Annual Report (ESEF) • Mar 7, 2023
Preview not available for this file type.
Download Source FileÅrsrapport 2022 Side av 2 224
Årsrapport 2022 Side av 3 224
Årsrapport 2022 Side av 4 224
En 200-års jubilant med stø kurs og vind i seilene
Jeg tenker ofte på den arven vi i SpareBank 1 SMN forvalter og hvilket ansvar vi har. På den ene siden handler det om å føre videre vårt DNA. Det som handler om tilstedeværelse, kortreiste beslutninger og aktivt samfunnsengasjement. På den andre siden handler det om å utvikle oss for å møte en verden som er i hurtig endring og mer usikker enn på lenge.
Visjonen til de 44 som etablerte Trondhjems sparebank 26. mai i 1823 var tydelig. De ville gjøre byen og regionen til et bedre sted for folket som bodde og virket her. Flere skulle spare penger for å etablere seg, skape bedrifter og forsørge sine familier. Grunnleggerne investerte egenkapitalen i banken uten å få eierskap tilbake, og et eventuelt overskudd skulle i fremtiden deles med lokalsamfunnet.
Lite visste grunnleggerne om at deres innsats skulle danne grunnlaget for regionens største og ledende finanshus, som i dag teller i underkant av 1.700 ansatte. Og selv om SpareBank 1 SMN er et stort børsnotert selskap, er det fortsatt det midtnorske samfunnet som er den største eieren.
På veien har vi stått last og brast med folk og bedrifter ved både opp- og nedturer. Senest gjennom en global pandemi, etterfulgt av krig i Europa. Også denne gangen har vi vunnet markedsandeler når tidene blir usikre.
2022 har vært et usedvanlig aktivt og begivenhetsrikt år i bankens historie. I første kvartal passerte vi for første gang i historien 200 milliarder kroner i utlån. En viktig og symbolsk milepel ved inngangen til året banken fyller 200 år. Det er fortsatt privatmarkedet som står for den største andelen av utlånsvolumet. Samtidig har banken opplevd et taktskifte for veksten innen bedriftsmarkedet. Når vi ser på resultatet, er konsernets samlede resultat for næringslivsrettet aktivitet større enn tilsvarende for privatmarkedet.
Samhandlingen mellom forretningsområdene er noe vi har jobbet mye med de siste årene. Det er dette vi kaller «Ett SMN». En viktig del av arbeidet har vært samlokalisering av virksomhetene. En annen har vært å samordne utvikling- og støttefunksjonene for å bygge bedre prosesser og kundereiser. Dette er en reise vi skal jobbe videre med også i 2023.
SpareBank 1 SMN har i mange år vært en drivkraft for utviklingen av samarbeidet i SpareBank 1-alliansen. Det er derfor med stolthet SpareBank 1 Markets overtar marketsvirksomheten til både SpareBank 1 SR- Bank og SpareBank 1 Nord-Norge.# Årsrapport 2022
I forbindelse med transaksjonene øker de to bankene sine eierandeler i selskapet, og SpareBank 1 Markets går fra å være et datterselskap i SpareBank 1 SMN til å bli en felleskontrollert virksomhet i god allianseånd. Transaksjonen gjennomføres i andre kvartal 2023. Et annet samarbeidsselskap er Vipps. Selskapet som gjennom innovasjon har endret nordmenns betalingsvaner. I 2022 nådde selskapet en ny milepæl. Gjennom fusjonen med MobilePay forenes de ledende digitale lommebøkene i Norge, Danmark og Finland. Det nye selskapet har fra starten 11 millioner privatkunder og 400.000 bedriftskunder. Det gjør Vipps til markedsleder i Norden og en europeisk utfordrer. SpareBank 1 SMN ønsker også å ha en aktiv rolle i den forventede konsolideringen blant norske sparebanker. Det var derfor en historisk milepel da fusjonen mellom SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Søre Sunnmøre ble vedtatt i november. Den fusjonerte virksomheten får en sterk markedsposisjon, og et godt utgangspunkt for offensiv vekst på Sunnmøre og i Fjordane.
Årsrapport 2022 Side av 5 224
De siste årene har banken kraftig trappet opp ambisjonene og omfanget for samfunnsutbyttet. I fjor satte vi av over en halv milliard kroner i samfunnsutbytte, hvor halvparten gikk til Sparebankstiftelsen SMN og resten har blitt delt ut til store og små prosjekter. Aldri før har så mange hatt kjennskap til eiermodellen vår, og aldri før har så mange fått tilskudd. Vi fikk i 2022 mer enn 4.000 søknader, og nesten halvparten fikk støtte. Vi har satt et mål om å være en pådriver for grønn omstilling i Midt-Norge, og konsernet har løftet ambisjonsnivået innenfor bærekraft betydelig. Regnskapshuset tilbyr nå kompetanse innenfor bærekraft som etterspørres fra stadig flere kunder, og banken finansierer stadig mer av våre innlån gjennom grønne obligasjoner. I fjor høst gjennomførte vi en dobbel vesentlighetsanalyse som grunnlag for prioriteringene av arbeidet innenfor bærekraft. Fra i år er også årsrapporten bygd opp rundt samme struktur som vesentlighetsanalysen.
200-årsjubileet skal markeres gjennom hele jubileumsåret. I planleggingen har vi tatt utgangspunkt i visjonen grunnleggerne hadde om å skape en lysere fremtid for kommende generasjoner i sitt lokalsamfunn. Det blir derfor en solid dose historie gjennom jubileumsåret, samtidig som fokus rettes mot fremtiden. Det siste inkluderer aktiviteter for ungdom, og tydelig forankring i bærekraft. En av aktivitetene er en seilas for fremtiden om bord på skoleskipet Statsraad Lehmkuhl. Et symbol på en sparebank med stø kurs inn i fremtiden og vind i seilene. Jacob Roll og de andre grunnleggerne ville nok også kjent på stolthet om de fikk se hva som hadde blitt skapt ut fra den lille sparebanken de etablerte en maidag tidlig på 1800-tallet. Samtidig ville nok de som oss vært bekymret over den uroen vi ser i verden rundt oss. Derfor er det godt å vite at vi har en 200-årig tradisjon for å håndtere endringer, med is i magen og varme om hjertet.
Jan-Frode Janson
Konsernsjef i SpareBank 1 SMN
Årsrapport 2022 Side av 6 224
Resultat 698 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 12,5 prosent. SpareBank 1 SMN når en historisk milepæl med 200 milliarder kroner i utlån. Vi gjorde første innbetaling til SINTEFs klimafond. I februar lanserte vi årets temasatsing for samfunnsutbytte – . Gjennom satsingen Levende nabolag ønsket vi å bidra til gode nabofellesskap og bedre bomiljø i nabolag i hele regionen. Da det brøt ut krig i Europa satte vi av to millioner kroner av vårt samfunnsutbytte for å bistå i den humanitære katastrofen krigen i Ukraina har forårsaket.
Resultat 702 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 12,9 prosent. SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Søre Sunnmøre ble enige om en intensjonsavtale om å slå sammen de to bankene. Målet er å bygge en enda sterkere regionbank, med klare vekstambisjoner på Sunnmøre og i Fjordane. 22. juni 2022 meldte SpareBank 1 SMN at SpareBank 1 Markets styrker satsingen innenfor kapitalmarkedet. SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge overdrar sin kapitalmarkedsvirksomhet til SpareBank 1 Markets, og kjøper seg i tillegg opp i selskapet i form av et kontantvederlag. Etter gjennomføringen av transaksjonen vil SpareBank 1 SMN eie 39,4 prosent og SpareBank 1 Markets vil behandles som et tilknyttet selskap. Transaksjonen er avhengig av godkjennelse fra Finanstilsynet og Konkurransetilsynet, og er planlagt gjennomført i mars 2023.
Resultat 617 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 10,9 prosent. Sammenslåing av SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Søre Sunnmøre ble vedtatt av styret i begge bankene. Ratingbyrået Moody’s opprettholdt i oktober 2022 vår kredittrating på A1, og endret utsiktene fra «Stable» til «Positive». Bekreftelsen og de positive utsiktene reflekterte blant annet SpareBank 1 SMN sin solide kapitalsituasjon i kombinasjon med god og lønnsom drift, forbedret risikoprofil og redusert avhengighet av markedsfinansiering.
Resultat 768 millioner kroner og en avkastning på egenkapitalen på 13,1 prosent. Årets konjunkturbarometer for næringslivet i regionen ble lagt frem i november 2022. Det viste største pessimisme siden finanskrisen. Fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre ble godkjent i SpareBank 1 Søre Sunnmøre sin generalforsamling og representantskapet i SpareBank 1 SMN. Spesialistavdelingen «Bærekraftsrapportering- og rådgivning» i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN ble etablert for å hjelpe bedrifter gjennom den grønne omstillingen gjennom rådgiving innen rapportering, energi- og klimaregnskap.
Årsrapport 2022 Side av 7 224
De første sparebankene så dagens lys i Norge på 1820-tallet, og vår historie går 200 år tilbake, til grunnleggelsen av Trondhjems sparebank i 1823. En gruppe av Trondheims bedrestilte menn så da behovet for en bank, og 44 av dem betalte til sammen 1596 spesidaler for å starte en lokal sparebank. Banken de grunnla fikk navnet Trondhjems sparebank. Lite visste disse mennene at dette skulle bli begynnelsen på en lang og stolt historie. Fra 1820-årene og langt inn på 1900-tallet ble nye sparebanker stiftet over hele regionen. Mange av disse ble på 1990-tallet og utover slått sammen med det som en gang var Trondhjems sparebank. Det er disse bankene som utgjør det som i dag er SpareBank 1 SMN. Mennene som i sin tid grunnla Trondhjems sparebank var opptatt av å bygge samfunnet og å bidra til at de mindre bemidlede fikk hjelp til å spare. De ønsket at samfunnet skulle eie banken og allerede i 1847 begynte vi å bruke deler av overskuddet til å støtte prosjekter som skulle komme lokalbefolkningen til gode. Når vi nå går inn i jubileumsåret 2023 og feirer 200 år, er vi mye mer enn en bank. Vi er regionens ledende finanskonsern og kan tilby våre kunder et helhetlig tilbud innen bank, regnskap og eiendomsmegling. Verdigrunnlaget fra 1823 har vært med oss gjennom hele vår historie og står sterkt den dag i dag. Vårt hovedmål er, og har alltid vært, å gi god økonomisk rådgiving til folk og bedrifter, i gode og dårlige tider. Samfunnet er fortsatt vår største eier og får hvert år sin rettmessige del av overskuddet gjennom samfunnsutbyttet. Vi har et stort hjerte for lokalsamfunnene rundt om i regionen vår, og vi har en urokkelig tro på at Sammen .får vi ting til å skje
SpareBank 1 SMN har som mål å være det ledende finanskonsernet i Midt-Norge og blant de best presterende i Norden. Vi skal skape finansielle verdier, bygge samfunnet i regionen og ta vår del av ansvaret for en bærekraftig utvikling. Med sterke kunderelasjoner og høy avkastning over tid har vi et godt fundament å bygge videre på. Vi har tydelige mål innen lønnsomhet, soliditet og effektivitet. I forbindelse med 4. kvartal 2022 ble avkastningsmålet økt og kostnadsmålet revidert. Målene for kommende periode er:
Årsrapport 2022 Side av 8 224
I 2020 ble fem prioriteringer løftet som spesielt viktige for konsernet. Siden da har disse områdene lagt grunnlaget for våre strategiske prioriteringer og det vil de fortsatt gjøre også gjennom 2023. Dette er de fem prioriteringene:
Årsrapport 2022 Side av 9 224
Vi er en selvstendig regional sparebank og regionens ledende finanskonsern. Sammen med våre datterselskap og tilknyttede selskaper er vi et komplett finanshus som jobber både mot privat- og bedriftsmarkedet. Inkludert datterselskap har vi ved utgangen av 2022 cirka 1650 ansatte. SpareBank 1 SMN er en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen.# Gjennom alliansen og våre egne datterselskaper tilbyr vi konkurransedyktige produkter innen finansiering, sparing, forsikring og betaling, eiendomsmegling, leasing, regnskapstjenester og kapitalmarkedstjenester. Konsernets organisering bygger på følgende struktur:
Årsrapport 2022 Side 1 av 10 224
Hovedkontoret vårt ligger i Trondheim og konsernet har til sammen 68 kontorer. Noen av kontorene er enkeltstående og på mange plasser er to forretningsområder samlokalisert under samme tak. 15 av kontorene våre er det vi kaller finanshus – her finner du bank, regnskapshus og megler på én og samme plass.
Her finner du oss:
I Trondheim ligger konsernets hovedkontor i tillegg til flere enkeltstående og samlokaliserte kontorer for både bank, regnskapshus og eiendomsmegler. Steder merket med rødt er kontorer hvor du finner både bank, megler og regnskapshus. Steder merket med mørkeblått er kontorer med to samlokaliserte forretningsområder. Steder merket med lyseblått er enkeltstående kontorer. SpareBank 1 Markets og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har kontor i Oslo.
Årsrapport 2022 Side 2 av 11 224
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrige eiere er SpareBank 1 Nordmøre og SpareBank 1 Søre Sunnmøre. EiendomsMegler 1 Midt-Norge eier Brauten Eiendom og er en del av EiendomsMegler 1-alliansen, landets største leverandør av eiendomsmeglertjenester. Selskapet har over omtrent 270 ansatte fordelt på rundt 30 kontorer i hele Trøndelag og Møre og Romsdal, og arbeider med bruktbolig-, nærings-, nybygg-, utleie-, og landbruksmegling.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrige eiere er SpareBank 1 Søre Sunnmøre, SpareBank 1 Gudbrandsdal og SpareBank 1 Lom og Skjåk. Selskapet har rundt 520 medarbeidere på 42 steder i Trøndelag, Møre og Romsdal og i Innlandet. Selskapet er et fullverdig økonomi- og teknologihus, og er en av de tre største aktørene i regnskapsbransjen i Norge. I tillegg til tradisjonelle regnskapstjenester tilbyr selskapet tjenester innen bærekraftsrapportering, HR, eierskifte, skatt og avgift, og IT. I samarbeid med SpareBank 1 SMN tilbyr de også tjenesten Bank+Regnskap som samler alt rundt bedriftens økonomi på én plass.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge er et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Øvrige eiere er Sparebanken Sogn & Fjordane, SpareBank 1 Sørøst-Norge, SpareBank 1 Østfold-Akershus, SpareBank 1 Nordmøre, SpareBank 1 Søre Sunnmøre, SpareBank 1 Hallingdal Valdres, SpareBank 1 Gudbrandsdal og SpareBank 1 Lom og Skjåk. Selskapet tilbyr leasing, næringslån, salgspantlån og fakturasalg til om lag 37.500 privatkunder og 5800 bedriftskunder. Selskapet formidler sine produkter via eierbanker, bilforhandlere og direktesalg. SpareBank 1 Finans Midt-Norge har en forvaltningskapital på 12 milliarder kroner og er representert i fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Vestfold og Telemark, og Innlandet og Viken. Andelen objekter som finansieres med elektriske drivlinjer er sterkt økende innenfor både privat- og næringsmarkedet. Kredittpolicyen i selskapet gir tydelige retningslinjer for ulike krav til virksomheter, produkter og bransjer og det er særlige hensyn til bærekraft slik at selskapet legger til rette for at kunder kan ta mer bærekraftige valg når de anskaffer nye objekter.
SpareBank 1 SMN Invest AS er et heleid datterselskap av SpareBank 1 SMN, og eier aksjer og andeler i regionale vekstselskaper og fond. Aktiviteten i selskapet er redusert, og selskapet vil ikke investere i nye enkeltselskaper. Porteføljen vil derfor trappes ned over tid. Selskapet har aksjer til en verdi av 506 millioner kroner ved utgangen av 2022.
SpareBank 1 Markets er ved årsslutt et datterselskap av SpareBank 1 SMN. Den 22. juni 2022 meldte SpareBank 1 SMN at SpareBank 1 Markets styrker satsingen innenfor kapitalmarkedet. SpareBank 1 SR- Bank og SpareBank 1 Nord-Norge overdrar sin kapitalmarkedsvirksomhet til SpareBank 1 Markets, og kjøper seg i tillegg opp i selskapet i form av et kontantvederlag. Etter gjennomføringen av transaksjonen vil SpareBank 1 SMN eie 39,4 prosent og SpareBank 1 Markets vil behandles som et tilknyttet selskap.
Årsrapport 2022 Side 3 av 12 224
Transaksjonen er avhengig av godkjennelse fra Finanstilsynet og Konkurransetilsynet, og er planlagt gjennomført i andre kvartal 2023. Selskapet er et verdipapirforetak med et komplett produktspekter, og har som ambisjon er å være et ledende norsk kapitalmarkedsmiljø som i samarbeid med eierbankene kan levere alle kapitalmarkedstjenester. Rådgivning og tilrettelegging av fremmed- og egenkapitalfinansiering for kunder er viktige tjenesteområder. Det utføres også både kunde- og egenhandel i aksjer og aksjederivater, rente- og valutainstrumenter, samt obligasjoner. SpareBank 1 Markets har i 2022 styrket sin markedsposisjon. 2022 har vært preget av høye inntekter innenfor spesielt Investment Banking og aksjemegling. Det har vært et godt samarbeid med eierbankene, og dette har generert inntekter innenfor alle forretningsområder. SpareBank 1 Markets har tatt en betydelig posisjon for innhenting av kapital til teknologiselskaper og selskaper som bidrar til en bærekraftig økonomi. Totalt deltok selskapet i aksjeemisjoner pålydende NOK 11,6 milliarder (35), og obligasjonsemisjoner pålydende NOK 8,4 milliarder (6,9) innenfor disse sektorene. Ved utgangen av 2022 var det 168 ansatte i selskapet.
SpareBank 1-alliansen består av 13 selvstendige sparebanker som samarbeider om felles plattform og merkevare. Samarbeidet er organisert gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling med deres datterselskaper, i tillegg til flere direkte eide selskaper av SpareBank 1- bankene. SpareBank 1 SMN sin eierandel i SpareBank 1 Gruppen er 19,5 prosent. SpareBank 1 Gruppen eier 100 prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring, SpareBank 1 Factoring og SpareBank 1 Spleis. SpareBank 1 Gruppen eier 65 prosent av Fremtind Forsikring og 50 prosent av Kredinor. I tillegg har SpareBank 1 SMN sammen med andre SpareBank 1-banker direkte eierskap i SpareBank 1 Boligkreditt, SpareBank 1 Næringskreditt, SpareBank 1 Kreditt, SpareBank 1 Betaling, SpareBank 1 Forvaltning og BN Bank.
Årsrapport 2022 Side 4 av 13 224
Årsrapport 2022 Side 5 av 14 224
Bærekraft er en integrert del av vår konsernstrategi som innarbeides i alle forretningsområder og støttefunksjoner, inkludert daglig drift, kundetilbud og disponering av samfunnsutbytte. Vi ser på bærekraft både som en finansiell risiko og en forretningsmulighet. Medlemmer av konsernledelsen har ansvar for å nå strategiske mål for bærekraft i områdene de har ansvaret for. Arbeidet med bærekraftig utvikling forankres regelmessig i bankens styre og i styrene i konsernets datterselskaper. Relevante styringsdokumenter er offentlig tilgjengelig i vårt Bærekraftsbibliotek på .smn.no/barekraft
Det operasjonelle arbeidet med bærekraft er delt inn i tre områder:
Vi gjennomfører en kontinuerlig interessentdialog med et stadig større nettverk av interessenter. Dette er et ledd i arbeidet med å sikre at vi har en helhetlig og langsiktig tilnærming til hvordan vi skal skape verdi for eiere av egenkapitalbevis, kunder, ansatte og samfunnet. En oppsummering av de mest vesentlige interessentene vises nedenfor. Mer informasjon finnes i dokumentet i Interessentdialog bærekraftsbiblioteket på .smn.no/barekraft
Dialogen med interessentene skjer gjennom dybdeintervjuer, digitale spørreundersøkelser og direkte dialog. Vi vektlegger også informasjon fra annen samhandling med interessenter, for eksempel generalforsamlinger, kundeundersøkelser og møter, deltakelse i komiteer og initiativer som tar sikte på å løse et bredt spekter av samfunnsspørsmål.
Årsrapport 2022 Side 6 av 15 224
I tillegg til den kontinuerlige interessentdialogen gjennomfører vi en vesentlighetsanalyse som oppdateres hvert andre år, hvor vi kartlegger både miljø-, samfunnsmessig- og finansiell vesentlighet. Rammebetingelsene våre endrer seg i takt med samfunnsutviklingen, og denne analysen bidrar til at vi oppnår samsvar mellom virksomhetens mål og satsingsområder, og interessentenes forventninger til oss. Vesentlighetsanalysen er utarbeidet med hensyn til dobbel vesentlighet, og definerer hvilke finansielle risikoer og muligheter vi og våre interessenter oppfatter som mest avgjørende for at vi skal kunne nå våre langsiktige strategiske mål*. I tillegg hjelper den oss å identifisere hvilke av FNs bærekraftsmål vi har størst påvirkning på. Våre analyser er offentlig tilgjengelig i Bærekraftsbiblioteket og matrisen nedenfor oppsummerer vår dobbel-vesentlighetsanalyse.
*Les mer om klimarelaterte risikoer og muligheter i «Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft».
Konsernet støtter følgende nasjonale og internasjonale avtaler i arbeidet med å integrere bærekraft i vår forretning:
Vi har signert og/eller støtter følgende prinsipper og standarder:
Årsrapport 2022 Side 7 av 16 224
Se over SpareBank 1 SMN sine medlemskap i bransje-, lobby- og andre norske og vedlagte oversikt internasjonale organisasjoner.# Fire fokusområder
Den siste oppdateringen av vesentlighetsanalysen viste at mange av forventningene fra 2020 fortsatt står ved lag, samtidig som noen nye temaer aktualiseres. Med utgangspunkt i årets analyse har vi identifisert fire fokusområder med tilhørende temaer:
Basert på den oppdaterte vesentlighetsanalysen har vi revidert våre nøkkeltall hvor hensikten er å finne drivere som skal øke konsernets omstilling. Nye nøkkeltall krever nye verktøy og prosesser, og noen av tallene er utilgjengelige på rapporteringstidspunktet. Disse er markert med «Ikke tilgjengelig» i tabellen under. Vi vil i året som kommer prioritere å innhente data på nøkkeltall som i oppstillingen under ikke er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet. Oversikten under oppsummerer nøkkeltallene for hvert fokusområde med tilhørende temaer.
| Nøkkeltall | Resultater 2022 | Mål 2023 |
|---|---|---|
| Tap som følge av svindel | 4.234.401 | <10.000.000 |
| Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i hvitvasking og terrorfinansiering | 73 % | 100 % |
| Utlånsvolum næringsliv med ESG-score | 11 % | 75 % |
| Utlånsvolum privatmarked med ESG score | 0 % | 20 % |
| Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner | 19,9 % | |
| Reduksjon av total CO₂-utslipp fra utlånsporteføljer | 1.077 (1000 tCO₂ e) | 1.000 (1000 tCO₂ e) |
| Reduksjon av total CO₂-utslipp i daglig drift | 20 (1000 tCO₂ e) | 16.4 (1000 tCO₂ e) |
| Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke | 51 % | 90 % |
| Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000m²) med energimerke | Ikke tilgjengelig | 75 % |
| Nøkkeltall | Resultater 2022 | Mål 2023 |
|---|---|---|
| Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig fordel | 1.003.000.000 | 2.000.000.000 |
| Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessig fordel | 0 | |
| Kategoriscore bærekraft i Winningtemp | 7,3 | 7,4 |
| Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e-læringskurs i etikk | 92 % | 100 % |
| Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller tap av kundedata | 3 | 0 |
| Nøkkeltall | Resultater 2022 | Mål 2023 |
|---|---|---|
| Antall deltagere på møteplasser og nyskapingsaktiviteter | 0 | 7.000 deltagere |
| Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram | 31 | 50-100 |
| Andel store næringslivskunder med kredittengasjement som har et energi- og klimaregnskap | Ikke tilgjengelig | 25 % |
| Antall ungdomsbedrifter | 250 ungdomsbedrifter |
| Nøkkeltall | Resultater 2022 | Mål 2023 |
|---|---|---|
| Andel av konsernets vesentlige innkjøp (>100.000 kr) fra leverandører med klimaregnskap | Ikke tilgjengelig | 50 % |
| Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i informasjonssikkerhet | 93,2 % | 100 % |
| Kategoriscore mangfold, inkludering og likebehandling i Winningtemp | 7,6 | 8 |
1) Basert på eksisterende rammeverk per 31.12.22
2) I samsvar med EU Taxonomy Climate Delegated Act, skal bygninger bygget fra 1. januar 2021 og utover oppfylle kriteriet «NZEB -10 %». I Norge ble NZEB-definisjoner kunngjort 31. januar 2023. Foreløpig er en praktisk metode for å identifisere NZEB - 10% bygninger ikke tilgjengelig, hvor tilgang på sikre data er nødvendig for å sikre en robust tilnærming.
3) Nytt verktøy for medarbeiderutvikling innført i starten av 2022.
4) Store kunder overskrider to av tre følgende kriterier: Omsetning > MNOK 400, balansesum > MNOK 200, antall ansatte > 250.
Utlån til husholdninger og bedrifter er konsernets kjernevirksomhet. Det er en gjennomgående forventning fra våre interessenter at utlåns- og investeringsvirksomheten skal stimulere til lokal, bærekraftig næringsutvikling og verdiskaping. Fire vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
| Vesentlige temaer | Målbilde | Nøkkeltall | Ansvar |
|---|---|---|---|
| Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon | Sikre etterlevelse av lover og regler gjennom oppdaterte risikovurderinger og effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet | Tap som følge av svindel | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i hvitvasking og terrorfinansiering | |||
| Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft | Styrke konsernets vekst og lønnsomhet gjennom differensiert prising av klimarisiko og aktiv porteføljestyring | Utlånsvolum med ESG-score | Konserndirektør Bedriftsmarked |
| Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner | Konserndirektør Privatmarked | ||
| Redusere karbonavtrykk i daglig drift og utlånsporteføljer | Redusere konsernets finansielle risiko gjennom å integrere klima- og naturpåvirkning i rådgiving, risikostyring og kredittmodeller | Reduksjon av total CO₂-utslipp fra utlånsporteføljer i tråd med overgangsplaner mot netto null innen 2050 | Konserndirektør Konsernfinans og eierstyring |
| 8 % årlig reduksjon av CO₂-utslipp i daglig drift | Konserndirektør Risikostyring | ||
| Stimulere til grønn omstilling for privatkunder og næringslivskunder | Aktivt påvirke reduksjon av kundenes energiforbruk gjennom rådgiving, produktutvikling og kurstilbud | Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke | Konserndirektør Bedriftsmarked |
| Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000 m²) med energimerke | Konserndirektør Privatmarked Administrerende direktør EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS |
Vår tilnærming til temaet Økonomisk kriminalitet rammer enkeltpersoner, virksomheter, lag og foreninger, og har store konsekvenser for samfunnsøkonomien. Vi anerkjenner at bekjempelse og forebygging av økonomisk kriminalitet er viktig for å ivareta tillit til våre produkter og tjenester både i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Svindel og digitale bedragerier har i stor grad tatt over for den klassiske vinningskriminaliteten i samfunnet, og antallet bedragerier har hatt en kraftig økning de siste årene. I takt med en stadig økende digital integrering av samfunnet og dets økonomiske infrastruktur, ventes det at ulike former for svindel og bedrageri vil holde seg høyt eller øke i årene som kommer.
Svindelområdet har et vidt spenn. Fra klassiske svindeltyper som investerings- og kjærlighetssvindel, til svindel med BankID og nettbank, hacking av e-post, sosiale medier og telefoner, til manipulering av dokumenter og informasjon. En økende andel av svindelen gjennomføres med ulike former for sosial manipulering av offeret. Dette kan være via direkte menneskelig kontakt (såkalt Olga-svindel), via forfalskede telefonnumre, nettsider eller annen informasjon som gjør det vanskeligere å avsløre svindelen.
Banken kommer også over «muldyr» - personer og konti som benyttes til å flytte midler som stammer fra svindel mellom norske og utenlandske konti. En stor andel av pengene som er i omløp fra svindel, ender i utenlandske betalingstjenester og kryptovaluta.
I 2022 er det registrert i gjennomsnitt 380 henvendelser månedlig til bankens kundesenter kategorisert som svindel uten nærmere spesifikasjon. Det er registrert 82 saker med tilbakebetaling av svindlede beløp til kunder, med et samlet beløp på 4 324 000 kroner. I en del av svindelsakene forekommer det også hvitvasking ved at midler som stammer fra svindel, videreføres til andre personer og konti i Norge og utlandet. Ved utgangen av 2022 hadde vi meldt inn totalt 140 svindelsaker til Økokrim. Av disse var omtrent 30 prosent phishingsaker (nettfisking) hvor offeret har blitt lurt til å gi fra seg BankID-koder, brukernavn og/eller passord til nettbank.
I 2023 vil våre viktigste prioriteringer innen antisvindel være å iverksette preventive tiltak for å redusere omfanget av svindel.
Vi har en lovmessig plikt til å gjennomføre tiltak for å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Gjennom 2021 og 2022 har omfanget og kompleksiteten av økonomisk kriminalitet økt, noe som også gjenspeiles i skjerpede krav til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Vi har økt innsatsen og iverksatt flere forebyggende tiltak for å påse at vi har et rammeverk, rutiner og kompetanse til å ivareta samfunnsoppdraget og etterleve myndighetskrav.
Flere delmål tilknyttet FNs bærekraftsmål 16 «Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner» inngår i arbeidet og vil være førende for bankens prioriteringer fremover. Bankens styre har vedtatt overordnede retningslinjer og risikovurdering for området. I 2022 er det gjennomført temaanalyser og det har blitt jobbet løpende med videreutvikling av rutiner, internkontrollaktiviteter, samt system- og prosessforbedringer.
Antall medarbeidere dedikert til arbeidet med antihvitvasking og terrorfinansiering har økt, og maskinlæringsmodeller for avdekking av risiko for hvitvasking og terrorfinansiering er videreutviklet og har gitt positive effekter med hensyn til treffsikkerhet. Internrevisjonen har gjennomført to revisjoner på hvitvasking og terrorfinansiering - og avdeling Etterlevelse har gitt løpende tilbakemelding på forbedringstiltak og etterlevelsesavvik, og løpende gjennomført kontroller.
Russlands invasjon av Ukraina har medført en forsterket innsats i etterlevelsen av sanksjonsregelverket. Banken var en del av Finanstilsynets «tematilsyn sanksjonsscreening» i februar. I 2023 vil våre viktigste prioriteringer innen AML være kontinuerlig forbedring av dagens prosesser og rutiner, sikre etterlevelse i forbindelse med fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre og rigge oss for fremtiden gjennom anskaffelse av neste generasjons AML-løsninger.
Vi har tydelige retningslinjer og styringsdokumenter for å ivareta etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. I dette inngår policydokument og risikovurderinger. Antihvitvaskingsansvarlig rapporterer direkte til konsernsjef og bankens styre.
Ansvarlig for området Leder økonomisk kriminalitet er bankens antihvitvaskingsansvarlig og har det operative ansvaret for bankens håndtering av forhold relatert til økonomisk kriminalitet.# Målsetting
Å forebygge og forhindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering. Tilrettelegge for forebygging, avdekking og iverksetting av tiltak for å redusere omfanget av bedragerier mot kunder, ansatte og banken.
Vi har løpende arbeidet med opplæring og holdningsskapende arbeid blant alle ledere og ansatte i konsernet i 2022. Ansatte i konsernet har fått tildelt obligatoriske e-læringskurs relatert til hvitvasking og terrorfinansiering. I tillegg har det blitt avholdt «klasseromsundervisning» tilpasset respektive ansattgrupper innen antihvitvasking og terrorfinansiering. Flere ansatte har godkjent sertifisering innen antihvitvasking- og terrorfinansiering, noe det også vil fokuseres på i 2023.
Totalt 26164 transaksjoner ble identifisert for videre kontroll av bankens transaksjonsovervåkning. 500 saker ble rapporter til enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim.
Korrupsjon er en form for økonomisk kriminalitet som er ødeleggende for samfunnet som helhet, og undergraver lovlig forretningsvirksomhet og redelig konkurranse. Som finanskonsern anerkjenner vi at vi er avhengig av kundenes og markedets tillit, og har som mål at banken skal kjennetegnes av medarbeidere og styremedlemmer med en høy etisk standard. Konsernet har nedfelt nulltoleranse til alle former for korrupsjon i sine etiske retningslinjer:
Årsrapport 2022 Side av 20 224
«Korrupsjon tolereres ikke, verken i konsernet eller hos samarbeidspartnere. Medarbeidere som er involvert i bestikkelser eller andre former for korrupsjon kan bli anmeldt og gjøres personlig ansvarlig».
Bankens holdning samsvarer med FNs bærekraftsmål 16.5, og omhandler viktigheten av å redusere omfang av korrupsjon og bestikkelser som en forutsetning for bærekraftig utvikling. Policy antikorrupsjon er revidert og styrebehandlet og angir føringer for konsernets holdning til og arbeid med å forebygge korrupsjon. De vesentligste risikoene for korrupsjon som er identifisert knytter seg til prosessen finansiering og godkjenning av nye leverandører og innkjøp. Faren for misligheter/korrupsjon ved innvilgelse av kreditter gjelder ved tilbud om finansiering til både privat- og næringslivskunder. Våre etiske retningslinjer presiserer tydelig at ansatte skal unngå å komme i et avhengighetsforhold til konsernets kunder eller leverandører. Ansattes verv skal registreres og godkjennes av HR. Retningslinjene knyttet til korrupsjon gjøres kjent for alle ansatte gjennom opplærings- og holdningsskapende tiltak. Dersom retningslinjene likevel blir brutt, medfører dette sanksjoner for de det gjelder. Banken har egne varslingsrutiner for å sikre ansattes rett til å fremsette varsel om kritikkverdige forhold. Varslingsrutinene gjelder også for korrupsjon eller andre økonomiske misligheter og beskriver hvordan det skal varsles, til hvem og hvordan varsler skal håndteres. I 2022 er det ikke mottatt varsler om korrupsjon eller økonomiske misligheter.
Vi har etiske retningslinjer, policy antikorrupsjon og varslingsrutiner som beskriver konsernets holdning til korrupsjon, hvordan korrupsjon skal følges opp og hvem som har ansvar innenfor de ulike områdene. Videre er korrupsjonsrisiko beskrevet i lovpålagt risikovurdering antihvitvasking og terrorfinansiering.
Konserndirektør Teknologi og utvikling har det overordnede ansvaret for konsernets arbeid med antikorrupsjon.
Konsernet har nulltoleranse for alle former for korrupsjon.
I desember 2022 ble etikk-uka gjennomført, en tre-delt opplæringsseanse med ulike etiske dilemma. Formålet med opplæringen var å gjøre ansatte i stand til å vurdere korrupsjonsrisiko og kjenne igjen indikatorer for korrupsjon eller forsøk på korrupsjon. Til sammen har 92 prosent av ansatte i morbank, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN og EiendomsMegler 1 Midt-Norge fullført opplæringen.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Etiske retningslinjer
* Policy for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
Årsrapport 2022 Side av 21 224
Vår tilnærming til temaet Bærekraft representerer både en finansiell risiko og nye forretningsmuligheter for SpareBank 1 SMN. Konsernets vekststrategi skal realiseres gjennom ansvarlige utlån og investeringer, hvor differensiert prising av klimarisiko og aktiv porteføljestyring inngår som strategiske virkemidler. ESG-scoring av næringslivskunder er etablert, og tilsvarende verktøy er til vurdering for privatkunder. For å sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft skal våre utlån i stadig større grad oppfylle kravene til grønn obligasjonsfinansiering.
Vår kredittstrategi er vedtatt av bankens styre. Rammene for bærekraftige utlån er satt her og operasjonaliseres gjennom bankens kredittpolicy og rammeverk for utlånsvirksomheten. Rammeverket skal bidra til at banken eksempelvis ikke påfører kundene gjeldsforpliktelser som er i strid med god rådgivningsskikk og forsvarlig utlånspraksis. Banken har plikt til å vurdere avslag der kunder ønsker å gjøre låneopptak på uforsvarlige låneformål, og der kunden har svak betjeningsevne. I konsernets oppdaterte vesentlighetsanalyse vurderes det at privatmarked har størst påvirkning på temaene husholdning og landbruk. Finansiering til privatkunder kan positivt påvirke boligforhold, blant annet gjennom pådriverrollen for å inkludere lavtlønnede i boligmarkedet, og ved å tilby andre finansielle tjenester med positiv effekt på utsatte grupper i samfunnet. I tillegg har privatmarked en pådriverrolle i bygg- og eiendomsbransjen. Dette gjennom påvirkning på eiendomsutviklere og samarbeid med EiendomsMegler 1 Midt-Norge for å inngå partnerskap som kan ha positiv klimapåvirkning på byggeprosjekter og gi en ytterligere bærekraftig boligstandard. Privatmarked skal også jobbe målrettet med videreutvikling av tilbudet av grønne produkter, samhandling med megler om konsepter innenfor boligutvikling, og samhandling med utbyggere, eiendomsmegling og det offentlige for å sikre at boligutviklere tar hensyn til boligkjøpers preferanser innen bærekraft og gjennom dette drive frem grønn omstilling. Å integrere bærekraft som en del av forretningen har vært et prioritert utviklingsarbeid i 2022. Arbeidet med en overgangsplan for boliglånsporteføljen er iverksatt, og en overgangsplan for landbruksporteføljen er under implementering.
I banken tilhører porteføljen til privatmarked, og omfatter segmentene jordbruk, skogbruk, husdyrhold, videreforedling av råvarer og leveranser av ulike tjenester på gård. Det er en viktig bransje for oss og er den nest største bransjeporteføljen i banken. I utlånsvolum er vi den neste største landbruksbanken i Norge. Vår rolle innebærer, i henhold til vår landbrukspolicy, at vi skal ta en rolle der vi er med på å utvikle landbruket i regionen vår. Dette betyr at banken tar en større rolle i utviklingen av landbruket enn å kun være en tilbyder av kapital. Vi anser oss selv som en viktig samarbeidspartner for landbruket lokalt og regionalt, men også nasjonalt gjennom et godt samarbeid med de andre bankene i SpareBank 1-alliansen. I landbrukssegmentet ønsker
Årsrapport 2022 Side av 22 224
vi å være en pådriver for grønn omstilling. Vi har som ambisjon å bidra til at landbruket oppfyller sine mål i Klimaavtalen mellom landbruket og staten, og ønsker å bidra med gunstig finansiering av tiltak som samsvarer med Landbrukets klimaplan. SpareBank 1 SMN skal støtte opp om bærekraftig forvaltning av naturressursene og bærekraftig produksjon på gårdene. For å styrke den økonomiske rådgivingen vil vi samarbeide med kunder og relevante næringsaktører for å oppnå dette. Vi har i tillegg etablerte et tettere samarbeid med SpareBank 1 Regnskapshuset SMN hvor landbrukskompetanse i sum er spesialisert både innenfor bank og regnskap. Slik skal vi stimulere kunder og forretningsforbindelser til å vurdere hvor bærekraftig egen virksomhet er i dag og hvordan man kan tilpasse seg det grønne skiftet. Kort sagt, vi skal gjøre det mer attraktivt å velge gode, bærekraftige tiltak og løsninger på tvers av forretningsområdene våre. Dette skal skape grunnlag for langsiktige investeringer og miljøvennlig forvaltning, og er i tråd med forvaltertankegangen; landbrukseiendommen skal overlates i bedre stand enn den var da man selv overtok den. I 2022 har porteføljen av grønne boliglån vokst. Energiklassifisering av objekter tilbys av og Eiendomsverdi vi jobber med løsninger for å få på plass disse opplysningene ved merking av objekter i bankens depot. >Dette gir oss mulighet til å måle og utvikle porteføljen. Vi har lyktes godt med samarbeid med Eiendomsmegler 1 Midt-Norge, hvor vi jobber aktivt for å påvirke både utbyggere og forbrukere til å ta grønne valg. For å videreføre arbeidet med kunder som har økonomiske vanskeligheter jobber vi tettere sammen med SpareBank 1 Kreditt for å lykkes. 2022 har vært et krevende år for kundene våre med økte bo- og levekostnader, og dette arbeidet er derfor ekstra viktig. Arbeidet med engasjementsoppfølging har derfor vært et prioritert område.
SpareBank 1 SMN har utviklet et omfattende regelverk som skal sikre ansvarlig og konsistent kredittgivning. Målet er både å sikre lave tap på utlån for banken, og forhindre at kunder påtar seg forpliktelser som de ikke kan forventes å kunne betjene. Regelverket er basert på erfaringer, analyser (herunder bransjeanalyser), eksterne rammebetingelser og beste praksis. Rammeverket er i stor grad innarbeidet i kredittverktøyet, slik at både vurderinger og dokumentasjon av rammeverket er sikret. En hensiktsmessig fullmaktstruktur er etablert for å sikre at kredittsøknader får en grundig behandling.# For å sikre god etterlevelse av rammeverket og gode analyser av kundens risiko og betjeningsevne, gjennomføres det jevnlig opplæring av kredittmedarbeiderne.
Risiko knyttet til bærekraft har blitt et stadig viktigere element i kredittvurderingen. Vi har i 2022 videreført og videreutviklet det systematiske arbeidet med ansvarlig kreditt til næringsvirksomhet, bankens styre har besluttet ny policy for bærekraft, og de første overgangsplanene på bransjenivå er i ferd med å bli utarbeidet. Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse kredittpolitiske regler som stiller krav og forventninger til bærekraftstandarder hos kunder og ved finansiering av investeringer. Bærekraft- og miljøkartlegging av de større lånekundene er videreført og gjennomføres bransje for bransje. Vi har utviklet et nytt verktøy for å forenkle kartlegging av alle typer virksomheter, uavhengig av bransje. Dette blir implementert i kredittprosessen primo 2023. Kredittpolitiske regler og kartlegging er basert på EUs taksonomi. I mangel av gode føringer i taksonomien innenfor enkelte bransjer brukes konsernets og SpareBank 1-alliansens bransjeeksperter. Etter hvert som data blir tilgjengelig fra ulike eksterne kilder er målet å automatisere datafangsten. Alle data blir samlet i en database som gir grunnlag for rapportering, analyser og videreutvikling av retningslinjer.
Vår erfaring er at tilgangen på relevant informasjon fortsatt er begrenset. Dette skyldes både at kundene ikke har myndighetskrav til rapportering og fordi bevisstheten hos kundene er sterkt varierende. Inntil videre er vi avhengige av å utfordre virksomhetene til å samle og dele informasjon og data. Gjennom denne kundedialogen erfarer vi stadig økende bevissthet og engasjement blant kundene. Bevisstheten og engasjementet øker nå betydelig i styrke, spesielt blant litt større virksomheter. Dette materialiserer seg også gjennom praktiske tiltak, ved at kundene våre gjør bevisste miljøvalg ved nye investeringer.
Banken er også stadig mer bevisst på å prioritere kunder og investeringer som oppfyller høyeste standard tilgjengelig i markedet. Alle som er involvert i kredittyting til næringsvirksomhet eller investeringsbeslutninger knyttet til bankens egen eller SpareBank 1-alliansens investeringsbeslutninger, skal kjenne våre prinsipper. Det gjennomføres derfor fortløpende opplæring av alle kredittmedarbeidere, og prinsippene er styrende for hva banken låner ut penger til. Prinsippene styrer også hvordan vi skal opptre og påvirke i felles finansieringsbeslutninger der banken selv ikke har en dominerende posisjon. Fullmaktsstrukturen kvalitetssikrer dokumentasjon av bærekraftsvurderinger. Spesielt ved behandling i kredittutvalgene rettes det oppmerksomhet mot og gjennomføres en kvalitetssikring av disse vurderingene. Dokumentasjon av kvalitative og kvantitative vurderinger av bærekraft inngår som tema i internrevisjon, med gjennomgang av ESG-modellene og jevnlige gjennomganger av kvalitet i kredittbehandlingen. Kredittstrategi og retningslinjer, herunder for bærekraft, revideres minimum årlig.
Investeringer i SpareBank 1 SMN kan deles inn i tre kategorier:
I forbindelse med styring av konsernets likviditetsrisiko har vi en portefølje bestående av likvide verdipapirer med høy kredittkvalitet. Sammensetningen og størrelsen på porteføljen er i henhold til styrevedtatte styringsdokumenter for likviditetsområdet og lovpålagte krav for likviditetsstyringen. I tillegg er det utarbeidet retningslinjer for bærekraft i likviditetsforvaltningen. Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner utgjør 38 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Vi har i løpet av 2022 økt andelen investert i obligasjoner med ESG-kriterier. I all hovedsak er dette obligasjoner utstedt av multinasjonale organisasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett.
SpareBank 1 SMN Invest AS eier aksjer og andeler i regionale virksomheter og fond. Aktiviteten i selskapet er redusert, og selskapet vil ikke investere i nye enkeltselskaper. Porteføljen vil derfor trappes ned over tid. Porteføljen er på 580 millioner kroner ved utgangen av 2022.
Vi er opptatt av å tilby fond med høye ambisjoner innen bærekraft. Fondstilbudet er bygget opp gjennom ODIN, et selskap SpareBank 1 SMN har indirekte eierskap i gjennom SpareBank 1 Forvaltning, i tillegg til verdipapirfond fra andre fondsforvaltere. Grunnlaget for vurderingen av vårt samlede tilbud skjer i fellesskap med de øvrige SpareBank 1-bankene gjennom periodiske produktrevisjoner. Denne revisjonen omfatter også kriterier som miljø, sosiale forhold
og selskapsstyring (ESG). Ved utvelgelse og godkjenning av nye fond stilles det krav om at nye fondsleverandører skal tilfredsstille bankens retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond. Bankens fondsutvalg blir minimum årlig gjennomgått for å sammenligne fondenes investeringer og retningslinjer med bankens retningslinjer, for å forsikre mot eventuelle brudd.
Gjennom de siste årene er det registrert en økende interesse for bærekraftige og grønne fond i Norge. Vi ønsker å gjøre det enkelt for kundene å velge de mest bærekraftige fondsalternativene som er tilgjengelige. Sammen med de øvrige SpareBank 1-bankene kartlegger vi derfor årlig bærekrafts-innsatsen til samtlige fond på handelsplattformen. Kriteriene som fondene rangeres etter, følger våre egne retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond. Fondene får en poengsum basert på hvor godt de tilfredsstiller forventninger knyttet til negativ screening, positiv screening og aktivt eierskap. Fondets totale poengsum oversettes deretter til en karakter som blir synlig i nett- og mobilbank. Du kan lese mer om bærekraftsmerking av fond på .
Vi smn.no har ulike fondsanbefalinger som skal passe ulike preferanser hos kundene. Felles for alle anbefalinger er kriteriet om at alle fond som inngår i en anbefaling skal ha bærekraftsmerke C eller bedre i vår bærekraftsmerkeordning.
SpareBank 1 Forvaltning ble etablert i 2021, med oppdrag om å øke sparingen i samfunnet. Selskapet representerer en kraftsamling på spare- og investeringsområdet og en vesentlig styrking av kundetilbudet for hele SpareBank 1-alliansen. Selskapet er direkte eid av SpareBank 1-alliansen og LO. SpareBank 1 Forvaltning tar samfunnsansvar ved å bidra til en bærekraftig omstilling i samfunnet, og skal i vårt arbeid være åpen om ESG og samfunnsansvar. ESG-hensyn integreres i forvaltningen av alle selskapets investeringsprodukter, og gjenspeiles i interne prosesser som påvirker miljø, mennesker og samfunn. SpareBank 1 Forvaltning har konsesjon som verdipapirforetak og eier 100 prosent av aksjene i datterselskapet ODIN Forvaltning. Konsernet hadde ved utgangen av 2022 til sammen 120 ansatte og drøye 125 milliarder kroner under forvaltning.
Vårt deleide forvaltningsselskap, ODIN Forvaltning AS, har fokus på bærekraftige investeringer. Selskapet var blant annet den første kapitalforvalteren i Norge til å underskrive FNs prinsipper for ansvarlige investeringer i 2012. Selskapet er medlem av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (NORSIF), Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) samt Sveriges Forum För Hållbara Investeringar (SWESIF). Hensynet til bærekraft er integrert i deres investeringsfilosofi, kalt ODIN-modellen, og det brukes eksterne analysebyråer som Sustainalytics til å gjøre objektive vurderinger av samtlige selskaper som ODIN investerer i. Dette har resultert i at for 2022 har et av ODINs fond beste karakter «A», mens samtlige øvrige av ODINs fond har fått nest beste karakter, «B», i vår bærekraftsmerking av fond. Vårt tilbud av fond med beste bærekraftsmerking har blitt utvidet i senere år og består av fond med både globale mandat og sektor- og regionbaserte mandat.
Dette er nærmere beskrevet i delkapittelet og Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst .
Vi har utarbeidet et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner (Green Bond Framework). Rammeverket er utarbeidet i tråd med ICMA Green Bond Principles og støtter opp om FNs bærekraftsmål. Kvalifiserte utlån er delt i flere kategorier:
Vi har utnevnt Multiconsult som rådgiver for å identifisere de mest energieffektive bolig- og næringseiendommene, elektriske kjøretøy og fornybar energi. Sustainalytics har gjort en uavhengig vurdering av rammeverket. Per 31.12.2022 har vi utstedt grønne obligasjoner for 22,46 milliarder kroner.
Ansvaret for klimarisiko følger ordinær ansvarsstruktur i konsernet, i henhold til konsernets risikostyringspolicy. Styret i SpareBank 1 SMN har det overordnede ansvaret for klimarisiko gjennom godkjennelsen av styringsdokumenter og oppfølging av rapportering fra administrasjonen. Risiko- og revisjonsutvalget følger opp konsernets arbeid med klimarisiko og gir sin innstilling i saker til styret. Klimarisiko rapporteres minst kvartalsvis til styret, blant annet gjennom kvartalsrapporteringen, årsrapport og som et fast punkt i kvartalsvis risikorapport.# Styringsdokumenter og ledelse av klimarelaterte risiko og muligheter
Styret har godkjent og vil fremover revidere styringsdokumenter som er utformet for å ta styring på klimarisiko, som Bærekraftstrategien, Policy for bærekraft, Klimarisikostrategi og Kredittstrategien. Arbeidet med å integrere og revidere klimarisiko i alle styrende dokumenter er en kontinuerlig prosess. Høsten 2022 hadde styret i tre styremøter på rad, fokus på bærekraft, da spesielt klimagassutslipp fra våre kunder. Styret har vedtatt en ambisjon om netto null i 2050, anerkjent klimarisiko som en strategisk mulighet og trussel, og vedtatt rammeverket for konsernets arbeid med å bidra til at våre kunder er rustet for fremtiden. Dette inkluderer overgangsplaner per bransje, der overgangsplaner for fiskeri og landbruk ble diskutert under styrets strategisamling. Styresakserien har gått over tre styremøter. Møtene har gitt en faglig oppdatering for styrets medlemmer og har synliggjort at valgene konsernet tar i dag vil kunne få store forretningsmessige konsekvenser for oss både på kort, mellomlang og lang sikt.
Konsernledelsen har satt tydelig retning for arbeidet med klimarisiko ved å sette bærekraft som en av fem strategiske prioriteringer i konsernstrategien. Konsernstrategien ble vedtatt i 2019 og har bidratt til økt tempo i konsernets arbeid med klimarisiko. I den daglige driften følger håndtering av klimarisiko ordinær forsvarslinjestruktur og ansvar. Roller og ansvar i arbeidet med klimarisiko, som del av arbeidet med bærekraft, er beskrevet i Policy for bærekraft.
Årsrapport 2022
Side av 26
224
Ved at klimarisiko inkluderes i alle styringsdokumenter blir ansvaret for klimarisiko en integrert del av konsernets virksomhet. I 2022 har SpareBank 1 SMN styrket arbeidet ved å opprette Bærekraftstrategien og Policy for bærekraft. Konsernets ESG-komité skal bidra til utvikling og implementering av en helhetlig metode, prosess og konsernstandard for bærekraft i SpareBank 1 SMN. Klimarisiko er en del av dette arbeidet. Alle forretningsområdene i konsernet er representert med et medlem i komitéen, som er pekt ut av ansvarlig konserndirektør eller leder for datterselskaper.
Vi oppdaterer årlig en detaljert kartlegging av klimarisiko etter mal fra TCFD. Mulige hendelser er identifisert og risiko er vurdert over tid. For konsernets utlånsvirksomhet er vesentlige bransjer gjennomgått i samarbeid mellom bransjeansvarlig, Kredittavdelingen og Risk Management. Resultatene fra analysen viser at klimarisiko primært er en risiko gjennom kunder vi finansierer. Konsernet, herunder bransjene vi finansierer, har en relativt lav fysisk risiko. Unntaket er bransjene fiskeri og havbruk hvor risikoen er moderat som følge av økt temperatur i havet. Overgangsrisiko er mer differensiert. Konsernet er eksponert mot landbruk og skipsrelaterte bransjer, som i våre analyser har høye estimerte klimagassutslipp, og har offentlig oppmerksomhet knyttet til utslippene. Disse bransjene har selv et bevisst forhold til problemstillingen og jobber aktivt for å redusere klimagassutslippene. De høye utslippene gjør bransjene likevel sårbare i et uordnet overgangsscenario frem til utslippene er redusert. Våre kunders overgangsrisiko er en klimarelatert mulighet for konsernets forretningsområder knyttet til produkter og rådgivingstjenester. Etterspørselen etter grønne lån er stigende. Dette gjelder spesielt store bedrifter, men også mindre bedrifter og boliglånskunder etterspør dette. Produktet er både en mulighet for økt salg og en motivasjon for våre kunder til å gjøre grønne investeringer. Grønne investeringer vil bidra til å redusere kunders sårbarhet mot klimarisiko.
Resultatene fra kartleggingen av klimarisiko er brukt til å prioritere videre arbeid, etablering av nye policyregler som rammer inn utlånsvirksomheten og til arbeidet med overgangsplaner mot netto null. Implementeringen vektlegger å støtte bærekraftstrategiens mål om å være pådriver for grønn omstilling. Resultatene brukes som input i arbeidet med kredittstrategi. Ambisjonen er at prioriteringer for vekst og justering av kredittrammer skal bidra til at klimarisiko er innenfor styrets risikoappetitt. Vi utsteder grønne obligasjoner og har et etablert program for å sikre bruken av midlene. I tillegg har Boligkreditt finansiert seg med grønne obligasjoner. Konsernet tilbyr grønne boliglån, byggelån og landbrukslån. Finansieringen tilbys for å stimulere til grønn omstilling og dermed redusert klimarisiko.
Årsrapport 2022
Side av 27
224
SpareBank 1 SMN benytter sine scenarioer til å Network for Greening the Financial system (NGFS) analysere konsekvensene av klimaendringer for konsernets aktiviteter. Vi fokuserer på de tre scenarioene «Ordnet overgang», «Uordnet overgang» og «Varm verden». Konsernet utvikler overgangsplaner for å bidra til en ordnet overgang, men forbereder virksomheten på å kunne håndtere de to andre scenarioene. Den kvalitative analysen som er gjennomført fokuserer på de to nedsidescenarioene. Det er også utført kvantitative analyser på porteføljen med utgangspunkt i scenarioene. For overgangsrisiko har vi sett på hvordan økte karbonpriser i NGFS-scenarioene kan påvirke årsresultatene til våre næringslivskunder gitt estimerte klimagassutslipp per kunde. Resultatene bekrefter at dersom forurenser selv skal betale for sine utslipp, så vil bransjer med høye klimagassutslipp få store kostnader. Vår vurdering er at en uordnet overgang vil være mest utfordrende innenfor analysehorisonten frem til 2050. Vi jobber derfor aktivt med å stille krav og forventninger til våre kunder slik at grønn omstilling reduserer sårbarhet mot en uordnet overgang til lavutslippssamfunnet.
Vi har flere prosesser for å identifisere klimarisiko i vår virksomhet. Vi fokuserer det meste av vårt arbeid med klimarisiko mot utlånsvirksomheten, ettersom det er her vi anser risikoen som størst. Kartleggingen av klimarisiko etter TCFD-mal er en grundig analyse av hendelser som kan treffe våre kunder, vurdert på bransjenivå. Gjennomgangen involverer flere avdelinger for å sikre at all risiko blir vurdert. Basert på resultatene vurderer vi videre valg av risikostrategier for å håndtere risikoen. Innenfor en bransje kan risiko variere. Alle næringslivskunder med volum over 10 millioner kroner skal vurderes i en ESG-modul som er utviklet i SpareBank 1-alliansen. ESG-scoringen er resultatet av et felles allianseprosjekt, som har som mål å ha gode og oppdaterte vurderinger og sikre god datafangst. Ambisjonen er på sikt å kunne inkludere ESG-scoring inn i kredittmodellene. For bransjen fiskeri har konsernet i flere år gjennomført en omfattende ESG-scoring gjennom egenutviklet modell, med vurderinger per finansierte båt. Detaljert scoring vil fortsette innenfor dette segmentet. Klimarisiko er et eksplisitt vurderingspunkt for alle kredittsaker som sendes til Konsernkredittutvalget. Rådgiver må altså gjøre en egen vurdering i tillegg til ESG-scoring.
Konsernets strategi for håndtering av klimarisiko er primært å være en pådriver for grønn omstilling. Dette gjør vi gjennom rådgiving og finansiering til omstilling. Konsernets egne overgangsplaner per bransje inneholder tydelige krav og forventninger til våre kunder, som skal bidra til håndtering av kundens klimarisiko. Sammen med næringslivet leter vi etter gode løsninger og gjennom vår finansieringsvirksomhet bidrar vi til omstilling. Gode policyregler bidrar til et effektivt forsvar mot risiko og setter en tydelig grense for vår virksomhet. For finansiering av næringseiendom har vi strengere krav til belåningsgrad av bygg som er eldre eller er lite energieffektive. Dette fordi vi forventer behov for oppgradering mot moderne energistandard for å tiltrekke seg leietakere og møte offentlige krav.
Årsrapport 2022
Side av 28
224
Klimarisiko skal integreres i konsernets virksomhetsstyring. Dette innebærer at klimarisiko skal tas med i alle konsernets strategier, policy og rutiner. Utover Bærekraftstrategien, Policy for bærekraft og Klimarisikostrategien, er klimarisiko fullt integrert i det tradisjonelle rammeverket for risikostyring. De tre nevnte dokumentene har fungert som veiledere for hvordan andre styringsdokumenter skal integrere klimarisiko. Retningslinjer fra EBA stiller omfattende krav til vårt arbeid med klimarisiko, som f.eks. EBA GL 2020-06. Prosjekter for å sikre etterlevelse bidrar til økt fokus og kvalitet i arbeidet. Klimarisiko er vurdert gjennom ICAAP. Vår vurdering i 2022 var at klimarisiko ikke krever kapitalpåslag, men heller et betydelig fokus på å identifisere og håndtere klimarisiko før det fører til tap. Klimarisiko er et fast og eget tema i kvartalsvis risikorapport. Dette er gjort for å sikre nok fokus frem til integreringen i tradisjonelle risikogrupper er tilstrekkelig gjennomført.
De kvalitative TCFD-analysene av klimarisiko gjøres på vesentlige aktiviteter i konsernet, med fokus på de største bransjene i vår utlånsportefølje. Vi vurderer hver hendelse separat og hendelsene i sum per overgangs/fysisk-risiko iht. en skala fra lav til høy risiko.# Risikovurderinger
Risikovurderingene gjøres også i tidsdimensjonen kort, medium og lang (2030+). Gjennom våre analyser har vi identifisert klimagassutslipp som en risiko for kunder i vår utlånsportefølje. Dette har bidratt til at konsernet ble medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) og har gjennom 2022 jobbet med å løfte kvaliteten på estimatene. Estimatene er fremdeles heftet ved stor usikkerhet, men vi bruker likevel tallene som veiledning i vårt strategiske arbeid. Detaljert beskrivelse av beregninger og forutsetninger ligger i dokumentet for rapportering av konsernets scope 3 nedstrøm.
Se vedlegg Energi- og klimaregnskap (scope 1, 2, 3 oppstrøm og nedstrøm), og kapittel «Redusere karbonavtrykk i daglig drift og utlånsportefølje».
Konsernet har som mål å bidra til netto null innen 2050. Dette gjelder både våre egne utslipp og utslipp som følge av vår virksomhet. Arbeidet mot dette målet vil også bidra vesentlig til å redusere konsernets eksponering mot klimarisiko. Våre strategier knyttet til klimarisiko er utformet for å sikre konsernet langsiktig god lønnsomhet. Vi er en betydelig aktør i regionen og er dermed avhengig av at regionen lykkes i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Vi jobber derfor for å utnytte den fulle kraften av vårt konsern for å bidra til omstillingen, gjennom våre datterselskaper og bidraget til samfunnet.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Retningslinjer for bærekraft i utlån til privatkunder
* Årsrapport 2022 Side av 29 224 Overgangsplan for bærekraftig landbruk
* Retningslinjer for bærekraft i utlån til næringslivskunder
* Retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond
* Retningslinjer for bærekraft i eierstyring
* Retningslinjer for bærekraft i likviditetsforvaltningen
* Rammeverk for grønne obligasjoner
* SpareBank 1 Boligkreditt rammeverk grønne obligasjoner (eng)
* Allokeringsrapport 2022 (eng)
* Effektrapport (eng)
* Sustainalytics second party opinion
* Multiconsults rapport (eng)
Bank- og finansbransjen er en bransje med neglisjerbare direkte utslipp, og vår klimapåvirkning er i hovedsak en konsekvens av kapitalen vi forvalter gjennom utlån og investeringer. Klimapåvirkningen av våre utlån og investeringer utgjør en betydelig finansiell risiko for oss som konsern. Vi erkjenner at SpareBank 1 SMN som stor aktør må gå foran som et eksempel for at våre kunder skal omstille seg, og benytte seg av våre tjenester i fremtiden. For å gå foran som et godt eksempel skal vi redusere klimagassutslipp i daglig drift, aktivt påvirke våre kunder til omstilling, og integrere bærekraft i virksomhetsstyring, risikostyring og kredittmodeller. PCAF, overgangsplaner på bransjenivå mot netto null innen 2050 og interne styringsverktøy er beskrivende for hvordan vi i år har utviklet oss på dette området, og for hvordan vi i større grad skal være i stand til å følge opp og redusere vår negative påvirkning.
I fjerde kvartal 2021 forpliktet vi oss til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), et globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner som jobber for å harmonisere og estimere klimagassutslipp finansiert av lån og investeringer. Denne forpliktelsen og partnerskapet gir oss blant annet tilgang til en metodikk godkjent av GHG-protokollen til å estimere klimagassutslippene fra kunder i vår utlånsportefølje. Estimatene i PCAF tar utgangspunkt i tre kategorier utslipp (scopes) som består av direkte og indirekte utslipp. Scope 1 representerer utslippskilder tilknyttet driftsmidler som kunden eier eller kontrollerer. Scope 2 representerer indirekte utslipp som stammer fra kundens forbruk av energi, herunder elektrisitet og fjernvarme. Scope 3 representerer indirekte utslipp som kan knyttes til kundens aktiviteter, men som ikke direkte eies eller kontrolleres av kunden. Utslippene i scope 3 er enten knyttet til kjøp av varer og tjenester (oppstrøm) eller salg av varer og tjenester (nedstrøm). Vi legger til grunn at klimagassutslippene i våre kunder sitt scope 1 og scope 2 inngår i konsernets scope 3 nedstrømsutslipp. PCAF har blitt bransjestandard i bank og finans for å estimere og rapportere klimagassutslipp forårsaket av utlånsporteføljen. Grunnmuren i PCAF er estimerte utslipp basert på inntekts- eller utlånsbaserte utslippsfaktorer per næring. Vår målsetting er å erstatte de enkle estimatene med enten rapporterte utslipp fra kunden selv eller aktivitetsbaserte estimater.
Datakvalitet på estimerte klimagassutslipp, omtalt i PCAF som «data-quality score» strekker seg fra 1 (basert på kundens egne rapporterte klimagassutslipp) til 5 (faktorbaserte utslipp). Lav score angir høy datakvalitet. Tabellen nedenfor viser estimerte klimagassutslipp fra vår finansieringsaktivitet, altså utlånsporteføljen til konsernet inkludert lån overført til Boligkreditt. De estimerte klimagassutslippene har en lav score på datakvalitet og innehar høy usikkerhet. Målsettingen vår om å erstatte enkle estimater med rapporterte utslipp og aktivitetsbaserte estimater har potensiale til å endre tallene vesentlig.
| Estimerte klimagassutslipp (1000 tonn CO2e) | Utslippsintensitet (tonn CO2e per mill. utlån) | PCAF data quality score | |
|---|---|---|---|
| Scope 1 og 2 | Scope 3 | Scope 1 og 2 | |
| Jordbruk og skogbruk | 544 | 258 | 51 |
| Fiske og fangst | 38 | 75 | 5 |
| Havbruk | 15 | 29 | 6 |
| Industri og bergverk | 28 | 170 | 11 |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 9 | 127 | 2 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 22 | 36 | 8 |
| Sjøfart og offshore | 219 | 92 | 41 |
| Eiendomsdrift | 6 | 24 | 0,3 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 16 | 29 | 5 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 135 | 103 | 25 |
| Offentlig forvaltning | 0 | 0 | 1 |
| Øvrige sektorer | 5 | 4 | 5 |
| Lønnstakere¹ | 16 | - | 0,1 |
| Sum morbank ink. Bolig- og Næringskreditt² ³ ⁴ ⁵ ⁶ | 1.054 | 5,3 | 3,3 |
| Lån/leasing fossilbiler (SB1 Finans) | 42,5 | 6,3 | 4,0 |
¹ Lønnstakere (Boliglån) er estimert basert på finansierte bygg. Scope 3 ikke etablert
² Saldo utlån er litt lavere enn utlånsnoten. Påløpte ikke-kapitaliserte renter på 462 MNOK og bruttoposisjoner for konti på 428 2 cashpool MNOK er ikke inkludert ovenfor.
³ Kun 6,8 av 12,1 mrd. av utlånsporteføljen til SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS er inkludert.
⁴ Gjelder lån/leasing til fossilbiler.
⁵ Tabell 3: Utslippsestimering av utlånsportefølje
⁶ Våre estimater i tabellen over indikerer at klimagassutslippene i utlånsporteføljen er konsentrert om noen få bransjer, og en begrenset andel av vårt utlånsvolum.
Grafen nedenfor viser at fire bransjer utgjør kun 13,83 % av utlån, men hele 86,94 % av klimagassutslippene. Disse bransjene er jordbruk og skogbruk (50,55 %), sjøfart og offshore (20,36 %), transport og annen tjenesteytende virksomhet (12,50 %) og fiske og fangst (3,54 %). Vi er i gang med å utarbeide overgangsplaner per næring vi finansierer. Basert på analysen (se graf under) vil utarbeidelsen av overgangsplaner prioriteres av utslippsintensiteten til næringen. Overgangsplanene skal både bidra til at vi jobber mot å redusere finansierte klimagassutslipp og samtidig reduserer våre kunders sårbarhet mot klimaendringer, da spesielt overgangsrisiko. Vi har i 2022 ferdigstilt overgangsplaner for landbruk, og er i gang med å utarbeide overgangsplaner for fiskeri, shipping, offshore og næringseiendom. Som Norges nest største landbruksbank har vi betydelig påvirkning på næringen i vår region. Vi har i 2022 estimert klimagassutslippene fra landbruksporteføljen med høyere kvalitet og utviklet en overgangsplan som skal bidra til at Landbrukets klimaplan blir realisert.
Dette er første versjon av våre estimerte klimagassutslipp fra utlånsporteføljen. Tallene er attestert av PWC med moderat sikkerhet, men beregningene er fortsatt usikre og må håndteres deretter. Tallene skal være retningsgivende i vårt arbeid og for våre fremtidige prioriteringer, men vi er forsiktig med å ta strategiske grep gitt den store usikkerheten. Når vi fremover skal måle endring i klimagassutslipp over tid, vil historiske tall bli revidert for å sikre at rapporterte endringer i størst mulig grad reflekterer endringer i faktiske klimagassutslipp, og ikke kun tekniske justeringer i målemetode. For alle kunder blir rapporterte klimagassutslipp i tabell 3 beregnet som vår finansierte andel av kundens eiendeler. Finansierer SpareBank 1 SMN 5 % av kundens eiendeler, tar vi inn 5 % av kundens klimagassutslipp. Vi har estimert majoriteten av vår utlånsportefølje ved bruk av enten inntektsfaktor eller utlånsfaktor. Det er et fåtall av våre kunder som per i dag rapporterer egne klimagassutslipp, og for dem som rapporterer så er tallene ennå ikke offentlige, og vanskeliggjør innsamling. En oversikt over forutsetninger benyttet i estimeringen av klimagassutslipp til næringer hvor vi har hentet inn primærdata følger under.
For fiskeriporteføljen har vi samlet inn bunkersbruk (drivstoff på skip) for våre største kunder i flere år. Dette er brukt til å estimere klimagassutslipp for fiskeriporteføljen med relativt god kvalitet. Dette er i 2021 den porteføljen som har best datakvalitet i analysen. Datakilden har imidlertid ett-årlig tidsforsinkelse, og bunkersbruk for 2022 er ikke tilgjengelig på rapporteringstidspunktet. Mangelen reduserer fiskeriporteføljens datakvalitet sammenlignet med tidligere år. I 2021 er fiskeriporteføljen den porteføljen med best datakvalitet i analysen med en datakvalitet på 2,7. Vi vil oppdatere utslippsestimatet i 2022 for bruk til interne formål så snart informasjonen er tilgjengelig.# Lønnstakere (Boliglån)
For boliglånsporteføljen har vi estimert klimagassutslippene basert på informasjon om finansierte og pantsatte boliger. Kun ni prosent av boligene mangler informasjon, og for hele 47 prosent vet vi areal, byggeår og energimerking. Informasjonen benyttes til å estimere energiforbruk. Klimagassutslippene er estimert med klimagassutslippsfaktor basert på fysisk produksjonsmiks med et utslipp på 11 gram CO2 per kWh. Det er stort spenn opp til europeisk restmiks på 405 gram CO2 per kWh og nordisk kraftmiks på 124 gram CO2 per kWh.
De faktorbaserte utslippene for eiendomsdriftporteføljen indikerer at fysisk produksjonsmiks er brukt, noe som underbygger valg av faktor for å sikre konsistens i rapporteringen. NVE viser også til at europeisk restmiks er uegnet til å rapportere klimagassutslipp: «Å bruke CO2-faktoren for å beregne sitt klimaavtrykk vil gi et feilaktig bilde av at det er høye utslipp knyttet til bruk av strøm i Norge. Dette vil dermed også kunne gi et misvisende inntrykk av at en reduksjon av strømforbruket vil gi store reduksjoner i klimautslippene». Vi har ikke inkludert vedfyring i estimatene, noe som ville ha økt estimerte klimagassutslipp.
For SpareBank 1 Finans Midt-Norge er klimagassutslippene kun estimert for 6,8 av 12,1 milliarder i finansiering som er brukt til å finansiere kjøretøy med bensin- eller dieselmotor. Vi har i estimatene benyttet en gjennomsnittlig kjørelengde på 12.000 kilometer for alle bilene.
For landbruksporteføljen ble klimagassutslippene først estimert basert på utslippsfaktor per utlånt krone. Dette gav et totalt finansiert utslipp på 1,2 millioner tonn CO2e for landbruksporteføljen. Gitt vår markedsandel og belåningsgrader, er dette et betydelig høyere utslipp enn hva som rapporteres av SSB for Norge. For å øke presisjonsnivået har vi i 2022, i samarbeid med Asplan Viak, estimert klimagassutslippene til hvert gårdsbruk basert på informasjonen i produksjonstilskuddsregisteret. Registeret inneholder oversikt over antall dyr, produksjon og forvaltet areal. Vi har i senere tid også fått tilgang til SSB sine grunnlagstall som gjør at vi kan fordele SSB sine rapporterte tall per gårdsbruk. Estimerte klimagassutslipp er fra samarbeidet med Asplan Viak, mens estimerte utslipp basert på SSB sine grunnlagstall gir nesten samme nivå på estimerte klimagassutslipp. For omregning av metan og lystgassutslipp til CO2e har vi benyttet GWP100 fra siste IPCC-rapport. På grunn av beregningenes kompleksitet så har vi forutsatt en belåningsgrad på 75 prosent for alle lån til landbruket. Estimatet er konservativt, og fører til at våre estimerte klimagassutslipp i landbruk er høyere enn hva de er i realiteten. Datakvaliteten til estimerte klimagassutslipp for landbruket er forbedret, men det er fremdeles knyttet stor usikkerhet til tallene og vi får blant annet ikke målt forskjellen på god kontra dårlig agronomi. Vi har forventninger til at våre kunder tar i bruk Landbrukets klimakalkulator og at dette vil bedre våre estimater på klimagassutslipp per gårdsbruk og gi input til vår plan for reduksjon av klimagassutslipp fremover.
Det er i 2022 foretatt analyser av hvor mye karbonfangst SpareBank 1 SMN bidrar til gjennom vår finansiering. Analysen er løsrevet fra utslippsberegningene i PCAF, men er likevel en viktig del av hva vi finansierer. Karbonopptaket fra skog har økt kraftig i Norge som et resultat av økt forplantning i årene 1955-1992. Den årlige karbonlagringen i skogareal har imidlertid gått ned siden 2009 som følge av lave investeringer i skogkultur, økt hogst og økende andel eldre skog (https://www.skogbruk.nibio.no/klimagassregnskapet-for-norske-skoger).
SpareBank 1 SMN finansierer skogdrift, og vi har beregnet vårt finansierte karbonopptak basert på vår finansierte andel. Vårt finansierte karbonopptak er presentert i tabell 4.
| 2021 | 2022 | |
|---|---|---|
| Skogsareal (dekar) | 1 484 753 | 1 519 291 |
| Finansiert karbonlagring (tCO2e) | 202 582 | 206 739 |
Tabell 4: Finansiert karbonopptak
Energi- og klimaregnskapet for 2022 viser at vårt totale lokasjonsbaserte klimafotavtrykk utgjorde 1 097 527,78 tCO2e. Konsernets oppstrømsutslipp er hovedsakelig knyttet til forbruk av elektrisitet (783,05 tCO2e), kjøpte varer og tjenester (15 872,21 tCO2e), forretningsreiser (2 382,82 tCO2e) og kapitalvarer (1 490,44 tCO2e). Konsernets nedstrømsutslipp forårsakes hovedsakelig av utlån til jordbruk og skogbruk (544 194,41 tCO2e), sjøfart og offshore (219 144,30 tCO2e), transport og annen tjenesteytende virksomhet (134 548,53 tCO2e) og fiske og fangst (38 158,43 tCO2e).
Fullstendig energi- og klimaregnskap både for morselskap og konsern er vedlagt årsrapporten. Her er nøkkeltall, metodikk, forutsetninger og begrensninger beskrevet i detalj.
SpareBank 1 SMN har et tett samarbeid med Kjeldsberg Eiendomsforvaltning (KEF) innen eiendomsforvaltning og energi- og miljøoppfølging av konsernets virksomhet. Som en del av dette samarbeidet henter KEF inn energi- og miljødata for bygningsmassen på flere av våre kontorer, i tillegg til at driftere av bygget raskt kan rykke ut for å utbedre feil. Det er også satt helt tydelige krav i samarbeidet mellom oss og KEF for årlig energireduksjon fra eiendomsporteføljen og aktiv påvirkning for å redusere klimafotavtrykk, noe som bidrar til å realisere konsernets bærekraftsstrategi.
Det er gjort et valg om at all elektrisk kraft som kjøpes inn av banken skal være 100 prosent fornybar, noe som opprettholdes gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier. Det er gjennomført energieffektiviseringstiltak på hovedkontoret vårt i Trondheim. Tiltaket er støttet av Enova. For perioden 1.1.2020 til 31.12.2022 er det totale energiforbruket redusert med nærmere 1,2 millioner kWh, en prosentvis reduksjon på 19 prosent sammenlignet med referanseåret 2019.
Vi har fokus på bærekraft i forbindelse med endringer i kontorstrukturen. Ett eksempel er vårt finanshus i Molde som 1. januar 2024 skal flytte inn i et rehabilitert bygg i sentrum med ambisjon om sertifiseringen «BREEAM In-Use Excellent».
Vi har gjennom flere år benyttet Miljøfyrtårn som et verktøy for miljøledelse og har i 2022 fortsatt arbeidet med å integrere dette som en del av virksomhetsstyringsmodellen. Interne strukturer, rutiner og prosesser har blitt ytterligere forbedret og verktøy for oppfølging videreutviklet. I tillegg til hovedkontoret har tre av bankens finanshus for året blitt re-sertifisert på bank- og finanskriterier i Miljøfyrtårn. Alle finanshus vil i løpet av 2023/2024 revideres for å bli resertifisert og vurderes opp mot bank- og finanskriteriene gjennom Miljøfyrtårn. Rapportering, oppfølging og evaluering av dette er blitt godt mottatt blant våre ansatte.
Vi er i ferd med å utvikle et styringssystem som vil gi klimadata på avdelingskontornivå. Dette vil være på å øke bevisstheten og motivasjonen internt når det gjelder bærekraft i kjernevirksomheten, og det vil ha nytteverdi for alle bankens kunder og samarbeidspartnere. Det jobbes også med et nettbasert interaktivt opplæringssystem for alle ansatte som omhandler bærekraft og miljø. I forbindelse med bank- og finanskriteriene er utarbeidet for å vise hvordan banken løser disse, og for å gi et Miljøfyrtårnindeksen oversiktlig verktøy for manøvrering i relevant dokumentasjon. Indeksen finner du i vårt bærekraftsbibliotek på smn.no/bærekraft.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Retningslinjer for bærekraft i utlån til privatkunder
* Retningslinjer i bærekraft i utlån til næringslivskunder
* Retningslinjer for bærekraftig landbruk
* Overgangsplan for netto null utslipp i landbruk
* Strategi for klimarisiko
* Klimastrategi
* Energi og klimaregnskap 2022, konsern
* Energi og klimaregnskap 2022, SpareBank 1 SMN
* Retningslinjer for bærekraft i innkjøp
* Policy for tjenestereiser
Eksisterende boligeiendommer har lavt CO2-utslipp gitt bruk av norsk lokasjonsbasert fornybar elektrisitet, men forbruket av elektrisitet er derimot høyt. Potensielle overgangsrisikoer direkte for våre kunder, og indirekte for oss, inkluderer økte strømpriser, fallende attraktivitet og verdiutvikling som påvirker låneutmålingen (størrelse på lånet) og risiko/rente på boliglånet. Risikoen øker desto mindre energieffektive byggene er.
Konsernets samfunnsrolle er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge, og energiforbruk er et sentralt nøkkeltall i denne omstillingen. Det betyr blant annet at vi aktivt skal påvirke reduksjon av kundenes energiforbruk gjennom rådgiving, produktutvikling og kurstilbud.
Med et stort utlånsvolum til husholdninger og landbruksbransjen har privatmarked potensial til å ha stor påvirkning på kundene de sitter nær i det daglige. Vi har i løpet av 2022 utviklet en overgangsplan for landbruksbransjen, og er i gang med å utarbeide en overgangsplan mot netto null for husholdning. For å kunne sette finansrådgiveren i stand til å være en grønn pådriver for våre kunder er vi avhengig av gode verktøy, og er av den grunn i gang med å utvikle et ESG-verktøy som skal styrke kvaliteten i kredittarbeidet. Målbildet for privatmarked er revidert i konsernets vesentlighetsanalyse, og vi vil utvikle planer for å aktivt påvirke reduksjon av kundenes energiforbruk gjennom rådgiving, produktutvikling og kurstilbud i 2023.
Tilnærmet 50 prosent av vårt finansierte utslipp kommer fra utlån til næringsvirksomhet. I 2022 har vi utviklet et verktøy for å forenkle ESG-kartlegging av alle virksomheter uavhengig av bransje, og dette vil bli implementert i alle kredittprosesser primo 2023.Verktøyet vil, i tillegg til å redusere finansiell risiko, sette oss i stand til å identifisere relevante produkter og rådgiving som våre næringskunder vil kunne dra nytte av i samarbeid med konsernets øvrige forretningsområder og datterselskaper.
Årsrapport 2022 Side av 35 224
| Resultater 2022 | Mål 2023 |
|---|---|
| Tap som følge av svindel | 4.234.401 |
| Andel ledere og ansatte som har fullført e-læringskurs i hvitvasking og terrorfinansiering | 73 % |
| Utlånsvolum næringsliv med ESG-score | 11 % |
| Utlånsvolum privatmarked med ESG score | 0 % |
| Andel utlån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner | 19,9 % |
| Reduksjon av total CO2-utslipp fra utlånsporteføljer | 1.077 (1000 tCO2e) |
| Reduksjon av total CO2-utslipp i daglig drift | 20 (1000 tCO2e) |
| Andel boliger i utlånsporteføljen med energimerke | 51 % |
| Andel næringseiendommer i utlånsporteføljen (>1.000m2) med energimerke | Ikke tilgjengelig |
1) Basert på eksisterende rammeverk per 31.12.22
2) I samsvar med EU Taxonomy Climate Delegated Act, skal bygninger bygget fra 1. januar 2021 og utover oppfylle kriteriet «NZEB -10 %». I Norge ble NZEB-definisjoner kunngjort 31. januar 2023. Foreløpig er en praktisk metode for å identifisere NZEB - 10% bygninger ikke tilgjengelig, hvor tilgang på sikre data er nødvendig for å sikre en robust tilnærming.
Tabell 5: Ansvarlige utlån og investeringer – nøkkeltall og resultater
God rådgiving er en sentral del av konsernets kjernekompetanse. Det er en gjennomgående forventning fra våre interessenter at kundetilbudet vårt skal stimulere til innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst. Fire vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
Årsrapport 2022 Side av 36 224
| Vesentlige tema | Målbilde | Nøkkeltall | Ansvar |
|---|---|---|---|
| Øke det kommersielle tilbudet av klimavennlige og sosiale produkter og tjenester | Skape nye, bærekraftige inntektsstrømmer gjennom taksonomitilpasset produkt- og tjenesteutvikling | Salgsvolum av produkter og tjenester utviklet for å levere en miljø- og/eller naturrelatert fordel Salgsvolum av produkter og tjenester utviklet for å levere en samfunnsmessig fordel | Konserndirektør Bedriftsmarked Konserndirektør Privatmarked Administrerende direktør i: SpareBank 1 Regnskapshuset SMN EiendomsMegler 1 Midt-Norge SpareBank 1 Finans Midt- Norge |
| Styrke rollebaserte kompetanseprogram med fokus på ESG for egne ansatte | Kontinuerlig utvikle motiverte, kompetente og ansvarlige medarbeidere som bidrar til bærekraftig verdiskaping for konsernet, kundene våre og lokalsamfunn i Midt-Norge | Kategoriscore for bærekraft på minimum 7.4 i medarbeider- utviklingsverktøyet Winningtemp (WT) | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Ivareta etiske standarder | Sikre høy bevissthet og etterlevelse av konsernets etiske handlingsregler i det daglige | Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e-læringskurs i etikk | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Ivareta krav og plikter til behandling av personopplysninger | Bygge og bevare interessentenes tillit til konsernet gjennom ansvarlig bruk og beskyttelse av data i digitale kundeløsninger | Antall dokumenterte klager knyttet til brudd på personvernet eller tap av kundedata | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
Tabell 6: Rådgiving og kundetilbud – vesentlige tema
Vår tilnærming til temaet
Utvikling av nye, bærekraftige inntektsstrømmer er en del av konsernets vekststrategi. For å sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft jobber vi med å utvide vårt kommersielle tilbud med taksonomitilpasset produkt- og tjenesteutvikling. Dette er et viktig arbeid for å etterleve de krav og forventninger vi møter fra kunder, myndigheter og andre interessenter. Vår oppdaterte vesentlighetsanalyse viser at det er behov for produkter og tjenester med både klima-, natur-, samfunnsmessige og sosiale fordeler. Vi har styrket arbeidet med innovasjon for å tilpasse egne forretningsmodeller og realisere nye kundetilbud som hjelper kundene våre å lykkes i sin omstilling.
Privatmarked
Vi ønsker å bidra til at våre privatkunder kan velge bærekraftig gjennom å tilby attraktive produkter. Vi tilbyr grønt boliglån til kunder som kjøper en ny bolig med energimerking A eller B, som bygger ny bolig med energimerking A eller B, eller rehabiliterer en eldre bolig til å ha energimerking A, B eller C. For å kvalifisere til grønt boliglån må kunden ha energiattest som dokumentasjon. Vi tilbyr også boliglån for unge og førstehjemslån, produkter som skal være med å tilby like muligheter til alle. Vi tilbyr også grønt lån til energirettede tiltak for Enova sine støtteordninger. Formålet er å la kunder gjennomføre energitiltak med sikkerhet i egen bolig. I samarbeid med NTE tilbyr vi også gunstig finansiering av lån for kunder som ønsker å kjøpe solcelleanlegg. I tillegg tilbyr vi grønt innskudd. Det er et spareprodukt for de som ønsker å sikre at sparepengene bidrar til å redusere klimautslipp. De grønne innskuddene har noe lavere rentebetingelser enn andre produkter, men blir til gjengjeld brukt til å finansiere grønne lån. Vi kan ta imot grønne innskudd tilsvarende det vi har lånt ut i grønne lån. Vi tilbyr også grønne fondsprodukter og grønt landbrukslån.
Bedriftsmarked
Vi ønsker ikke å finansiere virksomheter eller prosjekter som ikke oppfyller våre krav, og eksisterende næringskunder forventes å gjøre tiltak for å rette opp eventuelle forhold som bryter med kravene. Vi er forpliktet av låneavtaler med eksisterende kunder, men manglende tiltak for å etterleve bankens krav medfører økt finansiell risiko. Dette kan resultere i nye vilkår overfor låntaker. Det er også etablert grønne innskudd, og det vurderes å etablere formålsstyrte grønne utlånsprodukter. Vi forsøker bevisst å prioritere lån som oppfyller kravene til grønne obligasjoner. Vilkårene for finansiering av nye investeringer påvirkes av risikoen knyttet til ESG (belåningsgrad, nedbetalingstid og eventuelt prising).
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har siden 2018 jobbet med å gjøre bærekraft til et lønnsomt forretningsområde. I siste kvartal 2022 ble satsningen fullbyrdet, og spesialistavdelingen «Bærekraftsrapportering- og rådgiving» ble etablert. Avdelingen skal tilby tverrfaglig bistand til utarbeidelse og rådgiving knyttet til blant annet energi- og klimaregnskap, åpenhetsloven, EUs taksonomi og anerkjente bærekraftstandarder og rammeverk. Avdelingen vil være selskapets mest tverrfaglige avdeling med ansatte innen juridiske, økonomiske og ingeniørfag, og vil med denne kompetansesammensetningen være rustet til å møte nåværende og fremtidige etterspørsel fra kunder i alle segment med ulike behov.
EiendomsMegler 1-Midt Norge
Nybygg har fra 2019 hatt et stort fokus på å tilrettelegge for utbyggere som ønsker å bygge boligprosjekter i grønn regi. Det er svært viktig at vi som Midt-Norges største leverandør av meglertjenester på nybygg er med på å tilrettelegge for bærekraftige nyboligprosjekt. Gjennom et tett samarbeid med Privatmarked og Bedriftsmarked kan vi tilby finansieringsløsninger til både utbyggere og privatkunder som ønsker å kjøpe i de aktuelle prosjektene. I tillegg tilrettelegger vi for bedre vilkår på meglerhonoraret for de kunder som bygger BREEAM eller i Powerhouse. I kommunikasjon og rådgiving opp mot profesjonelle eiendomsaktører løfter EiendomsMegler 1 Midt-Norge bærekraft som et helt kritisk kriteria for alle aktører som ønsker å operere innenfor eiendomssektoren fremover. Dette var blant annet grunnen til at den årlige kundekonferansen Knutepunkt, et seminar for eiendomsbesittere og -utviklere, i 2022 hadde tema Bærekraft.
Årsrapport 2022 Side av 37 224
Innsikt om energieffektivitet og bærekraft belyses også løpende gjennom markedsrapporter og kundeseminarer, hvor vi våren 2023 eksempelvis vil ha fokus på grønn finansiering og klimasertifiserte eiendomsutviklingsprosjekter. Gjennom kompetanseøkning rettet mot egne ansatte og kunder vil vi øke fokuset på å redusere kostnaden på trykte medier og trykt markedsføring. Dette erstattes med mer lønnsomme og bærekraftige digitale løsninger.
SpareBank 1 Markets
SpareBank 1 Markets er en stor aktør på Oslo Børs i forbindelse med innhenting av kapital til «grønne» selskaper. I 2021 og 2022 ble det innhentet aksjekapital på 29 og 2,8 milliarder. For lånekunder ble det også innhentet 3,3 og 4,7 milliarder i 2021 og 2022 i grønne obligasjoner. Selskapets analyseavdeling vurderer også selskapene ift. ESG-faktorer når de gjør analyser av selskapene notert på Oslo Børs. For investorer vil det framover være en del av kundens profil hvilke preferanser de har eller ikke har for investeringer i forhold til grønn profil.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge
SpareBank 1 Finans Midt-Norge har siden 2018 tilbudt grønne billån til privatmarkedet, og i dag utgjør elbiler 23 prosent av selskapets privatbilportefølje. Selskapet har klart størst klimapåvirkning via utlånsporteføljen, og det er her vi kan oppnå de største målbare klimaeffektene. SpareBank 1 Finans Midt- Norge sin strategi ble oppdatert i 2022 for å insentivere bedriftskunder til å velge utstyr med begrenset eller positiv klimapåvirkning fremfor utstyr med negativ klimapåvirkning. Som en del av dette tilbys ikke finansiering av objekter med uakseptable klimapåvirkning, typisk er det eldre objekter med utdatert teknologi som bør tas ut av sirkulasjon på en sikker måte.
Vår tilnærming til temaet
Vår aller viktigste ressurs er våre ansatte. Uten kompetente og motiverte medarbeidere vil vi ikke kunne lykkes i å omstille oss selv eller bidra til å omstille våre kunder. For å kunne levere de beste kundeopplevelsene i dag og fremover, trenger vi medarbeidere som ønsker å utvikle seg og tilegne seg ny kunnskap innenfor ESG.
Årsrapport 2022 Side av 38 224# Kompetansefokuset i 2022
Kompetansefokuset i 2022 har vært å skape en sterk læringskultur, sikre at konsernets kompetansebehov dekkes med målrettede og effektive tiltak, og å gjøre det enklere å lære i arbeidshverdagen. Vi har utarbeidet en egen læringsportal for å gjøre det enklere å få oversikt over konsernets læringstilbud og skape økt kjennskap til satsingen på kompetanse.
I 2022 har hatt vi bærekraft, digital kompetanse og etikk som kompetansesatsinger. Vi skal være en pådriver for grønn omstilling og i 2022 har bærekraft blitt mer integrert i konsernets forretningsmodeller og ansatte sin arbeidshverdag. I fjor høst deltok alle ansatte i Klimakonkurransen i samarbeid med Ducky. I tillegg har vi et pågående innovasjon- og forretningsutviklingsløp sammen med Æra Strategic Innovation, og det er planlagt kurs i BREEAM-sertifisering for ansatte som jobber med eiendom i regi av EiendomsMegler 1 Midt-Norge.
I samarbeid med NTNU deltar 27 medarbeidere på studiet «Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren». Studiet består av flere tema: kunstig intelligens, digital økonomi, blokkjeder og kryptovaluta, transformasjon og bærekraft. Finansrådgivere, både innenfor privat- og bedriftsmarkedet, har gjennomført en rekke opplæringsløp og kompetanseoppdateringer når det gjelder fag, produkter, rådgiving og etikk i 2022. Målet er å sikre høy kvalitet, tillit og trygghet i kundebehandlingen.
For å møte forsikringsformidlings- og finansforetakslovens krav til 15 timers etterutdanning har alle autoriserte rådgivere i banken gjennomført omfattende læringsløp innen temaene god forretningsskikk, virkemidler og tiltak for kunder med økonomiske utfordringer, bærekraft, etikk, antihvitvasking, terrorfinansiering, fag- og produktoppdatering. Det er også gjennomført opplæringsløp for alle ansatte i data- og informasjonssikkerhet samt lovpålagte kurs innen personvern og antihvitvasking.
Konsernet har videre arbeidet strukturert med bevisstgjøring av våre etiske retningslinjer. Gjennom e-læring, etisk refleksjon og casearbeid har medarbeidere fått innsikt i ulike etiske dilemma og hvordan håndtere dem med å øve på å bruke offentlighet- og likhetsprinsippet. I tillegg har etikk-uken hatt fokus på å øke ansattes innsikt i konsernets retningslinjer på korrupsjon og vår rolle med profesjonelt forhold til kunder, leverandører, konkurrenter og omverdenen. Vi er opptatt at våre ansatte ser hensikten i utvikling og opplæring, og vi oppfordrer alle konsernets ansatte til å gi tilbakemeldinger på tema de ønsker å lære mer om, mindre om, og evaluering av opplæringsløpene. Tilbakemeldinger er verdifulle ved at de setter oss i stand til å tilpasse opplæringsløp slik at de ansatte opplever faglig og personlig utvikling. Les mer om jobb og karriere i SpareBank 1 SMN på vår nettside, smn.no.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Alle medarbeidere og tillitsvalgte skal kjennetegnes ved høy etisk standard. Samtlige, uavhengig av posisjon og stilling, skal utvise en atferd som er tillitsvekkende, ærlig og redelig. De etiske retningslinjene er oppsummert i fire overordnede hovedprinsipper: taushetsplikt, økonomisk uavhengighet, lojalitet og personlig integritet.
Adferd og handlinger skal bygge opp under konsernets rolle som en ansvarlig og sentral samfunnsaktør, med mål og strategier for samfunnsansvar og bærekraft. All kundebehandling og rådgiving skal skje i henhold til bransjens krav om god skikk. Kundenes behov og interesser skal ivaretas gjennom god informasjon og rådgiving, slik at de kan ta bevisste og velinformerte valg. Det er utarbeidet egne retningslinjer for å hindre bestikkelser og korrupsjon. De etiske retningslinjene understreker også at medarbeidere i konsernet ikke under noen omstendighet kan motta økonomiske fordeler fra konsernets kunder eller leverandører. Personer med lederansvar har plikt til å gjøre sine medarbeidere kjent med våre etiske retningslinjer. Nyansatte får tidlig i arbeidsforholdet en grundig innføring.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Gjennom konsernets tjenester forvaltes, behandles og eies store mengder persondata, med strenge krav til håndtering og ivaretakelse av sentrale personvernprinsipper som konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Våre forpliktelser er beskrevet i detalj på smn.no/personvern, og er forankret i vår personvernpolicy.
Et eget personvernombud bistår konsernsjefen i arbeidet med å ivareta krav til behandling av personopplysninger. Personvernombudet utarbeider også en årlig rapport direkte til styret. I rapporten inngår hvilke områder personvernombudet har arbeidet med, hvilke observasjoner som er gjort og risikoområder som skal inngå i det videre arbeidet med personvern.
Konsernet har i 2022 arbeidet med å styrke og forbedre personvernarbeidet gjennom å øke bevissthet i organisasjonen om krav til behandling av personopplysninger, samt i samspillet mot SpareBank 1 Utvikling som er vår viktigste databehandler. Ambisjonen for 2023 er å fortsette med arbeidet med opplæringstiltak og for øvrig arbeide videre med å avdekke og tette identifiserte gap.
Vi har lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet. Konsernet har mottatt tre klager fra kunder vedrørende personvern i 2022, og meldt inn ti avvik klassifisert som lekkasje eller tap av persondata til Datatilsynet. Vi har ikke mottatt gebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2022.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
| Resultater 2022 | Mål 2023 |
|---|---|
| Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig fordel | 1.003.000.000 |
| Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessig fordel | 0 |
| Kategoriscore bærekraft i Winningtemp 1) | 7,3 |
| Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e-læringskurs i etikk | 92 % |
| Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller tap av kundedata | 3 |
En av våre samfunnsroller er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. Finanssektoren er avhengig av kundenes og markedets tillit. Som finanskonsern spiller vi en viktig rolle i å stimulere til en bærekraftig utvikling av vår region. Våre kunder, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig har en klar forventning om at selskapets daglige drift, kundetilbud og samfunnsutbytte bidrar aktivt i denne utviklingen. Vi skal gå foran som et godt eksempel, og to vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
| Vesentlige temaer | Målbilde | Nøkkeltall | Ansvar |
|---|---|---|---|
| Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst | Vi skal som arenabygger skape lokale møteplasser og stimulere til samarbeid. Vi skal som nyskaper støtte nyskaping gjennom å legge utviklingsløp for talenter, grundere, vekstbedrifter, spin-offs og etablerte FoU-miljø. Vi skal samarbeide med ulike kompetansemiljø om kompetanse- og utviklingsprogram for grønn innovasjon i næringslivet, og spesielt for SMB. Ducky. I tillegg har vi et pågående innovasjon- og forretningsutviklingsløp sammen med Æra Strategic Innovation, og det er planlagt kurs i BREEAM-sertifisering for ansatte som jobber med eiendom i regi av EiendomsMegler 1 Midt-Norge. |
Årsrapport 2022 Side 40 av 224
I samarbeid med NTNU deltar 27 medarbeidere på studiet «Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren». Studiet består av flere tema: kunstig intelligens, digital økonomi, blokkjeder og kryptovaluta, transformasjon og bærekraft.
Finansrådgivere, både innenfor privat- og bedriftsmarkedet, har gjennomført en rekke opplæringsløp og kompetanseoppdateringer når det gjelder fag, produkter, rådgiving og etikk i 2022. Målet er å sikre høy kvalitet, tillit og trygghet i kundebehandlingen.
For å møte forsikringsformidlings- og finansforetakslovens krav til 15 timers etterutdanning har alle autoriserte rådgivere i banken gjennomført omfattende læringsløp innen temaene god forretningsskikk, virkemidler og tiltak for kunder med økonomiske utfordringer, bærekraft, etikk, antihvitvasking, terrorfinansiering, fag- og produktoppdatering.
Det er også gjennomført opplæringsløp for alle ansatte i data- og informasjonssikkerhet samt lovpålagte kurs innen personvern og antihvitvasking.
Konsernet har videre arbeidet strukturert med bevisstgjøring av våre etiske retningslinjer. Gjennom e-læring, etisk refleksjon og casearbeid har medarbeidere fått innsikt i ulike etiske dilemma og hvordan håndtere dem med å øve på å bruke offentlighet- og likhetsprinsippet. I tillegg har etikk-uken hatt fokus på å øke ansattes innsikt i konsernets retningslinjer på korrupsjon og vår rolle med profesjonelt forhold til kunder, leverandører, konkurrenter og omverdenen.
Vi er opptatt at våre ansatte ser hensikten i utvikling og opplæring, og vi oppfordrer alle konsernets ansatte til å gi tilbakemeldinger på tema de ønsker å lære mer om, mindre om, og evaluering av opplæringsløpene. Tilbakemeldinger er verdifulle ved at de setter oss i stand til å tilpasse opplæringsløp slik at de ansatte opplever faglig og personlig utvikling. Les mer om jobb og karriere i SpareBank 1 SMN på vår nettside, smn.no.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Alle medarbeidere og tillitsvalgte skal kjennetegnes ved høy etisk standard. Samtlige, uavhengig av posisjon og stilling, skal utvise en atferd som er tillitsvekkende, ærlig og redelig. De etiske retningslinjene er oppsummert i fire overordnede hovedprinsipper: taushetsplikt, økonomisk uavhengighet, lojalitet og personlig integritet.
Adferd og handlinger skal bygge opp under konsernets rolle som en ansvarlig og sentral samfunnsaktør, med mål og strategier for samfunnsansvar og bærekraft. All kundebehandling og rådgiving skal skje i henhold til bransjens krav om god skikk. Kundenes behov og interesser skal ivaretas gjennom god informasjon og rådgiving, slik at de kan ta bevisste og velinformerte valg. Det er utarbeidet egne retningslinjer for å hindre bestikkelser og korrupsjon. De etiske retningslinjene understreker også at medarbeidere i konsernet ikke under noen omstendighet kan motta økonomiske fordeler fra konsernets kunder eller leverandører. Personer med lederansvar har plikt til å gjøre sine medarbeidere kjent med våre etiske retningslinjer. Nyansatte får tidlig i arbeidsforholdet en grundig innføring.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
Gjennom konsernets tjenester forvaltes, behandles og eies store mengder persondata, med strenge krav til håndtering og ivaretakelse av sentrale personvernprinsipper som konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Våre forpliktelser er beskrevet i detalj på smn.no/personvern, og er forankret i vår personvernpolicy.
Et eget personvernombud bistår konsernsjefen i arbeidet med å ivareta krav til behandling av personopplysninger. Personvernombudet utarbeider også en årlig rapport direkte til styret. I rapporten inngår hvilke områder personvernombudet har arbeidet med, hvilke observasjoner som er gjort og risikoområder som skal inngå i det videre arbeidet med personvern.
Konsernet har i 2022 arbeidet med å styrke og forbedre personvernarbeidet gjennom å øke bevissthet i organisasjonen om krav til behandling av personopplysninger, samt i samspillet mot SpareBank 1 Utvikling som er vår viktigste databehandler. Ambisjonen for 2023 er å fortsette med arbeidet med opplæringstiltak og for øvrig arbeide videre med å avdekke og tette identifiserte gap.
Vi har lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet. Konsernet har mottatt tre klager fra kunder vedrørende personvern i 2022, og meldt inn ti avvik klassifisert som lekkasje eller tap av persondata til Datatilsynet. Vi har ikke mottatt gebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2022.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
| Resultater 2022 | Mål 2023 |
|---|---|
| Salgsvolum produkter og tjenester med miljømessig fordel | 1.003.000.000 |
| Salgsvolum produkter og tjenester med samfunnsmessig fordel | 0 |
| Kategoriscore bærekraft i Winningtemp 1) | 7,3 |
| Andel ledere og ansatte i konsernet som har gjennomført e-læringskurs i etikk | 92 % |
| Antall dokumenterte klager for brudd på personvern eller tap av kundedata | 3 |
En av våre samfunnsroller er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. Finanssektoren er avhengig av kundenes og markedets tillit. Som finanskonsern spiller vi en viktig rolle i å stimulere til en bærekraftig utvikling av vår region. Våre kunder, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig har en klar forventning om at selskapets daglige drift, kundetilbud og samfunnsutbytte bidrar aktivt i denne utviklingen. Vi skal gå foran som et godt eksempel, og to vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
| Vesentlige temaer | Målbilde | Nøkkeltall | Ansvar |
|---|---|---|---|
| Stimulere innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst | Vi skal som arenabygger skape lokale møteplasser og stimulere til samarbeid. Vi skal som nyskaper støtte nyskaping gjennom å legge utviklingsløp for talenter, grundere, vekstbedrifter, spin-offs og etablerte FoU-miljø. Vi skal samarbeide med ulike kompetansemiljø om kompetanse- og utviklingsprogram for grønn innovasjon i næringslivet, og spesielt for SMB. # Relevante styrende dokumenter | ||
| Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet: Strategi for samfunnsutbyttet Kursbeskrivelse for innovasjonskurset «Grønn pådriver» Bidra til å styrke omstillingsarbeidet i bedrifter i Midt-Norge |
Arbeidet med bærekraftig omstilling i Midt-Norge preges av bransjeforskjeller og bedriftenes størrelse. Vårt kunnskapsgrunnlag viser at det er bransjeforskjeller i hvor godt forberedt bedriftene i vår region er på samfunnets forventninger til bærekraftig omstilling. Les mer om dette i vårt bærekraftsbarometer for 2021 i bærekraftsbiblioteket på smn.no. Primærnæringene leder an i privat sektor. Omstillingsrisikoen er størst blant de minste bedriftene i Midt-Norge. Det er fare for at de minste bedriftene ikke klarer å tilfredsstille de store bedriftenes, og kommunenes, forventninger til systematisk bærekraftsarbeid. Manglende omstilling hos små- og mellomstore bedrifter vil kunne minke deres inntjening og øke antall konkurser, noe som påvirker vår finansielle risiko. Dette er et nytt vesentlig tema i den oppdaterte vesentlighetsanalysen, og våre planer vil bli utdypet og introdusert i 2023.
| Resultater 2022 | Mål 2023 |
|---|---|
| Antall deltagere på møteplasser og nyskapingsaktiviteter | 7.000 deltagere |
| 250 ungdomsbedrifter | |
| Antall deltagere i kompetanse- og utviklingsprogram | 50-100 |
| Andel store næringslivskunder med kredittengasjement som har et energi- og klimaregnskap ¹) | 25 % |
| ¹) Store kunder overskrider to av tre følgende kriterier: Omsetning > MNOK 400, balansesum > MNOK 200, antall ansatte > 250. |
Tabell 9: Bærekraftig omstilling av Midt-Norge – nøkkeltall og resultater
Årsrapport 2022 Side av 43 224
Omstilling i egen regi er en forutsetning for å oppnå troverdighet og tillit i arbeidet med å hjelpe kundene våre å lykkes i sin omstilling. Tre vesentlige temaer inngår i dette fokusområdet:
| Vesentlige temaer | Målbilde | Nøkkeltall | Ansvar |
|---|---|---|---|
| Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder | Konsernet skal gå foran som et godt eksempel gjennom å redusere ressursbruk og avfallsmengde betydelig gjennom forebygging, reduksjon, resirkulering og gjenbruk | Andel av konsernets vesentlig innkjøp (> 100.000 kr) fra leverandører som har et energi- og klimaregnskap | Konserndirektør Konsernfinans og eierstyring |
| Styrke data og cybersikkerhet | Sikre en systematisk og risikobasert tilnærming for å ivareta informasjonsverdier og unngå at data kommer på avveie | Andel ledere og ansatte i konsernet som har fullført kompetanse- og holdningsprogrammet for informasjonssikkerhet (Passopp) | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
| Fremme mangfold, inkludering og likebehandling | Gå foran som en inkluderende arbeidsplass med like muligheter for alle | Kategoriscore på minimum 8 for mangfold, inkludering og likebehandling i WT | Konserndirektør Teknologi og utvikling |
Tabell 10: Bærekraftig omstilling av SpareBank 1 SMN – vesentlige tema
Et av våre mål er å påvirke kunder og ansatte til å gjøre bevisste, personlige og profesjonelle valg som bidrar til å gjøre konsernet og konsernets produkter mer bærekraftige. Et av tiltakene er å aktivt bruke vår rolle som innkjøper ved å berike fakturainformasjon med spørsmål om ulike leverandørers klima- og miljøprofil. Gjennom dette søker vi å aktivt påvirke leverandører til å etablere egne miljøsertifiseringer og klimaregnskap, og andre mål som er i tråd med Parisavtalen. Vår «Standard for Innkjøp» konkretiserer et klart definert rammeverk ved anskaffelser, for blant annet å ivareta økende lovkrav, samt målsettingen om å være en lokal og regional pådriver innenfor det grønne skiftet. Standarden bidrar til styrket internkontroll i hele anskaffelsesprosessen, og har spesielt fokus på:
Vi stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling. Leverandører skal, som et minimum, tilfredsstille og rette seg etter lokale, nasjonale og internasjonale lover, regler og prinsipper (herunder bestemmelser om forhold som lønn, arbeidstid, helse, miljø, sikkerhet og korrupsjon). Ved anbuds- og tilbudsforespørsler krever vi at tilbydere dokumenterer godkjent miljøsertifisering. Leverandører forplikter seg til å opptre etisk korrekt i forbindelse med produksjon og leveranser til SpareBank 1 SMN. De har varslingsplikt, og det er nedfelt i kontraktsdokumentene at vi kan foreta innsyn og revisjon. De samme kravene gjelder for leverandørens underleverandør og samarbeidspartner tilknyttet leveranse til oss, jf. åpenhetsloven. Brudd på bestemmelsene om samfunnsansvar anses som kontraktsbrudd og kan gi grunnlag for heving av avtalen.
Årsrapport 2022 Side av 44 224
Vi er en betydelig innkjøper av varer og tjenester, både lokalt og som alliansebank. Allianseinnkjøp, SpareBank 1-bankenes sentrale innkjøpsorgan, inngår leverandøravtaler på oppdrag fra bankene, og følger opp bærekraftsrisiko relatert til disse. Disse avtalene representerer våre vesentligste avtaler. Bærekraft i innkjøp er en integrert del av prosessen i SpareBank 1 SMN og Allianseinnkjøp. Dette betyr at grundige ESG-vurderinger er etablert i all innkjøpspraksis.
Allianseinnkjøp sitt arbeid med leverandøroppfølging innen bærekraft begynte i 2019 med en risikobasert kartlegging av 249 eksisterende leverandører. Denne gjennomgangen viste at 91 leverandører hadde noe eller økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold. I 2020 ble de 91 leverandørene nærmere fulgt opp, og 43 ble identifisert som aktuelle for ytterligere oppfølging. Se diagrammet under.
Figur 6: Risikofordeling av leverandører
I 2021 laget Allianseinnkjøp, i samarbeid med bankene, «Handlingsplan Bærekraft i anskaffelser 2021 – 2022». Denne viser hvordan bankene skal videreføre arbeidet med leverandøroppfølging innen bærekraft. Tre anskaffelseskategorier utpekte seg: Administrative anskaffelser, IT-relaterte anskaffelser og Innkjøpsvolum (de største leverandørene). I prioriteringen av kategoriene og utvelgelse av enkeltleverandører innenfor disse, ble følgende vektlagt:
Årsrapport 2022 Side av 45 224
I den videre oppfølgingen ble det vurdert som formålstjenlig å gå i dybden til de enkelte leverandørkjedene fremfor å ta for seg bredden av porteføljen. Det innebar at 12 enkeltleverandører innenfor følgende innkjøpsområder ble valgt ut og prioritert for oppfølging i 2021-2022:
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Som følge av dette har fokuset i Allianseinnkjøp (som SpareBank 1 SMN er en del av) vært oppfølgingen av de 12 leverandørene rettet mot etterlevelse av loven og deres arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder. Oppfølgingen ble gjennomført som kombinasjon av skriftlige dybdeundersøkelser og 1:1 møter. For å danne et overordnet bilde av det samme hos resten av leverandørene med høyere risiko, ble det igangsatt en breddeundersøkelse mot 36 leverandører.
Leverandører innen IT-hardware og IT-systemer fikk først tilsendt undersøkelser i CEMAsys ESG Survey modul. Senere ble de fulgt opp med 1:1 møter på Teams. Med leverandører for kontormøbler, samt konsulent- og bemanningsselskaper ble det gjennomført 1:1 møter da dette hadde vist seg å være mest effektivt og nyttig. I forkant av møtene fikk leverandørene tilsendt spørsmål som vi hadde en forventning om at ble svart ut på møtene. Ikke alle leverandører klarte det, og med flere ble det gjennomført oppfølgingsmøter.
Følgende spørsmål ble stilt med tilhørende funn:
| Spørsmål til leverandørene | Funn |
|---|---|
| Mål og strategi for bærekraftsarbeid? | Alle leverandørene hadde mål og strategier på plass |
| Prosesser for leverandøroppfølging? | De fleste hadde prosesser for leverandøroppfølging |
| Praktisk handling overfor leverandører, inkludert eventuelle funn av faktisk risiko | Færre la frem handlingsplaner/funn av faktisk risiko på en lett tilgjengelig måte. |
| Arbeid med Åpenhetsloven? | De fleste hadde påbegynt arbeidet, mens noen var lite kjent eller helt ukjente med loven. |
Resultatene fra dybdeundersøkelsene er presentert i tabellen under.
| Måleparameter for 12 leverandører | Mål: alle svarer tilfredsstillende | Resultat ved undersøkelse | Resultat etter avtalt forbedring |
|---|---|---|---|
| Mål og strategier for bærekraft | 12 | 11 | 12 |
| Prosess for leverandøroppfølging | 12 | 10 | 12 |
| Praktisk leverandøroppfølging | 12 | 8 | 12 |
| Igangsatt arbeid med åpenhetsloven | 12 | 6 | 12 |
Tabell 11: Dybdeundersøkelse vesentlige leverandører
Resultat etter oppfølging:
* Betydelig forbedring i arbeidet med åpenhetsloven for flere leverandører
* Flere styrket sin praktiske leverandøroppfølging
* Flere leverandører meldte at oppfølgingen ga dem kunnskap og motivasjon til å arbeide med bærekraft
Årsrapport 2022 Side av 46 224
Breddeundersøkelsen ble gjennomført i CEMAsys ESG Survey modul der 36 leverandører måtte svare på spørsmål om de har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, retningslinjer for sine leverandører og arbeidet med åpenhetsloven. Det ble mottatt svar fra 18 leverandører. De leverandørene vi ikke har mottatt svar fra vil bli fulgt opp i 2023.# Svarene fra breddeundersøkelsen viser at de fleste har strategi og mål for selskapets bærekrafts-arbeid, og noen færre har prosesser for leverandøroppfølging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført eller påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Tabellen under viser resultatene fra breddeundersøkelsen.
| Svar | Nr. | Spørsmål | Ja | Nei | Delvis |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Har dere strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid? | 17 | 1 | NA | |
| 2 | Har dere etablert en prosess for bærekraftoppfølging av selskapets underleverandører, inkludert rutine for avvikshåndtering? | 13 | 5 | NA | |
| 3 | Gjelder åpenhetsloven for din virksomhet? | 17 | 1 | NA | |
| 4 | Har dere utført aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven? | 3 | 7 | 8 |
| Måleparameter | 249 eksisterende leverandører | Mål | Resultat | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | |||
| Risikovurdering av leverandører | 249 | 249 | ||||
| Oppfølging av leverandører med økt risiko | 91 | 16 | 91 | |||
| Leverandører for ytterligere oppfølging | 43 | (48) | ||||
| Dybdeundersøkelser, antall leverandører | 12 | 6 | 12 | |||
| Leverandører med avtalt forbedring | n/a | 6 | ||||
| Leverandører med oppsagt avtale | 0 | 0 | ||||
| Breddeundersøkelse, leverandører som svarte | 36 | 18 |
Som følge av at SpareBank 1 SMN i 2020 og 2021 har knyttet datterselskapene tettere til seg som en del av konsernstrategien, er det naturlig at konsernet opererer under en felles bærekraftsstandard. Vi har samlokalisert morselskap og døtre på flere steder. Konsernets anskaffelse av logistikksystemet Loopfront, en database for ombruk, bidrar til at vi kan re-allokere inventar i kontornettet i stedet for å kjøpe nytt. Vår møbelleverandør har omstilt seg fra å være en ren møbelleverandør til nå å være en rådgiver for ombruk og reparasjon av brukte møbler, samt å fungere som administrator av Loopfront.
Parallelt med vårt arbeid i SpareBank 1-alliansen, har vi i tråd med kravene for miljøtårnsertifiseringen hatt en gjennomgang av egne driftsleverandører. Arbeidet ble påbegynt i 2019, hvor det ble kartlagt hvilke leverandører som innehar en miljøsertifisering av merke ISO 14001, EMAS eller Miljøfyrtårn. Vår målsetting er at 100 prosent av egne driftsleverandører skal være miljøsertifiserte innen utgangen av 2022. Målet er oppnådd, men dette er et kontinuerlig arbeid.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Årsrapport 2022
* Standard for innkjøp
* Retningslinjer for bærekraft i innkjøp
* Leverandørerklæring bærekraft
* Standard kontraktsvedlegg om bærekraft
* Aktsomhetsvurderinger i SpareBank 1 SMN (Åpenhetsloven)
* Policy for tjenestereiser
2022 har vært preget av geopolitisk uro som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Dette førte til vesentlige forsterkede tiltak for å sikre motstandsdyktighet mot digitale angrep. Det var i forkant av invasjonen utarbeidet risikovurderinger, og krig var et av scenarioene som ble vurdert på bakgrunn av den spente situasjonen i Ukraina. Da invasjonen var et faktum ble beskrevne tiltak i scenarioet raskt iverksatt. Den største bekymringen var at en av de krigførende partene skulle gå til målrettede angrep på våre tjenester eller felles finansiell infrastruktur. Denne bekymringen ble forsterket etter hvert som økonomiske sanksjoner ble stadig sterkere. Det var også en stor bekymring for at ondsinnet programvare som egentlig var ment brukt mot andre mål skulle komme på avveie og vilkårlig ramme oss. Det var i tillegg ventet at kriminelle og andre ondsinnede aktører ville utnytte situasjonen med mye uro til å gjøre digitale angrep på oss og andre.
I juni 2022 opplevde SpareBank 1-alliansen et tjenestenektangrep på vår felles infrastruktur som medførte noen mindre driftsforstyrrelser, men sammen med våre partnere lyktes vi med å begrense effekten av angrepet til et minimum. Det ble i etterkant vurdert dit hen at de som sto bak angrepet sympatiserte med Russland og angrepet i så måte kunne kobles til invasjonen. Ellers har vi, som resten av finansnæringen, opplevd ulike tilfeller av forsøk på ondsinnede angrep mot vår infrastruktur og tjenester. Vi opplever fortsatt også at ondsinnede aktører fisker etter kort- og BankID informasjon med mål om å misbruke dette til egen vinning.
Sikkerhetsarkitektur og nye sikkerhetsløsninger tilpasset nye trusler prioriteres høyt. SpareBank 1 SMN deltar derfor i SpareBank 1-alliansens arbeid med sikkerhetsstrategi, og sammen med resten av alliansen har vi i 2022 forsterket kompetansen og tydeliggjort mandatet i vårt felles sikkerhetsråd, som består av medlemmer fra bankene i SpareBank 1-alliansen. Vi har høy kapasitet for å ivareta nødvendig sikkerhet, høy driftskontinuitet og sikre tjenestene overfor kundene. Informasjonssikkerhet i forbindelse med åpen bankfront, samordning og skytjenester er særlig prioritert.
Policy for informasjonssikkerhet er det grunnleggende styringsdokumentet for all behandling av informasjon. Konsernet har en egen policy for utkontraktering av IT-tjenester samt en felles sikkerhetsstrategi som gjelder for hele alliansen. Utkontraktering av kritiske eller viktige tjenester skal styrebehandles, og meldes til Finanstilsynet. Kontinuerlig overvåking av bankens systemer leveres av avdeling for operativ informasjonssikkerhet i SpareBank 1-alliansen. IKT-forskriften er førende for arbeidet med informasjonssikkerhet, og SpareBank 1 SMN revideres jevnlig både av intern- og eksternrevisjon opp imot denne forskriften.
Ansvaret for data- og cybersikkerhet ligger til avdeling IT og Sikkerhet i SpareBank 1 SMN. Avdelingen består av 18 årsverk. Med det formelle ansvaret for området data- og cybersikkerhet utfører avdelingen også i stor grad de operative oppgavene. Deler av disse oppgavene er satt bort til samarbeidspartnere og leverandører. Egne ansatte utfører blant annet tilgangskontroll til systemer og data, grunnsikring av servere og korrekt tilgangsnivå for ansatte, samt programvare for å sikre systemer og tjenester mot uautorisert adgang og sikkerhetskopiering av lokalt lagrede data. I tillegg har avdelingen et tett samarbeid med SpareBank 1 Utvikling som utførende samarbeidspartner på flere områder. Cybersikkerhet er et område hvor de operative oppgavene, inkludert døgnkontinuerlig vakt for hendelseshåndtering ivaretas av SpareBank 1 Utvikling.
TietoEvry leverer felles grunnplattform på klienter og servere til SpareBank 1-alliansen. Det sikrer blant annet at nyere versjoner av operativsystem benyttes og at operativsystem oppdateres med generelle oppdateringer minimum en gang i måneden og sikkerhetsoppdateringer umiddelbart. Vi har etablert en rekke tekniske sikringstiltak for informasjonssikkerhet, hvor opplæring og bevisstgjøring står sentralt. Kompetanse- og holdningsprogrammet for informasjonssikkerhet, Passopp, bidrar til å styrke sikkerhetskulturen i hele organisasjonen. Basert på resultatene fra Passopp, lages det analyser og prioriteringer for fremtidige kompetanse- og holdningskurs. På smn.no finner kundene tips og råd for sikker bruk av våre tjenester.
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Policy for informasjonssikkerhet
Vi jobber målrettet for å sikre mangfold, inkludering og likebehandling i utviklingstiltak, rekrutteringsprosesser, lønnsdannelser, og ved omorganiseringer og rolleendringer. Vi mener at mangfold bidrar til flere perspektiv og et mer spennende, utviklende og dynamisk arbeidsmiljø. Alle medarbeidere skal oppleve tilhørighet og behandles likeverdig gjennom hele arbeidsforholdet. Konsernet jobber aktivt for å sikre likestilling og unngå diskriminering i alle deler av arbeidsforholdet, fra stillinger lyses ut til arbeidsforhold avsluttes.
Konsernet har underskrevet Kvinner i Finans Charter. Ved å signere har vi forpliktet oss til å sette mål for kjønnsbalansen på ledernivå. Målsettingen er at andelen kvinnelige ledere skal være minimum 40 prosent, og det er også en klar ambisjon om å øke andelen kvinnelige ledere i tyngre lederstillinger. God balanse mellom kjønn på alle organisasjonsnivå etterstrebes, og andelen kvinner i lederstillinger med personalansvar var i 2022 på 43 prosent, en økning på én prosent siden 2021. Konsernledelsen består i dag av ni personer, hvorav to er kvinner. Konserndirektør for Teknologi og utvikling har et dedikert ansvar for oppfølging av arbeidet med likestilling og mangfold, og er vår representant i Kvinner i Finans Charter.
SpareBank 1 SMN har etablert et forum for mangfold, inkludering og likebehandling. I 2022 har fokus vært å definere målbilde og rammer for å tydeliggjøre konsernets satsing på området. I 2023 skal arbeid og tiltak prioriteres og gjennomføres. Mangfold, inkludering og likebehandling er langsiktig arbeid. Dette må det både jobbes kontinuerlig med i alle ledd i organisasjonen. Vi er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) og avtalen forplikter oss å legge til rette for god dialog og tillitsforhold mellom ledere og medarbeidere for å få ned sykefraværet. I 2022 ble våre ledere sin støtte til medarbeideroppfølging i sykdomsforløp forbedret. Rutiner på inkluderende oppfølging av medarbeidere ved sykdom er også forbedret, og veiledere og støttemateriell har blitt etablert. I år markerte vi verdensdagen for psykisk helse med blant annet å hver dag i en uke dele tips, tilbud om deltagelse på webinar gjennom Finansforbundet og påminnelser om hvilke muligheter medarbeidere har til å få støtte gjennom arbeidsgiver ved behov.# Relevante styrende dokumenter
Følgende styringsdokumenter er sentrale innenfor dette temaet:
* Mandat for MIL-forum
* Policy diskriminering
* Rapport "Kvinner i Finans Charter"
| Mål 2023 | 2022 Resultat |
|---|---|
| Andel av konsernets vesentlige innkjøp (>100.000 kr) fra leverandører med klimaregnskap | Ikke tilgjengelig |
| Andel ledere og ansatte som har gjennomført e-læring i informasjonssikkerhet | 93,2 % |
| Kategoriscore mangfold, inkludering og likebehandling i Winningtemp | 7,6 |
Det midtnorske samfunnet er vår største enkelteier og lokalsamfunnenes andel av vårt overskudd kalles samfunnsutbytte. Samfunnsutbyttet har lange tradisjoner, helt siden 1847 har deler av overskuddet vårt gått til allmennyttige og veldedige formål som bygger og utvikler regionen. Som regionens ledende finanskonsern lever vi tett på menneskene i samfunnet vi er en del av. Vi brenner for hele regionens utvikling, fra Rørvik i nord til Førde i sør, og har et stort hjerte for lokalsamfunnet. Vi heier på alt det fantastiske som skjer rundt oss – fra det frivillige arbeidet, talentutvikling og kulturopplevelser, til det å skape bolyst og omfavne omsorg for fellesskapet. Spesielt legger vi stor vekt på fremtidige generasjoner og har derfor høy oppmerksomhet på tiltak og aktiviteter som kommer barn og unge til gode.
Midlene fra samfunnsutbytte skal gå til å støtte gode prosjekter som bygger og utvikler Midt-Norge, og gjør regionen til en bedre plass å bo og leve. Vi skal styrke samfunns- og næringsutviklingen gjennom å bygge kunnskap, innovasjonskultur og kapital. Slik kan nye investeringer bli gjort og grunnlaget for nye arbeidsplasser lagt.
Samfunnsutbyttet var i 2022 på 547 millioner kroner. Av dette ble 250 millioner kroner avsatt til investering i ulike prosjekter i regionen. Videre ble 297 millioner kroner tilført , samfunnets Sparebankstiftelsen SMN «sparebøsse», og betyr at vi har en betydelig styrket muligheten til å støtte lokalsamfunnene i Midt-Norge.
I desember 2021 ble det vedtatt en ny delstrategi for samfunnsutbytte hvor fellesskap, bærekraft, idrett og friluftsliv, kunst og kultur og innovasjon og verdiskaping ble definert som egne satsingsområder. Innen sistnevnte er ambisjonen å bidra til at Midt-Norge er ledende på bærekraftig nyskaping og grønn omstilling.
Fire strategiske roller er definert: Vi skal være en arenabygger, nyskaper, investor og grønn pådriver. I 2022 har vi jaktet på gode partnere og relevante tiltak, noe som ført til både forsterkede og nye samarbeid. Fremover vil vi bli en enda større og viktigere aktør for gründere i Midt-Norge – helt fra gründerspirer på videregående skole til mer etablerte
gründermiljø i Ålesund, Molde, Åndalsnes, Trondheim, Verdal og Steinkjer. I tillegg samarbeider vi tett med næringsforeninger og lignende organisasjoner i hele regionen. Alt dette for å bidra til at Midt-Norge har mange og gode arbeidsplasser også i årene som kommer.
I 2021 innhentet vi over 10.000 innspill til hva samfunnsutbyttet bør investeres i. Mange var som ventet opptatt av frivilligheten og fritids- og kulturtilbud, men vi fikk også en tydelig tilbakemelding om at det uorganiserte fellesskapet er viktig for folk. I 2022 ønsket vi derfor å gjøre noe for å skape flere varme møteplasser, med økt fokus på nabolagene der folk bor. Vi kalte satsningen «Levende nabolag», og formet flere støtteordninger der borettslag, velforeninger og organisasjoner kunne søke om støtte til sine nabolag.
Gjennom samarbeid med EiendomsMegler 1 Midt-Norge inviterte vi også til nabolagsfester over hele regionen. 100 nabolag fikk utdelt spesialutviklet gapahuk, bålpanne og/eller blomsterkasser og benker (429 søkte på utstyrspakkene) I tillegg fikk vi 553 søknader på pengestøtte der over 16 millioner kroner ble innvilget til formål som fokuserte på å skape aktivitet og trivsel i nabolag. 2000 mennesker deltok på nabolagsarrangement i vår regi.
I samarbeid med LO og NHO har vi etablert et program for unge talenter i regionen. Vi skal bidra til å bygge, utvikle og sikre mangfold av unge trønderske ledertalenter og tillitsvalgte i regionen, der målet er at flere skal bidra i samfunnsdebatten om fremtidens næringsliv og høres på nasjonale arena. 15 unge fra ulike bransjer har deltatt i første runde av programmet.
To millioner kroner ble delt ut i talentstipend. Dette ble fordelt på 40 unge talenter innen kultur, idrett og nærings- og samfunnsutvikling i Midt-Norge.
Vi bidro med tilskudd til lønn til SMB-bedrifter slik at de kunne ansette ungdom i sommerjobber. Til sammen utgjorde tilskuddene fire millioner kroner og gjorde det mulig å ansette til sammen 633 ungdommer i sommermånedene.
Vi er opptatt av å bry oss om andre, særlig i krevende tider. På våren ga vi derfor én million kroner til fire ulike organisasjoner for deres arbeid i krigsherjede Ukraina, samtidig som vi etablerte en støtteordning for de som ønsket å gjøre positive tiltak for flyktninger i vår region. Før jul engasjerte vi ansatte i konseptet «Julehjertevarme» der vi har brukt en og en halv million kroner for å hjelpe organisasjoner som gjør gode tiltak for de med dårlig økonomi og/eller utfordringer knyttet til utenforskap og mental helse. Vi opprettet også en til inntekt for UNICEF sitt arbeid for barn i Spleis Ukraina der vi matchet summen som ble gitt av privatpersoner. Til sammen ble i underkant av 400.000 kroner samlet inn til UNICEF sitt arbeid for barn i Ukraina.
Det grønne skiftet er her, og vi ønsker å investere samfunnsutbytte i formål som bidrar til å få fart på omstillingen i Midt-Norge. Som grønn pådriver for næringslivet, ønsker vi å samarbeide med kompetanse- og utviklingsmiljø om kompetansetiltak for små og mellomstore bedrifter. I 2022 har vi hatt fokus på to større samarbeid:
Samarbeid med SINTEF om å tilby ekspertbistand til bedrifter som vil utvikle grønne ideer
Samarbeidet ble lansert høsten 2021, og ble besluttet avviklet et år senere etter evaluering. Vi ønsker å fortsette samarbeidet med SINTEF på andre områder, men vil spisse tiltakene mer mot konkrete problemstillinger og bransjer med omstillingsbehov.
Samarbeid med Æra om innovasjonskurs for små og mellomstore bedrifter i Midt-Norge.
Innovasjonskurset ble lansert i januar, og har så langt hatt til sammen 32 deltagerbedrifter i Trøndelag og på Sunnmøre. Kurset består av fire samlinger, og gir en innføring i strategisk innovasjonsmetodikk som verktøy for å identifisere muligheter for vekst i det grønne skiftet. Tiltaket videreføres i 2023.
Tildeling fra samfunnsutbytte økte fra 200 millioner kroner i 2021 til 250 millioner i 2022. Det ble i 2022 behandlet 4.143 søknader og omsøkt beløp var 360 millioner kroner. Av disse ble 2.042 søknader innvilget. Det ble innvilget 168 millioner kroner til samfunnsnyttige formål i 2022.
I starten av 2022 ferdigstilte vi vår HR-strategi som tydeliggjør retning, mål, plan og rammer for arbeidet innenfor Mennesker og organisasjon. Våre medarbeidere er konsernets viktigste ressurser og for å levere de beste kundeopplevelsene er SpareBank 1 SMN avhengige av et mangfold av medarbeidere som er engasjerte, kompetente, nysgjerrige og utviklingsorienterte.
HR-strategien har definert tydelig mål og tiltak innenfor dimensjonene organisasjon, mennesker, ledelse og kultur. Strategien ble utformet med utgangspunkt i forretningsmål og strategier for både konsern- og forretningsområdene, samt relevante drivere og regulatoriske krav. I 2022 har den hybride arbeidshverdagen under og etter koronapandemien vært blant de viktigste fokusområdene. Det inkluderer nye vaner og krav, økt endringstakt og digitalisering, som i sin tur stiller krav om ny kompetanse. I tillegg har rekruttering av de beste hodene og kompetanseløft innen bærekraft vært viktige fokusområder i 2022.
Gjennom egne organisasjonsanalyser for hvert av konsernets forretningsområder ble det avdekt sentrale fokusområder og behov for å løfte konsernets planer for videreutvikling av både mennesker og organisasjonen.
Mål: Sørge for at organisering, strukturer, systemer og prosesser understøtter konsernets forretningsbehov og sikrer måloppnåelse og utvikling
Lønn og bonusordninger er nærmere beskrevet i rapport om lønn til ledende ansatte publisert på smn.no /barekraft
I 2022 har vi hatt fokus på å videreutvikle samarbeidsmodeller og synergi på tvers av kundeenheter og fagmiljø, i forlengelsen av organisasjonsendringen «Ett SMN» i 2020 og 2021. Gjennom 2022 ser vi flere gevinster av å samle forretningsområdene under samme tak. Dette gir grunnlag for sterkere fagmiljø, enda tydeligere eierskap til arbeidsplassen, samt økt medarbeidertilfredshet.
Etterfølgerplanlegging, som handler om å sikre bemanningsplan på kort og lang sikt for nøkkelroller i konsernet, har i 2022 blitt satt mer i system. Det har redusert risiko på kort sikt ved å identifisere og bygge kompetanse hos personer som kan tre inn i sentrale stillinger ved plutselig bortfall av nøkkelperson. I tillegg har arbeidet lagt til rette for at konsernet har en langsiktig plan for utvikling av medarbeidere som kan gå inn i sentrale roller i fremtiden.
For å utvikle og motivere ansatte er det viktig med forutsigbarhet til krav og forventinger i rollen. Vi har i 2022 gjort et større løft på rollebeskrivelser for å klargjøre ansvar, forventinger og rammer. Arbeidet har lagt til rette for å jobbe mer målrettet med medarbeider- og lederutvikling for ansatte i konsernet.# Arbeidet vil fortsette i 2023.
Årsrapport 2022 Side av 54 224
SpareBank 1 SMN skal være en arbeidsplass hvor våre ansatte opplever en god balanse mellom jobb og fritid. Konsernets livsfasepolitikk skal sikre at ansatte i alle livsfaser ivaretas. Det finnes ordninger både med fleksibel arbeidstid og mulighet for å jobbe hjemmefra slik at ansatte kan tilpasse arbeidshverdagen til familiesituasjonen sin. Rutinene for den hybride arbeidshverdagen er revidert i 2022 for å sikre at de ivaretar både forventinger og behov for ansatte, revidert lovverk på hjemmekontorforskriften, samt verdien og nytten av en hybrid arbeidshverdag. Konsernet har gjort grep på utforming og fasiliteter på arbeidsplassen for å legge til rette for hybride samarbeidsformer. I tillegg har det vært fokus på å gjøre kontoret attraktivt for å engasjere og motivere ansatte til å komme på kontoret gjennom ulike sosiale initiativ og universell utforming.
Engasjerte og tilfredse medarbeidere som opplever mestring, arbeidsglede og personlig utvikling er avgjørende for at vi skal lykkes. I starten av 2022 innførte vi et nytt medarbeiderutviklingsverktøy, Winningtemp, som har gitt jevnlige målinger på tilfredsheten til ansatte. Innsikten har gjort det enklere for konsernledelsen, øvrige ledere og medarbeidere å sette fokus og tiltak på spesifikke områder for å forsterke og utvikle. I 2022 har derfor medarbeidertilfredshet fått økt fokus i ledersamlinger, allmøter, avdelingsmøter og medarbeidersamtaler. Resultatene er integrert i konsernets forretningsmål og de respektive ledergruppene. På slutten av året har fokuset vært på hvordan vi kan dele kunnskap og erfaring om beste praksis mellom ledere for å sikre kvalitet for alle ansatte.
Vi har interne retningslinjer for varsling. Ansatte oppfordres til å varsle dersom de blir kjent med, eller selv opplever, kritikkverdige forhold. Ansatte kan varsle via flere interne kanaler, blant annet nærmeste leder, leder for Mennesker og organisasjon og juridisk direktør. Det er også etablert en ekstern varslingskanal som ivaretar varslers eventuelle ønske og behov for anonymitet. Informasjon om ansattes mulighet og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold er lett tilgjengelig på våre intranettsider. Det ble registrert tre varsler i 2022. Medarbeiderutviklingsverktøyet sender også ut spørsmål innenfor tema som diskriminering, likebehandling og trakassering. Der ansatte responderer med lave score blir det automatisk gitt varsling til HR (anonymt) som følger opp via anonymiserte dialogmuligheter innebygd i verktøyet.
Vi respekterer og tar hensyn til internasjonale arbeidstaker- og menneskerettigheter. Det er utarbeidet og publisert policydokument på konsernets nettsider som spesifiserer de konvensjonene, rammeverkene og retningslinjene som konsernets selskaper følger. Organisasjonsrett er viktig. En betydelig andel av de ansatte er medlem i en fagforening, og konsernet legger stor vekt på å ha et godt samarbeid med disse. Det er frivillig å organisere seg, og konsernet diskriminerer ikke ansatte som ikke er organisert. Andelen ansatte i konsernet som var omfattet av tariffavtale utgjorde 77 prosent i 2022.
Årsrapport 2022 Side av 55 224
Vi skal ha konkurransedyktige belønningsmodeller, og det jobbes kontinuerlig med å sikre dette. Fastlønn utgjør den største enkeltdelen av belønningen etterfulgt av pensjon, kollektive goder og forsikringer. For å sikre konsistens og likebehandling i lønnsfastsettelse og lønnsvurderinger benyttes Korn Ferry sin stillingsevaluering som verktøy for definering av stillingsnivå. Gjennom flere år har vi jobbet for likelønn mellom kjønnene og i 2022 var kvinners andel av menns lønn 90 prosent totalt for konsernet. Kvinners andel av menns lønn for ledere i konsernet var på 93 prosent. Det er variasjoner innenfor de ulike datterselskapene, stillingsnivå og ledelsesnivå.
Det jobbes systematisk med helse, miljø og sikkerhet, primært i dialog med verneombud, HR og linjeledelsen. Vi ønsker å legge til rette for at medarbeiderne kan holde seg i god fysisk form. Konsernet har et eget program, Bedre Form, der tiltak, aktiviteter og satsinger blir koordinert og systematisert. Tiltaket har som formål å stimulere enkeltpersoner og avdelinger til trening gjennom konkurranser, subsidiering av medlemskap på treningssenter og treningsaktiviteter i forbindelse med jobb. Det legges i tillegg til rette for at ansatte enkelt kan trene på vei til og fra jobb. I den forbindelse er det ved hovedkontoret en egen sykkelgarasje med verksted og rengjøringsanlegg i tillegg til garderober med alle fasiliteter. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet bidrar til å redusere sykefraværet. Som IA-bedrift legger vi stor vekt på at ansatte som er syke holder kontakten med arbeidsmiljøet sitt, slik at de lettest mulig kan komme raskt tilbake i jobb. I samarbeid med NAV tar vi imot arbeidstakere som har behov for arbeidstrening. Sykefraværet i banken var i 2022 på 4,8 prosent. Dette er en økning på 0,8 prosent fra 2021.
I 2022 har konsernet jobbet med å tydeliggjøre vår ledelsesplattform og prinsipper for ledelse. Våre ledersamlinger har hatt søkelys på felles forventninger til konsernets ledere, og betydningen av dem inn i kulturarbeidet som ambassadører, tilretteleggere og rollemodeller. Konsernets ledere har hatt ledertrening og opplæring i å integrere Winningtemp i forretningen, for å skape engasjement, forsterkning og forbedringer. Noen ledergrupper har hatt mer målrettet lederutvikling for å skape utvikling som gjør dem trygge og dyktige i utøvelsen av lederrollen. Høsten 2022 ble det lansert en digital portal for ledere i konsernet. Formålet med portalen har vært å skape bedre struktur og tilgjengelighet til relevante lederverktøy. Alle ledere i konsernet har også deltatt i en pilot med tilgang til en ekstern portal for videokurs og digital læring. Som en del av piloten er det gjennomført strukturerte læringsløp med egne læringsgrupper og fasilitatorer.
Årsrapport 2022 Side av 56 224
En tro på at medarbeidere presterer bedre hvis de opplever mestring, tillit og autonomi og har en meningsfull arbeidshverdag, er et viktig styringsprinsipp for oss.
I 2022 har vi ansatt omtrent 200 personer til ulike roller i konsernet. Det inkluderer interne kandidater og prosesser hvor ansatte kan ha gått mellom avdelinger eller selskap innenfor konsernet. Vi har som mål at det skal være både kvinner og menn blant kandidatene som gjennomgår en sluttvurdering før endelig beslutning om hvem som tilbys en åpen stilling. I 2022 ble dette målet oppnådd i de fleste ansettelsesprosessene. Konsernet jobber målrettet for å sikre mangfold blant de som søker på stillinger i konsernet, kandidater som inviteres til intervju og de som ansettes. I 2021 ble det gjort en evaluering av tekst og ord som ble brukt i stillingsannonsene, samt iverksatt tiltak for å sikre at språk og egenskaper ikke blir skrevet for å øke sannsynligheten for kjønnstiltrekking. Fokus på kvalitet i språk i annonsering har vært et videreført fokus i 2022. Kjønnsfordelingen i søkerantallet viser at vi har kjønnsbalanse og at det relativ lik andel menn og kvinner som søker på våre stillinger. Samme bilde gjenspeiles på ansettelser der det i 2022 er en kjønnsbalanse, riktignok en marginal høyere andel kvinner enn menn som ansettes. I rekrutteringsprosessen blir det lagt vekt på objektive og rettferdige seleksjonskriterier, så vel som at objektive tester brukes. Vi ser også behovet for å være synlig og være en attraktiv arbeidsgiver for kandidater fra flere fag- og studieretninger. Det jobbes aktivt med å øke mangfoldet i søkermassen gjennom stillingsannonser, samarbeid med flere studieretninger, og synlighet på et bredt utvalg av utdanningsinstitusjoner og fagområder. I 2023 skal vi fortsette å jobbe systematisk med å forbedre rekrutteringsprosessen, for å sikre fokus på mangfold, inkludering og likebehandling i rekrutteringen. I løpet av første tertial skal vi tydeliggjøre vår employer branding strategi og fortløpende vurdere hvordan vi kan gjøre tiltak for å sikre at konsernet tiltrekker seg og ansetter personer med en mangfoldig bakgrunn. Kompetanse og etiske retningslinjer er omtalt under avsnittet «Styrke rollebaserte kompetanseprogram med fokus på ESG for egne ansatte» i kapittelet Bærekraft og samfunnsansvar.
I 2022 ble det gjort en jobb for å involvere medarbeidere i utarbeidelse av felles kulturambisjoner for hele konsernet. Behovet for å skape noen felles kjennetegn og ambisjoner for alle ansatte var viktig som en forlengelse av å forsterke konsernmodellen etter organisasjonsendringen i 2020/2021. Det ble gjennomført en digital kartlegging av kulturen på arbeidsplassen med deltagelse fra alle ansatte.
Årsrapport 2022 Side av 57 224
Resultatene ble presentert og diskutert i ulike samlinger i konsernet. Konsernledelsen har fulgt prosjektgruppen tett og høsten 2022 ble felles ambisjoner for kultur presentert til hele konsernet. Skape kundeverdi, forme framtida og spille på lag skal være våre felles kulturambisjoner på tvers av Gjennom flere initiativ, digitalt og fysisk, har det blitt skapt arenaer for å definere og forretningsområdene. bevisstgjøre hva som ligger i disse ambisjonene. Arbeidet har skapt engasjement, tilhørighet og forsterkning av arbeidsmiljøet.# Innsikten fra medarbeiderundersøkelsen viser også en positiv utvikling på kultur og arbeidsglede. Fremover skal kulturambisjonene ytterligere forsterkes når konsernet i 2023 skal markere og feire 200- årsjubileum.
| Konsern | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Antall årsverk, inkl. datterselskap 1) | 1592 | 1482 |
| Antall årsverk, morselskap 2) | 664 | 646 |
| Sykefravær 3) | 4,8 % | 4,0 % |
| Andel kvinner 4) | 56 % | 52 % |
| Andel kvinner i ledende stillinger 5) | 43 % | 42 % |
| Kvinners andel av menns lønn 6) | 90 % | 77 % |
| Gjennomsnittsalder | 42,4 år | 42,4 år |
| Gjennomsnittlig ansettelsestid | 8,7 | 8,6 |
| Antall rekrutteringer, internt 7) | 21 | 22 |
| Antall rekrutteringer, eksternt | 208 | 183 |
| Turnover ansatte 8) | 10,7 % | 9 % |
| Andel ansatte omfattet av tariffavtale | 77 % | 67% |
1) Antall årsverk er justert for stillingsprosent
2) Tall hentet fra årsverksapplikasjonen og viser årsverksforpliktelse
3) Sykefravær i banken
4) Gjelder faste ansatte
5) Inkluderer grunnlønn til faste ansatte. Gjelder intern rekruttering i banken
6) Gjelder kun ansatte i morselskap fordelt på stillingsnivå
7) Gjelder intern rekruttering i morselskap
8) Inkluderer ansatte som har sagt opp sin stilling og sluttet i konsernet
Tabell 16: Bemanning i konsernet
| Aldersgruppenes kjønnsfordeling | Alder | Kvinne | Mann | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| 18-29 | 121 | 161 | 282 | |
| 30-39 | 215 | 192 | 407 | |
| 40-49 | 199 | 183 | 382 | |
| 50-59 | 207 | 143 | 350 | |
| 60-69 | 94 | 91 | 185 | |
| 70-79 | 0 | 2 | 2 | |
| Totalt | 836 | 772 | 1608 |
Tabell 17: Alder- og kjønnsfordeling
Årsrapport 2022 Side av 58 224
| Årsverk gjennom bemanningsbyrå | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|
| Privatmarked | 42,4 | 38,4 | |
| Bedriftsmarked | 5,7 | 14 | |
| Øvrige | 1 | 0 | |
| Årsverk (bemanningsbyrå) | 49,1 | 52,4 | |
| Årsverk (morselskap) | 664 | 646,1 | |
| Årsverk (bemanningsbyrå) i % av årsverk i mor | 7,39 % | 8,11 % |
Tabell 18: Årsverk gjennom bemanningsbyrå
Årsverkene er beregnet med like forutsetninger som øvrig bemanning, og inngår i «Årsverk (morselskap) i total bemanningsoversikt.
I 2022 var det totalt 223 nyansatte, hvorav 121 kvinner og 102 menn (gjelder faste ansatte).
| Alder | Kvinne | Mann | Totalt |
|---|---|---|---|
| 18-29 | 44 | 48 | 92 |
| 30-39 | 41 | 36 | 77 |
| 40-49 | 18 | 12 | 30 |
| 50-59 | 17 | 3 | 20 |
| 60-69 | 1 | 3 | 4 |
| Totalt | 121 | 102 | 223 |
Tabell 19: Fordeling nyansatte
| Ansettelse | Kvinne | Mann | Totalt |
|---|---|---|---|
| Fast | 772 | 750 | 1515 |
| Deltid | 67 | 26 | 93 |
| Midlertidig 1) | 8 | 5 | 13 |
| Trainee 2) | 17 | 21 | 38 |
| Totalt | 864 | 802 | 1666 |
1) Midlertidige ansatte har en tidsavgrenset arbeidsavtale med Sparebank 1 SMN.
2) Trainee EiendomsMegler 1 Midt-Norge er midlertidig ansatt i inntil 3 år som inngår i et opplæringsløp samtidig som de gjennomfører en bachelorgrad.
Tabell 20: Fordeling type ansettelse og kjønn
Tallene gjelder ansatte i SpareBank 1 SMN konsernet, og representerer antall ansatte hvor SpareBANK 1 SMN konsernet har en forpliktelse.
Årsrapport 2022 Side av 59 224
*EiendomsMegler 1 er ikke med i tallene, da lønnsmodellen med provisjonslønn ikke gir en korrekt oversikt.
Det er kun i banken det er definert stillingsnivå på nivå 12 til 16
Årsrapport 2022 Side av 60 224
Årsrapport 2022 Side av 61 224
Årsrapport 2022 Side av 62 224
Årsrapport 2022 Side av 63 224
Årsrapport 2022 Side av 64 224
Årsrapport 2022 Side av 65 224
(1980) Konserndirektør Teknologi og utvikling
Doktorgrad i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2009). Mastergrad i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2004). Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2020, tidligere lang erfaring fra Telenor, senest som leder av forskningsavdelingen på Analytics & AI. Medlem av Rådet for SSB, deltaker i utvalget Norge mot 2025 (2020-2021). Tidligere erfaring fra flere offentlige utvalg.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 384 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
(1965) Konserndirektør - Risikostyring
Siviløkonom fra BI (1990), Statsautorisert revisor fra NHH (1994). Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 1997, konserndirektør for risikostyring siden 2009. Tidligere erfaring fra Deloitte og Forsvaret. Ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 43.404 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
(1980) Konserndirektør - Kommunikasjon og merkevare
Studier i statsvitenskap og historie fra Høgskolen i Molde og NTNU. Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2016. Tidligere medlem av konsernledelsen med ansvar for kommunikasjon i Det norske Oljeselskap samt ledelsen i Danske Bank (Fokus Bank). Erfaring som rådgiver for tidligere næringsminister Børge Brende og for ordføreren i Trondheim. Har innehatt en rekke politiske verv. Styreleder i Brøske & Bianchi Wine Import AS. Styremedlem i SpareBank 1 Spleis AS, Trøndelag Høyre, Sør-Trøndelag Høyre og Nidarosdomens guttekor.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 10.853 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
(1975) Konserndirektør - Næringsliv
Siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bodø (1999) og Autorisert Finansanalytiker fra NHH (2007). Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2003 og har primært jobbet mot bedriftsmarkedet. Konserndirektør for Bedriftsmarked siden 2010. Tidligere erfaring som revisormedarbeider og konsulent i KPMG og som analytiker hos Fontiera AS. Styreleder i SpareBank 1 Finans Midt-Norge. Styremedlem i SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Factoring AS, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, Kredinor AS og Mavi XV AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 35.842 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
(1975) Konserndirektør - Personmarked
Master of Science fra South Bank University London (2000). Bachelor i Økonomi og Administrasjon fra Trondheim økonomiske høyskole (1998). Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 2013. Konserndirektør personmarked siden 2018. Tidligere konserndirektør Organisasjon og Utvikling (2015-2018) og Assisterende konserndirektør Privatmarked (2013-2015). Tidligere bred erfaring fra rådgivningsselskapet Ernst & Young, senest som direktør i Ernst & Young Advisory 2010-2013. Styreleder i SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS. Styremedlem i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Forvaltning AS og Julmas AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 21.783 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
(1970) Administrerende direktør - SpareBank 1 Regnskapshuset SMN
Master of Business Administration (MBA) fra Universitetet i Lund (1997). Bachelor in Business Administration (B.Sc.) fra Handelshøyskolen i København (1995). Offisersutdanning fra Hæren (1992). Administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN siden 2020. Tidligere administrerende direktør i SpareBank 1 Finans Midt-Norge (2013 til 2020), leder for kundekonsept i SpareBank 1 SMN (2013), konsernbanksjef i SpareBank 1 SMN (2003-2012). Tidligere erfaring fra Innovation Strategic Consulting og Fokus Bank (Danske Bank). Styremedlem i SpareBank 1 Kreditt AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 29.958 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
(1961) Administrerende direktør - EiendomsMegler 1 Midt-Norge
Eiendomsmegler fra BI (2008). Administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge siden 1999. Tidligere erfaring fra Storebrand Bank, Notar og Bedre Råd samt flere års erfaring fra byggebransjen. Styreleder i Brauten Eiendom AS. Styremedlem i EiendomsMegler 1 Norge, Agri Eiendom AS, Eiendom Norge Holding AS og Eiendom Norge.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 SMN: 16.358 per 31.12.2022 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).
SpareBank 1 SMN gir i det følgende en samlet redegjørelse for foretakets prinsipp og praksis for eierstyring og selskapsledelse i henhold til regnskapsloven og NUES. SpareBank 1 SMN redegjør for hvert punkt i anbefalingen. Der anbefalingen ikke følges er avviket begrunnet, og det er gjort rede for hvordan man har innrettet seg.
Nedenfor redegjøres det for hvordan regnskapslovens § 3-3b, 2. ledd, er dekket i SpareBank 1 SMN. Inndelingen refererer til nummereringen i paragrafen.
Prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 SMN er basert på norsk lov. Konsernet følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Det henvises ellers til anbefalingens punkt 1 nedenfor.
Anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse er tilgjengelig på nues.no.
Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert under redegjørelsen for hvordan anbefalingen etterleves.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 10 nedenfor.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 6 nedenfor.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 6, 7, 8 nedenfor.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 8 nedenfor.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 3 nedenfor.
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 gjeldende punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 er fulgt opp.
Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i SpareBank 1 SMN. Anbefalingen gjelder så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Avvik er kommentert under det enkelte punkt.
SpareBank 1 SMN har en egen policy for eierstyring og selskapsledelse, og det legges vekt på å videreutvikle policyen innenfor gjeldende lover og i tråd med anbefalinger fra ledende miljøer. Banken skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at dens uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre gruppers interesser.
Banken følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjengelig på nues.no.
Gjennom bankens eierstyring og selskapsledelse er det særlig vektlagt:
* en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll
* systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
* en effektiv risikostyring
* fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon
* likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper
* overholdelse av lover, regler og etiske standarder
Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har en høy etisk standard. Dette innebærer at de skal vise en adferd som oppfattes som tillitvekkende, ærlig og redelig og som er i henhold til de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet. Etikkreglene omhandler blant annet habilitet, forhold til kunder, leverandører og konkurrenter, verdipapirhandel, innsideregler og relevante privatøkonomiske forhold. Regelverket gjelder for alle ansatte og tillitsvalgte i styrende organer. Alle ansatte og tillitsvalgte er pålagt taushetsplikt om konsernets eller kundens forhold. Denne taushetsplikten gjelder ikke bare overfor utenforstående, men også overfor medarbeidere som ikke har behov for de aktuelle opplysningene i sitt arbeid. Videre skal ingen, via datasystemene eller på annen måte, hente opplysninger om kunder eller medarbeidere som ikke er nødvendig for vedkommende sitt arbeid.# Årsrapport 2022
SpareBank 1 SMN sin virksomhet er tydeliggjort i selskapets vedtekter. SpareBank 1 SMN har som formål å drive virksomhet som bank og for øvrig drive og delta i virksomhet som sparebanken kan utføre i henhold til tillatelser og den til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene finnes i sin helhet på bankens hjemmeside, og SpareBank 1 SMN sine mål og hovedstrategier fremgår i årsrapporten. Med bakgrunn i styrevedtatte strategier og mål utarbeides det langsiktige avkastningsmål for virksomheten. Disse er styrende for bankens konkrete mål, rammer, budsjett, etc. Der det er naturlig settes risikojusterte mål for virksomheten og avkastningskravet gjenspeiler de ulike risikoer som banken pådrar seg. Vurderinger av risiko og kapital er integrert i bankens styringsprosess og verdiskaping. Det er utviklet retningslinjer og ulike målevariabler som forretningsenhetene måles og styres etter for å nå de forretningsmessige målene. I tillegg benyttes prognose- og budsjettstyring som effektive verktøy for å nå de strategiske målsettingene.
SpareBank 1 SMN ønsker å medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift ved blant annet å ivareta hensynet til etikk, miljø og sosiale forhold. Det er etablert en egen strategi for forvaltning av bankens samfunnsansvar (CSR). Styret har og vedtatt konsernets klimarisikostrategi. Samfunnsansvar er en integrert del av bankens virksomhet og ansvaret uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter. Samfunnsansvaret synliggjøres gjennom hvordan ressurser forvaltes og gjennom dialog med ansatte, eiere, kunder, lokalsamfunn og øvrige interessenter. I tillegg er det etablert en innkjøpsstrategi som beskriver det etiske rammeverket, krav til leverandører og hvilke kriterier banken legger til grunn ved innkjøp. Det vises ellers til egne nettsider om bærekraft samt strategi for samfunnsansvar i Bærekraftsbiblioteket på .smn.no
Avvik fra anbefalingens pkt. 2: Ingen
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2022 en ren kjernekapitaldekning på 18,9 prosent, og en kapitaldekning på 23,1 prosent. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises det til Pilar 3- rapportering som er publisert på smn.no.
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet benyttes til utdeling til allmennyttige formål eller overføres til Sparebankstiftelsen SMN.
Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Det er bankens representantskap som fastsetter det årlige utbytte basert på forslag fra styret. Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside.
Styret har fullmakt til å kjøpe egne egenkapitalbevis for inntil fem prosent av bankens eierandelskapital. Slike kjøp skal skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Den samlede beholdningen av egenkapitalbevis som banken eier og/eller har avtalepant i kan ikke overstige fem prosent av bankens eierandelskapital. Hvert egenkapitalbevis kan kjøpes til kurser mellom 1 og 300 kroner. Fullmakten er gyldig i 18 måneder fra vedtaket ble fattet i representantskapets møte 25. mars 2022.
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per 31. desember 2022 har representantskapet gitt fullmakt til å foreta kapitalforhøyelse i SpareBank 1 SMN i forbindelse med planlagt fusjon med SpareBank 1 Søre Sunnmøre, i tråd med inngått fusjonsavtale.
Avvik fra anbefalingens pkt. 3: Ingen
SpareBank 1 SMN har én egenkapitalbevisklasse. Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Banken forholder seg til finansforetakslovens regler for eier- og stemmerettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for en sparebank med egenkapitalbevis. Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende eiere ha fortrinnsrett med mindre særlige forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet. En eventuell utøvelse av styrets fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs.
I 2022 fikk de ansatte kjøpe egenkapitalbevis med spareavtaler på 500, 1.000, eller 2.000 kroner i måneden som trekkes fra lønnen. Hvert kvartal kjøpes det egenkapitalbevis for oppspart beløp. For hvert annet egenkapitalbevis den ansatte kjøper gjennom spareordningen, gir SpareBank 1 SMN den ansatte ytterligere ett gratis EK-bevis. Tildelingen av «bonusbevis» skjer to år etter oppstarten av sparingen og forutsetter at den ansatte fortsatt eier de opprinnelig oppsparte EK-bevisene, og fortsatt er ansatt i konsernet. Det var 1.062 ansatte som benyttet seg av tilbudet i 2022. Gjennomsnittlig sparing på disse var ca. NOK 1.728 i måneden. For å styrke egenkapitalbeviset som et attraktivt finansielt instrument og gi investorer økt innflytelse ved beslutninger som berører eierandelskapitalen krever bankens vedtekter at et kvalifisert flertall innenfor representantene for egenkapitalbeviseierne må stemme for endringer som gjelder eierandelskapitalen i tillegg til representantskapets kvalifiserte beslutning. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i bankens vedtekter § 10-1, som finnes på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 4: Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MING og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 5: Ingen
Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene i en sparebank skiller seg noe fra allmenaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens krav til hvilke organer en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er representantskapet som er sammensatt av egenkapitalbeviseiere, kunder, ansatte og representanter fra det offentlige. Representantskapet skal se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak.
Representantskapet har 32 medlemmer og 30 varamedlemmer med følgende representasjon:
Representantskapet godkjenner konsernets årsregnskap og styrets årsberetning, herunder disponering av årets overskudd/utdeling av utbytte, behandler styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte samt behandler redegjørelse for god foretaksstyring. Representantskapets oppgaver er ytterligere beskrevet i bankens vedtekter som er tilgjengelig på smn.no. Til representantskapets møter innkalles også styrets medlemmer, konsernsjefen og revisor. Disse kan delta i saksbehandlingen, men har ikke stemmerett. Representantskapets leder er møteleder, eller ved dennes fravær nestlederen. Innkalling til representantskapets møter sendes medlemmene og er tilgjengelig på bankens hjemmeside senest 21 dager før møtet avholdes. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert slik at medlemmene kan ta stilling til sakene før de behandles. Protokoll fra møtene gjøres tilgjengelig på bankens hjemmeside. En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på smn.no.
Avvik fra anbefalingens pkt. 6: Når det gjelder bankens sammensetning av organer, forholder SpareBank 1 SMN seg til lover og forskrifter som regulerer finansforetak.
Banken skal ha en valgkomité bestående av fem medlemmer og fem varamedlemmer som velges av representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal speile sammensetningen av medlemmer i representantskapet og være sammensatt som følger:
Representantskapet fastsetter nærmere instruks for gjennomføring av valgene. Valgkomiteens instruks utdyper krav til styret som kollegium i forhold til å sikre at styret dekker bankens behov for kompetanse, kapasitet og mangfold, samt det enkelte styremedlems egnethet. Valgkomiteen skal forberede kundenes og egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet.# Valgkomiteen
Valgkomiteen skal videre forberede valg av: leder og nestleder til representantskapet leder, nestleder og øvrige medlemmer til styret leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen som omhandlet i dette kapittel Valgkomiteens innstillinger skal begrunnes. Valgkomiteen foreslår honorarer for medlemmer av de respektive organer.
Alle medlemmene av valgkomiteen til representantskapet velges blant de gruppene som er representert i representantskapet, iht. vedtektsbestemmelser.
Det vises til punkt 6 for informasjon om representantskapet. Styret består per 31.12.2022 av ni fast møtende medlemmer, hvorav to er ansattevalgte. Fire av styrets ni medlemmer er kvinner. Medlemmene velges for to år av gangen, og kan maksimalt sitte i 20 år, hvorav 12 år sammenhengende i samme verv. Konsernsjefen og øvrige ledende ansatte kan ikke være medlem av styret. Ingen av styremedlemmene valgt av representantskapet, med unntak av de to ansattevalgte medlemmene, er ansatt eller har oppdrag til konsernet, utover sine verv som tillitsvalgte. Styremedlemmenes uavhengighet er vurdert av valgkomiteen, og de er vurdert som uavhengige, med unntak av de ansattevalgte. Leder og nestleder velges av representantskapet ved særskilte valg for to år av gangen. Sammensetningen av styret skal være basert på bankens vedtekter, og krav i valgkomiteens instruks. Ved valg av medlemmer vurderes kompetanse, kapasitet og mangfold. De enkelte styremedlemmers bakgrunn er beskrevet i årsrapporten. Styret har minimum 11 møter i året og medlemmenes deltakelse er beskrevet i årsrapporten og på smn.no. Styrets medlemmer oppfordres til å eie egenkapitalbevis i banken og deres beholdning fremkommer under presentasjonen av styret i årsrapporten og på bankens hjemmeside.
Ingen
Styrets arbeid og saksbehandling reguleres av en egen styreinstruks og det utarbeides årsplaner for styrets arbeid. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og vedtak i representantskapet. Styret er ansvarlig for at midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. I tillegg fastsetter styret alle vesentlige strategier, inkludert bankens forretningsstrategier, risikostyringsstrategier, bærekraftstrategi samt andre strategier. Videre fastsetter styret budsjett, markeds- og organisasjonsmessige mål og risikoprofil. Det er styret som ansetter og avsetter konsernsjef. Styret mottar blant annet rapporter på resultat- og markedsutvikling, og status i forhold til risikobildet, etterlevelsesrisiko og rapportering om AHV-arbeidet for konsernet. Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og egen kompetanse. De vurderer arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver som igjen gir grunnlag for eventuelle endringer og tiltak.
Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har betydning for egen del eller for noen nærstående. Dette gjelder saker hvor medlemmet må anses for å ha personlige, økonomiske eller andre særinteresser i saken. Det samme følger av de etiske retningslinjene i konsernet. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av en sak. Styret skal godkjenne avtaler mellom banken og et styremedlem eller med konsernsjefen. Styret skal også godkjenne avtaler mellom banken og tredjemann, der et styremedlem eller konsernsjefen måtte ha en særlig interesse. Styremedlemmer skal på eget initiativ opplyse om enhver interesse den enkelke eller nærstående kan ha. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål skal protokolleres. Avtaler mellom banken og øvrige konsernselskaper av vesentlig økonomisk betydning skal fremlegges styret for behandling.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg, et revisjonsutvalg et risikoutvalg og et teknologiutvalg som består av medlemmer fra bankens styre. Medlemmene oppnevnes for en periode på to år. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og det er styret som fastsetter mandatene for utvalgene.
Revisjonsutvalgets oppgaver etter finansforetaksloven § 8-19 med tilhørende bokstaver er å:
* forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen
* overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon
* avgir uttalelse om valg av revisor
* ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet
* vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektivitet
Revisjonsutvalget møtes minst fem ganger i året i forkant av styrebehandling av kvartals- og årsrapporter.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4) og finansforetaksforskriftens § 13-2. Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Risikoutvalget skal bidra til at styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten. Utvalget skal bl.a.:
* bidra til at risikostyringen er i tråd med beste praksis og styrets ambisjonsnivå
* gjennomgå risikostyringsstrategier og policyer som forberedelse til styrets behandling
* bidra til at konsernets kapitaldekning er tilfredsstillende innenfor vedtatte konsernstrategi
* bidra til at lover og forskrifter samt interne regler som regulerer konsernet identifiseres, implementeres, etterleves og kontrolleres.
Risikoutvalget møtes minst fem ganger årlig.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som skal bestå av minst tre styremedlemmer, hvorav en valgt av de ansatte. Styrets leder er fast medlem av utvalget og er også utvalgets leder. Medlemmene av utvalget utnevnes for to år av gangen av styret. Godtgjørelsesutvalget forbereder og fremlegger saker for styret om godtgjørelsesordningen, herunder blant annet:
* Godtgjørelsespolicy
* Rapport om praktisering av godtgjørelsesordninger
* Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte som fremlegges for representantskapet.
* Godtgjørelse for konsernsjef
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst en gang i året og ellers etter behov. Det kreves at minst to medlemmer av utvalget deltar. Styret har fastsatt godtgjørelsesutvalgets mandat.
Banken etablerte i 2021 et teknologiutvalg, som er et forberedende organ for styret i saker som gjelder konsernets strategiske investeringer i teknologi. Teknologiutvalget består av minst to styremedlemmer som ikke er ansatt i konsernet SpareBank 1 SMN. Styret skal også utnevne en leder for Teknologiutvalget. Utvalget skal blant annet:
* Sikre tilstrekkelige strategiske investeringer innen teknologi og digitalisering
* Sikre at strategiske teknologiinvesteringer gir ønsket verdiskapning
* Bistå konsernledelsen for å sikre tilstrekkelig innovasjonshøyde og innovasjonshastighet
* Overvåke og evaluere eksisterende og fremtidige trender innen teknologi/industri som kan påvirke konsernets strategiske planer
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst fire ganger i året (en gang per kvartal) og ellers etter behov. Banken vil foreta en evaluering av om utvalget skal gjøres permanent.
Ingen
God risiko- og kapitalstyring er sentralt i SpareBank 1 SMNs langsiktige verdiskaping. Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for å oppnå forretningsmessige mål. Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, inneholder en nærmere beskrivelse av risikostyring, kapitalstyring og kapitalberegning. Rapporten er tilgjengelig på smn.no. SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, risikojustert avkastning, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital samt regulatorisk kapitaldekning. Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområdene og foretar årlig en gjennomgang av internkontrollen. Styret har hovedansvaret for å sette grenser for, og overvåke konsernets risikoeksponering. Risikoene måles og rapporteres i henhold til prinsipper og policy som styret har vedtatt. Risikostyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Ledelsen i de ulike selskapene i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll og dette skal bidra til å sikre:
* målrettet, sikker og kvalitets- og kostnadseffektiv drift
* pålitelig og rettidig rapportering
* overholdelse av gjeldende lover og regler samt interne rutiner og retningslinjer
Styret mottar årlig, fra intern- og ekstern revisor, en uavhengig vurdering av konsernets risiko og internkontroll. Styret følger opp vedtatte rammeverk, prinsipper, kvalitets- og risikomål gjennom:
* kvartalsvis rapport fra konsernsjef og avdeling for risikostyring
* kvartalsvis rapport fra etterlevelse
* kvartalsrapport/årsrapport fra intern revisor
SpareBank 1 SMN benytter Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions (COSO) rammeverk og Control Objectives for Information and related Technology (CobiT) rammeverk som grunnlag for prinsipper for internkontroll og risikostyring. Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser og et sentralt element hva angår organisering, rutiner og systemer.# Risikostyring, internkontroll og etterlevelse
Det er etablert en egen avdeling for risikostyring i banken. Avdeling for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til konsernsjef. Avdelingen har ansvaret for konsernets risikomodeller og videreutvikling av effektive risikostyringssystemer. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig risikovurdering, risikorapportering og den overordnede risikoovervåkingen i konsernet og rapporterer periodisk til konsernsjefen og styret. Bankens viktigste resultatmål er å oppnå en konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Dette oppnås blant annet gjennom økt fokus på risikoprising og risikojustert avkastning. Prinsipper og rammer for internkontroll og risikostyring er nedfelt i egen policy. Policyen gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at konsernet har en effektiv og hensiktsmessig prosess.
Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Funksjonen vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelse og annet relevant personale om tiltak som skal iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Funksjonen skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere etterlevelsesrisiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes gjennom et strukturert og veldefinert overvåkingsprogram. Leder for funksjonen rapporterer periodisk til konsernsjefen og styret. Det utarbeides kvartalsvise etterlevelsesrapporter. Etterlevelsesfunksjonen har etablert særskilt ansvar for overvåkning av etterlevelse av henholdsvis hvitvaskingsloven og personopplysningsloven. Forretningsområder og støttefunksjoner samt datterselskap skal ivareta etterlevelse ved operasjonalisering av policy for etterlevelse og identifiserte etterlevelsesrisikoer vedtatt av styret.
Styret i SpareBank 1 SMN har gitt retningslinjer for konsernets finansielle rapportering. Disse er gitt innenfor gjeldende myndighetspålagte krav og skal bidra til å sikre relevant, pålitelig, tidsriktig og lik informasjon til bankens egenkapitalbeviseiere og verdipapirmarkedet forøvrig. Konsernfinans ledes av konserndirektør finans og er organisert uavhengig av forretningsområdene. Enheten ivaretar den finansielle rapporteringen både på morbank- og konsernnivå, og fastsetter retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig rapportering fra de ulike forretningsområdene og datterselskaper. Konserndirektør finans vurderer løpende forretningsområdenes finansielle resultater og måloppnåelse, og påser at alle enhetene presterer i tråd med konsernets overordnede økonomiske målsettinger. Konserndirektør finans rapporterer direkte til konsernsjef. Avdelingene Regnskap og Virksomhetsstyring er organisert under Konsernfinans og utarbeider finansiell rapportering for konsernet. Avdelingene påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, konsernets regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer. Konsernfinans har etablert prosesser som sørger for at regnskapsrapporteringen kvalitetssikres og at eventuelle feil og mangler følges opp og rettes løpende. Til all finansiell rapportering er det etablert en rekke kontrolltiltak for å sikre korrekt, gyldig og fullstendig rapportering. Ekstern revisor foretar hvert kvartal begrenset revisjon av konsernets delårsregnskap. I tillegg utføres full revisjon av konsernets årsregnskap. For videre informasjon om risikostyring og internkontroll, se note 6 i årsrapporten vedrørende finansiell risikostyring samt konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, som er tilgjengelig på smn.no.
Intern revisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Det er KPMG som leverer internrevisjonstjenester og leveransen omfatter morbanken og datterselskap underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer kvartalsvis til styret og revisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått og forbedringstiltak implementert fortløpende. Styret vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen. Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og ingen finansiell revisjon for konsernet. Det utarbeides årlige revisjonsplaner som diskuteres med konsernledelsen, behandles i risikoutvalget og godkjennes av styret. Revisors risikovurderinger ligger til grunn for hvilke områder som skal gjennomgås. Det utarbeides særskilte revisjonsrapporter med resultater og forslag til forbedringstiltak som presenteres for ansvarlig leder og konsernets ledelse. Et sammendrag av rapportene sendes kvartalsvis til risikoutvalget og styret. Eventuelle konsulentoppdrag utføres innenfor standarder og anbefalinger som gjelder for internrevisorer (IIA).
Det er utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet og dets ansatte, og etikk er fast tema på kurs for alle nyansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er etablert klare retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade konsernets omdømme eller finansielle situasjon. Håndtering av mottatt varsel avklares av den som har mottatt varselet, i samråd med HR-sjef og juridisk direktør. Banken har en avtale med KPMG som sikrer mulighet for anonym varsling. Varslingskanal via KPMG er ikke benyttet i 2022.
Styrehonorarene som innstilles av valgkomiteen og som fastsettes av representantskapet, er ikke resultatavhengige og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Styrets leder og nestleder godtgjøres særskilt og styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen godtgjørelse for dette. Ingen av styrets medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver for konsernet utover styrevervet. Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av lederlønnsrapporten som publiseres på smn.no.
Konsernets har etablert en godtgjørelsespolitikk som skal være i samsvar med konsernets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Denne skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll med konsernets risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, sikre sunn og effektiv håndtering av bærekraftsrisiko bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende lov og , forskrift. Jfr. krav i forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond inneholder konsernets godtgjørelsespolitikk særskilte regler for ledende ansatte. Disse reglene gjelder også for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og for ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver. Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som fungerer som et forberedende organ for styret i saker som gjelder vurdering av og kompensasjon til konsernsjefen. Videre skal utvalget innstille overfor styret på retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte (konsernledelsen). Se også omtale av styrets godtgjørelsesutvalg under pkt. 9. En beskrivelse av godtgjørelse til konsernsjefen og ledende ansatte fremgår av lederlønnsrapporten som publiseres på smn.no. Ytterligere beskrivelse av bankens godtgjørelsesordning finnes på bankens hjemmeside.
Bankens informasjonspolitikk skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens informasjonspolitikk er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med interne og eksterne retningslinjer, med de begrensninger som følger av taushetsplikten og de til enhver tid gjeldende børsregler. Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner, eget Investor Relations-område på bankens hjemmeside og børsmeldinger. Finanskalenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside. Det avholdes også regelmessige presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere, långivere og investorer. Styret har vedtatt en egen kommunikasjonsstrategi som gir føringer for hvem som kan uttale seg på vegne av SpareBank 1 SMN og i hvilke saker.
SpareBank 1 SMNs egenkapital består av eierandelskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen representerer en selveiende del av sparebanken som ikke kan overtas av andre ved oppkjøp. Eierstrukturen i en bank er for øvrig lovregulert ved godkjenning av erverv som medfører at eierandelen representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i banken. En oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne finnes på bankens hjemmeside smn.no.
Ekstern revisor velges av representantskapet etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret, og ekstern revisor er den samme for alle selskap i konsernet.# Ekstern revisor
Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer hvert år hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet. Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at konsernsjefen eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Det er fastsatt egne retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av revisorloven. Styret orienterer representantskapet om ekstern revisors godtgjørelse for revisjon og eventuelt andre tjenester.
Årsrapport 2022 Side av 80 224
Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret. Avvik fra anbefalingens pkt. 15: Ingen
Årsrapport 2022 Side av 81 224
Årsrapport 2022 Side av 82 224
Markedskursen for SpareBank 1 SMNs egenkapitalbevis (MING) var ved årsskiftet 127,4 kroner per bevis. Per 31. desember 2021 var kursen 149,0 kroner. SpareBank 1 SMN hadde ved utgangen av 2022 en egenkapitalbeviskapital på 2597 millioner kroner fordelt på 129.316.131 egenkapitalbevis hvert pålydende 20 kroner. Konsernet hadde ved årsskiftet en egenbeholdning på 11 millioner kroner tilsvarende 550.785 egenkapitalbevis.
| Egenkapitalbevis (EKB) | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Børskurs | 127,40 | 149,00 | 97,60 | 100,20 | 84,20 | 82,25 | 64,75 | 50,50 | 58,50 | 55,00 |
| Antall utstedte bevis (mill.kroner) | 129,29 | 129,39 | 129,39 | 129,30 | 129,62 | 129,38 | 129,83 | 129,83 | 129,83 | 129,83 |
| Børsverdi (mill.kroner) | 16.471 | 19.279 | 12.629 | 12.956 | 10.914 | 10.679 | 8.407 | 6.556 | 7.595 | 7.141 |
| Utbytte per EKB | 7,50 | 7,50 | 4,40 | 5,00 | 5,10 | 4,40 | 3,00 | 2,25 | 2,25 | 1,75 |
| Bokført egenkapital per EKB (inkl. utbytte) | 109,86 | 103,48 | 94,71 | 90,75 | 83,87 | 78,81 | 73,26 | 67,65 | 62,04 | 55,69 |
| Resultat per EKB, majoritetsandel | 12,82 | 13,31 | 8,87 | 12,14 | 9,97 | 8,71 | 7,91 | 7,02 | 8,82 | 6,92 |
| Pris / Resultat per EKB | 9,94 | 11,19 | 11,01 | 8,26 | 8,44 | 9,44 | 8,19 | 7,19 | 6,63 | 7,95 |
| Pris / Bokført egenkapital | 1,16 | 1,44 | 1,03 | 1,10 | 1,00 | 1,04 | 0,88 | 0,75 | 0,94 | 0,99 |
| Utdelingsforhold | 53,6 | 53,6 | 50 % | 54 % | 51 % | 50 % | 38 % | 25 % | 25 % | 25 % |
| Egenkapitalbevisbrøk | 64,0 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,0 % | 64 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,6 % | 64,6 % |
OSEBX = Oslo Stock Exchange Benchmark Index
OSEEX = Oslo Stock Exchange ECC Index
Årsrapport 2022 Side av 83 224
Totalt antall egenkapitalsbevis omsatt, i 1000
| Antall | Andel |
|---|---|
| Sparebankstiftelsen SMN | 3.965.391 |
| State Street Bank and Trust Comp | 3.188.662 |
| VPF Odin Norge | 2.987.707 |
| Pareto Aksje Norge VPF | 2.903.393 |
| Pareto Invest Norge AS | 2.761.418 |
| KLP | 2.738.645 |
| J. P. Morgan Chase Bank, N.A., London | 2.555.343 |
| VPF Eika Egenkapitalbevis | 2.540.860 |
| State Street Bank and Trust Comp | 2.335.792 |
| Danske Invest Norske Aksjer Institusjon II. | 2.310.642 |
| VPF Alfred Berg Gamba | 2.124.217 |
| VPF Nordea Norge | 2.025.266 |
| Forsvarets personellservice | 2.014.446 |
| J. P. Morgan SE (nominee) | 1.802.526 |
| Spesialfondet Borea Utbytte | 1.789.621 |
| RBC Investor Services Trust | 1.527.586 |
| MP Pensjon PK | 1.352.771 |
| J. P. Morgan SE (nominee) | 1.262.576 |
| VPF Nordea Avkastning | 1.185.237 |
| VPF Holberg Norge | 1.166.605 |
| Sum 20 største eiere | 44.538.704 |
| Øvrige eiere | 85.297.739 |
| Utstedte egenkapitalbevis | 129.836.443 |
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidl. sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 SMN legger til grunn at omlag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at omlag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales som gaver eller overføres til en stiftelse. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
Årsrapport 2022 Side av 84 224
Årsrapport 2022 Side av 85 224
Årsrapport 2022 Side av 86 224
Nok et turbulent år Internasjonal økonomi ble i 2022 preget av den høyeste inflasjonen på flere tiår. De større sentralbankene strammet inn pengepolitikken raskere og sterkere enn hva prognosene tilsa ved inngangen til året. Russlands invasjon av Ukraina ga ytterligere forsyningsproblemer og bidro til økte energi- og matpriser. Kinas koronarestriksjoner har isolert sett ført til lavere etterspørsel etter råvarer og redusert global vekst og inflasjon. Norsk økonomi var i 2022 preget av høy aktivitet, lav arbeidsledighet, høye strømpriser og inflasjon langt over sentralbankens operative mål. Verdiskapningen i fastlandsøkonomien økte med 3,8 prosent i løpet av året og andelen helt ledige av arbeidsstyrken falt fra 2,2 prosent til 1,6 prosent. Lønnsveksten endte på 4,4 prosent i 2022. Prisveksten var tiltakende gjennom 2022, men den avtok noe mot slutten av året. Konsumprisindeksen (KPI) gikk opp 5,8 prosent fra 2021 til 2022, det høyeste nivået siden 1980-tallet. Justert for avgiftsendringer og energivarer ble prisveksten 3,9 prosent. Norges Bank signaliserte i slutten av 2021 at styringsrenten ville økes til i overkant av 1 prosentpoeng mot utgangen av 2022. Den sterke prisveksten førte til raskere og kraftigere innstramming, med en styringsrente på 2,75 prosent ved utgangen av året. Bankene har hevet utlånsrentene i takt med Norges Banks rentehevinger. Kredittveksten til husholdninger (K2) gikk ned fra 5,0 prosent i 2021 til 4,2 prosent i 2022. Regjeringen vedtok i desember 2022 å videreføre utlånsforskriften med moderate lettelser, men kredittveksten til husholdninger forventes fortsatt å reduseres i 2023. Norges Banks pengepolitiske rapport per desember 2022 indikerte en styringsrente på 3 prosent i 2023. Økonomiske nøkkeltall som har kommet i ettertid kan tyde på at styringsrenten øker utover 3 prosent i 2023. Utsiktene for 2023 er usikre. Inflasjonen forventes å reduseres både internasjonalt og i Norge. IMF venter at global vekst faller fra 3,4 til 2,9 prosent i 2023. Videre er det stor usikkerhet knyttet til de økonomiske effektene av sentralbankenes innstrammende pengepolitikk og krigen i Ukraina.
Aktiviteten og optimismen var høy i etterkant av pandemien. Arbeidsledigheten har fortsatt nedover i takt med den nasjonale ledigheten, til rekordlave nivåer. Andelen av arbeidsstyrken som var helt ledige var henholdsvig 1,2 og 1,5 prosent i Trøndelag og Møre og Romsdal ved utgangen av 2022. Midt-Norge har i stor grad vært skjermet for de høye strømprisene som har preget Europa, men regionen opplevde unormalt høye strømpriser i desember. Etter en lang periode med oppgang ble boligprisene noe redusert i andre halvår 2022.
Årsrapport 2022 Side av 87 224
SpareBank 1 SMNs konjunkturbarometer viser at framtidsforventningene til bedrifter i Midt-Norge er på et lavt nivå. Likevel er risikoutviklingen i SMNs næringslivsportefølje akseptabel. Det er fortsatt bedring innen offshore, men økt risiko i øvrig næringsliv på grunn av høy inflasjon og økte renter. Næringer som vurderes som mer utsatt enn andre er bygg og anlegg og næringseiendom.
(Konserntall. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor hvis ikke annet er nevnt).
Fra fjerde kvartal 2022 er datterselskapet SpareBank 1 Markets regnskapsmessig klassifisert som holdt for salg. Dette innebærer at inntekter og kostnader fra selskapet er reklassifisert til linjen «Resultat virksomhet holdt for salg» i resultatregnskapet. Konsernets resultat er uendret. Historikk er omarbeidet. 22. juni 2022 meldte SpareBank 1 SMN at SpareBank 1 Markets styrker satsingen innenfor kapitalmarkedet. SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge overdrar sin kapitalmarkedsvirksomhet til SpareBank 1 Markets, og kjøper seg i tillegg opp i selskapet i form av et kontantvederlag.# Årsrapport 2022
SpareBank 1 SMN anmeldte torsdag 19. januar 2023 en innleid vikar etter å ha blitt utsatt for grovt underslag. Ingen kunder er berørt. Politiet har pågrepet og siktet den mistenkte, og banken bidrar aktivt i den pågående etterforskningen. Banken ble selv oppmerksom på forholdet og anmeldte saken til Politiet og Økokrim.
Politiets etterforskning og bankens egne undersøkelser viser at underslaget er på 75 millioner kroner. Siktede har tilbakeført om lag 9 millioner kroner til SpareBank 1 SMN før pågripelsen. Nettobeløpet ut fra SpareBank 1 SMN er derfor i overkant av 66 millioner kroner. Av dette beløpet er det sikret 15 millioner kroner. Ut ifra de opplysninger politiet og banken nå er kjent med har omtrent 50 millioner kroner av det underslåtte beløpet gått tapt. Selv om beløpet er stort, påvirker det ikke bankens finansielle situasjon. Banken har forsikring mot økonomisk kriminalitet, inkludert underslag. Forsikringen har en egenandel på 5 millioner kroner. Styret i SpareBank 1 SMN har besluttet at hendelsen skal gjennomgås av et eksternt fagmiljø.
SpareBank 1 SMN oppnådde et resultat på 2.785 millioner kroner (2.902 millioner), og en egenkapitalavkastning på 12,3 prosent (13,5 prosent). Resultatet er 117 millioner kroner lavere enn i 2021 som følge av redusert resultat i SpareBank 1 Gruppen og svakere avkastning på finansielle investeringer. Økte driftsinntekter og lavere tap styrker resultatet. Resultatet per egenkapitalbevis ble 12,82 kroner (13,31).
Netto renteinntekter ble 3.339 millioner kroner (2.805 millioner). Bankens finansieringskostnad uttrykt ved NIBOR økte betydelig i løpet av 2022 noe som medførte endringer i bankenes marginer på utlån og innskudd. Forrentningen på egenkapitalen økte.
Netto provisjonsinntekter ble 2.042 millioner kroner (2.141 millioner). Inntektsnedgang på 99 millioner kroner skyldes lavere marginer på lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og reduserte inntekter fra eiendomsmegling, mens inntekter fra bank- og regnskapstjenester økte.
Avkastning på finansielle investeringer (inkludert utbytte) var minus 61 millioner kroner (134 millioner). Nedgangen er i stor grad følge av redusert avkastning på aksjeporteføljen i SpareBank 1 SMN Invest.
Resultat fra tilknyttede selskaper ble 442 millioner kroner (705 millioner). Det var svake resultater både i Fremtind Forsikring og SpareBank 1 Forsikring i 2022.
Driftskostnadene ble 2.443 millioner (2.360 millioner), en økning på 83 millioner kroner eller 3,5 prosent. Det var kostnadsvekst i banken på 107 millioner kroner i stor grad som følge av lønns- og prisvekst. I tillegg er det økte IT kostnader og kjøpte tjenester, hvorav 22 millioner kroner kostnader til planlagt fusjon med SpareBank 1 Søre Sunnmøre. Det var kostnadsnedgang i datterselskapene som følge av reduserte avskrivninger.
Det var netto inngang på tap på utlån med 7 millioner kroner (tap 161 millioner). Tapene er lave på grunn av tilbakeføringer innen offshore og fortsatt lave tap innen øvrig næringsliv og personmarked.
Det var god vekst i utlån og innskudd også i 2022. Utlånsveksten var 8,1 prosent (6,9 prosent) og innskuddsveksten 9,6 prosent (14,1 prosent).
Ren kjernekapitaldekning var per 31. desember 2022 18,9 prosent (18,0 prosent). Målsatt ren kjernekapitaldekning er 17,2 prosent.
Bokført verdi per egenkapitalbevis var 109,86 kroner (103,48) inklusive foreslått utbytte på 6,50 kroner (7,50 kroner) for 2022. Kursen på bankens egenkapitalbevis (MING) var ved årsskiftet 127,40 kroner (149,00).
Det er konsernets resultat fratrukket renter på hybridkapitalen og ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultatet, som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet, og disponeringen gjennomføres i morbanken. Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og eierkapitalen i henhold til deres relative andel av egenkapitalen, slik at utbytte og avsetning til utjevningsfond utgjør 64,0 prosent av det disponerte resultatet. Resultat per egenkapitalbevis ble 12,82 kroner.
I tråd med bankens utbyttepolitikk foreslår styret overfor bankens representantskap et utbytte på 6,50 kroner per egenkapitalbevis, totalt 840 millioner. Dette gir en utdelingsgrad på 50,7 prosent. Videre foreslår styret at det avsettes 474 millioner kroner i samfunnsutbytte. Av dette beløpet overføres 230 millioner til allmennyttige formål og 244 millioner kroner til Sparebankstiftelsen SMN. Utjevningsfondet og grunnfondet tilføres henholdsvis 781 millioner kroner og 440 millioner kroner.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Årsoverskudd konsern | 2.785 | 2.902 |
| Renter hybridkapital | -60 | -48 |
| Årsoverskudd konsern ekskl renter hybridkapital | 2.725 | 2.854 |
| Resultat i datterselskaper | -479 | -693 |
| Utbytte og konsernbidrag datterselskap | 422 | 309 |
| Resultatandel tilknyttede selskaper | -442 | -705 |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper | 224 | 418 |
| Elimineringer konsern | -15 | 11 |
| Årsoverskudd morbank ekskl. renter hybridkapital | 2.434 | 2.194 |
| Overskuddsdisponering | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Årsoverskudd morbank ekskl. renter hybridkapital | 2.434 | 2.194 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | 101 | 68 |
| Årsoverskudd til disponering | 2.535 | 2.262 |
| Utbytte | 840 | 970 |
| Utjevningsfond | 781 | 476 |
| Grunnfondskapital | 440 | 268 |
| Samfunnsutbytte | 474 | 547 |
| Sum disponert | 2.535 | 2.262 |
Morbankens disponible resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, og er korrigert for rentekostnader på hybridkapital etter skatt. I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor ikke i konsernresultatet.
Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på 101 millioner kroner. Samlet beløp til disponering er med dette 2.535 millioner kroner. Etter disponering av resultatet for 2022 er egenkapitalbevisbrøken fortsatt 64,0 prosent.
Netto renteinntekter ble 3.339 millioner kroner (2.805 millioner). NIBOR økte med om lag 240 punkter i løpet av 2022, og var i gjennomsnitt om lag 160 punkter høyere enn året før. Utlånsmarginene målt mot NIBOR ble i 2022 redusert med i overkant av 65 punkter, mens innskuddsmarginene økte med 75 punkter. Både utlån og innskudd har økt, som sammen med økt forrentning på egenkapitalen styrket netto renteinntekter. Norges Bank økte styringsrenten flere ganger i 2022, sist i desember til 2,75 prosent. Banken økte rentene på utlån og innskudd i takt med endringene i styringsrenten i 2022, sist med virkning fra 1. februar 2023 etter Norges Banks renteendring den 15. desember 2022.
Høy produktdekning hos kundene bidrar til høy kundetilfredshet og en diversifisert inntektsstrøm for konsernet.
| Provisjons- og andre driftsinntekter (mill. kr) | 2022 | 2021 | Endring |
|---|---|---|---|
| Betalingstjenester | 329 | 283 | 46 |
| Kredittkort | 62 | 41 | 21 |
| Sparing og forvaltning | 40 | 59 | -18 |
| Forsikring | 236 | 214 | 22 |
| Garantiprovisjoner | 70 | 67 | 3 |
| Eiendomsmegling | 418 | 441 | -23 |
| Regnskapstjenester | 564 | 529 | 34 |
| Øvrige provisjoner | 51 | 43 | 8 |
| Prov.innt. eks. Bolig/Næring | 1.770 | 1.677 | 93 |
| Provisjoner Boligkreditt | 256 | 450 | -194 |
| Provisjoner Næringskreditt | 16 | 14 | 2 |
| Sum provisjonsinntekter | 2.042 | 2.141 | -99 |
Netto provisjonsinntekter ble 2.042 millioner kroner (2.141 millioner). Det var i 2022 økte inntekter fra betalingstjenester, kredittkort, forsikring og regnskapstjenester, mens inntekter fra spareprodukter og eiendomsmegling ble redusert. Økt forbruk etter pandemien slo positivt ut på inntekter fra betaling og kredittkort. Rentenetto fra lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt inntektsføres som provisjonsinntekter. Provisjonsinntektene utgjorde 272 millioner kroner (464 millioner), og er svekket som følge av reduserte marginer på lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt.
Avkastning på finansielle investeringer (eksklusive utbytte) var minus 94 millioner kroner (gevinst 112 millioner). Nedgangen er i stor grad følge av redusert avkastning på aksjeporteføljen i SpareBank 1 SMN Invest. Finansielle instrumenter, herunder obligasjoner og sertifikater, hadde tap på 126 millioner kroner (tap 58 millioner), nedgangen tilskrives endringer i kredittmarginer på bankens likviditetsbeholdning. Inntekter fra valuta på 19 millioner kroner (1 million) er inntekter på næringslivskunders valutaforretninger og agio på bankens finansiering i utenlandsk valuta.
| Avkastning finansielle investeringer (mill kr) | 2022 | 2021 | Endring |
|---|---|---|---|
| Gevinst / (tap) på aksjer | 13 | 169 | -156 |
| Gevinst/ (tap) på finansielle instrumenter | -126 | -58 | -68 |
| Gevinst/ (tap) på valuta | 19 | 1 | 18 |
| Netto resultat fra finansielle instrumenter | -94 | 112 | -206 |
Produktselskapene tilfører SpareBank 1 SMN et bredt produktspekter og provisjonsinntekter, samt avkastning på investert kapital. Samlet resultatandel fra produktselskapene og andre tilknyttede selskaper ble 442 millioner kroner (705 millioner).
| Resultat fra eierinteresser (mill kr) (SMNs eierandel i parentes) | 2022 | 2021 | Endring |
|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen (19,5 %) | 175 | 471 | -296 |
| SpareBank 1 Boligkreditt (22,6 %) | 1 | 16 | -16 |
| SpareBank 1 Næringskreditt (16,3 %) | 3 | 7 | -4 |
| BN Bank (35,0 %) | 203 | 164 | 39 |
| SpareBank 1 Kreditt (18,7 %) | 9 | 13 | -4 |
| SpareBank 1 Betaling (20,8 %) | 13 | -15 | 28 |
| SpareBank 1 Forvaltning (19,6%) | 33 | 32 | 1 |
| Andre selskaper | 5 | 17 | -11 |
| Sum tilknyttede selskaper | 442 | 705 | -263 |
SpareBank 1 Gruppen Selskapet eier 100 prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring, SpareBank 1 Factoring og Sparebank 1 Spleis.# Årsrapport 2022
Gruppen er majoritetseier i Fremtind Forsikring med 65 prosent. Selskapet eier også 50% av Kredinor. SpareBank 1 Gruppens resultat etter skatt i 2022 ble 1.196 millioner kroner (3.250 millioner). Av resultatet tilfaller 895 millioner kroner (2.415 millioner) majoritetseierne i SpareBank 1. Egenkapitalavkastningen i 2022 ble 8,0 prosent (21,9 prosent). Konsernets resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen ble 175 millioner kroner (471 millioner).
Fremtind Forsikring oppnådde et resultat på 859 millioner kroner (2.386 millioner). Resultatsvekkelsen skyldes både et svakere forsikrings- og finansresultat. Forsikringsresultatet ble 1.263 millioner kroner (2.457 millioner), en svekkelse på 1.193 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Skadeprosenten i 2022 var 65,5 prosent mot 57,6 prosent i 2021. Økningen i skadeprosenten knytter seg til branner både tidlig på året og i desember, samt økt skadeprosent på PM bil og reise. Netto finansinntekter ble minus 106 millioner kroner (618 millioner), 724 millioner kroner lavere enn i 2021. Finansresultatet er negativt påvirket av svak utvikling i aksjemarkedene og svakere renteavkastning knyttet til økte renter og kredittmarginer, samt nedskrivning av investeringseiendommer.
SpareBank 1 Forsikrings resultat etter skatt ble 53 millioner kroner (778 millioner). Risikoresultatet ble 219 millioner kroner (143 millioner), en forbedring på 76 millioner kroner. Det er bedret erstatningsprosent for uførerisiko og etterlatte som hittil i år utgjør 77,1prosent. Administrasjonsresultatet ble minus 137 millioner kroner (pluss 205 millioner), en forverring med 342 millioner kroner fra 2021. I 2021 ble det foretatt en oppløsning av administrasjonsreserven på 270 millioner kroner. Det var svake finansresultater også i SpareBank 1 Forsikring av samme årsak som i Fremtind Forsikring.
Den 30. september 2022 gav Finanstilsynet tillatelse til at Modhi og Kredinor kunne slåes sammen med virkning fra 1. oktober 2022. Fra samme dato foretok SpareBank 1 Gruppen et tingsinnskudd av Modhi verdsatt til 1,7 milliarder kroner og deltok i tillegg i en emisjon på 117 millioner kroner. Dette medførte at SpareBank 1 Gruppen ble eier av 50 prosent av aksjene i det nye sammenslåtte Kredinor. Det betyr at Modhi ikke lenger er et datterselskap av SpareBank 1 Gruppen. Fraregning av Modhi ga en gevinst på 382 millioner kroner. Kredinor er regnskapsmessig behandlet som felleskontrollert virksomhet fra første oktober 2022.
Inkassoselskapet Modhi Finance oppnådde et resultat i 2022 på 130 millioner kroner (20 millioner), blant annet som følge av justering av porteføljeverdier.
SpareBank 1 Factoring hadde i 2022 et resultat på 54 millioner kroner (53 millioner).
Selskapet ble etablert i 2021 for å styrke SpareBank 1 bankenes konkurransekraft i sparemarkedet. Odin Forvaltning, SpareBank1 Kapitalforvaltning, SpareBank 1 SR Forvaltning og Sparebank 1 verdipapirservice inngår i konsernet SpareBank 1 Forvaltning. SpareBank 1 SMN eier 19,6 prosent av selskapet, og resultatandelen i 2022 var 33 millioner kroner (32 millioner). Konsernets resultat etter skatt per 31.12.22 ble 171,2 mill. kroner. Resultatet i 2022 ble påvirket av lavere inntekter som følge av at markedsusikkerhet reduserte gjennomsnittlig kapital under forvaltning, og noe høyere kostnader.
SpareBank 1 Boligkreditt er etablert av bankene i SpareBank 1-alliansen for å dra nytte av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene selger godt sikrede boliglån til selskapet og oppnår reduserte finansieringskostnader. Per 31. desember 2022 har banken solgt lån på samlet 56,9 milliarder kroner (46,7 milliarder) til SpareBank 1 Boligkreditt tilsvarende 40,1 prosent (35,1 prosent) av bankens samlede utlån til privatmarkedet. Bankens andel av resultatet i selskapet ble 1 million kroner (16 millioner).
SpareBank 1 Næringskreditt er etablert etter samme modell og med samme administrasjon som SpareBank 1 Boligkreditt. Per 31. desember 2022 er utlån på 1,7 milliarder kroner (1,4 milliarder) solgt til SpareBank 1 Næringskreditt. SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet ble 3 millioner kroner (7 millioner).
SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet i 2022 ble 9 millioner kroner (13 millioner), og SpareBank 1 SMN sine kunders portefølje av kredittkort og forbrukslån var 1.248 millioner kroner (998 millioner) og eierandelen 18,7 prosent. Samlet portefølje i selskapet var per 31. desember 2022 7,3 milliarder kroner (5,8 milliarder). Veksten er i all hovedsak kommet på refinansieringslån.
BN Bank tilbyr boliglån og lån til næringseiendom med hovedmarked i Oslo og Østlandsområdet. BN Bank oppnådde god vekst i utlån til personmarkedskunder med 10,0 prosent i 2022 (13,8 prosent) og vekst på utlån til næringslivskunder på 10,3 prosent i 2022 (6,3 prosent). Samlede utlån er 57 milliarder kroner (52 milliarder). Resultatet i BN Bank ble 595 millioner kroner (478 millioner) i 2022, og en avkastning på egenkapitalen på 11,7 prosent (10,0 prosent). Økte netto renteinntekter er hovedårsaken til resultatforbedringen. SpareBank 1 SMNs andel av resultatet i BN Bank var 203 millioner kroner (164 millioner).
SpareBank 1 Betaling er SpareBank 1-bankenes eierselskap i Vipps AS. Vipps inngikk 30. juni 2021 en avtale om å slå mobilbetalingsdelen av Vipps sammen med danske MobilePay og finske Pivo, som åpner for mobilbetaling på tvers av landegrensene. I tredje kvartal 2022 ble det kjent at fusjonen vil skje uten Pivo etter at EU-kommisjonen reiste bekymringer knyttet til konsolideringen av mobillommebøker i Finland. Selskapene har fått godkjenning fra EU-kommisjonen i fjerde kvartal 2022, men fusjonen er ikke gjennomført. Parallelt med sammenslåingen vil BankAxept og BankID skilles ut fra Vipps, og blir et nytt norskeid selskap som fortsatt skal eies 100 prosent av de norske bankene. Det ble i fjerde kvartal 2022 innregnet en gevinst knyttet til fusjonen på 140 millioner kroner. Resultatet i SpareBank 1 Betaling i 2022 ble 65 millioner kroner, og SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet utgjorde 13 millioner kroner (minus 15 millioner).
Driftskostnadene ble 2.443 millioner (2.360 millioner), som gir en økning på 83 millioner kroner eller 3,5 prosent. Det var kostnadsvekst i banken på 107 millioner kroner mens kostnadene i datterselskapene ble redusert med 24 millioner kroner. Økt pris- og lønnsvekst gir isolert en kostnadsvekst i banken og datterselskapene på henholdsvis om lag 78 og 50 millioner kroner. I tillegg har teknologikostnader, konsulentbruk og forbruksrelaterte kostnader økt noe i banken. Kostnadene i banken inkluderer også 22 millioner kroner knyttet til planlagt fusjon med SpareBank 1 Søre Sunnmøre. Reduserte kostnader i datterselskapene skyldes først og fremst at det i 2021 ble gjennomført nedskrivning av IT-systemer i SpareBank 1 Finans Midt-Norge i 2021.
| 2022 | 2021 | endring | |
|---|---|---|---|
| Personalkostnader | 1.406 | 1.378 | 27 |
| IT-kostnader | 355 | 320 | 35 |
| Markedsføring | 86 | 75 | 11 |
| Avskrivninger | 117 | 170 | -53 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 55 | 53 | 2 |
| Kjøpte tjenester | 195 | 173 | 22 |
| Fusjonskostnader | 22 | - | 22 |
| Øvrige driftskostnader | 208 | 192 | 17 |
| Sum driftskostnader | 2.443 | 2.360 | 83 |
Kostnader i forhold til inntekter ble i konsernet 42 prosent (41 prosent), i morbanken 33 prosent (33 prosent).
Det ble netto inngang på tap på utlån med 7 millioner kroner (tap 161 millioner). Tap på utlån utgjør 0,00 prosent (0,09 prosent) av totale utlån.
| 2022 | 2021 | Endring | |
|---|---|---|---|
| Privatmarked | 44 | 1 | 43 |
| Næringsliv | -51 | 159 | -211 |
| Sum tap | -7 | 161 | -168 |
På utlån til næringsliv var det netto inngang på tap på 51 millioner kroner (tap 159 millioner). hvorav netto inngang på 159 millioner kroner (netto inngang 27 millioner) innen offshoreporteføljen og økte tap på 108 millioner kroner på øvrig næringsliv. Tapene fordeler seg på et bredt antall kunder og næringer som følge av risikoutviklingen i porteføljen. På utlån til personmarked ble det netto tap på 44 millioner kroner (1 million), hvorav 28 millioner kroner er relatert til landbrukskunder, og 16 millioner kroner relatert til SpareBank1 Finans Midt-Norge. Som følge av bedrede markedsutsikter for offshore er det lagt til grunn økte ratenivå i nedskrivningssimuleringene for offshore-porteføljen, i tillegg til at vekt for lavt scenario er redusert for supply og subsea. Dette bidrar vesentlig til lavere nedskrivninger. I tillegg er den særskilte behandlingen av kunder innenfor hotell/reiseliv i forbindelse med pandemien avsluttet. For øvrig bedriftsmarked samt personmarked er det ikke gjort endringer i scenariovektene. PD-bane for øvrig bedriftsmarked er økt tidlig i simuleringsperioden i det lave scenariet, og dette har gitt noe økte nedskrivninger. Samlede nedskrivninger på utlån og garantier utgjør 1.188 millioner kroner (1.520 millioner). Problemlån (Trinn 3) utgjør 2.044 millioner kroner (3.290 millioner) tilsvarende 0,97 prosent (1,68 prosent) av brutto utlån, inklusive lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt. En vesentlig del av nedgangen skyldes at et større offshore engasjement var ferdig med karensperioden i andre kvartal 2022.
223 milliarder kroner Bankens forvaltningskapital var 223 milliarder kroner (199 milliarder) og har økt som følge av høyere utlån og høyere likviditetsbeholdning. Utlån på til sammen 59 milliarder kroner (48 milliarder) er solgt fra SpareBank 1 SMN til SpareBank 1 Boligkreditt og til SpareBank 1 Næringskreditt. Disse lånene fremkommer ikke som utlån i bankens balanse. Kommentarene som omhandler utlån inkluderer solgte utlån.
Totale utlån økte i 2022 med 15,9 milliarder kroner (12,6 milliarder), tilsvarende 8,1 prosent (6,9 prosent) og var 211,2 milliarder (195,4 milliarder) ved årsskiftet.Utlån til personkunder økte siste 12 måneder med 8,9 milliarder kroner (8,4 milliarder) til 141,8 milliarder (132,9 milliarder). Vekst på 6,7 prosent (6,8 prosent). Utlån til næringslivskunder økte siste 12 måneder med 7,0 milliarder kroner (4,1 milliarder) til 69,4 milliarder (62,5 milliarder). Vekst på 11,1 prosent (7,1 prosent). Utlån til personkunder utgjorde 67 prosent (68 prosent) av totale utlån til kunder Det er god, men noe avtagende vekst i utlån til personkunder. Veksten har over tid vært høyere enn kredittveksten til husholdningene (K2), og konsernet styrker sin markedsposisjon. Veksten er fordelt på ulike bransjer og bransjemessige eller størrelsesmessige konsentrasjoner søkes unngått. (Fordelt i henhold til sektor – se .note 8) Innskudd Innskudd fra kunder økte i 2022 med 10,7 milliarder kroner (13,8 milliarder) til 122,0 milliarder (111,3 milliarder). Dette tilsvarer en vekst på 9,6 prosent (14,1 prosent). Innskudd fra personkunder økte med 3,7 milliarder kroner (4,0 milliarder) til 48,3 milliarder (44,6 milliarder), tilsvarende 8,4 prosent (9,8 prosent). Innskudd fra bedriftskunder økte med 7,0 milliarder kroner (9,8 milliarder) til 73,7 milliarder (66,7 milliarder), tilsvarende 10,5 prosent (17,2 prosent). Innskuddsdekningen inklusiv SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt var 58 prosent (57 prosent) Innskuddsveksten var svært høy under pandemien, men normaliserte seg i 2022. Innskudd er en viktig finansieringskilde for banken og banken har lagt planer for å styrke innskuddsveksten innenfor personmarkedet.
Side av 96 224
Personmarkedsdivisjonen og EiendomsMegler 1 tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester. Forbedring av samhandlingen mellom bank og eiendomsmegler gir kundene et bedre tjenestetilbud og bidrar til økt vekst og lønnsomhet.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Personmarked | 1.296 | 1.167 |
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge (87%) | 58 | 71 |
Personmarked i banken oppnådde et resultat før skatt på 1.296 millioner kroner (1.167 millioner) i 2022. Avkastning på anvendt kapital i privatmarkedssegmentet ble 13,6 prosent (13,4 prosent). Samlede driftsinntekter ble 2.283 millioner kroner (2.074 millioner). Netto renteinntekter utgjorde 1.491 millioner kroner (1.165 millioner) og provisjonsinntektene 792 millioner (908 millioner). Reduserte utlånsmarginer reduserte rentenettoen, mens vekst i utlån og innskudd, økte innskuddsmarginer og økt forrentning på personmarkeds andel av egenkapitalen styrke rentenettoen. Provisjonsinntektene er redusert som følge av lavere marginer på lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt, samtidig som det er økte inntekter fra betaling og forsikring.
Utlån i personmarkedsdivisjonen var ved årsskiftet 147 milliarder kroner (138 milliarder) og innskudd 55 milliarder kroner (51 milliarder). Dette er utlån til og innskudd fra lønnstakere, landbrukskunder og enkeltpersonsforetak. Utlåns- og innskuddsvekst i privatmarkedet ble henholdsvis 7,1 prosent (6,6 prosent) og 8,4 prosent (6,8 prosent) i 2022. Utlånsmarginen ble 0,72 prosent (1,53 prosent), mens innskuddsmarginen ble 1,34 prosent (0,13 prosent) målt mot tremåneders NIBOR. Utlånsmarginene ble redusert med 83 punkter i 2022, mens innskuddsmarginene økte med 121 punkter. Norges Banks styringsrente økte flere ganger i 2022, og NIBOR økte betydelig i løpet av året. Det er gjennomført renteendringer i 2022 i takt med Norges Bank økninger i styringsrenten. Det er gjennomgående lav risiko i utlån til personkunder, og dette reflekteres i fortsatt lave tap. Låneporteføljen er i stor grad sikret med pant i boligeiendom. Tap på utlån ble 29 millioner kroner (netto inngang 10 millioner) i 2022.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er markedsleder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Driftsinntektene ble 429 millioner kroner (453 millioner), mens driftskostnadene var 371 millioner kroner (382 millioner). EiendomsMegler 1 Midt-Norge sitt resultat før skatt ble 58 millioner kroner (71 millioner). Svakt fallende boligpriser som følge av økte boliglånsrenter preget andre halvår i 2022 hvor transaksjonsvolumet også gikk noe ned sammenliknet med fjoråret. Noe lavere aktivitet i 2022 resulterte i 6 887 salg mot 7 771 i 2021. Selskapets markedsandel per 31. desember 2022 var 37 prosent (36 prosent).
Bedriftsmarkedet i SpareBank 1 SMN består av Næringsliv i banken, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN og SpareBank 1 Finans Midt-Norge. Disse forretningsområdene betjener næringslivet med et komplett tilbud av regnskaps-, bank- og kapitalmarkedstjenester.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Næringsliv | 1.403 | 795 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN (88,7%) | 96 | 86 |
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge (56,5%) | 191 | 198 |
Næringsliv i banken oppnådde et resultat før skatt på 1.403 millioner kroner (795 millioner) i 2022. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak økte netto renteinntekter og lavere tap. Avkastning på anvendt kapital for næringslivssegmentet ble 20,8 prosent (11,5 prosent). Totale utlån til næringslivskunder i banken er 52 milliarder kroner (46 milliarder) og totale innskudd 63 milliarder (60 milliarder) per 31. desember 2022. Porteføljen er diversifisert med utlån til og innskudd fra næringslivskunder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Utlånene økte med 8,9 prosent (6,1 prosent) og innskuddene økte med 5,5 prosent (20,6 prosent) i 2022. Veksten var fordeler seg relativt jevnt mellom markedsområder og bransjer.
Driftsinntektene ble 1.804 millioner kroner (1.386 millioner). Netto renteinntekter ble 1.505 millioner kroner (1.120 millioner). Netto renteinntekter økte som følge av vekst i utlån og innskudd, økte innskuddsmarginer og høyere forrentning på Næringslivs andel av egenkapitalen. Rentene på utlån og innskudd er justert i takt med Norges Banks endringer i styringsrenten. Provisjonsinntektene (inklusive inntekter fra valutaforretninger) ble 299 millioner (266 millioner). Utlåns- og innskuddsmargin ble henholdsvis 2,31 prosent (2,61 prosent) og 0,15 prosent (minus 0,29 prosent). Utlånsmarginene ble redusert med 30 punkter i 2022, innskuddsmarginene økte med 44 punkter. Det ble netto inngang på tap i næringslivssegmentet i banken på 66 millioner kroner (tap 145 millioner), hvor nedgangen i stor grad skyldes tilbakeføring av tidligere nedskrivninger på offshoreporteføljen i 2022.
SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har hver for seg en stor andel av bedriftene i markedsområdet som kunder. Utvikling av kundetilbudet slik at kundene ser nytte i å benytte seg av begges tjenester prioriteres. Som et resultat av forsterket satsing på små og mellomstore bedrifter har mange nye kunder i 2022 og 2021 valgt SpareBank 1 SMN som bank. Næringslivskundene har sterk tilknytning til banken og kundeavgangen er svært lav.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge hadde et resultat før skatt på 191 millioner (198 millioner) inkludert en resultatandel fra eierposten i bilabonnementsselskapet Fleks på minus 23 millioner kroner. Selskapets inntekter ble 329 millioner kroner (364 millioner). Kostnadene per 31. desember 2022 ble 108 millioner kroner (141 millioner) og er redusert i hovedsak som følge av nedskriving av IT system i 2021. Tap ble 30 millioner kroner (25 millioner). Selskapet har leasingavtaler og lån til næringslivskunder på 5,2 milliarder kroner (4,2 milliarder) og billån 7,0 milliarder kroner (6,0 milliarder). Vekst i 2022 var henholdsvis 23,8 prosent og 16,7 prosent. SpareBank 1 Finans Midt-Norge og andre SpareBank 1 banker eier 47 prosent av aksjene i bilabonnement- selskapet Fleks. Selskapet tilbyr fleksible bilabonnement-løsninger. Elektrifisering av bilparken og abonnementsordningen bidrar til reduserte utslipp. Fleks har i dag 3000 biler og er markedsleder i Norge.
Side av 97 224
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN oppnådde et resultat før skatt på 96 millioner kroner (86 millioner). Driftsinntektene ble 607 millioner kroner (562 millioner) og kostnadene 511 millioner kroner (476 millioner). Selskapet gjennomfører en betydelig endring av forretningsmodellen som innebærer digitalisering og omstilling av organisasjonen. Det tilbys moderne skybaserte abonnementsløsninger og et bredt tilbud av regnskapsnære rådgivningstjenester. Selskapet gjennomførte oppkjøp av fem regnskapskontor i 2022 for økt tilstedeværelse i selskapets nedslagsfelt, og hadde en organisk omsetningsvekst på 8 prosent. Kunderekrutteringen har økt, samtidig som selskapet har redusert kundeavgang. Inntektene fra rådgivningstjenester økte med 22 prosent i 2022, samtidig som et høyt antall selskaper er flyttet over på moderne skybaserte regnskapssystemer per 31. desember 2022. Selskapets markedsandel i Trøndelag, Møre og Romsdal og Gudbrandsdal er 25 prosent.
SpareBank 1 Markets har hovedkontor i Oslo og avdelinger i Trondheim, Ålesund og Stavanger. Det er 160 årsverk i selskapet. Resultat før skatt for 2022 ble 206 millioner kroner (254 millioner). Selskapets inntekter i 2022 var på 780 millioner kroner (901 millioner), kostnadene var 574 millioner kroner (633 millioner). Høy aktivitet i forretningsområdene har gitt høye inntekter og gode resultater både i 2021 og 2022. SpareBank 1 Markets har utviklet seg til å bli et av de største norske meglerhusene med en sterk posisjon innenfor flere produktområder, og er det ledende kapitalmarkedsmiljøet i SpareBank 1 SMN sitt markedsområde. Den varslede transaksjonen om sammenslåing av kapitalmarkedsmiljøene i SpareBank 1 Markets, SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge forberedes og forventes å bidra til økte og mer diversifiserte inntekter. Sammenslåingen er planlagt gjennomført i andre kvartal 2023, men dette er avhengig av myndighetenes behandling.
Selskapet eier aksjer i regionale virksomheter. Porteføljen blir forvaltet sammen med øvrige anleggsaksjer i banken og vil trappes ned.
Side av 98 224# Resultatet i selskapet før skatt var 52 millioner kroner (187 millioner kroner) hvorav resultatandelen fra eierandelen i Grilstad Marina var 22 millioner kroner. Selskapets aksjer er verdsatt til 580 millioner kroner (592 millioner) per 31. desember 2022.
Prisveksten skjøt fart gjennom 2022. Sentralbankene hevet styringsrentene mye på kort tid og signalisert videre renteoppgang. Høy prisvekst og økte renter har bidratt til å dempe den økonomiske aktiviteten. Det er nå tegn til at prisveksten har nådd toppen i mange land. Mot slutten av året var aktiviteten i norsk økonomi fortsatt høy og arbeidsmarkedet stramt. Mange bedrifter venter lavere aktivitet fremover. Usikkerhet om vekst- og inflasjonsutsikter og den geopolitiske situasjonen har bidratt til store svingninger i finansmarkedene gjennom året. Kredittpåslagene har økt markant, men kom noe ned mot slutten av året.
Årsrapport 2022 Side av 99 224
Banken har god likviditet og god tilgang til langsiktig finansiering. Banken følger en konservativ likviditetsstrategi, med likviditetsreserver som sikrer banken overlevelse i tolv måneder med ordinær drift og uten behov for ny ekstern finansiering. Banken skal ha tilstrekkelige likviditetsbuffere for å tåle perioder med begrenset tilgang på markedsfinansiering.
Liquidity Coverage Ratio (LCR) måler størrelsen på bankenes likvide eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en stressituasjon. LCR er 239 prosent per 31. desember 2022 (138 prosent). Kravet er 100 prosent. Konsernets innskuddsdekning per 31. desember 2022 var 58 prosent (57 prosent).
Banken har god diversifisering mellom ulike finansieringskilder og -produkter. SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt er viktige finansieringskilder og lån på 59 milliarder kroner (48 milliarder) er solgt til kredittforetakene per 31. desember 2022.
SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2022 7,1 milliarder kroner i etterstilt senior gjeld (MREL). SpareBank 1 SMN vil tilfredsstille kravene til MREL innen utgangen av 2023.
Bankens kredittrating hos Moody’s er A1 (outlook positive).
Ren kjernekapitaldekning per 31. desember 2022 ble 18,9 prosent (18,0 prosent). Krav til ren kjernekapital er 15,4 prosent, inkludert kombinerte bufferkrav, og et Pilar 2-krav på 1,9 prosent.
Finanstilsynet fastsatte den 30. april 2022 SpareBank 1 SMN et nytt pilar 2-krav. Satsen på 1,9 prosent er uendret, men banken skal ha et midlertidig tillegg på 0,7 prosent i pilar 2-krav frem til søknad om justering av IRB-modeller er behandlet. Det midlertidige tillegget på 0,7 prosent er ikke inkludert i bankens langsiktige mål.
Finanstilsynet har besluttet at SpareBank 1 SMN skal ha en pilar 2 guidance på 1,25 prosent over samlede kapitalkrav. Med dette er bankens langsiktige mål på ren kjernekapitaldekning 17,2 prosent.
Ren kjernekapitaldekning hadde en økning på 0,9 prosentpoeng i 2022. Beregningsgrunnlaget økte med 6,1 prosent. Et godt årsresultat styrket soliditeten. Det er lagt til grunn en utdelingsgrad på 50,7 prosent av konsernresultatet for 2022.
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) på 7,1 prosent (6,9 prosent) viser at banken er svært solid. Se for ytterligere detaljer. note 5
SpareBank1 SMN har ferdigstilt sine beregninger for 2022 av klimagassutslipp fra utlånsporteføljen og fra egen drift. Tallene viser at utlånsporteføljen representerer et klimagassutslipp på 1,1 millioner tonn CO2 i 2022, omlag 98 prosent av konsernets totale utslipp. Utslippene økte med 5,6 prosent fra året før, hovedsakelig som følge av økt utlånsvolum.
Konsernets utslipp fra egen drift utgjør om lag 20.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2022. Økningen fra 2021 på om lag 8.000 tonn skyldes endring i beregningsmetodikk.
Årsrapport 2022 Side av 100 224
Arbeidet med utarbeidelse av overgangsplaner for bankens utlånssegmenter er intensivert. Dette vil sammen med et godt datagrunnlag være et viktig fundament for konsernets arbeid med å nå målsetningen om netto null innen 2050.
Konsernets vesentlighetsanalyse er oppdatert ved årsskiftet. I tråd med beste praksis er det gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse, som både hensyntar miljø og samfunnsmessig vesentlighet og finansiell vesentlighet. Analysen viser at flere av forventningene fra forrige vesentlighetsanalyse står ved lag, men at konsernet i større grad bør bidra til regional utvikling, sirkulærøkonomi og folkehelse. I kapittelet er det redegjort nærmere for konsernets arbeid med bærekraft i bærekraft og samfunnsansvar 2022.
Børskurs per 31. desember 2022 var 127,40 (149,00) kroner, og bokført verdi per egenkapitalbevis var 109,86 kroner (103,48). Resultat per egenkapitalbevis ble 12,82 kroner (13,31). Det er i 2022 utbetalt 7,50 kroner i utbytte per egenkapitalbevis.
Pris/Inntjening var 9,94 (11,19) og pris/bok 1,16 (1,44).
SpareBank 1 SMNs vedtekter inneholder ikke begrensninger for eierne på omsetning av egenkapitalbevis. Ved emisjoner rettet mot ansatte tilbys ansatte deltakelse etter gitte retningslinjer. I de tilfeller det gis rabatter i emisjoner rettet mot ansatte, vil bindingstid før eventuelt salg foreligge. Rettighetene til egenkapitalbevis utstedt ved emisjoner rettet mot ansatte kan ikke overdras.
SpareBank 1 SMN er ikke kjent med at det foreligger avtaler mellom egenkapitalbeviseierne som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for egenkapitalbevis. Se for øvrig kapittelet Eierstyring og selskapsledelse.
Det er tegnet ansvarsforsikring for styremedlemmer og daglig leder. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formueskade som skyldes krav fremsatt i forsikringsperioden som følge av en påstått ansvarsbetingende handling eller unnlatelse. I tillegg til å dekke selve formueskaden, omfatter forsikringen de nødvendige saksomkostninger for å avgjøre erstatningsspørsmålet forutsatt at erstatningskravet er omfattet av forsikringen.
Forsikringen dekker også rimelige og nødvendige kostnader til rådgiver ved offentlig undersøkelser. Dette vil være utgifter som sikrede pådrar seg før det fremmes et krav mot vedkommende. Videre dekker forsikringen krav rettet mot sikrede av eller på vegne av en ansatt som følge av diskriminering, trakassering eller andre ulovligheter begått under ansettelsen eller unnlatelse av å innføre eller gjennomføre en adekvat personalpolitikk eller prosedyrer.
Årsrapport 2022 Side av 101 224
SpareBank 1 SMN oppnådde i 2022 et meget godt resultat, og er måloppfyllende på lønnsomhet og soliditet. Forretningsområdene har prestert godt og konsernets markedsposisjon er styrket.
Ved inngangen til 2023 er det fortsatt usikkerhet i økonomien med redusert kjøpekraft hos husholdningene og økt pessimisme i næringslivet. Det er like fullt fortsatt svært lav arbeidsledighet i Midt-Norge, samtidig som det er tegn til utflating av inflasjonen og forventninger om at styringsrenten er nær toppen.
Risikoutviklingen i SpareBank 1 SMNs utlånsportefølje er tilfredsstillende. Det er fortsatt bedring innen offshore, men tegn til økt risiko innenfor næringseiendom og bygg og anlegg. Samtidig signaliserer næringslivet økt pessimisme. Dette har ennå ikke påvirket observert mislighold i utlånsporteføljen.
Det er usikkerhet knyttet til boligprisutviklingen og avtagende etterspørsel etter boliglån. Flere kunder er i dialog med banken for økonomisk rådgivning, og det er noe økning i henvendelser om avdragsutsettelse. Bankens rådgivere har høy kompetanse innenfor personlig økonomi, er tett på kunden og til stede i hele Trøndelag og Møre og Romsdal.
SpareBank 1 SMN har en bred produktplattform med lønnsomme datter- og produktselskaper som forventes å levere gode resultater også i en situasjon med lavere økonomisk vekst.
I løpet av andre kvartal 2023 skal SpareBank 1 Markets slå seg sammen med kapitalmarkedsmiljøene i SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge, og med det danne grunnlag for en større og mer diversifisert inntektsbase.
SpareBank 1 SMN er en av landets største sparebanker. Denne posisjonen skal styrkes ytterligere både gjennom organisk og strukturell vekst. Fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre er viktig i denne sammenhengen og forventes sluttført i begynnelsen av mai 2023.
Styret vil overfor bankens representantskap foreslå et utbytte på 6,50 kroner per egenkapitalbevis (7,50 kroner) som er 50,7 prosent av resultatet, og 474 millioner kroner (547 millioner) som samfunnsutbytte. Samfunnsutbyttet bidrar til å styrke regionen og bankens markedsposisjon. Forslaget til disponering er i tråd med konsernets utbyttepolitikk.
Markedets avkastningsforventning har økt blant annet som følge av økt rentenivå og generelt økende inntjening i bankene. SpareBank 1 SMN skal være blant de best presterende i Norden. Styret har vedtatt å øke konsernets lønnsomhetsmål til 13 prosent avkastning på egenkapitalen. Samtidig er det foretatt en tilpasning av kostnadsmålet som understøtter avkastningsmålet.
SpareBank 1 SMN sin konsernstrategi står fast for å oppnå bærekraftig og lønnsom vekst, ytterligere effektivisering og god risikostyring.
Styret er godt fornøyd med oppnådde resultater for 2022, og forventer at 2023 også vil bli et godt år for SpareBank 1 SMN.
Årsrapport 2022 Side av 102 224
Trondheim, 1. mars 2023
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal
Styrets leder
Christian Stav
Nestleder
Freddy Aursø
Mette Kamsvåg
Tonje Eskeland Foss
Morten Loktu
Eli Skrøvset
Christina Straub
Inge Lindseth
Ansatterepresentant
Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
Årsrapport 2022 Side av 103 224
| 2021 | 2022 | |
|---|---|---|
| (mill. | ||
| (mill. kr) |
| 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|
| Morbank | ||||
| Konsern | ||||
| Renteinntekter effektiv rentes metode | 3.067 | 4.740 | 5.207 | 3.521 |
| Andre renteinntekter | 395 | 724 | 720 | 392 |
| Rentekostnader | 1.109 | 2.583 | 2.588 | 1.107 |
| Netto renteinntekter | 2.353 | 2.880 | 3.339 | 2.805 |
| Provisjonsinntekter | 1.306 | 1.192 | 1.446 | 1.586 |
| Provisjonskostnader | 47 | 55 | 186 | 177 |
| Andre driftsinntekter | 1.256 | 1.156 | 781 | 731 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 733 | 677 | 2.042 | 2.141 |
| Utbytte | - | - | 33 | 22 |
| Netto resultat fra eierinteresser | -53 | -123 | 442 | 705 |
| Netto resultat fra finansielle instrumenter | 680 | 554 | -94 | 112 |
| Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser | 4.289 | 4.590 | 380 | 840 |
| Sum inntekter | 650 | 661 | 5.760 | 5.786 |
| Personalkostnader | 745 | 841 | 1.406 | 1.378 |
| Andre driftskostnader | 1.395 | 1.502 | 1.038 | 981 |
| Sum driftskostnader | 2.895 | 3.088 | 2.443 | 2.360 |
| Resultat før tap | 134 | -37 | 3.317 | 3.426 |
| Tap på utlån og garantier | 2.760 | 3.125 | -7 | 161 |
| Resultat før skatt | 518 | 631 | 3.324 | 3.266 |
| Skattekostnad | - | - | 718 | 563 |
| Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt | 2.242 | 2.494 | 179 | 200 |
| Resultat for regnskapsåret | 48 | 60 | 2.785 | 2.902 |
| Hybridkapitaleiernes andel av periodens resultat | 1.403 | 1.557 | 63 | 50 |
| Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens resultat | 791 | 877 | 1.658 | 1.722 |
| Grunnfondskapitalens andel av periodens resultat | 934 | 971 | ||
| Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat | 2.242 | 2.494 | 130 | 160 |
| Resultat for regnskapsåret | 2.785 | 2.902 | ||
| Resultat/Utvannet resultat per egenkapitalbevis | 12,82 | 13,31 |
Årsrapport 2022 Side av 104 224
(mill. kr)
| 2021 | 2022 | |
|---|---|---|
| Morbank | ||
| Konsern | ||
| Resultat for regnskapsåret | 2.242 | 2.494 |
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat | ||
| Aktuarielle gevinster og tap pensjoner | 177 | -49 |
| Skatt på estimatavvik pensjon | -44 | 12 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | 4 | -37 |
| Sum | 137 | -33 |
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat | -1 | 9 |
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat | 9 | -1 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | 21 | -1 |
| Sum | 20 | -38 |
| Sum andre inntekter og kostnader | 142 | 259 |
| Totalresultat for regnskapsåret | 2.636 | 3.044 |
| Hybridkapitaleiernes andel av periodens totalresultat | 1.647 | 1.379 |
| Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens totalresultat | 929 | 1.823 |
| Grunnfondskapitalens andel av periodens totalresultat | 1.028 | 777 |
| Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens totalresultat | 160 | 130 |
| Totalresultat for regnskapsåret | 3.044 | 2.889 |
Utvidet resultatregnskap består av poster ført direkte mot egenkapitalen som ikke er transaksjoner med eiere, jfr IAS 1.
Årsrapport 2022 Side av 105 224
(mill. kr)
| Morbank | Noter | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 12,24 | 1.171 | 1.252 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7, , , ,12,13,24,26 | 11.663 | 4.704 |
| Netto utlån til kunder | 4, , , , , ,8,9,10,11,12,13,24,25,26 | 151.549 | 145.890 |
| Sertifikater og obligasjoner | 12, , , ,24,25,28,29 | 38.073 | 30.762 |
| Derivater | 12, , , ,24,25,28,29 | 6.804 | 3.224 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 24, ,25,30 | 402 | 417 |
| Investering i eierinteresser | 39, , ,40,41,44 | 8.075 | 7.384 |
| Investering i konsernselskaper | 39,41 | 2.374 | 1.924 |
| Virksomhet holdt for salg | 30,39 | -0 | 98 |
| Immaterielle eiendeler | 31 | 1.919 | 59 |
| Øvrige eiendeler | 12,22, , , , ,23,24,26,32,33 | 2.555 | 2.062 |
| Sum eiendeler | 14,15 | 223.312 | 198.845 |
| GJELD | |||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 7,24,26 | 14.636 | 15.065 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 4, , ,24,26,35 | 122.010 | 111.286 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 4, , ,26,29,36 | 47.474 | 40.332 |
| Derivater | 24, , ,25,28,29 | 3.500 | 8.307 |
| Annen gjeld | 22, , , , ,23,24,25,26,37 | 1.855 | 2.067 |
| Virksomhet holdt for salg | 39 | 1.093 | 1 |
| Ansvarlig lånekapital | 5, , ,24,26,38 | 1.753 | 2.015 |
| Sum gjeld | 16 | 198.303 | 175.603 |
| EGENKAPITAL | |||
| Eierandelskapital | 43 | 2.597 | 2.597 |
| Egenbeholdning eierandelskapital | 43 | -0 | -0 |
| Overkursfond | 895 | 895 | |
| Utjevningsfond | 7.007 | 7.877 | |
| Avsatt utbytte | 970 | 840 | |
| Avsatt gaver | 547 | 474 | |
| Grunnfondskapital | 5.918 | 6.408 | |
| Fond for urealiserte gevinster | 171 | 70 | |
| Annen egenkapital | 3.142 | 2.896 | |
| Hybridkapital | 5,38 | 1.250 | 1.769 |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 1.726 | 997 | |
| Sum egenkapital | 5 | 25.009 | 23.241 |
| Sum gjeld og egenkapital | 14,15 | 223.312 | 198.845 |
Årsrapport 2022 Side av 106 224
Trondheim, 1. mars 2023
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal Christian Stav Freddy Aursø
Styrets leder Nestleder
Mette Kamsvåg Tonje Eskeland Foss Morten Loktu Eli Skrøvset Christina Straub Inge Lindseth
Ansatterepresentant Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
Årsrapport 2022 Side av 107 224
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver regnskapsføres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap.
(mill. kr)
| Eierandelskapital | Overkursfond | Grunnfondskapital | Utjevningsfond | Utbytte og gaver | Fond for urealiserte gevinster | Annen egenkapital | Hybridkapital | Sum egenkapital | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innskutt egenkapital | : | ||||||||
| Egenkapital per 1.1.21 | 2.597 | 895 | 5.664 | 6.556 | 890 | 239 | - | 1.250 | 18.092 |
| Opptjent egenkapital | : | ||||||||
| Periodens resultat | - | - | 268 | 476 | 1.517 | -68 | - | 48 | 2.242 |
| Utvidede resultatposter | : | ||||||||
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat | - | - | - | - | - | -1 | - | - | -1 |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | -37 | - | - | -37 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | - | - | - | -38 | - | - | -38 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 268 | 476 | 1.517 | -68 | - | 48 | 2.204 |
| Transaksjoner med eierne | : | ||||||||
| Utbetalt utbytte for 2020 | - | - | - | - | -569 | - | - | - | -569 |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | -321 | - | - | - | -321 |
| Ny hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | - | - |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -48 | -48 |
| Kjøp og salg egne egenkapitalbevis | 0 | - | - | - | - | - | - | - | 0 |
| Andre egenkapitalføringer | - | - | -14 | -25 | - | 38 | - | - | -2 |
| Sum transaksjoner med eierne | 0 | - | -14 | -25 | -890 | 38 | - | -48 | -940 |
| Egenkapital per 31.12.21 | 2.597 | 895 | 5.918 | 7.007 | 1.517 | 171 | - | 1.250 | 19.356 |
| Egenkapital per 1.1.22 | 2.597 | 895 | 5.918 | 7.007 | 1.517 | 171 | - | 1.250 | 19.356 |
| Opptjent egenkapital | : | ||||||||
| Periodens resultat | - | - | 440 | 781 | 1.314 | -101 | - | 60 | 2.494 |
| Utvidede resultatposter | : | ||||||||
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat | - | - | - | - | - | 9 | - | - | 9 |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | 133 | - | - | 133 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | - | - | - | 142 | - | - | 142 |
| Totalresultat for perioden | - | - | 440 | 781 | 1.314 | -101 | - | 60 | 2.636 |
| Transaksjoner med eierne | : | ||||||||
| Utbetalt utbytte for 2021 | - | - | - | - | -970 | - | - | - | -970 |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | -547 | - | - | - | -547 |
| Ny hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | 476 | 476 |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -60 | -60 |
| Kjøp og salg egne egenkapitalbevis | 0 | - | - | - | - | - | - | - | 0 |
| Andre egenkapitalføringer | - | - | 50 | 88 | - | -142 | - | - | -3 |
| Sum transaksjoner med eierne | 0 | - | 50 | 88 | -1.517 | -142 | - | 416 | -1.105 |
| Egenkapital per 31.12.22 | 2.597 | 895 | 6.408 | 7.877 | 1.314 | 70 | - | 1.726 | 20.887 |
Årsrapport 2022 Side av 108 224
(mill. kr)
| Eierandelskapital | Overkursfond | Grunnfondskapital | Utjevningsfond | Utbytte og gaver | Fond for urealiserte gevinster | Annen egenkapital | Hybridkapital | IKE 1) | Sum egenkapital | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innskutt egenkapital | : | |||||||||
| Egenkapital per 1.1.21 | 2.588 | 895 | 5.664 | 6.536 | 890 | 239 | 2.366 | 1.293 | 838 | 21.310 |
| Opptjent egenkapital | : | |||||||||
| Periodens resultat | - | - | 268 | 476 | 1.517 | -68 | 499 | 50 | 160 | 2.902 |
| Utvidede resultatposter | : | |||||||||
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | - | - | - | - | 26 | - | - | 26 | |
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat | - | - | - | - | - | -1 | - | - | -1 | |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | -38 | - | - | -38 | |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | - | - | - | -13 | - | - | -13 | |
| Totalresultat for perioden | - | - | 268 | 476 | 1.517 | -68 | 486 | 50 | 160 | 2.889 |
| Transaksjoner med eierne | : | |||||||||
| Utbetalt utbytte for 2020 | - | - | - | - | -569 | - | - | - | -569 | |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | -321 | - | - | - | -321 | |
| Ny hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | - | - | |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -50 | -50 | |
| Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis | 0 | - | - | - | - | - | - | - | 0 | |
| Egne egenkapitalbevis i SB1 Markets 2) | -0 | - | -13 | - | - | 7 | - | - | -5 | |
| Andre egenkapitalføringer | - | - | -14 | -25 | - | 50 | - | - | 11 | |
| Andre transaksjoner tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | - | - | - | - | -14 | - | - | -14 | |
| Endring ikke-kontrollerende eierinteresser | - | - | - | - | - | - | - | - | -9 | -9 |
| Sum transaksjoner med eierne | -0 | - | -14 | -38 | -890 | 43 | - | -50 | -9 | -960 |
| Egenkapital per 31.12.21 | 2.588 | 895 | 5.918 | 6.974 | 1.517 | 171 | 2.896 | 1.293 | 989 | 23.241 |
Årsrapport 2022 Side av 109 224
(mill. kr)
| Eierandelskapital | Overkursfond | Grunnfondskapital | Utjevningsfond | Utbytte og gaver | Fond for urealiserte gevinster | Annen egenkapital | Hybridkapital | IKE 1) | Sum egenkapital | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innskutt egenkapital | : | |||||||||
| Egenkapital per 1.1.22 | 2.588 | 895 | 5.918 | 6.974 | 1.517 | 171 | 2.896 | 1.293 | 989 | 23.241 |
| Opptjent egenkapital | : | |||||||||
| Periodens resultat | - | - | 440 | 781 | 1.314 | -101 | 158 | 63 | 130 | 2.785 |
| Utvidede resultatposter | : | |||||||||
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | - | - | - | - | 117 | - | - | 117 | |
| Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi over totalresultat | - | - | - | - | - | 9 | - | - | 9 | |
| Estimatavvik pensjoner | - | - | - | - | - | 133 | - | - | 133 | |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | - | - | - | 259 | - | - | 259 | |
| Totalresultat for perioden | - | - | 440 | 781 | 1.314 | -101 | 417 | 63 | 130 | 3.044 |
| Transaksjoner med eierne | : | |||||||||
| Utbetalt utbytte for 2021 | - | - | - | - | -970 | - | - | - | -970 | |
| Besluttet utbetalt til gaveformål | - | - | - | - | -547 | - | - | - | -547 | |
| Ny hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | 476 | 476 | |
| Betalte renter hybridkapital | - | - | - | - | - | - | - | -63 | -63 | |
| Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis | 0 | - | - | - | - | - | - | - | 0 | |
| Egne egenkapitalbevis i SB1 Markets 2) | -2 | - | -16 | - | - | -2 | - | - | -21 | |
| Andre egenkapitalføringer | - | - | 50 | 88 | - | -149 | - | - | -11 | |
| Andre transaksjoner tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | - | - | - | - | - | - | - | - |
Side 110 av 224
| (mill. kr) | Morbank | Konsern | ||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | |
| Resultat etter skatt | 2.242 | 2.494 | 2.785 | 2.902 |
| + Av- og nedskrivninger | 95 | 77 | 117 | 186 |
| + Tap på utlån/garantier | 134 | -37 | -7 | 161 |
| Inntekter fra tilknyttede selskaper og felleskontroller virksomhet | -419 | -324 | -443 | -705 |
| Andre justeringer | -2.422 | -2.420 | -2.436 | -2.574 |
| Tilført fra årets virksomhet | -370 | -210 | -370 | -210 |
| Netto likviditetsendring fra virksomhet | -4.193 | 4.400 | -2.993 | 5.155 |
| Reduksjon/(økning) øvrige fordringer | 5.136 | -3.174 | -11.686 | -3.739 |
| Økning/(reduksjon) annen gjeld | -5.643 | -12.920 | -288 | -8.782 |
| Reduksjon/(økning) utlån | -6.959 | 387 | 13.862 | 10.672 |
| Reduksjon/(økning) utlån kredittinstitusjoner | 10.724 | 13.757 | -290 | 294 |
| Økning/(reduksjon) innskudd kunder | -429 | -32 | -4.077 | -7.310 |
| Økning/(reduksjon) innskudd kredittinstusjoner | -7.311 | -4.156 | - | - |
| Reduksjon/(økning) sertifikater og obligasjoner | - | -59 | -2.001 | -8.546 |
| Reduksjon/(økning) aksjer holdt for omsetning | - | - | - | - |
| A) Netto likviditetsendring fra virksomhet | -8.658 | -1.825 | -75 | -71 |
| Brutto investeringer bygninger/driftsmidler | -89 | -145 | 60 | -18 |
| Salg bygninger/driftsmidler | 276 | 4 | - | - |
| Innbetalt kapital ved reduksjon eierandel datterselskaper | -6 | 99 | -73 | -5 |
| Utbetalinger av kapital ved økning eierandel datterselskap | - | - | 419 | 324 |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | 324 | 419 | 548 | 6 |
| Innbetalinger fra salg av eierandeler tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | 6 | 544 | -204 | -479 |
| Utbetalinger fra kjøp av eierandeler tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | -492 | -307 | 672 | 813 |
| Reduksjon/salg aksjer og eierinteresser | 849 | 737 | -766 | -835 |
| Økning/kjøp aksjer og eierinteresser | -846 | -826 | 581 | -265 |
| B) Netto likviditetsendring investeringer | 33 | 526 | - | 1.000 |
| Økning i ansvarlig lånekapital | 1.000 | - | - | -750 |
| Reduksjon i ansvarlig lånekapital | -750 | - | -0 | -0 |
| Utbetalinger knyttet til eierandelskapital | -21 | -5 | - | - |
| Innbetalinger knyttet til eierandelskapital | - | - | -569 | -970 |
| Utbetalt utbytte | -970 | -569 | - | - |
| Utbetalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser | -162 | -113 | -321 | -547 |
| Gaveutdeling | -547 | -321 | - | 476 |
| Ny hybridkapital | 476 | - | -48 | -60 |
| Betalte renter hybridkapital | -63 | -50 | 7.867 | 16.194 |
| Økning annen langsiktig gjeld | 16.194 | 7.867 | -7.021 | -6.613 |
| Reduksjon annen langsiktig gjeld | -6.613 | -7.021 | -92 | 8.729 |
| C) Netto likviditetsendringer finansiering | 8.544 | -212 | -1.512 | -81 |
| A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året | -15 | -81 | -1.512 | -81 |
| Likviditetsbeholdning per 1.1 | 2.764 | 1.252 | 2.764 | 1.252 |
| Likviditetsbeholdning ved utgangen av året | 1.252 | 1.171 | 1.252 | 1.171 |
| Endring | -1.512 | -81 | -1.512 | -81 |
Side 111 av 224
| Note | Side |
|---|---|
| 1 | 113 |
| 2 | 114 |
| 3 | 116 |
| 4 | 121 |
| 5 | 122 |
| 6 | 124 |
| 7 | 128 |
| 8 | 129 |
| 9 | 136 |
| 10 | 138 |
| 11 | 145 |
| 12 | 147 |
| 13 | 150 |
| Markedsrisiko | |
| 14 | 152 |
| 15 | 153 |
| Likviditetsrisiko | |
| 16 | 154 |
| Resultatregnskap | |
| 17 | 155 |
| 18 | 156 |
| 19 | 157 |
| 20 | 158 |
| 21 | 159 |
| 22 | 160 |
| 23 | 164 |
| Balanse | |
| 24 | 166 |
| 25 | 168 |
| 26 | 171 |
| 27 | 173 |
| 28 | 174 |
| 29 | 176 |
| 30 | 178 |
| 31 | 181 |
| 32 | 182 |
| 33 | 184 |
| 34 | 187 |
| 35 | 188 |
| 36 | 189 |
Side 112 av 224
| Note | Side |
|---|---|
| 37 | 191 |
| 38 | 193 |
| 39 | 195 |
| Øvrige opplysninger | |
| 40 | 200 |
| 41 | 201 |
| 42 | 202 |
| 43 | 204 |
| 44 | 205 |
Side 113 av 224
Beskrivelse av virksomheten Se presentert i årsrapporten. Dette er SpareBank1 SMN Konsernet SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN har sitt hovedkontor i Trondheim, Søndre gate 4. Bankens markedsområder er i hovedsak Trøndelag og Nordvestlandet. Konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 1. mars 2023.
Side 114 av 224
Konsernregnskapet 2022 for SpareBank 1 SMN er satt opp i overensstemmelse med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med med unntak av eiendeler som måles til virkelig verdi beskrevet i note 24. Regnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges per 31. desember 2022.
Viktige regnskapsprinsipper
Sparebank1 SMN sine regnskapsprinsipper er beskrevet i hver av notene til årsregnskapet. Følgende regnskapsprinsipper er av ledelsen vurdert som de viktigste regnskapsprinsippene:
Generelle regnskapsprinsipper
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet omfatter banken og alle datterforetak som ikke er planlagt avhendet i nær framtid og derfor skal klassifiseres som holdt for salg etter IFRS 5. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert. Ved overtagelse av kontroll i et foretak (virksomhetssammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser balanseført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppføres som goodwill, mens en eventuell negativ differanse inntektsføres ved kjøpet. Regnskapsføring av goodwill etter førstegangsinnregning er omtalt under avsnittet om immaterielle eiendeler. Alle transaksjoner innad i konsernet blir eliminert ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel som egen post.
Presentasjonsvaluta
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i millioner kroner med mindre noe annet er angitt.
Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres. Gevinst og tap knyttet til omregning av andre poster enn pengeposter, innregnes på samme måte som den tilhørende balansepost.
Endringer i regnskapsprinsipper
Konsernet har vurdert virkningen av endrede regnskapstandarder og fortolkninger (IFRSs) utstedt av IASB og IFRSs godkjent av EU med virkning fra 1. januar 2022 eller senere. Konsernet har vurdert at anvendelse av disse ikke har hatt vesentlig innvirkning på konsernregnskapet for 2022. Videre har konsernet vurdert virkningen av nye eller endrede regnskapsstandarder og fortolkninger (IFRS) utstedt av IASB som har ennå ikke er effektiv. Konsernet forventer ikke noe vesentlig innvirkning på fremtidige perioder fra vedtakelsen av disse endringene, med følgende unntak:
Et estimat på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer for en gruppe av forsikringskontrakter. Fremtidige kontantstrømmer omfatter fremtidige premieinnbetalinger og utbetalinger av forsikringsoppgjør, erstatninger og andre utbetalinger til forsikringstaker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt justering for risiko og estimatene skal være basert på forholdene på balansedato.
En kontraktsmargin («Contractual Service Margin») som er lik dag én-gevinsten i estimatet av nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av forsikringskontrakter.
Side 115 av 224# Årsrapport 2022
Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.
Finansielle eiendeler skal klassifiseres enten til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI), amortisert kost eller til virkelig verdi over resultat. Banken fastsetter klassifiseringen basert på karakteristika ved eiendelens kontraktuelle kontantstrømmer og hvilken forretningsmodell eiendelen styres under. For å kunne klassifisere en finansiell eiendel må banken fastslå hvorvidt de kontraktuelle kontantstrømmene fra eiendelen er utelukkende betaling av rente og hovedstol på utestående beløp. Hovedstol er virkelig verdi på eiendelen ved førstegangsinnregning. Rente består av betaling for tidsverdien av penger, for kredittrisiko knyttet til hovedstol utestående i en bestemt periode, og for andre utlånsrisiki og kostnader, i tillegg til en fortjenestemargin.
Dersom banken fastslår at de kontraktuelle kontantstrømmene knyttet til en eiendel ikke er utelukkende betaling for rente og hovedstol, skal eiendelen klassifiseres som målt til virkelig verdi over resultatet.
Ved klassifisering av finansielle eiendeler, fastsetter banken forretningsmodellen som benyttes for hver portefølje av eiendeler som styres samlet for å oppnå samme forretningsmessige målsetning. Forretningsmodellen reflekterer hvordan banken styrer sine finansielle eiendeler og i hvilken grad kontantstrømmen genereres gjennom mottak av de kontraktuelle kontantstrømmene, salg av finansielle eiendeler eller begge. Banken fastsetter forretningsmodellen ved bruk av scenarier som er rimelig sannsynlig å forvente inntreffer. Fastsettelse av forretningsmodellen krever bruk av skjønn og vurdering av all tilgjengelig informasjon på det aktuelle tidspunktet.
En portefølje av finansielle eiendeler klassifiseres i en «holde for å motta» forretningsmodell når bankens primære mål er å holde disse eiendelene for å motta de kontraktuelle kontantstrømmene og ikke selge dem. Når bankens mål oppnås gjennom både å motta og å selge eiendelene, vil eiendelene klassifiseres i en «holde for å motta og selge» forretningsmodell. I en slik forretningsmodell vil både mottak av kontraktuelle kontantstrømmer og salg av eiendeler være integrerte deler for å oppnå bankens målsetning for den aktuelle porteføljen.
Finansielle eiendeler måles til virkelig verdi over resultatet dersom de ikke faller innenfor enten en «holde for å motta» forretningsmodell, eller «holde for å motta eller selge» forretningsmodell.
Bankens utlånsportefølje reklassifiseres månedlig. Kunder med objektive bevis på tap grunnet betalingsmislighold, svekkelse i kredittverdighet eller andre objektive kriterier er gjenstand for en individuell gjennomgang og beregning av tap. Dersom bankens beregninger viser at nåverdien av diskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på innregningsstidspunktet er lavere enn lånets bokførte verdi plasseres utlånet i trinn 3 og det foretas nedskrivning for beregnet tap. Stor grad av skjønn kreves for å vurdere bevis på tap, og estimering av beløp og tidfesting av fremtidige kontantstrømmer for å fastsette beregnet tap påvirkes av dette skjønnet. Endringer i disse faktorene vil kunne påvirke størrelsen på avsetningen for tap. Hvor sikkerhetsverdier er knyttet til spesielle objekter eller bransjer som er i krise, vil sikkerheter måtte realiseres i lite likvide markeder og vurdering av sikkerhetsverdier kan i slike tilfeller være beheftet med betydelig usikkerhet.
For utlån i trinn 1 og 2 foretas det en beregning av forventet kredittap ved bruk av bankens tapsmodell basert på estimater for sannsynlighet for tap (PD) og tap ved mislighold (LGD), samt eksponering (EAD). Banken benytter samme PD-modell som i IRB, men med forventningsrett kalibrering, det vil si uten sikkerhetsmarginer, som et utgangspunkt for vurdering av økt kredittrisiko. PD-estimatet representerer en 12-måneders sannsynlighet. Nedskrivninger for eksponeringer i trinn 1 vil være beregning av ett års forventet tap, mens for eksponeringer i trinn 2 blir det beregnet tap over levetiden.
De viktigste inputfaktorene i bankens tapsmodell som bidrar til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn er følgende:
Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om hendelser og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en femårsperiode. Vårt estimat på forventet kredittap i trinn 1 og 2 er et sannsynlighetsvektet snitt av tre scenarier; Basis, Oppside og Nedside.
Basisscenario er utviklet med et utgangspunkt i observert mislighold og tap siste tre år, skjønnsmessig justert til et forventningsrett estimat på utviklingen som ligger noe over observert mislighold og tap siste 3 år.
Utviklingen i Oppside og Nedside scenariet utarbeides ved hjelp av justeringsfaktorer der utviklingen i konjunkturene fremskrives ved hjelp av forutsetninger om hvor mye mislighetssannsynligheten (PD) eller tap ved mislighold (LGD) vil øke eller reduseres sammenlignet med basisscenarioet i en femårsperiode. Utgangspunktet er basert på observasjoner siste 15 år, der Nedside reflekterer forventet misligholds- og tapsnivå i en krisesituasjon med nivåer på PD og LGD som benyttes i konservative stress-scenarier for andre formål i bankens kredittstyring.
Det ble i 2020 og 2021 gjort endringer i input til bankens tapsmodell som følge av økt usikkerhet på grunn av koronasituasjonen. Dette bestod i økte tapsforventninger i basisscenarioet for både personmarkedsporteføljen og bedriftsmarkedsporteføljen. Disse endringene ble reversert i løpet av 2021 for personmarkedsporteføljen og per første kvartal 2022 for bedriftsmarkedsporteføljen. I tillegg ble kunder innenfor hotell/reiseliv i trinn 1 flyttet til trinn 2 – denne forutsetningen ble reversert i fjerde kvartal 2022.
I 2022 har økt makroøkonomisk usikkerhet som følge av krigen i Ukraina, sterk økning i energi- og råvarepriser, utfordringer i forsyningskjedene og utsikter til varig høyere inflasjon og rentenivå medført at det er lagt til grunn økt sannsynlighet for lavt scenario for bedriftsmarked ekskl. offshore. Framtidige tapsforventninger er økt ved at PD og LGD baner for både personmarked og bedriftsmarked ekskl. offshore er hevet i basisscenarioet. Banken har fokusert på forventede langsiktige effekter av krisen.
For offshore porteføljen er det i løpet av 2022 som følge av vesentlig bedring i marked og markedsutsikter lagt til grunn økte inntjeningsforutsetninger i simuleringene og vekt for lavt scenario er redusert for supply og subsea.
Utviklingen i basisscenariet utarbeides ved hjelp av justeringsfaktorer der utviklingen i konjunkturene fremskrives ved hjelp av forutsetninger om hvor mye mislighetssannsynligheten (PD) eller tap ved mislighold (LGD) vil øke eller reduseres sammenlignet med basisscenarioet i en femårsperiode. Vi forventer økte tap knyttet til debitorer som før krisen har et krevende utgangspunkt – typisk debitorer i trinn 2. Vi har derfor valgt å øke banene for PD og LDG samt redusere forventede nedbetalinger i basisscenarioet særlig fra år 2 og utover siden dette vil påvirke forventet tap nettopp for debitorer i trinn 2. For å hensynta migrasjon til trinn 2, er PD- og LGD- estimatene også økt første år. Det er i tillegg forutsatt ingen nedbetalinger første år for alle porteføljer i nedsidescenariet.
Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene per 31.desember:
| Portefølje | 2022 | 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Basis | Nedside | Oppside | Basis | Nedside | Oppside | |
| PM (boliglån) | 70 % | 15 % | 15 % | 70 % | 15 % | 15 % |
| BM ekskl. | ||||||
| ## Landbruk 60 % 25 % 15 % 65 % 20 % 15 % | ||||||
| ## Offshore 65 % 20 % 15 % 65 % 20 % 15 % | ||||||
| ## Reiseliv 60 % 30 % 10 % 60 % 30 % 10 % |
For offshore porteføljen er det gjort særskilte vurderinger mht sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende realisasjonsverdier. I disse vurderingene har de ulike offshore segmentene supply, subsea og seismikk forskjellige scenariovekter. Det er benyttet konsistente forutsetninger mht forventet utvikling i rater, utnyttelsesgrader og realisasjonsverdier for fartøy i de ulike scenarioene der fartøyenes nåværende og forventede kontraktssituasjon er vurdert.
Første del av tabellen under viser fullt modellberegnet forventet kredittap på grunnlag per 31. desember 2022 i de tre scenarioene, fordelt på porteføljene Privatmarked (PM) og Bedriftsmarked (BM), samt offshore, reiseliv og landbruk som summerer seg til Morbank. I tillegg viser tabellen fullt modellberegnet forventet kredittap i datterselskapet SpareBank 1 Finans Midt-Norge (SB1 Finans MN). ECL for morbanken og datterselskapet er summert i kolonnen Konsern. Andre del av tabellen viser porteføljefordelt ECL ved anvendt scenariovekting samt en alternativ scenariovekting med doblet sannsynlighet for nedsidescenariet. Dersom man doblet nedsidescenarioets sannsynlighet på bekostning av basisscenariet ved utgangen av 2022 ville dette medført en økning i tapsavsetningene på 315 millioner kroner for morbanken og 343 millioner kroner for konsernet.
Årsrapport 2022 Side av 118
224
| 1. | 2. | 3. | BM | PM | Offshore | Reiseliv | Landbruk | Sum morbank | SB 1 Finans MN, BM | SB 1 Finans MN, PM | Konsern | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ECL i forventet scenario | 465 | 80 | 236 | 10 | 47 | 839 | 42 | 22 | 903 | |||
| ECL i nedsidescenariet | 1.240 | 268 | 482 | 32 | 191 | 2.214 | 89 | 78 | 2.381 | |||
| ECL i oppsidescenariet | 353 | 30 | 195 | 6 | 28 | 612 | 29 | 14 | 654 | |||
| ECL med anvendt scenariovekting 60 /25/15 | 642 | - | 81 | 723 | 44 | 767 | ||||||
| ECL med anvendt scenariovekting 65 /20/15 | 279 | 279 | 279 | |||||||||
| ECL med anvendt scenariovekting 60 /30/10 | - | - | - | 15 | 15 | - | 15 | |||||
| ECL med anvendt scenariovekting 70 /15/15 | 100 | 100 | 29 | 129 | ||||||||
| Sum ECL anvendt | 642 | 100 | 279 | 15 | 81 | 1.117 | 44 | 29 | 1.190 | |||
| - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - | - |
| ECL med alternativ scenariovekting 35/50/15 | 836 | 117 | 952 | 64 | 1.016 | |||||||
| ECL med alternativ scenariovekting 45/40/15 | - | 328 | - | 328 | - | 328 | ||||||
| ECL med alternativ scenariovekting 30/60/10 | - | - | - | 23 | 23 | - | 23 | |||||
| ECL med alternativ scenariovekting 55/30/15 | - | 129 | - | - | - | 129 | - | 37 | 166 | |||
| SUM ECL alternativ (doblet nedside) | 836 | 129 | 328 | 23 | 117 | 1.432 | 64 | 37 | 1.533 | |||
| Endring ECL ved alternativ vekting | 194 | 28 | 49 | 8 | 36 | 315 | 20 | 8 | 343 |
Porteføljen Reiseliv inkluderer næringseiendom med mer enn 50 prosent av inntektene fra aktører innen hotell og reiselivsbedrifter. Tabellen reflekterer at det er til dels betydelige forskjeller i underliggende PD- og LGD-estimater i de ulike scenarioene og at det er differensierte nivåer og nivåforskjeller mellom porteføljene. På konsernnivå er ECL i oppsidescenariet, som i stor grad reflekterer taps- og misligholdsbildet de seneste årene, om lag 80 prosent av ECL i forventet scenario. Nedsidescenarioet gir om lag dobbel ECL sammenlignet med forventet scenario. Anvendt scenariovekting gir om lag 30 prosent høyere ECL enn i forventet scenario.
Vurderingen av hva som er vesentlig økning i kredittrisiko krever stor grad av skjønn. Bevegelser mellom trinn 1 og trinn 2 er basert på hvorvidt instrumentets kredittrisiko på balansedagen har økt vesentlig relativt til tidspunktet for førstegangsinnregning. Denne vurderingen gjøres med utgangspunkt i instrumentets økonomiske 12 måneders PD, og ikke forventede tap. Vurderingen gjøres på hvert enkelt instrument. Vår vurdering gjennomføres minimum kvartalsvis, basert på tre forhold:
Banken benytter både absolutte og relative endringer i PD som kriterie for flytting til trinn 2. En endring i PD med over 150% er vurdert å være en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg må sluttnivået på PD være over 0,6 prosentpoeng. Det gjøres i tillegg en kvalitativ vurdering basert på hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko dersom det er gjenstand for særskilt overvåking eller har mottatt betalingslettelser (forbearance). I tillegg vil kunder med 30-90 dagers betalingsmislighold alltid flyttes til trinn 2. Hvis noen av de nevnte forhold indikerer at en vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet, blir instrumentet flyttet fra trinn 1 til trinn 2. Se også Tap på utlån og Risikoforhold.note 10 note 6
Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet vil i hovedsak være verdipapir som omsettes i et aktivt marked. Et aktivt marked er definert som et marked for omsetning av ensartede produkter hvor det normalt finnes villige kjøpere og selgere til enhver tid, og hvor prisene er tilgjengelige for allmennheten. Aksjer notert på en regulert markedsplass faller inn under definisjonen på et aktivt marked. Det kan være utfordringer knyttet til aksjer hvor det er stor forskjell mellom kjøps-og salgskurs, omtalt som spread, og hvor aksjen omsettes sjeldent. Noen vesentlige aksjer vil være basert på interne verdivurderinger, transaksjonspriser eller eksterne analyser av selskapet. Slike aksjer vedsettes ved bruk av anerkjente verdsettelsesteknikker. Dette kan være bruk av diskonterte kontantstrømmer
Årsrapport 2022 Side av 119
224
eller ved hjelp av sammenligningsprising hvor en benytter lignende selskaper som er børsnoterte og benytter multippelprising for å fastslå verdien på det unoterte selskapet. Slike verdsettelser vil kunne være beheftet med usikkerhet. Eventuelle endringer i forutsetninger vil kunne påvirke innregnede verdier. Investeringene i private equity fond foretatt i datterselskapet SpareBank 1 SMN Invest verdsettes basert på net asset value (NAV) som rapporteres fra fondene. Konsernet benytter «fair value option» for investeringer i private equity- fond. Virkelig verdi blir beregnet basert på verdsettelsesprinsipper fastsatt i IFRS 13 og retningslinjer for verdsettelse i henhold til International Private Equity and Venture Capital (IPEV), se .www.privateequityvaluation.com
Ledelsen har basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med beste skjønn. Det er ikke fremkommet ny informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen per 31.12.2022 og frem til styrets behandling av regnskapet 1. mars 2023. Se for øvrig note 30 for spesifikasjon av aksjer og egenkapitalinteresser.
Virkelig verdi av derivater fastsettes ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende instrument, eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se Vurdering av virkelig note 25 verdi på finansielle instrumenter.
For opsjoner vil volatiliteter være enten observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende instrument. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes eksempelvis at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I den utstrekning markedsprisene som innhentes tar utgangspunkt i transaksjoner med lavere kredittrisiko, vil dette hensyntas ved at den opprinnelige prisdifferansen målt mot slike transaksjoner med lavere kredittrisiko amortiseres over løpetiden.
Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på historisk inntjening og forventninger om fremtidige forhold og inkluderer antagelser og estimater om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen.
Ved nedskrivningstest av goodwill knyttet til Romsdals Fellesbank anses porteføljen å være integrert med bankens øvrige utlåns- og innskuddsvirksomhet, og laveste nivå for kontantgenererende enhet er segmentene Privatmarked og Næringsliv. Goodwill er forholdsmessig fordelt på segmentene basert på andel av utlånsvolum. Det estimeres en netto kontantstrøm med utgangspunkt i inntjeningen i bankens utlånsportefølje. Det er utarbeidet en prognose for kontantstrømmene over 5 år med forventet vekst, med et terminalverdi uten vekst deretter. Kontantstrømmene er neddiskontert med et avkastningskrav (før skatt rente) på 1,3 prosent. Beregninger viser at verdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer overstiger balanseført goodwill med god margin. Øvrig goodwill i konsernet beregnes ut fra snitt inntjening i markedsområdet og neddiskonteres med risikofri rente + risikopremie for lignede virksomheter (12-14 prosent).
Oppkjøp av et annet selskap skal regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Ved oppkjøpsmetoden skal det foretas en fullstendig merverdiallokering hvor kjøpesum allokeres til identifiserte eiendeler og forpliktelser i det oppkjøpte selskapet. Merverdier utover de som er allokert til identifiserte eiendeler og forpliktelser regnskapsføres som goodwill. Eventuelle mindreverdier skal, etter grundig vurdering, inntektsføres i resultatregnskapet i oppkjøpsåret (badwill).Analysene inneholder både konkrete beregninger og bruk av beste skjønn for å komme frem til en mest mulig riktig virkelig verdi av de oppkjøpte selskapene på oppkjøpstidspunktet. Det er alltid knyttet noe usikkerhet til skjønnsmessige poster, men disse er underbygget av beregninger om forventede kontantstrømmer, sammenlignbare transaksjoner tidligere perioder mv. Se også note 40 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutning.
Årsrapport 2022 Side av 120 224
SpareBank 1 SMNs strategi er at eierskap som følge av misligholdte engasjementer i utgangspunktet skal ha kort varighet, normalt ikke lengre enn ett år. Det jobbes kontinuerlig med salg av selskapene, og regnskapsmessig klassifiseres disse som holdt for salg. Fra fjerde kvartal 2022 er datterselskapet SpareBank1 Markets klassifisert som holdt for salg. 22. juni 2022 meldte SpareBank1 SMN at SpareBank1 Markets styrker satsningen innenfor kapitalmarkedet og får SpareBank1 SR-Bank og SpareBank1 Nord-Norge som store eiere. SpareBank1 SR-Bank og SpareBank1 Nord-Norge overdrar sin markets-virksomhet til SpareBank1 Markets, og kjøper seg i tillegg opp i selskapet i form av et kontantvederlag. Etter gjennomføringen av transaksjonen vil SpareBank1 SMN eie 39,4% og SpareBank1 Markets vil behandles som et tilknyttet selskap. Transaksjonen er avhengig av godkjennelse fra Finanstilsynet og Konkurransetilsynet, og er planlagt gjennomført i andre kvartal 2023.
Resultat fra SpareBank1 Markets er omklassifisert som følger:
| Resultatregnskap (mill. kr) | Fjerde kvartal 2022 | Fjerde kvartal 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 2 | 4 | 8 | 9 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | -162 | -170 | -515 | -691 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer **) | -46 | -45 | -273 | -216 |
| Sum inntekter | -207 | -212 | -780 | -898 |
| Sum driftskostnader | -163 | -160 | -574 | -633 |
| Resultat før skatt | -61 | -51 | -206 | -254 |
| Skatt | 15 | 10 | 27 | 46 |
| Resultat virksomhet holdt for salg | 46 | 42 | 179 | 208 |
Se også Investering i eierinteresser. note 39
Ved salg av låneporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt vurderer konsernet om kriteriene for fraregning er oppfylt i henhold til IAS 39. Ved utgangen av regnskapsåret er alle solgte porteføljer fraregnet morbankens balanse. Se også note 9 Fraregning av finansielle eiendeler.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet.
SpareBank 1 SMN har utstedt fondsobligasjoner hvor vilkårene tilfredsstiller kravene i CRD IV for å regnes med som ren kjernekapital. Fra 2017 er disse klassifisert som egenkapital i regnskapet da de ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 SMN har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen.
Årsrapport 2022 Side av 121 224
SpareBank 1 SMN har Privatmarked og Næringsliv samt de vesentligste datterselskapene og tilknyttede selskaper som sine primære rapporteringssegmenter. Konsernet presenterer en sektor- og næringsfordeling av utlån og innskudd som sitt sekundære rapporteringsformat. Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8. For datterselskapene oppgis tall fra de respektive selskapsregnskapene, mens for tilknyttede og felleskontrollerte selskaper som tas inn etter egenkapitalmetoden oppgis konsernets resultatandel etter skatt samt bokført verdi av investeringen på konsernnivå.
| Resultatregnskap (mill. kr) | Privat- marked | Nærings- liv | EM 1 SB 1 Finans MN | SB 1 Regnskaps- huset SMN | Øvrig | elim | Total |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1.328 | 1.380 | 3 | 459 | 2 | - | 167 |
| Renter av anvendt kapital | 163 | 125 | - | - | - | - | - |
| Sum renteinntekter | 1.491 | 1.505 | 3 | 459 | 2 | - | -121 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 796 | 290 | 418 | -106 | 605 | - | 39 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer **) | -4 | 9 | 8 | -23 | - | 466 | -76 |
| Sum inntekter | 2.283 | 1.804 | 429 | 329 | 607 | 466 | -158 |
| Sum driftskostnader | 958 | 467 | 371 | 108 | 511 | 28 | - |
| Resultat før tap | 1.325 | 1.337 | 58 | 221 | 96 | 466 | -186 |
| Tap på utlån, garantier m.v. | 29 | -66 | - | 30 | - | - | -0 |
| Resultat før skatt | 1.296 | 1.403 | 58 | 191 | 96 | 466 | -186 |
| Ek-avkastning *) | 13,6 % | 20,8 % | 12,3 % |
*) Regulatorisk kapital er lagt til grunn ved beregning av anvendt kapital i Privatmarked og Næringsliv. Denne kapitalen er oppgrosset til 17,2 prosent for å være i tråd med bankens kapitalmål gjennom året
| Resultatregnskap (mill. kr) | Privat- marked | Nærings- liv | EM 1 SB 1 Finans MN | SB 1 Regnskaps- huset SMN | Øvrig | elim | Total |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1.128 | 1.106 | 2 | 450 | 0 | - | -120 |
| Renter av anvendt kapital | 37 | 14 | - | - | - | - | - |
| Sum renteinntekter | 1.165 | 1.120 | 2 | 450 | 0 | - | -68 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 906 | 251 | 441 | -90 | 562 | - | 70 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer **) | 2 | 15 | 10 | 4 | - | 701 | 107 |
| Sum inntekter | 2.074 | 1.386 | 453 | 364 | 562 | 701 | 246 |
| Sum driftskostnader | 916 | 446 | 382 | 141 | 476 | -1 | - |
| Resultat før tap | 1.157 | 940 | 71 | 223 | 86 | 701 | 247 |
| Tap på utlån, garantier m.v. | -10 | 145 | - | 25 | - | - | 1 |
| Resultat før skatt | 1.167 | 795 | 71 | 198 | 86 | 701 | 246 |
| Ek-avkastning *) | 13,4 % | 11,5 % | 13,5 % |
*) Regulatorisk kapital er lagt til grunn ved beregning av anvendt kapital i Privatmarked og Næringsliv. Denne kapitalen er oppgrosset til 16,9 prosent for å være i tråd med bankens kapitalmål gjennom året
**) Spesifikasjon av øvrig virksomhet (mill. kr)
| 31.12.22 | 31.12.21 | |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 175 | 471 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 1 | 16 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 3 | 7 |
| BN Bank | 203 | 164 |
| SpareBank 1 Kreditt | 9 | 13 |
| SpareBank 1 Betaling | 13 | -15 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 33 | 32 |
| Andre selskaper | 29 | 13 |
| Sum avkastning på eierinteresser | 466 | 701 |
| SpareBank 1 Mobilitet Holding | -23 | 4 |
| Sum netto avkastning på eierinteresser | 442 | 705 |
Årsrapport 2022 Side av 122 224
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD IV). SpareBank 1 SMN benytter interne målemetoder (Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko. For foretaksporteføljene benyttes Avansert IRB. Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer. Per 31. desember 2022 er samlet minstekrav til ren kjernekapital 13,5 prosent. Kravet til bevaringsbuffer er 2,5 prosent, systemrisikobufferen for norske IRB-A banker 4,5 prosent og den norske motsykliske kapitalbuffer 2,0 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 SMN på 1,9 prosent, dog minimum 1.794 millioner kroner. Fra 30. april 2022 har SpareBank 1 SMN mottatt et nytt pilar 2-krav. Satsen på 1,9 prosent er uendret, men i tillegg må banken ha ytterligere 0,7 prosent i pilar 2-krav frem til søknad om justering av IRB-modeller er behandlet. Motsyklisk kapitalbuffer vil øke til 2,5 prosent 31.mars 2023. I henhold til CRR/CRDIV-forskiften kan ikke gjennomsnittlig risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge være lavere enn 20 prosent. Per 31. desember 2022 er det både i morbank og konsern foretatt en justering for å komme opp til 20 prosent gjennomsnittlig risikovekt. Dette er i noten presentert sammen med massemarked eiendom under kredittrisiko IRB. Systemrisikobufferen er på 4,5 prosent for de norske engasjementene. For engasjement i andre land skal det aktuelle lands sats benyttes. Per 31. desember 2022 er den reelle satsen for morbank og for konsern 4,5 prosent. Motsyklisk kapitalbuffer beregnes på differensierte satser. For engasjementer i andre land benyttes den motsyklisk kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende land. Dersom landet ikke har fastsatt sats benyttes samme sats som for engasjementer i Norge med mindre Finansdepartementet fastsetter en annen sats. Per 31. desember 2022 er både morbank og konsern under unntaksgrensen slik at den norske satsen benyttes på alle aktuelle engasjementer.
| Morbank (mill. kr) | Konsern (mill. kr) | |
|---|---|---|
| 31.12.21 | 31.12.22 | |
| Sum balanseført egenkapital | 19.356 | 20.887 |
| Hybridkapital inkludert i egenkapital | -1.250 | -1.726 |
| Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler | -458 | -467 |
| Fradrag for avsatt utbytte og gaver | -1.517 | -1.314 |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser bokført i annen egenkapital | -997 | -989 |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser som kan medregnes i ren kjernekapital | 784 | 568 |
| Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse | -89 | -56 |
| Positiv verdi av justert forventet tap etter IRB-metoden | -279 | -560 |
| Verdiendring på sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring | -4 | 3 |
| Fradrag ren kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner | -619 | -648 |
| Sum ren kjernekapital | 15.393 | 16.833 |
| Fondsobligasjon | 1.250 | 1.726 |
| Fradrag kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner | -48 | -47 |
| Sum kjernekapital | 16.595 | 18.512 |
| Tilleggskapital utover kjernekapital | 1.750 | 2.000 |
| Ansvarlig kapital | -214 | -210 |
| Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner | 1.536 | 1.790 |
| Sum tilleggskapital | 18.130 | 20.301 |
| Netto ansvarlig kapital | ||
| Minimumskrav ansvarlig kapital | 1 049 | 1 148 |
| Spesialiserte foretak | 1 016 | 901 |
Årsrapport 2022 Side av 123 224```markdown
SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og å ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, konsentrasjon, risikojustert avkastning, misligholdssannsynlighet, tapsgrader, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital, regulatorisk kapitaldekning samt kjente, og forventede likviditetsmessige regulatoriske krav.
Prinsippene for risikostyring i SpareBank 1 SMN er fastsatt i bankens risikostyringspolicy. Banken legger stor vekt på å identifisere, måle, styre og følge opp sentrale risikoer for å sikre at konsernet utvikler seg i tråd med vedtatt risikoprofil og strategier. Risikostyringen i konsernet skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikostyringen skal videre sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.
Dette skal oppnås gjennom:
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for risikojustert kapital (økonomisk kapital) for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en tolv måneders periode. Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Styret har vedtatt at den risikojusterte kapitalen skal dekke 99,9 prosent av alle mulige uventede tap.
Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital, men beregningen forutsetter likevel i noen tilfeller bruk av ekspertvurderinger. For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov, legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som begrenser tapsrisiko i henhold til vedtatt risikoappetitt. For ytterligere detaljer vises det til bankens Pilar III-rapportering som er tilgjengelig på bankens hjemmesider.
Konsernet har innarbeidet ESG-risiko i styrende dokumenter, som risikostyringspolicy, kredittstrategi og kredittpolitikken. I 2022 er de fleste kunder i fiskeribransjen med over 50 mill. i finansiering analysert gjennom ESG-modell for fiskeri. Ved innvilgelser i øvrige næringer er kunden ESG-vurdert av rådgiver og fra høsten 2022 vurdert i forenklet ESG-skjema. Fra og med januar 2023 vil alle kredittsaker over 10 mill. kr. for næringsvirksomhet bli vurdert med SB1-Alliansens felles ESG-modell.
Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring, som er uavhengig av de enkelte forretningsområdene i konsernet.
Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor konsernet. Konsernet er eksponert for kredittrisiko gjennom alle sine fordringer på kunder og motparter. Hovedsakelig er konsernet eksponert gjennom ordinær utlånsvirksomhet og leasingaktiviteter, men i tillegg er konsernets kredittrisiko knyttet til likviditetsreserveporteføljen samt gjennom motpartsrisiko som oppstår gjennom rente- og valutaderivater. Kredittrisiko knyttet til konsernets utlånsvirksomhet utgjør konsernets største risikoområde.
Gjennom den årlige revisjonen av bankens kredittstrategi konkretiserer styret bankens risikoappetitt gjennom fastsettelse av mål og rammer for bankens kredittportefølje. Bankens kredittstrategi og kredittpolicy er utledet av bankens hovedstrategi, og inneholder retningslinjer for risikoprofilen herunder maksimalt forventet tap (EL) for henholdsvis Privatmarked og Næringsliv, maksimal misligholdssannsynlighet i porteføljen (PD) og maksimal regulatorisk kapital (UL) allokert til kredittvirksomheten.
Konsentrasjonsrisiko styres gjennom kredittstrategiske rammer, ved fordeling mellom Privatmarked og Næringsliv, begrensning i størrelse på utlån og tapsgrad på enkeltengasjement, rammer for maksimal eksponering for tjue største grupperte engasjement, rammer for maksimal eksponering innenfor bransjer og ramme som sikrer bransjediversifisering blant de 20 største kundene. Etterlevelse av kredittstrategi og styrevedtatte rammer overvåkes løpende av avdeling for risikostyring og rapporteres kvartalsvis til styret.
Banken har godkjennelse til å benytte interne modeller i sin risikostyring og kapitalberegning (IRB), og fikk i februar 2015 tillatelse til å benytte avansert IRB-metode. Bankens risikoklassifiseringssystem er utviklet for å kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittstrategi og for å sikre den risikojusterte avkastningen. Styret delegerer kredittfullmakt til konsernsjef. Konsernsjef kan videre delegere fullmakter under konserndirektørnivå. Utlånsfullmaktene er gradert i forhold til engasjementsstørrelse og risikoprofil. Banken har en egen avdeling for kredittstøtte som bistår eller tar over behandlingen av kunder hvor det er åpenbart, eller anses overveiende sannsynlig, at kunden ikke vil kunne betjene sine forpliktelser uten at det iverksettes tiltak ut over ordinær oppfølging.
Konsernets eksponering mot klimarisiko er i 2022 kartlagt gjennom kvalitativ vurderinger av fysisk risiko og overgangsrisiko. I tillegg har banken estimert klimagassutslipp fra bankens utlånskunder. Analysene viser at mange av bankens utlånskunder må gjennom grønn omstilling. Styret har vedtatt en strategi om at banken skal være en pådriver for grønn omstilling og det utarbeides derfor med overgangsplaner mot lavutslippssamfunnet for alle vesentlige bransjer i banken, hvorav landbruk er publisert i 2022. Overgangsplanene kommuniserer krav og forventninger til våre kunder, og veileder bedriftene til å gjøre fremtidsrettede investeringer. Risikostyringsstrategier iht. risikostyringspolicy vil jevnlig bli vurdert for å sikre at tiltak mot klimarisiko i utlånsporteføljen er tilstrekkelig iht. risikoappetitt. Banken har i 2022 ikke brukt eksklusjon av bransjer/kundegrupper som virkemiddel for å begrense klimarisiko.
Banken bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring. Hele IRB-modellparken er de siste årene revidert for å tilfredsstille EBA sine retningslinjer. Søknad for anvendelse av de reviderte modellene er under behandling hos Finanstilsynet. Risikoklassifiseringssystemet baserer seg på følgende hovedkomponenter:
Misligholdssannsynlighet (PD)
Bankens kredittmodeller er basert på statistiske beregninger av misligholdssannsynlighet. Beregningene er basert på scoringsmodeller som tar hensyn til finansiell stilling samt interne og eksterne adferdsdata. Modellene er delvis Point In Time-orienterte, og reflekterer misligholdssannsynligheten i løpet av de neste tolv månedene under de gjeldende konjunkturforhold. Banken har i tillegg utviklet en kontantstrømsbasert PD-modell som benyttes for eksponeringer mot utleie av næringseiendom. Banken har søkt Finanstilsynet om å kunne anvende denne modellen i kapitalkravsberegningen (IRB). For å kunne gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser. I tillegg har banken to risikoklasser for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Modellene valideres løpende og minimum årlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Valideringsresultatene bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.
Eksponering ved mislighold (EAD)
EAD er en beregnet størrelse på eksponeringen ved et eventuelt fremtidig misligholdstidspunkt.
| Post | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Minimumskrav ansvarlig kapital | 8 377 | 7 893 |
| Beregningsgrunnlag (RWA) | 104 716 | 98 664 |
| Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent | 4 712 | 4 440 |
| Bufferkrav | 1 922 | 1 978 |
| Bevaringsbuffer, 2,5 prosent | 2 618 | 2 467 |
| Systemrisikobuffer, 4,5 prosent | 4 712 | 4 440 |
| Motsykliskbuffer, 2,0 prosent (1,0 prosent) | 2 094 | 987 |
| Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 9 424 | 7 893 |
| Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav | 5 639 | 5 457 |
| Kapitaldekning | 20,0 % | 21,3 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 18,9 % | 18,0 % |
| Kjernekapitaldekning | 20,9 % | 19,6 % |
| Kapitaldekning | 23,1 % | 21,6 % |
| Uvektet kjernekapitalandel | 191 697 | 210 227 |
| Balanseposter | 302 617 | 269 857 |
| Poster utenom balansen | 7 744 | 11 341 |
| Øvrige justeringer | -1 985 | -2 110 |
| Beregningsgrunnlag for uvektet kjernekapitalandel | 308 376 | 279 088 |
| Kjernekapital | 21 835 | 19 322 |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) | 7,1 % | 6,9 % |
| Post | IRB 2022 | IRB 2021 | Standard 2022 | Standard 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Sum kredittrisiko IRB | 4 933 | 4 758 | - | - |
| Stater og sentralbanker | 6 | 4 | 106 | 82 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 139 | 133 | 398 | 403 |
| Institusjoner | 276 | 299 | 1 187 | - |
| Lokale og regionale myndigheter, offentlige foretak | 207 | 29 | 188 | 143 |
| Foretak | 385 | 432 | 7 7 | 7 |
| Massemarked | 662 | 466 | 25 27 | 25 27 |
| Engasjementer med pant i fast eiendom | 109 | 128 | 279 | 90 |
| Egenkapitalposisjoner | 504 | 521 | 92 | 97 |
| Øvrige eiendeler | 162 | 142 | 1 098 | 1 042 |
| Sum kredittrisiko Standardmetoden | - | - | 2 450 | 2 154 |
| Gjeldsrisiko | 29 | 36 | - | - |
| Egenkapitalrisiko | 10 | 34 | - | - |
| Valutarisiko og oppgjørsrisiko | 1 | 1 | 433 | 458 |
| Operasjonell risiko | 853 | 817 | 26 | 30 |
| Risiko for svekket kredittverdighet for motpart (CVA) | 101 | 93 | 6 150 | 6 331 |
| Post | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Massemarked eiendom | 2 559 | 2 384 |
| Massemarked øvrig | 100 | 95 |
| Sum kredittrisiko | 4 933 | 4 758 |
Årsrapport 2022 Side av 124 224
```# For trekkrettigheter benyttes en konverteringsfaktor (KF) for å anslå hvor mye av nåværende ubenyttet ramme som vil være trukket opp ved et fremtidig misligholdstidspunkt. For garantier benyttes en myndighetsbestemt KF til å estimere hvor mye av avgitte garantier som vil bli gjort gjeldende etter mislighold. KF valideres månedlig for trekkrettigheter innenfor Privatmarked og Næringsliv. Bankens EAD-modell tar hensyn til ulikheter både mellom produkter og kundetyper.
Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på forventet tilfriskningsgrad, realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerhetsverdier, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene samt direkte kostnader ved inndrivelse. Verdiene fastsettes etter faste modeller og faktiske realisasjonsverdier valideres for å teste modellenes pålitelighet. Estimert tapsgrad skal ta hensyn til en framtidig lavkonjunktur. Med et begrenset datagrunnlag fra lavkonjunktur har banken lagt inn betydelige sikkerhetsmarginer i sine estimater for å sikre konservative anslag ved beregning av kapitalkrav. De tre overnevnte parameterne (PD, EAD og LGD) danner grunnlaget for konsernets porteføljeklassifisering og statistisk beregning av forventet tap (EL) og behov for nødvendig økonomisk og regulatorisk kapital/risikojustert kapital (UL).
Motpartsrisiko i derivathandel styres gjennom bruk av ISDA og CSA-avtaler med de finansinstitusjoner som utgjør bankens største motparter. ISDA regulerer oppgjør mellom finansielle motparter. CSA-avtalene begrenser maksimal eksponering gjennom markedsevaluering av porteføljen og margininnbetaling når verdiendringen i porteføljen overstiger maksimal avtalt ramme eller minimum overføringsbeløp. Banken vil fortsette å inngå CSA-avtaler med finansielle motparter for å styre motpartsrisikoen. Se for note 12 ytterligere beskrivelse av disse avtalene.
Årsrapport 2022 Side av 126 224
For kunder sikres motpartsrisikoen gjennom bruk av kontantdepot eller andre sikkerheter som til enhver tid skal overstige markedsverdien av kundens portefølje. Det er etablert egne rutiner for innkalling av ytterligere sikkerheter eller lukking av posisjoner dersom markedsverdiene overstiger åtti prosent av sikkerhetene.
SpareBank 1 Markets clearer ordinære aksjehandler utført på Oslo Børs gjennom CCP oppgjør. Selskapet er Direct Clearing Member på SIX-X-Clear. Selskapet stiller kontanter som sikkerhet for den daglige margineringen. Clearing av norske børsnoterte derivater skjer hos LCH.
Markedsrisiko er en felles betegnelse for risikoen for tap som oppstår som følge av endringer i kurser eller priser på finansielle instrumenter. Markedsrisiko oppstår i SpareBank 1 SMN hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, inklusive finansiering. SpareBank 1 SMN har utkontraktert kundehandel med rente og valutainstrumenter til SpareBank 1 Markets. Denne kundeaktiviteten, samt SpareBank 1 Markets anvendelse av bankens balanse, påvirker også bankens markedsrisiko.
Styringen av markedsrisiko skjer gjennom rammer for blant annet investeringer i aksjer, obligasjoner og posisjoner i rente og valutamarkedene. Bankens strategi for markedsrisiko legger grunnlaget for utarbeidelse av ledelsesrapportering, kontroll og oppfølgning av rammer og retningslinjer.
Konsernet definerer rammer for eksponering i egenkapitalinstrumenter med utgangspunkt i stresstester basert på Finanstilsynets modul for markedsrisiko. Rammene gjennomgås minst årlig og vedtas av bankens styre. Etterlevelse av rammene overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres månedlig til styret.
Renterisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedsrentene i finansielle markeder. Renterisikoen for alle renteposisjoner kan uttrykkes ved å se på endringen i verdien på renteinstrumentene ved en renteendring på ett prosentpoeng på hele rentekurven på alle balanseposter. Konsernet benytter analyser som viser effekten av nevnte renteendring for ulike løpetidsbånd, og det er egne rammer for renteeksponering innenfor hvert løpetidsbånd og samlet. Rentebindingen på konsernets instrumenter er i all hovedsak kort, og konsernets renterisiko er lav til moderat.
Spreadrisiko er risikoen for at tap oppstår som følge av endringer i markedsverdi/virkelig verdi av obligasjoner grunnet generelle endringer i risikopåslag (kredittspread). Obligasjonsporteføljen styres med utgangspunkt i en evaluering av de enkelte utstedere. I tillegg har banken en egen ramme for samlet spreadrisiko for samtlige obligasjoner. Banken beregner spreadrisiko basert på Finanstilsynets modul for markeds- og kredittrisiko. Tapspotensialet for den enkelte kreditteksponering beregnes med utgangspunkt i rating og durasjon.
Valutakursrisiko er risikoen for tap som har bakgrunn i endringer i valutakursene. Konsernet måler valutarisikoen ut fra nettoposisjoner i de ulike valutasortene. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta.
Aksjerisiko er risikoen for tap i posisjoner som følge av endringer i aksjekurser. Denne risikoen er knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter. Aksjer i datterselskaper og aksjer som inngår i en konsolidert eller strategisk vurdering inkluderes ikke.
Konsernet har ikke identifisert plasseringer som er spesielt utsatt for klimarisiko. Tapsrisiko for klimarisiko under markedsrisiko er derfor liten.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde, per 31. desember 2022 var innskuddsdekningen 58 prosent inklusive solgte lån til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt, mot 57 prosent per 31. desember 2021 (konserntall). Banken reduserer sin likviditetsrisiko gjennom en spredning av innlån på ulike markeder, innlånskilder, løpetider og instrumenter samt ved bruk av langsiktige innlån. For stor konsentrasjon i forfall øker sårbarheten for refinansiering. Denne risikoen er søkt begrenset gjennom definerte rammer. Finansavdelingen i banken er ansvarlig for konsernets finansiering og likviditetsstyring. Etterlevelse av rammer overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres månedlig til styret.
Konsernet styrer sin likviditet samlet ved at finansavdelingen både har ansvaret for å finansiere banken og datterselskapene.
Årsrapport 2022 Side av 127 224
Styringen tar utgangspunkt i konsernets overordnede likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsstrategien gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Som en del av strategien er det også utarbeidet beredskapsplaner både for konsernet og SpareBank 1-alliansen for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige kapitalmarkeder. Disse hensyntar perioder med både bankspesifikke, systemmessige krisescenarier og en kombinasjon av disse.
Banken skal ha en tilstrekkelig beholdning av likvide aktiva for å dekke ordinær drift i minimum 12 måneder uten tilgang på ekstern finansiering samt tåle et fall i boligpriser på 30 prosent. Banken skal i tillegg ha en tilstrekkelig likviditetsbuffer bestående av aktiva som tilfredsstiller LCRkravene, og som i størrelse til enhver tid sikrer at banken er over minimumskravet. Tilgangen til finansiering har fungert tilfredsstillende i 2022.
Myndighetskrav og investorers preferanser vil fremover trekke i retning av grønne investeringer. Konsernets har utstedt grønne obligasjoner for 21,9 milliarder kroner og har som mål å øke andel lån som kvalifiserer for grønne obligasjoner. Konsernet har et effektivt rammeverk for grønne obligasjoner, som er med på å redusere vår refinansieringsrisiko relatert til klimarisiko. Konsernets likviditetssituasjon per 31. desember 2022 vurderes som tilfredsstillende.
Operasjonell risiko kan defineres som risikoen for tap som følge av:
Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Styring av operasjonell risiko har fått økt betydning i finansnæringen gjennom de senere årene. Faktorer som spiller inn er internasjonalisering, en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper. Internasjonalt har mange betydelige tapshendelser i finansnæringen hatt sin bakgrunn i svikt innenfor dette risikoområdet.
Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå i SpareBank 1 SMN. Ledernes viktigste hjelpemidler i arbeidet er faglig innsikt og lederkompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger bidrar også til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Eventuelle svakheter og forbedringstiltak rapporteres oppover i organisasjonen.
SpareBank 1 SMN legger vekt på fullmaktstrukturer, gode rutinebeskrivelser og godt definerte ansvarsforhold gjennom leveranseavtaler mellom de ulike divisjonene som elementer i et rammeverk for å håndtere den operasjonelle risikoen.
Ledelsen vurderer foretakets IT-systemer som sentrale for drift, regnskapsføring og rapportering av gjennomførte transaksjoner, samt fremskaffing av grunnlag for viktige estimater og beregninger. It- systemene er hovedsakelig standardiserte, og forvaltningen og driften er i stor grad utkontraktert til tjenesteleverandører.# Banken har tatt i bruk et eget registrerings- og oppfølgingsverktøy (Risiko Informasjonssystem) for bedre struktur og oppfølging av risiko, hendelser og forbedringsområder i konsernet. Operasjonelle tap rapporteres periodisk til styret. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra intern revisjon og ansvarlig revisor på konsernets risiko og om internkontrollen virker hensiktsmessig og er betryggende. Styret vurderer den operasjonelle risikoen i foretaket som moderat, herunder risikoen knyttet til regnskaps- og rapporteringsprosessen. For daglig drift viser risikovurderinger at konsernet ikke har noen vesentlig eksponering mot klimarisiko. For ytterligere informasjon vises til bankens Pilar III-rapportering som er tilgjengelig på https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss samt følgende noter:
| Morbank Konsern | 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.22 (mill. kr) |
|---|---|---|
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 11.344 | 15.280 |
| Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 4.971 | 2.859 |
| Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 6.692 | 1.846 |
| Sum | 11.663 | 4.704 |
| Valuta | 31.12.21 | 31.12.22 |
|---|---|---|
| CAD | 11 | 15 |
| CHF | 22 | 8 |
| EUR | 1.324 | 3.069 |
| GBP | 335 | 195 |
| JPY | 9 | 14 |
| NOK | 11.400 | 18.338 |
| SEK | 147 | 13 |
| USD | 82 | 141 |
| Andre | 13 | 25 |
| Sum | 13.190 | 21.972 |
| 31.12.21 | 31.12.22 | |
|---|---|---|
| Gjennomsnittlig rente | 1,0 % | 2,3 % |
| 31.12.21 | 31.12.22 | |
|---|---|---|
| Gjennomsnittlig rente | 2,8 % | 0,6 % |
| Innskudd fra kredittinstitusjoner (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.22 |
|---|---|---|
| Morbank Konsern | 10.340 | 11.225 |
| Innskudd og gjeld uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 11.225 | 11.063 |
| Innskudd og gjeld med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 4.001 | 3.411 |
| Sum | 14.340 | 14.636 |
| Valuta | 31.12.21 | 31.12.22 |
|---|---|---|
| EUR | 1.640 | 1.289 |
| GBP | 2 | - |
| JPY | 3 | 15 |
| NOK | 12.626 | 13.330 |
| SEK | 0 | 69 |
| USD | 1 | 0 |
| Andre | 0 | 0 |
| Sum | 14.340 | 14.636 |
| 31.12.21 | 31.12.22 | |
|---|---|---|
| Gjennomsnittlig rente | 0,2 % | 1,3 % |
| 31.12.21 | 31.12.22 | |
|---|---|---|
| Gjennomsnittlig rente | 1,3 % | 0,2 % |
| Øvrige engasjementer til kredittinstitusjoner (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.22 |
|---|---|---|
| Morbank Konsern | 0 | - |
| Ubenyttede kreditter | - | 0 |
| Garantier | 55 | 55 |
| Sum | 55 | 55 |
Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har i hovedsak flytende rente. Gjennomsnittsrenten er beregnet med utgangspunkt i renteinntekt/rentekostnad i forhold til beholdningskontienes gjennomsnittssaldo for det aktuelle år. Gjelder beholdning i valuta NOK .
Årsrapport 2022 Side av 129 224
Utlån som holdes i en «holde for å motta» forretningsmodell måles til amortisert kost. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid.
Banken selger bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til SparBank1 Boligkreditt. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring holdes derfor både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg. Banken klassifiserer derfor alle boliglån til virkelig verdi over OCI. Virkelig verdi på boliglån ved førstegangsinnregning er transaksjonsprisen, uten reduksjon for 12-måneders forventet tap.
Fastrentelån til kunder regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi innregnes over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som regnskapsføres til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen.
| Morbank Konsern | 31.12.2021 (mill. kr) | 31.12.2022 (mill. kr) |
|---|---|---|
| Brutto utlån | 137.113 | 140.549 |
| Tapsavsetninger | 1.348 | 999 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 135.766 | 139.550 |
| Tilleggsinformasjon | ||
| Utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt | 46.650 | 56.876 |
| - herav utlån til ansatte | 578 | 718 |
| Utlån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt | 1.402 | 1.739 |
| Ansvarlig kapital i øvrige finansinstitusjoner | - | - |
| Utlån til ansatte 1) | 1.261 | 1.394 |
| Sum brutto utlån | 137.113 | 140.549 |
| Sum utlån til og fordringer på kunder | 135.766 | 139.550 |
| Tilleggsinformasjon | ||
| Utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt | 46.650 | 56.876 |
| - herav utlån til ansatte | 578 | 718 |
| Utlån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt | 1.402 | 1.739 |
| Ansvarlig kapital i øvrige finansinstitusjoner | - | - |
| Utlån til ansatte 1) | 1.261 | 1.394 |
1) Rentesubsidiering ved utlån til ansatte inngår i rentenetto. Lånerenten til ansatte er 75 prosent av beste boliglånsrente til øvrige kunder.
| Utlån og engasjementer fordelt på type (mill. kr) | 31.12.2021 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Morbank Konsern | ||
| Brutto utlån | - | - |
| Leiefinansieringsavtaler (Finansiell lease) | 3.728 | 3.392 |
| Kasse-/drifts- og brukskreditter | 11.460 | 12.236 |
| Byggelån | 4.173 | 3.825 |
| Nedbetalingslån | 121.480 | 124.488 |
| Sum brutto utlån | 137.113 | 140.549 |
| Øvrige engasjementer | 4.549 | 6.067 |
| Finansielle garantier, herav: | 6.067 | 4.549 |
| Betalingsgarantier | 924 | 1.493 |
| Kontraktsgarantier | 1.282 | 1.177 |
| Lånegarantier | 894 | 712 |
| Garantier for skatter | 67 | 62 |
| Annet garantiansvar | 1.383 | 2.624 |
| Ubenyttede garantitilsagn | 1.175 | 1.047 |
| Ubenyttede kreditter | 13.570 | 12.143 |
| Innvilgede lånetilsagn | 6.435 | 4.950 |
| Remburser | 19 | 5 |
| Sum øvrige engasjementer | 25.747 | 24.527 |
| Sum Totale engasjementer | 162.860 | 164.556 |
| Utlån og engasjementer fordelt på sektor og næring | 31.12.2021 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | Brutto utlån | Øvrige engasjementer |
| Lønnstakere o.l | 77.965 | 7.273 |
| Offentlig forvaltning | 1 | 692 |
| Jordbruk og skogbruk | 10.707 | 955 |
| Fiske og fangst | 7.047 | 902 |
| Havbruk | 2.324 | 1.145 |
| Industri og bergverk | 2.563 | 2.201 |
| Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning | 4.370 | 2.741 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 2.976 | 1.719 |
| Sjøfart og offshore | 5.382 | 548 |
| Eiendomsdrift | 16.983 | 2.433 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 3.561 | 860 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 5.327 | 1.551 |
| Øvrige sektorer | 1.343 | 986 |
| Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 140.549 | 24.007 |
| Utlån og engasjementer fordelt på sektor og næring | 31.12.2021 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Konsern (mill. kr) | Brutto utlån | Øvrige engasjementer |
| Lønnstakere o.l | 84.957 | 7.572 |
| Offentlig forvaltning | 35 | 694 |
| Jordbruk og skogbruk | 11.140 | 974 |
| Fiske og fangst | 7.075 | 904 |
| Havbruk | 2.656 | 1.159 |
| Industri og bergverk | 3.150 | 2.226 |
| Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning | 5.526 | 2.790 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 3.632 | 1.747 |
| Sjøfart og offshore | 5.382 | 548 |
| Eiendomsdrift | 17.101 | 2.438 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4.312 | 893 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 6.375 | 1.595 |
| Øvrige sektorer | 1.288 | 987 |
| Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 152.629 | 24.527 |
Årsrapport 2022 Side av 130 224
| Utlån og øvrige engasjementer fordelt på geografiske områder | 31.12.2021 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | Brutto utlån | Øvrige engasjementer |
| Trøndelag | 91.519 | 14.931 |
| Møre og Romsdal | 29.612 | 5.341 |
| Nordland | 1.056 | 44 |
| Oslo | 7.087 | 2.051 |
| Landet for øvrig | 10.935 | 1.609 |
| Utlandet | 340 | 31 |
| Sum | 140.549 | 24.007 |
| Utlån og øvrige engasjementer fordelt på geografiske områder | 31.12.2021 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Konsern (mill. kr) | Brutto utlån | Øvrige engasjementer |
| Trøndelag | 95.640 | 15.111 |
| Møre og Romsdal | 31.946 | 5.441 |
| Nordland | 1.317 | 55 |
| Oslo | 7.512 | 2.069 |
| Landet for øvrig | 15.875 | 1.820 |
| Utlandet | 340 | 31 |
| Sum | 152.629 | 24.527 |
| Brutto utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt | 31.12.2021 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| (mill. kr) | Brutto utlån | Øvrige engasjementer |
| Trøndelag | 36.923 | 1.676 |
| Møre og Romsdal | 8.631 | 384 |
| Nordland | 341 | 8 |
| Oslo | 3.248 | 57 |
| Landet for øvrig | 7.693 | 104 |
| Utlandet | 40 | 0 |
| Sum | 56.876 | 2.229 |
| Brutto utlån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt | 31.12.2021 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| (mill. kr) | Brutto utlån | Øvrige engasjementer |
| Trøndelag | 1.430 | - |
| Møre og Romsdal | 53 | - |
| Nordland | - | - |
| Oslo | 256 | - |
| Landet for øvrig | - | - |
| Utlandet | - | - |
| Sum | 1.739 | - |
Årsrapport 2022 Side av 132 224
| Konsern (mill. |
| :------------- |## 31.12.2022 31.12.2021
| | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|:-------------------------------------------------------------------|-------------:|-------------:|
| Brutto fordringer knyttet til finansielle leieavtaler | | |
| - Inntil 1 år | 113 | 106 |
| - Mellom 1 og 5 år | 2377 | 2176 |
| - Over 5 år | 1169 | 1014 |
| Sum brutto fordringer | 3658 | 3296 |
| Mottatt, ikke opptjent inntekt knyttet til finansielle leieavtaler | 105 | 95 |
| Netto investeringer knyttet til finansielle leieavtaler | 3728 | 3392 |
Netto investeringer i finansielle leieavtaler kan analyseres på følgende måte:
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| - Inntil 1 år | 127 | 119 |
| - Mellom 1 og 5 år | 2450 | 2244 |
| - Over 5 år | 1151 | 1028 |
| Sum netto fordringer | 3728 | 3392 |
Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunkt. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag for nøkkeltall for risikoklassifisering av kunden. I tillegg benyttes risikoklassen for å klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Se for inndeling av risikoklasser.note 11
Kundene rescores månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Øvrige engasjement inkluderer remburser, garantier, ubenyttede kreditter og lånetilsagn. Engasjementsoppfølging gjøres ut ifra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital for det enkelte engasjement. Banken benytter makrobaserte stresstester for å estimere nedskrivningsbehov knyttet til objektive hendelser som ikke har gitt utslag i porteføljekvalitet på måletidspunktet. Risikogruppe tapsutsatte og/eller misligholdte består av kunder med mislighold over 90 dager og / eller objektive bevis på verdifall som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Se Tap på utlån og garantier for utfyllende beskrivelse note 10 av disse engasjementene.
Årsrapport 2022 Side av 133 224
| Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 71.072 | 6.518 | 2.488 | 635 | 925 | 372 | 82.010 |
| Trinn 1 | 70.927 | 5.671 | 963 | 229 | 188 | - | 77.978 |
| Trinn 2 | 144 | 848 | 1.525 | 406 | 737 | - | 3.660 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 372 | 372 |
| Amortisert kost | 26.194 | 11.451 | 12.497 | 1.553 | 633 | 1.502 | 53.830 |
| Trinn 1 | 24.784 | 10.085 | 10.195 | 913 | 167 | - | 46.144 |
| Trinn 2 | 1.410 | 1.365 | 2.302 | 640 | 467 | - | 6.184 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.502 | 1.502 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.962 | 595 | 99 | 11 | 38 | 4 | 4.708 |
| Sum brutto utlån | 101.227 | 18.564 | 15.083 | 2.200 | 1.597 | 1.878 | 140.549 |
| Øvrige engasjementer | 14.300 | 5.910 | 3.009 | 520 | 96 | 173 | 24.007 |
| Trinn 1 | 14.238 | 5.771 | 2.555 | 75 | 24 | - | 22.663 |
| Trinn 2 | 62 | 139 | 454 | 445 | 71 | - | 1.171 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 173 | 173 |
| Totale engasjementer | 115.527 | 24.473 | 18.093 | 2.719 | 1.693 | 2.051 | 164.556 |
| Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 71.241 | 7.516 | 2.455 | 785 | 851 | 304 | 83.152 |
| Trinn 1 | 71.130 | 6.739 | 996 | 211 | 203 | - | 79.280 |
| Trinn 2 | 111 | 777 | 1.458 | 574 | 648 | - | 3.568 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 304 | 304 |
| Amortisert kost | 23.283 | 12.471 | 9.438 | 1.239 | 458 | 2.796 | 49.685 |
| Trinn 1 | 22.751 | 10.258 | 7.569 | 634 | 166 | - | 41.378 |
| Trinn 2 | 532 | 2.213 | 1.868 | 605 | 292 | - | 5.511 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 2.796 | 2.796 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.686 | 426 | 117 | 25 | 15 | 6 | 4.276 |
| Sum brutto utlån | 98.211 | 20.413 | 12.010 | 2.049 | 1.325 | 3.106 | 137.113 |
| Øvrige engasjementer | 15.588 | 6.063 | 3.007 | 805 | 178 | 106 | 25.747 |
| Trinn 1 | 15.399 | 5.726 | 2.467 | 355 | 38 | - | 23.985 |
| Trinn 2 | 189 | 336 | 541 | 450 | 140 | - | 1.655 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 106 | 106 |
| Totale engasjementer | 113.799 | 26.476 | 15.017 | 2.854 | 1.503 | 3.212 | 162.860 |
Årsrapport 2022 Side av 134 224
| Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 71.072 | 6.518 | 2.488 | 635 | 925 | 372 | 82.010 |
| Trinn 1 | 70.927 | 5.671 | 963 | 229 | 188 | - | 77.978 |
| Trinn 2 | 144 | 848 | 1.525 | 406 | 737 | - | 3.660 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 372 | 372 |
| Amortisert kost | 27.250 | 13.973 | 19.084 | 2.605 | 1.403 | 1.673 | 65.989 |
| Trinn 1 | 25.840 | 12.598 | 16.471 | 1.535 | 167 | - | 56.611 |
| Trinn 2 | 1.410 | 1.375 | 2.612 | 1.071 | 1.236 | - | 7.705 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.673 | 1.673 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.884 | 595 | 99 | 11 | 38 | 4 | 4.630 |
| Sum brutto utlån | 102.206 | 21.086 | 21.670 | 3.252 | 2.366 | 2.049 | 152.629 |
| Øvrige engasjementer | 14.300 | 5.910 | 3.530 | 520 | 96 | 173 | 24.527 |
| Trinn 1 | 14.238 | 5.771 | 2.827 | 75 | 24 | - | 22.934 |
| Trinn 2 | 62 | 139 | 703 | 445 | 71 | - | 1.420 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 173 | 173 |
| Totale engasjementer | 116.505 | 26.996 | 25.200 | 3.772 | 2.462 | 2.222 | 177.157 |
| Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 71.241 | 7.516 | 2.455 | 785 | 851 | 304 | 83.152 |
| Trinn 1 | 71.130 | 6.739 | 996 | 211 | 203 | - | 79.280 |
| Trinn 2 | 111 | 777 | 1.458 | 574 | 648 | - | 3.568 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 304 | 304 |
| Amortisert kost | 23.800 | 14.444 | 15.809 | 1.921 | 991 | 2.986 | 59.950 |
| Trinn 1 | 23.268 | 12.227 | 13.454 | 1.032 | 166 | - | 50.147 |
| Trinn 2 | 532 | 2.217 | 2.355 | 888 | 825 | - | 6.818 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 2.986 | 2.986 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.608 | 426 | 117 | 25 | 15 | 6 | 4.198 |
| Sum brutto utlån | 98.649 | 22.386 | 18.381 | 2.731 | 1.857 | 3.296 | 147.301 |
| Øvrige engasjementer | 15.588 | 6.063 | 3.375 | 805 | 178 | 106 | 26.115 |
| Trinn 1 | 15.399 | 5.726 | 2.680 | 355 | 38 | - | 24.199 |
| Trinn 2 | 189 | 336 | 695 | 450 | 140 | - | 1.809 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 106 | 106 |
| Totale engasjementer | 114.237 | 28.449 | 21.756 | 3.536 | 2.035 | 3.402 | 173.415 |
Årsrapport 2022 Side av 135 224
| Risikogrupper (mill. kr) | Brutto utlån | Øvrige engasjement | Totale engasjement | Brutto utlån | Øvrige engasjement | Totale engasjement |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2022 | 31.12.2022 | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | |
| Laveste risiko | 48.752 | 2.217 | 50.969 | 39.955 | 2.363 | 42.318 |
| Lav risiko | 6.261 | 7 | 6.268 | 4.972 | 4 | 4.976 |
| Middels risiko | 1.259 | 4 | 1.263 | 1.121 | 3 | 1.125 |
| Høy risiko | 327 | 0 | 327 | 297 | 1 | 298 |
| Høyeste risiko | 220 | - | 220 | 279 | 0 | 279 |
| Tapsutsatte og/eller misligholdte | 58 | 0 | 58 | 24 | 0 | 24 |
| Sum | 56.876 | 2.229 | 59.104 | 46.650 | 2.491 | 49.021 |
| Risikogrupper (mill. kr) | Brutto utlån | Øvrige engasjement | Totale engasjement | Brutto utlån | Øvrige engasjement | Totale engasjement |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2022 | 31.12.2022 | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | |
| Laveste risiko | 1.496 | - | 1.496 | 1.402 | - | 1.402 |
| Lav risiko | 147 | - | 147 | - | - | - |
| Middels risiko | 96 | - | 96 | - | - | - |
| Høy risiko | - | - | - | - | - | - |
| Høyeste risiko | - | - | - | - | - | - |
| Tapsutsatte og/eller misligholdte | - | - | - | - | - | - |
| Sum | 1.739 | - | 1.739 | 1.402 | - | 1.402 |
Årsrapport 2022 Side av 136 224
Som et ledd i sin ordinære virksomhet foretar banken transaksjoner som resulterer i salg av finansielle eiendeler. Banken overfører slike finansielle eiendeler i hovedsak gjennom salg av kundens boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt eller næringseiendomslån til SpareBank 1 Næringskreditt. Mottatt vederlag for lån som er solgt til Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på salgstidspunktet. I henhold til inngått forvaltningsavtale med kredittforetakene forestår banken forvaltning av lånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. Kredittforetakene kan selge lånene som er kjøpt fra banken, samtidig som bankens rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom banken ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan banken ha opsjon til å kjøpe tilbake lån under gitte betingelser. Hvis kredittforetakene får tap på kjøpte lån har de en viss rett til å avregne dette i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lånene. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte lån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne muligheten til avregning anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. Bankens maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Banken har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dithen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte lånene er overført til kredittforetakene. Dette innebærer full fraregning av solgte lån. Banken innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved salget separat som eiendeler eller forpliktelser.
SpareBank 1 Boligkreditt AS eies av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 22,60 prosent per 31. desember 2022 (20,94 prosent pr 31.desember 2021). SpareBank 1 Boligkreditt AS erverver lån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, (OMF) innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover retten til å forestå forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene. Banken forestår forvaltningen av de solgte lånene og banken mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på lånene banken har solgt og kostnadene i kredittforetaket. Det er i 2022 kjøpt og solgt boliglån til en netto verdi av 10,2 milliarder kroner (0,4 milliarder kroner i 2021) til Sparebank 1 Boligkreditt. Totalt er det fraregnet boliglån til Sparebank 1 Boligkreditt for 56,9 milliarder kroner ved utgangen av regnskapsåret (46,7 milliarder i 2021).
SpareBank 1 SMN har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt, inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Boligkreditt.Dette innebærer at bankene forplikter seg til å kjøpe OMF utstedt av foretaket begrenset til en samlet verdi av de neste tolv måneders forfall i SpareBank 1 Boligkreditt. Forpliktelsen er begrenset til foretakets forpliktelser til å innfri utstedte OMF etter at foretakets egen beholdning av likviditet på forfallstidspunktet er trukket fra. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. I henhold til sin likviditetsstrategi holder SpareBank 1 Boligkreditt likviditet iht kravene etter Net Stable Funding Regime. Denne likviditetsreserven hensyntas ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun i de tilfeller hvor foretaket ikke lenger har tilstrekkelig likviditet for de neste tolv måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement knyttet til dette.
Sammen med de øvrige eierne av SpareBank 1 Boligkreditt, har SpareBank 1 SMN også inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid har en kjernekapitaldekning på minst ni prosent. Aksjonærene skal tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen tre måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette, med mindre det foretas andre grep for å redusere behovet for kapital. Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er proratarisk og ikke solidarisk, og skal være iht til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i SpareBank 1 Boligkreditt. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Foretaket har ved årsskiftet ca 22,2 prosent ansvarlig kapital, hvorav ca 19,9 prosent er kjernekapital. Sammenholdt med den svært lave risikoprofilen i foretaket har banken vurdert det som usannsynlig at det blir innkalt kapital iht denne avtalen og har valgt å ikke holde noen reserver for dette.
SpareBank 1 Næringskreditt AS eies av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 16,30 prosent per 31.12.2022 (12,78 prosent per 31.12.2021). SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver lån med pant i næringseiendom og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Næringskreditt AS og banken har, utover retten til å forestå forvaltning og å motta provisjon for dette og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene. Banken forestår forvaltningen av de solgte lånene og banken mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på lånene banken har solgt og kostnadene i kredittforetaket. Samlede lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er i 2022 økt med 337 millioner kroner (redusert med 138 millioner kroner i 2021). Totalt er det fraregnet næringseiendomslån til Sparebank 1 Næringskreditt for 1,7 milliarder kroner ved utgangen av regnskapsåret (1,4 milliarder kroner i 2021).
Som beskrevet ovenfor om SpareBank 1 Boligkreditt er det inngått tilsvarende avtale med SpareBank 1 Næringskreditt.
Det er på samme måte inngått avtale om å sikre kjernekapital i SpareBank 1 Næringskreditt på minimum ni prosent. Se omtale ovenfor om SpareBank 1 Boligkreditt.
Bankens tapsavsetning innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for avsetninger for tap av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for både finansielle eiendeler som måles til amortisert kost og for finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat, som ikke er kjøpt eller utstedt med eksplisitt forventning om intruffet kredittap. I tillegg er også ubenyttet kreditt, lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet tap avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen.
Banken benytter tre makroøkonomiske scenarier for å ta hensyn til ikke-lineære aspekter av forventede tap. De ulike scenarier benyttes for å justere aktuelle parametre for beregning av forventet tap, og et sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av forventet tap i henhold til respektive scenarier blir innregnet som tap. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD. Dette danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.
I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn.
Trinn 1: Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
Trinn 2: I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på kredittap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig. SpareBank 1 SMN benytter både absolutte og relative endringer i livstids-PD som kriterie for flytting til trinn 2. Den viktigste driveren for en vesentlig endring i kredittrisiko er kvantitativ endring i PD på balansedagen sammenlignet med PD ved første gangs innregning. En endring i PD med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,6 prosentpoeng er vurdert å være en vesentlig endring i kredittrisiko. Kunder med mer enn 30 dagers betalingsforsinkelse vil alltid flyttes til trinn 2. Det gjøres i tillegg en kvalitativ vurdering basert på hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko dersom det er gjenstand for særskilt overvåking eller har betalingslettelser. Kriteriene for bevegelse mellom trinn 1 og trinn 2 er symmetriske. Dersom en eiendel i trinn 2 ikke lenger er ansett å ha vesentlig økt kredittrisiko sammenlignet med første gangs innregning, vil eiendelen migreres tilbake til trinn 1. Det samme gjelder eiendeler i trinn 3, dersom grunnlaget for plasseringen i trinn 3 ikke lenger er til stede vil eiendelen migreres til trinn 1 eller 2.
Trinn 3: I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det på balansedato er objektive bevis på kredittap som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. Dette er eiendeler som under tidligere regelverk var definert som misligholdte/tapsutsatte eller individuelt nedskrevne. Kredittapet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs innregning (en tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må også kunne måles pålitelig. Objektive bevis på kredittap omfatter observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser:
Mislighold defineres i to kategorier; betalingsmislighold eller mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking. Betalingsmislighold er definert som vesentlig overtrekk med mer enn 90 dagers varighet. Terskelverdier for vesentlig overtrekk er gitt i CRR/CRD IV forskriften. Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på kredittfaglige vurderinger, og i mindre grad på automatikk. Hendelser som inngår i denne kategorien er tapsavsetninger på kunden, konkurs/gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over 180 dager, eller andre indikasjoner på at det kan være betydelig tvil om kunden vil oppfylle sine forpliktelser.Kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karenstid er 3 måneder eller 12 måneder avhengig av underliggende årsak til misligholdet. Misligholdsmerking på konsernnivå medfører at foretakskunder med misligholdt engasjement i et selskap i konsernet anses misligholdt også i banken. For personmarkedskunder er det angitt terskelverdier som medfører misligholdssmitte i konsernet. Dersom det misligholdte engasjementet overstiger 20 prosent av samlet engasjement vil engasjementet anses misligholdt på konsernnivå.
Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den. Kriterier når dette skal gjøres er blant annet:
* Avsluttet konkurs i selskaper med begrenset ansvar
* Stadfestet akkord/gjeldsforhandlinger
* Avvikling for øvrige selskaper med begrenset ansvar
* Avsluttet bo ved dødsfall
* Ved rettskraftig dom
* Sikkerheter er realisert
Engasjementet vil normalt legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod.
Finansielle garantier er kontrakter som medfører at banken må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved førstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balanseføres garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av størrelsen på tapsavsetningen og beløpet som ble regnskapsført ved førstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregnskapet.
Ved utstedelse av finansielle garantier balanseføres vederlaget for garantien under «Andre forpliktelser» i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kjøpte finansielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som «Provisjonsinntekter» eller «Provisjonskostnader». Endring i forventet kredittap inngår i linjen «Tap på utlån og garantier» i resultatregnskapet.
Forventede kredittap beregnes for lånetilsagn og presenteres som «Andre forpliktelser» i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres på linjen «Tap på utlån og garantier» i resultatet. For instrumenter som har både en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap på utlån og avsetninger i balansen basert på den relative andelen av eksponeringen.
| 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | PM *) | NL *) | Totalt | PM *) | NL *) | Totalt |
| Periodens endring i tapsavsetninger | 29 | -97 | -68 | -11 | 39 | 27 |
| Mertap ved konstatering | 7 | 38 | 45 | 10 | 107 | 117 |
| Inngang på tidligere konstaterte utlån, garantier m.v. | -7 | -7 | -14 | -9 | 1 | -10 |
| Sum tap på utlån og garantier | 29 | -66 | -37 | -10 | 145 | 134 |
| 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsern (mill. kr) | PM *) | NL *) | Totalt | PM *) | NL *) | Totalt |
| Periodens endring i tapsavsetninger | 38 | -86 | -48 | -20 | 50 | 30 |
| Mertap ved konstatering | 13 | 45 | 58 | 30 | 112 | 142 |
| Inngang på tidligere konstaterte utlån, garantier m.v. | -7 | -10 | -17 | -9 | -3 | -12 |
| Sum tap på utlån og garantier | 44 | -51 | -7 | 1 | 159 | 161 |
*) PM = Privatmarked, NL = Næringsliv
| 1.1.22 | Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 1.298 | -98 | -278 | 921 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 31 | 10 | -5 | 35 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 128 | 19 | - | 147 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 1 | 1 | - | 2 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.458 | -68 | -284 | 1.106 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 1.348 | -65 | -284 | 999 |
| Annen gjeld - avsetninger | 79 | -12 | - | 67 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 31 | 9 | - | 40 |
| 1.1.21 | Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 1.377 | 38 | -117 | 1.298 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 35 | 8 | -12 | 31 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 147 | - | -19 | 128 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 0 | 1 | - | 1 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.559 | 27 | -129 | 1.458 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 1.446 | 30 | -129 | 1.348 |
| Annen gjeld - avsetninger | 81 | -2 | - | 79 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 32 | -1 | - | 31 |
| 1.1.22 | Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 1.343 | -88 | -280 | 976 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 49 | 19 | -5 | 63 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 128 | 19 | - | 147 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 1 | 1 | - | 2 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.520 | -48 | -285 | 1.188 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 1.410 | -45 | -285 | 1.081 |
| Annen gjeld - avsetninger | 79 | -12 | - | 67 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 31 | 9 | - | 40 |
| 1.1.21 | Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 1.421 | 50 | -128 | 1.343 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 62 | - | -12 | 49 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 147 | - | -19 | 128 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 0 | 1 | - | 1 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.630 | 30 | -140 | 1.520 |
| Presentert som: | ||||
| Avsetning til tap på utlån | 1.517 | 33 | -140 | 1.410 |
| Annen gjeld - avsetninger | 81 | -2 | - | 79 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 32 | -1 | - | 31 |
| 31.12.22 | 31.12.21 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 39 | 82 | 36 | 156 | 35 | 97 | 47 | 180 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 18 | -18 | -0 | - | 20 | -20 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -2 | 2 | -0 | - | -2 | 2 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -0 | -6 | 6 | - | -1 | -6 | 7 | - |
| Netto ny måling av tap | -24 | 20 | 7 | 4 | -22 | 24 | -3 | -1 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 17 | 24 | 4 | 45 | 19 | 17 | 1 | 37 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -12 | -24 | -3 | -39 | -12 | -32 | -4 | -48 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 9 | 13 | -2 | 20 | 1 | -0 | - | 1 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | 0 | -5 | -5 | - | - | -12 | -12 |
| Utgående balanse | 46 | 93 | 42 | 181 | 39 | 82 | 36 | 156 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 84 | 268 | 871 | 1.223 | 88 | 387 | 823 | 1.299 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 75 | -74 | -1 | - | 15 | -15 | - | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -5 | 97 | -92 | - | -5 | 5 | - | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -1 | -3 | 4 | - | -2 | -26 | 28 | - |
| Netto ny måling av tap | -67 | -35 | -66 | -168 | -26 | 26 | 38 | 39 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 49 | 34 | 4 | 87 | 32 | 21 | 100 | 153 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -33 | -31 | -24 | -88 | -20 | -145 | -1 | -166 |
| Endring som skyldes endringer i forutsetninger | 37 | 41 | 4 | 83 | 1 | 14 | 0 | 15 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -278 | -278 | - | - | -117 | -117 |
| Utgående balanse | 138 | 298 | 421 | 858 | 84 | 268 | 871 | 1.223 |
| Total balanseført tapsavsetning | 184 | 391 | 463 | 1.039 | 123 | 350 | 907 | 1.379 |
| 31.12.22 | 31.12.21 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 45 | 89 | 40 | 174 | 42 | 107 | 58 | 207 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 20 | -20 | -0 | - | 22 | -22 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -3 | 3 | -1 | - | -2 | 3 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -0 | -7 | 7 | - | -1 | -7 | 8 | - |
| Netto ny måling av tap | -24 | 25 | 8 | 9 | -23 | 26 | -1 | 2 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 22 | 30 | 4 | 56 | 22 | 20 | 1 | 43 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -13 | -26 | -4 | -43 | -14 | -37 | -9 | -60 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 8 | 13 | -3 | 18 | -0 | -2 | -4 | -5 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -5 | -5 | - | - | -12 | -12 |
| Utgående balanse | 55 | 107 | 47 | 209 | 45 | 89 | 40 | 174 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 94 | 278 | 896 | 1.268 | 98 | 399 | 845 | 1.342 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 77 | -76 | -1 | - | 20 | -20 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -7 | 99 | -92 | - | -7 | 7 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -2 | -3 | 4 | - | -2 | -27 | 29 | - |
| Netto ny måling av tap | -68 | -30 | -47 | -145 | -29 | 31 | 42 | 44 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 55 | 35 | 5 | 95 | 35 | 23 | 112 | 169 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -34 | -33 | -26 | -93 | -21 | -146 | -2 | -169 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 35 | 40 | -8 | 67 | -2 | 12 | -2 | 9 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -280 | -280 | - | - | -128 | -128 |
| Utgående balanse | 151 | 311 | 450 | 912 | 94 | 278 | 896 | 1.268 |
| Total balanseført tapsavsetning | 206 | 418 | 497 | 1.121 | 138 | 367 | 936 | 1.442 |
| 31.12.22 | 31.12.21 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Morbank og Konsern (mill. kr) | ||||||||
| Inngående balanse | 19 | 55 | 5 | 79 | 27 | 50 | 4 | 81 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 16 | -16 | -0 | - | 6 | -6 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -1 | 1 | -0 | - | -7 | 7 | - | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -0 | -0 | 1 | - | -0 | -1 | 1 | - |
| Netto ny måling av tap | -16 | -3 | 3 | -15 | -9 | 4 | 0 | -4 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 12 | 6 | 0 | 18 | 7 | 4 | 0 | 11 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -4 | -12 | -0 | -16 | -6 | -5 | -0 | -11 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | -3 | 3 | 0 | 1 | 0 | 2 | - | 2 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - | - | - | - | - |
| Utgående balanse | 24 | 34 | 9 | 67 | 19 | 55 | 5 | 79 |
| Herav Privatmarked | 1 | 3 | ||||||
| Næringsliv | 66 | 76 |
| Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 4 | 38 | 18 | 60 | 2 | 31 | 6 | 39 |
| Fiske og fangst | 11 | 12 | 0 | 23 | 6 | 7 | 0 | 13 |
| Havbruk | 3 | 1 | 1 | 5 | 1 | 0 | 0 | 2 |
| Industri og bergverk | 9 | 47 | 2 | 58 | 5 | 36 | 15 | 56 |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 26 | 22 | 11 | 59 | 13 | 16 | 14 | 43 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 16 | 14 | 1 | 32 | 8 | 28 | 11 | 46 |
| Sjøfart og offshore | 19 | 117 | 184 | 320 | 14 | 118 | 555 | 687 |
| Eiendomsdrift | 34 | 55 | 28 | 117 | 20 | 50 | 36 | 105 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 13 | 24 | 177 | 214 | 13 | 12 | 222 | 247 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 9 | 11 | 16 | 36 | 7 | 6 | 17 | 30 |
| Offentlig forvaltning | 0 | - | - | 0 | 0 | - | - | 0 |
| Øvrige sektorer | 0 | 0 | - | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Lønnstakere | 1 | 50 | 25 | 75 | 2 | 47 | 30 | 79 |
| Sum avsetning til tap på utlån | 144 | 391 | 463 | 999 | 91 | 350 | 907 | 1.348 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 40 | 40 | 31 | 31 | ||||
| Total balanseført tapsavsetning | 184 | 391 | 463 | 1.039 | 123 | 350 | 907 | 1.379 |
| Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 4 | 38 | 18 | 60 | 2 | 31 | 6 | 39 |
| Fiske og fangst | 11 | 12 | 0 | 23 | 6 | 7 | 0 | 13 |
| Havbruk | 3 | 1 | 1 | 5 | 1 | 0 | 0 | 2 |
| Industri og bergverk | 9 | 47 | 2 | 58 | 5 | 36 | 15 | 56 |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 26 | 22 | 11 | 59 | 13 | 16 | 14 | 43 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 16 | 14 | 1 | 32 | 8 | 28 | 11 | 46 |
| Sjøfart og offshore | 19 | 117 | 184 | 320 | 14 | 118 | 555 | 687 |
| Eiendomsdrift | 34 | 55 | 28 | 117 | 20 | 50 | 36 | 105 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 13 | 24 | 177 | 214 | 13 | 12 | 222 | 247 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 9 | 11 | 16 | 36 | 7 | 6 | 17 | 30 |
| Offentlig forvaltning | 0 | - | - | 0 | 0 | - | - | 0 |
| Øvrige sektorer | 0 | 0 | - | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Lønnstakere | 1 | 50 | 25 | 75 | 2 | 47 | 30 | 79 |
| Sum avsetning til tap på utlån | 144 | 391 | 463 | 999 | 91 | 350 | 907 | 1.348 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 40 | 40 | 31 | 31 | ||||
| Total balanseført tapsavsetning | 184 | 391 | 463 | 1.039 | 123 | 350 | 907 | 1.379 |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Fiske og fangst | 11 | 12 | 0 | 23 | 6 | 7 | 0 | 13 |
| Havbruk | 4 | 1 | 4 | 9 | 1 | 1 | 1 | 3 |
| Industri og bergverk | 11 | 50 | 8 | 70 | 7 | 38 | 21 | 66 |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 30 | 25 | 16 | 71 | 16 | 19 | 18 | 53 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 17 | 15 | 2 | 34 | 9 | 28 | 16 | 53 |
| Sjøfart og offshore | 19 | 117 | 184 | 320 | 14 | 118 | 555 | 687 |
| Eiendomsdrift | 35 | 55 | 29 | 118 | 20 | 50 | 36 | 106 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 15 | 25 | 184 | 224 | 14 | 14 | 227 | 255 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 12 | 16 | 21 | 49 | 8 | 7 | 22 | 37 |
| Offentlig forvaltning | 0 | - | - | 0 | 0 | - | 0 | 0 |
| Øvrige sektorer | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | - | 0 |
| Lønnstakere | 8 | 61 | 29 | 99 | 7 | 53 | 34 | 95 |
| Sum avsetning til tap på utlån | 166 | 418 | 497 | 1.081 | 107 | 367 | 936 | 1.410 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 40 | 40 | 31 | 31 | ||||
| Total balanseført tapsavsetning | 206 | 418 | 497 | 1.121 | 138 | 367 | 936 | 1.442 |
Årsrapport 2022 Side av 144
| Morbank (mill. kr) | Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 82.299 | 3.892 | 444 | 86.636 | 73.297 | 4.430 | 381 | 78.108 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 1.075 | -1.060 | -15 | - | 1.007 | -1.002 | -6 | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1.403 | 1.411 | -8 | - | -1.325 | 1.332 | -7 | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -32 | -119 | 150 | - | -61 | -87 | 148 | - |
| Netto økning/reduksjon saldo eksisterende utlån | -2.501 | -106 | -15 | -2.623 | -2.513 | -102 | -15 | -2.630 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 38.691 | 1.418 | 120 | 40.229 | 43.464 | 1.198 | 118 | 44.780 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -37.136 | -1.473 | -137 | -38.746 | -31.569 | -1.876 | -156 | -33.601 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | 0 | -1 | -11 | -12 | -0 | -1 | -20 | -21 |
| Utgående balanse | 80.994 | 3.962 | 527 | 85.484 | 82.299 | 3.892 | 444 | 86.636 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 38.359 | 5.186 | 2.656 | 46.201 | 35.587 | 5.979 | 1.702 | 43.268 |
| Overført til (fra) Trinn 1 | 1.839 | -1.820 | -19 | - | 647 | -647 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -1.699 | 2.606 | -908 | - | -1.434 | 1.434 | - | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -67 | -72 | 139 | - | -43 | -593 | 637 | - |
| Netto ny måling av tap | -731 | -257 | -3 | -990 | -1.202 | -196 | -39 | -1.437 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 17.124 | 1.661 | 86 | 18.872 | 13.125 | -550 | 1.074 | 13.649 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -11.697 | -1.415 | -514 | -13.625 | -8.320 | -236 | -524 | -9.081 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | -3 | -8 | -91 | -102 | -1 | -4 | -193 | -199 |
| Utgående balanse | 43.127 | 5.883 | 1.346 | 50.356 | 38.359 | 5.186 | 2.656 | 46.201 |
| Utlån til virkelig verdi over resultatet | 4.709 | 4.709 | 4.276 | 4.276 | ||||
| Brutto utlån ved utgangen av perioden | 128.830 | 9.845 | 1.874 | 140.549 | 124.934 | 9.079 | 3.100 | 137.113 |
| Konsern (mill. kr) | Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 87.577 | 4.612 | 531 | 92.721 | 78.206 | 5.208 | 453 | 83.867 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 1.278 | -1.261 | -17 | - | 1.227 | -1.221 | -6 | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1.771 | 1.784 | -13 | - | -1.598 | 1.609 | -11 | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -40 | -151 | 190 | - | -74 | -132 | 206 | - |
| Netto ny måling av tap | -2.177 | -170 | -25 | -2.372 | -2.599 | -154 | -28 | -2.782 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 41.570 | 1.801 | 129 | 43.500 | 46.190 | 1.465 | 125 | 47.781 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -39.465 | -1.714 | -150 | -41.329 | -33.775 | -2.161 | -189 | -36.125 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | -0 | -1 | -11 | -12 | -0 | -1 | -20 | -21 |
| Utgående balanse | 86.972 | 4.901 | 635 | 92.508 | 87.577 | 4.612 | 531 | 92.721 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 41.855 | 5.768 | 2.759 | 50.382 | 38.107 | 6.587 | 1.802 | 46.496 |
| Overført til (fra) Trinn 1 | 2.090 | -2.045 | -45 | - | 879 | -876 | -2 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -2.042 | 2.959 | -917 | - | -1.795 | 1.797 | -1 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -97 | -88 | 185 | - | -57 | -626 | 683 | - |
| Netto ny måling av tap | -761 | -329 | -13 | -1.104 | -652 | -257 | -53 | -963 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 19.085 | 1.751 | 109 | 20.945 | 14.533 | -455 | 1.085 | 15.164 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -12.507 | -1.546 | -577 | -14.629 | -9.159 | -397 | -561 | -10.117 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | -3 | -8 | -91 | -102 | -1 | -4 | -193 | -199 |
| Utgående balanse | 47.621 | 6.460 | 1.410 | 55.491 | 41.855 | 5.768 | 2.759 | 50.382 |
| Utlån til virkelig verdi over resultatet | 4.631 | 4.631 | 4.198 | 4.198 | ||||
| Brutto utlån ved utgangen av perioden | 139.224 | 11.361 | 2.044 | 152.629 | 133.630 | 10.381 | 3.290 | 147.301 |
Årsrapport 2022 Side av 145
Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody’s. Historisk mislighold er tall for morbank og viser default ratio (DR) per risikoklasse. Tallene er et uvektet snitt for normalscorede kunder i perioden 2016-2022. Sikkerhetsdekning representerer forventet realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerhetsverdier. Verdiene fastsettes etter faste modeller, og faktiske realisasjonsverdier valideres for å teste modellenes pålitelighet. I samsvar med kravene i kapitalkravsforskriften er estimatene «down-turn»-estimater. Basert på sikkerhetsdekningen (RE-verdi / EAD) klassifiseres engasjementet i en av sju klasser, hvor beste sikkerhetsklasse har en sikkerhetsdekning på over 120 prosent, og laveste sikkerhetsklasse har en sikkerhetsdekning på under 20 prosent.
| Misligholdssansynlighet | Sikkerhetsdekning | Risiko-klasse | Fra | Til | Moody's | Historisk mislighold | Mislighold 2022 | Sikkerhets- klasse | Nedre grense | Øvre grense |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | 0,00 % | 0,10 % | Aaa-A3 | 0,02 % | 0,03 % | 1 | 120 | |||
| B | 0,10 % | 0,25 % | Baa1-Baa2 | 0,04 % | 0,04 % | 2 | 100 | 120 | ||
| C | 0,25 % | 0,50 % | Baa3 | 0,09 % | 0,11 % | 3 | 80 | 100 | ||
| D | 0,50 % | 0,75 % | Ba1 | 0,31 % | 0,20 % | 4 | 60 | 80 | ||
| E | 0,75 % | 1,25 % | Ba2 | 0,56 % | 0,84 % | 5 | 40 | 60 | ||
| F | 1,25 % | 2,50 % | 1,20 % | 1,44 % | 6 | 20 | 40 | |||
| G | 2,50 % | 5,00 % | Ba2-B1 | 2,02 % | 1,42 % | 7 | 0 | 20 | ||
| H | 5,00 % | 10,00 % | B1-B2 | 4,68 % | 5,01 % | |||||
| I | 10,00 % | 99,99 % | B3-Caa3 | 13,82 % | 14,26 % | |||||
| J | mislighold | |||||||||
| K | tapsutsatt |
Bankens engasjementer klassifiseres i risikogrupper på bakgrunn av risikoklasse.
| Risikoklasse | Risikogrupper | Gjennom- snittlig usikret engasjement | Totalt eksponering i % | Gjennom- snittlig usikret engasjement | Totalt eksponering i % |
|---|---|---|---|---|---|
| Morbank (mill. kr) | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2022 | ||
| A - C | Laveste risiko | 0,9 % | 115.527 | 0,9 % | 113.799 |
| D - E | Lav risiko | 1,3 % | 24.473 | 3,4 % | 26.476 |
| F - G | Middels risiko | 1,7 % | 18.093 | 4,2 % | 15.017 |
| H | Høy risiko | 3,0 % | 2.719 | 5,0 % | 2.854 |
| I | Høyeste risiko | 2,2 % | 1.693 | 2,2 % | 1.503 |
| J - K | Mislighold og nedskrevet | 10,0 % | 2.051 | 14,5 % | 3.212 |
| Totalt | 164.556 | 162.860 |
Årsrapport 2022 Side av 146
| Risikoklasse | Risikogrupper | Gjennom- snittlig usikret engasjement | Totalt eksponering i % | Gjennom- snittlig usikret engasjement | Totalt eksponering i % |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsern (mill. kr) | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2022 | ||
| Laveste risiko | 0,6 % | 116.505 | 0,9 % | 114.237 | |
| Lav risiko | 1,2 % | 26.996 | 3,2 % | 28.449 | |
| Middels risiko | 2,2 % | 25.200 | 2,9 % | 21.756 | |
| Høy risiko | 3,6 % | 3.772 | 4,1 % | 3.536 | |
| Høyeste risiko | 2,9 % | 2.462 | 1,6 % | 2.035 | |
| Mislighold og/eller tapsutsatt | 10,9 % | 2.222 | 13,7 % | 3.402 | |
| Totalt | 177.157 | 173.415 |
Realisasjonsverdien på stilte sikkerheter fastsettes slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjuktur.
Årsrapport 2022 Side av 147
Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger. For opplysning om klassifisering av finansielle instrumenter der dette ikke er spesifisert, se Klassifisering av finansielle note 24 instrumenter.
| 31.12.22 (mill. kr) | Brutto maksimal eksponering for kredittrisiko | Taps- avsetning | Sikkerhet i eiendom | Sikkerhet i verdipapirer | Øvrig sikkerhet og mot- regnings- avtaler *) | Netto maksimal eksponering for kredittrisiko |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Fordringer på sentralbanker | 1.159 | - | - | - | - | 1.159 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 21.972 | - | - | - | - | 21.972 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.708 | - | 4.541 | 26 | 32 | 110 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 53.830 | 890 | 27.568 | 2.785 | 20.996 | 1.591 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 82.010 | 109 | 80.954 | 38 | 444 | 464 |
| Sertifikater og obligasjoner | 38.072 | - | - | - | 10.482 | 27.590 |
| Derivater | 6.804 | - | - | - | 3.909 | 2.894 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 87 | - | - | - | - | 87 |
| Fordringer verdipapirer | 262 | - | - | - | - | 262 |
| Sum eiendeler | 208.904 | 999 | 113.064 | 2.850 | 35.862 | 56.130 |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
| Stilte garantier og remburser | 7.174 | 29 | - | - | - | 7.145 |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 16.888 | 37 | 3.095 | 50 | 255 | 13.451 |
| Andre engasjement | 4.461 | - | - | - | - | 4.461 |
| Sum forpliktelser | 28.524 | 67 | 3.095 | 50 | 255 | 25.057 |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 237.428 | 81.187 |
| (mill. kr) | Brutto maksimal eksponering for kredittrisiko | Taps- avsetning | Sikkerhet i eiendom | Sikkerhet i verdipapirer | Øvrig sikkerhet og mot- regnings- avtaler *) | Netto maksimal eksponering for kredittrisiko |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Fordringer på sentralbanker | 1.238 | - | - | - | - | 1.238 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 13.190 | - | - | - | - | 13.190 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.276 | - | 4.090 | 27 | 11 | 148 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 49.685 | 1.250 | 26.178 | 2.245 | 17.868 | 2.143 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 83.152 | 97 | 81.958 | 60 | 423 | 613 |
| Sertifikater og obligasjoner | 30.762 | - | - | - | 11.350 | 19.412 |
| Derivater | 3.192 | - | - | - | 2.029 | 1.163 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 152 | - | - | - | - | 152 |
| Fordringer verdipapirer | 20 | - | - | - | - | 20 |
| Sum eiendeler | 185.666 | 1.348 | 112.226 | 2.333 | 31.681 | 38.078 |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
| Stilte garantier og remburser | 5.798 | 57 | - | - | - | 5.741 |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 20.004 | 22 | 3.624 | 356 | 206 | 15.796 |
| Andre engasjement | 3.467 | - | - | - | - | 3.467 |
| Sum forpliktelser | 29.269 | 79 | 3.624 | 356 | 206 | 25.003 |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 214.934 | 63.081 |
Årsrapport 2022 Side av 148
| 31.12.22 (mill. kr) | Brutto maksimal eksponering for kredittrisiko | Taps- avsetning | Sikkerhet i eiendom | Sikkerhet i verdipapirer | Øvrig sikkerhet og mot- regnings- avtaler *) | Netto maksimal eksponering for kredittrisiko |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Fordringer på sentralbanker | 1.159 | - | - | - | - | 1.159 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 21.972 | - | - | - | - | 21.972 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.708 | - | 4.541 | 26 | 32 | 110 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 53.830 | 890 | 27.568 | 2.785 | 20.996 | 1.591 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 82.010 | 109 | 80.954 | 38 | 444 | 464 |
| Sertifikater og obligasjoner | 38.072 | - | - | - | 10.482 | 27.590 |
| Derivater | 6.804 | - | - | - | 3.909 | 2.894 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 87 | - | - | - | - | 87 |
| Fordringer verdipapirer | 262 | - | - | - | - | 262 |
| Sum eiendeler | 208.904 | 999 | 113.064 | 2.850 | 35.862 | 56.130 |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||||
| Stilte garantier og remburser | 7.174 | 29 | - | - | - | 7.145 |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 16.888 | 37 | 3.095 | 50 | 255 | 13.451 |
| Andre engasjement | 4.461 | - | - | - | - | 4.461 |
| Sum forpliktelser | 28.524 | 67 | 3.095 | 50 | 255 | 25.057 |
| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 237.428 | 81.187 |
| Brutto maksimal eksponering for kredittrisiko | Taps- avsetning | Sikkerhet i eiendom | Sikkerhet i verdipapirer | Øvrig sikkerhet og mot- regnings- avtaler | *) Netto maksimal eksponering for kredittrisiko |
|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||||
| Fordringer på sentralbanker | 1.238 | - | - | - | - |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 4.704 | - | - | - | - |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.276 | - | 4.090 | 27 | 11 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 59.872 | 1.310 | 26.178 | 2.245 | 28.127 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 83.152 | 97 | 81.958 | 60 | 423 |
| Sertifikater og obligasjoner | 30.762 | - | - | - | 11.350 |
| Derivater | 3.224 | - | - | - | 2.029 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 186 | - | - | - | - |
| Fordringer verdipapirer | 300 | - | - | 53 | 228 |
| Sum eiendeler | 187.716 | 1.408 | 112.226 | 2.386 | 42.168 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | |||||
| Stilte garantier og remburser | 5.798 | 57 | - | - | - |
| Ubenyttede kreditter | 20.372 | 22 | 3.624 | 408 | 206 |
| Andre engasjement | 3.723 | - | - | - | - |
| Sum forpliktelser | 29.893 | 79 | 3.624 | 408 | 206 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 217.608 |
*) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet kontanter, løsøre, skip og mottatte garantier. For obligasjoner med fortrinnsrett består sikkerhetsmassen av utlån til kunder i selskapet som har utstedt obligasjonen. For derivater er det stilt kontanter som sikkerhet, i tillegg bilaterale ISDA-avtaler om netting av derivater. Bankens maksimale kreditteksponering fremgår av oppstillingen ovenfor. SpareBank 1 SMN utfører engrosbanktjenester for BN Bank og Samspar-bankene. I tilknytning til dette er det etablert garantiavtale som sikrer fullt oppgjør for eksponeringer knyttet til disse avtalene.
For privat- og næringslivskunder anvendes rammeavtaler med krav om sikkerhetsstillelse ved derivathandel. For kunder som driver med tradingvirksomhet aksepteres kun kontantdepot som sikkerhet. Kunder stiller kontantdepot og/eller pant i eiendeler som sikkerhet for kunders handel av strøm- og laksederivater på NASDAQ OMX Oslo ASA og Fish Pool ASA. SpareBank 1 SMN inngår standardiserte og hovedsakelig bilaterale ISDA-avtaler om netting av derivater der finansielle institusjoner er motparter. I tillegg har banken inngått tilleggsavtaler om sikkerhetsstillelse (CSA) mot de mest anvendte motpartene. Per 31. desember 2022 har banken rundt 38 (40) aktive ISDA-avtaler. Fra 1. mars 2017 måtte banken i henhold til EMIR ha en CSA med daglig utveksling av marginsikkerhet mv. med alle finansielle motparter som banken handler med hjemhørende (blant annet) i et EU-land. Banken inngår utelukkende avtaler med kontanter som sikkerhet. Håndteringen av sikkerhetsstillelsen under disse avtalene har banken satt ut til SEB Prime Collateral Services, det vil si at de håndterer marginkravene på vegne av banken. Mer om sikkerheter og pantstillelser i note 37 Annen gjeld og forpliktelser. Sikkerhetsstillelsene er vurdert til markedsverdi, begrenset til maksimal kreditteksponering for den enkelte motpart.
Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Se avsnitt kredittrisiko under Risikoforhold.note 6 Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten per klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er misligholdt. Misligholdt er i noten definert til betalingsmislighold over tusen kroner over 90 dager.
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Noter | ||||||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 21.972 | - | - | - | - | - | 21.972 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |||||||
| Privatmarked | 77.371 | 7.432 | 3.025 | 711 | 1.046 | 531 | 90.116 | |
| Næringsliv | 23.857 | 11.132 | 12.058 | 1.488 | 551 | 1.346 | 50.433 | |
| Sum utlån | 101.227 | 18.564 | 15.083 | 2.200 | 1.597 | 1.878 | 140.549 | |
| Finansielle investeringer | 27 | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 9.167 | - | - | - | - | - | 9.167 | |
| Noterte andre obligasjoner | 14.496 | 429 | 197 | - | - | - | 15.121 | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 4.378 | - | - | - | - | - | 4.378 | |
| Unoterte andre obligasjoner | 9.404 | 2 | - | - | - | - | 9.406 | |
| Sum finansielle investeringer | 37.445 | 430 | 197 | - | - | - | 38.072 | |
| Totalt | 160.644 | 18.994 | 15.280 | 2.200 | 1.597 | 1.878 | 200.593 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Noter | ||||||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 13.190 | - | - | - | - | - | 13.190 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |||||||
| Privatmarked | 77.289 | 8.252 | 2.970 | 907 | 963 | 450 | 90.831 | |
| Næringsliv | 20.922 | 12.160 | 9.040 | 1.142 | 362 | 2.656 | 46.282 | |
| Sum utlån | 98.211 | 20.413 | 12.010 | 2.049 | 1.325 | 3.106 | 137.113 | |
| Finansielle investeringer | 27 | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 8.821 | - | - | - | - | - | 8.821 | |
| Noterte andre obligasjoner | 13.725 | 325 | 220 | - | - | - | 14.269 | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 3.456 | - | - | - | - | - | 3.456 | |
| Unoterte andre obligasjoner | 4.155 | 61 | - | - | - | - | 4.216 | |
| Sum finansielle investeringer | 30.157 | 385 | 220 | - | - | - | 30.762 | |
| Totalt | 141.558 | 20.798 | 12.229 | 2.049 | 1.325 | 3.106 | 181.065 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Noter | ||||||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 11.663 | - | - | - | - | - | 11.663 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |||||||
| Privatmarked | 77.932 | 9.096 | 7.035 | 1.090 | 1.391 | 595 | 97.140 | |
| Næringsliv | 24.273 | 11.990 | 14.635 | 2.162 | 976 | 1.454 | 55.490 | |
| Sum utlån | 102.206 | 21.086 | 21.670 | 3.252 | 2.366 | 2.049 | 152.629 | |
| Finansielle investeringer | 27 | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 9.167 | - | - | - | - | - | 9.167 | |
| Noterte andre obligasjoner | 14.496 | 429 | 197 | - | - | - | 15.121 | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 4.378 | - | - | - | - | - | 4.378 | |
| Unoterte andre obligasjoner | 9.405 | 2 | - | - | - | - | 9.407 | |
| Sum finansielle investeringer | 37.446 | 430 | 197 | - | - | - | 38.073 | |
| Totalt | 151.315 | 21.517 | 21.867 | 3.252 | 2.366 | 2.049 | 202.365 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Noter | ||||||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 4.704 | - | - | - | - | - | 4.704 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |||||||
| Privatmarked | 77.595 | 9.598 | 6.868 | 1.158 | 1.161 | 537 | 96.916 | |
| Næringsliv | 21.054 | 12.788 | 11.514 | 1.573 | 696 | 2.759 | 50.384 | |
| Sum utlån | 98.649 | 22.386 | 18.381 | 2.731 | 1.857 | 3.296 | 147.301 | |
| Finansielle investeringer | 27 | |||||||
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 8.821 | - | - | - | - | - | 8.821 | |
| Noterte andre obligasjoner | 13.725 | 325 | 220 | - | - | - | 14.269 | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 3.456 | - | - | - | - | - | 3.456 | |
| Unoterte andre obligasjoner | 4.155 | 61 | - | - | - | - | 4.216 | |
| Sum finansielle investeringer | 30.157 | 385 | 220 | - | - | - | 30.762 | |
| Totalt | 133.510 | 22.771 | 18.601 | 2.731 | 1.857 | 3.296 | 182.767 |
Noten er en sensitivitetsanalyse gjort med utgangspunkt i relevante balanseposter per 31. desember og fremover i tid for det aktuelle året. Bankens renterisiko beregnes ved at det simuleres et parallelt renteskift på ett prosentpoeng for hele rentekurven på alle balanseposter. For ytterligere detaljer vedrørende renterisiko se Risikoforhold.note 6
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Valuta | ||
| NOK | - 48 | - 22 |
| EUR | 6 | 0 |
| USD | - 3 | - 5 |
| CHF | - 1 | 1 |
| GBP | 1 | 0 |
| Andre | 0 | 0 |
| Total renterisiko | - 45 | - 27 |
Total renterisiko viser for 2022 at banken vil få et tap på en renteoppgang. Tabellen under viser hvordan rentekurven forskyver seg innenfor de ulike tidsintervallene med tilhørende gevinst og tap innenfor de enkelte løpetider.
| Løpetid | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| 0 - 2 mnd | - 11 | - 16 |
| 2 - 3 mndr | - 4 | 10 |
| 3 - 6 mndr | - 10 | - 19 |
| 6 - 12 mndr | - 5 | - 1 |
| 1 - 2 år | - 9 | 2 |
| 2 - 3 år | 2 | 12 |
| 3 - 4 år | - 3 | 22 |
| 4 - 5 år | 3 | - 27 |
| 5 - 8 år | - 6 | 7 |
| 8 - 15 år | - 3 | 7 |
| Total renterisiko | - 45 | - 27 |
Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten knyttet til omsetning av valuta skal til enhver tid skje innenfor vedtatte rammer og fullmakter. Konsernets rammer definerer kvantitative mål for maksimal nettoeksponering i valuta, målt i kroner. Konsernet har utarbeidet rammer for netto valutaeksponering (uttrykt som den høyeste av sum lange og korte posisjoner). Overnatten kursrisiko for spothandel i valuta må ikke overstige 150 millioner kroner aggregert. Valutarisikoen har gjennom året vært lav.# Årsrapport 2022
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler. For detaljert beskrivelse henvises til Risikoforhold.
| Konsern (mill. kr) | 2021 | 2022 |
|---|---|---|
| NOK | - | - |
| EUR | -5 | 4 |
| USD | 1 | 4 |
| SEK | 3 | 4 |
| GBP | 0 | 0 |
| Andre | -3 | 0 |
| Sum | 1 | 8 |
Res.effekt e. skatt ved 3 % endring 0,5 0,2
Side 224 av 154
| På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser 2) | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 11.180 | 1.194 | 161 | 2.125 | 26 | 14.685 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 89.936 | 19.376 | 7.480 | 5.217 | - | 122.010 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 951 | 8.442 | 41.837 | 1.746 | 52.977 |
| Derivater - kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 798 | 8.532 | 26.947 | 1.655 | 37.932 |
| Annen gjeld | - | 1.361 | 787 | 386 | 258 | 2.792 |
| Ansvarlig lånekapital 1) | - | 16 | 824 | 1.459 | - | 2.299 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 101.116 | 23.696 | 26.226 | 77.972 | 3.684 | 232.694 |
| Derivater netto kontantstrømmer | ||||||
| Kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 798 | 8.532 | 26.947 | 1.655 | 37.932 |
| Kontraktsmessige kontantstrømmer inn | - | -622 | -8.176 | -25.412 | -1.633 | -35.843 |
| Netto kontraktsmessige kontantstrømmer | - | 176 | 356 | 1.535 | 21 | 2.089 |
| På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser 2) | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 11.204 | 1.175 | 684 | 2.074 | 31 | 15.167 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 86.753 | 16.958 | 3.462 | 4.113 | - | 111.286 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 5.188 | 1.626 | 28.143 | 6.852 | 41.810 |
| Derivater - kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 7.181 | 1.288 | 13.478 | 6.186 | 28.132 |
| Annen gjeld | - | 1.622 | 849 | 479 | 329 | 3.280 |
| Ansvarlig lånekapital 1) | - | 11 | 816 | 1.025 | - | 1.852 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 97.957 | 32.134 | 8.724 | 49.313 | 13.399 | 201.527 |
| Derivater netto kontantstrømmer | ||||||
| Kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 7.181 | 1.288 | 13.478 | 6.186 | 28.132 |
| Kontraktsmessige kontantstrømmer inn | - | -7.014 | -1.153 | -12.785 | -6.110 | -27.062 |
| Netto kontraktsmessige kontantstrømmer | - | 166 | 135 | 692 | 77 | 1.070 |
Inkluderer ikke verdijusteringer for finansielle instrumenter til virkelig verdi.
For ansvarlig lånekapital benyttes call dato for kontantoppgjør.
1) Kontantstrømmer inkluderer beregnede renter og sum avviker derfor fra balanseført forpliktelse.
2)
Side 224 av 155
Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost og virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For gjeldsinstrumenter på eiendelssiden bokført til amortisert kost og som er nedskrevet som følge av objektive bevis for tap, inntektsføres renter basert på netto balanseført beløp. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil markedsverdien klassifiseres som inntekt fra andre finansielle investeringer. For rentebærende instrumenter til amortisert kost som ikke inngår i sikringsrelasjoner, amortiseres over-/underkurs som renteinntekt over løpetiden på kontrakten.
| (mill. kr) | 2021 | 2022 |
|---|---|---|
| Renteinntekter | ||
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost) | 1.654 | 2.461 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost) | 3.129 | 2.167 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi over andre inntekter og kostnader) | 1.285 | 1.879 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi over resultatet) | 1.879 | 1.300 |
| Renter og lign. inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (virkelig verdi over resultatet) | 116 | 125 |
| Andre renteinntekter | 279 | 599 |
| Sum renteinntekter | 5.927 | 3.913 |
| Rentekostnader | ||
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 260 | 51 |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 547 | 1.524 |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 1.508 | 534 |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 647 | 395 |
| Andre rentekostnader | 33 | 66 |
| Avgift Sparebankenes sikringsfond | 68 | 35 |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 8 | 7 |
| Sum rentekostnader | 1.109 | 2.583 |
| Netto renteinntekter | 2.588 | 1.107 |
Side 224 av 156
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt oppnår. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.
| (mill. kr) | 2021 | 2022 |
|---|---|---|
| Provisjonsinntekter | ||
| Garantiprovisjon | 76 | 77 |
| Meglerprovisjon | 2 | 2 |
| Provisjon spareprodukter | 267 | 291 |
| Provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt | 63 | 42 |
| Provisjon fra SpareBank 1 Næringskreditt | 44 | 63 |
| Betalingsformidling | 450 | 256 |
| Provisjon fra forsikringstjenester | 256 | 450 |
| Andre provisjonsinntekter | 14 | 16 |
| Sum provisjonsinntekter | 413 | 471 |
| Provisjonskostnader | 214 | 236 |
| Betalingsformidling | 77 | 88 |
| Andre provisjonskostnader | 80 | 69 |
| Sum provisjonskostnader | 1.306 | 1.192 |
| Andre driftsinntekter | ||
| Driftsinntekter fast eiendom | 76 | 77 |
| Eiendomsforvaltning og -omsetning | - | 2 |
| Regnskapsførerhonorarer | 267 | 291 |
| Andre driftsinntekter | 63 | 42 |
| Sum andre driftsinntekter | 44 | 63 |
| Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter | 450 | 256 |
Side 224 av 157
| (mill kr) | 2021 | 2022 |
|---|---|---|
| Vurdert til virkelig verdi over resultatet | ||
| Verdiendring på renteinstrumenter | -433 | -428 |
| Verdiendring på derivater/sikring | -6 | -10 |
| Netto verdiendring på sikrede obligasjoner og derivater * | -10 | -6 |
| Netto verdiendring på sikrede fastrente utlån og derivater | -38 | 12 |
| Øvrige derivater | 275 | 301 |
| Inntekter fra egenkapitalinstrumenter | - | - |
| Inntekter fra eierinteresser | 442 | 705 |
| Utbytte fra eierinteresser | 726 | 646 |
| Verdiendring og gevinst fra eierinteresser | 8 | 4 |
| Utbytte fra egenkapitalinstrumenter | 4 | 13 |
| Verdiendring og gevinst på egenkapitalinstrumenter | 6 | 30 |
| Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi | 33 | 22 |
| Vurdert til amortisert kost | 9 | 156 |
| Verdiendring på renteinstrumenter holde til forfall | 610 | 461 |
| Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser til amortisert kost | 287 | 770 |
| Netto inntekter fra valutahandel | -2 | 0 |
| Sum netto resultat fra finansielle eiendeler | 0 | -2 |
| * Virkelig verdi sikring | 72 | 93 |
| Virkelig verdi-endringer på sikringsinstrumentet | 93 | 72 |
| Virkelig verdi-endringer på den sikrede posten henførbar til sikret risko | 680 | 554 |
| Gevinster el.tap fra sikringsbokføring, netto | 380 | 840 |
Side 224 av 158
For detaljert informasjon om ytelser til ledende ansatte i 2022 henvises det til lederlønnsrapporten publisert på smn.no.
| (mill. kr) | 2021 | 2022 |
|---|---|---|
| Lønn | 1.227 | 1.221 |
| Pensjonskostnader ( )Note 22 | 562 | 568 |
| Sosiale kostnader | 60 | 54 |
| Sum personalkostnader | 99 | 101 |
| Gjennomsnittlig antall ansatte | 27 | 39 |
| Antall årsverk per 31.12. | 650 | 661 |
| Antall ansatte per 31.12. | 670 | 675 |
Side 224 av 159
| (mill. kr) | 2021 | 2022 |
|---|---|---|
| IT-kostnader | 265 | 304 |
| Porto og verditransport | 355 | 320 |
| Markedsføring | 10 | 11 |
| Ordinære avskrivninger (note , og ) | 14 | 14 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 53 | 59 |
| Kjøpte tjenester | 95 | 77 |
| Andre driftskostnader | 117 | 170 |
| Sum andre driftskostnader | 44 | 46 |
| Godtgjørelse til revisor* (i 1000 kroner) | 55 | 53 |
| Lovpålagt revisjon | 143 | 188 |
| Andre attestasjonstjenester | 217 | 173 |
| Skatterådgivning | 134 | 156 |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | 195 | 178 |
| Sum inklusive merverdiavgift | 745 | 841 |
*Godtgjørelse til revisor inkluderer datterselskapet SpareBank 1 Markets, som fra fjerde kvartal 2022 er klassifisert som holdt for salg. Kostnaden på TNOK 869 inngår derfor ikke i andre driftskostnader, men er inkludert på regnskapslinjen "Resultat virksomhet holdt for salg".
Side 224 av 160
SpareBank 1 SMN-konsernet har pensjonsordning for sine ansatte som tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon. SpareBank 1 SMN hadde tidligere ytelsespensjon som administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon og uførepensjon etter nærmere bestemte regler. Konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning sikrer de fleste ansatte en pensjon på 68 prosent av sluttlønn opptil 12 G. Ytelsesordningen ble avviklet med virkning fra 1. januar 2017, og konsernet gikk over på innskuddsordning.Ved overgang til innskuddsbasert pensjonsordning fikk ansatte som var med i ytelsesordningen fripolise på opptjente rettigheter fra ytelsesordningen. Endringen har medført reduksjon i pensjonsforpliktelsen. Dette ble behandlet som en avviklingsgevinst og reduserte pensjonskostnaden i 2016. Fripoliser forvaltes av pensjonkassen som fra 1.1.2017 er en fripolisekasse. Det er opprettet en rammeavtale mellom SpareBank 1 SMN og pensjonskassen som blant annet omhandler finansiering, kapitalforvaltning mv. På grunn av ansvaret SpareBank 1 SMN fremdeles har, vil fremtidig forpliktelse fortsatt innregnes i regnskapet. Styret i pensjonskassen skal være sammensatt av representanter fra konsernet og deltakere i pensjonsordningene i henhold til vedtektene i pensjonskassen. I tillegg til pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom pensjonskassen, har konsernet udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i de kollektive ordningene. Forpliktelsene gjelder personer som ikke er innmeldt i pensjonskassen, tilleggspensjoner utover 12 G, ordinære førtidspensjoner og førtidspensjoner etter AFP (Avtalefestet pensjon).
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes kollektive pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. Innskuddene er gitt til pensjonsplanen for heltidsansatte, og tilskuddet utgjør fra sju prosent fra 0 - 7,1 G og 15 prosent fra 7,1 - 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper.
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen dekker førtidspensjon fra 62 til 67 år. Bankens ansvar er 100 prosent av pensjonen som utbetales mellom 62 og 64 år og 60 prosent av pensjonen som utbetales mellom 65 og 67 år. Opptak av nye pensjonister opphørte med virkning fra 31. desember 2010. Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ordning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til AFP med 0,314 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes på bakgrunn av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget. Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning. Regnskapsføring av ny AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3 skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes premie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalinger mellom 1G og 7,1G. I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse er det i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for konsernets reelle AFP-forpliktelse. Dette skyldes at Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt de nødvendige beregninger.
Årsrapport 2022 Side av 161 224
| Økonomiske forutsetninger | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Kostnader | Forpliktelser | Kostnader | Forpliktelser | |
| Diskonteringsrente | 1,6 % | 3,0 % | 1,5 % | 1,6 % |
| Forventet avkastning på midlene | 1,6 % | 3,0 % | 1,5 % | 1,6 % |
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 2,25 % | 3,25 % | 2,00 % | 2,25 % |
| Forventet G-regulering | 2,25 % | 3,25 % | 2,00 % | 2,25 % |
| Forventet pensjonsregulering | 0%/2,0% | 0%/2,0% | 0%/2,0% | 0%/2,0% |
| Arbeidsgiveravgift | 19,1 % | 19,1 % | 19,1 % | 19,1 % |
| Forventet frivillig avgang før/etter 50 år | 2/0 % | 2/0 % | 2/0 % | 2/0 % |
| Forventet AFP-uttak fra 62/64 år | 25/50 % | 25/50 % | 25/50 % | 25/50 % |
| Dødelighetstabell | K2013BE | K2013BE | K2013BE | K2013BE |
| Uførhet | IR73 | IR73 | IR73 | IR73 |
Morbank Konsern
| | 2021 | 2022 |
| :------------------------------------ | :------ | :------ |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen (mill kr). Finansiell status 1.1 | | |
| 2022 | 2021 | |
| Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 640 | 645 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | -743 | -701 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen før arbeidsgiveravgift | -104 | -56 |
| Arbeidsgiveravgift | 1 | 2 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arbeidsgiveravgift | -102 | -54 |
Fordeling av forpliktelsen mellom usikret og sikret pensjonsordning konsern 1.1
| Konsern | 2022 | 2021 | | 2022 | 2021 | |
| :------------------ | :------ | :------ | :------ | :------ | :------ | :------ |
| | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 639 | 7 | 645 | 631 | 8 | 640 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | -701 | 0 | -701 | -743 | - | -743 |
| Korrigering mot EK IB | 0 | 0 | 0 | - | - | - |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen før arbeidsgiveravgift | -62 | 7 | -56 | -112 | 8 | -104 |
| Arbeidsgiveravgift | 0 | 1 | 1 | 0 | 2 | 2 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arbeidsgiveravg. | -62 | 8 | -54 | -112 | 10 | -102 |
| Periodens pensjonskostnad | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Netto renteinntekt | -2 | -1 | -1 | -2 | |
| Netto ytelsesbasert pensjonskostnad uten arbeidsgiveravg. | -1 | -1 | -1 | -1 | |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad | -1 | -1 | -1 | -1 | |
| Avtalefestet pensjon, ny ordning | 8 | 16 | 9 | 14 | |
| Innskuddsbasert pensjonskostnad | 54 | 84 | 46 | 54 | |
| Periodens pensjonskostnad | 99 | 101 | 60 | 89 |
Årsrapport 2022 Side av 162 224
Aktuarielle tap og gevinster ført over andre inntekter og kostnader
| | 2022 | 2021 | | 2022 | 2021 | |
| :----------------------------- | :------ | :------ | :------ | :------ | :------ | :------ |
| | Usikret | Sikret | Sum | Usikret | Sikret | Sum |
| Endring diskonteringsrente | -0 | -111 | -111 | 0 | -9 | -9 |
| Endring i andre økonomiske forutsetningene | 0 | - | 0 | 0 | - | 0 |
| Endring i dødelighetstabell | - | - | - | - | - | - |
| Endring i andre demografiske forutsetninger | - | - | - | - | - | - |
| Endring i andre forhold DBO | -0 | 65 | 64 | -2 | 33 | 32 |
| Endring i andre forhold pensjonsmidler | - | -130 | -130 | - | 27 | 27 |
| Aktuarielle tap (gevinst) i perioden | -1 | -177 | -177 | -2 | 51 | 49 |
| Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 | -54 | -96 | -54 | -96 | |
| Aktuarmessige tap og gevinster gjennom året | -177 | 49 | -177 | 49 | |
| Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad inkl curtailment /settlement | -1 | -1 | -1 | -1 | |
| Utbetalinger over drift | -1 | -1 | -49 | -234 | |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 | -234 | -49 | -234 | -49 |
| Finansiell status 31.12 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelse | 577 | 645 | 577 | 645 | |
| Verdi av pensjonsmidler | -812 | -701 | -812 | -701 | |
| Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift | -235 | -56 | -235 | -56 | |
| Arbeidsgiveravgift | 1 | 1 | 1 | 1 | |
| Netto pensjonsforpliktelse etter arbeidsgiveravgift * | -234 | -54 | -234 | -54 |
* Presenteres brutto i konsernregnskapet.
Fordeling av finansiell status 31.12 mellom sikret og usikret pensjonsordning konsern
| Konsern | 2022 | 2021 | | 2022 | 2021 | |
| :------------------ | :------ | :------ | :------ | :------ | :------ | :------ |
| | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Pensjonsforpliktelse | 572 | 5 | 577 | 639 | 7 | 645 |
| Verdi av pensjonsmidler | -812 | - | -812 | -701 | - | -701 |
| Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift | -240 | 5 | -235 | -62 | 7 | -56 |
| Arbeidsgiveravgift | 0 | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 |
| Netto pensjonsforpliktelse etter arbeidsgiveravgift | -240 | 6 | -234 | -62 | 8 | -54 |
Virkelig verdi av pensjonsforpliktelsen konsern
| | 2022 | 2021 |
| :---------------------------------- | :--- | :--- |
| IB pensjonsforpliktelser (PBO) | 645 | 640 |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 0 | 0 |
| Utbetaling/utløsning fra ordning | -32 | -27 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 10 | 9 |
| Planendring/ avkortning | 0 | 0 |
| Aktuariell tap/(gevinst) | -47 | 23 |
| UB pensjonsforpliktelser (PBO) | 577 | 645 |
Årsrapport 2022 Side av 163 224
Virkelig verdi av pensjonsmidlene konsern
| | 2022 | 2020 |
| :------------------------ | :--- | :--- |
| IB pensjonsmidler | 701 | 743 |
| Innbetalinger | 1 | 1 |
| Utbetalinger/utløsning fra fond | -32 | -27 |
| Forventet avkastning | 11 | 11 |
| Planendring/ avkortning | 0 | 0 |
| Aktuarielle endringer | 130 | -27 |
| UB markedsverdi av pensjonsmidler | 812 | 701 |
Sensitivitet konsern
| | + 1 %-poeng diskonterings rente | - 1 %-poeng diskonterings rente | + 1 %-poeng lønns justering | - 1 %-poeng lønns justering | + 1 %-poeng pensjons regulering |
| :--- | :--- | :--- | :--- | :--- | :--- |
| 2022 | | | | | |
| Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Endring i pensjonsforpliktelse | -62 | 76 | 0 | 0 | 77 |
| 2021 | | | | | |
| Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Endring i pensjonsforpliktelse | -89 | 110 | 0 | 0 | 111 |
| Medlemmer | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Antall personer som er med i pensjonsordningen | 728 | 726 | 726 | 728 | |
| herav aktive | 218 | 220 | 218 | 220 | |
| herav pensjonister og uføre | 508 | 508 | 508 | 508 |
Plassering av pensjonsmidlene i pensjonskassen, prosentvis fordeling
| | 2022 | 2021 |
| :--------------- | :---- | :---- |
| Omløpsobligasjoner | 38 % | 38 % |
| Anleggsobligasjoner | 5 % | 5 % |
| Pengemarked | 21 % | 21 % |
| Aksjer | 29 % | 29 % |
| Eiendom | 7 % | 7 % |
| Annet | 0 % | 0 % |
| Sum | 100 % | 100 % |
Pensjonsordningen er plassert i egen pensjonskasse, som har en langsiktig horisont på forvaltning av kapitalen. Pensjonskassen søker å oppnå en høyest mulig avkastning ved å sette sammen en investeringsportefølje som gir den maksimale risikojusterte avkastningen. Pensjonskassen søker å spre plasseringene på ulike utstedere og aktivaklasser for å redusere den selskaps- og markedspesifikke risikoen. Porteføljen er således sammensatt av aksjeinvesteringer i norske og utenlandske aksjer. Obligasjonsporteføljen er i all hovedsak plassert i norske obligasjoner. Bankinnskudd er plassert norske banker.
Årsrapport 2022 Side av 164 224
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.# Utsatt skatt
Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Ved beregningen av utsatt skatt benyttes til enhver tid gjeldende skattesats. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Kildeskatt presenteres som periodeskatt. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.
| 2021 | 2022 | (mill. kr) | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 2.760 | 3.125 | 3.353 | 3.247 | |
| +/- permanente forskjeller | -689 | -456 | -722 | -620 | |
| +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon | 45 | -315 | -313 | 116 | |
| + underskudd til fremføring | - | - | - | - | |
| Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 2.116 | 2.354 | 2.313 | 2.603 | |
| Herav betalbar skatt | 529 | 612 | 699 | 593 | |
| Skatt renter hybridkapital | -12 | -15 | -15 | -13 | |
| For mye/lite skatt avsatt tidligere år | -4 | -140 | 21 | 3 | |
| Sum betalbar skatt i balansen | 513 | 612 | 513 | 612 | |
| Betalbar skatt av årets overskudd | 699 | 593 | 699 | 593 | |
| +/- endring i utsatt skatt | 1 | 34 | +/- endring i utsatt skatt | +/- endring i utsatt skatt | |
| Skatt renter hybridkapital | -12 | -15 | -15 | -13 | |
| Årets skattekostnad | 518 | 631 | 718 | 563 | |
| Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt | - | - | -1 | -34 | |
| Resultatført utsatt skatt | -35 | -17 | 12 | -44 | |
| Utsatt skatt ført mot egenkapital | - | - | - | - | |
| Endring utsatt skatt reklassifisert til holdt for salg | -44 | -13 | - | - | |
| Korrigering betalbar skatt/utsatt skatt tidligere år * | -81 | 3 | 3 | -3 | |
| Sum endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt | 11 | 76 | 11 | 76 |
* Skyldes endringer i midlertidige forskjeller mellom avlagt årsregnskap og endelige ligningspapirer.
Årsrapport 2022 Side av 165
| 2021 | 2022 | (mill. kr) | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Midlertidige forskjeller på: | |||||
| - Driftsmidler | 27 | 25 | 27 | 25 | |
| - Leasingobjekter | - | - | - | - | |
| - Netto pensjonsforpliktelse | 273 | 257 | 54 | 234 | |
| - Verdipapirer | 236 | 56 | 52 | 202 | |
| - Sikringsinstrumenter | 202 | 52 | 154 | 2.154 | |
| - Andre midlertidige forskjeller | 2.154 | 154 | 260 | 2.590 | |
| Sum skatteøkende midlertidige forskjeller | 2.896 | 546 | 65 | 648 | |
| Utsatt skatt | 723 | 136 | 12 | 36 | |
| Midlertidige forskjeller på: | |||||
| - Driftsmidler | -12 | -27 | -38 | -25 | |
| - Netto pensjonsforpliktelse | - | - | -2 | -93 | |
| - Verdipapirer | -75 | -83 | -136 | -2.185 | |
| - Sikringsinstrumenter | -2.185 | -136 | -33 | -13 | |
| - Andre midlertidige forskjeller | -33 | -13 | -107 | -135 | |
| - Fremførbart underskudd | -107 | -135 | -1 | -306 | |
| Sum skattereduserende midlertidige forskjeller | -2.407 | -685 | -273 | -2.301 | |
| Utsatt skattefordel | -602 | -170 | -68 | -575 | |
| Netto utsatt skatt (+)/skattefordel (-) | 122 | -34 | 3 | 72 |
Tabellen ovenfor består av midlertidige forskjeller fra alle konsoliderte selskaper vist brutto. På selskapsnivå er skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller nettoført. På konsernivå bruttoføres dette i samsvar med IAS 12 ved at hvert selskap presenteres separat ved beregning av konsernets skattefordel og utsatt skatt:
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Skattefordel balanseført 31.12 | 5 | 90 |
| Utsatt skatt balanseført 31.12 | -127 | -56 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| 25 % av resultat før skatt | 690 | 781 |
| Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) * | -172 | -114 |
| Skatteeffekt av poster ført direkte mot egenkapital | -129 | -219 |
| For lite avsatt skatt i fjor | -44 | 8 |
| Endring i ikke innregnede skattefordeler | 8 | 0 |
| Resultatført periodeskatt | 518 | 631 |
| Effektiv skattesats i % | 718 | 564 |
| 19 % | 20 % | |
| 21 % | 17 % |
* Inkluderer ikke fradragsberettigede kostnader samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede og felleskontrollerte selskaper (resultatandeler trekkes ut ettersom de allerede er skattlagt hos det enkelte selskap).
Årsrapport 2022 Side av 166
Aksjer, sertifikater og obligasjoner og derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Alle finansielle instrumenter klassifisert som til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi, og endring i verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra andre finansielle investeringer. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål karakteriseres av at instrumenter i porteføljen omsettes hyppig og at posisjoner etableres med mål om kortsiktig gevinst. Øvrige slike finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er investeringer som ved førstegangsinnregning blir definert som vurdert til virkelig verdi over resultatet. Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.
| Total 31.12.2022 (mill. kr) | Øremerket virkelig verdi | Obligatorisk | Holdt for omsetning | Eiendeler | Forpliktelser | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 1.171 | - | - | - | 1.171 | - |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 11.663 | - | - | - | 11.663 | - |
| Utlån til og fordringer på kunder | 151.549 | 4.630 | - | - | 81.901 | 65.018 |
| Aksjer | 840 | - | 700 | 140 | - | - |
| Sertifikater og obligasjoner | 38.073 | - | 38.073 | - | - | - |
| Derivater | 6.804 | 294 | - | 6.510 | - | - |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 104 | - | - | - | 104 | - |
| Fordringer verdipapirer | 262 | - | - | - | 262 | - |
| SUM FINANSIELLE EIENDELER | 210.465 | 4.924 | 38.773 | 6.649 | 81.901 | 78.218 |
| Forpliktelser | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 14.636 | - | - | - | - | 14.636 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 122.010 | - | - | - | - | 122.010 |
| Verdipapirgjeld | 47.474 | - | - | - | - | 47.474 |
| Derivater | 8.307 | 2.368 | - | 5.939 | - | - |
| Ansvarlig lånekapital | 2.058 | - | - | - | - | 2.058 |
| Egenkapitalinstrumenter | - | - | - | - | - | - |
| Leieforpliktelser | 339 | - | - | - | - | 339 |
| Gjeld verdipapirer | 176 | - | - | - | - | 176 |
| SUM FINANSIELLE FORPLIKTELSER | 195.000 | 2.368 | - | 5.939 | - | 186.693 |
| Total 31.12.2021 (mill. kr) | Øremerket virkelig verdi | Obligatorisk | Holdt for omsetning | Eiendeler | Forpliktelser | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 1.252 | - | - | - | 1.252 | - |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 4.704 | - | - | - | 4.704 | - |
| Utlån til og fordringer på kunder | 145.890 | 4.198 | - | - | 83.055 | 58.637 |
| Aksjer | 2.654 | - | 670 | 1.984 | - | - |
| Sertifikater og obligasjoner | 30.762 | - | 30.762 | - | - | - |
| Derivater | 3.224 | 353 | - | 2.871 | - | - |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 186 | - | - | - | 186 | - |
| Fordringer verdipapirer | 300 | - | - | - | 300 | - |
| SUM FINANSIELLE EIENDELER | 188.974 | 4.551 | 31.432 | 4.855 | 83.055 | 65.081 |
| Forpliktelser | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 15.063 | - | - | - | - | 15.063 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 111.286 | - | - | - | - | 111.286 |
| Verdipapirgjeld | 40.332 | - | - | - | - | 40.332 |
| Derivater | 3.909 | 511 | - | 3.398 | - | - |
| Ansvarlig lånekapital | 1.796 | - | - | - | - | 1.796 |
| Egenkapitalinstrumenter | 31 | - | - | 31 | - | - |
| Leieforpliktelser | 476 | - | - | - | - | 476 |
| Gjeld verdipapirer | 351 | - | - | - | - | 351 |
| SUM FINANSIELLE FORPLIKTELSER | 173.244 | 511 | - | 3.429 | - | 169.304 |
Årsrapport 2022 Side av 167
Finansielle instrumenter til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og statskasseveksler.
Nivå 2 består av instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, og som også inkluderer noterte priser i ikke aktive markeder.
Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2 benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2022:
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total | |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 6.804 | - | 6.804 |
| - Obligasjoner og sertifikater | 3.721 | 34.352 | - | 38.073 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 140 | 130 | 570 | 840 |
| - Fastrentelån og ansvarlig lån | - | - | 4.630 | 4.630 |
| Finansielle eiendeler virkelig verdi over utvidet resultat | ||||
| - Utlån til kunder | - | - | 81.901 | 81.901 |
| Sum eiendeler | 3.861 | 41.285 | 87.101 | 132.248 |
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total | |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 8.307 | - | 8.307 |
| - Egenkapitalinstrumenter | - | - | - | - |
| Sum forpliktelser | - | 8.307 | - | 8.307 |
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2021:
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total | |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 4 | 3.221 | - | 3.224 |
| - Obligasjoner og sertifikater | 2.377 | 28.385 | - | 30.762 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 1.984 | 106 | 564 | 2.654 |
| - Fastrentelån og ansvarlig lån | - | - | 4.198 | 4.198 |
| Finansielle eiendeler virkelig verdi over utvidet resultat | ||||
| - Utlån til kunder | - | - | 83.055 | 83.055 |
| Sum eiendeler | 4.364 | 31.712 | 87.817 | 123.893 |
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total | |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 0 | 3.909 | - | 3.909 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 31 | - | - | 31 |
| Sum forpliktelser | 31 | 3.909 | - | 3.940 |
Årsrapport 2022 Side av 168
Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31. desember 2022: (mill. kr)
| Egenkapital- instrumenter til virkelig verdi over resultatet | Fastrentelån | Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat | Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Inngående balanse 1.1.22 | 564 | 4.198 | 83.055 | 87.817 |
| Tilgang | 17 | 1.355 | 36.461 | 37.834 |
| Fraregning | -2 | -752 | -37.604 | -38.358 |
| Nedskrivning forventet tap på utlån | - | - | -20 | -20 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter | -8 | -171 | 9 | -171 |
| Utgående balanse 31.12.22 | 570 | 4.630 | 81.901 | 87.101 |
Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31. desember 21: (mill. kr)
| Egenkapital- instrumenter til virkelig verdi over resultatet | Fastrentelån | Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat | Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Inngående balanse 1.1.21 | 432 | 4.242 | 74.761 | 79.435 |
| Tilgang | 26 | 1.201 | 40.891 | 42.118 |
| Fraregning | -12 | -1.150 | -32.615 | -33.778 |
| Nedskrivning forventet tap på utlån | - | - | 19 | 19 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter | 118 | -95 | -1 | 22 |
| Utgående balanse 31.12.21 | 563 | 4.198 | 83.055 | 87.817 |
På hver balansedag vurderer konsernet om det eksisterer bevis på at en finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler bokført til virkelig verdi er utsatt for verdireduksjon. Tap som følge av verdireduksjon er innregnet i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. Verdsettelsesmetodene som benyttes er tilpasset til hvert finansielle instrument, og har som formål å benytte mest mulig av informasjonen som er tilgjengelig i markedet.
Metode for verdsettelse av finansielle instrumenter i nivå 2 og 3 er beskrevet i det følgende:
Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte rentestrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Ved beregning av sensitivitet, er diskonteringsfaktor økt med 10 punkter.
Boliglån med flytende rente klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over totalresultat blir verdsatt basert på pålydende saldo og forventet tap. Utlån uten vesentlig kredittrisikoforverring etter første gangs balanseføring har estimert virkelig verdi lik pålydende saldo. For utlån med en vesentlig økning i kredittrisiko etter innvilgelse eller objektive bevis for tap, beregnes forventet tap over instrumentenes levetid på linje med tapsnedskriving av utlån til amortisert kost. Estimert virkelig verdi settes lik saldo fratrukket beregnet forventet livstidstap. Dersom man dobler worst case scenarioets sannsynlighet i tapsmodellen, medfører det en reduksjon i virkelig verdi på 6 millioner kroner.
Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenlignbare papirer.
Aksjer som er klassifisert i nivå 3 omfatter i det vesentligste investeringer i unoterte aksjer. Disse omfatter blant annet 501 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer gjennom selskapet SMN Invest. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger.
Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på observerbare rentekurver. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoveddelen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutvikingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet.
| Balanseført verdi | Effekt av mulige alternative forutsetninger | |
|---|---|---|
| Fastrentelån | 4.630 | -13 |
| Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultatet *) | 570 | - |
| Utlån til virkelig verdi over totalresultatet | 81.901 | -6 |
*) Som beskrevet over er ikke informasjon for å foreta alternative beregninger tilgjengelig
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi regnskapsføres enten til amortisert kost eller er i sikringsrelasjon. Amortisert kost innebærer verdsetting av balanseposter etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, justert for nedskrivninger. Amortisert kost vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurderinger av de samme finansielle instrumentene. Dette kan blant annet skyldes ulik oppfatning av markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav. Hvilke metoder som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter som er vurdert til amortisert kost beskrives nedenfor:
P.T. prisede utlån er utsatt for konkurranse i markedet. Dette tilsier at mulige merverdier i porteføljen ikke vil bli opprettholdt over lengre tid. Virkelig verdi av p.t.-prisede utlån er derfor satt til amortisert kost. Effekten av endringer i kredittkvaliteten i porteføljen hensyntas gjennom modellmessige nedskrivninger, og gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi i den delen av porteføljen hvor det ikke er foretatt individuelle nedskrivninger. Individuelle nedskrivninger fastsettes gjennom en vurdering av fremtidig kontantstrøm, neddiskontert med effektiv rente. Nedskrevet verdi gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi av disse utlånene.
For utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, estimeres virkelig verdi til å samsvare med amortisert kost.
Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig.
| Morbank | 31.12.22 | 31.12.21 | ||
|---|---|---|---|---|
| (mill.kr) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
| Eiendeler | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 21.972 | 21.972 | 13.190 | 13.190 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 52.941 | 53.085 | 48.434 | 48.525 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 87 | 87 | 152 | 152 |
| Fordringer verdipapirer | 262 | 262 | 20 | 20 |
| Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 75.262 | 75.406 | 61.796 | 61.887 |
| Forpliktelser | ||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 14.636 | 14.636 | 14.340 | 14.340 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 122.699 | 122.699 | 112.028 | 112.028 |
| Verdipapirgjeld til amortisert kost | 11.679 | 11.605 | 8.871 | 8.870 |
| Verdipapirgjeld, sikring | 35.868 | 35.867 | 31.461 | 31.460 |
| Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 2.015 | 2.014 | 1.753 | 1.752 |
| Ansvarlig lånekapital, sikring | - | - | - | - |
| Leieforpliktelse | 233 | 233 | 262 | 262 |
| Gjeld verdipapirer | 176 | 176 | 157 | 157 |
| Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 187.306 | 187.231 | 168.871 | 168.870 |
| Konsern | 31.12.22 | 31.12.21 | ||
|---|---|---|---|---|
| (mill.kr) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
| Eiendeler | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 11.663 | 11.663 | 4.704 | 4.704 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 65.018 | 65.184 | 58.637 | 58.744 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 104 | 104 | 186 | 186 |
| Fordringer verdipapirer | 262 | 262 | 300 | 300 |
| Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 77.046 | 77.212 | 63.828 | 63.935 |
| Forpliktelser | ||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 14.636 | 14.636 | 15.063 | 15.063 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 122.010 | 122.010 | 111.286 | 111.286 |
| Verdipapirgjeld til amortisert kost | 11.679 | 11.605 | 8.871 | 8.870 |
| Verdipapirgjeld, sikring | 35.868 | 35.867 | 31.461 | 31.460 |
| Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 2.058 | 2.058 | 1.796 | 1.796 |
| Ansvarlig lånekapital, sikring | - | - | - | - |
| Leieforpliktelser | 339 | 339 | 476 | 476 |
| Gjeld verdipapirer | 176 | 176 | 351 | 351 |
| Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 186.765 | 186.690 | 169.304 | 169.302 |
Virkelig verdi fastsettes etter ulike metoder innenfor tre nivåer. Se vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter for 1) note 25 nærmere definisjon av nivåene
Sertifikater og obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultatet per 31. desember 2022.
| Morbank | Konsern | 31.12.21 | 31.12.22 |
|---|---|---|---|
| Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor (mill. kr) | 31.12.22 | 31.12.21 | 31.12.22 |
| Stat | 2.723 | 4.575 | 5.237 |
| Pålydende verdi | 4.575 | 2.723 | 7.940 |
| Bokført verdi | 5.237 | 4.575 | 7.940 |
| Annen offentlig utsteder | 10.898 | 17.424 | 10.975 |
| Pålydende verdi | 17.424 | 10.898 | 17.419 |
| Bokført verdi | 17.419 | 10.975 | 13.830 |
| Finansielle foretak | 12.776 | 11.390 | 13.830 |
| Pålydende verdi | 11.390 | 12.776 | 12.525 |
| Bokført verdi | 12.525 | 13.830 | 619 |
| Ikke-finansielle foretak | 80 | 10 | 10 |
| Pålydende verdi | 10 | 80 | 9 |
| Bokført verdi | 10 | 619 | 33.399 |
| Sum rentepapirer, pålydende verdi | 33.399 | 26.477 | 100 |
| Påløpte renter | 178 | 100 | 30.762 |
| Sum rentepapirer, bokført verdi | 38.073 | 30.762 |
Alle derivater blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Urealiserte gevinster blir ført som eiendeler og urealisert tap ført som gjeld for alle rentederivater. Dette gjelder både derivater benyttet til sikringsformål og holdt for handelsformål. Banken benytter seg ikke av kontantstrømsikring. Kontraktssum viser absoluttverdier for alle kontrakter.# Note 29 - Regnskapsmessig sikring av gjeld ved utstedelse av verdipapirer
Regnskapsprinsipp
Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet i samsvar med IAS 39. Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot bevegelser i markedsrenten. Endringer i kredittmargin er ikke hensyntatt i måling av sikringseffektiviteten. Ved virkelig verdi sikring blir både sikringsinstrumentet og sikringsobjektet regnskapsført til virkelig verdi, og endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført. Banken har etablert sikringsbokføring for å oppnå en regnskapsmessig behandling som reflekterer hvordan renterisiko og valutarisiko styres for større langsiktige innlån. Se beskrivelse av risikostyring i note 6.
Sikringsobjektene består utelukkende av gjeld stiftet ved utstedelse av finansielle instrumenter og gjennomføres ihht IFRS 9 ved en virkelig verdisikring. For de gjeldsinstrumenter som inngår i sikringsporteføljen inngås separate rente og/eller valutaswapper med tilsvarende hovedstol og forfallstruktur. Ineffektivitet kan likevel oppstå som følge av tilfeldige markedsvariasjoner i evalueringen av objekt og instrument. Sikringsinstrumentene (rente- og valutaswapper) regnskapsføres til virkelig verdi, mens sikringsobjektene blir bokført til virkelig verdi for de risikoene som sikres (rente og valuta). Sikringsineffektivitet, definert som forskjell mellom verdiregulering av sikringsinstrumenter sammenlignet med verdiregulering av de sikrede risikoer i objektene, resultatføres løpende i resultatregnskapet.
| Pålydende per 31.12.22 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konsern (mill kr) | Sikrings- instrument | Sikringsobjekt | Ineffektivitet | Sikrings- | Sikringsobjekt |
| instrument | |||||
| Regnskapslinje i balansen | Derivater | Verdipapirgjeld | Derivater | Verdipapirgjeld | |
| Innlån til fast rente | Renteswap | Renteswap | |||
| Pålydende NOK | 11.200 | 11.200 | - | 8.025 | 8.025 |
| Innlån i valuta til fast rente | Rente- og valutaswap | Rente- og valutaswap | |||
| Pålydende EUR | 23.120 | 23.120 | 0 | 21.902 | 21.738 |
| Pålydende SEK | - | - | - | - | - |
| Pålydende CHF | 3.737 | 3.737 | - | 1.690 | 1.690 |
| Balanseverdi per 31.12.22 | Balanseverdi per 31.12.21 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sikrings- instrument | Sikringsobjekt | Resultatført ineffektivitet | Sikrings- instrument | Sikringsobjekt | Resultatført ineffektivitet | |
| Bokført verdi eiendeler | 294 | 353 | ||||
| Bokført verdi gjeld | 2.368 | 35.868 | 511 | 31.461 | ||
| Akkumulerte verdiendringer utgående balanse | -2.185 | -2.233 | - | 30 | -88 | |
| Akkumulerte verdiendringer inngående balanse | -30 | -88 | 634 | 570 | ||
| Endringer i virkelig verdi | -2.155 | -2.145 | -10 | -664 | - | 657 |
Regnskapslinje i resultatet
Netto resultat fra finansielle instrumenter
Netto resultat fra finansielle instrumenter
IBOR reform
De senere årene har reform av og alternativer til IBOR-renter blitt et prioritert område for myndigheter verden over. Det er imidlertid usikkerhet rundt tidspunkt og metodikk for eventuelle endringer. Samtlige av Sparebank 1 SMN sine rentederivater har IBOR-renter som referanse, og vil således kunne bli påvirket av endringer. De vesentligste posisjonene foreligger i EURIBOR og NIBOR. Banken følger utviklingen i markedet tett, og deltar i flere prosjekt for å overvåke og tilrettelegge for eventuelle endringer. Tabellen nedenfor viser pålydende og netto eksponering for derivater i sikringsforhold som kan bli berørt av IBOR-reform, splittet på aktuell IBOR-rente.
| Pålydende | Rente- og valutainstrument | Sikringsobjekt | Sikrings- instrument | Netto Eksponering |
|---|---|---|---|---|
| EURIBOR 3M | - | 17.169 | - | 17.169 |
| EURIBOR 6M | - | 273 | - | 273 |
| OIBOR 3M | - | 13.542 | - | 13.542 |
| USDLIB 3M | - | 1.478 | - | 1.478 |
| Sum | - | 32.462 | - | 32.462 |
| Aksjer og andeler (mill. kr) | 31.12.22 | 31.12.21 | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|---|---|
| Morbank | Morbank | Konsern | Konsern | |
| Til virkelig verdi over resultat | 130 | 140 | ||
| Børsnoterte | 140 | 162 | 86 | 70 |
| Unoterte | 571 | 564 | - | - |
| Sparebank 1 Markets' tradingaktivitet | 0 | 1.821 | 217 | 210 |
| Sum aksjer og andeler | 710 | 2.547 | ||
| Fondsobligasjoner | ||||
| Børsnoterte | 123 | 95 | 90 | 85 |
| Unoterte | 7 | 12 | 185 | 207 |
| Sum fondsobligasjoner | 130 | 106 | ||
| Virksomhet holdt for salg - herav aksjer | 98 | 98 | ||
| Unoterte | 1.919 | 59 | 98 | 98 |
| Sum aksjer holdt for salg (se note 39) | 1.919 | 59 | 225 | 263 |
| Sum børsnoterte selskaper | 263 | 257 | 275 | 252 |
| Sum unoterte selskaper | 2.496 | 634 |
| Børsnoterte selskap | Eierandel over 10% | Vår beholdning (antall) | Ansk.kost (1.000 kr) | Markedsverdi/ bokført verdi (1.000 kr) |
|---|---|---|---|---|
| Solstad Farstad, A-aksjer | 36.561 | - | 1.291 | |
| Visa Inc. C-aksjer | 63.536 | 6.750 | 129.890 | |
| Sum børsnoterte aksjer | 6.750 | 131.181 | ||
| SpareBank 1 Nordvest | 69.423 | 7.455 | 8.678 | |
| Sum børsnoterte finansinstitusjoner | 7.455 | 8.678 | ||
| Unoterte selskap | ||||
| VN Norge AS - SMN - oppgitt i milliard aksjer | 26.373.402 | 37.338 | 15.439 | |
| Eksportfinans | 1.857 | 12.888 | 34.258 | |
| Visa C preferanseaksje | 1.298 | 2.607 | 8.890 | |
| Molde Kunnskapspark AS | 2.000 | 2.030 | 2.083 | |
| Sparebankmateriell AS Spama | 2.305 | - | 1.563 | |
| Swift eur | 44 | 855 | 1.588 | |
| Øvrige selskap | 1.039 | 941 | ||
| Sum ikke børsnoterte aksjer og andeler | 56.758 | 64.762 | ||
| SpareBank 1 Søre Sunnmøre | 48.070 | 4.999 | 5.071 | |
| Sum ikke børsnoterte finansinstitusjoner | 4.999 | 5.071 | ||
| SpareBank 1 Gruppen | 48.750 | 47.108 | ||
| Skagerrak Sparebank | 12.024 | 12.012 | ||
| Landkreditt Bank | 8.050 | 8.016 | ||
| Sparebanken Vest | 7.999 | 8.006 | ||
| Jæren Sparebank | 7.615 | 7.519 | ||
| BN Bank | 5.435 | 5.325 | ||
| Sparebanken Øst | 5.018 | 5.019 | ||
| Askim & Spydeberg Sparebank | 5.000 | 5.011 | ||
| Sparebank 1 SR-Bank | 4.528 | 4.517 | ||
| Pareto Bank | 3.028 | 3.013 | ||
| Sogn Sparebank | 3.090 | 3.011 | ||
| Øvrige | 14.292 | 14.317 | ||
| Sum børsnoterte fondsobligasjoner | 124.828 | 122.874 | ||
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 77.496 | 77.488 | ||
| DNB Bank | 7.023 | 7.035 | ||
| Sum ikke børsnoterte fondsobligasjoner | 84.519 | 84.523 | ||
| Sum aksjer, egenkapitalbevis og fondsobligasjoner morbank | 285.309 | 417.089 |
| Unoterte selskap | Eierandel over 10% | Vår beholdning (antall) | Ansk. kost (1.000 kr) | Markedsverdi/ bokført verdi (1.000 kr) |
|---|---|---|---|---|
| SIGNORD AS (Tidligere Viking Venture III) | 16,8 % | 955.039 | 34.745 | 201.513 |
| Salvesen & Thams AS | 27.564 | 45.733 | 151.602 | |
| Crayo Nano AS | 1.140.683 | 12.586 | 19.962 | |
| Sintef Venture V | 9.000 | 13.695 | 17.831 | |
| Sintef Venture IV | 18.101 | 13.833 | 15.151 | |
| Sonoclear AS (tidl BrainImage AS) | 12,4 % | 1.417.982 | 6.988 | 14.180 |
| Novelda AS | 19.980 | 7.163 | 11.548 | |
| Proventure Seed III AS | 11.541.177 | 9.810 | 10.502 | |
| Proventure Seed II AS | 16.003.806 | 13.154 | 9.122 | |
| Signord Klasse E | 46.476 | 4.704 | 7.759 | |
| Novela Kapital AS | 300.000 | 6.240 | 6.240 | |
| Vectron Biosolutions AS | 220.000 | 6.000 | 6.140 | |
| Way AS (tidl Trafikkselskapet AS) | 997.435 | 6.593 | 5.486 | |
| Diverse selskap | 50.581 | 23.631 | ||
| Sum ikke børsnotere aksjer og andeler | 231.825 | 500.668 | ||
| Eliminering av fondsobligasjon SpareBank 1 Finans Midt-Norge | -77.496 | -77.488 | ||
| Sum aksjer, egenkapitalbevis og fondsobligasjoner konsern | 439.638 | 840.268 |
Regnskapsprinsipper
Immaterielle eiendeler består hovedsakelig av goodwill i konsernet SpareBank 1 SMN. Andre immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede.# Note 32 - Eiendom, anlegg og utstyr
Eiendom, anlegg og utstyr samt eierbenyttet eiendom regnskapsføres i samsvar med IAS 16. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Eierbenyttet eiendom er etter definisjonen i IAS 40 eiendommer som i hovedsak benyttes av banken eller dens datterforetak til sin egen virksomhet. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Eiendommer som eies med det formål å oppnå leieinntekter eller verdistigning, klassifiseres som investeringseiendommer og måles til virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Konsernet har ingen investeringseiendommer.
| Totalt (mill.kr) | Totalt | Goodwill | Andre immaterielle eiendeler | Bygg, tomter og annen fast eiendom | Maskiner, inventar og transportmidler | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1.1. | 1.017 | 842 | 175 | 546 | 236 | |
| Tilgang | 29 | 13 | 16 | 60 | 34 | |
| Avgang | - | - | - | -12 | -3 | |
| Avgang datter* | -258 | -183 | -75 | -31 | -24 | |
| Anskaffelseskost 31.12 | 788 | 672 | 116 | 563 | 243 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 164 | 34 | 130 | 334 | 163 | |
| Årets avskrivning | 7 | - | 7 | 34 | 19 | |
| Årets nedskrivning | 0 | 0 | - | -0 | -0 | |
| Avgang | -46 | - | -46 | -10 | -2 | |
| Avgang datter* | - | - | - | -26 | -20 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 125 | 34 | 91 | 331 | 162 | |
| Balanseført verdi 31.12 | 663 | 638 | 25 | 232 | 81 |
| Totalt (mill.kr) | Totalt | Goodwill | Andre immaterielle eiendeler | Bygg, tomter og annen fast eiendom | Maskiner, inventar og transportmidler | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1.1. | 1.179 | 790 | 389 | 574 | 260 | |
| Tilgang | 89 | 52 | 36 | 55 | 50 | |
| Avgang | -251 | - | -251 | -85 | -75 | |
| Tilgang datter | 24 | 447 | 470 | 1 | 1 | |
| Anskaffelseskost 31.12 | 1.017 | 842 | 175 | 546 | 236 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 274 | 34 | 241 | 380 | 219 | |
| Årets avskrivning | 32 | - | 32 | 32 | 18 | |
| Årets nedskrivning | 31 | 31 | - | 1 | 0 | |
| Avgang | -173 | - | -173 | -80 | -75 | |
| Tilgang datter | 13 | - | 13 | 1 | 1 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 164 | 34 | 130 | 334 | 163 | |
| Balanseført verdi 31.12 | 853 | 808 | 45 | 212 | 72 |
Årsrapport 2022 Side av 182 224
Eiendom, anlegg og utstyr samt eierbenyttet eiendom regnskapsføres i samsvar med IAS 16. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Eierbenyttet eiendom er etter definisjonen i IAS 40 eiendommer som i hovedsak benyttes av banken eller dens datterforetak til sin egen virksomhet. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Eiendommer som eies med det formål å oppnå leieinntekter eller verdistigning, klassifiseres som investeringseiendommer og måles til virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Konsernet har ingen investeringseiendommer.
| Totalt (mill.kr) | Totalt | Bygg, tomter og annen fast eiendom | Maskiner, inventar og transportmidler | |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1.1. | 310 | 236 | 74 | |
| Tilgang | 56 | 26 | 30 | |
| Avgang | -9 | -3 | -6 | |
| Avgang datter* | 282 | 8 | 274 | |
| Anskaffelseskost 31.12 | 563 | 243 | 320 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 23 | 15 | 8 | |
| Årets avskrivning | -0 | - | -0 | |
| Årets nedskrivning | -10 | - | -10 | |
| Avgang | - | - | - | |
| Avgang datter* | 165 | 7 | 158 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 117 | 70 | 47 | |
| Balanseført verdi 31.12 | 150 | 81 | 69 |
| Totalt (mill.kr) | Totalt | Bygg, tomter og annen fast eiendom | Maskiner, inventar og transportmidler | |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1.1. | 314 | 260 | 54 | |
| Tilgang | 42 | 3 | 39 | |
| Avgang | -83 | -74 | -9 | |
| Tilgang datter | 237 | 310 | 26 | |
| Anskaffelseskost 31.12 | 546 | 236 | 310 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 20 | 13 | 7 | |
| Årets avskrivning | 0 | - | 0 | |
| Årets nedskrivning | -79 | -73 | -6 | |
| Avgang | - | - | - | |
| Tilgang datter | 151 | 8 | 143 | |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 86 | 54 | 32 | |
| Balanseført verdi 31.12 | 139 | 72 | 67 |
Årsrapport 2022 Side av 183 224
Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet levetid innenfor følgende rammer:
Konsernet har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
Anskaffelseskost av fullt ut avskrevne eiendeler som fortsatt er i bruk i banken i 2022 utgjør 107 millioner kroner (180 millioner).
Konsernet har ikke vesentlige anleggsmidler som midlertidig er ute av drift per 31. desember 2022.
Årsrapport 2022 Side av 184 224
Ved inngåelse av en kontrakt vurderer konsernet hvorvidot kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag.
For kontrakter som utgjør eller inneholder en leieavtale, separerer konsernet leiekomponenter dersom det kan dra nytte av bruken av en underliggende eiendel enten alene eller sammen med andre ressurser som er lett tilgjengelige for konsernet, og den underliggende eiendelen verken er svært avhengig av eller tett forbundet med andre underliggende eiendeler i kontrakten. Konsernet regnskapsfører deretter hver enkelt leiekomponent i kontrakten som en leiekontrakt separat fra ikke-leiekomponenter i kontrakten.
På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregner konsernet en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksretteiendel for alle sine leieavtaler, med unntak av følgende anvendte unntak:
For disse leieavtalene innregner konsernet leiebetalingene som andre driftskostnader i resultatregnskapet når de påløper.
Konsernet måler leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet til nåverdien av leiebetalingene som ikke betales på dette tidspunktet. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne opsjonen.
Leiebetalingene som inngår i målingen av leieforpliktelsen består av:
Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger av justeringer i indekser eller rater. Konsernet inkluderer ikke variable leiebetalinger i leieforpliktelsen. I stedet innregner konsernet disse variable leiekostnadene i resultatregnskapet. Konsernet presenterer leieforpliktelsen sammen med annen gjeld.
Konsernet måler bruksretteiendeler til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall, justert for eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen.# Anskaffelseskost for bruksretteiendelene
Anskaffelseskost for bruksretteiendelene omfatter: Beløpet fra førstegangsmålingen av leieforpliktelsen, Alle leiebetalinger ved eller før iverksettelsestidspunktet, minus eventuelle leieinsentiver mottatt, Alle direkte utgifter til avtaleinngåelse påløpt konsernet, Et anslag over utgiftene påløpt leietaker for demontering og fjerning av den underliggende eiendelen, gjenoppretting av stedet der enheten er plassert, eller gjenoppretting av den underliggende eiendelen til den stand som vilkårene i leieavtalen krever, med mindre disse utgiftene påløper under produksjonen av varene.
Årsrapport 2022 Side av 185 224
Konsernet anvender avskrivningskravene i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr ved avskrivning av bruksretteiendelen, bortsett fra at bruksretteiendelen avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og slutten av bruksretteiendelenes utnyttbare levetid. Konsernet anvender IAS 36 «Verdifall på eiendeler» for å fastslå om bruksretteiendelen er verdiforringet og for å regnskapsføre eventuelle påviste tap ved verdifall.
For en kontrakt som inneholder en leiekomponent og en eller flere ytterligere leiekomponenter og ikke-leiekomponenter, fordeler konsernet vederlagene i kontrakten i henhold til prinsippene i IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder.
For kontrakter hvor konsernet er utleier, klassifiserer det hver av sine leieavtaler som enten en operasjonell leieavtale eller en finansiell leieavtale. En leieavtale klassifiseres som en finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører alle risikoer og fordeler forbundet med eierskap av en underliggende eiendel. En leieavtale klassifiseres som en operasjonell leieavtale dersom den ikke i det vesentlige overfører alle risikoer og fordeler forbundet med eierskap av en underliggende eiendel. Konsernet som utleier har ingen finansielle leieavtaler.
For operasjonelle leieavtaler innregner konsernet leiebetalinger som andre inntekter, hovedsakelig lineært, med mindre et annet systematisk grunnlag bedre gjenspeiler det mønsteret der fordelen ved bruken av den underliggende eiendelen reduseres. Konsernet innregner utgifter som har påløpt ved opptjening av leieinntekten som en kostnad. Konsernet legger til direkte utgifter til avtaleinngåelse som påløper ved inngåelse av en operasjonell leieavtale, til den underliggende eiendelens balanseførte verdi og innregner disse utgiftene som en kostnad over leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten.
IFRS 16 viser til to ulike metoder for å fastsette diskonteringsrenten for leiebetalinger:
Leiekontraktene som omfattes av IFRS 16 varierer med hensyn til løpetid og opsjonsstruktur. Videre må man gjøre forutsetninger på utgangsverdi av de underliggende eiendelene. Begge disse forholdene gjør en implisitt renteberegning mer komplisert enn en marginal lånerente-betraktning.
SpareBank 1 SMN har et rammeverk for mellomregning som skal gi et mest mulig korrekt bilde av hvordan ulike balanseposter, forretningsområder, segmenter eller regioner i banken bidrar til bankens lønnsomhet. Utgangspunktet for mellomregningsrentene er bankens historiske fundingkostnad. Konsernets fundingkostnad kan deles opp i en kostnad knyttet til senior usikret gjeld og en kostnad knyttet til kapital (fondsobligasjon og ansvarlig lån). Sistnevnte fundingkost skal, som annen egenkapital, fordeles på eiendeler ut fra risikovekter. Kostnaden knyttet til ansvarlig kapital (fondsobligasjon og ansvarlig lån) fremkommer da som et ytterligere tillegg på mellomregning på utlån. Banken har også indirekte likviditetskostnader knyttet til likviditetsreserver. Dette er reserver banken er pålagt å holde av myndighetene, samt reserver av overskuddslikviditet som banken holder i kortere perioder. Likviditetsreservene har en betydelig negativ avkastning målt mot bankens fundingkostnad. Denne kostnaden fordeles på balanseposter som skaper behov for likviditetsreserver, og fremkommer som et fradrag på mellomregning på innskudd og et tillegg på utlån.
Mellomregningsrente = Fundingkostnad (CoF) + tillegg for likviditetsreservekostnad + tillegg for kapitalkostnad
I mellomregningen fordeles bankens likviditetskostnad eller fundingkostnad på aktiva og passiva, og benyttes aktivt i internregnskapet. Mellomregningen er dermed et godt etablert verktøy i styringen av banken, og oppdateres jevnlig. Mellomregningsrenten for en eiendel med tilsvarende underliggende, i dette tilfellet næringseiendom, vil derfor være en god representasjon av den marginale lånerenten. Denne diskonteringsrenten vil inkludere de vesentlige tillegg til fundingkostnaden, som gir et mer korrekt bilde av alternativkostnaden for banken. Denne rentesatsen er brukt som diskonteringssats for konsernets leieavtaler som faller under IFRS 16. For 2022 er det lagt inn en diskonteringsrente på 2,05 prosent.
Rett til bruk eiendelen klassifiseres som anleggsmidler i balansen, mens leieforpliktelsen klassifiseres som annen gjeld. Det alt vesentligste av SMN-konsernets leieforpliktelse knytter seg til leieavtaler for kontorer.
Årsrapport 2022 Side av 186 224
| Morbank | Konsern | 2021 | 2022 | Bruksretteiendeler | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1. januar | 568 | 636 | 2 | 14 | |||
| Tilgang av bruksretteiendeler | 54 | 115 | -2 | 0 | |||
| Avhendinger | 2 | -79 | 1 | 4 | |||
| Overføringer og reklassifiseringer | 5 | 9 | |||||
| Anskaffelseskost 31. desember | 629 | 681 | 99 | 146 | |||
| Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar | 214 | 166 | 52 | 49 | |||
| Avskrivninger | 90 | 93 | -6 | 0 | |||
| Avhendinger | 0 | -38 | |||||
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember | 304 | 221 | 253 | 223 | |||
| Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember | 325 | 460 |
| 2021 | 2022 | Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Mindre enn 1 år | 55 | 58 | 88 | 99 | |
| 1-2 år | 52 | 49 | 75 | 92 | |
| 2-3 år | 44 | 47 | 69 | 78 | |
| 3-4 år | 40 | 40 | 56 | 68 | |
| 4-5 år | 207 | 182 | 258 | 289 | |
| Mer enn 5 år | 440 | 421 | |||
| Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember | 604 | 698 |
| Morbank | Konsern | 2021 | 2022 | |
|---|---|---|---|---|
| Ved førstegangsanvendelse 1. januar | 368 | 480 | 6 | 18 |
| Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | 58 | 86 | -46 | -48 |
| Betaling av hovedstol | -87 | -89 | -8 | -7 |
| Betaling av renter | -9 | -7 | 8 | 7 |
| Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 9 | 7 | ||
| Andre endringer | 1 | -2 | ||
| Totale leieforpliktelser 31. desember | 262 | 233 | 338 | 476 |
| Kortsiktige leieforpliktelser (note 37) | 56 | 59 | 213 | 183 |
| Langsikige leieforpliktelser (note 37) | 282 | 416 | ||
| Netto kontantstrøm fra leieforpliktelser | -96 | -86 | ||
| Andre leiekostnader innregnet i resultatet | 15 | 17 | ||
| Variable leiebetalinger kostnadsført i perioden | 20 | 26 | 4 | 2 |
| Driftskostnader i perioden knyttet til kortsiktige leieavtaler | 5 | 7 | 0 | |
| Driftskostnader i perioden knyttet til eiendeler av lav verdi | 0 | 0 | 19 | 19 |
| Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader | 25 | 33 |
Årsrapport 2022 Side av 187 224
| Morbank | Konsern | 31.12.2021 | 31.12.2022 | |
|---|---|---|---|---|
| (mill. kr) | ||||
| Utsatt skattefordel | 3 | 5 | 90 | 84 |
| Varige driftsmidler | 232 | 210 | 253 | 223 |
| Bruksrett eiendom | 325 | 460 | 152 | 87 |
| Opptjente ikke motatte inntekter | 104 | 186 | 20 | 262 |
| Fordringer verdipapirer | 262 | 300 | 62 | 240 |
| Pensjonsmidler | 240 | 62 | 508 | 1.164 |
| Andre eiendeler | 1.387 | 752 | 1.082 | 2.092 |
| Sum øvrige eiendeler | 2.555 | 2.062 |
Årsrapport 2022 Side av 188 224
Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.
| Morbank | Konsern | 31.12.21 | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|
| Innskudd fra og gjeld til kunder (mill. kr) | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 84.984 | 88.068 | 87.380 | 84.244 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 27.044 | 34.632 | 34.630 | 27.042 |
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 112.028 | 122.699 | 122.010 | 111.286 |
| Gjennomsnittlig rente | 0,5 % | 1,3 % | 1,3 % | 0,5 % |
Av totale innskudd utgjør fastrenteinnskudd 4,0 prosent (2,2 prosent i 2021).
| 31.12.21 | 31.12.22 | Innskudd fordelt på sektor og næring | 31.12.22 | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Lønnstakere o.l. | 44.589 | 48.316 | 48.316 | 44.589 | |
| Offentlig forvaltning | 16.826 | 21.690 | 21.690 | 16.826 | |
| Jordbruk og skogbruk | 1.958 | 2.159 | 2.159 | 1.958 | |
| Fiske og fangst | 991 | 1.366 | 1.366 | 991 | |
| Havbruk | 1.050 | 644 | 644 | 1.050 | |
| Industri og bergverk | 2.562 | 2.881 | 2.881 | 2.562 | |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforskyning | 5.535 | 5.534 | 5.534 | 5.535 | |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 6.649 | 6.065 | 6.065 | 6.649 | |
| Sjøfart og offshore | 1.006 | 1.198 | 1.198 | 1.006 | |
| Eiendomsdrift | 5.692 | 5.645 | 5.577 | 5.635 | |
| Forretningsmessig tjenesteyting og lignende | 11.469 | 13.036 | 13.036 | 11.469 | |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 9.247 | 9.364 | 8.856 | 8.750 | |
| Øvrige sektorer | 4.453 | 4.800 | 4.687 | 4.267 | |
| Sum innskudd fordelt på sektor og næring | 112.028 | 122.699 | 122.010 | 111.286 |
| 31.12.21 | 31.12.22 | Innskudd fordelt på geografiske områder | 31.12.22 | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 73.210 | 77.655 | 77.047 | 72.550 | |
| Møre og Romsdal | 18.396 | 19.425 | 19.425 | 18.396 | |
| Nordland | 1.446 | 1.894 | 1.894 | 1.446 | |
| Oslo | 8.989 | 9.431 | 9.349 | 8.908 | |
| Landet for øvrig | 9.247 | 11.621 | 11.621 | 9.247 | |
| Utlandet | 740 | 2.673 | 2.673 | 740 | |
| Sum innskudd fordelt på geografiske områder | 112.028 | 122.699 | 122.010 | 111.286 |
Årsrapport 2022 Side av 189 224
Utstedt verdipapirgjeld (seniorlån) måles til amortisert kost eller som finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer innregnet over resultatet. Som hovedregel benyttes sikringsbokføring (virkelig verdi sikring) ved utstedelse av obligasjonsgjeld med fast rente. Ved sikring er det en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsobjektet (innlånet) og sikringsinstrumentet (rentederivat).# Note 37 - Annen gjeld og forpliktelse
For sikringsobjektet regnskapsføres endringer i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen som et tillegg eller fradrag i balanseført verdipapirgjeld og resultatføres under «Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser». Sikringsinstrumentene vurderes til virkelig verdi og endringene i virkelig verdi resultatføres på samme resultatlinje som sikringsobjektene. Gjeld ved utstedelse av verdipapirer presenteres inklusiv påløpte renter. Se note 29 for en mer utførlig beskrivelse av sikringsbokføring.
| 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.22 (mill. kr) | 31.12.22 (mill. kr) | 31.12.21 (mill. kr) | |
|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld | 36.824 | 40.392 | 40.392 | 36.824 |
| Senior non preferred | 3.508 | 7.082 | 7.082 | 3.508 |
| Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 40.332 | 47.474 | 47.474 | 40.332 |
| Gjennomsnittlig rente sertifikater | 0,3 % | 0,0 % | 0,0 % | 0,3 % |
| Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld | 0,9 % | 1,3 % | 1,3 % | 0,9 % |
| Gjennomsnittlig rente senior non preferred | 1,3 % | 2,7 % | 2,7 % | 1,3 % |
| 31.12.21 | 31.12.22 | 31.12.22 | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|
| 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
| 2022 | 6.395 | - | - | - |
| 2023 | 9.069 | 8.807 | 8.807 | 9.069 |
| 2024 | 3.600 | 4.497 | 4.497 | 3.600 |
| 2025 | 2.750 | 8.512 | 8.512 | 2.750 |
| 2026 | 9.230 | 9.512 | 9.512 | 9.230 |
| 2027 | 2.000 | 6.424 | 6.424 | 2.000 |
| 2028 | 5.129 | 9.649 | 9.649 | 5.129 |
| 2029 | 500 | 505 | 505 | 500 |
| 2030 | 100 | 105 | 105 | 100 |
| 2031 | 299 | 316 | 316 | 299 |
| 2032 | 249 | 263 | 263 | 249 |
| 2033 | 299 | 316 | 316 | 299 |
| 2034 | 149 | 158 | 158 | 149 |
| 2035 | 259 | 274 | 274 | 259 |
| 2044 | 279 | 295 | 295 | 279 |
| Valutaagio | 17 | -93 | -93 | 17 |
| Over og underkurs, markedsverdi strukturerte obligasjoner | -169 | -2.344 | -2.344 | -169 |
| Påløpte renter | 280 | 178 | 178 | 280 |
| Sum verdipapirgjeld | 40.332 | 47.474 | 47.474 | 40.332 |
1) Forfallstidspunkt er endelig forfall, ikke call-dato
2) Fratrukket egne obligasjoner. Sum nominell egenbeholdning 31. desember 2022 73 millioner kroner (ingen egenbeholdning i 2021)
| 31.12.21 | 31.12.22 | 31.12.22 | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|
| NOK | EUR | Øvrige | Sum | |
| NOK | 15.769 | 21.554 | 21.554 | 15.769 |
| EUR | 22.871 | 22.255 | 22.255 | 24.257 |
| Øvrige | 1.692 | 3.665 | 3.665 | 2.647 |
| Sum verdipapirgjeld | 40.332 | 47.474 | 47.474 | 42.673 |
Årsrapport 2022 Side av 190 224
| Emittert | Forfalt/ innløst | Øvrige endringer | 31.12.21 | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld | 12.594 | 6.613 | -254 | 36.805 | 42.532 |
| Senior non preferred | 3.600 | - | - | 3.500 | 7.100 |
| Verdijusteringer | - | - | -2.286 | -152 | -2.438 |
| Påløpte renter | - | - | 102 | 178 | 280 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 16.194 | 6.613 | -2.438 | 40.332 | 47.474 |
| Emittert | Forfalt/ innløst | Øvrige endringer | 31.12.20 | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikatgjeld | - | 368 | 28 | 341 | - |
| Obligasjonsgjeld | 5.367 | 6.653 | -1.727 | 39.819 | 36.805 |
| Senior non preferred | 2.500 | - | - | 1.000 | 3.500 |
| Verdijusteringer | - | - | -721 | 569 | -152 |
| Påløpte renter | - | - | -13 | 191 | 178 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 7.867 | 7.021 | -2.434 | 41.920 | 40.332 |
Årsrapport 2022 Side av 191 224
| 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.22 (mill. kr) | 31.12.22 (mill. kr) | 31.12.21 (mill. kr) | |
|---|---|---|---|---|
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | ||||
| Utsatt skatt | - | 72 | 127 | 56 |
| Betalbar skatt | 513 | 611 | 705 | 583 |
| Formuesskatt | 12 | 13 | 13 | 12 |
| Tidsavgrensninger | 118 | 97 | 388 | 774 |
| Avsetninger | 347 | 427 | 427 | 347 |
| Tapsavsetninger garantier og ubenyttede kreditter | 78 | 66 | 66 | 78 |
| Pensjonsforpliktelser | 8 | 6 | 6 | 8 |
| Leieforpliktelse | 262 | 233 | 339 | 476 |
| Trasseringsgjeld | 97 | 84 | 97 | 84 |
| Leverandørgjeld | 92 | 73 | 116 | 150 |
| Gjeld verdipapirer | 157 | 176 | 176 | 351 |
| Egenkapitalinstrumenter | - | - | 0 | 31 |
| Annen gjeld | 185 | 196 | 265 | 266 |
| Sum annen gjeld og balanseført forpliktelse | 1.855 | 2.067 | 2.725 | 3.215 |
| Andre forpliktelser ikke balanseført | ||||
| Kredittrammer, trading | 3.467 | 4.461 | 4.461 | 3.484 |
| Øvrige forpliktelser | - | - | 44 | 240 |
| Sum andre forpliktelser | 3.467 | 4.461 | 4.505 | 3.723 |
| Totale forpliktelser | 5.324 | 6.529 | 7.230 | 6.940 |
| 31.12.22 | 31.12.21 | |
|---|---|---|
| Morbank Konsern | ||
| Kontanter | ||
| Pantstillelse 31.12.22 | 3.089 | - |
| Tilhørende forpliktelse 31.12.22 | 3.811 | - |
| Pantstillelse 31.12.21 | - | 2.373 |
| Tilhørende forpliktelse 31.12.21 | - | 2.746 |
| Verdipapir | ||
| Pantstillelse 31.12.22 | - | 888 |
| Tilhørende forpliktelse 31.12.22 | - | 1.918 |
| Pantstillelse 31.12.21 | - | - |
| Tilhørende forpliktelse 31.12.21 | - | - |
| Sum Pantstillelser | 3.089 | 3.261 |
| Sum Verdipapir | 3.811 | 4.664 |
Pantstillelse 31.12.22 - Kontanter: 3.089. Tilhørende forpliktelse 31.12.22: 3.811.
Pantstillelse 31.12.21 - Kontanter: 2.373. Tilhørende forpliktelse 31.12.21: 2.746.
Pantstillelse 31.12.22 - Verdipapir: - . Tilhørende forpliktelse 31.12.22: - .
Pantstillelse 31.12.21 - Verdipapir: 888. Tilhørende forpliktelse 31.12.21: 1.918.
Pantstillelser er som følger:
* Sum Pantstillelser 31.12.22: 3.089
* Sum Verdipapir 31.12.22: 3.811
* Sum Pantstillelser 31.12.21: 2.373
* Sum Verdipapir 31.12.21: 4.664
Pantstillelse 31.12.22 Kontanter: 3.089. Tilhørende forpliktelse 31.12.22: 3.811.
Pantstillelse 31.12.21 Kontanter: 2.373. Tilhørende forpliktelse 31.12.21: 2.746.
Pantstillelse 31.12.22 Verdipapir: -. Tilhørende forpliktelse 31.12.22: -.
Pantstillelse 31.12.21 Verdipapir: 888. Tilhørende forpliktelse 31.12.21: 1.918.
SpareBank 1 SMN Konsernet er ikke part i rettstvister som vurderes til å få vesentlig betydning for konsernets økonomiske stilling. Det kan likevel nevnes at SpareBank 1 SMN indirekte er i tvist med Tieto Evry vedrørende vederlag for leveranser. Det er ikke foretatt tapsavsetninger per 31. desember 2022 .
Årsrapport 2022 Side av 192 224
Konsernet har gjort avsetninger for pensjonsforpliktelser (se note 22), tap på garantier (se note 10), restruktureringskostnader og gavefond. Avsetning for restruktureringskostnader er gjort med bakgrunn i nedbemanningsplan. Avsetning til gavefond er den delen av tidligere års overskudd som skal deles ut til allmennyttige formål. Mer om dette i avsnittet Samfunnsansvar.
| Pensjonsforpliktelser | Restruktureringskostnader | Gavefond | |
|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 1.1.22 | 8 | 33 | 314 |
| Ekstra avsetninger foretatt i perioden | - | - | 250 |
| Beløp som er benyttet i perioden | - | -31 | -139 |
| Ubenyttede beløp som er reversert i perioden | - | - | - |
| Økningen i løpet av perioden i det diskonterte beløpet som oppstår over tid, samt virkningen av eventuelle endringer i diskonteringsrenten | - | - | - |
| Andre bevegelser | -2 | - | - |
| Balanseført verdi 31.12.22 | 6 | 1 | 425 |
| Pensjonsforpliktelser | Restruktureringskostnader | Gavefond | |
|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 1.1.21 | 10 | 83 | 217 |
| Ekstra avsetninger foretatt i perioden | - | - | 200 |
| Beløp som er benyttet i perioden | - | -50 | -103 |
| Ubenyttede beløp som er reversert i perioden | - | - | - |
| Økningen i løpet av perioden i det diskonterte beløpet som oppstår over tid, samt virkningen av eventuelle endringer i diskonteringsrenten | - | - | - |
| Andre bevegelser | -2 | - | - |
| Balanseført verdi 31.12.21 | 8 | 33 | 314 |
Årsrapport 2022 Side av 193 224
Ansvarlige lån måles til amortisert kost som andre langsiktige lån. Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. En fondsobligasjon er en obligasjon med en pålydende rente, men banken har under nærmere gitte vilkår ikke plikt til å betale ut renter, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, dvs. rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjoner er klassifisert som hybridkapital under egenkapital da disse ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 SMN har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Se også nærmere beskrivelse i note 3. Behandling av ansvarlige lån og fondsobligasjoner i beregningen av konsernets kapitaldekning er omtalt i Kapitaldekning og kapitalstyring .
| 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.22 (mill. kr) | 31.12.22 (mill. kr) | 31.12.21 (mill. kr) | |
|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | ||||
| 2026 SpareBank 1 Finans Midt-Norge 16/26 | - | - | 43 | 43 |
| 2028 flytende rente NOK (Call 2023) | 250 | 250 | 250 | 250 |
| 2028 flytende rente NOK (Call 2023) | 500 | 500 | 500 | 500 |
| 2029 flytende rente NOK (Call 2024) | 250 | 250 | 250 | 250 |
| 2032 flytende rente NOK (Call 2027) | - | 1.000 | 1.000 | - |
| Påløpte renter | 3 | 15 | 16 | 3 |
| Sum tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | 1.753 | 2.015 | 2.058 | 1.796 |
| Gjennomsnittlig rente NOK | 1,9 % | 3,2 % | 3,2 % | 1,9 % |
| Hybridkapital | ||||
| 5/99 SpareBank 1 Finans Midt-Norge flytende rente NOK (Call 2022) | 43 | 43 | 43 | 43 |
| 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | 76 | 300 | 300 | 76 |
| 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | 300 | 300 | 300 | 300 |
| 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | 200 | 200 | 200 | 200 |
| 5/99 flytende rente NOK (Call 2024) | 250 | 250 | 250 | 250 |
| 7/99 fast rente 5,0 % NOK (Call 2025)* ) | 200 | 200 | 200 | 200 |
| 5/99 flytende rente NOK (Call 2027) | - | 500 | 500 | - |
| 5/99 flytende rente NOK (Call 2027) | - | 200 | 200 | - |
| Sum hybridkapital | 1.293 | 1.726 | 1.769 | 1.293 |
| Gjennomsnittlig rente NOK | 3,8 % | 4,6 % | 4,6 % | 3,8 % |
Årsrapport 2022 Side av 194 224
| Emittert - nominell verdi | Forfalt/ innløst- nominell verdi | Valuta- endringer og over-/ underkurs | 31.12.21 | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, NOK | 1.000 | 750 | - | 1.793 | 2.043 |
| Påløpte renter | - | - | 13 | 3 | 16 |
| Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 1.000 | 750 | 13 | 1.796 | 2.058 |
| Emittert - nominell verdi | Forfalt/ innløst- nominell verdi | Valuta- endringer og over- underkurs | 31.12.21 | 31.12.22 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjonslån, NOK | 700 | 224 | - | 1.293 | 1.769 |
| Sum hybridkapital | 700 | 224 | - | 1.293 | 1.769 |
| Emittert | |
|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, NOK | - |
| Påløpte renter | - |
| Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | - |
Tilknyttet foretak er foretak der banken har betydelig innflytelse. Normalt er det betydelig innflytelse når banken har en eierandel på 20 prosent eller mer. Tilknyttede foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og justeres deretter for endring i bankens andel av nettoeiendelene til det tilknyttede foretaket. Banken resultatfører sin andel av resultatet i det tilknyttede foretaket. I morbankens regnskap regnskapsføres tilknyttede foretak til kostmetoden.
Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. SpareBank 1 SMN har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og kostmetoden i selskapsregnskapet. Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av Konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst på transaksjoner mellom Konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til Konsernet.
Eiendeler som bankens styre har besluttet skal selges, blir behandlet etter IFRS 5 dersom det er svært sannsynlig at eiendelen vil bli solgt innen 12 måneder. Denne typen eiendeler er i hovedsak overtatte eiendeler i forbindelse med tapsengasjement samt investering i datterselskap holdt for salg. Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av tidligere balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. Resultat fra slik virksomhet samt tilhørende eiendeler og gjeld, presenteres på egen linje som holdt for salg.
Årsrapport 2022 Side av 196 224
| Firma | Org.nr | Forretningskontor | Eierandel i prosent |
|---|---|---|---|
| Investering i datterselskaper | |||
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 936159419 | Trondheim | 87,0 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 936285066 | Trondheim | 88,7 |
| SpareBank 1 Invest | 990961867 | Trondheim | 100,0 |
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 938521549 | Trondheim | 54,3 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 990283443 | Trondheim | 100,0 |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 934352718 | Trondheim | 100,0 |
| St. Olavs Plass | 999263380 | Trondheim | 100,0 |
| SpareBank 1 Bilplan | 979945108 | Trondheim | 100,0 |
| Aksjer eid av datter- og datterdatterselskaper | |||
| GMA Invest | 994469096 | Trondheim | 100,0 |
| Sentrumsgården | 975856828 | Leksvik | 35,3 |
| Aqua Venture | 891165102 | Trondheim | 37,6 |
| Omega-3 Invest | 996814262 | Namsos | 33,6 |
| Tjeldbergodden Utvikling | 979615361 | Aure | 23,0 |
| Grilstad Marina | 991340475 | Trondheim | 35,0 |
| GMN 6 | 994254707 | Trondheim | 30,0 |
| GMN 51 | 996534316 | Trondheim | 30,0 |
| GMN 52 | 996534413 | Trondheim | 30,0 |
| GMN 53 | 996534502 | Trondheim | 30,0 |
| Grilstad N8 AS | 926281070 | Trondheim | 35,0 |
| Brauten Eiendom | 917066221 | Trondheim | 100,0 |
| Info-Regnskap | 843551882 | Trondheim | 100,0 |
| Lom Regnskap | 929019679 | Lom | 100,0 |
| Regnskapsforum | 964276390 | Trondheim | 100,0 |
| Leksvik Regnskapskontor | 980491064 | Leksvik | 50,0 |
| SpareBank 1 Mobilitet Holding | 927249960 | Hamar | 30,7 |
| Investeringer i felleskontrollert virksomhet | |||
| SpareBank 1 Gruppen | 975966372 | Tromsø | 19,5 |
| SpareBank 1 Utvikling | 986401598 | Oslo | 18,0 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | |||
| SpareBank 1 Boligkreditt | 988738387 | Stavanger | 22,6 |
| BN Bank | 914864445 | Trondheim | 35,0 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 894111232 | Stavanger | 16,3 |
| SpareBank 1 Kreditt | 975966453 | Trondheim | 18,7 |
| SpareBank 1 Betaling | 919116749 | Oslo | 20,8 |
| SpareBank 1 Gjeldsinformasjon | 924911719 | Oslo | 16,9 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 925239690 | Oslo | 19,6 |
| SpareBank 1 Kundepleie | 927467380 | Trondheim | 26,7 |
| Investering i selskaper holdt for salg | |||
| Mavi XV | 890899552 | Trondheim | 100,0 |
| Mavi XXIX | 827074462 | Trondheim | 100,0 |
| Byscenen Kongensgt 19 | 992237899 | Trondheim | 94,0 |
| Bjerkeløkkja | 998534976 | Oppdal | 95,0 |
| SpareBank 1 Markets | 992999101 | Oslo | 66,7 |
| SpareBank 1 Markets Prosjekt 1 | 918280227 | Oslo | 100,0 |
| SPG Corporate Finance | 995654377 | Oslo | 25,0 |
| SpareBank 1 Capital Markets | New York | 100,0 |
Årsrapport 2022 Side av 197 224
Investeringen er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet. Sum kostnader er inkludert skattekostnad. Bokført verdi av datterselskaper i tabellene under er morbankens bokførte verdi. Resultatkolonnen viser selskapets årsresultat.
2022 (mill. kr)
| Selskapets aksjekapital (1.000 kr) | Antall aksjer | Pålydende verdi (1.000 kr) | Eiendeler | Gjeld | EK | IKE av EK *) | Sum inntekter | Sum kostnader | Resultat | IKE av res. *) | Bokført 31.12 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 1.050.000 | 57.015 | 18,4 | 12.198 | 10.728 | 1.470 | 617 | 353 | 212 | 140 | 62 |
| Sum investeringer i kredittinstitusjoner | |||||||||||
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 105.960 | 4.788 | 22,1 | 420 | 162 | 258 | 34 | 429 | 382 | 47 | 6 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 30.200 | 30.200 | 1,0 | 104 | 18 | 86 | 0 | 18 | 14 | - | 126 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 20.349 | 211 | 96,4 | 635 | 196 | 438 | 50 | 547 | 472 | 75 | 9 |
| SpareBank 1 Invest | 457.280 | 914.560 | 0,5 | 750 | 29 | 721 | - | 53 | 2 | 51 | - |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 1.000 | 100 | 10,0 | 36 | 0 | 36 | - | 0 | -1 | 1 | - |
| St. Olavs Plass | 1.000 | 100.000 | 0,0 | 53 | 1 | 52 | - | 3 | 2 | 1 | - |
| SpareBank 1 Bilplan | 5.769 | 41.206 | 0,1 | 8 | 0 | 8 | - | 0 | 0 | 0 | - |
| Sum investering i andre datterselskaper | |||||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
*) IKE : Ikke-kontrollerende eier-interesser
2021 (mill. kr)
| Selskapets aksjekapital (1.000 kr) | Antall aksjer | Pålydende verdi (1.000 kr) | Eiendeler | Gjeld | EK | IKE av EK *) | Sum inntekter | Sum kostnader | Resultat | IKE av res. *) | Bokført 31.12 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 1.000.000 | 56.300 | 17,8 | 10.372 | 8.893 | 1.479 | 595 | 364 | 179 | 185 | 81 |
| Sum investeringer i kredittinstitusjoner | |||||||||||
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 105.960 | 4.788 | 22,1 | 436 | 168 | 267 | 35 | 453 | 396 | 58 | 8 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 30.200 | 30.200 | 1,0 | 101 | 16 | 85 | - | 9 | 6 | 3 | - |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 20.349 | 211 | 96,4 | 625 | 198 | 428 | 48 | 522 | 456 | 66 | 8 |
| SpareBank 1 Invest | 457.280 | 914.560 | 0,5 | 717 | 47 | 670 | - | 194 | 6 | 188 | - |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 1.000 | 100 | 10,0 | 36 | 1 | 36 | - | 0 | -1 | 1 | - |
| St. Olavs Plass | 1.000 | 100.000 | 0,0 | 51 | 0 | 51 | - | 2 | 3 | 0 | - |
| SpareBank 1 Bilplan | 5.769 | 41.206 | 0,1 | 8 | 0 | 8 | - | 0 | 0 | 0 | - |
| SpareBank 1 Markets | 529.221 | 2.113.736 | 0,3 | 2.820 | 1.881 | 994 | 313 | 887 | 679 | 208 | 69 |
| Sum investering i andre datterselskaper | |||||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
*) IKE : Ikke-kontrollerende eier-interesser
| Utbytte fra datterselskap (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 102 | 76 |
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 49 | 34 |
| SpareBank 1 Markets | 139 | 100 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 57 | 74 |
| SpareBank 1 SMN Invest | - | 18 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 3 | 4 |
| St. Olavs Plass 1 SMN | - | 2 |
| Sparebank 1 Bygget Steinkjer | 1 | 1 |
| Sum utbytte | 350 | 309 |
Årsrapport 2022 Side av 198 224
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er bokført til anskaffelseskost i selskapsregnskapet. Konserntall er presentert etter egenkapitalmetoden.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | 2022 | 2021 | |
| (mill. kr) | ||||
| 4.933 | 4.590 | Balanseført verdi per 1.1. | 7.384 | 7.324 |
| -341 | 473 | Tilgang/avgang | 487 | -228 |
| -2 | 0 | Nedskrivning | 0 | -30 |
| 0 | 59 | EK-føringer | 59 | 25 |
| 442 | 0 | Resultatandel | 711 | 0 |
| -297 | -418 | Utbetalt utbytte | -418 | -297 |
| 4.590 | 5.063 | Balanseført verdi per 31.12 | 8.075 | 7.384 |
| Tilgang /avgang | EK- endring | |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | - | -5 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 196 | 103 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 71 | -4 |
| SpareBank 1 Kreditt | 71 | 6 |
| Sparebank 1 Betaling | 79 | 1 |
| BN Bank | - | 1 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 55 | -3 |
| Øvrige selskap | 15 | -39 |
| Sum | 487 | 59 |
| Utbytte fra investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet (mill. kr) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 137 | 366 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 16 | 18 |
| BN Bank | 70 | - |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 1 | 20 |
| SpareBank 1 Kreditt | 14 | |
| SpareBank 1 Forvaltning | 72 | - |
| Sum utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | 297 | 418 |
Konsernets eierandeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollet virksomhet Tabellene nedenfor inneholder selskaps- eller konsernregnskapstall hundre prosent andel, med unntak av resultatandel som oppgis som SMN-konsernets andel. Badwill og amortiseringseffekter knyttet til oppkjøp er inkludert i resultatandelen. Bokført verdi er konsernverdi i SMN-konsernet.
2022 (mill.```markdown
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Bokført verdi | 31.12 Antall aksjer | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 121.397 | 106.592 | 19.319 | 18.123 | 175 | 2.208 | 420.498 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 287.957 | 275.138 | 107 | 62 | 1 | 2.696 | 17.635.629 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 11.615 | 9.565 | 47 | 27 | 3 | 333 | 2.640.198 |
| SpareBank 1 Kreditt | 7.159 | 5.890 | 351 | 304 | 9 | 283 | 751.377 |
| Sparebank 1 Betaling | 1.251 | 0 | - | 3 | 13 | 260 | 5.711.159 |
| BN Bank | 44.998 | 39.499 | 1.128 | 533 | 203 | 1.812 | 4.943.072 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 1.523 | 696 | 709 | 538 | 33 | 162 | 722.575 |
| Øvrige selskaper | 4 | 322 | |||||
| Sum | 8.075 |
Årsrapport 2022 Side av 199 av 224
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Bokført verdi | 31.12 Antall aksjer | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 124.215 | 109.076 | 38.441 | 35.192 | 471 | 2.175 | 420.498 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 258.239 | 245.820 | 155 | 48 | 16 | 2.412 | 16.325.637 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 11.473 | 9.399 | 69 | 24 | 7 | 265 | 2.074.836 |
| SpareBank 1 Kreditt | 5.855 | 4.826 | 438 | 371 | 13 | 197 | 553.058 |
| SpareBank 1 Betaling | 778 | 3 | - | 69 | -15 | 167 | 4.298.503 |
| BN Bank | 41.875 | 36.859 | 899 | 421 | 164 | 1.678 | 4.943.072 |
| Øvrige selskaper | 49 | 491 | |||||
| Sum | 7.384 |
SpareBank 1 SMNs strategi er at eierskap som følge av misligholdte engasjementer i utgangspunktet skal ha kort varighet, normalt ikke lengre enn ett år. Investeringene bokføres til virkelig verdi i morbankens regnskap, og klassifiseres som holdt for salg. Fra fjerde kvartal 2022 er datterselskapet SpareBank1 Markets klassifisert som holdt for salg. 22. juni 2022 meldte SpareBank 1 SMN at SpareBank 1 Markets styrker satsningen innenfor kapitalmarkedet og får SpareBank1 SR-Bank og SpareBank1 Nord-Norge som store eiere. SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank1 Nord-Norge overdrar sin markets-virksomhet til SpareBank 1 Markets, og kjøper seg i tillegg opp i selskapet i form av et kontantvederlag. Etter gjennomføringen av transaksjonen vil SpareBank 1 SMN eie 39,4% og SpareBank 1 Markets vil behandles som et tilknyttet selskap. Transaksjonen er avhengig av godkjennelse fra Finanstilsynet og Konkurransetilsynet, og er planlagt gjennomført andre kvartal 2023.
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Eierandel | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Mavi XV AS konsern | 75 | 30 | 12 | 11 | -0 | 100 % |
| SpareBank 1 Markets | 1.844 | 1.063 | 780 | 601 | 179 | 67 % |
| Sum Holdt for salg | 1.919 | 1.093 | 791 | 612 | 179 |
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Eierandel | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Mavi XV AS konsern | 59 | 1 | 10 | 11 | -1 | 100 % |
| Sparebank 1 Kapitalforvaltning | - | - | 36 | 26 | 10 | |
| Sum holdt for salg | 59 | 1 | 46 | 37 | 10 |
Årsrapport 2022 Side av 200 av 224
Ved oppkjøp av selskaper utarbeides oppkjøpsanalyse i samsvar med IFRS 3 hvor identifiserbare eiendeler og forpliktelser vurderes til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har i 2022 overtatt samtlige aksjer i Lom Regnskap AS, Regnskapsforum AS og Info-Regnskap AS . Selskapene innfusjoneres og integreres fullt ut i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS fra 2023. Kjeøy Regnskap AS, Experto Credite Holding AS og Lesjar Regnskap og Rådgivning er innfusjonert i 2022. Det er utarbeidet oppkjøpsanalyser i samsvar med IFRS 3 hvor identifiserbare eiendeler og forpliktelser er vurdert til virkelg verdi på overtakelsestidspunktet. Forskjellen mellom konsernets anskaffelseskost og bokført verdi av netto eiendeler er allokert til goodwill.
Årsrapport 2022 Side av 201 av 224
Med nærstående parter menes her datterselskaper, tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og selskaper holdt for salg hvor morbanken har betydelig innflytelse. I tillegg medregnes SpareBank 1 SMN Pensjonskasse og selskaper eid av morbankens personlige nærstående. Morbankens mellomværende med ansatte og medlemmer av styret vises i utlån til og fordringer på kunder samt i note 8 lederlønnsrapport publisert på smn.no. Inngående balanse kan avvike fra utgående balanse året før da utgående balanse kan inkludere selskaper som i løpet av regnskapsåret er kommet til som bankens nærstående.
| Lån (mill. kr) | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Datterselskaper | Øvrige nærstående selskaper | |||
| Lån utestående pr 1.1 | 8.670 | 8.508 | 4.622 | 4.643 |
| Lån innvilget i perioden | 1.703 | 1.014 | 332 | 98 |
| Tilbakebetaling | 23 | 852 | 332 | 111 |
| Lån per 31.12 | 10.350 | 8.670 | 4.622 | 4.629 |
| Renteinntekter | 235 | 108 | 48 | 6 |
| Obligasjoner og ansvarlige lån pr. 31.12 | 155 | 157 | 945 | 614 |
| Innskudd (mill. kr) | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Datterselskaper | Øvrige nærstående selskaper | |||
| Innskudd per 1.1 | 1.426 | 1.445 | 1.225 | 2.037 |
| Nye innskudd i perioden | 52.956 | 51.267 | 78.579 | 425.269 |
| Uttak | 52.340 | 51.286 | 78.694 | 426.062 |
| Innskudd per 31.12 | 2.042 | 1.426 | 1.110 | 1.244 |
| Rentekostnader | 22 | 9 | 21 | 3 |
| Verdipapirhandel | 134 | 148 | - | - |
| Provisjonsinntekt SpareBank 1 Boligkreditt | - | - | 255 | 449 |
| Provisjonsinntekt SpareBank 1 Næringskreditt | - | - | 16 | 14 |
| Utstedte garantier og kausjonsansvar | 6 | 6 | 20 | 20 |
Alle lån og innskudd for nærstående parter er bokført i morbanken.
SpareBank 1 SMNs finansavdeling og SpareBank 1 Markets, via utkontrahert virksomhet, utfører et betydelig antall transaksjoner med bankens nærstående selskaper. Det gjøres løpende transaksjoner innenfor rente- og valutaområdet, betalingsformidling, obligasjonshandel mv. Disse inngår som en del av den ordinære bankdrift og alle avtaler er inngått på markedsmessige vilkår. Rapporterte tall i tabellen ovenfor inkluderer nettoinvestering i derivater, kjøp og salg av obligasjoner og deposit.
SpareBank 1 SMN har inngått leveranseavtaler med flere nærstående selskaper for å sikre ordinær bankdrift og videreutvikling av SpareBank 1-alliansen. Dette omfatter utvikling av datatekniske løsninger i alliansesamarbeidet, provisjoner fra forsikrings- og spareprodukter, administrative tjenester, leie av lokaler mv. Avtalene er vurdert å være på markedsmessige vilkår. I tillegg deltar banken i kapitalforhøyelser i nærstående selskaper, se note om investering i eierinteresser.
39
Årsrapport 2022 Side av 202 av 224
Bankens eierandelskapital utgjør 2.596.728.860 kroner fordelt på 129 836 443 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20,00 kroner. Per 31. desember 2022 var det 17 007 egenkapitalbeviseiere (14 754 per 31. desember 2021). Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte (i hele kroner):
| År | Endring | Endring i eierandelskapital | Total eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|---|---|
| 1991 | Rettet emisjon | 525.000.000 | 525.000.000 | 5.250.000 |
| 1992 | Rettet emisjon | 75.000.000 | 600.000.000 | 6.000.000 |
| 2000 | Ansatt emisjon | 5.309.900 | 605.309.900 | 6.053.099 |
| 2001 | Ansatt emisjon | 4.633.300 | 609.943.200 | 6.099.432 |
| 2002 | Ansatt emisjon | 4.862.800 | 614.806.000 | 6.148.060 |
| 2004 | Fondsemisjon | 153.701.500 | 768.507.500 | 7.685.075 |
| 2005 | Rettet emisjon | 217.424.200 | 985.931.700 | 9.859.317 |
| 2005 | Ansatt emisjon | 23.850.000 | 1.009.781.700 | 10.097.817 |
| 2005 | Splitt | - | 1.009.781.700 | 40.391.268 |
| 2005 | Fortrinnsemisjon | 252.445.425 | 1.262.227.125 | 50.489.085 |
| 2007 | Utbytteemisjon | 81.752.950 | 1.343.980.075 | 53.752.203 |
| 2007 | Ansatt emisjon | 5.420.000 | 1.349.400.075 | 53.976.003 |
| 2008 | Utbytteemisjon | 90.693.625 | 1.440.093.700 | 57.603.748 |
| 2008 | Ansatt emisjon | 6.451.450 | 1.446.545.150 | 57.861.806 |
| 2009 | Fondsemisjon | 289.309.025 | 1.735.854.175 | 69.434.167 |
| 2010 | Ansatt emisjon | 12.695.300 | 1.748.549.475 | 69.941.979 |
| 2010 | Fortrinnsemisjon | 624.082.675 | 2.372.632.150 | 94.905.286 |
| 2011 | Fortrinnsemisjon | 625.000 | 2.373.257.150 | 94.930.286 |
| 2012 | Nedsettelse av pålydende | -474.651.430 | 1.898.605.720 | 94.930.286 |
| 2012 | Fortrinnsemisjon | 569.543.400 | 2.468.149.120 | 123.407.456 |
| 2012 | Ansatt emisjon | 16.220.200 | 2.484.369.320 | 124.218.466 |
| 2012 | Rettet emisjon | 112.359.540 | 2.596.728.860 | 129.836.443 |
| 20 største eiere 31.12.2022 | Antall | Andel |
|---|---|---|
| Sparebankstiftelsen SMN | 3.965.391 | 3,05 % |
| VPF Odin Norge | 3.188.662 | 2,46 % |
| VPF Alfred Berg Gambak | 2.987.707 | 2,30 % |
| State Street Bank and Trust Comp (nominee) | 2.903.393 | 2,24 % |
| VPF Pareto Aksje Norge | 2.761.418 | 2,13 % |
| Danske Invest Norske aksjer institusjon II. | 2.738.645 | 2,11 % |
| State Street Bank and Trust Comp (nominee) | 2.555.343 | 1,97 % |
| J. P. Morgan Chase Bank, N.A., London | 2.540.860 | 1,96 % |
| VPF Eika Egenkapitalbevis | 2.335.792 | 1,80 % |
| VPF Nordea Norge | 2.310.642 | 1,78 % |
| Forsvarets personellservice | 2.124.217 | 1,64 % |
| Pareto Invest AS | 2.025.266 | 1,56 % |
| The Bank of New York Mellon SA/NV | 2.014.446 | 1,55 % |
| J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. (nominee) | 1.802.526 | 1,39 % |
| J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. (nominee) | 1.789.621 | 1,38 % |
| MP pensjon PK | 1.527.586 | 1,18 % |
| Spesialfondet Borea utbytte | 1.352.771 | 1,04 % |
| VPF Nordea avkastning | 1.262.576 | 0,97 % |
| VPF Alfred Berg Norge | 1.185.237 | 0,91 % |
| J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. (nominee) | 1.166.605 | 0,90 % |
| Sum 20 største eiere | 44.538.704 | 34,30 % |
| Øvrige eiere | 85.297.739 | 65,70 % |
| Utstedte egenkapitalbevis | 129.836.443 | 100,00 % |
Årsrapport 2022 Side av 203 av 224
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales som gaver eller overføres til en stiftelse. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
Årsrapport 2022 Side av 204 av 224
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet er beregnet som resultat etter skatt fordelt i forhold til gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis i regnskapsåret. Det foreligger ikke opsjonsavtaler knyttet til egenkapitalbevisene slik at utvannet resultatet er overensstemmende med resultat pr. egenkapitalbevis. (mill.
```# Årsrapport 2022
Regnskapsprinsipper
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet årsregnskapet. Representantskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.
SpareBank 1 SMN politianmeldte torsdag 19. januar en innleid vikar for grovt underslag. Forholdet ble avdekket gjennom bankens egne kontrollfunksjoner. Politiets etterforskning, som samsvarer med bankens egne undersøkelser, viser at underslaget er på totalt i underkant av 75 millioner kroner. Fordi siktede tilbakeførte en del av beløpet til SpareBank 1 SMN før pågripelsen, er netto beløp ført ut av banken i overkant av 66 millioner kroner. Politiet har sikret litt over 15 millioner kroner i Sverige. Ut fra de opplysningene som nå er kjent, har i overkant 50 millioner kroner av det underslåtte beløpet gått tapt. SpareBank 1 SMN har forsikring mot økonomisk kriminalitet, inkludert underslag. Forsikringen har en egenandel på 5 millioner kroner. Størsteparten av underslaget skjedde i løpet av kort tid før det ble avdekket og politianmeldt. Midlene har blitt overført til bankkontoer i andre banker i Norge, og videre ut av landet. Der har de i all hovedsak blitt investert i verdipapirer og finansielle instrumenter med svært høy risiko.
Resultatanalyse, mill kr
| 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Renteinntekter | 5.927 | 3.913 | 4.197 | 4.626 | 4.057 | 3.825 | 3.597 | 4.031 | 4.265 | 4.118 |
| Rentekostnader | 2.588 | 1.107 | 1.439 | 1.939 | 1.655 | 1.600 | 1.714 | 2.159 | 2.475 | 2.502 |
| Rentenetto | 3.339 | 2.805 | 2.759 | 2.687 | 2.403 | 2.225 | 1.883 | 1.872 | 1.790 | 1.616 |
| Provisjonsinntekter | 2.042 | 2.141 | 2.572 | 2.290 | 2.177 | 2.005 | 1.674 | 1.545 | 1.512 | 1.463 |
| Resultat eierinteresser | 442 | 705 | 681 | 879 | 423 | 443 | 423 | 448 | 527 | 355 |
| Resultat finansielle investeringer | -61 | 134 | 269 | 322 | 334 | 317 | 521 | 11 | 193 | 147 |
| Sum inntekter | 5.760 | 5.786 | 6.281 | 6.178 | 5.337 | 4.989 | 4.502 | 3.876 | 4.021 | 3.580 |
| Personalkostnader | 1.406 | 1.378 | 1.883 | 1.699 | 1.584 | 1.426 | 1.159 | 1.093 | 1.002 | 914 |
| Andre driftskostnader | 1.038 | 981 | 1.069 | 1.098 | 1.040 | 943 | 844 | 838 | 787 | 807 |
| Sum kostnader | 2.443 | 2.360 | 2.952 | 2.797 | 2.624 | 2.369 | 2.003 | 1.931 | 1.789 | 1.722 |
| Resultat før tap | 3.317 | 3.426 | 3.329 | 3.380 | 2.713 | 2.621 | 2.499 | 1.945 | 2.232 | 1.859 |
| Tap på utlån og garantier | -7 | 161 | 951 | 299 | 263 | 341 | 516 | 169 | 89 | 101 |
| Resultat før skatt | 3.324 | 3.266 | 2.378 | 3.081 | 2.450 | 2.279 | 1.983 | 1.776 | 2.143 | 1.758 |
| Skatt | 718 | 563 | 400 | 518 | 509 | 450 | 341 | 370 | 362 | 388 |
| Resultat virksomhet holdt for salg | 179 | 200 | 1 | 0 | 149 | -1 | 4 | - | 1 | 0 |
| Overskudd | 2.785 | 2.902 | 1.978 | 2.563 | 2.090 | 1.828 | 1.647 | 1.406 | 1.782 | 1.400 |
| Utbytte | 840 | 970 | 569 | 840 | 661 | 571 | 389 | 292 | 292 | 227 |
Balanseutvikling, mill kr
| 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og innskudd i finansinstitusjoner | 12.834 | 5.956 | 7.856 | 2.871 | 5.957 | 7.527 | 4.207 | 5.677 | 5.965 | 5.984 |
| Verdipapirer og derivater | 53.792 | 44.024 | 43.522 | 35.508 | 32.438 | 31.672 | 29.489 | 30.282 | 27.891 | 26.358 |
| Brutto utlån | 152.629 | 147.301 | 134.648 | 126.277 | 120.473 | 112.071 | 102.325 | 93.974 | 90.578 | 80.548 |
| - Tapsavsetninger / Individuelle nedskrivninger utlån | 1.081 | 1.410 | 1.517 | 998 | 744 | 765 | 632 | 183 | 172 | 173 |
| - Gruppevise nedskrivninger utlån | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 347 | 339 | 376 | 295 | 295 |
| Øvrige aktiva | 5.137 | 2.974 | 3.403 | 3.004 | 2.581 | 3.096 | 3.030 | 2.540 | 2.080 | 2.938 |
| Eiendeler | 223.312 | 198.845 | 187.912 | 166.662 | 160.705 | 153.254 | 138.080 | 131.914 | 126.047 | 115.360 |
| Innskudd fra finansinstitusjoner | 14.636 | 15.063 | 13.095 | 8.853 | 9.214 | 9.607 | 10.509 | 8.155 | 9.123 | 6.581 |
| Innskudd fra kunder | 122.010 | 111.286 | 97.529 | 85.917 | 80.615 | 76.476 | 67.168 | 64.090 | 60.680 | 55.927 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og derivater | 55.781 | 44.241 | 51.098 | 46.541 | 47.251 | 45.537 | 40.390 | 40.569 | 39.254 | 36.806 |
| Øvrig gjeld | 3.818 | 3.217 | 3.085 | 2.841 | 2.671 | 1.924 | 1.532 | 1.734 | 1.095 | 1.485 |
| Ansvarlig lånekapital | 2.058 | 1.796 | 1.795 | 2.090 | 2.268 | 2.201 | 3.182 | 3.463 | 3.371 | 3.319 |
| Egenkapital | 25.009 | 23.241 | 21.310 | 20.420 | 18.686 | 17.510 | 15.299 | 13.904 | 12.524 | 11.242 |
| Gjeld og egenakapital | 223.312 | 198.845 | 187.912 | 166.662 | 160.705 | 153.254 | 138.080 | 131.914 | 126.047 | 115.360 |
Nøkkeltall
| 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forvaltningskapital | 223.312 | 198.845 | 187.912 | 166.662 | 160.704 | 153.254 | 138.080 | 131.914 | 126.047 | 115.360 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 213.112 | 196.229 | 183.428 | 165.154 | 156.992 | 145.948 | 137.060 | 128.355 | 117.794 | 111.843 |
| Brutto utlån | 152.629 | 147.301 | 134.648 | 126.277 | 120.473 | 112.071 | 102.325 | 93.974 | 90.578 | 80.548 |
| Brutto utlån inkl. lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt | 211.244 | 195.353 | 182.801 | 167.777 | 160.317 | 148.784 | 137.535 | 127.378 | 120.435 | 112.283 |
| Brutto utlån til lønnstakere | 141.833 | 132.894 | 124.461 | 115.036 | 108.131 | 98.697 | 89.402 | 80.725 | 74.087 | 68.591 |
| Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor | 69.411 | 62.458 | 58.340 | 52.740 | 52.186 | 50.087 | 48.133 | 46.653 | 46.348 | 43.692 |
| Innskudd | 122.010 | 111.286 | 97.529 | 85.917 | 80.615 | 76.476 | 67.168 | 64.090 | 60.680 | 55.927 |
| Innskudd fra lønnstakere | 48.316 | 44.589 | 40.600 | 35.664 | 33.055 | 31.797 | 29.769 | 28.336 | 26.496 | 23.891 |
| Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor | 73.693 | 66.697 | 56.928 | 50.253 | 47.561 | 44.678 | 37.398 | 35.754 | 34.184 | 32.036 |
| Innskuddsdekning (Innskudd / utlån i balansen) | 80 % | 76 % | 72 % | 68 % | 67 % | 68 % | 66 % | 68 % | 67 % | 69 % |
| Innskuddsdekning (Innskudd / utlån inkl SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskeditt)) | 58 % | 57 % | 53 % | 51 % | 50 % | 51 % | 49 % | 50 % | 50 % | 50 % |
Kapitaldekning
| 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ren kjernekapital | 19.776 | 17.790 | 17.041 | 15.830 | 14.727 | 13.820 | 13.229 | 12.192 | 10.679 | 9.374 |
| Kjernekapital | 21.835 | 19.322 | 18.636 | 17.742 | 16.472 | 15.707 | 15.069 | 13.988 | 12.382 | 10.989 |
| Ansvarlig kapital | 24.147 | 21.333 | 20.759 | 19.854 | 18.743 | 17.629 | 17.185 | 16.378 | 14.937 | 12.417 |
| Risikoveid volum | 104.716 | 98.664 | 93.096 | 91.956 | 101.168 | 94.807 | 88.788 | 89.465 | 95.317 | 84.591 |
| Ren kjernekapitaldekning | 18,9 % | 18,0 % | 18,3 % | 17,2 % | 14,6 % | 14,6 % | 14,90 % | 13,63 % | 11,20 % | 11,08 % |
| Kjernekapitaldekning | 20,9 % | 19,6 % | 20,0 % | 19,3 % | 16,3 % | 16,6 % | 16,97 % | 15,63 % | 12,99 % | 12,99 % |
| Kapitaldekning | 23,1 % | 21,6 % | 22,3 % | 21,6 % | 18,5 % | 18,6 % | 19,36 % | 18,31 % | 15,67 % | 14,68 % |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) | 7,1 % | 6,9 % | 7,1 % | 7,5 % | 7,4 % | 7,2 % | 7,4 % | 6,7 % | 6,0 % | 6,0 % |
| Kostnader i % av inntekter | 42 % | 41 % | 47 % | 45 % | 49 % | 47 % | 44 % | 50 % | 44 % | 48 % |
| Tapsprosent utlån (inkl lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt) | 0,00 % | 0,09 % | 0,54 % | 0,18 % | 0,17 % | 0,23 % | 0,39 % | 0,14 % | 0,08 % | 0,09 % |
| Egenkapitalavkastning | 12,3 % | 13,5 % | 10,0 % | 13,7 % | 12,2 % | 11,5 % | 11,3 % | 10,7 % | 15,1 % | 13,3 % |
| Utlånsvekst (brutto utlån inkl lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt) | 8,1 % | 6,9 % | 9,0 % | 4,7 % | 7,8 % | 8,2 % | 8,0 % | 5,8 % | 7,3 % | 7,0 % |
| Innskuddsvekst | 9,6 % | 14,1 % | 13,5 % | 6,6 % | 5,4 % | 13,9 % | 4,8 % | 5,6 % | 8,5 % | 7,0 % |
| Antall ansatte | 1.498 | 1.449 | 1.653 | 1.654 | 1.588 | 1.482 | 1.328 | 1.298 | 1.273 | 1.238 |
| Antall årsverk | 1.432 | 1.340 | 1.560 | 1.509 | 1.493 | 1.403 | 1.254 | 1.208 | 1.192 | 1.159 |
| Antall bankkontor | 40 | 40 | 45 | 46 | 48 | 48 | 48 | 49 | 49 | 50 |
1) Historikk for 2021 er omarbeidet etter at datterselskapet SpareBank 1 Markets er reklassifisert til holdt for salg fra Q4 2022. Se nærmere informasjon i note 3. Historikk for tidligere år er ikke omarbeidet. Tilsvarende er tall for ansatte og årsverk for 2022 og 2021 ekskl. ansatte i SpareBank 1 Markets.
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for morbanken og konsernet for 2022 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med de tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven årsregnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet samt at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til morbanken og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.
Trondheim, 1.# mars 2023
| Styrets leder | Nestleder |
|---|---|
| Kjell Bjordal | Christian Stav |
| Morten Loktu | Mette Kamsvåg |
| Tonje Eskeland Foss | Eli Skrøvset |
| Freddy Aursø | Christina Straub |
| Inge Lindseth |
Ansatterepresentant
Konsernsjef
PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, Postboks 6365 Torgard, NO-7492 Trondheim T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til representantskapet i SpareBank 1 SMN
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 SMN, som består av:
Etter vår mening
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært revisor for SpareBank 1 SMN sammenhengende i 4 år fra valget i representantskapet den 22. november 2018 for regnskapsåret 2019.
2 / 6
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har ledet til nye fokusområder. Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2022.
Verdien av utlån til kunder
Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbaser t rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere. Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av betydningen avsetnings- vurderingene har for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden. I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som benyttes i modellen.
Bruk av tapsmode ller for å beregne forventet kredittap innebærer bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:
I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Vurderingene krever at ledelsen bru ker skjønn. Ved vår revisjon av avsetninger til tap på utlån vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av kontroller for kvalitetssikring av anvendte forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk av modellen og i avsetningene som er beregnet individuelt.
For utlån hvor det ikke forelå objektive indikasjoner på verdifall ble nedskrivningsbeløp beregnet for grupper av utlån basert på et modellverk. Vi testet modellverket og tok stilling til relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger som var benyttet i beregningen. Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å sikre:
Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.
Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets finansielle rapporteringssystemer relevant for finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante service-organisasjonene er benyttet til å evaluere
3 / 6
Note 3, note 6, note 8, og note 10 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av selskapets tapsmodell og for hvordan selskapet estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9. design og effektivitet av- og teste etablerte kontroller som skal sikre integriteten av IT-systemene som er relevante for finansiell rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt rapporter som blant annet omfattet testing om sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene ble utført i tråd med forventningene, herunder renteberegninger og amortiseringer. Testingen omfattet dessuten integriteten av data, endringer av og tilgang til systemene. For å kunne legge informasjonen i reviso rs rapporter til grunn for våre vurderinger, forsikret vi oss om revisorens kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Våre vurderinger underbygger at vi kunne legge til grunn at dataene som håndteres i- og beregningene som foretas av selskapets eksterne kjernesystem var pålitelige.
For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg ved å vurdere de estimerte fremtidige kontantstrømmene ledelsen hadde lagt til grunn for å underbygge beregningen av avsetnings-beløpet. Vi utfordret de forutsetningene ledelsen hadde lagt til grunn ved å intervjue kredittmedarbeidere og ledelsen om den informasjonen som ble innhentet fra kunder og hvordan påliteligheten av den informasjonen ble vurdert. Vi sammenlignet forutsetningene med ekstern dokumentasjon der dette var tilgjengelig.
Det fremgår av årsrapporten at reduserte tap i stor grad er innen offshore. Hovedvekten av de individuelle engasjementer som er valgt ut for detaljert testing er fra offshore segmentet. Vi har for disse kontrollert vesentlige faktorer i modellen, som rater, utnyttelsesnivåer og realisasjonsverdier. Ut over offshore engasjementer har vi videre testet om utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og vurdert rimeligheten av de totale tapsavsetningene. Resultatet av vår testing viste at ledelsen hadde benyttet rimelige forutsetninger i beregningen av avsetningsbeløpene. Vi har lest de relevante notene og fant at informasjonen der var tilstrekkelig.
4 / 6
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.
Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.# Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 SMN har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn SB1SMN-2022-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Trondheim, 1. mars 2023
PricewaterhouseCoopers AS
Rune Kenneth S. Lædre
Statsautorisert revisor
(elektronisk signert)
4JHOFST /BNF
This document package contains:
- $MPTJOHQBHF (this page)
- The original document(s)
- The electronic signatures. These are not visible in the document, but are electronically integrated. This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document.
.FUIPE %BUF
2023-03-02 16:57 BANKID
Lædre, Rune Kenneth Snæbjörnsson
Revisjonsberetning
Årsrapport 2022
Side av 213
224
Vår motivasjon og utvikling Konsernet vårt har et samfunnsansvar, og en del av samfunnsansvaret er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. Det innebærer blant annet å være en pådriver for grønn omstilling og en veiviser for ansvarlig forretningskultur. Konsernets langsiktige målsetning er å oppnå netto nullutslipp innen 2050 og halvere klimafotavtrykket innen 2030. Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 8% per år i daglig drift. For utlånsporteføljen er vi i gang med å etablere overgangsplaner på bransjenivå som viser estimerte utslippsbaner mot 2050. SpareBank 1 SMN er en viktig bidragsyter i å nå konsernets langsiktige reduksjonsmål. Gjennom årlig rapportering ønsker vi å sette våre interessenter i stand til å forstå vår påvirkning, og gi de muligheten til å sammenligne transparent og pålitelig informasjon på tvers av selskaper og rapporteringsår. Hos oss kartlegges klimagassutslipp, herunder nøkkeltall, i sanntid ved hjelp av våre interne styringssystem, og skal gjøre oss i stand til å evaluere effekten av våre tiltak kontinuerlig. Hensikten med rapporteringen er å vise våre interessenter en oversikt over vårt klimagassutslipp (GHG- utslipp), beregnet i tonn CO 2 -ekvivalenter (tCO 2 e), og er en integrert del av vår bærekraftsstrategi 1 . Energi- og klimaregnskapet, og datagrunnlaget som ligger bak, har i flere år vært vårt viktigste verktøy i arbeidet med å identifisere vesentlige utslippskilder, iverksette konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp og måle resultatet av disse tiltakene over tid. Bank- og finansbransjen er en bransje med begrensede direkte utslipp, og vi erkjenner at vårt bidrag til et lavutslippssamfunn vil være både gjennom å redusere egne utslipp, men også gjennom aktiv påvirkning av våre kunder og leverandører. Vi har siden 2019 forbedret vår rapportering av klimagassutslipp. I 2022 har vi for første gang utarbeidet et energi- og klimaregnskap hvor klimagassutslippene knyttet til vår utlånsportefølje er inkludert. I tillegg til å benytte oss av intern kompetanse, har vi også i år valgt å samarbeide med datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS og Asplan Viak AS som bidragsytere til utarbeidelse av energi- og klimaregnskapet. Kombinasjonen høy kompetanse og kjennskap til SpareBank 1 SMN har som hensikt å sikre presise estimater og konsistens i beregning av vår totale klimapåvirkning. Kombinasjonen av kompetanse og kunnskap skal også gjøre det mulig for oss å benytte underliggende datagrunnlag og energi- og klimaregnskap som input i virksomhetsstyring og interne prosesser for kontinuerlig utvikling og måling.
Datagrunnlaget som benyttes i energi- og klimaregnskapet stammer fra både interne og eksterne kilder, og blir omregnet til tCO 2 e i henhold til GWP-verdiene i IPCC AR5.# Energi- og klimaregnskapet
Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til Greenhouse Gas Protocol (GHG protokollen), dens standarder, anbefalinger og rettledninger. Standardene som er benyttet er den overordnede rapporteringsstandarden «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard», og rettledningene for Scope 2 og Scope 3, henholdsvis «GHG Protocol Scope 2 Guidance» og «The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard».
GHG protokollen er valgt som rapporteringsstandard på bakgrunn av dens internasjonale anerkjennelse og dens bidrag til å sikre relevant, sannferdig, sammenlignbar og forståelig informasjon om våre klimagassutslipp. GHG-Protokollen har også presedens i standardene for rapportering på klimagassutslipp (European Sustainability Reporting Standards (ESRS)) som nå er vedtatt av EU-kommisjonen og utarbeidet av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG).
For å forberede oss på fremtidige rapporteringskrav som følger av innlemmelsen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), og rapporteringskravene i ESRS som treffer børsnoterte foretak i 2024 har vi i år forsøkt å etterleve flere av kravene i utkastet til «ESRS E1 - Climate Change» i årets rapportering.¹ ²
¹ https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/bank/smn/om-oss/Barekraft/smn-barekraftsstrategi-i-smn-okt22.pdf
² Corporate Sustainability Reporting Directive ble vedtatt i EU Q4 2022. Det er forventet at Norge vil følge tidslinjen til EU ved innlemmelse av CSRD gjennom EØS-avtalen.
Endringene i klimagassutslipp kan oppsummeres i fem punkter:
1. Vi har i 2022 samlet inn primærdata på elektrisitet
2. Aktiviteten vår har i 2022 økt sammenlignet med 2021
3. Vi har i 2022 estimert utlånsporteføljen vår ihht. PCAF
4. Vi har inkludert og estimert flere regnskapskonti⁵
5. Vi har endret beregningsmetodikk
Som et steg i vår forbedring har vi i 2022 gjennomført en modellendring fra Klimakost EU28 til Klimakost FIGARO. Modellendringen fører til betydelige utslippsøkninger i Scope 3 oppstrøm, og vi har delt inn endringene i «Reelle utslippsendringer» og «Utslippsendring av modellendring».³
Basisåret (2019) er beregnet med like forutsetninger som rapporteringsåret for å til enhver tid muliggjøre en konsistent sammenligning.
¹ Se side 9 for forklaring av Klimakost FIGARO-modell
² Se side 9 for forklaring av Klimakost EU28-modell
³ Klimagassutslipp på Lønnstakere (boliglån) er estimert basert på finansierte bygg.
⁴ Se side 6 for oversikt over reelle utslippsendringer og utslippsendring av modellendring.
⁵ Nye utslippsberegnede konto har netto redusert utslippet (oppstrøm) med 98,78 tCO2e i 2022.
SpareBank 1 SMN
| Basisår (2019) | Fjorår (2021) | Rapporteringsår (2022) | Endring 2022 / 2021 | Målsetning 2030 | Endring 2022 / 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Scope 1 GHG-utslipp | ||||||
| Klimakost (FIGARO)² | ||||||
| Klimakost (EU28)¹ | ||||||
| Klimakost (FIGARO)² | ||||||
| Total netto Scope 1 GHG-utslipp (tCO₂e) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Scope 2 GHG-utslipp | ||||||
| Netto megawatt-timer (mWh) forbrukt² | 2 371,02 | 2 669,24 | 2 762,18 | 3,48 % | 947,55 | 16,50 % |
| Total netto lokasjonsbasert Scope 2 GHG-utslipp (tCO₂e) | 322,46 | 363,02 | 375,66 | 3,48 % | 193,48 | 16,50 % |
| Total netto markedsbasert Scope 2 GHG-utslipp (tCO₂e) | 938,92 | 1 081,04 | 684,89 | -36,65 % | 563,35 | -27,06 % |
| Scope 3 GHG-utslipp | ||||||
| Total netto Scope 3 oppstrøm GHG-utslipp (tCO₂e) | 15 474,67 | 9 359,23 | 14 764,22 | 57,75 % | 6 184,26 | -4,59 % |
| Kjøpte varer og tjenester | 11 151,17 | 7 995,19 | 11 876,13 | 48,54 % | 4 456,42 | 6,50 % |
| Kapitalvarer | 1 319,96 | 579,16 | 1 034,13 | 78,56 % | 527,50 | -21,65 % |
| Transport og distribusjon | 670,89 | 260,26 | 317,22 | 21,89 % | 268,11 | -52,72 % |
| Avfall som følge av operasjoner | 51,36 | 36,38 | 35,69 | -1,90 % | 20,52 | -30,50 % |
| Forretningsreiser | 2 281,30 | 488,24 | 1 501,04 | 207,44 % | 1 368,78 | -34,20 % |
| Total netto Scope 3 nedstrøm GHG-utslipp (tCO₂e) | N/A | 1 000 703,76 | 1 053 525,68 | 5,28 % | N/A | N/A |
| Finansierte utslipp | N/A | 1 000 703,76 | 1 053 525,68 | 5,28 % | N/A | N/A |
| Jordbruk og skogbruk | N/A | 478 168,46 | 544 194,41 | 13,81 % | N/A | N/A |
| Fiske og fangst | N/A | 59 324,31 | 38 158,43 | -35,68 % | N/A | N/A |
| Havbruk | N/A | 14 340,68 | 14 842,38 | 3,50 % | N/A | N/A |
| Industri og bergverk | N/A | 28 355,77 | 28 228,29 | -0,45 % | N/A | N/A |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | N/A | 6 132,46 | 9 387,96 | 53,09 % | N/A | N/A |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | N/A | 18 498,17 | 21 740,27 | 17,53 % | N/A | N/A |
| Sjøfart og offshore | N/A | 157 741,22 | 219 144,30 | 38,93 % | N/A | N/A |
| Eiendomsdrift | N/A | 5 885,08 | 6 411,93 | 8,95 % | N/A | N/A |
| Forretningsmessig tjenesteyting | N/A | 16 465,73 | 16 175,59 | -1,76 % | N/A | N/A |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | N/A | 192 935,52 | 134 548,53 | -30,26 % | N/A | N/A |
| Offentlig forvaltning | N/A | 1,86 | 1,25 | -32,98 % | N/A | N/A |
| Øvrige sektorer | N/A | 6 487,93 | 5 126,77 | -20,98 % | N/A | N/A |
| Lønnstakere (Boliglån)³ | N/A | 16 366,56 | 15 565,56 | -4,89 % | N/A | N/A |
| Totale GHG-utslipp | ||||||
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) (tCO₂e) | N/A | 1 010 426,00 | 1 068 665,55 | 5,76 % | N/A | N/A |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) (tCO₂e) | N/A | 1 011 144,03 | 1 068 974,79 | 5,72 % | N/A | N/A |
Vi jobber systematisk og målrettet for å forstå påvirkningen av vår finansielle virksomhet på lokale og internasjonale omgivelser. Som en del av dette målrettede arbeidet introduserte SpareBank 1 SMN-konsernet i 2021 Klimakost¹ som en ny beregningsmetodikk for å beregne selskapets direkte- og indirekte klimagassutslipp. I 2022 har vi tatt ekstra steg i å forstå vår totale klimapåvirkning.
I utgangen av 2021 ble SpareBank 1 SMN medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), et globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner for å harmonisere estimering, måling og opplysninger om klimagassutslipp knyttet til sine utlånsporteføljer. Medlemskapet forplikter oss til å estimere og offentliggjøre våre finansierte klimagassutslipp innen tre år. Vi har i 2022 - ett år etter vår forpliktelse - estimert og offentliggjort våre nedstrømsutslipp forårsaket av vår utlånsportefølje på 185 MRDNOK i 2021 og 199,6 MRDNOK i 2022.
Deler av vår utlånsportefølje (målt i NOK) inngår i konsernkonto-ordningen Cashpool. Utslippseffekten av Cashpool er 0, men gir et avvik i utlånsvolum sammenlignet med vår finansielle rapportering på bakgrunn av ulik behandling. Estimering av klimagassutslipp knyttet til våre finansierte utslipp er basert på PCAF sin metodikk, en metodikk anerkjent av GHG-protokollen og datakvaliteten på estimatene strekker seg fra 1 (basert på kundens egne data) til 5 (basert på rene estimater). Vi jobber kontinuerlig med å øke datakvaliteten på utslippsestimatene, men begrenses av mangel på tilgang til reliable data.
Vi er i gang med å utvikle overgangsplaner mot netto nullutslipp for bransjer vi finansierer, hvor de mest utslippsintensive prioriteres først. Det er innhentet primærdata om bunkersbruk i fiskeriporteføljen vår for 2021, noe som øker datakvaliteten på estimatene betraktelig. Informasjon om bunkersbruk er ennå ikke tilgjengelig for 2022, og reduksjon av klimagassutslipp er ikke nødvendigvis et uttrykk for faktisk reduksjon, men et resultat av lavere datakvalitet.
Dsdsds
Jordbruk og skogbruk er bransjen som står for størst andel klimagassutslipp i vår utlånsportefølje (47,78 % i 2021, 51,65 % i 2022). I 2022 har vi foretatt inngående analyser i samarbeid med Asplan Viak for å øke presisjonsnivået på disse estimatene, hvor vi har estimert klimagassutslippet til hvert gårdsbruk ved hjelp av data i produksjonstilskuddsregisteret. Registeret inneholder data om antall dyr, produksjon og forvaltet areal. Vi er i gang med å samle inn primærdata på øvrige bransjer for å øke datakvaliteten. Se tabellen nedenfor for en komplett oversikt over estimatenes datakvalitet.
For å beregne direkte og indirekte klimagassutslipp som ikke omfatter finansierte nedstrømsutslipp, har vi også i år benyttet oss av Klimakost, et vitenskapelig beregningsverktøy utviklet av Asplan Viak. Dette beregningsverktøyet er benyttet til å beregne klimagassutslipp for basisåret, fjoråret og inneværende rapporteringsår. Basisåret for sammenligning er satt til 2019, og er beregnet med like forutsetninger som rapporteringsåret.
Alle oppstrømsutslipp i 2021 er beregnet med bakgrunn i Klimakost basert på EU-data, og gjør en forenkling som fører til at alt innkjøp utenfor EU blir beregnet som om det har opphav i EU-teknologi. For å øke presisjonsnivået på datagrunnlaget har vi i år beregnet utslipp utenfor EU med Asplan Viak sin FIGARO-modell². FIGARO beregner varer og tjenester med opphav utenfor EU med dens tilhørende teknologi, og synliggjør områder hvor vi har mulighet til å redusere vårt indirekte utslipp og iverksette hensiktsmessige handlingsplaner. Dette er videre delt opp i «Reell endring» og «Modellendring» for å fremheve hvorvidt utslippsøkning eller utslippsreduksjon er et resultat av forbedring eller estimatendring.
Nøkkeltallsberegninger knyttet til våre utslipp kan finnes på side 6, 7 og 8.
¹ Se side 9 for en forklaring av Klimakost.
² Se side 9 for en forklaring av FIGARO.
| 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 3,3 | 3,4 | |||
| Eiendomsdrift | 4,2 | 4,2 | |||
| Fiske og fangst | 2,6 | 4,2 | |||
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4,4 | 4,3 | |||
| Havbruk | 4,0 | 4,0 | |||
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 4,1 | 4,1 | |||
| Industri og bergverk | 4,0 | 4,0 | |||
| Offentlig forvaltning | 5,0 | 5,0 | |||
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 4,2 | 4,3 | |||
| Øvrige sektorer | 4,2 | 4,3 | |||
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 4,1 | 4,1 | |||
| Lønnstakere³ | 3,0 | 3,0 | |||
| Sjøfart og offshore | 4,1 | 4,2 | |||
| PCAF data quality score | PCAF data quality score |
Klimakost benyttes av samtlige selskaper i konsernet, og skal bidra til å vise et detaljert bilde av våre vesentlige utslippskilder. For å øke presisjonsnivået beregnes indirekte utslipp i Scope 2 «bottom-up» med primærdata fra leverandører. På utslippskilder hvor primærdata er vanskelig å oppdrive er klimagassutslippene kostnadsestimert med en «spend-based method».# Kombinasjonen av primærdata og kostnadsbaserte estimater skal bidra til å danne et komplett bilde av våre klimagassutslipp, samtidig som det gjør det mulig å rette konkrete tiltak mot de vesentligste kildene til klimagassutslipp.
Klimagassutslipp i Scope 2 er beregnet ved å benytte primærdata fra strømmålere på selskapets 40 lokasjoner. På de få lokasjonene hvor kWh-data har vært vanskelig å oppdrive har vi benyttet en gjennomsnittsberegning på kWh/m2 for de lokasjonene vi har innhentet kWh-data på som proxy. Denne gjennomsnittsberegningen multipliseres med lokasjonens m2 for å finne ut kWh-pådrag på ikke-målte lokasjoner. Av totalt kWh-forbruk i 2021 er 80,98 % målt og 19,02 % er stipulert basert på vektede gjennomsnittsberegninger av målt forbruk. Av totalt kWh-forbruk i 2022 er 80,92 % målt kWh-data og 19,08 % er stipulert basert på vektede gjennomsnittsberegninger av målt forbruk. Vi vedtok i 2022 en målsetning om at all innkjøpt energi skal være 100 % fornybar, og har med det kjøpt opprinnelsesgarantier (GoO) fra Fjordkraft for 38,78 % av kWh-forbruket i 2022 (1 071 074 kWh). Det lokasjonsbaserte utslipp knyttet til disse er lik det markedsbaserte utslippet (0 tCO2e).
Lokasjonsbaserte utslipp i Scope 2 er beregnet basert på klimadeklarasjon for fysisk levert strøm ihht. NS3720. NS3720 skiller mellom v1 og v2 strømmiks, hvor v1 er estimert snitt for norsk miks perioden 2015-2075 og v2 er estimert snitt for EU miks perioden 2015-2075. Vi erkjenner at Norge er koblet sammen med flere land i strømsystemet, og har av den grunn valgt å benytte oss av v2, subsidiært sett «nordisk supply-miks», for å estimere den sannsynlige klimaeffekten av våre energisparende tiltak. Lokasjonsbaserte utslipp blir beregnet med en faktor som gir utslipp på 136 gCO2e/kWh. Markedsbaserte utslipp i Scope 2 er beregnet basert på varedeklarasjon fra NVE¹, og gir en utslippsfaktor på 396 gCO2e/kWh for 2019, 405 gCO2e/kWh for 2021 og 2022.
Ved beregning av klimagassutslipp fra kapitalvarer innregnes kapitalvarens totale utslipp delt på kapitalvarens levetid. Bakgrunnen for en slik beregning er ment å hindre fluktuasjoner mellom rapporteringsår som følge av betydelige investeringer.
Med hensikt å sikre sammenlignbarhet mellom rapporteringsårene i energi- og klimaregnskapet har vi gjennomført følgende endringer på klimagassutslippene i 2021:
I fjor var første året med overgang til ny beregningsmetodikk, og det ble ikke hentet inn fysiske data kWh-forbruk på selskapets lokasjoner. Vi har i år hentet inn fysiske data på kWh-forbruk på selskapets lokasjoner for 2021 og 2022, og energi- og klimaregnskapet på side 3 er i 2021 oppdatert med fysiske data, og klimagassutslippene i Scope 2 er omberegnet. Dette reduserer klimagassutslippene i 2021 med 305,86 tCO2e lokasjonsbasert og øker klimagassutslippene med 412,17 tCO2e markedsbasert.
Medlemskapet vårt i PCAF har forpliktet oss til estimering av utlånsporteføljen klimagassutslipp. Vi har gjennomført en estimering av utlånsporteføljen for både 2021 og 2022, og har i energi- og klimaregnskapet inkludert finansierte klimagassutslipp også i 2021. Klimagassutslippet i 2021 har økt med 1 000 703,76 tCO2e som følge av endringen.
Vi har i år gjennomført en revisjon av hvilke regnskapskonti som var inkludert og ekskludert i våre utslippsestimeringer. Basert på våre funn har vi inkludert flere regnskapskonti i årets utslippsberegning. For å unngå vesentlige justeringer av attesterte tall i 2021 har vi ikke justert fjoråret med nye konti. Hvis justeringen hadde blitt foretatt ville Scope 3 oppstrømsutslipp blitt netto redusert med 35,07 tCO2e.
¹ https://www.nve.no/energi/virkemidler/opprinnelsesgarantier-og-varedeklarasjon-for-stroemleverandoerer/varedeklarasjon-for-stroemleverandoerer/
Vi har i 2022 et lokasjonsbasert klimagassutslipp på 1 068 665,55 tCO2e, og utgjør en økning på 58 239,55 tCO2e (5,76 %) sammenlignet med 2021. Av denne økningen stammer 597,26 tCO2e fra en reell utslippsøkning internt i selskapet, 4 820,37 tCO2e fra modellendringer og 52 821,92 tCO2e fra en økning i finansierte utslipp.
Klimagassutslippene hadde følgende fordeling:
Bank- og finans har neglisjerbare klimagassutslipp knyttet til direkte utslipp, og vi er intet unntak. I garasjen vår har vi to fossile biler. Dieselforbruk til disse er ikke hentet inn av vesentlighetshensyn, og heller ikke fremhevet i scope 1. Utslippet til bilene er likevel inkludert, men under forretningsreiser i scope 3.
Indirekte klimagassutslipp er knyttet til forbruk av innkjøpt energi, herunder elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling i våre kontorlokaler. Blant kontorlokalene i banken dominerer de største lokasjonene kWh-forbruket. Ved flytting av kontorlokaler er det en ambisjon om at kontorlokalene skal være energimerking A eller B. Vårt kWh-forbruk i 2022 var 2 762 180,14 kWh, med et gjennomsnitt på 125,65 kWh/m². Sammenlignet med 2021 er dette en økning på 92 937,79 kWh, og en økning på 4,23 kWh/m². Les mer om forutsetningene ved måling av kWh på side 5.
Klimagassutslippene i Scope 2 er delt inn i henholdsvis lokasjons- og markedsbaserte utslipp. Lokasjonsbasert utslipp utgjorde 375,66 tCO2e i 2022, en økning på 3,48 % sammenlignet med 2021. Markedsbasert utslipp utgjorde 684,89 tCO2e i 2022, en reduksjon på 36,65 % sammenlignet med 2021. Reduksjonen av våre markedsbaserte utslipp skyldes kjøp av opprinnelsesgarantier¹. I 2022 har dette redusert vårt markedsbaserte scope 2 utslipp med 433,80 tCO2e.
En endring fra EU28 til FIGARO fører til at store deler av utslippsøkningen er knyttet til modellendring. I tabellen under fremheves den andelen reell utslippsendring og andelen utslipp fra modellendring.
Kjøpte varer og tjenester utgjør majoriteten av klimagassutslippet (oppstrøm) til SpareBank 1 SMN i 2022 (11 876,13 tCO2e). Utslippene knytter seg blant annet til innkjøp av IT-relaterte tjenester, personalkostnader, leie av lokaler, renhold og markedsføring. Sammenlignet med 2021 utgjør dette en reell utslippsøkning på 185,94 tCO2e, og en økning i utslipp som følge av modellendringer på 3 695 tCO2e. Sammenlignet med 2021 har utslippene økt med 48,54 %.
| Endringsmatrise (tCO2e) | Endring utslipp | Reell endring i % | Estimatendring i % | |
|---|---|---|---|---|
| Scope 2 | 12,64 | 12,64 | 100,00 % | 0,00 % |
| Scope 3 | 5 405,00 | 584,62 | 10,82 % | 4 820,37 % |
| Kjøpte varer og tjenester | 3 880,95 | 185,94 | 4,79 % | 3 695,00 % |
| Kapitalvarer | 454,97 | -172,77 | -37,97 % | 627,74 % |
| Transport og distribusjon | 56,96 | -3,58 | -6,29 % | 60,55 % |
| Avfall | -0,69 | -15,66 | N/A | 14,97 % |
| Forretningsreiser | 1 012,81 | 590,69 | 58,32 % | 422,12 % |
| SUM | 5 417,64 | 597,26 | 11,02 % | 4 820,37 % |
¹ Se side 5
SpareBank 1 SMN har kapitalvarer i form av faste installasjoner i bygg, eiendom, inventar, øvrig innredning, programvare og maskiner. I 2022 har kapitalslit på disse kapitalvarene generert 1 034,13 tCO2e. Sammenlignet med 2021 utgjør dette en reell utslippsreduksjon på 172,77 tCO2e, og en økning i utslipp som følge av estimatendringer på 627,74 tCO2e. Alt tatt i betraktning så har utslippene økt med 78,56 % sammenlignet med 2021.
Klimagassutslippet knyttet til transport og distribusjon består av verditransport, porto og frakt av diverse varer, og utgjør 317,22 tCO2e i 2022. Sammenlignet med 2021 er det en reell utslippsreduksjon på 3,58 tCO2e hvor nedgangen hovedsakelig skyldes en nedgang i verditransport og en økning i porto som følge av et høyere aktivitetsnivå i selskapet. Estimatendringer utgjør 60,55 tCO2e, og alt tatt i betraktning har utslippet økt med 21,89 %.
Klimagassutslippene fra avfall inkluderer all form for avfallshåndtering (restavfall, papir, glass, plast), og utgjør 35,69 tCO2e i 2022. Sammenlignet med 2021 har klimagassutslippene reelt sett blitt redusert med 15,66 tCO2e, hvor estimatendringer øker utslippet med 14,97 tCO2e. Alt tatt i betraktning har utslippene har blitt redusert med 1,9 %.
Forretningsreiser inkluderer flyreiser og kilometergodtgjørelse til ansatte for bruk av egen bil i arbeid, og utgjør 1 501,04 tCO2e i 2022. Vi ser en reell utslippsøkning på 590,69 tCO2e som følge av økt aktivitetsnivå, og økningen er i tråd med våre forventninger som følge av at 2021 var et år preget av koronapandemien. Modellendringen utgjør en økning på 422,12 tCO2e, og totalt sett er utslippene tredoblet sammenlignet med 2021.
Finansierte utslipp inkluderer vår totale utlånsportefølje til privat- og næringslivskunder. I 2022 har vi lånt ut 199,6 MRDNOK til våre kunder², og dette utgjør et klimagassutslipp på 1 053 525,68 tCO2e, en økning på 5,28 % sammenlignet med 2021. Økningen i klimagassutslipp stammer fra økt utlånsvolum, og ikke en økt utslippsintensitet i bransjene vi låner ut penger til.
Jordbruk og skogbruk, fiske og fangst, sjøfart og offshore, og transport og annen tjenesteytende virksomhet utgjør 13,83 % av vår utlånsportefølje målt i kroner, men 88,85 % av vår utlånsportefølje målt i tCO2e. Av de fire mest utslippsintensive bransjene er utslippsintensiteten tilnærmet 0 eller redusert¹ med unntak av sjøfart og offshore (20,82 % økning). Vi jobber kontinuerlig med å redusere utslippene til våre kunder gjennom innsiktsarbeid og rådgivning, og det er blant annet gjennom dette arbeidet vi som bank skal være en grønn pådriver.
²# Energi- og klimaregnskap 2022 SpareBank 1 SMN- konsernet
En av våre samfunnsroller er å stimulere til en bærekraftig utvikling av Midt-Norge. Det innebærer blant annet å være en pådriver for grønn omstilling og en veiviser for ansvarlig forretningskultur. Konsernets langsiktige målsetning er å oppnå netto nullutslipp innen 2050 og halvere vårt klimafotavtrykk innen 2030. Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 8% per år i daglig drift.
For utlånsporteføljen er vi i gang med å etablere overgangsplaner på bransjenivå som viser estimerte utslippsbaner mot 2050 som i stor grad vil påvirke hvordan SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS finansierer. Gjennom årlig rapportering ønsker vi å sette våre interessenter i stand til å forstå vår påvirkning, og gi de muligheten til å sammenligne transparent og pålitelig informasjon på tvers av selskaper og rapporteringsår.
Hos oss kartlegges klimagassutslipp, herunder nøkkeltall, i sanntid ved hjelp av våre interne styringssystem, og skal gjøre oss i stand til å evaluere effekten av våre tiltak kontinuerlig. I 2022 er det utviklet flere løsninger for å gjøre forretningsområdene i konsernet bevisst på sine klimagassutslipp og gjøre de i stand til å iverksette tiltak. Et av disse tiltakene er utviklingen av en klimaløsning i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS sitt finansielle styringsverktøy som gjør avdelingsledere i stand til å se avdelingens klimagassutslipp måned for måned. Hensikten med rapporteringen er å vise våre interessenter en oversikt over vårt klimagassutslipp (GHG- utslipp) beregnet i tonn CO 2 -ekvivalenter (tCO 2 e), og er en integrert del av vår bærekraftsstrategi 1 . Energi- og klimaregnskapet, og datagrunnlaget som ligger bak, har i flere år vært vårt viktigste verktøy i arbeidet med å identifisere vesentlige utslippskilder, iverksette konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp og måle resultatet av disse tiltakene over tid.
Bank- og finansbransjen er en bransje med begrensede direkte utslipp, og vi erkjenner at vårt bidrag til et lavutslippssamfunn vil være både gjennom å redusere egne utslipp, men også gjennom aktiv påvirkning av våre kunder og leverandører.
Utslippsintensiteten til fiske og fangst er redusert med 46,36 %, men datakvaliteten på estimatene er også redusert. Redusert datakvaliteten vil gi utslag i utslippsintensiteten, og er ikke representativ. Se side 4 for forklaring av datakvaliteten på estimatene.
| Bransje | 2021 | 2022 | Endring (%) | 2021 | 2022 | Endring (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 9 422 675 | 10 690 164 | 13,45 % | 50,75 | 50,91 | 0,31 % |
| Fiske og fangst | 5 837 722 | 7 000 028 | 19,91 % | 10,16 | 5,45 | -46,36 % |
| Havbruk | 1 925 302 | 2 311 619 | 20,07 % | 7,45 | 6,42 | -13,80 % |
| Industri og bergverk | 1 994 151 | 2 467 579 | 23,74 % | 14,22 | 11,44 | -19,55 % |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 3 158 469 | 4 356 261 | 37,92 % | 1,94 | 2,16 | 10,99 % |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 2 441 048 | 2 768 196 | 13,40 % | 7,58 | 7,85 | 3,64 % |
| Sjøfart og offshore | 4 665 123 | 5 364 358 | 14,99 % | 33,81 | 40,85 | 20,82 % |
| Eiendomsdrift | 16 819 854 | 18 628 543 | 10,75 % | 0,35 | 0,34 | -1,63 % |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4 457 030 | 3 428 219 | -23,08 % | 3,69 | 4,72 | 27,72 % |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 5 613 045 | 5 294 939 | -5,67 % | 34,37 | 25,41 | -26,07 % |
| Offentlig forvaltning | 1 540 | 1 041 | -32,39 % | 1,21 | 1,20 | -0,88 % |
| Øvrige sektorer | 1 354 254 | 1 058 059 | -21,87 % | 4,79 | 4,85 | 1,14 % |
| Lønnstakere | 127 032 721 | 134 905 091 | 6,20 % | 0,13 | 0,12 | -10,43 % |
| Utlån i NOK (tall i tusen) | ||||||
| Utslippsintensitet (scope 1 og 2) |
For å benytte energi- og klimaregnskapet til å utvikle handlingsplaner, og følge utviklingen av utslipp, aktivitetsnivå og utslippsintensiteter måler vi diverse nøkkeltall oppsummert i tabellen under.
| Basisår (2019) | Fjorår (2021) | Rapporteringsår (2022) | Endring 2022 / 2021 | Endring 2022 / 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Total netto omsetning (i 1000 kr) | 3 386 279 | 3 561 722 | 4 036 282 | 13,32 % | 19,20 % |
| Salgsinntekt | 3 356 615 | 3 514 309 | 3 981 464 | 13,29 % | 18,62 % |
| Annen driftsinntekt | 29 664 | 47 412 | 54 818 | 15,62 % | 84,80 % |
| Total GHG-utslipp (lokasjonsbasert) per tusen omsatte krone (kgCO 2 e / total omsetning) | N/A | 283,690340 | 300,041857 | 5,76 % | N/A |
| Total GHG-utslipp (markedsbasert) per tusen omsatte krone (kgCO 2 e / total omsetning) | N/A | 283,891935 | 300,128678 | 5,72 % | N/A |
| Basisår (2019) | Fjorår (2021) | Rapporteringsår (2022) | Endring 2022 / 2021 | Endring 2022 / 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Totale utlånte kroner (i 1000 kr) | 159 574 000 | 185 157 000 | 199 637 000 | 7,82 % | 25,11 % |
| Utslippsintensitet scope 1 + 2 (kgCO 2 e / tusen utlånt) | 0,0020207 | 0,0019606 | 0,0018817 | -4,02 % | -6,88 % |
| Utslippsintensitet scope 3 oppstrøm (kgCO 2 e / tusen utlånt) | 0,0969749 | 0,0505475 | 0,0739553 | 46,31 % | -23,74 % |
| Utslippsintensitet scope 3 nedstrøm (kgCO 2 e / tusen utlånt) | N/A | 5,4046229 | 5,2772065 | -2,36 % | N/A |
| Basisår (2019) | Fjorår (2021) | Rapporteringsår (2022) | Endring 2022 / 2021 | Endring 2022 / 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Antall årsverk | 619 | 646 | 664 | 2,79 % | 7,27 % |
| Utslippsintensitet scope 1 + 2 (kgCO 2 e / årsverk) | 520,94 | 561,95 | 565,75 | 0,68 % | 8,60 % |
| Utslippsintensitet scope 1 +2 + 3 (oppstrøm) (kgCO 2 e / årsverk) | 24 999,46 | 14 487,97 | 22 235,27 | 53,47 % | -11,06 % |
| Utslippsintensitet forretningsreiser (kgCO 2 e / årsverk) | 3 685,45 | 755,79 | 2 260,61 | 199,11 % | -38,66 % |
Klimakost er et verktøy for å beregne direkte og indirekte klimapåvirkning for organisasjoner, bedrifter, prosjekter m.m. Verktøyet baserer seg på å kombinere regnskapsinformasjon (og eventuell mengdedata for enkelte typer innsatsfaktorer) med en utslippsmodell som estimerer totale livsløpsutslipp assosiert med å levere de ulike innsatsfaktorene og varene/ tjenestene.
Klimakost benytter en såkalt «miljøutvidet kryssløpsmodell». En miljøutvidet kryssløpsmodell er relativt grovkornet og egnet til såkalte «top-down»-analyser hvor man raskt kan få frem estimater for hva som betyr mye og lite for fotavtrykket til en organisasjon. Dette gir mulighet for rask screening av det totale klimafotavtrykket med en konsistent metode. Det kan også gjøres analyser av en hel nasjons fotavtrykk med disse modellene, inkludert import av varer fra andre land (såkalte multiregionale modeller).
I 2022 har Klimakost blitt utvidet for å gjøre mer detaljerte analyser av land også utenfor Europa. Den nye beregningsmodellen omtales som FIGARO (Full International and Global Accounts for Research in input- Output analysis). FIGARO tar inn utslipp fra 46 regioner, hvor 31 er europeiske land, 14 er utenfor Europa og en «samleregion» for resten av verden. Bedrifter som kjøper inn varer og tjenester fra landet utenfor EU vil erfare et større indirekte klimagassutslipp.
Siden modellene inneholder alle typer økonomisk aktivitet, også tjenesteproduksjon, lider de ikke av de samme systembegrensingene som andre klimaregnskapsmetoder. Denne komplettheten og enkelheten kommer på bekostning av spesifisitet, slik at når man skal evaluere ulike typer tiltak og måle utvikling over tid vil det ofte være nødvendig å supplere med mer spesifikke data og metoder. Klimakost er benyttet til å utarbeide klimaregnskap til et større antall norske kommuner, bedrifter og organisasjoner. Flere universitet og høyskoler har også brukt verktøyet, og en tidlig analyse gjort for NTNU er publisert i en internasjonal tidsskrift. De underliggende modellene har også blitt brukt til å beregne klimafotavtrykk for norske offentlige anskaffelser og klimafotavtrykket til norske husholdninger.
Se PCAF sine nettsider for en detaljert forklaring av metodikken.
Etter GHG-protokollen kreves det at man skal sette organisatoriske avgrensninger for innregning av klimagassutslipp i det konsoliderte energi- og klimaregnskapet, men også selskapsspesifikke energi- og klimaregnskap. Man skal velge den avgrensningen som danner et fullstendig bilde av selskapets klimagassutslipp, og som på best mulig måte reflekterer kommersiell virkelighet. Man kan velge mellom egenkapitalmetoden («equity share») eller kontrollmetoden (operasjonell/finansiell kontroll). Det vil i enkelte tilfeller være nødvendig å kombinere metodene hvor man benytter en metode til konsolidering, og en metode til innregning.
Operasjonell kontroll-metoden benyttes for å definere hvilke klimagassutslipp som skal inngå i energi- og klimaregnskapet av selskapenes driftsmidler og hva som faller innenfor de ulike scopene. Ved bruk av operasjonell kontroll-metoden inkluderes utslipp fra aktiviteter som organisasjonen har bestemmende kontroll over.
I januar 2015 ble «GHG Protocol Scope 2 Guidance» publisert, og det ble krav om et todelt rapporteringskrav av utslipp fra energiforbruk: lokasjonsbasert og markedsbasert.
Vi har siden 2019 forbedret vår rapportering av klimagassutslipp. I 2022 har vi for første gang utarbeidet et konsolidert energi- og klimaregnskap hvor klimagassutslippene knyttet til vår utlånsportefølje er inkludert. I tillegg til å benytte oss av intern kompetanse, har vi også i år valgt å samarbeide med datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS og Asplan Viak AS som bidragsytere til utarbeidelse av energi- og klimaregnskapet. Kombinasjonen høy kompetanse og kjennskap til SpareBank 1 SMN har som hensikt å sikre presise estimater og konsistens i beregning av vår totale klimapåvirkning. Kombinasjonen av kompetanse og kunnskap skal også gjøre det mulig for oss å benytte underliggende datagrunnlag og energi- og klimaregnskap som input i virksomhetsstyring og interne prosesser for kontinuerlig utvikling og måling.
Datagrunnlaget som benyttes i energi- og klimaregnskapet stammer fra både interne og eksterne kilder, og blir omregnet til tCO₂e i henhold til GWP-verdiene i IPCC AR5. Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til Greenhouse Gas Protocol (GHG protokollen), dens standarder, anbefalinger og rettledninger. Standardene som er benyttet er den overordnede rapporteringsstandarden «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard», og rettledningene for Scope 2 og Scope 3, henholdsvis «GHG Protocol Scope 2 Guidance» og «The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». GHG protokollen er valgt som rapporteringsstandard på bakgrunn av dens internasjonale anerkjennelse og dens bidrag til å sikre relevant, sannferdig, sammenlignbar og forståelig informasjon om våre klimagassutslipp. GHG-Protokollen har også presedens i standardene for rapportering på klimagassutslipp (European Sustainability Reporting Standards (ESRS)) som nå er vedtatt av EU-kommisjonen og utarbeidet av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). For å forberede oss på fremtidige rapporteringskrav som følger av innlemmelsen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), og rapporteringskravene i ESRS som treffer børsnoterte foretak i 2024 har vi i år forsøkt å etterleve flere av kravene i utkastet til «ESRS E1 -Climate Change» i årets rapportering.
Endringene i klimagassutslipp kan oppsummeres i fem punkter:
Som et steg i vår forbedring har vi i 2022 gjennomført en modellendring fra Klimakost EU28 til Klimakost FIGARO. Modellendringen fører til betydelige utslippsøkninger i Scope 3 oppstrøm, og vi har delt inn endringene i «Reelle utslippsendringer» og «Utslippsendring av modellendring». Basisåret (2019) er beregnet med like forutsetninger som rapporteringsåret for å til enhver tid muliggjøre en konsistent sammenligning.
| Basisår (2019) | Fjorår (2021) | Rapporteringsår (2022) | Endring 2022 / 2021 | Målsetning 2030 | Endring 2022 / 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Scope 1 GHG-utslipp | ||||||
| Klimakost (FIGARO) | ||||||
| Klimakost (EU28) | ||||||
| Total netto Scope 1 GHG-utslipp (tCo2e) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Scope 2 GHG-utslipp | ||||||
| Netto megawatt-timer (MWh) forbrukt | 5 707,10 | 5 650,03 | 5 757,74 | 1,91 % | 2280,77 | 0,89 % |
| Total netto lokasjonsbasert Scope 2 GHG-utslipp (tCO₂e) | 776,2 | 768,40 | 783,05 | 1,91 % | 310,18 | 0,89 % |
| Total netto markedsbasert Scope 2 GHG-utslipp (tCO₂e) | 2 260,0 | 2 288,26 | 1 898,09 | -17,05 % | 903,19 | -16,01 % |
| Scope 3 GHG-utslipp | ||||||
| Total netto Scope 3 oppstrøm GHG-utslipp (tCO₂e) | 22 127,03 | 11 294,67 | 20 145,35 | 78,36 % | 8842,79 | -8,96 % |
| Kjøpte varer og tjenester | 15 408,39 | 9 423,58 | 15 872,21 | 68,43 % | 6157,77 | 3,01 % |
| Kapitalvarer | 1 913,61 | 620,26 | 1 490,44 | 140,29 % | 764,75 | -22,11 % |
| Transport og distribusjon | 761,80 | 314,51 | 364,19 | 15,80 % | 304,45 | -52,19 % |
| Avfall som følge av operasjoner | 29,13 | 28,75 | 35,69 | 24,12 % | 11,64 | 22,51 % |
| Forretningsreiser | 4 014,09 | 907,56 | 2 382,82 | 162,55 % | 1604,18 | -40,64 % |
| Total netto Scope 3 nedstrøm GHG-utslipp (tCO₂e) | N/A | 1 020 051,62 | 1 076 599,37 | 5,54 % | N/A | N/A |
| Finansierte utslipp | N/A | 1 020 051,62 | 1 076 599,37 | 5,54 % | N/A | N/A |
| Jordbruk og skogbruk | N/A | 478 168,46 | 544 194,41 | 13,81 % | N/A | N/A |
| Fiske og fangst | N/A | 59 324,31 | 38 158,43 | -35,68 % | N/A | N/A |
| Havbruk | N/A | 14 340,68 | 14 842,38 | 3,50 % | N/A | N/A |
| Industri og bergverk | N/A | 28 355,77 | 28 228,29 | -0,45 % | N/A | N/A |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | N/A | 6 132,46 | 9 387,96 | 53,09 % | N/A | N/A |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | N/A | 18 498,17 | 21 740,27 | 17,53 % | N/A | N/A |
| Sjøfart og offshore | N/A | 157 741,22 | 219 144,30 | 38,93 % | N/A | N/A |
| Eiendomsdrift | N/A | 5 885,08 | 6 411,93 | 8,95 % | N/A | N/A |
| Forretningsmessig tjenesteyting | N/A | 16 465,73 | 16 175,59 | -1,76 % | N/A | N/A |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | N/A | 192 935,52 | 134 548,53 | -30,26 % | N/A | N/A |
| Offentlig forvaltning | N/A | 1,86 | 1,25 | -32,98 % | N/A | N/A |
| Øvrige sektorer | N/A | 6 487,93 | 5 126,77 | -20,98 % | N/A | N/A |
| Lønnstakere | N/A | 16 366,56 | 15 565,56 | -4,89 % | N/A | N/A |
| Lån/leasing av fossile biler | N/A | 19 347,86 | 23 073,70 | 19,26 % | N/A | N/A |
| Totale GHG-utslipp | ||||||
| Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) (tco2e) | N/A | 1 032 114,69 | 1 097 527,78 | 6,34 % | N/A | N/A |
| Totale GHG-utslipp (markedsbasert) (tco2e) | N/A | 1 033 634,55 | 1 098 642,81 | 6,29 % | N/A | N/A |
Energi- og klimaregnskapet er basert på Klimakost kombinert med primærdata fra leverandører og finansiell data fra SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 SMN Kvartalet AS, SpareBank 1 Bygget Steinkjer AS og St. Olavs Plass 1 SMN AS.
| 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | |
|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 3,3 | 3,4 | ||
| Eiendomsdrift | 4,2 | 4,2 | ||
| Fiske og fangst | 2,6 | 4,2 | ||
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4,4 | 4,3 | ||
| Havbruk | 4,0 | 4,0 | ||
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 4,1 | 4,1 | ||
| Industri og bergverk | 4,0 | 4,0 | ||
| Offentlig forvaltning | 5,0 | 5,0 | ||
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 4,2 | 4,3 | ||
| Øvrige sektorer | 4,2 | 4,3 | ||
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 4,1 | 4,1 | ||
| Lønnstakere | 3,0 | 3,0 | ||
| Sjøfart og offshore | 4,1 | 4,2 | ||
| Lån/leasing av bil | 5,0 | 4,3 | ||
| PCAF data quality score | ||||
| PCAF data quality score |
Klimakost benyttes av samtlige selskaper i konsernet, og skal bidra til å vise et detaljert bilde av våre vesentlige utslippskilder. For å øke presisjonsnivået beregnes indirekte utslipp i Scope 2 «bottom-up» med primærdata fra strømleverandører. På utslippskilder hvor primærdata er vanskelig å oppdrive er klimagassutslippene kostnadsestimert med en «spend-based method». Kombinasjonen av primærdata og kostnadsbaserte estimater skal bidra til å danne et komplett bilde av våre klimagassutslipp, samtidig som det gjør det mulig å rette konkrete tiltak mot de vesentligste kildene til klimagassutslipp.
Klimagassutslipp i Scope 2 er beregnet ved å benytte primærdata fra strømmålere på konsernets lokasjoner. På de få lokasjonene hvor kWh-data har vært vanskelig å oppdrive har vi benyttet en gjennomsnittsberegning på kWh/m 2 for de lokasjonene vi har innhentet kWh-data på som proxy. Denne gjennomsnittsberegningen multipliseres med lokasjonens m 2 for å finne ut kWh-pådrag på ikke- målte lokasjoner.
Av totalt kWh-forbruk i 2021 er 80,98 % målt og 19,02 % er stipulert basert på vektede gjennomsnittsberegninger av målt forbruk. Av totalt kWh-forbruk i 2022 er 80,92 % målt kWh- data og 19,08 % er stipulert basert på vektede gjennomsnittsberegninger av målt forbruk.
Vi vedtok i 2022 en målsetning om at all innkjøpt energi skal være 100 % fornybar, og har med det kjøpt opprinnelsesgarantier (GoO) fra Fjordkraft for 18,60 % av kWh-forbruket i 2022 (1 071 074 kWh). Det lokasjonsbaserte utslippet knyttet til disse er lik det markedsbaserte utslippet (0 tCO 2 e).
Lokasjonsbaserte utslipp i Scope 2 er beregnet basert på klimadeklarasjon for fysisk levert strøm ihht. NS3720. NS3720 skiller mellom v1 og v2 strømmiks, hvor v1 er estimert snitt for norsk miks perioden 2015-2075 og v2 er estimert snitt for EU miks perioden 2015-2075. Vi erkjenner at Norge er koblet sammen med flere land i strømsystemet, og har av den grunn valgt å benytte oss av v2, subsidiært sett «nordisk supply-miks», for å estimere den sannsynlige klimaeffekten av våre energisparende tiltak. Lokasjonsbaserte utslipp blir beregnet med en faktor som gir utslipp på 136 gCO 2 e/kWh.
Markedsbaserte utslipp i Scope 2 er beregnet basert på varedeklarasjon fra NVE ¹, og gir en utslippsfaktor på 396 gCO 2 e/kWh for 2019, 405 gCO 2 e/kWh for 2021 og 2022.
Ved beregning av klimagassutslipp fra kapitalvarer innregnes kapitalvarens totale utslipp delt på kapitalvarens levetid. Bakgrunnen for en slik beregning er ment å hindre fluktuasjoner mellom rapporteringsår som følge av betydelige investeringer.
Med hensikt å sikre sammenlignbarhet mellom rapporteringsårene i energi- og klimaregnskapet har vi gjennomført følgende endringer på klimagassutslippene i 2021:
I fjor var første året med overgang til ny beregningsmetodikk, og det ble ikke hentet inn fysiske data på kWh-forbruk på selskapets lokasjoner. Vi har i år hentet inn fysiske data på kWh-forbruk på selskapets lokasjoner for 2021 og 2022, og energi- og klimaregnskapet på side 3 er i 2021 oppdatert med fysiske data, og klimagassutslippene i Scope 2 er omberegnet. Dette reduserer klimagassutslippene i 2021 med 477,96 tCO 2 e lokasjonsbasert og øker klimagassutslippene med 1 041,90 tCO 2 e markedsbasert.
Medlemskapet vårt i PCAF har forpliktet oss til estimering av utlånsporteføljen klimagassutslipp. Vi har gjennomført en estimering av utlånsporteføljen for både 2021 og 2022, og har i energi- og klimaregnskapet inkludert finansierte klimagassutslipp også i 2021. Klimagassutslippet i 2021 har økt med 1 020 051,62 tCO 2 e som følge av endringen.
I etterkant av fjorårets avleggelse ble det utarbeidet energi- og klimaregnskap for SpareBank 1 SMN Kvartalet AS, St. Olavs Plass 1 SMN AS og SpareBank 1 Bygget Steinkjer AS. Ved å inkludere disse selskapene etter eierandel i tallene for 2021 har totalt utslipp økt med 165,50 tCO 2 e, henholdsvis en økning på 54,54 tCO 2 e i lokasjonsbasert scope 2 og en økning på 110,96 tCO 2 e i scope 3.
Vi har i år gjennomført en revisjon av hvilke regnskapskonti som var inkludert og ekskludert i våre utslippsestimeringer. Basert på våre funn har vi inkludert flere regnskapskonti i årets utslippsberegning. For å unngå vesentlige justeringer av attesterte tall i 2021 har vi ikke justert fjoråret med nye konti. Hvis justeringen hadde blitt foretatt ville Scope 3 oppstrømsutslipp økt med 995,21 tCO 2 e.
Vi har i 2022 et lokasjonsbasert klimagassutslipp på 1 097 527,78 tonn CO 2 e, og utgjør en økning på 65 413,08 tCO 2 e (6,34 %) sammenlignet med 2021. Av denne økningen stammer 647,54 tCO 2 e fra netto reell utslippsøkning internt i konsernet, 8 217,79 tCO 2 e fra modellendringer og 56 547,75 tCO 2 e fra en økning i finansierte utslipp. Klimagassutslippene hadde følgende fordeling:
Bank- og finans har neglisjerbare klimagassutslipp knyttet til direkte utslipp, og vi er intet unntak. I garasjen på konsernets hovedkontor i Søndre Gate 4 har vi to fossile biler. Dieselforbruket til disse er ikke hentet inn av vesentlighetshensyn, og heller ikke fremhevet i scope 1. Utslippet til bilene er likevel inkludert, men under forretningsreiser i scope 3.
Indirekte klimagassutslipp er knyttet til forbruk av innkjøpt energi, herunder elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling i konsernets kontorlokaler. Blant kontorlokalene i konsernets dominerer de største lokasjonene kWh-forbruket. Ved flytting av kontorlokaler er det en ambisjon om at kontorlokalene skal være energimerking A eller B.
Vårt kWh-forbruk i 2022 var 5 757 735,55 kWh, med et gjennomsnitt på 125,79 kWh/m 2. Sammenlignet med 2021 er dette en økning på 107 700,85 kWh, og en økning på 2,35 kWh/m 2. Les mer om forutsetningene ved måling av kWh på side 5.
Klimagassutslippene i Scope 2 er delt inn i henholdsvis lokasjons- og markedsbaserte utslipp. Lokasjonsbasert utslipp utgjorde 783,05 tCO 2 e i 2022, en økning på 1,91 % sammenlignet med 2021. Markedsbasert utslipp utgjorde 1 898,09 tCO 2 e i 2022, en reduksjon på 17,05 % sammenlignet med 2021. Reduksjonen av våre markedsbaserte utslipp skyldes kjøp av opprinnelsesgarantier ¹. I 2022 har dette redusert vårt markedsbaserte scope 2 utslipp med 433,80 tCO 2 e.
Store deler av utslippsøkningen er knyttet til modellendring fra EU28 til FIGARO. I tabellen under fremheves andel reell utslippsendring og andelen utslipp fra modellendring.
Kjøpte varer og tjenester utgjør majoriteten av klimagassutslippet (oppstrøm) til konsernet i 2022 (15 864,38 tCO 2 e). Utslippene knytter seg blant annet til innkjøp av IT-relaterte tjenester, personalkostnader, leie av lokaler, renhold og markedsføring. Sammenlignet med 2021 utgjør dette en reell utslippsøkning på 240,50 tCO2e, og en økning i utslipp som følge av modellendringer på 6208,13 tCO2e. Sammenlignet med 2021 har utslippene økt med 68,43 %.
| Endringsmatrise (tCO2e) | Reell endring i % | Estimatendring i % | |
|---|---|---|---|
| Scope 2 | 14,65 | 100,00 % | 0,00 % |
| Scope 3 | 8 850,68 | 7,15 % | 92,85 % |
| Kjøpte varer og tjenester | 6 448,63 | 3,73 % | 96,27 % |
| Kapitalvarer | 870,18 | -42,18 % | 142,18 % |
| Transport og distribusjon | 49,68 | -32,60 % | 132,60 % |
| Avfall | 6,94 | N/A | N/A |
| Forretningsreiser | 1 475,26 | 52,81 % | 47,19 % |
| SUM | 8 865,33 | 7,30 % | 92,70 % |
| 1. Se side 5 |
Scope 2: 0,07 % (783,05 tCO 2 e)
Konsernet har kapitalvarer i form av faste installasjoner i bygg, eiendom, inventar, øvrig innredning, programvare og maskiner. I 2022 har kapitalslit på disse kapitalvarene generert 1 490,44 tCO 2 e.Sammenlignet med 2021 utgjør dette en reell utslippsreduksjon på 367,02 tCO₂e, og en økning i utslipp som følge av modellendringer på 1 237,20 tCO₂e. Alt tatt i betraktning så har utslippene økt med 140,29 % sammenlignet med 2021.
Klimagassutslippet knyttet til transport og distribusjon består av verditransport, porto og frakt av diverse varer, og utgjør 364,19 tCO₂e i 2022. Sammenlignet med 2021 er det en reell utslippsreduksjon på 16,19 tCO₂e hvor nedgangen hovedsakelig skyldes en nedgang i verditransport som følge av mindre bruk av kontanter, og en økning i porto som følge av et høyere aktivitetsnivå i konsernet. Estimatendringer utgjør en økning på 65,87 tCO₂e, og alt tatt i betraktning har utslippet økt med 15,80 %.
Klimagassutslippene fra avfall inkluderer all form for avfallshåndtering (restavfall, papir, glass, plast), og utgjør 35,69 tCO₂e i 2022. Sammenlignet med 2021 har klimagassutslippene reelt sett blitt redusert med 3,49 tCO₂e, hvor estimatendringer øker utslippet med 10,42 tCO₂e. Alt tatt i betraktning har utslippene økt med 24,12 %.
Forretningsreiser inkluderer flyreiser og kilometergodtgjørelse til ansatte for bruk av egen bil i arbeid, og utgjør 2 382,82 tCO₂e i 2022. Vi ser en reell utslippsøkning på 779,09 tCO₂e som følge av økt aktivitetsnivå, og økningen er i tråd med våre forventninger. Modellendringen utgjør en økning på 696,17 tCO₂e, og totalt sett er utslippene økt med 162,55 % sammenlignet med 2021.
Finansierte utslipp inkluderer konsernets totale utlånsportefølje til privat- og næringslivskunder¹. I 2022 har vi utestående lån til en verdi av 212 MRDNOK til våre kunder², noe som utgjør et klimagassutslipp på 1 076 599,37 tCO₂e, en økning på 5,54 % sammenlignet med 2021. Økningen i klimagassutslipp stammer fra økt utlånsvolum, og ikke en økt utslippsintensitet i bransjene vi låner ut penger til.
Scope 3 forts. Jordbruk og skogbruk, fiske og fangst, transport og annen tjenesteytende virksomhet og sjøfart og offshore utgjør 13,51 % av vår utlånsportefølje målt i kroner, men 86,94 % av vår utlånsportefølje målt i CO₂e. Av de fire mest utslippsintensive bransjene er utslippsintensiteten redusert³ med unntak av sjøfart og offshore (20,82% økning). Konsernet på tvers jobber kontinuerlig med å redusere utslippene til våre kunder gjennom innsiktsarbeid og rådgivning, og det er blant annet gjennom dette arbeidet vi som bank skal være en grønn pådriver.
³ Utslippsintensiteten til fiske og fangst er redusert med 46,36 %, men datakvaliteten på estimatene er også redusert. Redusert datakvaliteten vil gi utslag i utslippsintensiteten, og er ikke representativ. Se side 5 for forklaring av datakvaliteten på estimatene.
¹ Utlånsporteføljene inkludert er SpareBank 1 SMN (Privatmarked og næringsliv) og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.
² For SpareBank 1 SMN inneholder den finansielle utlånsnoten påløpte ikke-kapitaliserte renter på 462 mill. kr og bruttoposisjoner for cash pool-konti på 428 mill. kr. I tabell 3 er ikke det inkludert, og skaper et avvik i totalt utlån. Videre er 5,3 MRDNOK av utlånsporteføljen til SP1 Finans ikke inkludert på grunn av manglende data.
| Bransje | 2021 | 2022 | Endring (%) | 2021 | 2022 | Endring (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån i NOK (tall i tusen) | Utslippsintensitet (scope 1 og 2) | |||||
| Jordbruk og skogbruk | 9 422 675 | 10 690 164 | 13,45 % | 50,75 | 50,91 | 0,31 % |
| Fiske og fangst | 5 837 722 | 7 000 028 | 19,91 % | 10,16 | 5,45 | -46,36 % |
| Havbruk | 1 925 302 | 2 311 619 | 20,07 % | 7,45 | 6,42 | -13,80 % |
| Industri og bergverk | 1 994 151 | 2 467 579 | 23,74 % | 14,22 | 11,44 | -19,55 % |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 3 158 469 | 4 356 261 | 37,92 % | 1,94 | 2,16 | 10,99 % |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 2 441 048 | 2 768 196 | 13,40 % | 7,58 | 7,85 | 3,64 % |
| Sjøfart og offshore | 4 665 123 | 5 364 358 | 14,99 % | 33,81 | 40,85 | 20,82 % |
| Eiendomsdrift | 16 819 854 | 18 628 543 | 10,75 % | 0,35 | 0,34 | -1,63 % |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4 457 030 | 3 428 219 | -23,08 % | 3,69 | 4,72 | 27,72 % |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 5 613 045 | 5 294 939 | -5,67 % | 34,37 | 25,41 | -26,07 % |
| Offentlig forvaltning | 1 540 | 1 041 | -32,39 % | 1,21 | 1,20 | -0,88 % |
| Øvrige sektorer | 1 354 254 | 1 058 059 | -21,87 % | 4,79 | 4,85 | 1,14 % |
| Lønnstakere | 127 032 721 | 134 905 091 | 6,20 % | 0,13 | 0,12 | -10,43 % |
| Lån/leasing av fossile biler | 4 400 000 | 6 764 000 | 53,73 % | 7,78 | 6,28 | -19,28 % |
For å benytte energi- og klimaregnskapet til å utvikle handlingsplaner, og følge utviklingen av utslipp, aktivitetsnivå og utslippsintensiteter måler vi diverse nøkkeltall oppsummert i tabellen under.
¹ Total netto omsetning er forholdsmessig innregnet basert på eierandelene konsernet har i mor og inkluderte datterselskap i energi- og klimaregnskapet. Se side 4.
| Basisår (2019) | Fjorår (2021) | Rapporteringsår (2022) | Endring 2022 / 2021 | Endring 2022 / 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Utslippsintensitet per tusen omsatte krone | |||||
| Total netto omsetning (i 1000 kr) | 14 599 365 | 5 125 583 | 5 635 675 | 9,95 % | 22,53 % |
| Salgsinntekt | 3 757 180 | 3 989 969 | 4 398 754 | 10,25 % | 17,08 % |
| Annen driftsinntekt | 842 186 | 1 135 614 | 1 236 922 | 8,92 % | 46,87 % |
| Total GHG-utslipp (lokasjonsbasert) per tusen omsatte krone (kgCO₂e / total omsetning) | N/A | 201,37 | 194,75 | -3,29 % | N/A |
| Total GHG-utslipp (markedsbasert) per tusen omsatte krone (kgCO₂e / total omsetning) | N/A | 201,66 | 194,94 | -3,33 % | N/A |
| Utslippsintensitet per tusen utlånte krone | |||||
| Totale utlånte kroner (i 1000 kr) | 158 966 000 | 196 115 000 | 212 614 000 | 8,41 % | 33,75 % |
| Utslippsintensitet scope 1 + 2 (kgCO₂e / tusen utlånt) | 0,0048826 | 0,0039181 | 0,0036830 | -6,00 % | -24,57 % |
| Utslippsintensitet scope 3 oppstrøm (kgCO₂e / tusen utlånt) | 0,1391935 | 0,0575921 | 0,0947508 | 64,52 % | -31,93 % |
| Utslippsintensitet scope 3 nedstrøm (kgCO₂e / tusen utlånt) | N/A | 5,2012932 | 5,0636335 | -2,65 % | N/A |
| Utslippsintensitet per årsverk | |||||
| Antall årsverk | 1 509 | 1 482 | 1 592 | 7,42 % | 5,50 % |
| Utslippsintensitet scope 1 + 2 (kgCO₂e / årsverk) | 514,36 | 518,49 | 491,87 | -5,14 % | -4,37 % |
| Utslippsintensitet scope 1 + 2 + 3 (oppstrøm) (kgCO₂e / årsverk) | 14 663,37 | 7 621,23 | 12 654,11 | 66,04 % | -13,70 % |
| Utslippsintensitet forretningsreiser (kgCO₂e / årsverk) | 2 660,10 | 612,39 | 1 496,75 | 144,41 % | -43,73 % |
Klimakost er et verktøy for å beregne direkte og indirekte klimapåvirkning for organisasjoner, bedrifter, prosjekter m.m. Verktøyet baserer seg på å kombinere regnskapsinformasjon (og eventuell mengdedata for enkelte typer innsatsfaktorer) med en utslippsmodell som estimerer totale livsløpsutslipp assosiert med å levere de ulike innsatsfaktorene og varene/ tjenestene.
Klimakost benytter en såkalt «miljøutvidet kryssløpsmodell». En miljøutvidet kryssløpsmodell er relativt grovkornet og egnet til såkalte «top-down»-analyser hvor man raskt kan få frem estimater for hva som betyr mye og lite for fotavtrykket til en organisasjon. Dette gir mulighet for rask screening av det totale klimafotavtrykket med en konsistent metode. Det kan også gjøres analyser av en hel nasjons fotavtrykk med disse modellene, inkludert import av varer fra andre land (såkalte multiregionale modeller).
I 2022 har Klimakost blitt utvidet for å gjøre mer detaljerte analyser av land også utenfor Europa. Den nye beregningsmodellen omtales som FIGARO (Full International and Global Accounts for Research in input-Output analysis). FIGARO tar inn utslipp fra 46 regioner, hvor 31 er europeiske land, 14 er utenfor Europa og en «samleregion» for resten av verden. Bedrifter som kjøper inn varer og tjenester fra landet utenfor EU vil erfare et større indirekte klimagassutslipp. Siden modellene inneholder alle typer økonomisk aktivitet, også tjenesteproduksjon, lider de ikke av de samme systembegrensingene som andre klimaregnskapsmetoder. Denne komplettheten og enkelheten kommer på bekostning av spesifisitet, slik at når man skal evaluere ulike typer tiltak og måle utvikling over tid vil det ofte være nødvendig å supplere med mer spesifikke data og metoder. Klimakost er benyttet til å utarbeide klimaregnskap til et større antall norske kommuner, bedrifter og organisasjoner. Flere universitet og høyskoler har også brukt verktøyet, og en tidlig analyse gjort for NTNU er publisert i en internasjonal tidsskrift. De underliggende modellene har også blitt brukt til å beregne klimafotavtrykk for norske offentlige anskaffelser og klimafotavtrykket til norske husholdninger.
Se PCAF sine nettsider for en detaljert forklaring av metodikken.
Etter GHG-protokollen kreves det at man skal sette organisatoriske avgrensninger for innregning av klimagassutslipp i det konsoliderte energi- og klimaregnskapet, men også selskapsspesifikke energi- og klimaregnskap. Man skal velge den avgrensningen som danner et fullstendig bilde av selskapets klimagassutslipp, og som på best mulig måte reflekterer kommersiell virkelighet. Man kan velge mellom egenkapitalmetoden («equity share») eller kontrollmetoden (operasjonell/finansiell kontroll). Det vil i enkelte tilfeller være nødvendig å kombinere metodene hvor man benytter en metode til konsolidering, og en metode til innregning.
Operasjonell kontroll-metoden benyttes for å definere hvilke klimagassutslipp som skal inngå i energi- og klimaregnskapet av selskapenes driftsmidler og hva som faller innenfor de ulike scopene. Ved bruk av operasjonell kontroll-metoden inkluderes utslipp fra aktiviteter som organisasjonen har bestemmende kontroll over.
I januar 2015 ble «GHG Protocol Scope 2 Guidance» publisert, og det ble krav om et todelt rapporteringskrav av utslipp fra energiforbruk: lokasjonsbasert og markedsbasert.
Lokasjonsbasert metode: Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til energiforbruk innenfor definerte geografiske områder.# Årsrapport 2022 Side 216 av 224
Tabellen viser SpareBank 1 SMN sin rapportering for 2022 i henhold til GRI Universal Standards 2021.
| GRI-indikator | Navn på indikator | Beskrivelse av indikatoren | Besvarelse i årsrapport | Kilde |
|---|---|---|---|---|
| GENERELL INFORMASJON | ||||
| Organisasjonsprofil | ||||
| 2-1 | Detaljer om organisasjonen | Navn på organisasjonen | SpareBank 1 SMN | |
| 2-6 | Aktiviteter, leverandørkjede og forretningsforbindelser | Viktigste produkter og tjenester | Dette er SpareBank 1 SMN - Organisering av SpareBank 1 SMN | |
| 2-1 | Detaljer om organisasjonen | Adressse til organisasjonens hovedkontor | Søndre Gate 4, 7011 TRONDHEIM | |
| 2-1 | Detaljer om organisasjonen | Antall land organisasjonen har virksomhet i | Norge | |
| 2-1 | Detaljer om organisasjonen | Eierskap og juridisk selskapsform | Sparebank med egenkapitalbevis | |
| 2-6 | Aktiviteter, leverandørkjede og forretningsforbindelser | Beskrivelse av de bransje og marked organisasjonen opererer i | Organisering av SpareBank 1 SMN - Datterselskaper | |
| 2-6 | Aktiviteter, leverandørkjede og forretningsforbindelser | Organisasjonens størrelse og omfang | Dette er SpareBank 1 SMN - Organisering av SpareBank 1 SMN | |
| Mennesker og organisasjon | ||||
| 2-7 | Arbeidstakere | Totalt antall ansatte etter ansettelsesform og ansettelseskontrakt, fordelt på lokasjon og kjønn | Mennesker og organisasjon | |
| 2-8 | Arbeidstakere som ikke er ansatte | Totalt antall ansatte gjennom bemanningsbyrå og beskrivelse av deres arbeidsoppgaver | Mennesker og organisasjon | |
| 2-6 | Aktiviteter, leverandørkjede og forretningsforbindelser | Beskrivelse av selskapets verdikjede | Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder | Retningslinjer for bærekraft i innkjøp |
| 2-6 | Aktiviteter, leverandørkjede og forretningsforbindelser | Vesentlige endringer i løpet av rapporteringsperioden som gjelder størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede | Viktige hendelser i 2022 - 2. Kvartal 2022 | |
| 2-23 | Forpliktelse til retningslinerj | Beskrivelse av om og hvordan «føre-var»-prinsippet er implementert i organisasjonen | Eierstyring og selskapsledelse | |
| Bærekraft og samfunnsansvar | ||||
| 2-22 | Uttalelse om strategien for bærekraftig utvikling | Uttalelse på konsernets bidrag til en bærekraftig utvikling | Bærekraft og samfunnsansvar | Bærekraft er en integrert del av vår konsernstrategi som innarbeides i alle forretningsområder og støttefunksjoner, inkludert daglig drift, kundetilbud og disponering av samfunnsutbytte. |
| Bærekraftspolicy | ||||
| 2-23 | Forpliktelse til retningslinjer | Organisasjonens verdier, prinsipper, standarder og normer for adferd | Mennesker og organisasjon | Bærekraftspolicy |
| 2-24 | Forankring til retningslinjer | Beskriv hvordan retningslinjer er forankret i organisasjonens utøvede forretningsområder og forretningsforbindelser. | Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder | Bærekraftspolicy |
| 2-25 | Utbedring av negativ påvirkning | Beskriv hvilke forpliktelser og tilnærminger organisasjonen har for å utbedre negativ påvirkning den direkte eller indirekte har bidratt til. | Stimulere til ansvarlig ressursbruk i egne verdi- og leverandørkjeder | Konsernets påvirkningsanalyse 2022 |
| 2-26 | Mekanismer for å søke råd eller fremheve bekymringer | Beskriv hvordan ansatte i organisasjonen kan søke råd i utøvelse av organisasjonens retningslinjer og praksis, og hvordan de kan rapportere brudd på disse. | Mennesker og organisasjon | Varslingsrutine |
| 2-27 | Etterlevelse av lover og regler | Rapporter antall signifikante og ikke-signifikante brudd på lover og regler i rapporteringsperioden, og hvorvidt disse har ført til bøter. | Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 1 0 lovbrudd, 0 bøter. | Styring |
| Eierstyring og selskapsledelse | ||||
| 2-9 | Styringsstruktur og sammensetning | Organisasjonens styringsstruktur, herunder øverste myndighet og komiteer som er ansvarlige for beslutninger på økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige temaer | Eierstyring og selskapsledelse | |
| 2-10 | Valg av øverste styringsorgan og dets medlemmer. | Kriterier for nominering og valg av medlemmer til øverste styringsorgan, og en beskrivelse av hvorvidt, og hvordan syn, diversitet, uavhengighet og selskapsnær kompetanse er vurdert. | Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 7 | |
| 2-11 | Leder av øverste styringsorgan | Beskriv om leder av øverste styringsorgan er konserndirektør, og hvis aktuelt, beskriv dens funksjon, bakgrunnen for en slik strukturering, og hvordan interessekonflikter forhindres. | Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 8 | |
| 2-12 | Rollen til det øverste styringsorgan i håndtering av selskapets påvirkning | Rollen til det øverste styringsorgan i å utvikle, godkjenne og oppdatere selskapets oppgave, visjon, strategier, policyer og mål relatert til en bærekraftig utvikling. Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft | Klimarisiko og muligheter | |
| 2-12 | Rollen til det øverste styringsorgan sin styring av selskapets påvirkning | Beskriv rollen det øverste styringsorgan har i due- diligence og andre prosesser som er ment å identifisere og håndtere organisasjonens påvirkning på økonomi, miljø og mennesker. | Interessentdialog i SpareBank 1 SMN | |
| 2-13 | Delegering av ansvar for å håndtere påvirkning | Forklar hvordan det øverste styringsorgan delegerer ansvar for håndtering av organisasjonens påvirkning på økonomi, miljø og mennesker. | Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft | Klimarisiko og muligheter |
| 2-14 | Det øverste styringsorgan rolle i bærekraftsrapporteringen | Hvis det øverste styringsorgan er ansvarlig for å evaluere og godkjenne rapporteringen, beskriv prosessen. | Eierstyring og selskapsledelse | Representantskapets oppgaver |
| 2-15 | Interessekonflikter | Proseeser for å sikre at interessekonflikter i det øverste styringsorgan er hindret og begrenset. | Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 9 | Hvordan kommuniseres |
| 2-16 | Kommunikasjon av kritiske bekymringer | Beskriv hvordan kritiske bekymringer kommuniseres til det øverste styringsorgan, inkludert antall og type kommuniserte bekymringer. | Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 10 | |
| 2-17 | Det øverste styringsorgan samlede kompetanse | Gjennomførte tiltak for å øke det øverste styringsorgan kollektive kompetanse, ferdigheter og erfaring på bærekraftig utvikling. | Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft | Klimarisiko og muligheter |
| Policy for bærekraft i SpareBank 1 SMN | ||||
| 2-18 | Evaluering av det øverste styringsorgan prestasjon | Uavhengige og interne prosesser for å evaluere prestasjonen til styret i deres håndtering av organisasjonens påvirkning på økonomi, miljø og mennesker. Beskriv iverksatte tiltak basert på disse evalueringene. | Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 9 | |
| 2-19 | Lønnsgodtgjørelse | Godtgjørelse til det øverste styringsorgan, styret og konsernledelse, og hvordan det knytter seg til bærekraftsmål og prestasjoner. | Eierstyring og selskapsledelse | Nettside: Ledergodtgjørelse i SpareBank 1 SMN |
| 2-20 | Godtgjørelsesprosesser | Beskriv prosessen knyttet til utforming av retningslinjer for godtgjørelse. | Eierstyring og selskapsledelse | Nettside: Ledergodtgjørelse i SpareBank 1 SMN |
| 2-21 | Årlig kompensasjonssammenligning | Sammenlign organisasjonens høystlønnende person med medianlønnen i organisasjon, både i beløp og prosent. | Eierstyring og selskapsledelse | Nettside: Ledergodtgjørelse i SpareBank 1 SMN |
| Interessentdialog | ||||
| 2-21 | Tilnærming til involvering av interessenter | Interessentgrupper som organisasjonen er i dialog med | Interessentdialog i SpareBank 1 SMN | |
| 2-30 | Kollektive tariffavtaler | Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler | Mennesker og organisasjon | |
| 2-29 | Tilnærming til involvering av interessenter | Beskrivelse av hvordan organisasjonen identifiserer viktige interessenter | Interessentdialog i SpareBank 1 SMN | |
| 2-29 | Tilnærming til involvering av interessenter | Tilnærming til interessentsamarbeid og hvor ofte organisasjonen involverer de ulike interessentene | Interessentdialog i SpareBank 1 SMN | |
| Praksis for rapportering | ||||
| 2-2a | Selskap inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering | Oversikt over alle enhetene som omfattes av organisasjonens integrerte årsrapport | SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 SMN Invest AS. | |
| 2-2b | Selskap inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering | Spesifiser forskjeller mellom selskapene inkludert i finansiell- og ikke-finansiell rapportering | Ingen forskjeller. | |
| 2-2c | Selskap inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering | Forklar tilnærmingen for konsolidering av informasjon | Kun vesentlige datterselskaper er inkludert i årsrapporten. Se "Viktige hendelser i 2022". | |
| 3-1a | Prosess for å avklare vesentlige tema | Beskrivelse av prosess for å definere rapportens innhold, avgrensninger og integrering av GRI-prinsippene | Global Reporting Initiative 2021. |
Innenfor disse områdene er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere hvor de fossile energibærerne (kull, gass og olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. I Norge kommer strømmen hovedsakelig fra fornybare energikilder, og den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren er basert på AIB sine beregninger for nordisk miks. Markedsbasert metode: Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer strømleverandøren at kjøpt energi stammer utelukkende fra fornybare kilder med en utslippsfaktor på 0 gram CO2 e per kWh. Den strømmen som selges uten opprinnelsesgarantier er basert på europeisk restmiks, og utgjør en høy fossilandel. Dette gjør at den markedsbaserte utslippsfaktoren er mye høyere enn den lokasjonsbaserte.
Årsrapport 2022 Side 217 av 224
Eierstyring og selskapsledelse
2-14
Det øverste styringsorgan rolle i bærekraftsrapporteringen
Hvis det øverste styringsorgan er ansvarlig for å evaluere og godkjenne rapporteringen, beskriv prosessen.
Eierstyring og selskapsledelse
Representantskapets oppgaver
2-15
Interessekonflikter
Proseeser for å sikre at interessekonflikter i det øverste styringsorgan er hindret og begrenset.
Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 9
Hvordan kommuniseres
2-16
Kommunikasjon av kritiske bekymringer
Beskriv hvordan kritiske bekymringer kommuniseres til det øverste styringsorgan, inkludert antall og type kommuniserte bekymringer.
Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 10
2-17
Det øverste styringsorgan samlede kompetanse
Gjennomførte tiltak for å øke det øverste styringsorgan kollektive kompetanse, ferdigheter og erfaring på bærekraftig utvikling.
Sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft
Klimarisiko og muligheter
Policy for bærekraft i SpareBank 1 SMN
2-18
Evaluering av det øverste styringsorgan prestasjon
Uavhengige og interne prosesser for å evaluere prestasjonen til styret i deres håndtering av organisasjonens påvirkning på økonomi, miljø og mennesker. Beskriv iverksatte tiltak basert på disse evalueringene.
Eierstyring og selskapsledelse - pkt. 9
2-19
Lønnsgodtgjørelse
Godtgjørelse til det øverste styringsorgan, styret og konsernledelse, og hvordan det knytter seg til bærekraftsmål og prestasjoner.
Eierstyring og selskapsledelse
Nettside: Ledergodtgjørelse i SpareBank 1 SMN
2-20
Godtgjørelsesprosesser
Beskriv prosessen knyttet til utforming av retningslinjer for godtgjørelse.
Eierstyring og selskapsledelse
Nettside: Ledergodtgjørelse i SpareBank 1 SMN
2-21
Årlig kompensasjonssammenligning
Sammenlign organisasjonens høystlønnende person med medianlønnen i organisasjon, både i beløp og prosent.
Eierstyring og selskapsledelse
Nettside: Ledergodtgjørelse i SpareBank 1 SMN
Interessentdialog
2-21
Tilnærming til involvering av interessenter
Interessentgrupper som organisasjonen er i dialog med
Interessentdialog i SpareBank 1 SMN
2-30
Kollektive tariffavtaler
Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler
Mennesker og organisasjon
2-29
Tilnærming til involvering av interessenter
Beskrivelse av hvordan organisasjonen identifiserer viktige interessenter
Interessentdialog i SpareBank 1 SMN
2-29
Tilnærming til involvering av interessenter
Tilnærming til interessentsamarbeid og hvor ofte organisasjonen involverer de ulike interessentene
Interessentdialog i SpareBank 1 SMN
Praksis for rapportering
2-2a
Selskap inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering
Oversikt over alle enhetene som omfattes av organisasjonens integrerte årsrapport
SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 SMN Invest AS.
2-2b
Selskap inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering
Spesifiser forskjeller mellom selskapene inkludert i finansiell- og ikke-finansiell rapportering
Ingen forskjeller.
2-2c
Selskap inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering
Forklar tilnærmingen for konsolidering av informasjon
Kun vesentlige datterselskaper er inkludert i årsrapporten. Se "Viktige hendelser i 2022".
3-1a
Prosess for å avklare vesentlige tema
Beskrivelse av prosess for å definere rapportens innhold, avgrensninger og integrering av GRI-prinsippene
Global Reporting Initiative 2021.# Beskrivelse av prosess: Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Spesifiser interessenter som er hensyntatt i avklaring av vesentlige tema.
Nettside: Interessentdialog i SpareBank 1 SMN Årsrapport 2022 Side 219 av 224
Oversikt over alle temaer som er identifisert som vesentlige.
Fire fokusområder
Konsernets vesentlighetsanalyse 2022 2-4
Endring av historiske data fra tidligere rapporter.
Bærekraft og samfunnsansvar
Konsernets vesentlighetsanalyse 2022 2-3
Rapporteringsperiode-, frekvens og kontaktperson for spørsmål vedrørende rapporten.
2-5 Ekstern attestasjon
Ekstern attestasjon av rapporteringen.
Revisors beretning
Revisors beretning
Fremme mangfold, inkludering og likebehandling
Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Fremme mangfold, inkludering og likebehandling
Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
Fremme mangfold, inkludering og likebehandling
Konsernets vesentlighetsanalyse 2022
| SMN-5 | N/A | Kategoriscore Winningtemp for mangfold, inkludering og likebehandling på minimum 8 | Resultat 2022: 7,6 | Mål 2023: 8 |
|---|---|---|---|---|
Til styret i SpareBank 1 SMN
Vi har kontrollert om SpareBank 1 SMN har utarbeidet GRI-indeks for 2022, samt kontrollert målinger og beregninger av utvalgte nøkkeltall for bærekraft (rapportering av bærekraft) per 31. desember 2022. Vårt attestasjonsoppdrag er utført for å gi moderat grad av sikkerhet.
SpareBank 1 SMN’s GRI-indeks for 2022 er en oversikt over hvilke bærekraftstemaer SpareBank 1 SMN anser som vesentlig for deres virksomhet og hvilke resultatindikatorer SpareBank 1 SMN bruker for å måle og rapportere resultater knyttet til bærekraft, sammen med en henvisning til hvor informasjonen om bærekraft er rapportert. SpareBank 1 SMN’s GRI-indeks for 2022 er tilgjengelig og inngår i SpareBank 1 SMN’s årsrapport for 2022 i Vedlegg. Vi har kontrollert om SpareBank 1 SMN har utarbeidet en GRI-indeks for 2022 og om obligatorisk informasjon er gitt slik det kreves i standarder utgitt av The Global Reporting Initiative (www.globalreporting.org/standards) (kriterier).
Nøkkeltall for bærekraft viser resultatindikatorer for bærekraft som SpareBank 1 SMN måler og følger opp. Nøkkeltallene er tilgjengelige og inngår i SpareBank 1 SMN’s årsrapport for 2022. Nøkkeltallene som har vært gjenstand for attestasjon er “Resultater 2022” inntatt i “Tabell 1: Fokusområder med tilhørende nøkkeltall” i kapittelet “Bærekraft og samfunnsansvar”, tabeller under overskrift “Bemanning” i kapittelet “Mennesker og organisasjon”, og tall i kolonne “Rapporteringsår 2022” i tabell “Energi- og klimaregnskap” både for SpareBank 1 SMN og konsernet i Vedlegg. SpareBank 1 SMN har definert nøkkeltallene og forklart hvordan de måles i kapitlene “Bærekraft og samfunnsansvar” og “Mennesker og organisasjon” og i Vedlegg “Energi- og klimaregnskap SpareBank 1 SMN” samt “Energi- og klimaregnskap konsernet” (kriterier).
Ledelsen er ansvarlig for SpareBank 1 SMN’s rapportering av bærekraft og for at det er utarbeidet i overensstemmelse med kriterier som beskrevet over. Ansvaret omfatter å utforme, implementere og vedlikeholde en internkontroll som sikrer at SpareBank 1 SMN utarbeider en GRI-indeks og måler og følger opp nøkkeltall for bærekraft.
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender ISQM 1 [NORSK] – Kvalitetsstyring for revisjonsforetak som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper, eller andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Vår oppgave er å avgi en uttalelse som gir moderat grad av sikkerhet om SpareBank 1 SMN’s rapportering av bærekraft basert på handlinger vi har utført og bevis vi har innhentet. Vi har utført vårt oppdrag i samsvar med standard for attestasjonsoppdrag "ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, Postboks 6365 Torgard, NO-7492 Trondheim T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon".
Et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet i samsvar med ISAE 3000, innebærer å vurdere egnetheten av ledelsens bruk av de gjeldende kriteriene som grunnlag for rapporteringen om bærekraft, vurdere risiko for at rapporteringen om bærekraft inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil, adressere de vurderte risikoer på en hensiktsmessig måte etter omstendighetene, og å vurdere den samlede presentasjonen av rapporteringen av bærekraft. Et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat grad av sikkerhet, har et betydelig mindre omfang enn et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende grad av sikkerhet, både med hensyn til risikovurderingshandlingene, herunder forståelsen av den interne kontrollen, og handlingene som utføres for å håndtere de anslåtte risikoene. Kontrollhandlingene vi har utført er basert på vårt profesjonelle skjønn og omfattet blant annet en vurdering av egnetheten av kriteriene som er benyttet, samt en vurdering av presentasjonen av rapporteringen om bærekraft.
Våre kontroller omfattet også møter med representanter fra SpareBank 1 SMN som er ansvarlige for de vesentlige områdene som dekkes av rapporteringen om bærekraft, gjennomgang av internkontroll og rutiner for rapportering av nøkkeltall for bærekraft, innhenting og gjennomgang av relevant informasjon som understøtter utarbeidelsen av nøkkeltall for bærekraft, vurdering av fullstendighet og nøyaktighet av utvalgte nøkkeltall for bærekraft og kontrollberegninger av nøkkeltall for bærekraft basert på en vurdering av risiko for feil. Handlingene som utføres ved et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet varierer i art og tidspunkt fra, og er av et mindre omfang enn, handlingene som utføres ved et attestasjonsoppdrag med betryggende grad av sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås fra et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet betydelig lavere enn sikkerheten som kunne blitt oppnådd dersom vi hadde utført et attestasjonsoppdrag med betryggende grad av sikkerhet. Vi avgir følgelig ikke en uttalelse som gir uttrykk for om rapporteringen om bærekraft, i all vesentlighet, er utarbeidet i samsvar med gjeldende kriterier. Innhentet bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Basert på vår kontroll og innhentede bevis er vi ikke blitt oppmerksomme på forhold som gir oss grunn til å tro at
Trondheim, 2. mars 2023
PricewaterhouseCoopers AS
Rune Kenneth S. Lædre
Statsautorisert revisor (elektronisk signert)
2 / 2
4JHOFST /BNF
This document package contains:
- $MPTJOHQBHF (this page)
- The original document(s)
- The electronic signatures. These are not visible in the document, but are electronically integrated. This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document.# SpareBank 1 SMN sine medlemskap
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.