Annual Report (ESEF) • Mar 3, 2022
Preview not available for this file type.
Download Source FileÅrsrapport 2021 Side 4 av 234
Året 2021 har vært nok et spesielt år. Vi har tilpasset oss en pandemi, fått vaksiner og lært oss å leve med usikkerhet. På den globale politiske agendaen troner klimautfordringen aller øverst. I Norge har vi fått ny regjering, mens norske banker har måttet oppfylle stadig strengere myndighetskrav- og regulering. Håndtering av disse endringene har vært høyt på agendaen for styret og ledelsen i SpareBank 1 SMN, og igjen har vi bevist at vår sparebankmodell og organisasjon er særlig egnet for hurtige tilpasninger. Det handler om å være tett på kunder og region, det handler om å ha is i magen og det handler om kortreiste beslutninger.
I tillegg har vi brukt mye tid på forretningsutvikling. Ikke minst har det handlet om å etablere tettere bånd mellom forretningsområdene. Vi kaller det gjerne for «Ett SMN», som betyr utvikling av fullsortiments finanshus fysisk og digitalt. For kundene innebærer det mer tilgjengelig og bredere kunnskap, og flere og bedre integrerte tjenester. For de ansatte blir vi en enda mer attraktiv arbeidsplass, der kompetanseutviklingen blir sterkere og karrieremulighetene flere. For eierne betyr det at vi tar den robuste inntektsplattformen enda et steg videre.
Kraftsamlingen bidrar til at veksten innenfor alle forretningsområdene er høy, og at markedsposisjonen for konsernet er styrket. Ikke minst gjelder det innenfor bedriftsmarkedet. Her er veksten i både utlån og innskudd høyere enn på mange år. I tillegg har SpareBank 1 Markets levert et meget sterkt år, samtidig med at SpareBank 1 Regnskapshuset SMN fortsetter veksten. Tilsvarende ser vi innenfor privatmarkedet gode vekst- og lønnsomhetstall for banken, kombinert med et rekordår for EiendomsMegler 1 Midt-Norge.
2021 har rett og slett vært et bra år for SpareBank 1 SMN. Det gode året reflekteres også i kursutviklingen for egenkapitalbeviset. Før pandemien var toppnoteringen rundt 105 kroner, mens kursen ved årsskiftet var rundt 150. I tillegg har vi i løpet av året utbetalt 4,40 kroner i utbytte per egenkapitalbevis.
Et viktig strategisk virkemiddel for SpareBank 1 SMN er samarbeid. Mye av det er knyttet til SpareBank 1 alliansen, som både har sterke produktselskaper og et ledende miljø for utvikling av digitale løsninger. Et særlig viktig produktselskap er skadeforsikringsselskapet Fremtind, der DNB er medeier. Dette selskapet viser sterk utvikling og svært gode resultater for 2021. Et annet samarbeidsselskap er Vipps, som i 2021 kommuniserte at selskapet nå er klart for Norden gjennom en sammenslåing med danske Mobilepay og finske Pivo. Det aller siste samarbeidsselskapet SpareBank 1 SMN har blitt del av er bilabonnementsselskapet Fleks, der Bertel O. Steen er medeier.
Årsrapport 2021 Side 3 av 234
Årsrapport 2021 Side 2 av 234
Årsrapport 2021 Side 1 av 234
| 2021-12-31 | 2020-12-31 | 2019-12-31 | |
|---|---|---|---|
| ifrs-full:IssuedCapitalMember | |||
| ifrs-full:SharePremiumMember | |||
| sb1smn:OwnerlessCapitalMember | |||
| sb1smn:EqualisationFundMember | |||
| sb1smn:DividendsAndGiftsMember | |||
| sb1smn:UnrealisedGainsReserveMember | |||
| ifrs-full:OtherReservesMember | |||
| sb1smn:AdditionalTier1CapitalMember | |||
| ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember |
| 2020-01-01 | 2020-12-31 | 2021-01-01 | 2021-12-31 | |
|---|---|---|---|---|
| sb1smn:OwnerlessCapitalMember | ||||
| sb1smn:EqualisationFundMember | ||||
| sb1smn:DividendsAndGiftsMember | ||||
| sb1smn:UnrealisedGainsReserveMember | ||||
| ifrs-full:OtherReservesMember | ||||
| sb1smn:AdditionalTier1CapitalMember | ||||
| ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember | ||||
| ifrs-full:IssuedCapitalMember | ||||
| ifrs-full:SharePremiumMember | ||||
| sb1smn:OwnerlessCapitalMember | ||||
| sb1smn:EqualisationFundMember | ||||
| sb1smn:DividendsAndGiftsMember | ||||
| sb1smn:UnrealisedGainsReserveMember | ||||
| ifrs-full:OtherReservesMember | ||||
| sb1smn:AdditionalTier1CapitalMember | ||||
| ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember |
| 2019-12-31 | 2020-01-01 | 2020-12-31 | 2021-01-01 | 2021-12-31 | |
|---|---|---|---|---|---|
| ifrs-full:IssuedCapitalMember | |||||
| ifrs-full:SharePremiumMember | |||||
| sb1smn:OwnerlessCapitalMember | |||||
| sb1smn:EqualisationFundMember | |||||
| sb1smn:DividendsAndGiftsMember | |||||
| sb1smn:UnrealisedGainsReserveMember | |||||
| ifrs-full:OtherReservesMember | |||||
| sb1smn:AdditionalTier1CapitalMember | |||||
| ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember |
iso4217:NOK
iso4217:NOK
xbrli:shares# Samarbeid er også beskrivende for tilnærmingen til bærekraft.
I tillegg til kraftig intern satsing, inviterer vi til dialog og samarbeid med både kunder og organisasjoner. Et eksempel er hvordan vi i samarbeid med teknologimiljøene i Trondheim har utviklet verktøyet «Mitt klimaspor», hvor kundene kan øke bevisstheten rundt hvor bærekraftig deres handlevaner er gjennom en egen funksjon i nett- og mobilbanken. Vår eiermodell sikrer at gode resultat fra banken også kommer samfunnet til gode. Kunnskapen om denne modellen, og sannsynligvis også den positive effekten på bankens posisjon, har økt. Ikke minst har det blitt mye oppmerksomhet rundt bistanden til kulturliv, frivillighet og lokalt næringsliv i forbindelse med pandemiens ulike faser.
Den siste nedstengingen har økt den økonomiske usikkerheten globalt og nasjonalt. Situasjonen i Ukraina bidrar til ytterligere usikkerhet. Likevel tror vi 2022 vil vise høy aktivitet, lav arbeidsledighet og god økonomisk utvikling både i Midt-Norge og resten av landet. Det gir gode rammebetingelser for fortsatt positiv utvikling for SpareBank 1 SMN. Samtidig gir en solid kapitalsituasjon oss i stand til å håndtere usikkerhet, parallelt med at vi søker lønnsom vekst. De makroøkonomiske utsiktene er gode, selv om internasjonal uro og sanksjoner mot Russland forstyrrer bildet. Styret og ledelsen er oppmerksomme på de trusler og utfordringer konsernet kan møte. På risikosiden er cyberkriminalitet og overgangsrisiko i forbindelse med det grønne skiftet høyt på listen. Når det gjelder utfordringer, jobbes det hardt med både tilpasning til myndighetskrav og nødvendig innovasjon. Vi har også tilpasning til endringer i norsk sparebankstruktur på agendaen.
Ved inngangen til 2022 har vi lært oss å leve med pandemien og dens restriksjoner. I tillegg har vi lært hva vi savner. Personlig gleder jeg meg til å reise rundt i Midt-Norge for å treffe kunder, ansatte og eiere. For som vi sier i visjonen; det er sammen vi får ting til å skje.
Jan-Frode Janson
Konsernsjef i SpareBank 1 SMN
Årsrapport 2021 Side 5 av 234
Årsrapport 2021 Side 6 av 234
Historien til SpareBank 1 SMN strekker seg tilbake til 1823, da 44 av Trondheims bedrestilte menn betalte til sammen 1596 spesidaler for å få startet en sparebank. Mennene var opptatt av å bygge samfunnet, og de så at samfunnet behøvde en bank. Bankens stiftere ønsket at samfunnet skulle eie banken, og allerede i 1840 begynte Trondhjems sparebank å bruke deler av overskuddet til å støtte prosjekter som skulle komme lokalbefolkningen til gode. I løpet av de neste hundre årene ble det startet sparebanker over hele regionen. Siden 1990-tallet har mange av disse sparebankene blitt slått sammen med det som en gang var Trondhjems Sparebank, og disse utgjør i dag SpareBank 1 SMN.
Verdigrunnlaget fra 1823 har vært en del av SpareBank 1 SMN sitt DNA i snart 200 år og hovedmålet er å gi god økonomisk rådgivning for å sikre hverdagsøkonomien til folk og bedrifter, i gode og dårlige tider. Det er i tøffe tider man viser hva man er laget av, og gjennom snart to år med koronapandemi har fokus vært på nettopp å sikre kundenes økonomi og å hjelpe dem gjennom krisen. I dag er SpareBank 1 SMN mye mer enn en bank. Det er regionens ledende finanshus og tilbyr kundene et helhetlig tilbud innen bank, regnskap og eiendomsmegling. I tråd med ønsket til bankens stiftere, er lokalsamfunnet fremdeles konsernets største eier og får hvert år sin rettmessige del av overskuddet gjennom samfunnsutbyttet.
«Sammen får vi ting til å skje» er visjonen til SpareBank 1 SMN, støttet av verdiene helhjerta ansvarlig, likandes og dyktig. Selskapene i SpareBank 1 SMN-konsernet har i dag ulike visjoner og verdier. Konsernet har en ambisjon om å samle alle under samme visjon og verdier innen jubileumsåret 2023.
SpareBank 1 SMN skal være det ledende finanskonsernet i Midt-Norge, og blant de best presterende i Norden. Konsernet skal skape finansielle verdier, bygge samfunnet i regionen og ta sin del av ansvaret for en bærekraftig utvikling. Konsernet har tydelige mål innen lønnsomhet, soliditet og effektivitet:
Med sterke kunderelasjoner og høy avkastning over tid har SpareBank 1 SMN et godt fundament å bygge videre på. Fem strategiske prioriteringer ble i 2020 løftet som spesielt viktige i perioden frem mot 2023. Arbeidet med alle fem prioriteringer er godt i gang. De fem strategiske prioriteringene er:
Årsrapport 2021 Side 7 av 234
Som regionens største finanskonsern skal SpareBank 1 SMN stimulere til en bærekraftig utvikling av MidtNorge. I konsernets forretningsstrategi er bærekraft en av fem strategiske prioriteringer, og hvordan konsernets skal arbeide med bærekraft er konkretisert i en styrevedtatt bærekraftsstrategi. Strategien bygger på vesentlighets- og påvirkningsanalysen som ble gjennomført høsten 2020, og operasjonaliseres gjennom mål- og nøkkelresultater i hvert forretningsområde. Samordning og utvikling av en helhetlig konsernstandard for bærekraft foretas av konsernets styringskomitè for bærekraft. SpareBank 1 SMN har satt bærekraft i system, og baserer seg på FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift i dette arbeidet. Disse kan du lese mer om på unepfi.org/banking/bankingprinciples. Konsernet deler og publiserer rapporter, sertifiseringer, retningslinjer og andre relevante dokumenter fra dette arbeidet i et åpent, tilgjengelig bærekraftsbibliotek på smn.no/barekraft
Årsrapport 2021 Side 8 av 234
SpareBank 1 SMN utvikler kontinuerlig sine forretningsmodeller og rammeverk for risikostyring, både for å understøtte egne vekstambisjoner og EUs seks miljømål (se ec.europa.eu), og for å ivareta gjeldende lover og forskrifter.
Årsrapport 2021 Side 9 av 234# Utviklingsarbeidet vil ha påvirkning på konsernets kundetilbud og skal:
Sentrale mål og tiltak i konsernets plan for arbeidet i 2022 er:
Les mer om SpareBank 1 SMN sitt arbeid med bærekraft på smn.no/barekraft
Årsrapport 2021 Side 10 av 234
SpareBank 1 SMN er en selvstendig regional sparebank med lokal forankring, og er en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Gjennom alliansen og egne datterselskaper tilbyr SpareBank 1 SMN konkurransedyktige produkter innen finansiering, sparing, forsikring og betaling, samt eiendomsmegling, leasing, regnskapstjenester og kapitalmarkedstjenester.
Konsernets organisering bygger på følgende struktur:
SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og jobber både mot privat- og bedriftsmarkedet. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har omtrent 65 kontorer rundt i regionen, 14 av disse er finanshus hvor bank, regnskapshus og megler er til stede på samme plass. Konsernet har med sine datterselskaper cirka 1650 ansatte.
Årsrapport 2021 Side 11 av 234
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er et heleid datterselskap av SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nordmøre og SpareBank 1 Søre Sunnmøre. EiendomsMegler 1 Midt-Norge eier Brauten Eiendom og er en del av EiendomsMegler 1-alliansen, landets største leverandør av eiendomsmeglertjenester. Selskapet har over 300 ansatte fordelt på mer enn 30 kontorer i hele Trøndelag og Møre og Romsdal, og arbeider med nærings-, nybygg-, utleie-, og landbruksmegling.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN er et datterselskap av SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Søre Sunnmøre, SpareBank 1 Gudbrandsdal og SpareBank 1 Lom og Skjåk. SpareBank 1 SMN er den største eieren og selskapet har rundt 500 medarbeidere på over 40 steder i Trøndelag, Møre og Romsdal og i Innlandet. Selskapet er et fullverdig økonomi- og teknologihus, og er en av de tre største aktørene i regnskapsbransjen i Norge. I tillegg til tradisjonelle regnskapstjenester og - systemer tilbyr selskapet tjenester innen lønn, HR, skatt og avgift, eierskifte og IT. I samarbeid med banken tilbyr de også tjenesten Bank+Regnskap som samler alt rundt bedriftens økonomi på én plass.
SpareBank 1 Markets er et verdipapirforetak med et komplett produktspekter. Selskapets ambisjon er å være et ledende norsk kapitalmarkedsmiljø som i samarbeid med eierbankene kan levere alle kapitalmarkedstjenester. Rådgivning og tilrettelegging av
I Trondheim ligger konsernets hovedkontor pluss flere enkeltstående og samlokaliserte kontorer for både bank, regnskapshus og eiendomsmegler.
Lokasjoner merket med røde prikker er finanshus.
På lokasjoner merket med mørkeblå prikker er to kontorer samlokalisert.
I tillegg til disse kontorene har SpareBank 1 Markets kontor i Oslo.
Årsrapport 2021 Side 12 av 234
fremmed- og egenkapitalfinansiering for kunder er viktige tjenesteområder. Det utføres også både kunde- og egenhandel i aksjer og aksjederivater, rente- og valutainstrumenter, samt obligasjoner. SpareBank 1 SMN eier 66,70 prosent av selskapet. SpareBank 1 Markets har i 2021 styrket sin markedsposisjon og hatt en betydelig inntektsvekst. 2021 har vært preget av økte inntekter innenfor spesielt Investment Banking og aksjemegling. Det har vært et godt samarbeid med eierbankene, og dette har generert inntekter innenfor alle forretningsområder. SpareBank 1 Markets har tatt en betydelig posisjon for innhenting av kapital til teknologiselskaper og selskaper som bidrar til en bærekraftig økonomi. Totalt deltok selskapet i aksjeemisjoner pålydende NOK 35 milliarder, og obligasjonsemisjoner pålydende NOK 6,9 milliarder innenfor disse sektorene. Ved utgangen av 2021 var det 169 ansatte i selskapet.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge tilbyr leasing, salgspantlån og fakturasalg til om lag 35.000 privatkunder og 5000 bedriftskunder. Selskapet formidler sine produkter via eierbanker, bilforhandlere og noe direktesalg. SpareBank 1 Finans Midt-Norge har en forvaltningskapital på 10 milliarder kroner og er representert i fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Vestfold og Telemark, Innlandet og Viken. Andelen objekter som finansieres med elektriske eller hybride drivlinjer er sterkt økende, dette gjelder både leasing og salgspantlån. Vel 11 prosent av porteføljen består av elektriske eller hybride drivlinjer, og andelen er økende både innenfor privatmarked og bedriftsmarked. SpareBank 1 Finans Midt-Norge er opptatt av å tilby konkurransedyktige produkter gjennom grønn finansiering og er også deleier i bilabonnementsselskapet Fleks. Kredittpolicyen i selskapet gir tydelige retningslinjer for ulike krav til virksomheter, produkter og bransjer. Det er også tatt inn særlige hensyn til bærekraft knyttet til både objekter og kunder, og ESG er en viktig del av malverket for kredittvurderinger i selskapet.
SpareBank 1 SMN Invest AS sin strategi har vært å investere i regionale såkorn-, venture- og private-equity fond og direkte i vekstselskaper med nasjonalt og internasjonalt potensial. Selskapet har aksjer til en verdi av 592 millioner kroner ved utgangen av 2021. Investering i aksjer er ikke lenger innenfor konsernets strategi, og fokus fremover vil være å forvalte nåværende portefølje sammen med andre anleggsaksjer i banken.
SpareBank 1-alliansen består av 15 selvstendige sparebanker som samarbeider om felles plattform og merkevare. Samarbeidet er organisert gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med deres datterselskaper, i tillegg til flere direkte eide selskaper av SpareBank 1-bankene. SpareBank 1 SMN sin eierandel i SpareBank 1 Gruppen er 19,5 prosent. SpareBank 1 Gruppen eier 100 prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring AS, SpareBank 1 Factoring AS, Modhi Finance AS og SpareBank 1 Spleis AS. SpareBank 1 Gruppen eier 65 prosent av Fremtind Forsikring AS. I tillegg har SpareBank 1 SMN sammen med andre SpareBank 1-banker direkte eierskap i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Betaling AS, SpareBank 1 Forvaltning AS og BN Bank ASA.
Årsrapport 2021 Side 13 av 234
Konsernets vesentlige interessenter ble identifisert som en del av interessentanalysen i 2020. En oppsummering av de mest vesentlige interessentene vises i figuren nedenfor, og interessentanalysen er publisert i sin helhet på smn.no/barekraft.
SpareBank 1 SMN støtter eller har gitt sin tilslutning til følgende eksterne initiativ, chartre eller prinsipper for det økonomiske, miljømessige eller samfunnsmessige området:
Se vedlagte oversikt over SpareBank 1 SMN sine medlemskap i bransje-, lobby- og andre norske og internasjonale organisasjoner.
Årsrapport 2021 Side 14 av 234
Årsrapport 2021 Side 15 av 234
SpareBank 1 SMN er markedsledende både på eiendomsmegling og banktjenester for privatmarkedet. Det har vært et godt år for privatmarked med økte markedsandeler for bank og økt salg og inntekter hos megler. Samlokalisering flere steder i regionen har gitt positive resultater. Konsernet bygger sterke kompetansemiljø og øker kvaliteten i kundeleveransene. Meglere og bankrådgivere jobber tettere sammen, og kan gi kunder et mer helhetlig tilbud i forbindelse med både salg og kjøp av bolig. Også innenfor landbrukssegmentet åpner samlokaliseringen for et bedre samspill. Landbrukskunder har ofte behov for både megler, bank og regnskapstjenester, og flere steder kan konsernet nå tilby dette. Den støtten SpareBank 1 SMN kan bistå med ved generasjonsskifte er et godt eksempel på hvordan bredden i konsernet sammen styrker kundetilbudet. Prosessen med samlokalisering har pågått gjennom året og SpareBank 1 SMN forventer å se tydeligere resultater av endringene gjennom 2022.
Privatmarkedet har vært gjennom store endringer i løpet av året. Finansrådgivere har i større grad fått mer spesialiserte roller og arbeider mer teambasert.
– Det har vært et bra år for privatmarkedet, selv om vi har vært gjennom store endringer. Vi har hatt en positiv trend i alle markedsområder og har tatt markedsandeler de fleste stedene. Vi har også økt effektiviteten per årsverk gjennom vesentlige forbedringer, blant annet i låneprosessen, sier Nelly Maske, konserndirektør privatmarked.
Spesielt har SpareBank 1 SMN hatt god vekst på Sunnmøre, hvor det har vært flere nyansettelser i 2021. Konserndirektøren trekker frem at de har lyktes spesielt godt med en målrettet satsing på data og analyse. Dette har bidratt til å gode kundeopplevelser gjennom digital kommunikasjon og proaktiv rådgivning. Kundereisene fører til at kundene oppfatter SpareBank 1 SMN som mer relevante. Målrettede initiativer og et sterkt fokus på gode kundeopplevelser har bidratt til lojale kunder og redusert avgang.# Årsrapport 2021
Ett av initiativene har vært å tilby månedlig sekundering på forbruk knyttet til bilhold for et utvalg av kundene våre. Dette har fått god oppslutning. Denne innsikten kan hjelpe oss å stimulere til et mer bærekraftig forbruk som et bidrag til å optimalisere kundens privatøkonomi. Videre har digitalbanken blitt videreutviklet for å møte den enkelte kundes behov. Mine kjøretøy er lansert som en pilot og gir kunder en oversikt over utgifter og tjenester knyttet til sitt bilhold. Mine kjøretøy er utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Finans, SpareBank 1 Utvikling, Fremtind Forsikring og Fleks AS.
En bred satsning på sparing har gitt gode resultater gjennom året. SpareBank 1 SMN ser at kundene i stor grad bruker digitale tjenester for å kjøpe sparing. Det digitale salget av spareavtaler økte med langt over 100 prosent fra foregående år, både i antall og volum. Gjennom året har banken lansert flere datadrevne kundeprogrammer for å gi kundene bedre oversikt over sin sparing, og for å gi tips og råd innenfor sparing.
Bankdriften har tidvis vært preget av koronapandemien gjennom året, men i mindre grad enn i 2020. – Mange kunder har endret adferd som følge av pandemien ved at de i større grad tar kontakt via telefon og digitalt. Det har vært høy trafikk til kundesentrene som til tider har vært krevende, forteller Nelly Maske.
Privatmarked ser også at den digitale andelen av salget øker. Ved utgangen av 2021 var hele 71 prosent av salget digitalt eller startet i digitale kanaler. Ser vi bort fra verdipapirfond er andelen 43 prosent.
For EiendomsMegler 1 Midt-Norge ble 2021 et av deres aller beste år, og de har befestet sin posisjon i markedet på alle segmenter. Markedsandelen har hatt en sidelengs utvikling på bruktbolig og er økende både innen landbruk, næringseiendom og nybolig. Spesielt på næringssiden har de hatt en kraftig inntektsøkning.
– I Trondheim har vi i 2021 etablert tjenesteleveranse til forbruker og profesjonelle kunder på boligutleie. Boligutleie kompletterer våre tjenester med salg av nye og brukte boliger, og gjør at vi har et komplett tjenestetilbud til kundene, i samspill med eierbank på finansiering og forsikring. Satsningen har vært måloppfyllende som et nytt forretningsområde, i tillegg til at vi ser et stort samhandlingspotensial, sier Kjetil Reinsberg, administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge.
Siden sommeren 2020 har megleren opplevd en positiv effekt på dynamikken i boligmarkedet som følge av korona, og særlig innenfor salget av fritidsboliger og nye boliger, samt næringsmarkedet. Vi forventer at både fritidsboligmarkedet og nybyggmarkedet, særlig i Trondheim, vil være godt også neste år.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge har i løpet av året kjørt flere gode lean-prosjekter med ansatte fra meglertjenester, næring og nybolig. Det er forventet at disse prosjektene vil bidra til gode resultater i 2022. De viktigste læringspunktene fra lean-prosjektene kan sies å være forståelsen for hva interne og eksterne kunder faktisk trenger, hva de er villig til å vente på og betale for-, og hvordan vi som finanshus mest mulig effektivt kan levere denne kundeverdien. Samtidig settes alle ansatte i stand til, og får myndighet og ansvar for, å drive kontinuerlig forbedring av egen arbeidsplass og arbeidshverdag.
SpareBank 1 SMN ønsker å gjøre det enklere å velge bærekraftige løsninger, og privatmarkedet sin grønne portefølje vokser stadig. I 2021 lanserte SpareBank 1 SMN nye grønne boliglån i ung-segmentet og grønt landbrukslån, i tillegg til tjenesten Mitt klimaspor i digitalbanken. Alle fondene som SpareBank 1 SMN tilbyr er merket med en bærekraftscore. I november ble fondet ODIN Bærekraft lansert, dette følger den strengeste bærekraftsrapporteringen og gjør det enda enklere for kunder å velge bærekraftig sparing.
Også hos EiendomsMegler 1 Midt-Norge og i deres bransje er det et økende fokus på bærekraft. – Vi har flere oppdrag på nybygg som er preget av grønn finansiering i tillegg til at vi får salgsoppdrag på flere og flere miljøbygg, forteller Kjetil Reinsberg. Det er et stort potensial for samhandling mellom bank og megler og andre kompetansemiljø i konsernet og det jobbes for å ta ut dette potensialet i enda større grad i kommende år.
Forventningene for 2022 er et mer normalisert boligmarked, økt forbruk og noe lavere sparing. Både bank og megler har forventninger og ambisjoner om videre vekst neste år.
– Vi har ambisjoner om ti prosent vekst neste år. Vi skal ta markedsandeler gjennom økt rekruttering av nye kunder, redusert avgang og økt proaktivt arbeid mot porteføljen for å øke produktbredden. Særlig skal vi styrke veksten i Sunnmøre og Trondheim og ta en større andel nasjonale LO-kunder, sier Nelly Maske.
– Vi fikk omsetningsvekst i 2021 og ambisjonene for neste år er videre vekst. Markedet er volatilt og vi er veldig drevet av markedet, men i vår region er det et godt og stabilt eiendomsmarked. Alle segmentene er positive og det er ingen mørke skyer på himmelen, sier Kjetil Reinsberg.
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Innskudd | 50,7 mrd | 47,5 mrd |
| Utlån | 137,6 mrd | 129,1 mrd |
| Antall kunder | 249.482 | 245.697 |
| Antall årsverk | 360 | 369 |
| Resultat før skatt | 1.167 mill | 1.093 mill |
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Antall solgte boliger | 7.763 | 7.164 |
| Antall årsverk | 233 | 227 |
| Resultat før skatt | 71 mill | 52 mill |
Det har vært et godt år for bedriftsmarkedet, men et år som fortsatt i stor grad har vært preget av korona. Interne omstillingsprosesser har ført til tettere og bedre samhandling mellom SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. Etter å ha slitt i flere år ser bedriftsmarkedet i banken en bedring i utsiktene innen olje- og offshorenæringen. Innen næringseiendom ser også utsiktene bedre ut, mens fiskeri og havbruk holder seg stabilt bra. Spesielt innen SMB-markedet har banken sett gode resultater som følge av målrettet satsning mot nye kunder.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har befestet sin posisjon som markedsleder blant annet gjennom oppkjøp av to selskaper. De kjøpte også et tredje selskap i 2021. De har kommet langt på reisen fra å være regnskapsfører til fullverdig regnskapsrådgiver, og har brukt tid på å rigge bedriften og å «sette laget». Som sparringspartner, og ikke kun en regnskapsfører, kan de i større grad effektivisere de administrative prosessene, og hjelpe kundene med å belyse hva de bør gjøre mer og mindre av for at bedriften skal bli mer lønnsom og vokse. Ved å ta i bruk ny teknologi har de kunnet tilby nye, moderne regnskapssystemer som effektiviserer økonomifunksjonene hos kundene. I 2021 lanserte de også nyheten HR-tjenester, en kunderettet og fleksibel tjeneste som støtter bedrifter i HRhverdagen og kan hjelpe med blant annet å tiltrekke kandidater, lover og regler og utvikling av ansatte. På tampen av året ble SpareBank 1 Regnskapshuset SMN valgt som nasjonal leverandør av regnskapstjenester til LO Selvstendig, et samarbeid mellom LO-forbund som organiserer selvstendig næringsdrivende.
Bedriftsmarkedet er fortsatt preget av pandemi og dels strenge restriksjoner, og året har bydd på store utfordringer for mange kunder i flere bransjer. Banken har fått god oversikt over risiko og hvilke bransjer som har blitt hardt rammet, og har god kontroll knyttet til risiko rundt korona. Risikoen har blitt håndtert på en god måte og det er lite sannsynlig at det kommer noen større tap som følge av pandemien.
– Det har blitt tydeligere i 2021 enn året før hvem som har hatt utfordringer. Vi er komfortable i krise, det er da vi skiller oss fra andre banker. Vi har vært der og støttet næringslivet hele veien og vi har sett en voldsom vekst både av kunder og markedsandeler, sier Vegard Helland, konserndirektør bedriftsmarked.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har brukt mye tid på koronahåndtering og spesielt håndtering av de ulike kompensasjonsordningene fra myndighetene.
– Her har vi spilt en sentral rolle for mange kunder ved at vi har satt oss inn i de ulike reglene for å kunne rådgi kundene rundt hvilke muligheter som finnes. Vi har hatt en viktig kontrollfunksjon i dette arbeidet ved at vi har gått gjennom og sikret at grunnlaget som sendes fra kundene har vært korrekt. Det har vært en omfattende jobb, men samtidig en naturlig rolle for oss som bedriftens nærmeste sparringspartner, sier Arne Nypan, administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN.
Samlokalisering av forretningsområdene i finanshus flere steder i regionen har gjort det enklere å tilby en mer helhetlig tjeneste. I motsetning til mange andre kan SpareBank 1 SMN tilby både bank og regnskapstjenester til bedriftskundene. Gjennom året har det vært fokus på at rådgiverne har med seg hele produktspekteret ut til kundene. Bredden i produkttilbudet er et konkurransefortrinn og det er avgjørende at kundene ser verdien av denne helhetlige tilnærmingen.
– Samlokalisering av kontorer har resultert i et tettere samarbeid mellom banken og regnskapshuset. Vi har blitt bedre kjent, vi jobber tettere sammen enn noensinne og vi har blitt mer kundeorientert. Dette forenkler hverdagen for kundene som føler at de får bedre rådgiving og et mer helhetlig tilbud, sier Vegard Helland.
– Sammen har vi har utviklet konseptet Bank+Regnskap, og det vil lanseres flere nye kundekonsepter i tiden fremover. Vi jobber hardt for å kunne tilby banktjenester gjennom regnskapssystemene som kundene i dag allerede bruker og vi tar stadig i bruk ny teknologi, sier Arne Nypan. Digitalt har det også vært samlokalisering ved at nettsidene til SpareBank 1 Regnskapshuset har blitt en del av smn.no.
– Vi jobber mye med bærekraft og hva det betyr for næringslivet og banken.# SpareBank 1 SMN
Vi har jobbet med kartlegging innen flere bransjer, for å forstå bedre hva det betyr for kundene, sier Vegard Helland. Resultater fra SpareBank 1 SMN sitt bærekraftsbarometer har vist at krisen er større enn forståelsen hos store deler av næringslivet. Fokus fremover blir derfor intern kompetansebygging slik at rådgiverne i større grad skal kunne bistå kunder med grønn omstilling. I tillegg har SpareBank 1 SMN i samarbeid med SINTEF lansert en støtteordning for SMB-bedrifter i MidtNorge som ønsker å omstille seg å bli grønnere, smartere og mer nyskapende. Støtteordningen er finansiert av konsernet sitt samfunnsutbytte. I 2020 leverte SpareBank 1 SMN-konsernet sitt første energi- og klimaregnskap. Dette ble utarbeidet av SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. De var det eneste regnskapsførerforetak i Norge som utarbeidet et energi- og klimaregnskap det året og ser allerede at dette er et område i vekst. – Allerede i år fakturerer vi flere store kunder på bærekraftsrapportering. Neste år skal vi ta ut dette potensialet i større grad, sier Arne Nypan.
Både bank og regnskapshus har store ambisjoner for 2022. – Ambisjonene våre for neste år er kraftig vekst i både antall kunder og volum. Videre skal vi ytterligere redusere tap og fortsette å vinne nye kunder, sier Vegard Helland. – Vi kommer til å fortsette å være på utkikk etter gode partnere som kan være med å styrke laget videre. Vi har allerede store markedsandeler nord i Trøndelag, Trondheim og Møre, og det skal vi fortsette å ha. I andre områder hvor vi er i en utfordrerposisjon skal vi ta markedsandeler, sier Arne Nypan. Bedriftsmarked har også ambisjoner om å utvikle nye kundetilbud og tjenester for alle bedriftskunder, hver for seg i bank og regnskapshus, men ikke minst sammen.
| Næringsliv | Regnskapshuset | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | |
| Innskudd | 59,6 mrd | 49,4 mrd | ||
| Utlån | 47,6 mrd | 44,8 mrd | ||
| Antall kunder | 17.727 | 15.564 | 11.249 | 10.712 |
| Antall årsverk | 165 | 156 | 457 | 446 |
| Resultat før skatt | 795 mill | 113 mill | 85 mill | 110 mill |
Årsrapport 2021 Side 20 av 234
Det midtnorske samfunnet er den største enkelteieren i SpareBank 1 SMN. Lokalsamfunnenes andel av bankens resultat, kalles samfunnsutbytte. Midlene skal gå til å støtte gode prosjekter som bygger og utvikler Midt-Norge og gjør regionen til en bedre plass å bo og virke.
Samfunnsutbyttet var i 2021 på 323 millioner kroner. Av dette ble 200 millioner kroner avsatt til investering i ulike prosjekter i regionen. Videre ble 123 millioner kroner tilført Sparebankstiftelsen SMN, som er samfunnets «sparebøsse». Dette betyr en betydelig styrking av muligheten til å støtte lokalsamfunnene i Midt-Norge. Det er lagt ny strategi for hvordan samfunnsutbyttet skal disponeres for å sikre størst mulig verdi for samfunnet.
Som en del av dette arbeidet gjennomførte SpareBank 1 SMN våren 2021 en bred innspillsrunde i MidtNorge. Enkeltpersoner og organisasjoner fikk mulighet til å si hva de ønsker at samfunnsutbyttet skal investeres i. Over 10.000 innspill fra enkeltpersoner og over 100 innspill fra møter med organisasjoner og ressurspersoner ga verdifull retning. – Som ventet var det stort engasjement rundt kategorien idrett og friluftsliv. Det var også en klar anbefaling om å bidra til levende lokalsamfunn, å arbeide for at barn og unge skal sikres like rettigheter og muligheter samt å bidra til grønn innovasjon og verdiskaping. Innspillene legges til grunn for valg av tiltak og retning for samfunnsutbyttet de neste årene, sier Eli Arnstad, banksjef, samfunnsutbytte.
Da koronapandemien brøt ut i 2020, ble 100 millioner kroner av samfunnsutbyttet øremerket koronarelatert støtte til frivilligheten, kulturlivet og lokalsamfunnene. SpareBank 1 SMN kalte dette «Koronadugnaden». Gjennom ulike støtteordninger ble midlene brukt til tiltak som lettet situasjonen for organisasjoner, kulturliv og lokalsamfunn. Målet var å sikre frivilligheten og skape samhold og aktivitet i en annerledes tid. Dette arbeidet ble videreført i 2021 da korona fortsatte å skape usikkerhet for kulturlivet, lag og organisasjoner. I forbindelse med at utsiktene ble lysere og gjenåpningen nærmet seg, ble det avsatt 100 millioner kroner for å bidra til å få fart på samfunnet igjen. I løpet av høsten 2021 ble det gitt støtte til flere hundre aktiviteter for å skape liv i våre lokalsamfunn og bidra til at de aktørene som hadde hatt de største utfordringene gjennom korona kunne få oppdrag igjen. Tiltakene ble møtt med stort engasjement og skapte formidabel aktivitet. Størst var aktiviteten i Trondheim hvor over 115 000 personer deltok på nærmere 300 små og store arrangementer. Ved utgangen av 2021 er konsernet igjen forberedt på å kunne være en støttespiller dersom nye mutasjoner av koronaviruset skaper utfordringer for lokalsamfunnene i Midt-Norge. SpareBank 1 SMN nådde bredt ut med innspillskampanjen og ulike støtteordninger i koronadugnaden, både i tradisjonelle og sosiale medier. For konsernet er denne type synlighet viktig for å kunne bygge kunnskap om betydningen av samfunnsutbytte og kraften i eiermodellen.
Årsrapport 2021 Side 21 av 234
Gjennom 2021 har SpareBank 1 SMN mottatt 2934 søknader om støtte. Av disse er 1923 innvilget. Totalt søkebeløp var 286.924.715 kroner, og samlet er det tildelt 163.866.599 kroner i støtte fra samfunnsutbyttet.
«Sammen får vi ting til å skje» – Gjennom vår eiermodell har vi en nær og tett tilknytning til samfunnet rundt oss, og den har vart i snart 200 år. Samfunnsutbytte gir oss mulighet for å investere allmennyttige midler på en slik måte at det bygger og utvikler vår region til et bedre sted. Vi ser frem til å gjøre dette også fremover, sammen med ildsjeler, kompetansemiljø og alle som får ting til å skje i vår region, sier Eli Arnstad.
Lønn og bonusordninger er nærmere beskrevet i rapport om lønn til ledende ansatte publisert på smn.no/bærekraft.
Enhver organisasjon må kontinuerlig tilpasse seg endringer i omgivelsene sine. Høsten 2020 gjennomførte SpareBank 1 SMN en stor organisasjonsendring. Endringsprogrammet fikk navnet Ett SMN. Det har som mål å sikre et enda mer slagkraftig konsern, og skal bidra til at organisasjonen leverer enda bedre tjenester til kundene. I 2021 har SpareBank 1 SMN jobbet med å innarbeide ny organisering, nye grensesnitt og å sikre at organisasjonen virker best mulig i tråd med målet for Ett SMN. Mange har fått nye roller, nye kolleger og nye oppgaver. Dette har vært en krevende prosess i en tid med korona hvor mange ansatte har vært på hjemmekontor store deler av året. På tross av dette har konsernet i løpet av 2021 sett gevinster både gjennom økt effektivitet, og konsernfunksjoner som utgjør sterke kompetansemiljø og leverer tjenester av høy kvalitet til alle forretningsområdene.
SpareBank 1 SMN sin viktigste ressurs er de ansatte. For å lykkes med å levere de beste kundeopplevelsene og å være relevante for kundene både i dag og i årene som kommer, trenger konsernet ansatte som ønsker å utvikle seg og lære nye ting. Å tiltrekke seg de rette menneskene og å legge til rette for kompetanseutvikling er derfor høyt prioritert når konsernet skal sikre at de er relevante og konkurransedyktige i årene fremover.
Årsrapport 2021 Side 22 av 234
I 2021 ble det gjennomført trening for alle finansrådgivere og eiendomsmeglere i konsernet innen temaet rådgivende verdisalg. Kjernen i rådgivende verdisalg er at kunden gjennom gode møter og rådgivning opplever merverdi ut over det faktiske produktet eller tjenesten kunden kjøper. Digitalisering, bærekraft og etikk har vært fokusområder for kompetanseutvikling i konsernet i 2021. 23 medarbeidere har startet et utdanningsløp på masternivå utviklet av NTNU innen digital transformasjon i løpet av året. Effektiv bruk av nye digitale samhandlingsverktøy har også vært et viktig satsningsområde innen digital kompetanse i 2021. Bærekraft skal gjennomsyre alt som gjøres i SpareBank 1 SMN, og konsernet skal være en pådriver for grønn omstilling i regionen. For å lykkes med denne ambisjonen må alle medarbeidere ha god kompetanse innen bærekraft. Alle ansatte har derfor i 2021 fått mulighet til å gjennomføre en grunnopplæring innen bærekraft hvor det blant annet ble brukt spillbasert læring som en del av kompetanseløpet.# Årsrapport 2021
I 2021 ble det gjennomført en etikk-uke hvor konsernets etiske retningslinjer ble satt i søkelyset. Hver dag denne uken mottok medarbeiderne en læringssekvens med mål om økt kunnskap og bevissthet om etikk. Denne typen læring skal konsernet fortsette årlig for å sikre at ansatte opprettholder en høy bevissthet og høy etisk standard. Dette er helt avgjørende for at konsernet skal ha den nødvendige tilliten fra omgivelsene sine. Finansrådgivere, både innenfor privat- og bedriftsmarkedet, har gjennomført en rekke opplæringsløp og kompetanseoppdateringer når det gjelder fag, produkter, rådgivning og etikk i 2021. Målet er å sikre høy kvalitet, tillit og trygghet i kundebehandlingen. Det er også gjennomført opplæringsløp for alle ansatte i data- og informasjonssikkerhet samt lovpålagte kurs innen personvern og antihvitvasking.
SpareBank 1 er en attraktiv arbeidsgiver, og i en undersøkelse gjort av Universum blant studenter i 2021 ble SpareBank 1 rangert som nummer 2 blant de mest attraktive stedene å jobbe blant økonomistudenter. SpareBank 1 SMN jobber aktivt inn mot studiesteder for å tiltrekke seg riktig kompetanse. I tillegg til deltagelse på karrieredager og bedriftspresentasjoner har konsernet årlige summer internships og et studentprogram hvor studenter tilbys faglig utvikling og en erfaren mentor for sparring om studie- og karrierevalg. SpareBank 1 SMN har mange svært kompetente kandidater til de alle fleste åpne stillinger.
Konsernet har en klar ambisjon om å være en attraktiv arbeidsplass også fremover, og vil arbeide for å styrke sitt arbeid også mot mennesker og miljø som kan tilføre oss viktig teknologisk og digital kompetanse. Konsernet har også et stort fokus på intern mobilitet og legger til rette for at ansatte skal få gode karriere- og utviklingsmuligheter. I 2021 fikk 38 medarbeidere en ny stilling internt, mens det ble rekruttert 183 personer eksternt.
En tro på at medarbeidere presterer bedre hvis de opplever mestring, tillit og autonomi og har en meningsfull arbeidshverdag, er et viktig styringsprinsipp for SpareBank 1 SMN. Dette ligger også til grunn for ledelsesplattformen og konsernets prinsipper for ledelse. I 2021 har det vært jevnlige digitale og også fysiske samlinger med lederne i konsernet. Ledelse i en hybrid arbeidshverdag og hvordan lederne kan legge til rette for at både team og enkeltpersoner får til et effektivt samspill og gode leveranser i en slik kontekst, har vært viktige temaer på disse samlingene. SpareBank 1 SMN har besluttet å gjennomføre et karriereprogram for unge ansatte i første halvdel av 2022, hvor temaet er «Hvordan bli en kollega andre har lyst til å jobbe sammen med?». I dette programmet, som i øvrige utviklingsprogram i konsernet, vil det vektlegges en jevn kjønnsbalanse blant deltakerne. I utviklingsprogram for ledere og ledertalenter har konsernet satt et mål om å ha minimum 50 prosent kvinnelige deltakere.
SpareBank 1 SMN skal være en attraktiv arbeidsgiver med engasjerte og kompetente medarbeidere, som opplever å ha god balanse mellom jobb og fritid. Det legges til rette for dette gjennom fleksible arbeidstidsordninger og en livsfasepolitikk som ivaretar medarbeidernes behov for tilpasning til sin livssituasjon. Det er i 2021 gjennomført en pilot på bruk av nytt verktøy for organisasjonsmåling - Winningtemp. Piloten har vist at verktøyet gjennom hyppige målinger tilpasset de enkelte teamene gir svært nyttig informasjon og vil være et godt verktøy for utvikling av organisasjonen i årene fremover. Ett av selskapene i konsernet har tatt i bruk verktøyet fullt ut i løpet av 2021, mens øvrige selskap vil ta det i bruk i løpet av første kvartal 2022.
SpareBank 1 SMN legger stor vekt på inkludering og mangfold. Alle som jobber i konsernet skal føle tilhørighet, og at de er en viktig del av laget. Mangfold bidrar til flere perspektiv og et mer spennende, utviklende og dynamisk arbeidsmiljø. Alle ansatte har et ansvar for å bidra til inkludering, slik at de selv og menneskene de arbeider sammen med kan utvikle seg. Konsernet jobber aktivt for å sikre likestilling og unngå diskriminering i alle deler av arbeidsforholdet, fra stillinger lyses ut til arbeidsforhold avsluttes. Medarbeidere skal reflektere det samfunnet SpareBank 1 SMN er en del av. Dette gjelder kulturell bakgrunn, kjønn, alder, etnisitet og seksuell legning. Det ble ikke rapportert tilfeller av diskriminering i 2021. I 2021 ble retningslinjer mot diskriminering oppdatert og gjort tilgjengelig på smn.no. Det ble også gjort tilgjengelig kompetanseløp på bærekraft for ansatte i 2021. Dette kompetansetiltaket inneholdt informasjon om konsernets retningslinjer mot diskriminering.
SpareBank 1 SMN har i 2021 jobbet aktivt både for å sikre et stort mangfold blant de som søker på stillinger i konsernet, kandidater som inviteres til intervju og de som ansettes. Ett av tiltakene konsernet har gjort for å sikre mangfold blant søkere er å gå igjennom tekstene som brukes i stillingsannonser. En analyse av utlysningstekster ble gjort, og man fant i dette arbeidet ut at det har tidligere vært brukt en overvekt av ord og karakteristikker som øker sannsynligheten for at menn søker og reduserer sannsynligheten for at kvinner søker. På bakgrunn av dette har det ved hver ny stillingsutlysning blitt innført en gjennomgang for å sikre et balansert språk og en beskrivelse av stillingen og ønskede egenskaper som bidrar til at flere kvinner søker på stillinger i SpareBank 1 SMN. I løpet av 2021 har konsernet også gjort informasjon om deres holdning til og arbeid med mangfold, lettere tilgjengelig i søknadsprosessen for de som vurderer å søke på stillinger. Det har også blitt tatt i bruk nye bilder som bedre speiler mangfoldet blant de ansatte. SpareBank 1 SMN har som mål at det skal være både kvinner og menn blant kandidatene som gjennomgår en sluttvurdering før endelig beslutning om hvem som tilbys en åpen stilling. I 2021 ble dette målet oppnådd i de aller fleste ansettelsesprosesser. I 2021 har konsernet rekruttert 183 nye mennesker til ulike roller i konsernet. Av disse er 91 kvinner og 93 menn. Til lederstillinger har det blitt rekruttert 19 nye ansatte og av disse er 12 kvinner og 7 menn.
SpareBank 1 SMN har de siste årene fokusert på å sikre lik lønn for kvinner og menn. Gjennom å sette av en lønnspott for utjevning av forskjeller mellom kvinner og menn har konsernet nådd målet om lik lønn for sammenlignbare stillinger. Ser man på kvinners andel av menns lønn totalt i konsernet så ser ikke bildet like bra ut. I konsernet som helhet er denne på 77 prosent, og for morbank er den på 90 prosent. Dette skyldes i hovedsak at det er færre kvinner enn menn på høye stillingsnivå og i tyngre lederstillinger, og ikke at det er vesentlige forskjeller mellom kvinner og menn i sammenlignbare stillinger. Konsernet bruker HAY som verktøy for stillingsklassifisering og for å sikre konsistens og likebehandling i lønnsfastsettelse og lønnsvurderinger. En gjennomgang av lønnsnivå for kvinner og menn i de ulike stillingsnivåene viser at det er likelønn innenfor flere av stillingsnivåene.
God balanse mellom kjønn på alle organisasjonsnivå etterstrebes, og andelen kvinner i lederstillinger med personalansvar var i 2021 på 42 prosent. Konsernledelsen består i dag av ni personer, hvorav to er kvinner. SpareBank 1 SMN har underskrevet på Kvinner i Finans Charter. Ved å signere har konsernet forpliktet seg til å sette mål for kjønnsbalansen på ledernivå. Målsettingen er at andelen kvinnelige ledere skal være minimum 45 prosent, og det er også en klar ambisjon om å øke andelen kvinnelige ledere i tyngre lederstillinger.
Konserndirektør for Teknologi og utvikling i SpareBank 1 SMN har et dedikert ansvar for oppfølging av arbeidet med likestilling og mangfold generelt og Kvinner i Finans Charter spesielt. Konsernet vil jevnlig publisere status og utvikling for dette arbeidet.
SpareBank 1 SMN skal være en arbeidsplass hvor ansatte opplever en god balanse mellom jobb og fritid. Konsernets livsfasepolitikk skal sikre at ansatte i alle livsfaser ivaretas. Det finnes ordninger både med fleksibel arbeidstid og hjemmekontor, slik at ansatte kan tilpasse arbeidshverdagen sin til familiesituasjonen de er i. I 2021 ble det også påstartet et arbeid med å se på forbedringer i ordninger i forbindelse med fødselspermisjon, øvrige permisjoner og sykdom for eiendomsmeglere. Nye ordninger skal sikre at ansatte i slike stillinger ikke unnlater å ta permisjon av økonomiske årsaker.
Konsernets medarbeidere og tillitsvalgte skal holde og kjennetegnes ved høy etisk standard. Samtlige, uavhengig av posisjon og stilling, skal utvise en atferd som er tillitsvekkende, ærlig og redelig. De etiske retningslinjene er oppsummert i fire overordnede hovedprinsipper: taushetsplikt, økonomisk uavhengighet, lojalitet og personlig integritet. Atferd og handlinger skal bygge opp under konsernets rolle som en ansvarlig og sentral samfunnsaktør, med mål og strategier for samfunnsansvar og bærekraft. All kundebehandling og rådgiving skal skje i henhold til bransjens krav om god skikk. Kundenes behov og interesser skal ivaretas gjennom god informasjon og rådgivning, slik at de kan ta bevisste og velinformerte valg. Det er utarbeidet egne retningslinjer for å hindre bestikkelser og korrupsjon. De etiske retningslinjene understreker også at medarbeidere i konsernet ikke under noen omstendighet kan motta økonomiske fordeler fra konsernets kunder eller leverandører. Rutine for antikorrupsjon ble oppdatert i 2021, og er tilgjengelig for ansatte i konsernets rutinebibliotek. Konsernets holdning til korrupsjon var tema i etikkopplæring i 2021 som hadde en gjennomføringsgrad på 97 prosent totalt for ledere og ansatte.# Leverandørerklæring
Leverandører må signere på konsernets leverandørerklæring for bærekraft i innkjøp før inngåelse av kontrakt. Leverandørerklæringen inneholder et eget kapittel som omhandler hederlig virksomhet, i tillegg til sosiale forhold og miljø.
Personer med lederansvar har plikt til å gjøre sine medarbeidere kjent med de etiske retningslinjene til SpareBank 1 SMN. Nyansatte får tidlig i arbeidsforholdet en grundig innføring i disse. Konsernet vil i 2022 jobbe videre med bevisstgjøring av de etiske retningslinjene og vurdere nye metoder for å forsterke fokuset hos våre ledere og medarbeidere. Konsernets etiske retningslinjer blir revidert årlig.
SpareBank 1 SMN har interne retningslinjer for varsling. Ansatte oppfordres til å varsle dersom de blir kjent med, eller selv opplever, kritikkverdige forhold. Ansatte kan varsle via flere interne kanaler, blant annet nærmeste leder, HR-sjef og juridisk direktør. Det er også etablert en ekstern varslingskanal som ivaretar varslers eventuelle ønske og behov for anonymitet. Informasjon om ansattes mulighet og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold er lett tilgjengelig på SpareBank 1 SMN sine intranettsider. Det ble ikke registrert noen varsel i 2021.
SpareBank 1 SMN respekterer og tar hensyn til internasjonale arbeidstaker- og menneskerettigheter. Det er utarbeidet og publisert policydokument på konsernets nettsider som spesifiserer de konvensjonene, rammeverkene og retningslinjene som konsernets selskaper følger. Organisasjonsrett er viktig. En betydelig andel av de ansatte er medlem i en fagforening, og konsernet legger stor vekt på å ha et godt samarbeid med disse. Andelen ansatte i konsernet som var omfattet av tariffavtale utgjorde 71 prosent i 2021.
Årsrapport 2021 Side 25 av 234
SpareBank 1 SMN ønsker å legge til rette for at medarbeiderne kan holde seg i god fysisk form. Det ble i 2021 investert betydelige midler i programmet Bedre form. Tiltaket søker å stimulere enkeltpersoner og avdelinger til trening gjennom konkurranser, subsidiering av medlemskap på treningssenter og treningsaktiviteter i forbindelse med jobb. Det legges i tillegg til rette for at ansatte enkelt kan trene på vei til og fra jobb. I den forbindelse er det ved hovedkontoret en egen sykkelgarasje med verksted og rengjøringsanlegg så vel som garderober med alle fasiliteter. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet bidrar til å redusere sykefraværet. Som IA-bedrift legger SpareBank 1 SMN stor vekt på at ansatte som er syke holder kontakten med arbeidsmiljøet sitt, slik at de lettest mulig kan komme raskt tilbake i jobb. I samarbeid med NAV tar konsernet imot arbeidstakere som har behov for arbeidstrening. Sykefraværet totalt i konsernet var i 2021 på 4 prosent. Tallet er vektet sykefravær basert på tall og andel ansatte i morbank, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, EiendomsMegler 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Finans og SpareBank 1 Markets.
Årsrapport 2021 Side 26 av 234
| Konsern 2021 | |
|---|---|
| Antall årsverk, inkl. datterselskap 1) | 1.482 |
| Antall årsverk, morselskap 2) | 656 |
| Sykefravær 3) | 4 % |
| Andel kvinner 4) | 52 % |
| Andel kvinner i ledende stillinger 5) | 42 % |
| Kvinners andel av menns lønn 6) | 77 % |
| Gjennomsnittsalder | 42,4 år |
| Gjennomsnittlig ansettelsestid | 8,6 år |
| Antall rekrutteringer, intern 7) | 38 |
| Antall rekrutteringer, eksternt | 183 |
| Turnover 8) | 9,8 % |
| Andel ansatte omfattet av tariffavtale | 71 % |
Tallene gjelder ansatte i SpareBank 1 SMN konsernet, og representerer antall ansatte hvor SpareBank 1 SMN konsernet har en forpliktelse. Inkluderer lærlinger og midlertidig ansatte.
| Aldersgruppe | Totalt | Kvinne | Mann |
|---|---|---|---|
| 18-29 | 336 | 147 | 189 |
| 30-39 | 399 | 213 | 186 |
| 40-49 | 372 | 198 | 174 |
| 50-59 | 358 | 206 | 152 |
| 60-69 | 183 | 93 | 90 |
| Totalsum | 1648 |
I 2021 var det totalt 183 nyansatte, hvorav 91 kvinner og 92 menn (gjelder faste ansatte).
| Alder | Antall |
|---|---|
| 18-29 | 39 |
| 30-39 | 28 |
| 40-49 | 16 |
| 50-59 | 6 |
| 60-69 | 2 |
| Alder | Antall |
|---|---|
| 18-29 | 45 |
| 30-39 | 22 |
| 40-49 | 18 |
| 50-59 | 5 |
| 60-69 | 2 |
Totalt 183
Tallene gjelder ansatte i SpareBank 1 SMN konsernet, og representerer antall ansatte hvor SpareBank 1 SMN konsernet har en forpliktelse.
| Ansattype | Totalt | Kvinne | Mann |
|---|---|---|---|
| Fast | 1.574 | 827 | 747 |
| Midlertidig 1) | 32 | 15 | 17 |
| Lærling 2) | 8 | 3 | 5 |
| Trainee EiendomsMegler 1 Midt-Norge 3) | 34 | 12 | 22 |
| Totalt | 1.648 |
1) Midlertidige ansatte har en tidsavgrenset arbeidsavtale med SpareBank 1 SMN.
2) Lærlinger i 2-åring opplæringsløp, som avsluttes med fagprøve.
3) Trainee er midlertidig ansatt i inntil 3 år som inngår i et opplæringsløp samtidig som de som gjennomfører en bachelorgrad.
Årsrapport 2021 Side 27 av 234
Årsrapport 2021 Side 28 av 234
Et utstrakt samfunnsansvar er viktig for å sikre at SpareBank 1 SMN skal være det foretrukne valget for kunder, ansatte og eiere. Konsernet integrerer derfor samfunnsansvar i all virksomhetsstyring, interne styrende dokumenter, relevante policyer og retningslinjer. All relevant dokumentasjon for konsernets samfunnsansvar og bærekraftsarbeid er samlet i et bærekraftsbibliotek som er tilgjengelig på smn.no /barekraft. Biblioteket oppdateres kontinuerlig. SpareBank 1 SMN sine prestasjoner innen samfunnsansvar og bærekraft rapporteres i henhold til den globalt anerkjente standarden til Global Reporting Initiative (GRI).
Investeringer hos SpareBank 1 SMN kan deles i tre kategorier:
* Egne direkteinvesteringer
* Investeringer gjort av forvaltningstjenester formidlet gjennom konsernet
* Investeringer gjort av midler fra samfunnsutbytte og SpareBank 1 SMN Utvikling
Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner utgjør 30,8 milliarder kroner ved utgangen av 2021. SpareBank 1 SMN har i 2021 økt andelen investert i obligasjoner med ESG-kriterier, i all hovedsak er dette obligasjoner utstedt av multinasjonale organisasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett.
SpareBank 1 SMN er opptatt av å tilby fond med høye ambisjoner innen bærekraft. Fondstilbudet er bygget opp gjennom ODIN, som SpareBank 1 SMN har et indirekte eierskap til, samt verdipapirfond fra andre fondsforvaltere. Grunnlaget for vurderingen av bankens samlede tilbud skjer i fellesskap med de øvrige SpareBank 1bankene gjennom periodiske produktrevisjoner. Denne revisjonen omfatter også kriterier som miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG). Ved utvelgelse og godkjenning av nye fond stilles det krav om at nye fondsleverandører skal tilfredsstille bankens retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond. Bankens fondsutvalg blir minimum årlig gjennomgått for å sammenligne fondenes investeringer og retningslinjer med bankens retningslinjer for å forsikre mot eventuelle brudd. Så sent som i oktober 2021 ble et av fondene på SpareBank 1 SMN sin fondsplattform stengt for nytegning grunnet brudd på retningslinjene. Gjennom de siste årene er det registrert en økende interesse for bærekraftige og grønne fond i Norge. SpareBank 1 SMN ønsker å gjøre det enkelt for kundene å velge de mest bærekraftige fondsalternativene tilgjengelig. Sammen med de øvrige SpareBank 1-bankene kartlegger derfor SpareBank 1 SMN, gjennom et samarbeid med The Governance Group, årlig bærekrafts-innsatsen til samtlige fond på handelsplattformen. Kriteriene som fondene rangeres etter, følger SpareBank 1 SMN sine egne retningslinjer for bærekraftig distribusjon. Fondene får en poengsum basert på hvor godt de tilfredsstiller forventninger knyttet til negativ screening, positiv screening og aktivt eierskap. Fondets totale poengsum oversettes deretter til en karakter som blir synlig i digitalbanken. Du kan lese mer om bærekraftsmerking av fond på smn.no. SpareBank 1 SMN har ulike fondsanbefalinger som skal passe ulike preferanser hos kundene. Felles for alle anbefalinger er kriteriet om at alle fond som inngår i en anbefaling skal ha en god bærekrafts-karakter gjennom bærekraftsmerkingen. ODIN Forvaltning AS har fokus på bærekraftige investeringer. Forvaltningsselskapet var blant annet den første kapitalforvalteren i Norge til å underskrive FNs prinsipper for ansvarlige investeringer i 2012. Selskapet er medlem av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (NORSIF), Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) samt Sveriges Forum För Hållbara Investeringar (SWESIF). Hensynet til bærekraft er integrert i deres investeringsfilosofi, kalt ODIN-modellen, og det brukes eksterne analysebyråer som Sustainalytics til å gjøre objektive vurderinger av samtlige selskaper som ODIN investerer i. Som et resultat av dette fikk samtlige av ODINs aksjefond nest beste karakter, «B», i SpareBank 1 SMNs bærekraftsmerking av fond.
Stiftelsen SpareBank 1 SMN Utvikling har som formål å investere og forvalte donasjoner til samfunnsnyttige nærings- og utviklingsprosjekter, såkornvirksomhet eller andre allmennyttige formål som innebærer eierskap og som stimulerer til innovasjon og verdiskaping i SpareBank 1 SMN sitt markedsområde. SpareBank 1 SMN Utvikling har eierposisjoner med en bokført verdi på 31,9 millioner kroner. Samfunnsutbytte er samfunnets rettmessige andel av det årlige utbyttet fra overskuddet i SpareBank 1 SMN.
Årsrapport 2021 Side 29 av 234# Samfunnsutbytte
Samfunnets eierandel utgjør i underkant av 40 prosent, og en tilsvarende andel av årlige utbytte settes derfor av til allmennyttige formål. Prosjekter innen innovasjon og næringsutvikling, kunst og kultur, idrett og friluftsliv, bærekraft og miljø og humanitære formål som styrker fellesskapet prioriteres. Midlene står på konto i SpareBank 1 SMN, og avsetning for utdeling i 2021 er på 200 millioner kroner, hvorav 100 millioner ble øremerket aktiviteter og tiltak for å legge til rette for gjenåpning av samfunnet i forbindelse med lettelsene på koronaretningslinjer høsten 2021. Tildeling for øvrig er normalt fordelt forholdsvis likt mellom breddeidrett, kultur og næringsutvikling. Se samfunnsutbytte.smn.no for en oversikt over tildelinger. SpareBank 1 SMN Utvikling og samfunnsutbytte har som mål å underbygge bærekraftige investeringer og tildelinger og vil rapportere i henhold til det.
SpareBank 1 SMN tilbyr kundene flere såkalte grønne fondsprodukter gjennom ulike leverandører. De har opplevd økt etterspørsel etter denne typen produkter, og utvidet gjennom ODIN Forvaltning AS sortimentet av grønne produkter så sent som i desember 2021, med introduksjonen av ODIN Bærekraft. Gjennom ODIN Bærekraft vil kundene få tilgang til bærekraftige kvalitetsselskaper over hele verden som bidrar til en mer bærekraftig fremtid.
I tråd med konsernets strategi for samfunnsansvar, har SpareBank 1 SMN utarbeidet et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner (Green Bond Framework). Rammeverket er utarbeidet i tråd med ICMA Green Bond Principles og støtter opp om FNs bærekraftsmål. Disse kan du lese mer om på fn.no
Kvalifiserte utlån er delt i flere kategorier:
SpareBank 1 SMN har utnevnt Multiconsult som rådgiver for å identifisere de mest energieffektive bolig- og næringseiendommene, elektriske kjøretøy og fornybar energi. Sustainalytics har gjort en uavhengig vurdering av rammeverket. Per 31.12.2021 har SpareBank 1 SMN utstedt grønne obligasjoner for 30.043 milliarder kroner.
SpareBank 1 SMN sin kredittstrategi er vedtatt av bankens styre. Grunnprinsippet om bærekraftige utlån har forankring i konsernets bærekraftstrategi. Kravene er operasjonalisert gjennom kredittpolicy PM og en kreditthåndbok som beskriver bankens spesifikke krav knyttet til rutiner for utlånsvirksomheten. Sammen med bankens produktpolitikk setter kredittrutinene rammene for bærekraft i utlån. Rammeverket skal bidra til at banken eksempelvis ikke påfører kundene gjeldsforpliktelser som er i strid med god rådgivningsskikk og forsvarlig utlånspraksis. Banken skal også fraråde kunder å gjøre låneopptak basert på uforsvarlige låneformål. Dette gjelder eksempelvis kunder som ønsker lån for å sende penger til ukjente, for å frigjøre lotterigevinster eller arv, eller andre typisk former for svindel. I tillegg til at banken fraråder på bakgrunn av uforsvarlighet i låneformål, så gjelder det samme der kunden har lav betjeningsevne. Realkausjonister frarådes på samme grunnlag som låntaker.
I vesentlighetsanalyser vurderes det at privatmarked har størst påvirkning på temaene eiendom og landbruk. Blant annet har privatmarked mulighet til å positivt påvirke boligforhold. Dette kan blant annet gjelde pådriverrollen for å inkludere lavtlønnede i Årsrapport 2021 Side 30 av 234 boligmarkedet og tilby andre finansielle tjenester med positiv effekt på utsatte grupper i samfunnet. Videre å øke den sosiale profilen i kundetilbudet. I tillegg har privatmarked en pådriverrolle i bygg- og eiendomsbransjen gjennom påvirkning på eiendomsutviklere og samarbeid med meglerforetaket for å inngå partnerskap som kan ha positiv klimapåvirkning på byggeprosjekter og gi en bærekraftig boligstandard.
Privatmarked skal også jobbe målrettet med å videreutvikle konsepter og produkter som tilrettelegger for grønn omstilling:
Kredittsjef i privatmarked i SpareBank 1 SMN har operativt ansvar for utvikling av finansieringsprodukter og tilhørende ivaretagelse av bærekraft i denne dimensjonen. Privatmarked satser på bærekraft og grønn omstilling gjennom konsept- og produktutvikling, målrettet kundearbeid og samarbeid internt i konsernet og med partnere. Porteføljen av grønne låneprodukter er godt etablert og har vokst i 2021. Energiklassifisering av objekter er implementert og framover kan utlånsporteføljen måles og overvåkes for klimafotavtrykk. Gjennom samarbeid med EiendomsMegler 1 Midt-Norge har privatmarked utviklet konsepter for å påvirke utbyggere og forbrukere til å ta grønne initiativ og valg. Tilsvarende er det etablert et vellykket samarbeid med SpareBank 1 Kreditt for å tilby forsvarlig rådgiving og løsninger for kunder med økonomiske vanskeligheter. Innenfor landbruk ønsker privatmarked å være en pådriver for at ambisjoner i Landbrukets Klimaplan kan nås. Dette skjer gjennom produktutvikling og rådgiving som støtter opp om bærekraftig forvaltning av naturressursene, bærekraftig produksjon på gårdene og samarbeid med næringslivsaktører. Gjennom dette skal banken stimulere kunder og forretningsforbindelser til å vurdere hvor bærekraftig egen bedrift er i dag og hvordan man kan tilpasse seg det grønne skiftet. Forvaltertanken er en grunnpilar; landbrukseiendommen skal overlates i bedre stand enn den var da man selv overtok denne. Dette skaper grunnlag for langsiktighet, investeringer og miljøvennlig forvaltning. For å styrke den økonomiske rådgivingen har landbruk etablert et tettere samarbeid med SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, hvor landbrukskompetansen er spesialisert både innenfor bank og regnskap.
SpareBank 1 SMN har i 2021 videreført og videreutviklet det systematiske arbeidet med ansvarlig kreditt til næringsvirksomhet, og bankens styre har besluttet ny bærekraftstrategi. Det arbeides kontinuerlig med å innføre nye kredittpolitiske regler som stiller krav og forventninger til ESG-standarder hos kunder og ved finansiering av investeringer. ESG- og miljøkartlegging av de større lånekundene er godt i gang og gjennomføres bransje for bransje. Det arbeides også med å få implementert verktøy for forenklet kartlegging av alle typer virksomheter uavhengig av bransje. Kredittpolitiske regler og kartlegging er basert på EUs taksonomi. I mangel på gode føringer i taksonomien innenfor enkelte bransjer, brukes konsernets bransjeeksperter. Det erfares delvis at tilgangen på relevant informasjon er begrenset, dette skyldes både fordi kundene ikke har myndighetskrav til rapportering og fordi bevisstheten hos kundene er sterkt varierende. Inntil videre er SpareBank 1 SMN avhengige av å utfordre virksomhetene til å samle og dele informasjon og data. Det positive er at gjennom den dialogen som oppstår i forbindelse med innsamling av informasjon, erfarer banken en gradvis økende bevissthet hos kundene. Alle som er involvert i kredittyting til næringsvirksomhet eller investeringsbeslutninger knyttet til bankens egen eller SpareBank 1- alliansens investeringsbeslutninger, skal kjenne bankens prinsipper. Det gjennomføres derfor fortløpende opplæring av alle kredittmedarbeidere, og prinsippene er styrende for hva banken låner ut penger til. Prinsippene styrer også hvordan banken skal opptre og påvirke i felles finansieringsbeslutninger der banken selv ikke har en dominerende posisjon. SpareBank 1 SMN ønsker ikke å finansiere virksomheter eller prosjekter som ikke driver i tråd med bankens krav, og eksisterende næringskunder forventes å gjøre tiltak for å rette opp eventuelle forhold som bryter disse kravene. Banken er forpliktet av låneavtaler med eksisterende kunder, men manglende tiltak for etterlevelse av bankens krav medfører økt risiko. Dette kan resultere i ny prissetting overfor låntaker. Det er også etablert grønne innskudd, og det vurderes å etablere formålsstyrte grønne utlånsprodukter. I mindre kredittsaker benyttes standard kredittverktøy. For større kredittsaker og engasjement som behandles i kredittutvalgene, benyttes det standardspørsmål til bærekraftstatus og utvikling hos kundene. Det arbeides også med å integrere en mer detaljert Årsrapport 2021 Side 31 av 234 kartlegging og vurdering av bærekraft i selve kredittverktøyet gjennom egne kontrollpunkter knyttet til temaet. Fullmaktsystemet kvalitetssikrer dokumentasjon av bærekraftvurderinger. Spesielt ved behandling i kredittutvalgene rettes det oppmerksomhet mot og gjennomføres en kvalitetssikring av disse vurderingene. Dokumentasjon av vurderinger rundt bærekraft inngår som tema i internrevisjon, med gjennomgang av ESGmodellene og jevnlige gjennomganger av kvalitet i kredittbehandlingen. Kredittstrategi og retningslinjer, herunder for bærekraft, revideres minimum årlig.
God og ansvarlig rådgivning i alle livsfaser for privatpersoner og bedrifter er helt sentralt i SpareBank 1 SMN sitt kundetilbud og dermed også i markedsføringen. Målet er at kundene skal kunne ta gode økonomiske valg både på kort og lang sikt. Derfor jobber SpareBank 1 SMN med å belyse ulike økonomiske tema innen både bedriftsmarkedet, privatmarkedet og eiendomsmegling. Innholdsartikler i blogg, sosiale medier og gjennom media er viktige virkemidler for å nå ut med informasjon til kundene.I tillegg skal nettsidene være informative både når det gjelder selve produktet som tilbys, men også gi rådgivning som sikrer at kundene tar riktige valg i kjøpsprosessen. I 2021 har Bedriftsløftet og Bank+Regnskap vært viktige i SpareBank 1 SMN sin markedsføring mot bedriftsmarkedet. Begge konseptene har som mål å gjøre det lettere for å bedrifter å lykkes, enten man er i oppstartsfasen eller har drevet en stund. Konsernet bidrar med effektive administrative prosesser samt produkter og rådgivning som hjelper bedrifter til å kunne vokse lønnsomt og ansvarlig. I 2021 har det overfor personmarkedet vært stort fokus på rådgivning både gjennom annonsering og utvikling av tverrfaglige team i kontorene, som i sum gir kundene tilgang på den beste rådgivningen avhengig av hvilket behov de har. Også for privatkunder har det vært fokus på muligheten for å ta ansvarlige beslutninger knyttet til grønne lån. I tillegg har SpareBank 1 SMN lansert Mitt klimaspor i digitalbanken som gir kundene muligheten til å se sitt klimaavtrykk basert på forbruk og transaksjoner. Innen digital markedsføring har banken i 2021 lagt større vekt på informasjon og tips til kunder innenfor eksisterende kundeforhold. Dette kan være tips om hvordan man kan bruke banken smartere, om egenskaper ved produkter og tjenester som kunden kanskje ikke kjenner til, og som kan bidra til bedre økonomi for kunden på kort eller lang sikt. Før SpareBank 1 SMN lanserer eller distribuerer produkter og tjenester, er de gjenstand for en konsekvensvurdering for målgruppen til produktet. Gjennom en systematisk risikovurdering innhentes uavhengige vurderinger knyttet til jus, personvern, sikkerhet, etikk og forståelighet for målgruppen. Alle markedsføringsaktiviteter blir også kvalitetssikret med hensyn til kravene innen personvern og GDPR. Våre retningslinjer for ansvarlig markedsføring finner du i vårt bærekraftsbibliotek på smn.no/barekraft. SpareBank 1 SMN har ikke registrert noen brudd eller klager på markedsføringsaktiviteter i 2021.
Personvern
Gjennom konsernets tjenester forvaltes, behandles og eies store mengder persondata, med strenge krav til håndtering og ivaretakelse av sentrale personvernprinsipper som konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. SpareBank 1 SMN sine forpliktelser er beskrevet i detalj på smn.no/personvern, og er forankret i vår personvernpolicy. Et eget personvernombud bistår konsernsjefen i arbeidet med å ivareta krav til behandling av personopplysninger. Personvernombudet utarbeider også en årlig rapport direkte til styret i SpareBank 1 SMN. I rapporten inngår hvilke områder personvernombudet har arbeidet med, hvilke observasjoner som er gjort og risikoområder som skal inngå i det videre arbeidet med personvern. Konsernet har i 2021 arbeidet med å styrke og forbedre personvernarbeidet og bygge en robust personvernorganisering internt, samt i samspillet mot SpareBank 1 Utvikling som er vår viktigste databehandler. Ambisjonen for 2022 er å fortsette implementeringen av ny personvernorganisering, gjennomføre opplæringstiltak og for øvrig arbeide videre med å tette identifiserte gap. SpareBank 1 SMN har lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet. Konsernet har mottatt to klager fra kunder vedrørende personvern i 2021, og meldt inn ni avvik klassifisert som lekkasje eller tap av persondata til Datatilsynet. Konsernet har ikke mottatt gebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2021.
Årsrapport 2021 Side 32 av 234
Informasjonssikkerhet
I 2021 har SpareBank 1 SMN, som resten av finansnæringen, opplevd en økning i tilfeller av forsøk på ondsinnede angrep mot vår infrastruktur og tjenester. Konsernet opplever fortsatt også ondsinnede aktører som fisker etter spesielt kort- og BankID informasjon med mål om å misbruke dette til egen vinning. Sikkerhetsarkitektur og nye sikkerhetsløsninger tilpasset nye trusler prioriteres høyt. SpareBank 1 SMN deltar derfor i SpareBank 1-alliansens arbeid med sikkerhetsstrategi. Det er satt inn økt kapasitet for å ivareta nødvendig sikkerhet, høy driftskontinuitet og sikre tjenestene overfor kundene. Informasjonssikkerhet i forbindelse med åpen bankfront, samordning og skytjenester er særlig prioritert. Policy for informasjonssikkerhet er det grunnleggende styringsdokumentet for all behandling av informasjon. Konsernet har en egen policy for utkontraktering av IT-tjenester samt en felles sikkerhetsstrategi som gjelder for hele alliansen. Utkontraktering av kritiske eller viktige tjenester skal styrebehandles, og meldes til Finanstilsynet. Kontinuerlig overvåking av SpareBank 1 SMN sine systemer leveres av avdeling for operativ informasjonssikkerhet i SpareBank 1-alliansen. IKT-forskriften er førende for arbeidet med informasjonssikkerhet, og SpareBank 1 SMN revideres jevnlig både av intern- og eksternrevisjon opp imot denne forskriften. Ansvaret for data- og cybersikkerhet ligger hos avdeling IT og Sikkerhet i SpareBank 1 SMN. Avdelingen består av 19 årsverk. Med det formelle ansvaret for området data- og cybersikkerhet utfører avdelingen også i stor grad de operative oppgavene. Deler av disse oppgavene er satt bort til samarbeidspartnere og leverandører. Egne ansatte utfører blant annet tilgangskontroll til systemer og data, grunnsikring av servere og korrekt tilgangsnivå for ansatte, samt programvare for å sikre systemer og tjenester mot uautorisert adgang og sikkerhetskopiering av lokalt lagrede data. I tillegg har avdelingen et tett samarbeid med SpareBank 1 Utvikling som utførende samarbeidspartner på flere områder. Cybersikkerhet er et område hvor de operative oppgavene, inkludert døgnkontinuerlig vakt for hendelseshåndtering, ivaretas av SpareBank 1 Utvikling. TietoEvry leverer felles grunnplattform på klienter og servere til SpareBank 1-alliansen. Det sikrer blant annet at nyere versjoner av operativsystem benyttes og at operativsystem oppdateres med sikkerhetsoppdateringer minimum en gang i måneden. SpareBank 1 SMN har etablert en rekke tekniske sikringstiltak for informasjonssikkerhet, hvor opplæring og bevisstgjøring står sentralt. Kompetanse- og holdningsprogrammet for informasjonssikkerhet, Passopp, bidrar til å styrke sikkerhetskulturen i hele organisasjonen. Basert på resultatene fra Passopp, lages det analyser og prioriteringer for fremtidige kompetanse- og holdningskurs. På smn.no finner kundene tips og råd for sikker bruk av SpareBank 1 SMN sine tjenester.
Forebygging av økonomisk kriminalitet
Økonomisk kriminalitet knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering truer verdens sikkerhet og den globale økonomien, og har blitt et samfunnsproblem som undergraver demokratiske og velfungerende velferdssamfunn som det norske. Forsøk på hvitvasking og svindel blir stadig mer avansert og utføres i økende grad av kriminelle som opererer digitalt på tvers av landegrenser. Dette, i kombinasjon med et økende antall finansielle aktører, transaksjoner på tvers av landegrenser, samt nye produkter og tjenester, har gjort markedet uoversiktlig og fått store konsekvenser for lokalsamfunn, enkeltpersoner og virksomheter. SpareBank 1 SMN har en lovmessig plikt til å gjennomføre tiltak for å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering i henhold til de til enhver tid gjeldende regelverk og internasjonale standarder. For å tilpasse oss til endringene, har konsernet gjennom 2021 lagt ned et betydelig arbeid i identifisering og vurdering av bankens risiko for hvitvasking og terrorfinansiering, samt tilpasset rutiner og prosessbeskrivelser til denne. Transaksjoner overvåkes kontinuerlig og det gjennomføres løpende og utvidet kundekontoll med utgangspunkt i en risikobasert tilnærming som skal avdekke uvanlige eller mistenkelige transaksjoner. Som en del av arbeidet med antihvitvasking inngår antikorrupsjon. I tillegg utføres det internkontroller i forretningsområdene og etterlevelseskontroller (compliance) som påser at risikovurderingen er tilfredsstillende tilpasset og dokumentert til aktuell risiko. Avvik og forbedringstiltak vurderes kontinuerlig og rapporteres kvartalsvis til styret i SpareBank 1 SMN. I tillegg til nevnte lovkrav, anerkjenner SpareBank 1 SMN at den er avhengig av kundenes tillit til at banken håndterer forhold relatert til økonomisk kriminalitet på en effektiv og ryddig måte. For å styrke arbeidet på dette området ytterligere ble avdelingen Økonomisk kriminalitet etablert i november 2021. I 2022 skal SpareBank 1 SMN fortsette arbeidet fra 2021, og gjennom økt fokus på data og analyse jobbe for å sikre teknologiske løsninger og prosesser som bidrar til å styrke konsernet i kampen mot svindel, hvitvasking og terrorfinansiering i fremtiden.
Årsrapport 2021 Side 33 av 234
Bemanningen ble styrket gjennom året og i 2021 ble totalt 61 117 transaksjoner identifisert for videre kontroll av transaksjonsovervåkningen. 257 saker ble rapportert til Økokrim og 20 saker er tatt inn til analyse av Økokrim.
Strategisk forankring
SpareBank 1 SMN har tydelige retningslinjer og styringsdokument som skal bidra til å sikre etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, inklusive en egen policy for anti-korrupsjon. Leder for Økonomisk kriminalitet rapporterer kvartalsvis til bankens styre.
Ansvarlig for området
Antihvitvaskingsansvarlig og leder for Økonomisk kriminalitet har det overordnede ansvaret for bankens håndtering av forhold relatert til økonomisk kriminalitet.
Målsetning
Forebygge og forhindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering, forhindre at bankens kunder utsettes for svindel, at bankens kunder utsetter andre for svindel, eller at banken utsettes for svindel.
Opplæring
SpareBank 1 SMN har kontinuerlig arbeidet med opplæring og holdningsskapende arbeid blant alle ledere og ansatte i 2021. Det jobbes også med å få på plass en strukturert og helhetlig opplæringsplan.
Statistikk
I 2021 ble det identifisert 61 117 transaksjoner for videre kontroll og 257 saker ble rapportert til Økokrim. 20 saker ble tatt inn til analyse av Økokrim.# Antikorrupsjon
Korrupsjon er en form for økonomisk kriminalitet som er ødeleggende for samfunnet som helhet, og undergraver lovlig forretningsvirksomhet og redelig konkurranse. Som finanskonsern anerkjenner SpareBank 1 SMN vi at vi er avhengig av kundenes og markedets tillit og har som mål at banken skal kjennetegnes av medarbeidere og styremedlemmer med en høy etisk standard. Konsernet har nedfelt nulltoleranse knyttet til alle former for korrupsjon i sine etiske retningslinjer. «Korrupsjon tolereres ikke, verken i konsernet eller hos samarbeidspartnere. Medarbeidere som er involvert i bestikkelser eller andre former for korrupsjon kan bli anmeldt og gjøres personlig ansvarlig».
Risikovurdering er helt sentralt i all produkt- og tjenesteutvikling i SpareBank 1 SMN. Her vurderes alltid risiko for korrupsjon (bærekraft/ESG risiko). De vesentligste risikoene for korrupsjon som er identifisert knytter seg til prosessen finansiering. En av risikoene kan være faren for misligheter/korrupsjon knyttet til innvilgelse av kreditter. Dette gjelder både finansiering mot privat- og næringslivskunder. Våre etiske retningslinjer presiserer tydelig at ansatte skal unngå å komme i et avhengighetsforhold til konsernets kunder eller leverandører, og at ansatte skal ha et bevisst forhold til forsøk på korrupsjon og enhver form for påvirkningshandel.
Når SpareBank 1 SMN kjøper inn produkter fra andre leverandører stilles det tydelige krav til leverandøren knyttet til korrupsjon. Dette er utformet i en leverandørerklæring som er standard vedlegg til alle kontrakter og som signeres ved kontraktsinngåelse. Retningslinjene knyttet til korrupsjon gjøres kjent for alle ansatte gjennom opplærings- og holdningsskapende tiltak. Dersom retningslinjene likevel blir brutt, medfører dette sanksjoner for de det gjelder. Banken har en egen antikorrupsjonspolicy som beskriver de viktigste elementene i arbeidet med å forebygge og bekjempe korrupsjon og uetisk adferd, disse inkluderer adekvate rutiner og system for varsling og avvikshåndtering ved korrupsjon. Det er ikke rapportert saker knyttet til korrupsjon eller mistanke om korrupsjon i SpareBank 1 SMN i 2021.
Etiske retningslinjer og egen policy for antikorrupsjon som definerer hva korrupsjon er, konsernets holdning til korrupsjon, hvordan korrupsjon skal følges opp og hvem som har ansvar innenfor de ulike områdene.
Årsrapport 2021 Side 34 av 234
Konserndirektør Teknologi og utvikling har det overordnede ansvaret for konsernets arbeid med antikorrupsjon.
Konsernet har nulltoleranse for alle former for korrupsjon og arbeider proaktivt med å gjøre denne kjent for ansatte, kunder, samarbeidspartnere og eiere. I tillegg forebygges korrupsjon gjennom arbeidet med anti hvitvasking.
SpareBank 1 SMN gjennomfører opplæring og veiledning av alle ansatte slik at disse er i stand til å vurdere risikobildet for korrupsjon, kjenne igjen indikatorer for korrupsjon eller forsøk på korrupsjon, samt hvordan de skal oppfylle sine plikter i samsvar med policy. Høsten 2021 gjennomgikk samtlige ansatte «etikk-uka», hvor e-læring og refleksjonsoppgaver relatert til korrupsjon var en del av arbeidet.
SpareBank 1 SMN skal sikre at regelverk som regulerer virksomheten identifiseres, implementeres, etterleves og kontrolleres. I banken er det etterlevelsesfunksjonen som er ansvarlig for å avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av eksternt og internt regelverk. Funksjonen har som oppgave å gjennomføre risikovurderinger, overvåke og teste etterlevelse av regelverk, samt gjennomføre opplæringsaktiviteter og gi råd og veiledning til organisasjonen knyttet til regelverk. Etterlevelsesfunksjonen avgir kvartalsvis rapport til konsernsjef, risikoutvalget og styret. Rapporten inneholder en oversikt over nye lovkrav, oppsummering og gjennomgang av utførte kontroller og proaktive tiltak, etterlevelsesavvik, samt klagesaker og korrespondanse med offentlig myndighet.
Det regulatoriske rammeverket som gjelder innenfor bank og finans er omfattende og i kontinuerlig bevegelse, så også i 2021. I 2021 har det vært særlig fokus på etterlevelse av etablert rammeverk knyttet til anti-hvitvasking, personvern og sparing. Dette vil fortsette også inn i 2022, samtidig som det regulatoriske bildet kontinuerlig overvåkes for å fange opp nye krav som krever oppfølging fra virksomheten, som eksempelvis implementeringen av ny finansavtalelov og nye krav innenfor bærekraft. Etterlevelsesfunksjonen i banken har også ansvar for å påse at de ulike datterselskapene har egne funksjoner som skal ivareta tilfredsstillende internkontroll i henhold til gjeldende krav.
SpareBank 1 SMN har et tett samarbeid med Kjeldsberg Eiendomsforvaltning (KEF) innen eiendomsforvaltning og energi- og miljøoppfølging av konsernets virksomhet. Som en del av dette samarbeidet henter KEF inn energi- og miljødata for bygningsmassen på flere av SpareBank 1 SMN sine lokasjoner, samt at byggdriftere raskt kan rykke ut til lokasjonene for å utbedre feil. Samarbeidet representerer en unik dualitet i forvaltningen av konsernets eiendom, ettersom energiintensive feil raskt blir avdekket og utbedret uten byråkrati. Det er også satt helt tydelige krav i samarbeidet mellom SpareBank 1 SMN og Kjeldsberg Eiendomsforvaltning for årlig energireduksjon for eiendomsporteføljen, noe som bidrar til konsernets strategi for bærekraftig utvikling. Det er gjennomført ett energieffektiviseringstiltak for hovedkontoret i Søndre gate i 2020/2021. Dette i samarbeid med huseier Entro og med støtte fra Enova. Tiltaket har gitt en energireduksjon på cirka 20 prosent sammenlignet med referanseåret 2019.
SpareBank 1 SMN har gjennom flere år benyttet Miljøfyrtårn som et verktøy for å rapportere bærekraftparametere på områdenivå, men har i 2021 styrket verktøyets relevans og nyttbarhet for konsernet. Denne styrkingen har skjedd gjennom en omstrukturering av kontoroppfølgingen, samt at bank- og finanskrav som skal styre bankens utlåns- og investeringsportefølje er tatt inn som en del av oppfølgingen gjennom Miljøfyrtårn. Banken har derfor bestemt at det opprettes flere målepunkter knyttet til hvor stor del av porteføljen som kan klassifiseres som grønne/bærekraftige. Rapportering og oppfølging av dette lokalt er noe som har blitt godt mottatt blant bankens ansatte i arbeidet med Miljøfyrtårn, og vil være med på å øke bevissthet og motivasjon internt hva angår bærekraft i kjernevirksomheten. I forbindelse med bank- og finanskriteriene er også «Miljøfyrtårnindeksen» utarbeidet for å vise hvordan banken løser disse, og også for å gi et oversiktlig verktøy for manøvrering i relevant dokumentasjon. Indeksen finner du i vårt bærekraftsbibliotek på smn.no/barekraft.
Årsrapport 2021 Side 35 av 234
Ett av målene SpareBank 1 SMN har er å påvirke kunder og ansatte til å gjøre bevisste, personlige og profesjonelle valg som bidrar til å gjøre konsernet og konsernets produkter mer bærekraftige. Et tiltak som planlegges gjennom de pågående prosessene er å aktivt bruke SpareBank 1 SMN sin rolle som innkjøper ved å berike fakturainformasjon med spørsmål om ulike leverandørers klima- og miljøprofil. Gjennom dette søker banken å aktivt påvirke leverandører til å skaffe egne miljøsertifiseringer og klimaregnskap, og andre mål som er i tråd med Parisavtalen.
SpareBank 1 SMNs innkjøpspolicy krever at alle innkjøpsavtaler inkluderer dokumentert samfunnsansvar. Leverandørene skal som et minimum tilfredsstille og rette seg etter lokale, nasjonale og internasjonale lover, regler og prinsipper (herunder bestemmelser om forhold som lønn, arbeidstid, helse, miljø, sikkerhet og korrupsjon). Ved anbuds- og tilbudsforespørsler krever SpareBank 1 SMN at tilbydere dokumenterer godkjent miljøsertifisering. Leverandører har varslingsplikt, og SpareBank 1 SMN kan foreta innsyn og revisjon. De forplikter seg til å opptre etisk korrekt i forbindelse med produksjon og leveranser til SpareBank 1 SMN. De samme kravene gjelder for leverandørens underleverandør og samarbeidspartner tilknyttet leveranse til SpareBank 1 SMN. Brudd på bestemmelsene om samfunnsansvar anses som kontraktsbrudd og kan gi grunnlag for heving av avtalen. Standard vedlegg om samfunnsansvar skal være en del av alle kontrakter som ligger til grunn for SpareBank 1 SMNs innkjøp.
SpareBank 1 SMN er en betydelig innkjøper av varer og tjenester, både lokalt og som alliansebank. Bærekraft i konsernets innkjøp handler om å bidra til å øke leverandørenes bevissthet rundt sin leverandørkjede og arbeidet de gjør for å redusere negativ påvirkning på miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i hele sin leverandørkjede. SpareBank 1 SMN stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling. Bærekraft i innkjøp har blitt en integrert del av prosessen i SpareBank 1 SMN, alliansebankene og leverandører. Det betyr at grundige ESG-vurderinger er etablert i all innkjøpspraksis. For å få gjennomført ESG-vurderinger av leverandører, ble det i samarbeid med samtlige banker i SpareBank 1-alliansen foretatt en revisjon av alle innkjøpsstandarder i 2019. Det ble også utviklet nye retningslinjer for bærekraft i innkjøp, leverandørerklæringer og kontraktvedlegg.
I 2019 ble det gjort en risikovurdering av 249 leverandører fordelt på kategori. Ved denne gjennomgangen ble det avdekket at 91 leverandører hadde økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet. Disse 91 leverandørene har nå blitt nærmere fulgt opp med spørsmål om sine retningslinjer for miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i handel. De ble også spurt om dokumentasjon for miljøledelsessystem og hvilke forhold med størst negativ påvirkning av miljø og sosiale forhold de hadde identifisert.# Årsrapport 2021
158 leverandører vurdert til å ha lav risiko følges ikke opp
48 leverandører vurdert til å ha middels risiko følges ikke videre opp
43 leverandører vurdert til å ha økt risiko følges nærmere opp
Av 43 leverandører ble tre hovedkategorier valgt for nærmere oppfølging:
▪ IT-relaterte anskaffelser: IT-utstyr
▪ Administrative anskaffelser: Møbler
▪ Største leverandører: IT-tjenester og konsulenter
Høsten 2021 ble det gjennomført et internrevisjonsprosjekt på innkjøpsområdet. Formålet med prosjektet var å evaluere bankens rutiner for inngåelse av avtaler, fullmakter, samt løpende forvaltning av eksisterende avtaler. I tillegg ble det foretatt en vurdering av kvalitet i internkontrollen knyttet til opprettelse av nye leverandører. Når den endelige rapporten foreligger, vil funnene inngå i det kontinuerlige forbedringsområdet på innkjøpsområdet i 2022.
Det ble i 2021 gjennomført to dybdeundersøkelser innen to av disse innkjøpsområdene: IT-utstyr og ITtjenester. Leverandørene ble bedt om å dokumentere sine overordnede retningslinjer, handlingsplaner og faktisk risiko innen bærekraft i leverandørkjeden. Alle leverandørene hadde retningslinjer på plass, mens færre hadde handlingsplaner. Leverandørenes besvarelse hva angikk faktisk risiko, mottok SpareBank 1 SMN lite informasjon om. Det viste seg også å være utfordrende å se hvilke konkrete områder den enkelte leverandør bør fokusere på for å redusere risiko. Som følge av funnene i undersøkelsene blir det derfor et satsingsområde i SpareBank 1 SMNs og SpareBank 1-alliansens handlingsplan for 2022, å følge opp, og samarbeide med leverandørene for å identifisere faktisk risiko i leverandørkjedene. I tillegg vil det bli gjennomført nye undersøkelser for flere leverandører og kategorier.
| Mål for 2021 | Resultat 2021 | Mål for 2022 | Mål for 2022-2024 |
|---|---|---|---|
| Ferdigstille handlingsplan og følge opp visse kategorier i Q1 | Handlingsplan ferdigstilt | Compliant med Åpenhetsloven | Evaluere og videreutvikle arbeidet med bærekraft i innkjøp |
| Følge opp øvrige leverandører Q2-Q4 | Fulgt opp visse kategorier i Q2-Q4 | Oppfølging av visse kategorier | Forbedre systemer og oppfølging av leverandørene |
| Innføre systemstøtte i bærekraftsarbeidet | Innført systemstøtte | Arbeide med nye leverandører |
Som følge av at SpareBank 1 SMN i 2020/2021 har knyttet datterselskap tettere til seg som en del av konsernstrategien er det naturlig at konsernet operer under samme bærekraftsregime ved inngåelse av nye innkjøpsavtaler. Dette fører til stor påvirkningskraft vedrørende konsernets krav til bærekraftige løsninger. En av 2021s anskaffelser som følge av ny konsernstrategi er Loopfront - en database for ombruk. SpareBank 1 SMN bruker systemet til å allokere inventar i kontornettet i stedet for innkjøp av nytt.
Parallelt med Sparebank1 SMNs arbeid i SpareBank 1-alliansen, har konsernet i tråd med kravene for miljøtårnsertifiseringen hatt en gjennomgang av egne driftsleverandører. Arbeidet ble påbegynt i 2019, hvor det ble kartlagt hvilke leverandører som innehar en miljøsertifisering av merke ISO 14001, EMAS eller Miljøfyrtårn. Som følge av konsernets kartlegging og oppfølging av sine leverandører, er 95% av konsernets driftsleverandører miljøsertifisert per 31.12.21. Oppfølging er en pågående aktivitet og SpareBank 1 SMNs målsetning er at 100 prosent av egne driftsleverandører skal være miljøsertifiserte innen utgangen av 2022.
SpareBank 1 SMN sitt arbeid med klimarisiko bygger på anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) og konsernets prinsipper for risikostyring. Konsernet definerer klimarisiko som risikoen for å bli påført finansielle tap eller svekket omdømme, som enten kan relateres direkte til klimaendringer (fysisk risiko) eller som en konsekvens av tilpasninger mot et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko).
Ansvaret for klimarisiko følger ordinær ansvarsstruktur i konsernet, i henhold til konsernets risikostyringspolicy. Det er styret i SpareBank 1 SMN som har det overordnede ansvaret for klimarisiko gjennom godkjennelse av styringsdokumenter og oppfølging av risikorapportering. Risiko- og revisjonsutvalget følger opp konsernets arbeid med klimarisiko og gir sin innstilling i saker til styret. Klimarisiko rapporteres minst kvartalsvis til styret. Konsernstrategien definerer bærekraft som en av fem hovedprioriteringer i perioden 2020-2023. I prosessen med å innlemme bærekraft i hele virksomheten ble konsernets bærekraftstrategi vedtatt i 2021. Den strategiske føringen for konsernets arbeid med klimarisiko er rollen som pådriver for grønn omstilling for kunder, samarbeidspartnere og næringsvirksomhet i konsernets markedsområde. Identifisering og håndtering av klimarisiko skal integreres i ordinær drift. Det pågår et kontinuerlig arbeid med å innarbeide klimarisiko i konsernets strategier, policyer, analyser, arbeidsrutiner og i opplæring av ansatte.
Bærekraft og klimarisiko står sentralt i kredittstrategien, som konkretiserer ambisjoner knyttet til identifisering, måling, håndtering og oppfølging av klimarisiko. Målene skal nås gjennom prioriterte aktiviteter i konsernet og i samarbeid med bankene i SpareBank 1-alliansen. Blant arbeidet som er gjennomført i 2021 er:
▪ Integrere vurdering av bærekraft og klimarisiko i alle bransjeanalyser. For 2021 er landbruk og næringseiendom oppdatert.
▪ Bærekraftsdokument for landbruket, konsernets handlingsplan for omstilling i landbruket.
▪ Utvikling av ESG-klassifiseringsverktøy for fiskeri, næringseiendom og offshore.
▪ ESG-klassifisering av vesentlige kunder i bransjene fiskeri og næringseiendom. Arbeidet er påstartet for offshore.
▪ Prisgunstige grønne finansieringsprodukter til kunder som tilfredsstiller klimakrav:
o Grønne boliglån
o Grønne byggelån til bolig
o Grønne landbrukslån
For næringslivskunder skal bærekraft vurderes i alle kredittsaker, og er et kontrollpunkt i konsernets kredittutvalg. ESG-rapport inkluderes i kredittsaker der disse er gjennomført. Konsernets arbeid med klimarisiko fortsetter i 2022. Både fremdrift og utfordringer i arbeidet skal rapporteres jevnlig til styret.
Konsernet er i gang med å omstille egen virksomhet, i tråd med Parisavtalens mål, og har et mål om å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet med åtte prosent per år og rapporterer dette i energi- og klimaregnskapet for 2021. I år er kvaliteten i målingen løftet ved å bruke Klimakostmodellen fra klimakost.no (miljøutvidet kryssløpsanalyse). Konsernets egne direkte og indirekte utslipp er relativt små, men symbolverdien er viktig og hjelper konsernet å stille ESG-krav til leverandører og kunder. SpareBank 1 SMN ønsker å bidra til å redusere kundene sine klimagassutslipp. I 2021 har konsernet derfor knyttet seg til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Dette er et globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner som jobber for å harmonisere vurderinger og opplysninger om klimagassutslipp finansiert av lån og investeringer. Samarbeidet gir tilgang til et rammeverk, data, veiledning og samarbeidspartnere som gjør konsernet i stand til å estimere klimagassutslippene i utlånsporteføljen etter gjeldende bransjestandard. Internt vil estimatene bli brukt til å etablere utslippsmål og å prioritere aktiviteter i arbeidet med grønn omstilling. Informasjonen vil også styrke risikostyringen ved at den indikerer kunders sårbarhet ovenfor overgangsrisiko. SpareBank 1 SMN vil offentliggjøre estimatene for klimagassutslippene i utlånsporteføljen når kvaliteten i analysen er tilstrekkelig. Utlånsporteføljens klimabelastning er vesentlig større enn konsernets egne utslipp.
Som et ledd i SpareBank 1 SMNs kontinuerlige innsats for å redusere utslipp av klimagasser har konsernet utarbeidet et energi- og klimaregnskap for 2021 basert på Klimakostmetodikken. (Se klimakost.no for mer informasjon om metodikken) Energi- og klimaregnskapet viser dermed det samlede utslipp av klimagasser fra konsernets virksomhet, hvor alle utslipp av klimagasser regnes om til CO₂-ekvivalenter og oppgis i tonn CO₂-ekvivalenter. Summen av alle utslipp kalles organisasjonens «klimafotavtrykk».
Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til den internasjonale standarden «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard» og GHG-protokollen sin scope 3-standard «The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». og omfatter registrerte utslipp fra SpareBank 1 SMN-konsernet.
Klimaregnskapet tar utgangspunkt i tre nivå (scopes) som består av direkte og indirekte utslipp. Scope 1 representerer utslippskilder tilknyttet driftsmidler som virksomheten eier eller kontrollerer. Scope 2 representerer indirekte utslipp som stammer fra innkjøpt energi konsumert av organisasjonen. Scope 3 representerer indirekte utslipp som stammer fra innkjøpte varer eller tjenester. Dette gjelder utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som ikke direkte eies eller kontrolleres av organisasjonen. Beregninger for konsernets CO₂-utslipp, både totalt og per scope, er i år basert på Klimakostmodellen utviklet av Asplan Viak. Denne modellen benytter en miljøutvidet kryssløpsmodell for den norske økonomien til å beregne et livsløpsutslipp for kjøp av 1 NOK varer eller tjenester fra en gitt sektor. Med bakgrunn i denne metodikken beregnes en utslippsfaktor per NACE-sektor som videre benyttes til å beregne konsernets CO₂-ekvivalenter per kostnadskonto.# 2 For andre gang på konsernnivå
Ved konsolidering av konsernets energi- og klimaregnskap er egenkapitalmetoden («equity share») benyttet, noe som innebærer at utslipp fra SpareBank 1 SMNs datterselskaper er innregnet etter forholdsmessig eierandel. Utarbeidelse av energi- og klimaregnskap på konsernnivå ble for første gang gjennomført i årsrapporten 2020. Konsernet jobber systematisk og målrettet for å forstå sin påvirkning på omgivelsene. For å styrke kunnskapsgrunnlaget i våre handlingsplaner har vi endret metodikk for å beregne konsernets direkte og indirekte klimafotavtrykk. Konsernets energi- og klimaregnskap i 2021 er i år utarbeidet med bakgrunn i Asplan Viaks egenutviklede verktøy Klimakost. Metodikken benyttes av samtlige selskaper i konsernet, og skal bidra til å danne et mer detaljert bilde av konsernets vesentlige utslippskilder. Ved å benytte revidert regnskapsinformasjon (og mengdedata) i kombinasjon med en utslippsmodell som estimerer totale livsløpsutslipp, skal metoden bidra til effektivisering av arbeidsprosesser og oppfølging i eksisterende styringssystemer. Data for felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskap er ikke innregnet. Årsaken beror på vanskelighetsgraden i å få samlet korrekt data. På sikt skal tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter også inkluderes.
Årsrapport 2021 Side 39 av 234
Energi- og klimaregnskapet 2021 viser at SpareBank 1 SMNs totale klimafotavtrykk utgjorde 12 364,66 tonn CO2-ekvivalenter. Konsernets forbruk er hovedsakelig knyttet til forbruk av energi, kjøpte varer og tjenester, kapitalslit og forretningsreiser. Fullstendig energi- og klimaregnskap både for morbank og konsernet er vedlagt årsrapporten.
Årsrapport 2021 Side 40 av 234
Årsrapport 2021 Side 41 av 234
Konsernsjef
Doktor ingeniør i Industriell Økonomi og Teknologiledelse fra NTNU (1996). Siviløkonom fra Siviløkonomutdanningen i Bodø (1992). Konsernsjef i SpareBank 1 SMN fra 1. mai 2019. Tidligere konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge og viseadministrerende direktør i Fokus Bank/Danske Bank. Har i tillegg hatt lederjobber i Orkla og ABB. Styreleder i SpareBank 1 SMNs datterselskaper EiendomsMegler 1 Midt-Norge og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. Styremedlem i SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling. Styremedlem i Vipps og Fremtind Forsikring. Styremedlem i Fleks og NTNU.
Konserndirektør Konsernfinans og eierstyring, visekonsernsjef
Siviløkonom fra BI (1981) samt Master of Management BI (2004). Ansatt i SpareBank 1 SMN i 1982. Styreleder i BN bank, SpareBank 1 SMN Pensjonskasse, SpareBank 1 Næringskreditt, SpareBank 1 Boligkreditt, Prøven Eiendom og Trondhjems Turistforening. Styremedlem i SpareBank 1 Markets.
Konserndirektør Næringsliv
Siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bodø (1999) og Autorisert Finansanalytiker fra NHH (2007). Ansatt i SpareBank 1 SMN i 2003, og har primært jobbet mot bedriftsmarkedet. Leder for konsernkredittutvalget i SpareBank 1 SMN siden 2007. Tidligere erfaring fra KPMG, senter for havbruk og fiskeri. Styreleder i SpareBank 1 Finans Midt-Norge. Styremedlem i SpareBank 1 Markets, SpareBank 1 Factoring, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, Modhi Finance og Mavi XV.
Årsrapport 2021 Side 42 av 234
Konserndirektør Privatmarked
Master of Science fra South Bank University London (2000), Bachelor i Økonomi og Administrasjon TØH (1998). Ansatt i SpareBank 1 SMN i 2013. Konserndirektør Organisasjon og Utvikling 2015- 2018, Assisterende konserndirektør Privatmarked 2013-2015. Tidligere bred erfaring fra rådgivningsselskapet Ernst & Young, senest som direktør i Ernst & Young Advisory 2010-2013. Styreleder i SpareBank 1 Gjeldsinformasjon. Styremedlem i EiendomsMegler 1 Midt-Norge.
Konserndirektør Kommunikasjon og merkevare
Studier i statsvitenskap og historie fra Høgskolen i Molde og NTNU. Ansatt i SpareBank 1 SMN i 2016. Tidligere medlem av konsernledelsen med ansvar for kommunikasjon i Det norske Oljeselskap samt ledelsen i Danske Bank (Fokus Bank). Erfaring som rådgiver for tidligere næringsminister Børge Brende og for ordføreren i Trondheim. Har innehatt en rekke politiske verv. Styremedlem i Spleis og nestleder i styret i Stiftelsen UNI. Fylkesstyremedlem i Trøndelag Høyre og bystyremedlem Trondheim kommune.
Konserndirektør Risikostyring
Siviløkonom fra BI (1990), Statsautorisert revisor fra NHH (1994). Ansatt i SpareBank 1 SMN i 1997. Tidligere erfaring fra Deloitte.
Administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge
Eiendomsmegler fra BI (2008). Tiltrådte som administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge i 1999. Tidligere ansatt i Storebrand Bank, Notar og Bedre Råd samt flere års erfaring fra bygningsbransjen. Styreleder i Brauten Eiendom. Styremedlem EiendomsMegler 1 Norge, Eiendom Norge og Agri Eiendom.
Årsrapport 2021 Side 43 av 234
Administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN.
Master of Business Administration (MBA) fra Universitetet i Lund, Sverige (1997). Bachelor in Business Administration (B.Sc.) fra Handelshøyskolen i København, Danmark (1995). Offisersutdannelse i Hæren (1992). Administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN fra juni 2020. Administrerende direktør i SpareBank 1 Finans Midt-Norge fra 2013 til juni 2020. Tidligere leder for kundekonsept i SpareBank 1 SMN i 2013, konsernbanksjef i SpareBank 1 SMN fra 2003- 2012. Har også jobbet i Innovation Strategic Consulting og Fokus Bank (Danske Bank).
Konserndirektør Teknologi og utvikling
PhD i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2009). Master of Science i Kommunikasjonsteknologi fra NTNU (2004). Ansatt i SpareBank 1 SMN i 2020, tidligere lang erfaring fra Telenor, senest som leder av forskningsavdelingen på Analytics & AI. Styremedlem i Trondheim Tech Port. Medlem av Rådet for SSB. Medlem av «Utvalg for vurdering av langsiktige perspektiver for Statens Pensjonsfond Utland». Tidligere erfaring fra en rekke offentlige utvalg.
Årsrapport 2021 Side 44 av 234
styreleder
Siviløkonom fra NHH (1976), 1. avdeling jus og AMP Wharton Business School (1989). Medlem av styret siden 2007 og styreleder siden 2013. Medlem av godtgjørelsesutvalget siden 2012 og leder siden 2013. Selvstendig virksomhet. Erfaring som administrerende direktør i EWOS-Gruppen og leder fôrdivisjonen i Cermaq, administrerende direktør i NorAqua, økonomidirektør og konsernsjef i Glamox Gruppen samt direktør ved Trøndelag Teater. Styreleder Nordlaks-konsernet, Axio og Norsk Forskningsråd portefølje HAV og Norsk Landbrukskjemi. Nestleder i styret for Entra Eiendom. Deltatt på 17 av 17 styremøter i 2021.
nestleder
Siviløkonom fra NHH (1991), Høyere revisorstudium NHH (1992), Statsautorisert revisor (1994), Master of Business Administration NHH (2003), Autorisert Europeisk Finansanalytiker (AFA) fra NHH (2003). Medlem av styret siden 2019. Leder av revisjonsutvalget, medlem av risikoutvalget siden 2019. Konsernsjef NTE. Erfaring fra revisjon og rådgivningstjenester, Partner i EY Transaction Advisory Services, Økonomi og Finansdirektør NTE. Styreleder NTE Energi, NTE Marked og NTE Elektro. Deltatt på 16 av 17 styremøter i 2021.
Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1994). Medlem av styret siden 2018. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget fra 2018. Selvstendig virksomhet. Erfaring fra IT og betalingsformidling gjennom ulike lederposisjoner i BBS og Nets i 15 år. Administrerende direktør i Nets fra 2011 til 2014. Styreleder i Maritech Systems, Norkart og WebMed. Styremedlem i Wordline. Industrirådgiver for Ferd. Deltatt på 17 av 17 styremøter i 2021.
Sivilingeniør innen petroleumsøkonomi (1996). Medlem av styret siden 2018. Medlem av godtgjørelsesutvalget fra 2018. Adm. direktør Frøygruppen fra 2022. Tidligere erfaring som strategidirektør i Enova, regiondirektør i Atea Region Nord. Har 19 års erfaring fra oljeindustrien i ulike posisjoner og selskaper, blant annet AkerBP. Deltatt på 16 av 17 styremøter i 2021.
Årsrapport 2021 Side 45 av 234
Sivilingeniør NTNU (1984). Medlem av styret siden 2013. Medlem av godtgjørelsesutvalget siden 2013. Vice President Corporate Strategy i Equinor. Begynte i Equinor (Statoil) i 1985, og har hatt ulike stillinger innen bl.a. forskning og utvikling. Konserndirektør med ansvar for teknologiorganisasjonen i Equinor 2000-2002. Senior Vice President for forskning og utvikling i Equinor 2005-2010. Områdedirektør for Equinor produksjon- og utviklingsaktivitet utenfor Midt-Norge og Nord-Norge 2011-2016. Konsernsjef i SINTEF-gruppen 2002-2004. Styremedlem Mariculture, Salmar Aker Ocean og Ocean Farming. Deltatt på 10 av 17 styremøter i 2021.
Cand. jur. Københavns Universitet (1981). HD i Finansiering og Kreditvæsen, CBS (1986). Medlem av styret siden 2014. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget siden 2014. Leder av risikoutvalget siden 2019. Konsulent og eier i JTTargeting i Danmark. Tidligere Senior Vice President i ratingbyrået Moody's fra 1997 til 2012. Har også jobbet i Yamaichi International (Europe) Limited 1987-1995, Finansministeriet, Statsgældskontoret 1984-1987 og Eksportkreditrådet, Industriministeriet 1981-1984. Styremedlem Nordic Credit Rating. Deltatt på 16 av 17 styremøter i 2021.
Ingeniør fra NTNU (1998). MBA fra Newcastle Graduate School of Business (2003). Medlem av styret siden 2021. Gründer og CEO i Lighthouse8. Bred internasjonal ledererfaring innen digitalisering av salg og markedsføring, samt robotisering og kunstig intelligens. Har vært med og grunnlagt flere internasjonale medie/teknologiselskap, blant annet Global Media, bigmouthmedia, LBi, Digitas, G4S Ventures og InvoiceClub.# Årsrapport 2021
Styreleder i Lighthouse8 AS, Lighthouse8 Pte Ltd, Lighthouse8 Pty Ltd, Lighthouse8 Ltd og InvoiceClub AS. Tidligere styremedlem i Global Media AS/AB/S.r.l, bigmouthmedia AS/AB, G4S Ventures Pty Ltd og InvoiceClub Pty Ltd. Deltatt på 11 av 17 styremøter i 2021.
Utdannelse innen IT Drift fra HIST og Prosjektledelse fra BI. Medlem av styret siden 2019. Styremedlem i Finansforbundet region Trøndelag fra 2020. Konserntillitsvalgt fra 2019. Tidligere tillitsvalgt og ansatterepresentant i representantskapet. Tidligere fagansvarlig/leder servicedesk innen teknologi, drift og sikkerhet. Ansatt i SpareBank 1 SMN siden 1982 og har hatt forskjellige stillinger og oppgaver. Deltatt på 17 av 17 styremøter i 2021.
Videregående skole. Bankakademiet 1 avdeling og Forsikring. Medlem av styret siden 2019. Nestleder i Finansforbundet SMN fra 2019. Ansatt i Vår Bank & Forsikring (del av SpareBank 1 SMN fra 2000) fra 1998 til 2001, og Evry fra 2001 til 2006. Har jobbet i ulike funksjoner i SpareBank 1 SMN siden 2006, de siste årene som produktsjef betaling og tillitsvalgt i diverse utvalg. Har erfaring som styreleder i Saxenborg Barnehage i fire år. Styremedlem i Strindheim Håndball siden 2015. Deltatt på 16 av 17 styremøter i 2021.
| Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
|---|---|
| Trondheim | 5 000 |
| Trondheim | 3 965 391 |
| Trondheim | 2 762 |
| Trondheim | 170 |
| Trondheim | 1 100 |
| Rørvik | 32 449 |
| Trondheim | 2 350 |
| Trondheim | 156 405 |
| Nesbru | 2 200 |
| Trondheim | 28 122 |
| Trondheim | 1 150 |
| Stjørdal | 1 000 |
Lars Bjarne Tvete
Olav Sem Austmo
Knut Solberg (leder)
Therese Bjørstad Karlsen
Nina Kleven
Nils Martin Williksen
Berit Tiller
Frithjof Anderssen
Åsmund Skår
Frode Hassel
Ingrid Finboe Svendsen
Helge Moen
| Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
|---|---|
| Overhalla | 0 |
| Steinkjer | 0 |
| Abelvær | 0 |
| Stjørdal | 2 915 |
| Trondheim | 0 |
| Steinkjer | 0 |
| Trondheim | 0 |
| Trondheim | 92 |
| Sunndalsøra | 0 |
Per Olav Tyldum (nestleder)
Vegard Forbord
Marit Dille Abelvær
Anne Rita Bakken
Randi Bakken
Anne Peggy Møller
Geir Hagen
Elin Hagerup
Line Melkild
| Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
|---|---|
| Fanrem | 0 |
| Bosberg | 0 |
| Kvanne | 0 |
Rasmus Skålholt
Stig Klomsten
Lilly Gunn Nyheim
| Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
|---|---|
| Grong | 3 491 |
| Inderøy | 3 817 |
| Trondheim | 4 616 |
| Trondheim | 2 005 |
| Trondheim | 4 525 |
| Melhus | 2 120 |
| Levanger | 1 863 |
| Trondheim | 1 393 |
Linda Renate Linmo
Anders Skrove
Bjørn Larsen
Anne Valstad-Aalmo
Geir Tore Mathisen
Rolf Bratlie
Johan Olav Valseth
Erik Gunnes
| Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
|---|---|
| Molde | 130 000 |
| Steinkjer | 20 000 |
| Trondheim | 15 000 |
| Danmark | 3 000 |
| Trondheim | 0 |
| Molde | 5 600 |
| Hommelvik | 0 |
| Trondheim | 9 213 |
| Trondheim | 835 |
| Molde | 3 424 |
Kjell Bjordal (leder)
Christian Stav (nestleder)
Morten Loktu
Janne Thyø Thomsen
Tonje Eskeland Foss
Mette Kamsvåg
Freddy Aursø
Inge Lindseth
Christina Straub
Karin Norli (varamedlem)
| Bosted | Antall egenkapitalbevis* |
|---|---|
| Trondheim | 5 000 |
| Trondheim | 1 150 |
| Abelvær | 0 |
| Kvanne | 0 |
| Melhus | 2 120 |
Lars Bjarne Tvete
Ingrid Finboe Svendsen
Marit Dille Abelvær
Lilly Gunn Nyheim
Rolf Bratlie
SpareBank 1 SMN gir i det følgende en samlet redegjørelse for foretakets prinsipp og praksis for eierstyring og selskapsledelse i henhold til regnskapsloven og NUES. SpareBank 1 SMN redegjør for hvert punkt i anbefalingen. Der anbefalingen ikke følges er avviket begrunnet, og det er gjort rede for hvordan man har innrettet seg.
Nedenfor redegjøres det for hvordan regnskapslovens § 3-3b, 2. ledd, er dekket i SpareBank 1 SMN. Inndelingen refererer til nummereringen i paragrafen.
En angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge.
Prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 SMN er basert på norsk lov. Konsernet følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Det henvises ellers til anbefalingens punkt 1 nedenfor.
Opplysninger om hvor anbefalinger og regelverk som nevnt i punkt 1 er offentlig tilgjengelige.
Anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse er tilgjengelig på nues.no.
En begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i punkt 1.
Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert under redegjørelsen for hvordan anbefalingen etterleves.
En beskrivelse av hovedelementene i foretakets, og for regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap eventuelt også konsernets, systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 10 nedenfor.
Vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser iallmennaksjeloven kapittel 5.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 6 nedenfor.
Sammensetningen til styre, bedriftsforsamling, representantskap og kontrollkomité; eventuelle arbeidsutvalg for disse organene samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 6, 7, 8 nedenfor.
Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskifting av styremedlemmer
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 8 nedenfor.
Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis.
Se redegjørelsen for anbefalingens punkt 3 nedenfor.
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 gjeldende punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 er fulgt opp.
Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i SpareBank 1 SMN. Anbefalingen gjelder så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Avvik er kommentert under det enkelte punkt.
SpareBank 1 SMN har en egen policy for eierstyring og selskapsledelse, og det legges vekt på å videreutvikle policyen innenfor gjeldende lover og i tråd med anbefalinger fra ledende miljøer. Banken skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at dens uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre gruppers interesser. Banken følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjengelig på nues.no.
Gjennom bankens eierstyring og selskapsledelse er det særlig vektlagt:
▪ en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll systemer
▪ som sikrer måling og ansvarliggjøring
▪ en effektiv risikostyring
▪ fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon
▪ likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper
▪ overholdelse av lover, regler og etiske standarder
Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har en høy etisk standard. Dette innebærer at de skal vise en adferd som oppfattes som tillitvekkende, ærlig og redelig og som er i henhold til de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet. Etikkreglene omhandler blant annet habilitet, forhold til kunder, leverandører og konkurrenter, verdipapirhandel, innsideregler og relevante privatøkonomiske forhold. Regelverket gjelder for alle ansatte og tillitsvalgte i styrende organer. Alle ansatte og tillitsvalgte er pålagt taushetsplikt om konsernets eller kundens forhold. Denne taushetsplikten gjelder ikke bare overfor utenforstående, men også overfor medarbeidere som ikke har behov for de aktuelle opplysningene i sitt arbeid. Videre skal ingen, via datasystemene eller på annen måte, hente opplysninger om kunder eller medarbeidere som ikke er nødvendig for vedkommende sitt arbeid. Bankens etikkregler slår fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede eller andre kontaktpersoner dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende lover og regler eller vesentlige brudd på interne bestemmelser.
Avvik fra anbefalingens pkt. 1: Ingen
SpareBank 1 SMN sin virksomhet er tydeliggjort i selskapets vedtekter. SpareBank 1 SMN har som formål å drive virksomhet som bank og for øvrig drive og delta i virksomhet som sparebanken kan utføre i henhold til tillatelser og den til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene finnes i sin helhet på bankens hjemmeside, og SpareBank 1 SMN sine mål og hovedstrategier fremgår i årsrapporten. Med bakgrunn i vedtatte strategier og mål utarbeides det langsiktige avkastningsmål for virksomheten. Disse er styrende for bankens konkrete mål, rammer, budsjett, etc. Der det er naturlig settes risikojusterte mål for virksomheten og avkastningskravet gjenspeiler de ulike risikoer som banken pådrar seg. Vurderinger av risiko og kapital er integrert i bankens styringsprosess og verdiskaping. Det er utviklet retningslinjer og ulike målevariabler som forretningsenhetene måles og styres etter for å nå de forretningsmessige målene. I tillegg benyttes prognose- og budsjettstyring som effektive verktøy for å nå de strategiske målsettingene.
SpareBank 1 SMN ønsker å medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift ved blant annet å ivareta hensynet til etikk, miljø og sosiale forhold. Det er etablert en egen strategi for forvaltning av bankens samfunnsansvar (CSR). Samfunnsansvar er en integrert del av bankens virksomhet og ansvaret uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter.
Samfunnsansvaret synliggjøres gjennom hvordan ressurser forvaltes og gjennom dialog med ansatte, eiere, kunder, lokalsamfunn og øvrige interessenter. I tillegg er det etablert en innkjøpsstrategi som beskriver det etiske rammeverket, krav til leverandører og hvilke kriterier banken legger til grunn ved innkjøp. Det vises ellers til egne nettsider om bærekraft samt konsernets bærekraftstrategi i bærekraftsbiblioteket på smn.no/barekraft.
Avvik fra anbefalingens pkt. 2: Ingen
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2021 en ren kjernekapitaldekning på 18,0 prosent, og en kapitaldekning på 21,6 prosent. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises det til Pilar 3-rapportering som er publisert på smn.no.
Årsrapport 2021 Side 50 av 234
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet benyttes til utdeling til allmennyttige formål eller overføres til Sparebankstiftelsen SMN.
Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Det er bankens representantskap som fastsetter det årlige utbytte basert på forslag fra styret. Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside.
Styret har fullmakt til å kjøpe egne egenkapitalbevis for inntil fem prosent av bankens eierandelskapital. Slike kjøp skal skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Den samlede beholdningen av egenkapitalbevis som banken eier og/eller har avtalepant i kan ikke overstige fem prosent av bankens eierandelskapital. Hvert egenkapitalbevis kan kjøpes til kurser mellom 1 og 200 kroner. Fullmakten er gyldig i 15 måneder fra vedtaket ble fattet i representantskapets møte 26. mars 2021.
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per 31. desember 2021 foreligger det ingen styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse i SpareBank 1 SMN.
Avvik fra anbefalingens pkt. 3: Ingen
SpareBank 1 SMN har én egenkapitalbevisklasse. Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.
Banken forholder seg til finansforetakslovens regler for eier- og stemmerettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for en sparebank med egenkapitalbevis. Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende eiere ha fortrinnsrett med mindre særlige forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet.
SpareBank 1 SMN har ved ujevne mellomrom gjennomført ansatteemisjoner og slike kapitalforhøyelser er gjennomført i den hensikt å styrke ansattes eierskap til egen bank og interesse for bankens kapitalinstrument. En eventuell utøvelse av styrets fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs.
For å styrke egenkapitalbeviset som et attraktivt finansielt instrument og gi investorer økt innflytelse ved beslutninger som berører eierandelskapitalen, vedtok representantskapet i 2017 å endre bankens vedtekter slik at et kvalifisert flertall innenfor representantene for egenkapitalbeviseierne må stemme for endringer som gjelder eierandelskapitalen i tillegg til representantskapets kvalifiserte beslutning. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i bankens vedtekter § 10-1, som finnes på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 4: Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MING og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens pkt. 5: Ingen
Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene i en sparebank skiller seg noe fra allmenaksjeselskaper. Representantskapet skal se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak. Representantskapet har 32 medlemmer og 30 varamedlemmer med følgende representasjon:
Representantskapet godkjenner konsernets årsregnskap og årsberetning, herunder disponering av årets overskudd/utdeling av utbytte, behandler styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte samt behandler redegjørelse for god foretaksstyring. Representantskapets oppgaver er ytterligere beskrevet i bankens vedtekter som er tilgjengelig på smn.no.
Til representantskapets møter innkalles også styrets medlemmer, konsernsjefen og revisor. Disse kan delta i forhandlingene, men har ikke stemmerett. Representantskapets leder er møteleder, eller ved dennes fravær nestlederen.
Innkalling til representantskapets møter sendes medlemmene og er tilgjengelig på bankens hjemmeside senest 21 dager før møtet avholdes. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert slik at medlemmene kan ta stilling til sakene før de behandles. Protokoll fra møtene gjøres tilgjengelig på bankens hjemmeside. En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på smn.no.
Årsrapport 2021 Side 51 av 234
Avvik fra anbefalingens pkt. 6: Når det gjelder bankens sammensetning av organer, forholder SpareBank 1 SMN seg til lover og forskrifter som regulerer finansforetak.
Banken skal ha en valgkomité bestående av fem medlemmer og fem varamedlemmer som velges av representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal speile sammensetningen av medlemmer i representantskapet og være sammensatt som følger:
Representantskapet fastsetter nærmere instruks for gjennomføring av valgene. Valgkomiteen skal forberede kundenes og egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet.
Valgkomiteen skal videre forberede valg av:
For de styremedlemmer med varamedlemmer som skal velges blant de ansatte, avgir bare representanter for de ansatte i valgkomiteen innstilling. Valgkomiteens innstillinger skal begrunnes. Valgkomiteen foreslår honorarer for medlemmer av de respektive organer.
Avvik fra anbefalingens pkt. 7: Alle medlemmene av valgkomiteen til representantskapet velges blant de gruppene som er representert i representantskapet, iht. vedtektsbestemmelser.
Det vises til punkt 6 for informasjon om representantskapet. Styret består per 31.12.2021 av ni fast møtende medlemmer, hvorav to er ansatterepresentanter. Fire av styrets ni medlemmer er kvinner. Medlemmene velges for to år av gangen, og kan maksimalt sitte i 20 år, hvorav 12 år sammenhengende i samme verv. Konsernsjefen er ikke medlem av styret. Ingen av styremedlemmene valgt av representantskapet, med unntak av de to ansatterepresentantene, er ansatt eller har oppdrag til konsernet, utover sine verv som tillitsvalgte. Styremedlemmenes uavhengighet er vurdert av valgkomiteen, og er vurdert som uavhengige, med unntak av de ansattevalgte. Leder og nestleder velges av representantskapet ved særskilte valg for to år av gangen.
Årsrapport 2021 Side 52 av 234
Sammensetningen av styret skal være basert på bankens vedtekter. Ved valg av medlemmer vurderes kompetanse, kapasitet og mangfold. De enkelte styremedlemmers bakgrunn er beskrevet i årsrapporten. Styret har minimum 11 møter i året og medlemmenes deltakelse er beskrevet i årsrapporten. Styrets medlemmer oppfordres til å eie egenkapitalbevis i banken og deres beholdning fremkommer under presentasjonen av styret i årsrapporten og på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens pkt. 8: Ingen
Styrets arbeid og saksbehandling reguleres av en egen styreinstruks og det utarbeides årsplaner for styrets arbeid. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og vedtak i representantskapet. Styret er ansvarlig for at midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
I tillegg fastsetter styret bankens strategi, budsjett, markeds- og organisasjonsmessige mål og risikoprofil. Det er styret som ansetter og avsetter konsernsjef. Styret mottar blant annet rapporter på resultat- og markedsutvikling, og status i risikobildet for konsernet. Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og egen kompetanse.# Styrets og konsernledelsens ansvar
Styret har ansvaret for virksomheten i banken, og skal påse at den drives i samsvar med lovgivning, forskrifter og bankens vedtekter. Styret har det overordnede ansvaret for god risikostyring, internkontroll og internrevisjon. Styret fastsetter bankens overordnede strategier og mål. Styret skal påse at konsernet har en hensiktsmessig organisasjon, forsvarlige rutiner for økonomistyring og internkontroll, samt at det gjennomføres tilstrekkelig internkontroll for å sikre at konsernets regnskaper er rettevisende og at lov og forskrifter er overholdt.
Styrets arbeid er beskrevet i en egen styreinstruks. Instruksen inneholder bestemmelser om styrets sammensetning, valg av styreleder og nestleder, styreverv, styrets oppgaver og ansvar, styremedlemmenes habilitet, styremøter, styrets lederverv, samt styrets lederrolle.
Det fremgår av styreinstruksen at styret blant annet skal:
* Fastsette overordnede strategier og mål.
* Vurdere resultat- og balanserapporter, og godkjenne årsregnskap og årsberetning.
* Vurdere bankens og konsernets virksomhet og videre utvikling.
* Vurdere investeringsplaner, samt likviditet og finansiering.
* Godkjenne budsjetter.
* Vurdere styrets sammensetning og godtgjørelser.
* Godkjenne avtaler med styremedlemmer, konsernsjef og andre sentrale personer i banken, samt avtaler med tredjemann der styremedlemmer eller konsernsjef har særlig interesse.
* Etablere og godkjenne retningslinjer for bankens risikostyring og internkontroll.
* Behandle og fastsette retningslinjer for konsernets etiske retningslinjer.
Styret skal påse at konsernets interne kontroll er tilfredsstillende. Arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver skal vurderes og gi grunnlag for eventuelle endringer og tiltak.
Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har betydning for egen del eller for noen nærstående. Dette gjelder saker hvor medlemmet må anses for å ha personlige, økonomiske eller andre særinteresser i saken. Det samme følger av de etiske retningslinjene i konsernet. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av en sak.
Styret skal godkjenne avtaler mellom banken og et styremedlem eller med konsernsjefen. Styret skal også godkjenne avtaler mellom banken og tredjemann, der et styremedlem eller konsernsjefen måtte ha en særlig interesse. Styremedlemmer skal på eget initiativ opplyse om enhver interesse den enkelte eller nærstående kan ha. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål skal protokolleres. Avtaler mellom banken og øvrige konsernselskaper av vesentlig økonomisk betydning skal fremlegges styret for behandling.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg, et revisjonsutvalg, et risikoutvalg og et teknologiutvalg som består av medlemmer fra bankens styre. Medlemmene oppnevnes for en periode på to år. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og det er styret som fastsetter mandatene for utvalgene.
Revisjonsutvalgets oppgaver etter finansforetaksloven § 8-19 med tilhørende bokstav er å:
* forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen
* overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon
* avgi uttalelse om valg av revisor
* ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet
* vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektivitet
Revisjonsutvalget møtes minst fem ganger årlig.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4) og finansforetaksforskriftens § 13-2. Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Risikoutvalget skal bidra til at styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten. Utvalget skal bl.a.:
* bidra til at risikostyringen er i tråd med beste praksis og styrets ambisjonsnivå
* gjennomgå risikostyringsstrategier og policyer som forberedelse til styrets behandling
* bidra til at konsernets kapitaldekning er tilfredsstillende innenfor vedtatte konsernstrategi
* bidra til at lover og forskrifter samt interne regler som regulerer konsernet identifiseres, implementeres, etterleves og kontrolleres
Risikoutvalget møtes minst fem ganger årlig.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som skal bestå av minst tre styremedlemmer. I tillegg utnevner styret en representant for de ansatte. Styrets leder er fast medlem av utvalget og er også utvalgets leder. Medlemmene av utvalget utnevnes for to år av gangen av styret. Utvalget skal være et forberedende organ for styret i saker som gjelder utforming og praktisering av retningslinjer og rammer for konsernets godtgjørelsespolitikk. Politikken skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking, oppfordre til langsiktighet, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende lov og forskrift. Godtgjørelsesutvalget skal innstille overfor styret på godtgjørelsespolitikk for konsernet samt vilkår for konsernsjef. Utvalget skal også kunne benyttes som rådgivende instans for konsernsjef ved fastsettelse av vilkår for konsernledelsen. Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst en gang i året og ellers etter behov. Det kreves at minst to medlemmer av utvalget deltar. Styret har fastsatt godtgjørelsesutvalgets mandat.
Banken etablerte i 2021 et teknologiutvalg, som er et forberedende organ for styret i saker som gjelder konsernets strategiske investeringer i teknologi. Teknologiutvalget består av minst to styremedlemmer som ikke er ansatt i konsernet SpareBank 1 SMN. Styret skal også utnevne en leder for Teknologiutvalget. Utvalget skal blant annet:
* Sikre tilstrekkelige strategiske investeringer innen teknologi og digitalisering
* Sikre at strategiske teknologiinvesteringer gir ønsket verdiskapning
* Bistå konsernledelsen for å sikre tilstrekkelig innovasjonshøyde og innovasjonshastighet
* Overvåke og evaluere eksisterende og fremtidige trender innen teknologi/industri som kan påvirke konsernets strategiske planer
Utvalget møtes etter innkalling fra lederen, men minst fire ganger i året (en gang per kvartal) og ellers etter behov. Banken vil foreta en evaluering av om utvalget skal gjøres permanent.
Avvik fra anbefalingens pkt. 9: Ingen
God risiko- og kapitalstyring er sentralt i SpareBank 1 SMNs langsiktige verdiskaping. Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for å oppnå forretningsmessige mål. Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3-rapport, inneholder en nærmere beskrivelse av risikostyring, kapitalstyring og kapitalberegning. Rapporten er tilgjengelig på smn.no.
SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, risikojustert avkastning, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital samt regulatorisk kapitaldekning.
Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområdene og foretar årlig en gjennomgang av internkontrollen. Styret har hovedansvaret for å sette grenser for, og overvåke konsernets risikoeksponering. Risikoene måles og rapporteres i henhold til prinsipper og policy som styret har vedtatt. Risikostyringen støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse.
Ledelsen i de ulike selskapene i konsernet har ansvar for risikostyring og internkontroll og dette skal bidra til å sikre:
* målrettet, sikker og kvalitets- og kostnadseffektiv drift
* pålitelig og rettidig rapportering
* overholdelse av gjeldende lover og regler samt interne rutiner og retningslinjer.
Styret mottar årlig, fra intern- og ekstern revisor, en uavhengig vurdering av konsernets risiko og internkontroll. Styret følger opp vedtatte rammeverk, prinsipper, kvalitets- og risikomål gjennom:
* kvartalsvis rapport fra konsernsjef og avdeling for risikostyring
* kvartalsvis rapport fra etterlevelse
* kvartalsrapport/årsrapport fra intern revisor
SpareBank 1 SMN benytter Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions (COSO) rammeverk og Control Objectives for Information and related Technology (CobiT) rammeverk som grunnlag for prinsipper for internkontroll og risikostyring. Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser og et sentralt element hva angår organisering, rutiner og systemer. Det er etablert en egen avdeling for risikostyring i banken. Avdeling for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til konsernsjef. Avdelingen har ansvaret for konsernets risikomodeller og videreutvikling av effektive risikostyringssystemer. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig risikovurdering, risikorapportering og den overordnede risikoovervåkingen i konsernet og rapporterer periodisk til konsernsjefen og styret.
Bankens viktigste resultatmål er å oppnå en konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Dette oppnås blant annet gjennom økt fokus på risikoprising og risikojustert avkastning. Prinsipper og rammer for internkontroll og risikostyring er nedfelt i egen policy. Policyen gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at konsernet har en effektiv og hensiktsmessig prosess.
Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Funksjonen vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelse og annet relevant personale om tiltak som skal iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Funksjonen skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere etterlevelsesrisiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes gjennom et strukturert og veldefinert overvåkingsprogram. Leder for funksjonen rapporterer periodisk til konsernsjefen og styret. Det utarbeides kvartalsvise etterlevelsesrapporter.
Etterlevelsesfunksjonen har etablert særskilt ansvar for overvåkning av etterlevelse av henholdsvis hvitvaskingsloven og personopplysningsloven. Forretningsområder og støttefunksjoner samt datterselskap skal ivareta etterlevelse ved operasjonalisering av policy for etterlevelse og identifiserte etterlevelsesrisikoer vedtatt av styret.
Styret i SpareBank 1 SMN har gitt retningslinjer for konsernets finansielle rapportering. Disse er gitt innenfor gjeldende myndighetspålagte krav og skal bidra til å sikre relevant, pålitelig, tidsriktig og lik informasjon til bankens egenkapitalbeviseiere og verdipapirmarkedet for øvrig. Konsernfinans ledes av konserndirektør finans og er organisert uavhengig av forretningsområdene. Enheten ivaretar den finansielle rapporteringen både på morbank- og konsernnivå, og fastsetter retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig rapportering fra de ulike forretningsområdene og datterselskaper.# Internrevisjon
Intern revisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Det er KPMG som leverer internrevisjonstjenester og leveransen omfatter morbanken og datterselskap underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer kvartalsvis til styret og revisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått og forbedringstiltak implementert fortløpende. Styret vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen. Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og ingen finansiell revisjon for konsernet. Det utarbeides årlige revisjonsplaner som diskuteres med konsernledelsen, behandles i risikoutvalget og godkjennes av styret. Revisors risikovurderinger ligger til grunn for hvilke områder som skal gjennomgås. Det utarbeides særskilte revisjonsrapporter med resultater og forslag til forbedringstiltak som presenteres for ansvarlig leder og konsernets ledelse. Et sammendrag av rapportene sendes kvartalsvis til risikoutvalget og styret. Eventuelle konsulentoppdrag utføres innenfor standarder og anbefalinger som gjelder for internrevisorer (IIA).
Det er utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet og dets ansatte, og etikk er fast tema på kurs for alle nyansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er etablert klare retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade konsernets omdømme eller finansielle situasjon.
Styrehonorarene som innstilles av valgkomiteen og som fastsettes av representantskapet, er ikke resultatavhengige og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Styrets leder og nestleder godtgjøres særskilt og styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen godtgjørelse for dette. Ingen av styrets medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver for konsernet utover styrevervet. Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av lederlønnsrapporten.
Konsernet har etablert en godtgjørelsespolitikk som skal være i samsvar med konsernets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Denne skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll med konsernets risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende lov og forskrift. Jfr. krav i forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond inneholder konsernets godtgjørelsespolitikk særskilte regler for ledende ansatte. Disse reglene gjelder også for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og for ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver. Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som fungerer som et forberedende organ for styret i saker som gjelder vurdering av og kompensasjon til konsernsjefen. Videre skal utvalget innstille overfor styret på retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte (konsernledelsen). Se også omtale av styrets godtgjørelsesutvalg under pkt. 9. En beskrivelse av godtgjørelse til konsernsjefen og ledende ansatte fremgår av lederlønnsrapporten. Ytterligere beskrivelse av bankens godtgjørelsesordning finnes på bankens hjemmeside.
Bankens informasjonspolitikk skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens informasjonspolitikk er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med interne og eksterne retningslinjer, med de begrensninger som følger av taushetsplikten og de til enhver tid gjeldende børsregler. Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner, eget Investor Relations-område på bankens hjemmeside og børsmeldinger. Finanskalenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside. Det avholdes også regelmessige presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere, långivere og investorer. Styret har vedtatt en egen kommunikasjonsstrategi som gir føringer for hvem som kan uttale seg på vegne av SpareBank 1 SMN og i hvilke saker.
SpareBank 1 SMNs egenkapital består av eierandelskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen representerer en selveiende del av sparebanken som ikke kan overtas av andre ved oppkjøp. Eierstrukturen i en bank er for øvrig lovregulert ved godkjenning av erverv som medfører at eierandelen representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i banken. En oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne finnes på bankens hjemmeside smn.no.
Ekstern revisor velges av representantskapet etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret, og ekstern revisor er den samme for alle selskap i konsernet. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer hvert år hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet. Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at konsernsjefen eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Det er fastsatt egne retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av revisorloven. Styret orienterer representantskapet om ekstern revisors godtgjørelse for revisjon og eventuelt andre tjenester. Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.
Markedskursen for SpareBank 1 SMNs egenkapitalbevis (MING) var ved årsskiftet 149,0 kroner per bevis. Per 31. desember 2020 var kursen 97,60 kroner. Med et kontantutbytte på 7,50 kroner for 2021 blir direkteavkastningen for egenkapitalbeviset 60,3 prosent. SpareBank 1 SMN hadde ved utgangen av 2021 en egenkapitalbeviskapital på 2597 millioner kroner fordelt på 129.387.801 egenkapitalbevis hvert pålydende 20 kroner. Konsernet hadde ved årsskiftet en egenbeholdning på 14 millioner kroner tilsvarende 448.642 egenkapitalbevis.
| Egenkapitalbevis (EKB) | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Børskurs | 149,00 | 97,60 | 100,20 | 84,20 | 82,25 | 64,75 | 50,50 | 58,50 | 55,00 | 34,80 |
| Antall utstedte bevis (mill. kroner) | 129,39 | 129,39 | 129,30 | 129,62 | 129,38 | 129,83 | 129,83 | 129,83 | 129,83 | 129,83 |
| Børsverdi (mill. kroner) | 19.279 | 12.629 | 12.956 | 10.914 | 10.679 | 8.407 | 6.556 | 7.595 | 7.141 | 4.518 |
| Utbytte per EKB | 7,50 | 4,40 | 5,00 | 5,10 | 4,40 | 3,00 | 2,25 | 2,25 | 1,75 | 1,50 |
| Bokført egenkapital per EKB (inkl. utbytte) | 103,48 | 94,71 | 90,75 | 83,87 | 78,81 | 73,26 | 67,65 | 62,04 | 55,69 | 50,09 |
| Resultat per EKB, majoritetsandel | 13,31 | 8,87 | 12,14 | 9,97 | 8,71 | 7,91 | 7,02 | 8,82 | 6,92 | 5,21 |
| Pris / Resultat per EKB | 11,19 | 11,01 | 8,26 | 8,44 | 9,44 | 8,19 | 7,19 | 6,63 | 7,95 | 6,68 |
| Pris / Bokført egenkapital | 1,44 | 1,03 | 1,10 | 1,00 | 1,04 | 0,88 | 0,75 | 0,94 | 0,99 | 0,69 |
| Utdelingsforhold | 56,3 % | 50 % | 54 % | 51 % | 50 % | 38 % | 25 % | 25 % | 25 % | 29 % |
| Egenkapitalbevisbrøk | 64,0 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,0 % | 64 % | 64,0 % | 64,0 % | 64,6 % | 64,6 % | 64,6 % |
Kursutvikling sammenlignet med OSEBX and OSEEX 1. jan 2020 til 31.# des 2021 Årsrapport 2021 Side 59 av 234
OSEBX = Oslo Stock Exchange Benchmark Index (rebasert lik MING 1. jan 2020)
OSEEX = Oslo Stock Exchange ECC Index (rebasert lik MING 1. jan 2020)
Lov og forskrift om egenkapitalbevis som trådte i kraft 1. juli 2009 innebærer at egenkapitalbevis i sparebanker i større grad enn tidligere er sammenlignbare med aksjer. Regelverket medfører økt likebehandling av de ulike eiergrupperingene i sparebanker og minimerer i stor grad tidligere utfordringer knyttet til utvanning av egenkapitalbeviseierne ved betaling av kontantutbytte. Som følge av den endrede lovgivningen ble følgende utbyttepolitikk fastsatt i desember 2009, justert i 2017:
Banken legger vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner og børsmeldinger. Det avholdes også regelmessige presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere, långivere og investorer. På smn.no/ir er det til enhver tid oppdatert informasjon for investorer, analytikere og media.
SpareBank 1 SMN har som mål å sikre god likviditet i egenkapitalbevisene og oppnå god spredning på eiere som representerer kunder, regionale investorer samt norske og utenlandske institusjoner.
Virusutbruddene i første del av 2021 ble møtt med nye innstramminger. Utslagene i økonomien ble langt mindre enn under de første utbruddene i 2020. Deler av tjenestenæringene måtte begrense aktiviteten, men nedgangen i samlet sysselsetting ble moderat. Tiltakene ble lettet gjennom andre kvartal og aktiviteten i økonomien tok seg raskt opp. Fastlands-BNP steg med over 6 prosent fra bunnen i mars til utgangen av året. Sysselsettingen steg også kraftig, og var ved utgangen av året 2,2 prosent høyere enn før pandemien. Sysselsettingsandelen var den høyeste på nesten 10 år, og arbeidsledigheten falt til 2,8 prosent. Det er lavere enn før pandemien og klart under gjennomsnittlig nivå. Samtidig utfordres bedriftene av et uvanlig stort antall ledige stillinger. Verdiskapingen i fastlands-økonomien økte med 4,2 prosent i 2021 og ved utgangen av året var BNP 3,4 prosent over nivået ved utgangen av 2019.
De mest koronautsatte næringene hadde betydelige utfordringer også i 2021. Aktiviteten tok seg raskt opp i disse næringene etter lettelser i smitteverntiltakene i andre kvartal, frem til omikron-varianten skapte nye utfordringer i siste halvpart av desember. Med betydelige lettelser i smittevernsrestriksjonene i starten av 2022 vil disse næringene etter all sannsynlighet raskt komme opp mot normal aktivitet gjennom første kvartal i 2022. Detaljhandelen har vært svært høy gjennom hele pandemien, selv om volumene falt noe gjennom 2021. En videre normalisering må påregnes når forbruket øker og reiseaktivitet til utlandet gjenopptas.
Boliginvesteringene har holdt seg på et høyt nivå. Bedriftenes investeringer har vært mer moderate, både i fastlands-Norge og i olje- og gassektoren. Fastlands-bedriftenes investeringer økte i andre halvår. Sterk økning i olje- og gassprisene har skapt store overskudd for Norge og for bedriftene i sektoren. Økte strømpriser har styrket kraftprodusentene, mens strømkundene i Sør-Norge fikk store prisøkninger i fjerde kvartal 2021 og inn i første kvartal i 2022.
Ved inngangen til 2021 ble lønnsveksten prognosert til om lag to prosent, men endte på 3,4 prosent. Et svært stramt arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og svært mange ledige stillinger tilsier at lønnsveksten vil fortsette, slik det er tegn til i andre land, særlig i USA.
Prisveksten tiltok gjennom 2021, og samlet prisvekst ble 3,5 prosent. Lønnsveksten var på samme nivå, og reallønningene holdt seg uendret etter vekst i både 2019 og 2020. I Midt- og Nord-Norge var prisveksten lavere, og her økte reallønningene også i 2021.
Samlet kredittvekst var ganske stabil gjennom 2021, selv om rentene var svært lave. Både bedriftenes og husholdningens gjeld økte med om lag 5 prosent. Utlånsreguleringene bidrar fortsatt til å holde veksten i husholdningens gjeld nede.
Boligprisene steg raskt fra april 2020 og frem til februar i 2021. Deretter har prisveksten avtatt til rundt 5 prosent, selv om det er svært få boliger for salg. Økt styringsrente i Norges Bank og forventninger om ytterligere økninger, har trolig dempet etterspørselen noe. Norges Bank signaliserte allerede i slutten av 2020 at styringsrente på null var et krisetiltak som ganske raskt ville bli avviklet. I september ble styringsrenten hevet til 0,25 prosent og i desember videre til 0,50 prosent. Norges Banks rentebane indikerer tre til fire renteøkninger gjennom 2022.
Tre måneders pengemarkedsrente steg fra 0,50 prosent ved inngangen av 2021 til 1,0 prosent ved utgangen av året. Bankene har hevet utlånsrentene etter at Norges Bank økte styringsrenten
Utsiktene for 2022 er blandet. Norge går ut av pandemien i en høykonjunktur. Oppgangen i norsk økonomi fortsatte gjennom høsten. Arbeidsledigheten ser ut til å holde seg lavere enn tidligere prognoser. Samtidig har Russlands invasjon av Ukraina i slutten av februar 2022 skapt betydelige utfordringer og usikkerhet, både for norsk og internasjonal økonomi. De økonomiske sanksjonene mot Russland er svært omfattende og utfallet av disse er beheftet med stor usikkerhet, men norsk eksport til Russland er beskjeden. Økte energi- og råvarepriser er negativt for våre handelspartnere og derfor også for oss, isolert sett. Samtidig er økte energipriser en fordel for Norge – og den norske statskassen. Norge er antagelig det landet i Europa som er minst utsatt som følge av mulige, negative økonomiske konsekvenser av krigen i Ukraina.
Koronakrisen påvirket økonomien i Midt-Norge noe mindre enn i landet samlet. Ledigheten i Midt-Norge steg kraftig våren 2020, men falt raskt etter hvert som de fleste virksomhetene åpnet opp. Ved utgangen av 2021 var ledigheten 2,1 prosent, sammen med Nordland det laveste nivået i landet. Ledigheten er med dette på samme nivå som før pandemien
De fleste bedriftene i regionen har klart seg godt gjennom pandemien. Antall konkurser i bankens markedsområde gikk i 2021 ned med 25 prosent sammenlignet med 2019, og det er kraftig nedgang i begge fylker med henholdsvis 28 prosent i Trøndelag og 21 prosent i Møre og Romsdal. Reduksjonen i investeringene i oljesektoren har påvirket noen virksomheter, men generelt har industrien klart seg godt. Samtidig har mange virksomheter innenfor tjenestesektoren hatt store utfordringer med ustabil aktivitet som følge av smittevernstiltak.
Boligmarkedet i Midt-Norge har stort sett fulgt prisutviklingen i resten av landet gjennom pandemien. I 2021 steg prisene 8 prosent i Trondheim, litt høyere enn gjennomsnittet for landet på 5 prosent. I Ålesund steg prisene 3 prosent.
Befolkningsveksten i Trøndelag tok seg noe opp gjennom 2021, takket være økt netto innvandring fra utlandet mot slutten av året. Folketallet steg med om lag 0,6 prosent, opp fra 0,5 prosent i 2020. Veksten er likevel klart lavere enn i årene før 2018, hvor den var knapt 1 prosent i året. I Møre og Romsdal steg folketallet med kun 0,1 prosent i 2021, etter nullvekst i 2020. Også her tok innvandringen fra utlandet seg litt opp mot slutten av året.
Møre og Romsdal er mer avhengig av aktiviteten i oljerelatert virksomhet og skipsbygging enn resten av landet. Her er utsiktene fortsatt usikre, men skattereformen for oljeselskapene og økt oljepris har bedret utsiktene for investeringene i oljesektoren. Mange bedrifter orienterer seg likevel mot nye markeder, med bedre langsiktige vekstutsikter. Trøndelag er mer diversifisert, men byggenæringen kan bli negativt påvirket av lavere befolkningsvekst og lavere inntekter enn årene før.
Bankens egen konjunkturundersøkelse viste at optimismen i næringslivet var tilbake høsten 2021. Det er grunn til å anta at økt smitte og innføring av strenge tiltak senere på høsten reduserte optimismen rundt årsskiftet, men situasjonen i regionalt næringsliv vurderes som god etter fjerning av smitteverntiltakene i starten av 2022.
(Konserntall. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor hvis ikke annet er nevnt).
SpareBank 1 SMN oppnådde et resultat på 2.902 millioner kroner (1.978 millioner), og en egenkapitalavkastning på 13,5 prosent (10,0 prosent). Resultatet er 924 millioner kroner bedre enn i 2020 som følge av økte inntekter og reduserte tap. Resultatet per egenkapitalbevis ble 13,31 kroner (8,87).
Netto renteinntekter ble 2.796 millioner kroner (2.759 millioner). Bankens finansieringskostnad uttrykt ved NIBOR økte betydelig i løpet av 2021 noe som medførte endringer i bankenes marginer på utlån og innskudd.
Netto provisjonsinntekter ble 2.832 millioner kroner (2.516 millioner). Inntektsvekst på 316 millioner kroner fordeler seg på banken med 108 millioner kroner og datterselskapene med 208 millioner kroner.
Avkastning på finansielle investeringer (inkludert utbytte) var 321 millioner kroner (269 millioner). Økningen er i stor grad følge av gevinst på aksjeporteføljen i SpareBank 1 SMN Invest.
Resultat fra tilknyttede selskaper ble 705 millioner kroner (681 millioner). Resultatet er positivt påvirket av gode resultater både i Fremtind Forsikring, SpareBank 1 Forsikring og i BN Bank. 2020 inkluderer gevinst fra SpareBank 1 Forsikring på 340 millioner kroner.
Driftskostnadene ble 2.993 millioner (2.904 millioner), som gir en vekst på 89 millioner kroner eller 3,1 prosent. Høy aktivitet i datterselskapene har økt kostnadene med 169 milloner kroner. I banken er kostnadene redusert med 82 millioner kroner. Kostnadene i 2020 inkluderer avsetning til omstilling på 80 millioner kroner, og korrigert for omstillingskostnaden var det nullvekst i kostnader i banken i 2021.
Tap på utlån ble 161 millioner kroner (951 millioner). Reduserte tap er i stor grad innen offshore.
Det var god vekst i utlån og innskudd også i 2021. Utlånsveksten var 6,9 prosent (9,0 prosent) og innskuddsveksten 14,1 prosent (13,5 prosent).
Ren kjernekapitaldekning var per 31. desember 2021 18,0 prosent (18,3 prosent). Målsatt ren kjernekapitaldekning er 16,9 prosent.
Bokført verdi per egenkapitalbevis var 103,48 kroner (94,71) inklusive foreslått utbytte på 7,50 kroner (4,40 kroner) for 2021. Kursen på bankens egenkapitalbevis (MING) var ved årsskiftet 149,00 kroner (97,60).
Det er konsernets resultat fratrukket renter på hybridkapitalen og ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultatet, som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet, disponeringen gjennomføres i morbanken. Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og eierkapitalen i henhold til deres relative andel av egenkapitalen, slik at utbytte og avsetning til utjevningsfond utgjør 64,0 prosent av det disponerte resultatet.
Resultat per egenkapitalbevis ble 13,31 kroner. I tråd med bankens utbyttepolitikk foreslår styret overfor bankens representantskap en utdelingsgrad på 56,3 prosent. Dette gir et utbytte på 7,50 kroner per egenkapitalbevis, totalt 970 millioner. Videre foreslår styret at det avsettes 547 millioner kroner i samfunnsutbytte. Av dette beløpet overføres 250 millioner til allmennyttige formål og 297 millioner kroner til Sparebankstiftelsen SMN. Utjevningsfondet og grunnfondet tilføres henholdsvis 476 millioner kroner og 268 millioner kroner.
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Årsoverskudd konsern | 2.902 | 1.978 |
| Renter hybridkapital | -48 | -56 |
| Årsoverskudd konsern fratrukket renter hybridkapital | 2.854 | 1.922 |
| Resultat i datterselskaper | -693 | -427 |
| Utbytte og konsernbidrag datterselskap | 309 | 220 |
| Resultatandel tilknyttede selskaper | -705 | -681 |
| Utbytte fra tilknyttede selskaper | 418 | 272 |
| Elimineringer konsern | 11 | -6 |
| Årsoverskudd morbank fratrukket renter hybridkapital | 2.194 | 1.300 |
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Årsoverskudd morbank fratrukket renter hybridkapital | 2.194 | 1.300 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | 68 | -50 |
| Årsoverskudd til disponering | 2.262 | 1.250 |
| Utbytte | 970 | 569 |
| Utjevningsfond | 476 | 230 |
| Grunnfondskapital | 268 | 130 |
| Samfunnsutbytte | 547 | 321 |
| Sum disponert | 2.262 | 1.250 |
I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor ikke i konsernresultatet. Morbankens disponible resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, og er korrigert for rentekostnader på hybridkapital etter skatt.
Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på 68 millioner kroner. Samlet beløp til disponering er med dette 2.262 millioner kroner. Etter disponering av resultatet for 2021 er egenkapitalbevisbrøken fortsatt 64,0 prosent.
Netto renteinntekter ble 2.796 millioner kroner (2.759 millioner). NIBOR økte med om lag 50 punkter i løpet av 2021, men var likevel i gjennomsnitt 20 punkter lavere enn året før. Utlånsmarginene i 2021 ble redusert med i overkant av 20 punkter, mens innskuddsmarginene totalt i 2021 var omtrent på samme nivå som i 2020. Både utlån og innskudd har økt, noe som har bidratt til å styrke netto renteinntekter.
Våren 2020 reduserte Norges Bank styringsrenten fra 1,5 til 0,0 prosent med påfølgende rentenedsettelser på utlån og innskudd. I løpet av høsten 2021 satte Norges Bank som forventet styringsrenten opp til 0,50 prosent med påfølgende økte markedsrenter. Banken økte rentene på utlån og innskudd på inntil 25 punkter fra medio november og tilsvarende økning gjennomføres fra februar 2022. Norges Bank har signalisert ytterligere økninger i styringsrenten i 2022 som følge av lysere utsikter for økonomien og økt inflasjon. Dette kan legge ytterligere press på boliglånsmarginene, mens marginene på innskudd og forrentningen på egenkapitalen vil øke.
Netto provisjonsinntekter ble 2.832 millioner kroner (2.516 millioner). Inntektsvekst på 316 millioner kroner forklares i stor grad med økte inntekter fra verdipapirtjenester i SpareBank 1 Markets. Det var også god vekst på inntekter fra eiendomsmegling, forsikring, garantiprovisjoner, regnskapstjenester og betaling.
Rentenetto fra lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt inntektsføres som provisjonsinntekter. Provisjonsinntektene utgjorde i 2021 464 millioner kroner (421 millioner), og økte som følge av at samlet gjennomsnittlig saldo på lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt var høyere i 2021 enn i 2020. Gode kundetilbud og høy produktdekning bidrar til kundetilfredshet og en diversifisert inntektsstrøm for konsernet.
| 2021 | 2020 | Endring | |
|---|---|---|---|
| Betalingstjenester | 238 | 219 | 19 |
| Kredittkort | 56 | 59 | -3 |
| Sparing og forvaltning | 59 | 53 | 6 |
| Forsikring | 214 | 195 | 19 |
| Garantiprovisjoner | 64 | 48 | 16 |
| Eiendomsmegling | 441 | 392 | 49 |
| Regnskapstjenester | 529 | 506 | 24 |
| Verdipapirtjenester | 725 | 577 | 148 |
| Øvrige provisjoner | 43 | 45 | -3 |
| Prov.innt. eks. Bolig/Næring | 2.368 | 2.094 | 274 |
| Provisjoner Boligkreditt | 450 | 408 | 41 |
| Provisjoner Næringskreditt | 14 | 13 | 1 |
| Sum provisjonsinntekter | 2.832 | 2.516 | 316 |
Avkastning på finansielle investeringer var 299 millioner kroner (230 millioner). Økningen er i stor grad følge av gevinst på aksjeporteføljen i SpareBank 1 SMN Invest. Finansielle instrumenter, herunder obligasjoner og sertifikater, hadde gevinst på 21 millioner kroner (125 millioner), nedgangen tilskrives endringer i kredittmarginer på bankens likviditetsbeholdning. Inntekter fra valutaforretninger på 70 millioner kroner (82 millioner) er inntekter fra valutahandel i SpareBank 1 Markets.
| 2021 | 2020 | Endring | |
|---|---|---|---|
| Gevinst / (tap) på aksjer | 176 | -4 | 180 |
| Gevinst/ (tap) på finansielle instrumenter | 21 | 125 | -104 |
| Gevinst/ (tap) på valuta | 70 | 82 | -12 |
| Gevinst/ (tap) på aksjer/aksjederivater SB1 Markets | 31 | 28 | 4 |
| Netto resultat fra finansielle instrumenter | 299 | 230 | 69 |
Produktselskapene tilfører SpareBank 1 SMN et bredt produktspekter og provisjonsinntekter, samt avkastning på investert kapital. Samlet resultatandel fra produktselskapene og andre tilknyttede selskaper ble et overskudd på 705 millioner kroner (681 millioner). Resultatet for 2020 inneholder 340 millioner kroner i gevinst ved overføring av personrisikoproduktene fra SpareBank 1 Forsikring til Fremtind Livsforsikring.
| 2021 | 2020 | Endring | |
|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen (19,5 %) | 471 | 194 | 277 |
| Gevinst Forsikring | 0 | 340 | -340 |
| SpareBank 1 Boligkreditt (20,9 %) | 16 | 18 | -2 |
| SpareBank 1 Næringskreditt (12,8 %) | 7 | 18 | -11 |
| BN Bank (35,0 %) | 164 | 120 | 44 |
| SpareBank 1 Kreditt (19,2 %) | 13 | 2 | 11 |
| SpareBank 1 Betaling (21,5 %) | -15 | -2 | -13 |
| SpareBank 1 Forvaltning (19,9%) | 32 | 0 | 32 |
| Andre selskaper | 17 | -10 | 27 |
| Sum tilknyttede selskaper | 705 | 681 | 24 |
Selskapet eier 100 prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring, SpareBank 1 Factoring, Sparebank 1 Spleis og Modhi Finance. Gruppen er majoritetseier i Fremtind Forsikring med 65 prosent. SpareBank 1 Gruppens resultat etter skatt i 2021 ble 3.249 millioner kroner (1.393 millioner). Av resultatet tilfaller 2.414 millioner kroner majoritetseierne i SpareBank 1. Egenkapitalavkastningen i 2021 ble 21,9 prosent (11,0 prosent).Fremtind Forsikring fikk et resultat i 2021 på 2.386 millioner kroner (1.168 millioner) etter skatt, med et betydelig bedre forsikringsresultat og finansresultat enn i 2020. Forsikringsresultatet økte som følge av lavere skadeprosenter og inntektsføring av reserver fra portefølje fra DNB Liv. Finansinntektene økte med høyere avkastning på selskapets aksjeporteføljer. SpareBank 1 Forsikring hadde i 2021 et resultat på 778 millioner kroner (234 millioner) etter skatt. Verdiregulering av eiendommer og oppløsning av reserver er viktigste årsaker til betydelig resultatforbedring i 2021. Inkassoselskapet Modhi Finance oppnådde et resultat i 2021 på 130 millioner kroner (20 millioner), blant annet som følge av justering av porteføljeverdier. SpareBank 1 Factoring hadde i 2021 et resultat på 54 millioner kroner (53 millioner). Konsernets resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen ble 471 millioner kroner (194 millioner).
SpareBank 1 Forvaltning Selskapet ble etablert i 2021 for å styrke SpareBank 1 bankenes konkurransekraft i sparemarkedet. Odin Forvaltning, SpareBank1 Kapitalforvaltning, SpareBank 1 SR Forvaltning og SpareBank 1 Verdipapirservice inngår i konsernet SpareBank 1 Forvaltning. SpareBank 1 SMN eier 19,9 prosent av selskapet, og resultatandelen i 2021 var 32 millioner kroner.
SpareBank 1 Boligkreditt SpareBank 1 Boligkreditt er etablert av bankene i SpareBank 1-alliansen for å dra nytte av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene selger godt sikrede boliglån til selskapet og oppnår reduserte finansieringskostnader. Per 31. desember 2021 har banken solgt lån på samlet 46,7 milliarder kroner (46,6 milliarder) til SpareBank 1 Boligkreditt tilsvarende 35,1 prosent (37,5 prosent) av bankens samlede utlån til privatmarkedet. Bankens andel av resultatet i selskapet ble 16 millioner kroner (18 millioner).
SpareBank 1 Næringskreditt SpareBank 1 Næringskreditt er etablert etter samme modell og med samme administrasjon som SpareBank 1 Boligkreditt. Per 31. desember 2021 er utlån på 1,4 milliarder kroner (1,5 milliarder) solgt til SpareBank 1 Næringskreditt. SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet ble 7 millioner kroner (18 millioner). SpareBank 1 SMN sin eierandel er i 2021 redusert fra 31,0 prosent til 12,8 prosent etter rebalansering av eierskapet. BN Bank er blitt eier i SpareBank 1 Næringskreditt med en eierandel som reflekterer BN Bank sin andel av lån til næringseiendom. Aksjene var tidligere eid av eierbankene på vegne av BN Bank. Endringene er gjennomført for å få en ryddigere konsernstruktur.
SpareBank 1 Kreditt SpareBank 1 SMN sin andel av resultatet i 2021 ble 13 millioner kroner (2 millioner), og SpareBank 1 SMN sine kunders portefølje av kredittkort og forbrukslån var 998 millioner kroner (946 millioner) og eierandelen 19,2 prosent.
Årsrapport 2021 Side 66 av 234
BN Bank BN Bank tilbyr boliglån og lån til næringseiendom med hovedmarked i Oslo og Østlandsområdet. BN Bank har god vekst i utlån til personmarkedskunder med 13,8 prosent i 2021 (8,7 prosent). Veksten på utlån til næringslivskunder var 6,3 prosent i 2021 (11,3 prosent). Samlede utlån er 52 milliarder kroner (47 milliarder). Resultatet i BN Bank ble 478 millioner kroner (354 millioner) i 2021, og en avkastning på egenkapitalen på 10,0 prosent (8,2 prosent). Økte netto renteinntekter og provisjonsinntekter, samt reduserte tap forklarer resultatforbedringen. SpareBank 1 SMNs andel av resultatet i BN Bank er 164 millioner kroner (120 millioner).
SpareBank 1 Betaling SpareBank 1 Betaling er SpareBank 1-bankenes eierselskap for betalingsløsningene i Vipps. Vipps inngikk 30. juni 2021 en avtale om å slå mobilbetalingsdelen av Vipps sammen med danske MobilePay og finske Pivo. Sammenslåingen åpner for mobilbetaling på tvers av landegrensene og enda bedre løsninger til brukere og bedrifter i Danmark, Finland og Norge. BankAxept og BankID vil samtidig skilles ut fra Vipps, og blir et nytt norskeid selskap med egen ledelse. Dette selskapet skal fortsatt eies 100 prosent av de norske bankene. SpareBank 1 SMN sin andel av underskuddet utgjorde minus 15 millioner kroner (minus 2 millioner) i 2021.
Driftskostnader
Driftskostnadene ble 2.993 millioner (2.904 millioner), som gir en vekst på 89 millioner kroner eller 3,1 prosent. Kostnadene i 2020 inkluderer avsetning til omstilling på 80 millioner kroner i banken, og hensyntatt omstillingskostnaden var kostnadene i banken uendret i 2021. SpareBank 1 Markets oppnådde svært gode inntekter i 2021 med påfølgende økte kostnader. Høy aktivitet i EiendomsMegler 1 og oppkjøp og teknologiinvesteringer i SpareBank 1 SMN Regnskapshuset har også gitt kostnadsvekst. SpareBank 1 Finans Midt-Norge hadde en engangskostnad med nedskriving av IT-system.
| Driftskostnader (mill. kr) | 2021 | 2020 | Endring |
|---|---|---|---|
| Personalkostnader | 1.882 | 1.850 | 32 |
| IT-kostnader | 359 | 334 | 25 |
| Markedsføring | 77 | 73 | 5 |
| Avskrivninger | 186 | 164 | 22 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 60 | 62 | -2 |
| Kjøpte tjenester | 224 | 217 | 7 |
| Øvrige driftskostnader | 204 | 205 | -1 |
| Sum driftskostnader | 2.993 | 2.904 | 89 |
Kostnader i forhold til inntekter ble i konsernet 45 prosent (47 prosent), i morbanken 33 prosent (37 prosent).
Reduserte tap
Tap på utlån ble 161 millioner kroner (951 millioner), er betydelig redusert og ser ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå. På utlån til næringslivskunder var tapene 159 millioner kroner (873 millioner). Lavere tap innen offshore i 2021 på 55 millioner kroner (455 millioner kroner) og tap på et enkeltengasjement i 2020 forklarer mye av reduksjonen. Tap på øvrig næringsliv ble 104 millioner kroner og fordeler seg på et bredt antall kunder og næringer. På utlån til personmarkedskunder ble det netto tap på 1 million kroner (78 millioner). Det er ikke foretatt endringer i scenariovekting eller andre forutsetninger i konsernets tapsmodell i 2021. Det er lysere utsikter i offshorenæringen, og en stor andel av engasjementene er nedskrevet. For øvrig næringsliv og personmarkedskunder er risikobildet stabilt og reflekterer en sunn utvikling i regionen ved inngangen til 2022.
| Tap | 2021 | 2020 | Endring |
|---|---|---|---|
| Privatmarked | 1 | 78 | -77 |
| Næringsliv | 159 | 873 | -714 |
| Herav: Offshore | 55 | 455 | -400 |
| Sum tap | 161 | 951 | -791 |
Årsrapport 2021 Side 67 av 234
Samlede nedskrivninger på utlån og garantier utgjør 1.520 millioner kroner (1.630 millioner). Problemlån (Trinn 3) utgjør 3.290 millioner kroner (2.255 millioner) tilsvarende 1,68 prosent (1,23 prosent) av brutto utlån, inklusive lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt. Økningen i problemlån knytter seg i hovedsak til implementering av ny misligholdsdefinisjon fra januar 2021. Se beskrivelse i note 2. Ny misligholdsdefinisjon har ikke endret konsernets vurdering av kredittrisikoen knyttet til de enkelte eksponeringene, og effekten av dette på konsernets tap er marginal.
Forvaltningskapital
199 milliarder kroner Bankens forvaltningskapital var 199 milliarder kroner (188 milliarder) og har økt som følge av høyere utlån og høyere likviditetsbeholdning. Utlån på til sammen 48 milliarder kroner (48 milliarder) er solgt fra SpareBank 1 SMN til SpareBank 1 Boligkreditt og til SpareBank 1 Næringskreditt. Disse lånene fremkommer ikke som utlån i bankens balanse. Kommentarene som omhandler utlån inkluderer solgte utlån.
Utlån
Totale utlån økte i 2021 med 12,6 milliarder kroner (14,0 milliarder), tilsvarende 6,9 prosent (9,0 prosent) og var 195,4 milliarder (182,8 milliarder) ved årsskiftet.
▪ Utlån til personkunder økte siste 12 måneder med 8,4 milliarder kroner (9,4 milliarder) til 132,9 milliarder (124,5 milliarder). Vekst på 6,8 prosent (8,2 prosent)
▪ Utlån til næringslivskunder økte siste 12 måneder med 4,1 milliarder kroner (5,6 milliarder) til 62,5 milliarder (58,3 milliarder). Vekst på 7,1 prosent (10,6 prosent)
▪ Utlån til personkunder utgjorde 68 prosent (68 prosent) av totale utlån til kunder
Det er god vekst i utlån til personkunder og konsernet styrker sin markedsposisjon. En betydelig del av veksten er til LO-kunder. Veksten i utlån til næringslivskunder er i hovedsak til små og mellomstore kunder i hele markedsområdet. Det er ingen bransjemessige eller størrelsesmessige konsentrasjoner av betydning. (Fordelt i henhold til sektor – se note 8).
Innskudd
Innskudd fra kunder økte i 2021 med 13,8 milliarder kroner (11,6 milliarder) til 111,3 milliarder (97,5 milliarder). Dette tilsvarer en vekst på 14,1 prosent (13,5 prosent).
▪ Innskudd fra personkunder økte med 4,0 milliarder kroner (4,9 milliarder) til 44,6 milliarder (40,6 milliarder), tilsvarende 9,8 prosent (13,8 prosent)
▪ Innskudd fra bedriftskunder økte med 9,8 milliarder kroner (6,7 milliarder) til 66,7 milliarder (56,9 milliarder), tilsvarende 17,2 prosent (13,3 prosent)
▪ Innskuddsdekningen inklusiv SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt var 57 prosent (53 prosent)
Innskuddsveksten har vært svært høy de siste to årene som en følge av endret kundeadferd gjennom pandemien.
Personmarkedsdivisjonen og EiendomsMegler 1 tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester. Forbedring av samhandlingen mellom bank og eiendomsmegler gir kundene et bedre tjenestetilbud og bidrar til økt vekst og lønnsomhet.
| Resultat før skatt (mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Personmarked | 1.167 | 1.093 |
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge (87%) | 71 | 52 |
Personmarked i banken oppnådde et resultat før skatt på 1.167 millioner kroner (1.093 millioner) i 2021. Avkastning på anvendt kapital i privatmarkedssegmentet ble 13,4 prosent (13,4 prosent). Utlån i personmarkedsdivisjonen er 138 milliarder kroner (129 milliarder) og innskudd 51 milliarder kroner (47 milliarder). Dette er utlån til og innskudd fra lønnstakere, landbrukskunder og enkeltpersonsforetak.
Årsrapport 2021 Side 68 av 234
Samlede driftsinntekter ble 2.074 millioner kroner (2.078 millioner). Netto renteinntekter utgjorde 1.165 millioner kroner (1.213 millioner) og provisjonsinntektene 908 millioner (865 millioner).# Provisjonsinntektene
Provisjonsinntektene øker i hovedsak som følge av høyere provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt, men det er også økte inntekter fra betalingstjenester og spareprodukter. Utlåns- og innskuddsvekst i privatmarkedet ble henholdsvis 6,6 prosent (8,2 prosent) og 6,8 prosent (14,0 prosent) siste 12 måneder. Utlånsmarginen ble 1,53 prosent (1,80 prosent), mens innskuddsmarginen ble 0,13 prosent (minus 0,03 prosent) målt mot tremåneders NIBOR. Utlånsmarginene ble redusert med om lag 27 punkter i 2021, mens innskuddsmarginene økte med 16 punkter. Det var store bevegelser i NIBOR både i 2020 og 2021. Det er gjennomgående lav risiko i utlån til personkunder, og dette reflekteres i fortsatt lave tap. Låneporteføljen er i stor grad sikret med pant i boligeiendom. Det ble netto inngang på tap med 10 millioner kroner (tap 56 millioner) i 2021.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er markedsleder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Driftsinntektene ble 453 millioner kroner (394 millioner), mens driftskostnadene var 382 millioner kroner (342 millioner). EiendomsMegler 1 Midt-Norge sitt resultat før skatt ble 71 millioner kroner (52 millioner). Det har vært høy aktivitet i boligmarkedet fra andre halvår i 2020 og selskapet oppnådde økt antall solgte eiendommer kombinert med økende boligpriser. Antall salg (bolig og næring) var 2021 i 7.763 mot 7.164 i 2020. Selskapets markedsandel per 31. desember 2021 var 36 prosent (36 prosent).
Bedriftsmarkedet i SpareBank 1 SMN består av Næringsliv i banken, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, SpareBank 1 Finans Midt-Norge og SpareBank 1 Markets. Disse forretningsområdene betjener næringslivet med et komplett tilbud av regnskaps-, bank- og kapitalmarkedstjenester.
| Resultat før skatt (mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Næringsliv | 795 | 113 |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN (88,7%) | 85 | 110 |
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge (56,5%) | 198 | 184 |
| SpareBank 1 Markets (66,7%) | 254 | 169 |
Næringsliv i banken oppnådde et resultat før skatt på 795 millioner kroner (113 millioner) i 2021. Resultatforbedringen skyldes lavere tap. Avkastning på anvendt kapital for næringslivssegmentet ble 11,5 prosent (2,1 prosent). Totale utlån til næringslivskunder i banken er 48 milliarder kroner (45 milliarder) og totale innskudd 60 milliarder (49 milliarder) per 31. desember 2021. Porteføljen er diversifisert med utlån til og innskudd fra næringslivskunder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Driftsinntektene ble 1.386 millioner kroner (1.381 millioner). Netto renteinntekter ble 1.120 millioner kroner (1.149 millioner). Provisjonsinntektene (inklusive inntekter fra valutaforretninger) ble 266 millioner (232 millioner) og økte innen betalingstjenester og garantiprovisjoner. Utlånene økte med 7,4 prosent (12,7 prosent) og innskuddene økte med 20,6 prosent (15,6 prosent) i 2021. Innskuddsveksten var høy og fordeler seg relativt jevnt mellom markedsområder og bransjer. Utlåns- og innskuddsmargin ble henholdsvis 2,61 prosent (2,79 prosent) og minus 0,29 prosent (minus 0,15 prosent). Utlånsmarginene ble redusert med 17 punkter i 2021, innskuddsmarginene ble redusert med 14 punkter. Netto samlede tap i næringslivssegmentet i banken ble 145 millioner kroner (846 millioner), hvor nedgangen skyldes lavere tap på offshoreporteføljen i 2021 og et betydelig tap på et enkeltengasjement i 2020. SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har hver for seg en stor andel av bedriftene i markedsområdet som kunder. Utvikling av kundetilbudet skal sikre at kundene ser merverdien av å være kunde både i banken og Regnskapshuset. Som et resultat av forsterket satsing på små og mellomstore bedrifter har mange nye kunder i 2021 valgt SpareBank 1 SMN som bank. Næringslivskundene har sterk tilknytning til banken og kundeavgangen er svært lav.
SpareBank 1 Finans Midt-Norge hadde et resultat før skatt på 198 millioner (184 millioner). Sammenligningstallene er omarbeidet for å inkludere SpareBank 1 Spire Finans, som ble fusjonert inn fra første januar 2021. Selskapets inntekter ble 364 millioner kroner (364 millioner). Kostnadene per 31. desember 2021 ble 141 millioner kroner (131 millioner) og økte som følge av nedskriving av IT system. Tap ble 25 millioner kroner (49 millioner).
Årsrapport 2021 Side 69 av 234
Selskapet har leasingavtaler og lån til næringslivskunder på 4,2 milliarder kroner (3,9 milliarder) og billån 6,0 milliarder kroner (5,5 milliarder). Vekst i 2021 var henholdsvis 8,2 prosent og 10,1 prosent. Fakturasalg porteføljen fra SpareBank 1 Spire Finans er inkludert i selskapet fra 2021 og det ble kjøpt faktura for 613 millioner kroner i 2021. SpareBank 1 Finans Midt-Norge og andre SpareBank 1 banker eier 47 prosent av aksjene i bilabonnementsselskapet Fleks. Bertel O Steen har tilsvarende eierandel. Kundenes behov endrer seg raskt og delingsøkonomi er i vekst. Fleks tilbyr fleksible bilabonnementsløsninger. Elektrifisering av bilparken og abonnementsordningen bidrar til reduserte utslipp. Fleks har i dag 1.700 biler og planer om å vokse til 6.000 biler innen 2024. I SpareBank 1 Spire Finans var det et fremførbart underskudd som har redusert skattekostnaden til SpareBank 1 Finans Midt- Norge med 35 millioner kroner.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN oppnådde et resultat før skatt på 85 millioner kroner (110 millioner). Driftsinntektene ble 562 millioner kroner (533 millioner) og kostnadene 477 millioner kroner (423 millioner). En relativt høy kostnadsvekst sammenlignet med inntektsveksten skyldes kostnader ved utvikling av nye tjenester og ny teknologiplattform. Selskapet skal skape en bredere inntektsplattform utover den tradisjonelle regnskapsproduksjonen. Gjennom 2021 er det investert betydelig i fortsatt utvikling av selskapets konkurransekraft. Dette omfatter alt fra rådgiverkompetanse og kapasitet, økt satsing på digitalisering, samt i nye inntektsstrømmer. Selskapets markedsandel i Trøndelag, Møre og Romsdal og Gudbrandsdal er 25 prosent.
SpareBank 1 Markets sitt resultat før skatt for 2021 ble 254 millioner kroner (169 millioner). Selskapets inntekter i 2021 var på 901 millioner kroner (759 millioner), kostnadene var 647 millioner kroner (590 millioner). Det har vært spesielt høy aktivitet i forretningsområdene Investment Banking og Aksjemegling. SpareBank 1 Markets var tilrettelegger for flere store transaksjoner i løpet av året. Inntektene fra rente- og valutavirksomheten var på nivå med fjoråret, mens Fremmedkapital har noe reduserte inntekter. Samlede inntekter økte sterkt i 2021, og årets resultat er det beste i selskapets historie. SpareBank 1 Markets har hovedkontor i Oslo og avdelinger i Trondheim, Ålesund og Stavanger. I SpareBank 1 SMN sitt markedsområde er SpareBank 1 Markets det ledende kapitalmarkedsmiljøet.
Selskapet eier aksjer i regionale virksomheter. Porteføljen blir forvaltet sammen med øvrige anleggsaksjer i banken og vil trappes ned. Resultat før skatt var 187 millioner kroner (6 millioner kroner). Porteføljeresultatet i selskapet var 163 millioner kroner og resultatandelen fra selskapets eierandel i Grilstad Marina 24 millioner kroner. I porteføljeresultatet inngår urealisert gevinst på 90 millioner kroner som følge av oppjustert verdi på en enkeltaksje. Selskapets aksjer er verdt 592 millioner kroner (430 millioner) per 31. desember 2021.
Banken følger en konservativ likviditetsstrategi, med likviditetsreserver som sikrer banken overlevelse i tolv måneder med ordinær drift og uten behov for ny ekstern finansiering. Banken skal ha tilstrekkelige likviditetsbuffere for å tåle perioder med begrenset tilgang på markedsfinansiering. Liquidity Coverage Ratio (LCR) måler størrelsen på bankenes likvide eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en stressituasjon. LCR er 138 prosent per 31. desember 2021 (171 prosent). Kravet er 100 prosent. Konsernets innskuddsdekning per 31. desember 2021 var 57 prosent (53 prosent). Banken har god diversifisering mellom ulike finansieringskilder og -produkter. Av bankens pengemarkedsfinansiering er 89 prosent (83 prosent) med over ett års løpetid. SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt er bankens viktigste finansieringskilder og lån på 48 milliarder kroner (48 milliarder) er solgt til kredittforetakene per 31. desember 2021.
Årsrapport 2021 Side 70 av 234
SpareBank 1 SMN har etablert og offentliggjort et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner. Rammeverket er verifisert av ratingbyrået Sustainalytics. SpareBank 1 SMN utstedte i 2021 en grønn seniorobligasjon med 7 års løpetid pålydende 500 millioner euro. SpareBank 1 SMN hadde per 31. desember 2021 3,5 mrd kr i etterstilt senior gjeld (MREL).
Bankens kredittrating hos Moody’s er A1 (outlook stable).
Ren kjernekapitaldekning per 31. desember 2021 ble 18,0 prosent (18,3 prosent). Krav til ren kjernekapital er 14,4 prosent, inkludert kombinerte bufferkrav, og et Pilar 2-krav på 1,9 prosent. Finanstilsynet vil fastsette nye pilar 2-krav for SpareBank 1 SMN med virkning fra første kvartal 2022. SpareBank 1 SMN har mål om en ledelsesbuffer på om lag en prosent over samlede kapitalkrav for å kunne absorbere svingninger i risikovektet balanse samt svingninger i konsernets resultat. Målet vil evalueres i etterkant av Finanstilsynets fastsettelse av pilar 2 guidance. Konsernet legger til grunn full motsyklisk buffer i sin kapitalplanlegging, og har ved utgangen av 2021 et mål om en ren kjernekapitaldekning på 16,9 prosent. Ren kjernekapitaldekning har en nedgang på 0,3 prosentpoeng i 2021. Beregningsgrunnlaget økte med 6,0 prosent i 2021 og ren kjernekapital med 4,4 prosent. Det er lagt til grunn en utdelingsgrad på 56,3 prosent av konsernresultatet for 2021. Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) på 6,9 prosent (7,1 prosent) viser at banken er svært solid.
Bærekraft er en av fem strategiske prioriteringer i konsernstrategien.# SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 SMN er i ferd med å gjennomføre bærekraftstrategien innen de fem målområdene innovasjon, kundetilbud, klimafotavtrykk, kompetanse og mangfold. Fra arbeidet fremheves: ▪ Karakter A- oppnådd i rapporten «Bærekraft på Børs». Det innebærer at SpareBank 1 SMN rapporterer i tråd med beste praksis og standarder, med grunnlag i en tydelig strategi og klare målsettinger ▪ SpareBank 1 SMN utstedte i februar 2021 en grønn seniorobligasjon med 7 års løpetid pålydende 500 millioner euro ▪ Tilbud om økonomisk støtte til eksperthjelp fra SINTEF og SpareBank 1 SMN er lansert for å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å digitalisere, automatisere og bli mer bærekraftige ▪ Banken og Eiendomsmegler 1 har etablert konseptet "Kjøp av bolig i grønne boligprosjekter" med attraktive betingelser på boliglån og meglerhonorar ▪ Sterk vekst i andelen grønne boliglån i 2021. Nye lån har økt med en halv milliard kroner ▪ Nytt produkttilbud for grønne landbrukslån er lansert ▪ SpareBank 1 SMN har signert grønnvaskingsplakaten ▪ Bærekraft er en integrert del av kredittprosessen for næringslivslån ▪ Konsernets ansatte har gjennomført obligatorisk kompetanseløp i bærekraft ▪ Rutiner og gebyrer for opprettelse av kundeforhold for flyktninger er forbedret som en del av arbeidet med finansiell inkludering ▪ Bærekraftsbarometeret for Trøndelag og Møre og Romsdal presentert for tredje år på rad som en del av SpareBank 1 SMNs Konjunkturbarometer
I 2021 er det startet et arbeid med å endre metode for energi- og klimaregnskap, og beregning av utlånsporteføljens klimabelastning. ▪ Forprosjekt i beregning av utlånsporteføljens klimabidrag er gjennomført ▪ Det er inngått partnerskap med Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) ▪ Forbedret metodikk for beregning av egne direkte og indirekte klimagassutslipp, ved å benytte Klimakost (miljøutvidet kryssløpsmodell)
I 2022 tar konsernet i bruk en ny metode for måling og styring av konsernets klimarisiko. Bedre estimering av utlånsporteføljens klimabidrag, samt egne direkte og indirekte utslipp, skal gi grunnlag for energi- og klimaregnskap med bedre kvalitet og relevans. Ny innsikt kan gjøre det nødvendig å justere og konkretisere konsernets klimamål innenfor rammen av Paris-avtalens målsettinger. SpareBank 1 SMN vil i 2022 fortsette å stimulere til innovasjon og kompetanseutvikling innenfor bærekraft blant konsernets kunder.
Børskurs per 31. desember 2021 var 149,0 (97,60) kroner, og bokført verdi per egenkapitalbevis var 103,48 kroner (94,71). Resultat per egenkapitalbevis ble 13,31 kroner (8,87). Det er i 2021 utbetalt til sammen 4,40 kroner i utbytte per egenkapitalbevis. Pris/Inntjening var 11,19 (11,01) og pris/bok 1,44 (1,03).
SpareBank 1 SMNs vedtekter inneholder ikke begrensninger for eierne på omsetning av egenkapitalbevis. Ved emisjoner rettet mot ansatte tilbys ansatte deltakelse etter gitte retningslinjer. I de tilfeller det gis rabatter i emisjoner rettet mot ansatte, vil bindingstid før eventuelt salg foreligge. Rettighetene til egenkapitalbevis utstedt ved emisjoner rettet mot ansatte kan ikke overdras. SpareBank 1 SMN er ikke kjent med at det foreligger avtaler mellom egenkapitalbeviseierne som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for egenkapitalbevis. Se for øvrig kapittelet Eierstyring og selskapsledelse.
Det er tegnet ansvarsforsikring for styremedlemmer og daglig leder. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formueskade som skyldes krav fremsatt i forsikringsperioden som følge av en påstått ansvarsbetingende handling eller unnlatelse. I tillegg til å dekke selve formueskaden, omfatter forsikringen de nødvendige saksomkostninger for å avgjøre erstatningsspørsmålet forutsatt at erstatningskravet er omfattet av forsikringen. Forsikringen dekker også rimelige og nødvendige kostnader til rådgiver ved offentlige undersøkelser. Dette vil være utgifter som sikrede pådrar seg før det fremmes et krav mot vedkommende. Videre dekker forsikringen krav rettet mot sikrede av eller på vegne av en ansatt som følge av diskriminering, trakassering eller andre ulovligheter begått under ansettelsen eller unnlatelse av å innføre eller gjennomføre en adekvat personalpolitikk eller prosedyrer. Forsikringen er tegnet i Willis Towers Watson.
SpareBank 1 SMN oppnådde i 2021 sitt beste resultat noensinne. Alle forretningsområdene presterer godt og styrker markedsposisjonen. Dette gir et godt grunnlag for å realisere konsernets ambisjoner. Tross høye smittetall er det gode utsikter for norsk økonomi. Omikronvarianten av viruset gir høy smitte, men få sykehusinnleggelser, og smitteverntiltakene er betydelig lettet. Arbeidsledigheten er ytterligere redusert og det er generell optimisme i næringslivet i norsk og regional økonomi. Det er imidlertid utfordrende at det i enkelte næringer er mangel på arbeidskraft, noe som kan begrense veksten. En usikker situasjon i forholdet mellom Russland og Ukraina og høye energipriser er forhold som kan skape usikkerhet. Norges Bank har økt styringsrenten til 0,50 prosent, og ytterligere økninger forventes fremover. Renteøkningen reflekterer at det går bedre i økonomien. Banken er godt posisjonert til å dra nytte av renteøkningen. Bedre utsikter i offshorenæringen har gitt betydelig lavere utlånstap i 2021. Tapene har stabilisert seg på et lavere nivå og utsiktene i næringen er bedre. Risikobildet i øvrig næringsliv og blant personkunder er stabilt og reflekterer en sunn utvikling i regionen. SpareBank 1 SMN har lav eksponering i de mest koronautsatte næringene.
SpareBank 1 SMN er lønnsom og meget solid. Det er gjennomført en betydelig omstilling av hele organisasjonen, som sammen med en forsterket satsing på datadrevet innovasjon har gitt en moderne, kunderettet og effektiv distribusjon. SpareBank 1 SMN har utviklet en bred produkt-plattform med lønnsomme datter- og produktselskaper som vil gi økt salg, flere kunder og større markedsandeler, både i egen region og landet for øvrig. SpareBank 1 SMN har en implisitt markedsverdi på 30 milliarder og er landets nest største sparebank. Denne posisjonen skal styrkes både gjennom organisk og strukturell vekst.
SpareBank 1 SMN har i 2021 arbeidet med tiltak innenfor de fem målområdene i bærekraftstrategien. Arbeidet med bærekraft vil kreve forsterket innsats og innovasjon i samspill med kundene. Kampen mot økonomisk kriminalitet er et viktig samfunnsansvar som krever stadig økt innsats fra SpareBank 1 SMN.
Styret vil overfor bankens representantskap foreslå et utbytte på 7,50 kroner per egenkapitalbevis (4,40 kroner) som er 56,3 prosent av resultatet, og 547 millioner kroner (321 millioner) som samfunnsutbytte. Samfunnsutbyttet bidrar til å styrke regionen, og bankens markedsposisjon.
Styret er meget godt fornøyd med 2021. Resultatene ble svært gode, samtidig som det er gjennomført en krevende omstilling. SpareBank 1 SMN har et godt utgangspunkt, gode markedsutsikter og mange pågående utviklingsinitiativ. Styret forventer at den gode utviklingen vil fortsette, men usikkerhet rundt den nylig oppståtte situasjonen i Ukraina kan påvirke norsk økonomi og dermed også resultatene for SpareBank 1 SMN.
Trondheim, 2. mars 2022
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal
Styrets leder
Christian Stav
Nestleder
Janne T. Thomsen
Nestleder
Mette Kamsvåg
Styremedlem
Tonje Eskeland Foss
Styremedlem
Morten Loktu
Styremedlem
Freddy Aursø
Styremedlem
Christina Straub
Styremedlem
Inge Lindseth
Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |
| (mill. kr) | ||||
| Noter | ||||
| Renteinntekter effektiv rentes metode | 3.274 | 3.067 | 3.524 | 3.722 |
| Andre renteinntekter | 478 | 395 | 392 | 475 |
| Rentekostnader | 1.423 | 1.109 | 1.120 | 1.439 |
| Netto renteinntekter | 2.329 | 2.353 | 2.796 | 2.759 |
| Provisjonsinntekter | 1.205 | 1.306 | 1.583 | 1.443 |
| Provisjonskostnader | 97 | 97 | 207 | 196 |
| Andre driftsinntekter | 41 | 47 | 1.456 | 1.269 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 1.149 | 1.256 | 2.832 | 2.516 |
| Utbytte | 528 | 733 | 39 | - |
| Netto resultat fra eierinteresser | - | - | 705 | 681 |
| Netto resultat fra finansielle instrumenter | 14 | (53) | 299 | 230 |
| Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser | 542 | 680 | 1.026 | 951 |
| Sum inntekter | 4.019 | 4.289 | 6.655 | 6.225 |
| Personalkostnader | 732 | 650 | 1.882 | 1.850 |
| Andre driftskostnader | 744 | 745 | 1.111 | 1.054 |
| Sum driftskostnader | 1.477 | 1.395 | 2.993 | 2.904 |
| Resultat før tap | 2.543 | 2.895 | 3.662 | 3.321 |
| Tap på utlån og garantier | 902 | 134 | 161 | 951 |
| Resultat før skatt | 1.641 | 2.760 | 3.501 | 2.370 |
| Skattekostnad | 284 | 518 | 609 | 400 |
| Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt | - | - | 39 | 10 |
| Resultat for regnskapsåret | 1.356 | 2.242 | 2.902 | 1.978 |
| Hybridkapitaleiernes andel av periodens resultat | 50 | 59 | 831 | 1.403 |
| Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens resultat | 1.722 | 1.147 | ||
| Grunnfondskapitalens andel av periodens resultat | 469 | 791 | ||
| Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat | 160 | 126 | ||
| Resultat for regnskapsåret | 1.356 | 2.242 | 2.902 | 1.978 |
| Resultat/Utvannet resultat per egenkapitalbevis | 13,31 | 8,87 |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |
| (mill. kr) | ||||
| ## Other Comprehensive Income |
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Result for the year | 2,902 | 1,978 |
| Items not to be reclassified to profit or loss | ||
| Actuarial gains and losses pensions | (34) | (49) |
| Tax on actuarial deviations pensions | 22 | (49) |
| Other income and expenses related to associated undertakings and joint ventures | (34) | 8 |
| Sum | 12 | 12 |
| Items to be reclassified to profit or loss | ||
| Change in fair value of loans at fair value through other comprehensive income | (25) | |
| Other income and expenses related to associated undertakings and joint ventures | (37) | |
| Sum | (62) | |
| Sum other income and expenses | ||
| Total comprehensive income for the year | ||
| Attributable to equity holders of the parent | ||
| Attributable to equity holders of the parent | 1,340 | 2,204 |
| Attributable to equity holders of the parent | 2,889 | 1,993 |
| 56 | 48 | |
| Attributable to equity holders of the parent | 50 | 59 |
| Attributable to equity holders of the parent | 821 | 1,379 |
| Attributable to equity holders of the parent | 1,714 | 1,156 |
| Attributable to equity holders of the parent | 463 | 777 |
| Attributable to equity holders of the parent | 966 | 652 |
| Attributable to equity holders of the parent | 160 | 126 |
| Total comprehensive income for the year | 1,340 | 2,204 |
| Total comprehensive income for the year | 2,889 | 1,993 |
Extended income statement consists of items charged directly to equity which are not transactions with owners, cf. IAS 1.
Annual Report 2021 Page 76 of 234
| (mill. kr) | Notes | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|---|
| ASSETS | |||
| Cash and balances with central banks | 12.24 | 1,252 | 2,764 |
| Loans to and receivables from credit institutions | 7,12,13,24,26 | 4,704 | 5,091 |
| Loans to customers | 4,8,9,10,11,12,13,24,25, 26 | 145,890 | 133,131 |
| Certificates and bonds | 12,13,24,25,27 | 30,762 | 26,606 |
| Derivatives | 12,24,25,28,29 | 3,224 | 7,226 |
| Shares, units and other equity interests | 24,25,30 | 2,654 | 2,366 |
| Investments in equity interests | 39,40,41,44 | 7,384 | 7,324 |
| Investments in group companies | 39.41 | − | − |
| Assets held for sale | 30.39 | 59 | 41 |
| Intangible assets | 31 | 853 | 905 |
| Other assets | 4,12,22,23,24,26,32,33,3 4 | 2,062 | 2,457 |
| Total assets | 14.15 | 198,845 | 187,912 |
| LIABILITIES | |||
| Deposits from credit institutions | 7,24,26 | 15,063 | 15,094 |
| Deposits from and debt to customers | 4,24,26,35 | 111,286 | 97,529 |
| Debt raised by issuing securities | 24,26,29,36 | 40,332 | 41,920 |
| Derivatives | 24,25,28,29 | 3,909 | 7,179 |
| Other liabilities | 22,23,24,25,26,37 | 3,217 | 3,084 |
| Assets held for sale | 39 | 1 | 1 |
| Subordinated debt | 5,24,26,38 | 1,796 | 1,795 |
| Total liabilities | 16 | 175,603 | 166,602 |
| EQUITY | |||
| Share capital | 43 | 2,597 | 2,597 |
| Treasury shares capital | 43 | (9) | (9) |
| Share premium fund | 895 | 895 | |
| Equalisation fund | 6,974 | 6,536 | |
| Appropriated dividends | 970 | 569 | |
| Appropriated gifts | 547 | 321 | |
| Common fund capital | 5,918 | 5,664 | |
| Fund for unrealised gains | 171 | 239 | |
| Other equity | 2,896 | 2,366 | |
| Hybrid capital | 5.38 | 1,293 | 1,293 |
| Non-controlling interests | 989 | 838 | |
| Total equity | 5 | 23,241 | 21,310 |
| Total liabilities and equity | 14.15 | 198,845 | 187,912 |
Annual Report 2021 Page 77 of 234
Trondheim, 2 March 2022
The Board of Directors of SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal
Chairman of the Board
Christian Stav
Deputy Chairman
Freddy Aursø
Mette Kamsvåg
Tonje Eskeland Foss
Morten Loktu
Jan T. Thomsen
Christina Straub
Inger Lindseth
Employee Representative
Employee Representative
Jan-Frode Janson
Group Chief Executive
Annual Report 2021 Page 78 of 234
| (mill. kr) | Equity per 1.1.20 | Share capital | Share premium fund | Common fund capital | Equalisation fund | Dividends and gifts | Fund for unrealised gains | Other equity | Hybrid capital | Total equity |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Equity per 1.1.20 | 2,597 | 895 | 5,432 | 6,144 | 1,314 | 189 | 1,250 | 17,822 | ||
| Period result | − | − | 130 | 230 | 890 | 50 | (16) | 56 | 1,356 | |
| Extended income statement items | ||||||||||
| Change in fair value of loans at fair value through other comprehensive income | − | − | − | − | − | − | 9 | − | 9 | |
| Actuarial deviations pensions | − | − | − | − | − | − | (25) | − | (25) | |
| Sum extended income statement items | − | − | − | − | − | − | (16) | − | (16) | |
| Total result for the period | − | − | 130 | 230 | 890 | 50 | (16) | 56 | 1,340 | |
| Transactions with owners | ||||||||||
| Paid dividends for 2019 | − | − | − | 194 | (840) | − | − | − | (647) | |
| Decided payment for gift purposes | − | − | 109 | − | (474) | − | − | − | (364) | |
| Paid interest on hybrid capital | − | − | − | − | − | − | − | (56) | (56) | |
| Purchase and sale of own equity certificates | − | − | − | − | − | − | − | − | − | |
| Other equity entries | − | − | (7) | (12) | − | − | 16 | − | (3) | |
| Sum transactions with owners | − | − | 103 | 182 | (1,314) | − | 16 | (56) | (1,070) | |
| Equity per 31.12.20 | 2,597 | 895 | 5,664 | 6,556 | 890 | 239 | 1,250 | 18,092 | ||
| Equity per 1.1.21 | 2,597 | 895 | 5,664 | 6,556 | 890 | 239 | 1,250 | 18,092 | ||
| Period result | − | − | 268 | 476 | 1,517 | (68) | 48 | − | 2,242 | |
| Extended income statement items | ||||||||||
| Change in fair value of loans at fair value through other comprehensive income | − | − | − | − | − | − | (1) | − | (1) | |
| Actuarial deviations pensions | − | − | − | − | − | − | (37) | − | (37) | |
| Sum extended income statement items | − | − | − | − | − | − | (38) | − | (38) | |
| Total result for the period | − | − | 268 | 476 | 1,517 | (68) | (38) | 48 | 2,204 | |
| Transactions with owners | ||||||||||
| Paid dividends for 2020 | − | − | − | − | (569) | − | − | − | (569) | |
| Decided payment for gift purposes | − | − | − | − | (321) | − | − | − | (321) | |
| Paid interest on hybrid capital | − | − | − | − | − | − | − | (48) | (48) | |
| Purchase and sale of own equity certificates | − | − | − | − | − | − | − | − | − | |
| Other equity entries | − | − | (14) | (25) | − | − | 38 | − | (2) | |
| Sum transactions with owners | − | − | (14) | (38) | (890) | − | 38 | (48) | (940) | |
| Equity per 31.12.21 | 2,597 | 895 | 5,918 | 7,007 | 1,517 | 171 | 1,250 | 19,356 |
Annual Report 2021 Page 79 of 234
| (mill. kr) | Equity per 1.1.20 | Share capital | Share premium fund | Common fund capital | Equalisation fund | Dividends and gifts | Fund for unrealised gains | Other equity | Hybrid capital | Non-controlling interests | Total equity |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Equity per 1.1.20 | 2,586 | 895 | 5,432 | 6,123 | 1,314 | 189 | 1,827 | 1,293 | 761 | 20,420 | |
| Period result | − | − | 130 | 230 | 890 | 50 | 493 | 59 | 126 | 1,978 | |
| Extended income statement items | |||||||||||
| Other income and expenses related to associated undertakings and joint ventures | − | − | − | − | − | 31 | − | 31 | |||
| Change in fair value of loans at fair value through other comprehensive income | − | − | − | − | − | 9 | − | 9 | |||
| Actuarial deviations pensions | − | − | − | − | − | (25) | − | (25) | |||
| Sum extended income statement items | − | − | − | − | − | 15 | − | 15 | |||
| Total result for the period | − | − | 130 | 230 | 890 | 50 | 508 | 59 | 126 | 1,993 | |
| Transactions with owners | |||||||||||
| Paid dividends for 2019 | − | − | − | 194 | (840) | − | − | − | (647) | ||
| Decided payment for gift purposes | − | 109 | − | (474) | − | − | − | − | (364) | ||
| Paid interest on hybrid capital | − | − | − | − | − | − | (59) | − | (59) | ||
| Purchase and sale of own equity certificates | − | − | − | − | − | − | − | − | − | ||
| Own equity certificates in SB1 Markets 2) | 2 | − | 2 | − | − | 11 | − | − | 14 | ||
| Other equity entries | − | (7) | (12) | − | − | 17 | − | − | (1) | ||
| Other transactions related to associated undertakings and joint ventures | − | − | − | − | − | 3 | − | 3 | |||
| Change in non-controlling interests | − | − | − | − | − | − | − | − | (49) | (49) | |
| Sum transactions with owners | 2 | − | 103 | 183 | (1,314) | − | 31 | (59) | (49) | (1,103) | |
| Equity per 31.12.20 | 2,588 | 895 | 5,664 | 6,536 | 890 | 239 | 2,366 | 1,293 | 838 | 21,310 | |
| Equity per 1.1.21 | 2,588 | 895 | 5,664 | 6,536 | 890 | 239 | 2,366 | 1,293 | 838 | 21,310 | |
| Period result | − | − | 268 | 476 | 1,517 | (68) | 499 | 50 | 160 | 2,902 | |
| Extended income statement items | |||||||||||
| Other income and expenses related to associated undertakings | − | − | − | − | − | 26 | − | 26 | |||
| Change in fair value of loans at fair value through other comprehensive income | − | − | − | − | − | (1) | − | (1) | |||
| Actuarial deviations pensions | − | − | − | − | − | (38) | − | (38) | |||
| Sum extended income statement items | − | − | − | − | − | (13) | − | (13) | |||
| Total result for the period | − | − | 268 | 476 | 1,517 | (68) | 486 | 50 | 160 | 2,889 | |
| Transactions with owners | |||||||||||
| Paid dividends for 2020 | − | − | − | − | (569) | − | − | − | (569) | ||
| Decided payment for gift purposes | − | − | − | (321) | − | − | − | − | (321) | ||
| Paid interest on hybrid capital | − | − | − | − | − | − | (50) | − | (50) | ||
| Purchase and sale of own equity certificates | − | − | − | − | − | − | − | − | − | ||
| Own equity certificates in SB1 Markets 2) | − | − | (13) | − | − | 7 | − | − | (5) | ||
| Other equity entries | − | (14) | (25) | − | − | 50 | − | − | 11 | ||
| Other transactions related to associated undertakings and joint ventures | − | − | − | − | − | (14) | − | (14) | |||
| Change in non-controlling interests | − | − | − | − | − | − | − | − | (9) | (9) | |
| Sum transactions with owners | − | − | (14) | (38) | (890) | − | 43 | (50) | (9) | (958) | |
| Equity per 31.12.21 | 2,588 | 895 | 5,918 | 6,974 | 1,517 | 171 | 2,896 | 1,293 | 989 | 23,241 |
1) NCI = Non-controlling interests
2) Holding of own equity certificates as part of Sparebank 1 Markets' trading activities
Annual Report 2021 Page 80 of 234
| (mill. kr) | Notes | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Profit after tax | 2,902 | 1,978 | |
| + Depreciation and amortisation | 186 | 102 | |
| + Losses on loans/guarantees | 161 | 902 | |
| - Income from associated companies and joint ventures | (705) | (272) | |
| + Other adjustments | (2,574) | 1,576 | |
| To operations | (30) | 3,664 | |
| Reduction/(increase) in other receivables | 4,400 | (4,095) | |
| Increase/(reduction) in other liabilities | (3,174) | 3,871 | |
| Reduction/(increase) in loans | (8,075) | (11,686) | |
| Reduction/(increase) in loans to credit institutions | (3,721) | 387 | |
| Increase/(reduction) in customer deposits | 12,295 | 3,558 | |
| Increase/(reduction) in deposits from credit institutions | 5,045 | (3,174) | |
| Reduction/(increase) in certificates and bonds | (3,490) | (4,156) | |
| Reduction/(increase) in shares held for trading | (3,491) | − | |
| A) Net change in liquidity from operations | (1,825) | 5,348 | |
| Gross investments in buildings/assets | (145) | (38) | |
| Sale of buildings/assets | 4 | 60 | |
| Capital payments on reduction of ownership in subsidiaries | 99 | 4 | |
| Payments of capital on increase of ownership in subsidiaries | − | − | |
| Dividends from associated companies and joint ventures | 419 | 272 | |
| Payments from sale of ownership interests in associated companies and joint ventures | 544 | 548 |
Annual Report 2021 Page 81 of 234
``````markdown
Utbetalinger fra kjøp av eierandeler tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | (307) | (436) | 370 | 672
Reduksjon/salg aksjer og eierinteresser | 737 | 385 | (337) | (766)
Økning/kjøp aksjer og eierinteresser | (826) | (387) | (152) | 581
B) Netto likviditetsendring investeringer | 526 | (276) | (295) | −
Økning i ansvarlig lånekapital | 38 | − | (295) | -
Reduksjon i ansvarlig lånekapital | 38 | − | − | -
Utbetalinger knyttet til eierandelskapital | (5) | − | 3 | -
Innbetalinger knyttet til eierandelskapital | − | 14 | (647) | (569)
Utbetalt utbytte | (569) | (647) | - | -
Utbetalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser | (113) | (51) | (364) | (321)
Gaveutdeling | (321) | (364) | - | −
Ny hybridkapital | − | − | (56) | (48)
Betalte renter hybridkapital | (50) | (59) | 8.386 | 7.867
Økning annen langsiktig gjeld | 36 | 7.867 | 8.386 | (10.053)
Reduksjon annen langsiktig gjeld | 36 | (7.021) | (10.053) | (3.026)
C) Netto likviditetsendringer finansiering | (212) | (3.069) | 2.003 | (1.512)
A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året | (1.512) | 2.003 | 761 | 2.764
Likviditetsbeholdning per 1.1 | 2.764 | 761 | 2.764 | 1.252
Likviditetsbeholdning ved utgangen av året | 1.252 | 2.764 | 2.003 | (1.512)
Endring | (1.512) | 2.003 | |
Årsrapport 2021 Side 82 av 234
Noter til regnskapet
| Note | Side |
|---|---|
| 1 | 3 |
| 2 | 4 |
| 3 | 16 |
| 4 | 20 |
| 5 | 23 |
| 6 | 25 |
| 29 | |
| 7 | 29 |
| 8 | 30 |
| 9 | 37 |
| 10 | 39 |
| 11 | 44 |
| 12 | 46 |
| 13 | 49 |
| 14 | 51 |
| 15 | 52 |
| 52 | |
| 16 | 53 |
| 17 | 54 |
| 18 | 55 |
| 19 | 56 |
| 20 | 57 |
| 21 | 58 |
| 22 | 59 |
| 23 | 63 |
| 63 | |
| 24 | 65 |
| 25 | 66 |
| 26 | 69 |
| 27 | 71 |
| 28 | 72 |
| 29 | 74 |
| 30 | 76 |
| 31 | 79 |
| 32 | 80 |
| 80 |
Årsrapport 2021 Side 83 av 234
| 33 | 82 | Leieavtaler |
| 34 | 83 | Øvrige eiendeler |
| 35 | 84 | Innskudd fra og gjeld til kunder |
| 36 | 85 | Gjeld ved utstedelse av verdipapirer |
| 37 | 87 | Annen gjeld og forpliktelse |
| 38 | 89 | Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån |
| 39 | 91 | Investering i eierinteresser |
| 40 | 95 | Øvrige opplysninger |
| 41 | 96 | Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutning |
| 42 | 97 | Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper |
| 43 | 99 | Eierandelskapital- og eierstruktur |
| 44 | 100 | Resultat per aksje |
| 45 | 101 | Utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper |
| | 101 | Hendelser etter balansedagen |
Årsrapport 2021 Side 84 av 234
Note 1 - Generell informasjon
Beskrivelse av virksomheten
Se Organisering og tilstedeværelse presentert i årsrapporten.
Konsernet SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 SMN har sitt hovedkontor i Trondheim, Søndre gate 4. Bankens markedsområder er i hovedsak Trøndelag og Nordvestlandet. Konsernregnskapet for 2021 ble godkjent av styret 2. mars 2022.
Årsrapport 2021 Side 85 av 234
Note 2 - Regnskapsprinsipper
Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet
Konsernregnskapet 2021 for SpareBank 1 SMN er satt opp i overensstemmelse med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med de unntak som er beskrevet nedenfor. Regnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges per 31. desember 2021.
Implementerte regnskapsstandarder og andre relevante endringer i regelverk i 2021
Anvendte regnskapsprinsipper er konsistente med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperiode, med unntak av de endringene i IFRS som har blitt implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Nedenfor er det listet hvilke endringer i IFRS med virkning for 2021- regnskapet som har vært relevante for, samt effekten dette har hatt på konsernets årsregnskap.
Endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 - Referanserentereformen - Fase 2 (uoffisiell norsk oversettelse)
The International Accounting Standards Board (IASB) vedtok i august 2020 andre fase av prosjektet knyttet til referanserentereformen som endrer IFRS 9 Finansielle instrumenter, IAS 39 Finansielle instrumenter: Innregning og måling, IFRS 7 Finansielle instrumenter: Opplysninger, IFRS 4; Forsikringskontrakter og IFRS 16 Leieavtaler. Fase 2 ferdigstiller IASB sin respons på den pågående reformen av interbankrenter (IBOR) og andre referanserenter. Endringene komplementerer fase 1 av prosjektet som ble vedtatt i 2019 og fokuserer på de regnskapsmessige effektene som kan oppstå når et foretak implementerer nye referanserenter som følge av reformen. Endringene i fase 2 består i hovedsak av følgende:
▪ Praktisk løsning for særskilte endringer i kontraktsregulerte kontantstrømmer
▪ Lettelse fra spesifikke krav knyttet til sikringsbokføring
▪ Opplysningskrav
Endringene i fase 2 gjelder kun om man har finansielle instrumenter eller sikringsforhold som inkluderer en referanserente som vil endres som følge av reformen. Endringene er gjeldende for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2021. Tidliganvendelse er tillatt. SpareBank 1 SMN valgte å tidliganvende endringene i fase 1 i 2019-regnskapet. Valget om å tidlig-implementere medfører at sikringsforholdene kan videreføres uberørt av IBOR-reformen. IBOR-reformen er en pågående prosess hvor referanserenter benyttet i fordringer, lån og derivater byttes med nye renter. Kvalitativ og kvantitativ informasjon om berørte sikringsforhold er nærmere angitt i note 29 Regnskapsmessig sikring av gjeld ved utstedelse av verdipapirer.
Endring i IFRS 16 - Covid-19 relaterte leiereduksjoner (uoffisiell norsk oversettelse)
I mars 2021 vedtok IASB å forlenge avlastningsperioden til Covid-19-relaterte leiereduksjoner utover 30. juni 2021 med ytterligere et år. Dette er en endring i IFRS 16 Leieavtaler som gir leietakere anledning til å ikke benytte retningslinjene i IFRS 16 om modifikasjoner av leieavtaler for leiereduksjoner som er en direkte konsekvens av Covid-19-pandemien. Endringen påvirker ikke utleiere. Den praktiske forenklingsregelen fritar leietakere fra å måtte vurdere om leiereduksjoner som oppstår som en direkte konsekvens av Covid- 19-pandemien utgjør en modifikasjon av leieavtalen i henhold til definisjonen i IFRS 16 eller ikke. Leietakere som velger å benytte forenklingsregelen regnskapsfører slike endringer i en leieavtale som om disse ikke er å regne som en modifikasjon av leieavtalen i henhold til IFRS 16. Den praktiske forenklingsregelen er gjeldende for endringer i leieavtaler som reduserer leiebetalinger som forfaller på eller før 30. juni 2022. Bruk av forenklingsregelen skal anvendes retrospektivt, med kumulativ effekt ført direkte mot inngående balanse av egenkapitalen. Endringen gjelder for regnskapsperioder som begynner på eller etter 30. juni 2021, men tidliganvendelse er tillat. Konsernet har valgt å tidliganvende denne praktiske forenklingsregelen. Endringen har ikke hatt effekt på regnskapet til SpareBank1 SMN.
Ny misligholdsdefinisjon
Konsernet har fra første januar 2021 implementert ny misligholdsdefinisjon. Denne er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR) samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Mislighold defineres i to kategorier; betalingsmislighold eller mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking.
1. Betalingsmislighold er definert som vesentlig overtrekk med mer enn 90 dagers varighet. Terskelverdier for vesentlig overtrekk er gitt i CRR/CRD IV forskriften.
2. Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på kredittfaglige vurderinger, og i mindre grad på automatikk. Hendelser som inngår i denne kategorien er tapsavsetninger på kunden, konkurs/gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over 180 dager, eller andre indikasjoner på at det kan være betydelig tvil om kunden vil oppfylle sine forpliktelser.
Ny misligholdsdefinisjon innebærer innføring av karenstid som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karenstid er 3 måneder eller 12 måneder avhengig av underliggende årsak til misligholdet. Videre er det innført regler for misligholdsmerking på konsernnivå, der foretakskunder med misligholdt engasjement i et selskap i konsernet (eksempelvis SpareBank 1 Finans Midt-Norge) også vil anses misligholdt i banken. For personmarkedskunder er det angitt terskelverdier som medfører misligholdssmitte i konsernet. Dersom det misligholdte engasjementet overstiger 20 prosent av samlet engasjement vil engasjementet anses misligholdt på konsernnivå. Konsernet har med virkning fra første januar 2021 benyttet denne definisjonen også regnskapsmessig for overføring til trinn 3. Utlånsvolum i trinn 3 er i 2021 økt med 1.017 millioner kroner, primært som følge av implementering av ny misligholdsdefinisjon. Den underliggende kredittrisikoen er imidlertid ikke vesentlig endret i løpet av 2021. Sammenligningstall er ikke omarbeidet.
Presentasjonsvaluta
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta.
Årsrapport 2021 Side 86 av 234
```# Konsolidering og regnskapsprinsipper
Alle beløp er angitt i millioner kroner med mindre noe annet er angitt.
Konsernregnskapet omfatter banken og alle datterforetak som ikke er planlagt avhendet i nær framtid og derfor skal klassifiseres som holdt for salg etter IFRS 5. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert. Ved overtakelse av kontroll i et foretak (virksomhetssammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppføres som goodwill, mens en eventuell negativ differanse inntektsføres ved kjøpet. Regnskapsføring av goodwill etter førstegangsinnregning er omtalt under avsnittet om immaterielle eiendeler. Alle transaksjoner innad i konsernet blir eliminert ved utarbeidelse av konsernregnskap. Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises ikke-kontrollerende eierinteressers andel som en egen post.
Tilknyttet foretak er foretak der banken har betydelig innflytelse. Normalt er det betydelig innflytelse når banken har en eierandel på 20 prosent eller mer. Tilknyttede foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og justeres deretter for endring i bankens andel av nettoeiendelene til det tilknyttede foretaket. Banken resultatfører sin andel av resultatet i det tilknyttede foretaket. I morbankens regnskap regnskapsføres tilknyttede foretak til kostmetoden. Se også note 39 Investering i eierinteresser.
Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. SpareBank 1 SMN har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og kostmetoden i selskapsregnskapet. Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av Konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Urealisert gevinst på transaksjoner mellom Konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til Konsernet. Se også note 39 Investering i eierinteresser.
Utlån som holdes i en «holde for å motta» forretningsmodell måles til amortisert kost. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid. Banken selger bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til SparBank1 Boligkreditt. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring holdes derfor både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg. Banken klassifiserer derfor alle boliglån til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI). Virkelig verdi på boliglån ved førstegangsinnregning er transaksjonsprisen, uten reduksjon for 12-måneders forventet tap. Fastrentelån til kunder regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi innregnes over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som regnskapsføres til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen.
Bankens tapsavsetning innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for avsetninger for tap av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for både finansielle eiendeler som måles til amortisert kost og for finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat, som ikke er kjøpt eller utstedt med eksplisitt forventning om intruffet kredittap. I tillegg er også ubenyttet kreditt, lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Banken benytter tre makroøkonomiske scenarier for å ta hensyn til ikke-lineære aspekter av forventede tap. De ulike scenarier benyttes for å justere aktuelle parametre for beregning av forventet tap, og et sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av forventet tap i henhold til respektive scenarier blir innregnet som tap. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD. Dette danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.
I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn.
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på kredittap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvor
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det på balansedato er objektive bevis på kredittap som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. Dette er eiendeler som under tidligere regelverk var definert som misligholdte/tapsutsatte eller individuelt nedskrevne. Kredittapet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs innregning (en tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må også kunne måles pålitelig.# Objektive bevis på kredittap omfatter observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser:
* vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker
* ikke uvesentlig mislighold av kontrakt, som manglende betaling av avdrag og renter
* konsernet innvilger låntaker spesielle betingelser med bakgrunn i økonomiske eller legale grunner knyttet til låntakers økonomiske situasjon
* sannsynlighet for at skyldner vil inngå gjeldsforhandlinger eller andre finansielle reorganiseringer
* på grunn av finansielle problemer opphører de aktive markedene for den finansielle eiendelen
Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på kredittap for finansielle eiendeler som er individuelt signifikante. Dersom det er objektive bevis på at kredittap har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rentesats. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en nedskrivningskonto og tapet innregnes i resultatregnskapet.
Mislighold defineres i to kategorier; betalingsmislighold eller mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking.
Kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karenstid er 3 måneder eller 12 måneder avhengig av underliggende årsak til misligholdet.
Misligholdsmerking på konsernnivå medfører at foretakskunder med misligholdt engasjement i et selskap i konsernet anses misligholdt også i banken. For personmarkedskunder er det angitt terskelverdier som medfører misligholdssmitte i konsernet. Dersom det misligholdte engasjementet overstiger 20 prosent av samlet engasjement vil engasjementet anses misligholdt på konsernnivå.
Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den. Kriterier når dette skal gjøres er blant annet:
Engasjementet vil normalt legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod.
Balanseført beløp av bankens eiendeler blir gjennomgått på balansedagen for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubegrenset utnyttbar levetid, og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelig for bruk.
Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån.
Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet.
Eiendeler som bankens styre har besluttet skal selges, blir behandlet etter IFRS 5 dersom det er svært sannsynlig at eiendelen vil bli solgt innen 12 måneder. Denne typen eiendeler er i hovedsak overtatte eiendeler i forbindelse med tapsengasjement samt investering i datterselskap holdt for salg.
Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av tidligere balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. Resultat fra slik virksomhet samt tilhørende eiendeler og gjeld, presenteres på egen linje som holdt for salg.
Verdipapirer og derivater består av aksjer og andeler, sertifikater og obligasjoner og derivative valuta- og renteinstrumenter.
Aksjer og andeler klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Sertifikater og obligasjoner klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Alle finansielle instrumenter klassifisert som til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi, og endring i verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra andre finansielle investeringer.
Finansielle eiendeler holdt for handelsformål karakteriseres av at instrumenter i porteføljen omsettes hyppig og at posisjoner etableres med mål om kortsiktig gevinst. Øvrige slike finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er investeringer som ved førstegangsinnregning blir definert som vurdert til virkelig verdi over resultatet.
Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.
Immaterielle eiendeler består hovedsakelig av goodwill i konsernet SpareBank 1 SMN. Andre immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser, jfr. omtale under konsolidering.
Goodwill avskrives ikke, men den er gjenstand for en årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Ved vurdering av verdifall foregår vurderingen på det laveste nivå der det er mulig å identifisere kontantstrømmer.
Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig.
Eiendom, anlegg og utstyr samt eierbenyttet eiendom regnskapsføres i samsvar med IAS 16. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi.
Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Eierbenyttet eiendom er etter definisjonen i IAS 40 eiendommer som i hovedsak benyttes av banken eller dens datterforetak til sin egen virksomhet.
Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Eiendommer som eies med det formål å oppnå leieinntekter eller verdistigning, klassifiseres som investeringseiendommer og måles til virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Konsernet har ingen investeringseiendommer.
Ved inngåelse av en kontrakt vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag.
For kontrakter som utgjør eller inneholder en leieavtale, separerer konsernet leiekomponenter dersom det kan dra nytte av bruken av en underliggende eiendel enten alene eller sammen med andre ressurser som er lett tilgjengelige for konsernet, og den underliggende eiendelen verken er svært avhengig av eller tett forbundet med andre underliggende eiendeler i kontrakten. Konsernet regnskapsfører deretter hver enkelt leiekomponent i kontrakten som en leiekontrakt separat fra ikke-leiekomponenter i kontrakten.
På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregner konsernet en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksrette eiendel for alle sine leieavtaler, med unntak av følgende anvendte unntak:
For disse leieavtalene innregner konsernet leiebetalingene som andre driftskostnader i resultatregnskapet når de påløper.
Konsernet måler leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet til nåverdien av leiebetalingene som ikke betales på dette tidspunktet. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne opsjonen.Leiebetalingene som inngår i målingen av leieforpliktelsen består av:
▪ Faste leiebetalinger (herunder i realiteten faste betalinger), minus eventuelle fordringer i form av leieinsentiver
▪ Variable leiebetalinger som er avhengige av en indeks eller en rentesats, første gang målt ved hjelp av indeksen eller rentesatsen på iverksettelsestidspunktet
▪ Beløp som forventes å komme til betaling for konsernet i henhold til restverdigarantier
▪ Utøvelseskursen for en kjøpsopsjon, dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil utøve denne opsjonen
▪ Betaling av bot for å si opp leieavtalen, dersom leieperioden gjenspeiler at konsernet vil utøve en opsjon om å si opp leieavtalen.
Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger av justeringer i indekser eller rater. Konsernet inkluderer ikke variable leiebetalinger i leieforpliktelsen. I stedet innregner konsernet disse variable leiekostnadene i resultatregnskapet. Konsernet presenterer leieforpliktelsen sammen med annen gjeld.
Konsernet måler bruksretteiendeler til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall, justert for eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen. Anskaffelseskost for bruksretteiendelene omfatter:
▪ Beløpet fra førstegangsmålingen av leieforpliktelsen
▪ Alle leiebetalinger ved eller før iverksettelsestidspunktet, minus eventuelle leieinsentiver mottatt
▪ Alle direkte utgifter til avtaleinngåelse påløpt konsernet
▪ Et anslag over utgiftene påløpt leietaker for demontering og fjerning av den underliggende eiendelen, gjenoppretting av stedet der enheten er plassert, eller gjenoppretting av den underliggende eiendelen til den stand som vilkårene i leieavtalen krever, med mindre disse utgiftene påløper under produksjonen av varene
Konsernet anvender avskrivningskravene i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr ved avskrivning av bruksretteiendelen, bortsett fra at bruksretteiendelen avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og slutten av bruksretteiendelenes utnyttbare levetid. Konsernet anvender IAS 36 «Verdifall på eiendeler» for å fastslå om bruksretteiendelen er verdiforringet og for å regnskapsføre eventuelle påviste tap ved verdifall.
For en kontrakt som inneholder en leiekomponent og en eller flere ytterligere leiekomponenter og ikke-leiekomponenter, fordeler konsernet vederlagene i kontrakten i henhold til prinsippene i IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder.
For kontrakter hvor konsernet er utleier, klassifiserer det hver av sine leieavtaler som enten en operasjonell leieavtale eller en finansiell leieavtale. En leieavtale klassifiseres som en finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører alle risikoer og fordeler forbundet med eierskap av en underliggende eiendel. En leieavtale klassifiseres som en operasjonell leieavtale dersom den ikke i det vesentlige overfører alle risikoer og fordeler forbundet med eierskap av en underliggende eiendel. Konsernet som utleier har ingen finansielle leieavtaler.
For operasjonelle leieavtaler innregner konsernet leiebetalinger som andre inntekter, hovedsakelig lineært, med mindre et annet systematisk grunnlag bedre gjenspeiler det mønsteret der fordelen ved bruken av den underliggende eiendelen reduseres. Konsernet innregner utgifter som har påløpt ved opptjening av leieinntekten som en kostnad. Konsernet legger til direkte utgifter til avtaleinngåelse som påløper ved inngåelse av en operasjonell leieavtale, til den underliggende eiendelens balanseførte verdi og innregner disse utgiftene som en kostnad over leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten.
IFRS 16 viser til to ulike metoder for å fastsette diskonteringsrenten for leiebetalinger:
▪ Implisitt rente i leiekontrakten
▪ Leietakerens marginale lånerente, dersom den implisitte renten ikke enkelt kan fastsettes
Leiekontraktene som omfattes av IFRS 16 varierer med hensyn til løpetid og opsjonsstruktur. Videre må man gjøre forutsetninger på utgangsverdi av de underliggende eiendelene. Begge disse forholdene gjør en implisitt renteberegning mer komplisert enn en marginal lånerente-betraktning.
SpareBank 1 SMN har et rammeverk for mellomregning som skal gi et mest mulig korrekt bilde av hvordan ulike balanseposter, forretningsområder, segmenter eller regioner i banken bidrar til bankens lønnsomhet. Utgangspunktet for mellomregningsrentene er bankens historiske fundingkostnad. Konsernets fundingkostnad kan deles opp i en kostnad knyttet til senior usikret gjeld og en kostnad knyttet til kapital (fondsobligasjon og ansvarlig lån). Sistnevnte fundingkost skal, som annen egenkapital, fordeles på eiendeler ut fra risikovekter. Kostnaden knyttet til ansvarlig kapital (fondsobligasjon og ansvarlig lån) fremkommer da som et ytterligere tillegg på mellomregning på utlån.
Banken har også indirekte likviditetskostnader knyttet til likviditetsreserver. Dette er reserver banken er pålagt å holde av myndighetene, samt reserver av overskuddslikviditet som banken holder i kortere perioder. Likviditetsreservene har en betydelig negativ avkastning målt mot bankens fundingkostnad. Denne kostnaden fordeles på balanseposter som skaper behov for likviditetsreserver, og fremkommer som et fradrag på mellomregning på innskudd og et tillegg på utlån.
Mellomregningsrente= Fundingkostnad (CoF) + tillegg for likviditetsreservekostnad + tillegg for kapitalkostnad
I mellomregningen fordeles bankens likviditetskostnad eller fundingkostnad på aktiva og passiva, og benyttes aktivt i internregnskapet. Mellomregningen er dermed et godt etablert verktøy i styringen av banken, og oppdateres jevnlig. Mellomregningsrenten for en eiendel med tilsvarende underliggende, i dette tilfellet næringseiendom, vil derfor være en god representasjon av den marginale lånerenten. Denne diskonteringsrenten vil inkludere de vesentlige tillegg til fundingkostnaden, som gir et mer korrekt bilde av alternativkostnaden for banken. Denne rentesatsen er brukt som diskonteringssats for konsernets leieavtaler som faller under IFRS 16. For 2021 er det lagt inn en diskonteringsrente på 2,05 prosent.
Rett til bruk eiendelen klassifiseres som anleggsmidler i balansen, mens leieforpliktelsen klassifiseres som annen gjeld. Det alt vesentligste av SMN-konsernets leieforpliktelse knytter seg til leieavtaler for kontorer. Detaljerte opplysninger om leieavtalene finnes i note 33 Leieavtaler.
Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost og virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For gjeldsinstrumenter på eiendelssiden bokført til amortisert kost og som er nedskrevet som følge av objektive bevis for tap, inntektsføres renter basert på netto balanseført beløp. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil markedsverdien klassifiseres som inntekt fra andre finansielle investeringer. For rentebærende instrumenter til amortisert kost som ikke inngår i sikringsrelasjoner, amortiseres over-/underkurs som renteinntekt over løpetiden på kontrakten.
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt oppnår. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres. Gevinst og tap knyttet til omregning av andre poster enn pengeposter, innregnes på samme måte som den tilhørende balansepost.
Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet i samsvar med IAS 39. Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot bevegelser i markedsrenten. Endringer i kredittspread er ikke hensyntatt i måling av sikringseffektiviteten. Ved virkelig verdi sikring blir både sikringsinstrumentet og sikringsobjektet regnskapsført til virkelig verdi, og endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført.
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Ved beregningen av utsatt skatt benyttes til enhver tid gjeldende skattesats.# 3 REGNSKAPSMESSIGE RETNINGSLINJER (CONT.)
Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Kildeskatt presenteres som periodeskatt. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.
Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.
Utstedt verdipapirgjeld (seniorlån) måles til amortisert kost eller som finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer innregnet over resultatet. Som hovedregel benyttes sikringsbokføring (virkelig verdi sikring) ved utstedelse av obligasjonsgjeld med fast rente. Ved sikring er det en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsobjektet (innlånet) og sikringsinstrumentet (rentederivat). For sikringsobjektet regnskapsføres endringer i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen som et tillegg eller fradrag i balanseført verdipapirgjeld og resultatføres under «Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser». Sikringsinstrumentene vurderes til virkelig verdi og endringene i virkelig verdi resultatføres på samme resultatlinje som sikringsobjektene. Gjeld ved utstedelse av verdipapirer presenteres inklusiv påløpte renter. Se note 29 for en mer utførlig beskrivelse av sikringsbokføring.
Ansvarlige lån måles til amortisert kost som andre langsiktige lån. Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. En fondsobligasjon er en obligasjon med en pålydende rente, men banken har under nærmere gitte vilkår ikke plikt til å betale ut renter, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, dvs. rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjoner er klassifisert som hybridkapital under egenkapital da disse ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 SMN har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Se også nærmere beskrivelse i note 3. Behandling av ansvarlige lån og fondsobligasjoner i beregningen av konsernets kapitaldekning er omtalt i note 5 Kapitaldekning og kapitalstyring.
Finansielle garantier er kontrakter som medfører at banken må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved førstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balanseføres garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av størrelsen på tapsavsetningen og beløpet som ble regnskapsført ved førstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregnskapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balanseføres vederlaget for garantien under «Andre forpliktelser» i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kjøpte finansielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som «Provisjonsinntekter» eller «Provisjonskostnader». Endring i forventet kredittap inngår i linjen «Tap på utlån og garantier» i resultatregnskapet.
Forventede kredittap beregnes for lånetilsagn og presenteres som «Andre forpliktelser» i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres på linjen «Tap på utlån og garantier» i resultatet. For instrumenter som har både en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap på utlån og avsetninger i balansen basert på den relative andelen av eksponeringen.
SpareBank 1 SMN-konsernet har pensjonsordning for sine ansatte som tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon. SpareBank 1 SMN hadde tidligere ytelsespensjon. Ytelsesordningen ble avviklet med virkning fra første januar 2017. Gevinst ved avviklingen ble behandlet som en planendring og i tråd med IAS 19 resultatført i 2016 da beslutningen ble tatt. Konsernet gikk over på innskuddsordning.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes kollektive pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. Innskuddene er gitt til pensjonsplanen for heltidsansatte, og tilskuddet utgjør fra sju prosent fra 0 - 7,1 G og 15 prosent fra 7,1 - 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper. Se også note 22 Pensjoner.
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen dekker førtidspensjon fra 62 til 67 år. Bankens ansvar er 100 prosent av pensjonen som utbetales mellom 62 og 64 år og 60 prosent av pensjonen som utbetales mellom 65 og 67 år. Opptak av nye pensjonister opphørte med virkning fra 31. desember 2010. Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ordning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til AFP med 0,314 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes på bakgrunn av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget. Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP- ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning. Regnskapsføring av ny AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3 skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes premie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalinger mellom 1G og 7,1G. I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse er det i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for konsernets reelle AFP-forpliktelse. Dette skyldes at Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt de nødvendige beregninger.
SpareBank 1 SMN har Privatmarked og Næringsliv samt de vesentligste datterselskapene og tilknyttede selskaper som sine primære rapporteringssegmenter. Konsernet presenterer en sektor- og næringsfordeling av utlån og innskudd som sitt sekundære rapporteringsformat. Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8.
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver regnskapsføres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap.
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet årsregnskapet. Representantskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse. Styrets forslag til utbytte fremgår av årsberetningen og av oppstilling over endring i egenkapital.
Standardene og fortolkningene som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid, er oppgitt under. Konsernets intensjon er å implementere de relevante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under forutsetning av at EU godkjenner endringene før avleggelse av konsernregnskapet.
IFRS 17 Forsikringskontrakter erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter.# Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regnskapsføring av forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den nye modellen er som følger:
▪ Et estimat på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer for en gruppe av forsikringskontrakter. Fremtidige kontantstrømmer omfatter fremtidige premieinnbetalinger og utbetalinger av forsikringsoppgjør, erstatninger og andre utbetalinger til forsikringstaker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt justering for risiko og estimatene skal være basert på forholdene på balansedato
▪ En kontraktsmargin («Contractual Service Margin») som er lik dag én-gevinsten i estimatet av nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av forsikringskontrakter. Dette svarer til fortjenesteelementet i forsikringskontraktene som skal innregnes over den perioden tjenesten ytes, det vil si over dekningsperioden til forsikringene
▪ Visse endringer i estimatet for nåverdien av fremtidige kontantstrømmer justeres mot kontraktsmarginen, og innregnes derved i resultatet over gjenværende periode de aktuelle kontraktene dekker
▪ Effekten av endring i diskonteringsrente skal, som et valg av regnskapsprinsipp, presenteres enten i det ordinære resultatet eller i andre inntekter og kostnader
IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt, men det er åpnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller en anvendelse basert på virkelig verdi på overgangstidspunktet dersom retrospektiv anvendelse er upraktisk («impracticable»). Ikrafttredelsestidspunktet er første januar 2023 med krav om at det oppgis sammenliknbare tall. Tidlig implementering er tillatt. Det forventes en effekt på egenkapitalen som følge av at det tilknyttede selskapet SpareBank 1 Gruppen implementerer denne standarden. SpareBank 1 SMN eier 19,5 prosent av SpareBank 1 Gruppen. Per 31. desember 2021 er ikke informasjon om kvantitative effekter tilgjengelig fra SpareBank 1 Gruppen.
The International Accounting Standards Board (IASB) vedtok i januar 2020 endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap med hensikt å klargjøre vilkårene for å klassifisere en forpliktelse som kort eller langsiktig.
Årsrapport 2021 Side 94 av 234
Hensikten med endringene er å fremme konsistens i anvendelsen av kravene ved å hjelpe foretak i å avgjøre om gjeld og andre forpliktelser med et usikkert oppgjørstidspunkt skal klassifiseres som kortsiktig (forfallsdato eller potensiell forfallsdato innen 12 måneder) eller langsiktig. Endringene klargjør også klassifiseringskravene knyttet til gjeld som foretaket potensielt kan gjøre opp ved konvertering til egenkapital.
Endringene presiserer følgende:
▪ Betydningen av retten til å utsette et oppgjør
▪ Retten til å utsette et oppgjør må eksistere ved slutten av regnskapsperioden
▪ At klassifisering ikke er påvirket av sannsynligheten for at et selskap vil utøve sin rett til utsettelse
▪ Dersom et tilhørende innebygd derivat oppfyller definisjonen av et egenkapitalinstrument vil forpliktelsens vilkår ikke påvirke dens klassifisering
Endringene gjelder for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2023, men tidliganvendelse er tillatt. Endringene må anvendes retrospektivt. Konsernet planlegger ikke å anvende disse endringene tidlig. Det forventes ikke at endringene vil ha vesentlige effekter for konsernet.
Endringene klargjør at ved vurderingen av hvorvidt en kontrakt er tapsbringende, skal kostnader for å oppfylle kontrakten inkluderes. Da både de inkrementelle kostnadene (eksempelvis kostnader knyttet til direkte arbeidskraft og materialer) og en allokering av andre kostnader som kan relateres direkte til oppfyllelse av kontraktsaktiviteter (for eksempel avskrivning av utstyr benyttet til å oppfylle kontrakten, samt kostnader relatert til kontraktsstyring og oppfølging). Kostnader som ikke direkte kan relateres til en kontrakt (eksempelvis generelle- og administrative kostnader) skal ikke inkluderes med mindre det fremkommer eksplisitt av kontrakten at disse skal belastes motparten.
Endringene må anvendes retrospektivt på kontrakter der et foretak ikke har oppfylt alle sine forpliktelser ved begynnelsen av den regnskapsperioden endringene tas i bruk for første gang. Endringene er gjeldende for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2022, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har ikke tidlig implementert endringen. Det forventes ikke at endringene vil ha vesentlig effekt for konsernet.
IASB har utstedt endringer i IAS 8 Rregnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil. Endringene tydeliggjør hvordan selskaper skal skille endringer i regnskapsprinsipper fra endringer i regnskapsmessige estimater. Dette skillet er viktig fordi endringer i regnskapsestimater bare brukes prospektivt på fremtidige transaksjoner og andre fremtidige hendelser, mens endringer i regnskapsprinsipper blir generelt sett også brukt tilbakevirkende på tidligere transaksjoner og andre tidligere hendelser.
Endringene er gjeldende for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2023, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet planlegger ikke å anvende endringene tidlig. Det forventes ikke at endringene vil ha effekt for konsernet.
Etter tilbakemeldinger om at det var nødvendig med mer veiledning for å hjelpe selskaper til å bestemme hvilke regnskapsprinsippinformasjon som skal opplyses om, har ISAB utstedt endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og IFRS praksiserklæringer Praksisuttalelse 2 i å foreta Vesentlighetsvurderinger.
Endringene krever at selskaper skal opplyse om vesentlig informasjon om regnskapsprinsipper i stedet for vesentlige regnskapsprinsipper. Endringene gir veiledning i hvordan vesentlighetsbegrepet skal brukes på regnskapsprinsipper.
Endringene er gjeldende for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2023, men tidliganvendelse er tillatt så lenge dette opplyses om. Konsernet planlegger ikke å anvende endringene tidlig. Det forventes at endringene vil kunne ha effekt på omfanget av note 2 regnskapsprinsipper.
Endringer i IAS 12 Inntektsskatt presiserer at det skal innregnes utsatt skatt på transaksjoner hvor foretak regnskapsfører både en eiendel og en forpliktelse. Målet med endringene er å redusere mangfoldet i rapporteringen av utsatt skatt på leieavtaler og avviklingsforpliktelser.
IAS 12 Inntektsskatt spesifiserer hvordan et selskap regnskapsfører inntektsskatt, inkludert utsatt skatt. I spesifikke tilfeller, omtalt i IAS 12.15 og IAS 12.24, er selskaper unntatt fra å innregne utsatt skatt når de innregner eiendeler eller forpliktelser for første gang. Det har tidligere vært en viss usikkerhet om fritaket gjaldt for transaksjoner som leieavtaler og avviklingsforpliktelser - transaksjoner hvor selskaper regnskapsfører både en eiendel og en forpliktelse.
Årsrapport 2021 Side 95 av 234
Nå får disse to bestemmelsen tillegg som gjør det tydelig at transaksjoner som gir grunnlag for lik skatteøkende og skattereduserende midlertidig forskjell ikke er omfattet av unntaket, og at det derfor skal regnskapsføres utsatt skatt på denne type transaksjoner.
Endringene er gjeldende for regnskapsperioder som begynner på eller etter første januar 2023. Det forventes at endringene vil kunne ha følgende effekter: Ved implementering av denne endringen vil konsernet regnskapsføre utsatt skatt og utsatt skattefordel på bruksrett og leieforpliktelse. Innregningen vil medføre en utsatt skatt og utsatt skattefordel på omtrent 120 millioner kroner.
Endringen åpner for at et datterselskap som anvender unntaket i IFRS 1.D16(a) kan måle akkumulerte omregningsdifferanser for alle utenlandske virksomheter til den balanseførte verdien som ville blitt inkludert i morforetakets konsernregnskap, basert på datoen for morselskapets overgang til IFRS. Tilsvarende valg er også tilgjengelig for tilknyttede foretak og felleskontrollerte ordninger som benytter unntaket i IFRS 1.D16(a). Et foretak anvender endringen for regnskapsperioder som starter på eller etter første januar 2022. Tidliganvendelse er tillatt.
Endringen klargjør hvilke gebyrer som skal inkluderes i vurderingen av hvorvidt vilkårene i en ny eller modifisert finansiell forpliktelse er svært forskjellige fra vilkårene tilhørende den opprinnelige finansielle forpliktelsen. Ved bestemmelse av de gebyrene som er betalt fratrukket mottatte gebyrer, er det kun gebyrer som betales eller mottas mellom låntaker og långiver som skal inkluderes, inkludert gebyrer betalt eller mottatt av enten låntaker eller långiver på vegne av den andre part. Ingen lignende endringer er foreslått for IAS 39. Et foretak anvender denne endringen på finansielle forpliktelser som er modifisert eller byttet på eller etter starten av den regnskapsperioden endringene tas i bruk for første gang. Endringen er gjeldende for regnskapsperioder som starter på eller etter første januar 2022. Tidliganvendelse er tillatt. Det forventes ikke at endringen vil ha vesentlige effekter for SpareBank 1 SMN.# Årsrapport 2021 Side 96 av 234
Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.
Finansielle eiendeler skal klassifiseres enten til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI), amortisert kost eller til virkelig verdi over resultat. Banken fastsetter klassifiseringen basert på karakteristika ved eiendelens kontraktuelle kontantstrømmer og hvilken forretningsmodell eiendelen styres under.
For å kunne klassifisere en finansiell eiendel må banken fastslå hvorvidt de kontraktuelle kontantstrømmene fra eiendelen er utelukkende betaling av rente og hovedstol på utestående beløp. Hovedstol er virkelig verdi på eiendelen ved førstegangsinnregning. Rente består av betaling for tidsverdien av penger, for kredittrisiko knyttet til hovedstol utestående i en bestemt periode, og for andre utlånsrisiki og kostnader, i tillegg til en fortjenestemargin.
Dersom banken fastslår at de kontraktuelle kontantstrømmene knyttet til en eiendel ikke er utelukkende betaling for rente og hovedstol, skal eiendelen klassifiseres som målt til virkelig verdi over resultatet.
Ved klassifisering av finansielle eiendeler, fastsetter banken forretningsmodellen som benyttes for hver portefølje av eiendeler som styres samlet for å oppnå samme forretningsmessige målsetning. Forretningsmodellen reflekterer hvordan banken styrer sine finansielle eiendeler og i hvilken grad kontantstrømmen genereres gjennom mottak av de kontraktuelle kontantstrømmene, salg av finansielle eiendeler eller begge. Banken fastsetter forretningsmodellen ved bruk av scenarier som er rimelig sannsynlig å forvente inntreffer. Fastsettelse av forretningsmodellen krever bruk av skjønn og vurdering av all tilgjengelig informasjon på det aktuelle tidspunktet.
En portefølje av finansielle eiendeler klassifiseres i en «holde for å motta» forretningsmodell når bankens primære mål er å holde disse eiendelene for å motta de kontraktuelle kontantstrømmene og ikke selge dem. Når bankens mål oppnås gjennom både å motta og å selge eiendelene, vil eiendelene klassifiseres i en «holde for å motta og selge» forretningsmodell. I en slik forretningsmodell vil både mottak av kontraktuelle kontantstrømmer og salg av eiendeler være integrerte deler for å oppnå bankens målsetning for den aktuelle porteføljen.
Finansielle eiendeler måles til virkelig verdi over resultatet dersom de ikke faller innenfor enten en «holde for å motta» forretningsmodell, eller «holde for å motta eller selge» forretningsmodell.
Bankens utlånsportefølje reklassifiseres månedlig. Kunder med objektive bevis på tap grunnet betalingsmislighold, svekkelse i kredittverdighet eller andre objektive kriterier er gjenstand for en individuell gjennomgang og beregning av tap.
Dersom bankens beregninger viser at nåverdien av diskontert kontantstrøm basert på effektiv rente på innregningsstidspunktet er lavere enn lånets bokførte verdi plasseres utlånet i trinn 3 og det foretas nedskrivning for beregnet tap. Stor grad av skjønn kreves for å vurdere bevis på tap, og estimering av beløp og tidfesting av fremtidige kontantstrømmer for å fastsette beregnet tap påvirkes av dette skjønnet. Endringer i disse faktorene vil kunne påvirke størrelsen på avsetningen for tap. Hvor sikkerhetsverdier er knyttet til spesielle objekter eller bransjer som er i krise, vil sikkerheter måtte realiseres i lite likvide markeder og vurdering av sikkerhetsverdier kan i slike tilfeller være beheftet med betydelig usikkerhet.
For utlån i trinn 1 og 2 foretas det en beregning av forventet kredittap ved bruk av bankens tapsmodell basert på estimater for sannsynlighet for tap (PD) og tap ved mislighold (LGD), samt eksponering (EAD). Banken benytter samme PD-modell som i IRB, men med forventningsrett kalibrering, det vil si uten sikkerhetsmarginer, som et utgangspunkt for vurdering av økt kredittrisiko. PD-estimatet representerer en 12- måneders sannsynlighet. Nedskrivninger for eksponeringer i trinn 1 vil være beregning av ett års forventet tap, mens for eksponeringer i trinn 2 blir det beregnet tap over levetiden.
De viktigste inputfaktorene i bankens tapsmodell som bidrar til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn er følgende:
* Bruk av framoverskuende informasjon og framskrivning av makroøkonomiske variabler for flere scenarier og sannsynlighetsvekting av disse
* fastsettelse av hva en vesentlig økning i kredittrisiko er for et utlån
Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om hendelser og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en femårsperiode.
Vårt estimat på forventet kredittap i trinn 1 og 2 er et sannsynlighetsvektet snitt av tre scenarier; Basis, Oppside og Nedside. Basisscenario er utviklet med et utgangspunkt i observert mislighold
og tap siste tre år, skjønnsmessig justert til et forventningsrett estimat på utviklingen som ligger noe over observert mislighold og tap siste 3 år. Utviklingen i Oppside og Nedside scenariet utarbeides ved hjelp av justeringsfaktorer der utviklingen i konjunkturene fremskrives ved hjelp av forutsetninger om hvor mye mislighetssannsynligheten (PD) eller tap ved mislighold (LGD) vil øke eller reduseres sammenlignet med basisscenarioet i en femårsperiode. Utgangspunktet er basert på observasjoner siste 15 år, der Nedside reflekterer forventet misligholds- og tapsnivå i en krisesituasjon med nivåer på PD og LGD som benyttes i konservative stress-scenarier for andre formål i bankens kredittstyring.
Det er gjennom 2020 og 2021 gjort enkelte endringer i input til bankens tapsmodell som følge av endrede fremtidsforventninger på grunn av koronasituasjonen. Krisen og med den vesentlig økt makroøkonomisk usikkerhet har gjort vurderingene ekstra krevende. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene.
I første kvartal 2020 endret banken forutsetningene for basisscenarioet i negativ retning. Dette er videreført i hele 2020 og 2021. I tredje kvartal 2020 ble også bankens eksponering mot hotell og reiseliv inkludert næringseiendom med inntektene hovedsakelig mot denne næringen, skilt ut i en egen portefølje med egne vurderinger av PD- og LGD-baner samt særskilte scenarier og vekting av disse for å reflektere porteføljens utsatthet for effektene av korona. I tillegg er hele porteføljen lagt i trinn 2 eller 3.
Utviklingen i basisscenariet utarbeides ved hjelp av justeringsfaktorer der utviklingen i konjunkturene fremskrives ved hjelp av forutsetninger om hvor mye mislighetssannsynligheten (PD) eller tap ved mislighold (LGD) vil øke eller reduseres sammenlignet med basisscenarioet i en femårsperiode. Vi forventer økte tap knyttet til debitorer som før krisen har et krevende utgangspunkt – typisk debitorer i trinn 2. Vi har derfor valgt å øke banene for PD og LDG samt redusere forventede nedbetalinger i basisscenarioet særlig fra år 2 og utover siden dette vil påvirke forventet tap nettopp for debitorer i trinn 2. For å hensynta migrasjon til trinn 2, er PD- og LGDestimatene også økt første år. Det er i tillegg forutsatt ingen nedbetalinger første år for alle porteføljer i nedsidescenariet.
Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik per 31.12:
| Portefølje | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Basis Nedside Oppside | Basis Nedside Oppside | |
| Personmarked (boliglån) | 70 % 15 % 15 % | 70 % 20 % 10 % |
| Næringsliv ekskl. landbruk og offshore | 65 % 20 % 15 % | 65 % 20 % 15 % |
| Landbruk | 65 % 20 % 15 % | 65 % 20 % 15 % |
| Offshore | 65 % 20 % 15 % | 65 % 20 % 15 % |
| Reiseliv | 60 % 30 % 10 % | 60 % 30 % 10 % |
For offshore porteføljen er det gjort særskilte vurderinger mht sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende realisasjonsverdier. I disse vurderingene har de ulike offshore segmentene supply, subsea og seismikk forskjellige scenariovekter. Det er benyttet konsistente forutsetninger mht forventet utvikling i rater, utnyttelsesgrader og realisasjonsverdier for fartøy i de ulike scenarioene der fartøyenes nåværende og forventede kontraktssituasjon er vurdert.
Første del av tabellen under viser fullt modellberegnet forventet kredittap på grunnlag per 31. desember 2021 i de tre scenarioene, fordelt på porteføljene Privatmarked (PM) og Bedriftsmarked (BM), samt offshore, reiseliv og landbruk som summerer seg til Morbank. I tillegg viser tabellen fullt modellberegnet forventet kredittap i datterselskapet SpareBank 1 Finans Midt-Norge (SB1 Finans MN). ECL for morbanken og datterselskapet er summert i kolonnen Konsern. Andre del av tabellen viser porteføljefordelt ECL ved anvendt scenariovekting samt en alternativ scenariovekting med doblet sannsynlighet for nedsidescenariet. Dersom man doblet nedsidescenarioets sannsynlighet på bekostning av basisscenariet ved utgangen av fjerde kvartal 2021 ville dette medført en økning i tapsavsetningene på 319 millioner kroner for morbanken og 326 millioner kroner for konsernet.# Årsrapport 2021 Side 98 av 234
| ECL i forventet scenario | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 437 | 71 | 559 | 39 | 35 | 1.142 | 51 | 1.193 | |
| ECL i nedsidescenariet | 1.061 | 298 | 1.190 | 91 | 128 | 2.768 | 119 | 2.887 |
| ECL i oppsidescenariet | 362 | 37 | 471 | 10 | 19 | 899 | 36 | 935 |
| ECL med anvendt scenariovekting 80/10/10 | - | - | - | - | - | - | 56 | 56 |
| ECL med anvendt scenariovekting 65/20/15 | 551 | - | 672 | 52 | - | 1.275 | - | 1.275 |
| ECL med anvendt scenariovekting 60/30/10 | - | - | - | - | 51 | 51 | - | 51 |
| ECL med anvendt scenariovekting 70/15/15 | - | 100 | - | - | - | 100 | - | 100 |
| Sum ECL anvendt | 551 | 100 | 672 | 52 | 51 | 1.426 | 56 | 1.482 |
| ECL med alternativ scenariovekting 70/20/10 | - | - | - | - | - | - | 63 | 63 |
| ECL med alternativ scenariovekting 45/40/15 | 676 | - | 798 | 68 | - | 1.541 | - | 1.541 |
| ECL med alternativ scenariovekting 30/60/10 | - | - | - | - | 70 | 70 | - | 70 |
| ECL med alternativ scenariovekting 55/30/15 | - | 134 | - | - | - | 134 | - | 134 |
| SUM ECL alternativ (doblet nedside) | 676 | 134 | 798 | 68 | 70 | 1.745 | 63 | 1.808 |
| Endring ECL ved alternativ vekting | 125 | 34 | 126 | 16 | 19 | 319 | 7 | 326 |
Porteføljen Reiseliv inkluderer næringseiendom med mer enn 50 prosent av inntektene fra aktører innen hotell og reiselivsbedrifter. Tabellen reflekterer at det er til dels betydelige forskjeller i underliggende PD- og LGD-estimater i de ulike scenarioene og at det er differensierte nivåer og nivåforskjeller mellom porteføljene. På konsernnivå er ECL i oppsidescenarioet, som i stor grad reflekterer taps- og misligholdsbildet de seneste årene, om lag 80 prosent av ECL i forventet scenario. Nedsidescenarioet gir om lag dobbel ECL sammenlignet med forventet scenario. Anvendt scenariovekting gir om lag 20 prosent høyere ECL enn i forventet scenario.
Vurderingen av hva som er vesentlig økning i kredittrisiko krever stor grad av skjønn. Bevegelser mellom trinn 1 og trinn 2 er basert på hvorvidt instrumentets kredittrisiko på balansedagen har økt vesentlig relativt til tidspunktet for førstegangsinnregning. Denne vurderingen gjøres med utgangspunkt i instrumentets økonomiske 12 måneders PD, og ikke forventede tap. Vurderingen gjøres på hvert enkelt instrument. Vår vurdering gjennomføres minimum kvartalsvis, basert på tre forhold:
Hvis noen av de nevnte forhold indikerer at en vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet, blir instrumentet flyttet fra trinn 1 til trinn 2. Se også note 2 Regnskapsprinsipper og note 6 Risikoforhold.
Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet vil i hovedsak være verdipapir som omsettes i et aktivt marked. Et aktivt marked er definert som et marked for omsetning av ensartede produkter hvor det normalt finnes villige kjøpere og selgere til enhver tid, og hvor prisene er tilgjengelige for allmennheten. Aksjer notert på en regulert markedsplass faller inn under definisjonen på et aktivt marked. Det kan være utfordringer knyttet til aksjer hvor det er stor forskjell mellom kjøps-og salgskurs, omtalt som spread, og hvor aksjen omsettes sjeldent. Noen vesentlige aksjer vil være basert på interne verdivurderinger, transaksjonspriser eller eksterne analyser av selskapet. Slike aksjer vedsettes ved bruk av anerkjente verdsettelsesteknikker. Dette kan være bruk av diskonterte kontantstrømmer eller ved hjelp av sammenligningsprising hvor en benytter lignende selskaper som er børsnoterte og benytter multippelprising for å fastslå verdien på det unoterte selskapet. Slike verdsettelser vil kunne være beheftet med usikkerhet. Eventuelle endringer i forutsetninger vil kunne påvirke innregnede verdier.
Investeringene i private equity fond foretatt i datterselskapet SpareBank 1 SMN Invest verdsettes basert på net asset value (NAV) som rapporteres fra fondene. Konsernet benytter «fair value option» for investeringer i private equityfond. Virkelig verdi blir beregnet basert på verdsettelsesprinsipper fastsatt i IFRS 13 og retningslinjer for verdsettelse i henhold til International Private Equity and Venture Capital (IPEV), se www.privateequityvaluation.com.
Ledelsen har basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med beste skjønn. Det er ikke fremkommet ny informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen per 31. desember 2021 og frem til styrets behandling av regnskapet 2. mars 2022. Se for øvrig note 30 for spesifikasjon av aksjer og egenkapitalinteresser.
Virkelig verdi av derivater fastsettes ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende instrument, eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note 25 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter.
For opsjoner vil volatiliteter være enten observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende instrument. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes eksempelvis at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I den utstrekning markedsprisene som innhentes tar utgangspunkt i transaksjoner med lavere kredittrisiko, vil dette hensyntas ved at den opprinnelige prisdifferansen målt mot slike transaksjoner med lavere kredittrisiko amortiseres over løpetiden.
Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på historisk inntjening og forventninger om fremtidige forhold og inkluderer antagelser og estimater om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen.
Ved nedskrivningstest av goodwill knyttet til Romsdals Fellesbank anses porteføljen å være integrert med bankens øvrige utlåns- og innskuddsvirksomhet, og laveste nivå for kontantgenererende enhet er segmentene Privatmarked og Næringsliv. Goodwill er forholdsmessig fordelt på segmentene basert på andel av utlånsvolum. Det estimeres en netto kontantstrøm med utgangspunkt i inntjeningen i bankens utlånsportefølje. Det er utarbeidet en prognose for kontantstrømmene over 5 år med forventet vekst, med et terminalverdi uten vekst deretter. Kontantstrømmene er neddiskontert med et avkastningskrav (før skatt rente) på 1,3 prosent. Beregninger viser at verdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer overstiger balanseført goodwill med god margin.
Øvrig goodwill i konsernet beregnes ut fra snitt inntjening i markedsområdet og neddiskonteres med risikofri rente + risikopremie for lignede virksomheter (12-14 prosent).
Oppkjøp av et annet selskap skal regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Ved oppkjøpsmetoden skal det foretas en fullstendig merverdiallokering hvor kjøpesum allokeres til identifiserte eiendeler og forpliktelser i det oppkjøpte selskapet. Merverdier utover de som er allokert til identifiserte eiendeler og forpliktelser regnskapsføres som goodwill. Eventuelle mindreverdier skal, etter grundig vurdering, inntektsføres i resultatregnskapet i oppkjøpsåret (badwill). Analysene inneholder både konkrete beregninger og bruk av beste skjønn for å komme frem til en mest mulig riktig virkelig verdi av de oppkjøpte selskapene på oppkjøpstidspunktet. Det er alltid knyttet noe usikkerhet til skjønnsmessige poster, men disse er underbygget av beregninger om forventede kontantstrømmer, sammenlignbare transaksjoner tidligere perioder mv. Se også note 40 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutning.
SpareBank 1 SMNs strategi er at eierskap som følge av misligholdte engasjementer i utgangspunktet skal ha kort varighet, normalt ikke lengre enn ett år. Det jobbes kontinuerlig med salg av selskapene, og regnskapsmessig klassifiseres disse som holdt for salg. Se også note 39 Investering i eierinteresser.
Ved salg av låneporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt vurderer konsernet om kriteriene for fraregning er oppfylt i henhold til IAS 39. Ved utgangen av regnskapsåret er alle solgte porteføljer fraregnet morbankens balanse. Se også note 9 Fraregning av finansielle eiendeler.
SpareBank 1 SMN har utstedt fondsobligasjoner hvor vilkårene tilfredsstiller kravene i CRD IV for å regnes med som ren kjernekapital. Fra 2017 er disse klassifisert som egenkapital i regnskapet da de ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 SMN har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen.
For datterselskapene oppgis tall fra de respektive selskapsregnskapene, mens for tilknyttede og felleskontrollerte selskaper som tas inn etter egenkapitalmetoden oppgis konsernets resultatandel etter skatt samt bokført verdi av investeringen på konsernnivå.
Resultatregnskap (mill. kr)
| Privat- marked | Nærings- liv | SB1 Markets EM1 | SB1 Finans MN | SB1 Regnskaps- huset SMN | SB1 Gruppen | BN Bank | Øvrige/ elim | Total | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1.128 | 1.106 | -7 | 2 | 450 | 0 | - | 117 | 2.796 |
| Renter av anvendt kapital | 37 | 14 | - | - | - | - | - | -52 | - |
| Sum renteinntekter | 1.165 | 1.120 | -7 | 2 | 450 | 0 | - | 66 | 2.796 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 906 | 251 | 782 | 441 | -90 | 562 | - | -20 | 2.832 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer **) | 2 | 15 | 126 | 10 | 4 | - | 471 | 164 | 234 |
| Sum inntekter | 2.074 | 1.386 | 901 | 453 | 364 | 562 | 471 | 164 | 280 |
| Sum driftskostnader | 916 | 446 | 647 | 382 | 141 | 477 | - | - | -15 |
| Resultat før tap | 1.157 | 940 | 254 | 71 | 224 | 85 | 471 | 164 | 294 |
| Tap på utlån, garantier m.v. | -10 | 145 | - | - | 25 | - | - | - | 1 |
| Resultat før skatt | 1.167 | 795 | 254 | 71 | 198 | 86 | 471 | 164 | 293 |
| EK avkastning *) | 13,4 % | 11,5 % | 13,5 % |
Balanse
| Privat- marked | Nærings- liv | SB1 Markets EM1 | SB1 Finans MN | SB1 Regnskaps- huset SMN | SB1 Gruppen | BN Bank | Øvrige/ elim | Total | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | 137.672 | 47.585 | - | - | 10.321 | - | - | - | -225 |
| Herav solgt til Boligkreditt og Næringskreditt | -46.821 | -1.231 | - | - | - | - | - | - | 0 |
| Nedskrivning utlån | -125 | -1.223 | - | - | -60 | - | - | - | -3 |
| Andre eiendeler | 123 | 18.526 | 2.820 | 436 | 111 | 625 | 2.177 | 1.488 | 26.649 |
| Sum eiendeler | 90.850 | 63.656 | 2.820 | 436 | 10.372 | 625 | 2.177 | 1.488 | 26.422 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 50.691 | 59.619 | - | - | - | - | - | - | 977 |
| Annen gjeld og egenkapital | 40.159 | 4.037 | 2.820 | 436 | 10.372 | 625 | 2.177 | 1.488 | 25.445 |
| Sum egenkapital og gjeld | 90.850 | 63.656 | 2.820 | 436 | 10.372 | 625 | 2.177 | 1.488 | 26.422 |
*) Regulatorisk kapital er lagt til grunn ved beregning av anvendt kapital i Privatmarked og Næringsliv. Denne kapitalen er oppgrosset til 16,9 prosent for å være i tråd med bankens kapitalmål gjennom året
Resultatregnskap (mill. kr)
| Privat- marked | Nærings- liv | SB1 Markets EM1 | SB1 Finans MN | SB1 Regnskaps- huset SMN | SB1 Gruppen | BN Bank | Øvrige/ elim | Total | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1.112 | 1.085 | -13 | 2 | 387 | 1 | - | 186 | 2.759 |
| Renter av anvendt kapital | 101 | 63 | - | - | - | - | - | -165 | - |
| Sum renteinntekter | 1.213 | 1.149 | -13 | 2 | 387 | 1 | - | 21 | 2.759 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 867 | 211 | 636 | 392 | -22 | 533 | - | -101 | 2.516 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer **) | -2 | 21 | 137 | - | - | 194 | 120 | 481 | 951 |
| Sum inntekter | 2.078 | 1.381 | 759 | 394 | 364 | 533 | 194 | 120 | 401 |
| Sum driftskostnader | 929 | 422 | 590 | 342 | 131 | 423 | - | 68 | 2.904 |
| Resultat før tap | 1.149 | 959 | 169 | 52 | 234 | 110 | 194 | 120 | 333 |
| Tap på utlån, garantier m.v. | 56 | 846 | - | - | 49 | - | - | 1 | 951 |
| Resultat før skatt | 1.093 | 113 | 169 | 52 | 184 | 110 | 194 | 120 | 333 |
| EK avkastning *) | 13,4 % | 2,1 % | 10,0 % |
Balanse
| Privat- marked | Nærings- liv | SB1 Markets EM1 | SB1 Finans MN | SB1 Regnskaps- huset SMN | SB1 Gruppen | BN Bank | Øvrige/ elim | Total | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | 129.149 | 44.845 | - | - | 9.622 | - | - | - | -815 |
| Herav solgt Boligkreditt og Næringskreditt | -46.899 | -1.354 | - | - | - | - | - | - | 100 |
| Nedskrivning utlån | -148 | -1.298 | - | - | -66 | - | - | - | -5 |
| Andre eiendeler | 156 | 10.471 | 3.265 | 357 | 66 | 592 | 2.151 | 1.514 | 36.210 |
| Sum eiendeler | 82.258 | 52.663 | 3.265 | 357 | 9.623 | 592 | 2.151 | 1.514 | 35.490 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 47.478 | 49.420 | - | - | - | - | - | - | 631 |
| Annen gjeld og egenkapital | 34.780 | 3.244 | 3.265 | 357 | 9.623 | 592 | 2.151 | 1.514 | 34.859 |
| Sum egenkapital og gjeld | 82.258 | 52.663 | 3.265 | 357 | 9.623 | 592 | 2.151 | 1.514 | 35.490 |
*) Regulatorisk kapital er lagt til grunn ved beregning av anvendt kapital i Privatmarked og Næringsliv. Denne kapitalen er oppgrosset til 15,4 prosent for å være i tråd med bankens kapitalmål gjennom året
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
|---|---|---|
| Utbytte | 22 | 39 |
| Gevinst/(tap) på aksjer | 176 | -4 |
| Gevinst/(tap) på sertifikater og obligasjoner | -285 | 103 |
| Gevinst/(tap) på finansielle derivater | 301 | 32 |
| Gevinst/(tap) på finansielle instrumenter knyttet til sikringsbokføring | -6 | 1 |
| Gevinst/(tap) på øvrige finansielle instrumenter til virkelig verdi (FVO) | 12 | -11 |
| Gevinst/(tap) på valuta | 70 | 82 |
| Gevinst/(tap) på aksjer og aksjederivater i SpareBank 1 Markets | 31 | 28 |
| Sum verdiendringer finansielle eiendeler | 299 | 230 |
| SpareBank 1 Gruppen | 471 | 194 |
| Gevinst Fremtind | - | 340 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 16 | 18 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 7 | 18 |
| BN Bank | 164 | 120 |
| SpareBank 1 Kreditt | 13 | 2 |
| SpareBank 1 Betaling | -15 | -2 |
| SpareBank 1 Forvaltning | 32 | - |
| Andre selskaper | 17 | -10 |
| Sum avkastning på eierinteresser | 705 | 681 |
| Sum | 1.026 | 951 |
| Virkelig verdi sikring | ||
| Virkelig verdi-endringer på sikringsinstrumentet | -664 | 467 |
| Virkelig verdi-endringer på den sikrede posten henførbar til sikret risko | 657 | -465 |
| Gevinster el.tap fra sikringsbokføring, netto | -6 | 1 |
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD IV). SpareBank 1 SMN benytter interne målemetoder (Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko. For foretaksporteføljene benyttes Avansert IRB. Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer. Per 31. desember 2021 er samlet minstekrav til ren kjernekapital 12,5 prosent. Kravet til bevaringsbuffer er 2,5 prosent, systemrisikobufferen for norske IRB-A banker 4,5 prosent og den norske motsykliske kapitalbuffer 1,0 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 SMN på 1,9 prosent, dog minimum 1.794 millioner kroner. Motsyklisk kapitalbuffer øker til 1,5 prosent fra 30. juni 2022, deretter til 2,0 prosent fra 31. desember 2022. I henhold til CRR/CRDIV-forskiften kan ikke gjennomsnittlig risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge være lavere enn 20 prosent. Per 31. desember 2021 er det både i morbank og konsern foretatt en justering for å komme opp til 20 prosent gjennomsnitllig risikovekt. Dette er i noten presentert sammen med massemarked eiendom under kredittrisiko IRB. Systemrisikobufferen er på 4,5 prosent for de norske engasjementene. For engasjement i andre land skal det aktuelle lands sats benyttes. Per 31. desember 2021 er derfor den reelle satsen for morbank og for konsern 4,4 prosent. Motsyklisk kapitalbuffer beregnes på differensierte satser. For engasjementer i andre land benyttes den motsyklisk kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende land. Dersom landet ikke har fastsatt sats benyttes samme sats som for engasjementer i Norge med mindre Finansdepartementet fastsetter en annen sats. Per 31. desember 2021 er både morbank og konsern under unntaksgrensen slik at den norske satsen benyttes på alle aktuelle engasjementer.
| Morbanken | Konsern |
|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.21 |
| (mill. kr) | |
| 18.092 | 19.356 |
| -1.250 | -1.250 |
| -515 | -458 |
| -890 | -1.517 |
| -989 | -838 |
| 568 | 488 |
| -43 | -41 |
| -56 | -560 |
| 3 | 10 |
| -648 | -572 |
| 15.160 | 15.393 |
| 1.250 | 1.581 |
| -48 | - |
| 16.410 | 16.595 |
| 1.750 | 2.226 |
| -139 | -214 |
| 1.611 | 1.536 |
| 18.020 | 18.130 |
| 1.053 | 1.049 |
| 920 | 1.016 |
| 1.511 | 1.400 |
| 107 | 93 |
| 1.026 | 1.000 |
| 4.617 | 4.558 |
| 4.758 | 4.541 |
| 3 | 4 |
| 133 | 142 |
| 299 | 332 |
| 29 | 27 |
| 432 | 281 |
| 466 | 476 |
| 128 | 136 |
| 521 | 408 |
| 142 | 159 |
| 2.154 | 1.962 |
| 36 | 31 |
| 34 | 18 |
| 1 | 3 |
| 817 | 770 |
| 93 | 123 |
| 6.063 | 6.150 |
| 75.785 | 76.873 |
| Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent | |
| 4.440 | 4.189 |
| 2.467 | 2.327 |
| 4.440 | 4.189 |
| 987 | 931 |
| 7.893 | 7.448 |
| 5.457 | 5.404 |
| 20,0 % | 20,0 % |
| 18,0 % | 18,3 % |
| 19,6 % | 20,0 % |
| Kapitaldekning | |
| Uvektet kjernekapitalandel | 6,9 % |
| 178.219 | 191.697 |
| 6.190 | 10.782 |
| -606 | -1.042 |
| 183.803 | 201.437 |
| 16.410 | 16.595 |
SpareBank 1 SMN har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og å ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for rating, konsentrasjon, risikojustert avkastning, misligholdssannsynlighet, tapsgrader, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital, regulatorisk kapitaldekning samt kjente, og forventede likviditetsmessige regulatoriske krav.
Prinsippene for risikostyring i SpareBank 1 SMN er fastsatt i bankens risikostyringspolicy. Banken legger stor vekt på å identifisere, måle, styre og følge opp sentrale risikoer for å sikre at konsernet utvikler seg i tråd med vedtatt risikoprofil og strategier. Risikostyringen i konsernet skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikostyringen skal videre sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom:
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for risikojustert kapital (økonomisk kapital) for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en tolv måneders periode. Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Styret har vedtatt at den risikojusterte kapitalen skal dekke 99,9 prosent av alle mulige uventede tap.
Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital, men beregningen forutsetter likevel i noen tilfeller bruk av ekspertvurderinger. For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov, legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som sikrer at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er svært lav. For ytterligere detaljer vises det til bankens Pilar III-rapportering som er tilgjengelig på bankens hjemmesider.
Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring, som er uavhengig av de enkelte forretningsområdene i konsernet.
Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor konsernet. Konsernet er eksponert for kredittrisiko gjennom alle sine fordringer på kunder og motparter. Hovedsakelig er konsernet eksponert gjennom ordinær utlånsvirksomhet og leasingaktiviteter, men i tillegg er konsernets kredittrisiko knyttet til likviditetsreserveporteføljen samt gjennom motpartsrisiko som oppstår gjennom rente- og valutaderivater. Kredittrisiko knyttet til konsernets utlånsvirksomhet utgjør konsernets største risikoområde.
Gjennom den årlige revisjonen av bankens kredittstrategi konkretiserer styret bankens risikoappetitt gjennom fastsettelse av mål og rammer for bankens kredittportefølje. Bankens kredittstrategi og kredittpolicy er utledet av bankens hovedstrategi, og inneholder retningslinjer for risikoprofilen herunder maksimalt forventet tap (EL) for henholdsvis Privatmarked og Næringsliv, maksimal misligholdssannsynlighet i porteføljen (PD) og maksimal regulatorisk kapital (UL) allokert til kredittvirksomheten.
Konsentrasjonsrisiko styres ved fordeling mellom Privatmarked og Næringsliv, begrensning i størrelse på utlån og tapsgrad på enkeltengasjement, rammer for maksimal eksponering for tjue største grupperte engasjement, rammer for maksimal eksponering innenfor bransjer, samt rammer for regulatorisk beregningsgrunnlag fra utlån til Privatmarked og Næringsliv. Etterlevelse av kredittstrategi og styrevedtatte rammer overvåkes løpende av avdeling for risikostyring og rapporteres kvartalsvis til styret.
Banken har godkjennelse til å benytte interne modeller i sin risikostyring og kapitalberegning (IRB), og fikk i februar 2015 tillatelse til å benytte avansert IRB-metode. Bankens risikoklassifiseringssystem er utviklet for å kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittstrategi og for å sikre den risikojusterte avkastningen. Styret delegerer kredittfullmakt til konsernsjef. Konsernsjef kan videre delegere fullmakter under konserndirektørnivå. Utlånsfullmaktene er gradert i forhold til engasjementsstørrelse og risikoprofil. Banken har en egen avdeling for kredittstøtte som bistår eller tar over behandlingen av kunder hvor det er åpenbart, eller anses overveiende sannsynlig, at kunden ikke vil kunne betjene sine forpliktelser uten at det iverksettes tiltak ut over ordinær oppfølging. Banken bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring.
Risikoklassifiseringssystemet baserer seg på følgende hovedkomponenter:
Bankens kredittmodeller er basert på statistiske beregninger av misligholdssannsynlighet. Beregningene er basert på scoringsmodeller som tar hensyn til finansiell stilling samt interne og eksterne adferdsdata. Modellene er delvis Point In Time-orienterte, og reflekterer misligholdssannsynligheten i løpet av de neste tolv månedene under de gjeldende konjunkturforhold. Banken har i tillegg utviklet en kontantstrømsbasert PD-modell som benyttes for eksponeringer mot utleie av næringseiendom. Banken har søkt Finanstilsynet om på å kunne anvende denne modellen i kapitalkravsberegningen (IRB).
For å kunne gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser. I tillegg har banken to risikoklasser for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Modellene valideres løpende og minimum årlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Valideringsresultatene bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.
EAD er en beregnet størrelse på eksponeringen ved et eventuelt fremtidig misligholdstidspunkt. For trekkrettigheter benyttes en konverteringsfaktor (KF) for å anslå hvor mye av nåværende ubenyttet ramme som vil være trukket opp ved et fremtidig misligholdstidspunkt. For garantier benyttes en myndighetsbestemt KF til å estimere hvor mye av avgitte garantier som vil bli gjort gjeldende etter mislighold. KF valideres månedlig for trekkrettigheter innenfor Privatmarked og Næringsliv. Bankens EAD-modell tar hensyn til ulikheter både mellom produkter og kundetyper.
Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på forventet tilfriskningsgrad, realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerhetsverdier, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene samt direkte kostnader ved inndrivelse. Verdiene fastsettes etter faste modeller og faktiske realisasjonsverdier valideres for å teste modellenes pålitelighet. Estimert tapsgrad skal ta hensyn til en framtidig lavkonjunktur. Med et begrenset datagrunnlag fra lavkonjunktur har banken lagt inn betydelige sikkerhetsmarginer i sine estimater for å sikre konservative anslag ved beregning av kapitalkrav.
De tre overnevnte parametrene (PD, EAD og LGD) danner grunnlaget for konsernets porteføljeklassifisering og statistisk beregning av forventet tap (EL) og behov for nødvendig økonomisk og regulatorisk kapital/risikojustert kapital (UL).
Motpartsrisiko i derivathandel styres gjennom bruk av ISDA og CSA-avtaler med de finansinstitusjoner som utgjør bankens største motparter. ISDA regulerer oppgjør mellom finansielle motparter. CSA-avtalene begrenser maksimal eksponering gjennom markedsevaluering av porteføljen og margininnbetaling når verdiendringen i porteføljen overstiger maksimal avtalt ramme eller minimum overføringsbeløp. Banken vil fortsette å inngå CSA-avtaler med finansielle motparter for å styre motpartsrisikoen. Se note 12 for ytterligere beskrivelse av disse avtalene.
For kunder sikres motpartsrisikoen gjennom bruk av kontantdepot eller andre sikkerheter som til enhver tid skal overstige markedsverdien av kundens portefølje. Det er etablert egne rutiner for innkalling av ytterligere sikkerheter eller lukking av posisjoner dersom markedsverdiene overstiger åtti prosent av sikkerhetene.
For verdipapir og derivater som handles over Oslo Børs benytter datterselskapet SpareBank 1 Markets DNB ASA som clearingagent overfor Oslo Clearing. Eventuelle marginsikkerheter betales konto i DNB. DNB opererer som agent mellom SpareBank 1 Markets og Oslo Clearing. Det betyr at det er Oslo Clearing som er SpareBank 1 sin motpart.
Markedsrisiko er en felles betegnelse for risikoen for tap som oppstår som følge av endringer i kurser eller priser på finansielle instrumenter. Markedsrisiko oppstår i SpareBank 1 SMN hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, inklusive finansiering. SpareBank 1 SMN har utkontraktert kundehandel med rente og valutainstrumenter til SpareBank 1 Markets. Denne kundeaktiviteten, samt SpareBank 1 Markets anvendelse av bankens balanse, påvirker også bankens markedsrisiko. Styringen av markedsrisiko skjer gjennom rammer for blant annet investeringer i aksjer, obligasjoner og posisjoner i rente og valutamarkedene. Bankens strategi for markedsrisiko legger grunnlaget for utarbeidelse av ledelsesrapportering, kontroll og oppfølgning av rammer og retningslinjer.# Finansiell risiko
Konsernet definerer rammer for eksponering i egenkapitalinstrumenter med utgangspunkt i stresstester basert på Finanstilsynets modul for markedsrisiko. Rammene gjennomgås minst årlig og vedtas av bankens styre. Etterlevelse av rammene overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres månedlig til styret.
Renterisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedsrentene i finansielle markeder. Renterisikoen for alle renteposisjoner kan uttrykkes ved å se på endringen i verdien på renteinstrumentene ved en renteendring på ett prosentpoeng på hele rentekurven på alle balanseposter. Konsernet benytter analyser som viser effekten av nevnte renteendring for ulike løpetidsbånd, og det er egne rammer for renteeksponering innenfor hvert løpetidsbånd og samlet. Rentebindingen på konsernets instrumenter er i all hovedsak kort, og konsernets renterisiko er lav til moderat.
Spreadrisiko er risikoen for at tap oppstår som følge av endringer i markedsverdi/virkelig verdi av obligasjoner grunnet generelle endringer i risikopåslag (kredittspread). Obligasjonsporteføljen styres med utgangspunkt i en evaluering av de enkelte utstedere. I tillegg har banken en egen ramme for samlet spreadrisiko for samtlige obligasjoner. Banken beregner spreadrisiko basert på Finanstilsynets modul for markeds- og kredittrisiko. Tapspotensialet for den enkelte kreditteksponering beregnes med utgangspunkt i rating og durasjon.
Valutakursrisiko er risikoen for tap som har bakgrunn i endringer i valutakursene. Konsernet måler valutarisikoen ut fra nettoposisjoner i de ulike valutasortene. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta.
Aksjerisiko er risikoen for tap i posisjoner som følge av endringer i aksjekurser. Denne risikoen er knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter. Aksjer i datterselskaper og aksjer som inngår i en konsolidert eller strategisk vurdering inkluderes ikke.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde, per 31. desember 2021 var innskuddsdekningen 57 prosent inklusive solgte lån til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt, mot 53 prosent per 31. desember 2020 (konserntall). Banken reduserer sin likviditetsrisiko gjennom en spredning av innlån på ulike markeder, innlånskilder, løpetider og instrumenter samt ved bruk av langsiktige innlån. For stor konsentrasjon i forfall øker sårbarheten for refinansiering. Denne risikoen er søkt begrenset gjennom definerte rammer. Finansavdelingen i banken er ansvarlig for konsernets finansiering og likviditetsstyring. Etterlevelse av rammer overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres månedlig til styret.
Konsernet styrer sin likviditet samlet ved at finansavdelingen både har ansvaret for å finansiere banken og datterselskapene. Styringen tar utgangspunkt i konsernets overordnede likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsstrategien gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Som en del av strategien er det også utarbeidet beredskapsplaner både for konsernet og SpareBank 1-alliansen for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige kapitalmarkeder. Disse hensyntar perioder med både bankspesifikke, systemmessige krisescenarier og en kombinasjon av disse. Banken skal ha en tilstrekkelig beholdning av likvide aktiva for å dekke ordinær drift i minimum 12 måneder uten tilgang på ekstern finansiering samt tåle et fall i boligpriser på 30 prosent. Banken skal i tillegg ha en tilstrekkelig likviditetsbuffer bestående av aktiva som tilfredsstiller LCRkravene, og som i størrelse til enhver tid sikrer at banken er over minimumskravet. Tilgangen til finansiering har fungert tilfredsstillende i 2021. Konsernets likviditetssituasjon per 31. desember 2021 vurderes som tilfredsstillende.
Operasjonell risiko kan defineres som risikoen for tap som følge av:
* Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter
* Systemer: Svikt i IT og andre systemer
* Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker
Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Styring av operasjonell risiko har fått økt betydning i finansnæringen gjennom de senere årene. Faktorer som spiller inn er internasjonalisering, en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper. Internasjonalt har mange betydelige tapshendelser i finansnæringen hatt sin bakgrunn i svikt innenfor dette risikoområdet.
Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå i SpareBank 1 SMN. Ledernes viktigste hjelpemidler i arbeidet er faglig innsikt og lederkompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger bidrar også til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Eventuelle svakheter og forbedringstiltak rapporteres oppover i organisasjonen. SpareBank 1 SMN legger vekt på fullmaktstrukturer, gode rutinebeskrivelser og godt definerte ansvarsforhold gjennom leveranseavtaler mellom de ulike divisjonene som elementer i et rammeverk for å håndtere den operasjonelle risikoen.
Ledelsen vurderer foretakets IT-systemer som sentrale for drift, regnskapsføring og rapportering av gjennomførte transaksjoner, samt fremskaffing av grunnlag for viktige estimater og beregninger. It- systemene er hovedsakelig standardiserte, og forvaltningen og driften er i stor grad utkontraktert til tjenesteleverandører. Banken har tatt i bruk et eget registrerings- og oppfølgingsverktøy (Risiko Informasjonssystem) for bedre struktur og oppfølging av risiko, hendelser og forbedringsområder i konsernet. Operasjonelle tap rapporteres periodisk til styret. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra intern revisjon og ansvarlig revisor på konsernets risiko og om internkontrollen virker hensiktsmessig og er betryggende. Styret vurderer den operasjonelle risikoen i foretaket som moderat, herunder risikoen knyttet til regnskaps- og rapporteringsprosessen.
For ytterligere informasjon vises til bankens Pilar III-rapportering som er tilgjengelig på https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss /investor/finansiell-info/kapitaldekning.html samt følgende noter:
| 31.12.20 | 31.12.21 | |||
|---|---|---|---|---|
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (mill. kr) | ||||
| 31.12.21 | 31.12.20 | 31.12.21 | 31.12.20 | |
| Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 10.375 | 11.344 | 2.859 | 2.565 |
| Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 2.526 | 1.846 | 1.846 | 2.527 |
| Sum | 12.901 | 13.190 | 4.704 | 5.091 |
| Spesifikasjon på de vesentligste valutasorter | ||||
| CAD | 25 | 11 | 11 | 25 |
| CHF | 30 | 8 | 8 | 30 |
| EUR | 815 | 1.324 | 1.299 | 793 |
| GBP | 154 | 195 | 195 | 154 |
| JPY | 8 | 9 | 9 | 8 |
| NOK | 11.768 | 11.400 | 2.948 | 3.975 |
| SEK | 40 | 147 | 143 | 40 |
| USD | 39 | 82 | 78 | 43 |
| Andre | 23 | 13 | 13 | 23 |
| Sum | 12.901 | 13.190 | 4.704 | 5.091 |
| Gjennomsnittlig rente | 1,6 % | 1,0 % | 0,6 % | 1,1 % |
| 31.12.20 | 31.12.21 | |||
|---|---|---|---|---|
| Innskudd fra til kredittinstitusjoner (mill. kr) | ||||
| 31.12.21 | 31.12.20 | 31.12.21 | 31.12.20 | |
| Innskudd og gjeld uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 10.404 | 10.340 | 11.063 | 10.869 |
| Innskudd og gjeld med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 4.226 | 3.999 | 3.999 | 4.226 |
| Sum | 14.629 | 14.340 | 15.063 | 15.094 |
| Spesifikasjon av gjeld på de vesentligste valutasorter | ||||
| EUR | 1.716 | 1.640 | 1.640 | 1.716 |
| GBP | 38 | 2 | 2 | 38 |
| JPY | 8 | 3 | 3 | 8 |
| NOK | 12.847 | 12.626 | 13.349 | 13.312 |
| SEK | - | 69 | 69 | - |
| USD | 21 | 0 | 0 | 21 |
| Andre | 1 | 0 | 0 | 1 |
| Sum | 14.629 | 14.340 | 15.063 | 15.094 |
| Gjennomsnittlig rente | 0,4 % | 0,2 % | 0,2 % | 0,4 % |
| 31.12.20 | 31.12.21 | |||
|---|---|---|---|---|
| Øvrige engasjementer til kredittinstitusjoner (mill. kr) | ||||
| 31.12.21 | 31.12.20 | 31.12.21 | 31.12.20 | |
| Ubenyttede kreditter | - | 191 | - | 191 |
| Garantier | 95 | 55 | 55 | 95 |
| Sum | 55 | 286 | 55 | 286 |
Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har i hovedsak flytende rente. Gjennomsnittsrenten er beregnet med utgangspunkt i renteinntekt/rentekostnad i forhold til beholdningskontienes gjennomsnittssaldo for det aktuelle år. Gjelder beholdning i valuta NOK.
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| (mill. kr) | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
| Brutto utlån | 125.660 | 137.113 |
| Tapsavsetninger | 1.446 | 1.348 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 124.214 | 135.766 |
| Tilleggsinformasjon | ||
| Utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt | 46.613 | 46.650 |
| - herav utlån til ansatte | 760 | 578 |
| Utlån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt | 1.540 | 1.402 |
| Ansvarlig kapital i øvrige finansinstitusjoner | 43 | 78 |
| Utlån til ansatte 1) | 1.027 | 1.261 |
1) Rentesubsidiering ved utlån til ansatte inngår i rentenetto. Lånerenten til ansatte er 75 prosent av beste boliglånsrente til øvrige kunder.
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| (mill. kr) | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
Leiefinansieringsavtaler (Finansiell lease) | 3.392 | 3.365 | 10.592 | 11.460
Kasse-/drifts- og brukskreditter | 11.549 | 10.042 | 3.976 | 4.173
Byggelån | 4.173 | 3.976 | 111.093 | 121.480
Nedbetalingslån | 128.187 | 117.265 | 125.660 | 137.113
Sum brutto utlån | 147.301 | 134.648 | - | -
Finansielle garantier, herav: | 3.915 | 4.549 | 1.151 | 924
Betalingsgarantier | 4.549 | 3.915 | 1.238 | 1.282
Kontraktsgarantier | 1.282 | 1.238 | 980 | 894
Lånegarantier | 894 | 980 | 119 | 67
Garantier for skatter | 67 | 119 | 427 | 1.383
Annet garantiansvar | 1.383 | 427 | 992 | 1.175
Ubenyttede garantitilsagn | 1.175 | 992 | 13.173 | 13.570
Ubenyttede kreditter | 13.788 | 13.189 | 1.019 | 6.435
Innvilgede lånetilsagn 1) | 6.584 | 1.136 | 12 | 19
Remburser | 19 | 12 | 19.110 | 25.747
Sum øvrige engasjementer | 26.115 | 19.244 | - | -
| 173.415 | 153.892 | 144.770 | 162.860 |
1) Økningen i innvilgede lånetilsagn skyldes finansieringsbevis, som tidligere ikke har vært inkludert på grunn av feil. Historikk er ikke omarbeidet.
Årsrapport 2021 Side 112 av 234
| Sektor/Næring | 31.12.2021 Brutto utlån | 31.12.2021 Øvrige engasjementer | 31.12.2021 Totale engasjementer | 31.12.2020 Brutto utlån | 31.12.2020 Øvrige engasjementer | 31.12.2020 Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lønnstakere o.l | 80.178 | 8.153 | 88.331 | 72.101 | 5.476 | 77.577 |
| Offentlig forvaltning | 2 | 944 | 945 | 9 | 411 | 420 |
| Jordbruk og skogbruk | 9.433 | 864 | 10.297 | 9.160 | 839 | 9.999 |
| Fiske og fangst | 5.853 | 1.904 | 7.756 | 5.243 | 301 | 5.544 |
| Havbruk | 1.926 | 1.680 | 3.606 | 1.704 | 1.704 | 3.409 |
| Industri og bergverk | 2.151 | 1.958 | 4.109 | 2.234 | 2.076 | 4.309 |
| Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning | 3.169 | 2.132 | 5.301 | 3.195 | 2.184 | 5.379 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 2.572 | 1.562 | 4.134 | 2.289 | 1.938 | 4.227 |
| Sjøfart og offshore | 4.715 | 1.121 | 5.836 | 4.537 | 839 | 5.376 |
| Eiendomsdrift | 15.522 | 2.119 | 17.641 | 13.887 | 819 | 14.706 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4.497 | 952 | 5.449 | 3.644 | 761 | 4.405 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 5.714 | 1.376 | 7.089 | 6.032 | 1.378 | 7.409 |
| Øvrige sektorer | 1.383 | 982 | 2.365 | 1.626 | 385 | 2.010 |
| Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 137.113 | 25.747 | 162.860 | 125.660 | 19.110 | 144.770 |
| Sektor/Næring | 31.12.2021 Brutto utlån | 31.12.2021 Øvrige engasjementer | 31.12.2021 Totale engasjementer | 31.12.2020 Brutto utlån | 31.12.2020 Øvrige engasjementer | 31.12.2020 Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lønnstakere o.l | 86.244 | 8.370 | 94.614 | 77.848 | 5.546 | 83.394 |
| Offentlig forvaltning | 34 | 945 | 979 | 33 | 411 | 445 |
| Jordbruk og skogbruk | 9.783 | 877 | 10.659 | 9.591 | 844 | 10.435 |
| Fiske og fangst | 5.870 | 1.904 | 7.774 | 5.259 | 301 | 5.560 |
| Havbruk | 2.176 | 1.689 | 3.865 | 2.100 | 1.709 | 3.809 |
| Industri og bergverk | 2.766 | 1.980 | 4.746 | 2.646 | 2.081 | 4.726 |
| Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning | 4.124 | 2.166 | 6.289 | 4.077 | 2.195 | 6.271 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 2.966 | 1.576 | 4.541 | 2.586 | 1.958 | 4.543 |
| Sjøfart og offshore | 4.715 | 1.121 | 5.836 | 4.537 | 839 | 5.376 |
| Eiendomsdrift | 15.643 | 2.124 | 17.766 | 13.969 | 820 | 14.789 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4.990 | 972 | 5.961 | 3.423 | 766 | 4.189 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 6.667 | 1.409 | 8.076 | 6.942 | 1.389 | 8.331 |
| Øvrige sektorer | 1.325 | 983 | 2.308 | 1.638 | 385 | 2.022 |
| Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 147.301 | 26.115 | 173.415 | 134.648 | 19.244 | 153.892 |
| Geografisk område | 31.12.2021 Brutto utlån | 31.12.2021 Øvrige engasjementer | 31.12.2021 Totale engasjementer | 31.12.2020 Brutto utlån | 31.12.2020 Øvrige engasjementer | 31.12.2020 Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 91.521 | 14.788 | 106.309 | 82.308 | 12.477 | 94.785 |
| Møre og Romsdal | 27.698 | 7.558 | 35.256 | 25.481 | 5.097 | 30.579 |
| Nordland | 1.051 | 62 | 1.113 | 1.024 | 41 | 1.065 |
| Oslo | 6.322 | 1.437 | 7.759 | 7.127 | 554 | 7.680 |
| Landet for øvrig | 10.271 | 1.875 | 12.146 | 9.391 | 923 | 10.314 |
| Utlandet | 250 | 27 | 277 | 329 | 18 | 347 |
| Sum | 137.113 | 25.747 | 162.860 | 125.660 | 19.110 | 144.770 |
| Geografisk område | 31.12.2021 Brutto utlån | 31.12.2021 Øvrige engasjementer | 31.12.2021 Totale engasjementer | 31.12.2020 Brutto utlån | 31.12.2020 Øvrige engasjementer | 31.12.2020 Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 95.160 | 15.156 | 110.316 | 85.762 | 12.611 | 98.373 |
| Møre og Romsdal | 29.509 | 7.558 | 37.067 | 27.191 | 5.097 | 32.289 |
| Nordland | 1.263 | 62 | 1.325 | 1.183 | 41 | 1.224 |
| Oslo | 6.524 | 1.437 | 7.961 | 6.700 | 554 | 7.254 |
| Landet for øvrig | 14.594 | 1.875 | 16.469 | 13.482 | 923 | 14.404 |
| Utlandet | 250 | 27 | 277 | 329 | 18 | 347 |
| Sum | 147.301 | 26.115 | 173.415 | 134.648 | 19.244 | 153.892 |
| Geografisk område | 31.12.2021 Brutto utlån | 31.12.2021 Øvrige engasjementer | 31.12.2021 Totale engasjementer | 31.12.2020 Brutto utlån | 31.12.2020 Øvrige engasjementer | 31.12.2020 Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 31.440 | 1.819 | 33.259 | 33.338 | 1.899 | 35.237 |
| Møre og Romsdal | 6.855 | 392 | 7.247 | 6.629 | 404 | 7.033 |
| Nordland | 244 | 5 | 249 | 186 | 6 | 192 |
| Oslo | 2.598 | 58 | 2.656 | 2.246 | 71 | 2.317 |
| Landet for øvrig | 5.404 | 95 | 5.499 | 4.144 | 109 | 4.253 |
| Utlandet | 110 | 2 | 112 | 70 | 2 | 72 |
| Sum | 46.650 | 2.371 | 49.021 | 46.613 | 2.491 | 49.105 |
| Geografisk område | 31.12.2021 Brutto utlån | 31.12.2021 Øvrige engasjementer | 31.12.2021 Totale engasjementer | 31.12.2020 Brutto utlån | 31.12.2020 Øvrige engasjementer | 31.12.2020 Totale engasjementer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 1.018 | - | 1.018 | 1.032 | - | 1.032 |
| Møre og Romsdal | 54 | - | 54 | 58 | - | 58 |
| Nordland | - | - | - | - | - | - |
| Oslo | 285 | - | 285 | 404 | - | 404 |
| Landet for øvrig | 44 | - | 44 | 47 | - | 47 |
| Utlandet | - | - | - | - | - | - |
| Sum | 1.402 | - | 1.402 | 1.540 | - | 1.540 |
Årsrapport 2021 Side 114 av 234
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
|---|---|---|
| Brutto fordringer knyttet til finansielle leieavtaler | ||
| - Inntil 1 år | 106 | 212 |
| - Mellom 1 og 5 år | 2.176 | 2.705 |
| - Over 5 år | 1.014 | 543 |
| Sum brutto fordringer | 3.296 | 3.460 |
| Mottatt, ikke opptjent inntekt knyttet til finansielle leieavtaler | 95 | 95 |
| Netto investeringer knyttet til finansielle leieavtaler | 3.392 | 3.365 |
Netto investeringer i finansielle leieavtaler kan analyserers på følgende måte:
* Inntil 1 år | 119 | 163 |
* Mellom 1 og 5 år | 2.244 | 2.662 |
* Over 5 år | 1.028 | 540 |
* Sum netto fordringer | 3.392 | 3.365 |
Årsrapport 2021 Side 115 av 234
Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunkt. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag for nøkkeltall for risikoklassifisering av kunden. I tillegg benyttes risikoklassen for å klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Se note 11 for inndeling av risikoklasser. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Øvrige engasjement inkluderer remburser, garantier, ubenyttede kreditter og lånetilsagn. Engasjementsoppfølging gjøres ut ifra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital for det enkelte engasjement. Banken benytter makrobaserte stresstester for å estimere nedskrivningsbehov knyttet til objektive hendelser som ikke har gitt utslag i porteføljekvalitet på måletidspunktet. Risikogruppe tapsutsatte og/eller misligholdte består av kunder med mislighold over 90 dager og/ eller objektive bevis på verdifall som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Se note 2 Regnskapsprinsipper for utfyllende beskrivelse av disse engasjementene.
| Risikogruppe | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 71.241 | 7.516 | 2.455 | 785 | 851 | 304 | 83.152 |
| Trinn 1 | 71.130 | 6.739 | 996 | 211 | 203 | - | 79.280 |
| Trinn 2 | 111 | 777 | 1.458 | 574 | 648 | - | 3.568 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 304 | 304 |
| Amortisert kost | 23.283 | 12.471 | 9.438 | 1.239 | 458 | 2.796 | 49.685 |
| Trinn 1 | 22.751 | 10.258 | 7.569 | 634 | 166 | - | 41.378 |
| Trinn 2 | 532 | 2.213 | 1.868 | 605 | 292 | - | 5.511 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 2.796 | 2.796 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.686 | 426 | 117 | 25 | 15 | 6 | 4.276 |
| Sum brutto utlån | 98.211 | 20.413 | 12.010 | 2.049 | 1.325 | 3.106 | 137.113 |
| Øvrige engasjementer | 15.588 | 6.063 | 3.007 | 805 | 178 | 106 | 25.747 |
| Trinn 1 | 15.399 | 5.726 | 2.467 | 355 | 38 | - | 23.985 |
| Trinn 2 | 189 | 336 | 541 | 450 | 140 | - | 1.655 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 106 | 106 |
| Totale engasjementer | 113.799 | 26.476 | 15.017 | 2.854 | 1.503 | 3.212 | 162.860 |
Årsrapport 2021 Side 116 av 234
| Risikogruppe | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 61.617 | 8.152 | 2.957 | 864 | 1.001 | 284 | 74.876 |
| Trinn 1 | 61.542 | 7.241 | 1.218 | 263 | 232 | - | 70.496 |
| Trinn 2 | 75 | 911 | 1.739 | 601 | 769 | - | 4.096 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 284 | 284 |
| Amortisert kost | 21.035 | 12.498 | 9.306 | 1.311 | 551 | 1.798 | 46.500 |
| Trinn 1 | 19.784 | 10.260 | 7.336 | 763 | 245 | - | 38.388 |
| Trinn 2 | 1.251 | 2.238 | 1.970 | 548 | 306 | - | 6.313 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.798 | 1.798 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.597 | 465 | 135 | 48 | 39 | 2 | 4.285 |
| Sum brutto utlån | 86.250 | 21.115 | 12.398 | 2.222 | 1.592 | 2.084 | 125.660 |
| Øvrige engasjementer | 10.560 | 4.144 | 3.572 | 539 | 185 | 111 | 19.110 |
| Trinn 1 | 10.306 | 3.941 | 2.649 | 401 | 46 | - | 17.343 |
| Trinn 2 | 253 | 203 | 923 | 138 | 139 | - | 1.656 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 111 | 111 |
| Totale engasjementer | 96.809 | 25.258 | 15.970 | 2.761 | 1.777 | 2.195 | 144.770 |
| Risikogruppe | Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 71.241 | 7.516 | 2.455 | 785 | 851 | 304 | 83.152 |
| Trinn 1 | 71.130 | 6.739 | 996 | 211 | 203 | - | 79.280 |
| Trinn 2 | 111 | 777 | 1.458 | 574 | 648 | - | 3.568 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 304 | 304 |
| Amortisert kost | 23.800 | 14.444 | 15.809 | 1.921 | 991 | 2.986 | 59.950 |
| Trinn 1 | 23.268 | 12.227 | 13.454 | 1.032 | 166 | - | 50.147 |
| Trinn 2 | 532 | 2.217 | 2.355 | 888 | 825 | - | 6.818 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 2.986 | 2.986 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.608 | 426 | 117 | 25 | 15 | 6 | 4.198 |
| Sum brutto utlån | 98.649 | 22.386 | 18.381 | 2.731 | 1.857 | 3.296 | 147.301 |
| Øvrige engasjementer | 15.588 | 6.063 | 3.375 | 805 | 178 | 106 | 26.115 |
| Trinn 1 | 15.399 | 5.726 | 2.680 | 355 | 38 | - | 24.199 |
| Trinn 2 | 189 | 336 | 695 | 450 | 140 | - | 1.809 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 106 | 106 |
| Totale engasjementer | 114.237 | 28.449 | 21.756 | 3.536 | 2.035 | 3.402 | 173.415 |
Årsrapport 2021 Side 117 av 234
Som et ledd i sin ordinære virksomhet foretar banken transaksjoner som resulterer i salg av finansielle eiendeler. Banken overfører slike finansielle eiendeler i hovedsak gjennom salg av kundens boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt eller næringseiendomslån til SpareBank 1 Næringskreditt. Mottatt vederlag for lån som er solgt til Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på salgstidspunktet.
I henhold til inngått forvaltningsavtale med kredittforetakene forestår banken forvalting av lånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. Kredittforetakene kan selge lånene som er kjøpt fra banken, samtidig som bankens rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom banken ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan banken ha opsjon til å kjøpe tilbake lån under gitte betingelser. Hvis kredittforetakene får tap på kjøpte lån har de en viss rett til å avregne dette i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lånene. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte lån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne muligheten til avregning anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført.
Bankens maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Banken har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dithen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte lånene er overført til kredittforetakene. Dette innebærer full fraregning av solgte lån. Banken innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved salget separat som eiendeler eller forpliktelser.
SpareBank 1 Boligkreditt AS eies av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 20,94 prosent per 31. desember 2021 (22,36 prosent pr 31.desember 2020). SpareBank 1 Boligkreditt AS erverver lån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, (OMF) innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover retten til å forestå forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene.
Banken forestår forvaltningen av de solgte lånene og banken mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på lånene banken har solgt og kostnadene i kredittforetaket. Det er i 2021 kjøpt og solgt boliglån til en netto verdi av 0,4 milliarder kroner (6,8 milliarder kroner i 2020) til Sparebank 1 Boligkreditt. Totalt er det fraregnet boliglån til Sparebank 1 Boligkreditt for 46,7 milliarder kroner ved utgangen av regnskapsåret (46,6 milliarder i 2020).
SpareBank 1 SMN har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt, inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Boligkreditt. Dette innebærer at bankene forplikter seg til å kjøpe OMF utstedt at foretaket begrenset til en samlet verdi av de neste tolv måneders forfall i SpareBank 1 Boligkreditt. Forpliktelsen er begrenset til foretakets forpliktelser til å innfri utstedte OMF etter at foretakets egen beholdning av likviditet på forfallstidspunktet er trukket fra. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken.
I henhold til sin likviditetsstrategi holder SpareBank 1 Boligkreditt likviditet iht kravene etter Net Stable Funding Regime. Denne likviditetsreserven hensyntas ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun i de tilfeller hvor foretaket ikke lenger har tilstrekkelig likviditet for de neste tolv måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement knyttet til dette.
Sammen med de øvrige eierne av SpareBank 1 Boligkreditt har SpareBank 1 SMN også inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid har en kjernekapitaldekning på minst ni prosent. Aksjonærene skal tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen tre måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette, med mindre det foretas andre grep for å redusere behovet for kapital. Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er proratarisk og ikke solidarisk, og skal være iht til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i SpareBank 1 Boligkreditt. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale.
Foretaket har ved årsskiftet ca 23,7 prosent ansvarlig kapital, hvorav ca 21,2 prosent er kjernekapital. Sammenholdt med den svært lave risikoprofilen i foretaket har banken vurdert det som usannsynlig at det blir innkalt kapital iht denne avtalen og har valgt å ikke holde noen reserver for dette.
SpareBank 1 Næringskreditt AS eies av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har en eierandel på 12,78 prosent per 31.12.2021 (31,01 prosent per 31.12.2020). SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver lån med pant i næringseiendom og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Næringskreditt AS og banken har, utover retten til å forestå forvaltning og å motta provisjon for dette og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene.
Banken forestår forvaltningen av de solgte lånene og banken mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på lånene banken har solgt og kostnadene i kredittforetaket. Samlede lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er i 2021 redusert med 138 millioner kroner (redusert med 127 millioner kroner i 2020). Totalt er det fraregnet næringseiendomslån til Sparebank 1 Næringskreditt for 1,4 milliarder kroner ved utgangen av regnskapsåret (1,5 milliarder kroner i 2020).
Som beskrevet ovenfor om SpareBank 1 Boligkreditt er det inngått tilsvarende avtale med SpareBank 1 Næringskreditt.
Det er på samme måte inngått avtale om å sikre kjernekapital i SpareBank 1 Næringskreditt på minimum ni prosent. Se omtale ovenfor om SpareBank 1 Boligkreditt.
| Morbank (mill. kr) | PM*) | NL*) | Totalt | PM*) | NL*) | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Periodens endring i tapsavsetninger | -11 | 39 | 27 | 49 | 666 | 715 |
| Mertap ved konstatering | 10 | 107 | 117 | 14 | 197 | 212 |
| Inngang på tidligere konstaterte utlån, garantier m.v. | -9 | -1 | -10 | -7 | -18 | -25 |
| Sum tap på utlån og garantier | -10 | 145 | 134 | 56 | 846 | 902 |
*) PM = Privatmarked, NL = Næringsliv
Banken har i 2021 konstatert tap på 184 millioner kroner som fortsatt er underlagt håndhevingsaktiviteter, tilsvarende tall for 2020 var 116 millioner kroner.
| Konsern (mill. kr) | PM *) | NL*) | Totalt | PM *) | NL*) | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Periodens endring i tapsavsetninger | -20 | 50 | 30 | 48 | 681 | 729 |
| Mertap ved konstatering | 30 | 112 | 142 | 55 | 213 | 268 |
| Inngang på tidligere konstaterte utlån, garantier m.v. | -9 | -3 | -12 | -25 | -21 | -46 |
| Sum tap på utlån og garantier | 1 | 159 | 161 | 78 | 873 | 951 |
*) PM = Privatmarked, NL = Næringsliv
Konsernet har i 2021 konstatert tap på 200 millioner kroner som fortsatt er underlagt håndhevingsaktiviteter, tilsvarende tall for 2020 var 130 millioner kroner.
| Risikogrupper (mill. kr) | Brutto utlån | Øvrige engasjement | Totale engasjement | Brutto utlån | Øvrige engasjement | Totale engasjement |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | ||||||
| Laveste risiko | 39.955 | 2.363 | 42.318 | 40.790 | 2.481 | 43.271 |
| Lav risiko | 4.972 | 4 | 4.976 | 4.320 | 7 | 4.327 |
| Middels risiko | 1.121 | 3 | 1.125 | 967 | 3 | 970 |
| Høy risiko | 297 | 1 | 298 | 302 | 0 | 302 |
| Høyeste risiko | 279 | 0 | 279 | 218 | 0 | 218 |
| Tapsutsatte og/eller misligholdte | 24 | 0 | 24 | 16 | - | 16 |
| Sum | 46.650 | 2.491 | 49.021 | 46.613 | 2.491 | 49.105 |
| Risikogrupper (mill. kr) | Brutto utlån | Øvrige engasjement | Totale engasjement | Brutto utlån | Øvrige engasjement | Totale engasjement |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | ||||||
| Laveste risiko | 1.402 | - | 1.402 | 1.455 | - | 1.455 |
| Lav risiko | - | - | - | 85 | - | 85 |
| Middels risiko | - | - | - | - | - | - |
| Høy risiko | - | - | - | - | - | - |
| Høyeste risiko | - | - | - | - | - | - |
| Tapsutsatte og/eller misligholdte | - | - | - | - | - | - |
| Sum | 1.402 | - | 1.402 | 1.540 | - | 1.540 |
| Laveste risiko | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko | Høyeste risiko | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | |||||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 61.617 | 8.152 | 2.957 | 864 | 1.001 | 284 | 74.876 |
| Trinn 1 | 61.542 | 7.241 | 1.218 | 263 | 232 | - | 70.496 |
| Trinn 2 | 75 | 911 | 1.739 | 601 | 769 | - | 4.096 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 284 | 284 |
| Amortisert kost | 20.593 | 14.401 | 15.311 | 2.113 | 1.097 | 1.971 | 55.487 |
| Trinn 1 | 19.342 | 12.159 | 12.901 | 1.164 | 245 | - | 45.811 |
| Trinn 2 | 1.251 | 2.243 | 2.410 | 949 | 852 | - | 7.705 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 1.971 | 1.971 |
| Virkelig verdi over resultatet | 3.597 | 465 | 135 | 48 | 39 | 2 | 4.285 |
| Sum brutto utlån | 85.808 | 23.018 | 18.402 | 3.025 | 2.138 | 2.257 | 134.648 |
| Øvrige engasjementer | 10.562 | 4.171 | 3.657 | 550 | 193 | 111 | 19.244 |
| Trinn 1 | 10.309 | 3.967 | 2.728 | 401 | 46 | - | 17.452 |
| Trinn 2 | 253 | 203 | 929 | 149 | 147 | - | 1.681 |
| Trinn 3 | - | - | - | - | - | 111 | 111 |
| Totale engasjementer | 96.370 | 27.189 | 22.059 | 3.575 | 2.331 | 2.368 | 153.892 |
| Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.21 |
|---|---|---|
| 1.1.21 | ||
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 1.377 | 38 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 35 | 8 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 147 | -19 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 0 | 1 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.559 | 27 |
| Presentert som: Avsetning til tap på utlån | 1.446 | 30 |
| Annen gjeld - avsetninger | 81 | -2 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 32 | -1 |
| Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.20 |
|---|---|---|
| 1.1.20 | ||
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 916 | 667 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 34 | 12 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 109 | 38 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 1 | -1 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.060 | 715 |
| Presentert som: Avsetning til tap på utlån | 937 | 725 |
| Annen gjeld - avsetninger | 100 | -19 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 23 | 9 |
| Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.21 |
|---|---|---|
| 1.1.21 | ||
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 1.421 | 50 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 62 | -1 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 147 | -19 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 0 | 1 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.630 | 30 |
| Presentert som: Avsetning til tap på utlån | 1.517 | 33 |
| Annen gjeld - avsetninger | 81 | -2 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 32 | -1 |
| Endring avsetning for tap | Endring som skyldes konstatering | 31.12.20 |
|---|---|---|
| 1.1.20 | ||
| Utlån til amortisert kost Næringsliv | 948 | 682 |
| Utlån til amortisert kost Privatmarked | 63 | 10 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Privatmarked | 109 | 38 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat Næringsliv | 1 | -1 |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 1.121 | 729 |
| Presentert som: Avsetning til tap på utlån | 998 | 739 |
| Annen gjeld - avsetninger | 100 | -19 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 23 | 9 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 42 | 107 | 58 | 207 | 32 | 84 | 56 | 172 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 22 | -22 | -0 | - | 14 | -13 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -2 | 3 | -0 | - | 0 | -0 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -1 | -7 | 8 | - | -1 | -2 | 3 | - |
| Netto ny måling av tap | -23 | 26 | -1 | 2 | -17 | 11 | 11 | 5 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 22 | 20 | 1 | 43 | 12 | 15 | 5 | 31 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -14 | -37 | -9 | -60 | -6 | -20 | 1 | -25 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 0 | -2 | -4 | -5 | 7 | 33 | -6 | 35 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -12 | -12 | - | - | -11 | -11 |
| Utgående balanse | 45 | 89 | 40 | 174 | 42 | 107 | 58 | 207 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 98 | 399 | 845 | 1.342 | 71 | 218 | 560 | 849 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 20 | -20 | -0 | - | 14 | -14 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -7 | 7 | -0 | - | -2 | 2 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -2 | -27 | 29 | - | -1 | 0 | 1 | - |
| Netto ny måling av tap | -29 | 31 | 42 | 44 | -2 | 72 | 484 | 555 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 35 | 23 | 112 | 169 | 46 | 103 | 3 | 151 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -21 | -146 | -2 | -169 | -26 | -93 | 10 | -109 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | -2 | 12 | -2 | 9 | -2 | 111 | -4 | 106 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -128 | -128 | - | - | -209 | -209 |
| Utgående balanse | 94 | 278 | 896 | 1.268 | 98 | 399 | 845 | 1.342 |
| Total balanseført tapsavsetning | 138 | 367 | 936 | 1.442 | 140 | 507 | 902 | 1.549 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Morbank og Konsern (mill. kr) | ||||||||
| Inngående balanse | 27 | 50 | 4 | 81 | 14 | 29 | 57 | 100 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 6 | -6 | -0 | - | 2 | -2 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -7 | 7 | - | - | -0 | 0 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -0 | -1 | 1 | - | -0 | -0 | 0 | - |
| Netto ny måling av tap | -9 | 4 | 0 | -4 | 2 | 16 | -54 | -36 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 7 | 4 | 0 | 11 | 11 | 8 | 0 | 19 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -6 | -5 | -0 | -11 | -5 | -13 | -0 | -19 |
| Endring som skyldes endrede forutsetninger | 0 | 2 | - | 2 | 3 | 12 | 0 | 16 |
| Konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - | - | - | - | - |
| Utgående balanse | 19 | 55 | 5 | 79 | 27 | 50 | 4 | 81 |
| Herav Privatmarked | 2 | 2 | ||||||
| Næringsliv | 76 | 79 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Jordbruk og skogbruk | 2 | 31 | 6 | 39 | 2 | 34 | 5 | 41 |
| Fiske og fangst | 6 | 7 | 0 | 13 | 6 | 2 | - | 8 |
| Havbruk | 1 | 0 | 0 | 2 | 2 | 0 | 3 | 5 |
| Industri og bergverk | 5 | 36 | 15 | 56 | 8 | 25 | 2 | 35 |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 13 | 16 | 14 | 43 | 11 | 27 | 17 | 55 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 8 | 28 | 11 | 46 | 10 | 30 | 17 | 58 |
| Sjøfart og offshore | 14 | 118 | 555 | 687 | 10 | 180 | 614 | 804 |
| Eiendomsdrift | 20 | 50 | 36 | 105 | 20 | 56 | 38 | 114 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 13 | 12 | 222 | 247 | 12 | 56 | 142 | 210 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 7 | 6 | 17 | 30 | 8 | 10 | 2 | 19 |
| Offentlig forvaltning | 0 | - | - | 0 | 0 | - | - | 0 |
| Øvrige sektorer | 0 | 0 | - | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Lønnstakere | 2 | 47 | 30 | 79 | 2 | 65 | 31 | 97 |
| Sum avsetning til tap på utlån | 91 | 350 | 907 | 1.348 | 91 | 484 | 870 | 1.446 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 31 | 31 | 31 | 32 | 32 | 32 | ||
| Total balanseført tapsavsetning | 123 | 350 | 907 | 1.379 | 123 | 484 | 870 | 1.478 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Jordbruk og skogbruk | 3 | 33 | 7 | 42 | 3 | 36 | 5 | 44 |
| Fiske og fangst | 6 | 7 | 0 | 13 | 6 | 2 | - | 8 |
| Havbruk | 1 | 1 | 1 | 3 | 3 | 1 | 3 | 6 |
| Industri og bergverk | 7 | 38 | 21 | 66 | 10 | 27 | 7 | 44 |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning | 16 | 19 | 18 | 53 | 13 | 31 | 20 | 64 |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 9 | 28 | 16 | 53 | 12 | 31 | 19 | 62 |
| Sjøfart og offshore | 14 | 118 | 555 | 687 | 10 | 180 | 614 | 804 |
| Eiendomsdrift | 20 | 50 | 36 | 106 | 20 | 56 | 39 | 115 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 14 | 14 | 227 | 255 | 13 | 57 | 143 | 213 |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 8 | 7 | 22 | 37 | 10 | 12 | 10 | 32 |
| Offentlig forvaltning | 0 | - | 0 | 0 | 0 | - | - | 0 |
| Øvrige sektorer | 0 | 0 | - | 0 | 0 | 0 | 2 | 2 |
| Lønnstakere | 7 | 53 | 34 | 95 | 7 | 73 | 41 | 122 |
| Sum avsetning til tap på utlån | 107 | 367 | 936 | 1.410 | 108 | 507 | 902 | 1.517 |
| Utvidet resultat - virkelig verdi justering av tap | 31 | 31 | 31 | 32 | 32 | 32 | ||
| Total balanseført tapsavsetning | 138 | 367 | 936 | 1.442 | 140 | 507 | 902 | 1.549 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 73.297 | 4.430 | 381 | 78.108 | 69.045 | 5.129 | 487 | 74.661 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 1.007 | -1.002 | -6 | - | 1.050 | -1.019 | -31 | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1.325 | 1.332 | -7 | - | -1.433 | 1.470 | -38 | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -61 | -87 | 148 | - | -30 | -47 | 77 | - |
| Netto økning/reduksjon saldo eksisterende utlån | -2.513 | -102 | -15 | -2.630 | -2.093 | -136 | -7 | -2.237 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 43.464 | 1.198 | 118 | 44.780 | 49.001 | 1.464 | 111 | 50.575 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -31.569 | -1.876 | -156 | -33.601 | -42.243 | -2.429 | -196 | -44.867 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | 0 | -1 | -20 | -21 | -1 | -2 | -22 | -24 |
| Utgående balanse | 82.299 | 3.892 | 444 | 86.636 | 73.297 | 4.430 | 381 | 78.108 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 35.587 | 5.979 | 1.702 | 43.268 | 33.190 | 3.971 | 1.470 | 38.632 |
| Overført til (fra) Trinn 1 | 647 | -647 | -0 | - | 521 | -521 | -0 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -1.434 | 1.434 | - | - | -2.605 | 2.614 | -9 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -43 | -593 | 637 | - | -70 | -685 | 754 | - |
| Netto ny måling av tap | -1.202 | -196 | -39 | -1.437 | -1.541 | -208 | 38 | -1.711 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 13.125 | -550 | 1.074 | 13.649 | 17.141 | 1.672 | 328 | 19.141 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -8.320 | -236 | -524 | -9.081 | -11.046 | -753 | -862 | -12.662 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | -1 | -4 | -193 | -199 | -2 | -111 | -19 | -132 |
| Utgående balanse | 38.359 | 5.186 | 2.656 | 46.201 | 35.587 | 5.979 | 1.702 | 43.268 |
| Utlån til virkelig verdi over resultatet | 4.276 | 4.276 | 4.285 | 4.285 | ||||
| Brutto utlån ved utgangen av perioden | 124.934 | 9.079 | 3.100 | 137.113 | 113.169 | 10.409 | 2.083 | 125.660 |
| 31.12.21 | 31.12.20 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Privatmarked | ||||||||
| Inngående balanse | 78.206 | 5.208 | 453 | 83.867 | 73.675 | 5.924 | 570 | 80.169 |
| Overført til (fra) trinn 1 | 1.227 | -1.221 | -6 | - | 1.260 | -1.225 | -35 | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1.598 | 1.609 | -11 | - | -1.731 | 1.785 | -54 | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -74 | -132 | 206 | - | -44 | -89 | 133 | - |
| Netto ny måling av tap | -2.599 | -154 | -28 | -2.782 | -2.136 | -196 | -15 | -2.346 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 46.190 | 1.465 | 125 | 47.781 | 51.383 | 1.702 | 119 | 53.204 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -33.775 | -2.161 | -189 | -36.125 | -43.512 | -2.624 | -239 | -46.375 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | -0 | -1 | -20 | -21 | -689 | -70 | -25 | -784 |
| Utgående balanse | 87.577 | 4.612 | 531 | 92.721 | 78.206 | 5.208 | 453 | 83.867 |
| Næringsliv | ||||||||
| Inngående balanse | 38.107 | 6.587 | 1.802 | 46.496 | 35.466 | 4.426 | 1.539 | 41.431 |
| Overført til (fra) Trinn 1 | 879 | -876 | -2 | - | 693 | -690 | -4 | - |
| Overført til (fra) trinn 2 | -1.795 | 1.797 | -1 | - | -2.897 | 2.909 | -11 | - |
| Overført til (fra) trinn 3 | -57 | -626 | 683 | - | -107 | -695 | 801 | - |
| Netto ny måling av tap | -652 | -257 | -53 | -963 | -1.589 | -265 | 34 | -1.819 |
| Nye utstedte eller kjøpte utlån | 14.533 | -455 | 1.085 | 15.164 | 18.238 | 1.875 | 349 | 20.462 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -9.159 | -397 | -561 | -10.117 | -11.287 | -815 | -883 | -12.985 |
| Finansielle eiendeler som har blitt konstatert | -1 | -4 | -193 | -199 | -410 | -159 | -24 | -593 |
| Utgående balanse | 41.855 | 5.768 | 2.759 | 50.382 | 38.107 | 6.587 | 1.802 | 46.496 |
| Utlån til virkelig verdi over resultatet | 4.198 | 4.198 | 4.285 | 4.285 | ||||
| Brutto utlån ved utgangen av perioden | 133.630 | 10.381 | 3.290 | 147.301 | 120.598 | 11.794 | 2.255 | 134.648 |
Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody’s. Historisk mislighold er tall for morbank og viser default ratio (DR) per risikoklasse. Tallene er et uvektet snitt for normalscorede kunder i perioden 2015-2021. Sikkerhetsdekning representerer forventet realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerhetsverdier.Verdiene fastsettes etter faste modeller, og faktiske realisasjonsverdier valideres for å teste modellenes pålitelighet. I samsvar med kravene i kapitalkravsforskriften er estimatene «down-turn»-estimater. Basert på sikkerhetsdekningen (RE-verdi / EAD) klassifiseres engasjementet i en av sju klasser, hvor beste sikkerhetsklasse har en sikkerhetsdekning på over 120 prosent, og laveste sikkerhetsklasse har en sikkerhetsdekning på under 20 prosent.
| Misligholdssansynlighe t | Sikkerhetsdekning | Risiko - klasse | Fra | Til | Moody's Historisk mislighold | Mislighold 2021 | Sikkerhets -klasse | Nedre grense | Øvre grense |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | 0,00 % | 0,10 % | Aaa-A3 | 0,01 % | 0,00 % | 1 | 120 | ||
| B | 0,10 % | 0,25 % | Baa1- Baa2 | 0,04 % | 0,02 % | 2 | 100 | 120 | |
| C | 0,25 % | 0,50 % | Baa3 | 0,08 % | 0,09 % | 3 | 80 | 100 | |
| D | 0,50 % | 0,75 % | Ba1 | 0,31 % | 0,15 % | 4 | 60 | 80 | |
| E | 0,75 % | 1,25 % | Ba2 | 0,52 % | 0,40 % | 5 | 40 | 60 | |
| F | 1,25 % | 2,50 % | 1,08 % | 0,87 % | 6 | 20 | 40 | ||
| G | 2,50 % | 5,00 % | Ba2-B1 | 2,14 % | 2,06 % | 7 | 0 | 20 | |
| H | 5,00 % | 10,00 % | B1-B2 | 4,54 % | 3,44 % | ||||
| I | 10,00 % | 99,99 % | B3-Caa3 | 13,49 % | 13,06 % | ||||
| J | mislighold | K tapsutsatt |
Bankens engasjementer klassifiseres i risikogrupper på bakgrunn av risikoklasse.
| Risikoklasse | Risikogrupper |
|---|---|
| A - C | Laveste risiko |
| D - E | Lav |
| F - G | Middels |
| H | Høy |
| I | Høyeste risiko |
| J - K | Mislighold og/eller tapsutsatt |
Gjennomsnittlig usikret eksponering i % Totalt engasjement
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
|---|---|---|
| Totalt engasjement (mill. kr) | Totalt engasjement (mill. kr) | |
| Laveste risiko | 3,5 % 113.794 | 3,5 % 96.809 |
| Lav risiko | 7,4 % 26.482 | 4,6 % 25.258 |
| Middels risiko | 6,4 % 15.016 | 13,9 % 15.970 |
| Høy risiko | 9,7 % 2.854 | 10,4 % 2.761 |
| Høyeste risiko | 5,4 % 1.503 | 12,5 % 1.777 |
| Mislighold og/eller tapsutsatt | 26,6 % 3.211 | 25,2 % 2.195 |
| Totalt | 162.860 | 144.770 |
Årsrapport 2021 Side 126 av 234
Gjennomsnittlig usikret eksponering i % Totalt engasjement
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
|---|---|---|
| Totalt engasjement (mill. kr) | Totalt engasjement (mill. kr) | |
| Laveste risiko | 3,5 % 114.237 | 3,6 % 96.370 |
| Lav risiko | 7,3 % 28.449 | 5,1 % 27.189 |
| Middels risiko | 6,8 % 21.756 | 12,1 % 22.059 |
| Høy risiko | 9,3 % 3.536 | 11,1 % 3.575 |
| Høyeste risiko | 6,8 % 2.035 | 13,0 % 2.331 |
| Mislighold og/eller tapsutsatt | 26,3 % 3.402 | 25,9 % 2.368 |
| Totalt | 173.415 | 153.892 |
Realisasjonsverdien på stilte sikkerheter fastsettes slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjuktur.
Årsrapport 2021 Side 127 av 234
Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger. For opplysning om klassifisering av finansielle instrumenter der dette ikke er spesifisert, se note 24 Klassifisering av finansielle instrumenter.
Morbank
| 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.20 (mill kr) | |||
|---|---|---|---|---|
| Brutto maksimal eksponering for kredittrisiko | Taps- avsetning | Sikkerhet i eiendom | Sikkerhet i verdipapirer | |
| Eiendeler | ||||
| Fordringer på sentralbanker | 1.238 | - | - | - |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 13.190 | - | - | - |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.276 | - | 4.090 | 27 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 49.685 | 1.250 | 26.178 | 2.245 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 83.152 | 97 | 81.958 | 60 |
| Sertifikater og obligasjoner | 30.762 | - | - | - |
| Derivater | 3.192 | - | - | - |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 152 | - | - | - |
| Fordringer verdipapirer | 20 | - | - | - |
| Sum eiendeler | 185.666 | 1.348 | 112.226 | 2.333 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||
| Stilte garantier og remburser | 5.798 | 57 | - | - |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 20.004 | 22 | 3.624 | 356 |
| Andre engasjement | 3.467 | - | - | - |
| Sum forpliktelser | 29.269 | 79 | 3.624 | 356 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 214.934 |
Årsrapport 2021 Side 128 av 234
| 31.12.20 (mill kr) | 31.12.20 (mill kr) | |||
|---|---|---|---|---|
| Brutto maksimal eksponering for kredittrisiko | Taps- avsetning | Sikkerhet i eiendom | Sikkerhet i verdipapirer | |
| Eiendeler | ||||
| Fordringer på sentralbanker | 2.725 | - | - | - |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 12.901 | - | - | - |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.285 | - | 4.017 | 27 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 46.500 | 1.331 | 22.816 | 2.122 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 74.876 | 115 | 73.650 | 46 |
| Sertifikater og obligasjoner | 26.684 | - | - | - |
| Derivater | 7.175 | - | - | - |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 135 | - | - | - |
| Fordringer verdipapirer | 11 | - | - | - |
| Sum eiendeler | 175.293 | 1.446 | 100.483 | 2.195 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||
| Stilte garantier og remburser | 5.014 | 55 | - | - |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 18.299 | 26 | 3.432 | 498 |
| Andre engasjement | 3.408 | - | - | - |
| Sum forpliktelser | 26.720 | 81 | 3.432 | 498 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 202.013 |
Årsrapport 2021 Side 129 av 234
Konsern
| 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.21 (mill. kr) | |||
|---|---|---|---|---|
| Brutto maksimal eksponering for kredittrisiko | Tapsavsetning | Sikkerhet i eiendom | Sikkerhet i verdipapirer | |
| Eiendeler | ||||
| Fordringer på sentralbanker | 1.238 | - | - | - |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 4.704 | - | - | - |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.276 | - | 4.090 | 27 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 59.872 | 1.310 | 26.178 | 2.245 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 83.152 | 97 | 81.958 | 60 |
| Sertifikater og obligasjoner | 30.762 | - | - | - |
| Derivater | 3.224 | - | - | - |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 186 | - | - | - |
| Fordringer verdipapirer | 300 | - | - | 53 |
| Sum eiendeler | 187.716 | 1.408 | 112.226 | 2.386 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||
| Stilte garantier og remburser | 5.798 | 57 | - | - |
| Ubenyttede kreditter og lånetilsagn | 20.372 | 22 | 3.624 | 408 |
| Andre engasjement | 3.723 | - | - | - |
| Sum forpliktelser | 29.893 | 79 | 3.624 | 408 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 217.608 |
Årsrapport 2021 Side 130 av 234
| 31.12.20 (mill. kr) | 31.12.20 (mill. kr) | |||
|---|---|---|---|---|
| Brutto maksimal eksponerin g for kredittrisiko | Tapsavsetni ng | Sikkerhet i eiendom | Sikkerhet i verdipapirer | |
| Eiendeler | ||||
| Fordringer på sentralbanker | 2.725 | - | - | - |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 5.091 | - | - | - |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 4.285 | - | 4.017 | 27 |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 55.487 | 1.262 | 22.825 | 2.122 |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 74.876 | 115 | 73.650 | 46 |
| Sertifikater og obligasjoner | 26.606 | - | - | - |
| Derivater | 7.226 | - | 51 | - |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 185 | - | - | - |
| Fordringer verdipapirer | 678 | - | 43 | 624 |
| Sum eiendeler | 177.159 | 1.377 | 100.586 | 2.820 |
| Forpliktelser, ikke balanseført | ||||
| Stilte garantier og remburser | 5.014 | 55 | - | - |
| Ubenyttede kreditter | 18.432 | 26 | 3.516 | 498 |
| Andre engasjement | 3.698 | - | - | - |
| Sum forpliktelser | 27.144 | 81 | 3.516 | 498 |
| Sum total kredittrisikoeksponering | 204.304 |
*) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet kontanter, løsøre, skip og mottatte garantier. For obligasjoner med fortrinnsrett består sikkerhetsmassen av utlån til kunder i selskapet som har utstedt obligasjonen. For derivater er det stilt kontanter som sikkerhet, i tillegg bilaterale ISDA-avtaler om netting av derivater. Bankens maksimale kreditteksponering fremgår av oppstillingen ovenfor. SpareBank 1 SMN utfører engrosbanktjenester for BN Bank og Samspar-bankene. I tilknytning til dette er det etablert garantiavtale som sikrer fullt oppgjør for eksponeringer knyttet til disse avtalene. For privat- og næringslivskunder anvendes rammeavtaler med krav om sikkerhetsstillelse ved derivathandel. For kunder som driver med tradingvirksomhet aksepteres kun kontantdepot som sikkerhet. Kunder stiller kontantdepot og/eller pant i eiendeler som sikkerhet for kunders handel av strøm- og laksederivater på NASDAQ OMX Oslo ASA og Fish Pool ASA. SpareBank 1 SMN inngår standardiserte og hovedsakelig bilaterale ISDA-avtaler om netting av derivater der finansielle institusjoner er motparter. I tillegg har banken inngått tilleggsavtaler om sikkerhetsstillelse (CSA) mot de mest anvendte motpartene. Per 31. desember 2021 har banken rundt 40 (45) aktive ISDA-avtaler. Fra 1. mars 2017 måtte banken i henhold til EMIR ha en CSA med daglig utveksling av marginsikkerhet mv. med alle finansielle motparter som banken handler med hjemhørende (blant annet) i et EU-land. Banken inngår utelukkende avtaler med kontanter som sikkerhet. Håndteringen av sikkerhetsstillelsen under disse avtalene har banken satt ut til SEB Prime Collateral Services, det vil si at de håndterer marginkravene på vegne av banken. Mer om sikkerheter og pantstillelser i note 37 Annen gjeld og forpliktelser. Sikkerhetsstillelsene er vurdert til markedsverdi, begrenset til maksimal kreditteksponering for den enkelte motpart. Konsernet har 299 millioner kroner engasjementer i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskrivning grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen, tilsvarende tall for 2020 var 82 millioner kroner.
Årsrapport 2021 Side 131 av 234
Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Se avsnitt kredittrisiko under note 6 Risikoforhold. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten per klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er misligholdt.# Misligholdt er i noten definert til betalingsmislighold over tusen kroner over 90 dager.
| Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|
| 31.12.21 (mill.kr) | |
| Noter | Laveste risiko |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 |
| Privatmarked | |
| Næringsliv | |
| Sum utlån | |
| Finansielle investeringer | 27 |
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | |
| Noterte andre obligasjoner | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | |
| Unoterte andre obligasjoner | |
| Sum finansielle investeringer | |
| Totalt |
| Verken misligholdt eller tapsutsatt | Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|---|
| 31.12.20 (mill.kr) | ||
| Noter | Laveste risiko | Lav risiko |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 12.901 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 | |
| Privatmarked | 67.453 | |
| Næringsliv | 18.797 | |
| Sum utlån | 86.250 | |
| Finansielle investeringer | 27 | |
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | 9.298 | |
| Noterte andre obligasjoner | 9.724 | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | - | |
| Unoterte andre obligasjoner | 3 | 3.066 |
| Sum finansielle investeringer | 19.026 | |
| Totalt | 109.925 |
| Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|
| 31.12.21 (mill.kr) | |
| Noter | Laveste risiko |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 |
| Privatmarked | |
| Næringsliv | |
| Sum utlån | |
| Finansielle investeringer | 27 |
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | |
| Noterte andre obligasjoner | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | |
| Unoterte andre obligasjoner | |
| Sum finansielle investeringer | |
| Totalt |
| Tapsutsatte og/eller misligholdte | Sum |
|---|---|
| 31.12.20 (mill.kr) | |
| Noter | Laveste risiko |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 |
| Privatmarked | |
| Næringsliv | |
| Sum utlån | |
| Finansielle investeringer | 27 |
| Noterte stat og statsgaranterte obligasjoner | |
| Noterte andre obligasjoner | |
| Unoterte stat og statsgaranterte obligasjoner | |
| Unoterte andre obligasjoner | 3 |
| Sum finansielle investeringer | |
| Totalt |
Noten er en sensitivitetsanalyse gjort med utgangspunkt i relevante balanseposter per 31. desember og fremover i tid for det aktuelle året. Bankens renterisiko beregnes ved at det simuleres et parallelt renteskift på ett prosentpoeng for hele rentekurven på alle balanseposter. For ytterligere detaljer vedrørende renterisiko se note 6 Risikoforhold.
| Basisrisiko konsern (mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Valuta NOK | -22 | -8 |
| EUR | 0 | 0 |
| USD | - | 5 |
| CHF | 1 | 0 |
| GBP | 0 | - |
| Andre | 0 | - |
| Total renterisiko | -27 | -7 |
Total renterisiko viser for 2021 at banken vil få et tap på en renteoppgang. Tabellen under viser hvordan rentekurven forskyver seg innenfor de ulike tidsintervallene med tilhørende gevinst og tap innenfor de enkelte løpetider.
| Rentekurverisiko konsern (mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Løpetid | ||
| 0 - 2 mnd | -16 | -16 |
| 2 - 3 mndr | 10 | 12 |
| 3 - 6 mndr | -19 | -14 |
| 6 - 12 mndr | -1 | 6 |
| 1 - 2 år | 2 | - |
| 2 - 3 år | -12 | -9 |
| 3 - 4 år | 22 | 21 |
| 4 - 5 år | -27 | 3 |
| 5 - 8 år | 7 | -10 |
| 8 - 15 år | 7 | 8 |
| Total renterisiko | -27 | -7 |
Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten knyttet til omsetning av valuta skal til enhver tid skje innenfor vedtatte rammer og fullmakter. Konsernets rammer definerer kvantitative mål for maksimal nettoeksponering i valuta, målt i kroner. Konsernet har utarbeidet rammer for netto valutaeksponering (uttrykt som den høyeste av sum lange og korte posisjoner). Overnatten kursrisiko for spothandel i valuta må ikke overstige 150 millioner kroner aggregert. Valutarisikoen har gjennom året vært lav. For ytterligere detaljer se note 6 Risikoforhold.
| NOK | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | (mill. kr) | ||
| 2021 | 2020 | |||
| EUR | 12 | 4 | 4 | 12 |
| USD | -1 | 1 | 1 | -1 |
| SEK | 3 | -1 | -1 | 3 |
| GBP | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Andre | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 8 | 10 | 0,4 | 0,2 |
| Res.effekt e. skatt ved 3 % endring | 0,2 | 0,4 |
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler. For detaljert beskrivelse henvises til note 6 Risikoforhold.
| På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | Over 5 år | Totalt | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser 1) | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 11.204 | 1.175 | 684 | 2.074 | 31 | 15.167 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 86.753 | 16.958 | 3.462 | 4.113 | - | 111.286 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 5.188 | 1.626 | 28.143 | 6.852 | 41.810 |
| Derivater - kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 7.181 | 1.288 | 13.478 | 6.186 | 28.132 |
| Annen gjeld | - | 1.622 | 849 | 479 | 329 | 3.280 |
| Ansvarlig lånekapital 1) | - | 11 | 816 | 1.025 | - | 1.852 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 97.957 | 32.134 | 8.724 | 49.313 | 13.399 | 201.527 |
| Derivater netto kontantstrømmer | ||||||
| Kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 7.181 | 1.288 | 13.478 | 6.186 | 28.132 |
| Kontraktsmessige kontantstrømmer inn | - | -7.014 | -1.153 | 13.478 | -6.110 | -27.062 |
| Netto kontraktsmessige kontantstrømmer | - | 166 | 135 | 692 | 77 | 1.070 |
| På forespørsel | Under 3 måneder | 3-12 måneder | 1 - 5 år | Over 5 år | Totalt | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser 2) | ||||||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 11.325 | 1.737 | 15 | 2.072 | 36 | 15.185 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 76.601 | 13.486 | 2.944 | 4.497 | - | 97.529 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 1.174 | 6.509 | 33.396 | 1.804 | 42.884 |
| Derivater - kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 2.090 | 10.254 | 20.957 | 1.036 | 34.337 |
| Annen gjeld | - | 1.582 | 715 | 468 | 260 | 3.025 |
| Ansvarlig lånekapital 2) | - | 9 | 68 | 1.798 | - | 1.874 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 87.926 | 20.079 | 20.505 | 63.188 | 3.136 | 194.834 |
| Derivater netto kontantstrømmer | ||||||
| Kontraktsmessige kontantstrømmer ut | - | 2.090 | 10.254 | 20.957 | 1.036 | 34.337 |
| Kontraktsmessige kontantstrømmer inn | - | -1.693 | -10.240 | -21.048 | -1.182 | -34.163 |
| Netto kontraktsmessige kontantstrømmer | - | 397 | 14 | - | -146 | 174 |
Inkluderer ikke verdijusteringer for finansielle instrumenter til virkelig verdi
1) Kontantstrømmer inkluderer beregnede renter og sum avviker derfor fra balanseført forpliktelse
2) For ansvarlig lånekapital benyttes call dato for kontantoppgjør
| 2020 | 2021 | (mill. kr) | ||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | |||
| Renteinntekter | ||||
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost) | 171 | 128 | 1.584 | 1.654 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost) | 33 | 42 | 1.519 | 1.285 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi over andre inntekter og kostnader) | 2.169 | 2.120 | 1.300 | 1.534 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi over resultatet) | 1.300 | 1.534 | 129 | 116 |
| Renter og lign. inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (virkelig verdi over resultatet) | 116 | 129 | 349 | 279 |
| Andre renteinntekter | 276 | 346 | - | - |
| Sum renteinntekter | 23 | 27 | 3.752 | 3.462 |
| Rentekostnader | 3.916 | 4.197 | ||
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 84 | 51 | 55 | 92 |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 55 | 92 | 731 | 547 |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 540 | 719 | 484 | 395 |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 395 | 484 | 48 | 33 |
| Andre rentekostnader | 35 | 50 | 8 | 8 |
| Avgift Sparebankenes sikringsfond * | 20 | 25 | 67 | 75 |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 75 | 67 | 1.423 | 1.109 |
| Netto renteinntekter | 1.423 | 1.109 | 2.329 | 2.353 |
| 2.796 | 2.759 |
| 2020 | 2021 | (mill. kr) | ||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | |||
| # kr) 2021 2020 Provisjonsinntekter | ||||
| 59 76 Garantiprovisjon | ||||
| 73 58 - - Meglerprovisjon | ||||
| 291 251 56 63 Provisjon spareprodukter | ||||
| 63 56 408 450 Provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt | ||||
| 450 408 13 14 Provisjon fra SpareBank 1 Næringskreditt | ||||
| 14 13 393 413 Betalingsformidling | ||||
| 409 390 195 214 Provisjon fra forsikringstjenester | ||||
| 214 195 80 77 Andre provisjonsinntekter | ||||
| 69 71 1.205 1.306 Sum provisjonsinntekter | ||||
| 1.583 1.443 Provisjonskostnader | ||||
| 83 84 Betalingsformidling | ||||
| 115 111 14 13 Andre provisjonskostnader | ||||
| 92 84 97 97 Sum provisjonskostnader | ||||
| 207 196 Andre driftsinntekter | ||||
| 22 26 Driftsinntekter fast eiendom | ||||
| 27 21 - - Eiendomsforvaltning og -omsetning | ||||
| 150 142 - - Verdipapiromsetning | ||||
| 719 583 - - Regnskapsførerhonorarer | ||||
| 529 506 19 21 Andre driftsinntekter | ||||
| 31 18 41 47 Sum andre driftsinntekter | ||||
| 1.456 1.269 1.149 1.256 Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter | ||||
| 2.832 2.516 |
| Morbank Konsern | 2020 | 2021 | (mill kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|
| Vurdert til virkelig verdi over resultatet | -74 | -433 | Verdiendring på renteinstrumenter | -283 | 103 |
| Verdiendring på derivater/sikring | 1 | -6 | Netto verdiendring på sikrede obligasjoner og derivater | -6 | 1 |
| -11 | 12 | Netto verdiendring på sikrede fastrente utlån og derivater | 12 | -11 | |
| 32 | 301 | Øvrige derivater | - | - | |
| Inntekter fra egenkapitalinstrumenter | 332 | 59 | - | - | |
| Inntekter fra eierinteresser | 705 | 681 | 492 | 726 | |
| Utbytte fra eierinteresser | - | - | -15 | 8 | |
| Verdiendring og gevinst fra eierinteresser | 13 | -9 | 36 | 6 | |
| Utbytte fra egenkapitalinstrumenter | 22 | 39 | -1 | -4 | |
| Verdiendring og gevinst på egenkapitalinstrumenter | 163 | 5 | 460 | 610 | |
| Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi | 959 | 868 | -6 | -2 | |
| Vurdert til amortisert kost | - | - | - | - | |
| Verdiendring på renteinstrumenter | -2 | -6 | -6 | -2 | |
| Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser til amortisert kost | -2 | -6 | 89 | 72 | |
| Netto inntekter fra valutahandel | 70 | 89 | 542 | 680 | |
| Sum netto resultat fra finansielle eiendeler | 1.026 | 951 | - | - |
For detaljert informasjon om ytelser til ledende ansatte i 2021 henvises det til lederlønnsrapporten publisert på smn.no
| Morbank Konsern | 2020 | 2021 | (mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|
| Lønn | 1.703 | 1.685 | 644 | 562 | |
| Pensjonskostnader (Note 22 ) | 115 | 105 | 56 | 60 | |
| Sosiale kostnader | 64 | 60 | 32 | 27 | |
| Sum personalkostnader | 1.882 | 1.850 | 732 | 650 | |
| Gjennomsnittlig antall ansatte | 1.627 | 1.644 | 668 | 670 | |
| Antall årsverk per 31.12. | 1.482 | 1.560 | 660 | 646 | |
| Antall ansatte per 31.12. | 1.600 | 1.653 | 678 | 662 |
| Morbank Konsern | 2020 | 2021 | (mill. kr) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|
| IT-kostnader | 359 | 334 | 246 | 265 | |
| Porto og verditransport | 14 | 19 | 15 | 10 | |
| Markedsføring | 77 | 73 | 52 | 53 | |
| Av- og nedskrivninger (note 31 , 32 , og 33 ) | 189 | 164 | 102 | 95 | |
| Driftskostnader faste eiendommer | 57 | 62 | 150 | 143 | |
| Kjøpte tjenester | 224 | 217 | 140 | 134 | |
| Andre driftskostnader | 190 | 186 | 744 | 745 | |
| Sum andre driftskostnader | 1.111 | 1.054 | - | - |
| Godtgjørelse til revisor (i 1000 kroner) | 2021 | 2020 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 1.580 | 2.313 | 706 | 409 | |
| Andre attestasjonstjenester | 575 | 843 | - | - | |
| Skatterådgivning | - | 91 | 556 | 301 | |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | 1.221 | 940 | 2.085 | 1.467 | |
| Sum inklusive merverdiavgift | 3.376 | 4.187 | - | - |
Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon og uførepensjon etter nærmere bestemte regler. Konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning sikrer de fleste ansatte en pensjon på 68 prosent av sluttlønn opptil 12 G. Ytelsesordningen er lukket for nye medlemmer. I tillegg ble det i styremøte i oktober 2016 besluttet at ansatte som var igjen i den sikrede ytelsesbaserte pensjonsavtalen må gå over til innskuddsbasert pensjonsordning fra første januar 2017. Ved overgang til innskuddsbasert pensjonsordning fikk ansatte som var med i ytelsesordningen fripolise på opptjente rettigheter fra ytelsesordningen. Endringen har medført reduksjon i pensjonsforpliktelsen. Dette ble behandlet som en avviklingsgevinst og reduserte pensjonskostnaden i 2016. Fripoliser forvaltes av pensjonskassen som fra første januar 2017 er en fripolisekasse. Det er opprettet en rammeavtale mellom SpareBank 1 SMN og pensjonskassen som blant annet omhandler finansiering, kapitalforvaltning mv. På grunn av ansvaret SpareBank 1 SMN fremdeles har, vil fremtidig forpliktelse måtte innarbeides i regnskapet. Ved utgangen av 2021 er ordningen overfinansiert med 54 millioner. Styret i pensjonskassen skal være sammensatt av representanter fra konsernet og deltakere i pensjonsordningene i henhold til vedtektene i pensjonskassen. I tillegg til pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom pensjonskassen, har konsernet udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i de kollektive ordningene. Forpliktelsene gjelder personer som ikke er innmeldt i pensjonskassen, tilleggspensjoner utover 12 G, ordinære førtidspensjoner og førtidspensjoner etter AFP (Avtalefestet pensjon). For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 20 personalkostnader.
| Økonomiske forutsetninger | 2021 | Kostnader | Forpliktelser | 2020 | Kostnader | Forpliktelser |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 1,5 % | 1,5 % | 2,3 % | 1,5 % | ||
| Forventet avkastning på midlene | 1,5 % | 1,5 % | 2,3 % | 1,5 % | ||
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 2,00 % | 2,25 % | 2,00 % | 2,00 % | ||
| Forventet G-regulering | 2,00 % | 2,25 % | 2,00 % | 2,00 % | ||
| Forventet pensjonsregulering | 0%/2,0% | 0%/2,0% | 0%/2,0% | 0%/2,0% | ||
| Arbeidsgiveravgift | 19,1 % | 19,1 % | 19,1 % | 19,1 % | ||
| Forventet frivillig avgang før/etter 50 år | 2/0 % | 2/0 % | 2/0 % | 2/0 % | ||
| Forventet AFP-uttak fra 62/64 år | 25/50 % | 25/50 % | 25/50 % | 25/50 % | ||
| Dødelighetstabell | K2013BE | |||||
| Uførhet | IR73 |
| Morbank Konsern | 2020 | 2021 | (mill kr) | 1.1 2021 | 1.1 2020 |
|---|---|---|---|---|---|
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen | -135 | -104 | |||
| Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 640 | 608 | 608 | 640 | |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | -743 | -743 | -743 | -743 | |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen før arbeidsgiveravgift | -104 | -135 | -135 | -104 | |
| Arbeidsgiveravgift | 2 | 3 | 3 | 2 | |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arbeidsgiveravgift | -132 | -102 | -102 | -132 |
| Konsern | 2021 | 2020 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger | 631 | 8 | 640 | 595 | 13 | 608 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | -743 | - | -743 | -743 | - | -743 |
| Korrigering mot EK IB | - | - | - | - | - | - |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen før arbeidsgiveravgift | -112 | 8 | -104 | -148 | 13 | -135 |
| Arbeidsgiveravgift | - | 2 | 2 | - | 3 | 3 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arbeidsgiveravg. | -112 | 10 | -102 | -148 | 16 | -132 |
| Periodens pensjonskostnad | 2021 | 2020 | ||
|---|---|---|---|---|
| Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Netto renteinntekt | -3 | -2 | -2 | -3 |
| Netto ytelsesbasert pensjonskostnad uten arbeidsgiveravg. | -3 | -1 | -1 | -3 |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad | -3 | -1 | -1 | -3 |
| Avtalefestet pensjon, ny ordning | 8 | 8 | 14 | 12 |
| Innskuddsbasert pensjonskostnad | 51 | 54 | 102 | 96 |
| Periodens pensjonskostnad | 56 | 60 | 115 | 105 |
| 2021 | 2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Usikret | Sikret | Sum | Usikret | Sikret | Sum | |
| Endring diskonteringsrente | -0 | -9 | -9 | 1 | 74 | 75 |
| Endring i andre økonomiske forutsetningene | - | - | - | - | - | - |
| Endring i dødelighetstabell | - | - | - | - | - | - |
| Endring i andre demografiske forutsetninger | - | - | - | - | - | - |
| Endring i andre forhold DBO | -2 | 33 | 32 | -7 | -18 | -25 |
| Endring i andre forhold pensjonsmidler | - | 27 | 27 | - | -16 | -16 |
| Aktuarielle tap (gevinst) i perioden | -2 | 51 | 49 | -6 | 40 | 34 |
| Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen | 2021 | 2020 | ||
|---|---|---|---|---|
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 | -96 | -132 | -132 | -96 |
| Actuarmessige tap og gevinster gjennom året | 49 | 34 | 34 | 49 |
| Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad inkl curtailment /settlement | -3 | -1 | -1 | -3 |
| Utbetalinger over drift | -1 | -1 | -1 | -102 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 | -49 | -102 | -102 | -49 |
| Finansiell status 31.12 | 2021 | 2020 | ||
|---|---|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelse | 645 | 640 | 640 | 645 |
| Verdi av pensjonsmidler | -701 | -743 | -743 | -701 |
| Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift | -56 | -104 | -104 | -56 |
| Arbeidsgiveravgift | 1 | 2 | 2 | 1 |
| Netto pensjonsforpliktelse etter arbeidsgiveravgift * | -54 | -102 | -102 | -54 |
| Konsern | 2021 | 2020 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Pensjonsforpliktelse | 639 | 7 | 645 | 631 | 8 | 640 |
| Verdi av pensjonsmidler | -701 | - | -701 | -743 | - | -743 |
| Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift | -62 | 7 | -56 | -112 | 8 | -104 |
| Arbeidsgiveravgift | - | 1 | 1 | 0 | 2 | 2 |
| Netto pensjonsforpliktelse etter arbeidsgiveravgift | -62 | 8 | -54 | -112 | 10 | -102 |
| IB pensjonsforpliktelser (PBO) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 640 | 608 |
| Utbetaling/utløsning fra ordning | 0 | 0 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | -27 | -27 |
| Planendring/ avkortning | 9 | 14 |
| Aktuariell tap/(gevinst) | - | - |
| UB pensjonsforpliktelser (PBO) | 23 | 45 |
| IB pensjonsmidler | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Innbetalinger | 743 | 743 |
| Utbetalinger/utløsning fra fond | 1 | 1 |
| Forventet avkastning | -27 | -27 |
| Planendring/ avkortning | 11 | 17 |
| Aktuarielle endringer | 0 | 0 |
| UB markedsverdi av pensjonsmidler | -27 | 10 |
| + 1 %-poeng diskonteringsrente | - 1 %-poeng diskonteringsrent e | + 1 %-poeng lønnsjusterin g | - 1 %-poeng lønnsjusterin g | + 1 %-poeng pensjonsregulerin g | |
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | |||||
| Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Endring i pensjonsforpliktelse | -89 | 110 | 0 | 0 | 111 |
| 2020 | |||||
| Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Endring i pensjonsforpliktelse | -93 | 117 | 1 | -1 | 116 |
| Medlemmer | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Antall personer som er med i pensjonsordningen | 728 | 740 |
| herav aktive | 220 | 233 |
| herav pensjonister og uføre | 508 | 507 |
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Omløpsobligasjoner | 38 % | 40 % |
| Anleggsobligasjoner | 5 % | 5 % |
| ```Pengemarked 21 % 18 % | ||
| Aksjer 29 % 28 % | ||
| Eiendom 7 % 7 % | ||
| Annet 0 % 1 % | ||
| Årsrapport 2021 Side 144 av 234 | ||
| Sum 100 % 100 % |
Pensjonsordningen er plassert i egen pensjonskasse, som har en langsiktig horisont på forvaltning av kapitalen. Pensjonskassen søker å oppnå en høyest mulig avkastning ved å sette sammen en investeringsportefølje som gir den maksimale risikojusterte avkastningen. Pensjonskassen søker å spre plasseringene på ulike utstedere og aktivaklasser for å redusere den selskaps- og markedspesifikke risikoen. Porteføljen er således sammensatt av aksjeinvesteringer i norske og utenlandske aksjer. Obligasjonsporteføljen er i all hovedsak plassert i norske obligasjoner. Bankinnskudd er plassert norske banker.
Årsrapport 2021 Side 145 av 234
| Morbank (mill. kr) | Konsern 2020 | Konsern 2021 | |
|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 1.629 | 2.760 | 3.501 |
| +/- permanente forskjeller | -436 | -689 | -691 |
| +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon | 161 | 45 | 99 |
| + underskudd til fremføring | - | - | -307 |
| Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 1.355 | 2.116 | 2.603 |
| Herav betalbar skatt | 339 | 529 | 593 |
| Skatt renter hybridkapital | -14 | -12 | -13 |
| For mye/lite skatt avsatt tidligere år | -3 | -4 | 3 |
| Sum betalbar skatt i balansen | 322 | 513 | 583 |
| Betalbar skatt av årets overskudd | 593 | 422 | -40 |
| +/- endring i utsatt skatt | 29 | -8 | -14 |
| Skatt renter hybridkapital | -13 | -14 | 284 |
| Årets skattekostnad | 609 | 400 | 17 |
| Endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt | -14 | -1 | 6 |
| Resultatført utsatt skatt | 29 | -8 | -13 |
| Utsatt skatt ført mot egenkapital | - | - | -3 |
| Korrigering betalbar skatt/utsatt skatt tidligere år * | -3 | - | -8 |
| Sum endring i netto forpliktelse ved utsatt skatt | 13 | -16 | 11 |
| Sammensetning av balanseført utsatt skatt | 2020 | 2021 |
|---|---|---|
| Midlertidige forskjeller på: | ||
| - Driftsmidler | 25 | 14 |
| - Leasingobjekter | 257 | 321 |
| - Netto pensjonsforpliktelse | 56 | 104 |
| - Verdipapirer | 52 | 45 |
| - Sikringsinstrumenter | 154 | 604 |
| - Andre midlertidige forskjeller | 3 | 5 |
| Sum skatteøkende midlertidige forskjeller | 546 | 1.093 |
| Utsatt skatt | 136 | 273 |
| Midlertidige forskjeller på: | ||
| - Driftsmidler | -17 | -12 |
| - Netto pensjonsforpliktelse | -2 | - |
| - Verdipapirer | -83 | -1 |
| - Sikringsinstrumenter | -136 | -617 |
| - Andre midlertidige forskjeller | -135 | -181 |
| - Fremførbart underskudd | -306 | -470 |
| Sum skattereduserende midlertidige forskjeller | -685 | -1.294 |
| Utsatt skattefordel | -170 | -320 |
| Netto utsatt skatt (+)/skattefordel (-) | -34 | -47 |
Tabellen ovenfor består av midlertidige forskjeller fra alle konsoliderte selskaper vist brutto. På selskapsnivå er skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller nettoført. På konsernivå bruttoføres dette i samsvar med IAS 12 ved at hvert selskap presenteres separat ved beregning av konsernets skattefordel og utsatt skatt:
Årsrapport 2021 Side 146 av 234
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Skattefordel balanseført 31.12 | 90 | 129 |
| Utsatt skatt balanseført 31.12 | -56 | -81 |
| Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt | 2020 | 2021 |
|---|---|---|
| 25 % av resultat før skatt | 880 | 546 |
| Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) * | -109 | -172 |
| Skatteeffekt av poster ført direkte mot egenkapital | -236 | -124 |
| For lite avsatt skatt i fjor | -14 | - |
| Endring i ikke innregnede skattefordeler | 0 | -0 |
| Resultatført periodeskatt | 284 | 518 |
| 609 | 400 | |
| Effektiv skattesats i % | 17 % | 19 % |
Årsrapport 2021 Side 147 av 234
Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Øremerket
Holdt for
31.12.2021 (mill. kr)
virkelig verdi
Obligatorisk omsetning
Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader
Finansielle instrumenter målt til amortisert kost
Total
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
-
-
-
-
1.252
1.252
-
4.704
4.704
Utlån til og fordringer på kunder
4.198
-
-
83.055
58.637
145.890
670
1.984
-
-
2.654
30.762
Derivater
353
-
2.871
-
-
3.224
-
186
186
-
300
300
SUM FINANSIELLE EIENDELER
4.551
31.432
4.855
83.055
65.081
188.974
Forpliktelser
Gjeld til kredittinstitusjoner
-
-
-
-
15.063
15.063
-
111.286
111.286
-
40.332
40.332
Derivater
511
-
3.398
-
-
3.909
-
1.796
1.796
-
31
-
-
31
-
476
476
-
351
351
SUM FINANSIELLE FORPLIKTELSER
511
-
3.429
-
169.304
173.244
Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
31.12.20 (mill. kr)
Øremerket
virkelig verdi
Obligatorisk
omsetning
Holdt for
Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader
Finansielle insrumenter mål til amortisert kost
Total
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
-
-
-
-
2.764
2.764
-
5.091
5.091
Utlån til og fordringer på kunder
4.285
-
-
74.761
54.086
133.131
438
1.928
-
-
2.366
26.606
Derivater
921
-
6.305
-
-
7.226
-
185
185
Sum finansielle eiendeler
4.285
27.045
9.153
74.761
62.804
178.048
Forpliktelser
Gjeld til kredittinstitusjoner
-
-
-
-
15.094
15.094
-
97.529
97.529
-
41.920
41.920
Derivater
48
-
7.131
-
-
7.179
-
1.795
1.795
-
479
479
-
568
568
Sum finansielle forpliktelser
48
-
7.131
-
157.385
164.564
Årsrapport 2021 Side 148 av 234
Finansielle instrumenter til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og statskasseveksler.
Nivå 2 består av instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, og som også inkluderer noterte priser i ikke aktive markeder.
Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2 benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2021:
| Eiendeler (mill. kr) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 4 | 3.221 | - | 3.224 |
| - Obligasjoner og sertifikater | 2.377 | 28.385 | - | 30.762 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 1.984 | 106 | 564 | 2.654 |
| - Fastrentelån og ansvarlig lån | - | - | 4.198 | 4.198 |
| Finansielle eiendeler virkelig verdi over utvidet resultat | ||||
| - Utlån til kunder | - | - | 83.055 | 83.055 |
| Sum eiendeler | 4.364 | 31.712 | 87.817 | 123.893 |
| Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 0 | 3.909 | - | 3.909 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 31 | - | - | 31 |
| Sum forpliktelser | 31 | 3.909 | - | 3.940 |
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2020:
| Eiendeler (mill. kr) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 1 | 7.225 | - | 7.226 |
| - Obligasjoner og sertifikater | 4.865 | 21.741 | - | 26.606 |
| - Egenkapitalinstrumenter | 1.928 | 6 | 432 | 2.366 |
| - Fastrentelån og ansvarlig lån | - | 43 | 4.242 | 4.285 |
| Finansielle eiendeler virkelig verdi over utvidet resultat | ||||
| - Utlån til kunder | - | - | 74.761 | 74.761 |
| Sum eiendeler | 6.793 | 29.015 | 79.435 | 115.244 |
| Forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 2 | 7.177 | - | 7.179 |
| - Egenkapitalinstrumenter | - | - | - | - |
| Sum forpliktelser | 2 | 7.177 | - | 7.179 |
Årsrapport 2021 Side 149 av 234
Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31. desember 2021:
| (mill. kr) | Egenkapital- instrumenter til virkelig verdi over resultatet | Fastrentelån | Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Inngående balanse | 1.1 | 432 | 4.242 | 74.761 |
| Tilgang | 26 | 1.201 | 40.891 | 42.118 |
| Fraregning | -12 | -1.150 | -32.615 | -33.778 |
| Nedskrivning forventet tap på utlån | - | - | 19 | 19 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter | 118 | -95 | -1 | 22 |
| Utgående balanse 31.12 | 563 | 4.198 | 83.055 | 87.817 |
Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 per 31. desember 2020:
| (mill. kr) | Egenkapital- instrumenter til virkelig verdi over resultatet | Fastrentelån | Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Inngående balanse | 1.1 | 405 | 4.636 | 71.336 |
| Tilgang | 48 | 731 | 47.183 | 47.962 |
| Fraregning | -14 | -1.206 | -43.754 | -44.973 |
| Nedskrivning forventet tap på utlån | - | - | -13 | -13 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter | -7 | 81 | 9 | 83 |
| Utgående balanse 31.12 | 432 | 4.242 | 74.761 | 79.435 |
Verdsettelsesmetodene som benyttes er tilpasset til hvert finansielle instrument, og har som formål å benytte mest mulig av informasjonen som er tilgjengelig i markedet.# Metode for verdsettelse av finansielle instrumenter
Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte rentestrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Ved beregning av sensitivitet, er diskonteringsfaktor økt med 10 punkter.
Boliglån med flytende rente klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over totalresultat blir verdsatt basert på pålydende saldo og forventet tap. Utlån uten vesentlig kredittrisikoforverring etter første gangs balanseføring har estimert virkelig verdi lik pålydende saldo. For utlån med en vesentlig økning i kredittrisiko etter innvilgelse eller objektive bevis for tap, beregnes forventet tap over instrumentenes levetid på linje med tapsnedskriving av utlån til amortisert kost. Estimert virkelig verdi settes lik saldo fratrukket beregnet forventet livstidstap. Dersom man dobler worst case scenarioets sannsynlighet i tapsmodellen, medfører det en reduksjon i virkelig verdi på 7 millioner kroner.
Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenlignbare papirer.
Aksjer som er klassifisert i nivå 3 omfatter i det vesentligste investeringer i unoterte aksjer. Disse omfatter blant annet 477 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer gjennom selskapet SMN Invest. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger.
Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på observerbare rentekurver. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoveddelen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutvikingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet.
| Balanseført verdi | Effekt av mulige alternative forutsetninger | |
|---|---|---|
| Fastrentelån | 4.246 | -12 |
| Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultatet * | 559 | |
| Utlån til virkelig verdi over totalresultatet | 83.055 | -7 |
*) Som beskrevet over er ikke informasjon for å foreta alternative beregninger tilgjengelig
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi regnskapsføres enten til amortisert kost eller er i sikringsrelasjon. For nærmere beskrivelse se note 2 Regnskapsprinsipper.
Amortisert kost innebærer verdsetting av balanseposter etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, justert for nedskrivninger. Amortisert kost vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurderinger av de samme finansielle instrumentene. Dette kan bl.a skyldes ulik oppfatning av markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav.
Hvilke metoder som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter som er vurdert til amortisert kost beskrives nedenfor:
P.T. prisede utlån er utsatt for konkurranse i markedet. Dette tilsier at mulige merverdier i porteføljen ikke vil bli opprettholdt over lengre tid. Virkelig verdi av p.t.-prisede utlån er derfor satt til amortisert kost. Effekten av endringer i kredittkvaliteten i porteføljen hensyntas gjennom modellmessige nedskrivninger, og gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi i den delen av porteføljen hvor det ikke er foretatt individuelle nedskrivninger. Individuelle nedskrivninger fastsettes gjennom en vurdering av fremtidig kontantstrøm, neddiskontert med effektiv rente. Nedskrevet verdi gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi av disse utlånene.
For utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, estimeres virkelig verdi til å samsvare med amortisert kost.
Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig.
| 31.12.21 | 31.12.20 | |
|---|---|---|
| Bokført verdi | Virkelig verdi | |
| Eiendeler | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 13.190 | 13.190 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 48.434 | 48.525 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 152 | 152 |
| Fordringer verdipapirer | 20 | 20 |
| Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 61.796 | 61.887 |
| Forpliktelser | ||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 14.340 | 14.340 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 112.028 | 112.028 |
| Verdipapirgjeld til amortisert kost | 8.871 | 8.870 |
| Verdipapirgjeld, sikring | 31.461 | 31.460 |
| Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 1.753 | 1.752 |
| Ansvarlig lånekapital, sikring | - | - |
| Leieforpliktelse | 262 | 262 |
| Gjeld verdipapirer | 157 | 157 |
| Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 168.871 | 168.870 |
\1) Virkelig verdi fastsettes etter ulike metoder innenfor tre nivåer. Se note 25 vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter for nærmere definisjon av nivåene
| 31.12.21 | 31.12.20 | |
|---|---|---|
| Bokført verdi | Virkelig verdi | |
| Eiendeler | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 4.704 | 4.704 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 58.637 | 58.744 |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 186 | 186 |
| Fordringer verdipapirer | 300 | 300 |
| Sum finansielle eiendeler til amortisert kost | 63.828 | 63.935 |
| Forpliktelser | ||
| Innskudd fra kredittinstitusjoner | 15.063 | 15.063 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 111.286 | 111.286 |
| Verdipapirgjeld til amortisert kost | 8.871 | 8.870 |
| Verdipapirgjeld, sikring | 31.461 | 31.460 |
| Ansvarlig lånekapital til amortisert kost | 1.796 | 1.796 |
| Ansvarlig lånekapital, sikring | - | - |
| Leieforpliktelser | 476 | 476 |
| Gjeld verdipapirer | 351 | 351 |
| Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost | 169.304 | 169.302 |
Sertifikater og obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultatet per 31. desember 2021.
| 31.12.20 | 31.12.21 | |
|---|---|---|
| Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor (mill. kr) | ||
| Stat | 2.460 | 2.723 |
| Pålydende verdi | 2.723 | 2.460 |
| Bokført verdi | 4.838 | 5.237 |
| Annen offentlig utsteder | 5.237 | 4.838 |
| Pålydende verdi | 10.898 | 7.764 |
| Bokført verdi | 10.975 | 13.590 |
| Finansielle foretak | 13.590 | 12.776 |
| Pålydende verdi | 13.982 | 13.830 |
| Bokført verdi | 13.830 | 13.904 |
| Ikke-finansielle foretak | 80 | 10 |
| Pålydende verdi | 22 | 619 |
| Bokført verdi | 23.698 | 26.477 |
| Sum rentepapirer, pålydende verdi | 26.477 | 23.621 |
| Påløpte renter | 78 | 100 |
| Sum rentepapirer, bokført verdi | 30.762 | 26.606 |
| 31.12.20 | 31.12.21 | |
|---|---|---|
| Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor (mill. kr) | ||
| Stat | 2.460 | 2.723 |
| Pålydende verdi | 2.723 | 2.460 |
| Bokført verdi | 4.838 | 5.237 |
| Annen offentlig utsteder | 5.237 | 4.838 |
| Pålydende verdi | 10.898 | 7.764 |
| Bokført verdi | 10.975 | 13.590 |
| Finansielle foretak | 13.590 | 12.776 |
| Pålydende verdi | 13.982 | 13.830 |
| Bokført verdi | 13.830 | 13.904 |
| Ikke-finansielle foretak | 80 | 10 |
| Pålydende verdi | 22 | 619 |
| Bokført verdi | 23.698 | 26.477 |
| Sum rentepapirer, pålydende verdi | 26.477 | 23.621 |
| Påløpte renter | 78 | 100 |
| Sum rentepapirer, bokført verdi | 30.762 | 26.606 |
Alle derivater blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Gevinster blir ført som eiendeler og tap ført som gjeld for alle rentederivater. Dette gjelder både derivater benyttet til sikringsformål og holdt for handelsformål. Banken benytter seg ikke av kontantstrømsikring. Kontraktssum viser absoluttverdier for alle kontrakter. For beskrivelse av motpartsrisiko og markedsrisiko se beskrivelse i note 6 risikoforhold. Ytterligere detaljer vedrørende markedsrisiko knyttet til renterisiko se note 14, og for markedsrisiko knyttet til valutaeksponering se note 15.
Banken har etablert sikringsbokføring for å oppnå en regnskapsmessig behandling som reflekterer hvordan renterisiko og valutarisiko styres for større langsiktige innlån. Sikringsobjektene består utelukkende av gjeld stiftet ved utstedelse av finansielle instrumenter og gjennomføres ihht IFRS 9 ved en virkelig verdisikring. For de gjeldsinstrumenter som inngår i sikringsporteføljen inngås separate rente og /eller valutaswapper med tilsvarende hovedstol og forfallstruktur. Ineffektivitet kan likevel oppstå som følge av tilfeldige markedsvariasjoner i evalueringen av objekt og instrument. Sikringsinstrumentene (rente- og valutaswapper) regnskapsføres til virkelig verdi, mens sikringsobjektene blir bokført til virkelig verdi for de risikoene som sikres (rente og valuta). Sikringsineffektivitet, definert som forskjell mellom verdiregulering av sikringsinstrumenter sammenlignet med verdiregulering av de sikrede risikoer i objektene, resultatføres løpende i resultatregnskapet.# Årsrapport 2021
| Morbank Konsern | 31.12.20 | 31.12.21 | Aksjer og andeler (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|---|---|---|
| 234 | 217 | Til virkelig verdi over resultat | 2.547 | 2.360 | |
| 131 | 130 | Børsnoterte | 162 | 165 | |
| 103 | 86 | Unoterte | 564 | 432 | |
| Sparebank 1 Markets' tradingaktivitet | 1.821 | 1.762 | |||
| 234 | 217 | Sum aksjer og andeler | 2.547 | 2.360 | |
| Fondsobligasjoner | 95 | ||||
| 95 | Børsnoterte | 95 | |||
| 85 | 90 | Unoterte | 12 | 6 | |
| 185 | Sum fondsobligasjoner | 106 | 6 | ||
| Virksomhet holdt for salg - herav aksjer | 82 | 98 | |||
| 82 | 98 | Unoterte | 59 | 41 | |
| 59 | 41 | Sum aksjer holdt for salg (se note 39) | 82 | 98 | |
| 131 | 225 | Sum børsnoterte selskaper | 257 | 165 | |
| Sum unoterte selskaper | 634 | 479 |
| Børsnoterte selskap | Eierandel over 10% | Vår beholdning (antall) | Ansk. kost (1.000 kr) | Markedsverdi/ bokført verdi (1.000 kr) |
|---|---|---|---|---|
| Solstad Farstad, A-aksjer | 46.344 | 151 | 253 | |
| Visa Inc. C-aksjer | 63.536 | 6.750 | 120.960 | |
| Sum børsnoterte aksjer | 6.901 | 121.213 | ||
| SpareBank 1 Nordvest | 69.423 | 7.455 | 9.164 | |
| Sum børsnoterte finansinstitusjoner | 7.455 | 9.164 | ||
| Unoterte selskap | ||||
| VN Norge AS | 26.373.402.000 | 37.338 | 24.416 | |
| Eksportfinans | 1.857 | 12.888 | 35.723 | |
| Visa C preferanseaksje | 1.298 | 5.215 | 14.877 | |
| Molde Kunnskapspark AS | 2.000 | 2.030 | 2.083 | |
| Sparebankmateriell AS Spama | 2.305 | 1.563 | ||
| Swift eur | 44 | 855 | 1.503 | |
| Øvrige selskap | 1.039 | 941 | ||
| Sum ikke børsnoterte aksjer og andeler | 59.365 | 81.107 | ||
| SpareBank 1 Søre Sunnmøre | 48.070 | 4.999 | 5.071 | |
| Sum ikke børsnoterte finansinstitusjoner | 4.999 | 5.071 | ||
| SpareBank 1 Gruppen | 48.750 | 48.449 | ||
| Jæren Sparebank | 6.614 | 6.606 | ||
| BN Bank | 5.429 | 5.427 | ||
| Andebu Sparebank | 4.615 | 4.582 | ||
| Sogn Sparebank | 3.090 | 3.065 | ||
| Landkreditt Bank | 3.046 | 3.044 | ||
| Bien Sparebank | 3.041 | 3.035 | ||
| OBOS-banken | 3.023 | 3.020 | ||
| Totens Sparebank | 2.079 | 2.055 | ||
| Nidaros Sparebank | 2.063 | 2.040 | ||
| Sparebanken Vest | 2.022 | 2.015 | ||
| Øvrige | 11.442 | 11.343 |
| Sum børsnoterte fondsobligasjoner | 216.614 | 477.503 | |
|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 77.496 | 78.604 | |
| Åfjord Sparebank | 11.803 | 11.738 | |
| Sum ikke børsnoterte fondsobligasjoner | 89.299 | 90.342 | |
| Sum aksjer, egenkapitalbevis og fondsobligasjoner morbank | 263.233 | 401.579 |
| Børsnoterte selskap | Eierandel over 10% | Vår beholdning (antall) | Ansk. kost (1.000 kr) | Markedsverdi/ bokført verdi (1.000 kr) |
|---|---|---|---|---|
| Okea | 1.071.368 | 20.920 | 27.106 | |
| Havila | 1.190.813 | 12.940 | 4.930 | |
| Sum børsnoterte aksjer | 33.860 | 32.036 | ||
| Unoterte selskap | ||||
| SIGNORD | 17,0 % | 955.039 | 34.745 | 186.233 |
| Salvesen & Thams | 27.564 | 45.733 | 115.493 | |
| Crayo Nano | 1.140.683 | 12.586 | 31.939 | |
| Novelda | 19.980 | 7.163 | 15.984 | |
| Sintef Venture IV | 18.101 | 13.195 | 13.251 | |
| Sonoclear | 12,4 % | 1.282.982 | 5.468 | 12.830 |
| Proventure Seed II | 15.848.705 | 13.190 | 11.026 | |
| Norsk Innovasjonskapital III | 600 | 7.950 | 10.147 | |
| Proventure Seed III | 10,7 % | 11.541.177 | 9.810 | 9.810 |
| Sintef Venture V | 9.000 | 9.949 | 8.740 | |
| Signord Klasse E | 46.476 | 4.704 | 6.646 | |
| Vectron Biosolutions | 220.000 | 6.000 | 6.600 | |
| Way | 545.530 | 5.202 | 6.437 | |
| Novela Kapital | 300.000 | 6.240 | 6.240 | |
| Numascale | 4.530.117 | 7.620 | 5.889 | |
| Happybites | 15.412 | 1.746 | 5.533 | |
| Øvrige selskap | 25.311 | 24.705 | ||
| Sum ikke børsnotere aksjer og andeler | 216.614 | 477.503 | ||
| Beholdning av aksjer som ledd i Sparebank 1 Markets' tradingaktivitet * | 1.846.486 | 1.821.343 | ||
| Eliminering av fondsobligasjon SpareBank 1 Finans Midt-Norge | -77.496 | -78.604 | ||
| Sum aksjer, egenkapitalbevis og fondsobligasjoner konsern | 2.282.697 | 2.653.857 |
* Denne beholdningen er knyttet til terminhandel som utøves i SpareBank 1 Markets. Disse eksponeringene representerer ingen aksjekursrisiko for SpareBank 1 Markets eller for SpareBank 1 SMN. Det er kjøper av aksjeterminene som i sin helhet har kursrisikoen på de underliggende aksjene. Kundene stiller i tillegg sikkerhet i form av kontanter, og det foretas daglig marginering mot kundene for å sikre at det ikke oppstår åpen kredittrisiko i forbindelse med terminhandelen.
| 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | Konsern | Totalt | ||||
| Goodwill | Andre imm. | Totalt | Goodwill | Andre imm. | Totalt | |
| (mill.kr) | eiendeler | eiendeler | ||||
| Anskaffelseskost 1.1. | 1.179 | 790 | 389 | 32 | - | 32 |
| Tilgang | 89 | 52 | 36 | -233 | - | -233 |
| Avgang | -251 | - | -251 | - | - | - |
| Tilgang datter | - | - | - | 24 | 447 | 470 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 1.017 | 842 | 175 | 156 | - | 156 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 274 | 34 | 241 | 23 | - | 23 |
| Årets avskrivning | 32 | - | 32 | -0 | - | -0 |
| Årets nedskrivning | 31 | - | 31 | -166 | - | -166 |
| Avgang | -173 | - | -173 | - | - | - |
| Tilgang datter | - | - | - | 13 | - | 13 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 164 | 34 | 130 | 11 | 447 | 458 |
| Balanseført verdi 31.12 | 853 | 808 | 45 | 20 |
| 2020 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | Konsern | Totalt | ||||
| Goodwill | Andre imm. | Totalt | Goodwill | Andre imm. | Totalt | |
| (mill.kr) | eiendeler | eiendeler | ||||
| Anskaffelseskost 1.1. | 1.106 | 767 | 338 | 32 | - | 32 |
| Tilgang | 76 | 22 | 54 | -1 | - | -1 |
| Avgang | -6 | - | -6 | - | - | - |
| Tilgang datter | 3 | - | 3 | 225 | 447 | 671 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 1.179 | 790 | 389 | 128 | - | 128 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 01.01 | 233 | 34 | 199 | 28 | - | 28 |
| Årets avskrivning | 44 | - | 44 | 0 | 0 | 0 |
| Årets nedskrivning | 0 | - | 0 | -1 | - | -1 |
| Avgang | -5 | - | -5 | - | - | - |
| Tilgang datter | 3 | - | 3 | 156 | - | 156 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 274 | 34 | 241 | 69 | 447 | 515 |
| Balanseført verdi 31.12 | 905 | 756 | 149 |
| 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | Konsern | Totalt | ||||
| Bygg, tomter | Maskiner, | Totalt | Maskiner, | Byggm | ||
| og annen | inventar og | inventar og | tomter & | |||
| fast eiendom | transportmidl | transportmidl | annen | |||
| e | e | fast eiend. | ||||
| (mill.kr) | ||||||
| Anskaffelseskost 1.1. | 574 | 260 | 314 | 3 | 39 | 42 |
| Tilgang | 55 | 50 | 5 | -9 | -74 | -83 |
| Avgang | -85 | -75 | -9 | - | - | - |
| Tilgang datter | 1 | 1 | - | 104 | 133 | 237 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 546 | 236 | 310 | 71 | 139 | 210 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 1.1 | 380 | 219 | 160 | 8 | 13 | 20 |
| Årets avskrivning | 32 | 18 | 14 | 0 | -0 | -0 |
| Årets nedskrivning | 1 | 0 | 1 | -5 | -73 | -79 |
| Avgang | -80 | -75 | -5 | - | - | - |
| Tilgang datter | 1 | 1 | - | 73 | 79 | 151 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 334 | 163 | 170 | 31 | 54 | 86 |
| Balanseført verdi 31.12 | 212 | 72 | 139 |
| 2020 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | Konsern | Totalt | ||||
| Bygg, tomter | Maskiner, | Totalt | Maskiner, | Bygg, | ||
| og annen | inventar og | inventar og | tomter & | |||
| fast eiendom | transportmidl | transportmidl | annen | |||
| er | er | fast eiend. | ||||
| (mill.kr) | ||||||
| Anskaffelseskost 1.1. | 580 | 255 | 325 | 3 | 7 | 9 |
| Tilgang | 19 | 11 | 8 | -11 | -5 | -16 |
| Avgang | -28 | -8 | -19 | - | - | - |
| Tilgang datter | 2 | 2 | - | 110 | 168 | 278 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 574 | 260 | 314 | 71 | 128 | 199 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 1.1 | 358 | 204 | 154 | 9 | 14 | 23 |
| Årets avskrivning | 36 | 20 | 16 | -0 | 0 | 0 |
| Årets nedskrivning | 0 | 0 | -0 | -9 | -3 | -12 |
| Avgang | -16 | -7 | -9 | - | - | - |
| Tilgang datter | 2 | 2 | - | 71 | 139 | 210 |
| Akkumulert av- og nedskrivning 31.12 | 380 | 219 | 160 | 39 | 28 | 67 |
| Balanseført verdi 31.12 | 194 | 41 | 153 |
Avskrivning
Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet levetid innenfor følgende rammer:
* Maskiner 3-5 år
* Inventar 5-10 år
* Teknisk anlegg 5-10 år
* Transportmidler 10 år
* Bygg og annen fast eiendom 25 år
Sikkerhetsstillelse
Konsernet har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler med unntak av SpareBank 1 Markets som har sikkerhetsstilt blant annet driftsmidler til DNB i forbindelse med banktjenester tilknyttet verdipapiroppgjøret.
Anskaffelseskost av avskrevne eiendeler
Anskaffelseskost av fullt ut avskrevne eiendeler som fortsatt er i bruk i banken i 2021 utgjør 180 millioner kroner (119 millioner).
Bruttoverdi av anleggsmidler som er midlertidig ute av drift
Konsernet har ikke vesentlige anleggsmidler som midlertidig er ute av drift per 31. desember 2021.
| Morbank Konsern | Bruksretteiendeler | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |
| Anskaffelseskost 1. januar | 392 | 397 | 636 | 581 |
| Tilgang av bruksretteiendeler | 115 | 43 | -2 | 2 |
| Avhendinger | -79 | -5 | 1 | |
| Overføringer og reklassifiseringer | 9 | 13 | 397 | 398 |
| Anskaffelseskost 31. desember | 681 | 636 | 49 | 99 |
| Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar | 166 | 82 | 50 | 53 |
| Avskrivninger | 93 | 84 | -6 | |
| Avhendinger | -38 | -1 | 99 | 146 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember | 221 | 166 | 298 | 253 |
| Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. | 49 | 99 |
| Morbank Konsern | 31.12.20 | 31.12.21 | Konsern | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|---|---|---|
| (mill. kr) | |||||
| Utsatt skattefordel | 90 | 129 | 67 | 84 | |
| Varige driftsmidler | 210 | 194 | 298 | 253 | |
| Bruktsrett eiendom | 460 | 470 | 135 | 152 | |
| Opptjente ikke motatte inntekter | 186 | 185 | 11 | 20 | |
| Fordringer verdipapirer | 300 | 678 | 112 | 62 | |
| Pensjonsmidler | 62 | 112 | 340 | 508 | |
| Andre eiendeler | 752 | 690 | 963 | 1.082 | |
| Sum øvrige eiendeler | 2.062 | 2.457 |
| Morbank Konsern | 31.12.20 | 31.12.21 | Innskudd fra og gjeld til kunder (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|---|---|---|
| Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 74.542 | 84.984 | 84.244 | 73.906 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 23.624 | 27.044 | 27.042 | 23.622 | |
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 98.166 | 112.028 | 111.286 | 97.529 | |
| Gjennomsnittlig rente | 0,5 % | 0,8 % | |||
| 0,8 % | 0,5 % |
Av totale innskudd utgjør fastrenteinnskudd 2,2 prosent (3,4 prosent i 2020).
| Innskudd fordelt på sektor og næring | 31.12.20 | 31.12.21 | Innskudd fordelt på sektor og næring | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|---|---|---|
| Lønnstakere o.l. | 40.600 | 44.589 | 44.589 | 40.600 | |
| Offentlig forvaltning | 12.711 | 16.826 | 16.826 | 12.711 | |
| Jordbruk og skogbruk | 2.269 | 1.958 | 1.958 | 2.269 | |
| Fiske og fangst | 1.210 | 991 | 991 | 1.210 | |
| Havbruk | 1.305 | 1.050 | 1.050 | 1.305 | |
| Industri og bergverk | 1.796 | 2.562 | 2.562 | 1.796 | |
| Bygg, anlegg, kraft og vannforskyning | 3.799 | 5.535 | 5.535 | 3.799 | |
| Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 5.461 | 6.649 | 6.649 | 5.461 | |
| Sjøfart og offshore | 1.182 | 1.006 | 1.006 | 1.182 | |
| Eiendomsdrift | 5.821 | 5.635 | 5.635 | 5.821 | |
| Forretningsmessig tjenesteyting og lignende | 9.286 | 11.469 | 11.469 | 9.286 | |
| Transport og annen tjenesteytende virksomhet | 8.750 | 8.518 | 8.518 | 8.750 | |
| Øvrige sektorer | 3.795 | 4.267 | 4.267 | 3.795 | |
| Sum innskudd fordelt på sektor og næring | 98.166 | 112.028 | 111.286 | 97.529 |
| Innskudd fordelt på geografiske områder | 31.12.20 | 31.12.21 | Innskudd fordelt på geografiske områder | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 64.599 | 73.210 | 72.550 | 64.019 | |
| Møre og Romsdal | 16.450 | 18.396 | 18.396 | 16.450 | |
| Nordland | 801 | 1.446 | 1.446 | 801 | |
| Oslo | 7.212 | 8.989 | 8.908 | 7.155 | |
| Landet for øvrig | 8.393 | 9.247 | 9.247 | 8.393 | |
| Utlandet | 710 | 740 | 740 | 710 | |
| Sum innskudd fordelt på geografiske områder | 98.166 | 112.028 | 111.286 | 97.529 |
| Morbank Konsern | 31.12.20 | 31.12.21 | (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak | 341 | - | - | 341 | |
| Obligasjonsgjeld | 40.580 | 36.824 | 36.824 | 40.580 | |
| Senior non preferred | 999 | 3.508 | 3.508 | 999 | |
| Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 41.920 | 40.332 | 40.332 | 41.920 | |
| Gjennomsnittlig rente sertifikater | 0,3 % | 0,3 % | |||
| 0,3 % | 0,3 % | ||||
| Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld | 0,9 % | 1,0 % | |||
| 1,0 % | 0,9 % | ||||
| Gjennomsnittlig rente senior non perferred | 1,3 % | 1,0 % | |||
| 1,3 % | 10 % |
| Verdipapirgjeld fordelt på forfallstidspunkt 1) 2) | 31.12.20 | 31.12.21 | 31.12.21 | 31.12.20 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 7.278 | - | - | 7.278 | |
| 2022 | 6.395 | 7.162 | 7.162 | 6.395 | |
| 2023 | 9.297 | 9.069 | 9.069 | 9.297 | |
| 2024 | 4.445 | 3.600 | 3.600 | 4.445 | |
| 2025 | 1.251 | 2.750 | 2.750 | 1.251 | |
| 2026 | 9.500 | 9.230 | 9.230 | 9.500 | |
| 2027 | - | 2.000 | 2.000 | - | |
| 2028 | 5.129 | - | - | 5.129 | |
| 2029 | 505 | 500 | 500 | 505 | |
| 2030 | 105 | 100 | 100 | 105 | |
| 2031 | 315 | 299 | 299 | 315 | |
| 2032 | 263 | 249 | 249 | 263 | |
| 2033 | 315 | 299 | 299 | 315 | |
| 2034 | 158 | 149 | 149 | 158 | |
| 2035 | 273 | 259 | 259 | 273 | |
| 2044 | 294 | 279 | 279 | 294 | |
| Valutaagio | 43 | 17 | 17 | 43 | |
| Over og underkurs, markedsverdi strukturerte obligasjoner | -169 | 525 | 525 | -169 | |
| Påløpte renter | 178 | 191 | 191 | 178 | |
| Sum verdipapirgjeld | 41.920 | 40.332 | 40.332 | 42.920 |
1) Forfallstidspunkt er endelig forfall, ikke call-dato
2) Fratrukket egne obligasjoner. Ingen egenbeholdning per 31. desember 2021 (nominell egenbeholdning 126 millioner kroner)
| Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 31.12.20 | 31.12.21 | Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|---|---|---|
| NOK | 15.015 | 15.769 | 15.769 | 15.015 | |
| EUR | 24.257 | 22.871 | 22.871 | 24.257 | |
| Øvrige | 2.647 | 1.692 | 1.692 | 2.647 | |
| Sum verdipapirgjeld | 41.920 | 40.332 | 40.332 | 41.920 |
| 31.12.20 | Emittert | Forfalt/ innløst | Øvrige endringer | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikatgjeld | 341 | - | - | 368 | 28 |
| Obligasjonsgjeld | 36.805 | 5.367 | 6.653 | -1.727 | 39.819 |
| Senior non preferred | 3.500 | 2.500 | - | - | 1.000 |
| Verdijusteringer | -152 | - | - | -721 | 569 |
| Påløpte renter | 178 | - | - | -13 | 191 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 40.332 | 7.867 | 7.021 | -2.434 | 41.920 |
| 31.12.20 | Emittert | Forfalt/ innløst | Øvrige endringer | 31.12.19 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikatgjeld | 341 | - | 368 | - | -28 |
| Obligasjonsgjeld | 39.819 | 7.018 | 10.053 | 1.132 | 41.722 |
| Senior non preferred | 1.000 | 1.000 | - | - | - |
| Verdijusteringer | 569 | - | - | 495 | 74 |
| Påløpte renter | 191 | - | - | -27 | 218 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 41.920 | 8.386 | 10.053 | 1.572 | 42.015 |
| Morbank Konsern | 31.12.20 | 31.12.21 | Annen gjeld og balanseført forpliktelse (mill. kr) | 31.12.21 | 31.12.20 |
|---|---|---|---|---|---|
| Utsatt skatt | 8 | 56 | 81 | 322 | |
| Betalbar skatt | 583 | 408 | 513 | 583 | |
| Formuesskatt | 11 | 12 | 11 | 12 | |
| Tidsavgrensninger | 101 | 120 | 776 | 671 | |
| Avsetninger | 301 | 347 | 347 | 301 | |
| Tapsavsetninger garantier og ubenyttede kreditter | 81 | 78 | 78 | 81 | |
| Pensjonsforpliktelser | 10 | 8 | 8 | 10 | |
| Leieforpliktelse | 303 | 262 | 476 | 479 | |
| Trasseringsgjeld | 74 | 84 | 84 | 74 | |
| Leverandørgjeld | 78 | 92 | 150 | 129 | |
| Gjeld verdipapirer | 13 | 157 | 351 | 568 | |
| Egenkapitalinstrumenter | - | 31 | - | 31 | |
| Annen gjeld | 164 | 185 | 266 | 271 | |
| Sum annen gjeld og balanseført forpliktelse | 1.466 | 1.857 | 3.217 | 3.084 | |
| Andre forpliktelser ikke balanseført | 3.408 | 3.467 | 3.408 | 3.467 | |
| Kredittrammer, trading | 3.484 | 3.585 | - | - | |
| Øvrige forpliktelser | 240 | 113 | 3.408 | 3.467 | |
| Sum andre forpliktelser | 3.723 | 3.698 | 3.723 | 3.698 | |
| Totale forpliktelser | 4.874 | 5.324 | 6.940 | 6.783 |
Pantstillelser SpareBank 1 SMN ble fra 1. mars 2017 i henhold til EMIR pålagt å ha en CSA-avtale med daglig utveksling av marginsikkerhet mv. med alle finansielle motparter som banken handler med hjemhørende (blant annet) i et EU-land. Emir-forordningen regulerer OTC-derivater og innebærer blant annet at SpareBank 1 SMN er pålagt å cleare visse derivattransaksjoner gjennom en sentral motpart (Central counterpart). Dette gjelder hovedsakelig rentederivater i norske kroner og euro. Derivater cleares gjennom London Clearing House som sentral motpart hvor sikkerheten per i dag kun er kontanter. SpareBank 1 SMN er ikke direkte medlem i London Clearing House, men har inngått avtale med Commerzbank og SEB som clearingbroker. Forpliktelsen er presentert brutto i tabellen. SpareBank 1 Markets clearer ordinære aksjehandler utført på Oslo Børs gjennom CCP oppgjør. Selskapet er Direct Clearing Member på SIX X-Clear. Selskapet stiller kontanter som sikkerhet for den daglige margineringen. Clearing av norske børsnoterte derivater skjer hos LCH. SpareBank 1 SMN er registrert som GCM på NASDAQ OMX Clearing AB. Banken tilbyr kunder clearingrepresentasjon knyttet til kundens handel av strøm- og laksederivater på NASDAQ OMX Oslo ASA og Fish Pool ASA. Clearingrepresentasjon innebærer at banken trer inn i kundens sted som motpart overfor NASDAQ OMX Clearing AB og blir forpliktet overfor NASDAQ til å stille marginsikkerhet og å gjennomføre oppgjør av kontrakter og betale gebyrer. Kundene vil for bankens eksponering stille sikkerheter bestående av kontantdepot og/eller pant i eiendeler.
| Morbank Konsern | Kontanter | Verdipapir | Sum | Pantstillelse | Sum | Verdipapir | Kontanter |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.21 | 888 | - | 888 | Pantstillelse | 2.373 | - | 2.373 |
| Tilhørende forpliktelse | 1.918 | - | 1.918 | Tilhørende forpliktelse | 2.746 | - | 2.746 |
| 31.12.20 | 2.386 | - | 2.386 | Pantstillelse | 2.386 | - | 2.386 |
| Tilhørende forpliktelse | 4.512 | - | 4.512 | Tilhørende forpliktelse | 4.512 | - | 4.512 |
Pågående rettstvister Konsernet er ikke part i rettstvister med et økonomisk omfang som vurderes til å ha vesentlig betydning for konsernets økonomiske stilling. Det er ikke foretatt tapsavsetninger per 31. desember 2021.
Konsernet har gjort avsetninger for pensjonsforpliktelser (se note 22), tap på garantier (se note 10), restruktureringskostnader og gavefond. Avsetning for restruktureringskostnader er gjort med bakgrunn i nedbemanningsplan. Avsetning til gavefond er den delen av tidligere års overskudd som skal deles ut til almennyttige formål. Mer om dette under Samfunnsutbytte.
| Morbank/konsern (mill. kr) | Pensjonsforpliktelser | Restruktureringskostnader | Gavefond | Balanseført verdi 1.1.21 |
|---|---|---|---|---|
| 10 | 83 | 217 | ||
| Ekstra avsetninger foretatt i perioden | - | - | 200 | |
| Beløp som er benyttet i perioden | - | - | -50 | -103 |
| Ubenyttede beløp som er reversert i perioden | - | - | - | - |
| Økningen i løpet av perioden i det diskonterte beløpet som oppstår over tid, samt virkningen av eventuelle endringer i diskonteringsrenten | - | - | - | - |
| Andre bevegelser | -2 | - | - | |
| Balanseført verdi 31.12.21 | 8 | 33 | 314 |
| Morbank/konsern (mill. kr) |
|---|
| 31.12.21 |
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | 31.12.20 (mill. kr) | 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.20 | 31.12.21 |
|---|---|---|---|---|
| 2026 SpareBank 1 Finans Midt-Norge 16/26 | 43 | 43 | 150 | 150 |
| 2027 flytende rente NOK (Call 2022) | 150 | 150 | 600 | 600 |
| 2027 flytende rente NOK (Call 2022) | 600 | 600 | 250 | 250 |
| 2028 flytende rente NOK (Call 2023) | 250 | 250 | 500 | 500 |
| 2028 flytende rente NOK (Call 2023) | 500 | 500 | 250 | 205 |
| 2029 flytende rente NOK (Call 2024) | 250 | 250 | 2 | 3 |
| Påløpte renter | 3 | 3 | 1.752 | 1.753 |
| Sum tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | 1.796 | 1.795 | ||
| Gjennomsnittlig rente NOK | 2,4 % | 1,9 % | 1,9 % | 2,4 % |
| 31.12.20 (mill. kr) | 31.12.21 (mill. kr) | 31.12.20 | 31.12.21 | |
|---|---|---|---|---|
| 5/99 SpareBank 1 Finans Midt-Norge flytende rente NOK (Call 2022) | 43 | 43 | 300 | 300 |
| 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | 300 | 300 | 200 | 200 |
| 7/99 fast rente 5,0 % NOK (Call 2025)* ) | 200 | 200 | 300 | 300 |
| 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | 300 | 300 | 200 | 200 |
| 5/99 flytende rente NOK (Call 2023) | 200 | 200 | 250 | 250 |
| 5/99 flytende rente NOK (Call 2024) | 250 | 250 | 1.250 | 1.250 |
| Sum hybridkapital | 1.293 | 1.293 | ||
| Gjennomsnittlig rente NOK | 3,8 % | 4,5 % | 4,5 % | 3,8 % |
| 31.12.21 (mill. kr) | Emittert nominell verdi | Forfalt/ innløst- nominell verdi | Valuta- endringer og over-/ underkurs | 31.12.20 (mill. kr) | |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, NOK | 1.793 | - | - | - | 1.793 |
| Påløpte renter | 3 | - | - | 0 | 3 |
| Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 1.796 | - | - | 0 | 1.795 |
| 31.12.21 (mill. kr) | Emittert nominell verdi | Forfalt/ innløst- nominell verdi | Valuta- endringer og over-/ underkurs | 31.12.20 (mill. kr) | |
|---|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjonslån, NOK | 1.293 | - | - | - | 1.293 |
| Sum hybridkapital | 1.293 | - | - | - | 1.293 |
| 31.12.20 (mill. kr) | Emittert nominell verdi | Forfalt/ innløst- nominell verdi | Valuta- endringer og over-/ underkurs | 31.12.19 (mill. kr) | |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, NOK | 1.793 | - | - | - | 1.793 |
| Fondsobligasjonslån, NOK | - | - | 28 | 7 | -287 |
| Verdijusteringer | - | - | - | -1 | 1 |
| Påløpte renter | 3 | - | - | -7 | 10 |
| Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån | 1.795 | - | 28 | 7 | -8 |
| 31.12.20 (mill. kr) | Emittert nominell verdi | Forfalt/ innløst- nominell verdi | Valuta- endringer og over-/ underkurs | 31.12.19 (mill. kr) | |
|---|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjonslån, NOK | 1.293 | - | - | - | 1.293 |
| Sum hybridkapital | 1.293 | - | - | - | 1.293 |
Datterselskaper, tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og selskaper holdt for salg.
| Eierandel i prosent | Firma | Org.nr | Forretningskontor |
|---|---|---|---|
| Investering i datterselskaper | |||
| 87,0 | EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 936159419 | Trondheim |
| 88,7 | SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 936285066 | Trondheim |
| 100,0 | SpareBank 1 Invest | 990961867 | Trondheim |
| 56,5 | SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 938521549 | Trondheim |
| 100,0 | SpareBank 1 SMN Kvartalet | 990283443 | Trondheim |
| 100,0 | SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 934352718 | Trondheim |
| 100,0 | St. Olavs Plass | 999263380 | Trondheim |
| 100,0 | SpareBank 1 Bilplan | 979945108 | Trondheim |
| 66,7 | SpareBank 1 Markets | 992999101 | Oslo |
| Aksjer eid av datter- og datterdatterselskaper | |||
| 100,0 | GMA Invest | 994469096 | Trondheim |
| 35,3 | Sentrumsgården | 975856828 | Leksvik |
| 37,5 | Aqua Venture | 891165102 | Trondheim |
| 33,6 | Omega-3 Invest | 996814262 | Namsos |
| 23,0 | Tjeldbergodden Utvikling | 979615361 | Aure |
| 35,0 | Grilstad Marina | 991340475 | Trondheim |
| 30,0 | GMN 6 | 994254707 | Trondheim |
| 30,0 | GMN 51 | 996534316 | Trondheim |
| 30,0 | GMN 52 | 996534413 | Trondheim |
| 30,0 | GMN 53 | 996534502 | Trondheim |
| 35,0 | Grilstad N8 AS | 926281070 | Trondheim |
| 100,0 | Brauten Eiendom | 917066221 | Trondheim |
| 100,0 | Mavi XXIX AS | 827074462 | |
| 100,0 | SpareBank 1 Capital Markets New York | ||
| 50,0 | Leksvik Regnskapskontor | 980491064 | Leksvik |
| 33,0 | SpareBank 1 Mobilitet Holding | 927249960 | Hamar |
| Investeringer i felleskontrollert virksomhet | |||
| 19,5 | SpareBank 1 Gruppen | 975966372 | Tromsø |
| 18,0 | SpareBank 1 Utvikling | 986401598 | Oslo |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | |||
| 20,9 | SpareBank 1 Boligkreditt | 988738387 | Stavanger |
| 35,0 | BN Bank | 914864445 | Trondheim |
| 12,8 | SpareBank 1 Næringskreditt | 894111232 | Stavanger |
| 19,2 | SpareBank 1 Kreditt | 975966453 | Trondheim |
| 21,5 | SpareBank 1 Betaling | 919116749 | Oslo |
| 16,9 | SpareBank 1 Gjeldsinformasjon | 924911719 | Oslo |
| 19,9 | SpareBank 1 Forvaltning | 925239690 | Oslo |
| 26,7 | SpareBank 1 Kundepleie | 927467380 | Trondheim |
| Investering i selskaper holdt for salg | |||
| 100,0 | Mavi XV | 890899552 | Trondheim |
| 94,0 | Byscenen Kongensgt 19 | 992237899 | Trondheim |
| 95,0 | Bjerkeløkkja | 998534976 | Oppdal |
Investeringen er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet. Sum kostnader er inkludert skattekostnad. Bokført verdi av datterselskaper i tabellene under er morbankens bokførte verdi. Resultatkolonnen viser selskapets årsresultat.
| Selskapets aksjekapital (1.000 kr) | Antall aksjer | Pålydende verdi (1.000 kr) | Eiendeler | Gjeld | EK | IKE av EK *) | Sum inntekter | Sum kostnader | Resultat | IKE av res *) | Bokført 31.12 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt- Norge | 1.000.000 | 56.300 | 17,8 | 10.372 | 8.893 | 1.479 | 595 | 364 | 179 | 185 | 81 |
| Sum investeringer i kredittinstitusjoner | |||||||||||
| EiendomsMegler 1 Midt- Norge | 105.960 | 4.788 | 22,1 | 436 | 168 | 267 | 35 | 453 | 396 | 58 | 8 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 30.200 | 30.200 | 1,0 | 101 | 16 | 85 | - | 9 | 6 | 3 | - |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 20.349 | 211 | 96,4 | 625 | 198 | 428 | 48 | 522 | 456 | 66 | 8 |
| SpareBank 1 Invest | 457.280 | 914.560 | 0,5 | 717 | 47 | 670 | - | 194 | 6 | 188 | - |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 1.000 | 100 | 10,0 | 36 | 1 | 36 | - | 0 | -1 | 1 | - |
| St. Olavs Plass | 1.000 | 100.000 | 0,0 | 51 | 0 | 51 | - | 2 | 3 | 0 | - |
| SpareBank 1 Bilplan | 5.769 | 41.206 | 0,1 | 8 | 0 | 8 | - | 0 | 0 | 0 | - |
| SpareBank 1 Markets | 529.221 | 2.113.736 | 0,3 | 2.820 | 1.881 | 994 | 313 | 887 | 679 | 208 | 69 |
| Sum investering i andre datterselskaper | |||||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
*)IKE: Ikke-kontrollerende eierinteresser
| Selskapets aksjekapital (1.000 kr) | Antall aksjer | Pålydende verdi (1.000 kr) | Eiendeler | Gjeld | EK | IKE av EK *) | Sum inntekter | Sum kostnader | Resultat | IKE av res *) | Bokført 31.12 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Finans Midt- Norge | 1.000.000 | 56.300 | 17,8 | 10.372 | 8.893 | 1.479 | 595 | 364 | 179 | 185 | 81 |
| Sum investeringer i kredittinstitusjoner | |||||||||||
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 66.611 | 4.788 | 13,9 | 357 | 148 | 210 | 27 | 394 | 354 | 41 | 5 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 30.200 | 30.200 | 1,0 | 117 | 24 | 93 | - | 9 | 5 | 4 | - |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 19.992 | 211 | 94,7 | 592 | 172 | 420 | 48 | 533 | 446 | 86 | 10 |
| SpareBank 1 Invest | 457.280 | 914.560 | 0,5 | 538 | 38 | 500 | - | 4 | -2 | 6 | - |
| SpareBank 1 Bygget Steinkjer | 1.000 | 100 | 10,0 | 38 | 2 | 36 | - | 4 | 3 | 1 | - |
| St. Olavs Plass | 1.000 | 100.000 | 0,0 | 56 | 3 | 53 | - | 6 | 5 | 2 | - |
| SpareBank 1 Bilplan | 5.769 | 41.206 | 0,1 | 9 | 0 | 9 | - | 0 | 1 | 0 | - |
| SpareBank 1 Markets | 529.221 | 2.113.736 | 0,2 | 3.265 | 2.395 | 870 | 290 | 830 | 676 | 154 | 51 |
| Sum investering i andre datterselskaper | |||||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
*) IKE: Ikke-kontrollerende eier-interesser
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er bokført til anskaffelseskost i selskapsregnskapet. Konserntall er presentert etter egenkapitalmetoden.
| Morbank 31.12.20 (mill. kr) | Morbank 31.12.21 (mill. kr) | Konsern 31.12.20 (mill. kr) | Konsern 31.12.21 (mill. kr) | |
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi per 1.1 | 7.324 | 4.525 | 6.467 | 4.933 |
| Tilgang/avgang | -341 | 423 | -228 | 430 |
| Nedskrivning | -15 | -2 | -30 | -12 |
| EK-føringer | - | 25 | - | 30 |
| Resultatandel | 711 | 681 | - | - |
| Utbetalt utbytte | -418 | -272 | - | - |
| Balanseført verdi per 31.12 | 4.590 | 4.933 | 7.324 | 4.525 |
| Tilgang/av gang | EK-endring |
|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | -95 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | -166 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | -375 |
| SpareBank 1 Kredittkort | 17 |
| SpareBank 1 Betaling | 16 |
| BN Bank | - |
| Øvrige selskap | 280 |
| Sum | -228 |
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 366 | 195 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 18 | 19 |
| BN Bank | - | 37 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 20 | 21 |
| SpareBank 1 Kredittkort | 14 | - |
| Sum utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | 418 | 272 |
Tabellene nedenfor inneholder selskaps- eller konsernregnskapstall hundre prosent andel, med unntak av resultatandel som oppgis som SMN-konsernets andel. Badwill og amortiseringseffekter knyttet til oppkjøp er inkludert i resultatandelen. Bokført verdi er konsernverdi i SMN- konsernet.
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Bokført verdi 31.12 | Antall aksjer | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 124.215 | 109.076 | 38.441 | 35.192 | 471 | 2.175 | 420.498 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 258.239 | 245.820 | 155 | 48 | 16 | 2.412 | 16.325.637 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 11.473 | 9.399 | 69 | 24 | 7 | 265 | 2.074.836 |
| SpareBank 1 Kredittkort | 5.855 | 4.826 | 438 | 371 | 13 | 197 | 553.058 |
| SpareBank 1 Betaling | 778 | 3 | - | 69 | -15 | 167 | 4.298.503 |
| BN Bank | 41.875 | 36.859 | 899 | 421 | 164 | 1.678 | 4.943.072 |
| Øvrige selskaper | 49 | 491 | - | - | - | - | - |
| Sum | 705 | 7.384 |
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Bokført verdi 31.12 | Antall aksjer | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SpareBank 1 Gruppen | 108.461 | 93.894 | 24.580 | 23.176 | 534*) | 2.164 | 420.498 |
| SpareBank 1 Boligkreditt | 271.286 | 258.919 | 260 | 92 | 18 | 2.564 | 17.431.133 |
| SpareBank 1 Næringskreditt | 12.000 | 9.911 | 92 | 30 | 18 | 648 | 2.496.504 |
| SpareBank 1 Kredittkort | 5.831 | 4.839 | 438 | 473 | 2 | 173 | 504.277 |
| Sparebank 1 Betaling | 772 | 3 | - | 8.550 | -2 | 165 | 4.012.753 |
| BN Bank | 35.767 | 31.219 | 768 | 441 | 120 | 1.514 | 4.943.072 |
| Øvrige selskaper | -11 | 96 | - | - | - | - | - |
| Sum | 680 | 7.324 |
*) Inkl gevinst Fremtind Forsikring 340 mill. kr
SpareBank 1 SMNs strategi er at eierskap som følge av misligholdte engasjementer i utgangspunktet skal ha kort varighet, normalt ikke lengre enn ett år.# Investeringene bokføres til virkelig verdi i morbankens regnskap, og klassifiseres som holdt for salg. SpareBank1 Kapitalforvaltning, datterselskap av SpareBank 1 Markets, ble klassifisert som holdt for salg fra andre kvartal 2021 ettersom det ble solgt til SpareBank1 Forvaltning i tredje kvartal 2021. Resultatet for første halvår er inkludert på linjen for holdt for salg. Historikk er omarbeidet. Selskapet SpareBank 1 Forvaltning eies av SpareBank1 bankene og omfatter datterselskapene ODIN Forvaltning, SpareBank 1 Kapitalforvaltning og SpareBank 1 Verdipapirservice.
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Eierandel | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Mavi XV AS konsern | 59 | 1 | 10 | 11 | -1 | 100 % |
| SpareBank 1 Kapitalforvaltning | - | - | 36 | 26 | 10 | - |
| Sum holdt for salg | 59 | 1 | 46 | 37 | 10 |
| Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultatandel | Eierandel | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Mavi XV AS konsern | 41 | 1 | 4 | 4 | 1 | 100 % |
| SpareBank 1 Kapitalforvaltning | - | - | 67 | 59 | 8 | - |
| Sum Holdt for salg | 41 | 1 | 71 | 63 | 9 |
Årsrapport 2021 Side 177 av 234
Ved oppkjøp av selskaper utarbeides oppkjøpsanalyse i samsvar med IFRS 3 hvor identifiserbare eiendeler og forpliktelser vurderes til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet.
SpareBank 1 Regnskapshuset SMN har i 2021 overtatt samtlige aksjer i Kjeøy Regnskap AS, Experto Credite Holding AS og Lesjar Regnskap og Rådgivning AS. Selskapene innfusjoneres og integreres fullt ut i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS fra 2022. Skjåk Regnskap AS, Orion Regnskap AS og Orkla Økonomi AS er innfusjonert i 2021. Det er utarbeidet oppkjøpsanalyser i samsvar med IFRS 3 hvor identifiserbare eiendeler og forpliktelser er vurdert til virkelg verdi på overtakelsestidspunktet. Forskjellen mellom konsernets anskaffelseskost og bokført verdi av netto eiendeler er allokert til goodwill.
Årsrapport 2021 Side 178 av 234
Med nærstående parter menes her datterselskaper, tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og selskaper holdt for salg hvor morbanken har betydelig innflytelse. I tillegg medregnes SpareBank 1 SMN Pensjonskasse og selskaper eid av morbankens personlige nærstående. Morbankens mellomværende med ansatte og medlemmer av styret vises i note 8 utlån til og fordringer på kunder samt i note 20 personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte. Inngående balanse kan avvike fra utgående balanse året før da utgående balanse kan inkludere selskaper som i løpet av regnskapsåret er kommet til som bankens nærstående.
| Lån (mill. kr) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | |||
| Lån utestående pr 1.1 | 8.508 | 7.850 | 4.643 | 4.581 | ||
| Lån innvilget i perioden | 1.014 | 619 | 98 | 5 | ||
| Tilbakebetaling | 852 | 0 | 111 | 3 | ||
| Lån per 31.12 | 8.670 | 8.468 | 4.629 | 4.582 | ||
| Renteinntekter | 108 | 147 | 6 | 6 | ||
| Obligasjoner og ansvarlige lån pr. 31.12 | 157 | 157 | 614 | 1.509 | ||
| Innskudd (mill. kr) | 1.445 | 1.547 | 2.037 | 961 | ||
| Innskudd per 1.1 | 51.267 | 46.949 | 425.269 | 290.229 | ||
| Nye innskudd i perioden | 51.286 | 47.032 | 426.062 | 289.255 | ||
| Uttak | 1.426 | 1.464 | 1.244 | 1.934 | ||
| Innskudd per 31.12 | 9 | 14 | 3 | 8 | ||
| Rentekostnader | 73 | 8 | - | - | ||
| Verdipapirhandel | - | - | 449 | 408 | ||
| Provisjonsinntekt SpareBank 1 Boligkreditt | - | - | 14 | 13 | ||
| Provisjonsinntekt SpareBank 1 Næringskreditt | 6 | 110 | 20 | 20 | ||
| Utstedte garantier og kausjonsansvar |
Alle lån og innskudd for nærstående parter er bokført i morbanken.
SpareBank 1 SMNs finansavdeling og SpareBank 1 Markets, via utkontrahert virksomhet, utfører et betydelig antall transaksjoner med bankens nærstående selskaper. Det gjøres løpende transaksjoner innenfor rente- og valutaområdet, betalingsformidling, obligasjonshandel mv. Disse inngår som en del av den ordinære bankdrift og alle avtaler er inngått på markedsmessige vilkår. Rapporterte tall i tabellen ovenfor inkluderer nettoinvestering i derivater, kjøp og salg av obligasjoner og deposit.
SpareBank 1 SMN har inngått leveranseavtaler med med flere nærstående selskaper for å sikre ordinær bankdrift og videreutvikling av SpareBank 1-alliansen. Dette omfatter utvikling av datatekniske løsninger i alliansesamarbeidet, provisjoner fra forsikrings- og spareprodukter, administrative tjenester, leie av lokaler mv. Avtalene er vurdert å være på markedsmessige vilkår. I tillegg deltar banken i kapitalforhøyelser i nærstående selskaper, se note 39 om investering i eierinteresser.
Årsrapport 2021 Side 179 av 234
Bankens eierandelskapital utgjør 2.596.728.860 kroner fordelt på 129 836 443 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20,00 kroner. Per 31. desember 2021 var det 14 754 egenkapitalbeviseiere (12 379 per 31. desember 2020).
| År | Endring | Endring i eierandelskapital | Total eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|---|---|
| 1991 | Rettet emisjon | 525.000.000 | 525.000.000 | 5.250.000 |
| 1992 | Rettet emisjon | 75.000.000 | 600.000.000 | 6.000.000 |
| 2000 | Ansatt emisjon | 5.309.900 | 605.309.900 | 6.053.099 |
| 2001 | Ansatt emisjon | 4.633.300 | 609.943.200 | 6.099.432 |
| 2002 | Ansatt emisjon | 4.862.800 | 614.806.000 | 6.148.060 |
| 2004 | Fondsemisjon | 153.701.500 | 768.507.500 | 7.685.075 |
| 2005 | Rettet emisjon | 217.424.200 | 985.931.700 | 9.859.317 |
| 2005 | Ansatt emisjon | 23.850.000 | 1.009.781.700 | 10.097.817 |
| 2005 | Splitt | - | 1.009.781.700 | 40.391.268 |
| 2005 | Fortrinnsemisjon | 252.445.425 | 1.262.227.125 | 50.489.085 |
| 2007 | Utbytteemisjon | 81.752.950 | 1.343.980,075 | 53.752.203 |
| 2007 | Ansatt emisjon | 5.420.000 | 1.349.400.075 | 53.976.003 |
| 2008 | Utbytteemisjon | 90.693.625 | 1.440.093.700 | 57.603.748 |
| 2008 | Ansatt emisjon | 6.451.450 | 1.446.545.150 | 57.861.806 |
| 2009 | Fondsemisjon | 289.309.025 | 1.735.854.175 | 69.434.167 |
| 2010 | Ansatt emisjon | 12.695.300 | 1.748.549.475 | 69.941.979 |
| 2010 | Fortrinnsemisjon | 624.082.675 | 2.372.632.150 | 94.905.286 |
| 2011 | Fortrinnsemisjon | 625.000 | 2.373.257.150 | 94.930.286 |
| 2012 | Nedsettelse av pålydende | -474.651.430 | 1.898.605.720 | 94.930.286 |
| 2012 | Fortrinnsemisjon | 569.543.400 | 2.468.149.120 | 123.407.456 |
| 2012 | Ansatt emisjon | 16.220.200 | 2.484.369.320 | 124.218.466 |
| 2012 | Rettet emisjon | 112.359.540 | 2.596.728.860 | 129.836.443 |
| Antall | Andel | |
|---|---|---|
| Sparebankstiftelsen SMN | 3.965.391 | 3,05 % |
| VPF Odin Norge | 3.342.919 | 2,57 % |
| VPF Alfred Berg Gambak | 3.253.934 | 2,51 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 3.233.788 | 2,49 % |
| VPF Pareto Aksje Norge | 2.888.391 | 2,22 % |
| Danske Invest Norske aksjer institusjon II. | 2.482.168 | 1,91 % |
| State Street Bank and Trust Comp | 2.369.206 | 1,82 % |
| J. P. Morgan Chase Bank, N.A., London | 2.356.443 | 1,81 % |
| VPF Eika Egenkapitalbevis | 2.247.536 | 1,73 % |
| VPF Nordea Norge | 2.036.248 | 1,57 % |
| Forsvarets personellservice | 1.973.646 | 1,52 % |
| Pareto Invest AS | 1.957.702 | 1,51 % |
| The Bank of New York Mellon SA/NV | 1.529.058 | 1,18 % |
| J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 1.479.700 | 1,14 % |
| J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 1.374.065 | 1,06 % |
| MP pensjon PK | 1.352.771 | 1,04 % |
| Spesialfondet Borea utbytte | 1.295.225 | 1,00 % |
| VPF Nordea avkastning | 1.249.111 | 0,96 % |
| VPF Alfred Berg Norge | 1.205.659 | 0,93 % |
| J. P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 1.197.153 | 0,92 % |
| Sum 20 største eiere | 42.790.114 | 32,96 % |
| Øvrige eiere | 87.046.329 | 67,04 % |
| Utstedte egenkapitalbevis | 129.836.443 | 100,00 % |
Årsrapport 2021 Side 180 av 234
SpareBank 1 SMN sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 SMN legger til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og tilsvarende at om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet utbetales som gaver eller overføres til en stiftelse. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.
Årsrapport 2021 Side 181 av 234
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet er beregnet som resultat etter skatt fordelt i forhold til gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis i regnskapsåret. Det foreligger ikke opsjonsavtaler knyttet til egenkapitalbevisene slik at utvannet resultatet er overensstemmende med resultat pr. egenkapitalbevis.
| (mill. kr) | ||
|---|---|---|
| 2021 | 2020 | |
| Grunnlag resultat som fordeles mellom EK-beviseiere og grunnfondskapital 1) | 2.692 | 1.793 |
| Resultat til egenkapitalbeviseiere, fordelt etter egenkapitalbevisbrøk 2) | 1.722 | 1.147 |
| Gjennomsnittlig antall utstedte egenkapitalbevis fratrukket egne bevis | 129.339.665 | 129.358.537 |
| Resultat per egenkapitalbevis | 13,31 | 8,87 |
1) Korrigert resultat
| | 2021 | 2020 |
| :----------------------------------------------------------------- | :---- | :---- |
| Konsernets resultat i perioden | 2.902 | 1.978 |
| -ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat | -160 | -126 |
| - korrigert for renter på hybridkapital ført direkte mot EK | -50 | -59 |
| Korrigert resultat i perioden | 2.692 | 1.793 |
2) Beregning av egenkapitalbevisbrøk (morbank)
| (mill. kr) | ||
|---|---|---|
| 31.12.21 | 31.12.20 | |
| Eierandelskapital | 2.597 | 2.597 |
| Utjevningsfond | 7.007 | 6.556 |
| Overkursfond | 895 | 895 |
| Fond for urealiserte gevinster | 109 | 153 |
| Annen egenkapital | - | - |
| A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital | 10.609 | 10.201 |
| Grunnfondskapital | 5.918 | 5.664 |
| Fond for urealiserte gevinster | 62 | 86 |
| Annen egenkapital | - | - |
| B. Sum grunnfondskapital | 5.980 | 5.750 |
| Avsetning gaver | 547 | 321 |
| Avsatt utbytte | 970 | 569 |
| Egenkapital ekskl. hybridkapital | 18.106 | 16.842 |
| Egenkapitalbevisbrøk A/(A+B) | 64,0 % | 64,0 % |
| Egenkapitalbevisbrøk til disponering | 64,0 % | 64,0 % |
Årsrapport 2021 Side 182 av 234
| (Mill. kr) | ||
|---|---|---|
| 2021 | 2020 | |
| SpareBank 1 Finans Midt-Norge | 76 | 65 |
| EiendomsMegler 1 Midt-Norge | 34 | - |
| SpareBank 1 Markets | 100 | - |
| SpareBank 1 Regnskapshuset SMN | 74 | 74 |
| SpareBank 1 SMN Invest | 18 | 70 |
| SpareBank 1 SMN Kvartalet | 4 | |
| St. |
| 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Renteinntekter | 3.916 | 4.197 | 4.626 | 4.057 | 3.825 | 3.597 | 4.031 | 4.265 | 4.118 | 3.928 |
| Rentekostnader | 1.120 | 1.439 | 1.939 | 1.655 | 1.600 | 1.714 | 2.159 | 2.475 | 2.502 | 2.451 |
| Rentenetto | 2.796 | 2.759 | 2.687 | 2.403 | 2.225 | 1.883 | 1.872 | 1.790 | 1.616 | 1.477 |
| Provisjonsinntekter | 2.832 | 2.572 | 2.290 | 2.177 | 2.005 | 1.674 | 1.545 | 1.512 | 1.463 | 1.139 |
| Resultat eierinteresser | 705 | 681 | 879 | 423 | 443 | 423 | 448 | 527 | 355 | 244 |
| Resultat finansielle investeringer | 321 | 269 | 322 | 334 | 317 | 521 | 11 | 193 | 147 | 207 |
| Sum inntekter | 6.655 | 6.281 | 6.178 | 5.337 | 4.989 | 4.502 | 3.876 | 4.021 | 3.580 | 3.067 |
| Personalkostnader | 1.882 | 1.883 | 1.699 | 1.584 | 1.426 | 1.159 | 1.093 | 1.002 | 914 | 924 |
| Andre driftskostnader | 1.111 | 1.069 | 1.098 | 1.040 | 943 | 844 | 838 | 787 | 807 | 730 |
| Sum kostnader | 2.993 | 2.952 | 2.797 | 2.624 | 2.369 | 2.003 | 1.931 | 1.789 | 1.722 | 1.654 |
| Resultat før tap | 3.662 | 3.329 | 3.380 | 2.713 | 2.621 | 2.499 | 1.945 | 2.232 | 1.859 | 1.413 |
| Tap på utlån og garantier | 161 | 951 | 299 | 263 | 341 | 516 | 169 | 89 | 101 | 58 |
| Resultat før skatt | 3.501 | 2.378 | 3.081 | 2.450 | 2.279 | 1.983 | 1.776 | 2.143 | 1.758 | 1.355 |
| Skatt | 609 | 400 | 518 | 509 | 450 | 341 | 370 | 362 | 388 | 295 |
| Resultat virksomhet holdt for salg | 10 | 1 | 0 | 149 | -1 | 4 | -1 | 0 | 30 | 16 |
| Overskudd | 2.902 | 1.978 | 2.563 | 2.090 | 1.828 | 1.647 | 1.406 | 1.782 | 1.400 | 1.077 |
| Utbytte | 970 | 569 | 840 | 661 | 571 | 389 | 292 | 292 | 227 | 195 |
| 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og innskudd i finansinstitusjoner | 5.956 | 7.856 | 2.871 | 5.957 | 7.527 | 4.207 | 5.677 | 5.965 | 5.984 | 4.091 |
| Verdipapirer og derivater | 44.024 | 43.522 | 35.508 | 32.438 | 31.672 | 29.489 | 30.282 | 27.891 | 26.358 | 25.614 |
| Brutto utlån | 147.301 | 134.648 | 126.277 | 120.473 | 112.071 | 102.325 | 93.974 | 90.578 | 80.548 | 74.943 |
| - Tapsavsetninger / Individuelle nedskrivninger utlån | 1.410 | 1.517 | 998 | 744 | 765 | 632 | 183 | 172 | 173 | 144 |
| - Gruppevise nedskrivninger utlån | 0 | 0 | 0 | 0 | 347 | 339 | 376 | 295 | 295 | 295 |
| Øvrige aktiva | 2.974 | 3.403 | 3.004 | 2.581 | 3.096 | 3.030 | 2.540 | 2.080 | 2.938 | 3.766 |
| Eiendeler | 198.845 | 187.912 | 166.662 | 160.705 | 153.254 | 138.080 | 131.914 | 126.047 | 115.36 | 107.975 |
| Innskudd fra finansinstitusjoner | 15.063 | 13.095 | 8.853 | 9.214 | 9.607 | 10.509 | 8.155 | 9.123 | 6.581 | 7.410 |
| Innskudd fra kunder | 111.286 | 97.529 | 85.917 | 80.615 | 76.476 | 67.168 | 64.090 | 60.680 | 55.927 | 52.252 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og derivater | 44.241 | 51.098 | 46.541 | 47.251 | 45.537 | 40.390 | 40.569 | 39.254 | 36.806 | 33.121 |
| Øvrig gjeld | 3.217 | 3.085 | 2.841 | 2.671 | 1.924 | 1.532 | 1.734 | 1.095 | 1.485 | 2.070 |
| Ansvarlig lånekapital | 1.796 | 1.795 | 2.090 | 2.268 | 2.201 | 3.182 | 3.463 | 3.371 | 3.319 | 3.040 |
| Egenkapital | 23.241 | 21.310 | 20.420 | 18.686 | 17.510 | 15.299 | 13.904 | 12.524 | 11.242 | 10.082 |
| Gjeld og egenakapital | 198.845 | 187.912 | 166.662 | 160.705 | 153.254 | 138.080 | 131.914 | 126.047 | 115.360 | 107.975 |
| 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forvaltningskapital | 198.845 | 187.912 | 166.662 | 160.704 | 153.254 | 138.080 | 131.914 | 126.047 | 115.360 | 107.919 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 196.229 | 183.428 | 165.154 | 156.992 | 145.948 | 137.06 | 128.355 | 117.794 | 111.843 | 105.500 |
| Brutto utlån | 147.301 | 134.648 | 126.277 | 120.473 | 112.071 | 12.325 | 93.974 | 90.578 | 80.548 | 74.943 |
| Brutto utlån inkl. lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt | 195.353 | 182.801 | 167.777 | 160.317 | 148.784 | 137.535 | 127.378 | 120.435 | 112.283 | 104.925 |
| Brutto utlån til lønnstakere | 132.894 | 124.461 | 115.036 | 98.697 | 89.402 | 80.725 | 74.087 | 68.591 | 62.587 | |
| Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor | 62.458 | 58.340 | 52.740 | 52.186 | 50.087 | 48.133 | 46.653 | 46.348 | 43.692 | 42.322 |
| Innskudd | 111.286 | 97.529 | 85.917 | 80.615 | 76.476 | 67.168 | 64.090 | 60.680 | 55.927 | 52.252 |
| Innskudd fra lønnstakere | 44.589 | 40.600 | 35.664 | 33.055 | 31.797 | 29.769 | 28.336 | 26.496 | 23.891 | 22.279 |
| Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor | 66.697 | 56.928 | 50.253 | 47.561 | 44.678 | 37.398 | 35.754 | 34.184 | 32.036 | 29.973 |
| Innskuddsdekning (Innskudd / utlån i balansen) | 76 % | 72 % | 68 % | 67 % | 68 % | 66 % | 68 % | 67 % | 69 % | 70 % |
| Innskuddsdekning (Innskudd / utlån inkl SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskeditt)) | 57 % | 53 % | 51 % | 50 % | 51 % | 49 % | 50 % | 50 % | 50 % | 50 % |
| 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ren kjernekapital | 17.790 | 17.041 | 15.830 | 14.727 | 13.820 | 13.229 | 12.192 | 10.679 | 9.374 | 8.254 |
| Kjernekapital | 19.322 | 18.636 | 17.742 | 16.472 | 15.707 | 15.069 | 13.988 | 12.382 | 10.989 | 9.357 |
| Ansvarlig kapital | 21.333 | 20.759 | 19.854 | 18.743 | 17.629 | 17.185 | 16.378 | 14.937 | 12.417 | 10.943 |
| Risikoveid volum | 98.664 | 93.096 | 91.956 | 101.168 | 94.807 | 88.788 | 89.465 | 95.317 | 84.591 | 82.446 |
| Ren kjernekapitaldekning | 18,0 % | 18,3 % | 17,2 % | 14,6 % | 14,6 % | 14,9 % | 13,6 % | 11,2 % | 11,1 % | 10,0 % |
| Kjernekapitaldekning | 19,6 % | 20,0 % | 19,3 % | 16,3 % | 16,6 % | 16,9 % | 15,6 % | 12,9 % | 12,9 % | 11,4 % |
| Kapitaldekning | 21,6 % | 22,3 % | 21,6 % | 18,5 % | 18,6 % | 19,4 % | 18,3 % | 15,7 % | 14,7 % | 13,3 % |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) | 6,9 % | 7,1 % | 7,5 % | 7,4 % | 7,2 % | 7,4 % | 6,7 % | 6,0 % | ||
| Kostnader i % av inntekter | 45 % | 47 % | 45 % | 49 % | 47 % | 44 % | 50 % | 44 % | 48 % | 54 % |
| Tapsprosent utlån (inkl lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt) | 0,09 % | 0,54 % | 0,18 % | 0,17 % | 0,23 % | 0,39 % | 0,14 % | 0,08 % | 0,09 % | 0,06 % |
| Egenkapitalavkastning | 13,5 % | 10,0 % | 13,7 % | 12,2 % | 11,5 % | 11,3 % | 10,7 % | 15,1 % | 13,3 % | 11,7 % |
| Utlånsvekst (brutto utlån inkl lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt) | 6,9 % | 9,0 % | 4,7 % | 7,8 % | 8,2 % | 8,0 % | 5,8 % | 7,3 % | 7,0 % | 10,2 % |
| Innskuddsvekst | 14,1 % | 13,5 % | 6,6 % | 5,4 % | 13,9 % | 4,8 % | 5,6 % | 8,5 % | 7,0 % | 9,2 % |
| Antall ansatte | 1.600 | 1.653 | 1.634 | 1.588 | 1.482 | 1.328 | 1.298 | 1.273 | 1.238 | 1.216 |
| Antall årsverk | 1.482 | 1.560 | 1.509 | 1.493 | 1.403 | 1.254 | 1.208 | 1.192 | 1.159 | 1.135 |
| Antall bankkontor | 40 | 45 | 46 | 48 | 48 | 48 | 49 | 49 | 50 | 51 |
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for morbanken og konsernet for 2021 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med de tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven årsregnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet samt at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til morbanken og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.
Trondheim, 2. mars 2022
Styret i SpareBank 1 SMN
Kjell Bjordal
Styrets leder
Christian Stav
Nestleder
Janne T. Thomsen
Mette Kamsvåg
Tonje Eskeland Foss
Morten Loktu
Freddy Aursø
Christina Straub
Inge Lindseth
Ansatterepresentant
Ansatterepresentant
Jan-Frode Janson
Konsernsjef
Hensikten med energi- og klimaregnskapet er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp) som en integrert del av Sparebank 1 SMN-konsernet sin klimastrategi 1. Et energi- og klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere og iverksette konkrete tiltak for å redusere organisasjonens energiforbruk og tilhørende klimagassutslipp. Et årlig energi- og klimaregnskap muliggjør måling av klimagassutslipp, herunder nøkkeltall, over tid, og gjør organisasjonen i stand til å evaluere effekten av sine tiltak. Rapporten omfatter SpareBank 1 SMN sitt totale klimagassutslipp i 2021. Informasjonen som benyttes i energi- og klimaregnskapet stammer fra både eksterne og interne kilder, og er omregnet til CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e) i henhold til GWP-verdiene i IPCC AR5 2. Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard» og GHG-protokollen sin scope 3-standard «The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». GHG-protokollen er valgt som rapporteringsstandard på bakgrunn av dens brede internasjonale anvendelse, og skal bidra til sannferdig, sammenlignbar og forståelig rapportering.
1) https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss/barekraft/barekraftsbibliotek.html
2) https://ghgprotocol.org/sites/default/files/ghgp/Global-Warming-PotentialValues%20%28Feb%2016%202016%29_1.pdf
SpareBank 1 SMN hadde i 2021 et totalt klimagassutslipp på 10 028,10 tonn CO 2 -ekvivalenter (tCO 2 e). Dette er en nedgang på 4,23 % sammenlignet med 2020. Klimagassutslippene hadde følgende fordeling:
Selskapet hadde i løpet av 2021 sysselsatt 646 årsverk. Dette utgjør et utslipp per årsverk på 15,52 tCO 2 e. Sammenlignet med 2020, hvor det var sysselsatt 660 årsverk, er dette en nedgang på 0,34 tCO 2 e per årsverk.
Scope 2 består i sin helhet av energiforbruk, herunder elektrisitet og fjernvarme, i SpareBank 1 SMN sine lokaler. I 2021 utgjorde utslippet knyttet til energiforbruk 668,87 tCO 2 e, en nedgang på 24,43 % sammenlignet med 2020. Nedgangen skyldes blant annet energieffektivisering av hovedkontoret i Søndre gate 4-10 som Sparebank 1 SMN leier av EC Dahls Eiendom AS, og lokaler som Sparebank 1 SMN eier. Klimagassutslippet i scope 2 er beregnet med i bakgrunn sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse 1. Dette betyr at 2021 er beregnet med utgangspunkt i utslippsstatistikk fra 2019, og 2020 med utslippsstatistikk fra 2018. Hvis 2021 hadde blitt beregnet med utslippsstatistikk fra 2018 ville utslippet i scope 2 vært 678,88 tCO 2 e, en økning på 1,5 %.
Kjøpte varer og tjenester utgjør majoriteten av klimagassutslippet til Sparebank 1 SMN i 2021 (7 995,19 tCO 2 e). Utslippene knytter seg blant annet til markedsføring, personalkostnader, ITdrift og utstyr, sponsoravtaler, og leie/vedlikehold av SpareBank 1 SMN sine lokaler. Sammenlignet med 2020 utgjør dette en økning på 0,95 %.# Sparebank 1 SMN
Sparebank 1 SMN har kapitalvarer i form av faste installasjoner i bygg, eiendom, inventar, øvrig innredning, programvare og maskiner. Utslippet knyttet til kapitalslit på disse kapitalvarene har i 2021 generert 579,16 tCO 2 e. Dette utgjør en nedgang på 15,11 % sammenlignet med 2020. Klimagassutslipp knyttet til transport og distribusjon består av verditransport (frakt av kontanter til minibanker), samt porto og frakt av diverse varer (260,26 tCO 2 e). Sammenlignet med 2020 utgjør dette en nedgang på 29,15 % hvor nedgangen hovedsakelig skyldes en nedgang i verditransport. Klimagassutslippene fra avfall inkluderer all form for avfallshåndtering (restavfall, papir, glass, plast), og utgjør 36,38 tCO 2 e. Sammenlignet med 2020 utgjør dette en økning på 59,72 %. Forretningsreiser inkluderer flyreiser og kilometergodtgjørelse til ansatte for bruk av egen bil i arbeid (488,24 tCO 2 e). Dette er en nedgang på 17,72 % sammenlignet med 2020, og knytter seg blant annet til mindre reisevirksomhet grunnet koronapandemien og endringer i konsernet sin reisepolicy. SpareBank 1 SMN har i 2021 ingen utslipp knyttet til ansattpendling. I 2020 hadde selskapet utslipp på totalt 1,17 tCO 2 e knyttet til denne kategorien. Utslippene knyttet til ansattpendling inngår i forretningsreiser. Klimagassutslippet i scope 3 er i likhet med scope 2 beregnet med i bakgrunn sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse. Hvis 2021 hadde blitt beregnet med utslippsstatistikk fra 2018 ville utslippet i scope 3 vært 9 060,74 tCO 2 e, en reduksjon på 3,19 %.
Klimakost er et verktøy for å beregne direkte og indirekte klimapåvirkning for organisasjoner, bedrifter, prosjekter m.m. Verktøyet baserer seg på å kombinere regnskapsinformasjon (og eventuell mengdedata for enkelte typer innsatsfaktorer) med en utslippsmodell som estimerer totale livsløpsutslipp assosiert med å levere de ulike innsatsfaktorene og varene/ tjenestene. 1 ) https://www.ssb.no/statbank
Klimakost benytter en såkalt «miljøutvidet kryssløpsmodell». En miljøutvidet kryssløpsmodell er relativt grovkornet og egnet til såkalte «top- down»-analyser hvor man raskt kan få frem estimater for hva som betyr mye og lite for fotavtrykket til en organisasjon. Dette gir mulighet for rask screening av det totale klimafotavtrykket med en konsistent metode. Det kan også gjøres analyser av en hel nasjons fotavtrykk med disse modellene, inkludert import av varer fra andre land (såkalte multiregionale modeller). Siden modellene inneholder alle typer økonomisk aktivitet, også tjenesteproduksjon, lider de ikke av de samme systembegrensingene som andre klimaregnskapsmetoder. Denne komplettheten og enkelheten kommer på bekostning av spesifisitet, slik at når man skal evaluere ulike typer tiltak og måle utvikling over tid vil det ofte være nødvendig å supplere med mer spesifikke data og metoder.
Klimakost er benyttet til å utarbeide klimaregnskap til et større antall norske kommuner, bedrifter og organisasjoner. Flere universitet og høyskoler har også brukt verktøyet, og en tidlig analyse gjort for NTNU er publisert i en internasjonalt tidsskrift. De underliggende modellene har også blitt brukt til å beregne klimafotavtrykk for norske offentlige anskaffelser og klimafotavtrykket til norske husholdninger. Se klimakost.no for mer detaljert informasjon om metodikken.
GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD) 5 . Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard» og «Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». Standardene omfatter følgende klimagasser som omregnes til CO 2 -ekvivalenter: CO 2 , CH 1 , N 2 O, SF 6 , HFK og PFK. Klimagassutslippene fra SpareBank 1 SMN omfatter kun CO 2 .
Standarden skiller mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Ved bruk av operasjonell kontroll-metoden inkluderes samtlige utslipp fra operasjoner som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Dermed vil ikke utslipp fra kilder man eier, men ikke har kontroll over, heller inkluderes i organisasjonens totale klimagassutslipp (f.eks. i et leieforhold hvor det er leietaker som har mandat til å beslutte tiltak knyttet til et bygg som organisasjonen eier). Dette er tilfellet på hovedkontoret i Søndre Gate 4-10 hvor SpareBank 1 SMN beslutter energieffektiviseringstiltak i bygget som eies av EC Dahls Eiendom AS. Ved bruk av finansiell kontroll-metoden inkluderes samtlige utslipp fra operasjoner hvor organisasjonen har rett på majoriteten av økonomiske fordeler eller bærer majoriteten av risikoen knyttet til operasjonen. Energi- og klimaregnskapet til SpareBank 1 SMN er rapportert i henhold til operasjonell kontroll-metoden. Denne metoden definerer hva som skal inngå i energi- og klimaregnskapet av organisasjonens driftsmidler og hva som skal inngå i de ulike scopene.
Scope 1 rapportering er obligatorisk, og inkluderer alle utslipp knyttet til driftsmidler hvor organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel fra stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide eller leasede kjøretøy, oljekjeler m.v.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp fra eksempelvis kjemiske prosesser, utslipp av metangass m.v. Utslipp knyttet til forbruk av fossilt brensel er bokført samlet med andre bilkostnader, og utslippene er ikke skilt ut i scope 1 ettersom utslippet anses å være uvesentlig. Samtlige utslipp knyttet til selskapets biler inngår i scope 3.
Scope 2 rapportering er også obligatorisk, og inkluderer alle indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi, herunder elektrisitet eller fjernvarme/- kjøling. Dette gjelder for bygg organisasjonen leier og ikke nødvendigvis eier, gitt at det foreligger operasjonell kontroll.
I januar 2015 ble GHG- protokollens nye retningslinjer for beregning av utslipp fra energiforbruk publisert. Det ble her åpnet for en todelt rapportering av energiforbruk.
Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til energiforbruk innenfor definerte geografiske områder. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere hvor de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Utslippsfaktorene knyttet til energi, herunder elektrisitet, som benyttes i Klimakost er basert på sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse.
Beregningen av utslippsfaktor baserer seg på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at innkjøpt energi stammer utelukkende fra fornybare kilder med en utslippsfaktor på 0 gram CO 2 e per kWh. I praksis medfører dette at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak, og på den andre siden vise effekten av å inngå kjøp av fornybar energi gjennom opprinnelsesgarantier. Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. 1 ) https://ghgprotocol.org/about-us
Energi- og klimaregnskapet til SpareBank 1 SMN rapporterer kun på den lokasjonsbaserte metoden, og utelater den markedsbaserte metoden. Dette begrunnes ved at Klimakost, som kun er lokasjonsbasert, blant annet ble valgt som datainnsamlingsmetodikk på bakgrunn av at SpareBank 1 SMN ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier, og at lokasjonsbasert metode er det mest relevante rapporteringsperspektivet for oppfølging og ytterligere forbedring av energieffektiviseringstiltak. Videre er de geografiske «grensene» sentrert rundt Midt-Norge, hvilket betyr at flesteparten av SpareBank 1 SMN sine lokaler konsumerer elektrisitet fra de samme strømnettene og de samme leverandørene. Dette taler ytterligere for relevansen av lokasjonsbasert metode for rapportering av scope 2-utslipp.
Scope 3 rapportering er frivillig, og inkluderer alle indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som oppstår utenfor organisasjonens kontroll. Scope 3 er delt opp i oppstrøm- og nedstrømsutslipp. Oppstrømsutslipp er indirekte utslipp relatert til innkjøp av varer eller tjenester. Nedstrømsutslipp er indirekte utslipp relaterte til salg av varer eller tjenester. Sparebank 1 SMN sine registrerte utslipp i scope 3 er utelukkende oppstrømsutslipp. Beregning av organisasjonens nedstrømsutslipp er en pågående prosess. Etter som det vesentligste av SpareBank 1 SMN sitt klimagassutslipp er indirekte er det naturlig å inkludere scope 3-rapportering som en del av energi- og klimaregnskapet selv om det er frivillig. Dette gjør det mulig å benytte energi- og klimaregnskapet som beslutningsverktøy for virksomhetens ledelse og organisasjonens interessenter.
SpareBank 1 SMN-konsernet
Hensikten med energi- og klimaregnskapet er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp) som en integrert del av klimastrategien i SpareBank 1 SMNkonsernet 1 . Et energi- og klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere og iverksette konkrete tiltak for å redusere organisasjonens energiforbruk og tilhørende klimagassutslipp.# Årsrapport 2021
Et årlig energi- og klimaregnskap muliggjør måling av klimagassutslipp, herunder nøkkeltall, over tid, og gjør organisasjonen i stand til å evaluere effekten av sine tiltak. Rapporten omfatter Sparebank 1 SMN-konsernet sitt totale klimagassutslipp i 2021. Informasjonen som benyttes i energi- og klimaregnskapet stammer fra både eksterne og interne kilder, og er omregnet til CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e) i henhold til GWP-verdiene i IPCC AR5 2 . Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard» og GHG-protokollen sin scope 3-standard «The Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». GHG-protokollen er valgt som rapporteringsstandard på bakgrunn av dens brede internasjonale anvendelse, og skal bidra til sannferdig, sammenlignbar og forståelig rapportering.
Energi- og klimaregnskapet er basert på Klimakost 3 kombinert med finansiell data fra Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Markets AS og SpareBank 1 SMN. Øvrige datterselskap og tilknyttede selskap holdes utenfor konsolidering basert på en vesentlighetsvurdering, og utfordringen med å skaffe pålitelige data.
1 ) https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss/barekraft/barekraftsbibliotek.html
2 ) https://ghgprotocol.org/sites/default/files/ghgp/Global-Warming-PotentialValues%20%28Feb%2016%202016%29_1.pdf
Årsrapport 2021 Side 201 av 234
I konsernets energi- og klimaregnskap er det eliminert konserninterne transaksjoner som totalt utgjør 667,11 tCO 2 e.
SpareBank 1 SMN-konsernet hadde i 2021 et totalt klimagassutslipp på 12 364,66 tonn CO 2 -ekvivalenter (tCO 2 e). Dette er en nedgang på 3,88 % sammenlignet med 2020. Klimagassutslippene hadde følgende fordeling:
3) Se «Forklaring av anvendt metodikk».
4) Kostnader knyttet til konsernets biler inngår i forretningsreiser . Se «Anvendelse av GHG protokollen».
Sparebank 1 SMN-konsernet hadde i løpet av 2021 sysselsatt 1 478 årsverk. Dette utgjør et utslipp per årsverk på 8,37 tCO 2 e. Sammenlignet med 2020, hvor det var sysselsatt 1 552 årsverk, er dette en økning på 0,08 tCO 2 e per årsverk 1 .
Scope 2 består i sin helhet av energiforbruk, herunder elektrisitet og fjernvarme, i SpareBank 1 SMN-konsernet sine lokaler. I 2021 utgjorde utslippet knyttet til energiforbruk 1 180,95 tCO 2 e, en nedgang på 28,07 % sammenlignet med 2020. Nedgangen skyldes fokus på energieffektivisering av konsernets eide og leide lokaler. Blant annet på hovedkontoret i Søndre Gate 4-10, som leies av EC Dahls Eiendom AS, hvor majoriteten av konsernets ansatte sitter.
Klimagassutslippet i scope 2 er beregnet med i bakgrunn sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse 2 . Dette betyr at 2021 er beregnet med utgangspunkt i utslippsstatistikk fra 2019, og 2020 med utslippsstatistikk fra 2018. Hvis 2021 hadde blitt beregnet med utslippsstatistikk fra 2018 ville utslippet i scope 2 vært 1 198,61 tCO 2 e, en økning på 1,5 %.
Kjøpte varer og tjenester utgjør majoriteten av klimagassutslippet til SpareBank 1 SMNkonsernet i 2021 (9 330,04 tCO 2 e). Utslippene knytter seg blant annet til markedsføring og merkevarebygging i ulike arenaer, personalkostnader, IT-drift og utstyr, øvrige driftsavtaler, sponsoravtaler og leie/vedlikehold av konsernets leide og eide lokaler. Sammenlignet med 2020 utgjør dette en økning på 2,96 %.
SpareBank 1 SMN-konsernet har kapitalvarer i form av faste installasjoner i bygg, eiendom, inventar, øvrig innredning, programvare og maskiner. I 2021 har kapitalslit på disse kapitalvarene generert 602,84 tCO 2 e. Dette utgjør en nedgang på 14,33 % sammenlignet med 2020.
Klimagassutslippet knyttet til transport og distribusjon består av verditransport, porto og frakt av diverse varer (314,51 tCO 2 e). Sammenlignet med 2020 utgjør dette en nedgang på 25,23 % hvor nedgangen hovedsakelig skyldes en nedgang i verditransport.
Klimagassutslippene fra avfall inkluderer all form for avfallshåndtering (restavfall, papir, glass, plast), og utgjør 28,75 tCO 2 e. Den store økningen i utslippet knyttet til avfallshåndtering sammenlignet med 2020 skyldes i hovedsak økte renovasjonskostnader i forbindelse med konsernets samlokaliseringsprosjekter gjennomført i 2021.
Forretningsreiser inkluderer flyreiser og kilometergodtgjørelse til ansatte for bruk av egen bil i arbeid (907,56 tCO 2 e). Dette er en nedgang på 11,83 % sammenlignet med 2020. Bakgrunnen for nedgangen ligger i konkrete tiltak på tvers av konsernet. Pandemien har vist at de fleste
1 ) Årsverk er totale årsverk i morselskap og konsoliderte datterselskap.
2 ) https://www.ssb.no/statbank
Årsrapport 2021 Side 202 av 234
typer arbeidsoppgaver kan løses fra hjemmekontor, og konsernet har, basert på denne innsikten, innført en ny fleksibel arbeidsplassmodell kalt «den nye arbeidshverdagen». Videre har konsernets oppdaterte reisepolicy og særskilte fokus på bærekraft ført til en endring i reiseatferden til konsernets ansatte som direkte påvirker utslippene.
SpareBank 1 SMN-konsernet har i 2021 ingen utslipp knyttet til ansattpendling . I 2020 hadde konsernet et utslipp fra ansattpendling på totalt 1,17 tCO 2 e. Utslippene knyttet til ansattpendling inngår i kategorien forretningsreiser .
Klimagassutslippet i scope 3 er i likhet med scope 2 beregnet med i bakgrunn sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse. Hvis 2021 hadde blitt beregnet med utslippsstatistikk fra 2018 ville utslippet i scope 3 vært 11 487,08 tCO 2 e, en økning på 2,71 %.
Klimakost er et verktøy for å beregne direkte og indirekte klimapåvirkning for organisasjoner, bedrifter, prosjekter m.m. Verktøyet baserer seg på å kombinere regnskapsinformasjon (og eventuell mengdedata for enkelte typer innsatsfaktorer) med en utslippsmodell som estimerer totale livsløpsutslipp assosiert med å levere de ulike innsatsfaktorene og varene/ tjenestene.
Klimakost benytter en såkalt «miljøutvidet kryssløpsmodell». En miljøutvidet kryssløpsmodell er relativt grovkornet og egnet til såkalte «top- down»-analyser hvor man raskt kan få frem estimater for hva som betyr mye og lite for fotavtrykket til en organisasjon. Dette gir mulighet for rask screening av det totale klimafotavtrykket med en konsistent metode. Det kan også gjøres analyser av en hel nasjons fotavtrykk med disse modellene, inkludert import av varer fra andre land (såkalte multiregionale modeller). Siden modellene inneholder alle typer økonomisk aktivitet, også tjenesteproduksjon, lider de ikke av de samme systembegrensingene som andre klimaregnskapsmetoder. Denne komplettheten og enkelheten kommer på bekostning av spesifisitet, slik at når man skal evaluere ulike typer tiltak og måle utvikling over tid vil det ofte være nødvendig å supplere med mer spesifikke data og metoder.
Klimakost er benyttet til å utarbeide klimaregnskap til et større antall norske kommuner, bedrifter og organisasjoner. Flere universitet og høyskoler har også brukt verktøyet, og en tidlig analyse gjort for NTNU er publisert i en internasjonalt tidsskrift. De underliggende modellene har også blitt brukt til å beregne klimafotavtrykk for norske offentlige anskaffelser og klimafotavtrykket til norske husholdninger. Se klimakost.no for mer detaljert informasjon om metodikken.
GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD) 1 . Energi- og klimaregnskapet er utarbeidet i henhold til «GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard» og «Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard». Standardene omfatter følgende klimagasser som omregnes til CO 2 -ekvivalenter: CO 2 , CH 4 , N 2 O, SF 6 , HFK og PFK. Klimagassutslippene fra SpareBank 1 SMN-konsernet omfatter kun CO 2 .
Energi- og klimaregnskapet på konsernnivå er konsolidert i henhold til egenkapitalmetoden («equity share») med hensikt å danne et fullstendig og sannferdig bilde av konsernets klimagassutslipp. Ved bruk av egenkapitalmetoden inkluderes utslippene fra konsernets morselskap i sin helhet, og fra datterselskapene forholdsmessig etter eierandel.
Standarden skiller videre mellom rapportering ved bruk av operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Ved bruk av operasjonell kontroll-metoden inkluderes samtlige utslipp fra operasjoner som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Dermed vil ikke utslipp fra kilder man eier, men ikke har kontroll over heller inkluderes i organisasjonens totale klimagassutslipp (f.eks. i et leieforhold hvor det er leietaker som har mandat til å beslutte tiltak knyttet til et bygg som organisasjonen eier). Dette er tilfellet på hovedkontoret i Søndre Gate 4 hvor Sparebank 1 SMN (morselskapet) beslutter energieffektiviseringstiltak i bygget som eies av EC Dahls Eiendom AS.
Ved bruk av finansiell kontroll-metoden inkluderes samtlige utslipp fra operasjoner hvor organisasjonen har rett på majoriteten av økonomiske fordeler eller bærer majoriteten av risikoen knyttet til operasjonen.
Energi- og klimaregnskapene til de konsoliderte datterselskapene er rapportert i henhold til operasjonell kontroll-metoden, og definerer hva som skal inngå i energi- og klimaregnskapene av selskapenes driftsmidler og hva som faller innenfor de ulike scopene. Bakgrunnen for dette er at noen av datterselskapene har datterselskap de selv har innflytelse over.
Energi- og klimaregnskapet er etter standarden delt inn i 3 nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope 1 rapportering er obligatorisk, og inkluderer alle utslipp knyttet til driftsmidler hvor organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel fra stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide eller leasede kjøretøy, oljekjeler m.v.).# Årsrapport 2021
Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp fra eksempelvis kjemiske prosesser, utslipp av metangass og lignende. Utslipp knyttet til forbruk av fossilt brensel er bokført samlet med andre bilkostnader, og utslippene er ikke skilt ut i scope 1 ettersom utslippet anses å være uvesentlig. Samtlige utslipp knyttet til konsernets biler inngår i scope 3.
Scope 2 rapportering er også obligatorisk, og inkluderer alle indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi, herunder elektrisitet eller fjernvarme/- kjøling. Dette gjelder for bygg organisasjonen leier og ikke nødvendigvis eier, gitt at det foreligger operasjonell kontroll.
I januar 2015 ble GHG- protokollens nye retningslinjer for beregning av utslipp fra energiforbruk publisert. Det ble her åpnet for en todelt rapportering av energiforbruk.
Lokasjonsbasert metode: Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til energiforbruk innenfor definerte geografiske områder. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere hvor de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Utslippsfaktorene for energi, herunder elektrisitet, som benyttes i Klimakost er basert på sektoriell utslippsstatistikk med to års forsinkelse.
Markedsbasert metode: Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt energi stammer utelukkende fra fornybare kilder med en utslippsfaktor på 0 gram CO 2 e per kWh. I praksis medfører dette at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak, og på den andre siden vise effekten av å inngå kjøp av fornybar energi gjennom opprinnelsesgarantier. Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet.
Energi- og klimaregnskapet til SpareBank 1 SMN-konsernet rapporterer kun på den lokasjonsbaserte metoden, og utelater den markedsbaserte metoden. Dette begrunnes ved at Klimakost, som kun er lokasjonsbasert, blant annet ble valgt som datainnsamlingsmetodikk på bakgrunn av at SpareBank 1 SMN-konsernet ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier, og at lokasjonsbasert metode er det mest relevante rapporteringsperspektivet for oppfølging og ytterligere forbedring av energieffektiviseringstiltak. Videre er de geografiske «grensene» sentrert rundt Midt-Norge, hvilket betyr at flesteparten av SpareBank 1 SMN-konsernet sine lokaler konsumerer elektrisitet fra de samme strømnettene og de samme leverandørene. Dette taler ytterligere for relevansen av lokasjonsbasert metode for rapportering av scope 2-utslipp.
Scope 3 rapportering er frivillig, og inkluderer alle indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som oppstår utenfor organisasjonens kontroll. Scope 3 er delt etter oppstrøm- og nedstrømsutslipp. Oppstrømsutslipp er indirekte utslipp relatert til innkjøp av varer eller tjenester. Nedstrømsutslipp er indirekte utslipp relaterte til salg av varer eller tjenester. Sparebank 1 SMN-konsernet sitt registrerte utslipp i scope 3 er utelukkende oppstrømsutslipp. Beregning av konsernets nedstrømsutslipp er en pågående prosess. Etter som det vesentligste av SpareBank 1 SMN-konsernet sitt klimagassutslipp er indirekte er det naturlig å inkludere scope 3-rapportering som en del av energi- og klimaregnskapet selv om det er frivillig. Dette gjør det mulig å benytte energi- og klimaregnskapet som beslutningsverktøy for virksomhetens ledelse og organisasjonens interessenter.
Tabellen viser SpareBank 1 SMN sin rapportering for 2021 i henhold til GRI-standardens kjernekrav fra GRI Standards 2016.
| GRI indikator | Navn på indikatoren | Besvarelse/Kilde |
|---|---|---|
| Generell informasjon | ||
| 102-1 | Navn på organisasjonen | SpareBank 1 SMN |
| 102-2 | Viktigste produkter og tjenester | Årsrapport - Organisering av SpareBank 1SMN |
| 102-3 | Adressse til organisasjonens hovedkontor | Trondheim, Norge |
| 102-4 | Antall land organisasjonen har virksomhet i | Norge |
| 102-5 | Eierskap og juridisk selskapsform | Sparebank med egenkapitalbevis |
| 102-6 | Beskrivelse av de markedene organisasjonen opererer i | Midt-Norge |
| 102-7 | Organisasjonens størrelse og omfang | Årsrapport - Organisering av SpareBank 1 SMN, Mennesker og organisasjon |
| 102-8 | Totalt antall ansatte etter ansettelsesform og ansettelseskontrakt, fordelt på lokasjon og kjønn | Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 102-9 | Beskrivelse av selskapets leverandørkjede | Årsrapport - Bærekraft i eiendom og innkjøp |
| 102-10 | Vesentlige endringer i løpet av rapporteringsperioden som gjelder størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede | Ingen vesentlige endringer |
| 102-11 | Beskrivelse av om og hvordan «føre-var»- prinsippet er implementert i organisasjonen | Årsrapport - Eierstyring og selskapsledelse |
| 102-12 | Eksterne initiativer eller prinsipper for det økonomiske, miljø- og samfunnsmessige arbeidet som organisasjonen har gitt sin tilslutning til | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Bærekraftsstrategi |
| 102-13 | Medlemskap i bransjeorganisasjoner eller andre sammenslutninger, og nasjonale/internasjonale lobbyorganisasjoner | Årsrapport - Interessenter og medlemsskap |
| Strategi | ||
| 102-14 | Uttalelse fra konsernsjef | Årsrapport - Konsernsjefens forord |
| Etikk og integritet | ||
| 102-16 | Organisasjonens verdier, prinsipper, standarder og normer for adferd | Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| Styring | ||
| 102-18 | Organisasjonens styringsstruktur, herunder øverste myndighet og komiteer som er ansvarlige for beslutninger på økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige temaer | Årsrapport - Eierstyring og selskapsledelse |
| Interessentdialog | ||
| 102-40 | Interessentgrupper som organisasjonen er i dialog med | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/interessent-analyse |
| 102-41 | Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler | Årsrapport - Mennesker og organisasjon |
| 102-42 | Beskrivelse av hvordan organisasjonen identifiserer viktige interessenter | Nettside smn.no/ om oss/bærekraft/Interessentdialog i SpareBank 1 SMN |
| 102-43 | Tilnærming til interessentsamarbeid og hvor ofte organisasjonen involverer de ulike interessentene | Nettside smn.no/ om oss/bærekraft/Interessentdialog i SpareBank 1 SMN |
| 102-44 | Viktige temaer og spørsmål som er blitt tatt opp gjennom dialog med interessenter og selskapets respons | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Interessentdialog i SpareBank 1 SMN |
| Praksis for rapportering | ||
| 102-45 | Oversikt over alle enhetene som omfattes av organisasjonens årsrapport | Årsrappport - Dette er SpareBank 1 SMN |
| 102-46 | Beskrivelse av prosess for å definere rapportens innhold, avgrensninger og integrering av GRI- prinsippene | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Konsernets påvirkningsanalyse |
| 102-47 | Oversikt over alle temaer som er identifisert som vesentlige | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Vesentlighetsanalyse |
| 102-48 | Endring av historiske data fra tidligere rapporter | Konsernet har endret metode for beregning av totale klmagassutslipp. En miljøutvidet kryssløpsanalyse (Klimakost-modellen) benyttes for måling av utslipp fra egen drift, og PCAF-rammeverket benyttes for måling av utslipp fra konsernets utåns-og investeringsportefølje. Årsrapport - SpareBank 1 SMNs energi- og klimaregnskap |
| 102-49 | Vesentlige endringer i rapportens innhold, omfang, avgrensning eller målemetoder | Det er ikke gjort endringer i konsernets vesentlighetsanalyse i 2021 |
| 102-50 | Rapporteringsperiode | Regnskapsåret 2021 |
| 102-51 | Dato for utgivelse av forrige rapport | 04.03.2021 |
| 102-52 | Rapporteringsfrekvens | Årlig |
| 102-53 | Kontaktperson for spørsmål vedrørende rapporten | Jan-Eilert Nilsen |
| 102-54 | Rapporteringsnivå | Kjernekrav |
| 102-55 | GRI-indeks | GRI-indeks |
| 102-56 | Ekstern verifikasjon av rapporteringen | Fremkommer av revisors beretning, PwC |
| GRI indikator | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema | Evaluering av styringssystemet |
|---|---|---|---|
| 103-1 | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Energi- og klimaregnskap | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Energi- og klimaregnskap | Nettside smn.no/om oss/bærekraft/Energi- og klimaregnskap |
| 305-1 | Direkte klimagassutslipp (Scope 1) | ||
| 305-2 | Indirekte klimagassutslipp fra energiforbruk (Scope 2) | ||
| 305-3 | Andre indirekte klimagassutslipp (Scope 3) |
| GRI indikator | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema | Evaluering av styringssystemet |
|---|---|---|---|
| 103-1 | Årsrapport/Næringsliv Årsrapport Privatmarked | Årsrapport/Næringsliv Årsrapport Privatmarked | Årsrapport/Næringsliv Årsrapport Privatmarked |
| FS8 | Verdien / volum av produkter og tjenester utviklet i for å levere en miljømessig fordel | ||
| GRI-FS10 | Andel og antall selskaper i porteføljen som virksomheten har samhandlet med om miljømessige forhold |
Privatmarked: Lån under dagens produkthierarki i VA-rapport
* Grønne byggelån: 58.100.000 kr
* Grønne boliglån: 937.000.000 kr
* Grønne lån til energitiltak: 9.300.000 kr
Lån under grønne obligasjoner:
* PM: 19.457.605.606 kr
* NL og Finans: 10.585.000.000 kr
Det var pr. 31.12.2021 gjennomført ESG-vurdering av kunder med engasjement på kr 50 mill.
I 2021 var den totale verdien av lån til små og mellomstore bedrifter kr. 33.178.000.000, fordelt på 8.878 kunder. Utviklingen i porteføljen er stabil og fordelt på følgende bransjer:
Årsrapport 2021 Side 208 av 216
Årsrapport 2021 Side 209 av 216
Årsrapport 2021 Side 210 av 216
Årsrapport 2021 Side 211 av 216
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.