Annual Report • Mar 9, 2023
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Gunn Tove Skaane Buaas Rådgiver i Skien
| Konsernsjefen har ordet | 4 |
|---|---|
| Konsernstrategi | 7 |
| Tilbakeblikk 2022 | 12 |
| Hoved-/nøkkeltall siste 5 år | 18 |
| ÅRSREGNSKAP 2022 | |
| Styrets årsberetning | 20 |
|---|---|
| Resultatregnskap | 33 |
| Balanse | 34 |
| Endring i egenkapital | 35 |
| Kontantstrømoppstilling | 37 |
| Noter til regnskapet | 40 |
| Erklæring fra styret og konsernsjef | 118 |
| Alternative resultatmål (APM) | 119 |
| Revisjonsberetning | 120 |
| Presentasjon av styrende organer og konsernledelsen | 128 |
|---|---|
| Eierstyring og selskapsledelse | 137 |
| Risikostyring og internkontroll | 138 |
| Egenkapitalbeviset | 145 |
| Virksomhetsredegjørelse | 148 |
| SpareBank 1-alliansen | 152 |
| Sparebankstiftelsene | 154 |
| Våre medarbeidere | 155 |
| Bærekraftsrapport | 162 |
| Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge | 255 |
| Rapport om godtgjørelse til ledende personer | 262 |
| Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering 2022 | 266 |
2022 har vært nok et spennende og krevende år i norsk banknæring generelt og for oss i SpareBank 1 Sørøst-Norge spesielt. Den 1. april fusjonerte SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum kun 10 måneder etter fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark. I påvente av innfusjoneringen av SpareBank 1 Modum ble teknisk fusjon mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark i 2021 utsatt til SpareBank 1 Modum var på plass. Denne ble gjennomført helgen 7. til 9. oktober med et meget godt resultat, og fra mandag den 10. oktober var endelig SpareBank 1 Sørøst-Norge etablert på en felles teknisk plattform. Vi er veldig stolte av å legge bak oss to vellykkede fusjoner av tre banker på under et år – alt etter fastsatte mål og planer. Gjennom disse to fusjonene har vi styrket vår posisjon i Sørøst-Norge i tråd med uttalte ambisjoner.
Ser en tilbake i tid, har strukturell vekst vært viktig for bankens utvikling. Siden 1980-tallet har bankens samlede forvaltningskapital gjennomsnittlig vokst med om lag 12 prosent hvert år, noe som er betydelig høyere enn kredittveksten i samme periode. Totalt er det gjennomført 11 sammenslåinger, fra bygd til by. En av motivasjonene bak sammenslåingene har vært lik for alle. For å skape gode resultater bør en være offensiv og fusjonere i gode tider. I tillegg er det viktig å opprettholde ett sterkt kundefokus fra dag 1 samtidig som en jobber effektivt og raskt med alle interne prosesser som skal på plass. Jeg er svært takknemlig for den innsatsen som er lagt ned gjennom året av alle involverte, både medarbeidere, ledere, styret og samarbeidspartnere. Sammen har vi skapt verdier.
Det har vært gode tider for bank/finans-bransjen i 2022. Konsernet leverer gode resultater og bankens topplinje er styrket i tråd med ambisjonen. Provisjonsinntektene inkludert inntekter fra datterselskaper økte med hele 12 prosent. Å vokse på andre inntekter enn de marginbaserte tjenestene som innskudd/utlån, er viktig for økt lønnsomhet. Fremover forventer vi ytterligere vekst. Vi styrket blant annet vårt datterselskap Spare-Bank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge med oppkjøp av Grenland Gruppen AS i november 2022. Grenland
Gruppen er en sterk aktør innenfor regnskapsføring og rådgivning i Telemark. Vi har også gjort strukturelle endringer innenfor eiendomsmegling ved å fusjonere datterselskapet EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge med EiendomsMegler 1 Modum, samt kjøpt ut minoritetsaksjonærene i Z-eiendom, for ytterligere å styrke EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge. Dette er et ledd i jobben med å innlemme bankens datterselskaper for å utvikle et helhetlig og bedre tilbud til våre kunder.
Finansnæringens regelverk er i kontinuerlig utvikling. Økte krav til compliance, risikostyring, bærekraft og digitalisering krever økt kompetanse og flere ressurser. Samtidig er kundene opptatt av god rådgivning, nærhet og konkurransedyktige betingelser. For å møte disse utfordringene og samtidig ha en god lønnsomhet, er skalafordeler en viktig verdidriver. Derfor tror vi på flere strukturendringer i tiden som kommer.
Gjennom strukturendringene har vi opparbeidet betydelig kompetanse på gjennomføring av fusjoner. Forskning viser at mange fusjoner og oppkjøp ikke når sine målsettinger, dette mener jeg bestemt vi kan motbevise i vårt tilfelle. I fusjonsarbeidet har vi lagt betydelig vekt på å ha gode prosesser med god forankring blant ansatte, tillitsvalgte, eiere og andre interessenter. Dette sikrer eierskap og entusiasme om felles mål. I tillegg er det viktig å sette søkelyset på ledelse og utvikle en sunn bedriftskultur. Gjennom å jobbe aktivt med å forstå kulturforskjeller, etablere en attraktiv arbeidsplass og iverksette beste praksis, står vi bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer. I 2022 har vi iverksatt et eget lederutviklingsprogram for alle ledergruppene. Neste år skal vi sette ytterligere søkelys på medarbeidere. Motiverte og fornøyde ansatte er vår viktigste ressurs. Jeg er stolt og ydmyk over det engasjement som organisasjonen har vist de siste tre årene.
Sammenslåingene har også skapt fem sterke lokale sparebankstiftelser i regionen. De vil gjennom sine lokale forankringer ivareta de gamle sparebankenes DNA. Samtidig skal de i fremtiden, sammen med banken,
sørge for gaveutdeling og markedsaktiviteter i de respektive markedsområdene for å styrke bankens posisjon som lokalbank. Utbetaling til sparebankstiftelsene i form av utbytte og gaver inkludert et eventuelt tilleggsutbytte, vil i år utgjøre i overkant av 710 mill. kroner. Vi er derfor svært fornøyde med å kunne dele det meste av overskuddet med eiere og lokalsamfunnet i 2022.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har en sterk markedsposisjon i et attraktivt vekstområde. Pandemien har lært oss at det er mulig med større fleksibilitet med tanke på hvor man bor og arbeider. Lavere prisnivå på boliger i vårt markedsområde sammenliknet med Oslo kombinert med god infrastruktur og økt bruk av hjemmekontor, medfører stor interesse for og god tilflytting til vårt markedsområde. Bankens markedsområde dekker også et spennende og diversifisert næringsliv både innenfor offentlig og privat sektor. Utdanning og helse er to viktige offentlige sektorer i regionen. Privat sektor har et bredt sammensatt næringsliv i aksene Drammen - Kongsberg - Notodden, og via Grenland – Vestfoldbyene og tilbake til Drammen. Flere solide internasjonale virksomheter holder til i regionen med betydelig verdiskapning og sysselsetting.
Finansbransjen er en viktig aktør for å bringe verden i den retningen vi ønsker, og bærekraft er et sentralt satsingsområde for oss i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Vi skal hjelpe kunden i den grønne omstillingen, og bidra selv på områder der vi har mulighet for å påvirke. I 2022 har vi etablert Konjunktur Sørøst, arrangert
en intern bærekraftfestival og gjennomført et omfattende opplæringsløp for alle ansatte for å løfte kompetansen på bærekraft. Målet er at alle ansatte skal bli trygge på at de har den nødvendige kompetansen innenfor bærekraft for å gjøre jobben sin. I 2022 har vi også startet et omfattende løp for å kunne søke godkjennelse for å bli en AIRB bank, noe som vil styrke bankens konkurransekraft ytterligere. Jeg er overbevist om at summen av dette vil skape verdier for våre kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunn.
Vår visjon er «Sammen skaper vi verdier». Gjennom å gjøre ting sammen i et fellesskap blir vi bedre, sterkere, mer kunnskapsrike og får mer kraft. Jeg vil takke alle ansatte i konsernet for de resultater som er skapt i 2022. Jeg er stolt over endringsvilligheten og stå på viljen som organisasjonen har vist gjennom et læringsrikt og nok et krevende år.
Per Halvorsen Konsernsjef
For SpareBank 1 Sørøst-Norge handler merkevarebygging om å tydeliggjøre hvem vi skal være, og se til at vi skiller oss ut i mengden av konkurrerende selskaper. En sterk merkevare vil bidra til å tiltrekke seg nye kunder, gode samarbeidspartnere og ny kompetanse. Merkevare er derfor et viktig virkemiddel for å skape varige konkurransefortrinn.
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til en bærekraftig utvikling i norske lokalsamfunn gjennom å tilby et bredt spekter av finansielle tjenester, samt relevant rådgiving til privatpersoner og bedrifter.
Som relasjonsbank skal vi fremstå som den personlige regionbanken som gir verdi til lokalt næringsliv, folk og samfunn.
I tillegg skal vi kjennetegnes av fire kundeløfter:
SpareBank 1-alliansen benytter NeedScope sitt strategirammeverk for å forstå bankmarkedet og måle styrken på merkevaren relativt til konkurrentene. En sterk merkevare skapes gjennom å være relevant, differensierende og konsistent på tvers av kundenes kontaktpunkter med banken. Til tross for store endringer i samfunnet er de grunnleggende bankbehovene rimelig stabile. Allikevel er det stor utvikling i hvordan bankene posisjonerer seg. I det overordnede konkurransebildet fremstår SpareBank 1 bankene som svært tydelige i det segmentet vi ønsker å være, dvs en nær trygg, lokal og hjelpsom bank som er flinke til å følge opp kundene.
Den positive utviklingen fra 2018 har vært signifikant og SpareBank 1 er nå blant de 5 prosent tydeligste merkevarene på verdens basis i følge Kantar. For Spare-Bank 1 Sørøst-Norge gjelder det å utnytte den sterke posisjonen til alliansen samtidig som vi bygger positive assosiasjoner til vårt nye og relativt unge merkenavn, Sørøst-Norge.
Konsernets visjon, «Sammen skaper vi verdier», gir et utrykk for når konsernet har lykkes på sitt aller beste. Ordet «sammen» gir retning for hvordan resultater skal oppnås.
Vi skaper verdier for kundene gjennom god rådgivning tuftet på høy kompetanse, god kvalitet og etiske normer i tråd med tradisjonene i sparebanknæringen. Vi bygger kompetanse og kultur internt og leverer gode resultater hver dag for kundene, samfunnet, eiere og ansatte. «Sammen» er varmt, vennlig og inkluderende.
Sammen skaper vi utvikling og vekst over tid. Visjon og verdier er et viktig fundament for å lykkes med å nå våre mål.
Verdiene våre; «Til stede», «Kraft» og «Bevegelse» forteller om et konsern som er i kontinuerlig utvikling, samtidig som vi bevarer nærheten til kundene. Kraften gjennom en sterk bedriftskultur skal utgjøre en forskjell, en kraft som skapes gjennom menneskene som jobber her.
Vi er tilgjengelig for omgivelsene og for hverandre.
Vi er til stede der folk bor, jobber og lever – fysisk og digitalt. For drømmen og for nå.
Vi skaper kraft gjennom menneskene som jobber her. Sammen er vi en sterk og solid organisasjon, rik på erfaring og kompetanse.
Kraften bidrar til utvikling for kunder, ansatte, eiere og lokalsamfunn.
Bevegelse skaper utvikling, mestring og motivasjon - gjør at drømmer blir til virkelighet.
Bevegelse legger til rette for endring og vekst, og sikrer god gjennomføringskraft.
Vi beveger oss fremover for å utvikle og lærer gjennom våre erfaringer.
Konsernstrategi 2025 angir strategisk retning for Sørøst-Norge i strategiperioden og gir føringer for de mål og tiltak som organisasjonen setter på alle nivåer gjennom balansert målstyring. Strategien favner bredt på tvers av konsernet inkludert datterselskaper. Etter fusjonen med Modum har det vært viktig å samles om mål og retning. Metodikken følger vårt strategirammeverk som inneholder følgende fire hovedmilepæler:
Strategi handler om veivalg. Strategien er delt opp i en felles konserndel som gjelder alle, og mer spesifikke mål og tiltak for å lykkes i person- og bedriftsmarkedet.
Konsernet har følgende fire overordnede ambisjoner for strategiperioden 2022-2025.
Konsernet har definert og prioritert sju strategiske fokusområder. Ledere for person- og bedriftsmarkedet har et tydelig ansvar for de to første, mens de øvrige fem punkter er konsernfelles og gjelder alle.
Topplinjevekst Kundeorientering Bærekraft
Attraktiv
arbeidsplass Data- og innsikt Kvalitet Regionbank
Lønnsom vekst med en egenkapitalavkastning på 11 prosent er det overordnede målet for konsernet. Tilfredse kunder, engasjerte ansatte, styrking av andre inntekter enn de marginbaserte, økt andel
bærekraftig eksponering og solid kjernekapitaldekning er øvrige konsernfelles mål. Konsernmål og strategien følges opp gjennom balansert målstyring. Det sikrer eierskap og god virksomhetsstyring.
66
Ren kjernekapital
17,0%
Bærekraftig eksponering 25 mrd. nok
Konkurransetilsynet gir klarsignal for fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum. Det jobbes målrettet og aktivt i begge bankene for å forberede juridisk fusjon som skal være 1. april.
200 ansatte i bank og Regnskapshus inviteres til å delta på et fremtidsrettet forskningsprosjekt om jobbrestitusjon i regi av Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Dette skal gi en bedre forståelse av arbeidsrelatert helse og motivasjonsprosesser.
Igjen kåres SpareBank 1 av forbrukerne som en av de mest bærekraftige merkevarene i norsk bank- og finansbransje i landets største merkevarestudie, Sustainable Brand Index.
Vi leverer vårt første årsresultat som SpareBank 1 Sørøst-Norge, som speiler en god start og optimisme i regionen. Konsernresultatet (proforma) ble i overkant av 1 mrd. kroner etter skatt.
SpareBank 1 fortsetter samarbeidet med skilandslaget, og sponsoravtalen med NSF langrenn forlenges til sesongavslutning 2025.
«PM-oppdraget» sparkes i gang, og SpareBank 1 skal ta posisjonen som banken som har de beste digitale løsningene. Fokuset skal være på å bedre kjennskapen til at vi har «Norges mest personlige mobilbank».
Vi åpner nytt hovedkontor for SpareBank 1 Sørøst-Norge på Fokserød i Sandefjord. Her skal 75 ansatte i stab og ledelse ha sitt faste arbeidssted samtidig som dette skal være et møtested for alle i konsernet.
Bilder fra kampanjen:
Norges mest personlige mobilbank
Spareprogrammet for ansatte videreføres, og interessen er stor. 417 ansatte kjøper 320.542 EK-bevis for til sammen 18,8 mill. kroner.
Videre satsing på bærekraft, og i juni sparkes et storstilt opplæringsprogram for alle ansatte i banken i gang. Programmet vil tilpasses de ulike fagområdene med mål om at alle ansatte skal bli trygge på hva bærekraft innebærer i sin arbeidshverdag.
Styret sier ja til at banken søker om godkjenning som AIRB-bank, og prosessen for å komme dit skal starte over sommeren.
Raskere formidling og oppgjør er viktig for kundene, og SpareBank 1 er i gang med pilot for ny infrastruktur for straksbetalinger. Et stort samarbeidsprosjekt der Bits er eier og samarbeidet med Tietoevry er tett.
Gjennom prosjekt KonkurranseKRAFT skal konsernet med sine ansatte bli klare til å kunne søke om godkjennelse som AIRB-bank. Et omfattende løp er i gang, og planen er at vi skal sende søknaden til Finanstilsynet i løpet av første halvår 2024.
I september er det premiere på indeksfond med fokus på bærekraft gjennom lanseringen av SpareBank 1 Global Indeks, som nå inngår i den nye fondserien til Alliansen. Sparing i indeksfond har vært en trend i lang tid og etterspørselen er stor. Vi presenterer vår første forventningsundersøkelse fra ulike lokalområder i regionen vår knyttet til Konjunktur Sørøst. Denne avdekker interessante funn med rekordlave forventninger, og skaffer oss stor oppmerksomhet eksternt.
En viktig milepæl er nådd da vi gjennomfører en vellykket teknisk fusjon mellom tidligere SpareBank 1 BV, Sparebanken Telemark og SpareBank 1 Modum til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Teknisk sammenslåing av tre banker med såpass komplekse systemer har aldri vært gjort tidligere.
Banken får oppgradert sin score fra ratingbyrået Moodys fra A2 til A1. Det betyr at tilliten fra våre långivere er ytterligere styrket, og gir bedre og billigere tilgang til finansiering spesielt internasjonalt.
«Bedriftsløftet 2.0» lanseres, og den nasjonale satsingen for å ta posisjonen som Norges beste bank for små og mellomstore bedrifter fortsetter.
Grenland Gruppen AS blir datterselskap av SpareBank 1 Regnskapshuset SørøstNorge AS. Dermed er målet om å kjøpe opp og etablere Regnskapshuset også i Telemark nådd.
Styrene i EM1 Modum og EM1 Sørøst-Norge sier ja til fusjon mellom meglerselskapene. Dette vil gi økt konkurransekraft, bedre samhandling med banken, og en mer attraktiv arbeidsgiver.
Vi signerer avtale med Kvinner i Finans Charter, som har mål om å øke andelen kvinner i ledende stillinger innen finans. Likestilling og mangfold er blant våre viktige bærekraftsmål mot 2025.
SpareBank 1 Sørøst-Norge blir heleier av Z-eiendom. Meglerselskapet som har sitt nedslagsfelt i Tønsberg og Færder, har tidligere vært deleiet 60 prosent.
SpareBank 1 Sørøst-Norge er resultatet av fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark i 2021, og SpareBank 1 Modum per 1. april 2022. Som følge av strukturell og organisk vekst har banken i dag en attraktiv størrelse hvor skalafordeler bedre kan utnyttes, og det oppstår muligheter for å styrke konkurransekraften gjennom bruk av egne modeller for beregning av kapitalkrav.
Konsernets hovedvirksomhet består av morbanken, samt de heleide datterselskapene EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS, Z-eiendom og SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS. I tillegg eier banken 51 prosent av EiendomsMegler 1 Telemark. Konsernet er lokalisert i Kongsberg, Vikersund, Åmot, Hokksund, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Bamble, Porsgrunn, Skien, Ulefoss, Lunde, Bø og Notodden.
Regionen har et diversifisert næringsliv. SpareBank 1 Sørøst-Norge har totalt 21 kontorer spredt på byer og tettsteder i områder med økonomisk vekst. Næringslivet i bankens markedsområder er godt diversifisert med ulik bransjesammensetning representert ved offentlig sektor, industri, kraft, teknologi, forskning og handel.
Konsernet består av morbanken og åtte datterselskaper: EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge (100 %), SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS (100 %), Z-eiendom AS (100 %), EiendomsMegler 1 Telemark (51 %), Tufte Eiendom AS (100 %), Sparebankgården AS (100 %), Larvik Marina AS (100 %) og Imingen Holding AS (100 %) I tillegg hvar banken tre tilknyttede/felleskontrollerte selskaper (TS/FKV): Samarbeidende Sparebanker AS (30,0 %), SpareBank 1 Samspar (30,0%) og BN Bank ASA (7,5 %).
Resultat etter skatt
9,2 % Egenkapitalavkastning
| Konserntall | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 |
|---|---|---|---|---|---|
| Resultatregnskap (mnok) | |||||
| Netto renteinntekter | 1 573 | 920 | 649 | 657 | 593 |
| Andre inntekter | 1 050 | 1 075 | 611 | 599 | 606 |
| Driftskostnader | 1 272 | 886 | 599 | 588 | 466 |
| Resultat før tap | 1 351 | 1 109 | 661 | 667 | 733 |
| Tap på utlån og garantier | 40 | 79 | 31 | 2 | 1 |
| Årsoverskudd før øvrige resultatposter | 1 041 | 869 | 505 | 539 | 596 |
| Balanse (mnok) | |||||
| Brutto utlån Brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 |
72 852 105 141 |
62 771 88 105 |
32 586 45 999 |
31 410 44 292 |
29 532 41 854 |
| Boligkreditt og Næringskreditt 1) | |||||
| Tapsavsetninger på utlån | 306 | 229 | 143 | 145 | 157 |
| Innskudd fra kunder | 55 216 | 46 212 | 25 864 | 24 443 | 22 139 |
| Forvaltningskapital | 89 547 | 74 911 | 40 455 | 38 822 | 36 581 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 82 229 | 60 257 | 39 737 | 38 109 | 35 597 |
| Gjennomsnittlig egenkapital (ekskl hybridkapital) | 11 087 | 7 518 | 5 115 | 4 771 | 4 382 |
| Nøkkeltall (prosent) | |||||
| Rentenetto | 1,91 | 1,53 | 1,63 | 1,72 | 1,67 |
| Driftskostnader | 1,55 | 1,47 | 1,51 | 1,54 | 1,31 |
| Årsoverskudd før øvrige resultatposter | 1,27 | 1,44 | 1,27 | 1,41 | 1,67 |
| Kostnadsprosent 1) | 48,5 | 44,4 | 47,6 | 46,9 | 38,9 |
| Kostnadsprosent eksl. finansielle investeringer 1) | 51,8 | 54,2 | 53,2 | 54,3 | 42,4 |
| Tapsprosent utlån 1) | 0,06 | 0,17 | 0,10 | 0,01 | 0,00 |
| Utlån i trinn 3 i prosent av brutto utlån (fra 2019)/ | 0,90 | 0,61 | 0,61 | 0,82 | 0,54 |
| Misligholdsprosent (netto) (til 2018) 1) | |||||
| Innskuddsdekning 1) | 75,8 | 73,6 | 79,4 | 77,8 | 75,0 |
| Totalrentabilitet | 1,27 | 1,44 | 1,27 | 1,41 | 1,67 |
| Egenkapitalavkastning 1) | 9,2 | 11,4 | 9,9 | 11,3 | 13,6 |
| Kapitaldekningsprosent | 22,1 | 21,0 | 22,0 | 22,1 | 20,0 |
| Kjernekapitalprosent | 20,4 | 19,3 | 20,0 | 20,0 | 17,9 |
| Ren kjernekapital | 19,5 | 18,3 | 18,8 | 18,5 | 16,7 |
| Vekst i innskudd 1) 2) | 19,5 | 78,7 | 5,8 | 10,4 | 5,4 |
| Vekst i brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt/Næringskreditt 1) 2) |
19,3 | 91,5 | 3,9 | 5,8 | 8,2 |
| Kurs på egenkapitalbevis per 31.12. (NOK) | 55,0 | 65,4 | 41,3 | 39,6 | 35,6 |
| Børsverdi (mnok) | 7 411 | 7 762 | 2 606 | 2 499 | 2 246 |
| Bokført egenkapital per egenkapitalsbevis (NOK) (konsern) 1) | 53,38 | 49,32 | 45,62 | 43,71 | 42,06 |
| Resultat per egenkapitalsbevis (NOK) (morbank) 1) 3) | 4,27 | 4,94 | 3,62 | 4,43 | 4,98 |
| Resultat per egenkapitalsbevis (NOK) (konsern) 1) 3) | 4,27 | 5,37 | 4,34 | 4,63 | 5,40 |
| Utbytte per egenkapitalsbevis (NOK) | 2,60 | 2,50 | 1,90 | 2,42 | 2,95 |
| Pris / Resultat pr egenkapitalsbevis annualisert (konsern) 1) | 12,87x | 12,18x | 9,52x | 8,56x | 6,59x |
| Pris / Bokført egenkapital (konsern) | 1,03x | 1,33x | 0,91x | 0,91x | 0,85x |
Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten
Proforma vekst i 2022 (2021) var 1,2 (7,4) prosent innskudd og 2,5 (6,4) prosent brutto utlån
Resultat per vektet EK-bevis (vektet gjennomsnitt 01.01.-31.12.)
Den 1. juni 2021 fusjonerte SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark, hvor SpareBank 1 BV var overtakende bank. Samtidig endret den fusjonerte banken navn til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Den 1. april 2022 fusjonerte SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum, hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge var overtakende bank. Målet med fusjonene er å skape en konkurransedyktig bank i bankenes markedsområder og være godt posisjonert for fremtiden.
Etterfølgende kommentarer og tallstørrelser refererer seg til konsernet dersom ikke annet eksplisitt fremgår. Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor.
Tall fra overdragende banker ble i det offisielle regnskapet inntatt med virkning fra 1. juni 2021 (Sparebanken Telemark) og 1. april 2022 (SpareBank 1 Modum). For bedre sammenlignbarhet er det utarbeidet proforma regnskap for 2021 og 20221 . Det vises til egne proforma oppstillinger for resultat og balanse i note 42.
Nedenfor vises hovedtrekk for proforma resultat og balanseutvikling pr. 31.12.2022 mot proforma pr. 31.12.2021 i parentes.
SpareBank 1 Sørøst-Norge avlegger selskaps- og konsernregnskap i henhold til de internasjonale regnskapsstandardene «IFRS» (International Financial Reporting Standards).
Nedenfor vises hovedtrekk og tallstørrelser som refererer seg til offisielle regnskaps- og konserntall. Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor for den overtakende banken.
Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde et resultat av ordinær drift før tap på 1.351 (1.109) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 1.041 (869) mill. kroner, hvilket utgjør 1,27 (1,44) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Konsernets egenkapitalavkastning utgjorde 9,2 (11,4) prosent.
Resultat pr. egenkapitalbevis (vektet gjennomsnitt pr 31.12) utgjorde i morbank kroner 4,27 (4,94) og kroner 4,27 (5,37) i konsern.
I konsernets utbyttepolicy har styret vedtatt å endre utbyttegraden fra om lag 50 prosent til minimum 50 prosent. Banken legger normalt til grunn at minimum 50 prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av det enkelte års resultat utbetales som kontantutbytte.
Som følge av et godt resultat i 2022 og bankens meget gode soliditet per 31.12.22, foreslår styret at det i april utbetales et kontantutbytte for 2022 på kroner 2,60 per egenkapitalbevis tilsvarende 364 mill. kroner og utbytte/gave tilordnet samfunnskapitalen på 236 mill. kroner. Utdelingsgrad totalt av offisielt morbankresultat er om lag 58 prosent og 56 prosent av proforma konsernresultat for 2022.
Med utgangspunkt i konsernets meget gode soliditet selv etter ordinært utbytte til egenkapitalbeviseierne og gaver tilordnet samfunnskapitalen vil styret foreslå
1 Proforma tall for 2021 og 2022 er sammenslått resultat og balanse uten beregninger av mer-/mindreverdier overfor representantskapet at styret gis en fullmakt til å kunne dele ut et tilleggsutbytte til bankens egenkapitalbeviseiere og gaver til allmennyttige formål dersom den økonomiske situasjonen tillater dette. Tilleggsutbytte foreslås på inntil kroner 1,50 per egenkapitalbevis tilsvarende 210 mill. kroner, og gave tilordnet samfunnskapitalen tilsvarende inntil 136 mill. kroner. Styret vil vurdere om det er grunnlag for utbetaling av eventuelt tilleggsutbytte/gaver i løpet av tredje kvartal 2023.
Ordinært utbytte og et eventuelt tilleggsutbytte medfører en samlet utdeling på om lag 91 prosent av offisielt morbankresultat (se for øvrig note 40), og 89 prosent av proforma konsernresultat. Finanstilsynet er orientert om foreslått nivå for kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og gavemidler til samfunnskapitalen, med bakgrunn i Finansforetaksloven § 10-6.3 ledd.
Netto renteinntekter utgjorde 1.573 (920) mill. kroner. Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital var 1,91 (1,53) prosent.
Ved utgangen av året har banken overført boliglån for 30.802 (23.769) mill. kroner til SpareBank 1 Boligkreditt AS, samt 1.487 (1.565) mill. kroner til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Inntjeningen fra disse låneporteføljene fremkommer under netto provisjonsinntekter og utgjorde 166 (209) mill. kroner. Nedgangen skyldes økte markedsrenter gjennom 2022, og tidsetterslep på gjennomførte renteendringer.
Til sammen utgjorde netto provisjonsinntekter og andre inntekter 883 (716) mill. kroner.
Netto provisjonsinntekter utgjorde 579 (483) mill. kroner. Herav utgjør provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS 166 (209) mill. kroner.
Andre driftsinntekter utgjorde 304 (233) mill. kroner.
Netto resultat fra finansielle eiendeler utgjorde 167 (360) mill. kroner. Hovedpostene per 31.12 består av mottatte utbytter med 77 (33) mill. kroner, netto resultat fra eierinteresser med 94 (153) mill. kroner samt netto resultat fra andre finansielle investeringer med -5 (174) mill. kroner. I sistnevnte post for 2021 inngår inntektsført negativ goodwill relatert til sammenslåingen med Sparebanken Telemark med 151 mill. kroner.
I netto resultat fra eierinteresser inngår resultat fra SpareBank 1 Gruppen AS og BN Bank ASA med henholdsvis 51 (121) og 43 (31) mill. kroner. Indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS og direkte eierandel i BN Bank ASA ble i forbindelse med fusjonen 1. juni 2021 økt fra henholdsvis 3,0 og 5,0 prosent til 4,4 og 7,5 prosent. I forbindelse med fusjonen 1. april 2022 ble indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS ytterligere økt fra 4,4 til 5,8 prosent.
SpareBank 1 Gruppen leverte et resultat som var vesentlig svakere enn i 2021. Resultatet ble 1.458 (4.105) mill. kroner før skatt, noe som er 2.647 mill. kroner svakere enn 2021. Sammenlignet med fjoråret er finansinntektene i forsikringsselskapene betydelig lavere i år grunnet svake aksjemarkeder og økte renter samt nedskrivning av investeringseiendommer. SpareBank 1 Gruppen ble i fjerde kvartal 50 prosent eier i Kredinor konsernet, og konserngevinsten på 382 mill. kroner ved fraregning av Modhi Finance over til Kredinor ble inntektsført i inneværende kvartal. Resultatet etter skatt ble 1.196 (3.250) mill. kroner, hvorav 895 (2.415) mill. kroner utgjør majoritetens andel.
Fremtind Forsikring konsern rapporterer et resultat før skatt på 1.137 (3.085) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 859 (2.386) mill. kroner. Resultatsvekkelsen skyldes et svakere forsikrings- og finansresultat. Forsikringsresultatet ble 1.263 (2.457) mill. kroner i 2022, en svekkelse på 1.193 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Skadeprosenten i år var 65,5 prosent mot 57,6 prosent på samme tid i fjor. Økning i skadeprosenten knytter seg til storbranner tidlig på året og i desember, samt økt skadeprosent på personmarked bil og reise. Finansresultatet er negativt påvirket av svak utvikling i aksjemarkedene og svakere renteavkastning knyttet til økte renter og kredittspreader, samt nedskrivning av investeringseiendommer.
SpareBank 1 Forsikrings resultat før skatt ble 68 (894) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 53 (778) mill. kroner. Risikoresultatet ble 219 (143) mill. kroner som tilsvarer en forbedring på 76 mill. kroner. SpareBank 1 Sørøst-Norges andel av SpareBank 1 Gruppens resultat utgjorde 51 (121) mill. kroner i 2022.
I forbindelse med endringen av selskapsstruktur ble det foretatt en verdivurdering av SpareBank 1 SamSpar AS. Selskapet ble verdsatt til 185 mill. kroner, som gir en gevinst i Samarbeidende SpareBanker AS på 155 mill. kroner. Gevinsten er i sin helhet delt ut som tingsutbytte til eierbankene.
Samlet egenkapital i selskapsregnskapene til Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS etter omstrukturering er lik egenkapitalen i konsernet før endringen og transaksjonen påvirker dermed ikke konsernet.
Transaksjonen ble i SpareBank 1 Sørøst-Norge inntektsført med 55,5 mill. kroner i morbank og ingen inntektsføring som beskrevet over i konsern. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 29,98 prosent av SpareBank 1 SamSpar AS.
Resultat i SpareBank 1 SamSpar AS for 2022 er negativt med 0,89 mill. kroner herav SpareBank 1 Sørøst-Norges andel på minus 0,27 mill. kroner.
BN Bank ASA leverte et resultat for 2022 på 578 (478) mill. kroner. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 7,5 prosent av BN Bank ASA. SpareBank 1 Sørøst-Norges andel av BN Banks resultat utgjorde 43 (31) mill. kroner.
| Fusjonsrelaterte | ||||
|---|---|---|---|---|
| engangskostnader | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 |
| (mill. kroner) | Offisielt | Offisielt | Proforma | Proforma |
| Personalkostnader | 39 | 19 | 43 | 19 |
| Andre driftskostnader | 68 | 27 | 71 | 49 |
| Totalt | 107 | 46 | 114 | 68 |
Totale driftskostnader utgjorde 1.272 (886) mill. kroner. Driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter utgjorde for konsernet 48,5 (44,4) prosent. Tilsvarende kostnadsprosent for morbank utgjorde 43,0 (40,2) prosent.
Personalkostnader utgjorde 716 (529) mill. kroner. Herav utgjør fusjonsrelaterte engangskostnader ca. 39 (19) mill. kroner, i hovedsak knyttet til avsetninger for omstillingspakker i 2022.
Antall årsverk ved utgangen av året er 652 (533) herav morbank 432 (378). Økningen er direkte relatert til fusjon med SpareBank 1 Modum med virkning fra 1. april 2022 med ca. 100 ansatte.
Andre driftskostnader utgjorde 556 (357) mill. kroner. Herav utgjør engangskostnader 68 (27) mill. kroner, i hovedsak relatert til kostnader knyttet til transaksjonene i 2021 og 2022 og teknisk fusjon.
Tap på utlån ble 40 (79) mill. kroner, og er redusert fra fjorårets offisielle regnskap. Hensyntatt fusjonseffekter og proformaregnskap er tap på utlån 30 (-1) mill. kroner. Økningen fra 2021 skyldes blant annet endret scenariovekting for bedriftsmarkedsporteføljen med
en økning på 5 prosentpoeng fra normal- til worst-case det vil si fra 80/15/5 til 75/20/5. Bakgrunnen for økning av worst-case scenarioet for bedriftsmarkedsporteføljen er økt risiko i bedriftsmarkedet i lys av usikkerheten i makrosituasjonen for tiden. Personmarkedsporteføljen har uendret scenariovekting fra 2021 det vil si 80/15/5. Vektingen i personmarkedet inneholder en økning i worst-case scenarioet tilbake fra pandemien, og er opprettholdt i lys av de økonomiske utsiktene. Det vises til nærmere beskrivelse i note 12.
På utlån til bedriftsmarkedet var tapene 24 (-9) mill. kroner, mens for personmarkedet var tapene 6 (-2) mill. kroner.
Samlede nedskrivninger på utlån og garantier utgjør 353 (287) mill. kroner tilsvarende 0,48 (0,46) prosent av brutto utlån på balansen. Problemlån (trinn 3) utgjør 160 (95) mill. kroner tilsvarende 0,22 (0,15) prosent brutto utlån på balansen.
Konsernets forvaltningskapital utgjorde 89.547 (74.911) mill. kroner. Konsernets forretningskapital (forvaltningskapital inklusive overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) utgjorde 121.837 (100.245) mill. kroner.
Brutto utlån (inklusive volum overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS/ SpareBank 1 Næringskreditt AS) utgjorde 105.141 mill. kroner. De siste 12 måneder har det vært en utlånsvekst på 2,5 prosent (proforma). Veksten fordelte seg med 1.563 mill. kroner (1,9 prosent) i personmarkedet og 971 mill. kroner (4,4 prosent) i bedriftsmarkedet. Personmarkedsandelen av utlån (inklusive SpareBank 1 Boligkreditt AS) er ved utgangen av kvartalet på 78 (65) prosent.
Konsernet hadde ved utgangen av året et innskuddsvolum på 55.216 (46.212) mill. kroner med en innskuddsvekst på 1,2 prosent (proforma) de siste 12 måneder. Veksten fordelte seg med 1.241 mill. kroner (3,5 prosent) i personmarkedet og -590 mill. kroner (– 3,0 prosent) i bedriftsmarkedet.
Konsernet hadde en innskuddsdekning på 75,8 prosent, mot 73,6 prosent på samme tidspunkt i fjor. Inkludert volum overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS/ Spare-Bank 1 Næringskreditt AS utgjør innskuddsdekningen 52,5 (53,2) prosent.
Personmarkedsandelen av innskudd er ved utgangen av kvartalet på 66 (64) prosent.
Bankens likviditetssituasjon ved utgangen av året er meget god. Banken har en likviditetsportefølje på 8,5 mrd. kroner og en LCR på 263 (175) prosent per utgangen av året. Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen på et lavt nivå. I et normalt marked har SpareBank 1 Sørøst-Norge et mål om å opprettholde ordinær drift i minimum 12 måneder uten tilgang på ny ekstern finansiering. Banken er godt over dette målet per 31.12.22.
Ved utgangen av 2022 er det overført boliglån for totalt 30,8 (23,8) mrd. kroner til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Pr. 31.12.22 har banken en portefølje av klargjorte lån for overføring til SpareBank 1 Boligkreditt AS på 27,4 (24,5) mrd. kroner.
Banken har i tillegg overført lån til SpareBank 1 Næringskreditt AS med 1,5 (1,6) mrd. kroner pr. 31.12.22.
Konsernet har i 2022 et mål om gjennomsnittlig løpetid på obligasjonsgjelden på minimum 3,0 år. Ved utgangen av året utgjorde den gjennomsnittlige løpetiden 3,1 (3,2) år.
Banken mottok fra Finanstilsynet oppdatert krav i desember 2022, hvor det ble fastsatt at SpareBank 1 Sørøst-Norge skal ha et risikovektet MREL (summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld) på 26,5 prosent av til enhver tid gjeldende justert beregningsgrunnlag. I og med at den ansvarlige kapitalen som benyttes for å oppfylle risikovektet MREL ikke samtidig kan dekke det kombinerte bufferkravet (7,5 prosent) blir det faktiske behovet for MREL kapital 34,0 prosent som skal oppfylles i sin helhet innen utgangen av 2023, med gradvis opptrapping i 2022 og 2023.
Kravet på 34,0 prosent er beregnet etter kapitalkravene gjeldende per utgangen av 2022, og hensyntar ikke økt motsyklisk og systemrisikobuffer i 2023. Økningen i systemrisikobuffer fra 3,0 prosent til 4,5 prosent som ble utsatt til utgangen av 2023 hensyntas heller ikke i kravet per 01.01.23. Motsyklisk buffer er vedtatt å øke med 0,5 prosentpoeng i 2023.
Hensyntatt økte kapitalkrav vil faktisk behov for MREL kapital (effektiv MREL) øke fra 34,0 prosent til 37,5 prosent ved utgangen av 2023, og minstekravet til etterstillelse økes i samme periode til 30,5 prosent. Banken hadde et minstekrav til etterstillelse lineært innfaset per utgangen av 2022 på 25,0 prosent.
Banken har per utgangen av året utstedt 3,5 mrd. kroner i etterstilt gjeld (SNP). Etterstilt gjeld har høyere lånekostnad enn annen tradisjonell funding, slik at total lånekostnad forventes å øke.
Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.
Banken rapporterer fra og med utgangen av 2022 konsolidert kapitaldekningsoppgave. Det har ført til en økning i ren kjernekapital på ca. 0,2 prosentpoeng isolert sett. Banken foretar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS og BN Bank ASA.
Finansdepartementet besluttet å øke motsyklisk kapitalbuffer med 1,0-prosentpoeng i 2022 til 2,0 prosent. Motsyklisk kapitalbuffer er besluttet økt med ytterligere 0,5 prosentpoeng per 31.03.23, slik at samlet motsyklisk buffer vil utgjøre 2,5 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2023. Den 16. desember vedtok Finansdepartementet å utsette innføringen av økning i systemrisikobufferen for banker som bruker standardmetoden. Kravet om å øke systemrisikobufferen fra 3,0 prosent til 4,5 prosent ble utsatt med et år, slik at kravet gjelder fra utgangen av 2023. I forbindelse med godkjenningen av fusjonen med SpareBank 1 Modum i mars fastsatte Finanstilsynet et nytt Pilar-2 krav på 2,5 prosent. Dette kravet er gjeldende inntil Finanstilsynet har fastsatt nytt Pilar 2-krav. Styret har iverksatt arbeidet med ny kapitalbehovsvurdering (ICAAP). Vurderingen oversendes Finanstilsynet senest tolv måneder etter at fusjonen er gjennomført. Regulatorisk krav til ren kjernekapital ved utgangen av 2022 er 14,5 prosent eksklusive management buffer. Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning er 17,0 prosent.
Ved utgangen av 2022 utgjorde ren kjernekapitaldekning 19,5 (18,3) prosent og uvektet kjernekapital (leverage ratio) 8,5 (8,4) prosent. Regulatorisk krav til uvektet kjernekapital er 3,0 prosent. Begge målene innfris meg god margin ved utgangen av 2022, også hensyntatt et evt. tilleggsutbytte.
EUs bankpakke trådte i kraft i Norge 1. juni 2022. Det medfører blant annet lavere kapitalvekt for lån til små og mellomstore bedrifter. Dette har ført til en økning i ren kjernekapital på ca. 0,6 prosentpoeng isolert sett.
Bruk av egne modeller for beregning av kapitalkrav
Konsernet har som ambisjon å etablere seg som en solid og konkurransedyktig bank, hvor det vil være helt avgjørende å sikre at konkurranseevne, lønnsomhet, samt styring og kontroll av kredittrisiko er på nivå med de bankene vi konkurrerer med. Konsernet har i sin strategiplan ambisjon om å øke markedsandelen i vår region, og samtidig være en proaktiv deltager i den strukturelle utviklingen i banksektoren på Østlandet.
En AIRB-tillatelse (Advanced Internal Rating-Based) vil bidra til å oppnå disse målene. Gjennom organisk og strukturell vekst har konsernet nådd en størrelse som muliggjør å starte arbeidet med å forberede en søknad til Finanstilsynet om godkjennelse i bruk av avanserte IRB-modeller.
Styret vurderer det som en styrke at SpareBank 1–Alliansen allerede har utviklet et sterkt faglig miljø som forvalter og utvikler IRB-modeller. I tillegg har SpareBank 1 Sørøst-Norge benyttet modellene i kredittstyringen i flere år.
Banken etablerte i 2022 et prosjekt for å identifisere områder som må bearbeides før søknad kan sendes. Søknad forventes å kunne sendes innen utløpet av første halvår 2024.
Pr. 31.12.22 har banken en eierandelskapital på 2.101 mill. kroner bestående av 140.098.561 egenkapitalbevis til pålydende kroner 15,-. Kursen på egenkapitalbeviset var ved årsskiftet kroner 55,00 på Oslo Børs. Banken har en markedspleieavtale med SpareBank 1 Markets AS, som blant annet innebærer at selskapet skal stille priser for et begrenset antall egenkapitalbevis i minst 85 prosent av åpningstiden på Oslo Børs. Antall egenkapitalbeviseiere pr. 31.12.22 var 5.961 mot 5.929 pr. 31.12.21.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å oppnå resultater som gir god avkastning på bankens egenkapital. Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Det enkelte års overskudd vil fordeles forholdsmessig mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen, i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital. Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets soliditet hensyntas, herunder forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbehov, eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategiske planer.
I konsernets utbyttepolicy har styret vedtatt å endre utbyttegraden fra om lag 50 prosent til minimum 50 prosent. Banken legger normalt til grunn at minimum 50 prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av det enkelte års resultat utbetales som kontantutbytte.
Som følge av et godt resultat i 2022 og bankens meget gode soliditet per 31.12.22, foreslår styret at det i april utbetales et kontantutbytte for 2022 på kroner 2,60 per egenkapitalbevis tilsvarende 364 mill. kroner og utbytte/gave tilordnet samfunnskapitalen på 236 mill. kroner. Utdelingsgrad totalt av offisielt morbankresultat er om
lag 58 prosent og 56 prosent av proforma konsernresultat for 2022.
Med utgangspunkt i konsernets meget gode soliditet selv etter ordinært utbytte til egenkapitalbeviseierne og gaver tilordnet samfunnskapitalen vil styret foreslå overfor representantskapet at styret gis en fullmakt til å kunne dele ut et tilleggsutbytte til bankens egenkapitalbeviseiere og gaver til allmennyttige formål dersom den økonomiske situasjonen tillater dette. Tilleggsutbytte foreslås på inntil kroner 1,50 per egenkapitalbevis tilsvarende 210 mill. kroner, og gave tilordnet samfunnskapitalen tilsvarende inntil 136 mill. kroner. Styret vil vurdere om det er grunnlag for utbetaling av eventuelt tilleggsutbytte/gaver i løpet av tredje kvartal 2023.
Ordinært utbytte og et eventuelt tilleggsutbytte medfører en samlet utdeling på om lag 91 prosent av offisielt morbankresultat (se for øvrig note 40), og 89 prosent av proforma konsernresultat. Finanstilsynet er orientert om foreslått nivå for kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og gavemidler til samfunnskapitalen, med bakgrunn i Finansforetaksloven § 10-6.3 ledd.
Styret foreslår at morbankens resultat til disposisjon for SpareBank 1 Sørøst-Norge, kroner 1.039.764.847, anvendes som følger:
| (Tall i tusen kroner) | |
|---|---|
| Inndekning utbetalte renter til | |
| hybridkapitalinvestorer | 18.908 |
| Overført til fond for urealiserte gevinster | 73.508 |
| Overført til Sparebankens fond | 210.543 |
| Overført til utjevningsfondet | 136.686 |
| Utbytte til utbetaling i 2023 | |
| kroner 2,60 pr. egenkapitalbevis | 364.256 |
| Gavemidler til samfunnskapitalen | 235.864 |
| Sum | 1.039.765 |
Etter styrets vurdering har SpareBank1 Sørøst-Norge, etter de foreslåtte disponeringene og øvrige gjennomførte kapitaltiltak, god finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om konsernets planlagte virksomhet framover.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har i henhold til finansforetakslovens § 10-17, beregnet det korrigerte årsresultatet i selskapsregnskapet til 947 (782) mill. kroner.
Konsernet har ikke, utover gjennomført fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum fra 1. april 2022, gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning på virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.
SpareBank 1 Sørøst-Norge fusjonerte 1. april 2022 med SpareBank 1 Modum. Sammenslåingen med SpareBank 1 Modum vil styrke bankens posisjon i Drammensregionen, samtidig som den underbygger bankens ambisjon om å bli en AIRB-bank. Som følge av flere fusjoner de senere år, har banken god erfaring og kompetanse med å gjennomføre sammenslåinger i sparebanksektoren.
I første kvartal 2022 tilbød banken sluttpakker til alle som er født i 1960 eller tidligere. Tilbudet gikk ut til i underkant av 50 ansatte og 37 ansatte takket ja. Kostnadene knyttet til sluttpakker ble i sin helhet kostnadsført i første kvartal med 39 mill. kroner.
Transaksjonskostnader knyttet til sammenslåingen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark ble kostnadsført i 2021. I 2022 er det samlet kostnadsført 68 mill. kroner knyttet til teknisk fusjon av de tre tidligere bankene (oktober 2022) og transaksjonskostnader knyttet til fusjonen med SpareBank 1 Modum. En vellykket teknisk fusjon ble gjennomført etter plan i oktober måned.
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen som vurderes å ha vesentlig innvirkning på konsernets resultat og/eller finansielle stilling. Konsernet har god soliditet og kjernekapital, og bankens kapitaldekning ligger over interne soliditetsmål og myndighetenes minimumskrav. Årsregnskapet og konsernregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Bankens drift og stilling sammenholdt med bankens kortsiktige og langsiktige prognoser for årene fremover, danner grunnlag for dette.
Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, innskyternes, medarbeidernes og andre gruppers interesser. Konsernets virksomhetsstyring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir nådd og realisert.
Banken følger «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (Corporate Governance) så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Banken har særlig vektlagt;
en effektiv risikostyring
fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon for å underbygge tillitsforholdet mellom representantskapet, styret og ledelsen
Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapporten ligger publisert på bankens nettside. Virksomhetsstyring | SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Den skal samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.
Dette skal oppnås gjennom:
Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank 1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Konsernet har i sin strategiske ambisjon mål om å søke om tillatelse til å bruke IRBA-metode. Søknad forventes å kunne sendes innen utløpet av første halvår 2024.
Kapitalstyringen skal sikre;
Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsiktig og effektiv kapitalstyring. Disse prognosene tar hensyn til forventet utvikling i de neste årene, samt en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år. Et viktig verktøy for å analysere en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag, er bruken av stresstester. Det gjøres stresstester av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor konsernet utsettes for ulike negative makroøkonomiske hendelser gjennom flere år. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i tillegg utarbeidet kriseog beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne være i stand til å håndtere kriser hvis de likevel skulle oppstå.
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sørøst-Norge er å oppnå verdiskapning gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Konsernet arbeider systematisk for å videreutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd med ledende praksis.
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal skape finansiell og strategisk merverdi gjennom;
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og risikojustert kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap viser det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måneders periode. Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet er eksponert mot.
Vesentligste risikoer i konsernet omtales nærmere nedenfor. For ytterligere detaljer henvises det til Pilar 3-dokumenter som er publisert på bankens nettsider.
Konsernet har som mål å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling. Konsernet skal i sin virksomhet, verken direkte eller indirekte, medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Dette gjelder både internt og i forhold til samfunnet for øvrig. Samfunnsansvar og bærekraft er inntatt som en
sentral del av konsernets strategi og inkludert i konsernets helhetlige virksomhet- og risikostyring. Det vises til kapittel Bærekraft for mer informasjon.
Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for bærekraft og samfunnsansvar, kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Bankens risikostrategi fastsetter at konsernet skal ha en lav til moderat risikoprofil for kredittrisiko.
Kredittrisiko er definert som risiko for tap fordi kunder eller andre motparter ikke har evne og/eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.
Banken finansierer i det vesentlige privat- og næringslivskunder i Sørøst-Norge, men deltar også i finansiering av enkeltprosjekter i samarbeid med regionbankene i SpareBank1-alliansen.
Kvaliteten i bedriftsmarkedsporteføljen vurderes totalt sett god. Til tross for tidligere års pandemi og siste års økte kostnader (spesielt økte transport-, energi- og finanskostnader), er målt risiko i bankens utlånsportefølje til bedriftsmarkedet fortsatt stabil og på samme nivå som forrige år. Misligholdet er fortsatt på et lavt nivå.
Finansiering av næringseiendom er fortsatt den største sektoren banken har av finansiering til bedrifter. Økte finanskostnader, energikostnader og krav til bærekraftig næringsbygg har betydning for utviklingen i bransjen, og banken har i ny revidert policy vedtatt tydeligere retningslinjer for finansiering av næringseiendom. Banken legger stor vekt på ESG vurderinger i kredittsaker og har i 2022 implementert en ny og utvidet modell for ESG vurderinger. Yieldnivåene på næringseiendom har økt noe den siste tiden og vil påvirke LTV nivået i porteføljen noe. Bankens eksponering mot utbyggingsprosjekter er redusert gjennom året som følge av ferdigstilte større byggeprosjekter samtidig som det er en reduksjon i nye prosjekter.
Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er meget god og 2022 preges av en stabil utvikling i belåningsgrader og risikoprofil. Det meste av porteføljen er sikret med pant i fast eiendom, og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapspotensial så lenge disse verdiene ikke forringes vesentlig.
Styret vurderer at SpareBank1 Sørøst-Norge's samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse. Konsernets kredittrisiko vurderes som moderat til lav.
Styringen av markedsrisiko tar utgangspunkt i konservative rammer for posisjoner i rentemarkedet, samt investeringer i aksjer og obligasjoner. Rammene gjennomgås og vedtas av styret årlig.
Deler av konsernets markedsrisiko knyttes til investeringer i obligasjoner og sertifikater. Ved utgangen av 2022 var konsernets beholdning av likvide eiendeler i form av obligasjoner og sertifikater 8,3 (6,1) mrd. kroner. Risiko ved likviditetsporteføljen er kvantifisert ved beregninger i samsvar med Finanstilsynets modell for markedsrisiko.
Handel i renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer, fullmakter og kredittlinjer på motparter. SpareBank1 Sørøst-Norge tar i begrenset omfang renteposisjoner i forbindelse med handelsaktivitetene. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav.
Bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko skal gjenspeile bankens konservative risikoprofil. Likviditetsrisikoen skal være lav. Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld, samt ved salg av boliglånsporteføljer til SpareBank1 Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider.
SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde ved utgangen av 2022 meget god likviditet, og legger til grunn fortsatt god tilgang på langsiktig finansiering til konkurransedyktige priser. Konsernet tilstreber en jevn forfallsstruktur på innlån og vektlegger gode relasjoner til investorer og banker. Likviditetsbufferen var 19,1 mrd. kroner ved utgangen av 2022, og dekker normal drift i 18 måneder med stengte markeder. Bankens forfall på fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgjør 1,2 mrd. kroner. I tillegg til likviditetsbufferen har banken 27,4 mrd. kroner i boliglån klargjort for OMF-finansiering.
Konsernet har det siste året videreført en høy andel langsiktig finansiering. Net Stable Funding Ratio (NSFR) var ved utgangen av 2022 på 129 (147 prosent).
Prosessen for styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Sparebank 1 Sørøst-Norge har en risikobasert tilnærming hvor risikostyringen er basert på innsikt og forståelse for hva som skaper og driver den operasjonelle risikoen i konsernet, og skal i størst mulig grad forene effektive prosesser med ønsket nivå for risikoeksponering. Styret har gjennom konsernets risikostrategi vedtatt at risikoeksponeringen mot operasjonell risiko skal være lav. Konsernet benytter en systematisk prosess for å identifisere og kvantifisere operasjonelle risikoer som konsernet til enhver tid er eksponert for. Kvantifiseringen forbedres årlig for å forstå og redusere halerisiko ved de største risikotypene innen operasjonell risiko. Det er videre etablert prosesser for kontinuerlig forbedring herunder utvikling av organisasjonens kompetanse, innovasjons- og prestasjonsevne, egne systemer for rapportering av uønskede hendelser og strukturert oppfølging av forbedringstiltak. Dette bidrar til at SpareBank 1 Sørøst-Norge forblir en robust og lønnsom organisasjon over tid, gjennom riktig prioritering og kontinuerlig forbedring.
Både internasjonalt og i Norge oppleves det en økning av målrettede, ondsinnede angrep mot finansnæringens IT-systemer. Cyberrisiko/datakriminalitet utgjør en vesentlig risiko for næringen og det er i løpet av de siste årene inngått samarbeid både innenfor finansnæringen og på tvers av ulike bransjer for å finne gode løsninger for å håndtere risikoen. Samtidig gir økt digitalisering og med dette økt endringstakt i bransjen en endret eksponering for operasjonell risiko. Risiko for cyberangrep og hacking er en av konsernets øverste prioriterte risikoer. Organiseringen internt er nylig justert for å ytterligere sikre god styring og kontroll på området.
Konsernet har som en sentral del av kvalitetssikringsarbeidet de seneste årene styrket prosessene for forebygging og håndtering av hvitvasking og terrorfinansiering. Også andre risikoområder er forbedret, herunder håndtering av personopplysninger, oppfølgning av utkontrakteringsavtaler og godkjennelse av nye produkter, prosesser og tjenester. Bærekraftsrisiko er ytterligere innarbeidet som en integrert del av arbeidet med operasjonell risiko.
Eierrisikoen er risikoen for at SpareBank 1 Sørøst-Norge blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og /eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i hovedsak eierrisiko gjennom indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS (5,8 prosent), samt direkte eierandeler i BN Bank ASA (7,5 prosent), SpareBank 1 Boligkreditt AS (12,2 prosent), Sparebank 1 Næringskreditt AS (10,4 prosent), SpareBank 1 Kreditt AS (10,6 prosent), Sparebank 1 SMN Finans AS (14,5 prosent), SpareBank 1 Betaling AS (8,9 prosent), SpareBank 1 Markets AS (2,9 prosent), Spare-Bank 1 Forvaltning AS (6,7 prosent), SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (10,3 prosent) og SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (12,6 prosent).
SpareBank1 Sørøst-Norge har som mål å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar konsernets compliance policy som beskriver hovedprinsippene for metode, ansvar og organisering.
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg omdømmesvikt, offentlige sanksjoner eller annet økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd på konsesjonsbestemmelser. Compliancefunksjonen skal avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av eksternt og internt regelverk.
Compliancefunksjonen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Konsernet har etablert effektiv førstelinjelinjekontroll, uavhengig compliancefunksjon og uavhengig internrevisjonsfunksjon (three lines of defence).
Compliance gir veiledning til organisasjonen knyttet til nytt og gjeldende regelverk, og bidrar med å gjennomføre prosesser for gapsanalyser og risikovurderinger. Dette arbeidet danner grunnlaget for kontrollplaner og anbefalinger til tiltak som fremmer sunn risikokultur og sikrer etterlevelse av regelverk.
Observasjoner fra kontrollaktiviteter rapporteres til styret og ledelsen kvartalsvis.
EUs arbeid med å fullharmonisere regelverket innenfor EU/EØS-området medfører nye reguleringer som konsernet må tilpasse seg. Det arbeides fortløpende med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelsen og effektiviteten i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker konsernets drift skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
I 2022 har hovedfokus vært å sikre etterlevelse av hvitvaskingslov (AML), personvernlov (GDPR), MiFID II, samt sikre ansvar for å følge opp konsernets utkontrakterte tjenester og at bærekraft og samfunnsansvar er ivaretatt i alle konsernets virksomhetsområder. Compliance har i løpet av året bistått i prosessen med å få banken registrert som forsikringsagentforetak. samt arbeid knyttet til åpenhetsloven, og EBA GL knyttet til governance, eierstyring og selskapsledelse. Videre er det lagt ned betydelige ressurser på å forberede implementering av ny finansavtalelov. Konsernets reviderte etiske retningslinjer er styrevedtatt i ny policy for etikk gode holdninger og god forretningsskikk, og skal bevisstgjøre og sørge for etterlevelse av den etiske standarden i Konsernet.
Informasjon om konsernets arbeid for å ivareta sitt samfunnsansvar er beskrevet i egne temakapitteler Våre medarbeidere og Bærekraft i årsrapporten. Her finnes opplysninger om bla. arbeidsmiljø, likestilling, bærekraft, samt tiltak i forhold til det ytre miljø.
Medarbeiderne i konsernet er den viktigste ressursen for å skape verdier til beste for kundene, regionen, lokalmiljøene og konsernet.
Det vises til kapittel om våre medarbeidere, policy for godtgjørelse, lederlønnsrapport, redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering og note 22 for nærmere opplysninger relatert til kompetanse, arbeidsmiljø, likestilling og avlønning.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har tegnet styreansvarsforsikring for styret og ledende ansatte i SpareBank 1 Sørøst-Norge inkl. datterselskap eiet mer enn 50 prosent. Forsikringen dekker sikredes rettslige erstatningsansvar for formueskade som følge av en påstått ansvarsbetingende handling eller unnlatelse. Forsikringen er plassert hos forsikringsgivere med solid finansiell styrke (rating).
Norsk økonomi har i fjerde kvartal vært preget av høy økonomisk aktivitet. Arbeidsledigheten er fremdeles vært svært lav. Prisveksten har vært høy, selv om priser på enkelte råvarer har falt tilbake. På tross av høy prisvekst og økte renter har husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester vært stabil. Stram finans- og pengepolitikk gjør at utsiktene er mer negative. For bedrifter og husholdninger har særlig økte renter og strømpriser påvirket deres forventninger til 2023. Lokale undersøkelser viser at husholdningene har et negativt syn på sin egen økonomi i 2023. Arbeidsledigheten forventes å øke fra dagens historiske lave nivå til et mer normalt nivå på om lag 2,5 prosent. Økt rentenivå og høy prisstigning vil kunne føre til redusert realdisponibel inntekt i 2023, noe som vil kunne medføre reduksjon i privat forbruk og lavere kredittetterspørsel fra husholdningssektoren. Denne utviklingen vil også kunne føre til svak boligprisutvikling i regionen i 2023.
Ifølge bedriftene i Regionalt nettverk har veksten i aktiviteten avtatt gjennom høsten. Fremover venter bedriftene at kraftig pris- og kostnadsvekst, høyere renter og færre nye oppdrag fra offentlig sektor vil føre til lavere aktivitet. Lavere aktivitet har ført til mindre knapphet på kvalifisert arbeidskraft, men fremdeles er det flere bedrifter enn normalt som har kapasitetsbegrensninger, og som beskriver arbeidsmarkedet som stramt. Prisveksten har vært uvanlig høy, men mer enn halvparten av bedriftene tror prisveksten vil avta fremover. For Region SØR viser undersøkelsen at bedriftene forventer reduserte investeringer og redusert lønnsomhet. Pris på næringseiendom forventes også å falle som følge av økte rentekostnader og økt avkastningskrav.
Gjeldsgraden til deler av norsk husholdningssektor er høy. Hvis inflasjon og lønnsvekst ikke avtar, kan styringsrenten og lånerentene øke mye med påfølgende sterkt fall i boligpriser. Egne analyser basert på tall fra SSB viser at husholdningene i vår region har vesentlig lavere forhold mellom inntekt og boligpriser, sammenlignet med for eksempel Oslo. Dette gjør at husholdningene antas å benytte mindre andel av inntekten til bokostnader, og er slik sett mindre følsom i sin etterspørsel etter varer og tjenester ved et boligprisfall. Mindre svingninger i etterspørsel etter varer og tjenester bidrar til lavere risiko for et alvorlig tilbakeslag for næringslivet i regionen. En høy andel sysselsatte innenfor offentlig sektor i regionen har også en dempende effekt.
Økte renter kan føre til lavere kredittvekst og økt konkurranse om spesielt boliglån. Dette kan medføre press på utlånsmarginer. Høye markedsrenter og kredittpåslag kan også føre til økt konkurranse om innskuddsmidler med press på marginer.
Konsernet har et mål om å oppnå en egenkapitalavkastning på 11 prosent frem mot utgangen av 2024. Året 2022 er resultatmessig preget av et noe høyt kostnadsnivå som følge av omstillings- og andre fusjonsrelaterte kostnader. I forhold til kommuniserte fusjonssynergier gjenstår det om lag 30 mill. kroner, som forventes fordelt om lag likt i 2023 og 2024. Konsernets mål om egenkapitalavkastning på 11 prosent er uendret, men vil på kort sikt være påvirket av strukturkostnader. Målet om egenkapitalavkastning på 11 prosent søkes oppnådd gjennom lønnsom vekst, god kostnadskontroll og effektiv kapitalbruk. Effektiv kapitalbruk vil skje gjennom flere elementer, hvor godkjennelse av myndighetene i bruk AIRB modeller er et svært viktig grep. Det interne arbeidet går som planlagt og styret forventer søknad
sendt til Finanstilsynet innen utløpet av første halvår 2024. Et annet virkemiddel er å øke utbyttegraden i lys av konsernets sterke soliditet. Styret har derfor endret utbyttepolitikken til at utbyttegraden endres fra om lag 50 prosent til minimum 50 prosent. Videre har styret vedtatt å innføre et lønnsomhetsmål gjennom en kostnadsprosent på under 40 prosent. Konsernet vil i lys av dette iverksette et lønnsomhet- og kostnadsprogram.
Finansdepartementet har vedtatt å utsette innføring økt krav til systemrisikobuffer til utgangen av 2023. Ved utgangen av 2022 var konsernets krav til ren kjernekapitaldekning på 15,5 prosent, inkludert management buffer på ett prosentpoeng. Dette forventes å øke til i underkant av 17 prosent ved utgangen av 2023. Før disponering av årsresultatet for 2022 var konsernets rene kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på 21,2 prosent.
Økte myndighetskrav både med hensyn til kapital og compliance kombinert med krevende makroøkonomiske utsikter vil kunne være viktige drivere for strukturelle endringer i sparebanksektoren. I en situasjon hvor det er knyttet usikkerhet til den makroøkonomiske utviklingen, har banken både sterk soliditet og god utbyttekapasitet.
Styret ønsker å ta en aktiv rolle i de fremtidig forventede strukturendringer innenfor sparebanksektoren.
Styret vil takke konsernets medarbeidere og tillitsvalgte for god innsats og positivt samarbeid i 2022.
Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank er viktig for utviklingen i konsernets markedsområde. I denne sammenheng vil styret takke konsernets kunder, eiere og øvrige samarbeidspartnere for god oppslutning om konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge i 2022. Banken vil legge vekt på å videreføre det gode samarbeidet i 2023.
Sandefjord, 9. mars 2023 I styret for SpareBank 1 Sørøst-Norge
Finn Haugan Styrets leder
Heine Wang
John-Arne Haugerud
Per Halvorsen Konsernsjef
Anne Berg Behring Nestleder
Jan Erling Nilsen
Hanne Myhre Gravdahl Ansattes representant
Elisabeth Haug
Lene Marie Aas Thorstensen
Frede Christensen Ansattes representant
Vi bryr oss om menneskene som skaper verdiene, enten de er ansatte, eiere eller ledere.
Fra kampanjen «Bedriftsløftet».
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (beløp i mnok) Note |
2022 | 2021 | |
| 96 | 287 Renteinntekter - eiendeler målt til virkelig verdi 19 |
287 | 96 | |
| 1 158 | 2 297 Renteinntekter - eiendeler målt til amortisert kost 19 |
2 296 | 1 157 | |
| 334 | 1 012 Rentekostnader 19 |
1 010 | 333 | |
| 920 | 1 572 Netto renteinntekter 19 |
1 573 | 920 | |
| 513 | 618 Provisjonsinntekter 20 |
618 | 513 | |
| 30 | 39 Provisjonskostnader 20 |
39 | 30 | |
| 7 | 16 Andre driftsinntekter 20 |
304 | 233 | |
| 489 | 595 Netto provisjons- og andre inntekter 20 |
883 | 716 | |
| 33 | 77 Utbytte 21 |
77 | 33 | |
| 108 | 116 Netto resultat fra eierinteresser 21 |
94 | 153 | |
| 19 | -5 Netto resultat fra andre finansielle investeringer 21 |
-5 | 22 | |
| 151 | 0 Inntektsføring av negativ goodwill 21 |
0 | 151 | |
| 311 | 188 Netto resultat fra finansielle eiendeler 21 |
167 | 360 | |
| 1 721 | 2 355 Sum netto inntekter | 2 623 | 1 995 | |
| 365 | 501 Personalkostnader 22 |
716 | 529 | |
| 326 | 512 Andre driftskostnader 23 |
556 | 357 | |
| 691 | 1 013 Sum driftskostnader | 1 272 | 886 | |
| 1 030 | 1 343 Resultat før tap og skatt | 1 351 | 1 109 | |
| 79 | 40 Tap på utlån og garantier 12 |
40 | 79 | |
| 951 | 1 303 Resultat før skatt | 1 311 | 1 030 | |
| 154 | 263 Skattekostnad 25 |
270 | 161 | |
| 796 | 1 040 Resultat før øvrige resultatposter | 1 041 | 869 | |
| Majoritetens andel av resultat | 1 038 | 865 | ||
| Minoritetens andel av resultat | 3 | 4 |
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (beløp i mnok) Note |
2022 | 2021 |
| 796 | 1 040 Resultat før øvrige resultatposter | 1 041 | 869 |
| 1 | Poster som reverseres over resultat 3 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi |
3 | 1 |
| Andel andre inntekter og kostnader fra FKV/TS | -1 | ||
| Poster som ikke reverseres over resultat | |||
| -14 | 35 Estimatavvik IAS 19 Pensjon 24 |
35 | -15 |
| -13 | 38 Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen | 37 | -14 |
| 783 | 1 078 Totalresultat | 1 078 | 855 |
| Majoritetens andel av resultat | 1 075 | 851 | |
| Minoritetens andel av resultat | 3 | 4 | |
| 4,94 | 4,27 Resultat før øvrige res.poster per egenkapitalbevis 40 |
4,27 | 5,37 |
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 (beløp i mnok) | Note | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
| 114 | 108 Kontanter og fordringer på sentralbanker | 108 | 114 | ||
| 1 698 | 2 499 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner u/avtalt løpetid | 8 | 2 499 | 1 698 | |
| 455 | 605 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner m/avtalt løpetid | 8 | 605 | 455 | |
| 62 571 | 72 572 Netto utlån til kunder | 5, 9,10,11,12,15 | 72 546 | 62 542 | |
| 6 146 | 8 430 Rentebærende verdipapirer | 27 | 8 430 | 6 146 | |
| 2 203 | 2 617 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 28 | 2 617 | 2 203 | |
| 69 | 153 Eierinteresser i konsernselskaper | 29 | 0 | 0 | |
| 862 | 1 191 Eierinteresser i FKV og TS | 29 | 1 452 | 1 141 | |
| 239 | 282 Varige driftsmidler | 30, 32 | 326 | 277 | |
| 0 | 357 Goodwill | 31 | 458 | 34 | |
| 23 | 38 Utsatt skattefordel | 25 | 39 | 23 | |
| 193 | 351 Andre eiendeler | 33 | 467 | 279 | |
| 74 573 | 89 202 Sum eiendeler | 89 547 | 74 911 | ||
| 150 | 0 Innskudd fra kredittinstitusjoner | 8 | 0 | 150 | |
| 46 264 | 55 284 Innskudd fra kunder | 34 | 55 216 | 46 212 | |
| 16 913 | 19 570 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 35 | 19 570 | 16 913 | |
| 212 | 308 Betalbar skatt | 25 | 319 | 220 | |
| 609 | 835 Annen gjeld og forpliktelser | 24, 36 | 919 | 664 | |
| 651 | 749 Ansvarlig lånekapital | 38 | 749 | 651 | |
| 64 801 | 76 745 Sum gjeld | 76 773 | 64 811 | ||
| 1 778 | 2 101 Eierandelskapital | 40, 41 | 2 101 | 1 778 | |
| 2 777 | 3 779 Overkursfond | 3 779 | 2 777 | ||
| 1 108 | 1 413 Utjevningsfond | 1 413 | 1 108 | ||
| 3 727 | 4 716 Sparebankens fond | 4 716 | 3 727 | ||
| 26 | 91 Fond for urealiserte gevinster | 91 | 26 | ||
| 350 | 350 Hybridkapital | 350 | 350 | ||
| 0 | 0 Annen egenkapital | 310 | 318 | ||
| 7 | 7 Gavefond | 7 | 7 | ||
| Minoritetsandel | 7 | 10 | |||
| 9 773 | 12 457 Sum egenkapital | 12 774 | 10 100 | ||
| 74 573 | 89 202 Gjeld og egenkapital | 89 547 | 74 911 |
| (beløp i mnok) | Eier andels kapital1 |
Over kurs fond |
Utjev nings fond |
Spare bankens fond |
Gave fond |
Fond for urealisert gevinster |
Hybrid kapital |
Annen egen kapital |
Minori tets andel |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr. 31.12.2021 | 1 778 | 2 777 | 1 108 | 3 727 | 7 | 26 | 350 | 318 | 10 | 10 100 |
| Egenkapital tilordnet ved fusjon med SpareBank 1 Modum |
321 | 998 | 0 | 795 | 2 113 | |||||
| Rentekostnader på fondsobligasjon | -11 | -7 | -19 | |||||||
| Utbytte/gaver fra 2021, utbetalt i 2022 | -297 | -196 | -4 | -497 | ||||||
| Spareordning EK-bevis ansatte | 2 | 4 | 6 | |||||||
| Andre endringer i EK | 3 | 2 | -8 | -5 | -8 | |||||
| Resultat før øvrige resultatposter | 586 | 380 | 74 | -1 | 3 | 1 041 | ||||
| Poster som kan bli reklassifisert over resultat: | ||||||||||
| Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi | 2 | 1 | 3 | |||||||
| Andel andre innt. og kostn. fra FKV/TS | -1 | -1 | ||||||||
| Poster som kan bli reklassifisert over resultat: | ||||||||||
| Estimatavvik IAS 19 Pensjon | 21 | 14 | 35 | |||||||
| Egenkapital pr. 31.12.2022 | 2 101 | 3 779 | 1 413 | 4 716 | 7 | 91 | 350 | 310 | 7 | 12 774 |
1) Eierandelskapital per 31.12.2022 (2021) er fratrukket 0,6 (2,8) mnok i egenbeholdning.
| (beløp i mnok) | Eier andels kapital1 |
Over kurs fond |
Utjev nings fond |
Spare bankens fond |
Gave fond |
Fond for urealisert gevinster |
Hybrid kapital |
Annen egen kapital |
Minori tets andel |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr. 31.12.2020 | 947 | 1 026 | 765 | 2 261 | 7 | 22 | 250 | 258 | 2 | 5 537 |
| Egenkapital tilordnet ved fusjon med Sparebanken Telemark, samt |
||||||||||
| fondsemisjon SpareBank 1 BV | 831 | 1 751 | 1 162 | 100 | 5 | 3 849 | ||||
| Rentekostnader på fondsobligasjon | -11 | -11 | ||||||||
| Utbytte fra 2020, utbetalt i 2021 | -120 | -1 | -121 | |||||||
| Andre endringer i EK | -8 | -8 | ||||||||
| Resultat før øvrige resultatposter | 471 | 310 | 3 | 80 | 4 | 869 | ||||
| Poster som kan bli reklassifisert over resultat: | ||||||||||
| Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi | 1 | 1 | ||||||||
| Poster som kan bli reklassifisert over resultat: | ||||||||||
| Estimatavvik IAS 19 Pensjon | -8 | -6 | -1 | -15 | ||||||
| Egenkapital pr. 31.21.2021 | 1 778 | 2 777 | 1 108 | 3 727 | 7 | 26 | 350 | 318 | 10 | 10 100 |
1) Eierandelskapital 31.12.2021 er fratrukket 2,8 mnok i egenbeholdning
| Eier andels |
Over kurs |
Utjev nings |
Spare bankens |
Gave | Fond for urealisert |
Hybrid | Annen egen |
Sum egen |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (beløp i mnok) | kapital1 | fond | fond | fond | fond | gevinster | kapital | kapital | kapital |
| Egenkapital pr. 31.12.2021 | 1 778 | 2 777 | 1 108 | 3 727 | 7 | 26 | 350 | 0 | 9 773 |
| Egenkapital tilordnet ved fusjon med SpareBank 1 Modum |
321 | 998 | 0 | 795 | 2 113 | ||||
| Rentekostnader på fondsobligasjon | -11 | -7 | -19 | ||||||
| Utbytte/gaver fra 2021, utbetalt i 2022 | -297 | -196 | -492 | ||||||
| Spareordning EK-bevis ansatte | 2 | 4 | 6 | ||||||
| Andre endringer i EK | 3 | 2 | -8 | -3 | |||||
| Resultat før øvrige resultatposter | 586 | 380 | 74 | 1 040 | |||||
| Poster som kan bli reklassifisert over resultat: | |||||||||
| Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi | 2 | 1 | 3 | ||||||
| Andel andre innt. og kostn. fra FKV/TS | |||||||||
| Poster som kan bli reklassifisert over resultat: | |||||||||
| Estimatavvik IAS 19 Pensjon | 21 | 14 | 35 | ||||||
| Egenkapital pr. 31.12.2022 | 2 101 | 3 779 | 1 413 | 4 716 | 7 | 91 | 350 | 0 | 12 456 |
1) Eierandelskapital per 31.12.2022 (2021) er fratrukket 0,6 (2,8) mnok i egenbeholdning.
| (beløp i mnok) | Eier andels kapital1 |
Over kurs fond |
Utjev nings fond |
Spare bankens fond |
Gave fond |
Fond for urealisert gevinster |
Hybrid kapital |
Annen egen kapital |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr. 31.12.2020 | 947 | 1 026 | 765 | 2 261 | 7 | 22 | 250 | 0 | 5 277 |
| Egenkapital tilordnet ved fusjon med Sparebanken Telemark, samt fondsemisjon SpareBank 1 BV |
831 | 1 751 | 1 162 | 100 | 3 844 | ||||
| Rentekostnader på fondsobligasjon | -11 | -11 | |||||||
| Utbytte fra 2020, utbetalt i 2021 | -120 | -120 | |||||||
| Andre endringer i EK | |||||||||
| Resultat før øvrige resultatposter | 471 | 310 | 3 | 11 | 796 | ||||
| Poster som kan bli reklassifisert over resultat: | |||||||||
| Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi | 1 | 1 | |||||||
| Poster som kan bli reklassifisert over resultat: | |||||||||
| Estimatavvik IAS 19 Pensjon | -8 | -6 | -14 | ||||||
| Egenkapital pr. 31.12.2021 | 1 778 | 2 777 | 1 108 | 3 727 | 7 | 26 | 350 | 0 | 9 773 |
1) Eierandelskapital per 31.12.2021 er fratrukket 2,8 mnok i egenbeholdning
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
| Kontantstrøm fra virksomheten | ||||
| 951 | 1 303 Periodens resultat før skatt | 1 311 | 1 030 | |
| Netto resultat fra FKV og TS | -158 | -153 | ||
| -151 | 0 Negativ goodwill over resultat | 0 | -151 | |
| 0 | -6 Tap/gevinst anleggsmidler | -6 | 6 | |
| 31 | 50 Av- og nedskrivninger | 54 | 36 | |
| 79 | 40 Tap på utlån | 40 | 79 | |
| -117 | -258 Betalbar skatt | -267 | -123 | |
| -3 944 | -139 Endring utlån og andre eiendeler | -143 | -3 959 | |
| 1 646 | 521 Endring innskudd fra kunder | 505 | 1 642 | |
| 59 | -150 Endring utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | -150 | 59 | |
| -293 | -1 694 Endring sertifikater og obligasjoner | -1 694 | -293 | |
| -19 | -21 Endring øvrige fordringer | -24 | -46 | |
| 20 | -252 Endring annen kortsiktig gjeld | -262 | -16 | |
| -1 738 | -607 Netto kontantstrøm fra virksomheten | -794 | -1 888 | |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ||||
| 1 186 | 625 Tilført kontanter og kontantekvivalenter ved fusjon 1) | 642 | 1 186 | |
| -22 | -37 Investeringer i varige driftsmidler | -39 | -29 | |
| 0 | 15 Salg av varige driftsmidler | 15 | 23 | |
| -177 | -231 Investeringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler | -114 | -81 | |
| 223 | 130 Salg av aksjer, egenkapitalbevis og andeler | 130 | 223 | |
| 1 209 | 502 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 635 | 1 322 | |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | ||||
| 4 450 | 6 168 Opptak av finansielle innlån | 6 223 | 4 450 | |
| -2 817 | -4 787 Tilbakebetaling av finansielle innlån | -4 785 | -2 817 | |
| 150 | 416 Opptak ansvarlig lån / fondsobligasjoner | 416 | 150 | |
| -150 | -411 Tilbakebetaling av ansvarlig lån / fondsobligasjoner | -411 | -150 | |
| 0 | 6 Tilbakekjøp egne EK-bevis til spareprogrammet | 6 | 0 | |
| -124 | -492 Utbetalt utbytte/ gaver | -496 | -125 | |
| 1 509 | 901 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 954 | 1 508 | |
| 980 | 796 Sum endring kontanter og kontantekvivalenter i året | 796 | 942 | |
| 832 | 1 812 Kontanter og kontantekvivalenter IB | 1 812 | 870 | |
| 1 812 | 2 607 Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt | 2 607 | 1 812 | |
| 980 | 796 Netto endring kontanter og kontantekvivalenter i året | 796 | 942 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter spesifisert | ||||
| 114 1 698 |
2 499 | 108 Kontantbeholdning og fordringer på sentralbanker | 108 | 114 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid | 2 499 | 1 698 | ||
| 1 812 | 2 607 Kontanter og kontantekvivalenter | 2 607 | 1 812 |
1) Tilført kontanter og kontantekvivalenter fra Sparebanken Telemark ved fusjonen 01.06.2021 og tilført kontanter og kontantekvivalenter fra SpareBank 1 Modum ved fusjonen 01.04.2022
Kontantstrøm fra renteinnbetalinger, renteutbetalinger og mottatt utbytte som inngår i periodens resultat før skatt
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
| 1 192 | 2 356 Renteinnbetalinger av utlån til kunder | 2 354 | 1 191 | |
| -151 | -494 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -492 | -150 | |
| 10 | 39 | Renteinnbetalinger av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner |
39 | 10 |
| -1 | -1 Renteutbetalinger på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | -1 | -1 | |
| 57 | 189 Renteinnbetalinger av sertifikater og obligasjoner | 189 | 57 | |
| -154 | -482 Renteutbetalinger på sertifikater og obligasjoner | -482 | -154 | |
| 129 | 193 Utbytte fra investeringer | 172 | 33 | |
| 1 083 | 1 800 | Netto kontantstrøm fra renteinnbetalinger, renteutbetalinger og mottatt utbytte |
1 780 | 988 |
Pia Haugen Ravnaas Rådgiver i Sandefjord
| 1 | Generell informasjon | 42 |
|---|---|---|
| 2 | Regnskapsprinsipper | 42 |
| 3 | Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper | 50 |
| 4 | Sammenslåing SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum 1. april 2022 | 52 |
| 5 | Segmentinformasjon | 56 |
| 6 | Kapitaldekning | 57 |
| 7 | Finansiell risikostyring | 60 |
| 8 | Fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner | 64 |
| 9 | Utlån til og fordringer på kunder | 65 |
| 69 | ||
| 71 | ||
| 72 | ||
| 76 | ||
| 77 | ||
| 78 | ||
| 80 | ||
| 81 | ||
| 82 | ||
| 85 | ||
| 86 | ||
| Netto resultat fra finansielle eiendeler | 87 | |
| 88 | ||
| KREDITTRISIKO 10 Overføring av finansielle eiendeler 11 Aldersfordeling på forfalte utlån 12 Tap på utlån og garantier 13 Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating 14 Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser 15 Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler MARKEDSRISIKO 16 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 17 Finansielle derivater LIKVIDITETSRISIKO 18 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko RESULTATREGNSKAPET 19 Netto renteinntekter 20 Netto provisjons- og andre inntekter 21 22 Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte |
24 Pensjoner 90 25 Skatt 92
23 Andre driftskostnader 89
| 26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi | 93 |
|---|---|
| 27 Rentebærende verdipapirer | 96 |
| 28 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler | 98 |
| 29 Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virksomhet | |
| (FKV) og tilknyttede selskaper (TS) | 100 |
| 30 Varige driftsmidler - eiendom, anlegg og utstyr | 102 |
| 31 Goodwill | 103 |
| 32 IFRS 16 Leieavtaler | 104 |
| 33 Andre eiendeler | 104 |
| 34 Innskudd fra kunder | 105 |
| 35 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 106 |
| 36 Annen gjeld og forpliktelser | 107 |
| 37 Garantier | 108 |
| 38 Ansvarlig lånekapital | 109 |
| 39 Nærstående parter | 110 |
|---|---|
| 40 Resultat per egenkapitalbevis og beregning av egenkapitalbevisbrøk | 111 |
| 41 Egenkapitalbeviseiere og spredning av egenkapitalbevis | 113 |
| 42 Proformaoppstilling resultat, balanse og nøkkeltall | 115 |
| 43 Hendelser etter balansedagen | 116 |
Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge er totalleverandør av produkter og tjenester for person- og bedriftsmarkedet innenfor områdene:
Konsernet er lokalisert i Kongsberg, Vikersund, Åmot, Hokksund, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Bamble, Porsgrunn,Skien, Ulefoss, Lunde, Bø og Notodden.
SpareBank 1 Sørøst-Norge er medlem av SpareBank 1-alliansen.
For fullstendig selskapsstruktur datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter (FKV) og tilknyttede selskap (TS), se note 29.
Det vises videre til egne kapitler i årsrapporten for beskrivelse av konsernets visjon, verdier, mål og forretningsidé, samt konsernets strategi.
Banken har forretningsadresse i Sandefjord, opererer i Norge og reguleres av norsk rett.
Årsregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 09.03.2023 og vedtas av representantskapet 30.03.2023.
Presentasjonsvalutaen er i norske kroner som også er morselskapets funksjonelle valuta. Alle beløp er oppgitt i mill. kroner med mindre noe annet er oppgitt.
Morbank- og konsernregnskapet for 2022 for Spare-Bank 1 Sørøst-Norge er utarbeidet i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering som er godkjent av EU (IFRS) og gjort gjeldende i Norge etter regnskapsloven, for regnskapsår som starter 1. januar 2022 eller senere.
Morbank- og konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.
Banken endret fra og med regnskapsåret 2021 regnskapsprinsippet og definisjonen av kontanter og kontantekvivalenter. I denne forbindelse ble utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsestid ikke lenger inkludert som en del av kontanter og kontantekvivalenter. Bakgrunnen for prinsippendringen var at banken mener at en slik presentasjon gir mer relevant informasjon og bedre sammenlignbarhet med andre banker. Tallene som ble reklassifisert ut fra kontanter og kontantekvivalenter var 305 mill. kroner pr. 01.01.20 og pr. 31.12.20.
Finanstilsynet har gjort Banken oppmerksom på at ovennevnte, frivillige prinsippendring burde vært omtalt i årsrapporten for 2021.
Fra og med regnskapsåret 2021 definerer Banken at kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontantbeholdning, fordringer på sentralbanker og utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid.
Banken rapporterer fra og med utgangen av 2022 konsolidert kapitaldekningsoppgave da Banken ikke er under vesentlighetsgrensen i CRD IV regelverket.
IFRS 17 Forsikringskontrakter erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter.
Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regnskapsføring av forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den nye modellen er som følger:
• Et estimat på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer for en gruppe av forsikringskontrakter. Fremtidige kontantstrømmer omfatter fremtidige premieinnbetalinger og utbetalinger av forsikringsoppgjør, erstatninger og andre utbetalinger til forsikringstaker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt justering for risiko og estimatene skal være basert på forholdene på balansedato.
• En kontraktsmargin («Contractual Service Margin») som er lik dag én-gevinsten i estimatet av nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av forsikringskontrakter. Dette svarer til fortjenesteelementet i forsikringskontraktene som skal innregnes over den perioden tjenesten ytes, det vil si over dekningsperioden til forsikringene.
• Visse endringer i estimatet for nåverdien av fremtidige kontantstrømmer justeres mot kontraktsmarginen, og innregnes derved i resultatet over gjenværende periode de aktuelle kontraktene dekker.
• Effekten av endring i diskonteringsrente skal, som et valg av regnskapsprinsipp, presenteres enten i det ordinære resultatet eller i andre inntekter og kostnader.
IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt, men det er åpnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller en anvendelse basert på virkelig verdi på overgangstidspunktet dersom retrospektiv anvendelse er upraktisk («impracticable»).
Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2023 med krav om at det oppgis sammenliknbare tall. Tidlig implementering er tillatt. Det forventes en effekt på egenkapitalen i konsernet som følge av at det tilknyttede selskapet SpareBank 1 Gruppen implementerer denne standarden. Arbeidet i SpareBank 1 Gruppen er ikke ferdigstilt, og implementeringseffektene vil bli kommentert i 1. kvartal 2023.
For øvrig er det ingen andre IFRS'er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK) som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i mill. kroner med mindre noe annet er angitt.
Konsernregnskapet omfatter banken og dens datterforetak. Beskrivelsen av regnskapsprinsippene for konsernregnskapet gjelder også for morbankregnskapet
med mindre noe annet er eksplisitt angitt.
Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll.
Alle mellomværender, inntekter, samt kostnader mellom konsernselskaper er eliminert fullt ut. Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel som en egen post.
Ved overtakelse av kontroll i et selskap (virksomhetssammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser innregnes som goodwill. En eventuell negativ differanse resultatføres umiddelbart. Regnskapsføring av goodwill etter førstegangsinnregning er omtalt under avsnittet om Immaterielle eiendeler.
Eierandeler i selskaper der konsernet sammen med andre har bestemmende innflytelse (Felleskontrollert virksomhet; FKV), eller betydelig innflytelse (Tilknyttede Selskaper; TS) er vurdert etter egenkapitalmetoden.
I bankens selskapsregnskap er investeringer i datterselskap, felleskontrollerte foretak og tilknyttede foretak bokført til historisk kost. Ved indikasjon på verdifall, foretas nedskrivningstest.
Ved overtagelse av virksomhet anvendes overtagelsesmetoden. Vederlaget måles til virkelig verdi. Direkte overtagelsesutgifter kostnadsføres når de oppstår, med unntak av emisjons- og låneopptaksutgifter. Overtatte eiendeler og forpliktelser blir vurdert til virkelig verdi på tidspunkt for overtagelsen. Dersom vederlaget overstiger verdien av identifiserte eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres differansen som goodwill. Dersom anskaffelseskost er lavere enn identifiserte eiendeler og forpliktelser, resultatføres differansen på transaksjonstidspunktet. Ved trinnvise oppkjøp av datterselskaper vil konsernet måle tidligere eierandeler i selskapet til virkelig verdi umiddelbart før kontrollovergang, og eventuelle gevinster eller tap resultatføres. Betingede vederlag vurderes til virkelig verdi uavhengig av sannsynligheten for at vederlaget vil bli betalt. Justering av betingede vederlaget i etterfølgende perioder regnskapsføres i henhold til relevante standarder.
Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporterer pt etter virksomhetssegmentene Bedriftsmarked og Personmarked.
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet det. Representantskapet og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre det. Hendelser frem til det tidspunkt regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som forelå på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som oppstod etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.
Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt fordring på sentralbanken. Likviditetsbeholdningen i kontantstrømoppstillingen inkluderer i tillegg netto utlån og fordringer på andre kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid.
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier;
For finansielle eiendeler skilles det mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter. Gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter.
Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.
Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over øvrige resultatposter, med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over øvrige resultatposter reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.
Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare
er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner, samt fordringer på sentralbanker måles til amortisert kost.
I Norge er flytende rente det normale for utlån til personmarkedet og til deler av bedriftsmarkedet. Vilkårene er normalt standardiserte og gjelder likt for alle utlån av denne typen. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer i IFRS 9.
Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med måling og klassifisering til amortisert kost.
Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over øvrige resultatposter. Dette da forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg.
Utlån til og fordringer på kunder med fastrente måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat (virkelig verdi opsjonen).
Konsernets portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder både sertifikater og obligasjoner. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunktet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring.
Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene blir resultatført.
Anvendelse av sikringsbokføring krever at sikringen er svært effektiv. Sikringen anses som svært effektiv hvis det ved inngåelsen og i sikringens løpetid kan forventes at endringer i virkelig verdi for sikringsinstrumentet i vesentlig grad oppveier endringer i virkelig verdi av sikringsobjektet i forhold til den risiko som sikres. Ved beregning av sikringseffektiviteten i ettertid, måles virkelig verdi av de sikrede instrumentene og sammenligner den med endringen i virkelig verdi av det sikrede objektet.
Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som «virkelig verdisikring».
Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat.
Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer. Banken klassifiserer og måler porteføljen til virkelig verdi over resultatet. Dersom det ikke finnes et aktivt marked for en finansiell eiendel (eller eiendelen er unotert), kan konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmodeller.
Konsernets finansielle forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost.
Innskudd fra kunder måles til amortisert kost.
Innlån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag for transaksjonsutgifter.
Innlån med flytende rente måles deretter til amortisert kost og eventuell over-/underkurs blir periodisert over løpetiden.
Innlån med fast rente som er swappet til flytende rente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring) med neddiskontering etter gjeldende rentekurve.
Bankens tapsavsetning innregnes basert på forventet kredittap (expected credit loss -ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over øvrige resultatposter, og som ikke er kredittforringet ved førstegangsinnregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet kredittap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet kredittap. 12 måneders forventet kredittap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet kredittap over hele levetiden.
Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.
Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko. Banken benytter tre makroøkonomiske scenarier for å ta hensyn til ikke-lineære aspekter av forventede kredittap. De ulike scenarier benyttes for å justere aktuelle parametre for beregning av forventet kredittap, og et sannsynlighets-vektet gjennomsnitt av forventet tap i henhold til respektive scenarier blir innregnet som kredittap. De tre scenariene er normal-scenariet (S1), worst -scenariet (S2) og best-scenariet (S3).
Kredittapsanslaget beregnes månedlig, og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen, utlån, kreditt og garantier. Kredittapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for kundens mislighold (probability of default – PD), lånets tap ved mislighold (loss given default – LGD) og lånets eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).
Banken har historikk for observert misligholdsrate (PD) og observert tapsgrad (LGD). Dette danner grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.
Banken vurderer makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, BNP-vekst, renter, boligpriser og økonomiske prognoser for å kunne gi fremtidsrettet informasjon. I tillegg inngår forventet løpetid på utlån i estimater for fremtidsrettet informasjon. Det produseres månedsrapporter for validering og stresstesting, som inneholder historikk for observert PD og observert LGD. Disse valideres minimum årlig. De samme modellene ligger til grunn for ECL-beregninger kalibrert for dette formål. Stresstestene inneholder ulike scenario for makroøkonomiske hovedstørrelser og hvordan dette kan påvirke estimatene for PD, LGD, EAD, EL (forventet kredittap) og UL (risikojustert kapital) i både regulatoriske og økonomiske kredittmodeller. Basisscenarioet fra stresstestene er utarbeidet på bakgrunn av referansebanen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Vekting av scenarioene se note 12 tap på utlån for nærmere beskrivelse og sensitivitet.
Definisjonen av mislighold under trinn 3 (se under) er sammenfallende med intern risikostyring og kapitalkravsberegninger. Her anvendes 90 dagers overtrekk og kredittforringet som et viktig kriterium for mislighold. Kriteriene for vesentlig økning i kredittrisiko beskrives i trinn 1 og 2 under. Vesentlig økning i kredittrisiko måles for det enkelte utlånet. Tapsavsetningen beregnes og rapporteres etter driftssegmentene person- og bedriftsmarkedet.
Konsernet har ikke foretatt noen overstyring av nedskrivningsmodellen.
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning til tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med PD lavere enn 0,6 prosent kan kategoriseres som lav risiko og defineres som trinn 1 uavhengig av endring i PD.
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor eiendelen ikke er kredittforringet på balansedagen. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Avgrensing mot trinn 1 avhenger av om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko, med mindre dette kan tilbakevises. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholds sannsynlighet
(PD) har økt vesentlig. Vesentlig endring i kredittrisiko inntreffer dersom betaling er forsinket med 30 dager uavhengighet av nivået på PD eller eiendeler knyttes til kunder som har kommer på watchlist. Kundene på watchlist har som hovedregel en vesentlig økning i kredittrisiko dersom PD har økt med over 150 prosent siden innvilgelse til et nivå over 0,60 prosent.
Endringen måles ved å sammenligne kundens PD samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB») med kundens PD for måneden det rapporteres på («PD_UB»).
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som er kredittforringet. En eiendel er kredittforringet når én eller flere hendelser som har en negativ innvirkning på den finansielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrømmer, har funnet sted. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Banken har definert at det foreligger kredittforringelse når et utlån er i mislighold. Denne definisjonen er i tråd med definisjonen som gjelder for intern risikostyring og for regulatorisk kapitalkravs-beregning for IRB-bankene. Se for øvrig note 8 for nærmere beskrivelse og fordeling av risikoklasser.
Samlet engasjement fra en kunde (over 1.000 nok) regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt innen 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer hvor det ikke foreligger betalingsmislighold, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap, defineres som tapsutsatte engasjementer. Tapsutsatte engasjementer består av sum misligholdte engasjementer over 90 dager og øvrige tapsutsatte engasjement (ikke-misligholdte engasjement med individuell nedskrivning).
Når det er overveiende sannsynlig at tap er endelig, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket av tidligere foretatte individuelle tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i tapsavsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger resultatføres.
Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige
rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. Modifiserte eiendeler og forpliktelser Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5.
Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken vurderer at praktisk talt all risiko og avkastning ved eierskap knyttet til solgte utlån er overført. Alle overførte lån er fraregnet i bankens balanse. I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen, forestår banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. I tillegg til salgssummen mottar banken et vederlag i form av løpende provisjoner for lånene. Det vises til nærmere omtale i note 9.
Eiendom, anlegg og utstyr førstegangs-innregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid etter IAS 16. Ved fastsetting av avskrivningsplan, splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi for bankens og konsernets eiendeler. Tomter og kunst avskrives ikke, men testes periodisk for nedskrivning ved indikasjoner på verdifall. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36, når omstendighetene indikerer det. Banken har ikke klassifisert driftsmidler etter IAS 40 (investeringseiendommer).
Banken innregner leieavtaler i tråd med IFRS 16 med innregning av bruksrett og tilhørende leieforpliktelse. Leieforpliktelsen innregnes som gjeld til amortisert kost, basert på leieavtalens vederlag og effektive rente. Bruksretten innregnes som en del av bankens driftsmidler, gjenværende bruksrett testes for verdifall i samsvar med IAS 36.
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten ved oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten.
Ved slutten av hver rapporteringsperiode vurderer konsernet om det foreligger indikasjon på verdifall på anleggs- eller immaterielle eiendeler. Hvis indikasjon foreligger, beregnes gjenvinnbart beløp for eiendelen ved å estimere mulig verdifall. Goodwill testes for nedskrivning minst en gang i året. SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt å gjennomføre denne årlige testen i fjerde kvartal.
En eiendel er regnskapsført høyere enn gjenvinnbart beløp dersom dens balanseførte verdi overstiger det beløp som kan gjenvinnes ved bruk eller salg av eiendelen. Dersom dette er tilfellet, betegnes eiendelen som falt i verdi, og eiendelen må nedskrives til gjenvinnbart beløp. Se note 31 Goodwill for beskrivelse av verdifallstesting.
Følgende relevante kriterier vurderes ved vurdering om det finnes indikasjoner på verdifall:
Beregninger av bruksverdi er basert på historiske resultater og prognoser godkjent av ledelsen. På grunnlag av prognoser for de kontantstrømgenererende enhetene, estimeres en fremtidig kontantstrøm, som tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige utbytter. Metoden forutsetter at all tilgjengelig overskuddskapital utbetales som utbytte hvert år, som deretter neddiskonteres med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer implisitt gjennomsnittlig avkastningskrav til bankens utstedte egenkapitalbevis.
Nedskrivningsvurderingene er basert på en eksplisitt prognoseperiode på fem år og en normaliseringsperiode på 5 år. Normaliseringsperioden er kun inkludert for å sikre at kontantstrømmen når et normalisert vekstnivå før det beregnes en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved bruk av Gordon Growth-formelen. I normaliseringsperioden tilsvarer veksten den langsiktige vekstforutsetningen og alle andre forutsetninger er like som i siste år i den eksplisitte prognoseperioden.
Pensjonsforpliktelser og -kostnader for ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes etter forsikringsmessige prinsipper av uavhengig aktuar. Pensjonskostnaden består av periodens pensjonsopptjening for de ansatte som inngår i ordningen, renter av netto forpliktelse, samt eventuelle planendringer. Det gjøres påslag for både arbeidsgiveravgift og finansskatt i beregning av årlig pensjonskostnad og i beregning av netto pensjonsforpliktelse.
Ved beregning av netto forpliktelse (nåverdi forpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler) kan det oppstå aktuarmessige gevinster og tap (estimatavvik) som følge av endringer i forutsetninger eller erfaringsavvik. Estimat- og erfaringsavvik regnskapsføres over utvidet resultat (andre inntekter og kostnader) i den perioden de oppstår.
Bankens kollektive ytelsesbaserte ordninger er lukket for nye ansatte.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at banken ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Innbetalinger for ordningen kostnadsføres direkte. Banken er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Premier til AFP blir også behandlet som en innskuddsbasert ordning. Det henvises til note 24 for nærmere beskrivelse av og endringer i bankens pensjonsordninger.
Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som et ledd i vurderingen av tap på utlån og etter samme prinsipper, og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser, dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg, og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig.
Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse.
Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Ansvarlige lån klassifiseres som forpliktelse i balansen og måles til amortisert kost slik som andre langsiktige lån (se over).
Fondsobligasjon hvor konsernet ikke er forpliktet til å betale tilbake hverken rente eller hovedstol klassifiseres som hybridkapital under egenkapital. Rentekostnadene på fondsobligasjonen presenteres ikke som rentekostnad i resultat, men føres direkte mot egenkapitalen. Skatteeffekten av rentekostnaden klassifiseres som skatt på ordinært resultat.
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og utbytte/gave til samfunnskapitalen klassifiseres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap og reklassifiseres til annen gjeld når det er vedtatt.
Renteinntekter- og kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost, resultatføres løpende basert på effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres over forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi, vil renten klassifiseres som renteinntekt eller -kostnad, mens effekten av verdiendringer klassifiseres som inntekt/kostnad fra andre finansielle investeringer eller over øvrige resultatposter.
Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost og finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over utvidet resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter, amortisert kost». Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eiendeler målt til virkelig verdi».
Dersom en finansiell eiendel eller en gruppe av like eiendeler er nedskrevet som følge av verditap, resultatføres renteinntektene ved å benytte renten som fremtidige kontantstrømmer diskonteres med for å beregne verditapet.
Det er flere steder i notene oppgitt årets gjennomsnittlige rentesats. Årets gjennomsnittlige rentesats tilsvarer årets renteinntekt eller rentekostnad etter amortisert kost dividert på henholdsvis gjennomsnittlige utlån eller innlån.
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres.
Leieinntekter fra eiendom inntektsføres lineært over leieperioden.
Mottatt utbytte på egenkapitalinstrumenter innregnes i resultatet etter at bankens rett til å motta betaling er fastsatt.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved kurs på transaksjonstidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner, eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen, innregnes i resultatet.
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.
Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.
Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.
Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er presentert som driftskostnad.
Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrøm gruppert etter kilder og anvendelsesområde. Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på andre banker uten oppsigelsesfrist.
Ved utarbeidelse av selskaps- og konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar de forutsetninger som påvirker effekten av anvendelse av regnskapsprinsipper og informasjon i noter. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader og noteopplysninger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Faktiske resultater vil avvike fra de estimerte størrelser. Postene omtalt under er utvalgte poster hvor det utvises størst grad av skjønn.
Bankens regnskap skal gi et rettvisende bilde, også når det bankens tapsavsetninger. Tapsavsetningene gjenspeiler som beskrevet i prinsippnoten over forventet kredittap (ECL). Ved vurdering av forventet kredittap er det tatt høyde for de aktuelle forholdene som vi var kjent med rapporteringstidspunktet for årsregnskapet, og forventingene til den økonomiske utviklingen fremover.
Banken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og risikoutsatte engasjementer, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås løpende. Engasjementer som er misligholdt over 30 dager blir vurdert i forhold til tiltak og/eller behov for nedskrivning.
Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.
Måling av ECL (forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har vært vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhetsverdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer der endringer kan resultere i ulike nivåer av tapsavsetninger. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurdering og estimater inkluderer:
• Bruken av fremtidsrettet informasjon om makroøkonomiske forhold, samt vekting av ulike sannsynligheter og hvordan disse kan påvirke estimatene for PD, LGD og EAD.
Det vises til note 2 for nærmere beskrivelse av prinsipper og note 12 for sensitivitetsbetraktninger.
Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall, jfr. IAS 36. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på historisk inntjening og forventninger om fremtidige forhold og inkluderer antagelser og estimater om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen.
Ved nedskrivningstest av goodwill knyttet til fusjonen mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum er laveste nivå for kontantgenererende enhet segmentene personmarked og bedriftsmarked. Goodwill er forholdsmessig fordelt på segmentene basert på andel av aktivitetskapital. Det estimeres en netto kontantstrøm med utgangspunkt i inntjeningen i bankens utlånsportefølje. Nedskrivningsvurderingene er basert på en eksplisitt prognoseperiode på fem år og en normaliseringsperiode på 5 år. Normaliseringsperioden er kun inkludert for å sikre at kontantstrømmen når et normalisert vekstnivå før det beregnes en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved bruk av Gordon Growth-formelen. I normaliseringsperioden tilsvarer veksten den langsiktige vekstforutsetningen og alle andre forutsetninger er like som i siste år i den eksplisitte prognoseperioden. Beregninger viser at verdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer overstiger balanseført goodwill med god margin.
Øvrig goodwill i konsernet beregnes ut fra estimert forventet netto kontantstrømmer og neddiskonteres med risikofri rente + risikopremie for lignede virksomheter.
Oppkjøp av et annet selskap skal regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden, jfr. IFRS 3. Ved oppkjøpsmetoden skal det foretas en fullstendig merverdiallokering hvor kjøpesum allokeres til identifiserte eiendeler og forpliktelser i det oppkjøpte selskapet. Merverdier utover de som er allokert til identifiserte eiendeler og forpliktelser regnskapsføres som goodwill. Eventuelle mindreverdier skal, etter grundig vurdering, inntektsføres i resultatregnskapet i oppkjøpsåret (badwill). Analysene inneholder både konkrete beregninger og bruk av beste skjønn for å komme frem til en mest mulig riktig virkelig verdi av de oppkjøpte selskapene på oppkjøpstidspunktet. Det er alltid knyttet noe usikkerhet til skjønnsmessige poster, men disse er underbygget av beregninger om forventede kontantstrømmer, sammenlignbare transaksjoner tidligere perioder mv.
Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil således kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet.
Med unntak av noen få aksjer, er det norske aksjemarkedet lite likvid. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være sist omsatte kurs. I noen tilfeller der likviditeten er dårlig og det fremkommer større uforklarte prisbevegelser rundt årsskiftet, vil kursen kunne være fastsatt som volumvektet gjennomsnitt over en tidsperiode, vanligvis desember.
Tilsvarende vil virkelig verdi for eiendeler og forpliktelser som regnskapsføres til amortisert kost og som fremkommer i noter, kunne være estimater basert på diskonterte forventede kontantstrømmer, multiplikatoranalyser eller andre beregningsmetoder. Slike vil kunne være beheftet med betydelig usikkerhet.
Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende faktorer, eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet. For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes at eksempelvis renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes den relevante kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjonen.
51
For derivater der motpart har svakere kredittrating enn banken, vil prisen reflektere en underliggende kredittrisiko.
Bankens likviditetsportefølje klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet i samsvar med IFRS 9.4.1.4 basert på formålet med porteføljen. For de instrumenter der det er direkte observerbare priser i markedet blir disse benyttet til verdsettelsen. Resterende del av porteføljen verdsettes ved å beregne nåverdien av estimert kontantstrøm basert på observerbar avkastningskurve, herunder inkludert en indikert kredittspread på utsteder fra et anerkjent meglerhus eller Bloomberg prissettingstjeneste.
Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom blir målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). Dette da forretnings-modellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg av lån (overføring av boliglån til SB1 Boligkreditt AS).
Som virkelig verdi på slike boliglån forstås:
SpareBank 1 Sørøst-Norge har utstedt fondsobligasjoner hvor vilkårene tilfredsstiller kravene i CRD IV for å regnes med som kjernekapital. Fra 2017 er disse klassifisert som egenkapital i regnskapet da de ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 Sørøst-Norge har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen.
Sammenslåingen av SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum ble gjennomført 1. april 2022 med regnskapsmessig effekt fra samme dato. SpareBank 1 Sørøst-Norge er overtakende bank. Fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3. Banken har sitt hovedkontor på Fokserød i Sandefjord.
september 2021 vedtok styrene i bankene en intensjonsavtale om en mulig fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum. Intensjonen med sammenslåingen er å danne en slagkraftig bank som styrker bankenes kundeposisjoner, gir økt avkastning til eierne og ikke minst skaper trygge og attraktive arbeidsplasser innen bank og finans i region. Videre vil den nye banken styrke og sikre bankenes posisjoner i de respektive lokalsamfunn via en desentral organisasjonsmodell, som sammen med de fem sterke og viktige lokale sparebankstiftelsene skal underbygge bankens identitet.
november 2021 ble fusjonsplanen vedtatt av styrene i begge bankene, og fusjonsplanen ble endelig vedtatt i bankenes representantskap/generalforsamling 16. desember 2021. 3. mars 2022 ga Finanstilsynet de nødvendige tillatelser til fusjonen. Fusjonen ble vedtatt gjennomført fra 1. april 2022.
I den endelige fusjonsplanen ble bytteforholdet satt til 85,2 prosent til SpareBank 1 Sørøst-Norge og 14,8 prosent til SpareBank 1 Modum tilsvarende et bytteforhold på 2,223 per egenkapitalbevis. Vederlaget for overtagelsen av virksomheten til SpareBank 1 Modum ytes i form av nye egenkapitalbevis i SpareBank 1 SørøstNorge. I forbindelse med sammenslåingen er eierandelskapitalen forhøyet med 321,1 mill. kroner ved utstedelse av 21 408 644 nye egenkapitalbevis herav 8 521 495 egenkapitalbevis til tidligere egenkapitalbeviseiere i SpareBank 1 Modum og 12 887 149 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum, som vederlag for virksomheten som er overtatt fra SpareBank 1 Modum. Disse egenkapitalbevisene utstedes til pålydende 15 kroner per egenkapitalbevis og til en kurs på 53,54 kroner per egenkapitalbevis. Kursen tilsvarer tremåneders volumvektet kurs per 4. november 2021.
Etter utstedelsen av nye egenkapitalbevis vil total eierandelskapital utgjøre 2 101,5 mill kroner fordelt på 140 098 561 egenkapitalbevis pålydende 15 kroner per egenkapitalbevis.
Virkelig verdi av de 21 406 644 egenkapitalbevisene som er utstedt som vederlag til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Modum og Sparebankstiftelsen Spare-Bank 1 Modum utgjør 61,6 kroner per. egenkapitalbevis som tilsvarer siste omsetningskurs 31. mars 2022. Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Modum før sammenslåingen og deres andel av netto egenkapital i henhold til oppkjøpsanalysen, utgjør en goodwill, og innregnes i balansen på gjennomføringstidspunktet (1. april 2022) i samsvar med IFRS 3.
I tabellen nedenfor vises vederlaget, virkelig verdi av eiendeler og gjeld fra SpareBank 1 Modum samt beregning av goodwill per 1. april (gjennomføringstidspunktet).
| Vederlag (Beløp i mnok) | Antall | Kurs (nok) | Vederlag |
|---|---|---|---|
| Eierandelsekapital - Brannkassestiftelsen Midt-Buskerud | 2 963 998 | 53,54 | 159 |
| Eierandelskapital - Sparebankstiftelsen Modum | 18 444 646 | 53,54 | 988 |
| Sum vederlag | 21 408 644 | 1 146 |
| (beløp i mnok) | MORBANK Modum | KONSERN Modum | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser |
31.03.22 | Mer/-mindre verdier |
Virkelig verdi 01.04.22 |
31.03.22 | Mer/-mindre verdier |
Virkelig verdi 01.04.22 |
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 11 | 11 | 11 | 11 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 613 | 613 | 613 | 613 | ||
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | 9 754 | -18 | 9 736 | 9 776 | -18 | 9 758 |
| Tapsavsetninger | -31 | 24 | -7 | -31 | 24 | -7 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 9 723 | 6 | 9 729 | 9 745 | 6 | 9 751 |
| Rentebærende verdipapirer | 589 | 589 | 589 | 589 | ||
| Finansielle derivater | 13 | 13 | 13 | 13 | ||
| Aksjer, egenkapitalbevis og andeler | 372 | 372 | 372 | 372 | ||
| Eierinteresser i konsernselskaper | 48 | 48 | - | - | ||
| Eierinteresser i FKV | 82 | 192 | 274 | 166 | 108 | 274 |
| Varige driftsmidler | 51 | 11 | 62 | 68 | 11 | 79 |
| Goodwill | 9 | 9 | 48 | 48 | ||
| Utsatt skattefordel | 4 | -4 | 0 | 4 | -4 | 0 |
| Andre eiendeler | 26 | 26 | 26 | 26 | ||
| Sum eiendeler | 11 541 | 205 | 11 746 | 11 656 | 121 | 11 776 |
| Innskudd fra kunder | 8 499 | 8 499 | 8 485 | 8 485 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 306 | 1 306 | 1 306 | 1 306 | ||
| Finansielle derivater | 1 | 1 | 1 | 1 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 90 | 90 | 90 | 90 | ||
| Annen gjeld og forpliktelser | 88 | 88 | 123 | 123 | ||
| Sum gjeld | 9 984 | 0 | 9 984 | 10 005 | 0 | 10 005 |
| Netto egenkapital til fordeling på egenkapitalbeviseiere og samfunnskapital |
1 557 | 205 | 1 762 | 1 650 | 121 | 1 771 |
| Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 31.03.22 nok 61,6 og bytteforhold 15 Modum/85 SOON |
2 113 | 2 113 | ||||
| Beregnet goodwill | -351 | -342 | ||||
| (beløp i mnok) | MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Åpningsbalansen 01.04.22 | SpareBank 1 Modum |
SpareBank 1 Sørøst-Norge |
Nye SpareBank 1 Sørøst-Norge |
SpareBank 1 Modum |
SpareBank 1 Sørøst-Norge |
Nye SpareBank 1 Sørøst-Norge |
|
| Eiendeler | |||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 11 | 106 | 117 | 11 | 106 | 117 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 613 | 1 826 | 2 439 | 613 | 1 826 | 2 439 | |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | 9 736 | 63 106 | 72 842 | 9 758 | 63 078 | 72 835 | |
| Tapsavsetninger | -7 | -222 | -229 | -7 | -222 | -229 | |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 9 729 | 62 884 | 72 614 | 9 751 | 62 856 | 72 607 | |
| Rentebærende verdipapirer | 589 | 6 930 | 7 519 | 589 | 6 930 | 7 519 | |
| Finansielle derivater | 13 | 13 | 13 | 13 | |||
| Aksjer, egenkapitalbevis og andeler | 372 | 2 190 | 2 562 | 372 | 2 190 | 2 562 | |
| Eierinteresser i konsernselskaper | 48 | 69 | 117 | 0 | 0 | 0 | |
| Eierinteresser i TS og FKV | 274 | 862 | 1 136 | 274 | 1 155 | 1 429 | |
| Varige driftsmidler | 62 | 246 | 308 | 79 | 285 | 364 | |
| Goodwill | 9 | 360 | 48 | 24 | 415 | ||
| Utsatt skattefordel | 0 | 23 | 23 | 0 | 25 | 25 | |
| Andre eiendeler | 26 | 256 | 282 | 26 | 342 | 367 | |
| Sum eiendeler | 11 746 | 75 392 | 87 489 | 11 776 | 75 738 | 87 857 | |
| Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner |
150 | 150 | - | 150 | 150 | ||
| Innskudd fra kunder | 8 499 | 47 151 | 55 650 | 8 485 | 47 105 | 55 590 | |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 306 | 16 971 | 18 277 | 1 306 | 16 971 | 18 277 | |
| Finansielle derivater | 1 | 1 | 1 | 1 | |||
| Ansvarlig lånekapital | 90 | 651 | 742 | 90 | 651 | 742 | |
| Annen gjeld og forpliktelser | 88 | 1 036 | 1 124 | 123 | 1 103 | 1 226 | |
| Sum gjeld | 9 984 | 65 960 | 75 944 | 10 005 | 65 980 | 75 986 | |
| Egenkapital | |||||||
| Eierandelskapital | 249 | 1 780 | 2 101 | 249 | 1 780 | 2 101 | |
| Egenbeholdning | -3 | -3 | -3 | -3 | |||
| Overkursfond | 101 | 2 777 | 3 775 | 101 | 2 777 | 3 775 | |
| Utjevningsfond | 31 | 812 | 812 | 31 | 812 | 812 | |
| Gavefond | 7 | 7 | 7 | 7 | |||
| Fond for urealisterte gevinster | 23 | 27 | 27 | 23 | 27 | 27 | |
| Hybridkapital (fondsobligasjon) | 350 | 350 | 350 | 350 | |||
| Sparebankens fond | 1 154 | 3 532 | 4 327 | 1 154 | 3 532 | 4 327 | |
| Annen egenkapital | 205 | 150 | 150 | 214 | 470 | 470 | |
| Minoritetsinteresser | 5 | 5 | |||||
| Sum egenkapital | 1 762 | 9 432 | 11 546 | 1 771 | 9 758 | 11 871 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 11 746 | 75 392 | 87 489 | 11 776 | 75 738 | 87 857 | |
| Poster utenom balansen: | |||||||
| Portefølje overført til kredittforetak | 4 980 | 25 821 | 30 800 | 4 980 | 25 821 | 30 800 |
Proformaresultat for perioden 01.01 til 31.03.22 er resultat for begge bankene samlet som om sammenslåingen skulle ha skjedd med regnskapsmessig virkning fra 1. januar.
Det er ingen vesentlige elimineringer mellom bankene i denne perioden slik at resultatene for perioden kun er slått sammen.
| Proformaresultat 01.01-31.03.22 (beløp i mnok) | Morbank | Konsern |
|---|---|---|
| Renteinntekter | 514 | 514 |
| Rentekostnader | 161 | 161 |
| Netto renteinntekter | 353 | 353 |
| Provisjonsinntekter | 161 | 161 |
| Provisjonskostnader | 10 | 10 |
| Andre inntekter | 2 | 67 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 154 | 218 |
| Utbytte | 14 | 14 |
| Netto resultat fra eierinteresser i TS og FKV | 1 | 15 |
| Netto resultat fra andre finansielle investeringer | -2 | -2 |
| Netto resultat fra finansielle investeringer | 12 | 27 |
| Sum netto inntekter | 520 | 598 |
| Lønnskostnader | 160 | 201 |
| Andre driftskostnader | 143 | 163 |
| Sum kostnader | 303 | 364 |
| Resultat før tap og skatt | 216 | 235 |
| Tap på utlån og garantier | -11 | -11 |
| Resultat før skatt | 227 | 245 |
| Skattekostnad | 50 | 51 |
| Ordinært resultat | 177 | 195 |
Segmentopplysningene er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten gjennom resultat- og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner.
Rapporteringen av segmenter er inndelt i følgende områder: personmarkedskunder (PM) og bedriftsmarkedskunder (BM) som inkluderer morbank og datterselskaper knyttet til eiendomsmeglervirksomhet og
regnskapstjenester. I ufordelt inngår i hovedsak datterselskaper som forvalter eiendom og konsernelimineringer.
Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområdende utover innskudd og utlån. Konsernelimineringer fremkommer i ufordelt kolonne dersom de ikke er fordelt. Det benyttes samme regnskapsprinsipper i segmentrapporteringen som for konsernet.
| Konsern 31.12.2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| (beløp i mnok) | PM | BM | Ufordelt | Totalt |
| Resultat | ||||
| Netto renteinntekter | 916 | 656 | 1 | 1 573 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 800 | 263 | -13 | 1 050 |
| Driftskostnader | 928 | 357 | -13 | 1 272 |
| Resultat før tap | 788 | 562 | 0 | 1 351 |
| Tap på utlån og garantier | 8 | 31 | 40 | |
| Resultat før skatt | 780 | 531 | 0 | 1 311 |
| Balanse | ||||
| Netto utlån til kunder | 52 096 | 20 476 | -26 | 72 546 |
| Andre eiendeler | 17 001 | 17 001 | ||
| Sum eiendeler pr segment | 52 096 | 20 476 | 16 975 | 89 547 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 36 756 | 18 527 | -67 | 55 216 |
| Annen gjeld og egenkapital | 34 331 | 34 331 | ||
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 36 756 | 18 527 | 34 264 | 89 547 |
| Konsern 31.12.2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| (beløp i mnok) | PM | BM | Ufordelt | Totalt |
| Resultat | ||||
| Netto renteinntekter | 550 | 370 | -0 | 920 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 838 | 254 | -17 | 1 075 |
| Driftskostnader | 653 | 242 | -8 | 886 |
| Resultat før tap | 735 | 382 | -8 | 1 109 |
| Tap på utlån og garantier | 8 | 71 | 0 | 79 |
| Resultat før skatt | 728 | 311 | -9 | 1 030 |
| Balanse | ||||
| Netto utlån til kunder | 44 609 | 17 963 | -29 | 62 542 |
| Andre eiendeler | 12 370 | 12 370 | ||
| Sum eiendeler pr segment | 44 609 | 17 963 | 12 340 | 74 911 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 31 098 | 15 166 | -52 | 46 212 |
| Annen gjeld og egenkapital | 28 699 | 28 699 | ||
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 31 098 | 15 166 | 28 647 | 74 911 |
Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank 1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.
Banken rapporterer fra og med utgangen av 2022 konsolidert kapitaldekningsoppgave. Det har ført til en økning i ren kjernekapital på 0,2 prosentpoeng isolert sett.
Banken foretar forholdsmessig konsolidering for eierandelene i:
Finansdepartementet har besluttet å øke motsyklisk kapitalbuffer med samlet 1,0 prosentpoeng i 2022 til 2,0 prosent ved utgangen av 2022. Motsyklisk kapitalbuffer er besluttet økt med ytterligere 0,5 prosentpoeng per 31.03.2023, slik at samlet motsyklisk buffer vil utgjøre 2,5 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2023. 16. desember vedtok Finansdepartementet å utsette innføringen av økning i systemrisikobufferen for banker som bruker standardmetoden.
Kravet til å øke systemrisikobufferen fra 3,0 prosent til 4,5 prosent utsettes med et år, slik at kravet gjelder først fra utgangen av 2023.
I forbindelse med godkjenningen av fusjonen med SpareBank 1 Modum i mars fastsatte Finanstilsynet et nytt Pilar-2 krav på 2,5 prosent. Dette kravet er gjeldende inntil Finanstilsynet har fastsatt nytt Pilar 2-krav. Styret vil iverksette arbeidet med ny kapitalbehovsvurdering (ICAAP). Vurderingen oversendes Finanstilsynet senest tolv måneder etter at fusjonen er gjennomført.
Regulatorisk krav til ren kjernekapital ved utgangen av 2022 er 14,5 prosent ekskl. management buffer. Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning er 17,0 prosent.
Ved utgangen av 2022 utgjorde ren kjernekapitaldekning 19,5 (18,3) prosent, og vektet kjernekapital (leverage ratio) utgjorde 8,5 (8,4) prosent. Regulatorisk krav til vektet kjernekapital er 3,0 prosent. Begge målene innfris med god margin ved utgangen av 2022.
EUs bankpakke trådte i kraft i Norge 1. juni 2022. Det medfører blant annet en utvidet SMB rabatt. Det har ført til en økning i ren kjernekapital på ca 0,6 prosentpoeng isolert sett.
| Morbank | Konsern (forholdsmessig konsolidert) |
|
|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 (beløp i mnok) | 31.12.2022 |
| 9 423 | 12 107 Sum balanseført egenkapital (eksklusiv hybridkapital) | 12 424 |
| -492 | -946 Balanseført egenkapital som ikke inngår i kjernekapitalen | -946 |
| Ren kjernekapital fra innkonsoliderte selskaper som kan medregnes | 200 | |
| Minoritetsinteresser som ikke kan medregnes i ren kjernekapital | -7 | |
| -11 | -15 Verdijusteringer på aksjer og obligasjoner målt til virkelig verdi (AVA) | -22 |
| Andre immaterielle eiendeler | -9 | |
| Positive verdier av justert forventet tap | -67 | |
| -357 Fradrag for goodwill | -458 | |
| -122 | -174 Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor | -174 |
| -749 | -886 Fradrag for vesentlige eierandeler i finansiell sektor | |
| 8 048 | 9 729 Sum ren kjernekapital | 10 939 |
| 350 | 350 Hybridkapital | 350 |
| Fradrag for ikke vesentlig investeringer i annen kjernekapital | -7 | |
| Hybridkapital utstedt av innkonsoliderte selskaper som kan medregnes | 156 | |
| 8 397 | 10 079 Sum kjernekapital | 11 439 |
| Tilleggskapital utover kjernekapital | ||
| 650 | 745 Tidsbegrenset ansvarlig kapital | 745 |
| Fradrag for ikke vesentlig investeringer i annen kjernekapital | -7 | |
| Ansvarlig kapital utstedt av innkonsoliderte selskaper som kan medregnes | 222 | |
| 9 047 | 10 824 Netto ansvarlig kapital | 12 399 |
| Risikoveid beregningsgrunnlag | ||
| 36 532 | 41 126 Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen | 51 272 |
| 3 066 | 3 782 Operasjonell risiko | 4 327 |
| 74 | 56 CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) | 497 |
| 39 672 | 44 964 Totalt beregningsgrunnlag | 56 096 |
| 20,3 % | 21,6 % Ren kjernekapitaldekning | 19,5 % |
| 21,2 % | 22,4 % Kjernekapitaldekning | 20,4 % |
| 22,8 % | 24,1 % Kapitaldekning | 22,1 % |
| 11,0 % | 11,0 % Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) | 8,5 % |
| Bufferkrav | ||
| 992 | 1 124 Bevaringsbuffer (2,5 %) | 1 402 |
| 397 | 899 Motsyklisk buffer (2,0 (1,0) %) | 1 122 |
| 1 190 | 1 349 Systemrisikobuffer (3,0 %) | 1 683 |
| 2 579 | 3 372 Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 4 207 |
| 1 785 | 2 023 Minimumskrav til ren kjernekapital (4,5 %) | 2 524 |
| 3 684 | 4 333 Tilgjengelig ren kjernekapital utover minimumskrav | 4 208 |
| Morbank | Konsern (forholdsmessig konsolidert) |
|
|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko (beløp i mnok) | 31.12.2022 |
| 27 | 60 Stater og sentralbanker | 60 |
| 63 | 241 Lokale og regionale myndigheter | 313 |
| 10 | 10 Offentlig eide foretak | 11 |
| 159 | 195 Institusjoner | 521 |
| 4 280 | 4 015 Foretak | 5 269 |
| 4 600 | 5 760 Massemarked | 7 325 |
| 16 456 | 18 078 Pantesikkerhet i bolig- og fritidseiendom | 25 116 |
| 5 589 | 5 990 Pantesikkerhet i næringseiendom | 6 313 |
| 326 | 592 Forfalte engasjement | 646 |
| 1 646 | 1 898 Høyrisiko-engasjementer | 1 898 |
| 497 | 452 Obligasjoner med fortrinnsrett | 762 |
| 340 | 513 Fordringer på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 513 |
| 48 | 69 Andeler i verdipapirfond | 69 |
| 2 135 | 2 757 Egenkapitalposisjoner | 1 682 |
| 356 | 497 Øvrige engasjement | 774 |
| 36 532 | 41 126 Sum kredittrisiko | 51 272 |
| Forholdsmessig konsolidering 31.12.2021 | |
|---|---|
| (beløp i mnok) | 31.12.2021 |
| Ansvarlig kapital | |
| Ren kjernekapital | 8 817 |
| Kjernekapital | 9 293 |
| Ansvarlig kapital | 10 124 |
| Beregningsgrunnlag | 48 269 |
| Kapitaldekning | |
| Ren kjernekapitaldekning | 18,3 % |
| Kjernekapitaldekning | 19,3 % |
| Kapitaldekning | 21,0 % |
| Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) | 8,4 % |
SpareBank 1 Sørøst-Norge er gjennom sin virksomhetsutøvelse eksponert for ulike typer risiko.
Nedenfor er de vesentligste listet:
Strategisk risiko er risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger.
ESG- risiko er risikoen for tap som følge av:
Forretningsrisiko er risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av konsernets virksomhet, eller endringer i eksterne forhold som skift i rammebetingelser, markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Sistnevnte gjelder spesielt fall i inntekter som følge av økt konkurranse, endring i rammebetingelser eller annen endring i forretningsgrunnlaget samt endring i kostnadsbildet som en ikke klarer å kompensere gjennom andre kostnadsreduserende eller inntektsøkende tiltak.
Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisiko oppstår som følge av og er primært knyttet til:
Konsernet har i tillegg kredittrisiko tilknyttet plasseringer i rentebærende verdipapirer. Dette er nærmere beskrevet under Markedsrisiko nedenfor.
Konsentrasjonsrisiko er risikoen for at det oppstår en opphopning av eksponering mot enkeltkunde, bransje eller geografisk område. Konsentrasjonsrisiko på tvers er eksponeringer eller som kan oppstå på tvers av ulike risikotyper eller forretningsområder i konsernet, for eksempel på grunn av en felles underliggende risikodriver.
Likviditets- og finansieringsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å
møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker betydelig.
Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder.
Eierrisiko er risikoen for at konsernet blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/ eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har i hovedsak eierrisiko gjennom indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS (5,8 prosent), samt direkte eierandeler i BN Bank ASA (7,5 prosent), SpareBank 1 Boligkreditt AS (12,2 prosent), Sparebank 1 Næringskreditt AS (10,4 prosent), Spare-Bank 1 Kreditt AS (10,6 prosent), SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS (14,5 prosent), SpareBank 1 Betaling AS (8,9 prosent), SpareBank 1 Forvaltning AS (6,7 prosent), SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (10,3 prosent), Spare-Bank 1 Gjeldsinformasjon (12,6 prosent) og SpareBank 1 Markets AS (2,9 prosent).
Forsikringsrisiko er risiko som oppstår som følge av og er knyttet til eierskapet i SpareBank 1 Gruppen og ved dette indirekte eierskap i Fremtind.
Systemrisiko er risiko for at finansiell ustabilitet gir forstyrrelser i tilbudet av finansielle tjenester av et omfang som kan føre til betydelige negative virkninger på produksjon og sysselsetting. Systemrisiko oppstår som følge av og er knyttet til karakteristika ved det finansielle systemet som konsernet opererer i.
Compliance risiko er risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.
Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Omdømmerisiko er risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter, aksjemarked og/eller myndigheter.
Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. SpareBank 1 Sørøst-Norge bruker betydelige ressurser på å videreutvikle prosesser for helhetlig risikostyring i tråd med ledende praksis.
Risiko- og kapitalstyring i konsernet skal støtte opp under arbeidet med å skape finansiell og strategisk merverdi og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.
For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget på følgende rammeverk:
Konsernet har som mål å ha en moderat til lav risikoprofil, samt å ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølgning at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for risikojustert avkastning, forventet tap, vurderinger av likviditet og behov for økonomisk kapital, herunder regulatoriske krav til kapitaldekning.
Konsernet legger vekt på å ha en kontroll- og styrings-
struktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll.
Nedenfor er de risikogruppene som i størst grad påvirker finansiell rapportering beskrevet nærmere. For ytterligere beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering vises det til kapittel 3.3, omtale i styrets beretning, Pilar III rapport og rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapportene ligger tilgjengelige på bankens hjemmeside under investor relations (IR) Investor | SpareBank 1 Sørøst-Norge
Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig.
Konsernets kredittpolicy består av overordnede kredittstrategiske rammer for å sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende risikoprofil. Rammene setter blant annet grenser for misligholdssannsynlighet, forventet tap, risikojustert kapital og hvor stor andel av samlet utlånseksponering som kan være mot bedriftsmarkedet. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko setter de kredittstrategiske rammene også begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, og for ulike bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene kommer i tillegg til de rammer som «Forskrift om store engasjementer» fastsetter. Etablert styring og kontroll skal underbygge konsernets risikovilje på området som er satt til lav til moderat.
De kredittpolitiske retningslinjene fastsetter minimumskrav som gjelder for alle typer finansiering, unntatt for engasjementer innvilget som ledd i utøvelse av særskilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de generelle kredittpolitiske retningslinjene, er det utarbeidet et sett av mer spesifikke kredittpolitiske retningslinjer knyttet til bransjer eller segmenter som kan innebære en særskilt risiko. Eksempelvis settes det ved finansiering av eiendomsengasjementer minimumskrav til henholdsvis egenkapital, forhåndssalg på boligprosjekter og finansieringsgrad i forhold til leieinntekter på eiendom for utleie.
Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvilgelser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene til konsernsjef, som igjen delegerer disse videre innenfor egne fullmakter. De delegerte kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning.
Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring. Risikoklassifiseringssystemet baserer seg på følgende hovedkomponenter:
Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på et langsiktig utfall. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt på grunnlag av ikke-finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A – I). I tillegg har konsernet to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/ eller nedskrevne engasjement.
Dette er en beregnet størrelse som beregner konsernets antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke-trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor.
Dette er en beregnet størrelse av hvor mye det er antatt at konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1 – 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre god kvalitet over tid. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen suppleres også med mer kvalitative vurderinger.
I tillegg til kredittrisikoen i utlånsporteføljen har konsernet kredittrisiko gjennom likviditetsporteføljen. Denne porteføljen består i hovedsak av verdipapirer med lav risiko som kvalifiserer for låneadgang i Norges Bank.
Det vises til note 9-15 for nærmere beskrivelse av porteføljen pr. 31.12.2022.
Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets likviditetspolicy som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på rammer og gjenspeiler konsernets vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som konsernet skal være uavhengig av ny markedsfinansiering. Etablert styring og kontroll skal underbygge konsernets risikovilje på området som er satt til lav.
Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsreserven består av kontanter, deponerbare papirer i Norges Bank, ikke benyttede kommiterte trekkrettigheter, boliglån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Boligkreditt AS samt børsnoterte verdipapirer. Salg av godt sikrede boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til konsernet. Det er etablert krisehåndterings- og gjenopprettingsplaner herunder beredskapsplaner for håndtering av likviditets- og soliditetskriser.
Det er Finansavdelingen som har ansvaret for den daglige likviditetsstyringen, mens avdeling for risikostyring overvåker og rapporterer til styret utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien.
Markedsrisiko styres gjennom konsernets policy for markeds- og motpartsrisiko. Styringsstrukturen innbefatter blant annet risikorammer, løpende måling, overvåking og rapportering. Konsernet har en konservativ tilnærming til risikoeksponeringen på området, herunder tar konsernet ikke posisjoner i verdipapirer og finansielle instrumenter med henblikk på videresalg eller for på kort sikt å dra fordel av pris eller rentevariasjoner. Hovedregelen er at konsernet skal begrense markedsrisiko gjennom aktiv bruk av sikringsinstrumenter. Udekket risiko skal kun forekomme innenfor egne tildelte rammer. Etablert styring og kontroll som skal underbygge konsernets risikovilje på området er satt til lav.
Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Renterisikoen måles ved å simulere hvordan ulike vridninger i rentekurven påvirker konsernets posisjoner. Konsernets renterisiko er i hovedsak kort og anses som lav. Kredittspreadrisiko defineres som risikoen for tap som følge av økning i kredittspreader på
rentebærende verdipapirer som konsernet har in-
vestert i. Konsernet er hovedsakelig eksponert mot kredittspreadrisiko gjennom forvaltning av likviditetsporteføljen som består av obligasjoner og sertifikater med lav risiko.
Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. I og med at SpareBank 1 Sørøst-Norge er valutaagent og konsernet har inngått en avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner til konsernets kunder, vil valutarisikoen bestå av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for konsernets kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater, samt en begrenset valutaeksponering i utenlandske sedler i konsernets filialer. Det er etablert strengere krav til rådgiving og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån skal innvilges.
Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner, sertifikater og egenkapitalpapirer som konsernet har investert i. Konsernets risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene.
Det vises til note 16, 17 og 27 for nærmere beskrivelse av porteføljen pr. 31.12.2022.
Det er etablert et rammeverk som sikrer at ESG-risiko ivaretas i alle konsernets operative enheter. Dette innbefatter blant annet:
SpareBank 1 Sørøst-Norge ser ESG-risiko som en integrert del av kjente risikotyper banken er eksponert mot. Banken har derfor sett på hvordan ESG-risiko kan påvirke kredittrisiko som igjen vil kunne få innvirkning på kapitalbehovet. Banken har valgt å ha en risikobasert tilnærming til ESG og har i vurderingene tatt utgangspunkt i de bransjene der banken enten har stor eksponering eller der ESG-risiko kan ha størst potensiell innvirkning.
Arbeidet med scenarioanalyser er pågående. Det er så langt brukt enkle scenarier bygget på scenarier fra Network for Greening the Financial System
I konsernets markedsområde er det totalt sett relativt lav fysisk klimarisiko i internasjonal sammenheng. Porteføljen har også et relativt lavt CO2-avtrykk sammenlignet med mange norske og utenlandske banker, fordi konsernet ikke er direkte eksponert mot shipping, fiskeri, havbruk eller fossil energiproduksjon (kun indirekte via et lite fåtall engasjementer innen oljeservice), og eksponering mot landbruk er relativt lav.
Basert på gjennomførte risikoworkshops og NGFS stresstestene har banken sett på hvordan stresstesten kapitaliserer seg på kredittrisiko. Etter at hele BM porteføljen er analysert og scoret etter vesentlighet har banken forsøkt å tallfeste hva ESG-risiko kan medføre av kvantitative utfordringer for banken. Banken har tatt utgangspunkt i hver bransje og vurdert effektene som kan gi økt mislighold som følge av svakere adferdsscore, endret PD og LGD som følge av nytt kalibrert downturn-estimat.
Foreløpige utregningene viser at bankens spesifiserte tap vil kunne øke svakt som følge av endringer i et uordnet scenario vs. et ordnet scenario da PD banene øker noe. Tallet ligger langt innenfor kredittrisiko dekket av pilar 1 og er ikke av en størrelse som påvirker regnskapet. Resultatet av stresstestene viser også at ECL modellene tar tilstrekkelig høyde for tapsavsetninger.
Det vises for øvrig til omtale i årsrapportens kapittel om bærekraft.
Operasjonell risiko styres gjennom risikostrategien som fastsettes årlig av styret for å definere konsernets risikovilje.
SpareBank 1 Sørøst-Norge anser organisasjonskultur å være den viktigste enkeltfaktoren i operasjonell risikostyring. Det gjennomføres jevnlige organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur.
For å sikre at det styres etter et oppdatert og relevant risikobilde har konsernet en risikobasert og dynamisk tilnærming til styring av operasjonell risiko, hvor risikoanalyser oppdateres og risikoreduserende tiltak
implementeres løpende. Videre gjennomføres det i samarbeid mellom risikostyringsenheten og prosessog risikoeiere for de ulike forretningsområdene en årlig evaluering og dokumentasjon av operasjonelle risikoen i konsernet.
Compliance risiko (etterlevelsesrisiko) styres gjennom rammeverket for compliance som fremkommer av bankens compliancepolicy og skal sikre at konsernet ikke pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende implementering og etterlevelse av lover og forskrifter. Konsernets compliancepolicy vedtas av styret og beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering.
SpareBank 1 Sørøst-Norge er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Fokusområder er oppfølging av etterlevelse av regulatoriske krav og å sørge for at konsernet har beste tilpasning til kommende endringer i regelverk.
Konsernets compliance-funksjon er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det overordnede ansvaret for rammeverk, oppfølging og rapportering innenfor complianceområdet.
| Konsern | ||
|---|---|---|
| Beløp i mnok | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | ||
| Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 2 499 | 1 698 |
| Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 605 | 455 |
| Totalt | 3 104 | 2 153 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | ||
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 0 | 150 |
| Total fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 150 |
Bankens kredittportefølje til kunder er fordelt i segmentene BM og PM.
Engasjementene risikoklassifiseres etter IRB modeller som er utviklet i SpareBank 1-alliansen.
Bankens erfaringer med risikoklassifiseringsmodellen er god, og profilen på engasjementsfordelingen
understøttes av øvrige engasjementsvurderinger. Porteføljen synes stabil over tid.
For nærmere omtale av nedskrivninger etter IFRS 9 henvises til note 2.
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.
| (beløp i mnok) | 31.12.2022 31.12.2021 |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Laveste risiko | 37 228 | 154 | 0 | 37 382 | 29 902 | 102 | 0 | 30 004 |
| Lav risiko | 17 045 | 291 | 0 | 17 336 | 15 961 | 323 | 0 | 16 285 |
| Middels risiko | 12 001 | 2 182 | 33 | 14 216 | 10 714 | 2 284 | 0 | 12 998 |
| Høy risiko | 1 099 | 521 | 0 | 1 620 | 1 039 | 654 | 0 | 1 693 |
| Svært høy risiko | 618 | 1 035 | 60 | 1 713 | 756 | 625 | 18 | 1 400 |
| Misligholdt og nedskrevet | 0 | 0 | 584 | 584 | 0 | 25 | 366 | 391 |
| Sum brutto utlån til og fordring på kunder | 67 991 | 4 184 | 677 | 72 852 | 58 372 | 4 015 | 384 | 62 771 |
| (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Laveste risiko | 34 717 | 133 | 0 | 34 850 | 28 136 | 92 | 0 | 28 229 |
| Lav risiko | 16 336 | 267 | 0 | 16 603 | 15 411 | 311 | 0 | 15 722 |
| Middels risiko | 11 776 | 2 132 | 33 | 13 941 | 10 374 | 2 164 | 0 | 12 539 |
| Høy risiko | 1 085 | 508 | 0 | 1 593 | 1 035 | 645 | 0 | 1 680 |
| Svært høy risiko | 617 | 1 012 | 60 | 1 688 | 753 | 601 | 18 | 1 373 |
| Misligholdt og nedskrevet | 0 | 0 | 566 | 566 | - | 25 | 359 | 385 |
| Sum brutto utlån til og fordring på kunder til amorti sert kost og virkelig verdi over utvidet resultat |
64 530 | 4 052 | 659 | 69 241 | 55 710 | 3 840 | 378 | 59 927 |
| (beløp i mnok) | 31.12.2022 31.12.2021 |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Svært lav | 405 | 6 | 0 | 411 | 234 | 9 | 243 | |
| Lav | 63 | 5 | 0 | 68 | 144 | 5 | 149 | |
| Middels | 304 | 15 | 2 | 322 | 292 | 59 | 351 | |
| Høy | 21 | 18 | 0 | 39 | 75 | 3 | 78 | |
| Svært høy | 16 | 30 | 0 | 46 | 47 | 15 | 0 | 62 |
| Misligholdt og nedskrevet | 0 | 0 | 25 | 25 | - | - | 18 | 18 |
| Sum garantier | 808 | 75 | 27 | 910 | 792 | 91 | 19 | 901 |
| (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Svært lav | 3 294 | 4 | 0 | 3 297 | 2 520 | 21 | 2 541 | |
| Lav | 383 | 14 | 0 | 397 | 341 | 2 | 344 | |
| Middels | 498 | 108 | 0 | 606 | 892 | 97 | 989 | |
| Høy | 118 | 21 | 0 | 139 | 298 | 15 | 313 | |
| Svært høy | 76 | 45 | 0 | 121 | 179 | 35 | 1 | 215 |
| Misligholdt og nedskrevet | 0 | 0 | 13 | 13 | - | - | 10 | 10 |
| Sum ubenyttede kreditter | 4 370 | 191 | 13 | 4 573 | 4 229 | 171 | 10 | 4 410 |
| Morbank | Konsern | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | Utlån fordelt på geografiske områder (beløp i mnok) |
31.12.2022 | 31.12.2021 | ||||
| Brutto andel |
Utlån | Brutto andel |
Utlån | Utlån | Brutto andel |
Utlån | Brutto andel |
|
| 67,7 % | 42 492 | 58,2 % | 42 388 Vestfold og Telemark | 42 362 | 58,1 % | 42 463 | 67,6 % | |
| 21,2 % | 13 283 | 31,0 % | 22 582 Viken | 22 582 | 31,0 % | 13 283 | 21,2 % | |
| 11,0 % | 6 933 | 10,7 % | 7 787 Norge forøvrig | 7 787 | 10,7 % | 6 933 | 11,0 % | |
| 0,1 % | 92 | 0,2 % | 120 Utlandet | 120 | 0,2 % | 92 | 0,1 % | |
| 100,0 % | 62 801 | 100,0 % | 72 878 | Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder |
72 852 | 100,0 % | 62 771 | 100,0 % |
| Morbank | Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | Brutto utlån fordelt på sektor og næring | 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||
| 44 736 | 51 349 Lønnstakere o.l. | 51 349 | 44 736 | |||
| 11 201 | 13 202 Eiendomsdrift / forretningsmessig tjenesteyting o.l. | 13 176 | 11 172 | |||
| 2 853 | 3 343 Eiendomsdrift borettslag | 3 343 | 2 853 | |||
| 768 | 1 003 Varehandel/hotell og restaurant | 1 003 | 768 | |||
| 590 | 993 Jordbruk/skogbruk | 993 | 590 | |||
| 571 | 881 Bygg og anlegg | 881 | 571 | |||
| 714 | 1 132 Transport og tjenesteytende næringer | 1 132 | 714 | |||
| 759 | 565 Produksjon (industri) | 565 | 759 | |||
| 10 | 0 Offentlig forvaltning | 0 | 10 | |||
| 598 | 409 Øvrige | 409 | 598 | |||
| 62 801 | 72 878 Sum brutto utlån | 72 852 | 62 771 | |||
| 19 814 | 20 144 - Herav vurdert til amortisert kost | 20 119 | 19 784 | |||
| 40 143 | 49 122 - Herav vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat | 49 122 | 40 143 | |||
| 2 844 | 3 611 - Herav vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat | 3 611 | 2 844 | |||
| (229) | -306 Tapsavsetninger på utlån | -306 | (229) | |||
| 62 571 | 72 572 Netto utlån | 72 546 | 62 542 | |||
| 62 801 | 72 878 Brutto utlån | 72 852 | 62 771 | |||
| 23 769 | 30 802 Brutto utlån overført SB1 Boligkreditt | 30 802 | 23 769 | |||
| 1 565 | 1 487 Brutto utlån overført SB1 Næringskreditt | 1 487 | 1 565 | |||
| 88 135 | 105 167 Brutto utlån inklusive SB1 Boligkreditt og Næringskreditt | 105 141 | 88 105 |
Lån hvor det er innvilget betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer hos kunde vil, etter IFRS 9, klassifiseres i trinn 2 eller 3.
Lån som har en vesentlig økt kredittrisiko siden førstegangs innregning skal klassifiseres i trinn 2. Kredittforringede lån klassifiseres i trinn 3.
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.
| Konsern (beløp i mnok) |
31.12.2022 | |||
|---|---|---|---|---|
| Trinn 2 | Trinn 3 | Sum | ||
| Brutto utlån med betalingslettelser uten individuell nedskrivning | 465 | 27 | 493 | |
| Brutto utlån med betalingslettelser med individuell nedskrivning | 276 | 276 | ||
| Sum brutto utlån med betalingslettelser | 465 | 303 | 768 |
| 31.12.2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Trinn 2 | Trinn 3 | Sum | ||
| Brutto utlån med betalingslettelser uten individuell nedskrivning | 394 | 394 | ||
| Brutto utlån med betalingslettelser med individuell nedskrivning | 136 | 136 | ||
| Sum brutto utlån med betalingslettelser | 394 | 136 | 529 |
SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 12,2 prosent pr 31. desember 2022. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa og AAA fra henholdsvis Moody's og Fitch. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Overførte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2022 er bokført verdi av overførte utlån 30.802 mill. kroner. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021. Lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger) og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4 prosent. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.
De lånene som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 10,4 prosent pr 31. desember 2022. Obligasjonene til SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt AS erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Overførte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2022 er bokført verdi av overførte utlån 1.487 mill. kroner. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021. Lån som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at
SpareBank 1 Næringskreditt AS sin kjernekapitaldekning minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4 prosent. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke lenger har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen.
| Konsern | 31.12.2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (beløp i mnok) | Under 30 dager |
31 - 90 dager |
Over 91 dager |
Totalt | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | |||||||
| Personmarked | 0 | 5 | 59 | 64 | |||
| Bedriftsmarkedet | 3 | 6 | 5 | 13 | |||
| Sum | 3 | 11 | 63 | 77 |
| Konsern | 31.12.2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (beløp i mnok) | Under 30 dager |
31 - 90 dager |
Over 91 dager |
Totalt | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| Personmarked | 4 | 1 | 27 | 31 | ||
| Bedriftsmarkedet | 10 | 1 | 11 | 22 | ||
| Sum | 13 | 1 | 38 | 53 |
| Morbank | Tap på utlån og garantier | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
| 89 | Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark 2) | 89 | |||
| 10 | Effekt ved fusjon med SpareBank 1 Modum 1) | 10 | |||
| -28 | 36 | Endring i IFRS 9 forventede tap | 36 | -28 | |
| 25 | 16 | Konstaterte tap | 16 | 25 | |
| -3 | -12 | Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger | -12 | -3 | |
| -5 | -10 | Andre korreksjoner/amortisering på nedskrivninger | -10 | -5 | |
| 79 | 40 | Sum tapskostnad på utlån og garantier | 40 | 79 |
| Morbank | Tapskostnad fordelt på sektor og næring | Konsern | ||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
| 89 | Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark 2) | 89 | ||
| 10 Effekt ved fusjon med SpareBank 1 Modum 1) | 10 | |||
| -2 | 6 Lønnstakere o.l. | 6 | -2 | |
| -11 | 12 Eiendomsdrift / forretningsmessig tjenesteyting o.l. | 12 | -11 | |
| 0 | 0 Eiendomsdrift borettslag | 0 | 0 | |
| -3 | 13 Varehandel/hotell og restaurant | 13 | -3 | |
| 2 | 3 Jordbruk/skogbruk | 3 | 2 | |
| 4 | -8 Bygg og anlegg | -8 | 4 | |
| 1 | 6 Transport og tjenesteytende næringer | 6 | 1 | |
| 0 | -1 Produksjon (industri) | -1 | 0 | |
| 0 | 0 Offentlig forvaltning | 0 | 0 | |
| -1 | 0 Øvrige | 0 | -1 | |
| 79 | 40 Sum tap på utlån og garantier | 40 | 79 |
1) Utlån og garantier i trinn 1 ble i forbindelse med åpningsbalansen ved fusjonen med Modum 01.04.2022 vurdert til virkelig verdi, tilsvarende amortisert kost. Ved første gangs innregning i den fusjonerte banken ble lånene vurdert på nytt og det ble gjort en tapsavsetning i trinn 1 på 10 mill. kroner. Dette tilsvarer tapsavsetningen som SpareBank 1 Modum hadde pr. 31.03.2022 (før fusjonen).
2) Utlån og garantier i trinn 1 ble i forbindelse med åpningsbalansen ved fusjonen mellom Telemark og BV 01.06.2021 vurdert til virkelig verdi, tilsvarende amortisert kost. Ved første gangs innregning i den fusjonerte banken ble lånene vurdert på nytt og det ble gjort en tapsavsetning i trinn 1 på 89 mill. kroner. Dette tilsvarer tapsavsetningen som Sparebanken Telemark hadde pr. 31.05.2021 (før fusjonen).
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.
| Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Sum |
| 31.12.2021 | 120 | 72 | 95 | 287 |
| Innregnet i resultatet ifm innregning av lån i trinn 1 ved fusjon | 10 | 0 | 0 | 10 |
| Innregnet brutto i balansen ifm innregning av lån i trinn 2 ved fusjon | 0 | 7 | 0 | 7 |
| Avsetning til tap overført til trinn 1 | 19 | -19 | 0 | 0 |
| Avsetning til tap overført til trinn 2 | -11 | 13 | -2 | 0 |
| Avsetning til tap overført til trinn 3 | 0 | -2 | 2 | 0 |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 33 | 11 | 18 | 62 |
| Økning eksisterende lån | 16 | 41 | 52 | 109 |
| Reduksjon eksisterende lån | -41 | -15 | 9 | -48 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -36 | -24 | -14 | -74 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 31.12.2022 | 109 | 85 | 160 | 353 |
| -tilbakeføring av tapsavsetninger knyttet til virkelig verdi over utvidet resultat 1) | -28 | -28 | ||
| Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2022 | 81 | 85 | 160 | 325 |
| Herav tapsavsetninger på balanseført utlån | 69 | 81 | 156 | 306 |
| Herav tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier | 12 | 4 | 4 | 20 |
| Herav tapsavsetninger BM - Amortisert kost | 68 | 40 | 129 | 237 |
| Herav tapsavsetninger PM - Amortisert kost | 13 | 45 | 31 | 89 |
1) Effekten av fusjon er 3 mill. kroner før skatt
| (beløp i mnok) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 52 | 50 | 69 | 172 |
| Innregnet i resultatet ifm innregning av lån i trinn 1 ved fusjon | 89 | 0 | 0 | 89 |
| Innregnet brutto i balansen ifm innregning av lån i trinn 2 ved fusjon | 0 | 38 | 0 | 38 |
| Endring i innregnet brutto i balansen ifm innregning av lån i trinn 3 ved fusjon | 0 | 0 | 9 | 9 |
| Avsetning til tap overført til trinn 1 | 32 | -22 | -10 | 0 |
| Avsetning til tap overført til trinn 2 | -5 | 6 | 0 | 0 |
| Avsetning til tap overført til trinn 3 | -2 | -3 | 5 | 0 |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 53 | 16 | 2 | 72 |
| Økning eksisterende lån | -16 | 21 | 57 | 63 |
| Reduksjon eksisterende lån | -47 | -12 | -10 | -69 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -38 | -22 | -17 | -77 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | 0 | -9 | -9 |
| 31.12.2021 | 120 | 72 | 95 | 287 |
| -tilbakeføring av tapsavsetninger knyttet til virkelig verdi over utvidet resultat 1) | -24 | 0 | 0 | -24 |
| Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2021 | 96 | 72 | 95 | 264 |
| Herav tapsavsetninger på balanseført utlån | 70 | 68 | 91 | 229 |
| Herav tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier | 26 | 4 | 4 | 34 |
| Herav tapsavsetninger BM - Amortisert kost | 92 | 44 | 65 | 201 |
| Herav tapsavsetninger PM - Amortisert kost | 4 | 28 | 30 | 62 |
Modellen beregner nedskrivning på engasjementer for 3 ulike scenarier hvor sannsynligheten for at det enkelte scenariet inntreffer vektes. Basisscenario for IFRS 9-beregningene bygger i hovedsak på referansebanen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank og inneholder forventninger om makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, BNP-vekst, rentenivå, boligpriser mv.
Tapsmodellen bygger samtidig på flere input-faktorer fra porteføljene hvor hendelser har inntruffet pr. balansedato, men hvor det ligger en naturlig forsinkelse før oppdatert informasjon avleires i modellen. Banken har som en følge av dette forsinkelsesaspektet, foretatt en utvidet gjennomgang av vår BM-portefølje mhp å identifisere og tapsavsette for enkeltengasjementer og bransjer som vi mener vil ha spesifikke problemer
med å klare seg gjennom krisen. PD/LGD-nivåer er ikke rekalibrert i modellen pr. 31.12.2022.
Banken har, i tillegg til utvidede individuelle tapsvurderinger, foretatt en skjønnsmessig vurdering av modellens scenariovekting. Scenariovektingen er endret for bedriftsmarkedsporteføljen fra 80/15/5 prosent til 75/20/5 prosent. Bakgrunnen for økning av worst-case scenarioet er økt risiko i bedriftsmarkedet i lys av den økonomiske situasjonen. Personmarkedsporteføljen har uendret scenariovekting med 80/15/5 prosent. Vektingen inneholder en økning i worst case scenarioet tilbake fra pandemien, og er opprettholdt i lys av de økonomiske utsiktene.
I oppstilling under er tapsavsetninger ved full (100 prosent) vekting av de forskjellige scenarier vist for å illustrere spennet i modellen.
| Kornsern (beløp i mnok) |
Vekt BM /PM | BM | PM | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Scenario 1 (Normal case) | 75 % / 80 % | 161 | 64 | 226 |
| Scenario 2 (Worst case) | 20 % / 15 % | 104 | 49 | 153 |
| Scenario 3 (Best case) | 5 % / 5 % | 9 | 3 | 11 |
| Totalt beregnet IFRS 9 avsetninger | 274 | 117 | 390 | |
| - justert for amortiseringseffekter | -37 | -37 | ||
| -tilbakeføring av tapsavsetn. knyttet til virkelig verdi over utvidet resultat | -28 | -28 | ||
| Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2022 | 237 | 89 | 325 |
| Kornsern | ||||
|---|---|---|---|---|
| (beløp i mnok) | Vekt BM /PM | BM | PM | Totalt |
| Scenario 1 (Normal case) | 100 % / 100 % | 215 | 84 | 299 |
| Scenario 2 (Worst case) | 100 % / 100 % | 519 | 330 | 849 |
| Scenario 3 (Best case) | 100 % / 100 % | 170 | 57 | 227 |
| Totalt tapsavsetning ved 100 prosent vekting av scenariene 31.12.2022 | 904 | 470 | 1 374 |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| BM | PM | BM | PM | |
| Scenario 1 (Normal case) | 75 % | 80 % | 80 % | 80 % |
| Scenario 2 (Worst case) | 20 % | 15 % | 15 % | 15 % |
| Scenario 3 (Best case) | 5 % | 5 % | 5 % | 5 % |
| Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Sum |
| Inngående balanse 2022 1) | 55 639 | 3 950 | 338 | 59 927 |
| Effekt ved fusjon med SpareBank 1 Modum | 8 509 | 528 | 53 | 9 090 |
| Overført til trinn 1 | 1 435 | -1 426 | -9 | 0 |
| Overført til trinn 2 | -2 073 | 2 104 | -31 | 0 |
| Overført til trinn 3 | -69 | -85 | 154 | 0 |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 22 237 | 421 | 258 | 22 916 |
| Økning eksisterende lån | 2 709 | 186 | 20 | 2 915 |
| Reduksjon eksisterende lån | -4 746 | -417 | -32 | -5 195 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -19 113 | -1 239 | -81 | -20 432 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | -2 | 0 | -22 | -24 |
| Endring som skyldes innbetalinger på tidligere nedskrivninger (konstaterte) | 5 | 29 | 10 | 43 |
| Utgående balanse 2022 1) | 64 530 | 4 052 | 659 | 69 241 |
| Avsetningsgrad | 0,2 % | 2,1 % | 24,2 % | 0,5 % |
| Herav bedriftsmarked | 18 861 | 1 399 | 453 | 20 713 |
| Herav personmarked | 45 668 | 2 653 | 207 | 48 528 |
'1) Inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat
| (Beløp i mnok) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Inngående balanse 2021 1) | 28 478 | 2 246 | 198 | 30 922 |
| Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark | 23 696 | 1 061 | 102 | 24 859 |
| Overført til trinn 1 | 955 | -932 | -23 | 0 |
| Overført til trinn 2 | -1 926 | 1 933 | -8 | 0 |
| Overført til trinn 3 | -132 | -62 | 194 | 0 |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 26 696 | 883 | 18 | 27 597 |
| Økning eksisterende lån | 819 | 121 | 7 | 948 |
| Reduksjon eksisterende lån | -3 213 | -204 | -31 | -3 448 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -19 735 | -1 095 | -104 | -20 934 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | -1 | -7 | -8 |
| Endring som skyldes innbetalinger på tidligere nedskrivninger (konstaterte) | 0 | 0 | -9 | -9 |
| Utgående balanse 2021 1) | 55 638 | 3 950 | 339 | 59 927 |
| Avsetningsgrad | 0,2 % | 1,8 % | 28,1 % | 0,5 % |
| Herav bedriftsmarked | 15 995 | 1 638 | 209 | 17 843 |
| Herav personmarked | 39 643 | 2 312 | 130 | 42 085 |
'1) Inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat
Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold.
Utover misligholdssannsynlighet benytter banken vurdert verdi av sikkerheter som et element i gruppering av kunder etter risiko. Fordeling skjer ved tilordning av sikkerheter til det enkelte lån.
Misligholdssannsynlighet og sikkerhetsklasse grupperer deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper, som vist nedenfor. Klassifiseringsmatrisen omfatter 77 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. Eksponeringene er gruppert etter totalt engasjement. Totalt engasjement er summen av saldo lån, garantiramme, ramme på kreditt samt påløpte renter.
| Konsern | Gjennomsnittlig usikret eksponering i % |
Brutto utlån | Gjennomsnittlig usikret eksponering i % |
Brutto utlån |
|---|---|---|---|---|
| (beløp i mnok) | 2022 | 31.12.2022 | 2021 | 31.12.2021 |
| Laveste risiko | 0,0 % | 37 382 | 0,0 % | 30 004 |
| Lav risiko | 0,3 % | 17 336 | 0,2 % | 16 285 |
| Middels risiko | 3,1 % | 14 216 | 5,2 % | 12 998 |
| Høy risiko | 6,3 % | 1 620 | 7,9 % | 1 693 |
| Høyeste risiko | 12,5 % | 1 713 | 18,5 % | 1 400 |
| Mislighold og nedskrevet | 14,1 % | 584 | 13,5 % | 391 |
| Totalt | 1,2 % | 72 852 | 1,9 % | 62 771 |
| Morbank Brutto eksponering |
Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | (beløp i mnok) | Note | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Eiendeler | |||||
| 114 | 108 Kontanter og fordringer på sentralbanker | 108 | 114 | ||
| 2 153 | 3 104 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 8 | 3 104 | 2 153 | |
| 62 571 | 72 572 Netto utlån til og fordringer på kunder | 9 | 72 546 | 62 542 | |
| 9 280 | 12 390 Verdipapirer - til virkelig verdi | 27 | 12 498 | 9 490 | |
| 101 | 259 Derivater | 17 | 259 | 101 | |
| 354 | 768 Andre eiendeler | 33 | 1 031 | 512 | |
| 74 573 | 89 202 Sum eiendeler | 89 547 | 74 911 | ||
| Forpliktelser | |||||
| Betingede forpliktelser | 37 | ||||
| 197 | 141 - Betalingsgarantier | 141 | 197 | ||
| 465 | 311 - Kontraktsgarantier | 311 | 465 | ||
| 113 | 377 - Lånegarantier | 377 | 113 | ||
| 126 | 83 - Annet garantiansvar | 83 | 126 | ||
| 4 414 | 4 520 Ubenyttede kreditter | 4 518 | 4 410 | ||
| 5 314 | 5 431 Sum finansielle garantistillelser | 5 429 | 5 311 | ||
| 75 474 | 90 113 Total kredittrisikoeksponering ekskl. ubenyttede kreditter | 90 458 | 75 812 |
Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.
| Morbank | Kreditteksp. brutto utlån inkl. ubenyttede kreditter | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | (beløp i mnok) | Note | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| 67 122 | 77 278 | Norge | 77 249 | 67 089 | |
| 92 | 120 | Utland | 120 | 92 | |
| 67 214 | 77 398 | Totalt | 77 369 | 67 181 |
Tabellen under viser total verdi av sikkerheter fordelt pr. sikkerhetsklasse i bankens risikoklassifiseringssystem. Verdiene er beregnet ut i fra et gjennomsnitt av intervallene innenfor hver klasse.
| Konsern | % - vis snitt pr klasse |
31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|---|
| Sikkerhetsklasse 1 | 120 % | 12 295 | 8 700 |
| Sikkerhetsklasse 2 | 110 % | 19 009 | 13 804 |
| Sikkerhetsklasse 3 | 90 % | 19 689 | 17 289 |
| Sikkerhetsklasse 4 | 70 % | 14 738 | 14 171 |
| Sikkerhetsklasse 5 | 50 % | 2 737 | 3 234 |
| Sikkerhetsklasse 6 | 30 % | 334 | 326 |
| Sikkerhetsklasse 7 | 10 % | 94 | 131 |
| Sum sikkerheter fra risikoklassifisering | 68 897 | 57 656 |
Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr. klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem.
| 31.12.2022 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern | Verken forfalt eller nedskrevet | |||||||
| (Beløp i mnok) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
Forfalt eller individuelt nedskrevet |
Sum |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner |
8 | 3 104 | 3 104 | |||||
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||||
| Personmarked | 9 | 30 552 | 13 908 | 6 469 | 372 | 636 | 194 | 52 131 |
| Bedriftsmarked | 9 | 6 830 | 3 428 | 7 748 | 1 248 | 1 077 | 390 | 20 721 |
| Sum brutto utlån | 40 486 | 17 336 | 14 216 | 1 620 | 1 713 | 584 | 75 956 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Noterte statsobligasjoner | 27 | 247 | 247 | |||||
| Noterte andre obligasjoner | 27 | 1 211 | 4 502 | 5 712 | ||||
| Unoterte obligasjoner | 27 | - | 2 436 | 2 436 | ||||
| Sum finansielle investeringer | 1 458 | 4 502 | 2 436 | 8 395 | ||||
| Påløpte renter | 34 | 34 | ||||||
| Sum finansielle investeringer | 1 492 | 4 502 | 2 436 | 8 430 | ||||
| Totalt | 41 978 | 21 838 | 16 652 | 1 620 | 1 713 | 584 | 84 386 |
| 31.12.2021 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern | Verken forfalt eller nedskrevet | |||||||
| (Beløp i mnok) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
Forfalt eller individuelt nedskrevet |
Sum |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner |
8 | 2 153 | 2 153 | |||||
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||||
| Personmarked | 9 | 24 709 | 12 740 | 6 300 | 421 | 515 | 151 | 44 835 |
| Bedriftsmarked | 9 | 5 294 | 3 545 | 6 699 | 1 272 | 885 | 240 | 17 935 |
| Sum brutto utlån | 32 156 | 16 285 | 12 998 | 1 693 | 1 400 | 391 | 64 924 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Noterte statsobligasjoner | 27 | 252 | 252 | |||||
| Noterte andre obligasjoner | 27 | 461 | 3 855 | 4 316 | ||||
| Unoterte obligasjoner | 27 | 52 | 1 514 | 1 566 | ||||
| Sum finansielle investeringer | 714 | 3 907 | 1 514 | 0 | 0 | 0 | 6 135 | |
| Påløpte renter | 12 | 12 | ||||||
| Sum finansielle investeringer | 725 | 3 907 | 1 514 | 0 | 0 | 0 | 6 146 | |
| Totalt | 32 881 | 20 192 | 14 512 | 1 693 | 1 400 | 391 | 71 070 |
Markedsrisiko er risikoen for at virkelig verdi eller bankens fremtidige kontantstrømmer fra finansielle instrumenter vil svinge som følge av endringer i renter, markedspriser, eller kurser på egenkapitalinstrumenter.
Renterisiko oppstår som følge av at rentebærende eiendeler og forpliktelser har ulik gjenstående rentebindingstid. Bankens styre har vedtatt rammer for den totale renterisikoen med hensyn til parallellskift i rentekurven og vridning i rentekurven (rentekurverisiko). Renterisikoen styres mot ønsket nivå gjennom rentebindingen på plasseringer og innlån, samt ved bruk av rentederivater. Basisrisiko er den verdiendring på konsernets eiendeler og gjeld som finner sted når hele rentekurven parallellforskyver seg. Denne risikoen er vist i tabellen nedenfor og er beregnet som effekten på instrumentenes virkelige verdi av en renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med ett prosentpoeng, og innvirkningen på resultat er fremkommer i tabellen. Positivt fortegn er inntekt og negativt fortegn er kostnad. Banken vil per. 31.12.22 få en inntekt på 4,6 (11,0) mill. kroner ved en økning av markedsrenten på ett prosentpoeng. (Effekten ved motsvarende rentereduksjon vil være symmetriske).
Det er her ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko, dvs. effekten av at det i praksis vil gå noe tid fra en renteendring inntreffer i markedet til banken har fått justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. Konsernets renterisiko er knyttet til forskyvninger i rentekurven for norske kroner (NOK).
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.
| Konsern (beløp i mnok) | ||
|---|---|---|
| Renterisiko ett %-poeng økning | 2022 | 2021 |
| Sertifikater og obligasjoner | -19 | -14 |
| Fastrenteutlån til kunder | -114 | -89 |
| Fastrenteinnskudd til kunder | 5 | 1 |
| Obligasjonslån | 228 | 229 |
| Derivater | -95 | -117 |
| Rentekurverisiko, effekt på resultat før skatt | 5 | 11 |
| Sensitivitet på netto rentekostnad | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Økning i basispunkter | ||
| +25 | 1 | 3 |
| +50 | 2 | 5 |
| +100 | 5 | 11 |
| +200 | 9 | 22 |
BankRisk er et system for styring av renterisiko og likviditet i bank. Systemet har standard rapporter for beregning av rente- og likviditetsrisiko. Det foretas beregninger av durasjon, forfallsoversikter m.v. på obligasjonsbeholdninger, innlån i obligasjoner og innlån i pengemarkedet og renteswapper.
Konsern (beløp i mnok)
| Rentekurverisiko | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Økning i basispunkter | ||
| 0 - 3 mnd | 7 | 10 |
| 3 - 12 mndr | 4 | 1 |
| 1 - 3 år | 2 | -1 |
| 3 - 5 år | 2 | 1 |
| 5 - 10 år | -10 | -1 |
| Rentekurverisiko, effekt på resultat før skatt | 5 | 11 |
Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater presentert som eiendeler og gjeld, samt nominelle verdier av kontraktsvolumet. Positiv markedsverdi av kontrakter blir presentert som eiendel, mens negativ markedsverdi blir presentert som gjeld. Kontraktsvolumet viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler og gjeld, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Derivatforretningene er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens likviditetsportefølje og bankens innlån i finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som «virkelig verdisikring» i henhold til IFRS 9.
Banken har gjennomført verdisikring av fastrenteinnlån med en balanseverdi på 6.800 mill. kroner. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom løpetid og fastrenten i sikringsobjektet og -forretningen. Banken utarbeider kvartalsvis dokumentasjon på at sikringsobjektet og -instrumentet er effektivt. Totalt er 11 innlån sikringsbokført per 31.12.22.
Alle rentebytteavtalene er basert på observerbare markedspriser. Både sikringsinstrumentene og -objektene har i løpet av 2022 fått store verdiendringer. Dette skyldes at vi i løpet 2022 har hatt en kraftig økning i rentekurven. Banken benytter seg ikke av kontantstrømsikring.
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.
| Konsern (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Netto tap resultatført knyttet tuk sikringsinstrumentetse ved virkelig verdi sikring | 224 | 135 |
| Total gevinst på sikringsobjektet knyttet til den sikrede risiko | -222 | -134 |
| Sum resultatført virkelig verdi sikring | 2 | 1 |
| Akkumulert sikringsjusteringer på sikringsobjektene | -262 | -40 |
| Renteinstrumenter | 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern | Virkelig verdi | Virkelig verdi | ||||
| (beløp i mnok) | Kontraktssum | Eiendeler | Forpliktelser | Kontraktssum | Eiendeler | Forpliktelser |
| Rentebytteavtale - sikring av kundere laterte eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
3 560 | 121 | 1 | 2 882 | 18 | 15 |
| Rentebytteavtale - sikring av rentepapirer | 455 | 16 | 15 | 355 | 14 | 20 |
| Rentebytteavtale - sikring av virkelig verdi av fastrenteinnlån |
6 800 | 54 | 250 | 5 600 | 66 | 28 |
| Totalt renteinstrumenter | 10 815 | 191 | 267 | 8 837 | 98 | 64 |
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å overholde sine betalingsforpliktelser, og/ eller risikoen for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i eiendeler. SpareBank 1 Sørøst-Norge utarbeider årlig en likviditetsstrategi som blant annet tar for seg bankens likviditetsrisiko.
Bankens likviditetsrisiko avdekkes gjennom bankens likviditetsreserve/buffer. Hovedmålet for SpareBank 1 Sørøst-Norge er å opprettholde bankens overlevelsesevne i en normalsituasjon, uten ekstern funding, i 12 måneder. I tillegg skal banken overleve minimum 6 måneder i en "stort stress"-situasjon der man ikke har tilgang på funding fra kapitalmarkedet. Banken har en daglig styring etter ovennevnte mål. I tillegg er det etablert en beredskapsplan for håndtering av likviditetskriser.
Gjenværende restløpetid på bankens langsiktige finansiering var per 31.12.2022 på 3,1 (3,2) år.
Likviditetsreservekrav (LCR) var 263 (175) prosent ved utgangen av året og gjennomsnittlig LCR var 175 (170) prosent i 2022.
Tabellen nedenfor viser forfallstidspunktet etter balansedagen for eiendeler og forpliktelser. Det er bare vist forfallstidspunkter for konsernet da det kun er små forskjeller mellom konserntall og tall for morbanken.
| På | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2022 (Beløp i mnok) |
forespørsel/ uten forfall |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 108 | 108 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 499 | 605 | 3 104 | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 7 032 | 697 | 6 414 | 58 708 | 72 852 | |
| - Nedskrivninger på trinn 1 og 2 | -150 | -150 | ||||
| - Nedskrivninger på trinn 3 | -156 | -156 | ||||
| Rendebærende verdipapirer | 228 | 456 | 7 745 | 8 430 | ||
| Finansielle derivater | 33 | 95 | 64 | 191 | ||
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 2 617 | 2 617 | ||||
| Eierinteresser i felleskontrollerte virksomhet og tilknyttet selskap |
1 452 | 1 452 | ||||
| Immaterielle eiendeler | 458 | 458 | ||||
| Varige driftsmidler | 326 | 326 | ||||
| Utsatt skattefordel | 39 | 39 | ||||
| Andre eiendeler | 276 | 276 | ||||
| Sum eiendeler | 5 000 | 10 068 | 1 603 | 14 104 | 58 772 | 89 547 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | ||||||
| Innskudd fra kunder | 44 445 | 10 175 | 596 | 55 216 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 75 | 993 | 16 568 | 1 934 | 19 570 | |
| Finansielle derivater | 33 | 219 | 15 | 267 |
Ansvarlig lånekapital 829 -80 749 Betalbar skatt 319 319 Annen gjeld og forpliktelser 549 103 652 Sum gjeld 44 445 10 800 2 769 16 708 2 051 76 773
| 31.12.2021 (Beløp i mnok) |
På forespørsel/ uten forfall |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 114 | 114 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 698 | 455 | 2 153 | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 6 193 | 628 | 4 118 | 51 832 | 62 771 | |
| - Nedskrivninger på trinn 1 og 2 | -138 | -138 | ||||
| - Nedskrivninger på trinn 3 | -91 | -91 | ||||
| Rentebærende verdipapirer | 423 | 198 | 5 156 | 369 | 6 146 | |
| Finansielle derivater | 66 | 32 | 98 | |||
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 2 203 | 2 203 | ||||
| Eierinteresser i felleskontrollerte virksomhet og tilknyttet selskap |
1 141 | 1 141 | ||||
| Immaterielle eiendeler | 34 | 34 | ||||
| Varige driftsmidler | 277 | 277 | ||||
| Utsatt skattefordel | 23 | 23 | ||||
| Andre eiendeler | 181 | 181 | ||||
| Sum eiendeler | 3 757 | 8 494 | 1 190 | 9 203 | 52 267 | 74 911 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 150 | 150 | ||||
| Innskudd fra kunder | 40 493 | 5 533 | 184 | 2 | 0 | 46 212 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 576 | 895 | 13 422 | 2 021 | 16 913 | |
| Finansielle derivater | 1 | 1 | 57 | 4 | 64 | |
| Ansvarlig lånekapital | 301 | 350 | 651 | |||
| Betalbar skatt | 220 | 220 | ||||
| Annen gjeld og forpliktelser | 461 | 139 | 601 | |||
| Sum egenkapital og gjeld | 40 493 | 6 571 | 1 751 | 13 832 | 2 165 | 64 811 |
Tabellen under viser bankens forventede fremtidige kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik det foreligger per 31.12.2022.
Løpetid på innskudd til fastrente er satt til utløpet av fastrenteperioden. Løpetid på øvrige innskudd er ansett å være på forespørsel noe som også medfører at fremtidige renteelementer ikke er lagt til. Løpetid på derivater er satt til utgangen av kontraktsperioden. Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er ikke balanseført. Løpetid på verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital er satt til første avtalte forfallstidspunkt. Løpetiden på øvrige forpliktelser er satt til forfallstidspunktet
Det er bare vist forfallstidspunkter for konsernet da det kun er små forskjeller mellom konserntall og tall for morbanken.
| Konsern | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2022 (Beløp i mnok) |
På forespørsel |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 44 445 | 10 175 | 596 | 55 216 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 226 | 1 543 | 10 212 | 10 080 | 22 061 | |
| Ansvarlig lånekapital | 14 | 388 | 314 | 716 | ||
| Derivater knyttet til forpiktelser | 16 | 31 | 97 | 17 | 161 | |
| Lånetilsagn | 3 074 | 3 074 | ||||
| Sum | 44 445 | 13 506 | 2 558 | 10 623 | 10 096 | 81 229 |
| 3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|
| 151 | 152 | ||
| 184 | 2 | 46 212 | |
| 1 119 | 14 065 | 2 060 | 17 884 |
| 310 | 365 | 678 | |
| 19 | 47 | 5 | 77 |
| 2 955 | |||
| 1 783 | 14 479 | 2 065 | 67 957 |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| Renteinntekter | ||||
| 10 | 39 Renter ol. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 39 | 10 | |
| 1 192 | 2 356 Renter ol. inntekter av utlån til og fordringer på kunder | 2 354 | 1 192 | |
| 57 | 189 Rentebærende verdipapirer | 189 | 57 | |
| -6 | Andre renteinntekter og lignende inntekter | -5 | ||
| 1 254 | 2 584 Sum renteinntekter | 2 583 | 1 253 | |
| Rentekostnader | ||||
| 1 | 1 Renter ol. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 1 | 1 | |
| 151 | 494 Renter ol. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 492 | 150 | |
| 143 | 457 Renter ol. kostnader på utstedte verdipapirer | 457 | 143 | |
| 11 | 25 Renter ol. kostnader på ansvarlig lånekapital | 25 | 11 | |
| 29 | 35 Andre rentekostnader og lignende kostnader | 35 | 29 | |
| 334 | 1 012 Sum rentekostnader | 1 010 | 333 | |
| 920 | 1 572 Netto renteinntekter | 1 573 | 920 |
| 2021 | 2022 Gj. snittsrenter og gj.snittlig rentebærende eiendeler og gjeld | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||
| 50 035 | 70 524 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder | 70 497 | 50 006 |
| 2,38 % | 3,34 % Gjennomsnittsrente utlån til kunder | 3,34 % | 2,38 % |
| 6 199 | 7 915 Gjennomsnittlig rentebærende saldo verdipapirplasseringer | 7 915 | 6 199 |
| 1,04 % | 2,39 % Gjennomsnittsrente verdipapirplassering | 2,39 % | 1,04 % |
| Gjeld | |||
| 38 036 | 53 393 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd | 53 334 | 37 991 |
| 0,40 % | 0,92 % Gjennomsnittsrente innskudd | 0,92 % | 0,40 % |
| 12 793 | 18 424 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innlån verdipapirer | 18 424 | 12 793 |
| 1,10 % | 2,48 % Gjennomsnittsrente innlån verdipapirer | 2,48 % | 1,10 % |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| Provisjonsinntekter | ||||
| 9 | 12 Garantiprovisjon | 12 | 9 | |
| 1 | 1 Interbankprovisjon | 1 | 1 | |
| 14 | 19 Kredittformidling | 19 | 14 | |
| 28 | 34 Verdipapiromsetning og forvaltning | 34 | 28 | |
| 147 | 223 Betalingsformidling | 223 | 147 | |
| 95 | 144 Forsikringstjenester | 144 | 95 | |
| 11 | 18 Andre provisjonsinntekter | 18 | 11 | |
| 209 | 166 Provisjon fra bolig- og næringskreditt | 166 | 209 | |
| 513 | 618 Sum provisjonsinntekter | 618 | 513 | |
| Provisjonskostnader | ||||
| 1 | 1 Interbankgebyrer | 1 | 1 | |
| 19 | 23 Betalingsformidling | 23 | 19 | |
| 10 | 14 Andre provisjonskostnader | 14 | 10 | |
| 11 | 25 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 25 | 11 | |
| 29 | 35 Andre rentekostnader og lignende kostnader | 35 | 29 | |
| 30 | 39 Sum provisjonskostnader | 39 | 30 | |
| 483 | 579 Sum netto provisjonsinntekter | 579 | 483 | |
| Andre inntekter | ||||
| 3 | 4 Driftsinntekter fast eiendom | 4 | 3 | |
| 0 | 6 Gevinst ved salg av anleggsmidler | 6 | 1 | |
| 5 | 6 Andre driftsinntekter | 6 | 4 | |
| Driftsinntekter eiendomsmegling | 233 | 176 | ||
| Driftsinntekter regnskapshus | 55 | 50 | ||
| 7 | 16 Sum andre driftsinntekter | 304 | 233 | |
| 489 | 595 Sum netto provisjons- og andre inntekter | 883 | 716 |
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| 33 | 77 Sum utbytte fra aksjer | 77 | 33 |
| 12 | 4 Utbytte fra datterselskaper | ||
| 96 | 111 Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet | 94 | 153 |
| 108 | 116 Sum netto resultat fra eierinteresser | 94 | 153 |
| Netto resultat fra andre finansielle investeringer: | |||
| -31 | -77 Obligasjoner og sertifikater - til virkelig verdi over resultat | -77 | -31 |
| -31 | -77 Sum inntekter fra obligasjoner og sertifikater | -77 | -31 |
| 0 | -2 Netto verdiendringer på sikrede obligasjoner og derivater | -2 | 0 |
| 3 | -14 Netto verdiendringer på sikrede fastrente utlån og derivater | -14 | 3 |
| 9 | 6 Netto verdiendringer på øvrige finansielle derivater | 6 | 9 |
| 12 | -10 Sum inntekter fra finansielle derivater | -10 | 12 |
| 20 | -1 Aksjer til virkelig verdi over resultat | -1 | 20 |
| 10 | 66 Realiserte tilgjengelig for salg instrumenter | 66 | 10 |
| -3 | 0 Nedskrivning av aksjer/ tilgjengelig for salg instrumenter | 0 | 0 |
| 151 | 0 Inntektsføring negativ goodwill | 0 | 151 |
| 178 | 65 Sum inntekter fra aksjer | 65 | 181 |
| 12 | 17 Sum netto inntekter fra valuta | 17 | 12 |
| 311 | 188 Netto resultat fra finansielle eiendeler | 167 | 360 |
Det vises til dokumentene "Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge" og "Rapport om godtgjørelse til ledende personer".
Dokumentene gir generell og detaljert informasjon om godtgjørelser i morbanken og ledende ansatte i konsernet.
| Morbank | Personalkostnader | Konsern | ||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) Note |
2022 | 2021 | |
| 242 | 354 Lønn | 528 | 379 | |
| 51 | 45 Pensjonskostnader 24 |
57 | 57 | |
| 73 | 102 Sosiale kostnader | 131 | 93 | |
| 365 | 501 Sum personalkostnader | 716 | 529 | |
| Ansatte | ||||
| 320 | 426 Gjennomsnittlig antall årsverk | 609 | 463 | |
| 378 | 432 Antall årsverk pr 31.12. | 652 | 533 | |
| 385 | 449 Antall ansatte pr 31.12. | 676 | 552 |
| Lån og garantier til tjeneste- og tillitsmenn: | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lån til ansatte i morbank | 1 195 | 910 |
| Lån til ansatte i datterselskaper | 478 | 260 |
Lån til pensjonister er ikke inkludert og utgjør 197 mill. kroner i 2022 og 75 mill. kroner i 2021. Omstillingspakker er kostnadsført med 39 (19) mill. kroner under personalkostnader.
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (beløp i mnok) Note |
2022 | 2021 |
| 139 | 187 IT-kostnader | 202 | 150 |
| 35 | 47 Markedskostnader | 53 | 37 |
| 31 | 47 Ordinære avskrivninger 30 |
51 | 38 |
| 0 | 3 Nedskrivning av goodwill 31 |
3 | 0 |
| 7 | 10 Formuesskatt | 10 | 7 |
| 21 | 36 Bygg-/driftskostnader | 40 | 28 |
| 27 | 68 Fusjonskostnader | 68 | 27 |
| 65 | 113 Øvrige driftskostnader | 130 | 71 |
| 326 | 512 Sum andre driftskostnader | 556 | 357 |
| Morbank | Godtgjørelse til revisor | Konsern | |
|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (beløp i tnok) | 2022 | 2021 |
| 972 | 1 040 Ordinær revisjon | 1 851 | 1 718 |
| 1 157 | 227 Andre attestasjonstjenester | 246 | 1 208 |
| 73 | 227 Skatterådgivning | 232 | 84 |
| 823 | 850 Andre tjenester utenfor revisjon | 1 059 | 1 031 |
| 3 025 | 2 344 Sum godtgjørelse til ekstern revisor eks. mva | 3 388 | 4 041 |
| 37 | 55 Herav til andre enn hoved ekstern revisor KPMG | 292 | 538 |
Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens pensjonsordninger tilfredstiller kravene i denne loven.
SpareBank 1 BVs kollektive ytelsesordninger ble avviklet i 2018 og erstattet av innskuddsbasert pensjonsordning. Det ble etablert en kompensasjonsordning med basis i historisk opptjeningstid innenfor de avviklede ytelsesordningene. Kompensasjonsordningen gjelder kun for aktive ansatte og opptjenes frem til fylte 67 år, eller frem til ansettelsesforholdet opphører av andre årsaker enn ved; sykdom, overgang til avklaringspenger, eller varig arbeidsuførhet. 89 ansatte inngår i denne ordningen pr. 31.12.2022.
Ansatte fra tidligere Sparebanken Telemark har to lukkede, kollektive pensjonsordninger som omfatter 172 personer hvorav 72 er aktive og 100 er pensjonister.
Som erstatning for den gamle AFP-ordningen ble det etablert en ny AFP-ordning i 2010. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet.
I tillegg har banken pensjonsforpliktelser overfor 12 personer pr. 31.12.2022 som finansieres direkte over drift.
Ved måling av påløpt pensjonsforpliktelse benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Arbeidsgiveravgiften på usikrede ytelser kostnadsføres løpende. Selskapenes pensjonsforpliktelser er større enn pensjonsmidlene. Denne underfinansieringen er vist i balansen som en avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser.
Pr. 31.12.2022 har morbanken en felles, innskuddsbasert pensjonsordning. Ordningen som omfatter totalt 366 ansatte, belastes over drift og godtgjøres med;
| Lønn inntil 12 G: | 7,0 % |
|---|---|
| Tillegg for lønn mellom 7,1 og 12 G: | 15,0 % |
Pr. 31.12.2022 har datterselskapene innskuddsbasert pensjon, belastet over drift som omfatter 198 ansatte. Disse ordningene varierer i godtgjørelse fra 4,8 til 7,0 prosent (mellom 0 og 7,1G) og tillegg på 3,0 til 15,0 prosent (mellom 7,1 og 12G).
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Økonomiske forutsetninger | ||
| Diskonteringsrente (OMF) | 3,20 % | 1,50 % |
| Forventet avkastning på midlene | 3,20 % | 1,50 % |
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 3,75 % | 2,50 % |
| Forventet G-regulering | 3,50 % | 2,25 % |
| Forventet pensjonsregulering | 0,00-3,50 % | 0,25-2,25 % |
| Arbeidsgiveravgift | 14,10 % | 14,10 % |
| Finansskatt (morbank) | 5,00 % | 5,00 % |
| Demografiske forutsetninger | ||
| Frivillig avgang under 50 år | 0,00 % | 0,00 % |
| Frivillig avgang over 50 år | 0,00 % | 0,00 % |
| Benyttet uførhetstabell | IR02/ IR03 | IR02/ IR03 |
| Benyttet dødelighetstabell | K2013 BE/ FNH2013 | K2013 BE/ FNH2013 |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 Medlemmer | 2022 | 2021 | |
| 292 | 279 Antall personer som er med i pensjonsordningene | 285 | 298 | |
| 179 | 164 | herav aktive | 166 | 181 |
| 113 | 115 | herav pensjonister/ikke aktive | 119 | 117 |
| Morbank | Netto pensjonsforpliktelse i balansen | Konsern | |
|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| 286 | 271 Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 280 | 295 |
| 81 | 94 Nåverdi andre ytelsesbaserte ordninger | 94 | 81 |
| -298 | -333 Virkelig verdi av pensjonsmidler | -341 | -306 |
| 70 | 70 Periodisert arbeidsgiveravgift/finansskatt | 70 | 70 |
| 139 | 102 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 | 103 | 140 |
| Periodens pensjonskostnad | |||
| 21 | 16 Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden | 16 | 21 |
| 1 | 2 Netto rentekostnader pensjonsforpliktelser | 2 | 1 |
| 14 | 0 Effekt av planendring/ avvikling | 0 | 14 |
| 3 | 2 Periodisert arbeidsgiveravgift | 3 | 3 |
| 39 | 20 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad | 20 | 39 |
| Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen | |||
| 69 | 115 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 01.01 | 115 | 69 |
| 6 | 25 Estimatavvik ført mot andre inntekter og kostnader per 01.01 | 25 | 6 |
| 33 | 13 Netto pensjonsforpliktelse overført ved fusjoner (01.04.2022/01.06.2021) | 13 | 33 |
| 39 | 20 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad | 20 | 39 |
| -26 | -25 Innbetalt beløp til ytelsesbaserte ordninger/ utbetalt over drift | -25 | -26 |
| 19 | -47 Årets estimatavvik ført mot andre inntekter og kostnader | -47 | 20 |
| 139 | 102 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 | 103 | 140 |
| Bevegelse brutto pensjonsforpliktelse i balansen (før a.g.a/fin.skatt) | |||
| 63 | 368 Brutto pensjonsforpliktelse i balansen 01.01 | 377 | 70 |
| 264 | 11 Brutto pensjonsforpliktelse overført ved fusjoner (01.04.2022/01.06.2021) | 11 | 264 |
| 16 | 11 Årets pensjonsopptjening | 11 | 16 |
| 5 | 5 Renter på pensjonsforpliktelse | 6 | 5 |
| 11 | 0 Effekt av planendring/ avvikling | 0 | 11 |
| -8 | -9 Utbetalte pensjoner (inkl. utbetalt over drift) | -9 | -8 |
| 17 | -21 Aktuarielt tap/(gevinst) | -21 | 18 |
| 368 | 367 Brutto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 (før a.g.a/fin.skatt) | 375 | 377 |
| Bevegelse virkelig verdi pensjonsmidler i balansen | |||
| 0 | 251 Virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 01.01 | 259 | 7 |
| 236 | 0 Virkelig verdi pensjonsmidler overført ved fusjon (01.06.2021) | 0 | 236 |
| 18 | 17 Innbetalt til fondsbaserte ordninger | 17 | 18 |
| 2 | 2 Årets renteinntekter av midlene | 2 | 2 |
| -6 | -7 Utbetalte pensjoner | -7 | -6 |
| 1 | 18 Aktuarielt (tap)/gevinst | 19 | 1 |
| 251 | 281 Virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 31.12 | 289 | 259 |
| 19 Forventet innbetaling til ytelsesordningene i 2022 (før a.g.a/fin.skatt) | 19 |
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| 951 | 1 303 Resultat før skattekostnad | 1 311 | 1 030 |
| -319 | -254 +/-permanente forskjeller 1) | -250 | -319 |
| 49 | 109 +/- endring midlertidige forskjeller | 109 | 50 |
| 680 | 1 158 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 1 170 | 761 |
| 170 | 289 Herav betalbar skatt 25% (22%) | 301 | 178 |
| 35 | 6 Betalbar skatt i balansen fra Modum | 6 | 35 |
| 8 | 12 Formuesskatt og kildeskatt | 12 | 8 |
| 212 | 308 Betalbar skatt i balansen inkl formuesskatt og kildeskatt | 319 | 220 |
| -12 | -27 +/- endring i utsatt skatt | -32 | -13 |
| -4 | 1 For mye (-)/lite avsatt tidligere år | 1 | -4 |
| 154 | 263 Årets skattekostnad ekskl. formue - og kildesskatt | 270 | 161 |
| 16,2 % | 20,2 % Effektiv skattesats | 20,6 % | 15,6 % |
| Midlertidige forskjeller og balanseført utsatt skatt/skattefordel 1) | |||
| 2 | 4 Driftsmidler | -3 | 4 |
| 18 | 15 Gevinst og tapskonto | 15 | 19 |
| 21 | -93 Utlån til virkelig verdi/utestående fordringer | -93 | 21 |
| 33 | 62 Verdipapirer inkl. derivater | 62 | 33 |
| -168 | -138 Netto pensjonsforpliktelse | -139 | -169 |
| -94 | -150 Sum midlertidige forskjeller | -159 | -93 |
| 25 % | 25 % Skattesats | 25% / 22% | 25% / 22% |
| -23 | -38 Utsatt skattefordel | -39 | -23 |
| Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt | |||
| 238 | 326 25% av resultat før skatt | 331 | 245 |
| -80 | -64 Permanente forskjeller | -63 | -80 |
| -4 | 1 For mye (-)/lite avsatt tidligere år | 1 | -4 |
| 154 | 263 Skattekostnad på ordinært resultat | 270 | 161 |
| Skattekostnad på totalresultat | |||
| 154 | 263 Sum skattekostnad resultatregnskap | 270 | 161 |
| 2 | -12 Skatt på poster ført direkte mot egenkapitalen | -12 | 2 |
| 157 | 252 Sum skattekostnad på totalresultat | 258 | 163 |
1) Inkluderer skattefritt utbytte, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer innenfor EØS-området, samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos det enkelte selskap).
Formueskatt blir etter IFRS-regelverket klassifisert som en avgift og ikke som en skattekostnad. Formueskatten for 2022 (2021) er kostnadsført med 12,8 (7,8) mill. kroner og er klassifisert som andre driftskostnader.
| Morbank | Avstemming av endring midlertidige forskjeller | Konsern | |
|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| -45 | -94 Midlertidige forskjeller per 01.01 | -93 | -46 |
| -69 | -16 Midlertidige forskjeller SpareBank 1 Modum 01.01.2022 | -17 | -69 |
| 88 | 17 Merverdier fusjon 01.04.2022 | 17 | 88 |
| -19 | 51 +/- endring i midlertidige forskjeller ført direkte mot egenkapitalen | 43 | -19 |
| -49 | -109 +/- endring midlertidige forskjeller ført over resultat | -109 | -46 |
| -94 | -150 Midlertidige forskjeller per 31.12 | -159 | -93 |
| Kategori 1 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat og utvidet resultat. |
|---|---|
| Kategori 2 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat, bestemt regnskapsført til virkelig verdi |
| Kategori 3 | Finansielle derivater som sikringsinstrumenter |
| Kategori 4 | Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost inkludert forpliktelser som er utpekt som |
sikringsobjekter
| Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2022 | |||||
| (Beløp i mnok) | Kategori 1 | Kategori 2 | Kategori 3 | Kategori 4 | Totalt |
| Eiendeler | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 108 | 108 | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 605 | 605 | |||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 49 121 | 3 611 | 19 814 | 72 546 | |
| Rentebærende verdipapirer | 8 430 | 8 430 | |||
| Finansielle derivater | 191 | 191 | |||
| Aksjer, egenkapitalbevis og andeler | 2 617 | 2 617 | |||
| Sum eiendeler | 60 167 | 3 611 | 191 | 20 527 | 84 497 |
| Gjeld | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 55 216 | 55 216 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 6 583 | 12 987 | 19 570 | ||
| Finansielle derivater | 267 | 267 | |||
| Ansvarlig lånekapital | 749 | 749 | |||
| Sum gjeld | 6 583 | 0 | 267 | 68 952 | 75 802 |
Konsern
| 31.12.2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Kategori 1 | Kategori 2 | Kategori 3 | Kategori 4 | Totalt |
| Eiendeler | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 114 | 114 | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 698 | 1 698 | |||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 40 143 | 2 844 | 19 555 | 62 542 | |
| Rentebærende verdipapirer | 6 146 | 6 146 | |||
| Finansielle derivater | 98 | 98 | |||
| Aksjer, egenkapitalbevis og andeler | 2 203 | 2 203 | |||
| Sum eiendeler | 48 492 | 2 844 | 98 | 21 367 | 72 801 |
| Gjeld | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner | 150 | 150 | |||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 46 212 | 46 212 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 597 | 11 316 | 16 913 | ||
| Finansielle derivater | 64 | 64 | |||
| Ansvarlig lånekapital | 651 | 651 | |||
| Sum gjeld | 5 597 | - | 64 | 58 330 | 63 991 |
Finansielle instrumenter til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer.
Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, statskasseveksler, statsobligasjoner og sertifikater som omsettes i aktive markeder.
Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata. Nivå 2 består av instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, og som også inkluderer noterte priser i et ikke aktivt marked.
Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare data. Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2 benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
Virkelig verdi basert på forventede framtidige kontantstrømmer for investeringen.
· På de resterende finansielle instrumentene blir virkelig verdi fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter.
| Eiendeler | ||||
|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi | ||||
| - Fastrenteutlån | 3 611 | 3 611 | ||
| - Lån til virkelig verdi over utvidet resultat | 50 159 | 50 159 | ||
| - Obligasjoner og sertifikater | 250 | 8 180 | 8 430 | |
| - Egenkapitalinstrumenter | 219 | 2 397 | 2 617 | |
| - Derivater | 191 | 191 | ||
| Sum eiendeler | 469 | 8 371 | 56 167 | 65 008 |
| Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Verdipapirgjeld til virkelig verdi | 6 583 | 6 583 | ||
| - Derivater | 267 | 267 | ||
| Sum forpliktelser | 6 850 | 6 850 |
| Eiendeler (Beløp i mnok) |
Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi | ||||
| - Fastrenteutlån | 2 844 | 2 844 | ||
| - Lån til virkelig verdi over utvidet resultat | 40 143 | 40 143 | ||
| - Obligasjoner og sertifikater | 252 | 5 894 | 6 146 | |
| - Egenkapitalinstrumenter | 199 | 2 004 | 2 203 | |
| - Derivater | 98 | 98 | ||
| Sum eiendeler | 451 | 5 992 | 44 991 | 51 434 |
| Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Verdipapirgjeld til virkelig verdi | 5 597 | 5 597 | ||
| - Derivater | 64 | 64 | ||
| Sum forpliktelser | 5 661 | 5 661 |
| Konsern (Beløp i mnok) |
Fastrente-utlån | Egenkapital instrumenter |
Lån til virkelig verdi over utvidet resultat |
|---|---|---|---|
| Inngående balanse 01.01.2022 | 2 844 | 2 004 | 40 143 |
| Tilgang fusjon med SpareBank 1 Modum | 651 | 352 | 6 506 |
| Tilgang | 758 | 111 | 22 912 |
| Avgang | -641 | -130 | -20 439 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter | 60 | ||
| Utgående balanse 31.12.2022 | 3 611 | 2 397 | 49 122 |
| Konsern (Beløp i mnok) |
Fastrente-utlån | Egenkapital instrumenter |
Lån til virkelig verdi over utvidet resultat |
|---|---|---|---|
| Inngående balanse 01.01.2021 | 1 664 | 1 158 | 22 700 |
| Tilgang fusjon med SpareBanken Telemark | 1 444 | 866 | 14 852 |
| Tilgang | 694 | 134 | 21 864 |
| Avgang/omklassifisering | -958 | -153 | -19 273 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter | -1 | ||
| Utgående balanse 31.12.2021 | 2 844 | 2 004 | 40 143 |
Rentebærende verdipapirer måles til virkelig verdi over resultatet. Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.
| Konsern | 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||
|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Pålydende | Virkelig verdi | Pålydende | Virkelig verdi |
| Stat | 250 | 250 | 250 | 255 |
| Annen offentlig utsteder | 2 289 | 2 327 | 619 | 621 |
| Finansielle foretak | 5 757 | 5 832 | 5 178 | 5 270 |
| Ikke finansielle foretak | 20 | 20 | 0 | 0 |
| Sum rentebærende verdipapirer | 8 316 | 8 430 | 6 047 | 6 146 |
| 31.12.2022 (Beløp i mnok) |
På forespørsel |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Stat | 202 | 48 | 250 | |||
| Annen offentlig utsteder | 95 | 10 | 891 | 1 331 | 2 327 | |
| Finansielle foretak | 133 | 245 | 2 396 | 3 059 | 5 832 | |
| Ikke finansielle foretak | 20 | 20 | ||||
| Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi | 228 | 456 | 3 307 | 4 438 | 0 | 8 430 |
| 31.12.2021 (Beløp i mnok) |
På forespørsel |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Stat | 205 | 50 | 255 | |||
| Annen offentlig utsteder | 134 | 2 | 286 | 199 | 621 | |
| Finansielle foretak | 289 | 196 | 1 860 | 2 556 | 369 | 5 270 |
| Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi | 423 | 198 | 2 351 | 2 805 | 369 | 6 146 |
| Konsern (Beløp i mnok) |
Verdsettelse basert på no terte priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Totalt |
|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 31.12.21 | 255 | 5 891 | 6 146 |
| Tilgang fusjon | 0 | 589 | 589 |
| Tilgang | 0 | 3 984 | 3 984 |
| Avgang | 0 | -2 250 | -2 250 |
| Verdiregulering over resultatregnskapet | -5 | -34 | -40 |
| Balanseført verdi 31.12.22 | 250 | 8 180 | 8 430 |
SpareBank 1 Sørøst-Norge har klassifisert aksjeporteføljen som tilgjengelig for salg iht IAS 39. Virkelig verdi er verdsatt etter verdsettelsesmetoder basert på observerbare markedsdata, estimerte kontantstrømmer eller vurdering av eiendeler og gjeld. Der virkelig verdi ikke kan måles på en pålitelig nok måte er kostpris benyttet.
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.
| Konsern (beløp i mnok) |
31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|
| - børsnoterte | 195 | 175 |
| - unoterte | 2 422 | 2 028 |
| - unoterte | 2 617 | 2 203 |
| Selskapets navn | Organisasjons nummer |
Antall aksjer |
Eierandel i % |
Kostpris | Markeds verdi |
Balanseført verdi |
|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Boligkreditt AS | 988 738 387 | 9 496 225 | 12,2 % | 1 426 | 1 424 | 1 424 |
| SpareBank 1 Næringskreditt AS | 894 111 232 | 1 684 924 | 10,4 % | 213 | 211 | 211 |
| SpareBank 1 SMN Finans AS | 938 521 549 | 15 225 | 14,5 % | 179 | 179 | 179 |
| SpareBank 1 Betaling AS | 919 116 749 | 2 446 000 | 8,9 % | 133 | 174 | 174 |
| SpareBank 1 Kreditt AS | 975 966 453 | 423 851 | 10,6 % | 139 | 151 | 151 |
| SpareBank 1 Forvaltning AS | 925 239 690 | 246 176 | 6,7 % | 87 | 93 | 93 |
| Øvrige SB1 aksjer og egenkapitalbevis | 107 | 136 | 136 | |||
| Andre aksjer og andeler | 238 | 248 | 248 | |||
| Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler | 2 521 | 2 617 | 2 617 |
| Selskapets navn | Organisasjons nummer |
Antall aksjer |
Eierandel i % |
Kostpris | Markeds verdi |
Balanseført verdi |
|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Boligkreditt AS | 988 738 387 | 8 325 220 | 10,7 % | 1 250 | 1 250 | 1 250 |
| SpareBank 1 Næringskreditt AS | 894 111 232 | 1 992 650 | 12,3 % | 252 | 252 | 252 |
| SpareBank 1 SMN Finans AS | 938 521 549 | 11 450 | 11,5 % | 136 | 136 | 136 |
| SpareBank 1 Betaling AS | 919 116 749 | 1 637 956 | 8,0 % | 59 | 88 | 88 |
| SpareBank 1 Kreditt AS | 975 966 453 | 273 630 | 9,5 % | 85 | 85 | 85 |
| SpareBank 1 Forvaltning AS | 925 239 690 | 164 821 | 6,0 % | 59 | 59 | 59 |
| Øvrige SB1 aksjer og egenkapitalbevis | 89 | 110 | 110 | |||
| Andre aksjer og andeler | 202 | 223 | 223 | |||
| Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler | 2 132 | 2 203 | 2 203 |
Verdsettelse basert på noterte priser i et aktivt marked
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
| Konsern (beløp i mnok) |
Kat. 1 | Kat. 2 Kat. 3 |
Totalt |
|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 31.12.2021 | 199 | 2 004 | 2 203 |
| Tilgang fusjon med SpareBank 1 Modum | 22 | 352 | 374 |
| Tilgang/avgang | 4 | -19 | -15 |
| Verdiregulering over resultat | -5 | 60 | 54 |
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 219 | 2 397 | 2 617 |
| Konsern (beløp i mnok) |
Kat. 1 | Kat. 2 | Kat. 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 31.12.2020 | 214 | 1 158 | 1 372 | |
| Tilgang fusjon med Sparebanken Telemark | -6 | 866 | 859 | |
| Tilgang/avgang | -27 | -19 | -46 | |
| Verdiregulering over resultat | 19 | -1 | 18 | |
| Balanseført verdi 31.12.2021 | 199 | 2 004 | 2 203 |
| Selskapets navn (Beløp i mnok) | Organisasjons nummer |
Anskaffelses- tidspunkt |
Forretnings kontor |
Eierandel | Stemme andel |
Kostpris | Balanseført verdi |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendomsmegler 1 Sørøst-Norge AS 1) | 982 832 632 | Jan. 2000 | Nøtterøy | 100 % | 100 % | 60 | 70 |
| Eiendomsmegler 1 Telemark AS 2) | 971 225 793 | Jun. 2021 | Skien | 51 % | 51 % | 1 | 1 |
| Z-Eiendom AS | 988 024 082 | Jan. 2017 | Nøtterøy | 100 % | 100 % | 15 | 15 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS | 998 867 770 | Sep. 2012 | Drammen | 100 % | 100 % | 44 | 34 |
| Imingen Holding AS | 990 507 007 | Nov. 2006 | Kongsberg | 100 % | 100 % | 1 | 2 |
| Larvik Marina AS | 989 866 990 | Jan. 2017 | Nøtterøy | 100 % | 100 % | 0 | 0 |
| Tufte Eiendom AS 2) | 986 844 058 | Jun. 2021 | Porsgrunn | 100 % | 100 % | 9 | 9 |
| Sparebankgården AS 2) | 989 974 777 | Jun. 2021 | Porsgrunn | 100 % | 100 % | 22 | 22 |
| Sum aksjer i datterselskaper | 152 | 153 |
Datterselskapene er inkludert i konsernregnskapet, og bokført til kostpris i morbanken. Ingen av datterselskapene er børsnoterte.
| (beløp i mnok) | Balanseført verdi |
|---|---|
| Balanseført verdi 01.01.2022 | 69 |
| Fusjon EiendomsMegler 1 Modum AS | 48 |
| Emisjon SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS | 28 |
| Kjøp aksjer Z-Eiendom AS | 8 |
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 153 |
| Selskapets navn | Klassifisering | Organisasjons nummer |
Forretnings kontor |
Eierandel | Stemme andel |
Antall aksjer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Samarbeidende Sparebanker AS 3) | FKV | 977 061 164 | Oslo | 30,0 % | 11,1 % | 265 987 |
| SpareBank 1 SamSpar AS 3) | FKV | 992 258 381 | Oslo | 30,0 % | 11,1 % | 265 988 |
| BN Bank ASA 4) | TS | 914 864 445 | Trondheim | 7,5 % | 7,5 % | 1 053 610 |
| (beløp i mnok) | SamSpar AS | SpareBank 1 SamSpar AS |
BN Bank ASA | Balanseført verdi |
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01.2022 | 645 | 0 | 217 | 862 |
| Fusjon med SpareBank 1 Modum | 274 | 274 | ||
| Utfisjonering SpareBank 1 SamSpar AS | 55 | 55 | ||
| Verdiendring | 0 | |||
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 919 | 55 | 217 | 1 191 |
| (beløp i mnok) | SamSpar AS | SpareBank 1 SamSpar AS |
BN Bank ASA | Balanseført verdi |
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01.2022 | 779 | 0 | 361 | 1 141 |
| Fusjon med SpareBank 1 Modum | 274 | 0 | 274 | |
| Utfisjonering SpareBank 1 SamSpar AS | 9 | 0 | 9 | |
| Utbetalt utbytte 2022 | -96 | -15 | -111 | |
| Resultatandel 2022 | 99 | -1 | 43 | 141 |
| Verdiendring/OCI | -2 | 0 | -1 | |
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 1 054 | 8 | 390 | 1 452 |
EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS og EiendomsMegler 1 Modum AS fusjonerte i 2022 med regnskapsmessig virkning fra 1. april 2022.
| Morbank | Konsern | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Anlegg under utførelse |
Bruksrett IFRS 16 |
Bygning og an nen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport |
Totalt | (Beløp i mnok) | Totalt | Maskiner, inventar og transport |
Bygning og an nen fast eiendom |
Bruksrett IFRS 16 |
Anlegg under utførelse |
| 1 | 136 | 208 | 69 | 415 | Anskaffelseskost eller regulert verdi pr. 01.01.2022 1) |
492 | 86 | 266 | 139 | 1 |
| 0 | 12 | 68 | 37 | 117 | Tilgang v/fusjon | 122 | 42 | 68 | 12 | 0 |
| 1 | 14 | 0 | 24 | 39 | Tilgang | 46 | 29 | 0 | 16 | 1 |
| -1 | 0 | -12 | -18 | -30 | Avgang | -34 | -18 | -12 | -3 | -1 |
| 1 | 163 | 264 | 112 | 539 | Anskaffelseskost eller regulert verdi pr. 31.12.2022 |
625 | 138 | 321 | 165 | 1 |
| 0 | -56 | -77 | -44 | -176 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 01.01.2022 1) |
-214 | -63 | -95 | -56 | 0 |
| 0 | -2 | -29 | -24 | -55 | Akk. Avskr knyttet til fusjon | -55 | -24 | -29 | -2 | 0 |
| 0 | -25 | -12 | -10 | -47 | Årets avskrivning | -51 | -13 | -14 | -24 | 0 |
| 0 | 0 | 3 | 18 | 21 | Avskrivning knyttet til utgåtte eiendeler |
21 | 18 | 3 | 0 | 0 |
| 0 | -83 | -115 | -60 | -258 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2022 |
-299 | -82 | -135 | -82 | 0 |
| 1 | 80 | 149 | 52 | 282 | Balanseført verdi per 31.12.2022 |
326 | 56 | 187 | 83 | 1 |
1) Justert for effekter etter fusjon med Sparebanken Telemark
| Morbank | Konsern | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Anlegg under utførelse |
Bruksrett IFRS 16 |
Bygning og an nen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport |
Totalt | (Beløp i mnok) | Totalt | Maskiner, inventar og transport |
Bygning og an nen fast eiendom |
Bruksrett IFRS 16 |
Anlegg under utførelse |
| Anskaffelseskost eller regulert | ||||||||||
| 92 | 2 | 27 | 121 | verdi pr. 01.01.2021 | 165 | 39 | 14 | 112 | ||
| 1 | 31 | 135 | 15 | 182 | Tilgang v/fusjon | 217 | 19 | 182 | 14 | 1 |
| 10 | 3 | 13 | Tilgang | 17 | 5 | 12 | ||||
| 0 | -18 | -18 | Avgang | -33 | -21 | -12 | ||||
| 1 | 134 | 136 | 26 | 297 | Anskaffelseskost eller regu lert verdi pr. 31.12.2021 |
366 | 43 | 184 | 138 | 1 |
| Akkumulert avskrivning og | ||||||||||
| -32 | -1 | -13 | -47 | nedskrivning 01.01.2021 | -70 | -21 | -8 | -41 | ||
| -21 | -4 | -6 | -31 | Årets avskrivning | -38 | -9 | -6 | -23 | ||
| 0 | 18 | 19 | Avskrivning knyttet til utgåtte eiendeler |
18 | 18 | |||||
| -53 | -5 | 0 | -58 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2021 |
-89 | -11 | -14 | -64 | ||
| 0 | 81 | 131 | 26 | 239 | Balanseført verdi per 31.12.2021 |
277 | 32 | 170 | 74 | 1 |
Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
Bruttoverdi av fullt ut avskrevne eiendeler: Bruttoverdien av anleggsmidler som fullt ut er avskrevet, beregnes å være utrangert. Utrangerte anleggsmidler vurderes til ikke lenger å være i bruk. Omvurderinger: Banken foretar ikke løpende omvurderinger av anleggsmidler.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| Goodwill | ||||
| Anskaffelseskost pr 01.01 | 46 | 37 | ||
| 360 Tilgang | 427 | 9 | ||
| Avgang | ||||
| 360 Anskaffelseskost pr 31.12 | 473 | 46 | ||
| Akkumulerte nedskrivninger 01.01 | 12 | 12 | ||
| 3 Årets nedskrivninger | 3 | |||
| Avgang | ||||
| 3 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 | 15 | 12 | ||
| 357 Balanseført goodwill pr. 31.12 | 458 | 34 |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 Balanseført verdi består av; | 2022 | 2021 | |
| 351 Fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum | 342 | |||
| Oppkjøp Varig Forsikring Midt-Buskerud AS (tilført ved fusjon med | ||||
| 6 | SpareBank 1 Modum) | 6 | ||
| Oppkjøp Eiendomsmegler virksomhet | 56 | 10 | ||
| Oppkjøp Regnskapsbyrå virksomhet | 54 | 24 | ||
| 357 Balanseført verdi 31.12. | 458 | 34 | ||
| 2021 | 2022 Årets nedskrivninger | 2022 | 2021 | |
| 3 Varig Forsikring Midt-Buskerud AS | 3 | |||
| 3 Sum årets nedskrivninger | 3 |
Goodwill postens elementer verdivurderes årlig og nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er grunnlag for det.
Sammenslåing av SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum ble gjennomført 01.04.2022.
Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Modum før sammenslåingen og deres andel av netto egenkapital i henhold til oppkjøpsanalysen, utgjør en goodwill, og innregnes i balansen på gjennomføringstidspunktet (01.04.2022) i samsvar med IFRS 3. I tabellen i note 4 vises vederlag, virkelig verdi av eiendeler og gjeld fra SpareBank 1 Modum samt beregning av goodwill
pr. 01.04.22 (gjennomføringstidspunktet) som utgjør hhv. 351 mill. kroner i morbanken og 342 mill. kroner i konsern.
Det er foretatt en nedskrivningsvurdering av goodwill i de kontantstrømgenerende enheten personmarked og bedriftsmarked pr 31.12.2022 etter kravene i IAS 36.
Forutsetninger i modellen for nedskrivningsvurdering: egenkapitalavkastning (før skatt) 10 prosent og langsiktig vekstfaktor settes til 2,0 prosent for alle kontantgenererende enheter. For en detaljert beskrivelse av metoder og forutsetninger brukt ved beregning av gjenvinnbart beløp for goodwill, se note 2 Regnskapsprinsipper.
IFRS 16 standarden påvirker primært leietakers regnskapsføring og medfører at vesentlige leieavtaler for konsernet balanseføres. Standarden fjerner tidligere skille mellom operasjonell og finansiell leie og krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale leie for vesentlige leiekontrakter.
IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en leieavtaler dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet har benyttet seg av dette fritaket.
Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere resterende leiebetalinger med bankens marginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge
leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten.
Resultatregnskapet er også påvirket da driftskostnader er erstattet med renter på leieforpliktelsen og avskrivninger på bruksretten. Den totale kostnaden blir høyere de første årene av en leiekontrakt (renteelementet da er større) og lavere i senere år. Rentekostnader beregnes ved å bruke neddiskonteringsrenten på leieforpliktelsen.
Utleiers regnskapsføring forblir i hovedsak uendret fra IAS 17. Utleier fortsetter å regnskapsføre leieavtaler enten som operasjonelle eller finansielle leieavtaler avhengig av om leieavtalene i all hovedsak overføres risiko og avkastning knyttet til eierskap av den underliggende eiendelen til leietaker.
| Morbank | Balanse | Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||||
| 83 | 81 Leieforpliktelser | 83 | 75 | ||||
| 80 | 80 Bruksrett | 83 | 74 | ||||
| Resultatregnskap | |||||||
| 2021 | 2022 (beløp i mnok) | 2022 | 2021 | ||||
| 21 | 25 Avskrivninger | 25 | 20 | ||||
| -22 | -27 Leiebetalinger | -26 | -21 | ||||
| 1 | 2 Renter | 1 | 1 | ||||
| 0 | 0 Sum | 0 | 0 |
| Morbank | Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | Note | 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||
| 11 | 7 Kundefordringer | 114 | 87 | |||
| 10 | 10 Opptjente ikke mottatte inntekter | 18 | 11 | |||
| 31 | 33 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 33 | 41 | |||
| 42 | 110 Avsetnings- og interne konti | 110 | 42 | |||
| 98 | 191 Finansielle derivater | 17 | 191 | 98 | ||
| 193 | 351 Sum andre eiendeler | 467 | 279 |
| Morbank | Konsern | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||||||
| Andel | Beløp | Andel | Beløp (beløp i mnok) | Beløp | Andel | Beløp | Andel | ||
| 88,3 % | 40 846 | 81,8 % | 45 232 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid | 45 165 | 81,8 % | 40 794 | 85,0 % | ||
| 11,7 % | 5 418 | 18,2 % | 10 051 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid | 10 051 | 18,2 % | 5 418 | 15,0 % | ||
| 100,0 % | 46 264 | 100,0 % | 55 284 Sum innskudd fra kunder | 55 216 | 100,0 % | 46 212 | 100,0 % |
| Andel | Beløp | Andel | Beløp Innskudd fordelt på geografiske områder | Beløp | Andel | Beløp | Andel | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 71,4 % | 33 023 | 62,0 % | 34 295 Vestfold og Telemark | 34 253 | 62,0 % | 32 971 | 71,3 % | |
| 19,0 % | 8 795 | 29,6 % | 16 371 Viken | 16 351 | 29,6 % | 8 795 | 19,0 % | |
| 8,6 % | 3 966 | 7,5 % | 4 126 Norge forøvrig | 4 121 | 7,5 % | 3 966 | 8,6 % | |
| 1,0 % | 481 | 0,9 % | 493 Utlandet | 492 | 0,9 % | 481 | 1,0 % | |
| 100,0 % | 46 264 | 100,0 % | 55 284 Sum innskudd fordelt på geografiske områder | 55 216 | 100,0 % | 46 212 | 100,0 % |
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | Innskudd fordelt på sektor og næring | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
| 30 255 | 36 228 Lønnstakere o.l. | 36 228 | 30 255 | ||
| 6 149 | 5 896 Eiendomsdrift / forretningsmessig tjenesteyting o.l. | 5 829 | 6 098 | ||
| 296 | 310 Eiendomsdrift borettslag | 310 | 296 | ||
| 1 611 | 1 754 Varehandel/hotell og restaurant | 1 754 | 1 611 | ||
| 421 | 802 Jordbruk/skogbruk | 802 | 421 | ||
| 1 232 | 1 744 Bygg og anlegg | 1 744 | 1 232 | ||
| 2 725 | 4 184 Transport og tjenesteytende næringer | 4 184 | 2 725 | ||
| 658 | 984 Produksjon (industri) | 984 | 658 | ||
| 1 684 | 2 500 Offentlig forvaltning | 2 500 | 1 684 | ||
| 1 234 | 882 Øvrige | 882 | 1 234 | ||
| 46 264 | 55 284 Sum innskudd fordelt på sektor og næring | 55 216 | 46 212 |
SpareBank 1 Sørøst-Norge emitterer og innløser verdipapirgjeld som et ledd i likviditetsstyringen Refinansieringsbehovet har også delvis blitt finansiert ved overføring av utlånsportefølje til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.
| Konsern 31.12.2022 |
31.12.2021 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Pålydende verdi |
Bokført verdi |
Pålydende verdi |
Bokført verdi |
|
| Lån fra kredittinsitusjoner, herunder F-lån fra Norges Bank | 0 | 0 | 150 | 150 | |
| Obligasjonsgjeld | 16 178 | 16 178 | 15 293 | 15 293 | |
| Obligasjonsgjeld, SNP | 3 500 | 3 500 | 1 550 | 1 550 | |
| Verdijusteringer og påløpte renter | 0 | -108 | 70 | ||
| Sum rentebærende verdipapirer | 19 678 | 19 570 | 16 993 | 17 063 | |
| Gjennomsnittlig rente finansielle innlån | 2,5 % 1,1 % |
||||
| Finansielle innlån fordelt på forfallstidspunkt (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| 2022 | 1 618 | |
| 2023 | 1 068 | 2 875 |
| 2024 | 3 700 | 3 700 |
| 2025 | 4 590 | 4 200 |
| 2026 | 4 150 | 2 600 |
| 2027 | 4 250 | 1 700 |
| 2028 og senere | 1 920 | 300 |
| Sum finansielle innlån, pålydende verdi | 19 678 | 16 993 |
Alle bankens innlån er i norske kroner (NOK)
| Konsern (beløp i mnok) |
31.12.2022 | Fusjon 1) | Emittert | Forfalt/ innløst |
Endring | 31.12.2021 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lån fra kredittinsitusjoner, nominell verdi | 0 | 0 | 0 | -150 | 150 | |
| Obligasjonsgjeld | 16 178 | 598 | 3 620 | -3 333 | 15 293 | |
| Obligasjonsgjeld, SNP | 3 500 | 0 | 1 950 | 0 | 1 550 | |
| Verdijusteringer og påløpte renter | -108 | -179 | 70 | |||
| Sum rentebærende verdipapirer | 19 570 | 598 | 5 570 | -3 483 | -179 | 17 063 |
| Konsern (beløp i mnok) |
31.12.2021 | Fusjon 2) | Emittert | Forfalt/ innløst |
Endring | 31.12.2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lån fra kredittinsitusjoner, nominell verdi | 150 | 150 | -200 | 200 | ||
| Obligasjonsgjeld | 15 293 | 7 216 | 2 900 | -2 617 | 7 794 | |
| Obligasjonsgjeld, SNP | 1 550 | 1 550 | ||||
| Verdijusteringer og påløpte renter | 70 | 75 | -120 | 115 | ||
| Sum rentebærende verdipapirer | 17 063 | 7 441 | 4 450 | -2 817 | -120 | 8 109 |
1) Fusjon 01.04.2022 portefølje SpareBank 1 Modum.
2) Fusjon 01.06.2021 portefølje Sparebanken Telemark.
| Morbank | Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 (Beløp i mnok) | Note | 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||
| Annen gjeld og forpliktelser | ||||||
| 139 | 103 Pensjonsforpliktelser | 24 | 104 | 140 | ||
| 34 | 20 Avsetning tap på garantier | 9 | 20 | 34 | ||
| 40 | 42 Leverandørgjeld | 55 | 50 | |||
| 83 | 81 IFRS 16 Forpliktelser knyttet til leieavtaler | 32 | 81 | 78 | ||
| 172 | 200 Annen gjeld | 237 | 190 | |||
| 31 | 68 Andre påløpte kostnader | 76 | 41 | |||
| 30 | 36 Feriepenger | 55 | 46 | |||
| 16 | 19 Arbeidsgiveravgift og finansskatt | 25 | 21 | |||
| 64 | 267 Finansielle derivater | 17 | 267 | 64 | ||
| 609 | 835 Sum annen gjeld og forpliktelser | 919 | 664 | |||
| Forpliktelser utenfor balansen | ||||||
| 4 414 | 4 520 Ubenyttede kreditter | 14 | 4 518 | 4 410 | ||
| 901 | 911 Garantier | 37 | 911 | 901 | ||
| 5 314 | 5 431 Sum forpliktelser utenfor balansen | 5 311 | ||||
| Pantstillelser | ||||||
| 414 | 387 Verdipapirer pantsatt i Norges Bank | 387 | 414 | |||
414 387 Sum pantstillelser 387 414
| Konsern | ||
|---|---|---|
| (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Garantiansvar fordelt på garantiformer | ||
| Lånegarantier | 377 | 113 |
| Betalingsgarantier | 141 | 197 |
| Kontraktsgarantier | 311 | 465 |
| Annet garantiansvar | 83 | 126 |
| Sum garantiansvar | 911 | 901 |
| Garantiansvar fordelt på sektor og næring | ||
| Lønnstakere o.l. | 55 | 45 |
| Jordbruk/skogbruk | 10 | 2 |
| Produksjon (industri) | 87 | 92 |
| Bygg og anlegg | 172 | 175 |
| Varehandel/hotell og restaurant | 218 | 105 |
| Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting o.l. | 246 | 334 |
| Transport og tjenesteytende næringer | 106 | 140 |
| Offentlig forvaltning | 16 | 7 |
| Øvrige | 0 | 1 |
| Sum garantiansvar fordelt på sektor og næring | 911 | 901 |
| Garantiansvar fordelt på geografiske områder | ||
| Vestfold og Telemark | 555 | 698 |
| Viken | 321 | 139 |
| Norge forøvrig | 25 | 54 |
| Utlandet | 11 | 11 |
| Sum garantiansvar fordel på geografiske områder | 911 | 901 |
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.
| Konsern Beløp i mnok |
31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| FRN ansvarlig obligasjonslån 2017/2022 med innløsningsrett for utsteder | 0 | 250 |
| FRN ansvarlig obligasjonslån 2017/2022 med innløsningsrett for utsteder | 0 | 50 |
| FRN ansvarlig obligasjonslån 2018/2023 med innløsningsrett for utsteder | 150 | 150 |
| FRN ansvarlig obligasjonslån 2018/2023 med innløsningsrett for utsteder | 50 | 50 |
| FRN ansvarlig obligasjonslån 2021/2026 med innløsningsrett for utsteder | 45 | |
| FRN ansvarlig obligasjonslån 2021/2026 med innløsningsrett for utsteder | 150 | 150 |
| FRN ansvarlig obligasjonslån 2022/2027 med innløsningsrett for utsteder | 350 | |
| Påløpte renter | 4 | 1 |
| Verdijusteringer | 0 | 0 |
| Sum ansvarlig lån, tidsbegrenset | 749 | 651 |
| Gjennomsnittlig rente ansvarlig lånekapital | 3,2 % | 2,1 % |
| Konsern Beløp i mnok | 31.12.2022 | Fusjon 1) | Emittert | Forfalt/ innløst |
31.12.2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 745 | 90 | 350 | -345 | 650 |
| Påløpte renter | 4 | 3 | 1 | ||
| Verdijusteringer | 0 | 0 | |||
| Sum ansvarlig lånekapital | 749 | 90 | 350 | -342 | 651 |
| Konsern Beløp i mnok | 31.12.2021 | Fusjon 2) | Emittert | Forfalt/ innløst |
31.12.2020 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 650 | 250 | 150 | -150 | 400 |
| Påløpte renter | 1 | 0 | 1 | ||
| Verdijusteringer | 0 | 0 | 0 | ||
| Sum ansvarlig lånekapital | 651 | 250 | 150 | -150 | 401 |
1) Fusjon 01.04.2022 portefølje SpareBank 1 Modum.
2) Fusjon 01.06.2021 portefølje Sparebanken Telemark.
Lån til datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter (DS, TS og FKV) er gitt til ordinære kundevilkår. Lån til andre nærstående parter følger også bankens øvrige kundevilkår.
Alle tall er morbank.
| DS, TS & FKV | ||
|---|---|---|
| Lån (beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| Utestående lån per 01.01. | 29 | 29 |
| Tilgang ved fusjon 01.04 | 2 | 15 |
| Netto lån i perioden | -3 | -15 |
| Utestående lån per 31.12. | 28 | 29 |
| Renteinntekter | 2 | 1 |
| Resultatført tap ved utlån | 0 | 0 |
| Innskudd (beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Innskudd per 01.01. | 91 | 57 |
| Tilgang ved fusjon 01.04 | 15 | 8 |
| Netto innskudd i perioden | -28 | 25 |
| Innskudd per 31.12. | 78 | 91 |
| Rentekostnader | 0 | 1 |
| Utstedte garantier | - | - |
Resultat per egenkapitalbevis er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets egenkapitalbeviseiere (fratrukket eventuelle egne egenkapitalbevis) med et veid gjennomsnitt av antall egenkapitalbevis gjennom året.
| Morbank | ||
|---|---|---|
| (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Korrigert årsresultat | ||
| Årsresultat i henhold til årsregnskapet | 1 040 | 796 |
| - korrigert for renter på fondsobligasjon ført direkte mot EK | -19 | -11 |
| - korrigert for inntekts-/kostnadsføring via resultat - oveført til/fra FUG | -74 | -3 |
| Korrigert årsresultat | 947 | 782 |
| Egenkapitaleiernes andel (60,7%) av korrigert resultat | 471 | |
| Årsresultat som er tilordnet selskapets egenkapitalbeviseiere | 575 | 471 |
| Antall utstedte egenkapitalbevis (vektet gjennomsnitt 01.01. til 31.12.) | 134 642 474 | 95 417 844 |
| Resultat per egenkapitalbevis | 4,27 | 4,94 |
| Pålydende verdi (nok) | 15,00 | 15,00 |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|
| 2 101 | 1 778 |
| 3 779 | 2 777 |
| 1 049 | 811 |
| 364 | 297 |
| 7 293 | 5 663 |
| 4 480 | 3 532 |
| 236 | 196 |
| 7 | 7 |
| 4 723 | 3 734 |
| 12 016 | 9 397 |
| 60,7 % | 60,3 % |
| 39,3 % | 39,7 % |
| 31.12.22 | 31.12.21 | |
|---|---|---|
| Foreslått utbytte (mnok) | 364 | 297 |
| Foreslått utbytte pr. egenkapitalbevis (nok) | 2,60 | 2,50 |
| Foreslått utbytte/gaver til samfunnskapitalen (mnok) | 236 | 196 |
SpareBank 1 Sørøst-Norge har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir eierne av egenkapitalbevis en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierandels- og samfunnskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital.
SpareBank 1 Sørøst-Norge legger til grunn at minimum 50 prosent av eierkapitalens andel av årsoverskuddet utbetales som kontantutbytte.
For å opprettholde en stabil eierbrøk over tid skal som hovedregel utbyttemidler tilsvarende minimum 50 prosent av samfunnskapitalen andel av overskuddet tilføres stiftelsene.
Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets soliditet hensyntas - herunder forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbehov, eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategiske planer.
I forbindelse med sammenslåingen mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum er eierandelskapitalen forhøyet med 321,1 mill. kroner ved utstedelse av 21.408.644 nye egenkapitalbevis herav 18.444.646 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum og 2.963.9987 egenkapitalbevis til Brannkassestiftelsen Midt-Buskerud, som vederlag for virksomheten som er overtatt fra SpareBank 1 Modum.
Etter utstedelsen av nye egenkapitalbevis vil total eierandelskapital utgjøre 2.101,5 mill. kroner fordelt på 140.098.561 egenkapitalbevis pålydende 15 nok per. egenkapitalbevis. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 43.284 egenkapitalbevis per utgangen av året.
Eierbrøk er 60,7 prosent.
Egenkapitalbeviseierne har 9 av 24 medlemmer (stemmer) i representantskapet.
Det var 5.961 (5.929) egenkapitalbeviseiere per 31.12.2022 (2021). De 20 største eierne var:
| Antall | % av totalt antall EK-bevis |
|
|---|---|---|
| SPAREBANK 1 STIFTELSEN BV | 24 141 356 | 17,2 % |
| SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK | 18 910 174 | 13,5 % |
| SPAREBANKSTIFTELSEN SPAREBANK 1 MODUM | 18 444 646 | 13,2 % |
| SPAREBANKSTIFTELSEN NØTTERØY-TØNSBERG | 10 925 503 | 7,8 % |
| SPAREBANKSTIFTELSEN HOLLA OG LUNDE | 10 273 723 | 7,3 % |
| VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS | 3 951 495 | 2,8 % |
| SPESIALFONDET BOREA UTBYTTE | 2 907 433 | 2,1 % |
| BRANNKASSESTIFTELSEN MIDT-BUSKERUD | 2 863 998 | 2,0 % |
| PARETO INVEST NORGE AS | 2 608 539 | 1,9 % |
| KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSIDIGE | 1 377 645 | 1,0 % |
| LANDKREDITT UTBYTTE | 950 000 | 0,7 % |
| CATILINA INVEST AS | 912 032 | 0,7 % |
| WENAASGRUPPEN AS | 907 432 | 0,6 % |
| MELESIO INVEST AS | 886 937 | 0,6 % |
| SANDEN EQUITY AS | 707 494 | 0,5 % |
| AARS AS | 684 737 | 0,5 % |
| FORETAKSKONSULENTER AS | 621 230 | 0,4 % |
| SKOGEN INVESTERING AS | 605 000 | 0,4 % |
| BABORD AS | 421 266 | 0,3 % |
| HAUSTA INVESTOR AS | 420 000 | 0,3 % |
| Sum 20 største egenkapitalbeviseiere | 103 520 640 | 73,9 % |
| SpareBank 1 Sørøst-Norge (egne bevis) | 43 284 | 0,0 % |
| Øvrige eiere | 36 534 637 | 26,1 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 15) | 140 098 561 | 100,0 % |
| Navn | Tittel | Antall EK-bevis per 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Per Halvorsen | Konsernsjef | 17 566 |
| Geir Å. Hansen | Visekonsernsjef | 10 343 |
| Roar Snippen | Konserndirektør økonomi og finans | 21 342 |
| Marianne S. Evensen | Konserndirektør compliance, personvern og juridisk | 8 453 |
| Marianne Thorsdal | Konserndirektør HR og organisasjonsutvikling | 9 706 |
| Johan Hjerkinn | Konserndirektør strategi og forretningsutvikling | 3 360 |
| Tonje Stormoen | Konserndirektør forretningsstøtte | 10 499 |
| Kristian Kloster | Konserndirektør risikostyring | 2 898 |
| Egil Meland | Konserndirektør datterselskaper | 293 |
| Arent Kr Anfinsen | Konserndirektør bedriftsmarked | 8 344 |
| Lasse Olsen | Konserndirektør personsmarked | 18 242 |
| Navn | Tittel | Antall EK-bevis per 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Finn Haugan | Styreleder | 30 000 |
| Anne Berg Behring | Styrets nestleder | 8 881 |
| Elisabeth Haug | Styremedlem | 2 700 |
| Heine Wang (Wang Invest AS) | Styremedlem | 27 000 |
| Jan Erling Nilsen | Styremedlem | 2 986 |
| John-Arne Haugerud | Styremedlem | 8 420 |
| Lene Marie Aas Thorstensen | Styremedlem | 0 |
| Hanne Myhre Gravdal | Ansattes representant | 7 750 |
| Frede Christensen | Ansattes representant | 10 920 |
| Navn | Tittel | Antall EK-bevis per 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Lars Ole Bjørnsrud | Leder | 0 |
| Øvrige medlemmer av representantskapet | 569 616 |
Proformaresultater, balanse og nøkkeltall for 2022 og 2021 er resultater, balanse og nøkkeltall for begge bankene samlet som om sammenslåingen skulle ha skjedd med regnskapsmessig virkning fra 1. januar.
Det er ingen vesentlige elimineringer mellom bankene i denne perioden slik at resultatene for perioden kun er slått sammen.
| Konsern | ||
|---|---|---|
| (beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| Renteinntekter | 2 650 | 1 753 |
| Rentekostnader | 1 031 | 482 |
| Netto renteinntekter | 1 620 | 1 270 |
| Provisjonsinntekter | 639 | 707 |
| Provisjonskostnader | 40 | 44 |
| Andre driftsinntekter | 316 | 333 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 915 | 996 |
| Utbytte | 79 | 45 |
| Netto resultat fra eierinteresser | 96 | 218 |
| Netto resultat fra andre finansielle investeringer | 2 | 192 |
| Netto resultat fra finansielle eiendeler | 177 | 455 |
| Sum netto inntekter | 2 711 | 2 722 |
| Personalkostnader | 747 | 719 |
| Andre driftskostnader | 583 | 536 |
| Sum driftskostnader | 1 330 | 1 255 |
| Resultat før tap og skatt | 1 381 | 1 467 |
| Tap på utlån og garantier | 40 | 88 |
| Resultat før skatt | 1 341 | 1 378 |
| Skattekostnad | 275 | 227 |
| Resultat før øvrige resultatposter | 1 067 | 1 152 |
1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten
Konsern
| (beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Lønnsomhet | ||
| Egenkapitalavkastning | 8,8 % | 10,4 % |
| Rentenetto ekskl. renter hybridkapital | 1,82 % | 1,50 % |
| Kostnadsprosent | 49,1 % | 46,1 % |
| Balansetall | ||
| Brutto utlån til kunder inkl. overføring til kredittforetak | 105 141 | 102 608 |
| Brutto utlån til kunder på balanse | 72 852 | 72 306 |
| Utlån overført til kredittforetak | 32 289 | 30 302 |
| Utlånsvekst siste 12 mnd | 2,5 % | 6,4 % |
| Innskudd fra kunder | 55 216 | 54 566 |
| Innskuddsdekning på balanse | 75,8 % | 75,5 % |
| Innskuddsdekning inkl. kredittforetak | 52,5 % | 53,2 % |
| Innskuddsvekst siste 12 mnd | 1,2 % | 7,4 % |
| Forvaltningskapital | 89 547 | 86 487 |
| Forvaltningskapital inkl. kredittforetak | 121 837 | 116 789 |
| Egenkapital ekskl. hybridkapital | 12 424 | 11 447 |
| Bemanning | ||
| Antall årsverk | 651,8 | 637,2 |
| herav morbank | 431,6 | 448,6 |
1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten
Det har ikke inntrådt hendelser etter balansedagen som er av vesentlig betydning for det avlagte årsregnskapet.
Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2022, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til morbanken og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står ovenfor.
Sandefjord, 9. mars 2023
Finn Haugan Styrets leder
Heine Wang
John-Arne Haugerud
Per Halvorsen Konsernsjef
Anne Berg Behring Nestleder
Jan Erling Nilsen
Hanne Myhre Gravdahl Ansattes representant
Elisabeth Haug
Lene Marie Aas Thorstensen
Frede Christensen Ansattes representant
SpareBank 1 Sørøst-Norge presenterer alternative resultatmål (APM'er) som gir nyttig informasjon for å supplere regnskapet. Målene er ikke definert i IFRS (International Financial Reporting Standards) og er nødvendigvis ikke direkte sammenlignbare med andre selskapers resultatmål. APM'er er inkludert i rapporter for å gi innsikt og forståelse for konsernets resultatoppnåelse, og representerer viktige måltall for hvordan ledelsen styrer selskapene og aktivitetene i konsernet. APM'er er ikke ment å erstatte eller overskygge regnskapstallene. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller annen lovgivning er ikke regnet som alternative resultatmål. Det samme gjelder for ikke-finansiell informasjon.
SpareBank 1 Sørøst-Norge sine alternative resultatmål er presentert i oversikten over hoved-/ nøkkeltall samt i styrets beretning.
Alle APM'ene er presentert på egen side sammen med årsrapporten og viser sammenlignbare tall.
https://www.sparebank1.no/nb/sorost/om-oss/investor/finansiell-info/kvartals-og-aarsrapporter.html
KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo
Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA
Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Sørøst-Norge AS
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Sørøst-Norge AS, som består av:
Etter vår mening
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for SpareBank 1 Sørøst-Norge AS sammenhengende i 14 år fra valget på generalforsamlingen den 20. mars 2009 for regnskapsåret 2009 med gjenvalg på forstanderskapsmøtet den 20. mars 2014.
| KPMG AS, a Norwegian limited liability company and member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ("KPMG International"), a Swiss entity. |
|---|
| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper, note 3 Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger, note 9 Utlån til og fordringer på kunder, note 12 Tap på utlån, garantier m.v, samt styrets årsberetning i avsnittet tap og tapsavsetninger.
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| SpareBank 1 Sørøst-Norge er avhengig av at IT infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. |
I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i konsernet har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. |
| Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter. |
Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende |
| Systemet beregner blant annet rente på innlån og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. |
internkontroll på områder av vesentlig betydning for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. |
| På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. |
Vi har bedt uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren om å teste et utvalg standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i kjernesystemet for å vurdere: • om utvalgte standardrapporter fra systemet inneholder all relevant data, og • om nøkkelfunksjonalitetene, herunder kontroller knyttet til renteberegninger, annuiteter og gebyrer fungerer som forutsatt. |
| I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon. |
Det vises til note 4 Sammenslåing SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum 1. april 2022 samt i innledningen til styrets årsberetning.
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Den 1. april 2022 fullførte SpareBank 1 Sørøst Norge virksomhetssammenslutningen med SpareBank 1 Modum, der SpareBank 1 Sørøst Norge er overtakende part i fusjonen. Fusjonen er en vesentlig transaksjon som krever særskilt oppmerksomhet knyttet til innregning og måling, samt tilhørende informasjon i noter. For å måle verdiene ved oppkjøpet utføres en oppkjøpsanalyse. Oppkjøpsanalyse krever utstrakt bruk av estimater og skjønn ved måling av virkelige verdier for identifiserbare eiendeler og gjeld, samt tilhørende skatteeffekter. Vurderingen bestemmer størrelsen på goodwill i transaksjonen. Følgelig krever transaksjonen betydelig oppmerksomhet gjennom revisjonen og er gjenstand for en høy grad av revisorskjønn. |
Ved vår gjennomgang har vi blant annet: • lest avtalen om virksomhetssammenslutningen og på den bakgrunn vurdert verdsettelsen av vederlaget, • kontrollert ledelsens verdsettelse og identifisering av mer-/mindreverdier mot rapport utarbeidet av SpareBank 1 Markets, • gjennomgått finansiell Due Diligence rapport utarbeidet av EY, • kontrollert innregning av transaksjonen, herunder egenkapital effekten, og påfølgende behandling av beregnet goodwill mot oppkjøpsanalysen og; • vurdert om noteinformasjonen som omhandler virksomhetssammenslutningen er dekkende. |
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Sørøst-Norge AS har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn sparebank1srstnorge-2022-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEFregelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 9. mars 2023 KPMG AS
Anders Sjöström Statsautorisert revisor
Leila Konjic og Siw Lislelid Rådgivere i Drammen
Per Halvorsen har vært konsernsjef i SpareBank 1 Sørøst-Norge siden etableringen og sammenslåingen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark.
Han er utdannet fra Handelshøyskolen BI/Norges Markedshøyskole.
Halvorsen har vært adm. direktør i Sparebanken Telemark siden 2006 og ledet banken igjennom fire fusjoner og en børsnotering (2018). Han har mange års erfaring fra lederstillinger i Vesta Liv / Skandia (i dag Nordea Liv) og Vital Forsikring ASA (i dag DNB Liv).
Han har bred styreerfaring bl.a. som styreleder i SpareBank 1-alliansen, Samarbeidende Sparebanker (Samspar), EiendomsMegler 1 Telemark og SpareBank 1 Forsikring, samt styremedlem i BN Bank, SpareBank 1 Markets og Eiendomsmegler 1 Næringsmegling.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 17.556
Geir Årstein Hansen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), med tilleggsutdanning fra BI i strategisk endringsledelse og High Performance Management.
Han har jobbet i banken siden 1985 i ulike lederstillinger innenfor mange områder. Før dette har han jobbet med eiendomsmegling og undervisning.
Han er i dag visekonsernsjef og har bred erfaring fra styrearbeid i konsernet, og er varamedlem i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA og SpareBank 1 Samspar AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 10.343
Roar Snippen har 30 års erfaring fra finansnæringen med ulike stillinger.
Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo (UiO), og har revisjonsutdannelse fra Universitetet i Sørøst-Norge, samt Solstrandprogrammet.
Han arbeidet i Storebrand i perioden 1998 til 2006 som direktør med ansvar for strategisk risikostyring og investeringsstrategi.
Fra 2006 var han administrerende banksjef i Holla og Lunde Sparebank, og etter fusjonen i 2012 med Sparebanken Telemark var han banksjef Økonomi og finans.
Roar Snippen har flere års erfaring som styremedlem i Eika Forvaltning, og er i dag styremedlem i Skagerak Capital III AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 21.342
– Konserndirektør compliance, personvern, juridisk og konsernadministrasjon
Marianne Sommerro Evensen har høyere revisoreksamen fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH).
Hun har jobbet i banken siden 2003, og hatt flere lederstillinger og fagansvar innenfor bedriftsmarkedet, prosjektadministrasjonen, risiko, compliance og konsernadministrasjonen. Tidligere har hun 10 års erfaring fra revisjon og konsulentvirksomhet.
Hun har styreerfaring som nåværende styresekretær i konsernstyret og tidligere som styremedlem i finansforetak. Har p.t ingen styreverv.
Kristian Kloster er utdannet matematiker fra Universitetet i Oslo med hovedfag i matematisk finans.
Han har jobbet i banken siden 2010 med ulike lederstillinger innenfor risikostyring. Tidligere har han erfaring fra Nord Pool Clearing og Nasdaq OMX Commodities som Director Risk management.
Han har p.t. ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.898
Johan Hjerkinn er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) og har i tillegg gjennomført NHH Executive programmet «Strategisk forretningsforståelse».
Han har 25 år med bankerfaring fra Postbanken BA (1996-99) og DNB (1999-17) hvor av 20 år som leder med blant annet ansvar for forretningsutvikling, strategi og større endringsprosjekter. Ble ansatt i SpareBank 1 BV i mai 2017.
Tidligere styremedlem i Netaxept AS (2004-08).
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 3.360
Marianne Thorsdal har pedagogisk utdanning og samfunnsfaglig mastergrad med spesialisering innen ledelse og arbeidshelse fra Høgskolen i Vestfold. I tillegg enkeltfag innen jus, økonomi og personalfag fra BI og Universitetet i Oslo (UiO).
Hun har lang erfaring fra statlig og privat sektor, bl.a. Helse Sør, Høgskolen i Telemark og IKEA Norge.
Hun ble ansatt som banksjef HR og Organisasjon i Sparebanken Telemark i 2012 i forbindelse med fusjonen med Holla og Lunde Sparebank. Hennes kjerneområder er ledelse, kultur, kommunikasjon og kompetanse. Hun har styreerfaring fra ulike selskap innen reiselivs- og teknologibransjen. Har vært fast møtende representant fra administrasjonen over lang tid i flere selskap. Har p.t. ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 9.706
Tonje Stormoen er utdannet Diplomøkonom fra BI, med spesialisering i markedsføring og internasjonal ledelse. Hun har tilleggsutdanning i endringsledelse og prosjektledelse.
Hun har hatt flere tidligere lederstillinger, blant annet ulike direktørstillinger i Intrum Justitia AS. Begynte i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg i 2007 som avdelingsbanksjef og hadde videre roller som leder for forretningsutvikling og markedsdirektør. Tiltrådde stillingen direktør for forretningsstøtte i SpareBank 1 BV i 2017.
Hun har styreerfaring fra ulike selskaper innen eiendomsmegling, finans, media og inkasso. Har p.t ingen styreverv.
Egil Meland er utdannet diplomøkonom fra BI med tilleggsutdanning fra BI i strategisk endringsledelse og High Performance Management.
Han har siden 2012 og frem til 1. april 2022 vært administrerende banksjef i SpareBank 1 Modum.
Før fusjonen mellom Sandsvær Sparebank og SpareBank 1 Vestfold i 2008 var han administrerende banksjef i Sandsvær Sparebank. I perioden 2008-2012 var Meland viseadministrerende i SpareBank 1 BV.
Han startet sin karriere i det som i dag er Sparebanken Øst. I Sparebanken Øst avsluttet han i 2002 som direktør for personkundemarkedet. I tillegg til bred bankerfaring har han også bred styreerfaring innenfor konsern, selskaper i SpareBank 1-alliansen og SpareBank 1 Gruppen.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 293
Arent Anfinsen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), og har senere tatt en MBA i strategisk virksomhetsstyring fra samme sted.
Han har vært leder for bedriftsområdet i Sparebanken Telemark siden 2012 og frem til fusjonen med SpareBank 1 BV i 2021. Han har erfaring fra lederstillinger i Storebrand og Statens Pensjonskasse, samt finansiell kompetanse fra stillinger i DnB Markets og Vital.
Han har styreerfaring bl.a. som styreleder i SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS. Er i dag styremedlem samme sted. Har tidligere vært styremedlem i Eiendomsmegler 1 Næringsmegling.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 8.344
Lasse Olsen er økonomiutdannet fra BI med spesialisering i informasjonsteknologi og ledelse.
Han har 20 års erfaring fra bank og finans, blant annet med formuesforvaltning, fagspesialist og ledelse.
Han har jobbet i banken siden 2008 og innehatt ulike lederstillinger i personmarkedsdivisjonen. Tiltrådde stillingen som direktør Personmarked i SpareBank 1 BV i november 2015. Lasse Olsen er i dag styremedlem i EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 18.242
Finn Haugan bor i Trondheim og er utdannet siviløkonom fra BI. I perioden 1991 til 2019 var han konsernsjef/administrerende direktør i SpareBank 1 SMN (tidligere Sparebanken Midt-Norge).
Har tidligere hatt ledende stillinger i Forretningsbanken og Fokus Bank/Danske Bank, sist som viseadministrerende direktør 1989–1991.
Haugan har de senere årene hatt en rekke styreverv innenfor finansbransjen, bl.a. ivaretatt roller som styreleder i SpareBank 1 Gruppen AS, Bankenes Sikringsfond, Finans Norge og Sparebankforeningen.
I dag er han styreleder i Sinkaberg-Hansen AS Fiskeoppdrett, Norbit ASA, Borg Forvaltning AS, SOLON Eiendom AS, SOLON Eiendom Holding AS og Elekt AS, samt styrets nestleder i LL Holding, og styremedlem i Okea ASA samt Kolstad Håndball.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 30.000
Anne Berg Behring bor i Porsgrunn, og er bachelor i økonomi og administrasjon fra BI.
Hun var styreleder i Sparebanken Telemark frem til fusjonen med SpareBank 1 BV i 2021.
Berg Behring er administrerende direktør i Coop Sørøst SA (tidligere Coop Vestfold og Telemark SA), og har bred erfaring fra detaljhandel, eiendom og styrearbeid i Coop Norge. Hun er styremedlem i COOP Norge SA.
Elisabeth Haug bor i Oslo og er utdannet sivilmarkedsfører fra BI.
Hun har strategisk og operativ ledererfaring fra digitale teknologiselskaper som Vipps, der hun først var nestleder og deretter leder av det nystartede Vipps Mobil AS. Haug var administrerende direktør i mCASH før fusjonen mellom mCASH og Vipps i 2017.
Tidligere har hun innehatt ledende stillinger i FINN og Schibsted.
I dag er hun administrerende direktør i nettapoteket Farmasiet AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.700
Heine Wang bor på Nøtterøy og er utdannet jurist. Han har innehatt ulike styreverv inkludert tidligere president i NHO. Er i dag styreleder i blant annet Sandefjord Lufthavn Torp AS, Cares AS, Arnadal Anlegg og Eik Maskin Vestfold/Buskerud.
Han har vært konsernsjef i Nokas/Avarn, en virksomhet han har vært med å bygge opp, som i dag har en omsetning på ca 8,3 mrd. kroner og 17.000 ansatte i seks land.
Wang har vært styremedlem og nestleder i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg fra 2015 og frem til fusjonen med SpareBank 1 BV, der han også ble nestleder i styret.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 27 000
Jan Erling Nilsen bor i Porsgrunn. Han har master i regnskap og revisjon fra BI og master i økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole (NHH).
Han har vært styremedlem i Sparebanken Telemark siden 2017.
Nilsen jobber med forretningsutvikling i egen virksomhet og var før dette COO/CFO i Movement Group AS fra 2015 til 2021 og COO/CFO i Borgestad ASA fra 2013 til 2015. Han har erfaring fra revisjon og rådgivning fra EY i perioden 2006 til 2013.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.986
John-Arne Haugerud bor i Vikersund.
Han har lang erfaring som leder og toppleder innen IT og finans, blant annet 15 år i konsernledelsen i Evry ASA (nå Tietoevry) og 6 år som administrerende direktør i Verdipapirsentralen AS og medlem i konsernledelsen i OsloBørs VPS ASA.
Han er i dag administrerende direktør i Kraftia Energi AS. Haugerud har videre bred erfaring fra styrearbeid.
Haugerud har vært nestleder i styret i SpareBank 1 Modum siden 2011 og fram til fusjonen med SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 8.420
Lene Marie Aas Thorstensen bor i Skien, og er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo.
Hun var vararepresentant for styret i Sparebanken Telemark frem til fusjonen med SpareBank 1 BV i 2021 og vararepresentant for styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge frem til fusjonen med SpareBank 1 Modum i april 2022.
Thorstensen har lang erfaring innen offentlig forvaltning og privat advokatvirksomhet. Hun jobber i dag som senioradvokat i Tenden Advokatfirma ANS, og innehar i tillegg flere styreverv.
Ingen egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Hanne Myhre Gravdal bor i Sylling, er utdannet diplomøkonom, og har i tillegg utdanning i styrekompetanse fra BI.
Hun har jobbet innen bankbransjen hos flere aktører siden 1984, blant annet som filialleder i Sparebanken Øst.
Gravdal har vært ansatt i SpareBank 1 BV siden 2004, og jobber som senior plasseringsrådgiver i personmarkedet. Av eksterne verv sitter hun blant annet i kommunestyret og formannskapet i Lier. Hun har vært styremedlem i SpareBank 1 BV siden 2011.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 7.750
Frede Christensen bor i Skien, og er Diplomøkonom fra BI i bankfag. I tillegg har han eksamen fra Norges Fondsmeglers Forbunds autorisasjonsordning.
Han har over 40 års bred bankerfaring, og har vært leder for Verdipapirforetaket til Sparebanken Telemark siden 2007. Christensen har også vært leder for Prosessteam Plassering i SpareBank 1 -alliansen og i Samarbeidende SpareBanker (SamSpar).
I dag jobber han som kapitalrådgiver og i tillegg innehar han rollen som Faktisk Leder for Verdipapirforetaket SpareBank 1 Sørøst-Norge samt nestleder tillitsvalgt i banken.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 10.920
Lars Ole Bjørnsrud, leder Øystein Beyer, nestleder Ingebjørg Tollnes Helge Standeren Tom Mello Kristin Storhaug Ellen Mette Oredalen Knut Åge Andersen Thale Knudsen Pål Stenbro
Karl Arne Lia, varamedlem Kjell E. Nilsen, varamedlem Inger Joh. Toset, varamedlem
Bjørn R. Hellevammen Iver A. Juel Bjørn Solheim Sindre Iversen Reidun Sundal Hallgeir Skogen Gro Aakre Morten Wexels Egil Stokken Gjermund Rønning Yngve Leren
Gjertrud Eide, varamedlem Jørn Pettersen, varamedlem Christine Lindefjell, varamedlem
Inger Kristin Eide Hege V. Simonsen Tom Sørensen Anne Rundtom Jørgensen Stein Erik Amilie Halvor Aarnes Arnt Olav Svensli
Bente Melum Svendsen, varamedlem Hanne Grøtterød, varamedlem
Jan Terje Olsen, leder Svein Aaser Lars Ole Bjørnsrud Tom Sørensenw Bjørn Solheim Helge Standeren Anne Rundtom Jørgensen Hilde Søraas Grønhovd
Finn Haugan, leder Anne Berg Behring, nestleder Elisabeth Haug Heine Wang Jan Erling Nilsen John-Arne Haugerud Lene Marie Aas Thorstensen Hanne Myhre Gravdal, ansattrep. Frede Christensen, ansattrep. Anne Leversby fast møtende vara ansatterep.
Ragnhild Ask Connell, varamedlem Gisle Fauskanger, varamedlem Helga Marie Finsveen, varamedlem ansattrep. Geir A. Vestre, varamedlem ansattrep.
Jan Erling Nilsen, leder Finn Haugan Heine Wang
Finn Haugan, leder Anne Berg Behring Heine Wang
Finn Haugan, leder Anne Berg Behring Hanne Myhre Gravdal
| For | Styremøter 2022 | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Styret - sentrale saker 2022 | behandlet i styrets underutvalg |
jan | feb | mars | april | mai | juni | juli | aug | sept | okt | nov | des |
| GU, RU, RI | Q1 | Q2 | Q3 | Q4 | |||||||||
| Beslutning om sammenslåing med SpareBank 1 Modum ble vedtatt 16. desember 2021 Transaksjon og implementering sammen slåing av SpareBank 1 Modum og SpareBank 1 Sørøst-Norge |
Jurdisk sam men slåing 1. april |
Fusjonsimplementering | |||||||||||
| Konsernstrategi 2023-2025, strategi ble videre ført med en innlemmelse av SpareBank 1 Modum; De 7 strategiske initiativene videre føres; Bærekraft, Kundeorientering, Styrke topplinjen, Data og innsiktsdrevet, Attrakttiv ar beidsplass, Kvalitet, Ambisjoner som regionbank |
videreføre | I forhandlingene med SpareBank1 Modum ble det enighet om i all hovedsak å de strategiske retningene som ble vedtatt i SpareBank1 Sørøst-Norge høsten 2021 |
Strategi be sluttet |
||||||||||
| Prognoser og likviditet og kapitalbehovsbereg ninger - ICAAP/ILAAP/MREL |
RI | ||||||||||||
| Etiske retningslinjer, policyer for virksomhets styring, bærekraft, risiko og kapitalstyring inkl beredskapsplaner (fastsettelse av risikovilje) |
RI, GU | Justert policyer og fullmaker ifb med sammenslåingen |
Behandlet og besluttet Policydokumenter for sammenstilt konsern gjeldende for 2023 |
||||||||||
| Faste agendapunkter; Agenda, protokoll, habilitet, konsernsjefs orientering og drift rapportering |
|||||||||||||
| Bærekraft-, risiko-, compliance- og hendelses rapportering |
RI | Q4 | Q1 | Q2 | Q3 | ||||||||
| Måloppfølgning via balansert målekort | Q4 | Q1 | Q2 | Q3 | |||||||||
| Delårsregnskaper og rapportering | RI, GU | Q4 | Q1 | Q2 | Q3 | ||||||||
| Årsregnskap og årsrapport - inkl bærekrafts rapportering |
|||||||||||||
| Plan og rapportering fra eksternrevisor | Q4 | Plan års rap port |
Q1 | Q2 | Q3 | ||||||||
| Plan og rapportering fra Internrevisor | Plan års rap |
Halv års rap port |
|||||||||||
| Årsrapport styring og kontroll (ledelesrapportering internkontroll) |
RI | port | |||||||||||
| Godtgjørelser; Rapportering av godtgjørel ser og fastsettelse Policy for godtgjørelse til ledelse |
GU | ||||||||||||
| Styrets årsplan, Styrets retningslinger og instruk ser for underutvalg |
Ved tatt i fb med sam |
For 2023 |
|||||||||||
| Valg til til styrets underutvalg | men-slå ing |
||||||||||||
| Styrets og underutvalgenes årlige egeneva luering |
|||||||||||||
| Sentrale saker 2022 |
GU - godtgjørelsesutvalg RU- Revisjonsutvalg RI- Risikoutvalg
| Antall møter | KPMG AS | |
|---|---|---|
| Styret | 17 | v/statsaut. revisor Anders Sjöström |
| Styrets underutvalg; | ||
| Godtgjørelsesutvalget | 6 | INTERNREVISJON |
| Revisjonsutvalget | 5 | EY AS |
| Risikoutvalget | 9 | v/statsaut. revisor Kjetil Kristensen |
Ludvig Skogvold Goplen og Emilie Kleven Andersen, rådgivere i Drammen.
Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapporten er omtalt i eget avsnitt i årsberetningen, mens den fullstendige rapporten ligger publisert på bankens nettside:
www.sparebank1.no/nb/sorost/om-oss/investor/virksomhetsstyring.html
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og den skal samtidig bidra til å sikre bærekraftig utvikling, finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.
Strategien og policyen omfatter konsernet, herunder bade morbank, datterselskaper, samt tilknyttet virksomhet og felleskontrollert virksomhet, der det er aktuelt og relevant.
Strategi og policy er retningsgivende for arbeidet med risikostyring og internkontroll i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Den definerer hvilken risiko konsernet er villig til å ta for og nå sine strategiske mål, samt hvordan risikoen skal styres og følges opp. Formålet er oppsummert i tabellen nedenfor.
| TEMA | BESKRIVELSE AV FORMÅL OG DEFINISJON AV RISIKOVILJE OG RISIKOEVNE | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Oversikt | Gi en helhetlig oversikt over konsernets sentrale risikoer | |||||
| Risikoevne | Synliggjøre konsernets risikoevne definert som; | |||||
| Totaleksponering som konsernet kan stå imot før det går inn i en gjenopprettingssituasjon (recovery) og må: • Iverksette vesentlige korrigerende og/eller begrensende tiltak • Gjennomføre en uønsket endring av forretningsmodell |
||||||
| Risikovilje | Definere hvilken risiko konsernet er villig til å ta for å nå strategiske mål, slik de er definert i forretningsstrategien. Rammer for risikovilje settes med utgangspunkt i; |
|||||
| • Maksimal ønsket risikoeksponering settes ut fra et lønnsomhets- og tapsperspektiv, hvor bærekraft og opprettholdelse av konsernets omdømme og tillit også står sentralt. • Risikoviljen er vurdert både med hensyn til aggregert nivå av total risikoeksponering, eksponering i enkeltrisikoer og gjennomførte stresstester. |
||||||
| Styring og kontroll | Definere prosesser for styring og kontroll av de ulike risikoene | |||||
| Roller og ansvar | Definere ansvar og roller |
Risikorammene følges opp med løpende rapportering av status opp mot rammer. Hvor det blant annet fremgår;
Konsernets risikovilje er definert både fra et kvalitativt og et kvantitativt ståsted.
Konsernets kvalitative risikovilje er overordnet presentert i tabellen nedenfor.
| # | RISIKOOMRÅDE | RISIKOVILJE | BEGRUNNELSE |
|---|---|---|---|
| 1 | ESG risiko | Lav til moderat |
Konsernet har utarbeidet en bærekraftstrategi som tydelig signaliserer at konsernet ønsker å være en pådriver på bærekraftsområdet. |
| Konsernet har forpliktet seg til å følge: | |||
| • Global Reporting Initiative (GRI) • TCFD-Task Force on Climate related Financial Disclosures • OECD Retningslinjer for aktsomhetsvurderinger • Miljøfyrtårn • Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) • Task Force on Nature related Financial Disclosures (TNFD) |
|||
| • Kvinner I Finans Charter | |||
| Initiativ som støttes av SpareBank 1 Sørøst-Norge: | |||
| • FNs Global Compact • Prinsippene for ansvarlig bankdrift • FNs bærekraftmål |
|||
| Konkretisering av mål og risikovilje/rammer innenfor bærekraftområdet er inntatt i de underliggende policydokumentene for de ulike risikoom rådene. |
|||
| 2 | Forretningsrisiko Lønnsomhet |
Lav | Lønnsomheten skal være tilstrekkelig til å bidra til at konsernet opprett holder en soliditet som bygger oppunder konsernets langsiktige mål og samtidig gir eierne en forsvarlig avkastning på investert kapital. |
| 3 | Kredittrisiko | Lav til moderat |
Konsernet skal innvilge kreditter og styre kredittporteføljen innenfor akseptable risikonivåer, som tilsier at hovedtyngden av person- og bedriftsmarkedsporteføljen skal ha lav til moderat risiko basert på misligholdssannsynlighet og tapsrisiko. Konsernet skal ha en god kredittkultur og ledelsesfokus på styring av kredittrisiko gjennom overvåking, måling og sikre etterlevelse av etablerte kredittprosesser og definert risikovilje. |
| Konsentrasjons risiko |
Kredittporteføljene skal være tilfredsstillende differensiert sett opp mot risiko for konsentrasjon innenfor sektor, bransje, geografisk område og størrelse på det enkelte kundeengasjement. |
||
| 4 | Markedsrisiko | Lav | Konsernet skal i sin virksomhet prioritere risikotaking knyttet til utvikling av lokalsamfunnet ved bidrag til leveranse av kredittprodukter i person og bedriftsmarkedet og ved dette er det fastlagt at risikoen knyttet til finansiell risikotaking skal være lav. |
| Konsernet skal søke å ha verdipapirer med god rating og omsettelighet. Aksje- rente- og motpartsrisikoen skal være lav og skal fordeles på ulike utstedere og motparter for å redusere tapspotensialet som følge av eventuelle mislighold. |
| # | RISIKOOMRÅDE | RISIKOVILJE | BEGRUNNELSE |
|---|---|---|---|
| 5 | Likviditets- og finansierings-risiko |
Lav | Konsernet har en lav risikoprofil på likviditetsrisiko der ingen enkelthen delser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. For å sikre dette er rammene satt slik at det er tilstrekkelig buffer mot minste regulatoriske nivåer, samt en tilstrekkelig overlevelsesperiode i et stres set scenario. |
| Soliditet og kapitalallokering |
Konsernet skal fremstå som riktig kapitalisert i forhold til risikonivå, regu latoriske krav og markedets forventning til soliditet. I en situasjon med alvorlig økonomisk tilbakeslag skal konsernet ha en soliditet til å tåle å gå med underskudd/betydelig svekkede resultater over en treårsperiode. |
||
| Systemrisiko | Konsernet skal ha tilstrekkelig buffere til å kunne sikre tilbud av finansielle tjenester i konsernets region når uforutsette hendelser som utfordrer finansiell stabilitet inntreffer. Dette for å bidra til å redusere negative virkninger på produksjon og sysselsetting, |
||
| Rating | Konsernet skal ha rating på linje med sammenlignbare sparebanker i Norge. |
||
| 6 | Eierrisiko | Lav | Det er en sentral forutsetning for måloppnåelse at konsernet er en del av SpareBank 1-alliansen, banksamarbeidet og Samspar. Ved vurderingen av strategiske eierposter legges det også vekt på å vurdere avkast ningsforventninger opp mot kapitalbinding. |
| 7 | Operasjonell risiko Lav | Konsernet skal ha en lav risikoprofil for operasjonell risiko, kvantifisert og fulgt opp i forhold til forhåndsdefinerte hendelseskategorier. |
|
| Alle konsernets ansatte skal i sin opptreden både innad og utad opptre etisk og søke å utvise en adferd som ikke vil påvirke konsernets omdømme negativt. Læring er et av konsernets fremhevede verdier. Konsernet skal kjennetegnes av høy kompetanse og presise leveranser som sikrer gode kundeopplevelser og at tap som følge av operasjonel le feil holdes på et lavt nivå. Prosesser som sikrer gode risikoanalyser, arbeid med kontinuerlige forbedringsprosesser og god internkontrol loppfølgning skal være på nivå med praksis blant de største spare bankene i Norge. |
|||
| 8 | Forsikringsrisiko | Lav til moderat |
Som eier i forsikringsvirksomhet: Forsikringsrisiko oppstår som følge av og er knyttet til eierskapet i SpareBank 1 Gruppen og ved dette indirek te eierskap i Fremtind. |
| Intern forsikringsrisiko i konsernet: De identifiserte største risikodriverne for konsernet blir bearbeidet hvor det blant annet vurderes sannsynlig het for at risikoene kan inntreffe, og hvilken konsekvens som kan oppstå dersom den inntreffer. Konsekvens blir beregnet som et økonomisk beløp. |
|||
| Tallene for sannsynlighet og konsekvens som legges inn for hver risik odriver utgjør grunnlaget for beregningen av forventet og uventet tap (standardavvik). For hver risikodriver gjøres en vurdering av forsikrings dekningen for de ulike risikoene. I tillegg gjøres det en vurdering av tillit til implementerte risikoreduserende kontrolltiltak. Samlet vil internkon trolltiltak og forsikringsdekning gi risikoreduserende økonomisk konse kvens som skal være lav. |
|||
| 9 | Samlet risikovilje | Lav til moderat |
Samlet skal konsernet ha lav til moderat risiko basert på overordnet. |
Den samlede risikoviljen er lav til moderat, og uendret fra tidligere år. Den kvalitativt definerte risikoviljen operasjonaliseres gjennom kvantitativt definerte risikorammer og måltall innenfor hvert av de definerte risikoområdene. Dette setter videre retning for underliggende styrende dokumenter.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har i flere år, både i egen regi og gjennom samarbeid i SpareBank 1-alliansen, lagt ned store ressurser i å utvikle effektive prosesser for å identifisere, måle og styre risiko. Konsernets organisering skal underbygge, og være i tråd med, regulatoriske krav og interne ambisjoner knyttet til risikostyring og internkontroll. Det er etablert en modell med tre forsvarslinjer. Dette er nærmere illustrert og beskrevet i modellen nedenfor.
Styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge har ansvaret for å vedta en forsvarlig risikovilje/profil, soliditet og avkastningsmål, overordnede rammeverk for bærekraft, compliance, risiko- og kapitalstyring, inkludert IRBsystemet, og risikomodeller generelt.
Styret er videre ansvarlig for å vedta risikorammer og fullmakter samt ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process), ILAAP (internal liquidity adequacy assessment process) og MREL (minimum requirement for own funds an eligible liabilities) med tilhørende vurdering av forsvarlig soliditet, finansiering og likviditet sett opp mot konsernets risikoeksponering, beredskap, herunder ivareta regulatoriske krav.
Styret skal forsikre seg om at rammeverket er tilstrekkelig kommunisert og implementert i hele konsernet. Styret skal videre forsikre seg om at rammeverket følges opp med tilstrekkelig autoritet og ressurser. Styrets oppgaver er formalisert i en egen plan som
oppdateres årlig. Denne skal sikre at styret prioriterer og ivaretar tillagte sentrale oppgaver på en tilfredsstillende måte.
Risikoutvalget som ett av styrets arbeidsutvalg, er ansvarlig for innledende behandling av tema relatert til bærekraft, compliance, risikostyring, kapitalstyring og internkontroll mv. for endelig styrebehandling og -godkjenning. Dette innbefatter blant annet prosesser knyttet til ICAAP, ILAAP, MREL og validering av kredittmodeller, risikovilje og risikorapportering.
Konsernsjef har ansvaret for å etablere gode strukturer for å ivareta bærekraft-, compliance-, risiko- og kapitalstyring. Dette betyr at konsernsjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i konsernet, og at risikoeksponeringen overvåkes. Konsernsjef er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret.
Internkontrollen baserer seg på COSO-rammeverket (Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions) som inneholder fem nivåer:
COSO-rammeverket er etablert i tråd med konsernets øvrige prinsipper for bærekraft, risiko- og kapitalstyring, hvor kontinuerlig forbedring, effektivitet i driften, pålitelig finansiell rapportering, og etterlevelse av lover og regler er viktige aspekter. Direktører, ledere av forretningsenheter, kontroll-, fag- og støttemiljøer avgir årlig en rapport som synliggjør hvordan risikostyringen og intern kontroll innenfor deres ansvarsområder er gjennomført (Lederbekreftelsen).
Rapporteringen skal benyttes aktivt i en lederutviklingsprosess, som skaper økt forståelse for viktigheten av god risikostyring og kvalitet. For IT-området (informasjonsteknologi) brukes COBIT-rammeverket (Control Objectives for Information and Related Technology) som grunnlag for intern kontroll og risikostyring.
Rammeverket forener anerkjente IT-standarder og beste praksis med øvrige overordnede og strategiske mål.
Tove Buaas, rådgivere i Skien.
Ingeborg Skaalen Berg, Rådgiver Bærekraft og Ahmed Ghassan Chaer, Rådgiver Porsgrunn.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har to eiergrupperinger: eiere av de børsnoterte egenkapitalbevisene (eierandelskapital) og den samfunnseide kapitalen (grunnfondskapital). Ved årsskiftet utgjorde egenkapitalbevisene 60,7 prosent (eierandelsbrøken) av bankens egenkapital, mens 39,3 prosent var samfunnseid.
Eierandelskapitalen til SpareBank 1 Sørøst-Norge utgjorde 2.101 mill. kroner per utgangen av året fordelt på 140.098.561 egenkapitalbevis, hvert pålydende 15 kroner. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs, og antall eiere per 31.12.2022 var 5.961 (5.929). Av bankens eiere er 99,1 (98,8) prosent norske eiere, herav er ca 59 (54) prosent av sparebankstiftelsene ref. kapittelet egenkapitalbeviset.
I note 41 finnes en oversikt over egenkapitalbevis eid av bankens ledere og tillitsvalgte. Tabellen nedenfor
inneholder informasjon over de 20 største eierne, samt endringen i deres beholdning det siste året. Endringene i antall bevis for sparebankstiftelsene skyldes fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum per 1. april 2022. Det ble da utstedt 21.408.644 nye egenkapitalbevis herav 12.887.149 til Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum og 8.521.495 egenkapitalbevis til øvrige eiere i SpareBank 1 Modum. Det innebar at ett egenkapitalbevis i SpareBank 1 Modum ble byttet med ca. 2,223 egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge.
| Eiere | 31.12.2022 | 31.12.2021 | Endring antall siste år |
|---|---|---|---|
| SPAREBANK 1 STIFTELSEN BV | 24 141 356 | 24 141 356 | 0 |
| SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK | 18 910 174 | 18 910 174 | 0 |
| SPAREBANKSTIFTELSEN SPAREBANK 1 MODUM | 18 444 646 | 18 444 646 | |
| SPAREBANKSTIFTELSEN NØTTERØY-TØNSBERG | 10 925 503 | 10 925 503 | 0 |
| SPAREBANKSTIFTELSEN HOLLA OG LUNDE | 10 273 723 | 10 273 723 | 0 |
| VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS | 3 951 495 | 3 838 504 | 112 991 |
| SPESIALFONDET BOREA UTBYTTE | 2 907 433 | 2 456 235 | 451 198 |
| BRANNKASSESTIFTELSEN MIDT-BUSKERUD | 2 863 998 | 2 863 998 | |
| PARETO INVEST NORGE AS | 2 608 539 | 1 771 308 | 837 231 |
| KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSIDIGE | 1 377 645 | 1 377 645 | |
| LANDKREDITT UTBYTTE | 950 000 | 1 100 000 | -150 000 |
| CATILINA INVEST AS | 912 032 | 912 032 | 0 |
| WENAASGRUPPEN AS | 907 432 | 907 432 | 0 |
| MELESIO INVEST AS | 886 937 | 928 150 | -41 213 |
| SANDEN EQUITY AS | 707 494 | 707 494 | 0 |
| AARS AS | 684 737 | 534 737 | 150 000 |
| FORETAKSKONSULENTER AS | 621 230 | 621 230 | 0 |
| SKOGEN INVESTERING AS | 605 000 | 520 000 | 85 000 |
| BABORD AS | 421 266 | 421 266 | 0 |
| HAUSTA INVESTOR AS | 420 000 | 420 000 | 0 |
| Sum 20 største eiere | 103 520 640 | 79 389 144 | 24 131 496 |
| Andel av eierandelskapitalen | 74 % | 67 % |
Lovbestemmelsene for egenkapitalbevis trekker opp rammer som i store trekk ligner de som gjelder for aksjer i forretningsbanker.
Bankens utstedte egenkapitalbevis reguleres av finansforetakslovens kapittel 10. Børsnoterte egenkapitalbevis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men er med i en egen indeks for egenkapitalbevis (OSEEX Egenkapitalbevis indeks).
Årlig utbytte på egenkapitalbevisene kan utdeles av årsoverskuddet i henhold til selskapsregnskapet for siste regnskapsår. Utbyttets størrelse foreslås av bankens styre og vedtas av representantskapet. Utbyttet kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe.
Dagens skatteregler innebærer at utbyttebetaling blir beskattet. Grunnlaget for beskatningen er utbyttet i prosent fratrukket en fast prosent, det såkalte skjermingsfradraget.
Egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument som sparebanker bruker for å skaffe seg egenkapital. Det har store likheter med aksjer. Forskjellen knytter seg først og fremst til eiendomsretten til egenkapitalen og til innflytelsen i de styrende organer. Avkastningen av egenkapitalbevis er todelt, et årlig kontantutbytte og kursutviklingen på egenkapitalbeviset. Eierandelskapitalen er sikret ved eventuelle tap i banken ved at den har prioritet foran sparebankens fond.
Egenkapitalbeviseierne velger 9 (37,5 prosent) av de 24 representantene til bankens representantskap. Det vises for øvrig til bankens prinsipper for eierstyring.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å oppnå resultater som gir god avkastning på bankens egenkapital. Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Det vises for øvrig til bankens utbyttepolicy som omtales under bankens prinsipper for eierstyring (ref. kapittel 3.2.0).
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierandels - og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 Sørøst-Norge legger til grunn at minimum 50 prosent av eierkapitalens andel av årsoverskuddet utbetales som kontantutbytte. For å opprettholde en stabil eierbrøk over tid skal som hovedregel utbyttemidler tilsvarende minimum 50 prosent av grunnfondskapitalens andel av årsoverskuddet tilføres SpareBank 1 Stiftelsen BV, Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland og Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum.
Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets soliditet hensyntas - herunder forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbehov, eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategiske planer.
Resultat etter skatt per egenkapitalbevis konsern for 2022 ble 4,27 (4,94) nok av morbank resultat etter skatt. Basert på bankens utbyttepolitikk foreslår styret å utbetale et utbytte på 2,60 (2,50) nok per egenkapitalbevis for 2022 totalt 364 (297) mill. kroner.
Med utgangspunkt i konsernets meget gode soliditet selv etter ordinært utbytte til egenkapitalbeviseierne og gaver tilordnet samfunnskapitalen, vil styret foreslå overfor representantskapet at styret gis en fullmakt til å kunne dele ut et tilleggsutbytte til bankens egenkapitalbeviseiere og gaver til allmennyttige formål dersom den økonomiske situasjonen tillater dette. Tilleggsutbytte foreslås på inntil kroner 1,50 per egenkapitalbevis tilsvarende 210 mill. kroner. Styret vil vurdere om det er grunnlag for utbetaling av eventuelt tilleggsutbytte/gaver i løpet av tredje kvartal 2023.
| • Ex- utbytte dato: | 31. mars |
|---|---|
| • 1. kvartal | 10. mai |
| • 2. kvartal | 10. august |
| • 3. kvartal | 30. oktober |
| År | Utbytte nok | Kurs 31.12 nok | Direkte avkastning |
|---|---|---|---|
| 2018 | 2,95 | 35,60 | 8,3 % |
| 2019 | 2,42 | 39,60 | 6,1 % |
| 2020 | 1,90 | 41,30 | 4,6 % |
| 2021 | 2,50 | 65,40 | 3,8 % |
| 2022 | 2,60 | 55,00 | 4,7 % |
En oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon underbygger tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen og sørger for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken samtidig. Bankens retningslinjer for investorkommunikasjon legger derfor vekt på en utstrakt dialog med bankens ulike interessegrupper der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Banken legger videre vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise delårsrapporter og investorpresentasjoner. Alle kvartalsrapporter og presentasjoner finnes på bankens nettside.
Bankens egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapirer og er tatt opp til notering på Oslo Børs. Egenka-
pitalbevisene er registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Egenkapitalbevisene har tickerkode SOON.
En nærmere spesifisering av egenkapitalbevis er gitt i note 40 og 41.
Isabell Tangerud og Mergim Shala, rådgivere i Skien.
SpareBank 1 Sørøst-Norge er et regionalt finanskonsern for Sørøst-Norge med et bredt utvalg av finansielle tjenester, forsikring, regnskap og eiendomsmegling. Ett hovedmål er å være den foretrukne banken for privatpersoner og små- og mellomstore bedrifter i markedsområdet.
Gjennom å levere personlig, tilpasset rådgivning og knallgode brukeropplevelser skaper vi unike kundefordeler, i de kanalene kundene foretrekker. Konsernet har 21 kontorer i Vestfold, Telemark og Buskerud og vi legger stor vekt på være tilstede for våre kunder som den personlige regionbanken.
Sørøst-Norge er et attraktivt marked som tiltrekker seg nye innbyggere. Videre kjennetegnes markedet av diversifisert industri og en stor offentlig sektor. Rammevilkårene for å drive et bankkonsern er med andre ord gode og gjennom 180 år med sparebanktradisjoner er konsernet godt posisjonert i regionen.
Året 2022 har vært preget av fusjon. SpareBank 1 Modum ble fusjonert med Sparebank1 Sørøst-Norge 1.4.2022. Det bidro til å forsterke kundegrunnlaget og vår tilstedeværelse i Buskerud. Samtidig styrker det vår ambisjon om å bli en av de mest attraktive arbeidsplassene innen bank og finans i Sørøst-Norge. Gjennom fusjonen legger vi til rette for økt lønnsomhet.
I løpet av året har konsernstrategi 2025 blitt revidert og oppdatert, og endelig ble konsernets banktjenester og IT systemer fra de tre bankene (SpareBank 1 BV, Sparebanken Telemark og SpareBank 1 Modum) slått sammen til ett gjennom en vellykket teknisk fusjon i oktober 2022.
Konsernet har beholdt markedsposisjonene innenfor både person- og bedriftsmarkedet gjennom fusjonsårene og opprettholdt god kundetilfredshet. Samtidig har konsernet skapt økte resultater som kommer kunder, ansatte, eiere og samfunnet til gode. Det er bl.a. betydelige midler som konsernets største eiere, 5 stiftelser, gir tilbake til lokalsamfunnet. Sammen skaper
vi verdier for de som bor og lever i vårt markedsområde.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har en sterk markedsposisjon i Vestfold og Telemark og Buskerud. Den nyfusjonerte banken leverte også i 2022 gode økonomiske resultater.
Vi skal fortsatt være relasjonsbanken som møter kundene i den foretrukne kanalen – enten digitalt, eller fysisk på ett av våre 21 kontorer. Noen av kvalitetselementene kundene scorer oss høyt på er responstid og opplevelsene ved fysiske møter med rådgiver. Første desember endret vi våre åpningstider for drop-in slik at vi kan sette av mer tid til de gode rådgivningssamtalene.
Kampen om kundene er stor. I tillegg til å ha konkurransedyktige priser på boliglån, tror vi på å møte kundene personlig. Tilbakemeldinger fra kunder bekrefter at de opplever det enkelt å ta kontakt med oss. Å ha en lokal forankring står sterkt i vår strategi.
Kundene setter pris på våre gode digitale tjenester. SpareBank 1 har Norges beste og mest brukervennlige digitalbank, og vi er tilgjengelige for kundene hver dag frem til kl. 24 via kundesenteret.
Konsernet ser det som en viktig oppgave å bidra til at hver enkelt kunde har en trygg og god personlig økonomi. Vi er stolte av å kunne si at en stor andel av våre kunder har bufferkonto, og opp mot 25 prosent av våre boliglånskunder sparer regelmessig i fond. Vi registrerer også at en stadig økende andel av yngre kunder er gode sparere. Etterspørselen etter fond som har fokus på bærekraft øker kraftig.
SpareBank 1s utvalgte er en ny fondspakke for kunder som ønsker å spare langsiktig i aksjefond. Denne ble lansert i midten av november og har blitt godt tatt imot av kundene våre, 75 prosent av nye kunder velger fondspakken. Fondspakken består av tre utvalgte fond satt sammen i en egen pakke med fond fra SpareBank 1 og ODIN, to globale og ett norsk fond. «Kanskje Norges enkleste måte å starte fondssparing på» Pakken passer for kunder som ønsker å spare i minst 10 år, forventer høy avkasting, vil spre risiko og ha fond som har fokus på bærekraft.
Interessen for bærekraft i markedet er sterkt økende, og bærekraft er en integrert del av konsernets virksomhet. Volumet av grønne boliglån har økt fra 298 mill. kroner per 31.12 2021 til 1,7 mrd. kroner per 31.12 2022.
Mer om dette i Bærekraftskapittelet, under ansvarlige utlån
Etter fusjonen med Sparebank 1 Modum er vi nå blitt en relativ stor bedriftsbank i regionene Telemark, Vestfold og Buskerud. På bedriftsområdet (BM) har vi nå i overkant av 26 mrd til utlån og ca. 14 tusen kunder. Vi har brukt en del av året på å integrere og samkjøre det som etter hvert er blitt ca. 100 medarbeidere innenfor bedriftsområdet. Alle ledere i BM har eksempelvis deltatt i et lederutviklingsprogram, hvor bl.a. «sosial trygghet» har vært tema.
Vi har laget og innført ny kredittpolicy og kredittstandarder – for å stå bedre rustet til innføring av AIRB standarden som banken snart vil søke om. Tilsvarende har vi brukt siste del av 2022 på å samkjøre og oppgradere arbeidet med antihvitvask (AML), samt innført nytt CRM system for alle avdelinger i BM.
Den tekniske fusjonen i oktober sluttførte arbeidet med fusjonen av de tre bankene, og var en viktig forutsetning for å samle oss til en bank. Vi er nå klar for å se fremover og angripe markedet som den regionale lokalbanken som vi ønsker å være i våre tre regioner. Våre ambisjoner for fremtiden er store.
I ettertid kan vi se at vårt interne fokus i 2022 ble stort. Mye av dette var nødvendig, men har gått ut over posisjonen vår i markedet. Kredittveksten var så vidt positiv med ca. 1 prosent, og dette er lavere enn det vi ønsker. Økonomisk klarte vi oss imidlertid bra og leverte inntekter på 90 mill over budsjettene våre. For 2023 planlegger vi imidlertid for å ta markedsandeler, og budsjetterer med en vekst litt over den generelle kredittveksten i regionene våre.
Det er gjort et stort løft for å integrere bærekraft i vårt arbeid og rådgivning, og er blant temaene i flertallet av kundemøtene i dag.
Vi har vurdert fysisk klimarisiko til panteobjekter innen eiendom for alle nye låneengasjementer over 5 mill. kroner.
Se mer om dette i Bærekraftskapittelet, vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen»
Slutten av 2022 ble for øvrig preget av den generelle negative trenden i makrobilde i Norge. Vi har enda ikke sett store utslag i negativ kundeadferd, men forventer at noen bransjer vil slite. Som de fleste banker er vi relativt store på næringseiendom, men føler vi har god kontroll på porteføljen. På de fleste eiendommer har vi lave belåningsgrader, og mange har klausuler om at denne skal være nedadgående. For øvrig er vi lite eksponert i de bransjer som vi mener er mest utsatt for dårlige tider - som handels- og restaurantbransjen.
For 2023 vil vi konsentrere oss om det vi kan gjøre noe med. Det betyr at vi opprettholder fokuset på kvalitet i kundeporteføljen, samt kvalitet i vårt interne arbeid. Samtidig følger vi spent med på det som skjer i samfunnet. Vi tror regionen vår vil klare seg bra – på tross av tøffere tider.
Antall aktive privatkunder i 2022
137.398 13.847
Antall nye privatkunder
4.000 1.233
Antall kunder med verdipapir
31.756
| - | |
|---|---|
| ۰ | |
Antall aktive bedriftskunder i 2022
Antall nye bedriftskunder
SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber kontinuerlig med å tilpasse konsernets virksomhet til kundenes forventninger, ny teknologi og et konkurransebilde som stadig er i endring. I tillegg kan endrede rammevilkår skape nye forretningsmuligheter.
Arbeidet med å etablere en felles konsernstrategi, er en av øvelsene for å se på viktige trender som kan påvirke bank/finans de neste årene. Fremtiden er gjerne usikker og langtidsplanlegging likeså. Derfor er det viktig at konsernet har evne til å omstille og utvikle seg raskt til stadig skiftende omgivelser. Å ha evne til stadig å møte nye krav og endringer er kanskje de viktigste ferdighetene fremover. Vi kaller det endringskondisjon. Derfor er konsernet opptatt av å legge til rette for læring og utvikling for å beholde og utvikle dyktige medarbeidere. Verdiene "Kraft" og "bevegelse" signaliserer dette.
SpareBank 1-bankene samarbeider på tjenesteutvikling gjennom SpareBank 1 Utvikling AS. Det bidrar til skalafordeler som kommer kunder og eiere til gode. SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bevare særpreget som en lokal og personlig regionbank, samtidig som vi er i front på digitale tjenester som gjør hverdagen til kundene enklere og bedre. I 2022 har SpareBank 1-alliansen samlet seg om større løft innenfor områder som sparing, finansiering, data og CRM. Etablering av nye fond under SpareBank 1-merkevaren ble lansert på slutten av året.
Norske bankkunder er svært opptatt av en god digitalbank, og i økende grad er dette en driver av kunderelasjonene. Kundeundersøkelser viser at tilfredsheten med vår digitalbank er svært høy. I 2022 har vi synliggjort hvordan Norges mest personlige mobilbank virker fra innsiden. Nyttige innovative tjenester er ett av fire kundeløfter.
Konsernet har vært aktive pådrivere og deltakere i arbeidet med å styrke vår posisjon i det konkurranseutsatte markedet for enkle regnskapssystemer for SMB-bedriftene. Vi har hatt et todelt fokus mellom sluttkundeopplevelsen og regnskapsførers opplevelse av økonomisystemet. Regnskap Norge har en årlig undersøkelse, der vårt regnskapsprogram (Uni Micro) har gått fra en 9. plass på listen, til en 2. plass med en stor forbedring i opplevd enkelthet og kvalitet. I tillegg har konsernet og alliansen utviklet kategorien bank+regnskap. Gjennom å tilby alt på ett sted gjør vi hverdagen
enklere for våre bedriftskunder. I 2022 er det levert grunnleggende tekniske forbedringer slik at det tar nå kun et par minutter for bankkunder å etablere Spare-Bank 1 Regnskap med avstemte bankdata ved første pålogging i økonomisystemet.
Et viktig strategisk satsingsområde er arbeidet med å bli data- og innsiktsdrevet. Det handler om å gjøre data enkelt, bredt og raskere tilgjengelig for bruk i beslutninger i kundedialog. God innsikt om kundene er avgjørende for å lykkes som Norges beste relasjonsbank. I 2022 har organisasjonen jobbet med å etablere nye segmenteringsmodeller og betjeningskonsepter. I tillegg fortsetter arbeidet med å styrke kundedialogen med bruk av data og innsikt. Rådgivere får bl.a. tilgjengliggjort relevante initiativ gjennom CRM-systemet, mens de fleste relevante intiativ er automatiserte basert på kundehendelser.
Videre er viksomhetsstyringen styrket gjennom bruk av Microsoft Power BI. Dette arbeidet ble startet i 2022 og vil fortsette i 2023.
Konsernet stimulerer utvalgte vekstselskaper i regionen gjennom akseleratorprogrammet Zurf. De seks selskapene som har vært gjennom programmet har til sammen hatt en omsetningsvekst på 76 mill. kroner og bidratt til 25 nye arbeidsplasser. Programmet er utvidet fra å gjelde Modum til å inkludere Buskerud. Opptak av nye selskaper skjedde på slutten av året.
Se også Bærekraft, underkapittelet «Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling».
Gjennom året har konsernet utviklet Konjunktur Sørøst (konjunktursorost.no), et verktøy som gir lokal statistikk, artikler og analyser om nærings- og samfunnsutviklingen i vårt markedsområde. Konjunktur Sørøst har fått mye positiv oppmerksomhet blant kunder og presse.
Se også Bærekraft, underkapittelet "Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling".
Konsernet har videre utviklet et eget opplæringsprogram knyttet til bærekraft som er skreddersydd for hver avdeling. Ekspertene i FNs miljøprogram anerkjente vårt kompetanseløft som «ledende eksempel». I 2023 vil kurspakkene bli solgt til andre banker i Spare-Bank 1-alliansen.
Se for øvrig kapittelet om «Våre medarbeidere», side 155.
SpareBank 1-alliansen ble etablert i 1996, i kjølvannet av bankkrisen tidlig på 90-tallet. Samlet er den Norges nest største finansgruppering, målt i forvaltningskapital. SpareBank 1-alliansen består i dag av 13 selvstendige sparebanker, som alle er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner i sine lokalmarkeder rundt om i Norge.
Formålet med SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet, regionale forankring, lønnsomhet og soliditet, gjennom å dele utviklingskostnader, oppnå stordriftsfordeler og bygge kritisk kompetanse. SpareBank 1-alliansen har i dag totalt ca. 8.900 ansatte, hvor rundt 1.700 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper.
SpareBank 1 Sørøst-Norges deltagelse i alliansen ivaretas gjennom eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar AS) og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA (SamSpar Utvikling DA). Bankens eierandeler i disse to selskapene per utgangen av året var henholdsvis 30 prosent og 44,2 prosent.
Samarbeidet i alliansen er organisert gjennom de to felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper, og gjennom en rekke andre selskaper som er direkte eid av de 13 bankene. Det er selskapene innenfor SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA som utgjør grunnsteinen i samarbeidet, selskapene som betegnes som Alliansesamarbeidet.
SpareBank 1 Gruppen AS er morselskapet til 5 datterselskaper som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse til kunder i sine lokalmarkeder. Et deleid selskap på 49 prosent LOfavør AS utvikler og leverer produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom fordelsprogrammet LOfavør.
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene. Selskapet bidrar til felles aktiviteter som gir bankene stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under felles merkevarenavn: SpareBank 1.
SpareBank 1 Forvaltning ble etablert i 2021. SpareBank 1 Forvaltning representerer en kraftsamling på spareog investeringsområdet og en vesentlig styrking av kundetilbudet for hele SpareBank 1-alliansen. Selskapet er direkte eiet av SpareBank 1-alliansen og LO med Forbund. Bankens eierandel i SpareBank 1 Forvaltning per utgangen av 2022 er på 6,7 prosent.
SpareBank 1 Forvaltning bestod ved inngangen til 2022 av morselskapet SpareBank 1 Forvaltning AS og datterselskapene ODIN Forvaltning AS, SR-Forvaltning AS, SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS og SpareBank 1 Verdipapirservice. I november 2022 fikk SpareBank 1 Forvaltning AS konsesjon som verdipapirforetak. Samtidig ble det gjennomført en fusjon mellom Spare-Bank 1 Forvaltning AS og datterselskapene SpareBank 1 Kapitalforvaltning, SpareBank 1 Verdipapirservice og av SR-Forvaltning. Fondsforvaltningsvirksomheten i SR-Forvaltning ble på samme tidspunkt fusjonert inn i ODIN Forvaltning – som nå forvalter to fondsserier – ODIN fond og SpareBank 1 fond.
SpareBank 1 Forvaltning hadde ved utgangen av 2022 til sammen 120 ansatte og drøye 125 mrd. kroner under forvaltning.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har en klar ambisjon om å være en attraktiv regionbank for Sørøst-Norge, med sterk lokal tilstedeværelse i tråd med sparebanktradisjonene. Et tett og godt samarbeid med sparebankstiftelsene er viktig for å underbygge dette. Sparebankstiftelsene har en viktig samfunnsrolle, og bidrar til lokal verdiskaping i hele vårt markedsområde. Stiftelsene er også en viktig egenkapitalkilde for banken dersom det oppstår kapitalbehov for konsernet i fremtiden.
SpareBank 1 Sørøst-Norge ønsker å ta en aktiv rolle i de fremtidig forventede strukturendringer innenfor sparebanksektoren. I forbindelse med fusjoner mellom sparebanker har konsernet vært opptatt av å etablere lokale sparebankstiftelser som et viktig ledd i å bevare kapitalen der den er bygd opp. I forbindelse med fusjonen mellom Sparebanken Telemark og Holla og Lunde Sparebank i 2012 ble det opprettet to sparebankstiftelser: Sparebankstiftelsen Telemark - Holla og Lunde og Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland. Tilsvarende ble SpareBank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg etablert i 2017 som følge av fusjonen mellom SpareBank 1 BV og SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg. I forbindelse med fusjonen med SpareBank 1 Modum i 2022 ble det etablert en ny sterk sparebankstiftelse: Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum.
Våre fem stiftelser skal sikre at den kapitalen banken har bygd opp over nesten 200 år, forblir i de områder den er skapt. Sparebankstiftelsene sikrer at sparebanktradisjonene videreføres på en god måte, og er ikke minst langsiktige og stabile eiere for banken.
Stiftelsene deler hvert år ut betydelige gaver til blant annet lokale organisasjoner, idrettslag og kulturinstitusjoner – og vektlegger gaver til barn og unge i sine respektive lokalområder. Det stilles ingen krav eller forventninger fra stiftelsene til gavemottakerne om gjenytelser knyttet til gaveutdelingene.
Gjennom 2022 delte de fem sparebankstiftelsene ut gaver til allmennyttige formål på til sammen 100 mill. kroner innenfor vårt markedsområde. Gjennom konsernets utbyttepolitikk tilføres sparebankstiftelsene betydelige beløp. Sparebankstiftelsene har gjennom 2022 hatt et godt samarbeid med konsernet, og som gir SpareBank 1 Sørøst-Norge et svært godt utgangspunkt for profilering som en sterk og viktig lokalbank for vekst og aktivitet i våre lokalsamfunn.
Sparebankstiftelsenes egne nettsider og sosiale kanaler oppdateres jevnlig med aktuelle nyheter. Banken deler også nyheter og gode historier knyttet til gaveutdelinger på sine nettsider og i sosiale flater.
Hver enkelt medarbeider i SpareBank 1 Sørøst-Norge er verdifull, og vi mener motiverte og fornøyde ansatte er den viktigste ressursen for å skape en konkurransedyktig virksomhet. Gjennom menneskene som jobber hos oss har vi kraft til utvikling, og når vi sammen beveger oss fremover skaper det trygghet, mestring og motivasjon.
Gjennom fusjonen mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og Sparebank 1 Modum i 2022 har vi har stått fast ved vår ambisjon om å være en attraktiv arbeidsplass for de nå nærmere 650 ansatte. Grunnstenene i en attraktiv arbeidsplass er for oss arbeidsglede, kulturbygging, læring og utvikling, samhandling på tvers, fleksibilitet i arbeidshverdagen, og fokus på bærekraft.
Arbeidsgiverattraktivitet (employer branding) er stadig viktigere i dagens konkurranseutsatte marked hvor det er både utfordrende å tiltrekke seg talenter og beholde god arbeidskraft. Hvordan vi kommuniserer det som nettopp gjør oss til en attraktiv arbeidsplass, er et område vi har jobbet målrettet med videreutvikle. I 2022 har vi inngått et samarbeid med en ekstern leverandør for å utvikle en strategi for arbeidsgiverattraktivitet.
Som en del av attraktiv arbeidsplass inngår arbeidet med å utvikle en sunn bedriftskultur og her er arbeidet med ledelse sentralt. Gjennom 2022 er det gjennomført lederutviklingsprogram for alle ledere i hele konsernet. Hensikten med lederutviklingsprogrammet er blant annet å skape psykologisk trygghet slik at våre ledere kan bidra til mer fornøyde ansatte og økte prestasjoner. Psykologisk trygghet bidrar til bedre samhandling og øker sannsynligheten for å oppnå strategiske mål. Lederutviklingsprogrammet vil fortsette i 2023.
I påvente av en ny medarbeiderundersøkelse som vil bli implementert i 2023, har vi i 2022 valgt å sende ut flere mindre pulsmålinger til ansatte med tema arbeidsglede. Vi så en økning i score fra 7,3/10 til 7,6/10 gjennom året, som vi mener er et godt utgangspunkt for videre arbeid med kultur.
Figur 1: Grunnstenene i attraktiv arbeidsplass
I 2022 har vi rekruttert mange nye medarbeidere. En god start er viktig for en nyansatt og vil prege både opplevelsen av inkludering, engasjement og resultater over tid. Vi har derfor utformet et mer profesjonelt og prosesstyrt onboardingsløp for nyansatte medarbeidere og nye ledere, og har blant annet tatt i bruk nye verktøy som skal bidra til dette.
Vi mener fleksibilitet er en viktig del av å være en attraktiv arbeidsplass. Fleksible ordninger fremmer bedre balanse mellom jobb og privatliv, og har blitt en hygienefaktor for både dagens og morgendagens medarbeidere. Bedre tilrettelegging øker også muligheten for at medarbeidere kan stå lenger i arbeid, og medarbeidere kan ta sin del av omsorgsarbeidet på hjemmebane samtidig med økt ansvar på arbeidsplassen. Vi har i 2022 derfor valgt å videreføre tidligere ordning om fleksibelt arbeidssted til en formalisert hjemmekontorordning med skriftlig avtale, som gir ansatte muligheten til å arbeide fra hjemmekontor inntil to dager i uken. I tillegg har vi fleksible arbeidstidsløsninger, kortere arbeidstid om sommeren, samt redusert arbeidstid for ansatte med barn i barnehage (første barnehageår).
Fordi vi mener balanse mellom jobb og privatliv er viktig, tok vi del i et forskningsprosjekt med dette som tema. I samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge deltok vi for å lære mer om arbeidsrelatert helse i den hybride arbeidshverdagen. Prosjektet omhandlet metoder for jobbrestitusjon og undersøkte om noen medarbeidere har bedre effekt av jobbrestitusjon enn andre. Resultatene av forskningsprosjektet vil bli klare i 2023.
Faglig og personlig utvikling trekkes frem som en av de
viktigste faktorene for å bli oppfattet som en attraktiv arbeidsgiver. I tråd med strategiområdet Attraktiv arbeidsplass har derfor SpareBank 1 Sørøst-Norge i 2022 løftet kompetanse til et nytt strategisk nivå. For å lykkes med kompetanseutvikling jobber vi systematisk med et definert rammeverk. Høsten 2022 gjennomførte vi en kompetansekartlegging, hvor vi først beskrev fremtidens kompetansebehov. Deretter vurderte vi kapabiliteter i dagens arbeidsstyrke, og identifiserte gap. Denne kompetansekartleggingen vil fremover gjennomføres årlig. Arbeidet resulterer i en årlig kompetanseplan. Evaluering er en viktig del, hvor både læringsaktiviteter måles jevnlig, og metodikken evalueres årlig for å sikre læring videre. Ved å jobbe strategisk med kompetanseutvikling sikrer vi at vi har den kompetansen som trengs for å dekke nåværende og fremtidige behov. Arbeidet med kompetanse tar utgangspunkt i vedtatt strategi og overordnede mål.
For å kunne bevege oss i takt med kontinuerlige endringer i samfunnet rundt oss, kundebehov og digitalisering, er vi opptatt av at hver enkelt av oss tar ansvar for egen læring og aktivt søker kunnskap selv. Vi er også opptatt av å bruke metoder som gir best mulig læring. Derfor ønsker vi alltid at læringsløpene vi utvikler skal være tett knyttet opp mot arbeidshverdagen. Den mest verdifulle læringen skjer ved å utføre arbeidsoppgaver - learning-by-doing.
SpareBank 1 Sørøst-Norge er medlem i Finansnæringen Autorisasjonsordninger (FinAut) som innebærer at rådgiverne våre er autorisert innenfor fagområdet sitt. Bransjekravene til FinAut setter føringer for kompetansekrav innen rådgivningen vår, både via selve autorisasjonsløpet og gjennom årlige kompetanse-oppdateringer. Vårt systematiske arbeid med autorisasjoner dokumenterer at våre rådgivere har oppdatert og gyldig kompetanse innenfor eget fagområde.
Figur 3: FinAuts ordninger vi er del av
| Mål | 100 % av ansatte som er underlagt FinAuts autorisasjonskrav skal ha gjennomført obligatorisk kompetanseoppdatering |
||||
|---|---|---|---|---|---|
| Måleparameter | Gjennomføringsgrad i % | ||||
| 2022 | 2021 | 2022 | |||
| Måloppnåelse | $\bigvee$ 100 % | 100% | 100 % |
SpareBank 1 Sørøst-Norge er godt i gang med et stort kompetanseløft på bærekraft, som skal løpe gjennom hele strategiperioden mot 2025. Fra bærekraftsstrategien heter det at «alle ansatte skal bli trygge på bærekraft i sin arbeidshverdag.» Gjennom risikovurderinger har det kommet tydelig frem at medarbeiderne våre mener de trenger mer kompetanse på bærekraft – for å redusere risikoen på sitt område, men også for å utnytte mulighetene, eller hjelpe kunden å gjøre det samme.
I løpet av 2022 har vi gjennomført en stor bolk av det grunnleggende kursopplegget, som består av foredrag fra eksterne eksperter, diskusjoner og case. Hvert område har fått sitt skreddersydde kursopplegg i form av fysiske heldagssamlinger for å lære mer om hva bærekraft betyr for dem i deres rolle. Læringsløpet vil fortsette i 2023. Utviklingen på bærekraftsområdet skjer så raskt at det vil fylles på med mer kompetanse flere ganger underveis i strategiperioden mot 2025, i form av webinarer, digitale case og samarbeid på tvers.
Figur 4: Målene i bærekraftsstrategien
Ansatte vil i sin arbeidshverdag få verdifull læring ved å jobbe med faktiske bærekraftsrelaterte case. Opplegget utviklet av SpareBank 1 Sørøst-Norge har blitt anerkjent av blant annet arbeidsgruppen i FNs Prinsipper for Ansvarlig Bankdrift som ledende eksempel blant mer enn 300 banker i verden.
| Mål | 90 % av ansatte i hovedmålgruppen skal ha deltatt på kompetanseløft bærekraft i 2022 |
|---|---|
| Måleparameter | Deltakelsesgrad i % |
| Måloppnåelse | 87 % |
Figur 5: Kompetanseløft bærekraft 2022-2023
Utvalgt læringsløp 2022: Antihvitvasking
dragsholdere, e-læringer og diskusjonscase.
Antihvitvasking er det andre av to områder vi har viet mye tid til i 2022 når det kommer til kompetanseutvikling. Regulatoriske krav og endringer i risikobildet har ført til at dette har blitt satt høyt opp på agendaen. Kompetanseløftet på antihvitvaskingsområdet høsten 2022 har vært skreddersydd til ulike målgrupper, og har blant annet bestått av webinarer med eksterne fore-
| Mål | 95 % av ansatte i målgruppen skal ha gjennomført obligatorisk kompetanseløft på antihvitvasking i 2022 |
|---|---|
| Måleparameter | Gjennomføringsgrad i % |
| Måloppnåelse | 96 % |
Sammen skaper vi verdier. Visjonen vår er ledestjernen i alt vi gjør. Vi verdsetter mangfold blant våre ansatte og mener dette gir oss bedre forutsetninger for å skape verdier for våre kunder og lokalsamfunnet vi er en del av. For oss handler mangfold om mer enn etnisk bakgrunn, kjønn, alder, seksuell legning og funksjonsevne. Mangfold er summen av ulike personligheter med forskjellig bakgrunn, erfaring, kultur, evner, perspektiver og interesser. Mangfoldige team skaper innovasjon og
utvikling, og setter oss i bedre i stand til å forstå våre kunders behov og gi gode kundeopplevelser.
Det er viktig for oss at våre ansatte respekterer tanken om likeverd og like muligheter og bidrar aktivt til et inkluderende arbeidsmiljø. Vi legger vekt på at alle skal kunne være seg selv, føle tilhørighet og ha plass i et fellesskap, og mener dette skaper psykologisk trygghet og er kjernen i et inkluderende arbeidsmiljø. I SpareBank 1 Sørøst-Norge arbeider vi aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Les mer om vårt systematiske arbeid og rapportering i tråd med aktivitets- og redegjørelsesplikten i kapittelet «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering». Å være samfunnsengasjert er en av pilarene i bærekraftstrategien vår. Oppsummert ser vi derfor på arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering som en integrert del av samfunnsansvaret vårt og en mulighet til å påvirke positivt ut over egen virksomhet.
Figur 7: Overordnede målsetninger mot 2025
I 2022 har vi lagt grunnmuren for arbeidet vårt med likestilling, mangfold og inkludering, og vi har etablert et internt rammeverk for å sikre at vi jobber systematisk. Les mer om dette i kapittelet «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering.» Nylig utarbeidet policy beskriver vårt syn på likestilling, mangfold og inkludering og setter retning for arbeidet vårt på dette området. Fokuset på forankring i organisasjonen og integrering av policyen i interne prosesser vil bli videreført i 2023.
Vi har fått på plass flere milepæler som vi er stolte av. Signeringen av Kvinner i Finans Charter i desember 2022 er en av disse. Formålet til Kvinner i Finans Charter om å bidra til å øke andelen kvinner i ledende posisjoner i finansnæringen er noe vi stiller oss bak. Internt har vi satt oss et mål om å ha 40 prosent av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer. Dette ansvarliggjør oss på en god måte og sørger for fremdrift mot målet vi har satt oss. Vi har også prioritert deltakelse i Female Future – NHOs nasjonale lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter.
2022 har også vært preget av kartlegging og analysearbeid. Vi har undersøkt hele belønningsområdet og avdekket enkelte områder som skal settes på agendaen for 2023. Blant annet ser vi at kvinner totalt sett er underrepresentert på ledernivåer i SpareBank 1 Sørøst Norge, og kvinner tjener også mindre enn menn. Kjønnsforskjellene i lønn er likevel mindre på ledernivå enn på medarbeidernivå. Vi har gjennomført risikovurderinger for å identifisere risikoer for diskriminering og hindre for likestilling. I risikovurderingene har det vært bred involvering i organisasjonen. Funnene i både lønnskartlegging og risikovurderinger vil være førende for tiltak vi iverksetter i handlingsplanen for 2023, med de overordnede målsetningene som bakteppe.
En kompetansebasert rekrutteringsprosess innebærer å utarbeide en tydelig kravprofil allerede i behovsanalysen med definerte kompetanser, kunnskaper og ferdigheter som er viktige for rollen. Kravprofilen legger grunnlaget for en tilpasset stillingsannonse, strukturerte intervjuer og testing, som har som mål å evaluere kandidatens ferdigheter på en mest mulig objektiv måte. Kompetansebasert rekruttering skal sikre at vi ikke rekrutterer basert på magefølelse og kjemi, og reduserer risikoen for ubevisst diskriminering i rekrutteringsprosesser. I 2022 har vi revidert rekrutteringsstrategien vår til å inneholde en kompetansebasert tilnærming i alt fra jobbanalyse, til annonsering, testing og strukturerte intervjuer. Vi mener dette er et steg i riktig retning for å rekruttere mer mangfold. Vi har hatt et særlig fokus på stillingsannonsene våre, og jobbet tett med både markedsavdelingen og rekrutterende ledere for å tilpasse ordbruk og kvalifikasjonskrav. Dette har vært et interessant arbeid, og vi mener språk og kommunikasjon eksternt spiller en viktig rolle i å tiltrekke oss mangfold. Ved å jobbe tett med lederne våre øker vi bevisstheten rundt mangfold og hvilken verdi dette kan gi i teamene. I 2023 ønsker vi å videreutvikle kompetansebasert rekruttering ved blant annet å innføre mangfoldsvurdering av teamet hos rekrutterende leder som del av jobbanalysen i rekrutteringsprosesser. Mangfoldsvurderingen skal sikre at vi er bevisste på hva som behøves for å komplementere teamet, både med tanke på kompetanse og erfaring, men også kjønn, alder, etnisitet, bakgrunn, personlighet og perspektiver.
Et annet viktig skritt som kan bidra til større mangfold internt og sikre inkludering er å øke mangfoldskompetansen blant medarbeiderne våre. Dette er derfor noe vi ønsker å sette på agendaen for 2023. Vi skal utvikle en egen modul (e-læring) for mangfold og inkludering
for alle ansatte, og innarbeide temaene som del av lederutviklings- og medarbeiderskapsprogrammet vårt. Den nye medarbeiderundersøkelsen som vil tas i bruk i 2023 vil gi oss muligheten til å måle opplevelsen av mangfold og inkludering internt, noe vi tror vil bli svært verdifullt for å kunne arbeide enda mer målrettet med disse temaene.
Det jobbes systematisk med HMS-arbeid i konsernet, primært gjennom Samarbeidsutvalget (SAMU) hvor arbeidsmiljøutvalget (AMU) som har et operativt fokus på HMS-arbeidet, inngår. I forbindelse med fusjonen mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum ble et nytt Samarbeidsutvalg (SAMU) og Arbeidsmiljøutvalg (AMU) konstituert. SAMU/AMU-møter er også gjennomført etter oppsatt plan.
Hovedfokus har vært på forebyggende tiltak for å sikre at sykefraværet forblir lavt. For 2022 var samlet sykefravær for konsernet på 5,1 prosent. Dette er en oppgang fra 2021, hvor sykefraværet lå på 4,3 prosent. Det jobbes aktivt med oppfølging og tilrettelegging av langtidssykemeldte. Konsernet samarbeider med bedriftshelsetjenesten hvor fokus er på forebyggende arbeid, et godt arbeidsmiljø, trivsel og helsefremmende arbeidsplasser, blant annet ergonomi og tilrettelegging av kontorarbeidsplassen til den enkelte ansatte. Vi tilbyr også de ansatte behandlingsforsikring, som skal sikre rask tilgang til behandling i det private helsevesen. I tillegg gir psykologisk førstehjelp tilgang til psykologkontakt innen 24 timer dersom ansatte blir utsatt for en plutselig og uforutsett hendelse. Vi mener også at fysisk aktivitet er et viktig forebyggende tiltak for fysisk og psykisk helse, og gir derfor støtte til trening. Fysioterapi og kiropraktor inngår også i denne støtteordningen. Det er i 2022 ikke registrert noen skader knyttet til arbeid.
Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge, vedtatt av representantskapet 22. mars 2022, og gjelder som utgangspunkt for alt av utbetaling av godtgjørelser i 2022. SpareBank 1 Modum er etter fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge 1. april 2022 omfattet av gjeldende policy. Når det gjelder variabel lønn, er resultatbaserte belønningsordninger avviklet i 2022. Eventuell overskuddsdeling er den eneste ordningen som er aktuell dersom bankens resultater er ekstraordinært gode, bl.a. i forhold til andre banker vi sammenligner oss med, samt ved hendelser som for medarbeiderstaben har betydd en arbeidsinnsats over lang tid utover det som kan forventes. En vellykket spareordning i egenkapitalbevis er gjennomført i 2022 og vil bli videreført.
Analyse av hele belønningsområdet er gjennomført for å ha kunnskap om forskjeller/ulikheter mellom de tre fusjonerte bankene, i tillegg til å ha innsikt i hvordan vi ligger an i forhold til sammenlignbare banker. Analysen gir et godt grunnlag for videre arbeid med belønningsområdet som strategisk virkemiddel. Gjennomførte tiltak innen belønningsområdet i 2022 har gitt verdifull innsikt som vil være utgangspunkt for videre arbeid mot strategiske mål.
Rapport om godtgjørelse til ledende personer (Lederlønnsrapport) og Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge er vedlagt årsrapporten.
inkludering
ANSVARLIG AVDELING OPPLÆRING
• HR Organisasjonsutvikling • Økt bevissthet rundt bærekraft
2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.4 Likestilling, mangfold og inkludering
via blant annet risikoworkshop
• Kompetanseløft om sosial bærekraft; håndtering av likestilling og mangfold,
og prosjekt
arbeidsmiljø
SFDR PAI 12 S1-1 - 1-7, S1-9 – 1-11, 1-13, 1-14, 1-16
Fns GC 1-3, 6
SDG 8.3, 8.5
LDL § 26a
Leonora Ademi Rådgiver i Sandefjord
| 1 Bærekraft i SpareBank 1 Sørøst-Norge | 164 |
|---|---|
| 2 Ansvarlige utlån | 172 |
| 3 Ansvarlig rådgivning | 178 |
| 4 Arbeid mot økonomisk kriminalitet | 182 |
| 5 Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling | 185 |
| 6 Etisk markedsføring | 187 |
| 7 Bærekraft i fondsforvaltning | 189 |
| 1 EU-taksonomien | 194 |
|---|---|
| 2 Vesentlige negative påvirkninger (Principal Adverse Impacts, PAI) | 200 |
| 3 Klimarisiko, TCFD | 202 |
| 4 Naturrisiko, TNFD | 209 |
| 5 Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen | 215 |
| 6 Klimagassutslipp i eget hus (energi og klimaregnskap) | 221 |
| 7 Klimagassutslipp i utlånsporteføljen | 231 |
| 8 Klimagassopptak i skog | 236 |
| 9 Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, redegjørelse for | 238 |
| aktsomhetsvurderinger | |
| 10 Interessentdialog | 243 |
| 11 GRI Indeks | 245 |
Uavhengig revisors attestasjonuttalelse om SpareBank 1 Sørøst-Norges Bærekraftsrapport 2022 251
I over 160 år har SpareBank 1 Sørøst-Norge hatt en viktig rolle som lokal støttespiller og bidratt til at lokalsamfunn har levd videre. Med nærhet til kundene og god lokalkunnskap skal banken bidra til verdiskapning og bærekraftig utvikling i vårt markedsområde i Vestfold og Telemark samt i nedre del av tidligere Buskerud fylke. SpareBank 1 Sørøst-Norges ambisjon er å merkbart forsterke vår positive og redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø og samfunn.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har løftet frem bærekraft som ett av syv prioriterte strategiområder. Etter etableringen av SpareBank 1 Sørøst-Norge (tidligere SpareBank 1 BV,
Sparebanken Telemark og SpareBank 1 Modum) ble bærekraftstrategien oppdatert, og den trer i kraft fra 2023. Bærekraftstrategien, som dekker hele konsernet, fra bank via forsikring og eiendomsmegling til regnskapstjenester, har tre hovedpilarer; ansvarlig, samfunnsengasjert og klimaoffensiv.
| Beskrivelse av konsernmålet 2025 | Status 2022 | FNs bære kraftsmål |
||
|---|---|---|---|---|
| Kompetanseløft | • Ansatte i SB1 Sørøst-Norge skal være trygge på at de kan nok om bærekraft til å gjøre jobben de gjør • Konsernet har lagt en plan for videre utvikling av kompetansen mot 2025 for å takle fremtidens krav |
90 % deltagelse |
87 % deltagelse |
FRED, RETTFERDIGHET ANSTENDIG ARBEID OG VELFUNGERENDE OG ØKONOMISK INSTITUSJONER VEKST INDUSTRI, STOPPE INNOVASJON OG KLIMAENDRINGENE INFRASTRUKTUR BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN |
| Bærekraftig eksponering* | • Konsernet skal øke volumet av grønne eksponeringer • «Grønn» inkluderer både bærekraft og compliance • Tilsvarende mål for PM og BM, og kredittstrategiske mål på eiendom |
25 mrd. nok** |
14 mrd. nok** |
INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR STOPPE KLIMAENDRINGENE FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER |
| Klimaoffensiv | • Konsernet skal redusere klimagassutslippene per enhet verdiskaping fra driften og utlånsporteføljen med 7% årlig fra nivået i 2019 |
7 % per år reduksjon i drift og utlån |
26,5 % reduksjon i drift og utlån siden 2019 |
STOPPE KLIMAENDRINGENE |
| Likestilling, mangfold og inkludering* |
• Innen 2025 skal det være minst 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer • Vi skal jobbe systematisk for likelønn, ha mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø, og vi skal bruke vår påvirkningskraft mot kunder, leverandører og samfunnet. Ansvaret dedikeres til en i konsernledelsen. |
40 % av hvert kjønn blant ledere i 2025 |
41 % kvinnelige ledere |
ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST |
| Samfunnsengasjert | • I 2025 er Konjunktur Sørøst den ledende kilden til kunnskap, data og analyser om næringsutviklingi markedsområdet, og de største utfordringene næringslivet møter fremover |
Ledende kilde |
Lansert nettsiden Konjunktur Sørøst |
ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR |
| På målekortet til konsernsjef. *Inkluderer volumer til kredittforetak. |
• Totale klimagassutslipp fra utlån og drift var på 275.461 tonn CO2 -ekvivalenter (tCO2 e) i 2022, ned 9,2 prosent i absolutte tall fra basisåret 2019, og ned 26,5 prosent i karbonintensitet.
• Lanserte Konjunktur Sørøst, en nettside fylt med data, innsikt og kunnskap om 17 lokale steder i Sørøst-Norge, og gjennomførte undersøkelser av folks og bedrifters økonomiske forventninger i hele markedsområdet
Se rammeverket under for detaljert beskrivelse av bærekraftstrategien.
Bærekraft er 1 av 7 strategiske fokusområder i konsernstrategien, som revideres årlig og behandles av styret. I tillegg følger styre og konsernledelse opp bærekraftsmål og tiltak kvartalsvis gjennom balansert målstyring. Bærekraft er konkretisert på målekortet for alle avdelinger, både på leder- og ansattnivå, og er derfor blant faktorene som påvirker godtgjørelse. Risikorapportering på bærekrafts- og klimarisiko er inkludert i regulær risikorapportering til konsernledelse og styret. Se vedleggene «Klimarisiko» og «Naturrisiko» for utdypende informasjon. Vi belyser også risiko og muligheter knyttet til våre viktigste temaer i delkapitlene.
I 2022 ble det etablert et bærekraftråd for å koordinere satsingen på bærekraft og sikre gjennomføring av planlagte tiltak. Rådet består av representanter fra 17 ulike avdelinger, med blant annet leder for Compliance, kredittsjef person- og bedriftsmarked og leder Økonomisk Kriminalitet, samt leder for datterselskapene EiendomsMegler 1 og Regnskapshuset. Rådet ledes av Leder Bærekraft. Det holdes månedlige møter og rådet har hatt fem møter siste halvår i 2022.
Vårt arbeid med bærekraft er forklart i rammeverket under. Se også vår bærekraftpolicy på våre nettsider for flere detaljer om vårt bærekraftsarbeid, og for hvorfor vi har valgt å fokusere ekstra på fem av FNs bærekraftsmål.
SpareBank 1 Sørøst-Norges ambisjon er å «Merkbart forsterke vår positive, samt redusere vår negative, påvirkning innen miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG)», i henhold til FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (Principles for Responsible Banking (PRB)).
SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt seg ut bærekraftmål 8, 9, 11, 13 og 16 SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt seg ut bærekraftmål 8, 9, 11, 13 og 16
Sammenheng mellom FNs bærekraftmål, med delmål, og SpareBank 1 Sørøst-Norges egne mål, med delmål i vår bærekraftstrategi Sammenheng mellom FNs bærekraftmål, med delmål, og SpareBank 1 Sørøst-Norges egne mål, med delmål i vår bærekraftstrategi
| MÅL DELMÅL |
FNs BÆREAKRAFTSMÅL | ||
|---|---|---|---|
| ANSVARLIG Vi skal forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet |
1.1 Forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering 1.2 Forebygge svindel mot kundene 1.3 Håndtere personvern 1.4 Etterleve sanksjonsregelverket 1.5 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 1.6 Bli rådgiveren til kunden på bekjempelse av økonomisk kriminalitet 1.7 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) |
FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER 16.4 16.5 |
|
| SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE ÆREKRAFTSTRATEGI |
SAMFUNNSENGASJERT Vi skal ta sosiale og miljømessige hensyn i vår drift |
2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.2 Dele kunnskap via Konjunktur Sørøst 2.3 Satse på samfunnsansvar med stiftelsene 2.4 Likestilling, mangfold og inkludering 2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på bærekraft 2.6 Trekantsamarbeid BM/PM/EM1 om bærekraftige bygg 2.7 Hjelpe SMB-kunden å skaffe offentlig støtte og vinne anbud 2.8 Gründersatsing (prosjektstøtte, priser, garantier) 2.9 Rådgi kunden om sosial bærekraft |
ANSTENDIG ARBEID BÆREKRAFTIGE BYER OG OG ØKONOMISK LOKALSAMFUNN VEKST 8.3 11. 8.5 a INDUSTRI, STOPPE INNOVASJON OG KLIMAENDRINGENE INFRASTRUKTUR 9.3 13. 9.4 a |
| B | KLIMAOFFENSIV Redusere egne utslipp, og hjelpe kundene å gjøre det samme |
3.1 Tiltak for bærekraftig drift 3.2 Involvere de ansatte i klimatiltak 3.3 Hjelpe boligkunden å unngå klimarisiko og spare energi 3.4 Solcellefinansiering 3.5 Bli kundens rådgiver i omstillingen: fornybar-finansiering, klimaregnskap, elektrifisering, sirkulærøkonomi, energisparing 3.6 Hjelpe kunden å unngå klima- og naturrisiko |
BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN 11. b INDUSTRI, STOPPE INNOVASJON OG KLIMAENDRINGENE INFRASTRUKTUR 13.1 9.2 13.a |
Områder hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge har størst mulighet for å forsterke positiv – og redusere negativ påvirkning
Rammeverk:
GRI, FNs bærekraftmål, FNs PRB, FNs GC, TCFD, TNFD, Miljøfyrtårn, PCAF, Grønnvaskingsplakaten, Kvinner i Finans Charter
Regnskapsloven §3-3a-c, Åpenhetsloven, Klimaloven, Lov om bærekraftig finans (offentliggjøringsforordningen og EU-taksonomien), Likestillings- og diskrimineringsloven
SpareBank 1 Sørøst-Norge tar del i den globale dugnaden for å oppnå bærekraftsmålene innen 2030 og Parisavtalen. Det er viktig for banken å støtte bærekraftsarbeidet i finanssektoren og andre sektorer, samtidig som vi kvalitetssikrer eget arbeid.
PRB 1.2
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal understøtte FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for en
bærekraftig framtid. Banken har plukket ut fem bærekraftsmål vi har vesentlig mulighet til å påvirke i positiv retning, og/eller risiko for å påvirke i negativ retning: mål 8, 9, 11, 13 og 16.
Banken har vært tilsluttet FNs Global Compact siden 2019. Global Compact er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. I vedlegget «GRI-Indeks» viser vi hvordan vi leverer på Global Compacts 10 prinsipper.
Banken signerte prinsippene for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking; PRB) da de ble etablert i 2019. Der forpliktet vi oss til å tilpasse vår strategi til bærekraftsmålene og Parisavtalen, og analysere vår (positive og negative) påvirkning innen bærekraft. Vi har markert avsnittene i årsrapporten som viser hvordan vi følger opp prinsippene (se også vedlegget «GRI-indeks»).
Banken bruker veilederen for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv aktivt, spesielt i utlån mot bedriftsmarkedet.
Banken har for 2022-rapporteringen oppdatert til GRI-standarden som kom i 2021. GRI er den internasjonalt ledende standarden for bærekraftrapportering.
Banken signerte i 2022 grønnvaskingsplakaten. Vi stiller oss bak punktene i plakaten og gjør vårt ytterste for å følge prinsippene i vår markedsføring og kommunikasjon.
Banken signerte i 2022 Kvinner i Finans Charter, hvor vi forplikter oss til å øke andelen kvinner i ledende posisjoner. Vi har satt oss et mål om å ha 40 prosent av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer.
SpareBank 1 Sørøst-Norge er miljøfyrtårnsertifisert. Dette miljøledelsessystemet brukes for å redusere og rapportere på vår miljøinnsats, inkludert våre klimagassutslipp. Se vår rapportering i vedlegget «Energi- og klimaregnskap 2021».
Banken ble med i PCAF i 2022, et globalt partnerskap mellom finansinstitusjoner som arbeider for å få tilgang på data om, og rapportere på klimagassutslipp i porteføljen.
SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporterer på klimaog naturrisiko i tråd med anbefalingene til TCFD og TNFD. Dette hjelper oss til å forstå risikoer og muligheter innen klima og natur.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har satt seg et vitenskapsbasert mål, i tråd med UNEP Finance Initiatives Emissions Gap Report, om å redusere karbonintensiteten til både driften og utlånsporteføljen med 7 prosent/år, uten sluttpunkt, med 2019 som basisår. Det støtter bærekraftsmål 13 og Norges mål under Parisavtalen om å redusere utslippene med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og Klimalovens mål om 90-95 prosent reduksjon innen 2050.
God dialog med interessenter og ansatte peker ut retningen for bærekraftarbeidet i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Basert på vesentlighetsanalysen, påvirkningsanalysen og våre interne risikovurderinger av bærekraftområdet fokuserer vi på følgende temaer: God dialog med interessenter og ansatte peker ut retningen for bærekraftsarbeidet i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Basert på vesentlighetsanalyse, påvirkningsanalyse og interne risikovurderinger på bærekraftsområdet fokuserer vi på følgende temaer:
hetsanalyse i 2018 (SpareBank 1 BV) og 2019
PRB 4.1
(Sparebanken Telemark) gjennom en omfattende interessentdialog. SpareBank 1 Sørøst-Norge har en rekke interessenter som er med og påvirker konsernets arbeid med bærekraft. Analysen pekte på områder der • Bekjempe økonomisk kriminalitet • Utvikle våre ansatte • Arbeide med etikk og anti-korrupsjon Gjennom året har dialogen med interessenter pekt ut hvilke temaer innen bærekraft banken bør fokusere på. Les mer om dialogen vår med interessenter i vedlegget «Interessentdialog».
SpareBank 1 Sørøst-Norge oppdaterte sin vesentlighetsanalyse i 2022. I samarbeid med FNs Global Compact inngikk vi et samarbeid med Universitetet i Oslo; fire studenter fra det nyopprettede faget «Bærekraftlaboratoriet» gjennomførte vesentlighetsanalysen.
Gjennom en omfattende interessentdialog bestående av dybdeintervjuer og spørreundersøkelse kartla vi hvilke temaer våre eksterne og interne interessenter mente påvirker oss mest, og hvilke temaer vi har størst påvirkning på. EUs bærekraftsdirektiv, CSRD, legger vekt på dobbel vesentlighet, som innebærer at konsernet både rapporterer på hvilken påvirkning vi har på samfunnet og interessenter, samt hvordan bærekraftte-
PRB
Som del av arbeidet med å følge opp FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift oppdaterte konsernet sin påvirkningsanalyse i 2022. Analyseverktøyet utviklet av finansinitiativet til FNs Miljøprogram (UNEP FI) ble benyttet. Banken har virksomhet kun i Norge (Vestfold og Telemark og nedre del av tidligere Buskerud fylke), og analysen er gjort på bankens største forretningsområder: personmarkedet (ca 75 %) og bedriftsmarkedet (ca. 25 %).
• Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet (finansielle tjenester og boliger)
maer påvirker vår drift og langsiktige verdiskaping. Vesentlighetsanalysen pekte på områder der konsernet kan forsterke sin positive påvirkning, og på risikoområder der konsernet bør redusere sin negative påvirkning. De mest vesentlige temaene i analysene var samlet sett:
Bekjempe økonomisk kriminalitet
Arbeidsplasser
Hvordan vi jobber med å forsterke vår positive påvirkning og redusere vår negative påvirkning er forklart i de neste delkapitlene og relevante vedlegg.
Videre vil rapporten se nærmere på hvordan vi jobber med våre viktigste temaer innen bærekraft (kapittel 3.8 «Våre medarbeidere» kan du lese mer om blant annet vårt arbeid med kompetanseutvikling og likestilling, mangfold og inkludering). Vi vil vise hva vi har gjort i 2022, hva vi vil jobbe med videre, og risikoene og mulighetene vi ser på området. Alle områdene er strategisk forankret med ansvar, retningslinjer, opplæring, mål i bærekraftstrategien og tiltak. Dette blir vist i grønn figur i slutten av hvert tema.
Figuren kobler også vårt arbeid med bærekraft til relevante GRI-standarder (GRI), FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (PRB), FNs Global Compact (FNs GC), FNs bærekraftmål (SDG), Miljøfyrtårn, artikler i EU-taksonomien, samt vesentlige negative påvirkninger (Principal Adverse Impacts, PAI) under offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR).
Vi vil også referere til utkast til europeiske standarder for rapportering på bærekraft (ESRS)1 under EUs direktiv for bærekraftrapportering (CSRD) der dette er relevant. ESRS-referansene skal leses som veiledning for lesere som leter etter relevant informasjon, ikke som bevis på at vi etterlever alle krav for den enkelte standard. Siden standardene ikke er vedtatt, kan referansene bli endret ved senere rapportering. Direktivet er først påbudt for banken å følge for vår 2024-rapportering, så forberedelsene vil fortsette fremover.
Vi rapporterer på konsolidert basis, inkludert datterselskapene våre, på tilsvarende måte som øvrig årsrapportering. Fusjonen mellom SpareBank 1 BV (overtagende bank) og Sparebanken Telemark til SpareBank 1 Sørøst-Norge i 2021, samt fusjonen mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge (overtagende bank) og SpareBank 1 Modum påvirker de siste rapporteringsårene. Vi endrer ikke historiske tall på grunn av fusjon for å sikre konsistens med annen rapportering.
Vedlegget «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, redegjørelse for aktsomhetsvurderinger» dekker leverandørkjede. Vedleggene «EU-taksonomien», «Vesentlige negative påvirkninger (Principal Adverse Impacts, PAI)», «Klimarisiko, TCFD», «Naturrisiko, TNFD», «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen», «Klimagassutslipp i utlånsporteføljen» og «Klimagassopptak i skog», dekker nedstrøms verdikjede (kunder), de resterende (i tillegg til deler av «EU-taksonomien») dekker kun bankens drift. Vi har ikke holdt tilbake informasjon på grunn av intellektuell eiendomsrett, men enkelte initiativer innen forretningsutvikling som er under forhandling vil bli presentert i senere rapportering. I rapporten betyr kort sikt 0-1 år, mellomlang sikt 1-5 år og lang sikt mer enn 5 år.
1 ESRS 1 seksjon 6,4, BP-1, BP-2, GOV 1-3, SBM 1-3, IRO-1, DC-M, DC-T, E1-3 og S1-2 er berørt i introen til bærekraftskapittelet.
Bankens kjernevirksomhet er å gi lån til personkunder og bedriftskunder. Ansvarlige utlån er en sentral del av bankens samfunnsoppdrag. Det er viktig for banken å være pådriver for bærekraftig utvikling hos våre kunder. god kvalitet god kvalitet
Bankens rolle i konsernets plan for å oppnå netto nullutslipp i 2050 gjennom 7% årlig reduksjon i karbonintensitet, er en tydelig satsing på utlån til renovering både mot person- og bedriftsmarkedet, med gunstigere vilkår for renovering og mindre attraktive betingelser for lite energieffektive bygg uten en klar plan for renovering. Slik blir vi kundens rådgiver i omstillingen til sirkulærøkonomi. Våre eiendomsmeglere og rådgivere i person- og bedriftsmarkedet har gjennomgått detaljerte kurs om bærekraft i boliger og næringseiendom. De la særlig vekt hvordan renovering reduserer vår Artsmangfold og økosystemer
negative påvirkning innenfor både klima, ressursbruk og avfall (gjennom lavere energibruk og dermed lavere utslipp, samt reduksjon av avfall ved renovering i stedet for riving). Klimastabilitet
Satsingen mot personmarkedet (PM) er knyttet til bærekraftsmål 8 og 13. Vår påvirkningsanalyse for personmarked sier at vi har størst mulighet for positiv påvirkning og størst risiko for negativ påvirkning innen:
| POSITIV PÅVIRKNING | NEGATIV PÅVIRKNING |
|---|---|
| Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet |
Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet |
| Likhet og rettferdighet | |
| Sirkularitet | |
| Klimastabilitet |
Vi tilbyr grønt boliglån til med gunstigere rentevilkår for nybygde og eksisterende boliger med energiklasse A og B, og boliger som i utgangspunktet har lavere energiklasse, men oppgraderes slik at de oppnår en forbedring på minimum to energiklasser (30% prosent redusert energiforbruk). I tillegg lanserte vi i 2022 grønt lån til energitiltak, opp til 0.5 mill. kroner. Ved utgangen av 2022 hadde vi samlet utlånsvolum på 1,7 mrd kroner (en kraftig økning fra 298 mill kroner i 2021) til grønne boliglån. Andel boliger som kvalifiserer under det grønne obligasjonsrammeverket utgjorde 11.7 prosent av det totale utlånsvolumet i personmarkedet 2022.2 Boligene fordeler seg som vist i diagrammet.
Andel grønne boliger
* Boliger med mulig høy klimarisiko er ikke fjernet fra datagrunnlaget. Fritidsboliger er inkludert. Inkluderer kun boliger som er panteobjekter i personmarkedet, ikke bedriftsmarkedet.
Vi utnytter vår mulighet til positiv påvirkning innen boforhold og arbeid ved å tilby produkter og tjenester med sosial profil som gir økonomiske fordeler for kunder:
Ansvarlige utlån til bedrifter er en av konsernets kjernevirksomheter, og det området hvor vi har størst mulighet for påvirkning til bærekraftig utvikling og omstilling. Vår risikovurdering og påvirkningsanalyse sier at vi har størst mulighet for positiv påvirkning og størst risiko for negativ påvirkning innen bransjene der utlånsvolumet vårt er størst: eiendomsutleie og eiendomsprosjekter. Innen klima og miljø gjelder dette begge bransjer, mens sosial bærekraft (menneske- og arbeidsrettigheter) på byggeplassen og i leverandørkjeden er vår potensielt viktigste negative påvirkning innen sosial bærekraft (for flere detaljer, se vedlegget «Grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold»). Dette er også en viktig risiko i andre bransjer som bygg og anlegg, driftsselskaper, transport og
Utlånsforskriften gjør det mulig å ha en fleksibilitetskvote på antall kunder som bryter med enkelte krav i forskriften (betjeningsevne, gjeldsgrad og belåningsgrad). Unge førstegangskjøpere blir ofte prioritert inn i denne kvoten. I 2022 ble 55 prosent av kvoten brukt til unge mellom 18 og 34 år det utgjorde 0,9 mrd kroner. Dette er en økning fra 49 prosent fra 2021. Fleksibilitetskvote aldersfordeling
landbruk – som alle har mange små og mellomstore bedrifter. Disse bransjene har også overgangsrisiko på nokså kort sikt knyttet til myndighets- og kundekrav om nullutslippsløsninger. Disse eksponeringene håndteres imidlertid i stor grad via objektsfinansiering og leasing gjort via SpareBank 1 Finans Midt-Norge (der SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 14.5 prosent).
I 2021 pekte to områder seg ut i vår påvirkningsanalyse for bedriftsmarkedet, delvis i lys av dette: klimastabilitet og blomstrende små- og mellomstore bedrifter (for mer om sistnevnte, se «Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling» under). For disse områdene viser vår oppdaterte påvirkningsanalyse at vi har størst mulighet for positiv påvirkning og størst risiko for negativ påvirkning innen:
| POSITIV PÅVIRKNING | NEGATIV PÅVIRKNING | ||
|---|---|---|---|
| Naturkatastrofer | Energi | ||
| Artsmangfold og økosystemer | Andre sårbare grupper | ||
| Ressursintensitet | Sosioøkonomisk konvergens |
| POSITIV PÅVIRKNING | NEGATIV PÅVIRKNING |
|---|---|
| Arbeidsplasser | Ressursintensitet |
| Sektormangfold | Avfall |
| Sosioøkonomisk konvergens |
Vi skal være trygge og kompetente rådgivere for kunden i den grønne omstillingen: fornybar-finansiering, klimaregnskap, elektrifisering, sirkulærøkonomi og energisparing. Vi skal hjelpe kunden å unngå klima- og naturrisiko og rådgi kunden om sosial bærekraft. Derfor har vi: 12 % Andel grønne boliger Grønne boliger
bransjer med risiko og kapital til å omstille seg (oljeservice, drivstoff); bransjer
681 kunder er vurdert i ESG-modulen
vi trenger å lære mer om risikobildet i, samt kunder i bransjer med muligheter.
• Oppfølging av Åpenhetsloven har vært tema for kunder som dekkes eller påvirkes vesentlig av loven, og vi har informert kundene om hvordan EU-taksonomien kan på-
virke dem. Bærekrafttemaer er nå integrert i dialogen i en vesentlig andel av møter rådgivere har med andre bedriftskunder.
Vi har aktivt jobbet for å redusere bærekrafts- og klimarisiko i vår utlånsportefølje:
kundene om hva Åpenhetsloven og EU-taksonomien innebærer, gjennom egne nyhetsbrev og presentasjoner i samarbeid med næringsforeninger. Her har vi lagt vekt på hvordan lovkravene ikke kun rammer bedrifter som må rapportere, men også har konsekvenser for mindre bedrifter hvis de deltar i anbud, søker offentlig støtte, trenger investorer, leverer til store kunder/partnere, eller trenger banklån.
• Vi har tilbudt bedre lånevilkår til næringseiendom som er energieffektiv, har lav fysisk klimarisiko og/eller er miljøsertifisert, og vi får byggkontrollør til å sjekke at store prosjekter tar sosiale forhold og styring seriøst.
SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde ved utgangen av 2022 utstedt grønne obligasjonslån på 2,6 mrd. nok. Rammeverket er i tråd med ICMA Green Bond Principles, er vurdert i lys av EU-taksonomien, og ambisjonen er å følge EU Green Bond Standard. Det inkluderer:
Gjennom EU-taksonomien definerer EU hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige, for å sette retningen for investorer og bedrifter mot netto nullutslipp i 2050 og oppnåelse av en rekke miljø- og sosiale mål. Hensynet til EU-taksonomien har vært viktig i utformingen av bankens bærekrafts- og kredittstrategi. Gjennom Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren, som trådte i kraft 01.01.2023, vil banken bli pålagt å rapportere i hvilken grad våre aktiviteter er bærekraftige i henhold til EU-taksonomien. Andelen av bankens totale eksponering som møter taksonomikravene vil trolig påvirke hvor mye reservekapital vi må sette av for lånene vi gir, og dermed påvirke lønnsomheten vår. Selv om kundene våre er for små til å ha plikt til å rapportere under taksonomien, vil de møte dokumentasjonskrav både fra oss, investorer, store kunder, og hvis de søker om statlige tilskudd. Se vår kartlegging av hva som er dekket og tilpasset EU-taksonomien i vedlegget «EU-taksonomien».
Øke vår grønne eksponering for å nå målet om 7 prosent årlig reduksjon i karbonintensiteten til utlånsporteføljen, posisjonere oss overfor kravene i EU-taksonomien, og redusere bærekraftsrisiko:
Bankens boliglånsportefølje er relativt gammel (ca. 90% bygget før 2012). Mange av disse boligene er renovert allerede; likevel er det et betydelig potensial for å bidra til mer energieffektive boliger og økt grønn eksponering for banken, gjennom dialog med kunder om renovering. Dette er også sentralt for å redusere vår
negative påvirkning innen sirkularitet (jfr. påvirkningsanalysen): Renoveres et bygg i stedet for å rive det, unngås både avfall fra rivingen og nybygget. Strømkrisen vil antagelig gjøre disse samtalene mer vanlige, og enklere enn før. På samme måte vil samtalene om klimatilpasning (drenering, overvannsløsninger etc.) bli vanligere hvis fysisk klimarisiko melder seg, i form av flomregn etc. Begge typer samtaler krever imidlertid mye kompetanse hos rådgiver, om hvilke løsninger som bedrer energieffektiviteten tilstrekkelig innenfor en rimelig kostnad.
Forsikring er en forutsetning for at boligeieren skal håndtere risikoen for ekstremvær, og koblingen vil trolig bli enda viktigere for oss som långiver. Også på andre områder er det utfordringer og muligheter mot personkunder innen forsikring. I dag skrotes for mange brukbare forsikringsobjekter fordi det ikke anses som mulig å reparere dem. Vårt skadeforsikringsselskap, Fremtind, dreier nå fokus mot gjenbruk og reparasjon i skadesaker: en skadet bil kan nå vrakes først hvis skadene beløper seg til 80% av verdien til bilen, mot 60% tidligere.
Balansen mellom miljømessig og sosial ansvarlighet vil bli krevende fremover, og skriker etter innovative løsninger. Det vil for eksempel være naturlig å rette oss mer inn på finansiering av nullutslippsbiler fremover for å nå taksonomi- og klimamål, men de er det velstående kunder som har råd til. Det samme gjelder nye, energieffektive hus, og klimatilpasningstiltak. Generelt er sjansen større for at de av våre kunder som er unge eller har lav inntekt, eier eldre og mindre energi-effektive boliger. For å redusere denne sosiale bærekraftrisikoen har vi introdusert grønt lån til energitiltak, som gjør det enklere å gjøre mindre investeringer. I tillegg kvalifiserer nå oppgradering tilsvarende to energiklasser til grønt renoveringslån, og ikke kun oppgradering til energiklasse C, slik kravet var tidligere.
Banken har relativt lav overgangsrisiko, blant annet grunnet meget lav eksponering mot de mest karbonintensive bransjene (se vedlegget «Klimagassutslipp i utlånsporteføljen»). Men våre låntagere innen eiendomsutleie kan møte økte kundekrav om miljøsertifiserte, energieffektive og fleksible bygg, i kjølvannet av strømkrisen og endringene i arbeidslivet under COVID-19.
Hendelser relatert til klimaendringer og overgangsrisiko gjør at utbyggere får økte kostnader og forsinkelser. Industri- og varehandelskunder kan oppleve de samme vanskene. Konkret økte energi- og dermed råvareprisene bl.a. fordi det ikke var nok vann i Rhinen til å frakte kull, og fordi atomkraftverk i Frankrike måtte stenge fordi kjølevannet var for varmt. Kostnader og forsinkelser skyldtes høye priser på kraft, gass og utslippskvoter,
nedstenging av europeisk industri som følge av kostnadene, og krav til klimavennlige materialer.
Aktører innen bygg og anlegg og transport har møtt overgangsrisiko knyttet til økte priser på fossilt drivstoff hvis disse ikke har vært reflektert i kontrakter. Det samme gjelder myndighetskrav om nullutslippsløsninger, og usikre teknologialternativer (el, biodrivstoff, hydrogen). Enkelte kunder har også objekter på steder med høy fysisk klimarisiko.
God dialog og rådgivning som balanserer både risikoene, kostnadene og mulighetene ved mulige løsninger (f.eks. renovering og klimatilpasning av bygg, egenproduksjon av fornybar energi, eldrevne kjøretøy og maskiner) vil bli stadig viktigere.
Se mer informasjon om bærekrafts- og klimarisikoer i vedlegget «Klimarisiko, TCFD». Se beskrivelse av panteobjekter med mulig fysisk klimarisiko i vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen».
Vi har utarbeidet varslingsrutiner for bærekrafts- og klimarisikohendelser. Se vår bærekraftspolicy på våre nettsider for mer informasjon.
Vår kredittpolicy og bærekraftspolicy sier at vi ikke skal gi lån til
• Har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, alvorlig miljøskade, eller mangler økonomisk evne til å gjennomføre nødvendige miljøtiltak og til å etterleve miljømessige pålegg
Har virksomhet i områder som allerede har vannmangel, eller der slik virksomhet ville ha kommet i konflikt med lokalsamfunnets behov
Eksporterer våpen eller komponenter eksklusivt beregnet til bruk i våpen, til områder med systematiske og grove krenkelser av menneskerettigheter, utbredt korrupsjon, eller borgerkrig
Produserer tobakk eller komponenter eksplisitt beregnet på slike produkter
Har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, grove og systematiske krenkelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter.
2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på
bærekraft 2.6 Trekantsamarbeid BM/PM/ EM1 om bærekraftige bygg 2.7 Hjelpe SMB-kunden å skaffe offentlig støtte og vinne anbud 2.9 Rådgi kunden om sosial bærekraft • BM portefølje
3.3 Hjelpe boligkunden å unngå klimarisiko og spare energi
3.4 Solcellefinansiering 3.5 Bli kundens rådgiver i omstillingen: fornybar-
finansiering, klimaregnskap, elektrifisering, sirkulærøkonomi,
og naturrisiko
Øke våre grønne eksponeringer for å nå målet om 7% årlig reduksjon av karbonintensiteten til utlånsporteføljen og redusere bærekraftsrisiko
ESRS E2-1, E3-1, E4-2, E4-3, E5-2, E5-3, S2-1, DC-P, DC-A
FNs GC 1, 2 , 4-9
SDG 8.3, 9.2, 9.3,
MILJØFYRTÅRN 2066-70, 2072
EU-TAKSONOMI §3, §10-17
Ludvig Skogvold Goplen, Leder Digital Salg Bedriftmarked og Leila Konjic, Rådgiver i Drammen
Rådgivning er kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sørøst-Norge, og vi skal behandle kunder og samarbeidspartnere på en ansvarlig, tillitvekkende og etisk måte. Tillit hos kunder, investorer og andre interessenter i samfunnet er viktig for oss som bank og vår rådgivning skal bygge opp under bankens strategi og vårt samfunnsansvar.
SpareBank 1 Sørøst-Norge håndterer store mengder personopplysninger som en del av daglig drift. Dette gjelder både personopplysninger om kunder og om egne medarbeidere. I de prosesser og oppgaver SpareBank 1 Sørøst-Norge utfører er det viktig å ivareta den registrertes personvern og håndtere personopplysninger på en god og sikker måte, i tråd med personvernregelverket. Dette vil skape tillit hos kunder, medarbeidere, samarbeidspartnere, eiere og tilsynsmyndigheter, og kunne skape nye forretningsmuligheter.
Den overordnede målsettingen for alt arbeid med personvern i SpareBank 1 Sørøst-Norge er derfor gjennom en systematisk og risikobasert tilnærming å:
• Ivareta de registrertes personvern og sikre omdømmet til SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1-alliansen gjennom korrekt håndtering av personopplysninger
Antall personvernavvik meldt til Datatilsynet
Antall pålegg eller sanksjoner fra Datatilsynet
Konsernets virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Konsernets medarbeidere skal opptre på en forutsigbar måte, ha høy etisk standard og vise respekt for konsernets tradisjon som en lokalt forankret sparebank. Det er utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet, som er tilgjengelige på bankens nettsider. Etikk ligger som en del av kompetanseplanen for alle ansatte. Våre medarbeidere skal gi faglig og ansvarlig rådgivning og ikke bryte etiske retningslinjer. Vi aksepterer ingen form for handlinger som kan oppfattes som bestikkelser, korrupsjon eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte. Alle ansatte skal unngå habilitetsproblemer eller interessekonflikter, og beslutninger og adferd skal bygge opp under bankens strategi og vårt samfunnsansvar.
Vår visjon, «sammen skaper vi verdier» skal bidra til en bedrifts- og forretningskultur som legger vekt på å skape verdier sammen med kundene våre, de ansatte, eierne våre og ikke minst for og med lokalsamfunnet. Styret har godkjent vår policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk, som gjelder for alle i konsernet. Ledere skal til enhver tid vurdere ansattes etterlevelse av policyen. Administrerende direktør signaliserer i innledningen til policyen hvordan den enkelte ansatte har et eget ansvar for å følge den.
Konsernet har ikke insentiver som motvirker god forretningsskikk. Morbank har ingen bonusordning, men en åpning for overskuddsdeling med alle ansatte. Gjennom vårt medlemskap i Finans Norge følger vi finansnæringens etikkplakat. Den forplikter oss til å unngå insentivsystemer som fremmer kortsiktig tenkning. Etikkplakaten forplikter oss også til å ta hensyn til alle våre interessenter, spre kunnskap om personlig økonomi til kunder, ha åpen og ansvarlig forretningsdrift, bidra til sunn konkurranse, samt følge opp eventuelle brudd med bransjestandarder. Viktige temaer innen forretningsskikk behandles regelmessig i styret og ledelsen og på lavere ledernivåer.
Banken har varslingskanaler både internt og eksternt (beskrevet i egen standard for varsling av kritikkverdige forhold) hvor man anonymt kan varsle om bekymringer, utfordringer og kritikkverdige forhold (også innen bærekraft), inkludert om potensielt uetisk eller ulovlig oppførsel som kan være med på å skade konsernets omdømme eller finansielle situasjon. Ingen varsler er mottatt i 2022.
De etiske retningslinjene forplikter alle ansatte i konsernet til å følge gjeldende konkurranselovgivning. Banken er også opptatt av at samarbeidet med andre aktører i SpareBank 1-alliansen ikke skal hindre fri markedskonkurranse. Det er derfor utarbeidet en policy for å
håndtere konkurranselovgivningen i slike tilfeller. Den gjelder både direkte samarbeid med andre SpareBank 1-banker; felles eie av selskaper (direkte, via SpareBank 1 Utvikling, via SpareBank 1 Gruppen eller via SamSpar); og samarbeid om innkjøp, produkt- og tjenesteutvikling (både via SpareBank 1 Utvikling og SamSpar).
SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber kontinuerlig med å sikre våre tjenester og systemer slik at våre kunder og ansatte skal kunne bruke tjenestene på en sikker måte. Vi jobber risikobasert med temaet og gjennomfører sårbarhetsanalyser og risikovurderinger på et overordnet nivå årlig.
Blant de største truslene banken har identifisert er:
SpareBank 1 Sørøst-Norge har økt både våre tekniske tiltak, men jobber også med å styrke vår sikkerhetskultur og kompetanse på området for å gjøre oss bedre rustet i kampen mot digitale angrep.
Etterlevelse av lovverk og retningslinjer samt åpenhet er en forutsetning for å bevare SpareBank 1 Sørøst-Norges integritet og tillit fra kunder, samarbeidspartnere og samfunnet. Vi skal alltid kunne gjøre rede for våre beslutninger og handlinger, og hvilke avgjørelser og dokumentasjon som ligger til grunn. Vi oppfordrer også våre kunder og samarbeidspartnere til åpenhet og etterlevelse av lovverk og rutiner.
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal jobbe aktivt for likestilling, mangfold og inkludering både i egen virksomhet og ovenfor kunder og samarbeidspartnere. Les mer om vårt arbeid i egen virksomhet under «Våre medarbeidere». Det eksterne perspektivet er vel så viktig som det interne. Som en betydelig finansaktør har SpareBank 1 Sørøst-Norge stor påvirkningskraft, og vi skal bruke denne kraften til å påvirke våre kunder, leverandører og samarbeidspartnere i positiv retning. Vi skal stille krav til likestilling, mangfold og inkludering til de største aktørene vi jobber med, og fremme likestilling blant våre kunder gjennom produkter og tjenester vi leverer.
Banken vil ha medarbeidere som reflekterer og rådgir samfunnet den er en del av uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisitet og religion og kjønn. Vi har nulltoleranse for diskriminering, både på arbeidsplassen og mot kunder, samarbeidspartnere og samfunnet ellers.
Ansvarlig rådgivning som inngir tillit, er vesentlig for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Både i daglig drift og forretningsutvikling er det nødvendig å behandle kundenes og de ansattes personopplysninger på en forsvarlig måte. Finansbransjen er kontinuerlig utsatt for nye korrupsjonsmetoder. Økt og tettere samarbeid med blant annet SpareBank 1- alliansen, aktører i verdikjeden og andre i finansbransjen vil styrke vår kompetanse og redusere risiko knyttet til nye korrupsjonsmetoder. Likebehandling av kunder kan være en utfordring for bank og finans; bedrifter startet av kvinner får sjeldnere finansiering, og det har vært påstander om at det er vanskeligere å få boliglån i Norge for folk med minoritetsbakgrunn. Noen grupper er digitalt ekskludert fordi
de mangler BankID eller Vipps, det fysiske banklokalet kan være vanskelig å komme til. Hvis vi kan utmerke oss med likebehandling kan vi bli attraktive for disse gruppene. Også overfor våre næringskunder kan vi sette søkelyset på å redusere utenforskap. Det støtter lokal næringsutvikling og skaper arbeidsplasser.
• Compliance • HR
SDG 16,5
ESRS G2-1, 2 GOV 1-3, G2-2, G2-4
• Alle rådgivere autorisert via Finansnæringens Autorisasjonsordninger (FinAut) gjennomfører årlig kompetanseoppdateringer på sine fagområder, samt i etikk og god skikk
• Alle ansatte: Nanolæringer om informasjonssikkerhet, e-læringskurs om
• Alle ansatte i Risk og Compliance skal bli trygge på bærekraftskrav,
personvern
OPPLÆRING
retningslinjer, lovverk og risikoer • Rådgivere: kurs i sosial bærekraft i kunderelasjon
Bærekraftstrategien løfter arbeid mot økonomisk kriminalitet frem som en stor del av vårt arbeid for å drive ansvarlig. Vi ønsker å ta et ansvar ut over det som er lovpålagt: vi har både kompetanse, ressurser, mulighet til positiv påvirkning, og behov for å redusere risiko innen svindel, hvitvasking og terrorfinansiering.
Økonomisk kriminalitet er et samfunnsproblem som rammer både enkeltpersoner og næringslivet. Kriminaliteten som rammer finanssektoren blir stadig mer kompleks, og bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet blir viktigere.
Finansnæringen generelt har en sentral samfunnsfunksjon og utgjør en viktig del av den kritiske infrastrukturen i Norge. Uten fungerende betalingssystemer vil samfunnsmaskineriet stoppe opp. Banken er bevisst over sitt samfunnsansvar og jobber kontinuerlig for å forebygge og begrense muligheten til å utnytte vårt tjenestetilbud til kriminelle formål. Dette arbeidet knyttes opp mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet.
Bankens avdeling for økonomisk kriminalitet er delt inn
i to hovedansvarsområder: arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering, og kundesikkerhet og svindel.
Hvitvasking av penger er en forutsetning for de fleste former for kriminalitet, fra ulovlig våpenhandel og narkotika til menneskesmugling og terrorisme. Setter vi en stopper for hvitvasking bidrar vi derfor til å skape tryggere samfunn og tillit til det finansielle system.
| Antall flagginger | Antall fullføre kundekontroller | Antall innsendte mistenkelige transaksjoner |
|||
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 |
| Ca. 14 000 | Ca. 21 000 | 675 | 1 291 | 100 | 325 |
Arbeidet har blitt mer treffsikkert det siste året: Mens hver 140. flaggede transaksjon ble sendt inn til Økokrim som mistenkelig i 2021, ble hver 64. flaggede transaksjon sendt inn i 2022.
Svindel og bedrageri kan være rettet mot offentlig så vel som privat sektor. I offentlig sektor kjennetegnes dette ofte ved utnyttelse av tillitsbaserte støtteordninger, herunder offentlige trygde- og subsidieordninger. I tillegg kommer skatte- og avgiftsunndragelser. Bedrageri mot private kan deles inn i bedrageri mot privatpersoner eller mot næringsaktører/bedrifter. Dette er en utbredt kriminalitetsform som kan ha store konsekvenser for dem som rammes. Flere saker viser at midler som stammer fra bedrageri brukes til å finansiere annen form for kriminalitet, eksempelvis hvitvasking av penger.
• En betydelig økning i antall svindelsaker i 2022 ble registrert
Det var en betydelig økning i antall svindelsaker i 2022. Det er per nå ikke mulig å identifisere eksakte tall for svindel. Dette kommer dels av at de tre nylig fusjonerte bankene hadde ulike systemer for registrering av data, samt at svindelofrene ofte blir svindlet i flere kanaler. En svindelsak kan dermed bestå av reklamasjoner på VISA, kredittkort, nettbank og VIPPS. Basert på innsamlede data estimerer vi likevel følgende tall for 2022:
| Antall behandlede svindelsaker eks kortsvindler | 197 |
|---|---|
| *Potensielt tap f.eks. rene kortsvindler | 9 487 000 |
| **Reddet | 6 220 000 |
| Tap som bæres av kunden | 2 833 000 |
| Tap som bæres av banken | 434 000 |
* Potensielt tap er summen av de transaksjoner som ble overført ut av banken i forbindelse med svindelen, inkl. kort og VIPPS. ** Reddet er de pengene som banken har fått tilbakeført fra mottakende virksomheter ifm. svindelen.
| Antall behandlede svindelsaker med kort | 723 |
|---|---|
| Samlet tap kortsvindler | 5 449 530 |
| Tap som bæres av banken | 1 877 000 |
| Tap som bæres av kunden | 1 805 615 |
| Tap som bæres av kortselskapene | 1 767 914 |
SpareBank 1 Sørøst-Norge vil fortsette å forbedre rutiner og etterlevelse, gjennom:
Risikoen ved å ikke bekjempe økonomisk kriminalitet er å bryte lovkrav og redusert omdømme for banken hos kunder og i samfunnet ellers. SpareBank 1 Sørøst-Norges arbeid mot økonomisk kriminalitet bidrar til finansiell stabilitet, reduserer faren for hvitvasking og terrorfinansiering og beskytter bedrifter og enkeltmennesker mot svindel og bedragerier. Ny finansavtalelov og avsagte høyesterettsdommer vil påvirke hvordan bankene vil behandle og vurdere sakene.
• Policy for antihvitvask og terrorfinansiering
ANSVARLIG AVDELING
1.1 Forebygge og avdekke AHV og terrorfinansiering 1.2 Forebygge e-bedrag 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 1.5 Bli rådgiveren til kunden på bekjempelse av økonomisk kriminalitet 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 1.7 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft • Økonomisk kriminalitet m.m.
PRB 5.1
FNs GC 2, 10
SDG 16.4
SFDR PAI 11
ESRS G2-3
EU-TAKSONOMI §3(c), §18
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal være den personlige regionbanken som gir verdi til lokalt næringsliv, folk og samfunn. Lokal tilstedeværelse med god kompetanse på rådgivning og kjennskap til lokalområdene er viktige drivere for valg av bank – og for et langsiktig, godt kundeforhold.
Sparebankstiftelsene er bankens fem største eiere. De bidrar til positiv utvikling i eget lokalmiljø gjennom å dele ut deler av bankens overskudd til allmennyttige formål. Dette kommer lag og foreninger over hele regionen til gode gjennom støtte til initiativ og prosjekter som fremmer bolyst, gode oppvekstmiljø og mangfoldig aktivitet innen blant annet kultur, idrett og frivillighet. Sparebankstiftelsene bidrar også med gavetildelinger som fremmer positiv samfunnsutvikling på områder som blant annet forskning, kunnskapsformidling og næringsutvikling.
Vi skal bygge en større, sterkere og mer konkurransedyktig SMB-bank, og styrke posisjonen som Norges beste bank for små og mellomstore bedrifter («Bedriftsløftet»). Vestfold og Telemark har hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn landet ellers de siste ti årene, det samme gjelder viktige kommuner i vårt markedsområde i Nedre Buskerud, som Kongsberg og Drammen. Både utviklingen av regionen, og veksten til banken, er avhengig av at denne trenden endrer seg. Næringsutvikling kan også være en viktig driver til redusert utenforskap. Vestfold og Telemark har den største andelen utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i landet, og problemet er størst i den delen av Telemark banken er størst i. Problemet er også vesentlig i Nedre Buskerud.
Bedriftene under 20 ansatte står for nesten 1/3 av arbeidsplassene både i Vestfold og Telemark og i Buskerud, høyere enn de fleste andre deler av landet. En stor andel av nye arbeidsplasser kommer også i de minste bedriftene, både i oppstarts- og vekstbedrifter. I tråd med prinsippene for ansvarlig bankdrift vil vi derfor gjøre følgende for å styrke SMBene og bidra til arbeidsplasser og inkludering i markedsområdet vårt:
| Volum og andel av næringslån til mikro-SMBer:* | ||
|---|---|---|
| Antall kunder | Utlån (mrd nok) | % av totale næringslån |
|---|---|---|
| 11.352 | 17,8 | 77,4 |
* 0-10 ansatte og max 2mEUR (21.907mnok etter kurs pr 31.12.22) saldo på utlån/kreditt
foredragsholdere fra Enova, Innovasjon Norge, NEFCO og Eksportfinans.
Flere av stiftelsene har lansert et konsept for «Breddegaver», et lavterskel gavekonsept.
Stiftelsene har etablert #Julegiver, et julegavekonsept der mottaker bruker pengene som mottas til å gjøre ting for andre; sårbare grupper o.l.
Konsernet vil ha fokus på lokal næringsutvikling og lokalt samfunnsansvar blant annet ved å:
At tre banker har blitt til én, i et av de raskest voksende områdene i landet, er åpenbart en mulighet til å gjøre kraftfulle løft for lokal bo- og næringsutvikling. Særlig er mulighetene betydelige i samarbeid med stiftelsene som eier banken; som følge av fusjonene har de mer kapital enn før. Muligheten for tettere samarbeid med USN burde også være god, når bankens markedsområde er nær identisk med USNs.
Samtidig er lokal tilstedeværelse sentralt for konsernet fremover. Overgangsfasen etter en fusjon kan gi negative oppslag og kundeflukt hvis vi prater om å være lokale, men er fraværende når det teller. Vi må vise med handling, for eksempel ved satsing på gründere, at vi faktisk er lokale og tenker lokalt, og ikke bare skal bli en stor regionbank.
Det kan også bli utfordrende å sette tøffe energi- og miljøkrav til kundene våre. I ytterste konsekvens kan slike krav gå på tvers av det lokale samfunnsansvaret til konsernet, ved at personkunder ikke klarer å beholde huset, eller biler vrakes mye tidligere fordi et nytt alternativ har kommet på banen.
god forretningsskikk
Marked • BM
offentlig støtte og vinne anbud 2.8 Gründersatsing (prosjektstøtte, priser, garantier)
Gründersatsing • Lansere konjunkturbarometeret Konjunktur Sørøst
Rådgi små- og mellomstore bedrifter om støtteordninger
Bedriftsrådgivere og regnskapsførere har fått kompetan-
FNs GC 7-9
Våre produkter og tjenester skal markedsføres på en etisk og forsvarlig måte. For SpareBank 1 Sørøst-Norge er det viktig at produkter og tjenester er lette å forstå, slik at kunden enkelt kan oppdatere seg og ta de rette beslutningene.
Vi skal unngå grønnvasking ved å ikke markedsføre produkter som bærekraftige om de ikke er det. I tillegg er vi opptatt av at våre samarbeidspartnere (sponsorat, arrangement o.l.) jobber i henhold til vår bærekraftspolicy, og tar hensyn til miljø, sosiale forhold og ansvarlig drift.
telsene finansierer. Vi bistår med praktisk gjennomføring.
Det er ikke rapportert om brudd på regelverk og retningslinjer for produkt- og tjenesteinformasjon og merking i 2022.
Markedet forventer at markedsføringen vår er ansvarlig. Markedsføring som bidrar til reduserte utslipp,
lavere miljøbelastning og gode sosiale forhold er derfor viktig for å opprettholde et godt omdømme, slik at kundene våre og markedet fortsatt har tillit til oss. Det er økende oppmerksomhet rundt grønnvasking fra myndighetssiden, og risikoen for bøter kan øke med nye direktiver for å styrke forbrukerrettighetene (Moderniseringsdirektivet og direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet). Risikoen er trolig størst i situasjoner der banken må forventes å ha mer informasjon enn kunden, og kunden derfor må stole på informasjonen vi gir. Samtidig kan markedsarbeidet være bankens lyttepost hos kundene, og bidra til produkt- og tjenesteutvikling på bærekraftområdet. Kundene ønsker å gjøre en innsats for å være miljøvennlige og sosialt ansvarlige; er vi gode på markedsføring hjelper vi dem på vei.
| RETNINGSLINJER • Bærekraftspolicy • Policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk |
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.5 Ansvarlig drift utover det |
TILTAK • Integrering av bærekraft i |
GRI 203-1 og 417-1,2,3 404-2,3 |
|---|---|---|---|
| som er pålagt 1.7 Ta samfunnsansvar (dele |
markedsføringskampanjer og i merkevarearbeidet |
FNs GC 2 | |
| kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft |
• Sponsorstrategi skal hensynta bærekraft • Integrering av grønne/bære- |
SDG 8.3, 9.4, 13.3, 16.5 | |
| kraftige låneprodukter i kam- panjer/aktiviteter |
ESRS S4-1, S4-5, S4-6 | ||
| ANSVARLIG AVDELING • Marked • Bærekraft |
OPPLÆRING • Bevissthet rundt temaet via blant annet risikoworkshop og prosjekt • Kompetanseløft om bærekraft i markedsføring. |
• Inngå avtale som aktivitetspart- ner via Like Muligheter til Odds Ballklubb Kvinner |
Våre kunder investerer betydelige midler i verdipapirfondene vi distribuerer. Vi har derfor mulighet til å påvirke fondene til å legge mer vekt på miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) i sine investeringer.
SpareBank 1 Sørøst-Norge følger SpareBank 1-alliansens retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond. Banken krever at forvaltere det inngås distribusjonsavtale med dokumenterer at de har bærekraftskrav til investeringene de gjør. SpareBank 1 vil tydelig merke hvilke fond som er, og ikke er, i tråd med våre retningslinjer. Fond som ikke er i tråd med våre krav blir stoppet for distribusjon og fond som ikke scorer på alle retningslinjer får dårligere score. Fondsforvalterne skal signere FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rapportere på hvordan de etterlever dem.
Vi ønsker å gjøre det lettere for kundene våre å velge verdipapirfond som er riktige for dem. Både når det kommer til avkastning, men også andre forhold som er relevante for samfunnet og kundene. Gjennom våre retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond har vi definert hva vi oppfordrer til at forvalterne av verdipapirfondene vi distribuerer skal gjøre innen bærekraft; hva vi forventer av dem; og hva vi krever av dem. Dersom en forvalter bryter med kravene og etter dialog med oss ikke endrer praksis, stopper vi distribusjonen av det aktuelle verdipapirfondet. Vi har i tillegg merket fondene basert på forventningene våre. Kort sagt forventer vi at fondsforvalterne er aktive eiere og ekskluderer selskap og sektorer for å sørge for en mer bærekraftig utvikling for selskapet isolert sett, men også for samfunnet og miljøet. Vi tror også dette er viktig for at fondene skal gi våre kunder god avkastning. Alle fondsforvaltere må besvare et spørreskjema for å kartlegge fondenes ESG-forhold. Dette bestemmer poengscoren fondet får. Et fond kan få til sammen fem poeng på de tre kriteriene: negativ screening, positiv screening og aktivt eierskap. Fondene får deretter en karakter fra A til F, basert på hvor mange poeng som er oppnådd. Svarene hentes inn årlig og er med på å bestemme bærekraftscoren. I tillegg gjøres stikkprøver i etterkant for å sikre at fondene får riktig karakter. Fond med karakter A, B eller C (i 2022 var dette 197 fond, se figur under) møter våre minimumskrav innen bærekraft, og kan inkluderes blant våre anbefalte fond hvis de møter andre kriterier.
Vi oppdaterer scoringen av fondene årlig. Tabellen under viser fordelingen av karakterene.
* Kun fond som har bærekraftige investeringer (positiv seleksjon) som sitt mandat kan få toppkarakter i vår merkeordning. Kun et fåtall fond har et slikt mandat. Fondene kan heller ikke være investert i olje og gass. Siden svært mange fond allerede får karakter B, men ikke har bærekraftinvesteringer som sitt mandat (positiv seleksjon), har de ingen positiv endring i sin score.
Karakterutviklingen per fond har vært positiv sammenlignet med året før. De aller fleste fondene får karakter B. Vi mener dette er fond som har en god tilnærming til miljø- og samfunnsmessige forhold med aktive porteføljeforvaltere.
Det samme fondet har fått karakter F både i 2021 og 2022. Dette fondet er det ikke mulig å kjøpe i noen av SpareBank 1-bankene. Fondet er fortsatt med i gjennomgangen for at vi skal kunne undersøke om det har forbedret seg.
For å få karakter A kan ikke et fond være investert i olje eller gass. I tillegg må fondet innfri alle SpareBank 1s forventninger, og ha bærekraftinvesteringer som formål. Vi har i løpet av året utvidet tilbudet av fond som har bærekraft som formål, fordi kundene etterspør dette.
SpareBank 1 lanserte ESG-merking av fond i 2020. Merkingen viser hvordan selskapene har dokumentert det arbeidet de gjør med bærekraft gjennom ansvarlig eierskap, samfunnsnyttige investeringer eller eksklusjon. Grunnlaget for fondsmerkingen er en årlig analyse av alle 202 verdipapirfond SpareBank 1-alliansen distribuerer (ved utgangen av 2022 distribuerte SpareBank 1 Sørøst-Norge 174 fond). Tabellen under viser antall fond som tilfredsstilte de ulike kriteriene i undersøkelsen:
| Screening | 2021 285 fond totalt |
2022 202 fond totalt |
|---|---|---|
| NEGATIV SCREENING, fondet investerer ikke i selskaper som: | 2021 | 2022 |
| Investerer i kontroversielle våpen | 220 | 201 |
| Investerer i våpen eller militært utstyr til restriktive land | 204 | 199 |
| Får vesentlige deler av sine inntekter fra termisk kull, eller som baserer vesentlige deler av sin virksomhet på termisk kull |
200 | 193 |
| Bidrar til alvorlig miljøskade | 204 | 199 |
| På et aggregert selskapsnivå fører til uakseptable nivåer av klimagasser | 192 | 185 |
| Er involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter | 204 | 199 |
| Er involvert i alvorlige brudd på individuelle rettigheter i krig og konflikt | 200 | 196 |
| Er involvert i grov korrupsjon | 198 | 194 |
| Investerer i tobakksproduksjon | 198 | 187 |
| POSITIV SCREENING | 2021 | 2022 |
| Fond som gjennomfører positiv seleksjon av selskaper basert på samfunnsnyttige ikke finansielle forhold |
7 | 9 |
| AKTIVT EIERSKAP | 2021 | 2022 |
| Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG | 216 | 199 |
| Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG og stemmer på generalforsamlinger |
216 | 197 |
| Fond som rapporterer offentlig om hvordan aktivt eierskap utøves | 216 | 199 |
Både retningslinjene for fond som anbefales og distribueres av SpareBank 1 og merkeordningen er revidert i 2022 i lys av kravene i offentliggjøringsforordningen (SFDR; Lov om bærekraftig finans, se kapittel «Ansvarlige utlån» for mer informasjon) og vedtatt i SPU i 2022. SpareBank 1 har valgt å beholde eksisterende merkeordning inntil det er klarere hvordan fondsforvalterne i praksis kategoriserer fondene sine. I vår oppfølging av fondsforvalterne undersøkte vi hvorvidt og hvordan de kategoriserer sine fond etter offentliggjøringsforordningen til EU. Totalt 120 fond kategoriseres innen Artikkel 8 (vektlegger miljømessige og sosiale aspekter) og Artikkel 9 (har bærekraftige investeringer som mandat).
Det har vært rettet mye kritikk mot at fond har klassifisert seg selv som Artikkel 9-fond med bærekraftinvesteringer som formål selv om de egentlig ikke tilfredsstiller kravene. Enkelte aktører har omklassifisert seg fra Artikkel 9- til Artikkel 8-fond. Blant fondene SB1-bankene distribuerer har kun fondet DNB Grønt Norden endret sin klassifisering fra Artikkel 9 til Artikkel 8.
Antall fond kategorisert etter offentliggjøringsforordningen
Artikkel 8 Artikkel 9 Ikke oppgitt
En betydelig andel av verdipapirfondene banken distribuerer er fra ODIN, eid av SpareBank 1. Alle ODINs aksjefond er Artikkel 8-fond (Odin Aksje består av flere Odin-fond hvor alle er artikkel 8 eller 9). SpareBank 1-fondene er også artikkel 8. ODIN Bærekraft og Odin Sustainable Corporate Bond (nylansert) er unntak. Disse fondene har bærekraftige investeringer som mål, og vil derfor rapportere etter Artikkel 9 i SFDR. Investeringene knyttes opp mot miljømålene og de sosiale målene i EU-taksonomien.
SpareBank 1 har begynt dialogen rundt fondenes karbonintensitet med fondsforvalterne (se figur under). Vi har et betydelig fotavtrykk – og mulighet til å påvirke i positiv retning – både på klima, avfall og ressursbruk gjennom fondsmidlene vi forvalter på vegne av våre kunder, og karbonintensitet er én mulig samleindikator for slik påvirkning.
Det er økende etterspørsel etter fond med en tydelig bærekraftprofil, og banken har mulighet til å påvirke til bærekraftige investeringer. Men utviklingen setter krav til at våre rådgivere gir kunden balanserte råd. Konvensjonelle fond kan ha bærekraftsrisiko, men samtidig kan det være risikabelt å investere i dedikerte «bærekraftfond» fordi de har et begrenset investeringsunivers. En risiko knyttet til slike investeringer er mangel på informasjon og gode data for å klassifisere noe som bærekraftig. Det er viktig at vi unngår «grønnvasking» i informasjonen vi gir om verdipapirfond som har fokus på bærekraft. Det er krevende for både oss som distributør og kundene våre å vite hvilke aktiviteter og investeringer som er å regne som bærekraftige. Dette er også et tema som opptar forbrukermyndighetene; villedende informasjon kan etter hvert innebære både omdømmerisiko og bøter.
• Retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond
• Sparing og plassering
• Kompetanseløft knyttet til krav for investeringsrådgivere i tråd med Offentliggjøringsforordningen (SFDR) ble gjennomført i 2022 • Opplæring i bruk av verktøy for investeringsrådgivere
2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.5 Bli spare- og boliglånskun-
dens rådgiver på bærekraft
• Lansere et verktøy for investe ringsrådgivere i lys av offent liggjøringsforordningen og EU-taksonomien og MiFID II. • Årlig gjennomgang av fond
GRI FS10 og FS11 404-2,3
FNs GC 1-2, 4-8
SFDR §3(2), §6(2)
SDG 8.3, 9.4, 13 a), 16.4
Lov om bærekraftig finans, som setter taksonomien ut i livet i Norge, har trådt i kraft. En bærekraftig aktivitet bidrar vesentlig til å oppnå ett av seks miljømål (redusere utslipp, klimatilpasning, sirkulærøkonomi, redusere forurensning, bidra til rent vann og rent hav, eller bevare artsmangfold) samtidig som den ikke skader de andre miljømålene vesentlig. I tillegg må aktiviteten møte sosiale minstestandarder og tilfredsstille bransjens minimumskriterier. tillegg må aktiviteten møte sosiale minstestandarder og tilfredsstille bransjens minimumskriterier. Banken har kartlagt utlån i person- og bedriftsmarkedet samt bankens
Banken har kartlagt utlån i person- og bedriftsmarkedet samt bankens likviditetsinvesteringer og vesentlige andre investeringer som er hhv antatt dekket ("eligible") under de delegerte rettsaktene for klimamålene i EUs klassifiseringsforordning (EU-taksonomien), og antatt tilpasset EU-taksonomien ("aligned"). Dette må imidlertid likviditetsinvesteringer og vesentlige andre investeringer som er hhv antatt dekket ("eligible") under de delegerte rettsaktene for klimamålene i EUs klassifiseringsforordning (EU-taksonomien), og antatt tilpasset EU-taksonomien ("aligned"). Dette må imidlertid betraktes som et pågående arbeid. Flere aktiviteter vil kvalifiseres både under miljømålene som i dag har definerte tekniske kriterier, og under de fire andre miljømålene, og enkelte
betraktes som et pågående arbeid. Flere aktiviteter vil kvalifiseres både under miljømålene som i dag har definerte tekniske kriterier, og under de fire andre miljømålene, og enkelte aktiviteter vil antagelig diskvalifiseres basert på mer nøyaktig informasjon om kriterier.
*Total balanse inkluderer følgende aktiviteter i teller: finansielle selskaper, rapporteringspliktige selskaper, lån til husholdninger. Følgende aktiviteter i nevner: Ikke-finansielle selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD, aktiviteter ikke inkludert, motparter utenfor EU/EØS, derivater og andre. Stater og andre ekskluderte eiendeler er ikke verken inkludert i teller eller nevner.
| Total brutto balanseført verdi (mrd NOK) |
Antatt dekket (mrd NOK) |
Antatt tilpasset (mrd NOK) |
|
|---|---|---|---|
| Aktiviteter inkludert i teller | |||
| Finansielle selskaper | 10.129 | 6.119 | 711 |
| Rapporteringspliktige selskaper (NFRD) |
0 | 0 | 0 |
| Husholdninger | 51.340 | 46.243 | 6.077** |
| Sum | 61.469 | 52.363 | 6.788 |
| Aktiviteter kun inkludert i nevner | |||
| Aktiviteter ikke inkludert | 4.800 | 0 | 0 |
| Ikke-finansielle selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD |
16.724 | 16.724 | 3.977** |
| Motparter utenfor EU/EØS | 0 | 0 | 0 |
| Derivater & andre | 191 | 0 | 0 |
| Sum | 21.715 | 16.724 | 3.977 |
| Totale eiendeler inkludert i teller og/eller nevner |
83.184 | 69.087 | 10.765 |
| Aktiviteter ikke inkludert i teller eller nevner |
|||
| Stater | 2.048 | 0 | |
| Andre eiendeler ekskludert | 4.316 | 0 | |
| SUM | 6.363 | ||
| Total balanse | 89.547 | 69.087 | |
| 1) Antatt dekket (%) 2) Estimert grønn andel |
1) 63 % | 2) 8,2 % |
*Ingen aktiviteter er pr i dag kvalifisert under klimatilpasnings-målet, og forskjellen i kvalifiserende NACE-koder for de to målene er ubetydelig. Tabellen er derfor dekkende også for målet om utslippsreduksjoner. ** Aktiviteter som har vesentlig fysisk klimarisiko og ikke har gjort tilstrekkelige tiltak er ikke ekskludert. Se vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen» for detaljer.
aktiviteter som antas være dekket av taksonomiens to miljømål. For finansielle selskaper Total brutto balanseført verdi for finansielle selskaper inkluderer likviditetsportefølje unntatt statsgaranterte papirer, samt hhv aksjer og eierinteresser. Kolonnen «Antatt dekket» viser aktiviteter som antas være dekket av taksonomiens to miljømål. For finansielle selskaper omfatter dette likviditetsinvesteringer i OMFer, samt balanseført verdi av hhv SB1 Boligkreditt og SB1 Finans Midt-Norge, som antas dekket i sin helhet av taksonomiens to første miljømål. For SB1 Næringskreditt antas det at den andelen av vår balanseførte eierpost som ikke er taksonomikvalifiserende, heller ikke er dekket av taksonomien. Kolonnen «Antatt tilpasset» beskriver aktiviteter som antas kvalifisere under de tekniske kriteriene for et av taksonomiens klimamål. For finansielle selskaper gjelder dette taksonomikvalifiserende andeler av balanseførte eierposter i hhv SB1 Boligkreditt, SB1
statsgaranterte papirer, samt hhv aksjer og eierinteresser. Kolonnen «Antatt dekket» viser Næringskreditt og SB1 Finans Midt-Norge (SB1FMN). For kredittforetakene er taksonomikvalifiserende andel satt lik andelen taksonomikvalifiserende av totale utlån banken har overført hvert av kredittforetakene. For SB1FMN er taksonomikvalifiserende andel lik andelen bokført saldo for el(vare)biler utgjorde av total forvaltning per 31.12.2022.
Ytterligere kartlegging vil gi flere aktiviteter som antas dekket og tilpasset. For eksempel er konsernets relative andel av SB1FMNs eierandel i mobilitetsselskapet Flex ikke inkludert her, eller vår eiermessige andel av f.eks. BN Banks dekkede og tilpassede aktiviteter.
Andelen «ikke dekket» i figurene under vil dermed kunne bli redusert.
Andel av likviditetsporteføljen antatt dekket og antatt tilpasset EU-taksonomien
Andel av eierinteresser antatt dekket og antatt tilpasset EU-taksonomien
Ingen av våre lånekunder i bedriftsmarkedet er oss bekjent rapporteringspliktige (i tråd med EUs Non-Financial Reporting Directive) pr idag. EUs Non-Financial Reporting Directive) pr idag.
Total brutto balanseført verdi for husholdninger viser totale utlån på egen bok til personmarkedet (dvs eksklusive SB1 Boligkreditt). Boliglån antas dekket av Husholdninger Total brutto balanseført verdi for husholdninger viser totale utlån på egen bok til personmarkedet (dvs eksklusive SB1 Boligkreditt). Boliglån antas dekket av taksonomien i sin
taksonomien i sin helhet. Volumet som antas tilpasset taksonomien utgjøres av boliger som i) har byggeår 2012-20, ii) er bygget før 31.12.2020 og har energimerke A eller B, iii) er bygget 2021- og tilfredsstiller taksonomiens tekniske kriterier, iv) er renovert til minst 30% redusert energibruk (2 energiklasser opp), v) klimatilpassede boliger. Ingen av våre lånekunder i bedriftsmarkedet er oss bekjent rapporteringspliktige (i tråd med
Andel av boliglånsporteføljen antatt dekket og antatt tilpasset EU-taksonomien
Antatt dekket Antatt dekket og tilpasset
Aktiviteter kun inkludert i nevneren i den grønne brøken inneholder i) aktiviteter i næringslånsporteføljen som hhv ikke er, og er, registrert med en NACE-kode som dekkes av klimamål 1 eller 2 (hhv «Aktiviteter ikke inkludert» og «Ikke-finansielle selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD». Den vesentligste andelen av antatt kvalifiserende objekter er energieffektive boliger og næringseiendommer. Kriteriene for hvilke objekter som kvalifiserer er vurdert av en uavhengig tredjepart, Cicero Shades of Green, som del av arbeidet med grønt obligasjonsrammeverk i 2021. Aktiviteter kun inkludert i nevneren i den grønne brøken inneholder i) aktiviteter i næringslånsporteføljen som hhv ikke er, og er, registrert med en NACE-kode som dekkes av klimamål 1 eller 2 (hhv «Aktiviteter ikke inkludert» og «Ikke-finansielle selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD»). Den vesentligste andelen av antatt kvalifiserende objekter er energieffektive boliger og næringseiendommer. Kriteriene for hvilke objekter som kvalifiserer er vurdert av en uavhengig tredjepart, Cicero Shades of Green, som del av arbeidet med
grønt obligasjonsrammeverk i 2021.
Eksponering i likviditetsporteføljen mot stat er fratrukket bankens investeringer i statsgaranterte grønne obligasjoner.
«Andre aktiviteter ekskludert» inkluderer hhv kontanter og fordringer på sentralbanker; utlån til/fordringer på kredittinstitusjoner med/uten avtalt løpetid; varige driftsmidler; goodwill; utsatt skattefordel; og andre eiendeler. Banken har ingen tradingportefølje.
* Andre inkluderer: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting; forretningsmessig tjenesteyting; undervisning; helse- og sosialtjenester; kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter; annen tjenesteyting; elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning; vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet; transport og lagring; Informasjon og kommunikasjon; jordbruk, skogbruk og fiske; og * Andre inkluderer: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting; forretningsmessig tjenesteyting; undervisning; helse- og sosialtjenester; kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter; annen tjenesteyting; elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning; vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet; transport og lagring; Informasjon og kommunikasjon; jordbruk, skogbruk og fiske; og industri.
Analysen av hvilke av bankens aktiviteter som er dekket ("eligible") under de delegerte rettsaktene for klimamålene i EU-taksonomien tar utgangspunkt i :
• Kartlegge gjenværende eierposter knyttet til aktiviteter dekket av og/eller tilpasset taksonomien vil kartlegges som forberedelse til rapportering for 2023.
• Følge opp kredittstrategiske måltall knyttet til energiklasse og klimarisiko for person- og bedriftsmarkedet. Bedrede lånevilkår gis også til både nye og eksisterende boliger som kvalifiserer under taksonomien.
• Utnytte potensialet under taksonomien for omstillingsaktiviteter både innen bolig/eiendom, bygg og anlegg, transport og industri. Eksisterende norsk lovgivning kan gjøre det enklere å vise at et lån som bidrar vesentlig til å oppnå ett miljømål i Norge ikke skader andre miljømål eller har betydelig sosial slagside. Men svært få nye bygg i vårt markedsområde møter i dag kravene EU-taksonomien setter, og endringene vil trolig komme for større bygg i toppsegmentet i Osloområdet først. Det vil derfor bli krevende å utvikle en portefølje av nybygg som kvalifiserer under EUtaksonomien. Derfor blir finansiering av renovering av eksisterende bygg viktig.
• Koble klimarisiko- og taksonomidata: Tettere kobling av data om antatt tilpassede utlån til boliger og næringseiendom med data om panteobjekter med vesentlig fysisk klimarisiko, for å kvalitetssikre det estimerte volumet. Panteobjekter med vesentlig klimarisiko er pr i dag ikke ekskludert fra estimatet over aktiviteter som er tilpasset EU-taksonomien (se vedlegget "Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen" for mer detaljer).
• Kvalitetssikre antagelser om begrenset vesentlig
minstestandarder: Fordi norsk lovgivning er streng på de fleste miljøområder er trolig behovet begrenset for å nedjustere volumet på grunn av skade på andre miljømål. Risikoen for nedjustering fordi aktiviteter bryter sosiale minstestandarder vurderes også som begrenset: Banken gjør en bærekraftvurdering av både kunden og det aktuelle lånet, og har ytterligere rutiner for sjekking av kunder knyttet til risikoen for økonomisk kriminalitet.
• Følge policy-utviklingen i EU. Det som hittil er kjent om hvilke aktiviteter som kan defineres som skadelige under EU-taksonomien, tyder på at banken har svært begrenset eksponering mot slike aktiviteter, og at disse i stor grad er ekskludert i vår kredittpolicy.
• Kartlegging av lån som er dekket av, og tilpasset til, de fire siste miljømålene i taksonomien.
PAI (Principal Adverse Impact) er en rapporteringsstandard for investorer under Offentliggjøringsforordningen, på engelsk kalt SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation). Hensikten med rapporteringen er å samle data om bedrifters viktigste negative påvirkninger. Informasjonen under er ment for investorer som ønsker informasjon om SpareBank 1 Sørøst-Norge. Det er rapportert etter beste evne og med nåværende tilgang på data. Det refereres til kapitler i årsrapporten, nettsider eller rapporter hvor man kan finne mer informasjon. Rapporteringen gjelder for hele konsernet.
| Kategori | Indikator | Måleenhet | SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering | Utdypende informasjon og referanse |
|
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Klimagassutslipp | Scope 1 klima gassutslipp (tCO2e) |
26 | Se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i eget hus" |
|
| Scope 2 klima gassutslipp (tCO2e) |
105 | Se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i eget hus" |
|||
| Scope 3 klima gassutslipp (tCO2e) |
275329 | Inkluderer hhv scope 3-utslipp fra drift (se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i eget hus") og utlånsportefølje (vedlegget "Klimagassutslipp i utlånsporteføljen"). |
|||
| Totale klima gassutslipp (tCO2e) |
275461 | Inkluderer driftsutslipp (scope 1-3, samt estimerte utslipp fra porteføljen av bolig- og næringslån. |
|||
| 2 | Karbonavtrykk | Karbonavtrykk | 275461 | Lik totalt klimagassutslipp, ettersom beskrivelsen her gjelder hele aksjeverdien. |
|
| Utslipp | 3 | Karbonintensitet | tCO2e/mill kr inntekt |
108,71 | Se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i utlånspor teføljen". NB! Nevneren er inntekt (netto renteinntekter, provisjonsinntekter, og andre inntekter), ikke utlån. Brukes utlån er intensiteten betydelig lavere. For karbonintensitet til de viktigste verdipapir fondene vi distribuerer, se bærekraftkapittel i årsrap port, underkapittel "Bærekraft i fondsforvaltning" |
| 4 | Fossilt brensel | Konsernet er ikke involvert i produksjon av fossil kraft, energi eller brensler, og låner heller ikke ut til nye kunder i denne sektoren. Hvis et verdipapirfond investerer i selskaper som får vesentlige deler av sine inntekter fra termisk kull, eller som baserer vesentlige deler av sin virksomhet på termisk kull, bidrar til alvorlig miljøskade eller på et aggregert selskap snivå fører til uakseptable klimagasser vil fondet få lavere bærekraftscore, og risikerer å ikke inkluderes blant bankens anbefalte fond. |
Bærekraftpolicy, s 19. Bære kraft-kapittel i årsrapport, underkapitlene "Ansvarlige utlån" og "Bærekraft i fonds forvaltning". |
||
| 5 | Ikke-fornybar energiforbruk og produksjon |
Produksjon: Se forrige punkt. Forbruk: Så godt som 100% av fysisk levert strøm i Norge var fra fornybar kraft i 2022 (1.6% fra varmekraft, hvorav ca 40% er fornybar). |
Konsernet kjøper opprinnel sesgarantier for sitt energifor bruk. Kontorene SB1 Modum bragte inn i SB1 Sørøst-Norge vil innlemmes i ordningen fra 2023. |
||
| 6 | Energiforbruksin tensitet |
GWh per milli on NOK |
0,001783741 | Energiforbruk 4,528 GWh/(netto renteinntekt 1.619.000.000 + netto pro visjonsinntekter og andre inntekter 915.000.000) |
|
| Biologisk mang fold |
7 | Negativ påvirk ning på biologisk mangfold |
Konsernet har ikke virksomhet i eller nær biodiversitets-sens itive områder. Det gis ikke lån til selskaper som i) har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, alvorlig miljøskade, eller mangler økonomisk evne til å gjennomføre nødvendige miljøtiltak og til å etterleve miljømessige pålegg; ii) benytter tømmer fra aktører som driver med ulovlig tømmerhogst, salg av ulovlig hogd tømmer eller avskoging, eller ødelegger tropiske regnskoger, fjerner primærskog eller fredede skoger (High Conservation Value Forests); iii) handler med dyre- og plantearter som bryter med internasjonale regler for handel med truede dyr og planter, eller som truer bestander av rødlistede arter. Hvis et verdipapirfond inves terer i selskaper som bidrar til alvorlig miljøskade, vil fondet få lavere bærekraftscore, og risikerer å ikke inkluderes blant bankens anbefalte fond. |
Bærekraftpolicy, s 17 og 19. Bærekraft-kapittel i årsrap port, underkapitlene "Ansvar lige utlån" og "Bærekraft i fondsforvaltning". |
| Kategori | Indikator | Måleenhet | SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering | Utdypende informasjon og referanse |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Vann | 8 | Utslipp til vann | Tonn utslipp til vann. |
Konsernet har ikke direkte utslipp til vann, og gir ikke lån til selskaper som driver vannkraftproduksjon som ikke tilfreds stiller prinsippene til World Commission on Dams eller har virksomhet i områder som allerede har vannmangel, eller der slik virksomhet ville ha kommet i konflikt med lokalsamfunnets behov. Hvis et verdipapirfond investerer i selskaper som bidrar til alvorlig miljøskade eller uakseptable nivåer av klima gasser, vil fondet få lavere bærekraftscore, og risikerer å ikke inkluderes blant bankens anbefalte fond. |
Bærekraftpolicy, s. 14 og 17. Bærekraft-kapittel i årsrap port, underkapitlene "Ansvar lige utlån" og "Bærekraft i fondsforvaltning". |
| Avfall | 9 | Farlig og radioak tivt avfall |
Tonn farlig avfall og radio aktivt avfall. |
Konsernet genererer ikke farlig avfall eller radioaktivt avfall, og gir ikke lån til selskaper som har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, alvorlig miljøskade. Hvis et verdipapirfond investerer i selskaper som bidrar til alvorlig miljøskade, vil fondet få lavere bærekraftscore, og risikerer å ikke inkluderes blant bankens anbefalte fond. |
Bærekraftpolicy, s- 9, 15 og 19. Bærekraft-kapittel i årsrap port, underkapitlene "Ansvar lige utlån" og "Bærekraft i fondsforvaltning". |
| 10 | Brudd på FNs Global Compact (UNGC)-prinsip per og OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak |
Involvering i brudd på UNGC-prin sippene eller OECDs ret ningslinjer for multinasjonale foretak. |
Konsernet er medlem av FNs Global Compact, og er ikke kjent med brudd på prinsippene til FNs Global Compact eller OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak. |
https://unglobalcompact. org/what-is-gc/partici pants/137431 |
|
| Sosiale og arbeids taker rettig |
11 | Mangel på proses ser og verktøy for å overholde FNs Global Compacts prinsipper og OE CDs retningslinjer for multinasjonale foretak |
Retningslinjer for å overvåke overholdelse av UNGC-prin sippene eller OECDs retningslinjer for multinasjo nale foretak eller klage-/ klagebehand lingsmekanis mer for å hånd tere brudd på UNGC-prin sippene eller OECDs retningslinjer for multinasjo nale foretak. |
Konsernet har interne og eksterne varslingskanaler. Følgende retningslinjer sikrer at vi overvåker overholdelse av UNGC-prin sippene og OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak: • Policy for bærekraft • Policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk • Policy for håndtering av interessekonflikter • Policy for forebygging og håndtering av interne misligheter • Policy for egnethetsvurdering • Policy for godtgjørelse • Policy for personvern • Policy for eierstyring og selskapsledelse • Standard for varsling av kritikkverdige forhold • Grønnvaskingsplakaten • Miljøfyrtårn-sertifisering • Retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond • Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft i likviditets porteføljen • Policy for likestilling og mangfold • Policy for forebygging og håndtering av interne misligheter • Policy for kredittrisiko for hhv PM og BM • Policy for innkjøp (kommer i 2023) |
Bærekraftpolicy, s. 8. Linker til policyer som er eksternt tilgjengelige: https://www. sparebank1.no/nb/sorost/ om-oss/barekraft/retnings linjer-og-rammeverk.html. Medlemskap UNGC: https:// unglobalcompact.org/what is-gc/participants/137431. |
| heter | 12 | Ujustert lønns forskjell mellom kjønnene |
Gjennomsnitt lig ujustert lønnsgap mellom kjønn. |
Kvinners lønn i % av menns: 82% blant medarbeidere og 91% blant ledere. |
Kapittelet "Våre medarbeide re" i årsrapport og vedlegg "Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering". |
| 13 | Styrets kjønns mangfold |
Forhold mel lom kvinnelige og mannlige styremedlem mer uttrykt i prosent av alle styremedlem mer. |
44,40 % | https://www.sparebank1.no/ nb/sorost/om-oss/om-ban ken/ledelse/styret.html |
|
| 14 | Eksponering for kontroversielle våpen |
"Involvering i produksjon eller salg av kontroversielle våpen (antiper sonellminer, klaseammuni sjon, kjemiske våpen og biologiske våpen)." |
Konsernet er ikke involvert i produksjon eller salg av kontro versielle våpen, og gir heller ikke lån til selskaper som er det. Hvis et verdipapirfond investerer i selskaper som produserer/ selger kontroversielle våpen, vil banken stoppe nysalg av fondet. |
Bærekraftpolicy, s. 14. Bærekraft-kapittel i årsrap port, underkapitlene "Ansvar lige utlån" og "Bærekraft i fondsforvaltning". |
Banken rapporterer på klimarisiko i tråd med anbefalingene til Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Dette hjelper oss til å bedre forstå våre risikoer og muligheter på klimaområdet.
Styret har i 2022 økt sin rolle og innsikt i klimarisiko, som har vært tema på 7 styremøter (kvartalsmessig risikorapportering, revidering av strategi, årsrapportering, samt revidering av bærekraftpolicy).
Styret har i 2022:
Konsernledelsen har satt de
overordnede ambisjonene og har vært tett på arbeidet i 2022:
Banken har i 2022 oppdatert vurderingen av klimarisikoer og -muligheter som del av strategiarbeidet, basert på estimerte utslipp og karbonintensitet per bransje, data om fysisk klimarisiko og energieffektivitet for bankens panteobjekter innen næring og boliger. Vi kan være utsatt for klimarisiko både gjennom utlån til bedriftsmarkedet, boliglån til personmarkedet, verdipapirfondene vi distribuerer, og gjennom vår likviditetsportefølje.
Generelt har banken lav karbonrelatert kreditteksponering sammenlignet med mange andre banker i Norge og utlandet. Vi har ikke direkte eksponering mot utslippsintensive bransjer som shipping, fiskeri, havbruk eller fossil energiproduksjon (kun indirekte via et lite fåtall engasjementer innen oljeservice og drivstoffsalg), og har liten eksponering mot landbruk. Det bør sikre god tilgang på funding videre, vi bør være en attraktiv
partner for andre banker, og vi bør være en attraktiv arbeidsplass for bevisste ansatte.
Totale estimerte utslipp og karbonintensitet fra eiendom, bygg og anlegg, der vi har 3/4 av vårt utlånsvolum, er svært lave. Men de er likevel signifikante om den delen av verdikjeden som er inkludert i bransjene transport, varehandel, skogbruk, industri og tjenesteyting tas med. Vår karbonrelaterte kreditteksponering er størst mot boliglån. Det er naturlig siden boliglån utgjør storparten av bankens totale utlånsportefølje. Også likviditetsporteføljen har eksponering mot boliglån og næringseiendom. Basert på PCAF-estimater er bankens karbonrelaterte kreditteksponering i næringslån størst mot jordbruk (41%), tross beskjedne utlånsvolumer (2.5%).
Vår analyse forteller oss blant annet at vår utlånsportefølje:
• På mellomlang sikt (1–5 år) har overgangsrisiko knyttet til økte CO2-avgifter, kundekrav om nullutslipp og teknologisk overgang til nullutslippsdrift i flere bransjer vi enkeltvis har liten eksponering mot, men som samlet utgjør en viktig andel av næringslånsporteføljen: bygg og anlegg, transport, drivstoffsalg, driftsselskaper og landbruk.
• På mellomlang sikt har vesentlig overgangsrisiko mot et fåtalls enkeltkunder innen industri som er sårbare for økte strøm- og kvotepriser, enten fordi de ikke klarer å hente igjen kostnadene i økte priser mot kunde eller fordi leverandørene deres stenger ned virksomheten på grunn av for høye priser på energi og/eller klimakvoter.
• På mellomlang sikt har vesentlig overgangsrisiko, men også store muligheter for positiv påvirkning, innen eiendom (både boliger, prosjekter og utleie). Høye strømpriser har økt bevisstheten rundt strømkostnader i energisløsende bygg og boliger. EU vedtar snart direktiver som krever renovering av de 15% minst energieffektive byggene, antagelig senest 2030, og lignende krav for boliger senest 2033. Krav til solceller vil fases inn både for næringsbygg og boliger i samme periode. Det er uklart om, og når, kravene vedtas i Norge, og reprising av lån er mulig siden refinansiering skjer nokså ofte. Men dette er likevel en vesentlig risiko når mange lån som inngås i dag, til bygg med lav energieffektivitet og ingen egen energiproduksjon, vil ha lengre løpetid enn 7-10 år.
• På mellomlang og lang sikt (1–10 år) har begrenset fysisk klimarisiko, selv om et lite segment har indikasjon på høy klimarisiko (se vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen»)
• På lang sikt (6–10 år) har overgangsrisiko knyttet til reutleie eller salg av næringsbygg vi låner ut til på grunn av teknologiutvikling og markedsendring (hvis vår låntager leier ut et bygg av dårlig teknisk kvalitet, leietager ikke ønsker å fornye leiekontrakten, og vår låntager ikke har råd til å oppgradere bygget slik at
det tilfredsstiller mulige leietageres klimakrav). • På lang sikt (10+ år) kan ha større fysisk klimarisiko, hvis boliger eller næringseiendommer er lokalisert på steder med økt risiko for regnflom, stormflo, kvikkleire, skred eller ras, og situasjoner eller hendelser som oppstår ikke dekkes av låntagers forsikring.
Overgangsrisikoen både innen eiendom og elektrifisering er trolig størst i byer og større kommuner. Både nullutslippskrav og kundekrav om miljøsertifisert, energieffektiv eiendom vil trolig være tydeligere (og komme tidligere) her. Det samme gjelder regnflom; grønne områder som tar unna vannmassene ved styrtregn er oftere bygget ned i byer. Vårt markedsområde har imidlertid totalt sett relativt lav fysisk klimarisiko i internasjonal sammenheng.
Vi har begynt (se tiltak i neste avsnitt) å utforske forretningsmuligheter innen finansiering, og nye partnere som kan hjelpe kunden i klimaomstillingen. Banken tilbyr grønne lån til nye, eksisterende og renoverte boliger med høy energieffektivitet, som vi på sikt mener vil bidra til å redusere risiko i utlånsporteføljen. Vi ser også potensiale for økt etterspørsel etter grønne innskudd og bærekraftig fondssparing.
Bærekraft er valgt ut som ett av konsernets syv satsingsområder. Ett av bærekraftmålene SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt å fokusere særskilt på i sin strategi, er mål 13: Stoppe klimaendringene. Den ene av de tre hovedpilarene i konsernstrategien for bærekraft er å være klimaoffensiv og hjelpe kundene bli det. Bærekraft er også integrert i strategiene for person- og bedriftsmarkedet. I bedriftsmarkedet er det planlagt kommersielle satsinger med fokus på bærekraft inn mot to spesifikke bransjer med tilhørende resultatmål, samt salgsmål for klimaregnskap.
I tråd med FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet, som banken har signert, inkluderer bærekraftstrategien tiltak for å hjelpe personmarkeds- og bedriftskunder i klimaomstillingen. Dette inkluderer en tung satsing på kompetanse hos rådgivere mot person- og bedriftsmarkedet for å gjøre dem bedre i stand til å rådgi kundene om risiko på klimaområdet (spesielt innen eiendom, og bransjer med overgangsrisiko knyttet til elektrifisering).
Det satses på samarbeid med partnere inn mot henholdsvis renovering og klimatilpasning av boliger og næringsbygg. Vi vil også utnytte det voksende kravet om klimaregnskap for SMBer til å tilby dette via vårt regnskapshus.
Andre konkrete tiltak for oppfølging i bærekraftstrategien inkluderer satsing på finansiering av nullutslippskjøretøy og maskiner; solcellefinansiering for boliger og næringsbygg; og planlagt satsing på samarbeid på tvers av relevante avdelinger i banken langs verdikjeden for grønne bygg og boliger. «Trekantsamarbeidet» skal inkludere finansiering og megling av grønne næringsbygg, megling av boliger i disse byggene, og salg av grønne boliglån knyttet til disse boligene.
Et annet viktig tiltak i bærekraftstrategien er å integrere klimahensyn i virksomhetsstyringen gjennom klimabudsjetter for de viktige delene av virksomheten. Dette er sentralt i finansiell planlegging.
Etter de nylige fusjonene har konsernet satt i gang en vurdering av eide og leide eiendommer. Klimahensyn er integrert i vurderingen, gjennom prinsipper om å redusere arealbruk, unngå riving, sortere avfall under renovering, unngå unødig transport, tilrettelegge for klimavennlig pendling, kreve fossilfri byggeplass, og vurdere egen energiproduksjon. Nye og renoverte lokaler skal møte kravene i EU-taksonomien der det er hensiktsmessig. Løsningene som velges skal ta høyde for store endringer i bruksmønster, for å forlenge levetiden til lokalene.
SpareBank 1 Sørøst-Norge måler karbonrelatert kreditteksponering, inkluderer klima som del av kredittprosessen, stiller krav til klima i lån til bolig og næringsbygg, og utsteder regelmessig grønne obligasjoner. Vi agerer dermed i stor grad i tråd med målene for banker i Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen, som skal nås innen 2030.
Arbeidet med scenarioanalyser er påbegynt. Vi har så langt brukt enkle scenarier bygget på scenarier fra Network for Greening the Financial System (se under); ett med relativt høy overgangsrisiko på kort sikt, men lavere fysisk klimarisiko i tråd med 2°C-målet («Ordnet»), ett med lav overgangsrisiko på kort sikt, men kraftig overgangsrisiko på noe lengre sikt, samt høyere fysisk klimarisiko (et 3°C-scenario) («Uordnet»), og et scenario uten overgangsrisiko, men med ditto kraftigere fysisk klimarisiko (et 4°C-scenario) («Varm verden»). Disse er valgt for å få frem bredden i mulige påvirkninger fra både overgangsrisiko og fysiske klimarisikoer innenfor ulik tidshorisont.
I 2022 har scenariene blitt videreutviklet i arbeidet med klimastresstesting av bankens eksponering mot fysisk klimarisiko, samt inntekter fra/utlån til karbonintensive bransjer.
Eiendomsprosjekter i figuren under inkluderer boliger, og eiendomsutleie inkluderer boligutleie/boligsalg. Kategorien fossile kjøretøy/maskiner er også relevant for private kjøretøy/maskiner.
SpareBank 1-bankene samarbeider om å utvikle bransjeledende stresstesting av klimarisiko. Banken deltar i dette arbeidet. Forprosjektet som vil levere forslag til metodikk og utforming, pågår. Endelig forslag vil presenteres og godkjennes i mars 2023. Utviklingen av stresstester vil bygge på eksisterende modeller i alliansen. Data og forutsetninger på klimarisiko vil hentes både internt og eksternt. Arbeidet vil pågå i 2023.
| BRANSJER SCENARIER |
EIENDOMSPROSJEKTER | EIENDOMSUTLEIE | FOSSILE KJØRETØY/MASKINER (TRANSPORT, BYGG & ANLEGG, LANDBRUK, DRIFTSSELSKAP) |
|---|---|---|---|
| ORDNET | Høyere karbonpris gir økt materialkostnad. Miljøstandarder, forskrifter og kunder krever sikker energitilgang, egen energiproduksjon og nærhet til kollektivknutepunkter. Krav til sirkulær byggeprosess, utslippsfri anleggsplass og energieffektive bygg med lavkarbonmaterialer øker kostnadene. |
Høyere karbonpris og klimakrav i bygge prosessen gir dyrere bygg, høyere leie, og derfor potensielt færre kunder. Endrede kundepreferanser (romløsninger, energieffektivitet, miljøsertifisering) øker drifts og vedlikeholdskostnad. Krav: eldre bygninger må rehabilitere; øker kostnader. |
Lovkrav gir rask omstilling til el-drift, økte kostnader. Restverdi på fossile kjøretøy/ maskiner faller. Små aktører avhengige av offentlige oppdrag rammes. Høyere karbonpris/kostnad for utslipp. Endrede kundepreferanser øker press for el/ hydrogen/bio for større maskiner/kjøretøy |
| UORDNET | Lav karbonpris på kort sikt, øker deretter raskt; øker materialpriser. Krav til nye typer teknologi/materialer i bygningen medfører økte kostnader. Myndighetene bruker sterke virkemidler for å snu utviklingen; bransjen klarer ikke innfri eller det koster svært mye. Omdømmerisiko for kunden (og banken) hvis kunden ikke tilpasser seg regulatoriske krav. Erstatningskrav pga. miljøpåvirkning. |
Få krav initielt, men deretter bruker myndighetene sterke virkemidler for å snu utviklingen; bransjen klarer ikke innfri eller det koster svært mye. Endrede kundepreferanser og myndighets krav gir bortfall av kundegrupper. Forbud mot bruk av tekniske løsninger f.eks. fyring, materialer etc. medfører økte kostnader. Omdømmerisiko hvis man ikke tilpasser seg regulatoriske krav. |
Få krav initielt, særlig til større maskiner/ kjøretøy, men deretter bruker myndighetene sterke virkemidler for å snu utviklingen; bransjen klarer ikke innfri eller det koster svært mye. Endrede kundepreferanser og myndighetskrav gir bortfall av kundegrupper. Påbud om nullutslippskjøretøy/maskiner krever raske, store investeringer. |
| VARM VERDEN |
Ekstremvær og naturrisiko gjør utbygging vanskelig og usikkert, og stiller tøffere krav, som igjen øker kostnader. Sterke klimaendringer: Ustabile/dyre leveranser av materialer (tørke, sykdommer, sosial uro, krig). Prosjekter i områder med (snø)aktiviteter som bortfaller blir mindre attraktive. Begrenset reiseaktivitet pga. belastning på infrastrukturen. |
Ekstremvær og naturrisiko gjør utbygging vanskeligere, gir færre utleieobjekter. Sterke klimaendringer, grunnlaget for (snø)aktiviteter bortfaller. Begrenset reiseaktivitet eller hindringer pga. belastning på infrastrukturen. Vedlikeholdskostnader øker kraftig pga. ekstremvær. |
Ekstremvær skader veier og ladeinfrastruktur, og hindrer leveranser av komponenter til kjøretøy. Naturskade gir flere oppdrag for maskinentreprenører. |
Viktige eksponeringer innen klimarisiko for banken er våre utlån til person- og bedriftsmarkedet, likviditetsporteføljen vår, samt verdipapirfondene vi investerer i på vegne av våre kunder. Viktige styringsdokumenter i prosessen for å identifisere klimarelaterte risikoer er derfor risikostrategi, kredittstrategi inklusive kredittstrategiske måltall, retningslinjer for bærekraft i likviditetsforvaltningen, samt retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond.
Banken anser overgangsrisiko som viktigere enn fysisk klimarisiko på kort sikt, og overgangsrisiko blir viktigere i det generelle risikobildet til banken, om enn fra et lavt utgangspunkt.
Vi vurderer klimarisiko årlig. I 2022 identifiserte og vurderte egne arbeidsgrupper slike risikoer på hvert av konsernets sentrale virksomhetsområder (personmarked, bedriftsmarked, finans, sparing og plassering, betaling, Regnskapshuset, Eiendomsmegler 1 og Z eiendom, HR, marked, forsikring, kommunikasjon, økonomi og drift). Områder med høy risiko følges opp med tiltak i etterkant, integrert i bærekraftavdelingens tiltaksplan og i compliance- og risikostyringsavdelingenes oppfølgingssystem.
Som del av vårt arbeid for å følge FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift gjennomfører vi en påvirkningsanalyse for konsernet. Den oppdaterte analysen for 2022 viste at bankens mest vesentlige negative påvirkning var innenfor
Banken er Miljøfyrtårn-sertifisert etter bransjereglene for bank og finans (kontorene til tidligere Sparebanken Telemark skal miljøfyrtårnsertifiseres i 2023, sammen med nytt hovedkontor, som del av resertifisering av resten av kontorene). Banken lager eget klimaregnskap for hele konsernet, og planlegger i 2023 å integrere dette i virksomhetsstyringen (se avsnitt om finansiell planlegging over). Banken opplever derfor å ha kontroll på den operasjonelle risikoen knyttet til klima.
Risiko og compliance-avdelingen har i samarbeid med leder for bærekraft gjort en overordnet risikoanalyse av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko for bransjene i
vår utlånsportefølje. Inndelingen ble gjort etter tosifret NACE-kode. Dette har gitt oss en foreløpig oversikt over klimarisiko. Vi vurderer både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Innen overgangsrisiko vurderer vi politisk og juridisk risiko, omdømmerisiko, markedsrisiko og klimadrevet teknologisk innovasjon. Vi kommer frem til klimarisiko ved å vurdere sannsynlighet, sårbarhet og eksponering.
Banken har anskaffet data på estimert fysisk klimarisiko (flom, stormflo, kvikkleire, skred, ras, snøskred) fra Norkart for alle panteobjekter (se eget vedlegg om fysisk klimarisiko), samt en kartklient hvor enkeltobjekter kan vurderes i forkant av innvilgelse. Kartløsningen gjør det også mulig å analysere klimarisiko som konsentrasjonsrisiko (risikoen for at en for stor andel av bankens eksponering er konsentrert i et lite geografisk område), og vurdere samvariasjon av klimarisikofaktorer på tvers av objekter. Dataene tas i bruk i klimastresstesting (f.eks. kan objekter med høy risiko/sårbarhet analyseres i lys av ulike scenarier hvor man justerer reduksjonsfaktor og øker lånets andel av pantets verdi (loan to value; LTV) for alle slike objekter).
Vi involverer kunderådgivere i risikoanalysene nevnt over. Slik får de mer kunnskap om temaet, samtidig som de bidrar med førstehåndskunnskap om kunden inn i analysen.
Banken tar nå i bruk en ny modell for vurdering av bærekraft i næringslån (se avsnitt om prosesser for å vurdere klimarelatert risiko, under).
Dialog med kundene på personmarked og bedriftsmarked om klima- og bærekraftrisiko og -muligheter er påbegynt. Vi begynte dialogen med relevante næringskunder i 2021, hadde bærekraftsmøter med ca. 20 kunder som er utsatt for eller ser muligheter knyttet til klimarisiko i 2022, og bærekraft er nå tema i svært mange møter med næringskunder.
Banken har implementert policy for nye og endrede produkter, løsninger og prosesser. I rutinene er det obligatorisk for produkteier å besvare konkrete kontrollspørsmål knyttet til klimarisiko før lansering av nye produkter, prosesser og tjenester. Dette gjelder både for egenutviklede produkter, og produkter som banken mottar fra SpareBank 1 Utvikling. Alle nye verdipapirfond banken distribuerer ESG-merkes.
Vi identifiserer, vurderer og håndterer klimarisiko på ulike nivåer og med ulike metoder:
• På overordnet nivå gjennom bankens prosess for å
vurdere sitt kapitalbehov (Internal Capital Adequacy Assessment Process; ICAAP), risikostrategi, øvrige styrende dokumenter mv.
• På detaljert nivå gjennom vurderinger som foretas ved kredittinnvilgelse, investeringsbeslutninger, produktutvikling mv.
• Løpende overvåking og kvartalsvis rapportering fra administrasjonen til styret og ledelsen.
• Gjennom grønt obligasjonsrammeverk, tredjepartsvurdert av Cicero Shades of Green i lys av EU-taksonomien, som skal bidra til å synliggjøre hvor stor andel av utlånsporteføljen som er grønn i tråd med internasjonale krav til grønne obligasjoner.
Klimarisiko er integrert i bankens system for å identifisere risiko på områder med vesentlig påvirkning: • Hvis bærekraft- eller klimarisikoer identifisert gjennom risikoworkshops vurderes å være høye, inkluderes risikoen og planlagte tiltak i risiko-oppfølgingssystemet Betr.
• SpareBank 1 krever at forvaltere av fondene banken distribuere årlig besvarer et spørreskjema for å oppdatere deres bærekraftskåre. Fondene må avklare at de ikke investerer i virksomhet relatert til termisk kull; selskaper som medvirker til avskoging; eller selskaper som gjennom handlinger eller unnlatelser forårsaker uakseptable nivåer av klimagasser (vesentlig høyere utslipp, også per produsert enhet, enn sammenlignbare selskaper).
• Panteobjekters eksponering for fysisk klimarisiko blir kartlagt i alle låneengasjementer over 5mNOK i bedriftsmarkedet, og for boliglån med belåningsgrad over 80 % eller sikkerhetsverdi over 15mNOK. Høy risiko inntreffer hvis kartklient eller informasjon rådgiver har (besøk, fra kunde, eller lokalkunnskap) viser at Gnr/Bnr er utsatt for en eller flere av følgende risikoer, og at tiltak mangler:
Deretter vurderes risikoen i relevante kontekster:
• Risikostyring er representert i hovedkredittutvalget, og inkluderes derfor i komplekse og store lånesaker. • Bankens leder for bærekraft sitter i arbeidsgruppen som bistår spare- og plasseringsutvalget i SpareBank 1 i bærekraftvurderinger av verdipapirfond. Fond som ikke tilfredsstiller SpareBank 1s forventninger fordi de har høy klimarisiko, får en lav skåre i vår vurdering.
• Vurderingen i lånesaker med høy fysisk klimarisiko
skal adressere i) tiltak som kan redusere risikoen som er identifisert, ii) om risikoen er akseptabel for banken, iii) om risikoen bør prises høyere, og iv) om det bør stilles strengere krav til nedbetalingstid. • Klimarisiko skal vurderes i alle næringslån. En egen modell for vurdering av slik risiko må brukes hvis engasjementet er over 5mNOK (10mNOK for eiendomsutleie og eiendomsprosjekter). Den krever svar på generelle spørsmål om fysisk klimarisiko og overgangsrisiko for alle bransjer, samt obligatoriske, spesifikke spørsmål for viktige risikobransjer for banken: eiendomsutleie, eiendomsprosjekter, maskinentreprenører, transport og landbruk. Banken har deltatt aktivt i utforming av modellen, som er utviklet av SpareBank 1-alliansens Kompetansesenter for kredittmodeller, samt spørsmål som stilles til kunder i nøkkelbransjer. Modellen muliggjør integrering av klimarisiko i analyse av kredittrisiko etter hvert som data- og analysegrunnlaget blir tilstrekkelig.
Vi gjør følgende for å håndtere klimarisiko ved å redusere, overføre, akseptere eller kontrollere den:
• Vi tar inn klimarisiko i rutinene for internkontroll, samt i risikovurderinger på andre områder enn bærekraft.
• Identifiseres det en høy bærekraft- eller klimarisiko i risikoworkshops vil det identifiseres tiltak i bankens kredittpolicy, kredittfaglige standarder og rutiner for å håndtere risikoen, eller nye tiltak må opprettes. Risikoen følges opp til neste risikoworkshop med egnet måling.
• Enheten for bærekraft har det faglige ansvaret for å bestemme hvorvidt og i hvilken grad en gitt klimarisiko er vesentlig, men ansvaret for å innarbeide slike vesentlighetsbetraktninger i risikostyring og gi dem korrekt prioritet i lys av andre risikoer ligger hos leder for risikostyring i samarbeid med leder for bærekraft.
• Akseptabel nedbetalingstid for næringsbygg er differensiert etter energiklasse og belåningsgrad. Bygg med lav energieffektivitet, eller som ikke har energiattest, kan bli nektet lån. Men vi tilbyr gunstige lånevilkår for renovering av slike bygg hvis kunden ønsker det. Dette kan redusere både risikoen for at eiendommen ikke blir leid ut eller får en lav salgsverdi, og vår karboneksponering.
• Verdipapirfond som får en lavere skåre enn C (der A er høyeste og F laveste skåre) på grunn av høy klimarisiko, vil ikke bli anbefalt våre kunder. De vil også fremstå med slik lav skåre i bærekraftmerkingen av fond på våre nettsider.
Banken bruker følgende måleparametre for å vurdere risikoer og muligheter innen bærekraft og klimarisiko:
Vi bruker miljøledelsessystemet Miljøfyrtårn, og vår miljøsertifisering (samt vår bærekraftrapportering) blir eksternt verifisert. Vi har iverksatt kriteriene for bank og finans for kredittgiving, finansiering, obligasjoner, spareprodukter/plassering av kundenes innskudd og forvaltning av virksomhetens egne midler. Vi rapporterer på disse kriteriene i årsrapporten for 2022. I tråd med bank- og finanskriteriene til Miljøfyrtårn evaluerer vi mål, tiltak og eksklusjoner årlig.
Vår bærekraftpolicy har flere detaljer om våre mål og tiltak innen klimarisiko.
For klimaregnskap for Scope 1–3 (unntatt utslipp hos våre leverandører, fra våre utlån, og fra fondsporteføljen): Se årsrapport, vedlegget «Klimagassutslipp i eget hus». For scope 3, utlånsporteføljen, se årsrapport, vedlegget «Klimagassutslipp i utlånsporteføljen».
Fordi vi kun videreformidler fond fra andre leverandører, har vi foreløpig ikke beregnet utslipp fra vår fondsportefølje. Vi har imidlertid innhentet data om totale Scope 1 og Scope 2-utslipp samt andre relevante parametere (f.eks. karbonintensitet) fra 143 av 202 verdipapirfond SpareBank 1 distribuerer, og arbeider for at SpareBank 1 bruker dataene i bærekraftvurdering av fondene fremover (se kapittel «Bærekraft i fondsforvaltning»).
Vi har ikke beregnet utslipp hos våre andre leverandører. Vesentlighets- og påvirkningsanalysene sier dette er et lite vesentlig område for oss, og en svært høy andel av leverandørrelasjonene, inkludert de største, håndteres sentralt av SpareBank 1 Utvikling.
innen 2022 (mål for etterfølgende år vil bli bestemt i 2023). Status for grønn likviditetsportefølje per 31.12.2022 var 5% av totalporteføljen (0.427 mrd. nok), og det var utstedt 2.62 mrd. nok i grønne obligasjoner.
(mål: under 4.25%), 5% (mål: under 6.16%) og 33% (mål: under 66.3%). Målene er satt ut fra antatte endringer som følge av at en større andel data blir tilgjengelig, men vil trolig revideres i 2023 fordi de er nådd. Målene er kredittstrategiske måltall og har derfor ikke en definert tidshorisont.
Konsernet rapporterer på naturrisiko i tråd med anbefalingene til Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD). Dette hjelper oss til å bedre forstå våre risikoer og muligheter.
Bærekraft er 1 av 7 strategiske fokusområder i konsernstrategien, som revideres årlig og behandles av styret. I tillegg følger styret opp bærekraftsmål og -tiltak kvartalsvis gjennom balansert målstyring. Risikorapportering på bærekraftsrisiko, inkludert naturrisiko, skjer som del av regulær risikorapportering til konsernledelse og styret.
Styret har godkjent bærekraftstrategien for perioden 2022–2025, hvor det å hjelpe næringskunder å håndtere naturrisiko ble løftet frem som et viktig tema. For å øke styrets kunnskap om bærekraft ble det i 2022 startet et læringsløp som vil gå gjennom strategiperioden til 2025. Første del inkluderte en beskrivelse av utfordringene knyttet til naturrisiko, forklarte miljømålene i taksonomien som er relevant for naturrisiko, samt hvordan en aktivitet ikke er tilpasset taksonomien hvis den skader andre miljømål vesentlig.
Styrets arbeid med å diskutere muligheter knyttet til naturrisiko er ikke påbegynt.
Konsernledelsen har godkjent revidert bærekraftstrategi, følger opp bærekraftsmål og -tiltak kvartalsvis gjennom balansert målstyring, og deltar i samme læringsløp som styret.
Hovedkredittutvalget, som inkluderer medlemmer fra konsernledelsen, har håndtert flere lånesaker i 2022 som involverte naturrisiko. Her har konsernets enhet for bærekraft blitt involvert og kommet med sine innspill. Ledelsens arbeid med å diskutere muligheter knyttet til naturrisiko er ikke påbegynt.
De største naturrisikoene anses å være innenfor næringslån til eiendomsprosjekter og byggelån til personkunder. Disse utgjør en stor del av bankens totale utlånsportefølje. De har også et stort naturfotavtrykk, både fordi de kan plasseres i uberørt natur og fordi byggeprosessen og -materialene avhenger av materialer og ressurser fra naturen.
| Kort til mellomlang sikt (0–5 år) |
Bortfall av naturtjenester knyttet til energi har ført til økte kostnader for norske o lånekunder og bedrifter. Dette kan vedvare over tid og redusere vekst i både person- og bedriftsmarkedet. Omdømmerisiko som følge av økt mediefokus på natur etter FNs naturavtale i o 2022, f.eks. hvis banken distribuerer og anbefaler verdipapirfond som investerer i selskaper som påvirker naturen svært negativt. Noe økt eksponering mot utsatte segmenter som landbruk og hyttebygging o etter fusjon med SpareBank 1 Modum. Segmentene utgjør fortsatt en beskjeden andel av bankens totale portefølje. |
|---|---|
| Lang sikt (5–10 år) |
Økt risiko for avslag og tregere prosess for godkjenning av prosjekter i skogs o eller landbruksområder i kommende planperioder, fordi kommuner tar økt hensyn til naturrisiko grunnet forpliktelser under naturavtalen og EU taksonomien. Bedriftskunder som har fått finansiering av banken til prosjekter som ikke er ferdig regulert, kan møte problemer. Omdømmerisiko knyttet til finansiering og megling av hytteprosjekter i sårbare o områder dersom våre kunder ikke overholder kommunale krav, eller lokalbefolkningen opplever lokale naturverdier som truet. Naturskade i konsernets markedsområde, som kommunenes kloakkutslipp, kan o forhindre videre utvikling. Endringer i lokale økosystemer kan medføre akutt eller kronisk naturrisiko. Det o kan skje i vårt markedsområde, men effekten av endringer andre steder kan også være stor: Et barkebilleangrep i Canada førte i 2021 til økte priser på trevirke i Europa og Norge, og gjorde våre kunders eiendomsprosjekter dyrere, fordi aktører fra USA måtte handle i Europa. Kronisk risiko som vannmangel kan igjen bidra til å øke strømprisene i Norge, og gjøre landbruk vanskeligere og dyrere. Lån til bedrifter avhengige av naturressurser som på lang sikt kan bli vernet kan o utgjøre en risiko. Krav om erstatning eller fjerning av bygg kan oppstå der skadet eller o vernepliktig natur må restaureres. Restaurering av natur er et punkt i FNs naturavtale. For eksempel utgjør ikke hytteprosjekter en engangsskade på naturen, men kan være en påkjenning på lokale økosystemer over tid, spesielt i områder for truede arter. |
Vår bevissthet om naturrisiko som en finansiell risiko er økende, og hensynet til naturrisiko har siden 2022 vært en del av konsernets bærekraftstrategi. Naturrisiko vil kunne påvirke ulike områder av konsernets drift, strategi og planlegging. Bærekraftstrategien inkluderer derfor en satsing på kompetanse om naturavhengigplanlegging. Bærekraftstrategien inkluderer derfor en satsing på kompetanse om naturavhengighet, eksponering mot naturrisiko, og naturrelaterte muligheter. Avdelingene for risiko, compliance, juridiske spørsmål og kreditt har hatt en detaljert gjennomgang av temaet som del av sitt læringsløp på bærekraft, i tillegg til styret og konsernledelsen, bedriftsrådgiverne, samt avdeling for strategi og forretningsutvikling. Det vil inkluderes i læringsløpet ut strategiperioden til 2025, for alle relevante avdelinger. Arbeidet med TNFDs anbefalinger vil være et riktig steg videre for å bevisstgjøre konsernet om risikoer skapt av endringer i naturen.
het, eksponering mot naturrisiko, og naturrelaterte muligheter. Avdelingene for risiko, compliance, juridiske spørsmål og kreditt har hatt en detaljert gjennomgang av temaet som del av sitt læringsløp på bærekraft, i tillegg til styret og konsernledelsen, bedriftsrådgiverne, samt avdeling for strategi og forretningsutvikling. Det vil inkluderes i læringsløpet ut strategiperioden til 2025, for alle relevante avdelinger. Arbeidet med TNFDs anbefalinger vil være et riktig steg videre for å bevisstgjøre konsernet om risikoer skapt av endringer i naturen. HVILKEN PÅVIRKNING NATURRELATERT RISIKO OG MULIGHETER HAR PÅ KONSERNETS DRIFT, STRATEGI OG Vår bevissthet om naturrisiko som en finansiell risiko er økende, og hensynet til naturrisiko har siden 2022 vært en del av konsernets bærekraftstrategi. Naturrisiko vil kunne påvirke ulike områder av konsernets drift, strategi og
Konsernets bærekraftstrategi fokuserer på å utnytte potensialet for solceller i både person- og bedriftsmarkedet, samt å hjelpe kunden utnytte potensialet for energieffektivisering. Nødvendigheten av en slik satsing vil øke ytterligere i et scenario med økt oppvarming, på grunn av økt risiko for bortfall av naturtjenester knyttet til energi, både i Norge (tørrår og dermed lav vannkraftproduksjon) og i Europa (for varmt kjølevann til atomkraftverk, manglende vannføring på Rhinen for kulltransport til kullkraftverk).
I 2022 signerte Norge FNs naturavtale, som har som mål å stanse den globale naturkrisen. Avtalen inkluderer blant annet punkter om 100 % bærekraftig bruk av natur, og 30 % vernet natur innen 2030. Et scenario med rask oppfølging av Norges avtaleforpliktelser kan resultere i overgangsrisiko for våre kunder.
Med stor eksponering mot eiendomsprosjekter, inkludert hytteprosjekter, er vi eksponert mot risikoen for at kommuner kan stramme inn utbygging som følge av økte statlige krav om vern av natur. Aktører som allerede har innhentet nødvendige tillatelser til sine eiendomsprosjekter kan dermed oppleve en verdiøkning av disse eiendommene, og dermed lavere risiko for banken som långiver. For kunder i tidlige faser av prosjekter kan det oppstå betydelig overgangsrisiko i form av vern av nye områder og/eller krav om arealnøytralitet. Ønsket om arbeidsplasser og skatteinntekter gjør at kommuner kan godkjenne prosjekter som ikke burde blitt gjennomført. Med mindre banken er kompetent og streng nok kan vi derfor ende opp med å ta inn prosjekter som viser seg å være risikable, eller som kategoriseres som skadelige i EU-taksonomien.
I vårt markedsområde finnes det en rekke truede arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Det finnes også villreinområder hvor spesielle hensyn må tas. I nye og pågående prosjekter er disse økosystemene viktige å ta hensyn til, i tråd med FNs naturavtale.
Som kartutsnittet fra Miljødirektoratet viser, har både Buskerud og Vestfold og Telemark fylkeskommune flere nåværende og foreslåtte naturvernområder, og andre truede arter og økosystemer, som må tas i betraktning ved utbygging.
Gjennom verdipapirfondene er vi eksponert i andre geografiske områder enn vårt eget. Fondene vi distribuerer kan ha investert i selskaper som overutnytter
vannressurser og andre naturressurser, og/eller er kritisk avhengig av disse ressursene uten å reflektere det i sin strategi i tilstrekkelig grad.
Norge er på global skala ikke utsatt for vannmangel. Vi er derimot bevisst konsekvensene tørkeperioder og ekstrem nedbør kan ha for natur og verdiskapning avhengig av natur lokalt. Spesielt landbrukskunder er utsatt for risiko relatert til endringer i nedbørsmengder. Mangel på vann og nedbør kan også ha konsekvenser for elektrifisering, og bedrifter som er avhengig av strømforsyning i sin produksjon (se forrige underkapittel).
Viktige eksponeringer innen naturrisiko for banken er våre utlån til person- og bedriftsmarkedet, likviditetsporteføljen vår, samt verdipapirfondene vi investerer i på vegne av våre kunder. Viktige styringsdokumenter i prosessen for å identifisere naturrelaterte risikoer er derfor risikostrategi, kredittstrategi inklusive kredittstrategiske måltall, retningslinjer for bærekraft i likviditetsforvaltningen, samt retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond.
Vi identifiserer, vurderer og håndterer naturrisiko på ulike nivåer og med ulike metoder:
I tiltaksplanen for 2023 er det planlagt å vurdere naturrisiko i utlån, foreslå tiltak, og kartlegge verktøy som kan bedre risikovurderingen for nåværende og fremtidige eiendomsprosjekter. Det vil i kartleggingen bli lagt vekt på viktige og sårbare økosystemer.
Ved å i større grad ta i bruk karttjenester kan vi unngå prosjekter med vesentlig klima- og naturrisiko.
Naturrisiko er integrert i bankens system for å identifisere risiko på områder med vesentlig påvirkning:
Deretter vurderes risikoen i relevante kontekster:
• Risikostyring er representert i hovedkredittutvalget, og inkluderes derfor i komplekse og store lånesaker. • Bankens leder for bærekraft sitter i arbeidsgruppen som bistår spare- og plasseringsutvalget i SpareBank 1 i bærekraftvurderinger av verdipapirfond. Fond som ikke tilfredsstiller SpareBank 1s forventninger fordi de har høy naturrisiko, får en lav skåre i vår vurdering.
• Naturrisiko skal vurderes i alle næringslån. En egen modell for vurdering av slik risiko må brukes hvis engasjementet er over 5mNOK (10mNOK for eiendomsutleie og eiendomsprosjekter). Den krever svar på generelle spørsmål om naturrisiko for alle bransjer, samt obligatoriske, spesifikke spørsmål for viktige risikobransjer for banken: eiendomsprosjekter og landbruk. Banken har deltatt aktivt i utforming av modellen, som er utviklet av SpareBank 1-alliansens Kompetansesenter for kredittmodeller, samt spørsmål som stilles til kunder i nøkkelbransjer. Modellen muliggjør integrering av naturrisiko i analyse av kredittrisiko etter hvert som data- og analysegrunnlaget blir tilstrekkelig.
Vi gjør følgende for å håndtere naturrisiko ved å redusere, overføre, akseptere eller kontrollere den:
• Identifiseres det en høy naturrisiko i risikoworkshops vil det identifiseres tiltak i bankens kredittpolicy, kredittfaglige standarder og rutiner for å håndtere risikoen, eller nye tiltak må opprettes. Risikoen følges opp til neste risikoworkshop med egnet måling.
• Enheten for bærekraft har det faglige ansvaret for å bestemme hvorvidt og i hvilken grad en gitt naturrisiko er vesentlig, men ansvaret for å innarbeide slike vesentlighetsbetraktninger i risikostyring og gi dem korrekt prioritet i lys av andre risikoer ligger hos leder for risikostyring i samarbeid med leder for bærekraft.
• Verdipapirfond som får en lavere skåre enn C (der A er høyeste og F laveste skåre) på grunn av høy naturrisiko, vil ikke bli anbefalt våre kunder. De vil også fremstå med slik lav skåre i bærekraftmerkingen av fond på våre nettsider.
Potensielle og eksisterende kunder blir vurdert i forhold til naturrisiko, og kan bli ekskludert dersom det forekommer aktiviteter med slike utfordringer. Se underkapittelet «Ansvarlige utlån» i årsrapporten for detaljer om aktiviteter og bransjer vi ikke gir lån til grunnet naturrisiko.
Konsernet har på ulike områder relatert til naturrisiko sett muligheter: Det diskuteres forretningsmuligheter innen karbonlagring mot kunder innenfor skog og jordbruk. Banken har oppstartselskaper i utlånsporteføljen som driver med reduksjon av klimagassutslipp, klimatilpasning og reduksjon av plastavfall i havet. Et større fokus på klima og natur blant kunder kan bli en mulighet for banken hvis vi tilbyr naturvennlige fond.
Det grønne rammeverket til banken har en egen kategori som heter bærekraftig produksjon og teknologi, ment for å fange opp muligheter som kan kvalifisere under de av miljømålene i EU-taksonomien som ikke er knyttet til klima.
I våre utlån er vi eksponert mot eiendomsprosjekter. Sammenlignet med mange andre land er inkludering av interessenter godt institusjonalisert i Norge, som del av vanlig saksbehandling av byggeprosjekter.
Når Spare- og plasseringsutvalget i SpareBank 1-alliansen innhenter svar på spørreskjemaet til verdipapirfond (se over) gir det mulighet til interaksjon med forvaltere om bærekrafttemaer. Det samme gir kundemøter, både dem bærekraftenheten deltar i, og møter bedriftsrådgivere tar på egenhånd.
I vår nylig gjennomførte vesentlighetsanalyse rangerte eksterne interessenter «Håndtering av naturrisiko» som mindre viktig for konsernet enn interne interessenter. Selv om temaet ikke skåret høyest, fikk det høyere skåre enn f.eks. «Håndtering av fysisk klimarisiko». I vår oppdaterte påvirkningsanalyse er artsmangfold og økosystemer blant de tre områdene konsernet der har størst mulighet for positiv påvirkning.
Banken har følgende planer for inkludering av beregninger på naturrisiko og -muligheter (i tillegg til eksisterende beregninger og rapportering knyttet til klimagassutslipp og fysisk klimarisiko (se årsrapport-vedleggene «Klimagassutslipp i eget hus» og «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen»):
• Karbonlagring i skog som en del av klimaregnskapet
• Arealbruk per person i eiendomsporteføljen
Enkelte bransjer og aktiviteter er ekskludert fra å få lån på grunn av ekstra høy naturrisiko, se underkapittel «Ansvarlige utlån» i årsrapporten, samt bærekraftpolicy.
Vi vil jobbe med konkretisering av beregninger og måleparametere. Både for utlån og verdipapirfond er tilfanget av data begrenset. Avhengig av erfaringene med bruk av ny modell for bærekraftvurdering av næringslån kan det bli aktuelt å måle andel utlån til eiendomsprosjekter eller bygging av boliger i eller ved skogs- landbruks- eller verneområder.
• Banken har ikke mottatt lånesøknader fra bransjer/ aktiviteter som er ekskludert fra å få utlån på grunn av naturrisiko i 2022. For oversikt over bransjene, se kapittelet «Ansvarlige utlån».
• I 2023 vil det bli vurdert om skåre på relevante
spørsmål i ESG-modulen bør bli et måltall for naturrisiko for eiendomsprosjekter og/eller lån til landbruk.
En viktig målsetning for banken er å øke andelen av utlånsporteføljen som kvalifiserer under de to klimamålene under EU-taksonomien. For å kvalifisere kreves det at aktiviteten ikke gjør vesentlig skade på andre miljømål, inkludert naturmålene.
I avklaringen av rollen landbruk skal ta fremover i strategien til person- og bedriftsmarkedet vil det være viktig å balansere i) kommersielle hensyn med ii) det høye klimafotavtrykket til flere landbruksaktiviteter, og iii) sårbarheten andre typer aktiviteter innen jord- og skogbruk har mot tørke og annet ekstremvær.
Vi skal aktivt jobbe for å redusere bærekraft- og klimarisiko i vår utlånsportefølje. Vi har derfor anskaffet data på fysisk klimarisiko (flom, stormflo, kvikkleire, skred, ras, snøskred) for alle panteobjekter og begynt kartleggingsarbeidet.
Vårt markedsområde har totalt sett relativt lav fysisk klimarisiko i internasjonal sammenheng. Det er likevel viktig for banken å identifisere vesentlig fysisk klimarisiko for å kunne hjelpe våre lånekunder å redusere sin – og dermed vår – risiko.
Banken har analysert alle panteobjekter i person- og bedriftsmarkedet i lys av risiko- og sårbarhetsdata fra
NVE. Dataene er levert samlet av Norkart. Våre rådgivere bruker en kartklient basert på de samme dataene og vurderer fysisk klimarisiko i alle låneengasjementer over 5mNOK (bedriftsmarkedet) og 15mNOK eller over 80% belåningsgrad (personmarkedet). Figuren under viser objekter med indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko i vår utlånsportefølje (dette må ikke forveksles med faktisk risiko, se utdyping under figuren). Totalt antall objekter fysisk klimarisiko Antall objekter = 2.833 Uten aktsomhetsområde flom. Antall objekter som har minimum ett treff på gjeldende kriterier (5 kriterier) Antall objekter = 12.603 Inkl. aktsomhetsområde flom. Antall objekter som har
*Objektene kan ha vesentlig fysisk klimarisiko. Vi vil analysere objekter i faresoner for å kartlegge faktisk risiko, men vil ikke inkludere objekter kun omfattet av aktsomhetsområder, da slike områder er modellestimater uten hensyn til lokale forhold.
Ca. 5,2 % av panteobjektene i bankens i portefølje hadde per 31.12.2022 indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko (uten å være lokalisert i flom-aktsomhetsområde). De treffer innen én av klimarisikoene/risiko-kombinasjonene som anses som vesentlige:
Det er kontrollert for overlapp mellom risikohendelser.
Vesentlig fysisk klimarisiko kan også oppstå på måter det er vanskelig å skaffe data for å dokumentere per i dag, fordi disse i stor grad er av midlertidig karakter. De mest åpenbare eksemplene er ekstrem tørke og sterk vind.
*Alle objekter i steinsprangsonen er inkludert
For 2022 har vi inkludert porteføljen til tidligere SpareBank 1 Modum i datagrunnlaget. Dette forklarer mesteparten av endringen i antall objekter. I tillegg har vi foretatt noen mindre justeringer i metodikk som gjør at datagrunnlaget som ble presentert i årsrapport 2021 ikke er direkte sammenlignbart. I grafen under har vi sammenlignet årets tall med tallene for 2021 basert på metodikk for 2022.
Andelen objekter som har indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko, men som ikke er lokalisert i et flom-aktsomhetsområde, er omtrent uendret på ca. 5,2 %. Både
antall og andel objekter lokalisert i aktsomhetsområde for flom har økt i 2022 sammenlignet med 2021. I tillegg har andelen objekter som både har indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko og som er lokalisert i et flom-aktsomhetsområde, økt fra 19,2 % til 23,1 %. Dette har sammenheng med at en høyere andel (ca. 30%) av panteobjektene i kommunene i markedsområdet til tidligere SpareBank 1 Modum er lokalisert i et flom-aktsomhetsområde sammenlignet med resten av porteføljen. Antallet objekter lokalisert i aktsomhetsområde for snøskred har også økt, men endringen i andel av totalen er betydelig mindre.
Videre har vi sett på eierforhold til objektet og kategorisert disse i hhv. person- og bedriftsmarkedet (PM og BM). I førstnevnte inngår objekter kategorisert som privat, i sistnevnte inngår objekter kategorisert som henholdsvis firma og ukjent. En stor overvekt av landbruks- og fiske-eiendommer kategoriseres som private. Det må antas at det drives næringsvirksomhet på en andel av disse eiendommene. Andelen objekter som har indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko, men som ikke er lokalisert i flom-aktsomhetsområde, er 4,20 % for PM og 0,99 % for BM i 2022. I 2021 var status 4,16 % for PM og 1,09 % for BM.
Bygg som ligger i et aktsomhets- eller risikoområde vil ikke automatisk være utsatt for den indikerte risikoen, og risikoen trenger ikke å være så høy som angitt. Byggeier kan ha gjort tiltak (for eksempel drenering), bygget kan være plassert på en del av tomta som ikke er utsatt for risiko, eller det kan være andre detaljer i lokal topografi som gjør at bygget ikke er utsatt. Datakildene som er brukt inneholder også i noen grad en blanding av faredata og aktsomhetsdata, hvor sistnevnte dekker svært mange områder med lav risiko (se under for mer detaljer).
I den grad et panteobjekt er utsatt for reell fysisk klimarisiko vil dette kun være en direkte risiko for banken i situasjoner eller hendelser forsikringen til låntager ikke dekker.
Motsatt kan det også være bygg utenfor risikosoner som er utsatt av årsaker kartdataene ikke fanger opp. For eksempel kan et bygg i et byområde få et overvannsproblem ved styrtregn hvis naturlige bekkeløp og grøntområder som tidligere tok unna vannmengdene, er havnet under asfalt.
Som et første forsøk på å indikere hva som er vesentlig fysisk klimarisiko er det gjort noen vurderinger av hvilke aktsomhets- og faresoner som skal inkluderes i analysen.
Objekter innenfor 10- og 20 års flomsoner, samt 20 års stormflo, er inkludert. Dette tidsperspektivet er innenfor løpetiden til mange lån. Avhengig av resultater av mer detaljert kartlegging kan det være aktuelt å inkludere også objekter i 50-, 100- og 200 års flomsone. (Dette ville økt totalt antall objekter innenfor flomsoner med hhv. 55, 100 og 776; nær alle disse objektene er også inkludert i flom-aktsomhetssone).
Det finnes både fare-, konsekvens- og risikodata for kvikkleire. Vi har foreløpig fokusert på faredata, fordi disse er ment å gi en indikasjon på sannsynlighet for hendelser. Konsekvens- og dermed også risikodataene er mer sekundære ettersom vårt fokus er på panteobjektet og ikke andre konsekvenser den analysen dekker. Avhengig av resultater av videre undersøkelser kan det likevel være relevant å inkludere kvikkleiresoner i høyere risikoklasser (4 og 5).
Aktsomhetsområder for hhv. snøskred, steinsprang og flom er inkludert i analysen, men er såpass generelle (se under) at de har begrenset interesse for vurdering av risiko. Vurdert i sammenheng med andre parametere (jfr. figurene over) kan de imidlertid synliggjøre objekter som er lokalisert i flere ulike fare- og aktsomhetsområder. De må dermed antas å ha større risiko totalt sett. Dette gjelder bl.a. data om skredhendelser og omkomne knyttet til slike hendelser, som baserer seg på data om mer enn 50 000 slike hendelser, og rapporteres inn av mange ulike samfunnsaktører.
Aktsomhetsområder indikeres automatisk basert på en grov terrengmodell (25 x 25 m; mer detaljert for jordog flomskred) ut fra kjennetegn ved terrenget (f.eks. helning på terrenget for snøskred, og helning/geologi for steinsprang). Den vil ikke alltid fange opp særegenheter ved en spesifikk adresse, og tar ikke hensyn til lokalt klima eller vegetasjonsforhold. Det er ikke gjort feltarbeid for å avgrense områdene basert på lokale faktorer (f.eks. skog, terrengdetaljer, utførte sikringstiltak o.l.). Derfor vil for store områder bli inkludert i aktsomhetsområdene. Aktsomhetssonen for snøskred rommer for eksempel områder uten nok nedbør i form av snø til at det er reell snøskredfare der.
De fleste kvikkleirefaresonene er basert på svært få undersøkelsesboringer. Kvikkleireskred er en risiko i områder som før har vært dekket av vann, der det er løsmasser og tilstrekkelig helning. Mange av disse områdene er ikke kartlagt i detalj. Ca. 18 % av våre panteobjekter er i områder som ikke er kartlagt.
Dataene for snøskred inneholder data fra datasettene «Snøskred aktsomhetsområde», «Snø- og steinsprang aktsomhetsområde» og «Skredfaresone». «Skredfaresone» inkluderer alle typer skred, bortsett fra sørpeskred.
Dataene som ligger til grunn for analysen er kun egnet til å gi en overordnet oversikt over klimarisiko, og er ikke presise nok til å angi slik risiko for det enkelte panteobjekt. Vi vil kartlegge denne risikoen for de 5 % av objektene med indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko gjennom en kombinasjon av feltbesøk, interaksjon med kunde, og mer avanserte og presise kartverktøy. Vi vil starte med objektene som har sammenfall av flere vesentlige risikoer, inkludert risikoer utenfor bærekraftsområdet, og i lys av løpetiden til det aktuelle lånet.
Aktsomhetskartene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som er brukt i analysen (for flom, snøskred og steinsprang) har klare svakheter det er viktig å være klar over ved tolkning av resultatene. De er nasjonale oversiktskart som viser hvilke arealer som kan være utsatt for fare. Kartene er ikke ment for vurdering av en spesifikk adresse, men for å indikere hvor risiko bør vurderes nærmere. At et panteobjekt ligger innenfor en slik aktsomhetssone er derfor ikke i seg selv en bekreftelse på at objektet har en høy risiko. De kan heller ikke brukes som basis for å beregne sannsynlighet for hendelser.
Energi- og klimaregnskap 2022
SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber aktivt for å redusere klimaavtrykket fra driften, i tråd med vårt mål om 7 prosent årlig utslippsreduksjon per krone tjent. Vårt totale klimagassutslipp fra driften var på 297,6 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2 e) i 2022. Karbonintensiteten vår (våre utslipp per krone tjent) er redusert med 2,6 prosent fra 2021 til 2022, og redusert 49,7 prosent fra 2019 til 2022.
Banken er avhengig av innsatsfaktorer som inntil videre ikke har null utslipp. Gjenværende utslipp fra driften, samt eventuell differanse mellom oppnådde reduksjoner i låneporteføljen og målsetningen for det gjeldende året, kompenserer vi ved å kjøpe karbonkreditter* og opprinnelsesgarantier.**
Den vesentligste delen av utslippene knyttet til konsernets virksomhet er fra utlåns- og investeringsporteføljen vår. Det er imidlertid viktig for oss å redusere også egne utslipp for å være en troverdig sparringspartner når vi jobber med lånekundene våre for å hjelpe dem å redusere sine utslipp. Energiforbruk til oppvarming og annen drift i byggene vi leier og eier er en vesentlig årsak til klimagassutslipp fra driften vår. Å redusere arealer og effektivisere energibruken på gjenværende arealer er derfor en viktig dimensjon i eiendomsprosjektet konsernet har satt i gang for å gå gjennom porteføljen av eide og leide arealer. Se oversikt over våre viktigste utslippskategorier 2019-2022:
Konsernet har kjøpt karbonkreditter for å kompensere for våre utslipp i 2021, og vil gjøre det samme i 2023 for 2022-utslippene. Karbonkreditter er målbare, verifiserbare utslippsreduksjoner fra sertifiserte klimatiltaksprosjekter. Disse prosjektene reduserer, fjerner eller unngår klimagassutslipp. De kan også ha andre positive effekter, for eksempel styrker de samfunn, beskytter økosystemer, gjenoppretter skoger eller reduserer avhengigheten av fossilt brensel. Vi har kjøpt karbonkreditter fra et 120 MW solprosjekt i Gujarat, India, solgt av Juniper Green Sigma Private Ltd. Prosjektet har fulgt et strengt sett med kriterier for å bli verifisert av uavhengige tredjeparter og er gjennomgått av et ekspertpanel hos karbonkreditt-standarden Gold Standard, som har godkjent kredittene fra prosjektet. Etter at vi har kjøpt karbonkredittene, trekkes de permanent tilbake, slik at de ikke kan gjenbrukes.
I tråd med vår tiltaksplan har vi undersøkt muligheten for å kompensere for våre gjenværende utslipp gjennom å bidra til prosjekter i vårt markedsområde. Dialogen med norske miljømyndigheter viste at konsernet ikke kan bruke utslippsreduksjoner fra slike prosjekter til å kompensere egne utslipp. Fordi utslippene er dekket av norske forpliktelser mot FN,
påstander om slike reduksjoner innebære dobbelttelling. Dessuten vil bidraget knyttet til vår kompensasjon være så beskjedent at det ikke vil kunne utløse ny aktivitet. Slik EUs kvotehandelssystem fungerer, vil frivillig kompensasjon av EU-kvoter fra aktører uten kvoteplikt heller ikke innebære reelle utslippsreduksjoner. Kjøp av karbonkreditter av høy kvalitet vurderes derfor å gi bedre klimaeffekt på kort sikt.
Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet i Europa. Hensikten er todelt: for det første viser de strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en bestemt energikilde. For det andre gir opprinnelsesgarantier et bidrag til å øke produksjonen av fornybar kraft, fordi kraftprodusenter som selger opprinnelsesgarantier får inntekter fra sin fornybare kraftproduksjon. SpareBank 1 Sørøst-Norge har opprinnelsesgarantier for strøm knyttet til 18 av 21 kontorsteder i konsernet. I forbindelse med samordning av leverandøravtaler etter fusjon forventer vi at alle våre kontorsteder vil være tilknyttet strøm med opprinnelsesgaranti i løpet av 2023.
Forlenge levetiden til lokalene, ved at viktige eiendomsbeslutninger skal ha tidshorisont på 10+ år, ta utgangspunkt i livsløpskostnader, og ta høyde for store endringer i bruksmønster
Vi skal fortsette å jobbe aktivt for å redusere utslipp i intern drift:
Basert på tonn CO2 -utslipp i våre viktigste utslippskategorier og en stabil inntekt (ikke vekst i inntekt) med en utslippsreduksjon på 7 prosent per år vil driftsutslippene våre reduseres kraftig mot 2050.
Basert på tonn CO2 -utslipp i våre viktigste utslippskategorier og inntektsvekst (estimert til 3-5 prosent årlig) med en utslippsreduksjon på 7 prosent per år vil driftsutslippene våre reduseres mot 2050.
Klimaregnskapet er en del av vedlegget "Klimagassutslipp i eget hus"
SpareBank 1 Sørøst-Norge får hjelp av Cemasys med å lage energi- og klimaregnskap. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid.
Rapporten omfatter hele driften til SpareBank 1 Sørøst-Norge, konsern og filialer.
Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne.
| Rapporteringsår, Energi og Klimagassutslipp | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Enhet | 2022 |
|---|---|---|
| Elektrisitet Sum (Scope 2) med Markedsbaserte beregninger |
tCO 2 e | 99.3 |
| Scope 2 Sum med Markedsbaserte strømberegninger |
tCO 2 e | 114.7 |
| Scope 1+2+3 Totalt med Markedsbaserte strømberegninger |
tCO 2 e | 307.2 |
SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde i 2022 et totalt klimagassutslipp på 297.6 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde utslipp på 232.4 tCO2e i 2021, som viser en økning i utslippene på 28.06% eller 65.2 tCO2e. En viktig grunn til økningen i tillegg til normal drift etter Covid-19 det meste av 2022, er at SpareBank 1 Sørøst-Norge fusjonerte med SpareBank 1 Modum 1. april 2022. Dette har medført tre nye kontorer (Vikersund, Åmot og Hokksund), ytterlige leiearealer og eide arealer blant annet kontoret i Drammen, samt flere ansatte, som igjen fører til et høyere forbruk av strøm, antall km.kjøregodtgjørelse og forretningsreiser i 2022.
Transport: Faktisk forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eide, leide og leaset). Forbruk av diesel og bensin står i 2022 for utslipp tilsvarende 25.2 tCO2e. Dette er en økning på 7 tCO2e sammenlignet med 2022. Stasjonær forbrenning: Forbruk av stasjonær forbrenning i 2022 har et samlet utslipp på 0.9 tCO2e. Det lave utslippet skyldes bruk av biofyringsolje.
Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Nordisk miks er laget med et vektet gjennomsnitt av den svenske, norske, danske og finske faktoren basert på tall fra IEA. Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked og det er dermed naturlig å velge Norden som en geografisk avgrensning da dette best representerer det kraftmarkedet Norge opererer i, ihht GHG protokollen (se side 53 i Scope 2 Guidance for mer informasjon rundt lokasjonsbaserte utslippsfaktorer). Utslippsfaktoren er oppdatert fra IEA og er redusert fra 31 gCO2e per kWh i 2021 til 26 gCO2e per kWh i 2022, noe som tilsvarer en reduksjon på 16.1%. Utslipp fra elektrisitet tilsvarer 89.6 tCO2e og utgjør 30.2 % av det totale utslippet for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Utslippet fra elektrisitet ble redusert med 6.4 tCO2e fra 2021.
**Markedsbasert elektrisitet har et utslipp på 99.3 tCO2e i 2022. Utslippene kommer av at det er kjøpt inn opprinnelsesgarantier for alle lokasjoner unntatt kontorene til tidligere SpareBank 1 Modum (se tabell «Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret» for utslipp fra residualmiksen.
Fjernvarme: Utslipp fra fjernvarme i 2022 tilsvarer 14.3 tCO2e og tilsvarer 4.8% av det totale utslippet for SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Avfall: Totale utslipp fra generert avfall. Utslipp fra avfall er kalkulert frem til stadiet hvor avfallet defineres som en ny ressurs. For resirkulerte fraksjoner så betyr det transporten frem til gjenvinningsstasjonen. For forbrenning av avfall inkluderer dette både transport og forbrenningen. Totale utslipp fra avfall i 2022 er 31 tCO2e. En stor andel av avfallet kommer fra renovering av nytt hovedkontor på Fokserød.
*Enkelteavfallskategorier vises med null i utslipp fordi de slipper ut mindre enn 0,1 tCO2e. Utslippet blir fortsatt tatt med i totale utslipp, men beregningen syntes ikke i tabellen fordi det er veldigl avt.
Flyreiser: Totale utslipp fra flyreiser i 2022 er 21 tCO2e. Flyreiser har hatt en økning fra 2021 grunnet mer normal drift etter to unormale år med Covid-19.
Km-godtgjørelse: I 2022 er det et totalt utslipp på 112.8 tCO2e fra bensin/dieselbil og 1.5 tCO2e fra elbiler som er en økning på 67.8% fra 2021. Økningen skyldes normal reiseaktivitet etter unormale år under Covid- 19, reiseaktivitet knyttet til fusjon, og at nytt hovedkontor førte til lengre arbeidsreiser for en del ansatte.
| Kategori | Forklaring | 2020 | 2021 | 2022 | % endring |
|---|---|---|---|---|---|
| fra forrige år | |||||
| Transport total | 19.1 | 18.2 | 25.2 | 38.2 % | |
| Bensin | 14.3 | 15.9 | 22.1 | 39.3 % | |
| DIESEL (NO) | 4.8 | 23 | 3.0 | 31.0 % | |
| Stasjonær forbrenning total | ٠ | ٠ | 0.9 | ||
| Biodiesel (100%), ME, stasjonær | ÷ | ٠ | 0.9 | 100.0 % | |
| Scope 1 total | 19.1 | 18.2 | 26.1 | 43.4 % | |
| Elektrisitet total | 129.0 | 96.2 | 89.8 | $-6.7 \%$ | |
| Elektrisitet Nordisk miks | 129.0 | 98.2 | 89.8 | $-6.7%$ | |
| Fjernvarmested total | 6.4 | 18.4 | 14.3 | $-22.1%$ | |
| Fjernvarme Norsk miks | 6.4 | 18.4 | 14.3 | $-22.1%$ | |
| El-biler total | 0.5 | 5.0 | 1.0 | $-79.8%$ | |
| Elbil Nordisk | 0.5 | 5.0 | 1.0 | $-79.8$ % | |
| Fjernvarme generelt total | 4.3 | ٠ | ٠ | ||
| Varme avfallsforbr. 70% (Nordisk) | 4.3 | ||||
| Scope 2 total | 140.2 | 119.6 | 105.1 | $-12.2%$ | |
| Avfall total | 16.7 | 16.3 | 31.0 | 89.6 % | |
| Papiravfall, resirkulert | 0.4 | 0.4 | 0.6 | 55.9 % | |
| Restavfall, forbrenning | 16.0 | ۰ | 29.9 | ||
| Restavfall, forbrenning | Inkluderer 420 kg isolasjon. 5200kg av restavfallet er fra renoveringsprosjekt |
15.5 | $-100.0%$ | ||
| Treavfall, resirkulert | Renoveringsprosjekt | ٠ | 0.1 | ٠ | $-100.0%$ |
| Glassavfall, resirkulert | ٠ | ÷ | 0.1 | 216.5 % | |
| Omaniek aufall meidodoxt | $n +$ | 0.4 | no. | 76.9 M |
| Restavfall, forbrenning | 16.0 | 29.9 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Restavfall, forbrenning | Inkluderer 420 kg isolasjon. 5200kg av restavfallet er fra renoveringsprosjekt |
15.5 | $-100.0%$ | ||
| Treavfall, resirkulert | Renoveringsprosjekt | ۰ | 0.1 | ٠ | $-100.0%$ |
| Glassavfall, resirkulert | $\overline{a}$ | $\sim$ | 0.1 | 216.5 % | |
| Organisk avfall, resirkulert | 0.1 | 0.1 | 0.2 | 75.2% | |
| EE-avfall, resirkulert | ٠ | ٠ | 0.2 | 1,579.7 % | |
| Plastavfall, resirkulert | ٠ | ٠ | 40.8% | ||
| Metallavfall, resirkulert | ٠ | ۰ | ۰ | $-100.0%$ | |
| Metallavfall, resirkulert | Komplekst jern. Renoveringsprosjekt | $\overline{\phantom{a}}$ | ٠ | $-100.0%$ | |
| Blandet avfall, resirkulert | 0.1 | ٠ | $-100.0%$ | ||
| Gipsavfall, resirkulert | Renoveringsprosjekt | ٠ | 0.2 | $-100.0%$ | |
| Mineralullavfall, resirkulert | Renoveringsprosjekt | ۰ | $-100.0%$ | ||
| Tjenestereiser total | 76.5 | 78.2 | 135.4 | 73.1% | |
| Km-godtgjørelse | 70.0 | 69.7 | 112.8 | 61.8% | |
| Km-godtgjørelse, elbil | 0.2 | 0.4 | 1.5 | 255.0% | |
| Flyreise, kontinental, inkl. RF | 1.4 | ٠ | 27 | 100.0 % | |
| Flyreise, interkontinental, inkl. RF | 1.1 | $\overline{a}$ | $\sim$ | ||
| Train (NO) | 0.2 | ٠ | |||
| Hotellovernatting, norden | 12 | ٠ | ۰ | ||
| Flyreise, innenlands, inkl. RF | 2.3 | 8.1 | 18.3 | 126.8 % | |
| Buss (NO) | 0.1 | ٠ | ۰ | ||
| Vannforbruk total | 0.5 | ٠ | ٠ | ۰ |
| Kommunalt vann | 0.5 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\sim$ | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Papir total | 3.8 | ۰ | ۰ | ||
| Andre innsatsfaktorer | kontorpapir (Eco-label) | 0.7 | $\blacksquare$ | $\blacksquare$ | |
| Toalettpapir (A1-4, B1, C4) | 3.1 | $\overline{\phantom{a}}$ | ٠ | $\overline{\phantom{a}}$ | |
| Scope 3 total | 97.5 | 94.6 | 166.4 | 75.9% | |
| Total | 256.8 | 232.4 | 297.6 | 28.0% | |
| Prosentvis endring | 100.0 % | $-9.5%$ | 28.0% |
| Kategori | Enhet | 2020 | 2021 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Elektrisitet Sum (Scope 2) med Markedsbaserte beregninger |
tCO 2 e | 254.4 | ۰ | 99.3 |
| Scope 2 Sum med Markedsbaserte strømberegninger |
tCO 2 e | 265.6 | 23.4 | 114.7 |
| Scope 1+2+3 Totalt med Markedsbaserte strømberegninger |
tCO 2 e | 382.1 | 136.2 | 307.2 |
| Prosentvis endring | 100.0 % | $-64.4%$ | 125.5 % |
| Navn | Enhet | 2020 | 2021 | 2022 | % endring |
|---|---|---|---|---|---|
| fra forrige år | |||||
| Scope 1 + 2 utslipp (tCO2e) | 159.3 | 137.9 | 131.2 | $-4.8 \%$ | |
| Totale utslipp(S1+S2+S3) (tCO2e) | 256.8 | 232.4 | 297.6 | 28.0 % | |
| Totalt energiforbruk Scope 1+2 (MWh) | 4,026.3 | 4,602.7 | 4,689.6 | $1.9 \%$ | |
| Sum energforbruk per lokasjon (MWh) | 3,944.4 | 4,525.2 | 4,528.6 | $0.1 \%$ | |
| Sum kvadratmeter(m2) | 24,692.6 | 25,266.5 | 30,871.0 | 22.2 % | |
| Sum kWh/m2 | 159.7 | 179.1 | 146.7 | $-18.1%$ | |
| kg CO2e (s1+s2+s3)/årsverk | 491.9 | 424.9 | 458.5 | $7.9 \%$ | |
| Total tCO2e pr revenue (Scope 1+2+3) | ٠ | ٠ | 113.5 | 100.0 % | |
| Total tCO2e kWh/Revenue | ۰ | ٠ | 1,787,882.8 | 100.0 % | |
| Total tCO2e MWh/Revenue | ۰ | ٠ | 1,787.9 | 100.0 % | |
| Årsverk | antall årsverk | 522.0 | 547.0 | 649.0 | 18.6 % |
| Omsetning | MNOK | $\overline{\phantom{a}}$ | ۰ | 2.6 | 100.0% |
Les hele vårt energi- og klimaregnskap og metodikken på våre nettsider.
Verden, og Norge, står overfor omfattende utfordringer på grunn av klimaendringer. Parisavtalen, signert av omtrent alle FNs medlemsland, har som mål å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C sammenlignet med førindustriell tid. Det viktigste banken kan gjøre for å bidra, er å hjelpe lånekundene å redusere sine utslipp.
Banken har derfor som mål å redusere klimagassutslipp knyttet til utlånsporteføljen vår med 7 prosent per år per enhet verdiskaping, i tråd med et mål om netto null utslipp i 2050 (se kapittelet «Ansvarlige utlån»). Hvis vi ikke når målet skal vi årlig kjøpe klimakvoter av høy kvalitet for å kompensere differansen, eller hvis det er hensiktsmessig, investere et tilsvarende beløp lokalt for å redusere klimagassutslipp.
Vår karbonintensitet er regnet som totale utslipp i vår utlånsportefølje dividert med summen av netto renteinntekter, provisjonsinntekter og andre inntekter (inkludert fra datterselskaper). Finansinntekter (utbytte og netto resultat fra eierinteresser i deleide selskaper, og verdiendringer på investeringer) er ikke inkludert. Disse inntektene varierer mye fra år til år, uavhengig av selve driften vår. Utslippene knyttet til disse finansinntektene er heller ikke inkludert.
Det er viktig å presisere at karbonintensiteten ville fremstått som betydelig lavere om man i stedet hadde tatt utgangspunkt i tonn CO2 e utslipp dividert med mill. kroner utlån, siden utlånsvolumet er betydelig større enn inntektene.
275 163 tCO 2 e Estimert totalt CO avtrykk for bankens utlånsportefølje: 2 Estimert karbonintensitet: 108,71 tCO 2 e/mill kr inntekt
| Driftsutslipp scope 1-3 (tonn CO2 e) 255 298 16,6 % Utslipp fra utlånsportefølje PM (tonn CO2 e) 218.880 191.764 -12,4 % Utslipp fra utlånsportefølje BM (tonn CO2 e) 84.306 83.399 -1,1 % 303.441 275.461 -9,2 % SUM utslipp (tonn CO2 e) Netto renteinntekter (mill kr) 1.243 1.620 30,3 % Netto provisjons- og andre inntekter (mill kr) 823 915 11,2 % SUM inntekter (mill kr) 2.066 2.535 22,7 % e/mill kr inntekt) 147,81 108,71 -26,5 % |
2019* | 2022* | % endring | |
|---|---|---|---|---|
| Karbonintensitet (tonn CO2 |
*Proforma-regnskap. Finansinntekter er ikke inkludert.
2019-utslipp for PM og BM er estimert basert på utlånene til PM og BM i hhv SpareBank 1 BV, Sparebanken Telemark og SpareBank 1 Modum i 2019. For BM estimeres utslippene i 2019 basert på den faktiske porteføljen i 2019, og med samme utslippsfaktor som for 2022 . For PM brukes utslippsfaktor 126gCO2 /kWh for 2019 og 111gCO2 /kWh for 2022.
Figuren under estimerer de samlede utslippene fra vår utlånsportefølje frem til og med 2030. Selv om alle sektorer er estimert til å redusere sine utslipp, er den antatte endringstakten mellom ulike sektorer svært forskjellig. Dette har både sammenheng med antatte reduksjonskostnader og barrierer i viktige sektorer, og at banken vekter sektorer strategisk ulikt. Vektingen er både knyttet til behov for reduksjon av utslipp, og til generell vekststrategi.
Banken ble høsten 2022 medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Dette er derfor første gang banken offentliggjør estimerte utslipp fra næringslån beregnet i tråd med PCAF-metodikken. PCAF er et globalt partnerskap av finansinstitusjoner som samarbeider for å vurdere og offentliggjøre klimagassutslippene knyttet til lånene og investeringene sine på en enhetlig måte. Medlemskapet gir banken tilgang til standarder for måling og offentliggjøring
av utslipp i utlånsporteføljen, diskusjonsgrupper og relevante fora, samt detaljerte databaser med utslippsfaktorer til beregning av utslipp. Estimerte utslipp for bankens utlånsportefølje i bedriftsmarkedet i 2022 utgjør 83 399 tCO2 e. Tallet kan ikke sammenlignes direkte med fjorårets beregning. Den ble gjort med en annen metodikk, og uten SpareBank 1 Modum, som ble fusjonert inn i 2. kvartal 2022.
| 83 399 | ||||
|---|---|---|---|---|
| tCO2 e |
||||
| Bransje | Utlån mill kr morbank |
Estimerte utslipp scope 1 og 2 tCO2 e |
Datakvalitet | Karbonintensitet (tCO2 e utslipp per mill kr i utlån) |
| Tjenesteytende næringer ellers | 1 976 | 12 622 | 4,5 | 6,4 |
| Bergverk og utvinning | 110 | 7 360 | 4,0 | 67,2 |
| Bygg- og anleggsvirksomhet | 2 411 | 4 048 | 4,5 | 1,7 |
| El., gass, damp og varmtvannsforsyning | 48 | 345 | 4,0 | 7,2 |
| Finansierings- og forsikringsvirksomhet | 1 097 | 269 | 4,1 | 7,2 |
| Fiske og fangst | 24 | 214 | 4,7 | 0,2 |
| Industri | 413 | 3 473 | 4,2 | 8,4 |
| Informasjon og kommunikasjon | 211 | 184 | 4,6 | 0,9 |
| Jordbruk* | 584 | 34 426 | 3,0 | 59,0 |
| Omsetning og drift av fast eiendom** | 15 215 | 4 994 | 4,2 | 0,3 |
| Overnatting og serveringsvirksomhet | 160 | 1 336 | 4,5 | 8,3 |
| Skogbruk | 193 | 2 652 | 4,9 | 13,8 |
| Transport og lagring | 260 | 2 994 | 4,7 | 11,5 |
| Varehandel og reparasjon av mototrvogner | 915 | 8 482 | 4,5 | 9,3 |
| Sum | 23.616 | 83.399 | 4,3 | 3,5 |
*For utlånsvolum til jordbrukskunder er det i tabellen trukket fra et anslag på den delen av utlånet som gjelder bolighus. Det forutsettes at bolighuset har en verdi på 3 mill kr og at lånene er på 60 % av markedsverdi (LTV).
** Omsetning og drift av fast eiendom inkluderer eiendomsprosjekter.
Estimerte utslipp er beregnet i tråd med PCAF-metodikken og inkluderer scope 1, direkte utslipp, og scope 2, indirekte utslipp knyttet til elektrisitet, damp, varme og kjøling. Andre indirekte utslipp knyttet til opp- og nedstrømsaktiviteter, scope 3, inkluderes ikke. Kvalitet på estimerte utslipp rangeres av PCAF-metodikken i datakvalitet 1-5, hvor 1 er best og 5 er lavest. Rangeringen er et resultat av treffsikkerhet og type grunnlagsdata. I bankens beregning er i hovedsak utslipp fra alle AS beregnet til datakvalitet 4, med en omsetningsbasert beregning der omsetning multipliseres med belåningsgrad og utslippsfaktor (land og bransje-/NACE(4 siffer) -spesifikk og tilpasset datakvalitet 4). NACE-koder er en europeisk standard for gruppering av næringer. Utslipp i enkeltpersonforetak og for personlig næringsdrivende er i hovedsak beregnet til datakvalitet 5. Her multipliseres utlån til kunden med en utslippsfaktor (land og bransje-/NACE(4 siffer)-spesifikk og tilpasset datakvalitet 5).
For jordbruk beregnes utslipp basert på en fysisk aktivitetsbasert beregning, datakvalitet 3. Her multipliseres antall dyr pr type og antall mål per type anvendelse av arealet for hver jordbrukskunde med belåningsgrad og utslippsfaktorer estimert på bakgrunn av en analyse fra Ruralis og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) , støttet av arealstatistikk fra NIBIO. Informasjon om antall dyr pr type og antall mål per type anvendelse av arealet for hver enkel jordbrukskunde hentes fra Landbruksdirektoratets offentlige database med produksjons- og avløsertilskudd til jordbruksforetak i 2021. Kvaliteten på dataene som ligger til grunn for beregningen er altså beskjeden, men det er også andre usikkerhetsfaktorer. PCAF-utslippsfaktorene for ulike næringer er – med unntak av jordbruk – ikke tilpasset norske forhold. De kan derfor ha betydelig feilmargin. Mer nøyaktige utslippsfaktorer kan endre våre estimater, potensielt i stor grad. PCAFs estimater hviler dessuten på forutsetninger det er viktig å vite om. Utslippsfaktoren som velges for strøm har for eksempel svært mye å si for estimerte utslipp, spesielt for eiendom. Videre kan NACE-kodene som legges til grunn for kategorisering av det enkelte utlån, være utdaterte; de representerer den aktiviteten en virksomhet var mest involvert i på tidspunktet koden ble registrert.
Estimert CO2 -avtrykk for boliglånsporteføljen utgjør 191 796 tCO2 e, tilsvarende 4,17 tCO2 e per bolig. Estimerte utslipp for 2022 kan ikke sammenlignes med fjorårets beregning. Den ble gjort uten SpareBank 1 Modum, som ble fusjonert inn i 2. kvartal 2022, og ekskluderte ved en feil objekter som manglet både energiattest og byggeår.
| BYGGE- STANDARD |
SNITT CO2e PER OBJEKT |
TONN CO2e |
|---|---|---|
| A | 1,57 | 310 |
| B | 2,00 | 3 0 6 0 |
| C | 2,34 | 5667 |
| D | 2,82 | 7693 |
| E | 3,49 | 12534 |
| F | 4,36 | 17781 |
| G | 5,23 | 37494 |
| TEK17 | 1,81 | 2681 |
| TEK10 | 2,16 | 3620 |
| TEK07 | 2,20 | 1 2 5 5 |
| TEK97 | 3,00 | 8 0 0 9 |
| TEK87 | 3,64 | 8438 |
| TEK69 | 4,57 | 25 370 |
| TEK49 | 4,81 | 25 404 |
| ELDRE | 6,83 | 32 480 |
| TOTALT | 4,17 | 191796 |
*Tabellen inkluderer andelsleilighet i borettslag, delt bolig (tomannsbolig eller rekkehus), enebolig, fritidseiendom og selveierleilighet. Den inkluderer ikke tomt, boligeiendom under oppføring, landbrukseiendom eller næringseiendom.
CO2 -avtrykket til bankens boliglånsportefølje beregnes basert på antatt strømforbruk for boligen. For boligene vi har data om energiklasse for brukes denne som basis. Der dette ikke er tilfelle brukes byggeåret til boligen. Estimert energiforbruk per m2 bruttoareal, som ligger til grunn for utregning av klimagassutslipp, er basert på verdier for hhv enebolig og leilighet. Kategorien «Enebolig» inkluderer også boliger kategorisert som fritidseiendom og delt bolig, mens selveierleilighet og andel i borettslag er i kategorien «Leilighet».
Boliger vi mangler både byggeår og energimerke for (52%), har vi kategorisert som følger: Eldre (12%), G (17%), TEK49 (12%), F (10%), TEK69 (12%), E (10%), TEK87 (5%), TEK97 (5%), D (5%), C (3%), TEK07 (0.5%), TEK10 (2%), B (3%), TEK17 (3.5%) og A (0%). Eldre bygg er gitt en høyere prosentandel fordi det er gjort analyser som viser at andelen slike bygg oftere mangler energimerke. Bygg med byggeår 2017- er også gitt en høyere andel; mange nybygg mangler energimerke, og vil typisk ikke bli energimerket før nåværende eier eventuelt skal selge dem.
111 gram CO2 -ekvivalenter (gCO2 e) per kWh, kalkulert av Multiconsult i tråd med Norsk Standard 3720:2018 «Metode for klimagassberegninger for bygninger», benyttes som beste estimat på klimagassutslippet for norske boliger. Dette baserer seg på en europeisk strøm-mix, og derfor et prinsipp om fri flyt av kraft på tvers av landegrenser i Europa, men justert for bioenergi og fjernvarme i norsk kontekst. Til sammenligning er siste tilgjengelige data for utslipp fra NVEs beregnede faktiske strømleveranser i Norge (2021) 11gCO2 e/ kWh . Anslaget om strømforbruk baserer seg på byggestandard og størrelse på boligen (BRA). Byggestandard
settes likt byggeår minus 2 år, fordi det erfaringsmessig tar rundt to år etter en ny byggestandard vedtas før nye hus med denne standarden bygges. Altså vil et hus bygd i 2010 klassifiseres som bygget etter TEK07 (byggteknisk forskrift fra 2007) og ikke TEK10.
Uttrekket korrigeres for doble oppføringer, sekundærboliger eller tilleggssikkerheter, samt for manglende og/eller misvisende dataregistreringer. Finansieringsgrad er ikke hensyntatt. Gjennomsnittlig byggeår i uttrekket er 1974 og gjennomsnittlig størrelse på boligen (BRA) er 164,9 kvm.
Fordi metodikken er under utvikling er det sannsynlig at vi vil se til dels store variasjoner av måling av utslipp fra år til år. Banken vil fremover jobbe for å styrke kvaliteten i dataene som benyttes til beregningen:
For jordbruk estimeres 2019-utslippene ved å anta samme relative fordeling og belåningsgrad som i 2022, kombinert med faktisk utlånsvolum i 2019.
2 Klaus Mittenzwei og Anne Strøm Prestvik (2023) «Klimagassutslipp fra norsk jordbruk fordelt på areal, dyr og matproduksjon» https://www.platonklima.no/wp-content/uploads/2022/02/Rapport-analyse-5-2022-Klimagassutslipp-fra-jordbruk-1.pdf, Tabell 11, «Utslipp av jordbruksrelaterte klimagasser fordelt på aktivitetsnivå i norsk jordbruk (2018)».
3 Multiconsult (2023), DNB Green Buildings portfolio - impact assessment, side 11, https://www.ir.dnb.no/sites/default/files/Report_DNB_Green%20Residential%20Buildings_Impact_2022.pdf
4 https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/hvor-kommer-strommen-fra/
I Norge tar skog og arealbruk opp klimagasser som tilsvarer nesten halvparten av de totale utslippene, og er dessuten et betydelig karbonlager.
Vårt estimat av CO2 -opptak til vår portefølje av næringslån til skog kobler lån i næring 02/skog med oppført skogareal i NIBIOs database. Det tar som utgangspunkt at skogen i vår portefølje er representativ i forhold til Norges totale skogareal når det gjelder bonitet og CO2 -opptak. Det vil bl.a. si at alderen på skogen tilsvarer det norske snittet, og at fordelingen mellom produktiv skog, uproduktiv skog og skogkledt myr på skogarealene i bankens utlånsportefølje er som i landet ellers. Videre antar vi1 at skogsjord i produktiv skog (75,5 prosent) tar opp 13,2 tCO2 / dekar, 12,8 tCO2 /dekar tas opp i uproduktiv skog (17,9 prosent), og 24 tCO2 /dekar i skogkledt myr (6,6 prosent). Karbonopptaket i biomassen i skogen, som utgjør ca. 29 prosent av karbonopptaket i skogsjorden, legges deretter til estimatet, noe som totalt gir et estimat på 16,8 tCO2 /dekar.
I tillegg estimeres skogarealer hos kunder med næringskode jordbruk etter samme tilnærming som over, basert på følgende antagelser:
• Kundene fordeles 50/50 mellom hhv. Vestfold og Telemark på den ene siden og Buskerud på den andre
• Hver kunde i Vestfold og Telemark har 550 mål skog2 og 760 mål i Buskerud3
Totalt CO2 -opptak blir deretter justert for finansieringsgrad. Totalt er 331 eiendommer med estimert 244 138 mål skog inkludert.
Arne Grønlund, Knut Bjørkelo, Gro Hylen og Stein Tomter (2010), CO2 -opptak i jord og vegetasjon i Norge: Lagring, opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser, Bioforsk Rapport, Vol. 5, Nr. 162, https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2601534/Bioforsk-Rapport-2010-05-162.pdf
2 https://www.statsforvalteren.no/contentassets/7293147da4d2403ea0879c8c1e766d84/rsk-vestfold-og-telemark-2019-2022.pdf
https://www.statsforvalteren.no/siteassets/utgatt/fm-buskerud/dokument-fmbu/landbruk-og-mat/skogbruk/skogbruksplan/hovedplan_buskerud_2013-2023_oktober-2013.pdf
| Kunder med næringskode skogbruk: Estimat | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Mål skog | CO2 -opptak totalt (tonn) |
CO2 -opptak justert for finansieringsgrad (tonn) |
||||
| 53 | 62 048 | 104 283 | 41 988 | ||||
| Kunder med næringskode jordbruk: Estimat | |||||||
| Antall | Mål skog | CO2 -opptak totalt (tonn) |
CO2 -opptak justert for finansieringsgrad (tonn) |
||||
| 3 338 | 2 186 390 | 3 674 614 | 1 513 523 | ||||
| Estimat totalt CO2 -opptak fra skog i SB1 Sørøst-Norges utlånsportefølje |
|||||||
| Mål skog | CO2 -opptak totalt (tonn) |
CO2 -opptak justert for finansieringsgrad (tonn) |
|||||
| 2 248 438 | 3 778 897 | 1 555 511 |
Ifølge tall fra klimagassregnskapet for skog utarbeidet av NIBIO4 utgjorde lavlandsskogen i Norge i 2020 et samlet areal på 14 988 000 hektar (ha) og et karbonlager på 452 mill tonn CO2 . Dette tilsvarer 30,16 tCO2 /hektar. Tabellen nedenfor viser den beregnede karbonlagringen våre utlån til skog representerer. Vi antar at vår skogportefølje har tilsvarende fordeling mellom tresorter som porteføljen til vår søsterbank SpareBank 1 Østlandet5 .
| Areal (ha) | CO2 -lagring per ha (tonn) |
Total CO2 -lagring i skogaktiva (tonn) |
Total CO2 -lagring justert for finan sieringsgrad (tonn) |
|---|---|---|---|
| 24 414 | 30,16 | 736 320 | 303 092 |
4 https://www.skogbruk.nibio.no/klimagassregnskapet-for-norske-skoger
Multiconsult (2022), SpareBank 1 Østlandet Green Portfolio Impact Assessment 2022, https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/bank/ostlandet/omoss/investor/Rapporter2022/Green/Multiconsult-Impact-Assessment-Report-SpareBank1-Ostlandet_2022.pdf, Tabell 16.
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven pålegger SpareBank 1 Sørøst-Norge å offentliggjøre informasjon om hvordan konsernet håndterer menneske- og arbeiderrettighetsutfordringer i driften sin, overfor forretningspartnere, og i leverandørkjeden.
Vi har utarbeidet en rutine og etablert et åpenhetsråd som er ansvarlig for å svare opp innsynsforespørsler. Åpenhetsrådet består av representanter fra bærekraft, kommunikasjon, compliance og juridisk. Det er utpekt faglig ansvarlige for ulike typer henvendelser. Vi har ikke mottatt innsynsforespørsler i 2022.
Denne redegjørelsen inngår i årsrapporten for konsernet for 2022, og godkjennes derfor av styret. Resultatene vil også kommuniseres til styret som del av årlig rapportering på bærekraft.
I vår bærekraftpolicy, vår policy for likestilling, mangfold og inkludering samt vår policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk har vi nedfelt at vi ikke skal medvirke til brudd på menneske- og arbeidstakeres rettigheter. Disse retningslinjene gjenspeiles også i vår personal- og lederhåndbok.
Vi kartlegger og vurderer jevnlig arbeidsmiljøet gjennom arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler for å involvere og ivareta medarbeidere. Gjennom vårt arbeid med aktivitets- og redegjørelsesplikten gjennomfører vi årlige analyser og risikovurderinger på likestillings- og diskrimineringsområdet. Les mer om vårt arbeid og våre tiltak for å hindre diskriminering og ivareta menneske- og arbeiderrettigheter i kapittelet «Våre medarbeidere» og vedlegget «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering». Denne årlige rapporteringen sikrer overvåking av gjennomføring og resultater av tiltak. Kartleggingen fungerer også som en arena for kommunikasjon med berørte ansatte. Arbeidsmiljøutvalg som inkluderer verneombud og tillitsvalgte håndterer i tillegg løpende utfordringer på området.
Vi forholder oss til diskrimineringslovgivningen og arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Skulle det skje brudd på policyer og retningslinjer har vi rutiner for håndtering av bekymringsmeldinger og varsling av kritikkverdige forhold.
Les mer i kapittelet «Våre medarbeidere» i årsrapporten.
Vår bærekraftpolicy samt vår policy for kredittrisiko inneholder retningslinjer for hvilke bransjer og aktiviteter vi ikke kan gi finansiering til, og flere av kravene tar sikte på å forhindre brudd på menneske- og arbeidsrettigheter (se delkapittel «Ansvarlige utlån» i årsrapport). Vår kartlegging og vurdering viste at vi gjennom vår drift har en risiko for å bidra til brudd på menneske- eller arbeidsrettigheter gjennom aktiviteter vi gir finansiering til (jfr Åpenhetslovens § 4 b). Store bedrifter og børsnoterte selskaper er dekket av Åpenhetsloven. De må vurdere risikoen for brudd på menneske- og arbeidsrettigheter i egen drift, leverandørkjeden og hos samarbeidspartnere, og kan kreve at underleverandørene deres følger den. Hvis våre kunder ikke følger loven, uansett om de er dekket direkte eller indirekte, kan dette derfor utgjøre en kredittrisiko for oss. Vi har derfor gjennomført følgende tiltak:
• Vi informerte kunder som kunne bli truffet direkte eller indirekte av Åpenhetsloven, før den trådte i kraft, for å forberede dem på lovkravet. Vi har også hatt informasjonsmøte med bedriftsrådgivere slik at de vet hva som treffer kundene direkte eller indirekte.
• Vi krever at byggkontrollør skal sjekke forhold knyttet til sosial bærekraft i eiendomsprosjekter med engasjementsstørrelse over 10mNOK
• Følgende spørsmål har nå blitt inkludert i modulen for bærekraftvurdering av næringslån i SpareBank 1:
ningslinjer for brudd på menneske- og arbeiderrettigheter, for egen drift og i leverandørkjeden? Er retningslinjene kommunisert til underleverandører?
I hvilken grad har bedriften gjort aktsomhetsvurderinger og gjennomført tiltak for å håndtere risiko for brudd på menneske- og arbeidsrettigheter, i egen drift og i leverandørkjeden?
I hvilken grad overholder bedriften aktivitets- og redegjørelsesplikten sin innen likestilling og mangfold? (gjelder virksomheter > 50 ansatte).
Modulen/spørsmålene må brukes i alle innvilgelsessaker med debitorengasjement fra og med kr 5 mill (for næringsbygg og eiendomsprosjekter er grensen inntil videre kr 10 mill). 681 vurderinger ble gjort i 2022. En vurdering gjort i modulen gis en gyldighetsperiode, slik at det legges opp til jevnlig overvåking av gjennomføring og resultater, og kommunikasjon med berørte kunder. Det er juridisk uklart hvorvidt vi om långiver har noe indirekte ansvar for gjenoppretting og erstatning som følge av kunders eventuelle brudd på Åpenhetsloven. ü selger våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkeretten.
Les mer om ansvarlighet i utlån i bærekraftkapittelet, delkapittel «Ansvarlige utlån». investeringer og rapportere på hvordan de etterlever dem. Årlig gjøres det en kartlegging og
Våre kunder investerer betydelige midler i verdipapirfondene vi distribuerer. SpareBank 1 Sørøst-Norge følger SpareBank 1-alliansens retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond. Disse signaliserer en forventning om at fondsforvalterne vi har distribusjonsavtale med ikke investerer i selskap som Kartleggingen resulterer i følgende tiltak: SpareBank 1 bærekraftsmerker fond basert på i hvilken grad de opptrer i tråd med krav og forventninger i ovennevnte retningslinjer. Fond som ikke er i tråd med våre krav blir stoppet for nysalg. Dette har skjedd med enkelte fond. Fond som ikke scorer på alle krav og forventninger, får dårligere score. At prosessen gjentas årlig, og støttes av ytterligere stikkprøver, sikrer overvåking av gjennomføring og resultater, og kommunikasjon med berørte fond. Tabellen under viser antall fond som tilfredsstilte
• er involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter eller Genèvekonvensjonene, og har dette nedfelt i egne retningslinjer. • medvirker til, eller er ansvarlig for, alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
• selger våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkeretten.
Banken krever at forvaltere det inngås distribusjonsavtale med, dokumenterer at de har bærekraftskrav til investeringene de gjør. Fondsforvalterne skal signere FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rapportere på hvordan de etterlever dem. Årlig gjøres det en kartlegging og vurdering av alle verdipapirfond som distribueres av SpareBank 1, blant annet knyttet til menneske- og arbeidsrettigheter.
Kartleggingen resulterer i følgende tiltak: SpareBank 1 bærekraftsmerker fond basert på i hvilken grad de opptrer i tråd med krav og forventninger i ovennevnte retningslinjer. Fond som ikke er i tråd med våre krav blir stoppet for nysalg. Dette har skjedd med enkelte fond. Fond som ikke scorer på alle krav og forventninger, får dårligere score. Banken krever at forvaltere det inngås distribusjonsavtale med, dokumenterer at de har bærekraftskrav til investeringene de gjør. Fondsforvalterne skal signere FNs prinsipper for ansvarlige vurdering av alle verdipapirfond som distribueres av SpareBank 1, blant annet knyttet til menneske-
At prosessen gjentas årlig, og støttes av ytterligere stikkprøver, sikrer overvåking av gjennomføring og resultater, og kommunikasjon med berørte fond. Tabellen under viser antall fond som tilfredsstilte de ulike kriteriene i undersøkelsen i 2022:
| Screening | 2021 285 fond totalt |
2022 202 fond totalt |
|---|---|---|
| NEGATIV SCREENING, fondet investerer ikke i selskaper som: | 2021 | 2022 |
| Investerer i kontroversielle våpen | 220 | 201 |
| Investerer i våpen eller militært utstyr til restriktive land | 204 | 199 |
| Får vesentlige deler av sine inntekter fra termisk kull, eller som baserer vesentlige deler av sin virksomhet på termisk kull |
200 | 193 |
| Bidrar til alvorlig miljøskade | 204 | 199 |
| På et aggregert selskapsnivå fører til uakseptable nivåer av klimagasser | 192 | 185 |
| Er involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter | 204 | 199 |
| Er involvert i alvorlige brudd på individuelle rettigheter i krig og konflikt | 200 | 196 |
| Er involvert i grov korrupsjon | 198 | 194 |
| Investerer i tobakksproduksjon | 198 | 187 |
| POSITIV SCREENING | 2021 | 2022 |
| Fond som gjennomfører positiv seleksjon av selskaper basert på samfunnsnyttige ikke- finansielle forhold |
$\overline{7}$ | 9 |
| AKTIVT EIERSKAP | 2021 | 2022 |
| Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG | 216 | 199 |
| Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG og stemmer på generalforsamlinger |
216 | 197 |
| Fond som rapporterer offentlig om hvordan aktivt eierskap utøves | 216 | 199 |
Verdipapirfondene skal, i henhold til Lov om bærekraftig finans, klassifisere seg som enten Artikkel 6 (uten spesifikke bærekraftsmål eller -faktorer), Artikkel 8 (bidrar til å fremme bærekraftsmål), eller Artikkel 9 (har bærekraftige investeringer som formål). Her inngår sosiale bærekraftsaspekter som menneske- og arbeidsrettigheter.
Den enkelte fondsforvalter er ansvarlig for at Spare-Bank 1s kunder til enhver tid har korrekt bærekraftsinformasjon om det aktuelle fondet. Dersom det avdekkes brudd på menneske- eller arbeidstakerrettigheter i en bedrift som ett av fondene vi tilbyr våre kunder, har investert i, vil vi bruke vår mulighet til å påvirke fondstilbyderen til å treffe nødvendige tiltak overfor det aktuelle selskapet, inkludert gjenoppretting eller erstatning der dette er påkrevd.
Les mer om hvordan vi vurderer og følger opp våre fondsforvaltere i delkapittelet «Bærekraft i fondsforvaltning».
Aktører vi sponser yter en tjeneste tilbake, gjennom å bidra til å styrke merkevaren vår. De må derfor anses å være konsernets forretningspartnere. Sponsorstrategien til konsernet gir retningslinjer for slikt samarbeid, og konkrete bærekraftkriterier som brukes til å kartlegge og vurdere sponsormuligheter.
Vi har gjort konkrete tiltak: To mottakere av våre sponsormidler i 2022 har hatt en annen sponsor med aktiviteter og holdninger til menneske- og arbeidsrettigheter som bryter med vår bærekraftpolicy. Vi har bedt dem avslutte samarbeidet med den aktuelle sponsoren for at vi skal fortsette som sponsor. Vi vil kommunisere håndteringen av negative konsekvenser i dette vedlegget, samt i kapittelet «Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling» i årsrapporten. Der finnes flere detaljer om vårt sponsorarbeid.
Storparten av SpareBank 1 Sørøst-Norges innkjøp skjer via SpareBank 1 Utvikling (SB1U). SB1Us avtaler med leverandører av varer og tjenester består til dels av SB1Us egne avtaler og allianseavtaler som bankene/ selskapene benytter. Avdeling for Allianseinnkjøp inngår leverandøravtaler på vegne av alliansen og følger opp bærekraftsrisiko relatert til disse. Retningslinjer og ansvarlighet knyttet til menneske- og arbeidsrettigheter er derfor forankret i hhv SB1Us anskaffelsesstrategi (utarbeidet av Allianseinnkjøp), i standard vedlegg om bærekraft/retningslinjer for bærekraft i innkjøp. i handlingsplan for bærekraftige anskaffelser i Spare-Bank 1-alliansen, samt i bankens egen policy for innkjøp (under utarbeidelse).
SpareBank 1 Sørøst-Norge forventer av sine leverandører og forretningspartnere at de har et bevisst forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede, samt at de aktivt og målrettet jobber for å redusere negativ påvirkning på klima, miljø og sosialeog forretningsetiske forhold. Vi stiller derfor krav til leverandører om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling. Hensyn til klima, miljø og sosiale- og forretningsetiske forhold har blitt integrert ytterligere i både innkjøp og utkontraktering i 2022.
SB1U har gjort en risikobasert utvelging av innkjøpskategorier og enkeltleverandører for ytterligere kartlegging og vurdering basert på følgende kriterier:
• Størst påvirkningsmulighet for å redusere risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold
Følgende innkjøpsområder ble valgt ut og prioritert for oppfølging i 2021-2022:
| Måleparameter 249 eksisterende leverandører | Mål | Resultat | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | ||
| Risikovurdering av leverandører | 249 | 249 | |||
| Oppfølging av leverandører med økt risiko | 91 | 16 | 91 | ||
| Leverandører for ytterligere oppfølging | 43 (48) | ||||
| Dybdeundersøkelser, antall leverandører | 12 | 6 | 12 | ||
| Leverandører med avtalt forbedring | n/a | 6 | |||
| Leverandører med oppsagt avtale | 0 | 0 | |||
| Breddeundersøkelse, leverandører som svarte | 36 | 18 |
SB1U prioriterte dybdeundersøkelse av 12 av leverandørkjedene fremfor å ta for seg bredden av porteføljen. Oppfølgingen av de 12 leverandørene fokuserte på etterlevelse av Åpenhetsloven og deres arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder. Oppfølgingen ble gjennomført som kombinasjon av skriftlige dybdeundersøkelser og 1:1-møter. For å danne et overordnet bilde av det samme hos resten av leverandørene med høyere risiko, ble det igangsatt en breddeundersøkelse mot 36 leverandører. SB1U prioriterte dybdeundersøkelse av 12 av leverandørkjedene fremfor å ta for seg bredden av porteføljen. Oppfølgingen av de 12 leverandørene fokuserte på etterlevelse av Åpenhetsloven og deres arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder. Oppfølgingen ble gjennomført som kombinasjon av skriftlige dybdeundersøkelser og 1:1-møter. For å danne et overordnet bilde av det samme hos resten av leverandørene med høyere risiko, ble det igangsatt en breddeundersøkelse mot 36 leverandører. Leverandører innen IT-hardware og IT-systemer svarte på en spørreundersøkelse og ble fulgt opp med 1:1 møter. Med leverandører for kontormøbler, samt konsulent- og bemanningsselskaper ble det gjennomført kun 1:1 møter. Spørsmålene handlet om: • Mål og strategier for bærekraftsarbeidet • Prosesser for leverandøroppfølging • Praktisk handling overfor leverandører, inkludert evt. funn av faktisk risiko
Leverandører innen IT-hardware og IT-systemer svarte på en spørreundersøkelse og ble fulgt opp med 1:1 møter. Med leverandører for kontormøbler, samt konsulent- og bemanningsselskaper ble det gjennomført kun 1:1 møter. Spørsmålene handlet om: Funn ved første kontakt: • Alle leverandørene hadde mål og strategier på plass • De fleste hadde prosesser for leverandøroppfølging • Færre la frem handlingsplaner/funn av faktisk risiko på lett tilgjengelig måte • De fleste arbeidet med åpenhetsloven, mens noen var lite eller helt ukjente med loven
Funn ved første kontakt:
Resultat etter oppfølging:
Resultatene fra dybdeundersøkelsene er presentert i tabellen under.
| Måleparameter for 12 leverandører | Mål: alle svarer tilfredsstillende |
Resultat ved undersøkelse |
Resultat etter avtalt forbedring |
|---|---|---|---|
| Mål og strategier for bærekraft | 12 | 11 | 12 |
| Prosess for leverandøroppfølging | 12 | 10 | 12 |
| Praktisk leverandøroppfølging | 12 | 8 | 12 |
| Igangsatt arbeid med åpenhetsloven | 12 | 6 | 12 |
Breddeundersøkelsen ble gjennomført i en webbasert surveymodul der 36 leverandører måtte svare på spørsmål om de har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, retningslinjer for sine leverandører, samt om arbeidet med åpenhetsloven. 18 leverandører svarte; resten vil bli fulgt opp i 2023. Svarene fra breddeundersøkelsen viser at de fleste har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, og noen færre har prosess for leverandøroppfølging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført eller påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Breddeundersøkelsen ble gjennomført i en webbasert surveymodul der 36 leverandører måtte svare på spørsmål om de har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, retningslinjer for sine leverandører, samt om arbeidet med åpenhetsloven. 18 leverandører svarte; resten vil bli fulgt opp i 2023. Svarene fra breddeundersøkelsen viser at de fleste
har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, og noen færre har prosess for leverandøroppfølging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført eller påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger.
Tabellen under viser resultatene fra breddeundersøkelsen.
| Nr. Spørsmål Svar |
||||
|---|---|---|---|---|
| JA | NEI | DELVIS | ||
| 1 | Har dere strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid? |
17 | 1 | NA |
| 2 | Har dere etablert en prosess for bærekraftoppfølging av selskapets underleverandører, inkludert rutine for avvikshåndtering? |
13 | 5 | NA |
| 3 | Gjelder åpenhetsloven for din virksomhet? | 17 | 1 | NA |
| 4 | Har dere utført aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven? |
3 | 7 | 8 |
Gjennom en risikobasert tilnærming er det satt noen kriterier som utløser behov for oppfølging: 1) Leverandøren har ikke en avtale med SB1-alliansen, og håndteres derfor ikke av Allianseinnkjøp Når det gjelder egne leverandører har vi satt beløpskriterier og identifisert risikobransjer, og prioritert leverandører å følge opp basert på en gjennomgang av beløp pr leverandør.
2) Stort beløp totalt (siste regnskapsår) og en forventning om vesentlig volum også fremover. Terskel på 1 mNOK. Gjennom en risikobasert tilnærming er det satt noen kriterier som utløser behov for oppfølging:
For ytterligere undersøkelser må en leverandør tilfredsstille kriterium 1 + 4, + enten kriterium 2 eller 3.
Blir vi kjent med brudd på menneske- eller arbeidstakerrettigheter hos en av våre leverandører vil vi arbeide
Når det gjelder egne leverandører har vi satt beløpskriterier og identifisert risikobransjer, og prioritert leverandører å følge opp basert på en gjennomgang av beløp pr leverandør. mot den aktuelle leverandøren for om mulig å sikre at leverandøren gir de som har blitt rammet gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.
Les mer om veien videre videre knyttet til eget hus, investeringer, spons og kunder i bærekraftkapittelet i årsrapporten.
Oversikten viser utdrag fra vår dialog med interessentene i 2022. Våre mest vesentlige interessentdialoger er markert i grønt. Disse interessentgruppene påvirker oss mest i vårt arbeid med bærekraft, samtidig som vi har stor påvirkningskraft i deres arbeid med bærekraft.
| HVEM OG HVOR | HVA |
|---|---|
| KUNDER • Kunde- og markedsundersøkelser • Kundemøter • Bærekraftsvurderinger (aktsomhetsvurde ring) i utlån til bedrifter • Konjunktur Sørøst • Foredrag, webinarer, seminarer og sosiale medier. |
• Hvordan konsernet og virksomheten oppfattes av kundene våre, kunders behov og ønsker til produkter og tjenester. • Informasjon ut til kunder om sammenslåing (SpareBank 1 Modum ble en del av Spare Bank 1 Sørøst-Norge 1. april 2022) • Kundetilfredshet personmarked (fra 77 i 2021 til 75 i 2022) • Kundetilfredshet bedriftsmarked (fra 69 i 2021 til 71 i 2022) • Gode digitale løsninger, ansvarlig rådgivning, og lokal tilstedeværelse • Undersøkelser av forventningene til fremtiden hos bedrifter og husstander 17 steder i Sørøst-Norge • Nyhetsbrev til kundene om EU-taksonomien, Åpenhetsloven og strømstøtte |
| ANSATTE • Opplæring, kurs og nanolæring • Agenda bærekraft, to uker med webinarer og klimakonkurranse • Nyansattsamling • Medarbeidersamtale • Organisasjonsundersøkelser • Samarbeid med fagforeninger • Avdelingsvise bærekraft-møter • Risikoworkshoper på bærekraft med ulike avdelinger • Heldagskurs om bærekraftstemaer knyttet til hver avdeling • Bærekraftråd |
• Bærekraft treffer alle ansatte i deres arbeidshverdag og involvering, forankring og kunnskapsdeling er avgjørende for å nå bankens mål og ha god dialog med kundene om bærekrafttemaer. • Behov for løpende kompetanseheving på bærekraft • Felles, god kultur etter sammenslåing av bankene • Likestilling, mangfold og inkludering blant ansatte • Få ansattes perspektiv på bærekraftrisiko og -muligheter |
| EIERE OG INVESTORER • Informasjonsmøter, investorpresentasjoner, temapresentasjoner • Representantskapsmøte • Børsmeldinger og års/-kvartalsrapporter • Nettsider |
• Bærekraft er i økende grad et tema i møte med eiere og investorer. Hvordan bære kraft påvirker bl.a.: Økonomiske resultater, kredittkvalitet, strategisk retning, avkastning på egenkapitalbeviset, utbytte, resultater på scoringer og ratinger. |
| STIFTELSER • Møter • Maildialog |
• Nye muligheter som følge av fusjon, behov for å forstå forskjeller og likheter i stiftelsenes arbeidsform • Dialog om kompetanseløft mot kunder, mulig samarbeid med USN • Delfinansiering av lokalkontorer for FNs Global Compact (se under) • Samarbeid med Telemarksforskning om videreutvikling av konjunkturbarometer for Sørøst-Norge |
| MYNDIGHETER • Finansdepartementet • Finanstilsynet, Datatilsynet • Innovasjon Norge (IN) • Bedriftshelsetjeneste • Klima- og miljødepartementet • Enova • NVE |
• Drift • Spørsmål og rapportering vedrørende personvern og hvitvasking • Vekstgarantiordningen, og presentasjoner om måter IN kan hjelpe våre kunder på • Sykefravær, helsefremmende arbeid • Mulighet for å støtte nasjonale initiativ for å kompensere for bankens utslipp • Bankens ønske om en mer aktiv rolle fra myndighetene i oppfølging av energimerke ordningen |
| HVEM OG HVOR | HVA |
|---|---|
| MORGENDAGENS ANSATTE • Universiteter • Media • Sosiale medier (LinkedIn) |
• Synlighet på karrieredager • Praksisplasser • Kommentarer på studentoppgaver • Stillingsutlysninger |
| DATTERSELSKAPER OG DELEIDE SELSKAPER • Møter • Maildialog |
• Muligheter for økt samarbeid (Fremtind, SB 1 Finans Midt-Norge) • Åpenhetsloven (SB 1 Forsikring) • Offentliggjørings-forordningen (ODIN, SB 1 Forvaltning) • Bærekraftstrategi SpareBank 1 Regnskapshuset 1 Sørøst-Norge |
| SPONSORATER OG GAVEMOTTAKERE • Møter • Foredrag |
• Forholdet mellom sponsorkontrakt og konsernets bærekraftpolicy • Kobling mellom gaveutdelinger og bærekraftsmål • Foredrag om økonomisk kriminalitet |
| LEVERANDØRER • Møter • Maildialog • Via forum i Alliansen |
• Dialog rundt anbud • Oppfølging av retningslinjer innen bærekraft • Aktsomhetsvurderinger (se vedlegg «Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger») |
| SPAREBANK 1 UTVIKLING, SPAREBANK 1 GRUPPEN OG SØSTERBANKER I SPAREBANK 1-ALLIANSEN • Møter i ulike fora, f.eks Bærekraftsforum, Spare- og plasseringsutvalget (SPU) |
• ESG-temaer knyttet til enkeltselskaper og fond. • Oppdatering av ESG-retningslinjer og metodikk for bærekraftmerking av fond |
| RATINGBYÅER OG ANALYTIKERE • Møter • Maildialog • Vurderinger |
• Orientering om konsernets bærekraftstrategi, med fokus på implikasjoner for kredittkvalitet. • Møte med Moodys, dialog rundt ESG-rating • Dialog med SustainAX om ESG-analyse av banken |
| KONKURRENTER • Ulike møteplasser med andre banker innen områder næringen i felleskap er opptatt av (via bl.a. Finans Norge) |
• Rammevilkår for banknæringen • EU-taksonomien • Åpenhetsloven • Opplæringsbehov innen bærekraft • Dialog med NVE og Enova om energimerkeordningen • Naturrisiko |
| INTERESSEORGANISASJONER • Skriftlig og muntlig kommunikasjon med NGOer, f.eks.: Grønn Byggallianse, Zero, FNs Global Compact Norway (FNGCN), Regn skogfondet, UNEP FI, Finansforbundet, LO Finans, Fremtiden i våre hender |
• Informasjon om mulighet for å søke om midler fra stiftelsene rettet spesifikt mot bærekrafttemaer • BREEAM og EU-taksonomien • FNGCN: Felles arrangement på Arendalsuka, diskusjoner om bidrag til oppstart av lokalkontorer i Kongsberg og Grenland |
| AKADEMIA • Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Univer sitetet i Oslo (UIO) • Utdanningsmiljøer og skoler i markedsom rådet • Møter og maildialog • Karrieredager |
• Vår tilnærming til bærekraft • Våre erfaringer med bærekraftsatsingen • Hvordan en bedrift bør jobbe med bærekraft • Innspill til USNs strategi; student i praksisplass • Samarbeid med UiO via deltagelse i «Bærekraftlaboratoriet», et nytt fag FNs Global Compact er med på å starte. |
| MEDIA • Artikler • Intervjuer • Hjemmeside • Lokalt konjunkturbarometer, Konjunktur Sørøst, nettsiden: www.konjunktursorost.no |
• Lansering av Konjunktur Sørøst, og lokale resultater av forventningsundersøkelser for bedrifter og husstander • Lokale artikler om globale og nasjonale problemstillinger på nettsiden til vårt konjunkturbarometer |
| SAMFUNNET ELLERS • Lokale næringsforeninger og bedriftsnett verk • Ulike konferanser • Gründermiljøer i markedsområdet • Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) • Diverse møtearenaer med idrettslag og foreninger |
• Samarrangementer for lokal lansering av Konjunktur Sørøst • Koblingen mellom bærekraft og lokal næringsutvikling • Muligheter for samarbeid om konjunkturbarometeret for vårt markedsområde • Samarbeidsmuligheter med oppstartsmiljøer • Heve kunnskapen om økonomi blant unge med bl.a. skolebesøk • Dialog med SSN om klimaregnskap, økonomirådgivning til studenter, og samarbeid om å møte eventuelle felles utfordringer der vi har felles lokasjoner • Banken som lokal støttespiller, bidragsyter og inspirator |
SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporterer i tråd med rammeverket Global Reporting Initiative (GRI), ledende standard innen bærekraftrapportering. GRI-retningslinjene består av prinsipper, veiledning og resultatindikatorer selskaper kan bruke til å måle og rapportere på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold (se www.globalreporting.org for mer informasjon). Der det er relevant er konsernets GRI-rapportering koblet til rapportering på oppfølging av FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking; PRB), konsernets oppfølging av de ti prinsippene til FNs Global Compact (GC), samt bærekraftsmålene konsernet fokuserer spesifikt på (Sustainable Development Goals; SDG).
| Generell informasjon | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| GRI indikator |
Beskrivelse | Principles for responsible banking (PRB) |
FNs Global Compact |
Bære kraftsmål |
SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering 2022 | ||
| 1. Organisasjonen og dens rapporteringspraksis | |||||||
| 2-1 | Detaljer om organisasjo nen |
PRB 1.1 | Navn: SpareBank 1 Sørøst-Norge. Hovedkontor: Fokserød veien 12, 3241 Sandefjord. Banken driver kun virksomhet i Norge. Årsrapport, «SpareBank 1 Sørøst-Norge», «Kon sernstrategi», «Konsernmål 2025» og «Om konsernet». |
||||
| 2-2 | Enheter inkludert i organi sasjonens bærekraftsrap portering |
Årsrapport, note 1: «Generell informasjon» og note 29: «Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virk somhet (FKV) og tilknyttede selskaper (TS)» |
|||||
| 2-3 | Rapporteringsperiode, hyppighet og kontakt person |
2022, årlig. Kontaktperson: [email protected] | |||||
| 2-4 | Endring av historiske data fra tidligere rapporter |
SpareBank 1 Modum ble en del av SpareBank 1 Sør øst-Norge fra 1. april 2022. Se årsrapport, note 4 «Sam menslåing SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum 1. april 2022» |
|||||
| 2-5 | Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapporteringen |
Rapporten er eksternt verifisert av KPMG. | |||||
| 2. Aktiviteter og ansatte | |||||||
| 2-6 | Aktiviteter, verdikjede og andre forretningsforbindelser |
PRB 1.1 | Årsrapport SpareBank 1 Sørøst-Norge, kapittel "Konsern strategi" og «Hovedtall». Kapittel "Årsregnskap 2022". Kapittel «Bærekraft: viktigste temaer», vedlegg «Men neskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». Ingen vesentlige endringer fra i fjor. |
||||
| 2-7 | Ansatte | Årsrapport, kapittel "Våre medarbeidere" | |||||
| 2-8 | Arbeidere som ikke er ansatte |
Per 31.12.2022 var det 17 vikarer i morbank fra beman ningsbyråer |
|||||
| 3. Styring | |||||||
| 2-9 | Styringsstruktur og sammensetning |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel "Virksomhetsredegjørelse" og «Eier styring og selskapsledelse». |
||||
| 2-10 | Nominering og utvelgelse av øverste beslutningsorgan |
Årsrapport, kapittel "Virksomhetsredegjørelse" og «Eier styring og selskapsledelse»: https://www.sparebank1.no/ nb/sorost/om-oss/investor/virksomhetsstyring.html |
|||||
| 2-11 | Informasjon om styrele der |
Årsrapport, kapittel "Virksomhetsredegjørelse", «Presen tasjon av styret» og «Eierstyring og selskapsledelse» |
|||||
| 2-12 | Styrets og konsernle delsens oversikt over håndteringen av organisa sjonens påvirkning |
PRB 5.2 | Årsrapport, kapittel «Styrende organer», "Eierstyring og | ||||
| 2-13 | Delegering av ansvar for å håndtere organisasjo nens påvirkning |
PRB 5.1 | selskapsledelse", kapittel «Bærekraft» og vedlegg "Klima risiko" og «Naturrisiko». Se vår bærekraftspolicy. |
||||
| 2-14 | Styrets rolle i bære kraftrapporteringen |
| 3. Styring | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2-15 | Interessekonflikter | PRB 1.1 | Behandles i hvert styremøte + godtgjørelsespolitikk. Habilitet/interessekonflikter knyttet til verv/roller for 3 styremedlemmer er vurdert i 2022 – ingen avvik avdekket. |
||
| 2-16 | Varsling og bekymrings meldinger |
Vi har rutiner for varsling, policy for etikk, gode holdnin ger og god forretningsskikk og standard for varsling av kritikkverdige forhold. Avvik: ingen |
|||
| 2-17 | Styrets samlede kunnskap | PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel «Presentasjon av styret». | ||
| 2-18 | Evaluering av styrets ytelse |
Evalueres årlig, foreligges valgkomiteen. Årsrapport, kapittel "Eierstyring og selskapsledelse» |
|||
| 2-19 | Kompensasjonspolicy | Årsrapport, kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» | |||
| 2-20 | Prosess for å ta beslutnin ger om avlønning |
Blir besluttet i representantskapet (generalforsamlingen). Årsrapport, kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» |
|||
| 2-21 | Årlig total kompensa sjonsratio |
Årsrapport, kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» | |||
| 4. Strategiutforming og -utførelse | |||||
| 2-22 | Uttalelse om bærekrafts strategi |
PRB 1.2 | Årsrapport, kapittel «SpareBank 1 Sørøst-Norge», uttalelse fra Konsernsjef Per Halvorsen. |
||
| 2-23 | Policyforpliktelser | PRB 5.2 | GC 7 og 10 | SDG 8 og 16 |
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse" og 3.3 "Risikostyring og internkontroll". Se vår bærekraftspolicy. |
| 2-24 | Innarbeidelse av policy forpliktelser i aktiviteter og samarbeid med andre bedrifter |
Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Lokalt samfunnsan svar og næringsutvikling, bærekraft i fondsforvaltning», vedleggene «Klimarisiko, TCFD», «Naturrisiko, TNFD», «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» og «Interessentdialog». Se vår bærekraftspolicy. |
|||
| 2-25 | Prosesser for å utbedre negative påvirkninger |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel "Bærekraft" | ||
| 2-26 | Ordninger for å søke råd og sende bekymringsmel dinger |
Vi har rutiner for varsling. Årsrapport, kapittel "Bærekraft: Ansvarlig rådgivning» |
|||
| 2-27 | Etterlevelse av lover og reguleringer |
GC 7 og 8 | SDG 13.3 og 16.6 |
Årsrapport, kapittel "Risikostyring og internkontroll | |
| 2-28 | Medlemskap i bransjeor ganisasjoner eller andre sammenslutninger |
SDG 17 | Finans Norge. Årsrapport, kapittel "Bærekraft", vedlegg "Interessentdialog" |
||
| Interessenter | |||||
| 2-29 | Tilnærming til interessent samarbeid |
PRB 4.1 | SDG 17 | Årsrapport, kapittel "Bærekraft", vedlegg "Interessentdialog" |
|
| 2-30 | Tariffavtaler | PRB 4.1 | SDG 17 | 100 % av ansatte i banken, med unntak av konsernledel sen, er dekket av kollektive tariffavtaler |
|
| GRI 3 | |||||
| 3-1 | Prosessen for å avgrense vesentlige temaer |
||||
| 3-2 | Liste over vesentlige temaer |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel "Bærekraft: Rammeverket vårt, Våre viktigste temaer" |
||
| 3-3 | Håndtering av vesentlige temaer |
| Spesifikk informasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Økonomi | |||||
| Overordnet økonomisk rapportering | |||||
| 3-3 | Håndtering av vesentlige temaer |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel "Konsernstrategi", "Eierstyring og selskapsledelse", "Bærekraft: Rammeverket og Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling" og vedlegg "Klima risiko, TCFD" |
||
| Økonomiske resultater | |||||
| 201-1 | Direkte økonomisk verdi generert og distribuert |
SDG 8.5 og 9.4 |
Årsrapport, kapittel. «Hovedtall» og kapittel "Årsregnskap 2022", delkapittel 2.1 «Resultatregnskap» |
||
| 201-2 | Finansielle konsekvenser og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer |
PRB 5.1 | GC 7, 8 og 10 |
SDG 11.b og 13.3 |
Årsrapport, kapittel "Bærekraft: Ansvarlige utlån" og vedlegget «Klimarisiko, TCFD» og "Fysisk klimarisiko i vår utlånsportefølje" Rapporterer på risiko og muligheter som drivere for |
| nytenkning og produkttilpasning, men ikke metode og finansielle beregninger. |
|||||
| 201-3 | Ytelsesbaserte forpliktel ser og andre pensjons ordninger |
Ikke vesentlig for banken. | |||
| 201-4 | Økonomisk bistand mot tatt fra staten |
Ikke vesentlig for banken. | |||
| Indirekte økonomisk påvirkning | |||||
| 203-1 | Investeringer i infrastruk tur og andre tjenester |
SDG 8.3 | Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling». |
||
| Det rapporteres på investeringer i andre tjenester (utdelinger fra stiftelsene, kundeutbytte, sponsorater mm.), ikke investering i infrastruktur. |
|||||
| 203-2 | Betydelige indirekte kon sekvenser |
Ikke vesentlig for banken. Se våre viktigste temaer i kapittel «Bærekraft: intro». |
|||
| Økonomisk kriminalitet og anti-korrupsjon | |||||
| 3-3 | Håndtering av vesentlige temaer |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk kriminalitet og Ansvarlig rådgivning |
||
| Anti-korrupsjon | |||||
| 205-1 | Transaksjoner som er risikovurdert |
||||
| 205-2 | Kommunikasjon og opplæring om policyer og prosedyrer knyttet til antikorrupsjon |
GC 10 | SDG 16.5 | Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk kriminalitet og Ansvarlig rådgiv-ning" Ikke brutt ned på forretningspartnere og regional |
|
| 205-3 | Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak |
tilhørighet | |||
| Økonomisk kriminalitet | |||||
| SB1SON-1 | Arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel "Bærekraft" og vedleggene "Klima gassutslipp i eget hus (energi- og klimaregnskap)" og "Klimagassutslipp i utlånsporteføljen" |
| Miljø | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk | |||||
| 3-3 | Håndtering av vesentlige temaer |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel "Bærekraft" og vedleggene "Klima gassutslipp i eget hus (energi- og klimaregnskap)" og "Klimagassutslipp i utlånsporteføljen" |
||
| Utslipp | |||||
| 305-1 | Direkte utslipp av klima gasser (Scope 1) |
||||
| 305-2 | Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk (Scope 2) |
GC 7, 8 | SDG 12.2, 12.6, 12.8, |
Årsrapport, kapittel «Bærekraft», vedleggene «Klima gassutslipp i eget hus (energi- og klimaregnskap)» og |
|
| 305-4 | Intensitet på klimagass utslipp |
og 9 | 13.3, 15.a og b |
«Klimagassutslipp i utlånsporteføljen» | |
| 305-5 | Reduksjon av klimagasser | ||||
| 305-6 | Utslipp av ozonreduse rende stoffer (ODS) |
||||
| 305-7 | Nitrogenoksider (NOX), svoveloksider (SOX) og andre betydelige luftutslipp |
Ikke vesentlig. Se våre vesentlige temaer i kapittel «Bære kraft: Våre viktigste temaer» |
|||
| Oppfølging av leverandører - miljø | |||||
| 3-3 | Håndtering av vesentlige temaer |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Bærekraft i fondsforvalt ning», vedlegg «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» |
||
| Miljøvurdering av leverandører | |||||
| 308-1 | Nye leverandører som er vurdert opp mot miljøkri terier |
Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Bærekraft i fondsforvalt | |||
| 308-2 | Negativ påvirkning på miljø i leverandørkjeden og iverksatte tiltak |
GC 7, 8 og 9 |
SDG 13.3 | ning», vedlegg «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». |
|
| Samfunn | |||||
| Ansatte | |||||
| 3-3 | Håndtering av vesentlige temaer |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere» og «Bærekraft: Våre viktigste temaer» |
||
| Arbeidsforhold | |||||
| Arbeidsforhold | ||||
|---|---|---|---|---|
| 401-1 | Antall nyansettelser og turnover |
Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere», vedlegg «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering». |
||
| 401-2 | Fordeler gitt til fulltids-an satte, men ikke til midlerti dige eller deltidsansatte |
GC 1 og 6 | SGD 8.5, 8.8 og 16b |
Alle fast ansatte med 20% stilling eller mer har samme rettigheter og ansattegoder. Vikarer er kun tilsluttet pen sjonsordning og yrkesskadeforsikring. |
| 401-3 | Foreldrepermisjon | Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere», vedlegg «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering». |
| Opplæring | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 404-1 | Gjennomsnittlig antall timer med opplæring per år per ansatt |
Ca. 17,1 timer gjennomsnittlig antall timer på kurs per ansatt i morbank (inkluderer alle gjennomførte kurs i læringsportalen, samt timer brukt på kompetanseløft bærekraft og kompetanseløft AHV). |
|||
| 404-2 | Programmer for videreut-danning og overgangen til pensjonist tilværelsen. |
SDG 4.4, 4.7 og 8.5 SDG 4.4, 4.7 og 8.5 SDG 4.4, 4.7 og 8.5 |
Vi tilbyr studiestøtte til videre- og etterutdanning. Basert på studiets relevans knyttet opp mot jobbinnhold for den enkelte og konsernets fremtidige kompetansebehov, dekker bedriften 100 %- av kostander knyttet til studiet. Utvikling av formell kompetanse i konsernet blir blant an net ivaretatt gjennom tilknytning til flere bransjerelaterte autorisasjonsordninger. Vi har et eget lederutviklingspro gram for alle lederne i konsernet. Ingen programmer for overgang til pensjonisttilværelsen. |
||
| 404-3 | Prosentandel av ansatte som har regelmessige medarbei-dersamtaler |
92 % av alle ansatte i morbank gjennomførte medar beidersamtaler i 2022. Tallet er noe lavt grunnet fusjon, omorganisering og bytte av leder i samme periode som medarbeidersamtaler ble gjennomført. |
|||
| Mangfold og like muligheter | |||||
| 405-1 | Kjønnssammensetning av styrende organer og ledelsen |
GC 6 | SDG 8.5 og 16b |
Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere: likestilling, mangfold, og inkludering», vedlegg «Redegjørelse for |
|
| 405-2 | Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner |
arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering». | |||
| Ikke-diskriminering | |||||
| 406-1 | Antall tilfeller av diskrimi ne-ring og korrigerende tiltak som er iverksatt |
GC 1, 2 og 6 |
SDG 8.8 og 16.b |
Ingen kjente tilfeller av diskriminering | |
| Oppfølging av leverandører - sosialt | |||||
| 3-3 | Håndtering av vesentlige temaer |
PRB 5.1 | Årsrapport, vedlegg «Menneskerettigheter og anstendi ge arbeidsforhold» |
||
| Sosial vurdering av leverandører | |||||
| 414-1 | Nye leverandører som er vurdert opp mot sosiale kriterier |
SDG 12.6 | Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Bærekraftig fondsfor | ||
| 414-2 | Negativ påvirkning på sosiale forhold i leveran dørkjeden og iverksatte tiltak |
GC 1-6 | og 16.6 | valtning», vedlegg «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». |
|
| Markedsføring og personvern | |||||
| 3-3 | Håndtering av vesentlige temaer |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Ansvarlig rådgivning og Etisk markedsføring" |
||
| Markedsføring og produktmerking | |||||
| 417-1 | Krav til merking av produkt- og tjenester |
||||
| 417-2 | Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester |
GC 2 | SDG 9.4, 12.6, 12.8, 13.3 og 16.5 |
Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Etisk markedsføring» | |
| 417-3 | Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring |
| Personvern | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 418-1 | Dokumenterte klager angående brudd på kundenes personvern og tap av kundedata |
Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Ansvarlig rådgivning» | |||
| Produktansvar og aktivt eierskap | |||||
| 3-3 | Håndtering av vesentlige temaer |
PRB 5.1 | Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Ansvarlige utlån» | ||
| Produktansvar | |||||
| FS7 | Pengeverdien av produk ter og tjenester utviklet for å gi en spesifikk sosial fordel |
GC 1 | SDG 8.10, 9.4 og 12.6 |
||
| FS8 | Pengeverdien av produk ter og tjenester utviklet for å levere en miljømes sig fordel |
GC 8 og 9 | SDG 9.4, 12.2, 12.6, 12.8, 13.3, 15a og b |
Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Ansvarlige utlån» | |
| Aktivt eierskap | |||||
| FS10 | Andel og antall selskaper i porteføljen som det rapporterende selskapet har samhandlet med om miljømessige eller sosiale forhold. |
GC 8 | SDG 8.10, 11.a, 12.6, |
Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Ansvarlige utlån» | |
| FS11 | Andel av selskaper i investeringsporteføljen med positiv og negativ screening for miljø- og samfunnsmessige forhold |
GC 1,2, 4-6 og 7 |
12.8, 13.3 | Årsrapport, kapittel "Bærekraft: Bærekraft i fondsforvaltning" |
KPMG AS Postboks 7000 Majorstuen Telefon +47 45 40 40 63 Sørkedalsveien 6 Internett www.kpmg.no
0306 Oslo Enterprise 935 174 627 MVA
Til Styret i Sparebank1 Sørøst-Norge
Vi har blitt engasjert av styret i Sparebank1 Sørøst-Norge («selskapet») til å avgi en attestasjonsuttalelse om bærekraftrapporten inntatt i selskapets årsrapport for året som ble avsluttet 31. desember 2022 («rapporten»). Informasjonen gjennomgått i rapporten dekker følgende kapitler:
Vi har utført attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at rapporten i alt det vesentlige er utarbeidet i samsvar med Global Reporting Initiative («GRI») Standards som angitt på side 168 i rapporten.
Omfanget av vårt arbeid omfatter ikke framtidige hendelser eller selskapets overholdelse av formål og oppnåelse av målsettinger og forventninger. Vårt arbeid omfatter heller ikke informasjon på nettsider som rapporten refererer til, med mindre dette er spesifisert i denne attestasjonsuttalelsen.
Vår konklusjon er formet på bakgrunn av, og er underlagt, de forhold som er angitt i denne attestasjonsuttalelsen.
Etter vår mening er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Basert på utførte handlinger og innhentet bevis, er vi ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at rapporten ikke i alt det vesentlige er utarbeidet i samsvar med GRI Standardene som angitt på side 168 i årsrapporten.
Styret og daglig leder («ledelsen») er ansvarlig for utarbeidelsen av rapporten, og for informasjonen i den, i samsvar med GRI Standarden som angitt på side 168 i årsrapporten.
| Offices in: | ||||
|---|---|---|---|---|
| © KPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG global organization of independent member firms affiliated with KPMG International Limited, a private English company limited by guarantee. All rights reserved. |
Oslo Alta Arendal |
Elverum Finnsnes Hamar |
Molde Tromsø Trondheim |
Straume Tynset Ulsteinvik |
| Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening | Bergen | Haugesund | Skien | Sandefjord |
| KPMG Confidential | Bodø Bryne Drammen |
Knarvik Kristiansand Mo i Rana |
Sandnessjøen Stavanger Stord |
Ålesund |
Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som de finner nødvendig for å kunne utarbeide en rapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Videre er ledelsen ansvarlig for å forhindre og avdekke misligheter, samt for å identifisere og sikre at selskapet overholder de lover og forskrifter som er relevante for selskapets aktiviteter.
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene.
Vi anvender den internasjonale standarden for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder følgelig et omfattende system for kvalitetskontroll, herunder dokumenterte retningslinjer og rutiner for etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Vår oppgave er å utføre et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, og avgi en konklusjon på grunnlag av de handlinger vi har utført.
Vi har utført vårt attestasjonsoppdrag i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 (revidert) – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», utgitt av International Auditing and Assurance Standards Board. Denne standarden krever at vi planlegger og gjennomfører oppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for hvorvidt rapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
Et attestasjonsoppdrag innebærer forespørsler, hovedsakelig til personer som er ansvarlig for å utarbeide informasjonen i rapporten, samt analytiske kontrollhandlinger og andre hensiktsmessige handlinger. Utførte handlinger avhenger av vår forståelse av rapporten og andre omstendigheter ved oppdraget, og vår vurdering av hvilke områder det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan oppstå. Våre handlinger omfattet:
Sammenlignet informasjonen som er presentert i rapporten med tilsvarende informasjon i relevante underliggende kilder for å vurdere om all relevant informasjon i slike underliggende kilder er inkludert i rapporten.
Lest informasjonen i rapporten for å vurdere hvorvidt den er i tråd med vår overordnede kjennskap til, og erfaring med selskapets bærekraftarbeid.
Handlingene som utføres på et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, varierer i type og tidspunkt fra, og er i mindre omfang enn, et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås ved et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, betydelig lavere enn ved et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet.
Det foreligger en generell mulighet for at det oppstår feil og mangler som ikke avdekkes av internkontrollen knyttet til utarbeidelsen av rapporten. Vårt attestasjonsoppdrag er ikke utformet for å avdekke alle svakheter i denne internkontrollen. Våre handlinger er utført på utvalgte deler av dokumentasjonen som ligger til grunn for rapporten og handlingene er ikke utført gjennom hele rapporteringsperioden.
Oslo, 9. mars 2023 KPMG AS
Anders Sjöström Statsautorisert revisor
| 1 | Formål | 257 |
|---|---|---|
| 2 | Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge | 257 |
| 3 | Overordnede føringer og myndighetskrav | 257 |
| 4 | Godtgjørelsesutvalg | 257 |
| 5 | Definisjon | 258 |
| 6 | Hvem omfattes | 258 |
| 7 | Risikoevne og risikovilje – styringsmodell, ansvar og roller | 258 |
| 8 | Rapportering | 261 |
| 9 | Vedlikehold | 261 |
| 10 Henvisning | 261 |
Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge (morbank) skal bidra til å opprettholde bankens konkurransekraft, tiltrekke og beholde relevant kompetanse, fremme og gi insentiver til god styring av og kontroll med bankens risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter.
En prestasjonsfremmende godtgjørelsesordning er et viktig strategisk virkemiddel. All belønning i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til måloppnåelse og ønsket adferd.
Styret skal fastsette og sørge for at banken til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for godtgjørelsesordningen. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens strategi, overordnede mål, økonomisk bæreevne, risikotoleranse og langsiktige interesser.
2.1. Overordnede styringsdokumenter
Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge bygger i hovedsak på følgende instanser/lover som gir viktige føringer og prinsipper som må legges til grunn for god styring av godtgjørelse:
Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godtgjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Utvalget skal ha minst en representant for de ansatte og skal for øvrig bestå av hele eller deler av styret. Utvalget skal ha tilstrekkelige kunnskaper og erfaring med risikoanalyser for å kunne vurdere om godtgjørelsespolitikken er passende for banken.
Godtgjørelsesutvalget i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bestå av tre medlemmer; styrets leder, nestleder og et medlem valgt blant styrets ansatterepresentanter. Utvalget ledes av styrets leder.
Viser til Instruks for styrets godtgjørelsesutvalg.
Godtgjørelse omfatter alle fordeler en person mottar i kraft av sin stilling i banken.
Dette omfatter lønn og annen godtgjørelse i form av:
Policy for godtgjørelse gjelder for alle ansatte i SpareBank 1 Sørøst-Norge morbank. Det stilles spesielle krav til godtgjørelsesordninger for ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering, ansatte med kontrolloppgaver og tillitsvalgte, se punkt 7.2.
Ledende ansatte er i SpareBank 1 Sørøst-Norge definert til:
• Konsernledelsen
SpareBank 1 Sørøst-Norge har lagt til grunn et overordnet prinsipp om at konsernledelsen, som øverste leder for det enkelte forretningsområde ivaretar styring og kontroll av risiko i egen virksomhet gjennom sitt lederskap.
Øvrige skjønnsmessige kriterier for identifisering av ledende personer skal følge de til enhver tid gjeldende kriterier fastsatt av Finanstilsynet.
For SpareBank 1 Sørøst-Norge er dette definert til å være:
Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering:
Ansatte med kontrolloppgaver:
En person anses å være risikotaker dersom vedkommende i forrige regnskapsår ble tildelt samlet godtgjørelse lik eller høyere enn et medlem av konsernledelsen.
Banken skal ha en lav risikoprofil på godtgjørelse der ingen enkelthendelser (utbetaling, tildeling) skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.
Banken skal være en attraktiv arbeidsgiver med en lønnspolitikk som er konkurransedyktig. Bankens godtgjørelsesordning skal motivere til etterlevelse av konsernets visjon, verdier og strategi.
Lønn skal bidra til motivasjon, innsats, resultater og bærekraftig utvikling av banken. Den skal gi rom for individuell avlønning og skal bidra til å tiltrekke, utvikle og beholde dyktige medarbeidere med relevant kompetanse, og for øvrig være i tråd med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse.
Lønnsdannelsen i banken skal stå i et balansert forhold til lønnsomhet, inntjening, samfunnsøkonomiske hensyn, det arbeid som utføres, og stillingens ansvars- og myndighetsforhold, i tillegg til kompetansekrav, problemløsningsnivå og markedsmessige hensyn.
Godtgjørelse skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn. Likelønnsprinsippet innebærer at medarbeidere skal lønnes likt for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, uavhengig av kjønn.
Alle medarbeidere i banken skal kjenne sammensetningen av sin totale godtgjørelse. En enkel, klar og forståelig godtgjørelsesprofil er et virkemiddel i konkurransen om kompetanse og arbeidskraft.
Føringer i lønnssystemet er at fastlønn skal utgjøre hoveddelen av den ansattes lønn. Videre består den enkelte medarbeiders faste lønn av følgende forhold:
Medarbeidere skal ikke motta styrehonorar for verv de påtar seg innenfor konsernet, eventuelle styrehonorarer utenfor konsernet avklares med konsernsjef. Ansatterepresentanter i bankens styre omfattes ikke av denne regelen.
Banken kan ha individuelle ordninger for variabel lønn knyttet til måloppnåelse. Resultatbaserte belønningsordninger kan avtales.
Bankens medarbeidere opparbeider pensjonsrettigheter i henhold til bankens enhver tid gjeldende pensjonsordning.
Alle medarbeidere er berettiget til de enhver tid gjeldende kollektive goder som er beskrevet i bankens personalhåndbok.
Naturalytelser er lønn i annet enn penger som medarbeidere får i arbeidsforholdet og som gir en privatøkonomisk fordel. Ledende ansatte vil normalt tildeles naturalytelser som er vanlige for sammenlignbare stillinger og der det foreligger et tjenstlig behov.
Hovedregelen er å ikke ha egne ordninger som regulerer etterlønn, pensjon og andre individuelle forhold, utover det som er normalt for stillingen, for ansatte i konsernet. Markedsmessige forhold kan allikevel gjøre at det er behov for å inngå slike avtaler.
Sluttavtaler som inngås med andre enn konsernsjef skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resultater ikke belønnes.
Banken kan ha ordninger for tildeling av egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner eller andre former for godtgjørelse som er knyttet til egenkapitalbevis eller utviklingen av kursen på egenkapitalbevisene i banken.
• For ledere, risikotakere og ansatte med kontrolloppgaver skal variabel godtgjørelse fastsettes basert på funksjonsspesifikke målsettinger og ikke være basert på resultatet i enheten de overvåker. Godtgjørelsesordningen må ikke utfordre deres uavhengighet.
Øvrige forhold er beskrevet i Forskrift om finansforetak og finanskonsern.
Variabel godtgjørelse skal baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende avdeling og banken som helhet. Ved måling av resultater skal risiko for foretaket og kostnader knyttet til behov for kapital og likviditet hensyntas.
Utgangspunktet for fastsetting av variabel godtgjørelse skal være risikojustert resultat. Prosessen for å fastsette godtgjørelsen skal ta høyde for risikoer som følger av foretakets virksomhet, inklusive kostnaden for kapital og likviditet som virksomheten trenger.
Det bør fremgå i styrets vedtak at risikovurderinger er gjort ved tildeling.
Før utbetaling av utsatt godtgjørelse til ledende ansatte skal det gjøres en vurdering om forutsetninger og kriterier for å foreta en forsvarlig utdeling fortsatt foreligger, herunder vurdering av risikojustert resultat, hvorvidt vekst er innenfor vedtatte rammer, hvorvidt det er behov for ytterligere emisjoner, i hvilken grad kapitaldekningen er tilfredsstillende og hvorvidt utbetaling vil kunne påvirke utbyttegrad.
Styret har ansvar for:
• å godkjenne policy for godtgjørelse, samt påse at dokumentasjonen som ligger til grunn for beslutninger er ivaretatt.
Konsernsjef har ansvar for:
• å fastsette årlig lønn og annen godtgjørelse til øvrige medlemmer i konsernledelsen etter forankring i godtgjørelsesutvalget.
Godtgjørelsesutvalget har ansvar for:
Intern revisor har ansvar for:
• å gjennomgå rapport om årlig praktisering av godtgjørelse og gi styret sine anbefalinger.
Ekstern revisor har ansvar for:
• å gjennomgå rapport om godtgjørelse som ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av det foregående regnskapsåret (Lederlønnsrapporten) før rapporten behandles av representantskapet.
Representantskapet har ansvar for:
Banken skal minst en gang i året foreta en gjennomgåelse av praktiseringen av godtgjørelse og utarbeide en skriftlig rapport som forelegges styret. Rapporten skal gjennomgås av uavhengig kontrollfunksjon (intern revisor).
Styret skal utarbeide en rapport om godtgjørelse som ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av det foregående regnskapsåret. Rapporten skal omfatte godtgjørelse som tidligere, nåværende og fremtidige ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av ett regnskapsår jf. Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer §6 (2). Informasjonen skal individualiseres per ledende person. Lederlønnsrapporten skal behandles og vedtas av representantskapet. Ledende personer, som skal inngå i rapporten, defineres til konsernledelsen, styret og leder av representantskapet. Øvrige medlemmer av representantskapet inngår også i rapporten, men individualiseres ikke.
Banken skal offentliggjøre informasjon om godtgjørelse i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning.
Rapporten skal ikke inneholde personopplysninger som nevnt i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (personvernforordningen) artikkel 9 nr. 1.
Styret skal sørge for at rapporten ikke inneholder opplysninger som viser til den enkelte ledende persons familiesituasjon.
Opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt omfattes ikke av rapporteringsplikten, og skal ikke offentliggjøres. Opplysninger som ikke kan gis uten uforholdsmessig skade på selskapet kan også unntas offentliggjøring, dersom det er nødvendig.
Policy for godtgjørelse gjelder for ett år av gangen og revideres årlig. Endring av godtgjørelsesordninger skal drøftes med tillitsvalgte. Godtgjørelsesutvalget skal forberede styrets behandling av Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Instruks for styrets godgjørelsesutvalg SpareBank 1 Sørøst-Norge. Policy for styring av interessekonflikter SpareBank 1 Sørøst Norge.
| Dato | Beskrivelse | Dokumenteier |
|---|---|---|
| 05.10.2021 | Behandlet av konsernledelsen | Marianne Thorsdal |
| 06.10.2021 | Orientert SAMU | Marianne Thorsdal |
| 14.10.2021 | Behandlet av styrets godtgjørelsesutvalg | Marianne Thorsdal |
| 14.10.2021 | Vedtatt av styret | Marianne Thorsdal |
| 09.02.2022 | Behandlet av styrets godtgjørelsesutvalg | Marianne Thorsdal |
| 09.02.2022 | Behandlet av styret | Marianne Thorsdal |
| 22.03.2022 | Vedtatt av representantskapet | Marianne Thorsdal |
Rapporten er forberedt og utarbeidet på bakgrunn av de krav som fremgår av allmennaksjeloven § 6-16b og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer.
SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum fusjonerte 1. april 2022, hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge var overtakende bank.
Denne rapporten omhandler ledende personer i morbank, definert til konsernledelsen, styret og representantskapet.
Godtgjørelse for ledende personer fra tidligere SpareBank 1 Modum inngår i rapporten fra fusjonstidspunktet. Som følge av fusjonen og organisatoriske endringer er konsernledelsen i 2022 utvidet med to personer fra ni til elleve medlemmer.
Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge ble vedtatt av representantskapet 22. mars 2022. Revidert policy fremlegges for representantskapet på ordinært møte 30. mars 2023. Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner hvis ikke annet er oppgitt.
For mer informasjon, se bankens delårsregnskap og årsrapport for 2022.
| Tabell - Godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2022 Alle tall i hele tusen |
||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn på ledende person, stilling | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | |||||||||||||||
| Fast godtgjørelse | Variabel godtgjørelse | gjenstander | Ekstraordinære | Andel fast og variabel godtgjørelse |
Foretak i samme konsern eller |
|||||||||||||||||
| Fastlønn | Honorar | Naturalytelser Ett-års variabel Flerårig variabel | Pensjonskostnad Total godtgjørelse Andel fast | Variabel | foretaksgruppe | |||||||||||||||||
| 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 2021 | 2022 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | ||||||
| Per Halvorsen, konsernsjef 1) | 1 824 | 3 239 | 92 | 201 | 224 | 18 445 | 2 330 | 20 361 | 5 994 100 % | 96 % | 0 % | 4 % | 85 | 0 | ||||||||
| Lasse Olsen, konserndirektør personmarkedet | 1 786 | 1 884 | 159 | 206 | 92 | 126 | 38 | 40 | 197 | 208 | 2 272 | 2 464 94 % | 93 % | 6 % | 7 % | |||||||
| Arent Kristian Anfinsen, konserndirektør bedriftsmarked 1) | 849 | 1 527 | 84 | 155 | 103 | 125 | 216 | 1 058 | 2 001 100 % | 95 % | 0 % | 5 % | ||||||||||
| Geir Årstein Hansen, viseadministrerende direktør | 1 750 | 1 912 | 180 | 212 | 359 | 254 | 63 | 47 | 944 | 591 | 3 296 | 3 016 87 % | 90 % | 13 % | 10 % | |||||||
| Marianne S. Evensen, konserndir. compliance, personvern og juridisk | 1 321 | 1 398 | 143 | 180 | 112 | 92 | 63 | 48 | 361 | 333 | 1 998 | 2 051 91 % | 93 % | 9 % | 7 % | |||||||
| Roar Snippen, konst. konserndirektør økonomi og finans 1) | 957 | 1 676 | 85 | 158 | 112 | 121 | 311 | 1 163 | 2 257 100 % | 95 % | 0 % | 5 % | ||||||||||
| Johan Hjerkinn, konserndirektør strategi og forretningsutvikling | 1 510 | 1 584 | 120 | 156 | 86 | 106 | 38 | 41 | 206 | 215 | 1 961 | 2 102 94 % | 93 % | 6 % | 7 % | |||||||
| Marianne Thorsdal, konserndirektør HR og organisasjonsutvikling 1) | 691 | 1 222 | 85 | 182 | 81 | 121 | 203 | 897 | 1 688 100 % | 95 % | 0 % | 5 % | ||||||||||
| Tonje Stormoen, konserndirektør forretningsstøtte | 1 272 | 1 347 | 163 | 206 | 82 | 90 | 38 | 34 | 220 | 229 | 1 775 | 1 906 93 % | 94 % | 7 % | 6 % | |||||||
| Kristian Kloster, konst. konserndirektør risikostyring, fra august 2022 | 500 | 58 | 71 | 0 | 629 | 100 % | 0 % | |||||||||||||||
| Egil Meland, konserndirektør datterselskaper, fra april 2022 | 1 555 | 222 | 1 210 | 0 | 2 987 | 100 % | 0 % | |||||||||||||||
| Rune Fjeldstad, administrerende direktør, til juni 2021 2) | 2 559 | 39 | 156 | 70 | 600 | 3 425 | 93 % | 7 % | ||||||||||||||
| Stian Thomassen, direktør BM, til juni 2021 2) | 1 594 | 93 | 89 | 38 | 141 | 1 954 | 94 % | 6 % | ||||||||||||||
| Finn Haugan, styreleder | 575 | 575 | 2 | 577 | 575 100 % | 100 % | 0 % | 0 % | ||||||||||||||
| Anne Berg Behring, nestleder styret | 229 | 320 | 229 | 320 100 % | 100 % | 0 % | 0 % | |||||||||||||||
| Heine Wang, styremedlem | 279 | 250 | 279 | 250 100 % | 100 % | 0 % | 0 % | |||||||||||||||
| Jan Erling Nilsen, styremedlem | 154 | 210 | 154 | 210 100 % | 100 % | 0 % | 0 % | |||||||||||||||
| Elisabeth Haug, styremedlem | 170 | 170 | 170 | 170 100 % | 100 % | 0 % | 0 % | |||||||||||||||
| John-Arne Haugerud, styremedlem, fra april 2022 | 128 | 128 | 100 % | 0 % | ||||||||||||||||||
| Lene M. Aa. Thorstensen, varamedl. til mars 2022, styremedl. fra april 2022 | 128 | 128 | 100 % | 0 % | ||||||||||||||||||
| Hanne Myhre Gravdal, styremedlem ansattes representant | 179 | 185 | 179 | 185 100 % | 100 % | 0 % | 0 % | |||||||||||||||
| Frede Christensen, styremedlem ansattes representant | 99 | 170 | 99 | 170 100 % | 100 % | 0 % | 0 % | |||||||||||||||
| Anne Leversby, fast møtende varamedlem, (observatør), fra april 2022 | 91 | 91 | 100 % | 0 % | ||||||||||||||||||
| Gisle Dahn, styremedlem, til juni 2021 2) | 106 | 106 | 100 % | 0 % | ||||||||||||||||||
| Janne Sølvi Weseth, styremedlem, til juni 2021 2) | 85 | 85 | 100 % | 0 % | ||||||||||||||||||
| Geir A. Vestre, styremedlem ansattes representant, til juni 2021 2) | 77 | 77 | 100 % | 0 % | ||||||||||||||||||
| Lars Ole Bjørnsrud, representantskapsleder | 92 | 80 | 92 | 80 100 % | 100 % | 0 % | 0 % | |||||||||||||||
| Øvrige medlemmer representantskapet | 435 | 356 | 435 | 356 100 % | 100 % | 0 % | 0 % | |||||||||||||||
| Sum | 16 113 | 17 844 | 2 480 | 2 662 | 1 245 | 1 936 | 977 | 1 188 | 345 | 210 | 0 | 0 | 21 482 | 5 918 | 42 643 | 29 759 97 % | 95 % | 3 % | 5 % | 85 | 0 |
Forklaring tabell per ledende person:
2.Ledende personer og styremedlemmer som fratrådte i 2021 er med i oversikten for visning av historikk.
Fast godtgjørelse, kolonne 1:
Fastlønn: Avtalt fastlønn opptjent og utbetalt i det enkelte rapporteringsår, henholdsvis 2021 og 2022.
Honorar: Møtegodtgjørelse til medlemmer av styret og representantskapet opptjent og utbetalt i det enkelte rapporteringsår, henholdsvis 2021 og 2022. Naturalytelser: Kan være elektronisk kommunikasjon, forsikringsordninger, bilhold etter avtale, fri bil (firmabil), rentefordel og rabatt på EK-bevis som er opptjent og innberettet i det enkelte rapporteringsår, henholdsvis 2021 og 2022.
Ett-års variabel - 2021: Individuell bonus, opptjent i 2017 - 2020 -> utbetalt i 2021 og bonus til ansatte i tidligere BV, opptjent i 2020 -> utbetalt i 2021. Ett-års variabel - 2022: Bonus til alle ansatte, opptjent i 2021 -> utbetalt i 2022. Godtgjørelsen skulle vært rapportert i 2021, men siden vedtaket om utbetaling forelå etter frist for rapportering er godtgjørelsen tatt med i rapporten for 2022.
Flerårig variabel 2021: Ikke utbetalt individuell bonus, opptjent i 2020 for ledende ansatte i tidligere BV. Flerårig variabel 2022: Individuell bonus, opptjent i 2018 - 2020 for ledende ansatte i tidligere BV -> utbetalt i 2022
Ingen rapportering i kolonne 3 ekstraordinære gjenstander.
Alle fast ansatte i konsernet fikk i 2022 tilbud om å delta i en spareordning i egenkapitalbevis. Sparebeløpet ble benyttet til å kjøpe egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge med en rabatt på 30 prosent per bevis. Tegningsperioden var 12. mai klokken 09.00–24. mai 2022 klokken 16.00, 19. mai 2022 for primærinnsidere. Tegningskurs 58,50 nok. Det er ingen bindingstid på egenkapitalbevisene. Fordelen inngår i oppgitt beløp i kolonne 1 under «Naturalytelser» i skjema «Totalt godtgjørelse».
Ansatte ble tilbudt følgende tre alternative ordninger:
Sparebeløp 12.000 nok tildelt EK-bevis for 17.143 nok -rabatt 5.143 nok
Sparebeløp 24.000 nok tildelt EK-bevis for 34.286 nok -rabatt 10.286 nok
Sparebeløp 36.000 nok tildelt EK-bevis for 51.429 nok -rabatt 15.429 nok
Dagens retningslinjer åpner for å kunne kreve tilbake utbetalt variabel godtgjørelse. Det har ikke vært tilbakekrevd variabel godtgjørelse i regnskapsåret 2022.
Samlet godtgjørelse til konsernledelse består av fastlønn og variabel godtgjørelse, naturalytelser og pensjons- og forsikringsordninger. Fastlønn og variabel godtgjørelse til konsernsjef er fastsatt av styret etter vurdering og innstilling fra godtgjørelsesutvalget. Fastsettelse av godtgjørelse til øvrige medlemmer i konsernledelsen er fastsatt
av konsernsjef etter forankring i godtgjørelsesutvalget. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i oppnådde resultater på definerte målområder i henhold til balansert målstyring og individuelle prestasjoner samt lønnsutviklingen i sammenlignbare stillinger. Fastlønnen utgjør hoveddelen av godtgjørelsen og variabel godtgjørelse utgjør ikke mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen.
Godtgjørelse til styret og representantskapet er fastsatt av representantskapet etter innstilling fra valgkomiteen og inngår ikke i oversikter som viser årlige endringer av godtgjørelse og selskapets resultat.
For å nå bankens ambisjoner om å bli en regionbank for Sørøst-Norge, kreves et høyt kompetansenivå for ledelse og ledende personer. Det er vesentlig at banken har kontinuitet og forutsigbarhet for denne ansattgruppen og betingelsene må være konkurransedyktige. Når lønn og andre godtgjørelser reflekterer kompetansekrav og nivå på oppgaveløsing som er nødvendig, mener vi det bidrar til bankens langsiktige resultater.
Bonus til alle ansatte som ble utbetalt i 2022 er opptjent i 2021 og inngår i årets lederlønnsrapport da vedtak om utbetaling først forelå etter frist for rapportering for 2021. Individuell bonus som ble utbetalt til ledende ansatte i tidligere SpareBank 1 BV i 2022 er opptjent i årene 2018 – 2020.
SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark fusjonerte 1. juni 2021. De to bankene hadde da hver sin styregodkjente ordning for resultatbasert belønning og det var behov for å finne en felles løsning på håndtering av den resultatbaserte belønningen for fusjonsåret 2021. Godtgjørelsesutvalget og styret behandlet saken i flere møter.
En forsvarlighetsvurdering av nivå for utbetaling av resultatbasert belønning til alle ansatte og utbetaling av individuell resultatbasert belønning, opptjent i 2018 – 2020, for ledende ansatte i tidligere SpareBank 1 BV ble gjennomført i styremøte 18. januar 2022 basert på prognoser for 2021 og på oppnådde resultater i tidsrommet 2018-2021. Etter at endelig regnskap for 2021 forelå, behandlet styret i møte 9. februar 2022 saken på ny, utdrag fra vurdering i styresak 32/22: «Konsernet leverer et resultat som er bedre enn prognostisert og har høy soliditet. Endelig regnskap er i tråd med det administrasjonen tidligere har orientert styret om og bekrefter at resultatet er bedre enn prognostisert og med ren kjernekapitaldekning på over 18 prosent etter kontantutbytte.» På bakgrunn av dette fattet styret følgende vedtak «Styret vedtok å gi ansatte i morbanken en 7 prosent utbetaling av lønn som resultatbasert belønning for 2021. Det legges videre til grunn at årets andel av tidligere avsatt resultatbasert belønning til ledende ansatte i SpareBank 1 BV kan utbetales.»
Det er ingen unntak eller avvik fra godtgjørelsespolicy og prosedyren for implementering.
| Tabell over samlet godtgjørelse og endring fra foregående år | ||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | 2017 | 2018 | Endring (nok) 2017/2018 |
Endring (%) 2017/2018 |
2019 | Endring (nok) 2018/2019 |
Endring (%) 2018/2019 |
2020 | Endring (nok) 2019/ 2020 |
Endring (%) 2019/ 2020 |
2021 | Endring (nok) 2020/ 2021 |
Endring (%) 2020/ 2021 |
2022 | Endring (nok) 2021/2022 |
Endring (%) 2021/2022 |
| Rune Fjeldstad til juni 2021 (1) | 2 862 | 3 039 | 177 | 6 % | 3 108 | 69 | 2 % | 3 229 | 121 | 4 % | 2 755 | -474 | -15 % | 0 | -2 755 | -100 % |
| Geir Årstein Hansen | 1 726 | 1 829 | 103 | 6 % | 1 849 | 20 | 1 % | 1 900 | 51 | 3 % | 2 289 | 389 | 20 % | 2 425 | 136 | 6 % |
| Marianne Sommero Evensen | 1 123 | 1 225 | 102 | 9 % | 1 296 | 71 | 6 % | 1 524 | 228 | 18 % | 1 575 | 51 | 3 % | 1 718 | 143 | 9 % |
| Stian Thomassen til juni 2021 (2) | 1 714 | 1 808 | 94 | 5 % | 1 859 | 51 | 3 % | 1 903 | 44 | 2 % | 1 776 | -127 | -7 % | 0 | -1 776 | -100 % |
| Lasse Olsen | 1 709 | 1 832 | 123 | 7 % | 1 884 | 52 | 3 % | 1 947 | 63 | 3 % | 2 037 | 90 | 5 % | 2 256 | 219 | 11 % |
| Johan Hjerkinn, fra mai 2017 | 824 | 1 479 | 655 | 79 % | 1 617 | 138 | 9 % | 1 689 | 72 | 4 % | 1 717 | 28 | 2 % | 1 887 | 170 | 10 % |
| Tonje Stormoen | 1 008 | 1 193 | 185 | 18 % | 1 316 | 123 | 10 % | 1 468 | 152 | 12 % | 1 518 | 50 | 3 % | 1 677 | 159 | 10 % |
| Roar Snippen, fra juni 2021 | 1 042 | 1 042 | 1 946 | 904 | 87 % | |||||||||||
| Marianne Thorsdal, fra juni 2021 | 776 | 776 | 1 485 | 709 | 91 % | |||||||||||
| Arent K. Anfinsen, fra juni 2021 | 933 | 933 | 1 785 | 852 | 91 % | |||||||||||
| Per Halvorsen, fra juni 2021 | 1 916 | 1 916 | 3 664 | 1 748 | 91 % | |||||||||||
| Egil Meland, fra april 2022 | 1 777 | 1 777 | ||||||||||||||
| Kristian Kloster, fra august 2022 | 558 | 558 | ||||||||||||||
| 10 966 | 12 405 | 1 439 | 13 % | 12 929 | 524 | 4 % | 13 660 | 731 | 6 % | 18 334 | 4 674 | 34 % | 21 177 | 2 843 | 16 % |
(1) Tidligere administrerende direktør - sluttavtale med virkning fra 1. juni 2021.
(2) Tidligere direktør BM - sluttavtale med virkning fra 1. juni 2021.
| Gjennomsnittlig godtgjørelse fordelt på årsverk | |||
|---|---|---|---|
| Årsverk | År | ||
| 223 | 164 108 | 735 | 2017 |
| 220 | 145 846 | 663 | 2018 |
| 223 | 151 284 | 678 | 2019 |
| 228 | 154 997 | 680 | 2020 |
| 308 | 225 019 | 731 | 2021 |
| 415 | 335 211 | 807 | 2022 |
Tabellen over viser gjennomsnittlig godtgjørelse fordelt på antall årsverk ekskl. ledende personer i perioden 2017 – 2022.
Gjennomsnittlig årsverk og lønn er hensyntatt at ansatte fra tidligere Sparebanken Telemark er med i oversikten fra 1. juni 2021, og tidligere SpareBank 1 Modum er med i oversikten fra 1. april 2022.
| Årsoverskudd før øvrige resultatposter (mnok) | |
|---|---|
| 2017 | 509 |
| 2018 | 596 |
| 2019 | 539 |
| 2020 | 505 |
| 2021 | 869 |
Tabellen over viser bankens resultat i perioden 2017 – 2021.
Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2021 ble behandlet av representantskapet 22.03.2022. Representantskapets leder redegjorde for saken i møtet, jfr. også saksunderlag som var vedlagt innkallingen. Det ble deretter fattet følgende enstemmige vedtak: «Representantskapet godkjente fremlagte Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2021 (Lederlønnsrapport).»
Rapportering i tråd med aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP)
Konsernet har de siste årene gjennomgått to fusjoner. SpareBank 1 BV fusjonerte med Sparebanken Telemark i 2021 og ble SpareBank 1 Sørøst-Norge. I 2021 ble SpareBank 1 Modum innfusjonert i SpareBank 1 Sørøst-Norge. 2020-kolonnen viser kun tall fra SpareBank 1 BV, mens 2021 viser tall fra SpareBank 1 Sørøst-Norge (tidligere SpareBank 1 BV og tidligere Sparebanken Telemark). 2022 viser tall fra alle de tre fusjonerte selskapene. Konserntallene viser tall fra morbank og datterselskaper samlet.
Om ikke annet er spesifisert er tallene i rapporten per 31.12.2022. Sykefravær rapporteres gjennom året. Symbolet «-» indikerer manglende historikk.
| Konsern | Morbank | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ansatte totalt | 2022 | 2021 | 2020 | 2022 | 2021 | 2020 | ||
| Antall ansatte totalt1) | 649 | 552 | 354 | 448 | 385 | 240 | ||
| Antall årsverk1) | 626,2 | 533,0 | 343,9 | 431,6 | 377,8 | 236,0 | ||
| Andel kvinner | 57 % | 59 % | 57 % | 56 % | 55 % | 55 % | ||
| Andel menn | 43 % | 41 % | 43 % | 44 % | 45 % | 45 % |
| Konsern | Morbank | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledere | 2022 | 2021 | 2020 | 2022 | 2021 | 2020 | ||
| Andel kvinner i konsernledelsen (nivå 2) | 30 % | 38 % | 33 % | 30 % | 38 % | 33 % | ||
| Andel kvinner ledernivå 3-4 | 42 % | 37 % | 35 % | 39 % | 31 % | 32 % | ||
| Andel kvinnelige ledere totalt | 41 % | - | - | 38 % | - | - |
| Konsern | Morbank | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Styret | 2022 | 2021 | 2020 | 2022 2021 |
2020 | |
| Andel kvinner i styret | 23 % | 26 % | 40 % | 44 % | 43 % | 43 % |
Per 31.12.2022 var det 649 antall ansatte i konsernet – fordelt på 448 ansatte i morbank og 201 i datterselskaper. Andelen kvinner totalt i konsernet er 57 %, mens kvinneandelen blant ledere er 41 %. Kvinneandelen blant ledere er høyere i konsernet totalt, enn i morbank. Andel kvinner i styret i morbank er 44 %, mens den på konsernnivå er på 23 %. Totalt sett er kvinner underrepresentert på ledernivåer i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Vi vil fremover jobbe for bedre kjønnsbalanse på alle ledernivåer i hele konsernet.
| Konsern | Morbank | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Ansatte totalt | 2022 | 2021 | 2020 | 2022 | 2021 | 2020 |
| Ansatte under 30 år | 10 % | 9 % | 11 % | 8 % | 6 % | 11 % |
| Ansatte 30-50 år | 45 % | 42 % | 45 % | 43 % | 40 % | 41 % |
| Ansatte over 50 år | 45 % | 49 % | 44 % | 49 % | 54 % | 48 % |
| Konsern | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledere | 2022 | 2021 | 2020 | 2022 | 2021 | 2020 |
| Andel ledere - under 30 år | 1 % | - | - | 0 % | - | - |
| Andel ledere - 30-50 år | 45 % | - | - | 41 % | - | - |
| Andel ledere - over 50 år | 54 % | - | - | 59 % | - | - |
| Konsern | Morbank | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledere | 2022 | 2021 | 2020 | 2022 | 2021 | 2020 |
| Gjennomsnittslønn kvinner | 1.084.791 | 1.021.060 | 951.515 | 1.002.547 | 1.008.166 | 950.500 |
| Gjennomsnittslønn menn | 1.187.239 | 1.056.596 | 1.047.620 | 1.106.125 | 1.006.312 | 1.020.625 |
| Kvinners lønn i % av menns lønn | 91 % | 97 % | 91 % | 91 % | 100 % | 93 % |
| Konsern | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Øvrige ansatte | 2022 | 2021 2020 2022 |
2021 | 2020 | ||
| Gjennomsnittslønn kvinner | 609.775 | 564.029 | 558.606 | 595.105 | 572.238 | 537.881 |
| Gjennomsnittslønn menn | 744.624 | 686.678 | 681.197 | 677.295 | 643.726 | 619.289 |
| Kvinners lønn i % av menns lønn | 82 % | 82 % | 82 % | 88 % | 89 % | 87 % |
Kvinner tjener mindre enn menn i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Kjønnsforskjellene i lønn er noe mindre på ledernivå enn på medarbeidernivå. Vi ser de samme trendene i morbank, som for konsernet totalt. Å arbeide systematisk for likelønn er en av målsetningene for konsernet mot 2025.
| Konsern | Morbank | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Foreldrepermisjon | 2022 | 2021 | 2020 | 2022 | 2021 | 2020 |
| Antall kvinner som tok ut foreldrepermisjon | 12 | 10 | 6 | 7 | 5 | 5 |
| Antall menn som tok ut foreldrepermisjon | 8 | 4 | 2 | 3 | 2 | 1 |
| Gjennomsnittlig antall uker kvinner | 34 | 31 | 31 | 34 | 34 | 31 |
| Gjennomsnittlig antall uker menn | 10 | 15 | 14 | 14 20 |
14 |
| Konsern | Morbank | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Deltid | 2022 | 2021 | 2020 | 2022 2021 |
2020 | |||
| Andel deltid kvinner | 5,5 % | 6,0 % | - | 4,7 % | 3,7 % | - | ||
| Andel deltid menn | 1,1 % | 0 % | - | 1,5 % | 0 % | - |
| Konsern | Morbank | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sykefravær (gjennom året) | 2022 | 2021 | 2020 | 2022 | 2021 | 2020 |
| Eget sykefravær | 5,1 % | 4,3 % | 4,0 % | 5,4 % | 2,8 % | 2,7 % |
Vi ser en økning i sykefravær fra 2021 til 2022. Denne økningen er tydeligst i morbank, hvor sykefraværet har økt fra 2,8 % til 5,4 %.
| Turnover | Konsern | Morbank | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | 2021 | 2020 | 2022 | 2021 | 2020 | |
| Totalt | 7,8 % | 6,8 % | 6,0 % | 7,9 % | 5 % | 4,6 % |
| Konsern | Morbank |
| Nyansettelser | 2022 | 2021 | 2020 | 2022 | 2021 | 2020 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Under 30 år | 22 | 17 | 9 | 17 | 8 | 6 | |
| 30 – 50 år | 37 | 11 | 11 | 24 | 5 | 5 | |
| Over 50 år | 5 | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | |
| Totalt | 64 | 29 | 21 | 41 | 13 | 11 |
Vi ser en økning i turnover i 2022, både for morbank og konsernet totalt. Vi ansatte totalt 64 nye medarbeidere i konsernet i 2022, hvorav 41 av disse ansettelsene var i morbank. Dette er en markant økning fra tidligere år.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har etablert et rammeverk for å sikre at vi jobber systematisk for å fremme likestilling, mangfold og inkludering og hindre diskriminering. Vi har utarbeidet en egen policy for likestilling, mangfold og inkludering som beskriver vårt syn og setter retning for arbeidet vårt på dette området. Policy for bærekraft og policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk er også med på å danne grunnlaget for rammeverket vårt. I tillegg har vi en egen personalhåndbok, HMS-håndbok og vi har etablert standard for varsling av kritikkverdige forhold.
Policy for likestilling, mangfold og inkludering bygger på vår overordnede konsernstrategi, der sosial bærekraft er en del av konsernsatsningsområdet på bærekraft. Likestilling, mangfold og inkludering er en integrert del av samfunnsansvaret vårt og vil gi oss bedre forutsetninger for å skape verdier for våre kunder og lokalsamfunnet vi er en del av.
Vi har fire overordnede målsetninger på dette området i strategiperioden frem mot 2025:
1. Årlig kartlegging og undersøkelser
For å identifisere, analysere og vurdere risiko for diskriminering og hindre for likestilling, mangfold og inkludering, gjennomfører vi risikovurderinger med bred involvering i organisasjonen. Vi kartlegger også kjønnsfordeling og lønnsforskjeller på ulike stillingsnivåer, og kjønnsforskjeller når det kommer til deltidsarbeid, foreldrepermisjon og sykefravær.
2. Iverksette tiltak
Basert på funn i risikovurderinger og analyser, besluttes egnede tiltak. Tiltakene overføres til en handlingsplan som skal sikre iverksettelse og oppfølging. Overordnede mål og større tiltak forankres i konsernledelsen.
3. Vurdere resultater
Resultater av tiltakene evalueres løpende, men også gjennom de årlige risikovurderingene.
| Kategori | Tiltak | Beskrivelse | Formål | |
|---|---|---|---|---|
| Rekruttering | Kompetanse basert rekruttering |
Vi har satt kompetansebasert rekruttering i system. Vi definerer kompetanser som er viktige for en rolle, og disse kompetansene står sentralt gjennom hele rekrut teringsprosessen, fra jobbanalyse, annonsering, testing, intervjuer og utvelgelse. |
Redusere risikoen for ubevisste preferanser og diskriminering i rekruttering |
Mangfold blant ansatte og et Mangfold inkluderende blant ansatte og et arbeidsmiljø inkluderende arbeidsmiljø |
| Rekruttering | Ansiktsløft stillings annonser |
HR har hatt tett dialog med marked og rekrutterende ledere, for å gi stillingsannonser et nytt utseende og innhold. Språkbruk og kravspesifikasjon skal være enda bedre tilpasset rollen det søkes om. |
Appellere til søkere som ellers kanskje ikke ville søkt |
Mangfold blant ansatte og et Mangfold inkluderende blant ansatte arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsmiljø |
| Rekruttering | Pilot anonyme CVer |
I 2022 valgte vi å kjøre en pilot med anonyme CVer for å se om dette hadde noen effekt på utvelgelsesprosessen. Dessverre så var ikke rekrutteringsverktøyet vi bruker tilrettelagt slik at arbeidet mot anonymiseringen kunne automatiseres. Dette ble derfor et manuelt arbeid som var svært tidkrevende, og vi fikk ikke sett effekten av ano nyme CVer. Inntil videre, videreføres tiltaket ikke. |
Redusere risikoen for ubevisste preferanser og diskriminering i screening av kandi dater |
Mangfold blant ansatte og et inkluderende Mangfold blant ansatte arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsmiljø |
| Rekruttering | Vurdere kandidater av begge kjønn til ledende stillinger |
Rekrutteringsstrategien vår krever at kandidater av begge kjønn (dersom søkere) alltid skal vurderes til ledende stillin ger. Den best kvalifiserte kandidaten er nødvendigvis ikke den med lengst erfaring, men den som i tillegg til kvalifikasjo ner kan bidra med mangfold til teamet. I noen tilfeller vil det te være kvinner, mens i andre tilfeller vil det være motsatt. |
Bidra til bedre kjønns balanse blant ledere og mangfoldige team |
40 % av hvert kjønn blant ledere 40 % av hvert på alle nivåer kjønn blant ledere på alle nivåer |
| Rekruttering | Krav til leve randører innen rekruttering |
Ved utvelgelse av eksterne rekrutteringsbyråer vi skal samarbeide med ved rekruttering til ledende stillinger, er forholdet til sosial bærekraft og mangfold innført som del av utvelgelseskriteriene. |
Påvirke våre leveran dører i positiv retning, og sikre at rekrutte ringsprosess bidrar til mangfold |
40 % av hvert kjønn Bruke vår blant ledere påvirkningskraft på alle nivåer mot kunder, leverandører og samfunnet |
| Karriere og utvikling |
Signert Kvin ner i Finans Charter |
I desember 2022 signerte vi Kvinner i Finans Charter, hvor vi forplikter oss til å bidra til formålet om å øke andelen kvinner i ledende posisjoner i finansnæringen i Norge. Som et resultat har vi satt et mål om å ha 40 prosent av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer og ansvaret for å følge opp arbeidet mot dette målet er dedikert til kon sernsjefen. |
Ansvarliggjøre oss selv i likestillingsarbeidet og sikre transparens utad |
40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer |
| Karriere og utvikling |
Deltakelse Fe male Future |
En av våre kvinnelige ledere deltar i Female Future – NHOs nasjonale lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter høs ten 2022 og våren 2023. Vi mener dette er en viktig arena for å løfte og systematisk utvikle våre kvinnelige talenter. Vi har en ambisjon om videre deltakelse i programmet fremover. |
Utvikle våre kvinnelige talenter |
40 % av hvert kjønn blant ledere 40 % av hvert kjønn blant på alle nivåer ledere på alle nivåer |
| Arbeidsmiljø og kultur |
Evaluering av kontorer |
I forbindelse med fusjonen mellom Sørøst-Norge og Modum er det i 2022 igangsatt et arbeid for å evaluere og tilpasse alle kontorene våre til morgendagens standard. Å være en attraktiv arbeidsplass er et av målene, og sosial bærekraft og det psykososiale på arbeidsplassen er på agendaen i dette prosjektet. Arbeidet vil fortsette i 2023. |
Sikre standardisert utforming av arbeids plassen og legge til rette for et godt arbeidsmiljø |
Mangfold blant ansatte og et Mangfold inkluderende ar blant ansatte beidsmiljø og et inkluderende arbeidsmiljø |
| Arbeidsmiljø og kultur |
Pulsmålinger arbeidsglede |
I påvente av ny medarbeiderundersøkelse, har vi i 2022 valgt å sende ut flere mindre pulsmålinger til ansatte på tema arbeidsglede. Vi så en økning i score fra 7,3/10 til 7,6/10 gjennom året, som vi mener er et godt utgangs punkt for videre arbeid med kultur. |
Måle medarbeider engasjement |
Bruke vår påvirkningskraft mot Mangfold kunder, leverandører blant ansatte og et og samfunnet inkluderende arbeidsmiljø |
| Tilretteleg ging, balanse jobb og familieliv |
Forsknings prosjekt motivasjon og jobbrestitu sjon |
Deltakelse i forskningsprosjekt i samarbeid med Univer sitetet i Sørøst-Norge med tema arbeidsrelatert helse, motivasjon og jobbrestitusjon. Gjennom prosjektet ble an satte introdusert for ulike metoder for jobbrestitusjon, og forskningen undersøker hvilken effekt jobbrestitusjon har på motivasjon og om enkelte har bedre effekt av jobbresti tusjon enn andre. |
Få et bedre grunnlag for å sette velfungeren de tiltak på arbeids plassen som har effekt på opplevelse av balanse mellom jobb og familieliv |
Jobbe systematisk for likelønn Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø |
| Tilretteleg ging, balanse jobb og familieliv |
Hjemmekontor og fleksible ordninger |
Vi har i 2022 videreført ordningen fleksibelt arbeidssted til en formalisert hjemmekontorordning med skriftlig avtale, som gir ansatte muligheten til å arbeide fra hjemmekontor inntil 2 dager i uken. Vi tilbyr også fleksible arbeidstidsløs ninger, kortere arbeidstid om sommeren, samt redusert arbeidstid for ansatte med barn i barnehage (første barnehageår). |
Tilby ansatte fleksibilitet for bedre å tilrettelegge for balanse mellom jobb og familieliv |
Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø |
| Lønns- og arbeidsvilkår |
Gjennomført lønnsanalyse |
Det er gjennomført et omfattende analysearbeid hvor hele belønningsområdet i morbank er kartlagt, for å avdekke potensielle skjevheter. Analysen viser funn på overordnet nivå, avdelingsnivå og internt i de store stillingsgruppene, samt knyttet til ulike forhold som kjønn, alder, utdanningsnivå og ansiennitet. |
Få bedre innsikt i nåsi tuasjon på belønnings området for å kunne fatte bedre beslutnin ger rundt videre tiltak på området |
Jobbe systematisk for likelønn |
| Kategori | Tiltak | Beskrivelse | Formål | Relatert målsetning |
|---|---|---|---|---|
| Rekruttering | Kompetanse basert rekrut tering |
Videreutvikle kompetansebasert rekruttering. Innføre mangfoldsvurdering (av teamet) hos rekrutterende leder som del av jobbanalysen. |
Øke bevissthet hos le dere rundt hvilken verdi mangfold kan gi. Sikre at rekrutterings prosessene våre bidrar positivt til mangfold |
Mangfold blant ansatte og et Mangfold inkluderende ar blant ansatte og et beidsmiljø inkluderende arbeidsmiljø |
| Karriere og utvikling |
Kjønnsbalanse på ledernivåer |
For å sikre at vi beveger oss mot målet om å ha 40 pro sent av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer, delegeres ansvaret med å sette mål og følge opp mot dette målet, til hvert enkelt forretningsområde. |
Sikre positiv utvikling mot målsetning |
40 % av hvert kjønn blant ledere 40 % av hvert på alle nivåer kjønn blant ledere på alle nivåer |
| Karriere og utvikling |
Talentutvikling | Utarbeide internt program for talentutvikling, som er særlig rettet mot kvinnelige talenter. |
Systematisere arbeidet med å fremme kvinneli ge talenter |
40 % av hvert kjønn blant ledere 40 % av hvert på alle nivåer kjønn blant ledere på alle nivåer |
| Arbeidsmiljø og kultur |
Mangfolds kompetanse |
Utvikle og gjennomføre obligatorisk modul (e-læring) for mangfold og inkludering for alle ansatte, og innarbeide temaene som del av lederutviklings- og medarbeiderskaps programmet vårt. Invitere inn eksterne foredragsholdere. |
Øke mangfoldskom petanse og bevissthet rundt viktigheten av mangfold og inklude ring i hele konsernet |
Mangfold blant ansatte og Mangfold blant ansatte et inkluderende og et arbeidsmiljø inkluderende arbeidsmiljø |
| Arbeidsmiljø og kultur |
Tempera turmålinger i organisa sjonen på mangfold og inkludering |
I 2023 innføres Winningtemp, en dynamisk medarbeider undersøkelse hvor spørsmål sendes ut hver uke til ansatte. Egne spørsmål om mangfold og inkludering implemen teres. Temperaturmålingene vil følges opp månedlig av leder. |
Måle opplevelse av mangfold og inklude ring hos alle ansatte gjennom året |
Mangfold blant ansatte og et Mangfold inkluderende ar blant ansatte og et beidsmiljø inkluderende arbeidsmiljø |
| Lønn og ar beidsvilkår |
Vurdere utjev ningspott lønn |
Det skal vurderes om det skal settes av en egen pott til utjevning av lønn i 2023 (kilde: Lønnsanalyse). |
Bidra til å redusere forskjeller i lønn |
Jobbe systematisk for likelønn |
| Lønn og ar beidsvilkår |
Utjevning av lønn i lokalt lønnsoppgjør |
De lokale lønnsoppgjørene skal innrettes slik at lederne har lønn som et reelt virkemiddel, ikke bare til å differensiere og belønne de som virkelig fortjener det, men også til utjevning av lønn i egne team. Det bør være rom for begge deler, og lederne må få tydelige retningslinjer for prioritering. |
Bidra til å redusere forskjeller i lønn |
Jobbe systematisk for likelønn |
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.