Annual Report • Mar 3, 2022
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Sak nr. 4 Styret og konsernsjefen orienterer
Sakssammendrag:
Presenteres i møtet
Forslag til vedtak:
Representantskapet tok redegjørelsen til orientering
Ifølge finansforetaksloven § 8-3 som henviser til allmennaksjeloven § 5-6 og vedtektene § 3-10 skal representantskapet godkjenne årsregnskap og årsberetning, herunder beslutning om utdeling av utbytte. Forslag til utdeling av utbytte og øvrige disposisjoner som tatt inn nedenfor er i henhold til finansforetaksloven § 10-7 og § 10-17.
På konsernbasis utgjør årsoverskuddet 2.902 mill. kroner. For morbanken utgjør årsoverskuddet 2.242 mill. kroner
Det er konsernets resultat fratrukket renter på hybridkapitalen og ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultatet, som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet, disponeringen gjennomføres i morbanken.
Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og eierkapitalen i henhold til deres relative andel av egenkapitalen, slik at utbytte og avsetning til utjevningsfond utgjør 64,0 prosent av det disponerte resultatet.
Resultat per egenkapitalbevis ble 13,31 kroner. I tråd med bankens utbyttepolitikk foreslår styret overfor bankens representantskap en utdelingsgrad på 56,3 prosent. Dette gir et utbytte på 7,50 kroner per egenkapitalbevis, totalt 970 millioner. Videre foreslår styret at det avsettes 547 millioner kroner i samfunnsutbytte. Av dette beløpet overføres 250 millioner til allmennyttige formål og 297 millioner kroner til Sparebankstiftelsen SMN. Utjevningsfondet og grunnfondet tilføres henholdsvis 476 millioner kroner og 268 millioner kroner.
I tilknytning til årsoppgjøret foreslår styret at årets overskudd disponeres slik:
| Utbytte på egenkapitalbevis (7,50 kroner per bevis) | 970 mill. kroner |
|---|---|
| Overført til utjevningsfond | 476 mill. kroner |
| Overført til grunnfondskapitalen | 268 mill. kroner |
| Avsatt til gaver | 547 mill. kroner |
Styret behandler årsregnskap og årsberetning for 2021 i styremøtet 2. mars 2022 og legger dette frem til representantskapet for beslutning. Det vises for øvrig til årsrapporten for 2021.
Trondheim, 3. mars 2022
Kjell Bjordal styreleder
Jan-Frode Janson konsernsjef
Forslag til vedtak:
Styret inviterer representantskapet til å fatte følgende vedtak:
Representantskapet godkjenner styrets forslag til årsregnskap og årsberetning for 2021 samt forslag til anvendelse av overskudd. Representantskapet beslutter utbetaling av utbytte på 7,50 kroner per egenkapitalbevis til dem som er egenkapitalbeviseiere per 24. mars 2022 med utbetaling 01. april 2022. Egenkapitalbevisene i SpareBank 1 SMN noteres «ex-utbytte» 25. mars 2022.
Representantskapet godkjenner videre styrets forslag om avsetting av 547 mill. kroner til allmennyttige formål, hvorav 250 mill. kroner utbetales til gaver til allmennyttige formål. Utjevningsfondet og grunnfondet tilføres henholdsvis 476 mill. kroner og 268 mill. kroner. Styret gis fullmakt til disponering av det beløp som er avsatt til allmennyttige formål.
| Konsernsjefens forord 4 | |
|---|---|
| Viktige hendelser 6 | |
| Dette er SpareBank 1 SMN 8 | |
| Interessenter og medlemskap 14 |
| Privatmarked 16 | |
|---|---|
| Bedriftsmarked 19 | |
| Samfunnsutbytte 22 | |
| Mennesker og organisasjon 24 | |
| Ansvarlig drift og forvaltning 32 |
| Konsernledelsen 48 | |
|---|---|
| Styret 51 | |
| Medlemmer i styrende organer 54 | |
| Eierstyring og selskapsledelse 56 |
| Egenkapitalbevis 69 |
|---|
| ---------------------- |
| Styrets årsberetning 72 | |
|---|---|
| Resultatregnskap 89 | |
| Balanse 91 | |
| Endring i egenkapital 93 | |
| Kontantstrømoppstilling 97 | |
| Noter til regnskapet 98 | |
| Analyse av regnskapet (konsern) 198 | |
| Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5 203 | |
| Revisjonsberetning 204 |
| Energi- og klimaregnskap SpareBank 1 SMN 211 | |
|---|---|
| Energi- og klimaregnskap konsernet 218 | |
| GRI-indeks 226 | |
| Erklæring fra revisor - bærekraftsrapportering 231 | |
| SpareBank 1 SMN sine medlemskap 234 |
Året 2021 har vært nok et spesielt år. Vi har tilpasset oss en pandemi, fått vaksiner og lært oss å leve med usikkerhet. På den globale politiske agendaen troner klimautfordringen aller øverst. I Norge har vi fått ny regjering, mens norske banker har måttet oppfylle stadig strengere myndighetskrav- og regulering.
Håndtering av disse endringene har vært høyt på agendaen for styret og ledelsen i SpareBank 1 SMN, og igjen har vi bevist at vår sparebankmodell og organisasjon er særlig egnet for hurtige tilpasninger. Det handler om å være tett på kunder og region, det handler om å ha is i magen og det handler om kortreiste beslutninger.
I tillegg har vi brukt mye tid på forretningsutvikling. Ikke minst har det handlet om å etablere tettere bånd mellom forretningsområdene. Vi kaller det gjerne for «Ett SMN», som betyr utvikling av fullsortiments finanshus fysisk og digitalt. For kundene innebærer det mer tilgjengelig og bredere kunnskap, og flere og bedre integrerte tjenester. For de ansatte blir vi en enda mer attraktiv arbeidsplass, der kompetanseutviklingen blir sterkere og karrieremulighetene flere. For eierne betyr det at vi tar den robuste inntektsplattformen enda et steg videre.
Kraftsamlingen bidrar til at veksten innenfor alle forretningsområdene er høy, og at markedsposisjonen for konsernet er styrket. Ikke minst gjelder det innenfor bedriftsmarkedet. Her er veksten i både utlån og innskudd høyere enn på mange år. I tillegg har SpareBank 1 Markets levert et meget sterkt år, samtidig med at SpareBank 1 Regnskapshuset SMN fortsetter veksten. Tilsvarende ser vi innenfor privatmarkedet gode vekst- og lønnsomhetstall for banken, kombinert med et rekordår for EiendomsMegler 1 Midt-Norge. 2021 har rett og slett vært et bra år for SpareBank 1 SMN.
Det gode året reflekteres også i kursutviklingen for egenkapitalbeviset. Før pandemien var toppnoteringen rundt 105 kroner, mens kursen ved årsskiftet var rundt 150. I tillegg har vi i løpet av året utbetalt 4,40 kroner i utbytte per egenkapitalbevis.
Et viktig strategisk virkemiddel for SpareBank 1 SMN er samarbeid. Mye av det er knyttet til SpareBank 1 alliansen, som både har sterke produktselskaper og et ledende miljø for utvikling av digitale løsninger. Et særlig viktig produktselskap er skadeforsikringsselskapet Fremtind, der DNB er medeier. Dette selskapet viser sterk utvikling og svært gode resultater for 2021. Et annet samarbeidsselskap er Vipps, som i 2021 kommuniserte at selskapet nå er klart for Norden gjennom en sammenslåing med danske Mobilepay og finske Pivo. Det aller siste samarbeidsselskapet SpareBank 1 SMN har blitt del av er bilabonnementsselskapet Fleks, der Bertel O. Steen er medeier.
Samarbeid er også beskrivende for tilnærmingen til bærekraft. I tillegg til kraftig intern satsing, inviterer vi til dialog og samarbeid med både kunder og organisasjoner. Et eksempel er hvordan vi i samarbeid med teknologimiljøene i Trondheim har utviklet verktøyet «Mitt klimaspor», hvor kundene kan øke bevisstheten rundt hvor bærekraftig deres handlevaner er gjennom en egen funksjon i nett- og mobilbanken.
Vår eiermodell sikrer at gode resultat fra banken også kommer samfunnet til gode. Kunnskapen om denne modellen, og sannsynligvis også den positive effekten på bankens posisjon, har økt. Ikke minst har det blitt mye oppmerksomhet rundt bistanden til kulturliv, frivillighet og lokalt næringsliv i forbindelse med pandemiens ulike faser.
Den siste nedstengingen har økt den økonomiske usikkerheten globalt og nasjonalt. Situasjonen i Ukraina bidrar til ytterligere usikkerhet. Likevel tror vi 2022 vil vise høy aktivitet, lav arbeidsledighet og god økonomisk utvikling både i Midt-Norge og resten av landet. Det gir gode rammebetingelser for fortsatt positiv utvikling for SpareBank 1 SMN. Samtidig gjør en solid kapitalsituasjon oss i stand til å håndtere usikkerhet, parallelt med at vi søker lønnsom vekst.
De makroøkonomiske utsiktene er gode, selv om internasjonal uro og sanksjoner mot Russland forstyrrer bildet. Styret og ledelsen er oppmerksomme på de trusler og utfordringer konsernet kan møte. På risikosiden er cyberkriminalitet og overgangsrisiko i forbindelse med det grønne skiftet høyt på listen. Når det gjelder utfordringer, jobbes det hardt med både tilpasning til myndighetskrav og nødvendig innovasjon. Vi har også tilpasning til endringer i norsk sparebankstruktur på agendaen.
Ved inngangen til 2022 har vi lært oss å leve med pandemien og dens restriksjoner. I tillegg har vi lært hva vi savner. Personlig gleder jeg meg til å reise rundt i Midt-Norge for å treffe kunder, ansatte og eiere. For som vi sier i visjonen; det er sammen vi får ting til å skje.
Jan-Frode Janson Konsernsjef i SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN inngikk en nasjonal avtale med LO hvor de blir eneleverandør av regnskaps- og rådgivningstjenester til selvstendig næringsdrivende gjennom fordelsprogrammet LOselvstendig
Årets konjunkturbarometer for næringslivet i regionen lagt frem i november 2021, inklusive bærekraftsbarometer. Konjunkturbarometeret bekrefter en positiv utvikling for regionen og generelt høy optimisme, samtidig som bærekraftsbarometeret avdekker at det ikke er en grønn omstilling på gang i midtnorsk næringsliv – enda
Historien til SpareBank 1 SMN strekker seg tilbake til 1823, da 44 av Trondheims bedrestilte menn betalte til sammen 1596 spesidaler for å få startet en sparebank. Mennene var opptatt av å bygge samfunnet, og de så at samfunnet behøvde en bank.
Bankens stiftere ønsket at samfunnet skulle eie banken, og allerede i 1840 begynte Trondhjems sparebank å bruke deler av overskuddet til å støtte prosjekter som skulle komme lokalbefolkningen til gode. I løpet av de neste hundre årene ble det startet sparebanker over hele regionen. Siden 1990-tallet har mange av disse sparebankene blitt slått sammen med det som en gang var Trondhjems Sparebank, og disse utgjør i dag SpareBank 1 SMN.
Verdigrunnlaget fra 1823 har vært en del av SpareBank 1 SMN sitt DNA i snart 200 år og hovedmålet er å gi god økonomisk rådgivning for å sikre hverdagsøkonomien til folk og bedrifter, i gode og dårlige tider. Det er i tøffe tider man viser hva man er laget av, og gjennom snart to år med koronapandemi har fokus vært på nettopp å sikre kundenes økonomi og å hjelpe dem gjennom krisen.
I dag er SpareBank 1 SMN mye mer enn en bank. Det er regionens ledende finanshus og tilbyr kundene et helhetlig tilbud innen bank, regnskap og eiendomsmegling. I tråd med ønsket til bankens stiftere, er lokalsamfunnet fremdeles konsernets største eier og får hvert år sin rettmessige del av overskuddet gjennom samfunnsutbyttet.
«Sammen får vi ting til å skje» er visjonen til SpareBank 1 SMN, støttet av verdiene helhjerta, ansvarlig, likandes og dyktig.
Selskapene i SpareBank 1 SMN-konsernet har i dag ulike visjoner og verdier. Konsernet har en ambisjon om å samle alle under samme visjon og verdier innen jubileumsåret 2023.
SpareBank 1 SMN skal være det ledende finanskonsernet i Midt-Norge, og blant de best presterende i Norden. Konsernet skal skape finansielle verdier, bygge samfunnet i regionen og ta sin del av ansvaret for en bærekraftig utvikling.
Konsernet har tydelige mål innen lønnsomhet, soliditet og effektivitet:
Flere fornøyde kunder. Ambisjon om å ha de mest fornøyde kundene innen alle virksomhets- og markedsområder
Stolte og engasjerte ansatte. Ambisjon om å ha de mest engasjerte medarbeiderne i finansbransjen i Norge
Med sterke kunderelasjoner og høy avkastning over tid har SpareBank 1 SMN et godt fundament å bygge videre på.
Fem strategiske prioriteringer ble i 2020 løftet som spesielt viktige i perioden frem mot 2023. Arbeidet med alle fem prioriteringer er godt i gang.
Som regionens største finanskonsern skal SpareBank 1 SMN stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. I konsernets forretningsstrategi er bærekraft en av fem strategiske prioriteringer, og hvordan konsernets skal arbeide med bærekraft er konkretisert i en styrevedtatt bærekraftsstrategi. Strategien bygger på vesentlighets- og påvirkningsanalysen som ble gjennomført høsten 2020, og operasjonaliseres gjennom mål- og nøkkelresultater i hvert forretningsområde. Samordning og utvikling av en helhetlig konsernstandard for bærekraft foretas av konsernets styringskomitè for bærekraft.
SpareBank 1 SMN har satt bærekraft i system, og baserer seg på FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift i dette arbeidet. Disse kan du lese mer om på unepfi.org/banking/bankingprinciples. Konsernet deler og publiserer rapporter, sertifiseringer, retningslinjer og andre relevante dokumenter fra dette arbeidet i et åpent, tilgjengelig bærekraftsbibliotek på smn.no/barekraft
Bærekraft satt i system i SpareBank 1 SMN-konsernet
SpareBank 1 SMN utvikler kontinuerlig sine forretningsmodeller og rammeverk for risikostyring, både for å understøtte egne vekstambisjoner og EUs seks miljømål (se ec.europa.eu), og for å ivareta gjeldende lover og forskrifter. Utviklingsarbeidet vil ha påvirkning på konsernets kundetilbud og skal:
Øke kundeverdien gjennom å tilby verdibasert rådgivning og kundetilbud som akselererer den grønne omstillingen blant folk og bedrifter flest
Sentrale mål og tiltak i konsernets plan for arbeidet i 2022 er:
Les mer om SpareBank 1 SMN sitt arbeid med bærekraft på smn.no/barekraft
SpareBank 1 SMN er en selvstendig regional sparebank med lokal forankring, og er en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Gjennom alliansen og egne datterselskaper tilbyr SpareBank 1 SMN konkurransedyktige produkter innen finansiering, sparing, forsikring og betaling, samt eiendomsmegling, leasing, regnskapstjenester og kapitalmarkedstjenester.
Konsernets organisering bygger på følgende struktur:
SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og jobber både mot privat- og bedriftsmarkedet. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har omtrent 65 kontorer rundt i regionen, 14 av disse er finanshus hvor bank, regnskapshus og megler er til stede på samme plass. Konsernet har med sine datterselskaper cirka 1650 ansatte.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er et heleid datterselskap av SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nordmøre og SpareBank 1 Søre Sunnmøre. EiendomsMegler 1 Midt-Norge eier Brauten Eiendom og er en del av EiendomsMegler 1-alliansen, landets største leverandør av eiendomsmeglertjenester. Selskapet har over 300 ansatte fordelt på mer enn 30 kontorer i hele Trøndelag og Møre og Romsdal, og arbeider med nærings-, nybygg-, utleie-, og landbruksmegling.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN er et datterselskap av SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Søre Sunnmøre, SpareBank 1 Gudbrandsdal og SpareBank 1 Lom og Skjåk. SpareBank 1 SMN er den største eieren og selskapet har rundt 500 medarbeidere på over 40 steder i Trøndelag, Møre og Romsdal og i Innlandet. Selskapet er et fullverdig økonomi- og teknologihus, og er en av de tre største aktørene i regnskapsbransjen i Norge. I tillegg til tradisjonelle regnskapstjenester og -systemer tilbyr selskapet
tjenester innen lønn, HR, skatt og avgift, eierskifte og IT. I samarbeid med banken tilbyr de også tjenesten Bank+Regnskap som samler alt rundt bedriftens økonomi på én plass.
SpareBank 1 Markets er et verdipapirforetak med et komplett produktspekter. Selskapets ambisjon er å være et ledende norsk kapitalmarkedsmiljø som i samarbeid med eierbankene kan levere alle kapitalmarkedstjenester. Rådgivning og tilrettelegging av fremmed- og egenkapitalfinansiering for kunder er viktige tjenesteområder. Det utføres også både kunde- og egenhandel i aksjer og aksjederivater, rente- og valutainstrumenter, samt obligasjoner. SpareBank 1 SMN eier 66,70 prosent av selskapet.
SpareBank 1 Markets har i 2021 styrket sin markedsposisjon og hatt en betydelig inntektsvekst. 2021 har vært preget av økte inntekter innenfor spesielt Investment Banking og aksjemegling. Det har vært et godt samarbeid med eierbankene, og dette har generert inntekter innenfor alle forretningsområder. SpareBank 1 Markets har tatt en betydelig posisjon for innhenting av kapital til teknologiselskaper og selskaper som bidrar til en bærekraftig økonomi. Totalt deltok selskapet i aksjeemisjoner pålydende NOK 35 milliarder, og obligasjonsemisjoner pålydende NOK 6,9 milliarder innenfor disse sektorene. Ved utgangen av 2021 var det 169 ansatte i selskapet.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge tilbyr leasing, salgspantlån og fakturasalg til om lag 35.000 privatkunder og 5000 bedriftskunder. Selskapet formidler sine produkter via eierbanker, bilforhandlere og noe direktesalg. SpareBank 1 Finans Midt-Norge har en forvaltningskapital på 10 milliarder kroner og er representert i fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Vestfold og Telemark, Innlandet og Viken.
Andelen objekter som finansieres med elektriske eller hybride drivlinjer er sterkt økende, dette gjelder både leasing og salgspantlån. Vel 11 prosent av porteføljen består av elektriske eller hybride drivlinjer, og andelen er økende både innenfor privatmarked og bedriftsmarked. SpareBank 1 Finans Midt-Norge er opptatt av å tilby konkurransedyktige produkter gjennom grønn finansiering og er også deleier i bilabonnementsselskapet Fleks. Kredittpolicyen i selskapet gir tydelige retningslinjer for ulike krav til virksomheter, produkter og bransjer. Det er også tatt inn særlige hensyn til bærekraft knyttet til både objekter og kunder, og ESG er en viktig del av malverket for kredittvurderinger i selskapet.
SpareBank 1 SMN Invest AS sin strategi har vært å investere i regionale såkorn-, venture- og private-equity fond og direkte i vekstselskaper med nasjonalt og internasjonalt potensial. Selskapet har aksjer til en verdi av 592 millioner kroner ved utgangen av 2021. Investering i aksjer er ikke lenger innenfor konsernets strategi, og fokus fremover vil være å forvalte nåværende portefølje sammen med andre anleggsaksjer i banken.
SpareBank 1-alliansen består av 15 selvstendige sparebanker som samarbeider om felles plattform og merkevare. Samarbeidet er organisert gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med deres datterselskaper, i tillegg til flere direkte eide selskaper av SpareBank 1-bankene.
SpareBank 1 SMN sin eierandel i SpareBank 1 Gruppen er 19,5 prosent. SpareBank 1 Gruppen eier 100 prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring AS, SpareBank 1 Factoring AS, Modhi Finance AS og
SpareBank 1 Spleis AS. SpareBank 1 Gruppen eier 65 prosent av Fremtind Forsikring AS. I tillegg har SpareBank 1 SMN sammen med andre SpareBank 1-banker direkte eierskap i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Betaling AS, SpareBank 1 Forvaltning AS og BN Bank ASA.
Konsernets vesentlige interessenter ble identifisert som en del av interessentanalysen i 2020. En oppsummering av de mest vesentlige interessentene vises i figuren nedenfor, og interessentanalysen er publisert i sin helhet på smn.no/barekraft.
SpareBank 1 SMN støtter eller har gitt sin tilslutning til følgende eksterne initiativ, chartre eller prinsipper for det økonomiske, miljømessige eller samfunnsmessige området:
Se vedlagte oversikt over SpareBank 1 SMN sine medlemskap i bransje-, lobby- og andre norske og internasjonale organisasjoner.
SpareBank 1 SMN er markedsledende både på eiendomsmegling og banktjenester for privatmarkedet. Det har vært et godt år for privatmarked med økte markedsandeler for bank og økt salg og inntekter hos megler.
Samlokalisering flere steder i regionen har gitt positive resultater. Konsernet bygger sterke kompetansemiljø og øker kvaliteten i kundeleveransene. Meglere og bankrådgivere jobber tettere sammen, og kan gi kunder et mer helhetlig tilbud i forbindelse med både salg og kjøp av bolig.
Også innenfor landbrukssegmentet åpner samlokaliseringen for et bedre samspill. Landbrukskunder har ofte behov for både megler, bank og regnskapstjenester, og flere steder kan konsernet nå tilby dette. Den støtten SpareBank 1 SMN kan bistå med ved generasjonsskifte er et godt eksempel på hvordan bredden i konsernet sammen styrker kundetilbudet.
Prosessen med samlokalisering har pågått gjennom året og SpareBank 1 SMN forventer å se tydeligere resultater av endringene gjennom 2022.
Privatmarkedet har vært gjennom store endringer i løpet av året. Finansrådgivere har i større grad fått mer spesialiserte roller og arbeider mer teambasert.
– Det har vært et bra år for privatmarkedet, selv om vi har vært gjennom store endringer. Vi har hatt en positiv trend i alle markedsområder og har tatt markedsandeler de fleste stedene. Vi har også økt effektiviteten per årsverk gjennom vesentlige forbedringer, blant annet i låneprosessen, sier Nelly Maske, konserndirektør privatmarked.
Spesielt har SpareBank 1 SMN hatt god vekst på Sunnmøre, hvor det har vært flere nyansettelser i 2021.
Konserndirektøren trekker frem at de har lyktes spesielt godt med en målrettet satsing på data og analyse. Dette har bidratt til å gode kundeopplevelser gjennom digital kommunikasjon og proaktiv rådgivning. Kundereisene fører til at kundene oppfatter SpareBank 1 SMN som mer relevante. Målrettede initiativer og et sterkt fokus på gode kundeopplevelser har bidratt til lojale kunder og redusert avgang. Ett av initiativene har vært å tilby månedlig sekundering på forbruk knyttet til bilhold for et utvalg av kundene våre. Dette har fått god oppslutning. Denne innsikten kan hjelpe oss å stimulere til et mer bærekraftig forbruk som et bidrag til å optimalisere kundens privatøkonomi.
Videre har digitalbanken blitt videreutviklet for å møte den enkelte kundes behov. Mine kjøretøy er lansert som en pilot og gir kunder en oversikt over utgifter og tjenester knyttet til sitt bilhold. Mine kjøretøy er utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Finans, SpareBank 1 Utvikling, Fremtind Forsikring og Fleks AS.
En bred satsning på sparing har gitt gode resultater gjennom året. SpareBank 1 SMN ser at kundene i stor grad bruker digitale tjenester for å kjøpe sparing. Det digitale salget av spareavtaler økte med langt over 100 prosent fra foregående år, både i antall og volum. Gjennom året har banken lansert flere datadrevne kundeprogrammer for å gi kundene bedre oversikt over sin sparing, og for å gi tips og råd innenfor sparing.
Bankdriften har tidvis vært preget av koronapandemien gjennom året, men i mindre grad enn i 2020.
– Mange kunder har endret adferd som følge av pandemien ved at de i større grad tar kontakt via telefon og digitalt. Det har vært høy trafikk til kundesentrene som til tider har vært krevende, forteller Nelly Maske.
Privatmarked ser også at den digitale andelen av salget øker. Ved utgangen av 2021 var hele 71 prosent av salget digitalt eller startet i digitale kanaler. Ser vi bort fra verdipapirfond er andelen 43 prosent.
For EiendomsMegler 1 Midt-Norge ble 2021 et av deres aller beste år, og de har befestet sin posisjon i markedet på alle segmenter. Markedsandelen har hatt en sidelengs utvikling på bruktbolig og er økende både innen landbruk, næringseiendom og nybolig. Spesielt på næringssiden har de hatt en kraftig inntektsøkning.
– I Trondheim har vi i 2021 etablert tjenesteleveranse til forbruker og profesjonelle kunder på boligutleie. Boligutleie kompletterer våre tjenester med salg av nye og brukte boliger, og gjør at vi har et komplett tjenestetilbud til kundene, i samspill med
eierbank på finansiering og forsikring. Satsningen har vært måloppfyllende som et nytt forretningsområde, i tillegg til at vi ser et stort samhandlingspotensial, sier Kjetil Reinsberg, administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge.
Siden sommeren 2020 har megleren opplevd en positiv effekt på dynamikken i boligmarkedet som følge av korona, og særlig innenfor salget av fritidsboliger og nye boliger, samt næringsmarkedet. Vi forventer at både fritidsboligmarkedet og nybyggmarkedet, særlig i Trondheim, vil være godt også neste år.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge har i løpet av året kjørt flere gode lean-prosjekter med ansatte fra meglertjenester, næring og nybolig. Det er forventet at disse prosjektene vil bidra til gode resultater i 2022. De viktigste læringspunktene fra lean-prosjektene kan sies å være forståelsen for hva interne og eksterne kunder faktisk trenger, hva de er villig til å vente på og betale for-, og hvordan vi som finanshus mest mulig effektivt kan levere denne kundeverdien. Samtidig settes alle ansatte i stand til, og får myndighet og ansvar for, å drive kontinuerlig forbedring av egen arbeidsplass og arbeidshverdag.
SpareBank 1 SMN ønsker å gjøre det enklere å velge bærekraftige løsninger, og privatmarkedet sin grønne portefølje vokser stadig. I 2021 lanserte SpareBank 1 SMN nye grønne boliglån i ung-segmentet og grønt landbrukslån, i tillegg til tjenesten Mitt klimaspor i digitalbanken.
Alle fondene som SpareBank 1 SMN tilbyr er merket med en bærekraftscore. I november ble fondet ODIN Bærekraft lansert, dette følger den strengeste bærekraftsrapporteringen og gjør det enda enklere for kunder å velge bærekraftig sparing.
Også hos EiendomsMegler 1 Midt-Norge og i deres bransje er det et økende fokus på bærekraft.
– Vi har flere oppdrag på nybygg som er preget av grønn finansiering i tillegg til at vi får salgsoppdrag på flere og flere miljøbygg, forteller Kjetil Reinsberg.
Det er et stort potensial for samhandling mellom bank og megler og andre kompetansemiljø i konsernet og det jobbes for å ta ut dette potensialet i enda større grad i kommende år.
Forventningene for 2022 er et mer normalisert boligmarked, økt forbruk og noe lavere sparing. Både bank og megler har forventninger og ambisjoner om videre vekst neste år.
– Vi har ambisjoner om ti prosent vekst neste år. Vi skal ta markedsandeler gjennom økt rekruttering av nye kunder, redusert avgang og økt proaktivt arbeid mot porteføljen for å øke produktbredden. Særlig skal vi styrke veksten i Sunnmøre og Trondheim og ta en større andel nasjonale LO-kunder, sier Nelly Maske.
– Vi fikk omsetningsvekst i 2021 og ambisjonene for neste år er videre vekst. Markedet er volatilt og vi er veldig drevet av markedet, men i vår region er det et godt og stabilt eiendomsmarked. Alle segmentene er positive og det er ingen mørke skyer på himmelen, sier Kjetil Reinsberg.
| Privatmarked | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Innskudd | 50,7 mrd | 47,5 mrd |
| Utlån | 137,6 mrd | 129,1 mrd |
| Antall kunder | 249.482 | 245.697 |
| Antall årsverk | 360 | 369 |
| Resultat før skatt | 1.167 mill | 1.093 mill |
| EiendomsMegler 1 | 2021 | 2020 |
| Antall solgte boliger | 7.763 | 7.164 |
| Antall årsverk | 233 | 227 |
| Resultat før skatt | 71 mill | 52 mill |
Aldri hatt tettere samarbeid
Det har vært et godt år for bedriftsmarkedet, men et år som fortsatt i stor grad har vært preget av korona. Interne omstillingsprosesser har ført til tettere og bedre samhandling mellom SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN.
Etter å ha slitt i flere år ser bedriftsmarkedet i banken en bedring i utsiktene innen olje- og offshorenæringen. Innen næringseiendom ser også utsiktene bedre ut, mens fiskeri og havbruk holder seg stabilt bra. Spesielt innen SMB-markedet har banken sett gode resultater som følge av målrettet satsning mot nye kunder.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har befestet sin posisjon som markedsleder blant annet gjennom oppkjøp av to selskaper. De kjøpte også et tredje selskap i 2021. De har kommet langt på reisen fra å være regnskapsfører til fullverdig regnskapsrådgiver, og har brukt tid på å rigge bedriften og å «sette laget».
Som sparringspartner, og ikke kun en regnskapsfører, kan de i større grad effektivisere de administrative prosessene, og hjelpe kundene med å belyse hva de bør gjøre mer og mindre av for at bedriften skal bli mer lønnsom og vokse.
Ved å ta i bruk ny teknologi har de kunnet tilby nye, moderne regnskapssystemer som effektiviserer økonomifunksjonene hos kundene.
I 2021 lanserte de også nyheten HR-tjenester, en kunderettet og fleksibel tjeneste som støtter bedrifter i HRhverdagen og kan hjelpe med blant annet å tiltrekke kandidater, lover og regler og utvikling av ansatte.
På tampen av året ble SpareBank 1 Regnskapshuset SMN valgt som nasjonal leverandør av regnskapstjenester til LO Selvstendig, et samarbeid mellom LO-forbund som organiserer selvstendig næringsdrivende.
Bedriftsmarkedet er fortsatt preget av pandemi og dels strenge restriksjoner, og året har bydd på store utfordringer for mange kunder i flere bransjer.
Banken har fått god oversikt over risiko og hvilke bransjer som har blitt hardt rammet, og har god kontroll knyttet til risiko rundt korona. Risikoen har blitt håndtert på en god måte og det er lite sannsynlig at det kommer noen større tap som følge av pandemien.
– Det har blitt tydeligere i 2021 enn året før hvem som har hatt utfordringer. Vi er komfortable i krise, det er da vi skiller oss fra andre banker. Vi har vært der og støttet næringslivet hele veien og vi har sett en voldsom vekst både av kunder og markedsandeler, sier Vegard Helland, konserndirektør bedriftsmarked.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har brukt mye tid på koronahåndtering og spesielt håndtering av de ulike kompensasjonsordningene fra myndighetene.
– Her har vi spilt en sentral rolle for mange kunder ved at vi har satt oss inn i de ulike reglene for å kunne rådgi kundene rundt hvilke muligheter som finnes. Vi har hatt en viktig kontrollfunksjon i dette arbeidet ved at vi har gått gjennom og sikret at grunnlaget som sendes fra kundene har vært korrekt. Det har vært en omfattende jobb, men samtidig en naturlig rolle for oss som bedriftens nærmeste sparringspartner, sier Arne Nypan, administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN.
Samlokalisering av forretningsområdene i finanshus flere steder i regionen har gjort det enklere å tilby en mer helhetlig tjeneste. I motsetning til mange andre kan SpareBank 1 SMN tilby både bank og regnskapstjenester til bedriftskundene.
Gjennom året har det vært fokus på at rådgiverne har med seg hele produktspekteret ut til kundene. Bredden i produkttilbudet er et konkurransefortrinn og det er avgjørende at kundene ser verdien av denne helhetlige tilnærmingen.
– Samlokalisering av kontorer har resultert i et tettere samarbeid mellom banken og regnskapshuset. Vi har blitt bedre kjent, vi jobber tettere sammen enn noensinne og vi har blitt mer kundeorientert. Dette forenkler hverdagen for kundene som føler at de får bedre rådgiving og et mer helhetlig tilbud, sier Vegard Helland.
– Sammen har vi har utviklet konseptet Bank+Regnskap, og det vil lanseres flere nye kundekonsepter i tiden fremover. Vi jobber hardt for å kunne tilby banktjenester gjennom regnskapssystemene som kundene i dag allerede bruker og vi tar stadig i bruk ny teknologi, sier Arne Nypan.
Digitalt har det også vært samlokalisering ved at nettsidene til SpareBank 1 Regnskapshuset har blitt en del av smn.no.
– Vi jobber mye med bærekraft og hva det betyr for næringslivet og banken. Vi har jobbet med kartlegging innen flere bransjer, for å forstå bedre hva det betyr for kundene, sier Vegard Helland.
Resultater fra SpareBank 1 SMN sitt bærekraftsbarometer har vist at krisen er større enn forståelsen hos store deler av næringslivet. Fokus fremover blir derfor intern kompetansebygging slik at rådgiverne i større grad skal kunne bistå kunder med grønn omstilling.
I tillegg har SpareBank 1 SMN i samarbeid med SINTEF lansert en støtteordning for SMB-bedrifter i Midt-Norge som ønsker å omstille seg å bli grønnere, smartere og mer nyskapende. Støtteordningen er finansiert av konsernet sitt samfunnsutbytte.
I 2020 leverte SpareBank 1 SMN-konsernet sitt første energi- og klimaregnskap. Dette ble utarbeidet av SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. De var det eneste regnskapsførerforetak i Norge som utarbeidet et energi- og klimaregnskap det året og ser allerede at dette er et område i vekst.
– Allerede i år fakturerer vi flere store kunder på bærekraftsrapportering. Neste år skal vi ta ut dette potensialet i større grad, sier Arne Nypan.
Både bank og regnskapshus har store ambisjoner for 2022.
– Ambisjonene våre for neste år er kraftig vekst i både antall kunder og volum. Videre skal vi ytterligere redusere tap og fortsette å vinne nye kunder, sier Vegard Helland.
– Vi kommer til å fortsette å være på utkikk etter gode partnere som kan være med å styrke laget videre. Vi har allerede store markedsandeler nord i Trøndelag, Trondheim og Møre, og det skal vi fortsette å ha. I andre områder hvor vi er i en utfordrerposisjon skal vi ta markedsandeler, sier Arne Nypan.
Bedriftsmarked har også ambisjoner om å utvikle nye kundetilbud og tjenester for alle bedriftskunder, hver for seg i bank og regnskapshus, men ikke minst sammen.
| Næringsliv | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Innskudd | 59,6 mrd | 49,4 mrd |
| Utlån | 47,6 mrd | 44,8 mrd |
| Antall kunder | 17.727 | 15.564 |
| Antall årsverk | 165 | 156 |
| Resultat før skatt | 795 mill | 113 mill |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 2021 | 2020 |
| Antall kunder | 11.249 | 10.712 |
| Antall årsverk | 457 | 446 |
| Resultat før skatt | 85 mill | 110 mill |
Det midtnorske samfunnet er den største enkelteieren i SpareBank 1 SMN. Lokalsamfunnenes andel av bankens resultat, kalles samfunnsutbytte. Midlene skal gå til å støtte gode prosjekter som bygger og utvikler Midt-Norge og gjør regionen til en bedre plass å bo og virke.
Samfunnsutbyttet var i 2021 på 323 millioner kroner. Av dette ble 200 millioner kroner avsatt til investering i ulike prosjekter i regionen. Videre ble 123 millioner kroner tilført Sparebankstiftelsen SMN, som er samfunnets «sparebøsse». Dette betyr en betydelig styrking av muligheten til å støtte lokalsamfunnene i Midt-Norge. Det er lagt ny strategi for hvordan samfunnsutbyttet skal disponeres for å sikre størst mulig verdi for samfunnet.
10.124 personer og over 100 nøkkelpersoner og samarbeidspartnere ga sin mening
Som en del av dette arbeidet gjennomførte SpareBank 1 SMN våren 2021 en bred innspillsrunde i Midt-Norge. Enkeltpersoner og organisasjoner fikk mulighet til å si hva de ønsker at samfunnsutbyttet skal investeres i. Over 10.000 innspill fra enkeltpersoner og over 100 innspill fra møter med organisasjoner og ressurspersoner ga verdifull retning.
– Som ventet var det stort engasjement rundt kategorien idrett og friluftsliv. Det var også en klar anbefaling om å bidra til levende lokalsamfunn, å arbeide for at barn og unge skal sikres like rettigheter og muligheter samt å bidra til grønn innovasjon og verdiskaping. Innspillene legges til grunn for valg av tiltak og retning for samfunnsutbyttet de neste årene, sier Eli Arnstad, banksjef, samfunnsutbytte.
Da koronapandemien brøt ut i 2020, ble 100 millioner kroner av samfunnsutbyttet øremerket koronarelatert støtte til frivilligheten, kulturlivet og lokalsamfunnene.
SpareBank 1 SMN kalte dette «Koronadugnaden».
Gjennom ulike støtteordninger ble midlene brukt til tiltak som lettet situasjonen for organisasjoner, kulturliv og lokalsamfunn. Målet var å sikre frivilligheten og skape samhold og aktivitet i en annerledes tid. Dette arbeidet ble videreført i 2021 da korona fortsatte å skape usikkerhet for kulturlivet, lag og organisasjoner.
I forbindelse med at utsiktene ble lysere og gjenåpningen nærmet seg, ble det avsatt 100 millioner kroner for å bidra til å få fart på samfunnet igjen. I løpet av høsten 2021 ble det gitt støtte til flere hundre aktiviteter for å skape liv i våre lokalsamfunn og bidra til at de aktørene som hadde hatt de største utfordringene gjennom korona kunne få oppdrag igjen.
Tiltakene ble møtt med stort engasjement og skapte formidabel aktivitet. Størst var aktiviteten i Trondheim hvor over 115 000 personer deltok på nærmere 300 små og store arrangementer.
Ved utgangen av 2021 er konsernet igjen forberedt på å kunne være en støttespiller dersom nye mutasjoner av koronaviruset skaper utfordringer for lokalsamfunnene i Midt-Norge.
SpareBank 1 SMN nådde bredt ut med innspillskampanjen og ulike støtteordninger i koronadugnaden, både i tradisjonelle og sosiale medier. For konsernet er denne type synlighet viktig for å kunne bygge kunnskap om betydningen av samfunnsutbytte og kraften i eiermodellen.
I løpet av 2021 er det startet et program i samarbeid med SINTEF hvor målet er å bistå midtnorske bedrifter i grønn omstilling. Sammen skal vi hjelpe etablerte små og mellomstore bedrifter (SMB) i Midt-Norge med å digitalisere, automatisere og bli mer bærekraftige. Dette er en unik mulighet til å dra nytte av SINTEF sin ekspertise samtidig som samfunnsutbytte dekker halve deltakeravgiften for bedriftene og dermed gir flere muligheten til å delta.
1,2 millioner kroner ble delt ut i talentstipend. Dette ble fordelt på 30 unge talenter innen kultur, idrett og nærings- og samfunnsutvikling i Midt-Norge.
SpareBank 1 SMN bidro med tilskudd til 633 sommerjobber for ungdom i nok en sommer preget av koronarestriksjoner. Sommerjobb-prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Sparebankstiftelsen SMN.
I 2021 lanserte konsernet en egen nettside som gir en oversikt over alle prosjekter som har mottatt støtte fra samfunnsutbytte. I første omgang strekker historien seg tilbake til 2007. Planen er å utvikle oversikten videre slik at man inn mot jubileet i 2023 skal ha en tilnærmet full oversikt over alle tildelinger gjennom bankens historie. Se samfunnsportalen på samfunnsutbytte.smn.no
Gjennom 2021 har SpareBank 1 SMN mottatt 2934 søknader om støtte. Av disse er 1923 innvilget. Totalt søkebeløp var 286.924.715 kroner, og samlet er det tildelt 163.866.599 kroner i støtte fra samfunnsutbyttet.
– Gjennom vår eiermodell har vi en nær og tett tilknytning til samfunnet rundt oss, og den har vart i snart 200 år. Samfunnsutbytte gir oss mulighet for å investere allmennyttige midler på en slik måte at det bygger og utvikler vår region til et bedre sted. Vi ser frem til å gjøre dette også fremover, sammen med ildsjeler, kompetansemiljø og alle som får ting til å skje i vår region, sier Eli Arnstad.
Lønn og bonusordninger er nærmere beskrevet i rapport om lønn til ledende ansatte publisert på smn.no /barekraft.
Enhver organisasjon må kontinuerlig tilpasse seg endringer i omgivelsene sine. Høsten 2020 gjennomførte SpareBank 1 SMN en stor organisasjonsendring. Endringsprogrammet fikk navnet Ett SMN. Det har som mål å sikre et enda mer slagkraftig konsern, og skal bidra til at organisasjonen leverer enda bedre tjenester til kundene.
I 2021 har SpareBank 1 SMN jobbet med å innarbeide ny organisering, nye grensesnitt og å sikre at organisasjonen virker best mulig i tråd med målet for Ett SMN. Mange har fått nye roller, nye kolleger og nye oppgaver. Dette har vært en krevende prosess i en tid med korona hvor mange ansatte har vært på hjemmekontor store deler av året.
På tross av dette har konsernet i løpet av 2021 sett gevinster både gjennom økt effektivitet, og konsernfunksjoner som utgjør sterke kompetansemiljø og leverer tjenester av høy kvalitet til alle forretningsområdene.
SpareBank 1 SMN sin viktigste ressurs er de ansatte. For å lykkes med å levere de beste kundeopplevelsene og å være relevante for kundene både i dag og i årene som kommer, trenger konsernet ansatte som ønsker å utvikle seg og lære nye ting. Å tiltrekke seg de rette menneskene og å legge til rette for kompetanseutvikling er derfor høyt prioritert når konsernet skal sikre at de er relevante og konkurransedyktige i årene fremover.
I 2021 ble det gjennomført trening for alle finansrådgivere og eiendomsmeglere i konsernet innen temaet rådgivende verdisalg. Kjernen i rådgivende verdisalg er at kunden gjennom gode møter og rådgivning opplever merverdi ut over det faktiske produktet eller tjenesten kunden kjøper.
Digitalisering, bærekraft og etikk har vært fokusområder for kompetanseutvikling i konsernet i 2021.
23 medarbeidere har startet et utdanningsløp på masternivå utviklet av NTNU innen digital transformasjon i løpet av året. Effektiv bruk av nye digitale samhandlingsverktøy har også vært et viktig satsningsområde innen digital kompetanse i 2021.
Bærekraft skal gjennomsyre alt som gjøres i SpareBank 1 SMN, og konsernet skal være en pådriver for grønn omstilling i regionen. For å lykkes med denne ambisjonen må alle medarbeidere ha god kompetanse innen bærekraft. Alle ansatte har derfor i 2021 fått mulighet til å gjennomføre en grunnopplæring innen bærekraft hvor det blant annet ble brukt spillbasert læring som en del av kompetanseløpet.
I 2021 ble det gjennomført en etikk-uke hvor konsernets etiske retningslinjer ble satt i søkelyset. Hver dag denne uken mottok medarbeiderne en læringssekvens med mål om økt kunnskap og bevissthet om etikk. Denne typen læring skal konsernet fortsette årlig for å sikre at ansatte opprettholder en høy bevissthet og høy etisk standard. Dette er helt avgjørende for at konsernet skal ha den nødvendige tilliten fra omgivelsene sine.
Finansrådgivere, både innenfor privat- og bedriftsmarkedet, har gjennomført en rekke opplæringsløp og kompetanseoppdateringer når det gjelder fag, produkter, rådgivning og etikk i 2021. Målet er å sikre høy kvalitet, tillit og trygghet i kundebehandlingen. Det er også gjennomført opplæringsløp for alle ansatte i dataog informasjonssikkerhet samt lovpålagte kurs innen personvern og antihvitvasking.
SpareBank 1 er en attraktiv arbeidsgiver, og i en undersøkelse gjort av Universum blant studenter i 2021 ble SpareBank 1 rangert som nummer 2 blant de mest attraktive stedene å jobbe blant økonomistudenter. SpareBank 1 SMN jobber aktivt inn mot studiesteder for å tiltrekke seg riktig kompetanse. I tillegg til deltagelse på karrieredager og bedriftspresentasjoner har konsernet årlige summer internships og et studentprogram hvor studenter tilbys faglig utvikling og en erfaren mentor for sparring om studie- og karrierevalg.
SpareBank 1 SMN har mange svært kompetente kandidater til de alle fleste åpne stillinger. Konsernet har en klar ambisjon om å være en attraktiv arbeidsplass også fremover, og vil arbeide for å styrke sitt arbeid også mot mennesker og miljø som kan tilføre oss viktig teknologisk og digital kompetanse.
Konsernet har også et stort fokus på intern mobilitet og legger til rette for at ansatte skal få gode karriere- og utviklingsmuligheter. I 2021 fikk 38 medarbeidere en ny stilling internt, mens det ble rekruttert 183 personer eksternt.
En tro på at medarbeidere presterer bedre hvis de opplever mestring, tillit og autonomi og har en meningsfull arbeidshverdag, er et viktig styringsprinsipp for SpareBank 1 SMN. Dette ligger også til grunn for ledelsesplattformen og konsernets prinsipper for ledelse.
I 2021 har det vært jevnlige digitale og også fysiske samlinger med lederne i konsernet. Ledelse i en hybrid arbeidshverdag og hvordan lederne kan legge til rette for at både team og enkeltpersoner får til et effektivt samspill og gode leveranser i en slik kontekst, har vært viktige temaer på disse samlingene.
SpareBank 1 SMN har besluttet å gjennomføre et karriereprogram for unge ansatte i første halvdel av 2022, hvor temaet er «Hvordan bli en kollega andre har lyst til å jobbe sammen med?». I dette programmet, som i øvrige utviklingsprogram i konsernet, vil det vektlegges en jevn kjønnsbalanse blant deltakerne.
I utviklingsprogram for ledere og ledertalenter har konsernet satt et mål om å ha minimum 50 prosent kvinnelige deltakere.
SpareBank 1 SMN skal være en attraktiv arbeidsgiver med engasjerte og kompetente medarbeidere, som opplever å ha god balanse mellom jobb og fritid. Det legges til rette for dette gjennom fleksible
arbeidstidsordninger og en livsfasepolitikk som ivaretar medarbeidernes behov for tilpasning til sin livssituasjon.
Det er i 2021 gjennomført en pilot på bruk av nytt verktøy for organisasjonsmåling - Winningtemp. Piloten har vist at verktøyet gjennom hyppige målinger tilpasset de enkelte teamene gir svært nyttig informasjon og vil være et godt verktøy for utvikling av organisasjonen i årene fremover. Ett av selskapene i konsernet har tatt i bruk verktøyet full ut i løpet av 2021, mens øvrige selskap vil ta det i bruk i løpet av første kvartal 2022.
SpareBank 1 SMN legger stor vekt på inkludering og mangfold. Alle som jobber i konsernet skal føle tilhørighet, og at de er en viktig del av laget. Mangfold bidrar til flere perspektiv og et mer spennende, utviklende og dynamisk arbeidsmiljø. Alle ansatte har et ansvar for å bidra til inkludering, slik at de selv og menneskene de arbeider sammen med kan utvikle seg.
Konsernet jobber aktivt for å sikre likestilling og unngå diskriminering i alle deler av arbeidsforholdet, fra stillinger lyses ut til arbeidsforhold avsluttes. Medarbeidere skal reflektere det samfunnet SpareBank 1 SMN er en del av. Dette gjelder kulturell bakgrunn, kjønn, alder, etnisitet og seksuell legning. Det ble ikke rapportert tilfeller av diskriminering i 2021.
I 2021 ble retningslinjer mot diskriminering oppdatert og gjort tilgjengelig på smn.no. Det ble også gjort tilgjengelig kompetanseløp på bærekraft for ansatte i 2021. Dette kompetansetiltaket inneholdt informasjon om konsernets retningslinjer mot diskriminering.
SpareBank 1 SMN har i 2021 jobbet aktivt både for å sikre et stort mangfold blant de som søker på stillinger i konsernet, kandidater som inviteres til intervju og de som ansettes.
Ett av tiltakene konsernet har gjort for å sikre mangfold blant søkere er å gå igjennom tekstene som brukes i stillingsannonser. En analyse av utlysningstekster ble gjort, og man fant i dette arbeidet ut at det har tidligere vært brukt en overvekt av ord og karakteristikker som øker sannsynligheten for at menn søker og reduserer sannsynligheten for at kvinner søker. På bakgrunn av dette har det ved hver ny stillingsutlysning blitt innført en gjennomgang for å sikre et balansert språk og en beskrivelse av stillingen og ønskede egenskaper som bidrar til at flere kvinner søker på stillinger i SpareBank 1 SMN.
I løpet av 2021 har konsernet også gjort informasjon om deres holdning til og arbeid med mangfold, lettere tilgjengelig i søknadsprosessen for de som vurderer å søke på stillinger. Det har også blitt tatt i bruk nye bilder som bedre speiler mangfoldet blant de ansatte.
SpareBank 1 SMN har som mål at det skal være både kvinner og menn blant kandidatene som gjennomgår en sluttvurdering før endelig beslutning om hvem som tilbys en åpen stilling. I 2021 ble dette målet oppnådd i de aller fleste ansettelsesprosesser.
I 2021 har konsernet rekruttert 183 nye mennesker til ulike roller i konsernet. Av disse er 91 kvinner og 93 menn. Til lederstillinger har det blitt rekruttert 19 nye ansatte og av disse er 12 kvinner og 7 menn.
SpareBank 1 SMN har de siste årene fokusert på å sikre lik lønn for kvinner og menn. Gjennom å sette av en lønnspott for utjevning av forskjeller mellom kvinner og menn har konsernet nådd målet om lik lønn for sammenlignbare stillinger.
Ser man på kvinners andel av menns lønn totalt i konsernet så ser ikke bildet like bra ut. I konsernet som helhet er denne på 77 prosent, og for morbank er den på 90 prosent. Dette skyldes i hovedsak at det er færre kvinner enn menn på høye stillingsnivå og i tyngre lederstillinger, og ikke at det er vesentlige forskjeller mellom kvinner og menn i sammenlignbare stillinger.
Konsernet bruker HAY som verktøy for stillingsklassifisering og for å sikre konsistens og likebehandling i lønnsfastsettelse og lønnsvurderinger. En gjennomgang av lønnsnivå for kvinner og menn i de ulike stillingsnivåene viser at det er likelønn innenfor flere av stillingsnivåene.
God balanse mellom kjønn på alle organisasjonsnivå etterstrebes, og andelen kvinner i lederstillinger med personalansvar var i 2021 på 42 prosent. Konsernledelsen består i dag av ni personer, hvorav to er kvinner.
SpareBank 1 SMN har underskrevet på Kvinner i Finans Charter. Ved å signere har konsernet forpliktet seg til å sette mål for kjønnsbalansen på ledernivå. Målsettingen er at andelen kvinnelige ledere skal være minimum 45 prosent, og det er også en klar ambisjon om å øke andelen kvinnelige ledere i tyngre lederstillinger.
Konserndirektør for Teknologi og utvikling i SpareBank 1 SMN har et dedikert ansvar for oppfølging av arbeidet med likestilling og mangfold generelt og Kvinner i Finans Charter spesielt. Konsernet vil jevnlig publisere status og utvikling for dette arbeidet.
SpareBank 1 SMN skal være en arbeidsplass hvor ansatte opplever en god balanse mellom jobb og fritid. Konsernets livsfasepolitikk skal sikre at ansatte i alle livsfaser ivaretas. Det finnes ordninger både med fleksibel arbeidstid og hjemmekontor, slik at ansatte kan tilpasse arbeidshverdagen sin til familiesituasjonen de er i.
I 2021 ble det også påstartet et arbeid med å se på forbedringer i ordninger i forbindelse med fødselspermisjon, øvrige permisjoner og sykdom for eiendomsmeglere. Nye ordninger skal sikre at ansatte i slike stillinger ikke unnlater å ta permisjon av økonomiske årsaker.
Konsernets medarbeidere og tillitsvalgte skal holde og kjennetegnes ved høy etisk standard. Samtlige, uavhengig av posisjon og stilling, skal utvise en atferd som er tillitsvekkende, ærlig og redelig. De etiske retningslinjene er oppsummert i fire overordnede hovedprinsipper: taushetsplikt, økonomisk uavhengighet, lojalitet og personlig integritet. Atferd og handlinger skal bygge opp under konsernets rolle som en ansvarlig og sentral samfunnsaktør, med mål og strategier for samfunnsansvar og bærekraft.
All kundebehandling og rådgiving skal skje i henhold til bransjens krav om god skikk. Kundenes behov og interesser skal ivaretas gjennom god informasjon og rådgivning, slik at de kan ta bevisste og velinformerte valg.
Det er utarbeidet egne retningslinjer for å hindre bestikkelser og korrupsjon. De etiske retningslinjene understreker også at medarbeidere i konsernet ikke under noen omstendighet kan motta økonomiske fordeler fra konsernets kunder eller leverandører. Rutine for antikorrupsjon ble oppdatert i 2021, og er tilgjengelig for ansatte i konsernets rutinebibliotek.
Konsernets holdning til korrupsjon var tema i etikkopplæring i 2021 som hadde en gjennomføringsgrad på 97 prosent totalt for ledere og ansatte. Leverandører må signere på konsernets leverandørerklæring for bærekraft i innkjøp før inngåelse av kontrakt. Leverandørerklæringen inneholder et eget kapittel som omhandler hederlig virksomhet, i tillegg til sosiale forhold og miljø.
Personer med lederansvar har plikt til å gjøre sine medarbeidere kjent med de etiske retningslinjene til SpareBank 1 SMN. Nyansatte får tidlig i arbeidsforholdet en grundig innføring i disse.
Konsernet vil i 2022 jobbe videre med bevisstgjøring av de etiske retningslinjene og vurdere nye metoder for å forsterke fokuset hos våre ledere og medarbeidere. Konsernets etiske retningslinjer blir revidert årlig.
SpareBank 1 SMN har interne retningslinjer for varsling. Ansatte oppfordres til å varsle dersom de blir kjent med, eller selv opplever, kritikkverdige forhold. Ansatte kan varsle via flere interne kanaler, blant annet nærmeste leder, HR-sjef og juridisk direktør. Det er også etablert en ekstern varslingskanal som ivaretar varslers eventuelle ønske og behov for anonymitet.
Informasjon om ansattes mulighet og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold er lett tilgjengelig på SpareBank 1 SMN sine intranettsider. Det ble ikke registrert noen varsel i 2021.
SpareBank 1 SMN respekterer og tar hensyn til internasjonale arbeidstaker- og menneskerettigheter. Det er utarbeidet og publisert policydokument på konsernets nettsider som spesifiserer de konvensjonene, rammeverkene og retningslinjene som konsernets selskaper følger.
Organisasjonsrett er viktig. En betydelig andel av de ansatte er medlem i en fagforening, og konsernet legger stor vekt på å ha et godt samarbeid med disse. Andelen ansatte i konsernet som var omfattet av tariffavtale utgjorde 71 prosent i 2021.
SpareBank 1 SMN ønsker å legge til rette for at medarbeiderne kan holde seg i god fysisk form.
Det ble i 2021 investert betydelige midler i programmet Bedre form. Tiltaket søker å stimulere enkeltpersoner og avdelinger til trening gjennom konkurranser, subsidiering av medlemskap på treningssenter og treningsaktiviteter i forbindelse med jobb.
Det legges i tillegg til rette for at ansatte enkelt kan trene på vei til og fra jobb. I den forbindelse er det ved hovedkontoret en egen sykkelgarasje med verksted og rengjøringsanlegg så vel som garderober med alle fasiliteter.
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet bidrar til å redusere sykefraværet. Som IA-bedrift legger SpareBank 1 SMN stor vekt på at ansatte som er syke holder kontakten med arbeidsmiljøet sitt, slik at de lettest mulig kan komme raskt tilbake i jobb. I samarbeid med NAV tar konsernet imot arbeidstakere som har behov for arbeidstrening.
Sykefraværet totalt i konsernet var i 2021 på 4 prosent. Tallet er vektet sykefravær basert på tall og andel ansatte i morbank, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, EiendomsMegler 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Finans og SpareBank 1 Markets.
| Konsern | 2021 |
|---|---|
| Antall årsverk, inkl. datterselskap 1) | 1.482 |
| 2) Antall årsverk, morselskap |
656 |
| 3) Sykefravær |
4 % |
| 4) Andel kvinner |
52 % |
| 5) Andel kvinner i ledende stillinger |
42 % |
| 6) Kvinners andel av menns lønn |
77 % |
| Gjennomsnittsalder | 42,4 år |
| Gjennomsnittlig ansettelsestid | 8,6 år |
| 7) Antall rekrutteringer, intern |
38 |
| Antall rekrutteringer, eksternt | 183 |
| 8) Turnover |
9,8 % |
| Andel ansatte omfattet av tariffavtale | 71 % |
Antall årsverk er justert for stillingsprosent
Tallene gjelder ansatte i SpareBank 1 SMN konsernet, og representerer antall ansatte hvor SpareBank 1 SMN konsernet har en forpliktelse.
Inkluderer lærlinger og midlertidig ansatte.
| 18-29 | 336 |
|---|---|
| Kvinne | 147 |
| Mann | 189 |
| 30-39 | 399 |
| Kvinne | 213 |
| Mann | 186 |
| 40-49 | 372 |
| Kvinne | 198 |
| Mann | 174 |
| 50-59 | 358 |
| Kvinne | 206 |
| Mann | 152 |
| 60-69 | 183 |
| Kvinne | 93 |
| Mann | 90 |
| Totalsum | 1648 |
I 2021 var det totalt 183 nyansatte, hvorav 91 kvinner og 92 menn (gjelder faste ansatte).
| Kvinne | 91 |
|---|---|
| 18-29 | 39 |
| 30-39 | 28 |
| 40-49 | 16 |
| 50-59 | 6 |
| 60-69 | 2 |
| Mann | 92 |
| 18-29 | 45 |
| 30-39 | 22 |
| 40-49 | 18 |
| 50-59 | 5 |
| 60-69 | 2 |
| Totalt | 183 |
| Fast | 1.574 |
|---|---|
| Kvinne | 827 |
| Mann | 747 |
| 1) Midlertidig |
32 |
| Kvinne | 15 |
| Mann | 17 |
| 2) Lærling |
8 |
| Kvinne | 3 |
| Mann | 5 |
| 3) Trainee EiendomsMegler 1 Midt-Norge |
34 |
| Kvinne | 12 |
| Mann | 22 |
| Totalt | 1.648 |
Tallene gjelder ansatte i SpareBank 1 SMN konsernet, og representerer antall ansatte hvor SpareBank 1 SMN konsernet har en forpliktelse.
1) Midlertidige ansatte har en tidsavgrenset arbeidsavtale med SpareBank 1 SMN.
2) Lærlinger i 2-åring opplæringsløp, som avsluttes med fagprøve.
3) Trainee er midlertidig ansatt i inntil 3 år som inngår i et opplæringsløp samtidig som de gjennomfører en bachelorgrad.
Kvinners andel av menns lønn per stillingsnivå
Et utstrakt samfunnsansvar er viktig for å sikre at SpareBank 1 SMN skal være det foretrukne valget for kunder, ansatte og eiere. Konsernet integrerer derfor samfunnsansvar i all virksomhetsstyring, interne styrende dokumenter, relevante policyer og retningslinjer. All relevant dokumentasjon for konsernets samfunnsansvar og bærekraftsarbeid er samlet i et bærekraftsbibliotek som er tilgjengelig på smn.no /barekraft. Biblioteket oppdateres kontinuerlig.
SpareBank 1 SMN sine prestasjoner innen samfunnsansvar og bærekraft rapporteres i henhold til den globalt anerkjente standarden til Global Reporting Initiative (GRI).
Investeringer hos SpareBank 1 SMN kan deles i tre kategorier:
Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner utgjør 30,8 milliarder kroner ved utgangen av 2021. SpareBank 1 SMN har i 2021 økt andelen investert i obligasjoner med ESG-kriterier, i all hovedsak er dette obligasjoner utstedt av multinasjonale organisasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett.
SpareBank 1 SMN er opptatt av å tilby fond med høye ambisjoner innen bærekraft. Fondstilbudet er bygget opp gjennom ODIN, som SpareBank 1 SMN har et indirekte eierskap til, samt verdipapirfond fra andre fondsforvaltere.
Grunnlaget for vurderingen av bankens samlede tilbud skjer i fellesskap med de øvrige SpareBank 1 bankene gjennom periodiske produktrevisjoner. Denne revisjonen omfatter også kriterier som miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG). Ved utvelgelse og godkjenning av nye fond stilles det krav om at nye fondsleverandører skal tilfredsstille bankens retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond.
Bankens fondsutvalg blir minimum årlig gjennomgått for å sammenligne fondenes investeringer og retningslinjer med bankens retningslinjer for å forsikre mot eventuelle brudd. Så sent som i oktober 2021 ble et av fondene på SpareBank 1 SMN sin fondsplattform stengt for nytegning grunnet brudd på retningslinjene.
Gjennom de siste årene er det registrert en økende interesse for bærekraftige og grønne fond i Norge. SpareBank 1 SMN ønsker å gjøre det enkelt for kundene å velge de mest bærekraftige fondsalternativene tilgjengelig. Sammen med de øvrige SpareBank 1-bankene kartlegger derfor SpareBank 1 SMN, gjennom et samarbeid med The Governance Group, årlig bærekrafts-innsatsen til samtlige fond på handelsplattformen.
Kriteriene som fondene rangeres etter, følger SpareBank 1 SMN sine egne retningslinjer for bærekraftig distribusjon. Fondene får en poengsum basert på hvor godt de tilfredsstiller forventninger knyttet til negativ
screening, positiv screening og aktivt eierskap. Fondets totale poengsum oversettes deretter til en karakter som blir synlig i digitalbanken. Du kan lese mer om bærekraftsmerking av fond på smn.no.
SpareBank 1 SMN har ulike fondsanbefalinger som skal passe ulike preferanser hos kundene. Felles for alle anbefalinger er kriteriet om at alle fond som inngår i en anbefaling skal ha en god bærekrafts-karakter gjennom bærekraftsmerkingen.
ODIN Forvaltning AS har fokus på bærekraftige investeringer. Forvaltningsselskapet var blant annet den første kapitalforvalteren i Norge til å underskrive FNs prinsipper for ansvarlige investeringer i 2012. Selskapet er medlem av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (NORSIF), Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) samt Sveriges Forum För Hållbara Investeringar (SWESIF). Hensynet til bærekraft er integrert i deres investeringsfilosofi, kalt ODIN-modellen, og det brukes eksterne analysebyråer som Sustainalytics til å gjøre objektive vurderinger av samtlige selskaper som ODIN investerer i. Som et resultat av dette fikk samtlige av ODINs aksjefond nest beste karakter, «B», i SpareBank 1 SMNs bærekraftsmerking av fond.
Stiftelsen SpareBank 1 SMN Utvikling har som formål å investere og forvalte donasjoner til samfunnsnyttige nærings- og utviklingsprosjekter, såkornvirksomhet eller andre allmennyttige formål som innebærer eierskap og som stimulerer til innovasjon og verdiskaping i SpareBank 1 SMN sitt markedsområde. SpareBank 1 SMN Utvikling har eierposisjoner med en bokført verdi på 31,9 millioner kroner.
Samfunnsutbytte er samfunnets rettmessige andel av det årlige utbyttet fra overskuddet i SpareBank 1 SMN. Samfunnets eierandel utgjør i underkant av 40 prosent, og en tilsvarende andel av årlige utbytte settes derfor av til allmennyttige formål. Prosjekter innen innovasjon og næringsutvikling, kunst og kultur, idrett og friluftsliv, bærekraft og miljø og humanitære formål som styrker fellesskapet prioriteres.
Midlene står på konto i SpareBank 1 SMN, og avsetning for utdeling i 2021 er på 200 millioner kroner, hvorav 100 millioner ble øremerket aktiviteter og tiltak for å legge til rette for gjenåpning av samfunnet i forbindelse med lettelsene på koronaretningslinjer høsten 2021. Tildeling for øvrig er normalt fordelt forholdsvis likt mellom breddeidrett, kultur og næringsutvikling. Se samfunnsutbytte.smn.no for en oversikt over tildelinger.
SpareBank 1 SMN Utvikling og samfunnsutbytte har som mål å underbygge bærekraftige investeringer og tildelinger og vil rapportere i henhold til det.
SpareBank 1 SMN tilbyr kundene flere såkalte grønne fondsprodukter gjennom ulike leverandører. De har opplevd økt etterspørsel etter denne typen produkter, og utvidet gjennom ODIN Forvaltning AS sortimentet av grønne produkter så sent som i desember 2021, med introduksjonen av ODIN Bærekraft. Gjennom ODIN Bærekraft vil kundene få tilgang til bærekraftige kvalitetsselskaper over hele verden som bidrar til en mer bærekraftig fremtid.
I tråd med konsernets strategi for samfunnsansvar, har SpareBank 1 SMN utarbeidet et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner (Green Bond Framework). Rammeverket er utarbeidet i tråd med ICMA Green Bond Principles og støtter opp om FNs bærekraftsmål. Disse kan du lese mer om på fn.no
Kvalifiserte utlån er delt i flere kategorier:
SpareBank 1 SMN har utnevnt Multiconsult som rådgiver for å identifisere de mest energieffektive bolig- og næringseiendommene, elektriske kjøretøy og fornybar energi. Sustainalytics har gjort en uavhengig vurdering av rammeverket.
Per 31.12.2021 har SpareBank 1 SMN utstedt grønne obligasjoner for 30.043 milliarder kroner.
SpareBank 1 SMN sin kredittstrategi er vedtatt av bankens styre. Grunnprinsippet om bærekraftige utlån har forankring i konsernets bærekraftstrategi. Kravene er operasjonalisert gjennom kredittpolicy PM og en kreditthåndbok som beskriver bankens spesifikke krav knyttet til rutiner for utlånsvirksomheten.
Sammen med bankens produktpolitikk setter kredittrutinene rammene for bærekraft i utlån. Rammeverket skal bidra til at banken eksempelvis ikke påfører kundene gjeldsforpliktelser som er i strid med god rådgivingsskikk og forsvarlig utlånspraksis. Banken skal også fraråde kunder å gjøre låneopptak basert på uforsvarlige låneformål. Dette gjelder eksempelvis kunder som ønsker lån for å sende penger til ukjente, for å frigjøre lotterigevinster eller arv, eller andre typisk former for svindel. I tillegg til at banken fraråder på bakgrunn av uforsvarlighet i låneformål, så gjelder det samme der kunden har lav betjeningsevne. Realkausjonister frarådes på samme grunnlag som låntaker.
I vesentlighetsanalyser vurderes det at privatmarked har størst påvirkning på temaene eiendom og landbruk. Blant annet har privatmarked mulighet til å positivt påvirke boligforhold. Dette kan blant annet gjelde pådriverrollen for å inkludere lavtlønnede i boligmarkedet og tilby andre finansielle tjenester med positiv effekt på utsatte grupper i samfunnet. Videre å øke den sosiale profilen i kundetilbudet. I tillegg har privatmarked en pådriverrolle i bygg- og eiendomsbransjen gjennom påvirkning på eiendomsutviklere og samarbeid med meglerforetaket for å inngå partnerskap som kan ha positiv klimapåvirkning på byggeprosjekter og gi en bærekraftig boligstandard.
Privatmarked skal også jobbe målrettet med å videreutvikle konsepter og produkter som tilrettelegger for grønn omstilling:
Kredittsjef i privatmarked i SpareBank 1 SMN har operativt ansvar for utvikling av finansieringsprodukter og tilhørende ivaretagelse av bærekraft i denne dimensjonen. Privatmarked satser på bærekraft og grønn omstilling gjennom konsept- og produktutvikling, målrettet kundearbeid og samarbeid internt i konsernet og med partnere.
Porteføljen av grønne låneprodukter er godt etablert og har vokst i 2021. Energiklassifisering av objekter er implementert og framover kan utlånsporteføljen måles og overvåkes for klimafotavtrykk. Gjennom samarbeid med EiendomsMegler 1 Midt-Norge har privatmarked utviklet konsepter for å påvirke utbyggere og forbrukere til å ta grønne initiativ og valg. Tilsvarende er det etablert et vellykket samarbeid med SpareBank 1 Kreditt for å tilby forsvarlig rådgiving og løsninger for kunder med økonomiske vanskeligheter.
Innenfor landbruk ønsker privatmarked å være en pådriver for at ambisjoner i Landbrukets Klimaplan kan nås. Dette skjer gjennom produktutvikling og rådgiving som støtter opp om bærekraftig forvaltning av naturressursene, bærekraftig produksjon på gårdene og samarbeid med næringslivsaktører. Gjennom dette skal banken stimulere kunder og forretningsforbindelser til å vurdere hvor bærekraftig egen bedrift er i dag og hvordan man kan tilpasse seg det grønne skiftet. Forvaltertanken er en grunnpilar; landbrukseiendommen skal overlates i bedre stand enn den var da man selv overtok denne. Dette skaper grunnlag for langsiktighet, investeringer og miljøvennlig forvaltning. For å styrke den økonomiske rådgivingen har landbruk etablert et tettere samarbeid med SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, hvor landbrukskompetansen er spesialisert både innenfor bank og regnskap.
SpareBank 1 SMN har i 2021 videreført og videreutviklet det systematiske arbeidet med ansvarlig kreditt til næringsvirksomhet, og bankens styre har besluttet ny bærekraftstrategi. Det arbeides kontinuerlig med å innføre nye kredittpolitiske regler som stiller krav og forventninger til ESG-standarder hos kunder og ved finansiering av investeringer.
ESG- og miljøkartlegging av de større lånekundene er godt i gang og gjennomføres bransje for bransje. Det arbeides også med å få implementert verktøy for forenklet kartlegging av alle typer virksomheter uavhengig av bransje. Kredittpolitiske regler og kartlegging er basert på EUs taksonomi. I mangel på gode føringer i taksonomien innenfor enkelte bransjer, brukes konsernets bransjeeksperter.
Det erfares delvis at tilgangen på relevant informasjon er begrenset, dette skyldes både fordi kundene ikke har myndighetskrav til rapportering og fordi bevisstheten hos kundene er sterkt varierende. Inntil videre er SpareBank 1 SMN avhengige av å utfordre virksomhetene til å samle og dele informasjon og data. Det positive er at gjennom den dialogen som oppstår i forbindelse med innsamling av informasjon, erfarer banken en gradvis økende bevissthet hos kundene.
Alle som er involvert i kredittyting til næringsvirksomhet eller investeringsbeslutninger knyttet til bankens egen eller SpareBank 1-alliansens investeringsbeslutninger, skal kjenne bankens prinsipper. Det
gjennomføres derfor fortløpende opplæring av alle kredittmedarbeidere, og prinsippene er styrende for hva banken låner ut penger til. Prinsippene styrer også hvordan banken skal opptre og påvirke i felles finansieringsbeslutninger der banken selv ikke har en dominerende posisjon.
SpareBank 1 SMN ønsker ikke å finansiere virksomheter eller prosjekter som ikke driver i tråd med bankens krav, og eksisterende næringskunder forventes å gjøre tiltak for å rette opp eventuelle forhold som bryter disse kravene. Banken er forpliktet av låneavtaler med eksisterende kunder, men manglende tiltak for etterlevelse av bankens krav medfører økt risiko. Dette kan resultere i ny prissetting overfor låntaker. Det er også etablert grønne innskudd, og det vurderes å etablere formålsstyrte grønne utlånsprodukter.
I mindre kredittsaker benyttes standard kredittverktøy. For større kredittsaker og engasjement som behandles i kredittutvalgene, benyttes det standardspørsmål til bærekraftstatus og utvikling hos kundene. Det arbeides også med å integrere en mer detaljert kartlegging og vurdering av bærekraft i selve kredittverktøyet gjennom egne kontrollpunkter knyttet til temaet. Fullmaktsystemet kvalitetssikrer dokumentasjon av bærekraftvurderinger. Spesielt ved behandling i kredittutvalgene rettes det oppmerksomhet mot og gjennomføres en kvalitetssikring av disse vurderingene.
Dokumentasjon av vurderinger rundt bærekraft inngår som tema i internrevisjon, med gjennomgang av ESGmodellene og jevnlige gjennomganger av kvalitet i kredittbehandlingen. Kredittstrategi og retningslinjer, herunder for bærekraft, revideres minimum årlig.
God og ansvarlig rådgivning i alle livsfaser for privatpersoner og bedrifter er helt sentralt i SpareBank 1 SMN sitt kundetilbud og dermed også i markedsføringen. Målet er at kundene skal kunne ta gode økonomiske valg både på kort og lang sikt. Derfor jobber SpareBank 1 SMN med å belyse ulike økonomiske tema innen både bedriftsmarkedet, privatmarkedet og eiendomsmegling. Innholdsartikler i blogg, sosiale medier og gjennom media er viktige virkemidler for å nå ut med informasjon til kundene. I tillegg skal nettsidene være informative både når det gjelder selve produktet som tilbys, men også gi rådgivning som sikrer at kundene tar riktige valg i kjøpsprosessen.
I 2021 har Bedriftsløftet og Bank+Regnskap vært viktige i SpareBank 1 SMN sin markedsføring mot bedriftsmarkedet. Begge konseptene har som mål å gjøre det lettere for å bedrifter å lykkes, enten man er i oppstartsfasen eller har drevet en stund. Konsernet bidrar med effektive administrative prosesser samt produkter og rådgivning som hjelper bedrifter til å kunne vokse lønnsomt og ansvarlig.
I 2021 har det overfor personmarkedet vært stort fokus på rådgivning både gjennom annonsering og utvikling av tverrfaglige team i kontorene, som i sum gir kundene tilgang på den beste rådgivningen avhengig av hvilket behov de har. Også for privatkunder har det vært fokus på muligheten for å ta ansvarlige beslutninger knyttet til grønne lån. I tillegg har SpareBank 1 SMN lansert Mitt klimaspor i digitalbanken som gir kundene muligheten til å se sitt klimaavtrykk basert på forbruk og transaksjoner.
Innen digital markedsføring har banken i 2021 lagt større vekt på informasjon og tips til kunder innenfor eksisterende kundeforhold. Dette kan være tips om hvordan man kan bruke banken smartere, om egenskaper ved produkter og tjenester som kunden kanskje ikke kjenner til, og som kan bidra til bedre økonomi for kunden på kort eller lang sikt.
Før SpareBank 1 SMN lanserer eller distribuerer produkter og tjenester, er de gjenstand for en konsekvensvurdering for målgruppen til produktet. Gjennom en systematisk risikovurdering innhentes uavhengige vurderinger knyttet til jus, personvern, sikkerhet, etikk og forståelighet for målgruppen. Alle markedsføringsaktiviteter blir også kvalitetssikret med hensyn til kravene innen personvern og GDPR.
Våre retningslinjer for ansvarlig markedsføring finner du i vårt bærekraftsbibliotek på smn.no/barekraft.
SpareBank 1 SMN har ikke registrert noen brudd eller klager på markedsføringsaktiviteter i 2021.
Gjennom konsernets tjenester forvaltes, behandles og eies store mengder persondata, med strenge krav til håndtering og ivaretakelse av sentrale personvernprinsipper som konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. SpareBank 1 SMN sine forpliktelser er beskrevet i detalj på smn.no/personvern, og er forankret i vår personvernpolicy.
Et eget personvernombud bistår konsernsjefen i arbeidet med å ivareta krav til behandling av personopplysninger. Personvernombudet utarbeider også en årlig rapport direkte til styret i SpareBank 1 SMN. I rapporten inngår hvilke områder personvernombudet har arbeidet med, hvilke observasjoner som er gjort og risikoområder som skal inngå i det videre arbeidet med personvern.
Konsernet har i 2021 arbeidet med å styrke og forbedre personvernarbeidet og bygge en robust personvernorganisering internt, samt i samspillet mot SpareBank 1 Utvikling som er vår viktigste databehandler. Ambisjonen for 2022 er å fortsette implementeringen av ny personvernorganisering, gjennomføre opplæringstiltak og for øvrig arbeide videre med å tette identifiserte gap.
SpareBank 1 SMN har lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet. Konsernet har mottatt to klager fra kunder vedrørende personvern i 2021, og meldt inn ni avvik klassifisert som lekkasje eller tap av persondata til Datatilsynet. Konsernet har ikke mottatt gebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2021.
I 2021 har SpareBank 1 SMN, som resten av finansnæringen, opplevd en økning i tilfeller av forsøk på ondsinnede angrep mot vår infrastruktur og tjenester. Konsernet opplever fortsatt også ondsinnede aktører som fisker etter spesielt kort- og BankID informasjon med mål om å misbruke dette til egen vinning. Sikkerhetsarkitektur og nye sikkerhetsløsninger tilpasset nye trusler prioriteres høyt. SpareBank 1 SMN deltar derfor i SpareBank 1-alliansens arbeid med sikkerhetsstrategi.
Det er satt inn økt kapasitet for å ivareta nødvendig sikkerhet, høy driftskontinuitet og sikre tjenestene overfor kundene. Informasjonssikkerhet i forbindelse med åpen bankfront, samordning og skytjenester er særlig prioritert.
Policy for informasjonssikkerhet er det grunnleggende styringsdokumentet for all behandling av informasjon. Konsernet har en egen policy for utkontraktering av IT-tjenester samt en felles sikkerhetsstrategi som
gjelder for hele alliansen. Utkontraktering av kritiske eller viktige tjenester skal styrebehandles, og meldes til Finanstilsynet. Kontinuerlig overvåking av SpareBank 1 SMN sine systemer leveres av avdeling for operativ informasjonssikkerhet i SpareBank 1-alliansen.
IKT-forskriften er førende for arbeidet med informasjonssikkerhet, og SpareBank 1 SMN revideres jevnlig både av intern- og eksternrevisjon opp imot denne forskriften.
Ansvaret for data- og cybersikkerhet ligger hos avdeling IT og Sikkerhet i SpareBank 1 SMN. Avdelingen består av 19 årsverk. Med det formelle ansvaret for området data- og cybersikkerhet utfører avdelingen også i stor grad de operative oppgavene. Deler av disse oppgavene er satt bort til samarbeidspartnere og leverandører. Egne ansatte utfører blant annet tilgangskontroll til systemer og data, grunnsikring av servere og korrekt tilgangsnivå for ansatte, samt programvare for å sikre systemer og tjenester mot uautorisert adgang og sikkerhetskopiering av lokalt lagrede data.
I tillegg har avdelingen et tett samarbeid med SpareBank 1 Utvikling som utførende samarbeidspartner på flere områder. Cybersikkerhet er et område hvor de operative oppgavene, inkludert døgnkontinuerlig vakt for hendelseshåndtering, ivaretas av SpareBank 1 Utvikling. TietoEvry leverer felles grunnplattform på klienter og servere til SpareBank 1-alliansen. Det sikrer blant annet at nyere versjoner av operativsystem benyttes og at operativsystem oppdateres med sikkerhetsoppdateringer minimum en gang i måneden.
SpareBank 1 SMN har etablert en rekke tekniske sikringstiltak for informasjonssikkerhet, hvor opplæring og bevisstgjøring står sentralt. Kompetanse- og holdningsprogrammet for informasjonssikkerhet, Passopp, bidrar til å styrke sikkerhetskulturen i hele organisasjonen. Basert på resultatene fra Passopp, lages det analyser og prioriteringer for fremtidige kompetanse- og holdningskurs.
På smn.no finner kundene tips og råd for sikker bruk av SpareBank 1 SMN sine tjenester.
Økonomisk kriminalitet knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering truer verdens sikkerhet og den globale økonomien, og har blitt et samfunnsproblem som undergraver demokratiske og velfungerende velferdssamfunn som det norske. Forsøk på hvitvasking og svindel blir stadig mer avansert og utføres i økende grad av kriminelle som opererer digitalt på tvers av landegrenser. Dette, i kombinasjon med et økende antall finansielle aktører, transaksjoner på tvers av landegrenser, samt nye produkter og tjenester, har gjort markedet uoversiktlig og fått store konsekvenser for lokalsamfunn, enkeltpersoner og virksomheter.
SpareBank 1 SMN har en lovmessig plikt til å gjennomføre tiltak for å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering i henhold til de til enhver tid gjeldende regelverk og internasjonale standarder. For å tilpasse oss til endringene, har konsernet gjennom 2021 lagt ned et betydelig arbeid i identifisering og vurdering av bankens risiko for hvitvasking og terrorfinansiering, samt tilpasset rutiner og prosessbeskrivelser til denne. Transaksjoner overvåkes kontinuerlig og det gjennomføres løpende og utvidet kundekontoll med utgangspunkt i en risikobasert tilnærming som skal avdekke uvanlige eller mistenkelige transaksjoner. Som en del av arbeidet med antihvitvasking inngår antikorrupsjon.
I tillegg utføres det internkontroller i forretningsområdene og etterlevelseskontroller (compliance) som påser at risikovurderingen er tilfredsstillende tilpasset og dokumentert til aktuell risiko. Avvik og forbedringstiltak vurderes kontinuerlig og rapporteres kvartalsvis til styret i SpareBank 1 SMN.
I tillegg til nevnte lovkrav, anerkjenner SpareBank 1 SMN at den er avhengig av kundenes tillit til at banken håndterer forhold relatert til økonomisk kriminalitet på en effektiv og ryddig måte. For å styrke arbeidet på dette området ytterligere ble avdelingen Økonomisk kriminalitet etablert i november 2021. I 2022 skal SpareBank 1 SMN fortsette arbeidet fra 2021, og gjennom økt fokus på data og analyse jobbe for å sikre teknologiske løsninger og prosesser som bidrar til å styrke konsernet i kampen mot svindel, hvitvasking og terrorfinansiering i fremtiden.
Bemanningen ble styrket gjennom året og i 2021 ble totalt 61 117 transaksjoner identifisert for videre kontroll av transaksjonsovervåkningen. 257 saker ble rapporter til Økokrim og 20 saker er tatt inn til analyse av Økokrim.
SpareBank 1 SMN har tydelige retningslinjer og styringsdokument som skal bidra til å sikre etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, inklusive en egen policy for anti-korrupsjon. Leder for Økonomisk kriminalitet rapporterer kvartalsvis til bankens styre.
Antihvitvaskingsansvarlig og leder for Økonomisk kriminalitet har det overordnede ansvaret for bankens håndtering av forhold relatert til økonomisk kriminalitet.
Forebygge og forhindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering, forhindre at bankens kunder utsettes for svindel, at bankens kunder utsetter andre for svindel, eller at banken utsettes for svindel.
SpareBank 1 SMN har kontinuerlig arbeidet med opplæring og holdningsskapende arbeid blant alle ledere og ansatte i 2021. Det jobbes også med å få på plass en strukturert og helhetlig opplæringsplan.
I 2021 ble det identifisert 61 117 transaksjoner for videre kontroll og 257 saker ble rapportert til Økokrim. 20 saker ble tatt inn til analyse av Økokrim.
Korrupsjon er en form for økonomisk kriminalitet som er ødeleggende for samfunnet som helhet, og undergraver lovlig forretningsvirksomhet og redelig konkurranse. Som finanskonsern anerkjenner SpareBank 1 SMN vi at vi er avhengig av kundenes og markedets tillit og har som mål at banken skal kjennetegnes av medarbeidere og styremedlemmer med en høy etisk standard.
Konsernet har nedfelt nulltoleranse knyttet til alle former for korrupsjon i sine etiske retningslinjer.
«Korrupsjon tolereres ikke, verken i konsernet eller hos samarbeidspartnere. Medarbeidere som er involvert i bestikkelser eller andre former for korrupsjon kan bli anmeldt og gjøres personlig ansvarlig».
Risikovurdering er helt sentralt i all produkt- og tjenesteutvikling i SpareBank 1 SMN. Her vurderes alltid risiko for korrupsjon (bærekraft/ESG-risiko). De vesentligste risikoene for korrupsjon som er identifisert knytter seg til prosessen finansiering. En av risikoene kan være faren for misligheter/korrupsjon knyttet til innvilgelse av kreditter. Dette gjelder både finansiering mot privat- og næringslivskunder. Våre etiske retningslinjer presiserer tydelig at ansatte skal unngå å komme i et avhengighetsforhold til konsernets kunder eller leverandører, og at ansatte skal ha et bevisst forhold til forsøk på korrupsjon og enhver form for påvirkningshandel.
Når SpareBank 1 SMN kjøper inn produkter fra andre leverandører stilles det tydelige krav til leverandøren knyttet til korrupsjon. Dette er utformet i en leverandørerklæring som er standard vedlegg til alle kontrakter og som signeres ved kontraktsinngåelse.
Retningslinjene knyttet til korrupsjon gjøres kjent for alle ansatte gjennom opplærings- og holdningsskapende tiltak. Dersom retningslinjene likevel blir brutt, medfører dette sanksjoner for de det gjelder. Banken har en egen antikorrupsjonspolicy som beskriver de viktigste elementene i arbeidet med å forebygge og bekjempe korrupsjon og uetisk adferd, disse inkluderer adekvate rutiner og system for varsling og avvikshåndtering ved korrupsjon.
Det er ikke rapportert saker knyttet til korrupsjon eller mistanke om korrupsjon i SpareBank 1 SMN i 2021.
Etiske retningslinjer og egen policy for antikorrupsjon som definerer hva korrupsjon er, konsernets holdning til korrupsjon, hvordan korrupsjon skal følges opp og hvem som har ansvar innenfor de ulike områdene.
Konserndirektør Teknologi og utvikling har det overordnede ansvaret for konsernets arbeid med antikorrupsjon.
Konsernet har nulltoleranse for alle former for korrupsjon og arbeider proaktivt med å gjøre denne kjent for ansatte, kunder, samarbeidspartnere og eiere. I tillegg forebygges korrupsjon gjennom arbeidet med anti hvitvasking.
SpareBank 1 SMN gjennomfører opplæring og veiledning av alle ansatte slik at disse er i stand til å vurdere risikobildet for korrupsjon, kjenne igjen indikatorer for korrupsjon eller forsøk på korrupsjon, samt hvordan de skal oppfylle sine plikter i samsvar med policy. Høsten 2021 gjennomgikk samtlige ansatte «etikk-uka», hvor e-læring og refleksjonsoppgaver relatert til korrupsjon var en del av arbeidet.
SpareBank 1 SMN skal sikre at regelverk som regulerer virksomheten identifiseres, implementeres, etterleves og kontrolleres. I banken er det etterlevelsesfunksjonen som er ansvarlig for å avdekke og
forebygge risiko relatert til etterlevelse av eksternt og internt regelverk. Funksjonen har som oppgave å gjennomføre risikovurderinger, overvåke og teste etterlevelse av regelverk, samt gjennomføre opplæringsaktiviteter og gi råd og veiledning til organisasjonen knyttet til regelverk.
Etterlevelsesfunksjonen avgir kvartalsvis rapport til konsernsjef, risikoutvalget og styret. Rapporten inneholder en oversikt over nye lovkrav, oppsummering og gjennomgang av utførte kontroller og proaktive tiltak, etterlevelsesavvik, samt klagesaker og korrespondanse med offentlig myndighet.
Det regulatoriske rammeverket som gjelder innenfor bank og finans er omfattende og i kontinuerlig bevegelse, så også i 2021. I 2021 har det vært særlig fokus på etterlevelse av etablert rammeverk knyttet til anti-hvitvasking, personvern og sparing. Dette vil fortsette også inn i 2022, samtidig som det regulatoriske bildet kontinuerlig overvåkes for å fange opp nye krav som krever oppfølging fra virksomheten, som eksempelvis implementeringen av ny finansavtalelov og nye krav innenfor bærekraft.
Etterlevelsesfunksjonen i banken har også ansvar for å påse at de ulike datterselskapene har egne funksjoner som skal ivareta tilfredsstillende internkontroll i henhold til gjeldende krav.
SpareBank 1 SMN har et tett samarbeid med Kjeldsberg Eiendomsforvaltning (KEF) innen eiendomsforvaltning og energi- og miljøoppfølging av konsernets virksomhet. Som en del av dette samarbeidet henter KEF inn energi- og miljødata for bygningsmassen på flere av SpareBank 1 SMN sine lokasjoner, samt at byggdriftere raskt kan rykke ut til lokasjonene for å utbedre feil. Samarbeidet representerer en unik dualitet i forvaltningen av konsernets eiendom, ettersom energiintensive feil raskt blir avdekket og utbedret uten byråkrati. Det er også satt helt tydelige krav i samarbeidet mellom SpareBank 1 SMN og Kjeldsberg Eiendomsforvaltning for årlig energireduksjon for eiendomsporteføljen, noe som bidrar til konsernets strategi for bærekraftig utvikling.
Det er gjennomført ett energieffektiviseringstiltak for hovedkontoret i Søndre gate i 2020/2021. Dette i samarbeid med huseier Entro og med støtte fra Enova. Tiltaket har gitt en energireduksjon på cirka 20 prosent sammenlignet med referanseåret 2019.
SpareBank 1 SMN har gjennom flere år benyttet Miljøfyrtårn som et verktøy for å rapportere bærekraftparametere på områdenivå, men har i 2021 styrket verktøyets relevans og nyttbarhet for konsernet. Denne styrkingen har skjedd gjennom en omstrukturering av kontoroppfølgingen, samt at bankog finanskrav som skal styre bankens utlåns- og investeringsportefølje er tatt inn som en del av oppfølgingen gjennom Miljøfyrtårn. Banken har derfor bestemt at det opprettes flere målepunkter knyttet til hvor stor del av porteføljen som kan klassifiseres som grønne/bærekraftige. Rapportering og oppfølging av dette lokalt er noe som har blitt godt mottatt blant bankens ansatte i arbeidet med Miljøfyrtårn, og vil være med på å øke bevissthet og motivasjon internt hva angår bærekraft i kjernevirksomheten. I forbindelse med bank- og finanskriteriene er også «Miljøfyrtårnindeksen» utarbeidet for å vise hvordan banken løser disse, og også for å gi et oversiktlig verktøy for manøvrering i relevant dokumentasjon. Indeksen finner du i vårt bærekraftsbibliotek på smn.no/barekraft.
Ett av målene SpareBank 1 SMN har er å påvirke kunder og ansatte til å gjøre bevisste, personlige og profesjonelle valg som bidrar til å gjøre konsernet og konsernets produkter mer bærekraftige. Et tiltak som
planlegges gjennom de pågående prosessene er å aktivt bruke SpareBank 1 SMN sin rolle som innkjøper ved å berike fakturainformasjon med spørsmål om ulike leverandørers klima- og miljøprofil. Gjennom dette søker banken å aktivt påvirke leverandører til å skaffe egne miljøsertifiseringer og klimaregnskap, og andre mål som er i tråd med Parisavtalen.
SpareBank 1 SMNs innkjøpspolicy krever at alle innkjøpsavtaler inkluderer dokumentert samfunnsansvar. Leverandørene skal som et minimum tilfredsstille og rette seg etter lokale, nasjonale og internasjonale lover, regler og prinsipper (herunder bestemmelser om forhold som lønn, arbeidstid, helse, miljø, sikkerhet og korrupsjon). Ved anbuds- og tilbudsforespørsler krever SpareBank 1 SMN at tilbydere dokumenterer godkjent miljøsertifisering.
Leverandører har varslingsplikt, og SpareBank 1 SMN kan foreta innsyn og revisjon. De forplikter seg til å opptre etisk korrekt i forbindelse med produksjon og leveranser til SpareBank 1 SMN. De samme kravene gjelder for leverandørens underleverandør og samarbeidspartner tilknyttet leveranse til SpareBank 1 SMN.
Brudd på bestemmelsene om samfunnsansvar anses som kontraktsbrudd og kan gi grunnlag for heving av avtalen. Standard vedlegg om samfunnsansvar skal være en del av alle kontrakter som ligger til grunn for SpareBank 1 SMNs innkjøp.
SpareBank 1 SMN er en betydelig innkjøper av varer og tjenester, både lokalt og som alliansebank. Bærekraft i konsernets innkjøp handler om å bidra til å øke leverandørenes bevissthet rundt sin leverandørkjede og arbeidet de gjør for å redusere negativ påvirkning på miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i hele sin leverandørkjede.
SpareBank 1 SMN stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling.
Bærekraft i innkjøp har blitt en integrert del av prosessen i SpareBank 1 SMN, alliansebankene og leverandører. Det betyr at grundige ESG-vurderinger er etablert i all innkjøpspraksis. For å få gjennomført ESG-vurderinger av leverandører, ble det i samarbeid med samtlige banker i SpareBank 1-alliansen foretatt en revisjon av alle innkjøpsstandarder i 2019. Det ble også utviklet nye retningslinjer for bærekraft i innkjøp, leverandørerklæringer og kontraktvedlegg.
I 2019 ble det gjort en risikovurdering av 249 leverandører fordelt på kategori. Ved denne gjennomgangen ble det avdekket at 91 leverandører hadde økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet.
Disse 91 leverandørene har nå blitt nærmere fulgt opp med spørsmål om sine retningslinjer for miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i handel. De ble også spurt om dokumentasjon for miljøledelsessystem og hvilke forhold med størst negativ påvirkning av miljø og sosiale forhold de hadde identifisert. 43 av disse 91 leverandørene ble deretter identifisert som aktuelle for ytterlige oppfølging.
158 leverandører vurdert til å ha lav risiko følges ikke opp 48 leverandører vurdert til å ha middels risiko følges ikke videre opp 43 leverandører vurdert til å ha økt risiko følges nærmere opp
Av 43 leverandører ble tre hovedkategorier valgt for nærmere oppfølging:
Høsten 2021 ble det gjennomført et internrevisjonsprosjekt på innkjøpsområdet. Formålet med prosjektet var å evaluere bankens rutiner for inngåelse av avtaler, fullmakter, samt løpende forvaltning av eksisterende avtaler. I tillegg ble det foretatt en vurdering av kvalitet i internkontrollen knyttet til opprettelse av nye leverandører. Når den endelige rapporten foreligger, vil funnene inngå i det kontinuerlige forbedringsområdet på innkjøpsområdet i 2022.
Det ble i 2021 gjennomført to dybdeundersøkelser innen to av disse innkjøpsområdene: IT-utstyr og ITtjenester. Leverandørene ble bedt om å dokumentere sine overordnede retningslinjer, handlingsplaner og faktisk risiko innen bærekraft i leverandørkjeden. Alle leverandørene hadde retningslinjer på plass, mens færre hadde handlingsplaner. Leverandørenes besvarelse hva angikk faktisk risiko, mottok SpareBank 1 SMN lite informasjon om.
Det viste seg også å være utfordrende å se hvilke konkrete områder den enkelte leverandør bør fokusere på for å redusere risiko.
Som følge av funnene i undersøkelsene blir det derfor et satsingsområde i SpareBank 1 SMNs og SpareBank 1-alliansens handlingsplan for 2022, å følge opp, og samarbeide med leverandørene for å identifisere faktisk risiko i leverandørkjedene.
I tillegg vil det bli gjennomført nye undersøkelser for flere leverandører og kategorier.
| Mål for 2021 | Resultat 2021 | Mål for 2022 | Mål for 2022-2024 |
|---|---|---|---|
| Ferdigstille handlingsplan og følge opp | Handlingsplan ferdigstilt | Compliant med | Evaluere og videreutvikle arbeidet med |
| visse kategorier i Q1 | Åpenhetsloven | bærekraft i innkjøp | |
| Følge opp øvrige leverandører Q2 – Q4 | Fulgt opp visse | Oppfølging av visse | Forbedre systemer og oppfølging av |
| kategorier i Q2-Q4 | kategorier | leverandørene | |
| Innføre systemstøtte i bærekraftsarbeidet | Innført systemstøtte | Arbeide med nye leverandører |
Som følge av at SpareBank 1 SMN i 2020/2021 har knyttet datterselskap tettere til seg som en del av konsernstrategien er det naturlig at konsernet operer under samme bærekraftsregime ved inngåelse av nye innkjøpsavtaler. Dette fører til stor påvirkningskraft vedrørende konsernets krav til bærekraftige løsninger. En av 2021s anskaffelser som følge av ny konsernstrategi er Loopfront - en database for ombruk. SpareBank 1 SMN bruker systemet til å allokere inventar i kontornettet i stedet for innkjøp av nytt.
Parallelt med Sparebank1 SMNs arbeid i SpareBank 1-alliansen, har konsernet i tråd med kravene for miljøtårnsertifiseringen hatt en gjennomgang av egne driftsleverandører. Arbeidet ble påbegynt i 2019, hvor det ble kartlagt hvilke leverandører som innehar en miljøsertifisering av merke ISO 14001, EMAS eller Miljøfyrtårn.
Som følge av konsernets kartlegging og oppfølging av sine leverandører, er 95% av konsernets driftsleverandører miljøsertifisert per 31.12.21. Oppfølging er en pågående aktivitet og SpareBank 1 SMNs målsetning er at 100 prosent av egne driftsleverandører skal være miljøsertifiserte innen utgangen av 2022.
SpareBank 1 SMN sitt arbeid med klimarisiko bygger på anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) og konsernets prinsipper for risikostyring. Konsernet definerer klimarisiko som risikoen for å bli påført finansielle tap eller svekket omdømme, som enten kan relateres direkte til klimaendringer (fysisk risiko) eller som en konsekvens av tilpasninger mot et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko).
Ansvaret for klimarisiko følger ordinær ansvarsstruktur i konsernet, i henhold til konsernets risikostyringspolicy.
Det er styret i SpareBank 1 SMN som har det overordnede ansvaret for klimarisiko gjennom godkjennelse av styringsdokumenter og oppfølging av risikorapportering. Risiko- og revisjonsutvalget følger opp konsernets arbeid med klimarisiko og gir sin innstilling i saker til styret. Klimarisiko rapporteres minst kvartalsvis til styret.
Konsernstrategien definerer bærekraft som en av fem hovedprioriteringer i perioden 2020-2023. I prosessen med å innlemme bærekraft i hele virksomheten ble konsernets bærekraftstrategi vedtatt i 2021. Den strategiske føringen for konsernets arbeid med klimarisiko er rollen som pådriver for grønn omstilling for kunder, samarbeidspartnere og næringsvirksomhet i konsernets markedsområde.
Identifisering og håndtering av klimarisiko skal integreres i ordinær drift. Det pågår et kontinuerlig arbeid med å innarbeide klimarisiko i konsernets strategier, policyer, analyser, arbeidsrutiner og i opplæring av ansatte.
Bærekraft og klimarisiko står sentralt i kredittstrategien, som konkretiserer ambisjoner knyttet til identifisering, måling, håndtering og oppfølging av klimarisiko. Målene skal nås gjennom prioriterte aktiviteter i konsernet og i samarbeid med bankene i SpareBank 1-alliansen. Blant arbeidet som er gjennomført i 2021 er:
Grønne landbrukslån
For næringslivskunder skal bærekraft vurderes i alle kredittsaker, og er et kontrollpunkt i konsernets kredittutvalg. ESG-rapport inkluderes i kredittsaker der disse er gjennomført.
Konsernets arbeid med klimarisiko fortsetter i 2022. Både fremdrift og utfordringer i arbeidet skal rapporteres jevnlig til styret.
Konsernet er i gang med å omstille egen virksomhet, i tråd med Parisavtalens mål, og har et mål om å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet med åtte prosent per år og rapporterer dette i energi- og klimaregnskapet for 2021. I år er kvaliteten i målingen løftet ved å bruke Klimakostmodellen fra klimakost.no (miljøutvidet kryssløpsanalyse). Konsernets egne direkte og indirekte utslipp er relativt små, men symbolverdien er viktig og hjelper konsernet å stille ESG-krav til leverandører og kunder.
SpareBank 1 SMN ønsker å bidra til å redusere kundene sine klimagassutslipp. I 2021 har konsernet derfor knyttet seg til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Dette er et globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner som jobber for å harmonisere vurderinger og opplysninger om klimagassutslipp finansiert av lån og investeringer. Samarbeidet gir tilgang til et rammeverk, data, veiledning og samarbeidspartnere som gjør konsernet i stand til å estimere klimagassutslippene i utlånsporteføljen etter gjeldende bransjestandard. Internt vil estimatene bli brukt til å etablere utslippsmål og å prioritere aktiviteter i arbeidet med grønn omstilling. Informasjonen vil også styrke risikostyringen ved at den indikerer kunders sårbarhet ovenfor overgangsrisiko. SpareBank 1 SMN vil offentliggjøre estimatene for klimagassutslippene i utlånsporteføljen når kvaliteten i analysen er tilstrekkelig. Utlånsporteføljens klimabelastning er vesentlig større enn konsernets egne utslipp.
Som et ledd i SpareBank 1 SMNs kontinuerlige innsats for å redusere utslipp av klimagasser har konsernet utarbeidet et energi- og klimaregnskap for 2021 basert på Klimakostmetodikken. (Se klimakost.no for mer informasjon om metodikken) Energi- og klimaregnskapet viser dermed det samlede utslipp av klimagasser fra konsernets virksomhet, hvor alle utslipp av klimagasser regnes om til CO -ekvivalenter og oppgis i tonn 2 CO -ekvivalenter. Summen av alle utslipp kalles organisasjonens «klimafotavtrykk». 2
Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til den internasjonale standarden «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard» og GHG-protokollen sin scope 3-standard «The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». og omfatter registrerte utslipp fra SpareBank 1 SMN-konsernet.
Klimaregnskapet tar utgangspunkt i tre nivå (scopes) som består av direkte og indirekte utslipp. Scope 1 representerer utslippskilder tilknyttet driftsmidler som virksomheten eier eller kontrollerer. Scope 2 representerer indirekte utslipp som stammer fra innkjøpt energi konsumert av organisasjonen. Scope 3 representerer indirekte utslipp som stammer fra innkjøpte varer eller tjenester. Dette gjelder utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som ikke direkte eies eller kontrolleres av organisasjonen.
Beregninger for konsernets CO -utslipp, både totalt og per scope, er i år basert på Klimakostmodellen 2 utviklet av Asplan Viak. Denne modellen benytter en miljøutvidet kryssløpsmodell for den norske økonomien til å beregne et livsløpsutslipp for kjøp av 1 NOK varer eller tjenester fra en gitt sektor. Med bakgrunn i denne metodikken beregnes en utslippsfaktor per NACE-sektor som videre benyttes til å beregne konsernets CO -ekvivalenter per kostnadskonto. 2
Ved konsolidering av konsernets energi- og klimaregnskap er egenkapitalmetoden («equity share») benyttet, noe som innebærer at utslipp fra SpareBank 1 SMNs datterselskaper er innregnet etter forholdsmessig eierandel. Utarbeidelse av energi- og klimaregnskap på konsernnivå ble for første gang gjennomført i årsrapporten 2020. Konsernet jobber systematisk og målrettet for å forstå sin påvirkning på omgivelsene.
For å styrke kunnskapsgrunnlaget i våre handlingsplaner har vi endret metodikk for å beregne konsernets direkte og indirekte klimafotavtrykk. Konsernets energi- og klimaregnskap i 2021 er i år utarbeidet med bakgrunn i Asplan Viaks egenutviklede verktøy Klimakost. Metodikken benyttes av samtlige selskaper i konsernet, og skal bidra til å danne et mer detaljert bilde av konsernets vesentlige utslippskilder. Ved å benytte revidert regnskapsinformasjon (og mengdedata) i kombinasjon med en utslippsmodell som estimerer totale livsløpsutslipp, skal metoden bidra til effektivisering av arbeidsprosesser og oppfølging i eksisterende styringssystemer. Data for felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskap er ikke innregnet. Årsaken beror på vanskelighetsgraden i å få samlet korrekt data. På sikt skal tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter også inkluderes.
Energi- og klimaregnskapet 2021 viser at SpareBank 1 SMNs totale klimafotavtrykk utgjorde 12 364,66 tonn CO2-ekvivalenter. Konsernets forbruk er hovedsakelig knyttet til forbruk av energi, kjøpte varer og tjenester, kapitalslit og forretningsreiser.
Fullstendig energi- og klimaregnskap både for morbank og konsernet er vedlagt årsrapporten.
Konsernsjef
Doktor ingeniør i Industriell Økonomi og Teknologiledelse fra NTNU (1996). Siviløkonom fra Siviløkonomutdanningen i Bodø (1992).
Konsernsjef i SpareBank 1 SMN fra 1. mai 2019. Tidligere konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge og viseadministrerende direktør i Fokus Bank/Danske Bank. Har i tillegg hatt lederjobber i Orkla og ABB.
Styreleder i SpareBank 1 SMNs datterselskaper EiendomsMegler 1 Midt-Norge og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. Styremedlem i SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling. Styremedlem i Vipps og Fremtind Forsikring. Styremedlem i Fleks og NTNU.
Konserndirektør Konsernfinans og eierstyring, visekonsernsjef
Siviløkonom fra BI (1981) samt Master of Management BI (2004).
Ansatt i SpareBank 1 SMN i 1982.
Styreleder i BN Bank, SpareBank 1 SMN Pensjonskasse, SpareBank 1 Næringskreditt, SpareBank 1 Boligkreditt, Prøven Eiendom og Trondhjems Turistforening. Styremedlem i SpareBank 1 Markets.
Konserndirektør Næringsliv
Siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bodø (1999) og Autorisert Finansanalytiker fra NHH (2007).
Ansatt i SpareBank 1 SMN i 2003, og har primært jobbet mot bedriftsmarkedet. Leder for konsernkredittutvalget i SpareBank 1 SMN siden 2007. Tidligere erfaring fra KPMG, senter for havbruk og fiskeri.
Styreleder i SpareBank 1 Finans Midt-Norge. Styremedlem i SpareBank 1 Markets, SpareBank 1 Factoring, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, Modhi Finance og Mavi XV.
Konserndirektør Privatmarked
Master of Science fra South Bank University London (2000), Bachelor i Økonomi og Administrasjon TØH (1998).
Ansatt i SpareBank 1 SMN i 2013. Konserndirektør Organisasjon og Utvikling 2015-2018, Assisterende konserndirektør Privatmarked 2013-2015. Tidligere bred erfaring fra rådgivningsselskapet Ernst & Young, senest som direktør i Ernst & Young Advisory 2010-2013.
Styreleder i SpareBank 1 Gjeldsinformasjon. Styremedlem i EiendomsMegler 1 Midt-Norge.
Konserndirektør Kommunikasjon og merkevare
Studier i statsvitenskap og historie fra Høgskolen i Molde og NTNU.
Ansatt i SpareBank 1 SMN i 2016.
Tidligere medlem av konsernledelsen med ansvar for kommunikasjon i Det norske Oljeselskap samt ledelsen i Danske Bank (Fokus Bank). Erfaring som rådgiver for tidligere næringsminister Børge Brende og for ordføreren i Trondheim. Har innehatt en rekke politiske verv.
Styremedlem i Spleis og nestleder i styret i Stiftelsen UNI. Fylkesstyremedlem i Trøndelag Høyre og bystyremedlem Trondheim kommune.
Konserndirektør Risikostyring Siviløkonom fra BI (1990), Statsautorisert revisor fra NHH (1994). Ansatt i SpareBank 1 SMN i 1997. Tidigere erfaring fra Deloitte.
Administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge
Eiendomsmegler fra BI (2008).
Tiltrådte som administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge i 1999. Tidligere ansatt i Storebrand Bank, Notar og Bedre Råd samt flere års erfaring fra bygningsbransjen.
Styreleder i Brauten Eiendom. Styremedlem EiendomsMegler 1 Norge, Eiendom Norge og Agri Eiendom.
Administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN.
Master of Business Administration (MBA) fra Universitetet i Lund, Sverige (1997). Bachelor in Business Administration (B.Sc.) fra Handelshøyskolen i København, Danmark (1995). Offisersutdannelse i Hæren (1992).
Administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN fra juni 2020. Administrerende direktør i SpareBank 1 Finans Midt-Norge fra 2013 til juni 2020. Tidligere leder for kundekonsept i SpareBank 1 SMN i 2013, konsernbanksjef i SpareBank 1 SMN fra 2003-2012. Har også jobbet i Innovation Strategic Consulting og Fokus Bank (Danske Bank).
Konserndirektør Teknologi og utvikling
PhD i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2009). Master of Science i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2004).
Ansatt i SpareBank 1 SMN i 2020, tidligere lang erfaring fra Telenor, senest som leder av forskningsavdelingen på Analytics & AI.
Styremedlem i Trondheim Tech Port. Medlem av Rådet for SSB. Medlem av «Utvalg for vurdering av langsiktige perspektiver for Statens Pensjonsfond Utland». Tidligere erfaring fra en rekke offentlige utvalg.
Siviløkonom fra NHH (1976), 1. avdeling jus og AMP Wharton Business School (1989).
Medlem av styret siden 2007 og styreleder siden 2013. Medlem av godtgjørelsesutvalget siden 2012 og leder siden 2013.
Selvstendig virksomhet.
Erfaring som administrerende direktør i EWOS-Gruppen og leder fôrdivisjonen i Cermaq, administrerende direktør i NorAqua, økonomidirektør og konsernsjef i Glamox Gruppen samt direktør ved Trøndelag Teater.
Styreleder Nordlaks-konsernet, Axio og Norsk Forskningsråd portefølje HAV og Norsk Landbrukskjemi . Nestleder i styret for Entra Eiendom.
Deltatt på 17 av 17 styremøter i 2021.
Siviløkonom fra NHH (1991), Høyere revisorstudium NHH (1992), Statsautorisert revisor (1994), Master of Business Administration NHH (2003), Autorisert Europeisk Finansanalytiker (AFA) fra NHH (2003).
Medlem av styret siden 2019. Leder av revisjonsutvalget, medlem av risikoutvalget siden 2019.
Konsernsjef NTE.
Erfaring fra revisjon og rådgivningstjenester, Partner i EY Transaction Advisory Services, Økonomi og Finansdirektør NTE.
Styreleder NTE Energi, NTE Marked og NTE Elektro.
Deltatt på 16 av 17 styremøter i 2021.
Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1994).
Medlem av styret siden 2018. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget fra 2018.
Selvstendig virksomhet.
Erfaring fra IT og betalingsformidling gjennom ulike lederposisjoner i BBS og Nets i 15 år. Administrerende direktør i Nets fra 2011 til 2014.
Styreleder i Maritech Systems, Norkart og WebMed. Styremedlem i Wordline. Industrirådgiver for Ferd.
Deltatt på 17 av 17 styremøter i 2021.
Sivilingeniør innen petroleumsøkonomi (1996).
Medlem av styret siden 2018. Medlem av godgjørelsesutvalget fra 2018.
Adm. direktør Frøygruppen fra 2022.
Tidligere erfaring som strategidirektør i Enova, regiondirektør i Atea Region Nord. Har 19 års erfaring fra oljeindustrien i ulike posisjoner og selskaper, blant annet AkerBP.
Deltatt på 16 av 17 styremøter i 2021.
Sivilingeniør NTNU (1984).
Medlem av styret siden 2013. Medlem av godtgjørelsesutvalget siden 2013.
Vice President Corporate Strategy i Equinor.
Begynte i Equinor (Statoil) i 1985, og har hatt ulike stillinger innen bl.a. forskning og utvikling. Konserndirektør med ansvar for teknologiorganisasjonen i Equinor 2000-2002. Senior Vice President for forskning og utvikling i Equinor 2005-2010. Områdedirektør for Equinor produksjon- og utviklingsaktivitet utenfor Midt-Norge og Nord-Norge 2011-2016. Konsernsjef i SINTEF-gruppen 2002- 2004.
Styremedlem Mariculture, Salmar Aker Ocean og Ocean Farming.
Deltatt på 10 av 17 styremøter i 2021.
Cand jur. Københavns Universitet (1981). HD i Finansiering og Kreditvæsen, CBS (1986).
Medlem av styret siden 2014. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget siden 2014. Leder av risikoutvalget siden 2019.
Konsulent og eier i JTTargeting i Danmark.
Tidligere Senior Vice President i ratingbyrået Moody's fra 1997 til 2012. Har også jobbet i Yamaichi International (Europe) Limited 1987-1995, Finansministeriet, Statsgældskontoret 1984-1987 og Eksportkreditrådet, Industriministeriet 1981-1984.
Styremedlem Nordic Credit Rating.
Deltatt på 16 av 17 styremøter i 2021.
Ingeniør fra NTNU (1998). MBA fra Newcastle Graduate School of Business (2003).
Medlem av styret siden 2021.
Gründer og CEO i Lighthouse8.
Bred internasjonal ledererfaring innen digitalisering av salg og markedsføring, samt robotisering og kunstig intelligens. Har vært med og grunnlagt flere internasjonale medie/teknologiselskap, blant annet Global Media, Bigmouthmedia, LBi, Digitas, G4S Ventures og InvoiceClub.
Styreleder i Lighthouse8 AS, Lighthouse8 Pte Ltd, Lighthouse8 Pty Ltd, Lighthouse8 Ltd og InvoiceClub AS. Tidligere styremedlem i Global Media AS/AB/S.r.l, Bigmouthmedia AS/AB, G4S Ventures Pty Ltd og InvoiceClub Pty Ltd.
Deltatt på 11 av 17 styremøter i 2021.
Utdannelse innen IT Drift fra HIST og Prosjektledelse fra BI.
Medlem av styret siden 2019. Styremedlem i Finansforbundet region Trøndelag fra 2020.
Konserntillitsvalgt fra 2019.
Tidligere tillitsvalgt og ansatterepresentant i representantskapet. Tidligere fagansvarlig/leder servicedesk innen teknologi, drift og sikkerhet. Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 1982 og har hatt forskjellige stillinger og oppgaver.
Deltatt på 17 av 17 styremøter i 2021.
Videregående skole. Bankakademiet 1 avdeling og Forsikring.
Medlem av styret siden 2019.
Nestleder i Finansforbundet SMN fra 2019. Ansatt i Vår Bank & Forsikring (del av SpareBank 1 SMN fra 2000) fra 1998 til 2001, og Evry fra 2001 til 2006. Har jobbet i ulike funksjoner i SpareBank 1 SMN siden 2006, de siste årene som produktsjef betaling og tillitsvalgt i diverse utvalg.
Har erfaring som styreleder i Saxenborg Barnehage i fire år. Styremedlem i Strindheim Håndball siden 2015.
Deltatt på 16 av 17 styremøter i 2021.
| Lars Bjarne Tvete | Trondheim | 5 000 |
|---|---|---|
| Olav Sem Austmo | Trondheim | 3 965 391 |
| Knut Solberg (leder) | Trondheim | 2 762 |
| Therese Bjørstad Karlsen | Trondheim | 170 |
| Nina Kleven | Trondheim | 1 100 |
| Nils Martin Williksen | Rørvik | 32 449 |
| Berit Tiller | Trondheim | 2 350 |
| Frithjof Anderssen | Trondheim | 156 405 |
| Åsmund Skår | Nesbru | 2 200 |
| Frode Hassel | Trondheim | 28 122 |
| Ingrid Finboe Svendsen | Trondheim | 1 150 |
| Helge Moen | Stjørdal | 1 000 |
| Medlemmer valgt av kundene | Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
| Per Olav Tyldum (nestleder) | Overhalla | 0 |
| Vegard Forbord | Steinkjer | 0 |
| Marit Dille | Abelvær | 0 |
| Anne Rita Bakken | Stjørdal | 2 915 |
| Randi Bakken | Trondheim | 0 |
| Anne Peggy Møller | Steinkjer | 0 |
| Geir Hagen | Trondheim | 0 |
| Elin Hagerup | Trondheim | 92 |
| Line Melkild | Sunndalsøra | 0 |
| Medlemmer valgt av fylkestingene | Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
| Rasmus Skålholt | Fanrem | 0 |
| Stig Klomsten | Bosberg | 0 |
| Lilly Gunn Nyheim | Kvanne | 0 |
| Medlemmer valgt av ansatte | Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
| Linda Renate Linmo | Grong | 3 491 |
| Anders Skrove | Inderøy | 3 817 |
| Bjørn Larsen | Trondheim | 4 616 |
| Anne Valstad-Aalmo | Trondheim | 2 005 |
| Geir Tore Mathisen | Trondheim | 4 525 |
| Rolf Bratlie | Melhus | 2 120 |
| Johan Olav Valseth Lian | Levanger | 1 863 |
| Erik Gunnes | Trondheim | 1 393 |
| Styret | Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
| Kjell Bjordal (leder) | Molde | 130 000 |
| Christian Stav (nestleder) | Steinkjer | 20 000 |
| Morten Loktu | Trondheim | 15 000 |
| Janne Thyø Thomsen | Danmark | 3 000 |
| Tonje Eskeland Foss | Trondheim | 0 |
| Mette Kamsvåg | Molde | 5 600 |
| Freddy Aursø | Hommelvik | 0 |
| Inge Lindseth | Trondheim | 9 213 |
| Christina Straub | Trondheim | 835 |
| Karin Norli (varamedlem) | Molde | 3 424 |
| Valgkomiteen | Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
|---|---|---|
| Lars Bjarne Tvete | Trondheim | 5 000 |
| Ingrid Finboe Svendsen | Trondheim | 1 150 |
| Marit Dille | Abelvær | 0 |
| Lilly Gunn Nyheim | Kvanne | 0 |
| Rolf Bratlie | Melhus | 2 120 |
| * Antall egenkapitalbevis per 31. desember 2021 inkluderer egenkapitalbevis eid av nærstående, selskaper man kontrollerer og | ||
| selskaper man er valgt på vegne av. |
SpareBank 1 SMN gir i det følgende en samlet redegjørelse for foretakets prinsipp og praksis for eierstyring og selskapsledelse i henhold til regnskapsloven og NUES. SpareBank 1 SMN redegjør for hvert punkt i anbefalingen. Der anbefalingen ikke følges er avviket begrunnet, og det er gjort rede for hvordan man har innrettet seg.
Nedenfor redegjøres det for hvordan regnskapslovens § 3-3b, 2. ledd, er dekket i SpareBank 1 SMN.
Inndelingen refererer til nummereringen i paragrafen.
Prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 SMN er basert på norsk lov. Konsernet følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Det henvises ellers til anbefalingens punkt 1 nedenfor.
2. Opplysninger om hvor anbefalinger og regelverk som nevnt i punkt 1 er offentlig tilgjengelige. Anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse er tilgjengelig på nues.no.
3. En begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i punkt 1. Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert under redegjørelsen for hvordan anbefalingen etterleves.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 10 nedenfor.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 6 nedenfor.
6. Sammensetningen til styre, bedriftsforsamling, representantskap og kontrollkomité; eventuelle arbeidsutvalg for disse organene samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 6, 7, 8 nedenfor.
7. Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskifting av styremedlemmer Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 8 nedenfor.
8. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 3 nedenfor.
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 gjeldende punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 er fulgt opp.
Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i SpareBank 1 SMN.
Anbefalingen gjelder så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Avvik er kommentert under det enkelte punkt.
SpareBank 1 SMN har en egen policy for eierstyring og selskapsledelse, og det legges vekt på å videreutvikle policyen innenfor gjeldende lover og i tråd med anbefalinger fra ledende miljøer.
Banken skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at dens uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre gruppers interesser. Banken følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjengelig på nues.no.
Gjennom bankens eierstyring og selskapsledelse er det særlig vektlagt:
Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har en høy etisk standard. Dette innebærer at de skal vise en adferd som oppfattes som tillitvekkende, ærlig og redelig og som er i henhold til de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet. Etikkreglene omhandler blant annet habilitet, forhold til kunder, leverandører og konkurrenter, verdipapirhandel, innsideregler og relevante privatøkonomiske forhold. Regelverket gjelder for alle ansatte og tillitsvalgte i styrende organer.
Alle ansatte og tillitsvalgte er pålagt taushetsplikt om konsernets eller kundens forhold. Denne taushetsplikten gjelder ikke bare overfor utenforstående, men også overfor medarbeidere som ikke har behov for de aktuelle opplysningene i sitt arbeid. Videre skal ingen, via datasystemene eller på annen måte, hente opplysninger om kunder eller medarbeidere som ikke er nødvendig for vedkommende sitt arbeid. Bankens etikkregler slår fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede eller andre kontaktpersoner dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende lover og regler eller vesentlige brudd på interne bestemmelser.
Avvik fra anbefalingens pkt. 1: Ingen
SpareBank 1 SMN sin virksomhet er tydeliggjort i selskapets vedtekter. SpareBank 1 SMN har som formål å drive virksomhet som bank og for øvrig drive og delta i virksomhet som sparebanken kan utføre i henhold til tillatelser og den til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene finnes i sin helhet på bankens hjemmeside, og SpareBank 1 SMN sine mål og hovedstrategier fremgår i årsrapporten.
Med bakgrunn i vedtatte strategier og mål utarbeides det langsiktige avkastningsmål for virksomheten. Disse er styrende for bankens konkrete mål, rammer, budsjett, etc. Der det er naturlig settes risikojusterte mål for virksomheten og avkastningskravet gjenspeiler de ulike risikoer som banken pådrar seg. Vurderinger av risiko og kapital er integrert i bankens styringsprosess og verdiskaping.
Det er utviklet retningslinjer og ulike målevariabler som forretningsenhetene måles og styres etter for å nå de forretningsmessige målene. I tillegg benyttes prognose- og budsjettstyring som effektive verktøy for å nå de strategiske målsettingene.
SpareBank 1 SMN ønsker å medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift ved blant annet å ivareta hensynet til etikk, miljø og sosiale forhold. Det er etablert en egen strategi for forvaltning av bankens samfunnsansvar (CSR).
Samfunnsansvar er en integrert del av bankens virksomhet og ansvaret uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter. Samfunnsansvaret synliggjøres gjennom hvordan ressurser forvaltes og gjennom dialog med ansatte, eiere, kunder, lokalsamfunn og øvrige interessenter. I tillegg er det etablert en innkjøpsstrategi som beskriver det etiske rammeverket, krav til leverandører og hvilke kriterier banken legger til grunn ved innkjøp.
Det vises ellers til egne nettsider om bærekraft samt konsernets bærekraftstrategi i bærekraftsbiblioteket på smn.no/barekraft.
Avvik fra anbefalingens pkt. 2: Ingen
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2021 en ren kjernekapitaldekning på 18,0 prosent, og en kapitaldekning på 21,6 prosent.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises det til Pilar 3 rapportering som er publisert på smn.no.
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital.
SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet benyttes til utdeling til allmennyttige formål eller overføres til Sparebankstiftelsen SMN.
Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Det er bankens representantskap som fastsetter det årlige utbytte basert på forslag fra styret. Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside.
Styret har fullmakt til å kjøpe egne egenkapitalbevis for inntil fem prosent av bankens eierandelskapital. Slike kjøp skal skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Den samlede beholdningen av egenkapitalbevis som banken eier og/eller har avtalepant i kan ikke overstige fem prosent av bankens eierandelskapital. Hvert egenkapitalbevis kan kjøpes til kurser mellom 1 og 200 kroner. Fullmakten er gyldig i 15 måneder fra vedtaket ble fattet i representantskapets møte 26. mars 2021.
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per 31. desember 2021 foreligger det ingen styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse i SpareBank 1 SMN.
Avvik fra anbefalingens pkt. 3: Ingen
SpareBank 1 SMN har én egenkapitalbevisklasse. Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Banken forholder seg til finansforetakslovens regler for eier- og stemmerettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for en sparebank med egenkapitalbevis.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende eiere ha fortrinnsrett med mindre særlige forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet. SpareBank 1 SMN har ved ujevne mellomrom gjennomført ansatteemisjoner og slike kapitalforhøyelser er gjennomført i den hensikt å styrke ansattes eierskap til egen bank og interesse for bankens kapitalinstrument. En eventuell utøvelse av styrets fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs.
For å styrke egenkapitalbeviset som et attraktivt finansielt instrument og gi investorer økt innflytelse ved beslutninger som berører eierandelskapitalen, vedtok representantskapet i 2017 å endre bankens vedtekter slik at et kvalifisert flertall innenfor representantene for egenkapitalbeviseierne må stemme for endringer som gjelder eierandelskapitalen i tillegg til representantskapets kvalifiserte beslutning. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i bankens vedtekter § 10-1, som finnes på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 4: Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MING og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 5: Ingen
Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene i en sparebank skiller seg noe fra allmenaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens krav til hvilke organer en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er representantskapet som er sammensatt av egenkapitalbeviseiere, kunder, ansatte og representanter fra det offentlige.
Representantskapet skal se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak.
Representantskapet har 32 medlemmer og 30 varamedlemmer med følgende representasjon:
Representantskapet godkjenner konsernets årsregnskap og årsberetning, herunder disponering av årets overskudd/utdeling av utbytte, behandler styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte samt behandler redegjørelse for god foretaksstyring. Representantskapets oppgaver er ytterligere beskrevet i bankens vedtekter som er tilgjengelig på smn.no.
Til representantskapets møter innkalles også styrets medlemmer, konsernsjefen og revisor. Disse kan delta i forhandlingene, men har ikke stemmerett. Representantskapets leder er møteleder, eller ved dennes fravær nestlederen.
Innkalling til representantskapets møter sendes medlemmene og er tilgjengelig på bankens hjemmeside senest 21 dager før møtet avholdes. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert slik at medlemmene kan ta stilling til sakene før de behandles. Protokoll fra møtene gjøres tilgjengelig på bankens hjemmeside.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 6: Når det gjelder bankens sammensetning av organer, forholder SpareBank 1 SMN seg til lover og forskrifter som regulerer finansforetak.
Banken skal ha en valgkomité bestående av fem medlemmer og fem varamedlemmer som velges av representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal speile sammensetningen av medlemmer i representantskapet og være sammensatt som følger:
Representantskapet fastsetter nærmere instruks for gjennomføring av valgene.
Valgkomiteen skal forberede kundenes og egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet.
Valgkomiteen skal videre forberede valg av:
For de styremedlemmer med varamedlemmer som skal velges blant de ansatte, avgir bare representanter for de ansatte i valgkomiteen innstilling.
Valgkomiteens innstillinger skal begrunnes.
Valgkomiteen foreslår honorarer for medlemmer av de respektive organer.
Avvik fra anbefalingens pkt. 7: Alle medlemmene av valgkomiteen til representantskapet velges blant de gruppene som er representert i representantskapet, iht. vedtektsbestemmelser.
Det vises til punkt 6 for informasjon om representantskapet. Styret består per 31.12.2021 av ni fast møtende medlemmer, hvorav to er ansatterepresentanter. Fire av styrets ni medlemmer er kvinner. Medlemmene velges for to år av gangen, og kan maksimalt sitte i 20 år, hvorav 12 år sammenhengende i samme verv. Konsernsjefen er ikke medlem av styret. Ingen av styremedlemmene valgt av representantskapet, med unntak av de to ansatterepresentantene, er ansatt eller har oppdrag til konsernet, utover sine verv som tillitsvalgte. Styremedlemmenes uavhengighet er vurdert av valgkomiteen, og er vurdert som uavhengige, med unntak av de ansattevalgte. Leder og nestleder velges av representantskapet ved særskilte valg for to år av gangen.
Sammensetningen av styret skal være basert på bankens vedtekter. Ved valg av medlemmer vurderes kompetanse, kapasitet og mangfold. De enkelte styremedlemmers bakgrunn er beskrevet i årsrapporten. Styret har minimum 11 møter i året og medlemmenes deltakelse er beskrevet i årsrapporten. Styrets medlemmer oppfordres til å eie egenkapitalbevis i banken og deres beholdning fremkommer under presentasjonen av styret i årsrapporten og på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 8: Ingen
Styrets arbeid og saksbehandling reguleres av en egen styreinstruks og det utarbeides årsplaner for styrets arbeid. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og vedtak i representantskapet. Styret er ansvarlig for at midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. I tillegg fastsetter styret bankens strategi, budsjett, markeds- og organisasjonsmessige mål og risikoprofil. Det er styret som ansetter og avsetter konsernsjef.
Styret mottar blant annet rapporter på resultat- og markedsutvikling, og status i risikobildet for konsernet. Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og egen kompetanse. De vurderer arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver som igjen gir grunnlag for eventuelle endringer og tiltak.
Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har betydning for egen del eller for noen nærstående. Dette gjelder saker hvor medlemmet må anses for å ha personlige, økonomiske eller andre særinteresser i saken. Det samme følger av de etiske retningslinjene i konsernet. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av en sak.
Styret skal godkjenne avtaler mellom banken og et styremedlem eller med konsernsjefen. Styret skal også godkjenne avtaler mellom banken og tredjemann, der et styremedlem eller konsernsjefen måtte ha en særlig interesse. Styremedlemmer skal på eget initiativ opplyse om enhver interesse den enkelte eller nærstående kan ha. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål skal protokolleres.
Avtaler mellom banken og øvrige konsernselskaper av vesentlig økonomisk betydning skal fremlegges styret for behandling.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg, et revisjonsutvalg, et risikoutvalg og et teknologiutvalg som består av medlemmer fra bankens styre. Medlemmene oppnevnes for en periode på to år. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og det er styret som fastsetter mandatene for utvalgene.
Revisjonsutvalgets oppgaver etter finansforetaksloven § 8-19 med tilhørende bokstav er å:
Revisjonsutvalget møtes minst fem ganger i året i forkant av styrebehandling av kvartals- og årsrapporter.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4) og finansforetaksforskriftens § 13-2. Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Risikoutvalget skal bidra til at styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten.
Utvalget skal bl.a.:
Risikoutvalget møtes minst fem ganger årlig.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som skal bestå av minst tre styremedlemmer. I tillegg utnevner styret en representant for de ansatte. Styrets leder er fast medlem av utvalget og er også utvalgets leder. Medlemmene av utvalget utnevnes for to år av gangen av styret.
Utvalget skal være et forberedende organ for styret i saker som gjelder utforming og praktisering av retningslinjer og rammer for konsernets godtgjørelsespolitikk. Politikken skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking, oppfordre til langsiktighet, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende lov og forskrift.
Godtgjørelsesutvalget skal innstille overfor styret på godtgjørelsespolitikk for konsernet samt vilkår for konsernsjef. Utvalget skal også kunne benyttes som rådgivende instans for konsernsjef ved fastsettelse av vilkår for konsernledelsen.
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst en gang i året og ellers etter behov. Det kreves at minst to medlemmer av utvalget deltar.
Styret har fastsatt godtgjørelsesutvalgets mandat.
Banken etablerte i 2021 et teknologiutvalg, som er et forberedende organ for styret i saker som gjelder konsernets strategiske investeringer i teknologi.
Teknologiutvalget består av minst to styremedlemmer som ikke er ansatt i konsernet SpareBank 1 SMN. Styret skal også utnevne en leder for Teknologiutvalget.
Utvalget skal blant annet:
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst fire ganger i året (en gang per kvartal) og ellers etter behov.
Banken vil foreta en evaluering av om utvalget skal gjøres permanent.
Avvik fra anbefalingens pkt. 9: Ingen
God risiko- og kapitalstyring er sentralt i SpareBank 1 SMNs langsiktige verdiskaping. Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for å oppnå forretningsmessige mål.
Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, inneholder en nærmere beskrivelse av risikostyring, kapitalstyring og kapitalberegning. Rapporten er tilgjengelig på smn.no.
SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, risikojustert avkastning, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital samt regulatorisk kapitaldekning.
Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområdene og foretar årlig en gjennomgang av internkontrollen. Styret har hovedansvaret for å sette grenser for, og overvåke konsernets risikoeksponering. Risikoene måles og rapporteres i henhold til prinsipper og policy som styret har vedtatt.
Risikostyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Ledelsen i de ulike selskapene i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll og dette skal bidra til å sikre:
Styret mottar årlig, fra intern- og ekstern revisor, en uavhengig vurdering av konsernets risiko og internkontroll. Styret følger opp vedtatte rammeverk, prinsipper, kvalitets- og risikomål gjennom:
SpareBank 1 SMN benytter Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions (COSO) rammeverk og Control Objectives for Information and related Technology (CobiT) rammeverk som grunnlag for prinsipper for internkontroll og risikostyring.
Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser og et sentralt element hva angår organisering, rutiner og systemer. Det er etablert en egen avdeling for risikostyring i banken.
Avdeling for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til konsernsjef. Avdelingen har ansvaret for konsernets risikomodeller og videreutvikling av effektive risikostyringssystemer. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig risikovurdering, risikorapportering og den overordnede risikoovervåkingen i konsernet og rapporterer periodisk til konsernsjefen og styret.
Bankens viktigste resultatmål er å oppnå en konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Dette oppnås blant annet gjennom økt fokus på risikoprising og risikojustert avkastning. Prinsipper og rammer for internkontroll og risikostyring er nedfelt i egen policy. Policyen gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at konsernet har en effektiv og hensiktsmessig prosess.
Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Funksjonen vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelse og annet relevant personale om tiltak som skal iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Funksjonen skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere etterlevelsesrisiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes gjennom et strukturert og veldefinert overvåkingsprogram. Leder for funksjonen rapporterer periodisk til konsernsjefen og styret. Det utarbeides kvartalsvise etterlevelsesrapporter.
Etterlevelsesfunksjonen har etablert særskilt ansvar for overvåkning av etterlevelse av henholdsvis hvitvaskingsloven og personopplysningsloven.
Forretningsområder og støttefunksjoner samt datterselskap skal ivareta etterlevelse ved operasjonalisering av policy for etterlevelse og identifiserte etterlevelsesrisikoer vedtatt av styret.
Styret i SpareBank 1 SMN har gitt retningslinjer for konsernets finansielle rapportering. Disse er gitt innenfor gjeldende myndighetspålagte krav og skal bidra til å sikre relevant, pålitelig, tidsriktig og lik informasjon til bankens egenkapitalbeviseiere og verdipapirmarkedet for øvrig. Konsernfinans ledes av konserndirektør finans og er organisert uavhengig av forretningsområdene. Enheten ivaretar den finansielle rapporteringen både på morbank- og konsernnivå, og fastsetter retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig rapportering fra de ulike forretningsområdene og datterselskaper. Konserndirektør finans vurderer løpende forretningsområdenes finansielle resultater og måloppnåelse, og påser at alle enhetene presterer i tråd med konsernets overordnede økonomiske målsettinger. Konserndirektør finans rapporterer direkte til konsernsjef.
Avdelingene Regnskap og Økonomi er organisert under Konsernfinans og utarbeider finansiell rapportering for konsernet. Avdelingene påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, konsernets regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer.
Konsernfinans har etablert prosesser som sørger for at regnskapsrapporteringen kvalitetssikres og at eventuelle feil og mangler følges opp og rettes løpende. Til all finansiell rapportering er det etablert en rekke kontrolltiltak for å sikre korrekt, gyldig og fullstendig rapportering.
Ekstern revisor foretar hvert kvartal begrenset revisjon av konsernets delårsregnskap. I tillegg utføres full revisjon av konsernets årsregnskap.
For videre informasjon om risikostyring og internkontroll, se note 6 i årsrapporten vedrørende finansiell risikostyring samt konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, som er tilgjengelig på smn.no.
Intern revisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Det er KPMG som leverer internrevisjonstjenester og leveransen omfatter morbanken og datterselskap underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll.
Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer kvartalsvis til styret og revisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått og forbedringstiltak implementert fortløpende.
Styret vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen.
Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og ingen finansiell revisjon for konsernet. Det utarbeides årlige revisjonsplaner som diskuteres med konsernledelsen, behandles i risikoutvalget og godkjennes av styret. Revisors risikovurderinger ligger til grunn for hvilke områder som skal gjennomgås. Det utarbeides særskilte revisjonsrapporter med resultater og forslag til forbedringstiltak
som presenteres for ansvarlig leder og konsernets ledelse. Et sammendrag av rapportene sendes kvartalsvis til risikoutvalget og styret. Eventuelle konsulentoppdrag utføres innenfor standarder og anbefalinger som gjelder for internrevisorer (IIA).
Det er utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet og dets ansatte, og etikk er fast tema på kurs for alle nyansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er etablert klare retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade konsernets omdømme eller finansielle situasjon.
Avvik fra anbefalingens pkt. 10: Ingen
Styrehonorarene som innstilles av valgkomiteen og som fastsettes av representantskapet, er ikke resultatavhengige og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Styrets leder og nestleder godtgjøres særskilt og styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen godtgjørelse for dette. Ingen av styrets medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver for konsernet utover styrevervet. Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av lederlønnsrapporten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 11: Ingen
Konsernet har etablert en godtgjørelsespolitikk som skal være i samsvar med konsernets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Denne skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll med konsernets risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende lov og forskrift. Jfr. krav i forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond inneholder konsernets godtgjørelsespolitikk særskilte regler for ledende ansatte. Disse reglene gjelder også for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og for ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som fungerer som et forberedende organ for styret i saker som gjelder vurdering av og kompensasjon til konsernsjefen. Videre skal utvalget innstille overfor styret på retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte (konsernledelsen). Se også omtale av styrets godtgjørelsesutvalg under pkt. 9.
En beskrivelse av godtgjørelse til konsernsjefen og ledende ansatte fremgår av lederlønnsrapporten. Ytterligere beskrivelse av bankens godtgjørelsesordning finnes på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 12: Ingen
Bankens informasjonspolitikk skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens informasjonspolitikk er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus.
Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med interne og eksterne retningslinjer, med de begrensninger som følger av taushetsplikten og de til enhver tid gjeldende børsregler.
Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner, eget Investor Relations-område på bankens hjemmeside og børsmeldinger. Finanskalenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside.
Det avholdes også regelmessige presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere, långivere og investorer. Styret har vedtatt en egen kommunikasjonsstrategi som gir føringer for hvem som kan uttale seg på vegne av SpareBank 1 SMN og i hvilke saker.
Avvik fra anbefalingens pkt. 13: Ingen
SpareBank 1 SMNs egenkapital består av eierandelskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen representerer en selveiende del av sparebanken som ikke kan overtas av andre ved oppkjøp. Eierstrukturen i en bank er for øvrig lovregulert ved godkjenning av erverv som medfører at eierandelen representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i banken. En oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne finnes på bankens hjemmeside smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 14: Lovpålagt eierbegrensning
Ekstern revisor velges av representantskapet etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret, og ekstern revisor er den samme for alle selskap i konsernet. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer hvert år hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet.
Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at konsernsjefen eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Det er fastsatt egne retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av revisorloven. Styret orienterer representantskapet om ekstern revisors godtgjørelse for revisjon og eventuelt andre tjenester.
Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.
Avvik fra anbefalingens pkt. 15: Ingen
Markedskursen for SpareBank 1 SMNs egenkapitalbevis (MING) var ved årsskiftet 149,0 kroner per bevis. Per 31. desember 2020 var kursen 97,60 kroner. Med et kontantutbytte på 7,50 kroner for 2021 blir direkteavkastningen for egenkapitalbeviset 60,3 prosent.
SpareBank 1 SMN hadde ved utgangen av 2021 en egenkapitalbeviskapital på 2597 millioner kroner fordelt på 129.387.801 egenkapitalbevis hvert pålydende 20 kroner. Konsernet hadde ved årsskiftet en egenbeholdning på 14 millioner kroner tilsvarende 448.642 egenkapitalbevis.
| Egenkapitalbevis (EKB) | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Børskurs | 149,00 | 97,60 | 100,20 | 84,20 | 82,25 | 64,75 | 50,50 | 58,50 | 55,00 | 34,80 |
| Antall utstedte bevis (mill. kroner) |
129,39 | 129,39 | 129,30 | 129,62 | 129,38 | 129,83 | 129,83 | 129,83 | 129,83 | 129,83 |
| Børsverdi (mill. kroner) | 19.279 | 12.629 | 12.956 | 10.914 | 10.679 | 8.407 | 6.556 | 7.595 | 7.141 | 4.518 |
| Utbytte per EKB | 7,50 | 4,40 | 5,00 | 5,10 | 4,40 | 3,00 | 2,25 | 2,25 | 1,75 | 1,50 |
| Bokført egenkapital per EKB (inkl. utbytte) |
103,48 | 94,71 | 90,75 | 83,87 | 78,81 | 73,26 | 67,65 | 62,04 | 55,69 | 50,09 |
| Resultat per EKB, majoritetsandel |
13,31 | 8,87 | 12,14 | 9,97 | 8,71 | 7,91 | 7,02 | 8,82 | 6,92 | 5,21 |
| Pris / Resultat per EKB | 11,19 | 11,01 | 8,26 | 8,44 | 9,44 | 8,19 | 7,19 | 6,63 | 7,95 | 6,68 |
| Pris / Bokført egenkapital | 1,44 | 1,03 | 1,10 | 1,00 | 1,04 | 0,88 | 0,75 | 0,94 | 0,99 | 0,69 |
| Utdelingsforhold | 56,3 % | 50 % | 54 % | 51 % | 50 % | 38 % | 25 % | 25 % | 25 % | 29 % |
| Egenkapitalbevisbrøk | 64,0 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,0 % | 64 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,6 % | 64,6 % | 64,6 % |
OSEBX = Oslo Stock Exchange Benchmark Index (rebasert lik MING 1. jan 2020) OSEEX = Oslo Stock Exchange ECC Index (rebasert lik MING 1. jan 2020)
Lov og forskrift om egenkapitalbevis som trådte i kraft 1. juli 2009 innebærer at egenkapitalbevis i sparebanker i større grad enn tidligere er sammenlignbare med aksjer. Regelverket medfører økt likebehandling av de ulike eiergrupperingene i sparebanker og minimerer i stor grad tidligere utfordringer knyttet til utvanning av egenkapitalbeviseierne ved betaling av kontantutbytte.
Som følge av den endrede lovgivningen ble følgende utbyttepolitikk fastsatt i desember 2009, justert i 2017:
Banken legger vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner og børsmeldinger. Det avholdes også regelmessige presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere, långivere og investorer.
På smn.no/ir er det til enhver tid oppdatert informasjon for investorer, analytikere og media.
SpareBank 1 SMN har som mål å sikre god likviditet i egenkapitalbevisene og oppnå god spredning på eiere som representerer kunder, regionale investorer samt norske og utenlandske institusjoner.
Virusutbruddene i første del av 2021 ble møtt med nye innstramminger. Utslagene i økonomien ble langt mindre enn under de første utbruddene i 2020. Deler av tjenestenæringene måtte begrense aktiviteten, men nedgangen i samlet sysselsetting ble moderat. Tiltakene ble lettet gjennom andre kvartal og aktiviteten i økonomien tok seg raskt opp. Fastlands-BNP steg med over 6 prosent fra bunnen i mars til utgangen av året. Sysselsettingen steg også kraftig, og var ved utgangen av året 2,2 prosent høyere enn før pandemien. Sysselsettingsandelen var den høyeste på nesten 10 år, og arbeidsledigheten falt til 2,8 prosent. Det er lavere enn før pandemien og klart under gjennomsnittlig nivå. Samtidig utfordres bedriftene av et uvanlig stort antall ledige stillinger.
Verdiskapingen i fastlands-økonomien økte med 4,2 prosent i 2021 og ved utgangen av året var BNP 3,4 prosent over nivået ved utgangen av 2019. De mest koronautsatte næringene hadde betydelige utfordringer også i 2021. Aktiviteten tok seg raskt opp i disse næringene etter lettelser i smitteverntiltakene i andre kvartal, frem til omikron-varianten skapte nye utfordringer i siste halvpart av desember. Med betydelige lettelser i smittevernsrestriksjonene i starten av 2022 vil disse næringene etter all sannsynlighet raskt komme opp mot normal aktivitet gjennom første kvartal i 2022.
Detaljhandelen har vært svært høy gjennom hele pandemien, selv om volumene falt noe gjennom 2021. En videre normalisering må påregnes når forbruket øker og reiseaktivitet til utlandet gjenopptas. Boliginvesteringene har holdt seg på et høyt nivå. Bedriftenes investeringer har vært mer moderate, både i fastlands-Norge og i olje- og gassektoren. Fastlands-bedriftenes investeringer økte i andre halvår.
Sterk økning i olje- og gassprisene har skapt store overskudd for Norge og for bedriftene i sektoren. Økte strømpriser har styrket kraftprodusentene, mens strømkundene i Sør-Norge fikk store prisøkninger i fjerde kvartal 2021 og inn i første kvartal i 2022.
Ved inngangen til 2021 ble lønnsveksten prognosert til om lag to prosent, men endte på 3,4 prosent. Et svært stramt arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og svært mange ledige stillinger tilsier at lønnsveksten vil fortsette, slik det er tegn til i andre land, særlig i USA.
Prisveksten tiltok gjennom 2021, og samlet prisvekst ble 3,5 prosent. Lønnsveksten var på samme nivå, og reallønningene holdt seg uendret etter vekst i både 2019 og 2020. I Midt- og Nord-Norge var prisveksten lavere, og her økte reallønningene også i 2021.
Samlet kredittvekst var ganske stabil gjennom 2021, selv om rentene var svært lave. Både bedriftenes og husholdningens gjeld økte med om lag 5 prosent. Utlånsreguleringene bidrar fortsatt til å holde veksten i husholdningens gjeld nede. Boligprisene steg raskt fra april 2020 og frem til februar i 2021. Deretter har prisveksten avtatt til rundt 5 prosent, selv om det er svært få boliger for salg. Økt styringsrente i Norges Bank og forventninger om ytterligere økninger, har trolig dempet etterspørselen noe.
Norges Bank signaliserte allerede i slutten av 2020 at styringsrente på null var et krisetiltak som ganske raskt ville bli avviklet. I september ble styringsrenten hevet til 0,25 prosent og i desember videre til 0,50
prosent. Norges Banks rentebane indikerer tre til fire renteøkninger gjennom 2022. Tre måneders pengemarkedsrente steg fra 0,50 prosent ved inngangen av 2021 til 1,0 prosent ved utgangen av året. Bankene har hevet utlånsrentene etter at Norges Bank økte styringsrenten
Utsiktene for 2022 er blandet. Norge går ut av pandemien i en høykonjunktur. Oppgangen i norsk økonomi fortsatte gjennom høsten. Arbeidsledigheten ser ut til å holde seg lavere enn tidligere prognoser. Samtidig har Russlands invasjon av Ukraina i slutten av februar 2022 skapt betydelige utfordringer og usikkerhet, både for norsk og internasjonal økonomi. De økonomiske sanksjonene mot Russland er svært omfattende og utfallet av disse er beheftet med stor usikkerhet, men norsk eksport til Russland er beskjeden.
Økte energi- og råvarepriser er negativt for våre handelspartnere og derfor også for oss, isolert sett. Samtidig er øke energipriser en fordel for Norge – og den norske statskassen. Norge er antagelig det landet i Europa som er minst utsatt som følge av mulige, negative økonomiske konsekvenser av krigen i Ukraina.
Koronakrisen påvirket økonomien i Midt-Norge noe mindre enn i landet samlet. Ledigheten i Midt-Norge steg kraftig våren 2020, men falt raskt etter hvert som de fleste virksomhetene åpnet opp. Ved utgangen av 2021 var ledigheten 2,1 prosent, sammen med Nordland det laveste nivået i landet. Ledigheten er med dette på samme nivå som før pandemien
De fleste bedriftene i regionen har klart seg godt gjennom pandemien. Antall konkurser i bankens markedsområde gikk i 2021 ned med 25 prosent sammenlignet med 2019, og det er kraftig nedgang i begge fylker med henholdsvis 28 prosent i Trøndelag og 21 prosent i Møre og Romsdal. Reduksjonen i investeringene i oljesektoren har påvirket noen virksomheter, men generelt har industrien klart seg godt. Samtidig har mange virksomheter innenfor tjenestesektoren hatt store utfordringer med ustabil aktivitet som følge av smittevernstiltak.
Boligmarkedet i Midt-Norge har stort sett fulgt prisutviklingen i resten av landet gjennom pandemien. I 2021 steg prisene 8 prosent i Trondheim, litt høyere enn gjennomsnittet for landet på 5 prosent. I Ålesund steg prisene 3 prosent..
Befolkningsveksten i Trøndelag tok seg noe opp gjennom 2021, takket være økt netto innvandring fra utlandet mot slutten av året. Folketallet steg med om lag 0,6 prosent, opp fra 0,5 prosent i 2020. Veksten er likevel klart lavere enn i årene før 2018, hvor den var knapt 1 prosent i året. I Møre og Romsdal steg folketallet med kun 0,1 prosent i 2021, etter nullvekst i 2020. Også her tok innvandringen fra utlandet seg litt opp mot slutten av året.
Møre og Romsdal er mer avhengig av aktiviteten i oljerelatert virksomhet og skipsbygging enn resten av landet. Her er utsiktene fortsatt usikre, men skattereformen for oljeselskapene og økt oljepris har bedret utsiktene for investeringene i oljesektoren. Mange bedrifter orienterer seg likevel mot nye markeder, med bedre langsiktige vekstutsikter. Trøndelag er mer diversifisert, men byggenæringen kan bli negativt påvirket av lavere befolkningsvekst og lavere inntekter enn årene før.
Bankens egen konjunkturundersøkelse viste at optimismen i næringslivet var tilbake høsten 2021. Det er grunn til å anta at økt smitte og innføring av strenge tiltak senere på høsten reduserte optimismen rundt årsskiftet, men situasjonen i regionalt næringsliv vurderes som god etter fjerning av smitteverntiltakene i starten av 2022.
(Konserntall. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor hvis ikke annet er nevnt).
SpareBank 1 SMN oppnådde et resultat på 2.902 millioner kroner (1.978 millioner), og en egenkapitalavkastning på 13,5 prosent (10,0 prosent). Resultatet er 924 millioner kroner bedre enn i 2020 som følge av økte inntekter og reduserte tap. Resultatet per egenkapitalbevis ble 13,31 kroner (8,87).
Netto renteinntekter ble 2.796 millioner kroner (2.759 millioner). Bankens finansieringskostnad uttrykt ved NIBOR økte betydelig i løpet av 2021 noe som medførte endringer i bankenes marginer på utlån og innskudd.
Netto provisjonsinntekter ble 2.832 millioner kroner (2.516 millioner). Inntektsvekst på 316 millioner kroner fordeler seg på banken med 108 millioner kroner og datterselskapene med 208 millioner kroner.
Avkastning på finansielle investeringer (inkludert utbytte) var 321 millioner kroner (269 millioner). Økningen er i stor grad følge av gevinst på aksjeporteføljen i SpareBank 1 SMN Invest.
Resultat fra tilknyttede selskaper ble 705 millioner kroner (681 millioner). Resultatet er positivt påvirket av gode resultater både i Fremtind Forsikring, SpareBank 1 Forsikring og i BN Bank. 2020 inkluderer gevinst fra SpareBank 1 Forsikring på 340 millioner kroner.
Driftskostnadene ble 2.993 millioner (2.904 millioner), som gir en vekst på 89 millioner kroner eller 3,1 prosent. Høy aktivitet i datterselskapene har økt kostnadene med 169 milloner kroner. I banken er kostnadene redusert med 82 millioner kroner. Kostnadene i 2020 inkluderer avsetning til omstilling på 80 millioner kroner, og korrigert for omstillingskostnaden var det nullvekst i kostnader i banken i 2021.
Tap på utlån ble 161 millioner kroner (951 millioner). Reduserte tap er i stor grad innen offshore.
Det var god vekst i utlån og innskudd også i 2021. Utlånsveksten var 6,9 prosent (9,0 prosent) og innskuddsveksten 14,1 prosent (13,5 prosent).
Ren kjernekapitaldekning var per 31. desember 2021 18,0 prosent (18,3 prosent). Målsatt ren kjernekapitaldekning er 16,9 prosent.
Bokført verdi per egenkapitalbevis var 103,48 kroner (94,71) inklusive foreslått utbytte på 7,50 kroner (4,40 kroner) for 2021.
Kursen på bankens egenkapitalbevis (MING) var ved årsskiftet 149,00 kroner (97,60).
Det er konsernets resultat fratrukket renter på hybridkapitalen og ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultatet, som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet, disponeringen gjennomføres i morbanken.
Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og eierkapitalen i henhold til deres relative andel av egenkapitalen, slik at utbytte og avsetning til utjevningsfond utgjør 64,0 prosent av det disponerte resultatet.
Resultat per egenkapitalbevis ble 13,31 kroner. I tråd med bankens utbyttepolitikk foreslår styret overfor bankens representantskap en utdelingsgrad på 56,3 prosent. Dette gir et utbytte på 7,50 kroner per egenkapitalbevis, totalt 970 millioner. Videre foreslår styret at det avsettes 547 millioner kroner i samfunnsutbytte. Av dette beløpet overføres 250 millioner til allmennyttige formål og 297 millioner kroner til Sparebankstiftelsen SMN. Utjevningsfondet og grunnfondet tilføres henholdsvis 476 millioner kroner og 268 millioner kroner.
| Forskjell konsern - morbank | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Årsoverskudd konsern | 2.902 | 1.978 |
| Renter hybridkapital | -48 | -56 |
| Årsoverskudd konsern fratrukket renter hybridkapital | 2.854 | 1.922 |
| Resultat i datterselskaper | -693 | -427 |
| Utbytte og konsernbidrag datterselskap | 309 | 220 |
| Resultatandel tilknyttede selskaper | -705 | -681 |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper | 418 | 272 |
| Elimineringer konsern | 11 | -6 |
| Årsoverskudd morbank fratrukket renter hybridkapital | 2.194 | 1.300 |
| Overskuddsdisponering | 2021 | 2020 |
| Årsoverskudd morbank fratrukket renter hybridkapital | 2.194 | 1.300 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | 68 | -50 |
| Årsoverskudd til disponering | 2.262 | 1.250 |
| Utbytte | 970 | 569 |
| Utjevningsfond | 476 | 230 |
| Grunnfondskapital | 268 | 130 |
| Samfunnsutbytte | 547 | 321 |
| Sum disponert | 2.262 | 1.250 |
I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor ikke i konsernresultatet. Morbankens disponible resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, og er korrigert for rentekostnader på hybridkapital etter skatt.
Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på 68 millioner kroner.
Samlet beløp til disponering er med dette 2.262 millioner kroner.
Etter disponering av resultatet for 2021 er egenkapitalbevisbrøken fortsatt 64,0 prosent.
Netto renteinntekter ble 2.796 millioner kroner (2.759 millioner). NIBOR økte med om lag 50 punkter i løpet av 2021, men var likevel i gjennomsnitt 20 punkter lavere enn året før. Utlånsmarginene i 2021 ble redusert med i overkant av 20 punkter, mens innskuddsmarginene totalt i 2021 var omtrent på samme nivå som i 2020. Både utlån og innskudd har økt, noe som har bidratt til å styrke netto renteinntekter.
Våren 2020 reduserte Norges Bank styringsrenten fra 1,5 til 0,0 prosent med påfølgende rentenedsettelser på utlån og innskudd. I løpet av høsten 2021 satte Norges Bank som forventet styringsrenten opp til 0,50 prosent med påfølgende økte markedsrenter. Banken økte rentene på utlån og innskudd på inntil 25 punkter fra medio november og tilsvarende økning gjennomføres fra februar 2022.
Norges Bank har signalisert ytterligere økninger i styringsrenten i 2022 som følge av lysere utsikter for økonomien og økt inflasjon. Dette kan legge ytterligere press på boliglånsmarginene, mens marginene på innskudd og forrentningen på egenkapitalen vil øke.
Netto provisjonsinntekter ble 2.832 millioner kroner (2.516 millioner).
Inntektsvekst på 316 millioner kroner forklares i stor grad med økte inntekter fra verdipapirtjenester i SpareBank 1 Markets. Det var også god vekst på inntekter fra eiendomsmegling, forsikring, garantiprovisjoner, regnskapstjenester og betaling.
Rentenetto fra lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt inntektsføres som provisjonsinntekter. Provisjonsinntektene utgjorde i 2021 464 millioner kroner (421 millioner), og økte som følge av at samlet gjennomsnittlig saldo på lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt var høyere i 2021 enn i 2020.
Gode kundetilbud og høy produktdekning bidrar til kundetilfredshet og en diversifisert inntektsstrøm for konsernet.
| Provisjons- og andre inntekter (mill kr) | 2021 | 2020 | Endring |
|---|---|---|---|
| Betalingstjenester | 238 | 219 | 19 |
| Kredittkort | 56 | 59 | -3 |
| Sparing og forvaltning | 59 | 53 | 6 |
| Forsikring | 214 | 195 | 19 |
| Garantiprovisjoner | 64 | 48 | 16 |
| Eiendomsmegling | 441 | 392 | 49 |
| Regnskapstjenester | 529 | 506 | 24 |
| Verdipapirtjenester | 725 | 577 | 148 |
| Øvrige provisjoner | 43 | 45 | -3 |
| Prov.innt. eks. Bolig/Næring | 2.368 | 2.094 | 274 |
| Provisjoner Boligkreditt | 450 | 408 | 41 |
| Provisjoner Næringskreditt | 14 | 13 | 1 |
| Sum provisjonsinntekter | 2.832 | 2.516 | 316 |
Avkastning på finansielle investeringer var 299 millioner kroner (230 millioner). Økningen er i stor grad følge av gevinst på aksjeporteføljen i SpareBank 1 SMN Invest. Finansielle instrumenter, herunder obligasjoner og sertifikater, hadde gevinst på 21 millioner kroner (125 millioner), nedgangen tilskrives endringer i kredittmarginer på bankens likviditetsbeholdning. Inntekter fra valutaforretninger på 70 millioner kroner (82 millioner) er inntekter fra valutahandel i SpareBank 1 Markets.
| Avkastning finansielle investeringer (mill kr) | 2021 | 2020 | Endring |
|---|---|---|---|
| Gevinst / (tap) på aksjer | 176 | -4 | 180 |
| Gevinst/ (tap) på finansielle instrumenter | 21 | 125 | -104 |
| Gevinst/ (tap) på valuta | 70 | 82 | -12 |
| Gevinst/ (tap) på aksjer/aksjederivater SB1 Markets | 31 | 28 | 4 |
| Netto resultat fra finansielle instrumenter | 299 | 230 | 69 |
Produktselskapene tilfører SpareBank 1 SMN et bredt produktspekter og provisjonsinntekter, samt avkastning på investert kapital. Samlet resultatandel fra produktselskapene og andre tilknyttede selskaper ble et overskudd på 705 millioner kroner (681 millioner). Resultatet for 2020 inneholder 340 millioner kroner i gevinst ved overføring av personrisikoproduktene fra SpareBank 1 Forsikring til Fremtind Livsforsikring.
| Resultat fra eierinteresser (mill kr) (SMNs eierandel i parentes) | 2021 | 2020 | Endring |
|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen (19,5 %) | 471 | 194 | 277 |
| Gevinst Forsikring | 0 | 340 | -340 |
| SpareBank 1 Boligkreditt (20,9 %) | 16 | 18 | -2 |
| SpareBank 1 Næringskreditt (12,8 %) | 7 | 18 | -11 |
| BN Bank (35,0 %) | 164 | 120 | 44 |
| SpareBank 1 Kreditt (19,2 %) | 13 | 2 | 11 |
| SpareBank 1 Betaling (21,5 %) | -15 | -2 | -13 |
| SpareBank 1 Forvaltning (19,9%) | 32 | 0 | 32 |
| Andre selskaper | 17 | -10 | 27 |
| Sum tilknyttede selskaper | 705 | 681 | 24 |
Selskapet eier 100 prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring, SpareBank 1 Factoring, Sparebank 1 Spleis og Modhi Finance. Gruppen er majoritetseier i Fremtind Forsikring med 65 prosent.
SpareBank 1 Gruppens resultat etter skatt i 2021 ble 3.249 millioner kroner (1.393 millioner). Av resultatet tilfaller 2.414 millioner kroner majoritetseierne i SpareBank 1. Egenkapitalavkastningen i 2021 ble 21,9 prosent (11,0 prosent).
Fremtind Forsikring fikk et resultat i 2021 på 2.386 millioner kroner (1.168 millioner) etter skatt, med et betydelig bedre forsikringsresultat og finansresultat enn i 2020. Forsikringsresultatet økte som følge av lavere skadeprosenter og inntektsføring av reserver fra portefølje fra DNB Liv. Finansinntektene økte med høyere avkastning på selskapets aksjeporteføljer.
SpareBank 1 Forsikring hadde i 2021 et resultat på 778 millioner kroner (234 millioner) etter skatt. Verdiregulering av eiendommer og oppløsning av reserver er viktigste årsaker til betydelig resultatforbedring i 2021.
Inkassoselskapet Modhi Finance oppnådde et resultat i 2021 på 130 millioner kroner (20 millioner), blant annet som følge av justering av porteføljeverdier. SpareBank 1 Factoring hadde i 2021 et resultat på 54 millioner kroner (53 millioner).
Konsernets resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen ble 471 millioner kroner (194 millioner).
Selskapet ble etablert i 2021 for å styrke SpareBank 1 bankenes konkurransekraft i sparemarkedet. Odin Forvaltning, SpareBank1 Kapitalforvaltning, SpareBank 1 SR Forvaltning og SpareBank 1 Verdipapirservice inngår i konsernet SpareBank 1 Forvaltning. SpareBank 1 SMN eier 19,9 prosent av selskapet, og resultatandelen i 2021 var 32 millioner kroner.
SpareBank 1 Boligkreditt er etablert av bankene i SpareBank 1-alliansen for å dra nytte av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene selger godt sikrede boliglån til selskapet og oppnår reduserte finansieringskostnader.
Per 31. desember 2021 har banken solgt lån på samlet 46,7 milliarder kroner (46,6 milliarder) til SpareBank 1 Boligkreditt tilsvarende 35,1 prosent (37,5 prosent) av bankens samlede utlån til privatmarkedet.
Bankens andel av resultatet i selskapet ble 16 millioner kroner (18 millioner).
SpareBank 1 Næringskreditt er etablert etter samme modell og med samme administrasjon som SpareBank 1 Boligkreditt. Per 31. desember 2021 er utlån på 1,4 milliarder kroner (1,5 milliarder) solgt til SpareBank 1 Næringskreditt.
SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet ble 7 millioner kroner (18 millioner). SpareBank 1 SMN sin eierandel er i 2021 redusert fra 31,0 prosent til 12,8 prosent etter rebalansering av eierskapet. BN Bank er blitt eier i SpareBank 1 Næringskreditt med en eierandel som reflekterer BN Bank sin andel av lån til næringseiendom. Aksjene var tidligere eid av eierbankene på vegne av BN Bank. Endringene er gjennomført for å få en ryddigere konsernstruktur.
SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet i 2021 ble 13 millioner kroner (2 millioner), og SpareBank 1 SMN sine kunders portefølje av kredittkort og forbrukslån var 998 millioner kroner (946 millioner) og eierandelen 19,2 prosent.
BN Bank tilbyr boliglån og lån til næringseiendom med hovedmarked i Oslo og Østlandsområdet. BN Bank har god vekst i utlån til personmarkedskunder med 13,8 prosent i 2021 (8,7 prosent). Veksten på utlån til næringslivskunder var 6,3 prosent i 2021 (11,3 prosent). Samlede utlån er 52 milliarder kroner (47 milliarder).
Resultatet i BN Bank ble 478 millioner kroner (354 millioner) i 2021, og en avkastning på egenkapitalen på 10,0 prosent (8,2 prosent). Økte netto renteinntekter og provisjonsinntekter, samt reduserte tap forklarer resultatforbedringen. SpareBank 1 SMNs andel av resultatet i BN Bank er 164 millioner kroner (120 millioner).
SpareBank 1 Betaling er SpareBank 1-bankenes eierselskap for betalingsløsningene i Vipps. Vipps inngikk 30. juni 2021 en avtale om å slå mobilbetalingsdelen av Vipps sammen med danske MobilePay og finske Pivo. Sammenslåingen åpner for mobilbetaling på tvers av landegrensene og enda bedre løsninger til brukere og bedrifter i Danmark, Finland og Norge. BankAxept og BankID vil samtidig skilles ut fra Vipps, og blir et nytt norskeid selskap med egen ledelse. Dette selskapet skal fortsatt eies 100 prosent av de norske bankene.
SpareBank 1 SMN sin andel av underskuddet utgjorde minus 15 millioner kroner (minus 2 millioner) i 2021.
Driftskostnadene ble 2.993 millioner (2.904 millioner), som gir en vekst på 89 millioner kroner eller 3,1 prosent. Kostnadene i 2020 inkluderer avsetning til omstilling på 80 millioner kroner i banken, og hensyntatt omstillingskostnaden var kostnadene i banken uendret i 2021.
SpareBank 1 Markets oppnådde svært gode inntekter i 2021 med påfølgende økte kostnader. Høy aktivitet i EiendomsMegler 1 og oppkjøp og teknologiinvesteringer i SpareBank 1 SMN Regnskapshuset har også gitt kostnadsvekst. SpareBank 1 Finans Midt-Norge hadde en engangskostnad med nedskriving av IT-system.
| Driftskostnader (mill. kr) | 2021 | 2020 | Endring |
|---|---|---|---|
| Personalkostnader | 1.882 | 1.850 | 32 |
| IT-kostnader | 359 | 334 | 25 |
| Markedsføring | 77 | 73 | 5 |
| Avskrivninger | 186 | 164 | 22 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 60 | 62 | -2 |
| Kjøpte tjenester | 224 | 217 | 7 |
| Øvrige driftskostnader | 204 | 205 | -1 |
| Sum driftskostnader | 2.993 | 2.904 | 89 |
Kostnader i forhold til inntekter ble i konsernet 45 prosent (47 prosent), i morbanken 33 prosent (37 prosent).
Tap på utlån ble 161 millioner kroner (951 millioner), er betydelig redusert og ser ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå.
På utlån til næringslivskunder var tapene 159 millioner kroner (873 millioner). Lavere tap innen offshore i 2021 på 55 millioner kroner (455 millioner kroner) og tap på et enkeltengasjement i 2020 forklarer mye av reduksjonen. Tap på øvrig næringsliv ble 104 millioner kroner og fordeler seg på et bredt antall kunder og næringer.
På utlån til personmarkedskunder ble det netto tap på 1 million kroner (78 millioner).
Det er ikke foretatt endringer i scenariovekting eller andre forutsetninger i konsernets tapsmodell i 2021.
Det er lysere utsikter i offshorenæringen, og en stor andel av engasjementene er nedskrevet. For øvrig næringsliv og personmarkedskunder er risikobildet stabilt og reflekterer en sunn utvikling i regionen ved inngangen til 2022.
| Tap | 2021 | 2020 | Endring |
|---|---|---|---|
| Privatmarked | 1 | 78 | -77 |
| Næringsliv | 159 | 873 | -714 |
| Herav: Offshore | 55 | 455 | -400 |
| Sum tap | 161 | 951 | -791 |
Samlede nedskrivninger på utlån og garantier utgjør 1.520 millioner kroner (1.630 millioner).
Problemlån (Trinn 3) utgjør 3.290 millioner kroner (2.255 millioner) tilsvarende 1,68 prosent (1,23 prosent) av brutto utlån, inklusive lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt. Økningen i problemlån knytter seg i hovedsak til implementering av ny misligholdsdefinisjon fra januar 2021. Se beskrivelse i note 2.
Ny misligholdsdefinisjon har ikke endret konsernets vurdering av kredittrisikoen knyttet til de enkelte eksponeringene, og effekten av dette på konsernets tap er marginal.
Bankens forvaltningskapital var 199 milliarder kroner (188 milliarder) og har økt som følge av høyere utlån og høyere likviditetsbeholdning.
Utlån på til sammen 48 milliarder kroner (48 milliarder) er solgt fra SpareBank 1 SMN til SpareBank 1 Boligkreditt og til SpareBank 1 Næringskreditt. Disse lånene fremkommer ikke som utlån i bankens balanse. Kommentarene som omhandler utlån inkluderer solgte utlån.
Totale utlån økte i 2021 med 12,6 milliarder kroner (14,0 milliarder), tilsvarende 6,9 prosent (9,0 prosent) og var 195,4 milliarder (182,8 milliarder) ved årsskiftet.
Det er god vekst i utlån til personkunder og konsernet styrker sin markedsposisjon. En betydelig del av veksten er til LO-kunder. Veksten i utlån til næringslivskunder er i hovedsak til små og mellomstore kunder i hele markedsområdet. Det er ingen bransjemessige eller størrelsesmessige konsentrasjoner av betydning.
(Fordelt i henhold til sektor – se note 8).
Innskudd fra kunder økte i 2021 med 13,8 milliarder kroner (11,6 milliarder) til 111,3 milliarder (97,5 milliarder). Dette tilsvarer en vekst på 14,1 prosent (13,5 prosent).
Innskudd fra personkunder økte med 4,0 milliarder kroner (4,9 milliarder) til 44,6 milliarder (40,6 milliarder), tilsvarende 9,8 prosent (13,8 prosent)
Innskuddsveksten har vært svært høy de siste to årene som en følge av endret kundeadferd gjennom pandemien.
Personmarkedsdivisjonen og EiendomsMegler 1 tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester. Forbedring av samhandlingen mellom bank og eiendomsmegler gir kundene et bedre tjenestetilbud og bidrar til økt vekst og lønnsomhet.
| Resultat før skatt (mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Personmarked | 1.167 | 1.093 |
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge (87%) | 71 | 52 |
Personmarked i banken oppnådde et resultat før skatt på 1.167 millioner kroner (1.093 millioner) i 2021. Avkastning på anvendt kapital i privatmarkedssegmentet ble 13,4 prosent (13,4 prosent).
Utlån i personmarkedsdivisjonen er 138 milliarder kroner (129 milliarder) og innskudd 51 milliarder kroner (47 milliarder). Dette er utlån til og innskudd fra lønnstakere, landbrukskunder og enkeltpersonsforetak.
Samlede driftsinntekter ble 2.074 millioner kroner (2.078 millioner). Netto renteinntekter utgjorde 1.165 millioner kroner (1.213 millioner) og provisjonsinntektene 908 millioner (865 millioner). Provisjonsinntektene øker i hovedsak som følge av høyere provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt, men det er også økte inntekter fra betalingstjenester og spareprodukter.
Utlåns- og innskuddsvekst i privatmarkedet ble henholdsvis 6,6 prosent (8,2 prosent) og 6,8 prosent (14,0 prosent) siste 12 måneder.
Utlånsmarginen ble 1,53 prosent (1,80 prosent), mens innskuddsmarginen ble 0,13 prosent (minus 0,03 prosent) målt mot tremåneders NIBOR. Utlånsmarginene ble redusert med om lag 27 punkter i 2021, mens innskuddsmarginene økte med 16 punkter. Det var store bevegelser i NIBOR både i 2020 og 2021.
Det er gjennomgående lav risiko i utlån til personkunder, og dette reflekteres i fortsatt lave tap. Låneporteføljen er i stor grad sikret med pant i boligeiendom. Det ble netto inngang på tap med 10 millioner kroner (tap 56 millioner) i 2021.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er markedsleder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Driftsinntektene ble 453 millioner kroner (394 millioner), mens driftskostnadene var 382 millioner kroner (342 millioner). EiendomsMegler 1 Midt-Norge sitt resultat før skatt ble 71 millioner kroner (52 millioner).
Det har vært høy aktivitet i boligmarkedet fra andre halvår i 2020 og selskapet oppnådde økt antall solgte eiendommer kombinert med økende boligpriser. Antall salg (bolig og næring) var 2021 i 7.763 mot 7.164 i 2020. Selskapets markedsandel per 31. desember 2021 var 36 prosent (36 prosent).
Bedriftsmarkedet i SpareBank 1 SMN består av Næringsliv i banken, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, SpareBank 1 Finans Midt-Norge og SpareBank 1 Markets. Disse forretningsområdene betjener næringslivet med et komplett tilbud av regnskaps-, bank- og kapitalmarkedstjenester.
| Resultat før skatt (mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Næringsliv | 795 | 113 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN (88,7%) | 85 | 110 |
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge (56,5%) | 198 | 184 |
| SpareBank 1 Markets (66,7%) | 254 | 169 |
Næringsliv i banken oppnådde et resultat før skatt på 795 millioner kroner (113 millioner) i 2021. Resultatforbedringen skyldes lavere tap. Avkastning på anvendt kapital for næringslivssegmentet ble 11,5 prosent (2,1 prosent).
Totale utlån til næringslivskunder i banken er 48 milliarder kroner (45 milliarder) og totale innskudd 60 milliarder (49 milliarder) per 31. desember 2021. Porteføljen er diversifisert med utlån til og innskudd fra næringslivskunder i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Driftsinntektene ble 1.386 millioner kroner (1.381 millioner). Netto renteinntekter ble 1.120 millioner kroner (1.149 millioner). Provisjonsinntektene (inklusive inntekter fra valutaforretninger) ble 266 millioner (232 millioner) og økte innen betalingstjenester og garantiprovisjoner.
Utlånene økte med 7,4 prosent (12,7 prosent) og innskuddene økte med 20,6 prosent (15,6 prosent) i 2021. Innskuddsveksten var høy og fordeler seg relativt jevnt mellom markedsområder og bransjer.
Utlåns- og innskuddsmargin ble henholdsvis 2,61 prosent (2,79 prosent) og minus 0,29 prosent (minus 0,15 prosent). Utlånsmarginene ble redusert med 17 punkter i 2021, innskuddsmarginene ble redusert med 14 punkter.
Netto samlede tap i næringslivssegmentet i banken ble 145 millioner kroner (846 millioner), hvor nedgangen skyldes lavere tap på offshoreporteføljen i 2021 og et betydelig tap på et enkeltengasjement i 2020.
SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har hver for seg en stor andel av bedriftene i markedsområdet som kunder. Utvikling av kundetilbudet skal sikre at kundene ser merverdien av å være kunde både i banken og Regnskapshuset.
Som et resultat av forsterket satsing på små og mellomstore bedrifter har mange nye kunder i 2021 valgt SpareBank 1 SMN som bank. Næringslivskundene har sterk tilknytning til banken og kundeavgangen er svært lav.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge hadde et resultat før skatt på 198 millioner (184 millioner). Sammenligningstallene er omarbeidet for å inkludere SpareBank 1 Spire Finans, som ble fusjonert inn fra første januar 2021.
Selskapets inntekter ble 364 millioner kroner (364 millioner). Kostnadene per 31. desember 2021 ble 141 millioner kroner (131 millioner) og økte som følge av nedskriving av IT system. Tap ble 25 millioner kroner (49 millioner).
Selskapet har leasingavtaler og lån til næringslivskunder på 4,2 milliarder kroner (3,9 milliarder) og billån 6,0 milliarder kroner (5,5 milliarder). Vekst i 2021 var henholdsvis 8,2 prosent og 10,1 prosent. Fakturasalg porteføljen fra SpareBank 1 Spire Finans er inkludert i selskapet fra 2021 og det ble kjøpt faktura for 613 millioner kroner i 2021.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge og andre SpareBank 1 banker eier 47 prosent av aksjene i bilabonnementsselskapet Fleks. Bertel O Steen har tilsvarende eierandel. Kundenes behov endrer seg raskt og delingsøkonomi er i vekst. Fleks tilbyr fleksible bilabonnementsløsninger. Elektrifisering av bilparken og abonnementsordningen bidrar til reduserte utslipp. Fleks har i dag 1.700 biler og planer om å vokse til 6.000 biler innen 2024.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN oppnådde et resultat før skatt på 85 millioner kroner (110 millioner).
Driftsinntektene ble 562 millioner kroner (533 millioner) og kostnadene 477 millioner kroner (423 millioner). En relativt høy kostnadsvekst sammenlignet med inntektsveksten skyldes kostnader ved utvikling av nye tjenester og ny teknologiplattform.
Selskapet skal skape en bredere inntektsplattform utover den tradisjonelle regnskapsproduksjonen. Gjennom 2021 er det investert betydelig i fortsatt utvikling av selskapets konkurransekraft. Dette omfatter alt fra rådgiverkompetanse og kapasitet, økt satsing på digitalisering, samt i nye inntektsstrømmer.
Selskapets markedsandel i Trøndelag, Møre og Romsdal og Gudbrandsdal er 25 prosent.
SpareBank 1 Markets sitt resultat før skatt for 2021 ble 254 millioner kroner (169 millioner). Selskapets inntekter i 2021 var på 901 millioner kroner (759 millioner), kostnadene var 647 millioner kroner (590 millioner).
Det har vært spesielt høy aktivitet i forretningsområdene Investment Banking og Aksjemegling. SpareBank 1 Markets var tilrettelegger for flere store transaksjoner i løpet av året. Inntektene fra rente- og valutavirksomheten var på nivå med fjoråret, mens Fremmedkapital har noe reduserte inntekter. Samlede inntekter økte sterkt i 2021, og årets resultat er det beste i selskapets historie.
SpareBank 1 Markets har hovedkontor i Oslo og avdelinger i Trondheim, Ålesund og Stavanger. I SpareBank 1 SMN sitt markedsområde er SpareBank 1 Markets det ledende kapitalmarkedsmiljøet.
Selskapet eier aksjer i regionale virksomheter. Porteføljen blir forvaltet sammen med øvrige anleggsaksjer i banken og vil trappes ned.
Resultat før skatt var 187 millioner kroner (6 millioner kroner). Porteføljeresultatet i selskapet var 163 millioner kroner og resultatandelen fra selskapets eierandel i Grilstad Marina 24 millioner kroner. I porteføljeresultatet inngår urealisert gevinst på 90 millioner kroner som følge av oppjustert verdi på en enkeltaksje.
Selskapets aksjer er verdt 592 millioner kroner (430 millioner) per 31. desember 2021.
Banken følger en konservativ likviditetsstrategi, med likviditetsreserver som sikrer banken overlevelse i tolv måneder med ordinær drift og uten behov for ny ekstern finansiering.
Banken skal ha tilstrekkelige likviditetsbuffere for å tåle perioder med begrenset tilgang på markedsfinansiering. Liquidity Coverage Ratio (LCR) måler størrelsen på bankenes likvide eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en stressituasjon.
LCR er 138 prosent per 31. desember 2021 (171 prosent). Kravet er 100 prosent.
Konsernets innskuddsdekning per 31. desember 2021 var 57 prosent (53 prosent).
Banken har god diversifisering mellom ulike finansieringskilder og -produkter. Av bankens pengemarkedsfinansiering er 89 prosent (83 prosent) med over ett års løpetid.
SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt er bankens viktigste finansieringskilder og lån på 48 milliarder kroner (48 milliarder) er solgt til kredittforetakene per 31. desember 2021.
SpareBank 1 SMN har etablert og offentliggjort et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner. Rammeverket er verifisert av ratingbyrået Sustainalytics. SpareBank 1 SMN utstedte i 2021 en grønn seniorobligasjon med 7 års løpetid pålydende 500 millioner euro.
SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2021 3,5 mrd kr i etterstilt senior gjeld (MREL).
Bankens kredittrating hos Moody's er A1 (outlook stable).
Ren kjernekapitaldekning per 31. desember 2021 ble 18,0 prosent (18,3 prosent). Krav til ren kjernekapital er 14,4 prosent, inkludert kombinerte bufferkrav, og et Pilar 2-krav på 1,9 prosent. Finanstilsynet vil fastsette nye pilar 2-krav for SpareBank 1 SMN med virkning fra første kvartal 2022.
SpareBank 1 SMN har mål om en ledelsesbuffer på om lag en prosent over samlede kapitalkrav for å kunne absorbere svingninger i risikovektet balanse samt svingninger i konsernets resultat. Målet vil evalueres i etterkant av Finanstilsynets fastsettelse av pilar 2 guidance.
Konsernet legger til grunn full motsyklisk buffer i sin kapitalplanlegging, og har ved utgangen av 2021 et mål om en ren kjernekapitaldekning på 16,9 prosent.
Ren kjernekapitaldekning har en nedgang på 0,3 prosentpoeng i 2021. Beregningsgrunnlaget økte med 6,0 prosent i 2021 og ren kjernekapital med 4,4 prosent. Det er lagt til grunn en utdelingsgrad på 56,3 prosent av konsernresultatet for 2021.
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) på 6,9 prosent (7,1 prosent) viser at banken er svært solid.
Bærekraft er en av fem strategiske prioriteringer i konsernstrategien. SpareBank 1 SMN er i ferd med å gjennomføre bærekraftstrategien innen de fem målområdene innovasjon, kundetilbud, klimafotavtrykk, kompetanse og mangfold.
Fra arbeidet fremheves:
I 2021 er det startet et arbeid med å endre metode for energi- og klimaregnskap, og beregning av utlånsporteføljens klimabelastning.
I 2022 tar konsernet i bruk en ny metode for måling og styring av konsernets klimarisiko. Bedre estimering av utlånsporteføljens klimabidrag, samt egne direkte og indirekte utslipp, skal gi grunnlag for energi- og klimaregnskap med bedre kvalitet og relevans. Ny innsikt kan gjøre det nødvendig å justere og konkretisere konsernets klimamål innenfor rammen av Paris-avtalens målsettinger. SpareBank 1 SMN vil i 2022 fortsette å stimulere til innovasjon og kompetanseutvikling innenfor bærekraft blant konsernets kunder.
Børskurs per 31. desember 2021 var 149,0 (97,60) kroner, og bokført verdi per egenkapitalbevis var 103,48 kroner (94,71). Resultat per egenkapitalbevis ble 13,31 kroner (8,87). Det er i 2021 utbetalt til sammen 4,40 kroner i utbytte per egenkapitalbevis.
Pris/Inntjening var 11,19 (11,01) og pris/bok 1,44 (1,03).
SpareBank 1 SMNs vedtekter inneholder ikke begrensninger for eierne på omsetning av egenkapitalbevis.
Ved emisjoner rettet mot ansatte tilbys ansatte deltakelse etter gitte retningslinjer. I de tilfeller det gis rabatter i emisjoner rettet mot ansatte, vil bindingstid før eventuelt salg foreligge. Rettighetene til egenkapitalbevis utstedt ved emisjoner rettet mot ansatte kan ikke overdras.
SpareBank 1 SMN er ikke kjent med at det foreligger avtaler mellom egenkapitalbeviseierne som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for egenkapitalbevis.
Se for øvrig kapittelet Eierstyring og selskapsledelse.
Det er tegnet ansvarsforsikring for styremedlemmer og daglig leder.
Forsikringen dekker sikredes ansvar for formueskade som skyldes krav fremsatt i forsikringsperioden som følge av en påstått ansvarsbetingende handling eller unnlatelse. I tillegg til å dekke selve formueskaden, omfatter forsikringen de nødvendige saksomkostninger for å avgjøre erstatningsspørsmålet forutsatt at erstatningskravet er omfattet av forsikringen. Forsikringen dekker også rimelige og nødvendige kostnader til rådgiver ved offentlig undersøkelser. Dette vil være utgifter som sikrede pådrar seg før det fremmes et krav mot vedkommende. Videre dekker forsikringen krav rettet mot sikrede av eller på vegne av en ansatt som følge av diskriminering, trakassering eller andre ulovligheter begått under ansettelsen eller unnlatelse av å innføre eller gjennomføre en adekvat personalpolitikk eller prosedyrer. Forsikringen er tegnet i Willis Towers Watson.
SpareBank 1 SMN oppnådde i 2021 sitt beste resultat noensinne. Alle forretningsområdene presterer godt og styrker markedsposisjonen. Dette gir et godt grunnlag for å realisere konsernets ambisjoner.
Tross høye smittetall er det gode utsikter for norsk økonomi. Omikronvarianten av viruset gir høy smitte, men få sykehusinnleggelser, og smitteverntiltakene er betydelig lettet. Arbeidsledigheten er ytterligere redusert og det er generell optimisme i næringslivet i norsk og regional økonomi. Det er imidlertid utfordrende at det i enkelte næringer er mangel på arbeidskraft, noe som kan begrense veksten.
En usikker situasjon i forholdet mellom Russland og Ukraina og høye energipriser er forhold som kan skape usikkerhet.
Norges Bank har økt styringsrenten til 0,50 prosent, og ytterligere økninger forventes fremover. Renteøkningen reflekterer at det går bedre i økonomien. Banken er godt posisjonert til å dra nytte av renteøkningen.
Bedre utsikter i offshorenæringen har gitt betydelig lavere utlånstap i 2021. Tapene har stabilisert seg på et lavere nivå og utsiktene i næringen er bedre. Risikobildet i øvrig næringsliv og blant personkunder er stabilt og reflekterer en sunn utvikling i regionen. SpareBank 1 SMN har lav eksponering i de mest koronautsatte næringene.
SpareBank 1 SMN er lønnsom og meget solid. Det er gjennomført en betydelig omstilling av hele organisasjonen, som sammen med en forsterket satsing på datadrevet innovasjon har gitt en moderne,
kunderettet og effektiv distribusjon. SpareBank 1 SMN har utviklet en bred produkt-plattform med lønnsomme datter- og produktselskaper som vil gi økt salg, flere kunder og større markedsandeler, både i egen region og landet for øvrig.
SpareBank 1 SMN har en implisitt markedsverdi på 30 milliarder og er landets nest største sparebank. Denne posisjonen skal styrkes både gjennom organisk og strukturell vekst.
SpareBank 1 SMN har i 2021 arbeidet med tiltak innenfor de fem målområdene i bærekraftstrategien. Arbeidet med bærekraft vil kreve forsterket innsats og innovasjon i samspill med kundene.
Kampen mot økonomisk kriminalitet er et viktig samfunnsansvar som krever stadig økt innsats fra SpareBank 1 SMN.
Styret vil overfor bankens representantskap foreslå et utbytte på 7,50 kroner per egenkapitalbevis (4,40 kroner) som er 56,3 prosent av resultatet, og 547 millioner kroner (321 millioner) som samfunnsutbytte. Samfunnsutbyttet bidrar til å styrke regionen, og bankens markedsposisjon.
Styret er meget godt fornøyd med 2021. Resultatene ble svært gode, samtidig som det er gjennomført en krevende omstilling. SpareBank 1 SMN har et godt utgangspunkt, gode markedsutsikter og mange pågående utviklingsinitiativ. Styret forventer at den gode utviklingen vil fortsette, men usikkerhet rundt den nylig oppståtte situasjonen i Ukraina kan påvirke norsk økonomi og dermed også resultatene for SpareBank 1 SMN.
Trondheim, 2. mars 2022 Styret i SpareBank 1 SMN
Styrets leder Nestleder
Kjell Bjordal Christian Stav Janne T. Thomsen
Mette Kamsvåg Tonje Eskeland Foss Morten Loktu
Freddy Aursø Christina Straub Inge Lindseth Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson Konsernsjef
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 (mill. kr) | Noter | 2021 | 2020 | |
| 3.274 | 3.067 Renteinntekter effektiv rentes metode | 17 | 3.524 | 3.722 | |
| 478 | 395 Andre renteinntekter | 17 | 392 | 475 | |
| 1.423 | 1.109 Rentekostnader | 17 | 1.120 | 1.439 | |
| 2.329 | 2.353 Netto renteinntekter | 4 | 2.796 | 2.759 | |
| 1.205 | 1.306 Provisjonsinntekter | 1.583 | 1.443 | ||
| 97 | 97 Provisjonskostnader | 18 | 207 | 196 | |
| 41 | 47 Andre driftsinntekter | 18 | 1.456 | 1.269 | |
| 18 | |||||
| 1.149 | 1.256 Netto provisjons- og andre inntekter | 4 | 2.832 | 2.516 | |
| 528 | 733 Utbytte | 19, 44 | 22 | 39 | |
| - | - Netto resultat fra eierinteresser | 19 ,39 | 705 | 681 | |
| 14 | -53 Netto resultat fra finansielle instrumenter | 19 | 299 | 230 | |
| 542 | 680 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser | 4 | 1.026 | 951 | |
| 4.019 | 4.289 Sum inntekter | 6.655 | 6.225 | ||
| 732 | 650 Personalkostnader | 20,22 | 1.882 | 1.850 | |
| 744 | 745 Andre driftskostnader | 21,31,32, 33 | 1.111 | 1.054 | |
| 1.477 | 1.395 Sum driftskostnader | 4 | 2.993 | 2.904 | |
| 2.543 | 2.895 Resultat før tap | 3.662 | 3.321 | ||
| 902 | 134 Tap på utlån og garantier | 4,10 | 161 | 951 | |
| 1.641 | 2.760 Resultat før skatt | 3.501 | 2.370 | ||
| 284 | 518 Skattekostnad | 23 | 609 | 400 | |
| - | - Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt | 39 | 10 | 9 | |
| 1.356 | 2.242 Resultat for regnskapsåret | 2.902 | 1.978 | ||
| 56 | 48 Hybridkapitaleiernes andel av periodens resultat | 50 | 59 | ||
| 831 | 1.403 Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens resultat | 1.722 | 1.147 | ||
| 469 | 791 Grunnfondskapitalens andel av periodens resultat | 971 | 646 | ||
| Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat | 160 | 126 | |||
| 1.356 | 2.242 Resultat for regnskapsåret | 2.902 | 1.978 | ||
| Resultat/Utvannet resultat per egenkapitalbevis | 13,31 | 8,87 |
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 (mill. kr) | Noter | 2021 | 2020 | |
| 1.356 | 2.242 Resultat for regnskapsåret | 2.902 | 1.978 | ||
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat | |||||
| -34 | -49 Aktuarielle gevinster og tap pensjoner | 22 | -49 | -34 | |
| 8 | 12 Skatt på estimatavvik pensjon | 12 | 8 | ||
| - | - | Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet |
4 | 15 | |
| -25 | -37 Sum | -33 | -11 | ||
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat | |||||
| 9 | -1 Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat | -1 | 9 | ||
| - | - | Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet |
21 | 16 | |
| 9 | -1 Sum | 20 | 25 | ||
| -16 | -38 Sum andre inntekter og kostnader | -13 | 15 | ||
| 1.340 | 2.204 Totalresultat for regnskapsåret | 2.889 | 1.993 | ||
| 56 | 48 Hybrikapitaleiernes andel av periodens totalresultat | 50 | 59 | ||
| 821 | 1.379 Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens totalresultat | 1.714 | 1.156 | ||
| 463 | 777 Grunnfondskapitalens andel av periodens totalresultat | 966 | 652 | ||
| Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens totalresultat |
160 | 126 | |||
| 1.340 | 2.204 Totalresultat for regnskapsåret | 2.889 | 1.993 |
Utvidet resultatregnskap består av poster ført direkte mot egenkapitalen som ikke er transaksjoner med eiere, jfr IAS 1.
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 | Noter | 31.12.21 | 31.12.20 | |
| EIENDELER | |||||
| 2.764 | 1.252 Kontanter og fordringer på sentralbanker | 12,24 | 1.252 | 2.764 | |
| 12.901 | 13.190 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7,12,13,24,26 | 4.704 | 5.091 | |
| 124.214 | 135.766 Netto utlån til kunder | 4,8,9,10,11,12,13,24,25,26 | 145.890 | 133.131 | |
| 26.684 | 30.762 Sertifikater og obligasjoner | 12,13,24,25,27 | 30.762 | 26.606 | |
| 7.175 | 3.192 Derivater | 12,24,25,28,29 | 3.224 | 7.226 | |
| 319 | 402 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 24,25,30 | 2.654 | 2.366 | |
| 4.933 | 4.590 Investering i eierinteresser | 39,40,41,44 | 7.384 | 7.324 | |
| 2.317 | 2.374 Investering i konsernselskaper | 39,41 | - | - | |
| 82 | 98 Virksomhet holdt for salg | 30,39 | 59 | 41 | |
| 515 | 458 Immaterielle eiendeler | 31 | 853 | 905 | |
| 963 | 1.082 Øvrige eiendeler | 4,12,22,23,24,26,32,33,34 | 2.062 | 2.457 | |
| 182.870 | 193.165 Sum eiendeler | 14,15 | 198.845 | 187.912 | |
| GJELD | |||||
| 14.629 | 14.340 Innskudd fra kredittinstitusjoner | 7,24,26 | 15.063 | 15.094 | |
| 98.166 | 112.028 Innskudd fra og gjeld til kunder | 4,24,26,35 | 111.286 | 97.529 | |
| 41.920 | 40.332 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 24,26,29,36 | 40.332 | 41.920 | |
| 6.845 | 3.500 Derivater | 24,25,28,29 | 3.909 | 7.179 | |
| 1.466 | 1.857 Annen gjeld | 22,23,24,25,26,37 | 3.217 | 3.084 | |
| - | - Virksomhet holdt for salg | 39 | 1 | 1 | |
| 1.752 | 1.753 Ansvarlig lånekapital | 5,24,26,38 | 1.796 | 1.795 | |
| 164.778 | 173.809 Sum gjeld | 16 | 175.603 | 166.602 | |
| EGENKAPITAL | |||||
| 2.597 | 2.597 Eierandelskapital | 43 | 2.597 | 2.597 | |
| -0 | -0 Egenbeholdning eierandelskapital | 43 | -9 | -9 | |
| 895 | 895 Overkursfond | 895 | 895 | ||
| 6.556 | 7.007 Utjevningsfond | 6.974 | 6.536 | ||
| 569 | 970 Avsatt utbytte | 970 | 569 | ||
| 321 | 547 Avsatt gaver | 547 | 321 | ||
| 5.664 | 5.918 Grunnfondskapital | 5.918 | 5.664 | ||
| 239 | 171 Fond for urealiserte gevinster | 171 | 239 | ||
| - | - Annen egenkapital | 2.896 | 2.366 | ||
| 1.250 | 1.250 Hybridkapital | 5,38 | 1.293 | 1.293 | |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 989 | 838 | |||
| 18.092 | 19.356 | Sum egenkapital | 5 | 23.241 | 21.310 |
| 182.870 | 193.165 Sum gjeld og egenkapital | 14,15 | 198.845 | 187.912 |
Trondheim, 2. mars 2022 Styret i SpareBank 1 SMN
Styrets leder Nestleder
Kjell Bjordal Christian Stav Freddy Aursø
Mette Kamsvåg Tonje Eskeland Foss Morten Loktu
Janne T. Thomsen Christina Straub Inge Lindseth Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson Konsernsjef
| Morbank | Innskutt egenkapital |
Opptjent egenkapital | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (mill. kr) | Eier andels kapital |
Over kurs fond |
Grunn fonds kapital |
Utjev nings fond |
Utbytte og gaver |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Hybrid kapital |
Sum egen kapital |
| Egenkapital per 1.1.20 Periodens resultat |
2.597 - |
895 - |
5.432 130 |
6.144 230 |
1.314 890 |
189 50 |
- - |
56 | 1.250 17.822 1.356 |
| Utvidede resultatposter | |||||||||
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat |
- | - | - | - | - | - | 9 | - | 9 |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | - | -25 | - | -25 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | - | - | - | - | -16 | - | -16 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 130 | 230 | 890 | 50 | -16 | 56 | 1.340 |
| Transaksjoner med eierne | |||||||||
| Utbetalt utbytte for 2019 | - | - | - | 194 | -840 | - | - | - | -647 |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | 109 | - | -474 | - | - | - | -364 |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -56 | -56 |
| Kjøp og salg egne egenkapitalbevis | -0 | - | - | -0 | - | - | - | - | -0 |
| Andre egenkapitalføringer | - | - | -7 | -12 | - | - | 16 | - | -3 |
| Sum transaksjoner med eierne | -0 | - | 103 | 182 | -1.314 | - | 16 | -56 | -1.070 |
| Egenkapital per 31.12.20 | 2.597 | 895 | 5.664 | 6.556 | 890 | 239 | - | 1.250 18.092 |
| Morbank | Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital |
|||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (mill. kr) | Eier andels kapital |
Over kurs fond |
Grunn fonds kapital |
Utjev nings fond |
Utbytte og gaver |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Hybrid kapital |
Sum egen kapital |
|
| Egenkapital per 1.1.21 | 2.597 | 895 | 5.664 | 6.556 | 890 | 239 | - | 1.250 | 18.092 | |
| Periodens resultat | - - |
268 | 476 | 1.517 | -68 | - | 48 | 2.242 | ||
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi |
- - |
- | - | - | - | -1 | - | -1 | ||
| over totalresultat Estimatavvik pensjon |
- - |
- | - | - | - | -37 | - | -37 | ||
| Sum utvidede resultatposter | - - |
- | - | - | - | -38 | - | -38 | ||
| Totalresultat for perioden | - - |
268 | 476 | 1.517 | -68 | -38 | 48 | 2.204 | ||
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utbetalt utbytte for 2020 | - - |
- | - | -569 | - | - | - | -569 | ||
| Besluttet utbetalt til gaveformål |
- - |
- | - | -321 | - | - | - | -321 | ||
| Betalte renter hybridkapital | - - |
- | - | - | - | - | -48 | -48 | ||
| Kjøp og salg egne egenkapitalbevis |
0 - |
- | -0 | - | - | - | - | -0 | ||
| Andre egenkapitalføringer | - - |
-14 | -25 | - | - | 38 | - | -2 | ||
| Sum transaksjoner med eierne |
0 - |
-14 | -25 | -890 | - | 38 | -48 | -940 | ||
| Egenkapital per 31.12.21 | 2.597 | 895 | 5.918 | 7.007 | 1.517 | 171 | - | 1.250 | 19.356 |
| Kontrollerende eierinteresser | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern | Innskutt egenkapital |
Opptjent egenkapital | ||||||||
| (mill. kr) | Eier andels kapital |
Over kurs fond |
Grunn fonds kapital |
Utjev nings fond |
Utbytte og gaver |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Hybrid kapital |
IKE 1) |
Sum egenkapital |
| Egenkapital per 1.1.20 | 2.586 | 895 | 5.432 | 6.123 | 1.314 | 189 | 1.827 | 1.293 | 761 | 20.420 |
| Periodens resultat | - | - | 130 | 230 | 890 | 50 | 493 | 59 | 126 | 1.978 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet |
- | - | - | - | - | - | 31 | - | - | 31 |
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat |
- | - | - | - | - | - | 9 | - | - | 9 |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | - | -25 | - | - | -25 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | - | - | - | - | 15 | - | - | 15 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 130 | 230 | 890 | 50 | 508 | 59 | 126 | 1.993 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utbetalt utbytte for 2019 | - | - | - | 194 | -840 | - | - | - | - | -647 |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | 109 | - | -474 | - | - | - | - | -364 |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -59 | - | -59 |
| Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis | -0 | - | - | -0 | - | - | - | - | - | -0 |
| Egne egenkapitalbevis i SB1 Markets2) | 2 | - | - | 2 | - | - | 11 | - | - | 14 |
| Andre egenkapitalføringer | - | - | -7 | -12 | - | - | 17 | - | - | -1 |
| Andre transaksjoner tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet |
- | - | - | - | - | - | 3 | - | - | 3 |
| Endring ikke-kontrollerende eierinteresser | - | - | - | - | - | - | - | - | -49 | -49 |
| Sum transaksjoner med eierne | 2 | - | 103 | 183 | -1.314 | - | 31 | -59 | -49 | -1.103 |
| Egenkapital per 31.12.20 | 2.588 | 895 | 5.664 | 6.536 | 890 | 239 | 2.366 | 1.293 | 838 | 21.310 |
1) IKE=Ikke-kontrollerende eierinteresser
2) Beholdning av egne egenkapitalbevis som ledd i SpareBank 1 Markets' tradingaktivitet
| Kontrollerende eierinteresser | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern | Innskutt egenkapital |
Opptjent egenkapital | ||||||||
| (mill. kr) | Eier andels kapital |
Over kurs fond |
Grunn fonds kapital |
Utjev nings fond |
Utbytte og gaver |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Hybrid kapital |
IKE1) | Sum egen kapital |
| Egenkapital per 1.1.21 | 2.588 | 895 | 5.664 | 6.536 | 890 | 239 | 2.366 | 1.293 | 838 21.310 | |
| Periodens resultat | - | - | 268 | 476 | 1.517 | -68 | 499 | 50 | 160 | 2.902 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet |
- | - | - | - | - | - | 26 | - | - | 26 |
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat |
- | - | - | - | - | - | -1 | - | - | -1 |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | - | -38 | - | - | -38 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | - | - | - | - | -13 | - | - | -13 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 268 | 476 | 1.517 | -68 | 486 | 50 | 160 | 2.889 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utbetalt utbytte for 2020 | - | - | - | - | -569 | - | - | - | - | -569 |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | -321 | - | - | - | - | -321 |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -50 | - | -50 |
| Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis | 0 | - | - | -0 | - | - | - | - | - | -0 |
| Egne egenkapitalbevis i SB1 Markets 2) | -0 | - | - | -13 | - | - | 7 | - | - | -5 |
| Andre egenkapitalføringer | - | - | -14 | -25 | - | - | 50 | - | - | 11 |
| Andre transaksjoner tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet |
- | - | - | - | - | - | -14 | - | - | -14 |
| Endring ikke-kontrollerende eierinteresser | - | - | - | - | - | - | - | - | -9 | -9 |
| Sum transaksjoner med eierne | -0 | - | -14 | -38 | -890 | - | 43 | -50 | -9 | -958 |
| Egenkapital per 31.12.21 | 2.588 | 895 | 5.918 | 6.974 | 1.517 | 171 | 2.896 | 1.293 | 989 23.241 |
1) IKE = Ikke-kontrollerende eierinteresser
2) Beholdning av egne egenkapitalbevis som ledd i SpareBank 1 Markets' tradingaktivitet
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 (mill. kr) | 2021 | 2020 | |
| 1.356 | 2.242 Resultat etter skatt | 2.902 | 1.978 | |
| 102 | 95 + Av- og nedskrivninger | 186 | 166 | |
| 902 | 134 + Tap på utlån/garantier | 161 | 951 | |
| -272 | -419 Inntekter fra tilknyttede selskaper og felleskontroller virksomhet | -705 | -681 | |
| 1.576 | -2.422 Andre justeringer | -2.574 | 1.578 | |
| 3.664 | -370 Tilført fra årets virksomhet | -30 | 3.992 | |
| -4.095 | 3.842 Reduksjon/(økning) øvrige fordringer | 4.400 | -4.684 | |
| 3.558 | -2.993 Økning/(reduksjon) annen gjeld | -3.174 | 3.871 | |
| -8.075 | -11.686 Reduksjon/(økning) utlån | -12.920 | -8.795 | |
| -3.721 | -288 Reduksjon/(økning) utlån kredittinstitusjoner | 387 | -2.981 | |
| 12.295 | 13.862 Økning/(reduksjon) innskudd kunder | 13.757 | 12.611 | |
| 5.045 | -290 Økning/(reduksjon) innskudd kredittinstusjoner | -32 | 4.242 | |
| -3.490 | -4.077 Reduksjon/(økning) sertifikater og obligasjoner | -4.156 | -3.491 | |
| - | - Reduksjon/(økning) aksjer holdt for omsetning | -59 | 584 | |
| 5.181 | -2.001 A) Netto likviditetsendring fra virksomhet | -1.825 | 5.348 | |
| -38 | -75 Brutto investeringer bygninger/driftsmidler | -145 | -136 | |
| 0 | 60 Salg bygninger/driftsmidler | 4 | 0 | |
| 89 | - Innbetalt kapital ved reduksjon eierandel datterselskaper | 99 | 4 | |
| -97 | -73 Utbetalinger av kapital ved økning eierandel datterselskap | - | - | |
| 272 | 419 Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | 419 | 272 | |
| 20 | 548 Innbetalinger fra salg av eierandeler tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet |
544 | 23 | |
| -431 | -204 Utbetalinger fra kjøp av eierandeler tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet |
-307 | -436 | |
| 370 | 672 Reduksjon/salg aksjer og eierinteresser | 737 | 385 | |
| -337 | -766 Økning/kjøp aksjer og eierinteresser | -826 | -387 | |
| -152 | 581 B) Netto likviditetsendring investeringer | 526 | -276 | |
| -295 | 0 Økning/(reduksjon) i ansvarlig lånekapital | 0 | -295 | |
| 3 | -0 Innbetalinger/(utbetalinger) knyttet til eierandelskapital | -5 | 14 | |
| -647 | -569 Utbetalt utbytte | -569 | -647 | |
| - | - Utbetalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser | -113 | -51 | |
| -364 | -321 Gaveutdeling | -321 | -364 | |
| - | - Ny hybridkapital | - | - | |
| -56 | -48 Betalte renter hybridkapital | -50 | -59 | |
| 8.386 | 7.867 Økning annen langsiktig gjeld | 7.867 | 8.386 | |
| -10.053 | -7.021 Reduksjon annen langsiktig gjeld | -7.021 | -10.053 | |
| -3.026 | -92 C) Netto likviditetsendringer finansiering | -212 | -3.069 | |
| 2.003 | -1.512 A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året | -1.512 | 2.003 | |
| 761 | 2.764 Likviditetsbeholdning per 1.1 | 2.764 | 761 | |
| 2.764 | 1.252 Likviditetsbeholdning ved utgangen av året | 1.252 | 2.764 | |
| 2.003 | -1.512 Endring | -1.512 | 2.003 |
| Note | Side | |
|---|---|---|
| 1 | 100 | Generell informasjon |
| 2 | 101 | Regnskapsprinsipper |
| 3 | 113 | Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper |
| 4 | 117 | Segmentinformasjon |
| 5 | 120 | Kapitaldekning og kapitalstyring |
| 6 | 122 | Risikoforhold |
| Kredittrisiko | ||
| 7 | 126 | Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld |
| 8 | 127 | Utlån til og fordringer på kunder |
| 9 | 134 | Fraregning av finansielle eiendeler |
| 10 | 136 | Tap på utlån og garantier |
| 11 | 141 | Kreditteksponering for hver interne risikorating |
| 12 | 143 | Maksimal kreditteksponering |
| 13 | 146 | Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler |
| Markedsrisiko | ||
| 14 | 148 | Markedsrisiko knyttet til renterisiko |
| 15 | 149 | Markedsrisiko knyttet til valutaeksponering |
| Likviditetsrisiko | ||
| 16 | 150 | Likviditetsrisiko |
| Resultatregnskap | ||
| 17 | 151 | Netto renteinntekter |
| 18 | 152 | Netto provisjons- og andre inntekter |
| 19 | 153 | Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser |
| 20 | 154 | Personalkostnader |
| 21 | 155 | Andre driftskostnader |
| 22 | 156 | Pensjon |
| 23 | 160 | Skatt |
| Balanse | ||
| 24 | 162 | Klassifisering av finansielle instrumenter |
| 25 | 163 | Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter |
| 26 | 166 | Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost |
| 27 | 168 | Sertifikater og obligasjoner |
| 28 | 169 | Finansielle derivater |
| 29 | 171 | Regnskapsmessig sikring av gjeld ved utstedelse av verdipapirer |
| 30 | 173 | Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser |
| 31 | 176 | Immaterielle eiendeler |
| 32 | 177 | Eiendom, anlegg og utstyr |
| 33 | 179 | Leieavtaler |
| 34 | 180 | Øvrige eiendeler |
| 35 | 181 | Innskudd fra og gjeld til kunder |
| 36 | 182 | Gjeld ved utstedelse av verdipapirer |
Se Organisering og tilstedeværelse presentert i årsrapporten.
SpareBank 1 SMN har sitt hovedkontor i Trondheim, Søndre gate 4. Bankens markedsområder er i hovedsak Trøndelag og Nordvestlandet.
Konsernregnskapet for 2021 ble godkjent av styret 2. mars 2022.
Konsernregnskapet 2021 for SpareBank 1 SMN er satt opp i overensstemmelse med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med de unntak som er beskrevet nedenfor. Regnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges per 31. desember 2021.
Anvendte regnskapsprinsipper er konsistente med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperiode, med unntak av de endringene i IFRS som har blitt implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Nedenfor er det listet hvilke endringer i IFRS med virkning for 2021-regnskapet som har vært relevante for, samt effekten dette har hatt på konsernets årsregnskap.
Endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 - Referanserentereformen - Fase 2 (uoffisiell norsk oversettelse)
The International Accounting Standards Board (IASB) vedtok i august 2020 andre fase av prosjektet knyttet til referanserentereformen som endrer IFRS 9 Finansielle instrumenter, IAS 39 Finansielle instrumenter: Innregning og måling, IFRS 7 Finansielle instrumenter: Opplysninger, IFRS 4; Forsikringskontrakter og IFRS 16 Leieavtaler. Fase 2 ferdigstiller IASB sin respons på den pågående reformen av interbankrenter (IBOR) og andre referanserenter.
Endringene komplementerer fase 1 av prosjektet som ble vedtatt i 2019 og fokuserer på de regnskapsmessige effektene som kan oppstå når et foretak implementerer nye referanserenter som følge av reformen.
Endringene i fase 2 består i hovedsak av følgende:
Endringene i fase 2 gjelder kun om man har finansielle instrumenter eller sikringsforhold som inkluderer en referanserente som vil endres som følge av reformen. Endringene er gjeldende for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2021. Tidliganvendelse er tillatt.
SpareBank 1 SMN valgte å tidliganvende endringene i fase 1 i 2019-regnskapet. Valget om å tidlig-implementere medfører at sikringsforholdene kan videreføres uberørt av IBOR-reformen. IBOR-reformen er en pågående prosess hvor referanserenter benyttet i fordringer, lån og derivater byttes med nye renter. Kvalitativ og kvantitativ informasjon om berørte sikringsforhold er nærmere angitt i note 29 Regnskapsmessig sikring av gjeld ved utstedelse av verdipapirer.
I mars 2021 vedtok IASB å forlenge avlastningsperioden til Covid-19-relaterte leiereduksjoner utover 30. juni 2021 med ytterligere et år. Dette er en endring i IFRS 16 Leieavtaler som gir leietakere anledning til å ikke benytte retningslinjene i IFRS 16 om modifikasjoner av leieavtaler for leiereduksjoner som er en direkte konsekvens av Covid-19-pandemien. Endringen påvirker ikke utleiere.
Den praktiske forenklingsregelen fritar leietakere fra å måtte vurdere om leiereduksjoner som oppstår som en direkte konsekvens av Covid-19-pandemien utgjør en modifikasjon av leieavtalen i henhold til definisjonen i IFRS 16 eller ikke. Leietakere som velger å benytte forenklingsregelen regnskapsfører slike endringer i en leieavtale som om disse ikke er å regne som en modifikasjon av leieavtalen i henhold til IFRS 16. Den praktiske forenklingsregelen er gjeldende for endringer i leieavtaler som reduserer leiebetalinger som forfaller på eller før 30. juni 2022.
Bruk av forenklingsregelen skal anvendes retrospektivt, med kumulativ effekt ført direkte mot inngående balanse av egenkapitalen. Endringen gjelder for regnskapsperioder som begynner på eller etter 30. juni 2021, men tidliganvendelse er tillat. Konsernet har valgt å tidliganvende denne praktiske forenklingsregelen.
Endringen har ikke hatt effekt på regnskapet til SpareBank1 SMN.
Konsernet har fra første januar 2021 implementert ny misligholdsdefinisjon.
Denne er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR) samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften.
Mislighold defineres i to kategorier; betalingsmislighold eller mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking.
Ny misligholdsdefinisjon innebærer innføring av karenstid som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karenstid er 3 måneder eller 12 måneder avhengig av underliggende årsak til misligholdet.
Videre er det innført regler for misligholdsmerking på konsernnivå, der foretakskunder med misligholdt engasjement i et selskap i konsernet (eksempelvis SpareBank 1 Finans Midt-Norge) også vil anses misligholdt i banken. For personmarkedskunder er det angitt terskelverdier som medfører misligholdssmitte i konsernet. Dersom det misligholdte engasjementet overstiger 20 prosent av samlet engasjement vil engasjementet anses misligholdt på konsernnivå.
Konsernet har med virkning fra første januar 2021 benyttet denne definisjonen også regnskapsmessig for overføring til trinn 3. Utlånsvolum i trinn 3 er i 2021 økt med 1.017 millioner kroner, primært som følge av implementering av ny misligholdsdefinisjon. Den underliggende kredittrisikoen er imidlertid ikke vesentlig endret i løpet av 2021. Sammenligningstall er ikke omarbeidet.
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i millioner kroner med mindre noe annet er angitt.
Konsernregnskapet omfatter banken og alle datterforetak som ikke er planlagt avhendet i nær framtid og derfor skal klassifiseres som holdt for salg etter IFRS 5. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert.
Ved overtakelse av kontroll i et foretak (virksomhetssammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppføres som goodwill, mens en eventuell negativ differanse inntektsføres ved kjøpet. Regnskapsføring av goodwill etter førstegangsinnregning er omtalt under avsnittet om immaterielle eiendeler.
Alle transaksjoner innad i konsernet blir eliminert ved utarbeidelse av konsernregnskap. Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises ikke-kontrollerende eierinteressers andel som en egen post.
Tilknyttet foretak er foretak der banken har betydelig innflytelse. Normalt er det betydelig innflytelse når banken har en eierandel på 20 prosent eller mer. Tilknyttede foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og justeres deretter for endring i bankens andel av nettoeiendelene til det tilknyttede foretaket. Banken resultatfører sin andel av resultatet i det tilknyttede foretaket. I morbankens regnskap regnskapsføres tilknyttede foretak til kostmetoden. Se også note 39 Investering i eierinteresser.
Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. SpareBank 1 SMN har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og kostmetoden i selskapsregnskapet. Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av Konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst på transaksjoner mellom Konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i
henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til Konsernet.
Se også note 39 Investering i eierinteresser.
Utlån som holdes i en «holde for å motta» forretningsmodell måles til amortisert kost. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid.
Banken selger bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til SparBank1 Boligkreditt. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring holdes derfor både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg. Banken klassifiserer derfor alle boliglån til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI). Virkelig verdi på boliglån ved førstegangsinnregning er transaksjonsprisen, uten reduksjon for 12-måneders forventet tap.
Fastrentelån til kunder regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi innregnes over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som regnskapsføres til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen.
Bankens tapsavsetning innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for avsetninger for tap av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for både finansielle eiendeler som måles til amortisert kost og for finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat, som ikke er kjøpt eller utstedt med eksplisitt forventning om intruffet kredittap. I tillegg er også ubenyttet kreditt, lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet tap avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Banken benytter tre makroøkonomiske scenarier for å ta hensyn til ikke-lineære aspekter av forventede tap. De ulike scenarier benyttes for å justere aktuelle parametre for beregning av forventet tap, og et sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av forventet tap i henhold til respektive scenarier blir innregnet som tap.
Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD. Dette danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn.
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på kredittap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig. SpareBank 1 SMN benytter både absolutte og relative endringer i livstids-PD som kriterie for flytting til trinn 2. Den viktigste driveren for en vesentlig endring i kredittrisiko er kvantitativ endring i PD på balansedagen sammenlignet med PD ved første gangs innregning. En endring i PD med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,6 prosentpoeng er vurdert å være en vesentlig endring i kredittrisiko. Kunder med med mer enn 30 dagers betalingsforsinkelse vil alltid flyttes til trinn 2. Det gjøres i tillegg en kvalitativ vurdering basert på hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko dersom det er gjenstand for særskilt overvåking eller har betalingslettelser.
Kriteriene for bevegelse mellom trinn 1 og trinn 2 er symmetriske. Dersom en eiendel i trinn 2 ikke lenger er ansett å ha vesentlig økt kredittrisiko sammenlignet med første gangs innregning, vil eiendelen migreres tilbake til trinn 1. Det samme gjelder eiendeler i trinn 3, dersom grunnlaget for plasseringen i trinn 3 ikke lenger er tilstede vil eiendelen migreres til trinn 1 eller 2.
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det på balansedato er objektive bevis på kredittap som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. Dette er eiendeler som under tidligere regelverk var definert som misligholdte/tapsutsatte eller individuelt nedskrevne.
Kredittapet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs innregning (en tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må også kunne måles pålitelig. Objektive bevis på kredittap omfatter observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser:
Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på kredittap for finansielle eiendeler som er individuelt signifikante. Dersom det er objektive bevis på at kredittap har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rentesats. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en nedskrivningskonto og tapet innregnes i resultatregnskapet.
Mislighold defineres i to kategorier; betalingsmislighold eller mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking.
Kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karenstid er 3 måneder eller 12 måneder avhengig av underliggende årsak til misligholdet.
Misligholdsmerking på konsernnivå medfører at foretakskunder med misligholdt engasjement i et selskap i konsernet anses misligholdt også i banken. For personmarkedskunder er det angitt terskelverdier som medfører misligholdssmitte i konsernet. Dersom det misligholdte engasjementet overstiger 20 prosent av samlet engasjement vil engasjementet anses misligholdt på konsernnivå.
Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den. Kriterier når dette skal gjøres er blant annet:
Engasjementet vil normalt legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod.
Balanseført beløp av bankens eiendeler blir gjennomgått på balansedagen for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubegrenset utnyttbar levetid, og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelig for bruk. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet.
Eiendeler som bankens styre har besluttet skal selges, blir behandlet etter IFRS 5 dersom det er svært sannsynlig at eiendelen vil bli solgt innen 12 måneder. Denne typen eiendeler er i hovedsak overtatte eiendeler i forbindelse med tapsengasjement samt investering i datterselskap holdt for salg. Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av tidligere balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. Resultat fra slik virksomhet samt tilhørende eiendeler og gjeld, presenteres på egen linje som holdt for salg.
Verdipapirer og derivater består av aksjer og andeler, sertifikater og obligasjoner og derivative valuta- og renteinstrumenter. Aksjer og andeler klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Sertifikater og obligasjoner klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet.
Alle finansielle instrumenter klassifisert som til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi, og endring i verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra andre finansielle investeringer. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål karakteriseres av at instrumenter i porteføljen omsettes hyppig og at posisjoner etableres med mål om kortsiktig gevinst. Øvrige slike finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er investeringer som ved førstegangsinnregning blir definert som vurdert til virkelig verdi over resultatet.
Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.
Immaterielle eiendeler består hovedsakelig av goodwill i konsernet SpareBank 1 SMN. Andre immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser, jfr. omtale under konsolidering. Goodwill avskrives ikke, men den er gjenstand for en årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Ved vurdering av verdifall foregår vurderingen på det laveste nivå der det er mulig å identifisere kontantstrømmer.
Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig.
Eiendom, anlegg og utstyr samt eierbenyttet eiendom regnskapsføres i samsvar med IAS 16. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Eierbenyttet eiendom er etter definisjonen i IAS 40 eiendommer som i hovedsak benyttes av banken eller dens datterforetak til sin egen virksomhet.
Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.
Eiendommer som eies med det formål å oppnå leieinntekter eller verdistigning, klassifiseres som investeringseiendommer og måles til virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Konsernet har ingen investeringseiendommer.
Ved inngåelse av en kontrakt vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag.
For kontrakter som utgjør eller inneholder en leieavtale, separerer konsernet leiekomponenter dersom det kan dra nytte av bruken av en underliggende eiendel enten alene eller sammen med andre ressurser som er lett tilgjengelige for konsernet, og den underliggende
eiendelen verken er svært avhengig av eller tett forbundet med andre underliggende eiendeler i kontrakten. Konsernet regnskapsfører deretter hver enkelt leiekomponent i kontrakten som en leiekontrakt separat fra ikke-leiekomponenter i kontrakten.
På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregner konsernet en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksretteiendel for alle sine leieavtaler, med unntak av følgende anvendte unntak:
For disse leieavtalene innregner konsernet leiebetalingene som andre driftskostnader i resultatregnskapet når de påløper.
Konsernet måler leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet til nåverdien av leiebetalingene som ikke betales på dette tidspunktet. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne opsjonen.
Leiebetalingene som inngår i målingen av leieforpliktelsen består av:
Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger av justeringer i indekser eller rater.
Konsernet inkluderer ikke variable leiebetalinger i leieforpliktelsen. I stedet innregner konsernet disse variable leiekostnadene i resultatregnskapet. Konsernet presenterer leieforpliktelsen sammen med annen gjeld.
Konsernet måler bruksretteiendeler til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall, justert for eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen. Anskaffelseskost for bruksretteiendelene omfatter:
Konsernet anvender avskrivningskravene i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr ved avskrivning av bruksretteiendelen, bortsett fra at bruksretteiendelen avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og slutten av bruksretteiendelenes utnyttbare levetid.
Konsernet anvender IAS 36 «Verdifall på eiendeler» for å fastslå om bruksretteiendelen er verdiforringet og for å regnskapsføre eventuelle påviste tap ved verdifall.
For en kontrakt som inneholder en leiekomponent og en eller flere ytterligere leiekomponenter og ikke-leiekomponenter, fordeler konsernet vederlagene i kontrakten i henhold til prinsippene i IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder.
For kontrakter hvor konsernet er utleier, klassifiserer det hver av sine leieavtaler som enten en operasjonell leieavtale eller en finansiell leieavtale. En leieavtale klassifiseres som en finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører alle risikoer og fordeler forbundet med eierskap av en underliggende eiendel. En leieavtale klassifiseres som en operasjonell leieavtale dersom den ikke i det vesentlige overfører alle risikoer og fordeler forbundet med eierskap av en underliggende eiendel. Konsernet som utleier har ingen finansielle leieavtaler.
For operasjonelle leieavtaler innregner konsernet leiebetalinger som andre inntekter, hovedsakelig lineært, med mindre et annet systematisk grunnlag bedre gjenspeiler det mønsteret der fordelen ved bruken av den underliggende eiendelen reduseres. Konsernet innregner utgifter som har påløpt ved opptjening av leieinntekten som en kostnad. Konsernet legger til direkte utgifter til avtaleinngåelse som påløper ved inngåelse av en operasjonell leieavtale, til den underliggende eiendelens balanseførte verdi og innregner disse utgiftene som en kostnad over leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten.
IFRS 16 viser til to ulike metoder for å fastsette diskonteringsrenten for leiebetalinger:
Leiekontraktene som omfattes av IFRS 16 varierer med hensyn til løpetid og opsjonsstruktur. Videre må man gjøre forutsetninger på utgangsverdi av de underliggende eiendelene. Begge disse forholdene gjør en implisitt renteberegning mer komplisert enn en marginal lånerente-betraktning.
SpareBank 1 SMN har et rammeverk for mellomregning som skal gi et mest mulig korrekt bilde av hvordan ulike balanseposter, forretningsområder, segmenter eller regioner i banken bidrar til bankens lønnsomhet. Utgangspunktet for mellomregningsrentene er bankens historiske fundingkostnad. Konsernets fundingkostnad kan deles opp i en kostnad knyttet til senior usikret gjeld og en kostnad knyttet til kapital (fondsobligasjon og ansvarlig lån). Sistnevnte fundingkost skal, som annen egenkapital, fordeles på eiendeler ut fra risikovekter. Kostnaden knyttet til ansvarlig kapital (fondsobligasjon og ansvarlig lån) fremkommer da som et ytterligere tillegg på mellomregning på utlån.
Banken har også indirekte likviditetskostnader knyttet til likviditetsreserver. Dette er reserver banken er pålagt å holde av myndighetene, samt reserver av overskuddslikviditet som banken holder i kortere perioder. Likviditetsreservene har en betydelig negativ avkastning målt mot bankens fundingkostnad. Denne kostnaden fordeles på balanseposter som skaper behov for likviditetsreserver, og fremkommer som et fradrag på mellomregning på innskudd og et tillegg på utlån.
Mellomregningsrente= Fundingkostnad (CoF) + tillegg for likviditetsreservekostnad + tillegg for kapitalkostnad I mellomregningen fordeles bankens likviditetskostnad eller fundingkostnad på aktiva og passiva, og benyttes aktivt i internregnskapet. Mellomregningen er dermed et godt etablert verktøy i styringen av banken, og oppdateres jevnlig.
Mellomregningsrenten for en eiendel med tilsvarende underliggende, i dette tilfellet næringseiendom, vil derfor være en god representasjon av den marginale lånerenten. Denne diskonteringsrenten vil inkludere de vesentlige tillegg til fundingkostnaden, som gir et mer korrekt bilde av alternativkostnaden for banken. Denne rentesatsen er brukt som diskonteringssats for konsernets leieavtaler som faller under IFRS 16. For 2021 er det lagt inn en diskonteringsrente på 2,05 prosent.
Rett til bruk eiendelen klassifiseres som anleggsmidler i balansen, mens leieforpliktelsen klassifiseres som annen gjeld. Det alt vesentligste av SMN-konsernets leieforpliktelse knytter seg til leieavtaler for kontorer. Detaljerte opplysninger om leieavtalene finnes i note 33 Leieavtaler.
Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost og virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For gjeldsinstrumenter på eiendelssiden bokført til amortisert kost og som er nedskrevet som følge av objektive bevis for tap, inntektsføres renter basert på netto balanseført beløp.
For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil markedsverdien klassifiseres som inntekt fra andre finansielle investeringer. For rentebærende instrumenter til amortisert kost som ikke inngår i sikringsrelasjoner, amortiseres over-/underkurs som renteinntekt over løpetiden på kontrakten.
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt oppnår. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres. Gevinst og tap knyttet til omregning av andre poster enn pengeposter, innregnes på samme måte som den tilhørende balansepost.
Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet i samsvar med IAS 39. Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot bevegelser i markedsrenten. Endringer i kredittspread er ikke hensyntatt i måling av sikringseffektiviteten. Ved virkelig verdi sikring blir både sikringsinstrumentet og sikringsobjektet regnskapsført til virkelig verdi, og endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført.
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Ved beregningen av utsatt skatt benyttes til enhver tid gjeldende skattesats. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.
Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Kildeskatt presenteres som periodeskatt. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.
Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.
Utstedt verdipapirgjeld (seniorlån) måles til amortisert kost eller som finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer innregnet over resultatet. Som hovedregel benyttes sikringsbokføring (virkelig verdi sikring) ved utstedelse av obligasjonsgjeld med fast rente. Ved sikring er det en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsobjektet (innlånet) og sikringsinstrumentet (rentederivat). For sikringsobjektet regnskapsføres endringer i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen som et tillegg eller fradrag i balanseført verdipapirgjeld og resultatføres under «Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser». Sikringsinstrumentene vurderes til virkelig verdi og endringene i virkelig verdi resultatføres på samme resultatlinje som sikringsobjektene. Gjeld ved utstedelse av verdipapirer presenteres inklusiv påløpte renter. Se note 29 for en mer utførlig beskrivelse av sikringsbokføring.
Ansvarlige lån måles til amortisert kost som andre langsiktige lån. Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. En fondsobligasjon er en obligasjon med en pålydende rente, men banken har under nærmere gitte vilkår ikke plikt til å betale ut renter, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, dvs. rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjoner er klassifisert som hybridkapital under egenkapital da disse ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 SMN har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Se også nærmere beskrivelse i note 3. Behandling av ansvarlige lån og fondsobligasjoner i beregningen av konsernets kapitaldekning er omtalt i note 5 Kapitaldekning og kapitalstyring.
Finansielle garantier er kontrakter som medfører at banken må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved førstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balanseføres garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av størrelsen på tapsavsetningen og beløpet som ble regnskapsført ved førstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregnskapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balanseføres vederlaget for garantien under «Andre forpliktelser» i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kjøpte finansielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som «Provisjonsinntekter» eller «Provisjonskostnader». Endring i forventet kredittap inngår i linjen «Tap på utlån og garantier» i resultatregnskapet.
Forventede kredittap beregnes for lånetilsagn og presenteres som «Andre forpliktelser» i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres på linjen «Tap på utlån og garantier» i resultatet. For instrumenter som har både en trukket del og en ubenyttet ramme
blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap på utlån og avsetninger i balansen basert på den relative andelen av eksponeringen.
SpareBank 1 SMN-konsernet har pensjonsordning for sine ansatte som tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon. SpareBank 1 SMN hadde tidligere ytelsespensjon. Ytelsesordningen ble avviklet med virkning fra første januar 2017. Gevinst ved avviklingen ble behandlet som en planendring og i tråd med IAS 19 resultatført i 2016 da beslutningen ble tatt. Konsernet gikk over på innskuddsordning.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes kollektive pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. Innskuddene er gitt til pensjonsplanen for heltidsansatte, og tilskuddet utgjør fra sju prosent fra 0 - 7,1 G og 15 prosent fra 7,1 - 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper. Se også note 22 Pensjoner.
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen dekker førtidspensjon fra 62 til 67 år. Bankens ansvar er 100 prosent av pensjonen som utbetales mellom 62 og 64 år og 60 prosent av pensjonen som utbetales mellom 65 og 67 år. Opptak av nye pensjonister opphørte med virkning fra 31. desember 2010. Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ordning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til AFP med 0,314 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes på bakgrunn av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget.
Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning. Regnskapsføring av ny AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3 skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes premie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalinger mellom 1G og 7,1G.
I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse er det i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for konsernets reelle AFP-forpliktelse. Dette skyldes at Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt de nødvendige beregninger.
SpareBank 1 SMN har Privatmarked og Næringsliv samt de vesentligste datterselskapene og tilknyttede selskaper som sine primære rapporteringssegmenter. Konsernet presenterer en sektor- og næringsfordeling av utlån og innskudd som sitt sekundære rapporteringsformat. Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8.
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver regnskapsføres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap.
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet årsregnskapet. Representantskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.
Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.
Styrets forslag til utbytte fremgår av årsberetningen og av oppstilling over endring i egenkapital.
Standardene og fortolkningene som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid, er oppgitt under. Konsernets intensjon er å implementere de relevante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under forutsetning av at EU godkjenner endringene før avleggelse av konsernregnskapet.
IFRS 17 Forsikringskontrakter erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter.
Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regnskapsføring av forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den nye modellen er som følger:
IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt, men det er åpnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller en anvendelse basert på virkelig verdi på overgangstidspunktet dersom retrospektiv anvendelse er upraktisk («impracticable»).
Ikrafttredelsestidspunktet er første januar 2023 med krav om at det oppgis sammenliknbare tall. Tidlig implementering er tillatt.
Det forventes en effekt på egenkapitalen som følge av at det tilknyttede selskapet SpareBank 1 Gruppen implementerer denne standarden. SpareBank 1 SMN eier 19,5 prosent av SpareBank 1 Gruppen. Per 31. desember 2021 er ikke informasjon om kvantitative effekter tilgjengelig fra SpareBank 1 Gruppen.
The International Accounting Standards Board (IASB) vedtok i januar 2020 endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap med hensikt å klargjøre vilkårene for å klassifisere en forpliktelse som kort eller langsiktig.
Hensikten med endringene er å fremme konsistens i anvendelsen av kravene ved å hjelpe foretak i å avgjøre om gjeld og andre forpliktelser med et usikkert oppgjørstidspunkt skal klassifiseres som kortsiktig (forfallsdato eller potensiell forfallsdato innen 12 måneder) eller langsiktig. Endringene klargjør også klassifiseringskravene knyttet til gjeld som foretaket potensielt kan gjøre opp ved konvertering til egenkapital.
Endringene presiserer følgende:
Endringene gjelder for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2023, men tidliganvendelse er tillatt. Endringene må anvendes retrospektivt. Konsernet planlegger ikke å anvende disse endringene tidlig.
Det forventes ikke at endringene vil ha vesentlige effekter for konsernet.
Endringer i IAS 37 - Tapsbringende kontrakter, Kostnader ved oppfyllelsen av en kontrakt (uoffisiell norsk oversettelse) Endringene klargjør at ved vurderingen av hvorvidt en kontrakt er tapsbringende, skal kostnader for å oppfylle kontrakten inkluderes. Da både de inkrementelle kostnadene (eksempelvis kostnader knyttet til direkte arbeidskraft og materialer) og en allokering av andre kostnader som kan relateres direkte til oppfyllelse av kontraktsaktiviteter (for eksempel avskrivning av utstyr benyttet til å oppfylle kontrakten, samt kostnader relatert til kontraktsstyring og oppfølging). Kostnader som ikke direkte kan relateres til en kontrakt (eksempelvis generelle- og administrative kostnader) skal ikke inkluderes med mindre det fremkommer eksplisitt av kontrakten at disse skal belastes motparten.
Endringene må anvendes retrospektivt på kontrakter der et foretak ikke har oppfylt alle sine forpliktelser ved begynnelsen av den regnskapsperioden endringene tas i bruk for første gang.
Endringene er gjeldende for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2022, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har ikke tidlig implementert endringen.
Det forventes ikke at endringene vil ha vesentlig effekt for konsernet
IASB har utstedt endringer i IAS 8 Rregnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil. Endringene tydeliggjør hvordan selskaper skal skille endringer i regnskapsprinsipper fra endringer i regnskapsmessige estimater. Dette skillet er viktig fordi endringer i regnskapsestimater bare brukes prospektivt på fremtidige transaksjoner og andre fremtidige hendelser, mens endringer i regnskapsprinsipper blir generelt sett også brukt tilbakevirkende på tidligere transaksjoner og andre tidligere hendelser.
Endringene er gjeldende for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2023, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet planlegger ikke å anvende endringene tidlig.
Det forventes ikke at endringene vil ha effekt for konsernet.
Endringer IAS 1 og IFRS praksiserklæring 2 – Opplysning av regnskapsprinsipper (uoffisiell norsk oversettelse) Etter tilbakemeldinger om at det var nødvendig med mer veiledning for å hjelpe selskaper til å bestemme hvilke regnskapsprinsippinformasjon som skal opplyses om, har ISAB utstedt endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og IFRS praksiserklæringer Praksisuttalelse 2 i å foreta Vesentlighetsvurderinger. Endringene krever at selskaper skal opplyse om vesentlig informasjon om regnskapsprinsipper i stedet for vesentlige regnskapsprinsipper. Endringene gir veiledning i hvordan vesentlighetsbegrepet skal brukes på regnskapsprinsipper.
Endringene er gjeldende for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2023, men tidliganvendelse er tillatt så lenge dette opplyses om. Konsernet planlegger ikke å anvende endringene tidlig.
Det forventes at endringene vil kunne ha effekt på omfanget av note 2 regnskapsprinsipper.
Endringer i IAS 12 Inntektsskatt - Utsatt skatt relatert til eiendeler og forpliktelser som oppstår fra en enkel transaksjon Endringer i IAS 12 Inntektsskatt presiserer at det skal innregnes utsatt skatt på transaksjoner hvor foretak regnskapsfører både en eiendel og en forpliktelse. Målet med endringene er å redusere mangfoldet i rapporteringen av utsatt skatt på leieavtaler og avviklingsforpliktelser.
IAS 12 Inntektsskatt spesifiserer hvordan et selskap regnskapsfører inntektsskatt, inkludert utsatt skatt. I spesifikke tilfeller, omtalt i IAS 12.15 og IAS 12.24, er selskaper unntatt fra å innregne utsatt skatt når de innregner eiendeler eller forpliktelser for første gang. Det har tidligere vært en viss usikkerhet om fritaket gjaldt for transaksjoner som leieavtaler og avviklingsforpliktelser - transaksjoner hvor selskaper regnskapsfører både en eiendel og en forpliktelse.
Nå får disse to bestemmelsen tillegg som gjør det tydelig at transaksjoner som gir grunnlag for lik skatteøkende og skattereduserende midlertidig forskjell ikke er omfattet av unntaket, og at det derfor skal regnskapsføres utsatt skatt på denne type transaksjoner.
Endringene er gjeldende for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2023.
Det forventes at endringene vil kunne ha følgende effekter: Ved implementering av denne endringen vil konsernet regnskapsføre utsatt skatt og utsatt skattefordel på bruksrett og leieforpliktelse. Innregningen vil medføre en utsatt skatt og utsatt skattefordel på omtrent 120 millioner kroner.
IFRS 1 Førstegangsanvendelse av IFRS - Datterselskap som førstegangsbruker Endringen åpner for at et datterselskap som anvender unntaket i IFRS 1.D16(a) kan måle akkumulerte omregningsdifferanser for alle utenlandske virksomheter til den balanseførte verdien som ville blitt inkludert i morforetakets konsernregnskap, basert på datoen for morselskapets overgang til IFRS. Tilsvarende valg er også tilgjengelig for tilknyttede foretak og felleskontrollerte ordninger som benytter unntaket i IFRS 1.D16(a).
Et foretak anvender endringen for regnskapsperioder som starter på eller etter første januar 2022. Tidliganvendelse er tillatt.
IFRS 9 Finansielle instrumenter - Gebyrer inkludert i «10 prosent test» for fraregning Endringen klargjør hvilke gebyrer som skal inkluderes i vurderingen av hvorvidt vilkårene i en ny eller modifisert finansiell forpliktelse er
svært forskjellige fra vilkårene tilhørende den opprinnelige finansielle forpliktelsen. Ved bestemmelse av de gebyrene som er betalt fratrukket mottatte gebyrer, er det kun gebyrer som betales eller mottas mellom låntaker og långiver som skal inkluderes, inkludert gebyrer betalt eller mottatt av enten låntaker eller långiver på vegne av den andre part. Ingen lignende endringer er foreslått for IAS 39.
Et foretak anvender denne endringen på finansielle forpliktelser som er modifisert eller byttet på eller etter starten av den regnskapsperioden endringene tas i bruk for første gang.
Endringen er gjeldende for regnskapsperioder som starter på eller etter første januar 2022. Tidliganvendelse er tillatt. Det forventes ikke at endringen vil ha vesentlige effekter for SpareBank 1 SMN.
Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.
Finansielle eiendeler skal klassifiseres enten til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI), amortisert kost eller til virkelig verdi over resultat. Banken fastsetter klassifiseringen basert på karakteristika ved eiendelens kontraktuelle kontantstrømmer og hvilken forretningsmodell eiendelen styres under.
For å kunne klassifisere en finansiell eiendel må banken fastslå hvorvidt de kontraktuelle kontantstrømmene fra eiendelen er utelukkende betaling av rente og hovedstol på utestående beløp.
Hovedstol er virkelig verdi på eiendelen ved førstegangsinnregning. Rente består av betaling for tidsverdien av penger, for kredittrisiko knyttet til hovedstol utestående i en bestemt periode, og for andre utlånsrisiki og kostnader, i tillegg til en fortjenestemargin. Dersom banken fastslår at de kontraktuelle kontantstrømmene knyttet til en eiendel ikke er utelukkende betaling for rente og hovedstol, skal eiendelen klassifiseres som målt til virkelig verdi over resultatet.
Ved klassifisering av finansielle eiendeler, fastsetter banken forretningsmodellen som benyttes for hver portefølje av eiendeler som styres samlet for å oppnå samme forretningsmessige målsetning. Forretningsmodellen reflekterer hvordan banken styrer sine finansielle eiendeler og i hvilken grad kontantstrømmen genereres gjennom mottak av de kontraktuelle kontantstrømmene, salg av finansielle eiendeler eller begge. Banken fastsetter forretningsmodellen ved bruk av scenarier som er rimelig sannsynlig å forvente inntreffer. Fastsettelse av forretningsmodellen krever bruk av skjønn og vurdering av all tilgjengelig informasjon på det aktuelle tidspunktet.
En portefølje av finansielle eiendeler klassifiseres i en «holde for å motta» forretningsmodell når bankens primære mål er å holde disse eiendelene for å motta de kontraktuelle kontantstrømmene og ikke selge dem. Når bankens mål oppnås gjennom både å motta og å selge eiendelene, vil eiendelene klassifiseres i en «holde for å motta og selge» forretningsmodell. I en slik forretningsmodell vil både mottak av kontraktuelle kontantstrømmer og salg av eiendeler være integrerte deler for å oppnå bankens målsetning for den aktuelle porteføljen.
Finansielle eiendeler måles til virkelig verdi over resultatet dersom de ikke faller innenfor enten en «holde for å motta» forretningsmodell, eller «holde for å motta eller selge» forretningsmodell.
Bankens utlånsportefølje reklassifiseres månedlig. Kunder med objektive bevis på tap grunnet betalingsmislighold, svekkelse i kredittverdighet eller andre objektive kriterier er gjenstand for en individuell gjennomgang og beregning av tap. Dersom bankens beregninger viser at nåverdien av diskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på innregningsstidspunktet er lavere enn lånets bokførte verdi plasseres utlånet i trinn 3 og det foretas nedskrivning for beregnet tap. Stor grad av skjønn kreves for å vurdere bevis på tap, og estimering av beløp og tidfesting av fremtidige kontantstrømmer for å fastsette beregnet tap påvirkes av dette skjønnet. Endringer i disse faktorene vil kunne påvirke størrelsen på avsetningen for tap. Hvor sikkerhetsverdier er knyttet til spesielle objekter eller bransjer som er i krise, vil sikkerheter måtte realiseres i lite likvide markeder og vurdering av sikkerhetsverdier kan i slike tilfeller være beheftet med betydelig usikkerhet.
For utlån i trinn 1 og 2 foretas det en beregning av forventet kredittap ved bruk av bankens tapsmodell basert på estimater for sannsynlighet for tap (PD) og tap ved mislighold (LGD), samt eksponering (EAD). Banken benytter samme PD-modell som i IRB, men med forventningsrett kalibrering, det vil si uten sikkerhetsmarginer, som et utgangspunkt for vurdering av økt kredittrisiko. PD-estimatet representerer en 12-måneders sannsynlighet.
Nedskrivninger for eksponeringer i trinn 1 vil være beregning av ett års forventet tap, mens for eksponeringer i trinn 2 blir det beregnet tap over levetiden.
De viktigste inputfaktorene i bankens tapsmodell som bidrar til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn er følgende:
Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om hendelser og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en femårsperiode. Vårt estimat på forventet kredittap i trinn 1 og 2 er et sannsynlighetsvektet snitt av tre scenarier; Basis, Oppside og Nedside. Basisscenario er utviklet med et utgangspunkt i observert mislighold og tap siste tre år, skjønnsmessig justert til et forventningsrett estimat på utviklingen som ligger noe over observert mislighold og tap siste 3 år.
Utviklingen i Oppside og Nedside scenariet utarbeides ved hjelp av justeringsfaktorer der utviklingen i konjunkturene fremskrives ved hjelp av forutsetninger om hvor mye mislighetssannsynligheten (PD) eller tap ved mislighold (LGD) vil øke eller reduseres sammenlignet med basisscenarioet i en femårsperiode. Utgangspunktet er basert på observasjoner siste 15 år, der Nedside reflekterer forventet misligholds- og tapsnivå i en krisesituasjon med nivåer på PD og LGD som benyttes i konservative stress-scenarier for andre formål i bankens kredittstyring.
Det er gjennom 2020 og 2021 gjort enkelte endringer i input til bankens tapsmodell som følge av endrede fremtidsforventninger på grunn av koronasituasjonen. Krisen og med den vesentlig økt makroøkonomisk usikkerhet har gjort vurderingene ekstra krevende. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene.
I første kvartal 2020 endret banken forutsetningene for basisscenarioet i negativ retning. Dette er videreført i hele 2020 og 2021. I tredje kvartal 2020 ble også bankens eksponering mot hotell og reiseliv inkludert næringseiendom med inntektene hovedsakelig mot denne næringen, skilt ut i en egen portefølje med egne vurderinger av PD- og LGD-baner samt særskilte scenarier og vekting av disse for å reflektere porteføljens utsatthet for effektene av korona. I tillegg er hele porteføljen lagt i trinn 2 eller 3.
Utviklingen i basisscenariet utarbeides ved hjelp av justeringsfaktorer der utviklingen i konjunkturene fremskrives ved hjelp av forutsetninger om hvor mye mislighetssannsynligheten (PD) eller tap ved mislighold (LGD) vil øke eller reduseres sammenlignet med basisscenarioet i en femårsperiode. Vi forventer økte tap knyttet til debitorer som før krisen har et krevende utgangspunkt – typisk debitorer i trinn 2. Vi har derfor valgt å øke banene for PD og LDG samt redusere forventede nedbetalinger i basisscenarioet særlig fra år 2 og utover siden dette vil påvirke forventet tap nettopp for debitorer i trinn 2. For å hensynta migrasjon til trinn 2, er PD- og LGDestimatene også økt første år. Det er i tillegg forutsatt ingen nedbetalinger første år for alle porteføljer i nedsidescenariet.
Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene per 31.12:
| Portefølje | 2021 | 2020 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Basis | Nedside | Oppside | Basis | Nedside | Oppside | |||
| Personmarked (boliglån) | 70 % | 15 % | 15 % | 70 % | 20 % | 10 % | ||
| Næringsliv ekskl. landbruk og offshore | 65 % | 20 % | 15 % | 65 % | 20 % | 15 % | ||
| Landbruk | 65 % | 20 % | 15 % | 65 % | 20 % | 15 % | ||
| Offshore | 65 % | 20 % | 15 % | 65 % | 20 % | 15 % | ||
| Reiseliv | 60 % | 30 % | 10 % | 60 % | 30 % | 10 % |
For offshore porteføljen er det gjort særskilte vurderinger mht sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende realisasjonsverdier. I disse vurderingene har de ulike offshore segmentene supply, subsea og seismikk forskjellige scenariovekter. Det er benyttet konsistente forutsetninger mht forventet utvikling i rater, utnyttelsesgrader og realisasjonsverdier for fartøy i de ulike scenarioene der fartøyenes nåværende og forventede kontraktssituasjon er vurdert.
Første del av tabellen under viser fullt modellberegnet forventet kredittap på grunnlag per 31. desember 2021 i de tre scenarioene, fordelt på porteføljene Privatmarked (PM) og Bedriftsmarked (BM), samt offshore, reiseliv og landbruk som summerer seg til Morbank. I tillegg viser tabellen fullt modellberegnet forventet kredittap i datterselskapet SpareBank 1 Finans Midt-Norge (SB1 Finans MN). ECL for morbanken og datterselskapet er summert i kolonnen Konsern.
Andre del av tabellen viser porteføljefordelt ECL ved anvendt scenariovekting samt en alternativ scenariovekting med doblet sannsynlighet for nedsidescenariet.
Dersom man doblet nedsidescenarioets sannsynlighet på bekostning av basisscenariet ved utgangen av fjerde kvartal 2021 ville dette medført en økning i tapsavsetningene på 319 millioner kroner for morbanken og 326 millioner kroner for konsernet.
| BM | PM Offshore Reiseliv Landbruk | Sum morbank | SB 1 Finans MN Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ECL i forventet scenario | 437 | 71 | 559 | 39 | 35 | 1.142 | 51 | 1.193 |
| ECL i nedsidescenariet | 1.061 298 | 1.190 | 91 | 128 | 2.768 | 119 | 2.887 | |
| ECL i oppsidescenariet | 362 | 37 | 471 | 10 | 19 | 899 | 36 | 935 |
| ECL med anvendt scenariovekting 80/10/10 | - | - | - | - | - | - | 56 | 56 |
| ECL med anvendt scenariovekting 65/20/15 | 551 | - | 672 | 52 | - | 1.275 | - | 1.275 |
| ECL med anvendt scenariovekting 60/30/10 | - | - | - | - | 51 | 51 | - | 51 |
| ECL med anvendt scenariovekting 70/15/15 | - 100 | - | - | - | 100 | - | 100 | |
| Sum ECL anvendt | 551 100 | 672 | 52 | 51 | 1.426 | 56 | 1.482 | |
| ECL med alternativ scenariovekting 70/20/10 | - | - | - | - | - | - | 63 | 63 |
| ECL med alternativ scenariovekting 45/40/15 | 676 | - | 798 | 68 | - | 1.541 | - | 1.541 |
| ECL med alternativ scenariovekting 30/60/10 | - | - | - | - | 70 | 70 | - | 70 |
| ECL med alternativ scenariovekting 55/30/15 | - 134 | - | - | - | 134 | - | 134 | |
| SUM ECL alternativ (doblet nedside) | 676 134 | 798 | 68 | 70 | 1.745 | 63 | 1.808 | |
| Endring ECL ved alternativ vekting | 125 | 34 | 126 | 16 | 19 | 319 | 7 | 326 |
Porteføljen Reiseliv inkluderer næringseiendom med mer enn 50 prosent av inntektene fra aktører innen hotell og reiselivsbedrifter.
Tabellen reflekterer at det er til dels betydelige forskjeller i underliggende PD- og LGD-estimater i de ulike scenarioene og at det er differensierte nivåer og nivåforskjeller mellom porteføljene. På konsernnivå er ECL i oppsidescenarioet, som i stor grad reflekterer tapsog misligholdsbildet de seneste årene, om lag 80 prosent av ECL i forventet scenario. Nedsidescenarioet gir om lag dobbel ECL sammenlignet med forventet scenario. Anvendt scenariovekting gir om lag 20 prosent høyere ECL enn i forventet scenario.
Vurderingen av hva som er vesentlig økning i kredittrisiko krever stor grad av skjønn. Bevegelser mellom trinn 1 og trinn 2 er basert på hvorvidt instrumentets kredittrisiko på balansedagen har økt vesentlig relativt til tidspunktet for førstegangsinnregning. Denne vurderingen gjøres med utgangspunkt i instrumentets økonomiske 12 måneders PD, og ikke forventede tap.
Vurderingen gjøres på hvert enkelt instrument. Vår vurdering gjennomføres minimum kvartalsvis, basert på tre forhold:
Hvis noen av de nevnte forhold indikerer at en vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet, blir instrumentet flyttet fra trinn 1 til trinn 2.
Se også note 2 Regnskapsprinsipper og note 6 Risikoforhold.
Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet vil i hovedsak være verdipapir som omsettes i et aktivt marked. Et aktivt marked er definert som et marked for omsetning av ensartede produkter hvor det normalt finnes villige kjøpere og selgere til enhver tid, og hvor prisene er tilgjengelige for allmennheten. Aksjer notert på en regulert markedsplass faller inn under definisjonen på et aktivt marked. Det kan være utfordringer knyttet til aksjer hvor det er stor forskjell mellom kjøps-og salgskurs, omtalt som spread, og hvor aksjen omsettes sjeldent. Noen vesentlige aksjer vil være basert på interne verdivurderinger, transaksjonspriser eller eksterne analyser av selskapet. Slike aksjer vedsettes ved bruk av anerkjente verdsettelsesteknikker. Dette kan være bruk av diskonterte kontantstrømmer eller ved hjelp av sammenligningsprising hvor en benytter lignende selskaper som er børsnoterte og benytter multippelprising for å fastslå verdien på det unoterte selskapet. Slike verdsettelser vil kunne være beheftet med usikkerhet. Eventuelle endringer i forutsetninger vil kunne påvirke innregnede verdier. Investeringene i private equity fond foretatt i datterselskapet SpareBank 1 SMN Invest verdsettes basert på net asset value (NAV) som rapporteres fra fondene. Konsernet benytter «fair value option» for investeringer i private equityfond. Virkelig verdi blir beregnet basert på verdsettelsesprinsipper fastsatt i IFRS 13 og retningslinjer for verdsettelse i henhold til International Private Equity and Venture Capital (IPEV), se www.privateequityvaluation.com.
Ledelsen har basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med beste skjønn. Det er ikke fremkommet ny informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen per 31. desember 2021 og frem til styrets behandling av regnskapet 2. mars 2022. Se for øvrig note 30 for spesifikasjon av aksjer og egenkapitalinteresser.
Virkelig verdi av derivater fastsettes ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende instrument, eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note 25 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter.
For opsjoner vil volatiliteter være enten observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende instrument. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes eksempelvis at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I den utstrekning markedsprisene som innhentes tar utgangspunkt i transaksjoner med lavere kredittrisiko, vil dette hensyntas ved at den opprinnelige prisdifferansen målt mot slike transaksjoner med lavere kredittrisiko amortiseres over løpetiden.
Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på historisk inntjening og forventninger om fremtidige forhold og inkluderer antagelser og estimater om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen.
Ved nedskrivningstest av goodwill knyttet til Romsdals Fellesbank anses porteføljen å være integrert med bankens øvrige utlåns- og innskuddsvirksomhet, og laveste nivå for kontantgenererende enhet er segmentene Privatmarked og Næringsliv. Goodwill er forholdsmessig fordelt på segmentene basert på andel av utlånsvolum. Det estimeres en netto kontantstrøm med utgangspunkt i inntjeningen i bankens utlånsportefølje. Det er utarbeidet en prognose for kontantstrømmene over 5 år med forventet vekst, med et terminalverdi uten vekst deretter. Kontantstrømmene er neddiskontert med et avkastningskrav (før skatt rente) på 1,3 prosent.
Beregninger viser at verdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer overstiger balanseført goodwill med god margin.
Øvrig goodwill i konsernet beregnes ut fra snitt inntjening i markedsområdet og neddiskonteres med risikofri rente + risikopremie for lignede virksomheter (12-14 prosent).
Oppkjøp av et annet selskap skal regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Ved oppkjøpsmetoden skal det foretas en fullstendig merverdiallokering hvor kjøpesum allokeres til identifiserte eiendeler og forpliktelser i det oppkjøpte selskapet. Merverdier utover de som er allokert til identifiserte eiendeler og forpliktelser regnskapsføres som goodwill. Eventuelle mindreverdier skal, etter grundig vurdering, inntektsføres i resultatregnskapet i oppkjøpsåret (badwill). Analysene inneholder både konkrete beregninger og bruk av beste skjønn for å komme frem til en mest mulig riktig virkelig verdi av de oppkjøpte selskapene på oppkjøpstidspunktet. Det er alltid knyttet noe usikkerhet til skjønnsmessige poster, men disse er underbygget av beregninger om forventede kontantstrømmer, sammenlignbare transaksjoner tidligere perioder mv. Se også note 40 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutning.
SpareBank 1 SMNs strategi er at eierskap som følge av misligholdte engasjementer i utgangspunktet skal ha kort varighet, normalt ikke lengre enn ett år. Det jobbes kontinuerlig med salg av selskapene, og regnskapsmessig klassifiseres disse som holdt for salg. Se også note 39 Investering i eierinteresser.
Ved salg av låneporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt vurderer konsernet om kriteriene for fraregning er oppfylt i henhold til IAS 39. Ved utgangen av regnskapsåret er alle solgte porteføljer fraregnet morbankens balanse. Se også note 9 Fraregning av finansielle eiendeler.
SpareBank 1 SMN har utstedt fondsobligasjoner hvor vilkårene tilfredsstiller kravene i CRD IV for å regnes med som kjernekapital. Fra 2017 er disse klassifisert som egenkapital i regnskapet da de ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 SMN har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen.
For datterselskapene oppgis tall fra de respektive selskapsregnskapene, mens for tilknyttede og felleskontrollerte selskaper som tas inn etter egenkapitalmetoden oppgis konsernets resultatandel etter skatt samt bokført verdi av investeringen på konsernnivå.
| SB 1 | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SB 1 | Regnskaps | |||||||||
| Privat | Nærings | SB1 | Finans | huset | SB1 | BN | Øvrige/ | |||
| Resultatregnskap (mill. kr) | marked | liv | Markets | EM 1 | MN | SMN | Gruppen | Bank | elim | Total |
| Netto renteinntekter | 1.128 | 1.106 | -7 | 2 | 450 | 0 | - | - | 117 | 2.796 |
| Renter av anvendt kapital | 37 | 14 | - | - | - | - | - | - | -52 | - |
| Sum renteinntekter | 1.165 | 1.120 | -7 | 2 | 450 | 0 | - | - | 66 | 2.796 |
| Netto provisjons- og andre inntekter |
906 | 251 | 782 | 441 | -90 | 562 | - | - | -20 | 2.832 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer **) |
2 | 15 | 126 | 10 | 4 | - | 471 | 164 | 234 | 1.026 |
| Sum inntekter | 2.074 | 1.386 | 901 | 453 | 364 | 562 | 471 | 164 | 280 | 6.655 |
| Sum driftskostnader | 916 | 446 | 647 | 382 | 141 | 477 | - | - | -15 | 2.993 |
| Resultat før tap | 1.157 | 940 | 254 | 71 | 224 | 85 | 471 | 164 | 294 | 3.662 |
| Tap på utlån, garantier m.v. | -10 | 145 | - | - | 25 | - | - | - | 1 | 161 |
| Resultat før skatt | 1.167 | 795 | 254 | 71 | 198 | 86 | 471 | 164 | 293 | 3.501 |
| EK avkastning *) | 13,4 % | 11,5 % | 13,5 % | |||||||
| Balanse | ||||||||||
| Utlån til kunder | 137.672 | 47.585 | - | - | 10.321 | - | - | - | -225 195.353 | |
| Herav solgt til Boligkreditt og Næringskreditt |
-46.821 | -1.231 | - | - | - | - | - | - | 0 | -48.052 |
| Nedskrivning utlån | -125 | -1.223 | - | - | -60 | - | - | - | -3 | -1.410 |
| Andre eiendeler | 123 | 18.526 | 2.820 | 436 | 111 | 625 | 2.177 | 1.488 | 26.649 | 52.954 |
| Sum eiendeler | 90.850 | 63.656 | 2.820 | 436 | 10.372 | 625 | 2.177 | 1.488 | 26.422 198.845 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 50.691 | 59.619 | - | - | - | - | - | - | 977 111.286 | |
| Annen gjeld og egenkapital | 40.159 | 4.037 | 2.820 | 436 | 10.372 | 625 | 2.177 | 1.488 | 25.445 | 87.559 |
| Sum egenkapital og gjeld | 90.850 | 63.656 | 2.820 | 436 | 10.372 | 625 | 2.177 | 1.488 | 26.422 198.845 |
*) Regulatorisk kapital er lagt til grunn ved beregning av anvendt kapital i Privatmarked og Næringsliv. Denne kapitalen er oppgrosset til 16,9 prosent for å være i tråd med bankens kapitalmål gjennom året
| SB 1 | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SB 1 | Regnskaps | |||||||||
| Privat | Nærings | SB1 | Finans | huset | SB1 | BN | Øvrige/ | |||
| Resultatregnskap (mill. kr) | marked | liv | Markets | EM 1 | MN | SMN | Gruppen | Bank | elim | Total |
| Netto renteinntekter | 1.112 | 1.085 | -13 | 2 | 387 | 1 | - | - | 186 | 2.759 |
| Renter av anvendt kapital | 101 | 63 | - | - | - | - | - | - | -165 | - |
| Sum renteinntekter | 1.213 | 1.149 | -13 | 2 | 387 | 1 | - | - | 21 | 2.759 |
| Netto provisjons- og andre inntekter |
867 | 211 | 636 | 392 | -22 | 533 | - | - | -101 | 2.516 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer **) |
-2 | 21 | 137 | - | - | - | 194 | 120 | 481 | 951 |
| Sum inntekter | 2.078 | 1.381 | 759 | 394 | 364 | 533 | 194 | 120 | 401 | 6.225 |
| Sum driftskostnader | 929 | 422 | 590 | 342 | 131 | 423 | - | - | 68 | 2.904 |
| Resultat før tap | 1.149 | 959 | 169 | 52 | 234 | 110 | 194 | 120 | 333 | 3.321 |
| Tap på utlån, garantier m.v. |
56 | 846 | - | - | 49 | - | - | - | 1 | 951 |
| Resultat før skatt | 1.093 | 113 | 169 | 52 | 184 | 110 | 194 | 120 | 333 | 2.370 |
| EK avkastning *) | 13,4 % | 2,1 % | 10,0 % | |||||||
| Balanse | ||||||||||
| Utlån til kunder | 129.149 | 44.845 | - | - | 9.622 | - | - | - | -815 182.801 | |
| Herav solgt Boligkreditt og Næringskreditt |
-46.899 | -1.354 | - | - | - | - | - | - | 100 | -48.153 |
| Nedskrivning utlån | -148 | -1.298 | - | - | -66 | - | - | - | -5 | -1.517 |
| Andre eiendeler | 156 | 10.471 | 3.265 | 357 | 66 | 592 | 2.151 | 1.514 | 36.210 | 54.781 |
| Sum eiendeler | 82.258 | 52.663 | 3.265 | 357 | 9.623 | 592 | 2.151 | 1.514 | 35.490 187.912 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder |
47.478 | 49.420 | - | - | - | - | - | - | 631 | 97.529 |
| Annen gjeld og egenkapital |
34.780 | 3.244 | 3.265 | 357 | 9.623 | 592 | 2.151 | 1.514 | 34.859 | 90.383 |
| Sum egenkapital og gjeld | 82.258 | 52.663 | 3.265 | 357 | 9.623 | 592 | 2.151 | 1.514 | 35.490 187.912 |
*) Regulatorisk kapital er lagt til grunn ved beregning av anvendt kapital i Privatmarked og Næringsliv. Denne kapitalen er oppgrosset til 15,4 prosent for å være i tråd med bankens kapitalmål gjennom året
| **) Spesifikasjon av netto avkastning på finansielle eiendeler (mill. kr) | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|
| Utbytte | 22 | 39 |
| Gevinst/(tap) på aksjer | 176 | -4 |
| Gevinst/(tap) på sertifikater og obligasjoner | -285 | 103 |
| Gevinst/(tap) på finansielle derivater | 301 | 32 |
| Gevinst/(tap) på finansielle instrumenter knyttet til sikringsbokføring | -6 | 1 |
| Gevinst/(tap) på øvrige finansielle instrumenter til virkelig verdi (FVO) | 12 | -11 |
| Gevinst/(tap) på valuta | 70 | 82 |
| Gevinst/(tap) på aksjer og aksjederivater i SpareBank 1 Markets | 31 | 28 |
| Sum verdiendringer finansielle eiendeler | 299 | 230 |
| SpareBank 1 Gruppen | 471 | 194 |
| Gevinst Fremtind | - | 340 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 16 | 18 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 7 | 18 |
| BN Bank | 164 | 120 |
| SpareBank 1 Kreditt | 13 | 2 |
| SpareBank 1 Betaling | -15 | -2 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 32 | - |
| Andre selskaper | 17 | -10 |
| Sum avkastning på eierinteresser | 705 | 681 |
| Sum | 1.026 | 951 |
| Virkelig verdi-endringer på sikringsinstrumentet | -664 | 467 |
|---|---|---|
| Virkelig verdi-endringer på den sikrede posten henførbar til sikret risko | 657 | -465 |
| Gevinster el.tap fra sikringsbokføring, netto | -6 | 1 |
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD IV). SpareBank 1 SMN benytter interne målemetoder (Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko. For foretaksporteføljene benyttes Avansert IRB. Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.
Per 31. desember 2021 er samlet minstekrav til ren kjernekapital 12,5 prosent. Kravet til bevaringsbuffer er 2,5 prosent, systemrisikobufferen for norske IRB-A banker 4,5 prosent og den norske motsykliske kapitalbuffer 1,0 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 SMN på 1,9 prosent, dog minimum 1.794 millioner kroner. Motsyklisk kapitalbuffer øker til 1,5 prosent fra 30. juni 2022, deretter til 2,0 prosent fra 31. desember 2022.
I henhold til CRR/CRDIV-forskiften kan ikke gjennomsnittlig risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge være lavere enn 20 prosent. Per 31. desember 2021 er det både i morbank og konsern foretatt en justering for å komme opp til 20 prosent gjennomsnitllig risikovekt. Dette er i noten presentert sammen med massemarked eiendom under kredittrisiko IRB.
Systemrisikobufferen er på 4,5 prosent for de norske engasjementene. For engasjement i andre land skal det aktuelle lands sats benyttes. Per 31. desember 2021 er derfor den reelle satsen for morbank og for konsern 4,4 prosent.
Motsyklisk kapitalbuffer beregnes på differensierte satser. For engasjementer i andre land benyttes den motsyklisk kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende land. Dersom landet ikke har fastsatt sats benyttes samme sats som for engasjementer i Norge med mindre Finansdepartementet fastsetter en annen sats. Per 31. desember 2021 er både morbank og konsern under unntaksgrensen slik at den norske satsen benyttes på alle aktuelle engasjementer.
| Morbanken | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 |
| 18.092 | 19.356 Sum balanseført egenkapital | 23.241 | 21.310 |
| -1.250 | -1.250 Hybridkapital inkludert i egenkapital | -1.293 | -1.293 |
| -515 | -458 Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler | -961 | -1.044 |
| -890 | -1.517 Fradrag for avsatt utbytte og gaver | -1.517 | -890 |
| - | - Ikke-kontrollerende eierinteresser bokført i annen egenkapital | -989 | -838 |
| - | - Ikke-kontrollerende eierinteresser som kan medregnes i ren kjernekapital | 568 | 488 |
| -43 | -41 Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse | -56 | -56 |
| -47 | -495 Positiv verdi av justert forventet tap etter IRB-metoden | -560 | -74 |
| - | - Verdiendring på sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring | 3 | 10 |
| -186 | -202 Fradrag ren kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner | -648 | -572 |
| 15.160 | 15.393 Sum ren kjernekapital | 17.790 | 17.041 |
| 1.250 | 1.250 Fondsobligasjon | 1.581 | 1.595 |
| - | -48 Fradrag kjernekapital for vesentlige investeringer i finansintistusjoner | -48 | - |
| 16.410 | 16.595 Sum kjernekapital | 19.322 | 18.636 |
| Tilleggskapital utover kjernekapital | |||
| 1.750 | 1.750 Ansvarlig kapital | 2.226 | 2.262 |
| -139 | -214 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner | -214 | -139 |
| 1.611 | 1.536 Sum tilleggskapital | 2.011 | 2.123 |
| 18.020 | 18.130 Netto ansvarlig kapital | 21.333 | 20.759 |
| 1 | 3 Stater og sentralbanker | 4 | 2 |
|---|---|---|---|
| 93 | 106 Obligasjoner med fortrinnsrett | 133 | 142 |
| 441 | 398 Institusjoner | 299 | 332 |
| - | 1 Lokale og regionale myndigheter, offentlige foretak | 29 | 27 |
| 32 | 188 Foretak | 432 | 281 |
| 20 | 7 Massemarked | 466 | 476 |
| 11 | 25 Engasjementer med pant i fast eiendom | 128 | 136 |
| 272 | 279 Egenkapitalposisjoner | 521 | 408 |
| 99 | 92 Øvrige eiendeler | 142 | 159 |
| 970 | 1.098 Sum kredittrisiko Standardmetoden | 2.154 | 1.962 |
| 30 | 35 Gjeldsrisiko | 36 | 31 |
| - | - Egenkapitalrisiko | 34 | 18 |
| - | - Valutarisiko og oppgjørsrisiko | 1 | 3 |
| 421 | 433 Operasjonell risiko | 817 | 770 |
| 25 | 26 Risiko for svekket kredittverdighet for motpart (CVA) | 93 | 123 |
| 6.063 | 6.150 Minimumskrav ansvarlig kapital | 7.893 | 7.448 |
| 75.785 | 76.873 Beregningsgrunnlag (RWA) | 98.664 | 93.096 |
| 3.410 | 3.459 Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent | 4.440 | 4.189 |
| Bufferkrav | |||
| 1.895 | 1.922 Bevaringsbuffer, 2,5 prosent | 2.467 | 2.327 |
| 3.410 | 3.459 Systemrisikobuffer, 4,5 prosent | 4.440 | 4.189 |
| 758 | 769 Motsykliskbuffer, 1,0 prosent | 987 | 931 |
| 6.063 | 6.150 Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 7.893 | 7.448 |
| 5.687 | 5.784 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav | 5.457 | 5.404 |
| Kapitaldekning | |||
| 20,0 % | 20,0 % Ren kjernekapitaldekning | 18,0 % | 18,3 % |
| 21,7 % | 21,6 % Kjernekapitaldekning | 19,6 % | 20,0 % |
| 23,8 % | 23,6 % Kapitaldekning | 21,6 % | 22,3 % |
| Uvektet kjernekapitalandel | |||
| 178.219 | 191.697 Balanseposter | 269.857 | 256.978 |
| 6.190 | 10.782 Poster utenom balansen | 11.341 | 7.514 |
| -606 | -1.042 Øvrige justeringer | -2.110 | -1.577 |
| 183.803 | 201.437 Beregningsgrunnlag for uvektet kjernekapitalandel | 279.088 | 262.915 |
| 16.410 | 16.595 Kjernekapital | 19.322 | 18.636 |
| 8,9 % | 8,2 % Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) | 6,9 % | 7,1 % |
SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og å ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, konsentrasjon, risikojustert avkastning, misligholdssannsynlighet, tapsgrader, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital, regulatorisk kapitaldekning samt kjente, og forventede likviditetsmessige regulatoriske krav.
Prinsippene for risikostyring i SpareBank 1 SMN er fastsatt i bankens risikostyringspolicy. Banken legger stor vekt på å identifisere, måle, styre og følge opp sentrale risikoer for å sikre at konsernet utvikler seg i tråd med vedtatt risikoprofil og strategier.
Risikostyringen i konsernet skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikostyringen skal videre sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom:
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for risikojustert kapital (økonomisk kapital) for å kunne dekke uventede tap.
Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en tolv måneders periode. Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Styret har vedtatt at den risikojusterte kapitalen skal dekke 99,9 prosent av alle mulige uventede tap. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital, men beregningen forutsetter likevel i noen tilfeller bruk av ekspertvurderinger. For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov, legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som sikrer at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er svært lav. For ytterligere detaljer vises det til bankens Pilar III-rapportering som er tilgjengelig på bankens hjemmesider.
Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring, som er uavhengig av de enkelte forretningsområdene i konsernet.
Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor konsernet.
Konsernet er eksponert for kredittrisiko gjennom alle sine fordringer på kunder og motparter. Hovedsakelig er konsernet eksponert gjennom ordinær utlånsvirksomhet og leasingaktiviteter, men i tillegg er konsernets kredittrisiko knyttet til likviditetsreserveporteføljen samt gjennom motpartsrisiko som oppstår gjennom rente- og valutaderivater.
Kredittrisiko knyttet til konsernets utlånsvirksomhet utgjør konsernets største risikoområde.
Gjennom den årlige revisjonen av bankens kredittstrategi konkretiserer styret bankens risikoappetitt gjennom fastsettelse av mål og rammer for bankens kredittportefølje. Bankens kredittstrategi og kredittpolicy er utledet av bankens hovedstrategi, og inneholder retningslinjer for risikoprofilen herunder maksimalt forventet tap (EL) for henholdsvis Privatmarked og Næringsliv, maksimal misligholdssannsynlighet i porteføljen (PD) og maksimal regulatorisk kapital (UL) allokert til kredittvirksomheten.
Konsentrasjonsrisiko styres ved fordeling mellom Privatmarked og Næringsliv, begrensning i størrelse på utlån og tapsgrad på enkeltengasjement, rammer for maksimal eksponering for tjue største grupperte engasjement, rammer for maksimal eksponering innenfor bransjer, samt rammer for regulatorisk beregningsgrunnlag fra utlån til Privatmarked og Næringsliv.
Etterlevelse av kredittstrategi og styrevedtatte rammer overvåkes løpende av avdeling for risikostyring og rapporteres kvartalsvis til styret.
Banken har godkjennelse til å benytte interne modeller i sin risikostyring og kapitalberegning (IRB), og fikk i februar 2015 tillatelse til å benytte avansert IRB-metode.
Bankens risikoklassifiseringssystem er utviklet for å kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittstrategi og for å sikre den risikojusterte avkastningen. Styret delegerer kredittfullmakt til konsernsjef. Konsernsjef kan videre delegere fullmakter under konserndirektørnivå. Utlånsfullmaktene er gradert i forhold til engasjementsstørrelse og risikoprofil.
Banken har en egen avdeling for kredittstøtte som bistår eller tar over behandlingen av kunder hvor det er åpenbart, eller anses overveiende sannsynlig, at kunden ikke vil kunne betjene sine forpliktelser uten at det iverksettes tiltak ut over ordinær oppfølging.
Banken bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring. Risikoklassifiseringssystemet baserer seg på følgende hovedkomponenter:
Bankens kredittmodeller er basert på statistiske beregninger av misligholdssannsynlighet. Beregningene er basert på scoringsmodeller som tar hensyn til finansiell stilling samt interne og eksterne adferdsdata. Modellene er delvis Point In Time-orienterte, og reflekterer misligholdssannsynligheten i løpet av de neste tolv månedene under de gjeldende konjunkturforhold. Banken har i tillegg utviklet en kontantstrømsbasert PD-modell som benyttes for eksponeringer mot utleie av næringseiendom. Banken har søkt Finanstilsynet om å kunne anvende denne modellen i kapitalkravsberegningen (IRB).
For å kunne gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser. I tillegg har banken to risikoklasser for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.
Modellene valideres løpende og minimum årlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Valideringsresultatene bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.
EAD er en beregnet størrelse på eksponeringen ved et eventuelt fremtidig misligholdstidspunkt. For trekkrettigheter benyttes en konverteringsfaktor (KF) for å anslå hvor mye av nåværende ubenyttet ramme som vil være trukket opp ved et fremtidig misligholdstidspunkt. For garantier benyttes en myndighetsbestemt KF til å estimere hvor mye av avgitte garantier som vil bli gjort gjeldende etter mislighold. KF valideres månedlig for trekkrettigheter innenfor Privatmarked og Næringsliv. Bankens EAD-modell tar hensyn til ulikheter både mellom produkter og kundetyper.
Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på forventet tilfriskningsgrad, realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerhetsverdier, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene samt direkte kostnader ved inndrivelse. Verdiene fastsettes etter faste modeller og faktiske realisasjonsverdier valideres for å teste modellenes pålitelighet.
Estimert tapsgrad skal ta hensyn til en framtidig lavkonjunktur. Med et begrenset datagrunnlag fra lavkonjunktur har banken lagt inn betydelige sikkerhetsmarginer i sine estimater for å sikre konservative anslag ved beregning av kapitalkrav.
De tre overnevnte parametrene (PD, EAD og LGD) danner grunnlaget for konsernets porteføljeklassifisering og statistisk beregning av forventet tap (EL) og behov for nødvendig økonomisk og regulatorisk kapital/risikojustert kapital (UL).
Motpartsrisiko i derivathandel styres gjennom bruk av ISDA og CSA-avtaler med de finansinstitusjoner som utgjør bankens største motparter. ISDA regulerer oppgjør mellom finansielle motparter. CSA-avtalene begrenser maksimal eksponering gjennom markedsevaluering av porteføljen og margininnbetaling når verdiendringen i porteføljen overstiger maksimal avtalt ramme eller minimum overføringsbeløp. Banken vil fortsette å inngå CSA-avtaler med finansielle motparter for å styre motpartsrisikoen. Se note 12 for ytterligere beskrivelse av disse avtalene.
For kunder sikres motpartsrisikoen gjennom bruk av kontantdepot eller andre sikkerheter som til enhver tid skal overstige markedsverdien av kundens portefølje. Det er etablert egne rutiner for innkalling av ytterligere sikkerheter eller lukking av posisjoner dersom markedsverdiene overstiger åtti prosent av sikkerhetene.
For verdipapir og derivater som handles over Oslo Børs benytter datterselskapet SpareBank 1 Markets DNB ASA som clearingagent overfor Oslo Clearing. Eventuelle marginsikkerheter betales konto i DNB. DNB opererer som agent mellom SpareBank 1 Markets og Oslo Clearing. Det betyr at det er Oslo Clearing som er SpareBank 1 sin motpart.
Markedsrisiko er en felles betegnelse for risikoen for tap som oppstår som følge av endringer i kurser eller priser på finansielle instrumenter. Markedsrisiko oppstår i SpareBank 1 SMN hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, inklusive finansiering. SpareBank 1 SMN har utkontraktert kundehandel med rente og valutainstrumenter til SpareBank 1 Markets. Denne kundeaktiviteten, samt SpareBank 1 Markets anvendelse av bankens balanse, påvirker også bankens markedsrisiko.
Styringen av markedsrisiko skjer gjennom rammer for blant annet investeringer i aksjer, obligasjoner og posisjoner i rente og valutamarkedene. Bankens strategi for markedsrisiko legger grunnlaget for utarbeidelse av ledelsesrapportering, kontroll og oppfølgning av rammer og retningslinjer.
Konsernet definerer rammer for eksponering i egenkapitalinstrumenter med utgangspunkt i stresstester basert på Finanstilsynets modul for markedsrisiko. Rammene gjennomgås minst årlig og vedtas av bankens styre. Etterlevelse av rammene overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres månedlig til styret.
Renterisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedsrentene i finansielle markeder. Renterisikoen for alle renteposisjoner kan uttrykkes ved å se på endringen i verdien på renteinstrumentene ved en renteendring på ett prosentpoeng på hele rentekurven på alle balanseposter. Konsernet benytter analyser som viser effekten av nevnte renteendring for ulike løpetidsbånd, og det er egne rammer for renteeksponering innenfor hvert løpetidsbånd og samlet. Rentebindingen på konsernets instrumenter er i all hovedsak kort, og konsernets renterisiko er lav til moderat.
Spreadrisiko er risikoen for at tap oppstår som følge av endringer i markedsverdi/virkelig verdi av obligasjoner grunnet generelle endringer i risikopåslag (kredittspread). Obligasjonsporteføljen styres med utgangspunkt i en evaluering av de enkelte utstedere. I tillegg har banken en egen ramme for samlet spreadrisiko for samtlige obligasjoner. Banken beregner spreadrisiko basert på Finanstilsynets modul for markeds- og kredittrisiko. Tapspotensialet for den enkelte kreditteksponering beregnes med utgangspunkt i rating og durasjon.
Valutakursrisiko er risikoen for tap som har bakgrunn i endringer i valutakursene. Konsernet måler valutarisikoen ut fra nettoposisjoner i de ulike valutasortene. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta.
Aksjerisiko er risikoen for tap i posisjoner som følge av endringer i aksjekurser. Denne risikoen er knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter. Aksjer i datterselskaper og aksjer som inngår i en konsolidert eller strategisk vurdering inkluderes ikke.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler.
Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde, per 31. desember 2021 var innskuddsdekningen 57 prosent inklusive solgte lån til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt, mot 53 prosent per 31. desember 2020 (konserntall).
Banken reduserer sin likviditetsrisiko gjennom en spredning av innlån på ulike markeder, innlånskilder, løpetider og instrumenter samt ved bruk av langsiktige innlån. For stor konsentrasjon i forfall øker sårbarheten for refinansiering. Denne risikoen er søkt begrenset gjennom definerte rammer.
Finansavdelingen i banken er ansvarlig for konsernets finansiering og likviditetsstyring. Etterlevelse av rammer overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres månedlig til styret. Konsernet styrer sin likviditet samlet ved at finansavdelingen både har ansvaret for å finansiere banken og datterselskapene.
Styringen tar utgangspunkt i konsernets overordnede likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsstrategien gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Som en del av strategien er det også utarbeidet beredskapsplaner både for konsernet og SpareBank 1-alliansen for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige kapitalmarkeder. Disse hensyntar perioder med både bankspesifikke, systemmessige krisescenarier og en kombinasjon av disse.
Banken skal ha en tilstrekkelig beholdning av likvide aktiva for å dekke ordinær drift i minimum 12 måneder uten tilgang på ekstern finansiering samt tåle et fall i boligpriser på 30 prosent. Banken skal i tillegg ha en tilstrekkelig likviditetsbuffer bestående av aktiva som tilfredsstiller LCRkravene, og som i størrelse til enhver tid sikrer at banken er over minimumskravet. Tilgangen til finansiering har fungert tilfredsstillende i 2021.
Konsernets likviditetssituasjon per 31. desember 2021 vurderes som tilfredsstillende.
Operasjonell risiko kan defineres som risikoen for tap som følge av:
Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet.
Styring av operasjonell risiko har fått økt betydning i finansnæringen gjennom de senere årene. Faktorer som spiller inn er internasjonalisering, en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper. Internasjonalt har mange betydelige tapshendelser i finansnæringen hatt sin bakgrunn i svikt innenfor dette risikoområdet.
Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå i SpareBank 1 SMN. Ledernes viktigste hjelpemidler i arbeidet er faglig innsikt og lederkompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger bidrar også til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Eventuelle svakheter og forbedringstiltak rapporteres oppover i organisasjonen.
SpareBank 1 SMN legger vekt på fullmaktstrukturer, gode rutinebeskrivelser og godt definerte ansvarsforhold gjennom leveranseavtaler mellom de ulike divisjonene som elementer i et rammeverk for å håndtere den operasjonelle risikoen.
Ledelsen vurderer foretakets IT-systemer som sentrale for drift, regnskapsføring og rapportering av gjennomførte transaksjoner, samt fremskaffing av grunnlag for viktige estimater og beregninger. It- systemene er hovedsakelig standardiserte, og forvaltningen og driften er i stor grad utkontraktert til tjenesteleverandører.
Banken har tatt i bruk et eget registrerings- og oppfølgingsverktøy (Risiko Informasjonssystem) for bedre struktur og oppfølging av risiko, hendelser og forbedringsområder i konsernet.
Operasjonelle tap rapporteres periodisk til styret. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra intern revisjon og ansvarlig revisor på konsernets risiko og om internkontrollen virker hensiktsmessig og er betryggende. Styret vurderer den operasjonelle risikoen i foretaket som moderat, herunder risikoen knyttet til regnskaps- og rapporteringsprosessen.
For ytterligere informasjon vises til bankens Pilar III-rapportering som er tilgjengelig på https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss /investor/finansiell-info/kapitaldekning.html samt følgende noter:
| 31.12.20 31.12.21 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (mill. kr) 31.12.21 31.12.20 10.375 11.344 Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 2.859 2.565 2.526 1.846 Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 1.846 2.527 12.901 13.190 Sum 4.704 5.091 Spesifikasjon på de vesentligste valutasorter 25 11 CAD 11 25 30 8 CHF 8 30 815 1.324 EUR 1.299 793 154 195 GBP 195 154 8 9 JPY 9 8 11.768 11.400 NOK 2.948 3.975 40 147 SEK 143 40 39 82 USD 78 43 23 13 Andre 13 23 12.901 13.190 Sum 4.704 5.091 1,6 % 1,0 % Gjennomsnittlig rente 0,6 % 1,1 % 31.12.20 31.12.21 Innskudd fra kredittinstitusjoner (mill. kr) 31.12.21 31.12.20 10.404 10.340 Innskudd og gjeld uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 11.063 10.869 4.226 3.999 Innskudd og gjeld med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 3.999 4.226 14.629 14.340 Sum 15.063 15.094 Spesifikasjon av gjeld på de vesentligste valutasorter 1.716 1.640 EUR 1.640 1.716 38 2 GBP 2 38 8 3 JPY 3 8 12.847 12.626 NOK 13.349 13.312 - 69 SEK 69 - 21 0 USD 0 21 1 0 Andre 0 1 14.629 14.340 Sum 15.063 15.094 0,4 % 0,2 % Gjennomsnittlig rente 0,2 % 0,4 % 31.12.20 31.12.21 Øvrige engasjementer til kredittinstitusjoner (mill. kr) 31.12.21 31.12.20 191 - Ubenyttede kreditter - 191 95 55 Garantier 55 95 286 55 Sum 55 286 |
Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|---|
Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har i hovedsak flytende rente.
Gjennomsnittsrenten er beregnet med utgangspunkt i renteinntekt/rentekostnad i forhold til beholdningskontienes gjennomsnittssaldo for det aktuelle år. Gjelder beholdning i valuta NOK.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 31.12.2021 (mill. kr) | 31.12.2021 31.12.2020 | ||
| 125.660 | 137.113 Brutto utlån | 147.301 | 134.648 | |
| 1.446 | 1.348 Tapsavsetninger | 1.410 | 1.517 | |
| 124.214 | 135.766 Utlån til og fordringer på kunder | 145.890 | 133.131 | |
| Tilleggsinformasjon | ||||
| 46.613 | 46.650 Utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt | 46.650 | 46.613 | |
| 760 | 578 - herav utlån til ansatte | 1.106 | 1.380 | |
| 1.540 | 1.402 Utlån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt | 1.402 | 1.540 | |
| 43 | 78 Ansvarlig kapital i øvrige finansinstitusjoner | - | 43 | |
| 1.027 | 1.261 Utlån til ansatte1) | 2.173 | 1.907 | |
| 1) Rentesubsidiering ved utlån til ansatte inngår i rentenetto. Lånerenten til ansatte er 75 prosent av beste boliglånsrente til øvrige kunder |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 31.12.2021 (mill. kr) | 31.12.2021 31.12.2020 | ||
| Brutto utlån | ||||
| - | - Leiefinansieringsavtaler (Finansiell lease) | 3.392 | 3.365 | |
| 10.592 | 11.460 Kasse-/drifts- og brukskreditter | 11.549 | 10.042 | |
| 3.976 | 4.173 Byggelån | 4.173 | 3.976 | |
| 111.093 | 121.480 Nedbetalingslån | 128.187 | 117.265 | |
| 125.660 | 137.113 Sum brutto utlån | 147.301 | 134.648 | |
| Øvrige engasjementer | ||||
| 3.915 | 4.549 Finansielle garantier, herav: | 4.549 | 3.915 | |
| 1.151 | 924 Betalingsgarantier | 924 | 1.151 | |
| 1.238 | 1.282 Kontraktsgarantier | 1.282 | 1.238 | |
| 980 | 894 Lånegarantier | 894 | 980 | |
| 119 | 67 Garantier for skatter | 67 | 119 | |
| 427 | 1.383 Annet garantiansvar | 1.383 | 427 | |
| 992 | 1.175 Ubenyttede garantitilsagn | 1.175 | 992 | |
| 13.173 | 13.570 Ubenyttede kreditter | 13.788 | 13.189 | |
| 1.019 | 6.435 Innvilgede lånetilsagn1) | 6.584 | 1.136 | |
| 12 | 19 Remburser | 19 | 12 | |
| 19.110 | 25.747 Sum øvrige engasjementer | 26.115 | 19.244 | |
| 144.770 | 162.860 Sum Totale engasjementer | 173.415 | 153.892 |
1) Økningen i innvilgede lånetilsagn skyldes finansieringsbevis, som tidligere ikke har vært inkludert på grunn av feil. Historikk er ikke omarbeidet.
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | Brutto utlån |
Øvrige engasjementer |
Totale engasjementer |
Brutto utlån |
Øvrige engasjementer |
Totale engasjementer |
|
| Lønnstakere o.l | 80.178 | 8.153 | 88.331 | 72.101 | 5.476 | 77.577 | |
| Offentlig forvaltning | 2 | 944 | 945 | 9 | 411 | 420 | |
| Jordbruk og skogbruk | 9.433 | 864 | 10.297 | 9.160 | 839 | 9.999 | |
| Fiske og fangst | 5.853 | 1.904 | 7.756 | 5.243 | 301 | 5.544 | |
| Havbruk | 1.926 | 1.680 | 3.606 | 1.704 | 1.704 | 3.409 | |
| Industri og bergverk | 2.151 | 1.958 | 4.109 | 2.234 | 2.076 | 4.309 | |
| Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning |
3.169 | 2.132 | 5.301 | 3.195 | 2.184 | 5.379 | |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet |
2.572 | 1.562 | 4.134 | 2.289 | 1.938 | 4.227 | |
| Sjøfart og offshore | 4.715 | 1.121 | 5.836 | 4.537 | 839 | 5.376 | |
| Eiendomsdrift | 15.522 | 2.119 | 17.641 | 13.887 | 819 | 14.706 | |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4.497 | 952 | 5.449 | 3.644 | 761 | 4.405 | |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet |
5.714 | 1.376 | 7.089 | 6.032 | 1.378 | 7.409 | |
| Øvrige sektorer | 1.383 | 982 | 2.365 | 1.626 | 385 | 2.010 | |
| Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring |
137.113 | 25.747 | 162.860 | 125.660 | 19.110 | 144.770 |
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Øvrige | Totale | Øvrige | Totale | |||
| Konsern (mill. kr) | Brutto utlån | engasjementer | engasjementer | Brutto utlån | engasjementer | engasjementer |
| Lønnstakere o.l | 86.244 | 8.370 | 94.614 | 77.848 | 5.546 | 83.394 |
| Offentlig forvaltning | 34 | 945 | 979 | 33 | 411 | 445 |
| Jordbruk og skogbruk | 9.783 | 877 | 10.659 | 9.591 | 844 | 10.435 |
| Fiske og fangst | 5.870 | 1.904 | 7.774 | 5.259 | 301 | 5.560 |
| Havbruk | 2.176 | 1.689 | 3.865 | 2.100 | 1.709 | 3.809 |
| Industri og bergverk | 2.766 | 1.980 | 4.746 | 2.646 | 2.081 | 4.726 |
| Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning |
4.124 | 2.166 | 6.289 | 4.077 | 2.195 | 6.271 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet |
2.966 | 1.576 | 4.541 | 2.586 | 1.958 | 4.543 |
| Sjøfart og offshore | 4.715 | 1.121 | 5.836 | 4.537 | 839 | 5.376 |
| Eiendomsdrift | 15.643 | 2.124 | 17.766 | 13.969 | 820 | 14.789 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4.990 | 972 | 5.961 | 3.423 | 766 | 4.189 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet |
6.667 | 1.409 | 8.076 | 6.942 | 1.389 | 8.331 |
| Øvrige sektorer | 1.325 | 983 | 2.308 | 1.638 | 385 | 2.022 |
| Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring |
147.301 | 26.115 | 173.415 | 134.648 | 19.244 | 153.892 |
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | Brutto utlån |
Øvrige engasjementer |
Totale engasjementer |
Brutto utlån |
Øvrige engasjementer |
Totale engasjementer |
|
| Trøndelag | 91.521 | 14.788 | 106.309 | 82.308 | 12.477 | 94.785 | |
| Møre og Romsdal | 27.698 | 7.558 | 35.256 | 25.481 | 5.097 | 30.579 | |
| Nordland | 1.051 | 62 | 1.113 | 1.024 | 41 | 1.065 | |
| Oslo | 6.322 | 1.437 | 7.759 | 7.127 | 554 | 7.680 | |
| Landet for øvrig | 10.271 | 1.875 | 12.146 | 9.391 | 923 | 10.314 | |
| Utlandet | 250 | 27 | 277 | 329 | 18 | 347 | |
| Sum | 137.113 | 25.747 | 162.860 | 125.660 | 19.110 | 144.770 |
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern (mill. kr) | Brutto utlån |
Øvrige engasjementer |
Totale engasjementer |
Brutto utlån |
Øvrige engasjementer |
Totale engasjementer |
|
| Trøndelag | 95.160 | 15.156 | 110.316 | 85.762 | 12.611 | 98.373 | |
| Møre og Romsdal | 29.509 | 7.558 | 37.067 | 27.191 | 5.097 | 32.289 | |
| Nordland | 1.263 | 62 | 1.325 | 1.183 | 41 | 1.224 | |
| Oslo | 6.524 | 1.437 | 7.961 | 6.700 | 554 | 7.254 | |
| Landet for øvrig | 14.594 | 1.875 | 16.469 | 13.482 | 923 | 14.404 | |
| Utlandet | 250 | 27 | 277 | 329 | 18 | 347 | |
| Sum | 147.301 | 26.115 | 173.415 | 134.648 | 19.244 | 153.892 |
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Øvrige | Totale | Øvrige | Totale | ||||
| (mill. kr) | Brutto utlån | engasjementer | engasjementer | Brutto utlån | engasjementer | engasjementer | |
| Trøndelag | 31.440 | 1.819 | 33.259 | 33.338 | 1.899 | 35.237 | |
| Møre og Romsdal | 6.855 | 392 | 7.247 | 6.629 | 404 | 7.033 | |
| Nordland | 244 | 5 | 249 | 186 | 6 | 192 | |
| Oslo | 2.598 | 58 | 2.656 | 2.246 | 71 | 2.317 | |
| Landet for øvrig | 5.404 | 95 | 5.499 | 4.144 | 109 | 4.253 | |
| Utlandet | 110 | 2 | 112 | 70 | 2 | 72 | |
| Sum | 46.650 | 2.371 | 49.021 | 46.613 | 2.491 | 49.105 |
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Øvrige | Totale | Øvrige | Totale | ||||
| (mill. kr) | Brutto utlån | engasjementer | engasjementer | Brutto utlån | engasjementer | engasjementer | |
| Trøndelag | 1.018 | - | 1.018 | 1.032 | - | 1.032 | |
| Møre og Romsdal | 54 | - | 54 | 58 | - | 58 | |
| Nordland | - | - | - | - | - | - | |
| Oslo | 285 | - | 285 | 404 | - | 404 | |
| Landet for øvrig | 44 | - | 44 | 47 | - | 47 | |
| Utlandet | - | - | - | - | - | - | |
| Sum | 1.402 | - | 1.402 | 1.540 | - | 1.540 |
| Konsern (mill. kr) | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|
| Brutto fordringer knyttet til finansielle leieavtaler | ||
| - Inntil 1 år | 106 | 212 |
| - Mellom 1 og 5 år | 2.176 | 2.705 |
| - Over 5 år | 1.014 | 543 |
| Sum brutto fordringer | 3.296 | 3.460 |
| Mottatt, ikke opptjent inntekt knyttet til finansielle leieavtaler | 95 | 95 |
| Netto investeringer knyttet til finansielle leieavtaler | 3.392 | 3.365 |
| Netto investeringer i finasielle leieavtaler kan analyserers på følgende måte: | ||
| - Inntil 1 år | 119 | 163 |
| - Mellom 1 og 5 år | 2.244 | 2.662 |
| - Over 5 år | 1.028 | 540 |
| Sum netto fordringer | 3.392 | 3.365 |
Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunkt. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag for nøkkeltall for risikoklassifisering av kunden. I tillegg benyttes risikoklassen for å klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Se note 11 for inndeling av risikoklasser.
Kundene rescores månedlig i bankens porteføljestyringssystem.
Øvrige engasjement inkluderer remburser, garantier, ubenyttede kreditter og lånetilsagn.
Engasjementsoppfølging gjøres ut ifra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital for det enkelte engasjement.
Banken benytter makrobaserte stresstester for å estimere nedskrivningsbehov knyttet til objektive hendelser som ikke har gitt utslag i porteføljekvalitet på måletidspunktet.
Risikogruppe tapsutsatte og/eller misligholdte består av kunder med mislighold over 90 dager og/ eller objektive bevis på verdifall som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Se note 2 Regnskapsprinsipper for utfyllende beskrivelse av disse engasjementene.
| Verken misligholdt eller tapsutsatt | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank 31.12.21 (mill. kr) | Laveste risiko |
Lav risiko |
Middels risiko |
Høy risiko |
Høyeste risiko |
Tapsutsatte og/eller misligholdte |
Sum |
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
71.241 | 7.516 | 2.455 | 785 | 851 | 304 | 83.152 |
| Trinn 1 | 71.130 | 6.739 | 996 | 211 | 203 | - | 79.280 |
| Trinn 2 | 111 | 777 | 1.458 | 574 | 648 | - | 3.568 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 304 | 304 |
| Amortisert kost | 23.283 | 12.471 | 9.438 | 1.239 | 458 | 2.796 | 49.685 |
| Trinn 1 | 22.751 | 10.258 | 7.569 | 634 | 166 | - | 41.378 |
| Trinn 2 | 532 | 2.213 | 1.868 | 605 | 292 | - | 5.511 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 2.796 | 2.796 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.686 | 426 | 117 | 25 | 15 | 6 | 4.276 |
| Sum brutto utlån | 98.211 | 20.413 | 12.010 | 2.049 | 1.325 | 3.106 137.113 | |
| Øvrige engasjementer | 15.588 | 6.063 | 3.007 | 805 | 178 | 106 | 25.747 |
| Trinn 1 | 15.399 | 5.726 | 2.467 | 355 | 38 | - | 23.985 |
| Trinn 2 | 189 | 336 | 541 | 450 | 140 | - | 1.655 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 106 | 106 |
| Totale engasjementer | 113.799 | 26.476 | 15.017 | 2.854 | 1.503 | 3.212 162.860 |
| Verken misligholdt eller tapsutsatt | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank 31.12.20 (mill. kr) | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko |
Høyeste risiko |
Tapsutsatte og/eller misligholdte |
Sum |
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
61.617 | 8.152 | 2.957 | 864 | 1.001 | 284 | 74.876 |
| Trinn 1 | 61.542 | 7.241 | 1.218 | 263 | 232 | - | 70.496 |
| Trinn 2 | 75 | 911 | 1.739 | 601 | 769 | - | 4.096 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 284 | 284 |
| Amortisert kost | 21.035 | 12.498 | 9.306 | 1.311 | 551 | 1.798 | 46.500 |
| Trinn 1 | 19.784 | 10.260 | 7.336 | 763 | 245 | - | 38.388 |
| Trinn 2 | 1.251 | 2.238 | 1.970 | 548 | 306 | - | 6.313 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.798 | 1.798 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.597 | 465 | 135 | 48 | 39 | 2 | 4.285 |
| Sum brutto utlån | 86.250 | 21.115 | 12.398 | 2.222 | 1.592 | 2.084 | 125.660 |
| Øvrige engasjementer | 10.560 | 4.144 | 3.572 | 539 | 185 | 111 | 19.110 |
| Trinn 1 | 10.306 | 3.941 | 2.649 | 401 | 46 | - | 17.343 |
| Trinn 2 | 253 | 203 | 923 | 138 | 139 | - | 1.656 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 111 | 111 |
| Totale engasjementer | 96.809 | 25.258 | 15.970 | 2.761 | 1.777 | 2.195 | 144.770 |
| Verken misligholdt eller tapsutsatt | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern 31.12.21 (mill. kr) | Laveste risiko |
Lav risiko |
Middels risiko |
Høy risiko |
Høyeste risiko |
Tapsutsatte og/eller misligholdte |
Sum |
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
71.241 | 7.516 | 2.455 | 785 | 851 | 304 | 83.152 |
| Trinn 1 | 71.130 | 6.739 | 996 | 211 | 203 | - | 79.280 |
| Trinn 2 | 111 | 777 | 1.458 | 574 | 648 | - | 3.568 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 304 | 304 |
| Amortisert kost | 23.800 | 14.444 | 15.809 | 1.921 | 991 | 2.986 | 59.950 |
| Trinn 1 | 23.268 | 12.227 | 13.454 | 1.032 | 166 | - | 50.147 |
| Trinn 2 | 532 | 2.217 | 2.355 | 888 | 825 | - | 6.818 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 2.986 | 2.986 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.608 | 426 | 117 | 25 | 15 | 6 | 4.198 |
| Sum brutto utlån | 98.649 | 22.386 | 18.381 | 2.731 | 1.857 | 3.296 147.301 | |
| Øvrige engasjementer | 15.588 | 6.063 | 3.375 | 805 | 178 | 106 | 26.115 |
| Trinn 1 | 15.399 | 5.726 | 2.680 | 355 | 38 | - | 24.199 |
| Trinn 2 | 189 | 336 | 695 | 450 | 140 | - | 1.809 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 106 | 106 |
| Totale engasjementer | 114.237 | 28.449 | 21.756 | 3.536 | 2.035 | 3.402 173.415 |
| Verken misligholdt eller tapsutsatt | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern 31.12.20 (mill. kr) | Laveste risiko |
Lav risiko |
Middels risiko |
Høy risiko |
Høyeste risiko |
Tapsutsatte og/eller misligholdte |
Sum |
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
61.617 | 8.152 | 2.957 | 864 | 1.001 | 284 | 74.876 |
| Trinn 1 | 61.542 | 7.241 | 1.218 | 263 | 232 | - | 70.496 |
| Trinn 2 | 75 | 911 | 1.739 | 601 | 769 | - | 4.096 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 284 | 284 |
| Amortisert kost | 20.593 | 14.401 | 15.311 | 2.113 | 1.097 | 1.971 | 55.487 |
| Trinn 1 | 19.342 | 12.159 | 12.901 | 1.164 | 245 | - | 45.811 |
| Trinn 2 | 1.251 | 2.243 | 2.410 | 949 | 852 | - | 7.705 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.971 | 1.971 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.597 | 465 | 135 | 48 | 39 | 2 | 4.285 |
| Sum brutto utlån | 85.808 | 23.018 | 18.402 | 3.025 | 2.138 | 2.257 134.648 | |
| Øvrige engasjementer | 10.562 | 4.171 | 3.657 | 550 | 193 | 111 | 19.244 |
| Trinn 1 | 10.309 | 3.967 | 2.728 | 401 | 46 | - | 17.452 |
| Trinn 2 | 253 | 203 | 929 | 149 | 147 | - | 1.681 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 111 | 111 |
| Totale engasjementer | 96.370 | 27.189 | 22.059 | 3.575 | 2.331 | 2.368 153.892 |
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Risikogrupper (mill. kr) | Brutto utlån |
Øvrige engasjement |
Totale engasjement |
Brutto utlån |
Øvrige engasjement |
Totale engasjement |
| Laveste risiko | 39.955 | 2.363 | 42.318 | 40.790 | 2.481 | 43.271 |
| Lav risiko | 4.972 | 4 | 4.976 | 4.320 | 7 | 4.327 |
| Middels risiko | 1.121 | 3 | 1.125 | 967 | 3 | 970 |
| Høy risiko | 297 | 1 | 298 | 302 | 0 | 302 |
| Høyeste risiko | 279 | 0 | 279 | 218 | 0 | 218 |
| Tapsutsatte og/eller misligholdte |
24 | 0 | 24 | 16 | - | 16 |
| Sum | 46.650 | 2.491 | 49.021 | 46.613 | 2.491 | 49.105 |
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Risikogrupper (mill. kr) | Brutto utlån |
Øvrige engasjement |
Totale engasjement |
Brutto utlån |
Øvrige engasjement |
Totale engasjement |
| Laveste risiko | 1.402 | - | 1.402 | 1.455 | - | 1.455 |
| Lav risiko | - | - | - | 85 | - | 85 |
| Middels risiko | - | - | - | - | ||
| Høy risiko | - | - | - | - | ||
| Høyeste risiko | - | - | - | - | ||
| Tapsutsatte og/eller misligholdte |
- | - | - | - | ||
| Sum | 1.402 | - | 1.402 | 1.540 | - | 1.540 |
Som et ledd i sin ordinære virksomhet foretar banken transaksjoner som resulterer i salg av finansielle eiendeler. Banken overfører slike finansielle eiendeler i hovedsak gjennom salg av kundens boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt eller næringseiendomslån til SpareBank 1 Næringskreditt.
Mottatt vederlag for lån som er solgt til Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på salgstidspunktet.
I henhold til inngått forvaltningsavtale med kredittforetakene forestår banken forvalting av lånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene.
Kredittforetakene kan selge lånene som er kjøpt fra banken, samtidig som bankens rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom banken ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan banken ha opsjon til å kjøpe tilbake lån under gitte betingelser.
Hvis kredittforetakene får tap på kjøpte lån har de en viss rett til å avregne dette i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lånene. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte lån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne muligheten til avregning anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. Bankens maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene.
Banken har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dithen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte lånene er overført til kredittforetakene. Dette innebærer full fraregning av solgte lån. Banken innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved salget separat som eiendeler eller forpliktelser.
SpareBank 1 Boligkreditt AS eies av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 20,94 prosent per 31. desember 2021 (22,36 prosent pr 31.desember 2020). SpareBank 1 Boligkreditt AS erverver lån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, (OMF) innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover retten til å forestå forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene. Banken forestår forvaltningen av de solgte lånene og banken mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på lånene banken har solgt og kostnadene i kredittforetaket.
Det er i 2021 kjøpt og solgt boliglån til en netto verdi av 0,4 milliarder kroner (6,8 milliarder kroner i 2020) til Sparebank 1 Boligkreditt. Totalt er det fraregnet boliglån til Sparebank 1 Boligkreditt for 46,7 milliarder kroner ved utgangen av regnskapsåret (46,6 milliarder i 2020).
SpareBank 1 SMN har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt, inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Boligkreditt. Dette innebærer at bankene forplikter seg til å kjøpe OMF utstedt at foretaket begrenset til en samlet verdi av de neste tolv måneders forfall i SpareBank 1 Boligkreditt.
Forpliktelsen er begrenset til foretakets forpliktelser til å innfri utstedte OMF etter at foretakets egen beholdning av likviditet på forfallstidspunktet er trukket fra. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. I henhold til sin likviditetsstrategi holder SpareBank 1 Boligkreditt likviditet iht kravene etter Net Stable Funding Regime. Denne likviditetsreserven hensyntas ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun i de tilfeller hvor foretaket ikke lenger har tilstrekkelig likviditet for de neste tolv måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement knyttet til dette.
Sammen med de øvrige eierne av SpareBank 1 Boligkreditt har SpareBank 1 SMN også inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid har en kjernekapitaldekning på minst ni prosent. Aksjonærene skal tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen tre måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette, med mindre det foretas andre grep for å redusere behovet for kapital.
Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er proratarisk og ikke solidarisk, og skal være iht til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i SpareBank 1 Boligkreditt. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det
primære ansvaret i henhold til samme avtale. Foretaket har ved årsskiftet ca 23,7 prosent ansvarlig kapital, hvorav ca 21,2 prosent er kjernekapital. Sammenholdt med den svært lave risikoprofilen i foretaket har banken vurdert det som usannsynlig at det blir innkalt kapital iht denne avtalen og har valgt å ikke holde noen reserver for dette.
SpareBank 1 Næringskreditt AS eies av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 12,78 prosent per 31.12.2021 (31,01 prosent per 31.12.2020). SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver lån med pant i næringseiendom og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Næringskreditt AS og banken har, utover retten til å forestå forvaltning og å motta provisjon for dette og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene. Banken forestår forvaltningen av de solgte lånene og banken mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på lånene banken har solgt og kostnadene i kredittforetaket.
Samlede lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er i 2021 redusert med 138 millioner kroner (redusert med 127 millioner kroner i 2020). Totalt er det fraregnet næringseiendomslån til Sparebank 1 Næringskreditt for 1,4 milliarder kroner ved utgangen av regnskapsåret (1,5 milliarder kroner i 2020).
Som beskrevet ovenfor om SpareBank 1 Boligkreditt er det inngått tilsvarende avtale med SpareBank 1 Næringskreditt.
Det er på samme måte inngått avtale om å sikre kjernekapital i SpareBank 1 Næringskreditt på minimum ni prosent. Se omtale ovenfor om SpareBank 1 Boligkreditt.
| 2021 | 2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | PM*) | NL*) | Totalt | PM*) | NL*) | Totalt |
| Periodens endring i tapsavsetninger | -11 | 39 | 27 | 49 | 666 | 715 |
| Mertap ved konstatering | 10 | 107 | 117 | 14 | 197 | 212 |
| Inngang på tidligere konstaterte utlån, garantier m.v. | -9 | -1 | -10 | -7 | -18 | -25 |
| Sum tap på utlån og garantier | -10 | 145 | 134 | 56 | 846 | 902 |
*) PM = Privatmarked, NL = Næringsliv
Banken har i 2021 konstatert tap på 184 millioner kroner som fortsatt er underlagt håndhevingaktiviteter, tilsvarende tall for 2020 var 116 millioner kroner.
| 2021 | 2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern (mill. kr) | PM*) | NL*) | Totalt | PM*) | NL*) | Totalt |
| Periodens endring i tapsavsetninger | -20 | 50 | 30 | 48 | 681 | 729 |
| Mertap ved konstatering | 30 | 112 | 142 | 55 | 213 | 268 |
| Inngang på tidligere konstaterte utlån, garantier m.v. | -9 | -3 | -12 | -25 | -21 | -46 |
| Sum tap på utlån og garantier | 1 | 159 | 161 | 78 | 873 | 951 |
*) PM = Privatmarked, NL = Næringsliv
Konsernet har i 2021 konstatert tap på 200 millioner kroner som fortsatt er underlagt håndhevingaktiviteter, tilsvarende tall for 2020 var 130 millioner kroner.
| Endring avsetning |
Endring som skyldes |
|||
|---|---|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | 1.1.21 | for tap | konstatering | 31.12.21 |
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 1.377 | 38 | -117 | 1.298 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 35 | 8 | -12 | 31 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 147 | -19 | - | 128 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 0 | 1 | - | 1 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.559 | 27 | -129 | 1.458 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 1.446 | 30 | -129 | 1.348 |
| Annen gjeld - avsetninger | 81 | -2 | - | 79 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 32 | -1 | - | 31 |
| Endring avsetning |
Endring som skyldes |
|||
|---|---|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | 1.1.20 | for tap | konstatering | 31.12.20 |
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 916 | 667 | -206 | 1.377 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 34 | 12 | -11 | 35 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 109 | 38 | - | 147 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 1 | -1 | - | 0 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.060 | 715 | -217 | 1.559 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 937 | 725 | -217 | 1.446 |
| Annen gjeld - avsetninger | 100 | -19 | - | 81 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 23 | 9 | - | 32 |
| Endring avsetning |
Endring som skyldes |
|||
|---|---|---|---|---|
| Konsern (mill. kr) | 1.1.21 | for tap | konstatering | 31.12.21 |
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 1.421 | 50 | -128 | 1.343 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 62 | -1 | -12 | 49 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 147 | -19 | - | 128 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 0 | 1 | - | 1 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.630 | 30 | -140 | 1.520 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 1.517 | 33 | -140 | 1.410 |
| Annen gjeld - avsetninger | 81 | -2 | - | 79 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 32 | -1 | - | 31 |
| Endring avsetning |
Endring som skyldes |
|||
|---|---|---|---|---|
| Konsern (mill. kr) | 1.1.20 | for tap | konstatering | 31.12.20 |
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 948 | 682 | -209 | 1.421 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 63 | 10 | -11 | 62 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 109 | 38 | - | 147 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 1 | -1 | - | 0 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.121 | 729 | -220 | 1.630 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 998 | 739 | -220 | 1.517 |
| Annen gjeld - avsetninger | 100 | -19 | - | 81 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 23 | 9 | - | 32 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank (mill.kr) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Privatmarked | |||||||||
| Inngående balanse | 35 | 97 | 47 | 180 | 25 | 73 | 45 | 143 | |
| Overført til (fra) trinn 1 | 20 | -20 | -0 | - | 14 | -13 | -0 | - | |
| Overført til (fra) trinn 2 | -2 | 2 | -0 | - | -1 | 2 | -0 | - | |
| Overført til (fra) trinn 3 | -1 | -6 | 7 | - | -0 | -3 | 3 | - | |
| Netto ny måling av tap | -22 | 24 | -3 | -1 | -17 | 12 | 9 | 5 | |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 19 | 17 | 1 | 37 | 13 | 13 | 0 | 26 | |
| Utlån som har blitt fraregnet | -12 | -32 | -4 | -48 | -8 | -23 | -2 | -33 | |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 1 | -0 | - | 1 | 10 | 38 | 2 | 50 | |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | 0 | -12 | -12 | - | - | -11 | -11 | |
| Utgående balanse | 39 | 82 | 36 | 156 | 35 | 97 | 47 | 180 | |
| Næringsliv | |||||||||
| Inngående balanse | 88 | 387 | 823 | 1.299 | 66 | 210 | 540 | 816 | |
| Overført til (fra) trinn 1 | 15 | -15 | - | - | 14 | -14 | -0 | - | |
| Overført til (fra) trinn 2 | -5 | 5 | - | - | -4 | 4 | -0 | - | |
| Overført til (fra) trinn 3 | -2 | -26 | 28 | - | -0 | -1 | 1 | - | |
| Netto ny måling av tap | -26 | 26 | 38 | 39 | -2 | 72 | 486 | 556 | |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 32 | 21 | 100 | 153 | 45 | 99 | 1 | 144 | |
| Utlån som har blitt fraregnet | -20 | -145 | -1 | -166 | -30 | -96 | -1 | -127 | |
| Endring som skyldes endringer i forutsetninger |
1 | 14 | - | 15 | 0 | 113 | 2 | 115 | |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -117 | -117 | - | - | -206 | -206 | |
| Utgående balanse | 84 | 268 | 871 | 1.223 | 88 | 387 | 823 | 1.299 | |
| Total balanseført tapsavsetning | 123 | 350 | 907 | 1.379 | 123 | 484 | 870 | 1.478 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern (mill. kr) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 42 | 107 | 58 | 207 | 32 | 84 | 56 | 172 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 22 | -22 | -0 | - | 14 | -13 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -2 | 3 | -0 | - | 0 | -0 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -1 | -7 | 8 | - | -1 | -2 | 3 | - |
| Netto ny måling av tap | -23 | 26 | -1 | 2 | -17 | 11 | 11 | 5 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 22 | 20 | 1 | 43 | 12 | 15 | 5 | 31 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -14 | -37 | -9 | -60 | -6 | -20 | 1 | -25 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 0 | -2 | -4 | -5 | 7 | 33 | -6 | 35 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -12 | -12 | - | - | -11 | -11 |
| Utgående balanse | 45 | 89 | 40 | 174 | 42 | 107 | 58 | 207 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 98 | 399 | 845 | 1.342 | 71 | 218 | 560 | 849 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 20 | -20 | -0 | - | 14 | -14 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -7 | 7 | -0 | - | -2 | 2 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -2 | -27 | 29 | - | -1 | 0 | 1 | - |
| Netto ny måling av tap | -29 | 31 | 42 | 44 | -2 | 72 | 484 | 555 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 35 | 23 | 112 | 169 | 46 | 103 | 3 | 151 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -21 | -146 | -2 | -169 | -26 | -93 | 10 | -109 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | -2 | 12 | -2 | 9 | -2 | 111 | -4 | 106 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -128 | -128 | - | - | -209 | -209 |
| Utgående balanse | 94 | 278 | 896 | 1.268 | 98 | 399 | 845 | 1.342 |
| Total balanseført tapsavsetning | 138 | 367 | 936 | 1.442 | 140 | 507 | 902 | 1.549 |
Avsetning til tap på garantier og ubenyttede kreditter
| 31.12.21 31.12.20 |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank og Konsern (mill. kr) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Inngående balanse | 27 | 50 | 4 | 81 | 14 | 29 | 57 | 100 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 6 | -6 | -0 | - | 2 | -2 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -7 | 7 | - | - | -0 | 0 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -0 | -1 | 1 | - | -0 | -0 | 0 | - |
| Netto ny måling av tap | -9 | 4 | 0 | -4 | 2 | 16 | -54 | -36 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 7 | 4 | 0 | 11 | 11 | 8 | 0 | 19 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -6 | -5 | -0 | -11 | -5 | -13 | -0 | -19 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 0 | 2 | - | 2 | 3 | 12 | 0 | 16 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - | - | - | - | - |
| Utgående balanse | 19 | 55 | 5 | 79 | 27 | 50 | 4 | 81 |
| Herav | ||||||||
| Privatmarked | 2 | 2 | ||||||
| Næringsliv | 76 | 79 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank (mill.kr) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Jordbruk og skogbruk | 2 | 31 | 6 | 39 | 2 | 34 | 5 | 41 | |
| Fiske og fangst | 6 | 7 | 0 | 13 | 6 | 2 | - | 8 | |
| Havbruk | 1 | 0 | 0 | 2 | 2 | 0 | 3 | 5 | |
| Industri og bergverk | 5 | 36 | 15 | 56 | 8 | 25 | 2 | 35 | |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 13 | 16 | 14 | 43 | 11 | 27 | 17 | 55 | |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 8 | 28 | 11 | 46 | 10 | 30 | 17 | 58 | |
| Sjøfart og offshore | 14 | 118 | 555 | 687 | 10 | 180 | 614 | 804 | |
| Eiendomsdrift | 20 | 50 | 36 | 105 | 20 | 56 | 38 | 114 | |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 13 | 12 | 222 | 247 | 12 | 56 | 142 | 210 | |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet |
7 | 6 | 17 | 30 | 8 | 10 | 2 | 19 | |
| Offentlig forvaltning | 0 | - | - | 0 | 0 | - | - | 0 | |
| Øvrige sektorer | 0 | 0 | - | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Lønnstakere | 2 | 47 | 30 | 79 | 2 | 65 | 31 | 97 | |
| Sum avsetning til tap på utlån | 91 | 350 | 907 | 1.348 | 91 | 484 | 870 | 1.446 | |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap |
31 | 31 | 32 | 32 | |||||
| Total balanseført tapsavsetning | 123 | 350 | 907 | 1.379 | 123 | 484 | 870 | 1.478 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn | |||||||||||
| Konsern (mill.kr) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |||
| Jordbruk og skogbruk | 3 | 33 | 7 | 42 | 3 | 36 | 5 | 44 | |||
| Fiske og fangst | 6 | 7 | 0 | 13 | 6 | 2 | - | 8 | |||
| Havbruk | 1 | 1 | 1 | 3 | 3 | 1 | 3 | 6 | |||
| Industri og bergverk | 7 | 38 | 21 | 66 | 10 | 27 | 7 | 44 | |||
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 16 | 19 | 18 | 53 | 13 | 31 | 20 | 64 | |||
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 9 | 28 | 16 | 53 | 12 | 31 | 19 | 62 | |||
| Sjøfart og offshore | 14 | 118 | 555 | 687 | 10 | 180 | 614 | 804 | |||
| Eiendomsdrift | 20 | 50 | 36 | 106 | 20 | 56 | 39 | 115 | |||
| Forretningsmessig tjenesteyting | 14 | 14 | 227 | 255 | 13 | 57 | 143 | 213 | |||
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 8 | 7 | 22 | 37 | 10 | 12 | 10 | 32 | |||
| Offentlig forvaltning | 0 | - | 0 | 0 | 0 | - | - | 0 | |||
| Øvrige sektorer | 0 | 0 | - | 0 | 0 | 0 | 2 | 2 | |||
| Lønnstakere | 7 | 53 | 34 | 95 | 7 | 73 | 41 | 122 | |||
| Sum avsetning til tap på utlån | 107 | 367 | 936 | 1.410 | 108 | 507 | 902 | 1.517 | |||
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 31 | 31 | 32 | 32 | |||||||
| Total balanseført tapsavsetning | 138 | 367 | 936 | 1.442 | 140 | 507 | 902 | 1.549 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 73.297 | 4.430 | 381 | 78.108 | 69.045 | 5.129 | 487 | 74.661 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 1.007 | -1.002 | -6 | - | 1.050 | -1.019 | -31 | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1.325 | 1.332 | -7 | - | -1.433 | 1.470 | -38 | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -61 | -87 | 148 | - | -30 | -47 | 77 | - |
| Netto økning/reduksjon saldo eksisterende utlån |
-2.513 | -102 | -15 | -2.630 | -2.093 | -136 | -7 | -2.237 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 43.464 | 1.198 | 118 | 44.780 | 49.001 | 1.464 | 111 | 50.575 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -31.569 | -1.876 | -156 | -33.601 | -42.243 | -2.429 | -196 | -44.867 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | 0 | -1 | -20 | -21 | -1 | -2 | -22 | -24 |
| Utgående balanse | 82.299 | 3.892 | 444 | 86.636 | 73.297 | 4.430 | 381 | 78.108 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 35.587 | 5.979 | 1.702 | 43.268 | 33.190 | 3.971 | 1.470 | 38.632 |
| Overført til (fra) Trinn 1 | 647 | -647 | -0 | - | 521 | -521 | -0 | - |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Overført til (fra) trinn 2 | -1.434 | 1.434 | - | - | -2.605 | 2.614 | -9 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -43 | -593 | 637 | - | -70 | -685 | 754 | - |
| Netto ny måling av tap | -1.202 | -196 | -39 | -1.437 | -1.541 | -208 | 38 | -1.711 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 13.125 | -550 | 1.074 | 13.649 | 17.141 | 1.672 | 328 | 19.141 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -8.320 | -236 | -524 | -9.081 | -11.046 | -753 | -862 | -12.662 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | -1 | -4 | -193 | -199 | -2 | -111 | -19 | -132 |
| Utgående balanse | 38.359 | 5.186 | 2.656 | 46.201 | 35.587 | 5.979 | 1.702 | 43.268 |
| Utlån til virkelig verdi over resultatet | 4.276 | 4.276 | 4.285 | 4.285 | ||||
| Brutto utlån ved utgangen av perioden | 124.934 | 9.079 | 3.100 | 137.113 | 113.169 | 10.409 | 2.083 | 125.660 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern (mill. kr) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 78.206 | 5.208 | 453 | 83.867 | 73.675 | 5.924 | 570 | 80.169 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 1.227 | -1.221 | -6 | - | 1.260 | -1.225 | -35 | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1.598 | 1.609 | -11 | - | -1.731 | 1.785 | -54 | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -74 | -132 | 206 | - | -44 | -89 | 133 | - |
| Netto ny måling av tap | -2.599 | -154 | -28 | -2.782 | -2.136 | -196 | -15 | -2.346 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 46.190 | 1.465 | 125 | 47.781 | 51.383 | 1.702 | 119 | 53.204 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -33.775 | -2.161 | -189 | -36.125 | -43.512 | -2.624 | -239 | -46.375 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | -0 | -1 | -20 | -21 | -689 | -70 | -25 | -784 |
| Utgående balanse | 87.577 | 4.612 | 531 | 92.721 | 78.206 | 5.208 | 453 | 83.867 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 38.107 | 6.587 | 1.802 | 46.496 | 35.466 | 4.426 | 1.539 | 41.431 |
| Overført til (fra) Trinn 1 | 879 | -876 | -2 | - | 693 | -690 | -4 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -1.795 | 1.797 | -1 | - | -2.897 | 2.909 | -11 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -57 | -626 | 683 | - | -107 | -695 | 801 | - |
| Netto ny måling av tap | -652 | -257 | -53 | -963 | -1.589 | -265 | 34 | -1.819 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 14.533 | -455 | 1.085 | 15.164 | 18.238 | 1.875 | 349 | 20.462 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -9.159 | -397 | -561 | -10.117 | -11.287 | -815 | -883 | -12.985 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | -1 | -4 | -193 | -199 | -410 | -159 | -24 | -593 |
| Utgående balanse | 41.855 | 5.768 | 2.759 | 50.382 | 38.107 | 6.587 | 1.802 | 46.496 |
| Utlån til virkelig verdi over resultatet | 4.198 | 4.198 | 4.285 | 4.285 | ||||
| Brutto utlån ved utgangen av perioden | 133.630 | 10.381 | 3.290 | 147.301 | 120.598 | 11.794 | 2.255 | 134.648 |
Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody's.
Historisk mislighold er tall for morbank og viser default ratio (DR) per risikoklasse. Tallene er et uvektet snitt for normalscorede kunder i perioden 2015-2021.
Sikkerhetsdekning representerer forventet realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerhetsverdier. Verdiene fastsettes etter faste modeller, og faktiske realisasjonsverdier valideres for å teste modellenes pålitelighet. I samsvar med kravene i kapitalkravsforskriften er estimatene «down-turn»-estimater. Basert på sikkerhetsdekningen (RE-verdi / EAD) klassifiseres engasjementet i en av sju klasser, hvor beste sikkerhetsklasse har en sikkerhetsdekning på over 120 prosent, og laveste sikkerhetsklasse har en sikkerhetsdekning på under 20 prosent.
| Misligholdssansynlighet | Sikkerhetsdekning | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Risiko klasse |
Fra | Til | Moody's | Historisk mislighold |
Mislighold 2021 |
Sikkerhets klasse |
Nedre grense |
Øvre grense |
| A | 0,00 % | 0,10 % | Aaa-A3 | 0,01 % | 0,00 % | 1 | 120 | |
| B | 0,10 % | 0,25 % Baa1-Baa2 | 0,04 % | 0,02 % | 2 | 100 | 120 | |
| C | 0,25 % | 0,50 % | Baa3 | 0,08 % | 0,09 % | 3 | 80 | 100 |
| D | 0,50 % | 0,75 % | Ba1 | 0,31 % | 0,15 % | 4 | 60 | 80 |
| E | 0,75 % | 1,25 % | Ba2 | 0,52 % | 0,40 % | 5 | 40 | 60 |
| F | 1,25 % | 2,50 % | 1,08 % | 0,87 % | 6 | 20 | 40 | |
| G | 2,50 % | 5,00 % | Ba2-B1 | 2,14 % | 2,06 % | 7 | 0 | 20 |
| H | 5,00 % | 10,00 % | B1-B2 | 4,54 % | 3,44 % | |||
| I | 10,00 % | 99,99 % | B3-Caa3 | 13,49 % | 13,06 % | |||
| J | mislighold | |||||||
| K | tapsutsatt |
Bankens engasjementer klassifiseres i risikogrupper på bakgrunn av risikoklasse.
| Risikoklasse | Risikogrupper | |
|---|---|---|
| A - C | Laveste risiko | |
| D - E | Lav | |
| F - G | Middels | |
| H | Høy | |
| I | Høyeste risiko | |
| J - K | Mislighold og nedskrevet | |
| Gjennom- | Gjennom | |||
|---|---|---|---|---|
| snittlig usikret | Totalt | snittlig usikret | Totalt | |
| Morbank | eksponering i % | engasjement | eksponering i % | engasjement |
| (mill. kr) | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | 31.12.2020 |
| Laveste risiko | 3,5 % | 113.794 | 3,5 % | 96.809 |
| Lav risiko | 7,4 % | 26.482 | 4,6 % | 25.258 |
| Middels risiko | 6,4 % | 15.016 | 13,9 % | 15.970 |
| Høy risiko | 9,7 % | 2.854 | 10,4 % | 2.761 |
| Høyeste risiko | 5,4 % | 1.503 | 12,5 % | 1.777 |
| Mislighold og/eller tapsutsatt | 26,6 % | 3.211 | 25,2 % | 2.195 |
| Totalt | 162.860 | 144.770 |
| Gjennom- | Gjennom | |||
|---|---|---|---|---|
| snittlig usikret | Totalt | snittlig usikret | Totalt | |
| Konsern | eksponering i % | engasjement | eksponering i % | engasjement |
| (mill. kr) | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | 31.12.2020 |
| Laveste risiko | 3,5 % | 114.237 | 3,6 % | 96.370 |
| Lav risiko | 7,3 % | 28.449 | 5,1 % | 27.189 |
| Middels risiko | 6,8 % | 21.756 | 12,1 % | 22.059 |
| Høy risiko | 9,3 % | 3.536 | 11,1 % | 3.575 |
| Høyeste risiko | 6,8 % | 2.035 | 13,0 % | 2.331 |
| Mislighold og/eller tapsutsatt | 26,3 % | 3.402 | 25,9 % | 2.368 |
| Totalt | 173.415 | 153.892 |
Realisasjonsverdien på stilte sikkerheter fastsettes slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjuktur.
Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger.
For opplysning om klassifisering av finansielle instrumenter der dette ikke er spesifisert, se note 24 Klassifisering av finansielle instrumenter.
| Brutto maksimal |
Øvrig sikkerhet |
Netto maksimal |
||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| eksponering | Sikkerhet | og mot | eksponering | |||
| for | Taps | i | Sikkerhet i | regnings | for | |
| 31.12.21 (mill. kr) | kredittrisiko | avsetning | eiendom | verdipapirer | avtaler*) | kredittrisiko |
| Eiendeler | ||||||
| Fordringer på sentralbanker | 1.238 | - | - | - | - | 1.238 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 13.190 | - | - | - | - | 13.190 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.276 | - | 4.090 | 27 | 11 | 148 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 49.685 | 1.250 | 26.178 | 2.245 | 17.868 | 2.143 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
83.152 | 97 | 81.958 | 60 | 423 | 613 |
| Sertifikater og obligasjoner | 30.762 | - | - | - | 11.350 | 19.412 |
| Derivater | 3.192 | - | - | - | 2.029 | 1.163 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 152 | - | - | - | - | 152 |
| Fordringer verdipapirer | 20 | - | - | - | - | 20 |
| Sum eiendeler | 185.666 | 1.348 | 112.226 | 2.333 | 31.681 | 38.078 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
| Stilte garantier og remburser | 5.798 | 57 | - | - | - | 5.741 |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 20.004 | 22 | 3.624 | 356 | 206 | 15.796 |
| Andre engasjement | 3.467 | - | - | - | - | 3.467 |
| Sum forpliktelser | 29.269 | 79 | 3.624 | 356 | 206 | 25.003 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 214.934 | 63.081 |
| Brutto maksimal |
Øvrig sikkerhet |
Netto maksimal |
||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| eksponering | Sikkerhet | og mot | eksponering | |||
| for | Taps | i | Sikkerhet i | regnings | for | |
| 31.12.20 (mill. kr) | kredittrisiko | avsetning | eiendom | verdipapirer | avtaler*) | kredittrisiko |
| Eiendeler | ||||||
| Fordringer på sentralbanker | 2.725 | - | - | - | - | 2.725 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 12.901 | - | - | - | - | 12.901 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.285 | - | 4.017 | 27 | 15 | 226 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 46.500 | 1.331 | 22.816 | 2.122 | 18.158 | 2.072 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
74.876 | 115 | 73.650 | 46 | 429 | 635 |
| Sertifikater og obligasjoner | 26.684 | - | - | - | 11.848 | 14.836 |
| Derivater | 7.175 | - | - | - | 4.755 | 2.420 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 135 | - | - | - | - | 135 |
| Fordringer verdipapirer | 11 | - | - | - | - | 11 |
| Sum eiendeler | 175.293 | 1.446 | 100.483 | 2.195 | 35.206 | 35.962 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
| Stilte garantier og remburser | 5.014 | 55 | - | - | - | 4.959 |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 18.299 | 26 | 3.432 | 498 | 308 | 14.035 |
| Andre engasjement | 3.408 | - | - | - | - | 3.408 |
| Sum forpliktelser | 26.720 | 81 | 3.432 | 498 | 308 | 22.402 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 202.013 | 58.364 |
| Konsern | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto | Øvrig | Netto | ||||
| maksimal | sikkerhet | maksimal | ||||
| eksponering | Sikkerhet | og mot | eksponering | |||
| for | Taps | i | Sikkerhet i | regnings | for | |
| 31.12.21 (mill. kr) | kredittrisiko | avsetning | eiendom | verdipapirer | avtaler*) | kredittrisiko |
| Eiendeler | ||||||
| Fordringer på sentralbanker | 1.238 | - | - | - | - | 1.238 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 4.704 | - | - | - | - | 4.704 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.276 | - | 4.090 | 27 | 11 | 148 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 59.872 | 1.310 | 26.178 | 2.245 | 28.127 | 2.011 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
83.152 | 97 | 81.958 | 60 | 423 | 613 |
| Sertifikater og obligasjoner | 30.762 | - | - | - | 11.350 | 19.412 |
| Derivater | 3.224 | - | - | - | 2.029 | 1.196 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 186 | - | - | - | - | 186 |
| Fordringer verdipapirer | 300 | - | - | 53 | 228 | 20 |
| Sum eiendeler | 187.716 | 1.408 | 112.226 | 2.386 | 42.168 | 29.528 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
| Stilte garantier og remburser | 5.798 | 57 | - | - | - | 5.741 |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 20.372 | 22 | 3.624 | 408 | 206 | 16.112 |
| Andre engasjement | 3.723 | - | - | - | - | 3.723 |
| Sum forpliktelser | 29.893 | 79 | 3.624 | 408 | 206 | 25.576 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 217.608 | 55.104 |
| Brutto maksimal |
Øvrig sikkerhet |
Netto maksimal |
||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| eksponering for |
Taps | Sikkerhet i |
Sikkerhet i | og mot regnings |
eksponering for |
|
| 31.12.20 (mill. kr) | kredittrisiko | avsetning | eiendom | verdipapirer | avtaler*) | kredittrisiko |
| Eiendeler | ||||||
| Fordringer på sentralbanker | 2.725 | - | - | - | - | 2.725 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 5.091 | - | - | - | 14 | 5.077 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.285 | - | 4.017 | 27 | 15 | 226 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 55.487 | 1.262 | 22.825 | 2.122 | 27.824 | 1.455 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
74.876 | 115 | 73.650 | 46 | 429 | 635 |
| Sertifikater og obligasjoner | 26.606 | - | - | - | 11.848 | 14.758 |
| Derivater | 7.226 | - | 51 | - | 4.755 | 2.420 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 185 | - | - | - | - | 185 |
| Fordringer verdipapirer | 678 | - | 43 | 624 | - | 11 |
| Sum eiendeler | 177.159 | 1.377 | 100.586 | 2.820 | 44.885 | 27.492 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
| Stilte garantier og remburser | 5.014 | 55 | - | - | - | 4.959 |
| Ubenyttede kreditter | 18.432 | 26 | 3.516 | 498 | 441 | 13.951 |
| Andre engasjement | 3.698 | - | - | - | - | 3.698 |
| Sum forpliktelser | 27.144 | 81 | 3.516 | 498 | 441 | 22.608 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 204.304 | 50.100 |
*) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet kontanter, løsøre, skip og mottatte garantier. For obligasjoner med fortrinnsrett består sikkerhetsmassen av utlån til kunder i selskapet som har utstedt obligasjonen. For derivater er det stilt kontanter som sikkerhet, i tillegg bilaterale ISDA-avtaler om netting av derivater.
Bankens maksimale kreditteksponering fremgår av oppstillingen ovenfor. SpareBank 1 SMN utfører engrosbanktjenester for BN Bank og Samspar-bankene. I tilknytning til dette er det etablert garantiavtale som sikrer fullt oppgjør for eksponeringer knyttet til disse avtalene.
For privat- og næringslivskunder anvendes rammeavtaler med krav om sikkerhetsstillelse ved derivathandel. For kunder som driver med tradingvirksomhet aksepteres kun kontantdepot som sikkerhet. Kunder stiller kontantdepot og/eller pant i eiendeler som sikkerhet for kunders handel av strøm- og laksederivater på NASDAQ OMX Oslo ASA og Fish Pool ASA.
SpareBank 1 SMN inngår standardiserte og hovedsakelig bilaterale ISDA-avtaler om netting av derivater der finansielle institusjoner er motparter. I tillegg har banken inngått tilleggsavtaler om sikkerhetsstillelse (CSA) mot de mest anvendte motpartene. Per 31. desember 2021 har banken rundt 40 (45) aktive ISDA-avtaler. Fra 1. mars 2017 måtte banken i henhold til EMIR ha en CSA med daglig utveksling av marginsikkerhet mv. med alle finansielle motparter som banken handler med hjemhørende (blant annet) i et EU-land. Banken inngår utelukkende avtaler med kontanter som sikkerhet. Håndteringen av sikkerhetsstillelsen under disse avtalene har banken satt ut til SEB Prime Collateral Services, det vil si at de håndterer marginkravene på vegne av banken. Mer om sikkerheter og pantstillelser i note 37 Annen gjeld og forpliktelser.
Sikkerhetsstillelsene er vurdert til markedsverdi, begrenset til maksimal kreditteksponering for den enkelte motpart.
Konsernet har 299 millioner kroner engasjementer i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen, tilsvarende tall for 2020 var 82 millioner kroner.
Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Se avsnitt kredittrisiko under note 6 Risikoforhold.
Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten per klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er misligholdt. Misligholdt er i noten definert til betalingsmislighold over tusen kroner over 90 dager.
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Laveste | Lav | Middels | Høy | Høyeste | og/eller | |||
| 31.12.21 (mill.kr) | Noter | risiko | risiko | risiko | risiko | risiko | misligholdte | Sum |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 13.190 | - | - | - | - | - | 13.190 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |||||||
| Privatmarked | 77.289 | 8.252 | 2.970 | 907 | 963 | 450 | 90.831 | |
| Næringsliv | 20.922 | 12.160 | 9.040 | 1.142 | 362 | 2.656 | 46.282 | |
| Sum utlån | 98.211 | 20.413 | 12.010 | 2.049 | 1.325 | 3.106 | 137.113 | |
| Finansielle investeringer | 27 | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 8.821 | - | - | - | - | - | 8.821 | |
| Noterte andre obligasjoner | 13.725 | 325 | 220 | - | - | - | 14.269 | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 3.456 | - | - | - | - | - | 3.456 | |
| Unoterte andre obligasjoner | 4.155 | 61 | - | - | - | - | 4.216 | |
| Sum finansielle investeringer | 30.157 | 385 | 220 | - | - | - | 30.762 | |
| Totalt | 141.558 | 20.798 | 12.229 | 2.049 | 1.325 | 3.106 | 181.065 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.20 (mill.kr) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko |
Middels risiko |
Høy risiko |
Høyeste risiko |
og/eller misligholdte |
Sum |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 12.901 | - | - | - | - | - | 12.901 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |||||||
| Privatmarked | 67.453 | 8.954 | 3.423 | 1.029 | 1.138 | 383 | 82.380 | |
| Næringsliv | 18.797 | 12.161 | 8.974 | 1.193 | 454 | 1.702 | 43.280 | |
| Sum utlån | 86.250 | 21.115 | 12.398 | 2.222 | 1.592 | 2.084 | 125.660 | |
| Finansielle investeringer | 27 | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 9.298 | - | - | - | - | - | 9.298 | |
| Noterte andre obligasjoner | 9.724 | 3.713 | 473 | 328 | - | - | 14.239 | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | - | - | - | - | - | - | - | |
| Unoterte andre obligasjoner | 82 | 3.066 | - | - | - | - | 3.147 | |
| Sum finansielle investeringer | 19.104 | 6.779 | 473 | 328 | - | - | 26.684 | |
| Totalt | 118.255 | 27.894 | 12.871 | 2.550 | 1.592 | 2.084 | 165.246 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.21 (mill.kr) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko |
Middels risiko |
Høy risiko |
Høyeste risiko |
og/eller misligholdte |
Sum |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 4.704 | - | - | - | - | - | 4.704 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |||||||
| Privatmarked | 77.595 | 9.598 | 6.868 | 1.158 | 1.161 | 537 | 96.916 | |
| Næringsliv | 21.054 | 12.788 | 11.514 | 1.573 | 696 | 2.759 | 50.384 | |
| Sum utlån | 98.649 | 22.386 | 18.381 | 2.731 | 1.857 | 3.296 | 147.301 | |
| Finansielle investeringer | 27 | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 8.821 | - | - | - | - | - | 8.821 | |
| Noterte andre obligasjoner | 13.725 | 325 | 220 | - | - | - | 14.269 | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 3.456 | - | - | - | - | - | 3.456 | |
| Unoterte andre obligasjoner | 4.155 | 61 | - | - | - | - | 4.216 | |
| Sum finansielle investeringer | 30.157 | 385 | 220 | - | - | - | 30.762 | |
| Totalt | 133.510 | 22.771 | 18.601 | 2.731 | 1.857 | 3.296 | 182.767 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.20 (mill.kr) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko |
Middels risiko |
Høy risiko |
Høyeste risiko |
og/eller misligholdte |
Sum |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 5.091 | - | - | - | - | - | 5.091 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |||||||
| Privatmarked | 67.560 | 10.196 | 7.233 | 1.323 | 1.374 | 455 | 88.139 | |
| Næringsliv | 18.248 | 12.823 | 11.169 | 1.702 | 764 | 1.802 | 46.509 | |
| Sum utlån | 85.808 | 23.018 | 18.402 | 3.025 | 2.138 | 2.257 | 134.648 | |
| Finansielle investeringer | 27 | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 9.298 | - | - | - | - | - | 9.298 | |
| Noterte andre obligasjoner | 9.724 | 3.713 | 473 | 328 | - | - | 14.239 | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | - | - | - | - | - | - | - | |
| Unoterte andre obligasjoner | 3 | 3.066 | - | - | - | - | 3.069 | |
| Sum finansielle investeringer | 19.026 | 6.779 | 473 | 328 | - | - | 26.606 | |
| Totalt | 109.925 | 29.797 | 18.875 | 3.353 | 2.138 | 2.257 | 166.346 |
Noten er en sensitivitetsanalyse gjort med utgangspunkt i relevante balanseposter per 31. desember og fremover i tid for det aktuelle året. Bankens renterisiko beregnes ved at det simuleres et parallelt renteskift på ett prosentpoeng for hele rentekurven på alle balanseposter.
For ytterligere detaljer vedrørende renterisiko se note 6 Risikoforhold.
| Renterisiko, 1 prosentpoeng endring | ||||
|---|---|---|---|---|
| Basisrisiko konsern (mill. kr) | 2021 | 2020 | ||
| Valuta | ||||
| NOK | - 22 | - 8 | ||
| EUR | 0 | 0 | ||
| USD | - 5 | 3 | ||
| CHF | 1 | 0 | ||
| GBP | 0 | - 1 | ||
| Andre | 0 | - 1 | ||
| Total renterisiko | - 27 | - 7 |
Total renterisiko viser for 2021 at banken vil få et tap på en renteoppgang.
Tabellen under viser hvordan rentekurven forskyver seg innenfor de ulike tidsintervallene med tilhørende gevinst og tap innenfor de enkelte løpetider.
| Renterisiko, 1 prosentpoeng endring | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Rentekurverisiko konsern (mill. kr) | 2021 | 2020 | |||
| Løpetid | |||||
| 0 - 2 mnd | - 16 | - 16 | |||
| 2 - 3 mndr | 10 | 12 | |||
| 3 - 6 mndr | - 19 | - 14 | |||
| 6 - 12 mndr | - 1 | 6 | |||
| 1 - 2 år | 2 | - 6 | |||
| 2 - 3 år | - 12 | - 9 | |||
| 3 - 4 år | 22 | 21 | |||
| 4 - 5 år | - 27 | 3 | |||
| 5 - 8 år | 7 | - 10 | |||
| 8 - 15 år | 7 | 8 | |||
| Total renterisiko | - 27 | - 7 |
Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten knyttet til omsetning av valuta skal til enhver tid skje innenfor vedtatte rammer og fullmakter. Konsernets rammer definerer kvantitative mål for maksimal nettoeksponering i valuta, målt i kroner.
Konsernet har utarbeidet rammer for netto valutaeksponering (uttrykt som den høyeste av sum lange og korte posisjoner). Overnatten kursrisiko for spothandel i valuta må ikke overstige 150 millioner kroner aggregert.
Valutarisikoen har gjennom året vært lav. For ytterligere detaljer se note 6 Risikoforhold.
| Morbank | Netto valutaeksponering NOK | Konsern | ||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 (mill. kr) | 2021 | 2020 | |
| 12 | 4 EUR | 4 | 12 | |
| -1 | 1 USD | 1 | -1 | |
| -1 | 3 SEK | 3 | -1 | |
| 0 | 0 GBP | 0 | 0 | |
| 0 | 0 Andre | 0 | 0 | |
| 10 | 8 Sum | 8 | 10 | |
0,4 0,2 Res.effekt e. skatt ved 3 % endring 0,2 0,4
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler. For detaljert beskrivelse henvises til note 6 Risikoforhold.
| Konsern | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.21 (mill. kr) | På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser 2) | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 11.204 | 1.175 | 684 | 2.074 | 31 | 15.167 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 86.753 | 16.958 | 3.462 | 4.113 | - | 111.286 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 5.188 | 1.626 | 28.143 | 6.852 | 41.810 |
| Derivater - kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 7.181 | 1.288 | 13.478 | 6.186 | 28.132 |
| Annen gjeld | - | 1.622 | 849 | 479 | 329 | 3.280 |
| Ansvarlig lånekapital 1) | - | 11 | 816 | 1.025 | - | 1.852 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 97.957 | 32.134 | 8.724 | 49.313 | 13.399 | 201.527 |
| Derivater netto kontantstrømmer | ||||||
| Kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 7.181 | 1.288 | 13.478 | 6.186 | 28.132 |
| Kontraktsmessige kontantstrømmer inn | - | -7.014 | -1.153 | -12.785 | -6.110 | -27.062 |
| Netto kontraktsmessige kontantstrømmer | - | 166 | 135 | 692 | 77 | 1.070 |
| Konsern | ||||||
| 31.12.20 (mill. kr) | På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser 2) | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 11.325 | 1.737 | 15 | 2.072 | 36 | 15.185 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 76.601 | 13.486 | 2.944 | 4.497 | - | 97.529 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 1.174 | 6.509 | 33.396 | 1.804 | 42.884 |
| Derivater - kontraktsmessige kontantstrømmer ut Annen gjeld |
- - |
2.090 1.582 |
10.254 715 |
20.957 468 |
1.036 260 |
34.337 3.025 |
| Ansvarlig lånekapital 1) | - | 9 | 68 | 1.798 | - | 1.874 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 87.926 | 20.079 | 20.505 | 63.188 | 3.136 | 194.834 |
| Derivater netto kontantstrømmer | ||||||
| Kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 2.090 | 10.254 | 20.957 | 1.036 | 34.337 |
| Kontraktsmessige kontantstrømmer inn | - | -1.693 | -10.240 | -21.048 | -1.182 | -34.163 |
Inkluderer ikke verdijusteringer for finansielle instrumenter til virkelig verdi
For ansvarlig lånekapital benyttes call dato for kontantoppgjør 1)
Kontantstrømmer inkluderer beregnede renter og sum avviker derfor fra balanseført forpliktelse 2)
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 (mill. kr) | 2021 | 2020 |
| Renteinntekter | |||
| 171 | 128 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost) | 33 | 42 |
| 1.584 | 1.654 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost) | 2.169 | 2.120 |
| 1.519 | 1.285 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi over andre inntekter og kostnader) |
1.300 | 1.534 |
| 129 | 116 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi over resultatet) |
116 | 129 |
| 349 | 279 Renter og lign. inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (virkelig verdi over resultatet) |
276 | 346 |
| - | - Andre renteinntekter | 23 | 27 |
| 3.752 | 3.462 Sum renteinntekter | 3.916 | 4.197 |
| Rentekostnader | |||
| 84 | 51 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 55 | 92 |
| 731 | 547 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 540 | 719 |
| 484 | 395 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 395 | 484 |
| 48 | 33 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 35 | 50 |
| 8 | 8 Andre rentekostnader | 20 | 25 |
| 67 | 75 Avgift Sparebankenes sikringsfond * | 75 | 67 |
| 1.423 | 1.109 Rentekostnader og lignende kostnader | 1.120 | 1.439 |
| 2.329 | 2.353 Netto renteinntekter | 2.796 | 2.759 |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | (mill. kr) | 2021 | 2020 |
| Provisjonsinntekter | ||||
| 59 | 76 Garantiprovisjon | 73 | 58 | |
| - | - Meglerprovisjon | 291 | 251 | |
| 56 | 63 Provisjon spareprodukter | 63 | 56 | |
| 408 | 450 Provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt | 450 | 408 | |
| 13 | 14 Provisjon fra SpareBank 1 Næringskreditt | 14 | 13 | |
| 393 | 413 Betalingsformidling | 409 | 390 | |
| 195 | 214 Provisjon fra forsikringstjenester | 214 | 195 | |
| 80 | 77 Andre provisjonsinntekter | 69 | 71 | |
| 1.205 | 1.306 Sum provisjonsinntekter | 1.583 | 1.443 | |
| Provisjonskostnader | ||||
| 83 | 84 Betalingsformidling | 115 | 111 | |
| 14 | 13 Andre provisjonskostnader | 92 | 84 | |
| 97 | 97 Sum provisjonskostnader | 207 | 196 | |
| Andre driftsinntekter | ||||
| 22 | 26 Driftsinntekter fast eiendom | 27 | 21 | |
| - | - Eiendomsforvaltning og -omsetning | 150 | 142 | |
| - | - Verdipapiromsetning | 719 | 583 | |
| - | - Regnskapsførerhonorarer | 529 | 506 | |
| 19 | 21 Andre driftsinntekter | 31 | 18 | |
| 41 | 47 Sum andre driftsinntekter | 1.456 | 1.269 | |
| 1.149 | 1.256 Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter | 2.832 | 2.516 |
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 (mill kr) | 2021 | 2020 |
| Vurdert til virkelig verdi over resultatet | |||
| -74 | -433 Verdiendring på renteinstrumenter | -283 | 103 |
| Verdiendring på derivater/sikring | |||
| 1 | -6 Netto verdiendring på sikrede obligasjoner og derivater | -6 | 1 |
| -11 | 12 Netto verdiendring på sikrede fastrente utlån og derivater | 12 | -11 |
| 32 | 301 Øvrige derivater | 332 | 59 |
| Inntekter fra egenkapitalinstrumenter | |||
| - | - Inntekter fra eierinteresser | 705 | 681 |
| 492 | 726 Utbytte fra eierinteresser | - | - |
| -15 | 8 Verdiendring og gevinst fra eierinteresser | 13 | -9 |
| 36 | 6 Utbytte fra egenkapitalinstrumenter | 22 | 39 |
| -1 | -4 Verdiendring og gevinst på egenkapitalinstrumenter | 163 | 5 |
| 460 | 610 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi | 959 | 868 |
| Vurdert til amortisert kost | |||
| -6 | -2 Verdiendring på renteinstrumenter | -2 | -6 |
| -6 | -2 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser til amortisert kost | -2 | -6 |
| 89 | 72 Netto inntekter fra valutahandel | 70 | 89 |
| 542 | 680 Sum netto resultat fra finansielle eiendeler | 1.026 | 951 |
For detaljert informasjon om ytelser til ledende ansatte i 2021 henvises det til lederlønnsrapporten publisert på smn.no
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 (mill. kr) | 2021 | 2020 | ||
| 644 | 562 Lønn | 1.703 | 1.685 | ||
| 56 | 60 Pensjonskostnader (Note 22) | 115 | 105 | ||
| 32 | 27 Sosiale kostnader | 64 | 60 | ||
| 732 | 650 Sum personalkostnader | 1.882 | 1.850 | ||
| 668 | 670 Gjennomsnittlig antall ansatte | 1.627 | 1.644 | ||
| 660 | 646 Antall årsverk per 31.12. | 1.482 | 1.560 | ||
| 678 | 662 Antall ansatte per 31.12. | 1.600 | 1.653 |
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 (mill. kr) | 2021 | 2020 |
| 246 | 265 IT-kostnader | 359 | 334 |
| 15 | 10 Porto og verditransport | 14 19 |
|
| 52 | 53 Markedsføring | 77 73 |
|
| 102 | 95 Av- og nedskrivninger (note 31,32 og 33) | 189 | 164 |
| 39 | 44 Driftskostnader faste eiendommer | 57 62 |
|
| 150 | 143 Kjøpte tjenester | 224 | 217 |
| 140 | 134 Andre driftskostnader | 190 | 186 |
| 744 | 745 Sum andre driftskostnader | 1.111 | 1.054 |
| Godtgjørelse til revisor (i 1000 kroner) | |||
| 823 | 758 Lovpålagt revisjon | 1.580 | 2.313 |
| 706 | 409 Andre attestasjonstjenester | 575 | 843 |
| - | - Skatterådgivning | - 91 |
|
| 556 | 301 Andre tjenester utenfor revisjonen | 1.221 | 940 |
| 2.085 | 1.467 Sum inklusive merverdiavgift | 3.376 | 4.187 |
Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon og uførepensjon etter nærmere bestemte regler. Konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning sikrer de fleste ansatte en pensjon på 68 prosent av sluttlønn opptil 12 G. Ytelsesordningen er lukket for nye medlemmer. I tillegg ble det i styremøte i oktober 2016 besluttet at ansatte som var igjen i den sikrede ytelsesbaserte pensjonsavtalen må gå over til innskuddsbasert pensjonsordning fra første januar 2017. Ved overgang til innskuddsbasert pensjonsordning fikk ansatte som var med i ytelsesordningen fripolise på opptjente rettigheter fra ytelsesordningen. Endringen har medført reduksjon i pensjonsforpliktelsen. Dette ble behandlet som en avviklingsgevinst og reduserte pensjonskostnaden i 2016.
Fripoliser forvaltes av pensjonskassen som fra første januar 2017 er en fripolisekasse. Det er opprettet en rammeavtale mellom SpareBank 1 SMN og pensjonskassen som blant annet omhandler finansiering, kapitalforvaltning mv. På grunn av ansvaret SpareBank 1 SMN fremdeles har, vil fremtidig forpliktelse måtte innarbeides i regnskapet. Ved utgangen av 2021 er ordningen overfinansiert med 54 millioner.
Styret i pensjonskassen skal være sammensatt av representanter fra konsernet og deltakere i pensjonsordningene i henhold til vedtektene i pensjonskassen.
I tillegg til pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom pensjonskassen, har konsernet udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i de kollektive ordningene. Forpliktelsene gjelder personer som ikke er innmeldt i pensjonskassen, tilleggspensjoner utover 12 G, ordinære førtidspensjoner og førtidspensjoner etter AFP (Avtalefestet pensjon).
For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 20 personalkostnader.
| 2021 | 2020 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Økonomiske forutsetninger | Kostnader | Forpliktelser | Kostnader | Forpliktelser | |
| Diskonteringsrente | 1,5 % | 1,5 % | 2,3 % | 1,5 % | |
| Forventet avkastning på midlene | 1,5 % | 1,5 % | 2,3 % | 1,5 % | |
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 2,00 % | 2,25 % | 2,00 % | 2,00 % | |
| Forventet G-regulering | 2,00 % | 2,25 % | 2,00 % | 2,00 % | |
| Forventet pensjonsregulering | 0%/2,0% | 0%/2,0% | 0%/2,0% | 0%/2,0% | |
| Arbeidsgiveravgift | 19,1 % | 19,1 % | 19,1 % | 19,1 % | |
| Forventet frivillig avgang før/etter 50 år | 2/0 % | 2/0 % | 2/0 % | 2/0 % | |
| Forventet AFP-uttak fra 62/64 år | 25/50 % | 25/50 % | 25/50 % | 25/50 % | |
| Dødelighetstabell | K2013BE | ||||
| Uførhet | IR73 |
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 Netto pensjonsforpliktelse i balansen (mill kr). Finansiell status 1.1 |
2021 | 2020 | ||
| 608 | 640 Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 640 | 608 | ||
| -743 | -743 Virkelig verdi av pensjonsmidler | -743 | -743 | ||
| -135 | -104 Netto pensjonsforpliktelse i balansen før arbeidsgiveravgift | -104 | -135 | ||
| 3 | 2 Arbeidsgiveravgift | 2 | 3 | ||
| -132 | -102 Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arbeidsgiveravgift | -102 | -132 |
| Konsern | 2021 | 2020 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 631 | 8 | 640 | 595 | 13 | 608 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | -743 | - | -743 | -743 | - | -743 |
| Korrigering mot EK IB | - | - | - | - | - | - |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen før arbeidsgiveravgift | -112 | 8 | -104 | -148 | 13 | -135 |
| Arbeidsgiveravgift | - | 2 | 2 | - | 3 | 3 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arbeidsgiveravg. | -112 | 10 | -102 | -148 | 16 | -132 |
| 2020 | 2021 Periodens pensjonskostnad | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| 0 | 0 Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden | 0 | 0 |
| -3 | -2 Netto renteinntekt | -2 | -3 |
| -3 | -1 Netto ytelsesbasert pensjonskostnad uten arbeidsgiveravg. | -1 | -3 |
| 0 | 0 Periodisert arbeidsgiveravgift | 0 | 0 |
| -3 | -1 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad | -1 | -3 |
| 8 | 8 Avtalefestet pensjon, ny ordning | 14 | 12 |
| 51 | 54 Innskuddsbasert pensjonskostnad | 102 | 96 |
| 56 | 60 Periodens pensjonskostnad | 115 | 105 |
| Aktuarielle tap og gevinster ført over andre inntekter og kostnader 2021 |
2020 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Usikret | Sikret | Sum | Usikret | Sikret | Sum | ||
| Endring diskonteringsrente | -0 | -9 | -9 | 1 | 74 | 75 | |
| Endring i andre økonomiske forutsetningene | - | - | - | - | - | - | |
| Endring i dødelighetstabell | - | - | - | - | - | - | |
| Endring i andre demografiske forutsetninger | - | - | - | - | - | - | |
| Endring i andre forhold DBO | -2 | 33 | 32 | -7 | -18 | -25 | |
| Endring i andre forhold pensjonsmidler | - | 27 | 27 | - | -16 | -16 | |
| Aktuarielle tap (gevinst) i perioden | -2 | 51 | 49 | -6 | 40 | 34 |
| 2020 | 2021 Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| -132 | -96 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 | -96 | -132 |
| 34 | 49 Aktuarmessige tap og gevinster gjennom året | 49 | 34 |
| -3 | -1 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad inkl curtailment /settlement |
-1 | -3 |
| -1 | -1 Utbetalinger over drift | -1 | -1 |
| -102 | -49 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 | -49 | -102 |
| 2020 | 2021 Finansiell status 31.12 | 2021 | 2020 |
| 640 | 645 Pensjonsforpliktelse | 645 | 640 |
| -743 | -701 Verdi av pensjonsmidler | -701 | -743 |
| -104 | -56 Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift | -56 | -104 |
| 2 | 1 Arbeidsgiveravgift | 1 | 2 |
| -102 | -54 Netto pensjonsforpliktelse etter arbeidsgiveravgift * | -54 | -102 |
* Presenteres brutto i konsernregnskapet.
Fordeling av finansiell status 31.12 mellom sikret og usikret pensjonsordning konsern
| Konsern | 2021 | 2020 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Pensjonsforpliktelse | 639 | 7 | 645 | 631 | 8 | 640 |
| Verdi av pensjonsmidler | -701 | - | -701 | -743 | - | -743 |
| Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift | -62 | 7 | -56 | -112 | 8 | -104 |
| Arbeidsgiveravgift | - | 1 | 1 | - | 2 | 2 |
| Netto pensjonsforpliktelse etter arbeidsgiveravgift | -62 | 8 | -54 | -112 | 10 | -102 |
| Virkelig verdi av pensjonsforpliktelsen konsern | 2021 | 2020 | ||||
| IB pensjonsforpliktelser (PBO) | 640 | 608 | ||||
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 0 | 0 | ||||
| Utbetaling/utløsning fra ordning | -27 | |||||
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 9 | |||||
| Planendring/ avkortning | - | - | ||||
| Aktuariell tap/(gevinst) | 23 | 45 | ||||
| UB pensjonsforpliktelser (PBO) | 645 | 640 | ||||
| Virkelig verdi av pensjonsmidlene konsern | 2021 | 2020 | ||||
| IB pensjonsmidler | 743 | 743 | ||||
| Innbetalinger | 1 | 1 | ||||
| Utbetalinger/utløsning fra fond | -27 | -27 | ||||
| Forventet avkastning | 11 | 17 | ||||
| Planendring/ avkortning | - | - | ||||
| Aktuarielle endringer | -27 | 10 |
| Sensitivitet konsern | + 1 %-poeng diskonterings rente |
- 1 %-poeng diskonterings rente |
+ 1 %-poeng lønns justering |
- 1 %-poeng lønns justering |
+ 1 %-poeng pensjons regulering |
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | |||||
| Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året | - | - | - | - | - |
| Endring i pensjonsforpliktelse | -89 | 110 | 0 | 0 | 111 |
| 2020 Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året |
- | - | - | - | - |
| Endring i pensjonsforpliktelse | -93 | 117 | 1 | -1 | 116 |
UB markedsverdi av pensjonsmidler 701 743
| 2020 | 2021 Medlemmer | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| 740 | 728 Antall personer som er med i pensjonsordningen | 728 | 740 |
| 233 | 220 herav aktive | 220 | 233 |
| 507 | 508 herav pensjonister og uføre | 508 | 507 |
| Plassering av pensjonsmidlene i pensjonskassen, prosentvis fordeling | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Omløpsobligasjoner | 38 % | 40 % |
| Anleggsobligasjoner | 5 % | 5 % |
| Pengemarked | 21 % | 18 % |
| Aksjer | 29 % | 28 % |
| Eiendom | 7 % | 7 % |
| Annet | 0 % | 1 % |
| Sum | 100 % | 100 % |
Pensjonsordningen er plassert i egen pensjonskasse, som har en langsiktig horisont på forvaltning av kapitalen. Pensjonskassen søker å oppnå en høyest mulig avkastning ved å sette sammen en investeringsportefølje som gir den maksimale risikojusterte avkastningen. Pensjonskassen søker å spre plasseringene på ulike utstedere og aktivaklasser for å redusere den selskaps- og markedspesifikke risikoen. Porteføljen er således sammensatt av aksjeinvesteringer i norske og utenlandske aksjer. Obligasjonsporteføljen er i all hovedsak plassert i norske obligasjoner. Bankinnskudd er plassert norske banker.
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 (mill. kr) | 2021 | 2020 |
| 1.629 | 2.760 Resultat før skattekostnad | 3.501 | 2.299 |
| -436 | -689 +/- permanente forskjeller | -691 | -522 |
| 161 | 45 +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon | 99 | 142 |
| - | - + underskudd til fremføring | -307 | -118 |
| 1.355 | 2.116 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 2.603 | 1.800 |
| 339 | 529 Herav betalbar skatt | 593 | 422 |
| -14 | -12 Skatt renter hybridkapital | -13 | -14 |
| -3 | -4 For mye/lite skatt avsatt tidligere år | 3 | - |
| 322 | 513 Sum betalbar skatt i balansen | 583 | 408 |
| 339 | 529 Betalbar skatt av årets overskudd | 593 | 422 |
| -40 | 1 +/- endring i utsatt skatt | 29 | -8 |
| -14 | -12 Skatt renter hybridkapital | -13 | -14 |
| 284 | 518 Årets skattekostnad | 609 | 400 |
| Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt | |||
| -14 | -1 Resultatført utsatt skatt | 29 | -8 |
| 6 | 12 Utsatt skatt ført mot egenkapital | -13 | -8 |
| - | - Korrigering betalbar skatt/utsatt skatt tidligere år * | -3 | - |
-8 11 Sum endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt 13 -16 * Skyldes endringer i midlertidige forskjeller mellom avlagt årsregnskap og endelige ligningspapirer.
| 2020 | 2021 Sammensetning av balanseført utsatt skatt | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Midlertidige forskjeller på: | |||
| - | - - Driftsmidler | 25 | 14 |
| - | - - Leasingobjekter | 257 | 321 |
| 102 | 54 - Netto pensjonsforpliktelse | 56 | 104 |
| 43 | 52 - Verdipapirer | 52 | 45 |
| 604 | 154 - Sikringsinstrumenter | 154 | 604 |
| - | - - Andre midlertidige forskjeller | 3 | 5 |
| 749 | 260 Sum skatteøkende midlertidige forskjeller | 546 | 1.093 |
| 187 | 65 Utsatt skatt | 136 | 273 |
| Midlertidige forskjeller på: | |||
| -17 | -12 - Driftsmidler | -25 | -24 |
| - | - - Netto pensjonsforpliktelse | -2 | - |
| - | -93 - Verdipapirer | -83 | -1 |
| -617 | -136 - Sikringsinstrumenter | -136 | -617 |
| -83 | -33 - Andre midlertidige forskjeller | -135 | -181 |
| - | - - Fremførbart underskudd | -306 | -470 |
| -718 | -273 Sum skattereduserende midlertidige forskjeller | -685 | -1.294 |
| -179 | -68 Utsatt skattefordel | -170 | -320 |
| 8 | -3 Netto utsatt skatt (+)/skattefordel (-) | -34 | -47 |
Tabellen ovenfor består av midlertidige forskjeller fra alle konsoliderte selskaper vist brutto. På selskapsnivå er skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller nettoført. På konsernivå bruttoføres dette i samsvar med IAS 12 ved at hvert selskap presenteres separat ved beregning av konsernets skattefordel og utsatt skatt:
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Skattefordel balanseført 31.12 | 90 | 129 |
| Utsatt skatt balanseført 31.12 | -56 | -81 |
| 2020 | 2021 Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| 407 | 690 25 % av resultat før skatt | 880 | 546 |
| -109 | -172 Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) * | -236 | -124 |
| -14 | - Skatteeffekt av poster ført direkte mot egenkapital | - | -14 |
| - | - For lite avsatt skatt i fjor | 0 | -0 |
| - | - Endring i ikke innregnede skattefordeler | -34 | -8 |
| 284 | 518 Resultatført periodeskatt | 609 | 400 |
| 17 % | 19 % Effektiv skattesats i % | 17 % | 17 % |
* Inkluderer ikke fradragsberettigede kostnader samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede og felleskontrollerte selskaper (resultatandeler trekkes ut ettersom de allerede er skattlagt hos det enkelte selskap).
| Konsern | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi | Finansielle instrumenter |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 (mill. kr) | Øremerket virkelig verdi |
Obligatorisk | Holdt for omsetning |
over andre inntekter og kostnader |
målt til amortisert kost |
Total |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | - | - | - | - | 1.252 | 1.252 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | - | - | - | 4.704 | 4.704 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 4.198 | - | - | 83.055 | 58.637 | 145.890 |
| Aksjer | - | 670 | 1.984 | - | - | 2.654 |
| Sertifikater og obligasjoner | - | 30.762 | - | - | - | 30.762 |
| Derivater | 353 | - | 2.871 | - | - | 3.224 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | - | - | - | - | 186 | 186 |
| Fordringer verdipapirer | - | - | - | - | 300 | 300 |
| SUM FINANSIELLE EIENDELER | 4.551 | 31.432 | 4.855 | 83.055 | 65.081 | 188.974 |
| Forpliktelser | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | 15.063 | 15.063 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | - | - | 111.286 | 111.286 |
| Verdipapirgjeld | - | - | - | - | 40.332 | 40.332 |
| Derivater | 511 | - | 3.398 | - | - | 3.909 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | - | 1.796 | 1.796 |
| Egenkapitalinstrumenter | - | - | 31 | - | - | 31 |
| Leieforpliktelser | - | - | - | - | 476 | 476 |
| Gjeld verdipapirer | - | - | - | - | 351 | 351 |
| SUM FINANSIELLE FORPLIKTELSER | 511 | - | 3.429 | - | 169.304 | 173.244 |
| Konsern | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi | Finansielle instrumenter |
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.20 (mill. kr) | Øremerket virkelig verdi |
Obligatorisk | Holdt for omsetning |
over andre inntekter og kostnader |
målt til amortisert kost |
Total | |
| Eiendeler | |||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | - | - | - | - | 2.764 | 2.764 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | - | - | - | 5.091 | 5.091 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 4.285 | - | - | 74.761 | 54.086 | 133.131 | |
| Aksjer | - | 438 | 1.928 | - | - | 2.366 | |
| Sertifikater og obligasjoner | - | 26.606 | - | - | - | 26.606 | |
| Derivater | 921 | - | 6.305 | - | - | 7.226 | |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | - | - | - | - | 185 | 185 | |
| Fordringer verdipapirer | - | - | - | - | 678 | 678 | |
| Sum finansielle eiendeler | 4.285 | 27.045 | 9.153 | 74.761 | 62.804 | 178.048 | |
| Forpliktelser | |||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | 15.094 | 15.094 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | - | - | 97.529 | 97.529 | |
| Verdipapirgjeld | - | - | - | - | 41.920 | 41.920 | |
| Derivater | 48 | - | 7.131 | - | - | 7.179 | |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | - | 1.795 | 1.795 | |
| Egenkapitalinstrumenter | - | - | - | - | - | - | |
| Leieforpliktelser | - | - | - | - | 479 | 479 | |
| Gjeld verdipapirer | - | - | - | - | 568 | 568 | |
| Sum finansielle forpliktelser | 48 | - | 7.131 | - | 157.385 | 164.564 |
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og statskasseveksler.
Nivå 2 består av instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, og som også inkluderer noterte priser i ikke aktive markeder.
Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2 benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
| Eiendeler (mill. kr) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 4 | 3.221 | - | 3.224 |
| - Obligasjoner og sertifikater | 2.377 | 28.385 | - | 30.762 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 1.984 | 106 | 564 | 2.654 |
| - Fastrentelån og ansvarlig lån | - | - | 4.198 | 4.198 |
| Finansielle eiendeler virkelig verdi over utvidet resultat | ||||
| - Utlån til kunder | - | - | 83.055 | 83.055 |
| Sum eiendeler | 4.364 | 31.712 | 87.817 | 123.893 |
| Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 0 | 3.909 | - | 3.909 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 31 | - | - | 31 |
| Sum forpliktelser | 31 | 3.909 | - | 3.940 |
| Eiendeler (mill. kr) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 1 | 7.225 | - | 7.226 |
| - Obligasjoner og sertifikater | 4.865 | 21.741 | - | 26.606 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 1.928 | 6 | 432 | 2.366 |
| - Fastrentelån og ansvarlig lån | - | 43 | 4.242 | 4.285 |
| Finansielle eiendeler virkelig verdi over utvidet resultat | ||||
| - Utlån til kunder | - | - | 74.761 | 74.761 |
| Sum eiendeler | 6.793 | 29.015 | 79.435 | 115.244 |
| Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 2 | 7.177 | - | 7.179 |
| - Egenkapitalinstrumenter | - | - | - | - |
| Sum forpliktelser | 2 | 7.177 | - | 7.179 |
| Egenkapital instrumenter til virkelig |
Utlån til virkelig verdi over |
|||
|---|---|---|---|---|
| (mill. kr) | verdi over | resultatet Fastrentelån | utvidet resultat |
Sum |
| Inngående balanse 1.1 | 432 | 4.242 | 74.761 | 79.435 |
| Tilgang | 26 | 1.201 | 40.891 | 42.118 |
| Fraregning | -12 | -1.150 | -32.615 | -33.778 |
| Nedskrivning forventet tap på utlån | - | - | 19 | 19 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter | 118 | -95 | -1 | 22 |
| Utgående balanse 31.12 | 563 | 4.198 | 83.055 | 87.817 |
| (mill. kr) | Egenkapital instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Fastrentelån | Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Inngående balanse 1.1 | 405 | 4.636 | 71.336 | 76.377 |
| Tilgang | 48 | 731 | 47.183 | 47.962 |
| Fraregning | -14 | -1.206 | -43.754 | -44.973 |
| Nedskrivning forventet tap på utlån | - | - | -13 | -13 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter | -7 | 81 | 9 | 83 |
| Utgående balanse 31.12 | 432 | 4.242 | 74.761 | 79.435 |
Verdsettelsesmetodene som benyttes er tilpasset til hvert finansielle instrument, og har som formål å benytte mest mulig av informasjonen som er tilgjengelig i markedet.
Metode for verdsettelse av finansielle instrumenter i nivå 2 og 3 er beskrevet i det følgende:
Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte rentestrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Ved beregning av sensitivitet, er diskonteringsfaktor økt med 10 punkter.
Boliglån med flytende rente klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over totalresultat blir verdsatt basert på pålydende saldo og forventet tap. Utlån uten vesentlig kredittrisikoforverring etter første gangs balanseføring har estimert virkelig verdi lik pålydende saldo. For utlån med en vesentlig økning i kredittrisiko etter innvilgelse eller objektive bevis for tap, beregnes forventet tap over instrumentenes levetid på linje med tapsnedskriving av utlån til amortisert kost. Estimert virkelig verdi settes lik saldo fratrukket beregnet forventet livstidstap. Dersom man dobler worst case scenarioets sannsynlighet i tapsmodellen, medfører det en reduksjon i virkelig verdi på 7 millioner kroner.
Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenlignbare papirer.
Aksjer som er klassifisert i nivå 3 omfatter i det vesentligste investeringer i unoterte aksjer. Disse omfatter blant annet 477 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer gjennom selskapet SMN Invest. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger.
Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på observerbare rentekurver. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoveddelen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutvikingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet.
| Effekt av mulige |
||
|---|---|---|
| (mill. kr) | Balanseført verdi |
alternative forutsetninger |
| Fastrentelån | 4.246 | -12 |
| Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultatet *) | 559 | - |
| Utlån til virkelig verdi over totalresultatet | 83.055 | -7 |
*) Som beskrevet over er ikke informasjon for å foreta alternative beregninger tilgjengelig
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi regnskapsføres enten til amortisert kost eller er i sikringsrelasjon. For nærmere beskrivelse se note 2 Regnskapsprinsipper. Amortisert kost innebærer verdsetting av balanseposter etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, justert for nedskrivninger. Amortisert kost vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurderinger av de samme finansielle instrumentene. Dette kan bl.a skyldes ulik oppfatning av markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav.
Hvilke metoder som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter som er vurdert til amortisert kost beskrives nedenfor:
P.T. prisede utlån er utsatt for konkurranse i markedet. Dette tilsier at mulige merverdier i porteføljen ikke vil bli opprettholdt over lengre tid. Virkelig verdi av p.t.-prisede utlån er derfor satt til amortisert kost. Effekten av endringer i kredittkvaliteten i porteføljen hensyntas gjennom modellmessige nedskrivninger, og gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi i den delen av porteføljen hvor det ikke er foretatt individuelle nedskrivninger.
Individuelle nedskrivninger fastsettes gjennom en vurdering av fremtidig kontantstrøm, neddiskontert med effektiv rente. Nedskrevet verdi gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi av disse utlånene.
Utlån til og fordringer på kredittinsitusjoner, Opptjente ikke mottatte inntekter, Fordringer verdipapirer, Innskudd fra kredittinstitusjoner, Innskudd fra og gjeld til kunder og Gjeld verdipapirer
For utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, estimeres virkelig verdi til å samsvare med amortisert kost.
Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig.
| 31.12.21 | 31.12.20 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| (mill.kr) | Nivå1) | Bokført verdi |
Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
| Eiendeler | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 | 13.190 | 13.190 | 12.901 | 12.901 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 2 | 48.434 | 48.525 | 45.169 | 45.260 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 2 | 152 | 152 | 135 | 135 |
| Fordringer verdipapirer | 2 | 20 | 20 | 11 | 11 |
| Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 61.796 | 61.887 | 58.216 | 58.307 | |
| Forpliktelser | |||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 2 | 14.340 | 14.340 | 14.629 | 14.629 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 | 112.028 | 112.028 | 98.166 | 98.166 |
| Verdipapirgjeld til amortisert kost | 2 | 8.871 | 8.870 | 8.619 | 8.619 |
| Verdipapirgjeld, sikring | 2 | 31.461 | 31.460 | 33.301 | 33.300 |
| Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 2 | 1.753 | 1.752 | 1.752 | 1.752 |
| Ansvarlig lånekapital, sikring | 2 | - | - | - | - |
| Leieforpliktelse | 2 | 262 | 262 | 303 | 303 |
| Gjeld verdipapirer | 2 | 157 | 157 | 13 | 13 |
| Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 168.871 | 168.870 | 156.915 | 156.783 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (mill.kr) | Nivå1) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | |
| Eiendeler | ||||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 | 4.704 | 4.704 | 5.091 | 5.091 | |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 2 | 58.637 | 58.744 | 54.086 | 54.193 | |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 2 | 186 | 186 | 185 | 185 | |
| Fordringer verdipapirer | 2 | 300 | 300 | 678 | 678 | |
| Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 63.828 | 63.935 | 60.040 | 60.147 | ||
| Forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 2 | 15.063 | 15.063 | 15.094 | 15.094 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 | 111.286 | 111.286 | 97.529 | 97.529 | |
| Verdipapirgjeld til amortisert kost | 2 | 8.871 | 8.870 | 8.619 | 8.619 | |
| Verdipapirgjeld, sikring | 2 | 31.461 | 31.460 | 33.301 | 33.300 | |
| Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 2 | 1.796 | 1.796 | 1.795 | 1.795 | |
| Ansvarlig lånekapital, sikring | 2 | - | - | - | - | |
| Leieforpliktelser | 2 | 476 | 476 | 479 | 479 | |
| Gjeld verdipapirer | 2 | 351 | 351 | 568 | 568 | |
| Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 169.304 | 169.302 | 157.517 | 157.385 |
Virkelig verdi fastsettes etter ulike metoder innenfor tre nivåer. Se note vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter for 1) 25 nærmere definisjon av nivåene
Sertifikater og obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultatet per 31. desember 2021.
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 | ||
| Stat | |||||
| 2.460 | 2.723 Pålydende verdi | 2.723 | 2.460 | ||
| 4.838 | 5.237 Bokført verdi | 5.237 | 4.838 | ||
| Annen offentlig utsteder | |||||
| 7.638 | 10.898 Pålydende verdi | 10.898 | 7.638 | ||
| 7.764 | 10.975 Bokført verdi | 10.975 | 7.764 | ||
| Finansielle foretak | |||||
| 13.590 | 12.776 Pålydende verdi | 12.776 | 13.513 | ||
| 13.982 | 13.830 Bokført verdi | 13.830 | 13.904 | ||
| Ikke-finansielle foretak | |||||
| 10 | 80 Pålydende verdi | 80 | 10 | ||
| 22 | 619 Bokført verdi | 619 | 22 | ||
| 23.698 | 26.477 Sum rentepapirer, pålydende verdi | 26.477 | 23.621 | ||
| 78 | 100 Påløpte renter | 100 | 78 | ||
| 26.684 | 30.762 Sum rentepapirer, bokført verdi | 30.762 | 26.606 |
Alle derivater blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Gevinster blir ført som eiendeler og tap ført som gjeld for alle rentederivater. Dette gjelder både derivater benyttet til sikringsformål og holdt for handelsformål. Banken benytter seg ikke av kontantstrømsikring.
Kontraktssum viser absoluttverdier for alle kontrakter.
For beskrivelse av motpartsrisiko og markedsrisiko se beskrivelse i note 6 risikoforhold. Ytterligere detaljer vedrørende markedsrisiko knyttet til renterisiko se note 14, og for markedsrisiko knyttet til valutaeksponering se note 15.
| Til virkelig verdi over resultatet (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontraktssum | Virkelig verdi | Kontraktssum | Virkelig verdi | |||
| Valutainstrumenter | Eiendeler Forpliktelser | Eiendeler Forpliktelser | ||||
| Valutaterminer (forwards) | 6.834 | 98 | -79 | 4.947 | 72 | -143 |
| Valutabytteavtaler (swap) | 10.027 | 205 | -154 | 9.376 | 295 | -51 |
| Valutaopsjoner | 58 | 1 | -1 | 132 | 1 | -2 |
| Sum valutainstrumenter | 16.919 | 304 | -235 | 14.455 | 368 | -196 |
| Renteinstrumenter | ||||||
| Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 252.753 | 1.776 | -1.866 | 249.493 | 4.924 | -5.535 |
| Korte rentebytteavtaler (FRA) | - | - | - | 2.000 | 7 | -7 |
| Sum renteinstrumenter | 252.753 | 1.776 | -1.866 | 251.493 | 4.931 | -5.542 |
| Varerelaterte kontrakter | ||||||
| Børsomsatte standardiserte forwards og futures kontrakter |
814 | 190 | -190 | 1.549 | 83 | -83 |
| Sum varerelaterte kontrakter | 814 | 190 | -190 | 1.549 | 83 | -83 |
| Sikring Renteinstrumenter |
||||||
| Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 36.895 | 353 | -511 | 37.771 | 921 | -48 |
| Sum renteinstrumenter | 36.895 | 353 | -511 | 37.771 | 921 | -48 |
| Sum | ||||||
| Sum renteinstrumenter | 289.649 | 2.129 | -2.376 | 289.265 | 5.852 | -5.590 |
| Sum valutaintrumenter | 16.919 | 304 | -235 | 14.455 | 368 | -196 |
| Sum varerelaterte kontrakter | 814 | 190 | -190 | 1.549 | 83 | -83 |
| Påløpte renter | 569 | -699 | 872 | -977 | ||
| Sum finansielle derivater | 307.382 | 3.192 | -3.500 | 305.269 | 7.175 | -6.845 |
| Til virkelig verdi over resultatet (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontraktssum Virkelig verdi | Kontraktssum Virkelig verdi | ||||||
| Valutainstrumenter | Eiendeler Forpliktelser | Eiendeler Forpliktelser | |||||
| Valutaterminer (forwards) | 6.834 | 98 | -79 | 4.947 | 72 | -143 | |
| Valutabytteavtaler (swap) | 10.027 | 205 | -154 | 9.376 | 295 | -51 | |
| Valutaopsjoner | 58 | 1 | -1 | 132 | 1 | -2 | |
| Sum valutainstrumenter | 16.919 | 304 | -235 | 14.455 | 368 | -196 | |
| Renteinstrumenter | |||||||
| Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 252.753 | 1.776 | -1.866 | 249.493 | 4.924 | -5.535 | |
| Korte rentebytteavtaler (FRA) | - | - | - | 2.000 | 7 | -7 | |
| Sum renteinstrumenter | 252.753 | 1.776 | -1.866 | 251.493 | 4.931 | -5.542 | |
| Egenkapitalinstrumenter | |||||||
| Aksjeopsjoner | 69 | 32 | -25 | 21 | 9 | -12 | |
| Aksjeterminer/futures | 1.329 | 0 | -384 | 1.393 | 42 | -322 | |
| Sum egenkapitalinstrumenter | 1.397 | 33 | -409 | 1.414 | 51 | -334 | |
| Varerelaterte kontrakter | |||||||
| Børsomsatte standardiserte forwards og futures kontrakter |
814 | 190 | -190 | 1.549 | 83 | -83 | |
| Sum varerelaterte kontrakter | 814 | 190 | -190 | 1.549 | 83 | -83 | |
| Sikring Renteinstrumenter |
|||||||
| Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 36.895 | 353 | -511 | 37.771 | 921 | -48 | |
| Sum renteinstrumenter | 36.895 | 353 | -511 | 37.771 | 921 | -48 | |
| Sum | |||||||
| Sum renteinstrumenter | 289.649 | 2.129 | -2.376 | 289.265 | 5.852 | -5.590 | |
| Sum valutaintrumenter | 16.919 | 304 | -235 | 14.455 | 368 | -196 | |
| Sum egenkapitalinstrumenter | 1.398 | 33 | -409 | 1.414 | 51 | -334 | |
| Sum varerelaterte kontrakter | 814 | 190 | -190 | 1.549 | 83 | -83 | |
| Påløpte renter | 569 | -699 | 872 | -977 |
Sum finansielle derivater 308.779 3.224 -3.909 306.683 7.226 -7.179
Banken har etablert sikringsbokføring for å oppnå en regnskapsmessig behandling som reflekterer hvordan renterisiko og valutarisiko styres for større langsiktige innlån. Sikringsobjektene består utelukkende av gjeld stiftet ved utstedelse av finansielle instrumenter og gjennomføres ihht IFRS 9 ved en virkelig verdisikring. For de gjeldsinstrumenter som inngår i sikringsporteføljen inngås separate rente og /eller valutaswapper med tilsvarende hovedstol og forfallstruktur. Ineffektivitet kan likevel oppstå som følge av tilfeldige markedsvariasjoner i evalueringen av objekt og instrument.
Sikringsinstrumentene (rente- og valutaswapper) regnskapsføres til virkelig verdi, mens sikringsobjektene blir bokført til virkelig verdi for de risikoene som sikres (rente og valuta). Sikringsineffektivitet, definert som forskjell mellom verdiregulering av sikringsinstrumenter sammenlignet med verdiregulering av de sikrede risikoer i objektene, resultatføres løpende i resultatregnskapet.
| Pålydende per 31.12.21 | Pålydende per 31.12.20 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern (mill kr) | Sikrings | instrument Sikringsobjekt | Ineffektivitet | Sikrings | instrument Sikringsobjekt Ineffektivitet | |
| Regnskapslinje i balansen | Derivater | Verdipapirgjeld | Derivater | Verdipapirgjeld | ||
| Innlån til fast rente | Renteswap | Renteswap | ||||
| Pålydende NOK | 8.025 | 8.025 | - | 7.943 | 7.550 | - 393 |
| Innlån i valuta til fast rente | Rente- og valutaswap |
Rente- og valutaswap |
||||
| Pålydende EUR | 21.902 | 21.738 | - 164 | 22.658 | 22.644 | - 13 |
| Pålydende SEK | - | - | - | 626 | 600 | - 26 |
| Pålydende CHF | 1.690 | 1.690 | - | 1.696 | 1.696 | - |
| Balanseverdi per 31.12.21 | Balanseverdi per 31.12.20 | |||||
| Sikrings | instrument Sikringsobjekt | Resultatført ineffektivitet |
Sikrings | instrument Sikringsobjekt | Resultatført ineffektivitet |
|
| Bokført verdi eiendeler | 353 | 921 | ||||
| Bokført verdi gjeld | 511 | 31.461 | 48 | 33.301 | ||
| Akkumulerte verdiendringer utgående balanse |
- 30 | - 88 | 634 | 570 | ||
| Akkumulerte verdiendringer inngående balanse |
634 | 570 | 167 | 104 | ||
| Endringer i virkelig verdi | -664 | -657 | -6 | 467 | 465 | 1 |
| Regnskapslinje i resultatet | Netto resultat fra finansielle instrumenter |
Netto resultat fra finansielle instrumenter |
De senere årene har reform av og alternativer til IBOR-renter blitt et prioritert område for myndigheter verden over. Det er imidlertid usikkerhet rundt tidspunkt og metodikk for eventuelle endringer. Samtlige av Sparebank 1 SMN sine rentederivater har IBOR-renter som referanse, og vil således kunne bli påvirket av endringer. De vesentligste posisjonene foreligger i EURIBOR og NIBOR. Banken følger utviklingen i markedet tett, og deltar i flere prosjekt for å overvåke og tilrettelegge for eventuelle endringer. Tabellen nedenfor viser pålydende og netto eksponering for derivater i sikringsforhold som kan bli berørt av IBOR-reform, splittet på aktuell IBOR-rente.
| Pålydende | |||
|---|---|---|---|
| Rente- og valutainstrument | Sikringsobjekt | Sikrings instrument | Netto Eksponering |
| CHFLIB 3M | - | 241 | 241 |
| EURIBOR 3M | - | 16.265 | 16.265 |
| EURIBOR 6M | - | 259 | 259 |
| NIBOR 3M | - | 13.542 | 13.542 |
| USD LIBOR 3M | - | 1.317 | 1.317 |
| Sum | - | 31.624 | 31.624 |
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 Aksjer og andeler (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 |
| 234 | 217 Til virkelig verdi over resultat | 2.547 | 2.360 |
| 131 | 130 Børsnoterte | 162 | 165 |
| 103 | 86 Unoterte | 564 | 432 |
| - | - Sparebank 1 Markets' tradingaktivitet | 1.821 | 1.762 |
| 234 | 217 Sum aksjer og andeler | 2.547 | 2.360 |
| Fondsobligasjoner | |||
| - | 95 Børsnoterte | 95 | - |
| 85 | 90 Unoterte | 12 | 6 |
| 85 | 185 Sum fondsobligasjoner | 106 | 6 |
| Virksomhet holdt for salg - herav aksjer | |||
| 82 | 98 Unoterte | 59 | 41 |
| 82 | 98 Sum aksjer holdt for salg (se note 39) | 59 | 41 |
| 131 | 225 Sum børsnoterte selskaper | 257 | 165 |
| 269 | 275 Sum unoterte selskaper | 634 | 479 |
| Vår be | Markedsverdi/ | |||
|---|---|---|---|---|
| Børsnoterte selskap | Eierandel over 10% |
holdning (antall) |
Ansk. kost (1.000 kr) |
bokført verdi (1.000 kr) |
| Solstad Farstad, A-aksjer | 46.344 | 151 | 253 | |
| Visa Inc. C-aksjer | 63.536 | 6.750 | 120.960 | |
| Sum børsnoterte aksjer | 6.901 | 121.213 | ||
| SpareBank 1 Nordvest | 69.423 | 7.455 | 9.164 | |
| Sum børsnoterte finansinstitusjoner | 7.455 | 9.164 | ||
| Unoterte selskap | ||||
| VN Norge AS | 26.373.402.000 | 37.338 | 24.416 | |
| Eksportfinans | 1.857 | 12.888 | 35.723 | |
| Visa C preferanseaksje | 1.298 | 5.215 | 14.877 | |
| Molde Kunnskapspark AS | 2.000 | 2.030 | 2.083 | |
| Sparebankmateriell AS Spama | 2.305 | - | 1.563 | |
| Swift eur | 44 | 855 | 1.503 | |
| Øvrige selskap | 1.039 | 941 | ||
| Sum ikke børsnoterte aksjer og andeler | 59.365 | 81.107 | ||
| SpareBank 1 Søre Sunnmøre | 48.070 | 4.999 | 5.071 | |
| Sum ikke børsnoterte finansinstitusjoner | 4.999 | 5.071 | ||
| SpareBank 1 Gruppen | 48.750 | 48.449 | ||
| Jæren Sparebank | 6.614 | 6.606 | ||
| BN Bank | 5.429 | 5.427 | ||
| Andebu Sparebank | 4.615 | 4.582 | ||
| Sogn Sparebank | 3.090 | 3.065 | ||
| Landkreditt Bank | 3.046 | 3.044 | ||
| Bien Sparebank | 3.041 | 3.035 | ||
| OBOS-banken | 3.023 | 3.020 | ||
| Totens Sparebank | 2.079 | 2.055 | ||
| Nidaros Sparebank | 2.063 | 2.040 | ||
| Sparebanken Vest | 2.022 | 2.015 | ||
| Øvrige | 11.442 | 11.343 | ||
| Sum børsnoterte fondsobligasjoner | 95.214 | 94.681 | ||
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 77.496 | 78.604 | ||
| Åfjord Sparebank | 11.803 | 11.738 | ||
| Sum ikke børsnoterte fondsobligasjoner | 89.299 | 90.342 | ||
| Sum aksjer, egenkapitalbevis og fondsobligasjoner morbank | 263.233 | 401.579 |
| Børsnoterte selskap | Eierandel over 10% |
Vår be holdning (antall) |
Ansk. kost (1.000 kr) |
Markedsverdi/ bokført verdi (1.000 kr) |
|---|---|---|---|---|
| Okea | 1.071.368 | 20.920 | 27.106 | |
| Havila | 1.190.813 | 12.940 | 4.930 | |
| Sum børsnoterte aksjer | 33.860 | 32.036 | ||
| Unoterte selskap | ||||
| SIGNORD | 17,0 % | 955.039 | 34.745 | 186.233 |
| Salvesen & Thams | 27.564 | 45.733 | 115.493 | |
| Crayo Nano | 1.140.683 | 12.586 | 31.939 | |
| Novelda | 19.980 | 7.163 | 15.984 | |
| Sintef Venture IV | 18.101 | 13.195 | 13.251 | |
| Sonoclear | 12,4 % | 1.282.982 | 5.468 | 12.830 |
| Proventure Seed II | 15.848.705 | 13.190 | 11.026 | |
| Norsk Innovasjonskapital III | 600 | 7.950 | 10.147 | |
| Proventure Seed III | 10,7 % | 11.541.177 | 9.810 | 9.810 |
| Sintef Venture V | 9.000 | 9.949 | 8.740 | |
| Signord Klasse E | 46.476 | 4.704 | 6.646 | |
| Vectron Biosolutions | 220.000 | 6.000 | 6.600 | |
| Way | 545.530 | 5.202 | 6.437 | |
| Novela Kapital | 300.000 | 6.240 | 6.240 | |
| Numascale | 4.530.117 | 7.620 | 5.889 | |
| Happybites | 15.412 | 1.746 | 5.533 | |
| Øvrige selskap | 25.311 | 24.705 | ||
| Sum ikke børsnotere aksjer og andeler | 216.614 | 477.503 | ||
| Beholdning av aksjer som ledd i Sparebank 1 Markets' tradingaktivitet * | 1.846.486 | 1.821.343 | ||
| Eliminering av fondsobligasjon SpareBank 1 Finans Midt-Norge | -77.496 | -78.604 | ||
| Sum aksjer, egenkapitalbevis og fondsobligasjoner konsern | 2.282.697 | 2.653.857 |
* Denne beholdningen er knyttet til terminhandel som utøves i SpareBank 1 Markets. Disse eksponeringene representerer ingen aksjekursrisiko for SpareBank 1 Markets eller for SpareBank 1 SMN. Det er kjøper av aksjeterminene som i sin helhet har kursrisikoen på de underliggende aksjene. Kundene stiller i tillegg sikkerhet i form av kontanter, og det foretas daglig marginering mot kundene for å sikre at det ikke oppstår åpen kredittrisiko i forbindelse med terminhandelen.
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | Konsern | ||||
| Andre immatrielle eiendeler |
Goodwill | Totalt (mill.kr) | Totalt | Goodwill | Andre immatrielle eiendeler |
| 225 | 447 | 671 Anskaffelseskost 1.1. | 1.179 | 790 | 389 |
| 32 | - | 32 Tilgang | 89 | 52 | 36 |
| -233 | - | -233 Avgang | -251 | - | -251 |
| - | - | - Tilgang datter | - | - | - |
| 24 | 447 | 470 Anskaffelseskost 31.12 | 1.017 | 842 | 175 |
| 156 | - | 156 Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 274 | 34 | 241 |
| 23 | - | 23 Årets avskrivning | 32 | - | 32 |
| -0 | - | -0 Årets nedskrivning | 31 | - | 31 |
| -166 | - | -166 Avgang | -173 | - | -173 |
| - | - | - Tilgang datter | - | - | - |
| 13 | - | 13 Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 164 | 34 | 130 |
| 11 | 447 | 458 Balanseført verdi 31.12 | 853 | 808 | 45 |
| 2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | Konsern | ||||
| Andre immatrielle eiendeler |
Goodwill | Totalt (mill.kr) | Totalt | Goodwill | Andre immatrielle eiendeler |
| 194 | 447 | 640 Anskaffelseskost 1.1. | 1.106 | 767 | 338 |
| 32 | - | 32 Tilgang | 76 | 22 | 54 |
| -1 | - | -1 Avgang | -6 | - | -6 |
| - | - | - Tilgang datter | 3 | - | 3 |
| 225 | 447 | 671 Anskaffelseskost 31.12 | 1.179 | 790 | 389 |
| 128 | - | 128 Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 233 | 34 | 199 |
| 28 | - | 28 Årets avskrivning | 44 | - | 44 |
| 0 | - | 0 Årets nedskrivning | 0 | - | 0 |
| -1 | - | -1 Avgang | -5 | - | -5 |
| - | - | - Tilgang datter | 3 | - | 3 |
| 156 | - | 156 Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 274 | 34 | 241 |
| 69 | 447 | 515 Balanseført verdi 31.12 | 905 | 756 | 149 |
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | Konsern | ||||
| Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transportmidler |
Totalt (mill.kr) | Totalt | Maskiner, inventar og transportmidler |
Bygg, tomter og annen fast eiendom |
| 110 | 168 | 278 Anskaffelseskost 1.1. | 574 | 260 | 314 |
| 3 | 39 | 42 Tilgang | 55 | 50 | 5 |
| -9 | -74 | -83 Avgang | -85 | -75 | -9 |
| - | - | - Tilgang datter | 1 | 1 | - |
| 104 | 133 | 237 Anskaffelseskost 31.12 | 546 | 236 | 310 |
| 71 | 139 | 210 Akkumulert av- og nedskrivning 1.1 | 380 | 219 | 160 |
| 8 | 13 | 20 Årets avskrivning | 32 | 18 | 14 |
| 0 | -0 | -0 Årets nedskrivning | 1 | 0 | 1 |
| -5 | -73 | -79 Avgang | -80 | -75 | -5 |
| - | - | - Tilgang datter | 1 | 1 | - |
| 73 | 79 | 151 Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 334 | 163 | 170 |
| 31 | 54 | 86 Balanseført verdi 31.12 | 212 | 72 | 139 |
2020
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transportmidler |
Totalt (mill.kr) | Totalt | Maskiner, inventar og transportmidler |
Bygg, tomter og annen fast eiendom |
| 119 | 165 | 284 Anskaffelseskost 1.1. | 580 | 255 | 325 |
| 3 | 7 | 9 Tilgang | 19 | 11 | 8 |
| -11 | -5 | -16 Avgang | -28 | -8 | -19 |
| - | - | - Tilgang datter | 2 | 2 | - |
| 110 | 168 | 278 Anskaffelseskost 31.12 | 574 | 260 | 314 |
| 71 | 128 | 199 Akkumulert av- og nedskrivning 1.1 | 358 | 204 | 154 |
| 9 | 14 | 23 Årets avskrivning | 36 | 20 | 16 |
| -0 | 0 | 0 Årets nedskrivning | 0 | 0 | -0 |
| -9 | -3 | -12 Avgang | -16 | -7 | -9 |
| - | - | - Tilgang datter | 2 | 2 | - |
| 71 | 139 | 210 Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 380 | 219 | 160 |
| 39 | 28 | 67 Balanseført verdi 31.12 | 194 | 41 | 153 |
Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet levetid innenfor følgende rammer:
Konsernet har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler med unntak av SpareBank 1 Markets som har sikkerhetsstilt blant annet driftsmidler til DNB i forbindelse med banktjenester tilknyttet verdipapiroppgjøret.
Anskaffelseskost av fullt ut avskrevne eiendeler som fortsatt er i bruk i banken i 2021 utgjør 180 millioner kroner (119 millioner).
Konsernet har ikke vesentlige anleggsmidler som midlertidig er ute av drift per 31. desember 2021.
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 Bruksretteiendeler | 2021 | 2020 |
| 392 | 397 Anskaffelseskost 1. januar | 636 | 581 |
| - | 2 Tilgang av bruksretteiendeler | 115 | 43 |
| - | -2 Avhendinger | -79 | - |
| 5 | 1 Overføringer og reklassifiseringer | 9 | 13 |
| 397 | 398 Anskaffelseskost 31. desember | 681 | 636 |
| 49 | 99 Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar | 166 | 82 |
| 50 | 53 Avskrivninger | 93 | 84 |
| - | -6 Avhendinger | -38 | -1 |
| 99 | 146 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember | 221 | 166 |
| 298 | 253 Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember | 460 | 470 |
| 2020 | 2021 Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| 42 | 55 Mindre enn 1 år | 99 | 82 |
| 37 | 52 1-2 år | 92 | 71 |
| 36 | 44 2-3 år | 78 | 66 |
| 28 | 42 3-4 år | 73 | 54 |
| 53 | 40 4-5 år | 68 | 77 |
| 170 | 207 Mer enn 5 år | 289 | 230 |
| 366 | 440 Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember | 698 | 579 |
| 2020 | 2021 Endringer i leieforpliktelser | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| 347 | 303 Ved førstegangsanvendelse 1. januar | 480 | 505 |
| - | 6 Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | 86 | 52 |
| -44 | -46 Betaling av hovedstol | -89 | -76 |
| -9 | -8 Betaling av renter | -7 | -13 |
| 9 | 8 Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 7 | 13 |
| - | - Andre endringer | -2 | -2 |
| 303 | 262 Totale leieforpliktelser 31. desember | 476 | 479 |
| 41 | 50 Kortsiktige leieforpliktelser (note 37) | 59 | 63 |
| 263 | 213 Langsikige leieforpliktelser (note 37) | 416 | 416 |
| -45 | -45 Netto kontantstrøm fra leieforpliktelser | -86 | -79 |
| 2020 | 2021 Andre leiekostnader innregnet i resultatet | 2021 | 2020 | |
|---|---|---|---|---|
| 10 | 15 Variable leiebetalinger kostnadsført i perioden | 26 | 20 | |
| 1 | 4 | Driftskostnader i perioden knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige leieavtaler av lav verdi) |
7 | 7 |
| - | - | Driftskostnader i perioden knyttet til eiendeler av lav verdi (ekskludert kortsiktige leieavtaler over) |
- | 1 |
| 11 | 19 Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader | 33 | 28 |
| Morbank | Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 | |||
| - | 3 Utsatt skattefordel | 90 | 129 | |||
| 67 | 84 Varige driftsmidler | 210 | 194 | |||
| 298 | 253 Bruktsrett eiendom | 460 | 470 | |||
| 135 | 152 Opptjente ikke motatte inntekter | 186 | 185 | |||
| 11 | 20 Fordringer verdipapirer | 300 | 678 | |||
| 112 | 62 Pensjonsmidler | 62 | 112 | |||
| 340 | 508 Andre eiendeler | 752 | 690 | |||
| 963 | 1.082 Sum øvrige eiendeler | 2.062 | 2.457 |
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 Innskudd fra og gjeld til kunder (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 |
| 74.542 | 84.984 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 84.244 | 73.906 |
| 23.624 | 27.044 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 27.042 | 23.622 |
| 98.166 | 112.028 Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 111.286 | 97.529 |
0,8 % 0,5 % Gjennomsnittlig rente 0,5 % 0,8 %
Av totale innskudd utgjør fastrenteinnskudd 2,2 prosent (3,4 prosent i 2020).
| 31.12.20 | 31.12.21 Innskudd fordelt på sektor og næring | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|---|
| 40.600 | 44.589 Lønnstakere o.l. | 44.589 | 40.600 |
| 12.711 | 16.826 Offentlig forvaltning | 16.826 | 12.711 |
| 2.269 | 1.958 Jordbruk og skogbruk | 1.958 | 2.269 |
| 1.210 | 991 Fiske og fangst | 991 | 1.210 |
| 1.305 | 1.050 Havbruk | 1.050 | 1.305 |
| 1.796 | 2.562 Industri og bergverk | 2.562 | 1.796 |
| 3.799 | 5.535 Bygg, anlegg, kraft og vannforskyning | 5.535 | 3.799 |
| 5.461 | 6.649 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 6.649 | 5.461 |
| 1.182 | 1.006 Sjøfart og offshore | 1.006 | 1.182 |
| 5.821 | 5.692 Eiendomsdrift | 5.635 | 5.750 |
| 9.286 | 11.469 Forretningsmessig tjenesteyting og lignende | 11.469 | 9.286 |
| 8.930 | 9.247 Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 8.750 | 8.518 |
| 3.795 | 4.453 Øvrige sektorer | 4.267 | 3.641 |
| 98.166 | 112.028 Sum innskudd fordelt på sektor og næring | 111.286 | 97.529 |
| 31.12.20 | 31.12.21 Innskudd fordelt på geografiske områder | 31.12.21 | 31.12.20 | |
|---|---|---|---|---|
| 64.599 | 73.210 Trøndelag | 72.550 | 64.019 | |
| 16.450 | 18.396 Møre og Romsdal | 18.396 | 16.450 | |
| 801 | 1.446 Nordland | 1.446 | 801 | |
| 7.212 | 8.989 Oslo | 8.908 | 7.155 | |
| 8.393 | 9.247 Landet for øvrig | 9.247 | 8.393 | |
| 710 | 740 Utlandet | 740 | 710 | |
| 98.166 | 112.028 Sum innskudd fordelt på geografiske områder | 111.286 | 97.529 |
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 |
| 341 | - Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak | - | 341 |
| 40.580 | 36.824 Obligasjonsgjeld | 36.824 | 40.580 |
| 999 | 3.508 Senior non preferred | 3.508 | 999 |
| 41.920 | 40.332 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 40.332 | 41.920 |
| 0,3 % | 0,3 % Gjennomsnittlig rente sertifikater | 0,3 % | 0,3 % |
| 1,0 % | 0,9 % Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld | 0,9 % | 1,0 % |
| 1,0 % | 1,3 % Gjennomsnittlig rente senior non preferred | 1,3 % | 1,0 % |
| 31.12.20 | 31.12.21 Verdipapirgjeld fordelt på forfallstidspunkt 1) 2) | 31.12.21 | 31.12.20 |
| 7.278 | - 2021 | - | 7.278 |
| 7.162 | 6.395 2022 | 6.395 | 7.162 |
| 9.297 | 9.069 2023 | 9.069 | 9.297 |
| 4.445 | 3.600 2024 | 3.600 | 4.445 |
| 1.251 | 2.750 2025 | 2.750 | 1.251 |
| 9.500 | 9.230 2026 | 9.230 | 9.500 |
| - | 2.000 2027 | 2.000 | - |
| - | 5.129 2028 | 5.129 | - |
| 505 | 500 2029 | 500 | 505 |
| 105 | 100 2030 | 100 | 105 |
| 315 | 299 2031 | 299 | 315 |
| 263 | 249 2032 | 249 | 263 |
| 315 | 299 2033 | 299 | 315 |
| 158 | 149 2034 | 149 | 158 |
| 273 | 259 2035 | 259 | 273 |
| 294 | 279 2044 | 279 | 294 |
| 43 | 17 Valutaagio | 17 | 43 |
| 525 | -169 Over og underkurs, markedsverdi strukturerte obligasjoner | -169 | 525 |
| 191 | 178 Påløpte renter | 178 | 191 |
| 41.920 | 40.332 Sum verdipapirgjeld | 40.332 | 41.920 |
1) Forfallstidspunkt er endelig forfall, ikke call-dato
2) Fratrukket egne obligasjoner. Ingen egenbeholdning per 31. desember 2021 (nominell egenbeholdning 126 millioner kroner)
| 31.12.20 | 31.12.21 Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 31.12.21 | 31.12.20 | |
|---|---|---|---|---|
| 15.015 | 15.769 NOK | 15.769 | 15.015 | |
| 24.257 | 22.871 EUR | 22.871 | 24.257 | |
| 2.647 | 1.692 Øvrige | 1.692 | 2.647 | |
| 41.920 | 40.332 Sum verdipapirgjeld | 40.332 | 41.920 |
| Øvrige | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.21 | Emittert | Forfalt/ innløst | endringer | 31.12.20 |
| Sertifikatgjeld | - | - | 368 | 28 | 341 |
| Obligasjonsgjeld | 36.805 | 5.367 | 6.653 | -1.727 | 39.819 |
| Senior non preferred | 3.500 | 2.500 | - | - | 1.000 |
| Verdijusteringer | -152 | - | - | -721 | 569 |
| Påløpte renter | 178 | - | - | -13 | 191 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 40.332 | 7.867 | 7.021 | -2.434 | 41.920 |
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.20 | Emittert | Forfalt/ innløst | Øvrige endringer |
31.12.19 |
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikatgjeld | 341 | 368 | - | -28 | - |
| Obligasjonsgjeld | 39.819 | 7.018 | 10.053 | 1.132 | 41.722 |
| Senior non preferred | 1.000 | 1.000 | - | - | - |
| Verdijusteringer | 569 | - | - | 495 | 74 |
| Påløpte renter | 191 | - | - | -27 | 218 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 41.920 | 8.386 | 10.053 | 1.572 | 42.015 |
| Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 Annen gjeld og balanseført forpliktelse (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 |
| 8 | - Utsatt skatt | 56 | 81 |
| 322 | 513 Betalbar skatt | 583 | 408 |
| 11 | 12 Formuesskatt | 12 | 11 |
| 101 | 120 Tidsavgrensninger | 776 | 671 |
| 301 | 347 Avsetninger | 347 | 301 |
| 81 | 78 Tapsavsetninger garantier og ubenyttede kreditter | 78 | 81 |
| 10 | 8 Pensjonsforpliktelser | 8 | 10 |
| 303 | 262 Leieforpliktelse | 476 | 479 |
| 74 | 84 Trasseringsgjeld | 84 | 74 |
| 78 | 92 Leverandørgjeld | 150 | 129 |
| 13 | 157 Gjeld verdipapirer | 351 | 568 |
| - | - Egenkapitalinstrumenter | 31 | - |
| 164 | 185 Annen gjeld | 266 | 271 |
| 1.466 | 1.857 Sum annen gjeld og balanseført forpliktelse | 3.217 | 3.084 |
| Andre forpliktelser ikke balanseført | |||
| 3.408 | 3.467 Kredittrammer, trading | 3.484 | 3.585 |
| - | - Øvrige forpliktelser | 240 | 113 |
| 3.408 | 3.467 Sum andre forpliktelser | 3.723 | 3.698 |
| 4.874 | 5.324 Totale forpliktelser | 6.940 | 6.783 |
SpareBank 1 SMN ble fra 1. mars 2017 i henhold til EMIR pålagt å ha en CSA-avtale med daglig utveksling av marginsikkerhet mv. med alle finansielle motparter som banken handler med hjemhørende (blant annet) i et EU-land.
Emir-forordningen regulerer OTC-derivater og innebærer blant annet at SpareBank 1 SMN er pålagt å cleare visse derivattransaksjoner gjennom en sentral motpart (Central counterpart). Dette gjelder hovedsakelig rentederivater i norske kroner og euro. Derivater cleares gjennom London Clearing House som sentral motpart hvor sikkerheten per i dag kun er kontanter. SpareBank 1 SMN er ikke direkte medlem i London Clearing House, men har inngått avtale med Commerzbank og SEB som clearingbroker. Forpliktelsen er presentert brutto i tabellen.
SpareBank 1 Markets clearer ordinære aksjehandler utført på Oslo Børs gjennom CCP oppgjør. Selskapet er Direct Clearing Member på SIX X-Clear. Selskapet stiller kontanter som sikkerhet for den daglige margineringen. Clearing av norske børsnoterte derivater skjer hos LCH.
SpareBank 1 SMN er registrert som GCM på NASDAQ OMX Clearing AB. Banken tilbyr kunder clearingrepresentasjon knyttet til kundens handel av strøm- og laksederivater på NASDAQ OMX Oslo ASA og Fish Pool ASA. Clearingrepresentasjon innebærer at banken trer inn i kundens sted som motpart overfor NASDAQ OMX Clearing AB og blir forpliktet overfor NASDAQ til å stille marginsikkerhet og å gjennomføre oppgjør av kontrakter og betale gebyrer. Kundene vil for bankens eksponering stille sikkerheter bestående av kontantdepot og/eller pant i eiendeler.
| Morbank | Konsern | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter | Verdipapir | Sum Pantstillelser | Sum | Verdipapir | Kontanter | ||
| 888 | - | 888 Pantstillelse 31.12.21 | 2.373 | - | 2.373 | ||
| 1.918 | - | 1.918 Tilhørende forpliktelse 31.12.21 | 2.746 | - | 2.746 | ||
| 1.446 | - | 1.446 Pantstillelse 31.12.20 | 2.386 | - | 2.386 | ||
| 3.992 | - | 3.992 Tilhørende forpliktelse 31.12.20 | 4.512 | - | 4.512 |
Konsernet er ikke part i rettstvister med et økonomisk omfang som vurderes til å ha vesentlig betydning for konsernets økonomiske stilling. Det er ikke foretatt tapsavsetninger per 31. desember 2021.
Konsernet har gjort avsetninger for pensjonsforpliktelser (se note 22), tap på garantier (se note 10), restruktureringskostnader og gavefond. Avsetning for restruktureringskostnader er gjort med bakgrunn i nedbemanningsplan. Avsetning til gavefond er den delen av tidligere års overskudd som skal deles ut til almennyttige formål. Mer om dette under Samfunnsutbytte.
| Pensjons | Restrukturerings | ||
|---|---|---|---|
| Morbank/konsern (mill. kr) | forpliktelser | kostnader | Gavefond |
| Balanseført verdi 1.1.21 | 10 | 83 | 217 |
| Ekstra avsetninger foretatt i perioden | - | - | 200 |
| Beløp som er benyttet i perioden | - | -50 | -103 |
| Ubenyttede beløp som er reversert i perioden | - | - | - |
| Økningen i løpet av perioden i det diskonterte beløpet som oppstår over tid, samt virkningen av eventuelle endringer i |
- | - | - |
| diskonteringsrenten | |||
| Andre bevegelser | -2 | - | -2 |
| Balanseført verdi 31.12.21 | 8 | 33 | 314 |
| Pensjons | Restrukturerings | ||
|---|---|---|---|
| Morbank/konsern (mill. kr) | forpliktelser | kostnader | Gavefond |
| Balanseført verdi 1.1.20 | 16 | 6 | 121 |
| Ekstra avsetninger foretatt i perioden | - | 83 | 200 |
| Beløp som er benyttet i perioden | -1 | -6 | -104 |
| Ubenyttede beløp som er reversert i perioden | - | - | - |
| Økningen i løpet av perioden i det diskonterte beløpet som oppstår over tid, samt virkningen av eventuelle endringer i diskonteringsrenten |
-6 | - | -6 |
| Andre bevegelser | - | - | - |
| Balanseført verdi 31.12.20 | 10 | 83 | 217 |
| Morbank | Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 | |||
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | ||||||
| - | - 2026 SpareBank 1 Finans Midt-Norge 16/26 | 43 | 43 | |||
| 150 | 150 2027 flytende rente NOK (Call 2022) | 150 | 150 | |||
| 600 | 600 2027 flytende rente NOK (Call 2022) | 600 | 600 | |||
| 250 | 250 2028 flytende rente NOK (Call 2023) | 250 | 250 | |||
| 500 | 500 2028 flytende rente NOK (Call 2023) | 500 | 500 | |||
| 250 | 205 2029 flytende rente NOK (Call 2024) | 250 | 250 | |||
| 2 | 3 Påløpte renter | 3 | 3 | |||
| 1.752 | 1.753 Sum tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | 1.796 | 1.795 | |||
| 2,4 % | 1,9 % Gjennomsnittlig rente NOK | 1,9 % | 2,4 % | |||
| Hybridkapital | ||||||
| - | - 5/99 SpareBank 1 Finans Midt-Norge flytende rente NOK (Call 2022) | 43 | 43 | |||
| 300 | 300 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | 300 | 300 | |||
| 200 | 200 7/99 fast rente 5,0 % NOK (Call 2025)*) | 200 | 200 | |||
| 300 | 300 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | 300 | 300 | |||
| 200 | 200 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | 200 | 200 | |||
| 250 | 250 5/99 flytende rente NOK (Call 2024) | 250 | 250 | |||
| 1.250 | 1.250 Sum hybridkapital | 1.293 | 1.293 | |||
| 4,5 % | 3,8 % Gjennomsnittlig rente NOK | 3,8 % | 4,5 % |
* ) Fastrentefinansieringen er gjort om til flytende rente ved bruk av rentebytteavtaler
| Endringer i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 31.12.21 | Emittert - nominell verdi |
Forfalt/ innløst nominell verdi |
Valuta endringer og over-/ underkurs |
31.12.20 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, NOK | 1.793 | - | - | - | 1.793 |
| Påløpte renter | 3 | - | - | 0 | 3 |
| Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 1.796 | - | - | 0 | 1.795 |
| Endringer i hybridkapital | 31.12.21 | Emittert - nominell verdi |
Forfalt/ innløst nominell verdi |
Valuta endringer og over-/ underkurs |
31.12.20 |
|---|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjonslån, NOK | 1.293 | - | - | - | 1.293 |
| Sum hybridkapital | 1.293 | - | - | - | 1.293 |
| Endringer i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 31.12.20 | Emittert - nominell verdi |
Forfalt/ innløst nominell verdi |
Valuta endringer og over-/ underkurs |
31.12.19 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, NOK | 1.793 | - | - | - | 1.793 |
| Fondsobligasjonslån, NOK | - | - | 287 | - | 287 |
| Verdijusteringer | - | - | - | -1 | 1 |
| Påløpte renter | 3 | - | - | -7 | 10 |
| Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 1.795 | - | 287 | -8 | 2.090 |
| Endringer i hybridkapital | 31.12.20 | Emittert - nominell verdi |
Forfalt/ innløst nominell verdi |
Valuta endringer og over-/ underkurs |
31.12.19 |
|---|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjonslån, NOK | 1.293 | - | - | - | 1.293 |
| Sum hybridkapital | 1.293 | - | - | - | 1.293 |
Datterselskaper, tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og selskaper holdt for salg.
| Eierandel i | |||
|---|---|---|---|
| Firma | Org.nr | Forretningskontor | prosent |
| Investering i datterselskaper | |||
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 936159419 | Trondheim | 87,0 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 936285066 | Trondheim | 88,7 |
| SpareBank 1 Invest | 990961867 | Trondheim | 100,0 |
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 938521549 | Trondheim | 56,5 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 990283443 | Trondheim | 100,0 |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 934352718 | Trondheim | 100,0 |
| St. Olavs Plass | 999263380 | Trondheim | 100,0 |
| SpareBank 1 Bilplan | 979945108 | Trondheim | 100,0 |
| SpareBank 1 Markets | 992999101 | Oslo | 66,7 |
| Aksjer eid av datter- og datterdatterselskaper | |||
| GMA Invest | 994469096 | Trondheim | 100,0 |
| Sentrumsgården | 975856828 | Leksvik | 35,3 |
| Aqua Venture | 891165102 | Trondheim | 37,5 |
| Omega-3 Invest | 996814262 | Namsos | 33,6 |
| Tjeldbergodden Utvikling | 979615361 | Aure | 23,0 |
| Grilstad Marina | 991340475 | Trondheim | 35,0 |
| GMN 6 | 994254707 | Trondheim | 30,0 |
| GMN 51 | 996534316 | Trondheim | 30,0 |
| GMN 52 | 996534413 | Trondheim | 30,0 |
| GMN 53 | 996534502 | Trondheim | 30,0 |
| Grilstad N8 AS | 926281070 | Trondheim | 35,0 |
| Brauten Eiendom | 917066221 | Trondheim | 100,0 |
| Mavi XXIX AS | 827074462 | 100,0 | |
| SpareBank 1 Capital Markets | New York | 100,0 | |
| Leksvik Regnskapskontor | 980491064 | Leksvik | 50,0 |
| SpareBank 1 Mobilitet Holding | 927249960 | Hamar | 33,0 |
| Investeringer i felleskontrollert virksomhet | |||
| SpareBank 1 Gruppen | 975966372 | Tromsø | 19,5 |
| SpareBank 1 Utvikling | 986401598 | Oslo | 18,0 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | |||
| SpareBank 1 Boligkreditt | 988738387 | Stavanger | 20,9 |
| BN Bank | 914864445 | Trondheim | 35,0 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 894111232 | Stavanger | 12,8 |
| SpareBank 1 Kreditt | 975966453 | Trondheim | 19,2 |
| SpareBank 1 Betaling | 919116749 | Oslo | 21,5 |
| SpareBank 1 Gjeldsinformasjon | 924911719 | Oslo | 16,9 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 925239690 | Oslo | 19,9 |
| SpareBank 1 Kundepleie | 927467380 | Trondheim | 26,7 |
| Investering i selskaper holdt for salg | |||
| Mavi XV | 890899552 | Trondheim | 100,0 |
| Byscenen Kongensgt 19 | 992237899 | Trondheim | 94,0 |
| Bjerkeløkkja | 998534976 | Oppdal | 95,0 |
Investeringen er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet. Sum kostnader er inkludert skattekostnad. Bokført verdi av datterselskaper i tabellene under er morbankens bokførte verdi. Resultatkolonnen viser selskapets årsresultat.
| Selskapets aksjekapital |
Antall | Pålydende verdi |
IKE av EK |
Sum | Sum | IKE av res. |
Bokført | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 (mill. kr) | (1.000 kr) | aksjer | (1.000 kr) | Eiendeler | Gjeld | EK | *) | inntekter | kostnader | Resultat | *) | 31.12 |
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge |
1.000.000 | 56.300 | 17,8 | 10.372 | 8.893 | 1.479 | 595 | 364 | 179 | 185 | 81 | 666 |
| Sum investeringer i kredittinstitusjoner | 666 | |||||||||||
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge |
105.960 | 4.788 | 22,1 | 436 | 168 | 267 | 35 | 453 | 396 | 58 | 8 | 189 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet |
30.200 | 30.200 | 1,0 | 101 | 16 | 85 | - | 9 | 6 | 3 | - | 126 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN |
20.349 | 211 | 96,4 | 625 | 198 | 428 | 48 | 522 | 456 | 66 | 8 | 298 |
| SpareBank 1 Invest |
457.280 | 914.560 | 0,5 | 717 | 47 | 670 | - | 194 | 6 | 188 | - | 540 |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer |
1.000 | 100 | 10,0 | 36 | 1 | 36 | - | 0 | -1 | 1 | - | 40 |
| St. Olavs Plass | 1.000 | 100.000 | 0,0 | 51 | 0 | 51 | - | 2 | 3 | 0 | - | 50 |
| SpareBank 1 Bilplan |
5.769 | 41.206 | 0,1 | 8 | 0 | 8 | - | 0 | 0 | 0 | - | 9 |
| SpareBank 1 Markets |
529.221 | 2.113.736 | 0,3 | 2.820 | 1.881 | 994 | 313 | 887 | 679 | 208 | 69 | 456 |
| Sum investering i andre datterselskaper | 1.708 | |||||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank | 2.374 |
*) IKE : Ikke-kontrollerende eier-interesser
| Selskapets aksjekapital |
Antall | Pålydende verdi (1.000 |
IKE av EK |
Sum | Sum | IKE av res. |
Bokført | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 (mill. kr) | (1.000 kr) | aksjer | kr) | Eiendeler | Gjeld | EK | *) | inntekter | kostnader | Resultat | *) | 31.12 |
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge |
922.590 | 56.262 | 16,4 | 9.598 | 8.263 | 1.335 | 474 | 349 | 218 | 131 | 60 | 666 |
| Sum investeringer i kredittinstitusjoner | 666 | |||||||||||
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge |
66.611 | 4.788 | 13,9 | 357 | 148 | 210 | 27 | 394 | 354 | 41 | 5 | 155 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet |
30.200 | 30.200 | 1,0 | 117 | 24 | 93 | - | 9 | 5 | 4 | - | 126 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN |
19.992 | 211 | 94,7 | 592 | 172 | 420 | 48 | 533 | 446 | 86 | 10 | 276 |
| SpareBank 1 Invest |
457.280 | 914.560 | 0,5 | 538 | 38 | 500 | - | 4 | -2 | 6 | - | 540 |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer |
1.000 | 100 | 10,0 | 38 | 2 | 36 | - | 4 | 3 | 1 | - | 40 |
| St. Olavs Plass | 1.000 | 100.000 | 0,0 | 56 | 3 | 53 | - | 6 | 5 | 2 | - | 50 |
| SpareBank 1 Bilplan |
5.769 | 41.206 | 0,1 | 9 | 0 | 9 | - | 0 | 1 | 0 | - | 9 |
| SpareBank 1 Markets |
529.221 | 2.113.736 | 0,2 | 3.265 | 2.395 | 870 | 290 | 830 | 676 | 154 | 51 | 456 |
| Sum investering i andre datterselskaper | 1.652 | |||||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank | 2.317 |
*) IKE: Ikke-kontrollerende eier-interesser
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er bokført til anskaffelseskost i selskapsregnskapet. Konserntall er presentert etter egenkapitalmetoden.
| Morbank | Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 | |||
| 4.525 | 4.933 Balanseført verdi per 1.1 | 7.324 | 6.467 | |||
| 423 | -341 Tilgang/avgang | -228 | 430 | |||
| -15 | -2 Nedskrivning | -30 | -12 | |||
| - | - EK-føringer | 25 | 30 | |||
| - | - Resultatandel | 711 | 681 | |||
| - | - Utbetalt utbytte | -418 | -272 | |||
| 4.933 | 4.590 Balanseført verdi per 31.12 | 7.384 | 7.324 |
| Spesifikasjon av årets endring på konsern | Tilgang/avgang | EK-endring |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | - | -95 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | -166 | 15 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | -375 | - |
| SpareBank 1 Kredittkort | 17 | 8 |
| SpareBank 1 Betaling | 16 | 0 |
| BN Bank | - | 0 |
| Øvrige selskap | 280 | 96 |
| Sum | -228 | 25 |
| (mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 366 | 195 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 18 | 19 |
| BN Bank | - | 37 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 20 | 21 |
| SpareBank 1 Kredittkort | 14 | - |
| Sum utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | 418 | 272 |
Tabellene nedenfor inneholder selskaps- eller konsernregnskapstall hundre prosent andel, med unntak av resultatandel som oppgis som SMN-konsernets andel. Badwill og amortiseringseffekter knyttet til oppkjøp er inkludert i resultatandelen. Bokført verdi er konsernverdi i SMN-konsernet.
| Bokført verdi |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 (mill. kr) | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | 31.12 | Antall aksjer |
| SpareBank 1 Gruppen | 124.215 | 109.076 | 38.441 | 35.192 | 471 | 2.175 | 420.498 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 258.239 | 245.820 | 155 | 48 | 16 | 2.412 | 16.325.637 |
| SpareBank 1 Næringskreditt |
11.473 | 9.399 | 69 | 24 | 7 | 265 | 2.074.836 |
| SpareBank 1 Kredittkort | 5.855 | 4.826 | 438 | 371 | 13 | 197 | 553.058 |
| SpareBank 1 Betaling | 778 | 3 | - | 69 | -15 | 167 | 4.298.503 |
| BN Bank | 41.875 | 36.859 | 899 | 421 | 164 | 1.678 | 4.943.072 |
| Øvrige selskaper | 49 | 491 | |||||
| Sum | 705 | 7.384 |
| Bokført verdi |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 (mill. kr) | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | 31.12 | Antall aksjer |
| SpareBank 1 Gruppen | 108.461 | 93.894 | 24.580 | 23.176 | 534*) | 2.164 | 420.498 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 271.286 | 258.919 | 260 | 92 | 18 | 2.564 | 17.431.133 |
| SpareBank 1 Næringskreditt |
12.000 | 9.911 | 92 | 30 | 18 | 648 | 2.496.504 |
| SpareBank 1 Kredittkort | 5.831 | 4.839 | 438 | 473 | 2 | 173 | 504.277 |
| SpareBank 1 Betaling | 772 | 3 | - | 8.550 | -2 | 165 | 4.012.753 |
| BN Bank | 35.767 | 31.219 | 768 | 441 | 120 | 1.514 | 4.943.072 |
| Øvrige selskaper | -11 | 96 | |||||
| Sum | 680 | 7.324 |
*) Inkl gevinst Fremtind Forsikring 340 mill. kr
SpareBank 1 SMNs strategi er at eierskap som følge av misligholdte engasjementer i utgangspunktet skal ha kort varighet, normalt ikke lengre enn ett år. Investeringene bokføres til virkelig verdi i morbankens regnskap, og klassifiseres som holdt for salg.
SpareBank1 Kapitalforvaltning, datterselskap av SpareBank 1 Markets, ble klassifisert som holdt for salg fra andre kvartal 2021 ettersom det ble solgt til SpareBank1 Forvaltning i tredje kvartal 2021. Resultatet for første halvår er inkludert på linjen for holdt for salg. Historikk er omarbeidet.
Selskapet SpareBank 1 Forvaltning eies av SpareBank1 bankene og omfatter datterselskapene ODIN Forvaltning, SpareBank 1 Kapitalforvaltning og SpareBank 1 Verdipapirservice.
| 2021 (mill. kr) | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Eierandel |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Mavi XV AS konsern | 59 | 1 | 10 | 11 | -1 | 100 % |
| SpareBank 1 Kapitalforvaltning | - | - | 36 | 26 | 10 | |
| Sum holdt for salg | 59 | 1 | 46 | 37 | 10 | |
| 2020 (mill. kr) | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Eierandel |
| Mavi XV AS konsern | 41 | 1 | 4 | 4 | 1 | 100 % |
| SpareBank 1 Kapitalforvaltning | - | - | 67 | 59 | 8 | |
Ved oppkjøp av selskaper utarbeides oppkjøpsanalyse i samsvar med IFRS 3 hvor identifiserbare eiendeler og forpliktelser vurderes til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har i 2021 overtatt samtlige aksjer i Kjeøy Regnskap AS, Experto Credite Holding AS og Lesjar Regnskap og Rådgivning AS. Selskapene innfusjoneres og integreres fullt ut i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS fra 2022.
Skjåk Regnskap AS, Orion Regnskap AS og Orkla Økonomi AS er innfusjonert i 2021.
Det er utarbeidet oppkjøpsanalyser i samsvar med IFRS 3 hvor identifiserbare eiendeler og forpliktelser er vurdert til virkelg verdi på overtakelsestidspunktet. Forskjellen mellom konsernets anskaffelseskost og bokført verdi av netto eiendeler er allokert til goodwill.
Med nærstående parter menes her datterselskaper, tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og selskaper holdt for salg hvor morbanken har betydelig innflytelse. I tillegg medregnes SpareBank 1 SMN Pensjonskasse og selskaper eid av morbankens personlige nærstående. Morbankens mellomværende med ansatte og medlemmer av styret vises i note 8 utlån til og fordringer på kunder samt i lederlønnsrapport publisert på smn.no. Inngående balanse kan avvike fra utgående balanse året før da utgående balanse kan inkludere selskaper som i løpet av regnskapsåret er kommet til som bankens nærstående.
| Datterselskaper | Øvrige nærstående selskaper |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lån (mill. kr) | 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | ||
| Lån utestående pr 1.1 | 8.508 | 7.850 | 4.643 | 4.581 | ||
| Lån innvilget i perioden | 1.014 | 619 | 98 | 5 | ||
| Tilbakebetaling | 852 | 0 | 111 | 3 | ||
| Lån per 31.12 | 8.670 | 8.468 | 4.629 | 4.582 | ||
| Renteinntekter | 108 | 147 | 6 | 6 | ||
| Obligasjoner og ansvarlige lån pr. 31.12 | 157 | 157 | 614 | 1.509 | ||
| Innskudd (mill. kr) | ||||||
| Innskudd per 1.1 | 1.445 | 1.547 | 2.037 | 961 | ||
| Nye innskudd i perioden | 51.267 | 46.949 | 425.269 | 290.229 | ||
| Uttak | 51.286 | 47.032 | 426.062 | 289.255 | ||
| Innskudd per 31.12 | 1.426 | 1.464 | 1.244 | 1.934 | ||
| Rentekostnader | 9 | 14 | 3 | 8 | ||
| Verdipapirhandel | 73 | 8 | - | - | ||
| Provisjonsinntekt SpareBank 1 Boligkreditt | - | - | 449 | 408 | ||
| Provisjonsinntekt SpareBank 1 Næringskreditt | - | - | 14 | 13 | ||
| Utstedte garantier og kausjonsansvar | 6 | 110 | 20 | 20 |
Alle lån og innskudd for nærstående parter er bokført i morbanken.
SpareBank 1 SMNs finansavdeling og SpareBank 1 Markets, via utkontrahert virksomhet, utfører et betydelig antall transaksjoner med bankens nærstående selskaper. Det gjøres løpende transaksjoner innenfor rente- og valutaområdet, betalingsformidling, obligasjonshandel mv. Disse inngår som en del av den ordinære bankdrift og alle avtaler er inngått på markedsmessige vilkår. Rapporterte tall i tabellen ovenfor inkluderer nettoinvestering i derivater, kjøp og salg av obligasjoner og deposit.
SpareBank 1 SMN har inngått leveranseavtaler med med flere nærstående selskaper for å sikre ordinær bankdrift og videreutvikling av SpareBank 1-alliansen. Dette omfatter utvikling av datatekniske løsninger i alliansesamarbeidet, provisjoner fra forsikrings- og spareprodukter, administrative tjenester, leie av lokaler mv. Avtalene er vurdert å være på markedsmessige vilkår. I tillegg deltar banken i kapitalforhøyelser i nærstående selskaper, se note 39 om investering i eierinteresser.
Bankens eierandelskapital utgjør 2.596.728.860 kroner fordelt på 129 836 443 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20,00 kroner. Per 31. desember 2021 var det 14 754 egenkapitalbeviseiere (12 379 per 31. desember 2020).
Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte (i hele kroner):
| År | Endring | Endring i eierandelskapital | Total eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|---|---|
| 1991 | Rettet emisjon | 525.000.000 | 525.000.000 | 5.250.000 |
| 1992 | Rettet emisjon | 75.000.000 | 600.000.000 | 6.000.000 |
| 2000 | Ansatt emisjon | 5.309.900 | 605.309.900 | 6.053.099 |
| 2001 | Ansatt emisjon | 4.633.300 | 609.943.200 | 6.099.432 |
| 2002 | Ansatt emisjon | 4.862.800 | 614.806.000 | 6.148.060 |
| 2004 | Fondsemisjon | 153.701.500 | 768.507.500 | 7.685.075 |
| 2005 | Rettet emisjon | 217.424.200 | 985.931.700 | 9.859.317 |
| 2005 | Ansatt emisjon | 23.850.000 | 1.009.781.700 | 10.097.817 |
| 2005 | Splitt | - | 1.009.781.700 | 40.391.268 |
| 2005 | Fortrinnsemisjon | 252.445.425 | 1.262.227.125 | 50.489.085 |
| 2007 | Utbytteemisjon | 81.752.950 | 1.343.980,075 | 53.752.203 |
| 2007 | Ansatt emisjon | 5.420.000 | 1.349.400.075 | 53.976.003 |
| 2008 | Utbytteemisjon | 90.693.625 | 1.440.093.700 | 57.603.748 |
| 2008 | Ansatt emisjon | 6.451.450 | 1.446.545.150 | 57.861.806 |
| 2009 | Fondsemisjon | 289.309.025 | 1.735.854.175 | 69.434.167 |
| 2010 | Ansatt emisjon | 12.695.300 | 1.748.549.475 | 69.941.979 |
| 2010 | Fortrinnsemisjon | 624.082.675 | 2.372.632.150 | 94.905.286 |
| 2011 | Fortrinnsemisjon | 625.000 | 2.373.257.150 | 94.930.286 |
| 2012 | Nedsettelse av pålydende | -474.651.430 | 1.898.605.720 | 94.930.286 |
| 2012 | Fortrinnsemisjon | 569.543.400 | 2.468.149.120 | 123.407.456 |
| 2012 | Ansatt emisjon | 16.220.200 | 2.484.369.320 | 124.218.466 |
| 2012 | Rettet emisjon | 112.359.540 | 2.596.728.860 | 129.836.443 |
| 20 største eiere 31.12.2021 | Antall | Andel |
|---|---|---|
| Sparebankstiftelsen SMN | 3.965.391 | 3,05 % |
| VPF Odin Norge | 3.342.919 | 2,57 % |
| VPF Alfred Berg Gambak | 3.253.934 | 2,51 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 3.233.788 | 2,49 % |
| VPF Pareto Aksje Norge | 2.888.391 | 2,22 % |
| Danske Invest Norske aksjer institusjon II. | 2.482.168 | 1,91 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 2.369.206 | 1,82 % |
| J. P. Morgan Chase Bank, N.A., London | 2.356.443 | 1,81 % |
| VPF Eika Egenkapitalbevis | 2.247.536 | 1,73 % |
| VPF Nordea Norge | 2.036.248 | 1,57 % |
| Forsvarets personellservice | 1.973.646 | 1,52 % |
| Pareto Invest AS | 1.957.702 | 1,51 % |
| The Bank of New York Mellon SA/NV | 1.529.058 | 1,18 % |
| J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 1.479.700 | 1,14 % |
| J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 1.374.065 | 1,06 % |
| MP pensjon PK | 1.352.771 | 1,04 % |
| Spesialfondet Borea utbytte | 1.295.225 | 1,00 % |
| VPF Nordea avkastning | 1.249.111 | 0,96 % |
| VPF Alfred Berg Norge | 1.205.659 | 0,93 % |
| J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 1.197.153 | 0,92 % |
| Sum 20 største eiere | 42.790.114 | 32,96 % |
| Øvrige eiere | 87.046.329 | 67,04 % |
| Utstedte egenkapitalbevis | 129.836.443 | 100,00 % |
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens egenkapital.
SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales som gaver eller overføres til en stiftelse. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet er beregnet som resultat etter skatt fordelt i forhold til gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis i regnskapsåret. Det foreligger ikke opsjonsavtaler knyttet til egenkapitalbevisene slik at utvannet resultatet er overensstemmende med resultat pr. egenkapitalbevis.
| (mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Grunnlag resultat som fordeles mellom EK-beviseiere og grunnfondskapital 1) | 2.692 | 1.793 |
| Resultat til egenkapitalbeviseiere, fordelt etter egenkapitalbevisbrøk 2) | 1.722 | 1.147 |
| Gjennomsnittlig antall utstedte egenkapitalbevis fratrukket egne bevis | 129.339.665 | 129.358.537 |
| Resultat per egenkapitalbevis | 13,31 | 8,87 |
| 1) Korrigert resultat | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Konsernets resultat i perioden | 2.902 | 1.978 |
| -ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat | -160 | -126 |
| - korrigert for renter på hybridkapital ført direkte mot EK | -50 | -59 |
| Korrigert resultat i perioden | 2.692 | 1.793 |
| (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|
| Eierandelskapital | 2.597 | 2.597 |
| Utjevningsfond | 7.007 | 6.556 |
| Overkursfond | 895 | 895 |
| Fond for urealiserte gevinster | 109 | 153 |
| Annen egenkapital | - | - |
| A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital | 10.609 | 10.201 |
| Grunnfondskapital | 5.918 | 5.664 |
| Fond for urealiserte gevinster | 62 | 86 |
| Annen egenkapital | - | - |
| B. Sum grunnfondskapital | 5.980 | 5.750 |
| Avsetning gaver | 547 | 321 |
| Avsatt utbytte | 970 | 569 |
| Egenkapital ekskl. hybridkapital | 18.106 | 16.842 |
| Egenkapitalbevisbrøk A/(A+B) | 64,0 % | 64,0 % |
| Egenkapitalbevisbrøk til disponering | 64,0 % | 64,0 % |
| (Mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 76 | 65 |
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 34 | - |
| SpareBank 1 Markets | 100 | - |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 74 | 74 |
| SpareBank 1 SMN Invest | 18 | 70 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 4 | 7 |
| St. Olavs Plass 1 SMN | 2 | 3 |
| Sparebank 1 Bygget Steinkjer | 1 | 1 |
| Sum utbytte | 309 | 220 |
| Resultatanalyse, mill kr | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Renteinntekter | 3.916 | 4.197 | 4.626 | 4.057 | 3.825 | 3.597 | 4.031 | 4.265 | 4.118 | 3.928 |
| Rentekostnader | 1.120 | 1.439 | 1.939 | 1.655 | 1.600 | 1.714 | 2.159 | 2.475 | 2.502 | 2.451 |
| Rentenetto | 2.796 | 2.759 | 2.687 | 2.403 | 2.225 | 1.883 | 1.872 | 1.790 | 1.616 | 1.477 |
| Provisjonsinntekter | 2.832 | 2.572 | 2.290 | 2.177 | 2.005 | 1.674 | 1.545 | 1.512 | 1.463 | 1.139 |
| Resultat eierinteresser | 705 | 681 | 879 | 423 | 443 | 423 | 448 | 527 | 355 | 244 |
| Resultat finansielle investeringer | 321 | 269 | 322 | 334 | 317 | 521 | 11 | 193 | 147 | 207 |
| Sum inntekter | 6.655 | 6.281 | 6.178 | 5.337 | 4.989 | 4.502 | 3.876 | 4.021 | 3.580 | 3.067 |
| Personalkostnader | 1.882 | 1.883 | 1.699 | 1.584 | 1.426 | 1.159 | 1.093 | 1.002 | 914 | 924 |
| Andre driftskostnader | 1.111 | 1.069 | 1.098 | 1.040 | 943 | 844 | 838 | 787 | 807 | 730 |
| Sum kostnader | 2.993 | 2.952 | 2.797 | 2.624 | 2.369 | 2.003 | 1.931 | 1.789 | 1.722 | 1.654 |
| Resultat før tap | 3.662 | 3.329 | 3.380 | 2.713 | 2.621 | 2.499 | 1.945 | 2.232 | 1.859 | 1.413 |
| Tap på utlån og garantier | 161 | 951 | 299 | 263 | 341 | 516 | 169 | 89 | 101 | 58 |
| Resultat før skatt | 3.501 | 2.378 | 3.081 | 2.450 | 2.279 | 1.983 | 1.776 | 2.143 | 1.758 | 1.355 |
| Skatt | 609 | 400 | 518 | 509 | 450 | 341 | 370 | 362 | 388 | 295 |
| Resultat virksomhet holdt for salg | 10 | 1 | 0 | 149 | -1 | 4 | -1 | 0 | 30 | 16 |
| Overskudd | 2.902 | 1.978 | 2.563 | 2.090 | 1.828 | 1.647 | 1.406 | 1.782 | 1.400 | 1.077 |
| Utbytte | 970 | 569 | 840 | 661 | 571 | 389 | 292 | 292 | 227 | 195 |
| Balanseutvikling, mill kr | ||||||||||
| Kontanter og innskudd i finansinstitusjoner | 5.956 | 7.856 | 2.871 | 5.957 | 7.527 | 4.207 | 5.677 | 5.965 | 5.984 | 4.091 |
| Verdipapirer og derivater | 44.024 | 43.522 | 35.508 | 32.438 | 31.672 | 29.489 | 30.282 | 27.891 | 26.358 | 25.614 |
| Brutto utlån | 147.301 134.648 126.277 120.473 112.071 102.325 | 93.974 | 90.578 | 80.548 | 74.943 | |||||
| - Tapsavsetninger / Individuelle nedskrivninger utlån |
1.410 | 1.517 | 998 | 744 | 765 | 632 | 183 | 172 | 173 | 144 |
| - Gruppevise nedskrivninger utlån | 0 | 0 | 0 | 0 | 347 | 339 | 376 | 295 | 295 | 295 |
| Øvrige aktiva | 2.974 | 3.403 | 3.004 | 2.581 | 3.096 | 3.030 | 2.540 | 2.080 | 2.938 | 3.766 |
| Eiendeler | 198.845 187.912 166.662 160.705 153.254 138.080 131.914 126.047 115.360 107.975 | |||||||||
| Innskudd fra finansinstitusjoner | 15.063 | 13.095 | 8.853 | 9.214 | 9.607 | 10.509 | 8.155 | 9.123 | 6.581 | 7.410 |
| Innskudd fra kunder | 111.286 | 97.529 | 85.917 | 80.615 | 76.476 | 67.168 | 64.090 | 60.680 | 55.927 | 52.252 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 44.241 | 51.098 | 46.541 | 47.251 | 45.537 | 40.390 | 40.569 | 39.254 | 36.806 | 33.121 |
| og derivater | ||||||||||
| Øvrig gjeld | 3.217 | 3.085 | 2.841 | 2.671 | 1.924 | 1.532 | 1.734 | 1.095 | 1.485 | 2.070 |
| Ansvarlig lånekapital | 1.796 | 1.795 | 2.090 | 2.268 | 2.201 | 3.182 | 3.463 | 3.371 | 3.319 | 3.040 |
| Egenkapital | 23.241 | 21.310 | 20.420 | 18.686 | 17.510 | 15.299 | 13.904 | 12.524 | 11.242 | 10.082 |
| Gjeld og egenakapital | 198.845 187.912 166.662 160.705 153.254 138.080 131.914 126.047 115.360 107.975 | |||||||||
| Nøkkeltall | ||||||||||
| Forvaltningskapital | 198.845 187.912 166.662 160.704 153.254 138.080 131.914 126.047 115.360 107.919 | |||||||||
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 196.229 183.428 165.154 156.992 145.948 137.060 128.355 117.794 111.843 105.500 | |||||||||
| Brutto utlån | 147.301 134.648 126.277 120.473 112.071 102.325 | 93.974 | 90.578 | 80.548 | 74.943 | |||||
| Brutto utlån inkl. lån solgt til SB1 | ||||||||||
| Boligkreditt og SB1 Næringskreditt | 195.353 182.801 167.777 160.317 148.784 137.535 127.378 120.435 112.283 104.925 | |||||||||
| Brutto utlån til lønnstakere | 132.894 124.461 115.036 108.131 | 98.697 | 89.402 | 80.725 | 74.087 | 68.591 | 62.587 | |||
| Brutto utlån til næringsliv og offentlig | ||||||||||
| sektor | 62.458 | 58.340 | 52.740 | 52.186 | 50.087 | 48.133 | 46.653 | 46.348 | 43.692 | 42.322 |
| Innskudd | 111.286 | 97.529 | 85.917 | 80.615 | 76.476 | 67.168 | 64.090 | 60.680 | 55.927 | 52.252 |
| Innskudd fra lønnstakere | 44.589 | 40.600 | 35.664 | 33.055 | 31.797 | 29.769 | 28.336 | 26.496 | 23.891 | 22.279 |
| Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor | 66.697 | 56.928 | 50.253 | 47.561 | 44.678 | 37.398 | 35.754 | 34.184 | 32.036 | 29.973 |
| Innskuddsdekning (Innskudd / utlån i balansen) |
76 % | 72 % | 68 % | 67 % | 68 % | 66 % | 68 % | 67 % | 69 % | 70 % |
| Innskuddsdekning (Innskudd / utlån inkl SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskeditt)) |
57 % | 53 % | 51 % | 50 % | 51 % | 49 % | 50 % | 50 % | 50 % | 50 % |
Kapitaldekning
| Ren kjernekapital | 17.790 | 17.041 | 15.830 | 14.727 | 13.820 | 13.229 | 12.192 | 10.679 | 9.374 | 8.254 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kjernekapital | 19.322 | 18.636 | 17.742 | 16.472 | 15.707 | 15.069 | 13.988 | 12.382 | 10.989 | 9.357 |
| Ansvarlig kapital | 21.333 | 20.759 | 19.854 | 18.743 | 17.629 | 17.185 | 16.378 | 14.937 | 12.417 | 10.943 |
| Risikoveid volum | 98.664 | 93.096 | 91.956 101.168 | 94.807 | 88.788 | 89.465 | 95.317 | 84.591 | 82.446 | |
| Ren kjernekapitaldekning | 18,0 % | 18,3 % | 17,2 % | 14,6 % | 14,6 % | 14,9 % | 13,6 % | 11,2 % | 11,1 % | 10,0 % |
| Kjernekapitaldekning | 19,6 % | 20,0 % | 19,3 % | 16,3 % | 16,6 % | 16,9 % | 15,6 % | 12,9 % | 12,9 % | 11,4 % |
| Kapitaldekning | 21,6 % | 22,3 % | 21,6 % | 18,5 % | 18,6 % | 19,4 % | 18,3 % | 15,7 % | 14,7 % | 13,3 % |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) |
6,9 % | 7,1 % | 7,5 % | 7,4 % | 7,2 % | 7,4 % | 6,7 % | 6,0 % | ||
| Kostnader i % av inntekter | 45 % | 47 % | 45 % | 49 % | 47 % | 44 % | 50 % | 44 % | 48 % | 54 % |
| Tapsprosent utlån (inkl lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt) |
0,09 % | 0,54 % | 0,18 % | 0,17 % | 0,23 % | 0,39 % | 0,14 % | 0,08 % | 0,09 % | 0,06 % |
| Egenkapitalavkastning | 13,5 % | 10,0 % | 13,7 % | 12,2 % | 11,5 % | 11,3 % | 10,7 % | 15,1 % | 13,3 % | 11,7 % |
| Utlånsvekst (brutto utlån inkl lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt) |
6,9 % | 9,0 % | 4,7 % | 7,8 % | 8,2 % | 8,0 % | 5,8 % | 7,3 % | 7,0 % | 10,2 % |
| Innskuddsvekst | 14,1 % | 13,5 % | 6,6 % | 5,4 % | 13,9 % | 4,8 % | 5,6 % | 8,5 % | 7,0 % | 9,2 % |
| Antall ansatte | 1.600 | 1.653 | 1.634 | 1.588 | 1.482 | 1.328 | 1.298 | 1.273 | 1.238 | 1.216 |
| Antall årsverk | 1.482 | 1.560 | 1.509 | 1.493 | 1.403 | 1.254 | 1.208 | 1.192 | 1.159 | 1.135 |
| Antall bankkontor | 40 | 45 | 46 | 48 | 48 | 48 | 49 | 49 | 50 | 51 |
Vi erklærer etter beste overbevisning at
Trondheim, 2. mars 2022 Styret i SpareBank 1 SMN
Styrets leder Nestleder
Kjell Bjordal Christian Stav Janne T. Thomsen
Mette Kamsvåg Tonje Eskeland Foss Morten Loktu
Freddy Aursø Christina Straub Inge Lindseth Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson Konsernsjef
Vi har revidert SpareBank 1 SMNs årsregnskap, som består av:
Etter vår mening
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært SpareBank 1 SMNs revisor sammenhengende i 3 år fra valget i representantskapets møte den 22. november 2018 for regnskapsåret 2019.
PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, Postboks 6365 Torgard, NO-7492 Trondheim T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har ledet til nye fokusområder. Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2021.
Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen
Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere.
Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av betydningen avsetningsvurderingene har for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden. I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som benyttes i modellen.
Bruk av tapsmodeller for å beregne forventet kredittap innebærer bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:
I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån hvor det foreligger objektive
Ved vår revisjon av avsetninger til tap på utlån vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av kontroller for kvalitetssikring av anvendte forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk av modellen og i avsetningene som er beregnet individuelt.
For utlån hvor det ikke forelå objektive indikasjoner på verdifall ble nedskrivningsbeløp beregnet for grupper av utlån basert på et modellverk. Vi testet modellverket og tok stilling til relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger som var benyttet i beregningen.
Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å sikre:
Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.
Virkningen av pandemien, herunder påvirkningen på individuelle avsetninger og modellavsetninger, ble diskutert med ledelsen. Vårt arbeid omfatter tester rettet mot selskapets finansielle rapporteringssystemer relevant for finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante service-organisasjonene er benyttet til å evaluere design og effektivitet av- og teste etablerte kontroller som skal sikre integriteten av IT-systemene som er
indikasjoner på verdifall. For offshoreporteføljen er det gjort særskilte vurderinger med hensyn til sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende realisasjonsverdier. Vurderingene krever at ledelsen bruker skjønn.
Note 2, note 3, note 6, og note 10 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av selskapets tapsmodell og for hvordan selskapet estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9.
relevante for finansiell rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt rapporter som blant annet omfattet testing om sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene ble utført i tråd med forventningene, herunder renteberegninger og amortiseringer. Testingen omfattet dessuten integriteten av data, endringer av og tilgang til systemene.
For å kunne legge informasjonen i revisors rapporter til grunn for våre vurderinger, forsikret vi oss om revisorens kompetanse og objektivitet og vi gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Våre vurderinger underbygger at vi kunne legge til grunn at dataene som håndteres i- og beregningene som foretas av selskapets eksterne kjernesystem var pålitelige.
For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg ved å vurdere de estimerte fremtidige kontantstrømmene ledelsen hadde lagt til grunn for å underbygge beregningen av avsetningsbeløpet. Vi utfordret de forutsetningene ledelsen hadde lagt til grunn ved å intervjue kredittmedarbeidere og ledelsen om den informasjonen som ble innhentet fra kunder og hvordan påliteligheten av den informasjonen ble vurdert. Vi sammenlignet forutsetningene med ekstern dokumentasjon der dette var tilgjengelig.
Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av scenariomodelleringen for offshore-porteføljen og beregningsmetodikken i denne. Det fremgår av årsrapporten at reduserte tap i stor grad er innen offshore. Vi har vurdert forutsetningene for mislighold i de ulike scenariene og har utfordret ledelsen og kredittmedarbeidere om disse. Vi har gjort våre egne følsomhetsvurderinger. Videre er vesentlig faktorer i modellen, som rater og utnyttelsesnivåer, kontrollert mot eksterne kilder.
Videre testet vi om utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og vurderte rimeligheten av de totale tapsavsetningene. Resultatet av vår testing viste at ledelsen hadde benyttet rimelige forutsetninger i beregningen av avsetningsbeløpene.
Vi har lest de relevante notene og fant at informasjonen der var tilstrekkelig
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som
grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.
Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.
Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med filnavn sb1smn-2021-12-31AR er utarbeidet i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket).
Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen og offentliggjøringen.
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Trondheim, 3. mars 2022 PricewaterhouseCoopers AS
Rune Kenneth S. Lædre Statsautorisert revisor (elektronisk signert)
Hensikten med energi- og klimaregnskapet er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp) som en integrert del av Sparebank 1 SMN-konsernet sin klimastrategi1 . Et energi- og klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere og iverksette konkrete tiltak for å redusere organisasjonens energiforbruk og tilhørende klimagassutslipp. Et årlig energi- og klimaregnskap muliggjør måling av klimagassutslipp, herunder nøkkeltall, over tid, og gjør organisasjonen i stand til å evaluere effekten av sine tiltak.
Rapporten omfatter SpareBank 1 SMN sitt totale klimagassutslipp i 2021.
Informasjonen som benyttes i energi- og klimaregnskapet stammer fra både eksterne og interne kilder, og er omregnet til CO2 -ekvivalenter (CO2e) i henhold til GWP-verdiene i IPCC AR5 2 . Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard» og GHG-protokollen sin scope 3-standard «The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». GHG-protokollen er valgt som rapporteringsstandard på bakgrunn av dens brede internasjonale anvendelse, og skal bidra til sannferdig,sammenlignbar og forståelig rapportering.
2) https://ghgprotocol.org/sites/default/files/ghgp/Global-Warming-Potential-Values%20%28Feb%2016%202016%29_1.pdf 1) https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss/barekraft/barekraftsbibliotek.html
| Utslippskilde (tall i tCO2 e) |
2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Energiforbruk | 668,87 | 885,06 |
| Scope 2 | 668,87 | 885,06 |
| Kjøpte varer og tjenester | 7 995,19 | 7 919,78 |
| Kapitalvarer | 579,16 | 682,23 |
| Transport og distribusjon | 260,26 | 367,34 |
| Avfall | 36,38 | 22,78 |
| Forretningsreiser3 | 488,24 | 593,39 |
| Oppstrømsutslipp | 9 359,23 | 9 585,52 |
| Scope 3 | 9 359,23 | 9 585,52 |
| Totalt klimagassutslipp | 10 028,10 | 10 470,59 |
SpareBank 1 SMN hadde i 2021 et totalt klimagassutslipp på 10 028,10 tonn CO2 -ekvivalenter (tCO2e). Dette er en nedgang på 4,23 % sammenlignet med 2020.
Klimagassutslippene hadde følgende fordeling:
Scope 2: 6,67 % (668,87 tCO2e)
Scope 3: 93,33 % (9 359,23 tCO2e)
Selskapet hadde i løpet av 2021 sysselsatt 646 årsverk. Dette utgjør et utslipp per årsverk på 15,52 tCO2e. Sammenlignet med 2020, hvor det var sysselsatt 660 årsverk, er dette en nedgang på 0,34 tCO2e per årsverk.
Scope 2 består i sin helhet av energiforbruk, herunder elektrisitet og fjernvarme, i SpareBank 1 SMN sine lokaler. I 2021 utgjorde utslippet knyttet til energiforbruk 668,87 tCO2e, en nedgang på 24,43 % sammenlignet med 2020. Nedgangen skyldes blant annet energieffektivisering av hovedkontoret i Søndre gate 4-10 som Sparebank 1 SMN leier av EC Dahls Eiendom AS, og lokaler som Sparebank 1 SMN eier.
3) Kostnader knyttet til selskapets biler inngår i forretningsreiser. Se «Anvendelse av GHG protokollen».
Klimagassutslippet i scope 2 er beregnet med i bakgrunn sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse4 . Dette betyr at 2021 er beregnet med utgangspunkt i utslippsstatistikk fra 2019, og 2020 med utslippsstatistikk fra 2018. Hvis 2021 hadde blitt beregnet med utslippsstatistikk fra 2018 ville utslippet i scope 2 vært 678,88 tCO2e, en økning på 1,5 %.
Kjøpte varer og tjenester utgjør majoriteten av klimagassutslippet til Sparebank 1 SMN i 2021 (7 995,19 tCO2e). Utslippene knytter seg blant annet til markedsføring, personalkostnader, ITdrift og utstyr, sponsoravtaler, og leie/vedlikehold av SpareBank 1 SMN sine lokaler. Sammenlignet med 2020 utgjør dette en økning på 0,95 %.
Sparebank 1 SMN har kapitalvarer i form av faste installasjoner i bygg, eiendom, inventar, øvrig innredning, programvare og maskiner. Utslippet knyttet til kapitalslit på disse kapitalvarene har i 2021 generert 579,16 tCO2e. Dette utgjør en nedgang på 15,11 % sammenlignet med 2020.
Klimagassutslipp knyttet til transport og distribusjon består av verditransport (frakt av kontanter til minibanker), samt porto og frakt av diverse varer (260,26 tCO2e). Sammenlignet med 2020 utgjør dette en nedgang på 29,15 % hvor nedgangen hovedsakelig skyldes en nedgang i verditransport.
Klimagassutslippene fra avfall inkluderer all form for avfallshåndtering (restavfall, papir, glass, plast), og utgjør 36,38 tCO2e. Sammenlignet med 2020 utgjør dette en økning på 59,72 %.
Forretningsreiser inkluderer flyreiser og kilometergodtgjørelse til ansatte for bruk av egen bil i arbeid (488,24 tCO2e). Dette er en nedgang på 17,72 % sammenlignet med 2020, og knytter seg blant annet til mindre reisevirksomhet grunnet koronapandemien og endringer i konsernet sin reisepolicy.
SpareBank 1 SMN har i 2021 ingen utslipp knyttet til ansattpendling. I 2020 hadde selskapet utslipp på totalt 1,17 tCO2e knyttet til denne kategorien. Utslippene knyttet til ansattpendling inngår i forretningsreiser.
Klimagassutslippet i scope 3 er i likhet med scope 2 beregnet med i bakgrunn sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse. Hvis 2021 hadde blitt beregnet med utslippsstatistikk fra 2018 ville utslippet i scope 3 vært 9 060,74 tCO2e, en reduksjon på 3,19 %.
Klimakost er et verktøy for å beregne direkte og indirekte klimapåvirkning for organisasjoner, bedrifter, prosjekter m.m. Verktøyet baserer seg på å kombinere regnskapsinformasjon (og eventuell mengdedata for enkelte typer innsatsfaktorer) med en utslippsmodell som estimerer totale livsløpsutslipp assosiert med å levere de ulike innsatsfaktorene og varene/ tjenestene.
Klimakost benytter en såkalt «miljøutvidet kryssløpsmodell». En miljøutvidet kryssløpsmodell er relativt grovkornet og egnet til såkalte «top-down»-analyser hvor man raskt kan få frem estimater for hva som betyr mye og lite for fotavtrykket til en organisasjon. Dette gir mulighet for rask screening av det totale klimafotavtrykket med en konsistent metode. Det kan også gjøres analyser av en hel nasjons fotavtrykk med disse modellene, inkludert import av varer fra andre land (såkalte multiregionale modeller).
Siden modellene inneholder alle typer økonomisk aktivitet, også tjenesteproduksjon, lider de ikke av de samme systembegrensingene som andre klimaregnskapsmetoder. Denne komplettheten og enkelheten kommer på bekostning av spesifisitet, slik at når man skal evaluere ulike typer tiltak og måle utvikling over tid vil det ofte være nødvendig å supplere med mer spesifikke data og metoder.
Klimakost er benyttet til å utarbeide klimaregnskap til et større antall norske kommuner, bedrifter og organisasjoner. Flere universitet og høyskoler har også brukt verktøyet, og en tidlig analyse gjort for NTNU er publisert i en internasjonalt tidsskrift. De underliggende modellene har også blitt brukt til å beregne klimafotavtrykk for norske offentlige anskaffelser og klimafotavtrykket til norske husholdninger.
Se klimakost.no for mer detaljert informasjon om metodikken.
GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD)5 . Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard» og «Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». Standardene omfatter følgende klimagasser som omregnes til CO2 -ekvivalenter: CO2 , CH4 , N2O, SF6 , HFK og PFK. Klimagassutslippene fra SpareBank 1 SMN omfatter kun CO2 .
Standarden skiller mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Ved bruk av operasjonell kontroll-metoden inkluderes samtlige utslipp fra operasjoner som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier.
Dermed vil ikke utslipp fra kilder man eier, men ikke har kontroll over, heller inkluderes i organisasjonens totale klimagassutslipp (f.eks. i et leieforhold hvor det er leietaker som har mandat til å beslutte tiltak knyttet til et bygg som organisasjonen eier). Dette er tilfellet på hovedkontoret i Søndre Gate 4-10 hvor SpareBank 1 SMN beslutter energieffektiviseringstiltak i bygget som eies av EC Dahls Eiendom AS.
Ved bruk av finansiell kontroll-metoden inkluderes samtlige utslipp fra operasjoner hvor organisasjonen har rett på majoriteten av økonomiske fordeler eller bærer majoriteten av risikoen knyttet til operasjonen.
Energi- og klimaregnskapet til SpareBank 1 SMN er rapportert i henhold til operasjonell kontroll-metoden. Denne metoden definerer hva som skal inngå i energi- og klimaregnskapet av organisasjonens driftsmidler og hva som skal inngå i de ulike scopene.
Energi- og klimaregnskapet er inndelt i 3 nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder.
Scope 1 rapportering er obligatorisk, og inkluderer alle utslipp knyttet til driftsmidler hvor organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel fra stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide eller leasede kjøretøy, oljekjeler m.v.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp fra eksempelvis kjemiske prosesser, utslipp av metangass m.v.
4) https://ghgprotocol.org/about-us
Utslipp knyttet til forbruk av fossilt brensel er bokført samlet med andre bilkostnader, og utslippene er ikke skilt ut i scope 1 ettersom utslippet anses å være uvesentlig. Samtlige utslipp knyttet til selskapets biler inngår i scope 3.
Scope 2 rapportering er også obligatorisk, og inkluderer alle indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi, herunder elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder for bygg organisasjonen leier og ikke nødvendigvis eier, gitt at det foreligger operasjonell kontroll. I januar 2015 ble GHG-protokollens nye retningslinjer for beregning av utslipp fra energiforbruk publisert. Det ble her åpnet for en todelt rapportering av energiforbruk.
Lokasjonsbasert metode: Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til energiforbruk innenfor definerte geografiske områder. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere hvor de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Utslippsfaktorene knyttet til energi, herunder elektrisitet, som benyttes i Klimakost er basert på sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse.
Markedsbasert metode: Beregningen av utslippsfaktor baserer seg på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at innkjøpt energi stammer utelukkende fra fornybare kilder med en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kWh.
I praksis medfører dette at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak, og på den andre siden vise effekten av å inngå kjøp av fornybar energi gjennom opprinnelsesgarantier. Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet.
Energi- og klimaregnskapet til SpareBank 1 SMN rapporterer kun på den lokasjonsbaserte metoden, og utelater den markedsbaserte metoden. Dette begrunnes ved at Klimakost, som kun er lokasjonsbasert, blant annet ble valgt som datainnsamlingsmetodikk på bakgrunn av at SpareBank 1 SMN ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier, og at lokasjonsbasert metode er det mest relevante rapporteringsperspektivet for oppfølging og ytterligere forbedring av energieffektiviseringstiltak.
Videre er de geografiske «grensene» sentrert rundt Midt-Norge, hvilket betyr at flesteparten av SpareBank 1 SMN sine lokaler konsumerer elektrisitet fra de samme strømnettene og de samme leverandørene. Dette taler ytterligere for relevansen av lokasjonsbasert metode for rapportering av scope 2-utslipp.
Scope 3 rapportering er frivillig, og inkluderer alle indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som oppstår utenfor organisasjonens kontroll. Scope 3 er delt opp i oppstrøm- og nedstrømsutslipp. Oppstrømsutslipp er indirekte utslipp relatert til innkjøp av varer eller tjenester. Nedstrømsutslipp er indirekte utslipp relaterte til salg av varer eller tjenester. Sparebank 1 SMN sine registrerte utslipp i scope 3 er utelukkende oppstrømsutslipp. Beregning av organisasjonens nedstrømsutslipp er en pågående prosess.
Etter som det vesentligste av SpareBank 1 SMN sitt klimagassutslipp er indirekte er det naturlig å inkludere scope 3-rapportering som en del av energi- og klimaregnskapet selv om det er frivillig. Dette gjør det mulig å benytte energi- og klimaregnskapet som beslutningsverktøy for virksomhetens ledelse og organisasjonens interessenter.
Hensikten med energi- og klimaregnskapet er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp) som en integrert del av klimastrategien i SpareBank 1 SMNkonsernet1 . Et energi- og klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere og iverksette konkrete tiltak for å redusere organisasjonens energiforbruk og tilhørende klimagassutslipp. Et årlig energi- og klimaregnskap muliggjør måling av klimagassutslipp, herunder nøkkeltall, over tid, og gjør organisasjonen i stand til å evaluere effekten av sine tiltak.
Rapporten omfatter Sparebank 1 SMN-konsernet sitt totale klimagassutslipp i 2021.
Informasjonen som benyttes i energi- og klimaregnskapet stammer fra både eksterne og interne kilder, og er omregnet til CO2 -ekvivalenter (CO2e) i henhold til GWP-verdiene i IPCC AR5 2 . Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard» og GHG-protokollen sin scope 3-standard «The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». GHG-protokollen er valgt som rapporteringsstandard på bakgrunn av dens brede internasjonale anvendelse, og skal bidra til sannferdig,sammenlignbar og forståelig rapportering.
2) https://ghgprotocol.org/sites/default/files/ghgp/Global-Warming-Potential-Values%20%28Feb%2016%202016%29_1.pdf
1) https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss/barekraft/barekraftsbibliotek.html
Energi- og klimaregnskapet er basert på Klimakost3 kombinert med finansiell data fra Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Markets AS og SpareBank 1 SMN. Øvrige datterselskap og tilknyttede selskap holdes utenfor konsolidering basert på en vesentlighetsvurdering, og utfordringen med å skaffe pålitelige data.
| Utslippskilde (tall i tCO2 e) |
2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Energiforbruk | 1 180,95 | 1 641,69 |
| Scope 2 | 1 180,95 | 1 641,69 |
| Kjøpte varer og tjenester | 9 330,04 | 9 061,77 |
| Kapitalvarer | 602,84 | 703,65 |
| Transport og distribusjon | 314,51 | 420,62 |
| Avfall | 28,75 | 6,66 |
| Forretningsreiser4 | 907,56 | 1 029,37 |
| Oppstrømsutslipp | 11 183,71 | 11 222,06 |
| Scope 3 | 11 183,71 | 11 222,06 |
| Totalt klimagassutslipp etter eliminering | 12 364,66 | 12 863,74 |
I konsernets energi- og klimaregnskap er det eliminert konserninterne transaksjoner som totalt utgjør 667,11 tCO2e. SpareBank 1 SMN-konsernet hadde i 2021 et totalt klimagassutslipp på 12 364,66 tonn CO2 -ekvivalenter (tCO2e). Dette er en nedgang på 3,88 % sammenlignet med 2020.
Klimagassutslippene hadde følgende fordeling:
Scope 2: 9,55 % (1 180,95 tCO2e) Scope 3: 90,45 % (11 183,71 tCO2e)
4) Kostnader knyttet til konsernets biler inngår i forretningsreiser.
9,55% 90,45% Scope 2 Scope 3
3) Se «Forklaring av anvendt metodikk».
Se «Anvendelse av GHG protokollen».
Sparebank 1 SMN-konsernet hadde i løpet av 2021 sysselsatt 1 478 årsverk. Dette utgjør et utslipp per årsverk på 8,37 tCO2e. Sammenlignet med 2020, hvor det var sysselsatt 1 552 årsverk, er dette en økning på 0,08 tCO2e per årsverk5 .
Scope 2 består i sin helhet av energiforbruk, herunder elektrisitet og fjernvarme, i SpareBank 1 SMN-konsernet sine lokaler. I 2021 utgjorde utslippet knyttet til energiforbruk 1 180,95 tCO2e, en nedgang på 28,07 % sammenlignet med 2020. Nedgangen skyldes fokus på energieffektivisering av konsernets eide og leide lokaler. Blant annet på hovedkontoret i Søndre Gate 4-10, som leies av EC Dahls Eiendom AS, hvor majoriteten av konsernets ansatte sitter.
Klimagassutslippet i scope 2 er beregnet med i bakgrunn sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse6 . Dette betyr at 2021 er beregnet med utgangspunkt i utslippsstatistikk fra 2019, og 2020 med utslippsstatistikk fra 2018. Hvis 2021 hadde blitt beregnet med utslippsstatistikk fra 2018 ville utslippet i scope 2 vært 1 198,61 tCO2e, en økning på 1,5 %.
Kjøpte varer og tjenester utgjør majoriteten av klimagassutslippet til SpareBank 1 SMNkonsernet i 2021 (9 330,04 tCO2e). Utslippene knytter seg blant annet til markedsføring og merkevarebygging i ulike arenaer, personalkostnader, IT-drift og utstyr, øvrige driftsavtaler, sponsoravtaler og leie/vedlikehold av konsernets leide og eide lokaler. Sammenlignet med 2020 utgjør dette en økning på 2,96 %.
SpareBank 1 SMN-konsernet har kapitalvarer i form av faste installasjoner i bygg, eiendom, inventar, øvrig innredning, programvare og maskiner. I 2021 har kapitalslit på disse kapitalvarene generert 602,84 tCO2e. Dette utgjør en nedgang på 14,33 % sammenlignet med 2020.
Klimagassutslippet knyttet til transport og distribusjon består av verditransport, porto og frakt av diverse varer (314,51 tCO2e). Sammenlignet med 2020 utgjør dette en nedgang på 25,23 % hvor nedgangen hovedsakelig skyldes en nedgang i verditransport.
5) Årsverk er totale årsverk i morselskap og konsoliderte datterselskap.
6) https://www.ssb.no/statbank
Klimagassutslippene fra avfall inkluderer all form for avfallshåndtering (restavfall, papir, glass, plast), og utgjør 28,75 tCO2e. Den store økningen i utslippet knyttet til avfallshåndtering sammenlignet med 2020 skyldes i hovedsak økte renovasjonskostnader i forbindelse med konsernets samlokaliseringsprosjekter gjennomført i 2021.
Forretningsreiser inkluderer flyreiser og kilometergodtgjørelse til ansatte for bruk av egen bil i arbeid (907,56 tCO2e). Dette er en nedgang på 11,83 % sammenlignet med 2020. Bakgrunnen for nedgangen ligger i konkrete tiltak på tvers av konsernet. Pandemien har vist at de fleste typer arbeidsoppgaver kan løses fra hjemmekontor, og konsernet har, basert på denne innsikten, innført en ny fleksibel arbeidsplassmodell kalt «den nye arbeidshverdagen». Videre har konsernets oppdaterte reisepolicy og særskilte fokus på bærekraft ført til en endring i reiseatferden til konsernets ansatte som direkte påvirker utslippene.
SpareBank 1 SMN-konsernet har i 2021 ingen utslipp knyttet til ansattpendling. I 2020 hadde konsernet et utslipp fra ansattpendling på totalt 1,17 tCO2e. Utslippene knyttet til ansattpendling inngår i kategorien forretningsreiser.
Klimagassutslippet i scope 3 er i likhet med scope 2 beregnet med i bakgrunn sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse. Hvis 2021 hadde blitt beregnet med utslippsstatistikk fra 2018 ville utslippet i scope 3 vært 11 487,08 tCO2e, en økning på 2,71 %.
Klimakost er et verktøy for å beregne direkte og indirekte klimapåvirkning for organisasjoner, bedrifter, prosjekter m.m. Verktøyet baserer seg på å kombinere regnskapsinformasjon (og eventuell mengdedata for enkelte typer innsatsfaktorer) med en utslippsmodell som estimerer totale livsløpsutslipp assosiert med å levere de ulike innsatsfaktorene og varene/ tjenestene.
Klimakost benytter en såkalt «miljøutvidet kryssløpsmodell». En miljøutvidet kryssløpsmodell er relativt grovkornet og egnet til såkalte «top-down»-analyser hvor man raskt kan få frem estimater for hva som betyr mye og lite for fotavtrykket til en organisasjon. Dette gir mulighet for rask screening av det totale klimafotavtrykket med en konsistent metode. Det kan også gjøres analyser av en hel nasjons fotavtrykk med disse modellene, inkludert import av varer fra andre land (såkalte multiregionale modeller).
Siden modellene inneholder alle typer økonomisk aktivitet, også tjenesteproduksjon, lider de ikke av de samme systembegrensingene som andre klimaregnskapsmetoder. Denne komplettheten og enkelheten kommer på bekostning av spesifisitet, slik at når man skal evaluere ulike typer tiltak og måle utvikling over tid vil det ofte være nødvendig å supplere med mer spesifikke data og metoder.
Klimakost er benyttet til å utarbeide klimaregnskap til et større antall norske kommuner, bedrifter og organisasjoner. Flere universitet og høyskoler har også brukt verktøyet, og en tidlig analyse gjort for NTNU er publisert i en internasjonalt tidsskrift. De underliggende modellene har også blitt brukt til å beregne klimafotavtrykk for norske offentlige anskaffelser og klimafotavtrykket til norske husholdninger.
Se klimakost.no for mer detaljert informasjon om metodikken.
GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD)7 . Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard» og «Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». Standardene omfatter følgende klimagasser som omregnes til CO2 -ekvivalenter: CO2 , CH4 , N2O, SF6 , HFK og PFK. Klimagassutslippene fra SpareBank 1 SMN-konsernet omfatter kun CO2 .
Energi- og klimaregnskapet på konsernnivå er konsolidert i henhold til egenkapitalmetoden («equity share») med hensikt å danne et fullstendig og sannferdig bilde av konsernets klimagassutslipp. Ved bruk av egenkapitalmetoden inkluderes utslippene fra konsernets morselskap i sin helhet, og fra datterselskapene forholdsmessig etter eierandel.
Standarden skiller videre mellom rapportering ved bruk av operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Ved bruk av operasjonell kontroll-metoden inkluderes samtlige utslipp fra operasjoner som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Dermed vil ikke utslipp fra kilder man eier, men ikke har kontroll over heller inkluderes i organisasjonens totale klimagassutslipp (f.eks. i et leieforhold hvor det er leietaker som har mandat til å beslutte tiltak knyttet til et bygg som organisasjonen eier).
7) https://ghgprotocol.org/about-us
Dette er tilfellet på hovedkontoret i Søndre Gate 4 hvor Sparebank 1 SMN (morselskapet) beslutter energieffektiviseringstiltak i bygget som eies av EC Dahls Eiendom AS.
Ved bruk av finansiell kontroll-metoden inkluderes samtlige utslipp fra operasjoner hvor organisasjonen har rett på majoriteten av økonomiske fordeler eller bærer majoriteten av risikoen knyttet til operasjonen.
Energi- og klimaregnskapene til de konsoliderte datterselskapene er rapportert i henhold til operasjonell kontroll-metoden, og definerer hva som skal inngå i energi- og klimaregnskapene av selskapenes driftsmidler og hva som faller innenfor de ulike scopene. Bakgrunnen for dette er at noen av datterselskapene har datterselskap de selv har innflytelse over. Energi- og klimaregnskapet er etter standarden delt inn i 3 nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder.
Scope 1 rapportering er obligatorisk, og inkluderer alle utslipp knyttet til driftsmidler hvor organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel fra stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide eller leasede kjøretøy, oljekjeler m.v.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp fra eksempelvis kjemiske prosesser, utslipp av metangass og lignende. Utslipp knyttet til forbruk av fossilt brensel er bokført samlet med andre bilkostnader, og utslippene er ikke skilt ut i scope 1 ettersom utslippet anses å være uvesentlig. Samtlige utslipp knyttet til konsernets biler inngår i scope 3.
Scope 2 rapportering er også obligatorisk, og inkluderer alle indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi, herunder elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder for bygg organisasjonen leier og ikke nødvendigvis eier, gitt at det foreligger operasjonell kontroll. I januar 2015 ble GHG-protokollens nye retningslinjer for beregning av utslipp fra energiforbruk publisert. Det ble her åpnet for en todelt rapportering av energiforbruk.
Lokasjonsbasert metode: Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til energiforbruk innenfor definerte geografiske områder. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere hvor de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Utslippsfaktorene for energi, herunder elektrisitet, som benyttes i Klimakost er basert på sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse.
Markedsbasert metode: Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt energi stammer utelukkende fra fornybare kilder med en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kWh.
I praksis medfører dette at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak, og på den andre siden vise effekten av å inngå kjøp av fornybar energi gjennom opprinnelsesgarantier. Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet.
Energi- og klimaregnskapet til SpareBank 1 SMN-konsernet rapporterer kun på den lokasjonsbaserte metoden, og utelater den markedsbaserte metoden. Dette begrunnes ved at Klimakost, som kun er lokasjonsbasert, blant annet ble valgt som datainnsamlingsmetodikk på bakgrunn av at SpareBank 1 SMN-konsernet ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier, og at lokasjonsbasert metode er det mest relevante rapporteringsperspektivet for oppfølging og ytterligere forbedring av energieffektiviseringstiltak.
Videre er de geografiske «grensene» sentrert rundt Midt-Norge, hvilket betyr at flesteparten av SpareBank 1 SMN-konsernet sine lokaler konsumerer elektrisitet fra de samme strømnettene og de samme leverandørene. Dette taler ytterligere for relevansen av lokasjonsbasert metode for rapportering av scope 2-utslipp.
Scope 3 rapportering er frivillig, og inkluderer alle indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som oppstår utenfor organisasjonens kontroll. Scope 3 er delt etter oppstrøm- og nedstrømsutslipp. Oppstrømsutslipp er indirekte utslipp relatert til innkjøp av varer eller tjenester. Nedstrømsutslipp er indirekte utslipp relaterte til salg av varer eller tjenester. Sparebank 1 SMN-konsernet sitt registrerte utslipp i scope 3 er utelukkende oppstrømsutslipp. Beregning av konsernets nedstrømsutslipp er en pågående prosess.
Etter som det vesentligste av SpareBank 1 SMN-konsernet sitt klimagassutslipp er indirekte er det naturlig å inkludere scope 3-rapportering som en del av energi- og klimaregnskapet selv om det er frivillig. Dette gjør det mulig å benytte energi- og klimaregnskapet som beslutningsverktøy for virksomhetens ledelse og organisasjonens interessenter.
Utarbeidet av SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS i samarbeid med Asplan Viak AS
Tabellen viser SpareBank 1 SMN sin rapportering for 2021 i henhold til GRI-standardens kjernekrav fra GRI Standards 2016.
| GRI indikator Navn på indikatoren | Besvarelse/Kilde | |
|---|---|---|
| Generell informasjon | ||
| Organisasjonsprofil 102-1 |
Navn på organisasjonen | SpareBank 1 SMN |
| 102-2 | Viktigste produkter og tjenester | Årsrapport - Organisering av SpareBank 1SMN |
| 102-3 | Adressse til organisasjonens hovedkontor | Trondheim, Norge |
| 102-4 | Antall land organisasjonen har virksomhet i | Norge |
| 102-5 | Eierskap og juridisk selskapsform | Sparebank med egenkapitalbevis |
| 102-6 | Beskrivelse av de markedene organisasjonen opererer i |
Midt-Norge |
| 102-7 | Organisasjonens størrelse og omfang | Årsrapport - Organisering av SpareBank 1 SMN, Mennesker og organisasjon |
| 102-8 | Totalt antall ansatte etter ansettelsesform og ansettelseskontrakt, fordelt på lokasjon og kjønn |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 102-9 | Beskrivelse av selskapets leverandørkjede | Årsrapport - Bærekraft i eiendom og innkjøp |
| 102-10 | Vesentlige endringer i løpet av rapporteringsperioden som gjelder størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede |
Ingen vesentlige endringer |
| 102-11 | Beskrivelse av om og hvordan «føre-var»- prinsippet er implementert i organisasjonen |
Årsrapport - Eierstyring og selskapsledelse |
| 102-12 | Eksterne initiativer eller prinsipper for det økonomiske, miljø- og samfunnsmessige arbeidet som organisasjonen har gitt sin tilslutning til |
Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Bærekraftsstrategi |
| 102-13 | Medlemskap i bransjeorganisasjoner eller andre sammenslutninger, og nasjonale /internasjonale lobbyorganisasjoner |
Årsrapport - Interessenter og medlemsskap |
| Strategi | ||
| 102-14 | Uttalelse fra konsernsjef | Årsrapport - Konsernsjefens forord |
| Etikk og integritet | ||
| 102-16 | Organisasjonens verdier, prinsipper, standarder og normer for adferd |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| Styring | ||
| 102-18 | Organisasjonens styringsstruktur, herunder øverste myndighet og komiteer som er ansvarlige for beslutninger på økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige temaer |
Årsrapport - Eierstyring og selskapsledelse |
| Interessentdialog | ||
| 102-40 | Interessentgrupper som organisasjonen er i dialog med |
Nettside smn.no/om oss/bærekraft/interessent-analyse |
| 102-41 | Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 102-42 | Beskrivelse av hvordan organisasjonen identifiserer viktige interessenter |
Nettside smn.no/ om oss/bærekraft/Interessentdialog i SpareBank 1 SMN |
| 102-43 | Tilnærming til interessentsamarbeid og hvor ofte organisasjonen involverer de ulike interessentene |
Nettside smn.no/ om oss/bærekraft/Interessentdialog i SpareBank 1 SMN |
| 102-44 | Viktige temaer og spørsmål som er blitt tatt opp gjennom dialog med interessenter og selskapets respons |
Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Interessentdialog i SpareBank 1 SMN |
| 102-45 | Oversikt over alle enhetene som omfattes av organisasjonens årsrapport |
Årsrappport - Dette er SpareBank 1 SMN |
|---|---|---|
| 102-46 | Beskrivelse av prosess for å definere rapportens innhold, avgrensninger og integrering av GRI-prinsippene |
Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Konsernets påvirkningsanalyse |
| 102-47 | Oversikt over alle temaer som er identifisert som vesentlige |
Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Vesentlighetsanalyse |
| 102-48 | Endring av historiske data fra tidligere rapporter |
Konsernet har endret metode for beregning av totale klmagassutslipp. En miljøutvidet kryssløpsanalyse (Klimakost-modellen) benyttes for måling av utslipp fra egen drift, og PCAF-rammeverket benyttes for måling av utslipp fra konsernets utåns-og investeringsportefølje Årsrapport - SpareBank 1 SMNs energi- og klimaregnskap |
| 102-49 | Vesentlige endringer i rapportens innhold, omfang, avgrensning eller målemetoder |
Det er ikke gjort endringer i konsernets vesentlighetsanalyse i 2021 |
| 102-50 | Rapporteringsperiode | Regnskapsåret 2021 |
| 102-51 | Dato for utgivelse av forrige rapport | 04.03.2021 |
| 102-52 | Rapporteringsfrekvens | Årlig |
| 102-53 | Kontaktperson for spørsmål vedrørende rapporten |
Jan-Eilert Nilsen |
| 102-54 | Rapporteringsnivå | Kjernekrav |
| 102-55 | GRI-indeks | GRI-indeks |
| 102-56 | Ekstern verifikasjon av rapporteringen | Fremkommer av revisors beretning, PwC |
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Energi- og klimaregnskap |
|---|---|---|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Energi- og klimaregnskap |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Energi- og klimaregnskap |
| 305-1 | Direkte klimagassutslipp (Scope 1) | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Energi- og klimaregnskap |
| 305-2 | Indirekte klimagassutslipp fra energiforbruk (Scope 2) |
Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Energi- og klimaregnskap |
| 305-3 | Andre indirekte klimagassutslipp (Scope 3) | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Energi- og klimaregnskap |
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport/Næringsliv Årsrapport Privatmarked |
|---|---|---|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport/Næringsliv Årsrapport Privatmarked |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Årsrapport/Næringsliv Årsrapport Privatmarked |
| FS8 | Verdien / volum av produkter og tjenester utviklet i for å levere en miljømessig fordel |
Privatmarked: Lån under dagens produkthierarki i VA-rapport Grønne byggelån: 58.100.000 kr Grønne boliglån: 937.000.000 kr Grønne lån til energitiltak: 9.300.000 kr Lån under grønne obligasjoner: PM: 19.457.605.606 NL og Finans: 10.585.000.000 kr |
| GRI-FS10 | Andel og antall selskaper i porteføljen som virksomheten har samhandlet med om miljømessige forhold |
Det var pr. 31.12.2021 gjennomført ESG-vurdering av kunder med engasjement på kr 50 mill. eller mer i følgende bransjer: Fiskeri: 12 kunder tilsvarende 53% av porteføljen Eiendom Utleie: 23 kunder tilsvarende 52% av porteføljen Offshore: 1 kunde tilsvarende 2% av porteføljen |
| Antall selskaper / volum transaksjoner tilrettelagt innen fornybar energi / med grønn |
Investment banking 8.562.000.000 Tilrettelagt for 12 emisjoner i 12 selskap innen fornybar energi/med grønn profil. |
| MRKT-1 | profil i investment banking og fremmedkapital (Markets) |
Fremmedkapital 6.916.000.000 Tilrettelagt for 6 emisjoner i 5 selskap innen fornybar energi/med grønn profil. |
|---|---|---|
| Kompetanseløft for bedrifter og egne kunder | ||
|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport/Samfunnsutbytte |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport/Samfunnsutbytte |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Årsrapport/Samfunnsutbytte |
| SMN-3 | Kompetanseprogrammer for bærekraft | Årsrapport/Samfunnsutbytte Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss/samfunnsutbytte/stotte-til gronn-omstilling.html |
| Kompetanseutvikling for egne ansatte | ||
|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Kompetanseportalen Utsikt administrerer kurs og opplæringstiltak, og gir mulighet til å hente ut rapporter på gjennomførte kurs. |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Kompetanseportalen utvikles i samarbeid systemleverandøren etter hvert som organisasjonen endrer seg og nye fag og læringsformer tas i bruk. |
| 404-2 | Programmer for medarbeiderutvikling og livslang læring |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
|---|---|---|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 405-1 | Mangfold i styrende organer og ulike ansattkategorier |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 405-2 | Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner | Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 406-1 | Identifiserte tilfeller av diskriminering og implementerte korrigerende tiltak |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport/Ansvarlig kreditt-Næringsliv |
|---|---|---|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport/Ansvarlig kreditt-Næringsliv |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Årsrapport/Ansvarlig kreditt-Næringsliv |
| FS10 | Andel og antall selskaper i porteføljen som virksomheten har samhandlet med om samfunnsmessige forhold |
38 kunder (40 saker). 100% av kunder med innvilget byggelån over kr 10 mill. I tillegg kommer kunder som opplistet under GRI-FS10 |
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport/Ansvarlig kreditt-Privatmarked |
|---|---|---|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
En helhetlig styringsmodell for konsernet er etablert.Det er utarbeidet en ny bærekraftsstrategi og gjort vesentlige forbedringer i dokumentstrukturen både for konsernet som helhet og for privatmarkedsdivisjonen. Bærekraft er overordnet tatt inn som tema i PM kredittpolicy. PM har etablert bærekraftsdokument, tilsvarende er også etablert for landbruk og for bærekraft i investeringer. Det er høsten 2021 gjennomført en første måling av klimagassutslipp fra utlånsporteføljen i PM og landbruk. |
| Relevant metodikk og klassifiseringsstandarder for våre økonomiske aktiviteter vil bli tatt i bruk etter hvert som de blir vedtatt i norsk lovgivning. Vårt internkontrollsystem vil løpende utvikles for å sikre |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | kvalitet og etterlevelse. Energimerking av objekter via Eiendomsverdi etablert i 2021. Måling av klimagassutslipp fra utlånsporteføljen legger grunnlag for etablering av tiltak. Kredittrutiner er evaluert og tilpasset i henhold til implementering av nye krav og forsterket kontroll av kilde til midlenes opprinnelse ved utlån. |
|---|---|---|
| FS7 | Verdien / volum av produkter og tjenester utviklet for å levere en samfunnsmessig fordel |
Førstehjemslån: 18.400.000.000 kr Tryggere boligbytte: 2.000.000.000 kr |
| FS14 | TiItak for å forbedre tilgangen til finansielle tjenester for spesielt utsatte grupper |
Samfinansiering (økonomisk nødhjelp og refinansiering, nytt produkt). Volum 80.000.000 kr. |
| SMN-1 | Digitaliseringstiltak for å økt effektivitet og bærekraftig utvikling av kundetilbudet |
95% av alle lånesøknader i SMN er digitale lånesøknader.Dette gir en årlig besparelse på 9 mill kr. 70% av alle eiendomsoppgjør er elektroniske eiendomsoppgjør. Økning 60% fra fjorår. Dette gir en årlig besparelse på 5 mill kr. |
| MRKT-2 | Antall selskaper / volum transaksjoner tilrettelagt innen teknologi i investment banking og fremmedkapital |
Investment banking 26.105.000.000 Tilrettelagt for 17 emisjoner i 14 selskap innen teknologi |
| Etiske standarder | ||
|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 205-2 | Kommunikasjon og opplæring i policy og rutiner knyttet til anti-korrupsjon |
Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Informasjonssikkerhet, Personvern |
|---|---|---|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Informasjonssikkerhet, Personvern |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Årsrapport - Informasjonssikkerhet, Personvern |
| 418-1 | Antall dokumenterte klager knyttet til brudd på personvernet eller tap av kundedata |
Årsrapport - Personvern |
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Bærekraft i eiendom og innkjøp, Ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester |
|---|---|---|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Bærekraft i eiendom og innkjøp, Ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Årsrapport - Bærekraft i eiendom og innkjøp, Ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester |
| 308-1 | Andelen nye leverandører som er screenet på miljømessige kriterier |
Ingen nye leverandører er screenet i 2021. |
| 308-2 | Betydelige faktiske og potensielle negative miljøkonsekvenser av arbeidspraksisen i leverandørkjeden og iverksatte tiltak |
Årsrapport- Bærekraft i eiendom og innkjøp Ingen nye leverandører er ekskludert i 2021 |
| 414-1 | Andelen nye leverandører som er screenet på sosiale kriterier |
Ingen nye leverandører er screenet i 2021. |
| 414-2 | Betydelige faktiske og potensielle negative sosiale konsekvenser av arbeidspraksisen i leverandørkjeden og iverksatte tiltak |
Årsrapport-Bærekraft i eiendom og innkjøp Ingen nye leverandører er ekskludert i 2021 |
| 417-2 | Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester |
Årsrapport - Ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester |
| 417-3 | Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring |
Årsrapport - Ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester |
| Økonomisk kriminalitet og korrupsjon | ||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Forebygging av økonomisk kriminalitet |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport - Forebygging av økonomisk kriminalitet |
103-3 Evaluering av styringssystemet Årsrapport - Forebygging av økonomisk kriminalitet
| SMN-2 | Antall transaksjoner flagget som mistenkelig, undersøkt og innrapportert |
Årsrapport - Forebygging av økonomisk kriminalitet |
|---|---|---|
| 205-3 | Antall bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak |
Årsrapport - Antikorrupsjon |
Til styret i SpareBank 1 SMN
Vi har kontrollert om SpareBank 1 SMN har utarbeidet GRI-indeks og målinger og beregninger av nøkkeltall for bærekraft («rapportering om bærekraft») for kalenderåret 2021.
SpareBank 1 SMNs GRI-indeks er en oversikt over hvilke av prinsippene, aspektene og indikatorene i retningslinjene fra The Global Reporting Initiative som SpareBank 1 SMN har benyttet for å måle og rapportere om bærekraft; sammen med en henvisning til hvor informasjonen om bærekraft er rapportert. SpareBank 1 SMNs GRI-indeks 2021 er en del av SpareBank 1 SMNs årsrapport for 2021. Vi har kontrollert om SpareBank 1 SMN har utarbeidet en indeks for 2021 og om informasjon er gitt slik det kreves i standarder utgitt av The Global Reporting Initiative (www.globalreporting.org/standards) (kriterier).
Nøkkeltall for bærekraft er indikatorer for bærekraft som SpareBank 1 SMNs GRI-indeks 2021 viser til, og som SpareBank 1 SMN måler og følger opp. Nøkkeltall for bærekraft er tilgjengelige og inngår i SpareBank 1 SMNs årsrapport for 2021. SpareBank 1 SMN har utarbeidet nøkkeltallene. Vi har kontrollert grunnlaget for målingene, etterberegnet målingene, og kontrollert om SpareBank 1 SMN har presentert nøkkeltallene slik det kreves i standarder utgitt av the Global Reporting Initiative (www.globalreporting.org/standards) (kriterier).
Ledelsen er ansvarlig for SpareBank 1 SMNs rapportering om bærekraft og for at det er utarbeidet i overensstemmelse med standarder utgitt av The Global Reporting Initiative. Ansvaret omfatter å utforme, implementere og vedlikeholde en intern kontroll som ivaretar SpareBank 1 SMNs rapportering om bærekraft og måling og oppfølging av nøkkeltall for bærekraft.
Vi er uavhengige av selskapet i overenstemmelse med lov og forskrift og Code of Ethics for Professional Accountants (IESBA Code) og med de etiske kravene som er relevante for vårt oppdrag, og vi har oppfylt våre etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene og IESBA Code. Vi anvender ISQC 1 [NORSK] – Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om SpareBank 1 SMNs rapportering om bærekraft basert på vår kontroll. Vi har foretatt våre kontroller og avgir vår uttalelse med moderat sikkerhet i samsvar med standard for attestasjonsoppdrag "ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon".
Vårt arbeid innebærer utførelse av handlinger for å innhente bevis for at SpareBank 1 SMNs rapportering om bærekraft er utarbeidet i overensstemmelse med standarder utgitt av The Global Reporting Initiative. De valgte handlingene avhenger av vårt skjønn, herunder vurderinger av risikoene for at rapportering om bærekraft inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar vi hensyn til den interne kontrollen som er relevant for utarbeidelsen av saksforholdet. Formålet er å utforme kontrollhandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av den interne kontrollen. Vår kontroll omfatter også en vurdering av om de anvendte kriteriene er hensiktsmessige og en vurdering av den samlede presentasjonen av saksforholdet.
Våre kontroller har omfattet blant annet møter med nøkkelansatte innenfor de vesentlige områdene for gjennomgang av internkontroll og rutiner knyttet til rapportering om bærekraft; innsamling og gjennomgang av relevant informasjon som støtter fremstillingen av nøkkeltall for bærekraft; vurdering av fullstendighet og nøyaktighet i de presenterte nøkkeltall for bærekraft; og kontrollberegninger av nøkkeltall for bærekraft basert på en vurdering av risiko for feil i sammenstillingen av nøkkeltallene.
Etter vår mening er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Basert på vår kontroll og innhentede bevis er vi ikke blitt oppmerksomme på forhold som gir oss grunn til å tro at
SpareBank 1 SMNs GRI-indeks ikke er, i det alt vesentlige, utarbeidet i overensstemmelse med kravene i standarder utgitt av The Global Reporting Initiative; og
Nøkkeltall for bærekraft ikke er, i det alt vesentlige, utarbeidet, målt og rapportert for kalenderåret 2021 i overensstemmelse med kravene i standarder utgitt av The Global Reporting Initiative.
Trondheim, 2. mars 2022 PricewaterhouseCoopers AS
Rune Kenneth S. Lædre Statsautorisert revisor (elektronisk signert)
Uttalelse vedrørende SMNs bærekraftsrapportering
Name Lædre, Rune Kenneth Snæbjörnsson BANKID_MOBILE 2022-03-02 15:27
Method Date
- Closing page (this page) - The original document(s) - The electronic signatures. These are not visible in the document, but are electronically integrated.
This document package contains:
This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document.
Arti7 bedriftsnettverk Trondheim Norsk kommunikasjonsforening Aukra næringsforum Norsk nettverk for næringseiendom Den norske advokatforening Norsk Petroleumsforening Den norske dataforening Norske Finansanalytikeres Forening Econa NTNU Partnerskap Innovasjon og verdiskapning Eiendom Norge Næringsforeningen i Levanger European Region of Gastronomy 2022 Næringsforeningen i Trondheimsregionen Finans Norge Næringsforeningen i Værnesregionen Finansieringsselskapenes Forening Næringsforeningen i Ålesundsregionen Fosnavåg shippingklubb Næringslivets sikkerhetsråd Framtiden i Våre Hender Oppdal Næringsforening Framtidslaben Ålesund Orkland næringsforening Frøya Handelsstand Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) Frøya nye næringsforening Rauma næringslag Frøya Næringsforum Rennebu næringsforening Førde industri- og næringssamskipnad Regnskap Norge Haram næring- og innovasjonsforum Romsdal reiseliv Hitra Næringsforening Samarbeidsgruppen Midtbyen Trondheim HR Norge Shippingklubben Ålesund Hustadvika næringsforum Skift - næringslivets klimaledere Håndverkerforeningen i Trondheim Skogmo Industripark Overhalla ICC Norge Sparebankforeningen Impello rapporten Trønderske teknologiselskaper (via Impello) Steinkjer næringsforum Industrinavet Verdal Stjørdal næringsforening InnoCamp Steinkjer Sunndal næringsforening KID Næringslivs nettverket Surnadal næringsforening Knytte bedriftsnettverk Trondheim Sykkylven industri- og næringslag Kristiansund og Nordmøre næringsforum Tequity Cluster Lean forum Midt-Norge Thams Klyngen Orkanger Lean forum Nordvest todalen.no Levanger Næringsforum Trollheimsporten AS Maritimt forum Nordvest Trondheim markedsforening Midsund næringsforum Trondheim Tech Port (Tidligere Technoport) Molde Næringsforum Trøndelag HR-forum Molde sentrum Trøndersk matfestival Namdal Næringsforening Ungt Entreprenørskap Namdalskysten Næringsforening United Nations (USCH5) Namsos næringsforening Verdal Næringsforum NCE Finance Innovation Verdipapirforetakenes forbund NCE ikuben Molde Vestnes næringsforum Newton-rom (via selskapet First Scandinavia) Vestnes sentrumsforening NiTr Malvik Visit Nordmøre og Romsdal Nordic arena nettverk Møre AS Ørland næringsforum Nordic Future Innovation AS Ålesund Kunnskapspark Norges Eiendomsmeglerforbund
ACI Norge Norsk institutt for styremedlemmer
| Sak nr. 6 | Fremleggelse av lønnsrapport til veiledende avstemming jf. |
|---|---|
| finansforetaksloven § 15-6, jf. asal §6-16b |
SpareBank 1 SMN har utarbeidet en lønnsrapport 2021 som i henhold til gjeldene lovgivning skal forelegges representantskapet for rådgivende avstemming. Lønnsrapporten er utarbeidet i samsvar med regulatoriske krav og de retningslinjer som er vedtatt av representantskapet og med henblikk på å oppnå innsikt i avlønning av ledende personer. Rapporten omfatter avlønning av SpareBank 1 SMN sin konsernledelse og styret som er tildelt eller forfalt i regnskapsåret 2021.
Vedlagt følger lønnsrapporten 2021
Lønnsrapporten er også tilgjengelig på smn.no
Trondheim, 3. mars 2022
Kjell Bjordal styreleder
Jan-Frode Janson konsernsjef
Representantskapet avholdt en rådgivende avstemming over lønnsrapporten 2021 og sluttet seg til lønnsrapporten uten ytterligere merknader.
Representantskapet i SpareBank 1 SMN vedtok 23. mars 2021 nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Retningslinjene er tilgjengelige på bankens hjemmesider.
SpareBank 1 SMN skal ha konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, godtgjørelsesordninger som bidrar til å rekruttere og beholde ledende ansatte med relevant kompetanse for å innfri konsernets strategiske mål og fokusområder.
I tillegg til å stimulere til å nå de forretningsmessige målene skal godtgjørelsesordningene utformes slik at de oppfyller andre hovedmål for risikostyringen:
I henhold til forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer (FOR-2020-12-11-2730) skal SpareBank 1 SMN utarbeide en rapport med informasjon om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer omfattet av bankens retningslinjer.
Med ledende personer menes konsernsjefen og øvrige i konsernledelsen.
SpareBank 1 SMN sine resultater var i regnskapsåret 2021 svært gode. Konsernet oppnådde en egenkapitalavkastning på 13,5 % og et resultat etter skatt på MNOK 2.902. Alle konsernets selskap leverte gode resultater.
Innenfor privatmarkedet har bankvirksomheten i konsernet hatt økt lønnsomhet, vekst i markedsandeler og utlånsvekst over gjennomsnittet i bransjen. Eiendomsmegler 1 har hatt et av sine alle beste år, og har befestet sin posisjon i markedet innenfor alle segmenter. Spesielt sterk har veksten vært innenfor næringseiendom.
Konsernet har også svært gode resultater innen bedriftsmarkedet. Her har veksten i både utlån og innskudd vært høyere enn på mange år. I tillegg har SpareBank 1 Markets levert et meget sterkt år. Regnskapshuset har befestet sin posisjon som markedsleder med vekst, blant annet gjennom oppkjøp av tre selskaper i 2021.
Det gode året reflekteres også i kursutviklingen for egenkapitalbeviset. Ved inngangen til 2021 var egenkapitalbeviset notert til 97,40 kroner, mens kursen ved årsskiftet var 149 kroner. I tillegg er det i løpet av året utbetalt 4,40 kroner i utbytte per egenkapitalbevis.
Tabell 1
| Godtgjørelse til ledende personer for det rapporterte regnskapsåret i tusen kr | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2 | 6 | ||||||||
| Fast godtgjørelse 1) | Variabel godtgjørelse | Pensjonskostnad* | Total | Lân 5 | Antall | ||||
| godtgjørelse | egenkapitalbevis 6) | ||||||||
| Navn på ledende person, stilling | Fastlønn 2) | Gebyrer (fees) Frynsegoder | Ett-års variabel Flerårig variabel | ||||||
| Jan-Frode Janson, Konsernsjef | 4943 | 281 | 950 | 6174 | 40.466 | ||||
| 4522 | 267 | 871 | 5660 | 12 | 40.281 | ||||
| Kjell Fordal, Konserndirektør Konsernfinans og eierstyring | 3210 | 198 | 776 | 4184 | 13.315 | 246.612 | |||
| 3150 | 241 | 855 | 4246 | 13.234 | 246.304 | ||||
| Nelly Maske, Konserndirektør Privatmarked | 2702 | 184 | 332 | 3218 | 8.182 | 21.443 | |||
| 2531 | 214 | 320 | 3064 | 5.278 | 21.135 | ||||
| Vegard Helland, Konserndirektør Næringsliv | 2729 | 187 | 315 | 3231 | 1.043 | 35.502 | |||
| 2633 | 177 | 313 | 3123 | 1.251 | 35.194 | ||||
| Astrid Undheim, Konserndirektør Teknologi og utvikling 3) | 2287 | 203 | 142 | 2631 | 7.370 | 185 | |||
| 1573 | 169 | 122 | 1865 | 7.518 | $\sim$ | ||||
| Ola Neråsen Konserndirektør Risk | 2151 | 143 | 288 | 2582 | ۰. | 43.064 | |||
| 2088 | 140 | 292 | 2519 | 458 | 42.756 | ||||
| Kjersti Hønstad Konserndirektør Juridisk 4) | |||||||||
| 1781 | 158 | 228 | 2166 | 1.619 | 4.906 | ||||
| Rolf Jarle Brøske, Konserndirektør Kommunikasjon og merkevare | 2103 | 184 | 241 | 2528 | 10.253 | 10.513 | |||
| 2040 | 220 | 242 | 2501 | 10.451 | 10.205 | ||||
| Arne Nypan, Administrerende direktør Regnskapshuset | 2332 | 126 | 144 | 2602 | 5.148 | 28.898 | |||
| 2274 | 65 | 200 | 2539 | 5.385 | 26.690 | ||||
| Kjetil Reinsberg, Administrerende direktør EM1 | 3041 | 199 | 324 | 3564 | 6.804 | 19.823 | |||
| 2968 | 204 | 375 | 3547 | 6.344 | 34.207 |
Ingen ledende personer eller øvrige ansatte som omfattes av denne rapporten har mottatt aksjebasert betaling i 2021, utover ordinær deltakelse i konsernets aksjespareordning. Maksimalt kjøpsbeløp per år i denne ordningen er NOK 24.000 kroner, og ansatte mottar ett egenkapitalbevis i bonus per andre ervervede bevis, dersom disse ikke selges innen to år etter kjøpstidspunktet.
Ingen av personene som inngår i denne rapporten har i 2021 mottatt variabel godtgjørelse eller har til gode slik godtgjørelse.
Styret er ansvarlig for å føre en forsvarlig lønnspolitikk innenfor rammene av retningslinjene og etter selskapets økonomiske bæreevne og langsiktige interesser.
Selskapets retningslinjer for lønn til ledende ansatte sier at fast godtgjørelse skal baseres på den enkelte leders rolle og stilling, herunder stillingens kompleksitet og ansvar, kompetanse, erfaring, utdanning og lokale markedsforhold. Den faste godtgjørelsen utbetalt til ledende personer i 2021 ivaretar etter styrets vurdering disse kriteriene på en god måte.
Selskapets retningslinjer sier videre at det som hovedregel ikke skal etableres ordninger med prestasjonsbasert variabel godtgjørelse til ledende ansatte. Ingen av personene som inngår i denne rapporten har i 2021 mottatt slik godtgjørelse.
Ledende ansatte har, som øvrige ansatte, gruppelivsdekning og innskuddsbasert tjenestepensjon. Videre har åtte av ni personer som omfattes av denne rapporten en pensjonsordning for lønn over 12G. For konsernsjef har sparesatsen i 2021 vært 24,58% for lønn over 12G, mens den har vært 15% for øvrige ledende ansatte.
Ledende ansatte har, i tråd med retningslinjene for lederlønn, i 2021 mottatt individuelle goder ut over fast lønn i form av bilgodtgjørelse, fri avis, dekning av kostnader knyttet til internett
og parkering. Ledende ansatte tar videre del i de til enhver tid gjeldende kollektive goder som gjelder for ansatte, som beskrevet i konsernets retningslinjer for lønn til ledende ansatte.
Det har ikke blitt utbetalt nyansettelsesgodtgjørelse til ledende ansatte i 2021.
Ledende ansatte i SpareBank 1 SMN har i 2021 deltatt i konsernets aksjespareordning som gjelder alle ansatte. Maksimalt beløp det kan kjøpes egenkapitalbevis for per år er 24.000 kroner. Alle ledende ansatte benyttet seg av muligheten til å erverve egenkapitalbevis for denne summen i 2021.
I henhold til retningslinjer for godtgjørelse i SpareBank 1 SMN skal all form for belønning gis slik at det bidrar til måloppnåelse og ønsket adferd. Samtidig skal godtgjørelsesordningene bidra til å fremme og gi insentiver til god styring av og kontroll med konsernets risiko, redusere sannsynligheten for uønsket risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter.
Styrets oppfatning er at tildeling av lønn og godtgjørelse til ledende ansatte i 2021 er praktisert i tråd med retningslinjene, og på en slik måte at det bidrar til konsernets måloppnåelse og langsiktige interesser.
| Honorarer | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ifm. | |||||||
| deltakelse i | |||||||
| valgkomite | |||||||
| Og | Andre | Antall | |||||
| Navn | Tittel | Honorar | styreutvalg | godtgjørelser | Totalt | Lån pr 31.12 | egenkapitalbevis |
| Kjell Bjordal | Styreleder | 550 | 38 | 589 | 12.000 | 130.000 | |
| Bård Benum | Nestleder styret | 73 | 23 | 95 | 7.469 | ||
| Mette Kamsvåg | Styremedlem | 250 | 105 | 356 | 3.236 | 5.600 | |
| Tonje Eskeland Foss | Styremedlem | 250 | 41 | 291 | $\overline{\phantom{a}}$ | ||
| Janne Thyø Thomsen | Styremedlem | 250 | 105 | 355 | 3.000 | ||
| Morten Loktu | Styremedlem | 250 | 26 | 276 | 15.000 | ||
| Christian Stav | Styremedlem | 280 | 105 | 385 | 20.000 | ||
| Freddy Aursjø | Styremedlem | 188 | 15 | 203 | |||
| Christina Straub | Styremedlem, ansatterepresentant 1) | 250 | ٠ | 250 | 835 | ||
| Inge Lindseth | Styremediem, ansatterepresentant 1) | 263 | 13 | 276 | 9.213 |
| Sammenlignbar tabell over godtgjørelse og selskapets resultater over de siste fem rapporterte regnskapsår (RFY) i tusen kr | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Årlig endring | 2017 vs.2016 | 2018 vs. 2017 | 2019 vs. 2018 | 2020 vs. 2019 | 2021 vs. 2020 |
| Godtgjørelse for ledende person *) | |||||
| Jan-Frode Janson, Konsernsjef 1) | 294 | 520 | |||
| 6% | 9% | ||||
| Kjell Fordal, Konserndirektør Konsernfinans og Eierstyring | $-116$ | 161 | 360 | 324 | -55 |
| $-3,4%$ | 4,9% | 10,5% | 8,5% | $-1,3%$ | |
| Vegard Helland, Konserndirektør Næringsliv | 117 | 119 | 53 | 112 | |
| 4,3% | 4,2% | 0,0% | 1,8% | 3,7% | |
| Ola Neråsen, Konserndirektør Risikostyring 2) | 124 | 26 | 71 | ||
| 5.6% | 1.1% | 3,0% | |||
| Nelly Maske, Konserndirektør Privatmarked 3) | 179 | 235 | 238 | 60 | 167 |
| 8.1% | 9.9% | 9,1% | 2,1% | 5,7% | |
| Rolf Jarle Brøske, Konserndirektør Kommunikasjon og samfunn 4) | 116 | 204 | 110 | 100 | 33 |
| 6,3% | 10,4% | 5,1% | 4,4% | 1,4% | |
| Kjersti Hønstad, Konserndirektør Juridisk 5) | 20 | ||||
| Astrid Undheim, Konserndirektør Teknologi og utvikling 6) | 397 43% |
||||
| Kjetil Reinsberg, Administrende direktør Eiendomsmegler 1 Midt-Norge 7) | -9 | ||||
| 0% | |||||
| Arne Nypan, Administrende direktør Regnskapshuset 8) | $-152$ | ||||
| Finn Haugan Konsernsjef 9) | 499 | 228 | $-184$ | ||
| 8% | 3% | $-3%$ | |||
| Svein Tore Samdal Konserndirektør Privatmarkedl 10) | 20 | 179 | |||
| 0,7% | 6,1% | ||||
| Selskapets resultat | |||||
| Morbank endring i resultat etter skatt | 161.000 | 72.000 | 341.000 | $-907.000$ | 886.000 |
| Endring i prosent | 10% | 4% | 18% | $-40%$ | 65% |
| Gjennomsnittlig godtgjørelse fordelt på antall årsverk | |||||
| Endring i gj.snitt årslønn eksl ledende personer | 16,91 | 30,43 | 16,40 | 21,43 | 27,20 |
| Endring i Prosent | 2.5% | 4,4% | 2.3% | 2,9% | 3,6% |
Til representantskapet i SpareBank 1 SMN
Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at SpareBank 1 SMNs rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer (lønnsrapporten) for regnskapsåret som ble avsluttet 31. desember 2021, er i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16b og forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen.
Etter vår mening er lønnsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift.
Styret er ansvarlig for utarbeidelsen av lønnsrapporten og for at den inneholder de opplysninger som kreves etter allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift. Styret har også ansvar for slik intern kontroll som det finner nødvendig for å utarbeide en lønnsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, hverken som følge av misligheter eller feil.
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om lønnsrapporten inneholder de opplysninger som kreves etter allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift, og at opplysningene i lønnsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon».
Vi har gjort oss kjent med retningslinjene om fastsettelse av lønn og godtgjørelse til ledende personer som er godkjent av generalforsamlingen. Våre handlinger omfatter opparbeidelse av en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for utarbeidelse av lønnsrapporten. Formålet er å utforme kontrollhandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. Vi har videre utført kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av opplysningene i lønnsrapporten, herunder om den inneholder de
PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, Postboks 6365 Torgard, NO-7492 Trondheim T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
opplysningene som kreves etter loven. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Trondheim, 2. mars 2022 PricewaterhouseCoopers AS
Rune Kenneth S. Lædre Statsautorisert revisor (elektronisk signert)
/BNF Lædre, Rune Kenneth Snæbjörnsson BANKID_MOBILE 2022-03-02 15:33
.FUIPE %BUF
This "le is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document.
Representantskapet skal etter finansforetaksloven § 8-3, som viser til allmennaksjeloven § 5-6, behandle foretakets redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3b. Ledelsen og styret i SpareBank 1 SMN har innrettet sine prinsipper i tråd med den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES), og evaluerer årlig hvordan disse prinsippene etterleves i konsernet. SpareBank 1 SMN's redegjørelse for prinsipper og praksis i samsvar med regnskapsloven § 3-3b og den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse er beskrevet i årsrapporten kapittel om eierstyring og selskapsledelse.
Trondheim, 3. mars 2022
Kjell Bjordal styreleder
Jan-Frode Janson konsernsjef
Representantskapet tok redegjørelsen for prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 SMN til orientering
SpareBank 1 SMN gir i det følgende en samlet redegjørelse for foretakets prinsipp og praksis for eierstyring og selskapsledelse i henhold til regnskapsloven og NUES. SpareBank 1 SMN redegjør for hvert punkt i anbefalingen. Der anbefalingen ikke følges er avviket begrunnet og det er gjort rede for hvordan man har innrettet seg.
Nedenfor redegjøres det for hvordan regnskapslovens § 3-3b, 2. ledd, er dekket i SpareBank 1 SMN.
Inndelingen refererer til nummereringen i paragrafen.
Prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 SMN er basert på norsk lov. Konsernet følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Det henvises ellers til anbefalingens punkt 1 nedenfor.
Anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse er tilgjengelig på nues.no.
3. En begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i punkt 1. Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert under redegjørelsen for hvordan anbefalingen etterleves.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 10 nedenfor.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 6 nedenfor.
6. Sammensetningen til styre, bedriftsforsamling, representantskap og kontrollkomité; eventuelle arbeidsutvalg for disse organene samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid. Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 6, 7, 8 nedenfor.
7. Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskifting av styremedlemmer Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 8 nedenfor.
8. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis. Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 3 nedenfor.
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 gjeldende punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 er fulgt opp.
Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i SpareBank 1 SMN.
Anbefalingen gjelder så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Avvik er kommentert under det enkelte punkt.
SpareBank 1 SMN har en egen policy for eierstyring og selskapsledelse, og det legges vekt på å videreutvikle policyen innenfor gjeldende lover og i tråd med anbefalinger fra ledende miljøer.
Banken skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at dens uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre gruppers interesser. Banken følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjengelig på nues.no.
Gjennom bankens eierstyring og selskapsledelse er det særlig vektlagt:
Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har en høy etisk standard. Dette innebærer at de skal vise en adferd som oppfattes som tillitvekkende, ærlig og redelig og som er i henhold til de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet. Etikkreglene omhandler blant annet habilitet, forhold til kunder, leverandører og konkurrenter, verdipapirhandel, innsideregler og relevante privatøkonomiske forhold. Regelverket gjelder for alle ansatte og tillitsvalgte i styrende organer.
Alle ansatte og tillitsvalgte er pålagt taushetsplikt om konsernets eller kundens forhold. Denne taushetsplikten gjelder ikke bare overfor utenforstående, men også overfor medarbeidere som ikke har behov for de aktuelle opplysningene i sitt arbeid. Videre skal ingen, via datasystemene eller på annen måte, hente opplysninger om kunder eller medarbeidere som ikke er nødvendig for vedkommende sitt arbeid. Bankens etikkregler slår fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede eller andre kontaktpersoner dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende lover og regler eller vesentlige brudd på interne bestemmelser.
SpareBank 1 SMN sin virksomhet er tydeliggjort i selskapets vedtekter. SpareBank 1 SMN har som formål å drive virksomhet som bank og for øvrig drive og delta i virksomhet som sparebanken kan utføre i henhold til tillatelser og den til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene finnes i sin helhet på bankens hjemmeside, og SpareBank 1 SMN sine mål og hovedstrategier fremgår i årsrapporten.
Med bakgrunn i vedtatte strategier og mål utarbeides det langsiktige avkastningsmål for virksomheten. Disse er styrende for bankens konkrete mål, rammer, budsjett, etc. Der det er naturlig settes risikojusterte mål for virksomheten og avkastningskravet gjenspeiler de ulike risikoer som banken pådrar seg. Vurderinger av risiko og kapital er integrert i bankens styringsprosess og verdiskaping.
Det er utviklet retningslinjer og ulike målevariabler som forretningsenhetene måles og styres etter for å nå de forretningsmessige målene. I tillegg benyttes prognose- og budsjettstyring som effektive verktøy for å nå de strategiske målsettingene.
SpareBank 1 SMN ønsker å medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift ved blant annet å ivareta hensynet til etikk, miljø og sosiale forhold. Det er etablert en egen strategi for forvaltning av bankens samfunnsansvar (CSR).
Samfunnsansvar er en integrert del av bankens virksomhet og ansvaret uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter. Samfunnsansvaret synliggjøres gjennom hvordan ressurser forvaltes og gjennom dialog med ansatte, eiere, kunder, lokalsamfunn og øvrige interessenter. I tillegg er det etablert en innkjøpsstrategi som beskriver det etiske rammeverket, krav til leverandører og hvilke kriterier banken legger til grunn ved innkjøp.
Det vises ellers til egne nettsider om bærekraft samt strategi for samfunnsansvar i Bærekraftsbiblioteket på smn.no.
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2021 en ren kjernekapitaldekning på 18,0 prosent, og en kapitaldekning på 21,6 prosent.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises det til Pilar 3-rapportering som er publisert på smn.no.
Utbytte
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital.
SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet benyttes til utdeling til allmennyttige formål eller overføres til Sparebankstiftelsen SMN.
Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Det er bankens representantskap som fastsetter det årlige utbytte basert på forslag fra styret. Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside.
Styret har fullmakt til å kjøpe egne egenkapitalbevis for inntil fem prosent av bankens eierandelskapital. Slike kjøp skal skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Den samlede beholdningen av egenkapitalbevis som banken eier og/eller har avtalepant i kan ikke overstige fem prosent av bankens eierandelskapital. Hvert egenkapitalbevis kan kjøpes til kurser mellom 1 og 200 kroner. Fullmakten er gyldig i 15 måneder fra vedtaket ble fattet i representantskapets møte 26. mars 2021.
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per 31. desember 2021 foreligger det ingen styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse i SpareBank 1 SMN.
SpareBank 1 SMN har én egenkapitalbevisklasse. Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Banken forholder seg til finansforetakslovens regler for eier- og stemmerettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for en sparebank med egenkapitalbevis.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende eiere ha fortrinnsrett med mindre særlige forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet. SpareBank 1 SMN har ved ujevne mellomrom gjennomført ansatteemisjoner og slike kapitalforhøyelser er gjennomført i den hensikt å styrke ansattes eierskap til egen bank og interesse for bankens kapitalinstrument. En eventuell utøvelse av styrets fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs.
For å styrke egenkapitalbeviset som et attraktivt finansielt instrument og gi investorer økt innflytelse ved beslutninger som berører eierandelskapitalen, vedtok representantskapet i 2017 å endre bankens vedtekter slik at et kvalifisert flertall innenfor representantene for egenkapitalbeviseierne må stemme for endringer som gjelder eierandelskapitalen i tillegg til representantskapets kvalifiserte beslutning. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i bankens vedtekter § 10-1, som finnes på bankens hjemmeside.
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MING og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene i en sparebank skiller seg noe fra allmenaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens krav til hvilke organer en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er representantskapet som er sammensatt av egenkapitalbeviseiere, kunder, ansatte og representanter fra det offentlige.
Representantskapet skal se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak.
Representantskapet har 32 medlemmer og 30 varamedlemmer med følgende representasjon:
Representantskapet godkjenner konsernets årsregnskap og årsberetning, herunder disponering av årets overskudd/utdeling av utbytte, behandler styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte samt behandler redegjørelse for god foretaksstyring. Representantskapets oppgaver er ytterligere beskrevet i bankens vedtekter som er tilgjengelig på smn.no.
Til representantskapets møter innkalles også styrets medlemmer, konsernsjefen og revisor. Disse kan delta i forhandlingene, men har ikke stemmerett. Representantskapets leder er møteleder, eller ved dennes fravær nestlederen.
Innkalling til representantskapets møter sendes medlemmene og er tilgjengelig på bankens hjemmeside senest 21 dager før møtet avholdes. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert slik at medlemmene kan ta stilling til sakene før de behandles. Protokoll fra møtene gjøres tilgjengelig på bankens hjemmeside.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på smn.no.
Banken skal ha en valgkomité bestående av fem medlemmer og fem varamedlemmer som velges av representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal speile sammensetningen av medlemmer i representantskapet og være sammensatt som følger:
Representantskapet fastsetter nærmere instruks for gjennomføring av valgene.
Valgkomiteen skal forberede kundenes og egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet.
Valgkomiteen skal videre forberede valg av:
For de styremedlemmer med varamedlemmer som skal velges blant de ansatte, avgir bare representanter for de ansatte i valgkomiteen innstilling.
Valgkomiteens innstillinger skal begrunnes.
Valgkomiteen foreslår honorarer for medlemmer av de respektive organer.
Det vises til punkt 6 for informasjon om representantskapet. Styret består per 31.12.2021 av ni fast møtende medlemmer, hvorav to er ansatterepresentanter. Fire av styrets ni medlemmer er kvinner. Medlemmene velges for to år av gangen, og kan maksimalt sitte i 20 år, hvorav 12 år sammenhengende i samme verv. Konsernsjefen er ikke medlem av styret. Ingen av styremedlemmene valgt av representantskapet, med unntak av de to ansatterepresentantene, er ansatt eller har oppdrag til konsernet, utover sine verv som
tillitsvalgte. Styremedlemmenes uavhengighet er vurdert av valgkomiteen, og er vurdert som uavhengige, med unntak av de ansattevalgte. Leder og nestleder velges av representantskapet ved særskilte valg for to år av gangen.
Sammensetningen av styret skal være basert på bankens vedtekter. Ved valg av medlemmer vurderes kompetanse, kapasitet og mangfold. De enkelte styremedlemmers bakgrunn er beskrevet i årsrapporten. Styret har minimum 11 møter i året og medlemmenes deltakelse er beskrevet i årsrapporten. Styrets medlemmer oppfordres til å eie egenkapitalbevis i banken og deres beholdning fremkommer under presentasjonen av styret i årsrapporten og på bankens hjemmeside.
Styrets arbeid og saksbehandling reguleres av en egen styreinstruks og det utarbeides årsplaner for styrets arbeid. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og vedtak i representantskapet. Styret er ansvarlig for at midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. I tillegg fastsetter styret bankens strategi, budsjett, markeds- og organisasjonsmessige mål og risikoprofil. Det er styret som ansetter og avsetter konsernsjef.
Styret mottar blant annet rapporter på resultat- og markedsutvikling, og status i risikobildet for konsernet. Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og egen kompetanse. De vurderer arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver som igjen gir grunnlag for eventuelle endringer og tiltak.
Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har betydning for egen del eller for noen nærstående. Dette gjelder saker hvor medlemmet må anses for å ha personlige, økonomiske eller andre særinteresser i saken. Det samme følger av de etiske retningslinjene i konsernet. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av en sak.
Styret skal godkjenne avtaler mellom banken og et styremedlem eller med konsernsjefen. Styret skal også godkjenne avtaler mellom banken og tredjemann, der et styremedlem eller konsernsjefen måtte ha en særlig interesse. Styremedlemmer skal på eget initiativ opplyse om enhver interesse den enkelte eller nærstående kan ha. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål skal protokolleres.
Avtaler mellom banken og øvrige konsernselskaper av vesentlig økonomisk betydning skal fremlegges styret for behandling.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg, et revisjonsutvalg et risikoutvalg og et teknologiutvalg som består av medlemmer fra bankens styre. Medlemmene oppnevnes for en periode på to år. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og det er styret som fastsetter mandatene for utvalgene.
Revisjonsutvalgets oppgaver etter finansforetaksloven § 8-19 med tilhørende bokstav er å:
Revisjonsutvalget møtes minst fem ganger i året i forkant av styrebehandling av kvartals- og årsrapporter.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4) og finansforetaksforskriftens § 13-2. Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Risikoutvalget skal bidra til at styringsog kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten.
Utvalget skal bl.a.:
Risikoutvalget møtes minst fem ganger årlig.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som skal bestå av minst tre styremedlemmer. I tillegg utnevner styret en representant for de ansatte. Styrets leder er fast medlem av utvalget og er også utvalgets leder. Medlemmene av utvalget utnevnes for to år av gangen av styret.
Utvalget skal være et forberedende organ for styret i saker som gjelder utforming og praktisering av retningslinjer og rammer for konsernets godtgjørelsespolitikk. Politikken skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking, oppfordre til langsiktighet, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende lov og forskrift.
Godtgjørelsesutvalget skal innstille overfor styret på godtgjørelsespolitikk for konsernet samt vilkår for konsernsjef. Utvalget skal også kunne benyttes som rådgivende instans for konsernsjef ved fastsettelse av vilkår for konsernledelsen.
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst en gang i året og ellers etter behov. Det kreves at minst to medlemmer av utvalget deltar.
Styret har fastsatt godtgjørelsesutvalgets mandat.
Banken etablerte i 2021 et teknologiutvalg, som er et forberedende organ for styret i saker som gjelder konsernets strategiske investeringer i teknologi.
Teknologiutvalget består av minst to styremedlemmer som ikke er ansatt i konsernet SpareBank 1 SMN. Styret skal også utnevne en leder for Teknologiutvalget.
Utvalget skal blant annet:
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst fire ganger i året (en gang per kvartal) og ellers etter behov.
Banken vil foreta en evaluering av om utvalget skal gjøres permanent.
God risiko- og kapitalstyring er sentralt i SpareBank 1 SMNs langsiktige verdiskaping. Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for å oppnå forretningsmessige mål.
Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, inneholder en nærmere beskrivelse av risikostyring, kapitalstyring og kapitalberegning. Rapporten er tilgjengelig på smn.no.
SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, risikojustert avkastning, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital samt regulatorisk kapitaldekning.
Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområdene og foretar årlig en gjennomgang av internkontrollen. Styret har hovedansvaret for å sette
grenser for, og overvåke konsernets risikoeksponering. Risikoene måles og rapporteres i henhold til prinsipper og policy som styret har vedtatt.
Risikostyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Ledelsen i de ulike selskapene i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll og dette skal bidra til å sikre:
Styret mottar årlig, fra intern- og ekstern revisor, en uavhengig vurdering av konsernets risiko og internkontroll. Styret følger opp vedtatte rammeverk, prinsipper, kvalitets- og risikomål gjennom:
SpareBank 1 SMN benytter Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions (COSO) rammeverk og Control Objectives for Information and related Technology (CobiT) rammeverk som grunnlag for prinsipper for internkontroll og risikostyring.
Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser og et sentralt element hva angår organisering, rutiner og systemer. Det er etablert en egen avdeling for risikostyring i banken.
Avdeling for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til konsernsjef. Avdelingen har ansvaret for konsernets risikomodeller og videreutvikling av effektive risikostyringssystemer. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig risikovurdering, risikorapportering og den overordnede risikoovervåkingen i konsernet og rapporterer periodisk til konsernsjefen og styret.
Bankens viktigste resultatmål er å oppnå en konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Dette oppnås blant annet gjennom økt fokus på risikoprising og risikojustert avkastning. Prinsipper og rammer for internkontroll og risikostyring er nedfelt i egen policy. Policyen gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at konsernet har en effektiv og hensiktsmessig prosess.
Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Funksjonen vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelse og annet relevant personale om tiltak som skal iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Funksjonen skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere etterlevelsesrisiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes gjennom et strukturert og veldefinert overvåkingsprogram. Leder for funksjonen rapporterer periodisk til konsernsjefen og styret. Det utarbeides kvartalsvise etterlevelsesrapporter.
Etterlevelsesfunksjonen har etablert særskilt ansvar for overvåkning av etterlevelse av henholdsvis hvitvaskingsloven og personopplysningsloven.
Forretningsområder og støttefunksjoner samt datterselskap skal ivareta etterlevelse ved operasjonalisering av policy for etterlevelse og identifiserte etterlevelsesrisikoer vedtatt av styret.
Styret i SpareBank 1 SMN har gitt retningslinjer for konsernets finansielle rapportering. Disse er gitt innenfor gjeldende myndighetspålagte krav og skal bidra til å sikre relevant, pålitelig, tidsriktig og lik informasjon til bankens egenkapitalbeviseiere og verdipapirmarkedet forøvrig. Konsernfinans ledes av konserndirektør finans og er organisert uavhengig av forretningsområdene. Enheten ivaretar den finansielle rapporteringen både på morbank- og konsernnivå, og fastsetter retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig rapportering fra de ulike forretningsområdene og datterselskaper. Konserndirektør finans vurderer løpende forretningsområdenes finansielle resultater og måloppnåelse, og påser at alle enhetene presterer i tråd med konsernets overordnede økonomiske målsettinger. Konserndirektør finans rapporterer direkte til konsernsjef.
Avdelingene Regnskap og Økonomi er organisert under Konsernfinans og utarbeider finansiell rapportering for konsernet. Avdelingene påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, konsernets regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer.
Konsernfinans har etablert prosesser som sørger for at regnskapsrapporteringen kvalitetssikres og at eventuelle feil og mangler følges opp og rettes løpende. Til all finansiell rapportering er det etablert en rekke kontrolltiltak for å sikre korrekt, gyldig og fullstendig rapportering.
Ekstern revisor foretar hvert kvartal begrenset revisjon av konsernets delårsregnskap. I tillegg utføres full revisjon av konsernets årsregnskap.
For videre informasjon om risikostyring og internkontroll, se note 6 i årsrapporten vedrørende finansiell risikostyring samt konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, som er tilgjengelig på smn.no.
Intern revisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Det er KPMG som leverer internrevisjonstjenester og leveransen omfatter morbanken og datterselskap underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll.
Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer kvartalsvis til styret og revisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått og forbedringstiltak implementert fortløpende.
Styret vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen.
Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og ingen finansiell revisjon for konsernet. Det utarbeides årlige revisjonsplaner som diskuteres med konsernledelsen, behandles i risikoutvalget og godkjennes av styret. Revisors risikovurderinger ligger til grunn for hvilke områder som skal gjennomgås. Det utarbeides særskilte revisjonsrapporter med resultater og forslag til forbedringstiltak som presenteres for ansvarlig leder og konsernets ledelse. Et sammendrag av rapportene sendes kvartalsvis til risikoutvalget og styret. Eventuelle konsulentoppdrag utføres innenfor standarder og anbefalinger som gjelder for internrevisorer (IIA).
Det er utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet og dets ansatte, og etikk er fast tema på kurs for alle nyansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er etablert klare retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade konsernets omdømme eller finansielle situasjon.
Styrehonorarene som innstilles av valgkomiteen og som fastsettes av representantskapet, er ikke resultatavhengige og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Styrets leder og nestleder godtgjøres særskilt og styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen godtgjørelse for dette. Ingen av styrets medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver for konsernet utover styrevervet. Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av lederlønnsrapporten.
Konsernets har etablert en godtgjørelsespolitikk som skal være i samsvar med konsernets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Denne skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll med konsernets risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende lov og forskrift. Jfr. krav i forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond inneholder konsernets godtgjørelsespolitikk særskilte regler for ledende ansatte. Disse reglene gjelder også for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og for ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som fungerer som et forberedende organ for styret i saker som gjelder vurdering av og kompensasjon til konsernsjefen. Videre skal utvalget innstille overfor styret på retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte (konsernledelsen). Se også omtale av styrets godtgjørelsesutvalg under pkt. 9.
En beskrivelse av godtgjørelse til konsernsjefen og ledende ansatte fremgår av lederlønnsrapporten. Ytterligere beskrivelse av bankens godtgjørelsesordning finnes på bankens hjemmeside.
Bankens informasjonspolitikk skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens informasjonspolitikk er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus.
Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med interne og eksterne retningslinjer, med de begrensninger som følger av taushetsplikten og de til enhver tid gjeldende børsregler.
Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner, eget Investor Relations-område på bankens hjemmeside og børsmeldinger. Finanskalenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside.
Det avholdes også regelmessige presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere, långivere og investorer. Styret har vedtatt en egen kommunikasjonsstrategi som gir føringer for hvem som kan uttale seg på vegne av SpareBank 1 SMN og i hvilke saker.
SpareBank 1 SMNs egenkapital består av eierandelskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen representerer en selveiende del av sparebanken som ikke kan overtas av andre ved oppkjøp. Eierstrukturen i en bank er for øvrig lovregulert ved godkjenning av erverv som medfører at eierandelen representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i banken. En oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne finnes på bankens hjemmeside smn.no.
Ekstern revisor velges av representantskapet etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret, og ekstern revisor er den samme for alle selskap i konsernet. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer hvert år hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet.
Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at konsernsjefen eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Det er fastsatt egne retningslinjer for den daglige ledelsens
adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av revisorloven. Styret orienterer representantskapet om ekstern revisors godtgjørelse for revisjon og eventuelt andre tjenester.
Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.
Vedlagt følger årsrapport 2021 SpareBank 1 SMN Samfunnsutbytte.
Trondheim, 3. mars 2022
Kjell Bjordal styreleder
Jan-Frode Janson konsernsjef
Tatt til orientering
Sammen får vi ting til å skje
Det midtnorske samfunnet er den største enkelteieren i SpareBank 1 SMN, og lokalsamfunnenes andel av bankens resultat kalles samfunnsutbytte. Midlene fra samfunnsutbyttet skal gå til å støtte gode prosjekter som bygger og utvikler Midt-Norge og gjør regionen til en bedre plass å bo og virke.
Samfunnsutbyttet var i 2021 på 323 millioner kroner. Av dette ble 200 millioner kroner avsatt til investering i ulike prosjekter i regionen. Videre ble 123 millioner kroner tilført Sparebankstiftelsen SMN, som er samfunnets «sparebøsse». Dette fortsetter en betydelig styrking av muligheten til å støtte lokalsamfunnene i Midt-Norge. Det er lagt ny strategi for hvordan samfunnsutbyttet skal disponeres for å sikre størst mulig verdi for samfunnet.
Som en del av dette arbeidet gjennomførte SpareBank 1 SMN våren 2021 en bred innspillskampanje i Midt-Norge. Enkeltpersoner og organisasjoner fikk mulighet til å si hva de ønsker at samfunnsutbyttet skal investeres i. Over 10.000 innspill fra enkeltpersoner og over 100 innspill fra møter med organisasjoner og ressurspersoner ga verdifull retning for det videre arbeidet.
Som ventet var det stort engasjement rundt kategorien idrett og friluftsliv. Det var også en klar anbefaling om å bidra til «levende lokalsamfunn», å arbeide for at barn og unge skal sikres like rettigheter og muligheter samt å bidra til grønn innovasjon og verdiskaping. Innspillene legges til grunn for valg av tiltak og retning for samfunnsutbytte de neste årene.
Da koronapandemien brøt ut i mars 2020, ble 100 millioner kroner av samfunnsutbyttet øremerket koronarelatert støtte til frivilligheten, kulturlivet og lokalsamfunnene i Midt-Norge. SpareBank 1 SMN kalte dette «Koronadugnaden».
Gjennom ulike støtteordninger ble midlene brukt til tiltak som lettet situasjonen for organisasjoner, kulturliv og lokalsamfunn. Målet var å sikre frivilligheten, og skape samhold og aktivitet i en annerledes tid. Dette arbeidet ble videreført i 2021 da koronaviruset fortsatte å skape usikkerhet for mange.
I forbindelse med at utsiktene ble lysere og gjenåpningen av samfunnet nærmet seg, ble det avsatt ytterligere 100 millioner kroner for å bidra til å få fart på samfunnet igjen. I løpet av høsten 2021 ble det gitt støtte til flere hundre aktiviteter for å skape liv og røre i Midt-Norge, og bidra til at de aktørene som hadde hatt de største utfordringene gjennom koronapandemien kunne få oppdrag igjen.
Tiltakene ble møtt med stort engasjement og skapte formidabel aktivitet. Størst var aktiviteten i Trondheim hvor mer enn 150.000 mennesker deltok på mer enn 200 små og store arrangementer.
Ved utgangen av 2021 er SpareBank 1 SMN igjen forberedt på å kunne være en støttespiller dersom nye mutasjoner av koronaviruset skaper utfordringer for lokalsamfunnene i Midt-Norge.
SpareBank 1 SMN nådde bredt ut med innspillskampanjen og ulike støtteordninger i koronadugnaden, både i tradisjonelle og sosiale medier. For konsernet er denne type synlighet viktig for å bygge kunnskap om betydningen av samfunnsutbytte og kraften i SpareBank 1 SMN sin eiermodell.
I løpet av 2021 er det startet et program i samarbeid med SINTEF hvor målet er å bistå midtnorske bedrifter i grønn omstilling. Sammen med SINTEF skal SpareBank 1 SMN hjelpe etablerte små og mellomstore bedrifter (SMB) i Midt-Norge med å digitalisere, automatisere og bli mer bærekraftige. Dette er en unik mulighet til å dra nytte av SINTEF sin ekspertise samtidig som samfunnsutbytte dekker halve deltakeravgiften for bedriftene, og dermed gir flere muligheten til å delta.
1,2 millioner kroner ble delt ut i talentstipend i 2021. Dette ble fordelt på 30 unge talenter innen kultur, idrett, nærings- og samfunnsutvikling i Midt-Norge.
I nok en sommer preget av koronarestriksjoner, bidro SpareBank 1 SMN med tilskudd til 633 sommerjobber for ungdom. Sommerjobb-prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Sparebankstiftelsen SMN.
I 2021 lanserte SpareBank 1 SMN en egen nettside som gir publikum oversikt over alle prosjekter som har mottatt støtte fra samfunnsutbytte. I første omgang strekker historikken seg tilbake til 2007. Planen er å utvikle oversikten videre slik at en inn mot jubileet i 2023 skal ha en tilnærmet full oversikt over alle tildelinger gjennom bankens historie. Her kan man også se de prosjektene som er tildelt samfunnsutbytte i 2021. Lenke til samfunnsportalen finner man på https://samfunnsutbytte.smn.no/
Julehjertevarme er et årlig konsept spesielt for barn og unge. Konseptet ble utarbeidet på bakgrunn av de mange innspillene om å prioritere like muligheter for barn og unge. Ansatte i SpareBank 1 SMN bidro aktivt i å nominere prosjekter de er engasjert i, og 40 prosjekter rettet mot barn og unge ble tildelt støtte. Ansatte var også involvert i overleveringen av støtten og delte om dette i konsernets egne kanaler, til stort engasjement også blant øvrige ansatte.
I 2021 ble det satt av 200 millioner kroner i samfunnsutbytte til investering i konkrete prosjekter for å bygge Midt-Norge. 100 millioner kroner ble øremerket gjenåpning og aktiviteter for å få fart på regionen etter koronapandemien. Det ble i 2021 behandlet 2.934 søknader om totalt 287 millioner kroner. Av disse ble 1.923 søknader (70 prosent) innvilget og 120 millioner kroner utdelt til samfunnsnyttige formål over hele Midt-Norge.
I denne fordelingen av midler for 2021 er støtten til de fem strategisk prioriterte områdene i samfunnsutbyttets strategi frem til 2025 visualisert:
| Status pr 31.12.2021 | ||
|---|---|---|
| IB 01.01.2021 | 172.167.894 | |
| Ny tildeling fra 2021 | 200.000.000 | |
| Saldo inkl tildeling fra 2021 | 372.167.894 | |
| Utbetalt | 120.083.277 | |
| Driftsutgifter 2021 | 11.000.000 | |
| Saldo pr 31.12.2021 | 241.084.617 | |
| Kortsiktig forpliktelse (inntil 5 år) | -85.000.000 |
Summen av utbetalinger gjort i 2021 samt forpliktelser som er pådratt, men enda ikke utbetalt, ligger på kr. 205.083.277.
Gjennom bankens eiermodell har SpareBank 1 SMN tett tilknytning til lokalsamfunnene i Midt-Norge. Slik har det vært i snart 200 år, hvor samfunnsutbytte muliggjør investeringer i allmennyttige formål på en slik måte at det bygger og utvikler regionen. SpareBank 1 SMN ser frem til å fortsette dette arbeidet også i tiden fremover, sammen med ildsjeler, organisasjoner, bedrifter, kompetansemiljø og alle andre som får ting til å skje i Midt-Norge.
Vedlagt følger anmodning om revisjonshonorar for 2021 på 730.000 kroner(eks mva) fra PricewaterhouseCoopers v/ revisor Rune Kenneth S. Lædre.
Trondheim, 3. mars 2022
Kjell Bjordal styreleder
Jan-Frode Janson konsernsjef
Representantskapet godkjente revisjonshonorar på 730.000 kroner(eks. mva) for 2021
%&-
--'-(
)
*-'+,+ - ./,,,,
(&(-
+,+ 456 789:!;<
(0'1 2*&3/1&-
=*1>? --(
SpareBank 1 SMN har ansvarlige lån og fondsobligasjoner som en viktig del av sin finansiering. Disse instrumentene er en vesentlig del av bankens soliditet. For at disse instrumentene skal kunne benyttes for kapitaldekningsformål må de tilfredsstille kravene i forskrift om beregning av ansvarlig kapital (Beregningsforskriften).
Etter finanskrisen har kvaliteten på den ansvarlige kapitalen blitt satt i fokus, og det er særlig størrelse og kvalitet på kjernekapital som er fokusert, og fremover vil kjernekapital være den første støtputen som skal absorbere tap under løpende drift. Dette medfører at det vil bli endrede krav til egenskaper ved fondsobligasjoner og deres andel av kjernekapitalen.
Ansvarlige lån er lån som står tilbake i prioriteringsrekkefølge for all annen gjeld. Lånene er strukturert slik at banken har en rett til å tilbakebetale 5 år før lånets utløpstid.
Fondsobligasjoner blir tatt opp for å kunne utgjøre kjernekapital ved beregning av utsteders Kapitaldekning, herunder også etter at EU's Capital Requirements Directive IV med tilhørende forordninger og tekniske standarder («CRD IV») er gjennomført i norsk rett. Det følger av fondsobligasjonenes status som kjernekapital i form av hybridkapital (jf. Beregningsforskriften § 3a) at fondsobligasjonene ikke kan kreves innfridd av obligasjonseierne. Videre kan ikke fondsobligasjonene innfris av utsteder uten Finanstilsynets samtykke, forutsatt at slikt samtykke er påkrev på det aktuelle tidspunkt.
Ved en eventuell avvikling av utstederen skal fondsobligasjonene stå tilbake for all annen gjeld utstederen har, dog slik at fondsobligasjonene med renter skal ha prioritet likt med annen hybridkapital og skal dekkes foran utstederens egenkapital, herunder egenkapitalbevis. Lånene er gjerne strukturert slik at banken har en rett til å førtidig innfri lånet etter 5 år, gitt Finanstilsynets godkjennelse.
Indikative og historiske priser 5 års løpetid:
| Margin siste SMN |
Når | Margin i dag | |
|---|---|---|---|
| Ansvarlig lån | 1,65 | nov.18 | 1,48 |
| Fondsobligasjoner | 3,25 | okt.19 | 2,90 |
| (marginer er mot NIBOR) |
Erfaringen fra finansuroen, har vist at det kan være hensiktsmessig for bankens styre å ha en stående fullmakt som gir anledning til å ta opp ansvarlige lån og fondsobligasjoner på kort varsel. Fullmakten bør utformes slik at den krever fornyelse en gang hvert år og følger regnskapsåret, dvs. gjelder til endelig årsregnskap for inneværende år er vedtatt.
Det er knyttet ulike begrensninger på opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner knyttet til bankens regulatoriske kapital. Det er også slik at endringer i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner krever godkjennelse av myndigheten ved Finanstilsynet. På grunn av dette vil banken:
Trondheim, 3. mars 2022
Kjell Bjordal styreleder
Jan-Frode Janson konsernsjef
Styret anmoder representantskapet om å fatte følgende vedtak:
Representantskapet gir styret fullmakt til å ta opp ansvarlige lån og fondsobligasjoner, enten samlet eller hver for seg, samt i norske kroner eller tilsvarende i valuta, fordelt på henholdsvis:
Ansvarlige lån 2.000 mill. kroner
Fondsobligasjon 1.000 mill. kroner
Fullmakten er gyldig fram til endelig regnskap for 2022 er vedtatt
Banken har over tid valgt å ha en fullmakt til styret for erverv av egne egenkapitalbevis (MING) av begrenset varighet. Begrunnelsen for til enhver tid å ha slik fullmakt er å opprettholde bankens handlefrihet på kort varsel innenfor gitte rammer. For 2022 og 2023 gjelder også at banken har behov for tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis i forbindelse med videresalg og utdeling av bonusbevis til deltagerne i konsernets spareordning i MING.
Erverv og pant i egne egenkapitalbevis reguleres av Lov om finansforetak og finanskonsern § 10-5 jf. henvisning til allmennaksjelovens bestemmelser. Det er i tilfelle representantskapet som beslutter dette og som gir styret den nødvendige fullmakt. Fullmakten skal gjelde for et bestemt tidsrom, og fullmakten kan ikke benyttes før den er godkjent av Finanstilsynet. Godkjennelsen fra Finanstilsynet gjelder i 6 måneder med mindre annet er fastsatt eller hensynet til finansforetakets soliditet tilsier noe annet. Det er imidlertid etablert praksis fra Finanstilsynet at de gir godkjennelser som er i tråd med representantskapets vedtak så lenge tilbakekjøpene ikke har en negativ effekt på kapitaldekningen. Det ble derfor omsøkt om kun 25 mill. kr hos Finanstilsynet i juni 2021 for å unngå å komme i konflikt med deres krav til kapitaldekning.
Nåværende fullmakt gitt av representantskapet med 18 måneders varighet utløper 26. september 2022. Finanstilsynet gav en godkjenning med en gyldighet på 6 måneder som utløp 31.12.21 for tilbakekjøp på inntil 25 mill. kroner. Ny søknad ble sendt i begynnelsen av desember 2021 og Finanstilsynet har gitt ny godkjenning så lenge som eksisterende tilbakekjøpsfullmakt gitt av representantskapet er gyldig. Per dags dato har banken en egenbeholdning i MING på 631 egenkapitalbevis. Totalt antall utstedte bevis i MING er 129.836.443 med pålydende 20 kroner og således vil 5% av samlet eierandelskapital representere omlag 130 mill. kroner.
For å opprettholde bankens handlefrihet og for å kunne gjennomføre spareordningen for konsernets ansatte, ønskes det å etablere en ny fullmakt for å erverve/ta avtalepant i egne egenkapitalbevis. Det foreslås at fullmakten skal ha samme struktur og løpetid som eksisterende fullmakt. Omsøkt beløp hos Finanstilsynet vil være i samme størrelsesorden som tidligere år.
Trondheim, 3. mars 2022
Kjell Bjordal styreleder
Jan-Frode Janson konsernsjef
Forslag til vedtak:
Styret anmoder representantskapet om å fatte følgende vedtak:
Representantskapet meddeler styret fullmakt til å erverve og etablere pant i egne egenkapitalbevis for samlet pålydende 200 mill. kroner innenfor de rammer som er angitt i lov og forskrift og under følgende forutsetninger:
Tillitsvalgte på valg i alfabetisk orden
Sivilingeniør innen «Petroleumsøkonomi» (1996) Medlem av styret siden 2018 Medlem av godtgjørelsesutvalget fra 2018
Adm. direktør Frøygruppen AS fra 2022.
Tidligere erfaring som strategidirektør i Enova 2020 – 2021 samt regiondirektør i Atea Region Nord. Har 19 års erfaring fra oljeindustrien i ulike posisjoner og selskaper, blant annet AkerBP ASA.
Økonomiutdannet ved Lunds Universitet Medlem av representantskapet siden 2020
Jobber i dag som CEO i Skipnes Kommunikasjon AS.
Bred ledererfaring innen industriselskaper med hovedvekt på utvikling, endring og marked. Begynte i Skipnesgruppen i 1995 og har siden da ledet flere datterselskaper innen både industri og eiendom.
Styreerfaring fra de ulike selskapene i Skipnesgruppen i tillegg til styreleder i Norsk Industri Grafisk Bransjeforening Midt-Norge og styremedlem i OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag).
Cand. jur fra Juridisk fakultet Bergen Medlem av representantskapet siden 2016
Pasient og brukerombud i Trøndelag 2018-
LUP-Lederutdanning. Prosjektkompetanse. Spesialfag i selskapsrett 1 og 2. Lederutdanning (1 år) i regi av Helsedirektoratet.
Tidligere er faring som pasient og brukerombud i Sør-Trøndelag fra 2007-2017. Tidligere trygdesjef i Overhalla Kommune fra 2003-2007. Jobbet med juridiske rettigheter innen velferdsrett siden 2003. Leder av kompetansestrategi gruppen i Pasient og brukerombudet I Norge.
Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1994) Medlem av styret siden 2018 Medlem av revisjons- og risikoutvalgene fra 2018
Selvstendig virksomhet.
Erfaring fra IT og betalingsformidling gjennom ulike lederposisjoner i BBS og Nets i 15 år. CEO i Nets fra 2011 til 2014.
Styreleder i Maritech Systems AS, Norkart AS og WebMed AS. Styremedlem i Wordline SA. Industrirådgiver for Ferd AS.
Medlem av representantskapet siden 2016
Daglig leder Aøf, eiendomsselskap.
Tidligere styreverv: Nestleder Team Trafikk AS, styreleder Trondheim renholdsverk AS, Retura AS, Lilletorget hotell AS, AØF Servering AS, AØF samt styremedlem i en del ulike selskaper. Inne i den 4. perioden i Fylkestinget med erfaring som leder eller nestleder på områdene kultur, idrett og folkehelse, næring, transport, vei og infrastruktur, kontrollutvalget samt 8 år i Yrkesopplæringsnemnda.
Handelsskole, Bankakademiet 1. og 2. avd. Medlem av representantskapet siden 2020
Fag ved TØH (Trondheim Økonomiske Høgskole) og fag fra BI innen budsjettering, finans, makroøkonomi, arbeidspsykologi og organisasjonslære. Teoretisk eksamen som autorisert finansiell rådgiver.
Over 30 års jobberfaring fra bank. Heltidspolitiker fra 2012, herunder ordfører i perioden 2014 t.o.m. oktober 2019. Styreledererfaring og styreerfaring fra bl.a. Trollheim AS og HAMOS IKS, No: ReMidt IKS.
3-årig handelsskole med økonomi og regnskapsfag Medlem av representantskapet siden 2014
Bankrelatert utdanning i Bank- og Forsikringsakademiet. 35 års erfaring innenfor bank- og forsikringsområdet. Autorisert finansrådgiver innenfor personmarkedsområdet på Steinkjer.
Innehar forskjellige tillitsverv i Finansforbundet.
Siviløkonom fra NHH (1990) AMP fra Harvard Business School (2008)
Direktør konsernrevisjon i Bane NOR SF.
Tidligere erfaring som konserndirektør/CFO i Statkraft AS og Bane NOR SF, samt økonomidirektør/CFO i Eksportkreditt Norge AS.
Styreleder i Akershus Energi AS, styremedlem og leder i revisjonsog risikoutvalget i Avinor AS og styremedlem i Veas AS. Tidligere styremedlem og leder av revisjonsutvalg i flere selskaper.
Siviløkonom (NHH) Medlem av representantskapet siden 2015 og leder fra 2018
Selvstendig næringsdrivende innenfor styrearbeid, styreutvikling, ledelsesrådgivning, strategiarbeid og kompetanseutvikling gjennom enkeltmannsforetaket Experience og partnerskap i konsulentnettverket Praktika.
Tidligere økonomi-/finansdirektør i hhv Trondos, Wist-Gruppen og Forenedegruppen samt adm. direktør Gilde Bøndernes Salgslag BA og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Allsidig styreerfaring. Nåværende styreverv Conchilia AS, Hitramat AS og SINTEF Venture 4 og 5.
Nestleder Siviløkonom fra NHH (1991) Medlem av styret siden 2019 Leder av revisjonsutvalget og medlem av risikoutvalget siden 2019
Konsernsjef NTE.
Høyere revisorstudium NHH (1992). Statsautorisert revisor (1994). Master of Business Administration NHH (2003). Autorisert Europeisk Finansanalytiker (AFA) fra NHH (2003).
Erfaring fra revisjon og rådgivningstjenester, Partner i EY Transaction Advisory Services, økonomi og finansdirektør NTE. Styreleder NTE Energi AS, NTE Marked AS og NTE Elektro AS.
Utdannet Markedsøkonom BI Medlem av Representantskapet siden 2018
Prosjektledelse og Styrekompetanse I (BI). Autorisert finansiell rådgiver. Private Banker /kapitalrådgiver for bankens formuende kunder. Både aksjeselskaper, stiftelser, offentlige og private.
Ansatt i SMN siden 2007. Tidligere salgssjef og Key Account Manager i Posten Norge BA. Ansvar for salg og implementering av tekniske løsninger i forbindelse med massekommunikasjon, e-faktura og elektronisk ID.
Har flere års erfaring som styreleder og styremedlem i ulike aksjeselskaper og har vært nestleder i Trondheim AP. Er for tiden styremedlem i Vassfjellet Vinterpark AS.
Representantskapet skal velge nestleder av representantskapet for to år.
Valgkomiteen innstiller på gjenvalg av Knut Solberg som leder for to år.
Valgkomiteen vurderer den innstilte kandidaten som uavhengig.
Det vises til vedlagte presentasjon av kandidaten.
Trondheim, 3. mars 2022
Lars B. Tvete Valgkomiteens leder
Valgkomiteen inviterer representantskapet til å fatte følgende vedtak:
Gjenvalg av Knut Solberg som leder av representantskapet for to år.
Sak nr. 13 Valg til styret
Representantskapet skal velge tre medlemmer av styret for to år.
Valgkomiteen innstiller på:
Valgkomiteen vurderer de innstilte kandidatene som uavhengige.
Det vises til vedlagte presentasjon av kandidatene.
Trondheim, 3. mars 2022
Lars B. Tvete Valgkomiteens leder
Valgkomiteen inviterer representantskapet til å fatte følgende vedtak:
Gjenvalg av Mette Kamsvåg som styremedlem for to år. Gjenvalg av Tonje Eskeland Foss som styremedlem for to år. Eli Skrøvset som nytt styremedlem for to år.
Representantskapet skal velge nestleder av styret for to år.
Valgkomiteen innstiller på gjenvalg av Christian Stav som nestleder av styret for to år.
Valgkomiteen vurderer den innstilte kandidaten som uavhengig.
Det vises til vedlagte presentasjon av kandidaten.
Trondheim, 3. mars 2022
Lars B. Tvete Valgkomiteens leder
Valgkomiteen inviterer representantskapet til å fatte følgende vedtak:
Gjenvalg av Christian Stav som nestleder av styret for to år.
Sak nr. 15 Valg til valgkomiteen
Representantskapet skal velge tre medlemmer og tre varamedlemmer av valgkomiteen for to år. Videre skal representantskapet velge nestleder av styret for to år.
Valgkomiteen innstiller på:
Valgkomiteen innstiller på:
Valgkomiteen vurderer de innstilte kandidatene som uavhengige.
Det vises til vedlagte presentasjon av kandidatene.
Trondheim, 3. mars 2022
Lars B. Tvete Valgkomiteens leder
Valgkomiteen inviterer representantskapet til å fatte følgende vedtak:
Gjenvalg av Lilly Gunn Nyheim som medlem i to år som representant for offentlig oppnevnte Valg av Anders Skrove som medlem i to år som representant for ansatte Valg av Elin Hagerup som medlem i to år som representant for kundene Gjenvalg av Stig Klomsten som varamedlem i to år som representant for offentlig oppnevnte Valg av Anne Valstad-Aalmo som varamedlem i to år som representant for ansatte Valg av Geir Hagen som varamedlem i to år som representant for kundene
Sak nr. 16 Honorar tillitsvalgte
Valgkomiteen innstiller på følgende justeringer fra 2. kvartal 2022:
| SpareBank 1 SMN 2021 | SpareBank 1 SMN 2022 | |
|---|---|---|
| Representantskap | ||
| Leder | 85.000 per år og 5.000 per møte | 85.000 per år og 5.000 per møte |
| Nestleder | 5.000 per møte. Dersom fungerende 8.000 per møte |
5.000 per møte. Dersom fungerende 8.000 per møte |
| Medlem | 5.000 per møte | 5.000 per møte |
| Valgkomité representantskap | ||
| Leder | 41.000 per år og 5.000 per møte | 75.000 per år - ingen møtegodtgjørelse |
| Medlem/varamedlem | 5.000 per møte | 35.000 per år - ingen møtegodtgjørelse |
| Styre: | ||
| Leder | 550.000 per år | 580.000 per år |
| Nestleder | 290.000 per år | 305.000 per år |
| Medlem | 250.000 per år | 265.000 per år |
| Varamedlem | 13.000 per møte | 13.000 per møte |
| Revisjonsutvalg | ||
| Leder | 60.000 per år | 75.000 per år |
| Medlem | 45.000 per år | 50.000 per å |
| Risikoutvalg | ||
| Leder | 60.000 per år | 75.000 per år |
| Medlem | 45.000 per år | 50.000 per år |
| Godtjørelsesutvalg | ||
| Leder | 38.000 per år | 40.000 per år |
| Medlem | 26.000 per år | 27.000 per år |
|---|---|---|
| Utvalg teknologi og innovasjon | ||
| Leder | 30.000 per år | 30.000 per år |
| Medlem | 30.000 per år | 20.000 per år |
| Utvalg nedsatt av repskapet | 5.000 per møte | 5.000 per møte |
| Ad hoc utvalg nedsatt av styret | ||
| Tapt arbeidsfortjeneste | 1.750 per møtedag | 2.300 per møtedag |
Øvrige godtgjørelser:
Trondheim, 3. mars 2022
Lars B. Tvete Valgkomiteens leder
Valgkomiteen inviterer representantskapet til å fatte vedtak om endring av honorar til tillitsvalgte med virkning fra 2. kvartal 2022 til:
| SpareBank 1 SMN 2022 | |
|---|---|
| Representantskap | |
| Leder | 85.000 per år og 5.000 per møte |
| Nestleder | 5.000 per møte. Dersom fungerende 8.000 per møte |
| Medlem | 5.000 per møte |
| Valgkomité representantskap | |
| Leder | 75.000 per år - ingen møtegodtgjørelse |
| Medlem/varamedlem | 35.000 per år - ingen møtegodtgjørelse |
| Styre: |
| Leder | 580.000 per år |
|---|---|
| Nestleder | 305.000 per år |
| Medlem | 265.000 per år |
| Varamedlem | 13.000 per møte |
| Revisjonsutvalg | |
| Leder | 75.000 per år |
| Medlem | 50.000 per å |
| Risikoutvalg | |
| Leder | 75.000 per år |
| Medlem | 50.000 per år |
| Godtjørelsesutvalg | |
| Leder | 40.000 per år |
| Medlem | 27.000 per år |
| Utvalg teknologi og innovasjon | |
| Leder | 30.000 per år |
| Medlem | 20.000 per år |
| Utvalg nedsatt av repskapet | 5.000 per møte |
| Ad hoc utvalg nedsatt av styret | |
| Tapt arbeidsfortjeneste | 2.300 per møtedag |
Øvrige godtgjørelser:
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.