sparebank 87

En alliansebank i eika.