Annual Report (ESEF) • Mar 21, 2024
Preview not available for this file type.
Download Source File2023 ble året der Sparebanken Sør ga mer tilbake til både kundene og den landsdelen vi er en del av – i form av kroner og kompetanse. Stikkord som kundeutbytte, kunstig intelligens, ny sjeføkonom og et stort nedsalg, står igjen som viktige overskrifter fra året som nå ligger bak oss. Jeg starter likevel med den solide bankdriften, som ligger til grunn for alt vi er og alt vi gjør.
Vi lever i en postpandemisk verden, med krig i Europa, høy prisvekst, økte renter og svak kronekurs. Det påvirker hele økonomien, og både husholdninger og bedrifter kjenner trangere tider og økt usikkerhet på kroppen. Det gjør det ekstra viktig å være en relasjonsbank som sitter tett på kundene – både digitalt og fysisk. Vi merker at flere trenger hjelp, og at flere ber oss om råd.
I 2023 kunne vi ønske ny konserndirektør for personmarkedet velkommen. Pål Ekberg har lang erfaring fra Nordea og har kommet inn i Sparebanken Sør med sterk motivasjon og høye ambisjoner. Veksten i personmarkedet har vært tilfredsstillende i 2023, og marginene har holdt seg på et solid nivå gjennom året. Vi tar stadig nye skritt for å gi kundene enda bedre digitale tjenester, og en milepæl i 2023 var da vi bikket 100.000 månedlige brukere i mobilbanken. Selvbetjening er effektivt for både bank og kunde, og lar oss bruke tiden på rådgivning der det er aller viktigst. Et viktig eksempel på det er kundesenteret vårt, som nå er tilgjengelige på telefon og chat døgnet rundt – og som tok pallplass i kåringen av landet beste kundesenter for bank.
Pål Ekberg tok over etter Gunnar P. Thomassen, som nå leder bedriftsmarkedsdivisjonen i banken. Gjennom 2023 har de styrket sin posisjon som næringslivsbanken i landsdelen, med en solid vekst i utlånsporteføljen på 5,4 prosent. De utvikler stadig nye digitale løsninger, og etablerer nå også en egen avdeling dedikert til småbedriftssegmentet.
I tillegg til å være en leverandør av gode, trygge og effektive banktjenester for kundene våre, skal vi for landsdelen og næringslivet også være en viktig aktør for bærekraftig vekst og utvikling. Derfor samarbeider vi tett med og støtter næringsforeninger, vi gir viktige gaver til strategisk utvikling – og vi er en møteplass for kunnskapsdeling og nettverksbygging. Det er også en sparebanks rolle!
Det som er bra for banken, skal være bra for kundene og landsdelen. Derfor var et av årets høydepunkter da vi som første bank i landsdelen, innførte kundeutbytte. Med et utbytte på 0,20 prosent, kunne vi i april 2023 overføre 226 millioner kroner til både person- og bedriftskunder med lån eller innskudd i Sparebanken Sør. Det ble tatt godt imot, og jeg merker at det skaper stor stolthet internt i banken.
I 2023 var gavefondet til banken rekordstort. Hele 150 millioner ble delt ut til allmennyttige gaver, som skaper vekst og utvikling for landsdelen. Et så stort gavefond gir også et større ansvar og flere muligheter for å bidra til viktige strategiske prosjekter. Fra året som ligger bak oss, vil jeg spesielt nevne to gavetildelinger:
Havvindsatsingen er, bokstavelig talt, i vinden for tiden – også på Sørlandet. Landsdelen står samlet og har allerede tatt en ledende nasjonal posisjon innen havvind. Vi vet at kompetanse gir forsprang, og derfor ga Sparebanken Sør 30 millioner kroner til etablering av et nasjonalt kompetansesenter for havvind, lokalisert i Kristiansand.
Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i de fleste bransjer og alle deler av livene våre.
Høyere kurs og økt omsetning på Oslo Børs, tusenvis av nye eiere og mange velrenommerte institusjonelle investorer på aksjonærlisten. Høsten 2023 solgte Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør egenkapitalbevis i banken for ca. 2,9 milliarder kroner. Resultatet overgikk alle forventninger.
Våren 2022 ble en ny og forbedret kapital- og utbyttestruktur for banken vedtatt. Bankens børsnoterte egenkapital økte fra 15 til 40 prosent, en ny utbyttepolitikk kom på plass og som første bank i vår landsdel, innførte vi kundeutbytte. Resultatet skulle bli økt markedsverdi, et mer likvid egenkapitalbevis, en bredere eierbase, og mer penger tilbake til landsdelen og kundene.
I juni 2022 ble det konvertert om lag 3 milliarder kroner fra grunnfondet til egenkapitalbevis, som igjen ble overført til bankens største eier, Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør. Størsteparten av bevisene skulle selges i markedet, men i innspurten fikk aksjemarkedene et voldsomt fall, særlig etter en trippel renteheving fra den amerikanske sentralbanken. Derfor ble nedsalget satt på pause. Pausen varte i godt over ett år, og først høsten 2023 kunne stiftelsen fortsette prosessen frem mot et nedsalg.
Etter utallige møter med investorer i inn- og utland, syv fullsatte folkemøter og en stor markedsføringskampanje, ble selve nedsalget i slutten av november en stor suksess, med enorm interesse og en solid overtegning. Eierbasen til Sparebanken Sør er nå på over 10 000 personer og virksomheter, vi har store solide eiere på toppen av aksjonærlisten – i tillegg til eierstiftelsen. Kursen har steget fra 125 kroner ved tidspunktet for nedsalget til 144 kroner ved utgangen av 2023. Vi har nå et styrket egenkapitalbevis!
| Konsernsjefen ser tilbake på 2023 | 3 |
| Nøkkeltall konsern | 6 |
| Styrets beretning | 8 |
| Resultatregnskap | 23 |
| Balanse | 24 |
| Endringer i egenkapital | 25 |
| Kontantstrømoppstilling | 26 |
| Noter | 27 |
| Beregninger | 95 |
| Alternative resultatmål | 96 |
| Eierstyring og selskapsledelse | 98 |
| Rapport om godtgjørelse til ledende personer | 104 |
| Erklæring fra styret og daglig leder | 112 |
| Revisjonsberetning | 113 |
| Organisering | 118 |
| Konsernledelsen | 119 |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-01-01 | 2023-12-31 | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-01-01 | 2022-12-31 |
|---|---|---|---|---|---|
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-12-31 | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-12-31 | ||
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2021-12-31 | sparebankensor:EquityCertificatesMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2021-12-31 | sparebankensor:PremiumFundMember |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2021-12-31 | sparebankensor:EqualizationFundMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2021-12-31 | sparebankensor:HybridCapitalMember |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2021-12-31 | sparebankensor:PrimaryCapitalMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2021-12-31 | sparebankensor:GiftFundMember |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2021-12-31 | ifrs-full:OtherEquityInterestMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2021-12-31 | ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-01-01 | 2022-12-31 | sparebankensor:EqualizationFundMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-01-01 |
| sparebankensor:HybridCapitalMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-01-01 | 2022-12-31 | sparebankensor:PrimaryCapitalMember | 549300U497VKMF6R3Q14 |
| sparebankensor:GiftFundMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-01-01 | 2022-12-31 | ifrs-full:OtherEquityInterestMember | 549300U497VKMF6R3Q14 |
| ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-01-01 | 2022-12-31 | sparebankensor:EquityCertificatesMember | 549300U497VKMF6R3Q14 |
| sparebankensor:PremiumFundMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-01-01 | 2022-12-01 | sparebankensor:EquityCertificatesMember | 549300U497VKMF6R3Q14 |
| sparebankensor:EqualizationFundMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-01-01 | 2022-12-01 | sparebankensor:PrimaryCapitalMember | 549300U497VKMF6R3Q14 |
| sparebankensor:EquityCertificatesMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-12-31 | sparebankensor:PremiumFundMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-12-31 |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-12-31 | sparebankensor:PrimaryCapitalMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-12-31 | sparebankensor:GiftFundMember |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2022-12-31 | ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-01-01 | 2023-12-31 |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-01-01 | 2023-12-31 | sparebankensor:HybridCapitalMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-01-01 |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-01-01 | 2023-12-31 | ifrs-full:OtherEquityInterestMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-01-01 |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-01-01 | 2023-12-31 | sparebankensor:EquityCertificatesMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-01-01 |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-12-31 | sparebankensor:EquityCertificatesMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-12-31 | sparebankensor:PremiumFundMember |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-12-31 | sparebankensor:EqualizationFundMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-12-31 | sparebankensor:HybridCapitalMember |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-12-31 | sparebankensor:PrimaryCapitalMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-12-31 | sparebankensor:GiftFundMember |
| 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-12-31 | ifrs-full:OtherEquityInterestMember | 549300U497VKMF6R3Q14 | 2023-12-31 | ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember |
| iso4217:NOK | iso4217:NOK | xbrli:shares |
For bare noen år siden var vi en liten håndfull ansatte i banken som jobbet med økonomisk kriminalitet. Nå er vi om lag 30 mennesker som jobber for å hindre at penger hvitvaskes eller ender opp som terrorfinansiering, og som står klar til innsats når kunder forsøkes svindles for små og store summer. Svindel har medført store tap for bankene, også for oss. Gjennom 2023 har vi tatt store og viktige grep, både på systemnivå og i arbeidsmetodikk. Vi har en egen døgnåpen telefontjeneste for kunder som utsettes for svindel; vi har innført en rekke tekniske tiltak for å hindre at svindleren får tilgang på kundenes penger; vi sender ut informasjon og er synlige i media; og vi inviterer til fullsatte arrangementer om forebygging av svindel. Selv om svindel fremdeles er en stor utfordring, hindrer vi nå langt flere svindelforsøk og stopper en større andel av pengene på vei ut av kundenes kontoer. Det er bra for kundene, og det medfører mindre økonomisk tap for banken.
Jeg skal ikke bruke mye tid på det dere kan lese mer om i starten av denne årsrapporten, men et av årets store høydepunkter var selvsagt nedsalget av egenkapitalbevis fra vår største eier, Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør. Som følge av en nye og forbedret kapital- og utbyttestruktur for banken, økte vi vår børsnoterte egenkapital fra 15 til 40 prosent, fikk ny utbyttepolitikk på plass, og som første bank på Sørlandet, innførte vi kundeutbytte. De nye egenkapitalbevisene ble overført til bankens eierstiftelse, som i desember solgt seg ned i markedet. Lang historie kort: økt markedsverdi, et mer likvid egenkapitalbevis, en bredere eierbase, og mer penger tilbake til landsdelen og kundene. Resultatet overgikk alle forventninger.
I 2024 fyller Sparebanken Sør 200 år. Det skal feires, markeres og dokumenteres, samtidig som vi tar fatt på 200 nye år som landsdelens største og beste bank. Jeg gleder meg til året – og årene – som ligger foran oss. Takk for alt vi fikk bety og alt vi fikk være med på i 2023 – og velkommen til et nytt år med Sparebanken Sør i førersetet. Stødig, engasjert og framtidsrettet!
Geir Bergskaug
Konsernsjef
MILLIONER KRONER
| 31.12.2023 | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | 31.12.2019 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Resultat | |||||
| Netto renteinntekter | 3 043 | 2 368 | 1 939 | 1 914 | 1 926 |
| Netto provisjonsinntekter | 400 | 417 | 419 | 347 | 344 |
| Netto inntekter fra finansielle instrumenter | -82 | 0 | 40 | 24 | |
| Andre driftsinntekter | 128 | 131 | 191 | 143 | 74 |
| Sum netto inntekter | 3 573 | 2 834 | 2 549 | 2 444 | 2 368 |
| Sum driftskostnader før tap | 1 297 | 1 145 | 1 018 | 958 | 918 |
| Driftsresultat før tap | 2 276 | 1 690 | 1 531 | 1 486 | 1 450 |
| Tap på utlån og garantier | 49 | 74 | -18 | 83 | -17 |
| Resultat før skattekostnad | 2 227 | 1 615 | 1 549 | 1 403 | 1 467 |
| Skattekostnad | 454 | 332 | 323 | 307 | 342 |
| Resultat for perioden | 1 773 | 1 283 | 1 226 | 1 096 | 1 125 |
| Resultat i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital | |||||
| Netto renteinntekter | 1,91 % | 1,58 % | 1,35 % | 1,36 % | 1,53 % |
| Netto provisjonsinntekter | 0,25 % | 0,28 % | 0,29 % | 0,25 % | 0,27 % |
| Netto inntekter fra finansielle instrumenter | 0,00 % | -0,05 % | 0,00 % | 0,03 % | 0,02 % |
| Andre driftsinntekter | 0,08 % | 0,09 % | 0,13 % | 0,10 % | 0,06 % |
| Sum netto inntekter | 2,25 % | 1,89 % | 1,78 % | 1,74 % | 1,88 % |
| Sum driftskostnader før tap | 0,82 % | 0,76 % | 0,71 % | 0,68 % | 0,73 % |
| Driftsresultat før tap | 1,43 % | 1,13 % | 1,07 % | 1,06 % | 1,15 % |
| Tap på utlån og garantier | 0,03 % | 0,05 % | -0,01 % | 0,06 % | -0,01 % |
| Resultat før skattekostnad | 1,40 % | 1,08 % | 1,08 % | 1,00 % | 1,17 % |
| Skattekostnad | 0,29 % | 0,22 % | 0,23 % | 0,22 % | 0,27 % |
| Resultat for regnskapsåret | 1,11 % | 0,86 % | 0,86 % | 0,78 % | 0,89 % |
| Nøkkeltall resultat | |||||
| Egenkapitalavkastning etter skatt (justert for hybridkapital) | 11,3 % | 8,7 % | 9,0 % | 8,4 % | 9,5 % |
| Kostnader i % av inntekter | 36,3 % | 40,4 % | 39,9 % | 39,2 % | 38,8 % |
| Kostnader i % av inntekter, ekskl. netto inntekter fra finansielle instrumenter | 36,3 % | 39,3 % | 40,0 % | 39,9 % | 39,2 % |
| Nøkkeltall balanse | |||||
| Forvaltningskapital | 157 407 | 157 435 | 144 182 | 142 126 | 129 499 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 159 000 | 150 000 | 143 100 | 140 400 | 125 900 |
| Netto utlån til kunder | 127 532 | 123 852 | 116 653 | 111 577 | 106 334 |
| Utlånsvekst i % siste 12 mnd. | 3,0 % | 6,2 % | 4,5 % | 4,9 % | 3,3 % |
| Innskudd fra kunder | 69 272 | 65 596 | 63 146 | 59 833 | 57 949 |
| Innskuddsvekst i % siste 12 mnd. | 5,6 % | 3,9 % | 5,5 % | 3,3 % | 2,5 % |
| Innskudd i % av netto utlån | 54,3 % | 53,0 % | 54,1 % | 53,6 % | 54,5 % |
| Egenkapital (inklusiv hybrid kapital) | 16 752 | 15 779 | 14 941 | 13 752 | 13 081 |
| Tap i prosent av netto utlån, annualisert | 0,04 % | 0,05 % | -0,02 % | 0,07 % | -0,01 % |
| Sum misligholdte engasjementer (Trinn 3) i % av brutto utlån | 0,84 % | 0,54 % | 0,67 % | 0,90 % | 0,79 % |
| Andre nøkkeltall | |||||
| Likviditetsreserve (LCR) konsern | 156 % | 177 % | 140 % | 173 % | 148 % |
| Likviditetsreserve (LCR) konsern - EUR | 310 % | 387 % | 604 % | 107 % | 1168 % |
| Likviditetsreserve (LCR) morbank | 146 % | 169 % | 127 % | 154 % | 140 % |
| Ren kjernekapital | 16,8 % | 17,1 % | 16,4 % | 15,7 % | 15,7 % |
| Kjernekapitaldekning | 18,1 % | 18,5 % | 18,1 % | 17,1 % | 17,6 % |
| Kapitaldekning | 20,3 % | 20,7 % | 20,3 % | 19,1 % | 20,3 % |
| Ren kjernekapital | 14 178 | 13 653 | 13 004 | 12 204 | 11 356 |
| Kjernekapital | 15 346 | 14 784 | 14 376 | 13 315 | 12 767 |
| Netto ansvarlig kapital | 17 193 | 16 518 | 16 074 | 14 864 | 14 686 |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) | 9,0 % | 9,1 % | 9,4 % | 8,9 % | 9,3 % |
| Antall ekspedisjonssteder | 31 | 35 | 35 | 35 | 34 |
| Antall årsverk i bankvirksomheten | 505 | 485 | 464 | 442 | 429 |
| Nøkkeltall egenkapitalbevis | |||||
| Egenkapitalbevisbrøk vektet gjennomsnitt for året | 40,0 % | 40,0 % | 15,7 % | 17,3 % | 17,2 % |
| Antall utstedte bevis | 41 703 057 | 41 703 057 | 15 663 944 | 15 663 944 | 15 663 944 |
| Resultat pr. egenkapitalbevis (morbank) | 15,7 | 12,6 | 11,8 | 10,5 | 9,3 |
| Resultat pr. egenkapitalbevis (konsern) | 16,4 | 11,9 | 12,2 | 11,3 | 11,7 |
| Utbytte siste år pr. egenkapitalbevis | 10,0 | 6,0 | 8,0 | 14,0 | 0,0 |
| Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis | 149,9 | 141,0 | 136,4 | 140,0 | 128,5 |
| Kurs/bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis | 1,0 | 0,9 | 1,1 | 0,8 | 0,9 |
| Børskurs ved utgangen av perioden | 144,0 | 129,5 | 146,0 | 114,5 | 110,0 |
Sparebanken Sør er et uavhengig og selvstendig finanskonsern med hovedvirksomhet innenfor bank, verdipapirhandel og eiendomsmegling i Agder, Rogaland, samt Vestfold og Telemark. Eiendomsmeglervirksomheten drives gjennom datterselskapet Sørmegleren. Skade- og personforsikringsprodukter leveres via forsikringsselskapet Frende, hvor banken er deleier. Banken er også deleier i selskapene Norne Securities og Brage Finans, leverandører av henholdsvis verdipapirhandel, leasing og salgspant. Banken har 31 kontorer, og hovedkontoret ligger i Kristiansand.
Konsernet Sparebanken Sør leverte et solid resultat i 2023, og styret vil trekke frem følgende:
Året 2023 har vært preget av at vi er inne i en periode med høy prisvekst, høy lønnsvekst, høye renter og svak kronekurs. Det påvirker hele den norske økonomien. Årsaken ligger dels i hendelser utenlands og dels i utviklingstrekk som er felles for Norge og øvrige land. Hele den vestlige verden hadde stor oppdemmet etterspørsel etter pandemien. Russlands energikrig og senere invasjon av Ukraina har gitt knapphet på viktige innsatsfaktorer. Dette har sammen med den sterke etterspørselen gitt kraftig prisvekst, som har spredt seg til de fleste delene av økonomien og tvunget sentralbankene til å øke rentene. Samtidig bidrar den geopolitiske situasjonen til usikkerhet om utviklingen fremover: Krigen i Ukraina, uroligheter i Midtøsten og spenningene mellom USA og Kina kan gi uro i økonomien. Styringsrenten ble gjennom 2023 økt fra 2,75 prosent til 4,5 prosent. Dette har gitt effekt for norsk økonomi. Gjennom 2023 har aktiviteten i norsk økonomi avtatt, men med store variasjoner mellom bransjene. Den kraftige renteøkningen har gitt fall i etterspørsel etter nye boliger, noe som igjen har skapt utfordringer for bygge- og anleggsnæringen.# I motsatt ende av skalaen har høye energipriser gitt høy aktivitet i energibransjen. På landsbasis har boligprisene hatt en svak utvikling i 2023, med en nominell økning på beskjedne 0,5 prosent. I bankens hovedmarked har utviklingen vært mer positiv, og Agder var det fylket som hadde sterkest vekst gjennom 2023 med 8,2 prosent boligprisvekst fra desember 2022 til desember 2023. I bankens hovedmarked, som er Agder og Telemark, indikerer blant annet sykepleierindeksen (hvor stor andel av omsatte boliger som en enslig sykepleier har mulighet til å kjøpe), et mer moderat prisnivå, selv etter en periode med høy prisvekst. Banken vurderer boligmarkedet i bankens hovedmarkeder som relativt stabilt og balansert. Årsveksten i innenlandsk bruttogjeld til publikum (K2), falt gjennom 2023, og utgjorde 3,4 prosent ved utgangen av året (5,5 prosent i 2022). Veksten i kreditt til husholdningene og næringslivet var henholdsvis 3,1 prosent og 2,6 prosent.
Kredittpåslagene for obligasjonsfinansiering av typene Sparebanken Sør benytter seg av, holdt seg på høye nivåer i 2023 sammenlignet med gjennomsnittet de siste årene. Dette etter en oppgang i 2022 blant annet som følge av geopolitisk uro, og delvis på grunn av bankuroen i USA og Europa våren 2023. Påslagene falt for de fleste typer obligasjoner mot slutten av 2023, men var fortsatt på relativt høye nivåer ved årsslutt. Utstedelsesaktiviteten for noen typer obligasjoner var høy, særlig for OMF (obligasjoner med fortrinnsrett) utstedt i norske kroner. Sparebanken Sør utstedte fondsobligasjoner, ansvarlig lån og senior non-preferred i løpet av året.
Sparebanken Sør har lang tradisjon som en ansvarlig samfunnsaktør, og bærekraft er forankret og integrert i bankens strategi. Sparebanken Sør skal operasjonalisere bærekraft i alle forretningsområder, samt bidra til løsninger på de utfordringer innenfor bærekraft som samfunnet står ovenfor. Dette betyr at banken støtter opp om Parisavtalen, Naturavtalen og andre relevante globale og nasjonale initiativer. Sparebanken Sør bidrar på ulike måter for å ivareta regional utvikling og vårt samsunnsansvar som en ansvarlig bank.
Styrets beretning 9
Som første bank i Norge ble Sparebanken Sør sertifisert innen likestilling og mangfold i 2018. Banken ble re-sertifisert i november 2021 og skal sertifiseres på nytt i 2024. I januar 2019 etablerte Sparebanken Sør - også som en av de første bankene i Norge - et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner. Konsernet utstedte sine første grønne OMF i november 2019. Rammeverk for grønne, sosiale og bærekraftige produkter ble etablert sommeren 2021. Obligasjonsrammeverket ble oppdatert i 2022, slik at finansiering under rammeverket skal kanaliseres til bærekraftig virksomhet i henhold til EU-taksonomien. Banken tilbyr i dag grønne boliglån og ESG-risiko er integrert i bankens kredittprosesser. Gjennom å tilby bærekraftige produkter, digitale tjenester og rådgivning til kunder, bidrar banken positivt til samfunnsutviklingen gjennom reduserte klimautslipp. Banken er ratet av anerkjente Sustainalytics og fikk i desember 2023 oppdatert score på 10,8 (low risk). Dette plasserer Sparebanken Sør blant de beste bankene som Sustainalytics har ratet. Arbeidet med ESG er godt forankret i bankens styre og ledelse. Informasjon om arbeidet som foretas, status og rammeverk er gjengitt i bankens bærekraftsrapport. Fullstendig rapport er publisert på bankens hjemmeside under samfunnsansvar.
Personmarkedsdivisjonen har gjennom året fortsatt arbeidet med å utvikle og styrke sine tjenester til personkunder. Personmarkedskundene opplevde i 2023 igjen et år med hyppige renteøkninger, økt inflasjon og økende usikkerhet for husholdningene, og Sparebanken Sør har fulgt opp Norges Bank sine endringer med justerte vilkår på utlån og innskudd. Med kompetente, autoriserte finansielle rådgivere i kontornettet har det vært ytterligere etterspørsel etter rådgivning på personlig økonomi og egen likviditet som kundene har satt pris på. Det kommer også fram i bankens måling av kundetilfredshet, hvor kundene gir tilbakemelding på at de blant annet setter pris på tilgjengeligheten, digitale løsninger og rådgiverne banken har. Bankens digitale løsninger oppleves som enda mer funksjonelle og brukervennlige, etter at både mobilbank og nettbank er videreutviklet. Bankens mobilbank har i løpet av 2023 rundet over 100 000 brukere, og har fått gode tilbakemeldinger fra både kunder og markedet for øvrig.
Utlån til personkunder økte med 1,7 mrd. kroner til 82,4 mrd. kroner i 2023, tilsvarende en vekst på 2,1 prosent. De samlede innskudd fra personkunder økte med 0,9 mrd. kroner til 33,0 mrd. kroner. Dette tilsvarer en vekst på 2,7 prosent. Konkurranseforholdene var preget av intensivert konkurranse gjennom hele 2023, samtidig har bankens marginer på utlån og innskudd holdt seg på et solid nivå. Ved hjelp av ny teknologi, sentralisering av oppgaver, standardisering av produkter og arbeidsmetoder, drives divisjonen stadig mer effektivt. I tillegg til å arbeide aktivt med å levere en god kundeopplevelse, samtidig som banken hele tiden effektiviserer driften, har 2023 også vært preget av arbeidet med å tilfredsstille mer omfattende lovkrav rundt antihvitvasking, terrorfinansiering og personopplysninger.
Personmarkedet opplever fortsatt god etterspørsel etter breddeprodukter på forsikring, sparing og finansiering. De samlede plassering i fondsporteføljen økte med 1,4 mrd. kroner i 2023, tilsvarende 24,7 prosent og har nå en AUM (Assets under management) på 7 mrd. kroner. Flere kunder startet også spareavtaler i fond i 2023, tilsvarende en økning på 7,1 prosent i antall avtaler.
Banken har gjennom 2023 styrket sin posisjon som næringslivsbanken i våre markedsområder. Både i forhold til tilfang av nye kunder, men også i forhold til utvidet produktspekter og tjenester. Utlån til bedriftskunder økte med 2,3 mrd. kroner til 45,5 mrd. kroner i 2023, tilsvarende en vekst på 5,4 prosent. De samlede innskudd fra bedriftskunder økte med 2,7 mrd. kroner til 36,1 mrd. kroner. Dette tilsvarer en vekst på 8,1 prosent. Bankens bedriftskunder representerer en balansert og solid portefølje, som gjenspeiler næringslivet i landsdelen på en god måte. I tillegg til å dekke rollen som bank for store deler av næringslivet regionalt, herunder store deler av offentlig sektor, betjener banken også et nasjonalt kundesegment gjennom avtalen med KNIF (Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap). Dette er et segment som inkluderer private sykehus og andre virksomheter innenfor helsesektoren, skoler, barnehager, kirkelige virksomheter, misjonsorganisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjoner.
For våre bedriftskunder tilbyr banken skadeforsikring, personalforsikring og tjenestepensjon gjennom Frende Forsikring AS og Nordea Liv Forsikring AS. Banken tilbyr også bilfinansiering gjennom Brage Finans AS. Samarbeidet med Frende og Brage har de senere år blitt styrket gjennom økt fokus på bredderådgivning, og tett samarbeid mellom ansatte i banken og produktselskapene. Det har vært forsterket satsing på rådgivning av andre produkter, blant annet ved at Brage har flere rådgivere i vårt markedsområde, og ved at banken har ansatt flere forsikringsrådgivere i løpet av 2023. Markedet i 2023 har også gjort at mange kunder har sikret både renter og valuta gjennom Sparebanken Sør Markets. Som følge av Sørmeglerens satsing innenfor næringsmegling, har samhandlingen med bankens eiendomsmeglervirksomhet også blitt styrket.
Avdelingen Bedriftsstøtte har en viktig rolle i betjeningen av bankens bedriftskunder. Bedriftsstøtte er et viktig kompetansesenter innenfor områdene kundeservice, kundeetablering, innenlands og utenlands betalingsformidling, antihvitvask og øvrige dagligbanktjenester. Det utvikles stadig nye digitale løsninger, og support overfor våre bedriftskunder er en viktig tjeneste i banken. Vår avdeling for cash-management er også en viktig del av Bedriftsstøtte, da behov for rådgivning innenfor betalingstjenester og konsernkontosystem er økende.
Banken styrker sin satsing overfor småbedriftssegmentet 10 ved å etablere en egen dedikert avdeling for denne kundegruppen. Vi har gjennom 2023 hatt tett samarbeidet med næringsforeninger i regionene. Som en del av samarbeidet har det vært arrangert flere felles næringslivsseminarer med dagsaktuelle temaer, og banken har gjennomført og tilrettelagt for flere arrangement under Arendalsuka. Flere av våre kunder har gjennom 2023 merket økte kostnader og dermed hatt en mer krevende drift. Banken har likevel ikke opplevd store økonomisk problemer hos kundene, men forespørsel om endret avdragsprofil har vært økende. Banken er opptatt av å yte god rådgivning også i krevende tider.
Regnskapet til konsernet Sparebanken Sør er satt opp i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering, IFRS. Det er i notene til regnskapet redegjort nærmere for regnskapsprinsippene. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn. Konsernet har en betryggende inntjening og egenkapital, og etter styrets oppfatning er det ikke noe som tilsier annet enn fortsatt drift. Tallene det refereres til i styrets beretning er konserntall, med mindre det er angitt at det gjelder morbanken.
Sparebanken Sør oppnådde i 2023 et resultat før skatt på 2 227 mill. kroner, mot 1 615 mill. kroner i 2022. En resultatfremgang på 612 mill. kroner. Konsernet har hatt en meget positiv resultatutvikling gjennom 2023, både knyttet til bankvirksomheten og gjennom resultatbidrag fra datter- og tilknyttede selskaper. Resultat etter skatt i 2023 utgjorde 1 773 mill. kroner, mot 1 283 mill. kroner i 2022. Dette tilsvarte en egenkapitalavkastning, justert for renter på hybridkapital, på 11,3 prosent i 2023, mot 8,7 prosent i 2022. Totalresultatet, som inkluderer endringer ført direkte mot egenkapitalen i regnskapsåret, utgjorde 1 679 mill.# Resultatregnskap
Rentenettoen utgjorde 3 043 mill. kroner i 2023, mot 2 368 mill. kroner i 2022, en økning på hele 675 mill. kroner. Rentenettoen i 2023 tilsvarte 1,91 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1,58 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2022. Norges Bank økte styringsrenten hele 6 ganger i løpet av 2023 (tilsvarende som i 2022), fra 2,75 prosent ved inngangen av året til 4,50 prosent ved utgangen av året. Banken har fulgt opp med renteøkninger på utlån og innskudd. Det økte rentenivået har bidratt til en bedret rentemargin (utlånsrente – innskuddsrente) i løpet av 2023. Som følge av gjennomførte renteendringer gjennom 2023, samt etterslep knyttet til varslingstid ved renteendringer, har banken en god fart inn i 2024. Banken forventer fortsatt positiv vekst i netto renteinntekter i 2024. I 2023 har banken betalt 81,5 mill. kroner i renter på hybridkapital, mot 56,0 mill. kroner i 2022. Renter på hybridkapital er belastet egenkapitalen løpende som en overskuddsdisponering.
Netto provisjonsinntekter utgjorde 400 mill. kroner, mot 417 mill. kroner i 2022. Nedgangen skyldes lavere provisjonsinntekter fra eiendomsmegling, lavere bonusprovisjon fra forsikring og økte provisjonskostnader. Konsernet har hatt en god utvikling på mange av områdene gjennom 2023. Det har vært en positiv utvikling i provisjonsinntekter fra både betalingsformidling, verdipapirfond (Norne) og kredittformidling (Brage) det siste året. Bonusprovisjon fra Brage steg i 2023 med 7,4 mill. kroner sammenlignet med 2022. Eiendomsmegling viser en nedgang sett mot fjoråret. Aktiviteten i markedet har vært betydelig lavere enn i 2022. For forsikring har 2023 vært utfordrende med resultater i skadevirksomheten, preget av både naturskader og relativt mange storskader. Lønnsomhetsprovisjon fra Frende falt i 2023 med 13,7 mill. kroner sammenlignet med 2022. Økte provisjonskostnader i 2023 skyldes blant annet at kostnader knyttet til kortkjøp tidligere ble ført som driftskostnad, samt økte kostnader knyttet til sikkerhet og compliance.
Netto inntekter fra finansielle instrumenter utgjorde 3 mill. kroner i 2023, mot minus 82 mill. kroner i 2022. Starten av 2023 var preget av markedsuro, som gav utslag i økte kredittpåslag. Dette har medført at konsernet har bokført tap og negative verdiendringer knyttet til likviditetsporteføljen og utlån til fastrente som i balansen verdsettes til virkelig verdi. Likviditetsporteføljen utgjorde 24,2 mrd. kroner ved utgangen av 2023, og består av svært likvide obligasjoner med fortrinnsrett og sertifikater utstedt av stat og kommuner. Utlån til fastrente utgjorde 4,2 mrd. kroner ved utgangen av året.
Sparebanken Sør har de siste årene økt sine eierandeler i Frende Holding AS og Brage Finans AS. Dette ble gjort som en del av den strategiske satsningen for i større grad å kunne tilby kundene gode, relevante og integrerte løsninger. Banken har også et viktig og strategisk eierskap i Vipps. Banken er eier av 2,41 prosent av selskapet gjennom eierskap i Balder Betaling AS. Inntekter fra tilknyttede selskaper utgjorde 99 mill. kroner i 2023, ned fra 125 mill. kroner i 2022. Nedgangen knytter seg i stor grad til reduserte bidrag fra Frende, som har hatt et utfordrende år for skadevirksomheten. Resultatandelene i 2023 fordelte seg med 26,6 mill. kroner fra Frende Holding AS, 82,9 mill. kroner fra Brage Finans AS og 11,4 mill. kroner fra Balder Betaling AS. Det ble i 2023 gjennomført en verdijustering av aksjene i Vipps, noe som gav en positiv effekt på aksjene i Balder Betaling AS. I forbindelse med kjøp av aksjer i Frende Holding AS i 2018 og 2020, ble det identifisert merverdier som skal avskrives over forventet levetid. Konsernet har avskrevet merverdiene med 22 mill. kroner, både i 2023 og 2022.
Kostnadene i konsernet utgjorde 1 297 mill. kroner i 2023, mot 1 145 mill. kroner i 2022, en økning på 153 mill. kroner. Kostnadsveksten knytter seg hovedsakelig til økte personalkostnader, økte IT-kostnader og økt formuesskatt. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital tilsvarte kostnadene 0,82 prosent, mot 0,76 prosent i 2022. Kostnader i forhold til inntekter utgjorde 36,3 prosent, mot 40,4 prosent i 2022.
| Kostnadskategori | 2023 (mill. kr) | 2022 (mill. kr) | Endring (mill. kr) |
|---|---|---|---|
| Personalkostnader | 757 | 659 | 98 |
| Av- og nedskrivninger | 47 | 43 | 4 |
| Andre driftskostnader | 493 | 443 | 50 |
| Totalt | 1 297 | 1 145 | 153 |
Personalkostnadene utgjorde 757 mill. kroner i 2023, mot 659 mill. kroner året før, en økning på 98 mill. kroner. Konsernet har økt antall årsverk fra 608 ved utgangen av 2022 til 618 ved utgangen av 2023. Banken har styrket seg innen analyse, risikostyring (IRB) og compliance. Banken har også økt bemanningen innenfor bedriftsmarkedet. I tillegg til generell lønnsvekst, er det satt av 23 mill. kroner mer til variabel godtgjørelse i forhold til 2022, som følge av en positiv utvikling i lønnsomheten i bankvirksomheten. Videre ble det kostnadsført 15 mill. kroner i 4. kvartal 2023 i tilknytning til ansatte-tilbudet i forbindelse med nedsalget fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør.
Av- og nedskrivninger på varige driftsmidler utgjorde 47 mill. kroner i 2023, mot 43 mill. kroner i 2022. Økningen knytter seg i all hovedsak nedskrivning av goodwill, som følger av oppkjøp i Arendal Brygge AS i slutten av 2023.
Andre driftskostnader utgjorde 493 mill. kroner i 2023, mot 443 mill. kroner året før, en økning på 50 mill. kroner. Andre driftskostnader øker hovedsakelig som følge av økte IT-kostnader, samt økt formueskatt grunnet økt skattesats. Økte IT-kostnader er blant annet drevet av faktorer som automatisering og digitalisering av banktjenester og interne prosesser, ressurskrevende regulering og utkontraktering av IT-tjenester. Økningen i personalkostnader og investeringer i IT er knyttet til økte regulatoriske krav, i tillegg har konsernet en klar ambisjon om å fortsatt være effektiv. Ambisjonen er å ha en kostnadsprosent under 40 og investeringer i IT er viktig for å kunne vokse og drive effektivt også fremover.
Netto tap på utlån utgjorde 49 mill. kroner i 2023 mot 74 mill. kroner i 2022. Gjennom 2023 har det vært markerte endringer i makroøkonomiske forhold som innebærer negative endringer i rammevilkår for både næringslivskunder og personkunder. Dette gjelder økning i strøm- og energipriser, og sterk inflasjonsvekst kombinert med høyere utlånsrenter. 2023 har vist et fall i nyboligsalg, samt en markert reduksjon i byggeaktiviteter. Endringer i makroøkonomiske faktorer, samt rente- og kostnadsøkninger, innebærer større usikkerhet til prisutvikling. Dette gjelder for både bolig- og næringseiendommer, men her vil det også være store regionale forskjeller. I 2023 har det imidlertid vært en positiv utvikling i boligmarkedet i bankens hovedmarkedsområde.
Totale nedskrivinger utgjorde ved årsskiftet 470 mill. kroner, tilsvarende 0,37 prosent av brutto utlån. Året før utgjorde nedskrivningene 434 mill. kroner, tilsvarende 0,35 prosent av brutto utlån. Misligholdte engasjementer var på 1 071 mill. kroner, noe som utgjorde 0,8 prosent av brutto utlån. Dette er høyere enn ved utgangen av 2022, hvor misligholdte engasjementer utgjorde 666 mill. kroner (0,5 prosent av brutto utlån). Selv om det er negativ påvirkning fra flere makroøkonomiske faktorer har sysselsettingen holdt seg på et høyt nivå, og det er fortsatt et relativt stramt arbeidsmarked. Som følge av både renteøkninger og kostnadsøkninger er det større usikkerhet til boligprisutvikling og utvikling i næringseiendomspriser.
Forvaltningskapitalen utgjorde 157,4 mrd. kroner ved utgangen av 2023, tilsvarende som ved utgangen av året før.
Netto utlån til kunder utgjorde 127,5 mrd. kroner i 2023, mot 123,9 mrd. kroner i 2022. Det ga en vekst på 3,7 mrd. kroner, tilsvarende 3,0 prosent.
Brutto utlån til personkunder utgjorde 82,4 mrd. kroner, mot 80,7 mrd. kroner i 2022. Det ga en vekst på 1,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,1 prosent. Veksten i 2023 var noe under konsernets ambisjonen om å øke markedsandeler. Ambisjonen er en utlånsvekst på 1 prosentpoeng utover markedsveksten (K2) innen personmarkedet. På landsbasis har husholdningenes utlånsvekst (K2) vært 3,4 prosent. Det var ved utgangen av 2023 overført lån for 55,8 mrd. kroner til Sparebanken Sør Boligkreditt AS. Selskapet er et viktig instrument for banken for å kunne tilby konkurransedyktige betingelser i personmarkedet. Utlån til personkunder utgjorde 64,4 prosent av totale utlån, ned fra 65,0 prosent pr. 31.12.2022.
Brutto utlån til bedriftskunder utgjorde 45,5 mrd. kroner i 2023, mot 43,2 mrd. kroner året før. Dette ga en vekst på 2,0 mrd. kroner, eller 5,4 prosent. På landsbasis utgjorde utlånsveksten (K2) til næringslivet 2,6 prosent.
Ved årsskiftet utgjorde totale innskudd 69,3 mrd. kroner, mot 65,6 mrd. kroner i 2022. En innskuddsvekst på 3,7 mrd. kroner, tilvarende 5,6 prosent.
I personmarkedet utgjorde innskuddene 33,0 mrd. kroner, mot 32,2 mrd. kroner i 2022. Det ga en vekst på 0,9 mrd. kroner, eller 2,7 prosent.
I bedriftsmarkedet utgjorde innskuddene 36,1 mrd. kroner, mot 33,4 mrd. kroner i 2022. Det ga en vekst på 2,7 mrd. kroner, eller 8,1 prosent. Innskuddsdekningen var 54,3 prosent ved utgangen av 2023, opp fra 53,0 prosent ved utgangen av 2022.
Banken finansierer seg i kapitalmarkedet ved utstedelse av rentebærende verdipapirer. Konsernets verdipapirgjeld utgjorde 56,7 mrd. kroner ved utgangen av 2023, mot 62,8 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Langsiktig obligasjonsfinansiering er etablert som obligasjoner med fortrinnsrett, seniorgjeld og etterstilt gjeld (senior non- preferred). Ved utgangen av 2023 utgjorde obligasjoner med fortrinnsrett 78 prosent av denne finansieringen. Langsiktig finansiering med løpetid utover 12 måneder, hadde en gjennomsnittlig løpetid på 3,1 år og konsernets indikator for langsiktig finansiering (NSFR) var 123 prosent ved utgangen av 2023.# Konsernet
Konsernet har tilrettelagt for langsiktig finansiering fra det internasjonale markedet gjennom å etablere EMTN-program (European Medium Term Bond Note) program for banken og EMTCN-program (European Medium Term Covered Bond Note) program for boligkredittselskapet. Ved utgangen av 2023 hadde konsernet en diversifisert finansiering fra internasjonale investorer på 2,5 mrd. euro. Finansiering i utenlandsk valuta er rente- og valutasikret. Sparebanken Sør har ved utgangen av 2023 utstedt 7,2 mrd. kroner som etterstilt gjeld (senior non-preferred), for å tilfredsstille myndighetenes MREL-krav (Minimum Requirement of own Funds and Eligible Liabilities). Forfallsstrukturen på ekstern finansiering er godt tilpasset bankens virksomhet, og er i henhold til myndighetspålagte retningslinjer og styrevedtatte krav.
Konsernets likviditetsbeholdning av rentebærende sertifikater og obligasjoner utgjorde 24,2 mrd. kroner ved utgangen av året. Verdipapirbeholdningen inngår i bankens likviditetsreserve, og skal sikre bankens likviditetssituasjon under urolige markedsforhold. Verdipapirporteføljen kan inngå som pantesikkerhet ved låneopptak i Norges Bank, og er en del av bankens særskilt likvide verdipapirportefølje som holdes for å oppfylle krav til LCR (Liquidity Coverage Ratio). Konsernets likviditetsreserve (LCR) utgjorde 156 prosent per 31. desember 2023 (146 prosent i morbank). Plasseringer i aksjer og egenkapitalbevis utgjorde 235 mill. kroner.
Netto ansvarlig kapital utgjorde 17,2 mrd. kroner, kjernekapital 15,3 mrd. kroner og ren kjernekapital 14,2 mrd. kroner ved utgangen av 2023. Kapitaldekning utgjorde 20,3 prosent, kjernekapitaldekning 18,1 prosent og ren kjernekapitaldekning 16,8 prosent for konsernet Sparebanken Sør. Beregningene er basert på standardmetoden i kapitalkravsregelverket. Brage Finans AS er forholdsmessig konsolidert i konsernets kapitalrapportering. For morbank utgjorde kapitaldekning 24,8 prosent, kjernekapitaldekning 22,0 prosent og ren kjernekapitaldekning 20,2 prosent ved utgangen av 2023.
Konsernet oppfylte kapitalkravene på henholdsvis 19,2 prosent for totalkapital, 16,8 prosent for kjernekapital og 15,0 prosent for ren kjernekapital med god margin. Konsernets gjeldende mål for 2023 var 16,5 prosent i ren kjernekapitaldekning. Konsernets interne mål for 2024 vil fastsettes når nytt pilar 2-vedtak foreligger tidlig i 2024.
Konsernets uvektede kjernekapitalandel (Leverage Ratio) utgjorde 9,0 prosent ved utgangen av 2023, mot 9,1 prosent ved utgangen av 2022. Bankens soliditet vurderes som meget god.
Bankens kapitalstyring skal sørge for at konsernet har en kapitaldekning som ivaretar regulatoriske krav, og krav fra finansmarkedene. Kapitalstyringen skal også bidra til at markedsmessige muligheter og ambisjoner blir ivaretatt, og at konsernet får en tilfredsstillende avkastning i forhold til bankens risikoprofil. Det foretas en årlig vurdering av bankens kapitalbehov med utgangspunkt i beregnet totalrisiko. Den interne kapitalvurderingsprosessen (ICAAP) bidrar til at banken har god risikostyring og oversikt over de risikoer som banken er eksponert for, og sikrer samtidig at konsernet er tilstrekkelig kapitalisert.
Finanstilsynets gjeldende vedtak knyttet til kapitalbehov under pilar 2, i forbindelse med gjennomført SREP (Supervisory Review and Evaluation Process and Pillar 2), er 1,7 prosent av beregningsgrunnlaget. I tillegg vurderer Finanstilsynet at banken bør ha en kapitalkravsmargin på 1,0 prosent i form av ren kjernekapital utover det samlede kravet til ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning.
Finansdepartementet fastsatte 20. desember 2023 i forskrift en overgangsregel som gjør at kravene til kapitalsammensetning i pilar 2 som følger av kapitalkravsdirektivet vil gjelde for alle banker fra 31. desember 2023. Dette innebærer at kravet til ren kjernekapitaldekning for å dekke pilar-2 kravet utgjør 1,0 prosent. Pilar 2-kravet og forventning om kapitalkravsmargin var gjeldende fra 30. april 2022, men banken vil få SREP og nytt pilar 2-vedtak i begynnelsen av 2024. Banken fikk foreløpig pilar 2-vedtak fra Finanstilsynet i desember 2023, hvor pilar 2-tillegget er uforandret på 1,7 prosent av beregningsgrunnlaget. I tillegg forventer Finanstilsynet at banken skal ha en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent i form av ren kjernekapital utover det samlede kravet til ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning. Banken har sendt sine kommentarer til foreløpig pilar 2-vedtak og forventning til kapitalkravsmargin til Finanstilsynet.
Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble besluttet økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023, og utgjør også 2,5 prosent pr. 31. desember 2023. Norges Bank besluttet i januar 2024 å opprettholde dette kravet. Formålet med motsyklisk kapitalbuffer er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien.
13 Finansdepartementet vedtok forskriftsendringer som satte EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV i kraft fra 31. desember 2019. Systemrisikobufferkravet økes fra 3,0 til 4,5 prosent. Finansdepartementet besluttet 16. desember 2022 å opprettholde systembufferkravet på 4,5 prosent, hvor det ble gitt en utsettelse for standardbanker til utgangen av 2023. Dette medfører at Sparebanken Sør sitt krav til systemrisikobuffer har økt fra 3,0 til 4,5 prosent pr 31.12.2023.
En viktig del av konsernets målsetting er at ren kjernekapitaldekning skal være på nivå med sammenlignbare banker. Av de store regionbankene er det bare Sparebanken Sør som benytter standardmetoden i kapitaldekningsberegningen, og banken har i dag en markert høyere uvektet kapitaldekning enn de øvrige regionbankene. Sparebanken Sør har også en ambisjon om å ha en kvalitet på risikostyring som er på nivå med sammenlignbare banker. Banken har arbeidet med å utvikle bankens risikostyringsrammeverk og modellpark på en slik måte at det skal være mulig å kunne søke Finanstilsynet om godkjenning av interne modeller i kapitalberegningen (IRB).
Innføringen av det reviderte Basel III-rammeverket («Basel IV») skulle i utgangspunktet ha vært implementert i EU fra 2022 med overgangsregler frem til 2027, men dette ble utsatt. I slutten av juni 2023 ble det enighet i EU om ny Basel-reform, og ambisjonen er at det reviderte regelverket (CRR3/CRD6 og BRRD3) skal tre i kraft i EU fra 1. januar 2025. Finansdepartementet kunngjorde i desember at man arbeider med å legge til rette for at tilsvarende EØS-regler kan tre i kraft i Norge samtidig som reglene tas i bruk i EU. Finansdepartementet har gitt oppdrag til Finanstilsynet om å utarbeide et høringsnotat med utkast til regelverksendringer. Et meget sentralt element i det nye Basel IV-regelverket vil være innføring av en ny og mer risikosensitiv standardmetode for kredittrisiko som vil være gunstig for konsernet. I Basel IV er det også skissert enkelte endringer i IRB-regelverket. På bakgrunn av sammensetningen av konsernets utlånsportefølje forventes det at nytt standardregelverk for kredittrisiko vil gi en meget positiv effekt for konsernet. Basert på nåværende informasjon om regelverket og kundeporteføljene, er det estimert at dette kan gi en positiv effekt på ren kjernekapitaldekning på ca. 3,5 prosentpoeng. Det er fortsatt mange detaljer i regelverket og implementering av dette som ikke er avklart, og som kan påvirke endelige effekter. Dette vil bl.a. ha sammenheng med eventuelle nasjonale presiseringer, og det forventes at Finanstilsynet vil komme med et høringsnotat knyttet til kapitalkravsforordningen i løpet av våren.
Banken arbeider for å utvikle bankens risikostyrings- rammeverk og modellpark på en slik måte at det skal være mulig å kunne søke Finanstilsynet om godkjenning av interne modeller i kapitalberegningen (IRB-F). Når det gjelder kapitaleffekter ved overgang til IRB-F, er det estimert at dette kan gi en positiv effekt på ren kjernekapitaldekning på ca. 3,5 prosentpoeng. Banken vurderer at en IRB-prosess med påfølgende IRB- godkjennelse av risikomodellene inneholder sentrale elementer som er viktige for bankens fremtidige utvikling. Dette arbeidet er høyt prioritert i banken, og prosessen har kommet langt, og bankens ambisjon er å levere IRB-F- søknaden i løpet av 2. halvår 2024.
EUs krisehåndterings- og innskuddsgarantidirektiv (BRRD) ble innført i Norge med virkning fra 1. januar 2019. Dette innebærer krav til konvertibel og etterstilt gjeld for Sparebanken Sør. Kravene fastsettes av Finanstilsynet ut fra kapitalkrav og beregnes av et til enhver tid gjeldende justert beregningsgrunnlag. Basert på kapitalkrav og justert beregningsgrunnlag per 31. desember 2023, er effektivt MREL-krav fastsatt til 35,9 prosent og utgjorde 22,4 mrd. kroner. For etterstilt MREL er kravet fastsatt til 28,9 prosent og utgjorde 18,1 mrd. kroner. Banken hadde ved utgangen av 4. kvartal 2023 utstedt 7,2 mrd. kroner i senior etterstilt obligasjonslån (Tier 3).
Etter styrets mening gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen et rettvisende bilde av konsernets og morbankens stilling og resultat. Styret kjenner heller ikke til forhold etter årsskiftet som vil endre dette synet.
Morbankens resultat på 1 701 mill. kroner er foreslått disponert som følger:
| Post | Beløp (mill. kr) |
|---|---|
| Utbytte | 417 |
| Gaver lokalsamfunnet | 208 |
| Kundeutbytte | 417 |
| Overført utjevningsfond | 239 |
| Overført til grunnfondskapital | 358 |
| Renter hybridkapital | 61 |
| Sum disponert | 1 701 |
Banken hadde per 31. desember 2023 utstedt 41 703 057 egenkapitalbevis pålydende 50 kroner. Oversikten over de 20 største egenkapitalbeviseierne per 31. desember 2023 fremgår av note 35. Resultatet per egenkapitalbevis ble 15,7 kroner for morbank og 16,4 kroner for konsernet.#Sparebanken Sør
Sparebanken Sør skal gjennom god, stabil og lønnsom drift sikre at egenkapitalbeviseierne oppnår konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene. Det er et viktig element i bankens utbyttepolitikk at det er likedeling av utbytte mellom kapitalklassene. Overskuddet skal fordeles likt mellom eierandelskapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen, i samsvar med deres andel av egenkapitalen. Eierbrøken vil da holdes stabilt. Eierbrøken var 40,0 prosent gjennom 2023. Hybridkapital (fondsobligasjonslån), som er klassifisert som egenkapital, er holdt utenfor ved beregning av eierbrøk. 14 Det er en målsetting at om lag 50 prosent av konsernets resultat etter skatt, skal utdeles som utbytte. Utbytte deles ut gjennom kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne, kundeutbytte til bankens kunder og gaver i regionene hvor grunnfondskapitalen er bygd opp. Ved fastsettelse av utbytte blir det tatt hensyn til potensiale for lønnsom vekst, forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser, fremtidig behov for ren kjernekapital, samt bankens strategiske planer. Bankens soliditet vurderes som meget tilfredsstillende, med en uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) på hele 9,0 prosent og en ren kjernekapitaldekning på 16,8 prosent ved utgangen av 2023. Styret vil foreslå for generalforsamlingen å utdele utbytte for 2023 på kr 10,0 per egenkapitalbevis, som utgjør ca. 61 prosent av konsernets resultat per egenkapitalbevis. Børskurs 31.12.2023 var 144,0 kroner og målt mot denne, tilsvarer foreslått utbytte en direkteavkastning på 6,9 prosent. For 2023 er det foreslått å avsette 208 mill. kroner til gaver og 417 mill. kroner i kundeutbytte.
Sparebanken Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør, og selskapet har konsesjon som kredittforetak med tillatelse til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Selskapets hovedformål er å sikre konsernet stabil og langsiktig finansiering til konkurransedyktige vilkår. Selskapet fikk i 2022 godkjennelse fra Finanstilsynet om et OMF premium-program, som innehar særlige krav til overpantsettelse, sammensetning og verdsettelse av sikkerhetsmassen. Det var ved årsskiftet overført lån for netto 55,8 mrd. kroner til boligkredittselskapet. Ved årsskiftet var det utstedt obligasjoner med fortrinnsrett for 49,7 mrd. kroner, hvor av 53 prosent var emittert i Euro. Motverdien av 10 mrd. kroner var emittert som Green Covered Bonds, under konsernets Green & Sustainability Bond Framework. Sikkerhetsmassen inkludert rentebærende verdipapirer, utgjorde 48,4 mrd. kroner. Nominell overpantsettelse beregnet av brutto utestående obligasjonsgjeld, var 16,6 prosent. Selskapet har god likviditet og er diversifisert og langsiktig finansiert med en LCR på 443 prosent og NSFR på 117,8 prosent ved utgangen av året. Selskapet hadde et resultat på 374,4 mill. kroner før skatt. Ved utgangen av året var ren kjernekapitaldekning 19,0 prosent, godt over myndighetens minstekrav. Selskapet har inngått avtaler med morbank som inkluderer finansieringsforpliktelser, samt avtaler om leveranse av viktige tjenester til selskapet, herunder låneforvaltning og treasuryfunksjoner. Selskapet gjennomførte ingen større obligasjonstransaksjoner i 2023. Ved utgangen av 2023 hadde selskapet fem utestående obligasjonslån i Euro, for totalt 26,4 mrd. kroner. Rente- og valutaeksponeringen var risikoavdekket, slik at finansieringen løp til flytende norske markedsrenter. Derivatkontraktene var inngått med velrennomerte finansielle motparter under ISDA-CSA-avtaleverk.
Sørmegleren er bankens eiendomsmeglerforetak. Meglervirksomheten har en dominerende posisjon i store deler av bankens markedsområde. I tillegg til å dominere markedet for omsetning av bruktboliger, har selskapet også en meget sterk posisjon i nybygg-markedet. Spesielt gjelder dette i og rundt de største byene i Agder. Sørmegleren har også styrket satsingen innenfor tradisjonell næringsmegling, og det er store forventninger til fremtidig utvikling i markedsandeler og effekter av samhandling mellom bank og megling. Selskapet hadde 18 kontorer og 99 ansatte ved utgangen av 2023. Selskapet leverte et resultat før skatt for 2023 på minus 0,3 mill. kroner, ned fra 9,1 mill. kroner i 2022. Det har vært lavere aktivitet i eiendomsmarkedet i 2023, sammenliknet med 2022. Dette reflekteres også i selskapets resultater gjennom fall i inntektene. I samme periode har kostnadene økt, dette gjelder hovedsakelig personal-og IT-kostnader. Sørmegleren har opprettholdt sine markedsandeler gjennom 2023 og er meget godt posisjonert som regionens ledende eiendomsmegler.
Banken eier 100 prosent av aksjene i Sørlandet Forsikringssenter AS, etter kjøp av de siste 22 prosentene i juni 2023. Selskapet utgjør en betydelig del av salgsapparatet innen forsikring og er viktig for konsernets satsing innen området. Selskapet driver forsikringsformidling og hadde 14 ansatte/ selgere ved utgangen av 2023.
Bankens øvrige datterselskaper forvalter i hovedsak eiendommer. I 2023 kjøpte datterselskapet Transitt Eiendom AS, 100 prosent av aksjene i Arendal Brygge AS med tilhørende datterselskap. Oppkjøpet har ført til en nedskrivning av goodwill i konsernet på 6,3 mill. kroner.
Frende Holding AS (eierandel 19,9 prosent) er morselskapet til Frende Skadeforsikring AS og Frende Livsforsikring AS, som tilbyr skade- og livsforsikring til privatpersoner og bedrifter. Frende Holding AS oppnådde i 2023 et resultat før skatt på 140 mill. kroner, mot 433 mill. kroner i samme periode året før. Samlet sett har 2023 vært utfordrende for skadevirksomheten med resultater preget av store naturskader og relativt mange storskader. Finansresultatet i 2023 var positivt med 197 mill. kroner, opp fra minus 153 mill. kroner i 2022. 15 Frende Skade hadde et resultat før skatt i 2023 på 168 mill. kroner, mot 511 mill. kroner i 2022. Selskapet hadde bestandspremie på totalt 2 577 mill. kroner i 2023, mot 2 384 mill. kroner i 2022. Dette var fordelt på over 171 440 kunder. Markedsandelen var ved utgangen av året på 3,3 prosent. Skadeprosenten utgjorde 81,4 prosent i 2022, opp fra 55,2 prosent i 2022. Året 2023 var preget av naturskader og relativt mange storskader, som gav en høyere skadeprosent enn fjoråret. Videre var snittskadenivået høyere enn tidligere år og betydelig lavere avviklingsgevinst sammenlignet med fjoråret. Frende Liv hadde et resultat før skatt i 2023 på 4 mill. kroner, mot minus 56 mill. kroner året før. Risikoresultat var betydelig svakere enn tidligere år, preget av utvikling i uføreproduktene, samt oppreservering i reserver. Bestandspremien var ved utgangen av 2023 på 668 mill. kroner, opp fra 616 mill. kroner på samme tid i 2022.
Brage Finans AS (eierandel 24,9 prosent) er et landsdekkende finansieringskonsern som tilbyr leasing og salgspantlån til bedrifts- og personmarkedet. Selskapet ble etablert i 2010 og driver sin virksomhet med utgangspunkt fra hovedkontoret i Bergen. Distribusjon av selskapets produkter skjer gjennom eierbanker, via forhandlere av kapitalvarer og gjennom eget salgsapparat. Selskapets resultat før skatt for 2023 utgjorde 463 mill. kroner, mot 365 mill. kroner i 2022. Resultatet tilsvarte en egenkapitalavkastning på solide 11,0 prosent, mot 12,3 prosent i 2022. Utlånsporteføljen utgjorde 23,7 mrd. kroner ved utgangen av 2023, mot 20,5 mrd. kroner i 2022. Utlånsveksten i 2023 endte dermed på hele 15 prosent. Balanseførte nedskrivninger utgjorde 179 millioner kroner per 31.12.2023, hvilket tilsvarte 0,83 prosent av brutto utlånsportefølje.
Norne Securities AS (eierandel 15,1 prosent) er et verdipapirforetak som tilbyr investeringstjenester til bedrifts- og privatmarkedet. Selskapet ble etablert i 2008 og leverer rådgivning til aktører i kapitalmarkedet, i særdeleshet til sparebanker og kundene deres. Selskapet har tre forretningsområder: handel i aksjer og fond på internett for private investorer, Investment Banking (rådgivning til selskaper) og handel i verdipapirer for profesjonelle investorer. Nornes strategiske ambisjon er å være en ledende tilbyder av alle relevante kapitalmarkedstjenester for sparebanker og kundene deres. Selskapet har hovedkontor i Bergen og kontorer i Oslo, Trondheim og Vilnius. Selskapet har 50 ansatte ved utgangen av 2023. Omsetningen i 2023 endte på 117 mill. kroner, mot 155 mill. kroner i 2022 og årsresultat ble 2,8 mill. kroner mot 31 mill. kroner i 2022. I 2023 har kapitalmarkedene vært preget av et situasjonsbilde med stor usikkerhet og uro. Selskapet har hatt en god oppdragsmengde innen Investment Banking, særlig i markedet for kapitalinnhenting og fusjoner, men som en konsekvens av økt risiko, og dermed usikkerhet for prising, tar det lengre tid å gjennomføre prosjekter. Fjerde kvartal er normalt preget av bedre transaksjonsaktivitet og høyere inntjening fra forretningsområdet. Dette var også tilfellet i 2023, hvor et vesentlig bidrag kom fra rollen som rådgiver for Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør, som gjennomførte et vellykket nedsalg av egenkapitalbevis i Sparebanken Sør. Kundeaktiviteten mot privatkunder innen aksje- og fondshandel er fremdeles på et bra nivå, selv om den har avtatt noe etter «toppårene» i 2020 og 2021. I markedet for privatkunder utvikler selskapet sine tjenester i nært samarbeid med bankene som distribusjonspartnere. Innenfor fondsområdet tilbyr selskapet i dag blant annet en fondsplattform som benyttes av 24 banker. Denne løsningen gir betydelige stordriftsfordeler for bankene.
Balder Betaling AS (eierandel 23,0 prosent) eies av Sparebanken Sør sammen med 20 andre sparebanker. Selskapet har en eierandel på 10,49 prosent i Vipps AS, og har som mål å videreutvikle Vipps sammen med øvrige eiere.Sparebanken Sør har dermed en indirekte eierandel i Vipps AS på 2,41 prosent.
Bankvirksomhet innebærer eksponering mot ulike risikoformer. Risiko skal ikke elimineres, men det er en forutsetning at denne kalkuleres slik at den prises riktig. Risiko er en kostnad, og vil i banksammenheng normalt uttrykkes gjennom tap, økte driftskostnader og kapitalkrav, men det kan også oppfattes som bortfall av inntekter. Kalkulert risiko innebærer at det er en kalkulert sannsynlighet for at risikoen inntreffer. Hvis risikoen inntreffer, må den være priset på en måte som gjør at risikokostnaden elimineres.
Risikokultur er en kritisk faktor for å oppnå ønsket nivå på bankens risikostyring, og er en grunnmur som de andre elementene i helhetlig risikostyring bygger på. Bankens risikostyring baseres på at god praksis forenes med god teori, og banken skal ha en kultur for å vurdere og behandle risiko i alle sammenhenger. Banken skal utvikle og vedlikeholde en god risikokultur gjennom kommunikasjon, informasjon og opplæring om bankens strategi, aktiviteter og ønsket risikoprofil.
Aktiv risikostyring innebærer at risiko inngår som en integrert del av vurderinger som gjøres både i førstelinje og i andrelinje. Banken skal ha god risikostyring og gode systemer som understøtter risikostyringen, og bankens risikostyring må være bygget opp på en slik måte at både risikoeksponering og bankens risikostyring oppfyller fastsatte styringsmålsettinger. Det er fastsatt styringsmål for konsernets samlede risikonivå, og konkrete styringsmål innenfor de enkelte risikoområdene. Det er etablert systemer og struktur for måling, styring, oppfølging og kontroll av risiko. Konsernets risikoeksponering og kapitaldekning følges opp gjennom periodiske rapporter.
De overordnede retningslinjer for bankens risikostyring og rammer for risikoeksponering, vurderes og fastsettes årlig av styret i forbindelse med vedlikehold av bankens interne strategi- og styringsdokumenter. Styret fastsetter 16 rammeverk for risikoappetitt, herunder konkrete styringsmål og grenser for risikotoleranse for de ulike risikokategorier, som for eksempel kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko.
De vesentligste risikofaktorene kan grupperes i finansiell risiko (som omfatter kredittrisiko, markedsrisiko knyttet til bankens eksponering i rente-, valuta- og aksjemarkedet), likviditetsrisiko, operasjonell risiko (herunder compliance- risiko, hvitvaskingsrisiko, IKT-risiko, cyber-risiko og modellrisiko), samt strategisk og forretningsmessig risiko. I tillegg vil det også foreligge ESG-risiko (Enviromental, Social og Governance), som er tilknyttet miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Dette er ikke en uavhengig risiko, men en risiko som må vurderes i sammenheng med øvrige risikoer, som for eksempel kredittrisiko og operasjonell risiko.
Strategisk risiko knytter seg til de strategier, planer og endringer som banken har eller legger opp til. Forretningsmessig risiko er risiko for uventede inntekts- eller kostnadssvingninger, som følge av endringer i eksterne forhold som konjunktursvingninger, konkurransesituasjon, kundeatferd, manglende forretningsmessig utvikling, samt regulering fra offentlige myndigheter. Renommérisiko er risiko for svikt i inntjening eller tilgang på kapital på grunnlag av sviktende tillit og omdømme i markedet. Renommérisiko inngår som en del av forretningsrisiko.
Banken har en løpende prosess knyttet til overvåking og vurdering av de ulike risikofaktorene. I henhold til relevante forskrifter gjennomføres det for samtlige hovedområder internkontrollprosesser. Bankens konsernledelse har en løpende behandling av saker tilknyttet risikostyring og gir styrets risikoutvalg periodisk rapportering. Bankens styring og kontroll av risiko skal være på nivå med sammenlignbare banker, og banken har et mål om å ha en lav risikoeksponering. Det er en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring. Styrets oppfatning er at bankens risikostyring fungerer på en god måte.
Kredittrisiko er risiko for tap for at en motpart ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtale. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntaker ikke oppfyller låneavtalen, og at etablerte sikkerheter ikke dekker engasjementet. Kredittrisiko er konsernets største risiko og den risiko som krever mest kapital.
Konsentrasjonsrisiko er kredittrisiko i form av risiko for tap pga. stor samlet eksponering på en enkelt motpart eller tilknyttede grupper av motparter (store engasjementer), motparter med virksomhet innen samme bransje (næringskonsentrasjon) eller geografiske område (geografisk konsentrasjon). Banken har i dag en godt diversifisert portefølje både med hensyn til geografi, kundesegmenter og bransjer.
Konsernet benytter standardmetoden for beregning av risiko og kapital. I tillegg vurderer banken regelmessig om det er andre forhold ved bankens kredittrisiko som tilsier at det bør avsettes kapital for risikoer som ikke avdekkes av standardmetoden.
Styret har det overordnede ansvaret for bankens kredittgivning, og skal fastsette bankens kredittstrategi og -policy. Styret har fastsatt målsettinger og retningsangivelse, samt kvantitative rammer som angir begrensninger og rammer for risikotoleranse. Divisjon Risikostyring har en uavhengig risikokontrollfunksjon som identifiserer, måler, vurderer og rapporterer vesentlige risikoer tilknyttet kreditt. Bankens risikoklassifiseringssystem benyttes både i kredittvurderingsprosessen og til løpende oppfølging av risiko på porteføljenivå. Klassifisering av kunder blir basert på sannsynligheten for mislighold («Probability of Default») i løpet av en 12 måneders periode, hvor sannsynligheten blir beregnet ut fra ulike interne og eksterne finansielle data. Scorekort benyttes for å dele kundene inn i 10 ulike risikoklasser, samt en risikoklasse for misligholdte engasjementer. Risikoutvikling i porteføljen kartlegges og følges opp løpende.
Bankens kredittrisiko skal ha en «Moderat» til «Lav» risikoprofil, og banken skal ha en moderat samlet konsentrasjonsrisiko. Bankens totale kredittrisiko skal være på nivå med sammenlignbare banker.
Markedsrisiko er risikoen for verdiendringer som følge av endringer i markedspriser. Markedsrisiko kan deles inn i renterisiko, valutarisiko, aksjerisiko, kredittspreadrisiko, basisswaprisiko og eiendomsrisiko. Finansmarkedsrisiko er en del av markedsrisiko, og er risikoen for verdiendringer på usikrede posisjoner som følge av endringer i markedspriser for renter, valuta, aksjer, kredittspreader og basisswapper (kombinerte rente- og valutabytteavtaler).
Det er utarbeidet et eget metodedokument som angir retningslinjer og forutsetninger for utmåling av konsernets markedsrisiko. Sparebanken Sør skal ha en lav markedsrisiko, og ulike finansielle instrumenter benyttes til risikoavdekking av markedsrisiko som oppstår i forbindelse med bankens ordinære kundeaktiviteter og finansoperasjoner.
Styret har fastsatt retningsgivende risikotoleransenivåer for investering i aksjer, obligasjoner og for posisjoner i rente- og valutamarkedet. Etterlevelse av styringsmålene følges opp løpende og rapporteres til styret.
Renterisikorammen er fastsatt som en øvre ramme for hvor stort tapet på uavdekkede renteposisjoner kan være ved skift og vridninger i rentekurven. Renterisiko oppstår ved konsernets ordinære virksomhet i form av fastrente kundeutlån, rentederivater mot kunder, fastrente- plasseringer, samt finansiering til fast rente og i valuta, og avdekkes løpende. Ved utgangen av 2023 utgjorde utmålt renterisiko etter avdekkingsforretninger 71,5 mill. kroner, og var innenfor styrevedtatt risikotoleransenivå. Banken er eksponert for resultateffekter av at tidspunktet for rentefastsettelse på bankens markedsfinansiering som er knyttet til 3 måneders Nibor, ikke sammenfaller med tidspunktet for eventuell renteendring på bankens utlån til kunder.
Utover rammen for renterisiko er det fastsatt en øvre risikotoleranse for kredittspreadrisiko. Denne er angitt som resultateffekt beregnet på bakgrunn 17 av en antatt markedsendring i kredittspread, som vil medføre verdiendringer på konsernets rentebærende verdipapirportefølje. For beregning av risikoeksponeringen benyttes Finanstilsynets stresstestmodell for kredittspreadrisiko. Bankens kredittspreadeksponering er knyttet til likviditetsporteføljen. Ved utgangen av 2023 var utmålt kredittspreadrisiko 69,1 prosent av styrevedtatt ramme.
Konsernet blir påvirket av svingninger i valutamarkedet gjennom sin aktivitet i valuta mot kunder. Ved avdekking av åpen valutaeksponering benyttes derivater (valutaterminer, swapper og opsjoner). Valutaeksponeringen måles ved en 25 prosent kursendring på netto valutaposisjonen. Bankens valutaeksponering knyttet til kundeaktiviteter er svært lav.
Ved finansiering i utenlandsk valuta oppstår rente- og valutarisiko, som følge av at finansieringen gjennomføres til fastrentevilkår og i en annen valuta enn NOK. Tilsvarende gjelder ved kjøp av rentebærende verdipapirer i valuta. Banken avdekker rente- og valutaeksponering ved å inngå derivatkontrakter med velrenommerte finansielle motparter. Sikringsbokføring legges til grunn ved regnskapsføring av verdiendringer.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, ikke evner å finansiere ordinær utlånsvekst og sine eiendeler, samt at finansiering ikke kan etableres uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger eller at det oppstår betydelig prisfall på eiendeler som må realiseres. Likviditetsrisiko kan oppstå når hendelser i finansmarkedet gjør at ordinær finansiering ikke kan etableres. Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets likviditetsstrategi, overordnede retningslinjer, samt gjennom styrevedtatte risikotoleransenivåer og rammer.# Viktige operative styringsparametere
Viktige operative styringsparametere er krav til innskuddsdekning, indikatorverdi for langsiktig finansiering, stressindikator for likviditetsutganger innenfor 30 dager, og i tillegg retningslinjer for overlevelsesevne i situasjoner uten tilgang på markedsfinansiering. Likviditetsrisikoen styres også ved å sikre fordeling av innlån fra kapitalmarkedet på ulike løpetider, innlånskilder og instrumenter. Det gjennomføres periodisk stresstesting av likviditetsrisiko, og det er etablert beredskaps- og gjenopprettingsplaner for konsernet. Innskudd fra kunder er bankens største og mest stabile finansieringskilde. Styret legger vekt på at forholdet mellom innskudd fra kunder og utlån til kunder, skal være tilpasset konsernets samlede finansieringssituasjon. Konsernets innskuddsdekning utgjorde 54,3 prosent ved årsskiftet. Sparebanken Sør Boligkreditt AS representerer et viktig finansieringsinstrument for konsernet, som sikrer tilgang til langsiktig finansiering gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. For å kunne utstede obligasjoner med fortrinnsrett, var det i 2023 overført boliglån fra morbank til boligkredittselskapet for om lag 65,5 prosent av samlede boligutlån til personmarkedet. Styrevedtatte risikotoleransenivåer for bankens likviditetsrisiko bygger på retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Ved årsskiftet var likviditetsrisikonivåene innenfor de styrevedtatte kravene. Indikatoren for langsiktig finansiering (NSFR) var 123 prosent ved utgangen av 2023. Konsernet har en likviditetsreserve i form av likvide rentebærende verdipapirer som tilfredsstiller myndighetspålagte og styrevedtatte krav til LCR- beholdning og likviditetsstresstesting. I tillegg har banken en buffer av boliglån, som er klargjort for overføring til boligkredittselskapet og som kan sikre finansiering fra Norges Bank gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Bankens kortsiktige likviditetsrisiko styres blant annet ved tilpasning av Liquidity Coverage Ratio (LCR). Ved utgangen av 2023 var bankens rentebærende likviditetsportefølje som kvalifiserte som LCR-reserver, tilstrekkelig til å innfri antatte likviditetsutganger under stress innenfor de nærmeste 30 dagene med god margin. Konsernets og morbankens LCR utgjorde henholdsvis 156 prosent og 146 prosent per 31. desember 2023. Konsernets likviditetsrisiko rapporteres periodisk til styret.
Motpartsrisiko er risiko for at bankens samarbeidspartnere på finansområdet ikke kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til avtale med banken. Det inngås derivatkontrakter i forbindelse med avdekking av risiko som oppstår ved styring av bankens finansierings- og likviditetsrisiko, samt ved inngåelse av kundekontrakter som innebærer fastrente- og valutaeksponering. Derivatkontraktene skal etableres mot velrennomerte motparter med god rating og skal være regulert av et underliggende ISDA-avtaleverk. Derivatkontrakter skal fordeles mot ulike motparter for å unngå motpartskonsentrasjon. Banken forholder seg til regelverket for derivathandel under EMIR (European Market Infrastructure Regulation) vedrørende oppgjør, bekreftelser, dokumentasjon og myndighetsrapportering. Bankens motpartsrisiko reguleres ved etablering av avtaler om sikkerhetsstillelse (Credit Support Annex) mellom partene. Under CSA-oppgjøret avstemmes derivatverdiene med derivatmotparten og oppgjør av collateral finner sted. Ved inngåelse av avtale om collateral oppgjør for verdiendringer i derivater, opprettholder banken en lavest mulig motpartsrisiko. Banken har etablert clearing mot London Clearinghouse gjennom en learing-agent.
Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller misligheter, eller eksterne hendelser. Sparebanken Sør har et bevisst forhold til styring av operasjonell risiko for å sikre oppnåelse av konsernets strategiske mål. Risikoaksept kan være nødvendig for å for å legge til rette for innovasjon og det vil aldri være mulig eller nødvendigvis ønskelig å eliminere alle aktiviteters iboende operasjonelle risiko. Sparebanken Sør har identifisert syv hovedrisikoer innenfor operasjonell risiko: leverandør- og utkontrakteringsrisiko, finansiell kriminalitet, IT- og informasjonssikkerhetsrisiko, atferdsrisiko, etterlevelsesrisiko, endringsrisiko og risiko knyttet til ressurser, kompetanse og menneskelig feil. De 18 ulike hovedrisikoene har en egen kvalitativ beskrivelse av risikoappetitt som også suppleres med måling av kvantitative nøkkelrisikoindikatorer. Konsernets overordnede risikoappetitt for operasjonell risiko er moderat, men for visse undergrupper av operasjonell risiko, som finansiell kriminalitet, atferdsrisiko og etterlevelsesrisiko, har banken lav risikoappetitt. Banken har nulltoleranse for tap som kan true strategiske mål og bankens selvstendighet.
Forretningsrisiko er risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som konjunktursvingninger, konkurransesituasjon, kundeadferd, manglende forretningsmessig utvikling, samt reguleringer fra offentlige myndigheter, dvs. andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Omdømmerisiko som er risiko for svikt i inntjening eller kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, inngår som en del av forretningsrisiko. Sparebanken Sør skal ha en lav forretningsrisiko som sikrer en stabil og diversifisert inntjening. Konsernet skal ikke være involvert i enkelthendelser eller aktiviteter som kan true renommé og strategiske mål.
Eierrisiko er risiko for at konsernet blir påført negative resultater fra eierposter i eide selskaper og/eller må tilføre ny egenkapital i disse selskapene. Eierskap defineres som selskaper hvor Sparebanken Sør har en vesentlig eierandel eller innflytelse. Sparebanken Sør skal ha en eierrisiko som er forankret i strategiske mål, og hvor lønnsomhet står i forhold til risiko. Konsernet skal ikke være involvert i selskaper eller aktiviteter som kan true renommé eller strategiske mål. Ledelse og styrer i datterselskaper blir ivaretatt i henhold til aksjelovens bestemmelser. I flere av selskapene benyttes ledere og/eller ansatte fra konsernet i styret og andre funksjoner. Bankens eierrisiko vurderes som lav.
Konsernet er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende reguleringer og bransjestandarder. Compliance-risiko er risiko for at konsernet pådrar seg juridiske eller regulatoriske sanksjoner, økonomiske tap, eller tap av omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter eller styringsdokumenter. Det arbeides fortløpende med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for å ivareta både etterlevelsen og effektiviteten i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk implementeres i konsernets styringsdokumenter og rutiner. Konsernets compliance-funksjon er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Konsernet skal ha lav compliance-risiko.
For å kunne benytte seg av mulighetene for finansiering, både internasjonalt og fra ulike investorer, har banken internasjonal rating fra Moody’s som er et av verdens mest anerkjente ratingbyråer. I tillegg til at selve ratingresultatet har en verdi for banken, vurderer styret at også ratingprosessen og vedlikeholdet av ratingen har en verdi i form av kvalitetsheving på ulike prosesser og rutiner. Sparebanken Sør har langsiktig rating på A1 og hadde ved utgangen av 2023 «Positive Outlook». I januar 2024 bekreftet Moody’s rating på A1 og endret ratingutsiktene til «Stable Outlook». Sparebanken Sør Boligkreditt AS fikk i juni 2023 A1 rating og ratingutsikt på linje med morbanken. Alle obligasjoner med fortrinnsrett som utstedes av Sparebanken Sør Boligkreditt AS blir ratet av Moody’s, og har rating på AAA.
Sparebanken Sørs prinsipper og policy for eierstyring og selskapsledelse bygger på den til enhver tid gjeldende anbefalingen til Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Finanstilsynets modul for evaluering av overordnet styring og kontroll, som reflekterer prinsipper fra European Banking Authority (EBA), benyttes så langt disse er relevante for konsernet. Sparebanken Sørs prinsipper og policy skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lover og forskrifter. Videre skal virksomhetsstyringen sikre et godt samspill mellom bankens ulike interessenter som egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte, styringsorganer, ledelse og samfunnet for øvrig. Det er styrets oppfatning at bankens virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i overensstemmelse med prinsipper og policy. Se den fullstendige redegjørelsen om eierstyring og selskapsledelse som er vedlagt årsrapporten. Det er tegnet ansvarsforsikring for daglig leder og styremedlemmer. Forsikringsdekningen er 100 mill. kroner per skade og samlet per år for alle sikrede. Forsikringen har full retroaktivitet og dekker Sparebanken Sør med datterselskaper.
Ved utgangen av 2023 hadde banken 505 årsverk, og 618 årsverk i konsernet. Sykefraværet i 2023 var på 4,45 prosent, en liten reduksjon fra 2022 hvor fraværsprosenten var 4,59 prosent. Det har vært en liten nedgang i korttids- og en liten økning i langtidssykefraværet. Økningen i langtidssykefraværet har sin bakgrunn i at banken gjennom året hatt noen ansatte med diagnoser som gir langvarig sykefravær.
Banken arbeider systematisk og kontinuerlig med oppfølging av sykefraværet, og har en ambisjon om at sykefraværet skal ligge under 4 prosent. Banken har lagt til rette for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Nybygg og ombygginger har fått universell utforming, som innebærer at bygninger er tilrettelagt, slik at alle skal kunne bruke dem uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Det arbeides kontinuerlig med å sikre at bankens medarbeidere har rett kompetanse.# Ansatte og arbeidsmiljø
I tillegg til løpende opplæring på produkter, systemer, rutiner, og sentrale fagområder som antihvitvask, informasjonssikkerhet og personvern. Alle ansatte har gjennom tilgang til digitale læringsplattformer, som E-guiden, Nano-Learning og Workplace, muligheter for å hente spesialtilpasset kompetanse. Bankens ulike opplæringstiltak er nærmere beskrevet i Bærekratsrapporten for 2023, som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Den hybride arbeidshverdagen som ble utviklet under pandemien, er etter hvert blitt normalen i banken og flere ansatte praktiserer bruk av hjemmekontor. Dette er regulert i en egen policy der det gis mulighet for inntil 2 dager på hjemmekontor per uke. Gode erfaringer fra perioden med pandemi har også gjort at mye møtevirksomhet foregår på Teams. Dette begrenser ansattes reisevirksomhet, som er et av målene i bankens bærekraftssatsing. Den sosiale aktiviteten i banken er på et normalnivå og vi vurderer arbeidsmiljøet som godt, noe som også kommer til utrykk i en lav turnover i banken.
Banken hadde ved årsskiftet i alt 528 ansatte, 253 kvinner og 275 menn. Kvinneandelen blant bankens ledere var 38,6 prosent, opp fra 37,3 prosent året før. Banken har et mål om at andelen kvinnelige ledere skal ligge mellom 40 og 60 prosent, og det jobbes målrettet med ulike tiltak for å oppnå målsettingen. I bankens styrende organer var kvinneandelen i generalforsamlingen 40 prosent og i styret 50 prosent. Banken har utarbeidet en egen policy for likestilling og mangfold. I Bærekraftsrapporten for 2023 finnes likestillingsregnskap, samt ulike statistikker over status på likestillings- og mangfoldsområdet. Policy for likestilling og mangfold, samt Bærekraftsrapporten er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Banken ble i november 2021 resertifisert innen likestilling og mangfold for perioden 2021–2024. I forbindelse med resertifiseringsprosessen er det utarbeidet en egen tiltaksplan, som også ivaretar kravene i den nye aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Tiltaksplanen er vedlagt i Bærekraftsrapporten for 2023, som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside.
Konsernet driver ikke egen forskningsvirksomhet.
I Sparebanken Sør er samfunnsansvar en integrert del av forretningsvirksomheten. Bankens samfunnsansvar kommer til uttrykk i bankens idegrunnlag om å bidra til bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. Sparebanken Sør har lang tradisjon som en ansvarlig samfunnsaktør, og har deltatt i utvikling av lokalsamfunn i bankens markedsområder i generasjoner. Arbeidet med bærekraft er en naturlig videreutvikling av den rollen banken har spilt gjennom snart 200 år. For Sparebanken Sør innebærer ansvaret for bærekraftig utvikling at banken skal bidra til positiv utvikling innenfor ESG (klima og natur, sosiale forhold og virksomhetsstyring) i de områder der banken har sin virksomhet. Arbeidet med bærekraft skal styrke bankens konkurransekraft og redusere bankens ESG-risiko. Banken skal som arbeidsgiver, investor, långiver og leverandør av finansielle produkter og tjenester, bidra til bærekraftig vekst gjennom å forsterke positive og redusere negative påvirkninger på mennesker, samfunn, klima, natur og miljø. Sparebanken Sør gir deler av overskuddet tilbake i form av gaver til allmennyttige formål i landsdelen. Banken har utarbeidet et samfunnsregnskap som finnes under bærekraftsrapporten for 2023, og er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside.
Banken anvender i ubetydelig grad innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljøet. Banken utarbeider årlig en klimarapport for å kunne identifisere utslipp, tallfeste forurensing og gjøre banken i stand til å iverksette målrettede tiltak. Rapporten, som blir offentliggjort på bankens hjemmesider, er basert på den internasjonale standarden ”A Corporate Accounting and Reporting Standard”. Rapporteringen dekker forbruk knyttet til transport, energi, avfall og flyreiser. Banken kjenner ikke til annen miljøpåvirkning ut over forbruket som kan omregnes til CO2, og har derfor ingen rapportering på utslipp. Bankens klimaregnskap er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Det er indirekte gjennom kunde-, leverandør- og samarbeidspartnersiden at den negative effekten på klima og natur av bankens virksomhet er størst. Sparebanken Sør har utarbeidet «Policy for klima og natur», som skal bidra til at banken har tydelige prinsipper og retningslinjer som viser hvilke krav og forventninger banken har til kundene, leverandører og samarbeidspartnere. Policy for klima og natur og andre relevante retningslinjene er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmesider.
20 Sparebanken Sør har gjennom UN Global Compact og UNEP Principles for Responsible Banking, forpliktet seg til å støtte et «føre-var-prinsipp» knyttet til utfordringer med klima og natur. Mål, tiltak og retningslinjer for å operasjonalisere klimarelaterte risikoer og muligheter i forretningsområdene, er nærmere beskrevet under temaområdene i bærekraftsrapport 2023 samt i TCFD- og TNFD-rapport for 2023 som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside.
Sparebanken Sør støtter og respekterer vern om internasjonale menneskerettigheter. Bankens forhold til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold følger det som er standard, og som kreves for norske virksomheter. Banken er medlem av Finansnæringens Arbeidsgiverforening og er bundet av tariffavtaler innenfor dette tariffområdet. Banken har også inngått en egen tariffavtale (bedriftsavtale) med bankens tillitsvalgte. Banken har alle sine kontorer og ansatte innenlands. Banken har utarbeidet egne retningslinjer for arbeidstaker- og menneskerettigheter, som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside.
Banken har som følge av implementering av den nye åpenhetsloven gjennomført en aktsomhetsvurdering av intern etterlevelse av internasjonale konvensjoner knyttet til arbeids- og menneskerettigheter. Resultatene fra analysen viser at Sparebanken Sør har lav risiko for brudd på arbeids- og menneskerettigheter. Det har ikke vært registrert brudd på arbeids- og menneskerettigheter i Sparebanken Sør i 2023. Selv om bankens risiko for brudd på arbeids- og menneskerettigheter er lav, har banken likevel arbeidet med utvikling og forbedring på flere områder. I forbindelse med aktivitet- og redegjørelsesplikten (ARP), har banken en løpende tiltaksplan innenfor en rekke områder knyttet til arbeids- og menneskerettigheter. Bankens tiltaksplan for videreutvikling og forbedring innenfor arbeids- og menneskerettigheter finnes under bærekraftsrapporten for 2023, og er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Banken har også gjort aktsomhetsvurderinger innen arbeids- og menneskerettigheter, virksomhetsstyring og klima og natur hos bankens leverandører og samarbeidspartnere. Resultatene bekrefter at våre leverandører og samarbeidspartnere i stor grad er store og profesjonelle selskaper med gode systemer og rutiner for oppfølging av arbeids- og menneskerettigheter, virksomhetsstyring og klima og natur. En stor andel av leverandørene er også omfattet av Åpenhetsloven. Ut fra en totalvurdering har våre leverandører og samarbeidspartnere lav eller middels risiko for brudd på arbeids- og menneskerettigheter, lav risiko knyttet til virksomhetsstyring, og lav til middels risiko knyttet til klima og natur. Bankens rapportering i henhold til åpenhetsloven er publisert i bærekraftsrapporten for 2023 som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside.
Avdekking og forebygging av økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking og terrorfinansiering, er et svært viktig samfunnsansvar som tas på største alvor i Sparebanken Sør. Banken har et omfattende rammeverk av styringsdokumenter, policyer og retningslinjer som skal sikre etterlevelse av de til enhver tid gjeldende lovkrav, og det legges ned betydelige ressurser for å oppfylle bankens rolle i å beskytte bankens kunder, det finansielle system og samfunnet som helhet. Med utgangspunkt i en virksomhetsrettet risikoanalyse, har banken en risikobasert tilnærming hvoretter adekvate tiltak implementeres for å håndtere den risiko banken er eksponert for. Risikoanalysen holdes jevnlig oppdatert for å styrke og utvikle innsatsen gjennom tilpasning av tiltak. Bankens «Policy Anti korrupsjon og bestikkelser», gir føringer for bankens holdninger til og arbeid med korrupsjon, påvirkningshandel, bestikkelser og bruk av tilretteleggelsespenger. Banken er aktiv i en rekke nasjonale nettverk innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Banken opplever at det er lav terskel for å dele erfaring og kompetanse på tvers mellom bransjeaktører, tilsynsmyndigheter og offentlige organer. Det foretas inngående kontroller av en betydelig mengde mistenkelige transaksjoner i løpet av året. Dersom mistanke ikke avkreftes ved bankens undersøkelser, blir mistanken rapportert til Økokrim. Aktivitetene i bankens arbeid mot økonomisk kriminalitet er nærmere beskrevet i bærekraftsrapporten som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside.
I henhold til bankens etiske retningslinjer og regelverket for håndtering av interessekonflikter skal bankens medarbeidere opptre med aktsomhet og redelighet, og tilstrebe en atferd som er tillitvekkende og i henhold til de normer, lover og regler som gjelder i samfunnet. Dette skal prege alle aktiviteter, slik at banken oppnår tillit i markedet og sikrer sin konkurransekraft og sitt omdømme. Retningslinjene for etikk og interessekonflikter viser hvilke forventninger og krav Sparebanken Sør stiller til sine ansattes handlemåte og opptreden. Enhver som er omfattet av disse normene skal opptre slik at tilliten til Sparebanken Sør ikke blir svekket.# Retningslinjer og samfunnsansvar
Retningslinjene gjelder for alle ledere, medarbeidere, tillitsvalgte, vikarer og innleide konsulenter, og beskriver blant annet hvordan ansatte skal håndtere utfordringer knyttet til inhabilitet og interessekonflikter, deltakelse i annen næringsvirksomhet, samt handel med finansielle instrumenter. De etiske retningslinjene og dokument policy interessekonflikter er publisert under Samfunnsansvar/bærekraftsbibliotek på bankens hjemmeside. Banken arbeider aktivt for å hindre korrupsjon og bestikkelser knyttet til ansatte, kunder og andre samarbeidspartnere. Banken har vedtatt egne retningslinjer for antikorrupsjon og bestikkelser som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside.
Banken har gode rutiner for varsling av uønskede hendelser, kritikkverdige forhold, trusler m.m. Rutinen gjennomgås og revideres årlig av en bredt sammensatt gruppe av ledere, tillitsvalgte samt medarbeidere fra risiko, HR og internrevisjonen. Varsler sendes til nøytral ekstern instans (BDO). Varslingsrutinen er lett tilgjengelig for bankens ansatte på bankens intranett. Det finnes også en egen varslingsmulighet for kunder og utenforstående på banken hjemmeside.
Banken arbeider aktivt for å hindre korrupsjon og bestikkelser knyttet til ansatte, kunder og andre samarbeidspartnere. Banken har vedtatt egne retningslinjer for antikorrupsjon og bestikkelser som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside.
Sparebanken Sør har definert gavevirksomheten som et strategisk satsingsområde. Ved tildelingene er banken opptatt av at prosjektene som får allmennyttige midler, skal gi samfunnsmessig avkastning. På den måten gir gavevirksomheten mulighet til å fremme bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. Gjennom 2023 har gavekomiteen behandlet 697 søknader. Av disse ble 314 innvilget til et samlet beløp på 153 mill. kroner. Dette utgjør den største gaveutdelingen i løpet av et år i bankens snart 200 år gamle historie. I henhold til bankens gavestrategi har barn og unge vært en prioritert målgruppe, og tildelingene har i særlig grad vært rettet mot prosjekter innen oppvekst, idrett og kultur. Bredde har vært prioritert fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere. Av bankens resultat for 2023 foreslår styret å avsette 208 mill. kroner til utdeling av gaver i 2024.
Sparebanken Sør vedtok i mars 2022 å innføre kundeutbytte ved at deler av grunnfondets utbytte gis til bankens kunder. Kundeutbytte vil kunne deles ut til privatkunder og bedriftskunder i banken. Kundene vil kunne få utbytte av inntil 2 mill. kroner i lån og inntil 2 mill. kroner i innskudd. Det utbetales ikke kundeutbytte under 100 kroner. Av bankens resultat for 2023 foreslår styret å avsette 417 mill. kroner til utdeling av kundeutbytte for 2023, noe som tilsvarer 0,36 prosent (0,20 prosent i 2022) av kundenes gjennomsnittlige innskudd og utlån på inntil 2 mill. kroner.
Renten forventes å ligge på et høyt nivå gjennom hele 2024. Vi ser nå konturene av at den høye renten begynner å virke, og mange bedrifter venter fall i aktiviteten fremover. For bygg og anlegg ser vi allerede et svært kraftig fall i aktivitetsnivået, og det vil ta tid før nye prosjekter av stort omfang settes i gang. Vi ser imidlertid et todelt næringsliv, hvor energibransjen (leverandørindustrien til petroleumsnæringen samt fornybar- næringene) opplever gode priser og høyt aktivitetsnivå, mens øvrig næringsliv sliter med høye priser, renter og lønnskostnader. I vår landsdel har vi et sterkt innslag av energibransjen, som bidrar til at forventningene er noe mer positive i vår landsdel enn for resten av landet. Det er mer usikkerhet enn normalt knyttet til hva konsekvensene blir for kundene, og hvordan både privatpersoner og bedrifter vil reagere på et vedvarende høyere kostnadsnivå. Lønnsveksten i 2023 ser ut til å ende på rundt 5,6 prosent og kan bidra til at prisveksten vi har sett også vil være høy fremover. På tross av dette vurderer styret at konsernet er godt rustet for videre vekst og lønnsomhet. Konsernet har god inntjening, lave tap, er solid kapitalisert og godt rustet til å tåle en eventuelt mer utfordrende utvikling i norsk økonomi. Konsernet har styrevedtatte retningslinjer, som sikrer at refinansiering i obligasjonsmarkedet normalt er gjennomført i god tid før endelig gjeldsforfall. Dette har medvirket til en solid finansieringssituasjon. Konsernet har lav risiko i utlånsporteføljen, og høy tapsabsorberende evne gjennom en høy egenkapitalandel. Konsernet drives meget kostnadseffektivt og har god underliggende drift. Boligprisene i konsernets hovedmarkeder har hatt en positiv, men moderat utvikling over flere år. Statistikken per. 4. kvartal 2023 viste en fortsatt sterk utvikling. Konsernet har en langsiktig ambisjon om en utlånsvekst i overkant av kredittveksten, og et mål om en egenkapitalavkastning over 12 prosent innen utgangen av 2025. Konsernet skal i tråd med vedtatt strategi ha stor oppmerksomhet på kostnadsutvikling og langsiktig verdiskaping. Konsernet investeringer i teknologi vil fortsette, og skal bidra til kostnadseffektiv drift, samt muliggjøre effektivisering av kontorstrukturen. Sammen med god kvalitet i kredittarbeidet, vil dette bidra til fortsatt lønnsom vekst og utvikling.
Styret vil rette en takk til bankens ansatte for solid innsats og gode resultater i 2023. Samtidig vil styret takke bankens kunder, egenkapitalbeviseiere og øvrige samarbeidspartnere for oppslutningen om banken, og for den tillit de har vist banken i året som er gått.
Knut Ruhaven Sæthre
Styrets leder
Jan Erling Tobiassen
Styrets nestleder
Gunnhild Tveiten Golid
Mette Ramfjord Harv
Geir Bergskaug
Konsernsjef
Merete Østby
Eli Giske
Kristiansand, 27. februar 2024
STYRET
Trond Randøy
Erik Tønnesen
| Noter | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Renteinntekter effektiv rentes metode | 6 913 | 3 999 |
| Andre renteinntekter | 1 178 | 1 146 |
| Rentekostnader | 5 048 | 2 212 |
| Netto renteinntekter | 3 043 | 2 368 |
| Provisjonsinntekter | 509 | 501 |
| Provisjonskostnader | 109 | 84 |
| Netto provisjonsinntekter | 400 | 417 |
| Utbytte | 2 | - |
| Netto inntekter fra andre finansielle instrumenter | 0 | - |
| Netto inntekter fra finansielle instrumenter | - | - |
| Inntekter fra eierinteresser i tilknyttede selskaper | 99 | 125 |
| Andre driftsinntekter | 29 | 5 |
| Sum andre inntekter | 128 | 131 |
| Sum netto andre inntekter | 530 | 466 |
| Sum netto inntekter | 3 573 | 2 834 |
| Personalkostnader | 757 | 659 |
| Av- og nedskr. på varige driftsmidler og immat. eiendeler | 28 | 47 |
| Andre driftskostnader | 493 | 443 |
| Sum driftskostnader før tap | 1 297 | 1 145 |
| Driftsresultat før tap | 2 276 | 1 690 |
| Tap på utlån, garantier og ubenyttede kreditter | 49 | 74 |
| Resultat før skattekostnad | 2 227 | 1 615 |
| Skattekostnad | 454 | 332 |
| Resultat for regnskapsåret | 1 773 | 1 283 |
| Minoritetsinteresser | 1 | 1 |
| Majoritetsinteresser | 1 772 | 1 283 |
| Hybridkapitaleiernes andel av resultatet | 61 | 42 |
| EK-beviseierne og grunnfondets andel av resultatet | 1 711 | 1 241 |
| Resultat for regnskapsåret | 1 772 | 1 283 |
| Noter | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Resultat for regnskapsåret | 1 773 | 1 283 |
| Poster som vil bli omklassifisert til resultatet | 0 | - |
| Verdiendring utlån med pant i bolig | -119 | 0 |
| Verdiendring basisswapper | 99 | 0 |
| Skatteeffekt | -22 | 1 |
| Sum utvidet resultat | -93 | 77 |
| Totalresultat for regnskapsåret | 1 680 | 1 360 |
| Minoritetsinteresser | 1 | 1 |
| Majoritetsinteresser | 1 679 | 1 360 |
| Totalresultat/utvannet per egenkapitalbevis (i hele kroner) | 15,5 | 12,6 |
| Resultat / utvannet resultat per. egenkapitalbevis | 16,4 | 11,9 |
Note 1 til 37 er en integrert del av regnskapet.
| Noter | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
|---|---|---|
| Eiendeler | ||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 590 | 604 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 10 211 | 5 012 |
| Utlån til kunder | 67 332 | 71 815 |
| Obligasjoner og sertifikater | 16 393 | 21 998 |
| Aksjer | 230 | 235 |
| Finansielle derivater | 2 002 | 1 440 |
| Eierinteresser i konsernselskaper | 2 813 | 2 823 |
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper | 1 537 | 1 437 |
| Immaterielle eiendeler | 70 | 102 |
| Varige driftsmidler | 433 | 451 |
| Andre eiendeler | 100 | 607 |
| SUM EIENDELER | 5 157 407 | 157 435 |
| Gjeld og egenkapital | ||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 584 | 3 643 |
| Innskudd fra kunder | 65 587 | 69 289 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 9 477 | 6 991 |
| Finansielle derivater | 778 | 783 |
| Betalbar skatt | 922 | 2 599 |
| Annen gjeld | 315 | 391 |
| Avsetninger for forpliktelser | 129 | 138 |
| Utsatt skatt | 23 | 64 |
| Etterstilt seniorobligasjonslån | 4 491 | 7 177 |
| Ansvarlig lånekapital | 1 763 | 1 662 |
| Sum gjeld | 140 655 | 141 655 |
| Eierandelskapital | 5 596 | 5 196 |
| Hybridkapital | 1 085 | 1 085 |
| Annen egenkapital | 10 071 | 9 499 |
| Sum egenkapital | 16 752 | 15 779 |
| SUM GJELD OG EGENKAPITAL | 5 157 407 | 157 435 |
Note 1 til 37 er en integrert del av regnskapet.
Kristiansand, 31. desember 2023 / 27.# Endringer i egenkapital
| MILLIONER KRONER | 31.12.2021 | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
|---|---|---|---|
| Egenkapitalbevis | 782 | 2 084 | 2 079 |
| Overkurs fond | 451 | 2 068 | 2 068 |
| Utjevnings fond | 644 | 1 043 | 1 449 |
| Hybrid kapital | 1 335 | 1 085 | 1 085 |
| Grunnfonds kapital | 9 925 | 7 417 | 7 768 |
| Gave fond | 141 | 415 | 662 |
| Annen egenkapital | 1 656 | 1 663 | 1 639 |
| Minoritetens interesser | 7 | 4 | 3 |
| SUM KONSERN | 14 941 | 15 779 | 16 752 |
| Post | 31.12.2021 | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
|---|---|---|---|
| Balanse 31.12.2021 | 14 941 | ||
| Utdelt utbytte 2021 | -125 | -125 | |
| Resultat HiÅ | 524 | 56 | 411 |
| Betalte renter hybridkapital | -84 | -84 | -84 |
| Emisjon hybridkapital | 1 335 | 200 | 200 |
| Innløst hybridkapital | -125 | -450 | -450 |
| Beregnet skatt renter hybridkapital * | 9 | 9 | 13 |
| Konvertering av grunnfond til egenkapitalbevis | 1 656 | 1 617 | -2 919 |
| Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis | 7 | 14 | 0 |
| Utvidet resultat | 9 925 | 415 | 0 |
| Disponert av gavefond | 141 | -101 | -101 |
| Andre endringer | 1 656 | 0 | -3 |
| Balanse 31.12.2022 | 15 779 | ||
| Utdelt utbytte 2022 | -250 | -250 | |
| Resultat hittil i år | 648 | 82 | |
| Betalte renter hybridkapital | -82 | -82 | |
| Beregnet skatt renter hybridkapital * | 8 | 12 | |
| Emisjon hybridkapital | 125 | 125 | |
| Innløst hybridkapital | -125 | -125 | |
| Utvidet resultat *** | -93 | -93 | |
| Disponert til gaver | -152 | -152 | |
| Utbetalt kundeutbytte | -227 | -227 | |
| Kjøp av egne egenkapitalbevis | -5 | -8 | |
| Andre endringer | -2 | -4 | |
| Balanse 31.12.2023 | 16 752 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2021 | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
|---|---|---|---|
| Egenkapitalbevis | 781 | 2 084 | 2 079 |
| Overkurs fond | 451 | 2 068 | 2 068 |
| Utjevnings fond | 519 | 793 | 1 032 |
| Hybrid kapital | 1 335 | 1 085 | 1 085 |
| Grunnfonds kapital | 9 926 | 7 416 | 7 768 |
| Annen egenkapital | 0 | 0 | 0 |
| Minoritetens interesser | 13 | 13 | 3 |
| SUM MORBANK | 13 013 | 13 448 | 14 032 |
| Post | 31.12.2021 | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
|---|---|---|---|
| Balanse 31.12.2021 | 13 013 | ||
| Resultat Hiå | 525 | 56 | 773 |
| Avsatte utbytter ** | -250 | -226 | -476 |
| Avsatte gaver | -149 | -149 | -208 |
| Betalte renter hybridkapital | -56 | -56 | -82 |
| Emisjon hybridkapital | 200 | 200 | 125 |
| Innløst hybridkapital | -450 | -450 | -125 |
| Beregnet skatt renter hybridkapital * | 13 | 13 | 20 |
| Konvertering av grunnfond til egenkapitalbevis | 0 | 0 | -2 919 |
| Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis | 0 | 0 | -8 |
| Utvidet resultat | 1 | 1 | 0 |
| Andre endringer | -1 | -1 | -4 |
| Balanse 31.12.2022 | 13 448 | ||
| Resultat hittil i år | 648 | 82 | |
| Betalte renter hybridkapital | -82 | -82 | |
| Beregnet skatt renter hybridkapital * | 8 | 12 | |
| Avsatte utbytter** | -417 | -834 | |
| Avsatte gaver | -208 | -208 | |
| Emisjon hybridkapital | 125 | 125 | |
| Innløst hybridkapital | -125 | -125 | |
| Utvidet resultat *** | 0 | 0 | |
| Kjøp av egne egenkapitalbevis | -5 | -8 | |
| Balanse 31.12.2023 | 14 032 |
Note 1 til 37 er en integrert del av regnskapet. Vises til note 35 vedrørende egenkapitalbevis,eierandelskapital og foreslått utbytte.
* Beregnet skatt av renter på hybridkapital er fra 2022 ført mot egenkapitalen, sammenligningstall er ikke omarbeidet.
** Kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne er avsatt over utjevningsfondet og kundeutbytte er avsatt over grunnfondskapitalen.
*** Basisjusteringer på rente- og valutaswapper inngår som en del av annen egenkapital i konsern, og utgjorde 63,7 mill. kroner pr 01.01.2023 og -29,1 mill. kroner pr 31.12.2023.
| MILLIONER KRONER | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
|---|---|---|
| Renteinnbetalinger | 7 891 | 5 163 |
| Renteutbetalinger | -4 946 | -2 672 |
| Andre innbetalinger | 389 | 320 |
| Driftsutbetalinger | -1 187 | -1 031 |
| Inngått på konstaterte tap | 9 | -10 |
| Betalt periodeskatt | -360 | -317 |
| Betalte gaver | -117 | -117 |
| Utbetalt svindelsaker | -5 | -4 |
| Endring andre eiendeler | -4 | 2 379 |
| Endring innskudd fra kunder | 3 571 | 2 426 |
| Endring utlån til kunder | -3 507 | -4 352 |
| Endring innskudd fra kredittinstitusjoner | 772 | 808 |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 3 618 | 1 379 |
| Innbetaling vedr. verdipapirer | 17 737 | 23 737 |
| Utbetaling vedr. verdipapirer | -18 917 | -23 210 |
| Innbetaling vedr. salg av driftsmidler | 15 | 12 |
| Utbetaling vedr. kjøp av driftsmidler | -102 | -63 |
| Innbetaling investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper | 70 | 127 |
| Utbetaling investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper | -71 | -238 |
| Endring andre eiendeler | 3 | -33 |
| Endring utlån til kredittinstitusjoner | 5 730 | -4 409 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 4 467 | -5 385 |
| Endring innskudd fra kredittinstitusjoner | -750 | 500 |
| Innbetalinger obligasjonsgjeld | 0 | 17 127 |
| Utbetalinger obligasjonsgjeld | -8 420 | -9 046 |
| Utbetaling utbytte og renter hybridkapital | -558 | -181 |
| Emisjon seniorobligasjonslån | 2 600 | 1 000 |
| Emisjon ansvarlig lån | 700 | 200 |
| Innfridd ansvarlig lån | -600 | -200 |
| Endring annen gjeld | 53 | -271 |
| Utvidelse hybridkapital | 125 | 200 |
| Endring derivat eiendeler | 1 819 | -1 928 |
| Endring derivat gjeld | -1 758 | 1 861 |
| Innfrielse hybridkapital | -125 | -450 |
| Utbetaling leieforpliktelser | -12 | -7 |
| Utbetaling ved kjøp av egne egenkapitalbevis | -13 | -1023 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsvirksomhet | -6 939 | 8 805 |
| Netto endring likvider | 14 152 | 437 |
| Likviditetsbeholdning 01.01. | 590 | 604 |
| Likviditetsbeholdning 31.12 | 604 | 590 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
|---|---|---|
| Renteinnbetalinger | 4 450 | 2 965 |
| Renteutbetalinger | -2 082 | -1 167 |
| Andre innbetalinger | 409 | 709 |
| Driftsutbetalinger | -1 058 | -916 |
| Inngått på konstaterte tap | -10 | 9 |
| Betalt periodeskatt | -324 | -61 |
| Betalte gaver | -61 | -5 |
| Utbetalt svindelsaker | -5 | -5 |
| Endring andre eiendeler | -68 | 3 596 |
| Endring innskudd fra kunder | 2 426 | 4 15 |
| Endring utlån til kunder | -7 341 | -3 507 |
| Endring innskudd fra kredittinstitusjoner | 378 | 772 |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | -4 409 | 3 379 |
| Innbetaling vedr. verdipapirer | 23 128 | 17 737 |
| Utbetaling vedr. verdipapirer | -23 909 | -18 917 |
| Innbetaling vedr. salg av driftsmidler | 12 | 15 |
| Utbetaling vedr. kjøp av driftsmidler | -63 | -102 |
| Innbetaling investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper | 127 | 70 |
| Utbetaling investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper | -238 | -71 |
| Endring andre eiendeler | -33 | 3 |
| Endring utlån til kredittinstitusjoner | -4 409 | 5 730 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -5 385 | 4 467 |
| Endring innskudd fra kredittinstitusjoner | 500 | -750 |
| Innbetalinger obligasjonsgjeld | 17 127 | 0 |
| Utbetalinger obligasjonsgjeld | -9 046 | -8 420 |
| Utbetaling utbytte og renter hybridkapital | -181 | -558 |
| Emisjon seniorobligasjonslån | 1 000 | 2 600 |
| Emisjon ansvarlig lån | 200 | 700 |
| Innfridd ansvarlig lån | -200 | -600 |
| Endring annen gjeld | -271 | 53 |
| Utvidelse hybridkapital | 200 | 125 |
| Endring derivat eiendeler | -1 928 | 1 819 |
| Endring derivat gjeld | 1 861 | -1 758 |
| Innfrielse hybridkapital | -450 | -125 |
| Utbetaling leieforpliktelser | -7 | -12 |
| Utbetaling ved kjøp av egne egenkapitalbevis | -662 | -1023 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsvirksomhet | 8 805 | -6 939 |
| Netto endring likvider | 152 | 14 |
| Likviditetsbeholdning 01.01. | 437 | 590 |
| Likviditetsbeholdning 31.12 | 590 | 604 |
Kontantstrømanalysen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker.
Note 1 til 37 er en integrert del av regnskapet.
Konsernet Sparebanken Sør består av morbanken Sparebanken Sør og datterselskapene Sparebanken Sør Boligkreditt AS, Sørmegleren Holding AS, Prosjektutvikling AS, Transitt Eiendom AS og Sørlandets Forsikringssenter AS. Konsernet driver bankvirksomhet på 31 steder og eiendomsmeglervirksomhet på 18 steder i Agder, Rogaland og Vestfold og Telemark fylke. Banken kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som banker på generell basis har konsesjon til å utføre. Banken har konsesjon som verdipapirforetak. I konsernet Sparebanken Sør inngår Sparebanken Sør Boligkreditt AS som er et heleid datterselskap. Sparebanken Sør Boligkreditt AS ble etablert for å tilby lån med pant i bolig innenfor 80 prosent av boligens verdi. Sparebanken Sør er en egenkapitalbevisbank. Banken og eiendomsmeglervirksomheten har sitt forretningskontor i Kristiansand. Konsernregnskapet for 2023 ble avlagt av styret 27. februar 2024, og skal endelig fastsettes av generalforsamlingen 21. mars 2024. Generalforsamlingen er bankens øverste organ.
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, samt norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven. Regnskapet for morbank avlegges i tråd med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-4, 2. ledd b). Dette innebærer at de samme prinsipper legges til grunn som for IFRS, med unntak av foreslått utbytte og gaver til utdeling som regnskapsføres i det året som er grunnlaget for utdelingen. Sparebanken Sør avlegger regnskapet i norske kroner (NOK) som er funksjonell valuta til alle enheter i konsernet. Om ikke annet er angitt avrundes verdiene i regnskapet til nærmeste million. Konsernregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av følgende regnskapsposter:
* Bygninger som er målt til regulert beløp
* Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og finansielle instrumenter over utvidet resultat
Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskaps- prinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold.# Konsolidering og konsernselskaper
Konsernregnskapet omfatter morbanken og datterselskaper, hvor banken alene eller sammen med datterselskaper har bestemmende innflytelse, normalt som følge av eierandel på mer enn 50 prosent. Interne transaksjoner og mellomværender blir eliminert.
Ved kjøp av datterselskaper elimineres kostprisen på aksjer i morselskapet mot egenkapitalen i datterselskapet på kjøpstidspunktet. Forskjellen mellom kostpris og netto bokført verdi av eiendeler i datterselskapet på kjøpstidspunktet, tillegges de eiendeler merverdien knytter seg til innenfor markedsverdien av disse eiendelene. Den delen av kostprisen som ikke kan tillegges spesifikke eiendeler, representerer goodwill. I den grad verdien av de overtatte eiendelene overstiger kostprisen, inntektsføres differansen.
I morbankens regnskap føres eierandelene i konsernselskapene ved førstegangs innregning til kostpris. Andelene testes årlig for verdifall, og nedskrivning foretas om nødvendig til gjenvinnbart beløp.
Tilknyttet foretak er foretak der banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Betydelig innflytelse foreligger normalt når banken har en eierandel mellom 20 og 50 prosent.
Felleskontrollert virksomhet er en felleskontrollert ordning der de partene som har felles kontroll over ordningen har rett til ordningens netto eiendeler. Felles kontroll er den kontraktsmessige avtalen om deling av kontroll over en ordning som bare foreligger når beslutninger om relevante aktiviteter krever enstemmighet mellom de partene som deler kontroll.
Tilknyttet foretak og felleskontrollerte virksomheter innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og i morbanksregnskapet. Det innebærer at eierandelene ved førstegangs innregning føres til kostpris og justeres deretter for bankens andel av resultatet i de tilknyttede og felleskontrollerte selskapene. Konsernets resultatandel fra investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet, er presentert på egne linjer i resultatregnskapet.
Ved indikasjoner på verdifall av investeringen, gjennomføres det en nedskrivningstest på den balanseførte verdien av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet foretak eller felleskontrollert virksomhet i regnskapet. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet. Andeler i felleskontrollerte selskaper er av ubetydelig størrelse i konsernet Sparebanken Sør.
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til overtakelsesmetoden. Vederlaget ved kjøp av virksomhet måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Transaksjonsutgifter resultatføres etter hvert som de påløper. Eventuelt betinget vederlaget måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Det klassifiseres som gjeld (forpliktelse) eller egenkapital etter reglene i IAS 32. Betinget vederlag klassifisert som forpliktelse regnskapsføres til virkelig verdi i etterfølgende perioder med verdiendringen over resultatet. Betinget vederlag klassifisert som egenkapital måles ikke på nytt etter førstegangs balanseføring.
Ved kjøp av en virksomhet vurderes alle overtatte eiendeler og forpliktelser for klassifisering og tilordning i samsvar med kontraktsbetingelser, økonomiske omstendigheter og relevante forhold på oppkjøpstidspunktet. Overtatte eiendeler og gjeld balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost og for utlån som vurderes til virkelig verdi over utvidet resultat. Renteinntekter på utlån målt til amortisert kost og utlån målt til virkelig verdi over utvidet resultat inngår i resultatregnskapet under renteinntekter etter effektiv rentemetoden. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer. Renteinntekter beregnes basert på brutto utlån for utlån til kunder i trinn 1 og 2 og basert på netto utlån for utlån til kunder i trinn 3.
For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten under øvrige renteinntekter, mens verdiendringer inngår i netto inntekter fra andre finansielle instrumenter.
Provisjonsinntekter og -kostnader som er en direkte betaling for utførte tjenester, tas til inntekt når tjenesten er levert. Gebyrer for etablering av låneavtaler amortiseres over lånets forventede løpetid. Gebyrer knyttet til utlån som måles til virkelig verdi resultatføres direkte.
Utbytte inntektsføres når rett til å motta utbytte er vedtatt, hvilket normalt skjer på tidspunkt for foretakets (avgivers) generalforsamling. For morselskapet kan utbytter og gaver inntektsføres i året som er grunnlaget for utdelingen, forutsatt at det er betydelig sannsynlighetsovervekt for slik utdeling.
Et finansielt instrument er enhver kontrakt som gir opphav til en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse, eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak. Finansielle instrumenter er verdsatt og klassifisert i samsvar med IFRS 9. Noteopplysninger er utarbeidet i samsvar med IFRS 7.
Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller banken overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. En finansiell forpliktelse fraregnes når forpliktelsen er innfridd, kansellert eller utløpt. Når en eksisterende finansiell forpliktelse erstattes med en ny forpliktelse fra samme långiver hvor vilkårene er vesentlig endret, eller vilkårene på en eksisterende forpliktelse er vesentlig modifisert, fraregnes den opprinnelige forpliktelsen og en ny forpliktelse innregnes. Forskjellen i balanseført verdi innregnes i resultat.
Måling av den finansielle eiendelen bestemmes ved førstegangs innregning av eiendelen. Konsernet klassifiserer sine finansielle eiendeler i fire kategorier:
Klassifiseringen ved førstegangs innregning er basert på om instrumentene holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, og hvorvidt kontraktsfestede kontantstrømmer bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer.
Finansielle instrumenter som holdes for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Finansielle eiendeler som holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for videresalg skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI). Instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betalinger av renter og hovedstol eller der formålet med eie av instrumentet ikke er å motta kontraktsfestede kontantstrømmer, skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.
Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater øremerket som sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader. Verdiendringer fra egen kredittrisiko, hvor forpliktelsen måles ved bruk av virkelig verdi-opsjon, føres over utvidet resultat (OCI). Derivater som benyttes i forbindelse med sikringsbokføring måles etter prinsippene for sikringsbokføring. Se eget avsnitt.
Boliglånsporteføljen i morbank, som kan overføres til kredittforetaket, vurderes til virkelig verdi over OCI. For konsern måles hele boliglånsporteføljen til amortisert kost.
Alle derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, dog derivater utpekt som sikrings- instrumenter skal bokføres i samsvar med prinsippene for sikringsbokføring. Sparebanken Sør har valgt å føre beholdning av rentebærende obligasjoner, sertifikater og aksjer til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Dette er midler som styres, måles og rapporteres til ledelsen til virkelig verdi.
Fastrenteutlån kan innløses før forfall mot betaling for over- eller underkurser som oppstår som følge av bevegelser i markedsrenten. Sparebanken Sør sikrer renterisikoen for denne balanseposten gjennom derivater. Derivater skal alltid måles til virkelig verdi. Ettersom utviklingen i verdien av derivatene resultatføres, vil innregning av fastrentelån til amortisert kost føre til vesentlige svingninger i resultatet. Innregning til virkelig verdi over resultatet vil derved føre til en mer harmonisert sammenligning av derivatets resultat og verdiendring på fastrenteutlån.# Etterfølgende måling
Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel, eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet.
Finansielle instrumenter med omsetning i et aktivt marked verdsettes til observerte markedspriser.
For finansielle instrumenter, som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Verdsettelsesmetodene baserer seg på nylig inngåtte transaksjoner mellom uavhengige parter, referanse til instrumenter med tilnærmet samme innhold eller ved diskontering av kontantstrømmer. Verdsettelsene baserer seg så langt som mulig på eksternt observerte parameterverdier.
Virkelig verdi på rentebærende verdipapirer fastsettes på bakgrunn av etablerte markedsverdier rapportert fra ledende eksterne markedsaktører, eller ved at virkelig verdi kalkuleres på grunnlag av markedets aktuelle rentekurve og kredittspreadkurve til enhver tid. Ved beregning av virkelig verdi på inngåtte renteswapper legges markedets på enhver tid aktuelle interbank rentekurve til grunn.
For aksjer som ikke er børsnoterte eller handles aktivt, bygger verdifastsettelsen på verdsettingsmetodene beskrevet over.
Fastrenteutlån omsettes ikke i et aktivt marked. Banken må derfor fastsette en markedsspread for å estimere en virkelig verdi på lånene per 31.12. For fastrenteutlån i privatmarkedet er snittpriser for de 10 beste lån, opplyst på www.finansportalen.no benyttet som markedsrenter.
Utlån til personkunder med sikkerhet i bolig måles løpende til virkelig verdi og verdiendringen føres over utvidet resultat. Dette gjelder kun i morbanken.
Etterfølgende måling av finansielle instrumenter målt til amortisert kost gjøres ved bruk av effektiv rentes-metode og er gjenstand for tapsavsetninger. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.
Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer og utlån til kunder med unntak av fastrentelån. Amortisert kost er definert som balanseført verdi ved førstegangs balanseføring, med fradrag for mottatte/betalte renter og avdrag, med tillegg av påløpte effektive renter, justert for netto nedskrivning og netto bokført effekt av eventuell verdisikring.
Effektiv rentemetode er en metode som beregner amortisert kost og som periodiserer renteinntekter/kostnader til relevant periode. Renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som ved neddiskontering av lånets kontantstrømmer over forventet løpetid, gir en verdi lik lånets (brutto) amortiserte kost på etableringstidspunktet.
Rente og valutaswapper måles til virkelig verdi i balansen. Verdiendringer som skyldes endringer i spreader, blir regnskapsført over utvidet resultat som en sikringseffekt.
Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobeløp i balansen, kun i de tilfeller hvor selskapet har en juridisk håndhevbar rett til å motregne, samt har til hensikt å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett.
Når de kontraktsregulerte kontantstrømmene fra en finansiell eiendel blir reforhandlet eller på annen måte endret, og reforhandlingen eller endringen ikke fører til fraregning av den finansielle eiendelen, beregnes den finansielle eiendelens brutto balanseførte verdi på nytt og en endringsgevinst eller et endringstap innregnes i resultatet. Den finansielle eiendelens brutto balanseførte verdi beregnes på nytt som nåverdien av de reforhandlede eller endrede kontraktsregulerte kontantstrømmene, diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rente. Eventuelle påløpte kostnader eller honorarer justerer den endrede finansielle eiendelens balanseførte verdi og avskrives over den endrede finansielle eiendelens gjenværende levetid.
Konsernet har gjort en avsetning for forventede tap (ECL) på alle gjeldsinstrumenter som ikke er klassifisert som virkelig verdi over resultat. Det avsettes for forventet tap basert på relevant informasjon som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet, herunder historisk, gjeldende og fremtidig informasjon. Tapsnedskrivninger beregnes utfra sannsynlighet for mislighold (PD), tap gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD).
Målingen av avsetningen for forventet tap i modellen, avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene.
Forventet kredittap over hele levetiden beregnes for eiendeler der kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs innregning, med unntak av eiendeler som likevel vurderes å ha lav absolutt kredittrisiko på rapporteringstidspunktet. For engasjementer som har vært kvalitativt vurdert så er forventet kredittap beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid. Det vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som konsernet forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet. De forventede kontantstrømmene skal omfatte kontantstrømmer fra salg av sikkerhetsstillelse eller andre kredittforbedringer som er integrert i kontraktsvilkårene.
I balansen reduseres nedskrivninger på utlån engasjementenes balanseførte verdi. I resultatregnskapet består posten tap på utlån av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger, tap på svindelsaker, inntekt på lån og avsetninger på garantier og ubenyttede kreditter, samt inngang på tidligere konstaterte tap. Tap på utlån er basert på modellberegninger samt kvalitative vurdering av bankens utlåns- og garantiportefølje i henhold til IFRS 9
For ytterligere beskrivelse vises det til note 7.
Banken benytter unntaket for lav kredittrisiko for utlån til kredittinstitusjoner og sentralbanker. Dette innebærer at konsernet evaluerer hvorvidt instrumenter som hadde lav kredittrisiko ved førstegangsinnregning fortsatt har lav kredittrisiko på balansedato. Vurderingen gjøres ved å bruke relevant informasjon som er tilgjengelig uten utilbørlig kostnad og innsats.
Nedskrivning for tap basert på kvalitative vurderinger foretas når det foreligger objektive og observerbare indikasjoner for at et utlån har verdifall som følge av kredittap. En nedskrivning blir reversert når tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Alle utlån som anses som vesentlige blir vurdert for å se om det foreligger objektive indikasjoner på svekket kredittverdighet, og om den objektive indikasjonen med stor sannsynlighet vil medføre redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet.
En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet overstiger 1 prosent av balanseført eksponering og 1 000 kr for massemarked og 2 000 kr for foretak (betalingsmislighold).# Kundens engasjement og mislighold
En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom det er sannsynlig at låntaker ikke vil oppfylle sine forpliktelser på grunn av objektive krav:
En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom det gjøres kvalitative vurderinger som tilsier at låntaker ikke oppfyller sine forpliktelser. Kvalitative vurderinger foretas når det foreligger observerbare data knyttet til engasjementet eksempelvis vurderinger av betalingslettelser eller vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker. Når låntakers långiver, av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter, har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert og når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering.
Utlån som ikke har vært gjenstand for kvalitative vurderinger for nedskrivninger inngår i beregningsgrunnlaget for modellbaserte nedskrivninger. Tilsvarende gjelder også for garantier og ubenyttede kreditter. Modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler etter IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost og finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi over utvidet resultat. Standarden innebærer krav om tapsavsetninger også på nye utlån, ved at det skal gjøres en nedskrivning for forventet kredittap som følge av forventet mislighold de nærmeste 12 månedene. Modellen beregner forventet tap for alle kunder på kontonivå. Modellen inkluderer også lånetilsagn, garantier og ubenyttede rammer på kreditter. For utlån hvor kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det foretas nedskrivning for forventet kredittap over utlånenes løpetid.
Når det er overveiende sannsynlig at tap er endelige, bokføres disse som konstaterte tap. Noen konstaterte tap vil være dekket gjennom tidligere foretatte kvalitativt vurderte tapsnedskrivninger, og konstateringen vil da føres mot tidligere avsetning. Konstaterte tap uten dekning i kvalitativt vurdert tapsnedskrivning, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsnedskrivninger, resultatføres.
Utlån balanseføres enten som utlån og fordringer på kredittinstitusjoner eller som netto utlån til kunder. Renter inngår i resultatregnskapet under renteinntekter fra eiendeler vurdert til amortisert kost. Verdiendringer, som skyldes nedskrivninger, føres i resultatet under tap på utlån, garantier og ubenyttede kreditter.
Verdiendringer på fastrenteutlån, som er målt til virkelig verdi, inngår i resultatet under netto inntekter fra finansielle instrumenter. Renter inngår i resultatregnskapet under renteinntekter fra eiendeler vurdert til virkelig verdi. Verdiendringer på utlån til personkunder med sikkerhet i bolig (morbank), fremkommer under utvidet resultat.
I balanseposten inngår konsernets sertifikat og obligasjons- beholdning. Renter inngår i resultatregnskapet under renteinntekter fra eiendeler vurdert til virkelig verdi. Alle verdiendringer føres i resultatregnskapet under netto inntekter fra finansielle instrumenter.
I balanseposten inngår konsernets aksjer som føres til virkelig verdi. Alle verdiendringene føres i resultatregnskapet under netto inntekter fra finansielle instrumenter.
I balanseposten inngår finansielle derivater. Verdiendringer knyttet til derivatene føres i resultatregnskapet under netto inntekter fra finansielle instrumenter.
I balanseposten inngår forpliktelser til kredittinstitusjoner og kunder. Renter inngår i resultatregnskapet under rentekostnader.
I balanseposten inngår utstedt verdipapirgjeld. Renter inngår i resultatregnskapet under rentekostnader. Ved førtidig innfrielse eller tilbakekjøp av utstedte obligasjoner føres evt. gevinst og tap under netto verdiendringer fra finansielle instrumenter.
En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.
I balansepostene inngår utstedte ansvarlige lån og etterstilt seniorobligasjonslån. Renter inngår i resultatregnskapet under rentekostnader.
Sparebanken Sør benytter sikringsbokføring når det gjelder bankens funding til fastrentevilkår, samt funding i utenlandsk valuta. Sikringen dekker renterisikoen og valutarisikoen i obligasjonene. Bankens kriterier for å klassifisere et derivat som et sikringsinstrument er:
Sparebanken Sør benytter virkelig verdi-sikring. Sikringen måles og dokumenteres hvert kvartal for å påse at sikringen er effektiv. Som metode for å måle effektiviteten av sikringen, benyttes dollar-off offset metode. Når sikringen er etablert og effektiv, vil rente- og valutaswapper balanseføres til virkelig verdi og resultatføres under netto inntekter fra finansielle instrumenter. Sikringsobjektet balanseføres til amortisert kost. Endring i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen regnskapsføres som et tillegg eller fradrag i balanseført verdi av obligasjonsgjelden og resultatføres under netto inntekter fra finansielle instrumenter. IFRS 9 benytter kvalitative krav for sikringseffektivitet, og en prospektiv (fremtidsrettet) effektivitetstest anses tilstrekkelig. Sikringsineffektivitet, definert som forskjell mellom verdiregulering av sikringsinstrumenter sammenlignet med verdiregulering av de sikrede risikoer i objektene, resultatføres løpende i resultatregnskapet. Unntaket er den delen av verdiregulering som skyldes endring i basis spread knyttet til sikringsinstrumentene. For slike rente- og valutaswapper opprettet fra og med 1.1.2018, blir verdiendringer som skyldes endringer i basis spreader, regnskapsført over utvidet resultat. Rente- og valutaswapper opprettet frem til 1.1.2018 bokføres til virkelig verdi over resultat, frem til disse forfaller. De siste swappene opprettet før 1.1.2018, forfalt i mai 2022. Dersom det skulle inntreffe forhold som gjør at sikringen opphører, vil banken/konsernet amortisere verdiendringen knyttet til sikringsobjektet over gjenværende løpetid. Tilhørende sikringsinstrument vil fortsatt være pliktig til virkelig verdi med verdiendringer over resultat.
Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Balanseposter i valuta er sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valutaderivater (valutaterminer) handlet mot kunder avdekkes på tilsvarende måte mot annen ekstern motpart. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser på balansedagen. Alle verdiendringer føres i resultatregnskapet under netto verdiendringer fra andre finansielle instrumenter.
Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid. Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstidspunkt blir det vurdert om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det er indikasjoner på verdifall på en eiendel, innhenter banken takster eller beregner eiendelens bruksverdi. Eiendelen nedskrives til høyeste verdi av virkelig verdi og bruksverdi. Grunnlaget for tidligere nedskrivninger vurderes samtidig. Det er foretatt dekomponering av fast eiendom ved at det er beregnet verdi av tomt, tekniske installasjoner og bygning. Tomter avskrives ikke. Bygninger og tekniske anlegg avskrives over antatt levetid uten utrangeringsverdi. Påkostninger og periodisk vedlikehold avskrives over antatt levetid.
Ved inngåelse av en kontrakt vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag.
Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden.# Direkte kostnader pådratt for å etablere den operasjonelle leieavtalen er tillagt den utleide eiendelens balanseførte verdi, og blir kostnadsført i leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten.
På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregner konsernet en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksretteiendel for alle sine leieavtaler, med unntak av følgende anvendte unntak:
* Kortsiktige leieavtaler (leieperiode på 12 måneder eller kortere)
* Eiendeler av lav verdi
For disse leieavtalene innregner konsernet leiebetalingene som andre driftskostnader i resultatregnskapet når de påløper.
Konsernet måler leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet til nåverdien av leiebetalingene som ikke betales på dette tidspunktet. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne opsjonen.
Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger av justeringer i indekser eller rater.
Konsernet presenterer sine leieforpliktelser under annen gjeld i balanseoppstillingen. Ved etterfølgende målinger av bruksretteiendelen fastslås det om eiendelen er betydelig verdiforringet, eventuelle påviste tap regnskapsførers. Bruksretter og forpliktelser er i morbank og konsernregnskap av ubetydelig størrelser.
IFRS 16 setter et skille mellom det som er tjenesteavtaler og det som er leieavtaler. Med det oppfattes et skille mellom hvilke avtaler som gir kunden en rett til å bruke en eiendel (leiekontrakt) og hvilke som representerer kjøp av tjenester.
IFRS 16 definerer en leieavtale på følgende måte; «en leieavtale er en kontrakt, eller del av en kontrakt, som overfører retten til å bruke den underliggende eiendelen for en periode mot vederlag. For å bli klassifisert som leieavtale må kontrakten overføre retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel».
Tjenesteavtaler representerer gjensidige uoppfylte kontrakter hvor leveringen anses å skje etter hvert som tjenesten ytes av leverandøren og forbrukes av kunden. Tjenesteavtaler faller ikke inn under ny IFRS 16 standard.
Utover ordinære husleieavtaler har Sparebanken Sør en betydelig avtale mht levering av IT systemer. I avtalen beskrives «business as a service» og at det er tjenester som mottas. Det er vurdert at avtalen er et tjenestekjøp da det ikke er mottatt en rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. Avtalen anses ikke å falle inn under standarden i IFRS 16.
Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av – og nedskrivning. Ny programvare og tilpasninger mot andre systemer, som selskapet kontrollerer og som konsernet får fremtidige fordeler av, balanseføres som en immateriell eiendel. Programvare og tilpasninger avskrives normalt lineært over 3 år. Utgifter pådratt som følge av å vedlikeholde eller opprettholde fremtidig nytte av programvare kostnadsføres.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger, vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.
I tråd med IAS 19 har både forpliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser vært inntatt i regnskapet i samsvar med beregninger utført av ekstern aktuar. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad inngår i posten personalkostnader. Endringer i estimatavvik regnskapsføres over utvidet resultatregnskap (OCI) og planendringer blir resultatført løpende som personalkostnad.
De kollektive ytelsesordningene i livsforsikringsselskap er lukket. I 2016 ble ordningen avviklet ved overgang til innskuddspensjon. Gjenværende ytelesesordning er av ubetydelig størrelse og blir ikke løpende aktuarberegnet.
Ordningen innebærer at banken ikke gir løfte om en fremtidig pensjon. Banken betaler et årlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Innbetalinger til ordningen blir kostnadsført direkte.
Inntektsskatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Inntektsskatt, som ventes utlignet på årets resultat, inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme tidsintervall utlignes mot hverandre. Eventuell netto utsatt skattefordel føres opp som en eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende forskjellene vil kunne realiseres. Likeledes vil selskapet redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Formueskatt er beregnet, og inngår i andre driftskostnader i resultatregnskapet og i betalbar skatt i balansen.
Sparebanken Sør har utstedte egenkapitalbevis på Oslo Børs. Egenkapitalen er splittet opp i egenkapitalbevis, overkursfond, utjevningsfond, sparebankens fond (grunnfondet), gavefond og annen egenkapital. For å beregne egenkapitalbrøken skal egenkapitalbevis, overkursfond og utjevningsfond divideres på sum egenkapital fratrukket annen egenkapital og hybridkapital. Gavefondet er en del av egenkapitalen. Når gaver innvilges i bankens gavekomité belastes bankens gavefond og det føres opp som en forpliktelse i balansen. Foreslått utdeling av utbytte presenteres som annen egenkapital inntil endelig vedtak av utdelingen har funnet sted. Utdeling presenteres deretter som avsatt utbytte inntil utbetaling har funnet sted. For morbank blir foreslåtte utbytter og gaver til utdeling, regnskapsført i det året som er grunnlaget for utdelingen.
Hybridkapital (fondsobligasjoner) er en obligasjon med avtalt rente. Hybridkapitalen er evigvarende og banken har en ensidig rett til å unnlate å betale renter til investorene under gitte vilkår. Hybridkapital tilfredsstiller ikke definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32 og er klassifisert som egenkapital. Renter blir ikke presentert som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i annen egenkapital. Transaksjonskostnader og påløpte renter presenteres som en reduksjon i «Annen egenkapital», mens fordelen av skattefradrag for rentene gir en økning i «Annen egenkapital»
Segmentrapporteringen er inndelt i forhold til hvordan ulike virksomhetsområder rapporteres internt i bankvirksomheten og følges opp internt av ledelsen og styret. Sparebanken Sør har to driftssegmenter;
* PM – Personmarked, inkludert lån overført til Sparebanken Sør Boligkreditt AS.
* BM - Bedriftsmarked, inkludert lån overført til Sparebanken Sør Boligkreditt AS.
Bankens stabsavdelinger, herunder kapitalmarked, og eiendomsmegling er ikke et separat rapporterbart segment og kommer inn under posten ufordelt.
Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Kontanter og kontantekvivalenter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker.
Anvendte regnskapsprinsipper er konsistent med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperiode. Ingen endringer i IFRS med virkning for 2023-regnskapet har vært relevante i år.
Det er ingen endringer i nye standarder eller fortolkninger til eksisterende standarder, som er relevante og vil påvirke fremtidige regnskapsperioder.
Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen gjør estimater og skjønnsmessige vurderinger. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, har høy grad av kompleksitet og hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for morbank- og konsernregnskapet, er presentert under.
Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har bankens ledelse på enkelte områder utøvd skjønn og lagt til grunn antagelser om fremtidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. Det vil naturlig nok være en iboende usikkerhet knyttet til regnskapsposter som bygger på bruk av skjønn og forutsetninger om fremtidige hendelser. Ved utøvelse av skjønn og fastsettelse av forutsetninger om fremtidige hendelser, vil ledelsen benytte tilgjengelig informasjon på balansedagen, historisk erfaring med lignende vurderinger, samt markedets og tredjeparters vurdering av de aktuelle forholdene. Selv om ledelsen legger til grunn sitt beste skjønn og bygger på de beste estimater som er tilgjengelig, må man påregne at faktiske utfall i enkelte tilfeller kan avvike vesentlig fra det som legges til grunn for regnskapsføringen. Estimater, antakelser og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.
Regnskapsposten fastsettelse av tap er underlagt stor grad av skjønnsmessige vurderinger.# 2022 var det store markedsmessige svingninger og uro som fortsatte inn i 2023. Det var et usikkert makrobilde med økt geopolitisk uro, høy inflasjon, lønnsvekst, økte renter og svak kronekurs som medfører at usikkerheten vedvarte ut året. Modellen som benyttes i forbindelse med tapsberegninger inneholder data for makroforhold og er fremtidsrettet. Ved endringer i konjunkturer eller makroforhold, må aktuelle parametere endres tilsvarende. Benyttede makroparametere og størrelse benyttet som input i tapsmodellen fremkommer i note 7. Alle utlån til kunder som er klassifisert til amortisert kost har en tapsavsetning basert på reglene i IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetninger innregnes på alle engasjementer basert på forventet kredittap (ECL). Hver måned blir alle engasjementer beregnet for fremtidig forventet tap. Det blir beregnet fremtidig forventet tap de neste 12 måneder ved førstegangsinnregning og alle engasjementer får en søknadsscore. For etterfølgende perioder vil engasjementer der det ikke har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, få beregnet og avsatt forventet tap for de neste 12 måneder. Dersom det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko vil det bli beregnet og avsatt forventet tap for hele levetiden. Dersom det foreligger observerbare data knyttet til engasjementer, som for eksempel knytter seg til vesentlige finansielle vanskeligheter hos låntaker, vil lånene blir vurdert kvalitativt. I slike tilfeller vil det gjøres en individuell vurdering av modellberegnet tap, og dersom det er behov for det vil modellberegnet tap overstyres. Ved kvalitative vurderinger, vil nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, basert på effektiv rente på tidspunkt for førstegangsberegning av kvalitativ nedskrivning. Konsernet foretar en årlig gjennomgang av hele bedriftsmarkedsporteføljen. Store engasjementer, engasjement i mislighold og engasjement med høy risiko vurderes kvartalsvis. Tapsnedskrivningene baserer seg i stor grad på konsernets risikoklassifiseringsmodeller. Konsernet har modeller for søknadsscore og porteføljescore som danner grunnlag for risikoklassifiseringen. Eventuelle svakheter i disse modellene påvirker tapsavsetningene som blir beregnet i modellen. Vurdering av nedskrivninger der det foreligger objektive bevis på verdifall, vil alltid baseres på en betydelig grad av skjønn. Prediksjoner basert på historisk informasjon kan vise seg å bli feil fordi man aldri kan vite med sikkerhet hvilken relevans historiske data har som beslutningsgrunnlag. Når sikkerhetsverdier er knyttet til spesielle objekter eller bransjer som er i krise, vil sikkerhetene måtte realiseres i lite likvide markeder, og vurdering av sikkerhetsverdier vil i slike situasjoner være beheftet med betydelig usikkerhet. Modell for å beregne tap inneholder data for makroforhold og ved endringer i konjunkturer eller makroforhold må aktuelle parametere endres tilsvarende. Sparebanken Sør benytter i stor grad input fra Pengepolitisk rapport fra Norges bank og statistikk fra SSB som underlag for makroforhold. Tidspunkt og hvilke parameter som skal oppdateres avhenger til dels av skjønnsmessige vurderinger og kan variere mellom de ulike bankene. Kvaliteten i bankens score- og risikoklassifiseringsmodeller har også direkte innvirkning på beregnet tap.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle instrumenter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved fastsettelse av relevant påslag for kredittrisiko, ved virkelig verdi-fastsettelse for fastrentepapirer i form av innlån, utlån og verdipapirer utstedt av andre. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med et beste skjønn. Slik informasjon vil blant annet være kredittvurderinger gjennomført av ledende markedsaktører.
Sparebanken Sør skal maksimere sin langsiktige verdiskaping, og med dette mål er det en forutsetning at risiko er undergitt en aktiv og tilfredsstillende styring. En del av konsernets forretningsstrategi er å holde en lav til moderat risikoprofil for hele virksomheten. Risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og i alle deler av bankens virksomhet foreligger det ulike former for risiko med ulikt nivå på faktisk risikoeksponering. Risikostyring er vesentlig for den daglige drift av banken og for styrets oppfølging. Risikostyring handler ikke om å eliminere risiko, men om å ta kalkulert risiko og prise denne riktig. Det vises forøvrig til bankens Pilar 3 dokument som er tilgjengelig på bankens hjemmesider.
Styret har det overordnede ansvar for bankens totale risikostyring, og skal påse at banken har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Styret fastsetter risikostrategier, rammeverk for risikoappetitt, risikoprofil og risikotoleranse. Styret fastsetter også strategi og retningslinjer for kapitalplan, sammensetning av kapitalen og godkjenner prosessen for å sikre tilstrekkelig kapitalnivå til enhver tid ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process).
Styret har oppnevnt et eget revisjonsutvalg og et eget risikoutvalg som underutvalg av styret. Formålet er å foreta mer grundige vurderinger av relevante saksområder, herunder styrke arbeidet med overvåking av risiko samt finansiell rapportering og internkontroll.
Konsernsjef og øvrig ledelse har ansvaret for å implementere risikostyring og internkontroll. Saker som vedrører endringer eller implementering av ny policy og strategier i konsernet, skal alltid fremlegges ledergruppen for diskusjon og beslutning. Ledelsen vurderer risikosituasjonen kontinuerlig, og minst en gang årlig behandles den totale risikosituasjon og det tilhørende kapitalbehovet (ICAAP). Denne vurderingen legges deretter frem for styret. Konsernsjef har delegert oppgaver i henhold til det formelle ansvar for intern kontroll og risikostyring. Ansvaret for gjennomføring av den årlige vurderingen av risikosituasjonen og kapitalbehovet er delegert til divisjon Risikostyring. Denne analysen skal være samordnet og integrert med øvrig planleggings- og strategiarbeid i banken. Det er videre delegert kontrolloppgaver til de enkelte linjeansvarlige innenfor rammer og vedtatte prinsipper, instrukser og fullmakter. Risikostyring dekker hele konsernet og utfører ikke aktiviteter som det er intensjon om at kontrollfunksjonen skal overvåke. Avdelingen skal identifisere, måle, vurdere og rapportere bankens totalrisiko.
Banken har ansatt internrevisorer. Dette er en overvåkingsfunksjon som uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av bankens internkontroll og styringsprosesser for å vurdere om de virker hensiktsmessig og betryggende.
Det foreligger forsvarlige og hensiktsmessige strategier og prosesser for risikostyring og vurdering av kapitalbehov og hvordan dette kan opprettholdes. Samlebetegnelsen for dette er ICAAP.
Alle risikoer styres gjennom et rammeverk for risikoappetitt. Det finnes mål for de ulike risikoparametre. Sparebanken Sør opererer med følgende risikokategorier:
Kredittrisiko er risiko for tap for at en motpart ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtale. i et låneforhold består kredittrisikoen i at låntaker ikke oppfyller låneavtalen, og at etablerte sikkerheter ikke dekker engasjementet. Kredittrisiko er konsernets største risiko og den risiko som krever mest kapital. Konsernet benytter standardmetoden for beregning av risiko og kapital. I tillegg vurderer banken regelmessig om det er andre forhold ved bankens kredittrisiko som tilsier at det bør avsettes kapital for risikoer som ikke avdekkes av standardmetoden. Styret har det overordnede ansvaret for bankens kredittgivning, og skal fastsette bankens kredittstrategi og -policy. Styret har fastsatt målsettinger og retningsangivelse, samt kvantitative rammer som angir begrensninger og rammer for risikotoleranse. Divisjon Risikostyring har en uavhengig risikokontrollfunksjon som identifiserer, måler, vurderer og rapporterer vesentlige risikoer tilknyttet kreditt. Bankens risikoklassifiseringssystem benyttes både i kredittvurderingsprosessen og til løpende oppfølging av risiko på porteføljenivå. Klassifisering av kunder blir basert på sannsynligheten for mislighold («Probability of Default») i løpet av en 12 måneders periode, hvor sannsynligheten blir beregnet ut fra ulike interne og eksterne finansielle data. Scorekort benyttes for å dele kundene inn i 10 ulike risikoklasser, samt en risikoklasse for misligholdte engasjementer. Risikoutvikling i porteføljen kartlegges og følges opp løpende. Styret, ledelsen og kontrollorganer mottar jevnlig rapportering av kredittrisiko. Sentralt i denne sammenhengen er utviklingen i utlån fordelt på ulike risikoklasser og bevegelse mellom klassene. Bankens kredittrisiko skal ha en «Moderat» til «Lav» risikoprofil, og banken skal ha en moderat samlet konsentrasjonsrisiko. Bankens totale kredittrisiko skal være på nivå med sammenlignbare banker.
Motpartsrisiko er risiko for at bankens samarbeidspartnere på finansområdet ikke kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til avtale med banken. Det inngås derivatkontrakter i forbindelse med avdekking av risiko som oppstår ved styring av bankens finansierings- og likviditetsrisiko, samt ved inngåelse av kundekontrakter som innebærer fastrente- og valutaeksponering. Derivatkontraktene skal etableres mot velrennomerte motparter med god rating og skal være regulert av et underliggende ISDA avtaleverk. Derivatkontrakter skal fordeles mot ulike motparter for å unngå motpartskonsentrasjon.
Banken forholder seg til regelverket for derivathandel under EMIR (European Market Infrastructure Regulation) vedrørende oppgjør, bekreftelser, dokumentasjon og myndighetsrapportering. Bankens motpartsrisiko reguleres ved etablering av avtaler om sikkerhetsstillelse (Credit Support Annex) mellom partene. Under CSA-oppgjøret avstemmes derivatverdiene med derivatmotparten og oppgjør av collateral finner sted. Ved inngåelse av avtale om collateral oppgjør for verdiendringer i derivater, opprettholder banken en lavest mulig motpartsrisiko. Banken har etablert clearing mot London Clearinghouse gjennom clearing agent.
Konsentrasjonsrisiko er kredittrisiko i form av risko for tap pga. stor samlet eksponering på en enkelt motpart eller tilknyttede grupper av motparter (store engasjementer), motparter med virksomhet innen samme bransje (næringskonsentrasjon) eller geografiske område (geografisk konsentrasjon). Banken har i dag en godt diversifisert portefølje både med hensyn til geografi, kundesegmenter og bransjer.
Banken skal ha en moderat samlet konsentrasjonsrisiko. Merrisikoen som følge av debitorkonsentrasjon er etter bankens oppfatning til stede, men representerer ikke en vesentlig risiko for konsernet. Dette er en følge av lav kredittrisikoeksponering når man tar hensyn til kvaliteten på sikkerhetene. Et tilsvarende resonnement kan gjøres i forhold til konsentrasjon på leietakersiden.
Den største konsentrasjonsrisiko for Sparebanken Sør er knyttet til «Eiendomsdrift». Dermed vil denne del av porteføljen være eksponert mot risikofaktorer som påvirker eiendomsselskaper spesifikt. Disse risikofaktorene er først og fremst arealledighet, leiepriser og rentenivå. Sistnevnte er en generell makrovariabel, men eiendomsselskaper er tyngre eksponert mot rentenivået enn mange andre bransjer som følge av høy låneandel, og fordi eiendom er en eiendel med lang levetid. På enkeltengasjementsnivå vil det være store variasjoner i forhold til følsomhet mot disse faktorene, og hvordan engasjementet dermed bidrar til porteføljens konsentrasjonsrisiko. Dette avhenger bl.a. av leieforhold, eiendommenes beliggenhet og type bygg. I tillegg vil debitors finansielle situasjon ha stor betydning. Banken har avsatt ekstra kapital under ICAAP for å dekke opp for konsentrasjonsrisiko.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, ikke evner å finansiere ordinær utlånsvekst og sine eiendeler, samt at finansiering ikke kan etableres uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger eller at det oppstår betydelig prisfall på eiendeler som må realiseres. Likviditetsrisiko kan oppstå når hendelser i finansmarkedet gjør at ordinær finansiering ikke kan etableres
Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets likviditetsstrategi, overordnede og styrevedtatte retningslinjer, rutiner, samt gjennom styrevedtatte risikotoleransenivåer og rammer. Viktige operative styringsparametere er krav til innskuddsdekning, indikatorverdi for langsiktig finansiering, stressindikator for likviditetsutganger innenfor 30 dager (LCR), og i tillegg retningslinjer for overlevelsesevne i situasjoner uten tilgang på markedsfinansiering. Likviditetsrisikoen styres også ved å sikre fordeling av innlån fra kapitalmarkedet på ulike løpetider, innlånskilder og instrumenter. Det gjennomføres periodisk stresstesting av likviditetsrisiko, og det er etablert beredskaps- og gjenopprettingsplaner for konsernet.
Innskudd fra kunder er bankens største og mest stabile finansieringskilde. Styret legger vekt på at forholdet mellom innskudd fra kunder og utlån til kunder skal være tilpasset konsernets samlede finansieringssituasjon. Sparebanken Sør Boligkreditt AS representerer et viktig finansieringsinstrument for konsernet, som sikrer tilgang til langsiktig finansiering gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.
Styrevedtatte risikotoleransenivåer for bankens likviditetsrisiko bygger på retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Ved årsskiftet var likviditetsrisikonivåene innenfor de styrevedtatte kravene. Konsernet har en likviditetsreserve i form av likvide rentebærende verdipapirer som tilfredsstiller myndighetspålagte og styrevedtatte krav til LCR- beholdning og likviditetsstresstesting. I tillegg har banken en buffer av boliglån, som er klargjort for overføring til boligkredittselskapet og som kan sikre finansiering fra Norges Bank gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Bankens rentebærende likviditetsportefølje består av statspapirer, andre rentebærende verdipapirer med 0 i kapitalvekt og obligasjoner med fortrinnsrett.
Bankens kortsiktige likviditetsrisiko styres blant annet ved tilpasning til Liquidity Coverage Requirement (LCR). I tillegg til LCR, analyserer banken likviditetsrisikoen ved bruk av stresstester. I henhold til disse analysene vil konsernet kunne videreføre normal drift i mer enn 24 måneder i et stressalternativ, hvor ny markedsfinansiering antas ikke å være tilgjengelig og myndighetspålagte likviditetsreserver kan disponeres.
39 Sparebanken Sør skal ha en moderat til lav likviditetsrisiko. Likviditetsrisikoen skal være på nivå med sammenlignbare banker, men skal avstemmes mot bankens risikoprofil totalt sett og styrevedtatte krav til kapitaldekning. Risikoprofilen skal være tilpasset den aktuelle markedssituasjonen og utsiktene fremover. Konsernets likviditetsrisiko rapporteres periodisk til styre.
Markedsrisiko er risikoen for verdiendringer som følge av endringer i markedspriser. Markedsrisiko kan deles inn i renterisiko, valutarisiko, aksjerisiko, kredittspreadrisiko, basisswaprisiko og eiendomsrisiko. Finansmarkedsrisiko er en del av markedsrisiko, og er risikoen for verdiendringer på usikrede posisjoner som følge av endringer i markedspriser for renter, valuta, aksjer, kredittspreader og basisswapper (kombinerte rente- og valutabytteavtaler). Det er utarbeidet et eget metodedokument som angir retningslinjer og forutsetninger for utmåling av konsernets markedsrisiko.
Sparebanken Sør skal ha en lav markedsrisiko og ulike finansielle instrumenter benyttes til risikoavdekking av markedsrisiko som oppstår i forbindelse med bankens ordinære kundeaktiviteter og finansoperasjoner. Styret har fastsatt retningsgivende risikotoleransenivåer for investering i aksjer, obligasjoner og for posisjoner i rente- og valutamarkedet. Etterlevelse av styringsmålene følges opp løpende og rapporteres til styret.
Renterisiko er risiko for det økonomiske tap som oppstår ved endringer i rentenivået hvis rentebindingstiden for bankens forpliktelser og fordringer på og utenfor balansen, ikke er sammenfallende. Renterisikorammen er fastsatt som en øvre ramme for hvor stort tapet på uavdekkede renteposisjoner kan være ved skift og vridninger i rentekurven. Renterisiko oppstår ved konsernets ordinære virksomhet i form av fastrente kundeutlån, rentederivater mot kunder, fastrente- plasseringer, samt finansiering til fast rente og i valuta avdekkes løpende. Ved utgangen av 2023 utgjorde utmålt langsiktig renterisiko etter avdekkingsforretninger innenfor styrevedtatt risikotoleransenivå. Banken er eksponert for resultateffekter av at tidspunktet for rentefastsettelse på bankens markedsfinansiering som er knyttet til 3 måneders Nibor, ikke sammenfaller med tidspunktet for eventuell renteendring på bankens utlån til kunder.
Valutarisiko er risiko for det økonomiske tap som oppstår ved ufordelaktig endring i verdien på aktiva- og passivaposter (på og utenfor balansen) målt i basisvaluta (NOK) som følge av endring i valutakurser. Konsernet blir påvirket av svingninger i valutamarkedet gjennom sin aktivitet i valuta mot kunder. Ved avdekking av åpen valutaeksponering benyttes derivater (valutaterminer, swapper og opsjoner). Valutaeksponeringen måles ved en 25 prosent kursendring på valutaposisjonen. Bankens valutaeksponering knyttet til kundeaktiviteter er svært lav. Ved finansiering i utenlandsk valuta oppstår rente- og valutarisiko, som følge av at finansieringen gjennomføres til fastrentevilkår og i en annen valuta enn NOK. Tilsvarende gjelder ved kjøp av rentebærende verdipapirer i valuta. Banken avdekker rente- og valutaeksponering ved å inngå derivatkontrakter med velrenommerte finansielle motparter. Kontraktene cleares mot London Clearing House eller motpartsrisikoen ivaretas gjennom bilateral avtale om oppgjør av sikkerheter (Credit Support Annex). Ved finansiering i valuta og avdekking av valutarisikoen, legges sikringsbokføring til grunn ved regnskapsføring av verdiendringer.
Kursrisiko (aksjerisiko) består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende. Eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet hvor markedsverdien av aksjene faller med 45 prosent, og kursrisiko reguleres av rammer for maksimal aggregert posisjon i en aksjeportefølje.
Kredittspreadrisiko defineres som risiko for endringer i markedsverdien på et rentebærende verdipapir som følge av en generell endring i kredittmargin. En generell økning i kredittmarginer vil medføre en verdireduksjon på en portefølje av rentebærende verdipapirer. Endringer i kredittmargin er en konsekvens av endringer i investors krav til risikopåslag for skift i forventet kredittrisiko og/eller endringer i andre markedsforhold. For beregning av risikoeksponeringen benyttes Finanstilsynets stresstestmodell for kreditt- spreadrisiko. Bankens kredittspreadeksponering er knyttet til likviditetsporteføljen. Ved utgangen av 2023 var utmålt kredittspreadrisiko 69,1 prosent av styrevedtatt ramme.
Forretningsrisiko er risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som konjuktursvingninger, konkurransesituasjon, kundeadferd, manglende forretningsmessig utvikling, samt reguleringer fra offentlige myndigheter, dvs.# ANDRE FORHOLD ENN KREDITTRISIKO, MARKEDSrisiko OG OPERASJONELL RISIKO
Omdømmerisiko som er risiko for svikt i inntjening eller kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, inngår som en del av forretningsrisiko. Sparebanken Sør skal ha en lav forretningsrisiko som sikrer en stabil og diversifisert inntjening. Konsernet skal ikke være involvert i enkelthendelser eller aktiviteter som kan true renommé og strategiske mål.
Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller misligheter, eller eksterne hendelser. Sparebanken Sør har et bevisst forhold til styring av operasjonell risiko for å sikre oppnåelse av konsernets strategiske mål. Risikoaksept kan være nødvendig for å for å legge til rette for innovasjon og det vil aldri være mulig eller nødvendigvis ønskelig å eliminere alle aktiviteters iboende operasjonelle risiko. Sparebanken Sør har identifisert syv hovedrisikoer innenfor operasjonell risiko: leverandør- og utkontrakteringsrisiko, finansiell kriminalitet, IT- og informasjonssikkerhetsrisiko, atferdsrisiko, etterlevelsesrisiko, endringsrisiko og risiko knyttet til ressurser, kompetanse og menneskelig feil. De ulike hovedrisikoene har en egen kvalitativ beskrivelse av risikoappetitt som også suppleres med måling av kvantitative nøkkelrisikoindikatorer. Konsernets overordnede risikoappetitt for operasjonell risiko er moderat, men for visse undergrupper av operasjonell risiko, som finansiell kriminalitet, atferdsrisiko og etterlevelsesrisiko, har banken lav risikoappetitt. Banken har nulltoleranse for tap som kan true strategiske mål og bankens selvstendighet.
Eierrisiko er risiko for at konsernet blir påført negative resultater fra eierposter i eide selskaper og/eller må tilføre ny egenkapital i disse selskapene. Eierskap defineres som selskaper hvor Sparebanken Sør har en vesentlig eierandel eller innflytelse. Sparebanken Sør skal ha en eierrisiko som er forankret i strategiske mål, og hvor lønnsomhet står i forhold til risiko. Konsernet skal ikke være involvert i selskaper eller aktiviteter som kan true renommé eller strategiske mål. Ledelse og styrer i datterselskaper blir ivaretatt i henhold til aksjelovens bestemmelser. I flere av selskapene benyttes ledere og/eller ansatte fra konsernet i styret og andre funksjoner. Bankens eierrisiko vurderes som lav.
Konsernet er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende reguleringer og bransjestandarder. Compliance-risiko er risiko for at konsernet pådrar seg juridiske eller regulatoriske sanksjoner, økonomiske tap, eller tap av omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter eller styringsdokumenter. Det arbeides fortløpende med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for å ivareta både etterlevelsen og effektiviteten i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk implementeres i konsernets styringsdokumenter og rutiner. Konsernets compliance-funksjon er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Konsernet skal ha lav compliance-risiko.
Konsernet benytter følgende sikringsinstrumenter:
* Rentebytteavtaler (renteswapper) - avtaler om å bytte rentebetingelser for et bestemt nominelt beløp over et bestemt antall perioder.
* Valutaterminer – avtale om kjøp eller salg av fremmed valuta med oppgjør på et bestemt fremtidig tidspunkt.
* Rente- og valutabytteavtaler (cross-currency interest rate swap) – avtaler om å bytte både rente- og valutabetingelser.
Formålet med bruk av rente- og, valutainstrumenter er å avdekke bankens rente- og valutaeksponering.
Sparebanken Sør har en målsetting om å maksimere sin langsiktige verdiskaping. Konsernet har også en målsetting om at risikoprofilen skal være moderat til lav. Dette innebærer at god risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk element. Sparebanken Sør har etablert en strategi og prosess for risikomåling, -styring og -kontroll som gir oversikt over de risikoer banken er eksponert for. Dette gir dermed grunnlag for vurdering og beregning av bankens totalkapitalbehov, og hvordan dette kan opprettholdes for å dekke de aktuelle risikoer på en tilstrekkelig måte. Prosessen betegnes som ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process). Vurderingen av kapitalbehovet inkluderer størrelse, sammensetning og fordeling av den ansvarlige kapitalen tilpasset nivået på de risikoer som banken er eller kan bli utsatt for, med bakgrunn i gjennomførte stresstester som viser hvilke endringer i makrovariabler som kan påføre banken større tap. Styret fastsetter kapitalplan som skal sikre at banken til enhver tid har en kapitaldekning som ivaretar myndighetskrav og omgivelsenes forventninger. For å ha stor handlefrihet i forhold til strategiske valg og forretningsmessige muligheter, velger banken å ha en større kapital enn det behovet som beregnes ut fra ICAAP. Konsernet oppfylte kapitalkravene pr 31.12.2023 på henholdsvis 15,0 prosent for ren kjernekapital, 16,8 prosent for kjernekapital og 19,2 prosent for totalkapital. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble besluttet økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. Norges Bank besluttet i januar 2024 å opprettholde dette kravet. Formålet med motsyklisk kapitalbuffer er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Finansdepartementet vedtok forskriftsendringer som satte EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV i kraft fra 31. desember 2019. Finansdepartementet besluttet 16. desember 2022 å opprettholde systembufferkravet på 4,5 prosent, hvor det ble gitt en utsettelse for standardbanker til utgangen av 2023. Dette medfører at Sparebanken Sør sitt krav til systemrisikobuffer har økt fra 3,0 til 4,5 prosent pr 31.12.2023. Finanstilsynets gjeldende vedtak knyttet til kapitalbehov under pilar 2 (SREP - Supervisory Review and Evaluation Process and Pillar 2) er 1,7 prosent av beregningsgrunnlaget. I tillegg vurderer Finanstilsynet at banken bør ha en kapitalkravsmargin på 1,0 prosent i form av ren kjernekapital over det samlede kravet til ren kjernekapital, kjernekapitaldekning og kapitaldekning. Basert på gjeldende pilar 2-vedtak var konsernets interne mål for ren kjernekapital i 2023 på 16,5 prosent. Finansdepartementet fastsatte 20. desember 2023 i forskrift en overgangsregel som gjør at kravene til kapitalsammensetning i pilar 2 som følger av kapitalkravsdirektivet vil gjelde for alle banker fra 31. desember 2023. Dette innebærer at kravet til ren kjernekapitaldekning for å dekke pilar-2 kravet utgjør 1,0 prosent. Banken fikk foreløpig pilar 2-vedtak fra Finanstilsynet i desember, hvor pilar 2-tillegget er uforandret på 1,7 prosent av beregningsgrunnlaget. I tillegg forventer Finanstilsynet at banken skal ha en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Konsernets interne mål for 2024 vil fastsettes når nytt pilar 2-vedtak foreligger tidlig i 2024. Sparebanken Sør benytter standardmetoden for kreditt- og markedsrisiko og basismetoden for operasjonell risiko, for å beregne kapitaldekning i henhold til gjeldende kapitaldekningsregler - Basel II.
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|
| Gjeldende bufferkrav til kapital | 4,50 % | 4,50 % | ||
| Minstekrav til kjernekapital | 4,50 % | 4,50 % | 2,50 % | 2,50 % |
| Bevaringsbuffer | 2,50 % | 2,50 % | 3,00 % | 4,50 % |
| Systemrisikobuffer | 4,50 % | 3,00 % | 2,00 % | 2,50 % |
| Motsyklisk buffer | 2,50 % | 2,00 % | 1,70 % | 1,70 % |
| Pilar 2 krav | 1,70 % | 1,70 % | 13,70 % | 14,96 % |
| Krav til ren kjernekapital, inkl. Pilar 2 | 14,96 % | 13,70 % | 15,20 % | 16,78 % |
| Krav til kjernekapitaldekning, inkl. Pilar 2 | 16,78 % | 15,20 % | 17,20 % | 19,20 % |
| Krav til kapitaldekning, inkl. Pilar 2 | 19,20 % | 17,20 % | ||
| Kapitalkrav ren kjernekapital, inkl. Pilar 2 | 8 838 | 9 291 | 12 662 | 10 941 |
| Kapitalkrav kjernekapital, inkl. Pilar 2 | 9 805 | 10 421 | 14 203 | 12 139 |
| Kapitalkrav ansvarlig kapital, inkl. Pilar 2 | 11 095 | 11 924 | 16 251 | 13 736 |
| Overskudd ren kjernekapital, inkl Pilar 2 | 3 160 | 3 270 | 1 516 | 2 712 |
| Overskudd kjernekapital, inkl Pilar 2 | 3 277 | 3 224 | 1 144 | 2 645 |
| Overskudd ansvarlig kapital, inkl Pilar 2 | 942 | 2 781 |
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|
| Sum balanseført egenkapital | 13 448 | 14 032 | 16 752 | 15 779 |
| Kjernekapital | -1 085 | -1 085 | -1 168 | -1 131 |
| Hybridkapital klassifisert som egenkapital | 0 | 0 | -1 079 | -665 |
| Del av resultat som ikke kan medregnes i ren kjernekapital | -70 | -102 | -113 | -81 |
| Fradrag for immaterielle eiendeler | -38 | -47 | -32 | -27 |
| Fradrag for forsvarlig verdsettelse (AVA) | -256 | -237 | -182 | -223 |
| Andre fradrag | 11 998 | 12 561 | 14 178 | 13 653 |
| Sum ren kjernekapital | ||||
| Annen kjernekapital | 1 085 | 1 085 | 1 168 | 1 131 |
| Hybridkapital | 13 083 | 13 646 | 15 346 | 14 784 |
| Sum kjernekapital | 1 650 | 1 750 | 1 847 | 1 734 |
| Tilleggskapital utover kjernekapital | 1 650 | 1 750 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 1 847 | 1 734 | 14 733 | 15 396 |
| Sum tilleggskapital | 17 193 | 16 518 | ||
| Netto ansvarlig kapital | ||||
| Beregningsgrunnlag etter standardmetoden: | 17 48 | 49 | 18 | 1 014 |
| Engasjement med lokale og regionale myndigheter | 1 029 | 326 | 337 | 4 505 |
| Engasjement med institusjoner | 3 645 | 5 839 | 6 456 | 6 110 |
| Engasjement med foretak | 8 140 | 11 568 | 9 149 | 33 544 |
| Engasjement med massemarked | 34 102 | 53 810 | 53 502 | 408 847 |
| Engasjement med pantesikkerhet i eiendom | 1 046 | 610 | 1 360 | 1 854 |
| Engasjement som er forfalt | 1 855 | 1 360 | 6 650 | 1 313 |
| Engasjement som er høyrisiko | 1 445 | 1 365 | 6 022 | 5 045 |
| Engasjement i obligasjoner med fortrinnsrett | 1 431 | 1 582 | 507 | 969 |
| Engasjement i egenkapitalposisjoner | 1 054 | 539 | 60 | 138 |
| Engasjement øvrig | 56 991 | |||
| Kapitalkrav for kreditt- og motpartsrisiko | 78 423 | 74 919 | 0 | 0 |
| Kapitalkrav for posisjons-, valuta- og varerisiko | 0 | 0 | 4 364 | 4 974 |
| Kapitalkrav for operasjonell risiko | 5 642 | 4 937 | 5 141 | |
| CVA tillegg | 575 | 564 | 507 | 62 |
| Risikovektet balanse (beregningsgrunnlag) | 84 641 | 79 862 | ||
| Ren kjernekapitaldekning i % | 18,6 % | 20,2 % | 16,8 % | 17,1 % |
| Kjernekapitaldekning i % | 20,3 % | 22,0 % | 18,1 % | 18,5 % |
Sparebanken Sør har 3 driftssegmenter; personmarked (PM), bedriftsmarked (BM) og eiendomsmegling (Sørmegleren). Bankens egne investeringsaktiviteter er ikke et separat rapporterbart segment og kommer inn under posten ufordelt. Det vises til ytterligere omtale i regnskapsprinsipper om segmentene. Personmarked og bedriftsmarked avviker i denne sammenheng fra personkunder og bedriftskunder i rapportering på sektorer og næringer. Segmentene inntektsfører og kostnadsfører faktiske inntekter og kostnader knyttet til utlån og innskudd i balansen. Alle ansatte er knyttet til de ulike segmentene. Ved likviditetsmessige underdekning i de ulike segmentene, beregnes det en rentekostnad utfra en mellomregningsrente som fastsettes månedlig. Konsernets avdelingskontorer er geografisk lokalisert i Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark. Konsernet har også kunder i andre geografiske områder, som betjenes via de etablerte kontorene. Utlån er i note 10 fordelt geografisk på områder. Ingen av konsernets kunder står enkeltvis for mer enn 10 % av omsetningen. Dette gjelder både i 2023 og 2022.
| MILLIONER KRONER | PM | BM | Ufordelt og eliminering | Sum bank- virksomhet | Sørmegleren | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1 325 | 1 220 | 498 | 3 043 | 0 | 3 043 |
| Netto andre driftsinntekter | 189 | 94 | 89 | 373 | 158 | 530 |
| Driftskostnader | 471 | 147 | 522 | 1 140 | 158 | 1 297 |
| Driftsresultat før tap pr. segment | 1 044 | 1 167 | 65 | 2 276 | 0 | 2 276 |
| Tap på utlån og garantier | 5 | 44 | 0 | 49 | 49 | |
| Resultat før skatt pr. segment | 1 039 | 1 123 | 65 | 2 227 | 0 | 2 227 |
| Brutto utlån til kunder | 85 253 | 42 931 | - | 225 127 | 959 | 127 959 |
| Nedskrivninger | - 58 | - 367 | - 2 | - 426 | - 426 | |
| Netto utlån til kunder | 85 195 | 42 565 | - | 228 127 | 532 | 127 532 |
| Andre eiendeler | 29 | 780 | 29 | 780 | 95 | 29 875 |
| Sum eiendeler pr. segment | 85 195 | 42 565 | 29 553 | 157 312 | 95 | 157 407 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 34 189 | 28 601 | 6 481 | 69 272 | 69 272 | |
| Mellomregn./annen gjeld | 51 005 | 13 963 | 6 319 | 71 288 | 95 | 71 383 |
| Sum gjeld pr. segment | 85 195 | 42 565 | 12 800 | 140 560 | 95 | 140 655 |
| Egenkapital | 16 752 | 16 752 | 16 752 | |||
| Sum gjeld og egenkapital pr. segment | 85 195 | 42 565 | 29 553 | 157 312 | 95 | 157 407 |
| MILLIONER KRONER | PM | BM | Ufordelt og eliminering | Sum bank- virksomhet | Sørmegleren | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1 088 | 1 018 | 262 | 2 368 | 0 | 2 368 |
| Netto andre driftsinntekter | 203 | 84 | 19 | 306 | 160 | 466 |
| Driftskostnader | 432 | 116 | 446 | 994 | 151 | 1 145 |
| Driftsresultat før tap pr. segment | 859 | 987 | -165 | 1 681 | 9 | 1 690 |
| Tap på utlån og garantier | 25 | 50 | 0 | 74 | 74 | |
| Resultat før skatt pr. segment | 834 | 936 | -165 | 1 606 | 9 | 1 615 |
| Brutto utlån til kunder | 83 344 | 41 085 | - | 124 236 | 236 | 124 236 |
| Nedskrivninger | -74 | -310 | 1 | -384 | -384 | |
| Netto utlån til kunder | 83 269 | 40 775 | - | 123 852 | 236 | 123 852 |
| Andre eiendeler | 33 | 495 | 33 | 495 | 88 | 33 583 |
| Sum eiendeler pr. segment | 83 269 | 40 775 | 33 302 | 157 347 | 88 | 157 435 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 33 890 | 27 298 | 4 407 | 65 596 | 65 596 | |
| Mellomregn./annen gjeld | 49 380 | 13 477 | 13 116 | 75 972 | 88 | 76 060 |
| Sum gjeld pr. segment | 83 269 | 40 775 | 17 523 | 141 567 | 88 | 141 655 |
| Egenkapital | 15 779 | 15 779 | 15 779 | |||
| Sum gjeld og egenkapital pr. segment | 83 269 | 40 775 | 33 302 | 157 347 | 88 | 157 435 |
Konsernet Sparebanken Sør rapporterer ikke segmenter i morbanken særskilt. Sparebanken Sør Boligkreditt AS er en integrert del av personmarkedet i konsernet, og følgelig blir det misvisende å rapportere segmenter på morbank alene.
Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for konsernet. Styret fastsetter konsernets kredittstrategi, som sammen med kredittpolitikk og retningslinjer for kredittprosessene, skal sikre at kundeporteføljen har en akseptabel risikoprofil og bidrar til at konsernet kan maksimere sin langsiktige verdiskaping. Sparebanken Sør har Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark som sitt hovedmarked. I tillegg vil banken ha et nasjonalt markedssegment mot organisasjoner som inngår i KNIF (Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap) og deres ansatte.
Det benyttes modeller som er basert på interne og eksterne data for beregning av sannsynlighet for mislighold neste 12 måneder (PD) og forventet tap (ECL) på kunde- og porteføljenivå. Både personkunder og næringslivskunder scores månedlig, og deles inn i 11 klasser (A – K) ut fra sannsynlighet for mislighold. Klasse K er misligholdte lån. For definisjon av mislighold se note 1. Tabellen under viser intervaller på de ulike risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet.
| Misligholdsklasse | Nedre grense for mislighold, % | Øvre grense for mislighold, % |
|---|---|---|
| A | 0,00 | 0,10 |
| B | 0,11 | 0,25 |
| C | 0,26 | 0,50 |
| D | 0,51 | 0,75 |
| E | 0,76 | 1,25 |
| F | 1,26 | 2,00 |
| G | 2,01 | 3,00 |
| H | 3,01 | 5,00 |
| I | 5,01 | 8,00 |
| J | 8,01 | 99,99 |
| K | 100,00 |
Bankens risikoklasser er følgende:
| MORBANK (31.12.2023) | MORBANK (31.12.2022) | KONSERN (31.12.2023) | KONSERN (31.12.2022) | |
|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | ||||
| Personkunder: | ||||
| Lav risiko | 20 972 (81,1 %) | 20 189 (72,0 %) | 65 305 (79,2 %) | 66 888 (82,9 %) |
| Middels risiko | 4 386 (17,0 %) | 7 082 (25,2 %) | 15 118 (18,3 %) | 12 295 (15,2 %) |
| Høy risiko | 359 (1,4 %) | 659 (2,4 %) | 1 743 (2,1 %) | 1 214 (1,5 %) |
| Sum ikke forfalt eller nedskrevet | 25 718 | 27 931 | 82 165 | 80 397 |
| Misligholdte lån | 134 (0,5 %) | 129 (0,5 %) | 251 (0,3 %) | 311 (0,4 %) |
| Sum personkunder | 25 851 (100 %) | 28 060 (100 %) | 82 416 (100 %) | 80 709 (100 %) |
| Næringslivskunder: | ||||
| Lav risiko | 24 331 (58,2 %) | 22 030 (49,9 %) | 23 173 (50,9 %) | 25 781 (59,2 %) |
| Middels risiko | 15 102 (36,1 %) | 16 389 (37,1 %) | 16 578 (36,4 %) | 15 300 (35,1 %) |
| Høy risiko * | 2 054 (4,9 %) | 4 951 (11,2 %) | 5 005 (11,0 %) | 2 096 (4,8 %) |
| Sum ikke forfalt eller nedskrevet | 41 487 | 43 371 | 44 755 | 43 177 |
| Misligholdte lån | 350 (0,8 %) | 788 (1,7 %) | 788 (1,7 %) | 350 (0,8 %) |
| Sum næringslivskunder | 41 837 (100 %) | 44 159 (100 %) | 45 543 (100 %) | 43 527 (100 %) |
| Sum brutto utlån | 67 689 | 72 218 | 127 959 | 124 236 |
* Det ble avdekket feil i risikoklassifiseringen i årsregnskapet for 2022. Riktig tall for høyrisiko næringslivskunder i konsern utgjør 9,5% av totale engasjement per 31.12.22. (Tilsvarende reduksjon i Lav risiko) For brutto utlån er justeringen per 31.12.22 tilsvarende for totale engasjement.
I totalengasjement inngår saldo på innvilgede lån og kreditter til kunder, ubenyttet andel av innvilgede kreditter, samt garantirammer og etablerte garantier.
| MORBANK (31.12.2023) | MORBANK (31.12.2022) | KONSERN (31.12.2023) | KONSERN (31.12.2022) | |
|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | ||||
| Personkunder: | ||||
| Lav risiko | 25 012 (83,1 %) | 23 909 (74,0 %) | 74 314 (80,6 %) | 75 715 (84,2 %) |
| Middels risiko | 4 586 (15,2 %) | 7 604 (23,5 %) | 15 824 (17,2 %) | 12 635 (14,1 %) |
| Høy risiko | 367 (1,2 %) | 684 (2,1 %) | 1 769 (1,9 %) | 1 224 (1,4 %) |
| Sum ikke forfalt eller nedskrevet | 29 965 | 32 198 | 91 907 | 89 574 |
| Misligholdte engasjementer | 139 (0,5 %) | 130 (0,4 %) | 252 (0,3 %) | 312 (0,3 %) |
| Sum personkunder | 30 104 (100 %) | 32 328 (100 %) | 92 159 (100 %) | 89 885 (100 %) |
| Næringslivskunder: | ||||
| Lav risiko | 29 505 (60,3 %) | 27 637 (51,7 %) | 28 946 (52,6 %) | 31 090 (61,2 %) |
| Middels risiko | 16 536 (33,8 %) | 19 698 (36,8 %) | 19 890 (36,1 %) | 16 736 (33,0 %) |
| Høy risiko * | 2 565 (5,2 %) | 5 354 (10,0 %) | 5 408 (9,8 %) | 2 607 (5,1 %) |
| Sum ikke forfalt eller nedskrevet | 48 606 | 52 690 | 54 244 | 50 433 |
| Misligholdte engasjementer | 354 (0,7 %) | 818 (1,5 %) | 818 (1,5 %) | 354 (0,7 %) |
| Sum næringslivskunder | 48 960 (100 %) | 53 508 (100 %) | 55 062 (100 %) | 50 787 (100 %) |
| Sum totalengasjement | 79 064 | 85 836 | 147 221 | 140 672 |
* Det ble avdekket feil i risikoklassifiseringen i årsregnskapet for 2022. Riktig tall for høyrisiko næringslivskunder i konsern utgjør 9,5% av totale engasjement per 31.12.22. (Tilsvarende reduksjon i Lav risiko) For brutto utlån er justeringen per 31.12.22 tilsvarende for totale engasjement.
For konsernet er det i personmarked en svak negativ migrasjon i porteføljen. Samlet risiko for personkundeporteføljen vurderes likevel som meget tilfredsstillende. Næringslivsporteføljen viser en migrasjon fra engasjement med lav risiko til middels- og høy risiko. Det er hovedvekt på engasjement med lav risiko. Klassifiseringen tar ikke hensyn til sikkerhetsverdier, men kun betalingsevne.
Maksimal eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger.
| MORBANK (31.12.2023) | MORBANK (31.12.2022) | KONSERN (31.12.2023) | KONSERN (31.12.2022) | |
|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | ||||
| Eiendeler | 10 211 | 5 012 | 468 | 6 198 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 67 332 | 71 815 | 16 393 | 21 998 |
| Netto utlån til kunder | 127 532 | 123 852 | 24 156 | 22 851 |
| Obligasjoner og sertifikater | 947 | 931 | 2 002 | 1 440 |
| Finansielle derivater | 94 883 | 99 756 | 154 158 | 154 341 |
| Sum kreditteksponering balanseposter | 1 442 | 1 717 | 1 717 | 1 442 |
| Finansielle garantistillelser og lånetilsagn | 987 | 987 | 8 666 | 9 942 |
| Garantier | 15 587 | 13 726 | 1 268 | 1 958 |
| Ubenyttede kreditter til kredittinstitusjoner | 1 958 | 1 268 | 12 362 | 14 605 |
| Ubenyttede kreditter | 19 262 | 16 436 | 107 245 | 114 361 |
| Lånetilsagn | 173 420 | 170 777 | ||
| Sum finansielle garantistillelser og lånetilsagn | ||||
| Total kredittrisikoeksponering |
* Det ble avdekket feil i risikoklassifiseringen i årsregnskapet for 2022. Riktig tall for høyrisiko næringslivskunder i konsern utgjør 9,5% av totale engasjement per 31.12.22. (Tilsvarende reduksjon i Lav risiko) For brutto utlån er justeringen per 31.12.22 tilsvarende for totale engasjement.
Konsernet benytter ulike sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Hovedprinsipp for vurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdi estimeres, slik den antas å være i en situasjon hvor konsernet har behov for sikkerheten. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivninger, er sikkerhetens verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved verdivurdering av sikkerhet tas det hensyn til estimerte salgskostnader. Hovedtyper av sikkerheter som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), kausjoner (forbrukerkausjoner og selvskyldnerkausjoner), registrerbart løsøre (varelager, driftstilbehør) og fordringer. Estimert verdi av boliger som er sikkerheter for lån oppdateres kvartalsvis (Eiendomsverdi), mens sikkerheter for øvrige lån minimum oppdateres ved behandling av nye kredittsaker eller ved engasjementsoppfølging. Konsernets utlån har gjennomgående meget god sikkerhet.# Sikkerheter
Den vesentligste delen av personmarkedsporteføljen er sikret med pant i bolig, og konsernets boliglånsportefølje har følgende fordeling av belåningsgrader (Loan to Value – LTV).
| LTV | MILLIONER KRONER | % | MILLIONER KRONER | % |
|---|---|---|---|---|
| Under 40 % | 3 723 | 13,4 | 16 535 | 20,2 |
| 40 - 50 % | 3 053 | 11,0 | 12 717 | 15,5 |
| 50 - 60 % | 4 337 | 15,7 | 16 717 | 20,4 |
| 60 - 70 % | 4 788 | 17,3 | 15 844 | 19,3 |
| 70 - 75 % | 2 946 | 10,6 | 7 830 | 9,5 |
| 75 - 80 % | 3 840 | 13,9 | 6 706 | 8,2 |
| 80 - 85 % | 2 214 | 8,0 | 2 586 | 3,2 |
| 85 - 90 % | 1 258 | 4,5 | 1 416 | 1,7 |
| 90 - 95 % | 524 | 1,9 | 574 | 0,7 |
| 95 - 100 % | 260 | 0,9 | 300 | 0,4 |
| Over 100 % | 768 | 2,8 | 816 | 1,0 |
| SUM | 27 711 | 100 | 82 041 | 100 |
BELÅNINGSGRAD (LTV) FOR LÅN MED PANT I FAST BOLIG PR. 31.12.2023
| LTV | MILLIONER KRONER | % | MILLIONER KRONER | % |
|---|---|---|---|---|
| Under 40 % | 3 350 | 13,5 | 15 806 | 20,1 |
| 40 - 50 % | 3 095 | 12,5 | 12 730 | 16,2 |
| 50 - 60 % | 4 239 | 17,1 | 17 863 | 22,7 |
| 60 - 70 % | 4 368 | 17,6 | 16 564 | 21,0 |
| 70 - 75 % | 3 368 | 13,6 | 7 414 | 9,4 |
| 75 - 80 % | 2 417 | 9,8 | 3 878 | 4,9 |
| 80 - 85 % | 1 644 | 6,6 | 1 965 | 2,5 |
| 85 - 90 % | 1 024 | 4,1 | 1 141 | 1,4 |
| 90 - 95 % | 383 | 1,5 | 449 | 0,6 |
| 95 - 100 % | 242 | 1,0 | 283 | 0,4 |
| Over 100 % | 630 | 2,5 | 672 | 0,9 |
| SUM | 24 761 | 100 | 78 763 | 100 |
BELÅNINGSGRAD (LTV) FOR LÅN MED PANT I FAST BOLIG PR 31.12.2022
47
Det understrekes at LTV-fordelingen er basert på en tradisjonell fordeling, hvor hele lånet plasseres i det intervall hvor ”den siste delen” av lånet hører til. Dette innebærer at reell LTV-fordeling vil være lavere enn det som fremgår av tabellen. For et lån som er innplassert med høy belåningsgrad vil reelt sett bare en del av dette lånevolumet ligge i intervallet med høy belåningsgrad, mens størstedelen av lånet vil ligge i de lavere intervaller.
Beregning og vurdering av sikkerhetsverdier for næringslivsengasjementer er mer kompleks enn for personmarkedet, og det vil hefte større usikkerheter ved estimater på porteføljenivå. Banken foretar imidlertid hyppige vurderinger av engasjementenes sikkerheter på individuell basis.
Modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler etter IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost og finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi over utvidet resultat. Modellen ble tatt i bruk ved implementeringer av IFRS 9 i 2018. De generelle prinsippene for nedskrivninger er beskrevet i note 1. Samme modell for beregning er benyttet for konsern, boligkredittforetak og morbank, men med forskjellige datodefinisjon når det gjelder førstegangs innregninger.
Det avsettes for forventet tap basert på relevant informasjon som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet, herunder historisk, gjeldende og fremtidig informasjon. Tapet vises derfor i regnskapet før det har forekommet en tapshendelse, og fremtidige forventninger inkluderes i beregningene. Tapsnedskrivninger beregnes utfra sannsynlighet for mislighold (PD), tap gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD).
Hovedregel er at tapsavsetning beregnes utfra forventet kredittap over de neste 12 måneder eller forventet kredittap over hele levetiden. Forventet kredittap over hele levetiden beregnes for eiendeler der kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs innregning, med unntak av eiendeler som likevel vurderes å ha lav absolutt kredittrisiko på rapporteringstidspunktet. Dersom kredittrisikoen ikke har hatt vesentlig økning siden førstegangs innregning vil tapsavsetning beregnes fra forventet kredittap over de neste 12 måneder.
IFRS 9 innebærer krav om tapsavsetninger også på nye utlån, ved at det skal gjøres en nedskrivning for forventet kredittap som følge av forventet mislighold de nærmeste tolv månedene.
For vurdering av vesentlig forverring av kredittrisiko benytter banken PD-nivå som hovedkriterium. Vurdering av vesentlig forverring av kredittrisiko tar utgangspunkt i både en relativ økning i PD og den absolutte endringen. Nivået er satt slik at både den relative endringen er vesentlig og at nivået i seg selv ikke er uvesentlig sammenlignet med hva som regnes som lav risiko. I tillegg er det lagt opp til at hvis det er en stor absolutt endring skal det uansett regnes som vesentlig forverret.
Grenser for vesentlig forverring og PD sjekk er oppsummert i tabellen nedenfor:
Relativ endring (b) tilsvarer en dobling av PD fra innvilgelse til beregningstidspunktet. Absolutt grense tilsvarer risikoklasse D. Dersom økonomiske konjunkturer eller spesielle nasjonale/ regionale utviklingstrekk tilsier at det er høyere risiko i enkelte bransjer/næringer, hensyntas dette ved å gjøre endringer i PD nivå på kunder i de aktuelle bransjer/næringer.
Bankens PD-modell gir PD på kundenivå 12 måneder frem i tid. Banken har ved utgangen av 2023 ikke en livstids-PD-modell. Ved beregning av forventet kredittap over engasjementets levetid er det sannsynlighet for mislighold over den samme levetiden som skal legges til grunn. Det er utviklet en metodikk for å estimere PD over levetiden. Denne baseres på å dekomponere levetiden i separate år og estimere PD for hvert år fram i tid.
Bankens PD-modeller valideres hvert år. Validering viser at modellene overestimerer. Siden tapsmodellen skal være forventningsrettet, kalibreres PD til forventningsrettet estimat før de benyttes i tapsmodellen.
Modellen skal beregne forventet tap for alle kunder, på kontonivå og som ikke allerede er tapsført, med utgangspunkt i situasjonsuttrekk ved utgangen av måneden. For utlån hvor kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det foretas nedskrivning for forventet kredittap over utlånenes løpetid. Alle modellberegninger gjøres på kontonivå. Data som kun eksisterer på kundenivå knyttes til den enkelte konto. Eksempelvis tildeles risikoklasse på kundenivå slik at alle kundens konti har samme score. De viktigste variablene i uttrekket er risikoklasse og PD med tilhørende rente, saldo, bevilgning og sikkerhetsdekning på beregningstidspunktet.
| Parameter | PM | BM |
|---|---|---|
| Absolutt grense (a) | 0,625 % | 0,625 % |
| Relativ endring (b) | 2 | 2 |
| Absolutt endring (c) | 5 % | 5 % |
48
Lån som er innvilget, men ikke diskontert på måletidspunktet, skal også med i beregningsgrunnlaget. Iht. IFRS 9 skal det beregnes forventet tap også på fordringer på sentralbanker og kredittinstitusjoner. Konsernet har for regnskapsåret 2023 ikke avsatt tap knyttet til disse fordringene. Det benyttes her lavrisikounntaket i IFRS 9. Årsaken til dette er at hovedvekten på utlån til kredittinstitusjoner knytter seg til norske banker. Disse har en tilordning i risikoklasse B og en PD på 0,175 prosent. LGD anses å være lav da de har god rating fra eksterne ratingbyrå. Konsernet har vurdert at forutsetningen om lav kredittrisiko er oppfylt på balansedagen og at forventet tap vil være helt uvesentlig.
Etter at datagrunnlag er definert merkes de ulike kontoengasjementene og fordeles i de ulike trinnene. Fordeling i en av de tre “trinnene” i modellen er basert på deres risikoendring siden innvilgelse (endring i kredittrisiko). For beskrivelse av de enkelte “trinnene” vises det til påfølgende forklaringer. Alle engasjement plasseres ved innregningstidspunktet i trinn 1, og flyttes på et senere tidspunkt til trinn 2 eller 3, i de tilfellene der det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko. For engasjementer der det er foretatt kvalitativt vurderte nedskrivninger, er disse tatt ut fra beregningsgrunnlaget til de modellbaserte tapsnedskrivningene, og de kvalitativt vurderte nedskrivningene tillegges nedskrivninger i trinn 3.
Kontoengasjement i mislighold er i modellen definert som alle kontoengasjement hvor kunden har risikoklasse K. Mislighold er definert på kundenivå for både massemarkeds- og foretakskunder. For oversikt over Bankens risikoklasser henvises det til note 6 - Kredittområdet og kredittrisiko. Fra 01.01.2021 er mislighold vurdert etter ny misligholdsdefinisjon. En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet overstiger 1 prosent av balanseført eksponering og 1 000 kr for massemarked og 2 000 kr for foretak (betalingsmislighold). En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom det er sannsynlig at låntaker ikke vil oppfylle sine forpliktelser på grunn av objektive krav. Se note 1 for beskrivelse av når kvalitative vurderinger foretas. Når en kunde har ett eller flere misligholdte lån, er det kundens totale engasjement som rapporteres som misligholdt og ikke det enkelte lån. Se også note 11.
Dette er i de fleste tilfeller utgangspunktet for alle finansielle eiendeler som er omfattet av den generelle tapsmodellen. Finansielle instrumenter som har tilsvarende kredittrisiko som ved første gangs innregning og som ikke er klassifisert under trinn 2 og 3, omfattes av dette trinnet. Det beregnede forventede tapet som avsettes i regnskapet tilsvarer forventet tap de neste 12 månedene.
I trinn 2 plasseres finansielle eiendeler som har en hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning. Om et kontoengasjement er vesentlig forverret eller ikke, defineres som en funksjon av sannsynlighet for mislighold (PD) på beregningstidspunktet og sannsynlighet for mislighold på innvilgelsestidspunktet. Forventet tap for eiendeler i trinn 2 beregnes over restløpetiden for eiendelen.
Modellen har følgende tilleggsindikatorer og overstyrings- regler for kundeengasjement (utlån til kunder):
Dersom dette foreligger, vil kontoengasjementet bli overført til livstidsberegning (trinn 2). Dette gjelder overtrekk fra første dag, som er forholdsmessig større enn bevilgningen.
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig endring i kredittrisiko siden første gangs innregning og der det foreligger objektive bevis på tap på rapporteringstidspunktet. Modellen beregner i dette trinnet et forventet tap over restløpetiden for eiendelen. Dersom det er foretatt kvalitativt vurderte nedskrivninger overstyrer dette den modellbaserte beregningen. Kvalitative vurderinger foretas når det foreligger observerbare data knyttet til engasjementet, eksempelvis vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker. Når låntakers långiver av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert, og når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering. Dersom det foreligger observerbare data på verdifall, vurderes det om de aktuelle hendelsene reduserer engasjementets estimerte fremtidige kontantstrømmer.
Samme modell benyttes for konsern, morbank og heleid boligkredittforetak, men med forskjellige datodefinisjon når det gjelder første innregning. På konsernnivå skal kontoens innvilgelsestidspunkt benyttes, mens det for boligkredittforetaket skal benyttes overførelsesdato. For morbank skal man som hovedregel benytte innvilgelsestidspunkt, med mindre kontoen har vært registrert i boligkredittforetaket. I så tilfelle skal dato for overførsel til morbank benyttes.
Estimat på tap vil bli beregnet på grunnlag av 12 måneders sannsynlighet for mislighold (PD), tap gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD). Datagrunnlaget inneholder historiske data om den observerte sannsynligheten for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Dette vil danne grunnlag for å produsere estimater av fremtidige PD og LGD verdier. Bankens PD-modell gir PD, på kundenivå, ett år frem i tid. Banken har ikke en livstids- PD-modell. Ved beregning av forventet kredittap over engasjementets levetid er det sannsynlighet for mislighold over den samme levetiden som skal legges til grunn.
Et engasjement som har migrert til trinn 2 kan migrere tilbake til trinn 1 dersom det ikke lenger oppfyller kriteriene for migrering nevnt ovenfor. Det inngår ikke noen eksplisitt karanteneperiode før et engasjement kan migrere til lavere trinn, med unntak dersom lånet har fått forberancemerke. For migrasjon fra trinn 3 til trinn 1 eller trinn 2, vil karantenereglene etter mislighold gjelde. Alle kundens kontoer ligger i trinn 3 i karanteneperioden. Engasjement som har gått i mislighold vil migrere til trinn 1 eller 2 når de ikke lengre er misligholdt.
Engasjement med betalingslettelser er gjeldskontrakter hvor det er gitt betalingslettelser overfor en skyldner som har, eller er i ferd med å få, problemer med å innfri sine finansielle forpliktelser. Engasjement med betalingslettelser kan være enten friske eller med begynnende betalingsproblemer. Dersom en kunde får betalingslettelser medfører dette at kundens engasjement får et forberancemerke. Faktorer som medfører at kunder blir merket med forbearance vil være endring i betalingsbetingelser, eksempelvis avdragsutsettelse og refinansiering som følge av betalingsproblemer. Når en kunde/konto blir merket med forbearance blir kunden/konto automatisk flyttet til trinn 2, dersom den ligger i trinn 1. Dersom kunden allerede er plassert i trinn 2 eller 3, vil den bli liggende uendret. Ved forbearance kan PD bli oppregulert. Ved merking av lån med forbearance foreligger det en prøvetid før lån kan friskmeldes og således migrere tilbake til trinn 1.
Konsernet har tatt i bruk en makromodell som beregner estimerte endringer i PD. PD verdiene fra makromodellen benyttes videre inn i IFRS9 modellen. Modellen inneholder data for makroforhold, og ved endring- er i konjunktur eller makroforhold må aktuelle parametere endres tilsvarende før modellen kan kjøres. Parametere er i hovedsak satt på bakgrunn av empiri, og er benyttet med bakgrunn i pengepolitisk rapport/finansiell stabilitet, hentet fra Norges bank, samt sist oppdaterte tall for arbeidsledighet og boligpris. Banken benytter følgende makrovariabler i modellen:
| 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | 2027 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Boligpris % | -0,2 | 1,0 | 5,1 | 6,5 | 6,5 |
| Boligpris Region % | 7,0 | 3,7 | 5,1 | 6,5 | 6,5 |
| AKU % | 3,6 | 3,9 | 4,1 | 4,1 | 4,1 |
| Oljepris, USD | 81,9 | 75,9 | 73,6 | 71,5 | 71,5 |
| Styringsrente | 3,5 | 4,5 | 3,9 | 3,2 | 3,2 |
| Importvektet valutakurs | 119,7 | 121,5 | 120,5 | 120,5 | 120,5 |
| USD | 10,4 | 10,6 | 10,5 | 10,5 | 10,5 |
| KPI | 5,5 | 4,4 | 2,8 | 2,5 | 2,5 |
Makrovariabler til grunn for scenarier:
Sparebanken Sør har i stor grad utlån sikret med pant i fast eiendom, og fastsettelse av parameter for boligpris (inkluderer fast eiendom) anses å være et parameter som i stor grad påvirker LGD (Loss Given Default). I tillegg er det knyttet meget stor usikkerhet til fremtidig arbeidsledighet (AKU) og fastsettelsen av dette parameteret har også vesentlig betydning for konsernets modellberegnede tapsnedskrivninger. Det er i modellen definert tre scenarier; realistisk (base) scenario, optimistisk scenario og pessimistisk scenario. Alle scenarier er gjeldende fra og med beregningsdato, altså at vi på beregningstidspunkt befinner oss i den første scenarioperioden. Dette er gjort for at scenarioene skal ha effekt på hele beregningen, også trinn 1 og 3. Bakgrunn for vurderingene er en totalvurdering av alle sentrale elementer som påvirker utviklingen av norsk og regional økonomi, og om disse forhold tilsier at det bør foretas endringer i PD og/eller LGD nivå på enkeltbransjer, produkt- og markedssegmenter eller hele porteføljen.
Banken har videre vurdert de ulike scenariene beskrevet ovenfor og vektet dem for å bestemme ECL. Prinsippene for vektingen er at det forventes at realistisk scenario vil inntreffe i 3 av 5 år (60 % sannsynlighet), mens de to andre scenarioer vil inntreffe i 1 av 5 år (20 % sannsynlighet hver).
| Vekt optimistisk scenarie | Vekt realistisk scenarie | Vekt Pessimistisk Scenarie | |
|---|---|---|---|
| 20,0% | 60,0% | 20,0% | |
| PM | 20,0% | 60,0% | 20,0% |
| BM | 20,0% | 60,0% | 20,0% |
| Tapsnedskrivning (31.12.2022) | Ved 10% reduksjon i pantesikkerhet | Ved 20% reduksjon i pantesikkerhet | Ved 30% reduksjon i pantesikkerhet | Ved dobling av PD |
|---|---|---|---|---|
| Herav nedskrivninger i BM | 58 | 127 | 207 | 79 |
| Herav nedskrivninger i PM | 21 | 47 | 78 | 14 |
| Totalt | 80 | 174 | 285 | 93 |
Formålet med validering av IFRS 9-systemet er å bekrefte at både modellen og prosessen fungerer etter hensikten og gir beste estimat knyttet til regnskapsposten. Systemet skal gi mest mulig forventningsrett estimat for kreditttap (ECL) ut fra tilgang til informasjon og kunnskap på rapporteringstidspunktet. Beregning og forutsetninger er gjenstand for årlig validering. Valideringen resulterer i en valideringsrapport som behandles i Valideringskomitéen. Basert på valideringsresultatene må det vurderes om modellen og prosessen er tilfredsstillende, og om det er behov for justering av elementer eller parameterverdier i modellen.
Det er kun endret PD-scenarier i henhold til prognoser for makrostørrelser. Ingen øvrige endringer av betydning per 2023.# MORBANK 31.12.2022
| Tapsnedskrivning | Ved 10% reduksjon i pantesikkerhet | Ved 20% reduksjon i pantesikkerhet | Ved 30% reduksjon i pantesikkerhet | Ved dobling av PD |
|---|---|---|---|---|
| Herav nedskrivninger i BM | 58 | 125 | 204 | 79 |
| Herav nedskrivninger i PM | 9 | 19 | 32 | 7 |
| Totalt | 66 | 145 | 236 | 86 |
| Tapsnedskrivning | Ved 10% reduksjon i pantesikkerhet | Ved 20% reduksjon i pantesikkerhet | Ved 30% reduksjon i pantesikkerhet | 1 % økning i arbeidsledighet (AKU) |
|---|---|---|---|---|
| Herav nedskrivninger i BM | 73 | 162 | 267 | -15 |
| Herav nedskrivninger i PM | 22 | 49 | 83 | 3 |
| Totalt | 94 | 211 | 350 | -12 |
| Tapsnedskrivning | Ved 10% reduksjon i pantesikkerhet | Ved 20% reduksjon i pantesikkerhet | Ved 30% reduksjon i pantesikkerhet | 1 % økning i arbeidsledighet (AKU) |
|---|---|---|---|---|
| Herav nedskrivninger i BM | 72 | 160 | 264 | -15 |
| Herav nedskrivninger i PM | 9 | 20 | 34 | 2 |
| Totalt | 81 | 180 | 298 | -13 |
Sparebanken Sør har i stor grad utlån sikret med pant i eiendom. Dette anses å være det parametere som i størst grad påvirker LGD. Med bakgrunn i at konsernet har mye utlån sikret med pant i eiendom er det utført sensitivitetsanalyse knyttet til endringer i porteføljens pantesikkerhet. Analysen er utført ved at man antar et fall i pantesikkerhet på hhv 10, 20 og 30 prosent det kommende året. Det er også foretatt analyser ved 1% økning i arbeidsledighet (AKU). Endringene gir følgende utslag i morbank og konsernets tapskostnad.
Avsetning for tap og periodens tapskostnad er beregnet iht. IFRS 9 og er basert på forventet kreditttap (ECL) ved bruk av 3-trinns metode som er beskrevet i note 7. De forskjellige elementene som inngår i tap og nedskrivninger på utlån, garantier og ubenyttede kreditter, er omtalt under note 1 Regnskapsprinsipper. Det vises også til notene 3 Risikostyring og 6 Kredittområdet og kredittrisiko. Det siste året har det vært markerte endringer i makroøkonomiske forhold som innebærer negative endringer i rammevilkår for både næringslivskunder og personkunder. Dette gjelder økning i strøm- og energipriser og sterk inflasjonsvekst, kombinert med høyere utlånsrenter. 2023 har vist et fall i nyboligsalg, samt en markert reduksjon i byggeaktiviteter. Endringer i makroøkonomiske faktorer, samt rente- og kostnadsøkninger, innebærer større usikkerhet til prisutvikling. Dette gjelder for både bolig- og næringseiendommer, men her vil det også være store regionale forskjeller. I 2023 har det imidlertid vært en positiv utvikling i boligmarkedet i bankens hovedmarkedsområde. Konsernets tapsavsetning for 2023 er basert på nye forutsetninger per 31.12.2023. For oversikt over benyttede makroer og sensitivitesanalyser se note 7.
| MORBANK 31.12.2022 | KONSERN 31.12.2022 | MORBANK 31.12.2023 | KONSERN 31.12.2023 | |
|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | ||||
| Periodens endring i nedskrivninger trinn 1 | 15 | 19 | 16 | 22 |
| + Periodens endring i nedskrivninger trinn 2 | 57 | 22 | 21 | 64 |
| - Periodens endring i nedskrivninger trinn 3 | - | 3 | - | 15 |
| + Periodens konst. tap | 6 | 6 | 0 | 14 |
| + Periodens amortiseringskost | 14 | 0 | 9 | 10 |
| - Periodens inngang på tidligere konstatert tap | 10 | 9 | 1 | 0 |
| + Endring i nedskrivninger på garantier | 0 | 1 | 7 | 5 |
| + Tap fra svindelsaker | 5 | 7 | 57 | 53 |
| = Periodens tapskostnad | 49 | 74 |
Saldo på konstaterte tap pr 31.12.2023 utgjorde 99 mill. kroner. Tilsvarende beløp pr 31.12.2022 utgjorde 104 mill. kroner. Dette gjelder lån som er fraregnet og som konsernet fremdeles jobber med å inndrive.
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|
| Forventet tap over 12 måneder | ||||
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| MILLIONER KRONER | ||||
| Tapsavsetning pr 1.1 | 434 | 126 | 199 | 110 |
| Overføringer | 58 | -53 | -5 | 0 |
| Overført til trinn 1 | 0 | -6 | -56 | 61 |
| Overført til trinn 2 | 0 | -10 | 20 | -10 |
| Overført til trinn 3 | 0 | 6 | -5 | 1 |
| Tap på nye utlån | 128 | 7 | 64 | 57 |
| Tap på fraregnet utlån* | -84 | -24 | -37 | -24 |
| Tap på gamle lån og andre endringer | -8 | 25 | 36 | -68 |
| Tapsavsetning pr 31.12 | 470 | 124 | 221 | 124 |
| Avsetning tap på utlån | 427 | 121 | 199 | 107 |
| Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter | 43 | 4 | 23 | 17 |
| Sum tapsavsetning | 470 | 124 | 221 | 124 |
| Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| Forventet tap over 12 måneder | ||||
| MILLIONER KRONER | ||||
| Tapsavsetning pr 1.1 | 406 | 122 | 98 | 186 |
| Overføringer | 0 | 53 | 5 | 0 |
| Overført til trinn 1 | 56 | -9 | 19 | -10 |
| Overført til trinn 2 | -10 | -5 | 6 | 0 |
| Overført til trinn 3 | 15 | 7 | 122 | 7 |
| Tap på nye utlån | -20 | -33 | -23 | -76 |
| Tap på fraregnet utlån* | 33 | 24 | -6 | -63 |
| Tap på gamle lån og andre endringer | 116 | 209 | 121 | 446 |
| Tapsavsetning pr 31.12 | 99 | 187 | 117 | 403 |
| Avsetning tap på utlån | 16 | 23 | 4 | 43 |
| Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter | 116 | 209 | 121 | 446 |
| Sum tapsavsetning | 99 | 187 | 117 | 403 |
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|
| Forventet tap over 12 måneder | ||||
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| MILLIONER KRONER | ||||
| Tapsavsetning pr 1.1 | 424 | 202 | 135 | 88 |
| Overføringer | 62 | -34 | -27 | 0 |
| Overført til trinn 1 | 0 | -27 | -36 | 64 |
| Overført til trinn 2 | 0 | -5 | 13 | -8 |
| Overført til trinn 3 | 0 | 1 | -1 | 0 |
| Tap på nye utlån | 158 | 17 | 92 | 49 |
| Tap på fraregnet utlån* | -130 | -64 | -43 | -23 |
| Tap på gamle lån og andre endringer | -18 | 3 | 39 | -60 |
| Tapsavsetning pr 31.12 | 434 | 126 | 199 | 110 |
| Avsetning tap på utlån | 385 | 116 | 175 | 94 |
| Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter | 49 | 10 | 24 | 15 |
| Sum tapsavsetning | 434 | 126 | 199 | 110 |
| Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| Forventet tap over 12 måneder | ||||
| MILLIONER KRONER | ||||
| Tapsavsetning pr 1.1 | 411 | 199 | 83 | 129 |
| Overføringer | 0 | 27 | 34 | 0 |
| Overført til trinn 1 | 64 | -7 | 12 | -5 |
| Overført til trinn 2 | -8 | 0 | -1 | 1 |
| Overført til trinn 3 | 43 | 88 | 16 | 147 |
| Tap på nye utlån | -22 | -41 | -63 | -126 |
| Tap på fraregnet utlån* | 34 | 0 | -27 | -61 |
| Tap på gamle lån og andre endringer | 98 | 186 | 122 | 406 |
| Tapsavsetning pr 31.12 | 83 | 163 | 112 | 357 |
| Avsetning tap på utlån | 15 | 24 | 10 | 49 |
| Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter | 98 | 186 | 122 | 406 |
| Sum tapsavsetning | 83 | 163 | 112 | 357 |
Tap på fraregnet utlån knytter seg til tap på lån som er innfridd. I tabellene inngår også nedskrivninger på utenom balanseposter (ubenyttet kreditter og garantier). Disse er presentert som annen gjeld i balansen.
Tap på fraregnet utlån knytter seg til tap på lån som er innfridd. I tabellen inngår også nedskrivninger på utenom balanseposter (ubenyttet kreditter og garantier). Disse er presentert som annen gjeld i balansen.
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|
| Forventet tap over 12 måneder | ||||
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| MILLIONER KRONER | ||||
| Tapsavsetning pr 1.1 | 340 | 82 | 170 | 89 |
| Overføringer | 60 | -33 | -27 | 0 |
| Overført til trinn 1 | 0 | -4 | -50 | 53 |
| Overført til trinn 2 | 0 | -9 | 18 | -8 |
| Overført til trinn 3 | 0 | 5 | -4 | -1 |
| Tap på nye utlån | 111 | 6 | 56 | 50 |
| Tap på fraregnet utlån* | -58 | -12 | -28 | -18 |
| Tap på gamle lån og andre endringer | 2 | 27 | 31 | -56 |
| Tapsavsetning pr 31.12 | 395 | 95 | 192 | 107 |
| Avsetning tap på utlån | 355 | 92 | 171 | 92 |
| Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter | 40 | 3 | 22 | 15 |
| Sum tapsavsetning | 395 | 95 | 192 | 107 |
| Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| Forventet tap over 12 måneder | ||||
| MILLIONER KRONER | ||||
| Tapsavsetning pr 1.1 | 355 | 77 | 118 | 160 |
| Overføringer | 0 | 33 | 27 | 0 |
| Overført til trinn 1 | 50 | -7 | 12 | -5 |
| Overført til trinn 2 | -8 | 0 | -1 | 1 |
| Overført til trinn 3 | 40 | 83 | 15 | 138 |
| Tap på nye utlån | -20 | -38 | -61 | -120 |
| Tap på fraregnet utlån* | 29 | -1 | -33 | -61 |
| Tap på gamle lån og andre endringer | 88 | 170 | 82 | 340 |
| Tapsavsetning pr 31.12 | 75 | 147 | 72 | 294 |
| Avsetning tap på utlån | 13 | 23 | 10 | 46 |
| Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter | 89 | 170 | 82 | 340 |
| Sum tapsavsetning | 75 | 147 | 72 | 294 |
Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap
Det er 470 mill. kroner i nedskrivninger knyttet til tap på utlån, garantier og ubenyttede kreditter pr. 31.12.2023 (434 mill. kroner pr. 31.12.2022). Disse er relatert til ulike risikoklasser. Alle engasjementer til bedriftsmarkedet prises individuelt basert på blant annet risiko, krav til lønnsomhet og konkurransesituasjonen. Prisingen gjenspeiler derfor blant annet risikoen i engasjementet og oppnådde marginer er gjennomgående større ved høyere risiko. Boliglån prises basert på en prismatrise, hvor både låne- utmåling og risikoklassifisering gjenspeiles. Konsernet har avsatt for forventet tap utfra både kvalitative vurderinger, samt modellberegninger. Dette har ført til noe større svingninger i tapskostanden de siste årene. Renten forventes å ligge på et høyt nivå gjennom hele 2024. Vi ser nå konturene av at den høye renten begynner å virke, og mange bedrifter venter fall i aktiviteten fremover. Det er mer usikkerhet enn normalt knyttet til hva konsekvensene blir for kundene, og hvordan både privatpersoner og bedrifter vil reagere på et vedvarende høyere kostnadsnivå.
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|
| Forventet tap over 12 måneder | ||||
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| MILLIONER KRONER | ||||
| Tapsavsetning pr 1.1 | 94 | 44 | 29 | 21 |
| Overføringer | 4 | -3 | -2 | 0 |
| Overført til trinn 1 | 0 | -2 | -6 | 8 |
| Overført til trinn 2 | 0 | -1 | 2 | -1 |
| Overført til trinn 3 | 0 | 1 | -1 | 0 |
| Tap på nye utlån | 16 | 2 | 8 | 7 |
| Tap på fraregnet utlån* | -26 | -12 | -9 | -5 |
| Tap på gamle lån og andre endringer | -9 | -3 | 5 | -12 |
| Tapsavsetning pr 31.12 | 75 | 29 | 29 | 17 |
| Avsetning tap på utlån | 72 | 29 | 28 | 15 |
| Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter | 3 | 0 | 1 | 2 |
| Sum tapsavsetning | 75 | 29 | 29 | 17 |
| Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| Forventet tap over 12 måneder | ||||
| MILLIONER KRONER | ||||
| Tapsavsetning pr 1.1 | 56 | 39 | 6 | 11 |
| Overføringer | 2 | 0 | 2 | 0 |
| Overført til trinn 1 | 0 | -1 | -3 | 4 |
| Overført til trinn 2 | 0 | 0 | 1 | -1 |
| Overført til trinn 3 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Tap på nye utlån | 20 | 2 | 10 | 9 |
| Tap på fraregnet utlån* | -10 | -2 | -5 | -3 |
| Tap på gamle lån og andre endringer | 15 | 4 | 10 | 1 |
| Tapsavsetning pr 31.12 | 94 | 44 | 29 | 21 |
| Avsetning tap på utlån | 91 | 44 | 28 | 19 |
| Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter | 3 | 0 | 1 | 2 |
| Sum tapsavsetning | 94 | 44 | 29 | 21 |
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Sum tap pr 31.12.2023 | |
|---|---|---|---|---|
| Forventet tap over 12 måneder | ||||
| Forventet tap over levetiden til instrumentet | ||||
| MILLIONER KRONER | ||||
| Personkunder | 6 | 13 | 20 | 39 |
| Offentlig | 2 | 0 | 0 | 2 |
| Primærnæring | 6 | 0 | 4 | 2 |
| Industri | 5 | 0 | ||
| Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1 | Sum tap pr 31.12.2023 | |
| # NOTE 9 – FORDELING AV UTLÅN MELLOM ULIKE TRINN |
MILLIONER KRONER Sum tap pr 31.12.2022
| MORBANK KONSERN Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Sum tapsavsetninger på utlån, garantier og ubenyttede kreditter | |
|---|---|---|---|---|
| Utvikling av eiendom | 87 | 21 | 37 | 29 |
| Oppføring av bygninger | 4 | 24 | 15 | 43 |
| Eiendomsdrift | 48 | 95 | 35 | 178 |
| Transport | 1 | 1 | 1 | 3 |
| Varehandel | 7 | 10 | 9 | 26 |
| Hotell og restaurant | 1 | 3 | 2 | 6 |
| Borettslag | 3 | 3 | 0 | 6 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 3 | 4 | 6 | 13 |
| Sosial tjenesteyting | 7 | 13 | 11 | 31 |
| Sum tapsavsetninger på utlån, garantier og ubenyttede kreditter | 116 | 209 | 121 | 446 |
| Tapsavsetninger på utlån | 470 | 124 | 221 | 124 |
| Tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier | 99 | 187 | 117 | 403 |
| Sum tapsavsetninger | 470 | 124 | 221 | 124 |
MILLIONER KRONER Sum tap pr 31.12.2022
| Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1 | Sum tap pr 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|
| Personkunder | 8 | 14 | 27 | 50 |
| Offentlig | 81 | 31 | 32 | 17 |
| Primærnæring | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Industri | 3 | 3 | 3 | 8 |
| Utvikling av eiendom | 2 | 3 | 5 | 9 |
| Oppføring av bygninger | 23 | 48 | 16 | 88 |
| Eiendomsdrift | 4 | 7 | 18 | 29 |
| Transport | 45 | 80 | 26 | 151 |
| Varehandel | 0 | 1 | 1 | 2 |
| Hotell og restaurant | 3 | 10 | 8 | 22 |
| Borettslag | 1 | 1 | 3 | 3 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 2 | 2 | 0 | 4 |
| Sosial tjenesteyting | 2 | 6 | 8 | 15 |
| Sum tapsavsetninger på utlån, garantier og ubenyttede kreditter | 5 | 11 | 8 | 25 |
| Tapsavsetninger på utlån | 98 | 186 | 122 | 406 |
| Tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier | 434 | 126 | 199 | 110 |
| Sum tapsavsetninger | 49 | 10 | 24 | 15 |
Presentasjonen av næringer baserer seg på offentlige næringskoder og er gruppert slik konsernet rapporterer disse internt.
57
KONSERN MILLIONER KRONER
| Trinn 1 * | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | BRUTTO UTLÅN TOTALT | Totalt | Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1* | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | 57 884 | 8 860 | 668 | 67 412 | |||||
| 1.1 | 117 049 | 762 | 11 047 | 105 240 | |||||
| Overført til trinn 1 | 2 467 | - | - | 2 467 | |||||
| Overført til trinn 2 | - | 2 292 | -175 | 2 117 | |||||
| Overført til trinn 3 | 0 | - | 195 | -2 961 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | 3 156 | - | 3 867 | -4 348 | |||||
| Nye lån | -80 | -58 | 138 | 0 | |||||
| Fraregnet lån | 0 | - | 0 | 0 | |||||
| Verdiendringer ført i perioden | -38 4 | 4 386 | -4 348 | -80 | |||||
| Brutto utlån pr 31.12 | -21 | 0 | 0 | -21 | |||||
| Herav utlån amortisert kost | 548 | -156 | -22 | 370 | |||||
| Herav utlån virkelig vedi over OCI | 19 098 | 4 265 | 129 | 23 492 | |||||
| Herav utlån til virkelig verdi | 45 011 | 168 | 4 965 | 39 878 | |||||
| Tapsavsetning | -19 383 | -3 705 | -276 | -23 363 | |||||
| Tap i % av brutto utlån | -35 955 | -298 | -4 341 | -31 316 | |||||
| Engasjement | -223 | -223 | 0 | -446 | |||||
| Tapsavsetning engasjement | 57 445 | 9 802 | 442 | 67 689 | |||||
| Tap i % av engasjement | 124 237 | 637 | 12 726 | 110 874 |
| Trinn 1 * | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | BRUTTO UTLÅN TOTALT | Totalt | Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1* | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | 47 602 | ||||||||
| 1.1 | |||||||||
| Overført til trinn 1 | |||||||||
| Overført til trinn 2 | |||||||||
| Overført til trinn 3 | |||||||||
| Netto endring på eksisterende lån | |||||||||
| Nye lån | |||||||||
| Fraregnet lån | |||||||||
| Verdiendringer ført i perioden | |||||||||
| Brutto utlån pr 31.12 | |||||||||
| Herav utlån amortisert kost | |||||||||
| Herav utlån virkelig vedi over OCI | |||||||||
| Herav utlån til virkelig verdi | |||||||||
| Tapsavsetning | 83 163 | 112 | 357 | ||||||
| Tap i % av brutto utlån | 385 116 | 175 | 94 | ||||||
| Engasjement | 0,14 % | 1,66 % | 25,33 % | 0,53 % | |||||
| Tapsavsetning engasjement | 0,31 % | 18,24 % | 1,37 % | 0,08 % | |||||
| Tap i % av engasjement | 67 873 | 10697 | 493 | 79 064 |
| Trinn 1 * | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | BRUTTO UTLÅN TOTALT | Totalt | Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1* | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | 140 672 | 666 | 13 672 | 126 334 | |||||
| 1.1 | 15 24 | 10 418 | |||||||
| Overført til trinn 1 | |||||||||
| Overført til trinn 2 | |||||||||
| Overført til trinn 3 | |||||||||
| Netto endring på eksisterende lån | |||||||||
| Nye lån | |||||||||
| Fraregnet lån | |||||||||
| Verdiendringer ført i perioden | |||||||||
| Brutto utlån pr 31.12 | |||||||||
| Herav utlån amortisert kost | |||||||||
| Herav utlån virkelig vedi over OCI | |||||||||
| Herav utlån til virkelig verdi | |||||||||
| Tapsavsetning | 434 126 | 199 | 110 | ||||||
| Tap i % av brutto utlån | 0,02 % | 0,22 % | 2,02% | 0,53 % | |||||
| Engasjement | 0,31 % | 18,93 % | 1,45 % | 0,09 % | |||||
| Tapsavsetning engasjement | |||||||||
| Tap i % av engasjement |
KONSERN MILLIONER KRONER
| Trinn 1 * | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | BRUTTO UTLÅN TOTALT | Totalt | Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1* | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån per 1.1 | 57 445 | 9 802 | 442 | 67 689 | |||||
| Brutto utlån per 1.1 | 124 237 | 637 | 12 726 | 110 874 | |||||
| Overført til trinn 1 | 2 476 | - | - | 2 476 | |||||
| Overført til trinn 1 | 0 | - | - | 0 | |||||
| Overført til trinn 2 | - | 2 439 | -37 | 2 402 | |||||
| Overført til trinn 2 | 0 | - | 77 | -3 284 | |||||
| Overført til trinn 3 | 0 | - | 0 | 0 | |||||
| Overført til trinn 3 | 0 | - | 82 | 5 667 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | -3 556 | -3 501 | -55 | 0 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | -4 054 | -3 | -896 | -3 156 | |||||
| Nye lån | -791 | 0 | -1 557 | 0 | |||||
| Nye lån | 20 742 | 3 805 | 67 | 24 613 | |||||
| Fraregnet lån | -31 952 | -118 | -3 527 | -28 308 | |||||
| Fraregnet lån | -15 869 | -2 617 | -71 | -18 558 | |||||
| Verdiendringer ført i perioden | 31 | 31 | 0 | 62 | |||||
| Verdiendringer ført i perioden | 31 31 | ||||||||
| Brutto utlån per 31.12 | 60 160 | 11 144 | 914 | 72 218 | |||||
| Brutto utlån per 31.12 | 127 959 | 1 057 | 14 822 | 112 080 | |||||
| Herav utlån amortisert kost | 49 431 | ||||||||
| Herav utlån amortisert kost | 123 742 | 18 570 | |||||||
| Herav utlån virkelig vedi over OCI | 0 | 4 217 | |||||||
| Herav utlån virkelig vedi over OCI | 0 | 4 217 | |||||||
| Herav utlån til virkelig verdi | 4 217 | ||||||||
| Herav utlån til virkelig verdi | 4 217 | ||||||||
| Tapsavsetning | 99 187 | 117 | 403 | ||||||
| Tapsavsetning | 427 121 | 199 | 107 | ||||||
| Tap i % av brutto utlån | 0,16 % | 1,68 % | 12,80 % | 0,56 % | |||||
| Tap i % av brutto utlån | 0,33 % | 11,45 % | 1,34 % | 0,10 % | |||||
| Engasjement | 71 982 | 12 906 | 949 | 85 836 | |||||
| Engasjement | 147 221 | 1 071 | 16 648 | 129 502 | |||||
| Tapsavsetning engasjement | 116 209 | 121 | 446 | ||||||
| Tapsavsetning engasjement | 470 124 | 221 | 124 | ||||||
| Tap i % av engasjement | 0,16 % | 1,63 % | 12,75 % | 0,52 % | |||||
| Tap i % av engasjement | 0,32 % | 11,58 % | 1,33 % | 0,10 % |
* Lån til virkelig verdi ble tidligere rapportert på egen linje i note 8. Disse lånene er i årsrapporten lagt inn som en del av trinn 1. Dette da disse lånene verdsettes løpende til virkelig verdi og ikke inngår i modellberegningene etter IFRS 9.
58
MILLIONER KRONER
| 31.12.2022 Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | 31.12.2023 Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| BRUTTO UTLÅN AMORTISERT KOST | ||||||||
| Totalt | 36 064 | 6 438 | 627 | 43 129 | ||||
| Brutto utlån per 01.01 til amortisert kost | 47 602 | 376 | 7 588 | 39 637 | ||||
| Overført til trinn 1 | 2 183 | - | - | 2 183 | ||||
| Overført til trinn 1 | 0 | - | 29 | -2 059 | ||||
| Overført til trinn 2 | 2 088 | - | - | 2 088 | ||||
| Overført til trinn 2 | 0 | - | 53 | 3 002 | ||||
| Overført til trinn 3 | -2 408 | 2 426 | -18 | 0 | ||||
| Overført til trinn 3 | 0 | - | 552 | -165 | ||||
| Netto endring på eksisterende lån | -72 | -44 | 116 | 0 | ||||
| Netto endring på eksisterende lån | -387 | 998 | -125 | -23 | ||||
| Nye lån | -964 | -11 | -771 | -182 | ||||
| Nye lån | 10 526 | 2 939 | 112 | 13 577 | ||||
| Fraregnet lån | 10 526 | 2 939 | 112 | 13 577 | ||||
| Fraregnet lån | -7 653 | -2 034 | -267 | -9 954 | ||||
| Brutto utlån per 31.12 til amortisert kost | 39 638 | 7 588 | 376 | 47 602 | ||||
| Brutto utlån per 31.12 til amortisert kost | 49 431 | 828 | 8 461 | 40 142 |
MILLIONER KRONER
| 31.12.2022 Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | 31.12.2023 Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| BRUTTO UTLÅN VIRKELIG VERDI OVER UTVIDET RESULTAT | ||||||||
| Totalt | 16 817 | 2 422 | 41 | 19 280 | ||||
| Brutto utlån per 01.01 over utvidet resultat | 15 551 | 65 | 2 213 | 13 273 | ||||
| Overført til trinn 1 | 284 | - | - | 284 | ||||
| Overført til trinn 1 | 0 | - | 8 | -380 | ||||
| Overført til trinn 2 | -459 | 462 | -3 | 0 | ||||
| Overført til trinn 2 | 0 | - | 2 | 555 | ||||
| Overført til trinn 3 | -216 | -31 | 0 | -247 | ||||
| Overført til trinn 3 | 0 | - | 15 | -5 | ||||
| Netto endring på eksisterende lån | -197 | 12 | -20 | -188 | ||||
| Netto endring på eksisterende lån | -216 | -31 | 0 | -247 | ||||
| Nye lån | 7 867 | 1 326 | 16 | 9 209 | ||||
| Nye lån | 11 646 | 24 | 1 567 | 10 056 | ||||
| Fraregnet lån | -11 011 | -1 671 | -9 | -12 691 | ||||
| Fraregnet lån | -8 430 | -22 | -1 246 | -7 163 | ||||
| Brutto utlån per 31.12 over utvidet resultat | 13 273 | 2 213 | 65 | 15 551 | ||||
| Brutto utlån per 31.12 over utvidet resultat | 18 570 | 83 | 2 683 | 15 804 |
KONSERN MILLIONER KRONER
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | UBENYTTEDE KREDITTER OG GARANTIER (off balance) | Totalt | Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ubenyttede kreditter og garantier per 01.01 | 10 413 | 906 | 57 | 11 376 | 16 436 | 58 | 957 | 15 422 | |
| Overført til trinn 1 | 145 | - | - | 145 | 0 | - | 6 | -152 | |
| Overført til trinn 1 | 0 | - | 6 | -152 | |||||
| Overført til trinn 2 | -654 | 655 | -1 | 0 | |||||
| Overført til trinn 2 | 0 | - | 1 | -703 | |||||
| Overført til trinn 3 | -297 | -48 | 568 | 223 | |||||
| Overført til trinn 3 | 0 | - | 76 | -66 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | 693 | -48 | -318 | 327 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | 914 | -297 | -48 | 568 | |||||
| Nye lån | 2 574 | 886 | 4 | 3 464 | |||||
| Nye lån | 4 014 | 4 889 | 3 362 | -1 577 | |||||
| Fraregnede lån | -1 791 | -171 | -43 | -1 995 | |||||
| Fraregnede lån | -1 880 | -43 | -175 | -1 663 | |||||
| Ubenyttede kreditter og garantier per 31.12 | 11 806 | 1 772 | 40 | 13 618 | |||||
| Ubenyttede kreditter og garantier per 31.12 | 19 262 | 40 | 1 837 | 17 628 |
KONSERN MILLIONER KRONER
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | UBENYTTEDE KREDITTER OG GARANTIER (off balance) | Totalt | Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ubenyttede kreditter og garantier per 01.01 | 10 056 | 956 | 60 | 11 072 | 15 712 | 60 | 1 018 | 14 634 | |
| Overført til trinn 1 | 344 | - | - | 344 | 0 | - | 24 | -346 | |
| Overført til trinn 1 | 0 | - | 24 | -346 | |||||
| Overført til trinn 2 | -392 | 400 | -9 | 0 | |||||
| Overført til trinn 2 | 0 | - | 9 | 432 | |||||
| Overført til trinn 3 | -838 | -236 | 2 | -1 072 | |||||
| Overført til trinn 3 | 0 | - | 35 | -4 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | -958 | -1 | -249 | -707 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | -1 072 | -838 | -236 | 2 | |||||
| Nye lån | 3 137 | 483 | 14 | 3 635 | |||||
| Nye lån | 4 027 | 14 | 489 | 3 524 | |||||
| Fraregnede lån | -2 259 | -372 | -18 | -2 649 | |||||
| Fraregnede lån | -2 345 | -18 | -383 | -1 944 | |||||
| Ubenyttede kreditter og garantier per 31.12 | 10 413 | 906 | 57 | 11 376 | |||||
| Ubenyttede kreditter og garantier per 31.12 | 16 436 | 58 | 957 | 15 422 |
KONSERN
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | BRUTTO UTLÅN TOTALT | Totalt | Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån per 1.1 | 24 246 | 3 699 | 167 | 28 112 | 84 702 | 346 | 6 623 | 77 733 | |
| Overført til trinn 1 | 838 | - | - | 838 | 0 | - | 56 | -1 667 | |
| Overført til trinn 1 | 0 | - | 56 | -1 667 | |||||
| Overført til trinn 2 | -1 134 | 1 147 | -13 | 0 | |||||
| Overført til trinn 2 | 0 | - | 40 | 3 257 | |||||
| Overført til trinn 3 | -330 | -43 | -6 | -379 | |||||
| Overført til trinn 3 | 0 | - | 166 | -67 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | -2 876 | -10 | -147 | -2 719 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | -379 | -330 | -43 | -6 | |||||
| Nye lån | 11 990 | 1 847 | 25 | 13 862 | |||||
| Nye lån | 28 995 | 37 | 2 393 | 26 565 | |||||
| Fraregnede lån | -9 284 | -1 547 | -46 | -10 877 | |||||
| Fraregnede lån | -24 271 | -93 | -2 456 | -21 723 | |||||
| Brutto utlån per 31.12 | 26 282 | 4 259 | 178 | 30 718 | |||||
| Brutto utlån per 31.12 | 86 550 | 351 | 7 936 | 78 262 |
60
| 31.12.2022 Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | 31.12.2023 Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| BRUTTO UTLÅN TOTALT | ||||||||
| Totalt | 29 759 | 5 723 | 528 | 36 009 | 39 535 | 292 | 6 102 | |
| Brutto utlån per 1.1 | 33 140 | 1 772 | - | 1 608 | ||||
| Overført til trinn 1 | 0 | - | 21 | -1 617 | ||||
| Overført til trinn 1 | 1 918 | -17 | 0 | |||||
| Overført til trinn 2 | 0 | - | 42 | 2 410 | ||||
| Overført til trinn 2 | -56 | -30 | 86 | 0 | ||||
| Overført til trinn 3 | 0 | - | 501 | -148 | ||||
| Overført til trinn 3 | 1 092 | -128 | -14 | 1 092 | ||||
| Netto endring på eksisterende lån | -1 178 | 7 | -749 | -437 | ||||
| Netto endring på eksisterende lån | 11 036 | 8 957 | 1 948 | 131 | ||||
| Nye lån | 10 733 | -5 | 1 958 | 8 781 | ||||
| Nye lån | -6 624 | -1 721 | -258 | -8 603 | ||||
| Fraregnede lån | -7 681 | -25 | -1 071 | -6 585 | ||||
| Fraregnede lån | 33 140 | 6 102 | 292 | 39 535 | ||||
| Brutto utlån per 31.12 | 41 409 | 707 | 6 885 | 33 817 | ||||
| Brutto utlån per 31.12 | 41 409 | 707 | 6 885 | 33 817 |
KONSERN
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Totalt | BRUTTO UTLÅN TOTALT | Totalt | Trinn 3 | Trinn 2 | Trinn 1 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån per 1.1 | 27 502 | 3 761 | 141 | 31 404 | 81 040 | 235 | 5 948 | 74 857 | |
| Overført til trinn 1 | 695 | - | - | 695 | 0 | - | 31 | -1 353 | |
| Overført til trinn 1 | 0 | - | 31 | -1 353 | |||||
| Overført til trinn 2 | -966 | 970 | -4 | 0 | |||||
| Overført til trinn 2 | 0 | - | 20 | 2 468 | |||||
| Overført til trinn 3 | -452 | -28 | -9 | -489 | |||||
| Overført til trinn 3 | 0 | - | 181 | -79 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | -2 738 | -16 | -133 | -2 589 | |||||
| Netto endring på eksisterende lån | -489 | -452 | -28 | -9 | |||||
| Nye lån | 10 518 | 1 693 | 17 | 12 228 | |||||
| Nye lån | 33 752 | 37 | 2 393 | 31 322 | |||||
| Fraregnede lån | -13 028 | -1 984 | -19 | -15 031 | |||||
| Fraregnede lån | -27 352 | -41 | -2 620 | -24 692 | |||||
| Brutto utlån per 31.12 | 24 246 | 3 699 | 167 | 28 112 | |||||
| Brutto utlån per 31.12 | 84 702 | 346 | 6 623 | 77 733 |
Fordelingen mellom personkunder og bedriftskunder er delt opp etter offisielle sektorkoder. Personlig næringsdrivende er i disse tabellene tilordnet personkundene. Tabellene er ikke sammenlignbare med andre fordelinger i øvrige noter. Sparebanken Sør Boligkreditt AS har kun kunder som faller inn under personkunder definert i denne noten. For bedriftskundene vil derfor tabellene for morbank og konsern være like.# NOTE 10 – UTLÅN FORDELT PÅ TYPE, KATEGORI, GEOGRAFISKE OMRÅDER, SEKTORER OG NÆRINGER
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån vurdert til amortisert kost | 8 224 | 9 588 | Kasse-, drifts- og brukskreditter | 27 323 | 23 724 |
| 4 786 | 4 075 | Byggelån | 4 075 | 4 786 | |
| 34 347 | 35 379 | Nedbetalingslån | 91 830 | 90 860 | |
| Sum utlån vurdert til amortisert kost | 123 229 | 119 370 | |||
| Utlån utpekt til virkelig verdi | 15 551 | 18 570 | Boliglån (til virkelig verdi over OCI) | 4 535 | 4 217 |
| 4 217 | 4 535 | Fastrenteutlån (til virkelig verdi over resultatregnskapet) | 4 217 | 4 535 | |
| Sum utlån utpekt til vikelig verdi | 20 086 | 22 787 | |||
| Opptjente renter | 513 | 332 | 67 689 | 72 218 | |
| SUM BRUTTO UTLÅN | 127 959 | 124 236 | |||
| Nedskrivninger på utlån | -357 | -403 | -426 | -385 | |
| SUM NETTO UTLÅN | 127 532 | 123 852 | 67 332 | 71 815 |
For nedskrivninger se note 8 - Tap og nedskrivninger på utlån, garantier og innvilgede kreditter.
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 42 317 | 43 611 | Agder | 79 712 | 78 915 | |
| 62,5 % | 60,4 % | 62,3 % | 63,5 % | ||
| 10 193 | 12 607 | Vestfold og Telemark | 19 562 | 17 265 | |
| 15,1 % | 17,5 % | 15,3 % | 13,9 % | ||
| 6 174 | 5 586 | Oslo | 10 917 | 11 483 | |
| 9,1 % | 7,7 % | 8,5 % | 9,2 % | ||
| 1 931 | 2 296 | Viken | 6 147 | 5 733 | |
| 2,9 % | 3,2 % | 4,8 % | 4,6 % | ||
| 2 204 | 2 835 | Rogaland | 4 960 | 4 354 | |
| 3,3 % | 3,9 % | 3,9 % | 3,5 % | ||
| 4 625 | 5 282 | Øvrig | 6 661 | 6 154 | |
| 6,8 % | 7,3 % | 5,2 % | 5,0 % | ||
| 245 | 0 | Opptjente renter | 0 | 331 | |
| 0,4 % | 0,0 % | 0,0 % | 0,3 % | ||
| SUM BRUTTO UTLÅN | 67 689 | 72 218 | 127 959 | 124 236 | |
| 100,0 % | 100,0 % | 100,0 % | 100,0 % |
Geografisk fordeling er basert på kundens bosteds-/forretningsadresse.
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 25 851 | 28 060 | Personkunder | 82 416 | 80 709 | |
| 256 | 360 | Offentlig | 360 | 257 | |
| 1 509 | 1 560 | Primærnæring | 1 683 | 1 640 | |
| 867 | 915 | Industri | 979 | 940 | |
| 4 655 | 4 855 | Utvikling av eiendom | 4 856 | 4 624 | |
| 1 716 | 1 890 | Oppføring av bygninger | 2 196 | 2 043 | |
| 21 823 | 22 715 | Eiendomsdrift | 22 644 | 21 890 | |
| 404 | 563 | Transport | 647 | 494 | |
| 1 673 | 1 354 | Varehandel | 1 501 | 1 817 | |
| 379 | 396 | Hotell og restaurant | 422 | 411 | |
| 1 628 | 2 382 | Borettslag | 2 382 | 1 632 | |
| 949 | 1 309 | Forretningsmessig tjenesteyting | 1 594 | 1 285 | |
| 5 733 | 5 859 | Sosial tjenesteyting | 6 280 | 6 163 | |
| 245 | 0 | Opptjente renter | 0 | 332 | |
| SUM BRUTTO UTLÅN | 67 689 | 72 218 | 127 959 | 124 236 | |
| Nedskrivninger på utlån | 357 | 403 | 426 | 385 | |
| SUM NETTO UTLÅN | 67 332 | 71 815 | 127 532 | 123 852 |
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 25 851 | 28 060 | Personkunder | 82 416 | 80 709 | |
| 256 | 360 | Offentlig | 360 | 257 | |
| 1 509 | 1 560 | Primærnæring | 1 683 | 1 640 | |
| 867 | 915 | Industri | 979 | 940 | |
| 4 655 | 4 855 | Utvikling av eiendom | 4 856 | 4 624 | |
| 1 716 | 1 890 | Oppføring av bygninger | 2 196 | 2 043 | |
| 21 823 | 22 715 | Eiendomsdrift | 22 644 | 21 890 | |
| 404 | 563 | Transport | 647 | 494 | |
| 1 673 | 1 354 | Varehandel | 1 501 | 1 817 | |
| 379 | 396 | Hotell og restaurant | 422 | 411 | |
| 1 628 | 2 382 | Borettslag | 2 382 | 1 632 | |
| 949 | 1 309 | Forretningsmessig tjenesteyting | 1 594 | 1 285 | |
| 5 733 | 5 859 | Sosial tjenesteyting | 6 280 | 6 163 | |
| 245 | 0 | Opptjente renter | 0 | 332 | |
| SUM BRUTTO UTLÅN | 67 689 | 72 218 | 127 959 | 124 236 | |
| Nedskrivninger på utlån | 357 | 403 | 426 | 385 | |
| SUM NETTO UTLÅN | 67 332 | 71 815 | 127 532 | 123 852 |
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|
| 8 | 8 | Personkunder | 8 | |
| 328 | 3 | Offentlig | 328 | |
| 2 | 3 | Primærnæringer | 2 | |
| 378 | 414 | Industri | 414 | |
| 323 | 347 | Utvikling av eiendom | 347 | |
| 244 | 175 | Oppføring av bygninger | 175 | |
| 138 | 138 | Eiendomsdrift | 138 | |
| 51 | 52 | Transport | 52 | |
| 191 | 165 | Varehandel | 165 | |
| 9 | 11 | Hotell og restaurant | 11 | |
| 0 | 0 | Borettslag | 0 | |
| 44 | 32 | Forretningsmessig tjenesteyting | 32 | |
| 49 | 45 | Sosial tjenesteyting | 45 | |
| SUM GARANTIER | 1 442 | 1 717 | 1 717 |
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|
| 4 245 | 4 261 | Personkunder | 9 735 | |
| 322 | 577 | Offentlig | 577 | |
| 356 | 448 | Primærnæringer | 463 | |
| 293 | 359 | Industri | 364 | |
| 1 141 | 1 619 | Utvikling av eiendom | 1 620 | |
| 572 | 1 017 | Oppføring av bygninger | 1 049 | |
| 1 326 | 1 663 | Eiendomsdrift | 1 665 | |
| 49 | 76 | Transport | 82 | |
| 766 | 689 | Varehandel | 703 | |
| 66 | 55 | Hotell og restaurant | 56 | |
| 43 | 288 | Borettslag | 288 | |
| 207 | 316 | Forretningsmessig tjenesteyting | 365 | |
| 545 | 532 | Sosial tjenesteyting | 579 | |
| SUM BEVILGNING | 9 333 | 11 901 | 17 545 |
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 30 104 | 32 328 | Personkunder | 92 159 | 89 885 | |
| 581 | 1 264 | Offentlig | 1 264 | 582 | |
| 1 869 | 2 010 | Primærnæringer | 2 148 | 2 009 | |
| 1 538 | 1 688 | Industri | 1 758 | 1 618 | |
| 6 119 | 6 821 | Utvikling av eiendom | 6 823 | 6 089 | |
| 2 533 | 3 082 | Oppføring av bygninger | 3 420 | 2 889 | |
| 23 287 | 24 516 | Eiendomsdrift | 24 447 | 23 358 | |
| 505 | 691 | Transport | 780 | 601 | |
| 2 629 | 2 208 | Varehandel | 2 368 | 2 780 | |
| 454 | 463 | Hotell og restaurant | 489 | 486 | |
| 1 671 | 2 670 | Borettslag | 2 670 | 1 675 | |
| 1 201 | 1 658 | Forretningsmessig tjenesteyting | 1 991 | 1 579 | |
| 6 327 | 6 437 | Sosial tjenesteyting | 6 904 | 6 789 | |
| 245 | 0 | Opptjente renter | 0 | 332 | |
| SUM ENGASJEMENT | 79 064 | 85 836 | 147 221 | 140 672 |
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Sum misligholdte engasjementer (trinn 3) | 493 | 949 | 1 071 | 666 | |
| Trinn 3 nedskrivninger | 122 | 121 | 124 | 126 | |
| Netto misligholdte engasjementer | 371 | 828 | 946 | 541 | |
| Avsetningsgrad misligholdte engasjementer | 24,7 % | 12,7 % | 11,6 % | 18,9 % | |
| Sum misligholdte engasjementer (trinn 3) i % av brutto utlån | 0,73 % | 1,31 % | 0,84 % | 0,54 % |
MISLIGHOLDTE ENGASJEMENT
Mislighold er unnlatelse fra en låntaker fra å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Låntakers forpliktelser inkluderer økonomiske krav (betalingsmislighold) og andre forpliktelser som det er sannsynlig at låntaker ikke vil oppfylle. En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer en 90 dager og beløpet overstiger 1 % av balanseført eksponering og 1 000 kr for massemarked og 2 000 kr for foretak (betalingsmislighold). Alle engasjement i trinn 3 er definert som misligholdte. En kundes engasjement defineres også som misligholdt dersom det er sannsynlig at låntaker ikke vil oppfylle sine forpliktelser på grunn av objektive krav:
I tillegg til direkte betalingsmislighold, vil det også foreligge mislighold dersom andre objektive årsaker eller kvalitative vurderinger og tapsmerkinger foreligger. Det vil også foreligge mislighold i følgende situasjoner:
«Forebearance»: Dette kan defineres som en kombinasjon av finansielle problemer og innrømmelser fra bankens side, hvor banken har gitt avtalevilkår som ikke ville blitt gitt til en frisk kunde.
«Unlikeliness to pay»: Dette kan være covenantsbrudd, eller annen informasjon om kunde hvor det må vurderes om dette har betydning for mislighold.
Det er også innført nye smitteregler og karanteneregler, som innebærer smitte av medlåntaker dersom felles lån er misligholdt og at det vil være en karanteneperiode på 3 til 12 måneder fra misligholdet er borte og til kunden er friskmeldt.
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 139 | 354 | Personkunder | 252 | 312 | |
| 493 | 949 | Sum misligholdte engasjement | 1 071 | 666 | |
| 0 | 0 | Offentlig | 0 | 0 | |
| 7 | 8 | Primærnæring | 8 | 7 | |
| 26 | 5 | Industri | 5 | 26 | |
| 62 | 177 | Utvikling av eiendom | 177 | 62 | |
| 44 | 85 | Oppføring av bygninger | 85 | 44 | |
| 129 | 418 | Eiendomsdrift | 418 | 129 | |
| 2 | 6 | Transport | 6 | 2 | |
| 22 | 37 | Varehandel | 37 | 22 | |
| 6 | 12 | Hotell og restaurant | 12 | 6 | |
| 0 | 0 | Borettslag | 0 | 0 | |
| 16 | 29 | Forretningsmessig tjenesteyting | 29 | 16 | |
| 41 | 41 | Sosial tjenesteyting | 41 | 41 | |
| Næringslivskunder | 354 | 818 | 818 | 354 | |
| Sum misligholdte engasjement | 949 | 1 071 | 1 666 | 1 071 |
Vektet gjennomsnittlig sikkerhetsdekning utgjorde 86 prosent for misligholdte engasjement pr. 31.12.2023 og 80 prosent for misligholdte engasjement pr. 31.12.2022. Sikkerhetsdekningen er graden av pantsatt sikkerhet knyttet til hvert lån, og kan ikke overstige 100 prosent.
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 483 | 1 863 | Trinn 2 | 2 301 | 662 | |
| 130 | 491 | Trinn 3 | 532 | 172 | |
| Sum engasjement med betalingslettelse | 613 | 2 354 | 2 833 | 833 |
Engasjement med betalingslettelser er gjeldskontrakter hvor det er gitt betalingslettelser overfor en skyldner som har, eller er i ferd med å få, problemer med å innfri sine finansielle forpliktelser. Engasjement med betalingslettelser kan være enten friske eller med begynnende betalingsproblemer. Dersom en kunde får betalingslettelser medfører dette at kundens engasjement får et forberancemerke. Faktorer som medfører at kunder blir merket med forbearance vil være endring i betalingsbetingelser eksempelvis avdragsutsettelse og refinansiering som følge av betalingsproblemer. Når en kunde/konto blir merket med forbearance blir kunden/konto automatisk flyttet til trinn 2, dersom den ligger i trinn 1. Dersom kunden allerede er plassert i trinn 3, vil den bli liggende. Ved merking av lån med forbearance foreligger det en karantenetid før lån kan friskmeldes og således migrere tilbake til trinn 1.
Tabellen angir netto valutaposisjon for Sparebanken Sør medregnet finansielle derivater. I henhold til bankens interne regelverk skal resultateffekt ved 25 prosent kursbevegelse maksimalt utgjøre 10 mill. kroner.
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 2 | 4 | Netto samlet valutaposisjon | 4 | 2 | |
| 0 | 1 | Resultateffekt ved 25 % endring | 1 | 0 |
Renterisiko er risiko for tap som oppstår ved endringer i rentenivået hvis rentebindingstiden for bankens forpliktelser og fordringer ikke er sammenfallende. Renterisiko som oppstår ved konsernets ordinære virksomhet i form av fastrente kundeutlån, rentederivater mot kunder, fastrente plasseringer og finansiering til fast rente og i valuta, avdekkes løpende. Bankens renterisiko-eksponering måles ved å hensynta uavdekkede balanse- og derivatposisjoner. Konsernet er eksponert for fiksingrisiko innenfor en løpetid på 3 måneder. Dersom store deler av passivasiden får ny rente på ett tidspunkt, og store deler av aktivasiden får ny rente på et annet tidspunkt innenfor denne tremånedersperioden, oppstår fiksingrisiko, som i gitte scenarier kan føre til et mindre fordelaktig resultat for konsernet enn hva som ellers kunne ha vært tilfelle. Renterisiko vurderes ved EVE-metoden på bakgrunn av et stresstestscenario hvor hele rentekurven får et parallelt skift på 2 prosentpoeng, samt en vurdering av hvordan 6 stresstestscenarioer med ulike vridninger i rentekurven påvirker konsernets posisjoner.# NOTE 13 – RENTERISIKO
Det tilfellet som gir størst tapspotensial legges til grunn ved utmåling av renterisikoen. På konsernnivå har styret vedtatt et risikotoleransenivå for renterisiko ved EVE-metoden. Rammen inkluderer også renterisiko i valuta. Ved utgangen av 2023 var Sparebanken Sørs renterisiko utmålt til 47 mill. kroner målt ved EVE-metoden.
Tabellene under angir de økonomiske konsekvensene ved gitte renteendringer på konsernets og morbankens totalbalanse. Banken måler og styrer renterisikoen ut fra seks ulike sjokkscenarioer fordelt på 19 tidsintervaller, jf. EBA Guideline 2018/02 og Finanstilsynets retningslinjer. De seks sjokkscenarioene er som følger; 1) Parallellforskyvning av hele rentekurven opp 2) Parallellforskyvning av hele rentekurven ned 3) Brattere rentekurve - korte renter ned, lange renter opp 4) Flatere rentekurve - korte renter opp, lange renter ned 5) Korte renter opp 6) Korte renter ned
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
| Parallellskift opp 2 % | -47 | -49 | -24 | -1 |
| Parallellskift ned 2 % | 47 | 49 | 24 | 1 |
| Brattere rentekurve (vridning) | 72 | -32 | 30 | -32 |
| Flatere rentekurve (vridning) | -72 | 32 | -30 | 72 |
| Korte renter opp 3 % | -71 | -24 | -29 | -71 |
| Korte renter ned 3 % | 71 | 24 | 29 | 71 |
Det utarbeides også beregning av renterisiko etter Net Interest Income (NII-metoden). Denne metoden vurderes som effekt på netto renteinntekter for alle eiendeler og gjeld ved et rentesjokk på 2 prosentpoeng innenfor en tidshorisont på 1 år. Ved utgangen av 2023 var Sparebanken Sørs renterisiko ved NII-metoden utmålt til 224 mill. kroner.
66
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke har evne til å finansiere ordinær utlånsvekst. Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets likviditetsstrategi, overordnede og styrevedtatte retningslinjer, rutiner, samt gjennom styrevedtatte risikotoleransenivåer og rammer. Viktige operative styringsparametere er krav til innskuddsdekning, indikatorverdi for langsiktig finansiering, stressindikator for likviditetsutganger innenfor 30 dager (LCR), og i tillegg retningslinjer for overlevelsesevne i situasjoner uten tilgang på markedsfinansiering. Likviditetsrisikoen styres også ved å sikre fordeling av innlån fra kapitalmarkedet på ulike løpetider, innlånskilder og instrumenter. Det gjennomføres periodisk stresstesting av likviditetsrisiko, og det er etablert beredskaps- og gjenopprettingsplaner for konsernet.
Innskudd fra kunder er bankens mest stabile finansieringskilde. Styret legger vekt på at forholdet mellom innskudd fra kunder og utlån skal være tilpasset konsernets samlede finansieringssituasjon. Konsernets innskuddsdekning utgjorde 54,3 prosent pr. 31. desember 2023, en oppgang fra 53,0 prosent pr. 31. desember 2022. I tillegg representerer Sparebanken Sør Boligkreditt AS et viktig finansieringsinstrument, som sikrer tilgang til langsiktig finansiering gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. For å kunne utstede obligasjoner med fortrinnsrett, var det pr. 31. desember 2023 overført boliglån fra bank til boligkredittselskapet tilsvarende 66 prosent av samlede utlån til personmarkedet (68 prosent pr 31. desember 2022).
Styrevedtatte målkrav for bankens likviditetsrisiko følger retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Ved årsskiftet var Sparebanken Sør innenfor styrevedtatte krav. Konsernet har en omfattende likviditetsreserve i form av likvide rentebærende verdipapirer. I tillegg har banken boliglån som er klargjort for overføring til boligkredittselskapet. Bankens rentebærende likviditetsportefølje, som består av statspapirer, andre null-vektede papirer, obligasjoner med fortrinnsrett og kommunepapirer, utgjorde 24,2 mrd. kroner ved årsskiftet.
Bankens kortsiktige likviditetsrisiko styres blant annet gjennom oppfølging av myndighetspålagt likviditetskrav, Liquidity Coverage Requirement (LCR). Ved utgangen av 2023 var LCR-indikatoren for konsernet på 156 prosent (177 prosent pr. 31. desember 2022), og tilstrekkelig til å innfri alle prognostiserte likviditetsforfall innenfor de nærmeste 30 dagene under et stresscenario. Kravet var på 100 prosent pr. 31. desember 2023. Kravet er gjeldende til enhver tid. Konsernets likviditetsrisiko følges opp gjennom periodisk rapportering til konsernledelse og styre.
Tabellene angir kontantstrømmer inkludert kontraktsmessige renteforfall. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot balansen.
| MILLIONER KRONER | SUM | Inntil 1 mnd. | Fra 1 mnd. til 3 mnd. | Fra 3 mnd. til 1 år | Fra 1 år til 5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld / ikke derivative forpliktelser | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 800 | 1 526 | 0 | 0 | 1 254 | 1 020 |
| Innskudd fra kunder | 69 558 | 57 672 | 4 426 | 7 460 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 62 118 | 21 390 | 7 509 | 54 198 | 0 | |
| Øvrig gjeld | 1 102 | 185 | 259 | 590 | 31 | 39 |
| Etterstilt seniorgjeld | 8 276 | 62 | 6 | 6 983 | 299 | 0 |
| Ansvarlig lånekapital | 2 030 | 5 | 20 | 583 | 1 422 | 0 |
| Lånetilsagn og ubenyttede kreditter | 19 503 | 19 503 | ||||
| Sum gjeld | 166 388 | 78 974 | 12 077 | 16 440 | 56 905 | 1 991 |
| Derivative forpliktelser | ||||||
| Finansielle derivater brutto oppgjør | ||||||
| Utbetalinger | -50 452 | -16 187 | -7 027 | -666 | -26 572 | 0 |
| Innbetalinger | 53 750 | 16 059 | 7 709 | 556 | 29 426 | 0 |
| Sum derivative forpliktelser | 3 297 | -128 | 681 | -110 | 2 854 | 0 |
| MILLIONER KRONER | SUM | Inntil 1 mnd. | Fra 1 mnd. til 3 mnd. | Fra 3 mnd. til 1 år | Fra 1 år til 5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld / ikke derivative forpliktelser | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 913 | 1 638 | 0 | 0 | 1 254 | 1 020 |
| Innskudd fra kunder | 69 575 | 57 689 | 4 426 | 7 460 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 7 774 | 0 | 61 | 2 209 | 5 503 | 0 |
| Øvrig gjeld | 2 022 | 714 | 767 | 471 | 31 | 39 |
| Etterstilt seniorgjeld | 8 276 | 62 | 6 | 6 983 | 299 | 0 |
| Ansvarlig lånekapital | 2 030 | 5 | 20 | 583 | 1 422 | 0 |
| Lånetilsagn og ubenyttede kreditter | 11 900 | 11 900 | ||||
| Sum gjeld | 105 490 | 72 009 | 12 257 | 11 023 | 8 210 | 1 991 |
| Derivative forpliktelser | ||||||
| Finansielle derivater brutto oppgjør | ||||||
| Utbetalinger | -24 606 | -16 187 | -7 027 | -666 | -725 | 0 |
| Innbetalinger | 25 030 | 16 059 | 7 709 | 556 | 706 | 0 |
| Sum derivative forpliktelser | 424 | -128 | 681 | -110 | -20 | 0 |
| MILLIONER KRONER | SUM | Inntil 1 mnd. | Fra 1 mnd. til 3 mnd. | Fra 3 mnd. til 1 år | Fra 1 år til 5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld / ikke derivative forpliktelser | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 845 | 754 | 778 | 63 | 1 230 | 1 020 |
| Innskudd fra kunder | 65 712 | 55 761 | 5 037 | 4 914 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 71 048 | 21 | 5 968 | 3 606 | 49 705 | 11 748 |
| Øvrig gjeld | 852 | 162 | 192 | 440 | 23 | 34 |
| Etterstilt seniorgjeld | 5 034 | 0 | 4 892 | 142 | 0 | 0 |
| Ansvarlig lånekapital | 1 805 | 0 | 0 | 655 | 1 150 | 0 |
| Lånetilsagn og ubenyttede kreditter | 14 994 | 14 994 | ||||
| Sum gjeld | 163 289 | 71 691 | 16 867 | 9 821 | 52 108 | 12 803 |
| Derivative forpliktelser | ||||||
| Finansielle derivater brutto oppgjør | ||||||
| Utbetalinger | -37 506 | -2 144 | -7 615 | -1 347 | -15 644 | -10 755 |
| Innbetalinger | 38 845 | 2 259 | 8 169 | 1 015 | 16 357 | 11 046 |
| Sum derivative forpliktelser | 1 340 | 115 | 553 | -332 | 713 | 291 |
| MILLIONER KRONER | SUM | Inntil 1 mnd. | Fra 1 mnd. til 3 mnd. | Fra 3 mnd. til 1 år | Fra 1 år til 5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld / ikke derivative forpliktelser | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 858 | 767 | 778 | 63 | 1 230 | 1 020 |
| Innskudd fra kunder | 65 704 | 55 753 | 5 037 | 4 914 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 10 552 | 0 | 62 | 2 752 | 7 217 | 521 |
| Øvrig gjeld | 1 462 | 481 | 499 | 425 | 23 | 34 |
| Etterstilt seniorgjeld | 5 034 | 0 | 4 892 | 142 | 0 | 0 |
| Ansvarlig lånekapital | 1 805 | 0 | 0 | 655 | 1 150 | 0 |
| Lånetilsagn og ubenyttede kreditter | 9 933 | 9 933 | ||||
| Sum gjeld | 98 349 | 66 934 | 11 267 | 8 951 | 9 620 | 1 576 |
| Derivative forpliktelser | ||||||
| Finansielle derivater brutto oppgjør | ||||||
| Utbetalinger | -6 439 | -2 144 | -2 395 | -1 347 | -552 | 0 |
| Innbetalinger | 6 358 | 2 259 | 2 546 | 1 015 | 538 | 0 |
| Sum derivative forpliktelser | -81 | 115 | 150 | -332 | -14 | 0 |
| MILLIONER KRONER | ISIN Nummer | Ticker | Valuta | Pålydende | Herav eget eie | Innregnet verdi | Virkelig verdi | Referanse-rente | Avdrags-struktur | Siste forfall |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| NO0010735418 | SOR34 PRO | NOK | 500 | 494 | 496 | Fastrente | Avdragsfritt | 12.05.2025 | ||
| NO0010754849 | SOR41 PRO | NOK | 300 | 288 | 294 | Fastrente | Avdragsfritt | 23.12.2025 | ||
| NO0010830631 | SOR52 PRO | NOK | 1 000 | 990 | 993 | Fastrente | Avdragsfritt | 28.08.2024 | ||
| NO0010872351 | SOR60 PRO | NOK | 1 000 | 976 | 979 | Fastrente | Avdragsfritt | 23.12.2024 | ||
| NO0012703455 | SOR72 PRO | NOK | 850 | 847 | 857 | Fastrente | Avdragsfritt | 21.12.2026 | ||
| NO0012703448 | SOR73 PRO | NOK | 400 | 400 | 405 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 21.12.2026 | ||
| NO0012446493 | SOR68 PRO ESG | NOK | 899 | 887 | 887 | Fastrente | Avdragsfritt | 22.02.2027 | ||
| NO0012446485 | SOR67 PRO ESG | NOK | 1 099 | 1 106 | 1 105 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 22.02.2027 | ||
| NO0012780909 | SOR76 PRO | NOK | 500 | 501 | 507 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 13.12.2027 | ||
| NO0012780917 | SOR75 PRO | NOK | 500 | 501 | 507 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 13.12.2028 | ||
| Utstedt av Morbank | ||||||||||
| NO0010882632 | SORB30 | NOK | 4 300 | 4 327 | 4 337 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 24.01.2028 | ||
| NO0010832637 | SORB28 | NOK | 5 750 | 5 759 | 5 775 | Fastrente | Avdragsfritt | 24.09.2025 | ||
| XS2555209381 | EURO | 500 | 5 689 | 5 696 | Fastrente | Avdragsfritt | 06.02.2026 | |||
| XS1947550403 | EURO | 500 | 5 391 | 5 411 | Fastrente | Avdragsfritt | 26.10.2026 | |||
| XS2069304033 | EURO | 500 | 5 238 | 5 241 | Fastrente | Avdragsfritt | 19.11.2024 | |||
| NO0012535824 | SORB32 | NOK | 5 500 | 5 520 | 5 550 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 28.01.2028 | ||
| NO0011002529 | SORB31 | NOK | 7 000 | 7 134 | 7 094 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 20.09.2027 | ||
| NO0010670409 | SORB08 | NOK | 500 | 518 | 518 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 25.09.2028 | ||
| XS2291901994 | EURO | 500 | 5 121 | 5 075 | Fastrente | Avdragsfritt | 31.05.2027 | |||
| XS2389362687 | EURO | 500 | 5 035 | 4 982 | Fastrente | Avdragsfritt | 14.11.2025 | |||
| Utstedt av Datterselskap | 49 732 | 49 680 | ||||||||
| Egenbeholdning/elimineringer | 1 1 | |||||||||
| Sum Obligasjoner konsern | 56 724 | 56 712 |
Sparebanken Sør Boligkreditt AS har anledning til å forlenge løpetiden med 1 år på alle utstedte obligasjoner. Virkelig verdi er inkludert påløpte renter for å være sammenliknbart med innregnet verdi. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonsinnlån og obligasjoner med fortrinnsrett var 2,8 år ved utgangen 2023, mot 3,4 år ved utgangen av 2022.
MORBANK KONSERN
| | 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
| :------------------------------------------------------------- | :--------- | :--------- | :--------------- | :--------- | :--------- |
| Renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost: | | | | | |
| Renter av fordringer på kredittinstitusjoner | 139 | 268 | 1 951 | 3 206 | |
| Renter av utlån til kunder | 137 | 53 | 2 090 | 3 474 | |
| Sum renter fra finansielle instrumenter vurder til amortisert kost | 6 913 | 3 999 | | | |
| Renter fra finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat: | | | | | |
| Renter av utlån til kunder (lån med pant i bolig) | 0 | 0 | 501 | 933 | |
| Sum renter fra fin. instr. til virkelig verdi over utvidet resultat | 0 | 0 | 2 591 | 4 406 | |
| Renteinntekter effektiv rentes metode | 6 913 | 3 999 | | | |
| Renter fra finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi over resultat: | | | | | |
| Renter av utlån til kunder (fastrenteutlån) | 130 | 132 | 343 | 878 | |
| Renter av sertifikater og obligasjoner | 1 048 | 449 | 476 | 1 008 | |
| Sum renter fra fin. instr. vurder til virkelig verdi over resultat | 1 178 | 581 | 476 | 1 008 | |
| Sum andre inntekter | 1 178 | 581 | 3 067 | 5 414 | |
| Sum renteinntekter | 8 091 | 4 580 | | | |
MORBANK KONSERN
| | 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
| :---------------------------------------------------- | :--------- | :--------- | :--------------- | :--------- | :--------- |
| Rentekostnader fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost: | | | | | |
| Renter på gjeld til kredittinstitusjoner | 154 | 68 | 643 | 1 795 | |
| Renter på innskudd til kunder | 1 795 | 642 | 229 | 428 | |
| Renter på utstedte verdipapirer | 2 626 | 1 288 | 53 | 104 | |
| Renter på ansvarlig lånekapital | 104 | 53 | 104 | 304 | |
| Renter på etterstilt obligasjonslån | 304 | 104 | 48 | 55 | |
| Avgift Bankens Sikringsfond og andre rentekostnader | 65 | 57 | 1 146 | 2 843 | |
| Sum renterkostnader fra fin.instr. vurder til amortisert kost | 5 048 | 2 212 | 1 146 | 2 843 | |
| Sum rentekostnader | 5 048 | 2 212 | | | |
MORBANK KONSERN
| ISIN Nummer | Ticker | Pålydende | Innregnet verdi | Virkelig verdi | Referanserente | Avdragsstruktur | Siste forfall |
| :----------- | :------- | :-------- | :-------------- | :------------- | :------------- | :-------------- | :------------ |
| NO0010886781 | SOR61 PRO | 2 000 | 2 002 | 1 996 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 30.06.2026 |
| NO0011099764 | SOR65 PRO | 500 | 481 | 479 | Fastrente | Avdragsfritt | 17.09.2025 |
| NO0010920788 | SOR63 PRO | 1 000 | 1 007 | 999 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 10.02.2027 |
| NO0012548926 | SOR70 PRO | 500 | 501 | 504 | Fastrente | Avdragsfritt | 14.06.2027 |
| NO0012548918 | SOR69 PRO | 500 | 501 | 505 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 14.06.2027 |
| NO0013008052 | | 1 000 | 1 053 | 1 064 | Fastrente | Avdragsfritt | 04.09.2028 |
| NO0012916891 | SOR80 PRO | 750 | 756 | 767 | NIBOR 3 mnd | Avdragsfritt | 15.05.2028 |
| NO0012916909 | SOR79 PRO | 850 | 875 | 890 | Fastrente | Avdragsfritt | 15.05.2030 |
| | | 7 100 | 7 177 | 7 204 | | | 70 |
MILLIONER KRONER
MORBANK KONSERN
| | 2022 | 2023 | MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
| :--------------------------------------------------------------------------- | :----- | :----- | :--------------- | :----- | :----- |
| Verdiendringer fastrenteutlån - utpekt til virkelig verdi over resultat | -223 | 31 | 31 | -223 | |
| Verdiendringer derivater fastrenteutlån - pliktig til virkelig verdi over resultat | -43 | 174 | -43 | 174 | |
| Netto fastrenteutlån | -12 | -48 | -12 | -48 | |
| Gevinst (tap) og verdiendring sertifikater og obligasjoner | -19 | -93 | 351 | 252 | |
| Utbytte aksjer | 2 | 13 | 11 | -15 | |
| Gevinst (tap) og verdiendring aksjer | -15 | 8 | 291 | 223 | |
| Sertifikater, obligasjoner og aksjer - utpekt til virkelig verdi over resultat | -31 | -72 | 161 | -53 | |
| Verdiendring obligasjoner med fast rente - sikringsbokføring | -2 | 470 | 1 704 | -161 | |
| Verdiendring derivater fastrenteobligasjoner - pliktig til virkelig verdi over resultat | 2 | 482 | -1 712 | 1 | |
| Netto utstedte verdipapirer med fast rente - sikringsbokføring | 11 | -8 | | | |
| Herav resultateffekt knyttet til basisswap IA | 5 | -4 | 0 | | |
| Gevinst (tap) ved tilbakekjøp egne obligasjoner - amortisert kost | -2 | -4 | 32 | 31 | |
| Valutagevinster (tap) | 31 | 32 | 0 | 0 | |
| Verdiendring andre finansielle instrumenter til virkelig verdi | 0 | 0 | 19 | 5 | |
| Andre finansielle derivater - pliktig til virkelig verdi over resultat | 5 | 19 | 47 | 36 | |
| Netto andre finansielle instrumenter og derivater | 34 | 47 | 290 | 245 | |
| Netto inntekter fra finansielle instrumenter | 3 | -82 | | | |
Verdiendringer på fastrenteutlån inkluderer verdiendringer knyttet til endringer i rentenivå og endring i marginer. Viser til note 21 for ytterligere informasjon.
MORBANK KONSERN
| | 2022 | 2023 | MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
| :----------------------- | :--- | :--- | :--------------- | :--- | :--- |
| Garantiprovisjon | 26 | 23 | 21 | 21 | |
| Verdipapiromsetning og forvaltning | 33 | 37 | 37 | 33 | |
| Betalingsformidling | 209 | 215 | 215 | 209 | |
| Forsikringstjenester | 53 | 64 | 53 | 64 | |
| Annen virksomhet | 184 | 174 | 184 | 174 | |
| Sum provisjonsinntekter | 448 | 459 | 509 | 501 | |
MORBANK KONSERN
| | Gjennomsnittlig volum | Gjennomsnittlig rentesats | Gjennomsnittlig rentesats | Gjennomsnittlig volum |
| :------------------------------------------ | :-------------------- | :------------------------ | :------------------------ | :-------------------- |
| | 31.12.2022 | 31.12.2023 | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
| | 31.12.2023 | 31.12.2022 | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
| Eiendeler | | | | |
| Utlån til- og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 183 | 6 282 | 1,94 % | 4,27 % |
| | 4,29 % | 1,42 % | 3 222 | 3 765 |
| Utlån til kunder | 68 712 | 72 184 | 3,65 % | 5,69 % |
| | 5,36 % | 3,30 % | 123 390 | 119 906 |
| Obligasjoner og sertifikater | 17 408 | 20 164 | 1,97 % | 4,36 % |
| | 4,38 % | 2,06 % | 23 932 | 21 845 |
| Gjeld | | | | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 268 | 4 057 | 2,14 % | 3.86 % |
| | 3,91 % | 2,20 % | 3 932 | 3 107 |
| Etterstilt senior obligasjonslån | 4 072 | 5 976 | 2,55 % | 5,09 % |
| | 5,09 % | 2,55 % | 5 976 | 4 072 |
| Innskudd fra kunder | 62 103 | 64 644 | 0,97 % | 2,59 % |
| | 2,59 % | 0,96 % | 63 888 | 62 049 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 9 441 | 8 807 | 2,40 % | 4,83 % |
| | 4,44 % | 2,25 % | 59 156 | 57 336 |
Gjennomsnittlig rente er beregnet som rentebeløp i prosent av gjennomsnittlig volum
71
MORBANK KONSERN
| | 2022 | 2023 | MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
| :-------------------------------------------------------- | :--- | :--- | :--------------- | :--- | :--- |
| Lønn ansatte og honorarer til tillitsvalgte (1) | 378 | 435 | 550 | 487 | |
| Arbeidsgiveravgift | 60 | 72 | 89 | 76 | |
| Finansskatt | 21 | 24 | 25 | 22 | |
| Pensjonskostnader | 39 | 44 | 49 | 44 | |
| Andre personalkostnader | 24 | 37 | 43 | 30 | |
| Sum personalkostnader | 523 | 613 | 757 | 659 | |
| Antall årsverk | 485 | 505 | | | |
| Gjennomsnittlig antall årsverk | 618 | 608 | 613 | 586 | |
1) Bankens avlønning er i hovedsak fastlønn, i tillegg en bonusordning. Bonusordningen omfatter alle ansatte. Avhengig av måloppnåelse, kan bonusordningen gi en utbetaling på maksimalt 1,5 månedslønn pr. ansatt. Styrets medlemmer inngår ikke i bonusordningen. Alle ansatte kan låne inntil 5 x brutto årslønn (samlet årslønn for ansatt og ansattes samboer/ektefelle) med 1,5 prosent lavere rente enn bankens til enhver tid gjeldende boliglånsrente. Dette forutsetter at lånet er innenfor 85 prosent av markedsverdi. Fra 2024 endres betingelsene for lån til ansatte. Rammen for maksimalt lånebeløp til ansattbetingelser endres fra 4 mill. kroner til 5 mill. kroner. Renten for subsidiert lånekvote skal løpende ligge 1,0 prosentpoeng under gjeldende normrente.
PENSJON
Konsernet Sparebanken har en innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte, med unntak av 16 pensjonister og uføre som fortsatt har en ytelsesbasert pensjonsordning. Morbanken har en innskuddsbasert pensjonsordning med følgende betingelser:
I forbindelse med omdanning av tidligere ytelsesbaserte pensjonsordninger ble det etablert en kompensasjonsordning. Ved utgangen av 2023 omfattet ordningen 238 ansatte. Ordningen er innskuddsbasert og sum tilskudd og verdiutvikling til verdipapirfondene kostnadsføres løpende og det beregnes og avsettes for arbeidsgiveravgift og finansskatt. Midlene utbetales medlemmene ved pensjonering, fratredelse, arbeidsuførhet eller død.
For konsernsjef gjelder førtidspensjonen fra 62 til 67 år. Førtidspensjonen er lik 67 prosent av fastlønn. For konserndirektør risikostyring gjelder førtidspensjonen fra 65 til 67 år. Førtidspensjonen er lik 66 prosent av fastlønn. Det er gjort individuelle innskuddsbaserte avtaler for opptjening av førtidspensjon og alderspensjon for lønn over 12 G for denne gruppen. For øvrige konserndirektører, er alderspensjon for lønn over 12 G innskuddsbasert – med samme satser som for lønn mellom 7 G og 12 G.
I tillegg til ovenstående ordninger, betaler selskapet premie til fellesordningen for AFP. Dette er en ytelsesbasert flerforetaks pensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende. Forpliktelsen knyttet til gjenværende ytelsesbasert pensjonsordning er å anse som uvesentlig og det er derfor gjort forenklinger i notene.
For ansatte i datterselskaper er det etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger som alle dekker kravet etter lov om offentlig tjenestepensjon.
72
MORBANK KONSERN
| | AKTIVER | MEDLEMMER I ULIKE ORDNINGER |
| :------------------------------------------ | :------------ | :-------------------------- |
| | 2023 | 2022 | 2023 | 2022 |
| Personer med innskuddsordning | 603 | 544 | 657 | 726 |
| Personer med kompensasjonspensjonsordning | 265 | 238 | 238 | 265 |
| Personer med ytelsesordning | 18 | 16 | 16 | 18 |
SENSITIVITETSANALYSE PENSJONSBEREGNING
Banken gikk over til innskuddspensjon 1. november 2016 for de kollektive ytelsesordningene. Pensjonsforpliktelsene ble dermed vesentlig redusert. Sensitivitetsanalyse ansees derfor ikke for vesentlig og er derfor ikke gjennomført siden 2019.# NOTE 19 – ANDRE DRIFTSKOSTNADER
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Markedsføring | 38 | 44 |
| IT kostnader | 257 | 202 |
| Driftskostnader fast eiendom | 25 | 31 |
| Eksterne honorarer | 51 | 30 |
| Formueskatt | 13 | 34 |
| Andre driftskostnader | 88 | 85 |
| Sum andre driftskostnader | 472 | 419 |
Godtgjørelse til revisor inngår i andre driftskostnader og spesifiserer seg slik:
| TUSEN KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Ordinært revisjonshonorar lovpålagt revisjon | 1 047 | 1 579 |
| Skatterådgivning | 317 | 50 |
| Andre attestasjonstjenester | 1 218 | 1 412 |
| Honorar for annen bistand | 2 876 | 2 887 |
| Sum godtgjørelse til valgt revisor (inkl mva) | 5 459 | 4 43 |
| TUSEN KRONER | 2023 |
|---|---|
| Bistand knyttet til prosjektledelse og gapanalyser | 2 533 |
| Bistand knyttet til beredskapsøvelse | 135 |
| Vurdering av kontroller SWIFT CSP rammeverk | 137 |
| Øvrig | 83 |
| Sum annen bistand | 2 887 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Årets skattekostnad | 382 | 308 |
| Betalbar skatt på årets resultat | 351 | 478 |
| Resultatført utsatt skatt | 15 | -9 |
| For mye/lite avsatt forrige år | -34 | -1 |
| Årets skattekostnad | 332 | 300 |
| Forklaring på hvorfor effektiv skattesats ikke utgjør 25% av resultat før skatt * | ||
| 25 % av resultat før skattekostnad | 522 | 413 |
| Kostnadsført formueskatt | 9 | 3 |
| Resultatandeler tilknyttede selskaper | -25 | -31 |
| Mottatt utbytte innenfor fritaksmetoden | -2 | -0 |
| Ikke fradragsberettigede inntekter | -0 | -1 |
| Ikke fradragsberettigede kostnader | 1 | 4 |
| Vedtatt kundeutbytte | -57 | -57 |
| Korreksjoner på tidligere års skatt | -34 | -9 |
| Effekt avgitt konsernbidrag og andre konsernjusteringer ved omarbeidelse ihht IFRS | -12 | -12 |
| Avvikende skattesats i datterselskaper (22%/25%) | -8 | -8 |
| Årets skattekostnad | 332 | 300 |
| Effektiv skattesats i % | 18,6 % | 18,2 % |
| Sum endring utsatt skatt | 36 | -42 |
| Utsatt skatt | 50 | 51 |
| Driftsmidler | 51 | 53 |
| Verdipapirer | -38 | -14 |
| Utlån | -41 | -48 |
| Pensjonsforpliktelse | 1 | -2 |
| Obligasjonslån | -41 | -239 |
| Derivater | 135 | 1 |
| Ansvarlig lån | 1 | 0 |
| Andre regnskapsmessige avsetn. | 4 | -3 |
| Sum utsatt skatt | 64 | 23 |
Amortisert kost
Finansielle instrumenter hvor formålet kun er å holde instrumentet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, føres til amortisert kost.
Virkelig verdi over resultat
Alle derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Sparebanken Sør har også valgt å føre beholdning av rentebærende obligasjoner, sertifikater og aksjer til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Dette er midler som styres, måles og rapporteres til ledelsen til virkelig verdi. Fastrenteutlån kan innløses før forfall mot betaling for over- eller underkurser som oppstår som følge av bevegelser i markedsrenten. Sparebanken Sør avdekker renterisikoen for denne balanseposten gjennom inngåelse av derivater som bokføres til virkelig verdi. Ettersom utviklingen i verdien av derivatene resultatføres, vil innregning av fastrentelån til amortisert kost føre til vesentlige svingninger i resultatet. Innregning til virkelig verdi over resultatet vil derved føre til en mer harmonisert sammenligning av derivatets resultat og verdiendring på fastrenteutlån.
Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI – Other Comprehensive Income)
Utlån til personkunder med sikkerhet i bolig vil i morbanken bli klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat under IFRS 9. Dette kommer som en konsekvens av at utlånene på et senere tidspunkt kan selges til bankens heleide boligkredittforetak. Formålet er da ikke isolert til å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, men også videresalg.
Sikringsbokføring
Sparebanken Sør benytter sikringsbokføring når det gjelder bankens obligasjoner, etterstilte seniorobligasjonslån og ansvarlig lånekapital med fastrentevilkår i norske kroner og i utenlandsk valuta. Sikringen dekker renterisikoen og valutarisikoen i obligasjonene. Regnskapsmessig behandling av sikringsbokføring fremkommer av note 1.
| KONSERN 31.12.2023 | Virkelig verdi | Virkelig verdi utvidet resultat | Sikrings- bokføring | Amortisert kost | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 604 | 604 | |||
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 468 | 468 | |||
| Netto utlån til kunder | 4 217 | 123 | 315 | 127 | 532 |
| Obligasjoner og sertifikater | 24 | 156 | 156 | ||
| Aksjer | 235 | 235 | |||
| Finansielle derivater | 837 | 1 165 | 2 002 | 2 002 | |
| Eierandeler i konsernselskaper | 0 | 0 | |||
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper | 1 537 | 1 537 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 29 445 | 0 | 1 165 | 125 923 | 156 534 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 530 | 3 530 | |||
| Innskudd fra kunder | 69 272 | 69 272 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 31 475 | 25 249 | 56 724 | ||
| Finansielle derivater | 691 | 231 | 922 | 922 | |
| Etterstilt seniorobligasjonslån | 2 911 | 4 266 | 7 177 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 203 | 1 560 | 1 763 | ||
| Sum finansiell gjeld | 691 | 0 | 34 820 | 103 877 | 139 388 |
| MORBANK 31.12.2023 | Virkelig verdi | Virkelig verdi utvidet resultat | Sikrings- bokføring | Amortisert kost | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 604 | 604 | |||
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 5 012 | 5 012 | |||
| Netto utlån til kunder | 4 217 | 18 | 570 | 49 028 | 71 815 |
| Obligasjoner og sertifikater | 21 | 998 | 21 998 | ||
| Aksjer | 235 | 235 | |||
| Finansielle derivater | 900 | 31 | 931 | 931 | |
| Eierandeler i konsernselskaper | 2 823 | 2 823 | |||
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper | 1 537 | 1 537 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 27 349 | 18 570 | 31 | 59 003 | 104 954 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 643 | 3 643 | |||
| Innskudd fra kunder | 69 289 | 69 289 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 4 483 | 2 508 | 6 991 | ||
| Finansielle derivater | 641 | 143 | 783 | 783 | |
| Etterstilt seniorobligasjonslån | 2 911 | 4 266 | 7 177 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 203 | 1 560 | 1 763 | ||
| Sum finansiell gjeld | 641 | 0 | 7 739 | 81 266 | 89 646 |
| KLASSIFISERING 31.12.2023 | |
|---|---|
| KONSERN 31.12.2022 | Virkelig verdi | Virkelig verdi utvidet resultat | Sikrings- bokføring | Amortisert kost | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 590 | 590 | |||
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 6 198 | 6 198 | |||
| Netto utlån til kunder | 4 535 | 119 | 316 | 123 852 | 123 852 |
| Obligasjoner og sertifikater | 22 | 851 | 22 851 | ||
| Aksjer | 230 | 230 | |||
| Finansielle derivater | 962 | 478 | 1 440 | 1 440 | |
| Eierandeler i konsernselskaper | 0 | 0 | |||
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper | 1 437 | 1 437 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 28 579 | 0 | 478 | 127 541 | 156 599 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 507 | 3 507 | |||
| Innskudd fra kunder | 65 596 | 65 596 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 35 792 | 26 966 | 62 758 | ||
| Finansielle derivater | 692 | 1 907 | 2 599 | 2 599 | |
| Etterstilt seniorobligasjonslån | 983 | 3 508 | 4 491 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 206 | 1 457 | 1 662 | ||
| Sum finansiell gjeld | 692 | 0 | 38 887 | 101 034 | 140 613 |
| MORBANK 31.12.2022 | Virkelig verdi | Virkelig verdi utvidet resultat | Sikrings- bokføring | Amortisert kost | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 590 | 590 | |||
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 10 211 | 10 211 | |||
| Netto utlån til kunder | 4 535 | 15 545 | 47 251 | 67 332 | |
| Obligasjoner og sertifikater | 16 | 393 | 16 393 | ||
| Aksjer | 230 | 230 | |||
| Finansielle derivater | 945 | 2 | 2 947 | 2 947 | |
| Eierandeler i konsernselskaper | 2 813 | 2 813 | |||
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper | 1 437 | 1 437 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 22 103 | 15 545 | 2 | 62 303 | 99 954 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 584 | 3 584 | |||
| Innskudd fra kunder | 65 587 | 65 587 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 971 | 3 506 | 9 477 | ||
| Finansielle derivater | 615 | 163 | 778 | 778 | |
| Etterstilt seniorobligasjonslån | 983 | 3 508 | 4 491 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 206 | 1 457 | 1 662 | ||
| Sum finansiell gjeld | 615 | 0 | 7 323 | 77 641 | 85 579 |
| KLASSIFISERING 31.12.2022 | |
|---|---|
METODER FOR Å FASTSETTE VIRKELIG VERDI
GENERELT
For finansielle instrumenter, hvor den balanseførte verdien er en rimelig tilnærming til virkelig verdi, er det ikke benyttet verdsettelsesmetoder for å beregne virkelig verdi. Dette gjelder i hovedsak fordringer og gjeld som innen kort tid (3 mnd) forfaller til betaling, eller hvor det er kort tid (3 mnd) til neste renteforfall/-regulering.
UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER
Består i hovedsak av fordringer med kort løpetid. Dette medfører at virkelig verdi er tilnærmet lik amortisert kost på balansedagen.
RENTEBYTTEAVTALER OG VALUTABYTTEAVTALER
Verdsettelse av rentebytteavtaler til virkelig verdi skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og neddiskontering av disse, skjer ved bruk av observerte markedsrenter for de ulike valutaer og observerte valutakurser. Beregnede nåverdier kontrolleres mot tilsvarende beregninger fra motparter i kontraktene.
SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER
Verdsettelse av sertifikater og obligasjoner skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker basert på fremtidig kontantstrøm og kredittrisiko vurdert på balansedagen. Verdsettelsen er basert på observerbare markedsrenter. For vurdering av kredittrisiko bygger banken på informasjon fra en anerkjent tilbyder.# UTLÅN
For utlån vurdert til virkelig verdi, skjer verdsettelse gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Risikofri rente anslås som renten på lån mellom særlig kredittverdige banker. Påslag for kredittrisiko og marginer skjer med utgangspunkt i opprinnelig påslag for kredittrisiko og margin, og justeres i takt med endringer i markedets prising av risiko, låntagernes kredittverdighet og marginendringer i markedet. For lån med flytende rente er virkelig verdi vurdert å være lik innregnet verdi.
For innlån vurdert til virkelig verdi, vil innlån vurderes til noterte priser der slike er tilgjengelig og papirene omsettes i et likvid marked. For andre papirer er verdsettelse foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker og neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Risikofri rente anslås som renten på lån mellom særlig kredittverdige banker. Påslag for kredittrisiko er gjort på basis av de løpende vurderinger som andre markedsaktører gjør av bankens kredittverdighet.
For innskudd vurdert til virkelig verdi, skjer verdsettelse gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Risikofri rente anslås som renten på lån mellom særlig kredittverdige banker. Påslag for kredittrisiko er gjort på basis av de løpende vurderinger som andre markedsaktører gjør av bankens kredittverdighet. Påslag for marginer skjer med utgangspunkt i opprinnelig margin, men med senere justering av margin i takt med marginendringer i markedet. For innskudd til flytende rente er virkelig verdi vurdert å være lik pålydende verdi.
Aksjer er vurdert til noterte priser der dette er tilgjengelig. For andre aksjer er verdsettelsen foretatt ved bruk av verdsettelsesteknikker. I noen tilfeller vil aksjer i lokale selskaper mest fremstå som en støtte til et positivt tiltak i lokalmiljøet. For slike aksjer er virkelig verdi satt til aksjens kostpris eller pålydende, evt. nedskrevet til kr. 1 der det er opplagt at aksjene ikke har noen kommersiell verdi.
Gjeld til kredittinstitusjoner vurderes på samme måte som utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. For disse kortsiktige instrumentene er virkelig verdi tilnærmet lik amortisert kost på balansedagen.
Finansielle instrumenter er klassifisert i ulike nivåer.
* Nivå 1: Omfatter finansielle eiendeler og forpliktelser verdsatt ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier. Dette omfatter noterte aksjer, derivater som handles på aktive markedsplasser, øvrige verdipapirer med noterte markedsverdier.
* Nivå 2: Instrumenter verdsatt basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger (all input) er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier her kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr slike tjenester.
* Nivå 3: Instrumenter er basert på verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. I denne kategorien inngår investeringer i unoterte selskaper og fastrenteutlån hvor det ikke foreligger nødvendig markedsinformasjon.
| Innregnet verdi | Virkelig verdi Nivå 1 | Virkelig verdi Nivå 2 | Virkelig verdi Nivå 3 | |
|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | ||||
| Eiendeler innregnet til amortisert kost | 604 | |||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 604 | 5 012 | ||
| Utlån og fordringer til kredittinstitusjoner | 468 | 49 028 | ||
| Netto utlån til kunder (flytende rente) | 123 315 | |||
| Eiendeler innregnet til virkelig verdi | 4 217 | |||
| Netto utlån til kunder (fast rente) | 4 217 | 18 570 | ||
| Netto utlån til kunder (boliglån) | 21 998 | |||
| Obligasjoner og sertifikater | 24 156 | 235 | 33 201 | |
| Aksjer | 235 | 33 201 | 931 | |
| Finansielle derivater | 2 002 | 100 594 | 33 28 544 | |
| Sum finansielle eiendeler | 154 996 | 33 | 27 230 | 127 733 |
| Gjeld innregnet til amortisert kost | 3 643 | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 530 | 69 289 | ||
| Innskudd fra kunder | 69 272 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 56 724 | 7 177 | 7 204 | |
| Etterstilt seniorobligasjonslån | 7 177 | 1 763 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 1 763 | |||
| Gjeld innregnet til virkelig verdi | 783 | |||
| Finansielle derivater | 922 | 89 646 | 0 | 20 437 |
| Sum finansiell gjeld | 139 387 | 0 | 70 143 | 69 272 |
Det har ikke vært bevegelser mellom nivå 1 og 2 i 2022 eller 2023.
| Innregnet verdi | Virkelig verdi Nivå 1 | Virkelig verdi Nivå 2 | Virkelig verdi Nivå 3 | |
|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | ||||
| Eiendeler innregnet til amortisert kost | 590 | |||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 590 | 10 211 | ||
| Utlån og fordringer til kredittinstitusjoner | 6 198 | 47 251 | ||
| Netto utlån til kunder (flytende rente) | 119 316 | |||
| Eiendeler innregnet til virkelig verdi | 4 535 | |||
| Netto utlån til kunder (fast rente) | 4 535 | 15 545 | ||
| Netto utlån til kunder (boliglån) | 16 393 | |||
| Obligasjoner og sertifikater | 22 851 | 230 | 33 197 | |
| Aksjer | 230 | 33 197 | 947 | |
| Finansielle derivater | 1 440 | 95 703 | 33 28 141 | |
| Sum finansielle eiendeler | 155 161 | 33 | 31 079 | 124 049 |
| Gjeld innregnet til amortisert kost | 3 584 | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 507 | 65 587 | ||
| Innskudd fra kunder | 65 596 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 62 758 | 9 477 | 9 473 | |
| Etterstilt seniorobligasjonslån | 4 491 | 1 662 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 1 662 | |||
| Gjeld innregnet til virkelig verdi | 778 | |||
| Finansielle derivater | 2 599 | 85 579 | 0 | 19 906 |
| Sum finansiell gjeld | 140 613 | 0 | 74 897 | 65 596 |
| MILLIONER KRONER | Utlån og fordringer på kunder | Herav kredittrisiko | Aksjer |
|---|---|---|---|
| Innregnet verdi 31.12.2021 | 5 003 | 184 | |
| Tilgang 2022 | 744 | 13 | |
| Herav overført fra nivå 1 eller 2 | |||
| Verdiendringer ført i perioden | -223 | - | 47 |
| Avgang 2022 | -989 | - | 0 |
| Reklassifisert som tilknyttet selskap (TS) | |||
| Innregnet verdi 31.12.2022 | 4 535 | 197 | 3 197 |
| Tilgang 2023 | 564 | 12 | |
| Herav overført fra nivå 1 eller 2 | |||
| Verdiendringer ført i perioden | 31 | - | 5 |
| Avgang 2023 | -913 | - | 0 |
| Reklassifisert som tilknyttet selskap (TS) | |||
| Innregnet verdi 31.12.2023 | 4 217 | -2 201 |
I avgang inngår netto overføring av lån til datterselskapet Sparebanken Sør Boligkreditt AS. Verdiendringer bokført i året gjelder i all hovedsak finansielle instrumenter som er innregnet i balansen pr. 31.12.
Utlån og fordringer på kunder til virkelig verdi, kategorisert i nivå 3, består av fastrenteutlån og boliglån i morbanken. I konsern er det utelukkende fastrenteutlån. Ved verdsettelse av fastrenteutlån har banken delt dette opp 3 kategorier; personmarked (PM), store næringsengasjementer og øvrige næringsengasjementer. For privatmarkedet er kredittspreadene vurdert etter gjeldende markedspriser for fastrenteutlån. For store næringsengasjementer (50 største) er kundene og spread individuelt vurdert utfra hva den enkelte kunde ville kunne fått som spread/margin pr. 31.12. For øvrige næringslån er det beregnet verdi med en spread som representerer et snitt av hva mindre fastrentelån til næringskunder ville vært pr. 31.12. Boliglån med flytende rente er virkelig verdi vurdert å være lik innregnet verdi.
Gjelder aksjer og plasseringer i selskap hvor det er ingen eller lav omsetning og skjønn må utøves ved verdsettelsen. Det benyttes i stor grad multipler og mindre grad av inntjeningsbaserte metoder ved verdsettelsen. Verdsettelsen påvirkes av den skjønnsmessige vurderingen.
Sensitiviteten for fastrenteutlån er estimert ved at marginkravet er endret med 10 basispunkter. I verdsettelsen for fastrenteutlån til privatkunder legges markedsrenter som er tilgjengelig til grunn. For bedriftsmarkedet er det større grad av skjønn ved fastsettelsen av hva markedsspread/- margin er pr. 31.12.
| MILLIONER KRONER | Innregnet verdi 31.12.2021 | Tilgang 2022 | Verdiendringer ført i perioden | Avgang 2022 | Reklassifisert som tilknyttet selskap (TS) | Innregnet verdi 31.12.2022 | Tilgang 2023 | Verdiendringer ført i perioden | Avgang 2023 | Reklassifisert som tilknyttet selskap (TS) | Innregnet verdi 31.12.2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån og fordringer på kunder | 24 278 | 744 | - 223 | -4 719 | 20 081 | 3 589 | 31 | - 914 | 22 787 | ||
| Herav kredittrisiko | 50 184 | 13 | - 47 | - | 3 197 | 12 | - 5 | - | -2 201 | ||
| Aksjer | - 1 | - | - 8 | - |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Utlån til kunder | 16 | 19 |
| herav lån til bedriftsmarked (BM) | 1 | 1 |
| herav lån til personmarked (PM) | 15 | 18 |
Banken benytter seg av sikringsbokføring for gjeld i fastrente og valuta. Finansielle derivater som benyttes som sikringsinstrumenter blir bokført til virkelig verdi. Obligasjonslån som inngår som sikringsobjekt blir innregnet til kostpris og blir løpende justert for endringer i virkelig verdi for de risikoer som sikres. Sikringen avdekker renterisikoen i utstedte fastrenteobligasjoner, samt valutarisikoen for utstedte obligasjoner i utenlandsk valuta. Sikringsbokføringen stiller krav til banken om å holde system på måling og dokumentasjon av sikringseffektivitet. Samtlige obligasjonslån emittert med fastrente eller valuta inngår i sikringsbokføringen. Sparebanken Sør benytter virkelig verdi sikring. Som metode for å måle effektiviteten av sikringen benyttes dollar-offset metode. Sikringsbokføring er i tråd med reglene i IFRS 9. Det må være et økonomisk forhold mellom sikringsinstrumentet og det sikrede elementet, og effekten av kredittrisiko må ikke dominere verdiendringer i sikringsforholdet. I henhold til IFRS 9 er en prospektiv (fremtidsrettet) effektivitetstest tilstrekkelig. Ineffektivitet i sikringen, definert som forskjellen mellom verdireguleringen av sikringsinstrumenter og verdijustering av sikringsobjektet, innregnes i resultatregnskapet etter hvert som det oppstår.Unntaket er den delen av verdireguleringen som skyldes en endring i basisspread knyttet til sikringsinstrumentene. For rente- og valutaswapper som er inngått etter 1. januar 2018 har verdiendringer som skyldes endringer i valutabasis blitt ført over utvidet resultat. Rente- og valutaswapper opprettet frem til 1.1.2018 bokføres til virkelig verdi, med verdiendringer over resultat til disse forfaller.
| MILLIONER KRONER | ||
|---|---|---|
| 2023 | 2022 | |
| Resultat / inneffektivitet i sikringsbokføringen | -4 | -3 |
| Resultateffekt sikrings renterisiko (NOK) | -2 | -4 |
| herav resultateffekt som følge av tilbakekjøp | 0 | 0 |
| Resultateffekt sikring rente og valutarisiko (EUR) | 15 | -7 |
| herav resultateffekt knyttet til valutabasis | -5 | -4 |
| Sum resultateffekt | 13 | -11 |
| Totalresultat (OCI) | ||
| Verdiendring valutabasis ført mot totalresultat | -119 | 99 |
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | |
|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | ||
| 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
| Sikringsinstrumenter / finansielle derivater | 2 | 31 |
| Renteswapp NOK | 31 | 6 |
| Renteswapp EUR | 1 | 134 |
| Sum finansielle eiendeler | 472 | 2 |
| Sikringsobjekter | 31 | 6 |
| Pålydende gjeld NOK | 1 | 134 |
| Pålydende gjeld EUR | 472 | 2 |
| Justering sikringsobjekt NOK - renterisiko | 7 250 | 7 600 |
| Justering sikringsobjekt EUR - rente og valutar | 8 100 | 8 100 |
| Sikringsinstrumenter / finansielle derivater | 25 347 | 30 217 |
| Renteswapp NOK | - 156 | - 103 |
| Renteswapp EUR | - 104 | - 151 |
| Sum finansiell gjeld | 1 075 | - 1 347 |
* Omregnet til NOK med kurs fra tidspunkt for utstedelse. Sikringsinstrumentet er innregnet under finansielle derivater. Pålydende og justering av sikringsobjekt er innregnet under gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer.
| MILLIONER KRONER | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2022 | Netto opptak av ny gjeld | Endring Collateral | Endring Repo-avtaler | Nettoendring kreditter | 31.12.2023 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 6 198 | 0 | 52 | - | 5 972 | 190 468 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 507 | - 750 | 771 | 0 | 1 | 3 530 |
| Sum netto eiendeler/gjeld til kredittinstitusjoner | 2 691 | 750 | - 720 | - | 5 972 | 189 |
| MILLIONER KRONER | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2022 | Netto opptak av ny gjeld | Endring Collateral | Endring Repo- avtaler | Nettoendring kreditter | 31.12.2023 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 10 211 | 0 | 31 | - | 5 972 | 742 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 3 584 | - 750 | 771 | 0 | 38 | 3 643 |
| Sum netto eiendeler/gjeld til kredittinstitusjoner | 6 628 | 750 | - 740 | - | 5 972 | 704 |
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | |
|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | ||
| 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
| Utlån til kredittinstitusjoner | 4 141 | 4 865 |
| Uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 321 | 128 |
| Med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 6 070 | 147 |
| Sum utlån til kredittinstitusjoner | 147 | 6 070 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 10 211 | 5 012 |
| Uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 468 | 6 198 |
| Med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 1 320 | 3 122 |
| Påløpte renter | 2 317 | 2 761 |
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 3 530 | 3 507 |
| MILLIONER KRONER | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | Netto opptak av ny gjeld | Endring Collateral | Endring Repo-avtaler | Nettoendring kreditter | 31.12.2022 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 789 | 0 | - 122 | 4 640 | - 110 | 6 198 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2 627 | 500 | 367 | 0 | 13 | 3 507 |
| Sum netto eiendeler/gjeld til kredittinstitusjoner | - 837 | - 500 | - 489 | 4 640 | - 123 | 2 691 |
| MILLIONER KRONER | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | Netto opptak av ny gjeld | Endring Collateral | Endring Repo- avtaler | Nettoendring kreditter | 31.12.2022 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 5 644 | 0 | - 122 | 4 640 | 50 | 10 211 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2 660 | 500 | 367 | 0 | 57 | 3 584 |
| Sum netto eiendeler/gjeld til kredittinstitusjoner | 2 984 | - 500 | - 489 | 4 640 | - 7 | 6 628 |
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | |
|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | ||
| 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
| Kortisktige plasseringer utpekt til virkelig verdi over resultat | 6 489 | 8 296 |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige | 9 124 | 8 532 |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre | 15 032 | 14 320 |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av datterselskap | 0 | 0 |
| Sum kortsiktige plasseringer utpekt til virkelig verdi over resultat | 9 903 | 13 702 |
| Plasseringer i verdipapirer | 16 393 | 21 998 |
| Verdipapirer som er sikkerhetstilt for trekkadgang i Norges Bank | 24 156 | 22 851 |
| 15 566 | 20 370 |
Obligasjoner og sertifikater blir ratet av eksterne. Der hvor verdipapirer har en offisiell rating er denne benyttet, men i tilfeller hvor offisiell rating ikke eksisterer benyttes eksterne meglers kredittvurdering som grunnlag for risikoklassifiseringen.
| 31.12.2022 | 31.12.2023 | |
|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | ||
| 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
| Sertifikater og obligasjoner | 16 322 | 21 848 |
| Lavest risiko | 23 990 | 22 752 |
| Lav risiko | 0 | 0 |
| Middels risiko | 0 | 0 |
| Høy risiko | 0 | 0 |
| Høyest risiko | 0 | 0 |
| Periodiserte renter | 70 | 150 |
| Sum sertifikater og obligasjoner | 167 | 99 |
| 16 393 | 21 998 | |
| 24 156 | 22 851 |
| Bankens risikokategori | Rating |
|---|---|
| Laveste risiko | AAA, AA+, AA og AA- |
| Lav risiko | A+, A og A- |
| Middels risiko | BBB+, BBB og BBB- |
| Høy risiko | BB+, BB og BB- |
| Høyeste risiko | B+ og lavere |
Alle aksjer og andeler er klassifisert til virkelig verdi over resultat. Sparebanken Sørs datterselskaper som konsolideres i konsernregnskapet har ingen vesentlige plasseringer i aksjer pr 31.12. Oversikten over er derfor lik for morbank og konsern. Konsernet har kommitert seg til ytterligere innbetalinger knyttet til investeringen i såkorn- og ventureselskaper. Pr. 31.12.2023 er uinnkalt kapital på 50,3 mill. kroner (Pr. 31.12.2022 var det 36,1 mill. kroner).
| Org.nr. | Type virksomhet | Eierandel | Balanseført verdi | Anskaff. kost | Aksjer klassifisert til virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|---|
| TUSEN KRONER | 31.12.2023 | ||||
| 816 521 432 | Finansieringsvirksomhet | 1,5 % | 83 300 | 66 454 | Eksportfinans ASA |
| 812 746 162 | Investeringsvirksomhet | 17,6 % | 32 557 | 15 600 | Norgesinvestor Proto AS |
| 991 853 995 | Bankvirksomhet | 4,8 % | 23 610 | 25 000 | Bien Sparebank ASA |
| 992 881 828 | Verdipapirmegling | 15,1 % | 22 836 | 11 116 | NORNE SECURITIES AS |
| 821 083 052 | Investeringsvirksomhet | 2,3 % | 18 050 | 0 | VN Norge AS |
| 918 019 669 | Investeringsvirksomhet | 7,1 % | 12 750 | 12 454 | Skagerak Capital III AS |
| 832 554 332 | Bankvirksomhet | 0,5 % | 9 779 | 2 735 | Sparebanken Vest Grunnfondsbevis |
| 924 820 454 | Investeringsvirksomhet | 4,3 % | 9 450 | 9 450 | Skagerak Capital IV AS |
| 926 178 172 | Investeringsvirksomhet | 13,7 % | 5 750 | 3 402 | Skagerak Venture Capital I AS |
| 928 329 178 | Investeringsvirksomhet | 18,2 % | 5 500 | 5 500 | Agder Seed AS |
| Øvrige selskaper (33 stk) | 11 075 | 36 567 | |||
| Sum aksjer vurdert til virkelig verdi | 234 657 | 188 278 |
| Org.nr. | Type virksomhet | Eierandel | Balanseført verdi | Anskaff. kost | Aksjer klassifisert til virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|---|
| TUSEN KRONER | 31.12.2022 | ||||
| 816 521 432 | Finansieringsvirksomhet | 1,5 % | 83 300 | 66 454 | Eksportfinans ASA |
| 812 746 162 | Investeringsvirksomhet | 17,6 % | 29 526 | 15 600 | Norgesinvestor Proto AS |
| 991 853 995 | Bankvirksomhet | 4,8 % | 25 085 | 25 000 | Bien Sparebank ASA |
| 821 083 052 | Investeringsvirksomhet | 2,3 % | 15 094 | 0 | VN Norge AS |
| 992 881 828 | Verdipapirmegling | 14,8 % | 13 500 | 10 608 | Norne Securities AS |
| 918 019 669 | Investeringsvirksomhet | 6,8 % | 12 150 | 11 854 | Skagerak Capital III AS |
| 921 158 866 | Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet | 0,8 % | 9 999 | 19 999 | Eedenbull AS |
| 990 644 454 | Investeringsvirksomhet | 1,9 % | 10 152 | 8 058 | Norgesinvestor IV AS |
| 832 554 332 | Bankvirksomhet | 0,5 % | 8 251 | 2 735 | Sparebanken Vest Grunnfondsbevis |
| Øvrige selskaper (36 stk) | 22 970 | 25 478 | |||
| Sum aksjer vurdert til virkelig verdi | 230 027 | 185 786 |
Arendal Brygge AS var ved utgangen av 2023 et heleid datterselskap til Transitt Eiendom AS og ble konsolidert i bankens konsernregnskap. Eierandelene tilsvarer andelen av stemmeberettiget kapital. Det viser til note 34; “Opplysninger om nærstående parter” for tilleggsopplysninger knyttet til transaksjoner med datterselskap.
| Type virksomhet | Forretningskontor | Eierandel | Bokført verdi | |
|---|---|---|---|---|
| TUSEN KRONER | ||||
| Frende Holding AS | Forsikring | Bergen | 19,9 % | 531 842 |
| Brage Finans AS | Finansiering | Bergen | 24,9 % | 703 831 |
| Balder Betaling AS | Finansiering | Bergen | 23,0 % | 200 143 |
| Åseral Næringshus AS | Eiendomsforvaltning | Åseral | 30,0 % | 450 |
| Søndeled Bygg AS | Eiendomsforvaltning | Arendal | 29,0 % | 1 125 |
| Sum | 1 437 391 |
Det viser til note 34; “Opplysninger om nærstående parter” for tilleggsopplysninger knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper.
| Type virksomhet | Forretningskontor | Eierandel | Aksjekapital | Bokført verdi | |
|---|---|---|---|---|---|
| TUSEN KRONER | |||||
| Sparebanken Sør Boligkreditt AS | Kredittforetak | Kristiansand | 100,0 % | 2 075 000 | 2 795 695 |
| Sørmegleren Holding AS | Eiendomsmegling | Kristiansand | 90,1 % | 10 739 | 11 499 |
| Sørlandets Forsikringssenter AS | Formidling av forsikring | Kristiansand | 100,0 % | 45 | 6 981 |
| Prosjektutvikling AS | Eiendomsforvaltning | Arendal | 100,0 % | 100 | 2 400 |
| Transitt Eiendom AS | Eiendomsforvaltning | Kristiansand | 100,0 % | 100 | 6 474 |
| Sum | 2 823 049 |
| Type virksomhet | Forretningskontor | Eierandel | Bokført verdi | |
|---|---|---|---|---|
| TUSEN KRONER | ||||
| Frende Holding AS | Forsikring | Bergen | 19,9 % | 466 681 |
| Brage Finans AS | Finansiering | Bergen | 24,9 % | 836 508 |
| Balder Betaling AS | Finansiering | Bergen | 23,0 % | 232 297 |
| Åseral Næringshus AS | Eiendomsforvaltning | Åseral | 30,0 % | 450 |
| Søndeled Bygg AS | Eiendomsforvaltning | Arendal | 29,0 % | 1 125 |
| Sum | 1 537 061 |
| Type virksomhet | Forretningskontor | Eierandel | Aksjekapital | Bokført verdi | |
|---|---|---|---|---|---|
| TUSEN KRONER | |||||
| Sparebanken Sør Boligkreditt AS | Kredittforetak | Kristiansand | 100,0 % | 2 075 000 | 2 795 695 |
| Sørmegleren Holding AS | Eiendomsmegling | Kristiansand | 90,1 % | 10 739 | 11 499 |
| Sørlandets Forsikringssenter AS | Formidling av forsikring | Kristiansand | 78,0 % | 45 | 5 300 |
| Arendal Brygge AS | Eiendomsforvaltning | Arendal | 50,0 % | 601 | 0 |
| Prosjektutvikling AS | Eiendomsforvaltning | Arendal | 100,0 % | 100 | 0 |
| Transitt Eiendom AS | Eiendomsforvaltning | Kristiansand | 100,0 % | 100 | 780 |
| Sum | 2 813 274 |
| Immatrielle eiendeler | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| MILLIONER KRONER | |||||
| 2023 | 2022 | ||||
| Anskaffelseskost 01.01. | 0 | 0 |
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 138 | 130 |
| Årets tilgang * | 9 | 22 |
| Årets avgang | -7 | -18 |
| Andre endringer | 0 | 4 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 140 | 138 |
| Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12 * | 83 | 80 |
| Akkumulerte av og nedskrivninger andre endringer | 3 | 0 |
| Bokført verdi 31.12 | 53 | 58 |
| Ordinære avskrivninger | 14 | 13 |
| Nedskrivninger | 0 | 0 |
| Gevinst/tap ved salg | 0 | 0 |
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 523 | 541 |
| Årets tilgang * | 106 | 2 |
| Årets avgang | -19 | -14 |
| Andre endringer | 2 | -6 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 612 | 523 |
| Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12 * | 169 | 166 |
| Akkumulerte av og nedskrivninger andre endringer | 30 | 0 |
| Bokført verdi 31.12 | 413 | 357 |
| Ordinære avskrivninger | 10 | 9 |
| Nedskrivninger | 0 | 0 |
| Gevinst/tap ved salg | 5 | 0 |
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 58 | 58 |
| Årets tilgang * | 32 | 11 |
| Årets avgang | -3 | -1 |
| Andre endringer | 0 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 97 | 68 |
| Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12 * | 37 | 25 |
| Akkumulerte av og nedskrivninger andre endringer | 0 | 0 |
| Bokført verdi 31.12 | 60 | 43 |
| Ordinære avskrivninger | 12 | 8 |
| Nedskrivninger | 0 | 0 |
| Gevinst/tap ved salg | 0 | 0 |
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 729 | 730 |
| Årets tilgang * | 147 | 35 |
| Årets avgang | -29 | -33 |
| Andre endringer | 2 | -2 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 849 | 729 |
| Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12 * | 289 | 271 |
| Akkumulerte av og nedskrivninger andre endringer | 33 | 0 |
| Bokført verdi 31.12 | 527 | 458 |
| Ordinære avskrivninger | 35 | 29 |
| Nedskrivninger | 0 | 0 |
| Gevinst/tap ved salg | 6 | 0 |
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 273 | 259 |
| Årets tilgang | 46 | 35 |
| Årets avgang | -28 | -21 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 291 | 273 |
| Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12. | 177 | 193 |
| Bokført verdi 31.12 | 114 | 80 |
| Ordinære avskrivninger | 6 | 13 |
| Nedskrivninger | 6 | 0 |
* inkl. Arendal Brygge AS og St. Ybes AS, som innregnes i konsern- regnskapet fom. 31.12.2023.
Antatt økonomisk levetid harmonerer med avskrivningstiden for de enkelte grupper av driftsmidler. Driftsmidlene avskrives lineært. Konsernets bygninger ligger i bankens eget distrikt og disponeres i det alt vesentlige til bankens eget bruk. Avskrivningssatsen for bygninger er i intervallet 2-5 %, avskrivningssatsen for maskiner, inventar, transportmidler og immaterielle eiendeler er i intervallet 10-33 %.
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 126 | 118 |
| Årets tilgang | 7 | 21 |
| Årets avgang | -7 | -17 |
| Andre endringer | 0 | 4 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 126 | 126 |
| Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12. | 75 | 69 |
| Akkumulerte av og nedskrivninger andre endringer | 0 | 0 |
| Bokført verdi 31.12 | 51 | 57 |
| Ordinære avskrivninger | 13 | 12 |
| Nedskrivninger | 0 | 0 |
| Gevinst/tap ved salg | 0 | 0 |
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 501 | 513 |
| Årets tilgang | 23 | 2 |
| Årets avgang | -19 | -8 |
| Andre endringer | 2 | -6 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 507 | 501 |
| Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12. | 167 | 168 |
| Akkumulerte av og nedskrivninger andre endringer | 0 | 0 |
| Bokført verdi 31.12 | 340 | 333 |
| Ordinære avskrivninger | 8 | 8 |
| Nedskrivninger | 0 | 0 |
| Gevinst/tap ved salg | 5 | 0 |
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 58 | 58 |
| Årets tilgang | 32 | 11 |
| Årets avgang | -3 | -1 |
| Andre endringer | 0 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 97 | 68 |
| Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12. | 37 | 25 |
| Akkumulerte av og nedskrivninger andre endringer | 0 | 0 |
| Bokført verdi 31.12 | 60 | 43 |
| Ordinære avskrivninger | 12 | 8 |
| Nedskrivninger | 0 | 0 |
| Gevinst/tap ved salg | 0 | 0 |
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 695 | 683 |
| Årets tilgang | 62 | 34 |
| Årets avgang | -29 | -26 |
| Andre endringer | 2 | -2 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 730 | 689 |
| Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12. | 279 | 262 |
| Akkumulerte av og nedskrivninger andre endringer | 0 | 0 |
| Bokført verdi 31.12 | 451 | 427 |
| Ordinære avskrivninger | 32 | 28 |
| Nedskrivninger | 0 | 0 |
| Gevinst/tap ved salg | 6 | 0 |
Antatt økonomisk levetid harmonerer med avskrivningstiden for de enkelte grupper av driftsmidler. Driftsmidlene avskrives lineært. Konsernets bygninger ligger i bankens eget distrikt og disponeres i det alt vesentlige til bankens eget bruk. Avskrivningssatsen for bygninger er i intervallet 2-5 %, avskrivningssatsen for maskiner, inventar, transportmidler og immaterielle eiendeler er i intervallet 10-33 %.
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Personkunder | 33 027 | 32 156 |
| Offentlig | 13 060 | 10 734 |
| Primærnæring | 1 118 | 933 |
| Industri | 1 972 | 1 870 |
| Utvikling av eiendom | 709 | 756 |
| Oppføring av bygninger | 1 877 | 1 724 |
| Eiendomsdrift | 3 149 | 3 489 |
| Transport | 665 | 746 |
| Varehandel | 1 591 | 1 567 |
| Hotell og restaurant | 249 | 286 |
| Borettslag | 176 | 171 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4 797 | 4 359 |
| Sosial tjenesteyting | 6 746 | 6 774 |
| Påløpte renter | 136 | 31 |
| Sum innskudd fra kunder | 69 272 | 65 596 |
MORBANK | KONSERN |
---|---|---
31.12.2023 | 31.12.2022 | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
MILLIONER KRONER | | | |
Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid | 56 781 | 55 651 | 56 798 | 55 643 |
Innskudd fra kunder med avtalt løpetid | 12 354 | 9 913 | 12 354 | 9 913 |
Sum innskudd fra kunder | 69 136 | 65 564 | 69 152 | 65 556 |
Påløpte renter | 136 | 31 | 136 | 31 |
Sum innskudd fra kunder inkl. påløpte renter | 69 272 | 65 596 | 69 289 | 65 587 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2021 | Emittert | Forfalt / innløst | Andre endringer i perioden | 31.12.2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjoner, nominell verdi | 56 227 | 17 127 | -9 046 | 980 | 65 287 |
| Verdireguleringer | 242 | - | - | -2 978 | -2 736 |
| Påløpte renter | 136 | - | - | 70 | 207 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 56 605 | 17 127 | -9 046 | -1 928 | 62 758 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Obligasjoner, nominell verdi | 58 320 | 65 287 |
| Verdireguleringer | -1 784 | -2 736 |
| Påløpte renter | 188 | 207 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 56 724 | 62 758 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2022 | Emittert | Forfalt / innløst | Andre endringer i perioden | 31.12.2023 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjoner, nominell verdi | 65 287 | 0 | -8 420 | 1 453 | 58 320 |
| Verdireguleringer | -2 736 | - | - | 952 | -1 784 |
| Påløpte renter | 207 | - | - | -19 | 188 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 62 758 | 0 | -8 420 | 2 386 | 56 724 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2021 | Emittert | Forfalt / innløst | Andre endringer i perioden | 31.12.2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Ansvarlig lån | 1 650 | - | -200 | 200 | 1 650 |
| Påløpt rente | 0 | - | - | 3 | 3 |
| Verdireguleringer | 4 | - | - | 6 | 9 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 1 654 | - | -200 | 200 | 1 657 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Ansvarlig lån | 1 750 | 1 650 |
| Verdireguleringer | 0 | 3 |
| Påløpt rente | 12 | 9 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 1 763 | 1 662 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2022 | Emittert | Forfalt / innløst | Andre endringer i perioden | 31.12.2023 |
|---|---|---|---|---|---|
| Ansvarlig lån | 1 650 | 700 | - | -600 | 1 750 |
| Verdireguleringer | 3 | - | - | -3 | 0 |
| Påløpt rente | 9 | 3 | - | - | 12 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 1 662 | 703 | - | -603 | 1 763 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2021 | Emittert | Forfalt / innløst | Andre endringer i perioden | 31.12.2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjoner, nominell verdi | 9 950 | 4 250 | -4 351 | -299 | 9 550 |
| Verdireguleringer | 11 | - | - | -143 | -132 |
| Påløpte renter | 52 | - | - | 8 | 59 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 10 013 | 4 250 | -4 351 | -434 | 9 477 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Obligasjoner, nominell verdi | 7 050 | 9 550 |
| Verdireguleringer | -111 | -132 |
| Påløpte renter | 52 | 59 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 6 991 | 9 477 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2022 | Emittert | Forfalt / innløst | Andre endringer i perioden | 31.12.2023 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjoner, nominell verdi | 9 550 | 0 | -2 500 | 0 | 7 050 |
| Verdireguleringer | -132 | - | - | 22 | -111 |
| Påløpte renter | 59 | - | - | -8 | 52 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 9 477 | 0 | -2 500 | 14 | 6 991 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2021 | Emittert | Forfalt / innløst | Andre endringer i perioden | 31.12.2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjoner, nominell verdi | 3 500 | 1 000 | 0 | 0 | 4 500 |
| Verdireguleringer | -7 | - | - | -24 | -31 |
| Påløpte renter | 5 | - | - | 16 | 22 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 3 499 | 1 000 | 0 | -8 | 4 491 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Obligasjoner, nominell verdi | 7 100 | 4 500 |
| Verdireguleringer | 2 | -31 |
| Påløpte renter | 75 | 22 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 7 177 | 4 491 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2022 | Emittert | Forfalt / innløst | Andre endringer i perioden | 31.12.2023 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjoner, nominell verdi | 4 500 | 2 600 | 0 | 0 | 7 100 |
| Verdireguleringer | -31 | - | - | 33 | 2 |
| Påløpte renter | 22 | 53 | - | - | 75 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 4 491 | 2 653 | 0 | 33 | 7 177 |
MORBANK | KONSERN |
---|---|---
31.12.2023 | 31.12.2022 | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
MILLIONER KRONER | | | |
Leverandørgjeld | 76 | 46 | 31 | 32 |
Skattetrekk | 30 | 25 | 17 | 22 |
Avregningskonti | 34 | 39 | 39 | 34 |
Påløpne feriepenger | 63 | 59 | 46 | 50 |
Avsatt utbytte, gaver og andre utdelinger | - | - | 625 | 1 192 |
Annen gjeld | 309 | 248 | 280 | 185 |
Øvrige påløpte kostnader | 98 | 74 | 66 | 94 |
Sum annen gjeld | 610 | 490 | 1 103 | 1 635 |
Avsatte utbytter og gaver er klassifisert som gjeld i morbankens regnskap og som egenkapital i konsernregnskapet pr 31.12.
| Relaterte beløp som ikke presenteres netto | MILLIONER KRONER | Brutto balanseført verdi | Beløp som motregnes i balansen * | Netto balanseført verdi | Finansielle derivater - nettopresentert | Øvrig avgitt/ mottatt collateral | Netto beløp (etter mulige nettooppgjør) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Derivater - eiendeler | 2 002 | 0 | 2 002 | 303 | 1 375 | 323 | |
| Derivater - gjeld | - 922 | 0 | - 922 | - 303 | 8 | - 626 | |
| Netto | 1 080 | 0 | 1 080 | 0 | 1 383 | - 303 |
Sparebanken Sør og Sparebanken Sør Boligkreditt AS har avtaler som regulerer motpartsrisiko og netting av derivater. Det er inngått ISDA avtaler med finansielle motparter hvor det er inngått tilleggsavtale knyttet til sikkerhetsstillelse (CSA). Konsernet har gjennom avtalene adgang til å motregne mellomværende dersom visse hendelser inntrer. Beløpene er ikke motregnet i balansen med bakgrunn i at transaksjonene normalt gjøres opp brutto. Sparebanken Sør (morbank) har også inngått avtale om avregning (clearing) av derivater hvor motpartsrisikoen flyttes til sentral motpart (clearing house) som beregner behovet for sikkerhetsstillelse.
| Relaterte beløp som ikke presenteres netto | MILLIONER KRONER | Brutto balanseført verdi | Beløp som motregnes i balansen * | Netto balanseført verdi | Finansielle derivater - nettopresentert | Øvrig avgitt/ mottatt collateral | Netto beløp (etter mulige nettooppgjør) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Derivater - eiendeler | 1 440 | 0 | 1 440 | 718 | 624 | 98 | |
| Derivater - gjeld | - 2 599 | 0 | - 2 599 | - 718 | 0 | - 1 882 | |
| Netto | - 1 159 | 0 | - 1 159 | 0 | 624 | - 1 783 |
| Relaterte beløp som ikke presenteres netto | MILLIONER KRONER | Brutto balanseført verdi | Beløp som motregnes i balansen * | Netto balanseført verdi | Finansielle derivater - nettopresentert | Øvrig avgitt/ mottatt collateral | Netto beløp (etter mulige nettooppgjør) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Derivater - eiendeler | 931 | 0 | 931 | 234 | 515 | 181 | |
| Derivater - gjeld | - 783 | 0 | - 783 | - 234 | 8 | - 557 | |
| Netto | 147 | 0 | 147 | 0 | 523 | - 375 |
| Relaterte beløp som ikke presenteres netto | MILLIONER KRONER | Brutto balanseført verdi | Beløp som motregnes i balansen * | Netto balanseført verdi | Finansielle derivater - nettopresentert | Øvrig avgitt/ mottatt collateral | Netto beløp (etter mulige nettooppgjør) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Derivater - eiendeler | 947 | 0 | 947 | 225 | 624 | 98 | |
| Derivater - gjeld | - 778 | 0 | - 778 | - 225 | 0 | - 553 | |
| Netto | 169 | 0 | 169 | 0 | 624 | - 455 |
Mottatt collateral presenteres som gjeld til kredittinstitusjoner og betalt collatereal presenteres som innskudd i kredittinstitusjoner.
* Nettingavtaler er ikke motregnet i balansen fordi transaksjonene vanligvis ikke gjøres opp på nettogrunnlag.# NOTE 33 – IBOR REFORM
IBOR-reform og etableringen av alternative referanserenter har de siste årene vært et prioritert område fra myndighetene verden over. Noen IBOR-renter har blitt erstattet med andre referanserenter, mens andre har fått bedre regulatorisk overvåkning og nye krav til beregningsmetodikk og gjennomsiktighet i beregningene. Sparebanken Sør er eksponert mot NIBOR og EURIBOR, som begge er godkjente finansielle referanserenter og det foreligger p.t. ikke planer om å erstatte disse rentene. Når det gjelder sikringsbokføring forventer banken at etablerte sikringsforhold kan videreføres uten at det må foretas en fraregning og innregning, og dermed kan videreføres uten større regnskapsmessige effekter.
Tabellen nedenfor viser nominelt beløp for derivater i sikringsforhold, herunder splittet på aktuell IBOR-rente. Alle sikringsinstrumenter i NOK er eksponert mot NIBOR og alle sikringsinstrumenter i EUR er eksponert mot EURIBOR og NIBOR.
| MORBANK KONSERN | 31.12.2022 | 31.12.2023 | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Pålydende verdier | 7 250 | 7 600 | ||||
| Renteswapp NOK | 8 100 | 8 100 | ||||
| Renteswapp EUR | 2 500 | 3 000 |
Konsernet er eksponert mot ulike NIBOR og EURIBOR og anser kompleksiteten ved å endre nødvendige systemer som begrenset. Konsernet benytter standard obligasjonsavtaler fra Nordic Trustee. Alle obligasjonslånene er notert i VPS og oppgjørsrutiner koordineres i VPS. Derivatavtaler er basert på ISDA-dokumentasjon og standarder for alternative referanserenter er innarbeidet der, inkludert fallback-klausuler. Konsernets EMTN programmer oppdateres årlig og og inneholder også fallback-klausuler.
| TUSEN KRONER | Konsernledelse | Styret | Leder av generalforsamlingen | |
|---|---|---|---|---|
| Lån utestående pr. 31.12. | 40 944 | 9 166 | 0 | |
| Renter lån | 1 379 | 468 | 0 | |
| Innskudd 31.12. | 10 583 | 2 859 | 1 155 | |
| Renter innskudd | 413 | 107 | 23 |
| MILLIONER KRONER | Utlån og andre fordringer | Obligasjoner | Renteinnt. | Innskudd og annen gjeld | Rentekostn. | Forv. Honorar | Motatt utbytte | Andre kostn.(+)/ andre innt.(-) | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Datterselskaper | |||||||||
| Sørlandets Forsikringssenter AS | 35 3 | 9 04 | 58 | 16 652 | |||||
| Prosjektutvikling AS | 17 019 | 1 339 | 252 | 2 394 | |||||
| Transitt Eiendom AS | 52 068 | 3 332 | 22 002 | 180 | |||||
| Sørmegleren Holding AS | 21 450 | 1 362 | 4 800 | 1 850 | - | - 5 106 | |||
| Sparebanken Sør Boligkreditt AS | 4 544 | 202 | 132 837 | 973 173 | 2 836 | 100 | 197 250 000 | ||
| Sum | 4 634 739 | 0 | 138 907 | 1 004 130 | 4 924 | 100 | 197 250 000 | 13 941 |
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|
| Sparebanken Sør Boligkreditt AS | Utlån og andre fordringer | 55 808 | 56 562 |
| Utlån og andre fordringer | Renteinnt. | Innskudd og annen gjeld | Rentekostn. | Provisjons- inntekter | Provisjons- kostnader | Personal- forsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tilknyttede selskaper | |||||||
| Balder Betaling AS | 1 827 | ||||||
| Brage FInans AS | 14 089 | ||||||
| Frende Holding AS | 52 920 | 7 502 | |||||
| Åseral Næringshus AS | 3 401 | 256 | 257 | 5 | 67 009 | 1 827 | 7 502 |
| Sum | 3 401 | 256 | 257 | 5 | 67 009 | 1 827 | 7 502 |
Sparebanken Sør har inngått transaksjoner med nærstående parter som beskrevet i herværende note. Transaksjoner med datterselskap er eliminert i konsernregnskapet. Foruten lån gitt til særskilte betingelser til ansatte, er alle transaksjoner med nærstående inngått på markedsmessige vilkår. Utover de transaksjoner som identifiseres i denne note og rapport om godtgjørelse til ledende personer, samt eliminerte transaksjoner innenfor konsernet Sparebanken Sør, er det ikke transaksjoner eller utestående av betydning med nærstående parter.
Sparebanken Sør har fraregnet lån som er overført til Sparebanken Sør Boligkreditt AS. Avtalene er utformet slik at utlånene kvalifiserer til å fraregnes. Omfanget av slike fraregnede utlån er gjengitt nedenfor. Sparebanken Sør Boligkreditt AS kjøper de fleste tjenester fra banken. Alle avtaler mellom selskapene er inngått på markedsmessige vilkår. Sparebanken Sør Boligkreditt AS har pr. 31.12.2023 en innvilget kredittramme på 5 000 mill. kroner i Sparebanken Sør.
| NAVN | ANTALL EKB | ANDEL AV EKB-KAP. % |
|---|---|---|
| 1. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør | 10 925 765 | 26,20 |
| 2. J.P. Morgan Securities LLC | 2 400 000 | 5,75 |
| 3. Sparebanken Vest | 2 400 000 | 5,75 |
| 4. Geveran Trading Company LTd | 1 800 000 | 4,32 |
| 5. EIKA utbytte VPF c/o Eika kapitalforv. | 1 277 637 | 3,06 |
| 6. Spesialfondet Borea Utbytte | 1 033 537 | 2,48 |
| 7. Pershing LLC | 1 020 000 | 2,45 |
| 8. Goldman Sachs & Co. LLC | 1 015 323 | 2,43 |
| 9. Apollo Asset Limited | 720 000 | 1,73 |
| 10. KLP Gjensidige Forsikring | 669 013 | 1,60 |
| Totalt - 10 største eierne | 23 261 275 | 55,78 |
| NAVN | ANTALL EKB | ANDEL AV EKB-KAP. % |
|---|---|---|
| 11. Verdipapirfondet Holberg Norge | 510 000 | 1,22 |
| 12. J.P. Morgan SE | 350 848 | 0,84 |
| 13. U.S. Bank National Association | 348 000 | 0,83 |
| 14. Verdipapirfondet Fondsfinans Norge | 344 585 | 0,83 |
| 15. Vpf Fondsfinans Utbytte | 304 521 | 0,73 |
| 16. Drangsland Kapital AS | 302 107 | 0,72 |
| 17. State Street Bank and Trust Comp | 286 121 | 0,69 |
| 18. Verdipapirfondet Nordea Norge Verd | 280 902 | 0,67 |
| 19. Vpf Dnb Norge Selektiv | 270 101 | 0,65 |
| 20. Hjellegjerde Invest AS | 243 507 | 0,58 |
| Totalt - 20 største eierne | 26 501 967 | 63,55 |
| MORBANK | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Totalt foreslått utbytte | 417 mill.kroner | 250,1 mill.kroner |
| Foreslått utbytte pr egenkapitalbevis | kr 10 per, bevis | kr 6 per, bevis |
| Antall egenkapitalbevis | 41 703 057 | 41 703 057 |
| Nominelle verdier | MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|---|
| Lån med pant i bolig | 55 707 | 56 503 | |
| ikke kvalifiserte lån | -248 | -238 | |
| Tellende lånemasse | 55 459 | 56 265 | |
| Obligasjoner og sertifikater | 990 | 5 950 | |
| Sum sikkerhetsmasse | 56 449 | 62 215 | |
| Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett | 48 397 | 54 317 | |
| Overpantsettelsesgrad (OC) | 16,6 % | 14,5 % | |
| Gjennomnittlig LTV Sparebanken Sør Boligkreditt AS | 53,9 % | 53,0 % | |
| Gjennomsnittlig LTV - Konsern | 55,0 % | 54,0 % | |
| Boliglån - Konsern | 79 723 | 78 684 | |
| Andel overført til Sparebanken Sør Boligkreditt AS | 70 % | 72 % |
DE 20 STØRSTE EGENKAPITALBEVISERNE PER 31.12.2023
Pr 31.12.2023 hadde Sparebanken Sør 132 548 egne egenkapitalbevis (27 548 egenkapitalbevis pr. 31.12.2022). Banken hadde pr 31.12.2023 totalt 41 703 057 utestående egenkapitalbevis, pålydende 50 kroner. (41 703 057 egenkapitalbevis pr. 31.12.2022, pålydende 50 kroner).
FORESLÅTT, IKKE VEDTATT UTBYTTE
Utbytte for regnskapsåret 2023 er klassifisert som egenkapital pr. 31.12 i konsernregnskapet og som gjeld i morbankens regnskap
Opplysninger i henhold til CRD IV og finansforetaksforskriften §11-10 for foretak som har eierinteresser i selskap som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett.
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Antall egenkapital bevis | 41 703 057 | 41 703 057 |
| Egne egenkapitalbevis | 132 548 | 27 548 |
| Pålydende pr.bevis i hele kroner | 50 | 50 |
| Eierandels kapital | 2 079 | 2 084 |
| Overkurs fond | 2 068 | 2 068 |
| Utjevningsfond | 1032 | 793 |
| Sum eierandelskapital (A) | 5 179 | 4 945 |
| Sum egenkapital (morbank) | 14 032 | 13 448 |
| - hybridkapital | (1 085) | (1 085) |
| Egenkapital eks. hybridkapital og annen egenkapital (B) | 12 947 | 12 363 |
| Eierbrøk etter disponering (A/B) | 40,0 % | 40,0 % |
| Eierbrøk, vektet gjennomsnitt (1) | 40,0 % | 40,0 % |
| MILLIONER KRONER | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Resultat for året morbank | 1701 | 1 353 |
| - renter hybridkapital | (82) | (56) |
| + skatt renter hybridkapital | 20 | 14 |
| Utbyttegrunnlag morbank | 1 640 | 1 311 |
| Resultat morbank pr. egenkapitalbevis i hele kroner | 15,7 | 12,6 |
| Resultat for året konsern | 1773 | 1 283 |
| - renter hybridkapital | (82) | (56) |
| + skatt renter hybridkapital | 20 | 14 |
| Resultat for året konsern eks. renter hybridkapital | 1 711 | 1 241 |
| Resultat konsern pr. egenkapitalbevis i hele kroner | 16,4 | 11,9 |
Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet og antall utstedte egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis eiet av konsernsjef, ledende ansatte, medlemmer av styret og medlemmer av generalforsamlingen og deres personlige nærstående definert etter regnskapsloven § 7-26 og tilleggsforskrift § 8-20 er opplyst i rapport om godtgjørelse til ledende personer vedlagt årsrapporten.
Det er ikke oppstått noen hendelser av vesentlig betydning for regnskapet etter balansedagen.
Banken eier nå 100 prosent av aksjene i Sørlandet Forsikringssenter AS, etter kjøp av de siste 22 prosentene i juni 2023. Aksjekjøpet i 2023 medførte en merverdi på 6,5 mill. kroner, som knytter seg til goodwill. Sparebanken Sør mener kjøpet positivt vil påvirke fremtidig inntjening utover verdiene av de enkelte eiendeler i selskapet.
I desember 2023 økte banken sin eierandel i Arendal Brygge AS, fra 50 prosent til 100 prosent. Den 31. desember 2023 ble samtlige aksjer videresolgt for kr. 2,- til bankens heleide datterselskap, Transitt Eiendom AS. Oppkjøpet medførte en merverdi på 6,3 mill. kroner, som ble nedskrevet i 2023. Arendal Brygge AS eier, sammen med det heleide datterselskapet St. Ybes AS, flere eiendommer i Kittelsbuktveien i Arendal. Fra 31.12.2023 er Arendal Brygge AS og St. Ybes AS konsolidert i konsernregnskapet. Det vises for øvrig til note 34; “Opplysninger om nærstående parter” for tilleggsopplysninger knyttet til transaksjoner med datterselskap.
| MILLIONER KRONER | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Egenkapitalavkastning justert for hybridkapital | ||
| Resultat etter skatt | 1 773 | 1 283 |
| Betalte renter hybridkapital | - 82 | -56 |
| Skatt renter hybridkapital | 20 | 14 |
| Resultat etter skatt, inkludert renter hybridkapital | 1 711 | 1 227 |
| IB Egenkapital | 15 779 | 14 941 |
| IB Hybridkapital | -1 085 | -1 335 |
| IB Egenkapital ekskl. hybridkapital | 14 694 | 13 606 |
| UB Egenkapital | 16 752 | 15 779 |
| UB Hybridkapital | -1 085 | -1 085 |
| UB Egenkapital ekskl. hybridkapital | 15 668 | 14 694 |
| Snitt egenkapital | 16 266 | 15 360 |
| Snitt egenkapital ekskl. hybridkapital | 15 181 | 14 150 |
| Egenkapitalavkastning | 10,9 % | 8,3 % |
| Egenkapitalavkastning ekskl. hybridkapital | 11,3 % | 8,7 % |
| Netto renteinntekter, inkl. renter hybridkapital | ||
| Netto renteinntekter | 3 043 | 2 368 |
| Renter hybridkapital | - 61 | -42 |
| Netto renteinntekter, inkl. renter hybridkapital | 2 982 | 2 326 |
| Gjennomsnittlig forv.kap | 159 000 | 149 042 |
| I % av gjennomsnittlig forv.kapital | 1,88 % | 1,56 % |
| Ordinær drift (justert resultat) | ||
| Netto renteinntekter, inkl. | ||
| ## Definisjon | ||
| Egenkapitalavkastning | ||
| EK avkastning gir relevant informasjon om konsernets lønnsomhet ved å måle evne til å generere lønnsomhet fra aksjonærens investering. Egenkapitalavkastning er ett av konsernets viktigste finansielle måltall, og beregnes som: Resultat etter skatt i perioden (justert for rente på hybridkapital), dividert på gjennomsnittlig egenkapital (justert for hybridkapital). |
Forvaltningskapital
Forvaltningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum eiendeler
Gjennomsnittlig forvaltningskapital
Gjennomsnittlig sum eiendeler for året, beregnet som månedlig gjennomsnitt. Nøkkeltallet benyttes i beregning av prosentvise forholdstall for resultatpostene.
Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (inkludert utbytte)
Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis. Dette for å gi leseren en mulighet til å vurdere rimeligheten av egenkapitalbevisets børskurs. Bokført egenkapital pr. egenkapitalvevis blir kalkulert som egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen (eksklusive hybridkapital) ved utløpet av perioden, dividert på antall utstedte egenkapitalbevis.
Resultat / utvannet resultat pr. egenkapitalbevis
Nøkkeltallet gir informasjon om resultat/utvannet pr. egenkapitalbevis i perioden. Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet ved resultat etter skatt multiplisert med eierbrøken, dividert på antall ustedte egenkapitalbevis. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet ved majoritetsinsteresser multiplisert med eierbrøken, dividert på antall ustedte egenkapitalbevis.
Resultat etter skatt inklusive renter hybridkapital
Nøkkeltallet viser hva resultat etter skatt ville vært dersom renteutgiftene knyttet til hybridkapitalen hadde vært resultatført. Hybridkapital er ihht. IFRS klassifisert som egenkapital og renteutgifter på hybridkapitalen føres derfor som en egenkapitaltransaksjon.
Innskuddsdekning
Innskuddsdekningen gir viktig informasjon om hvordan Sparebanken Sør finansierer sin virksomhet. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av finansieringen av bankens utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om bankens avhengighet av markedsfinansiering. Innskuddsdekning beregnes som innskudd fra kunder i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder.
Utlånsvekst i % siste 12 mnd.
Utlånsvekst siste 12 mnd. gir informasjon om aktivitet og vekst i konsernets utlånsvirksomhet. Banken benytter Sparebanken Sør Boligkreditt (SSBK) som et finansieringsinstrument og tallene inkluderer lån som er overført til selskapet da det er den samlede veksten som er relevant å sammenlikne. Utlånsveksten er beregnet som brutto utlån inkludert lån overført til SSBK ved periodeslutt minus brutto utlån inkludert lån overført til SSBK på samme tid året før, dividert på brutto utlån inkludert lån overført til SSBK på samme tid året før.
Innskuddvekst i % siste 12 mnd.
Innskuddvekst siste 12 måneder gir informasjon om aktivitet og vekst innenfor likviditetsstyringen i banken. Innskuddvekst er beregnet som innskudd ved periodeslutt minus innskudd på samme tid året før, dividert på innskudd på samme tid året før.
Innskudd i % av netto utlån
Dette måltallet gir relevant informasjon om Sparebanken Sørs likviditetsposisjon. APM beregnes som: Kundeinnskudd dividert på netto utlån til kunder ved slutten av perioden.
Kostnadsprosent (Kostnader i % av inntekter)
Gir informasjon om forholdet mellom inntekter og kostnader og regnes som et av Sparebanken Sørs viktigste måltall. Beregnes som sum driftskostnader dividert på sum inntekter.
Kurs/ bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis
Måltallet benyttes til å sammenlikne børskursen mot bokført verdi. Denne benyttes ofte for å sammenligne banker og blir beregnet som følger: Kurs på egenkapitalbeviset til Sparebanken Sør ved periodeslutt, dividert på bokført verdi pr egenkapitalbevis. Nøkkeltallet gir informasjon om den bokførte verdien per egenkapitalbevis sett opp mot børskursen på et gitt tidspunkt. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere børskursen på egenkapitalbeviset.
Tap på utlån i prosent av netto utlån (annualisert)
Måltall som viser tap på utlån i i prosent av netto utlån. Beregens som tap på utlån (inkludert tap på utlån på lån som er overført til SSBK) dividert på netto utlån, (inkludert utlån overført til SSBK) ved periodeslutt. Når informasjonen blir gitt for perioder som er kortere enn et år blir tap annualisert.
Misligholdte engasjement (trinn 3) i % av brutto utlån
Nøkkeltallet blir presentert for å gi relevant informasjon knyttet til konsernets kreditteksponering. Nøkkeltallet beregnes ved at misligholdte engasjement divideres med brutto utlån, inkludert lån overført til SSBK ved periodeslutt.
Sparebanken Sør presenterer alternative resultatmål (APM’er) som gir nyttig informasjon for å supplere regnskapet. Målene er ikke definert i IFRS (International Financial Reporting Standards) og er nødvendigvis ikke direkte sammenlignbare med andre selskapers resultatmål. Alternative resultatmål er ikke ment å erstatte eller overskygge regnskapstallene etter IFRS, men er inkludert i våre rapporter for å få frem den underliggende driften på en bedre måte. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller annen lovgivning er ikke regnet som alternative resultatmål. Det samme gjelder for ikke-finansiell informasjon. Sparebanken Sør sine alternative resultatmål er presentert i oversiktene nøkkeltall, beregninger og styrets beretning. Alle APM’er presentert med sammenligningstall. APM’ene som nevnt under har vært brukt konsistent over tid.
Måler konsernets gjennomsnittlige margin på utlån, berenget ved gjennomsnittlig rente på utlån i perioden, minus gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR i perioden. Gjennomsnittlig utlånsrente er beregnet som renteinntekt fra utlån til kunder dividert på gjennomsnittlig utlån til kunder i perioden.
Måler konsernets gjennomsnittlige margin på innskudd, berenget ved gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR i perioden, minus gjennomsnittlig rente på innskudd i perioden. Gjennomsnittlig innskuddsrente er beregnet som rentekostnader fra innskudd fra kunder dividert på gjennomsnittlig innskudd fra kunder i perioden.
Se utlånsmargin (PM og BM) over.
Se innskuddsmargin (PM og BM) over.
Nøkkeltallet gir informasjon om bankens kredittrisiko og gir nyttig tileggsinformasjon utover det som ligger i øvrige regnskapsnoter. Beregnes som nedskrivninger i trinn 3 dividert på sum misligholdte engasjementer (trinn 3).
Nøkkeltallet gir informasjon om bankens kredittrisiko og gir nyttig tileggsinformasjon utover det som ligger i øvrige regnskapsnoter. Beregnes som nedskrivninger i trinn 3 dividert på sum misligholdte engasjementer (trinn 3).
Nøkkeltallet gir informasjon om bankens kredittrisiko og gir nyttig tillegsinformasjon mht tapsgrad. Beregnes som sum avsetning for tap dividert på totale bruttoutlån. Beregnes både samlet og fordelt på de ulike trinnene i hht IFRS 9.
Nøkkeltallet gir informasjon om bankens kredittrisiko og gir nyttig tillegsinformasjon mht tapsgrad. Beregnes som sum avsetning tap på engasjement (on og off balaceposter) dividert på totale engasjement. Beregnes både samlet og fordelt på de ulike trinnene i hht IFRS 9.
Nøkkeltallet gir informasjon om belåningsgrad i utlånsporteføljen og er relevant for vurdering av tapsrisiko. Beregnes som lånebeløp på utlån til kunder dividert på markedsverdi på sikkerhetsstilte eiendeler.
Sparebanken Sør skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig forvaltning og gi økt trygghet for at uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring i Sparebanken Sør omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som selskapet styres og kontrolleres etter for å ivareta interessene til virksomhetens ulike interessenter. Styringsstrukturen er en forutsetning for å kunne skape langsiktige verdier for eiere, kunder og ansatte. Den skal i tillegg sikre at Sparebanken Sør er bærekraftig over tid.
Selskapets intensjon med policy eierstyring og selskapsledelse er å:
* klargjøre rollefordelingen mellom bankens styrende organer og daglig ledelse
* sikre lik og sikker tilgang til pålitelig og tidsriktig informasjon om selskapets virksomhet
* sikre lik behandling av egenkapitalbeviseierne
* optimalisere selskapets verdier i et langsiktig perspektiv.
Policyen er utarbeidet for morselskapet Sparebanken Sør.Føringer og prinsipper i dokumentet gjelder også for datterskaper så langt det passer og skal implementeres i relevante styrings- dokumenter.
Styret har det overordnede ansvaret for eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Sør. Policydokumentet forvaltes av divisjon konsernstab, innstilles av konsernledelsen og besluttes av styret. Det foretas en årlig revisjon av dokumentet.
De formelle kravene for denne redegjørelsen følger av regnskapsloven 3 - 3b og Oslo Børs sine krav om å følge eller forklare avvik fra Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.
Bankens strategidokument angir de overordnede planene for konsernet, og for å utfylle helheten i konsernets styringsdokumenter skal det være tett sammenheng mellom et overordnet strategidokument og de utfyllende og mer detaljerte styringsdokumentene. Prinsippene for eierstyring og selskapsledelse er konkretisert i bankens vedtekter, strategier, instruks for styret og konsernsjef, rammeverk for styring og kontroll, styringsdokument for bærekraft, og rutiner for egenhandel. For enkelte styringsdokumenter foreligger det i tillegg utfyllende dokumenter som vedtas av administrasjonen. For å sikre at de ulike styringsdokumentene samsvarer med konsernets målsettinger, skal styringsdokumentene revideres og vedlikeholdes jevnlig, og normalt foretas en revisjon i løpet av en 12 måneders periode med beslutning av relevant instans. For operasjonalisering av bankens strategiske målsettinger, utarbeides det detaljerte handlingsplaner. Dokumenteier er ansvarlig for løpende vedlikehold, herunder fremme forslag til endringer og sørge for at disse blir behandlet i henhold til bankens rutiner. Dokumenteier er ansvarlig for å implementere styringsdokumentene i organisasjonen. For en samlet oversikt over de ulike styringsdokumentene vises det til dokumentet «Organisering av risikostyring i Sparebanken Sør».
Sparebanken Sør er et uavhengig og selvstendig finanskonsern med hovedvirksomhet innenfor bank, verdipapirer og eiendomsmegling i Agder, Vestfold og Telemark, samt Rogaland.
Policy for eierstyring og selskaps- ledelse
99
MORBANK 31.12.2023 TUSEN KRONER
| Type virksomhet | Forretningskontor | Eierandel | Aksjekapital | Bokført verdi |
|---|---|---|---|---|
| Sparebanken Sør Boligkreditt AS | Kredittforetak | Kristiansand | 100,0 % | 2 075 000 |
| Sørmegleren Holding AS | Eiendomsmegling | Kristiansand | 90,1 % | 10 739 |
| Sørlandets Forsikringssenter AS | Formidling av forsikring | Kristiansand | 100,0 % | 45 |
| Prosjektutvikling AS | Eiendomsforvaltning | Arendal | 100,0 % | 100 |
| Transitt Eiendom AS | Eiendomsforvaltning | Kristiansand | 100,0 % | 100 |
| Sum | 2 823 049 |
MORBANK 31.12.2023 TUSEN KRONER
| Type virksomhet | Forretningskontor | Eierandel | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Frende Holding AS | Forsikring | Bergen | 19,9 % |
| Brage Finans AS | Finansiering | Bergen | 24,9 % |
| Balder Betaling AS | Finansiering | Bergen | 23,0 % |
| Åseral Næringshus AS | Eiendomsforvaltning | Åseral | 30,0 % |
| Søndeled Bygg AS | Eiendomsforvaltning | Arendal | 29,0 % |
| Sum | 1 537 061 |
Hovedkontoret og forretningsadressen er i Kristiansand. Hovedkontor for personmarkeds-avdelingen og deler av fellesfunksjoner er lokalisert i Arendal. Bankens organisasjons nummer er 937 894 538.
Bankens overordnede målsetting er å skape bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen på en langsiktig og ansvarlig måte.
For å skape bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen har Sparebanken Sør en strategi for høy verdiskaping. Bankens strategiske målsetting skal nås gjennom nærhet til marke- det, kundeorientering, relasjonsbygging, kompetanse, lokal beslutningskraft, konkurransedyktige produkter, motiverte medarbeidere, og kostnadseffektive prosesser. På den måten bygges bankens omdømme, opparbeides kundelo- jalitet og bankens lønnsomhet sikres. Sparebanken Sør har Agder, Vestfold og Telemark og Rogaland som sitt hovedmarkedsområde. I tillegg skal banken styrke sin posisjon i KNIF-segmentet, både innen PM og BM. Ekspansjonen innen KNIF gir vekstmuligheter og risikospredning. Veksten skal være kontrollert og basert på lønnsomhet og lav risiko. Styret leder bankens virksomhet, og styrearbeidet følger en fastsatt årsplan og styreinstruks. Styret vedtar bankens strategi i et tre- til femårs perspektiv. Strategiplanen evalu- eres rullerende gjennom strategiperioden. Styret fastsetter årlig virksomhetens mål og risikoprofil. Som tradisjonell sparebank med røtter tilbake til 1824 drives Sparebanken Sør i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Banken utfører alle vanlige bankforretninger og banktjenester, og tilbyr investeringstje- nester i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler. Se vedtektene på bankens hjemmeside www.sor.no.
I Sparebanken Sør er samfunnsansvar en integrert del av forretningsvirksomheten. Bankens samfunnsansvar kommer til uttrykk i bankens idegrunnlag om å bidra til vekst og utvikling i landsdelen, og målet for arbeidet med samfunnsansvar er å bidra til denne utviklingen på en ansvarlig og bærekraftig måte. Arbeidet med samfunnsansvaret bidrar til å styrke bankens konkurransekraft, redusere risikoen, og tiltrekke banken gode kunder, investorer og dyktige ansatte. Sparebanken Sør forplikter seg til å ta hensyn til klima og miljø, sosiale forhold og god virksomhetsstyring i alle sine aktiviteter, inkludert utvikling av produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger, produksjon og drift. Sparebanken Sør skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Ved å være en samfunnsbyggende aktør, bidrar Sparebanken Sør til en bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling gjennom å skape verdier for landsdelen. Banken støtter også prosjekter innenfor kultur, idrett og andre områder som bidrar positivt i regionen. I tillegg til tradisjonell sponsing av lag og foreninger, viderefører banken den sterke tradisjonen med å gi pengegaver til allmennyttige formål i egenskap av å være en selvstendig sparebank.
TILKNYTTEDE SELSKAPER
100
Sparebanken Sør er underlagt myndighetenes antihvitvaskingsregelverk som skal bidra til å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. I dette inngår både et automatisk varslingssystem av mistenkelige transaksjoner, og et ansvar for hver enkelt ansatt til å innrapportere enkeltsaker eller eventuelt gjennomføre forsterket kundekontroll. Banken har rutiner for dette og gjennomfører kontinuerlig opplæring av ansatte, spesielt i kundeposisjon.
Sparebanken Sør tar hensyn til klimautfordringene. Vern om miljøet blir stadig viktigere, og banken ønsker å gjøre sitt for å bidra. Sparebanken Sør har definert arbeid med intern miljøeffektivitet som et prioritert område innen bankens klimaarbeid.
Avvik fra anbefalingen kapittel 3: Ingen
Sparebanken Sørs kapital er sammensatt ut fra flere hen- syn. De viktigste er konsernets størrelse, et stabilt marked for langsiktig finansiering og bankens målsettinger i et langsiktig strategisk perspektiv. Gjennom årlig evaluering av styring og kontroll, herunder kapitalbehovsvurdering- er (ICAAP), har konsernet sterk fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier og risikoprofil. Kapitalsituasjonen følges kontinuerlig gjennom året med interne beregninger og rapporteringer.
Sparebanken Sør skal gjennom god, stabil og lønnsom drift sikre at egenkapitalbeviseierne oppnår konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapi- talbevisene. Overskuddet skal fordeles likt mellom eierandelskapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av egenkapitalen. De er en målsetting at om lag 50 prosent av konsernets resultat etter skatt, skal utdeles som utbytte. Utbytte deles ut gjennom kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne, kundeutbytte til bankens kunder og gaver i regionene hvor grunnfondskapitalen er bygd opp. Ved fastsettelse av utbytte blir det tatt hensyn til potensiale for lønnsom vekst, forventet resultatutvikling i en normalisert markeds-situ- asjon, eksterne rammebetingelser, fremtidig behov for kjernekapital, samt bankens strategiske planer.
Bankens vedtekter har ikke bestemmelser om erverv av egne egenkapitalbevis. Vedtak om dette må behandles og vedtas i generalforsamlingen, som kan gi fullmakt til styret. Fullmakten skal godkjennes av Finanstilsynet og registreres i Foretaksregisteret. Slike vedtak/fullmakter samt beslut- ninger om forhøyelse av eierkapitalen, bygger ellers på Finansforetaksloven og prinsippene i Allmennaksjeloven.
Avvik fra anbefalingen kapittel 4: Ingen
Banken legger stor vekt på åpenhet i forhold til både de som skaffer banken egenkapital og finansiering, og de som har relasjoner til banken på annen måte. Sparebanken Sør har en egenkapitalbevisklasse og alle egenkapitalbeviseiere likebehandles. Banken forholder seg til Finansforetakslovens regler for eier- og stemmer- ettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for en sparebank med noterte egenkapitalbevis. Eksisterende egenkapitalbevis har fortrinnsrett ved egenkapitalforhøyels- er, med mindre særskilte forhold tilsier at dette fravikes. Fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen vil bli offentliggjort i børsmelding. I de tilfeller der banken har transaksjoner i egne egenkapi- talbevis, foretas disse på børs. Banken er bundet av Børsens regler for rapportering av finansiell og annen informasjon til markedet.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Sparebanken Sørs egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs, og er fritt omsettelige.# Eneste begrensning er lovmessige krav som for tiden fastsetter at erverv av kvalifisert andel av eierandelskapitalen, på 10 prosent eller mer, krever samtykke fra Finansdepartementet. Børsnoteringen sikrer at banken forholder seg til de markedsvilkår som til enhver tid gjelder i egenkapitalmarkedet. Avvik fra anbefalingen: Ingen
En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon og styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene skiller seg fra aksjeselskaper i forhold til hvilke organer en sparebank skal ha. Bankens styringsstruktur og sammensetningen av styrende organer vurderes å ligge innenfor anbefalingens formulering «så langt den passer, for sparebanker med noterte egenkapitalbevis». Bankens øverste organ er generalforsmalingen, som skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lover, vedtekter og egne vedtak. Generalforsamlingen består av 28 medlemmer, hvorav 12 representanter fra kundene, 3 representanter fra det offentlige, 6 representanter fra egenkapitalbeviseiere og 7 representanter fra de ansatte. Det er vedtatt ordninger som sikrer en geografisk spredning i representasjonen fra bankens markedsområder. Innkalling til generalforsamlingens møter sendes ut med minst 21 dagers varsel. Generalforsamlingen treffer ikke beslutninger i andre saker enn dem som er angitt i innkallingen. Styret bestemmer møteformen og skal sørge for en forsvarlig gjennomføring av generalforsamlingens møter. Fysisk og elektronisk generalforsamling er likestilt. Styret og revisor møter i generalforsamlingen.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Ihht. bankens vedtekter velges 3 valgkomiteer:
* Generalforsamlingens valgkomite skal forberede valgene i generalforsamlingen. Valgkomiteen på 8 medlemmer velges blant generalforsamlingens medlemmer og skal ha representanter fra alle grupperinger som er representert i generalforsamlingen.
* Kundevalgkomiteen skal forberede valg av kundevalgte representanter til generalforsamlingen. Valgkomiteen på 4 medlemmer velges av de kundevalgte medlemmer av generalforsamlingen.
* Valgkomiteen for egenkapitalbeviseierne skal forberede valg av representanter fra egenkapitalbeviseierne til generalforsamlingen. Valgkomiteen på 4 medlemmer velges av de egenkapitalbeviseiervalgte medlemmer av generalforsamlingen.
De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Ansattes valg til generalforsamlingen og styret gjennomføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler og instruks for ansattes valg i Sparebanken Sør.
Generalforsamlingens valgkomite forbereder valg av leder og nestleder i generalforsamlingen, styrets leder og nestleder, øvrige styremedlemmer, og øvrige varamedlemmer til styret eksklusive de ansattes representanter. Likeså valg av leder, medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen. Generalforsamlingens, kundevalgtes, egenkapitalbeviseier- valgtes og ansattes valgkomiteers innstillinger skal begrunnes.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Styrets sammensetning fremgår av vedtektene § 4-1. Styret skal bestå av 7-8 medlemmer og 3 varamedlemmer, hvorav minst fire fra Agder og minst ett medlem fra Vestfold og Telemark. Av disse velges 2 medlemmer og 2 personlige varamedlemmer blant de ansatte. For de øvrige styremedlemmene velges ett fast møtende varamedlem med uttalerett. Styremedlemmene velges for 2 år. Sammensetningen av styret er basert på kompetanse, kapasitet, mangfold, og i henhold til bankens vedtekter med hensyn til geografisk fordeling.
Ingen i bankens daglige ledelse er medlem av styret.
Alle styremedlemmer er uavhengig av ledende ansatte. Styremedlemmene er også uavhengige av vesentlige forretningsforbindelser.
Avvik fra anbefalingen kapittel 9: Ingen.
Styret er ansvarlig for at de midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av bankens virksomhet, holde seg orientert om bankens økonomiske stilling og påse at dens virksomhet, regnskapsføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og bankens virksomhet for øvrig. Styret skal påse at banken har gode styrings- og kontrollsystemer for oppfyllelse av de bestemmelser som gjelder for virksomheten. Styrets arbeid er regulert i fastsatt syreinstruks, og styret gjennomfører årlig en egenvurdering.
Revisjonsutvalget har egen instruks vedtatt av styret. Utvalget er et forberedende og rådgivende utvalg for styret for å styrke arbeidet med finansiell rapportering og internkontroll. Minst ett av medlemmene skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner (formal- eller realkompetanse) innen regnskap og revisjon. Revisjonsutvalget forbereder styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, overvåker systemene for intern kontroll og risikostyring, har løpende kontakt med bankens valgte revisor, samt vurderer og overvåker revisors uavhengighet. Styret velger 3 medlemmer til utvalget blant styrets medlemmer. Flertallet i utvalget er i henhold til NUES anbefaling uavhengige av virksomheten.
Risikoutvalget har egen instruks vedtatt av styret. Risikoutvalget er et forberedende og rådgivende utvalg for styret og skal bidra til at risiko- og kapitalstyringen i konsernet støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Risikoutvalget skal overvåke den samlede risiko og vurdere om konsernets styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten. Styret velger 3 til 4 medlemmer til utvalget blant styrets medlemmer. Flertallet i utvalget er i henhold til NUES anbefaling uavhengige av virksomheten.
Godtgjørelsesutvalget har egen instruks vedtatt av styret. Utvalget skal bidra til å sikre at det er samsvar mellom bankens godtgjørelsesordninger, overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Utvalget forbereder alle saker om godtgjørelsesordninger for styret. Utvalget skal støtte styrets arbeid med å fastsette og sørge for at banken til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for godtgjørelsesordninger. Banken har opprettet godtgjørelsesutvalg bestående av 3 styremedlemmer, hvorav 1 medlem er ansattrepresentant. Flertallet i utvalget er i henhold til NUES anbefaling uavhengige av virksomheten.
Teknologutvalget har egen instruks vedtatt av styret. Utvalget skal ha et særlig ansvar for å være orientert om finansteknologi og forbereder alle saker om strategiske valg innen teknologiområdet for styret. Banken har opprettet teknologiutvalg bestående av 3 styremedlemmer.
Avvik fra anbefalingen kapittel 10: Ingen
I henhold til lov og forskrift, samt internt vedtatte styrings-, kontroll- og rapporteringsrutiner er det klar ansvarsdeling mellom ulike organer i banken. Sentrale organer er generalforsamlingen, styret, ekstern revisjon, internrevisjon og konsernledelse.
Bankens internrevisor er underlagt styret og avgir årlig en rapport til styret om gjennomførte revisjonsprosjekter. Internrevisor skal på vegne av styret påse at det er etablert og gjennomført en tilstrekkelig og effektiv intern kontroll og risikostyring. Det er utarbeidet egen instruks for intern revisjonssjef. Styret godkjenner hvert år internrevisjonens årsplan og ressursbehov. Intern revisor kan delta som observatør i styrets møter.
Banken har fastsatt retningslinjer og rutiner for gjennomføring av internkontroll basert på COSO-modellen. Modellen er en internasjonal standard for helhetlig risikostyring og er i stor grad benyttet innen finans. Ansvar for rammeverk og fasilitering av konsernets internkontroll- prosess er tillagt divisjon Risikostyring, organisert uavhengig av forretningsenhetene.
Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter, og har etablert egen compliance avdeling som rapporterer direkte til konsernsjef. Avdelingen er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer personalmessig til konserndirektør strategi.
God risiko- og kapitalstyring står sentralt i Sparebanken Sørs langsiktige verdiskaping. Bankens overordnede mål følger av det strategiske forretningsgrunnlaget. Avkastningsmålet er styrende for bankens aktiviteter og konkretisering av delmål. Fokus settes på å sikre bankens kortsiktige og langsiktige konkurranseevne. Sparebanken Sørs markeds- og forretningsmessige mål balanseres mot bankens risikoevne og -vilje. Risiko- og kapitalvurderinger er en integrert del av bankens strategiske og forretningsmessige prosesser. Styret har vedtatt retningslinjer for bankens kapitalvurdering. Det gjennomføres årlig en prosess knyttet til bankens risiko og kapitalbehov (ICAAP). Styret påser dermed at banken har kapital som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet, og sørger for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. ICAAP-prosessen bygger på krav fastsatt av myndighetene, samt bankens egne vurderinger.
Som basis for sin virksomhet, skal banken legge til grunn strenge krav til redelighet og god forretningsetikk. Banken forventer derfor at ansatte og tillitsmenn skal ha høy grad av integritet, og holdninger i samsvar med bankens etiske retningslinjer. Disse gir føringer knyttet til kundepleie, gaver, taushetsplikt, deltakelse i annen næringsvirksomhet og transaksjoner med nærstående. Retningslinjene omfatter også informasjonsplikt for ansatte ved brudd på interne retningslinjer, lover og forskrifter.
Styrehonorarene fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomiteen. Honorarenes størrelse reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Medlemmer av styrets underutvalg, med unntak av de ansattvalgte, mottar særskilt godtgjøring. Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Generalforsamlingen vedtar egne retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer. Disse retningslinjer er publisert på bankens hjemmesider. Godtgjørelse til konsernsjef og intern revisjonssjef fastsettes av styret, etter forslag fra Godtgjørelsesutvalget. Godtgjørelse til direktører i konsernledelsen fastsettes av konsernsjef i samråd med Godtgjørelsesutvalget. Ingen av direktørene har resultatbasert avlønning utover å delta i bankens ordinære bonusprogram som omfatter alle ansatte i banken. Styret fremlegger årlig en rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer for generalforsamlingen. Avvik fra anbefalingen: Ingen
Banken skal ha en åpen og aktiv dialog med alle interessenter. Det er bankens intensjon at kunder, egenkapitalbeviseiere, långivere (finansmarkedsaktører) og offentlige myndigheter skal ha samtidig tilgang til korrekt, tydelig, relevant og utfyllende informasjon om bankens strategier og finansielle mål, økonomiske utvikling og finansielle stilling. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise børs- og pressemeldinger, eget Investor Relations-område på bankens hjemmeside samt regnskapsrapporter. Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Sparebanken Sør er en selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstrukturen er lovregulert, og ingen kan eie 10 prosent eller mer av bankens eierandelskapital. Ved erverv utover dette må det søkes tillatelse fra Finanstilsynet. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har en stor eierandel av egenkapitalbevisene i banken. Lovpålagte eierbegrensninger antas å ligge innenfor anbefalingens formulering «så langt den passer, for sparebanker med noterte egenkapitalbevis». Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Ekstern revisor velges av generalforsamlingen og avgir årlig revisjonsberetning i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Ekstern revisor deltar i styremøtet som behandler endelig årsregnskap. Ellers deltar ekstern revisor i Revisjonsutvalgets møter og har ett årlig møte med styret uten at administrasjonen er til stede. Ekstern revisors godtgjørelse behandles i generalforsamlingen når årsregnskapet behandles. Forholdet til ekstern revisor er dessuten regulert i et eget engasjementsbrev, som blant annet omhandler partenes ansvar. Revisjonsutvalget skal overvåke revisors uavhengighet, herunder hvilke eventuelle andre tjenester som er levert av revisor. Avvik fra anbefalingen: Ingen.
104
Det er styrets ansvar å fastsette retningslinjer og rammer for godtgjørelsesordningen i Sparebanken Sør samt sørge for etterlevelse av denne. Retningslinjene som er nedfelt i et eget styringsdokument «Policy Godtgjørelsesordninger» (publisert på bankens hjemmeside, sor.no) skal bidra til å fremme god styring og kontroll med risikoene. Styringsdokumentet skal motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Godtgjørelsesordningen skal gi incentiver og bidra til å fremme god styring og kontroll med bankens risiko på kort og lang sikt. Det er fastsatt særskilte regler for ledende personer som ble fremlagt av styret for beslutning i bankens Generalforsamling i mars 2022. Ledende personer er i denne sammenheng konsernsjef og medlemmene av konsernledelsen, samt de tillitsvalgtes representanter i bankens styre.
Det er ikke registret hendelser i bankens resultater eller risiko bilde som har medført behov for endringer praktiseringen av etablerte godtgjørelsesordninger. Det er heller ikke vedtatt nye godtgjørelsesordninger i løpet av året.
Banken har en lang tradisjon med å i størst mulig grad tilpasse lønnsoppgjøret til frontfagsmodellen. Dette ble også praktisert i 2023 ved årets lokale lønnsoppgjør som gav en beregnet årslønnsvekst på 5,3% noe over frontfaget på 5,2%.
Retningslinjene for godtgjørelsesordninger for ledende personer som ble vedtatt av Generalforsamlingen i mars 2022 oppsummerte eksisterende avtalte ordninger og representerte ingen reelle endringer av ordningene slik de har vært praktisert. Det har ikke blitt foretatt endringer i godtgjørelsesordningen i 2023 og det er heller ikke gjort unntak fra fastsatte retningslinjer for ledende personer i 2023.
Viseadm. direktør Lasse Kvinlaug ble pensjonist 1. april 2023. Fra samme dato ble Gunnar P. Thomassen utnevnt som konserndirektør bedriftsmarked. Bente Svensen var konstituert som konserndirektør personmarked i perioden fra 1. april til 30. august. Hun ble utnevnt som konserndirektør prosessforbedring og medlem av konsernledelsen i perioden 1. september 2023 - 31. desember 2023. Pål Ekberg ble ansatt som konserndirektør personmarked 1. september 2023. Marianne Lofthus gikk ut av konsernledelsen 31. desember 2023. Ellers ingen endringer innen gruppen ledende personer.
Fast lønnen er hovedelementet i godtgjørelsen til ledende personer og skal gjenspeile stillingskravene med hensyn til kvalifikasjoner, ansvar, kompleksitet og i hvilken grad vedkommende bidrar til å nå bankens overordnede forretningsmål, langsiktige interesser og bærekrafts mål. Ledende personer er omfattet av bankens generelle bonusordning for alle ansatte som kan utløse en bonusutbetaling på inntil 1,5 månedslønn. Bonusen fordeles på alle ansatte etter lik prosentsats av årslønn og utbetales som en kontantytelse. Bonusordningen gir ikke insentiver til å ta risiko på vegne av banken. Banken har ingen form for variabel godtgjørelse som utbetales over flere år. Banken har ingen fast eller variabel godtgjørelse som utbetales i form av egenkapitalbevis
| Tabell 1: Godtgjørelse til ledende personer | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rolle | Årstall | Fast lønn | Naturalytelser | Ett års variabel | Fler års variabel | Pensjon | Samlet godtgjørelse | Antall Egenkapitalbevis | Lån |
| Geir Bergskaug 1) | Konsernsjef | 2023 | 4 056 275 | 289 742 | 5 362 | 88 803 | 3 000 | ||
| 2022 | 3 076 185 | 70 2 084 | 5 415 | 76 203 | 2 995 | ||||
| Lasse Kvinlaug 2) | Viseadm. |
| Tabell 2: Godtgjørelser og lignende til styret | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rolle | Årstall | Fast lønn | Naturalytelser | Ett års variabel | Fler års variabel | Pensjon | Samlet godtgjørelse | Antall Egenkapitalbevis |
| 2023 | ||||||||
| 2022 |
| Tabell 3: Godtgjørelser og lignende til generalforsamlingen | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rolle | Årstall | Fast lønn | Naturalytelser | Ett års variabel | Fler års variabel | Pensjon | Samlet godtgjørelse | Antall Egenkapitalbevis |
| 2023 | ||||||||
| 2022 |
Den samlede godtgjørelsen til ledende personer er utbetalt i henhold til vedtatte godtgjørelses-ordninger. Styrets oppfatning er at retningslinjenes overordnede mål om å opprettholde konsernets forretningsstrategi, risikotoleranse, langsiktige interesser og bærekraftsmål er ivaretatt.
Rapport om godtgjørelse til ledende personer
105
Den faste lønnen som er hovedelementet i godtgjørelsen til ledende personer, ble vurdert og fastsatt i forbindelse med den årlige lønnsfastsettelsen for ansatte i Sparebanken Sør. Fastlønnen skal være markedsmessig tilpasset, basert på den enkeltes resultater (kvantitative og kvalitative), innsats, kompetanse og ansvar. Dette betyr at: • lønn er en motytelse for resultater, arbeidsinnsats, omstillingsvilje, ansvar og verdiskaping som den enkelte bidrar med i fellesskapet. • lønnsdannelsen vil være differensiert i forhold til i hvilken grad ovennevnte kriterier er til stede og blir oppfylt. Det er ikke fastsatt konkrete individuelle økonomisk og ikke-finansielle resultatkriterier for ledende personer som benyttes ved lønnsgjennomgangen. • Styret fastsetter i henhold til regelverket lønnsendringen til konsernsjef. • Konsernsjef fastsetter tilsvarende lønnsendringen til øvrige medlemmer i konsernledelsen etter forankring i Godtgjørelsesutvalget. • Generalforsamlingen fastsetter styrehonoraret for de ansattes styremedlemmer.
De ansattes styremedlemmer har mottatt honorar for sitt styreverv fastsatt av generalforsamlingen Bankens direktører med styreverv i Sørmegleren AS (pt konserndirektør bedriftsmarked og konserndirektør marked og kommunikasjon) mottar styre- honorar for disse styrevervene. Utover dette har ingen ledende personer mottatt honorarer fra banken eller datterselskaper.
Naturalytelser et utbetalt i henhold til regelverket. Det har ikke vært endringer i omfang eller innhold.
Styret besluttet i styremøte 8. februar 2024 å utbetale alle ansatte inkludert ledende personer en variabel godtgjørelse for 2023 på 150 % av en månedslønn. Den variable godtgjørelsen utbetales som et kontantbeløp i forbindelse med ordinær lønnskjøring i februar 2024. Banken har ingen variabel godtgjørelse som utbetales over flere år.
Det er ikke utbetalt ekstraordinær godtgjørelse til ledende personer i 2023.
Pensjonsinnbetalinger i 2023 til kollektive og individuelle pensjonsavtaler er foretatt i henhold til inngåtte avtaler.
Se tabell 4: Sammenlignende informasjon om endringer i godtgjørelse og selskapets resultater
106
| Fast godtgjørelse | Variabel godtgjørelse | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | Rolle | Årstall | Fast lønn | Naturalytelser | Ett års variabel | Fler års variabel | Pensjon | Samlet godtgjørelse |
| Antall | ||||||||
| Egenkapitalbevis | ||||||||
| Lån | ||||||||
| Andel fast godtgjørelse* | ||||||||
| Geir Bergskaug 1) | Konsernsjef | 2023 | 4 056 275 | 289 742 | 5 362 | 88 803 | 3 000 | 94,6 % |
| 2022 | 3 076 185 | 70 2 084 | 5 415 | 76 203 | 2 995 | 98,7 % | ||
| Lasse Kvinlaug 2) | Viseadm. |
| Rolle | Antall egenkapitalbevis | Honorar | Naturalytelser | Samlet godtgjørelse | Lån |
|---|---|---|---|---|---|
| Viseadm. direktør/direktør BM | |||||
| 2023 | 794 | 50 | 185 | 429 | 1 |
| 2022 | 1 976 | 203 | 46 | 368 | 2 592 |
| Gunnar Thomassen 3) | |||||
| Konserndirektør bedriftsmarked | |||||
| 2023 | 1 954 | 328 | 174 | 364 | 2 820 |
| 2022 | 1 853 | 275 | 42 | 312 | 2 483 |
| Pål Ekberg 5) | |||||
| Konserndirektør personmarked | |||||
| 2023 | 2 000 | 417 | 0 | 78 | 2 495 |
| Rolf Søraker | |||||
| Konserndirektør stab | |||||
| 2023 | 1 594 | 246 | 143 | 317 | 2 300 |
| 2022 | 1 525 | 195 | 35 | 276 | 2 031 |
| Marianne Lofthus 4) | |||||
| Konserndirektør kapitalmarked | |||||
| 2023 | 1 566 | 256 | 142 | 358 | 2 322 |
| 2022 | 1 501 | 252 | 34 | 307 | 2 094 |
| Bjørn A. Friestad | |||||
| Konserndirektør risikostyring | |||||
| 2023 | 1 650 | 246 | 148 | 351 | 2 395 |
| 2022 | 1 579 | 183 | 36 | 306 | 2 103 |
| Gry Moen | |||||
| Konserndirektør forretningsutvikling | |||||
| 2023 | 1 574 | 203 | 142 | 347 | 2 266 |
| 2022 | 1 503 | 194 | 34 | 293 | 2 023 |
| Steinar Breen | |||||
| Konserndirektør strategi | |||||
| 2023 | 1 583 | 272 | 142 | 167 | 2 164 |
| 2022 | 1 514 | 211 | 36 | 162 | 1 923 |
| Eva Kvelland 8) | |||||
| Konserndirektør marked og kommunikasjon | |||||
| 2023 | 1 449 | 249 | 131 | 154 | 1 983 |
| 2022 | 1 263 | 148 | 13 | 140 | 1 564 |
| Steinar Vigsnes 9) | |||||
| Konserndirektør økonomi og finans | |||||
| 2023 | 1 469 | 261 | 131 | 152 | 2 013 |
| 2022 | 1 339 | 124 | 133 | 139 | 1 735 |
| Bente Svensen 6) | |||||
| Konserndirektør prosessforbedring | |||||
| 2023 | 1 346 | 36 | 89 | 195 | 1 666 |
| Gunhild Tveiten Golid 7) | |||||
| Ansattvalgt styremedlem | |||||
| 2023 | 175 | 0 | 0 | 175 | 3 864 |
| 2022 | 175 | 0 | 0 | 175 | 1 464 |
| Jan Erling Tobiassen 7) | |||||
| Ansattvalgt styremedlem | |||||
| 2023 | 175 | 0 | 0 | 175 | 3 340 |
| 2022 | 175 | 0 | 0 | 175 | 1 740 |
Tabell 1: Godtgjørelser til ledende ansatte
1) Pensjonsavtalen til konsernsjef ble reforhandlet i 2023. Samlet godtgjørelse viser en reduksjon fra 2022 til 2023
2) Viseadm. direktør/direktør BM t.o.m 31.03.2023
3) Konserndirektør personmarked t.o.m 31.03.2023. Konserndirektør bedriftsmarked f.o.m 01.04.2023
4) Konserndirektør kapitalmarked t.o.m 31.12.2023
5) Tiltrådte som konserndirektør personmarked 01.09.2023
6) Konstituert konserndirektør personmarked 01.04.2023 - 31.08.2023. Konserndirektør prosessforbedring f.o.m 01.09.2023
7) Opplysninger i tabellen utgjør styrehonorar
8) Styrehonorar for styreverv i Sørmegleren er ikke inkludert i tabellen. Dette gjelder Eva Kvelland og Gunnar Thomassen som hver har mottatt kr 60 tusen kroner i 2023
9) Tiltrådte som konserndirektør Økonomi 01.06.2022. Konserndirektør Økonomi og Finans f.o.m 01.01.2024
| Rolle | Antall egenkapitalbevis 1) | Honorar | Naturalytelser | Samlet godtgjørelse | Lån |
|---|---|---|---|---|---|
| Knut R Sæthre | 1 | 600 | 464 | 0 | 464 |
| Mette Harv | 400 | 274 | 0 | 274 | 0 |
| Merete Østby | 0 | 228 | 0 | 228 | 0 |
| Erik Tønnesen 2) | 800 | 250 | 0 | 250 | 5 695 |
| Trond Randøy | 640 | 243 | 0 | 243 | 0 |
| Eli Giske | 640 | 256 | 0 | 256 | 0 |
| Tor Kim Steinsland | 400 | 150 | 0 | 150 | 3 414 |
| Jan Erling Tobiassen | 3 | 175 | 0 | 175 | 57 |
| Gunnhild Tveiten Golid | 3 864 | 175 | 0 | 175 | 0 |
| Sum | 11 684 | 2 215 | 0 | 2 215 | 9 166 |
Tabell 2: Godtgjørelser og lignende til styret
2023
| Rolle | Antall egenkapitalbevis 1) | Honorar | Naturalytelser | Samlet godtgjørelse | Lån |
|---|---|---|---|---|---|
| Knut R Sæthre | 1 | 600 | 464 | 0 | 464 |
| Mette Harv | 400 | 274 | 0 | 274 | 0 |
| Merete Østby | 0 | 228 | 0 | 228 | 0 |
| Erik Tønnesen 2) | 800 | 250 | 0 | 250 | 5 695 |
| Trond Randøy | 640 | 243 | 0 | 243 | 0 |
| Eli Giske | 640 | 256 | 0 | 256 | 0 |
| Tor Kim Steinsland | 400 | 150 | 0 | 150 | 3 414 |
| Jan Erling Tobiassen | 3 | 175 | 0 | 175 | 57 |
| Gunnhild Tveiten Golid | 3 864 | 175 | 0 | 175 | 0 |
| Sum | 11 684 | 2 215 | 0 | 2 215 | 9 166 |
2022
| Rolle | Antall egenkapitalbevis 1) | Honorar | Naturalytelser | Samlet godtgjørelse | Lån |
|---|---|---|---|---|---|
| Stein A. Hannevik 2) | 38 467 | 138 | 3 | 140 | 0 |
| Inger Johansen 3) | 0 | 72 | 0 | 72 | 0 |
| Knut R Sæthre 4) | 0 | 413 | 0 | 413 | 0 |
| Mette Harv 5) | 0 | 294 | 0 | 294 | 0 |
| Merete Østby | 0 | 208 | 0 | 208 | 0 |
| Erik Tønnesen | 0 | 250 | 0 | 250 | 8 336 |
| Trond Randøy 6) | 0 | 197 | 0 | 197 | 0 |
| Eli Giske 7) | 0 | 181 | 0 | 181 | 0 |
| Tor Kim Steinsland 7) | 0 | 113 | 0 | 113 | 3 279 |
| Jan Erling Tobiassen | 0 | 175 | 0 | 175 | 0 |
| Gunnhild Tveiten Golid | 0 | 175 | 0 | 175 | 0 |
| Sum | 38 467 | 2 216 | 3 | 2 218 | 11 615 |
1) Honorar styre, risikoutvalg, revisjonsutvalg, teknologiutvalg, godtgjørelsesutvalg
2) Lord 1 AS - nærstående til Erik Tønnesen - har 3201 egenkapitalbevis
1) Honorar fra styret og underkomiteer
2) Leder til og med 31.03.2022
3) Nestleder til og med 31.03.2022
4) Leder fra 01.04.2022
5) Nestleder fra 01.04.2022
6) Fast medlem fra 01.04.2022
7) Fast møtende varamedlem fra 01.04.2022
| Rolle | Antall egenkapitalbevis 1) | Honorar | Lån |
|---|---|---|---|
| Anne Omholt Hovstad | 0 | 90 | 0 |
| Eldbjørg Dahl 2) | 0 | 12 | 0 |
| Terje Spilling 5) | 0 | 4 | 1 075 |
| Anders Gaudestad | 0 | 12 | 1 1816 |
| Hege Nodeland | 0 | 8 | 6 703 |
| Astri Lunde Wilmann 5) | 84 | 4 | 0 |
| Berit Therese Knudsen | 0 | 8 | 0 |
| Birgitte Midgaard | 0 | 86 | 390 |
| Terje Røsnes | 600 | 8 | 0 |
| Gjermund Nesland | 0 | 36 | 0 |
| Tore Askildsen 8) | 84 | 8 | 760 |
| Dag Eide 8) | 84 | 36 | 0 |
| Bjørn Rudborg 9) | 0 | 4 | 0 |
| Nina Berit Gumpen Hansen 3) | 0 | 55 | 0 |
| Ole Moe Dy 7) | 99 | 16 | 0 |
| Rune Røisland | 370 | 47 | 0 |
| Kari Anne Nordbø 5) 2) | 175 | 4 | 0 |
| Harald Rune Øyhovden 4) | 0 | 8 | 0 |
| Tomas Holmen Nyberg 6) | 0 | 4 | 3 973 |
| Vibekke Hellesund 2) | 0 | 4 | 0 |
| Hildegunn Smidsrød | 1 | 586 | 8 584 |
| Tommy Holter Moi | 5 000 | 8 | 8 104 |
| Britt Ytterbø | 1 214 | 8 | 1 538 |
| Hans Arthur Frigstad | 280 | 36 | 3 009 |
| Vidar Ås | 2 660 | 8 | 0 |
| Veronica Hamstad | 3 326 | 24 | 6 151 |
| Jan-Inge Wågestad | 3 340 | 8 | 2 846 |
| Sum | 18 902 | 554 | 46 949 |
Tabell 3: Godtgjørelser og lignende til generalforsamling
1) Honorar generalforsamling og valgkomite
2) Representerer Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør som eier 10.925.765 egenkapitalbevis
3) Representerer Gumpen Bileiendom AS som eier 178.209 egenkapitalbevis
4) Representerer Hamjern Invest As som eier 99 egenkapitalbevis
5) Gikk ut av generalforsamlingen 31.03.2023
6) Representerer Acan AS/Acto AS som eier 20 000/60 000 egenkapitalbevis
7) Representerer Ole Moe Holding som eier 19.627 egenkapitalbevis
8) Representerer Agder fylkeskommune
9) Representerer Vestfold og Telemark fylkeskommune
10) Forstanderskapet endret i 2023 navn til Generalforsamlingen
2022
| Rolle | Antall egenkapitalbevis 1) | Honorar | Lån |
|---|---|---|---|
| Anne Omholt Hovstad | 0 | 58 | 0 |
| Eldbjørg Dahl | 0 | 16 | 0 |
| Jorunn Aarrestad 5) | 0 | 32 | 3 183 |
| Nina Berit Gumpen Hansen 3) | 174 | 209 | 47 0 |
| Terje Spilling | 0 | 8 | 1 447 |
| Anders Gaudestad | 0 | 8 | 11 515 |
| Hege Nodeland | 0 | 4 | 6 763 |
| Astri Lunde Wilmann | 0 | 4 | 0 |
| Berit Therese Knudsen | 0 | 16 | 0 |
| Birgitte Midgaard | 0 | 81 | 291 |
| Kristi Marie Tveit | 0 | 8 | 465 |
| Oddmund Ljosland | 0 | 8 | 5 750 |
| Mette Vestberg Sørensen 5) | 0 | 27 | 0 |
| Terje Røsnes | 600 | 4 | 0 |
| Merete Fogh Lund | 0 | 8 | 2 166 |
| Gjermund Nesland | 0 | 12 | 0 |
| Tore Askildsen | 0 | 8 | 1 641 |
| Dag Eide | 0 | 19 | 0 |
| Bjørn Rudborg | 0 | 8 | 0 |
| Alf Albert 5) | 73 044 | 31 | 1 800 |
| Ole Moe Dy | 24 577 | 20 | 0 |
| Rune Røisland | 370 | 16 | 0 |
| Kari Anne Nordbø 2) | 175 | 8 | 0 |
| Harald Rune Øyhovden 4) | 189 099 | 16 | 0 |
| Karen Andersen 5) | 894 | 19 | 1 597 |
| Hildegunn Smidsrød | 1 346 | 4 | 693 |
| Tommy Holter Moi | 1 666 | 8 | 5 978 |
| Nina Merete Olsen 5) | 1 648 | 19 | 4 375 |
| Britt Ytterbø | 894 | 8 | 1 573 |
| Hege Kirkhus 5) | 1 346 | 4 | 6 637 |
| Hans Arthur Frigstad | 280 | 12 | 2 714 |
| Vidar Ås | 1 700 | 4 | 2 280 |
| Veronica Hamstad | 1 648 | 8 | 5 561 |
| Jan-Inge Wågestad | 1 740 | 4 | 2 906 |
| Sum | 466 236 | 556 | 69 338 |
1) Honorar generalforsamlingen og valgkomite
2) Representerer Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør som eier 34 027 762 egenkapitalbevis
3) Representerer Gumpen Bileiendom AS som eier 174 209 egenkapitalbevis
4) Representerer Hamjern Invest AS som eier 180 099 egenkapitalbevis
5) Gikk ut av generalforsamlingen 31.03.2022
| Endring 2018 -2019 | Endring 2019 - 2020 | Endring 2020 - 2021 | Endring 2021 -2022 | Endring 2022-2023 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Geir Bergskaug 2) | ||||||
| Konsernsjef | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | 4,1 | -2,3 | 13,2 | -8,1 | -1,0 | |
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | 210 | -125 | 685 | -478 | -53 | 5 362 |
| Fastlønn i prosent | 2,9 | 1,6 | 1,6 | 3,1 | 31,9 | |
| Fastlønn i tusen kr | 82 | 47 | 46 | 92 | 980 | 4 056 |
| Endring 2018 -2019 | Endring 2019 - 2020 | Endring 2020 - 2021 | Endring 2021 -2022 | Endring 2022-2023 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lasse Kvinlaug 1) | ||||||
| Viseadm. direktør | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | -8,6 | 7,3 | 2,2 | -1,1 | -43,8 | |
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | -225 | 175 | 57 | -30 | -1134 | 1 458 |
| Fastlønn i prosent | 2,9 | 1,3 | 1,9 | 2,9 | -59,8 | |
| Fastlønn i tusen kr | 52 | 24 | 36 | 55 | -1182 | 794 |
| Endring 2018 -2019 | Endring 2019 - 2020 | Endring 2020 - 2021 | Endring 2021 -2022 | Endring 2022-2023 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Gunnar P. Thomassen | ||||||
| Konserndirektør bedriftsmarked | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | 6,5 | 2,7 | 8,3 | -6,9 | 13,6 | |
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | 146 | 64 | 205 | -185 | 337 | 2 820 |
| Fastlønn i prosent | 3,1 | 1,3 | 1,9 | 2,8 | 5,5 | |
| Fastlønn i tusen kr | 53 | 22 | 34 | 53 | 101 | 1 954 |
| Endring 2018 -2019 | Endring 2019 - 2020 | Endring 2020 - 2021 | Endring 2021 -2022 | Endring 2022-2023 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Pål Ekberg | ||||||
| Konserndirektør personmarked | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | NA | NA | NA | NA | NA | |
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | NA | NA | NA | NA | 2 495 | 2 495 |
| Fastlønn i prosent | NA | NA | NA | NA | NA | |
| Fastlønn i tusen kr | NA | NA | NA | NA | 2 000 | 2 000 |
| Endring 2018 -2019 | Endring 2019 - 2020 | Endring 2020 - 2021 | Endring 2021 -2022 | Endring 2022-2023 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Rolf H Søraker | ||||||
| Konserndirektør stab | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | 6,3 | 2,6 | 5,0 | -3,5 | 13,2 | |
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | 116 | 50 | 100 | -74 | 269 | 2 300 |
| Fastlønn i prosent | 2,9 | 1,8 | 1,4 | 3,0 | 4,5 | |
| Fastlønn i tusen kr | 40 | 26 | 21 | 44 | 69 | 1 594 |
| Endring 2018 -2019 | Endring 2019 - 2020 | Endring 2020 - 2021 | Endring 2021 -2022 | Endring 2022-2023 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Marianne Lofthus | ||||||
| Konserndirektør kapitalmarked | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | 4,4 | 5,4 | 7,3 | -4,0 | 10,9 | |
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | 82 | 104 | 148 | -88 | 228 | 2322 |
| Fastlønn i prosent | 3,8 | 1,5 | 3,7 | 5,2 | 4,3 | |
| Fastlønn i tusen kr | 50 | 21 | 51 | 74 | 65 | 1566 |
Bjørn A.# Tabell 4: Sammenlignende informasjon om endringer i godtgjørelse og selskapets resultater
| Navn | Tittel | Endring 2018-2019 | Endring 2019-2020 | Endring 2020-2021 | Endring 2021-2022 | Endring 2022-2023 | 2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bjørn Friestad | Konserndirektør risikostyring | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | 1,6 | 5,6 | 0,5 | -2,3 | 13,9 | ||
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | 32 | 113 | 11 | -49 | 292 | 2 395 | |
| Fastlønn i prosent | 2,9 | 1,5 | 1,8 | 3,0 | 4,5 | ||
| Fastlønn i tusen kr | 42 | 22 | 27 | 46 | 71 | 1 650 | |
| Gry Moen | Konserndirektør forretningsutvikling | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | 5,3 | 3,6 | 6,1 | -3,8 | 12,0 | ||
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | 96 | 69 | 121 | -79 | 243 | 2 266 | |
| Fastlønn i prosent | 3,1 | 1,9 | 3,7 | 5,3 | 4,7 | ||
| Fastlønn i tusen kr | 41 | 26 | 51 | 76 | 71 | 1 574 | |
| Steinar Breen | Konserndirektør strategi | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | NA | NA | -2,2 | 6,8 | 12,5 | ||
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | NA | 1840 | -40 | 123 | 241 | 2 164 | |
| Fastlønn i prosent | NA | NA | -4,4 | 6,2 | 4,6 | ||
| Fastlønn i tusen kr | NA | 1490 | -65 | 89 | 69 | 1 583 | |
| Eva Kvelland | Konserndirektør marked og kommunikasjon | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | NA | NA | NA | 1,8 | 26,8 | ||
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | NA | NA | 1536 | 28 | 419 | 1 983 | |
| Fastlønn i prosent | NA | NA | NA | 0,2 | 14,7 | ||
| Fastlønn i tusen kr | NA | NA | 1261 | 2 | 186 | 1 449 | |
| Steinar Vigsnes | Konserndirektør økonomi og finans | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | NA | NA | NA | NA | 16,0 | ||
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | NA | NA | NA | 1735 | 278 | 2 013 | |
| Fastlønn i prosent | NA | NA | NA | NA | 9,7 | ||
| Fastlønn i tusen kr | NA | NA | NA | 1339 | 130 | 1 469 |
| Navn | Tittel | Endring 2018-2019 | Endring 2019-2020 | Endring 2020-2021 | Endring 2021-2022 | Endring 2022-2023 | 2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bente Svensen | Konserndirektør prosessforbedring | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | NA | NA | NA | NA | NA | ||
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | NA | NA | NA | NA | 1 666 | 1 666 | |
| Fastlønn i prosent | NA | NA | NA | NA | NA | ||
| Fastlønn i tusen kr | NA | NA | NA | NA | 1346 | 1 346 | |
| Jan Erling Tobiassen 3) | Ansatt valgt styremedlem | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | 3,1 | 32,8 | 7,3 | -8,4 | 0,0 | ||
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | 4 | 44 | 13 | -16 | 0 | 175 | |
| Fastlønn i prosent | 4,3 | 15,0 | 1,4 | 25,0 | 0,0 | ||
| Fastlønn i tusen kr | 5 | 18 | 2 | 35 | 0 | 175 | |
| Gunhild Tveiten Golid 3) | Ansatt valgt styremedlem | ||||||
| Samlet godtgjørelse i prosent | 7,6 | 14,9 | 51,2 | -28,6 | 0,0 | ||
| Samlet godtgjørelse i tusen kr | 10 | 21 | 83 | -70 | 0 | 175 | |
| Fastlønn i prosent | 4,3 | 16,7 | 0,0 | 25,0 | 0,0 | ||
| Fastlønn i tusen kr | 5 | 20 | 0 | 35 | 0 | 175 |
1) Viseadm. Direktør t.o.m 31.03.2023
2) Pensjonsavtalen til konsernsjef ble reforhandlet i 2023. Samlet godtgjørelse viser en reduksjon fra 2022 til 2023.
3) For de ansattvalgte styremedlemmene er kun styrehonorar oppgitt.
| Endring i bankens driftsres., EK avkastn. og lønn | Endring 2018-2019 | Endring 2019-2020 | Endring 2020-2021 | Endring 2021-2022 | Endring 2022-2023 | 2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Endring i bankens driftsresultat i mill kr | 186 | -31 | 129 | 60 | 490 | 1 773 |
| Endring i bankens driftsresultat i prosent | 19,8 | -2,8 | 11,8 | 4,9 | 38,2 | |
| Endring i bankens EK avkastning i prosent | 11,8 | -11,6 | 7,1 | -3,3 | 29,9 | 11,3 |
| Endring i snitt fastlønn ansatte eksl. ledende pers i tusen kr | 25 | 13 | 31 | 22 | 25 | 719 |
| Endring i snitt fastlønn ansatt eksl. ledende pers i prosent | 4,1 | 2,0 | 4,9 | 3,3 | 3,6 |
Styret og konsernsjef i Sparebanken Sør bekrefter at bankens og konsernets årsregnskap for 2023 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Videre bekreftes det at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til banken og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken og konsernet står overfor.
Kristiansand, 31. desember 2023 / 27. februar 2024
Knut Ruhaven Sæthre
Styrets leder
Mette Ramfjord Harv
Styrets nestleder
Merete Steinvåg Østby
Erik Edvard Tønnesen
Trond Randøy
Eli Giske
Jan Erling Tobiassen
Gunnhild Tveiten Golid
Geir Bergskaug
Konsernsjef
graph TD
A[Styret] --> B{Konsernsjef};
B --> C[Konserndirektør bedriftsmarked];
B --> D[Konserndirektør personmarked];
B --> E[Konserndirektør prosessforbedring];
B --> F[Konserndirektør stab];
B --> G[Konserndirektør forretningsutvikling];
B --> H[Konserndirektør risikostyring];
B --> I[Konserndirektør strategi];
B --> J[Konserndirektør marked og kommunikasjon];
B --> K[Konserndirektør økonomi og finans];
B --> L[General forsamlingen];
C --> M[Gunnar P. Thomassen];
D --> N[Pål Ekberg];
E --> O[Bente Svensen];
F --> P[Rolf H. Søraker];
G --> Q[Gry Moen];
H --> R[Bjørn Friestad];
I --> S[Steinar Breen];
J --> T[Eva Kvelland];
K --> U[Steinar Vigsnes];
Geir Bergskaug (1960)
Konsernsjef fra 1. november 2010. Arbeidet i Gjensidige som direktør og konserndirektør (1999-2010), styreleder i Gjensidige Bank (2008-2010), banksjef/direktør i DnB NOR (1988-1999). Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Tilleggsutdannelse fra Harvard Business School i Boston - GMP, INSEAD Fontainebleau Frankrike - MBA.
Pål Ekberg (1975)
Konserndirektør personmarked fra 1. september 2023. Kommer fra ulike lederroller i Nordea siste 12 år, sist som direktør for personmarkedet. Erfaring fra styret i Nordea Eiendomskreditt, samt tidligere roller i Orkla (2006- 2010) og Nordea fra 2000-2006. Utdannet siviløkonom fra Universitetet i Agder. Strategic leadership fra London Business School (2016).
Gunnar P. Thomassen (1965)
Konserndirektør bedriftsmarked fra 1. april 2023. Tidligere arbeidet i Sparebanken Sør som konserndirektør for personmarked, regiondirektør og banksjef. Erfaring også fra Ernst & Young Management Consulting og Industrifondet/ SND. Utdannet sivilingeniør fra NTNU, linje for industriell økonomi. Styreleder i Sørlandets Forsikringssenter, styremedlem i Sørmegleren og i Norne Securities.
Gry Moen (1963)
Konserndirektør forretningsutvikling fra 2011. Var daglig leder i ABCenter Holding (2009-2010) og markedsdirektør i Sparebanken Sør (2006-2009). Har tidligere erfaring fra bl.a. Statoil, Telenor og LOS / Agder Energi. Utdannet fra Trondheim Økonomiske Høyskole / Ecôle Superiéure de Commerce Grenobles / Nantes / BI, Master of Management. Styremedlem i Bits og varamedlem til styret i Balder Betaling.
Bjørn A. Friestad (1959)
Konserndirektør risikostyring fra 1. januar 2014. Har bred erfaring fra ulike virksomhetsområder i Sparebanken Agder / Sparebanken Pluss siden 1986, med ansvar for kreditt og forretningsutvikling (2001–2013). Utdannet siviløkonom og aut. finansanalytiker (AFA) fra Norges Handelshøyskole. Medlem av Finans Norges «Fagutvalg Soliditet».
Steinar Breen (1976)
Konserndirektør strategi fra 1. april 2020. Var tidligere associate partner i EY sin konsulentvirksomhet for bank og finans. Har også erfaring fra Accenture. Er utdannet siviløkonom, cand. oecon. og autorisert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole. Varamedlem til styret i Sparebanken Sør Boligkreditt.
Eva Kvelland (1980)
Konserndirektør marked og kommunikasjon fra 16. august 2021. 20 års erfaring fra politikk og samfunnsliv, og var bl.a. leder for marked og kommunikasjon i Stine Sofies Stiftelse, kommunikasjonrådgiver i Ordkraft og politisk rådgiver for statsråd Lars Sponheim. Styremedlem i Sørmegleren. Utdanning: master i offentlig politikk og ledelse, UiA samt bachelor i statsvitenskap, UiA.
Steinar Vigsnes (1980)
Konserndirektør økonomi og finans (CFO) fra juni 2022. Har arbeidet i banken siden 2009 som controller (2009- 2013) og økonomisjef (2014-2022). Har tidligere erfaring som revisor. Utdannet siviløkonom fra Universitetet i Agder.
Rolf H. Søraker (1960)
Konserndirektør stab fra 1. januar 2014. Tidligere arbeidet i Sparebanken Sør i ulike roller siden 1986, og som direktør konsernstab (2006–2013). Har tidligere erfaring fra skoleverket og forsvaret. Utdannelse fra Forsvaret, Høyskolen i Telemark og BI, Master of Management.
Bente Svensen (1979)
Konserndirektør prosessforbedring fra 1. september 2023. Ansatt i banken siden 2006. Har hatt ulike roller, blant annet finansiell rådgiver personmarked, systemansvarlig fagsystem, prosjektleder, avdelingsleder personmarked og leder for Salgssenter Personmarked. Utdannet sykepleier fra UIA, bachelor i ledelse fra BI, Master of Management fra BI (2023).
Sparebanken Sør Pb. 200, 4662 Kristiansand | www.sor.no | tlf. 38 10 92 00
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.