Annual Report (ESEF) • Feb 29, 2024
Preview not available for this file type.
Download Source FileÅrsrapport 2023 Side av 2 243
Konsernsjefens forord ......................................................................................................................... 4
Viktige hendelser i 2023 ..................................................................................................................... 6
Dette er SpareBank 1 SMN ................................................................................................................ 8
Styret og konsernledelse .................................................................................................................. 14
Samfunnsutbytte ............................................................................................................................... 21
Eierstyring og selskapsledelse ......................................................................................................... 24
Innledning ......................................................................................................................................... 39
Ansvarlige utlån og investeringer ...................................................................................................... 46
Rådgiving og kundetilbud ................................................................................................................. 71
Bærekraftig omstilling av Midt-Norge ................................................................................................ 78
Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN ....................................................................................... 82
Mennesker og organisasjon .............................................................................................................. 93
Styrets årsberetning ........................................................................................................................ 100
Resultatregnskap ............................................................................................................................ 114
Balanse ........................................................................................................................................... 116
Endring i egenkapital ...................................................................................................................... 118
Kontantstrømoppstilling .................................................................................................................. 121
Noter til regnskapet ......................................................................................................................... 122
Analyse av regnskapet (konsern) ................................................................................................... 221
Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5 ...................................................................... 226
Revisjonsberetning ......................................................................................................................... 227
Egenkapitalbevis ............................................................................................................................. 228
Energi- og klimaregnskap SpareBank 1 SMN ................................................................................ 231
Energi- og klimaregnskap konsernet .............................................................................................. 232
GRI-indeks ...................................................................................................................................... 233
Erklæring fra revisor - bærekraftsrapportering ................................................................................ 241
SpareBank 1 SMN sine medlemskap ............................................................................................. 242
Taksonomiopplysninger Annex VI .................................................................................................. 243
Årsrapport 2023 Side av 3 243
Årsrapport 2023 Side av 4 243
Stolt jubilant gir tilbake til eiere og samfunn
Vi har akkurat lagt bak oss selveste jubileumsåret, hvor SpareBank 1 SMN har markert 200 år sammen med kunder og lokalsamfunn i hele Midt-Norge. Året har samtidig gitt et rekordhøyt resultat, og vært et av de mest innholdsrike i bankens historie. Vi har gjennomført en strategisk viktig sparebankfusjon, avtalt fusjoner for sentrale felleseide produktselskaper, hentet team fra Danske Bank, styrket våre finanshus og etablert oss i Oslo.
Fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre styrker posisjonen i Møre og Romsdal. Den bekrefter også ambisjonen om å være en ledende sparebank. Samtidig gir den viktige erfaringer for senere fusjoner i et norsk bankmarked der vi forventer at konsolideringen vil fortsette.
Det skjer også konsolidering blant de bankeide produktelskapene. Året startet med en viktig fusjon innen betalingsområdet mellom Vipps og MobilePay. I løpet av høsten ble det også presentert avtaler om fusjon mellom SpareBank 1 Kreditt og Eika Kreditt, og mellom Fremtind forsikring og Eika forsikring. Sistnevnte vil gjøre Fremtind til markedsleder innen personforsikring i Norge. I tillegg har SpareBank 1 Markets fusjonert med markets-aktiviteten i SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge. Dette gjør at SpareBank 1 Markets igjen har blitt et selskap for hele Alliansen.
I samme året som SpareBank 1 SMN har feiret 200 år, og gjennomført offensive investeringer, kom nyheten om at Danske Bank trekker seg ut av personmarkedet i Norge.# SpareBank 1 SMN - Årsrapport 2023
I den forbindelse har vi rekruttert et stort team med medarbeidere innenfor Private Banking og kapitalrådgivning. Dette er et segment som også har en nær kobling til bedriftsmarkedet. Vi ser allerede betydelig tilgang av nye person- og bedriftskunder. Finanshusene står sentralt i SpareBank 1 SMN sin forretningsmodell. Her har vi samlet et komplett tilbud av finansielle tjenester for både personkunder og næringsliv. Disse inkluderer alt fra finansiering og plassering, via forsikring og pensjon og til eiendomsmegling og regnskap. De siste årene har satsingen på regnskapstjenester blitt ekstra viktig, gjennom flere titalls oppkjøp i regi av Regnskapshuset. Samtidig har tjenestetilbudet blitt utviklet fra føring av regnskap til rådgivning innen områder som bærekraft, skatt, HR og transaksjoner. I løpet av 2023 har mange av finanshusene i Midt-Norge blitt oppgradert og tilpasset for å kunne huse alle konsernets tjenester. I tillegg har vi etablert oss i Oslo. Både tilstedeværelse og synlighet har derfor blitt styrket. Parallelt har konsernet investert i digitale løsninger, inkludert bruk av kunstig intelligens. Kombinasjonen av den fysiske tilstedeværelse og den digitale satsingen er det vi kaller for en FYGITAL modell. Resultatet for 2023 er også historisk, med et overskudd på nesten 3,7 milliarder kroner. Samtidig gjør en ren kjernekapitaldekning på 18,8 % at vi er en av landets aller mest solide banker. Det gjør oss i stand til å håndtere uro og usikkerhet, samtidig som det gir kapasitet for fortsatt lønnsom vekst. I tillegg gir det rom for å gi eierne et rekordsterkt utbytte på 12 kroner per egenkapitalbevis.
Årsrapport 2023 Side av 5 243
Med vår unike eiermodell, går mer enn en milliard kroner av overskuddet tilbake til samfunnet, enten ved direkte tildelinger eller via stiftelsene. Gjennom de siste fem årene har overskuddet fra SpareBank 1 SMN tilført samfunnet i Midt-Norge mer enn 2,6 milliarder kroner i samfunnsutbytte. Dette har gitt grunnlag for tildelinger til små og store prosjekter over hele Midt-Norge, mange i regi av frivilligheten. I forbindelse med presentasjonen av årsresultatet, besluttet styret å sette av 50 millioner kroner til å støtte hjerneforskningen ved Kavli-instituttet i Trondheim. Nobelprisvinnerne Edvard og May Britt Moser har sammen bygd et verdensledende miljø for forskning på hjernen. Kanskje bidrar midlene til at miljøet finner svaret på gåten bak folkesykdommen Alzheimer. Selve jubileumsfeiringen har blitt brukt til å hedre Jakob Roll og de 43 andre borgerne som la 1596 spesidaler på bordet for å starte en sparebank. Disse fremsynte borgerne var opptatt av å bygge en bank for å utvikle samfunnet. Først med fokus på sparing, og etter kort tid kombinert med kreditt. Lite ante de om at de la grunnlaget for et moderne finanskonsern. Et konsern som har taklet både opp- og nedturer, og stått støtt i med- og motvind. Evnen til å håndtere nedturer i markedet, kaller vi ofte for vår «is i magen-strategi». Dette kan komme godt med i en verden som har betydelige utfordringer og stor usikkerhet. Disse inkluderer klimakrise, krig i Ukraina, uro i Midtøsten og usikkerhet i amerikansk politikk. Selv om denne situasjonen gir grunn for uro, gir det trygghet å vite at sparebankmodellen har stått støtt i 200 år. Ved inngangen til det nye året har vi derfor offensive planer om å videreutvikle posisjonen som ubestridt markedsleder i Midt-Norge og ledende norsk sparebank. Vi i SpareBank 1 SMN er stolte over det vi får til som lag, og det nære samarbeidet vi har med kunder, partnere og lokalsamfunn. Alt under visjonen . En visjon jeg tror de som «Det er sammen vi får ting til å skje» grunnla banken en maidag i 1823 også ville gitt sin tilslutning til.
Jan-Frode Janson
Konsernsjef i SpareBank 1 SMN
Årsrapport 2023 Side av 6 243
Resultat etter skatt 778 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 13 prosent. Økte utlånsmarginer styrker inntektene fra bank, i tillegg til gode resultater fra regnskapshus og eiendomsmegler. SpareBank 1 SMN anmelder en innleid vikar i banken for grovt underslag, vedkommende blir fengslet og siktet. I februar lanserer samfunnsutbytte en støtteordning for tiltak som bidrar til like muligheter for barn og unge. Ordningen har fokus på tiltak rundt sosial inkludering, økonomisk utenforskap og mental helse.
Resultat 923 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 15,1 prosent. Solid kapitalisert og god likviditet, gjør at vi er i en god posisjon for videre vekst. Juridisk fusjon med SpareBank 1 Søre Sunnmøre blir gjennomført. Fusjonen vil styrke vår posisjon i Sunnmøre og Fjordane. Høye renteinntekter som følge av vekst og reprising. I mai feiret vi 200-årsdagen vår og inviterte lokalsamfunnene i hele Midt-Norge til å feire med oss. Gjennom samfunnsutbyttet støttet vi en rekke prosjekter som skal gi verdi i mange år fremover. Vi gjør den største investeringen fra samfunnsutbytte noensinne når vi etablerer såkornfondet Såkorn 1 Midt og legger 150 millioner kroner i potten.
Resultat 740 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 11,1 prosent. Vi forbereder oss på dempet etterspørsel fremover og spisser vekststrategien mot geografier, prioriterte kundesegmenter og økte synergiuttak i finanshusene med en ambisjon om å styrke markedsposisjonen. Banken er solid med kapitaldekning godt over regulatoriske krav. Robuste utlånsporteføljer, solid kapitaldekning og høy likviditet gir utsikter for videre vekst og god utbyttekapasitet. Vi rekrutterer flere private banking rådgivere og kapitalforvaltere fra Danske Bank til våre kontorer i Trondheim og Oslo og styrker dermed vårt tilbud til private banking kundesegmentet. Dyrtiden begynner å merkes og flere kunder sliter med å håndtere økte kostnader. Et finansielt helse- team blir etablert for å jobbe forebyggende mot utsatte kundegrupper. Vi fortsetter å markere vårt 200-års jubileum med jubileumsseilas, folkefest og jubileumskonserter på flere steder i regionen. Mannskapet på seilasen består av unge modige mennesker fra hele verden som har deltatt i et åtte måneder langt bærekraftsprosjekt som vi har arrangert i samarbeid med FN- sambandet og Wfuna.
Årsrapport 2023 Side av 7 243
Resultat 1.247 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 18,3 prosent. Norges Bank økte styringsrenten til 4,5 prosent i desember og kredittveksten til husholdninger falt ytterligere i fjerde kvartal. I desember 2023 ble transaksjonen hvor SpareBank 1 SR-bank og SpareBank 1 Nord-Norge kom inn som eiere i SpareBank 1 Markets gjennomført. Dette innebærer at SpareBank 1 SMN nå eier 39,9 prosent av SpareBank 1 Markets, mens SpareBank 1 SR-Bank eier 33,3 prosent og SpareBank 1 Nord- Norge eier 18,1 prosent. Fremtind Forsikring og Eika Forsikring inngår intensjonsavtale om å slå seg sammen. Det sammenslåtte selskapet vil hete Fremtind Forsikring. SpareBank 1 Kreditt og Eika Kredittbank samler sin kredittvirksomhet, for å øke konkurransekraften og styrke ansvarlig utlånspraksis. Det sammenslåtte selskapet vil ha forretningsadresse i Trondheim. SpareBank 1 SMN mottok i fjerde kvartal nytt pilar 2-krav. Kravet ble redusert til 1,7 prosentpoeng og må tilfredsstilles med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital. Som følge av endringen er konsernets langsiktige kapitalmål for ren kjernekapitaldekning endret til 16,3 prosent. Konsernet videreførte i fjerde kvartal sitt spareprogram i bankens egenkapitalbevis for sine ansatte. Formålet med programmet er å motivere ansatte til å være medeiere i banken. Hele 74 prosent av ansatte deltar nå i programmet.
Årsrapport 2023 Side av 8 243
Vår historie går 200 år tilbake, helt til 1823. Rike og mektige kjøpmenn hadde den økonomiske makta i Trondheim den gangen, og flertallet av byens befolkning var tjenestefolk eller dagarbeidere. Norges Bank hadde blitt stiftet her allerede i 1816, men ble ikke brukt av næringslivet som forventet. Trondheim var allerede da Norges tredje største by, og den var populær blant både norske og utenlandske innflyttere. En av disse var den 32 år gamle østlendingen Jacob Roll, som slo seg ned her i 1815. Han var både rik og mektig, og tok en fremtredende plass i byen helt fra han kom hit. Han skulle bli en svært viktig mann i byens historie, og ikke minst i vår historie. De første norske sparebankene så dagens lys på 1820-tallet, og i Trondheim begynte man å se at samfunnet hadde bruk for en bank. Det var både et behov hos næringslivet og hos folk flest, som til nå ikke hadde mulighet til å få renter på sparepengene sine. Fem menn, med Jacob Roll i spissen, tok initiativ til å starte en sparebank. De fikk med seg andre av byens bedrestilte menn; menn som var opptatt av å bygge samfunnet og å støtte næringslivet. I 1823 la 44 av dem til sammen 1.596 spesidaler, i overkant av 400.000 kroner i dagens verdi, av egne penger på bordet for å få nok kapital til å starte en sparebank. Lite visste de at dette skulle bli begynnelsen på en lang og stolt historie, en historie som enda ikke er ferdigskrevet. Den 26. mai 1823 ble Trondhjems Sparebank opprettet, takket være disse borgerne og deres 1.596 spesidaler. Banken ble den tredje sparebanken som ble opprettet i Norge, og det er denne banken som i dag er SpareBank 1 SMN. Banken skulle være for vanlige folk. Den ble opprettet til det beste for arbeids- og tjenestefolk, og både menn og kvinner kunne sette inn små summer som de fikk renter på. Årsberetningen fra 1824 viser at innskuddene i banken var satt inn av to offentlige stiftelser, fire koner og enker, åtte embedsmenn, en kjøpmann, 18 håndverkere, 26 borgersønner og døtre, 40 tjenestefolk og elleve dagarbeidere. Fra 1820-årene og langt inn på 1900-tallet ble nye sparebanker stiftet over hele regionen. Mange av disse ble etter hvert slått sammen med det som en gang var Trondhjems Sparebank.# Trondhjems Sparebank ble til Trondhjems og Strindens Sparebank, som igjen ble til Sparebanken Midt-Norge, og i 2008, SpareBank 1 SMN.
På 2000-tallet begynte vi også å løfte blikket utenfor Trøndelag. Oppkjøpet av Romsdals Fellesbank i 2005 var en svært viktig brikke i å ta steget fra en trøndersk til en midtnorsk bank. Så, i 2008, fulgte oppkjøp av islandske, kriserammede Glitnir Bank, som tidligere hadde kjøpt BN Bank og Kredittbanken i Ålesund. Det ga oss grunnlaget for en solid tilstedeværelse på Sunnmøre. Den 2. mai i 2023, fusjonerte vi med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, noe som ytterligere har bidratt til å befeste vår posisjon i Møre og Romsdal.
Mennene som grunnla Trondhjems Sparebank var opptatt av å bygge samfunnet og å bidra til at de mindre bemidlede fikk hjelp til å spare. De ønsket også at samfunnet skulle eie banken og allerede i 1847 begynte vi å bruke deler av overskuddet til å støtte prosjekter som skulle komme lokalbefolkningen til gode. I 1870 ble det formelt vedtatt at en tiendedel av reelt overskudd skulle deles ut til veldedige formål, både sosiale og kulturelle.
Årsrapport 2023 Side av 9 243
I løpet av 200 år har både vi og samfunnet endret seg. Prosjektet det ble besluttet at vi skulle bidra til årlig fra 1847 var opprettelsen av en tvangsarbeideranstalt, muligens noe vanskelig å argumentere for som samfunnsnyttig i dag. Det som ikke har endret seg ar at vi fortsatt deler av overskuddet vårt. I dag går over 40 prosent tilbake til samfunnet hvert år, vi kaller dette samfunnsutbytte. Det investeres hovedsakelig innenfor fem områder: Kunst og kultur, idrett og friluftsliv, innovasjon og verdiskapning, fellesskap og bærekraft.
I dag er vi også mye mer enn en bank. Vi er regionens ledende finanskonsern og kan tilby våre kunder et helhetlig tilbud innen bank, regnskap og eiendomsmegling, langt utenfor Trondheim. Hovedkontoret vårt er fortsatt i byen hvor vi ble stiftet. Vi har holdt hus på samme sted siden 1882, men “gammelbanken”, som en gang hadde så mye plass at både Trondheim Kunstforening og en familie holdt hus her sammen med banken, har vokst nedover Søndre gate og dekker i dag et helt kvartal. I dag har vi også kontorer over hele regionen, fra Rørvik i nord til Førde i sør og Røros i øst. I 2023 åpnet vi også et kontor i Oslo.
Verdigrunnlaget fra 1823 har vært med oss gjennom hele vår historie og står sterkt den dag i dag. Vårt hovedmål er, og har alltid vært, å gi god økonomisk rådgiving til folk og bedrifter, i gode og dårlige tider. Samfunnet er fortsatt vår største eier og får hvert år sin rettmessige del av overskuddet. Vi har et stort hjerte for lokalsamfunnene rundt om i regionen vår, og vi har en urokkelig tro på at Sammen får vi ting til å skje. Ikke minst har vi en urokkelig tro på at verdi er mye mer enn penger. Sammen med folk, næringsliv, lag, organisasjoner og lokalsamfunn har vi skapt verdier i 200 år. Det skal vi fortsette med.
SpareBank 1 SMN har som mål å være det ledende finanskonsernet i Midt-Norge og blant de best presterende i Norden. Vi skal skape finansielle verdier, bygge samfunnet i regionen og ta vår del av ansvaret for en bærekraftig utvikling.
Med sterke kunderelasjoner og høy avkastning over tid har vi et godt fundament å bygge videre på. Vi har tydelige mål innen lønnsomhet, soliditet og effektivitet. Målene for kommende periode er:
Årsrapport 2023 Side av 10 243
Vi har løftet fem strategiske prioriteringer som spesielt viktige for å realisere konsernets visjon og langsiktige mål. De strategiske prioriteringene har stått sentralt siden 2020, og vil stå fast gjennom 2024:
Årsrapport 2023 Side av 11 243
Vi er en selvstendig regional sparebank og regionens ledende finanskonsern. Sammen med våre datterselskap og tilknyttede selskaper er vi et komplett finanshus som jobber både mot privat- og bedriftsmarkedet. Inkludert datterselskap har vi ved utgangen av 2023 cirka 1740 ansatte.
SpareBank 1 SMN er en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Gjennom alliansen og våre egne datterselskaper tilbyr vi konkurransedyktige produkter innen finansiering, sparing, forsikring og betaling, eiendomsmegling, leasing, regnskapstjenester og kapitalmarkedstjenester. Konsernets organisering bygger på følgende struktur:
Årsrapport 2023 Side av 12 243
Hovedkontoret vårt ligger i Trondheim og konsernet har til sammen 63 kontorer. Noen av kontorene er enkeltstående og på mange plasser er to forretningsområder samlokalisert under samme tak. 15 av kontorene våre er det vi kaller finanshus – her finner du bank, regnskapshus og megler på én og samme plass.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrig eier er SpareBank 1 Nordmøre. EiendomsMegler 1 Midt-Norge eier Brauten Eiendom og er en del av EiendomsMegler 1- alliansen, landets største leverandør av eiendomsmeglertjenester. Selskapet, inkludert Brauten Eiendom, har omtrent 260 medarbeidere fordelt på rundt 30 kontorer i hele Trøndelag og Møre og Romsdal, og arbeider med bruktbolig-, nærings-, nybygg-, utleie-, og landbruksmegling. I 2023 feiret EiendomsMegler 1 Midt-Norge 50 år.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrige eiere er SpareBank 1 Gudbrandsdal og SpareBank 1 Lom og Skjåk. Selskapet har omtrent 550 medarbeidere på 43 steder i
Årsrapport 2023 Side av 13 243
Trøndelag, Møre og Romsdal, Innlandet og Oslo. Selskapet er et fullverdig økonomi- og teknologihus, og er en av de tre største aktørene i regnskapsbransjen i Norge. I tillegg til tradisjonelle regnskapstjenester tilbyr selskapet tjenester innen bærekraftsrapportering, HR, eierskifte, skatt og avgift, og IT.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrige eiere er Sparebanken Sogn og Fjordane, SpareBank 1 Sørøst-Norge, SpareBank 1 Østfold-Akershus, SpareBank 1 Nordmøre, SpareBank 1 Hallingdal Valdres, SpareBank 1 Gudbrandsdal og SpareBank 1 Lom og Skjåk. Selskapet tilbyr leasing, næringslån, salgspantlån og fakturasalg til om lag 38.000 privatkunder og 6.200 bedriftskunder. Selskapet formidler sine produkter via eierbanker, bilforhandlere og direktesalg. I tillegg er det inngått en egen distribusjonsavtale med Sparebanken Møre. SpareBank 1 Finans Midt-Norge har en forvaltningskapital på 12.4 milliarder kroner og er representert i fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Vestfold og Telemark, og Innlandet og Viken. Andelen objekter som finansieres med elektriske drivlinjer er sterkt økende innenfor både privat- og næringsmarkedet. Kredittpolicyen i selskapet gir tydelige retningslinjer for ulike krav til virksomheter, produkter og bransjer og det er særlige hensyn til bærekraft slik at selskapet legger til rette for at kunder kan ta mer bærekraftige valg når de anskaffer nye objekter.
SpareBank 1 SMN Invest AS er et heleid datterselskap av SpareBank 1 SMN, og eier aksjer og andeler i regionale vekstselskaper og fond. Aktiviteten i selskapet er redusert, og selskapet vil ikke investere i nye enkeltselskaper. Porteføljen vil derfor trappes ned over tid. Selskapets verdipapirportefølje har en verdi på 608 millioner kroner ved utgangen av 2023.
SpareBank 1-alliansen består av 13 selvstendige sparebanker som samarbeider om felles plattform og merkevare. Samarbeidet er organisert gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling med deres datterselskaper, i tillegg til flere direkte eide selskaper av SpareBank 1- bankene. SpareBank 1 SMN sin eierandel i SpareBank 1 Gruppen er 19,5 prosent. SpareBank 1 Gruppen eier 100 prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring, SpareBank 1 Factoring og SpareBank 1 Spleis. SpareBank 1 Gruppen eier 65 prosent av Fremtind Forsikring og 50 prosent av Kredinor. I tillegg har SpareBank 1 SMN sammen med andre SpareBank 1-banker direkte eierskap i SpareBank 1 Boligkreditt, SpareBank 1 Næringskreditt, SpareBank 1 Kreditt, SpareBank 1 Betaling, SpareBank 1 Forvaltning og BN Bank.
Årsrapport 2023 Side av 14 243
Administrerende direktør i EWOS-Gruppen og leder fôrdivisjonen i Cermaq, administrerende direktør i NorAqua, økonomidirektør og konsernsjef i Glamox Gruppen. Styreleder i Nordlaks-konsernet, Axio samt Norsk Landbrukskjemi. Deltatt på 22 av 22 styremøter i 2023. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 130.000 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Nestleder. Master of Business Administration fra NHH (2003), Autorisert Europeisk Finansanalytiker (AFA) fra NHH (2003). Statsautorisert revisor (1994) og Siviløkonom fra NHH (1991). Høyere revisorstudium NHH (1992). Medlem av styret siden 2019. Leder av revisjonsutvalget, medlem av risikoutvalget siden 2019. Konsernsjef NTE. Erfaring fra revisjon og rådgivningstjenester, Partner i EY Transaction Advisory Services, økonomi og finansdirektør NTE. Styreleder NTE Energi AS, NTE Marked AS, NTE Elektro AS og NTE Telekom AS. Deltatt på 21 av 22 styremøter i 2023. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 35.000 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1994). Medlem av styret siden 2018. Medlem av revisjons- og risikoutvalgene fra 2018. Selvstendig virksomhet. Erfaring fra IT og betalingsformidling gjennom ulike lederposisjoner i BBS og Nets i 15 år. CEO i Nets fra 2011 til 2014. Styreleder i Maritech Systems AS, WebMed AS og group.ONE. Styremedlem i Wordline SA. Industrirådgiver for Ferd AS. Deltatt på 19 av 22 styremøter i 2023. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 5.600 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Sivilingeniør innen «Petroleumsøkonomi» (1996). Medlem av styret siden 2018. Medlem av godtgjørelsesutvalget fra 2018. CEO i Frøy AS. Tidligere erfaring som strategidirektør i Enova 2020 – 2022 samt regiondirektør i Atea Region Nord. Har 19 års erfaring fra oljeindustrien i ulike posisjoner og selskaper, blant annet AkerBP ASA. Deltatt på 17 av 22 styremøter i 2023. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 0 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Bedriftsøkonom fra BI (1990) og kommunalkandidat fra Norges kommunal- og sosialhøyskole (1983). Medlem av styret siden 2023, leder av risikoutvalget og medlem av revisjonsutvalget fra samme tidspunkt. Direktør i Thomas Angell Stiftelser. Erfaring som direktør i Arbeidstilsynet. Flere stillinger i det offentlige, senest kommunaldirektør for organisasjon i Trondheim kommune, organisasjonsdirektør Sør-Trøndelag fylkeskommune. Styreleder i Trondheim Spektrum, styremedlem i Olavsfestdagene og styremedlem i E.C. Dahls stiftelse. Deltatt på 12 av 17 mulige styremøter i 2023. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 300 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Sivilingeniør fra NTH (1987). Maskiningeniør fra Ingeniørhøgskolen Ålesund (1982). Medlem av styret siden 2023. Har utstrakt erfaring fra ulike roller i AS Volda Mekaniske Verksted/Scana Volda, deriblant 11 år som administrerende direktør i Scana Volda AS. Administrerende direktør i Ulstein Verft AS i perioden 2013 til 2019, senere daglig leder i A-K maskiner. Nå Senior Vice President i Vard Group AS. Nestleder i styret i SpareBank 1 Søre Sunnmøre i perioden 2008-2014 og varamedlem i 2022-23. Utstrakt styreerfaring fra flere selskaper i og utenfor Norge. Deltatt på 14 av 17 mulige styremøter i 2023. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 300 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
MBA fra University of Newcastle (2003). Ingeniør fra NTNU (1998). Medlem av styret siden 2022. CEO i Lighthouse8. Bakgrunn som administrerende direktør i Global Media, Bigmouthmedia og LBi. Styreleder i Lighthouse8 AS, Lighthouse8 Pte Ltd, Lighthouse8 Pty Ltd og Lighthouse8 Ltd. Tidligere styreleder og styremedlem i flere selskaper i og utenfor Norge. Deltatt på 20 av 22 styremøter i 2023. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 0 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Utdannelse innen IT Drift fra HIST og Prosjektledelse fra BI. Medlem av styret siden 2019. Styremedlem i Finansforbundet region Trøndelag fra 2020. Fast møtende vararepresentant i forbundsstyret i Finansforbundet. Konserntillitsvalgt fra 2019. Tidligere tillitsvalgt og ansatterepresentant i representantskapet. Tidligere fagansvarlig/leder servicedesk innen teknologi, drift og sikkerhet. Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 1982 og har hatt forskjellige stillinger og oppgaver. Deltatt på 21 av 22 styremøter i 2023. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 10.913 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Bankakademiet 1. avdeling og Forsikring. Medlem av styret siden 2019. Nestleder i Finansforbundet SMN fra 2019. Ansatt i Vår Bank & Forsikring (del av SpareBank 1 SMN fra 2000) fra 1998 til 2001, og TietoEvry fra 2001 til 2006. Har jobbet i ulike funksjoner i SpareBank 1 SMN siden 2006, de siste årene som produktsjef betaling og tillitsvalgt i diverse utvalg. Har erfaring som styreleder i Saxenborg Barnehage i 4 år. Nåværende styreverv i Strindheim Håndball siden 2015. Deltatt på 21 av 22 styremøter i 2022. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 1.082 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Observatør. Bedriftsrådgiver i SpareBank 1 SMN, tidligere hovedtillitsvalgt og styremedlem i SpareBank 1 Søre Sunnmøre. Deltatt på 14 av 17 mulige styremøter i 2023. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 140 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Konsernsjef. Doktor ingeniør i Industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU (1996). Siviløkonom fra siviløkonomiutdanningen i Bodø (1992). Konsernsjef i SpareBank 1 SMN siden 1. mai 2019. Tidligere konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge og viseadministrerende direktør i Fokus Bank/Danske Bank. Har i tillegg hatt lederjobber i Orkla og ABB. Styreleder i SpareBank 1 Betaling AS, Mavi XV AS og i SpareBank 1 SMNs datterselskaper EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS. Styremedlem i SpareBank 1 Gruppen AS, SpareBank 1 Utvikling DA, Vipps AS, VIPPS Holding AS, BankID BankAxept AS, Fremtind Forsikring AS og NTNU. Leder Bransjestyre bank og kapitalmarked (BBK). Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 49.166 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Konserndirektør - Konsernfinans og eierstyring. Autorisert Finansanalytiker fra NHH (2006) samt siviløkonom fra samme sted (1994). Ansatt i SpareBank 1 SMN siden februar 2022. Tidligere erfaring fra KLP Banken AS og BN Bank ASA, senest som direktør økonomi- og finans i BN Bank ASA. Styreleder i styret i SpareBank 1 Markets AS. Nestleder i styret i BN Bank ASA. Styremedlem i SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Styreleder i SpareBank 1 SMN Invest AS og Gma Invest AS. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 10.267 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Konserndirektør Teknologi og utvikling. Doktorgrad i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2009). Mastergrad i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2004). Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2020, tidligere lang erfaring fra Telenor, senest som leder av forskningsavdelingen på Analytics & AI. Styremedlem i BN Bank ASA. Medlem av Rådet for SSB, deltaker i utvalget Norge mot 2025 (2020- 2021). Tidligere erfaring fra flere offentlige utvalg. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 744 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Konserndirektør - Risikostyring. Statsautorisert revisor fra NHH (1994). Siviløkonom fra BI (1990). Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 1997, konserndirektør for risikostyring siden 2009. Tidligere erfaring fra Deloitte og Forsvaret. Ingen styreverv. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 43.764 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Konserndirektør - Kommunikasjon og merkevare. Studier i statsvitenskap og historie fra Høgskolen i Molde og NTNU. Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2016. Tidligere medlem av konsernledelsen med ansvar for kommunikasjon i Det norske Oljeselskap samt ledelsen i Danske Bank (Fokus Bank). Erfaring som rådgiver for tidligere næringsminister Børge Brende og for ordføreren i Trondheim. Har innehatt en rekke politiske verv. Styreleder i Brøske & Bianchi Wine Import AS. Styremedlem i SpareBank 1 Spleis AS, Trøndelag Høyre, Sør-Trøndelag Høyre og Nidarosdomens guttekor. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 15.713 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Konserndirektør - Næringsliv. Autorisert Finansanalytiker fra NHH (2007) og siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bodø (1999). Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2003 og har primært jobbet mot bedriftsmarkedet. Konserndirektør for Bedriftsmarked siden 2010. Tidligere erfaring som revisormedarbeider og konsulent i KPMG og som analytiker hos Fontiera AS. Styreleder i SpareBank 1 Finans Midt-Norge. Styremedlem i SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Factoring AS, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, Kredinor AS og Mavi XV AS. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 36.202 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Konserndirektør - Personmarked. Master of Science fra South Bank University London (2000).# Årsrapport 2023
Per Kristian Nygård (1974)
Bachelor i Økonomi og Administrasjon fra Trondheim økonomiske høyskole (1998). Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2013. Konserndirektør personmarked siden 2018. Tidligere konserndirektør Organisasjon og Utvikling (2015-2018) og Assisterende konserndirektør Privatmarked (2013-2015). Tidligere bred erfaring fra rådgivningsselskapet Ernst & Young, senest som direktør i Ernst & Young Advisory 2010-2013. Styreleder i SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS. Styremedlem i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Forvaltning AS og Julmas AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 21.876 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Stig Brautaset (1959)
Siviløkonom fra Bedriftsøkonomisk Institutt og 1. avdeling juridicum fra Universitetet i Oslo. Ansatt i SpareBank 1 SMN siden mai 2023. Tidligere erfaring fra ulike lederstillinger i DNB, Sparebanken Møre og Danske Bank. Administrerende direktør i SpareBank 1 Søre Sunnmøre fra 2016 og frem til banken fusjonerte med SpareBank 1 SMN den 2. mai 2023. Styremedlem i EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS og i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 1.407 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Arne Nypan (1970)
Master of Business Administration (MBA) fra Universitetet i Lund (1997). Bachelor in Business Administration (B.Sc.) fra Handelshøyskolen i København (1995). Offisersutdanning fra Hæren (1992). Administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN siden 2020. Tidligere administrerende direktør i SpareBank 1 Finans Midt-Norge (2013 til 2020), leder for kundekonsept i SpareBank 1 SMN (2013), konsernbanksjef i SpareBank 1 SMN (2003-2012). Tidligere erfaring fra Innovation Strategic Consulting og Fokus Bank (Danske Bank). Styremedlem i SpareBank 1 Kreditt AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 33.948 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Kjetil Reinsberg (1961)
Eiendomsmegler fra BI (2008). Administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge siden 1999. Tidligere erfaring fra Storebrand Bank, Notar og Bedre Råd samt flere års erfaring fra byggebransjen. Styreleder i Brauten Eiendom AS. Styremedlem i EiendomsMegler 1 Norge, Agri Eiendom AS, Eiendom Norge Holding AS og Eiendom Norge.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 29.141 per 31.12.2023 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
Det midtnorske samfunnet er vår største enkelteier og lokalsamfunnenes andel av vårt overskudd kalles samfunnsutbytte. Samfunnsutbytte har lange tradisjoner i SpareBank 1 SMN. Helt siden 1847 har deler av overskuddet gått til allmennyttige og veldedige formål som bygger og utvikler regionen. Som regionens ledende finanskonsern lever vi tett på menneskene i samfunnet vi er en del av. Vi brenner for hele regionens utvikling, fra Rørvik i nord til Førde i sør, og har et stort hjerte for lokalsamfunnet. Vi heier på alt det fantastiske som skjer rundt oss – fra det frivillige arbeidet, talentutvikling og kulturopplevelser, til det å skape bolyst og omfavne omsorg for fellesskapet. Vi legger spesielt stor vekt på fremtidige generasjoner og har derfor høy oppmerksomhet på tiltak og aktiviteter som kommer barn og unge til gode. Midlene fra samfunnsutbytte skal gå til å støtte gode prosjekter som bygger og utvikler Midt-Norge, og gjør regionen til en bedre plass å bo og leve. Vi skal styrke samfunns- og næringsutviklingen gjennom å bygge kunnskap, innovasjonskultur og kapital. Slik kan nye investeringer bli gjort og grunnlaget for nye arbeidsplasser lagt.
Samfunnsutbyttet var i 2023 på 474 millioner kroner. Av dette ble 230 millioner kroner avsatt til investering i ulike prosjekter i regionen. Videre ble 244 millioner kroner tilført Sparebankstiftelsen SMN, samfunnets "sparekonto". Som et ledd i fusjonen med SpareBank1 Søre Sunnmøre ble Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre etablert, med en kapital på 1,341 millioner. Det betyr at vi har en betydelig styrket mulighet til å støtte lokalsamfunnene i Midt-Norge, der samfunnets eierskap i banken er 41,7 %. Eierskapet er fordelt blant samfunnet (33,2 %), Sparebankstiftelsen SMN (2,5 %) samt Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre (6 %).
I desember 2023 ble strategien for samfunnsutbytte fornyet med mindre endringer, for perioden 2024-2026. Her er fellesskap, idrett og friluftsliv, kunst og kultur, grønn pådriver samt innovasjon og verdiskaping definert som egne satsingsområder. En av endringene for den nye strategiperioden er en vridning av midlene som skal deles ut mer i retning av bærekraft for å understøtte rollen som grønn pådriver i Midt- Norge. Ambisjonen er å styrke Midt-Norge gjennom tildelinger som bidrar til:
Vi har økt innsatsen for å bidra til at Midt-Norge har mange og gode arbeidsplasser også i årene som kommer. Fremover ønsker vi å være en viktig aktør for gründere i Midt-Norge – helt fra gründerspirer på videregående skole til mer etablerte gründermiljø og økt innsatsen på rollen som arenabygger, nyskaper, investor og grønn pådriver gjennom samarbeid med gode partnere og næringsforeninger.
Trondhjems Sparebank ble etablert 26. mai 1823 – og har gått fra å være en institusjon til en hjørnesteinsbedrift, med samfunnsnyttige prosjekter som viser at verdier er mer enn penger. I 2023 har banken derfor feiret sitt 200 års jubileum med økt engasjement i hele regionen og flere større prosjekter. Noen av disse nevnes her:
På våren fikk mange lag og foreninger til sammen støtte på 30 millioner med overskriften «like muligheter», samt noen større prosjekter som skaper varig verdi for fremtidige generasjoner.
I mai feiret vi bursdag på alle kontor og torg i Midt-Norge og har skapt folkefest sammen med folk i lokalsamfunnet og lag/foreninger. Vi hadde godt over 10.000 besøkende på arrangementene i september og 6.000 besøkende på skipet Statsraad Lehmkuhl, som ble basen for jubileumsseilasen langs kysten, med stopp i Ålesund, Molde, Nærøysund, Verdal og Trondheim. I Trondheim Spektrum inviterte vi til en rusfri jubileumskonsert med mer enn 8.000 besøkende. Alle billettinntektene gikk utelukkende til Miljøagentene, Mental helse ungdom og Livsglede for eldre.
Vi har gjennom jubileumsåret ønsket å bidra til at flere unge kan ta ord til handling for en bedre verden. I samarbeid med FN-sambandet og det internasjonale FN-sambandet World Federation of United Nations Associations (WFUNA) har vi gjennomført et åtte måneder langt bærekraftsprogram for 100 unge fra hele verden. Cirka halvparten av deltagerne kom fra Midt-Norge. De unge fikk lære om bærekraftsarbeid og prosjektledelse, og gjennomførte selv prosjekter i sine lokalsamfunn. Så samlet vi alle som mannskap om bord på Statsraad Lehmkuhl. Sammen seilte vi langs kysten av Midt-Norge, i vår seilas for fremtiden. I havnene engasjerte vi over 3.000 skoleelever i innovasjonsaktiviteter for fremtiden, sammen med Ungt Entreprenørskap, MOT og FN-sambandet. Blant annet inviterte vi til ungdomskonferansen «Handling, takk», der unge selv fikk finne løsninger på utfordringer innen plast, utenforskap og gjenbruk.
For å ta vare på vår og samfunnets 200-årige historie, er det produsert et magasin og en bok, samt podcast- serien «Bank, Bank». I tillegg har Sverresborg Historiske Museum åpnet et flott historisk bankmuseum, støttet av vårt samfunnsutbytte.
Vi har som et tiltak for innovasjon og verdiskaping etablert en stiftelse – Såkorn 1 Midt. Det er satt av 150 millioner kroner der formålet er å bidra med kapital til grønne etableringer i tidlig fase, slik at flere ideer og bedrifter kan se dagens lys og etableres i regionen. Det jobbes med å reise tilsvarende beløp fra andre investorer i regionen.
Som pådriver for grønn omstilling for næringslivet har vi gjennomført innovasjonskurs for små og mellomstore bedrifter i Midt-Norge både i 2022 og 2023. Innovasjonskurset har til sammen hatt 60 deltagerbedrifter i Trøndelag og på Sunnmøre i disse to årene og tiltaket videreføres våren 2024.
Vi har bevilget inntil 11,4 millioner til «Dagsturhytta» - en hytte i samtlige 38 kommuner i Trøndelag. Formålet er å stimulere flere til fysisk aktivitet, der vårt mål er at dette skal være et godt tiltak for å fremme tiltak for folkehelse frem mot VM på ski i 2025. Prosjektet er et samarbeid med Trøndelag fylkeskommune som bidrar med tilsvarende beløp. Kommunene bidrar med en egenandel samt skal engasjere frivillige aktører som skal bistå med drift og engasjement lokalt.
I samarbeid med LO og NHO har vi etablert et program for unge talenter i regionen. Formålet er å bidra til å bygge, utvikle og sikre mangfold av unge trønderske ledertalenter og tillitsvalgte i regionen, der målet er at flere skal bidra i samfunnsdebatten om fremtidens næringsliv og høres på nasjonale arena. Basert på gode erfaringer med 15 unge deltakere i piloten for 2022, lanserte vi en ny mulighet for nye deltakere i 2023.
To millioner kroner ble delt ut i talentstipend. Dette ble fordelt på 40 unge talenter innen kultur, idrett og nærings- og samfunnsutvikling i Midt-Norge.
Vi er opptatt av å bry oss om andre, særlig i krevende tider.# Før jul engasjerte vi ansatte i konseptet «Julehjertevarme» der vi har brukt to millioner kroner for å hjelpe organisasjoner som gjør gode tiltak for de med dårlig økonomi og/eller utfordringer knyttet til utenforskap.
Tildeling fra samfunnsutbytte for 2023 var 230 millioner kroner. Det ble i 2023 behandlet 4123 søknader og omsøkt beløp var 614 millioner kroner. Av disse ble 1.966 søknader innvilget. Det ble bevilget 367 millioner kroner til samfunnsnyttige formål i 2023 (inkl 150 millioner avsatt til Såkorn 1 Midt).
Redegjørelsen beskriver hvordan SpareBank 1 SMN følger de 15 anbefalingene som følger av det norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Redegjørelsen er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven regnskapsloven § 3-3b 1 (2) og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse, slik den ble utgitt 14.oktober 2021. Anbefalingen er tilgjengelig på nues.no. Det er ingen vesentlige avvik fra anbefalingen.
SpareBank 1 SMN følger reglene om styring av finansforetak som følger av Finansforetaksloven 2 med forskrifter og utstederreglene i Euronext Growth Oslo Regelbok II 3. SpareBank 1 SMN redegjør for hvert punkt i anbefalingen. Der anbefalingen ikke følges er avviket begrunnet, og det er gjort rede for hvordan man har innrettet seg. Avvik er redegjort for under punkt 6 og 7.
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 gjeldende punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 er fulgt opp.
Styret i SpareBank 1 SMN har vedtatt en policy for eierstyring og selskapsledelse og redegjør gjennom dette dokumentet for selskapets eierstyring og selskapsledelse. SpareBank 1 SMN følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Dokumentet svarer også på kravene fra regnskapsloven § 3-3b.
Konsernet skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at de uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre gruppers interesser.
Gjennom bankens eierstyring og selskapsledelse er det særlig vektlagt:
Avvik fra anbefalingens pkt. 1: Ingen
SpareBank 1 SMN er et finanskonsern og del av Sparebank 1 alliansen. SpareBank 1 SMN har vedtektsfestet formålet med virksomheten i vedtektenes § 1 som er: «å drive virksomhet som bank og for øvrig drive og delta i virksomhet som sparebanken kan utføre i henhold til tillatelser og den til enhver tid gjeldende lovgivning».
Årsrapport 2023 Side av 25 243
Konsernet er organisert med datterselskaper og tilknyttede selskaper, slik det fremgår av illustrasjonen under.
Figur 3: Oversikt over forretningsområder i SpareBank 1 SMN
Visjon og strategi, mål og risikoprofil
SpareBank 1 SMNs visjon er «sammen får vi ting til å skje». Visjonen handler om å skape energi, resultater, endring og utvikling i samarbeid med ansatte, kunder, leverandører, partnere og lokale krefter. Verdiene til SpareBank 1 SMN er: helhjerta, ansvarlig, likandes og dyktig. Strategien til SpareBank 1 SMN er gjengitt i årsrapporten, hvor også de strategiske prioriteringene er beskrevet.
Konsernet har et mål om å være blant de best presenterende bankene i Norden og det overordnede finansielle målet er å levere avkastning på egenkapitalen på 13 % over tid. Langsiktig mål for kjernekapitaldekning på 16,3 % og for konsernet er målet å holde kostnadsprosenten under 40.
Styret fastsetter årlig hvilken risikoappetitt konsernet skal ha, sist i desember 2023. Mer informasjon om selskapets risikoprofil finnes i punkt 10.
Årsrapport 2023 Side av 26 243
Bærekraft og samfunnsansvar
Samfunnsansvar er en del av konsernets DNA og bærekraft er en svært viktig del av konsernets samfunnsansvar. SpareBank 1 SMN jobber innen hele spekteret av FNs bærekraftsmål og ESG, som står for Environmental (miljø), Social (samfunn) og Governance (styring). Konsernet har sluttet seg til Science-Based Targets Initiative som en oppfølging av konsernets strategiske målsetning om netto null utslipp innen 2050. I Bærekraftsbiblioteket på smn.no finnes ytterligere informasjon om konsernets bærekraftsarbeid.
Mål, strategier og risikoprofil evalueres årlig av styret.
Styringsstruktur
Konsernets styringsstruktur fremgår av modellen under. Risikostyring og etterlevelse har anledning til å rapportere direkte til styret ved behov.
Figur 4: Styringsstruktur
Avvik fra anbefalingens pkt. 2: Ingen
Styret vurderer kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2023 en ren kjernekapitaldekning på 18,8 prosent, og en kapitaldekning på 23,0 prosent. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises det til Pilar 3- rapportering som er publisert på smn.no.
Utbytte
SpareBank 1 SMN sikter mot å gi egenkapitalbeviseierne en god avkastning gjennom utbytte og kursstigning. Årsoverskuddet fordeles mellom eierkapitalen og grunnfondskapitalen basert på deres andel
Årsrapport 2023 Side av 27 243
av bankens egenkapital. Omtrent halvparten av overskuddet utbetales som utbytte, mens resten brukes til allmennyttige formål eller overføres til Sparebankstiftelsen SMN. Utbyttet fastsettes av bankens representantskap, med hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside.
Kjøp av egne egenkapitalbevis
Styret har fullmakt til å kjøpe egne egenkapitalbevis for inntil fem prosent av bankens eierandelskapital. Slike kjøp skal skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Den samlede beholdningen av egenkapitalbevis som banken eier og/eller har avtalepant i kan ikke overstige fem prosent av bankens eierandelskapital. Hvert egenkapitalbevis kan kjøpes til kurser mellom 1 og 300 kroner. Fullmakten er gyldig i 18 måneder fra vedtaket ble fattet i representantskapets møte 28. mars 2023.
Kapitalforhøyelse
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per 31. desember 2023 er det ikke gitt slik fullmakt.
Avvik fra anbefalingens pkt. 3: Ingen
SpareBank 1 SMN sikrer lik behandling av egenkapitalbeviseiere gjennom vedtekter og ledelsespraksis. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett, og banken følger finansforetakslovens regler for eier- og stemmerettsbegrensninger, så langt de gjelder for sparebanker med egenkapitalbevis. SpareBank 1 SMN har en egenkapitalbevisklasse. Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende eiere fortrinnsrett, med mindre spesielle forhold tilsier noe annet. Slik fravikelse vil bli begrunnet i børsmelding.
I 2023 fikk ansatte kjøpe egenkapitalbevis gjennom en spareordning, med en bonus for fortsatt eierskap og ansettelse. For å styrke egenkapitalbeviset krever bankens vedtekter et kvalifisert flertall for endringer som gjelder eierandelskapitalen. Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende eiere ha fortrinnsrett med mindre særlige forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet. En eventuell utøvelse av styrets fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs.
I 2023 fikk de ansatte tilbud om å inngå spareavtaler i egenkapitalbevis med spareavtaler på valgfrie årlige sparebeløp, på henholdsvis 6.000 kroner, 12.000 kroner, 24.000 kroner eller 36.000 krroner. Hvert kvartal kjøper konsernet egenkapitalbevis for det oppspart beløp gjennom Oslo Børs og til børskurs. For hvert annet egenkapitalbevis den ansatte tildeles gjennom spareordningen, gir SpareBank 1 SMN den ansatte ytterligere ett gratis EK-bevis. Tildelingen av «bonusbevis» skjer to år etter oppstarten av sparingen og forutsetter at den ansatte fortsatt eier de opprinnelig oppsparte EK-bevisene, og fortsatt er ansatt i konsernet. Det var 1.054 ansatte som benyttet seg av tilbudet i 2023.
For å styrke egenkapitalbeviset som et attraktivt finansielt instrument og gi investorer økt innflytelse ved beslutninger som berører eierandelskapitalen krever bankens vedtekter at et kvalifisert flertall innenfor representantene for egenkapitalbeviseierne må stemme for endringer som gjelder eierandelskapitalen i
Årsrapport 2023 Side av 28 243
tillegg til representantskapets kvalifiserte beslutning. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i bankens vedtekter § 10-1, som finnes på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 4: Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MING og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 5: Ingen
For finansforetak som ikke er allmennaksjeselskap eller aksjeselskap åpner finansforetakslovens § 8-1 (3) for at det kan fastsettes annet navn på selskapets øverste organ enn generalforsamling. Det følger av vedtektene § 3-1 at Representantskapet skal være bankens øverste organ.
Representantskap
Konsernets øverste organ er representantskapet. Representantskapet skal se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak.# Sammensetningen av representantskapet er fastsatt i vedtektene § 3-3 og skal speile sparebankens eiere, kundestruktur og interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.
Representantskapet har 32 medlemmer og 30 varamedlemmer med følgende representasjon:
Representantskapets oppgaver fremgår av vedtektens § 3-10. Møteinnkalling sendes til representantskapet, styret, konsernledelsen og revisor 21 dager før møtet. Innkallingen inneholder alle saksdokumenter som vil behandles i møtet, inkludert forslag til vedtak. Dokumentene publiseres på bankens hjemmeside og gjennom børsmelding, samt e-postutsendelse og utsendelse gjennom styreportalen.
Vedtektenes § 3-8 er det åpnet for at sparebanken kan kreve at forfall til møtet meddeles innen 5 dager før møtet, noe som er vurdert å være så nært møtedatoen som mulig for å få varamedlemmer til å stille. Det følger videre av vedtektene § 3-9 at representantskapets leder er møteleder, eller ved dennes fravær nestlederen. Protokoll fra møtene gjøres tilgjengelig på bankens hjemmeside. En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 6: representantskapet stemmer over valgkomiteens innstilling til styremedlemmer samlet, av hensyn til den kollektive kompetansen i styret. Praksisen avviker fra NUES hvor det anbefales at det stemmes over en og en kandidat.
Det følger av vedtektenes § 5-1 at banken skal ha en valgkomité bestående av fem medlemmer og fem varamedlemmer som velges av representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal speile sammensetningen av medlemmer i representantskapet og være sammensatt som følger:
Representantskapet velger leder til valgkomiteen, medlemmer, fastsetter instruks og for arbeidet i valgkomiteen og fastsetter godtgjørelses for valgkomiteen.
Valgkomiteen gjennomfører årlige samtaler med alle styremedlemmene og konsernsjefen for å kartlegge behovet i styret, samt få forslag til aktuelle kandidater for styreverv. Valgkomiteen skal forberede kundenes og egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet.
Valgkomiteen skal videre forberede valg av:
Valgkomiteens innstillinger skal begrunnes og begrunnelsen skal inneholde informasjon om kandidatens kompetanse, kapasitet og uavhengighet, samt alder, utdannelse og yrkesmessig erfaring. Begrunnelsen bør videre inneholde eventuelle eierinteresser i selskapet, andre oppdrag for konsernet og vesentlige posisjoner i andre selskaper eller organisasjoner. Ved gjenvalg skal innstillingen også gi opplysninger om hvor lenge kandidaten har vært i selskapet og om deltakelse i møtene.
På bankens hjemmeside er det gjengitt hvem som er medlemmer av representantskapets valgkomite, frister for forslag, angivelse av neste valg og beskrivelse av hvordan forslag kan inngis. Valgkomiteen innstiller honorarer til alle tillitsvalgte og fremlegger saken til beslutning for representantskapet.
Avvik fra anbefalingens pkt. 7: Alle medlemmene av valgkomiteen til representantskapet velges blant de gruppene som er representert i representantskapet, iht. vedtektsbestemmelser.
Det følger av finansforetaksloven § 8-1 at «Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder påse at kravene til organisering av foretaket og etablering av forsvarlige styrings- og kontrollsystemer blir etterkommet».
Det følger av vedtektene § 4-1 at styret skal bestå av 7-9 medlemmer, samt at to av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte, dersom de ansatte krever det. Videre slår bestemmelsen fast at styrets medlemmer og varamedlemmer velges for 2 år. Medlemmene velges for to år av gangen, og kan maksimalt sitte i 20 år, hvorav 12 år sammenhengende i samme verv, jf. Vedtektenes § 7-1.
Styret består per 31.12.2023 av ni fast møtende medlemmer og en observatør. Av styrets ni medlemmer er to valgt av og blant de ansatte. Det er ingen ledende ansatte i styret. De syv representantskapsvalgte styremedlemmene er uavhengige, både fra selskapet, men også selskapets største eiere. Styrets medlemmer oppfordres til å eie egenkapitalbevis i banken.
Sammensetningen av styret skal være basert på bankens vedtekter og valgkomiteens instruks, og selskapets behov. Valgkomiteen vektlegger kompetanse, kapasitet og mangfold ved vurdering av potensielle kandidater til styret. De enkelte styremedlemmers bakgrunn, deltakelse i styremøter og deres beholdning av egenkapitalbeviset er beskrevet i årsrapporten og på smn.no.
Styret opptrer som et kollegium og fatter beslutninger i fellesskap. Det er tegnet styreansvarsforsikring for SpareBank 1 SMN.
Avvik fra anbefalingens pkt. 8: Ingen
Styrets oppgaver og saksbehandling følger av finansforetaksloven kap. 8 II. Styret fastsetter styret alle vesentlige strategier, blant annet bankens forretningsstrategier, risikostyringsstrategier, bærekraftstrategier. Videre fastsetter styret finansielle mål, markeds- og organisasjonsmessige mål og risikoprofil. Det er styret som ansetter og avsetter konsernsjef.
Styret har fastsatt instruks for både styrearbeidet og den daglige ledelse, begge senest vedtatt 20. juni 2023. Instruksene inneholder bestemmelser om hvordan avtaler med tilknyttede parter skal behandles, detaljer finnes i andre avsnitt under «uavhengig behandling».
Styret mottar jevnlig rapporteringen innenfor resultat- og markedsutvikling, risikosituasjonen, etterlevelsesrisikoen, status for antihvitvasking, status for personvernarbeidet og status for informasjonssikkerhet i konsernet, samt rapporter fra internkontrollen.
Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og egen kompetanse. De vurderer arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver som igjen gir grunnlag for eventuelle endringer og tiltak.
Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har betydning for egen del eller for noen nærstående. Dette gjelder saker hvor medlemmet må anses for å ha personlige, økonomiske eller andre særinteresser i saken. Det samme følger av de etiske retningslinjene i konsernet. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av en sak.
Styret starter hvert styremøte med å avklare om det foreligger forhold som tilsier tilpasninger i saksbehandlingen.
Styret skal godkjenne avtaler mellom banken og et styremedlem eller med konsernsjefen. Styret skal også godkjenne avtaler mellom banken og tredjemann, der et styremedlem eller konsernsjefen måtte ha en særlig interesse. Styremedlemmer skal på eget initiativ opplyse om enhver interesse den enkelte eller nærstående kan ha. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål skal protokolleres.
Avtaler mellom banken og øvrige konsernselskaper av vesentlig økonomisk betydning skal fremlegges styret for behandling.
Styret forbereder saker gjennom de lovpålagte styrevalgene godtgjørelsesutvalg, revisjonsutvalg og risikoutvalg. I tillegg har styret et teknologiutvalg som forbereder saker om teknologi. Alle utvalgene har ulike ledere. Medlemmene oppnevnes for en periode på to år. Styret fastsetter mandatene for utvalgene.
Revisjonsutvalgets oppgaver etter finansforetaksloven § 8-19 med tilhørende bokstaver er å:
Revisjonsutvalget møtes minst fem ganger i året i forkant av styrebehandling av kvartals- og årsrapporter.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4) og finansforetaksforskriftens § 13-2. Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Risikoutvalget skal bidra til at styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten.
Utvalget skal blant annet:
Risikoutvalget møtes minst fem ganger årlig.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som skal bestå av minst tre styremedlemmer, hvorav en valgt av de ansatte. Styrets leder er fast medlem av utvalget og er også utvalgets leder.# Godtgjørelsesutvalg og Teknologiutvalg
Godtgjørelsesutvalget forbereder og fremlegger saker for styret om godtgjørelsesordningen, herunder blant annet:
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst en gang i året og ellers etter behov. Det kreves at minst to medlemmer av utvalget deltar.
Banken etablerte i 2021 et teknologiutvalg, som er et forberedende organ for styret i saker som gjelder konsernets strategiske investeringer i teknologi. Teknologiutvalget består av minst to styremedlemmer som ikke er ansatt i konsernet SpareBank 1 SMN. Styret skal også utnevne en leder for Teknologiutvalget.
Utvalget skal blant annet:
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst fire ganger i året (en gang per kvartal) og ellers etter behov. Banken vil foreta en evaluering av om utvalget skal gjøres permanent.
Utvalgene har anledning til å trekke på ressurser i administrasjonen, hente råd og anbefalinger fra kilder utenfor selskapet, og rapportere fra sin behandling til det samlede styret.
Avvik fra anbefalingens pkt. 9: Ingen
SpareBank 1 SMN har en risikostyringsfunksjon som rapporterer til konsernsjef og har adgang til å rapportere direkte til styret. Konsernet har også engasjert KPMG som intern revisor.
God risiko- og kapitalstyring er sentralt i SpareBank 1 SMNs langsiktige verdiskaping. Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for å oppnå forretningsmessige mål. Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, inneholder en nærmere beskrivelse av risikostyring, kapitalstyring og kapitalberegning. Rapporten er tilgjengelig på smn.no.
SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, risikojustert avkastning, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital samt regulatorisk kapitaldekning.
Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområdene og foretar årlig en gjennomgang av internkontrollen. Styret har hovedansvaret for å sette grenser for, og overvåke konsernets risikoeksponering. Risikoene måles og rapporteres i henhold til prinsipper og policy som styret har vedtatt og skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse.
Styret mottar årlig, fra intern- og ekstern revisor, en uavhengig vurdering av konsernets risiko og internkontroll. Styret følger opp vedtatte rammeverk, prinsipper, kvalitets- og risikomål gjennom:
SpareBank 1 SMN benytter Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions (COSO) rammeverk og Control Objectives for Information and related Technology (CobiT) rammeverk som grunnlag for prinsipper for internkontroll og risikostyring. Prinsipper og rammer for internkontroll og risikostyring er nedfelt i egen policy. Policyen gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at konsernet har en effektiv og hensiktsmessig prosess.
Ledelsen i de ulike selskapene i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll og dette skal bidra til å sikre:
Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer til konsernsjef. Funksjonen vurderer selskapets prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd om tiltak som bør iverksettes for å sikre etterlevelse. Funksjonen samler sine observasjoner i en kvartalsvis rapport som presenteres for konsernledelsen og styret. Funksjonen skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere etterlevelsesrisiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes gjennom et strukturert og veldefinert overvåkingsprogram. Forretningsområder, støttefunksjoner og datterselskap skal ivareta etterlevelse ved operasjonalisering av policy for etterlevelse og identifiserte etterlevelsesrisikoer vedtatt av styret.
Styret i SpareBank 1 SMN har vedtatt retningslinjer for konsernets finansielle rapportering. Disse er gitt innenfor gjeldende myndighetspålagte krav og skal bidra til å sikre relevant, pålitelig, tidsriktig og lik informasjon til bankens egenkapitalbeviseiere og verdipapirmarkedet for øvrig.
Konsernfinans ledes av konserndirektør finans og er organisert uavhengig av forretningsområdene. Enheten ivaretar den finansielle rapporteringen både på morbank- og konsernnivå, og fastsetter retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig rapportering fra de ulike forretningsområdene og datterselskaper. Konserndirektør finans vurderer løpende forretningsområdenes finansielle resultater og måloppnåelse, og påser at alle enhetene presterer i tråd med konsernets overordnede økonomiske målsettinger. Konserndirektør finans rapporterer direkte til konsernsjef.
Avdelingene Regnskap og Virksomhetsstyring er organisert under Konsernfinans og utarbeider finansiell rapportering for konsernet. Avdelingene påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, konsernets regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer. Konsernfinans har etablert prosesser som sørger for at regnskapsrapporteringen kvalitetssikres og at eventuelle feil og mangler følges opp og rettes løpende. Til all finansiell rapportering er det etablert en rekke kontrolltiltak for å sikre korrekt, gyldig og fullstendig rapportering. Ekstern revisor foretar hvert kvartal forenklet revisorkontroll av konsernets delårsregnskap. I tillegg utføres full revisjon av konsernets årsregnskap.
For videre informasjon om risikostyring og internkontroll, se i årsrapporten vedrørende finansiell note 6 risikostyring samt konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, som er tilgjengelig på smn.no.
Intern revisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Det er KPMG som leverer internrevisjonstjenester og leveransen omfatter morbanken og datterselskap underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil.
Internrevisjonen rapporterer kvartalsvis til styret og revisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått og forbedringstiltak implementert fortløpende. Styret vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen. Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og ingen finansiell revisjon for konsernet. Det utarbeides årlige revisjonsplaner som diskuteres med konsernledelsen, behandles i risikoutvalget og godkjennes av styret. Revisors risikovurderinger ligger til grunn for hvilke områder som skal gjennomgås. Det utarbeides særskilte revisjonsrapporter med resultater og forslag til forbedringstiltak som presenteres for ansvarlig leder og konsernets ledelse. Et sammendrag av rapportene sendes kvartalsvis til risikoutvalget og styret. Eventuelle konsulentoppdrag utføres innenfor standarder og anbefalinger som gjelder for internrevisorer (IIA).
Det er utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet og dets ansatte, og etikk er fast tema på kurs for alle nyansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er etablert klare retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade konsernets omdømme eller finansielle situasjon. Håndtering av mottatt varsel avklares av den som har mottatt varselet, i samråd med HR-sjef og juridisk direktør. Banken har en avtale med KPMG som sikrer mulighet for anonym varsling. Varslingskanal via KPMG ble benyttet tre ganger i 2023.
Avvik fra anbefalingens pkt. 10: Ingen
Godtgjørelse til styret forberedes av representantskapets valgkomite og bygger på markedsmessige vurderinger, styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og konsernets kompleksitet. Godtgjørelsen er fast og ikke resultatavhengig og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Styrets leder, styrets nestleder og medlemmer av styreutvalg godgjøres særskilt. Ingen av de representantskapsvalgte medlemmene av styret har oppgaver for konsernet utover styrevervet. Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av lederlønnsrapporten som publiseres på smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 11: Ingen
Konsernets godtgjørlesespolitikk er utformet etter finansforetaksloven kap. 15 med tilhørende forskrifter. Styrets godgjørelsesutvalg forbereder saken, før styret fastsetter konsernets godtgjørelsespolitikk årlig.# Punkt 12: Godtgjørelse
Politikken understøtter konsernets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Videre utformes politikken for å nå følgende målsetninger:
* Fremme forsvarlig og effektiv styring av risiko og unngå uønsket risikotagning
* Stimulere til effektiv kapitalanvendelse
* Stimulere til redusert risiko for svikt i internkontrollen
Disse reglene gjelder også for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og for ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver.
Styret har et godtgjørelsesutvalg som forbereder saken for styret. Godtgjørelsesutvalget behandler godtgjørelsesordningen, kompensasjon til konsernsjefen og innstiller retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte (konsernledelsen). Godtgjørelsespolitikken ble sist vedtatt av styret 1. mars 2023 og retningslinjer for lønn til ledende ansatte ble vedtatt av representantskapet 28. mars 2023.
En beskrivelse av godtgjørelse til konsernsjefen og ledende ansatte fremgår av lederlønnsrapporten som publiseres på smn.no. Ytterligere beskrivelse av bankens godtgjørelsesordning finnes på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 12: Ingen
Bankens informasjonspolitikk skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens informasjonspolitikk er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med interne og eksterne retningslinjer, med de begrensninger som følger av taushetsplikten og de til enhver tid gjeldende børsregler.
Årsrapport 2023
Side av 36 243
Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner, eget Investor Relations-område på bankens hjemmeside og børsmeldinger. Finanskalenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside. Det avholdes også regelmessige presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere, långivere og investorer.
Styret har vedtatt en egen kommunikasjonsstrategi som gir føringer for hvem som kan uttale seg på vegne av SpareBank 1 SMN og i hvilke saker.
Avvik fra anbefalingens pkt. 13: Ingen
SpareBank 1 SMNs egenkapital består av eierandelskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen representerer en selveiende del av sparebanken som ikke kan overtas av andre ved oppkjøp. Eierstrukturen i en bank er for øvrig lovregulert ved godkjenning av erverv som medfører at eierandelen representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i banken.
En oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne finnes på bankens hjemmeside smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 14: Lovpålagt eierbegrensning
Ekstern revisor velges av representantskapet. Det er revisjonsutvalget som forbereder valg av revisor for styret og styret som innstiller overfor representantskapet. Representantskapet fastsetter revisors honorar. Ekstern revisor er den samme for alle selskap i konsernet.
Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer hvert år en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget. Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Ekstern revisor deltar videre på alle revisjonsutvalgetsmøter hvor kvartals- eller årsregnskap behandles og deltar i styremøtet når årsregnskapet behandles.
Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at konsernsjefen eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Det er fastsatt egne retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av revisorloven. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.
Avvik fra anbefalingens pkt. 15: Ingen
1) Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) - Kapittel 3. Årsregnskap og årsberetning - Lovdata
2) Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) - Lovdata
3) https://www.euronext.com/sites/default/files/2023-09/Euronext%20Growth%20Rule%20Book%20-%20Part%20II%20-%20Euronext%20Growth%20Oslo%20%28norsk%20versjon%29%20-%20ikrafttredelse%201%20oktober%202023.pdf
Årsrapport 2023
Side av 37 243
Årsrapport 2023
Side av 38 243
Årsrapport 2023
Side av 39 243
SpareBank 1 SMN skal stimulere til en bærekraftig utvikling av regionen vår. Det er forankret som en strategisk prioritering og er en integrert del av konsernstrategien for inneværende periode.
Konsernets bærekraftstrategi skal muliggjøre våre finansielle mål og skape verdier for kunder, eiere og ansatte gjennom å være en:
* Pådriver for grønn omstilling
* Partner for inkluderende samfunnsutvikling
* Veiviser for ansvarlig forretningskultur
Den strategiske målsettingen for vår klimaomstilling er å redusere 90-95% av konsernets totale klimagassutslipp («netto null utslipp») innen 2050. En sentral milepæl i dette arbeidet er å redusere utslippene med 50-55% innen 2030. Som en naturlig oppfølging av den ambisiøse målsettingen om netto null utslipp, har vi i 2023 forpliktet oss til Science Based Targets initiative (SBTi). Informasjon om hva vår forpliktelse innebærer for SpareBank 1 SMN er nærmere forklart i kapittelet "Redusere karbonavtrykk i utlånsporteføljer".
Bærekraft er integrert i samtlige forretningsområder og støttefunksjoner i konsernet, herunder daglig drift, kundetilbud og disponering av samfunnsutbytte. Vi ser på bærekraft både som en finansiell risiko og en forretningsmulighet. Medlemmer av konsernledelsen har ansvar for å nå strategiske mål for bærekraft i forretningsområdene de har ansvaret for. Arbeidet med konsernets bærekraftsarbeid forankres regelmessig i bankens styre og i styrene i konsernets datterselskaper.
Relevante styringsdokumenter er offentlig tilgjengelig i vårt Bærekraftsbibliotek på og finnes henvist til under hvert vesentlige tema i smn.no/bærekraft årsrapporten . Det operasjonelle arbeidet med bærekraft er delt inn i tre områder:
* Daglig drift
* Kundetilbud
* Samfunnsutbytte
Vi gjennomfører en kontinuerlig interessentdialog med et stadig større nettverk av interessenter. Dette er et ledd i arbeidet med å sikre at vi har en helhetlig og langsiktig tilnærming til hvordan vi skal skape verdi for eiere av egenkapitalbevis, kunder, ansatte og samfunnet. En oppsummering av de mest vesentlige interessentene vises nedenfor. Mer informasjon finnes i dokumentet Interessentdialog i bærekraftsbiblioteket på smn.no/bærekraft.
Årsrapport 2023
Side av 40 243
Dialogen med interessentene gjøres gjennom dybdeintervjuer, digitale spørreundersøkelser og direkte dialog. Vi vektlegger også informasjon fra annen samhandling med interessenter, for eksempel generalforsamlinger, kundeundersøkelser og møter, deltakelse i komitéer og initiativer som tar sikte på å løse et bredt spekter av samfunnsspørsmål.
I tillegg til den kontinuerlige interessentdialogen gjennomfører vi en dobbel vesentlighetsanalyse som oppdateres hvert andre år, hvor vi kartlegger både miljø-, samfunnsmessig- og finansiell vesentlighet. Våre rammebetingelser endrer seg i takt med samfunnsutviklingen, og vesentlighetsanalysen, og dens prosess, bidrar til at vi oppnår samsvar mellom virksomhetens mål og satsingsområder, og interessentenes forventninger til oss.
Konsernets doble vesentlighetsanalyse er et fundament både for realisering av konsernets finansielle mål og bærekraftsmål. I tillegg skaper analysen grunnlaget for vår etterlevelse av eksisterende og nye regulatoriske krav. Analysen identifiserer de vesentligste temaene i vår påvirkning på miljø og samfunn, og omgivelsenes finansielle påvirkning på SpareBank 1 SMN. I tillegg hjelper den oss å identifisere hvilke av FNs bærekraftsmål vi har størst påvirkning på. Våre analyser er offentlig tilgjengelig i Bærekraftsbiblioteket og figur 4 viser metodikken for utarbeidelse av vår doble vesentlighetsanalyse.
Årsrapport 2023
Side av 41 243
Vi støtter følgende nasjonale og internasjonale avtaler i arbeidet med å integrere bærekraft i vår forretning:
* FNs bærekraftsmål
* Paris-avtalen
* ILO-konvensjon 100 og 111
* FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
* Arbeidsmiljøloven
* Likestillings- og diskrimineringsloven
Vi har signert og/eller støtter følgende prinsipper og standarder:
* FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEPFI)
* UN Global Compact (UNGC Norway)
* Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)
* Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD)
* Global Reporting Initiative (GRI)
* Science Based Targets initiative (SBTi)
* Miljøfyrtårnstiftelsen
* Grønnvaskingsplakaten
Se vedlagte oversikt over SpareBank 1 SMN sine medlemskap i bransje-, lobby- og andre norske og internasjonale organisasjoner.
Den siste oppdateringen av vår doble vesentlighetsanalyse som ble gjennomført høsten 2022, viste at mange av forventningene fra analysen i 2020 fortsatt stod ved lag, samtidig som noen nye temaer ble aktualisert. Med utgangspunkt i denne analysen identifiserte vi fire fokusområder med tilhørende vesentlige tema:
Årsrapport 2023
Side av 42 243
* Ansvarlige utlån og investeringer
* Rådgiving og kundetilbud
* Bærekraftig omstilling av Midt-Norge
* Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN
Disse fokusområdene danner grunnlaget for våre nøkkeltall som fungerer som drivere for vår omstilling.# Måloppnåelse og status knyttet til disse nøkkeltallene
Måloppnåelse og status knyttet til disse nøkkeltallene rapporteres til konsernledelse og bankens styre på kvartalsvis basis. Vi har i år arbeidet målrettet for å komplettere nøkkeltallstabellen. Komplettering av nøkkeltallene har krevd nye verktøy, datapunkter og arbeidsprosesser, men arbeidet har tatt noe lengre tid enn først antatt. Oversikten under oppsummerer status for nøkkeltallene for hvert fokusområde med tilhørende vesentlige temaer.
| Mål 2023 | Resultater 2023 | Mål 2024 |
|---|---|---|
| Tap som følge av svindel 10) | < 10.000.000 NOK | 15.660.000 NOK |
| Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i hvitvasking og terrorfinansiering | 100 % | 97 % |
| Utlånsvolum næringsliv med ESG-score | 75 % | 87 % |
| Utlånsvolum privatmarked med ESG score 1) | 20 % | 0 % |
| Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner | Under arbeid | 19,1 % 2) |
| Totalt klimagassutslipp fra utlånsporteføljer (1000 tCO e) | 1.000 | 1.034 |
| Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke | 90 % | 42 % |
| Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000m ) med energimerke 2 | 75 % | 21 % |
| Mål 2023 | Resultater 2023 | Mål 2024 | |
|---|---|---|---|
| Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig fordel 5) | 2.000.000.000 NOK | 2.516.000.000 NOK | 3.000.000.000 NOK |
| Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessig fordel 6) | 0 | ||
| Kategoriscore bærekraft i Winningtemp 7) | 7,4 | 7,3 | 8 |
| Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e-læringskurs i etikk | 100 % | 94 % | 100 % |
| Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller tap av kundedata | 0 | 12 | 0 |
| Mål 2023 | Resultater 2023 | Mål 2024 | |
|---|---|---|---|
| Antall deltagere på møteplasser og nyskapingsaktiviteter | 7.000 deltagere | 5.790 deltagere | 6.000 deltagere |
| 250 gründer- og ungdomsbedrifter | 300 gründer- og ungdomsbedrifter | 250 gründer- og ungdomsbedrifter | |
| Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram | 50-100 | 270 | 500 |
| Andel store næringslivskunder med kredittengasjement som har et klimaregnskap 8) | 25 % | 24 % | 25 % |
| Mål 2023 | Resultater 2023 | Mål 2024 | |
|---|---|---|---|
| Andel av konsernets vesentlige innkjøp (>100.000 kr) fra leverandører med klimaregnskap | 50 % | 68 % | 80 % |
| Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i informasjonssikkerhet | 100 % | 90 % | 100 % |
| Kategoriscore mangfold, inkludering og likebehandling i Winningtemp 9) | I/A | I/A | I/A |
| Totalt klimagassutslipp i daglig drift (1000 tCO e) | 16,4 | 18,5 | SBTi 4) |
1) Modellen for ESG-scoring i PM-porteføljen er foreløpig ikke utarbeidet i SpareBank 1 Alliansen Årsrapport 2023 Side av 43 243
2) Basert på eksisterende rammeverk per januar 2024
3) Foreløpig er en offisiell definisjon av de 15 % mest energieffektive bygningene ikke tilgjengelig, hvor tilgang på sikre data er nødvendig for å sikre en robust tilnærming
4) Våre målsetninger knyttet til klimagassutslipp er f.o.m. 2023 under utarbeidelse ifbm. vår forpliktelse til SBTi
5) Produkter med miljømessig fordel er her definert som grønne produkter ihht. vårt produkthierarki. Dette avviker fra taksonomien. Se vår taksonomirapportering under fokusområdet "Ansvarlige utlån og investeringer".
6) Vårt kundetilbud er en funksjon av krav og føringer fra våre kommunekunder, og vi har ikke egne produkter med samfunnsmessig fordel per 2023
7) Vårt verktøy for medarbeideroppfølging
8) Store næringslivskunder er kunder som overskrider to av tre følgende kriterier: Omsetning > MNOK 400, balansesum > MNOK 200, « » antall ansatte > 250
9) Vi har revidert bærekraftsmodulen i Winningtemp, og dette nøkkeltallet inngår nå som en del av nøkkeltallet Kategoriscore bærekraft i Winningtemp
10) Tap som følge av svindel er her definert som utgifter som følge av svindel mot bankens kunder, erstattet av banken.
Tabell 1: Fokusområder med tilhørende nøkkeltall
Rapporteringskravene for finansielle foretak er sterkt tiltakende i årene som kommer, mye som følge av at finanssektoren har en viktig rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi nasjonalt og internasjonalt. SpareBank 1 SMN har i 2023 tatt flere steg i arbeidet med å forberede oss på å ivareta de nye regulatoriske kravene etter hvert som de inntreffer. Vi har:
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), også kjent som bærekraftsdirektivet på norsk, trådte i kraft i EU 1. januar 2023, og erstatter Non-Financial Reporting Directive (NFRD), også kjent som regnskapsdirektivet, med virkning fra 1. januar 2024. Verdipapirlovutvalget overleverte i mai sin utredning om gjennomføring av CSRD i norsk rett, og det er forventet at Norge vil følge samme tidsplan som EU. SpareBank 1 SMN vil bli rapporteringspliktige for rapporteringsåret 2024, med første rapportering i 2025. CSRD operasjonaliseres gjennom et omfattende sett med rapporteringsstandarder kalt European Sustainability Reporting Standards (ESRS) som dekker vesentlige tema innenfor EUs Green Deal både på miljømessige-, sosiale-, og økonomiske forhold.
Årsrapport 2023 Side av 44 243
Som børsnotert kredittinstitusjon omfattes vi av den første «bølgen» av rapporteringsplikt for regnskapsåret 2024. Vi har iverksatt flere initiativer internt for å sørge for at vi er klare til å imøtekomme kravene når de trer i kraft i Norge. Vi har i 2023 gjennomført et prosjekt for å kartlegge og forstå konsekvensene av kommende lovkrav og regulering. Arbeidsgruppen har bestått av fagpersoner fra bærekraftsavdelingen i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, samt nøkkelpersoner fra blant annet risikostyring, konsernregnskapsavdelingen og avdeling for etterlevelse. Mandatet har vært å utarbeide et konsernfelles rammeverk for rapportering og offentliggjøring av bærekraftsinformasjon.
Som en del av SpareBank 1-alliansen har vi også tett dialog med andre alliansebanker for å identifisere felles databehov, vurdere felles initiativer og skape en felles forståelse av hvordan regelverket treffer oss som sparebanker. Det er allerede igangsatt flere initiativer knyttet til å forstå ESRS og databehovene ESRS medfører.
De omfattende rapporteringskravene som følger av CSRD har introdusert et behov for ytterligere omorganisering og fordeling av rapporteringsansvaret på bærekraft innad i SpareBank 1 SMN-konsernet. For oss har den operasjonelle delen av bærekraft alltid vært sterkt forankret i de ulike fag- og forretningsområdene i konsernet, men rapportering og strukturering har tilhørt ansvarsområdet til Konsernfinans og Eierstyring. Vi har en ambisjon om å benytte kravene i CSRD til å ruste våre strukturer, våre ansatte og vår forretningsmodell i en retning som fremmer langsiktig bærekraftig verdiskapning. De brede, komplekse, og til dels omveltende kravene i CSRD gjør at vi øyner både en mulighet, men også en nødvendighet, i å involvere konsernets fag- og forretningsområder ytterligere i rapporteringen.
I løpet av 2024 vil vi i større grad involvere nøkkelpersoner i fag- og forretningsområder som bidragsytere i utarbeidelsen og oppdateringen av retningslinjer, handlingsplaner, nøkkeltall og målsetninger. Konsernfinans og Eierstyring vil fortsatt ha det overordnede fagansvaret for forståelse og implementering av regelverket, samt potensielle endringer og oppdateringer, hvor nøkkelpersonene i fag- og forretningsområdene vil ha spesifikke oppgaver knyttet til ulike vesentlige tema. Vi mener at en slik organisering gjør at konsernet stiller sterkere i møte med kommende lovkrav og reguleringer.
Vi har siden 2020, med to-årig intervall for oppdatering, utarbeidet en vesentlighetsanalyse for konsernet. Oppdateringen er med på å sikre at vi alltid hensyntar endringer i våre interessenters perspektiv og preferanser. I 2020 utarbeidet vi en enkel vesentlighetsanalyse med fokus på påvirkningsvesentlighet; hvordan SpareBank 1 SMN påvirker klima, miljø og mennesker. I oppdateringen av vesentlighetsanalysen høsten 2022 valgte vi å utvide perspektivet vårt med å ta inn finansiell vesentlighet som en dimensjon i vår vesentlighetsanalyse. Dette resulterte i en dobbel vesentlighetsanalyse som dannet grunnlaget for innholdet og strukturen i vår rapportering for 2022. Denne strukturen videreføres i 2023.
For første gang vil nå en dobbel vesentlighetsanalyse bli lovpålagt gjennom innføringen av Bærekraftsdirektivet (CSRD) i norsk rett. Den doble vesentlighetsanalysen danner fundamentet for vår rapportering i tråd med ESRS, og prosessen, samt resultatet, er viktig for vårt fokus i årene som kommer, Årsrapport 2023 Side av 45 243 både i rapportering og virksomhetsstyring. Vi har foretatt en preliminær kartlegging av vår nåværende doble vesentlighetsanalyse mot tematikk og emner i ESRS, nettopp for å se hvilke vesentlige tema som mest sannsynlig vil være gjeldende for oss å rapportere på når CSRD trer i kraft. Vi har som ambisjon å oppdatere konsernets doble vesentlighetsanalyse tidlig i 2024, og med erfaringer og kompetanse fra prosessen høsten 2022, føler vi oss godt rustet til å utarbeide en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med de nye kravene i ESRS. Vi fremskynder dette arbeidet i 2024 for å sikre at retningslinjer, handlingsplaner, nøkkeltall og målsettinger er i tråd med kravene i ESRS.
Taksonomien trådte i kraft i Norge 1. januar 2023 med første rapportering i 2024 (for rapporteringsåret 2023).# Ansvarlige utlån og investeringer
Som kredittinstitusjon spiller vi en viktig rolle i allokering av kapital til bærekraftige økonomiske aktiviteter, og blir som resultat av dette omfattet av første rapporteringsbølge på taksonomien i Norge. Taksonomien er EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, og angir kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som er å anse bærekraftige og ikke. Taksonomien består av seks miljømål, hvor de to første miljømålene (klimaendringer og klimatilpasning) er gjeldende for rapportering i 2023. De fire gjenværende miljømålene er ikke forventet å bli innlemmet i EØS-avtalen før årsslutt, og vil først bli rapporteringspliktig for rapporteringsåret 2024. Øvrig arbeid med taksonomien, herunder metodikk, beregninger, forutsetninger, utfordringer og muligheter finnes nærmere beskrevet i fokusområdet Ansvarlige utlån og investeringer.
Årsrapport 2023 Side av 46 243
Utlån til husholdninger og bedrifter er konsernets kjernevirksomhet. Det er en gjennomgående forventning fra våre interessenter at utlåns- og investeringsvirksomheten skal stimulere til bærekraftig næringsutvikling og verdiskaping. Fire vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
| Vesentlige temaer | Målbilde | Nøkkeltall | Ansvar |
|---|---|---|---|
| Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon | Sikre etterlevelse av lover og regler gjennom oppdaterte risikovurderinger og effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet | Tap som følge av svindel Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i hvitvasking og terrorfinansiering |
Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft | Utlånsvolum næringsliv med ESG- score Utlånsvolum privatmarked med ESG- score Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner |
Konserndirektør Bedriftsmarked Konserndirektør Privatmarked |
|
| Redusere karbonavtrykk i utlånsporteføljer | Reduksjon av total klimagassutslipp fra utlånsporteføljer i tråd med overgangsplaner mot netto null innen 2050 | Konserndirektør Konsernfinans og eierstyring Konserndirektør Risikostyring |
|
| Stimulere til grønn omstilling for privatkunder og næringslivskunder Aktivt påvirke reduksjon av kundenes energiforbruk gjennom rådgiving, produktutvikling og kurstilbud |
Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000 m2) med energimerke |
Konserndirektør Bedriftsmarked Konserndirektør Privatmarked Administrerende direktør EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS |
Tabell 2: Ansvarlige utlån og investeringer – vesentlige tema
Omfanget av økonomisk kriminalitet som gjennomføres gjennom bank- og finansforetak er økende, og med kriminelle som stadig profesjonaliseres øker den kriminelle aktiviteten i kompleksitet. For oss er forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og korrupsjon en sentral oppgave. Arbeidet er lovpålagt, og påvirker tilliten til det norske velferdssamfunnet og finansnæringen både nasjonalt og internasjonalt. Temaet er vesentlig for alle våre interessenter, og vi benytter betydelige ressurser på dette arbeidet.
Økonomisk kriminalitet er handlinger som rammer enkeltpersoner, næringslivet og samfunnet, og kan få negative konsekvenser for tilliten i det norske velferdssamfunnet. Videre fremkommer det av ulike trusselvurderinger at bank og finans har en økt sårbarhet for ansatte som begår kriminelle handlinger alene eller gjennom tette bånd til kriminelle. Som rapporteringspliktig etter hvitvaskingsregelverket, har SpareBank 1 SMN en lovmessig plikt til å gjennomføre tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Den 1. januar 2023 trådte ny finansavtalelov i kraft Årsrapport 2023 Side av 47 243 med formål om å styrke forbrukervernet. Banken har fått en lovmessig plikt til å korte ned saksbehandlingstiden på klagesaker relatert til svindel. Det er gjennomført mange små og store tiltak relatert til forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet i 2023.
Viktigste retningslinjer: Konsernpolicy og overordnet retningslinje hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner, Policy interne misligheter og korrupsjon.
Ansvarlig for området: Leder økonomisk kriminalitet er bankens hvitvaskingsansvarlige. Konserndirektør Teknologi og utvikling har det overordnede ansvaret for antisvindel og interne misligheter og korrupsjon.
Målsettin g: Å ivareta tillit hos myndigheter, kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter gjennom forebygging, avdekking og håndtering av transaksjoner med tilknytning til hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet.
Banken har registrert en økning i svindel og svindelforsøk mot våre kunder i 2023. Samlede tall for våre kontaktflater - fra kundesenter, klage- og reklamasjonsavdeling til enheter som jobber mot økonomisk kriminalitet viser en fortsatt økning i omfang av svindel sammenlignet med foregående år. Dette er for øvrig på linje med rapporter fra myndigheter og offentlige aktører samt andre finansinstitusjoner i Norge for det siste året. I 2023 har markante trender vært økningen i svindel knyttet til falske investeringer og økning i svindel knyttet til digitale bruktmarkeder. Vi ser at omfanget av telefonsvindel mot eldre (“Olga-bedragerier”) fortsatt er høyt, samtidig som våre sikkerhetssystemer har forebygget og stanset et betydelig antall forsøk på dette i 2023, sammenlignet med 2022.
I 2023 har vi oppdatert våre risikovurderinger knyttet til forebygging av svindel sammen med øvrige alliansebanker som del av en langsiktig og strategisk utvikling av antisvindelarbeidet i SpareBank 1 alliansen. 2023 har vært preget av flere store svindelsaker hvor banken har tatt et ledende initiativ på nasjonalt nivå inn mot politi- og påtalemyndighet, og hvor utfallet av sakene har i stor grad kommet samfunnet til gode. 2023 har også vært et år hvor vi har inntatt en synlig posisjon i media med et svindelforebyggende budskap, i tillegg til å ha gjennomført en rekke foredrag og kundemøter lokalt hvor fokus har vært råd og veiledning for å unngå å bli svindlet.
I takt med en stadig voksende digital integrering av samfunnet, videre digitalisering av betalings- og finanstjenester ventes det at svindel som treffer banken og våre kunder vil fortsatt være høyt og økende i året som kommer. På generelt grunnlag vil digitalisering – som en positiv kraft i samfunnet som øker verdier, reduserer transaksjonskostnader og realiserer gevinst - også åpne opp for transnasjonal svindel, oppskalering og intensivering av angrep, effektiv deling av kriminalitetskunnskap og ny teknologi, samt at det åpner for raske endringer i modus og angrepsvektorer mot bank og bankkunder. Økningen i svindel må Årsrapport 2023 Side av 48 243 også sees i sammenheng med et geopolitisk bilde i endring; svindel undergraver og svekker tillit mellom borgere, og den tilliten borgerne har til store samfunnsaktører, som bl.a. banker. Dette kan tjene kriminelle aktører.
SpareBank 1 SMN har en lovmessig plikt til å gjennomføre tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. I årsrapporten for 2022 skrev vi at våre viktigste prioriteringer innen antihvitvasking og terrorfinansiering i 2023 ville være forbedring av prosesser og rutiner, sikre etterlevelse i forbindelse med fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, samt anskaffelse av neste generasjons AML-løsninger. I tillegg er vårt rammeverk for hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner oppdatert. Det er gjort en større kartlegging av bankens risiko tilknyttet ulike typer av korrespondentforbindelser, og innenfor personmarked er kvaliteten og effektiviteten relatert til "kjenn-din-kunde"-prosesser forbedret. Vår konsernpolicy og overordnede retningslinjer på området stiller krav til interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner som skal bidra til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. transaksjoner ble 27.805 identifisert for videre kontroll av bankens transaksjonsovervåkning. 610 saker ble rapportert som mistenkelige til enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim. Det er i 2023 gjennomført opplæringsaktiviteter for alle ansatte. 97 % av tildelt e-læring innenfor økonomisk kriminalitet er gjennomført og det er gjennomført spesifikk opplæring for fagmiljø, både gjennom fysiske samlinger, e-læring og sertifiseringsløp.
Interne misligheter og korrupsjon er ødeleggende for samfunnet som helhet og undergraver lovlig forretningsvirksomhet og konkurranse. Befatning med interne misligheter og korrupsjon kan skade virksomheten og omdømme, samt medføre straffereaksjoner, tap av kontrakter eller annet økonomisk tap. Mislighetsbegrepet omfatter både straffbare og ikke-straffbare forhold og kan utføres gjennom eksempelvis underslag, tyveri, bedrageri, korrupsjon, brudd på taushetsplikt og/eller etiske retningslinjer. Konsernet har nedfelt nulltoleranse til alle former for interne misligheter og korrupsjon i sine etiske retningslinjer. Antikorrupsjonspolicy er revidert og endret til å omfatte alle former for interne misligheter. Denne er styrebehandlet og angir føringer for konsernets holdning til og arbeid med å forebygge interne misligheter og korrupsjon. De vesentligste risikoene for interne misligheter og korrupsjon som er identifisert er sårbarheter tilknyttet ansatte, misbruk av tilganger og utnyttelse av system. Det er gjennom året jobbet med en rekke tiltak for å kartlegge sårbarheter og implementere tiltak for å redusere risiko for interne misligheter og korrupsjon.# Våre etiske retningslinjer presiserer at ansatte skal unngå å komme i et avhengighetsforhold til konsernets kunder eller leverandører. Ansattes verv skal registreres og godkjennes av HR. Retningslinjene knyttet til korrupsjon gjøres kjent for alle ansatte gjennom opplærings- og holdningsskapende tiltak. Dersom retningslinjene likevel blir brutt, medfører dette sanksjoner for de det gjelder.
Årsrapport 2023 Side 243 av 49
Banken har egne varslingsrutiner for å sikre ansattes rett til å fremsette varsel om kritikkverdige forhold. Varslingsrutinene gjelder også dersom det mistenkes interne misligheter eller korrupsjon. Varsling kan gjøres anonymt. I 2023 var det 4 varslingssaker.
Hvert år gjennomfører alle ansatte i konsernet en obligatorisk etikkoppdatering som et ledd i å fremme etisk bevissthet og profesjonell integritet. Tema for årets etikkuke var habilitet og interessekonflikt. Per dags dato har 94 % av våre ansatte gjennomført denne opplæringen.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Vår langsiktige lønnsomhet og konkurransekraft er avhengig av at vi lykkes med den grønne omstillingen i tett samspill med våre kunder, leverandører og forretningspartnere. Som ledd i dette arbeidet er ESG- scoring av næringslivskunder en integrert del av kredittprosessen. Tilsvarende verktøy vil også bli innført for våre privatkunder. Vi har innført tydelig differensiering på låneutmåling (LTV), avdragsprofil, mulighet til å utbetale utbytte for selskaper, avhengig av hvordan vi vurderer ESG-risikoen på kundenivå. Gjennom disse endringene i kredittprosessen, skal konsernets utlån i økende grad oppfylle kravene til grønn obligasjonsfinansiering.
Kredittstrategien er vedtatt av bankens styre. Rammene for bærekraftige utlån er satt her og operasjonaliseres gjennom bankens kredittpolicy og rammeverk for utlånsvirksomheten. Rammeverket skal bidra til at banken eksempelvis ikke påfører kundene gjeldsforpliktelser som er i strid med god rådgivningsskikk og forsvarlig utlånspraksis. Banken har avslagsplikt der kunder ønsker å gjøre låneopptak på uforsvarlige låneformål, og der kunden har svak betjeningsevne.
I konsernets oppdaterte vesentlighetsanalyse vurderes det at privatmarked har størst påvirkning på temaene husholdning og landbruk. Finansiering til privatkunder kan positivt påvirke boligforhold, blant annet gjennom pådriverrollen for å inkludere lavtlønnede i boligmarkedet, og ved å tilby andre finansielle tjenester med positiv effekt på utsatte grupper i samfunnet, herunder vår satsing på finansielt helseteam.
Privatmarked har også en pådriverrolle i bygg- og eiendomsbransjen. Dette gjennom partnerskap med eiendomsutviklere og meglerforetak som kan ha positiv klimapåvirkning på byggeprosjekter som kan gi en bærekraftig boligstandard. Privatmarked jobber målrettet med videreutvikling av tilbudet av grønne produkter og bidra til at boligutviklere tar hensyn til boligkjøpers preferanser innen bærekraft og gjennom dette driver frem grønn omstilling.
Årsrapport 2023 Side 243 av 50
Utlån til landbrukskunder tilhører privatmarkedsporteføljen, og omfatter segmentene jordbruk, skogbruk, husdyrhold, videreforedling av råvarer og leveranser av ulike tjenester på gård. Det er en viktig bransje for oss og er den nest største bransjeporteføljen i banken. Målt i utlånsvolum er vi den neste største landbruksbanken i Norge.
Vår rolle innebærer, i henhold til vår landbrukspolicy, at vi skal bidra til å utvikle landbruket i regionen vår. Dette betyr at banken tar en større rolle i utviklingen av landbruket enn å kun være en tilbyder av kapital. Slik skal vi stimulere kunder og forretningsforbindelser til å vurdere hvor bærekraftig egen virksomhet er i dag, og hvordan man kan tilpasse seg det grønne skiftet. Vi skal gjøre det mer attraktivt å velge gode, bærekraftige tiltak og løsninger på tvers av forretningsområdene våre. Dette skal skape grunnlag for langsiktige investeringer og miljøvennlig forvaltning, og er i tråd med forvaltertankegangen; landbrukseiendommen skal overlates i bedre stand enn den var da man selv overtok den.
I løpet av 2023 har vi fått mulighet til å hente «estimerte energimerker» fra Eiendomsverdi. Dersom disse energimerkene blir godkjent til bruk, vil mange av objektene som mangler energidata kunne estimeres. Dermed vil kun en mindre andel av objektene vi har finansiert stå uten energimerke. Dette legger grunnlaget for en implementering av en rådgivningsløsning og ta ESG inn i kredittvurderingen.
2023 har vært et krevende år for kunder med store lån, store forsørgerbyrder og lave inntekter. Vi har derfor i 2023 lansert finansielt helseteam; et tiltak som angriper problematikk med uhåndterbar gjeld på en mer helhetlig måte med fokus både på de økonomiske utfordringene og helseutfordringer, og den gjensidige påvirkningen disse kan ha på hverandre. Dette tiltaket forventes å hjelpe de av kundene våre som sliter med uhåndterbare gjeldsutfordringer.
Risiko knyttet til bærekraft er en integrert del av kredittrisikovurderingen av våre bedriftskunder, og inngår som fast element i kredittsaker og risikostyring. Denne typen risiko er kredittrisiko på lik linje med andre mulige risikodrivere.
I henhold til vår kredittstrategi skal vi jobbe målrettet med å redusere både ESG-risiko og klimagassutslipp fra vår utlånsportefølje i tråd med vårt mål om netto null utslipp i vår utlånsportefølje innen 2050. Vi har utarbeidet dokumentet «Retningslinjer for håndtering av risiko knyttet til ESG» som overordnet retningslinje til våre kunderådgivere. Konsernet skal jobbe målrettet mot å redusere både ESG-risiko og klimagassutslipp fra utlånsporteføljen. For relevante bransjer fastsetter vi bransjeretningslinjer som skal ivareta risiko knyttet til ESG, dette for å sikre at beslutninger blir tatt på solid grunnlag og i henhold til konsernets bærekraftstrategi.
ESG-modellen vår er et sentralt verktøy i vurdering av ESG-risikoen til våre bedriftskunder. Modellen er utviklet i fellesskap i SpareBank 1 alliansen og har som formål å avdekke kredittrisiko relatert til ESG, hvor kunden scores på en skala mellom 1 til 10. Spørsmålene i ESG-modellen er tilpasset bransjen som kunden opererer i, i tillegg til vurderinger rundt klimarisiko (fysisk risiko og overgangsrisiko), sosiale risikofaktorer (f. eks. arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter), samt governance.
ESG-modellen skal være et verktøy for finansrådgiveren i kundedialogen, dels for ESG-vurderingen sin del, men også for å diskutere risikobildet for kundens bransje, og synliggjøre hvilke tiltak kunden kan gjøre for å minke sin egen ESG-risiko.
Årsrapport 2023 Side 243 av 51
Vi har et krav om klassifisering av ESG-risikonivå for alle engasjement lik eller over ti millioner kroner ved bruk av vår ESG-modell. Risikoklassifisering skal oppdateres minimum en gang i året og ved vesentlige endringer. Risikonivået kategoriseres som lavt, medium eller høyt. For 2023 hadde vi som mål å vurdere 75 prosent andel av alle våre eksisterende og nye kredittengasjement på ti millioner kroner eller mer ved bruk av vår ESG-modell. Ved utgangen av året var andelen på 87,2 prosent og dermed godt over målsetningen. For 2024 har vi satt mål på 90 prosent andel. Vi vil fortsette å videreutvikle ESG-modellen sammen med SpareBank 1 alliansen både når det gjelder funksjonalitet, spørsmål, vekting og data.
For nye og eksisterende kunder med kredittengasjement under ti millioner kroner er det ingen krav til ESG risikoklassifisering i ESG-modellen, men det er krav om verbal ESG-vurdering knyttet til observerte negative avvik.
Investeringer i SpareBank 1 SMN kan deles inn i tre kategorier:
I forbindelse med styring av konsernets likviditetsrisiko har vi en portefølje bestående av likvide verdipapirer med høy kredittkvalitet. Sammensetningen og størrelsen på porteføljen er i henhold til styrevedtatte styringsdokumenter for likviditetsområdet og lovpålagte krav for likviditetsstyringen. I tillegg er det utarbeidet retningslinjer for bærekraft i likviditetsforvaltningen. Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner utgjør 34 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Vi har i 2023 fortsatt oppbygging av andelen obligasjoner med ESG-kriterier, og vurdert og deltatt i flere emisjoner i NOK og Euro gjennom året. Dette utgjør 2,7 milliarder kroner, og er i all hovedsak obligasjoner utstedt av multinasjonale organisasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett.
SpareBank 1 SMN Invest AS eier aksjer og andeler i regionale virksomheter og fond. Aktiviteten i selskapet er redusert, og selskapet vil ikke investere i nye enkeltselskaper. Porteføljen vil derfor trappes ned over tid.
SpareBank 1 SMN er ikke en forvalter av verdipapirfond, men er en distributør av verdipapirfond. Som distributør er vi opptatt av å tilby fond med høye ambisjoner innen bærekraft. Fondstilbudet er bygget opp gjennom ODIN, et selskap SpareBank 1 SMN har indirekte eierskap i gjennom SpareBank 1 Forvaltning, i tillegg til verdipapirfond fra andre fondsforvaltere. Sammen med de andre bankene i SpareBank 1-alliansen ønsker vi å gjøre det enklere for våre kunder å investere i verdipapirfond som er riktige for kunden, både med tanke på avkastning og risiko, men også med tanke på bærekraft.# H1
Vi har egne retningslinjer knyttet til bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond, og utarbeidelse og oppfølging av retningslinjene gjøres sammen de andre bankene i SpareBank 1 alliansen. Gjennom våre retningslinjer har vi definert hva vi oppfordrer til, forventer, og krever av forvalterne av verdipapirfondene som vi distribuerer til våre kunder. Dersom en forvalter bryter med kravene og etter dialog med oss ikke velger å endre praksis, vil vi stoppe distribusjonen av det respektive verdipapirfondet. I tillegg til dette har vi etablert vår egen merkeordning, hvor de ulike fondene gis en bærekraftsmerking basert på etterlevelsen av våre forventninger. Kort sagt forventer vi at forvalterne av de respektive fondene er aktive eiere og ekskluderer selskap og sektorer for å sørge for en mer bærekraftig utvikling for selskapet isolert sett, men også for samfunnet og miljøet. Vi tror også dette er viktige faktorer for selskapenes verdiskapning til eierne som igjen er våre kunder. Som følge av en større pågående revisjonsprosess av merkeordningen i andre halvdel av 2023, har vi avventet prosessen med å innhente ny bærekraftsinformasjon fra forvalterne for 2023. Framover kommer vi i større grad til å støtte oss på Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR), også kjent som Offentliggjøringsforordningen på norsk, og mer objektiv bærekraftsinformasjon gjennom en leverandør av bærekraftsdata i merkeordningen, og mindre på informasjon innhentet direkte fra forvalterne. Vi forventer at den nye merkeordningen blir faset inn i første halvdel av 2024. Tabellen under viser fordelingen av karakterene i merkeordningen for 2023. Det er kun en karakterendring for fondene som var i distribusjon i 2022.
| ESG score 2023 | Nye fond 2023 |
|---|---|
| A | 12 |
| B | 179 |
| C | 17 |
| D | 4 |
| E | 0 |
| F | 1 |
| Sum | 213 |
Tabell 3: Fordeling av ESG-score på fond
De aller fleste fondene vi distribuerer har karakteren B, og vi mener dette er fond som har en ansvarlig tilnærming til bærekraft. Revisjonen av merkeordningen har blant annet som mål å i større grad kunne skille fond fra hverandre, slik at konsentrasjonen av fond med karakter B blir lavere. Det er kun ett fond som har gått fra karakter A til karakter B sammenlignet med forrige ESG-scoring. For å få karakter A, må fondet i tillegg til å svare opp alle forventingene, være klassifisert som artikkel 9-fond under SFDR. Samtlige av forvalterne oppgir at de har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rapporterer på etterlevelse.
Dette er nærmere beskrevet i kapittelet om "Samfunnsutbytte" og "Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst".
I tråd med konsernets bærekraftsstrategi, har vi i SpareBank 1 SMN utarbeidet et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner (Green Bond Framework). Rammeverket er utarbeidet i tråd med ICMA Green Bond Principles. Rammeverket støtter opp om FNs bærekraftmål, og alle kvalifiserte utlån i porteføljen kan relateres til en eller flere av følgende bærekraftmål:
Kvalifiserte utlån er delt i flere kategorier:
SpareBank 1 SMN har utnevnt Multiconsult som rådgiver for å identifisere de mest energieffektive bolig- og næringseiendommene, elektriske kjøretøy og fornybar energi. Sustainalytics har gjort en uavhengig vurdering av rammeverket.
Per 31. desember 2023 har vi utstedt grønne obligasjoner for 23,8 milliarder kroner. Kvalifiserende eiendeler i porteføljen utgjør 34 milliarder kroner. Mer detaljer om utstedelsene finnes i allokeringsrapporten som publiseres i vårt bærekraftsbibliotek på smn.no.
SpareBank 1 SMNs rammeverk for grønn finansiering – ferdigstilt januar 2024 – er en oppdatering av eksisterende rammeverk for grønne obligasjoner med tanke på EUs taksonomi. Det er fortsatt noen avvik fra taksonomien og dette skyldes i hovedsak to ting:
For øvrige forskjeller mellom SpareBank 1 SMNs rammeverk og taksonomien viser vi til uttalelse fra Sustainalytics som har vurdert rammeverket.
Klimarisiko er risikoen for finansielle tap eller svekket omdømme, som kan relateres enten direkte til klimaendringer (fysisk risiko) eller som en konsekvens av tilpasninger mot et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko). Tap som følge av klimarisiko vil materialisere seg gjennom de tradisjonelle risikogruppene som kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Klimarisiko er derfor en driver for risiko, og ikke en egen risikogruppe. Konsernet anser klimarisiko som en vesentlig finansiell risiko, og frem til klimarisiko er helt integrert i de tradisjonelle risikogruppene og konsernets virksomhetsstyring vil klimarisiko ha et forsterket fokus i vår risikostyring. Vi benytter Task force on Climate related Financial Disclosure (TCFD) som veiledning i vårt arbeid med, og rapportering på, klimarisiko.
Ansvaret for klimarisiko følger ordinær ansvarsstruktur i konsernet, i henhold til konsernets risikostyringspolicy. Styret i SpareBank 1 SMN har det overordnede ansvaret for klimarisiko gjennom godkjennelsen av styringsdokumenter og oppfølging av rapportering fra administrasjonen. Risiko- og revisjonsutvalget følger opp konsernets arbeid med klimarisiko og gir sin innstilling i saker til styret. Klimarisiko rapporteres minst kvartalsvis til styret gjennom kvartalsrapporteringen og som fast tema i risikorapport, og årlig gjennom årsrapport og ICAAP. Styret har godkjent og vil fremover revidere styringsdokumenter som er utformet for å håndtere klimarisiko, som for eksempel Bærekraftstrategien, Policy for bærekraft, Klimarisikostrategi og Kredittstrategien. Arbeidet med å integrere og revidere klimarisiko i alle styrende dokumenter er en kontinuerlig prosess. Styret vedtok i 2022 ambisjonen om netto null i 2050, anerkjente klimarisiko som en strategisk mulighet og trussel, og vedtok rammeverket for overgangsplaner mot netto null. Styret har i 2023 tatt ambisjonen om netto null i 2050 ett steg videre med å forplikte konsernet til Science Based Targets initiativ (SBTi). Innen oktober 2025 må konsernet utarbeide og få validert planer og utslippsbaner mot netto null i 2050.
Konsernledelsen har satt retning for arbeidet med klimarisiko ved å sette bærekraft som en av fem strategiske prioriteringer i konsernstrategien, som ble vedtatt i 2019. I den daglige driften følger håndtering av klimarisiko ordinær forsvarslinjestruktur og ansvar, der konsernsjef har det øverste ansvaret. Presiseringer av roller og ansvar i arbeidet med klimarisiko, som del av arbeidet med bærekraft, er beskrevet i Policy for bærekraft. Ved at klimarisiko inkluderes i alle styringsdokumenter blir ansvaret for klimarisiko en integrert del av konsernets virksomhet. Konsernets ESG-komité skal bidra til utvikling og implementering av en felles konsernstandard for bærekraft i SpareBank 1 SMN. Klimarisiko er en del av dette arbeidet. Alle forretningsområdene i konsernet er representert med et medlem i komitéen, som er pekt ut av ansvarlig konserndirektør eller leder for datterselskaper. Komitéens mandat ble revidert i oktober 2023, og skal blant annet:
SpareBank 1 SMN er opptatt av å skape bærekraftig lønnsomhet og vekst. Konsernets strategi for klimarisiko skal understøtte disse målene ved at:
Konsernet oppdaterer årlig en detaljert kartlegging av klimarisiko etter mal fra TCFD. For utlånsvirksomheten er vesentlige bransjer gjennomgått i samarbeid mellom bransjeansvarlig, Kredittavdelingen og Risk Management.# Potensielle trusler og usikkerhet blir identifisert og risiko blir vurdert på kort, medium og lang sikt. Ved funn av vesentlig finansiell risiko kan ESG-modellen tilpasses til å identifisere utsatte kunder. Til slutt vurderes valg av risikostrategier for å håndtere risikoen, herunder utvikling av nye policyregler. Resultatene fra analysen viser at klimarisiko primært er en risiko gjennom utlån til kunder. Utlånsporteføljen vår bærer med seg en relativt lav fysisk risiko, med unntak av bransjene fiskeri og havbruk hvor risikoen er moderat som følge av forventet økt temperatur i havet. Overgangsrisiko vil påvirke de fleste bedrifter i tilpasningen mot lavutslippssamfunnet. Vi er eksponert mot landbruk og skipsrelaterte bransjer, som i våre analyser har høye estimerte klimagassutslipp, og har offentlig oppmerksomhet knyttet til utslippene. Disse bransjene har selv et bevisst forhold til problemstillingen og jobber aktivt for å redusere klimagassutslippene, som gjennom Landbrukets Klimaplan og International Maritime Organization (IMO). I tillegg til å representere en overgangsrisiko er kundens omstilling en mulighet for konsernets forretningsområder knyttet til produkter og rådgivingstjenester. Vi ser at etterspørselen etter grønne lån er stigende blant større bedrifter, men også mindre bedrifter og boliglånskunder etterspør dette. Produktet er både en mulighet for økt salg og en motivasjon for våre kunder til å gjøre grønne investeringer. Grønne investeringer kan bidra til å redusere kunders sårbarhet mot klimarisiko, men kan også bli en finansiell risiko for kunden dersom investeringskostnaden er for stor eller teknologivalget er feil.
Resultatene fra kartleggingen av klimarisiko er brukt til å prioritere videre arbeid, etablering av nye policyregler og til arbeidet med overgangsplaner mot netto null. Resultatene benyttes også som input i arbeidet med kredittstrategi. Ambisjonen er at prioriteringer for vekst og justering av kredittrammer skal bidra til at klimarisiko er innenfor styrets risikoappetitt. Implementeringen av tiltak vektlegger å støtte bærekraftstrategiens mål om å være pådriver for grønn omstilling. I 2023 ble overgangsplaner for landbruk, fiskeri og næringseiendom ferdigstilt eller oppdatert. Klimarisiko er blant annet integrert i virksomhetsstyringen gjennom KPI-er, som vist i nøkkeltallstabellen innledningsvis i årsrapporten. Vi utsteder grønne obligasjoner og har et etablert program for å sikre bruken av midlene. Rammeverket for grønne obligasjoner ble revidert i 2023. I tillegg har SpareBank 1 Boligkreditt finansiert seg med grønne obligasjoner. Vi tilbyr grønne boliglån, byggelån og landbrukslån.
Årsrapport 2023 Side av 56 243
SpareBank 1 SMN benytter Network for Greening the Financial System (NGFS) sine scenarioer til å analysere konsekvensene av klimaendringer for konsernets aktiviteter. Vi fokuserer på de tre scenarioene «Ordnet overgang», «Uordnet overgang» og «Varm verden». Våre overgangsplaner utvikles for å bidra til en ordnet overgang, men forbereder også virksomheten på å kunne håndtere de to andre scenarioene. Den kvalitative analysen som er gjennomført fokuserer på de to nedsidescenarioene. Det er utført kvantitative analyser på utlånsporteføljen med utgangspunkt i scenarioene. For overgangsrisiko i utlånsporteføljen til næringsliv har vi sett på hvordan økte karbonpriser i NGFS-scenarioene kan påvirke årsresultatene til våre næringslivskunder gitt estimerte klimagassutslipp per kunde. Resultatene bekrefter at dersom forurenser selv skal betale for sine utslipp, så vil bransjer med høye klimagassutslipp få store kostnader. Bankene i SpareBank 1-alliansen har i 2023 videreutviklet stresstestmodell for kredittrisiko til å inkludere klimascenarioer og klimarelaterte variabler. Arbeidet fortsetter i 2024. Vår vurdering er at en uordnet overgang vil være mest utfordrende innenfor analysehorisonten frem til 2050. Vi jobber derfor aktivt med å stille krav og forventninger til våre kunder slik at grønn omstilling reduserer sårbarhet mot en uordnet overgang til lavutslippssamfunnet.
Vi har flere prosesser for å identifisere klimarisiko i vår virksomhet. Vi fokuserer det meste av vårt arbeid med klimarisiko mot utlånsvirksomheten, ettersom det er her vi anser risikoen som størst. Den tidligere nevnte kartleggingen av klimarisiko etter TCFD-mal er en grundig analyse av hendelser som kan treffe våre kunder, vurdert på bransjenivå. Innenfor en bransje kan sårbarhet mot klimarisiko variere. Alle næringslivskunder med volum over 10 MNOK, samt finansiering av landbrukskunder, skal vurderes i SpareBank 1 alliansens felles ESG-modell. Modellen vurderer kundenes overgangsrisiko, fysisk risiko, sosiale forhold og selskapsledelse. Modellen er utarbeidet med mål om å gi gode og oppdaterte risikovurderinger og sikre god datafangst. Foreløpige resultater fra modellen styrker vår vurdering om at overgangsrisiko er en større utfordring for våre kunder enn fysisk risiko. Klimarisiko er et eksplisitt vurderingspunkt for alle kredittsaker for næringslivskunder og landbruk. Rådgiver må altså gjøre en egen vurdering av kundens sårbarhet mot klimarisiko i tillegg til gjennomføring av ESG- scoring.
Vår strategi for håndtering av klimarisiko er primært å være en pådriver for grønn omstilling for våre kunder gjennom rådgiving og finansiering til omstilling. Våre overgangsplaner per bransje inneholder krav og forventninger til våre kunder som videre skal bidra til håndtering av kundens klimarisiko.
Årsrapport 2023 Side av 57 243
Gode retningslinjer bidrar til å forebygge kredittrisiko og setter tydelige rammer for utlånsvirksomheten. For finansiering av næringseiendom har vi strengere krav til belåningsgrad av bygg som er lite energieffektive. Dette fordi vi forventer behov for oppgradering mot moderne energistandard for å tiltrekke seg leietakere og møte offentlige krav.
Integrering av klimarisiko i virksomhetsstyring er en pågående prosess, og innebærer at effekten av klimarisiko skal tas med i samtlige strategier, retningslinjer og rutiner. Utover Bærekraftstrategien, Policy for bærekraft og Klimarisikostrategien, er klimarisiko integrert i rammeverket for risikostyring som en driver for risiko. De tre nevnte dokumentene har fungert som veiledere for hvordan andre styringsdokumenter skal integrere klimarisiko. EU (EBA) stiller omfattende krav til vårt arbeid med klimarisiko, som f.eks. i retningslinjer for innvilgelse og oppfølging av lån. Interne prosjekter er gjennomført for å sikre etterlevelse, som videre bidrar til økt fokus og kvalitet i arbeidet. Klimarisiko er vurdert som en driver for risiko i bankens ICAAP.
Metoder som brukes til å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter, i tråd med strategi- og risikostyringsprosesser
De kvalitative TCFD-analysene av klimarisiko gjøres på vesentlige aktiviteter i konsernet, med fokus på de største bransjene i vår utlånsportefølje. Vi vurderer hver hendelse separat og hendelsene i sum per overgangs/fysisk-risiko iht. en skala fra lav til høy risiko. Risikovurderingen gjøres også i tidsdimensjonen kort, medium og lang (2030+). Gjennom våre analyser har vi identifisert klimagassutslipp som en risiko for kunder i vår utlånsportefølje. Dette har bidratt til at konsernet ble medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). I løpet av 2023 har vi jobbet med å løfte kvaliteten på estimatene og tilpasse metodikken mot Finans Norge sin veileder for finansierte klimagassutslipp. Estimatene er fremdeles heftet med stor usikkerhet, men vi bruker likevel tallene i vårt strategiske arbeid. Detaljert beskrivelse av beregninger og forutsetninger ligger i kapittel om “Finansierte utslipp”. For finansiert eiendom har Eiendomsverdi levert energiattest for eiendommer som har dette, og estimert energikarakter for resterende eiendommer. For samtlige eiendommer har Eiendomsverdi levert estimert energiforbruk, som er brukt til å estimere klimagassutslipp. Tabellen nedenfor viser antall finansierte næringsbygg med bruksareal over 1.000 kvm og boliger, fordelt per energikarakter på bygget. Tallene er inklusive lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt/Næringskreditt.
Årsrapport 2023 Side av 58 243
| ENERGIKARAKTER | Antall boliger | Andel | Akkumulert andel | Antall næringsbygg | Andel | Akkumulert andel |
|---|---|---|---|---|---|---|
| A | 463 | 1 % | 1 % | 3 | 0 % | 0 % |
| B | 3.453 | 4 % | 5 % | 30 | 4 % | 4 % |
| C | 3.858 | 5 % | 10 % | 30 | 4 % | 8 % |
| D | 4.759 | 6 % | 16 % | 51 | 7 % | 15 % |
| E | 5.054 | 6 % | 22 % | 26 | 3 % | 18 % |
| F | 6.730 | 8 % | 31 % | 15 | 2 % | 20 % |
| G | 8.590 | 11 % | 42 % | 8 | 1 % | 21 % |
| Utgått energiattest | 4.190 | 5 % | 47 % | |||
| Mangler, men bygd etter 2010 | 8.084 | 10 % | 57 % | 122 | 16 % | 37 % |
| Mangler energiattest | 34.062 | 43 % | 100 % | 484 | 63 % | 100 % |
| Totalt antall eiendommer | 79.243 | 769 |
Tabell 4: Fordeling energikarakter
Tabellen viser at mange boliger har mulighet for energieffektivisering. Banken tilbyr prisgunstig grønt byggelån eller grønt lån til energitiltak til kunder som ønsker å oppgradere boligen til bedre energikarakter.
Våre TCFD-analyser indikerer at vi har noe sårbarhet mot oppvarming av havet gjennom våre kunder innen bransjene fiskeri og havbruk. Videre vil eiendommer som har en ugunstig beliggenhet i forhold til økte havnivå, flom eller ras bli mer utsatt ved varmere og mer ekstremt klima. Eiendommene vi finansierer gjennom boliglån og næringslån har blitt knyttet opp mot NVE sine risikokart. Data er levert av Eiendomsverdi, og videre koblet til våre utlån. Vi har valgt følgende innslagspunkt for når en eiendom blir flagget for mulig fysisk risiko. Havnivå; 200 års stormflo, nå-scenario. Flom; 20 års flom, nå-scenario eller 200-års klimajustert scenario. Kvikkleireskred; Middels sannsynlighet, nå-scenario. Fjellskred; Faresone ustabilt eller 100-års sone.Snøskred; Befart aktsomhetsområde.
Tabellen nedenfor viser totale utlån, inklusive lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt, som er pantsatt av fast eiendom. Landbrukskunder er her en del av bedriftskundene.
| Mill. kr | Personkunder | Bedriftskunder | Sum utlån | Andel |
|---|---|---|---|---|
| Totale utlån | 152.971 | 38.599 | 191.570 | - |
| Herav utsatt for fysisk klimarisiko | ||||
| Flom | 822 | 1.715 | 2.537 | 1,3 % |
| Snøskred | 2.966 | 1.041 | 4.007 | 2,1 % |
| Fjellskred | 76 | 109 | 184 | 0,1 % |
| Kvikkleireskred | 3.881 | 668 | 4.549 | 2,4 % |
| Havnivå | 2.122 | 3.345 | 5.467 | 2,9 % |
| Sum risikoeksponert 1) | 9.362 | 6.470 | 15.832 | 8,3 % |
1) Sum risikoeksponert er mindre enn summen av risikogruppene. Dette skyldes at noen eiendommer treffes av flere risikogrupper.
Tabell 5: Andel risikoeksponert utlån
NVE sine risikokart viser kun treff der kartlegging er gjennomført, utenom havnivå, som er modellert for alle eiendommer. Flagget sier heller ikke noe om sikringstiltak er gjennomført.
Årsrapport 2023 Side av 59 243
De kommunene med mest treff på snøskred er Ørsta, Ålesund, Rauma og Oppdal. For kvikkleireskred er Trondheim kommune overrepresentert. Dette skyldes både at konsernet har mest utlån til denne kommunen og at det er identifisert mange områder med kvikkleiregrunn.
Rapportering av klimagassutslipp scope 1, 2 og 3
Se vedlagt klimaregnskap, kapittelet “Redusere karbonavtrykk i daglig drift” og kapittel om “Klimagassutslipp fra konsernets utlånsporteføljer” for vår rapportering på oppstrøms- og nedstrøms klimagassutslipp for 2023.
Mål for arbeidet med å styre klimarelaterte risikoer og muligheter
Vårt mål med styring av klimarelaterte risiko og muligheter er knyttet både opp mot vår mulighet til å påvirke omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker oss. Mer presist betyr dette:
Vi er en betydelig aktør i regionen og vi jobber med å utnytte konsernet for å bidra til omstillingen, gjennom banken, våre datterselskaper og bidraget til samfunnet.
Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Redusere karbonavtrykk i utlånsporteføljer
Vår tilnærming til temaet
Finansnæringen har neglisjerbare direkte utslipp, og vår klimapåvirkning oppstår i hovedsak som en konsekvens av kapitalen vi forvalter gjennom utlån og investeringer. Karbonavtrykket i våre utlånsporteføljer utgjør en økende finansiell risiko for oss som konsern. Vi erkjenner at SpareBank 1 SMN som en stor og regional finansinstitusjon må gå foran som en pådriver for grønn omstilling i vår region.
Årsrapport 2023 Side av 60 243
Vår pådriverrolle innebærer å redusere klimagassutslipp gjennom aktiv påvirkning av våre kunder, samtidig som vi fortsetter arbeidet med å integrere vesentlige bærekraftsforhold i virksomhetsstyring, risikostyring og kredittmodeller. Overgangsplanene mot netto null utslipp på bransjenivå, endringer i kredittpolicy og forpliktelsen til SBTi er eksempler på vårt systematiske arbeid med å følge opp og redusere vårt totale klimafotavtrykk.
Vår forpliktelse til Science Based Targets initiative
Omstillingen til lavutslippssamfunnet er avhengig av finansnæringen, men utarbeidelsen av nøkkeltall, målsetninger, beregninger og resultater er utfordrende med mangelfulle prinsipper og definisjoner for utslippsreduksjon, og liten grad av standardiserte måle- og beregningsmetoder. Det er også betydelig manglende definisjoner av hva som regnes som effektive utslippsstrategier.
Vår forpliktelse til Science Based Targets initiative (SBTi) skal hjelpe oss å løse problemstillingene nevnt ovenfor. SBTi er et globalt, frivillig organ som skal bistå bedrifter, herunder finansinstitusjoner, å sette ambisiøse klimamål i tråd med den nyeste klimavitenskapen. Initiativet kom som et svar på tiltaksgapet etter COP21 (Parisavtalen) i 2015, da de globale løftene ikke var tilstrekkelig for å hindre global oppvarming over 1,5 grader. Initiativet er et globalt samarbeid mellom Carbon Disclosure Project (CDP), United Nations Global Compact (UNGC), World Resources Institute (WRI) og World Wildlife Fund (WWF).
Som en naturlig oppfølging av styresakserien «Klimaomstilling mot 2050» hvor konsernets strategiske målsetting om netto null utslipp innen 2050 ble vedtatt, vedtok styret i august 2023 at det skal utarbeides validerte mål i tråd med SBTi for alle vesentlige sektorer i konsernets utlånsportefølje. En offentlig forpliktelse om utslippskutt i tråd med en 1,5 graders utslippsbane ble innsendt til SBTi 6. oktober 2023. Forpliktelsen innebærer at vi i SpareBank 1 SMN, over de neste to årene, skal utarbeide, og få godkjent, både kortsiktige og langsiktige mål med tilhørende tiltaksplaner frem mot 2050.
Prosjektgruppen, ledet av konsernets bærekraftsansvarlig, består av personer fra næringsliv, privatmarked, risikostyring, finans og konsernregnskap med ulike erfaringer, kompetanse og ansvarsområder i konsernet. Hensikten med organiseringen er å sikre objektivitet, ekspertise og bredde i synspunkter, diskusjoner og resultater. I tillegg til den interne prosjektgruppen har vi også identifisert et behov for å diskutere beregningsmetoder og annen metodikk med SpareBank 1 Alliansen og andre banker underveis i utarbeidelsen av våre egne mål. Involveringen av eksterne aktører gjør at vi sikrer et ytterligere utstrakt faglig samarbeid med banker som er underveis i utarbeidelsesprosessen eller allerede har utarbeidet vitenskapsbaserte mål.
Siste del av 2023 gikk med på å forstå hvordan rammeverket vil påvirke våre målsetninger, herunder forståelse av rammeverkets definisjoner, prinsipper, regler, og måle- og beregningsmetoder. Med denne forståelsen skal vi i løpet av 2024 forbedre måling av klimagassutslipp, identifisere vesentlige utslippstiltak, utarbeide metodisk tilnærming og påbegynne målutforming. Vi er opptatt av at våre interessenter skal ha innsikt i status på dette arbeidet, og vi vil derfor være åpen om fremdrift i valideringsprosessen. Informasjon vil i løpet av valideringsprosessen (2024-2025) bli delt i relevante kommunikasjonskanaler.
Klimagassutslipp fra konsernets utlånsporteføljer
I 2021 forpliktet konsernet seg til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), et globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner som jobber for å harmonisere og estimere klimagassutslipp finansiert av lån og investeringer. Denne forpliktelsen og partnerskapet gir oss blant annet tilgang til en metodikk
Årsrapport 2023 Side av 61 243
godkjent av GHG-protokollen til å estimere klimagassutslippene fra kunder i vår utlånsportefølje. PCAF har blitt bransjestandard i bank og finans for å estimere og rapportere klimagassutslipp knyttet til finansiert aktivitet. Estimatene i PCAF tar utgangspunkt i tre kategorier utslipp (scopes) som består av direkte og indirekte utslipp.
Finansierte klimagassutslipp beregnes med å multiplisere kundens totale klimagassutslipp med finansiert andel av kundens eiendeler. Dersom banken finansierer 5 % av kundens eiendeler, tar vi inn 5 % av kundens klimagassutslipp.
Grunnmuren i PCAF-metodikken er estimerte utslipp basert på inntekts- eller utlånsbaserte utslippsfaktorer per næring. Vår målsetting er å erstatte de enkle estimatene med enten rapporterte utslipp fra kunden selv eller aktivitetsbaserte estimater. Datakvalitet på estimerte klimagassutslipp, omtalt i PCAF som «data-quality score» strekker seg fra 1 (basert på kundens egne rapporterte klimagassutslipp) til 5 (faktorbaserte utslipp på utlånssaldo). Lav score angir høy datakvalitet. De fleste kunder måles med faktorbasert metode. Estimerte klimagassutslipp som presenteres nedenfor har generelt lav kvalitet og høy usikkerhet.
Metodikken for å estimere klimagassutslippene fra utlånsporteføljen er i år oppdatert med flere endringer for å være mer i tråd med Finans Norge sin «Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp». I tillegg er utslippsfaktorene oppdatert* og betydelig endret. Endringene i målemetode er så store at de historiske tallene for 2022 har blitt estimert på nytt med oppdatert målemetode, med unntak av Lønnstakere. Dette for å sikre at rapporterte endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske klimagassutslipp, og ikke tekniske justeringer i målemetode.
Tabellen nedenfor viser estimerte klimagassutslipp fra utlånsporteføljen til konsernet inkludert lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt, både for 2023 og med ny beregning på 2022- tallene.# Fullstendige klimaregnskap både for morselskap og konsern er vedlagt årsrapporten.
Årsrapport 2023 Side av 62 243
| ## Saldo utlån (mrd. kr) | Estimerte klimagassutslipp (1000 tonn CO₂ e) | Utslippsintensitet (tonn CO₂ e per mill. kr utlån) | PCAF datakvalitet |
|---|---|---|---|
| 2023 | 2022 | 2023 | 2022 |
| Jordbruk og skogbruk | 12 | 11 | 603 |
| Fiske og fangst | 5 | 7 | 69 |
| Havbruk | 2 | 2 | 14 |
| Industri og bergverk | 3 | 2 | 62 |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 6 | 4 | 19 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 3 | 3 | 28 |
| Sjøfart og offshore | 6 | 5 | 107 |
| Eiendomsdrift | 21 | 19 | 4 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4 | 3 | 6 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 5 | 5 | 76 |
| Offentlig forvaltning | 0 | 0 | 0 |
| Øvrige sektorer | 1 | 1 | 3 |
| Lønnstakere 1) | 153 | 135 | 19 |
| Totale utlån ink. SB1 Bolig- og Næringskreditt 2) | 222 | 198 | 1.012 |
| SMN Finans - lån/leasing av bil 3) | 7,7 |
1) Lønnstakere (Boliglån) er estimert basert på finansierte bygg. For 2022 er det benyttet forrige års rapporterte tall, altså er det ikke laget nye tall med oppdatert målemetode. Scope 3 ikke etablert.
2) Saldo utlån er litt lavere enn utlånsnoten. Differansen skyldes at påløpte ikke-kapitaliserte renter og bruttoposisjoner for -konti cashpool er ikke inkludert ovenfor.
3) Kun 7,7 av 12,6 mrd. av utlånsporteføljen til SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS er inkludert. Gjelder lån/leasing til fossilbiler.
Estimatene bygger på lokasjonsbasert utslippsintensivitet for strømforbruk (19 gram CO₂ e per kWh for 2023). Dersom utslippsintensitiviteten endres til europeiske restmiks (502 gram CO₂ e per kWh) så påvirker dette estimerte utslipp for lønnstakere og eiendomsdrift. De totale klimagassutslippene ville da økt med 524 tusen tCO₂ e, fra 1.012 tusen tCO₂ e (ved bruk av lokasjonsbasert utslippsintensitet) til 1.536 tusen tCO₂ e (ved bruk av markedsbasert utslippsintensitet).
Våre estimater i tabellen over indikerer fortsatt at klimagassutslippene i utlånsporteføljen er konsentrert om noen få bransjer, og en begrenset andel av vårt utlånsvolum. Grafen nedenfor viser at fire bransjer utgjør kun 13 % av utlån, men hele 85 % av klimagassutslippene. Disse bransjene er jordbruk og skogbruk (60 %), sjøfart og offshore (11 %), transport og annen tjenesteytende virksomhet (8 %) og fiske og fangst (7 %).
Klimagassutslippene har økt med 8 %, noe som er mindre enn økningen i utlån. Økning i utlån skyldes både fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, inflasjon og vekst i finansierte aktiva. For landbruk har de aktivitetsbaserte utslippene økt, ved at vi har finansiert mer produsert vare. For fiskeri er utslippene redusert som følge av redusert utlånsvolum og færre finansierte båter. Endringene i utslipp fra 2022 til 2023 er små relativt til måleusikkerheten. Vi kan ikke bruke tallene til å konkludere om klimagassutslippene fra utlånsaktiviteten er endret i perioden.
Årsrapport 2023 Side av 63 243
Reviderte tall for 2022 har gitt nedgang i totale klimagassutslipp for 2022, fra 1.054 tusen tCO₂ e til 935 tusen tCO₂ e, med store forskjeller mellom bransjene. Dette skyldes i hovedsak store endringer i utslippsfaktorer levert av PCAF. Konsernet vil i 2024 samarbeide med andre norske banker for å sikre mer stabilitet i utslippsfaktorer fremover.
Arbeidet med overgangsplaner per næring er en kontinuerlig prosess. Basert på analysen (se graf under) vil arbeidet med overgangsplaner prioriteres basert på utslippsbidrag. Overgangsplanene skal både bidra til at vi jobber mot å redusere finansierte klimagassutslipp og samtidig reduserer våre kunders sårbarhet mot klimaendringer, kjent som overgangsrisiko. Vi har i 2023 ferdigstilt overgangsplaner for fiskeri og næringseiendom, mens landbruk ble utarbeidet i 2022. Overgangsplan for skipsrelaterte næringer og boliglån pågår.
Dette er andre versjon av våre estimerte klimagassutslipp fra utlånsporteføljen. Tallene er fortsatt veldig usikre og må håndteres deretter. Tallene skal være retningsgivende i vårt arbeid og for våre fremtidige prioriteringer, men vi er forsiktig med å ta strategiske grep gitt den store usikkerheten. Når vi fremover skal måle endring i klimagassutslipp over tid, vil historiske tall fortsatt bli revidert for å sikre at rapporterte endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske klimagassutslipp, og ikke kun tekniske justeringer i målemetode.
Vi har estimert majoriteten av vår utlånsportefølje ved bruk av enten inntektsfaktor eller utlånsfaktor. Det er et fåtall av våre kunder som per i dag rapporterer egne klimagassutslipp, og for dem som rapporterer så er tallene ennå ikke tilgjengelig i offentlige register, som vanskeliggjør innsamling av data. En oversikt over forutsetninger benyttet i estimeringen av klimagassutslipp til næringer hvor vi har hentet inn primærdata følger under.
Årsrapport 2023 Side av 64 243
For fiskeriporteføljen har vi samlet inn bunkersbruk (drivstoff på skip) for våre største kunder i flere år. Dette er brukt til å estimere klimagassutslipp for fiskeriporteføljen med relativt god kvalitet. Dette er den porteføljen som har best datakvalitet i analysen. Datakilden har ett-årlig tidsforsinkelse, altså er bunkersbruk for 2022 brukt til å estimere kundens utslippsintensitet for 2023. Dersom en kundes finansiering har økt fra 2022 til 2023, så har altså estimerte utslippene økt tilsvarende.
For boliglånsporteføljen er estimerte klimagassutslipp levert av Eiendomsverdi AS, og utarbeidet av Simenergi AS. Klimagassutslippene er estimert med klimagassutslippsfaktor basert på fysisk produksjonsmiks med et utslipp på 19 gram CO₂ e per kWh. Ovenfor har vi også presentert estimerte klimagassutslipp basert på europeisk restmiks, på 502 gram CO₂ e per kWh.
Klimagassutslippene fra finansiert næringseiendom er gjort ved å hente informasjon om hvert enkelt bygg, altså type eiendom, bruksareal og energimerke, der det eksisterer. Informasjonen om bygget er så satt sammen med PCAF-utslippsfaktorer for eiendom, enten per kvm eller per bygg.
For SpareBank 1 Finans Midt-Norge er klimagassutslippene kun estimert for 7,7 av 12,6 milliarder i finansiering som er brukt til å finansiere kjøretøy med bensin- eller dieselmotor. Vi har i estimatene benyttet en gjennomsnittlig kjørelengde på 12.000 kilometer for alle bilene.
I årsrapport for 2022 ble estimerte klimagassutslipp fra landbruket estimert basert på utslippsfaktorer fra Asplan Viak, som igjen ble koblet til informasjon på gårdsnivå fra produksjonstilskuddsregisteret. Registeret inneholder oversikt over antall dyr, produksjon og forvaltet areal. I denne rapporten er utslippsfaktorene byttet ut med tallene i Finans Norge sin veileder, de såkalte PLATON- faktorene. Dette har isolert sett gitt en økning i utslippene på 50 %, men endringen er oppveiet med at gårdsbruk som ikke har noen aktivitet registrert i produksjonstilskuddsregisteret nå er estimert som bolig, mens det tidligere fikk estimert veldig høye utslipp med faktorbasert metode.
Datakvaliteten til estimerte klimagassutslipp for landbruket er relativt sett god, men det er fremdeles knyttet usikkerhet til tallene og vi får blant annet ikke målt forskjellen på god kontra dårlig agronomi. Vi har forventninger til at våre kunder tar i bruk Landbrukets klimakalkulator og at dette vil bedre våre estimater på klimagassutslipp per gårdsbruk og gi input til vår plan for reduksjon av klimagassutslipp fremover.
Karbonopptaket fra skog har økt kraftig i Norge som et resultat av økt forplantning i årene 1955-1992. Den årlige karbonlagringen i skogareal har imidlertid gått ned siden 2009 som følge av lave investeringer i skogkultur, økt hogst og økende andel eldre skog (https://www.skogbruk.nibio.no/klimagassregnskapet-for-norske-skoger).
Årsrapport 2023 Side av 65 243
En stor del av gårdene som har finansiering i banken har også skogsdrift som del av sin virksomhet. Totalt er det registrert 1,6 mill. dekar produktiv skog på våre kunder. Korrigert for finansieringsgrad og multiplisert med faktor for arealbaserte opptak fra skog (0,2464 tCO₂ e per dekar), så er finansiert andel av opptak av karbon i skog beregnet til 255 tusen tCO₂ e. Dette er kun et estimat med stor usikkerhet og skal ikke brukes til å motregne finansierte utslipp.
EUs taksonomiforordning (EU 2020/852) har som formål å etablere et felles klassifiseringssystem for å kunne identifisere hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som bærekraftige. Klassifiseringssystemet er ment å bidra til å fremme bærekraftige investeringer og økonomisk aktivitet ved å gi investorer og selskaper klare retningslinjer og kriterier for å vurdere og rapportere bærekraftsaspekter ved sine virksomheter og prosjekter. I taksonomiforordningen er det fastsatt konkrete krav til hvilke aktiviteter som kan anses som bærekraftige samt hvilke kriterier som må være oppfylt for at et foretaks aktivitet kan kunne regnes som bærekraftig. Lov om bærekraftig finans innlemmer taksonomiforordningen med påfølgende kommisjonsforordninger i norsk rett.
Taksonomiforordningen trådte i kraft i EØS-avtalen 15. desember 2022 med virkning fra 01. januar 2023. For at en aktivitet skal kunne regnes for å være taksonomiforenelig må det vurderes om aktiviteten bidrar vesentlig til minst ett av de seks miljømål («Technical Screening Criteria»), og ikke gjøre betydelig negativ skade («Do No Significant Harm») på noen av de fem andre miljømål. Videre må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold («Minimum Social Safeguards»).
For 2023 skal det rapporteres på alle seks miljømål.# Klima- og miljømål og forutsetninger
De seks overordnede klima- og miljømålene er:
Rapporteringskravene som regulerer hvilke foretak som skal rapportere på dette for 2023 er regulert i EU 2013/34, direktivet for offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon (NFRD). NFRD-pliktige foretak er både finansielle og ikke-finansielle store foretak av allmenn interesse. For SpareBank 1 SMN er det våre finansielle aktiviteter som skal vurderes iht. de seks klima- og miljømålene. For rapporteringsåret 2023 omfatter pliktig rapportering kun miljømål 1 og 2. For rapporteringsåret 2024 vil rapportering på miljømål 3-6 (se ovenfor) også være pliktig.
Årsrapport 2023 Side 243 av 66
For kredittinstitusjoner skal rapportering i tråd med taksonomien avlegges forholdsmessig konsolidert i tråd med EU 575/2013. For 2023 betyr det at vi i SpareBank 1 SMN inkluderer rapporterte tall fra våre datterselskaper, tilknyttede og felleskontrollerte selskaper basert på eierandel. For oversikt over hvilke selskaper dette gjelder, henvises det til årsrapportens note 39 – Investering i eierinteresser.
Under følger oversikt over de ulike engasjementskategoriene som er inkludert i årets rapportering:
| Rapporteringskategori | Beskrivelse/ definisjon | Taksonomiforenelige aktiviteter | Datainnsamling |
|---|---|---|---|
| 1 Finansielle foretak | Finansielle foretak eller eierandeler i finansielle foretak (som ikke innehas til handelsformål) | Brutto eksponering mot NFRD-pliktige foretak som har avlagt taksonomirapportering multiplisert med GAR. Inkluderer også obligasjoner med spesielle formål. | Rapportering baserer seg på selskapets/ kundens egen rapportering til SpareBank 1 SMN. På rapporteringstidspunkt for 2023 foreligger det få rapporter. |
| 2 Ikke-finansielle foretak underlagt NFRD | Basert på screening av vår utlånsportefølje er våre kunder i all hovedsak små/ mellomstore foretak og har ikke rapporteringsplikt for 2023 | Ingen | Rapportering baserer seg på selskapets/ kundens egen rapportering til SpareBank 1 SMN. Foreligger ingen frivillig rapportering på rapporteringstidspunkt. |
| 3 Husholdninger - boliglån | Kategorien omhandler lån med pant i bolig som kan tilfredsstille kravene til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer (mål 1 og 2) | Vurdering etter byggeår på bolig, energiforbruk og ikke gjøre betydelig skade på klimatilpasning | Alle data brukt i klassifiseringen er levert av Eiendomsverdi. Spesifikt hentes energiforbruk for de boliger som har gyldig energiattest og alle boliger sjekkes mot NVE sine risikokart for flom, høy vannstand og ras. Utvalgskriterier er beskrevet nedenfor tabellen. |
| 4 Husholdninger - billån | Kategorien omhandler lån til husholdninger med pant i elbil | Ingen | Vi mangler informasjon om elbilenes dekk. Alle elbillån blir derfor ekskludert ettersom de fleste bildekk fører til miljøskade. |
| 5 Lokale myndigheter | Kategorien omhandler eksponering mot lokale og regionale myndigheter | Ingen | Lokale myndigheter er ikke underlagt NFRD og det foreligger heller ingen frivillig rapportering. |
| 6 Ikke-finansielle, ikke underlagt NFRD | Små- og mellomstore foretak | Ingen | Denne kategorien skal ikke tas med i telleren ved beregning av GAR for 2023 pga. ingen rapporteringsplikt. Foreligger ingen frivillig rapportering på rapporteringstidspunkt. |
| 7 Andre eiendeler som ikke inngår i GAR- beregningen | Statspapirer, eksponeringer mot sentralbanker og handelsportefølje | I/A | I/A |
| 8 Poster utenfor balansen - finansielle garantier og eiendeler under forvaltning som er underlagt NFRD | Garantier eller eiendeler underlagt forvaltning | Ingen | Rapportering baserer seg på selskapets/ kundens egen rapportering til SpareBank 1 SMN. På rapporteringstidspunkt for 2023 foreligger ingen rapportering. |
Tabell 7: Oversikt over engasjementskategorier
For rapporteringskategori «Husholdninger – boliglån» så er øvre grenseverdier for energibruk for grønne boligers satt i samarbeid med Multiconsult. For boliger bygget fra og med 2021 har vi benyttet korrigert «Veiledning om beregning av primærenergibehov i bygninger og energirammer for nesten nullenergibygninger», inklusive alle boliger med energimerke A. For boliger byttet før 2021 er NVE sin anbefaling for energiforbruk i «Kartlegging av bygningsmasse mtp. EUs taksonomi for miljøvennlige investeringer» lagt til grunn. Dette krever at vi har gyldig energiattest på boligen, som er et strengere kriterium enn hva som benyttes i vårt rammeverk for grønne obligasjoner, der alle boliger bygget mellom 2012 og 2020 er inkludert som grønne boliger.
Årsrapport 2023 Side 243 av 67
I tråd med EU 2021/2178 (Disclosures Delegated Act) Annex V er vi i år pliktig til å rapportere på flere nøkkeltall. Nøkkeltallene vi er pliktig å rapportere på for 2023 er:
Nøkkeltall knyttet til og Fees and comissions (F&C) (Gebyrer og provisjoner) Trading Book er ikke pliktig for årets rapportering, og vil ikke bli pliktig før rapporteringsåret 2026.(Handelsportefølje)
| Eksponering *) | Hvorav taksonomi- forenlig | Prosent av totale eiendeler |
|---|---|---|
| Finansielle foretak | 23.472 | 79 |
| Husholdninger | 184.182 | 17.008 |
| Lokale myndigheter | 1.224 | |
| Total | 208.878 | 17.087 |
| Andre eiendeler som ikke er med i teller | 91.263 | |
| Sum dekkede eiendeler ("Covered assets") | 300.141 | |
| Eiendeler ikke med i scope for grønn brøk | 24.441 | |
| Totale eiendeler 1) | 324.582 |
Konsernets grønne brøk - sum taksonomiforenelige eiendeler over dekkede eiendeler (GAR, Beholdning) 5,7 %
GAR baseres på eksponeringer og balanse i samsvar med virkeområdet for konsolideringen for 1) tilsynsformål (FINREP) i samsvar med avdeling II kapittel 2 avsnitt 2 i forordning (EU) nr. 575/2013
Tabell 8: Beregning av GAR
For detaljerte resultater av årets beregning henvises det til Annex VI-skjema i vedlegg.
Hovedutfordringen for rapporteringen 2023 har vært tilgang på og kvaliteten på data. SpareBank 1 SMN har en kundeportefølje som i stor grad består av små og mellomstore foretak som ikke treffes av rapporteringsplikten i NFRD. Rapportering fra NFRD-pliktige og eventuell frivillig rapportering fra ikke-NFRD pliktige foretak, foreligger også på et senere tidspunkt og dette gjør det utfordrende å få inkludert denne informasjonen i årets rapportering.
Årsrapport 2023 Side 243 av 68
I årene fremover vil flere foretak treffes av taksonomien. Etter hvert som flere foretak treffes av rapporteringsplikten, er det forventet at denne typen data vil bli offentlig tilgjengelige. Dette gjelder også felles bransjeløsning for bilbransjen med hensyn til dekkinformasjon og opplysninger om sirkulærøkonomi. Dette er løsninger som vil forenkle og øke kvaliteten på rapporteringen fra selskapene i årene som kommer.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Konsernets samfunnsrolle er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. For at vi skal lykkes i omstillingen er vi avhengige av at våre kunder lykkes. Å stimulere til grønn omstilling for våre kunder er derfor en kjerneoppgave i dag og i tiden fremover. Dette er også en tydelig forventning som fremkommer i konsernets interessentdialog, hvor store og små kunder, både bedrifter og privatpersoner, gir tilbakemelding og etterspør produkter og tjenester som stimulerer til nødvendig endring. Vår aktive påvirkning inkluderer virkemidler som ESG-vurdering på kundenivå, kredittpolicy og prising, overgangsplaner mot netto null utslipp på bransjenivå, rådgivning og kundemøter, utvikling av grønne produkter og tjenester, samt kompetansetiltak for bedrifter i regionen.
Med et stort utlånsvolum til husholdninger og landbruksbransjen har privatmarked potensial til å ha stor påvirkning på kundene de sitter nær i det daglige. Vi har i 2023 jobbet med fellesprosjekter innenfor ESG sammen med de andre bankene i SpareBank 1-Alliansen. Dette gjelder både kundenære initiativ og knyttet til rådgiving, men også regulatoriske krav og rapportering. Det er blant annet jobbet med å få på plass estimerte energimerker for å ha grunnlag for å måle klimagassutslipp på boligeiendom.Med bakgrunn i dette arbeidet er det ved slutten av året iverksatt nye initiativer som vil følges inn i neste år. De viktigste pågående initiativene er etablering av ESG-modell for privatmarked, rådgivingsverktøy for vurdering av klimarisiko, herunder fysisk risiko, kredittvurdering, og finansielt helseteam. I tillegg jobber både privatmarked og landbruk aktivt med produktutvikling for å tilby relevante løsninger til kundene våre.
Årsrapport 2023 Side av 69 243
Vår kredittstrategi fastsetter rammer og strategiske føringer for utlånsvirksomheten, herunder ambisjonen om å oppnå netto null utslipp i konsernets utlånsporteføljer innen 2050, og en halvering innen 2030. I tillegg til systematisk ESG-vurdering av alle bedriftskunder, er vi godt i gang med å etablere overgangsplaner på bransjenivå som et tiltak for å oppnå målet om netto null utslipp. Overgangsplanene blir et sentralt og overordnet verktøy i vårt arbeid med å styre utlånsporteføljen vår mot netto null, og skal tilfredsstille våre vitenskapsbaserte målsetninger mot 2050 og 2030. Planene illustrerer mål, tiltak og styringsindikatorer og skal være en støtte for våre bedriftskunder når de skal tilpasse seg en utslippsbane mot netto null utslipp. Overgangsplaner skal utarbeides for alle vesentlige bransjer i utlånsporteføljen, og er et ledd i å hjelpe våre kunder med å lykkes i sin omstilling. I overgangsplanene har vi oppsummert hva vi forventer av våre kunder, og hvordan vi som pådriver kan støtte dem i arbeidet. Vi har publisert «overgangsplaner mot netto null» for bransjene Næringseiendom og Fiskeri på smn.no under Bærekraftsbibliotek. Overgangsplaner for flere bransjer vil utarbeides og publiseres i 2024, hvor shipping kommer først. Våre viktigste tiltak i 2024 blir å videreutvikle og analysere data fra vår ESG-modell, etablere overgangsplaner for flere bransjer, utvikle grønne produkter for våre kunder og kompetanseutvikling på bærekraft både internt og eksternt.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Årsrapport 2023 Side av 70 243
| Mål 2023 | Resultater 2023 | Mål 2024 |
|---|---|---|
| Tap som følge av svindel < 10.000.000 NOK | 15.660.000 NOK | < 22.500.000 NOK |
| Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i hvitvasking og terrorfinansiering | 100 % | 97 % |
| Utlånsvolum næringsliv med ESG-score | 75 % | 87 % |
| Utlånsvolum privatmarked med ESG-score 1) | 20 % | 0 % |
| Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner | Under arbeid | 19,1 % 2) |
| Totalt klimagassutslipp fra utlånsporteføljer (1000 tCO2e) | 1.000 | 1.034 (1000 tCO2e) |
| Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke | 90 % | 42 % |
| Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (> 1.000 m²) med energimerke | 75 % | 21 % |
1) Modellen for ESG-scoring i PM-porteføljen er foreløpig ikke utarbeidet i SpareBank 1 Alliansen
2) Basert på eksisterende rammeverk per januar 2024
3) Foreløpig er en offisiell definisjon av de 15 prosent mest energieffektive bygningene ikke tilgjengelig, hvor tilgang på sikre data er nødvendig for å sikre en robust tilnærming
4) Våre målsetninger knyttet til klimagassutslipp er fra og med 2023 under utarbeidelse i forbindelse med vår forpliktelse til SBTi
Tabell 9: Ansvarlige utlån og investeringer - nøkkeltall og resultater
Årsrapport 2023 Side av 71 243
God rådgiving er en sentral del av konsernets kjernekompetanse og kundetilbud. Det er en gjennomgående forventning fra våre interessenter at kundetilbudet vårt, herunder vår rådgiving, skal stimulere til innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst.
Fire vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
| Vesentlige temaer | Målbilde | Nøkkeltall | Ansvar |
|---|---|---|---|
| Øke det kommersielle tilbudet av klimavennlige og sosiale produkter og tjenester | Skape nye, bærekraftige inntektsstrømmer gjennom taksonomitilpasset produkt- og tjenesteutvikling | Salgsvolum av produkter og tjenester utviklet for å levere en miljø- og/eller naturrelatert fordel | Konserndirektør Bedriftsmarked |
| Salgsvolum av produkter og tjenester utviklet for å levere en samfunnsmessig fordel | Konserndirektør Privatmarked | ||
| Styrke rollebaserte kompetanseprogram med fokus på ESG for egne ansatte | Kontinuerlig utvikle motiverte, kompetente og ansvarlige medarbeidere som bidrar til bærekraftig verdiskaping for konsernet, kundene våre og lokalsamfunn i Midt-Norge | Kategoriscore for bærekraft på minimum 7.4 i medarbeider- utviklingsverktøyet Winningtemp (WT) | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Ivareta etiske standarder | Sikre høy bevissthet og etterlevelse av konsernets etiske handlingsregler i det daglige | Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e-læringskurs i etikk | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Ivareta krav og plikter til behandling av personopplysninger | Bygge og bevare interessentenes tillit til konsernet gjennom ansvarlig bruk og beskyttelse av data i digitale kundeløsninger | Antall dokumenterte klager knyttet til brudd på personvernet eller tap av kundedata | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
Tabell 10: Rådgiving og kundetilbud – vesentlige tema
Vår tilnærming til temaet
Utvikling av nye, bærekraftige inntektsstrømmer er en del av konsernets vekststrategi. For å sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft har vi økende fokus på å utvide vårt kommersielle tilbud av produkter og tjenester med både klima-, natur-, samfunnsmessige og sosiale fordeler. Dette er et viktig arbeid for å etterleve de krav og forventninger vi møter fra kunder, myndigheter og andre interessenter. Vi har styrket arbeidet med innovasjon, både i SpareBank 1 alliansen og i eget konsern, for å videreutvikle egne forretningsmodeller og realisere nye kundetilbud.
Vi ønsker å bidra til at våre privatkunder kan velge bærekraftig gjennom å tilby attraktive produkter. Vi tilbyr grønt boliglån til kunder som kjøper en ny bolig med energimerking A eller B, som bygger ny bolig med energimerking A eller B, eller rehabiliterer en eldre bolig til å ha energimerking A, B eller C. For å kvalifisere til grønt boliglån må kunden ha energiattest som dokumentasjon. Vi tilbyr også boliglån for unge og førstehjemslån, produkter som skal være med å tilby like muligheter til alle.
Årsrapport 2023 Side av 72 243
Vi tilbyr også grønt lån til energirettede tiltak for Enova sine støtteordninger. Formålet er å la kunder gjennomføre energitiltak med sikkerhet i egen bolig. I samarbeid med NTE tilbyr vi også gunstig finansiering av lån for kunder som ønsker å kjøpe solcelleanlegg. I tillegg tilbyr vi grønt innskudd og kunden kan investere i bærekraftige fondsløsninger. Dette er produkter for de som ønsker å sikre at sparepengene bidrar til å redusere klimautslipp. De grønne innskuddene har noe lavere rentebetingelser enn andre produkter, men blir til gjengjeld brukt til å finansiere grønne lån. Vi kan ta imot grønne innskudd tilsvarende det vi har lånt ut i grønne lån.
I 2023 har vi etablert finansielt helseteam. Formålet er å gi bedre og mer målrettet kriseberedskap til kunder som sliter med uhåndterbare gjeldsproblemer. Dette gjør vi ved at vi etablerer et tverrfaglig team som har kompetanse på økonomisk rådgiving (bank), gjeldsrådgiving (ekstern) og psykologspesialistkompetanse (ekstern). Forskning viser at økonomiske problemer og psykiske helseproblemer påvirker hverandre tosidig. Gjennom dette er målet at kunder som har store gjeldsutfordringer skal få den beste hjelpen de kan få. På denne måten tar vi både et viktig ansvar for hver kunde, men også et samfunnsansvar.
Som ledd i den grønne omstillingen for kundene våre har vi satt i gang arbeid med å etablere produkter til våre bedriftskunder knyttet til bærekraft- og omstillingsfinansiering. Vi har allerede nedbetalingsprofil og andre lånevilkår som hensyntar kundens bærekraftsprofil, for eksempel energimerke på bygg. Dette er et tiltak i å rådgi våre bedriftskunder for å redusere klimagassutslipp/-intensitet og ESG-risiko. Vi har blant annet innført differensiering på låneutmåling, avdragsprofil og mulighet til å utbetale utbytte for selskaper som er avhengig av hvordan vi vurderer ESG risikoen på kundenivå. Alt annet likt vil bygg med lav energiklasse ha mulighet til å låne mindre og ha kortere nedbetalingstid. Bærekraft skal være en viktig del av kundedialogen generelt og i forbindelse med vurderinger i ESG- modellen. Vurderinger på bærekraft er en integrert del av kredittevalueringen av lånekunder, men det er også viktig for bevisstgjøring og å bygge kompetanse hos både rådgiver og bedriftskunde. Vi har satt opp et eget bærekraftsområde for våre kunderådgivere i Bedriftsmarked for å lette tilgangen til verktøy, presentasjoner, overgangsplaner og intern kursing innen bærekraftsområdet.
Arbeidet med å gjøre bærekraft til et lønnsomt forretningsområde i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN ble startet i 2018, og på slutten av 2022 ble avdelingen «Bærekraftsrapportering- og rådgiving» etablert. På kun et år har avdelingen vokst betydelig; fire nyansettelser, herunder leder og fagansvarlig, med flere seniorrådgivere som tiltrer etter årsskifte. Sammensetningen av økonomer, jurister og ingeniører med ulik fartstid og erfaring vil skape et unikt kompetansemiljø som SpareBank 1 SMNs kunder vil dra stor nytte av i årene som kommer med tiltakende trykk på regulering og forventninger til næringslivet.# Årsrapport 2023
Etterspørselen etter avdelingens brede tjenestespekter har økt betraktelig i 2023; alt fra bistand til fastsettelse av vitenskapsbaserte mål (SBTi) til utarbeidelse av miljøvaredeklarasjoner («Environmental Product Declaration»). Vi ser at utarbeidelse av klimaregnskap og bistand til etterlevelse av Åpenhetsloven har stått for den største delen av etterspørselen blant våre kunder: Etterspørselen etter klimaregnskap stammer fra et økt regulatorisk press på større foretak og kredittinstitusjoner, samt økt vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.
Etterspørselen etter Åpenhetsloven stammer fra et direkte lovkrav som treffer øvrige foretak definert i Regnskapsloven, og flere av konsernets kunder henvender seg til avdelingen for å få bistand til hele eller deler av rapporteringsprosessen. Fellesnevneren for disse to tjenestene er at de representerer en særdeles viktig binding til våre kunder - rapporteringen er gjentakende hvert år, og kunden blir værende hos SpareBank 1 Regnskapshuset SMN.
Avdeling Nybygg har siden 2019 hatt et stort fokus på å tilrettelegge for utbyggere som ønsker å bygge boligprosjekter i grønn regi. Det er svært viktig at vi som Midt-Norges største leverandør av meglertjenester på nybygg er med på å tilrettelegge for bærekraftige nyboligprosjekt. Gjennom et tett samarbeid med Privatmarked og Bedriftsmarked kan vi tilby finansieringsløsninger til både utbyggere og privatkunder som ønsker å kjøpe i de aktuelle prosjektene. I tillegg tilrettelegger vi for bedre vilkår på meglerhonoraret for de kunder som bygger BREEAM eller i Powerhouse.
I kommunikasjon og rådgiving opp mot profesjonelle eiendomsaktører løfter EiendomsMegler 1 Midt-Norge bærekraft som et helt kritisk kriterium for alle aktører som ønsker å operere innenfor eiendomssektoren fremover. I mai 2023 arrangerte EiendomsMegler 1 Midt-Norge eiendomsseminar med tema Det grønne . Det er også utarbeidet skiftet vil gi utfordringer og mulighet for utvikling av både bolig- og næringseiendom markedsrapport med tema for nybygg og næringseiendom.
Bærekraft Innsikt om energieffektivitet og bærekraft belyses også løpende gjennom markedsrapporter og kundeseminarer, hvor vi vil fortsette å ha fokus på grønn finansiering og klimasertifiserte eiendomsutviklingsprosjekter. Gjennom kompetanseøkning rettet mot egne ansatte og kunder vil vi øke fokuset på å redusere kostnaden på trykte medier og trykt markedsføring. Dette erstattes med mer lønnsomme og bærekraftige digitale løsninger.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS har størst klimapåvirkning gjennom utlån. Utlånsporteføljen består i hovedsak av finansierte objekter som biler, maskiner og andre kjøretøy. Ved å påvirke kundene til å redusere sitt klimaavtrykk ved å velge kjøretøy og utstyr med begrenset utslipp fremfor en utdatert bil /maskinpark, vil dette påvirke klimapåvirkningen for konsernet. Grønne billån gir en stadig økende andel elbiler i porteføljen. Andelen elbiler utgjør nå 28,7 prosent av privatbilporteføljen. Grønn finansiering i næringssektoren gjør seg også mer gjeldende med de første elektriske anleggsmaskinene og lastebilene.
Vi i SpareBank 1 SMN jobber for å være en katalysator for bærekraftig vekst og innovasjon. Arbeidet med utforskende innovasjon i konsernet er definert av en innovasjonsprosess med fire steg. Prosessen starter med å forstå nye trender som kan påvirke bank- og finanssektoren. Trendene går både på ny teknologi og kundeadferd, og evalueres i lys av bærekraftsmål, med hovedfokus på teknologi, samfunn og bransje. Neste steg er å utforske trendene dypere for å vurdere deres relevans og potensial. Basert på innsiktene fra utforskingen utvikles konsepter som kan omdannes til nye produkter og tjenester. Noen eksempler på trender som har vært særskilt utforsket underveis i året er generativ kunstig intelligens, digitalt utenforskap, og sirkulærøkonomi.
I 2022 gjennomførte vi sammen med Æra et omfattende opplæringsprogram i bærekraftig innovasjon for 30 ansatte i konsernet. Dette arbeidet fortsatte i 2023 der kursdeltagerne jobbet videre med sine områder. Det har vært arbeidet spesifikt med to vekstplattformer. Disse plattformene vil bli brukt i SpareBank 1 SMN sin innovasjonsprosess videre for å utvikle, teste og implementere nye produkter og tjenester som ikke bare fremmer vårt forretningsmål, men også bidrar til bærekraftig utvikling.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Bærekraftsstrategi
* Styrke rollebaserte kompetanseprogram med fokus på ESG for egne ansatte
For å kunne levere de beste kundeopplevelsene i dag og fremover er vi helt avhengig av at våre ansatte er oppdatert på regelverk og tematikk som er viktig for vår kundebetjening. Det er våre ansatte som operasjonaliserer bærekraft i SpareBank 1 SMN, og det er våre ansatte som snakker med kundene. Det er ingen tvil om at vår aller viktigste ressurs er de ansatte. Uten kompetente og motiverte medarbeidere som vil utvikle seg på bærekraft vil vi ikke lykkes i å omstille vår daglige drift, våre kunder eller skape nye, bærekraftige inntektsstrømmer som en del av konsernets vekststrategi.
I 2023 har vi fokusert på å skape en sterk læringskultur, sikre at konsernets kompetansebehov dekkes med målrettede og effektive tiltak, og å gjøre det enklere å lære i arbeidshverdagen. Våre egenutviklede læringsportaler gjør det enklere å få oversikt over konsernets læringstilbud og gjøre de ansatte kjent med vår økte satsning på kompetanse.
I 2023 har vi fokusert på kompetanseheving innen bærekraft, digitalisering og etikk. Vi skal være en pådriver for grønn omstilling og i 2023 har bærekraft blitt mer integrert i konsernets forretningsmodeller og de ansatte sin arbeidshverdag. Vi har jobbet med å ta ut effekter av kompetanseløp på bærekraftig innovasjon som ble gjennomført i samarbeid med Æra i 2022. Vi har også tilgjengeliggjort et bredt spekter av kurs og læringsressurser knyttet til bærekraft generelt og bærekraftig finans spesielt.
Finansrådgivere, både innenfor privat- og bedriftsmarkedet, har gjennomført en rekke opplæringsløp og kompetanseoppdateringer når det gjelder fag, produkter, rådgiving og etikk i 2023. Målet er å sikre høy kvalitet, tillit og trygghet i kundebehandlingen.
For å møte forsikringsformidlings- og finansforetakslovens krav til 15 timers etterutdanning har alle autoriserte rådgivere i banken gjennomført omfattende læringsløp innen temaene god forretningsskikk, virkemidler og tiltak for kunder med økonomiske utfordringer, bærekraft, etikk, antihvitvasking, terrorfinansiering, samt fag- og produktoppdatering. Det er også gjennomført opplæringsløp for alle ansatte i data- og informasjonssikkerhet samt lovpålagte kurs innen personvern og antihvitvasking.
Konsernet har videre arbeidet strukturert med bevisstgjøring av våre etiske retningslinjer. Gjennom e-læring, etisk refleksjon og casearbeid har vi satt fokus på habilitet og interessekonflikter. I tillegg til opplæring og bevisstgjøring er det utarbeidet et sett med nye rutiner for registrering av verv, roller og forretningsvirksomhet. Det er også laget ny og forbedret systemstøtte for disse prosessene, og ledere og ansatte har fått opplæring i bruk av disse løsningene.
Høsten 2023 ble det besluttet at kompetanse og utvikling av medarbeidere skal være ett av våre viktigste satsingsområder i 2024. Som et resultat av dette etableres det i 2024 et internt akademi som skal samle kompetanseressursene i konsernet og sikre økt kvalitet i kompetansearbeidet i årene fremover. Vi er opptatt at våre ansatte ser hensikten i utvikling og opplæring, og vi oppfordrer alle konsernets ansatte til å gi tilbakemeldinger på tema de ønsker å lære mer om, mindre om, og evaluering av opplæringsløpene. Tilbakemeldinger er verdifulle ved at de setter oss i stand til å tilpasse opplæringsløp slik at de ansatte opplever faglig og personlig utvikling.
Les mer om jobb og karriere i SpareBank 1 SMN på vår nettside, .smn.no
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Beskrivelse av Kompetanseløp bærekraft
* Ivareta etiske standarder
Vi er avhengig av tillit fra kunder, investorer, forretningspartnere og myndigheter. Våre etiske retningslinjer skal ivareta denne tilliten. Retningslinjene handler om holdninger og verdier, og skal bidra til bevissthet om og etterlevelse av den etiske standarden som kreves av ansatte og tillitsvalgte i SpareBank 1 SMN ved beslutninger i det daglige. Brudd eller manglende etterlevelse av disse retningslinjene innebærer høy risiko for omdømmetap. Vår integritet og tillit er avgjørende for å lykkes som det ledende finanskonsernet i vår region.
Alle medarbeidere og tillitsvalgte skal kjennetegnes ved høy etisk standard. Samtlige, uavhengig av posisjon og stilling, skal utvise en atferd som er tillitsvekkende, ærlig og redelig. De etiske retningslinjene er oppsummert i fire overordnede hovedprinsipper: taushetsplikt, økonomisk uavhengighet, lojalitet og personlig integritet.
Adferd og handlinger skal bygge opp under konsernets rolle som en ansvarlig og sentral samfunnsaktør, med mål og strategier for samfunnsansvar og bærekraft. All kundebehandling og rådgiving skal skje i henhold til bransjens krav om god skikk. Kundenes behov og interesser skal ivaretas gjennom god informasjon og rådgiving, slik at de kan ta bevisste og velinformerte valg.
Det er utarbeidet egne retningslinjer for å hindre bestikkelser og korrupsjon. De etiske retningslinjene understreker også at medarbeidere i konsernet ikke under noen omstendighet kan motta økonomiske fordeler fra konsernets kunder eller leverandører.# Personer med lederansvar har plikt til å gjøre sine medarbeidere kjent med våre etiske retningslinjer. Nyansatte får tidlig i arbeidsforholdet en grundig innføring.
Årsrapport 2023 Side 243 av 76
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Etiske retningslinjer
I en verden som blir mer og mer datadrevet er personopplysninger på avveie en betydelig risiko for både bedrifter og privatpersoner. Gjennom konsernets tjenester forvaltes, behandles og eies store mengder persondata, med strenge krav til håndtering og ivaretakelse av sentrale personvernprinsipper som konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Etterlevelse av personvernlovgivningen er derfor kritisk for konsernets tillit og omdømme. Våre forpliktelser er beskrevet i detalj på smn.no/personvern, og er forankret i vår personvernpolicy
Et eget personvernombud bistår konsernsjefen i arbeidet med å ivareta krav til behandling av personopplysninger. Personvernombudet utarbeider også en årlig rapport direkte til styret. I rapporten inngår hvilke områder personvernombudet har arbeidet med, hvilke observasjoner som er gjort og risikoområder som skal inngå i det videre arbeidet med personvern. Konsernet har i 2023 arbeidet videre med å styrke og forbedre personvernsamarbeidet gjennom å øke bevisstheten i organisasjonen om krav til behandling av personopplysninger, herunder styrking av samspillet mot SpareBank 1 Utvikling – som er vår viktigste databehandler. Ambisjonen for 2024 er å fortsette arbeidet med styrking av samspillet mot SpareBank 1 Utvikling, opplæringstiltak og styrking av førstelinjen. Vi har lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet. I 2023 har konsernet mottatt tre klager fra kunder vedrørende personvern og meldt inn 12 avvik klassifisert som lekkasje eller tap av persondata til Datatilsynet. Vi har ikke mottatt gebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2023.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Policy for personvern i SpareBank 1 SMN
* Personvernerklæring
Årsrapport 2023 Side 243 av 77
| Rådgivning og kundetilbud | Mål 2023 | Resultater 2023 | Mål 2024 |
|---|---|---|---|
| Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig fordel 1) | 2.000.000.000 NOK | 2.516.000.000 NOK | 3.000.000.000 NOK |
| Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessig fordel 2) | 0 | ||
| Kategoriscore bærekraft i Winningtemp 3) | 7,4 | 7,3 | 8 |
| Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e- læringskurs i etikk | 100 % | 94 % | 100 % |
| Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller tap av kundedata | 0 | 12 | 0 |
1) Produkter med miljømessig fordel er her definert som grønne produkter ihht. vårt produkthierarki. Dette avviker fra taksonomien. Se vår taksonomirapportering under fokusområdet "Ansvarlige utlån og investeringer".
2) Vårt kundetilbud er en funksjon av krav og føringer fra våre kommunekunder, og vi har ikke egne produkter med samfunnsmessig fordel per 2023
3) Vårt verktøy for medarbeideroppfølging
Tabell 11: Rådgiving og kundetilbud – nøkkeltall og resultater
Årsrapport 2023 Side 243 av 78
En av våre samfunnsroller er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. Finanssektoren er avhengig av kundenes og markedets tillit. Som finanskonsern spiller vi en viktig rolle i å stimulere til en bærekraftig utvikling av vår region. Våre kunder, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig har en klar forventning om at selskapets daglige drift, kundetilbud og samfunnsutbytte bidrar aktivt i denne utviklingen. Vi skal gå foran som et godt eksempel, og to vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
| Vesentlige temaer # Bærekraftig omstilling av Midt-Norge
Som pådriver for grønn omstilling for næringslivet har vi gjennomført innovasjonskurs for små og mellomstore bedrifter i Midt-Norge både i 2022 og 2023. Innovasjonskurset har til sammen hatt 60 deltagerbedrifter i Trøndelag og på Sunnmøre i disse to årene og tiltaket videreføres våren 2024.
Vi har gjennom jubileumsåret ønsket å bidra til at flere unge kan ta ord til handling for en bedre verden. I samarbeid med FN-sambandet og det internasjonale FN-sambandet World Federation of United Nations Associations (WFUNA) har vi gjennomført et åtte måneder langt bærekraftsprogram for 100 unge fra hele verden. Cirka halvparten av deltagerne kom fra Midt-Norge. De unge fikk lære om bærekraftsarbeid og prosjektledelse, og gjennomførte selv prosjekter i sine lokalsamfunn. Så samlet vi alle som mannskap om bord på Statsraad Lehmkuhl. Sammen seilte vi langs kysten av Midt-Norge, i vår seilas for fremtiden. I havnene engasjerte vi over 3.000 skoleelever i innovasjonsaktiviteter for fremtiden, sammen med Ungt Entreprenørskap, MOT og FN-sambandet. Blant annet inviterte vi til ungdomskonferansen «Handling, takk», der unge selv fikk finne løsninger på utfordringer innen plast, utenforskap og gjenbruk.
Vi har de siste ti årene utarbeidet bransjeanalyser for de viktigste bransjene i kundeporteføljen. I tillegg publiserer vi halvårlige kortere bransjeoppdateringer (bransjeindikatorer). Bransjekunnskap er en viktig del av kredittprosessen for å ha innsikt i drivere og risikofaktorer for hver bransje og hvordan disse utvikler seg over tid, i tillegg til å forstå kunden og kundens behov. Bransjeanalysene gir grunnlag for å prioritere hvordan vi ønsker videre utvikling av porteføljen og hvilke kriterier som skal fastsettes for utlån, herunder forhold knyttet til bærekraft. Våre overgangsplaner beskriver hvordan vi praktiserer vår rolle som en pådriver for grønn omstilling innenfor de ulike bransjene vi finansierer. Krav og forventninger er utformet for å redusere kundens klimarisiko, som videre er en finansiell risikodriver hos SpareBank 1 SMN, og skal være med på å sikre bærekraftig omstilling og utvikling i vår region. Vi ønsker å skape større bevissthet rundt klimarisiko hos våre kunder og motivere kundene våre til å etablere handlingsplaner for å redusere egne utslipp. Kredittengasjement på 10 millioner kroner eller større gis en ESG-vurdering og scores på en skala fra 1-10 i vår ESG-modell, noe som vil være en viktig faktor i kredittvurderingen av våre bedriftskunder. Vi har per 31.12.2023 publisert overgangsplaner for bransjene næringseiendom og fiskeri. Flere overgangsplaner vil komme i 2024 og videre, i første omgang for shipping. Overgangsplanene med krav og forventninger er et verktøy i dette omstillingsarbeidet og er en integrert del av kundedialogen og vurderingen.
Årsrapport 2023 Side av 81 243
Følgende styringsdokumenter er sentrale for overstående tema:
| Mål 2023 | Resultater 2023 | Mål 2024 | |
|---|---|---|---|
| Antall deltagere på møteplasser og nyskapingsaktiviteter | 7.000 deltagere | 5.790 deltagere | 6.000 deltagere |
| Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram | 250 gründer- og ungdomsbedrifter | 300 gründer- og ungdomsbedrifter | 250 gründer- og ungdomsbedrifter |
| Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram | 50-100 | 270 | 500 |
| Andel store næringslivskunder med kredittengasjement som har et klimaregnskap 1) | 25 % | 24 % | 25 % |
1) «Store næringslivskunder» er kunder som overskrider to av tre følgende kriterier: Omsetning > MNOK 400, balansesum > MNOK 200, antall ansatte > 250
Tabell 13: Bærekraftig omstilling av Midt-Norge – nøkkeltall og resultater
Årsrapport 2023 Side av 82 243
Vi i SpareBank 1 SMN skal være en pådriver, partner og veiviser i arbeidet med bærekraftig utvikling i vår region. Vår egen omstilling er en forutsetning for å oppnå troverdighet og tillit i arbeidet med å hjelpe kundene våre å lykkes i sin omstilling. Vi har forpliktet oss til å integrere FNs Prinsipper for Ansvarlig Bankdrift (UNEPFI) i både forretningsstrategi og kjernevirksomhet, og vi jobber bredt med FNs bærekraftsmål gjennom vår doble vesentlighetsanalyse. På denne måten ønsker vi å sette standarden for bærekraftsarbeid innen finans i vår region.
Fire vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
| Vesentlige temaer | Målbilde | Nøkkeltall | Ansvar |
|---|---|---|---|
| Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder | Konsernet skal gå foran som et godt eksempel gjennom å redusere ressursbruk og avfallsmengde betydelig gjennom forebygging, reduksjon, resirkulering og gjenbruk | Andel av konsernets vesentlig innkjøp (> 100.000 kr) fra leverandører som har et klimaregnskap | Konserndirektør Konsernfinans og eierstyring |
| Styrke data og cybersikkerhet | Sikre en systematisk og risikobasert tilnærming for å ivareta informasjonsverdier og unngå at data kommer på avveie | Andel ledere og ansatte i konsernet som har fullført kompetanse- og holdningsprogrammet for informasjonssikkerhet (Passopp) | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Fremme mangfold, inkludering og likebehandling | Gå foran som en inkluderende arbeidsplass med like muligheter for alle | Kategoriscore på minimum 8 for mangfold, inkludering og likebehandling i WT | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Redusere karbonavtrykk i daglig drift | Redusere karbonavtrykk i tråd med målbaner mot netto null utslipp i 2050. | 8 % årlig reduksjon av klimagassutslipp i daglig drift | Konserndirektør Konsernfinans og eierstyring |
Tabell 14: Bærekraftig omstilling av SpareBank 1 SMN – vesentlige tema
Vår tilnærming til temaet
Våre verdi- og leverandørkjeder er essensielle for at vi skal etterleve våre strategiske initiativer, og oppnå våre målsetninger. Som et større finanskonsern, og del av SpareBank 1 alliansen, er vi en betydelig innkjøper av varer og tjenester, og vår innkjøpspraksis har betydning for omstillingen nasjonalt og regionalt. Som finanskonsern er vi en tjenesteytende kunnskapsbedrift, og vi har størst mulighet til å påvirke eksempelvis klimagassutslipp, arbeidstakerrettigheter og likestilling gjennom verdi- og leverandørkjedene vi er en del av. Vi er av den grunn avhengig av å stimulere til ansvarlig ressursbruk hos leverandører og forretningspartnere gjennom tydelige krav til klima- og miljø, sosiale forhold og etisk styring. I tillegg er vi nødt til å kunne vise til konkrete og vellykkede omstillingsaktiviteter i vår daglige drift for å øke troverdigheten i dialogen med våre kunder.
Status for arbeidet
Et av våre mål er å påvirke kunder og ansatte til å gjøre bevisste, personlige og profesjonelle valg som bidrar til å gjøre konsernet og konsernets produkter mer bærekraftige.
Årsrapport 2023 Side av 83 243
Anskaffelser i SpareBank 1 SMN gjøres både sentralt og ute i markedsområdene, og det er viktig for oss som innkjøper å ha et bevisst forhold til ressursbruk, og kontinuerlig etterstrebe oversikt og kontroll av våre leverandørkjeder. Vår «Standard for Innkjøp» konkretiserer klare retningslinjer ved anskaffelser, for blant annet å ivareta økende lovkrav, samt målsettingen om å være en lokal og regional pådriver innenfor det grønne skiftet. Vi stiller krav om at: Leverandøren skal, om et minimum, tilfredsstille og rette seg etter lokale, nasjonale og internasjonale lover, regler og etiske prinsipper (herunder bestemmelser om forhold som lønn, arbeidstid, helse, miljø, sikkerhet og korrupsjon). Leverandøren skal ha retningslinjer for bærekraft, og at disse er understøttet av handling. I standardkontraktene er det nedfelt at vi kan kreve innsyn i, og oppfølging av etterlevelse av våre krav. Manglende etterlevelse anses som kontraktsbrudd og kan gi grunnlag for heving av avtalen. De samme kravene er gjeldende for leverandørens underleverandører og samarbeidspartnere som er tilknyttet leveranse til oss. Kravene vi stiller er i henhold til vår etterlevelse av Åpenhetsloven. Tilbydere i anbuds- og tilbudsforespørsler skal dokumentere godkjent miljøsertifisering og har, eller har plan om, å etablere klimaregnskap.
I 2023 har vi videreført følgende fokusområder:
100 prosent-definisjonen
I tråd med kravene for miljøtårnsertifiseringen hatt en gjennomgang av egne driftsleverandører. Arbeidet ble påbegynt i 2019, hvor det ble kartlagt hvilke leverandører som innehar en miljøsertifisering av merke ISO 14001, EMAS eller Miljøfyrtårn. Vår målsetting var at 100 prosent av egne driftsleverandører skal være miljøsertifiserte innen utgangen av 2022. Målet ble oppnådd, men det er et kontinuerlig arbeid å opprettholde 100 prosent-definisjonen. Som følge av vårt krav til klimaregnskap har en ny dimensjon blitt lagt inn under 100 prosent-definisjonen. Vår langsiktige målsetning er at 100 prosent av våre leverandører skal ha klimaregnskap.# Samarbeidet med SpareBank 1 Utvikling
Allianseinnkjøp er SpareBank 1-alliansens sentrale innkjøpsorgan og inngår leverandøravtaler på oppdrag fra bankene. Disse avtalene representerer våre vesentligste avtaler. Allianseinnkjøp forventer, på lik linje som Innkjøp i SpareBank 1 SMN, at leverandører og forretningspartnere har et bevisst forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede. Det stilles krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og disse er understøttet av handling. Videre stilles det krav om etterlevelse av Åpenhetsloven, føring av klimaregnskap og plan for omstilling til netto null.
I 2023 har vi fokusert på seks områder i vårt arbeid med leverandørkjeden:
Allianseinnkjøp og SpareBank 1 SMN sitt arbeid med Åpenhetsloven
«Bærekraft i Innkjøp» er et begrep brukt siden 2019 og betyr at grundige ESG-vurderinger er etablert i all innkjøpspraksis. Leverandøroppfølging innen bærekraft har siden 2019 vært basert på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger, de samme retningslinjene som er bærende i Åpenhetsloven. I henhold til Åpenhetsloven er vi pliktig til å offentliggjøre en redegjørelse om våre aktsomhetsvurderinger innen 30.06.2023. Redegjørelsen ble publisert innen fristen. Vi har kartlagt lokale og forholdsvis mindre leverandører. Disse har blitt bedt om å signere alliansens “Krav til leverandører om bærekraft og forretningsetiske forhold”. Arbeid med aktsomhetsvurderinger av mindre lokale leverandører vil fortsette i 2024. Gjennom en tidligere risikobasert kartlegging av 249 eksisterende allianseleverandører, ble det prioritert 12 leverandører i 2022 som ble nærmere fulgt opp mot etterlevelse av Åpenhetsloven.
Under følger et utdrag fra våre aktsomhetsvurderinger gjennomført i 2022:
Følge opp 12 utvalgte leverandører innen bærekraft med dybdeundersøkelser. Leverandørene er innen kontormøbler, IT-utstyr, IT-tjenester og konsulent og bemanningsselskaper. De ble valgt på grunn av kriterier som risiko for neg. påvirkning, mulighet for å redusere risiko, størst omsetningsvolum og kjernevirksomhet.
Utvalgte leverandørers manglende oppfølging av aktsomhets- vurdering ihht. til OECDs retningslinjer ble fulgt opp med frister for forbedring. Frister for å rette mangler, oppfølgingsmøter m.m. der retting ikke er tilfredsstillende.
Dette beskrives i innspill til bankenes årsrapport og i kvartalsmøter med alliansen (Samarbeidsutvalg innkjøp) der oppnådde forbedringer rapporteres. De fleste leverandørene hadde retningslinjer m.m. på plass, mens 6 av 12 som ikke hadde påbegynt aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven har utført dette etter tilbakemeldinger fra allianseinnkjøp. Alle leverandørene har nå dokumentert retningslinjer m.m. og redegjort for aktsomhetsvurderinger.
Samtlige 12 leverandører har redegjort for sine aktsomhetsvurderinger. Oppfølgingen av redegjørelsene viser at leverandørene legger mest vekt på den generelle beskrivelsen av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer osv. Det er mindre opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomhetene har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger.
| Tabell 15: Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i 2022 i tråd med Åpenhetsloven | |
| Faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold kartlegges og vurderes på følgende måte: | Følge opp 12 utvalgte leverandører innen bærekraft med dybdeundersøkelser. Leverandørene er innen kontormøbler, IT-utstyr, IT-tjenester og konsulent og bemanningsselskaper. De ble valgt på grunn av kriterier som risiko for neg. påvirkning, mulighet for å redusere risiko, størst omsetningsvolum og kjernevirksomhet. |
| Disse egnede tiltak er iverksatt for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser: | Utvalgte leverandørers manglende oppfølging av aktsomhetsvurdering ihht. til OECDs retningslinjer ble fulgt opp med frister for forbedring. Frister for å rette mangler, oppfølgingsmøter m.m. der retting ikke er tilfredsstillende. |
| På denne måten følger vi med på gjennomføring og resultater av tiltak: | Dette beskrives i innspill til bankenes årsrapport og i kvartalsmøter med alliansen (Samarbeidsutvalg innkjøp) der oppnådde forbedringer rapporteres. De fleste leverandørene hadde retningslinjer m.m. på plass, mens 6 av 12 som ikke hadde påbegynt aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven har utført dette etter tilbakemeldinger fra allianseinnkjøp. Alle leverandørene har nå dokumentert retningslinjer m.m. og redegjort for aktsomhetsvurderinger. Sikkert</# Cybersikkerhet |
Angrepene har ikke ført til vesentlige driftsforstyrrelser, og vi har sammen med våre partnere lyktes med å begrense effekten av angrepene til et minimum. Motivasjonsfaktorene bak slike angrep er ofte politiske, og angrepene arter seg ofte på en annen måte enn de økonomisk motiverte angrepene. Målet til trusselaktørene er å sabotere eller skape uro og usikkerhet rundt banktjenestenes stabilitet og tilgjengelighet.
Sikkerhet i digitale verdikjeder er et av områdene som har fått økt fokus i 2023. Digitale verdikjeder er komplekse, kan gå på tvers av landegrenser og inkludere flere ledd med underleverandører. Oversiktligheten over den digitale infrastrukturen og komponentene som utgjør den, minker når stadig flere systemer skal fungere og kommunisere sammen, samtidig som man også benytter seg av utkontraktering. Kriminelle aktører vil fortsette å forsøke å utnytte uoversiktligheten i leverandørkjedene også fremover, noe vi må ta høyde for gjennom tett oppfølging av sikkerheten også hos leverandører. Kort- og BankID informasjon er fortsatt attraktivt for ondsinnede aktører, hvor målet er å misbruke dette til egen vinning. Vi prioriterer derfor sikkerhetsarkitektur og nye sikkerhetsløsninger høyt.
Sammen med resten av alliansen har vi også i 2023 forsterket kompetansen innenfor cybersikkerhetsområdet. Vi utveksler sikkerhetsfaglige vurderinger og erfaringer vårt allianse-felles sikkerhetsråd, som består av medlemmer fra bankene i SpareBank 1-alliansen. Vi har fokus på data- og cybersikkerhet på teknisk-, menneskelig- og organisatorisk nivå. I tillegg til de tekniske sikringstiltakene, står arbeidet med en god sikkerhetskultur sentralt gjennom holdningsskapende arbeid og god bevisstgjøring og opplæring. Vårt etablerte kompetanse- og holdningsprogram for informasjonssikkerhet, Passopp, bidrar til å styrke sikkerhetskulturen i hele organisasjonen. Vi bruker resultatene fra Passopp aktivt for å planlegge og prioritere fremtidige kompetanse- og holdningskurs innenfor sikkerhetsområdet.
Vi har høy kapasitet for å ivareta nødvendig sikkerhet, høy driftskontinuitet og sikre tjenestene overfor kundene. Informasjonssikkerhet i forbindelse med åpen bankfront, samordning og skytjenester er særlig prioritert. I tillegg har avdeling IT og sikkerhet et tett samarbeid med SpareBank 1 Utvikling som utførende samarbeidspartner på flere områder. Cybersikkerhet er et område hvor de operative oppgavene, inkludert kontinuerlig overvåkning av bankens systemer og døgnkontinuerlig vakt for hendelseshåndtering, ivaretas av SpareBank 1 Utvikling.
TietoEvry leverer felles grunnplattform på klienter og servere til SpareBank 1- alliansen. Det sikrer blant annet at nyere versjoner av operativsystem benyttes og at operativsystem oppdateres med generelle oppdateringer minimum en gang i måneden og sikkerhetsoppdateringer umiddelbart.
Policy for informasjonssikkerhet er det grunnleggende styringsdokumentet for all behandling av informasjon. Policyen er oppdatert i 2023 med tanke på endringer i trusselbildet, regulatoriske endringer og nye teknologiske løsninger inkludert bruk av kunstig intelligens. Konsernet har en egen policy for utkontraktering av IT-tjenester samt en felles sikkerhetsstrategi som gjelder for hele alliansen. Utkontraktering av kritiske eller viktige tjenester skal styrebehandles, og meldes til Finanstilsynet. Gitt endringer i trusselbildet og høy kompleksitet i verdikjedene har vi styrket vår kapasitet på oppfølging av utkontrakteringer i 2023.
IKT-forskriften er førende for arbeidet med informasjonssikkerhet, og SpareBank 1 SMN revideres jevnlig både av intern- og eksternrevisjon opp imot denne forskriften. I år har også Stortinget vedtatt en ny lov om digital sikkerhet som vil gjelde for tilbydere av samfunnsviktige tjenester innen bla. bank og finansmarkedsinfrastruktur. Loven bygger på NIS-direktivet (NIS-1), som er EUs tiltak for å sikre et høyt felles nivå for sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer i hele Unionen. For virksomheter i finansnæringen kommer også EUs Digital Operational Resilience Act (DORA) som skal styrke finansielle institusjoners digitale motstandsdyktighet gjennom IKT-risikostyring. Slike regulatoriske endringer vil påvirke hvordan vi jobber med data- og cybersikkerhet i årene fremover.
Ansvaret for data- og cybersikkerhet ligger til avdeling IT og Sikkerhet i SpareBank 1 SMN. Avdelingen består av 20 årsverk. Med det formelle ansvaret for området data- og cybersikkerhet utfører avdelingen også i stor grad de operative oppgavene. Deler av disse oppgavene er satt bort til samarbeidspartnere og leverandører. Egne ansatte utfører blant annet tilgangskontroll til systemer og data, grunnsikring av servere og korrekt tilgangsnivå for ansatte, samt programvare for å sikre systemer og tjenester mot uautorisert adgang og sikkerhetskopiering av lokalt lagrede data. På smn.no finner kundene tips og råd for sikker bruk av våre tjenester.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
I SpareBank 1 SMN jobber vi målrettet for å sikre mangfold, inkludering og likebehandling i utviklingstiltak, rekrutteringsprosesser, lønnsdannelser, og ved omorganiseringer og rolleendringer. Vi mener at mangfold og inkludering bidrar til nyanserte og ulike syn på hverdagslige problemstillinger og spørsmål, samtidig som det gir et mer spennende, utviklende og dynamisk arbeidsmiljø. Vi streber etter at medarbeidere skal oppleve tilhørighet og behandles likeverdig gjennom hele arbeidsforholdet, og jobber aktivt for å sikre likestilling og unngå diskriminering i alle deler av arbeidsforholdet, fra stillinger lyses ut til arbeidsforhold avsluttes.
Vi har underskrevet Kvinner i Finans Charter som forplikter oss til å sette mål for kjønnsbalansen på ledernivå. Målsettingen er at andelen kvinnelige ledere skal være minimum 40 prosent, og det er også en klar ambisjon om å øke andelen kvinnelige ledere i tyngre lederstillinger. God balanse mellom kjønn på alle organisasjonsnivå etterstrebes, og andelen kvinner i lederstillinger med personalansvar var på 45 prosent i 2023, en økning på to prosent siden 2022. Konsernledelsen består i dag av ti personer, hvorav to er kvinner. Konserndirektør for Teknologi og utvikling har et dedikert ansvar for oppfølging av arbeidet med likestilling og mangfold, og er vår representant i Kvinner i Finans Charter. Vi har etablert et eget forum for mangfold, inkludering og likebehandling. Forumet følger opp handlingsplaner og tiltak som er besluttet iverksatt. Mangfold, inkludering og likebehandling er langsiktig arbeid, og det jobbes kontinuerlig med dette i alle ledd i organisasjonen.
Vi er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) og avtalen forplikter oss å legge til rette for god dialog og tillitsforhold mellom ledere og medarbeidere for å få ned sykefraværet. Det har i 2023 vært fokus på å sikre at våre prosesser for medarbeideroppfølging i sykdomsforløp etterleves og kontinuerlig forbedres. Rutiner på inkluderende oppfølging av medarbeidere ved sykdom er forbedret, og HR jobber tett med ledere for å sikre god veiledning og støtte i oppfølgingsprosesser.
På verdensdagen for psykisk helse var tema i år #Lagplass. Vi markerte dagen med å understreke behovet for tilhørighet, raushet og inkludering, og dele tips om hva ansatte og ledere kan gjøre for å bidra til dette. Vi informerte også om hvilke muligheter medarbeidere har til å få støtte gjennom arbeidsgiver ved behov.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Selv om finansnæringen har neglisjerbare direkte utslipp, og vår klimapåvirkning i hovedsak er indirekte konsekvens av kapitalen vi forvalter gjennom utlån og investeringer, er vi nødt til å omstille vår daglige drift for å oppnå våre kortsiktige og langsiktige målsetninger. I tillegg, for å ivareta rollen som grønn pådriver for våre kunder, er vi nødt til å vise til måling, handlingsplaner og vellykkede klima- og miljøtiltak i vår egen daglige drift. Vi har også tro på at omstilling av vår daglige drift skaper stolthet og øker bevisstheten rundt tema hos våre ansatte, som de videre kan ta med i kundedialogen.
Vårt lokasjonsbaserte oppstrømsutslipp utgjorde 18.553 tCO e i 2023, en reduksjon på 4 prosent 2 sammenlignet med 2022. Forbruk av elektrisitet (151 tCO e), kjøpte varer og tjenester (14.462 tCO e), forretningsreiser (2.056 tCO e) og kapitalvarer (1.599 tCO e) er de største driverne bak klimagassutslipp i 2 2 2 vår daglige drift, men står kun for 1,8 prosent av vårt totale klimagassutslipp. Resterende 98,2 prosent stammer fra vår utlånsvirksomhet. Fullstendige klimaregnskap for morselskap og konsern er vedlagt årsrapporten. Her er nøkkeltall, metodikk, forutsetninger og begrensninger beskrevet i detalj.
En mer ressurseffektiv og sirkulær økonomi er nødvendig dersom vi skal klare å nå målsetningene vi har forpliktet oss til på, både i SpareBank 1 SMN, men også nasjonalt og internasjonalt. Vi har i 2023 etablert en intern prosjektgruppe med ressurser fra flere forretningsområder til å utvikle et rammeverk for sirkulær omstilling i konsernet. Arbeidet er organisert i to faser, hvor det i første fase fokuseres på konsernets daglige drift, før vi i andre fase vil fokusere på utlånsporteføljene. En rekke drivkrefter, deriblant regulatoriske krav, forpliktelser, nasjonale føringer, strategiske mål og resultat fra interessentdialog, fører oss i retning av økt sirkularitet innenfor alle delene av vår daglige drift.# Overgangen til en mer sirkulær økonomi
Overgangen til en mer sirkulær økonomi er en utfordring som krever kompetansebygging, bredt engasjement, forankring i alle deler av konsernet, samt tett samarbeid med samfunnet. Vi er i gang med å planlegge interne sirkulære pilotprosjekter med hensikt å skape et bredt engasjement og læring på veien mot innfasing av mer sirkularitet i vår daglige drift. Sirkulærøkonomi forventes å standardiseres og spille en betydelig rolle i næringslivet i årene som kommer. Vi ønsker som grønn pådriver å ta vår del av ansvaret i omstillingen.
Vi har et tett samarbeid med Kjeldsberg Eiendomsforvaltning (KEF) innen eiendomsforvaltning og energi- og miljøoppfølging av vår virksomhet. Som en del av dette samarbeidet henter KEF inn energi- og miljødata for bygningsmassen på flere av våre kontorer, i tillegg til at driftere av byggene raskt kan rykke ut for å utbedre feil. Det er også satt helt tydelige krav i samarbeidet mellom oss og KEF for årlig energireduksjon fra eiendomsporteføljen og aktiv påvirkning for å redusere klimafotavtrykk, noe som bidrar til å realisere konsernets bærekraftstrategi. Det er besluttet at all elektrisk kraft som kjøpes inn av banken skal være 100 prosent fornybar, noe som opprettholdes gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier.
Årsrapport 2023 Side av 91 243
Vi har fokus på bærekraft i forbindelse med endringer i kontorstrukturen. Ett eksempel er vårt finanshus i Molde der vi har flyttet inn i et rehabilitert bygg i sentrum med ambisjon om sertifiseringen BREEAM In-Use «Excellent» - et prosjekt hvor ombruk av møbler og inventar hatt høy prioritet. Det er også iverksatt et forprosjekt på vårt bygg i Steinkjer med ambisjon om Breeam in Use Excellent sertifisering. Med støtte fra Enova har vi igangsatt arbeid med energikartlegging av våre eide bygg Steinkjer, Ålesund og Volda. Kartleggingen vil angi potensiale for energieffektiviseringstiltak i eiendommene med påfølgende tiltak. Med bakgrunn i konsernets bærekraftstrategi og klimastrategi med tilhørende klimamål, vil fokuset på bærekraft i daglig drift styrkes i 2024. Dette vil gjøres gjennom en strukturert prosess hvor det legges en langsiktig strategi for å oppnå våre mål i 2030 og 2050. Fokus vil være på energieffektivisering og sertifiseringer på egeneide eiendommer, men vi vil også rette fokus på våre leide kontorarealer gjennom dialog med huseiere med ambisjon om å gjennomføre tiltak som samsvarer med konsernets bærekraft- og miljøstrategi.
Vi har gjennom flere år benyttet Miljøfyrtårn som et verktøy for miljøledelse og har i 2023 fortsatt arbeidet med å integrere dette som en del av vår virksomhetsstyring. Interne strukturer, rutiner og prosesser har blitt ytterligere forbedret og verktøy for oppfølging videreutviklet. Vi har blant annet innført miljøgrupper på alle lokasjoner for å ytterligere styrke lokal forankring og oppfølging. Det er også etablert en arena for alle miljøansvarlige i konsernet med hensikt å sikre felles rolleforståelse, kunnskap-/erfaringsdeling, og styrket tilhørighet og eierskap. I 2024 vil rollen som miljøansvarlig forsøkes styrkes i enda større grad. I løpet av 2023 har syv lokasjoner vært gjennom en resertifiseringsprosess med bank- og finanskriterier. Alle finanshus vil i løpet av 2024 bli revidert for å bli resertifisert og vurderes opp mot bank- og finanskriteriene gjennom Miljøfyrtårn. Rapportering, oppfølging og evaluering av dette er blitt godt mottatt blant våre ansatte. Vi er i ferd med å implementere et styringssystem som vil gi klimadata på avdelingskontornivå. Dette vil være med på å øke bevisstheten og motivasjonen internt når det gjelder bærekraft i kjernevirksomheten, og det vil ha nytteverdi for bankens kunder og samarbeidspartnere. Det vil også iverksettes et arbeid med å utvikle et nettbasert interaktivt opplæringssystem for alle ansatte som omhandler bærekraft og miljø.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Klimastrategi
* Energi og klimaregnskap 2023, konsern
* Energi og klimaregnskap 2023, SpareBank 1 SMN
* Retningslinjer for bærekraft i innkjøp
* Policy for tjenestereiser
Årsrapport 2023 Side av 92 243
Bærekraftig omstilling i SpareBank 1 SMN
| Mål 2023 | Resultater 2023 | Mål 2024 | |
|---|---|---|---|
| Andel av konsernets vesentlige innkjøp (>100.000 kr) fra leverandører med klimaregnskap | 50 % | 68 % | 80 % |
| Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i informasjonssikkerhet | 100 % | 90 % | 100 % |
| Kategoriscore mangfold, inkludering og likebehandling i Winningtemp 1) | I/A | I/A | I/A |
| Totalt klimagassutslipp fra daglig drift (1000 tCO2e) | 16,4 | 18,5 | SBTi 2) |
1) Vi har revidert bærekraftsmodulen i Winningtemp, og dette nøkkeltallet inngår nå som en del av nøkkeltallet Kategoriscore bærekraft i Winningtemp.
2) Våre målsetninger knyttet til klimagassutslipp er fra og med 2023 under utarbeidelse i forbindelse med vår forpliktelse til SBTi.
Tabell 16: Bærekraftig omstilling av i SpareBank 1 SMN – nøkkeltall og resultater
Årsrapport 2023 Side av 93 243
Vår HR-strategi tydeliggjør retning, mål, plan og rammer for arbeidet innenfor området Mennesker og organisasjon. Våre medarbeidere er konsernets viktigste ressurser, og for å kunne levere gode kundeopplevelser og rådgiving av stor verdi for våre kunder er vi avhengige av et mangfold av medarbeidere som er engasjerte, kompetente, nysgjerrige og utviklingsorienterte. Våre handlingsplaner har som hensikt å sikre dette, og HR-strategien har definert tydelige mål og tiltak innenfor dimensjonene organisasjon, mennesker, ledelse og kultur. HR-strategien og handlingsplaner tar utgangspunkt i forretningsmål og strategier for både konsern- og forretningsområdene, samt relevante drivere og regulatoriske krav. I 2023 har fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre hatt et særskilt fokus, hvor vi har vært opptatt av å sikre en vellykket fusjonsprosess og en god introduksjon til konsernet for våre nye medarbeidere på Sunnmøre. Det har også vært ett år hvor teknologisk utvikling innen kunstig intelligens og store språkmodeller har gjort et gjennombrudd. Konsernet har jobbet strukturert med å tilgjengeliggjøre ny teknologi og nye arbeidsverktøy for å effektivisere ansattes arbeidshverdag.
Mål: Sørge for at organisering, strukturer, systemer og prosesser understøtter konsernets forretningsbehov og sikrer måloppnåelse og utvikling.
Lønn og bonusordninger er nærmere beskrevet i rapport om lønn til ledende ansatte publisert på smn.no /barekraft.
I 2023 har vi videreført arbeidet med å forsterke effektene av “Ett SMN”, med fokus på samarbeidsmodeller og synergi på tvers av kundeenheter og fagmiljø. Gjennom 2023 har vi sett at denne modellen gir gevinster, og vi har fortsatt arbeidet med å samle konsernets forretningsområder under samme tak flere steder i regionen. Dette gir grunnlag for sterkere fagmiljø, enda tydeligere eierskap til arbeidsplassen, samt økt medarbeidertilfredshet.
Fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre har hatt stor fokus i 2023. Fusjonen innebar at vi fikk 72 nye ansatte. Det ble i forbindelse med fusjonen etablert en ny divisjon som inkluderer både ansatte fra SpareBank 1 Søre Sunnmøre og SpareBank 1 SMN sine øvrige ansatte på Sunnmøre og i Fjordane. Det ble etablert en egen ledergruppe for divisjonen, og Stig Brautaset ble konserndirektør og representerer divisjonen i konsernledelsen. Det ble gjennomført kompetansekartlegging av de ansatte, og nye roller og organisering ble beskrevet. Vi har lagt stor vekt på å sikre at våre nye kolleger fra SpareBank 1 Søre Sunnmøre skulle få en god start hos oss, og det er gjennomført omfattende introduksjons- og opplæringsprogram for å sikre dette.
SpareBank 1 SMN skal være en arbeidsplass hvor våre ansatte opplever en god balanse mellom jobb og fritid. Konsernets livsfasepolitikk skal sikre at ansatte i alle livsfaser ivaretas. Det finnes ordninger både med fleksibel arbeidstid og mulighet for å jobbe hjemmefra slik at ansatte kan tilpasse arbeidshverdagen til familiesituasjonen sin. Vi har gode rutiner for den hybride arbeidshverdagen som sikrer et godt og forsvarlig arbeidsmiljø for våre ansatte og at våre ansattes behov og forventninger ivaretas.
Engasjerte og tilfredse medarbeidere som opplever mestring, arbeidsglede og personlig utvikling er avgjørende for at vi skal lykkes. I 2023 har vi jobbet mye med oppfølging og utvikling knyttet til Winningtemp, som er vårt verktøy for å måle våre ansattes engasjement, tilfredshet og opplevelse av egen arbeidshverdag. Innsikten vi får gjennom bruk av verktøyet gjør det enklere for konsernledelsen, øvrige ledere og medarbeidere å sette fokus og tiltak på spesifikke områder vi enten må forsterke, utvikle eller endre. Resultatene fra disse temperaturmålingene er integrert i konsernets forretningsmål og følges opp av de respektive ledergruppene. I 2023 videreførte vi arbeidet med å dele kunnskap og erfaring om beste praksis mellom ledere for å sikre at verktøyet gir effekt for organisasjonen og den enkelte ansatte.
Vi har interne retningslinjer for varsling. Ansatte oppfordres til å varsle dersom de blir kjent med, eller selv opplever, kritikkverdige forhold. Ansatte kan varsle via flere interne kanaler, blant annet nærmeste leder, leder for Mennesker og organisasjon og juridisk direktør. Det er også etablert en ekstern varslingskanal som ivaretar varslers eventuelle ønske og behov for anonymitet. Informasjon om ansattes mulighet og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold er lett tilgjengelig på våre intranettsider. Det ble registrert fire varsler i 2023. Winningtemp sender også ut spørsmål innenfor tema som diskriminering, likebehandling og trakassering.
Årsrapport 2023 Side av 94 243In tilfeller hvor ansatte responderer med lave skårer blir det automatisk gitt varsling til HR (anonymt) som følger opp via anonymiserte dialogmuligheter innebygd i verktøyet.
Arbeidstakerrettigheter
Vi respekterer og tar hensyn til internasjonale arbeidstaker- og menneskerettigheter. Det er utarbeidet og publisert policydokument på konsernets nettsider som spesifiserer de konvensjonene, rammeverkene og retningslinjene som konsernets selskaper følger. Organisasjonsrett er viktig. En betydelig andel av de ansatte er medlem i en fagforening, og konsernet legger stor vekt på å ha et godt samarbeid med disse. Det er frivillig å organisere seg, og konsernet diskriminerer ikke ansatte som ikke er organisert. Andelen ansatte i konsernet som var omfattet av tariffavtale utgjorde 77 prosent i 2023.
Lønns- og arbeidsvilkår
Vi skal ha konkurransedyktige belønningsmodeller, og det jobbes kontinuerlig med å sikre dette. Fastlønn utgjør den største enkeltdelen av belønningen etterfulgt av pensjon, kollektive goder og forsikringer. For å sikre konsistens og likebehandling i lønnsfastsettelse og lønnsvurderinger benyttes Korn Ferry sin stillingsevaluering som verktøy for definering av stillingsnivå. Gjennom flere år har vi jobbet for likelønn mellom kjønnene og i 2023 var kvinners andel av menns lønn 90 prosent totalt for konsernet. Kvinners andel av menns lønn for ledere i konsernet var på 84 prosent. Det er variasjoner innenfor de ulike datterselskapene, stillingsnivå og ledelsesnivå.
Årsrapport 2023 Side av 95 243
Helse og fysisk aktivitet
Det jobbes systematisk med helse, miljø og sikkerhet, primært i dialog med verneombud, HR og ledere på avdelingsnivå. Vi ønsker å legge til rette for at medarbeiderne kan holde seg i god fysisk form. I 2023 ble Hjertebank lansert som et nytt konsept for å legge til rette for både bedre fysisk og psykisk helse, og erstatter vår tidligere satsning "Bedre form". Hjertebank-konseptet vil få full effekt og blir et satsingsområde for hele konsernet i 2024. Tiltaket har som formål å bygge fellesskap og kultur, og stimulere enkeltpersoner og avdelinger til trening gjennom lystbetonte konkurranser og treningsaktiviteter. Det legges i tillegg til rette for at ansatte enkelt kan trene på vei til og fra jobb. I den forbindelse er det ved hovedkontoret en egen sykkelgarasje med verksted og rengjøringsanlegg, i tillegg til garderober med alle fasiliteter. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet bidrar til å redusere sykefraværet. Som IA-bedrift legger vi stor vekt på at ansatte som er syke holder kontakten med arbeidsmiljøet sitt, slik at de lettest mulig kan komme raskt tilbake i jobb. I samarbeid med NAV tar vi imot arbeidstakere som har behov for arbeidstrening. Sykefraværet i banken var i 2023 på 5,2 prosent, mens det for konsernet totalt var 6,3 prosent.
Ledelse
Mål: Sørge for at våre ledere er trygge og dyktige i utøvelsen av lederrollen og har relevant lederstøtte og gode ledelsesverktøy
Våre ledersamlinger har i 2023 hatt søkelys på felles forventninger til konsernets ledere, digitalisering og endring, og lederes rolle som tilretteleggere og rollemodeller. Det er også gjennomført utviklingsprosesser med utvalgte ledergrupper hvor utvikling, forbedring av gruppeprosesser, og samhandling har vært fokusområder, områder som er avgjørende for at ledergruppene skaper ønskede resultater. Videre har alle ledere i konsernet hatt tilgang til en ekstern portal med digitale kurs, med varierte tema som er relevante i arbeidshverdagen til en leder. Vi har også utarbeidet en egen lederportal hvor ledelsesprosesser og lederverktøy er tilgjengeliggjort for at våre ledere skal kunne mestre rollen som leder best mulig. Ledere hos oss har også fått tilbud om å gjennomføre en digital nanograd – et konsept som er utviklet av interne eksperter innenfor teknologi og digitalisering i konsernet. Ca. 20 ledere benyttet seg av dette tilbudet i 2023.
Mennesker
Mål: Sørge for at vi tiltrekker oss, utvikler og beholder de beste og riktige medarbeiderne
En tro på at medarbeidere presterer bedre hvis de opplever mestring, tillit og autonomi og har en meningsfull arbeidshverdag, er et viktig styringsprinsipp for oss.
Årsrapport 2023 Side av 96 243
Rekruttering og employer branding
I 2023 har vi ansatt omtrent 300 personer til ulike roller i konsernet. Det inkluderer interne kandidater og prosesser hvor ansatte kan ha gått mellom avdelinger eller selskap innenfor konsernet. Vi opplever at vi er en attraktiv arbeidsgiver, og får godt kvalifiserte søkere til våre ledige stillinger. I Universums undersøkelse av studenters oppfatning av arbeidsgivere, rangeres SpareBank 1 som nummer fire på listen over de mest attraktive arbeidsgiverne i Norge for økonomistudenter. Vi skal være en attraktiv arbeidsgiver for et bredt mangfold av mennesker, og jobber aktivt med dette både i kommunikasjon og rekrutteringsprosesser. Vi har som mål at det skal være både kvinner og menn blant kandidatene som gjennomgår en sluttvurdering før endelig beslutning om hvem som tilbys en åpen stilling. I 2023 ble dette målet oppnådd i de fleste ansettelsesprosessene. Konsernet jobber målrettet for å sikre mangfold blant de som søker på stillinger i konsernet, kandidater som inviteres til intervju og de som ansettes. Vi har de siste årene jobbet bevisst for å sikre at måten vi kommuniserer på i rekrutteringsprosesser og employer branding bidrar til at vi er en attraktiv arbeidsgiver både for menn og kvinner. Kjønnsfordelingen i søkerantallet viser at vi har kjønnsbalanse, og at det relativ lik andel menn og kvinner som søker på våre stillinger. Samme bilde gjenspeiles på ansettelser der det i 2023 er god kjønnsbalanse. I rekrutteringsprosessen blir det lagt vekt på objektive og rettferdige seleksjonskriterier, og vi benytter godt validerte testverktøy som skal gi et mest mulig objektivt bilde av kandidatene. Vi ser også behovet for å være synlig og være en attraktiv arbeidsgiver for kandidater fra flere fag- og studieretninger. Det jobbes aktivt med å øke mangfoldet i søkermassen gjennom stillingsannonser, samarbeid med flere studieretninger, og synlighet på et bredt utvalg av utdanningsinstitusjoner og fagområder. Konsernets nye employer branding strategi ble vedtatt mot slutten av 2023. Denne skal, sammen med et fortsatt systematisk arbeid med rekrutteringsprosessene våre, forsterke vår attraktivitet og bidra til at vi tiltrekker oss og ansetter personer med en mangfoldig bakgrunn. Kompetanseheving av våre ansatte på bærekraft og våre etiske retningslinjer er omtalt nærmere som vesentlige tema under fokusområdet «Rådgiving og kundetilbud».
Kultur
Mål: Utvikle en felles «Ett SMN» kultur, som bidrar til kundevekst, kontinuerlig forbedring og som gjør SpareBank 1 SMN til regionens beste arbeidsplass
Konsernets ambisjoner for felles kultur
De siste årene har vi jobbet med å implementere felles kulturambisjoner for hele konsernet. Behovet for å skape felles kjennetegn og ambisjoner for alle ansatte har vært viktig som en forlengelse av å forsterke konsernmodellen etter organisasjonsendringen i 2020/2021. Våre felles kulturambisjoner på tvers av forretningsområdene er oppsummert i tre overordnede prinsipper:
Årsrapport 2023 Side av 97 243
I feiringen av 200-årsjubileet i 2023 ble kulturambisjonene brukt aktivt og vi har jobbet bevisst med å skape tilhørighet og et sterkt fellesskap internt i konsernet. Vi har sett tilbake på 200 verdifulle år, men også fremover på hvordan vi kan forme framtida, fortsatt være relevant og skape verdier for kundene våre.
Bemanning
| Konsern | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Antall årsverk, inkl. datterselskap 1) | 1545 | 1592 |
| Antall årsverk, morselskap 2) | 798 | 664 |
| Sykefravær 3) | 6,3 % | 4,8 % |
| Andel kvinner 4) | 56 % | 56 % |
| Andel kvinner i ledende stillinger 5) | 45 % | 43 % |
| Kvinners andel av menns lønn 6) | 90 % | 90 % |
| Gjennomsnittsalder | 41,2 år | 42,4 år |
| Gjennomsnittlig ansettelsestid | 7,8 | 8,7 |
| Antall rekrutteringer, internt 7) | 13 | 21 |
| Antall rekrutteringer, eksternt | 292 | 208 |
| Turnover ansatte 8) | 9,2 % | 10,7 % |
| Andel ansatte omfattet av tariffavtale | 77 % | 77 % |
1) Antall årsverk er justert for stillingsprosent
2) Tall hentet fra årsverksapplikasjonen og viser årsverksforbruk
3) Sykefravær konsern. Tallet for 2022 er sykefravær i banken
4) Gjelder faste ansatte
5) Gjelder kun ansatte i morselskap fordelt på stillingsnivå
6) Inkluderer grunnlønn til faste ansatte i hele konsernet.
7) Gjelder intern rekruttering i morselskap
8) Inkluderer ansatte som har sagt opp sin stilling og sluttet i konsernet
Tabell 17: Bemanning i konsernet
| Aldersgruppenes kjønnsfordeling | |||
|---|---|---|---|
| Alder | Kvinne | Mann | Totalt |
| 18-29 | 162 | 167 | 329 |
| 30-39 | 270 | 209 | 479 |
| 40-49 | 205 | 160 | 365 |
| 50-59 | 224 | 130 | 354 |
| 60-69 | 113 | 95 | 208 |
| 70-79 | 0 | 2 | 2 |
| Totalt | 974 | 763 | 1737 |
Tabell 18: Alder- og kjønnsfordeling
Årsrapport 2023 Side av 98 243
Fordeling bemanningsbyrå
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Årsverk gjennom bemanningsbyrå | ||
| Privatmarked | 25,8 | 42,4 |
| Bedriftsmarked | 12,9 | 5,7 |
| Øvrige | 5 | 1 |
| Årsverk (bemanningsbyrå) | 43,7 | 49,1 |
| Årsverk (morselskap) | 798 | 664 |
| Årsverk (bemanningsbyrå) i % av årsverk i mor | 5,48 % | 7,39 % |
Tabell 19: Årsverk gjennom bemanningsbyrå
Årsverkene er beregnet med like forutsetninger som øvrig bemanning, og inngår i «Årsverk (morselskap) i total bemanningsoversikt.
Fordeling nyansatte
I 2023 var det totalt 292 nyansatte, hvorav 179 var kvinner og 113 var menn (gjelder faste ansatte).
| Alder | Kvinne | Mann | Totalt |
|---|---|---|---|
| 18-29 | 65 | 48 | 113 |
| 30-39 | 60 | 40 | 100 |
| 40-49 | 25 | 15 | 40 |
| 50-59 | 25 | 7 | 32 |
| 60-69 | 4 | 3 | 7 |
| Totalt | 179 | 113 | 292 |
Tabell 20: Fordeling nyansatte
Fordeling type ansettelse og kjønn
| Ansettelse | Kvinne | Mann | Totalt |
|---|---|---|---|
| Fast ansatt | 960 | 747 | 1707 |
| Fulltid | 899 | 723 | 1622 |
| Deltid | 61 | 24 | 85 |
| Lærling 1) | 7 | 12 | 19 |
| Fulltid | 7 | 12 | 19 |
| Midlertidig ansatt 2) | 6 | 2 | 8 |
| Fulltid | 1 | 2 | 3 |
| Deltid | 5 | 0 | 5 |
| Trainee 3) | 14 | 16 | 30 |
| Fulltid | 12 | 15 | 27 |
| Deltid | 2 | 1 | 3 |
| Totalt | 987 | 777 | 1764 |
1) Lærlinger er ansatt i et opplæringsløp som varer i 2 år. Etter endt lærlingtid går de opp til fagprøve.
2) Midlertidige ansatte har en tidsavgrenset arbeidsavtale med SpareBank 1 SMN.# Årsrapport 2023
Inflasjon og høyere markedsrenter preget året. Internasjonal økonomi ble i 2023 preget av høy, men avtakende inflasjon. De større sentralbankene fortsatte den innstrammende pengepolitikken gjennom året. Norsk økonomi var også i 2023 preget av høy aktivitet, lav arbeidsledighet og inflasjon langt over sentralbankens operative mål. Man har sett tegn til at bransjer som bygg og anlegg og næringseiendom har blitt påvirket av det høye rentenivået, samtidig som arbeidsledigheten har økt noe gjennom året. Verdiskapningen i fastlandsøkonomien økte med 0,7 prosent i målt mot 2022 og andelen helt ledige av arbeidsstyrken økte fra 1,6 prosent til 1,9 prosent. Lønnsveksten endte på 5,3 prosent i 2023. Prisveksten i Norge, mål ved konsumprisindeksen (KPI), var fallende gjennom store deler av 2023. Årsveksten i KPI ble 5,5 prosent i 2023, en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra 2022. Årsveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) økte fra 3,9 prosent i 2022 til 6,2 prosent i 2023. Veksten i KPI-JAE avtok gjennom 2023, men ikke i like stor grad som KPI. Norges Bank signaliserte i slutten av 2022 at styringsrenten ville økes til om lag 3 prosentpoeng mot utgangen av 2023. Den sterke prisveksten førte til raskere og kraftigere innstramming, med en styringsrente på 4,5 prosent ved utgangen av året. Banken har gjennomført renteendringer i takt med Norges Banks rentehevinger. Tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger (K2) gikk ned fra 4,2 prosent i 2022 til 3,1 prosent i 2023. Norges Bank forventer at denne vil falle ytterligere i 2024. Utsiktene for 2024 er usikre. Norges Banks pengepolitiske rapport per desember 2023 indikerte en styringsrente på om lag 4,25 i fjerde kvartal 2024. Inflasjonen forventes å reduseres videre både internasjonalt og i Norge. IMF venter at global vekst holder seg stabilt på om lag 3 prosent i 2024, samtidig som de påpeker at risikoen i verdensøkonomien er redusert sammenlignet med tidligere.
Regionalt: Trøndelag og Møre og Romsdal. Arbeidsledigheten var svakt økende gjennom 2023, fra rekordlave nivåer. Andelen av arbeidsstyrken som var helt ledige var henholdsvis 1,7 og 1,5 prosent i Trøndelag og Møre og Romsdal ved utgangen av 2023. SpareBank 1 SMNs konjunkturbarometer viser at framtidsforventningene til bedrifter i Midt-Norge er på et svært lavt nivå. Likevel er risikoutviklingen i SMNs næringslivsportefølje akseptabel. Det er fortsatt bedring innen offshore, men økt risiko i øvrig næringsliv på grunn av høy inflasjon og økte renter. Næringer som vurderes som mer utsatt enn andre er bygg og anlegg og næringseiendom.
(Konserntall. Fra og med andre kvartal 2023 er tallene for tidligere SpareBank 1 Søre Sunnmøre inkludert. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor hvis ikke annet er nevnt. Veksttall korrigert for fusjonen omtales i avsnitt utlån og innskudd)
| Element | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Resultat før skatt | 4.484 millioner | 3.324 millioner |
| Resultat | 3.688 millioner | 2.785 millioner |
| Avkastning på egenkapital | 14,4 prosent | 12,3 prosent |
| Vekst i utlån og innskudd siste 12 måneder | 11,9 prosent | 8,1 prosent |
| Vekst i utlån og innskudd siste 12 måneder | 8,9 prosent | 9,6 prosent |
| Utlånsvekst til privatmarked i banken siste 12 måneder | 13,1 prosent | 7,1 prosent |
| Vekst i utlån til næringsliv siste 12 måneder | 10,4 prosent | 8,9 prosent |
| Utlån til lønnstakere | 68 prosent | 67 prosent |
| Innskudd fra privatmarkedet siste 12 måneder | 17,6 prosent | 8,4 prosent |
| Innskudd fra næringslivskunder siste 12 måneder | 0,1 prosent | 5,5 prosent |
| Netto resultat eierinteresser | 297 millioner | 442 millioner |
| Netto resultat finansielle instrumenter (inkludert utbytte) | 502 millioner | -61 millioner |
| Tap på utlån og garantier | 14 millioner | 7 millioner |
| Tap på utlån og garantier, prosent av brutto utlån | 0,01 prosent | -0,00 prosent |
| Resultat per egenkapitalbevis | 16,88 kroner | 12,82 kroner |
| Bokført verdi per egenkapitalbevis | 120,48 kroner | 109,86 kroner |
| Kursen på bankens egenkapitalbevis (MING) | 141,80 kroner | 127,40 kroner |
| Styret foreslår et utbytte per egenkapitalbevis | 12,00 kroner | 6,50 kroner |
| Styret foreslår et utbytte, prosent av resultatet | 74 prosent | |
| Styret foreslår et samfunnsutbytte | 860 millioner | 474 millioner |
SpareBank 1 SMN oppnådde et resultat på 3.688 millioner kroner (2.785 millioner), og en egenkapitalavkastning på 14,4 prosent (12,3 prosent). Resultatet for 2023 er høyere enn i 2022 primært som følge av økte netto renteinntekter og gevinst fra nedsalget i SpareBank 1 Markets. Netto renteinntekter ble 4.632 millioner kroner (3.339 millioner). Banken har gjennomført generelle renteøkninger på utlån og innskudd i tråd med Norges Banks hevinger. Utlånsmarginene i privatmarkedet har blitt svekket samtidig som innskuddsmarginene er styrket sammenlignet med 2022, og forrentningen på bankens egenkapital har økt. Utlånsveksten i konsernet var 11,9 prosent (8,1 prosent) i 2023. Vekst i utlån til privatmarkedssegmentet i banken var 13,1 prosent (7,1 prosent). Utlån til næringslivskunder i banken økte med 10,4 prosent (8,9 prosent). Innskudd økte med 8,9 prosent (9,6 prosent). Innskuddene fra personmarkedet økte med 17,6 prosent (8,4 prosent). Innskudd fra næringslivskunder økte med 0,1 prosent (5,5 prosent). Netto provisjonsinntekter ble 2.084 millioner kroner (2.042 millioner). Inntekter fra regnskapstjenester er økt med 97 millioner målt mot 2022. Samtidig er inntekter fra forsikringsprodukter og eiendomsmegling økt. Netto provisjonsinntekter ekskludert kredittforetakene er økt med 145 millioner fra 2022. Lavere marginer på lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt har redusert provisjoner fra kredittforetaket med 101 millioner kroner.
Resultat fra tilknyttede selskaper ble 297 millioner kroner (442 millioner). Svakere resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen og negativt resultat i SpareBank 1 Mobilitet Holding er hovedforklaringen til nedgangen. Netto resultat fra finansielle instrumenter økte fra minus 94 millioner kroner i 2022 til 476 millioner kroner i 2023. Økningen er drevet av nedsalget av SpareBank 1 Markets, som ga en gevinst på 414 millioner kroner i fjerde kvartal 2023.
Konsernets driftskostnader ble 3.017 millioner (2.443 millioner). Kostnadene påvirkes av lønns- og prisvekst samt fusjonskostnader og kostnadsføring av operasjonelt tap på 51 millioner kroner i første kvartal. Kostnadsprosenten, målt ved kostnader som andel av netto renteinntekter og provisjonsinntekter ble 37,7 prosent (37,2) i banken. Per 31. desember er det tap på utlån på 14 millioner kroner (netto inngang på 7 millioner). På utlån til konsernets næringslivskunder er det tap på 6 millioner kroner i 2023 (netto inngang på 55 millioner kroner). Tilsvarende tall for personmarkedskunder er tap på 8 millioner kroner (44 millioner).
Konsernets resultat fratrukket renter på hybridkapitalen og ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultatet danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet, og disponeringen gjennomføres i morbanken. Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og eierkapitalen i henhold til deres relative andel av egenkapitalen, slik at utbytte og avsetning til utjevningsfond utgjør 74 prosent av det disponerte resultatet. Resultat per egenkapitalbevis ble 16,88 kroner. Med bakgrunn i bankens solide kapitalisering, men også utsikter til lønnsom drift i tiden fremover foreslår styret et utbytte på 12,00 kroner per egenkapitalbevis. Dette gir en utdelingsgrad på 71 prosent. Bankens langsiktige utbyttepolitikk er å dele ut om lag 50 prosent av disponibelt overskudd. Videre foreslår styret at det avsettes 860 millioner kroner i samfunnsutbytte. Av dette beløpet overføres 250 millioner kroner til allmennyttige formål og 610 millioner kroner til Sparebankstiftelsen SMN. Utjevningsfondet og grunnfondet tilføres henholdsvis 621 millioner kroner og 308 millioner kroner.
| Element | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Årsoverskudd konsern | 3.688 | 2.785 |
| Renter hybridkapital | -122 | -60 |
| Årsoverskudd konsern ekskl renter hybridkapital | 3.566 | 2.725 |
| Resultat i datterselskaper | -408 | -479 |
| Utbytte og konsernbidrag datterselskap | 302 | 422 |
| Resultatandel tilknyttede selskaper | -297 | -443 |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper | 391 | 224 |
| Elimineringer konsern | 2 | -15 |
| Årsoverskudd morbank ekskl. renter hybridkapital | 3.557 | 2.434 |
| Element | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Årsoverskudd morbank ekskl. renter hybridkapital | 3.557 | 2.434 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | -37 | 101 |
| Årsoverskudd til disponering | 3.520 | 2.535 |
| Utbytte | 1.730 | 840 |
| Utjevningsfond | 621 | 781 |
| Grunnfondskapital | 308 | 440 |
| Samfunnsutbytte | 860 | 474 |
| Sum disponert | 3.520 | 2.535 |
Morbankens disponible resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, og er korrigert for rentekostnader på hybridkapital etter skatt. I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor ikke i konsernresultatet. Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på 37 millioner kroner. Samlet beløp til disponering er med dette 3.520 millioner kroner. Etter disponering av resultatet for 2023 er egenkapitalbevisbrøken fortsatt 66,8 prosent.
Netto renteinntekter ble 4.632 millioner kroner (3.339 millioner). Norges Bank økte styringsrenten til 4,50 prosent i desember 2023.Ved utgangen av fjerde kvartal 2022 var styringsrenten 2,75 prosent. Dette har gitt en betydelig økning i bankenes finansieringskostnader. NIBOR økte med om lag 150 punkter i løpet av 2023, og gjennomsnittlig NIBOR var 209 punkter høyere enn i 2022. Sammenlignet med fjorår har gjennomsnittlige marginer på utlån vært om lag uendret, samtidig som innskuddsmarginene er økt. Utlåns, - og innskuddsvekst, delvis drevet av fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, har bidratt til økte netto renteinntekter. I tillegg har et høyere rentenivå en positiv påvirkning på forrentning på egenkapitalen. For privatmarkedskunder er det varslet ytterligere en renteheving med effekt i første kvartal 2024.
Strategien til SpareBank 1 SMN om å utnytte bredden i konsernet og øke samhandlingen på tvers av de ulike forretningsområdene ligger fast. Høy produktdekning hos kundene bidrar til en kapitaleffektiv og diversifisert inntektsstrøm samt høy kundetilfredshet.
| mill kr | 2023 | 2022 | Endring |
|---|---|---|---|
| Betalingstjenester | 330 | 329 | 0 |
| Kredittkort | 61 | 61 | -0 |
| Sparing og forvaltning | 43 | 40 | 2 |
| Forsikring | 253 | 236 | 16 |
| Garantiprovisjoner | 60 | 70 | -10 |
| Eiendomsmegling | 432 | 418 | 13 |
| Regnskapstjenester | 661 | 564 | 97 |
| Øvrige provisjoner | 76 | 51 | 26 |
| Prov.innt. eks. Bolig/Næring | 1.915 | 1.770 | 145 |
| Provisjoner Boligkreditt | 155 | 256 | -101 |
| Provisjoner Næringskreditt | 15 | 16 | -1 |
| Sum provisjonsinntekter | 2.084 | 2.042 | 43 |
Provisjonsinntekter ekskludert kredittforetak økte med 8,2 prosent, til 1.915 millioner kroner (1.770). Det er spesielt inntekter fra regnskapstjenester som driver utviklingen i provisjonsinntekter. For utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt mottar banken en provisjon som tilsvarer utlånsrenten fratrukket finansierings, - og driftskostnader i selskapene. Hovedårsaken til reduserte provisjonsinntekter fra disse selskapene i 2023 er økte finansieringskostnader.
Avkastning på finansielle instrumenter ble 476 million kroner (minus 94 millioner). Aksjegevinster på 464 millioner kroner inkluderer 414 millioner kroner knyttet til nedsalget i SpareBank 1 Markets. Øvrig aksjegevinst er hovedsakelig knyttet til SpareBank 1 SMN sin aksjeportefølje. Finansielle instrumenter, herunder obligasjoner og sertifikater, ga kurstap på 96 millioner kroner (kurstap på 198 millioner kroner) og inntekter fra valutaforretninger økte med 17 millioner kroner fra 2022, til 108 millioner kroner (91 millioner).
| 2023 | 2022 | Endring | |
|---|---|---|---|
| Gevinst/(tap) på aksjer | 464 | 13 | 451 |
| Gevinst/(tap) på finansielle instrumenter | -96 | -198 | 102 |
| Gevinst/(tap) på valuta | 108 | 91 | 17 |
| Netto resultat fra finansielle instrumenter | 476 | -94 | 570 |
SpareBank 1 SMN har en bred og veldiversifisert inntektsplattform. Konsernet tilbyr sine kunder et bredt produktspekter gjennom ulike produktselskaper som gir provisjonsinntekter og avkastning på investert kapital. Samlet resultatandel fra produktselskapene og andre tilknyttede selskaper ble 297 millioner kroner (443 millioner) i 2023.
| 2023 | 2022 | Endring | |
|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen (19,5 %) | -34 | 175 | -208 |
| SpareBank 1 Boligkreditt (23,9 %) | 98 | 1 | 97 |
| SpareBank 1 Næringskreditt (14,8 %) | 10 | 3 | 7 |
| BN Bank (35,0 %) | 257 | 203 | 54 |
| SpareBank 1 Markets (39,9 %) | 19 | - | 19 |
| SpareBank 1 Kreditt (19,2 %) | -13 | 9 | -22 |
| SpareBank 1 Betaling (21,9 %) | -37 | 13 | -51 |
| SpareBank 1 Forvaltning (21,5 %) | 35 | 33 | 2 |
| Andre selskaper | -36 | 6 | -42 |
| Sum resultat fra tilknyttede selskaper | 297 | 443 | -145 |
SpareBank 1-alliansen er et samarbeid mellom SpareBank 1-bankene. Alliansens hensikt er å tilby konkurransedyktige finansielle tjenester og produkter, samt utnytte stordriftsfordeler. Alliansesamarbeidet drives gjennom eierskap og deltakelse i SpareBank 1 Utvikling DA, som utvikler og leverer felles produkter og tjenester, og gjennom SpareBank 1 Gruppen som er eier av produktselskapene.
SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat på 213 millioner kroner (1.796 millioner) i 2023, hvorav SpareBank 1 SMNs andel av majoritetens resultat ble minus 34 millioner kroner (175 millioner).
De viktigste selskapene i SpareBank 1 Gruppen (SpareBank 1 Gruppens eierandel):
SpareBank 1 Forvaltning leverer produkter og tjenester til et bredt spekter av kunder innen kapitalforvaltning og verdipapirservice. SpareBank 1 SMNs resultatandel i 2023 ble 35 millioner kroner (33 millioner).
SpareBank 1 Boligkreditt er et kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i boliglån for å oppnå stabil finansiering med lave finansieringskostnader. SpareBank 1 SMNs andel av resultatet ble 98 millioner kroner (1 million) i 2023.
SpareBank 1 Næringskreditt er et kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i lån til næringseiendom for å oppnå stabil finansiering med lave finansieringskostnader. SpareBank 1 SMNs andel av resultatet ble 10 million kroner (3 millioner).
SpareBank 1 Kreditt tilbyr finansiering uten sikkerhet til privatmarkedet. SpareBank 1 SMNs andel av resultate ble minus 13 millioner kroner (9 millioner).
BN Bank tilbyr boliglån og lån til næringseiendom med hovedmarked i østlandsområdet. SpareBank 1 SMNs andel av resultatet i BN Bank ble 257 millioner kroner (203 millioner).
SpareBank 1 Markets er et ledende norsk verdipapirforetak. Selskapet tilbyr tjenester innen aksje- og kredittanalyse, handel i aksjer og obligasjoner og tjenester innen corporate finance. SpareBank 1 SMNs andel av resultatet i SpareBank 1 Markets i desember 2023 ble 19 millioner kroner. Øvrig resultatandel fra SpareBank 1 Markets i 2023 er ført som resultatandel fra virksomhet holdt for salg.
SpareBank 1 Betaling er SpareBank 1-bankenes eierselskap i Vipps AS. SpareBank 1 SMNs resultatandel ble minus 37 millioner kroner (13 millioner) i 2023.
Resultatet på minus 36 millioner kroner (6 millioner) er drevet av at SpareBank 1 Mobilitet Holding foretok en nedskrivning av sin aksjepost i bilabonnementsselskapet Fleks. Bilabonnement har i likhet med nybilmarkedet opplevd svakere etterspørsel i 2023.
Konsernets kostnadsmål er en kostnadsandel under 40 prosent i banken og under 85 prosent i EiendomsMegler 1 Midt-Norge og SpareBank 1 Regnskapshuset. Kostnadsandelen er definert som driftskostnader som andel av netto renteinntekter og provisjons - og andre inntekter. Kostnadsandelen i morbank var 38 prosent i 2023 (37 prosent). Tilsvarende tall for EiendomsMegler 1 og Regnskapshuset var henholdsvis 91 (86) og 85 (84) prosent.
| 2023 | 2022 | Endring | |
|---|---|---|---|
| Personalkostnader | 1.691 | 1.406 | 286 |
| IT-kostnader | 413 | 355 | 58 |
| Markedsføring | 93 | 86 | 7 |
| Avskrivninger | 153 | 117 | 37 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 57 | 55 | 2 |
| Kjøpte tjenester | 238 | 195 | 43 |
| Fusjonskostnader | 64 | 22 | 42 |
| Øvrige driftskostnader | 309 | 208 | 100 |
| Sum driftskostnader | 3.017 | 2.443 | 574 |
Samlede kostnader i konsernet økte med 574 millioner kroner sammenlignet med 2022, hvorav 106 millioner kroner av økningen er i datterselskapene. Pris- og lønnsvekst samt oppkjøp i SpareBank 1 Regnskapshuset er hoveddriveren bak kostnadsveksten i datterselskapene. Bankens kostnadsøkning på 468 millioner kroner er primært knyttet inflasjon, inkludering av tidligere SpareBank 1 Søre Sunnmøres kostnadsbase og kostnadsføring av underslagssak i første kvartal 2023. I tillegg er kostnadene påvirket av gjennomføring av fusjonen, feiring av bankens 200-årsjubileum og nysatsinger.
Konsernets tap på utlån og garantier utgjorde 14 millioner kroner i 2023 (netto tilbakeføring på 7 millioner). Tap i løpet av året fordeler seg med 8 millioner kroner på privatmarked og 6 millioner kroner på næringsliv. I banken var det netto tilbakeføring av tap på 72 millioner kroner (netto tilbakeføring på 37 millioner) og i SpareBank 1 Finans ble det i 2023 tapsført 86 millioner kroner (30 millioner). Tap i 2023 fordeler seg med tilbakeføring på 28 millioner kroner i trinn 1 og 2 og 42 millioner kroner i tap i trinn 3. Tap i løpet av året utgjorde 0,01 prosent av totale utlå (0,00 prosent).
| Tap 2022 | 2021 | Endring | |
|---|---|---|---|
| Privatmarked | 8 | 44 | -36 |
| Næringsliv | 6 | -51 | 57 |
| Sum tap | 14 | -7 | 21 |
Samlede nedskrivninger på utlån og garantier per 31. desember 2023 utgjør 995 millioner kroner (1.188 millioner). Kredittkvaliteten i bankens utlånsportefølje er god. Porteføljen fordeler seg med henholdsvis 167.777 millioner (150.585 millioner) i Trinn 1 og 2 tilsvarende 99,12 prosent. Problemlån (Trinn 3) utgjør 2.085 millioner kroner (2.044 millioner) tilsvarende 0,88 prosent (0,97 prosent) av brutto utlån, inklusive lån solgt til kredittforetakene.
233 milliarder kroner Bankens forvaltningskapital ved utgangen av 2023 var 233 milliarder kroner (223 milliarder) og har økt med 10 milliarder, tilsvarende 4,2 prosent. Forvaltningskapitalen har økt som følge av fusjon og utlånsvekst. Per 31.# SpareBank 1 SMN
I desember 2023 er utlån på til sammen 66 milliarder kroner (59 milliarder) solgt fra SpareBank 1 SMN til SpareBank 1 Boligkreditt og til SpareBank 1 Næringskreditt. Disse lånene fremkommer ikke som utlån i bankens balanse. Kommentarene som omhandler utlånsvekst, inkluderer utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt.
Utlån I 2023 har brutto utlånsvolum økt med 25,1 milliarder kroner (15,9 milliarder), tilsvarende 11,9 prosent (8,1 prosent) og var 236,3 milliarder (211,2 milliarder) ved utgangen året.
Utlån til privatmarkedskunder i banken økte 13,1 prosent (7,1 prosent), hvorav fusjonen med tidligere SpareBank 1 Søre Sunnmøre utgjorde 8,3 prosentpoeng. Totale utlån til privatmarked i banken var 166,7 milliarder kroner (147,4 milliarder) ved utgangen av 2023.
Utlånsvekst i næringslivssegmentet i banken i 2023 var 10,4 prosent (8,9 prosent), hvorav fusjonen utgjorde 3,5 prosentpoeng. Totale utlån til næringsliv i banken var 57,2 milliarder (51,8) per 31. desember 2023.
SpareBank 1 Finans’ brutto utlånsvolum var 12,6 milliarder kroner (12,1 milliarder) ved utgangen av 2023. Dette tilsvarer en vekst på 4,5 prosent.
Innskudd fra kunder økte med 10,9 milliarder kroner (10,7 milliarder) i løpet av året, til 132,9 milliarder (122,0 milliarder). Dette tilsvarer en vekst på 8,9 prosent (9,6 prosent).
Innskudd fra personmarkedet økte med 17,6 prosent (8,4 prosent), hvorav fusjonen utgjør 10,7 prosentpoeng. Totale innskudd fra personmarkedet var 64,6 milliarder (54,9) ved utgangen av fjerde kvartal.
Innskudd fra næringslivssegmentet i banken økte med 0,1 prosent (5,5 prosent) i 2023. Korrigert for fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre ville innskuddsveksten i næringslivssegmentet i banken vært minus 6,8 prosent. Den svake innskuddsveksten er grunnet nedgang i fjerde kvartal på 10 prosent, som skyldes tiltagende konkurranse på innskudd fra offentlige kunder. Totale innskudd fra næringslivskunder i banken var 63,0 milliarder kroner (62,9 milliarder) per 31. desember 2023.
Privatmarked oppnådde et resultat før skatt på 1.770 millioner kroner i 2023 (1.297 millioner). Avkastning på anvendt kapital ble 22,2 prosent (13,6 prosent). Privatmarkedsporteføljen består av lønnstakere, landbrukskunder og enkeltpersonforetak.
Utlån til privatmarkedskunder i banken økte 13,1 prosent (7,1 prosent), hvorav fusjonen med tidligere SpareBank 1 Søre Sunnmøre utgjorde 8,3 prosentpoeng. Totale utlån til privatmarked i banken var 166,7 milliarder kroner (147,4 milliarder) ved utgangen av 2023.
Innskudd fra personmarkedet økte med 17,6 prosent (8,4 prosent), hvorav fusjonen utgjør 10,7 prosentpoeng. Totale innskudd fra personmarkedet var 64,6 milliarder (54,9) ved utgangen av fjerde kvartal.
Privatmarked har gjennom 2023 gjennomført generelle renteøkninger på utlån og innskudd i takt med Norges Bank, med ytterligere en varslet renteøkning i første kvartal 2024. Det er gjennomgående lav direkte risiko i utlån til personkunder, og dette reflekteres i fortsatt lave tap. Låneporteføljen er i stor grad sikret med pant i boligeiendom og risikovektene i porteføljen er under det regulatoriske gulvet på 20 prosent. Privatmarkedsdivisjonen prioriterer balansert vekst. Fokus på innskudd i rådgivningen gir robusthet i bankens inntjening og øker kundenes økonomiske trygghet i form av økt bufferkapital. Distribusjonsmodellen er forbedret med samlokalisering i finanshus og overgang fra personlig rådgiver til kundeteam. Økt bruk av data og innsikt gir et tettere samspill mellom fysisk og digital rådgivningskanal, med bedre og mer effektiv rådgivning.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er markedsleder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Resultat før skatt ble 40 million kroner (58 millioner) i 2023.
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge (92,4%) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Sum inntekter | 435 | 429 |
| Sum driftskostnader | 395 | 371 |
| Resultat før skatt (mill. kr) | 40 | 58 |
| Driftsmargin | 9 % | 14 % |
Økte boliglånsrenter har dempet aktiviteten i boligmarkedet og salgsvolumet er noe ned fra fjoråret. EiendomsMegler 1 Midt-Norge tar markedsandeler og kompenserer med dette noe for fall i salgsvolumet. Økte inntekter per salg gir økt omsetning sammenlignet med 2022. Antall salg i 2023 ble 6.651 (6.881) og antall nye oppdrag ble 7.474 (7.450). Selskapets markedsandel er per 31. desember 37,3 prosent, opp fra 36,5 prosent samme periode i fjor.
Næringsliv oppnådde et resultat før skatt på 1.955millioner kroner (1.403 millioner). Avkastning på anvendt kapital ble 36,3 prosent (20,8 prosent).
Utlånsvekst i næringslivssegmentet i banken i 2023 var 10,4 prosent (8,9 prosent), hvorav fusjonen utgjorde 3,5 prosentpoeng. Totale utlån til næringsliv i banken var 57,2 milliarder (51,8) per 31. desember 2023.
Innskudd fra næringslivssegmentet i banken økte med 0,1 prosent (5,5 prosent) i 2023. Korrigert for fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre ville innskuddsveksten i næringslivssegmentet i banken vært minus 6,8 prosent. Den svake innskuddsveksten er grunnet nedgang i fjerde kvartal på 10 prosent, som skyldes tiltagende konkurranse på innskudd fra offentlige kunder. Totale innskudd fra næringslivskunder i banken var 63,0 milliarder kroner (62,9 milliarder) per 31. desember 2023.
Resultatet i divisjonen er positivt påvirket av inntektsføring av ikke-inntektsførte renter på et engasjement kjøpt til underkurs og netto tilbakeføring av tap. For kunder med utlåns- og innskuddsprodukter som ikke er knyttet til interbankrenter er det gjennomført generelle renteøkninger i takt med Norges Banks rentehevinger. Kredittkvaliteten i utlånsporteføljen er god. Konkursraten i regionen har økt, men det har foreløpig hatt begrenset påvirkning på utlånsporteføljen.
Forsterket satsing i Trondheim og økt samhandling med SpareBank 1 Regnskapshuset bidrar til at Næringsliv tar markedsandeler i Midt-Norge. Oslo-etableringen er i 2024 ventet å gi utlånsvekst innen utvalgte bransjer hvor SpareBank 1 SMN har kompetanse og erfaring.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN er markedsleder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Selskapet oppnådde et resultat før skatt på 108 millioner kroner (96 millioner).
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN (93,3%) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Sum inntekter | 720 | 607 |
| Sum driftskostnader | 612 | 511 |
| Resultat før skatt (mill. kr) | 108 | 96 |
| Driftsmargin | 15 % | 16 % |
Driftsinntektene økte med 103 millioner kroner fra 2022, drevet av økte inntekter fra rådgivning og regnskap. Kostnadsøkningen er i all hovedsak drevet av økte personalkostnader grunnet lønnsvekst og oppkjøp. Det er investert betydelig i utvikling av selskapets konkurransekraft. Dette gir resultater, og omfatter styrket rådgiverkompetanse og kapasitet, økt satsing på digitalisering og nye inntektsstrømmer. Skybaserte løsninger som gir forenkling for selskapet, samt økt innsikt og prosessforbedring for kunden står sentralt. Dette har gitt økt organisk kundevekst og styrket lojalitet hos eksisterende kunder.
SpareBank 1 Finans Midt-Norges satsingsområder er leasing og fakturakjøp til bedrifter og billån til personkunder. Sparebank 1 Finans Midt-Norge oppnådde et resultat før skatt på 111 millioner kroner (191 millioner).
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge (56,5%) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Sum inntekter | 311 | 329 |
| Sum driftskostnader | 115 | 108 |
| Tap på utlån, garantier m.v. | 86 | 30 |
| Resultat før skatt (mill. kr) | 111 | 191 |
De siste årene har selskapet utviklet nye distribusjonskanaler med et spesielt fokus på bilforhandlerkanalen. Over 20 prosent av salgspantlån til privatkunder kommer nå direkte fra bilforhandlere. SpareBank 1 Finans Midt-Norge har en markedsandel på salgspantlån på om lag 10 prosent i fylkene hvor eierbanker er representert. SpareBank 1 Finans Midt-Norge og andre SpareBank 1-banker eier gjennom SpareBank 1 Mobilitet Holding. 47,2 prosent i bilabonnementsselskapet Fleks, som er markedsledende i Norge på bilabonnement. Bilabonnement har i likhet med nybilmarkedet opplevd svakere etterspørsel i 2023 og SpareBank 1 Mobilitet Holding gjorde i tredje kvartal 2023 en nedskrivning av eierposten i Fleks. Nedskrivningen er presentert som nettoavkastning finansielle investeringer og inngår i sum inntekter i segmentinformasjonen.
Selskapet eier aksjer og andeler i regionale vekstselskaper og fond. Porteføljen blir forvaltet sammen med øvrige anleggsaksjer i banken og vil trappes ned over tid. Selskapets portefølje er verdt 608 millioner kroner (584 millioner) per 31. desember 2023. Selskapet hadde et resultat før skatt i 2023 på 68 millioner kroner (52 millioner).
SpareBank 1 SMN har god likviditet og tilgang til finansiering. Banken følger en konservativ likviditetsstrategi, med likviditetsreserver som sikrer bankens overlevelse i tolv måneder med ordinær drift uten behov for ny ekstern finansiering. Banken skal ha tilstrekkelige likviditetsbuffere for å tåle perioder med begrenset tilgang på markedsfinansiering. Liquidity Coverage Ratio (LCR) måler størrelsen på bankenes likvide eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en stressituasjon. LCR er beregnet til 175 prosent per 31. desember 2023 (239 prosent). Kravet er 100 prosent.
Konsernets innskuddsdekning per 31. desember 2023 inklusive SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt var 56 prosent (58 prosent). Banken har god diversifisering mellom ulike finansieringskilder og produkter. Andelen av bankens samlede pengemarkedsfinansiering med over ett års løpetid var 89 prosent (90 prosent) per 31. desember 2023.
SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt er viktige finansieringskilder for banken, og lån på samlet 66 milliarder kroner (59 milliarder) er solgt til kredittforetakene per 31. desember 2023. SpareBank 1 SMN hadde ved utgangen av 2023 12,4 milliarder kroner i etterstilt senior gjeld (MREL) og tilfredsstiller kravene til MREL.
Bankens rating hos Moody’s er Aa3 (outlook stable).
Ren kjernekapitaldekning per 31.# Årsrapport 2023
Side av 111
Konsernets strategier og målsettinger ligger fast, og arbeidet med å engasjere ansatte, kunder og samarbeidspartnere gjennom rådgivning, kompetansebygging, overgangsplaner og produktutvikling vil styrkes framover. Vi har i løpet av året arbeidet aktivt for å videreutvikle forståelsen av konsernets ESG risiko og muligheter.
Næringsliv har lansert overgangsplaner for fiskeri og næringseiendom, og har etablert overvåkning av ESG-faktorer som del av kredittprosessen. Divisjonen har i løpet av året styrket kredittavdelingen gjennom ansettelse av bærekraftsansvarlig som inngår i konsernets fagmiljø på bærekraft.
Privatmarked er et steg videre med estimert energimerking av utlånsporteføljen som gir grunnlag for produktutvikling og kundedialog. Divisjonen har videre etablert et finansielt helseteam som del av kundetilbudet. Det finansielle helseteamet er et pilotprosjekt som skal hjelpe kunder med akutte stress- og krisereaksjoner på uhåndterbar gjeld eller økonomiske problemer.
I arbeidet med klimaregnskapet står vi overfor flere utfordringer, spesielt knyttet til datakvalitet og måleusikkerhet. Et område vi har viet spesiell oppmerksomhet er tilgjengeligheten av pålitelige og oppdaterte data. Videre er beregningsmetodikk og -standarder i stadig utvikling, noe som kan føre til inkonsistens i hvordan utslipp beregnes og rapporteres over tid. Dette påvirker påliteligheten i konsernets klimaregnskap. Klimaregnskapet viser en nedgang i våre utslipp som ikke nødvendigvis skyldes nedgang i økonomisk aktivitet eller mer klimaeffektiv drift, men vi er bevisste disse utfordringene og usikkerhetene i vårt klimaregnskap.
Arbeidet med å integrere bærekraft som del av virksomhetsstyringen i konsernet er fortsatt en viktig oppgave. Fokus på innovasjon av kundetilbudet har resultert i en ny enhet for bærekraft i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. Avdeling for Bærekraftsrapportering og rådgivning er lansert, og opplever meget god respons fra markedet. Både Næringsliv, Privatmarked og Teknologi og Utvikling er i gang med å utforske nye forretningsmuligheter innenfor ESG.
For å styrke arbeidet med utvikling av overgangsplaner på bransjenivå har SpareBank 1 SMN i 2023 signert og sluttet seg til Science-Based Targets initiative (SBTi). SBTi er et rammeverk for å sette vitenskapsbaserte klimamålsettinger, og denne forpliktelsen er en naturlig oppfølging av konsernets strategiske målsetting om netto null utslipp innen 2050. Valideringsprosessen er ventet å ta minimum 2 år, og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN vil være rådgiver i prosessen.
SpareBank 1 SMN har i løpet av fjerde kvartal 2023 startet forberedelsene til oppdatering av den doble vesentlighetsanalysen. Dette arbeidet følger kravene i det nye direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD), og vil involvere et bredt spekter av våre interessenter. Arbeidet vil pågå i første halvdel av 2024.
I kapittelet er det redegjort nærmere for konsernets arbeid med bærekraft.
Bokført verdi per egenkapitalbevis per 31. desember 2023 var 120,48 kroner (109,86) og resultatet per egenkapitalbevis i 2023 ble 16,88 kroner (12,82). Det er i 2023 utbetalt 6,50 kroner i utbytte per egenkapitalbevis.
Årsrapport 2023
Side av 112
Pris/Inntjening var 8,40 (9,94) og pris/bok 1,17 (1,16).
SpareBank 1 SMNs vedtekter inneholder ikke begrensninger for eierne på omsetning av egenkapitalbevis. Ved emisjoner rettet mot ansatte tilbys ansatte deltakelse etter gitte retningslinjer. I de tilfeller det gis rabatter i emisjoner rettet mot ansatte, vil bindingstid før eventuelt salg foreligge. Rettighetene til egenkapitalbevis utstedt ved emisjoner rettet mot ansatte kan ikke overdras.
SpareBank 1 SMN er ikke kjent med at det foreligger avtaler mellom egenkapitalbeviseierne som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for egenkapitalbevis. Se for øvrig kapittelet Eierstyring og selskapsledelse.
Det er tegnet ansvarsforsikring for styremedlemmer og daglig leder. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formueskade som skyldes krav fremsatt i forsikringsperioden som følge av en påstått ansvarsbetingende handling eller unnlatelse. I tillegg til å dekke selve formueskaden, omfatter forsikringen de nødvendige saksomkostninger for å avgjøre erstatningsspørsmålet forutsatt at erstatningskravet er omfattet av forsikringen.
Forsikringen dekker også rimelige og nødvendige kostnader til rådgiver ved offentlig undersøkelser. Dette vil være utgifter som sikrede pådrar seg før det fremmes et krav mot vedkommende. Videre dekker forsikringen krav rettet mot sikrede av eller på vegne av en ansatt som følge av diskriminering, trakassering eller andre ulovligheter begått under ansettelsen eller unnlatelse av å innføre eller gjennomføre en adekvat personalpolitikk eller prosedyrer.
SpareBank 1 SMNs oppnådde et meget godt resultat i 2023 med sterk lønnsomhet og soliditet. Driftsresultatet ble tilfredsstillende samtidig som gevinst fra nedsalget i SpareBank 1 Markets styrket egenkapitalavkastningen.
Ved inngangen til 2024 er det fortsatt usikkerhet i økonomien med redusert kjøpekraft hos husholdningene og avtagende kredittvekst. Inflasjonen ligger fortsatt over målsatt nivå, selv om veksten har avtatt. Norges Bank økte styringsrenten til 4,50 prosent på rentemøtet i desember, og rentetoppen kan være nådd. Videre utvikling i rentene vil uansett være avhengig av den økonomiske utviklingen.
Det er fortsatt lav arbeidsledighet i Midt-Norge, men det har vært en svak økning i ledigheten gjennom 2023 og Norges Banks regionale nettverksundersøkelser viser en negativ trend for landsdelen.
SpareBank 1 SMNs ambisjon om økte markedsandeler ligger fast. Vekstambisjonen skal realiseres gjennom initiativ i utvalgte geografier og bransjer. Arbeidet med styrking av synergier innen konsernets forretningsområder fortsetter, samtidig som satsing på innskudd og sparing forsterkes. Samtidig ser styret vekstmuligheter gjennom pågående strukturendringer i norsk finansnæring.
Investeringer i teknologiutvikling og kompetanse reflekteres i bankens kostnadsvekst i 2023. Det forventes at effekter av satsingene vil styrke inntjeningen i 2024 og årene fremover, og konsernets markedsposisjon og effektivitet på sikt. Man vil gjennom 2024 ha et særskilt fokus på kostnadsutviklingen i konsernet.
Risikobildet i SpareBank 1 SMNs utlånsportefølje til næringslivet er tilfredsstillende, selv om høyere renter og prisvekst har økt usikkerheten særlig innenfor næringseiendom, bygg og anlegg og varehandel. Antall konkurser i regionen øker, men er fortsatt på lavere nivå enn før pandemien. Deler av næringslivet driver
Årsrapport 2023
Side av 113
godt og banken har ikke observert økning i mislighold innenfor næringslivsporteføljen. Det er så langt få indikasjoner på forverring av kredittkvaliteten i bankens portefølje, noe som reflekteres i fortsatt lave tap.
Med bakgrunn i endringer i regulatoriske krav fastsatt av Finanstilsynet i november 2023 er konsernets langsiktige mål for ren kjernekapitaldekning redusert fra 17,2 prosent til 16,3 prosent med virkning fra fjerde kvartal 2023.
Konsernets langsiktige utbyttepolitikk om at om lag halvparten av overskuddet utbetales som utbytte ligger fast. Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, utsikter for lønnsom vekst og strategiske planer.
Styret har foreslått overfor bankens representantskap et utbytte på 12,00 kroner per egenkapitalbevis (6,50 kroner) som er 74 prosent av resultatet, og 860 millioner kroner (474 millioner) som samfunnsutbytte. Størrelsen på utbytte for 2023 må ses i lys av konsernets soliditet, som ved utgangen av 2023 fortsatt er godt over regulatoriske krav og konsernets langsiktige mål.
SpareBank 1 SMN skal være blant de best presterende i Norden og konsernets overordnede finansielle mål er å levere en avkastning på egenkapitalen på 13 prosent over tid. Konsernets strategi ligger fast, og fokuset er på gjennomføring og realisering av effekter. Styret er fornøyd med oppnådde resultater i 2023.
Konsernet er godt rustet for å styrke markedsposisjonen med en effektiv distribusjon av produkter og tjenester. Styret forventer at også 2024 blir et godt år for konsernet.
Trondheim, 29. februar 2024
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal
Styrets leder
Christian Stav
Nestleder
Mette Kamsvåg
Tonje Eskeland Foss
Ingrid Finboe Svendsen
Kristian Sætre
Freddy Aursø
Christina Straub
Inge Lindseth
Ansatterepresentant
Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
Årsrapport 2023
Side av 114
| Morbank | Konsern | |
|---|---|---|
| 2022 | ||
| 2023 | ||
| (mill. | ||
| # Resultatregnskap |
| (mill. kr) | Noter | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter effektiv rentes metode | 17 | 9.721 | 5.207 |
| Andre renteinntekter | 17 | 1.542 | 720 |
| Rentekostnader | 17 | 6.631 | 2.588 |
| Netto renteinntekter | 4 | 4.632 | 3.339 |
| Provisjonsinntekter | 18 | 1.370 | 1.446 |
| Provisjonskostnader | 18 | 199 | 186 |
| Andre driftsinntekter | 18 | 913 | 781 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 4 | 2.084 | 2.042 |
| Utbytte | 19 | 26 | 33 |
| Netto resultat fra eierinteresser | 19 | 297 | 442 |
| Netto resultat fra finansielle instrumenter | 19 | 476 | -94 |
| Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser | 4 | 799 | 380 |
| Sum inntekter | 7.515 | 5.760 | |
| Personalkostnader | 20 | 1.691 | 1.406 |
| Andre driftskostnader | 21 | 1.326 | 1.038 |
| Sum driftskostnader | 4 | 3.017 | 2.443 |
| Resultat før tap | 4 | 4.498 | 3.317 |
| Tap på utlån og garantier | 4,1 | 14 | -7 |
| Resultat før skatt | 4 | 4.484 | 3.324 |
| Skattekostnad | 23 | 904 | 718 |
| Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt | 39 | 108 | 179 |
| Resultat for regnskapsåret | 3.688 | 2.785 | |
| Hybridkapitaleiernes andel av periodens resultat | 125 | 63 | |
| Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens resultat | 2.331 | 1.658 | |
| Grunnfondskapitalens andel av periodens resultat | 1.159 | 934 | |
| Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat | 74 | 130 | |
| Resultat for regnskapsåret | 3.688 | 2.785 | |
| Resultat/Utvannet resultat per egenkapitalbevis | 16 | 88 | 61 |
| (mill. kr) | Noter | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Resultat for regnskapsåret | 3.688 | 2.785 | |
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat | |||
| Aktuarielle gevinster og tap pensjoner | 22 | -27 | 177 |
| Skatt på estimatavvik pensjon | 7 | -44 | - |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | 6 | 4 | 133 |
| Sum | -14 | 137 | |
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat | |||
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 9 | -5 | 9 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | -140 | 113 | |
| Sum | -145 | 122 | |
| Sum andre inntekter og kostnader | -158 | 259 | |
| Totaltresultat for regnskapsåret | 3.530 | 3.044 | |
| Hybrikapitaleiernes andel av periodens totalresultat | 125 | 63 | |
| Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens totalresultat | 2.225 | 1.823 | |
| Grunnfondskapitalens andel av periodens totalresultat | 1.106 | 1.028 | |
| Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens totalresultat | 74 | 130 | |
| Totaltresultat for regnskapsåret | 3.530 | 3.044 |
| (mill. kr) | Noter | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 12,24 | 1.172 | 1.171 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7,12,13,24,26 | 21.972 | 19.241 |
| Netto utlån til kunder | 4,8,9,10,11,12,13,24,25,26 | 168.955 | 151.549 |
| Sertifikater og obligasjoner | 12,13,24,25,27 | 38.072 | 34.163 |
| Derivater | 12,13,24,25,28,29 | 6.804 | 6.659 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 24,25,30 | 1.137 | 840 |
| Investering i eierinteresser | 39,40,41,44 | 8.695 | 7.873 |
| Investering i konsernselskaper | 39,41 | 0 | 0 |
| Virksomhet holdt for salg | 30,39 | 112 | 1.919 |
| Immaterielle eiendeler | 31 | 1.228 | 663 |
| Øvrige eiendeler | 4,12,22,23,24,26,32,33,34 | 1.849 | 2.555 |
| Sum eiendeler | 14,15 | 232.717 | 223.110 |
| GJELD | |||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 7,24,26 | 13.160 | 14.636 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 4,7,24,26,35 | 132.888 | 122.010 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 24,26,29,36 | 45.830 | 47.474 |
| Derivater | 24,26,27,30 | 6.989 | 8.307 |
| Annen gjeld | 22,23,24,25,26,37 | 2.067 | 2.262 |
| Virksomhet holdt for salg | 39 | 1 | 1.093 |
| Ansvarlig lånekapital | 5,24,26,38 | 2.247 | 2.058 |
| Sum gjeld | 16 | 204.120 | 198.303 |
| EGENKAPITAL | |||
| Eierandelskapital | 43 | 2.884 | 2.597 |
| Egenbeholdning eierandelskapital | 43 | 0 | 0 |
| Overkursfond | 2.409 | 895 | |
| Utjevningsfond | 8.482 | 7.828 | |
| Avsatt utbytte | 1.730 | 840 | |
| Avsatt gaver | 860 | 474 | |
| Grunnfondskapital | 6.865 | 6.408 | |
| Fond for urealiserte gevinster | 106 | 70 | |
| Annen egenkapital | 2.690 | 2.940 | |
| Hybridkapital | 5,38 | 1.903 | 1.769 |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 666 | 997 | |
| Sum egenkapital | 5 | 28.597 | 24.807 |
| Sum gjeld og egenkapital | 14,15 | 232.717 | 223.110 |
Trondheim, 29. februar 2024
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal
Styrets leder
Christian Stav
Nestleder
Mette Kamsvåg
Ingrid Finboe Svendsen
Kristian Sætre
Freddy Aursø
Christina Straub
Inge Lindseth
Tonje Eskeland Foss
Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
| (mill. kr) | Eierandelskapital | Overkursfond | Grunnfondskapital | Utjevningsfond | Utbytte og gaver | Fond for urealiserte gevinster | Annen egenkapital | Hybridkapital | Sum egenkapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 1.1.22 | 2.597 | 895 | 5.918 | 7.007 | 1.517 | 171 | - | 1.250 | 19.356 |
| Resultat for regnskapsåret | - | - | 440 | 781 | 1.314 | -101 | - | 60 | 2.494 |
| Utvidede resultatposter | |||||||||
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | - | - | - | - | - | 9 | - | - | 9 |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | 133 | - | - | 133 |
| Sum andre inntekter og kostnader | - | - | - | - | - | 142 | - | - | 142 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 440 | 781 | 1.314 | -101 | 142 | 60 | 2.636 |
| Transaksjoner med eierne | |||||||||
| Utbetalt utbytte for 2021 | - | - | - | - | -970 | - | - | - | -970 |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | -547 | - | - | - | -547 |
| Ny hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | 476 | 476 |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -60 | -60 |
| Kjøp og salg egne egenkapitalbevis | 0 | - | 0 | - | - | - | - | - | 0 |
| Andre egenkapitalføringer | - | 50 | 88 | - | - | -142 | - | - | -3 |
| Sum transaksjoner med eierne | 0 | - | 50 | 88 | -1.517 | - | -142 | 416 | -1.105 |
| Egenkapital per 31.12.22 | 2.597 | 895 | 6.408 | 7.877 | 1.314 | 70 | 0 | 1.726 | 20.887 |
| Egenkapital per 1.1.23 | 2.597 | 895 | 6.408 | 7.877 | 1.314 | 70 | 0 | 1.726 | 20.887 |
| Resultat for regnskapsåret | - | - | 299 | 602 | 2.591 | 37 | 27 | 122 | 3.678 |
| Utvidede resultatposter | |||||||||
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | - | - | - | - | - | -5 | - | - | -5 |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | -20 | - | - | -20 |
| Sum andre inntekter og kostnader | - | - | - | - | - | -25 | - | - | -25 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 299 | 602 | 2.591 | 37 | 3 | 122 | 3.653 |
| Transaksjoner med eierne | |||||||||
| Utbetalt utbytte for 2022 | - | - | - | - | -840 | - | - | - | -840 |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | -474 | - | - | - | -474 |
| Ny hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | 416 | 416 |
| Tilbakekjøp hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -342 | -342 |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -122 | -122 |
| Kjøp og salg egne egenkapitalbevis | 0 | - | 3 | - | - | - | - | - | 2 |
| Fusjon SpareBank1 Søre Sunnmøre | 288 | 1.526 | 158 | - | - | - | - | - | 1.972 |
| Andre egenkapitalføringer | - | - | - | - | - | -3 | - | - | -3 |
| Sum transaksjoner med eierne | 287 | 1.526 | 158 | 3 | -1.314 | - | -3 | -48 | 610 |
| Egenkapital per 31.12.23 | 2.884 | 2.422 | 6.865 | 8.482 | 2.591 | 106 | 0 | 1.800 | 25.150 |
| (mill. kr) | Eierandelskapital | Overkursfond | Grunnfondskapital | Utjevningsfond | Utbytte og gaver | Fond for urealiserte gevinster | Annen egenkapital | Hybridkapital | IKE 1) | Sum egenkapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 31.12.21 | 2.588 | 895 | 5.918 | 6.974 | 1.517 | 171 | 2.662 | 1.293 | 989 | 23.241 |
| Implementeringseffekt IFRS 17 i SpareBank 1 Gruppen 3) | - | - | - | - | - | -234 | - | - | - | -234 |
| Egenkapital per 1.1.22 | 2.588 | 895 | 5.918 | 6.974 | 1.517 | 171 | 2.662 | 1.293 | 989 | 23.007 |
| Periodens resultat | - | - | 440 | 781 | 1.314 | -101 | 158 | 63 | 130 | 2.785 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | - | - | - | - | 117 | - | - | - | 117 |
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat | - | - | - | - | - | 9 | - | - | - | 9 |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | 133 | - | - | - | 133 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | - | - | - | 259 | - | - | - | 259 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 440 | 781 | 1.314 | -101 | 417 | 63 | 130 | 3.044 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utbetalt utbytte for 2021 | - | - | - | - | -970 | - | - | - | - | -970 |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | -547 | - | - | - | - | -547 |
| Ny hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | 476 | - | 476 |
| Tilbakekjøp hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -63 | - | -63 |
| Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis | 0 | - | -0 | - | - | - | - | - | - | 0 |
| Egne egenkapitalbevis i SB1 Markets 2) | -2 | - | -16 | - | - | -2 | - | - | - | -21 |
| Andre egenkapitalføringer | - | 50 | 88 | - | - | -149 | - | - | - | -11 |
| Andre transaksjoner tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | - | - | - | - | 13 | - | - | - | 13 |
| Endring ikke-kontrollerende eierinteresser | - | - | - | - | - | - | - | - | -122 | -122 |
| Sum transaksjoner med eierne | -2 | - | 50 | 72 | -1.517 | - | -138 | 413 | -122 | -1.244 |
| Egenkapital per 31.12.22 | 2.586 | 895 | 6.408 | 7.828 | 1.314 | 70 | 2.940 | 1.769 | 997 | 24.807 |
| (mill. kr) | Eierandelskapital | Overkursfond | Grunnfondskapital | Utjevningsfond | Utbytte og gaver | Fond for urealiserte gevinster | Annen egenkapital | Hybridkapital | IKE 1) | Sum egenkapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 1.1.23 | 2.586 | 895 | 6.408 | 7.828 | 1.314 | 70 | 2.940 | 1.769 | 997 | 24.807 |
| Resultat for regnskapsåret | - | - | 299 | 602 | 2.591 | 37 | 27 | 122 | 74 | 3.678 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat | - | - | - | - | - | -5 | - | - | - | -5 |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | -20 | - | - | - | -20 |
| Sum andre inntekter og kostnader | - | - | - | - | - | -25 | - | - | - | -25 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 299 | 602 | 2.591 | 37 | 3 | 122 | 74 | 3.653 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utbetalt utbytte for 2022 | - | - | - | - | -840 | - | - | - | - | -840 |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | -474 | - | - | - | - | -474 |
| Ny hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | 416 | - | 416 |
| Tilbakekjøp hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -342 | - | -342 |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -122 | - | -122 |
| Kjøp og salg egne egenkapitalbevis | 0 | - | 3 | - | - | - | - | - | - | 2 |
| Fusjon SpareBank1 Søre Sunnmøre | 288 | 1.526 | 158 | - | - | - | - | - | - | 1.972 |
| Andre egenkapitalføringer | - | - | - | - | - | -3 | - | - | - | -3 |
| Sum transaksjoner med eierne | 287 | 1.526 | 158 | 3 | -1.314 | - | -3 | -48 | - | 610 |
| Egenkapital per 31.12.23 | 2.884 | 2.422 | 6.865 | 8.482 | 2.591 | 106 | 1.800 | 1.726 | 74 | 25.150 |
1) IKE = Ikke-kontrollerende eierinteresser
2) Beholdning av egne egenkapitalbevis som ledd i SpareBank 1 Markets' tradingaktivitet
3) Prinsippendringen som følge av implementering av IFRS 17 er beskrevet i Note 2 Regnskapsprinsipper
``````markdown
kr) Eier- andels- kapital Over- kurs- fond Grunn- fonds- kapital Utjev- nings- fond Utbytte og gaver Fond for urealiserte gevinster Annen- egen- kapital Hybrid-kapital IKE 1) Sum egen- kapital
Egenkapital per 1.1.23 2.586 895 6.408 7.828 1.314 70 2.940 1.769 997 24.807
Resultat for regnskapsåret - - 299 602 2.591 37 -40 125 74 3.688
Utvidede resultatposter
Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet - - - - - - - -133 - - -133
Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader - - - - - - - -5 - - -5
Estimatavvik pensjoner - - - - - - - -20 - - -20
Sum andre inntekter og kostnader - - - - - - - -158 - - -158
Totalresultat for perioden - - 299 602 2.591 37 -198 125 74 3.530
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte for 2022 - - - - - -840 - - - - -840
Besluttet utbetalt til gaveformål - - - - - -474 - - - - -474
Ny hybridkapital - - - - - - - 519 - - 519
Tilbakekjøp hybridkapital - - - - - - - - -385 - -385
Betalte renter hybridkapital - - - - - - - - -125 - -125
Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis 0 - - 3 - - - - - - 2
Egne egenkapitalbevis i SB1 Markets 2) 11 - - 49 - - 10 - - - 70
Fusjon SpareBank1 Søre Sunnmøre 288 1.513 158 - - - - - -93 1.866
Utgang datterselskap SB1 Markets - - - - - - 110 - - - 110
Andre egenkapitalføringer - - - - - - - -3 - - -3
Andre transaksjoner tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet - - - - - - -169 - - - -169
Endring ikke-kontrollerende eierinteresser - - - - - - - - -312 - -312
Sum transaksjoner med eierne 298 1.513 158 52 -1.314 - -52 10 -405 260
Egenkapital per 31.12.23 2.884 2.409 6.865 8.482 2.591 106 2.690 1.903 666 28.597
*) IKE = Ikke-kontrollerende eierinteresser
Beholdning av egne egenkapitalbevis som ledd i SpareBank 1 Markets' tradingaktivitet
Beholdning av egne egenkapitalbevis som ledd i SpareBank 1 Markets' tradingaktivitet
2) Årsrapport 2023 Side av 121 243
Kontantstrømoppstilling
Morbank Konsern
2022 2023 (mill. kr) 2023 2022
2.494 3.678 Resultat etter skatt 3.688 2.785
77 111 + Av- og nedskrivninger 153 117
-37 -72 + Tap på utlån/garantier 14 -7
-324 -413 Inntekter fra tilknyttede selskaper og felleskontroller virksomhet -297 -443
-2.420 1.924 Andre justeringer 1.958 -2.436
-210 5.228 Tilført fra årets virksomhet 5.516
16 -4.626 1.035 Reduksjon/(økning) øvrige fordringer 1.000 -4.193
5.155 -1.289 Økning/(reduksjon) annen gjeld -2.245 5.136
-3.739 -6.502 Reduksjon/(økning) utlån -7.080 -5.643
-8.782 4.333 Reduksjon/(økning) utlån kredittinstitusjoner 4.519 -6.959
10.672 769 Økning/(reduksjon) innskudd kunder 885 10.724
294 -1.485 Økning/(reduksjon) innskudd kredittinstusjoner -1.485 -429
-7.310 4.115 Reduksjon/(økning) sertifikater og obligasjoner 4.115 -7.311
-8.546 6.204 A) Netto likviditetsendring fra virksomhet 5.227 -8.658
- 35 Tilført kontanter og kontantekvivalenter ved fusjon 35 -
-71 -60 Brutto investeringer bygninger/driftsmidler -95 -89
-18 - Salg bygninger/driftsmidler - 276 -5
-69 Utbetalinger av kapital ved økning eierandel datterselskap 79 6
324 413 Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 413 324
6 100 Innbetalinger fra salg av eierandeler tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 100 6
-479 -190 Utbetalinger fra kjøp av eierandeler tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet -198 -492
813 1.424 Reduksjon/salg aksjer og eierinteresser 2.319 849
-835 1.487 Økning/kjøp aksjer og eierinteresser -1.509 -846
-265 166 B) Netto likviditetsendring investeringer 1.145 33
1.000 750 Økning i ansvarlig lånekapital 784 1.000
-750 -750 Reduksjon i ansvarlig lånekapital -750 -750
-0 - Utbetalinger knyttet til eierandelskapital - -21 -
2 Innbetalinger knyttet til eierandelskapital 72 - -970 -840
Utbetalt utbytte -840 -970 - -
-121 -162 -547 -474 Utbetalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser -
-474 -547 Gaveutdeling - -
476 416 Ny hybridkapital 478 476
0 -342 Tilbakebetaling hybridkapital -385 0
-60 -122 Betalte renter hybridkapital -125 -63
16.194 5.280 Økning annen langsiktig gjeld 5.280 16.194
-6.613 -10.291 Reduksjon annen langsiktig gjeld -10.291 -6.613
8.729 -6.370 C) Netto likviditetsendringer finansiering -6.371 8.544
-81 1 A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året 1 -81
1.252 1.171 Kontanter og fordringer på sentralbanker per 1.1 1.171 1.252
1.171 1.172 Kontanter og fordringer på sentralbanker ved utgangen av perioden 1.172 1.171
-81 1 Endring 1 -81
Tilleggsinformasjon kontantstrøm
6.263 10.224 Renter mottatt 10.710 6.716
3.598 6.177 Renter betalt 6.184 3.603
Årsrapport 2023 Side av 122 243
Noter til regnskapet
| Note | Side |
|---|---|
| 1 | 124 Generell informasjon |
| 2 | 125 Regnskapsprinsipper |
| 3 | 127 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper |
| 4 | 131 Segmentinformasjon |
| 5 | 133 Kapitaldekning og kapitalstyring |
| 6 | 135 Risikoforhold Kredittrisiko |
| 7 | 140 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld |
| 8 | 141 Utlån til og fordringer på kunder |
| 9 | 148 Fraregning av finansielle eiendeler |
| 10 | 150 Tap på utlån og garantier |
| 11 | 157 Kreditteksponering for hver interne risikorating |
| 12 | 159 Maksimal kreditteksponering |
| 13 | 162 Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler Markedsrisiko |
| 14 | 164 Markedsrisiko knyttet til renterisiko |
| 15 | 165 Markedsrisiko knyttet til valutaeksponering Likviditetsrisiko |
| 16 | 166 Likviditetsrisiko Resultatregnskap |
| 17 | 167 Netto renteinntekter |
| 18 | 168 Netto provisjons- og andre inntekter |
| 19 | 169 Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser |
| 20 | 170 Personalkostnader |
| 21 | 173 Andre driftskostnader |
| 22 | 174 Pensjon |
| 23 | 178 Skatt Balanse |
| 24 | 180 Klassifisering av finansielle instrumenter |
| 25 | 182 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter |
| 26 | 185 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost |
| 27 | 187 Sertifikater og obligasjoner |
| 28 | 188 Finansielle derivater |
| 29 | 190 Regnskapsmessig sikring av gjeld ved utstedelse av verdipapirer |
| 30 | 192 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser |
| 31 | 195 Immaterielle eiendeler |
| 32 | 196 Eiendom, anlegg og utstyr |
| 33 | 198 Leieavtaler |
| 34 | 201 Øvrige eiendeler |
| 35 | 202 Innskudd fra og gjeld til kunder |
| 36 | 203 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer |
| Årsrapport 2023 Side av 123 243 |
37 | 205 Annen gjeld og forpliktelse
38 | 207 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
39 | 209 Investering i eierinteresser Øvrige opplysninger
40 | 214 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutning
41 | 216 Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper
42 | 217 Eierandelskapital- og eierstruktur
43 | 219 Resultat per egenkapitalbevis
44 | 220 Hendelser etter balansedagen
Årsrapport 2023
Note 1 - Generell informasjon
Beskrivelse av virksomheten
SeDetteerSpareBank1SMNpresentertiårsrapporten. Konsernet SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN har sitt hovedkontor i Trondheim, Søndre gate 4. Bankens markedsområder er i hovedsak Trøndelag og Nordvestlandet. Konsernregnskapet for 2023 ble godkjent av styret 29. februar 2024.
Side124av243
Årsrapport 2023
Note 2 - Regnskapsprinsipper
Grunnlaget for utarbeidelse av årsregnskapet
Selskaps- og konsernregnskapet 2023 for SpareBank 1 SMN er satt opp i overensstemmelse med internasjonale standarder for finansiell rapportering IFRS®Accounting Standards som godkjent av EU (IFRS). Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, IFRS fortolkningskomité. Målegrunnlaget for selskaps- og konsernregnskapeterhistoriskkostmedmedunntakaveiendelersommålestilvirkeligverdibeskrevetinote24.Regnskapeteravlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges per 31. desember 2023.
Viktige regnskapsprinsipper
Sparebank1 SMN sine regnskapsprinsipper er beskrevet i hver av notene til årsregnskapet. Følgende regnskapsprinsipper er av ledelsen vurdert som de viktigste regnskapsprinsippene:
Generelle regnskapsprinsipper
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet omfatter banken og alle datterforetak som ikke er planlagt avhendet i nær framtid og derfor skal klassifiseres som holdt for salg etter IFRS 5. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert. Ved overtagelse av kontroll i et foretak (virksomhetssammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser balanseført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppføres som goodwill, mens en eventuell negativ differanse inntektsføres ved kjøpet. Regnskapsføring av goodwill etter førstegangsinnregning er omtalt under avsnittet om immaterielle eiendeler. Alle transaksjoner innad i konsernet blir eliminert ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel som egen post.
Presentasjonsvaluta
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i millioner kroner med mindre noe annet er angitt.
Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres. Gevinst og tap knyttet til omregning av andre poster enn pengeposter, innregnes på samme måte som den tilhørende balansepost.
```# Endringer i regnskapsprinsipper
Konsernet har vurdert virkningen av endrede regnskapstandarder og fortolkninger (IFRSs) utstedt av IASB og IFRSs godkjent av EU med virkning fra 1. januar 2023 eller senere. Konsernet har vurdert at anvendelse av disse ikke har hatt vesentlig innvirkning på konsernregnskapet for 2023 med unntak av implementering av IFRS 17 som beskrevet under.
IFRS 17 Forsikringskontrakter erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter. Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regnskapsføring av forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den nye modellen er som følger:
IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt, men det er åpnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller en anvendelse basert på virkelig verdi på overgangstidspunktet dersom retrospektiv anvendelse er upraktisk («impracticable»). Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2023 med krav om at det oppgis sammenliknbare tall. Tidlig implementering er tillatt.
Effekten på egenkapitalen i konsernet som følge av at det tilknyttede selskapet SpareBank 1 Gruppen implementerer denne standarden per 1. januar 2022 er 234 millioner kroner i redusert egenkapital. Totalresultatet for 2022 fra Gruppen omarbeidet til IFRS 17/IFRS 9 er justert med 32 millioner, slik at effekten på egenkapitalen 1. januar 2023 er 202 millioner kroner. Konsernets resultat for 2022 og øvrige nøkkeltall er ikke omarbeidet.
| Implementering IFRS 17/IFRS 9 per 1. januar 2022 | -234 |
|---|---|
| Korrigert resultat for 2022 som følge av implementering IFRS 17/IFRS 9 | 32 |
| Implementeringseffekt på egenkapital per 1. januar 2023 | -202 |
| Per 31. desember 2022 | |
|---|---|
| SMN sin andel av resultat fra SpareBank 1 Gruppen | 175 |
| Effekt av implementering IFRS 17/IFRS 9 | 24 |
| Korrigert SMN sin andel resultat fra SpareBank 1 Gruppen | 199 |
Videre har konsernet vurdert virkningen av nye eller endrede regnskapsstandarder og fortolkninger (IFRS) utstedt av IASB som har ennå ikke er effektiv. Konsernet forventer ikke noe vesentlig innvirkning på fremtidige perioder fra vedtakelsen av disse endringene.
Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.
Bankens utlånsportefølje reklassifiseres månedlig. Kunder med objektive bevis på tap grunnet betalingsmislighold, svekkelse i kredittverdighet eller andre objektive kriterier er gjenstand for en individuell gjennomgang og beregning av tap. Dersom bankens beregninger viser at nåverdien av diskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på innregningsstidspunktet er lavere enn lånets bokførte verdi plasseres utlånet i trinn 3 og det foretas nedskrivning for beregnet tap. Stor grad av skjønn kreves for å vurdere bevis på tap, og estimering av beløp og tidfesting av fremtidige kontantstrømmer for å fastsette beregnet tap påvirkes av dette skjønnet. Endringer i disse faktorene vil kunne påvirke størrelsen på avsetningen for tap.
Hvor sikkerhetsverdier er knyttet til spesielle objekter eller bransjer som er i krise, vil sikkerheter måtte realiseres i lite likvide markeder og vurdering av sikkerhetsverdier kan i slike tilfeller være beheftet med betydelig usikkerhet.
For utlån i trinn 1 og 2 foretas det en beregning av forventet kredittap ved bruk av bankens tapsmodell basert på estimater for sannsynlighet for tap (PD) og tap ved mislighold (LGD), samt eksponering (EAD). Banken benytter samme PD-modell som i IRB, men med forventningsrett kalibrering, det vil si uten sikkerhetsmarginer, som et utgangspunkt for vurdering av økt kredittrisiko. PD-estimatet representerer en 12-måneders sannsynlighet. Nedskrivninger for eksponeringer i trinn 1 vil være beregning av ett års forventet tap, mens for eksponeringer i trinn 2 blir det beregnet tap over levetiden.
De viktigste inputfaktorene i bankens tapsmodell som bidrar til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn er følgende:
Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om hendelser og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en femårsperiode. Vårt estimat på forventet kredittap i trinn 1 og 2 er et sannsynlighetsvektet snitt av tre scenarier; Basis, Oppside og Nedside.
Basisscenario er utviklet med et utgangspunkt i observert mislighold og tap siste tre år, skjønnsmessig justert til et forventningsrett estimat på utviklingen som ligger noe over observert mislighold og tap siste 3 år. Utviklingen i Oppside og Nedside scenariet utarbeides ved hjelp av justeringsfaktorer der utviklingen i konjunkturene fremskrives ved hjelp av forutsetninger om hvor mye mislighetssannsynligheten (PD) eller tap ved mislighold (LGD) vil øke eller reduseres sammenlignet med basisscenarioet i en femårsperiode. Utgangspunktet er basert på observasjoner siste 15 år, der Nedside reflekterer forventet misligholds- og tapsnivå i en krisesituasjon med nivåer på PD og LGD som benyttes i konservative stress-scenarier for andre formål i bankens kredittstyring.
I 2023 ble det anvendt en oppgradert tapsmodell som gir forslag til sentrale forutsetninger ved bruk av regresjonsanalyse og simulering. Fremtidig misligholdsnivå (PD) predikeres basert på forventet utvikling i pengemarkedsrente og arbeidsledighet. Fremtidig tapsnivå (LGD) simuleres basert på sikkerhetsverdier og forventninger til prisutvikling for sikkerhetsobjekter i ulike bransjer. Med SMNs forutsetninger i den oppdaterte modellen blir nedskrivningene i større grad enn tidligere allokert mot bransjer med stor rentebærende gjeld slik som eiendom, skipsfart og fiskeri.
Norges Banks Pengepolitisk rapport er valgt som hovedkilde for forklaringsvariablene rente og arbeidsledighet samt forventet prisutvikling på boligeiendom i basisscenarioet. Ledelsens estimater og skjønnsmessige vurderinger om forventet utvikling for misligholds- og tapsnivå (PD og LGD) er i stor grad basert på makroprognoser fra Pengepolitisk rapport (PPR) 4/23.
For lavt scenario ble det benyttet samme forutsetninger som i Finanstilsynets stresscenario fra Finansielt Utsyn juni 2023. Dette scenarioet innebærer en lavere rentebane og et lavere nivå for arbeidsledighet enn i våre tidligere lave scenarioer og trekker også i retning av et lavere nedskrivningsnivå.
Bransjen bygg og anlegg er vurdert generelt å ha fått vesentlig økt kredittrisiko og kunder innenfor denne bransjen er derfor klassifisert i trinn 2 eller 3.
I 2022 ble sannsynligheten for lavt scenario for bedriftsmarked ekskl. offshore økt av flere grunner - økt makroøkonomisk usikkerhet som følge av krigen i Ukraina, sterk økning i energi- og råvarepriser, utfordringer i forsyningskjedene og utsikter til varig høyere inflasjon og rentenivå. Framtidige tapsforventninger ble økt både i 2022 og i første kvartal 2023 ved at PD og LGD baner for både personmarked og bedriftsmarked ekskl. offshore ble hevet i basisscenarioet. Banken har fokusert på forventede langsiktige effekter av et høyre rentenivå og svakere økonomisk vekst.
For offshore porteføljen ble det i løpet av 2022 som følge av vesentlig bedring i marked og markedsutsikter lagt til grunn økte inntjeningsforutsetninger i simuleringene og vekt for lavt scenario ble redusert for supply og subsea. Fra 2023 er modellnedskrivningene for offshoreporteføljen beregnet med de samme forutsetningene som for bedriftsmarkedet for øvrig.
Forventet kredittap (ECL) per 31. desember 2023 ble beregnet som en kombinasjon av 80 prosent forventet scenario, 10 prosent nedsidescenario og 10 prosent oppsidescenario (80/10/10 pst). Dette trekker i retning av et lavere nedskrivningsnivå enn tidligere perioder der vektene var 75/15/10 for BM og 70/15/15 for PM. Effekten av endringen av forutsetninger i 2023 er vist på linjen "Endring som skyldes endrede forutsetninger i tapsmodellen" i note 8.Nedskrivningene øker i deler av næringslivs- og personmarkedsporteføljen som følge av at vesentlig økt rentenivå og inflasjon forventes å øke fremtidige nivå for PD og LGD. Endringene i scenariovekting omtalt over reduserer nedskrivningene. Samlet utgjør dette 4 millioner kroner for banken og 29 millioner kroner for konsernet i reduserte nedskrivninger. Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene per 31. desember:
| Portefølje | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Basis | Nedside | |
| PM (boliglån) | 80 % | 10 % |
| BM ekskl. landbruk og offshore | 80 % | 10 % |
| Landbruk | 80 % | 10 % |
Første del av tabellen under viser fullt modellberegnet forventet kredittap på grunnlag per 31. desember 2023 i de tre scenarioene, fordelt på porteføljene Privatmarked (PM) og Bedriftsmarked (BM), samt landbruk som summerer seg til Morbank. I tillegg viser tabellen fullt modellberegnet forventet kredittap i datterselskapet SpareBank 1 Finans Midt-Norge (SB1 Finans MN). ECL for morbanken og datterselskapet er summert i kolonnen Konsern. Andre del av tabellen viser porteføljefordelt ECL ved anvendt scenariovekting samt en alternativ scenariovekting med doblet sannsynlighet for nedsidescenariet. Dersom man doblet nedsidescenarioets sannsynlighet på bekostning av basisscenariet ved utgangen av 2023 ville dette medført en økning i tapsavsetningene på 108 millioner kroner for morbanken og 126 millioner kroner for konsernet.
| BM | PM | Landbruk | Sum morbank | SB 1 Finans MN, BM | SB 1 Finans MN, PM | Sum konsern | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ECL i forventet scenario | 624 | 85 | 68 | 777 | 39 | 21 | 838 |
| ECL i nedsidescenariet | 1.366 | 253 | 243 | 1.862 | 158 | 82 | 2.102 |
| ECL i oppsidescenariet | 376 | 44 | 32 | 452 | 18 | 12 | 482 |
| ECL med anvendt scenariovekting 80 /10/10 | 673 | 98 | 82 | 853 | 49 | 26 | 928 |
| ECL med alternativ scenariovekting 70/20/10 | 748 | 115 | 99 | 962 | 61 | 32 | 1.055 |
| Endring ECL ved alternativ vekting | 74 | 17 | 18 | 108 | 12 | 6 | 126 |
Tabellen reflekterer at det er til dels betydelige forskjeller i underliggende PD- og LGD-estimater i de ulike scenarioene og at det er differensierte nivåer og nivåforskjeller mellom porteføljene. På konsernnivå er ECL i oppsidescenarioet, som i stor grad reflekterer taps- og misligholdsbildet de seneste årene, om lag 60 prosent av ECL i forventet scenario. Nedsidescenarioet gir over dobbel ECL sammenlignet med forventet scenario. Anvendt scenariovekting gir om lag 10 prosent høyere ECL enn i forventet scenario.
Vurderingen av hva som er vesentlig økning i kredittrisiko krever stor grad av skjønn. Bevegelser mellom trinn 1 og trinn 2 er basert på hvorvidt instrumentets kredittrisiko på balansedagen har økt vesentlig relativt til tidspunktet for førstegangsinnregning. Denne vurderingen gjøres med utgangspunkt i instrumentets økonomiske 12 måneders PD, og ikke forventede tap.
Årsrapport 2023
Vurderingen gjøres på hvert enkelt instrument. Vår vurdering gjennomføres minimum kvartalsvis, basert på tre forhold:
Hvis noen av de nevnte forhold indikerer at en vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet, blir instrumentet flyttet fra trinn 1 til trinn 2. Se også note 10 Tap på utlån og note 6 Risikoforhold.
Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet vil i hovedsak være verdipapir som omsettes i et aktivt marked. Et aktivt marked er definert som et marked for omsetning av ensartede produkter hvor det normalt finnes villige kjøpere og selgere til enhver tid, og hvor prisene er tilgjengelige for allmennheten. Aksjer notert på en regulert markedsplass faller inn under definisjonen på et aktivt marked. Det kan være utfordringer knyttet til aksjer hvor det er stor forskjell mellom kjøps-og salgskurs, omtalt som spread, og hvor aksjen omsettes sjeldent.
Noen vesentlige aksjer vil være basert på interne verdivurderinger, transaksjonspriser eller eksterne analyser av selskapet. Slike aksjer vedsettes ved bruk av anerkjente verdsettelsesteknikker. Dette kan være bruk av diskonterte kontantstrømmer eller ved hjelp av sammenligningsprising hvor en benytter lignende selskaper som er børsnoterte og benytter multippelprising for å fastslå verdien på det unoterte selskapet. Slike verdsettelser vil kunne være beheftet med usikkerhet. Eventuelle endringer i forutsetninger vil kunne påvirke innregnede verdier.
Investeringene i private equity fond foretatt i datterselskapet SpareBank 1 SMN Invest verdsettes basert på net asset value (NAV) som rapporteres fra fondene. Virkelig verdi blir beregnet basert på verdsettelsesprinsipper fastsatt i IFRS 13 og retningslinjer for verdsettelse i henhold til International Private Equity and Venture Capital (IPEV), se www.privateequityvaluation.com.
Ledelsen har basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med beste skjønn. Det er ikke fremkommet ny informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen per 31.12.2023 og frem til styrets behandling av regnskapet 29. Februar 2024. Se for øvrig note 30 for spesifikasjon av aksjer og egenkapitalinteresser.
Virkelig verdi av derivater fastsettes ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende instrument, eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note 25 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter.
For opsjoner vil volatiliteter være enten observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende instrument. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes eksempelvis at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I den utstrekning markedsprisene som innhentes tar utgangspunkt i transaksjoner med lavere kredittrisiko, vil dette hensyntas ved at den opprinnelige prisdifferansen målt mot slike transaksjoner med lavere kredittrisiko amortiseres over løpetiden.
Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på historisk inntjening og forventninger om fremtidige forhold og inkluderer antagelser og estimater om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen.
Ved nedskrivningstest av goodwill anses porteføljen å være integrert med bankens øvrige utlåns- og innskuddsvirksomhet, og laveste nivå for kontantgenererende enhet er segmentene Privatmarked og Næringsliv. Goodwill er forholdsmessig fordelt på segmentene basert på andel av utlånsvolum i siste periode før virksomhetssammenslutning. Det estimeres en netto kontantstrøm med utgangspunkt i inntjeningen i bankens utlånsportefølje. Det er utarbeidet en prognose for kontantstrømmene over 5 år med forventet vekst, med et terminalverdi uten vekst deretter. Kontantstrømmene er neddiskontert med et avkastningskrav (før skatt rente) på 13 prosent. Beregninger viser at verdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer overstiger balanseført goodwill med god margin.
Side 129 av 243
Årsrapport 2023
Øvrig goodwill i konsernet beregnes ut fra snitt inntjening i markedsområdet og neddiskonteres med risikofri rente + risikopremie for lignede virksomheter (12-14 prosent).
Oppkjøp av et annet selskap skal regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Ved oppkjøpsmetoden skal det foretas en fullstendig merverdiallokering hvor kjøpesum allokeres til identifiserte eiendeler og forpliktelser i det oppkjøpte selskapet. Merverdier utover de som er allokert til identifiserte eiendeler og forpliktelser regnskapsføres som goodwill. Eventuelle mindreverdier skal, etter grundig vurdering, inntektsføres i resultatregnskapet i oppkjøpsåret (badwill). Analysene inneholder både konkrete beregninger og bruk av beste skjønn for å komme frem til en mest mulig riktig virkelig verdi av de oppkjøpte selskapene på oppkjøpstidspunktet. Det er alltid knyttet noe usikkerhet til skjønnsmessige poster, men disse er underbygget av beregninger om forventede kontantstrømmer, sammenlignbare transaksjoner tidligere perioder mv. Se også note 40 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutning.
SpareBank 1 SMNs strategi er at eierskap som følge av misligholdte engasjementer i utgangspunktet skal ha kort varighet, normalt ikke lengre enn ett år. Det jobbes kontinuerlig med salg av selskapene, og regnskapsmessig klassifiseres disse som holdt for salg.# Fra fjerde kvartal 2022 er datterselskapet SpareBank 1 Markets klassifisert som holdt for salg.
Resultat fra SpareBank 1 Markets er omklassifisert som følger:
| Resultatregnskap (mill. kr) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Netto renteinntekter | -8 | 8 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | -352 | -515 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer **) | -342 | -273 |
| Sum inntekter | -702 | -780 |
| Sum driftskostnader | -577 | -574 |
| Resultat før skatt | -125 | -206 |
| Skatt | 18 | 27 |
| Resultat virksomhet holdt for salg | 108 | 179 |
Se også note 39 Investering i eierinteresser.
Ved salg av låneporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt vurderer konsernet om kriteriene for fraregning er oppfylt i henhold til IAS 39. Ved utgangen av regnskapsåret er alle solgte porteføljer fraregnet morbankens balanse. Se også note 9 Fraregning av finansielle eiendeler.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet.
Side 130 av 243
Årsrapport 2023
Side av 131 243
SpareBank 1 SMN har Privatmarked og Næringsliv samt de vesentligste datterselskapene og tilknyttede selskaper som sine primære rapporteringssegmenter. Konsernet presenterer en sektor- og næringsfordeling av utlån og innskudd som sitt sekundære rapporteringsformat. Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8. For datterselskapene oppgis tall fra de respektive selskapsregnskapene, mens for tilknyttede og felleskontrollerte selskaper som tas inn etter egenkapitalmetoden oppgis konsernets resultatandel etter skatt samt bokført verdi av investeringen på konsernnivå.
| Resultatregnskap (mill. kr) | Privatmarked | Næringsliv | Sunnmøre og Fjordane | EM 1 SB 1 Finans MN | SB 1 Regnskaps- huset SMN | Øvrig | elim | Total |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1.824 | 1.335 | 598 | 2 | 490 | 4 | -379 | 4.632 |
| Renter av anvendt kapital | 328 | 195 | 112 | - | - | - | -634 | - |
| Sum renteinntekter | 2.151 | 1.530 | 709 | 2 | 490 | 4 | -255 | 4.632 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 652 | 234 | 110 | 432 | -97 | 716 | - | 37 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer **) | 1 | 6 | 7 | 1 | -82 | - | -379 | 488 |
| Sum inntekter | 2.804 | 1.770 | 826 | 435 | 311 | 720 | 379 | 270 |
| Sum driftskostnader | 1.078 | 407 | 315 | 395 | 115 | 612 | 97 | - |
| Resultat før tap | 1.726 | 1.363 | 512 | 40 | 196 | 108 | 379 | 173 |
| Tap på utlån, garantier m.v. | 1 | 45 | -118 | - | 86 | - | - | -0 |
| Resultat før skatt | 1.725 | 1.318 | 629 | 40 | 111 | 108 | 379 | 173 |
| Ek-avkastning *) | 18,2 % | 24,3 % | 19,6% | 14,4 % |
| Resultatregnskap (mill. kr) | Privat- marked | Nærings- liv | EM 1 SB 1 Finans MN | SB 1 Regnskaps- huset SMN | Øvrig | elim | Total |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1.328 | 1.380 | 3 | 459 | 2 | - | -167 |
| Renter av anvendt kapital | 163 | 125 | - | - | - | - | -288 |
| Sum renteinntekter | 1.491 | 1.505 | 3 | 459 | 2 | - | -121 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 796 | 290 | 418 | -106 | 605 | - | 39 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer **) | -4 | 9 | 8 | -23 | - | 466 | -76 |
| Sum inntekter | 2.283 | 1.804 | 429 | 329 | 607 | 466 | -158 |
| Sum driftskostnader | 958 | 467 | 371 | 108 | 511 | 28 | - |
| Resultat før tap | 1.325 | 1.337 | 58 | 221 | 96 | 466 | -186 |
| Tap på utlån, garantier m.v. | 29 | -66 | - | 30 | - | - | -0 |
| Resultat før skatt | 1.296 | 1.403 | 58 | 191 | 96 | 466 | -186 |
| Ek-avkastning *) | 13,6 % | 20,8 % | 12,3 % |
*) Regulatorisk kapital i henhold til bankens kapitalmål er lagt til grunn ved beregning av anvendt kapital i Privatmarked og Næringsliv.
Årsrapport 2023
Side av 132 243
**) Spesifikasjon av øvrig virksomhet (mill. kr)
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | -34 | 175 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 98 | 1 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 10 | 3 |
| BN Bank | 257 | 203 |
| SpareBank1 Markets | 19 | |
| SpareBank 1 Kreditt | -13 | 9 |
| SpareBank 1 Betaling | -37 | 13 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 35 | 33 |
| Andre selskaper | 46 | 29 |
| Sum avkastning på eierinteresser | 379 | 466 |
| SpareBank 1 Mobilitet Holding | -82 | -23 |
| Sum netto avkastning på eierinteresser | 297 | 442 |
Årsrapport 2023
Side av 133 243
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD IV). SpareBank 1 SMN benytter interne målemetoder (Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko. For foretaksporteføljene benyttes Avansert IRB. Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.
Per 31. desember 2023 er samlet minstekrav til ren kjernekapital 14,0 prosent. Kravet til bevaringsbuffer er 2,5 prosent, systemrisikobufferen for norske IRB-A banker 4,5 prosent og den norske motsykliske kapitalbuffer 2,5 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 SMN. Fra 31. desember 2023 er dette kravet 1,7 prosent og må tilfredsstilles med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital. I tillegg må banken ha ytterligere 0,7 prosent i pilar 2-krav frem til søknad om justering av IRB-modeller er behandlet.
I henhold til CRR/CRDIV-forskiften kan ikke gjennomsnittlig risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge være lavere enn 20 prosent. Per 31. desember 2023 er det i morbank foretatt en justering for å komme opp til 20 prosent gjennomsnittlig risikovekt. Dette er i noten presentert sammen med massemarked eiendom under kredittrisiko IRB.
Systemrisikobufferen er på 4,5 prosent for de norske engasjementene. For engasjement i andre land skal det aktuelle lands sats benyttes. Per 31. desember 2023 er den reelle satsen for konsern 4,3 prosent.
Motsyklisk kapitalbuffer beregnes på differensierte satser. For engasjementer i andre land benyttes den motsyklisk kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende land. Dersom landet ikke har fastsatt sats benyttes samme sats som for engasjementer i Norge med mindre Finansdepartementet fastsetter en annen sats. Per 31. desember 2023 er både morbank og konsern under unntaksgrensen slik at den norske satsen benyttes på alle aktuelle engasjementer.
| | Morbank 31.12.23 | Morbank 31.12.22 | Konsern 31.12.23 | Konsern 31.12.22 |
|:----------------------------------------------------------------------------------|-----------------:----------------:|-----------------:----------------:|-----------------:----------------:|
| (mill. kr) | | | | |
| Sum balanseført egenkapital | 25.150 | 20.887 | 28.597 | 25.009 |
| Hybridkapital inkludert i egenkapital | -1.800 | -1.726 | -1.903 | -1.769 |
| Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler | -812 | -467 | -1.625 | -947 |
| Fradrag for avsatt utbytte og gaver | -2.591 | -1.314 | -2.591 | -1.314 |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser bokført i annen egenkapital | - | - | -666 | -997 |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser som kan medregnes i ren kjernekapital | 679 | 784 | - | - |
| Periodens resultat | - | - | - | - |
| Delårsresultat som inngår i kjernekapitalen (50 prosent (50 prosent) etter skatt av konsernresultat) | -72 | -89 | -194 | -412 |
| Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse | -546 | -279 | - | - |
| Positiv verdi av justert forventet tap etter IRB-metoden | - | - | -281 | -350 |
| Verdiendring på sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring | -4 | -4 | -278 | -619 |
| Fradrag ren kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner | 19.131 | 16.833 | 21.589 | 19.776 |
| Sum ren kjernekapital | | | | |
| Fondsobligasjon | 2.252 | 2.106 | -47 | -48 |
| Fradrag kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner | -48 | -47 | - | - |
| Sum kjernekapital | 23.793 | 20.883 | 23.793 | 21.835 |
| Tilleggskapital utover kjernekapital | 2.000 | 2.150 | 2.606 | 2.312 |
| Ansvarlig kapital | 2.822 | 2.523 | 2.606 | 2.312 |
| Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner | -216 | -210 | 2.606 | 2.312 |
| Sum tilleggskapital | 2.606 | 2.312 | 2.606 | 2.312 |
| Netto ansvarlig kapital | 26.399 | 24.147 | 26.399 | 24.147 |
Årsrapport 2023
Side av 134 243
| | Morbank 31.12.23 | Morbank 31.12.22 | Konsern 31.12.23 | Konsern 31.12.22 |
|:------------------------------------------------------------------|-----------------:----------------:|-----------------:----------------:|-----------------:----------------:|
| Minimumskrav ansvarlig kapital | 1.148 | 1.256 | 1.538 | 1.351 |
| Spesialiserte foretak | 901 | 904 | 931 | 923 |
| Foretak | 1.379 | 1.569 | 2.907 | 2.559 |
| Massemarked eiendom | 98 | 124 | 126 | 100 |
| Massemarked øvrig | 1.249 | 1.485 | 4.774 | 5.338 |
| Egenkapitalposisjoner IRB | - | - | 5.502 | 4.933 |
| Sum kredittrisiko IRB | 5.502 | 4.933 | 6 | 3 |
| Stater og sentralbanker | 5 | 6 | 82 | 95 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 153 | 139 | 403 | 373 |
| Institusjoner | 280 | 276 | 187 | 110 |
| Lokale og regionale myndigheter, offentlige foretak | 146 | 207 | 143 | 248 |
| Foretak | 506 | 385 | 7 | 4 |
| Massemarked | 703 | 662 | 27 | 37 |
| Engasjementer med pant i fast eiendom | 126 | 109 | 90 | 63 |
| Egenkapitalposisjoner | 465 | 504 | 97 | 112 |
| Øvrige eiendeler | 178 | 162 | 1.042 | 1.046 |
| Sum kredittrisiko Standardmetoden | 2.561 | 2.450 | 27 | 22 |
| Gjeldsrisiko | 22 | 29 | - | - |
| Egenkapitalrisiko | 7 | 10 | - | - |
| Valutarisiko og oppgjørsrisiko | 2 | 1 | 458 | 545 |
| Operasjonell risiko | 924 | 853 | 30 | 38 |
| Risiko for svekket kredittverdighet for motpart (CVA) | 153 | 101 | 6.331 | 6.988 |
| Minimumskrav ansvarlig kapital | 9.171 | 8.377 | 79.140 | 87.354 |
| Beregningsgrunnlag (RWA) | 114.633 | 104.716 | 3.561 | 3.931 |
| Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent | 5.159 | 4.712 | 1.978 | 2.184 |
| Bufferkrav | 2.866 | 2.618 | 3.561 | 3.896 |
| Bevaringsbuffer, 2,5 prosent | 5.081 | 4.712 | 1.583 | 2.184 |
| Systemrisikobuffer, 4,43 prosent på konsern | 2.866 | 2.094 | 7.123 | 8.264 |
| Motsykliskbuffer, 2,5 prosent | 10.813 | 9.424 | 6.149 | 6.937 |
| Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 5.618 | 5.639 | 18,8 % | 18,9 % |
| Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav | 21,3 % | 21,9 % | 23,4 % | 23,9 % |
| Kapitaldekning | 18,8 % | 18,9 % | 25,7 % | 26,1 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 20,8 % | 20,9 % | 25,7 % | 26,1 % |
| Kjernekapitaldekning | 23,0 % | 23,1 % | | |
| Kapitaldekning | 210.227 | 221.334 | 6.234 | 7.559 |
| Uvektet kjernekapitalandel | 323.929 | 302.617 | | |
| Balanseposter | | | | |
| Poster utenom | | | | |balansen 8.984 7.744 -1.061 -513
Øvrige justeringer -666 -1.985 215.400 228.380
Beregningsgrunnlag for uvektet kjernekapitalandel 332.247 308.376 18.512 20.883
Kjernekapital 23.793 21.835
8,6 % 9,1 %
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) 7,2 % 7,1 %
Årsrapport 2023 Side 243 av 243
SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og å ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, konsentrasjon, risikojustert avkastning, misligholdssannsynlighet, tapsgrader, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital, regulatorisk kapitaldekning samt regulatoriske krav til likviditet.
Prinsippene for risikostyring i SpareBank 1 SMN er fastsatt i bankens risikostyringspolicy. Banken legger stor vekt på å identifisere, måle, styre og følge opp sentrale risikoer for å sikre at konsernet utvikler seg i tråd med vedtatt risikoprofil og strategier.
Bankens tre forsvarslinjer mot finansielle tap eller svekket omdømme består av:
Risikostyringen i konsernet skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikostyringen skal videre sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom:
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for risikojustert kapital (økonomisk kapital) for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en tolv måneders periode. Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Styret har vedtatt at den risikojusterte kapitalen skal dekke 99,9 prosent av alle mulige uventede tap.
Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital, men beregningen forutsetter likevel i noen tilfeller bruk av ekspertvurderinger. For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov, legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som begrenser tapsrisiko i henhold til vedtatt risikoappetitt. For ytterligere detaljer vises det til bankens Pilar III-rapportering som er tilgjengelig på bankens hjemmesider.
Konsernet har innarbeidet ESG-risiko i styrende dokumenter, herunder risikostyringspolicy, kredittstrategi og kredittpolitikk. ESG-risiko, herunder klimarisiko, er regnet som en driver for finansiell risiko og risiko for svekket omdømme.
Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp løpende. Status og utvikling rapporteres gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring, som er uavhengig av de enkelte forretningsområdene i konsernet.
Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor konsernet. Konsernet er eksponert for kredittrisiko gjennom alle sine fordringer på kunder og motparter. Hovedsakelig er konsernet eksponert gjennom ordinær utlånsvirksomhet og leasingaktiviteter, men i tillegg er konsernets kredittrisiko knyttet til likviditetsporteføljen samt gjennom motpartsrisiko som oppstår gjennom rente- og valutaderivater. Kredittrisiko knyttet til konsernets utlånsvirksomhet er det risikoområdet som har høyest krav til kapital, både etter interne vurderinger og kapitalkravberegninger under CRR.
Gjennom den årlige revisjonen av bankens kredittstrategi konkretiserer styret bankens risikoappetitt gjennom fastsettelse av terskler og rammer for bankens kredittportefølje. Rammene definerer grensen for utlånsvirksomheten. Avvik på terskel gjør at kredittsjef må kommentere avviket for styret og i de fleste tilfeller lage handlingsplaner for å redusere risiko. Bankens kredittstrategi og kredittpolicy er utledet av bankens hovedstrategi, og inneholder retningslinjer for risikoprofilen herunder kredittkvalitet og konsentrasjonsrisiko.
Konsentrasjonsrisiko styres blant annet gjennom fordeling mellom Privatmarked og Næringsliv, begrensning i størrelse på utlån og tapsgrad på enkeltengasjement, rammer for maksimal eksponering for tjue største grupperte engasjement, rammer for maksimal eksponering innenfor bransjer og ramme som sikrer bransjediversifisering blant de 20 største kundene.
Etterlevelse av kredittstrategi og styrevedtatte terskler og rammer følges opp løpende av Konsernkredittutvalget og rapporteres kvartalsvis til styret gjennom risikorapport.
Styret delegerer kredittfullmakt til konsernsjef. Konsernsjef kan videre delegere fullmakter under konserndirektørnivå. Utlånsfullmaktene er gradert i forhold til engasjementsstørrelse og risikoprofil.
Banken har en egen avdeling for kredittstøtte som bistår eller tar over behandlingen av kunder hvor det er åpenbart, eller anses overveiende sannsynlig, at kunden ikke vil kunne betjene sine forpliktelser uten at det iverksettes tiltak ut over ordinær oppfølging.
Bankens eksponering mot klimarisiko er kartlagt gjennom kvalitative vurderinger av fysisk risiko og overgangsrisiko på bransjenivå, og gjennom krav til ESG-scoring av alle kredittsaker over 10 mill. kr. for næringslivskunder. I tillegg har banken estimert klimagassutslipp fra bankens utlånskunder.
Styret har vedtatt en strategi om at banken skal være en pådriver for grønn omstilling og det utarbeides derfor overgangsplaner mot lavutslippssamfunnet for alle vesentlige bransjer i banken, hvorav landbruk, næringseiendom og fiskeri er publisert i 2023. Overgangsplanene kommuniserer forventninger og krav til våre kunder. Strategier og policyer blir jevnlig vurdert for å sikre at tiltak mot klimarisiko i utlånsporteføljen er tilstrekkelig iht. risikoappetitt. Banken har i 2023 ikke brukt eksklusjon av bransjer/kundegrupper som virkemiddel for å begrense klimarisiko.
Bankens risikoklassifiseringssystem er utviklet for å kvantifisere kredittrisiko, og dermed kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittstrategi og å måle den risikojusterte avkastningen.
Banken har godkjennelse til å benytte interne modeller i sin risikostyring og kapitalberegning (IRB) for utlån og garantier til massemarked og foretak. Tillatelse til å benytte avansert IRB-metode ble gitt av Finanstilsynet i 2015. Banken bruker IRB-modellene til risikoklassifisering, kapitalallokering, risikoprising og porteføljestyring.
I 2022 ble bankpakken, herunder CRR2, innført i norsk lov. Bankpakken inneholder omfattende krav og retningslinjer for utvikling, anvendelse og validering av IRB-modellene. Hele IRB-systemet til banken er de siste årene revidert for å etterleve nye krav og retningslinjer. Juni 2021 ble søknad om anvendelse av de reviderte modellene levert til Finanstilsynet. Prosessen er fortsatt pågående.
Risikoklassifiseringssystemet (IRB) baserer seg på følgende hovedkomponenter:
Misligholdssannsynlighet (PD)
'Bankens kredittmodeller er basert på statistiske beregninger av misligholdssannsynlighet. Beregningene er basert på scoringsmodeller som tar hensyn til finansiell stilling samt interne og eksterne adferdsdata. Modellene er delvis Point In Time-orienterte, og reflekterer misligholdsannsynligheten i løpet av de neste tolv månedene under de gjeldende konjunkturforhold. For å kunne gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser. I tillegg har banken to risikoklasser for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Modellene valideres løpende og minimum årlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Valideringsresultatene bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger. Banken har i tillegg utviklet en kontantstrømbasert PD-modell som benyttes for eksponeringer mot utleie av næringseiendom. Banken har søkt Finanstilsynet om å kunne anvende denne modellen i kapitalkravberegningen (IRB).'
Eksponering ved mislighold (EAD)
'EAD er en beregnet størrelse på eksponeringen ved et eventuelt fremtidig misligholdstidspunkt. For trekkrettigheter benyttes en konverteringsfaktor (KF) for å anslå hvor mye av nåværende ubenyttet ramme som vil være trukket opp ved et fremtidig misligholdstidspunkt. For garantier benyttes en myndighetsbestemt KF til å estimere hvor mye av avgitte garantier som vil bli gjort gjeldende etter mislighold. KF valideres månedlig for trekkrettigheter innenfor Privatmarked og Næringsliv. Bankens EAD-modell tar hensyn til ulikheter både mellom produkter og kundetyper.'
Årsrapport 2023 Side 243 av 243
Tap gitt mislighold (LGD)
'Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på forventet tilfriskningsgrad, realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerhetsverdier, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene samt direkte kostnader ved inndrivelse. Verdiene fastsettes etter faste modeller og faktiske realisasjonsverdier valideres for å teste modellenes pålitelighet.'# Estimert tapsgrad skal ta hensyn til en framtidig lavkonjunktur.
Med et begrenset datagrunnlag fra lavkonjunktur har banken lagt inn betydelige sikkerhetsmarginer i sine estimater for å sikre konservative anslag ved beregning av kapitalkrav. De tre overnevnte parameterne (PD, EAD og LGD) danner grunnlaget for konsernets porteføljeklassifisering, statistisk beregning av forventet tap (EL) og behov for nødvendig økonomisk og regulatorisk kapital.
Motpartsrisiko i derivathandel styres gjennom bruk av ISDA og CSA-avtaler med de finansinstitusjoner som utgjør bankens størstemotparter. ISDA regulerer oppgjør mellom finansielle motparter. CSA-avtalene begrenser maksimal eksponering gjennom markedsevaluering av porteføljen og margininnbetaling når verdiendringen i porteføljen overstiger maksimal avtalt ramme eller minimum overføringsbeløp. Banken vil fortsette å inngå CSA-avtaler med finansielle motparter for å styre motpartsrisikoen. Se note 12 for ytterligere beskrivelse av disse avtalene.
For kunder sikres motpartsrisikoen gjennom bruk av kontantdepot eller andre sikkerheter som til enhver tid skal overstige markedsverdien av kundens portefølje. Det er etablert egne rutiner for innkalling av ytterligere sikkerheter eller lukking av posisjoner dersom markedsverdiene overstiger åtti prosent av sikkerhetene.
Markedsrisiko er en felles betegnelse for risikoen for tap som oppstår som følge av endringer i kurser eller priser på finansielle instrumenter. Markedsrisiko oppstår i SpareBank 1 SMN hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, inklusive finansiering. SpareBank 1 SMN har utkontraktert kundehandel med rente og valutainstrumenter til SpareBank 1 Markets. Denne kundeaktiviteten, samt SpareBank 1 Markets anvendelse av bankens balanse, påvirker også bankens markedsrisiko.
Styringen av markedsrisiko skjer gjennom rammer for blant annet investeringer i aksjer, obligasjoner og posisjoner i rente og valutamarkedene. Bankens strategi for markedsrisikoområdet legger grunnlaget for utarbeidelse av ledelsesrapportering, kontroll og oppfølgning av rammer og retningslinjer. Konsernet definerer rammer for eksponering i markedsrisiko med utgangspunkt i stresstester basert på Finanstilsynets modul for markedsrisiko. Rammene gjennomgås minst årlig og vedtas av bankens styre. Etterlevelse av rammene overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres kvartalsvis til styret.
Renterisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedsrentene i finansielle markeder. Renterisikoen for alle renteposisjoner kan uttrykkes ved å se på endringen i verdien på renteinstrumentene ved en renteendring på ett prosentpoeng på hele rentekurven på alle balanseposter. Konsernet benytter analyser som viser effekten av nevnte renteendring for ulike løpetidsbånd, og det er egne rammer for renteeksponering innenfor hvert løpetidsbånd og samlet, inkludert EVE og NII (måltall) for renterisiko i bankboken. Rentebindingen på konsernets instrumenter er i all hovedsak kort, og konsernets renterisiko er lav til moderat.
Spreadrisiko er risikoen for at tap oppstår som følge av endringer i markedsverdi/virkelig verdi av obligasjoner grunnet generelle endringer i risikopåslag (kredittspread). Obligasjonsporteføljen styres med utgangspunkt i egne rammer for de enkelte utstedere. I tillegg har banken en egen ramme for samlet spreadrisiko og for forretningsområdene. Banken beregner spreadrisiko basert på Finanstilsynets modul for markeds- og kredittrisiko. Tapspotensialet for den enkelte kreditteksponering beregnes med utgangspunkt i rating og durasjon.
Valutakursrisiko er risikoen for tap som har bakgrunn i endringer i valutakursene. Konsernet måler valutarisikoen ut fra nettoposisjoner i de ulike valutasortene. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal aggregert valutaposisjon.
Aksjerisiko er risikoen for tap i posisjoner som følge av endringer i aksjekurser. Det er satt rammer for de ulike porteføljene, samt rammer for total aksjerisiko. Aksjer i datterselskaper og aksjer som inngår i en konsolidert eller strategisk posisjon inkluderes ikke.
Årsrapport 2023 Side av 138 243
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde, per 31. desember 2023 var innskuddsdekningen 56 prosent inklusive solgte lån til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt, mot 58 prosent per 31. desember 2022 (konserntall).
Banken reduserer sin likviditetsrisiko gjennom en spredning av innlån på ulike markeder, innlånskilder, løpetider og instrumenter samt ved bruk av langsiktige innlån. For stor konsentrasjon i forfall øker sårbarheten for refinansiering. Denne risikoen er søkt begrenset gjennom definerte rammer. Finansavdelingen i banken er ansvarlig for konsernets finansiering og likviditetsstyring. Etterlevelse av rammer overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres kvartalsvis til styret, men rammebrudd kan varsles løpende.
Konsernet styrer sin likviditet samlet ved at finansavdelingen både har ansvaret for å finansiere banken og datterselskapene. Styringen tar utgangspunkt i konsernets overordnede likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsstrategien gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Som en del av strategien er det også utarbeidet beredskapsplaner både for konsernet og SpareBank 1-alliansen for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige kapitalmarkeder. Disse hensyntar perioder med både bankspesifikke, systemmessige krisescenarier og en kombinasjon av disse. Banken skal ha en tilstrekkelig beholdning av likvide aktiva for å dekke ordinær drift i minimum 12 måneder uten tilgang på ekstern finansiering samt tåle et fall i boligpriser på 30 prosent. Banken skal i tillegg ha en tilstrekkelig likviditetsbuffer bestående av aktiva som tilfredsstiller LCRkravene, og som i størrelse til enhver tid sikrer at banken er over minimumskravet.
Tilgangen til finansiering har fungert tilfredsstillende i 2023. Myndighetskrav og investorers preferanser vil fremover trekke i retning av grønne investeringer. Konsernets har utstedt grønne obligasjoner for 22,46 milliarder kroner og har som mål å øke andel lån som kvalifiserer for grønne obligasjoner. Konsernets likviditetssituasjon per 31. desember 2023 vurderes som tilfredsstillende.
Operasjonell risiko kan defineres som risikoen for tap som følge av:
* Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter
* Systemer: Svikt i IT og andre systemer
* Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker
Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Styring av operasjonell risiko har fått økt betydning i finansnæringen gjennom de senere årene. Faktorer som spiller inn er internasjonalisering, en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper. Internasjonalt har mange betydelige tapshendelser i finansnæringen hatt sin bakgrunn i svikt innenfor dette risikoområdet.
Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå i SpareBank 1 SMN. Ledernes viktigste hjelpemidler i arbeidet er faglig innsikt og lederkompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger bidrar også til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Eventuelle svakheter og forbedringstiltak rapporteres oppover i organisasjonen. SpareBank 1 SMN legger vekt på fullmaktstrukturer, gode rutinebeskrivelser og godt definerte ansvarsforhold gjennom leveranseavtaler mellom de ulike divisjonene som elementer i et rammeverk for å håndtere den operasjonelle risikoen.
Ledelsen vurderer foretakets IT-systemer som sentrale for drift, regnskapsføring og rapportering av gjennomførte transaksjoner, samt fremskaffing av grunnlag for viktige estimater og beregninger. It- systemene er hovedsakelig standardiserte, og forvaltningen og driften er i stor grad utkontraktert til tjenesteleverandører.
Det gjennomføres prosess- og risikoanalyser på alle vesentlige virksomhetsområder i banken. I disse analysene foretas det en risikovurdering på prosessnivå for å få en oversikt over de største operasjonelle risikoer knyttet til bankens forretnings- og støtteprosesser.
Årsrapport 2023 Ved innføring av nye produkter, tjenester, systemer eller prosesser foretas det en risikovurdering og kvalitetssikring. En rekke av bankens fagområder er involvert i denne prosessen. Dette inkluderer Risk Management, Etterlevelse, Juridisk, personvernombud, AML og informasjonssikkerhet. Denne risikovurderingen bidrar til å holde den operasjonelle risikoen knyttet til nye produkter, tjenester, systemer og prosesser på et akseptabelt nivå.
Banken benytter et eget GRC-system (Governance-, Risk- og Compliancesystem) som et verktøy for å forbedre arbeidet med oppfølgning av risiko, hendelser og forbedringsområder. Et viktig område er hendelsesregistrering, hvor disse benyttes til læring og forbedring. Det er etablert en strukturert prosess med oppfølging av hendelser mot de ansvarlige områdene. Her involveres kvalitetsansvarlige og fagansvarlige i å identifisere tiltak som for eksempel prosessforbedringer, rutineendringer og opplæringsbehov. Systemet er også et viktig verktøy for å registrere og følge opp forbedringsområder identifisert gjennom kontroller utført av 1. og 2. linje, samt forbedringsområder fra internrevisor sine gjennomganger. Operasjonelle tap rapporteres periodisk til styret.# Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra intern revisjon og ansvarlig revisor på konsernets risiko og om internkontrollen virker hensiktsmessig og er betryggende. Styret vurderer den operasjonelle risikoen i foretaket som moderat, herunder risikoen knyttet til regnskaps- og rapporteringsprosessen.
For ytterligere informasjon vises til bankens Pilar III-rapportering som er tilgjengelig på https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss/investor/finansiell-info/kapitaldekning.html samt følgende noter:
| Morbank Konsern (mill. kr) | 31.12.22 | 31.12.23 |
|---|---|---|
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 15.280 | 14.191 |
| Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 3.696 | 4.971 |
| Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 5.050 | 6.692 |
| Sum | 8.746 | 11.663 |
Spesifikasjon på de vesentligste valutasorter
| Valuta | 31.12.22 | 31.12.23 |
|---|---|---|
| CAD | 15 | 14 |
| CHF | 18 | 22 |
| EUR | 1.735 | 3.069 |
| GBP | 305 | 335 |
| JPY | 3 | 14 |
| NOK | 6.567 | 8.029 |
| SEK | 3 | 13 |
| USD | 74 | 141 |
| Andre | 26 | 25 |
| Sum | 8.746 | 11.663 |
| 31.12.22 | 31.12.23 | |
|---|---|---|
| Gjennomsnittlig rente | 2,3 % | 4,5 % |
| Morbank Konsern (mill. kr) | 31.12.22 | 31.12.23 |
|---|---|---|
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 11.225 | 11.028 |
| Innskudd og gjeld uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 11.028 | 11.225 |
| Innskudd og gjeld med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 2.132 | 3.411 |
| Sum | 13.160 | 14.636 |
Spesifikasjon av gjeld på de vesentligste valutasorter
| Valuta | 31.12.22 | 31.12.23 |
|---|---|---|
| EUR | 621 | 1.289 |
| GBP | 14 | - |
| JPY | 1 | 15 |
| NOK | 13.330 | 12.503 |
| SEK | 15 | 0 |
| USD | 0 | 1 |
| Andre | 6 | 0 |
| Sum | 13.160 | 14.636 |
| 31.12.22 | 31.12.23 | |
|---|---|---|
| Gjennomsnittlig rente | 3,2 % | 1,3 % |
| Morbank Konsern (mill. kr) | 31.12.22 | 31.12.23 |
|---|---|---|
| Øvrige engasjementer til kredittinstitusjoner | 0 | 2.304 |
| Ubenyttede kreditter | 2.304 | 0 |
| Garantier | 20 | 55 |
| Sum | 2.324 | 55 |
Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har i hovedsak flytende rente. Gjennomsnittsrenten er beregnet med utgangspunkt i renteinntekt/rentekostnad i forhold til beholdningskontienes gjennomsnittssaldo for det aktuelle år. Gjelder beholdning i valuta NOK.
Utlån
Utlån som holdes i en «holde for å motta» forretningsmodell måles til amortisert kost. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid.
Banken selger bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til SparBank1 Boligkreditt. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring holdes derfor for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg. Banken klassifiserer derfor alle boliglån til virkelig verdi over OCI. Virkelig verdi på boliglån ved førstegangsinnregning er transaksjonsprisen, uten reduksjon for 12-måneders forventet tap.
Fastrentelån til kunder regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi innregnes over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som regnskapsføres til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen.
| Morbank Konsern (mill. kr) | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
|---|---|---|
| Brutto utlån | 140.549 | 157.240 |
| Tapsavsetninger | 999 | 776 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 139.550 | 156.464 |
| Tilleggsinformasjon | ||
| Utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt | 56.876 | 64.719 |
| - herav utlån til ansatte | 718 | 894 |
| Utlån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt | 1.739 | 1.749 |
| Ansvarlig kapital i øvrige finansinstitusjoner | 78 | 102 |
| Utlån til ansatte 1) | 1.394 | 2.000 |
1) Rentesubsidiering ved utlån til ansatte inngår i rentenetto. Lånerenten til ansatte er 75 prosent av beste boliglånsrente til øvrige kunder.
| Utlån og engasjementer fordelt på type (mill. kr) | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
|---|---|---|
| Brutto utlån | 140.549 | 157.240 |
| Leiefinansieringsavtaler (Finansiell lease) | 3.788 | 3.728 |
| Kasse-/drifts- og brukskreditter | 12.236 | 13.891 |
| Byggelån | 3.825 | 4.211 |
| Nedbetalingslån | 124.488 | 139.138 |
| Sum brutto utlån | 140.549 | 157.240 |
| Øvrige engasjementer | 6.067 | 4.946 |
| Finansielle garantier, herav: | 4.946 | 6.067 |
| Betalingsgarantier | 1.493 | 979 |
| Kontraktsgarantier | 1.177 | 1.341 |
| Lånegarantier | 670 | 712 |
| Garantier for skatter | 62 | 79 |
| Annet garantiansvar | 1.877 | 2.624 |
| Ubenyttede garantitilsagn | 995 | 1.047 |
| Ubenyttede kreditter | 12.143 | 12.660 |
| Innvilgede lånetilsagn 1) | 4.745 | 7.629 |
| Remburser | 5 | 10 |
| Sum øvrige engasjementer | 24.007 | 26.240 |
| Sum Totale engasjementer | 164.556 | 183.481 |
1) Økningen i innvilgede lånetilsagn skyldes finansieringsbevis, som tidligere ikke har vært inkludert på grunn av feil. Historikk er ikke omarbeidet.
Morbank (mill. kr)
| Sektor/Næring | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lønnstakere o.l | 87.992 | 9.895 | 97.887 | 77.965 | 7.273 | 85.239 |
| Offentlig forvaltning | 2 | 643 | 645 | 1 | 692 | 694 |
| Jordbruk og skogbruk | 12.021 | 1.016 | 13.037 | 10.707 | 955 | 11.662 |
| Fiske og fangst | 5.459 | 756 | 6.215 | 7.047 | 902 | 7.949 |
| Havbruk | 2.218 | 1.806 | 4.024 | 2.324 | 1.145 | 3.469 |
| Industri og bergverk | 3.170 | 2.245 | 5.415 | 2.563 | 2.201 | 4.765 |
| Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning | 6.111 | 2.251 | 8.362 | 4.370 | 2.741 | 7.111 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 2.845 | 1.597 | 4.442 | 2.976 | 1.719 | 4.695 |
| Sjøfart og offshore | 6.030 | 1.574 | 7.604 | 5.382 | 548 | 5.929 |
| Eiendomsdrift | 19.539 | 1.561 | 21.101 | 16.983 | 2.433 | 19.416 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4.239 | 910 | 5.149 | 3.561 | 860 | 4.421 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 5.396 | 1.043 | 6.438 | 5.327 | 1.551 | 6.878 |
| Øvrige sektorer | 2.220 | 943 | 3.163 | 1.343 | 986 | 2.329 |
| Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 157.240 | 26.240 | 183.481 | 140.549 | 24.007 | 164.556 |
Konsern (mill. kr)
| Sektor/Næring | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lønnstakere o.l | 95.058 | 10.123 | 105.181 | 84.957 | 7.572 | 92.529 |
| Offentlig forvaltning | 39 | 644 | 683 | 35 | 694 | 729 |
| Jordbruk og skogbruk | 12.489 | 1.031 | 13.520 | 11.140 | 974 | 12.114 |
| Fiske og fangst | 5.488 | 757 | 6.245 | 7.075 | 904 | 7.979 |
| Havbruk | 2.473 | 1.814 | 4.287 | 2.656 | 1.159 | 3.814 |
| Industri og bergverk | 3.757 | 2.264 | 6.021 | 3.150 | 2.226 | 5.376 |
| Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning | 7.353 | 2.291 | 9.644 | 5.526 | 2.790 | 8.317 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 3.777 | 1.627 | 5.404 | 3.632 | 1.747 | 5.380 |
| Sjøfart og offshore | 6.030 | 1.574 | 7.604 | 5.382 | 548 | 5.929 |
| Eiendomsdrift | 19.651 | 1.565 | 21.216 | 17.101 | 2.438 | 19.538 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 5.148 | 941 | 6.088 | 4.312 | 893 | 5.206 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 6.459 | 1.077 | 7.536 | 6.375 | 1.595 | 7.970 |
| Øvrige sektorer | 2.140 | 943 | 3.084 | 1.288 | 987 | 2.275 |
| Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 169.862 | 26.652 | 196.514 | 152.629 | 24.527 | 177.157 |
Morbank (mill. kr)
| Geografisk område | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 95.331 | 15.593 | 110.924 | 91.519 | 14.931 | 106.449 |
| Møre og Romsdal | 37.194 | 6.441 | 43.635 | 29.612 | 5.341 | 34.953 |
| Nordland | 1.109 | 343 | 1.453 | 1.056 | 44 | 1.101 |
| Oslo | 9.794 | 2.061 | 11.855 | 7.087 | 2.051 | 9.138 |
| Landet for øvrig | 13.483 | 1.762 | 15.244 | 10.935 | 1.609 | 12.543 |
| Utlandet | 329 | 40 | 369 | 340 | 31 | 371 |
| Sum | 157.240 | 26.240 | 183.481 | 140.549 | 24.007 | 164.556 |
Konsern (mill. kr)
| Geografisk område | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 99.368 | 15.727 | 115.096 | 95.640 | 15.111 | 110.751 |
| Møre og Romsdal | 40.038 | 6.533 | 46.571 | 31.946 | 5.441 | 37.387 |
| Nordland | 1.374 | 352 | 1.726 | 1.317 | 55 | 1.372 |
| Oslo | 10.211 | 2.074 | 12.285 | 7.512 | 2.069 | 9.581 |
| Landet for øvrig | 18.541 | 1.925 | 20.466 | 15.875 | 1.820 | 17.695 |
| Utlandet | 329 | 40 | 369 | 340 | 31 | 371 |
| Sum | 169.862 | 26.652 | 196.514 | 152.629 | 24.527 | 177.157 |
| Geografisk område | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 55.192 | 2.357 | 57.549 | 36.923 | 1.676 | 38.599 |
| Møre og Romsdal | 7.392 | 7 | 7.399 | 8.631 | 384 | 9.015 |
| Nordland | 1.349 | 7 | 1.355 | 341 | 8 | 349 |
| Oslo | 457 | 0 | 457 | 3.248 | 57 | 3.304 |
| Landet for øvrig | 274 | 0 | 274 | 7.693 | 104 | 7.796 |
| Utlandet | 53 | 0 | 53 | 40 | 0 | 40 |
| Sum | 64.717 | 2.371 | 67.088 | 56.876 | 2.229 | 59.104 |
| Geografisk område | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer | Brutto utlån | Øvrige engasjementer | Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 1.562 | - | 1.562 | 1.430 | - | 1.430 |
| Møre og Romsdal | 94 | - | 94 | 53 | - | 53 |
| Nordland | 93 | - | 93 | - | - | - |
| Oslo | - | - | - | 256 | - | 256 |
| Landet for øvrig | - | - | - | - | - | - |
| Utlandet | - | - | - | - | - | - |
| Sum | 1.749 | - | 1.749 | 1.739 | - | 1.739 |
Konsern (mill.# kr) 31.12.2023 31.12.2022
| 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|
| Inntil 1 år | 140 | 113 |
| Mellom 1 og 5 år | 2.418 | 2.377 |
| Over 5 år | 1.162 | 1.169 |
| Sum brutto fordringer | 3.719 | 3.658 |
Mottatt, ikke opptjent inntekt knyttet til finansielle leieavtaler: 103 (105)
Netto investeringer knyttet til finansielle leieavtaler: 3.788 (3.728)
Netto investeringer i finasielle leieavtaler kan analyserers på følgende måte:
| 31.12.2023 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|
| Inntil 1 år | 153 | 127 |
| Mellom 1 og 5 år | 2.491 | 2.450 |
| Over 5 år | 1.145 | 1.151 |
| Sum netto fordringer | 3.788 | 3.728 |
Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunkt. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag for nøkkeltall for risikoklassifisering av kunden. I tillegg benyttes risikoklassen for å klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Se note 11 for inndeling av risikoklasser. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Øvrige engasjement inkluderer remburser, garantier, ubenyttede kreditter og lånetilsagn. Engasjementsoppfølging gjøres ut ifra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital for det enkelte engasjement. Banken benytter makrobaserte stresstester for å estimere nedskrivningsbehov knyttet til objektive hendelser som ikke har gitt utslag i porteføljekvalitet på måletidspunktet. Risikogruppe tapsutsatte og/eller misligholdte består av kunder med mislighold over 90 dager og/eller objektive bevis på verdifall som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Se note 10 Tapp på utlån og garantier for utfyllende beskrivelse av disse engasjementene.
| Risikogruppe | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 79.502 | 7.751 | 2.854 | 647 | 1.098 | 526 | 92.377 |
| Trinn 1 | 79.314 | 6.791 | 1.147 | 187 | 236 | - | 87.675 |
| Trinn 2 | 188 | 960 | 1.707 | 459 | 862 | - | 4.175 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 526 | 526 |
| Amortisert kost | 27.706 | 12.092 | 15.553 | 1.498 | 1.069 | 1.363 | 59.281 |
| Trinn 1 | 27.445 | 9.856 | 11.834 | 886 | 532 | - | 50.553 |
| Trinn 2 | 261 | 2.236 | 3.719 | 613 | 536 | - | 7.366 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.363 | 1.363 |
| Virkelig verdi over resultatet | 4.738 | 609 | 163 | 44 | 20 | 7 | 5.582 |
| Sum brutto utlån | 111.946 | 20.452 | 18.570 | 2.189 | 2.186 | 1.897 | 157.240 |
| Øvrige engasjementer | 16.850 | 4.917 | 3.963 | 199 | 118 | 193 | 26.240 |
| Trinn 1 | 16.209 | 4.585 | 3.080 | 67 | 35 | - | 23.976 |
| Trinn 2 | 641 | 331 | 883 | 133 | 84 | - | 2.071 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 193 | 193 |
| Totale engasjementer | 128.796 | 25.369 | 22.533 | 2.389 | 2.305 | 2.090 | 183.481 |
| Risikogruppe | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 71.072 | 6.518 | 2.488 | 635 | 925 | 372 | 82.010 |
| Trinn 1 | 70.927 | 5.671 | 963 | 229 | 188 | - | 77.978 |
| Trinn 2 | 144 | 848 | 1.525 | 406 | 737 | - | 3.660 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 372 | 372 |
| Amortisert kost | 26.194 | 11.451 | 12.497 | 1.553 | 633 | 1.502 | 53.830 |
| Trinn 1 | 24.784 | 10.085 | 10.195 | 913 | 167 | - | 46.144 |
| Trinn 2 | 1.410 | 1.365 | 2.302 | 640 | 467 | - | 6.184 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.502 | 1.502 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.962 | 595 | 99 | 11 | 38 | 4 | 4.708 |
| Sum brutto utlån | 101.227 | 18.564 | 15.083 | 2.200 | 1.597 | 1.878 | 140.549 |
| Øvrige engasjementer | 14.300 | 5.910 | 3.009 | 520 | 96 | 173 | 24.007 |
| Trinn 1 | 14.238 | 5.771 | 2.555 | 75 | 24 | - | 22.663 |
| Trinn 2 | 62 | 139 | 454 | 445 | 71 | - | 1.171 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 173 | 173 |
| Totale engasjementer | 115.527 | 24.473 | 18.093 | 2.719 | 1.693 | 2.051 | 164.556 |
| Risikogruppe | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 79.502 | 7.751 | 2.854 | 647 | 1.098 | 526 | 92.377 |
| Trinn 1 | 79.314 | 6.791 | 1.147 | 187 | 236 | - | 87.675 |
| Trinn 2 | 188 | 960 | 1.707 | 459 | 862 | - | 4.175 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 526 | 526 |
| Amortisert kost | 28.043 | 14.748 | 22.971 | 2.853 | 1.833 | 1.557 | 72.004 |
| Trinn 1 | 27.782 | 12.177 | 18.328 | 1.797 | 532 | - | 60.616 |
| Trinn 2 | 261 | 2.571 | 4.642 | 1.056 | 1.301 | - | 9.832 |
| Trinn 3 | 0 | - | - | - | - | 1.557 | 1.557 |
| Virkelig verdi over resultatet | 4.636 | 609 | 163 | 44 | 20 | 7 | 5.480 |
| Sum brutto utlån | 112.181 | 23.108 | 25.988 | 3.544 | 2.951 | 2.091 | 169.862 |
| Øvrige engasjementer | 16.850 | 4.917 | 4.374 | 199 | 118 | 193 | 26.652 |
| Trinn 1 | 16.209 | 4.585 | 3.293 | 67 | 35 | - | 24.189 |
| Trinn 2 | 641 | 331 | 1.081 | 133 | 84 | - | 2.270 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 193 | 193 |
| Totale engasjementer | 129.031 | 28.025 | 30.362 | 3.743 | 3.069 | 2.284 | 196.514 |
| Risikogruppe | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 71.072 | 6.518 | 2.488 | 635 | 925 | 372 | 82.010 |
| Trinn 1 | 70.927 | 5.671 | 963 | 229 | 188 | - | 77.978 |
| Trinn 2 | 144 | 848 | 1.525 | 406 | 737 | - | 3.660 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 372 | 372 |
| Amortisert kost | 27.250 | 13.973 | 19.084 | 2.605 | 1.403 | 1.673 | 65.989 |
| Trinn 1 | 25.840 | 12.598 | 16.471 | 1.535 | 167 | - | 56.611 |
| Trinn 2 | 1.410 | 1.375 | 2.612 | 1.071 | 1.236 | - | 7.705 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.673 | 1.673 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.884 | 595 | 99 | 11 | 38 | 4 | 4.630 |
| Sum brutto utlån | 102.206 | 21.086 | 21.670 | 3.252 | 2.366 | 2.049 | 152.629 |
| Øvrige engasjementer | 14.300 | 5.910 | 3.530 | 520 | 96 | 173 | 24.527 |
| Trinn 1 | 14.238 | 5.771 | 2.827 | 75 | 24 | - | 22.934 |
| Trinn 2 | 62 | 139 | 703 | 445 | 71 | - | 1.420 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 173 | 173 |
| Totale engasjementer | 116.505 | 26.996 | 25.200 | 3.772 | 2.462 | 2.222 | 177.157 |
| Risikogrupper (mill. kr) | 31.12.2023 Brutto utlån | 31.12.2023 Øvrige engasjement | 31.12.2023 Totale engasjement | 31.12.2022 Brutto utlån | 31.12.2022 Øvrige engasjement | 31.12.2022 Totale engasjement |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Laveste risiko | 37.570 | 1.518 | 39.088 | 48.752 | 2.217 | 50.969 |
| Lav risiko | 13.153 | 597 | 13.750 | 6.261 | 7 | 6.268 |
| Middels risiko | - | - | - | 1.259 | 4 | 1.263 |
| Høy risiko | 3.960 | 81 | 4.042 | 327 | 0 | 327 |
| Høyeste risiko | 7.619 | 143 | 7.762 | 220 | - | 220 |
| Tapsutsatte og/eller misligholdte | 2.414 | 32 | 2.446 | 58 | 0 | 58 |
| Sum | 64.717 | 2.371 | 67.088 | 56.876 | 2.229 | 59.104 |
| Risikogrupper (mill. kr) | 31.12.2023 Brutto utlån | 31.12.2023 Øvrige engasjement | 31.12.2023 Totale engasjement | 31.12.2022 Brutto utlån | 31.12.2022 Øvrige engasjement | 31.12.2022 Totale engasjement |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Laveste risiko | 1.311 | - | 1.311 | 1.496 | - | 1.496 |
| Lav risiko | 188 | - | 188 | 147 | - | 147 |
| Middels risiko | - | - | - | 96 | - | 96 |
| Høy risiko | 250 | - | 250 | - | - | - |
| Høyeste risiko | - | - | - | - | - | - |
| Tapsutsatte og/eller misligholdte | - | - | - | - | - | - |
| Sum | 1.749 | - | 1.749 | 1.739 | - | 1.739 |
Som et ledd i sin ordinære virksomhet foretar banken transaksjoner som resulterer i salg av finansielle eiendeler. Banken overfører slike finansielle eiendeler i hovedsak gjennom salg av kundens boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt eller næringseiendomslån til SpareBank 1 Næringskreditt. Mottatt vederlag for lån som er solgt til Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på salgstidspunktet. I henhold til inngått forvaltningsavtale med kredittforetakene forestår banken forvaltning av lånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. Kredittforetakene kan selge lånene som er kjøpt fra banken, samtidig som bankens rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom banken ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan banken ha opsjon til å kjøpe tilbake lån under gitte betingelser. Hvis kredittforetakene får tap på kjøpte lån har de en viss rett til å avregne dette i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lånene. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte lån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne muligheten til avregning anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. Bankens maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Banken har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dithen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte lånene er overført til kredittforetakene. Dette innebærer full fraregning av solgte lån. Banken innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved salget separat som eiendeler eller forpliktelser.
SpareBank 1 Boligkreditt AS eies av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 23,85 prosent per 31. desember 2023 (22,62 prosent pr 31.desember 2022). SpareBank 1 Boligkreditt AS erverver lån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, (OMF) innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover retten til å forestå forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene. Banken forestår forvaltningen av de solgte lånene og banken mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på lånene banken har solgt og kostnadene i kredittforetaket. Det er i 2023 kjøpt og solgt boliglån til en netto verdi av 7,8 milliarder kroner (10,2 milliarder kroner i 2022) til Sparebank 1 Boligkreditt. Totalt er det fraregnet boliglån til Sparebank 1 Boligkreditt for 64,7 milliarder kroner ved utgangen av regnskapsåret (56,9 milliarder i 2022).
SpareBank 1 SMN har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt, inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Boligkreditt.## Eierskap og forpliktelser
Dette innebærer at bankene forplikter seg til å kjøpe OMF utstedt av foretaket begrenset til en samlet verdi av de neste tolv måneders forfall i SpareBank 1 Boligkreditt. Forpliktelsen er begrenset til foretakets forpliktelser til å innfri utstedte OMF etter at foretakets egen beholdning av likviditet på forfallstidspunktet er trukket fra. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. I henhold til sin likviditetsstrategi holder SpareBank 1 Boligkreditt likviditet iht kravene etter Net Stable Funding Regime. Denne likviditetsreserven hensyntas ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun i de tilfeller hvor foretaket ikke lenger har tilstrekkelig likviditet for de neste tolv måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement knyttet til dette.
Sammen med de øvrige eierne av SpareBank 1 Boligkreditt har SpareBank 1 SMN også inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid har en kjernekapitaldekning på minst ni prosent. Aksjonærene skal tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen tre måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette, med mindre det foretas andre grep for å redusere behovet for kapital. Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er proratarisk og ikke solidarisk, og skal være iht til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i SpareBank 1 Boligkreditt. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Foretaket har ved årsskiftet ca 18,3 prosent ansvarlig kapital, hvorav ca 16,2 prosent er kjernekapital. Sammenholdt med den svært lave risikoprofilen i foretaket har banken vurdert det som usannsynlig at det blir innkalt kapital iht denne avtalen og har valgt å ikke holde noen reserver for dette.
SpareBank 1 Næringskreditt AS eies av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 14,80 prosent per 31.12.2023 (16,30 prosent per 31.12.2022). SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver lån med pant i næringseiendom og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Næringskreditt AS og banken har, utover retten til å forestå forvaltning og å motta provisjon for dette og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene. Banken forestår forvaltningen av de solgte lånene og banken mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på lånene banken har solgt og kostnadene i kredittforetaket. Samlede lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er i 2023 redusert med 90 millioner kroner (økt med 337 millioner kroner i 2022). Totalt er det fraregnet næringseiendomslån til Sparebank 1 Næringskreditt for 1,6 milliarder kroner ved utgangen av regnskapsåret (1,7 milliarder kroner i 2022).
Som beskrevet ovenfor om SpareBank 1 Boligkreditt er det inngått tilsvarende avtale med SpareBank 1 Næringskreditt.
Det er på samme måte inngått avtale om å sikre kjernekapital i SpareBank 1 Næringskreditt på minimum ni prosent. Se omtale ovenfor om SpareBank 1 Boligkreditt.
Bankens tapsavsetning innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for avsetninger for tap av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for både finansielle eiendeler som måles til amortisert kost og for finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat, som ikke er kjøpt eller utstedt med eksplisitt forventning om intruffet kredittap. I tillegg er også ubenyttet kreditt, lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet tap avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen.
Banken benytter tre makroøkonomiske scenarier for å ta hensyn til ikke-lineære aspekter av forventede tap. De ulike scenarier benyttes for å justere aktuelle parametre for beregning av forventet tap, og et sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av forventet tap i henhold til respektive scenarier blir innregnet som tap. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD. Dette danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på kredittap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig. SpareBank 1 SMN benytter både absolutte og relative endringer i livstids-PD som kriterie for flytting til trinn 2. Den viktigste driveren for en vesentlig endring i kredittrisiko er kvantitativ endring i PD på balansedagen sammenlignet med PD ved første gangs innregning. En endring i PD med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,6 prosentpoeng er vurdert å være en vesentlig endring i kredittrisiko. Kunder med med mer enn 30 dagers betalingsforsinkelse vil alltid flyttes til trinn 2. Det gjøres i tillegg en kvalitativ vurdering basert på hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko dersom det er gjenstand for særskilt overvåking eller har betalingslettelser. Kriteriene for bevegelse mellom trinn 1 og trinn 2 er symmetriske. Dersom en eiendel i trinn 2 ikke lenger er ansett å ha vesentlig økt kredittrisiko sammenlignet med første gangs innregning, vil eiendelen migreres tilbake til trinn 1.
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det på balansedato er objektive bevis på kredittap som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. Dette er eiendeler som under tidligere regelverk var definert som misligholdte/tapsutsatte eller individuelt nedskrevne. Kredittapet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs innregning (en tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må også kunne måles pålitelig. Objektive bevis på kredittap omfatter observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser:
opphører de aktive markedene for den finansielle eiendelen
Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på kredittap for finansielle eiendeler som er individuelt signifikante.
Mislighold defineres i to kategorier; betalingsmislighold eller mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking. Betalingsmislighold er definert som vesentlig overtrekk med mer enn 90 dagers varighet. Terskelverdier for vesentlig overtrekk er gitt i CRR/CRD IV forskriften. Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på kredittfaglige vurderinger, og i mindre grad på automatikk. Hendelser som inngår i denne kategorien er tapsavsetninger på kunden, konkurs/gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over 180 dager, eller andre indikasjoner på at det kan være betydelig tvil om kunden vil oppfylle sine forpliktelser. Kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karenstid er 3 måneder eller 12 måneder avhengig av underliggende årsak til misligholdet.Misligholdsmerking på konsernnivå medfører at foretakskunder med misligholdt engasjement i et selskap i konsernet anses misligholdt også i banken. For personmarkedskunder er det angitt terskelverdier som medfører misligholdssmitte i konsernet. Dersom det misligholdte engasjementet overstiger 20 prosent av samlet engasjement vil engasjementet anses misligholdt på konsernnivå.
Konstaterte tap
Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den. Kriterier når dette skal gjøres er blant annet:
* Avsluttet konkurs i selskaper med begrenset ansvar
* Stadfestet akkord/gjeldsforhandlinger
* Avvikling for øvrige selskaper med begrenset ansvar
* Avsluttet bo ved dødsfall
* Ved rettskraftig dom
* Sikkerheter er realisert
Engasjementet vil normalt legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod.
Utstedte finansielle garantier
Finansielle garantier er kontrakter som medfører at banken må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved førstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balanseføres garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av størrelsen på tapsavsetningen og beløpet som ble regnskapsført ved førstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregnskapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balanseføres vederlaget for garantien under «Andre forpliktelser» i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kjøpte finansielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som «Provisjonsinntekter» eller «Provisjonskostnader». Endring i forventet kredittap inngår i linjen «Tap på utlån og garantier» i resultatregnskapet.
Lånetilsagn
Forventede kredittap beregnes for lånetilsagn og presenteres som «Andre forpliktelser» i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres på linjen «Tap på utlån og garantier» i resultatet. For instrumenter som har både en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap på utlån og avsetninger i balansen basert på den relative andelen av eksponeringen .
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | ||
| PM *) | NL *) | Totalt |
| Periodens endring i tapsavsetninger | 4 | -59 |
| Mertap ved konstatering | 11 | 146 |
| Inngang på tidligere konstaterte utlån, garantier m.v. | -21 | -153 |
| Sum tap på utlån og garantier | -6 | -66 |
| Konsern (mill. kr) | ||
| PM *) | NL *) | Totalt |
| Periodens endring i tapsavsetninger | 1 | -7 |
| Mertap ved konstatering | 47 | 168 |
| Inngang på tidligere konstaterte utlån, garantier m.v. | -40 | -155 |
| Sum tap på utlån og garantier | 8 | 6 |
*) PM = Privatmarked, NL = Næringsliv
Konsernet har i 2023 konstatert tap på 296 millioner kroner som fortsatt er underlagt håndhevingsaktiviteter, tilsvarende tall for 2022 var 193 millioner kroner.
| 1.1.23 | Fusjon Søre Sunnmøre | Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.23 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 921 | 32 | -101 | -181 | 671 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 35 | 11 | 2 | -5 | 43 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 147 | - | -10 | - | 137 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 2 | - | 11 | - | 13 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.106 | 43 | -99 | -186 | 864 |
| Presentert som: | |||||
| Avsetning til tap på utlån | 999 | 41 | -77 | -186 | 776 |
| Annen gjeld - avsetninger | 67 | 2 | -16 | - | 53 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 40 | - | -5 | - | 36 |
| 1.1.22 | Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 1.298 | -98 | -278 | 921 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 31 | 10 | -5 | 35 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 128 | 19 | - | 147 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 1 | 1 | - | 2 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.458 | -68 | -284 | 1.106 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 1.348 | -65 | -284 | 999 |
| Annen gjeld - avsetninger | 79 | -12 | - | 67 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 31 | 9 | - | 40 |
| 1.1.23 | Fusjon Søre Sunnmøre | Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.23 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 976 | 32 | -44 | -186 | 777 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 63 | 11 | -1 | -5 | 68 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 147 | - | -10 | - | 137 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 2 | - | 11 | - | 13 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.188 | 43 | -44 | -192 | 995 |
| Presentert som: | |||||
| Avsetning til tap på utlån | 1.081 | 41 | -23 | -192 | 907 |
| Annen gjeld - avsetninger | 67 | 2 | -16 | - | 53 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 40 | - | -5 | - | 36 |
| 1.1.22 | Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 1.343 | -88 | -280 | 976 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 49 | 19 | -5 | 63 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 128 | 19 | - | 147 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 1 | 1 | - | 2 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.520 | -48 | -285 | 1.188 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 1.410 | -45 | -285 | 1.081 |
| Annen gjeld - avsetninger | 79 | -12 | - | 67 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 31 | 9 | - | 40 |
| 31.12.23 | 31.12.22 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 46 | 93 | 42 | 181 | 39 | 82 | 36 | 156 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 18 | -18 | -0 | - | 18 | -18 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -3 | 3 | -0 | - | -2 | 2 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -0 | -8 | 9 | - | -0 | -6 | 6 | - |
| Netto ny måling av tap | -26 | 19 | -5 | -12 | -24 | 20 | 7 | 4 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 15 | 20 | 3 | 37 | 17 | 24 | 4 | 45 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -14 | -31 | -4 | -49 | -12 | -24 | -3 | -39 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 3 | 16 | 8 | 27 | 9 | 13 | -2 | 20 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -5 | -5 | 0 | 0 | -5 | -5 |
| Utgående balanse | 38 | 95 | 45 | 179 | 46 | 93 | 42 | 181 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 138 | 298 | 421 | 858 | 84 | 268 | 871 | 1.223 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 59 | -59 | -0 | - | 75 | -74 | -1 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -14 | 24 | -10 | - | -5 | 97 | -92 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -1 | -5 | 6 | - | -1 | -3 | 4 | - |
| Netto ny måling av tap | -58 | 11 | 9 | -38 | -67 | -35 | -66 | -168 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 90 | 35 | 37 | 163 | 49 | 34 | 4 | 87 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -52 | -68 | -15 | -136 | -33 | -31 | -24 | -88 |
| Endring som skyldes endringer i forutsetninger | -2 | 31 | -62 | -33 | 37 | 41 | 4 | 83 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -181 | -181 | - | - | -278 | -278 |
| Utgående balanse | 160 | 267 | 205 | 633 | 138 | 298 | 421 | 858 |
| Total balanseført tapsavsetning | 198 | 363 | 251 | 812 | 184 | 391 | 463 | 1.039 |
| 31.12.23 | 31.12.22 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 55 | 107 | 47 | 209 | 45 | 89 | 40 | 174 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 21 | -20 | -1 | - | 20 | -20 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -4 | 5 | -1 | - | -3 | 3 | -1 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -1 | -10 | 11 | - | -0 | -7 | 7 | - |
| Netto ny måling av tap | -28 | 25 | -6 | -9 | -24 | 25 | 8 | 9 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 19 | 25 | 3 | 47 | 22 | 30 | 4 | 56 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -17 | -34 | -7 | -58 | -13 | -26 | -4 | -43 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 0 | 14 | 7 | 21 | 8 | 13 | -3 | 18 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -5 | -5 | - | - | -5 | -5 |
| Utgående balanse | 46 | 111 | 46 | 204 | 55 | 107 | 47 | 209 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 151 | 311 | 450 | 912 | 94 | 278 | 896 | 1.268 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 63 | -63 | -0 | - | 77 | -76 | -1 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -18 | 28 | -10 | - | -7 | 99 | -92 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -1 | -6 | 7 | - | -2 | -3 | 4 | - |
| Netto ny måling av tap | -59 | 22 | 60 | 23 | -68 | -30 | -47 | -145 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 96 | 46 | 38 | 181 | 55 | 35 | 5 | 95 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -54 | -70 | -16 | -140 | -34 | -33 | -26 | -93 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | -5 | 29 | -75 | -51 | 35 | 40 | -8 | 67 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -186 | -186 | - | - | -280 | -280 |
| Utgående balanse | 172 | 299 | 268 | 739 | 151 | 311 | 450 | 912 |
| Total balanseført tapsavsetning | 218 | 410 | 314 | 943 | 206 | 418 | 497 | 1.121 |
| 31.12.23 | 31.12.22 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank og Konsern (mill. kr) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Inngående balanse | 24 | 34 | 9 | 67 | 19 | 55 | 5 | 79 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 6 | -6 | -0 | - | 16 | -16 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -2 | 2 | -0 | - | -1 | 1 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -0 | -1 | 1 | - | -0 | -0 | 1 | - |
| Netto ny måling av tap | -13 | -4 | 2 | -15 | -16 | -3 | 3 | -15 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 9 | 4 | 0 | 13 | 12 | 6 | 0 | 18 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -6 | -8 | -1 | -15 | -4 | -12 | -0 | -16 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 0 | 5 | -3 | 2 | -3 | 3 | 0 | 1 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - | - | - | - | - |
| Utgående balanse | 18 | 27 | 8 | 53 | 24 | 34 | 9 | 67 |
| Herav Privatmarked | 1 | 1 | ||||||
| Næringsliv | 51 | 66 |
| 31.12.23 | 31.12.22 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Jordbruk og skogbruk | 3 | 44 | 10 | 57 | 4 | 38 | 18 | 60 |
| Fiske og fangst | 6 | 33 | - | 39 | 11 | 12 | 0 | 23 |
| Havbruk | 5 | 0 | 0 | 5 | 3 | 1 | 1 | 5 |
| Industri og bergverk | 15 | 31 | 13 | 59 | 9 | 47 | 2 | 58 |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 46 | 25 | 28 | 99 | 26 | 22 | 11 | 59 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 8 | 13 | 1 | 23 | 16 | 14 | 1 | 32 |
| Sjøfart og offshore | 7 | 54 | 103 | 164 | 19 | 117 | 184 | 320 |
| Eiendomsdrift | 44 | 92 | 22 | 159 | 34 | 55 | 28 | 117 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 17 | 16 | 24 | 57 | 13 | 24 | 177 | 214 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 10 | 6 | 13 | 29 | 9 | 11 | 16 | 36 |
| Offentlig forvaltning | 0 | - | - | 0 | 0 | - | - | 0 |
| Øvrige sektorer | 1 | 0 | - | 1 | 0 | 0 | - | 0 |
| Lønnstakere | 1 | 47 | 35 | 83 | 1 | 50 | 25 | 75 |
| Sum avsetning til tap på utlån | 163 | 363 | 251 | 776 | 144 | 391 | 463 | 999 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 36 | - | - | 36 | 40 | - | - | 40 |
| Total balanseført tapsavsetning | 198 | 363 | 251 | 812 | 184 | 391 | 463 | 1.039 |
| 31.12.23 | 31.12.22 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody’s. Historisk mislighold er tall for morbank og viser default ratio (DR) per risikoklasse. Tallene er et uvektet snitt for normalscorede kunder i perioden 2014-2023. Sikkerhetsdekning representerer forventet realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerhetsverdier. Verdiene fastsettes etter faste modeller, og faktiske realisasjonsverdier valideres for å teste modellenes pålitelighet. I samsvar med kravene i kapitalkravsforskriften er estimatene «down-turn»-estimater. Basert på sikkerhetsdekningen (RE-verdi / EAD) klassifiseres engasjementet i en av sju klasser, hvor beste sikkerhetsklasse har en sikkerhetsdekning på over 120 prosent, og laveste sikkerhetsklasse har en sikkerhetsdekning på under 20 prosent.
| Misligholdssansynlighet | Sikkerhetsdekning | Risiko-klasse | Fra | Til | Moody's | Historisk mislighold | Mislighold 2023 | Sikkerhets- klasse | Nedre grense | Øvre grense |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | 0,00 % | 0,10 % | Aaa-A3 | 0,02 % | 0,03 % | 1 | 120 | |||
| B | 0,10 % | 0,25 % | Baa1-Baa2 | 0,04 % | 0,05 % | 2 | 100 | 120 | ||
| C | 0,25 % | 0,50 % | Baa3 | 0,09 % | 0,12 % | 3 | 80 | 100 | ||
| D | 0,50 % | 0,75 % | Ba1 | 0,30 % | 0,20 % | 4 | 60 | 80 | ||
| E | 0,75 % | 1,25 % | Ba2 | 0,63 % | 1,10 % | 5 | 40 | 60 | ||
| F | 1,25 % | 2,50 % | 1,30 % | 1,99 % | 6 | 20 | 40 | |||
| G | 2,50 % | 5,00 % | Ba2-B1 | 2,11 % | 2,74 % | 7 | 0 | 20 | ||
| H | 5,00 % | 10,00 % | B1-B2 | 4,75 % | 5,17 % | |||||
| I | 10,00 % | 99,99 % | B3-Caa3 | 14,59 % | 19,97 % | |||||
| J | mislighold | |||||||||
| K | tapsutsatt |
Bankens engasjementer klassifiseres i risikogrupper på bakgrunn av risikoklasse.
| Risikogruppe | Gjennom- snittlig usikret eksponering i % av engasjement | Totalt engasjement (mill. kr) 31.12.2023 | Gjennom- snittlig usikret eksponering i % av engasjement | Totalt engasjement (mill. kr) 31.12.2022 |
|---|---|---|---|---|
| Laveste risiko | 1,1 % | 128.796 | 0,9 % | 115.527 |
| Lav risiko | 2,4 % | 25.369 | 1,3 % | 24.473 |
| Middels risiko | 3,5 % | 22.533 | 1,7 % | 18.093 |
| Høy risiko | 2,1 % | 2.389 | 3,0 % | 2.719 |
| Høyeste risiko | 3,5 % | 2.305 | 2,2 % | 1.693 |
| Mislighold og/eller tapsutsatt | 5,7 % | 2.090 | 10,0 % | 2.051 |
| Totalt | 183.481 | 164.556 |
| Risikogruppe | Gjennom- snittlig usikret eksponering i % av engasjement | Totalt engasjement (mill. kr) 31.12.2023 | Gjennom- snittlig usikret eksponering i % av engasjement | Totalt engasjement (mill. kr) 31.12.2022 |
|---|---|---|---|---|
| Laveste risiko | 1,2 % | 129.031 | 0,6 % | 116.505 |
| Lav risiko | 2,2 % | 28.025 | 1,2 % | 26.996 |
| Middels risiko | 2,6 % | 30.362 | 2,2 % | 25.200 |
| Høy risiko | 1,4 % | 3.743 | 3,6 % | 3.772 |
| Høyeste risiko | 2,6 % | 3.069 | 2,9 % | 2.462 |
| Mislighold og/eller tapsutsatt | 5,3 % | 2.284 | 10,9 % | 2.222 |
| Totalt | 196.514 | 177.157 |
Realisasjonsverdien på stilte sikkerheter fastsettes slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjuktur.
Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger. Foropplysningomklassifiseringavfinansielleinstrumenterderdetteikkeerspesifisert,senote24Klassifiseringavfinansielle instrumenter.
| Brutto maksimal eksponering 31.12.23 (mill. kr) | Taps- avsetning | Sikkerhet i eiendom | Sikkerhet i verdipapirer | Øvrig sikkerhet i regnings- avtaler*) | Netto maksimal eksponering for kredittrisiko | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Fordringer på sentralbanker | 1.147 | - | - | - | - | 1.147 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 19.241 | - | - | - | - | 19.241 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 5.582 | - | 5.387 | 26 | 30 | 139 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 59.281 | 659 | 32.438 | 2.912 | 20.313 | 2.959 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 92.377 | 117 | 91.080 | 71 | 471 | 638 |
| Sertifikater og obligasjoner | 34.163 | - | - | - | 11.884 | 22.278 |
| Derivater | 6.659 | - | - | - | 3.849 | 2.810 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 136 | - | - | - | - | 136 |
| Fordringer verdipapirer | 66 | - | - | - | - | 66 |
| Sum eiendeler | 218.651 | 776 | 128.904 | 3.010 | 36.548 | 49.413 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
| Stilte garantier og remburser | 5.972 | 19 | - | - | - | 5.953 |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 22.592 | 34 | 3.030 | 448 | 424 | 18.656 |
| Andre engasjement | 5.354 | - | - | - | - | 5.354 |
| Sum forpliktelser | 33.919 | 53 | 3.030 | 448 | 424 | 29.964 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 252.570 |
| Brutto maksimal eksponering 31.12.22 (mill. kr) | Taps- avsetning | Sikkerhet i eiendom | Sikkerhet i verdipapirer | Øvrig sikkerhet i regnings- avtaler*) | Netto maksimal eksponering for kredittrisiko | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Fordringer på sentralbanker | 1.159 | - | - | - | - | 1.159 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 21.972 | - | - | - | - | 21.972 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.709 | - | 4.541 | 26 | 32 | 110 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 53.830 | 890 | 27.568 | 2.785 | 20.996 | 1.591 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 82.010 | 109 | 80.954 | 38 | 444 | 464 |
| Sertifikater og obligasjoner | 38.072 | - | - | - | 10.482 | 27.590 |
| Derivater | 6.804 | - | - | - | 3.909 | 2.894 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 87 | - | - | - | - | 87 |
| Fordringer verdipapirer | 262 | - | - | - | - | 262 |
| Sum eiendeler | 208.904 | 999 | 113.064 | 2.850 | 35.862 | 56.130 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
| Stilte garantier og remburser | 7.174 | 29 | - | - | - | 7.145 |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 16.888 | 37 | 3.095 | 50 | 255 | 13.451 |
| Andre engasjement | 4.461 | - | - | - | - | 4.461 |
| Sum forpliktelser | 28.524 | 67 | 3.095 | 50 | 255 | 25.057 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 237.428 |
| 31.12.23 (mill. kr) | |
|---|---|
| Brutto maksimal eksponering | 169.862 |
| Øvrig sikkerhet og mot- eksponering for kredittrisiko | 11.361 |
| Taps- avsetning | 2.044 |
| Sikkerhet i eiendom | 152.629 |
| Sikkerhet i verdipapirer | 14.007 |
| Øvrig sikkerhet i regnings- avtaler*) | 2.085 |
| Netto maksimal eksponering for kredittrisiko |
| 31.12.22 (mill. kr) | |
|---|---|
| Brutto maksimal eksponering | 152.629 |
| Øvrig sikkerhet og mot- eksponering for kredittrisiko | 11.361 |
| Taps- avsetning | 2.044 |
| Sikkerhet i eiendom | 152.629 |
| Sikkerhet i verdipapirer | 14.007 |
| Øvrig sikkerhet i regnings- avtaler*) | 2.085 |
| Netto maksimal eksponering for kredittrisiko |
| 31.12.23 (mill. kr) | |
|---|---|
| Eiendeler | |
| Fordringer på sentralbanker | 1.147 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 19.241 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 5.582 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 59.281 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 92.377 |
| Sertifikater og obligasjoner | 34.163 |
| Derivater | 6.659 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 136 |
| Fordringer verdipapirer | 66 |
| Sum eiendeler | 218.651 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | |
| Stilte garantier og remburser | 5.972 |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 22.592 |
| Andre engasjement | 5.354 |
| Sum forpliktelser | 33.919 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 252.570 |
| 31.12.22 (mill. kr) | |
|---|---|
| Eiendeler | |
| Fordringer på sentralbanker | 1.159 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 21.972 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.709 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 53.830 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 82.010 |
| Sertifikater og obligasjoner | 38.072 |
| Derivater | 6.804 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 87 |
| Fordringer verdipapirer | 262 |
| Sum eiendeler | 208.904 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | |
| Stilte garantier og remburser | 7.174 |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 16.888 |
| Andre engasjement | 4.461 |
| Sum forpliktelser | 28.524 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 237.428 |
Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Se avsnitt kredittrisiko under note 6 Risikoforhold. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten per klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er misligholdt. Misligholdt er i noten definert til betalingsmislighold over tusen kroner over 90 dager.
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte risiko | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.23 (mill.kr) | |||||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | 19.241 | - | - | - | - | 19.241 |
| Utlån til og fordringer på kunder | |||||||
| Privatmarked | 86.719 | 8.702 | 3.488 | 818 | 1.197 | 731 | 101.655 |
| Næringsliv | 25.227 | 11.750 | 15.083 | 1.371 | 989 | 1.165 | 55.585 |
| Sum utlån | 111.946 | 20.452 | 18.570 | 2.189 | 2.186 | 1.897 | 157.240 |
| Finansielle investeringer | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 8.546 | - | - | - | - | - | 8.546 |
| Noterte andre obligasjoner | 16.566 | 440 | 5 | - | - | - | 17.011 |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 5.323 | - | - | - | - | - | 5.323 |
| Unoterte andre obligasjoner | 3.282 | - | - | - | - | - | 3.282 |
| Sum finansielle investeringer | 33.717 | 440 | 5 | - | - | - | 34.163 |
| Totalt | 164.904 | 20.893 | 18.575 | 2.189 | 2.186 | 1.897 | 210.644 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte risiko | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.22 (mill.kr) | |||||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | 21.972 | - | - | - | - | 21.972 |
| Utlån til og fordringer på kunder | |||||||
| Privatmarked | 77.371 | 7.432 | 3.025 | 711 | 1.046 | 531 | 90.116 |
| Næringsliv | 23.857 | 11.132 | 12.058 | 1.488 | 551 | 1.346 | 50.433 |
| Sum utlån | 101.227 | 18.564 | 15.083 | 2.200 | 1.597 | 1.878 | 140.549 |
| Finansielle investeringer | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 9.167 | - | - | - | - | - | 9.167 |
| Noterte andre obligasjoner | 14.496 | 429 | 197 | - | - | - | 15.121 |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 4.378 | - | - | - | - | - | 4.378 |
| Unoterte andre obligasjoner | 9.404 | 2 | - | - | - | - | 9.406 |
| Sum finansielle investeringer | 37.445 | 430 | 197 | - | - | - | 38.072 |
| Totalt | 160.644 | 18.994 | 15.280 | 2.200 | 1.597 | 1.878 | 200.593 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte og/eller misligholdte | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.23 (mill.kr) | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Sum | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 8.746 | - | - | - | - | - | 8.746 |
| Utlån til og fordringer på kunder | |||||||
| Privatmarked | 86.721 | 10.255 | 8.029 | 1.308 | 1.596 | 831 | 108.740 |
| Næringsliv | 25.460 | 12.853 | 17.959 | 2.236 | 1.355 | 1.259 | 61.122 |
| Sum utlån | 112.181 | 23.108 | 25.988 | 3.544 | 2.951 | 2.091 | 169.862 |
| Finansielle investeringer | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 8.546 | - | - | - | - | - | 8.546 |
| Noterte andre obligasjoner | 16.566 | 440 | 5 | - | - | - | 17.011 |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 5.323 | - | - | - | - | - | 5.323 |
| Unoterte andre obligasjoner | 3.283 | - | - | - | - | - | 3.283 |
| Sum finansielle investeringer | 33.718 | 440 | 5 | - | - | - | 34.163 |
| Totalt | 154.644 | 23.548 | 25.993 | 3.544 | 2.951 | 2.091 | 212.771 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte og/eller misligholdte | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.22 (mill.kr) | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Sum | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 11.663 | - | - | - | - | - | 11.663 |
| Utlån til og fordringer på kunder | |||||||
| Privatmarked | 77.932 | 9.096 | 7.035 | 1.090 | 1.391 | 595 | 97.140 |
| Næringsliv | 24.716 | 11.990 | 14.635 | 2.162 | 976 | 1.454 | 55.932 |
| Sum utlån | 102.648 | 21.086 | 21.670 | 3.252 | 2.366 | 2.049 | 153.072 |
| Finansielle investeringer | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 9.167 | - | - | - | - | - | 9.167 |
| Noterte andre obligasjoner | 14.496 | 429 | 197 | - | - | - | 15.121 |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 4.378 | - | - | - | - | - | 4.378 |
| Unoterte andre obligasjoner | 9.405 | 2 | - | - | - | - | 9.407 |
| Sum finansielle investeringer | 37.446 | 430 | 197 | - | - | - | 38.073 |
| Totalt | 151.757 | 21.517 | 21.867 | 3.252 | 2.366 | 2.049 | 202.808 |
Note 14 - Markedsrisiko knyttet til renterisiko
Noten er en sensitivitetsanalyse gjort med utgangspunkt i relevante balanseposter per 31. desember og fremover i tid for det aktuelle året. Bankens renterisiko beregnes ved at det simuleres et parallelt renteskift på ett prosentpoeng for hele rentekurven på alle balanseposter. For ytterligere detaljer vedrørende renterisiko se note 6 Risikoforhold.
Renterisiko, endring 1 prosentpoeng
| Basisrisiko konsern (mill. kr) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Valuta | ||
| NOK | -32 | -48 |
| EUR | 7 | 6 |
| USD | -1 | -3 |
| CHF | 0 | -1 |
| GBP | 0 | 1 |
| Andre | 0 | 0 |
| Total renterisiko | -27 | -45 |
Total renterisiko viser for 2023 at banken vil få et tap på en renteoppgang. Tabellen under viser hvordan rentekurven forskyver seg innenfor de ulike tidsintervallene med tilhørende gevinst og tap innenfor de enkelte løpetider.
Renterisiko, 1 %poeng endring
| Rentekurverisiko konsern (mill. kr) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Løpetid | ||
| 0 - 2 mnd | 8 | -11 |
| 2 - 3 mndr | -30 | -4 |
| 3 - 6 mndr | -13 | -10 |
| 6 - 12 mndr | 6 | -5 |
| 1 - 2 år | -4 | -9 |
| 2 - 3 år | 5 | 2 |
| 3 - 4 år | -4 | -3 |
| 4 - 5 år | -3 | 3 |
| 5 - 8 år | 2 | -6 |
| 8 - 15 år | 7 | -3 |
| Total renterisiko | -27 | -45 |
Note 15 - Markedsrisiko knyttet til valutaeksponering
Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten knyttet til omsetning av valuta skal til enhver tid skje innenfor vedtatte rammer og fullmakter. Konsernets rammer definerer kvantitative mål for maksimal nettoeksponering i valuta, målt i kroner. Konsernet har utarbeidet rammer for netto valutaeksponering (uttrykt som den høyeste av sum lange og korte posisjoner). Over natten kursrisiko for spothandel i valuta må ikke overstige 150 millioner kroner aggregert. Valutarisikoen har gjennom året vært lav. For ytterligere detaljer se note 6 Risikoforhold.# Note 16 - Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler. For detaljert beskrivelse henvises det til note 6 Risikoforhold.
| Forpliktelser | På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt 2) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 10.399 | 90 | 344 | 1.938 | 20 | 12.792 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 89.914 | 23.961 | 10.120 | 8.894 | - | 132.888 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 3.164 | 2.513 | 44.528 | 1.295 | 51.499 |
| Derivater - kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 1.130 | 4.101 | 26.309 | 1.397 | 32.937 |
| Annen gjeld 1) | - | 1.004 | 1.207 | 551 | 269 | 3.031 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 38 | 505 | 2.180 | - | 2.723 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 100.313 | 29.386 | 18.790 | 84.401 | 2.981 | 235.871 |
| Derivater netto kontantstrømmer | ||||||
| Kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 1.130 | 4.101 | 26.309 | 1.397 | 32.937 |
| Kontraktsmessige kontantstrømmer inn | - | -805 | -3.331 | -24.630 | -1.360 | -30.126 |
| Netto kontraktsmessige kontantstrømmer | - | 325 | 770 | 1.679 | 37 | 2.811 |
| Forpliktelser | På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt 2) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 11.180 | 1.194 | 161 | 2.125 | 26 | 14.685 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 89.936 | 19.376 | 7.480 | 5.217 | - | 122.010 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 951 | 8.442 | 41.837 | 1.746 | 52.977 |
| Derivater - kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 798 | 8.532 | 26.947 | 1.655 | 37.932 |
| Annen gjeld 1) | - | 1.361 | 787 | 386 | 258 | 2.792 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 16 | 824 | 1.459 | - | 2.299 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 101.116 | 23.696 | 26.226 | 77.972 | 3.684 | 232.694 |
| Derivater netto kontantstrømmer | ||||||
| Kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 798 | 8.532 | 26.947 | 1.655 | 37.932 |
| Kontraktsmessige kontantstrømmer inn | - | -622 | -8.176 | -25.412 | -1.633 | -35.843 |
| Netto kontraktsmessige kontantstrømmer | - | 176 | 356 | 1.535 | 21 | 2.089 |
Inkluderer ikke verdijusteringer for finansielle instrumenter til virkelig verdi
1) For ansvarlig lånekapital benyttes call dato for kontantoppgjør
2) Kontantstrømmer inkluderer beregnede renter og sum avviker derfor fra balanseført forpliktelse
Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost og virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For gjeldsinstrumenter på eiendelssiden bokført til amortisert kost og som er nedskrevet som følge av objektive bevis for tap, inntektsføres renter basert på netto balanseført beløp. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil markedsverdien klassifiseres som inntekt fra andre finansielle investeringer. For rentebærende instrumenter til amortisert kost som ikke inngår i sikringsrelasjoner, amortiseres over-/underkurs som renteinntekt over løpetiden på kontrakten.
| (mill. kr) | 2023 | 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost) | 380 | 212 | 435 | 887 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost) | 2.814 | 4.716 | 5.701 | 3.483 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi over andre inntekter og kostnader) | 1.879 | 3.616 | 3.616 | 1.879 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi over resultatet) | 125 | 165 | 165 | 125 |
| Renter og lign. inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (virkelig verdi over resultatet) | 599 | 1.382 | 1.377 | 595 |
| Andre renteinntekter | 24 | 22 | 24 | 22 |
| Sum renteinntekter | 5.852 | 10.767 | 11.262 | 6.315 |
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 260 | 559 | 559 | 260 |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 1.524 | 3.780 | 3.748 | 1.508 |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 1.035 | 2.056 | 2.057 | 1.035 |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 66 | 129 | 132 | 68 |
| Andre rentekostnader | 7 | 9 | 45 | 26 |
| Avgift Sparebankenes sikringsfond | 79 | 90 | 90 | 79 |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 2.972 | 6.622 | 6.631 | 2.977 |
| Netto renteinntekter | 2.880 | 4.144 | 4.632 | 3.339 |
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt oppnår. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.
| (mill. kr) | 2023 | 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Provisjonsinntekter | ||||
| Garantiprovisjon | 77 | 68 | 68 | 77 |
| Meglerprovisjon | 265 | 267 | 44 | 47 |
| Provisjon spareprodukter | 44 | 47 | 47 | 44 |
| Provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt | 256 | 155 | 155 | 256 |
| Provisjon fra SpareBank 1 Næringskreditt | 15 | 16 | 15 | 16 |
| Betalingsformidling | 493 | 471 | 493 | 471 |
| Provisjon fra forsikringstjenester | 236 | 253 | 253 | 236 |
| Andre provisjonsinntekter | 74 | 80 | 80 | 74 |
| Sum provisjonsinntekter | 1.192 | 1.117 | 1.370 | 1.446 |
| Provisjonskostnader | ||||
| Betalingsformidling | 80 | 102 | 102 | 80 |
| Andre provisjonskostnader | 11 | 12 | 96 | 105 |
| Sum provisjonskostnader | 90 | 114 | 199 | 186 |
| Andre driftsinntekter | ||||
| Driftsinntekter fast eiendom | 30 | 38 | 41 | 32 |
| Eiendomsforvaltning og -omsetning | - | - | 166 | 151 |
| Verdipapiromsetning | - | - | - | - |
| Regnskapsførerhonorarer | 25 | 34 | 661 | 564 |
| Andre driftsinntekter | 45 | 34 | 55 | 73 |
| Sum andre driftsinntekter | 100 | 107 | 913 | 781 |
| Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter | 1.156 | 1.076 | 2.084 | 2.042 |
| (mill kr) | 2023 | 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Vurdert til virkelig verdi over resultatet | ||||
| Verdiendring på renteinstrumenter | 17 | -427 | -428 | 17 |
| Verdiendring på derivater/sikring | -10 | 2 | 2 | -10 |
| Netto verdiendring på sikrede obligasjoner og derivater *) | -38 | 5 | 5 | -38 |
| Netto verdiendring på sikrede fastrente utlån og derivater | 275 | -118 | -118 | 275 |
| Øvrige derivater | -118 | 275 | 275 | -118 |
| Inntekter fra egenkapitalinstrumenter | - | - | - | - |
| Inntekter fra eierinteresser | 297 | 442 | 646 | 693 |
| Utbytte fra eierinteresser | - | - | 4 | 32 |
| Verdiendring og gevinst fra eierinteresser | -5 | 4 | 30 | 18 |
| Utbytte fra egenkapitalinstrumenter | 26 | 33 | -19 | 421 |
| Verdiendring og gevinst på egenkapitalinstrumenter | 469 | 9 | 461 | 1.069 |
| Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi | 692 | 287 | 554 | 1.175 |
| Vurdert til amortisert kost | ||||
| Verdiendring på renteinstrumenter | -0 | -2 | -2 | -0 |
| Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser til amortisert kost | -2 | -0 | -2 | -0 |
| Netto inntekter fra valutahandel | 93 | 108 | 108 | 93 |
| Sum netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser | 799 | 380 | 554 | 1.175 |
| *) Virkelig verdi sikring | ||||
| Virkelig verdi-endringer på sikringsinstrumentet | -2.155 | 896 | 896 | -2.155 |
| Virkelig verdi-endringer på den sikrede posten henførbar til sikret risko | 2.145 | -894 | -894 | 2.145 |
| Gevinster el.tap fra sikringsbokføring, netto | -10 | 2 | 2 | -10 |
| (mill. kr) | 2023 | 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Lønn | 1.455 | 1.227 | 568 | 722 |
| Pensjonskostnader (Note 22) | 117 | 99 | 54 | 67 |
| Sosiale kostnader | 119 | 81 | 39 | 60 |
| Sum personalkostnader | 1.691 | 1.406 | 661 | 849 |
| Gjennomsnittlig antall ansatte | 1.618 | 1.549 | 675 | 776 |
| Antall årsverk per 31.12. | 1.545 | 1.432 | 664 | 798 |
| Antall ansatte per 31.12. | 1.737 | 1.498 | 688 | 863 |
For ytterligere informasjon om ytelser til ledende ansatte i 2023 henvises det til Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer publisert på smn.no.
| Navn og stilling | Fast godtgjørelse | Fast- lønn 1) | Frynse- goder 2) | Ekstraord. ytelser 3) | Pensjons- kostnad 4) | Total godt- gjørelse | Lån 5) | Antall EK- bevis 6) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jan-Frode Janson, Konsernsjef | ||||||||
| 2023 | 5.300 | 317 | 1.241 | 6.859 | - | 49.166 | ||
| 2022 | 5.078 | 295 | 1.229 | 1 | 6.601 | - | 45.805 | |
| Trond Søraas, Konserndirektør - Konsernfinans og eierstyring | ||||||||
| 2023 | 2.387 | 193 | 100 | 314 | 2.994 | 3.323 | 10.267 | |
| 2022 | 1.891 | 292 | 150 | 278 | 2.611 | 3.942 | 10.000 | |
| Nelly Maske, Konserndirektør - Privatmarked | ||||||||
| 2023 | 2.797 | 204 | 382 | 3.383 | 5.898 | 21.876 | ||
| 2022 | 2.680 | 204 | 100 | 374 | 3.358 | 3.927 | 21.783 | |
| Vegard Helland, Konserndirektør - Næringsliv | ||||||||
| 2023 | 2.927 | 193 | 355 | 3.475 | 100 | 36.202 | ||
| 2022 | 2.786 | 190 | 150 | 348 | 3.473 | 551 | 35.842 | |
| Stig Brautaset, Konserndirektør - Sunnmøre og Fjordane 7) | ||||||||
| 2023 | 1.771 | 144 | 435 | 2.351 | - | 1.407 | ||
| 2022 | ||||||||
| Astrid Undheim, Konserndirektør - Teknologi og utvikling | ||||||||
| 2023 | 2.385 | 220 | 362 | 2.968 | 5.787 | 744 | ||
| 2022 | 2.285 | 177 | 100 | 216 | 2.778 | 6.666 | 384 | |
| Ola Neråsen Konserndirektør - Risikostyring | ||||||||
| 2023 | 2.439 | 171 | 274 | 2.884 | - | 43.764 | ||
| 2022 | 2.280 | 181 | 272 | 2.733 | 120 | 43.404 | ||
| Rolf Jarle Brøske, Konserndirektør - Kommunikasjon og merkevare | ||||||||
| 2023 | 2.281 | 208 | 150 | 274 | 2.912 | 9.771 | 15.713 | |
| 2022 | 2.175 | 195 | 276 | 2.646 | 9.629 | 10.853 | ||
| Arne Nypan, Administrerende direktør - SpareBank 1 Regnskapshuset SMN 8) | ||||||||
| 2023 | 2.594 | 235 | 254 | 3.083 | 4.903 | 33.948 | ||
| 2022 | 2.434 | 299 | 252 | 2.984 | 10.559 | 29.958 | ||
| Kjetil Reinsberg, Administrerende direktør - EiendomsMegler 1 Midt-Norge 9) | ||||||||
| 2023 | 3.076 | 468 | 391 | 3.934 | 10.995 | 29.141 | ||
| 2022 | 3.114 | 429 | 378 | 3.921 | 5.138 | 16.358 | ||
| Kjell Fordal, Konserndirektør - Konsernfinans og eierstyring 10) | ||||||||
| 2023 | ||||||||
| 2022 |
1) Ingen ledende ansatte mottar variabel godtgjørelse, kun fast godtgjørelse. Fast godtgjørelse består av fastlønn, feriepenger, trekk i lønn for ferie, kompensasjon pensjon, tilleggspensjon, skattekompensasjon for 12G-ordning og andre faste tillegg.
2) Frynsegoder inkluderer godtgjørelse til elektronisk kommunikasjon, fast bilgodtgjørelse, fri bil, kilometergodtgjørelse, ulykke-/ behandling-/ yrkesskade-/ annen skade-/ reise- og gruppelivsforsikring samt rentefordel lån. I tillegg inkluderer dette innberettet fordel for utdelte egenkapitalbevis til underkurs i en frivillig spareordning ledende ansatte deltar i på like vilkår som øvrige ansatte.
3) Ekstraordinære ytelser utbetales i spesielle tilfeller til ledende ansatte som har hatt en ekstraordinær arbeidsbelastning
4) Pensjonskostnad inkluderer ordinær tjenestepensjon og innskuddspensjon for lønn over 12 G
5) Lån inkluderer lån til ledende ansatte eller deres nærstående. Alle i konsernledelsen har samme lånevilkår som øvrige ansatte
6) Antall egenkapitalbevis eid av den ledende ansatte selv eller dens nærstående
7) Stig Brautaset var administrerende direktør i SpareBank 1 Sunnmøre som fusjonerte med SpareBank 1 SMN 2.mai 2023. Etter fusjonen tiltrådte han stillingen som Konserndirektør Sunnmøre og Fjordane. Pensjonskostnad som er oppgitt er knyttet til bedriftseid pensjonskonto for lønn over 12 G og ordinær tjenestepensjon
8) Arne Nypan er administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset (SB1 RH) - beløp oppgitt som total godtgjørelse og pensjonskostnad er knyttet til SB1 RH
9) Kjetil Reinsberg er administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge (EM1) - beløp oppgitt som total godtgjørelse og pensjonskostnad er knyttet til EM1
10) Kjell Fordal fratrådte 31.8.2022
| Navn | Tittel | År | Honorar | Honorarer til valgkomite, revisjons-, risiko-, og godtgjørelses- utvalget | Andre godtgørelser | Lån per 31.12 | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kjell Bjordal | Styreleder | 2023 | 595 | 40 | 19 | - | 130.000 |
| 2022 | 573 | 40 | 3 | - | 130.000 | ||
| Christian Stav | Nestleder styret | 2023 | 313 | 129 | 4 | - | 35.000 |
| 2022 | 301 | 120 | - | - | 30.000 | ||
| Mette Kamsvåg | Styremedlem | 2023 | 273 | 134 | 15 | 3.951 | 5.600 |
| 2022 | 261 | 128 | 1 | - | 5.600 | ||
| Tonje Eskeland Foss | Styremedlem | 2023 | 273 | 47 | 11 | 12.606 | - |
| 2022 | 261 | 49 | - | - | - | ||
| Kristian Sætre | Styremedlem 1) | 2023 | 206 | 20 | 1 | 1.421 | - |
| Ingrid Finnboe Svendsen | Styremedlem 1) | 2023 | 206 | 106 | - | - | 1.150 |
| Morten Loktu | Styremedlem | 2023 | 66 | 7 | 15 | - | 15.000 |
| 2022 | 261 | 27 | - | - | 15.000 | ||
| Freddy Aursø | Styremedlem | 2023 | 273 | 20 | 64 | - | - |
| 2022 | 261 | 23 | - | - | - | ||
| Christina Straub | Styremedlem, ansatterepresentant 2) | 2023 | 273 | - | 925 | 5.620 | 1.083 |
| 2022 | 261 | - | 818 | - | 971 | ||
| Inge Lindseth | Styremedlem, ansatterepresentant 2) | 2023 | 273 | 27 | 965 | 3.956 | 10.913 |
| 2022 | 261 | 27 | 916 | - | 7.353 |
1) Tiltrådte styret i 2023
2) Andre godtgørelser inkluderer lønn i ansattesforhold
| Navn | År | Honorar |
|---|---|---|
| Knut Solberg, rep.skapets leder | 2023 | 95 |
| 2022 | 100 | |
| Øvrige medlemmer | 2023 | 270 |
| 2022 | 405 |
| Morbank | Konsern | |
|---|---|---|
| 2022 | 2023 | |
| (mill. kr) | 2023 | |
| IT-kostnader | 304 | 404 |
| Porto og verditransport | 11 | 12 |
| Markedsføring | 59 | 71 |
| Ordinære avskrivninger (note , og )31 32 33 | 77 | 111 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 46 | 50 |
| Kjøpte tjenester | 188 | 222 |
| Andre driftskostnader | 156 | 251 |
| Sum andre driftskostnader | 841 | 1.121 |
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 4.905 | 3.362 |
| Andre attestasjonstjenester | 879 | 1.191 |
| Skatterådgivning | 29 | 27 |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | 244 | 1.075 |
| Sum inklusive merverdiavgift | 7.348 | 4.464 |
SpareBank 1 SMN-konsernet har pensjonsordning for sine ansatte som tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon. SpareBank 1 SMN hadde tidligere ytelsespensjon som administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon og uførepensjon etter nærmere bestemte regler. Konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning sikrer de fleste ansatte en pensjon på 68 prosent av sluttlønn opptil 12 G. Ytelsesordningen ble avviklet med virkning fra 1. januar 2017, og konsernet gikk over på innskuddsordning. Ved overgang til innskuddsbasert pensjonsordning fikk ansatte som var med i ytelsesordningen fripolise på opptjente rettigheter fra ytelsesordningen. Endringen har medført reduksjon i pensjonsforpliktelsen. Dette ble behandlet som en avviklingsgevinst og reduserte pensjonskostnaden i 2016. Fripoliser forvaltes av pensjonkassen som fra 1.1.2017 er en fripolisekasse. Det er opprettet en rammeavtale mellom SpareBank 1 SMN og pensjonskassen som blant annet omhandler finansiering, kapitalforvaltning mv. På grunn av ansvaret SpareBank 1 SMN fremdeles har, vil fremtidig forpliktelse fortsatt innregnes i regnskapet. Styret i pensjonskassen skal være sammensatt av representanter fra konsernet og deltakere i pensjonsordningene i henhold til vedtektene i pensjonskassen. I tillegg til pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom pensjonskassen, har konsernet udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i de kollektive ordningene. Forpliktelsene gjelder personer som ikke er innmeldt i pensjonskassen, tilleggspensjoner utover 12 G, ordinære førtidspensjoner og førtidspensjoner etter AFP (Avtalefestet pensjon).
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes kollektive pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. Innskuddene er gitt til pensjonsplanen for heltidsansatte, og tilskuddet utgjør fra sju prosent fra 0 - 7,1 G og 15 prosent fra 7,1 - 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper.
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen dekker førtidspensjon fra 62 til 67 år. Bankens ansvar er 100 prosent av pensjonen som utbetales mellom 62 og 64 år og 60 prosent av pensjonen som utbetales mellom 65 og 67 år. Opptak av nye pensjonister opphørte med virkning fra 31. desember 2010. Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ordning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til AFP med 0,314 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes på bakgrunn av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget. Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning. Regnskapsføring av ny AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3 skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes premie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalinger mellom 1G og 7,1G. I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse er det i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for konsernets reelle AFP-forpliktelse. Dette skyldes at Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt de nødvendige beregninger.
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Kostnader | Forpliktelser | |
| Diskonteringsrente | 3.0 % | 3.2 % |
| Forventet avkastning på midlene | 3.0 % | 3.2 % |
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 3.25 % | 3.25 % |
| Forventet G-regulering | 3.25 % | 3.25 % |
| Forventet pensjonsregulering | 0%/2,0% | 0%/2,0% |
| Arbeidsgiveravgift | 19.1 % | 19.1 % |
| Forventet frivillig avgang før/etter 50 år | 2/0 % | 2/0 % |
| Forventet AFP-uttak fra 62/64 år | 25/50 % | 25/50 % |
| Dødelighetstabell | K2013BE | |
| Uførhet | IR73 |
| Morbank | Konsern | |
|---|---|---|
| 2022 | 2023 | |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen (mill kr). | ||
| ## 1.1 | ||
| 2023 | 2022 | |
| :---------------------- | :--- | :--- |
| Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 577 | 645 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | -812 | -701 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen før arbeidsgiveravgift | -235 | -56 |
| Arbeidsgiveravgift | 1 | 1 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arbeidsgiveravgift | -234 | -54 |
| 2023 | 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 572 | 5 | 577 | 639 | 7 | 645 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | -812 | 0 | -812 | -701 | - | -701 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen før arbeidsgiveravgift | -240 | 5 | -235 | -62 | 7 | -56 |
| Arbeidsgiveravgift | 0 | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arbeidsgiveravg. | -240 | 6 | -234 | -62 | 8 | -54 |
| 2022 | 2023 | |
|---|---|---|
| Periodens pensjonskostnad | ||
| Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden | 0 | 0 |
| Netto renteinntekt | - | -1 |
| Netto ytelsesbasert pensjonskostnad uten arbeidsgiveravg. | -7 | -1 |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | 0 | 0 |
| Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad | -7 | -1 |
| Avtalefestet pensjon, ny ordning | 9 | 10 |
| Innskuddsbasert pensjonskostnad | 17 | 16 |
| Periodens pensjonskostnad | 107 | 84 |
| Sum | 117 | 99 |
Årsrapport 2023 Side av 176 243
| 2023 | 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Usikret | Sikret | Sum | Usikret | Sikret | Sum | |
| Endring diskonteringsrente | - | -13 | -13 | 0 | -111 | -111 |
| Endring i andre forhold DBO | 0 | 11 | 11 | 0 | 65 | 64 |
| Endring i andre forhold pensjonsmidler | - | 29 | 29 | - | -130 | -130 |
| Aktuarielle tap (gevinst) i perioden | 0 | 26 | 27 | -1 | -177 | -177 |
| 2022 | 2023 | |
|---|---|---|
| Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen | ||
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 | -54 | -234 |
| Actuarmessige tap og gevinster gjennom året | 27 | -177 |
| Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad inkl curtailment /settlement | -7 | -1 |
| Utbetalinger over drift | -3 | -1 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 | -217 | -234 |
| 2022 | 2023 | |
|---|---|---|
| Finansiell status 31.12 | ||
| Pensjonsforpliktelse | 558 | 577 |
| Verdi av pensjonsmidler | -776 | -812 |
| Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift | -217 | -235 |
| Arbeidsgiveravgift | 1 | 1 |
| Netto pensjonsforpliktelse etter arbeidsgiveravgift * | -217 | -234 |
| 2023 | 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Pensjonsforpliktelse | 555 | 3 | 558 | 572 | 5 | 577 |
| Verdi av pensjonsmidler | -776 | - | -776 | -812 | - | -812 |
| Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift | -221 | 3 | -217 | -240 | 5 | -235 |
| Arbeidsgiveravgift | 0 | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 |
| Netto pensjonsforpliktelse etter arbeidsgiveravgift | -221 | 4 | -217 | -240 | 6 | -234 |
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| IB pensjonsforpliktelser (PBO) | 577 | 645 |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | - | - |
| Utbetaling/utløsning fra ordning | -33 | -32 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 17 | 10 |
| Planendring/ avkortning | - | - |
| Aktuariell tap/(gevinst) | -2 | -47 |
| UB pensjonsforpliktelser (PBO) | 558 | 577 |
| 2023 | 2020 | |
|---|---|---|
| IB pensjonsmidler | 812 | 701 |
| Innbetalinger | 2 | 1 |
| Utbetalinger/utløsning fra fond | -33 | -32 |
| Forventet avkastning | 24 | 11 |
| Planendring/ avkortning | - | - |
| Aktuarielle endringer | -29 | 130 |
| UB markedsverdi av pensjonsmidler | 776 | 812 |
Årsrapport 2023 Side av 177 243
| + 1 %-poeng diskonterings rente | - 1 %-poeng diskonterings rente | + 1 %-poeng lønns justering | - 1 %-poeng lønns justering | + 1 %-poeng pensjons regulering | |
|---|---|---|---|---|---|
| 2023 | |||||
| Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året | - | - | - | - | - |
| Endring i pensjonsforpliktelse | -58 | 70 | - | - | 72 |
| 2022 | |||||
| Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året | - | - | - | - | - |
| Endring i pensjonsforpliktelse | -62 | 76 | - | - | 77 |
| 2022 | 2023 | |
|---|---|---|
| Medlemmer | ||
| Antall personer som er med i pensjonsordningen | 726 | 741 |
| herav aktive | 230 | 218 |
| herav pensjonister og uføre | 508 | 511 |
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Omløpsobligasjoner | 55 % | 38 % |
| Pengemarked | 14 % | 21 % |
| Aksjer | 25 % | 29 % |
| Eiendom | 6 % | 7 % |
| Sum | 100 % | 100 % |
Pensjonsordningen er plassert i egen pensjonskasse, som har en langsiktig horisont på forvaltning av kapitalen. Pensjonskassen søker å oppnå en høyest mulig avkastning ved å sette sammen en investeringsportefølje som gir den maksimale risikojusterte avkastningen. Pensjonskassen søker å spre plasseringene på ulike utstedere og aktivaklasser for å redusere den selskaps- og markedspesifikke risikoen. Porteføljen er således sammensatt av aksjeinvesteringer i norske og utenlandske aksjer. Obligasjonsporteføljen er i all hovedsak plassert i norske obligasjoner. Bankinnskudd er plassert norske banker.
Årsrapport 2023 Side av 178 243
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Ved beregningen av utsatt skatt benyttes til enhver tid gjeldende skattesats. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Kildeskatt presenteres som periodeskatt. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.
| (mill. kr) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 3.688 | 3.353 |
| +/- permanente forskjeller | -632 | -722 |
| +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon | -227 | -313 |
| + underskudd til fremføring | - | - |
| Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 2.829 | 2.313 |
| Herav betalbar skatt | 612 | 803 |
| Skatt renter hybridkapital | -15 | -30 |
| For mye/lite skatt avsatt tidligere år | 15 | 8 |
| Sum betalbar skatt i balansen | 612 | 781 |
| Betalbar skatt av årets overskudd | 885 | 699 |
| +/- endring i utsatt skatt | 34 | 47 |
| Skatt renter hybridkapital | -15 | -30 |
| Årets skattekostnad | 631 | 820 |
| Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt | -34 | 47 |
| Resultatført utsatt skatt | 50 | -35 |
| Utsatt skatt ført mot egenkapital | -44 | 7 |
| Endring utsatt skatt ved virksomhetssammenslutning | 41 | -44 |
| Korrigering betalbar skatt/utsatt skatt tidligere år * | -9 | 3 |
| Sum endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt | 76 | 106 |
* Skyldes endringer i midlertidige forskjeller mellom avlagt årsregnskap og endelige ligningspapirer.
Årsrapport 2023 Side av 179 243
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Sammensetning av balanseført utsatt skatt | ||
| Midlertidige forskjeller på: | ||
| - Driftsmidler | 44 | 27 |
| - Leasingobjekter | 310 | 273 |
| - Netto pensjonsforpliktelse | 216 | 236 |
| - Verdipapirer | 544 | 202 |
| - Sikringsinstrumenter | 1.337 | 2.154 |
| - Andre midlertidige forskjeller | 128 | 4 |
| Sum skatteøkende midlertidige forskjeller | 2.578 | 2.896 |
| Utsatt skatt | 644 | 723 |
| Midlertidige forskjeller på: | ||
| - Driftsmidler | -12 | -38 |
| - Netto pensjonsforpliktelse | - | -75 |
| - Verdipapirer | -48 | -75 |
| - Sikringsinstrumenter | -1.471 | -2.185 |
| - Andre midlertidige forskjeller | -117 | -107 |
| - Fremførbart underskudd | - | -1 |
| Sum skattereduserende midlertidige forskjeller | -1.648 | -2.407 |
| Utsatt skattefordel | -411 | -602 |
| Netto utsatt skatt (+)/skattefordel (-) | 231 | 122 |
Tabellen ovenfor består av midlertidige forskjeller fra alle konsoliderte selskaper vist brutto. På selskapsnivå er skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller nettoført. På konsernnivå bruttoføres dette i samsvar med IAS 12 ved at hvert selskap presenteres separat ved beregning av konsernets skattefordel og utsatt skatt:
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Skattefordel balanseført 31.12 | 6 | 5 |
| Utsatt skatt balanseført 31.12 | -236 | -127 |
| 2022 | 2023 | |
|---|---|---|
| Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt | ||
| 25 % av resultat før skatt | 1.125 | 1.190 |
| Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) * | -275 | -257 |
| Skatteeffekt av poster ført direkte mot egenkapital | -30 | -44 |
| For lite avsatt skatt i fjor | 8 | 2 |
| Resultatført periodeskatt | 781 | 882 |
| 20 % | 18 % | |
| Effektiv skattesats i % | 21 % | 25 % |
Årsrapport 2023
Aksjer, sertifikater og obligasjoner og derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Alle finansielle instrumenter klassifisert som til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi, og endring i verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra andre finansielle investeringer. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål karakteriseres av at instrumenter i porteføljen omsettes hyppig og at posisjoner etableres med mål om kortsiktig gevinst. Øvrige slike finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er investeringer som ved førstegangsinnregning blir definert som vurdert til virkelig verdi over resultatet. Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.# Årsrapport 2023
Finansielle instrumenter til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer.
Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og statskasseveksler.
Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
Nivå 2 består av instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, og som også inkluderer noterte priser i ikke aktive markeder.
Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare data
Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2 benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2023:
| Eiendeler (mill. kr) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| Derivater | - | 6.659 | - | 6.659 |
| Obligasjoner og sertifikater | 2.879 | 31.284 | - | 34.163 |
| Egenkapitalinstrumenter | 363 | 152 | 622 | 1.137 |
| Fastrentelån og ansvarlig lån | - | 102 | 5.480 | 5.582 |
| Finansielle eiendeler virkelig verdi over totalresultatet | ||||
| Utlån til kunder | - | - | 92.263 | 92.263 |
| Sum eiendeler | 3.242 | 38.197 | 98.365 | 139.804 |
| Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| Derivater | - | 6.989 | - | 6.989 |
| Sum forpliktelser | - | 6.989 | - | 6.989 |
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2022:
| Eiendeler (mill. kr) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| Derivater | - | 6.804 | - | 6.804 |
| Obligasjoner og sertifikater | 3.721 | 34.352 | - | 38.073 |
| Egenkapitalinstrumenter | 140 | 130 | 570 | 840 |
| Fastrentelån og ansvarlig lån | - | 78 | 4.630 | 4.708 |
| Finansielle eiendeler virkelig verdi over utvidet resultat | ||||
| Utlån til kunder | - | - | 81.901 | 81.901 |
| Sum eiendeler | 3.861 | 41.363 | 87.101 | 132.325 |
| Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| Derivater | - | 8.307 | - | 8.307 |
| Sum forpliktelser | - | 8.307 | - | 8.307 |
| (mill. kr) | Egenkapital- instrumenter til virkelig verdi over resultatet | Fastrentelån | Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Inngående balanse 1.1.23 | 570 | 4.630 | 81.901 | 87.101 |
| Tilgang | 38 | 1.814 | 40.578 | 42.430 |
| Fraregning | -25 | -977 | -30.210 | -31.212 |
| Nedskrivning forventet tap på utlån | - | - | 2 | 2 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter | 38 | 14 | -7 | 45 |
| Utgående balanse 31.12.23 | 622 | 5.480 | 92.263 | 98.365 |
| (mill. kr) | Egenkapital- instrumenter til virkelig verdi over resultatet | Fastrentelån | Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Inngående balanse 1.1.22 | 564 | 4.198 | 83.055 | 87.817 |
| Tilgang | 17 | 1.355 | 36.461 | 37.834 |
| Fraregning | -2 | -752 | -37.604 | -38.358 |
| Nedskrivning forventet tap på utlån | - | - | -20 | -20 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter | -8 | -171 | 9 | -171 |
| Utgående balanse 31.12.22 | 570 | 4.630 | 81.901 | 87.101 |
Verdsettelsesmetodene som benyttes er tilpasset til hvert finansielle instrument, og har som formål å benytte mest mulig av informasjonen som er tilgjengelig i markedet.
Metode for verdsettelse av finansielle instrumenter i nivå 2 og 3 er beskrevet i det følgende:
Fastrenteutlån til kunder (nivå 3)
Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte rentestrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Ved beregning av sensitivitet, er diskonteringsfaktor økt med 10 punkter.
Utlån til virkelig verdi over totalresultatet (nivå 3)
Boliglån med flytende rente klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over totalresultat blir verdsatt basert på pålydende saldo og forventet tap. Utlån uten vesentlig kredittrisikoforverring etter første gangs balanseføring har estimert virkelig verdi lik pålydende saldo. For utlån med en vesentlig økning i kredittrisiko etter innvilgelse eller objektive bevis for tap, beregnes forventet tap over instrumentenes levetid på linje med tapsnedskriving av utlån til amortisert kost. Estimert virkelig verdi settes lik saldo fratrukket beregnet forventet livstidstap. Dersom man dobler worst case scenarioets sannsynlighet i tapsmodellen, medfører det en reduksjon i virkelig verdi på 2 millioner kroner.
Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3)
Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenlignbare papirer.
Aksjer (nivå 3)
Aksjer som er klassifisert i nivå 3 omfatter i det vesentligste investeringer i unoterte aksjer. Disse omfatter blant annet 531 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer gjennom selskapet SMN Invest. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger.
Finansielle derivater (nivå 2)
Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på observerbare rentekurver. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoveddelen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutvikingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet.
| (mill. kr) | Balanseført verdi | Effekt av mulige alternative forutsetninger |
|---|---|---|
| Fastrentelån | 5.480 | -15 |
| Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultatet *) | 622 | - |
| Utlån til virkelig verdi over totalresultatet | 92.263 | -2 |
*) Som beskrevet over er ikke informasjon for å foreta alternative beregninger tilgjengelig.
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi regnskapsføres enten til amortisert kost eller er i sikringsrelasjon. Amortisert kost innebærer verdsetting av balanseposter etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, justert for nedskrivninger. Amortisert kost vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurderinger av de samme finansielle instrumentene. Dette kan blant annet skyldes ulik oppfatning av markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav.
Finansielle instrumenter til virkelig Finansielle Konsern verdi over resultatet Virkelig verdi instrumenter over andre målt til Øremerket Holdt for inntekter og amortisert virkelig verdi Obligatorisk omsetning kostnader 31.12.23(mill.kr) kost Total Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker - - - - 1.172 1.172 Utlån til og fordringer på - - - - 8.746 8.746 kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder 5.582 - - 92.263 71.110 168.955 Aksjer - 774 363 - - 1.137 Sertifikater og obligasjoner - 34.163 - - 34.163 Derivater 744 - 5.915 - - 6.659 Opptjente ikke mottatte inntekter - - - - 153 153 Fordringer verdipapirer - - - - 66 66 Sum finansielle eiendeler 6.326 774 40.441 92.263 81.247 221.051 Forpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner - - - - 13.160 13.160 Innskudd fra og gjeld til kunder - - - - 132.888 132.888 Verdipapirgjeld - - - - 45.830 45.830 Derivater 1.630 - 5.359 - - 6.989 Ansvarlig lånekapital - - - - 2.247 2.247 Leieforpliktelser - - - - 403 403 Gjeld verdipapirer - - - - -15 -15 Sum Finansielle forpliktelser 1.630 - 5.359 - 194.512 201.501
Finansielle instrumenter til virkelig Finansielle Konsern verdi over resultatet Virkelig verdi instrumenter over andre målt til Øremerket Holdt for inntekter og amortisert virkelig verdi Obligatorisk omsetning kostnader 31.12.22(mill.kr) kost Total Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker - - - - 1.171 1.171 Utlån til og fordringer på - - - - 11.663 11.663 kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder 4.708 - - 81.901 64.940 151.549 Aksjer - 700 140 - - 840 Sertifikater og obligasjoner - 38.073 - - - 38.073 Derivater 294 - 6.510 - - 6.804 Opptjente ikke mottatte inntekter - - - - 104 104 Fordringer verdipapirer - - - - 262 262 Sum finansielle eiendeler 5.002 38.773 6.649 81.901 78.140 210.465 Forpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner - - - - 14.636 14.636 Innskudd fra og gjeld til kunder - - - - 122.010 122.010 Verdipapirgjeld - - - - 47.474 47.474 Derivater 2.368 - 5.939 - - 8.307 Ansvarlig lånekapital - - - - 2.058 2.058 Leieforpliktelser - - - - 339 339 Gjeld verdipapirer - - - - 176 176 Sum finansielle forpliktelser 2.368 - 5.939 - 186.693 195.000# Hvilke metoder som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter som er vurdert til amortisert kost beskrives nedenfor:
Utlån til og fordringer på kunder P.T. prisede utlån er utsatt for konkurranse i markedet. Dette tilsier at mulige merverdier i porteføljen ikke vil bli opprettholdt over lengre tid. Virkelig verdi av p.t.-prisede utlån er derfor satt til amortisert kost. Effekten av endringer i kredittkvaliteten i porteføljen hensyntas gjennom modellmessige nedskrivninger, og gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi i den delen av porteføljen hvor det ikke er foretatt individuelle nedskrivninger. Individuelle nedskrivninger fastsettes gjennom en vurdering av fremtidig kontantstrøm, neddiskontert med effektiv rente. Nedskrevet verdi gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi av disse utlånene.
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, Opptjente ikke mottatte inntekter, Fordringer verdipapirer, Innskudd fra kredittinstitusjoner, Innskudd fra og gjeld til kunder og Gjeld verdipapirer For utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, estimeres virkelig verdi til å samsvare med amortisert kost. Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig.
| Bokført verdi | Virkelig verdi | |
|---|---|---|
| Eiendeler | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 19.241 | 19.241 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 2 58.522 | 58.685 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 2 136 | 136 |
| Fordringer verdipapirer | 2 66 | 66 |
| Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 77.965 | 78.128 |
| Forpliktelser | ||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 2 13.160 | 13.160 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 133.462 | 133.462 |
| Verdipapirgjeld til amortisert kost | 2 13.260 | 13.182 |
| Verdipapirgjeld, sikring | 2 32.637 | 32.639 |
| Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 2 2.169 | 2.168 |
| Ansvarlig lånekapital, sikring | 2 - | - |
| Leieforpliktelse | 2 260 | 260 |
| Gjeld verdipapirer | 2 -15 | -15 |
| Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 194.933 | 194.857 |
| Bokført verdi | Virkelig verdi | |
|---|---|---|
| Eiendeler | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 21.972 | 21.972 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 52.941 | 53.085 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 87 | 87 |
| Fordringer verdipapirer | 262 | 262 |
| Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 75.262 | 75.406 |
| Forpliktelser | ||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 14.636 | 14.636 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 122.699 | 122.699 |
| Verdipapirgjeld til amortisert kost | 11.679 | 11.605 |
| Verdipapirgjeld, sikring | 35.868 | 35.867 |
| Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 2.015 | 2.014 |
| Ansvarlig lånekapital, sikring | - | - |
| Leieforpliktelse | 233 | 233 |
| Gjeld verdipapirer | 176 | 176 |
| Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 187.306 | 187.231 |
| Bokført verdi | Virkelig verdi | |
|---|---|---|
| Eiendeler | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 8.746 | 8.746 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 2 71.115 | 71.298 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 2 153 | 153 |
| Fordringer verdipapirer | 2 66 | 66 |
| Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 80.080 | 80.263 |
| Forpliktelser | ||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 2 13.160 | 13.160 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 132.888 | 132.888 |
| Verdipapirgjeld til amortisert kost | 2 13.260 | 13.182 |
| Verdipapirgjeld, sikring | 2 32.637 | 32.639 |
| Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 2 2.247 | 2.246 |
| Ansvarlig lånekapital, sikring | 2 - | - |
| Leieforpliktelser | 2 403 | 403 |
| Gjeld verdipapirer | 2 -15 | -15 |
| Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 194.580 | 194.504 |
| Bokført verdi | Virkelig verdi | |
|---|---|---|
| Eiendeler | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 11.663 | 11.663 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 65.018 | 65.184 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 104 | 104 |
| Fordringer verdipapirer | 262 | 262 |
| Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 77.046 | 77.212 |
| Forpliktelser | ||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 14.636 | 14.636 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 122.010 | 122.010 |
| Verdipapirgjeld til amortisert kost | 11.679 | 11.605 |
| Verdipapirgjeld, sikring | 35.868 | 35.867 |
| Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 2.058 | 2.058 |
| Ansvarlig lånekapital, sikring | - | - |
| Leieforpliktelser | 339 | 339 |
| Gjeld verdipapirer | 176 | 176 |
| Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 186.765 | 186.690 |
Virkelig verdi fastsettes etter ulike metoder innenfor tre nivåer. Se vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter for 1) note 25 nærmere definisjon av nivåene
Sertifikater og obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultatet per 31. desember 2023.
| Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor (mill. kr) | Pålydende verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|
| Stat | 7.972 | 7.823 |
| Annen offentlig utsteder | 12.614 | 12.630 |
| Finansielle foretak | 13.026 | 13.483 |
| Ikke-finansielle foretak | 7 | 10 |
| Sum rentepapirer, pålydende verdi | 33.620 | |
| Påløpte renter | 218 | |
| Sum rentepapirer, bokført verdi | 34.163 |
| Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor (mill. kr) | Pålydende verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|
| Stat | 8.079 | 7.940 |
| Annen offentlig utsteder | 17.424 | 17.419 |
| Finansielle foretak | 12.336 | 12.525 |
| Ikke-finansielle foretak | 10 | 7 |
| Sum rentepapirer, pålydende verdi | 37.849 | |
| Påløpte renter | 178 | |
| Sum rentepapirer, bokført verdi | 38.073 |
| Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor (mill. kr) | Pålydende verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|
| Stat | 7.972 | 7.823 |
| Annen offentlig utsteder | 12.614 | 12.630 |
| Finansielle foretak | 13.026 | 13.483 |
| Ikke-finansielle foretak | 7 | 10 |
| Sum rentepapirer, pålydende verdi | 33.620 | |
| Påløpte renter | 218 | |
| Sum rentepapirer, bokført verdi | 34.163 |
| Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor (mill. kr) | Pålydende verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|
| Stat | 8.079 | 7.940 |
| Annen offentlig utsteder | 17.424 | 17.419 |
| Finansielle foretak | 12.336 | 12.525 |
| Ikke-finansielle foretak | 10 | 7 |
| Sum rentepapirer, pålydende verdi | 37.849 | |
| Påløpte renter | 178 | |
| Sum rentepapirer, bokført verdi | 38.073 |
Alle derivater blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Urealiserte gevinster blir ført som eiendeler og urealisert tap ført som gjeld for alle rentederivater. Dette gjelder både derivater benyttet til sikringsformål og holdt for handelsformål. Banken benytter seg ikke av kontantstrømsikring. Kontraktssum viser absoluttverdier for alle kontrakter. Forbeskrivelseavmotpartsrisikoogmarkedsrisikosebeskrivelseinote6risikoforhold.Ytterligeredetaljervedrørendemarkedsrisiko knyttettilrenterisikosenote14,ogformarkedsrisikoknyttettilvalutaeksponeringsenote15.
| 31.12.23 | 31.12.22 | |||
|---|---|---|---|---|
| Kontraktssum | Virkelig verdi | Kontraktssum | Virkelig verdi | |
| Valutainstrumenter | ||||
| Eiendeler | Forpliktelser | Eiendeler | Forpliktelser | |
| Valutaterminer (forwards) | 14.863 | 72 | -241 | 11.510 |
| Valutabytteavtaler (swap) | 36.719 | 556 | -116 | 27.459 |
| Valutaopsjoner | 326 | -3 | 3 | 41 |
| Sum valutainstrumenter | 51.907 | 625 | -354 | 39.010 |
| Renteinstrumenter | ||||
| Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 245.023 | 4.919 | -4.478 | 256.905 |
| Korte rentebytteavtaler (FRA) | - | 4 | -2 | - |
| Sum renteinstrumenter | 245.023 | 4.923 | -4.480 | 256.905 |
| Varerelaterte kontrakter | ||||
| Børsomsatte standardiserte forwards og futures kontrakter | 2.091 | 158 | -158 | 1.055 |
| Sum varerelaterte kontrakter | 2.091 | 158 | -158 | 1.055 |
| Sikring | ||||
| Renteinstrumenter | ||||
| Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 34.643 | 744 | -1.630 | 38.401 |
| Sum renteinstrumenter | 34.643 | 744 | -1.630 | 38.401 |
| Sum | ||||
| Sum renteinstrumenter | 279.666 | 5.666 | -6.110 | 295.306 |
| Sum valutaintrumenter | 51.907 | 625 | -354 | 39.010 |
| Sum varerelaterte kontrakter | 2.091 | 158 | -158 | 1.055 |
| Påløpte renter | 211 | -367 | -127 | 5 |
| Sum finansielle derivater | 333.664 | 6.659 | -6.989 | 335.371 |
| 31.12.23 | 31.12.22 | |||
|---|---|---|---|---|
| Kontraktssum | Virkelig verdi | Kontraktssum | Virkelig verdi | |
| Valutainstrumenter | ||||
| Eiendeler | Forpliktelser | Eiendeler | Forpliktelser | |
| Valutaterminer (forwards) | 14.863 | 72 | -241 | 11.510 |
| Valutabytteavtaler (swap) | 36.719 | 556 | -116 | 27.459 |
| Valutaopsjoner | 326 | -3 | 3 | 41 |
| Sum valutainstrumenter | 51.907 | 625 | -354 | 39.010 |
| Renteinstrumenter | ||||
| Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 245.023 | 4.919 | -4.478 | 256.905 |
| Korte rentebytteavtaler (FRA) | - | 4 | -2 | - |
| Sum renteinstrumenter | 245.023 | 4.923 | -4.480 | 256.905 |
| Varerelaterte kontrakter | ||||
| Børsomsatte standardiserte forwards og futures kontrakter | 2.091 | 158 | -158 | 1.055 |
| Sum varerelaterte kontrakter | 2.091 | 158 | -158 | 1.055 |
| Sikring | ||||
| Renteinstrumenter | ||||
| Rentebytteavtaler (inkl. cross currency interest rate swap) | 34.643 | 744 | -1.630 | 38.401 |
| Sum renteinstrumenter | 34.643 | 744 | -1.630 | 38.401 |
| Sum | ||||
| Sum renteinstrumenter | 279.666 | 5.666 | -6.110 | 295.306 |
| Sum valutaintrumenter | 51.907 | 625 | -354 | 39.010 |
| Sum varerelaterte kontrakter | 2.091 | 158 | -158 | 1.055 |
| Påløpte renter | 211 | -367 | -127 | 5 |
| Sum finansielle derivater | 333.664 | 6.659 | -6.989 | 335.371 |
Regnskapsprinsipp Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet i samsvar med IAS 39. Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot bevegelser i markedsrenten. Endringer i kredittspread er ikke hensyntatt i måling av sikringseffektiviteten. Ved virkelig verdi sikring blir både sikringsinstrumentet og sikringsobjektet regnskapsført til virkelig verdi, og endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført. Banken har etablert sikringsbokføring for å oppnå en regnskapsmessig behandling som reflekterer hvordan renterisiko og valutarisiko styresforstørrelangsiktigeinnlån.Sebeskrivelseavrisikostyringinote6.Sikringsobjektenebestårutelukkendeavgjeldstiftetved utstedelse av finansielle instrumenter og gjennomføres ihht IFRS 9 ved en virkelig verdisikring. For de gjeldsinstrumenter som inngår i sikringsporteføljen inngås separate rente og/eller valutaswapper med tilsvarende hovedstol og forfallstruktur. Ineffektivitet kan likevel oppstå som følge av tilfeldige markedsvariasjoner i evalueringen av objekt og instrument. Sikringsinstrumentene (rente- og valutaswapper) regnskapsføres til virkelig verdi, mens sikringsobjektene blir bokført til virkelig verdi for de risikoene som sikres (rente og valuta). Sikringsineffektivitet, definert som forskjell mellom verdiregulering av sikringsinstrumenter sammenlignet med verdiregulering av de sikrede risikoer i objektene, resultatføres løpende i resultatregnskapet.# Årsrapport 2023
| Pålydende per 31.12.23 (mill kr) | Pålydende per 31.12.22 (mill kr) | Sikringsinstrument | Sikringsobjekt | Sikringsinneffektivitet |
|---|---|---|---|---|
| Derivater | Verdipapirgjeld | Derivater | Verdipapirgjeld | Sikringsinneffektivitet |
| Innlån til fast rente | Renteswap | Renteswap | ||
| Pålydende NOK | 13.079 | 12.164 | - | 915 |
| Rente- og valutaswap | Rente- og valutaswap | |||
| Innlån i valuta til fast rente | ||||
| Pålydende EUR | 19.011 | 19.011 | - | 23.120 |
| Pålydende JPY | 719 | 719 | - | - |
| Pålydende CHF | 2.118 | 2.118 | - | 3.737 |
| Balanseverdi per 31.12.23 (mill kr) | Balanseverdi per 31.12.22 (mill kr) | Sikringsinstrument | Sikringsobjekt | Sikringsinneffektivitet |
|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi eiendeler | 744 | 294 | ||
| Bokført verdi gjeld | 1.630 | 29.624 | 2.368 | 35.868 |
| Akkumulerte verdiendringer utgående balanse | -1.259 | -1.251 | - | 2.185 |
| Akkumulerte verdiendringer inngående balanse | -2.155 | -2.145 | -30 | - |
| Endringer i virkelig verdi | 896 | 894 | 2 | -2.155 |
| Netto resultat |
|---|
| Netto resultat fra finansielle instrumenter |
De senere årene har reform av og alternativer til IBOR-renter blitt et prioritert område for myndigheter verden over. Det er imidlertid usikkerhet rundt tidspunkt og metodikk for eventuelle endringer. Samtlige av SpareBank 1 SMN sine rentederivater har IBOR-renter som referanse, og vil således kunne bli påvirket av endringer. De vesentligste posisjonene foreligger i EURIBOR og NIBOR. Banken følger utviklingen i markedet tett, og deltar i flere prosjekt for å overvåke og tilrettelegge for eventuelle endringer. Tabellen nedenfor viser pålydende og netto eksponering for derivater i sikringsforhold som kan bli berørt av IBOR-reform, splittet på aktuell IBOR-rente.
| Pålydende (mill.kr) | Rente- og valutainstrument | Sikringsobjekt | Sikringsinstrument | Netto Eksponering (mill.kr) |
|---|---|---|---|---|
| EURIBOR 3M | - | - | 14.985 | |
| EURIBOR 6M | - | - | 293 | |
| OIBOR 3M | - | - | 19.254 | |
| Sum | - | - | 34.532 |
| Aksjer og andeler (mill. kr) | 31.12.23 | 31.12.22 |
|---|---|---|
| Til virkelig verdi over resultat | 985 | 710 |
| Børsnoterte | 363 | 140 |
| Unoterte | 623 | 571 |
| Sum aksjer og andeler | 985 | 710 |
| Fondsobligasjoner | 123 | 220 |
| Børsnoterte | 96 | 123 |
| Unoterte | 56 | 7 |
| Sum fondsobligasjoner | 152 | 130 |
| Virksomhet holdt for salg - herav aksjer | 98 | 98 |
| Unoterte | 112 | 1.919 |
| Sum aksjer holdt for salg (se note 39) | 112 | 1.919 |
| Sum børsnoterte selskaper | 459 | 263 |
| Sum unoterte selskaper | 791 | 2.496 |
| Børsnoterte selskap | Org.nr | Eierandel over 10% | Vår beholdning (antall) | Ansk. Kost (1.000 kr) | Markedsverdi/ bokført verdi (1.000 kr) |
|---|---|---|---|---|---|
| Visa Inc. C-aksjer | 63.536 | 6.750 | 167.566 | ||
| Sum børsnoterte aksjer | 6.750 | 167.566 | |||
| SpareBank 1 Nordmøre | 937899408 | 69.423 | 7.455 | 8.678 | |
| Sum børsnoterte finansinstitusjoner | 7.455 | 8.678 | |||
| DNB Global Treasury | 880109162 | 118.592 | 112.276 | 107.729 | |
| Holberg OMF | 997454790 | 649.728 | 64.491 | 68.143 | |
| DNB European Covered Bonds | 880109162 | 15.180 | 12.585 | 10.613 | |
| Sum børsnoterte verdipapir | 189.352 | 186.486 |
| Unoterte selskap | Org.nr | Eierandel over 10% | Vår beholdning (antall) | Ansk. Kost (1.000 kr) | Markedsverdi/ bokført verdi (1.000 kr) |
|---|---|---|---|---|---|
| Eksportfinans | 816521432 | 2.153 | 16.651 | 39.975 | |
| VN Norge AS - SMN - oppgitt i milliard aksjer | 821083052 | 28.688.772 | 37.338 | 20.125 | |
| Visa C preferanseaksje | 1.298 | 2.607 | 10.932 | ||
| Eiendomskreditt AS | 979391285 | 44.000 | 4.502 | 9.329 | |
| Sparebank 1 Bank og Regnskap AS | 917143501 | 308 | 2.487 | 3.388 | |
| Runde Miljøbygg AS | 989736027 | 40.000 | 2.500 | 2.500 | |
| Øvrige selskap | 2.955 | 5.302 | |||
| Sum ikke børsnoterte aksjer og andeler | 69.040 | 91.550 | |||
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 938521549 | 124.300 | 124.310 | ||
| Sparebanken Sogn og Fjordane | 946670081 | 14.624 | 14.695 | ||
| Flekkefjord Sparebank | 937894627 | 12.153 | 12.239 | ||
| Sparebanken Øst | 937888937 | 9.632 | 9.656 | ||
| SpareBank 1 Sørøst-Norge | 944521836 | 8.572 | 8.585 | ||
| SpareBank 1 Nord-Norge | 952706365 | 7.400 | 7.433 | ||
| Hegra Sparebank | 937903235 | 5.683 | 5.690 | ||
| Aurskog Sparebank | 937885644 | 5.003 | 5.025 | ||
| DNB Bank | 984851006 | 4.168 | 4.205 | ||
| Sparebanken Sør | 937894538 | 4.010 | 4.018 | ||
| SpareBank 1 SR-Bank | 937895321 | 4.012 | 4.017 | ||
| Øvrige | 20.173 | 20.227 | |||
| Sum børsnoterte fondsobligasjoner | 219.730 | 220.098 | |||
| SpareBank 1 Gruppen | 48.750 | 48.088 | |||
| DNB Bank | 8.033 | 8.117 | |||
| Sum ikke børsnoterte fondsobligasjoner | 56.783 | 56.205 | |||
| Sum aksjer, egenkapitalbevis og fondsobligasjoner morbank | 549.110 | 730.584 |
| Unoterte selskap | Org.nr | Eierandel over 10% | Vår beholdning (antall) | Ansk. Kost (1.000 kr) | Markedsverdi/ bokført verdi (1.000 kr) |
|---|---|---|---|---|---|
| SIGNORD AS (Tidligere Viking Venture III) | 992229667 | 16,8 % | 955.039 | 34.745 | 240.736 |
| Salvesen & Thams AS | 999104428 | 27.564 | 45.733 | 141.514 | |
| Crayo Nano AS | 998682525 | 1.689.279 | 20.266 | 19.427 | |
| Sintef Venture V | 920749984 | 9.000 | 16.636 | 19.111 | |
| Proventure Seed III AS | 924111895 | 18.600.001 | 15.810 | 17.298 | |
| Sonoclear AS (tidl BrainImage AS) | 917956146 | 12,4 % | 1.517.982 | 7.988 | 15.180 |
| Sintef Venture IV | 912844889 | 18.101 | 11.653 | 13.840 | |
| Novelda AS | 987361719 | 19.980 | 7.163 | 11.548 | |
| Signord Klasse E | 992229667 | 46.476 | 4.704 | 9.292 | |
| Proventure Seed II AS | 913391136 | 16.076.187 | 11.688 | 8.681 | |
| Vectron Biosolutions AS | 992779837 | 220.000 | 6.000 | 6.140 | |
| Novela Kapital AS | 922061017 | 624.000 | 6.240 | 4.430 | |
| Sintef Venture IV B | 927177021 | 15.000 | 3.705 | 3.603 | |
| Diverse selskap | 36.882 | 20.190 | |||
| Sum ikke børsnotere aksjer og andeler | 229.215 | 530.990 | |||
| Eliminering av fondsobligasjon | SpareBank 1 Finans Midt-Norge | -124.300 | -124.310 | ||
| Sum aksjer, egenkapitalbevis og fondsobligasjoner konsern | 654.025 | 1.137.264 |
Immaterielle eiendeler består hovedsakelig av goodwill i konsernet SpareBank 1 SMN. Andre immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser, jfr. omtale under konsolidering. Goodwill avskrives ikke, men den er gjenstand for en årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Ved vurdering av verdifall foregår vurderingen på det laveste nivå der det er mulig å identifisere kontantstrømmer. Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig. Balanseført beløp av bankens eiendeler blir gjennomgått på balansedagen for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubegrenset utnyttbar levetid, og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelig for bruk. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.
| 2023 | 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | Konsern | Morbank | Konsern | |||
| Goodwill | Andre immatrielle eiendeler | Totalt (mill.kr) | Goodwill | Andre immatrielle eiendeler | Totalt (mill.kr) | |
| Anskaffelseskost 1.1. | 796 | 680 | 116 | 1.017 | 842 | 175 |
| Tilgang | 176 | 31 | 145 | 36 | 21 | 16 |
| Tilgang fusjonerte* | 219 | 219 | 0 | - | - | - |
| Avgang | -1 | - | -1 | - | - | - |
| Avgang datter** | 183 | 183 | - | 258 | 183 | 75 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 1.373 | 1.113 | 260 | 795 | 680 | 116 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 0 | 125 | 34 | 91 | 164 | 34 |
| Årets avskrivning | 20 | - | 20 | -1 | - | - |
| Avgang | -1 | - | -1 | - | - | - |
| Avgang datter* | - | - | - | 46 | - | 46 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 144 | 34 | 110 | 125 | 34 | 91 |
| Balanseført verdi 31.12 | 1.229 | 1.079 | 150 | 670 | 646 | 25 |
| 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | Konsern | |||||
| Goodwill | Andre immatrielle eiendeler | Totalt (mill.kr) | ||||
| Anskaffelseskost 1.1. | 1.017 | 842 | 175 | |||
| Tilgang | 36 | 21 | 16 | |||
| Avgang datter* | -258 | -183 | -75 | |||
| Anskaffelseskost 31.12 | 795 | 680 | 116 | |||
| Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 164 | 34 | 130 | |||
| Årets avskrivning | 7 | - | 7 | |||
| Avgang datter* | -46 | - | -46 | |||
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 125 | 34 | 91 | |||
| Balanseført verdi 31.12 | 670 | 646 | 25 |
Eiendom, anlegg og utstyr samt eierbenyttet eiendom regnskapsføres i samsvar med IAS 16. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Eierbenyttet eiendom er etter definisjonen i IAS 40 eiendommer som i hovedsak benyttes av banken eller dens datterforetak til sin egen virksomhet. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Eiendommer som eies med det formål å oppnå leieinntekter eller verdistigning, klassifiseres som investeringseiendommer og måles til virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Konsernet har ingen investeringseiendommer.# Årsrapport 2023
Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet levetid innenfor følgende rammer:
Konsernet har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
Anskaffelseskost av fullt ut avskrevne eiendeler som fortsatt er i bruk i banken i 2023 utgjør 138 millioner kroner (107 millioner). 29 millioner av dette er effekten av overførte anlegg fra Søre Sunnmøre.
Konsernet har ikke vesentlige anleggsmidler som midlertidig er ute av drift per 31. desember 2023.
Ved inngåelse av en kontrakt vurderer konsernet hvorvidhet kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag.
For kontrakter som utgjør eller inneholder en leieavtale, separerer konsernet leiekomponenter dersom det kan dra nytte av bruken av en underliggende eiendel enten alene eller sammen med andre ressurser som er lett tilgjengelige for konsernet, og den underliggende eiendelen verken er svært avhengig av eller tett forbundet med andre underliggende eiendeler i kontrakten. Konsernet regnskapsfører deretter hver enkelt leiekomponent i kontrakten som en leiekontrakt separat fra ikke-leiekomponenter i kontrakten.
På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregner konsernet en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksretteiendel for alle sine leieavtaler, med unntak av følgende anvendte unntak:
For disse leieavtalene innregner konsernet leiebetalingene som andre driftskostnader i resultatregnskapet når de påløper.
Konsernet måler leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet til nåverdien av leiebetalingene som ikke betales på dette tidspunktet. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne opsjonen.
Leiebetalingene som inngår i målingen av leieforpliktelsen består av:
Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger av justeringer i indekser eller rater.
Konsernet inkluderer ikke variable leiebetalinger i leieforpliktelsen. I stedet innregner konsernet disse variable leiekostnadene i resultatregnskapet. Konsernet presenterer leieforpliktelsen sammen med annen gjeld.
Konsernet måler bruksretteiendeler til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall, justert for eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen. Anskaffelseskost for bruksretteiendelene omfatter:
Konsernet anvender avskrivningskravene i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr ved avskrivning av bruksretteiendelen, bortsett fra at bruksretteiendelen avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og slutten av bruksretteiendelenes utnyttbare levetid. Konsernet anvender IAS 36 «Verdifall på eiendeler» for å fastslå om bruksretteiendelen er verdiforringet og for å regnskapsføre eventuelle påviste tap ved verdifall.
For en kontrakt som inneholder en leiekomponent og en eller flere ytterligere leiekomponenter og ikke-leiekomponenter, fordeler konsernet vederlagene i kontrakten i henhold til prinsippene i IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder.
For kontrakter hvor konsernet er utleier, klassifiserer det hver av sine leieavtaler som enten en operasjonell leieavtale eller en finansiell leieavtale. En leieavtale klassifiseres som en finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører alle risikoer og fordeler forbundet med eierskap av en underliggende eiendel. En leieavtale klassifiseres som en operasjonell leieavtale dersom den ikke i det vesentlige overfører alle risikoer og fordeler forbundet med eierskap av en underliggende eiendel.
Konsernet som utleier har ingen finansielle leieavtaler.
For operasjonelle leieavtaler innregner konsernet leiebetalinger som andre inntekter, hovedsakelig lineært, med mindre et annet systematisk grunnlag bedre gjenspeiler det mønsteret der fordelen ved bruken av den underliggende eiendelen reduseres. Konsernet innregner utgifter som har påløpt ved opptjening av leieinntekten som en kostnad. Konsernet legger til direkte utgifter til avtaleinngåelse som påløper ved inngåelse av en operasjonell leieavtale, til den underliggende eiendelens balanseførte verdi og innregner disse utgiftene som en kostnad over leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten.
IFRS 16 viser til to ulike metoder for å fastsette diskonteringsrenten for leiebetalinger:
Leiekontraktene som omfattes av IFRS 16 varierer med hensyn til løpetid og opsjonsstruktur. Videre må man gjøre forutsetninger på utgangsverdi av de underliggende eiendelene. Begge disse forholdene gjør en implisitt renteberegning mer komplisert enn en marginal lånerente-betraktning.
SpareBank 1 SMN har et rammeverk for mellomregning som skal gi et mest mulig korrekt bilde av hvordan ulike balanseposter, forretningsområder, segmenter eller regioner i banken bidrar til bankens lønnsomhet. Utgangspunktet for mellomregningsrentene er bankens historiske fundingkostnad. Konsernets fundingkostnad kan deles opp i en kostnad knyttet til senior usikret gjeld og en kostnad knyttet til kapital (fondsobligasjon og ansvarlig lån). Sistnevnte fundingkost skal, som annen egenkapital, fordeles på eiendeler ut fra risikovekter. Kostnaden knyttet til ansvarlig kapital (fondsobligasjon og ansvarlig lån) fremkommer da som et ytterligere tillegg på mellomregning på utlån. Banken har også indirekte likviditetskostnader knyttet til likviditetsreserver. Dette er reserver banken er pålagt å holde av myndighetene, samt reserver av overskuddslikviditet som banken holder i kortere perioder. Likviditetsreservene har en betydelig negativ avkastning målt mot bankens fundingkostnad. Denne kostnaden fordeles på balanseposter som skaper behov for likviditetsreserver, og fremkommer som et fradrag på mellomregning på innskudd og et tillegg på utlån.
| Morbank Konsern | Bygg, tomter og annen fast eiendom | Maskiner, inventar og transportmidler | Totalt (mill.kr) | Totalt | Maskiner, inventar og transportmidler | Bygg, tomter og annen fast eiendom | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1.1. | 122 | 160 | 282 | 563 | 243 | 320 | 23 |
| Tilgang | 23 | 23 | 46 | 50 | 25 | 25 | 65 |
| Tilgang fusjonerte* | 21 | 86 | 87 | 22 | 65 | -10 | -18 |
| Avgang | -28 | -10 | -18 | -28 | -18 | -10 | 200 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 186 | 386 | 672 | 272 | 400 | 73 | 92 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 165 | 332 | 162 | 170 | 31 | 19 | 50 |
| Akkumulert av- og nedskrivning fusjonerte* | 50 | 19 | 31 | 12 | 19 | 31 | -1 |
| Årets avskrivning | 41 | 22 | 19 | -1 | - | -1 | -9 |
| Årets nedskrivning | -1 | - | -1 | -9 | -17 | -26 | |
| Avgang | -26 | -17 | -9 | 107 | 113 | 219 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 396 | 186 | 210 | 93 | 74 | 167 | |
| Balanseført verdi 31.12 | 276 | 86 | 190 | * Effekt av fusjon med SpareBank1 Søre Sunnmøre, presenteres som tilgang fusjonerte. | |||
| Morbank Konsern | Bygg, tomter og annen fast eiendom | Maskiner, inventar og transportmidler | Totalt (mill.kr) | Totalt | Maskiner, inventar og transportmidler | Bygg, tomter og annen fast eiendom | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1.1. | 104 | 133 | 237 | 546 | 236 | 310 | 26 |
| Tilgang | 56 | 60 | 34 | 26 | 30 | 56 | -8 |
| Avgang | -11 | -3 | - | - | - | - | -3 |
| Avgang datter* | -31 | -24 | -7 | 122 | 160 | 282 | |
| Anskaffelseskost 31.12 | 563 | 243 | 320 | 73 | 79 | 152 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 237 | 334 | 163 | 170 | 8 | 15 | 23 |
| Årets avskrivning | 34 | 19 | 15 | -8 | -2 | -10 | |
| Avgang | -10 | -2 | -9 | - | - | - | -26 |
| Avgang datter* | -26 | -20 | -7 | 73 | 92 | 165 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 332 | 162 | 170 | - | 49 | 68 | 117 |
| Balanseført verdi 31.12 | 232 | 81 | 150 | * Fra fjerde kvartal 2022 er datterselskapet SpareBank1 Markets klassifisert som holdt for salg. Effekten er presentert som avgang |
Årsrapport 2023 Side av 200 243
| Bruksrett eiendeler | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1. januar | 627 | 568 |
| Tilgang av bruksretteiendeler | 136 | 54 |
| Avhendinger | -17 | 2 |
| Overføringer og reklassifiseringer | 40 | 5 |
| Anskaffelseskost 31. desember | 786 | 629 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar | 307 | 214 |
| Avskrivninger | 92 | 90 |
| Avhendinger | -3 | 0 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember | 396 | 304 |
| Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember | 390 | 325 |
| Leieforpliktelser | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger | ||
| Mindre enn 1 år | 77 | 88 |
| 1-2 år | 70 | 75 |
| 2-3 år | 60 | 69 |
| 3-4 år | 53 | 59 |
| 4-5 år | 51 | 56 |
| Mer enn 5 år | 219 | 258 |
| Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember | 531 | 604 |
| Endringer i leieforpliktelser | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Ved førstegangsanvendelse 1. januar | 336 | 368 |
| Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | 123 | 58 |
| Betaling av hovedstol | -83 | -87 |
| Betaling av renter | -12 | -9 |
| Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 12 | 9 |
| Andre endringer | 28 | 1 |
| Totale leieforpliktelser 31. desember | 403 | 339 |
| Kortsiktige leieforpliktelser (note 37) | 50 | 54 |
| Langsikige leieforpliktelser (note 37) | 344 | 282 |
| Netto kontantstrøm fra leieforpliktelser | -97 | -96 |
| Andre leiekostnader innregnet i resultatet | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Variable leiebetalinger kostnadsført i perioden | 17 | 20 |
| Driftskostnader i perioden knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige leieavtaler av lav verdi) | 5 | 5 |
| Driftskostnader i perioden knyttet til eiendeler av lav verdi (ekskludert kortsiktige leieavtaler over) | 0 | 0 |
| Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader | 19 | 15 |
Årsrapport 2023 Side av 201 243
| Morbank Konsern | 31.12.2022 | 31.12.2023 |
|---|---|---|
| (mill. kr) | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
| Utsatt skattefordel | 117 | 167 |
| Varige driftsmidler | 276 | 232 |
| Bruksrett eiendom | 390 | 325 |
| Opptjente ikke motatte inntekter | 153 | 104 |
| Fordringer verdipapirer | 66 | 262 |
| Pensjonsmidler | 221 | 240 |
| Andre eiendeler | 737 | 1.387 |
| Sum øvrige eiendeler | 1.849 | 2.555 |
Årsrapport 2023 Side av 202 243
Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.
| Innskudd fra og gjeld til kunder (mill. kr) | 31.12.23 | 31.12.22 |
|---|---|---|
| Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 87.081 | 87.380 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 45.808 | 34.630 |
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 132.888 | 122.010 |
| Gjennomsnittlig rente | 2,9 % | 1,3 % |
Av totale innskudd utgjør fastrenteinnskudd 7,1 prosent (4,0 prosent i 2022).
| 31.12.23 | 31.12.22 | |
|---|---|---|
| Lønnstakere o.l. | 57.874 | 48.316 |
| Offentlig forvaltning | 19.437 | 21.690 |
| Jordbruk og skogbruk | 2.460 | 2.159 |
| Fiske og fangst | 1.588 | 1.366 |
| Havbruk | 1.157 | 644 |
| Industri og bergverk | 2.671 | 2.881 |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforskyning | 5.251 | 5.534 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 5.996 | 6.065 |
| Sjøfart og offshore | 1.132 | 1.198 |
| Eiendomsdrift | 5.787 | 5.577 |
| Forretningsmessig tjenesteyting og lignende | 13.413 | 13.036 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 10.698 | 8.856 |
| Øvrige sektorer | 5.425 | 4.687 |
| Sum innskudd fordelt på sektor og næring | 132.888 | 122.010 |
| 31.12.23 | 31.12.22 | |
|---|---|---|
| Trøndelag | 78.847 | 77.047 |
| Møre og Romsdal | 26.081 | 19.425 |
| Nordland | 1.336 | 1.894 |
| Oslo | 11.431 | 9.349 |
| Landet for øvrig | 12.561 | 11.621 |
| Utlandet | 2.633 | 2.673 |
| Sum innskudd fordelt på geografiske områder | 132.888 | 122.010 |
Årsrapport 2023 Side 203 av 243
Utstedt verdipapirgjeld (seniorlån) måles til amortisert kost eller som finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer innregnet over resultatet. Som hovedregel benyttes sikringsbokføring (virkelig verdi sikring) ved utstedelse av obligasjonsgjeld med fast rente. Ved sikring er det en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsobjektet (innlånet) og sikringsinstrumentet (rentederivat). For sikringsobjektet regnskapsføres endringer i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen som et tillegg eller fradrag i balanseført verdipapirgjeld og resultatføres under «Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser». Sikringsinstrumentene vurderes til virkelig verdi og endringene i virkelig verdi resultatføres på samme resultatlinje som sikringsobjektene. Gjeld ved utstedelse av verdipapirer presenteres inklusiv påløpte renter. Se note 29 for en mer utførlig beskrivelse av sikringsbokføring.
| (mill. kr) | 31.12.23 | 31.12.22 |
|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld | 33.417 | 40.392 |
| Senior non preferred | 12.412 | 7.082 |
| Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 45.830 | 47.474 |
| Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld | 2,1 % | 1,3 % |
| Gjennomsnittlig rente senior non preferred | 4,5 % | 2,7 % |
| 31.12.23 | 31.12.22 | |
|---|---|---|
| 2023 | - | 8.807 |
| 2024 | 3.438 | 4.497 |
| 2025 | 9.648 | 9.080 |
| 2026 | 11.520 | 9.512 |
| 2027 | 8.068 | 6.424 |
| 2028 | 10.722 | 9.649 |
| 2029 | 2.513 | 505 |
| 2030 | 113 | 105 |
| 2031 | 338 | 316 |
| 2032 | 281 | 263 |
| 2033 | 338 | 316 |
| 2034 | 169 | 158 |
| Valutaagio | -134 | -93 |
| Over og underkurs, markedsverdi strukturerte obligasjoner | -1.490 | -2.344 |
| Påløpte renter | 306 | 280 |
| Sum verdipapirgjeld | 45.830 | 47.474 |
1) Forfallstidspunkt er endelig forfall, ikke call-dato
| 31.12.23 | 31.12.22 | |
|---|---|---|
| NOK | 24.231 | 21.554 |
| EUR | 18.784 | 22.255 |
| Øvrige | 2.814 | 3.665 |
| Sum verdipapirgjeld | 45.830 | 47.474 |
Årsrapport 2023 Side 204 av 243
| 31.12.22 | Emittert | Forfalt/ innløst | Øvrige endringer | 31.12.23 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld | 34.767 | - | 10.291 | 2.526 | 42.532 |
| Senior non preferred | 12.344 | 5.280 | - | -36 | 7.100 |
| Verdijusteringer | -1.588 | - | - | 850 | -2.438 |
| Påløpte renter | 306 | - | - | 26 | 280 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 45.830 | 5.280 | 10.291 | 3.366 | 47.474 |
| 31.12.21 | Emittert | Forfalt/ innløst | Øvrige endringer | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld | 42.532 | 12.594 | 6.613 | -254 | 36.805 |
| Senior non preferred | 7.100 | 3.600 | - | - | 3.500 |
| Verdijusteringer | -2.438 | - | - | -2.286 | -152 |
| Påløpte renter | 280 | - | - | 102 | 178 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 47.474 | 16.194 | 6.613 | -2.438 | 40.332 |
Årsrapport 2023 Side 205 av 243
| Morbank Konsern | 31.12.22 | 31.12.23 |
|---|---|---|
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse (mill. kr) | 31.12.23 | 31.12.22 |
| Utsatt skatt | 236 | 127 |
| Betalbar skatt | 880 | 705 |
| Formuesskatt | 22 | 13 |
| Tidsavgrensninger | 442 | 388 |
| Avsetninger | 533 | 427 |
| Tapsavsetninger garantier og ubenyttede kreditter | 52 | 66 |
| Pensjonsforpliktelser | 9 | 6 |
| Leieforpliktelse | 403 | 339 |
| Trasseringsgjeld | 9 | 97 |
| Leverandørgjeld | 191 | 116 |
| Gjeld verdipapirer | -15 | 176 |
| Annen gjeld | 243 | 265 |
| Sum annen gjeld og balanseført forpliktelse | 3.005 | 2.725 |
| Andre forpliktelser ikke balanseført | ||
| Kredittrammer, trading | 5.354 | 4.461 |
| Øvrige forpliktelser | 50 | 44 |
| Sum andre forpliktelser | 5.404 | 4.505 |
| Totale forpliktelser | 8.410 | 7.230 |
SpareBank 1 SMN ble fra 1. mars 2017 i henhold til EMIR pålagt å ha en CSA-avtale med daglig utveksling av marginsikkerhet mv. med alle finansielle motparter som banken handler med hjemhørende (blant annet) i et EU-land. Emir-forordningen regulerer OTC-derivater og innebærer blant annet at SpareBank 1 SMN er pålagt å cleare visse derivattransaksjoner gjennom en sentral motpart (Central counterpart). Dette gjelder hovedsakelig rentederivater i norske kroner og euro. Derivater cleares gjennom London Clearing House som sentral motpart hvor sikkerheten per i dag kun er kontanter. SpareBank 1 SMN er ikke direkte medlem i London Clearing House, men har inngått avtale med Commerzbank og SEB som clearingbroker. Forpliktelsen er presentert brutto i tabellen. SpareBank 1 SMN er registrert som GCM på NASDAQ OMX Clearing AB. Banken tilbyr kunder clearingrepresentasjon knyttet til kundens handel av strøm- og laksederivater på NASDAQ OMX Oslo ASA og Fish Pool ASA.# Clearingrepresentasjon
Clearingrepresentasjon innebærer at banken trer inn i kundens sted som motpart overfor NASDAQ OMX Clearing AB og blir forpliktet overfor NASDAQ til å stille marginsikkerhet og å gjennomføre oppgjør av kontrakter og betale gebyrer. Kundene vil for bankens eksponering stille sikkerheter bestående av kontantdepot og/eller pant i eiendeler.
| Morbank Konsern | Kontanter | Verdipapir | Sum | Pantstillelser | Sum Verdipapir | Kontanter |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Pantstillelse 31.12.23 | 1.268 | - | 1.268 | 1.685 | - | 1.685 |
| Tilhørende forpliktelse 31.12.23 | 1.685 | - | 1.685 | 3.089 | - | 3.089 |
| Pantstillelse 31.12.22 | 3.089 | - | 3.089 | 3.811 | - | 3.811 |
| Tilhørende forpliktelse 31.12.22 | 3.811 | - | 3.811 |
SpareBank 1 SMN konsernet er ikke part i rettstvister som vurderes til å ha vesentlig betydning for konsernet økonomiske stilling. Det kan allikevel nevnes at SpareBank 1 SMN i tilknytning til sak som gjelder underslag fra perioden desember 2022-januar 2023 vil følge opp krav med grunnlag i saken. Videre er sak hvor SpareBank 1 SMN indirekte er i tvist med Tieto Every vedrørende vederlag for leveranser anket til lagmannsretten etter avgjørelse i favør av SpareBank 1 i tingretten. Det er ikke foretatt tapsavsetninger pr. 31.12.2023.
Konsernet har gjort avsetninger for pensjonsforpliktelser (se note 22), tap på garantier (se note 10), restruktureringskostnader og gavefond. Avsetning for restruktureringskostnader er gjort med bakgrunn i nedbemanningsplan. Avsetning til gavefond er den delen av tidligere års overskudd som skal deles ut til almennyttige formål. Mer om dette i avsnittet Samfunnsansvar.
Side 205 av 243 Årsrapport 2023 Side av 206 243
| Morbank/konsern (mill. kr) | Pensjonsforpliktelser | Restruktureringskostnader | Gavefond |
|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 1.1.23 | 6 | 1 | 425 |
| Ekstra avsetninger foretatt i perioden | - | - | 230 |
| Beløp som er benyttet i perioden | -3 | 0 | -198 |
| Ubenyttede beløp som er reversert i perioden | - | - | - |
| Økningen i løpet av perioden i det diskonterte beløpet som oppstår over tid, samt virkningen av eventuelle endringer i diskonteringsrenten | - | - | - |
| Andre bevegelser | 0 | - | - |
| Balanseført verdi 31.12.23 | 4 | 1 | 456 |
| Morbank/konsern (mill. kr) | Pensjonsforpliktelser | Restruktureringskostnader | Gavefond |
|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 1.1.22 | 8 | 33 | 314 |
| Ekstra avsetninger foretatt i perioden | - | - | 250 |
| Beløp som er benyttet i perioden | -1 | -31 | -139 |
| Ubenyttede beløp som er reversert i perioden | - | - | - |
| Økningen i løpet av perioden i det diskonterte beløpet som oppstår over tid, samt virkningen av eventuelle endringer i diskonteringsrenten | - | - | - |
| Andre bevegelser | -1 | - | - |
| Balanseført verdi 31.12.22 | 6 | 1 | 425 |
Årsrapport 2023
Ansvarlige lån måles til amortisert kost som andre langsiktige lån. Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. En fondsobligasjon er en obligasjon med en pålydende rente, men banken har under nærmere gitte vilkår ikke plikt til å betale ut renter, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, dvs. rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjoner er klassifisert som hybridkapital under egenkapital da disse ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 SMN har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Se også nærmere beskrivelse i note 3. Behandling av ansvarlige lån og fondsobligasjoner i beregningen av konsernets kapitaldekninger er omtalt i note 5 Kapitaldekning og kapitalstyring.
| Morbank | Konsern | 31.12.22 | 31.12.23 | (mill. kr) | 31.12.23 | 31.12.22 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | - | - | 2026 SpareBank 1 Finans Midt-Norge 23/34 | 76 | ||
| 250 | 0 | 2028 flytende rente NOK (Call 2023) | - | |||
| 500 | 0 | 2028 flytende rente NOK (Call 2023) | - | |||
| 250 | 250 | 2029 flytende rente NOK (Call 2024) | 250 | |||
| 150 | - | 2029 flytende rente NOK (Call 2024) | 150 | |||
| 1.000 | 1.000 | 2032 flytende rente NOK (Call 2024) | 1.000 | |||
| - | 750 | 2033 flytende rente NOK (Call 2024) | 750 | |||
| Påløpte renter | 15 | 19 | ||||
| 21 | 16 | |||||
| Sum tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | 2.015 | 2.169 | ||||
| 2.247 | 2.058 | |||||
| Gjennomsnittlig rente NOK | 3,2 % | 5,8 % | 5,8 % | 3,2 % | ||
| Hybridkapital | - | - | 5/99 SpareBank 1 Finans Midt-Norge flytende rente NOK (Call 2023) | 103 | ||
| 76 | - | 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | - | |||
| 300 | - | 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | - | |||
| 200 | - | 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | - | |||
| 250 | 250 | 5/99 flytende rente NOK (Call 2024) | 250 | |||
| 500 | 500 | 5/99 flytende rente NOK (Call 2024) | 500 | |||
| - | 50 | 5/99 flytende rente NOK (Call 2024) | 50 | |||
| 300 | - | 5/99 flytende rente NOK (Call 2024) | 300 | |||
| - | 150 | 5/99 flytende rente NOK (Call 2024) | 150 | |||
| 200 | 200 | 7/99 fast rente 5,0 % NOK (Call 2025)* | 200 | |||
| 200 | 200 | 7/99 fast rente 7,12 % NOK (Call 2027)* | 200 | |||
| - | 150 | 7/99 fast rente 7,04 % NOK (Call 2029)* | 150 | |||
| Sum hybridkapital | 1.726 | 1.800 | ||||
| 1.903 | 1.769 | |||||
| Gjennomsnittlig rente NOK | 4,6 % | 7,4 % | 7,4 % | 4,6 % |
*) Fastrentefinansieringen er gjort om til flytende rente ved bruk av rentebytteavtaler
Side 207 av 243 Årsrapport 2023 Side av 208 243
| 31.12.23 | Emittert - nominell verdi | Forfalt/ innløst- nominell verdi | Valuta- endringer og over-/ underkurs | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, NOK | 2.226 | 934 | 750 | - | 2.043 |
| Påløpte renter | 21 | - | - | 5 | 16 |
| Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 2.247 | 934 | 750 | 5 | 2.058 |
| 31.12.23 | Emittert - nominell verdi | Forfalt/ innløst- nominell verdi | Valuta- endringer og over-/ underkurs | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjonslån, NOK | 1.903 | 711 | 576 | - | 1.769 |
| Sum hybridkapital | 1.903 | 711 | 576 | - | 1.769 |
| 31.12.22 | Emittert - nominell verdi | Forfalt/ innløst- nominell verdi | Valuta- endringer og over-/ underkurs | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, NOK | 2.043 | 1.000 | 750 | - | 1.793 |
| Påløpte renter | 16 | - | - | - | 16 |
| Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 2.058 | 1.000 | 750 | 0 | 1.808 |
| 31.12.22 | Emittert - nominell verdi | Forfalt/ innløst- nominell verdi | Valuta- endringer og over-/ underkurs | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjonslån, NOK | 1.769 | 700 | 224 | - | 1.293 |
| Sum hybridkapital | 1.769 | 700 | 224 | - | 1.293 |
Årsrapport 2023 Side av 209 243
Tilknyttet foretak er foretak der banken har betydelig innflytelse. Normalt er det betydelig innflytelse når banken har en eierandel på 20 prosent eller mer. Tilknyttede foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og justeres deretter for endring i bankens andel av nettoeiendelene til det tilknyttede foretaket. Banken resultatfører sin andel av resultatet i det tilknyttede foretaket. I morbankens regnskap regnskapsføres tilknyttede foretak til kostmetoden.
Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. SpareBank 1 SMN har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og kostmetoden i selskapsregnskapet. Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av Konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst på transaksjoner mellom Konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til Konsernet.
Eiendeler som bankens styre har besluttet skal selges, blir behandlet etter IFRS 5 dersom det er svært sannsynlig at eiendelen vil bli solgt innen 12 måneder. Denne typen eiendeler er i hovedsak overtatte eiendeler i forbindelse med tapsengasjement samt investering i datterselskap holdt for salg. Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av tidligere balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. Resultat fra slik virksomhet samt tilhørende eiendeler og gjeld, presenteres på egen linje som holdt for salg.
Årsrapport 2023 Side av 210 243
| Datterselskaper, tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og selskaper holdt for salg | Firma | Org.nr | Forretningskontor | Eierandel i prosent | Investering i datterselskaper |
|---|---|---|---|---|---|
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 936159419 | Trondheim | 92,4 | ||
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 936285066 | Trondheim | 93,3 | ||
| SpareBank 1 Invest | 990961867 | Trondheim | 100,0 | ||
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 938521549 | Trondheim | 56,5 | ||
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 990283443 | Trondheim | 100,0 | ||
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 934352718 | Trondheim | 100,0 | ||
| St. |
Investeringen er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet. Sum kostnader er inkludert skattekostnad. Bokført verdi av datterselskaper i tabellene under er morbankens bokførte verdi. Resultatkolonnen viser selskapets årsresultat.
| Selskapets aksjekapital (1.000 kr) | Antall aksjer | Pålydende verdi (1.000 kr) | Eiendeler | Gjeld | EK | IKE av EK *) | Sum inntekter | Sum kostnader | Resultat | IKE av res. *) | Bokført 31.12 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 1.200.000 | 57.015 | 21,0 | 12.636 | 10.987 | 1.648 | 618 | 404 | 380 | 24 | 28 |
| Sum investeringer i kredittinstitusjoner | 792 | ||||||||||
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 105.960 | 4.788 | 22,1 | 409 | 166 | 32 | 18 | 435 | 403 | 32 | 3 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 30.200 | 30.200 | 1,0 | 110 | 18 | 10 | 0 | 25 | 15 | 10 | - |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 20.349 | 211 | 96,4 | 708 | 260 | 84 | 30 | 633 | 549 | 84 | 7 |
| SpareBank 1 Invest | 457.280 | 914.560 | 0,5 | 811 | 24 | 66 | - | 69 | 3 | 66 | - |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 1.000 | 100 | 10,0 | 37 | 1 | 1 | - | 0 | -1 | 1 | - |
| St. Olavs Plass | 1.000 | 100.000 | 0,0 | 53 | 2 | 0 | - | 4 | 0 | - | -50 |
| SpareBank 1 Bilplan | 5.769 | 41.206 | 0,1 | 8 | 0 | 0 | - | 0 | 0 | - | -9 |
| Sum investering i andre datterselskaper | 1.298 | ||||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank | 2.090 |
* IKE : Ikke-kontrollerende eier-interesser
| Selskapets aksjekapital (1.000 kr) | Antall aksjer | Pålydende verdi (1.000 kr) | Eiendeler | Gjeld | EK | IKE av EK *) | Sum inntekter | Sum kostnader | Resultat | IKE av res. *) | Bokført 31.12 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 1.050.000 | 57.015 | 18,4 | 12.198 | 10.728 | 1.470 | 617 | 353 | 212 | 140 | 62 |
| Sum investeringer i kredittinstitusjoner | 671 | ||||||||||
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 105.960 | 4.788 | 22,1 | 420 | 162 | 258 | 34 | 429 | 382 | 47 | 6 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 30.200 | 30.200 | 1,0 | 104 | 18 | 86 | 0 | 18 | 14 | 4 | - |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 20.349 | 211 | 96,4 | 635 | 196 | 438 | 50 | 547 | 472 | 75 | 9 |
| SpareBank 1 Invest | 457.280 | 914.560 | 0,5 | 750 | 29 | 721 | - | 53 | 2 | 51 | - |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 1.000 | 100 | 10,0 | 36 | 0 | 36 | - | 0 | -1 | 1 | - |
| St. Olavs Plass | 1.000 | 100.000 | 0,0 | 53 | 1 | 52 | - | 3 | 2 | 1 | - |
| SpareBank 1 Bilplan | 5.769 | 41.206 | 0,1 | 8 | 0 | 8 | - | 0 | 0 | - | -9 |
| Sum investering i andre datterselskaper | 1.252 | ||||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank | 1.924 |
* IKE : Ikke-kontrollerende eier-interesser
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 78 | 102 |
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 40 | 49 |
| SpareBank 1 Markets | 108 | 139 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 70 | 57 |
| SpareBank 1 SMN Invest | - | - |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 4 | 3 |
| St. Olavs Plass 1 SMN | 1 | 1 |
| Sparebank 1 Bygget Steinkjer | 1 | 1 |
| Sum utbytte | 302 | 350 |
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er bokført til anskaffelseskost i selskapsregnskapet. Konserntall er presentert etter egenkapitalmetoden.
| Morbank | Konsern | |
|---|---|---|
| 2022 | 2023 | |
| (mill. kr) | (mill. kr) | |
| Balanseført verdi per 1.1. | 4.590 | 5.063 |
| Tilgang/avgang | 8.075 | 7.384 |
| Nedskrivning | 473 | 916 |
| EK-føringer | 0 | -20 |
| Resultatandel | 0 | 312 |
| Utbetalt utbytte | 0 | 0 |
| Balanseført verdi per 31.12 | 5.063 | 6.270 |
| Tilgang/avgang | EK-endring | |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | - | -150 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | -28 | 44 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | -61 | 30 |
| SpareBank 1 Kreditt | 64 | 19 |
| Sparebank 1 Betaling | - | 53 |
| BN Bank | - | -1 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 70 | 11 |
| SpareBank 1 Markets | 707 | - |
| Øvrige selskap | 8 | -27 |
| Sum | 760 | -22 |
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 287 | 137 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | - | 16 |
| BN Bank | 70 | 70 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 3 | 1 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 31 | 72 |
| Sum utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | 391 | 297 |
Tabellene nedenfor inneholder selskaps- eller konsernregnskapstall hundre prosent andel, med unntak av resultatandel som oppgis som SMN-konsernets andel. Badwill og amortiseringseffekter knyttet til oppkjøp er inkludert i resultatandelen. Bokført verdi er konsernverdi i SMN-konsernet.
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Bokført verdi 31.12 | Antall aksjer | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 132.113 | 119.812 | 17.648 | 17.402 | -34 | 1.737 | 420.498 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 320.465 | 307.788 | 680 | 201 | 98 | 2.809 | 18.595.136 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 10.634 | 8.547 | 111 | 54 | 10 | 309 | 2.402.572 |
| SpareBank 1 Kreditt | 9.746 | 7.903 | 493 | 562 | -13 | 354 | 975.378 |
| Sparebank 1 Betaling | 1.256 | 0 | - | 2 | -37 | 275 | 6.849.205 |
| BN Bank | 47.961 | 41.933 | 1.347 | 583 | 257 | 1.997 | 4.943.072 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 1.718 | 570 | 890 | 722 | 35 | 247 | 985.722 |
| Øvrige selskaper | -18 | 242 | |||||
| Sum | 297 | 7.970 |
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Bokført verdi 31.12 | Antall aksjer | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 121.397 | 106.592 | 19.319 | 18.123 | 175 | 2.208 | 420.498 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 287.957 | 275.138 | 107 | 62 | 1 | 2.696 | 17.635.629 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 11.615 | 9.565 | 47 | 27 | 3 | 333 | 2.640.198 |
| SpareBank 1 Kreditt | 7.159 | 5.890 | 351 | 304 | 9 | 283 | 751.377 |
| Sparebank 1 Betaling | 1.251 | 0 | - | 3 | 13 | 260 | 5.711.159 |
| BN Bank | 44.998 | 39.499 | 1.128 | 533 | 203 | 1.812 | 4.943.072 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 1.523 | 696 | 709 | 538 | 33 | 162 | 722.575 |
| Øvrige selskaper | 4 | 322 | |||||
| Sum | 442 | 8.075 |
SpareBank 1 SMNs strategi er at eierskap som følge av misligholdte engasjementer i utgangspunktet skal ha kort varighet, normalt ikke lengre enn ett år. Investeringene bokføres til virkelig verdi i morbankens regnskap, og klassifiseres som holdt for salg.
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Eierandel | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Mavi XV konsern | 80 | 26 | 15 | 15 | 1 | 100 % |
| Sum Holdt for salg | 80 | 26 | 15 | 15 | 1 |
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Eierandel | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Mavi XV konsern | 75 | 30 | 12 | 11 | -0 | 100 % |
| SpareBank 1 Markets | 1.844 | 1.063 | 780 | 601 | 179 | 67 % |
| Sum Holdt for salg | 1.919 | 1.093 | 791 | 612 | 179 |
Ved oppkjøp av selskaper utarbeides oppkjøpsanalyse i samsvar med IFRS 3 hvor identifiserbare eiendeler og forpliktelser vurderes til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har i 2023 overtatt samtlige aksjer i Askus AS, Kvidal Regnskap AS og Brattberg Regnskap AS. Selskapene innfusjoneres og integreres fullt ut i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS fra 2024. Lom Regnskap AS, Regnskapsforum AS og Info-Regnskap AS er innfusjonert i 2023. Det er utarbeidet oppkjøpsanalyser i samsvar med IFRS 3 hvor identifiserbare eiendeler og forpliktelser er vurdert til virkelg verdi på overtakelsestidspunktet. Forskjellen mellom konsernets anskaffelseskost og bokført verdi av netto eiendeler er allokert til goodwill.
Sammenslåingen av SpareBank 1 Søre Sunnmøre og SpareBank 1 SMN ble gjennomført 2. mai 2023 med regnskapsmessig virkning fra samme dato. SpareBank 1 SMN er overtakende bank og fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3. 20. juni 2022 vedtok styrene i bankene en intensjonsavtale vedrørende fusjon mellom SpareBank 1 SMN og Sparebank1 Søre Sunnmøre. Bakgrunnen for sammenslåingen var at bankene sammen ønsket å skape en større og mer slagkraftig bank med økt attraktivitet for kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunnene i regionen. Det overordnede målet for den sammenslåtte banken er å bli den ledende bankaktøren på Sunnmøre og i Fjordane. En sammenslått bank gir økt konkurransekraft, økt tilstedeværelse og vil være attraktiv for både kunder, ansatte og eiere. 3. oktober 2022 ble fusjonsplanen vedtatt av styrene i begge bankene, og fusjonsplanen ble endelig vedtatt i bankenes generalforsamlinger 9. november 2022. Finanstilsynet ga 17. mars 2023 de nødvendige tillatelser til fusjonen. Fusjonen ble vedtatt gjennomført fra 2. mai 2023. I den endelige fusjonsplanen ble bytteforholdet satt til 93,4 prosent til SpareBank 1 SMN og 6,6 prosent til Sparebank 1 Søre Sunnmøre. Vederlaget for overtagelsen av virksomheten til Sparebank 1 Søre Sunnmøre ytes i form av nye egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN. I forbindelse med sammenslåingen er eierandelskapitalen forhøyet med 288 millioner kroner ved utstedelse av 14.379.147 nye egenkapitalbevis herav 1.407.923 egenkapitalbevis til tidligere egenkapitalbeviseiere i Sparebank 1 Søre Sunnmøre og 12.971.224 egenkapitalbevis til Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre.
Dette innebærer at ett egenkapitalbevis i SpareBank 1 Søre Sunnmøre byttes med 1,4079 egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN. Disse egenkapitalbevisene utstedes med pålydende 20 kroner per egenkapitalbevis og til tegningskurs 103,36 kroner per egenkapitalbevis, som tilsvarer siste beregnede bokført verdi per egenkapitalbevis 30. april 2023. Etter utstedelsen av nye egenkapitalbevis vil total eierandelskapital utgjøre 2.884.311.800 fordelt på 144.215.590 egenkapitalbevis pålydende 20 kroner per egenkapitalbevis. Virkelig verdi av de 14.379.147 egenkapitalbevisene som er utstedt som vederlag til egenkapitalbeviseierne i Sparebank 1 Søre Sunnmøre og Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre er 137,10 kroner per egenkapitalbevis, som tilsvarer siste omsetningskurs 2. mai 2023 i egenkapitalbeviset til SpareBank 1 SMN. Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Søre Sunnmøre før sammenslåingen og deres andel av netto egenkapital i henhold til oppkjøpsanalysen, utgjør en goodwill, og innregnes i balansen på gjennomføringstidspunktet i samsvar med IFRS 3. I tabellen nedenfor vises vederlaget, virkelig verdi av eiendeler og gjeld fra SpareBank 1 Søre Sunnmøre samt beregning av goodwill pr. 2. mai 2023 (gjennomføringstidspunktet).
| Antall | Kurs (NOK) | Vederlag (mill. kr.) |
|---|---|---|
| Eierandelskapital - SpareBank 1 Søre Sunnmøre | 1.407.923 | 103 |
| Eierandelskapital - Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre | 12.971.224 | 103 |
| Sum vederlag | 14.379.147 |
Årsrapport 2023 Side av 215 243
Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser
| | Balanseført verdi 30.04.23 | Mer/mindre verdier | Virkelig verdi 02.05.2023 (tall i mnok) |
| :--------------------------------------------------------------------------------- | :-------------------------- | :----------------- | :------------------------------------- |
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 35 | - | 35 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.602 | - | 1.602 |
| Netto utlån til kunder | 10.345 | 20 | 10.365 |
| Sertifikater og obligasjoner | 206 | - | 206 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 566 | 23 | 589 |
| Investering i eierinteresser | 163 | 107 | 270 |
| Utsatt skattefordel | 2 | - | 2 |
| Varige driftsmidler | 48 | 15 | 63 |
| Øvrige eiendeler | 43 | - | 43 |
| Immatrielle eiendeler (kunderelasjoner) | - | 133 | 133 |
| Sum eiendeler | 13.009 | 299 | 13.307 |
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 9 | - | 9 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 9.994 | - | 9.994 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1.240 | - | 1.240 |
| Utsatt skatt | - | 42 | 42 |
| Annen gjeld | 52 | - | 52 |
| Avsetning til forpliktelser | 19 | - | 19 |
| Ansvarlig lånekapital | 150 | - | 150 |
| Sum gjeld | 11.463 | 42 | 11.505 |
| Hybridkapital | 50 | | 50 |
| Netto eiendeler | 1.496 | 1.753 | |
| Goodwill | | | 219 |
| Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 2. mai 2023 137,1 kr og bytteforhold 93,4% SpareBank 1 SMN og 6,6% SpareBank 1 Søre Sunnmøre | | | 1.971 |
Årsrapport 2023 Side av 216 243
Med nærstående parter menes her datterselskaper, tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og selskaper holdt for salg hvor morbanken har betydelig innflytelse. I tillegg medregnes SpareBank 1 SMN Pensjonskasse og selskaper eid av morbankens personlige nærstående. Inngående balanse kan avvike fra utgående balanse året før da utgående balanse kan inkludere selskaper som i løpet av regnskapsåret er kommet til som bankens nærstående.
| Lån (mill. kr) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Lån utestående pr 1.1. | 10.350 | 8.670 |
| Lån innvilget i perioden | 207 | 1.703 |
| Tilbakebetaling | - | 2 |
| Lån per 31.12 | 10.559 | 10.350 |
| Renteinntekter | 518 | 235 |
| Lån (mill. kr) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Lån utestående pr 1.1. | 4.526 | 4.622 |
| Lån innvilget i perioden | - | 4.577 |
| Tilbakebetaling | - | 332 |
| Lån per 31.12 | 725 | 4.622 |
| Renteinntekter | 23 | 48 |
| Obligasjoner og ansvarlige lån pr. 31.12 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| 226 | 155 |
| Obligasjoner og ansvarlige lån pr. 31.12 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| 1.018 | 945 |
| Datterselskaper 2023 | Datterselskaper 2022 | Øvrige nærstående selskaper 2023 | Øvrige nærstående selskaper 2022 | |
|---|---|---|---|---|
| Innskudd per 1.1. | 1.263 | 1.426 | 1.831 | 2.037 |
| Nye innskudd i perioden | 27.411 | 52.956 | 344.438 | 78.579 |
| Uttak | 27.634 | 52.340 | 344.966 | 78.694 |
| Innskudd per 31.12. | 1.040 | 2.042 | 1.303 | 1.923 |
| Rentekostnader | 45 | 22 | 60 | 21 |
| Datterselskaper 2023 | Datterselskaper 2022 | Øvrige nærstående selskaper 2023 | Øvrige nærstående selskaper 2022 | |
|---|---|---|---|---|
| 203 | 134 | - | - |
| Datterselskaper 2023 | Datterselskaper 2022 | Øvrige nærstående selskaper 2023 | Øvrige nærstående selskaper 2022 | |
|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Boligkreditt | - | - | 154 | 255 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | - | - | 16 | 16 |
| Datterselskaper 2023 | Datterselskaper 2022 | Øvrige nærstående selskaper 2023 | Øvrige nærstående selskaper 2022 | |
|---|---|---|---|---|
| - | 6 | 26 | 20 |
Lån og innskudd
Alle lån og innskudd for nærstående parter er bokført i morbanken.
Handel med verdipapirer
SpareBank 1 SMNs finansavdeling og SpareBank 1 Markets, via utkontrahert virksomhet, utfører et betydelig antall transaksjoner med bankens nærstående selskaper. Det gjøres løpende transaksjoner innenfor rente- og valutaområdet, betalingsformidling, obligasjonshandel mv. Disse inngår som en del av den ordinære bankdrift og alle avtaler er inngått på markedsmessige vilkår. Rapporterte tall i tabellen ovenfor inkluderer nettoinvestering i derivater, kjøp og salg av obligasjoner og deposit.
Andre transaksjoner
SpareBank 1 SMN har inngått leveranseavtaler med med flere nærstående selskaper for å sikre ordinær bankdrift og videreutvikling av SpareBank 1-alliansen. Dette omfatter utvikling av datatekniske løsninger i alliansesamarbeidet, provisjoner fra forsikrings- og spareprodukter, administrative tjenester, leie av lokaler mv. Avtalene er vurdert å være på markedsmessige vilkår. I tillegg deltar banken i kapitalforhøyelser i nærstående selskaper, se om investering i eierinteresser.
note 39 Årsrapport 2023 Side av 217 243
Bankens eierandelskapital utgjør 2.884.311.800 kroner fordelt på 144 215 590 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20,00 kroner. Per 31. desember 2023 var det 17 348 egenkapitalbeviseiere (17 007 per 31. desember 2022).
Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte (i hele kroner):
| År | Endring | Endring i eierandelskapital | Total eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|---|---|
| 1991 | Rettet emisjon | 525.000.000 | 525.000.000 | 5.250.000 |
| 1992 | Rettet emisjon | 75.000.000 | 600.000.000 | 6.000.000 |
| 2000 | Ansatt emisjon | 5.309.900 | 605.309.900 | 6.053.099 |
| 2001 | Ansatt emisjon | 4.633.300 | 609.943.200 | 6.099.432 |
| 2002 | Ansatt emisjon | 4.862.800 | 614.806.000 | 6.148.060 |
| 2004 | Fondsemisjon | 153.701.500 | 768.507.500 | 7.685.075 |
| 2005 | Rettet emisjon | 217.424.200 | 985.931.700 | 9.859.317 |
| 2005 | Ansatt emisjon | 23.850.000 | 1.009.781.700 | 10.097.817 |
| 2005 | Splitt | - | 1.009.781.700 | 40.391.268 |
| 2005 | Fortrinnsemisjon | 252.445.425 | 1.262.227.125 | 50.489.085 |
| 2007 | Utbytteemisjon | 81.752.950 | 1.343.980.075 | 53.752.203 |
| 2007 | Ansatt emisjon | 5.420.000 | 1.349.400.075 | 53.976.003 |
| 2008 | Utbytteemisjon | 90.693.625 | 1.440.093.700 | 57.603.748 |
| 2008 | Ansatt emisjon | 6.451.450 | 1.446.545.150 | 57.861.806 |
| 2009 | Fondsemisjon | 289.309.025 | 1.735.854.175 | 69.434.167 |
| 2010 | Ansatt emisjon | 12.695.300 | 1.748.549.475 | 69.941.979 |
| 2010 | Fortrinnsemisjon | 624.082.675 | 2.372.632.150 | 94.905.286 |
| 2011 | Fortrinnsemisjon | 625.000 | 2.373.257.150 | 94.930.286 |
| 2012 | Nedsettelse av pålydende | -474.651.430 | 1.898.605.720 | 94.930.286 |
| 2012 | Fortrinnsemisjon | 569.543.400 | 2.468.149.120 | 123.407.456 |
| 2012 | Ansatt emisjon | 16.220.200 | 2.484.369.320 | 124.218.466 |
| 2012 | Rettet emisjon | 112.359.540 | 2.596.728.860 | 129.836.443 |
| 2023 | Fusjon | 287.582.940 | 2.884.311.800 | 144.215.590 |
20 største eiere 31.12.2023
| Eier | Antall | Andel |
|---|---|---|
| Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre | 12.971.224 | 8,99 % |
| Sparebankstiftelsen SMN | 5.463.847 | 3,79 % |
| Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige | 4.222.118 | 2,93 % |
| Pareto Aksje Norge VPF | 3.870.618 | 2,68 % |
| State Street Bank and Trust Company | 3.421.466 | 2,37 % |
| Pareto Invest Norge AS | 2.938.362 | 2,04 % |
| VPF Eika Egenkapitalbevis | 2.743.094 | 1,90 % |
| JP Morgan Chase Bank, N.A., London | 2.651.780 | 1,84 % |
| Danske Invest Norske Institutt II. | 2.375.940 | 1,65 % |
| The Northern Trust Company, London Br | 2.232.500 | 1,55 % |
| VPF Alfred Berg Gambak | 2.201.532 | 1,53 % |
| VPF Holberg Norge | 2.150.000 | 1,49 % |
| State Street Bank and Trust Company | 2.143.675 | 1,49 % |
| VPF Odin Norge | 2.016.474 | 1,40 % |
| Forsvarets Personellservice | 2.014.446 | 1,40 % |
| J.P. Morgan SE | 1.870.630 | 1,30 % |
| VPF Nordea Norge Verdi | 1.847.635 | 1,28 % |
| RBC Investor Services Trust | 1.786.001 | 1,24 % |
| Spesialfondet Borea Utbytte | 1.550.642 | 1,08 % |
| MP Pensjon PK | 1.352.771 | 0,94 % |
| Sum 20 største eiere | 61.824.755 | 42,87 % |
| Øvrige eiere | 82.390.835 | 57,13 % |
| Utstedte egenkapitalbevis | 144.215.590 | 100,00 % |
Årsrapport 2023 Side av 218 243
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales som gaver eller overføres til en stiftelse. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
Årsrapport 2023 Side av 219 243
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet er beregnet som resultat etter skatt fordelt i forhold til gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis i regnskapsåret. Det foreligger ikke opsjonsavtaler knyttet til egenkapitalbevisene slik at utvannet resultatet er overensstemmende med resultat pr. egenkapitalbevis.
| (mill. kr) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Grunnlag resultat som fordeles mellom EK-beviseiere og grunnfondskapital 1) | 3.489 | 2.592 |
| Resultat til egenkapitalbeviseiere, fordelt etter egenkapitalbevisbrøk 2) | 2.331 | 1.658 |
| Gjennomsnittlig antall utstedte egenkapitalbevis fratrukket egne bevis | 138.106.331 | 129.316.131 |
| Resultat per egenkapitalbevis | 16,88 | 12,82 |
1) Korrigert resultat
| Konsernets resultat i perioden | 2023 | 2022 |
| :--------------------------------------------------------- | :---- | :---- |
| | 3.688 | 2.785 |
| - ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat | -74 | -130 |
| - korrigert for renter på hybridkapital ført direkte mot EK | -125 | -63 |
| Korrigert resultat i perioden | 3.489 | 2.592 |
2) Beregning av egenkapitalbevisbrøk (morbank)
| (mill. kr) | 31.12.23 | 31.12.22 |
| :--------------------------- | :------- | :------- |
| Eierandelskapital | 2.884 | 2.597 |
| Utjevningsfond | 8.482 | 7.877 |
| Overkursfond | 2.422 | 895 |
| Fond for urealiserte gevinster | 71 | 45 |
| Annen egenkapital | - | - |
| A. | | |Sum egenkapitalbeviseiernes kapital | 13.859 | 11.413
---|---|---
Grunnfondskapital | 6.865 | 6.408
Fond for urealiserte gevinster | 35 | 25
Annen egenkapital | - | -
B. Sum grunnfondskapital | 6.900 | 6.433
Avsetning gaver | 860 | 474
Avsatt utbytte | 1.730 | 840
Egenkapital ekskl. hybridkapital | 23.350 | 19.161
Egenkapitalbevisbrøk A/(A+B) | 66,8 % | 64,0 %
Egenkapitalbevisbrøk til disponering | 66,8 % | 64,0 %
Årsrapport 2023 Side av 220 243
Regnskapsprinsipper
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet årsregnskapet. Representantskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.
Årsrapport 2023 Side av 221 243
| 1) | 2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Renteinntekter | 11.262 | 5.927 | 6.315 | 4.197 | 4.626 | 4.057 | 3.825 | 3.597 | 4.031 | 4.265 |
| Rentekostnader | 6.631 | 2.588 | 2.977 | 1.439 | 1.939 | 1.655 | 1.600 | 1.714 | 2.159 | 2.475 |
| Rentenetto | 4.632 | 3.339 | 3.339 | 2.759 | 2.687 | 2.403 | 2.225 | 1.883 | 1.872 | 1.790 |
| Provisjonsinntekter | 2.084 | 2.042 | 2.042 | 2.572 | 2.290 | 2.177 | 2.005 | 1.674 | 1.545 | 1.512 |
| Resultat eierinteresser | 297 | 442 | 442 | 681 | 879 | 423 | 443 | 423 | 448 | 527 |
| Resultat finansielle investeringer | 502 | -61 | -61 | 269 | 322 | 334 | 317 | 521 | 11 | 193 |
| Sum inntekter | 7.515 | 5.760 | 5.760 | 6.281 | 6.178 | 5.337 | 4.989 | 4.502 | 3.876 | 4.021 |
| Personalkostnader | 1.691 | 1.406 | 1.406 | 1.883 | 1.699 | 1.584 | 1.426 | 1.159 | 1.093 | 1.002 |
| Andre driftskostnader | 1.326 | 1.038 | 1.038 | 1.069 | 1.098 | 1.040 | 943 | 844 | 838 | 787 |
| Sum kostnader | 3.017 | 2.443 | 2.443 | 2.952 | 2.797 | 2.624 | 2.369 | 2.003 | 1.931 | 1.789 |
| Resultat før tap | 4.498 | 3.317 | 3.317 | 3.329 | 3.380 | 2.713 | 2.621 | 2.499 | 1.945 | 2.232 |
| Tap på utlån og garantier | 14 | -7 | -7 | 951 | 299 | 263 | 341 | 516 | 169 | 89 |
| Resultat før skatt | 4.484 | 3.324 | 3.324 | 2.378 | 3.081 | 2.450 | 2.279 | 1.983 | 1.776 | 2.143 |
| Skatt | 904 | 718 | 718 | 400 | 518 | 509 | 450 | 341 | 370 | 362 |
| Resultat virksomhet holdt for salg | 108 | 179 | 179 | 1 | 0 | 149 | -1 | 4 | - | 1 |
| Overskudd | 3.688 | 2.785 | 2.785 | 1.978 | 2.563 | 2.090 | 1.828 | 1.647 | 1.406 | 1.782 |
| Utbytte | 1.730 | 840 | 840 | 569 | 840 | 661 | 571 | 389 | 292 | 292 |
| 2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og innskudd i finansinstitusjoner | 9.917 | 12.834 | 5.956 | 7.856 | 2.871 | 5.957 | 7.527 | 4.207 | 5.677 | 5.965 |
| Verdipapirer og derivater | 50.655 | 53.792 | 44.024 | 43.522 | 35.508 | 32.438 | 31.672 | 29.489 | 30.282 | 27.891 |
| Brutto utlån | 169.862 | 152.629 | 147.301 | 134.648 | 126.277 | 120.473 | 112.071 | 102.325 | 93.974 | 90.578 |
| - Tapsavsetninger | 907 | 1.081 | 1.410 | 1.517 | 998 | 744 | 1.113 | 971 | 559 | 467 |
| Øvrige aktiva | 3.189 | 5.137 | 2.974 | 3.403 | 3.004 | 2.581 | 3.096 | 3.030 | 2.540 | 2.080 |
| Eiendeler | 232.717 | 223.312 | 198.845 | 187.912 | 166.662 | 160.705 | 153.254 | 138.080 | 131.914 | 126.047 |
| Innskudd fra finansinstitusjoner | 13.160 | 14.636 | 15.063 | 13.095 | 8.853 | 9.214 | 9.607 | 10.509 | 8.155 | 9.123 |
| Innskudd fra kunder | 132.888 | 122.010 | 111.286 | 97.529 | 85.917 | 80.615 | 76.476 | 67.168 | 64.090 | 60.680 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og derivater | 52.818 | 55.781 | 44.241 | 51.098 | 46.541 | 47.251 | 45.537 | 40.390 | 40.569 | 39.254 |
| Øvrig gjeld | 3.007 | 3.818 | 3.217 | 3.085 | 2.841 | 2.671 | 1.924 | 1.532 | 1.734 | 1.095 |
| Ansvarlig lånekapital | 2.247 | 2.058 | 1.796 | 1.795 | 2.090 | 2.268 | 2.201 | 3.182 | 3.463 | 3.371 |
| Egenkapital | 28.597 | 25.009 | 23.241 | 21.310 | 20.420 | 18.686 | 17.510 | 15.299 | 13.904 | 12.524 |
| Gjeld og egenakapital | 232.717 | 223.312 | 198.845 | 187.912 | 166.662 | 160.705 | 153.254 | 138.080 | 131.914 | 126.047 |
| 2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forvaltningskapital | 232.717 | 223.312 | 198.845 | 187.912 | 166.662 | 160.704 | 153.254 | 138.080 | 131.914 | 126.047 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 235.303 | 213.112 | 196.229 | 183.428 | 165.154 | 156.992 | 145.948 | 137.060 | 128.355 | 117.794 |
| Resultat i prosent av forvaltningskapital | 1,6 % | 1,2 % | 1,4 % | 1,1 % | 1,5 % | 1,3 % | 1,2 % | 1,2 % | 1,1 % | 1,4 % |
| Brutto utlån | 169.862 | 152.629 | 147.301 | 134.648 | 126.277 | 120.473 | 112.071 | 102.325 | 93.974 | 90.578 |
| Brutto utlån inkl. lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt | 236.329 | 211.244 | 195.353 | 182.801 | 167.777 | 160.317 | 148.784 | 137.535 | 127.378 | 120.435 |
| Brutto utlån til lønnstakere | 159.777 | 141.833 | 132.894 | 124.461 | 115.036 | 108.131 | 98.697 | 89.402 | 80.725 | 74.087 |
| Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor | 76.553 | 69.411 | 62.458 | 58.340 | 52.740 | 52.186 | 50.087 | 48.133 | 46.653 | 46.348 |
| Innskudd | 132.888 | 122.010 | 111.286 | 97.529 | 85.917 | 80.615 | 76.476 | 67.168 | 64.090 | 60.680 |
| Innskudd fra lønnstakere | 57.874 | 48.316 | 44.589 | 40.600 | 35.664 | 33.055 | 31.797 | 29.769 | 28.336 | 26.496 |
| Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor | 75.015 | 73.693 | 66.697 | 56.928 | 50.253 | 47.561 | 44.678 | 37.398 | 35.754 | 34.184 |
| Innskuddsdekning (Innskudd / utlån i balansen) | 78 % | 80 % | 76 % | 72 % | 68 % | 67 % | 68 % | 66 % | 68 % | 67 % |
| Innskuddsdekning (Innskudd / utlån inkl SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskeditt)) | 56 % | 58 % | 57 % | 53 % | 51 % | 50 % | 51 % | 49 % | 50 % | 50 % |
Årsrapport 2023 Side av 222 243
| 2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ren kjernekapital | 21.589 | 19.776 | 17.790 | 17.041 | 15.830 | 14.727 | 13.820 | 13.229 | 12.192 | 10.679 |
| Kjernekapital | 23.793 | 21.835 | 19.322 | 18.636 | 17.742 | 16.472 | 15.707 | 15.069 | 13.988 | 12.382 |
| Ansvarlig kapital | 26.399 | 24.147 | 21.333 | 20.759 | 19.854 | 18.743 | 17.629 | 17.185 | 16.378 | 14.937 |
| Risikoveid volum | 114.633 | 104.716 | 98.664 | 93.096 | 91.956 | 101.168 | 94.807 | 88.788 | 89.465 | 95.317 |
| Ren kjernekapitaldekning | 18,8 % | 18,9 % | 18,0 % | 18,3 % | 17,2 % | 14,6 % | 14,6 % | 14,90 % | 13,63 % | 11,20 % |
| Kjernekapitaldekning | 20,8 % | 20,9 % | 19,6 % | 20,0 % | 19,3 % | 16,3 % | 16,6 % | 16,9 % | 15,6 % | 12,9 % |
| Kapitaldekning | 23,0 % | 23,1 % | 21,6 % | 22,3 % | 21,6 % | 18,5 % | 18,6 % | 19,4 % | 18,3 % | 15,7 % |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) | 7,2 % | 7,1 % | 6,9 % | 7,1 % | 7,5 % | 7,4 % | 7,2 % | 7,4 % | 6,7 % | 6,0 % |
| Kostnader i % av inntekter | 45 % | 42 % | 45 % | 47 % | 45 % | 49 % | 47 % | 44 % | 50 % | 44 % |
| Tapsprosent utlån (inkl lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt) | 0,01 % | 0,00 % | 0,09 % | 0,54 % | 0,18 % | 0,17 % | 0,23 % | 0,39 % | 0,14 % | 0,08 % |
| Egenkapitalavkastning | 14,4 % | 12,3 % | 13,5 % | 10,0 % | 13,7 % | 12,2 % | 11,5 % | 11,3 % | 10,7 % | 15,1 % |
| Utlånsvekst (brutto utlån inkl lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt) | 11,9 % | 8,1 % | 6,9 % | 9,0 % | 4,7 % | 7,8 % | 8,2 % | 8,0 % | 5,8 % | 7,3 % |
| Innskuddsvekst | 8,9 % | 9,6 % | 14,1 % | 13,5 % | 6,6 % | 5,4 % | 13,9 % | 4,8 % | 5,6 % | 8,5 % |
| Antall ansatte | 1.737 | 1.498 | 1.449 | 1.653 | 1.634 | 1.588 | 1.482 | 1.328 | 1298 | 1273 |
| Antall årsverk | 1.545 | 1.432 | 1.432 | 1.560 | 1.509 | 1.493 | 1.403 | 1254 | 1208 | 1192 |
| Antall bankkontor | 46 | 40 | 40 | 45 | 46 | 48 | 48 | 48 | 49 | 49 |
1) Historikk for 2021 er omarbeidet etter at datterselskapet SpareBank 1 Markets er reklassifisert til holdt for salg fra Q4 2022. Se nærmere informasjon i note 2. Historikk for tidligere år er ikke omarbeidet.
Resultat (mill kr)
Egenkapitalavk. i %
(Bar chart showing Resultat and Egenkapitalavk. over the years 2014-2023)
Årsrapport 2023 Side av 223 243
(Bar chart showing Kapitaldekning, Tilleggskap., Hybridkap., Ren kjernekap. over the years 2014-2023)
Årsrapport 2023 Side av 224 243
(Bar chart showing Innskudd and Utlån over the years 2014-2023)
Årsrapport 2023 Side av 225 243
(Bar chart showing Datterselskap and Morbank over the years 2014-2023)
Årsrapport 2023 Side av 226 243
(Bar chart showing Tap in mill kr and Tap in % of brutto utlån over the years 2014-2023)
Årsrapport 2023 Side av 227 243
(Bar chart showing Utbytte and Resultat per ek-bevis over the years 2014-2023)
Årsrapport 2023 Side av 228 243
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for morbanken og konsernet for 2023 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med de tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven årsregnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet samt at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til morbanken og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.
Trondheim, 29. februar 2024
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal
Styrets leder
Christian Stav
Nestleder
Mette Kamsvåg
Ingrid Finboe Svendsen
Kristian Sætre
Freddy Aursø
Christina Straub
Ingrid Lindseth
Ansatterepresentant
Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 SMN, som består av:
* sel skapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresulat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og
* konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
* oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
* gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31.# Revisjonsberetning
Til aksjonærene i SpareBank 1 SMN
Vi har revidert årsregnskapet til SpareBank 1 SMN ("selskapet") og dets datterselskaper ("konsernet"), som omfatter balansen per 31. desember 2023, resultatregnskapet, oppstillingen over endringer i egenkapitalen og kontantstrømoppstillingen for året som ble avsluttet per denne datoen, samt et sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper og andre opplysende poster.
Årsregnskapet gir etter vår mening et rettvisende bilde av selskapets og konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet.
Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene.
Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for SpareBank 1 SMN sammenhengende i 5 år fra valget i Representantskapet den 22. november 2018 for regnskapsåret 2019.
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært regulatoriskeendringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har ledet til nye fokusområder. Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2023.
PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, Postboks 6365 Torgard, NO-7492 Trondheim T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere. Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av betydningen avsetningsvurderingene har for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden. I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som benyttes i modellen.
Bruk av tapsmodeller for å beregne forventet kredittap innebærer bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:
* Klassifisering av porteføljene etter risiko og type segment,
* Identifisering av lån hvor det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko,
* Hvordan lånene blir kategorisert i ulike trinn, og
* Ulike parametere som sannsynlighet for mislighold, tap ved mislighold og tapsscenarioer.
I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Vurderingene krever at ledelsen bruker skjønn.
Note 3, note 6, note 8, og note 10 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av selskapets tapsmodell og for hvordan selskapet estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9.
Ved vår revisjon av avsetninger til tap på utlån vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av kontroller for kvalitetssikring av anvendte forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk av modellen og i avsetningene som er beregnet individuelt.
For utlån hvor det ikke forelå objektive indikasjoner på verdifall ble nedskrivningsbeløp beregnet for grupper av utlån basert på et modellverk. Vi testet modellverket og tok stilling til relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger som var benyttet i beregningen. Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å sikre:
* Kalkulasjoner og metode som ble benyttet,
* At modellen som ble benyttet var i henhold til rammeverket og at modellen virket som den skulle, og
* Påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir benyttet i modellen.
Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9. Vi diskuterte også betydningen av den makroøkonomiske situasjonen for størrelsen på tapsavsetninger og verdien av pant med ledelsen.
Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets finansielle rapporteringssystemer relevant for finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante serviceorganisasjonene ble benyttet til å evaluere design og effektivitet av – og teste etablerte kontroller som skal sikre integriteten av IT-systemene som er relevante for finansiell rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt rapporter som blant annet omfattet testing om sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene ble utført i tråd med forventningene, herunder renteberegninger og amortiseringer. Testingen omfattet dessuten integriteten av data, endringer av og tilgang til systemene.
For å kunne legge informasjonen i revisors rapporter til grunn for våre vurderinger, forsikret vi oss om revisorens kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Våre vurderinger underbygget at vi kunne legge til grunn at dataene som håndteres i, og beregningene som foretas av, selskapets eksterne kjernesystem var pålitelige.
For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg ved å vurdere de estimerte fremtidige kontantstrømmene ledelsen hadde lagt til grunn for å underbygge beregningen av avsetningsbeløpet. Vi utfordret de forutsetningene ledelsen hadde lagt til grunn ved å intervjue kredittmedarbeidere og ledelsen om den informasjonen som ble innhentet fra kunder og hvordan påliteligheten av den informasjonen ble vurdert. Vi sammenlignet forutsetningene med ekstern dokumentasjon der dette var tilgjengelig.
Resultatet av vår testing viste at ledelsen hadde benyttet rimelige forutsetninger i beregningen av avsetningsbeløpene. Vi leste også de relevante notene og fant at informasjonen der var tilstrekkelig.
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.
Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil.
Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
* er konsistent med årsregnskapet og
* inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen.# Revisjonsberetning
I tillegg: • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 SMN har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn SB1SMN-2023- 12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
T rondheim, 29. februar 2024
PricewaterhouseCoopers AS
Rune Kenneth S. Lædre
Statsautorisert revisor (elektronisk signert)
Signers: Name This document package contains: - Closing page (this page) - The original document(s) - The electronic signatures. These are not visible in the document, but are electronically integrated. This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document. Method Date 2024-02-29 14:02 BANKID Lædre, Rune Kenneth Snæbjörnsson
Årsrapport 2023 Side av 228 243
Markedskursen for SpareBank 1 SMNs egenkapitalbevis (MING) var ved årsskiftet 141,8 kroner per bevis. Per 31. desember 2022 var kursen 127,4 kroner. SpareBank 1 SMN hadde ved utgangen av 2023 en egenkapitalbeviskapital på 2.884 millioner kroner fordelt på 144.215.590 egenkapitalbevis hvert pålydende 20 kroner. Konsernet hadde ved årsskiftet en egenbeholdning på 11.745 egenkapitalbevis.
| Egenkapitalbevis (EKB) | 2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Børskurs | 141,80 | 127,40 | 149,00 | 97,60 | 100,20 | 84,20 | 82,25 | 64,75 | 50,50 | 58,50 |
| Antall utstedte bevis (mill. kroner) | 144,20 | 129,29 | 129,39 | 129,39 | 129,30 | 129,62 | 129,38 | 129,83 | 129,83 | 129,83 |
| Børsverdi (mill. kroner) | 20.448 | 16.471 | 19.279 | 12.629 | 12.956 | 10.914 | 10.679 | 8.407 | 6.556 | 7.595 |
| Utbytte per EKB | 12,00 | 6,50 | 7,50 | 4,40 | 5,00 | 5,10 | 4,40 | 3,00 | 2,25 | 2,25 |
| Bokført egenkapital per EKB (inkl. utbytte) | 120,48 | 109,86 | 103,48 | 94,71 | 90,75 | 83,87 | 78,81 | 73,26 | 67,65 | 62,04 |
| Resultat per EKB, majoritetsandel | 16,88 | 12,82 | 13,31 | 8,87 | 12,14 | 9,97 | 8,71 | 7,91 | 7,02 | 8,82 |
| Pris / Resultat per EKB | 8,40 | 9,94 | 11,19 | 11,01 | 8,26 | 8,44 | 9,44 | 8,19 | 7,19 | 6,63 |
| Pris / Bokført egenkapital | 1,18 | 1,16 | 1,44 | 1,03 | 1,10 | 1,00 | 1,04 | 0,88 | 0,75 | 0,94 |
| Utdelingsforhold | 71 % | 50,7 % | 56,3 % | 50 % | 54 % | 51 % | 50 % | 38 % | 25 % | 25 % |
| Egenkapitalbevisbrøk | 66,8 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,0 % | 64 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,6 % |
OSEBX = Oslo Stock Exchange Benchmark Index
OSEEX = Oslo Stock Exchange ECC Index
Årsrapport 2023 Side av 229 243
Totalt antall egenkapitalsbevis omsatt, i 1000
| Eier | Antall | Andel |
|---|---|---|
| Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre | 12.971.224 | 8,99 % |
| Sparebankstiftelsen SMN | 5.463.847 | 3,79 % |
| KLP | 4.222.118 | 2,93 % |
| Pareto Aksje Norge VPF | 3.870.618 | 2,68 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 3.421.466 | 2,37 % |
| Pareto Invest Norge AS | 2.938.362 | 2,04 % |
| VPF Eika Egenkapitalbevis | 2.743.094 | 1,90 % |
| J. P. Morgan Chase Bank, N.A., London | 2.651.780 | 1,84 % |
| Danske Invest Norske Aksjer Institusjon II. | 2.375.940 | 1,65 % |
| The Northern Trust Comp | 2.232.500 | 1,55 % |
| VPF Alfred Berg Gamba | 2.201.532 | 1,53 % |
| VPF Holberg Norge | 2.150.000 | 1,49 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 2.143.675 | 1,49 % |
| VPF Odin Norge | 2.016.474 | 1,40 % |
| Forsvarets personellservice | 2.014.446 | 1,40 % |
| J. P. Morgan SE | 1.870.630 | 1,30 % |
| VPF Nordea Norge | 1.847.635 | 1,28 % |
| RBC Investor Services Trust | 1.786.001 | 1,24 % |
| Spesialfondet Borea Utbytte | 1.550.642 | 1,08 % |
| MP Pensjon PK | 1.352.771 | 0,94 % |
| Sum 20 største eiere | 61.824.755 | 42,87 % |
| Øvrige eiere | 82.390.835 | 57,13 % |
| Utstedte egenkapitalbevis | 144.215.590 | 100 % |
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidl. sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 SMN legger til grunn at omlag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at omlag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales som gaver eller overføres til en stiftelse. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
Årsrapport 2023 Side av 230 243
Midt-Norge er et attraktivt sted for både næringsliv og folk – og det skal det være i lang tid fremover. Derfor er bærekraftig utvikling av regionen vår helt sentralt når vi beskriver vårt samfunnsansvar. Dette betyr å være en aktiv og synlig pådriver for grønn omstilling av Midt- Norge og fremme ansvarlig forretningspraksis. For oss innebærer dette mer enn bare å minimere vår egen miljøpåvirkning. Finansnæringen har begrensede direkte utslipp, og vår påvirkning på klima gjennom daglig drift kommer stort sett fra utslipp knyttet til kontordrift, energiforbruk og reisevirksomhet. Selv om det er viktig for oss å senke våre utslipp fra daglig drift, ser vi også at vårt aller største bidrag ligger i hvordan vi klarer å påvirke våre leverandører og våre kunder i en mer bærekraftig retning.
Styret vedtok i 2022 en ambisjon om netto null utslipp innen 2050.# Climate Work of the Group
To help us steer emissions towards zero, we have established transition plans for various sectors in our lending portfolios. Together with the zero-emission ambition, the transition plans will largely influence how we finance these industries going forward. In 2023, we continued to strengthen our work on developing climate targets and transition plans. In August, the Board decided to prepare climate targets for validation in accordance with the Science Based Targets initiative (SBTi). SBTi is a global initiative that helps companies set science-based climate targets to reduce emissions in line with the Paris Agreement. This means that we at SpareBank 1 SMN, over the next two years, will develop and get approved both short-term and long-term targets with associated action plans to achieve our zero-emission ambition. Furthermore, we commit to publicly disclosing our emission targets, reduction plans, and progress in line with the Paris Agreement. A robust and transparent climate accounting is an important tool for us in our work to achieve our climate ambitions. To achieve our goals, we are entirely dependent on being able to map, measure, and manage our greenhouse gas emissions. This means calculating the impact of all our economic activity at a level of detail that allows us, and our stakeholders, to understand our impact and what creates it. It is important to emphasize that we are on the right track, but not completely there yet. We have taken significant steps in our reporting of greenhouse gas emissions since we prepared our first climate accounting in 2019. In 2022, we were among the banks that included emissions from the lending portfolio – so-called financed emissions. We consider these emissions to be absolutely central to our work towards green transition in Mid-Norway, and in 2023, a project group was established to ensure that our ambitions and transition plans are in line with the Paris Agreement.
In our work with climate accounting, we face several challenges, particularly related to data quality and uncertainty in the data. One area to which we have devoted special attention is the availability of reliable and up-to-date data. The majority of our upstream and downstream emissions are covered by secondary data. Furthermore, calculation methodologies and standards are constantly evolving, which can lead to inconsistencies in how emissions are calculated and reported over time. Changes in data quality for emission factors can lead to changes in reported emissions, even without changes in economic activity. This affects the reliability of climate accounting as a measurement tool, and it is something we prioritize highly. For climate accounting to be a good management tool, we must simultaneously strive to ensure that reported changes in emissions largely reflect real climate measures and actual improvements rather than changes in methodology or external factors.
In 2023, we had to revise our reported climate accounting for the previous year (2022) and our base year (2019). Changes in the methodological assumptions and underlying data in the emission factors for our indirect upstream emissions were of such a significant degree that we had to recalculate previous years with updated assumptions to ensure better comparability. We are aware of these challenges and uncertainties in our climate accounting, and it is a priority area we are working to improve in 2024.
In 2023, we continued our collaboration with SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS and Asplan Viak AS in the preparation of the climate accounting. We believe that the combination of local expertise and knowledge of SpareBank 1 SMN, meeting international professional depth, has contributed positively to the development of the climate accounting.
The climate accounting follows the standards, recommendations, and guidelines provided in the GHG Protocol. This includes the GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard, GHG Protocol Scope 2 Guidance, and The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard. In line with the GHG Protocol, we categorize our climate emissions into three overarching categories, so-called scopes. We define these as:
In addition, the terms upstream and downstream are used for indirect emissions caused respectively before us in the value chain (purchases) and after us in the value chain (financed emissions).
The climate accounting is prepared based on collected energy and accounting data from SpareBank 1 SMN. Within the framework of the GHG Protocol, the organization's responsibilities for emissions are defined through organizational boundaries. These specify which emissions an organization is responsible for, and include direct emissions from sources that the organization owns or controls, as well as indirect emissions from sources outside the organization's control. The choice of organizational boundaries affects which emissions are reported and how they are reported. Companies can choose between the equity method or the control method. The equity method includes emissions from operations that the organization owns, regardless of whether it has operational control over them, while the control approach includes emissions from operations that the organization has either operational or financial control over, regardless of ownership. At SpareBank 1 SMN, we use operational control in our climate accounting. This method defines which greenhouse gas emissions, for example from operating assets, shall be included in the climate accounting and what falls within the various scopes where we include emissions from activities that the company has decisive control over.
For climate accounting to function as a good management tool, and for our stakeholders to receive the best possible information about our climate work, we depend on a complete climate accounting. We therefore use several data sources and different calculation methods to provide a transparent picture of our emissions. In line with the GHG Protocol, we rely on two main types of data: primary and secondary data. Primary data includes activity and/or emission data collected directly from the company or supply chain. In our climate accounting, we consider primary data as quantified data from our activities, such as fuel or electricity consumption, combined with the most specific emission factors possible. Secondary data is, like all other data, estimated or calculated. This can, for example, be stipulated electricity consumption at locations where we do not have meter readings, or emission calculations based on costs.
The climate accounting is prepared using three calculation methods:
Calculation of primary data sources with specific emission factors
Calculation of secondary data sources using accounting data
Calculation of financed emissions using primary and secondary data sources
From May 1, 2023, SpareBank 1 SMN and SpareBank 1 Søre Sunnmøre were merged. From this date, SpareBank 1 Søre Sunnmøre was also included in the data collection for SpareBank 1 SMN. The emissions that occurred from January 1, 2023, to April 30, 2023, as well as for the entire accounting year 2022, have been calculated on a pro forma basis. This is in line with how the financial reporting has been performed.# Overordnede prinsipper og organisatorisk avgrensning
Det er fire vesentlige endringer som påvirker klimaregnskapet for 2023, og som nødvendiggjør en tilbakeregning av tidligere års klimaregnskap for å sikre sammenlignbarhet mellom basisår, fjorår og årets rapportering.
Ved utarbeidelsen av årets klimaregnskap oppdaget vi en nedgang i utslipp sammenligning mot fjorårets klimaregnskap. Nedgangen kunne ikke forklares med redusert økonomisk aktivitet eller mer klimaeffektiv drift. I tillegg har vi fusjonert med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, noe som kunne ha forårsaket en økning i utslipp isolert sett. Vi oppdaget at endringene skyldtes oppdaterte utslippsfaktorer for 2023¹. Disse oppdateringene, som inkluderte flere mindre metodiske justeringer og usikkerheter i det statistiske grunnlaget, resulterte i en vesentlig samlet endring. Endringen av fjorårets klimaregnskap forårsaket en utslippsøkning i 2023, fremfor en utslippsreduksjon. Endringen i utslippsfaktorer var av en vesentlighetsgrad som medførte at klimaregnskapet ikke var sammenlignbart med tidligere år, uten en justering med det nye faktorsettet.
Metodikken for å estimere klimagassutslippene fra utlånsporteføljen er i år oppdatert for å være i tråd med Finans Norge sin oppdaterte «Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp». Utslippsfaktorene ble høsten 2023 oppdatert til en ny versjon av EXIOBASE, uten manuelle justeringer og korrigeringer av ekstremverdier. Dette har ført til betydelige endringer i utslippsfaktorene. Vi har sett til den oppdaterte veiledningen for PCAF-databasen og rådført oss med Asplan Viak AS for å evaluere utslippsfaktorene. Basert på deres tilbakemeldinger og i samråd med andre banker i SpareBank 1 Alliansen, har vi valgt å bytte fra norske utslippsfaktorer til EU-faktorer og korrigert noen ekstremverdier. På grunn av disse betydelige endringene i målemetoden, har vi estimert de historiske tallene for 2022 på nytt med den oppdaterte målemetoden. Dette sikrer at rapporterte endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske klimagassutslipp, og ikke bare tekniske justeringer i målemetoden.
Tidligere klimaregnskap benyttet to ulike kilder for elektrisitetsrelaterte utslipp. I Scope 2 ble en nordisk elektrisitetsmiks (136g CO2e/kWh) benyttet for lokasjonsbaserte utslipp², mens markedsbaserte Scope 2-utslipp ble beregnet med en residualmiks fra NVE (405g CO2e/kWh)³. Samtidig benyttet vi en norsk forbruksmiks fra NVE i lokasjonsbaserte utslippsfaktorer i vår beregning av finansierte utslipp, samt den samme residualmiksen for markedsbaserte utslipp som for oppstrømsutslippene. For 2023 har vi valgt å benytte samme faktorsett fra NVE i Scope 2 både oppstrøms og nedstrøms i klimaregnskapet. Dette gjelder både for lokasjons- og markedsbaserte strømrelaterte utslipp, hhv. norsk forbruksmiks (19g CO2e/kWh) og europeisk residualmiks (502g CO2e/kWh)³´⁴. Vi har tilbakeregnet Scope 2-beregningen for 2019 og 2022 med tilsvarende NVE-faktorer for å sikre sammenlignbarhet mellom rapporteringsårene.
¹ Oppdateringene inkluderte justeringer i utslippsfaktorene, som revidert globalt oppvarmingspotensial (GWP) for klimagasser, omfordeling av utslipp i noen norske sektorer, og endringer i intensiteter basert på ny økonomisk data. Intensiteter for 2022 og 2023 er justert med konsumprisindeksen, noe som innebærer usikkerheter. Det er en forsinkelse i tilgjengeliggjøringen av statistikk, som ikke samsvarer med finansielle rapporteringsår. Dette betyr at 2023-utslippsfaktorene er påvirket av makroøkonomiske forhold fra 2021, hvor den globale pandemien sannsynligvis forklarer avvik i rapporterte utslipp fra mange industrisektorer.
² NS3720 - estimert snitt for EU-miks
³ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Varedeklarasjon for strømleverandører
⁴ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm
Vi har et totalt beregnet oppstrøms klimagassutslipp¹ på 14 744 tCO2e i 2023, mot 13 967 tCO2e i 2022. Dette utgjør en økning på 6%. I samme periode var økningen i selskapets salgsinntekter større enn den beregnede økningen i utslipp fra daglig drift. I tillegg ble SpareBank 1 Søre Sunnmøre fra 1. mai 2023 fusjonert inn. Det er sannsynlig at den absolutte utslippsøkningen skyldes en økning i aktivitet etter justering av fjorårstall.
Scope 1
Vi rapporterer i dag ingen utslipp i Scope 1. Direkte utslipp fra kilder som vi eier eller kontrollerer begrenser seg for oss til utslipp fra eide kjøretøy. Eventuelle utslipp fra eide kjøretøy er estimert basert på kostnad og er lagt under forretningsreiser i Scope 3.
Scope 2
Indirekte klimagassutslipp knyttet til forbruk av innkjøpt energi, herunder elektrisitet, fjernvarme og -kjøling i våre kontorlokaler i Midt-Norge, Sunnmøre og Oslo. Vårt totale estimerte energiforbruk i 2023 var 3 542 MWh. Sammenlignet med 2022 er dette en økning på 32%. Dette består av en andel fjernvarme (14%) og en andel elektrisitet (86%).
Scope 3
Majoriteten (99%) av våre oppstrømsutslipp knytter seg til indirekte utslipp fra daglig drift. De største bidragsyterne stammer fra innkjøp av IT-relaterte tjenester, reisekostnader, kapitalslit, leie lokaler, markedsføring og media, samt øvrige driftsavtaler.
Våre totale klimagassutslipp fra egen drift tonn CO2-ekvivalenter
| 2023 | 2022 | Endring (%) | |
|---|---|---|---|
| Totale lokasjonsbaserte oppstrømsutslipp (tCO2e) | 14 744 | 13 967 | 5.56 |
| Totale markedsbaserte oppstrømsutslipp (tCO2e) | 15 878 | 14 865 | 6.81 |
| Distribusjon av våre totale klimagassutslipp fra egen drift tonn CO2-ekvivalenter | |||
| Scope 1 | 0 | 0 | 0 |
| Scope 2 (lokasjonsbasert) | 281 | 226 | 24.34 |
| Scope 2 (markedsbasert) | 281 | 226 | 24.34 |
| Scope 3 | 14 463 | 13 741 | 5.25 |
¹ Resultatet viser totale estimerte, lokasjonsbaserte oppstrømsutslipp. Totale markedsbaserte oppstrømsutslipp var 15 878 tCO2e i 2023, mot 14 865 tCO2e i 2022.
² Klimagassutslippene til SpareBank 1 Søre Sunnmøre er for perioden 01.01.23 – 30.04.23, samt for hele regnskapsåret 2022, beregnet på proforma-basis.
tonn CO2- ekvivalenter
| 2023 (proforma) | 2022 | |
|---|---|---|
| Totale lokasjonsbaserte oppstrømsutslipp (tCO2e) | 16 421 | 13 967 |
| Totale markedsbaserte oppstrømsutslipp (tCO2e) | 17 555 | 14 865 |
| Scope 1 | 0 | 0 |
| Scope 2 (lokasjonsbasert) | 332 | 226 |
| Scope 2 (markedsbasert) | 332 | 226 |
| Scope 3 | 16 089 | 13 741 |
Våre estimater indikerer fortsatt at klimagassutslippene i utlånsporteføljen er konsentrert om noen få bransjer, og en begrenset andel av vårt utlånsvolum. Fire bransjer utgjør kun 13% av utlån, men hele 85% av klimagassutslippene. Disse bransjene er jordbruk og skogbruk (60%), sjøfart og offshore (11%), transport og annen tjenesteytende virksomhet (8%) og fiske og fangst (7%). Klimagassutslippene har økt med 8%, noe som er mindre enn økningen i utlån. Økning i utlån skyldes både fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, inflasjon og vekst i finansierte aktiva. For landbruk har de aktivitetsbaserte utslippene økt, ved at vi har finansiert mer produsert vare. For fiskeri er utslippene redusert som følge av redusert utlånsvolum og færre finansierte båter.
Fiske og fangst
For fiskeriporteføljen har vi samlet inn bunkersbruk (drivstoff på skip) for våre største kunder i flere år. Dette er brukt til å estimere klimagassutslipp for fiskeriporteføljen med relativt god kvalitet. Dette er den porteføljen som har best datakvalitet i analysen. Datakilden har ett-årlig tidsforsinkelse, altså er bunkersbruk for 2022 brukt til å estimere kundens utslippsintensitet for 2023. Dersom en kundes finansiering har økt fra 2022 til 2023, så har altså estimerte utslippene økt tilsvarende.
Lønnstakere (boliglån)
For boliglånsporteføljen er estimerte klimagassutslipp levert av Eiendomsverdi AS, og utarbeidet av Simenergi AS. Klimagassutslippene er estimert med klimagassutslippsfaktor basert på fysisk produksjonsmiks med et utslipp på 19 gram CO2e per kWh. Vi har også presentert estimerte klimagassutslipp basert på europeisk restmiks, på 502 gram CO2e per kWh.
Eiendomsdrift
Klimagassutslippene fra finansiert næringseiendom er gjort ved å hente informasjon om hvert enkelt bygg, altså type eiendom, bruksareal og energimerke, der det eksisterer. Informasjonen om bygget er så satt sammen med PCAF-utslippsfaktorer for eiendom, enten per kvm eller per bygg.
Jordbruk og skogbruk
I årsrapport for 2022 ble estimerte klimagassutslipp fra landbruket estimert basert på utslippsfaktorer fra Asplan Viak, som igjen ble koblet til informasjon på gårdsnivå fra produksjonstilskuddsregisteret. Registeret inneholder oversikt over antall dyr, produksjon og forvaltet areal. I denne rapporten er utslippsfaktorene byttet ut med tallene i Finans Norge sin veileder, de såkalte PLATON-faktorene. Dette har isolert sett gitt en økning i utslippene på 50%, men endringen er oppveiet med at gårdsbruk som ikke har noen aktivitet registrert i produksjonstilskuddsregisteret nå er estimert som bolig, mens det tidligere fikk estimert veldig høye utslipp med faktorbasert metode.# Konsolidert klimaregnskap Rapporteringsåret 2023
Midt-Norge er et attraktivt sted for både næringsliv og folk – og det skal det være i lang tid fremover. Derfor er bærekraftig utvikling av regionen vår helt sentralt når vi beskriver vårt samfunnsansvar. Dette betyr å være en aktiv og synlig pådriver for grønn omstilling av Midt- Norge og fremme ansvarlig forretningspraksis. For oss innebærer dette mer enn bare å minimere vår egen miljøpåvirkning. Finansnæringen har begrensede direkte utslipp, og vår påvirkning på klima gjennom daglig drift kommer stort sett fra utslipp knyttet til kontordrift, energiforbruk og reisevirksomhet. Selv om det er viktig for oss å senke våre utslipp fra daglig drift, ser vi også at vårt aller største bidrag ligger i hvordan vi klarer å påvirke våre leverandører og våre kunder i en mer bærekraftig retning.
Styret vedtok i 2022 en ambisjon om netto null utslipp innen 2050. For å hjelpe oss å dreie utslippene våre mot null har vi etablert overgangsplaner for ulike sektorer i utlånsporteføljene. Sammen med nullutslippsambisjonen vil overgangsplanene i stor grad påvirke hvordan vi finansierer disse bransjene fremover. I 2023 styrket vi dette arbeidet ytterligere. Vi lanserte overgangsplaner for fiskeri og næringseiendom, og i august vedtok styret å utarbeide klimamål for validering i henhold til Science Based Targets initiative (SBTi). SBTi er et globalt initiativ som hjelper bedrifter å sette vitenskapelig baserte klimamål for å redusere utslippene i tråd med Parisavtalen. Dette innebærer at vi i SpareBank 1 SMN, over de neste to årene, skal utvikle og få godkjent både kortsiktige og langsiktige mål med tilhørende handlingsplaner for å oppnå vår nullutslippsambisjon. Videre forplikter vi oss til å offentlig redegjøre for våre utslippsmål, reduksjonsplaner og fremgang i tråd med Parisavtalen.
Et robust og transparent klimaregnskap er et viktig verktøy for oss i arbeidet med å nå våre klimaambisjoner. For å nå målene våre er vi helt avhengig av å kunne kartlegge, måle og styre våre klimagassutslipp. Det betyr å beregne påvirkningen av all vår økonomiske aktivitet på et slik detaljnivå at vi, og våre interessenter, har muligheten til å forstå vår påvirkning og hva som skaper den. Det er viktig å understreke at vi er på god vei, men ikke helt i mål. Vi har tatt store steg i vår rapportering av klimagassutslipp siden vi utarbeidet klimaregnskap for første gang i 2019. I 2022 var vi blant de bankene som inkluderte utslipp fra utlånsporteføljen – såkalte finansierte utslipp. Disse utslippene anser vi for helt sentrale i vårt arbeid mot grønn omstilling av Midt-Norge, og i 2023 ble det etablert en prosjektgruppe som skal arbeide med å sikre at våre ambisjoner og overgangsplaner er i tråd med Parisavtalen.
I arbeidet med klimaregnskapet står vi overfor flere utfordringer, spesielt knyttet til datakvalitet og usikkerhet i dataene. Et område vi har viet spesiell oppmerksomhet er tilgjengeligheten av pålitelige og oppdaterte data. Majoriteten av våre oppstrøms- og nedstrømsutslipp dekkes av sekundærdata. Videre er beregningsmetodikker og -standarder i stadig utvikling, noe som kan føre til inkonsistens i hvordan utslipp beregnes og rapporteres over tid. Endringer i datakvaliteten for utslippsfaktorer kan føre til endringer i rapporterte utslipp, selv uten endringer i den økonomiske aktiviteten. Dette påvirker påliteligheten i klimaregnskapet som måleverktøy, og er noe vi prioriterer høyt. For at klimaregnskapet skal være et godt styringsverktøy må vi samtidig etterstrebe å sikre at rapporterte endringer i utslipp i størst mulig grad gjenspeiler reelle klimatiltak og faktiske forbedringer i stedet for endringer i metodikk eller eksterne faktorer.
I 2023 ble vi derfor nødt til å revidere våre rapporterte klimaregnskap for fjoråret (2022) og vårt basisår (2019). Endringer i de metodiske forutsetningene og underliggende data i utslippsfaktorene for våre indirekte oppstrømsutslipp var av en vesentlighetsgrad som gjorde oss nødt til å beregne foregående år om igjen med oppdaterte forutsetninger for å sikre bedre sammenlignbarhet. Vi er bevisste disse utfordringene og usikkerhetene i vårt klimaregnskap, og det er et prioritert område vi jobber med å forbedre i 2024.
Vi har i 2023 fortsatt vårt samarbeid med SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS og Asplan Viak AS i utarbeidelsen av klimaregnskapet. Vi tror på at kombinasjonen av lokal ekspertise og kjennskap til SpareBank 1 SMN, i møte med internasjonal fagdybde, har bidratt positivt til utviklingen av klimaregnskapet.
Klimaregnskapet følger standardene, anbefalingene og retningslinjene gitt i GHG-protokollen.
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Totale GHG-utslipp (tCO 2 e) | |||||
| Scope 1 GHG-utslipp (tCO 2 e) | |||||
| Total netto Scope 1 GHG-utslipp | - | 934 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Scope 2 GHG-utslipp (tCO 2 e) | |||||
| Total netto lokasjonsbasert | - | 934 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Total netto markedsbasert | - | 934 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Scope 3 GHG-utslipp (tCO 2 e) | |||||
| Total netto oppstrøms Scope 3 | 517 847 | 603 450 | 17 % | - | |
| Kjøpte varer og tjenester | 96 122 | 69 027 | -28 % | - | |
| Kapitalvarer | 17 584 | 13 785 | -22 % | - | |
| Industri og bergverk | 50 424 | 61 931 | 23 % | - | |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 14 453 | 19 463 | 35 % | - | |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 24 880 | 28 499 | 15 % | - | |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 118 228 | 107 439 | -9 % | - | |
| Offentlig forvaltning | 3 347 | 4 453 | 33 % | - | |
| Transport og distribusjon | 4 713 | 5 903 | 25 % | - | |
| Avfall som følge av operasjoner | 68 844 | 75 896 | 10 % | - | |
| Forretningsreiser | 1 | 3 | 285 % | - | |
| Total netto nedstrøms Scope 3 | 2 973 | 2 728 | -8 % | - | |
| Finansierte utslipp | 15 566 | 19 113 | 23 % | - | |
| Jordbruk og skogbruk | 948 949 | 1 026 434 | 8 % | - | |
| Fiske og fangst | 949 847 | 1 027 567 | 8 % | - | |
| Havbruk | 2 371 | 2 385 | 3 058 | 28 % | 29 % |
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) | 934 982 | 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) | 934 982 | 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Nettoforbruk strøm | 624 248 | 221 | -11 % | -65 % | |
| Nettoforbruk fjernvarme | 37 | 20 | 30 | 52 % | -18 % |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| kg CO 2 e/1000 kr omsetning | - | 130,6 | 78,2 | -40 % | - |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| kg CO 2 e/1000 kr omsetning | - | 124,2 | 78,3 | -37 % | - |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Total netto oppstrøms Scope 3 | 950 269 | 1 026 880 | 8 % | - | |
| Kjøpte varer og tjenester | 951 218 | 1 028 034 | 8 % | - | |
| Kapitalvarer | 2 371 | 2 489 | 3 100 | 25 % | 31 % |
| Industri og bergverk | 301 484 | 61 % | - | ||
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | |||||
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | |||||
| Energiforbruk (MWh) | |||||
| Nettoforbruk strøm | 1 416 | 1 217 | 1 327 | 9 % | -6 % |
| Nettoforbruk fjernvarme | 624 | 248 | 221 | -11 % | -65 % |
| Eiendomsdrift | 37 | 20 | 30 | 52 % | -18 % |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 2 087 | 1 367 | 1 520 | 11 % | -27 % |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | - | 934 | 982 | 8 % | - |
| Offentlig forvaltning | - | 934 | 982 | 8 % | - |
| Sjøfart og offshore | |||||
| Fiske og fangst | 517 847 | 603 450 | 17 % | - | |
| Transport og distribusjon | 96 122 | 122 69 | -28 % | - | |
| Avfall som følge av operasjoner | 17 584 | 13 785 | -22 % | - | |
| Forretningsreiser | 50 424 | 61 931 | 23 % | - | |
| Total netto nedstrøms Scope 3 | 14 453 | 19 463 | 35 % | - | |
| Finansierte utslipp | 24 880 | 28 499 | 15 % | - | |
| Jordbruk og skogbruk | 118 228 | 107 439 | -9 % | - | |
| Havbruk | 3 347 | 4 453 | 33 % | - | |
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) | 4 713 | 5 903 | 25 % | - | |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) | 68 844 | 75 896 | 10 % | - |
1 Lokasjonsbaserte utslipp fra strømforbruk er beregnet med NVEs utslippsfaktor for fysisk levert strøm (19 g CO 2 e/kWh).
2 Markedsbaserte utslipp fra strømforbruk er beregnet med to utslippsfaktorer. For opprinnelsesgarantier har vi beregnet 0 g CO 2 e/kWh. For markedsbaserte utslipp hvor det ikke er kjøpt opprinnelsesgarantier brukes NVEs faktor for europeisk restmiks (502 g CO 2 e/kWh).
3 Utslipp fra forbruk av fjernvarme er for 2023 beregnet med en utslippsfaktor på 45,1 g CO 2 e/kWh. Dette gjelder både for lokasjons- og markedsbaserte Scope 2-utslipp.
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Totale klimagassutslipp tonn CO 2 -ekvivalenter | |||||
| Scope 1 GHG-utslipp (tCO 2 e) | |||||
| Total netto Scope 1 GHG-utslipp | - | 934 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Scope 2 GHG-utslipp (tCO 2 e) | |||||
| Total netto lokasjonsbasert | - | 934 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Total netto markedsbasert | - | 934 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Scope 3 GHG-utslipp (tCO 2 e) | |||||
| Total netto oppstrøms Scope 3 | 517 847 | 603 450 | 17 % | - | |
| Kjøpte varer og tjenester | 96 122 | 69 027 | -28 % | - | |
| Kapitalvarer | 17 584 | 13 785 | -22 % | - | |
| Industri og bergverk | 50 424 | 61 931 | 23 % | - | |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 14 453 | 19 463 | 35 % | - | |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 24 880 | 28 499 | 15 % | - | |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 118 228 | 107 439 | -9 % | - | |
| Offentlig forvaltning | 3 347 | 4 453 | 33 % | - | |
| Transport og distribusjon | 4 713 | 5 903 | 25 % | - | |
| Avfall som følge av operasjoner | 68 844 | 75 896 | 10 % | - | |
| Forretningsreiser | 1 | 3 | 285 % | - | |
| Total netto nedstrøms Scope 3 | 2 973 | 2 728 | -8 % | - | |
| Finansierte utslipp | 15 566 | 19 113 | 23 % | - | |
| Jordbruk og skogbruk | 948 949 | 1 026 434 | 8 % | - | |
| Fiske og fangst | 949 847 | 1 027 567 | 8 % | - | |
| Havbruk | 2 371 | 2 385 | 3 058 | 28 % | 29 % |
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) | 934 982 | 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) | 934 982 | 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Nettoforbruk strøm | 624 248 | 221 | -11 % | -65 % | |
| Nettoforbruk fjernvarme | 37 | 20 | 30 | 52 % | -18 % |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| kg CO 2 e/1000 kr omsetning | - | 130,6 | 78,2 | -40 % | - |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| kg CO 2 e/1000 kr omsetning | - | 124,2 | 78,3 | -37 % | - |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Total netto oppstrøms Scope 3 | 950 269 | 1 026 880 | 8 % | - | |
| Kjøpte varer og tjenester | 951 218 | 1 028 034 | 8 % | - | |
| Kapitalvarer | 2 371 | 2 489 | 3 100 | 25 % | 31 % |
| Industri og bergverk | 301 484 | 61 % | - | ||
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | |||||
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | |||||
| Energiforbruk (MWh) | |||||
| Nettoforbruk strøm | 1 416 | 1 217 | 1 327 | 9 % | -6 % |
| Nettoforbruk fjernvarme | 624 | 248 | 221 | -11 % | -65 % |
| Eiendomsdrift | 37 | 20 | 30 | 52 % | -18 % |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 2 087 | 1 367 | 1 520 | 11 % | -27 % |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | - | 934 | 982 | 8 % | - |
| Offentlig forvaltning | - | 934 | 982 | 8 % | - |
| Sjøfart og offshore | |||||
| Fiske og fangst | 517 847 | 603 450 | 17 % | - | |
| Transport og distribusjon | 96 122 | 122 69 | -28 % | - | |
| Avfall som følge av operasjoner | 17 584 | 13 785 | -22 % | - | |
| Forretningsreiser | 50 424 | 61 931 | 23 % | - | |
| Total netto nedstrøms Scope 3 | 14 453 | 19 463 | 35 % | - | |
| Finansierte utslipp | 24 880 | 28 499 | 15 % | - | |
| Jordbruk og skogbruk | 118 228 | 107 439 | -9 % | - | |
| Havbruk | 3 347 | 4 453 | 33 % | - | |
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) | 4 713 | 5 903 | 25 % | - | |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) | 68 844 | 75 896 | 10 % | - |
1 Lokasjonsbaserte utslipp fra strømforbruk er beregnet med NVEs utslippsfaktor for fysisk levert strøm (19 g CO 2 e/kWh).
2 Markedsbaserte utslipp fra strømforbruk er beregnet med to utslippsfaktorer. For opprinnelsesgarantier har vi beregnet 0 g CO 2 e/kWh. For markedsbaserte utslipp hvor det ikke er kjøpt opprinnelsesgarantier brukes NVEs faktor for europeisk restmiks (502 g CO 2 e/kWh).
3 Utslipp fra forbruk av fjernvarme er for 2023 beregnet med en utslippsfaktor på 45,1 g CO 2 e/kWh. Dette gjelder både for lokasjons- og markedsbaserte Scope 2-utslipp.
Midt-Norge er et attraktivt sted for både næringsliv og folk – og det skal det være i lang tid fremover. Derfor er bærekraftig utvikling av regionen vår helt sentralt når vi beskriver vårt samfunnsansvar. Dette betyr å være en aktiv og synlig pådriver for grønn omstilling av Midt- Norge og fremme ansvarlig forretningspraksis. For oss innebærer dette mer enn bare å minimere vår egen miljøpåvirkning. Finansnæringen har begrensede direkte utslipp, og vår påvirkning på klima gjennom daglig drift kommer stort sett fra utslipp knyttet til kontordrift, energiforbruk og reisevirksomhet. Selv om det er viktig for oss å senke våre utslipp fra daglig drift, ser vi også at vårt aller største bidrag ligger i hvordan vi klarer å påvirke våre leverandører og våre kunder i en mer bærekraftig retning.
Styret vedtok i 2022 en ambisjon om netto null utslipp innen 2050. For å hjelpe oss å dreie utslippene våre mot null har vi etablert overgangsplaner for ulike sektorer i utlånsporteføljene. Sammen med nullutslippsambisjonen vil overgangsplanene i stor grad påvirke hvordan vi finansierer disse bransjene fremover. I 2023 styrket vi dette arbeidet ytterligere. Vi lanserte overgangsplaner for fiskeri og næringseiendom, og i august vedtok styret å utarbeide klimamål for validering i henhold til Science Based Targets initiative (SBTi). SBTi er et globalt initiativ som hjelper bedrifter å sette vitenskapelig baserte klimamål for å redusere utslippene i tråd med Parisavtalen. Dette innebærer at vi i SpareBank 1 SMN, over de neste to årene, skal utvikle og få godkjent både kortsiktige og langsiktige mål med tilhørende handlingsplaner for å oppnå vår nullutslippsambisjon. Videre forplikter vi oss til å offentlig redegjøre for våre utslippsmål, reduksjonsplaner og fremgang i tråd med Parisavtalen.
Et robust og transparent klimaregnskap er et viktig verktøy for oss i arbeidet med å nå våre klimaambisjoner. For å nå målene våre er vi helt avhengig av å kunne kartlegge, måle og styre våre klimagassutslipp. Det betyr å beregne påvirkningen av all vår økonomiske aktivitet på et slik detaljnivå at vi, og våre interessenter, har muligheten til å forstå vår påvirkning og hva som skaper den. Det er viktig å understreke at vi er på god vei, men ikke helt i mål. Vi har tatt store steg i vår rapportering av klimagassutslipp siden vi utarbeidet klimaregnskap for første gang i 2019. I 2022 var vi blant de bankene som inkluderte utslipp fra utlånsporteføljen – såkalte finansierte utslipp. Disse utslippene anser vi for helt sentrale i vårt arbeid mot grønn omstilling av Midt-Norge, og i 2023 ble det etablert en prosjektgruppe som skal arbeide med å sikre at våre ambisjoner og overgangsplaner er i tråd med Parisavtalen.
I arbeidet med klimaregnskapet står vi overfor flere utfordringer, spesielt knyttet til datakvalitet og usikkerhet i dataene. Et område vi har viet spesiell oppmerksomhet er tilgjengeligheten av pålitelige og oppdaterte data. Majoriteten av våre oppstrøms- og nedstrømsutslipp dekkes av sekundærdata. Videre er beregningsmetodikker og -standarder i stadig utvikling, noe som kan føre til inkonsistens i hvordan utslipp beregnes og rapporteres over tid. Endringer i datakvaliteten for utslippsfaktorer kan føre til endringer i rapporterte utslipp, selv uten endringer i den økonomiske aktiviteten. Dette påvirker påliteligheten i klimaregnskapet som måleverktøy, og er noe vi prioriterer høyt. For at klimaregnskapet skal være et godt styringsverktøy må vi samtidig etterstrebe å sikre at rapporterte endringer i utslipp i størst mulig grad gjenspeiler reelle klimatiltak og faktiske forbedringer i stedet for endringer i metodikk eller eksterne faktorer.
I 2023 ble vi derfor nødt til å revidere våre rapporterte klimaregnskap for fjoråret (2022) og vårt basisår (2019). Endringer i de metodiske forutsetningene og underliggende data i utslippsfaktorene for våre indirekte oppstrømsutslipp var av en vesentlighetsgrad som gjorde oss nødt til å beregne foregående år om igjen med oppdaterte forutsetninger for å sikre bedre sammenlignbarhet. Vi er bevisste disse utfordringene og usikkerhetene i vårt klimaregnskap, og det er et prioritert område vi jobber med å forbedre i 2024.
Vi har i 2023 fortsatt vårt samarbeid med SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS og Asplan Viak AS i utarbeidelsen av klimaregnskapet. Vi tror på at kombinasjonen av lokal ekspertise og kjennskap til SpareBank 1 SMN, i møte med internasjonal fagdybde, har bidratt positivt til utviklingen av klimaregnskapet.
Klimaregnskapet følger standardene, anbefalingene og retningslinjene gitt i GHG-protokollen.
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Totale klimagassutslipp tonn CO 2 -ekvivalenter | |||||
| Scope 1 GHG-utslipp (tCO 2 e) | |||||
| Total netto Scope 1 GHG-utslipp | - | 934 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Scope 2 GHG-utslipp (tCO 2 e) | |||||
| Total netto lokasjonsbasert | - | 934 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Total netto markedsbasert | - | 934 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Scope 3 GHG-utslipp (tCO 2 e) | |||||
| Total netto oppstrøms Scope 3 | 517 847 | 603 450 | 17 % | - | |
| Kjøpte varer og tjenester | 96 122 | 69 027 | -28 % | - | |
| Kapitalvarer | 17 584 | 13 785 | -22 % | - | |
| Industri og bergverk | 50 424 | 61 931 | 23 % | - | |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 14 453 | 19 463 | 35 % | - | |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 24 880 | 28 499 | 15 % | - | |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 118 228 | 107 439 | -9 % | - | |
| Offentlig forvaltning | 3 347 | 4 453 | 33 % | - | |
| Transport og distribusjon | 4 713 | 5 903 | 25 % | - | |
| Avfall som følge av operasjoner | 68 844 | 75 896 | 10 % | - | |
| Forretningsreiser | 1 | 3 | 285 % | - | |
| Total netto nedstrøms Scope 3 | 2 973 | 2 728 | -8 % | - | |
| Finansierte utslipp | 15 566 | 19 113 | 23 % | - | |
| Jordbruk og skogbruk | 948 949 | 1 026 434 | 8 % | - | |
| Fiske og fangst | 949 847 | 1 027 567 | 8 % | - | |
| Havbruk | 2 371 | 2 385 | 3 058 | 28 % | 29 % |
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) | 934 982 | 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) | 934 982 | 982 | 1 011 689 | 8 % | - |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Nettoforbruk strøm | 624 248 | 221 | -11 % | -65 % | |
| Nettoforbruk fjernvarme | 37 | 20 | 30 | 52 % | -18 % |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| kg CO 2 e/1000 kr omsetning | - | 130,6 | 78,2 | -40 % | - |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| kg CO 2 e/1000 kr omsetning | - | 124,2 | 78,3 | -37 % | - |
| Rapporteringsåret | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Mot siste år | Endring Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Total netto oppstrøms Scope 3 | 950 269 | 1 026 880 | 8 % | - | |
| Kjøpte varer og tjenester | 951 218 | 1 028 034 | 8 % | - | |
| Kapitalvarer | 2 371 | 2 489 | 3 100 | 25 % | 31 % |
| Industri og bergverk | 301 484 | 61 % | - | ||
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | |||||
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | |||||
| Energiforbruk (MWh) | |||||
| Nettoforbruk strøm | 1 416 | 1 217 | 1 327 | 9 % | -6 % |
| Nettoforbruk fjernvarme | 624 | 248 | 221 | -11 % | -65 % |
| Eiendomsdrift | 37 | 20 | 30 | 52 % | -18 % |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 2 087 | 1 367 | 1 520 | 11 % | -27 % |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | - | 934 | 982 | 8 % | - |
| Offentlig forvaltning | - | 934 | 982 | 8 % | - |
| Sjøfart og offshore | |||||
| Fiske og fangst | 517 847 | 603 450 | 17 % | - | |
| Transport og distribusjon | 96 122 | 122 69 | -28 % | - | |
| Avfall som følge av operasjoner | 17 584 | 13 785 | -22 % | - | |
| Forretningsreiser | 50 424 | 61 931 | 23 % | - | |
| Total netto nedstrøms Scope 3 | 14 453 | 19 463 | 35 % | - | |
| Finansierte utslipp | 24 880 | 28 499 | 15 % | - | |
| Jordbruk og skogbruk | 118 228 | 107 439 | -9 % | - | |
| Havbruk | 3 347 | 4 453 | 33 % | - | |
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) | 4 713 | 5 903 | 25 % | - | |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) | 68 844 | 75 896 | 10 % | - |
1 Lokasjonsbaserte utslipp fra strømforbruk er beregnet med NVEs utslippsfaktor for fysisk levert strøm (19 g CO 2 e/kWh).
2 Markedsbaserte utslipp fra strømforbruk er beregnet med to utslippsfaktorer. For opprinnelsesgarantier har vi beregnet 0 g CO 2 e/kWh. For markedsbaserte utslipp hvor det ikke er kjøpt opprinnelsesgarantier brukes NVEs faktor for europeisk restmiks (502 g CO 2 e/kWh).
3 Utslipp fra forbruk av fjernvarme er for 2023 beregnet med en utslippsfaktor på 45,1 g CO 2 e/kWh. Dette gjelder både for lokasjons- og markedsbaserte Scope 2-utslipp.# Prinsippnote for klimaregnskapet
Dette inkluderer GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard, GHG Protocol Scope 2 Guidance, og The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard. I tråd med GHG-protokollen kategoriserer vi våre klimautslipp i tre overordnede kategorier, såkalte scopes. Disse definerer vi som:
* Scope 1: direkte utslipp fra kilder som vi eier eller kontrollerer, som gjennom forbrenning eller direkte utslipp slipper ut klimagasser til luft. Relevante utslippskilder vil kunne være utslipp fra eide kjøretøy.
* Scope 2: indirekte utslipp fra produksjon av kjøpt elektrisitet, oppvarming og kjøling som vi benytter på våre kontorer.
* Scope 3: indirekte utslipp som oppstår i vår verdikjede som vi forårsaker gjennom våre innkjøp og salg av varer og tjenester. Dette kan inkludere utslipp fra produksjon av kjøpte varer og tjenester som IT- og kontorutstyr, forretningsreiser til ansatte, utslipp fra det vi finansierer gjennom våre utlån m.m.
I tillegg benyttes begrepene oppstrøm og nedstrøm om indirekte utslipp som forårsakes henholdsvis før oss i verdikjeden (innkjøp) og etter oss i verdikjeden (finansierte utslipp).
Klimaregnskapet er utarbeidet på grunnlag av innsamlede energi- og regnskapsdata fra SpareBank 1 SMN¹, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 SMN Kvartalet AS, SpareBank 1 Bygget Steinkjer AS og St. Olavs Plass 1 SMN AS i tillegg til SpareBank 1 Markets AS². Klimaregnskapene fra samtlige selskaper danner grunnlaget for det konsoliderte klimaregnskapet.
Innenfor rammen av GHG-protokollen defineres organisasjonens ansvarsområder for utslipp gjennom organisatoriske avgrensninger. Disse spesifiserer hvilke utslipp en organisasjon er ansvarlig for, og omfatter direkte utslipp fra kilder som organisasjonen eier eller kontrollerer, samt indirekte utslipp fra kilder utenfor organisasjonens kontroll. Valget av organisatoriske avgrensninger påvirker hvilke utslipp som inkludert i rapporteringen og hvordan de rapporteres på. Selskaper kan velge mellom egenkapitalmetoden eller kontrollmetoden. Egenkapitalmetoden inkluderer utslipp fra operasjoner som organisasjonen eier, uavhengig av om den har operasjonell kontroll over dem, mens kontrolltilnærmingen inkluderer utslipp fra operasjoner som organisasjonen enten har operasjonell eller finansiell kontroll over, uavhengig av eierskap.
Ved utarbeidelse av vårt konsoliderte klimaregnskap benytter vi begge metodene:
* Egenkapitalmetoden benyttes i konsolideringen av klimaregnskapet, slik at utslippene blir inkludert i forhold til vår eierandel i de respektive datterselskapene.
* Operasjonell kontroll benyttes når vi utarbeider klimaregnskapet til mor og datterselskaper. Metoden definerer hvilke av selskapenes driftsmidler, og deres respektive utslipp, som skal inngå i klimaregnskapet, og hva som faller innenfor de ulike scopene. Ved bruk av denne metoden inkluderer vi utslipp fra aktiviteter som konsernet har bestemmende kontroll over.
¹ Fra 1. mai 2023 ble SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Søre Sunnmøre slått sammen. Fra denne datoen ble også SpareBank 1 Søre Sunnmøre inkludert i datainnsamlingen for SpareBank 1 SMN. Utslippene som skjedde fra 1. januar 2023 til 30. april 2023, samt for hele regnskapsåret 2022, er beregnet på proforma-basis. Dette er i tråd med vår finansielle rapportering og noteverk.
² I juni 2022 overdro SpareBank 1 Nord-Norge og SpareBank 1 SR-bank sine kapitalmarkedsvirksomheter til SpareBank 1 Markets AS, i tillegg til at de kjøpte seg opp i selskapet. Dette reduserte SpareBank 1 SMNs eierandel betydelig og SpareBank 1 Markets AS regnes ikke lengre inn som datterselskap i konsernet. Transaksjonen ble forventet gjennomført i mars 2023, men ble først godkjent av Finanstilsynet i desember 2023. SpareBank 1 Markets AS er derfor regnet inn i klimaregnskapet som et datterselskap for hele 2023.
| Selskap | Eierandel |
|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS | 57% |
| SpareBank 1 Regnskaps- huset SMN AS | 93% |
| Eiendoms- Megler 1 Midt-Norge AS | 92% |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet AS | 100% |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer AS | 100% |
| St. Olavs Plass 1 SMN AS | 100% |
| SpareBank 1 Markets AS | 67% |
| SpareBank 1 Søre Sunnmøre | 100% |
SpareBank 1 SMN (konsern)
Konsernnivå
Konsernets klimagassutslipp er konsolidert etter eierandelen i datterselskapene. Eierandel er angitt for hvert datterselskap i figuren nedenfor.
Datterselskaper
Selskapenes individuelle klimaregnskap er utarbeidet etter operasjonell kontroll, hvor alle selskapets aktiviteter er tatt med uavhengig av eierskap.
SpareBank 1 SMN (100%)
For at klimaregnskapet skal kunne fungere som et godt styringsverktøy, og for at våre interessenter skal få så god informasjon som mulig om vårt klimaarbeid er vi avhengig av et komplett klimaregnskap. Vi bruker derfor flere datakilder og ulike beregningsmetoder for å gi et ærlig bilde av våre utslipp.
I tråd med GHG-protokollen baserer vi oss på to hovedtyper av data; primær- og sekundærdata. Primærdata omfatter aktivitets- og/eller utslippsdata samlet inn direkte fra konsernselskapene eller leverandørkjeden. I vårt klimaregnskap betrakter vi primærdata som kvantifiserte data fra våre aktiviteter, som forbruk av drivstoff eller strøm, kombinert med så spesifikke utslippsfaktorer som mulig. Sekundærdata er alle andre estimerte eller beregnede data. Dette kan for eksempel være stipulert strømforbruk på lokasjoner der vi ikke har måleravlesning, eller utslippsberegninger basert på kostnader.
Vi kobler datakildene sammen ved hjelp av flere beregningsmetoder:
Vi beregner klimaeffekten av direkte og indirekte utslipp gjennom konvertering av primærdata til utslipp gjennom utslippsfaktorer. Eksempelvis henter vi inn måleravlesninger og multipliserer kilowattimene med en utslippsfaktor for å estimere vårt klimagassutslipp knyttet til forbruk av energi. I hovedsak gjelder denne metoden beregning av indirekte energirelaterte utslipp i Scope 2, samt beregning av enkelte finansierte utslipp i Scope 3. Dette er den mest spesifikke og pålitelige metoden for beregning av klimagassutslipp.
Når vi ikke har tilgang på primærdata bruker vi sekundære datakilder. For våre indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester bruker vi Klimakost, en vitenskapelig forankret utslippsmodell fra Asplan Viak AS. Modellen estimerer klimaavtrykket knyttet til driftskostnader og er spesielt nyttig for å estimere våre driftsrelaterte Scope 3-utslipp. Klimakostmodellen, en miljøutvidet kryssløpsmodell (EEIOA), benytter utslippsstatistikk fra ulike land, nærings- og industrisektorer, samt handel mellom disse for å estimere klimaavtrykket per krone brukt på varer og tjenester. Selv om denne metoden gir et oversiktsbilde over hvilke innkjøpsarter og aktiviteter som har størst påvirkning, er den ikke i stand til å skille utslipp ned på enkeltprodukter eller leverandører. Denne metoden er av den grunn best egnet til å identifisere hovedkildene til våre utslipp, noe som gjør det mulig for oss å fokusere på de mest vesentlige utslippsdriverne ved hjelp av fysiske data.
I vår nedstrøms verdikjede finner vi majoriteten av vårt klimagassutslipp. I utgangen av 2021 ble vi medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), et globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner for å harmonisere estimering, måling og opplysninger om klimagassutslipp knyttet til sine utlånsporteføljer. Vi tar utgangspunkt i PCAF-metodikken, samt Finans Norges oppdaterte veileder på PCAF og finansierte utslipp for å estimere våre klimautslipp i utlånsporteføljene.
Det er fire vesentlige endringer som påvirker klimaregnskapet for 2023, og som nødvendiggjør en tilbakeregning av tidligere års klimaregnskap for å sikre sammenlignbarhet mellom basisår, fjorår og årets rapportering.
Ved utarbeidelsen av årets klimaregnskap oppdaget vi en betydelig nedgang i utslipp sammenligningen mot fjorårets klimaregnskap. Nedgangen kunne ikke forklares med redusert økonomisk aktivitet eller mer klimaeffektiv drift. I tillegg har vi fusjonert med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, noe som kunne ha forårsaket en økning i utslipp isolert sett. Vi oppdaget at endringene skyldtes oppdaterte utslippsfaktorer for 2023¹. Disse oppdateringene, som inkluderte flere mindre metodiske justeringer og usikkerheter i det statistiske grunnlaget, resulterte i en vesentlig samlet endring. Endringen av fjorårets klimaregnskap forårsaket en redusert utslippsreduksjon i 2023. Endringen i utslippsfaktorer var av en vesentlighetsgrad som medførte at klimaregnskapet ikke var sammenlignbart med tidligere år, uten en justering med det nye faktorsettet.# Endring i PCAF-metodikken
Metodikken for å estimere klimagassutslippene fra utlånsporteføljen er i år oppdatert for å være i tråd med Finans Norge sin oppdaterte «Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp». Utslippsfaktorene ble høsten 2023 oppdatert til en ny versjon av EXIOBASE, uten manuelle justeringer og korrigeringer av ekstremverdier. Dette har ført til betydelige endringer i utslippsfaktorene. Vi har sett til den oppdaterte veiledningen for PCAF-databasen og rådført oss med Asplan Viak AS for å evaluere utslippsfaktorene. Basert på deres tilbakemeldinger og i samråd med andre banker i SpareBank 1 Alliansen, har vi valgt å bytte fra norske utslippsfaktorer til EU-faktorer og korrigert noen ekstremverdier.
På grunn av disse betydelige endringene i målemetoden, har vi estimert de historiske tallene for 2022 på nytt med den oppdaterte målemetoden. Dette sikrer at rapporterte endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske klimagassutslipp, og ikke bare tekniske justeringer i målemetoden.
Tidligere klimaregnskap benyttet to ulike kilder for elektrisitetsrelaterte utslipp. I Scope 2 ble en nordisk elektrisitetsmiks (136g CO2e/kWh) benyttet for lokasjonsbaserte utslipp², mens markedsbaserte Scope 2-utslipp ble beregnet med en residualmiks fra NVE (405g CO2e/kWh)³. Samtidig benyttet vi en norsk forbruksmiks fra NVE i lokasjonsbaserte utslippsfaktorer i vår beregning av finansierte utslipp, samt den samme residualmiksen for markedsbaserte utslipp som for oppstrømsutslippene.
For 2023 har vi valgt å benytte samme faktorsett fra NVE i Scope 2 både oppstrøms og nedstrøms i klimaregnskapet. Dette gjelder både for lokasjons- og markedsbaserte strømrelaterte utslipp, hhv. norsk forbruksmiks (19g CO2e/kWh) og europeisk residualmiks (502g CO2e/kWh)³‚⁴. Vi har tilbakeregnet Scope 2-beregningen for 2019 og 2022 med tilsvarende NVE-faktorer for å sikre sammenlignbarhet mellom rapporteringsårene.
¹ Oppdateringene inkluderte justeringer i utslippsfaktorene, som revidert globalt oppvarmingspotensial (GWP) for klimagasser, omfordeling av utslipp i noen norske sektorer, og endringer i intensiteter basert på ny økonomisk data. Intensiteter for 2022 og 2023 er justert med konsumprisindeksen, noe som innebærer usikkerheter. Det er en forsinkelse i tilgjengeliggjøringen av statistikk, som ikke samsvarer med finansielle rapporteringsår. Dette betyr at 2023-utslippsfaktorene er påvirket av makroøkonomiske forhold fra 2021, hvor den globale pandemien sannsynligvis forklarer avvik i rapporterte utslipp fra mange industrisektorer.
² NS3720 - estimert snitt for EU-miks
³ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Varedeklarasjon for strømleverandører
⁴ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm
Vi har et totalt beregnet oppstrøms klimagassutslipp¹ på 18 553 tCO2e i 2023 mot 19 389 tCO2e i 2022. Dette utgjør en nedgang på 4%. I samme periode var økningen i konsernets salgsinntekter større enn den beregnede nedgangen i utslipp fra daglig drift. I tillegg ble SpareBank 1 Søre Sunnmøre fra 1. mai 2023 fusjonert inn. Det er sannsynlig at utslippsreduksjonen kommer av en nedgang i utslippsfaktorene fremfor reell nedgang i våre utslipp, som trolig har holdt seg konstant i perioden.
Scope 1
Vi rapporterer i dag ingen utslipp i Scope 1. Direkte utslipp fra kilder som vi eier eller kontrollerer begrenser seg for oss til utslipp fra eide kjøretøy. Eventuelle utslipp fra eide kjøretøy er estimert basert på kostnad og er lagt under forretningsreiser i Scope 3.
Scope 2
Indirekte klimagassutslipp knyttet til forbruk av innkjøpt energi, herunder elektrisitet, fjernvarme og -kjøling i våre kontorlokaler i Midt-Norge, Sunnmøre og Oslo. Vårt totale estimerte energiforbruk i 2023 var 6 600 MWh. Sammenlignet med 2022 er dette en økning på 16%. Dette består av en andel fjernvarme (14%) og en andel elektrisitet (86%).
Scope 3
Majoriteten (99%) av våre oppstrømsutslipp knytter seg til indirekte utslipp fra daglig drift. De største bidragsyterne stammer fra IT-relaterte tjenester, reisekostnader, markedsføring og media, samt øvrige driftsavtaler.
| 2019 | 2022 | 2023 | Endring Rapporteringsår Mot siste år | Endring Basisår Mot basisår | |
|---|---|---|---|---|---|
| Totale GHG-utslipp (tCO2e) | 2 260 | 2 040 | 2 266 | 11 % | 0 % |
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) | 15 814 | 15 143 | 14 462 | -4 % | -9 % |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) | 1 990 | 1 637 | 1 599 | -2 % | -20 % |
¹ Resultatet viser totale estimerte, lokasjonsbaserte oppstrømsutslipp. Totale markedsbaserte oppstrømsutslipp var 20 668 tCO2e i 2023, mot 21 299 tCO2e i 2022.
² Klimagassutslippene til SpareBank 1 Søre Sunnmøre er for perioden 01.01.23 – 30.04.23, samt for hele regnskapsåret 2022, beregnet på proforma-basis.
| Rapporteringsåret 2023 | tonn CO2-ekvivalenter |
|---|---|
| Distribusjon av konsoliderte klimagassutslipp fra egen drift | 1 033 482 |
| 2019 | 2022 | 2023 | Endring Rapporteringsår Mot siste år | Endring Basisår Mot basisår | |
|---|---|---|---|---|---|
| Salgsinntekt | - | 958 | 990 | 4 % | - |
| Utslippsintensitet per omsetning kg CO2e/1000 kr omsetning (lokasjonsbasert) | - | 958 | 990 | 4 % | - |
| Utslippsintensitet per omsetning kg CO2e/1000 kr omsetning (markedsbasert) | - | 96 | 122 | 28 % | - |
| Totalomsetning (i 1000 kr) | 517 | 847 | 603 | -29 % | - |
Våre estimater indikerer fortsatt at klimagassutslippene i utlånsporteføljen er konsentrert om noen få bransjer, og en begrenset andel av vårt utlånsvolum. Fire bransjer utgjør kun 13 % av utlån, men hele 82% av klimagassutslippene¹. Disse bransjene er jordbruk og skogbruk (58%), sjøfart og offshore (10%), transport og annen tjenesteytende virksomhet (7%) og fiske og fangst (7%). Klimagassutslippene har økt med 8%, noe som er mindre enn økningen i utlån. Økning i utlån skyldes både fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, inflasjon og vekst i finansierte aktiva. For landbruk har de aktivitetsbaserte utslippene økt, ved at vi har finansiert mer produsert vare. For fiskeri er utslippene redusert som følge av redusert utlånsvolum og færre finansierte båter.
Fiske og fangst
For fiskeriporteføljen har vi samlet inn bunkersbruk (drivstoff på skip) for våre største kunder i flere år. Dette er brukt til å estimere klimagassutslipp for fiskeriporteføljen med relativt god kvalitet. Dette er den porteføljen som har best datakvalitet i analysen. Datakilden har ett-årlig tidsforsinkelse, altså er bunkersbruk for 2022 brukt til å estimere kundens utslippsintensitet for 2023. Dersom en kundes finansiering har økt fra 2022 til 2023, så har altså estimerte utslippene økt tilsvarende.
Lønnstakere (boliglån)
For boliglånsporteføljen er estimerte klimagassutslipp levert av Eiendomsverdi AS, og utarbeidet av Simenergi AS. Klimagassutslippene er estimert med klimagassutslippsfaktor basert på fysisk produksjonsmiks med et utslipp på 19 gram CO2e per kWh. Vi har også presentert estimerte klimagassutslipp basert på europeisk restmiks, på 502 gram CO2e per kWh.
Eiendomsdrift
Klimagassutslippene fra finansiert næringseiendom er gjort ved å hente informasjon om hvert enkelt bygg, altså type eiendom, bruksareal og energimerke, der det eksisterer. Informasjonen om bygget er så satt sammen med PCAF-utslippsfaktorer for eiendom, enten per kvm eller per bygg.
Fossile kjøretøy
For SpareBank 1 Finans Midt-Norge er klimagassutslippene kun estimert for 7,7 av 12,6 milliarder i finansiering som er brukt til å finansiere kjøretøy med bensin- eller dieselmotor. Vi har i estimatene benyttet en gjennomsnittlig kjørelengde på 12.000 kilometer for alle bilene.
Jordbruk og skogbruk
I årsrapport for 2022 ble estimerte klimagassutslipp fra landbruket estimert basert på utslippsfaktorer fra Asplan Viak AS, som igjen ble koblet til informasjon på gårdsnivå fra produksjonstilskuddsregisteret. Registeret inneholder oversikt over antall dyr, produksjon og forvaltet areal. I denne rapporten er utslippsfaktorene byttet ut med tallene i Finans Norge sin veileder, de såkalte PLATON-faktorene. Dette har isolert sett gitt en økning i utslippene på 50%, men endringen er oppveiet med at gårdsbruk som ikke har noen aktivitet registrert i produksjonstilskuddsregisteret nå er estimert som bolig, mens det tidligere fikk estimert veldig høye utslipp med faktorbasert metode.
¹ Resultatet avviker fra resultatene i avsnittet «Klimagassutslipp fra konsernets utlånsporteføljer» i årsrapporten. Avviket skyldes ulik konsolideringsmetodikk, og utgjør 16 778 tCO2e (1 – eierandel SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS).
| Finansierte utslipp | 2019 | 2022 | 2023 | Endring Rapporteringsår Mot siste år | Endring Basisår Mot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 5 635 675.4 | 15 448 102.5 | 173.6 | -61 % | - |
| Fiske og fangst | 68.1 | - | - | - | - |
| Havbruk | 68.2 | - | - | - | - |
| Industri og bergverk | 2 260 | 2 040 | 2 266 | 11 % | 0 % |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 15 814 | 15 143 | 14 462 | -4 % | -9 % |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 1 990 | 1 637 | 1 599 | -2 % | -20 % |
| Avfall som følge av operasjoner | 713 | 285 | 255 | -11 % | -64 % |
| Forretningsreiser | 23 | 24 | 30 | 24 % | 31 % |
| Total netto nedstrøm Scope 3 | 3 669 | 2 170 | 2 056 | -5 % | -44 % |
| Kjøpte varer og tjenester | - | 958 | 990 | 4 % | - |
| Kapitalvarer | - | 958 | 990 | 4 % | - |
| Transport og distribusjon | 517 | 847 | 603 | -29 % | - |
| Lønnstakere (Boliglån) | 96 | 122 | 69 027 | -28 % | - |
| Lån/leasing av fossile biler | 17 584 | 13 785 | - | -22 % | - |
| Nettoforbruk fjernvarme³ | 50 424 | 61 931 | 23 % | - | - |
| Totale GHG-utslipp (tCO2e) | 978 379 | 1 052 035 | 8 % | - | - |
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) | 980 290 | 1 054 150 | 8 % | - | - |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) | 5 707 | 5 028 | 5 657 | 13 % | -1 % |
| 2019 | 2022 | 2023 | Endring Rapporteringsår Mot siste år | Endring Basisår Mot basisår | |
|---|---|---|---|---|---|
| Finansierte utslipp | - | - | - | - | - |
| Jordbruk og skogbruk | 4 599 365.3 | 5 635 675.4 | 15 448 102.5 | 174 % | 236 % |
| Fiske og fangst | - | 173.6 | 68.1 | -61 % | - |
| Havbruk | - | 173.9 | 68.2 | -61 % | - |
| Industri og bergverk | 97 | 129 | 151 | 17 % | 56 % |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 2 260 | 2 040 | 2 266 | 11 % | 0 % |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 15 814 | 15 143 | 14 462 | -4 % | -9 % |
| Avfall som følge av operasjoner | 1 990 | 1 637 | 1 599 | -2 % | -20 % |
| Forretningsreiser | 713 | 285 | 255 | -11 % | -64 % |
| Total netto nedstrøm Scope 3 | 23 | 24 | 30 | 24 % | 31 % |
| Kjøpte varer og tjenester | 3 669 | 2 170 | 2 056 | -5 % | -44 % |
| Kapitalvarer | - | 958 | 990 | 4 % | - |
| Transport og distribusjon | - | 958 | 990 | 4 % | - |
| Lønnstakere (Boliglån) | - | 517 | 847 | 64 % | - |
| Lån/leasing av fossile biler | - | 96 | 122 | 28 % | - |
| Nettoforbruk fjernvarme³ | 17 584 | 13 785 | -22 % | - | |
| Totale GHG-utslipp (tCO2e) | - | - | 1 033 482 | 8 % | - |
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) | - | - | 1 033 482 | 8 % | - |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) | - | - | 978 379 | -4 % | - |
Rapporteringsåret 2023 - inkludert proformaberegning
Årsrapport 2023 Side av 233 243
| Nøkkeltall | Basisår | Fjorår | Rapporteringsår 2023 | Endring M ot siste år | Endring M ot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Scope 1 GHG-utslipp (tCO2e) | |||||
| Total netto Scope 1 GHG-utslipp | 97 | 131 | 152 | 16 % | 56 % |
| Scope 2 GHG-utslipp (tCO2e) | |||||
| Total netto lokasjonsbasert 1 | 2 260 | 2 092 | 2 287 | 9 % | 1 % |
| Total netto markedsbasert 2 | 22 209 | 20 578 | 18 848 | -8 % | -15 % |
| Scope 3 GHG-utslipp (tCO2e) | |||||
| Total netto oppstrøm Scope 3 | 15 814 | 16 119 | 14 787 | -8 % | -6 % |
| Kjøpte varer og tjenester | 1 990 | 1 785 | 1 637 | -8 % | -18 % |
| Kapitalvarer | 713 | 314 | 262 | -16 % | -63 % |
| Transport og distribusjon | 23 | 24 | 30 | 24 % | 31 % |
| Avfall som følge av operasjoner | 3 669 | 2 336 | 2 131 | -9 % | -42 % |
| Forretningsreiser | - | 958 | 990 | 482 | 8 % |
| Total netto nedstrøm Scope 3 | - | 958 | 1 033 | 482 | 8 % |
| Nettoforbruk strøm | - | 517 | 847 | 603 | 450 |
| Nettoforbruk fjernvarme 3 | - | 96 | 122 | 69 | 027 |
| Totale GHG-utslipp (tCO2e) | |||||
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) | 17 584 | 13 785 | 0 | -22 % | - |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) | 50 424 | 61 931 | 23 | -9 % | - |
| Sektor | Basisår | Fjorår | Rapporteringsår 2023 | Endring M ot siste år | Endring M ot basisår |
|---|---|---|---|---|---|
| Havbruk | - | 14 453 | 19 463 | 35 % | - |
| Industri og bergverk | - | 24 880 | 28 499 | 15 % | - |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | - | 118 | 228 | 107 439 | -9 % |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | - | 3 347 | 4 453 | 33 % | - |
| Sjøfart og offshore | - | 4 713 | 5 903 | 25 % | - |
| Eiendomsdrift | - | 68 844 | 75 896 | 10 % | - |
| Forretningsmessig tjenesteyting | - | 1 3 | 285 | % | - |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | - | 2 973 | 2 728 | -8 % | - |
| Offentlig forvaltning | - | 15 566 | 19 113 | 23 % | - |
| Øvrige sektorer | - | 24 009 | 21 792 | -9 % | - |
| Finansierte utslipp | - | 979 | 699 | 1 052 | 482 |
| Jordbruk og skogbruk | - | 981 | 660 | 1 055 | 520 |
| Fiske og fangst | - | 5 707 | 5 132 | 5 699 | 11 % |
| Lønnstakere (Boliglån) | - | 678 | 943 | 39 % | - |
| Lån/leasing av fossile biler | - | - | - | - | - |
1 Lokasjonsbaserte utslipp fra strømforbruk er beregnet med NVEs utslippsfaktor for fysisk levert strøm (19 g CO 2 e/kWh).
2 Markedsbaserte utslipp fra strømforbruk er beregnet med to utslippsfaktorer. For opprinnelsesgarantier har vi beregnet 0 g CO 2 e/kWh. For markedsbaserte utslipp hvor det ikke er kjøpt opprinnelsesgarantier brukes NVEs faktor for europeisk restmiks (502 g CO 2 e/kWh).
3 Utslipp fra forbruk av fjernvarme er for 2023 beregnet med en utslippsfaktor på 45,1 g CO 2 e/kWh. Dette gjelder både for lokasjons- og markedsbaserte Scope 2-utslipp.
Tabellen viser SpareBank 1 SMN sin rapportering for 2023 i henhold til GRI Universal Standards 2021.
| GRI-indikator | Navn på indikator | Beskrivelse av indikatoren | Besvarelse i årsrapport | Kilde |
|---|---|---|---|---|
| GENERELL INFORMASJON | ||||
| Organisasjonsprofil | ||||
| 2-1 | Detaljer om organisasjonen | Navn på organisasjonen | Dette er SpareBank 1 SMN | |
| 2-1 | Detaljer om organisasjonen | Adressse til organisasjonens hovedkontor | Søndre Gate 4, 7011 TRONDHEIM | |
| 2-1 | Detaljer om organisasjonen | Antall land organisasjonen har virksomhet i | Norge | |
| 2-1 | Detaljer om organisasjonen | Eierskap og juridisk selskapsform | Sparebank med egenkapitalbevis | |
| 2-6 | Aktiviteter, leverandørkjede og forretningsforbindelser | Viktigste produkter og tjenester | Dette er SpareBank 1 SMN Datterselskaper | |
| 2-6 | Aktiviteter, leverandørkjede og forretningsforbindelser | Beskrivelse av de bransje og marked organisasjonen opererer i | Dette er SpareBank 1 SMN Datterselskaper | |
| 2-6 | Aktiviteter, leverandørkjede og forretningsforbindelser | Organisasjonens størrelse og omfang | Dette er SpareBank 1 SMN Organisering av SpareBank 1 SMN | |
| 2-6 | Aktiviteter, leverandørkjede og forretningsforbindelser | Beskrivelse av selskapets verdikjede | Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder | Nettside: Krav til leverandører om bærekraft og forretningsetiske forhold |
| 2-6 | Aktiviteter, leverandørkjede og forretningsforbindelser | Vesentlige endringer i løpet av rapporteringsperioden som gjelder størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede | Viktige hendelser i 2023 | |
| 2-7 | Arbeidstakere | Totalt antall ansatte etter ansettelsesform og ansettelseskontrakt, fordelt på lokasjon og kjønn | Mennesker og organisasjon Bemanning | |
| 2-8 | Arbeidstakere som ikke er ansatte | Totalt antall ansatte gjennom bemanningsbyrå og beskrivelse av deres arbeidsoppgaver | Mennesker og organisasjon Organisasjon Bemanning | |
| 2-23 | Forpliktelse til retningslinjer | Beskrivelse av om og hvordan «føre-var»- prinsippet er implementert i organisasjonen | Eierstyring og selskapsledelse | |
| 2-28 | Medlemskap | Medlemskap i bransjeorganisasjoner eller andre sammenslutninger, og nasjonale/internasjonale lobbyorganisasjoner | Vårt bærekraftsarbeid Våre forpliktelser Se vedlegg: SpareBank 1 SMN sine medlemskap | |
| Strategi, retningslinjer og praksis | ||||
| 2-22 | Uttalelse om strategien for bærekraftig utvikling | Uttalelse på konsernets bidrag til en bærekraftig utvikling | Vårt bærekraftsarbeid Bærekraft er en integrert del av vår konsernstrategi som innarbeides i alle forretningsområder og støttefunksjoner, inkludert daglig drift, kundetilbud og disponering av Årsrapport 2023 Side av 234 243 samfunnsutbytte. | Nettside: Bærekraftstrategi |
| 2-23 | Forpliktelse til retningslinjer | Organisasjonens verdier, prinsipper, standarder og normer for adferd | Mennesker og organisasjon | Nettside: Bærekraftpolicy |
| 2-24 | Forankring til retningslinjer | Beskriv hvordan retningslinjer er forankret i organisasjonens utøvede forretningsområder og forretningsforbindelser. | Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder | Nettside: Bærekraftpolicy |
| 2-25 | Utbedring av negativ påvirkning | Beskriv hvilke forpliktelser og tilnærminger organisasjonen har for å utbedre negativ påvirkning den direkte eller indirekte har bidratt til. | Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder | Nettside: Konsernets påvirkningsanalyse 2022 |
| 2-26 | Mekanismer for å søke råd eller fremheve bekymringer | Beskriv hvordan ansatte i organisasjonen kan søke råd i utøvelse av organisasjonens retningslinjer og praksis, og hvordan de kan rapportere brudd på disse. | Mennesker og organisasjon Organisasjon | Nettside: Varslingsrutine |
| 2-27 | Etterlevelse av lover og regler | Rapporter antall signifikante og ikke-signifikante brudd på lover og regler i rapporteringsperioden, og hvorvidt disse har ført til bøter. | 0 lovbrudd, 0 bøter. | Styring |
| 2-9 | Styringsstruktur og sammensetning | Organisasjonens styringsstruktur, herunder øverste myndighet og komiteer som er ansvarlige for beslutninger på økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige temaer | Eierstyring og selskapsledelse | |
| 2-10 | Valg av øverste styringsorgan og dets medlemmer. | Kriterier for nominering og valg av medlemmer til øverste styringsorgan, og en beskrivelse av hvorvidt, og hvordan syn, diversitet, uavhengighet og selskapsnær kompetanse er vurdert. | Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 7 | |
| 2-11 | Leder av øverste styringsorgan | Beskriv om leder av øverste styringsorgan er konserndirektør, og hvis aktuelt, beskriv dens funksjon, bakgrunnen for en slik strukturering, og hvordan interessekonflikter forhindres. | Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 8 | |
| 2-12 | Rollen til det øverste styringsorgan i håndtering av selskapets påvirkning | Rollen til det øverste styringsorgan i å utvikle, godkjenne og oppdatere selskapets oppgave, visjon, strategier, policyer og mål relatert til en bærekraftig utvikling. | Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft Klimarisiko og muligheter | |
| 2-12 | Rollen til det øverste styringsorgan sin styring av selskapets påvirkning | Beskriv rollen det øverste styringsorgan har i due- diligence og andre prosesser som er ment å identifisere og håndtere organisasjonens påvirkning på økonomi, miljø og mennesker. | Nettside: Interessentdialog i SpareBank 1 SMN Forklar hvordan det øverste styringsorgan delegerer | Sikre langsiktig |
| 2-13 | Delegering av ansvar for å håndtere påvirkning | ansvar for håndtering av organisasjonens påvirkning på økonomi, miljø og mennesker. | lønnsomhet og konkurransekraft Klimarisiko og muligheter | |
| 2-14 | Det øverste styringsorgan rolle i bærekraftsrapporteringen | Hvis det øverste styringsorgan er ansvarlig for å evaluere og godkjenne rapporteringen, beskriv prosessen. | Eierstyring og selskapsledelse | Nettside: Representantskapets oppgaver |
| 2-15 | Interessekonflikter | Proseeser for å sikre at interessekonflikter i det øverste styringsorgan er hindret og begrenset. | Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 9 | |
| 2-16 | Kommunikasjon av kritiske bekymringer | Hvordan kommuniseres kritiske bekymringer til det øverste styringsorgan, inkludert antall og type kommuniserte bekymringer. | Eierstyring og selskapsledelse - pkt. |
Gjennomførte tiltak for å øke det øverste styringsorgan kollektive kompetanse, ferdigheter og erfaring på bærekraftig utvikling. Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 9 Nettside: Policy for bærekraft i SpareBank 1 SMN
Uavhengige og interne prosesser for å evaluere prestasjonen til styret i deres håndtering av organisasjonens påvirkning på økonomi, miljø og mennesker. Beskriv iverksatte tiltak basert på disse evalueringene. Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 9
Godtgjørelse til det øverste styringsorgan, styret og konsernledelse, og hvordan det knytter seg til bærekraftsmål og prestasjoner. Eierstyring og selskapsledelse - pkt 11 og 12 Nettside: Ledergodtgjørelse i SpareBank 1 SMN
Beskriv prosessen knyttet til utforming av retningslinjer for godtgjørelse. Eierstyring og selskapsledelse - pkt 11 og 12 Nettside: Ledergodtgjørelse i SpareBank 1 SMN
Sammenlign organisasjonens høystlønnende person med medianlønnen i organisasjon, både i beløp og prosent. Eierstyring og selskapsledelse Nettside: Ledergodtgjørelse i SpareBank 1 SMN
Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler. Mennesker og organisasjon Bemanning
Interessentgrupper som organisasjonen er i dialog med. Nettside: Interessentdialog i SpareBank 1 SMN
Beskrivelse av hvordan organisasjonen identifiserer viktige interessenter. Nettside: Interessentdialog i SpareBank 1 SMN
Tilnærming til interessentsamarbeid og hvor ofte organisasjonen involverer de ulike interessentene. Nettside: Interessentdialog i SpareBank 1 SMN
Oversikt over alle enhetene som omfattes av organisasjonens integrerte årsrapport. Dette er SpareBank 1 SMN Datterselskaper. Årsrapport 2023 Side 243 av 236
Spesifiser forskjeller mellom selskapene inkludert i finansiell- og ikke-finansiell rapportering. Ingen forskjeller.
Forklar tilnærmingen for konsolidering av informasjon. Kun vesentlige datterselskaper er inkludert i årsrapporten. Se "Dette er SpareBank 1 SMN".
Rapporteringsperiode-, frekvens og kontaktperson for spørsmål vedrørende rapporten.
Dato for publisering: 29.02.2024
Rapporteringsperiode: 2023
Rapporteringskrevens: Årlig
Kontaktperson: Jan-Eilert Nilsen
Epost: [email protected]
Endring av historiske data fra tidligere rapporter. Nettside: Klimaregnskap 2023
Ekstern attestasjon av rapporteringen. Revisors beretning. Nettside: Revisors beretning
Beskrivelse av prosess for å definere rapportens innhold, avgrensninger og integrering av GRI-prinsippene Global Reporting Initiative 2021. Beskrivelse av prosess: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Spesifiser interessenter som er hensyntatt i avklaring av vesentlige tema. Nettside: Interessentdialog i SpareBank 1 SMN
Oversikt over alle temaer som er identifisert som vesentlige. Vårt bærekraftsarbeid Våre fokusområder. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Vesentlige endringer i rapportens innhold, omfang, avgrensning eller målemetoder. Vårt bærekraftsarbeid Kommende lovkrav og regulering. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema: Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema: Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Evaluering av styringssystemet: Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Andel ledere og ansatte som fullført e-læringskurs i hvitvasking og terrorfinansiering.
| Mål 2023 | Resultat 2023 | Mål 2024 |
| :--------- | :------------ | :--------- |
| 100 % | 97 % | 100 % |
| SMN-1 N/A Tap som følge av svindel | Mål 2023 | Resultat 2023 | Mål 2024 |
|---|---|---|---|
| < 10.000.000 NOK | 15.660.000 NOK | < 22.500.000 NOK |
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema: Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema: Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Evaluering av styringssystemet: Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
| FS8 N/A Andel av utlånsporteføljen til NL med ESG-score | Mål 2023 | Resultat 2023 | Mål 2024 |
|---|---|---|---|
| 75 % | 87 % | 90 % |
| FS8 N/A Andel av utlånsporteføljen til PM med ESG-score | Mål 2023 | Resultat 2023 | Mål 2024 |
|---|---|---|---|
| 20 % | 0 % | 20 % |
| FS8 N/A Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner | Mål 2023 | Resultat 2023 | Mål 2024 |
|---|---|---|---|
| Under arbeid | 19,1 % | Under arbeid |
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema: Redusere karbonavtrykk i utlånsporteføljer. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema: Redusere karbonavtrykk i utlånsporteføljer. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Evaluering av styringssystemet: Redusere karbonavtrykk i utlånsporteføljer. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Direkte klimagassutslipp (Scope 1). Redusere karbonavtrykk i utlånsporteføljer. Nettside: Klimaregnskap konsern 2023
Indirekte klimagassutslipp fra energiforbruk (Scope 2). Redusere karbonavtrykk i utlånsporteføljer. Nettside: Klimaregnskap konsern 2023
Andre indirekte klimagassutslipp (Scope 3). Redusere karbonavtrykk i utlånsporteføljer. Nettside: Klimaregnskap konsern 2023
Reduksjon av absolutte CO2- utslipp fra utlånsporteføljer.
| Mål 2023 | Resultat 2023 | Mål 2024 |
| :----------------------- | :--------------------------- | :--------- |
| 1.000 (1000 tCO2e) | 1.034 (1000 tCO2e) | SBTi |
Nettside: Klimaregnskap konsern 2023
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema: Stimulere til grønn omstilling for privatkunder og næringslivskunder. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema: Stimulere til grønn omstilling for privatkunder og næringslivskunder. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Evaluering av styringssystemet: Stimulere til grønn omstilling for privatkunder og næringslivskunder. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
| SMN-3 N/A Andel privatboliger i utlånsporteføljen med energimerke | Mål 2023 | Resultat 2023 | Mål 2024 |
|---|---|---|---|
| 90 % | 42 % | 70 % |
| SMN-3 N/A Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000m2) med energimerke | Mål 2023 | Resultat 2023 | Mål 2024 |
|---|---|---|---|
| 75 % | 21 % | 90 % av nye innvilgelser |
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema: Øke det kommersielle tilbudet av klimavennlige og sosiale produkter og tjenester. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema: Øke det kommersielle tilbudet av klimavennlige og sosiale produkter og tjenester. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Evaluering av styringssystemet: Øke det kommersielle tilbudet av klimavennlige og sosiale produkter og tjenester. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
| FS8 N/A Volum av produkter og tjenester utviklet for å levere en miljømessig fordel | Mål samlet 2023 | Resultat samlet 2023 | Mål samlet 2024 |
|---|---|---|---|
| 2.000.000.000 NOK | 2.516.000.000 NOK | 3.000.000.000 NOK |
| FS7 N/A Volum av produkter og tjenester utviklet for å levere en samfunnsmessig fordel | Mål samlet 2023 | Resultat samlet 2023 | Mål samlet 2024 |
|---|---|---|---|
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema: Styrke rollebaserte kompetanseprogram med fokus på ESG for egne ansatte. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema: Styrke rollebaserte kompetanseprogram med fokus på ESG for egne ansatte. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Evaluering av styringssystemet: Styrke rollebaserte kompetanseprogram med fokus på ESG for egne ansatte. Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
| SMN-2 N/A Kategoriscore Winningtemp for bærekraft på minimum 7,4 | Mål 2023 | Resultat 2023 | Mål 2024 |
|---|---|---|---|
| 7,4 | 7,3 | 8 |
Beskrivelse og avgrensning for# Wesentlig(e) tema
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema
Ivareta etiske standarder
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Evaluering av styringssystemet
Ivareta etiske standarder
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e-læringskurs i etikk
* Mål 2023: 100 %
* Resultat 2023: 94 %
* Mål 2024: 100 %
Bistand til overgang for ansatte som endrer arbeidsoppgaver, pensjonerer seg eller slutter
Avgang, pensjonering og endring av arbeidsoppgaver forekommer ikke utover hva som er normalt, og bistand til overgang er ikke beskrevet nærmere.
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema
Ivareta krav og plikter til behandling av personopplysninger
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema
Ivareta krav og plikter til behandling av personopplysninger
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Evaluering av styringssystemet
Ivareta krav og plikter til behandling av personopplysninger
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller tap av kundedata
* Mål 2023: 0
* Resultat 2023: 12
* Mål 2024: 0
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema
Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema
Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Evaluering av styringssystemet
Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Antall deltagere på møteplasser og nyskapningsaktiviteter i konsernets regi
* Mål 2023: 7.000 deltagere og 250 gründer- og ungdomsbedrifter
* Resultat 2023: 5.790 deltagere og 300 gründer- og ungdomsbedrifter
* Mål 2024: 6.000 deltagere og 250 gründer- og ungdomsbedrifter
Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram i konsernets regi
* Mål 2023: 50-100
* Resultat 2023: 270
* Mål 2024: 500
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema
Bidra til å styrke omstillingsarbeidet i små og mellomstore bedrifter
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema
Bidra til å styrke omstillingsarbeidet i små og mellomstore bedrifter
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Evaluering av styringssystemet
Bidra til å styrke omstillingsarbeidet i små og mellomstore bedrifter
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Andel store næringslivskunder med kredittengasjement som har klimaregnskap
* Mål 2023: 25 %
* Resultat 2023: 24 %
* Mål 2024: 25 %
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema
Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema
Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Evaluering av styringssystemet
Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Andel av konsernets vesentlige innkjøp (> 100.000 kr) fra leverandører med klimaregnskap
* Mål 2023: 50 %
* Resultat 2023: 68 %
* Mål 2024: 80 %
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema
Styrke data- og cybersikkerhet
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema
Styrke data- og cybersikkerhet
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Evaluering av styringssystemet
Styrke data- og cybersikkerhet
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i informasjonssikkerhet
* Mål 2023: 100 %
* Resultat 2023: 90 %
* Mål 2024: 100 %
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema
Fremme mangfold, inkludering og likebehandling
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema
Fremme mangfold, inkludering og likebehandling
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Evaluering av styringssystemet
Fremme mangfold, inkludering og likebehandling
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Kategoriscore Winningtemp for mangfold, inkludering og likebehandling på minimum 8
* Mål 2023: I/A
* Resultat 2023: I/A
* Mål 2024: I/A
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema
Redusere karbonavtrykk i daglig drift
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema
Redusere karbonavtrykk i daglig drift
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
3-3 Håndtering av vesentlige tema
Evaluering av styringssystemet
Redusere karbonavtrykk i daglig drift
Nettside: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Direkte klimagassutslipp (Scope 1)
Redusere karbonavtrykk i daglig drift
Nettside: Klimaregnskap konsern 2023
Indirekte klimagassutslipp fra energiforbruk (Scope 2)
Redusere karbonavtrykk i daglig drift
Nettside: Klimaregnskap konsern 2023
Andre indirekte klimagassutslipp (Scope 3)
Redusere karbonavtrykk i daglig drift
Nettside: Klimaregnskap konsern 2023
Reduksjon av klimagassutslipp fra daglig drift
* Mål 2023: 16,4 (1000 tCO2e)
* Resultat 2023: 18,5 (1000 tCO2e)
* Mål 2024: SBTi
Nettside: Klimaregnskap konsern 2023
PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, Postboks 6365 Torgard, NO-7492 Trondheim T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til Styret i SpareBank 1 SMN
Vi har gjennomført et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet hva angår SpareBank 1 SMNs GRI-indeks for 2023 og utvalgte nøkkeltall for bærekraft for perioden 1. januar – 31. januar 2023 (saksforholdet), inkludert i selskapets årsrapport for 2023. Informasjonen om saksforholdet består av:
SpareBank 1 SMNs GRI-indeks for 2023 som er en oversikt over hvilke bærekraftstemaer banken anser som vesentlig for deres virksomhet og hvilke nøkkeltall de bruker for å måle og rapportere resultater knyttet til bærekraft, sammen med en henvisning til hvor vesentlig informasjonen om bærekraft er rapportert. GRI-indeksen for 2023 er tilgjengelig og inngår i vedlegg til selskapets årsrapport 2023.
Vi har kontrollert om SpareBank 1 SMN har utarbeidet en GRI-indeks for 2023 og om obligatorisk informasjon er gitt slik det kreves i standarder utgitt av The Global Reporting Initiative (www.globalreporting.org/standards) (kriterier).
SpareBank 1 SMN har definert nøkkeltall for bærekraft i årsrapporten for 2023. Kvantifiseringen av nøkkeltallene er fastsatt av emnespesifikke opplysningskrav fra GRI eller egne definisjoner som er spesifisert av banken og forklart i kapitlene under “Vårt bærekraftsarbeid" og i vedleggene “Energi- og klimaregnskap SpareBank 1 SMN” samt “Energi- og klimaregnskap konsernet” (kriterier).
For de følgende nøkkeltallene for bærekraft har vi undersøkt grunnlaget for 2023 og om nøkkeltallene er beregnet, estimert og rapportert i henhold til gjeldende kriterier:
Ledelsen er ansvarlig for informasjonen om saksforholdet og for at den er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende kriterier. Ansvaret omfatter å utforme, implementere og vedlikeholde en intern kontroll for å utarbeide informasjon om saksforholdet som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.# Revisjonsberetning
Kvantifisering av klimagasser har en iboende usikkerhet som skyldes at fastsettelse av utslippsfaktorer og verdier som er nødvendige for å kombinere utslipp av ulike gasser, er basert på ufullstendig vitenskapelig kunnskap.
Vi har overholdt kravene om uavhengighet og etikk i henhold til International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på de grunnleggende etiske prinsippene: integritet, objektivitet, faglig kompetanse og tilbørlig aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell atferd.
Vi anvender internasjonal standard for kvalitetsstyring (ISQM) 1 Kvalitetsstyring for revisjonsforetak som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede 2 / 3 tjenester, og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Vår oppgave er å gi uttrykk for en konklusjon om informasjonen om saksforholdet basert på de kontrollene vi har utført og innhentede bevis. Vi har utført attestasjonsoppdraget med moderat grad av sikkerhet i samsvar med internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 Revidert – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon» og på klimagassutslipp, internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE 3410) - "Attestasjonsoppdrag om klimagassrapporter", utstedt av The International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB).
Disse standardene krever at vi planlegger og utfører attestasjonsoppdraget for å oppnå en moderat grad av sikkerhet for at informasjonen om saksforholdet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 og ISAE 3410, innebærer å vurdere egnetheten av ledelsens bruk av de gjeldende kriteriene som grunnlag for utarbeidelsen av informasjonen om saksforholdet, vurdere risiko for at informasjonen om saksforholdet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil, adressere de vurderte risikoer på en hensiktsmessig måte etter omstendighetene, og å vurdere den samlede presentasjonen av informasjonen om saksforholdet.
Et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet er av et betydelig mindre omfang enn et attestasjonsoppdrag med betryggende grad av sikkerhet. Dette gjelder både risikovurderingshandlinger, herunder forståelsen av internkontroll, og handlingene som utføres for å adressere de vurderte risikoene.
Kontrollhandlingene vi har utført er basert på vårt profesjonelle skjønn og omfattet blant annet:
* intervjuer av personer som er ansvarlige for saksforholdet;
* å opparbeide en forståelse av prosessen for utarbeidelse og rapportering av informasjonen om saksforholdet, inkludert relevant intern kontroll;
* å utføre en begrenset stikkprøvebasert test av informasjonen om saksforholdet for å teste om måling, registrering og rapportering av underliggende data er hensiktsmessig; og
* å vurdere den samlede presentasjonen av informasjonen om saksforholdet.
Handlingene som utføres ved et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet varierer i art og tidspunkt fra, og er av et mindre omfang enn handlingene som utføres ved et attestasjonsoppdrag med betryggende grad av sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås fra et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet betydelig lavere enn sikkerheten som kunne blitt oppnådd dersom vi hadde utført et attestasjonsoppdrag med betryggende grad av sikkerhet. Vi avgir følgelig ikke en uttalelse som gir uttrykk for om informasjonen om saksforholdet, i all vesentlighet, er utarbeidet i samsvar med gjeldende kriterier.
Etter vår mening er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
3 / 3
Basert på de kontrollene vi har utført og beviser vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at:
* SpareBank 1 SMNs GRI-indeks for 2023 ikke, i alt det vesentlige, er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i standarder utgitt av The Global Reporting Initiative.
* SpareBank 1 SMNs utvalgte nøkkeltall for bærekraft ikke, i det alt vesentlige, er beregnet, estimert og rapportert i overenstemmelse med definisjonene og forklaringene i tilknytning til hvert enkelt nøkkeltall for bærekraft i kapitlene under "Vårt bærekraftsarbeid", “ i vedlegg "SpareBank 1 SMN Klimaregnskap" og vedlegg "SpareBank 1 SMN Konsolidert klimaregnskap"
Trondheim, 29. februar 2024
PricewaterhouseCoopers AS
Rune Kenneth S. Lædre
Statsautorisert revisor (elektronisk signert)
Signers:
Name
This document package contains:
- Closing page (this page)
- The original document(s)
- The electronic signatures. These are not visible in the document, but are electronically integrated.
This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document.
| Method | Date |
|---|---|
| BANKID | 2024-02-29 14:02 |
Lædre, Rune Kenneth Snæbjörnsson
Revisjonsberetning Årsrapport 2023
Side av 242 243
SpareBank 1 SMN sine medlemskap
ACI Norge
Nordic Future Innovation AS
Agritech Cluster
Norges Eiendomsmeglerforbund
Arti7 bedriftsnettverk Trondheim
Norsk institutt for styremedlemmer
Aukra næringsforum
Norsk kommunikasjonsforening
Den norske advokatforening
Norsk nettverk for næringseiendom
Den norske dataforening
Norsk Petroleumsforening
Econa
Norske Finansanalytikeres Forening
Eiendom Norge
NorwAI
Finans Norge
NTNU Partnerskap Innovasjon og verdiskapning
Finansieringsselskapenes Forening
Næringsforeningen i Trondheimsregionen
Fosnavåg shippingklubb
Næringsforeningen i Værnesregionen
Framtiden i Våre Hender
Næringsforeningen i Ålesundsregionen
Framtidslaben Ålesund
Næringslivets sikkerhetsråd
Frøya Handelsstand
Oppdal Næringsforening
Frøya nye næringsforening
Orkland næringsforening
Frøya Næringsforum
Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)
Førde industri- og næringssamskipnad
ProtoMore
Molde
Haram næring- og innovasjonsforum
Rauma næringslag
Hitra Næringsforening
Regnskap Norge
HR Norge
Renergy
Hustadvika næringsforum
Rennebu næringsforening
Håndverkerforeningen i Trondheim
Romsdal reiseliv
ICC Norge
Samarbeidsgruppen Midtbyen Trondheim
iKuben Molde
Shippingklubben Ålesund
Industrinavet Verdal
Skift - næringslivets klimaledere
Innherred Næringsforening
Skogmo Industripark
Overhalla
InnoCamp Steinkjer
Sparebankforeningen
KID Næringslivs nettverket
Startuplab Fintech Industriprogram
Knytte bedriftsnettverk Trondheim
Steinkjer næringsforum
Kommunikasjonsforeningen
Sunndal næringsforening
Kristiansund og Nordmøre næringsforum
Surnadal næringsforening
Kvinner i Finans charteret
Sykkylven industri- og næringslag
Lean forum Midt-Norge
Thams Klyngen Orkanger
Lean forum Nordvest
todalen.no
Maritimt forum Nordvest
Trollheimsporten AS
Midsund næringsforum
Trondheim markedsforening
Miljøfyrtårn
Trondheim Tech Port (Tidligere Technoport)
Molde Næringsforum
Trøndelag HR-forum
Molde sentrum
Trøndersk matfestival
Namdal Næringsforening
UN Global Compact Norge
Namdalskysten Næringsforening
UNEPFIs Principles for Responsible Banking
Namsos næringsforening
Ungt Entreprenørskap
NCE Finance Innovation
United Nations (USCH5)
NCE Finance Innovation
Verdipapirforetakenes forbund
NCE ikuben Molde
Verdipapirforetakenes forening
Newton-rom (via selskapet First Scandinavia)
Vestnes næringsforum
NiTr Fosen
Vestnes sentrumsforening
NiTr Malvik
Visit Nordmøre og Romsdal
NiTr Melhus
Ørland næringsforum
NiTr Midtre Gauldal
Ålesund Kunnskapspark
Møre AS
Nordic arena nettverk
| Total environmentally sustainable assets | KPI | KPI | % coverage (over total assets) | % of assets excluded from the numerator of the GAR (Article 7(2) and (3) and Section 1.1.2. of Annex V) | % of assets excluded from the denominator of the GAR (Article 7(1) and Section 1.2.4 of Annex V) | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Main KPI | ||||||
| Green asset ratio (GAR) stock | 17.087 | 5,7 % | 5,7 % | 92,5 % | 28,12 % | 7,53 % |
| Total environmentally sustainable activities | ||||||
| KPI | KPI | |||||
| % coverage (over total assets) | % of assets excluded from the numerator of the GAR (Article 7(2) and (3) and Section 1.1.2. of Annex V) | % of assets excluded from the denominator of the GAR (Article 7(1) and Section 1.2.4 of Annex V) | ||||
| Additional KPIs | ||||||
| GAR (flow) | 5.488 | 1,8 % | 1,8 % | 12,0 % | N/A | N/A |
| Trading book 4) | N/A | N/A | N/A | N/A | N/A | N/A |
| Financial guarantees | 0 | 0 | 0 | |||
| Assets under management | 0 | 0 | 0 | |||
| Fees and commissions income 4) | N/A | N/A | N/A | N/A | N/A | N/A |
1) The KPI is based on the total taxonomy-aligned assets in table 1
2) % of assets covered by the KPI over banks'total assets
3) The KPI is based on the total taxonomy-aligned assets in table 4
4) Fees and Commissions and Trading Book KPIs shall only apply starting 2026
Note: cells shaded in black should not be reported for the reporting year 2023
The table provides information on the covered assets for GAR-calculation.# 3. GAR sector information
The table provides information about the proportion of EU-taxonomy eligible and taxonomy-aligned exposures, broken down by sector towards non-financial corporates (subject to NFRD). For the reporting year 2023 SpareBank 1 SMN do not have exposures towards non-financial corporates subject to NFRD.
The table provides information about proportion of taxonomy-eligible and taxonomy-aligned assets compared to total covered assets.
| Of which Use of Proceeds | Of which transitional | Of which enabling | Of which Use of Proceeds | Of which enabling | Of which Use of Proceeds | Of which transitional | |
| GAR - Covered assets in both numerator and denominator | |||||||
| 1 Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for GAR calculation | 59 % | 6 % | 6 % | 59 % | 6 % | 6 % | 9 % |
| 2 Financial undertakings | 2 % | 0 % | 2 % | 0 % | 0 % | ||
| 3 Credit institutions | 2 % | 0 % | 2 % | 0 % | 0 % | ||
| 4 Loans and advances | 1 % | 0 % | 1 % | 0 % | 0 % | ||
| 5 Debt securities, including UoP | 1 % | 0 % | 1 % | 0 % | 0 % | ||
| 6 Equity instruments | |||||||
| 7 Other financial corporations | |||||||
| 8 of which investment firms | |||||||
| 9 Loans and advances | |||||||
| 10 Debt securities, including UoP | |||||||
| 11 Equity instruments | |||||||
| 12 of which management companies | |||||||
| 13 Loans and advances | |||||||
| 14 Debt securities, including UoP | |||||||
| 15 Equity instruments | |||||||
| 16 of which insurance undertakings | |||||||
| 17 Loans and advances | |||||||
| 18 Debt securities, including UoP | |||||||
| 19 Equity instruments | |||||||
| 20 Non-financial undertakings | |||||||
| 21 Loans and advances | |||||||
| 22 Debt securities, including UoP | |||||||
| 23 Equity instruments | |||||||
| 24 Households | 58 % | 6 % | 6 % | 58 % | 6 % | 6 % | 9 % |
| 25 of which loans collateralised by residential immovable property | 58 % | 6 % | 6 % | 58 % | 6 % | 6 % | 9 % |
| 26 of which building renovation loans | |||||||
| 27 of which motor vehicle loans | 0 % | ||||||
| 28 Local governments financing | 0 % | 0 % | 0 % | ||||
| 29 Housing financing | |||||||
| 30 Other local government financing | 0 % | 0 % | 0 % | ||||
| 31 Collateral obtained by taking possession: residential and commercial immovable properties | |||||||
| Total GAR assets | 59 % | 6 % | 6 % | 59 % | 6 % | 6 % | 9 % |
1) Only reporting on CCM og CCA for the reporting year 2023
2) Cells shaded in black across the template are not subject for disclosure for the reporting year 2023
3) Proportion of aligned assets in table 1 over total eligible assets in table 1 % (compared to total covered assets in the denominator)
| Proportion of total assets covered | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-aligned) | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible) | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-aligned) | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible) | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-aligned) | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible) | |
| 31 December 2023 | |||||||
| Climate Change Mitigation (CCM) | |||||||
| Climate Change Adaptation (CCA) | |||||||
| TOTAL (CCM + CCA) | 1), 2) | ||||||
| Of which Use of Proceeds | Of which transitional | Of which enabling | Of which Use of Proceeds | Of which enabling | Of which Use of Proceeds | Of which transitional | |
| GAR - Covered assets in both numerator and denominator | |||||||
| 1 Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for GAR calculation | 21 % | 22 % | 21 % | 21 % | 22 % | 21 % | 10 % |
| 2 Financial undertakings | 30 % | 0 % | 30 % | 0 % | 0 % | ||
| 3 Credit institutions | 30 % | 0 % | 30 % | 0 % | 0 % | ||
| 4 Loans and advances | |||||||
| 5 Debt securities, including UoP | 58 % | 0 % | 58 % | 0 % | 0 % | ||
| 6 Equity instruments | |||||||
| 7 Other financial corporations | |||||||
| 8 of which investment firms | |||||||
| 9 Loans and advances | |||||||
| 10 Debt securities, including UoP | |||||||
| 11 Equity instruments | |||||||
| 12 of which management companies | |||||||
| 13 Loans and advances | |||||||
| 14 Debt securities, including UoP | |||||||
| 15 Equity instruments | |||||||
| 16 of which insurance undertakings | |||||||
| 17 Loans and advances | |||||||
| 18 Debt securities, including UoP | |||||||
| 19 Equity instruments | |||||||
| 20 Non-financial undertakings | |||||||
| 21 Loans and advances | |||||||
| 22 Debt securities, including UoP | |||||||
| 23 Equity instruments | |||||||
| 24 Households | 21 % | 22 % | 21 % | 21 % | 22 % | 21 % | 10 % |
| 25 of which loans collateralised by residential immovable property | 21 % | 22 % | 21 % | 21 % | 22 % | 21 % | 10 % |
| 26 of which building renovation loans | |||||||
| 27 of which motor vehicle loans | 18 % | 18 % | |||||
| 28 Local governments financing | |||||||
| 29 Housing financing | |||||||
| 30 Other local government financing | |||||||
| 31 Collateral obtained by taking possession: residential and commercial immovable properties | |||||||
| Total GAR assets | 21 % | 18 % | #DIV/0! | 22 % | 21 % | 22 % | 0 % |
| 1), 2) | |||||||
| Proportion of total new assets covered | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-aligned) | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible) | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-aligned) | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible) | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-aligned) | Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible) | |
| 31 December 2023 | |||||||
| Climate Change Mitigation (CCM) | |||||||
| Climate Change Adaptation (CCA) | |||||||
| TOTAL (CCM + CCA) | 3) | ||||||
1) Only reporting on CCM og CCA for the reporting year 2023
2) Cells shaded in black across the template are not subject for disclosure for the reporting year 2023
3) Proportion of new aligned assets over total new eligible assets
The table provides information about off-balance sheet exposures towards undertakings subject to NFRD. For the reporting year 2023 SpareBank 1 SMN do not have off-balance sheet exposures towards undertakings subject to NFRD disclosure obligations.
The table provides information about the exposure to nuclear and fossil gas related activities.
Row 1. The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle. NO
2.# SECTION 1. BUSINESS
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available technologies. NO
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades. NO
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity generation facilities that produce electricity using fossil gaseous fuels. NO
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels. NO
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels. NO
Based on the disclosure template 2-5 is omitted due to no reporting information for the reporting year 2023.
Nuclear energy related activities
Fossil gas related activities
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.