Annual Report • Mar 31, 2023
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
| Miljø, bærekraft og samfunn | 9 |
|---|---|
| Styrets beretning | 17 |
| Resultatregnskapet | 30 |
| Noter til årsregnskapet | 37 |
| Revisors beretning | 72 |
Etter pandemiårene 2020 og 2021, steg det økonomiske aktivitetsnivået betydelig i 2022 med lavere ledighet som resultat. Russlands invasjon av Ukraina 24. februar og fortsatt forstyrrelser i de globale forsyningskjedene etter Covid19, har ført til vedvarende usikkerhet i markedene og prisene på mange varer og tjenester steg kraftig. Høy prisvekst førte til at sentralbankene i mange land, også Norge, måtte heve styringsrentene med mål om å få senket aktivitetsnivået og dermed prisveksten over tid. Norges Bank hevet styringsrenten hele åtte ganger i 2022 med til sammen 2,25 prosentpoeng. Det er vårt inntrykk at kundene så langt har taklet et høyere rentenivå på en god måte.
Sunndal Sparebank fikk et driftsresultat på 72,6 millioner kroner i 2022 og en egenkapitalavkastning på 8,9 prosent. Resultatforbedringen er på 12 millioner kroner eller 20 prosent fra 2021, og har aldri vært høyere i bankens 130-årige historie. Med bakgrunn i god soliditet foreslår Styret at det gis et kontantutbytte på 9,50 kroner per egenkapitalbevis. Dette gir en utdelingsgrad på 93,5 prosent, noe som innebærer at banken leverer i det øverste sjiktet på utbyttepolitikken med en utbyttegrad på 70-100 prosent.
Som organisasjon er vi stolte over fjorårets resultat, og resultatene har ikke vært mulig å nå uten offensive og kompetente medarbeidere. Bankens markedsposisjon i Møre og Romsdal ble forsterket i 2022, antall årsverk er økt med 20 prosent, nytt avdelingskontor i Surnadal ble åpnet 2. mai og vi startet arbeidet med å forberede datamigrering fra SDC til TietoEvry. Aktivitetene er i tråd med strategien og skal sørge for å styrke vår attraktivitet, vekst og utvikling i årene som kommer.
Vår personlige kundebetjeningsmodell ligger til grunn for alt vi gjør. Gjennom verdiene Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte skal vi oppleves som betydningsfull, dyktig og engasjert når kundene skal realisere sine drømmer. Tilbakemeldingene fra våre kunder er at Sunndal Sparebank er en viktig støttespiller. I kundetilfredshetsundersøkelsen fra 2022 ga personkundene en score på 80 (80), og vi scorer spesielt høyt i kundesituasjoner når vi yter bedre råd i ulike livssituasjoner og når vi snakker med kundene om deres framtidsplaner. Resultatene fra kundeundersøkelsen blant bedriftskundene var også svært bra med en score på hele 88 (86) prosent. Dette bringer oss helt i tet på gode kundeopplevelser og rådgivning. Vår særegne kundebetjeningsmodell verdsettes høyt av kundene.
Vi har lang tradisjon for å være tett på våre kunder, ta samfunnsansvar og å tenke langsiktig. På klima- og miljøområdet har banken tatt flere initiativ de senere årene, og bærekraft har en sentral posisjon i daglig virke. Bærekraftsvurderinger skal være med oss i alt vi gjør, i kredittvurderingen, på spareområdet, i innkjøp og i vår drift. Banken er miljøfyrtårn, har utstedt en grønn obligasjon, har etablert en rekke grønne låneprodukter til person- og bedriftskundene og vi har aktivt jobbet med å øke kunnskapsnivået til rådgiverne. Alt dette for å nå vårt ambisiøse mål om at minst 50 prosent av utlånene til person- og bedriftskundene skal være definert som en grønn eiendel og ha lavt karbonavtrykk innen 2030. Vi er på god vei mot målet og i gjennomsnitt er andelen økt til om lag 25 prosent i 2022, opp fra om lag 14 prosent i 2021.
For oss handler bank om relasjoner, personlighet og tilgjengelighet. Vi skal realisere kundenes drømmer. For både kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunnet er det viktig at vi fortsetter å styrke oss som bank gjennom å være lønnsom, robust og solid. Det er først da vi kan framstå som en relevant tilbyder av finansielle tjenester i gode og vanskeligere tider. Det er vår misjon.
Takk til alle kunder, eiere, tillitsvalgte og dyktige medarbeidere for et godt samarbeid i 2022.
Jonny Engdahl Adm.banksjef
| Resultatsammendrag (millioner kroner) | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 115,4 | 79,1 | 67,0 |
| Netto provisjonsinntekter og andre inntekter | 42,4 | 49,2 | 37,5 |
| Sum driftsinntekter | 157,8 | 128,3 | 104,5 |
| Sum driftskostnader | 83,9 | 67,1 | 52,8 |
| Driftsresultat før tap på utlån og garantier | 73,9 | 61,2 | 51,7 |
| Tap på utlån og garantier | 1,3 | 0,6 | 7,3 |
| Driftsresultat før skatt | 72,6 | 60,6 | 44,4 |
| Skattekostnad | 15,3 | 12,5 | 9,0 |
| Resultat etter skatt | 57,3 | 48,1 | 35,4 |
| Lønnsomhet | |||
| Egenkapitalavkastning | 8,9% | 8,6% | 7,2% |
| Kostnadsprosent | 53,1% | 52,3% | 50,5% |
| Kostnadsprosent justert for VP | 55,7% | 58,0% | 56,8% |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (justert for VP) | 23,4% | 31,7% | 27,9% |
| Soliditet og likviditet | |||
| Ren kjernekapitaldekning | 19,1% | 21,2% | 18,3% |
| Kjernekapitaldekning | 21,0% | 23,2% | 19,5% |
| Kapitaldekning | 22,2% | 24,4% | 20,8% |
| Netto ansvarlig kapital (millioner kroner) | 576 | 610 | 473 |
| Egenkapitalprosent | 13,3% | 13,7% | 11,8% |
| Uvektet kjernekapitalandel | 10,0% | 11,7% | 9,7% |
| LCR | 321% | 209% | 482% |
| NSFR | 132% | 141% | 142% |
| Egenkapitalbevis | |||
| Børskurs per 31.12 | 123,0 | 135,0 | 125,0 |
| Bokført egenkapital per egenkapitalbevis, kroner | 101,2 | 100,9 | 101,1 |
| Resultat per egenkapitalbevis, kroner | 10,1 | 7,3 | 8,0 |
| Kontantutbytte per egenkapitalbevis, kroner | 9,5 | 7,0 | 6,0 |
| Eierbrøk | 35,4% | 37,3% | 29,6% |
| Balansetall (millioner kroner) | |||
| Brutto utlån til kunder | 4.735 | 4.105 | 3.699 |
| Brutto utlån overført til Eika Boligkreditt | 1.943 | 1.815 | 1.383 |
| Brutto utlån inklusive lån overført til Eika Boligkreditt | 6.678 | 5.919 | 5.082 |
| Andel av utlån til BM av totale utlån i balansen | 29,2% | 29,4% | 25,1% |
| Andel av lån overført til EBK – kun PM | 36,7% | 38,5% | 33,3% |
| Utlånsvekst siste 12 måneder | 15,4% | 11,0% | 15,8% |
| Utlånsvekst siste 12 måneder inkl. lån overført til Eika Boligkreditt | 12,8% | 16,5% | 15,4% |
| Innskudd fra kunder | 3.771 | 3.266 | 3.043 |
| Innskuddsvekst siste 12 måneder | 15,5% | 7,3% | 29,1% |
| Innskuddsdekning | 79,6% | 79,6% | 82,3% |
| Forvaltningskapital | 5.473 | 4.872 | 4.531 |
| Forretningskapital (inkl. lån overført til Eika Boligkreditt) | 7.416 | 6.686 | 5.915 |
| Kontorer og ansatte | |||
| Antall kontorer | 5 | 4 | 3 |
| Antall årsverk ved utgangen av perioden | 41,9 | 34,7 | 26,7 |
| Sykefravær | 3,4% | 2,6% | 0,9% |
Årsrapport Sunndal Sparebank 4 En alliansebank i eika.
Resultat før skatt 72,6 MNOK
Kostnadsprosent 53,1 %
En alliansebank i eika.
Årsrapport Sunndal Sparebank 5
Egenkapitalavkastning 8,9 %
Kontantutbytte per bevis Kr. 9,50
Jonny Engdahl (1971), Adm.banksjef siden 2006. Har mer enn 20 års ledererfaring fra bank og finans. Har tidligere arbeidet som Key Account Manager i Verdipapirsentralen og administrativ teamleder ved Handelshøyskolen BI. Er utdannet Sivilmarkedsfører fra Handelshøyskolen BI. Varamedlem til konsernstyret i Eika Gruppen AS, styreleder i Eika Økonomi Nordvest AS og leder for Midt-Norsk Sparebankgruppe.
Reidun Brevik (1974), Leder Personmarked siden 2017. Mer enn 20 års erfaring fra bank og finans. Har tidligere arbeidet som leder for kundesenteret i Sunndal Sparebank. Er utdannet ved Høgskolen i Agder, Økonomi og administrasjon. Er autorisert Salgsleder og finansiell rådgiver, samt autorisert innen kreditt og forsikring.
Bjørg Aa (1962), Leder Bedriftsmarked siden 2020. Bedriftsrådgiver i banken siden 2011. Har mer enn 40 års erfaring fra bank og finans. Har tidligere jobbet som salgsleder og leder for sparing og plassering i Surnadal Sparebank. Har også jobbet som butikksjef for Expert Norge AS. Utdannelse fra Handelshøyskolen BI. Styremedlem i Sunndal Næringsforening.
Steinar Aasbø – Leder Forsikring
Steinar Aasbø (1968), Leder Forsikring siden 2021. Har 25 års erfaring innen forsikring og har tidligere arbeidet med rådgivning, salg og skadeforebygging i Storebrand, IF og Surnadal Sparebank (Eika). Er utdannet maskintekniker og er autorisert innen skade- og personforsikring både mot person- og bedriftsmarkedet.
Eivind Lervik (1983), Økonomisjef siden 2011 og Risk Manager siden 2014. Tidligere jobbet som Finansiell Rådgiver. Har vært ansatt i banken i 13 år. Er utdannet Bachelor i Økonomi og Administrasjon med spesialisering i økonomistyring.
Jorunn Klingøy (1966), Salgsleder siden 2017 og Kredittsjef PM siden 2022. Har 15 års erfaring fra Sunndal Sparebank. Utdannelse fra Landbruksskole, Agronom. Tidligere vært selvstendig næringsdrivende i 14 år. Er autorisert sensor via Finansnæringens Autorisasjonsordning (AFR) siden 2014 og for Kredittautorisasjonsordningen siden 2021 i Eika-alliansen.
Roar Ørsund – styreleder
Roar Ørsund (1962) er fabrikksjef ved Hydro Sunndal. Han har mer enn 30 års erfaring fra ulike stillinger i Norsk Hydro, både nasjonalt og internasjonalt. Han har erfaring fra stillinger innen forskning og utvikling, teknologiutvikling og -salg, prosessutvikling og produksjonsledelse, samt ledelse av produktområder. Er utdannet sivilingeniør innen metallurgi ved Norges Tekniske Høyskole (NTH) i Trondheim, samt doktoringeniør fra NTH. Medlem av styret siden 2021. Styreleder og er på valg i 2024.
Daglig leder i SH-Total AS. Han har i tillegg en rekke styreverv i lokale bedrifter i Sunndal. Er utdannet økonom fra Handelshøyskolen BI. Har vært medlem av styret siden 2008 og er på valg i 2023.
Magnhild Pape Meringen (1972) er advokat, partner og daglig leder hos Advokatene på Storkaia i Kristiansund. Hun har jobbet som advokat i 18 år, og har tidligere vært trygdesjef, jobbet på ligningskontor og i departement. Hun har hatt en lang rekke verv, blant annet som nestleder og styremedlem i Den norske advokatforening og hun er fast medlem i Innstillingsrådet for dommere. Hun har vært leder av Advokatforeningens etikkutvalg og vært fast advokat på verv i Spesialenheten for politisaker. Medlem av styret siden 2021. Nestleder fra 2021 og er på valg i 2023.
Anveig Bjordal Halkjelsvik (1979) har siden 2021 vært prosessansvarlig for Karbon-produksjon til Hydro Aluminium. Hun har tidligere vært enhetsleder for Karbonfabrikken ved Hydro Sunndal i 5 år, hatt ansvaret for forbedringsarbeid ved Hydro Sunndal, og sittet i ledergruppen i 7 år. Er nestleder i Human-Etisk Forbund. Er utdannet Master of Science fra NTNU i 2007. Medlem av styret siden 2019 og er på valg i 2023.
Rune Skjørsæther - styremedlem
Årsrapport Sunndal Sparebank 7 En alliansebank i eika. Rune Skjørsæther (1971) er leder av Norsk Hydro sitt regnskapssenter på Sunndalsøra. Har mange års erfaring innen økonomi og ledelse, de siste 12 årene ved Norsk Hydro sitt regnskapssenter. Er utdannet økonom med Cand.Mag fra Høgskolen i Molde. Har erfaring fra styrearbeid i kommunal og privat sektor. Medlem av styret siden 2022 og er på valg i 2024.
Laila Sødahl – styremedlem (ansattes representant)
Laila Sødahl (1972) er ansatt som autorisert finansiell rådgiver i Sunndal Sparebank. Har vært ansatt i banken i 12 år og har autorisasjoner innen sparing, kreditt og forsikring. Hun har vært tillitsvalgt siden 2017 og hovedtillitsvalgt siden 2021. Har vært ansattes observatør i styret siden 2018 og tiltrådte som ordinært medlem (ansattes representant) i 2021. Er på valg i 2024.
Sunndal Sparebank fikk et driftsresultat før skatt på 72,6 (60,6) millioner kroner i 2022. Dette er en resultatforbedring på 12 millioner kroner eller om lag 20 prosent, og skyldes hovedsakelig en styrket rentenetto som følge av høyere rentenivå og lønnsom volumvekst over tid. Egenkapitalavkastningen ble 8,9 (8,6) prosent.
Sterk kunde- og kredittvekst har medført at den organisatoriske kapabilitet er blitt økt de siste årene. Dette i kombinasjon med vår strategiske satsning på forsikring, etablerte avdelingskontorer og engangskostnader knyttet til datamigreringsprosjektet til TietoEvry, økte kostnadene med 17 millioner kroner i 2022. Om lag halvparten av økningen er knyttet til datamigreringsprosjektet.
Tapene holdt seg på et lavt nivå også i 2022 og ble 1,3 (0,6) millioner kroner. Lave tap i kombinasjon med en styrket rentenetto, løftet nettoresultatet med om lag 9 millioner kroner i 2022. Sunndal Sparebank er svært godt fornøyd med resultatutviklingen. Laginnsatsen og motivasjonen i hele organisasjonen har vært på et meget høyt nivå i 2022. Banken følger den strategiske agendaen mot 2025 med en ambisjon om å oppnå en egenkapitalavkastning på minst 10 prosent og en kostnadsprosent på 45 prosent eller lavere.
I 2022 oppnådde Sunndal Sparebank det beste nettoresultat i sin 130-årige historie. Nettoresultatet ble 57,3 millioner kroner. Dette er en bedring på 9,2 millioner kroner eller 19 prosent fra 2021, og ga en egenkapitalavkastning på 8,9 prosent for året. Styret foreslår et kontantutbytte på 9,50 kroner per egenkapitalbevis, noe som er 2,50 kroner høyere enn i 2021. Det gode resultatet skyldes et høyere gjennomsnittlig rentenivå i 2022, samt en god og lønnsom kundevekst de siste årene.
Den 2. mai åpner Sunndal Sparebank dørene til sitt fjerde avdelingskontor, i Surnadal. Etableringen skjer i forlengelsen av tidligere suksessfulle kontoretableringer, med en tydelig ambisjon om å styrke bankens posisjon på indre Nordmøre og i Møre og Romsdal. Banken er samlokalisert med bankens deleide regnskapsforetak, Eika Økonomi Nordvest AS, og Notar Eiendomsmegling. Samlet gir dette et godt totaltilbud til eksisterende og nye person- og bedriftskunder i Surnadal og omegn.
Årsrapport Sunndal Sparebank 8 En alliansebank i eika. I 2022 startet arbeidet med bytte av kjernebankløsning fra SDC til TietoEvry opp for fullt. Datamigreringen ble gjennomført 18.-19. februar 2023 og betegnes som vellykket. Hele organisasjonen har vært delaktig i arbeidet med ryddeaktiviteter, tilrettelegging, testing og opplæring. Bakgrunnen for kjernebankbytte er knyttet til en betydelig kostnadseffektivisering, økt strategisk fleksibilitet, styrket innovasjons- og utviklingskraft og mer robuste og forutsigbare kjerneleveranser.
Årsrapport 2022 Sunndal Sparebank 9
En alliansebank i eika.
Fram mot 2030 skal Norge foreta en omfattende omstilling, der klimakutt og nye regulatoriske krav vil legge press på norske lokalsamfunn og bedrifter.
Klima- og miljørisiko påvirker finansiell stabilitet og finansbransjen i hele verden spiller en nøkkelrolle når det gjelder håndtering av bærekraftsutfordringene. Den senere tid har det vært stort fokus på EUs arbeid med taksonomi for bærekraftige investeringer og hvordan dette påvirker finansbransjen og næringslivet for øvrig. Overgangen til lavutslippssamfunnet påvirker alle sektorer og næringer, og Sunndal Sparebank vil derfor være eksponert for klimarisiko både direkte og indirekte.
Lokalbankens rolle som drivkraft for vekst og utvikling for privatkunder og næringsliv i norske lokalsamfunn blir viktigere enn noen gang i tiden som kommer. Nærhet til kundene og gode rådgivningstilbud gjør lokalbanken til en nøkkelaktør i omstillingen av svært mange småbedrifter i distrikts-Norge. Den sentrale sparebankidéen er å sikre økonomisk trygghet, utvikling og livskraftige lokalsamfunn. Vi i Sunndal Sparebank realiserer drømmer for våre person- og bedriftskunder ved å gi god rådgivning når penger skal lånes, når penger skal plasseres og når forsikringsbehov skal dekkes. Helt siden etableringen i 1892 har Sunndal Sparebank jobbet etter en langsiktig og bærekraftig filosofi ved å bidra med midler til å skape anstendig arbeid og økonomisk vekst (FNs bærekraftsmål nr. 8).
Da Sunndal Sparebank i 1928 hadde opparbeidet seg en tilstrekkelig soliditet for sin virksomhet, ble deler av overskuddet benyttet til gode allmennyttige formål f.eks. innen helse, skole og kirkelige formål. Senere ble også kultur og idrett tilgodesett med midler for å sikre mangfold, aktivitet og verdiskaping (FNs bærekraftsmål nr. 10).
Som bank skal vi medvirke til å unngå eller redusere miljøødeleggelser, kriminell virksomhet eller brudd på menneskeog arbeidstakerrettigheter. Og vi skal etterleve norsk lov og ha høy etisk bevissthet i vår virksomhet. Dette er bærekraft og vi har som ambisjon å bidra til at alle våre kunder øker sin oppmerksomhet og utvikler sin adferd i en mer bærekraftig retning. FNs bærekraftsmål er vårt kompass og er en rettesnor for vårt samlede arbeid med bærekraft og samfunnsansvar. Gjennom vår virksomhet kan vi påvirke de fleste av FNs bærekraftsmål.
Sunndal Sparebank har som mål å ha et aktivt forhold til bærekraft, og tar ansvar for miljøutfordringene som samfunnet står overfor. Sunndal Sparebank tror på finans som en viktig drivkraft i overgangen til et karbonfritt samfunn, og vi ønsker å være delaktig i konkurransen om finansiering av grønne prosjekter. Bærekraftsansvaret omfatter rådgivning og salg av produkter og tjenester, investering- og kredittbeslutninger, innkjøp, eierstyring og selskapsledelse, etikk, HMS og miljøeffektivitet i egen drift.
Styret har behandlet og vedtatt ESG-retningslinjer (Environmental, Social and Governance). I 2022 er målsettingene for bærekraftsarbeidet revidert i Strategisk plan. Vårt mål er at vi skal ha en aktiv tilnærming til bærekraft i hele virksomheten, og skal medvirke til å implementere initiativer og løsninger i finansbransjen som positivt påvirker miljø- og klimautfordringene og sosiale forhold. I dette ligger at vi skal utøve skikkelighet i utøvelsen av samfunnsansvaret i egen forretning, i møte med kunder, hvilke virksomheter vi investerer i, krav vi stiller til våre leverandører og hva vi vektlegger for å oppnå en bærekraftig drift og god selskapsstyring.
Vi har satt oss følgende mål for arbeidet med bærekraft:
Tillit skal etableres og godt omdømme oppnås gjennom å integrere samfunnsansvaret i ledelse, kompetanseutvikling og beslutningsprosesser og vi skal søke løsninger som forener lønnsom drift med etiske, sosiale og miljømessige hensyn mot alle våre interessenter.
En viktig grunnforutsetning for å lykkes i arbeidet med bærekraft er at vi er skikkelige i alt vi gjør og har orden i egen virksomhet. Ansvarlig bankdrift skal medvirke til god utnyttelse av økonomiske-, menneskelige og naturgitte ressurser. Det skal være åpenhet og transparens i relasjon til interessegruppene og vårt samfunnsansvar skal hovedsakelig ivaretas langs tre akser:
Sunndal Sparebank har en rekke interessenter som er med og påvirker vårt arbeid med bærekraft, og det er sentralt at vi har en løpende dialog med alle disse.
Som arbeidsgiver og bank kan vi på lokalt nivå bidra til at klimaambisjonene nås. Det er først og fremst innen våre kjerneaktiviteter at vi kan påvirke holdninger og adferd. Disse kjerneaktivitetene gjelder i hovedsak utlån til person- og bedriftskunder, samt investeringer som disse foretar i ulike spareprodukter. I ulike beslutningsprosesser skal vi oppmuntre våre interessenter til ansvarlig bærekraftige handlinger med et livsløpsfokus til det beste for samfunnet framover.
I det daglige arbeider Sunndal Sparebank på flere områder for å støtte en langsiktig bærekraftig utvikling. Dette er knyttet til det generelle kundearbeidet, bankens egen forvaltning, miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø.
Årsrapport 2022 Sunndal Sparebank 10 En alliansebank i eika.
Arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og anti-korrupsjon Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av penger tjent ved kriminell virksomhet eller finansiering til terrorvirksomhet er et område som finansnæringen bruker store ressurs på. Det er ett av finansnæringens samfunnsoppdrag å sørge for at næringen ikke utnyttes til ulovlige forhold gjennom tjenester og produkter som tilbys kundene. Sunndal Sparebank har derfor etablert et omfattende rammeverk som ivaretar lovbestemmelser gjennom retningslinjer, prosedyrer, ulike kundetiltak, elektronisk overvåkning og internkontroll.
Bankens medarbeidere skal aktivt arbeide for å avdekke, forebygge og rapportere transaksjoner knyttet til hvitvasking, terrorfinansiering og utbytte fra straffbare forhold. Banken har etablert egen Task Force-gruppe på tvers av fagdisipliner som skal sikre nødvendig fokus, erfaringsoverføring og kraft i dette viktige arbeidet. Samlet for organisasjonen brukes om lag 4 årsverk til dette arbeidet. Med bakgrunn i gode erfaringer og for å redusere sårbarheter, ble Task Force-gruppen utvidet med flere personer fra januar 2022. Banken ansatte ny AHV-ansvarlig som tiltrådte 1. mars for å styrke arbeidet ytterligere. På slutten av 2022 ble det besluttet at AHV-området skal styrkes med ytterligere ett årsverk. Stillingen er besatt og vedkommende tiltrer stillingen i første kvartal 2023.
Organisasjonen har også i 2022 gjennomgått behovstilpasset opplæring i hvitvaskings- og sanksjonsregelverket. Opplæringen er knyttet til både regelverk og ulike modus operandi.
Korrupsjon setter langsiktig verdiskaping i fare, og kan føre til offentlige sanksjoner, tap av markedstilgang, eiendeler og retten til å drive bankvirksomhet. Et viktig ledd i antikorrupsjonsarbeidet er bankens etiske retningslinjer. Disse skal skape bevissthet om dilemmaer og sørge for at alle ansatte og tillitsvalgte har høy etisk bevissthet i sin adferd. Etiske retningslinjer ble revidert i 2022 og er gjort kjent i organisasjonen gjennom møter med ansatte og ledelse. Ansatte gjennomfører også årlig opplæringsmodul for anti-korrupsjon.
Banken gjennomfører årlig risikovurdering på området med tilhørende risikoreduserende tiltak, som godkjennes av Styret sammen med Policy for Antihvitvask. Det gjennomføres løpende kontroller og periodiske stikkprøvekontroller, med kvartalsvise rapporter fra AHV-ansvarlig til Styret.
Tillit fra kunder, myndigheter, eiere og andre interessenter er en grunnsten for bankens drift. Hvert år behandler vi store mengder personopplysninger, som er gitt et særlig sterkt vern gjennom den nye personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven. En viktig oppgave er å beskytte at personopplysningene behandles i tråd med lovverket og ikke kommer på avveie. Banken skal sikre nødvendig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av personkundedata. Ny forordning gir kunden flere rettigheter, og banken har etablert retningslinjer for å ivareta disse. Personopplysninger skal kun behandles når det foreligger et legitimt formål, og når dette formålet ikke lenger er til stede, skal opplysningene slettes.
Det er etablert policy for behandling av personopplysninger med blant annet prosedyrer for innsyn, rapportering og håndtering av brudd på personopplysningssikkerheten og sletting av personopplysninger. Rammeverket skal sikre etterlevelse av de grunnleggende rettighetene omkring personvern.
Bankens personvernkoordinator har ansvar med å følge opp etterlevelsen av interne og eksterne rammebetingelser, og foretar årlige risikovurderinger og risikobaserte stikkprøvekontroller. Personvernkoordinator avgir en årlig rapport til Adm.banksjef og Compliance-ansvarlig. Dette rapporteres videre til bankens Styre. I 2022 ble det meldt om 7 (14) hendelser knyttet til ivaretakelse av personvernet. Ingen av disse var av en slik karakter eller omfang, at melding til Datatilsynet var nødvendig. Det har ikke vært kundeklager som gjelder behandling av personopplysninger. Det er løpende fokus på behandling av personopplysninger i fellesmøter med medarbeidere og på individuelt nivå.
Et sentralt element i godt personvern er god informasjonssikkerhet. Finansnæringen blir daglig utfordret av
Årsrapport 2022 Sunndal Sparebank 11 En alliansebank i eika.
ondsinnede aktører som jakter etter kundenes kort- og BankIDinformasjon med mål om å misbruke dette til egen vinning. Det brukes store ressurser på å utvikle gode fellesskapsløsninger i sikkerhetsarkitekturen i næringen og i Eika for å håndtere stadig nye digitale trusler. All nettverkstrafikk overvåkes med systemer som fanger opp og detekterer ondsinnet aktivitet. Dette viktige arbeidet ivaretas av Eika SOC (Security Operation Center), og er en avdeling som jobber med hendelseshåndtering innen cybersikkerhet og cyberkriminalitet. Eika SOC er bemannet med kompetent sikkerhetspersonell som daglig håndterer sikkerhetshendelser og kjenner trusselsituasjonen som er rettet mot banknæringen. Eika SOC deltar også i et bransjesamarbeid som sørger for å holde kompetansen på et høyt nivå i forhold til pågående trender innen sikkerhet og svindel. Egne ansatte utfører tilgangskontroll til systemer og data, samt sørger for korrekt tilgangsnivå i forhold til tjenestlig behov.
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, både av egen virksomhet og av forretningspartnere. Sunndal Sparebank startet arbeidet med aktsomhetsvurderinger i 2022, og vil innen juni 2023 publisere redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene på våre nettsider.
Sunndal Sparebank respekterer og tar hensyn til arbeidstaker- og menneskerettigheter. Organisasjonsretten er viktig og hoveddelen av bankens medarbeidere er medlem i fagforening.
Vi søker å fremme likestilling og mangfold ved at kvalifiserte medarbeidere og kandidater skal ha like muligheter for utvikling, karriere og lønn. Forskjellsbehandling og diskriminering skal ikke forekomme, og det er et mål å få en relativt lik fordeling mellom kjønn på alle stillingsnivåer. Balanse mellom kjønnene er viktig, og det skal i rekrutteringsprosesser tilstrebes å velge den kandidaten som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen i organisasjonen når kandidater ellers står likt på formelle kvalifikasjoner.
Banken har også som mål å betale lik lønn for likt arbeid, kvalifikasjon, ansvar og prestasjon uavhengig av kjønn. Banken mener at dette er godt oppfylt i dag og er framstilt i tabellen under.
| Likestillingsrapport | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Antall ansatte totalt | 41 | 35 |
| Kvinneandel, % | 51,2 | 54,3 |
| Mannsandel, % | 48,9 | 45,7 |
| Deltidsansatte kvinner, % | 4,8 | 10,5 |
| Deltidsansatte menn, % | 0 | 0 |
| Andel kvinner fordelt på stillingsnivå |
||
| Ledernivå 1 (toppnivå), % | ||
| Mannsandel | 100,0 | 100,0 |
| Ledernivå 2 (ledergruppe), % | ||
| Kvinneandel | 50,0 | 50,0 |
| Gjennomsnittslønn (eks. adm.banksjef) |
||
|---|---|---|
| Kvinner | 705.644 | 650.814 |
| Menn | 738.508 | 722.135 |
| Kvinners lønn ift. menn, % | 95,5 | 90,1 |
Mannsandel 50,0 50,0 Andel kvinner i styret 50,0 50,0
| Gjennomsnittslønn ledelse (eks. adm.banksjef) |
||
|---|---|---|
| Kvinner | 911.541 | 857.825 |
| Menn | 950.222 | 876.147 |
| Kvinners lønn ift. menn, % | 95,9 | 97,9 |
Sunndal Sparebank skal være en attraktiv og inkluderende arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrupper og livsfaser. Banken legger til rette for at balansen mellom jobb, hjem og fritid skal oppleves som god for alle medarbeidere. Banken arbeider løpende med å utvikle et godt arbeidsmiljø og lever etter samspillverdiene respekt, åpenhet og tilhørighet. Medvirkningsplikten fra medarbeidere er viktig for å lykkes med å utvikle et godt arbeidsmiljø. Samspillverdiene tas opp med jevne mellomrom i daglig virke. Banken legger også til rette for fysisk aktivitet der ansatte bor, ved å subsidiere medlemskap på treningssenter eller svømmehall.
Teknologisk utvikling og endringer i kundearbeid innebærer nye arbeidsmetoder. Bankens evne til å tiltrekke seg, beholde og utvikle fremtidig kompetanse blir avgjørende i lys av strategisk ambisjonsnivå. Det er etablert et godt rammeverk for organisasjonen og medarbeidere, som blant annet inkluderer bedriftsavtale, personalhåndbok og HMS-håndbok.
Sunndal Sparebank har over tid tatt et bevisst miljøansvar og har jobbet målrettet med å redusere eget klimaavtrykk. Siden 2013 har banken vært Miljøfyrtårnsertifisert og ble i desember 2020 resertifisert for nye 3 år etter bransjekriteriene for bank og finans. Bransjekriteriene møter anbefalingene som identifisert i Finans Norges «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen».
Bankens bevisste valg med å være Miljøfyrtårn sørger for at vi setter miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø høyt på agendaen. Blant annet innebærer dette gode rutiner for avfallshåndtering av papir, restavfall og brukt elektronikk / IKT-utstyr. Bruk av gode digitale løsninger står også sentralt, som videokonferanser og ulike digitale verktøy i kundeprosessene. Det er også et mål å redusere antall reiser, gjøre miljøvennlige innkjøp og bruke kollektive transportmidler ved reisevirksomhet når det er praktisk mulig.
Sunndal Sparebank sitt klimaregnskap er basert på Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard (GHG-protokollen). Økningen i 2022 skyldes en vesentlig økning i reisevirksomheten bl.a. som følge av datamigreringsprosjektet knyttet til ny kjernebankløsning i TietoEvry. I tillegg har reiseaktiviteten vært holdt på et lavt nivå i pandemiårene.
Det samlede karbonavtrykket er et resultat av bankens forbruk av ulike innsatsfaktorer direkte og indirekte, omregnet til CO2 ekvivalenter. GHG-protokollen deler karbonavtrykket inn i tre deler – Scope 1, 2 og 3.
| Beskrivelse | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Scope 1 - direkte utslipp kjøretøy |
5,4 | 5,1 | 2,4 | 3,5 | 11,5 |
| Scope 2 – indirekte utslipp elektrisitet |
28,2 | 29,1 | 25,9 | 27,5 | 22,2 |
| Scope 3 – indirekte utslipp fra kjøpte tjenester |
9,1 | 6,3 | 1,4 | 2,7 | 18,5 |
| Sum beregnet karbonavtrykk, Miljøfyrtårn |
42,7 | 40,5 | 29,7 | 33,7 | 52,2 |
Direkte utslipp er bensin- /dieselforbruk knyttet til tjenestereiser for bankens ansatte. Vi registrerer at flere av bankens medarbeidere i økende grad velger å erstatte fossildrevne kjøretøyer med el-bil. Over tid vil dette redusere utslipp fra Scope 1.
Til belysning og drift benyttes elektrisitet som kilde, og til oppvarming benyttes fjernvarme. All elektrisitet og fjernvarme stammer fra fornybar kilde. El-forbruk påvirkes av sesongvariasjoner og særlig temperatur- og værforhold i vinterhalvåret.
Omfatter indirekte forbruk som følge av bankens virksomhet, og gjelder tjenestereiser med fly og restavfall. Flyreisene er i all hovedsak mellom Molde-Oslo og Trondheim-Oslo. Antallet flyreiser er vesentlig økt i 2022 som følge av svært lav aktivitet under pandemiårene (2020 og 2021), samt datamigreringsprosjektet til ny kjernebankløsning i TietoEvry.
Bruk av ulike nettmøte-løsninger bidrar positivt. Erfaringene med å erstatte fysiske møter med digitale møter er gode, og det forventes at kortere møter med lang reiseavstand vil redusere reisevirksomheten. Indirekte utslipp knyttet til restavfall har over tid holdt seg på et svært lavt nivå og utgjør mindre enn 0,2 tonn CO2.
Ved hjelp av klimaregnskapet kan banken identifisere forbedringsområder og med det iverksette konkrete tiltak for å redusere karbonavtrykket videre i årene framover.
Miljøfyrtårn-sertifiseringen gir støtte til FNs bærekraftsmål nr. 3 (God helse), nr. 7 (Ren Energi for alle), nr. 11 (Bærekraftige byer og samfunn), nr. 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon) og nr. 13 (Stoppe klimaendringene).
Systematisk og løpende arbeid med innkjøpsrutiner, gjenvinning av avfall, arbeidsmiljø, energiforbruk mv. bidrar til ansvarlig miljødrift i eget hus.
Sunndal Sparebank stiller samme krav til sine leverandører og samarbeidspartnere når det gjelder miljø og klima, menneske- og arbeidstakerrettigheter og sosialt ansvar (herunder tiltak mot hvitvasking og korrupsjon). Et grunnleggende prinsipp er at våre leverandører og samarbeidspartnere etterlever norsk lov.
Det er et mål å gjennomføre gode og effektive innkjøp med hensyn til pris, levetidskostnader, kvalitet og miljøbelastning. Produktets levetid og livssyklus (gjenvinning) skal tillegges vekt.
Bankens leverandører skal respektere nasjonale og internasjonale menneskerettigheter. Gjennom egenerklæring må de bekrefte at de selv eller innsatsfaktorer, produkter og tjenester de benytter seg av for å fremstille egne produkter, ikke er forbundet med barnearbeid. Det samme gjelder tvangsarbeid eller ufrivillig arbeid, diskriminering av folkegrupper, seksuelt misbruk av barn mv. Leverandører skal etterleve generelle og bransjespesifikke lovbestemmelser innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). Lovbestemmelser som gjelder lønn, arbeidstid, ikke-diskriminering i ansettelsesprosesser og på arbeidsplassen, organisasjonsfrihet, retten til kollektive forhandlinger mv. skal respekteres.
For leverandører av renholdstjenester, bedriftshelsetjeneste og bemanningsforetak kreves det at det foreligger godkjennelse og oppføring i godkjenningsregisteret hos Arbeidstilsynet.
Leverandører som er miljøsertifisert (Miljøfyrtårn, ISO-14001, EMAS, Svanemerket, EU-blomsten eller lignende) foretrekkes som tilbyder, alt annet like. Leverandører som har økende sannsynlighet for negativ påvirkning i et ESG-perspektiv, skal følges opp for å sikre at de arbeider systematisk med bærekraft. Ved mangelfulle forhold som ikke kan etterkommes etter dialog, vil leverandørforhold bli avviklet. Det er i 2022 ikke avdekket forhold som har påkrevd endringer eller avvikling av leverandørforhold.
Å yte kreditt og å gi gode spareråd til person- og bedriftskunder er vår kjernevirksomhet. Ansvarlige utlån og investeringer har vært en sentral del av vårt samfunnsoppdrag i 130 år, og er i dag hovedsatsingen i vårt bærekraftsarbeid.
Gjennom kredittvirksomheten og investeringer kan vi påvirke våre kunder mest ved å stille krav og styre kapitalbruken i en bærekraftig utvikling. Dette er et arbeid som vil ta tid. Vi ønsker å være en sparringspartner og positiv bidragsyter til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Vi skal bidra til å skape verdier i samfunnet gjennom ansvarlig bankdrift.
De siste tre årene har vi særlig brukt tid på å utvikle kredittretningslinjene mot landbruks- og bedriftskundene. I 2022 ble også personkunder inkludert i kredittretningslinjene når det gjelder bærekraftsvurdering. Opplæringsaktiviteter og bevisstgjøring av ansatte står sentralt i det videre arbeidet for å kunne levere på ambisjonen om å være en sparringspartner for våre kunder. Vi har utviklet maler og gjennomført mer kompetansehevende tiltak i 2022 for å utruste våre finansrådgivere med mer kunnskap innen miljø og bærekraft.
Kredittvirksomheten er bankens bærende område, og med landbruks- og bedriftskunder som en viktig del av dette. I vår kredittgivning vektlegges at bedriftskundene har et langsiktig perspektiv og at man driver i samsvar med lovbestemmelser som inkluderer miljøhensyn og menneskerettigheter.
Sunndal Sparebank finansierer små- og mellomstore bedrifter. Ifølge kredittretningslinjene skal rådgiver aktivt avdekke miljøog klimarisiko den enkelte kunde eller prosjekt som vi finansierer faktisk representerer. Alle ansatte som har kontakt med bedriftskundene skal ha kjennskap til retningslinjene, og har ansvar for å stille relevante spørsmål om bærekraft og skal inkludere dette i den samlede kredittvurderingen.
I 2022 tok banken i bruk nytt klimarisikoverktøy som er utviklet i Eika-alliansen. Målsettingen er å avdekke klimarisikoen den enkelte bedriftskunde representerer ved å stille relevante spørsmål. Ved utgangen av 2022 har hele 99 prosent av lånevolumet innen bedriftsmarkedet vært gjenstand for en slik vurdering.
Basert på klimarisikovurderingen ved utgangen av 2022 er om lag 77 prosent av bedrifts- og landbrukskundene definert til å ha lav klimarisiko.
I analyser av klimarisiko skiller man mellom fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko er knyttet til de direkte konsekvensene av klimaendringer, som for eksempel mer ekstremvær og høyere temperaturer. Overgangsrisiko er risiko knyttet til samfunnets tilpasning til klimaendringer herunder nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer, forbrukere, bedrifter og det offentlige.
Fysisk risiko representerer kredittrisiko i bank ved at mer ekstremvær på utsatte steder kan medføre at næringsbygg, produksjonslokaler mv. ikke kan benyttes for kortere eller lengre tid. Dette kan knyttes til både direkte og indirekte kostnader, samt tapte inntektsmuligheter. Eksempler på dette er strømbrudd, avbrytelser og forsinkelser i transportsystemer, kommunikasjoner og veier blir utsatt og utilgjengelig, produktiviteten blir redusert, etterspørsel reduseres som følge av at kunder velger alternative tilbydere, generelle logistikkutfordringer på varestrømmer inn- og ut av bedriften mv. Næringsbygg kan bli spesielt utsatt for ekstremvær på grunn av underdimensjonerte avløpssystemer som innebærer økte kostnader med utbedring. Tilsvarende kostnadsøkninger vil kunne komme med økte forsikringspremier.
Overgangsrisiko representerer kredittrisiko i bank ved at endret klimapolitikk, kundepreferanser eller teknologi kan gi store skift og dermed påvirke økonomien og eiendeler negativt. Gode analyser, samt bedre innsikt og forståelse for disse endringene vil bidra til redusert kredittrisiko. Overgangsrisiko er en økonomisk risiko. Eksempelvis vil nye krav og markedsutvikling kunne kreve at bedrifter må erstatte maskiner og utstyr til fordel for lavutslippsalternativer. Dette kan gi økt grad av såkalte «stranded assets» og kan forringe en bedrifts finansielle posisjon. Bedriften kan oppleve økt omdømmerisiko knyttet til skift i forbrukerpreferanser og stigmatisering av næringer med høye utslipp. Karbonintensive produksjoner må avvikles eller legges betydelig om og vil representere overgangsrisiko. Energiintensive næringer kan oppleve redusert lønnsomhet som følge av økte priser på energi.
Økt klimarisiko hos våre kunder kan bidra til økt kredittrisiko i utlånsporteføljen. Et viktig forhold når klimarisiko (fysisk risiko og overgangsrisiko) vurderes ved utlån og kreditt, er engasjementenes løpetid og prising. Bransjer eller enkeltkunder som er utsatt for overgangsrisiko i et lengre perspektiv blir vurdert særskilt.
Det ytes ikke kreditt til bransjer innen våpen, tobakk, pornografi, spillvirksomhet, kull- og atomkraftproduksjon og gruvedrift. Utsatte bransjer i miljø- og klimaomstillingen er landbruk og skogbruk, fiske- og fiskeoppdrett, olje og energi, transport og reiseliv.
Som investor og distributør av verdipapirfond har vi mulighet til å påvirke hvilke selskaper som får finansiering, og hvordan eierskapet utøves. Vi gjør investeringer gjennom likviditetsporteføljen og aksjeinvesteringer besluttet av bankens styre. Investeringer i likviditetsporteføljen styres av rammer gitt i Markedspolicyen. Investeringene gjøres utelukkende i gjeldspapirer utstedt av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, boligkredittforetak og banker.
Vi tilbyr investeringsrådgivning til våre kunder og distribuerer en rekke verdipapirfond forvaltet av Eika Kapitalforvaltning og andre eksterne fondsforvaltere. Fondene som tilbys er underlagt streng lovgivning for å beskytte kundenes interesser og deres fondsandeler.
Eika Kapitalforvaltning og mange norske fondsforvaltningsselskaper benytter Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) sin eksklusjonsliste som rettesnor i egen forvaltning. Ut over dette har Eika Kapitalforvaltning også utvidet eksklusjonslisten til å inneholde selskaper innen kull, tobakk og gambling. For Sunndal Sparebank er det viktig at alle fondsleverandører som vi distribuerer på vegne av, har en god og bevisst tilnærming til ESG i sine mandater og investeringsbeslutninger.
I rollen som distributør av verdipapirfond har vi mulighet til å synliggjøre ansvarlig forvaltning og eierstyring i fondene gjennom Morningstar's Sustainability Rating. På denne måten får kundene opplyst hvordan ett fond rangeres relativt til andre innenfor sin kategori når det gjelder ESG, og kundene kan dermed benytte dette som vurderingskriterium i valg av fond ved kjøp, salg og endringer i spareavtaler. Morningstar rangerer verdipapirfond etter en rekke ESG-risikofaktorer og til slutt gis verdipapirfondet en vektet score på en til fem globuser, hvorav fem er beste score.
I 2019 etablerte banken grønt rammeverk for finansiering av småkraftverk og nullutslippsbiler (el- og hydrogenbiler) til person- og bedriftskunder. Det grønne rammeverket støtter FNs bærekraftsmål nr. 7 og 13 (Ren energi for alle og Stopp klimaendringene). CICERO har foretatt uavhengig vurdering av rammeverket og har gradert det til Dark Green. Dette betyr at eiendeler som finansieres i tråd med rammeverket vil gi en langsiktig klimavennlig framtid med lavt karbonavtrykk.
Som den første sparebanken i Norge utstedte Sunndal Sparebank en grønn obligasjon i februar 2019. Obligasjonen hadde forfall 1. februar 2022 og ble refinansiert for nye 3 år (2025) med samme låneramme som tidligere – 75 millioner kroner. Obligasjonen er listet på den grønne obligasjonslisten til Oslo Børs og på Euronext' grønne obligasjonsliste. Ved utgangen av 2022 var om lag 83 prosent eller 62 millioner kroner benyttet til grønne eiendeler som definert i det grønne rammeverket.
For mer informasjon om det grønne rammeverket og Allocation and Impact Report for fjerde kvartal 2022 se: https://www.sunndal-sparebank.no/ombanken/Green\_Bond
Bevisstheten og etterspørselen etter grønne produkter og tjenester er økende i samfunnet, og forventes å bli forsterket i årene framover. Med grønne produkter mener vi kreditt- og spareprodukter som er knyttet til om investeringen er bærekraftig i klima- og miljømessig forstand.
I forbindelse med utstedelse av den grønne obligasjonen til finansiering av småkraftverk og nullutslippskjøretøyer, har banken etablert grønne produkter til både personkunder og bedriftskunder. Til personkundene tilbys grønne billån rettet mot el- og hydrogenbil. Til bedriftskundene tilbys finansiering av småkraft som er definert som grønt, samt grønne næringsbillån.
Foruten de grønne produktene som er organisert under det grønne rammeverket (grønn obligasjon), består produktpalletten også av grønne boliglån, grønne rehabiliteringslån, samt grønne næringslån og rehabiliteringslån i denne forbindelse. Disse lånene er normalt priset lavere enn øvrige låneprodukter for å stimulere til økt omstilling til lavutslippssamfunnet og for øke andelen grønne eiendeler i bankens balanse.
Kvalifikasjonskriterier for grønt boliglån er
Kvalifikasjonskriterium for grønt rehabiliteringslån til personkunder er
• Klimaeffektive tiltak som skal gjennomføres på bolig eller fritidseiendom som bedrer energimerket etter tiltak med minst to karakterer. Klimatiltak kan være etterisolering av vegger, tak, gulv i samsvar med TEK17. Utskifting av vinduer og ytterdører. Installasjon av balansert ventilasjon. Energieffektiv belysning. Solceller og solfanger. Varmepumper luft til luft, vann til luft, fjernvarme mv.
Ved utgangen av 2022 er andelen grønne eiendeler til personmarkedet økt til 26,6 (13,2) prosent, og banken har slik sett en god utvikling i relasjon til målsettingen om 50 prosent grønne eiendeler innen 2030.
Kvalifikasjonskriterier for grønt næringsbygg er
Kvalifikasjonskriterium for grønt rehabiliteringslån til bedriftskunder er
• Klimaeffektive tiltak som skal gjennomføres på næringsbygg som bedrer energimerket etter tiltak med minst to karakterer. Klimatiltak kan være innføring av energiledelse inkludert EOS, installasjon eller forbedring av sentralt driftsstyringssystem (SD-anlegg), energieffektiv belysning (LED), etterisolering av vegger, tak, gulv i samsvar med TEK17, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, varmepumper luft til luft, vann til luft, fjernvarme mv.
Ved utgangen av 2022 er andelen grønne eiendeler til bedriftsog landbruksmarkedet økt til 25,2 (14,8) prosent, og banken har dermed en god utvikling i relasjon til målsettingen om 50 prosent grønne eiendeler innen 2030.
Sunndal Sparebank deler hvert år ut betydelige midler gjennom sponsorstøtte og gaver til samfunnsnyttige formål. Vi bidrar til å skape levedyktige lokalsamfunn som sikrer inkludering og mangfold – bolyst og trygghet.
I dette bildet har støtte av aktiviteter rettet mot barn og ungdom vært spesielt viktig. Dette for å bidra til gode og sunne oppvekstvilkår med et bredt tilbud av aktiviteter.
Vi har ambisjon om spesielt å ta initiativ til og støtte lokale bærekraftige tiltak som skaper vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Ved å støtte ideelle organisasjoner og idretten ønsker vi å skape et tryggere samfunn. Vi er bevisst at prosjekter som mottar økonomiske midler skal støtte opp under bærekraft og etikk hos mottaker. I 2022 ga banken 3,9 (1,1) millioner kroner i gaver og sponsorstøttetiltak til lokalsamfunnet.
Årsrapport 2022 Sunndal Sparebank 14 En alliansebank i eika.
| Verdiskapning (millioner kroner) | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Skattekostnad | 15,3 | 12,5 | 9,0 |
| Formuesskatt | 1,1 | 0,6 | 0,6 |
| Arbeidsgiveravgift | 4,4 | 3,7 | 2,9 |
| Finansskatt | 1,7 | 1,5 | 1,2 |
| Skatt betalt av ansatte | 10,0 | 8,5 | 6,5 |
| Nettolønn / pensjon og andre ytelser | 24,8 | 22,6 | 17,3 |
| Kontantutbytte egenkapitalbeviseiere | 20,0 | 14,7 | 8,1 |
| Samfunn / sosiale forhold | |||
| Antall årsverk | 41,9 | 34,7 | 26,7 |
| Friskhetsgrad, % | 96,6 | 97,4 | 99,1 |
| Andel kvinner i ledende stillinger, % | 50,0 | 50,0 | 40,5 |
| Gaver og sponsorater (millioner kroner) | |||
| Sponsing | 1,4 | 1,0 | 1,0 |
| Gaver | 2,5 | 0,1 | 2,2 |
| Miljø | |||
| Restavfall, tonn | 0,4 | 0,4 | 0,4 |
| Sortert avfall, tonn | 0,5 | 0,5 | 1,7 |
| Energiforbruk strøm, kwh | 97.155 | 96.472 | 102.625 |
| Energiforbruk fjernvarme, kwh | 116.484 | 126.480 | 116.480 |
| Fly Norden, tonn CO2 | 18,3 | 0,8 | 1,8 |
| Kilometergodtgjørelse, antall km | 42.686 | 19.110 | 13.156 |
| Antall videokonferanserom | 5 | 5 | 4 |
En alliansebank i eika. Bankens styre. Foran fra venstre: Magnhild Pape Meringen, Roar Ørsund, Vidar Sæter. Bak fra venstre: Laila Sødahl, Rune Skjørsæther, Anveig Bjordal Halkjelsvik.
Sunndal Sparebank oppnådde i 2022 et resultat før skatt på 72,6 (60,6) millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 8,9 (8,6) prosent. Dette er det høyeste resultatet banken har oppnådd noen gang. Solid innsats fra medarbeidere, godt kreditthåndverk og gode kunderelasjoner har vært viktige drivere for det gode resultatet. Bankens markedsposisjon i Møre og Romsdal er styrket i 2022 gjennom god kundevekst og sterk kredittvekst.
Resultatutviklingen har vært god innenfor alle virksomhetsområder, og bankens rentenetto ble betydelig styrket som følge av høyere rentenivå.
Bankens langsiktige finansielle målsettinger er en egenkapitalavkastning på 10 prosent og et kostnads- /inntektsforhold som er lavere enn 45 prosent.
Styret er godt fornøyd med bankens utvikling og resultater i 2022.
Sunndal Sparebank har hovedkontor i Sunndal med avdelingskontorer i Surnadal, Kristiansund, Molde og Ålesund. Bankens hovedvirksomhet er rådgivning og salg av finansielle tjenester til folk i hele landet og næringslivet i Møre og Romsdal.
Markedsposisjonen i fylket er blitt ytterligere styrket med åpning av nytt avdelingskontor i Surnadal den 2. mai 2022. Her er banken samlokalisert med det deleide regnskapskontoret Eika Økonomi Nordvest AS. Dette er det nye navnet på selskapet etter fusjonen mellom Statera Økonomi AS og Sunndal Økonomitjenester AS i 2022. Sammen med Eika Gruppen ble det i 2022 lansert et pilotprosjekt som har til formål å styrke rådgivningen mot bedriftsmarkedet gjennom et forbedret samspill mellom bank, kunde og regnskapskontor. Bankens eierskap i Eika Økonomi Nordvest AS, har til formål å styrke tjenestetilbudet til bedriftskundene.
Sunndal Sparebank skal kjennetegnes som hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte, og vi skal oppfattes som en offensiv og framtidsrettet lokalbank. Sterk soliditet og god lønnsomhet står sentralt, men like viktig er det å ha nærhet til kundene gjennom god lokal forankring, lokal beslutningsmyndighet og kunnskap om lokalt næringsliv. Dette verdsettes høyt hos våre kunder.
Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (ticker SUNSB).
Vi skal ta ansvar for bærekraftig vekst og utvikling med finansiering til folk og lokalt næringsliv som ønsker å realisere sine drømmer. På den måten bidrar banken positivt til at folk kan bygge, bo og arbeide i sitt lokalsamfunn i bankens geografiske nedslagsfelt.
Sunndal Sparebank er en del av Eika-Alliansen. Alliansen bidrar til å styrke alliansebankene gjennom en trygg og stabil infrastruktur, sterke fagmiljøer og konkurransedyktige produkter. Alliansen har en betydelig distribusjonskraft i det norske markedet med sine om lag 445 milliarder kroner i forretningskapital, fordelt på 52 lokale sparebanker. Med 180 kontorer har Eika-bankene et sterkt nærvær i Distrikts-Norge. Dette har over tid styrket kundeopplevelsen og har bidratt til at eika-bankene har noen av landets mest tilfredse kunder i personog bedriftsmarkedet.
Banken er aksjonær i Eika Boligkreditt AS (EBK). Selskapet har en av de fremste kredittratinger i Europa innen sin kategori, og er en viktig finansieringskilde for Eika-bankene i det internasjonale markedet for Obligasjoner med Fortrinnsrett (OmF). Eika Boligkreditt har en forvaltningskapital på om lag 125 milliarder kroner og er en viktig bidragsyter til at eika-bankene kan delta aktivt i konkurransen om boliglånskundene i det norske markedet.
Det internasjonale pengefondet (IMF) har anslått at verdensøkonomien vokste med om lag 3 prosent i 2022. Dette er en halvering fra 2021 og skyldes i stor grad virkninger av Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar. Russland er en betydelig leverandør av olje og gass til Europa, og prisene steg markert etter invasjonen. Dette ga utslag i kraftige prisøkninger på mange varer og tjenester. Økte priser har bidratt til lavere kjøpekraft i husholdningene, samtidig som innsatsvarene er blitt dyrere for bedriftene. I sum har dette dempet den økonomiske aktiviteten. På toppen av dette har Kina, som en stor vareeksportør, ført en nullsmitte-politikk for Covid19. Dette har gitt store forstyrrelser i de globale forsyningskjedene av varer, som i sin tur har påvirket den økonomiske veksten negativt i 2022. I desember besluttet Kina å oppheve restriksjonene etter massiv kritikk og demonstrasjoner i befolkningen.
Den høye prisveksten har ført til at sentralbankene i mange land har hevet styringsrentene til de høyeste nivåene på mer enn 10 år. Målsettingen med økte styringsrenter er å redusere kjøpekraften i husholdningene og bedriftene slik at konsum og investeringer blir redusert. Dette vil etter hvert gi redusert produksjon og høyere arbeidsledighet. Når etterspørselen etter varer og tjenester reduseres vil tilbudssiden finne sin nye markedslikevekt med lavere volum og priser.
Kapasitetsutnyttelsen i økonomiene falt noe i andre halvår 2022, og forventes å falle videre inn i 2023. Forbruksveksten og investeringer er i ferd med å avta, og lønnsveksten steg i 2022. Høye energipriser har ført til at flere bedrifter har nedskalert produksjonen. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i verdensøkonomien det kommende året.
Norsk Fastlands-BNP vokste med om lag 3,5 prosent i 2022 med oppgang i forbruksveksten og bedriftenes investeringer i kjølvannet av en lav vekst i 2021 grunnet Covid19-pandemien. Fortsatt høy prisvekst på de fleste varer og tjenester og høyere rentenivå vil gi et lavere aktivitetsnivå i 2023. Det er ventet at økte investeringer innen petroleumsnæringen og økning i aktiviteter relatert til klimaomstilling vil løfte BNP-veksten i 2024 og 2025.
På grunn av høy prisvekst hevet Norges Bank styringsrenten åtte ganger i 2022, fra 0,50 til 2,75 prosent. I pengepolitisk rapport fra desember, indikerer Norges Bank at styringsrenten i denne omgang kan være nær toppen og at den kan bli hevet til 3 prosent i løpet av første kvartal 2023. Om prisveksten biter seg fast på et høyt nivå eller blir høyere, kan styringsrenten bli økt mer enn anslagene nå tilsier. Og motsatt kan styringsrenten bli satt ned mer og raskere om prisveksten avtar mer enn anslagene. Dette blir også en avveining mot nivå på arbeidsledigheten, lønnsvekst og BNP-vekst i tiden som kommer.
Den samlede kredittveksten i Norge ble 5,5 prosent i 2022. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng fra tolv måneder tidligere. Økte renter har bidratt til at norske husholdninger har redusert sin kreditt-etterspørsel siste år med 0,8 prosentpoeng (fra 5,0 til 4,2 prosent siste tolv måneder). Bedriftene har derimot økt sin etterspørsel med 3 prosentpoeng (fra 5,0 til 8,0 prosent siste tolv måneder). Sammen med norske kommuner har bedriftene i Norge bidratt til at den samlede kredittveksten er økt siste tolv måneder. Gjeldsveksten i husholdningene er redusert siste år, men gjeldsgraden ligger fortsatt på et høyt nivå. I kombinasjon med at hoveddelen av norske husholdninger har koblet sin gjeld til flytende rente, er sårbarheten for økonomisk tilbakeslag økt siste år.
Ifølge statistikk fra Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS, steg boligprisene i gjennomsnitt med 1,5 prosent i 2022. Dette er en nedgang på 3,7 prosentpoeng fra 2021 og hele 7,2 prosentpoeng siste to år. Mer usikre tider, høy prisvekst og økte renter er forklaringen på nedgangen. Alle de store byene har hatt boligprisvekst i 2022, men i Bergen og Tromsø var veksten kun 0,5 og 0,7 prosent. I Oslo har boligprisveksten siste tre år vært henholdsvis 12, 2,2 og 1,8 prosent. Prisdannelsen i boligmarkedet er påvirket av svært mange forhold, men generelt gir høyere renter, inflasjon og lavere framtidstro lavere boligpriser.
På grunn av høy kapasitetsutnyttelse i Norge har arbeidsledigheten holdt seg lav i 2022. Arbeidsledigheten ble redusert fra 2,2 prosent av arbeidsstyrken i 2021 til 1,6 prosent ved utgangen av 2022. I Møre og Romsdal var arbeidsledigheten 1,5 prosent, som er en nedgang på 0,5 prosentpoeng siste tolv måneder. I Sunndal ble ledigheten redusert til 1,3 prosent i 2022. En nedgang på 0,1 prosentpoeng fra året før. Totalt var kun 45 personer helt uten arbeid i Sunndal ved årets slutt. I Surnadal, Kristiansund, Molde og Ålesund var ledigheten henholdsvis 1,2, 1,6, 1,2 og 1,6 prosent ved utgangen av 2022. Bortsett fra Surnadal som har hatt en økning i ledigheten med 16 prosent siste år, kan alle tre byene rapportere om en nedgang i ledigheten på 22-37 prosent. Ledigheten i regionen er trolig på historisk bunn-nivå og har tidvis gitt store utfordringer med å rekruttere personell innen de fleste bransjer. Dette har bidratt til en mer intensiv konkurranse mellom arbeidsgiverne om den samme tilgjengelige arbeidskraften. Et forventet omslag i norsk økonomi i 2023 vil trolig gi bedre rekrutteringsmuligheter.
I Sunndal har markedsforholdene for de fleste bedrifter vært gode i 2022. Året har vært preget av høy aktivitet og med gode ordrereserver inn i 2023. Flere bedrifter har dog rapportert om høyere priser på innsatsfaktorer og energi, noe som krever omstillingsevne for økt effektivisering samt at deler av kostnadene må tas ut med økte priser ut mot kundene. Aluminiumsprisene har steget fra om lag 1500 USD/tonn i første kvartal 2020 og nådde en topp på nær 4000 USD/tonn i første kvartal 2022. Med krigen i Ukraina økte usikkerheten i markedene internasjonalt. Dette ga en reduksjon i aluminiumsprisene som i gjennomsnitt var om lag 2500 USD/tonn de siste tre kvartalene av 2022. Høye aluminiumspriser ga et historisk godt resultat for Hydro Sunndal i 2022. Solid lønnsomhet ved fabrikken er en stabiliserende faktor for lokal leverandørindustri og lokalsamfunnet ellers, samt at det gir gode forutsetninger for nye investeringer ved fabrikken framover. I perioden 2023-2026 skal Hydro Sunndal investere 800 millioner kroner for å styrke fabrikkens forsyningsinfrastruktur for strøm og elektrifisering av kjøretøyflåten for å redusere CO2-avtrykket. Investeringen skal bidra til at Hydro Sunndal opprettholder sin posisjon som Europas største aluminiumsverk og leverandør av lavkarbonaluminium de neste tiårene.
Sunndal Sparebank sitt regnskap er avlagt i samsvar med IFRS (International Financial Report Standards) og norsk regnskapslovgivning.
Driftsresultatet før skatt i 2021 ble 72,6 (60,6) millioner kroner. Dette er en bedring på 12 millioner kroner eller 19,8 prosent. Nettoresultatet ble 57,3 (48,1) millioner kroner, som gir en egenkapitalavkastning på 8,9 prosent.
Bedringen i driftsresultatet skyldes et høyere rentenivå i 2022 sammenlignet med 2021, som har styrket rentenettoen vesentlig. Løpende markedstilpasninger av utlåns- og innskuddsrentene har i samme periode gitt positive bidrag. Kostnadene har også økt betydelig siste tolv måneder, og skyldes i stor grad påløpte prosjektkostnader knyttet til datamigreringen til TietoEvry i februar 2023. Det har også vært en økning i antall årsverk, som trekker kostnadsnivået opp. Tapsnivået holder seg på et lavt nivå, også i 2022.
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er økt med 36,4 millioner kroner eller 46 prosent siste tolv måneder. Bedringen skyldes et høyere gjennomsnittlig rentenivå i 2022 sammenlignet med 2021, høyere forretningsvolum og markedstilpasning av utlåns- og innskuddsrentene gjennom året.
Styringsrenten ble hevet seks ganger i 2022 og ligger ved utgangen av året på 2,75 prosent. Dette er en økning på 2,25 prosentpoeng i løpet av året, og som gradvis har gitt seg utslag i en styrket rentenetto. Ingen renteøkninger har hatt full effekt (helår) i 2022, men vil få det i 2023. Slik Norges Bank vurderer utsiktene er trolig rentetoppen nær ved å bli nådd i denne omgang, men det forventes at rentenivået kan bli liggende på dette nivået i 2023 som følge av høy prisvekst og kapasitetsutnyttelse i økonomien. Sunndal Sparebank har justert utlåns- og innskuddsrentene i kjølvannet av alle endringer i styringsrenten i året som gikk. Dette har økt renteinntektene til 182 millioner kroner. En økning på 75 millioner kroner eller 70 prosent siste tolv måneder. Rentekostnadene ble økt til 66,5 millioner. En økning på 38 millioner kroner sammenlignet med 2021.
Netto andre inntekter ble 42,4 (49,2) millioner kroner i 2022. Dette er en reduksjon på 6,8 millioner kroner eller 13,8 prosent fra 2021, og forklares med negativ avkastning på finansielle eiendeler samt lavere provisjonsinntekter fra Eika Boligkreditt. Den negative avkastningen på finansielle eiendeler skyldes økt internasjonal uro som følge av krigen i Ukraina og med det redusert risikoappetitt i kapitalmarkedene. Dette har gitt seg utslag i økte kredittspreader med både realiserte og urealiserte kurstap på bankens rentepapirer. Dette var ikke tilfellet i 2021 da det var en positiv avkastning på finansielle eiendeler. På grunn av den sterke renteutviklingen i andre halvår 2022, er provisjoner fra låneporteføljen i Eika Boligkreditt blitt redusert. Dette skyldes at prisen banken betaler på denne finansiering har økt raskere enn det banken har kunnet øke prisen med overfor kundene. Dette skyldes varslingsplikten på 6 uker når rentene øker. En tilsvarende varslingsplikt gjelder ikke i avtaleverket mellom banken og Eika Boligkreditt. Vi venter en gradvis bedring av marginbildet i Eika Boligkreditt i 2023 når tidsetterslepet i rentesettingen blir utlignet. Ut over dette opplever banken økte provisjonsinntekter fra Eika Forsikring og Eika Kapitalforvaltning.
Årsrapport 2022 Sunndal Sparebank 19 En alliansebank i eika.
Bankens driftskostnader ble 83,9 (67,1) millioner kroner i 2022, en økning på 16,8 millioner kroner eller 25 prosent sammenlignet med 2021. Økningen er et resultat av bankens strategi med økt satsing i etablert og nytt kontornett, samt en vesentlig økning i prosjektkostnader for datamigreringen til TietoEvry i februar 2023.
Bankens strategi er å møte kundene der de er med stor tilgjengelighet, kompetanse og dyktige rådgivere. Sammenlignet med 2021 er gjennomsnittlig antall årsverk økt med syv i 2022. I kombinasjon med generelle lønnsjusteringer og opplæringstiltak, har dette økt personalkostnadene med om lag 5 millioner eller 12,8 prosent siste tolv måneder. Satsing på fysisk tilstedeværelse med dyktige rådgivere bidrar også til økt finansskatt og arbeidsgiveravgift.
Andre driftskostnader er økt med 10,8 millioner kroner og er i hovedsak knyttet til påløpte prosjektkostnader til ny kjernebankplattform i TietoEvry. Målsettingen med ny kjernebankplattform er å styrke bankens langsiktige konkurransekraft ved en betydelig kostnadseffektivisering, styrket utviklingskraft og økt strategisk fleksibilitet. Sammenlignet med 2021 er kostnadene på IT-området økt med om lag 8 millioner kroner i 2022. Av dette gjelder 6 millioner kroner avsetninger knyttet til uttredelseskostnader i SDC når datamigreringen fullføres i februar 2023. Det er ventet at kostnadene på IT-området blir redusert i perioden 2023-2025. Fra 2026 forventes en årlig besparelse i IT-kostnadene på om lag 40 prosent sammenlignet med 2020-nivå.
Formuesskatt bokføres som en driftskostnad og ikke som skattekostnad på ordinært resultat. Satsene for formuesskatt er økt fra og med inntektsåret 2022, noe som medfører at formuesskatte-kostnaden økes med om lag 0,4 millioner kroner til 1,1 millioner kroner. Bokført formuesskatt er en avsetning i påvente av endelig skatteligning foreligger i 2023.
Avskrivningene er om lag uendret fra 2021 og utgjorde 3,1 millioner kroner ved årets slutt i 2022.
Målt mot samlede inntekter utgjorde kostnadene 53,1 (52,3) prosent ved utgangen av 2022. Justert for ekstraordinære ITkostnader ville kostnads-/inntektsforholdet vært 47,8 prosent.
I 2022 ble nedskrivninger på utlån og tap på garantier 1,3 millioner kroner. Dette er en økning på 0,7 millioner kroner fra 2021. Det samlede tapsnivået utgjør kun 0,03 prosent av brutto utlån eksklusive låneportefølje i Eika Boligkreditt.
Brutto misligholdte lån (betalingsmislighold >90 dager) utgjorde 6,3 millioner kroner ved utgangen av året, en reduksjon på 11,3 millioner kroner siden utgangen av 2021. Misligholdet utgjør kun 0,09 prosent av brutto utlån inkludert lån formidlet gjennom Eika Boligkreditt. Tilsvarende nivå i 2021 var 17,5 millioner kroner og 0,29 prosent.
De samlede nedskrivningene på kreditter og garantier utgjør 15,1 (16,9) millioner kroner eller 0,23 prosent av brutto utlån inkludert lån formidlet gjennom Eika Boligkreditt. Modellbaserte nedskrivninger (steg 1 og 2) utgjør til sammen 11,3 (9,4) millioner kroner. Individuelle nedskrivninger (steg 3) beløper seg til 3,8 (7,4) millioner kroner.
Taps- og misligholdsnivået vurderes som svært lavt ved utgangen av 2022. Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er viktige virkemidler for å opprettholde en god risikoprofil i utlånsporteføljen. I tillegg består bankens utlånsportefølje i stor grad av boliglån hvor kredittrisikoen normalt er lav. Dette er med på å bidra til at de samlede nedskrivningene er på et lavt nivå.
Styret vurderer at den samlede kvaliteten i utlånsporteføljen er god. Det generelle tapsnivået forventes å holde seg lavt til moderat den nærmeste tiden.
Sunndal Sparebank har en ambisjon om å oppnå en stabil egenkapitalavkastning på 10 prosent. Dette skal gi grunnlag for et konkurransedyktig kontantutbytte over tid. Nettoresultatet ble 57,3 millioner kroner i 2022. Dette skal fordeles mellom egenkapitalbeviseierne og den samfunnseide kapitalen i forholdet 37,34 og 62,66 prosent.
Ved vurdering av foreslått kontantutbytte er det gjort grundige vurderinger av bankens soliditet, likviditet og finansielle utvikling. Disse vurderingene tilsier at forslaget til kontantutbytte er forsvarlig. Per 31.12.2022 er kapitalnivået, etter foreslått utbytte, godt over både de regulatoriske kravene og bankens kapitalmål.
Av nettoresultatet på 57,3 millioner kroner, foreslår styret overfor Generalforsamlingen at det gis et kontantutbytte på NOK 9,50 per egenkapitalbevis. Dette gir et samlet kontantutbytte på 20 millioner kroner og en utdelingsgrad til eierne på 93,5 prosent. Overskytende på om lag 1,4 millioner kroner overføres til utjevningsfondet. Etter disponering og per 1. januar 2023 vil eierbrøken dermed utgjøre 35,35 prosent.
| Disponering resultat 2022 | I hele kroner |
|---|---|
| Utbytte til egenkapitalbeviseierne | 20.017.849 |
| Overført til utjevningsfond | 1.391.925 |
| Overført til gavefond | 5.000.000 |
| Overfør til gaver | 1.500.000 |
| Overført til sparebankens fond | 29.427.455 |
| Sum disponert | 57.337.229 |
Utbyttet utbetales til de egenkapitalbeviseiere som er registrert som eiere per 30.03.2022 (ex utbytte-dato).
Av nettoresultatet foreslår styret at det overføres 5,0 millioner kroner til bankens gavefond. Etter årets avsetning utgjør gavefondet dermed 14,9 millioner kroner. Til slutt foreslår styret at 1,5 millioner kroner disponeres som gaver til allmennyttige formål.
Styret i Sunndal Sparebank vektlegger en åpen politikk om bankens økonomiske utvikling ved rask, relevant og korrekt informasjon til Oslo Børs, verdipapirmarkedet og egenkapitalbeviseierne. Det er en målsetting å føre en forutsigbar utbyttepolitikk som gir en konkurransedyktig direkteavkastning over tid.
Forretningskapitalen (inkl. formidlende lån i Eika Boligkreditt) utgjorde om lag 7,4 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Dette er en økning på 0,7 milliarder kroner eller 10,9 prosent siste tolv måneder.
Brutto utlån medberegnet formidlede lån i Eika Boligkreditt, utgjør 6,7 milliarder kroner ved årets slutt. Dette gir en vekst på 0,8 milliarder kroner eller 12,8 prosent siste år, noe som godt over den generelle kredittveksten på 5,5 prosent. Fordelt mellom personkunder og bedriftskunder er årsveksten henholdsvis 12,3 og 14,7 prosent.
Låneporteføljen i Eika Boligkreditt er økt med 128 millioner kroner til 1 943 millioner kroner ved utgangen av 2022. Dette gir en vekst på 7 prosent siste år. Andelen personkundelån overført til Eika Boligkreditt utgjør nå 36,7 (38,5) prosent.
Andelen utlån til bedriftskunder utgjør 29,2 (29,4) prosent av samlede utlån i egen balanse.
Samlede innskudd fra kunder utgjorde om lag 3,8 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Dette er en økning på 0,5 milliarder kroner eller 15,5 prosent fra tolv måneder tidligere. En god innskuddsvekst er blitt utlignet med en tilsvarende god utlånsvekst i egen balanse. Dette gir uendret innskuddsdekning på 79,6 prosent siste tolv måneder. Styret mener innskuddsdekningen er på et godt nivå.
Styret behandler og beslutter bankens kapitalbehovsvurdering (ICAAP) hvert år.
Det kombinerte minimums- og bufferkravet til ren kjernekapital utgjorde 12,0 prosent ved utgangen av 2022. I tillegg kommer det bankspesifikke Pilar 2-kravet på 3,1 prosent, som til sammen gir et regulatorisk krav til ren kjernekapital på 15,1 prosent. Pilar 2-kravet ble gjort gjeldende fra 31. desember 2017 og er fastsatt på foretaksnivå.
I desember mottok banken brev fra Finanstilsynet med en foreløpig vurdering av risiko- og kapitalbehov (SREP – Supervisory Review and Evaluation Process). Banken er gitt en frist til 31. januar 2023 med å komme med eventuelle merknader til Finanstilsynets gjennomgang. Det nye foreslåtte Pilar 2-kravet vil gjelde på konsolidert nivå, og hvor minimum 56,25 prosent skal oppfylles med ren kjernekapital.
I desember 2022 ble det gjort kjent at Finansdepartementet besluttet å utsette implementeringen av økt krav til systemrisikobuffer fra 3,0 til 4,5 prosent fram til 31. desember 2023. Denne endringen skulle opprinnelig tre i kraft fra 31. desember 2022, men ble etter påtrykk fra mange mindre og mellomstore banker, besluttet utsatt i ett år.
Årsrapport 2022 Sunndal Sparebank 21 En alliansebank i eika.
I møtet 23. mars 2022 besluttet Norges Bank at motsyklisk kapitalbuffer skulle økes til sitt maksimalnivå på 2,5 prosent fra 31. mars 2023. Ifølge regelverket er bankene gitt en varslingstid på 12 måneder ved økning i kravene til motsyklisk kapitalbuffer. For Sunndal Sparebank vil dette bety at det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapital økes fra 15,1 til 15,6 prosent fra 31. mars 2023, uten å hensynta Finanstilsynets foreløpige SREP fra desember 2022. I tråd med det nye kapitaldekningsregelverket fra 1. juni 2022 skal Pilar 2-kravet oppfylles i samme forhold som Pilar 1-kravet. Alt annet like, skal dette isolert bety et lavere krav til ren kjernekapital.
Ved utgangen av 2022 utgjør ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital henholdsvis 19,1, 21,0 og 22,2 prosent på foretaksnivå. Dette er godt over gjeldende og kommende myndighetskrav.
I følge CRR/CRD IV-forskriften skal banker til enhver tid oppfylle minimumskravet (3 prosent) og bufferkravet (2 prosent) til uvektet kjernekapitalandel. Ved utgangen av 2022 hadde banken en uvektet kjernekapitalandel på 10,0 (11,8) prosent. Dette er godt over det samlede myndighetskravet på 5 prosent.
Risikostyringen i Sunndal Sparebank skal gi støtte til bankens strategiske utvikling og måloppnåelse, og den skal bidra til en forsvarlig formuesforvaltning. I dette ligger at vår kjernevirksomhet er å skape verdier og lønnsomhet ved å ta kalkulert risiko. Bankens langsiktige målsettinger skal nås gjennom:
Styret evaluerer og vedtar årlig overordnet risikostrategi, kredittpolicy, likviditetspolicy, markedspolicy og policy for operasjonell risiko. Risikoeksponering og –utvikling følges opp og rapporteres periodisk til styret.
ESG-risiko får stadig økt oppmerksomhet. Denne risikotypen behandles ikke som egen risikokategori, men er en integrert del i øvrige risikokategorier. Dette gjelder særlig kredittområdet.
Styrets vurdering er at rammeverket for risikostyring fungerer godt og at risikoeksponeringen er innenfor fastsatte risikorammer ved utgangen av 2022.
Kredittrisiko defineres som risiko for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne og/eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.
Kredittrisiko er bankens største enkeltrisiko og styres gjennom fastsatte kredittretningslinjer, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Den overordnede kredittstrategien legger til grunn en moderat risikoprofil.
Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes som meget god, med lav tapsrisiko. 95 prosent av porteføljen har lav til middels kredittrisiko, og risikobildet er uendret siden 2021. Porteføljen er sikret med pant i fast eiendom med moderate belåningsgrader. Dette tilsier begrenset tapspotensiale så lenge disse verdiene ikke forringes vesentlig gjennom et betydelig boligprisfall eller arbeidsledigheten øker mye.
Kvaliteten i bedriftsmarkedsporteføljen er fortsatt stabil og moderat, der 80 prosent av porteføljen har lav til middels kredittrisiko. Kvaliteten er bedret med 2 prosentpoeng siste tolv måneder. God risikoseleksjon og lav eksponering mot konjunkturutsatte næringer har bidratt til å dempe de negative konsekvensene av Covid19-pandemien. Det var særlig hotell, restaurant, kultur og reiseliv som var mest utsatt. Porteføljen innen eiendomssektoren representerer den største bransjekonsentrasjonen i porteføljen. Bedriftsmarkedsporteføljen har lavt mislighold og lave tap.
Banken har enkelte store kredittengasjementer som enkeltvis eller på konsolidert basis skal grupperes sammen. Kredittengasjementer som overstiger 10 prosent av kjernekapitalen, rapporteres til myndighetene kvartalsvis. Ved utgangen av 2022 har banken tre slike store engasjementer. Ingen av disse overstiger 15 prosent av kjernekapitalen.
Styret vurderer at den samlede kredittrisikoen er moderat til lav og innenfor vedtatt risikotoleransenivå. Styret mener samtidig at Sunndal Sparebank er godt rustet til å håndtere en eventuell økning i kredittrisikoen i utlånsporteføljen i tiden som kommer.
Banken påvirkes av ESG-faktorer direkte gjennom egen virksomhet og indirekte gjennom utlånsporteføljen. ESG-risiko er spesielt en risikodriver for kredittrisiko og markedsrisiko, og kan deles inn i;
ESG-risiko inngår spesielt som en integrert del på kredittområdet, hvor det foretas en bærekraftsvurdering av både person- og bedriftskunder. Styret vurderer ESG-risikoen til å være på et moderat nivå.
For mer informasjon om bankens ESG-arbeid vises til eget kapittel om bærekraft i årsrapporten.
Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i markedsvariabler i renter, valutakurser og aksjer/egenkapitalbevis. Risiko knyttet til verdifall i eiendomsmarkedet inngår også i markedsrisiko. Det samme er risikoen for endringer i markedsverdi knyttet til obligasjoner, sertifikater og fond som følge av generelle endringer i kredittpåslag.
Bankens markedsrisiko vurderes som moderat. Eksponering mot markedsrisiko oppstår i hovedsak for å understøtte andre aktiviteter i bankdriften og spesielt mot likviditetsområdet. Banken driver i liten grad med egenhandel med verdipapir og finansielle instrumenter. Styring og kontroll av markedsrisiko gjøres innenfor styrevedtatt strategi og risikorammer på området. Eksponering og risikoutvikling overvåkes løpende gjennom periodiske styrerapporter.
Markedsrisiko er i hovedsak knyttet til kredittspreadrisiko ved investeringer i obligasjoner og sertifikater. Porteføljen består kun av verdipapirer utstedt av boligkredittforetak, norske kommuner og banker med høy kredittrating. Dette bidrar til begrenset spreadrisiko. Krigen i Ukraina, økt geopolitisk usikkerhet og økt resesjonsfare, har medført at kredittpåslagene for fremmedfinansiering doblet seg de første tre kvartalene av året før de falt noe tilbake igjen i fjerde kvartal.
Beholdningen av likvide eiendeler i form av obligasjoner ble i løpet av året redusert med om lag 80 til 309 millioner kroner ved utløpet av 2022. Kredittdurasjonen for hele porteføljen er om lag 1,4 (1,6) år. Hele porteføljen har flytende rente og har hatt beskjeden renterisiko i et stigende rentenivå.
Banken har ingen handelsportefølje av aksjer. Strategiske aksjer utgjorde 230 (132) millioner kroner ved utgangen av 2022. I hovedsak gjelder dette eierskap i Eika Boligkreditt AS og Eika Gruppen AS, hvor banken totalt eier aksjer til en virkelig verdi på 214 millioner kroner. Øvrig aksjebeholdning gjelder i hovedsak eierskap i Eika VBB AS, Eika Økonomi Nordvest AS, Sjøholt Næringsbygg AS og Hemne Sparebank, med til sammen om lag 16 millioner kroner.
Styret vurderer at den samlede markedsrisikoen er lav og innenfor vedtatt risikotoleransenivå.
Likviditetsrisiko er risikoen for ikke være i stand til å innfri forpliktelser, eller ikke evner å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader. Styring av likviditetsrisiko følger krav og rammer fastsatt av styret i policy for likviditetsrisiko.
Bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko gjenspeiler en konservativ risikoprofil. Likviditetsrisikoen skal være lav, noen den etter styrets vurdering er ved utgangen av 2022. Finansiering av bankens aktiva skal være langsiktig og diversifisert med kundeinnskudd som hovedkilde. I tillegg benyttes finansieringskilder som senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av Eika Boligkreditt.
Sunndal Sparebank hadde ved utgangen av 2022 meget god likviditet. Minimumskravene til kortsiktig likviditet (LCR) har vært oppfylt med god margin gjennom året.
I 2022 refinansierte banken en grønn obligasjon på 75 millioner kroner med 3 års løpetid. Lånet ble tatt opp i februar med en margin på 45 basispunkter over 3 måneders Nibor. I tillegg har banken foretatt ett tilbakekjøp på 40 millioner kroner og utvidelser av eksisterende senior obligasjoner med til sammen 175 millioner kroner. Dette har fordelt seg på tre ulike transjer. Gjeld stiftet ved utstedelse av senior obligasjonslån utgjør til sammen 860 millioner kroner, og har en gjennomsnittlig gjenstående løpetid på 1,9 år ved utgangen av 2022. Ved inngangen til 2023 vurderes det norske kapitalmarkedet å være velfungerende til tross for høyere kredittspreader enn for tolv måneder siden.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) og NSFR (Net Stable Funding Ratio) var henholdsvis 321 (209) og 132 (141) ved utgangen av 2022. Dette godt over myndighetskravet på 100 prosent. Bankens likviditetsreserve består av bankinnskudd og beholdning av likvide verdipapirer, som raskt kan omgjøres til likviditet.
Banken har en god likviditetssituasjon ved utgangen av året, og det er etter styrets oppfatning og vurdering at likviditeten styres på en god måte og er innenfor de rammer som er satt for området.
Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelig feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er et omfattende risikoområde og inkluderer blant annet compliancerisiko, cyber/IT-risiko, svindel, omdømmerisiko, adferdsrisiko og tredjepartsrisiko.
Operasjonell risiko oppstår som følge av og er knyttet til blant annet et stort antall og kompleksitet i prosesser og systemer som gjelder virksomhetsutøvelsen. Uønskede hendelser registreres og kartlegges for å unngå gjentakelse og for å hente ut læringseffekter. Det har ikke forekommet enkelthendelser med betydelige økonomiske konsekvenser i 2022. De operasjonelle tapene er svært lave.
Styring av operasjonell risiko er en viktig del av den samlede risikostyringen. Styret har derfor fastsatt egne styringsrammer for området. Det er en målsetting at ingen enkelthendelser knyttet til sviktende interne prosesser, systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.
Sentrale prosesser i styring av operasjonell risiko er risikovurdering, iverksetting og oppfølging av tiltak, samt rapportering. Styret mottar kvartalsvis rapport på hendelser og avvik, samt eventuelle tiltak hvor risikoen vurderes å være utenfor risikotoleransenivået.
I februar 2023 migrerer banken til ny kjernebankplattform i TietoEvry. Prosjektet følger en godt etablert kjøreplan og prosjektstruktur, som ledes av ressurser i Eika. Banken har etablert intern prosjektgruppe som speiler de sentrale arbeidsstrømmene i Eika. Bankens styre er holdt og holdes løpende orientert om framdriften i prosjektet. Det er gjennomført løpende risikovurderinger i prosjektet, herunder nøkkelpersonrisiko. Prosjektet følger oppsatt plan og høsten 2022 har 9 Eika-banker samt Eika Kredittbank migrert fra SDC til TietoEvry. Migreringene har vært vellykket med god datakvalitet.
Området for operasjonell risiko er etter styrets vurdering under tilfredsstillende styring og kontroll.
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner, bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av regelverk og/eller brudd på konsesjonsbestemmelser. Compliancefunksjonen skal avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av internt og eksternt regelverk.
Compliance gjennomfører risikovurderinger som danner grunnlaget for kontrollplaner og anbefalinger av tiltak. Observasjoner fra kontrollaktiviteter rapporteres periodisk til styret og ledelsen. Compliance er involvert i arbeidet med å sikre en ansvarlig produkt- og tjenestestyring gjennom deltakelse i godkjennelsesprosess for nye produkter, systemer og tjenester. Compliance er også involvert i arbeidet med vurdering av utkontrakteringsavtaler. Compliance gjennomfører i tillegg enkelte opplæringsaktiviteter og gir veiledning til organisasjonen knyttet til regelverk.
Omfanget av regulatoriske krav er på et betydelig nivå. Endringstakt og detaljomfang i regelverk og regelverksendringer representerer i seg selv en risiko. Det er derfor etablert eget årshjul for compliancefunksjonen som skal sikre en forsvarlig oppfølging av regelverksendringer, risikovurderinger, kontrollaktiviteter og opplæring.
Det er styrets vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll med compliancerisikoen og at denne risikoen er forsvarlig.
Medarbeiderne i Sunndal Sparebank er den viktigste ressursen for å skape verdier for kunder, eiere og lokalsamfunnet. Vi skal til enhver tid sørge for å ha et riktig antall kvalifiserte medarbeidere for å realisere bankens markedsmessige ambisjoner. Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen for 2022 viser at medarbeiderne har høy grad av trivsel, engasjement og positiv energi for å levere på bankens strategiske og finansielle målsettinger, samt den enkeltes arbeidsoppgaver. Ved utgangen av 2022 hadde banken 41 fast ansatte fordelt på 40,9 (34,7) årsverk. I tillegg har banken en vikar i 100 prosent stilling.
Kunnskap og erfaring gir kompetanse. Den enkelte medarbeiders kompetanse spiller en avgjørende rolle for bankens fremtidige utvikling og lønnsomhet. Av denne grunn har banken i flere år brukt store ressurser på å utvikle det samlede kompetansenivået i organisasjonen. Finansnæringens autorisasjonsordninger innen AFR, Kreditt, Personforsikring og Skadeforsikring står sentralt. Høyt kompetansenivå skal bidra til skikkelighet og høy etisk bevissthet i rådgivningen til våre kunder. Den årlige medarbeidersamtalen, samt månedlige coaching-samtaler står sentralt i oppfølgingen av den enkelte medarbeider og forhold som berører HMS.
Et godt arbeidsmiljø med samhold og felles mål er viktige forhold for trivsel, vekst og produktivitet. I samarbeid med verneombud og bedriftshelsetjenesten fastsettes årlig tiltaksplan for å fremme arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Samarbeidet med tillitsvalgte vurderes som meget godt.
Det arbeides systematisk med forebygging og oppfølging av sykefravær. Samlet sykefravær i 2022 ble 3,4 (2,6) prosent. En nærværsprosent på hele 96,6 prosent er et fantastisk resultat og vitner om meget høy trivsel og stor arbeidsglede.
Det er ikke registrert eller meldt personskader til Arbeidstilsynet gjennom året.
Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Sunndal Sparebank skal fremme likestilling uavhengig av kjønn, legning, etnisitet, og livssyn. Banken tilstreber kjønnsmessig balanse på alle nivåer i organisasjonen.
Av styrets faste medlemmer er fordelingen lik mellom kjønnene. Tilsvarende gjelder for bankens ledergruppe (nivå 1). På nivå 2 (avdelingsbanksjefer) er fordelingen mellom kvinner og menn henholdsvis 67 og 33 prosent. Kjønnsbalansen er uendret i styret og ledelsen siste år. For hele organisasjonen var fordelingen kvinner og menn (fast ansatte) henholdsvis 51 og 49 prosent. Siste tolv måneder er andelen menn økt med om lag 3 prosentpoeng, og kvinner tilsvarende redusert. Et bevisst og systematisk arbeid har bidratt til svært god balanse mellom kjønnene totalt og på alle nivåer i organisasjonen.
Av bankens 41 fast ansatte jobber 97,5 prosent heltid. Det er én person som arbeider deltid og som har søkt og fått dette innvilget. Banken har ingen forekomst av uønsket deltid.
Alle ansatte skal ha lik mulighet for lønnsmessig utvikling, og årlige lokale lønnsreguleringer skjer ut fra en årlig vurdering av individuelle prestasjoner og bidrag til den kollektive resultatoppnåelsen over tid. I disse prosessene deltar tillitsvalgte aktivt med sin kunnskap.
Det er tariffestet en automatisk lønnsregulering for ansatte som kommer tilbake i arbeid etter svangerskapspermisjon for å motvirke at det oppstår lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.
Banken har en bonusordning som er likt innrettet uavhengig av stillingsnivå og kjønn. I tråd med lovbestemmelser er Adm.banksjef, Risk Manager, Complianceansvarlig og Hvitvaskingsansvarlig ikke omfattet av bonusordningen. Det er ingen særskilte incentivordninger for ledere.
Tillit er sentralt i bankvirksomhet. Bankens interessegrupper skal erfare at medarbeidere og tillitsvalgte etterlever lovbestemmelser for virksomheten, samt har høy etisk bevissthet. I dette ligger at vi skal være tillitvekkende og skal opptre ærlig og redelig. Rådgivning og verdiskaping skal skje i tråd med god rådgivningsskikk og fastsatte etiske retningslinjer.
Nye etiske retningslinjer ble behandlet og godkjent av styret i 2022, og ble senere gjennomgått med bankens ansatte i workshop. Retningslinjene gjelder alle ansatte og tillitsvalgte uansett funksjon eller posisjon, og er en del av ansettelseskontrakten.
Autoriserte rådgivere må hvert år gjennomføre en oppdateringsprøve om etikk som del av den årlige kompetanseoppdateringen gjennom Finansnæringens Autorisasjonsordning.
Alle ansatte er pålagt taushetsplikt. Sentralt i vår etiske holdning er respekten for kundene våre og samfunnsoppdraget vi er satt til å gjøre. I dette ligger et sterkt fokus på personvernet og at vi ikke skal utnytte kriser eller sårbare individer til overdreven økonomisk gevinst. Vi er opptatt av skikkelighet i rådgivningen og at kundene skal forstå vilkår og risiko som gjelder for ulike produkter. Vi tilbyr ikke kreditt til kunder som åpenbart ikke kan betjene fremtidige forpliktelser, som har uønsket etisk adferd eller som er knyttet til kriminell virksomhet.
Det har ikke vært varsler om eller rapporterte brudd på etiske regler i 2022.
Arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon er en viktig del av vår virksomhet og samfunnsoppdraget. Bankens arbeid på området er risikobasert og er en del av den totale risikostyringen. Gjennom egne prosedyrer og leveranser fra Eika Gruppen har banken omfattende tiltak for å forhindre at en blir misbrukt som ledd i hvitvasking og terrorfinansiering.
Banken har undersøkelsesplikt for alle mistenkelige forhold og terskelen for å varsle relevante myndighetsorganer er lav. For å ivareta og etterleve lovbestemmelser på området, er det etablert
Årsrapport 2022 Sunndal Sparebank 24 En alliansebank i eika.
egen policy for antihvitvasking samt en rekke retningslinjer og prosedyrer for kundetiltak og løpende oppfølging av kundeforhold. Det er også etablert egen Task Force-gruppe som aktivt jobber med risikoreduserende tiltak og aksjonspunkter rettet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Gruppen er representert med ressurser fra både første- og andrelinjen.
Også i 2022 har det vært stort fokus på etterlevelse og videreføring av opplæringstiltak på AHV-området. Det har vært opplæringssekvenser på styre- og ledernivå, samt stillingsbasert opplæring innen person- og bedriftsmarkedssegmentet. Økt kunnskap over tid forsterker den enkelte rådgivers mulighet til å avdekke mistenkelige forhold i tidlig fase. Arbeidet med å sikre god kvalitet ved etablering av kundeforhold og løpende kundeoppfølging fortsetter med uforminsket styrket i 2023.
I 2022 har banken sendt 22 (15) saker til Enheten for finansiell etterretning i Økokrim for videre oppfølging.
Sunndal Sparebank ser alvorlig på korrupsjon knyttet til ansatte, kunder og forretningsforbindelser. Tydelig kommunikasjon, retningslinjer og forventninger bidrar til å bygge god compliancekultur. Anti-korrupsjonsarbeid er omtalt i etisk regelverk, kredittretningslinjer og ESG-policy. Banken krever at bedrifter vi finansierer ikke er involvert i økonomisk kriminalitet, korrupsjon, aggressiv skatteplanlegging mv.
Styret
Ved valget i 2022 ble Roar Ørsund gjenvalgt som leder av styret for en periode på to år. Rune Skjørsæther ble valgt til nytt medlem for en periode på to år. Laila Sødahl ble gjenvalgt som ansattes representant for en periode på to år.
Sammen med øvrige banker i Eika har Sunndal Sparebank inngått en koassuranse-avtale for styre- og ledelsesansvarsforsikring. Enhver fysisk person tidligere, nåværende eller fremtidig medlem av bankens styre og/eller ledelsen, generalforsamling, kontrollkomite eller tilsvarende styreorgan er omfattet av forsikringsdekningen.
Forsikringen omfatter erstatningsansvar for formueskade som følge av krav mot sikrede i forsikringsperioden, og som følge av en påstått ansvarsbetinget handling eller unnlatelse i egenskap av å være medlem av styret, ledelse, medlem av generalforsamling, kontrollkomité eller tilsvarende styreorgan og ansatt som kan pådra seg et selvstendig ledelsesansvar eller medvirkningsansvar.
Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (SUNSB) og ved utgangen av 2022 var kursen NOK 123,00. Eksklusive utbytte på NOK 7,00 gir dette en nedgang på 8,9 prosent siste tolv måneder. Egenkapitalbevisindeksen på Oslo Børs falt i samme periode 6,7 prosent.
Sunndal Sparebank har en målsetting om å levere et konkurransedyktig kontantutbytte. Av egenkapitalbeviseiernes andel (eierbrøk) av nettoresultatet er målsettingen å utbetale et kontantutbytte på 70-100 prosent hvert år. Bankens langsiktige lønnsomhetsmål er en egenkapitalavkastning på 10 prosent. Målsettingen om et høyt kontantutbytte må balanseres mot regulatoriske krav og fremtidige vekstambisjoner.
Omsetning av utestående egenkapitalbevis har gjennom 2022 vært 3,7 (8,2) prosent. Ved utgangen av året hadde banken 492 (485) private og institusjonelle investorer. Største eier er verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis med en eierandel på 4,19 prosent av egenkapitalbevisene.
Foretaksstyringen av Sunndal Sparebank bygger på finansforetakslovens bestemmelser med forskrift og de prinsipper som er gitt i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Det vises til eget kapittel i årsrapporten som gir en nærmere redegjørelse for dette.
I tråd med regnskapslovens § 3-3c skal banken redegjøre for samfunnsansvar som omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Informasjonen er gitt i et omfang som er nødvendig for å forstå bankens utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av bankens virksomhet. Hoveddelen av denne redegjørelsen er gitt under eget kapittel i årsrapporten som heter «Miljø, bærekraft og samfunn».
For Sunndal Sparebank handler samfunnsansvar om hvordan vi skaper verdier ved å forstå risiko og vurdere muligheter i et langsiktig perspektiv. I dette ligger sosiale og miljømessige hensyn i daglige aktiviteter og drift. Ansvarlig bankdrift handler om åpenhet og transparens i møte med kunder, i utøvelsen av egen forretning, hvilke virksomheter vi investerer i, krav vi stiller til våre leverandører og hva vi skal vektlegge for å oppnå en bærekraftig drift. Menneske- og arbeidstakerrettigheter skal respekteres og vi skal etterleve norsk lov.
Klimarelatert risiko vil kunne påvirke finansiell stabilitet fremover, og norsk bankvesen har derfor en viktig rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Innen 2030 har banken en ambisjon om å realisere en GAR-ratio (Green Asset Ratio) på 50 prosent. Dette betyr at 50 prosent av bankens eiendeler skal være definert som grønne. Banken støtter FNs 17 bærekraftsmål og ønsker å være en positiv pådriver for bærekraftig utvikling i vårt geografiske nedslagsfelt. FNs bærekraftsmål nr. 5 (likestilling mellom kjønnene), nr. 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst) og 13 (stoppe klimaendringene) vektlegges særlig i virksomheten.
I bankens ESG-policy har styret trukket opp prinsipper og retningslinjer for ansvarlig bankdrift, sosiale forhold, bekjempelse av økonomisk kriminalitet, etisk bevissthet, bærekraftige innkjøp, bærekraftige investeringer og eierskap, samt samfunnsansvarlig kredittprosess. Dette er nærmere omtalt under eget kapittel i årsrapporten som omhandler «Miljø, bærekraft og samfunn».
Banken har siden 2013 vært Miljøfyrtårnsertifisert, og ble resertifisert for tre nye år i 2020. Miljøfyrtårn er Norges mest
Årsrapport 2022 Sunndal Sparebank 25 En alliansebank i eika.
brukte sertifikat for bedrifter som ønsker å dokumentere sin innsats for miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Bankvirksomhet må oppfylle både generelle- og bransjespesifikke krav for å bli godkjent. Det utarbeides årlig en miljø- og klimarapport som viser energi- og klimaregnskapet.
Sunndal Sparebanks energiforbruk har sin opprinnelse fra 100 prosent fornybare energikilder. Hovedkontoret har i en årrekke vært tilkoblet Sunndal Energi's fjernvarmeanlegg til oppvarming av bygg. Fjernvarme er et energifleksibelt og vannbåret system som utnytter fornybar overskuddsenergi. Fjernvarmen leveres fra en varmesentral lokalisert ved Hydro Aluminium Sunndal, og er basert på spillvarme fra aluminimumsproduksjon.
Sunndal Sparebank anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljøet. Tjenestetilbudet til kundene er digitalisert. Helintegrerte digitale kunde- og rådgiverløsninger bidrar til høy effektivitet og beskjeden belastning på det ytre miljø. Banken benytter også teknologiske løsninger (video og Teams) til å gjennomføre møter, hvilket reduserer behovet for reiser og dermed et lavere karbonavtrykk fra vår virksomhet.
Den allmennyttige virksomheten som Sunndal Sparebank driver er en viktig differensieringsfaktor. Denne virksomheten kommer til uttrykk gjennom årlige gavetildelinger og kommersielle sponsoravtaler. De årlige gavetildelingene er utbytte av årets overskudd til det samfunnsmessige eierskapet i banken. Sponsorstøtten bidrar til å opprettholde og utvikle aktiviteter på mange områder, spesielt for barn og unge.
Siden 1928 har Sunndal Sparebank delt ut midler til frivillig arbeid i lokalsamfunnet. Ved å støtte ideelle organisasjoner, kultur og idretten ønsker vi å skape et tryggere og bedre samfunn. Utdelinger skjer gjennom gaveinstituttet, sponsorater, skolekontakt og anvendelse av vår kompetanse til ulike lokale formål.
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og stiller strengere krav til åpenhet og ansvarlighet for å forebygge menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsforhold hos virksomhetens forretningsforbindelser og i leverandørkjeden. Sunndal Sparebank er omfattet av disse reglene og skal foreta nødvendige aktsomhetsvurderinger av vesentlige forhold i egen verdikjede. Åpenhetsloven skal bidra til Norges arbeid med å møte FNs bærekraftsmål nr. 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst) og nr. 12 (ansvarlig forbruk og produksjon).
Banken har igangsatt et arbeid med å vurdere sentrale forretningsforbindelser og leverandørers etterlevelse av de forhold som loven regulerer. I denne forbindelse har banken definert en vesentlighetsgrense på 300.000 kroner pr. år i kjøpte tjenester pr. leverandør. Det gjøres i tillegg en vurdering av om andre leverandører skal inngå i aktsomhetsvurderingen, uavhengig av slik beløpsgrense.
Innen fristen 30. juni 2023 vil banken offentliggjøre en redegjørelse på bankens hjemmeside av aktsomhetsvurderingen som er utført. Banken vurderer status på arbeidet som godt.
Årsregnskapet for 2022 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Banken har god inntjening og soliditet. Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av bankens resultat og finansielle stilling ved årets slutt.
Det er ikke registrert vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker det avlagte årsregnskapet.
Av årets nettoresultat er det foreslått å dele ut et kontantutbytte på 20 millioner kroner til egenkapitalbeviseierne og 1,5 millioner i gaver til allmennyttige formål. Forslaget er ikke vedtatt på balansedagen og derfor ikke bokført som gjeld i balansen, men er bokført på utjevningsfondet og gavefondet inntil endelig vedtak fra Generalforsamlingen foreligger 30. mars 2023.
Bankens ansvarlige revisor er KPMG AS.
Verdensbanken anslår i nye prognoser at verdensøkonomien vil vokse med om lag 1,7 prosent i 2023. Dette er en halvering i forhold til tidligere prognoser og begrunnes med høy prisvekst, høye renter, krigen i Ukraina, reduserte investeringer og lavere forbruksvekst.
Norges Bank sier i pengepolitisk rapport fra desember at utsiktene til norsk økonomi vil være svakere i 2023. Norges Bank venter at boligprisene vil falle videre fram mot høsten, og at lavere boligpriser vil redusere husholdningens formue. Sammen med utsikter til en betydelig nedgang i disponibel realinntekt på grunn av høy prisvekst og høyere renter, forventes forbruksveksten å bli lavere. Dette vil også redusere mulighetene til å spare deler av inntekten sammenlignet med de foregående årene. Spareraten vil gå ned. Norges Bank forventer også at prisveksten vil holde seg høy lenger, både på varer vi importerer og norskproduserte varer og tjenester. Isolert taler dette for fortsatt høye renter i tiden som kommer. Et vesentlig omslag i norsk økonomi med reduksjon i BNP og vesentlig økning i arbeidsledigheten, kan bidra til lavere renter. Det er stor usikkerhet knyttet til vekstutsiktene for 2023.
Som følge av lavere boligpriser og svært lavt nyboligsalg, forventes det fortsatt fall i boliginvesteringene inn i 2023. På noe lenger sikt med utflating i rentene og lavere prisvekst, er det grunn til å tro at både boligpriser og investeringer vil ta seg opp. Tolvmånedersveksten i boligprisene på landsbasis ble i 2022 på 1,5 prosent. Utviklingen i boligprisene er også til en viss grad forventningsstyrte. Undersøkelser gjort høsten 2022 viser at stadig flere forventer fall i boligprisene framover. Isolert kan dette gi utsettelser i planlagte boligkjøp, og slik sett forsterke prisfallet på kort sikt.
Bedriftene venter samlet sett en nedgang i produksjonen i 2023, som følge av høy pris- og kostnadsvekst, høyere renter og færre offentlige prosjekter. For bedrifter innen varehandel og annen husholdningsrettet tjenesteyting ventes lavere etterspørsel på grunn av lavere kjøpekraft i husholdningene. For bygg- og anleggsbedriftene er bildet noe av det samme, i tillegg til at etterspørselen fra offentlig sektor reduserer antall ordre. Generelt svakere utsikter innenlands og utenlands demper utsiktene for industribedrifter, men høy etterspørsel i energisektoren vil redusere nedgangen noe og vil bidra til vekst blant oljeleverandørene. Kapasitetsutnyttelsen vil bli redusert og knapphet på arbeidskraft vil avta.
På grunn av den store makroøkonomiske usikkerheten for 2023, signaliserte Norges Bank i pengepolitisk rapport i desember at vi er på eller nær rentetoppen i denne omgang. De anslår imidlertid at styringsrenten kan bli satt opp ytterligere med 0,25 prosentpoeng i mars.
De forventede rammebetingelsene gir i hovedsak gunstige vilkår for Sunndal Sparebanks utvikling i 2023. Isolert vil høyere renter bidra til økt lønnsomhet i virksomheten. Av samme årsak vil imidlertid etterspørselen etter lån bli redusert og kreditt-tapene kan øke.
Sunndal Sparebank er i en utfordrerposisjon i Møre og Romsdal, og har en sterk finansiell posisjon for videre vekst i fylket. Vi har gjort betydelige strategiske satsninger de siste årene med kontoretableringer i Surnadal, Molde, Ålesund og Kristiansund. Det er ventet at disse investeringene, sammen med annen aktivitet vil gi god avkastning de nærmeste årene. Det skal videreføres et sterkt kunde-, inntekts- og kostnadsfokus til beste for kunder, ansatte, eiere og samfunn.
2023 vil bli et svært aktivt år for Sunndal Sparebank med hovedfokus på skiftet til ny kjernebankplattform i februar. Arbeidet med datamigreringen har pågått siden 2021 og er på slutten av 2022 i en avsluttende fase. Høsten 2022 har totalt 9 Eika-banker og Eika Kredittbank migrert til TietoEvry med god kvalitet. Store deler av organisasjonen vil bli berørt av endringene, og store ressurser er blitt og vil bli brukt for å sikre en sømløs overgang for våre kunder samt at våre medarbeidere skal være godt rustet til en ny systemhverdag. Med god styring og kontroll er vi sikre på at dette skal gi oss robuste, framtidsrettede og effektive kunde- og rådgiverløsninger.
Samtidig med nye systemløsninger skal vi fortsatt hegne om vår strategi med fysisk tilstedeværelse, nærhet og tilgjengelighet og kompetente medarbeidere. Dette skal bidra til at vi framstår som en attraktiv tilbyder av finansielle tjenester til person- og bedriftskunder i Møre og Romsdal. Vår visjon – Vi realiserer drømmer.
Styret vil takke medarbeidere og tillitsvalgte for stort engasjement og solid innsats i året som gikk. Videre vil styret også takke kunder, egenkapitalbeviseiere og forretningsforbindelser med god oppslutning om Sunndal Sparebank i 2022.
Sunndalsøra, 31. desember 2022 14. mars 2023
Årsrapport 2022 Sunndal Sparebank 27
En alliansebank i eika.
| Ordinært resultat - Tall i tusen kroner | Noter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter målt til effektiv rentes metode | 174.558 | 105.003 | |
| Renteinntekter fra øvrige eiendeler | 7.373 | 2.501 | |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 66.480 | 28.430 | |
| Netto renteinntekter | Note 18 | 115.450 | 79.074 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 38.632 | 40.034 | |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 3.773 | 3.572 | |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 10.296 | 7.166 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | -3.103 | 5.385 | |
| Andre driftsinntekter | 382 | 233 | |
| Netto andre driftsinntekter | Note 20 | 42.434 | 49.246 |
| Lønn og andre personalkostnader | Note 21 | 41.721 | 36.979 |
| Andre driftskostnader | Note 22 | 39.106 | 27.209 |
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | Note 30 | 3.100 | 2.950 |
| Sum driftskostnader før kredittap | 83.928 | 67.139 | |
| Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer | Note 11 | 1.329 | 590 |
| Resultat før skatt | 72.628 | 60.591 | |
| Skattekostnad | Note 23 | 15.291 | 12.514 |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 57.337 | 48.077 | |
| Andre inntekter og kostnader - Tall i tusen kroner | |||
| Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | Note 26 | 27.351 | -424 |
| Sum poster som ikke vil bli klassifisert over resultatet | 27.351 | -424 | |
| Sum andre inntekter og kostnader | 27.351 | -424 | |
| Totalresultat | 84.688 | 47.653 | |
| Totalresultat per egenkapitalbevis | 15,01 | 7,24 | |
| Resultat etter skatt per egenkapitalbevis | 10,16 | 7,31 | |
| Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital | 1,05 % | 1,04 % |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | Note 24-25 | 105.811 | 155.288 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | Note 24-25 | 65.712 | 58.990 |
| Utlån til og fordringer på kunder | Note 6-13, 24-25 | 4.720.775 | 4.088.356 |
| Rentebærende verdipapirer | Note 26 | 310.113 | 392.563 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | Note 27 | 227.121 | 129.054 |
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak | Note 29 | 2.617 | 2.621 |
| Varige driftsmiddler | Note 30 | 36.627 | 35.114 |
| Andre eiendeler | Note 31 | 10.465 | 9.825 |
| Sum eiendeler | 5.479.240 | 4.871.811 |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner | Note 32 | 31.857 | 151.235 |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | Note 33 | 3.770.850 | 3.265.642 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | Note 34 | 863.607 | 726.262 |
| Annen gjeld | Note 35 | 21.188 | 9.508 |
| Betalbar skatt | Note 23 | 18.284 | 12.911 |
| Andre avsetninger | Note 6, 10-11, 40 | 13.279 | 10.600 |
| Ansvarlig lånekapital | Note 34 | 30.245 | 30.128 |
| Sum gjeld | 4.749.310 | 4.206.286 | |
| Aksjekapital/Eierandelskapital | Note 37 | 210.714 | 210.714 |
| Overkursfond | Note 37 | 190 | 190 |
| Fondsobligasjonskapital | Note 36 | 50.000 | 50.000 |
| Sum innskutt egenkapital | 260.904 | 260.904 | |
| Fond for urealiserte gevinster | 55.358 | 28.043 | |
| Sparebankens fond | 374.957 | 346.968 | |
| Gavefond | 16.400 | 13.100 | |
| Utjevningsfond | 22.312 | 16.509 | |
| Sum opptjent egenkapital | 469.026 | 404.621 | |
| Sum egenkapital | 729.930 | 665.525 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 5.479.240 | 4.871.811 |
Sunndalsøra, 31. desember 2022 14. mars 2023
| Innskutt egenkapital | Opptjent egenkapital | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Fond for | |||||||||
| Sparebankens | urealiserte | Sum | |||||||
| Tall i tusen kroner | Egenkapitalbevis | Overkursfond Fondsobligasjon | fond Utjevningsfond | Utbytte Gavefond | gevinster | egenkapital | |||
| Egenkapital 31.12.2019 | 135.714 | 883 | 0 | 305.184 | 774 | 0 | 4.000 | 0 | 446.555 |
| Overgang til IFRS | 30.000 | -3.450 | -1.533 | 24.014 | 49.031 | ||||
| Egenkapital 01.01.2020 | 135.714 | 883 | 30.000 | 301.734 | -759 | 0 | 4.000 | 24.014 | 495.587 |
| Resultat etter skatt - disponering | 21.616 | 2.782 | 8.143 | 2.900 | 35.441 | ||||
| Utbetaling av gaver | -900 | -900 | |||||||
| Utbetalte renter hybridkapital | -1.225 | -544 | -1.769 | ||||||
| Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter | 125 | 55 | 5.053 | 5.233 | |||||
| Egenkapital 31.12.2020 | 135.714 | 883 | 30.000 | 322.250 | 1.534 | 8.143 | 6.000 | 29.067 | 533.591 |
| Resultat etter skatt - disponering | 25.576 | 651 | 14.750 | 7.100 | 48.077 | ||||
| Utbetalt utbytte | -8.143 | -8.143 | |||||||
| Egenkapitalbevisemisjon | 75.000 | -693 | 74.307 | ||||||
| Endring hybridkapital | 20.000 | 20.000 | |||||||
| Utbetalte renter hybridkapital | -1.280 | -603 | -1.883 | ||||||
| Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter | 422 | 178 | -1.024 | -424 | |||||
| Egenkapital 31.12.2021 | 210.714 | 190 | 50.000 | 346.968 | 1.760 | 14.750 | 13.100 | 28.043 | 665.525 |
| Resultat etter skatt - disponering | 29.427 | 1.392 | 20.018 | 6.500 | 57.337 | ||||
| Utbetaling av gaver | -3.200 | -3.200 | |||||||
| Utbetalt utbytte | -14.750 | -14.750 | |||||||
| Utbetalte renter hybridkapital | -1.483 | -884 | -2.367 | ||||||
| Føringer over utvidet resultat/Verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter | 44 | 25 | 27.315 | 27.385 | |||||
| Egenkapital 31.12.2022 | 210.714 | 190 | 50.000 | 374.956 | 2.294 | 20.018 | 16.400 | 55.358 | 729.930 |
| Tall i tusen kroner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | ||
| Netto utbetaling av lån til kunder | -630.847 | -407.134 |
| Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 172.528 | 105.296 |
| Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 505.208 | 223.067 |
| Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -44.173 | -18.301 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 0 | 20.002 |
| Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2.030 | -818 |
| Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner | 81.086 | -28.907 |
| Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 7.373 | 2.501 |
| Netto provisjonsinnbetalinger | 34.859 | 36.463 |
| Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | -1.658 | 5.385 |
| Endring i tapsavsetninger | -2.900 | 0 |
| Utbetalinger til drift | -61.068 | -61.003 |
| Betalt skatt | -11.964 | -9.004 |
| A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 50.473 | -132.453 |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ||
| Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | -4.676 | 2.859 |
| Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | 63 | 0 |
| Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -73.380 | -6.281 |
| Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 2.668 | 0 |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 10.296 | 7.166 |
| B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet | -65.030 | 3.744 |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | ||
| Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | 250.000 | 200.000 |
| Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld | -115.000 | -100.000 |
| Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -18.875 | -7.265 |
| Utbetaling ved forfall lån fra kredittinstitusjoner | -119.378 | -150.000 |
| Renteutbetalinger på lån fra kredittinstitusjoner | -2.279 | -950 |
| Andre betalinger ved lån fra kredittinsitusjoner | 0 | -2.396 |
| Renteutbetalinger på ansvarlige lån | -1.154 | -736 |
| Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital | 0 | 50.000 |
| Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital | 0 | -30.000 |
| Renteutbetalinger på fondsobligasjon | -2.367 | -1.883 |
| Leiebetalinger på balanseførte leieforpliktelser | - 1 196 | -709 |
| Utbetalinger fra gavefond | -3.200 | 0 |
| Emisjon av egenkapitalbevis | 0 | 74.307 |
| Utbytte til egenkapitalbeviseierne | -14.750 | -8.143 |
| C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet | -28.199 | 22.225 |
| A + B + C Netto endring likvider i perioden | -42.755 | -106.484 |
| 214.279 | 320.763 | |
| Likviditetsbeholdning 1.1 Likviditetsbeholdning 31.12 |
171.523 | 214.279 |
| Likvidetsbeholdning spesifisert | ||
| Kontanter og kontantekvilvalenter | 105.811 | 155.288 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker | 65.712 | 58.991 |
| Likviditetsbeholdning | 171.523 | 214.279 |
Vi skal bidra der folk bor. Vi skal skape engasjement, attraktivitet og bolyst. Vår ambisjon er å gjøre livet enda litt bedre akkurat der du bor. For deg som har en drøm du vil følge.
Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte.
Kulturlivet er samlende, mangfoldig, uavhengig og skaper felles identitet. Frivilligheten fyller viktige roller for enkeltindividet og samfunnet.
Hjelpsom på en aktiv, inkluderende og skikkelig måte.
Årsrapport Sunndal Sparebank 35
En alliansebank i eika.
I anledning 70-års jubileet til Sunndal videregåaende skole, ga Sunndal Sparebank en gave på NOK 500.000 til innkjøp av ny fresemaskin og nye sveiseapparater. Vårt mål er å bidra til å løfte læringsmiljøet med modernisert utstyr som møter lærlinger og fagarbeidere ute i bedriftene.
| NOTE 1 | Regnskapsprinsipper | 38 |
|---|---|---|
| NOTE 2 | Kredittrisiko | 41 |
| NOTE 3 | Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger | 44 |
| NOTE 4 | Kapitaldekning | 45 |
| NOTE 5 | Risikostyring | 46 |
| NOTE 6 | Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | 47 |
| NOTE 7 | Fordeling av utlån | 48 |
| NOTE 8 | Kredittforringede engasjementer | 49 |
| NOTE 9 | Forfalte og kredittforringede utlån | 49 |
| NOTE 10 | Eksponering på utlån | 50 |
| NOTE 11 | Nedskrivninger, tap, finansiell risiko | 50 |
| NOTE 12 | Store engasjement | 52 |
| NOTE 13 | Sensitivitet | 52 |
| NOTE 14 | Likviditetsrisiko | 53 |
| NOTE 15 | Valutarisiko | 53 |
| NOTE 16 | Kursrisiko | 53 |
| NOTE 17 | Renterisiko | 54 |
| NOTE 18 | Netto renteinntekter | 55 |
| NOTE 19 | Segmentinformasjon | 55 |
| NOTE 20 | Andre inntekter | 55 |
| NOTE 21 | Lønn og andre personalkostnader | 56 |
| NOTE 22 | Andre driftskostnader | 57 |
| NOTE 23 | Skatt | 57 |
| NOTE 24 | Kategorier av finansielle instrumenter | 58 |
| NOTE 25 | Virkelig verdi av finansielle instrumenter | 58 |
| NOTE 26 | Rentebærende verdipapirer | 59 |
| NOTE 27 | Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat | 60 |
| NOTE 28 | Finansielle derivater | 60 |
| NOTE 29 | Konsernselskap og tilknyttede selskap | 60 |
| NOTE 30 | Varige driftsmidler | 61 |
| NOTE 31 | Andre eiendeler | 61 |
| NOTE 32 | Innlån fra kredittinstitusjoner | 61 |
| NOTE 33 | Innskudd fra kunder | 61 |
| NOTE 34 | Verdipapirgjeld | 62 |
| NOTE 35 | Annen gjeld, avstemming av netto gjeld og pensjon | 62 |
| NOTE 36 | Fondsobligasjonskapital | 63 |
| NOTE 37 | Eierandelskapital og eierstruktur | 63 |
| NOTE 38 | Resultat pr. egenkapitalbevis | 65 |
| NOTE 39 | Garantier | 66 |
| NOTE 40 | Leieavtaler (hvor selskapet er leietaker) | 67 |
Sunndal Sparebank tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge. Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo.
Bankens hovedkontor er lokalisert i Sunndalsveien 15, Postboks 14, 6601 Sunndalsøra. Banken har i tillegg fire avdelingskontorer lokalisert i Nedre Enggate 5-7, 6509 Kristiansund, Fannestrandvegen 85, 6415 Molde, Moavegen 13, 6018 Ålesund og Øravegen 2, 6650 Surnadal.
Regnskapet for 2022 ble godkjent av styret 14.03.2023.
Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 1. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.
Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av bankens årsregnskap for 2022.
I henhold til årsregnskapsforskriften har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.
Det er ingen nye IFRS-standarder eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning bankens regnskap.
IFRS med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften har vært gjeldende siden 01.01.2020. For periodene til og med 31.12.2019 har banken benyttet Regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker, samt god regnskapsskikk. Se note 41 i årsrapporten for 2020 for regnskapsmessige effekter av overgangen til IFRS.
Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.
Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen i Sunndal Sparebank.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost og for fordringer som vurderes til virkelig verdi i balansen. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).
Sunndal Sparebank beregner effektiv rente på to ulike måter avhengig av om instrumentet (lånet) er, eller ikke er, kredittforringet ved første gangs balanseføring. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. For lån som ikke er kredittforringet ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap. For lån som er kredittforringet ved første gangs balanseføring korrigeres kontraktsfestede kontantstrømmer for forventede tap. Den effektive renten betegnes da som en kredittjustert effektiv rente.
Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.
Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester. Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.
Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.
Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler inntektsføres med like beløp løpende, etter hvert som de opptjenes.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.
Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.
Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:
Finansielle forpliktelser klassifiseres som:
Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån med flytende rente er klassifisert til amortisert kost. Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, er sikret med derivater for å matche finansieringen til flytende rente. Banken benytter derfor opsjonen til å klassifisere disse utlånene til virkelig verdi med verdiendring over resultat for å unngå et regnskapsmessig misforhold på disse utlånene. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt som har belåningsgrad under 60 %. Banken overfører utlån fra egen balanse kun unntaksvis og kun med uvesentlig volum. Banken har derfor klassifisert utlån som kan overføres til Eika Boligkreditt til amortisert kost.
Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.
Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.
For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.
Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.
Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.
Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.
Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.
12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.
Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning, skal det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.
For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.
Dersom det oppstår en kredittforringelse skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.
For ytterliggere detaljer henvises det til IFRS 9.
Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Bankens systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC) har, på vegne av Eika, videreutviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte. Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 2.
Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.
Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.
Sunndal Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.
Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes forventede brukstid.
Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.
Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.
Innføring av IFRS 16 medfører at det ikke lenger skal skilles mellom operasjonell og finansiell leasing der inngåtte avtaler overfører bruksretten til en spesifikk eiendel fra utleier til leietaker for en spesifikk periode. For utleier videreføres i all hovedsak regelverket fra IAS 17.
For å fastsette om en kontrakt inneholder en leieavtale er det vurdert om kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. Standarden har hovedsakelig fått betydning for leieavtaler knyttet til kontorlokaler, som medfører at husleiekostnader ikke lenger regnskapsføres som driftskostnad, men som avskrivning av bruksrett eiendel og rentekostnad på tilhørende leieforpliktelse i resultatregnskapet. Leieavtaler med lav verdi (mindre enn 5 000 USD) og leieavtaler med en leieperiode på 12 måneder eller mindre vil ikke bli balanseført. Leieavtalene som faller inn under disse unntakene innregnes løpende som andre driftskostnader.
Banken har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse. Leieperioden er beregnet basert på avtalens varighet tillagt eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvet. Beregning av nåverdi av leieforpliktelse inkluderer elementer som fast leie justert for indeksreguleringer i leiekontraktene. Eventuelle opsjoner i leieavtalen og/eller utgifter forbundet med utkjøpsklausuler før endelig kontraktsutløp er medregnet i leieforpliktelsen dersom det er sannsynlig at opsjon eller klausul vil bli benyttet. Felleskostnader og andre variable leiebetalinger etc. vil ikke bli innregnet i leieforpliktelsen for husleiekontraktene og føres som driftskostnad. Diskonteringsrente for leieavtaler er fastsatt ved å anvende leietakers marginale lånerente, det vil si den rentesats en leietaker i et lignende økonomisk miljø måtte betale for å lånefinansiere, i en tilsvarende periode og med tilsvarende sikkerhet, de midler som er nødvendige for en eiendel av lignende verdi som bruksretteiendelen. Renten hensyntar både risikofri rente, kredittrisiko og leiespesifikt påslag, herunder sikkerhet/pant i leieavtalen. Renten vil tilpasses den faktiske leiekontraktens varighet, type eiendel etc.
Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leieforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.
Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskudsleiepluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.
Bruksrettighetene er i balansen presentert som en del av «Varige driftsmidler», mens leieforpliktelsene presenteres som «Andre avsetninger» i balansen. Bruksrettigheter som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.
Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom 20 % og 50 %). Investeringer i tilknyttede selskaper føres etter egenkapitalmetoden.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.
Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat og konsernbidrag fra mor- eller søsterselskap som blir resultatført.
Pensjonskostnader og -forpliktelser følger IAS 19. Banken omdannet i 2015 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.
Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.
Banken implementerte fra og med 1.1.2021 ny definisjon av mislighold. Denne er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
Ny definisjon av mislighold innebærer innføring av karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearancemarkering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.
EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.
Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.
Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.
Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.
Bedriftskunder
Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.
Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.
Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den generiske modellen i de tilfeller hvor kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun adferdsmodell benyttes dersom kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært lengre enn en gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes. Dette gjelder også for BM-kunder som ikke er gjenpartspliktige.
Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling.
Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Bisnode på alle norske foretak/husholdninger med konkurs/alvorlig betalingsanmerkning som utfallsvariabel.
For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap.
For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.
Ved beregning av misligholdssannsynlighet over forventet levetid på engasjementet (PD liv) benyttes det en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid, basert på sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.).
Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2
Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.
Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.
IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.
Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (normal makroøkonomiske situasjon), nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). I basissceneriet er det det benyttet makroprognoser fra SSBs rapport «Konjunkturtendensene», samt at det er benyttet en skjønnsmessig ekspertvurdering av sjeføkonom i Eika Gruppen for å få en lengre prognoseperiode enn hva som framgår av SSB-rapporten.
Tabellen viser makroprognoser for basis-scenariet.
| Makroprognoser | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | 2027 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sysselsatte personer | 3,8 | 0,0 | 0,2 | (0,2) | 0,5 | 0,5 |
| BNP Fastlands-Norge | 3,8 | 1,2 | 1,6 | 1,2 | 1,5 | 1,5 |
| Pengemarkedsrente (nivå) | 2,0 | 3,3 | 2,7 | 2,4 | 2,3 | 2,3 |
| Arbeidsledighetsrate (nivå) | 3,3 | 3,7 | 3,7 | 4,1 | 4,0 | 4,0 |
Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med basisprognosen fra SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester. Tabellen viser antall standardavviks utslag per år.
| År 1 | År 2 | År 3 | År 4 | År 5 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Antall | 2,5 | 1,5 | 0,5 | 0,25 | 0,0 |
| standardavvik |
Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas økonomien å vende tilbake til et felles snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.
Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå PM. En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være 60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.
| År | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | 2027- |
|---|---|---|---|---|---|
| Basis | 1,6 | 1,5 | 1,5 | 1,4 | 1,4 |
| Nedside | 3,1 | 2,5 | 1,8 | 1,5 | 1,4 |
| Oppside | 0,3 | 0,6 | 1,1 | 1,3 | 1,4 |
| Vektet | 1,8 | 1,6 | 1,5 | 1,4 | 1,4 |
Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå BM.
| År | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | 2027- |
|---|---|---|---|---|---|
| Basis | 1,5 | 1,5 | 1,6 | 1,5 | 1,5 |
| Nedside | 2,1 | 1,8 | 1,7 | 1,5 | 1,5 |
| Oppside | 1,0 | 1,2 | 1,5 | 1,4 | 1,5 |
| Vektet | 1,6 | 1,5 | 1,6 | 1,5 | 1,5 |
Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til note 11 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.
Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til "off-balance" finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier.
Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.
Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.
| Risikoklasse | Sannsynlighet for mislighold fra |
Sannsynlighet for mislighold til |
|---|---|---|
| 1 | 0,0000 | 0,0010 |
| 2 | 0,0010 | 0,0025 |
| 3 | 0,0025 | 0,0050 |
| 4 | 0,0050 | 0,0075 |
| 5 | 0,0075 | 0,0125 |
| 6 | 0,0125 | 0,0200 |
| 7 | 0,0200 | 0,0300 |
| 8 | 0,0300 | 0,0500 |
| 9 | 0,0500 | 0,0800 |
| 10 | 0,0800 | 1,0000 |
Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.
Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.
Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.
Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.
Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).
Se for øvrig note 13 for sensitivitetsberegninger.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.
Se note 25 for sensitivitetsberegninger.
| Konsolidert kapitaldekning |
|||||
|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | inkl. andel |
samarb.gruppe | |||
| Tall i tusen kroner | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
| Opptjent egenkapital | 374.957 | 346.968 | 245.250 | 274.460 | |
| Overkursfond | 190 | 190 | 104.712 | 70.215 | |
| Utjevningsfond | 2.294 | 1.759 | 0 | 0 | |
| Annen egenkapital | 0 | 0 | 58.089 | 28.787 | |
| Egenkapitalbevis | 210.714 | 210.714 | 238.879 | 229.962 | |
| Fond for urealiserte gevinster | 55.358 | 28.043 | 0 | 0 | |
| Gavefond | 14.900 | 11.100 | 0 | 0 | |
| Sum egenkapital | 658.412 | 598.775 | 646.930 | 603.424 | |
| Immaterielle eiendeler | 0 | 0 | -474 | -208 | |
| Fradrag for forsvarlig verdsetting | -540 | -524 | -1.043 | -834 | |
| Fradrag i ren kjernekapital | -161.679 | -70.111 | -11.503 | -8.576 | |
| Ren kjernekapital | 496.194 | 528.140 | 633.910 | 593.806 | |
| Fondsobligasjoner | 50.000 | 50.000 | 65.103 | 59.822 | |
| Sum kjernekapital | 546.194 | 578.140 | 699.013 | 653.628 | |
| Tilleggskapital - ansvarlig lån | 30.000 | 30.000 | 47.769 | 42.364 | |
| Netto ansvarlig kapital | 576.194 | 608.140 | 746.781 | 695.992 | |
| Eksponeringskategori (vektet verdi) Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) Institusjoner Foretak Massemarked Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom Forfalte engasjementer Høyrisiko-engasjementer Obligasjoner med fortrinnsrett Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating Andeler i verdipapirfond Egenkapitalposisjoner Øvrige engasjement CVA-tillegg Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko Kapitalkrav med utgangspunkt i faste kostnader |
1.000 14.309 322.135 395.347 1.431.185 6.606 18.034 26.093 12.662 0 74.375 63.994 109 2.365.851 234.644 0 |
2.007 16.886 448.050 189.392 1.409.254 34.746 18.478 32.695 11.318 0 61.340 60.819 9 2.284.995 207.324 0 |
34.153 43.960 332.177 427.032 2.086.601 8.145 18.034 43.315 12.662 1.208 85.179 69.667 28.535 3.190.668 250.083 3.642 |
19.066 43.994 456.599 207.211 1.893.129 36.001 18.478 44.138 11.318 864 44.067 64.437 30.924 2.870.226 218.072 2.264 |
|
| Sum beregningsgrunnlag | 2.600.495 | 2.492.319 | 3.444.393 | 3.090.562 | |
| Kapitaldekning i % | 22,16 % | 24,40 % | 21,68 % | 22,52 % | |
| Kjernekapitaldekning | 21,00 % | 23,20 % | 20,29 % | 21,15 % | |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 19,08 % | 21,19 % | 18,40 % | 19,21 % | |
| Uvektet kjernekapitalandel i % | 10,00 % | 11,74 % | 8,75 % | 9,69 % |
Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimere potensielle negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.
Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.
Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.
Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.
Risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker dramatisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.
Se note 14 for vurdering av likviditetsrisiko.
Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres pga. endringer i markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser. Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrevedtatt policy for markedsrisiko hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre og ledelse.
Se note 26 og 27 for vurdering av markedsrisiko.
Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.
Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Styring og kontroll med bankens forretningsskikkrisiko er basert på bankens styrefastsatte policy. Det påligger alle ansatte å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte, herunder gjennom en faglig god og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder kan ta bevisste og velinformerte valg.
Risiko relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko. Deriblant også klimarisiko. Klimarisiko omfatter risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap for banken som følge av klimaendringer. Banken foretar årlig gjennomgang av risiko i banken der ESG og klimarisiko inngår.
Banken påvirkes av ESG-faktorer direkte gjennom egen virksomhet og indirekte gjennom utlånsporteføljen. ESG-risiko er spesielt en risikodriver for kredittrisiko og markedsrisiko, og kan deles inn i;
ESG-risiko inngår spesielt som en integrert del på kredittområdet, hvor det foretas en bærekraftsvurdering av både person- og bedriftskunder.
Risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlån | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi* |
Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 2.682.172 | 460 | 0 | 2.682.632 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 1.336.923 | 221.977 | 0 | 1.558.900 | |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 126.140 | 357.413 | 0 | 483.553 | |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 10.360 | 10.360 | |
| Sum brutto utlån | 4.145.235 | 579.849 | 10.360 | 0 | 4.735.445 |
| Nedskrivninger | -4.022 | -6.844 | -3.804 | -14.671 | |
| Sum utlån til balanseført verdi | 4.141.213 | 573.006 | 6.556 | 0 | 4.720.775 |
*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader
| Herav utlån til | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi* | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 2.375.941 | 460 | 0 | 2.376.400 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 629.956 | 162.295 | 0 | 792.250 | |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 26.859 | 150.316 | 0 | 177.175 | |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 6.267 | 6.267 | |
| Sum brutto utlån | 3.032.755 | 313.070 | 6.267 | 0 | 3.352.092 |
| Nedskrivninger | -1.339 | -2.033 | -608 | -3.980 | |
| Sum utlån til bokført verdi | 3.031.415 | 311.038 | 5.659 | 0 | 3.348.112 |
Personmarkedet
*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader
| Herav utlån til | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi* | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 306.232 | 0 | 0 | 306.232 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 706.968 | 59.682 | 0 | 766.650 | |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 99.281 | 207.097 | 0 | 306.378 | |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 4.094 | 4.094 | |
| Sum brutto utlån | 1.112.481 | 266.779 | 4.094 | 0 | 1.383.353 |
| Nedskrivninger | -2.683 | -4.811 | -3.197 | -10.691 | |
| Sum utlån til bokført verdi | 1.109.798 | 261.968 | 897 | 0 | 1.372.662 |
Bedriftsmarkedet
*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader
| Ubenyttede kreditter og garantier | ||||
|---|---|---|---|---|
| Ubenyttede kreditter og garantier til |
||||
| Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi* | Sum eksponering | |
| 4.423 | 0 | 96.253 | ||
| 25.454 | 0 | 103.422 | ||
| 9.064 | 0 | 16.157 | ||
| 0 | 0 | 195 | 195 | |
| 38.941 | 195 | 0 | 216.027 | |
| -177 | -259 | -7 | -443 | |
| 38.681 | 188 | 0 | 215.584 | |
| Steg 1 91.829 77.969 7.094 176.892 176.715 |
*Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader
| Herav utlån til | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi* | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 2.429.750 | 2.272 | 0 | 2.432.022 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 1.012.588 | 214.049 | 0 | 1.226.637 | |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 111.500 | 299.358 | 0 | 410.857 | |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 35.081 | 35.081 | |
| Sum brutto utlån | 3.553.837 | 515.679 | 35.081 | 0 | 4.104.598 |
| Nedskrivninger | -2.700 | -6.093 | -7.448 | -16.242 | |
| Sum utlån til balanseført verdi | 3.551.137 | 509.586 | 27.633 | 0 | 4.088.356 |
*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader
Årsrapport Sunndal Sparebank 47 En alliansebank i eika.
| Herav utlån til | ||||
|---|---|---|---|---|
| Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi* | Sum utlån |
| 2.107.842 | 2.272 | 0 | 2.110.114 | |
| 443.498 | 159.850 | 0 | 603.347 | |
| 34.913 | 141.507 | 0 | 176.419 | |
| 0 | 0 | 9.318 | 9.318 | |
| 2.586.253 | 303.628 | 9.318 | 0 | 2.899.198 |
| -637 | -2.173 | -1.833 | -4.642 | |
| 2.585.616 | 301.455 | 7.485 | 0 | 2.894.556 |
| Personmarkedet |
*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader
| Herav utlån til | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi* | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 321.908 | 0 | 0 | 321.908 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 569.090 | 54.200 | 0 | 623.290 | |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 76.587 | 157.851 | 0 | 234.438 | |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 25.763 | 25.763 | |
| Sum brutto utlån | 967.585 | 212.051 | 25.763 | 0 | 1.205.400 |
| Nedskrivninger | -2.064 | -3.921 | -5.616 | -11.600 | |
| Sum utlån til bokført verdi | 965.521 | 208.131 | 20.148 | 0 | 1.193.800 |
Bedriftsmarkedet
*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader
| kredittkvalitet | Ubenyttede kreditter og garantier | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| og garantier til | Ubenyttede kreditter | |||||
| (Pr. klasse finansielt instrument: ) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi* | Sum eksponering | |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 76.131 | 6.399 | 0 | 82.530 | ||
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 79.137 | 1.971 | 0 | 81.108 | ||
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 10.432 | 15.501 | 0 | 25.933 | ||
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 70 | 70 | ||
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 165.701 | 23.871 | 70 | 0 | 189.641 | |
| Nedskrivninger | -205 | -457 | -1 | -663 | ||
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 165.496 | 23.414 | 68 | 0 | 188.978 |
*Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader
| Utlån fordelt på fordringstyper | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kasse-, drifts- og brukskreditter | 107.780 | 89.910 |
| Byggelån | 239.442 | 232.335 |
| Nedbetalingslån | 4.388.223 | 3.782.353 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder | 4.735.445 | 4.104.598 |
| Nedskrivning steg 1 | -4.022 | -2.700 |
| Nedskrivning steg 2 | -6.844 | -6.093 |
| Nedskrivning steg 3 | -3.804 | -7.448 |
| Netto utlån og fordringer på kunder | 4.720.775 | 4.088.356 |
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | 1.942.990 | 1.814.628 |
| Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS | 6.663.765 | 5.902.984 |
| Brutto utlån fordelt på geografi | 2022 | 2021 |
| Møre og Romsdal | 3.854.464 | 3.299.963 |
| Trøndelag | 315.154 | 322.940 |
| Viken | 222.647 | 186.876 |
| Oslo | 184.244 | 219.606 |
| Andre | 158.936 | 75.213 |
| Sum | 4.735.445 | 4.104.598 |
2022
| Brutto kredittforringede | Netto nedskrevne | ||
|---|---|---|---|
| Fordelt etter sektor/næring | engasjement | Nedskrivning steg 3 | engasjement |
| Personmarkedet | 6.267 | -614 | 5.652 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Industri | 3.900 | -2.853 | 1.047 |
| Varehandel | 388 | -344 | 45 |
| Sum | 10.555 | -3.811 | 6.744 |
| Brutto kredittforringede | Netto nedskrevne | |||
|---|---|---|---|---|
| Fordelt etter sektor/næring | engasjement | Nedskrivning steg 3 | engasjement | |
| Personmarkedet | 9.318 | -1.833 | 7.485 | |
| Næringssektor fordelt: | ||||
| Industri | 3.700 | -1.042 | 2.657 | |
| Bygg, anlegg | 3.853 | 0 | 3.853 | |
| Varehandel | 4.406 | -2.130 | 2.275 | |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 13.875 | -2.443 | 11.432 | |
| Sum | 35.151 | -7.448 | 27.703 |
| 2022 | 2021 |
|---|---|
| 6.267 | 9.318 |
| 0 | 8.259 |
| -614 | -3.963 |
| 5.651 | 13.613 |
| 4.288 | 17.575 |
| -3.197 | -3.485 |
| 1.092 | 14.089 |
| 6.743 | 27.703 |
| 2022 | 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kredittforringede engasjementer fordelt etter sikkerheter | Beløp | % | Beløp | % | |
| Engasjementer med pant i bolig | 5.859 | 55,5 % | 8.352 | 23,8 % | |
| Engasjementer med pant i annen sikkerhet | 4.288 | 40,6 % | 25.833 | 73,5 % | |
| Engasjementer uten sikkerhet | 407 | 3,9 % | 966 | 2,7 % | |
| Sum kredittforringede engasjementer | 10.555 | 100 % | 35.151 | 100 % |
| Ikke forfalte utlån |
Under 1 mnd. | Over 1 t.o.m. 3 mnd |
Over 3 t.o.m. 6 mnd. |
Over 6 t.o.m. 12 mnd. |
Over 1 år |
Sum forfalte utlån |
Kredittforringede utlån |
Sikkerhet for forfalte utlån > 90 dg. |
Sikkerhet for andre kredittforringede utlån |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 5.835 | 3.346.257 | 0 | 0 | 0 | 0 | 3.346.257 | 6.267 | 0 | 0 |
| Bedriftsmarkedet | -5.918 | 1.383.005 | 0 | 390 | 0 | 5.876 | 1.389.272 | 4.094 | 6.132 | 2.928 |
| Totalt | -83 | 4.729.262 | 0 | 390 | 0 | 5.876 | 4.735.529 | 10.360 | 6.132 | 2.928 |
| 2021 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 2.887.947 | 1.934 | 0 | 1.289 | 3.384 | 4.645 | 11.251 | 9.318 | 9.173 | 0 |
| Bedriftsmarkedet | 1.193.571 | 3.487 | 0 | 8.258 | 0 | 84 | 11.829 | 25.763 | 6.237 | 17.383 |
| Totalt | 4.081.517 | 5.420 | 0 | 9.547 | 3.384 | 4.729 | 23.080 | 35.081 | 15.409 | 17.383 |
Antall dager i forfall regnes fra det tidspunktet et lån har et overtrekk som overstiger den relative- og absolutte grensen.
For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer
| Ned- skriving |
Ned- skriving |
Ned- skriving |
Ubenyttede | Taps- | Taps- avsetning avsetning avsetning |
Taps | Maks kreditt | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | Brutto utlån | steg 1 | steg 2 | steg 3 | kreditter | Garantier | steg 1 | steg 2 | steg 3 | eksponering |
| Personmarkedet | 3.352.524 | -823 | -2.033 | -608 | 73.809 | 255 | -10 | -1 | -7 | 3.423.107 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 58.803 | -88 | -139 | 0 | 8.185 | 777 | -4 | -2 | 0 | 67.532 |
| Industri | 80.070 | -25 | -1 | -2.853 | 3.655 | 1.094 | -4 | 0 | 0 | 81.935 |
| Bygg, anlegg | 446.924 | -1.519 | -1.949 | 0 | 29.038 | 28.932 | -41 | -146 | 0 | 501.239 |
| Varehandel | 54.395 | -91 | -80 | -344 | 7.537 | 7.521 | -14 | -19 | 0 | 68.906 |
| Transport og lagring | 16.987 | -7 | 0 | 0 | 200 | 3.053 | 0 | 0 | 0 | 20.232 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 664.113 | -726 | -2.609 | 0 | 43.548 | 4.891 | -98 | -90 | 0 | 709.029 |
| Annen næring | 61.631 | -742 | -32 | 0 | 1.999 | 1.531 | -6 | -1 | 0 | 64.379 |
| Sum | 4.735.445 | -4.022 | -6.844 | -3.804 | 167.972 | 48.054 | -177 | -259 | -7 | 4.936.358 |
| Ned- skriving |
Ned- skriving |
Ned- skriving |
Ubenyttede | Taps- | Taps- avsetning avsetning avsetning |
Taps | Maks kreditt | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | Brutto utlån | steg 1 | steg 2 | steg 3 | kreditter | Garantier | steg 1 | steg 2 | steg 3 | eksponering |
| Personmarkedet | 2.899.198 | -1.170 | -2.173 | -1.833 | 41.193 | 75 | -4 | -2 | -1 | 2.935.283 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 75.725 | -132 | -96 | 0 | 10.147 | 187 | -1 | 0 | 0 | 85.830 |
| Industri | 78.571 | -22 | 0 | -1.042 | 3.240 | 340 | -2 | 0 | 0 | 81.084 |
| Bygg, anlegg | 401.826 | -589 | -1.306 | 0 | 70.854 | 11.859 | -99 | -386 | 0 | 482.159 |
| Varehandel | 31.741 | -20 | -4 | -2.130 | 10.409 | 5.635 | -6 | -2 | 0 | 45.623 |
| Transport og lagring | 16.168 | -5 | 0 | 0 | 200 | 3.055 | 0 | -1 | 0 | 19.416 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 540.435 | -689 | -2.489 | -2.443 | 25.476 | 5.526 | -91 | -65 | 0 | 565.659 |
| Annen næring | 60.934 | -74 | -25 | 0 | 685 | 830 | -1 | 0 | 0 | 62.350 |
| Sum | 4.104.598 | -2.700 | -6.093 | -7.448 | 162.205 | 27.507 | -205 | -457 | -1 | 4.277.404 |
I henhold til IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynligheter (PD) på innregningstidspunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Samt øvrige indikatorer på vesentlig økning i kredittrisiko og/eller kredittforringelse, herunder antall dager med betalingsmislighold, betalingslettelser ved finansielle vanskeligheter og skjønnsmessige tapsvurderinger. Fordelingen mellom stegene gjøres for det enkelte lån eller engasjement.
Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivninger og brutto balanseført utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende elementer:
Nedskrivning på ubenyttede kreditter og garantier er balanseført som gjeldsforpliktelse i regnskapet.
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2022 | 637 | 2.173 | 1.833 | 4.642 |
| Overføringer til steg 1 | 33 | -326 | 0 | -293 |
| Overføringer til steg 2 | -44 | 732 | -32 | 656 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | -2 | 9 | 7 |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | 99 | 1 | 26 | 126 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -212 | -1.054 | 100 | -1.164 |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | -895 | -895 |
| Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | -29 | -132 | -433 | -594 |
| Andre justeringer | 855 | 641 | -1 | 1.495 |
| Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2022 | 1.339 | 2.033 | 608 | 3.980 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2022 | 2.586.253 | 303.628 | 9.318 | 2.899.198 |
| Overføringer til steg 1 | 59.907 | -59.907 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -98.064 | 99.310 | -1.246 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | -390 | 390 | 0 |
| Nye utlån utbetalt | 1.332.751 | 108.484 | 0 | 1.441.235 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -848.091 | -138.054 | -1.300 | -987.446 |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | -895 | -895 |
| Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2022 | 3.032.755 | 313.070 | 6.267 | 3.352.092 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2022 | 2.064 | 3.921 | 5.616 | 11.600 |
| Overføringer til steg 1 | 67 | -329 | -2.443 | -2.705 |
| Overføringer til steg 2 | -262 | 2.186 | 0 | 1.924 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | 0 | 344 | 344 |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | 1.166 | 62 | 1.279 | 2.507 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -301 | -2.282 | 365 | -2.218 |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | -2.495 | -2.495 |
| Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | -4 | 715 | 532 | 1.244 |
| Andre justeringer | -47 | 538 | 0 | 491 |
| Nedskrivinger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2022 | 2.683 | 4.812 | 3.197 | 10.691 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2022 | 967.585 | 212.051 | 25.763 | 1.205.400 |
| Overføringer til steg 1 | 40.098 | -26.453 | -13.646 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -131.305 | 131.305 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -348 | 0 | 348 | 0 |
| Nye utlån utbetalt | 400.954 | 35.312 | 0 | 436.266 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -164.503 | -85.437 | -8.372 | -258.312 |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2022 | 1.112.481 | 266.779 | 4.094 | 1.383.353 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| 205 | 457 | 1 | 663 | |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2022 | 1 | -19 | 0 | -19 |
| Overføringer til steg 1 | ||||
| Overføringer til steg 2 | -34 | 76 | 0 | 42 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | 0 | 5 | 5 |
| Nedskrivninger på nye kreditter og garantier | 11 | 4 | 0 | 15 |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier fraregnet i perioden | -133 | -355 | 0 | -488 |
| Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | 21 | -68 | 0 | -47 |
| Andre justeringer | 106 | 165 | 0 | 272 |
| Nedskrivinger pr. 31.12.2022 | 177 | 259 | 6 | 443 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2022 | 165.701 | 23.871 | 70 | 189.640 |
| Overføringer til steg 1 | 341 | -341 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -7.507 | 7.507 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | -40 | 40 | 0 |
| Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier | 106.896 | 22.399 | 0 | 129.295 |
| Engasjement som er fraregnet i perioden | -88.539 | -14.455 | 85 | -102.908 |
| Brutto utestående engasjement pr. 31.12.2022 | 176.892 | 38.941 | 195 | 216.027 |
| Nedskrivninger i steg 3 på utlån og garantier | 2022 | 2021 | ||
| Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden | 7.448 | 7.007 | ||
| Økte individuelle nedskrivninger i perioden | 1.815 | 258 | ||
| Nye individuelle nedskrivninger i perioden | 540 | 3.592 | ||
| Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger fra tidligere perioder | -2.602 | -2.036 | ||
| Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet | -3.390 | -1.373 | ||
| Individuelle nedskrivninger ved slutten av perioden | 3.811 | 7.448 | ||
| Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier | 2022 | 2021 | ||
| Endring i perioden i steg 3 på utlån | -3.639 | 442 | ||
| Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2 | 1.847 | 178 | ||
| Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er foretatt nedskrivinger i steg 3 | 3.390 | 1.373 | ||
| Periodens renter på nedskrevet del av utlån | -180 | -266 | ||
| Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivinger | -89 | -1.137 | ||
| Tapskostnader i perioden | 1.329 | 590 | ||
| Årsrapport Sunndal Sparebank | 51 |
Pr. 31.12.2022 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 9,42 % (2021: 11,35 %) av brutto engasjement. Banken har tre konsoliderte engasjement som blir rapportert som store engasjement, mer enn 10 % av ansvarlig kapital. Det største konsoliderte kredittengasjementet er på 13,25 % av ansvarlig kapital.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| 10 største engasjement | 466.454 | 487.421 |
| Totalt brutto engasjement | 4.951.471 | 4.294.309 |
| i % brutto engasjement | 9,42 % | 11,35 % |
| Kjernekapital | 546.194 | 528.140 |
| i % kjernekapital | 85,40 % | 92,29 % |
| Største engasjement utgjør | 13,25 % | 14,15 % |
Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer av netto ansvarlig kapital. Engasjementsbeløp før risikovekting og sikkerheter
| Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier |
Bokførte nedskrivninger |
Scenario 1 | Scenario 2 | Scenario 3 | Scenario 4 | Scenario 5 | Scenario 6 | Scenario 7 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Steg 1 | 3.683 | 3.074 | 4.090 | 3.899 | 3.521 | 5.101 | 4.479 | 2.393 |
| Steg 2 | 7.103 | 5.303 | 6.559 | 7.773 | 6.287 | 10.811 | 9.569 | 4.318 |
Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetningene for engasjementer i steg 1 og 2, eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.
Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.
Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Scenarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.
Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.
Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på oppsidescenarioet.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke er i stand til å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser. Det er i hovedsak 3 ting som har innvirkning på likviditetsrisiko;
1) balansestruktur: Banken har liten forskjell i omløpsfart og bindingstid på aktiva og passiva, og har således et lavt refinansieringsbehov.
2) likviditeten i markedet: Denne er vurdert til god.
3) kredittverdighet: Kredittverdighet kommer til uttrykk gjennom banken sin rating. Viktige element i ratingen er banken sin soliditet, likviditet, inntjening, risikoprofil og porteføljekvalitet. Banken er ratet på samme nivå som banker man kan sammenligne seg med.
| 2022 | På | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1- 5 år | Over 5 år | forespørsel | Totalt |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 105 811 | 105 811 | |||||
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 65 712 | 65 712 | |||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 47.818 | 20.139 | 198.046 | 288.163 | 4.166.609 | 4 720 775 | |
| Rentebærende verdipapirer | 6 031 | 83 361 | 220 720 | 310 113 | |||
| Øvrige eiendeler | 229 738 | 229 738 | |||||
| Sum finansielle eiendeler | 47.818 | 32.201 | 364.769 | 729.603 | 4.166.609 | 401.261 | 5.432.148 |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 31 544 | 313 | 31 857 | ||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 1 960 893 | 1 809 957 | 3 770 850 | ||||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 086 | 7 470 | 133 497 | 788 422 | 930 475 | ||
| Øvrig gjeld | 52 752 | 52 752 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 409 | 1 226 | 33 679 | 35 314 | |||
| Fondsobligasjonskapital som EK | 793 | 2 378 | 58 718 | 61 888 | |||
| Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn | 29 747 | 74 172 | 167 972 | 271 891 | |||
| Sum forpliktelser | 30.833 | 2.075.280 | 137.101 | 880.818 | 0 | 2.030.994 | 5.155.026 |
| 2021 | På | ||||||
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1- 5 år | Over 5 år | forespørsel | Totalt |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 155 288 | 155 288 | |||||
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 58 990 | 58 990 | |||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 18 201 | 42 966 | 284 359 | 451 691 | 3 184 849 | 106 289 | 4 088 356 |
| Rentebærende verdipapirer | 3 007 | 73 298 | 316 258 | 392 563 | |||
| Øvrige eiendeler | |||||||
| Sum finansielle eiendeler | 131 675 | 131 675 | |||||
| 18.201 | 45.974 | 357.656 | 767.948 | 3.184.849 | 452.243 | 4.826.872 | |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 31 090 | 80 926 | 40 279 | 152 295 | |||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 1 622 872 | 1 642 779 | 3 265 652 | ||||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 866 | 76 769 | 7 350 | 666 490 | 751 475 | ||
| Øvrig gjeld | 33 019 | 33 019 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 213 | 639 | 31 278 | 32 130 | |||
| Fondsobligasjonskapital som EK | 468 | 1 403 | 56 893 | 58 763 | |||
| Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn | 28 861 | 189 641 | 218 502 |
Banken har ikke derivater som gir kontantstrømmer inn eller ut av betydning.
Banken har ingen aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta pr. 31.12.2022.
Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.
Bankens utlån og finansiering er i all hovedsak i flytende rente. Dette fører til en begrenset eksponering mot endringer i markedsrente.
| Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Uten rente | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 0 - 1 mnd. | 1 - 3 mnd. | 3 mnd. - 1år | 1 - 5 år | over 5 år | eksponering | Sum |
| 105.811 | 105.811 | |||||
| 65.712 | 65.712 | |||||
| 14.730 | 4.706.045 | 4.720.775 | ||||
| 18.043 | 292.069 | 310.113 | ||||
| 276.830 | 276.830 | |||||
| 18.043 | 357.781 | 14.730 | 0 | 5.088.686 | 5.479.240 | |
| 0 | ||||||
| 31.857 | 31.857 | |||||
| 3.770.850 | 3.770.850 | |||||
| 863.607 | 863.607 | |||||
| 52.752 | 52.752 | |||||
| 30.245 | 30.245 | |||||
| 0 | 893.852 | 0 | 0 | 3.855.458 | 4.749.310 | |
| 0 | ||||||
| 18.043 | -536.071 | 14.730 | 0 | 1.233.228 | 729.930 | |
| 0 0 0 |
2021
| Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Uten rente | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tidspunkt fram til endring av rentevilkår | 0 - 1 mnd. | 1 - 3 mnd. | 3 mnd. - 1år | 1 - 5 år | over 5 år | eksponering | Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 155.288 | 155.288 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 58.990 | 58.990 | |||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 14.858 | 4.073.498 | 4.088.356 | ||||
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 26.208 | 366.354 | 392.562 | ||||
| Øvrige eiendeler | 176.614 | 176.614 | |||||
| Sum eiendeler | 0 | 26.208 | 366.354 | 14.858 | 0 | 4.464.391 | 4.871.811 |
| -herav i utanlandsk valuta | 0 | 0 | |||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 80.175 | 71.061 | 151.235 | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 3.265.642 | 3.265.642 | |||||
| Obligasjonsgjeld | 250.684 | 475.578 | 726.262 | ||||
| Øvrig gjeld | 33.019 | 33.019 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 30.128 | 30.128 | |||||
| Sum gjeld | 250.684 | 585.881 | 0 | 0 | 0 | 3.369.721 | 4.206.286 |
| - herav i utanlansk valuta | 0 | ||||||
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | -250.684 | -559.673 | 366.354 | 14.858 | 0 | 1.094.669 | 665.525 |
Renterisiko oppstår i forbindelse med banken sin utlåns- og innlånsvirksomhet. Renterisiko er ett resultat av at rentebindingstiden for banken sin aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende.
| Renterisiko | |||
|---|---|---|---|
| Eiendeler | Eksponering | Renteløpetid | ved 1% |
| Utlån til kunder med flytende rente | 4.720.715 | 0,12 | -5.447 |
| Utlån til kunder med rentebinding | 14.730 | 2,50 | -368 |
| Rentebærende verdipapirer | 310.113 | 0,25 | -775 |
| Gjeld | |||
| Flytende innskudd | 3.770.850 | 0,15 | 5.801 |
| Verdipapirgjeld | 940.000 | 0,25 | 2.350 |
| Utenom balansen | |||
| Renterisiko i derivater (aktivasikring) | 6.416 | 2,00 | 128 |
| Sum renterisiko | 1.689 |
Ved endring i markedsrentene kan ikke banken foreta renteendringer for alle balanseposter samtidig dersom disse har ulik bindingstid. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet. Renterisikoen omfattes også av den direkte effekt en renteendring vil ha på balanseposter med og uten rentebinding. En renteendring på 1 % vil gi en årlig effekt på resultatregnskapet på 1,7 millioner kroner.
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på | ||||
| kredittinstitusjoner og finansforetak | 2 030 | - 293 | ||
| Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kunder | 172 528 | 105 296 | ||
| Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir | 7 373 | 2 501 | ||
| Øvrige renteinntekter og lignende inntekter | 0 | 0 | ||
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 181.931 | 107.504 | ||
| Gjenomsnittlig | Gjenomsnittlig | |||
| effektiv | effektiv | |||
| rentesats | rentesats | |||
| 2022 | 2021 | |||
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 2 279 | 1 475 | 2,15 % | 1,25 % |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 42 090 | 17 089 | 1,17 % | 0,54 % |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 18 875 | 7 773 | 2,48 % | 1,21 % |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 1 154 | 754 | 3,82 % | 2,50 % |
| Renter og lignende kostnader på fondsobligasjonskapital | 0 | 0 | ||
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 2 083 | 1 340 | ||
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 66.480 | 28.430 | ||
| Netto renteinntekter | 115.450 | 79.074 |
Banken utarbeider regnskap for segmentene privatmarked (PM) og bedriftsmarked (BM).
| 2022 | 2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| RESULTAT | PM | BM | Ufordelt | Totalt | PM | BM Ufordelt | Totalt | |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 74.263 | 41.187 | 115.450 | 50.457 | 28.617 | 79.074 | ||
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 10.296 | 10.296 | 7.166 | 7.166 | ||||
| Netto provisjonsinntekter | 34.859 | 34.859 | 36.463 | 36.463 | ||||
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | -3.103 | -3.103 | 5.385 | 5.385 | ||||
| Andre driftsinntekter | 382 | 382 | 233 | 233 | ||||
| Netto andre driftsinntekter | 0 | 0 | 42.434 | 42.434 | 0 | 0 | 49.247 | 49.247 |
| Lønn og personalkostnader | 41.721 | 41.721 | 36.979 | 36.979 | ||||
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | 3.100 | 3.100 | 2.950 | 2.950 | ||||
| Andre driftskostnader | 39.106 | 39.106 | 27.209 | 27.209 | ||||
| Sum driftskostnader | 0 | 0 | 83.928 | 83.928 | 0 | 0 | 67.138 | 67.138 |
| Tap på utlånsengasjement og garantier | -346 | 1.675 | 1.329 | 2.699 | -2.109 | 590 | ||
| Resultat før skatt | 74.609 | 39.512 | -41.494 | 72.628 | 47.757 | 30.726 | -17.891 | 60.591 |
| BALANSETALL | PM | BM | Ufordelt | Totalt | PM | BM Ufordelt | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til og fordringer på kundar | 3.348.112 1.372.662 | 4.720.775 2.894.556 1.193.800 | 4.088.356 | ||||
| Innskudd fra kunder | 2.123.258 1.647.592 | 3.770.850 2.056.293 1.209.349 | 3.265.642 |
Segmentinformasjon etter IFRS 8 må presenteres av selskaper som har, eller planlegger å gjøre, gjelds- eller egenkapitalinstrumenter tilgjengelig for alminnelig omsetning. Med alminnelig omsetning menes instrumenter som er notert på børs (regulert marked) og instrumenter notert i et uregulert marked, som OTC-listen i Norge.
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Garantiprovision | 1.072 | 663 |
| Formidlingsprovisjoner | 361 | 325 |
| Provisjoner fra Eika Boligkreditt | 5.781 | 10.732 |
| Forsikring | 15.370 | 8.006 |
| Sparing og plassering | 3.065 | 2.232 |
| Betalingsformidling | 8.650 | 14.334 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 4.333 | 3.742 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 38.632 | 40.034 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Betalingsformidling | 2.386 | 2.618 |
| Andre gebyr- og provisjonskostnader | 1.387 | 954 |
| Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 3.773 | 3.572 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 2022 | 2021 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer | -1.736 | -1.033 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | -1.658 | 6.167 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater | 291 | 251 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrument | -3.103 | 5.385 |
| Andre driftsinntekter | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter faste eindommer | 382 | 232 |
| Andre driftsinntekter | 1 | 2 |
| Sum andre driftsinntekter | 382 | 233 |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 2022 | 2021 |
| Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 10.296 | 7.166 |
| Sum utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 10.296 | 7.166 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Lønn | 31.737 | 28.387 |
| Arbeidsgiveravgift og finansskatt | 5.643 | 5.104 |
| Pensjoner | 3.102 | 2.735 |
| Sosiale kostnader | 1.239 | 754 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | 41.721 | 36.979 |
| 2022 | Lån og sikk. | |||
|---|---|---|---|---|
| Banksjef | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | still. |
| 1.482 | 0 | 214 | 1.682 | |
| 2022 | Lån og sikk. | |||
| Ledende ansatte | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | still. |
| 5.113 | 124 | 538 | 9.454 | |
| 2022 | Ordinært | Lån og sikk. | ||
| Styret | honorar | Tilleggs-honorar | still. | |
| 633 | 18 | 10.376 | ||
| 2021 | Lån og sikk. | |||
| Banksjef | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | still. |
| 1.428 | 0 | 205 | 1.772 | |
| 2021 | Lån og sikk. | |||
| Ledende ansatte | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | still. |
| 4.337 | 69 | 481 | 9.214 | |
| 2021 | Ordinært | Lån og sikk. | ||
| Styret | honorar | Tilleggs-honorar | still. | |
| 710 | 7 | 13.090 | ||
Medlem i valgkommiteen får godgjørelse på kr 1.750,- pr. møte.
Banksjef har en plikt til å fratre stillingen ved fylte 65 år, og uten avtale om kompensasjon for tidlig pensjonering. Det er 6 mnd. gjensidig oppsigelsestid. Banksjef har innskudsbasert pensjonsordning på lik linje med de andre ansatte i banken. Dersom styret ber banksjef om å fratre sin stilling, har banksjefen rett på etterlønn i 18 mnd. fra det tidspunktet han fratrer.
Antall årsverk i banken pr. 31.12.2022: 41,9
Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsåret: kr. 74.893,-
| Andre driftskostnader | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kjøp eksterne tjenester | 2.006 | 1.847 |
| EDB kostnader | 7.614 | 7.069 |
| Kostnader leide lokaler | 2.616 | 1.496 |
| Kontorrekvisita, porto, telekostnader | 848 | 846 |
| Reiser | 596 | 301 |
| Markedsføring | 2.144 | 1.671 |
| Ekstern revisor | 1.026 | 1.239 |
| Andre driftskostnader | 22.256 | 12.741 |
| Sum andre driftskostnader | 39.106 | 27.209 |
| Honorar til ekstern revisor | ||
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 976 | 550 |
| Andre attestasjonstjenester | 50 | 651 |
| Betalbar inntektsskatt | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 72.628 | 60.591 |
| Permanente forskjeller | -8.457 | -9.344 |
| Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen | -2.367 | -1.883 |
| Endring i midlertidige forskjeller | 6.853 | -801 |
| Sum skattegrunnlag | 68.657 | 48.562 |
| Betalbar skatt | 17.164 | 12.141 |
| Årets skattekostnad | ||
| Betalbar inntektsskatt | 17.164 | 12.141 |
| Endring utsatt skatt over resultatet | -1.697 | 200 |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | -177 | 173 |
| Årets skattekostnad | 15.291 | 12.514 |
| 25 % skatt av | ||
| Resultat før skattekostnad | 18.157 | 15.148 |
| Permanente forskjeller | -2.114 | -2.336 |
| Betalbar skatt på hybridkapital ført mot egenkapitalen | -592 | -471 |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | -177 | 173 |
| Andre endringer i skatt | 16 | 0 |
| Skattekostnad | 15.291 | 12.514 |
| Effektiv skattesats (%) | 21,1 % | 20,7 % |
| Endring balanseført utsatt skatt | ||
| Balanseført utsatt skatt 01.01 | 1.113 | 1.313 |
| Resultatført i perioden | 1.697 | -200 |
| Balanseført utsatt skatt 31.12 | 2.810 | 1.113 |
| Utsatt skatt | ||
| Driftsmidler | 1.056 | 1.020 |
| Obligasjoner til virkelig verdi | 36 | -375 |
| Avsetning til forpliktelser | 1.501 | 0 |
| Amortiserte gebyrinntekter | 108 | 404 |
| Balanseførte leieavtaler | 108 | 64 |
| Sum utsatt skatt | 2.810 | 1.113 |
| Resultatført utsatt skatt | ||
| Driftsmidler | 36 | 82 |
| Obligasjoner til virkelig verdi | 411 | 118 |
| Avsetning til forpliktelser | 1.501 | 0 |
| Amortiserte gebyrinntekter | -296 | -464 |
| Balanseførte leieavtaler | 44 | 64 |
| Sum endring utsatt skatt | 1.697 | -200 |
| Virkelig verdi | Utpekt til virkelig verdi over |
Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og |
|||
|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | Amortisert kost | over resultatet | resultatet | kostnader | Totalt |
| Finansielle eiendeler | |||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 105.811 | 105.811 | |||
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 65.712 | 65.712 | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 4.720.775 | 4.720.775 | |||
| Rentebærende verdipapirer | 310.113 | 310.113 | |||
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 229.738 | 229.738 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 4.892.298 | 0 | 310.113 | 229.738 | 5.432.148 |
| Finansiell gjeld | |||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 31.857 | 31.857 | |||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 3.770.850 | 3.770.850 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 863.607 | 863.607 | |||
| Ansvarlig lånekapital | 30.245 | 30.245 | |||
| Sum finansiell gjeld | 4.696.559 | 0 | 0 | 0 | 4.696.559 |
| 2021 | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet |
Utpekt til virkelig verdi over resultatet |
Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler | |||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 155.288 | 155.288 | |||
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 58.990 | 58.990 | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 4.088.356 | 4.088.356 | |||
| Rentebærende verdipapirer | 392.563 | 392.563 | |||
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 131.675 | 131.675 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 4.302.635 | 0 | 392.563 | 131.675 | 4.826.872 |
| Finansiell gjeld | |||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 151.235 | 151.235 | |||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 3.265.642 | 3.265.642 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 726.262 | 726.262 | |||
| Ansvarlig lånekapital | 30.128 | 30.128 | |||
| Sum finansiell gjeld | 4.173.267 | 0 | 0 | 0 | 4.173.267 |
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld | Balanseført verdi | Virkelig verdi | Balanseført verdi | Virkelig verdi |
| Eiendeler bokført til amortisert kost | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 105 811 | 105 811 | 155 288 | 155 288 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 65 712 | 65 712 | 58 990 | 58 990 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 4 720 775 | 4 720 775 | 4 088 356 | 4 088 356 |
| Sum eiendeler vurdert til amortisert kost | 4.892.298 | 4.892.298 | 4.302.635 | 4.302.635 |
| Gjeld bokført til amortisert kost | ||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 3 770 850 | 3 770 850 | 3 265 642 | 3 265 642 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 863 607 | 852 270 | 726 262 | 727 637 |
| Ansvarlig lånekapital | 30 245 | 29 736 | 30 128 | 30 458 |
| Sum gjeld vurdert til amortisert kost | 4.664.702 | 4.652.856 | 4.022.032 | 4.023.737 |
Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | ||
|---|---|---|---|---|
| Kvoterte priser i |
teknikk basert på |
teknikk basert på ikke |
||
| markeder | markedsdata | Total | ||
| 310.113 | 310.113 | |||
| 229.738 | 229.738 | |||
| 0 | 310.113 | 229.738 | 539.851 | |
| aktive | Verdsettings- observerbare markedsdata |
Verdsettings observerbare |
Alle finansielle eiendeler som måles til amortisert kost er klassifisert i nivå 2
| Avstemming av nivå 3 | Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
Virkelig verdi over resultatet |
|---|---|---|
| Inngående balanse | 131.675 | 0 |
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter | 27.351 | 0 |
| Investering | 73.380 | 0 |
| Salg | -2.668 | 0 |
| Utgående balanse | 229.738 | 0 |
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Kvoterte priser i aktive |
Verdsettings- teknikk basert på observerbare |
Verdsettings teknikk basert på ikke observerbare |
|||
| 2021 | markeder | markedsdata | markedsdata | Total | |
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 392.563 | 392.563 | |||
| Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 131.675 | 131.675 | |||
| Sum eiendeler | 0 | 392.563 | 131.675 | 524.238 |
| Avstemming av nivå 3 | Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
Virkelig verdi over resultatet |
|---|---|---|
| Inngående balanse | 125.818 | 0 |
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter | -424 | 0 |
| Investering | 11.081 | 0 |
| Salg | -4.800 | 0 |
| Utgående balanse | 131.675 | 0 |
| 2022 Kursendring |
||||
|---|---|---|---|---|
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 183.790 | 206.764 | 252.712 | 275.686 |
| Sum eiendeler | 183.790 | 206.764 | 252.712 | 275.686 |
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kursendring | |||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % | |
| Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 105.340 | 118.508 | 144.843 | 158.010 | |
| Sum eiendeler | 105.340 | 118.508 | 144.843 | 158.010 |
Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå
Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.
I nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.
I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.
Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet. Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt, basert på relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen. Til sammen utgjør disse aksjene 214,1 mill. kroner av totalt 229,7 mill. kroner i nivå 3.
| 2022 | |||
|---|---|---|---|
| Rentebærende verdipapirer | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
| Kommune / fylke | 5.001 | 5.002 | 5.002 |
| Bank og finans | 43.993 | 44.180 | 44.180 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 260.559 | 260.930 | 260.930 |
| Sum rentebærende verdipapirer | 309.553 | 310.113 | 310.113 |
| 2021 | |||
| Rentebærende verdipapirer | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
| Kommune / fylke | 10.001 | 10.037 | 10.037 |
| Bank og finans | 55.000 | 55.580 | 55.580 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 325.728 | 326.946 | 326.946 |
| Sum rentebærende verdipapirer | 390.729 | 392.563 | 392.563 |
Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultatet.
| 2022 | 2021 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Antall | Kostpris Bokført verdi Mottatt utbytte | Antall | Kostpris Bokført verdi Mottatt utbytte | |||||
| Aksjer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | |||||||||
| SDC AF 1993 H.A | 1.926 | 868 | 1.095 | 1.926 | 868 | 1.016 | |||
| Eika Gruppen | 979319568 | 346.942 | 42.235 | 90.205 | 8.530 | 221.190 | 11.494 | 37.381 | 4.369 |
| Eika Boligkreditt | 885621252 | 27.817.255 | 118.039 | 123.868 | 1.229 19.026.551 | 80.013 | 79.965 | 2.271 | |
| Surnadal Sparebank | 937900031 | 340 | |||||||
| Spama AS | 916148690 | 150 | 15 | 233 | 79 | 150 | 15 | 230 | 30 |
| Eiendomskreditt | 979391285 | 4.600 | 460 | 766 | 31 | 4.600 | 460 | 560 | 25 |
| Straumnes Vassverk | 968357182 | 1 | 8 | 8 | 0 | 1 | 8 | 8 | |
| Samspleis AS | 887493952 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 10 | 10 | |
| Factoring Finans AS | 991446508 | 37 | 1.480 | 555 | 0 | 37 | 1.480 | 555 | |
| Eika VBB AS | 921859708 | 1.491 | 6.341 | 7.496 | 0 | 1.094 | 4.346 | 5.952 | |
| Sparebanken Hemne EK-bevis | 937902174 | 10.000 | 1.050 | 900 | 90 | 10.000 | 1.050 | 1.050 | 132 |
| VN Norge | 821083052 | 1 | 0 | 440 | 337 | 1 | 0 | 736 | |
| Mulvik Kraft AS | 994225529 | 100 | 1.285 | 0 | |||||
| VN Norge Fovaltning | 918056076 | 55 | 0 | 92 | |||||
| Sunndal Økonomitjenester AS | 923624325 | 20 | 1.333 | 1.333 | |||||
| Statera Økonomi AS | 996452557 | 85 | 1.288 | 1.288 | |||||
| Eika Økonomi Nordvest AS | 996452557 | 173 | 2.617 | 2.617 | |||||
| Sjøholt Næringsbygg AS | 996105733 | 15.000 | 1.500 | 1.500 | 15.000 | 1.500 | 1.500 | ||
| Sum aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi | 174.614 | 229.738 | 10.296 | 105.150 | 131.675 | 7.166 | |||
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 131.675 | 125.818 |
| Tilgang | 73.380 | 11.081 |
| Avgang | -2.668 | -4.800 |
| Realisert gevinst/tap | -424 | |
| Netto urealisert gevinst over andre inntekter og kostnader | 27.351 | |
| Balanseført verdi 31.12. | 229.738 | 131.675 |
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Nominell verdi | Netto markedsverdi |
Nominell verdi | Netto markedsverdi |
|
| Renteswaper med netto positiv markedsverdi | 6.416 | 169 | ||
| Renteswaper med netto negativ markedsverdi | 6.864 | -36 |
| 2022 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto | Resultatandel - | Utgående | |||||
| Selskapets navn | Org. nr. | Antall aksjer | Eierandel | Mottatt utbytte | kapitalendring | kostnad/+inntekt | balanse |
| Eika Økonomi Nordvest AS | 996452557 | 173 | 26 % | 0 | -4 | 0 | 2.617 |
| Sum investering i tilknyttet selskap | 2.617 | ||||||
| 2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto | Resultatandel - | Utgående | |||||
| Selskapets navn | Org. nr. | Antall aksjer | Eierandel | Mottatt utbytte | kapitalendring | kostnad/+inntekt | balanse |
| Sunndal Økonomitjenester AS | 923624325 | 20 | 27 % | 0 | 1.333 | 0 | 1.333 |
| Statera Økonomi AS | 996452557 | 85 | 27 % | 0 | 1.288 | 0 | 1.288 |
| Sum investering i tilknyttet selskap | 2.621 |
| Utstyr og | IFRS 16 | |||
|---|---|---|---|---|
| transportmidler | Fast eiendom | Bruksrett | Sum | |
| Kostpris pr. 01.01.2021 | 22.406 | 38.463 | 10.756 | 71.625 |
| Tilgang | 1.039 | 0 | 0 | 1.039 |
| Avgang til kostpris | 0 | -3.948 | 0 | -3.948 |
| Utrangeret til kostpris | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Kostpris pr. 31.12.2021 | 23.445 | 34.515 | 10.756 | 68.716 |
| Akkumulerte av- og nedskrivingar pr. 31.12.2021 | 20.257 | 12.021 | 1.325 | 33.603 |
| Bokført verdi pr. 31.12.2021 | 3.188 | 22.494 | 9.431 | 35.113 |
| Kostpris pr. 01.01.2022 | 23.445 | 34.515 | 10.756 | 68.716 |
| Tilgang | 293 | 108 | 4.275 | 4.676 |
| Avgang til kostpris | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Utrangert til kostpris | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Kostpris pr. 31.12.2022 | 23.739 | 34.623 | 15.031 | 73.393 |
| Akkumulerte av- og nedskrivingar pr. 31.12.2022 | 20.902 | 12.807 | 3.057 | 36.766 |
| Bokført verdi pr. 31.12.2022 | 2.837 | 21.816 | 11.974 | 36.627 |
| Avskrivinger 2021 | 841 | 784 | 1.325 | 2.950 |
| Avskrivinger 2022 | 582 | 786 | 1.732 | 3.100 |
| Avskrivingsprosent / Levetid | 10% - 33% | 0% - 5% | 5% - 20% |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Eiendeler ved utsatt skatt | 2 810 | 1 113 |
| Andre forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader | 7 649 | 8 681 |
| Andre eiendeler | 6 | 31 |
| Sum andre eiendeler | 10.465 | 9.825 |
| Bokført verdi | Rente | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Motpart | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2022 | 2021 | vilkår |
| Kredittforeningen for sparebanker | 05.02.2018 | 11.11.2022 | 50.000 | 50.116 3m Nibor + 84 bp | ||
| Kredittforeningen for sparebanker | 04.07.2019 | 11.11.2022 | 30.000 | 30.059 3m Nibor + 58 bp | ||
| Øvrige innskudd | 31.857 | 71.061 | ||||
| Sum innlån fra kredittinstitusjoner | 31.857 | 151.235 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 3.770.850 | 3.265.642 |
| Sum innskudd og andre innlån fra kunder | 3.770.850 | 3.265.642 |
| Innskuddt fordelt på geografiske områder Møre og Romsdal Trøndelag Oslo Viken Andre |
2.078.016 200.732 676.303 352.900 462.899 |
1.897.257 221.601 517.640 318.778 310.366 |
| Sum innskudd og andre innlån fra kunder | 3.770.850 | 3.265.642 |
| Innskuddsfordeling | ||
|---|---|---|
| Lønnstakere | 2.123.258 | 2.056.293 |
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 62.808 | 46.753 |
| Industri | 44.439 | 59.023 |
| Bygg, anlegg | 153.191 | 121.281 |
| Varehandel | 38.677 | 46.892 |
| Transport og lagring | 62.994 | 48.592 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 401.161 | 279.169 |
| Annen næring | 884.323 | 607.639 |
| Sum innskudd og andre innlån fra kunder | 3.770.850 | 3.265.642 |
| Bokført verdi | Rente | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2022 | 2021 | vilkår |
| Sertifikat- og obligasjonslån | ||||||
| NO0010842321 | 01.02.2019 | 01.01.2022 | 75.000 | 0 | 75.188 3m Nibor + 75 bp | |
| NO0010850068 | 17.04.2019 | 17.04.2023 | 110.000 | 110.917 | 150.434 3m Nibor + 70 bp | |
| NO0010861891 | 05.09.2019 | 05.09.2024 | 200.000 | 200.632 | 150.171 3m Nibor + 76 bp | |
| NO0010873029 | 15.01.2020 | 27.02.2024 | 150.000 | 150.584 | 150.199 3m Nibor + 64 bp | |
| NO0010989239 | 28.04.2021 | 28.04.2026 | 175.000 | 176.251 | 100.249 3m Nibor + 65 bp | |
| NO0011156689 | 25.11.2021 | 25.09.2025 | 150.000 | 150.078 | 100.020 3m Nibor + 50 bp | |
| NO0012423492 | 01.02.2022 | 13.03.2025 | 75.000 | 75.145 | 3m Nibor + 45 bp | |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 863.607 | 726.262 | ||||
| Bokført verdi | Rente | |||||
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2022 | 2021 | vilkår |
| Ansvarlig lånekapital | ||||||
| NO0010851777 | 08.05.2019 | 08.05.2029 | 30.000 | 30.245 | 30.128 3m Nibor + 205 bp |
| Forfalte/ | Balanse | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endringer i verdipapirgjeld i perioden | Balanse 31.12.2021 | Emitert | innløste | Andre endringer | 31.12.2022 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 726.262 | 250.000 | -115.000 | 2.345 | 863.607 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 726.262 | 250.000 | -115.000 | 2.345 | 863.607 |
| Ansvarlig lånekapital | 30.128 | 117 | 30.245 | ||
| Sum ansvarlig lånekapital | 30.128 | 0 | 0 | 117 | 30.245 |
Sum ansvarlig lånekapital 30.245 30.128
| Annen gjeld | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Påløpte kostnader | 11.417 | 4.255 |
| Skattetrekk | 1.566 | 1.203 |
| Leverandørgjeld | 812 | 1.175 |
| Bankremisser | 246 | 427 |
| Avsatt til gaver | 32 | 12 |
| Øvrig gjeld | 7.115 | 2.436 |
| Sum annen gjeld | 21.188 | 9.508 |
| Avstemming av netto gjeld | 2022 | 2021 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 105.811 | 155.288 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 65.712 | 58.990 |
| Innlån fra finansieringsaktiviteter | -895.464 | -877.497 |
| Leieforpliktelser | -12.407 | -9.687 |
| Netto gjeld | -736.348 | -672.906 |
| Kontanter, innskudd i Norges Bank og innskudd i andre banker | 171.523 | 214.279 |
| Brutto gjeld (all gjeld er til flytende rente) | -907.871 | -887.184 |
| Netto gjeld | -736.348 | -672.906 |
| Forpliktelser fra finansieringsaktiviteter | Likviditetsbeholdning | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Finanselle | innlån Leieforpliktelser | Sum | Kontanter og innskudd i Norges Bank |
Fordringer på kreditt institusjoner uten oppsigelsestid |
Sum | |
| Netto gjeld 01.01.2021 -906.987 |
0 | -906.987 | 69.499 | 253.663 | 323.163 | |
| Kontantstrømmer 30.000 |
1.196 | 31.196 | 85.789 | -194.673 | -108.884 | |
| Anskaffelser - leieforpliktelser | -10.756 | -10.756 | 0 | |||
| Andre endringer -510 |
-127 | -637 | 0 | |||
| Netto gjeld 31.12.2021 -877.497 |
-9.687 | -887.184 | 155.288 | 58.990 | 214.279 | |
| Kontantstrømmer -15.622 |
1.733 | -13.889 | -49.477 | 6.721 | -42.756 | |
| Anskaffelser - leieforpliktelser | -4.275 | -4.275 | 0 | |||
| Andre endringer -2.345 |
-178 | -2.523 | 0 | |||
| Netto gjeld 31.12.2022 -895.464 |
-12.407 | -907.871 | 105.811 | 65.712 | 171.523 | |
| Pensjonskostnad | 2022 | 2021 | ||||
| Innskuddspensjon | 2.591 | 2.326 | ||||
| AFP | 511 | 409 | ||||
| Sum pensjonskostnad | 3.102 | 2.735 |
Alle ansatte inngår i en felles innskuddsbasert ordning. Bankens pensjonsordning oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.
| Bokført verdi | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| ISIN | Låneopptak | Første call-dato | Pålydende | Rentevilkår | 2022 | 2021 |
| NO0011073801 | 13.08.2021 | 13.08.2026 | 50.000 3m Nibor + 295 bp | 50.000 | 50.244 | |
| Fondsobligasjonskapital | 50.000 | 50.244 |
Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.
| Balanse | ||||
|---|---|---|---|---|
| Balanse 31.12.2021 | Emitert | Innløste | Andre endringer | 31.12.2022 |
| 50.244 | -244 | 50.000 | ||
| 50.244 | 0 | 0 | -244 | 50.000 |
Bankens egenkapitalbevis er alle ført i en - 1 - klasse og utgjør 210.714.200 kroner delt på 2.107.142 egenkapitalbevis pålydende 100 kroner. Tickerkode er SUNSB og er notert på Euronext Growth Oslo. Eierandelskapitalen er tegnet i fire omganger.
Sunndal Sparebank har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og/eller verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sunndal Sparebanks resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
| Eierandelsbrøk | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Egenkapitalbevis | 210 714 | 210 714 |
| Overkursfond | 191 | 191 |
| Utjevningsfond | 2 294 | 1 759 |
| Sum eierandelskapital (A) | 213.199 | 212.664 |
| Sparebankens fond | 374 956 | 346 968 |
| Gavefond | 14 900 | 11 100 |
| Grunnfondskapital (B) | 389.856 | 358.068 |
| Fond for urealisert gevinster | 55 358 | 28 043 |
| Fondsobligasjon | 50 000 | 50 000 |
| Avsatt utbytte | 20 018 | 14 750 |
| Avsatt gaver allmennyttige formål | 1 500 | 2 000 |
| Sum egenkapital | 729.931 | 665.525 |
| Eiernandelsbrøk A/(A+B) | 35,35 % | 37,26 % |
Avsatt utbytte per egenkapitalbevis er 9,50 kroner, mens inntjening per egenkapitalbevis er 10,16 kroner.
Samlet utbytte på 20.017.849 kroner utbetales 13. april 2023.
| 31.12.2022 | ||
|---|---|---|
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis | 88.272 | 4,19 % |
| PSAktiv AS | 55.794 | 2,65 % |
| JOV Eiendom AS | 53.816 | 2,55 % |
| Åsheim Invest AS | 48.439 | 2,30 % |
| Sunndal Næringseiendom AS | 46.578 | 2,21 % |
| Sunndal Næringsselskap AS | 39.067 | 1,85 % |
| Eirik Folmo | 34.557 | 1,64 % |
| Leif Hektoen | 33.005 | 1,57 % |
| Petter Erik Innvik | 33.000 | 1,57 % |
| Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige | 32.000 | 1,52 % |
| Øra Eiendom AS | 31.607 | 1,50 % |
| Divino Holding AS | 30.000 | 1,42 % |
| Geir Magne Skogheim Gjersvoll | 29.600 | 1,40 % |
| Sunndal Næringsforening | 26.149 | 1,24 % |
| Inge Karstein Settemsdal | 25.981 | 1,23 % |
| Leif Bjarne Danielsen | 25.583 | 1,21 % |
| Pål Forsnes | 25.216 | 1,20 % |
| Nauste Invest AS | 25.000 | 1,19 % |
| Magne Hammer | 23.599 | 1,12 % |
| Holmeide Holding AS | 21.717 | 1,03 % |
| Sum 20 største | 728.980 | 34,60 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 1.378.162 | 65,40 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 2.107.142 | 100,00 % |
| 31.12.2021 | ||
|---|---|---|
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| VPF Eika Egenkapitalbevis | 84.010 | 3,99 % |
| Sunndal Næringsselskap AS | 70.970 | 3,37 % |
| PSAktiv AS | 58.440 | 2,77 % |
| JOV Eiendom AS | 53.816 | 2,55 % |
| Åsheim Invest AS | 48.439 | 2,30 % |
| Sunndal Næringseiendom AS | 46.578 | 2,21 % |
| Hott AS | 37.305 | 1,77 % |
| Petter Erik Innvik | 35.000 | 1,66 % |
| Eirik Folmo | 34.557 | 1,64 % |
| Leif Hektoen | 33.005 | 1,57 % |
| Øra Eiendom AS | 31.607 | 1,50 % |
| Divino Holding AS | 30.000 | 1,42 % |
| Geir Magne Skogheim Gjersvoll | 29.600 | 1,40 % |
| Opal Maritime AS | 28.507 | 1,35 % |
| Inge Karstein Settemsdal | 25.981 | 1,23 % |
| Leif Bjarne Danielsen | 25.593 | 1,21 % |
| Nauste Invest AS | 25.000 | 1,19 % |
| Magne Hammer | 23.599 | 1,12 % |
| Pål Forsnes | 22.804 | 1,08 % |
| Holmeide Holding AS | 21.717 | 1,03 % |
| Sum 20 største | 766.528 | 36,38 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 1.340.614 | 63,62 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 2.107.142 | 100,00 % |
Antall bevis: 2 107 142
| Resultat før andre inntekter og kostnader som prosent av forvaltningskapitalen * | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| 1,05 % | 1,04 % | |
| * Det er benyttet gjennomsnittlig forvaltningskapital i nevner, beregnet som gjennomsnittet | ||
| av forvaltningskapitalen ved månedsslutt for tidspunktene 31.12.2021 - 31.12.2022 | ||
| Tall i tusen kroner | 2022 | 2021 |
| Resultat etter skatt | 57.337 | 48.077 |
| Renter på fondsobligasjon | -2.367 | -1.883 |
| Skatt renter fondsobligasjon | 592 | 471 |
| Sum | 55.562 | 46.665 |
| Eierandelsbrøk | 35,35 % | 37,26 % |
| Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere | 21.410 | 15.401 |
| Vektet gjennomsnitt av antall utstedte egenkapitalbevis | 2.107.142 | 2.107.142 |
| Resultat pr egenkapitalbevis | 10,16 | 7,31 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Betalingsgarantier | 8 004 | 7 744 |
| Kontraktsgarantier | 34 741 | 15 720 |
| Andre garantier | 5 310 | 4 043 |
| Sum garantier overfor kunder | 48.055 | 27.507 |
| Garantier Eika Boligkreditt | ||
| Saksgaranti | 10 124 | 19 724 |
| Tapsgaranti | 19 430 | 18 146 |
| Sum garantier overfor Eika Boligkreditt | 29.554 | 37.870 |
| Sum garantier | 77.608 | 65.377 |
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Garantier fordelt geografisk | Kr. | % | Kr. | % |
| Møre og Romsdal | 43.565 | 56,1 % | 23.552 | 36,0 % |
| Trøndelag | 978 | 1,3 % | 388 | 0,6 % |
| Oslo | 29.554 | 38,1 % | 37.870 | 57,9 % |
| Viken | 3.512 | 4,5 % | 3.567 | 5,5 % |
| Sum garantier | 77.608 | 100 % | 65.377 | 100 % |
Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.22 lån for 1.943 mill. kroner hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:
Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.
Tapsgaranti. Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.
Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.
Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler de kommende tolv måneder. I den grad eierbankene har kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett under likviditetsavtalen, uten at disse er tilbakebetalt, kommer de til fratrekk ved beregning av eierbankens gjenstående likviditetsforpliktelse. Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens pro-rata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til inntil det dobbelte av deres opprinnelige pro-rata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres. Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår EMTCN- Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.
I tilknytning til at eierbankene i 2012 ble aksjonærer i EBK etter utskillelsen fra Eika Gruppen AS, ble det etablert en aksjonæravtale som blant annet regulerer at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette vil sikre en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.
Selskapets leide eiendeler er leie av kontorlokaler i Kristiansund. Kristiansund, Molde og Ålesund.
| Bruksretteiendeler | Bygninger | Totalt |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01.2022 | 10.756 | 10.756 |
| Tilgang av bruksretteiendeler | 4.275 | 4.275 |
| Anskaffelseskost 31.12.2022 | 15.031 | 15.031 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2022 | 1.325 | 1.325 |
| Avskrivninger i perioden | 1.732 | 1.732 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2022 | 3.057 | 3.057 |
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 11.974 | 11.974 |
| Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid | 2 år | |
| Avskrivningsmetode | Lineær | |
| Bruksretteiendeler | Bygninger | Totalt |
| Ved førstegangsanvendelse 01.01.2021 | 10.756 | 10.756 |
| Anskaffelseskost 31.12.2021 | 10.756 | 10.756 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2021 | 0 | 0 |
| Avskrivninger i perioden | 1.325 | 1.325 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2021 | 1.325 | 1.325 |
| Balanseført verdi 31.12.2021 | 9.431 | 9.431 |
| Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid | 3 år |
|---|---|
| Avskrivningsmetode | Lineær |
| Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger | Bygninger | Totalt |
|---|---|---|
| Mindre enn 1 år | 2.248 | 2.248 |
| 1-2 år | 2.180 | 2.180 |
| 2-3 år | 1.880 | 1.880 |
| 3-4 år | 1.921 | 1.921 |
| 4-5 år | 1.721 | 1.721 |
| Mer enn 5 år | 3.238 | 3.238 |
| Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2022 | 13.188 | 13.188 |
| Endringer i leieforpliktelser | Bygninger | Totalt |
|---|---|---|
| Totale leieforpliktelser 01.01.2022 | 9.687 | 9.687 |
| Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | 4.275 | 4.275 |
| Betaling av hovedstol | -1.733 | -1.733 |
| Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 178 | 178 |
| Totale leieforpliktelser 31.12.2022 | 12.407 | 12.407 |
| Endringer i leieforpliktelser | Bygninger | Totalt |
|---|---|---|
| Ved førstegangsanvendelse 01.01.2021 | 10.756 | 10.756 |
| Betaling av hovedstol | -1.196 | -1.196 |
| Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 127 | 127 |
| Totale leieforpliktelser 31.12.2021 | 9.687 | 9.687 |
| Beløp i resultatregnskapet | 2022 | 2021 |
| Rente på leieforpliktelser | 178 | 127 |
| Avskrivninger på bruksretteiendeler | 1.732 | 1.325 |
| Inntekter fra fremleie av bruksretteiendeler | 337 | 168 |
Gjennomsnittlig diskonteringsrente på husleieavtalene er ca. 2,3%.
For husleieavtaler bruker banken leietakers marginale lånerente. Indeksjustering av husleiekostnader er hensyntatt i beregningen av forpliktelsen basert på det som lå til grunn ved iverksettelsestidspunktet. Felleskostnader er ikke med i beregningen av fremtidig forpliktelse.
Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på bankens utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Banken har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.
Bankens leieavtaler av bygninger har leieperioder opptil 10 år. Avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer banken om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves. Bankens potensielle fremtidige leiebetalinger som ikke er inkludert i leieforpliktelsene knyttet til forlengelsesopsjoner er 0 MNOK per 31.12.2022
Banken leier også PC-er, IT-utstyr og maskiner med avtalevilkår fra 1 til 3 år. Banken har besluttet å ikke innregne leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi eller har kortsiktig varighet, herunder 12 måneder. Banken innregner dermed ikke leieforpliktelser og bruksretteiendeler for noen av disse leieavtalene. I stedet kostnadsføres leiebetalingene når de inntreffer.
Årsrapport Sunndal Sparebank 70
En alliansebank i eika.
Årsrapport Sunndal Sparebank 71 Sunndal Sparebank ga NOK 1.000.000 til realiseringen av Vinnutrappa i Sunndal, og NOK 250.000 til fullføring av sherpatrappa Kvernberget Opp i Kristiansund.
En alliansebank i eika.
Revisors beretning
| EXPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG global organization of independent member finns affiliated with KPMG International Limited, a private English company limited by quarantee. All rights reserved. |
Oslo. Alta |
Elverum Finnsnes |
Mo i Rana Molde |
|
|---|---|---|---|---|
| Statsauforiserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening | Arendal Bergen Boda |
Hamar Haugesund Knarva |
Sandefiord Stavanger Stord |
| Beskrivelse av forholdet Bankens samlede forventede kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør 11,3 MNOK per 31.12.2022, hvorav bedriftsmarkedet utgjør 8,4 MNOK. Forventet kredittap på utlån og garantier som er |
Vår revisjonsmessige tilnærming Vi har dannet oss en forståelse av bankens definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap for bedriftsmarkedet. |
|---|---|
| kredittforringet utgjør 3,8 MNOK per 31.12.2022 hvorav bedriftsmarkedet utgjør 3,2 MNOK. |
Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra uavhengig revisor som har vurdert: |
| For utlån og garantier krever IFRS 9 at banken beregner forventet kredittap (ECL) for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 1), og forventet kredittap over hele lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 2). Banken anvender modeller for beregning av forventet kredittap i steg 1 og 2. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere: |
at PD, LGD og EAD som inngår i ECL- ٠ modellen i det alt vesentlige beregnes i overensstemmelse med modellrammeverket, at datagrunnlaget benyttes korrekt i ECL- modellens beregninger, og at ECL-modellen beregner tap i ۰ overenstemmelse med kravene i IFRS 9 Vi har vurdert uavhengige revisors kompetanse og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår spesialist på kredittmodeller, evaluert |
| sannsynlighet for mislighold (PD) tap ved mislighold (LGD) ٠ eksponering ved mislighold (EAD) ٠ definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko ٠ vekting av ulike framtidsrettede ٠ makroøkonomiske scenarioer |
resultatene i disse attestasjonsuttalelsene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for å påse at det ikke foreligger avvik i datagrunnlaget som kan medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL. |
| For utlån og garantier hvor det er vesentlig økning i kredittrisiko og hvor det foreligger kredittforringet finansiell eiendel (steg 3) foretar banken en individuell vurdering av forventet kredittap over hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer stor grad av skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens vurderinger er: identifisering av kredittforringede ٠ engasjementer forutsetninger for fastsettelsen av ٠ |
For å vurdere rimeligheten av ledelsens vurderinger lagt til grunn for beregningene av forventet kredittap for steg 1 og 2, har vi blant annet: Evaluert bankens benyttede definisjon av ٠ vesentlig økning i kredittrisiko og bankens vekting av ulike scenarioer. Vurdert modellberegnede forventede ٠ kredittap mot sammenlignbare banker og vår kjennskap til bransjen. |
| forventede kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerheter. På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån, |
Vi har dannet oss en forståelse av hvordan banken identifiserer og følger opp engasjementer som er kredittforringet (steg 3). For et utvalg engasjementer i steg 3 har vi vurdert rimeligheten av ledelsens estimater, |
| iboende kredittrisiko, kompleksiteten i modellberegningene og graden av ledelsens skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi forventet kredittap som et sentralt forhold ved revisjonen. |
samt evaluert størrelsen av forventede kontantstrømmer ved å teste sikkerhetsverdier mot interne og eksterne verdsettelser. |
| For å utfordre banken på om det er andre engasjementer som burde vært individuelt tapsvurdert i steg 3, har vi dannet vårt eget syn på om det foreligger indikasjoner på engasjementer i bedriftsmarkedsporteføljen som er kredittforringet, ved bruk av eksterne kredittopplysninger og annen offentlig tilgjengelig informasjon. |
|
| Vi har vurdert noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7. |
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Sunndal Sparebank er avhengig av at IT- infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter. Systemet beregner blant annet rente på innlån og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. På bakgrunn av IT-systemenes betydning for |
I forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Sunndal Sparebank. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet, og vi har gjennomgått rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har bedt uavhengig revisor hos |
| bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. |
tjenesteleverandøren om å teste et utvalg standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i kjernesystemet for å vurdere: om utvalgte standardrapporter fra ٠ systemet inneholder all relevant data, og om nøkkelfunksjonalitetene, herunder $\bullet$ kontroller knyttet til renteberegninger, annuiteter og gebyrer fungerer som forutsatt. Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp. I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon. |
Årsrapport Sunndal Sparebank 77
Eierstyring og selskapsledelse i Sunndal Sparebank bygger på NUES-anbefalingene (Norsk utvalg for selskapsledelse og eierstyring). Dette skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne anerkjente oppfatninger og standarder, samt lovbestemmelser. Målsettingen er å sikre en god og kontrollert styring av banken for å skape verdier for banken og dens eiere, samt sikre en forsvarlig formuesforvaltning.
Virksomhetsstyringen tar utgangspunkt i lovbestemmelser som regulerer virksomheten samt vedtekter fastsatt av Generalforsamlingen. Innenfor disse rammene har styret konkretisert en strategi, rammeverk for styring og kontroll, policyer, retningslinjer, prosedyrer og instrukser.
Det vektlegges at bankens medarbeidere kjennetegnes av høy etisk bevissthet. Dette innebærer at vår adferd skal være tillitvekkende, ærlig og redelig, og skal være i henhold til generelle normer og regler som gjelder i samfunnet. Banken har utarbeidet egne etiske retningslinjer. Disse omhandler tema om taushetsplikt, interessekonflikter, anti-korrupsjon, innsideinformasjon, antihvitvask, terrorfinansiering og kundebehandling. Retningslinjene gjelder for styrets medlemmer i tillegg til alle faste og midlertidig ansatte. Ingen form for diskriminering eller trakassering er akseptabel adferd.
Kundebehandlingen skal kjennetegnes av høy integritet, tilgjengelighet og transparens, og skal være i samsvar med god forretningsskikk.
Alle kritikkverdige forhold skal varsles i tråd med regler og rutiner som er fastsatt i virksomhetsstyringen. Alle varsler skal behandles med respekt og tas på alvor.
Sunndal Sparebank har som mål å bidra til en bærekraftig utvikling gjennom ansvarlig bankdrift. Dette innebærer å ha et aktivt forhold til etikk, miljø, sosiale og økonomiske forhold. Banken skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som oppfattes som uetiske. Ansvaret omfatter produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger, markedsføring og anskaffelser. Bankens ESG-policy har fastsatt retningslinjer for å ivareta dette ansvaret.
Sunndal Sparebank er en selvstendig lokal sparebank og medlem av Eika-Alliansen. Vi realiserer drømmer – er bankens visjon.
Sunndal Sparebank har som vedtektsfestet formål å utføre forretninger og finansielle tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den enhver tid gjeldende lovgivning og bankkonsesjonen.
Primærmarkedsområdet for person- og bedriftskunder er Møre og Romsdal, men personkunder betjenes over hele landet med digitale løsninger. Bedriftskunder betjenes i Møre og Romsdal og Trøndelag. Virksomheten skal drives med tilfredsstillende lønnsomhet og forsvarlig risiko.
Forretningsidéen er å yte finansiell rådgivning til person- og bedriftskunder slik at disse kan realisere sine drømmer gjennom investering, sparing og sikring av liv og verdier. Basert på dyktige medarbeidere med høy kompetanse, skal vi gi gode kundeopplevelser som bidrar til vekst og utvikling i bankens geografiske nedslagsfelt.
Basert på kompetanse og dyktige medarbeidere skal vi skape gode kundeopplevelser og bidra til vekst og utvikling i samfunnet vi er en del av.
Det strategiske grunnlaget evalueres av styret og ledelse minimum årlig, og planer og ønsket risikoprofil justeres og tilpasses løpende. Gjennom års- og kvartalsrapporter oppdateres markedet på bankens utvikling og strategiske agenda.
Styret foretar minimum årlig en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av bankens mål, strategi og ønsket risikoprofil. Sunndal Sparebank har et langsiktig mål for ren kjernekapital tilsvarende myndighetskrav med tillegg av ledelsesbuffer (Pilar 2 Guidance) på 1,25 prosent. Redegjørelse for risiko og kapitalstyring offentliggjøres årlig etter godkjent årsregnskap (Pilar 3-rapport).
Ekstern kapitaltilførsel skjer gjennom utstedelse av egenkapitalbevis, fondsobligasjoner og ansvarlig lån. Bankens eierandelskapital per 31.12.2022 utgjør NOK 210 714 200 fordelt på 2 107 142 egenkapitalbevis á NOK 100 fullt innbetalt.
Bankens eiere av egenkapitalbevis skal ha forutsigbare vilkår både med hensyn til likebehandling, avkastning og styringsmessig innflytelse. Børsnotering (Euronext Growth Oslo) av egenkapitalbevisene sikrer at banken aksepterer og imøtekommer de vilkår som gjelder i markedet for egenkapitalbevis. Notering på Oslo Børs er fordelaktig ettersom egenkapitalbevisene opparbeider historikk og på den måten styrker mulighetene et børsmarked gir som egenkapitalkilde.
Sunndal Sparebank har som mål å oppnå gode og stabile resultater som kan gi konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Bankens nettoresultat blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet fordeles mellom kontantutbytte og utjevningsfond. Med mindre bankens kapitalbehov eller regulatoriske kapitalkrav tilsier noe annet, er målet for utbyttepolitikken en kontantutdelingsgrad på 70 – 100 prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av nettoresultatet. Det er Generalforsamlingen som hvert år fastsetter kontantutbytte.
I møte 31. mars 2022 ga Generalforsamlingen styret fullmakt til å kunne erverve og ta pant i egne egenkapitalbevis til en samlet verdi på inntil 10 millioner kroner. Fullmakten gjelder i 12 måneder fra 1. april 2022. Fullmakten skal benyttes til gjennomføring av spareprogram i egne egenkapitalbevis for bankens ansatte. Erverv av egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs (Euronext Growth Oslo) og avhendelse skal skje gjennom samme marked.
Ved utgangen av 2022 har banken i alt 492 egenkapitalbevisere. Det er om lag samme antall som for tolv måneder siden. De 20 største eier til sammen 34,6 prosent av eierandelskapitalen, som er en reduksjon på 1,8 prosentpoeng fra 2021. Likviditeten i egenkapitalbeviset har vært god gjennom året og sist omsatte kurs i 2022 var 123 kroner. Dette er 12 kroner lavere enn for ett år siden (-8,9%).
Banken har ingen egenbeholdning av egenkapitalbevis.
For 2022 foreslår styret overfor Generalforsamlingen at det gis et kontantutbytte på NOK 9,50 per egenkapitalbevis. Dette er NOK 2,50 mer enn i 2021 og skyldes god inntjening. Forutsatt disponering som foreslått, vil eierandelsbrøken utgjøre 35,35 prosent per 1. januar 2023.
| Inntjening pr bevis, kroner | 10,16 | 7,31 |
|---|---|---|
| herav kontantutbytte pr bevis | 9,50 | 7,00 |
| overført til/fra utjevningsfond pr bevis | 0,66 | 0,31 |
| Bokført egenkapital pr bevis, kroner | 101,18 | 100,93 |
| Egenkapitalbevisbrøk etter disponering | 35,35 % | 37,26 % |
Målt mot samlet bokført egenkapital, ble egenkapitalavkastningen på 8,9 prosent i 2022.
Sunndal Sparebank har én egenkapitalbevisklasse, og alle har lik stemmerett. Gjennom vedtekter, børsreglene (Euronext Growth), samt styrets og ledelsens arbeid, legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Banken forholder seg til finansforetakslovens bestemmelser for eier- og stemmerettsbegrensninger.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen, skal eksisterende eiere har fortrinnsrett, med mindre særlige forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet.
Det er i dag god spredning av eierandelene og med Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis som den største eieren med 4,19 prosent. I valgmøter for egenkapitalbeviseierne gir hvert bevis én stemme.
Tillitsvalgte og ansatte kan eie egenkapitalbevis uten særskilte begrensninger. Fast ansatte vil normalt en gang pr. år bli invitert til å kjøpe egenkapitalbevis i forutbestemte beløp på NOK 10.000, NOK 20.000, NOK 30.000, NOK 40.000 eller NOK 50.000. Egenkapitalbevisene erverves til markedskurs fratrukket en rabatt på 30 prosent. Rabatt som overstiger skattefri terskel fastsatt av Skattemyndighetene, fordelsbeskattes etter vanlige regler. Kjøp av egenkapitalbevis kan finansieres med trekk i lønn over 12 måneder. Det er en bindingstid på 12 måneder for ervervede egenkapitalbevis.
Det skal normalt foreligge en uavhengig verdivurdering ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom Sunndal Sparebank og egenkapitalbeviseiere, jfr. fullmakt gitt av Generalforsamlingen til Styret for erverv av egne egenkapitalbevis.
Styreinstruksen i Sunndal Sparebank fastslår at styremedlemmer ikke skal delta i behandling eller avgjørelser i saker som kan ha økonomisk interesse for medlemmet selv eller nærstående. Det enkelte styremedlem plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil, og skal på eget initiativ opplyse om enhver særinteresse i den enkelte styresak. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandling av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt på alle former for personlige, økonomiske eller andre interesser hos medlemmet, og behovet for allmennhetens tillit til styrets vedtak. Styrets vurdering av habilitetsspørsmål protokolleres.
Styret skal godkjenne avtaler mellom banken og et styremedlem. Det samme gjelder avtaler mellom banken og tredjeperson, der et styremedlem eller en nærstående måtte ha en særinteresse. Unntak gjelder for avtaler om kreditt innenfor bankens ordinære virksomhet.
Sunndal Sparebanks egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (ticker SUNSB), og er fritt omsettelige. Eneste begrensning er lovmessige krav som for tiden fastsetter at erverv av kvalifisert andel av eierandelskapitalen (10 prosent eller mer) krever samtykke fra Finansdepartementet (fullmakt gitt til Finanstilsynet). Vedtektene inneholder ingen begrensninger for omsetteligheten.
Bankens øverste organ er generalforsamlingen og er sammensatt av representanter fra egenkapitalbeviseiere, innskytere, ansatte og det offentlige, jfr. Finansforetakslovens kapittel 8. Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lovbestemmelser, vedtekter og generalforsamlingens vedtak.
Generalforsamlingen har 12 medlemmer, hvor egenkapitalbeviseierne og innskyterne har 4 medlemmer hver. Ansatte har 3 medlemmer og det offentlige er representert med ett medlem. Hver gruppe har ett varamedlem. I en sparebank som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis, må minst en femdel og ikke mer en to femdeler av generalforsamlingens medlemmer velges av eierne av egenkapitalbevisene. Generalforsamlingens medlemmer møter personlig, og det er ikke anledning til å møte med fullmektig. Dette avviker dermed fra NUES' anbefaling om bruk av fullmakt på generalforsamlingen, men er i tråd med Finansforetaksloven og vedtektene.
Bankens vedtekter følger normalvedtekter for sparebanker utarbeidet av Sparebankforeningen, og er tilpasset bestemmelsene i Finansforetaksloven.
Ifølge vedtektene skal ordinær generalforsamling avholdes innen utgangen av mars hvert år. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskap, herunder disponering av overskudd og utdeling av utbytte, gjennomfører valg av medlemmer til styret og valgkomiteen, fastsetter honorar til tillitsvalgte, fatter vedtak om eller gir fullmakt til styret om opptak av fondsobligasjon og/eller ansvarlig lån, vedtak om emisjon / egenkapitalendringer og vedtak om fusjon / avvikling av virksomheten.
Vedtak i Generalforsamlingen treffes med alminnelig flertall. Vedtektsendringer forutsetter 2/3 flertall av de avgitte stemmer.
Generalforsamlingen innkalles av styret. Regler om møteinnkalling følger bestemmelsene i allmennaksjeloven. Møteleder velges ved konstituering i hvert møte.
Det avholdes egne valg blant egenkapitalbeviseiere, kunder og ansatte for å velge medlemmer til generalforsamlingen. Offentlig representant oppnevnes av kommunestyret i Sunndal kommune.
Det avholdes årlig minst ett eiermøte hvor det informeres om bankens finansielle stilling. Her gjennomføres også valg blant egenkapitalbeviseierne som skal representere eierne i Generalforsamlingen. Egenkapitalbeviseierne innkalles til eiermøte senest 14 dager før møtet avholdes. Innkallingen inkluderer valgkomiteens innstilling samt andre relevante saksdokumenter. Alle egenkapitalbeviseiere har rett til å delta på møtet. Avstemming som gjelder valg, skjer skriftlig dersom ikke samtlige møtende samtykker i at avstemming skjer på annen måte.
Generalforsamlingen har valgt en valgkomité som fremmer forslag til styremedlemmer, samt kundevalgte medlemmer til generalforsamlingen.
Til generalforsamlingens møter innkalles også styrets medlemmer, administrerende banksjef og revisor. Disse kan delta i forhandlingene, men har ikke stemmerett. Fagressurser fra administrasjonen kan delta i slike møter etter behov.
I tråd med vedtektene har banken én valgkomité som består av 4 medlemmer valgt av generalforsamlingen, og skal forberede og gjennomføre valg blant innskytere samt forberede og innstille på valg til styret og valgkomiteen overfor generalforsamlingen. Valgkomitéen skal ha ett medlem fra hver gruppe representert i generalforsamlingen.
Valgkomiteens medlemmer velges for 2 år av gangen. Det er utarbeidet egen instruks for valgkomitéen som er fastsatt av generalforsamlingen. Ingen styremedlemmer eller representanter fra ledelsen er medlem av valgkomitéen.
Valgkomiteens innstilling skal begrunnes og det skal gis informasjon om kandidatenes kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Valgkomitéen skal også gi en orientering om resultatet av prøving av Finanstilsynets egnethetsbestemmelser.
Godtgjørelse til valgkomitéen fastsettes av generalforsamlingen. Det er valgkomitéens ansvar å fremme forslag til generalforsamlingen på honorar til tillitsvalgte.
Det er en egen valgkomité for egenkapitalbeviseiernes valg. Denne forbereder egenkapitalbeviseiernes valg til generalforsamlingen. Komitéen består av 2 medlemmer og ett varamedlem, valgt av egenkapitalbeviseierne.
Ansatte gjennomfører egne valg for sine representanter i generalforsamlingen.
Styret skal bestå av 6 medlemmer og 1 varamedlem, hvorav varamedlem velges av og blant bankens ansatte. Styret velges av generalforsamlingen for en periode på 2 år. Styrets leder og nestleder velges av generalforsamlingen ved særskilte valg.
Ingen i bankens ledergruppe er medlem av styret.
Ut over fast møtende medlem, er ansatte representert med fast møtende observatør i styret. Observatør har talerett, men ingen stemmerett og vil således ikke være bundet av det generelle styreansvaret.
Ved valg av styrets medlemmer foretas en egnethetsvurdering som blant annet tar hensyn til behovet for kontinuitet og uavhengighet. I tillegg skal en balansert sammensetning vektlegges med hensyn til kvalifikasjoner, kjønn og kapasitet. Jfr. allmennaksjelovens bestemmelser skal begge kjønn være representert minst med 40 prosent, og medlemmene skal være uavhengig av daglig ledelse.
Ingen av styremedlemmene valgt av Generalforsamlingen har noen ansettelses- eller oppdragsforhold med banken, utover sine verv som tillitsvalgte.
Styremedlemmenes bakgrunn er beskrevet i presentasjon av styret i eget kapittel i årsrapporten.
Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lovbestemmelser og fastsatte vedtekter. Styret er ansvarlig for en trygg formuesforvaltning og skal påse at bokføringen skjer i tråd med lovbestemmelser og er underlagt betryggende kontroll.
Styret skal føre tilsyn med daglig ledelse og bankens virksomhet. Forvaltningsansvaret er knyttet til forsvarlig organisering av banken, fastsettelse av planer og budsjett og å holde seg orientert om bankens økonomiske stilling og utvikling.
Styrets arbeid og saksbehandling følger en fastsatt årsplan, og har normalt 10-12 fast møter per år inklusive strategisamling. Det er utarbeidet og fastsatt egen instruks for Styret og administrerende banksjef.
I 2022 er det avholdt i alt 14 møter og behandlet 172 saker, inklusive samlinger i forbindelse med strategiarbeid og risiko- og kapitalbehovsvurderinger. Styret gjennomfører årlig en evaluering av sin arbeidsform og kompetanse, og drøfter forbedringer i organisering og gjennomføring av styrearbeidet.
Styret mottar periodiske rapporteringer for resultatutvikling og utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen i banken.
Administrerende banksjef forbereder saker som skal behandles i styret.
Det samlede styret fungerer som risiko- og revisjonsutvalg og godtgjørelsesutvalg.
Styret har fastsatt egne retningslinjer for variabel godtgjørelse til bankens ansatte. Godtgjørelsesordningen evalueres årlig av Styret, sammen med fastsettelse av variabel godtgjørelse.
Styreinstruksen sammen med bankens etiske retningslinjer, inneholder bl.a. bestemmelser om etikk og habilitet.
Styrets medlemmer er definert som primærinnsidere, og forholder seg til egen instruks for primærinnsidere. Denne instruksen er utarbeidet med utgangspunkt i børsreglene for notering på Euronext Growth Oslo.
Det er styret som ansetter og avsetter administrerende banksjef.
God risiko- og kapitalstyring er sentralt for langsiktig verdiskaping. Risikostyringen er derfor en integrert del av styrets arbeid. Forretningsmessige mål balanseres mot risikoevne og – vilje. Risiko- og kapitalbehovsvurderinger (ICAAP) er en sentral del i strategiprosessen. Risikostyringen er knyttet opp til fire hovedområder: Kreditt-, Markeds-, Likviditets- og Operasjonell risiko.
Styret vektlegger at banken skal være godt kapitalisert, både for å realisere forretningsmessige mål og for å kunne være i stand til å drive banken under perioder med vesentlig markedsstress.
Sunndal Sparebank skal ha moderat til lav risikoprofil, samt ha god kvalitet i risikooppfølgingen slik at ingen enkelthendelser skal skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.
Administrerende banksjef har sammen med øvrige medlemmer av ledergruppen det daglige ansvaret med å følge opp risikorammer vedtatt av styret. Herunder ligger ansvar for etterlevelse og utvikling av rammeverk for styring og kontroll.
Andre forsvarslinje (risikorapportering og oppfølging)
Risk Manager og Complianceansvarlig er organisert uavhengig av de den operative linjen, og rapporter direkte til administrerende banksjef. Risk og Compliance skal bidra med analyse og rapportering, og skal rapportere periodisk til styret på risikoeksponeringen mot ulike risikorammer. Complianceansvarlig skal følge opp og rapportere på regulatoriske krav og endringer som følger med dette, samt oppfølging av interne retningslinjer og rammeverk.
Det gjennomføres årlig risikovurdering av bankens virksomhetsstyring, samt kvartalsvis rapportering til styret på de viktigste risikoområdene. I tillegg mottar styret en årlig lederbekreftelse på internkontrollen. Ansvarlig revisor utarbeider årlig en uavhengig uttalelse vedrørende internkontrollen.
Godtgjørelse til styrets medlemmer fastsettes av Generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Eventuelle tilleggshonorarer skal godkjennes av Generalforsamlingen. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Styremedlemmer eller selskaper de er tilknyttet, påtar seg ikke særskilte oppgaver for banken i tillegg til styrevervet.
Styremedlemmer er ikke omfattet spareprogrammet i egne egenkapitalbevis som gjelder fast ansatte.
Nærmere informasjon om godtgjørelse til styret i 2022 framgår av egen note til årsregnskapet.
Årsrapport Sunndal Sparebank 81 En alliansebank i eika. Godtgjørelse til Administrerende banksjef fastsettes av styret. Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte fastsettes av Administrerende banksjef. Det foreligger ikke opsjonsordninger for Administrerende banksjef eller andre ledende ansatte.
Banken har etablert en variabel godtgjørelsesordning som gjelder alle bankens ansatte, vedtatt av bankens styre. Administrerende banksjef, Risk Manager, Complianceansvarlig og Hvitvaskingsansvarlig er ikke omfattet av ordningen. Den variable godtgjørelsesordningen er utarbeidet etter Finansforetakslovens bestemmelser og retningslinjer gitt av Finanstilsynet.
Godtgjørelsesordningen skal ivareta bankens langsiktige interesser, fremme god styring og kontroll, samt motvirke høy risikotaking. Den variable godtgjørelsen skal ikke overstige 1,5 ganger månedslønnen til den med lavest lønn, og fastsettes endelig av godtgjørelsesutvalget (styret) hvert år. Godtgjørelsesutvalget mottar årlig en rapport som dokumenterer praktiseringen av godtgjørelsesordningen, samt en uavhengig uttalelse fra ansvarlig revisor.
Lønn og ytelser til ledende ansatte fremgår av note til årsregnskapet.
For å skape tillit overfor investormarkedet, vektlegger banken korrekt, relevant og rett-tidig informasjon om bankens utvikling og resultater. All kurssensitiv informasjon offentliggjøres på norsk. Sunndal Sparebank har egne sider på hjemmesiden for investorinformasjon.
Informasjon til markedet formidles gjennom års- og kvartalsrapporter. Annen relevant informasjon publiseres som børsmeldinger og reguleres av løpende forpliktelser ved notering på Euronext Growth Oslo. All rapportering er basert på likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Finanskalender er bekjentgjort på Euronext Growth Oslo under ticker SUNSB.
Informasjonspolitikken følger de til enhver tid gjeldende regler for taushetsplikt.
I likhet med andre sparebanker er Sunndal Sparebank en selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp uten forutgående behandling i styret og generalforsamlingen. Ved oppkjøp fra bankens side legges det vekt på å ivareta alle interessenter på en tilfredsstillende måte. God informasjon og likebehandling av egenkapitalbeviseiere står sentralt.
Eierstrukturen i sparebanker er lovregulert, og ingen kan eie mer enn ti prosent av eierandelskapitalen uten tillatelse fra Finanstilsynet. Som følge av lovpålagte eierbegrensninger er NUES's anbefaling på dette området ikke relevant.
Oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne i Sunndal Sparebank finnes i egen note til årsregnskapet.
Ansvarlig revisor velges av Generalforsamlingen etter anbefaling fra risiko- og revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Hvert år presenterer ansvarlig revisor en plan revisjonsarbeidet til risikoog revisjonsutvalget.
Ansvarlig revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjonen banken gir i sitt offentlige årsregnskap. Dette skjer til generalforsamlingen. Ansvarlig revisor deltar i styremøtet som behandler årsregnskapet.
Styret avholder årlig minst ett møte med ansvarlig revisor uten at administrerende banksjef eller andre fra administrasjonen er til stede. Eventuell rådgivning fra ansvarlig revisor skal til enhver tid være innenfor rammene av revisorlovens bestemmelser.
Forholdet til revisor er regulert i engasjementsbrev som blant annet omhandler partenes ansvar, fastsettelse av revisjonshonorar og hvordan andre tjenester skal avtales og honoreres. Ansvarlig revisor avgir hvert år en bekreftelse på sin uavhengighet til virksomheten til risiko- og revisjonsutvalget.
Ansvarlig revisors godtgjørelse for revisjon og eventuelt andre tjenester, fastsettes endelig av Generalforsamlingen.
Årsrapport Sunndal Sparebank 83 En alliansebank i eika. Sunndal Sparebank ga NOK 100.000 til Newton-rommet på Sunndalsøra. Newtonrommene i Norge tilbyr praktisk undervisning innen matematikk, naturfag og teknologi til skoler og barnehager, og eies og driftes av kommuner og fylkeskommuner. På Sunndalsøra er rommet lokalisert i ett av byggene til Hydro Sunndal. Beløpet ble benyttet til innkjøp av ny bærekrafts-modul og var den største enkeltstøtten siden oppstarten i 2019.
Årsrapport Sunndal Sparebank 85
En alliansebank i eika.
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.