AI Terminal

MODULE: AI_ANALYST
Interactive Q&A, Risk Assessment, Summarization
MODULE: DATA_EXTRACT
Excel Export, XBRL Parsing, Table Digitization
MODULE: PEER_COMP
Sector Benchmarking, Sentiment Analysis
SYSTEM ACCESS LOCKED
Authenticate / Register Log In

Sparebank 68 Grader Nord

Management Reports Feb 25, 2020

3750_10-k_2020-02-25_e2b0cb77-8ac1-4370-9ac3-a1fea03c9e82.pdf

Management Reports

Open in Viewer

Opens in native device viewer

Styrets Årsberetning for 2019

VISJON OG VERDIER

Bankens visjon er: Mer verdi lokalt.

Bankens verdier er:

  • hjelpsom
  • engasjert
  • kompetent

Hovedtrekk 2019 ( Proforma 2018 i parentes*)

  • Resultat før skatt: 88,1 mill. kroner (76,4 mill. kroner)
  • . Årsresultat etter skatt: 69,5 mill. kroner (63,2 mill. kroner)
  • Kostnadsprosent: 48,7 % (56,0 %) .
  • · Utlånstap kunder: 6,2 mill. kroner (3,5 mill. kroner)
  • Utlånsvekst: 6,8 % (8,2 %) inkludert formidlingslån .
  • Innskuddsvekst: 4,8 % (6,6 %) .
  • Innskuddsdekning: 75,1 % (77,6 %). .
  • . Sterk likviditet og soliditet
  • . Lavt mislighold
  • Totalkapitaldekning: 23,2 %

  • . Ren kjernekapitaldekning: 21,4 %

్ Resultatreenskapet for 2018 og balansen pr. 31.12.2018 i det offisiele regnskapet inkluderer kun tallene fra resultatet for 2019 og balansen 31.12.2019 inkluderer tallene for den en. Proforma nøkkeltall i parentes ovenfor er uteløkkende utabeidet for veiledende formål.

1 Om banken

Sparebank 68° Nord er etter fusjonen 1. januar 2019 en videreføring av bankvirksomheten i tidligere Lofoten Sparebank, etablert i 1909, og Harstad Sparebank, etablert i 1926. Det er således lange banktradisjoner som videreføres i den fusjonerte banken. Sparebank 68° Nord driver bankvirksomhet og tilhørende tjenestetilbud. Markedsområdet er Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Vi skal ha nærhet til kundene, korte beslutningsveier og et sterkt engasjement for lokalsamfunnet, samtidig som vi skal ha fokus på god kundeservice. Dette handler for oss om mer enn bare å være tilgjengelig og yte rask service. Aller viktigst er å være i stand til å sette seg inn i kundenes behov, og gi god rådgivning basert på relevante produkter med nytteverdi for kundene. Dette har vært kjennetegn for både Harstad Sparebank og Lofoten Sparebank og som vi skal videreføre i Sparebank 68° Nord gjennom våre verdier: redelig, engasjert og kompetent.

Gjennom desentral ledelsesstruktur skal den nye banken mot markedet framstå mest mulig likt tidligere, samtidig med at støttefunksjoner profesjonaliseres ytterligere. De stedlige lederne i Lofoten, Vesterålen og Harstad inngår i bankens ledelse.

For kundene blir det ikke noen forskjell, de vil fortsatt møte de samme ansatte i bankene og vi vil fortsatt tilby de samme produktene.

Banken har kontorer på Sortland, Leknes, Bøstad og i Harstad.

Styrene i Sparebank 68° Nord og Ofoten Sparebank har besluttet å innlede samtaler med sikte på en fusjon av de to bankene. Bakgrunnen for drøftelsene er et felles ønske om å skape en bank for hele regionen, som består av Ofoten, Sør-Troms, Lofoten og Vesterålen, med 118 000 innbyggere. Målet er å styrke bankenes lokale konkurransekraft, sikre fremtidig god lønnsomhet, samt styrke bankenes evne til å bidra til lokalt og regionalt næringsliv. Basert på bankens regnskaper pr. Q3 2019 vil en fusjonert bank ha en forretningskapital på 10,2 mrd kroner og 55 ansatte.

2 Norsk og regional økonomi

2.1 Norsk økonomi

Økonomien har gjennom 2019 vært preget av høy og økende internasjonal uro. Handelskrig mellom USA og Kina, økt konfliktnivå i Midtøsten, store strukturelle utfordringer for tradisjonell industri i Europa og usikkerhet kryttet til Brexit har satt sitt preg på året. I en ellers urolig verden har norsk økonomi greit seg relativt godt. Drevet av en sterk investeringsvekst i oljesektoren, men også sterk vekst i bedriftsinvesteringene kan veksten i fastlandsøkonomien komme på om lag 2,6 %, og en sysselsettingsvekst på 1,8 %.

Hovedbildet er at det fortsatt går relativt godt i norsk økonomi gjennom 2019, og følger den oppgangskonjunkturen som har vedvart de siste tre år. Sysselsettingsveksten tiltok gjennom både 2018 og inn i 2019, selv om utviklingen har avtatt noe mot slutten av 2019. I Fastlands-Norge økte sysselsettingen med 32500 personer fra fjerde kvartal 2018 til tredje kvartal 2019, tilsvarende en vekst på 1,7 %. Arbeidsledigheten (AKU) ser ut til å ha flatet ut på 3,6 %, mens den NAV registrerte tall for helt ledige er 2,2 % av arbeidsstyrken.

Olje- og gassinvesteringene var anslått å øke med 14 % i 2019, og var en sterk driver til veksten. På tross av fallende verdenshandel har norsk eksport holdt seg godt oppe gjennom 2019. Eksporten av fisk har økt mye, og er ved utgangen av 2019 på et rekordhøyt nivå. De videre vekstutsiktene i norsk økonomi er imidlertid dempet. Indikatorer peker mot lavere vekst i investeringer, produksjon og eksport framover.

Husholdningenes forbruk har vokst relativt svakt gjennom 2019, og er med en vekst på 1,6 % klart svakere enn aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien for øvrig. Ifølge Finans Norges forventningsbarometer er husholdningenes framtidsutsikter noe lavere, primært grunnet lavere tro på landets økonomi. Husholdningenes sparelyst er økende, og forventningene til egen økonomi er noe styrket. Dette kan henge sammen med Norges Banks varsel om en flat utvikling i styringsrenten framover etter at denne ble hevet til 1,5 % i september 2019.

Etter mange år med sterk vekst i boligprisene har vi siden 2017 sett en moderat og stabil vekst i boligmarkedet. Ved slutten av 2019 var tolvmånedersveksten i snitt 2,5 %, svakt over konsumprisveksten. Aktiviteten i boligmarkedet er fortsatt svært høy. Samlet sett indikerer dette et relativt stabilt og balansert boligmarked.

Norske myndigheter har fulgt opp de siste par års utvikling med en noe mindre ekspansiv finanspolitikk. Etter flere år med sterk vekst i bruken av oljepenger over statsbudsjettet, er det riktig å møte utfordringene i norsk økonomi og de statsfinansielle utfordringer som ligger foran oss, med en strammere pengepolitikk. I 2019 anslås det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 7,8 %, og med et budsjett for 2020 som anslås svakt innstrammende.

Regional økonomi 2.2

Nordnorsk økonomi er sterkt eksportorientert og har hatt en positiv utvikling de siste årene. Økonomien har en primærproduksjon med basis i våre naturressurser. Produksjon av sjømat, industriproduksjon med fornybar energi og petroleumsutvikling er næringer som er avhengig av internasjonale markeder. Det innebærer at næringene påvirkes av internasjonale konjunkturer og adgang til markedet.

En svak kronekurs har vært positivt for konkurransekraften til eksportindustrien, samtidig som vi har opplevd sterk etterspørsel blant våre viktigste handelspartnere. Fremtidsutsiktene er imidlertid mer usikre enn tidligere grunnet uro i internasjonal økonomi og svakere vekst i Europa.

Nordnorsk næringsliv erkjenner også at klimatilpasningen er på overtid. Det er en nødvendighet med ansvarlig og bærekraftig utvikling. Samtidig er det klare utfordringer med å gå fra erkjennelse og forståelse til konkret handling. På noe lengre sikt ser klimaendringer ut til å få økt betydning for global økonomisk utvikling når en ser konsekvenser av større omfang av ekstremvær og naturkatastrofer.

Landsdelens største utfordring i fremtiden er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det faktum at befolkningsveksten viser en negativ utvikling og den demografiske utfordringen øker bidrar til bekymring. Skal Nord-Norge øke sin attraktivitet må næringslivet jobbe målrettet med å bli mer attraktiv gjennom å blant annet tilby konkurransedyktige betingelser.

Det var vekst i sysselsettingen samlet sett for Norge i 2019. I henhold til tall fra arbeidskraftundersøkelsen er 243.000 sysselsatt i hele Nord-Norge. Dette er en vekst på 2000 personer siden 2018. Helse- og sosialtjenester er den største sektoren i Nord Norge med nærmere 60.000 sysselsatte ved inngangen til 2019 etterfulgt av varehandel.

Ved utgangen av november 2019 var det 4.768 personer som var registrert helt ledige i Nord-Norge. I bankens markedsområde var det 1.098 registrette ledige på samme måletidspunkt. Dette er en nedgang på 114 personer siden november 2018.

Den regionale strukturen endres i nord gjennom kommunesammenslåing og regionreform fra 01.01.2020. Regionreformen er ment å styrke fylkeskommunens rolle og sikre at det nye regionene kan samhandle bedre med staten ut fra regionens egne forutsetninger. Regionreformen har vært og er fortsatt konfliktfylt i de to nordligste fylkene.

Hålogalandsvegen blir Nord-Norges største infrastrukturprosjekt noensinne, og når finansieringen kommer på plass, kan Statens vegvesen lyse ut prosjektet. Det er satt av 8,7 mrd. kroner i Nasjonal transportplan til dette prosjektet, og gitt at Stortinget bevilger denne finansieringen så kan prosjektet lyses ut tidlig 2020, noe som igjen gir mulig byggestart første halvdel 2021. Hålogalandsvegen omfåtter 150 km veg i de seks kommunene Harstad. Sortland, Evenes, Tjeldsund, Kvæfjord og Lødingen. Det er fortsatt forventet åpning av Hålogalandsvegen tidligst i 2025.

Passasjerutviklingen på Harstad/Narvik Lufthavn Evenes har hatt en marginal positiv utvikling de to siste årene. 767.812 passasjerer benyttet flyplassen i løpet av året. Dette er en økning på 0,7 % i forhold til 2018. Med den relativ korte avstanden til Lofoten og Vesterålen er flyplassen svært viktig for regionen som reiselivsdestinasjon.

Utbyggingen av Evenes flystasjon er full gang og representerer en betydelig vekstimpuls for regionen. Flystasjonen blir en framskutt flybase for QRA base for maritime patruljefly P8. Samlet investeringsramme er på 4,1 milliarder kroner. Hele basen skal ferdigstilles innen 2025 til å være ne kampklar base for 800 ansatte og vernepliktige.

Eksport av norsk sjømat passerte 100 milliarder kroner i 2019. Denne har dermed doblet seg på de siste 10 årene. Det er mange bedrifter i midtre Hålogaland som har del i denne eksporten, og det er svært positive fremtidsutsikter for næringen.

Sesongfiskeriene var meget gode i 2019, både mht fangster og priser. De aller fleste brukstyper fikk brakt på land sin kvoteandel. Prisen varierte noe gjennom vinteren, men ifølge rapporter fra fiskerne var snittprisen tilfredsstillende. Det er optimisme også for årets sesongfiske, og det er positivt å registrere at flere unge satser innen fiskeriene.

Nord-Norge er en betydelig aktør for oppdrett av laks. 43 % av volumet som ble slaktet av laks i 2018 i Norge kom fra vår landsdel. Dette utgjorde 551 tusen tom. Nordland stod for 47 % eller 262 tusen tonn av samlet produksjon. De siste ti årene har produksjonen mer enn doblet seg fra 251 tonn. Økt produksjon kommer som følge av blant annet nye konsesjoner fra myndigheter og produktivitetsvekst. Det er fortsatt vekst i etter oppdrettsfisk på verdensbasis der Europa utgjør det viktigste markedet.

Aktiviteten for bygg- og anleggsbransjen har vært tilfredsstillende også i 2019. Det er fortsatt slik at bransjen sysselsetter betydelige årsverk, og er dermed fortsatt en viktig næring lokalt som nasjonalt.

Nedleggelse av gårdsbruk på landsbasis fortsetter. Lokalt i Sparebank 68° Nords region har nedleggelse av gårdsbruk stagnert noe og de brukene som er aktive driver i hovedsak godt. Vi er imidlertid bekymret for rekrutteringen til yrket som for tiden er meget lav. En av årsakene til den lave tilslutningen til landbruksyrket kan være at det fordres betydelig kapital både til investering i driftsbygning og nødvendig utstyr for driften.

De bøndene som driver økologisk- og med småskala produksjon, innen blant annet ost, oppnår flere og større markedsområder, noe som er meget positivt og nødvendig for å opprettholde og gjerne bedre lønnsomhet for næringen. Årets avlinger har vært god hva gjelder grovfor i våre områder.

For reiselivet i Nord Norge fortsetter den positive utviklingen som vi har registrert de siste årene. Økning av turister i regionen har økt for alle årstider, sammenlignet med fjoråret. Spesielt er det en økning i turiststrømmen fra asiatiske land, som ønsker å oppleve Nord Norge og nordlyset. Aktørene i turistnæringen er optimistiske med tanke på framtiden og det er rimelig stor aktivitet i sektoren.

l Nordland var det en befolkningsnedgang på hele 839 personer i 2019. Ifølge Indeks Nordland er dette den største nedgangen siden 1987. Det foregår også en sentralisering i regionen hvor kommuner som Vågan (Svolvær som senter) og Sortland som regionssenter har en økning, mens de andre kommunene i regionen har befolkningsnedgang. Tilsvarende befolkningsnedgang for Troms var på 168 personer.

3 Regnskapet for 2019

2019 er det første driftsåret for den fusjonerte Sparebank 68° Nord. Resultatregnskapet for 2018 og balansen pr. 31.12.2018 i det offisielle regnskapet inkluderer kun tallene fra «gamle» Harstad Sparebank mens resultatet for 2019 og balansen 31.12.2019 inkluderer tallene for den fusjonerte banken. Derfor er tallene omarbeidet, slik at nøkkeltallene blir sammenlignbare. Proforma finansiell informasjon er utarbeidet for å vise den fusjonerte bankens utvikling som om transaksjonen hadde blitt gjennomført med virkning fra 1. januar 2018. Proforma finansiell informasjon er utelukkende utarbeidet for veiledende formål. Det er større grad av usikkerhet knyttet til proforma finansiell informasjon enn historisk finansiell informasjon.

Resultat 3.1

Bankens overskudd før skatt var i 2019 kr 88,1 mill, tilsvarende 1,45 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2018 var overskudd før skatt kr 76,4 mill., som utgjorde 1,40 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Det har vært en sterk og forbedret kjernedrift i banken, men også i 2019 var det noen engangsimntekter og -kostnader. Det er realisert netto gevinster knyttet til realisasjon av aksjer og egenkapitalbevis bokført som anleggsmidler på til sammen kr 9,8 mill. Gjennom året er det også bokført engangskostnader på kr 3,6 mill., hovedsakelig relatert til fusjonen og etableringen av Sparebank 68° Nord.

Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble kr 126,7 mill, mot kr 109,3 mill. i 2018.

Netto andre driftsinntekter for banken var kr 36,9 mill., mot kr 30,4 mill. 2018.

Samlede driftskostnader utgjorde kr 79,2 mill. i 2018. Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter eksklusive kursgevinster/tap er 48,7 %, mot 56,0 % i 2018. Det har både i 2018 og 2019 vært engangskostnader knyttet til fusjonen mellom Lofoten Sparebank, med størst belastning i 2018.

Banken bokførte i 2019 tap på utlån og garantier på kr 6,2 mill., mot kr 3,5 mill. i 2018.

Balanse 3.2

Ved årsskiftet var forvaltningskapitalen kr 6.271 mill. Brutto utlånsøkning, inklusive bankens andel av portefølje i Eika Boligkreditt AS, er kr 402 mill., som utgjør 6,8 %. Samlet utlånsportefølje i bankens bøker og i Eika Boligkreditt utgjorde pr. 31.12.2019 kr 6.297 mill. Innskudd fra kunder økte med kr 186 mill. (4,8 %), og utgjorde ved årsskiftet kr 4.090 mill.

Bankens egenkapital etter tilførsel fra årets overskudd utgjør kr 725,7 mill. Egenkapitalen i prosent av forvaltningskapitalen er 11,6 % og kapitaldekningen utgjør 23,2 %.

3.3 Styrets vurdering av regnskapet

Styret mener at resultatregnskapet og balansen med tilhørende bilde av bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet. Styret er ikke kjent med at det er oppstått forhold etter regnskapsavslutningen som er av vesentlig betydning for denne konklusjonen.

Styret vurderer 2019 som et godt år for banken. Resultatregnskapet preges av sterk kjernedrift samt noen engangsinntekter og -kostnader. Engangsinntektene relateres til gevinst ved realisasjon av aksjer bokført som anleggsmidler, mens kostnadene i hovedsak er knyttet til den gjennomførte fusjonen. Styret er tilfreds med at den underliggende drift er tilfredsstillende samt at nivåene på mislighold og tap fortsatt er lave. Videre er styret fornøyd med at bankens gave- og sponsorvirksomhet er opprettholdt og styrket

Alle forhold ligger til rette for fortsatt drift, noe som også er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.

3.4 Disponering av overskudd (tall i millioner kroner)

Arets resultat etter skatt
Foreslår styret disponert slik:
kr 69,513
Overført til utbytte eierandelskapital 7,105
kr
Overført til utjevningsfond kr 19,351
Overført fra gavefond kr -4,630
Overført til gavefond og/eller gaver kr 9.630
Overført til sparebankens fond kr 38,057
Sum disponeringer kr 69,513

4 Risikoområder

4.1 Risiko- og kapitalstyring

Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og forvaltning av risiko. Styret legger vekt på god risikostyring som strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen, og har ansvaret for å overvåke bankens risikoeksponering. Styret fastsetter rammer for alle sentrale forretnings- og risikoområder, som igjen måles og rapporteres i henhold til vedtatt rammeverk.

Styret har som målsetting at bankens risikovilje ikke skal være høyere enn moderat for noen type risiko. Markedsmessige ambisjoner skal nøye balanseres mot finansiell evne til å ta på seg risiko. Gjennom god risikostyring skal banken fremstå med en inntjenings- og resultatutvikling som er stabil og forutsigbar. Styret har årlig revidering av rammeverk for overordnet styring og kontroll av risiko. Utviklingen i sentrale kvalitets- og risikoindikatorer følges opp og rapporteres til styret i henhold til vedtatt årsplan for styret.

I det følgende gis en gjennomgang av styrets håndtering av:

  • Forretningsrisiko g
  • Kredittrisiko ਵ
  • Likviditetsrisiko
  • Markedsrisiko 0
  • Operasjonell risiko 0

Sentralt for styrets gjennomganger er vurderinger av bankens soliditet, lønnsomhet og effektivitet på bakgrum av utviklingen i underliggende porteføljer og risikoer.

4.2 Forretningsrisiko

Bankens forretningsrisiko knytter seg til eventuell svikt i inntjeningen, vesentlige endringer i kapitalbehov som følge av nye regulatoriske krav og/eller sviktende tillit og omdømme i markedet på grunn av alvorlige hendelser. Forretningsrisiko kan oppstå som følge av ulike risikofaktorer, og banken benytter et bredt sett av verktøy (kvantitative og kvalitative) for å identifisere og rapportere slik risiko. God strategisk planlegging er det viktigste verktøyet for å redusere forretningsrisikoen, og innbefatter både forebyggende tiltak og planer for hvordan hendelser skal håndteres. Styret behandler årlig forretningsstrategier og forretningsplaner.

4.3 Kredittrisiko

Kredittrisiko består primært av manglende betalingsevne hos låntager, samt at underliggende pant som realiseres ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er derfor primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen.

Bankens aktivitet på kredittområdet styres av strategiplan, policy for virksomhets- og risikostyring, kredittpolicy og kreditthåndboken. Styringsdokumentene revideres minimum årlig. Banken har en kontinuerlig oppfølging av utlån og garantier med sikte på å redusere tap.

Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier overvåkes blant annet gjennom rapportering av misligholdte og tapsutsatte engasjementer, samt risikoklassifisering og individuell vurdering av enkeltengasjementer. Målt i kroner er nivået på engasjementer misligholdt over 30 dager på kr 48,4 mill. Ved tilsvarende periode i 2018 var misligholdet kr 25,6 mill. Nivået pr. 31.12.2019 tilsvarer 0,89 % av samlede utlån.

Risikoklassifiseringen viser at eksponeringen mot engasjement i de ulike klassene ikke er vesentlig endret dersom vi sammenligner inngangen med slutten av året.

Det ble netto bokført kr 6,2 mill. på tap på utlån og garantier i 2019. I 2018 ble det totalt netto bokført kr 3,5 mill. på tap.

Banken gjennomfører fortløpende en grundig vurdering av utvalgte engasjementer for å avdekke mulige individuelle tap og gjør avsetninger i henhold til dette.

Banken har i 2019 hatt en brutto utlånsøkning før tap tilsvarende en årsvekst på 6,8 %, inkl. bankens portefølje av lån i Eika Boligkreditt AS.

Bankens eksponering mot bedriftsmarkedet i egen balanse utgjør 31,7 % av brutto utlån, garantier og ubenyttede trekkfasiliteter.

Nivået på mislighold og netto tap i 2019 viser at den økonomiske situasjonen i regionen er god. Per 31.12.2019 har ikke banken identifisert forhold i utlånsporteføljen eller i den økonomiske utviklingen som tilsier annet enn et moderat nivå på tap i de kommende treårs-periode forventer den fusjonerte banken at normaliserte tap på utlån og garantier årlig vil kunne utgjøre inntil 0,15 % av brutto utlån. Dette tilsvarer inntil 10 millioner kroner årlig i tap på utlån og garantier.

Hovedtyngden av bankens beholdning av rentebærende verdipapirer er utstedt av kredittforetak (OMF-selskaper) og banker. Kredittrisikoen i porteføljen vurderes som moderat.

Den samlede kredittrisikoen i banken vurderes som moderat.

4.4 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisikoen vil avhenge av bankens balansestruktur, likviditeten i markedet og bankens kredittverdighet. Risikoområdet styres ut fra vedtatt likviditetspolicy. Policydokumentet samt beredskapsplan for likviditet revideres minimum årlig av styret.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskuddene har hovedsakelig kort eller ingen oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går tilfredsstillende. Det anses derfor som lite samsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og derfor betraktes kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Den varslede fremtidige reduksjonen av innskuddsgarantien til norske banker kan føre til en økt volatilitet i større innskudd generelt, men forventes ikke å ramme banken spesielt.

Innskuddsdekningen er en viktig parameter for oppfølging av likviditetsrisiko, det vil si hvor stor andel av brutto utlån til kunder som er dekket ved innskudd fra kunder. Bankens innskuddsdekning pr. 31.12.2019 er 75,1 %.

Foruten egenkapital og kundeinnskudd representerer langsiktige innlån fra kapitalmarkedet, innlån fra Kredittforeningen for sparebanker (kfs)og finansiering gjennom Eika Boligkreditt AS i hovedsak bankens øvrige finansiering. Banken har obligasjonslån og lån fra kfs på til sammen kr 1.390 mill. pr. 31.12.19. Styret vurderer refinansieringsbehovet i 2019 og videre fremover som fullt ut håndterbart.

Boligkredittfinansiering er en viktig finansieringskilde for bankene. Gjennom slike selskap finansierer bankene boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Vi har i dag organisert denne finansieringskilden gjennom vårt medeierskap i Eika Boligkreditt AS.

Eika Boligkreditt AS (EBK) er et boligkredittselskap eid av de fleste av de bankene som eier Eika Gruppen. Eierskapet i EBK skal reflektere den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i EBK ved utgangen av foregående år. Forretningsmodellen er annerledes enn den man har i Eika Gruppen AS. I EBK er bankenes primære inntektskilde provisjon fra selskapet i forhold til tilført forretning. I tillegg tas alt overskudd ut av selskapet hvert år, og eierskapet rebalanseres. Organiseringen og samarbeidet oppleves som godt tilpasset hensikten og fremtiden.

Avtalene med EBK er ikke sagt opp gjennom initiativet LokalbankAlliansen. Oppsigelsen gjelder kun Eika Gruppen AS med datterselskaper, men vi har fått forhåndsvarsel om at slik oppsigelse vil finne sted med 12 mdr. varsel innen utgangen av 2020. Banker må sikre seg tilgang på denne type finansiering, For banker av vår størrelse

bør det skje gjennom samarbeid med andre banker. LokalbankAlliansen arbeider med å vurdere alternative boligkredittselskapsløsninger som skal avløse vårt forhold til Eika Boligkreditt AS.

I forbindelse med implementering av nye likviditetskrav, har banken betydelig fokus på likviditetsrisiko. Området vil også være prioritert i 2020, både med hensyn til løpende oppfølging, stresstester og rapportering. Av samme årsak kreves en forsvarlig likviditetsstrategi. Den skal ivareta ulike hensyn som eksempelvis avveininger mellom ønsket om lav innlånskostnad i kapitalmarkedet og kostnadene knyttet til diversifisering av bankens innlån med hensyn til løpetid og innlånskilder.

Likviditeten følges opp daglig og rapporteres til styret på hvert styremøte.

Bankens likviditetssituasjon og tilgang på likviditet vurderes som god. Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen på et lavt nivå.

Markedsrisiko 4.5

Eksponeringen mot markedsrisiko oppstår i all hovedsak som følge av aktiviteter som skal understøtte andre deler av driften i banken. Porteføljen av eiendeler som er direkte utsatt for markedssvingninger utgjør således en liten del av totalbalansen, og banken driver i liten grad egenhandel med verdipapirer.

Policy for markedsrisiko er bankens overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til markedsrisiko. Med markedsrisiko forstås her risiko for reduserte verdier av bankens finansielle instrumenter som følge av svingninger i markedspriser for finans- og realaktiva. Policy for markedsrisiko revideres minimum årlig.

Renterisikoen styres mot det ønskede nivå gjennom rentebytteavtaler (renteswapper) for å redusere renterisiko knyttet til fastrentelån. Renterisikoen anses å være på et lavt nivå.

Banken har en konservativ strategi for plasseringer i rentebærende verdipapirer, hvor hovedformålet er å sikre en tilfredsstillende likviditetsbufferkapital. Motparter i renteporteføljen er OMF-selskaper, kommuner/fylkeskommuner, rentefond, andre finansforetak, industriobligasjoner samt en mindre portefølje av fondsobligasjoner og ansvarlige lån. Obligasjons- og sertifikatbeholdningen kan maksimalt utgjøre 15 % av forvaltningskapitalen til enhver tid. Banken hadde pr. 31.12.2019 en beholdning av rentebærende portefølje til en bokført verdi på kr 373,4 mill., noe som er godt innenfor rammen.

Bankens beholdning av aksjer og egenkapitalbevis er i hovedsak strategisk motivert gjennom investeringer i produktselskaper og lokale selskaper.

Bankens beholdning av aksjer, egenkapitalbevis og rentebærende portefølje kan utsettes for kurssvinger og verdifall. Dette bokføres hver måned. Styret har vedtatt grenser for eksponering pr. bransje og aktivagruppe.

Samlet vurderer styret bankens markedsrisiko som moderat.

Operasjonell risiko 4.6

Styring av operasjonell risiko er en viktig del av den samlede risikostyringen. Det er derfor etablert egne systemer for oppfølging, dokumentasjon og rapportering av risiko og forbedringsområder innenfor dette feltet.

Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke fungerer etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd.

Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Styringsdokumentene og kontrollsystemene er bygget opp for å ivareta effektiv drift, risikokontroll, formuftige forsiktighetshensyn, korrekt finansiell informasjon, compliance av lover og retningslinjer, og interne retningslinjer og strategier. Det gjennomføres risikovurdering på alle nivå. Risikovurderingen dokumenteres på overordnet nivå, og gir også oversikt over prosess og nøkkelkontroller i de operative funksjonene. Fokus på systemer og prosesser i de operative funksjonene bidrar til stadig økt fokus på kvalitet og effektivitet. Kombinasjonene av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. På bakgrunn av den iboende risikoen ved

bruk av informasjonsteknologi, er dette området gjenstand for løpende overvåking. Banken har også betydelig oppmerksomhet rettet mot eksterne trusler som kriminalitet og svindel.

Styret vurderer tilstrekkelig kompetanse som en svært viktig faktor for å redusere operasjonell risiko. Banken har derfor en plan for kompetanseutvikling for alle ansatte.

Styret anser bankens operasjonelle risiko å være på et moderat nivå.

5 Antihvitvask

Ny hvitvaskingslov trådte i kraft 15. oktober 2018. Loven bygger videre på tidligere norsk lovgivning for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering, men har skjerpet kravene på en del områder.

Det har i løpet av 2019 vært lagt mye arbeid i banken for å tilpasse bankens virksomhet slik at man praktiserer riktig i forhold til lovverket. Det har vært utført nødvendige kundetiltak i forhold til oppdatering av kundeopplysninger for flere av bankens kunder. Oppdatering av rutineverk er gjennomført og nye kontrollrutiner er implementert. Oppdaterte policyer er styrebehandlet og banken rapporterer til styret i henhold til nytt lovverk.

6 Virksomhet, organisasjon og styring

Virksomhet 6.1

Sparebank 68° Nord sin virksomhet har i vært drevet fra kommunene Vestvågøy, Harstad og Sortland. Det viktigste forretningsområdet er bankdrift. Banken samarbeider med, og er medeier i, BoNord Eiendomsmegling AS. Selskapet er samlokalisert med Boligbyggelaget Nord utenfor bankens lokaler.

Banken driver også utleie av eiendom som ikke nyttes til egne formål.

6.2 Lokalbank Alliansen

  1. januar 2018 sa daværende Lofoten Sparebank og Harstad Sparebank sammen med 9 andre lokalbanker opp sine avtaler med Eika Gruppen AS og dets datterselskaper. De fleste av avtalene har tre års oppsigelsestid. Dette medfører at avtalene, f.eks. hva angår dataleveranser, opphører 31.12.2021.

Hovedbegrunnelsen for våre oppsigelser var et ønske om å påvirke Eika Alliansen til å gjøre en strategisk retningsendring. Vi skisserte tre målbilder, en banksentrisk IT-utvikling, et betydelig lavere kostnadsnivå og en allianse hvor bankene har lik innflytelse og interesselikhet. Vi lyktes ikke med å få til en slik strategisk retningsendring i Eika Alliansen.

Vi har derfor etablert vår egen allianse, LokalbankAlliansen. De 10 bankene som i dag utgjør alliansen er Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Klæbu Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord, Stadsbygd Sparebank, Tolga - Os Sparebank og Ørland Sparebank.

Vi har undertegnet en samarbeidsavtale med de øvrige bankene i LokalbankAlliansen.

Lokalbank Alliansen har etablert et alliansebyggingsprogram med 5 hovedprosjekter og en rekke delprosjekter. Vi forbereder og legger til rette for en utgang fra Eika Alliansen pr. 1. januar 2022 med et godt produktsortiment og gode og kostnadseffektive IT-løsninger. Ved inngangen til 2020 kan vi konstatere at vi er i rute.

I løpet av 2019 har vi fått brev fra Eika Gruppen AS som sier at LBA-bankene ikke vil kunne bruke Eika Gruppen AS sine tjenesteleveranser fra 1.1.2022. Samtidig ønsker de å være tilbydere av finansielle produkter via våre banker også etter 1.1.2022.

Eikas produktselskaper vil etter dette bli vurdert på linje med andre aktuelle leverandører av slike produkter.

LokalbankAlliansen skal ved bruk av bankenes ressurser, rekruttering av egne medarbeidere til sitt selskap og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LokalbankAlliansen vil arbeide for et økt samarbeide innenfor norsk sparebankvesen og vil etablere samarbeide med produktselskaper og tvers av andre allianser og samarbeidskonstellasjoner.

LokalbankAlliansens verktøy for å realisere alliansens strategi er selskapet LokalbankSamarbeidet (LB Samarbeidet AS). Dette selskapet ble etablert høsten 2019 med hovedkontor i Trondheim. Selskapet har ved inngangen til 2020 egne ansatte og innleide ressurser som til sammen utgjør 3,5 årsverk.

6.3 Styring av virksomheten (corporate governance)

Banken har sterkt fokus på å etterleve strenge etiske prinsipper. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet:

  • · Et kompetent og uavhengig styre
  • Gode interne styringsprosesser
  • · En objektiv og uavhengig eksternrevisjon
  • · Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig

Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurderinger av arbeidsformen med sikte på forbedringer. Styret legger vekt på strategiske spørsmål og vedtar/reviderer årlig bankens strategidokument. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. Samarbeidet med revisor er åpent og godt. Bankens revisor arbeider etter en årlig plan for revisjonsarbeidet. Det er ekstern revisor som bekrefter risikostyring og internkontroll samt godtgjørelsesordningen. Styret har vedtatt et kombinert revisjons- og risikoutvalg behandler saker som tilhører både revisjonsutvalget og risikoutvalget. Bankens styre utgjør samlet revisjons- og risikoutvalget.

6.4 Bemanning

Banken har ved årsskiftet 35 fast ansatte samt fire vikarer ca 35 årsverk. Banken er organisert med fire avdelinger, henholdsvis på Leknes og Bøstad i Lofoten samt Harstad og Sortland/Vesterålen.

6.5 Arbeidsmiljø

Banken har godt arbeidsmiljø og arbeider kontinuerlig med tiltak som kan forbedre arbeidsmiljøet ytterligere. Banken har godt systematiserte, dokumenterte og ajourførte rutiner innenfor HMS-området i henhold til forskriftene.

Det har ikke forekommet spesielle skader eller ulykker på personer. Banken har bedriftslegeordning i Harstad og på Sortland.

Det totale sykefraværet i 2019 var på 0,30 % (2,79 % i 2018). Det har gjennom året ikke vært noen langtidssykemeldte. Korttidsfraværet i 2018 utgjorde 0,93 %.

Ytre miljø 6.6

Banken anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljøet.

6.7 Kompetansebygging

Banken har egen rullerende kompetanseplan. Avhengig av posisjon den enkelte har i banken er det utarbeidet forskjellige kompetansepakker som skal dekke det som anses som nødvendig kunnskap. Banken benytter i stor utstrekning Eika-skolen, som er Eika-bankenes egen skole for utvikling av medarbeidere og organisasjon. Gjennom Eika-skolen har man et bredt tilbud av kurs, samlinger, e-læringer og web-baserte treningsmoduler. For spesielle fagområder og nye systemer gjennomføres også interne opplæringsaktiviteter.

Banken følger det nasjonale kompetanseløp, da gjennom Finansnæringens autorisasjonsordning, av det som kreves innenfor rådgivning/formidling. Områdene er sparing og investering (AFR), skadeforsikring (SF), Kreditt (KRD) og Personforsikring (PF). Bankens medarbeidere har også gjennomført de kurs som er under «God skikk» i regi av Finansnæringens autorisasjonsordning. God skikk innenfor kundebehandling gjelder ved rådgivning, veiledning og salg i forbrukermarkedet. Profesjonell og etisk god kundebehandling er av avgjørende betydning for kundene og viktig for finansnæringens alminnelige tillit og omdømme.

6.8 Likestilling

Fire av styrets syv medlemmer er kvinner, tilsvarende 57 %. Pr. 31.12.2019 var 17 av bankens 35 fast ansate kvinner, noe som utgjør en kvinneandel på 49 %. Bankens ledelse består av fem menn og to kvinner. Av de ansattes to tillitsvalgte er en kvinne og en mann.

Styret og administrasjonen tilstreber i sitt arbeid likestilling mellom kjønnene.

7 Miljø- og Samfunnsansvar

Sparebank 68° Nord virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Det er likevel slik at banken i kraft av energibruk indirekte kan påvirke det ytre miljø. I forbindelser med kurs og møter som bankens tillitsvalgte, ledelsen og personalet vil måtte delta i, og som medfører reiser med bil, båt og fly, er det en bevisst holdning til den miljøbelastning som slike nødvendige reiser medfører. Et av tiltakene er at banken i størst mulig utstrekning avholder skype- og videomøter for å redusere reiseaktiviteten

Bankens samfunnsansvar uttrykkes gjennom visjonen"Mer verdi lokalt", samt i verdiene redelig engasjert og kompetent.

Banken er 100 % lokaleid og har en desentralisert struktur med korte beslutningsveier. Bankens overskudd kommer lokalsamfunnet til gode, og våre medarbeidere er genuint engasjert i våre kunder, og i lokal verdiskapning. Vi har som mål å være en av de viktigste samfunnsinstitusjoner på den 68. breddegrad gjennom å gå foran i å styrke, samle og utvikle regionen.

Banken skal være en kompetent, engasjert og folkelig lokalpatriot. Vi skal være den offensive lokalbanken som stiller opp for kunder, og for lokalsamfunnet. Vi har som mål å være en aktiv, veldrevet bank med vekst og god økonomisk drift til beste for kundene og ansatte, samt bidra til en positiv utvikling i våre markedsområder. Dette arbeidet foregår gjennom daglig oppfølging av eksisterende og nye kunder, foruten aktivt eierskap i organisasjoner som bidrar til etablering og videreutvikling av virksomheter.

Banken skal bidra til lokalsamfunnet gjennom blant annet å:

  • · Være en attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier og høy servicegrad.
  • · Være støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. Dette blant annet gjennom sponsorvirksomhet, prosjektstøtte og gaver.

Årlig støttes et betydelig antall prosjekter som bidrar til positiv aktivitet innenfor blant annet kultur, idrett, næring og kunnskap.

Bankens totale samfunnsbidrag har i løpet av 2019 vært på kr 14,056 mill. fordelt som følger:

· Utbytte/utdeling til Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank
og Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank
kr 6.801.000,-
· Tildelinger fra bankens fond for større gaver: kr 3.600.000 .-
· Tildeling av gaver til allmennyttige formål: kr 755.000 .-
· Sponsoravtaler, øvrige samarbeidsavtaler etc: kr 2.900.000,-

Banken hadde i løpet av 2019 sponsoravtaler med et betydelig antall aktører i lokalsamfunnet på den 68 breddegrad, herunder ca 20 generalsponsoravtaler og hovedsponsoravtaler.

8 Intensjonsavtale om fusjon med Ofoten Sparebank

Styrene i Sparebank 68° Nord og i Ofoten Sparebank vedtok i september 2019 å gå inn i forhandlinger med mål om en sammenslutning av de to bankene. Et eventuelt fusjonsvedtak planlegges fattet i de to bankenes generalforsamling/forstanderskap ultimo mars 2020. Et positivt vedtak innebærer en juridisk fusjon tidligst fra 1. juli 2018, og en teknisk fusjon i september 2020.

Målet med fusjonen er å skape en regional bankenhet med større konkurransekraft, bedre evne til å utvikle lokalt næringsliv, og å sikre lokal selvstendighet og identitet for banken. Også når det gjelder ivaretakelse av skjerpede rammebetingelser og myndighetskrav er det de to bankstyrenes vurdering at en sammenslåing vil være formålstjenlig.

Ingen av de ansatte i de to bankene mister jobben som følge av fusjonen.

9 Utsiktene framover

Bankens strategiske satsingsområder er lønnsomhet, kvalitet, service, vekst, kompetanse samt ivaretakelse av bankens viktige samfunnsrolle.

Banken vil også i 2020 jobbe for å være en aktiv partner for utviklingen i sine markedsområder og den fusjonerte banken er godt rustet til å ivareta sin sterke posisjon.

Den makroøkonomiske situasjonen nasjonalt er god, selv om det er økt usikkerhet internasjonalt. Kronekursen er fortsatt gunstig for store deler av regionalt næringsliv, og arbeidsledigheten er svært lav. De makroøkonomiske forholdene vurderes fortsatt å ligge til rette for gode vekstmuligheter på 68. breddegrad.

Tiltak tilknyttet fusjonen mellom Lofoten Sparebank og Harstad Sparebank har medført økte kostnader i 2018 og 2019. En eventuell fusjon med Ofoten Sparebank i 2020 vil gi ytterligere betydelige merkostnader. Etter dette forventes det gradvis betydelige positive synergier knyttet til fusjonen.

Banksektoren er i sterk endring. Som i mange andre bransjer utfordres forretningsmodeller av digitale aktører. Endringskreftene har aldri vært sterkere enn nå og for bankansatte betyr dette et betydelig arbeid knyttet til omstilling og modernisering. Det vil også videre fremover være behov for kontinuerlige omstillingstiltak. Dette for å styrke markedsposisjonen, øke breddesalget og effektivisere bankens arbeidsprosesser.

Både i Norge og internasjonalt er myndighetene opptatt av at banksektoren skal ha en sunn utvikling og bidra til finansiell stabilitet. Virkemidlene er økte krav til kapitaldekning og likviditetsreserver. Det motsykliske kapitalbufferkravet for bankene er økt fra 2,0 % til 2,5 % med virkning fra 31. desember 2019. Finansdepartementet informerte i pressemelding 11, desember 2019 om at det vil fastsette endringer i bankenes kapitalkrav med virkning fra utgangen av 2020, men nye krav skal gjelde for mindre banker først fra utgangen av 2022. Endringene innebærer at bl.a.:

  • · systemrisikobufferkravet økes fra 3,0 til 4,5 %
  • et lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB-rabatten).

· opphør av Basel 1-gulvet for IRB bankene.

Samlet er tiltakene sterkt konkurransevridende og vil innebære en innskjerpelse av kapitalkravene for Sparebank 68° Nord og de øvrige standardmetodebankene. For det store flertall av norske banker (standardmetode utgjør 114 av 123 banker) vil forslaget slik det nå foreligger medføre en betydelig forverret konkurransesituasjon.

Økningen i systemrisikobufferen avspeiler departementets ønske om å motvirke lettelsene for IRB-bankene, men virkningen innebærer også en reell skjerpelse av kapitalkravet for de aller fleste bankene.

Kravene vil kunne redusere bankenes evne til vekst og bidra til å fremtvinge betydelige endringer i banksektoren. 1 denne situasjonen er Sparebank 68°Nords sterke kapitaldekning et sterkt konkurransefortrinn.

For 2020 legger banken til grunn en fortsatt høy låneetterspørsel. Samlet for året budsjetteres det med et resultat fra kjernedrift på nivå med 2019. Tapsnivået fortsatt å være lavt. Den pågående prosess kryttet til Eikaalliansen anses ikke å påvirke bankens fremtidsutsikter.

Sparebank 68° Nords rolle som store og viktig bidragsytere til videre utvikling av region og lokalsamfunn skal videreføres.

Styret og bankens medarbeidere fokuserer sterkt på forbedring av banken for å være i takt med utviklingen i samfunnet og banknæringen. Regnskapet for 2020 viser at vi i stor grad lykkes. Fusjonen mellom de to tidligere bankene har gitt banken et større og sterkere kompetansemiljø, og gjort banken mindre sårbar på kapasitet og kompetanse i enkeltfunksjoner.

10 Takk

Styret vil takke bankens kunder for den tillit de har vist banken gjennom året. Styret vil videre takke alle medarbeidere og tillitsvalgte for godt arbeid og samarbeid.

I styret for Sparebank 68° Nord

Leknes, 31. desember 2019 / 19. februar 2020

Rudi M. Christensen Styreleder (sign.)

Johan R. Pedersen Nestleder (sign.)

Geir Øverland Styremedlem (sign.)

Astrid Mathiassen Styremedlem (sign.)

Heidi E. Johansen Styremedlem (sign.)

Anne S. Sand Styremedlem (sign.)

Anny-Beth R. Tande Styremedlem (ansatte-representant) (sign.)

Tore Karlsen Adm.banksjef (sign.)

Talk to a Data Expert

Have a question? We'll get back to you promptly.