AI assistant
SpareBank 1 Sørøst-Norge Regulatory Filings 2010
3753_rns_2010-04-06_b40c70e1-5ca5-4ee4-9b29-374de9884cf9.pdf
Regulatory Filings
Open in viewerOpens in your device viewer
OFFENTLIGGJØRING
AV
RISIKOINFORMASJON
BASEL II - PILAR 3
2009
SpareBank
BUSKERUD-VESTFOLD
1
Side 2 av 37
Innholdsfortegnelse
1 INNLEDNING ... 3
1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER ... 3
1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLER I SPAREBANK1 BUSKERUD-VESTFOLD ... 5
2 KONSOLIDERING ... 5
3 RISIKO- OG KAPITALSTYRING I SPAREBANK 1 BUSKERUD-VESTFOLD ... 7
3.1 INNLEDNING ... 7
3.2 FORMÅL ... 7
3.3 RISIKOOMRÅDER ... 9
3.4 PROSESS FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING ... 10
4 BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) ... 15
4.1 ANSVARLIG KAPITAL ... 15
4.2 BEREGNET KAPITALKRAV PILAR 1 ... 17
5 NÆRMERE INFORMASJON RISIKOGRUPPENE (PILAR 1) ... 18
5.1 KREDITTRISIKO – STANDARDMETODEN ... 18
5.2 KREDITTRISIKO ... 20
5.2.1 Kredittrisiko porteføljeinformasjon ... 20
5.2.2 Nedskrivinger og tap på utlån og garantier ... 22
5.2.3 Obligasjonsportefølje – risikoklassifisering ... 24
5.2.4 Sikkerheter ... 24
5.2.5 Motpartsrisiko for derivater ... 25
5.3 MARKEDSRISIKO - PORTEFØLJEINFORMASJON ... 25
5.4 OPERASJONELL RISIKO ... 28
6 ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2) ... 29
6.1 INNLEDNING OM METODEVALG OG BEREGNING AV ØKONOMISK KAPITAL ... 29
6.2 KREDITTRISIKO ... 30
6.3 MARKEDSRISIKO ... 30
6.4 OPERASJONELL RISIKO ... 30
6.5 LIKVIDITETSRISIKO ... 30
6.6 FORRETNINGS RISIKO ... 33
6.7 EIERRISIKO ... 33
6.8 BEREGNET RISIKOJUSTERT KAPITAL ... 34
7 SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV ... 36
Side 3 av 37
1 INNLEDNING
Finansiell virksomhet innebærer et behov for god styring og forvaltning av risiko. God risikostyring i SpareBank1 Buskerud-Vestfold er et satsningsområde og blir i fremtiden et strategisk virkemiddel for økt verdiskapning. Krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Dette dokumentet skal sees i sammenheng med at de nye kapitalkravene også stiller spesifikke krav om offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3). Dette skal være et bidrag til at de ulike markedsaktørene bedre skal kunne vurdere bankens risikonivå, risikostyring og kontroll samt bankens kapitalbehov og kapitalisering.
Dokumentet oppdateres årlig. Rapporten for 2009 ble ferdigstilt og offentliggjort mars 2010.
1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler
Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Baselkomiteens rapport av 2004. Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom:
- Mer risikosensitivt kapitalkrav
- Bedre risikostyring og kontroll
- Tettere tilsyn
- Mer informasjon til markedet
Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer:
Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital
Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging
Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon
I de påfølgende kapitlene er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar.
Pilar 1
Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket.
Det nye kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan benytte ved beregningen av kapitalkrav. De ulike metode er vist i figuren nedenfor.
| Kredittrisiko | Markedsrisiko | Operasjonell risiko |
|---|---|---|
| Standardmetoden | Standardmetoden | Basismetoden |
| Grunnleggende IRB-medtode 1) | Interne målemetoder 1) | Grunnleggende internrating metode |
| Avansert IRB-medtode 1) | Avansert Intern-ratingmetode 1) |
1) metodene krever godkjennelse av Finanstilsynet
Pilar 2
Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak dersom de ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen.
Pilar 3
Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet.
Side 4 av 37
Side 5 av 37
1.2 Implementering av kapitaldekningsregler i SpareBank1 Buskerud-Vestfold
Metodene SpareBank1 Buskerud-Vestfold har benyttet i sine beregning av kapitalkravene for henholdsvis kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko er vist i figuren nedenfor.
| Valg av metode | Pilar 1 | |
|---|---|---|
| Kredittrisiko | Markedsrisiko | Oprasjonell risiko |
| Standardmetoden | Standardmetoden | Basismetoden |
2 KONSOLIDERING
Oppstilling i tabellen "Konsolideringsgrunnlag" viser forskjellen i konsolideringsgrunnlaget ved konsolidering etter regnskapsreglene og ved konsolidering for kapitaldekningsformål.
Konsolideringsgrunnlag
| Konsernselskaper | Forretnings-kontor | Eier-andel | Stemme-andel | Anskaffet | Konsolideringsmetode | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Regnskaps-formål | kapitaldeknings-formål | ||||||
| EiendomsMegler 1 Buskerud-Vestfold | Datterselskap | Drammen | 100 % | 100 % | jan.00 | Full konsolidering | Full konsolidering |
| Georg Solberg AS | Datterselskap | Sandefjord | 100 % | 100 % | jan.02 | Full konsolidering | Full konsolidering |
| Imingen AS | Datterselskap | Kongsberg | 100 % | 100 % | nov.06 | Full konsolidering | Full konsolidering |
| Imingen Feste AS | Datter-Datter selskap | Kongsberg | 100 % | 100 % | des.08 | Full konsolidering | Full konsolidering |
| Imingen Leiligheter AS | Datter-Datter selskap | Kongsberg | 100 % | 100 % | jan.09 | Full konsolidering | Full konsolidering |
| Imingen Heis AS | Datter-Datter selskap | Kongsberg | 100 % | 100 % | feb.09 | Full konsolidering | Full konsolidering |
| Imingen Servicebygg AS | Datter-Datter selskap | Kongsberg | 100 % | 100 % | mar.09 | Full konsolidering | Full konsolidering |
| Felleskontrollert virksomhet | Konsolideringsmetode | ||||||
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | ||
| Selskaper fratrukket ansvarlig kapital | Forretnings-kontor | Eier-andel | Stemme-andel | Regnskaps-formål | kapitaldeknings-formål | ||
| Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS | Oslo | 14,05 % | 14,05 % | EK metode | Ikke konsolidert | ||
| Samarbeidende Sparebanker AS | Oslo | 6,25 % | 6,25 % | EK metode | Ikke konsolidert |
SpareBank1 Buskerud-Vestfold legger vekt på at alle selskaper i konsernet har tilfredsstillende kapitalisering til enhver tid. Det er ikke lagt begrensning på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapene utover det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte begrensninger. Det foreligger heller ingen vedtektsfestede bestemmelser med denne type begrensning.
Det søkes i forbindelse med inngåelse av avtaler med andre parter at begrensning knyttet til styrets adgang til å overføre kapital som nevnt ovenfor ikke gjennomføres. Denne problemstillingen er mest aktuell i forbindelse med innlånsavtaler og eventuelle andre avtaler med leverandører eller offentlig myndighet. Konsernet er ikke kjent med at det foreligger slike begrensninger utover hva som følger av rammelovgivningen og begrensinger som ligger knyttet til Fondsobligasjon fra Statens Finansfond og en begrensning knyttet til innlån fra Eksportfinans på at det ikke kan overføres mer enn 20 % av bankens totale portefølje til boligkredittselskap.
I likhet med investering i datterselskapene har SpareBank1 Buskerud-Vestfold strategisk interesse av å ta del i virksomheten knyttet til samarbeidet i SpareBank1 alliansen. I den anledning er konsernet opptatt av i så liten grad som mulig, å inngå avtaler som innebærer en begrensning på eierbankenes mulighet til å overføre kapital til disse selskapene dersom dette skulle være nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kapitaldekning / soliditet. Konsernet er ikke kjent med at det foreligger slike begrensinger utover hva som følger av rammelovgivningen. Det antas at det ikke vil være praktisk å overføre kapital til eierbankene ut over ordinær utbyttebetaling. Etter det konsernet kjenner til, foreligger det ikke privatrettslige begrensinger som begrenser utbyttebetalinger fra ovennevnte selskaper.
Side 6 av 37
Side 7 av 37
3 RISIKO- OG KAPITALSTYRING I SPAREBANK 1 BUSKERUD-VESTFOLD
3.1 Innledning
Styret i SpareBank1 Buskerud-Vestfold har vedtatt policy for risikostyring for konsernet i mai 2009. Dette dokumentet omhandler både beskrivelse av komponentene i konsernets helhetlige risikostyring og beskrivelse av den interne prosess for vurdering av konsernets kapitalbehov (ICAAP).
SpareBank1 Buskerud – Vestfold har etter fusjonen en klar ambisjon om å styrke den helhetlige risikostyringen. Avdeling for risikostyring og compliance er etablert med sikte på å løfte konsernets profesjonalitet innenfor internkontroll og risikostyring.
3.2 Formål
Målet med risiko- og kapitalstyringen i SpareBank1 Buskerud-Vestfold er å støtte opp under konsernets strategiske målbilde, samt sikre finansiell stabilitet og en forsvarlig formuesforvaltning. Dette oppnås gjennom:
- En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av høy etisk standard og høy bevissthet om risikostyring.
- En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen.
- Målrettet og kostnadseffektiv drift, som er i samsvar med og støtter konsernets mål.
- Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi og strategiske måltall på kapitalsiden.
- Å i størst mulig grad forebygge at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.
- Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter.
Konsernet har som målsetning å ha en moderat risikoprofil, og opprettholde god soliditet for å sikre en langsiktig god tilgang til innlån til gode betingelser i kapitalmarkedene.
Figuren nedenfor viser hovedelementene som inngår i kapital og risikostyringen.
Figuren viser det overordnende univers av aspekter konsernet forholder seg til innenfor kapitalstyringen.
Figuren viser videre at kapitalanskaffelsen kan skje gjennom å styrke den ansvarlige kapitalen eller ved å frigjøre bundet kapital. Virkemidlene er nærmere beskrevet nedenfor:
- Styrke den ansvarlige kapitalen ved å:
- Tilbakeholde overskudd
- Emisjon av egenkapitalbevis
- Opptak av fondsobligasjoner
- Opptak av ansvarlige lån
- Realisere verdipapirer
- Redusere utlån
- Realisere andre eiendeler
- Legge ned aktiviteter
Side 8 av 37
På den andre siden kan kapitalen anvendes til:
- Organisk vekst eller ved vekst i form av oppkjøp eller fusjon.
- Nye aktiviteter – utvikling av nye forretningsområder og / eller produkt/tjenestespekter
- Utbytte / gaver til eiere og lokalsamfunn
Solid styring, kontroll og god kommunikasjon med markedet er avgjørende.
3.3 Risikoområder
Konsernet Sparebank1 Buskerud-Vestfold er eksponert for en rekke ulike typer risiko. De viktigste risikoene er listet nedenfor.
Kredittrisiko: Risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.
Markedsrisiko: Risiko for tap som skyldes endringer i markedsvariabler og / eller markedsbetingelser som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder.
Operasjonell risiko: Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker.
Eierrisiko: Risiko for:
- at SpareBank1 Buskerud-Vestfold blir påført negativt resultat fra eierposter i strategisk eide selskaper.
- at SpareBank1 Buskerud-Vestfold må tilføre ny egenkapital i strategisk eide selskap, enten dette skyldes ønske om vekst eller sikre videre drift som følge av negative resultater.
Eierrisiko vurderes i tilknytning til selskaper hvor SpareBank1 Buskerud-Vestfold har en vesentlig eierandel og / eller vesentlig innflytelse.
Forretningsmessig risiko: Risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og / eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger eller endret kundeatferd.
Side 9 av 37
Strategisk risiko: Risiko for svikt i inntjening som skyldes endringer i rammebetingelser, feilslåtte strategiske satsninger og / eller svak implementering av beslutninger eller manglende tilpasning til endringer i forretningsmessige rammebetingelser.
Omdømme risiko: Risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, (kunder, motparter, egenkapitalbeviseiere og myndigheter).
Etterlevsels (compliance) risiko: Risiko for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner / bøter, økonomisk tap eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover / forskrifter, standarder eller interne retningslinjer.
3.4 Prosess for risiko- og kapitalstyring
For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer konsernet på:
- Etisk standard, bedriftskultur og organisering
- Strategisk målbilde
- Risikoidentifikasjon
- Risikoanalyse
- Stresstester
- Risikostrategier
- Kapitalstyring
- Rapportering
- Oppfølging, overvåkning
- Beredskapsplaner
- Compliance (etterlevelse)
Etisk standard, Bedriftskultur og Organisering.
I helhetlig risikostyring er etisk standard og bedriftskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Bedriftskulturen omfatter menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Dårlig bedriftskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. SpareBank1 Buskerud-Vestfold har derfor etablert tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er godt kommunisert i hele organisasjonen.
Side 10 av 37
Ledelsesfilosofi og styringsprinsipper er også avgjørende i en helhetlig risikostyring. Konsernet har med bakgrunn i dette etablert en ledelsesplatform som bygger på følgende 5 grunnpilarer: Ledere på alle nivåer i konsernet skal være:
Positive rollemodeller
Gjennom egne ord og handlinger, markerer ledere alltid holdninger som er i tråd med konsernets visjon, strategi og etiske retningslinjer.
Reflekterende
På eget initiativ, alene og i felleskap, reflekterer våre ledere omkring sitt lederskap og sin påvirkning på andre.
Inspirerende
Gjennom sin nysgjerrighet og åpne innstilling, etterspørr og deler våre ledere informasjon, nye tanker og ideer. Ledere i SpareBank1 Buskerud-Vestfold er flinke til å anerkjenne gode prestasjoner.
Målrettede
Ved å bidra til tydelige målsettinger og konstruktive tilbakemeldinger, sørger våre ledere for at alle ledd i banken jobber mot de samme overordnede målene. Lederne unngår å bruke tid og oppmerksomhet på aktiviteter som ikke fører mot målene.
Oppmerksomme
I godt samspill og nær dialog med sine medarbeidere, vier våre ledere stor oppmerksomhet til ansattes motivasjon og sørger for å maksimere sine medarbeideres engasjement og utvikling.
Det er lagt mye vekt på å samle de to fusjonerte bankene og få etablert en ny felles kultur, når det gjelder etikk, strategi, policy og forretningsforståelse. Satsning på økt kompetanse er også helt avgjørende for konsernet i fremtiden. Autorisasjon av alle konsernets ansatte som er knyttet til finansiell rådgivning, forsikring og eiendomsformidling er for tiden høyt prioritert.
Side 11 av 37
Konsernet legger vekt på organiseringen av den helhetlige risikostyringen. Ansvar for risikostyring er derfor delt mellom ulike uavhengige grupper illustrert i figuren nedenfor:
Organisering risikomiljø
Styret har ansvaret for fastsetting og overvåking av risiko-nivå/strategi og det overordnede styringsparameterne
Administrerende direktør har ansvaret for at det implementeres et effektivt rammeverk for risikostyring og at dette etterleves i det daglige
-
linje forsvar
Den enkelte forretningsenhet skal sikre og overvåke at de etablerte tiltak etterleves. -
linje forsvar
Avd for Risikostyring og compliance har ansvar for utvikling, vedlikehold, måling og rapportering av konsernets internkontroll og risikostyring -
linje forsvar
Internrevisjon er et redskap for styret og gjennomfører uavhengige vurderinger og overvåking av etablert risikostyring og internkontroll og gir en uavhengig bekreftelse til styret på at risikostyringen er robust og fungerer etter hensikten.
Strategisk målbilde: Konsernet gjennomfører årlig en revisjon av konsernets strategi. Dette innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder konkurransesituasjonen, krav fra offentlige myndigheter, endring i kundeatferd og krav til kompetanse og organisering.
Risikoidentifikasjon
Identifikasjon av risiko er en fremoverskuende prosess, integrert i strategiarbeidet. Prosessen dekker alle vesentlige kjente risikoer konsernet utsettes for og gjennomføres minimum årlig.
Risikoanalyse: Det gjennomføres analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper og årsakssammenhenger. Vesentlige risikoer skal etter beste estimat kvantifiseres gjennom forventet tap og behov for risikojustert kapital. Primært gjennomføres denne formen for måling innenfor kredittrisiko-området som antas å være konsernets største enkelte risiko. Kvantifiseringen baseres på anerkjente metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas kvalifisert og strukturert dokumentasjon av etablerte kontroll- og styringstiltak.
Stresstester:
Det gjennomføres periodiske stresstester for å analysere hvordan negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen i konsernet. Stresstestene gjennomføres på de mest kritiske risikoområdene som kreditt, marked og
Side 12 av 37
likviditetsrisiko, og tar hensyn til en negativ makroøkonomisk utvikling over en periode på minimum tre år.
Kapitalstyring: Kapital er i dette dokumentet definert som ansvarlig kapital og består av følgende.
- Kjernekapital, herunder også fondsobligasjoner
- Tilleggskapital, herunder også ansvarlig lån
Kapitaldekningen i prosent er ansvarlig kapital i prosent av et risikoveiet beregningsgrunnlag.
Banken skal ha en størrelse på kapitalen som sikrer en effektiv og optimal kapitalbruk i forhold til virksomhetens omfang og risikoprofil. Videre skal banken være en solid bank som er attraktiv for kunder, kapitalmarkedene, egenkapitalbeviseiere og medarbeidere. På den annen side skal ikke bankens regnskapsmessige egenkapital være så stor at dette medfører at bankens egenkapitalavkastning blir vesentlig lavere enn hos banker det er naturlig å sammenligne seg med.
Banken skal ha kapitalstyring som sikrer følgende:
- Tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil
- Konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene
- Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde og muligheter for å være med på eventuelle strukturelle løp som materialiserer seg innenfor et naturlig markedsområde.
- En konkurransedyktig egenkapitalavkastning
- At kapitaldekningsgraden skal overstige regulatorisk kapitalkrav med en tilfredsstillende buffer.
På grunnlag av det strategiske målbilde utarbeides det en analyse av kapitalbehov for påfølgende tre år for å sikre en langsiktig og målrettet kapitalstyring. Analysen tar hensyn til fremskriving av konsernets finansielle utvikling for de neste tre årene. Disse fremskrivingene skal ta hensyn til forventet utvikling i perioden, samt en situasjon med alvorlig økonomisk tilbakeslag over minimum tre år.
Med grunnlag i fremskrivingene av det samlede kapitalbehovet, gjør ledelsen og styret en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilstrekkelig tilpasset konsernets nåværende og fremtidige risikoprofil og strategiske målbilde.
Banken har vedtatt følgende interne måltall for sin regulatoriske kapitaldekning:
- Kjernekapital, herunder fondsobligasjoner, minimum 11 %
- Total kapitaldekning, minimum 12 %
Dette er vurdert å være tilstrekkelig kapital for å oppfylle myndighetenes krav og ivareta vernet av konsernets kreditorer.
Side 13 av 37
Rapportering, oppfølging og overvåkning:
Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør.
Konsernets overordnede risikoeksponeringer og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjon og styret.
Compliance (etterlevelse):
Konsernet er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover, forskrifter og interne retningslinjer, og har derfor startet oppbygging av compliance funksjon.
Effektive virkemidler for å oppnå etterlevelse i organisasjonen er:
- Et tydelig verdigrunlag som er klart kommunisert og forstått i hele organisasjonen.
- En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover, forskrifter og interne retningslinjer.
- En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover, forskrifter og interne retningslinjer.
Det er gitt en nærmere beskrivelse av kreditt-, markeds- og operasjonell risiko i kapittel 6.
Side 14 av 37
4 BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1)
4.1 Ansvarlig Kapital
Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital.
Kapitaldekning SpareBank1 Buskerud- Vestfold konsern
| Ansvarlig kapital | ||
|---|---|---|
| 2009 | 2008 | |
| Grunnfondsbeviskapital | 233.387 | 233.387 |
| Overkursfond | 9.866 | 9.866 |
| Utjevningsfond | 36.245 | 20.961 |
| Sparebankens fond | 1.034.433 | 933.533 |
| Fond for urealisert gevinst/ tap | 24.051 | 18.932 |
| Gavefond | 18.635 | 6.948 |
| Avsatt utbytte klassifisert som egenkapital | 15.285 | - |
| Sum balanseført egenkapital | 1.371.902 | 1.223.627 |
| Fondsobligasjon | 409.386 | 209.260 |
| Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik | 12.170 | 12.170 |
| Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler | (42.229) | (63.999) |
| Urealiserte gevinster på aksjer, andeler og egenkapitalbevis klassifiser som tilgjengelig for salg | (43.229) | (31.560) |
| Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner | (76.504) | (27.385) |
| Medlemsinnskudd i kreditforeninger | 1.950 | 825 |
| Utbytte avsatt til utdeling, klassifisert som egenkapital | (15.285) | - |
| Kapitaldekningsreserve | (30.729) | (30.729) |
| Sum kjernekapital | 1.587.432 | 1.292.209 |
| Tilleggskapital utover kjernekapital | ||
| Evigvarende ansvarlig kapital | ||
| Tidsbegrenset ansvarlig kapital | 358.154 | 374.280 |
| Urealiserte gevinster på aksjer, andeler og egenkapitalbevis klassifiser som tilgjengelig for salg | 9.123 | 3.897 |
| Medlemsinnskudd i kreditforeninger | 1.950 | 825 |
| Urealiserte gevinster på varige driftsmidler | 10.330 | 10.305 |
| Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner | (76.504) | (27.385) |
| Kapitaldekningsreserve | (30.729) | (30.729) |
| Netto ansvarlig kapital | 1.859.756 | 1.623.402 |
| Risikoveid beregningsgrunnlag | ||
| Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen | 11.053.886 | 11.521.925 |
| Operasjonell risiko | 973.638 | 881.675 |
| Kapitalkrav for posisjons-,valuta, og vareriskiko | 584.413 | - |
| Fradrag for : | ||
| Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner | (153.017) | (54.775) |
| Nedskrivninger | (66.225) | (59.687) |
| Urealiserte gevinster og tap | (12.625) | (17.363) |
| Kapitaldekningsreserve | (61.458) | (61.462) |
| Totalt beregningsgrunnlag | 12.318.612 | 12.210.313 |
| Kapitaldekning | 15,10 % | 13,30 % |
| herav kjernekapital | 12,89 % | 10,58 % |
| herav tilleggskapital | 2,21 % | 2,71 % |
Side 15 av 37
Utvikling i kjernekapital – og kapitaldekning
Økningen i kapitaldekningsprosent siste års referer seg, i tillegg til økning i sparebankens fond knyttet til resultat for 2009, til at SpareBank1 Buskerud – Vestfold høsten 2009 valgte å innhente NOK 200 mill i fondsobligasjon fra Statens Finansfond.
Side 16 av 37
4.2 Beregnet kapitalkrav pilar 1
Minimuskravet til ansvarlig kapital Pilar 1
| 31.12.2009 | 31.12.2008 | |||
|---|---|---|---|---|
| mill kr | % | mill kr | % | |
| Engasjementskategorier | ||||
| Stater og sentralbanker | - | 0 % | - | 0 % |
| Lokale og regionale myndigheter | 184 | 0 % | 592 | 0 % |
| Offentlig eide foretak | 9.050 | 1 % | 5.363 | 1 % |
| Institusjoner | 40.307 | 4 % | 41.701 | 4 % |
| Foretak | 284.603 | 29 % | 383.114 | 39 % |
| Massemarked | 185.026 | 19 % | 85.159 | 9 % |
| Pantsikret eiendom | 325.349 | 33 % | 361.640 | 37 % |
| Forfalte engasjementer | 20.614 | 2 % | 21.725 | 2 % |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | - | 0 % | - | 0 % |
| Andeler i verdipapirfond | - | 0 % | - | 0 % |
| Øvrige engasjementer | 19.176 | 2 % | 22.461 | 2 % |
| Total kapitalkrav kredittrisiko | 884.309 | 90 % | 921.755 | 94 % |
| Kapitalkrav markedsrisiko | 46.754 | 5 % | 0 | 0 % |
| Kapitalkrav operasjonell risiko | 77.891 | 8 % | 70.534 | 7 % |
| Fradrag i kapitalkrav | -23.465 | -2 % | -15.464 | -2 % |
| Sum minimumskapital Pilar 1 | 985.489 | 100 % | 976.825 | 100 % |
| 31.12.2009 | 31.12.2008 | |||
| --- | --- | --- | --- | --- |
| Rammer knyttet til kapitaldekning | mill kr | % | mill kr | % |
| Myndighetenes minstekrav til kapital | 985.489 | 8 % | 976.825 | 8 % |
| Internt kapitalkrav satt til | 1.478.234 | 12 % | 1.465.238 | 12 % |
| Faktisk Kapitaldekning | 1.859.756 | 15,1 % | 1.623.402 | 13,30 % |
| Faktisk kjernekapitaldekning | 1.587.432 | 12,89 % | 1.292.209 | 10,58 % |
Konsernet benytter standardmetoden for kreditt- og markedsrisiko og basismetoden for operasjonell risiko for beregning av krav til ansvarlig kapital. Beregningsgrunnlaget i basismetoden er 15 % av gjennomsnittlig inntekt de tre siste år multiplisert med 12,5, beregnet ved regnskapsårets slutt. Inntektspostene som medtas i beregningsgrunnlaget følger av § 42-1 (3) i kapitalkravsforskriften.
SpareBank1 Buskerud-Vestfolds kapitaldekningsmål utrykkes gjennom interne mål for den regulatoriske kapitaldekningen 12 % og en kjernekapital 11 %. Kapitaldekningen var pr 31.12.2009 15,10 % og kjernekapitaldekningen 12,89 %.
Side 17 av 37
Side 18 av 37
5 NÆRMERE INFORMASJON RISIKOGRUPPENE (PILAR 1)
5.1 Kredittrisiko – Standardmetoden
Definisjon
Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid, i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Konsentrasjonsrisiko kreditt defineres som risiko for tap som følge av konsentrasjon omkring store enkeltkunder, enkelte bransjer, geografiske områder, sikkerheter med samme risikoegenskaper og motparter i interbankoperasjoner eller handel med finansielle derivater.
Styring og Kontroll
Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, kredittstrategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner.
Styret gjennomgår årlig styringsdokumenter og bevilgningsreglement for utlånsvirksomheten. Med bakgrunn i overordnet kredittstrategi defineres kredittpolicy og det fastsettes overordnede mål og rammer for eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelse av risikoprofil. Gjennom bevilgningsreglementet delegeres kredittfullmakt til administrerende banksjef innenfor gitte rammer. Administrerende banksjef delegerer igjen videre fullmakter til de ulike beslutningsnivåene relatert til enkeltengasjementenes størrelse og risiko.
Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også banken kredittrisiko. Styret gjennomgår årlig bankens strategi for denne type plasseringer hvor det er fastsatt rammer for maksimal portefølje av rentebærende verdipapirer, samt maksimalrammer for eksponering knyttet til bransje og utsteder.
Avdeling for risikostyring og compliance er under oppbygging og foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret.
Modellbeskrivelse
Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges jevnlig opp, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning.
SpareBanken Buskerud-Vestfold bruker risikoklassifiseringsmodeller utviklet i samarbeid med SpareBank1 alliansen i forbindelse med innvilgelse av kreditter og som grunnlag for risikovurdering av porteføljen.
Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemene tar utgangspunkt i statistiske sammenhenger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene estimerer sansynlighet for mislighold. Fra misligholdssansynligheten kan en utlede ulike størrelser. Modellene som i hovedsak benyttes baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter:
Side 19 av 37
Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD):
Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. Sannsynligheten for mislighold beregnes bl.a. på grunnlag av historiske dataserier over interne og eksterne forklaringsvariabler.
Det benyttes ni klasser (A - I) som grupperer engasjementene etter beregnet misligholdssannsynlighet. I tilegg benyttes to misligholdsklasser (J og K) for engasjementene i mislighold og/eller nedskrevne engasjement (tapsutsatte engasjementer).
Et engasjement ansees som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og misligholdsbeløpet er over NOK 1.000,-
Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD):
EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier.
Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default - LGD):
LGD er en vurdering av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser.
Realisasjonsverdier knyttet til stilte sikkerheter for kundenes engasjementer fastsettes med bakgrunn i erfaringstall over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur.
Risikoprising:
Konsernet etterstreber å prise engasjementene i forhold til risikobilde. Fra og med 2010 vil konsernet også bruke risikojustert avkastning som et parameter det enkelte avdelingskontor blir fulgt opp på.
Kapitalkravsberegning:
Ved beregning av kapitalkravet benyttes standard vekter i henhold til kapitalkravsforskriften.
Side 20 av 37
5.2 Kredittrisiko
5.2.1 Kredittrisiko porteføljeinformasjon
Tabellene nedenfor viser konsernets engasjementer mot kunder samt utlån til kredittinstitusjoner fordelt på samlet brutto og netto engasjement fordelt på kundesegment, risikogrupper, kundegrupper og geografi. Løpetidstabell viser gjenstående løpetid for brutto utlån og andre eiendeler og forpliktelser. Tabellene viser også samlede engasjementsbeløp ved verdifall og nedskrivinger.
Netto trukket utlån til kunder
| Engasjemetstype | 2008 | 2009 |
|---|---|---|
| Personmarked | 11.069.872 | 10.576.941 |
| Bedriftsmarked | 7.332.796 | 6.989.602 |
| Brutto utlån til kunder | 18.402.668 | 17.566.543 |
| Individuelle nedskrivinger | 92.847 | 137.288 |
| Nedskriving på grupper av utlån | 59.684 | 66.221 |
| Netto utlån kunder | 18.250.137 | 17.363.034 |
Samlet engasjementer til kunder fordelt etter risikogrupper
| Engasjemetstype | 2008 | 2009 |
|---|---|---|
| Svært lav risiko | 8.372.703 | 8.477.322 |
| Lav risiko | 3.195.139 | 3.257.984 |
| middels risiko | 6.548.320 | 6.029.463 |
| Høy risiko | 708.145 | 918.769 |
| Svært høy risiko | 949.497 | 974.022 |
| Misligholdte og nedskrevne | 425.554 | 446.621 |
| Netto engasjement kunder | 20.199.358 | 20.104.181 |
Hovedvekten av engasjementene ligger i klassen svært lav til middels risiko. Risikoprofilen er stabil over tid.
Samlet engasjement til kunder fordelt på geografiske områder
| Markedsområder | 2008 | 2009 |
|---|---|---|
| Vestfold | 10.443.327 | 10.828.725 |
| Buskerud | 7.797.529 | 7.298.992 |
| Østlandet for øvrig | 1.869.553 | 1.571.492 |
| Sørlandet | 27.484 | 180.670 |
| Vestlandet | 26.257 | 84.893 |
| Midt Norge | 17.495 | 60.378 |
| Nord Norge | 17.713 | 11.263 |
| Utlandet | - | 67.769 |
| Netto engasjement kunder | 20.199.358 | 20.104.181 |
Banken er i henhold til sin strategiske målsetning hovedsakelig eksponert i markedsområdet Buskerud og Vestfold.
Engasjement fordelt på kundegrupper
| Engasjemetstype
Brutto eksponering | 2008 | | 2009 | |
| --- | --- | --- | --- | --- |
| | mill kr | % | mill kr | % |
| Jordbruk og skogbruk | 299.720 | 1,39 % | 230.000 | 1,09 % |
| Industri og bergverk | 207.642 | 0,97 % | 183.478 | 0,87 % |
| Bygg og anlegg | 548.315 | 2,55 % | 385.701 | 1,84 % |
| Varehandel / Hotel og restaurant | 572.810 | 2,66 % | 427.927 | 2,04 % |
| Eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjenesteyting | 5.452.205 | 25,34 % | 4.758.963 | 22,65 % |
| Transport og tjenesteytende næringer | 181.983 | 0,85 % | 319.914 | 1,52 % |
| Offentlig forvaltning | 655 | 0,00 % | - | - |
| Utlandet og andre | 53.777 | 0,25 % | 104.493 | 0,50 % |
| Sum Bedriftsmarked | 7.317.107 | 34,01 % | 6.410.476 | 30,51 % |
| Sum Lønnstagere (Personmarked) | 12.882.251 | 59,87 % | 13.693.705 | 65,17 % |
| Sum engasjement til PM og BM kunder | 20.199.358 | 93,88 % | 20.104.181 | 95,69 % |
| Sum engasjement til Kredittinstitusjoner | 605.864 | 2,82 % | 266.474 | 1,27 % |
| Sum engasjement til sentralbanker | 710.760 | 3,30 % | 640.087 | 3,05 % |
| Totalt | 21.515.982 | 100,00 % | 21.010.742 | 100,00 % |
Banken har høy andel av sitt marked i personmarkedet, og på bedriftsmarkedssiden er det en konsentrasjon rundt næringseiendom.
Brutto utlån og fordringer fordelt på gjenstående løpetid pr 31.12. 2009.
Løpetidsfordeling på utlån og fordringer
| (Millioner kroner) | Under | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 3 måneder | 3-12 måneder | 1-5 år | Over 5 år | Totalt | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 264 | - | - | 3 | 267 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 2.444 | 531 | 2.391 | 12.200 | 17.566 |
| Individuell nedskrivning utlån og fordringer på kunder | - | (137) | - | - | (137) |
| Gruppenedskrivning utlån og fordringer på kunder | - | - | (66) | - | (66) |
| Sum utlån og fordringer | 2.708 | 394 | 2.325 | 12.203 | 17.630 |
Side 21 av 37
Side 22 av 37
5.2.2 Nedskrivinger og tap på utlån og garantier.
Vurderinger knyttet til individuelle nedskrivinger for tap på enkelte engasjementer foretas etter tapsforskriften når objektive bevis utløser et krav om en slik vurdering. Individuell nedskriving utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunkt for etterfølgende måling. Fra det tidspunktet det er foretatt en individuell nedskriving vil kunden bli klassifisert i risikoklasse K som er den svakeste risikoklassen.
Individuelle nedskrivinger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og endring i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier.
Det er en komplisert øvelse å estimere kontantstrømmer frem i tid da hendelsesforløpet til det enkelte engasjement er ukjent og beheftet med mange usikkerhetsfaktorer. I estimatene tas det utgangspunkt i planlagte tiltak og en forsiktig verdivurdering av sikkerhetsverdiene som ligger for det enkelte engasjement. Kontantstrømmene oppdateres løpende og minst i forbindelse med kvartalsgjennomgangene.
Nedskrivning på grupper av engasjementer omfatter konsernets vurdering av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån knyttet til personmarked og bedriftsmarked. I vurderingen inngår alle engasjementer med unntak av de som allerede er nedskrevet individuelt. Konsernets modell for gruppenedskrivinger bygger på utlånsporteføljens gjennomsnittlige tapsgrad (forventet tap) samt en vurdering knyttet til erfarte tap og generell makro økonomisk utvikling internasjonalt, nasjonalt og i konsernets markedsområde.
Gruppenedskrivningene reduserer engasjementets regnskapførte verdi i balansen, og periodens endringer resultatføres som tap på utlån og garantier.
Overvåkning og oppfølgning av kredittporteføljene knyttet til endring i kredittrisiko gjennomføres løpende og rapporteres kvartalsmessig.
Porteføljedata knyttet til nedskrivinger:
2008 og 2009 har hatt individuelle nedskrivninger over langsiktig gjennomsnitt. Vurderinger av makroforhold i økonomien viser fortsatt tegn til noen usikkerheter med hensyn til forventet markedsutvikling på kort sikt, men banken forventer en gradvis utvikling med behov for en lavere nedskrivningsgrad. Etter konservativ vurdering, opprettholdes likevel en gruppenedskrivning over forventet tapsgrad på 1 års horisont.
Side 23 av 37
| Tap på utlån og garantier | 2008 | 2008 sum | 2009 | 2009 sum | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Person | Bedriffs | Person | Bedriffs | |||
| Individuelle nedskrivinger 1.1. | 3.021 | 56.021 | 59.042 | 32.962 | 59.885 | 92.847 |
| + økning individuelle nedskrivninger på tidl. neds. | 34.223 | 8.632 | 42.855 | 31.813 | 0 | 31.813 |
| - øvrig endring på individuelle nedskrivninger | 8.023 | 21.929 | 29.952 | -1.903 | 34.397 | 32.494 |
| + nye individuelle nedskrivninger | 53.638 | 0 | 53.638 | 64.576 | 0 | 64.576 |
| - konstaterte tap i perioden tidligere nedskrevet | 5.557 | 27.179 | 32.736 | 4.901 | 14.553 | 19.454 |
| Sum individuelle nedskrivinger 31.12 | 32.962 | 59.885 | 92.847 | 56.594 | 80.694 | 137.288 |
| Gruppenedskrivinger | ||||||
| Gruppenedskrivninger pr 1.1. | 5.951 | 36.218 | 42.169 | 17.207 | 42.477 | 59.684 |
| + periodens endring i gruppenedskrivning | 11.256 | 6.259 | 17.515 | 10.091 | -3.554 | 6.537 |
| Gruppenedskrivninger 31.12 | 17.207 | 42.477 | 59.684 | 27.298 | 38.923 | 66.221 |
Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring
| 2008 | 2009 | |
|---|---|---|
| Lønnstakere og lignende. | 32.962 | 56.594 |
| Jorbruk og skogbruk | - | - |
| Industri og bergverk | 2.003 | 2.673 |
| Bygg og anlegg | 4.911 | 5.206 |
| Varehandel/Hotel og restaurant | 12.483 | 7.064 |
| Eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjeneste | 26.108 | 39.663 |
| Transport og tjenesteytende næringer | 11.050 | 13.235 |
| Offentlig forvaltning | - | - |
| Utlandet og andre | 3.330 | 12.853 |
| Totalt | 92.847 | 137.288 |
Profilen på nedskrivninger viser en markant økning på lønnstakere. Dette skyldes hovedsakelig et enkelttilfelle og representerer ikke en underliggende negativ utvikling i personmarkedet. For øvrig er nedskrivningenes fordeling vurdert som forventet etter bankens totale eksponeringsprofil.
Oversikt Misligholdte engasjementer og engasjementer med verdifall fordelt på kundegrupper
Misligholdte og nedskrevne engasjementer med nedskrivningsdekning
| Engasjementstype | Misligholdte | Nedskrevne | Nedskrivning pr 31.12.09 | Nedskrivning % |
|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | - | - | - | 0 % |
| Industri og bergverk | 2.877 | 5.884 | 2.673 | 45 % |
| Bygg og anlegg | 9.478 | 109.904 | 5.206 | 5 % |
| Varehandel / Hotel og restaurant | 12.194 | 21.925 | 7.064 | 32 % |
| Eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjeneste | 163.731 | 112.340 | 39.663 | 35 % |
| Transport og tjenesteytende næringer | 1.983 | 75.065 | 13.235 | 18 % |
| Offentlig forvaltning | - | - | - | 0 % |
| Utlandet og andre | 13.977 | 18.385 | 12.853 | 70 % |
| Sum Bedriftsmarked | 204.240 | 343.503 | 80.694 | 23 % |
| Lønnstagere (Personmarked) | 70.074 | 117.664 | 56.594 | 48 % |
| Sum engasjement til kunder | 274.314 | 461.167 | 137.288 | 30 % |
Misligholdte engasjementer overvåkes og utredes med hensyn til behov for videre oppfølging, herunder vurderinger av objektive bevis for mulig verdifall og eventuelt behov for nedskrivninger. Tapsvurderingene tar hensyn til etablerte sikkerheters estimerte realisasjonsverdi og øvrige kostnader som forventes på grunn av
inndrivelse. Nedskrevne engasjementer følges fortløpende med verdijusteringer avhengig av ny informasjon og progresjon i det enkelte tilfelle.
Sentralt i overvåkingen står internrapportering og rutinekrav til oppfølging av mislighold og nedskrevne engasjementer. Området er av stor betydning, og videreutvikling av organisasjon og rutine for oppfølging av tapsutsatte engasjementer er under særlig evaluering.
Nedskrivninger medfører også alltid bruk av skjønn. Det legges en konservativ holdning til grunn og nedskrivningsgraden vurderes som tilfredsstillende.
5.2.3 Obligasjonsportefølje – risikoklassifisering
Investeringer i obligasjoner risikoklassifiseres på bakgrunn av rating foretatt av anerkjente ratingbyråer som Standard & Poor's, Moody's og Fitch. Informasjon hentes fra Reuters og Bloomberg. For de selskapene som ikke har offisiell rating benyttes den uoffisielle ratingen fra DnBNOR Markets.
5.2.4 Sikkerheter
Kreditrisiko - Eksponering og sikkerheter ved kapitalkrav
| Kategori | RWA totalt | Eksponering totalt | Antall Kunder |
|---|---|---|---|
| Bolig | 4.016.870 | 11.772.579 | 11.141 |
| Foretak | 3.543.396 | 3.827.634 | 247 |
| Forfalt | 194.754 | 172.500 | 266 |
| Institusjon | 0 | 0 | 1 |
| Massemarked | 2.528.334 | 3.628.499 | 17.494 |
| Reg. Myndighet | 2.326 | 20.000 | 1 |
| Sum | 10.285.680 | 19.421.212 |
Ved beregning av kapitalkrav hensyntas sikkerheter med pant i bolig og innskudd i henhold til kapitalkravsforskriften vedrørende standardmetoden. Under kategorien bolig, vektes engasjementer med sikkerhetsdekning i boligeiendom innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunlag med 35 %. Metoden gjør at ett engasjement kan få kapitalvekting i flere kategorier med sikkerhetsdekning i bolig.
Engasjementer med sikkerhetsdekning innenfor 80 % av verdigrunlaget utgjør den største enkeltvekten i bankens beregningsgrunnlag (RWA) for kapitalkravet, og har hovedvekten av total eksponering.
Side 24 av 37
Alle engasjementer får i porteføljeovervåkningen tildelt en sikkerhetsklasse. Sikkerhetsklassen tildeles med bakgrunn i hvor stor andel den antatt sikkerhetensverdi er i forhold til engasjementets størrelse.
Samlet engasjementsbeløp og andel sikkerhet vurdert
| Sikkerhetsklasse | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sikkerhetsgrad | over 120 % | 120-100% | 100-80% | 80-60% | 60-40% | 40-20% | 20-0% | |
| Samlet engasjement | 5.388.017 | 7.133.552 | 4.879.796 | 1.218.857 | 542.387 | 221.232 | 720.339 | 20.104.181 |
| i % av total | 26,8 % | 35,5 % | 24,3 % | 6,1 % | 2,7 % | 1,1 % | 3,6 % | 100,0 % |
5.2.5 Motpartsrisiko for derivater
Derivater handles i porteføljer knyttet til balanseprodukter. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert og overvåket som en integrert del av porteføljestyringen. Derivater handles med flere ulike motparter, og med de fleste av motpartene gjøres det også andre typer forretninger. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår som en del av den totale kredittrisiko i konsernet.
Derivater 31.12.2009
| type | Nominell verdi | Brutto virkelig verdi | Beregningsgrunnlag iht kapitalkravsforskrift |
|---|---|---|---|
| Valutarelaterte kontrakter | - | - | - |
| Renterelaterte kontrakter | 4.537.685 | 32.246 | 78.336 |
| Egenkapitalrelaterte kontrakter | 14.225 | -741 | -246 |
5.3 Markedsrisiko - porteføljeinformasjon
Definisjon
Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i renter, aksje-/ verdipapirkurser og valutakurser.
Markedsrisiko i konsernet relaterer seg hovedsaklig til risiko for kursendringer knyttet til investeringsporteføljen som er definert som handelsportefølje. Denne porteføljen består i all hovedsak av obligasjoner. Markedsrisikoen knyttet til funding er håndtert ved at innlån til fast rente blir sikret ved renteswapper, slik at sikringsbokføring kan foretas.
Styring og kontroll
Markedsrisiko kontrolleres hovedsakelig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot rammer fastsatt av styret og løpende analyser av utestående posisjoner. Rammene for eksponeringer gjennomgås og fornyes minimum årlig. Avdeling for risikostyring og compliance er under oppbygging og vil ha ansvaret for den løpende og uavhengige overvåkingen av markedsrisikoen.
Side 25 av 37
SpareBank1 Buskerud – Vestfold er ikke valutabank. Med bakgrunn i dette er valutarisikoen kun knyttet til beholdning av utenlandske sedler og dermed vurdert som ubetydelig.
Spesifikasjon av aksjer og andeler
SpareBank1 Buskerud-Vestfold klassifiserer aksjer innenfor kategoriene virkelig verdi og tilgjengelig for salg. Verdipapirer som kan måles pålitelig og som rapporteres internt til virkelig verdi klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Dersom det ikke finnes et aktivt marked for en finansiell eiendel (eller eiendelen er unotert), kan konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmodeller. Dersom eiendelen ikke lar seg måle pålitelig, vurderes kost pris som mest pålitelig tilnærming. Alle obligasjoner og sertifikater måles til virkelig verdi over resultatet.
Porteføljeinformasjon
| Aksjer og andeler | Konsern | |
|---|---|---|
| (tusen. kroner) | 2009 | 2008 |
| Kortsiktige plasseringer | 56.411 | 50.393 |
| - til virkelig verdi over resultatet | 56.411 | 50.393 |
| - tilgjengelig for salg | - | - |
| Langsiktige plasseringer | 291.761 | 123.017 |
| - til virkelig verdi over resultatet | - | - |
| - tilgjengelig for salg | 291.761 | 123.017 |
| Sum aksjer og andeler | 348.172 | 173.410 |
Tall pr 31.12.2009
| Børsnoterte selskaper og kortsiktige plasseringer | Eier-andel (%) | Vår be-holdning (antall) | Ansk.-kost (1000 kr) | Markedsverdi/bokf. verdi (1000 kr) |
|---|---|---|---|---|
| Sp. Møre gr.fond | 0,12 | 7.785 | 1.113 | 1.790 |
| Rygge Vaaler Sparebank gr.fond | 0,61 | 9.000 | 1.200 | 666 |
| Sp. Rogaland gr.fond | 0,02 | 27.834 | 592 | 1.392 |
| Sp. Pluss gr fond | 0,37 | 4.600 | 598 | 791 |
| Toten Sp. Bankgr.fond | 0,27 | 11.700 | 1.043 | 913 |
| Helgeland sp. Bank gr.fond | 0,18 | 4.000 | 825 | 474 |
| Klepp Sparebank gr.fond | 0,46 | 5.000 | 550 | 330 |
| Sp. Nord-Norge gr.fond | 0,04 | 7.737 | 622 | 851 |
| Sp. Øst Gr.fond | 0,34 | 71.262 | 2.549 | 2.366 |
| Sp. Nøtterøy-Tønsberg gr.fond | 0,41 | 4.400 | 484 | 440 |
| Ringerike SP. Bank gr.fond | 0,48 | 2.400 | 300 | 336 |
| Sandnes Sparebank gr.fond | 0,00 | 1.300 | 240 | 103 |
| Orkla ASA A-aksjer | 0,00 | 54.855 | 1.533 | 3.118 |
| Statoil ASA | 0,00 | 17.244 | 841 | 2.497 |
| DnbNor ASA | 0,00 | 33.924 | 1.373 | 2.129 |
| Yara International ASA | 0,00 | 4.000 | 200 | 1.055 |
| Norsk Hydro AS ord. | 0,00 | 20.000 | 421 | 974 |
| SpareBank 1 Eiendomsinvest AS | 0,63 | 323.570 | 32.357 | 22.488 |
| Aksjefond: | ||||
| Odin Norden | 7.442 | 4.001 | 8.623 | |
| Pengemarkedsfond: | ||||
| Landkreditt Høyrente | 48.327 | 5.000 | 5.075 | |
| Sum kortsiktige plasseringer konsern | 55.842 | 56.411 |
Side 26 av 37
Side 27 av 37
| Langsiktige plasseringer | Eier-andel (%) | Vår be-holdning (antall) | Ansk.-kost (1000 kr) | Markedsverdi/bokf. verdi (1000 kr) |
|---|---|---|---|---|
| Nordito AS | 0,86 | 87.760 | 4.075 | 20.962 |
| Eksporthans AS | 188 | 2.846 | 2.313 | |
| Norgesinvestor Opport. AS | 24.000 | 2.400 | 2.479 | |
| Norgesinvestor PRO. AS | 7,23 | 100.000 | 10.000 | 12.941 |
| Visa Inc A-aksjer | 1.333 | 571 | 678 | |
| Visa Inc C-aksjer | 3.111 | 1.332 | 1.582 | |
| Sparebank 1 Boligkreditt AS | 6,10 | 1.457.645 | 218.857 | 218.858 |
| Sparebank 1 Næringskreditt AS | 2,82 | 164.686 | 20.586 | 20.586 |
| Energi og Miljøkapital AS | 27.500 | 2.750 | 2.750 | |
| Maturo Kapital AS | 901 | 1.600 | 1.583 | |
| Eiendomskreditt AS | 0,81 | 14.300 | 1.487 | 1.487 |
| Kredittforeningen for sparebanker gr.fond | 0,18 | 920 | 948 | 948 |
| Midtåsen Drift AS | 500 | 325 | 325 | |
| Samspar DA | 4.034 | 4.034 | ||
| Diverse poster | 235 | 235 | ||
| Sum Langsiktige plasseringer konsern | 272.046 | 291.761 |
Renterisiko
Renterisiko oppstår som følge av at de enkelte eiendels- og gjeldspostene har ulik gjenstående rentebindingstid.
Den totale renterisikoen kan splittes i tre elementer:
- basisrisiko
- administrativ renterisiko
- kreditspreadrisiko
Bankens styre har vedtatt rammer for den totale renterisikoen. Banken styrer renterisikoen mot det ønskede nivå gjennom rentebinding på plasseringer og innlån, samt ved bruk av rentederivater. Basisrisiko er den verdiendring på bankens eiendeler og gjeld som finner sted når hele rentekurven parallellforskyves. Denne risikoen er beregnet som effekten på de finansielle instrumentenes virkelige verdi av en renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med 1 prosentpoeng. Administrativ renterisiko oppstår fordi det i praksis vil gå noe tid fra en renteendring inntreffer i markedet til banken har fått justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. Finansavtaleloven krever som hovedregel minimum åtte ukers varslingsfrist ved renteøkning på utlån til kunder og to uker ved rentereduksjon på innskudd. Renterisiko måles og rapporteres hvert kvartal til konsernets styre. Netto renterisiko (basisrisiko) har utviklet seg slik gjennom året:
| Renterisiko | Ved 1 % renteendring |
|---|---|
| Renterisiko 31.12.2008 | 11.250 |
| Renterisiko 31.12.2009 | 9.308 |
| Endring i renterisiko i 2009 | -1.942 |
Side 28 av 37
5.4 Operasjonell risiko
Definisjon:
Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av:
-
Mennesker:
Brudd på rutiner / retningslinjer, manglende kompetanse, uklar strategi, policy eller rutiner, samt interne misligheter -
Systemer:
Svikt i IKT og andre systemer -
Eksterne årsaker:
Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker
Styring og kontroll
Operasjonell risiko styres gjennom et eget rammeverk tilknyttet en kvalitetsmodell. Tilknyttet denne inngår en rekke ulike elementer:
-
En årlig vurdering av strategiske risikoer og risikoer knyttet til de ulike forretnings- og støtteprosesser. Denne vurderingen danner grunnlaget for fastsettelse av kontrolltiltak relatert til de identifiserte risikoer. I tillegg er konsernet i ferd med å innføre egne prosedyrer for risikovurderinger i forbindelse med implementering av nye produkter og systemer og hvis konsernet ønsker å gå inn i nye forretnings- og / eller markedsområder.
-
En årlig bekreftelse av internkontrollen der det rapporteres fra lederne i organisasjonen om statusen knyttet til internkontrollen innenfor den enkelte organisatoriske enhet. Bekreftelsen danner grunnlaget for forbedringstiltak på de ulike virksomhetsområdene. Det er etablert en compliance funksjon som skal arbeide aktivt med å forbedre internkontrolltiltak og påse etterlevelse av eksternt og internt rammeverk.
I tillegg foretas en løpende gjennomgåelse av anbefalinger fra intern revisor som grunnlag for implementering av forbedringstiltak på reviderte områder.
Konsernet vil også i løpet av 2010 etablere en egen taps- og hendelsesdatabase for registrering av uønskede hendelser.
Side 29 av 37
6 ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2)
6.1 Innledning om metodevalg og beregning av økonomisk kapital
SpareBank1 Buskerud-Vestfold bruker ved beregning av kapitalkravene for henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko følgende metoder:
| Valg av metode | Pilar 1 | |
|---|---|---|
| Kredittrisiko | Markedsrisiko | Oprasjonell risiko |
| Standardmetoden | Standardmetoden | Basismetoden |
For beregning av økonomisk kapital har SpareBank1 Buskerud-Vestfold valgt en noe enklere og mindre teoretisk tilnærming til beregning av økonomisk kapital enn de større bankene. Metodene som benyttes er en kombinasjon av kvalitative og kvantitative vurderinger av de ulike risikoene som ikke inngår i kapitalbehovsberegningen.
Knyttet til de risikoene hvor det er utviklet statistiske metoder i samarbeid SpareBank1 alliansen for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital (økonomisk kapital) benyttes disse. Overordnet er det lagt til grunn at banken har et moderat risikobilde og et konfidensnivå på 99,9 %. For risikotyper hvor det ikke er implementert statistiske metoder for å beregne kapitalbehov, vurderes kapitalbehovet ut i fra en kvalitativ vurdering av risikobildet.
I samarbeid med SpareBank1 alliansen arbeides det med å utvikle bedre estimiater og modeller for beregning av økonomisk kapital.
Nedenfor oppsummeres metode og modellvalg for beregning av økonomisk kapital for de vesentlige risikoene.
Side 30 av 37
6.2 Kredittrisiko
Definisjon og styring og kontroll av kredittrisiko er beskrevet under punkt 5.1.
Kapitalbehovet beregnes i hovedsak etter statistiske modeller beskrevet i punkt 5.1. ovenfor. Det gjøres tillegg for kapitalbehov knyttet til konsentrasjonsrisiko og stresstester hvor en alvorlig økonomisk nedgangskonjunktur legges til grunn.
Konsentrasjonsrisiko er et element i den samlede kredittrisikoen som defineres som risikoen for tap som følge av konsentrasjon mot store kunder, bransjer, geografiske områder. Basert på en vurdering av bankens kredittportefølje beregnes det et ytterligere kapitalbehov knyttet til bankens konsentrasjon knyttet til næringseiendom og store engasjementer.
Videre er det hensyntatt kapitalbehov knyttet til forventet / budsjettert vekst i person- og bedriftsmarkedet.
6.3 Markedsrisiko
Definisjon og styring og kontroll av Markedsrisiko er beskrevet under punkt 5.3
Kapitalbehovet beregnet med utgangspunkt i styrevedtatte rammer for markedsrisiko og estimat knyttet til kapitalbehov settes etter stresstester knyttet til antatt verdifall i ulike scenarier.
6.4 Operasjonell risiko
Kapitalbehovet er beregnet med utgangspunkt i basismetoden i Pilar 1. I tillegg gjøres en skjønnsmessig vurdering av ytterligere kapitalbehov for å dekke operasjonell risiko utover minstekravet i henhold til Pilar 1. se punkt 5.4.
I forbindelse med kapitalbehovsberegninger gjøres det en konkret vurdering av om minimumskravet er dekkende. I forbindelse med fusjon ble det satt av ytterligere kapital for å dekke økt operasjonell risiko knyttet til omorganiseringer, samordning av IKT og rutineverk, samt mulig effekt av svakheter i bankens risikostyring og kontrollopplegg for de ulike risikotypene i fusjonsperioden.
6.5 Likviditetsrisiko
Definisjon:
Risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker.
Nivået på bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid.
Side 31 av 37
Styring og kontroll
Strategi for likviditetstyring er førende for styringen av likviditetsrisiko i SpareBank1 Buskerud-Vestfold. Likviditetsstrategi blir gjennomgått og vurdert av styret minimum årlig. Finansieringstrukturen hensyntar langsiktighet i forfallstrukturen, men berører også kostnadsspørsmålet. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av løpetider og funding i flere markeder, instrumenter og kilder. Innskudd er den viktigste kilden. Nøkkeltallet innskuddsdekning og likviditetsindikatorene benyttes blant annet som måleparametre i likviditetsstyringen.
I tilknytning til strategien er det etablert en egen beredskapsplan og en balansekomite som skal håndtere urolige likviditetssituasjoner.
Informasjon om spreding i finansieringskildene og funding forfall
Innskudd fra kunder er konsernets viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekning, målt som innskudd i prosent av brutto utlån utgjorde ved utgangen av 2009 59,2 %. Overføring av lån til SpareBank1 Boligkreditt AS har påvirket måltallet innskuddsdekning vesentlig de siste to år. Overføring av volum til SpareBank1 Boligkreditt AS vil påvirke bankens gjenværende gjennomsnittlige kredittkvalitet. Med bakgrunn i dette er det satt en intern ramme på at det ikke kan overføres mer enn 20 % av bankens totale utlånsportefølje til SpareBank1 Boligkreditt AS. Banken har overført 2,85 milliarder kr pr 31.12.2009, tilsvarende 14,1 % av brutto utlån inkl boligkredittportefølje.
Figuren nedenfor illustrerer spredningen i konsernets innlånskilder med unntak av kundeinnskudd pr 31.12.2009
Spredning på konsernets innlånskilder 31.12.2009
- Gjeld til kredittinstitusjoner
- Sertifikatgjeld
- Gjeld til Norges Bank F-lån
- Bytteordningen Norges Bank
- Obligasjonsgjeld
- Ansv.lånekapital/Fonds obl.
Innlån i det norske obligasjonsmarkedet står for 75 % av totale innlån. Som en følge av myndighetenes likviditetspakke ble det utstedt F-lån. SpareBank1 Buskerud-Vestfold har pr 31.12.2009 1 milliard i F-lån, som utgjør 11 % av totale innlån.
Konsernets totale innlånsvolum utgjorde pr 31.12.09 kr 8,9 milliarder (nominell verdi). Av dette skal NOK 2,2 milliarder refinansieres i 2010. Figuren nedenfor viser innlånsporteføljens forfallstruktur.
Årlige fundingforfall
Styrets rammer for hvor lenge konsernet skal kunne fortsette sin virksomhet uten tilførsel av ny ekstern kapital er satt til minimum 9 mnd pr 31.12.09. Pr 31.12.2009 var likviditetsreserven stor nok til at konsernet kunne fortsette normal virksomhet i mer enn 12 måneder. Dette måltallet er under revisjon sett i lys av utvikling i markedet og forventede regulatoriske endringer innenfor området.
Beregning av kapitalbehov for likviditetsrisiko
I praksis vil likviditetsrisikoen bestå i at tilbyderne av likviditet ikke kan eller vil tilby likviditet til konsernet, eller eventuelt til en pris som er vesentlig høyere enn normale markedsvilkår i en gitt krise i banken og /eller i markedet. En slik situasjon oppstår erfaringsmessig ved at banken får redusert sin kredittverdighet opplevd og/eller faktisk, eller at det totale markedet for likviditet i en periode slutter å fungere som en følge av sviktende tillit. Likviditetsrisiko handler derfor ikke alene om å ha tilstrekkelig kapital for å tåle tap (tillit), men også om å ha tilstrekkelige likvide midler for å dekke løpende forfall på egne forpliktelser i en krisesituasjon.
Side 32 av 37
I vår kapitalberegning knyttet til likviditetsrisiko er det beregnet et kapitalkrav knyttet til den merpris en kan måtte påregne å betale i et marked som i en tidsperiode ikke er velfungerende.
Likviditetsrisikoen håndteres ved at banken utarbeider stresstester i scenarier knyttet til sannsynlighet og konsekvens for hvordan likviditeten utvikler seg i ulike stressituasjoner i banken og i markedet.
6.6 Forretningsrisiko
Definisjon:
Risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og / eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger eller endret kundeatferd.
Beregning av kapitalbehov
Kapitalbehovet er beregnet med bakgrunn i scenarioberegninger knyttet til sviktanslag basert på kritiske vurdering av de enkelte forretningsområdene.
6.7 Eierrisiko
Definisjon:
Risiko for tap på strategiske eierinteresser i andre selskaper, knyttet til den risiko som det enkelte selskap påtar seg i sin drift, så vel som risikoen for at det må tilføres ny kapital i ett eller flere av disse selskapene.
I tillegg til egne datterselskap EiendomsMegler 1 Buskerud-Vestfold, Georg Solberg AS og Imingen Holding AS har konsernet eierinteresser i SpareBank1 Boligkreditt AS og indirekte i SpareBank1 Gruppen AS og i BNbank ASA som vil være knyttet til opp mot en eierrisiko av betydning.
Styring og kontroll
Styring og kontroll tilknyttet investeringene i allianseselskapene ivaretas gjennom styrerepresentasjon via Samspar AS i de aktuelle selskapene.
Beregning av kapitalbehov.
Kapitalbehovet knyttet til eierposter som nevnt ovenfor er beregnet etter følgende metode.
Porteføljen som overføres til SpareBank 1 Boligkreditt AS rapporteres gjennom konsernets kapitaldekningsoppgave, og denne risikoen er derfor behandlet som kredittrisiko i kapitalbehovsberegningen. Det vurderes ikke å være en vesentlig eierrisiko utover kredittrisikoen i selskapet.
Eierrisikoen i SpareBank 1 Gruppen og BNbank ASA blir beregnet til Sparebank 1 Buskerud - Vestfolds andel av selskapenes egen kapitalbehovsberegning.
Side 33 av 37
Side 34 av 37
6.8 Beregnet risikojustert kapital
Figuren nedenfor vises beregnet risikojustert kapital basert på beregninger foretatt i mai 2009. Ny ICAAP beregning vil foreligge tidlig i juni 2010. Figuren viser i tillegg en sammenligning av behovet for risikojustert kapital mot konsernets tilgjengelige risikokapital pr. 31.12.09.
Kreditrisiko
Markedsrisiko
Sum risikojustert kapital etter diversifiseringseffekter
Tilleggskapital
Operasjonell risiko
Andre risikoer (forretning, likviditet, eier-, omdømme-, strategisk risiko)
Kjemekapital
Definert buffer 20%
Beregningen av økonomisk kapital viser at SpareBank1 Buskerud-Vestfold har en tilstrekkelig kapital med en solid buffer.
Konsernet ser behovet for å videreutvikle over tid nye måltall for beregnet risikojustert kapital (ICAAP-beregning). Konsernet har derfor valgt å ha en konservativ tilnærming til behovet for en solid sikkerhetsbuffer.
I figuren viser fordelingen av beregnet økonomisk kapital på de ulike risikofaktorene.
Kreditrisiko
Operasjonell risiko
Markedsrisiko
Likviditetsrisiko
Forretningsrisiko
Eierrisiko
Omdømmerisiko
Strategisk risiko / andre
I kapittelet nedenfor gis en nærmere beskrivelse av beregningen av risikojustert kapital der den avviker fra de regulatoriske beregningene.
Side 35 av 37
Side 36 av 37
7 SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV
I grafen nedenfor er det gjort en sammenligning mellom minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) og beregnet behov for risikojustert kapital (Pilar 2). Det er også redegjort for hovedforskjellene mellom de to pilarene.
Hovedforskjellene mellom økonomisk kapital Pilar 1 og Pilar 2
Kreditrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko Andre risikoer (forretning, likviditet, eier-, omdømme-, strategisk risiko)
Kreditrisiko:
- Ved beregning av økonomisk kapital benyttes PD (misligholdssannsynlighet) for den enkelte motpart.
- Økonomisk kapital er en mer risikosensitiv tilnæringsmetode enn Standardmetoden. Dette medfører økt behov for kapital ved høyere sannsynlighet for mislighold.
- Konsentrasjonsrisiko: Ved beregning av økonomisk kapital tas hensyn til konsentrasjonsrisiko relatert til bransje, størrelse og geografi.
Side 37 av 37
Eierrisiko:
Det beregnes økonomisk kapital (Pilar 2) for eierrisikoen konsernet har via Samspar AS inn i Sparebank1 gruppen. I forbindelse med beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) kommer eierposten som fratrekk med 50 % i kjernekapitalen og 50 % i tilleggskapitalen, og gjenspeiles dermed ikke direkte i minimumskravet til ansvarlig kapital.
Andre risikoer
Andre risikoer: I Pilar 2 beregnes økonomisk kapital for disse risikotypene, mens disse risikoformene ikke inngår ved beregning av minimuskravet i Pilar 1.